Main Page

<mediawiki xmlns="http://www.mediawiki.org/xml/export-0.10/" xmlns:xsi="http://www.w3.org/2001/XMLSchema-instance" xsi:schemaLocation="http://www.mediawiki.org/xml/export-0.10/ http://www.mediawiki.org/xml/export-0.10.xsd" version="0.10" xml:lang="nb">
  <siteinfo>
    <sitename>Wikibøker</sitename>
    <dbname>nowikibooks</dbname>
    <base>https://no.wikibooks.org/wiki/Hovedside</base>
    <generator>MediaWiki 1.39.0-wmf.22</generator>
    <case>first-letter</case>
    <namespaces>
      <namespace key="-2" case="first-letter">Medium</namespace>
      <namespace key="-1" case="first-letter">Spesial</namespace>
      <namespace key="0" case="first-letter" />
      <namespace key="1" case="first-letter">Diskusjon</namespace>
      <namespace key="2" case="first-letter">Bruker</namespace>
      <namespace key="3" case="first-letter">Brukerdiskusjon</namespace>
      <namespace key="4" case="first-letter">Wikibøker</namespace>
      <namespace key="5" case="first-letter">Wikibøker-diskusjon</namespace>
      <namespace key="6" case="first-letter">Fil</namespace>
      <namespace key="7" case="first-letter">Fildiskusjon</namespace>
      <namespace key="8" case="first-letter">MediaWiki</namespace>
      <namespace key="9" case="first-letter">MediaWiki-diskusjon</namespace>
      <namespace key="10" case="first-letter">Mal</namespace>
      <namespace key="11" case="first-letter">Maldiskusjon</namespace>
      <namespace key="12" case="first-letter">Hjelp</namespace>
      <namespace key="13" case="first-letter">Hjelpdiskusjon</namespace>
      <namespace key="14" case="first-letter">Kategori</namespace>
      <namespace key="15" case="first-letter">Kategoridiskusjon</namespace>
      <namespace key="102" case="first-letter">Kokebok</namespace>
      <namespace key="103" case="first-letter">Kokebok-diskusjon</namespace>
      <namespace key="710" case="first-letter">TimedText</namespace>
      <namespace key="711" case="first-letter">TimedText talk</namespace>
      <namespace key="828" case="first-letter">Modul</namespace>
      <namespace key="829" case="first-letter">Moduldiskusjon</namespace>
      <namespace key="2300" case="first-letter">Gadget</namespace>
      <namespace key="2301" case="first-letter">Gadget talk</namespace>
      <namespace key="2302" case="case-sensitive">Gadget definition</namespace>
      <namespace key="2303" case="case-sensitive">Gadget definition talk</namespace>
    </namespaces>
  </siteinfo>
  <page>
    <title>Main Page</title>
    <ns>0</ns>
    <id>1</id>
    <redirect title="Hovedside" />
    <revision>
      <id>5341</id>
      <parentid>1281</parentid>
      <timestamp>2006-09-15T13:48:16Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Eirik</username>
        <id>33</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>redir</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="23" xml:space="preserve">#REDIRECT [[Hovedside]]</text>
      <sha1>c4dsyf1i4eas0x0xyibmxct0un520p5</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Hovedside</title>
    <ns>0</ns>
    <id>2</id>
    <revision>
      <id>44923</id>
      <parentid>44765</parentid>
      <timestamp>2021-10-21T11:38:26Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>fikser lenke</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1831" xml:space="preserve">&lt;!-- Her begynner CSS-elementet for hele hovedsiden 

Jeg har kopiert over dette innholdet fra den engelske forsiden og gjort noen mindre justeringer. — Mvh Abuluntu

--&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%; margin: 0;&quot;&gt;
&lt;div style=&quot;clear:both; padding-top: 2em; text-align:center; font-size:95%;&quot;&gt;
[[:Kategori:Boktitler|Bokhylla]] •
[[Wikibøker:Samfunnshuset|Spørsmål]] •
[[Wikibøker:Hjelp|Hjelp]] •
[[:Kategori:Kategorier|Kategorier]]
&lt;/div&gt;
&lt;/div&gt;
&lt;!-- Jeg har justert bredden slik at denne inndelingen fyller hele skjermen --&gt; 
&lt;div style=&quot;width:100%; padding-top: 2em; margin: 2em 0em 2em 0em; text-align:center;&quot;&gt; 
[[Fil:Wikibooks-logo.svg]]
&lt;div style=&quot;font-size:4em; line-height:1em; margin: 0;&quot;&gt;&lt;span style=&quot;font-size: 0.5em;&quot;&gt;Velkommen til&lt;/span&gt;&lt;br/&gt;&lt;b&gt;Wikibøker&lt;/b&gt;
&lt;/div&gt;
&lt;/div&gt;
{{Responsive two-column |main = Velkommen hit til Wikibøker på norsk. Alle norske målformer kan benyttes her på prosjektet: bokmål, riksmål og nynorsk. Det er {{NUMBEROFACTIVEUSERS}} [[spesial:Aktive_brukere|aktive bidragsytere]] på prosjektet. Du er velkommen til å delta. Det skal innrømmes at prosjektet har behov for en del oppussing. For tiden finnes det {{NUMBEROFARTICLES}} boksider av varierende kvalitet. Kanskje du finner en skatt i [[:Kategori:Boktitler|bokhylla]], eller du får lyst til å skrive en selv. | additional = Noen prosjekter som har hatt noe bevegelse den siste tiden er [[Sankewikiboken|Sankewikiboka]], [[Boken Om Linux]], [[Kokebok:Kokebok|Kokeboka]], [[Førerkortet]] og [[MacOS – Tips og triks]]. En stor fordel med wikibøker er at man lærer svært mye i prosessen med å lete fram fakta og skrive dem.}}
&lt;div style=&quot;margin: 0;padding-top: 2em&quot;&gt;
{{:Hovedside/Søsterprosjekter}}
&lt;/div&gt;
[[Kategori:Hovedsiden| ]]
__NOTOC__
__NOEDITSECTION__
&lt;!-- Her avsluttes CSS-elementet for hele hovedsiden --&gt;</text>
      <sha1>5ita8uiimpjb6an5ph2nono52biibnm</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Wikibøker:Alle sider etter tittel</title>
    <ns>4</ns>
    <id>3</id>
    <revision>
      <id>10159</id>
      <parentid>9204</parentid>
      <timestamp>2007-08-14T13:06:57Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>[[Wikibøker:Alle sider etter tittel-DUPLICATE]] flyttet til [[Wikibøker:Alle sider etter tittel]] over omdirigeringsside</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="199" xml:space="preserve">&lt;table&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td align=&quot;right&quot;&gt;&lt;a href=&quot;/w/wiki.phtml?title=Spesial:Allpages&amp;amp;from=Hovedside&quot; title =&quot;Spesial:Allpages&quot;&gt;Hovedside&lt;/a&gt;&lt;/td&gt;&lt;td&gt; til &lt;/td&gt;&lt;td align=&quot;left&quot;&gt;Main Page&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;/table&gt;
</text>
      <sha1>pwl12bbill7011dxfcwhjc4x582eaig</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Hovedside</title>
    <ns>1</ns>
    <id>4</id>
    <revision>
      <id>34123</id>
      <parentid>16290</parentid>
      <timestamp>2012-11-20T18:43:38Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Anne-Sophie Ofrim</username>
        <id>818</id>
      </contributor>
      <comment>om hovedsiden</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2918" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;beskjedboks diskusjon&quot; style=&quot;padding-top:0.5em;&quot;&gt;{{advarselsymbol}}&lt;big&gt;'''Dette er ikke stedet for generelle diskusjoner om Wikibøker!'''&lt;/big&gt;&lt;br/&gt;
Denne siden er for diskusjoner relatert til Wikibøkers [[hovedside]]. Generelle diskusjoner om Wikibøker skal taes i [[Wikibøker:Samfunnshuset|Samfunnshuset]].&lt;br/&gt;
'''English:''' This is not the main discussion page in the Norwegian Wikibooks. Please visit our [[Wikibøker:Samfunnshuset|Village Pump]].
&lt;/div&gt;

== Framsida verna? ==

Kvifor er framsida verna for endring? [[Bruker:Kurtber|Kurtber]] 26. okt 2005 kl.12:53 (UTC)

:August har svart på dette på [[Brukerdiskusjon:August|diskusjonssida si]], men eg synest ikkje det er naudsynt, vi har jo ikkje verna ho på nn: eingong, og der har vi i alle fall meir vandalisme enn her. Verning øydelegg jo dessutan litt av grunnidéane til Wikimedia. --{{Bruker:Eirik/sign}} 26. okt 2005 kl.17:23 (UTC)

::Eg er einig med deg og har skrive det på diskusjonssida has. {{Brukar:Kurtber/sign}} 27. okt 2005 kl.14:36 (UTC)


Kan noen som har mulighet rette Matematikk bok til matematikkbok ??

== Lokalhistorie ==

Ønsker kategorien &quot;Lokalhistorie&quot;. &quot;Gårdshistorie&quot; er en naturlig del av denne. Kan noen komme med forslag om den videre inndelingen? F.eks. inndeling etter Fylke, kommune, byer, etc. Hvorfor er denne siden '''blokkert''' for tilføyelser? -- [[Bruker:Ranværing|Ranværing]] 24. nov 2006 kl.19:32 (UTC)

==Bot flag request for [[Bruker:Datamaskin]]==
* Bot operator: [[User:White Cat]] ([[:Commons:User:White Cat]]) - En-N, Tr-4, Ja-1
* List of botflags on other projects: Bot has a flag on wikimedia (meta,commons) wikipedia (ar, az, de, en, es, et, fr, is, ja, ku, nn, no, ru, sr, tr, uz, simple...) (See: [[m:User:White Cat#Bots]])
* Purpose: Interwiki linking, double redirect fixing, commons delinking (for cases where commonsdelinker fails)
--&lt;small&gt; [[User:White Cat|Cat]]&lt;/small&gt; &lt;sup&gt;[[User talk:White Cat|chi?]]&lt;/sup&gt; 14. mar 2008 kl. 19:14 (CET)

== Fjerne vandalisme snarest ==

Teksten i firkant oppe  til høyre bør snarest korrigeres! Ord som skit og plagiat hører neppe hjemme her...[[Bruker:Solbris|Solbris]]&amp;nbsp;([[Brukerdiskusjon:Solbris|diskusjon]]) 12. jul 2008 kl. 17:32 (CEST)
:Takk for at du sa ifra. Den anonyme brukeren har nå fått en blokkering på et kvart år. &amp;mdash;&amp;nbsp;[[Bruker:H92|H92]]&amp;nbsp;&lt;small&gt;([[Brukerdiskusjon:H92|d/t]]&amp;nbsp;·&amp;nbsp;[[Spesial:Contributions/H92|b/c]]&amp;nbsp;·&amp;nbsp;[[:w:Bruker:H92|no]])&lt;/small&gt; 14. jul 2008 kl. 00:29 (CEST)

==Endret beskyttelsesnivå==
Jeg har endret beskyttelsesnivået på hovedsiden slik at vanlige bidragsytere kan endre den. Siden har stått slik i mer enn 5 år og har utdatert informasjon. Jeg tenkte å lage et utkast til ny forside og tar gjerne i mot innspill. Mvh.[[Bruker:Anne-Sophie Ofrim|Anne-Sophie Ofrim]] ([[Brukerdiskusjon:Anne-Sophie Ofrim|diskusjon]]) 20. nov 2012 kl. 19:43 (CET)</text>
      <sha1>mwlzzo1xnb2sp83m9o3z9yjsenmj2t4</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Wikibøker:Ønskeliste</title>
    <ns>4</ns>
    <id>5</id>
    <redirect title="Wikibøker:Samfunnshuset" />
    <revision>
      <id>44716</id>
      <parentid>44312</parentid>
      <timestamp>2021-08-31T08:54:18Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>omdirigerer til samfunnshuset</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="42" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Wikibøker:Samfunnshuset]]</text>
      <sha1>834cgg02hx5dhqiilqnis32i3b49ylm</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Aboutpage</title>
    <ns>8</ns>
    <id>12</id>
    <revision>
      <id>9132</id>
      <parentid>1292</parentid>
      <timestamp>2007-07-12T16:56:18Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Silje</username>
        <id>113</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="13" xml:space="preserve">Wikibøker:Om</text>
      <sha1>k2htx60jmixpnf83nxekgj1x92f2mxi</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Aboutsite</title>
    <ns>8</ns>
    <id>13</id>
    <revision>
      <id>8684</id>
      <parentid>1293</parentid>
      <timestamp>2007-07-08T09:33:54Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <comment>Wikibooks -&gt; Wikibøker</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="13" xml:space="preserve">Om Wikibøker</text>
      <sha1>a4r5c72n6o5b00ijr3iq7en3yln5mdt</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Accesskey-search</title>
    <ns>8</ns>
    <id>18</id>
    <revision>
      <id>3843</id>
      <parentid>1298</parentid>
      <timestamp>2005-12-30T11:56:23Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Eirik</username>
        <id>33</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>lik tekst med no:wikipedia</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1" xml:space="preserve">b</text>
      <sha1>rbcg0n5gpk678at6ddc8jemrq5qgc60</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Accmailtext</title>
    <ns>8</ns>
    <id>19</id>
    <revision>
      <id>3844</id>
      <parentid>3775</parentid>
      <timestamp>2005-12-30T11:56:56Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Eirik</username>
        <id>33</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>lik tekst med no:wikipedia</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="44" xml:space="preserve">Passordet for «$1» har blitt sendt til $2.</text>
      <sha1>rzaoke7mg5ddbaq8vm24deld1rf7sfb</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Acct creation throttle hit</title>
    <ns>8</ns>
    <id>21</id>
    <revision>
      <id>3846</id>
      <parentid>1301</parentid>
      <timestamp>2005-12-30T11:58:34Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Eirik</username>
        <id>33</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>lik tekst med no:wikipedia</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="55" xml:space="preserve">Du har laget $1 brukerkontoer. Du får ikke lage flere.</text>
      <sha1>7c3s0yp3it7fr3yaj53betfls6p8erd</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Addedwatch</title>
    <ns>8</ns>
    <id>23</id>
    <revision>
      <id>3847</id>
      <parentid>1303</parentid>
      <timestamp>2005-12-30T11:59:33Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Eirik</username>
        <id>33</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>lik tekst med no:wikipedia</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="33" xml:space="preserve">Tilføyet til overvåkningslisten</text>
      <sha1>eg4pkleusf4ehcbol9qxk82er4ubhaj</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Addedwatchtext</title>
    <ns>8</ns>
    <id>24</id>
    <revision>
      <id>3848</id>
      <parentid>1304</parentid>
      <timestamp>2005-12-30T11:59:57Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Eirik</username>
        <id>33</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>lik tekst med no:wikipedia</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="418" xml:space="preserve">Siden «$1» er lagt til din [[Spesial:Watchlist|overvåkningsliste]]. Fremtidige endringer til denne siden og den tilhørende diskusjonssiden vil bli listet opp her, og siden vil fremstå &lt;b&gt;uthevet&lt;/b&gt; i [[Spesial:Recentchanges|listen med de siste endringene]] for å gjøre det lettere å finne den.&lt;/p&gt; &lt;p&gt;Hvis du senere vil fjerne siden fra overvåkningslisten, klikk «Avslutt overvåkning» på toppen av siden.</text>
      <sha1>f31p6u8ffsui5guawqehkje9atx30t9</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Administrators</title>
    <ns>8</ns>
    <id>27</id>
    <revision>
      <id>43091</id>
      <parentid>1307</parentid>
      <timestamp>2021-02-09T03:42:49Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>rettet lenke</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="26" xml:space="preserve">Wikibøker:Administratorer</text>
      <sha1>gkgtecvcj9k6x8u9384ifoz4yvvxwyn</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Allarticles</title>
    <ns>8</ns>
    <id>30</id>
    <revision>
      <id>3851</id>
      <parentid>1310</parentid>
      <timestamp>2005-12-30T12:02:39Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Eirik</username>
        <id>33</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>lik tekst med no:wikipedia</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="13" xml:space="preserve">Alle artikler</text>
      <sha1>f0f7dl8zo1dtfgrnzcyuaiwvjgjn6x7</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Alllogstext</title>
    <ns>8</ns>
    <id>31</id>
    <revision>
      <id>10284</id>
      <parentid>10283</parentid>
      <timestamp>2007-08-18T12:37:48Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="261" xml:space="preserve">Kombinert visning av opplastings-, flyttings-, slettings-, beskyttelses-, blokkerings-, inporterings-, brukeropprettelses-, godkjennings- og byråkratloggene. Du kan minske antallet mål ved å velge loggtype, brukernavn eller den hvilken side som er påvirket.</text>
      <sha1>n9kvkzmmj81ybps5ggsuzx3h925rq1q</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Allmessages</title>
    <ns>8</ns>
    <id>32</id>
    <revision>
      <id>3839</id>
      <parentid>1312</parentid>
      <timestamp>2005-12-30T11:51:19Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Eirik</username>
        <id>33</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>lik tekst med no:wikipedia</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="20" xml:space="preserve">Alle systembeskjeder</text>
      <sha1>h4134edlm3e6bkbn9pfcioml7as2hkl</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Allmessagestext</title>
    <ns>8</ns>
    <id>35</id>
    <revision>
      <id>3857</id>
      <parentid>2938</parentid>
      <timestamp>2005-12-30T12:06:55Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Eirik</username>
        <id>33</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>lik tekst med no:wikipedia</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="81" xml:space="preserve">Dette er en liste over alle systembeskjeder tilgjengelig i MediaWiki-navnerommet.</text>
      <sha1>0rffp8u2lavltwvn7i3c8w17i70ahik</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Allpagesnext</title>
    <ns>8</ns>
    <id>40</id>
    <revision>
      <id>3863</id>
      <parentid>1320</parentid>
      <timestamp>2005-12-30T12:13:47Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Eirik</username>
        <id>33</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>lik tekst med no:wikipedia</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="5" xml:space="preserve">Neste</text>
      <sha1>gunxcnqy6a7kpye30yqt0cnzq69ekue</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Allpagesprev</title>
    <ns>8</ns>
    <id>41</id>
    <revision>
      <id>3865</id>
      <parentid>1321</parentid>
      <timestamp>2005-12-30T12:14:44Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Eirik</username>
        <id>33</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>lik tekst med no:wikipedia</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="7" xml:space="preserve">Forrige</text>
      <sha1>t14o2vb5puafq6md6eyuo6usvnz1qj5</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Alreadyloggedin</title>
    <ns>8</ns>
    <id>44</id>
    <revision>
      <id>43635</id>
      <parentid>3870</parentid>
      <timestamp>2021-02-12T13:01:17Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Minorax</username>
        <id>4606</id>
      </contributor>
      <comment>obs tag</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="80" xml:space="preserve">&lt;span style=&quot;color:red;&quot;&gt;&lt;b&gt;Brukeren $1 er allerede logget inn!&lt;/b&gt;&lt;/span&gt;&lt;br /&gt;</text>
      <sha1>9wwlmtx8e8sfcx2vbrpe0jdobv5u600</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:And</title>
    <ns>8</ns>
    <id>47</id>
    <revision>
      <id>3871</id>
      <parentid>1327</parentid>
      <timestamp>2005-12-30T12:18:58Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Eirik</username>
        <id>33</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>lik tekst med no:wikipedia</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2" xml:space="preserve">og</text>
      <sha1>t210yqhj6ye5ibrj4niful59bmomjnt</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Anontalkpagetext</title>
    <ns>8</ns>
    <id>49</id>
    <revision>
      <id>14382</id>
      <parentid>10535</parentid>
      <timestamp>2008-03-04T22:09:01Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="565" xml:space="preserve">&lt;div id=&quot;catlinks&quot;&gt;&lt;p id=&quot;portlinks&quot; class=&quot;catlinks&quot;&gt;Dette er en diskusjonsside for en bruker som ikke har opprettet en konto eller ikke har logget inn. Vi er derfor nødt til å bruke den numeriske IP-adressen til å identifisere brukeren. En IP-adresse kan være delt mellom flere brukere. Hvis du er en uinnlogget bruker og synes at du har fått irrelevante meldinger på en slik side, [[Spesial:Userlogin|logg på]] eller [{{fullurl:Spesial:Userlogin|type=signup}} registrer deg] så vi unngår fremtidige forvekslinger med andre uinnloggede brukere.&lt;/p&gt;&lt;/div&gt;</text>
      <sha1>rj8dbqx8nux0on7ounn9csf98y4uga2</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Anonymous</title>
    <ns>8</ns>
    <id>50</id>
    <revision>
      <id>3875</id>
      <parentid>3873</parentid>
      <timestamp>2005-12-30T12:22:54Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Eirik</username>
        <id>33</id>
      </contributor>
      <minor />
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="35" xml:space="preserve">Anonym(e) bruker(e) av {{SITENAME}}</text>
      <sha1>l49ntall9qowhpgrrccmgeufaf7dvnd</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Article</title>
    <ns>8</ns>
    <id>53</id>
    <revision>
      <id>3874</id>
      <parentid>1333</parentid>
      <timestamp>2005-12-30T12:22:17Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Eirik</username>
        <id>33</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>lik tekst med no:wikipedia</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="8" xml:space="preserve">Artikkel</text>
      <sha1>eam7eginxofhdf03r08d6lvdkujg55a</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Autoblocker</title>
    <ns>8</ns>
    <id>62</id>
    <revision>
      <id>8810</id>
      <parentid>3876</parentid>
      <timestamp>2007-07-09T10:13:04Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="70" xml:space="preserve">Automatisk blokkert fordi du deler IP-adresse med $1. Begrunnelse: $2.</text>
      <sha1>nk1jx3r2polvhwirga2z87tz5osmth8</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Badfiletype</title>
    <ns>8</ns>
    <id>65</id>
    <revision>
      <id>3880</id>
      <parentid>1345</parentid>
      <timestamp>2005-12-30T12:26:02Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Eirik</username>
        <id>33</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>lik tekst med no:wikipedia</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="48" xml:space="preserve">«.$1» er ikke et av de anbefalte filformatene.</text>
      <sha1>ohefdcmp7z9kwq3cjh05pnj2tgiwo8k</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Badtitletext</title>
    <ns>8</ns>
    <id>71</id>
    <revision>
      <id>9133</id>
      <parentid>1351</parentid>
      <timestamp>2007-07-12T16:56:31Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Silje</username>
        <id>113</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="93" xml:space="preserve">Den ønskede tittel var ulovlig, tom eller er galt lenket fra Wikibøker på et annet språk.</text>
      <sha1>nojgei5xy05w2vm4nu1o6x26wslytao</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Blockedtext</title>
    <ns>8</ns>
    <id>74</id>
    <revision>
      <id>16002</id>
      <parentid>14384</parentid>
      <timestamp>2008-05-22T21:50:45Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3389" xml:space="preserve">&lt;div style=&quot;margin: 0 2%; padding: 7px 7px 7px 7px; background: #FEE; border: 1px solid #999999; text-align: left; width: 96%;&quot; &gt;
{{blokkertsymbol}}
'''Ditt brukernavn eller din IP-adresse er blokkert.'''&lt;br/&gt;
Administratoren som blokkerte deg, $1, oppga følgende begrunnelse:'''&lt;br /&gt;&lt;br clear=&quot;all&quot;&gt;
&lt;div style=&quot;margin:1em; padding:5px; border:3px #CCCCCC double;&quot;&gt;$2&lt;/div&gt;
Din IP-adresse eller ditt brukernavn er '''$3'''.&lt;br/&gt;
Blokkeringen utløper '''$6'''.
&lt;/div&gt;
&lt;div style='text-align: center;'&gt;&lt;big&gt;
'''Du er kun blokkert fra å redigere, ikke lese.'''&lt;/big&gt;&lt;br /&gt;
Hvis du har trykket på en [[rød lenke]] ble du forhindret fra å opprette en ny side.
&lt;/div&gt;

Blokkering innebærer at du ikke kan redigere sider på Wikibøker. Du kan imidlertid lese dem selv om du er blokkert. Vær oppmerksom på at rødfargede lenker går til sider som ikke enda ikke eksisterer, og om du trykker på dem vil du komme til redigeringssiden for siden, og dermed få denne beskjeden på nytt.

== For skoleelever, lærere og kommunalt ansatte ==
Mange blokkeringer er av delte IP-adresser som tilhører skoler, kommuner eller fylker, fordi det er noen få som liker å more seg på bekostning av andre. Hvis du sitter på en skole–, kommune– eller fylkes-IP-adresse og får denne beskjeden, er sjansen veldig liten for at akkurat ''du'' har gjort noe, men noen som deler IP-adressen din har gjort det. Din/ditt nåværende IP-adresse/brukernavn er '''$3'''. For å se hva slags bidrag som er kommet fra denne/dette IP-adressen/brukernavnet, se [[Spesial:Contributions/$3|bidragslisten]] (trykk på &quot;diff&quot; for å se hva slags endringer som er gjort; det er som regel de øverste redigeringene som har ført til blokkering). Merk at slettede endringer ikke dukker opp på denne siden. Er bidragslisten tom er det mest sannsynlig en artikkel som har blitt slettet.

Hvis du sitter på en slik IP-adresse og har et behov for å redigere sider på Wikibøker, oppfordres du til å [{{fullurl:Spesial:Userlogin|type=signup}} opprette en konto] fra en annen IP-adresse, og du kan da benytte denne til å redigere Wikibøker fra skolens/kommunens/fylkets datamaskiner; det er kun uinnloggederedigeringer som utestenges. Hvis du allerede har en konto, men fortsatt får beskjed om at du er blokkert, send en e-post til ''[mailto:info-no@wikimedia.org info-no@wikimedia.org]'' og forklar situasjonen. Pass på at du oppgir din/ditt IP-adresse/brukernavn, som er '''$3''', og blokkerings-ID-en, som er '''$5'''.

== For andre (ikke registrerte brukere) ==
Hvis du ikke sitter på en av ovvennevnte IP-adressetyper, og føler deg urettferdig behandlet, kan du kontakte $1 eller en annen [[Wikibøker:Administratorer|administrator]] via deres e-post for å endre utestengelsen, eller du kan skrive en e-post til ''[mailto:info-no@wikimedia.org info-no@wikimedia.org]''. Du skal da alltid oppgi din IP-adresse, som er '''$3''', og blokkeringens ID, som er '''$5'''. Selv om du ikke er skoleelev, lærer eller kommunalt ansatt, er det en sjanse for at du har en delt IP-adresse; noen har dette på arbeidsplassen, og det kan privat variere fra leverandør til leverandør (de største leverandørene bruker ikke delte IP-adresser, men det kan forekomme på mindre). Sjekk [[Spesial:Contributions/$3|bidragene]] fra IP-adressen din for å se hva som er blokkeringsgrunnen, om du ikke forstår blokkeringen.</text>
      <sha1>4bld1t3ch4n34u9v3ti3db9m2ekcbqa</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Blockip</title>
    <ns>8</ns>
    <id>76</id>
    <revision>
      <id>3882</id>
      <parentid>1356</parentid>
      <timestamp>2005-12-30T12:29:14Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Eirik</username>
        <id>33</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>lik tekst med no:wikipedia</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="31" xml:space="preserve">Blokker bruker eller IP-adresse</text>
      <sha1>g7ao8x63v9vpcp2x44c3owhokmucdbh</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Blockipsuccesstext</title>
    <ns>8</ns>
    <id>78</id>
    <revision>
      <id>8812</id>
      <parentid>3883</parentid>
      <timestamp>2007-07-09T10:15:10Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <minor />
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="105" xml:space="preserve">IP-adressen $1 er blokkert. 
&lt;br /&gt;Se [[Spesial:Ipblocklist|IP-blokkeringslisten]] for alle blokkeringer.</text>
      <sha1>sy11shfcwj6lyuywahn1ewvr5iso1ck</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Blockiptext</title>
    <ns>8</ns>
    <id>79</id>
    <revision>
      <id>10758</id>
      <parentid>9135</parentid>
      <timestamp>2007-10-27T21:54:36Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <minor />
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="329" xml:space="preserve">Bruk skjemaet nedenunder for å blokkere skriveadgangen fra en bruker eller IP-adresse. Dette må kun gjøres for at forhindre vandalisme, og i overensstemmelse med [[Wikibøker:Retningslinjer|retningslinjene]]. Fyll ut en spesiell begrunnelse nedenunder (for eksempel med et sitat fra sider som har vært utsatt for vandalisme).</text>
      <sha1>t60tf1a1qvplbcnmw5vrt4jd6zpuuxq</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Blocklistline</title>
    <ns>8</ns>
    <id>81</id>
    <revision>
      <id>10890</id>
      <parentid>10888</parentid>
      <timestamp>2007-11-06T20:08:44Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <comment>hvorfor komma?</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="23" xml:space="preserve">$1 $2 blokkerte $3 ($4)</text>
      <sha1>4vv9leiwsogmmqsm5iprjm0xjohzsdo</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Blocklogentry</title>
    <ns>8</ns>
    <id>82</id>
    <revision>
      <id>10891</id>
      <parentid>10889</parentid>
      <timestamp>2007-11-06T20:13:26Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <minor />
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="37" xml:space="preserve">blokkerte $1 med en utløpstid på $2</text>
      <sha1>a6tnpofrz8lgresxrj7erqbxtr4p40k</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Blocklogtext</title>
    <ns>8</ns>
    <id>84</id>
    <revision>
      <id>3887</id>
      <parentid>1364</parentid>
      <timestamp>2005-12-30T12:33:06Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Eirik</username>
        <id>33</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>lik tekst med no:wikipedia</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="188" xml:space="preserve">Dette er en logg over blokkerings- og avblokkeringshandlinger. Automatisk blokkerte IP-adresser vil ikke bli listet. Se [[Spesial:Ipblocklist]] for operative utestengelser og blokkeringer.</text>
      <sha1>0x8biv3mwyhkob5w1ef5n078t97tz2r</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Booksourcetext</title>
    <ns>8</ns>
    <id>89</id>
    <revision>
      <id>1369</id>
      <parentid>248</parentid>
      <timestamp>2005-05-07T01:22:28Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>August</username>
        <id>16</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="284" xml:space="preserve">Her er en liste over lenker til steder som
låner ut og/eller selger nye og brukte bøker, og som kanskje også har 
ytterligere informasjon om bøker du leter etter.
Wikibooks er ikke assosiert med noen av disse stedene,
og denne listen skal ikke sees på som en anbefaling av disse.</text>
      <sha1>nju0ffj35431uj6srmlbcukg0xdkhvi</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Bugreportspage</title>
    <ns>8</ns>
    <id>93</id>
    <revision>
      <id>9136</id>
      <parentid>1373</parentid>
      <timestamp>2007-07-12T16:57:15Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Silje</username>
        <id>113</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="24" xml:space="preserve">Wikibøker:Feilmeldinger</text>
      <sha1>ngkfie3bt4g1g7xvyfwa4yio7ct04bm</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Bureaucratlog</title>
    <ns>8</ns>
    <id>94</id>
    <revision>
      <id>3924</id>
      <parentid>1374</parentid>
      <timestamp>2006-01-02T11:35:25Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Eirik</username>
        <id>33</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>lik tekst med no:wikipedia</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="13" xml:space="preserve">Byråkratlogg</text>
      <sha1>hdwk75xjb1cfm41l8jqp12ucu945f9z</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Bureaucratlogentry</title>
    <ns>8</ns>
    <id>95</id>
    <revision>
      <id>3925</id>
      <parentid>2326</parentid>
      <timestamp>2006-01-02T11:36:01Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Eirik</username>
        <id>33</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>lik tekst med no:wikipedia</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="12" xml:space="preserve">satte $1: $2</text>
      <sha1>3lvsgxmbhdqzij1ltzkbirw82ddlq0o</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Cannotdelete</title>
    <ns>8</ns>
    <id>103</id>
    <revision>
      <id>3926</id>
      <parentid>1383</parentid>
      <timestamp>2006-01-02T11:37:10Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Eirik</username>
        <id>33</id>
      </contributor>
      <minor />
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="62" xml:space="preserve">Kunne ikke slette filen (den kan være slettet av noen andre).</text>
      <sha1>lb4h942i88ii9423vubu9mzje948mdn</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Categoriespagetext</title>
    <ns>8</ns>
    <id>106</id>
    <revision>
      <id>3929</id>
      <parentid>1386</parentid>
      <timestamp>2006-01-02T11:40:04Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Eirik</username>
        <id>33</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>lik tekst med no:wikipedia m/lokal endring</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="47" xml:space="preserve">Følgende kategorier eksisterer i {{SITENAME}}.</text>
      <sha1>3slzvi48s8vw7imfxsosgvuhwq0q53a</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Category header</title>
    <ns>8</ns>
    <id>108</id>
    <revision>
      <id>8815</id>
      <parentid>3930</parentid>
      <timestamp>2007-07-09T10:19:15Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="24" xml:space="preserve">Artikler i kategorien $1</text>
      <sha1>n0jm08ngxe1qe0z95klka4q3hfheek1</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Categoryarticlecount</title>
    <ns>8</ns>
    <id>109</id>
    <revision>
      <id>8813</id>
      <parentid>3931</parentid>
      <timestamp>2007-07-09T10:18:19Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="61" xml:space="preserve">Det er $1 {{PLURAL:$1|artikkel|artikler}} i denne kategorien.</text>
      <sha1>mj1lgdmogamy5a0yeu47tpi712wm6tl</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Categoryarticlecount1</title>
    <ns>8</ns>
    <id>110</id>
    <revision>
      <id>3932</id>
      <parentid>1390</parentid>
      <timestamp>2006-01-02T11:42:31Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Eirik</username>
        <id>33</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>lik tekst med no:wikipedia</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="38" xml:space="preserve">Det er $1 artikkel i denne kategorien.</text>
      <sha1>b8dodxz6qxt3rawblkq8m5rqoluoqnj</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Compareselectedversions</title>
    <ns>8</ns>
    <id>115</id>
    <revision>
      <id>1395</id>
      <parentid>170</parentid>
      <timestamp>2005-05-06T00:44:12Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>August</username>
        <id>16</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="27" xml:space="preserve">Sammenlikn valgte versjoner</text>
      <sha1>ic793wqbm5iauab2gor391or0y2o4o6</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Confirmdeletetext</title>
    <ns>8</ns>
    <id>119</id>
    <revision>
      <id>43090</id>
      <parentid>9137</parentid>
      <timestamp>2021-02-09T03:41:35Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Oppdatert lenke til retningslinjer</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="288" xml:space="preserve">Du holder på å permanent slette en side eller et bilde sammen med hele den tilhørende historikken fra databasen. Bekreft at du virkelig vil gjøre dette, at du forstår konsekvensene, og at du gjør dette i overensstemmelse med
retningslinjene oppført på [[Wikibøker:Slette sider]].</text>
      <sha1>05eko8k1o6ad4rpu7o8rk4v679pff1v</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Confirmprotect</title>
    <ns>8</ns>
    <id>120</id>
    <revision>
      <id>1400</id>
      <parentid>171</parentid>
      <timestamp>2005-05-06T00:44:24Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>August</username>
        <id>16</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="19" xml:space="preserve">Bekreft beskyttelse</text>
      <sha1>kartmopdzol3qstrstv78w5hkikkv34</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Confirmprotecttext</title>
    <ns>8</ns>
    <id>121</id>
    <revision>
      <id>1401</id>
      <parentid>172</parentid>
      <timestamp>2005-05-06T00:44:43Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>August</username>
        <id>16</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="48" xml:space="preserve">Er du sikker på at du vil beskytte denne siden?</text>
      <sha1>ojvq9xf6q0ao87ry3z63m4zrix2x3cj</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Copyrightpage</title>
    <ns>8</ns>
    <id>130</id>
    <revision>
      <id>9138</id>
      <parentid>1410</parentid>
      <timestamp>2007-07-12T16:57:39Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Silje</username>
        <id>113</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="22" xml:space="preserve">Wikibøker:Opphavsrett</text>
      <sha1>04m4nlr6s2wz2n45ynxf6y677nzat73</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Copyrightpagename</title>
    <ns>8</ns>
    <id>131</id>
    <revision>
      <id>9139</id>
      <parentid>1411</parentid>
      <timestamp>2007-07-12T16:57:59Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Silje</username>
        <id>113</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="22" xml:space="preserve">Wikibøker opphavsrett</text>
      <sha1>ojr4gzkrb80ope7wnme2slf4hcebet6</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Copyrightwarning</title>
    <ns>8</ns>
    <id>132</id>
    <revision>
      <id>9140</id>
      <parentid>1412</parentid>
      <timestamp>2007-07-12T16:58:10Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Silje</username>
        <id>113</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="462" xml:space="preserve">Legg merke til at alle bidrag til Wikibøker er
å betrakte som utgitt under GNU fri dokumentasjonslisens
(se $1 for detaljer).
Hvis du ikke vil ha teksten redigert uten nåde og kopiert etter
forgodtbefinnende, kan du ikke legge den her.&lt;br /&gt;
Du lover oss også at du skrev teksten selv eller kopierte fra en
ressurs som ikke er beskyttet av opphavsrett.

&lt;strong&gt;LEGG ALDRI MATERIALE HER SOM ER BESKYTTET AV ANDRES OPPHAVSRETT UTEN 
DERES TILLATELSE!&lt;/strong&gt;</text>
      <sha1>tev5rkq9y50jguvqt4ppmhp3jbllysp</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Currentevents-url</title>
    <ns>8</ns>
    <id>141</id>
    <revision>
      <id>9141</id>
      <parentid>1421</parentid>
      <timestamp>2007-07-12T16:58:19Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Silje</username>
        <id>113</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="18" xml:space="preserve">Wikibøker:Aktuelt</text>
      <sha1>lkni5id4chus9ih75tvtpxuha960qi5</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Disambiguationspage</title>
    <ns>8</ns>
    <id>175</id>
    <revision>
      <id>9142</id>
      <parentid>1455</parentid>
      <timestamp>2007-07-12T16:58:28Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Silje</username>
        <id>113</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="52" xml:space="preserve">Wikibøker:Lenker til artikler med flertydige titler</text>
      <sha1>7lyvj08ewqubktvohwhzn0slyd793jl</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Edithelppage</title>
    <ns>8</ns>
    <id>187</id>
    <revision>
      <id>9143</id>
      <parentid>1467</parentid>
      <timestamp>2007-07-12T16:58:40Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Silje</username>
        <id>113</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="27" xml:space="preserve">Wikibøker:Hvordan_redigere</text>
      <sha1>pvomnx06o291ga7nuf7owk16as27c6k</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Faqpage</title>
    <ns>8</ns>
    <id>221</id>
    <revision>
      <id>9213</id>
      <parentid>8309</parentid>
      <timestamp>2007-07-12T17:12:37Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Silje</username>
        <id>113</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="29" xml:space="preserve">Wikibøker:Spørsmål og svar</text>
      <sha1>27x57rfx4bggmrr864h0idvqft79f2j</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Helppage</title>
    <ns>8</ns>
    <id>246</id>
    <revision>
      <id>9235</id>
      <parentid>1526</parentid>
      <timestamp>2007-07-12T19:49:34Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Silje</username>
        <id>113</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="16" xml:space="preserve">Wikibøker:Hjelp</text>
      <sha1>rypqrnei1g72y2p7a90mtcuu0ucohaj</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Lockdbsuccesstext</title>
    <ns>8</ns>
    <id>327</id>
    <revision>
      <id>9236</id>
      <parentid>3332</parentid>
      <timestamp>2007-07-12T19:49:44Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Silje</username>
        <id>113</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="95" xml:space="preserve">Wikibøker-databasen er låst.
&lt;br /&gt;Husk å fjerne låsen når du er ferdig med vedlikeholdet.</text>
      <sha1>b09vgdvdi3bd4fkperh1jx9jh3b24ny</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Logouttext</title>
    <ns>8</ns>
    <id>342</id>
    <revision>
      <id>14387</id>
      <parentid>14386</parentid>
      <timestamp>2008-03-04T22:13:01Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="169" xml:space="preserve">'''Du er nå logget ut.'''

Du kan fortsette å bruke Wikibøker uinnlogget, eller du kan [[Spesial:Userlogin|logge inn]] igjen med samme konto eller med en annen konto.</text>
      <sha1>ma8s5325zw8racuuwun1zl1i1gfm3zp</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Maintnancepagetext</title>
    <ns>8</ns>
    <id>356</id>
    <revision>
      <id>3334</id>
      <parentid>3048</parentid>
      <timestamp>2005-10-08T11:24:10Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>August</username>
        <id>16</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="216" xml:space="preserve">På denne siden er det forskjellige
verktøyer for å vedlikeholde Wikibooks. Noen av disse funksjonene er
harde for databasen (de tar lang tid), så la være å oppdatere siden
hver gang du har rettet en enkelt ting</text>
      <sha1>c1j2jt7usqi3s5bdq3hbbfa7vq5vdxq</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Moredotdotdot</title>
    <ns>8</ns>
    <id>400</id>
    <revision>
      <id>1680</id>
      <parentid>182</parentid>
      <timestamp>2005-05-06T00:49:15Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>August</username>
        <id>16</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="6" xml:space="preserve">Mer...</text>
      <sha1>dtfjfjxnrofsk3ydg0cabo3dqgk546u</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Newarticletext</title>
    <ns>8</ns>
    <id>425</id>
    <revision>
      <id>9239</id>
      <parentid>3336</parentid>
      <timestamp>2007-07-12T19:50:50Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Silje</username>
        <id>113</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="225" xml:space="preserve">Artikkelen inneholder ingen tekst.
Du kan begynne på en artikkel ved å skrive i boksen under
(se [[Wikibøker:Hjelp|hjelpsiden]] for mere informasjon).
Hvis du ikke vil redigere siden, klikk på '''tilbake''' i nettleseren.</text>
      <sha1>1ex3e30y84mnuyajpcdj27kbecy3o55</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Nospecialpagetext</title>
    <ns>8</ns>
    <id>465</id>
    <revision>
      <id>9240</id>
      <parentid>3337</parentid>
      <timestamp>2007-07-12T19:51:01Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Silje</username>
        <id>113</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="84" xml:space="preserve">Du har bedt om en spesialside som Wikibøker-programvaren ikke klarer å gjenkjenne.</text>
      <sha1>rlgbni4ijjjgnug8ckonsuj22ru4uph</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Nosuchactiontext</title>
    <ns>8</ns>
    <id>467</id>
    <revision>
      <id>9241</id>
      <parentid>8471</parentid>
      <timestamp>2007-07-12T19:51:16Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Silje</username>
        <id>113</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="89" xml:space="preserve">Wikibøker-programvaren klarer ikke å
gjenkjenne funksjonen som er spesifisert i URL-en.</text>
      <sha1>6zr2yn5v3uk4ymy4qo10u2o1rledelt</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Nstab-image</title>
    <ns>8</ns>
    <id>486</id>
    <revision>
      <id>1766</id>
      <parentid>194</parentid>
      <timestamp>2005-05-06T01:32:21Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>August</username>
        <id>16</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="5" xml:space="preserve">Bilde</text>
      <sha1>n83baqchcz4g1ec4j2we4hztn9lluue</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Nstab-main</title>
    <ns>8</ns>
    <id>487</id>
    <revision>
      <id>9796</id>
      <parentid>1767</parentid>
      <timestamp>2007-07-17T20:45:52Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="7" xml:space="preserve">Bokside</text>
      <sha1>ntedvrkuwj05zwb8sf37xnz9z7hyj6q</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Nstab-mediawiki</title>
    <ns>8</ns>
    <id>489</id>
    <revision>
      <id>1769</id>
      <parentid>165</parentid>
      <timestamp>2005-05-06T00:41:04Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>August</username>
        <id>16</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="7" xml:space="preserve">Beskjed</text>
      <sha1>3mtntjzpnmh96gexpr0z479jh1p6l6o</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Nstab-special</title>
    <ns>8</ns>
    <id>490</id>
    <revision>
      <id>8474</id>
      <parentid>1770</parentid>
      <timestamp>2007-07-06T18:14:30Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="7" xml:space="preserve">Spesial</text>
      <sha1>ldlyijqwy4i6ea9s9g5tbwyko13lq6z</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Nstab-wp</title>
    <ns>8</ns>
    <id>493</id>
    <revision>
      <id>1773</id>
      <parentid>167</parentid>
      <timestamp>2005-05-06T00:41:33Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>August</username>
        <id>16</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2" xml:space="preserve">Om</text>
      <sha1>q6p8b7lmazr4pzrv6f8fh7593yohzev</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Passwordremindertext</title>
    <ns>8</ns>
    <id>512</id>
    <revision>
      <id>9242</id>
      <parentid>3339</parentid>
      <timestamp>2007-07-12T19:51:31Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Silje</username>
        <id>113</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="169" xml:space="preserve">Noen (antagelig deg, fra IP-adressen $1)
ba oss sende deg et nytt passord til Wikibøker..
Passord for bruker &quot;$2&quot; er nå &quot;$3&quot;.
Du bør logge inn og endre passordet nå.</text>
      <sha1>twfz7qp52zx66m7zk4sxc0b62xojz2p</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Passwordremindertitle</title>
    <ns>8</ns>
    <id>513</id>
    <revision>
      <id>9243</id>
      <parentid>3340</parentid>
      <timestamp>2007-07-12T19:51:48Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Silje</username>
        <id>113</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="27" xml:space="preserve">Nytt passord til Wikibøker</text>
      <sha1>80almn3lwq4qi55yqpt09ay1tak0ahr</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Portal</title>
    <ns>8</ns>
    <id>520</id>
    <revision>
      <id>3328</id>
      <parentid>1800</parentid>
      <timestamp>2005-10-08T11:19:18Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>August</username>
        <id>16</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="12" xml:space="preserve">Brukerportal</text>
      <sha1>sefb811bjq6fcyvfwe0pyvrb3jl807h</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Portal-url</title>
    <ns>8</ns>
    <id>521</id>
    <revision>
      <id>3329</id>
      <parentid>1801</parentid>
      <timestamp>2005-10-08T11:19:30Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>August</username>
        <id>16</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="20" xml:space="preserve">Project:Brukerportal</text>
      <sha1>romjk5cenbmk8rn44488ik86unqhga6</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Prefslogintext</title>
    <ns>8</ns>
    <id>531</id>
    <revision>
      <id>3341</id>
      <parentid>1811</parentid>
      <timestamp>2005-10-08T11:25:48Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>August</username>
        <id>16</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="170" xml:space="preserve">Du logget inn som &quot;$1&quot;.
Ditt interne ID-nummer er $2.

Se [[Wikibooks:Hvordan stille inn brukerinnstillinger]] for en forklaring på de forskjellige brukerinnstillingene.</text>
      <sha1>6dnutlhi4f74nwqm77rboblqv66chvl</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Protectedtext</title>
    <ns>8</ns>
    <id>548</id>
    <revision>
      <id>3342</id>
      <parentid>1828</parentid>
      <timestamp>2005-10-08T11:25:57Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>August</username>
        <id>16</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="170" xml:space="preserve">Denne siden er sperret for å hindre redigering; det
kan være flere grunner til dette, se
[[Wikibooks:Beskyttet side]].

Du kan se og kopiere kildekoden til denne siden:</text>
      <sha1>4o81rl9g41ez3ga27blokzbskf4680d</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Protectlogtext</title>
    <ns>8</ns>
    <id>550</id>
    <revision>
      <id>9244</id>
      <parentid>3349</parentid>
      <timestamp>2007-07-12T19:51:59Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Silje</username>
        <id>113</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="141" xml:space="preserve">Her er en liste over sider som er blitt beskyttet eller har fått fjernet beskyttelsen.
Se [[Wikibøker:Beskyttet side]] for mer informasjon.</text>
      <sha1>t5yynqcce12olo52gb688vqhnn58trg</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Protectmoveonly</title>
    <ns>8</ns>
    <id>551</id>
    <revision>
      <id>1831</id>
      <parentid>178</parentid>
      <timestamp>2005-05-06T00:47:08Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>August</username>
        <id>16</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="20" xml:space="preserve">Bare hindre flytting</text>
      <sha1>0cqokmd3q6om5kyagmpdkmjrwaqogxg</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Qbspecialpages</title>
    <ns>8</ns>
    <id>568</id>
    <revision>
      <id>1848</id>
      <parentid>163</parentid>
      <timestamp>2005-05-06T00:40:19Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>August</username>
        <id>16</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="15" xml:space="preserve">Spesielle sider</text>
      <sha1>oydp0w0803knf80qcxf236lv452jbdn</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Recentchanges-url</title>
    <ns>8</ns>
    <id>588</id>
    <revision>
      <id>1868</id>
      <parentid>268</parentid>
      <timestamp>2005-05-08T09:45:00Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>August</username>
        <id>16</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="21" xml:space="preserve">Spesial:Recentchanges</text>
      <sha1>8zcglebo2nictwjimqr90ty59juor5o</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Recentchangestext</title>
    <ns>8</ns>
    <id>591</id>
    <revision>
      <id>8250</id>
      <parentid>3348</parentid>
      <timestamp>2007-07-05T17:58:17Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="19" xml:space="preserve">{{Siste endringer}}</text>
      <sha1>02u9lvln7hhrdbovuf01d0dzsoru3ti</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Searchresulttext</title>
    <ns>8</ns>
    <id>633</id>
    <revision>
      <id>9245</id>
      <parentid>3347</parentid>
      <timestamp>2007-07-12T19:52:16Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Silje</username>
        <id>113</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="51" xml:space="preserve">For mer informasjon om søking i Wikibøker, se
$1.</text>
      <sha1>pnk0o7813ffszhokcy513st08jl50nc</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Sitenotice</title>
    <ns>8</ns>
    <id>659</id>
    <revision>
      <id>16229</id>
      <parentid>16104</parentid>
      <timestamp>2008-06-24T15:03:47Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Tømmer siden</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="0" />
      <sha1>phoiac9h4m842xq45sp7s6u21eteeq1</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Sitestats</title>
    <ns>8</ns>
    <id>693</id>
    <revision>
      <id>9246</id>
      <parentid>3346</parentid>
      <timestamp>2007-07-12T19:52:25Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Silje</username>
        <id>113</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="21" xml:space="preserve">Wikibøker-statistikk</text>
      <sha1>bofstfzxlzf96yvs98ws819i4faddtz</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Sitestatstext</title>
    <ns>8</ns>
    <id>694</id>
    <revision>
      <id>10618</id>
      <parentid>9247</parentid>
      <timestamp>2007-09-22T16:54:17Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <minor />
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="478" xml:space="preserve">Der er i alt $1 sider i databasen. Dette inkluderer diskusjonssider, sider om Wikibøker, omdirigeringssider, og andre som sikkert ikke kvalifiserer til å være boksider. Hvis man ekskluderer disse, er det $2 sider som sannsynligvis er ordinære sider.

Der har i alt vært $3 viste sider, og $4 redigeringer av sider siden programvaren ble oppdatert den 25. september 2002. Det vil si at det har vært $5 gjennomsnittlige redigeringer per side, og $6 visninger per redigering.</text>
      <sha1>ikk9pn0x1k8lr98zb1et9btxpoe5eca</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Sitesupport-url</title>
    <ns>8</ns>
    <id>697</id>
    <revision>
      <id>34498</id>
      <parentid>33285</parentid>
      <timestamp>2013-02-07T01:36:04Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Pgehres (WMF)</username>
        <id>2202</id>
      </contributor>
      <comment>Updating sidebar link to use subst:CONTENTLANGUAGE</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="138" xml:space="preserve">//donate.wikimedia.org/wiki/Special:FundraiserRedirector?utm_source=donate&amp;utm_medium=sidebar&amp;utm_campaign=C13_no.wikibooks.org&amp;uselang=no</text>
      <sha1>b5skpn5z32pv0puj6l0edo1z4q1pec1</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Tagline</title>
    <ns>8</ns>
    <id>726</id>
    <revision>
      <id>14778</id>
      <parentid>11234</parentid>
      <timestamp>2008-04-05T10:28:37Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="35" xml:space="preserve">Fra Wikibøker – frie læremidler</text>
      <sha1>701mckz4ja0g43g3iok3jybgee53jlf</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Unlockdbsuccesstext</title>
    <ns>8</ns>
    <id>796</id>
    <revision>
      <id>9249</id>
      <parentid>3350</parentid>
      <timestamp>2007-07-12T19:53:23Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Silje</username>
        <id>113</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="34" xml:space="preserve">Wikibøker-databasen er låst opp.</text>
      <sha1>b00p2luivda0qf59b2gecxovelctdzw</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Unprotect</title>
    <ns>8</ns>
    <id>798</id>
    <revision>
      <id>14377</id>
      <parentid>2078</parentid>
      <timestamp>2008-03-04T20:02:07Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="9" xml:space="preserve">Avbeskytt</text>
      <sha1>9wudsysu7ia0wydu9m6wla4euohr0y5</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Uploadtext</title>
    <ns>8</ns>
    <id>822</id>
    <revision>
      <id>43636</id>
      <parentid>9447</parentid>
      <timestamp>2021-02-12T13:01:55Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Minorax</username>
        <id>4606</id>
      </contributor>
      <comment>obs tag</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2422" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;float:center; width:100%;&quot;&gt;
&lt;div class=&quot;center&quot;&gt;[[Bilde:Dialog-error.svg|50px]]&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&lt;big&gt;&lt;big&gt;&lt;big&gt;&lt;span style=&quot;color:red;&quot;&gt;'''STOPP!'''&lt;/span&gt;&lt;/big&gt;&lt;/big&gt;&lt;/big&gt;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;[[Bilde:Dialog-error.svg|50px]]&lt;/div&gt;

----

&lt;div class=&quot;center&quot;&gt;&lt;big&gt;Hvis du har kommet hit, har du kommet til feil sted. Bilder på Wikibøker skal lastes opp på Commons, så de kan brukes av samtlige Wikimedia-prosjekter. Trykk [[Hjelp:Bildeopplasting|'''her''']] for å laste opp bilder til Commons.&lt;BR style=clear:all&gt;

Det finnes unntak, men opplasting lokalt generelt vil bli sett på som '''dårlig oppførsel''', og ved gjentatte ganger vil det '''føre til blokkering'''.&lt;/big&gt;&lt;/div&gt;&lt;/div&gt;
&lt;!--'''STOPP!''' Før du laster opp filer her,
vær sikker på du har lest og følger Wikibooks
[[Project:Retningslinjer for billedbruk|retningslinjer for billedbruk]].

For å se eller søke i bilder som tidligere er lastet opp,
gå til [[Spesial:Imagelist|listen over bilder]].
Opplasting og slettinger er registrert i
[[Project:Upload_log|loggen over opplastede filer]].

Bruk skjemaet nedenunder til å laste opp nye bilder som kan brukes
til å illustrere dine artikler.
På de fleste nettlesere vil du se en
&quot;Bla igjennom...&quot;-knapp, som vil
bringe deg til operativsystemets standarddialog for å åpne filer.
Når du velger en fil, vil navnet på filen dukke opp i tekstfeltet
ved siden av knappen.
Du må også verifisere at du ikke bryter noens opphavsrett.
Det gjør du ved å krysse av i boksen.
Trykk på «Last opp»-knappen for å laste opp filen.
Dette kan godt ta litt tid hvis du har en langsom internettforbindelse.

De foretrukne formatene er JPEG til fotografiske bilder, PNG
til tegninger og andre små bilder, og OGG til lyd. SVG er også
et fint format å lagre bildene som, hvis man kan det.
Sørg for å gi filen et beskrivende navn for å unngå
forvirring om innholdet.
For å bruke bildet i en artikkel, bruk en lenke av dette slaget:

'''&lt;nowiki&gt;[[bilde:fil.jpg]]&lt;/nowiki&gt;''' eller
'''&lt;nowiki&gt;[[bilde:fil.png|alternativ tekst]]&lt;/nowiki&gt;''' eller
'''&lt;nowiki&gt;[[medium:fil.ogg]]&lt;/nowiki&gt;''' for lyd.

Legg merke til at akkurat som med Wikibooks-bøker, kan andre redigere
filen du har lastet opp.
Hvis filen du har lastet opp kun er misbruk av systemet, vil en administrator
slette filen, og blokkere deg fra å laste opp og redigere
for en kortere eller lengre periode.--&gt;</text>
      <sha1>ipy5xsbiiezn2jlywhod4466qoxyayu</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Welcomecreation</title>
    <ns>8</ns>
    <id>897</id>
    <revision>
      <id>9251</id>
      <parentid>3352</parentid>
      <timestamp>2007-07-12T19:54:30Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Silje</username>
        <id>113</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="142" xml:space="preserve">&lt;h2&gt;Hjertelig velkommen til Wikibøker, $1!&lt;/h2&gt;&lt;p&gt;Vi har opprettet din brukerkonto.
Hvis du vil, kan du personliggjøre brukerinnstillingene.</text>
      <sha1>4i55cos85f1lfzdj373myv5zsticfby</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Wikititlesuffix</title>
    <ns>8</ns>
    <id>906</id>
    <revision>
      <id>2186</id>
      <parentid>217</parentid>
      <timestamp>2005-05-06T10:54:37Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>August</username>
        <id>16</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="9" xml:space="preserve">Wikibooks</text>
      <sha1>g2xx16caiukykjr8qc330vtu2fj1qt4</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Wikibøker:Liste over bøker</title>
    <ns>4</ns>
    <id>924</id>
    <redirect title="Kategori:Boktitler" />
    <revision>
      <id>44381</id>
      <parentid>41195</parentid>
      <timestamp>2021-03-27T16:20:38Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>lnkfx</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3026" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[:Kategori:Boktitler]]

__NOTOC__

{{Mal:Faser}}

==A==
*[[Afrikaans]] {{fase|00%|28. juli 2008}}


==B==
*[[Bølgekraft]] {{fase|00%|30. mars 2014}}

==C==
*[[C]] {{fase|75%|16. juni 2007}}
*[[Csharp|C#]] {{fase|50%|15. juli 2007}}
*[[Css|Css]] {{fase|00%|9. juli 2007}}

==D==
*[[Deling av digitale læringsressurser]] {{fase|00%|8. november 2009}}
*[[Drinkbok]]

==E==
* [[Effektiv registrering av artsdata ved bruk av GPS]] {{Fase liten|75%|2016.10.31}}
* [[Eget firma]]
*[[Esperanto]] {{fase|00%|29. juni 2005}}
*[[Et dukkehjem (forkortet og modernisert versjon)|Manus til Henrik Ibsens «&lt;span style=&quot;color:navy;font-family:serif;&quot;&gt;Et dukkehjem&lt;/span&gt;» (forkortet og modernisert) &amp;#0151; tilrettelagt for ungdom]] {{Fase|100%|20. juni 2007}}
*[[Endringsprosesser i lærerutdanningen]]

==F==
* [[Forhandlinger]]
*[[Færøysk]] {{fase|00%|28. august 2009}}
*[[Førstehjelp]] {{fase|00%|9. juli 2007}}

==G==
*[[Google Søk]] {{fase|100%|12. september 2007}}

==H==
*[[Husdyr]] {{fase|00%|29. desember 2007}}
*[[Hvordan lage hjemmeside]] {{fase|00%|3. januar 2009}}

==I==
*[[IKT i utdanning]] {{fase|25%|12. juli 2007}}
*[[Introduksjon til CVS]]  {{fase|50%|29. juni 2005}}

==J==
* [http://no.wikibooks.org/wiki/D%C3%B8gnvill Jetlag - Døgnvillhet]
*[[Joomla]] {{fase|25%|05. juli 2007}}

==K==
*[[Kokebok]]

==L==
*[[Latin]] {{fase|00%|03. juni 2007}}
*[[Latin2|Latin prosjekt 2]] {{fase|00%|03. mars 2010}}
*[[Linux]] {{fase|00%|06. juli 2005}}

==M==
* [http://no.wikibooks.org/wiki/Madeira Madeira]
*[[Mambo Open Source]] {{fase|50%|24. juni 2005}}
*[[Mark-Age: Esoterisk kristendom som en vei til selvutvikling]]{{fase|00%|29. oktober 2007}}
*[[Mesopotamia]]
*[[Musikk]] {{fase|25%|24. juni 2005}}

==N==
*[[Naturfag for ungdomstrinnet|Læreverk i naturfag for ungdomstrinnet på nynorsk]]
* [[Norsk VG1]] {{fase|00%|16. februar 2010}}
* [[Norsk VG3]] {{fase|00%|16. februar 2010}}

==O==
* [http://no.wikibooks.org/wiki/Oversetting_-_veiledning_for_den_som_skal_ha_oversatt_tekster Oversetting - veiledning for den som skal ha oversatt tekster]

==P==
*[[Peer Gynt (forkortet og modernisert versjon)|Manus til Henrik Ibsens «&lt;span style=&quot;color:navy;font-family:serif;&quot;&gt;Peer Gynt&lt;/span&gt;» (forkortet og modernisert) &amp;#0151; tilrettelagt for ungdom]] {{Fase|100%|7. februar 2008}}
*[[Programmering]] {{Fase|00%|12. juli 2007}}

==R==
*[[Ruby on Rails]] {{fase|00%|3. juli 2007}}

==S==
* [http://no.wikibooks.org/wiki/Sikkerhetskopiering Sikkerhetskopiering - BackUp]
*[[Strikking]] {{fase|00%|28. juli 2007}}
*[[Sebastiansk]]
*[[Sankewikiboken]]{{fase|00%|12. januar 2021}}
*[[Svedjebruk]]

==U==
*[[Utforsk Europa|Utforsk Europa – grunnleggende geografibok]] {{fase|00%|7. juli 2007}}

==V==
*[[Veiledning. En teoretisk og praktisk innføring]] {{fase|00%|22. desember 2009}}
*[http://no.wikibooks.org/wiki/Vinlegging Vinlegging]
*[[Visual Basic]] {{fase|50%|29. juni 2005}}
*[[Visual Basic .NET]] {{fase|50%|9. juli 2007}}

==Ø==
*[[Økonomi og virksomhetsstyring]] {{fase|50%|13. april 2009}}</text>
      <sha1>50g0cslnypiuldfelz8xwccfvt6yc4m</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Visual Basic</title>
    <ns>0</ns>
    <id>925</id>
    <revision>
      <id>41013</id>
      <parentid>33221</parentid>
      <timestamp>2021-01-22T09:42:00Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>[[Kategori:Boktitler]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="47615" xml:space="preserve">{{uoppdelt}}
{{Fase|50%|1. februar 2007}}


==Introduksjon==

Dette er programmeringsspråket for deg uten erfaring fra andre dataspråk. Visual Basic er enkelt, samtidig som det har svært få begrensninger i språket. Kort sagt er Visual Basic (heretter referert som VB) et kraftig utviklerverktøy som kan skape komplekse programmer uten at man har noen særlig stor kunnskap om data. Men, skal man lage komplekse programmer, er det helt uvanlig å velge VB, og det krever dessuten tilsvarende kunnskap.

VB er et egnet programmeringsspråk for nybegynnere, fordi det er så enkelt å lære seg. Senere kan man gå over til andre mer avanserte programmeringsspråk, som C++, hvis det i hele tatt skulle være nødvendig. Visual Basic var i starten ganske tregt i forhold til andre språk, men har i senere tid forbedret seg kraftig, og man kan i dag faktisk lage store ressurskrevende 3D-spill direkte i VB. Det er i alle fall teoretisk mulig.

I disse flyktige tider, har det allerede kommet en ny VB-versjon som ikke vil bli dekket i denne guiden. VB.NET, som den kalles, er så fundamental annerledes enn forgjengerne at mye i denne guiden ikke vil kunne fungere skikkelig. Derfor bør du helst ha VB versjon 6, eller lavere, før du starter. VB skal dermed heretter leses som &quot;Visual Basic versjon 6&quot;, et helt konkret program fra Microsoft, og ikke språket Visual Basic, som omfatter den langt mer aktuelle VB.NET som har kommet i ettertid.

En bør for øvrig merke seg at VB er et proprietært programmeringsspråk - det støttes hovedsaklig kun av [[w:Microsoft_Windows|Microsoft Windows]], hvilket betyr at en kan møte svært store problemer med å få VB-programmer til å fungere på andre operativsystemer. [[w:Microsoft|Microsoft]] avsluttet også støtten for dette språket [[w:31 Mars|31 Mars]], [[w:2005|2005]]. VB-programmer pleier å fungere greit i Wine/Linux, dog. Nå har Novell/Mono kommet med en [http://www.go-mono.com/mono-downloads/download.html VB.net kompilator som er åpen kildekode].

==Hva du trenger==

For å skrive VB-kode trenger man kun en helt vanlig teksteditor. For å gjøre om VB-koden til en exe-fil (et kjørbart program), trenger man en kompilator. Kompilatoren er et program som oversetter VB-koden til maskinkode som [[CPU]]-en i datamaskinen kan forstå. Du kan kjøpe et slikt program, eller laste ned en gratis &quot;demo&quot;, VB CCE, [http://download.microsoft.com/msdownload/sbn/vbcce/vb5ccein.exe her]
Du kan ikke lage exe-filer VB CCE, men skal du bare teste ut VB er dette heller ikke nødvendig.

Hvis du heller vil lære et relevant programmeringsspråk, som hverken er dødt eller proprietært, så går det an å ta en titt på VisualBasic.NET under [http://mono-project.com Mono]. Det er fri programvare, kryssplattformkompatibelt, har god medvind, kan lett bruke kode skrevet i andre språk og kan fint produsere exe-filer.

==VB-programmet==
[[Image:VB6-sesjon.png|thumbnail|250px|Programmet burde være seende ut som sådan til nå.]]
Etter du har åpnet VB-miljøet spretter en dialogboks fram med spørsmål om hva du vil lage. Ikke bry deg om alt det andre, men velg ''&quot;Standard EXE&quot;'' og trykk på ''OK''. Helt automatisk vil en &quot;form&quot; (et slags program-tegnebrett) bli laget hvor du kan legge inn hva det skal være. Til venstre ser du en hel del knapper og bokser som indikerer forksjellige &quot;kontroller&quot; (tekstboks, listeboks osv) som du kan legge inn i formen. Trykk f.eks. på boksen med ''A'', og trykk så på en vilkårlig plass i formen og dra. Du vil nå ha lagt inn en ''Label'', et tekstfelt der du kan vise frem fram tekst i programmet ditt til brukeren.

La oss nå komme i gang. Legg inn en ''CommandButton'' ved å velge knappen med bildet av en liten boks og legg den inn på et tilfeldig sted i formen. Dobbeltklikk på knappen du nettopp laget, og teksteditoren til VB-miljøet vil dukke opp.


==Koding med VB==

Du vil nå kunne se denne teksten i innskrivningsvinduet:
    Private Sub Command1_Click()
    
    End Sub
La oss se nærmere på dette. Den første linjen markerer begynnelsen på hva VB skal gjøre når noen trykker på knappen. ''Command1'' er navnet på knappen og ''Click'' er hendelsen som gjør at akkurat denne delen av koden kjøres. (I dette tilfellet at noen trykker på knappen.) ''Private'' betyr bare at koden er lokal og kan ikke nås fra andre moduler. ''End Sub'' markerer slutten på koden.

Eksempelkoden over kalles en prosedyre. Mesteparten av den koden du skriver vil være i prosedyrer, som egentlig bare er en måte å segmentere koden på. Det finnes forskjellig typer prosedyrer, og ''Sub'' er en type. Koden vi nettopp så, kalles også en ''Event'' fordi den startes når noe skjer. I dette tilfellet er det når en bruker trykker på en knapp. La oss skrive inn noe kode:

Imellom ''Private Sub Command1_Click()'' og ''End Sub'' skriver du: 
    MsgBox &quot;Hallo verden!&quot;

La oss så teste dette ved å trykke på F5, eller på play-knappen i verktøylinjen. Formen vi laget dukker så opp, sammen med den knappen vi la inn. Trykk på knappen og en meldingsboks med teksten ''Hallo verden'' kommer opp. Stilig, ikke sant?

Du kan skrive inn hva det skal være istedenfor ''Hallo verden'', men det må være mellom de to gåseøynene for at det skal virke.

==Kontroller==

===Tekstboks===

Gå ut av kodedelen og tilbake til formen. Dette gjør du ved å avslutte kode-vindet med X-knappen nedenfor den helt øverst til høyre. Så skal du se etter en knapp på verktøylinjen helt til venstre der du helt tydelig ser en liten boks med skriften ''ab|'' i. Trykk på den, og legg den inn slik du gjorde med ''Command1''-knappen. Så må du endre navnet på tekstboksen. Dette gjør du ved å markere tekstboksen og så lete etter en verktøyboks kalt ''&quot;Properties - Text1&quot;''. Dersom du ikke finner den, må du kanskje framheve den med F4. I denne verktøyboksen skal det være to kolonner med forskjellige verdier i. Det er her alle egenskapene til et objekt befinner seg i. Se etter ''(Name)'' i den venstre kolonnen. Når du har funnet den endrer du cellen i den høyre kolonnen fra ''Text1'' til ''txtTekst''. Dette er for å gjøre alt mer oversiktelig og lettere å lese uten å teste koden. Vi trenger ikke skifte navnet på ''Command1'', men for din egen del bør du navngi alt du legger inn, også formen.

Når den er trygt lagt inn i formen går du tilbake til ''Command1''-koden ved å trykke på knappen du allerede har i formen. Så bytter du ut ''MsgBox'' koden du la inn med dette:
    MsgBox txtTekst.Text
Start koden med F5 og skriv noe inn i tekstboksen. Trykk så på knappen og voila, teksten du skrev inn vil befinne seg i meldingsboksen. Så, hva skjedde her? Jo, tekstboksen du kalte for txtTekst kan nås ved å skrive dens navn. Teksten inne i en tekstboks hentes ved å skrive ''.Text'' etter navnet. Hvis du ser nærmere på ''Properties'' vinduet vil du finne cellen merket med ''Text''. Syntaksen er derfor:
    [objekt].[egenskap]
Prøv nå å legge inn denne koden istedenfor:
    txtTekst.Text = &quot;Hallo verden!&quot;
Tekstboksen vil nå inneholde teksten ''Hallo verden'' etter du har trykket på knappen. Dette kalles ''Property'', eller en ''Egenskap'' til en kontroll. Dette er helt grunnleggende i programmering, og er følgelig lurt å lære seg.

===Knapp===

Man endrer teksten i knappen med egenskapen ''Caption''. Gå inn i ''Properties'' vinduet, finn egenskapen, og endre cellen ved siden av. 

===Sjekkboks===

Du legger den inn ved å markere den fjerde boksen fra toppen i første rad i verktøyboksen med de ymse kontrollene; den ser ut som en teksboks med en ''V''. Egenskapen ''Caption'' er teksten som skal settes inn ved siden av boksen. Den mer interessante egenskapen er ''Value'' som befinner seg nesten helt nederst i Properties vinduet. Den kan ha tre mulige verdier:
    0 = Unchecked
    1 = Checked
    2 = Grayed
Det betyr at når du skal teste om en checkbox er markert må du bruke noe lignende denne koden:
    If Check1.Value = 1 Then
        MsgBox &quot;Checkboksen er markert!&quot;
    End If
Skal du ha betingelser for flere checkbokser bruker du binariske operatører (forklares senere i detalj)

===Valgboks===

Denne kontrollen finner du til høyre for sjekkboksen i verktøyboksen. Den er i forhold til sjekkboksen ganske lik, men med to vesentlige forskjeller:

*''Value''-egenskapen kan bare inneholde to verdier: ''True'' eller ''False''
*Bare én option-boks kan være markert om gangen.

Så for å teste om en valgboks er markert gjør du slik:
    If Option1.Value = True Then
        MsgBox &quot;Valgboksen er markert!&quot;
    End If

===Label===

Er markert i verktøyboksen med en stor A. Teksten endres med ''Caption''-egenskapen.

===Kombiboks===

Er en nyttig liten kontroll som brukes ofte i programmeringen. Du finner den rett under sjekkboksen. For å legge til ''&quot;Items&quot;'', eller tekst må du enten bruke ''List'' egenskapen eller ’’AddItem’’ prosedyren:
    Combo1.List(0) = &quot;Hallo&quot;
    Combo1.List(1) = &quot;Hallo verden!&quot;
    Combo1.AddItem &quot;Hallo alle sammen!&quot;

Du kan ikke bruke ’’AddItem’’ for å legge til tekst før du har startet programmet, men du må da bruke ''List'' egenskapen. Trykk på den i 
’’Properties’’ vinduet og trykk på knappen som dukker opp i høyre kolonne. I tekstboksen som dukker opp kan du skrive inn de forskjellige tingene brukeren kan velge mellom.

For å se hva som er valgt kan du bruke ''Text'' egenskapen:
    If Combo1.Text = &quot;Hallo&quot; Then
        MsgBox &quot;Hallo til deg også!&quot;
    End if
Normalt sett kan brukeren skrive inn sin egen tekst i kombiboksen, men dette er ikke alltid ønskelig. For å gjøre den til &quot;Drop-down only&quot; setter du egenskapen ''Style'' til 2.

Du har kanskje lagt merke til at når du starter programmet er kombiboksene helt tomme. Brukeren må selv velge et alternativ før de har innhold, og dette kan i mange tilfeller være svært plagsomt. For å løse dette må du bli introdusert med en ny hendelse kalt ''Form_Load''.

Denne hendelsen kalles når formen lastes inn. Legg følgende kode inn i formen, men du må legge den utenfor ''Command1_Click'' sub-en. Du kan ikke legge en prosedyre direkte inn i en annen prosedyre.
    Private Sub Form_Load()
        Combo1.ListIndex = 0
    End Sub
Merk at kombiboksen må inneholde noe, ellers vil programmet ditt bli avsluttet og du sendes tilbake til VB. Når kombibokser er tomme har de ''ListIndex'' -1, som ikke refererer til noen tekst i ''List''en. Derfor må du sette indeksen til 0, som er det første elementet i kombiboksen. 

Det er på dette området VB kan virke litt underlig for nybegynnere. Hvorfor begynner VB å telle på 0, når alle andre her i verden begynner på 1? Dette gjelder for så vidt også mange andre programmeringsspråk, som ikke gjør forvirringen bedre. Det er blant annet fordi matematikere begynner å telle på null, og derfor er Windows basert på dette. VB prøver faktisk også å rette opp på dette med at ved mange teknikker begynner tellingen på 1.

===Listboks===

Du finner den rett ved siden av kombiboksen. Den eneste forskjellen er at du må ikke trykke på noen knapp for å se alle elementene, men de er allerede synlig. Du forstår nok hva jeg mener når du prøver den ut.

===Timer===

Denne kontrollen finner du i verktøyboksen som en klokke. Den viser ikke klokken men kan brukes istedenfor en loop. Legg inn en ''timer'' i formen og kall den for ''tmrKlokke''. Så legger du denne koden inn:
    Private Sub tmrKlokke_Timer()
        Form1.Caption = Time
    End Sub
Set ''Interval''-egenskapen til 10 og start programmet. Det vil nå være en klokke i formens tittelbar (''caption'').

''Interval'' er hvor mange millisekund det tar før ''Timer'' hendelsen kjøres igjen. Skal du stoppe Timeren må du enten sette ''Interval'' til 0 eller ''Enabled'' til ''False''. Begge funker utmerket.

Skal du f.eks. få en timer til å kjøre 15 ganger kan du gjøre slik:
    Private Sub tmrKlokke_Timer()
        tmrKlokke.Tag = Val(tmrKlokke.Tag) + 1
                
        If tmrKlokke.Tag &gt;= 15 Then 
            tmrKlokke.Enabled = False
        End If
        
        Form1.Backcolor = QBColor(tmrKlokke.Tag)
    End Sub
Sett ''Interval'' til 1000 slik at du ser hva som skjer. ''Val'' oversetter tekst om til tall. Dette er for å hindre at VB genererer en feil fordi du plusser en tom streng (tekst) med et tall.

===Felles egenskaper===

Ved alle de gjennomgåtte kontrollene, eksisterer det en del egenskaper som kan benyttes noenlunde likt på alle kontroller:

{| border=&quot;0&quot; cellpadding=&quot;2&quot;
!Egenskap:
!Beskrivelse:
|-
|Backcolor
|Bakgrunnsfargen til kontrollen
|-
|Forecolor
|Skriftfargen til kontrollen
|-
|Left
|X-koordinatene til kontrollen
|-
|Top
|Y-koordinatene til kontrollen
|-
|Width
|Bredden i Twips
|-
|Height
|Høyden i Twips
|-
|Font
|Skrifttype, -størrelse og -navn.
|-
|Tag
|Variabel som kan benyttes til hva som helst.
|}

Mange av disse egenskapene er selvforklarende, mens noen har sine underligheter. ''Top'' er plasseringen på Y-aksen, men denne aksen er annerledes enn den vi lærte i matematikktimene. Den er snudd opp ned slik at 0 blir høyere på skjermen enn 400. Hvorfor er ikke så viktig, men du må vite dette.

For å endre skriften må du markere den i ''Properties'' vinduet og så trykke på knappen som dukker opp. Deretter kan du velge skrifttypen slik du f.eks. gjør i Notepad.

Twips er målet satt til standard av VB. På min skjerm er 1 piksel lik 15 twip. Vi skal ikke gå innpå det å endre målet i VB ennå (egenskapen heter for øvrig ''ScaleMode''), men du kan ha dette i bakhodet.

Tag har ingen innvirkning på kontrollen og du kan sette den til hva det skal være. Bruk den når du vil lagre ekstra informasjon.

==Variabler==

===Deklarering===

Variabler er en sentral del av programmeringsspråket. Til forskjell fra mange andre språk trenger man ikke deklarere en variabel før man kan bruke den, men det er absolutt å anbefale. For å deklarere en variabel bruker man kommandoen ''Dim''. Vi kan teste dette ved å legge denne koden inn i en kommandoknapps ''Click''-hendelse:
    Dim Test
    Test = &quot;Hallo verden!&quot;
    MsgBox Test
Når vi skal deklarere flere variabler kan det av og til være nyttig å ha alt på samme linje. Dette kan vi gjøre ved å dele opp variablene med komma slik:
    Dim Tall, Sum
    Tall = 5
    Sum = Tall + 5
    MsgBox Sum
Du kan deklarere så mange variabler du vil på samme linje, men ikke overdriv. Lag en ny ''dim'' linje når det hele begynner å bli uoversiktlig. Eventuelt deklarer etter kategorier slik at du ''Dim''-er alle strengvariablene først, og så tar tall variablene på en ny linje. Det er helt opp til deg hvordan du vil skrive koden, men det er nyttig å holde alt ryddig å pent. Det kan hindre deg fra å bruke mange timer med debugging.

===Anvendelse===

Man kan fint sette en variabel lik en egenskap i en kontroll. Start med en tom form og legg til to tekstbokser med henholdsvis navnet ''txtNavn'' ok ''txtAlder'', samt en kommandoknapp. Finn fram kodevinduet og lim inn følgende i kommandoknappes hendelse: 
    Dim TekstUt
    TekstUt = &quot;Mitt navn er &quot; &amp; txtNavn.Text
    TekstUt = TekstUt &amp; &quot;. Jeg er &quot; &amp; txtAlder.Text &amp; &quot; år gammel&quot;
    MsgBox TekstUt
Kjør koden og skriv navnet ditt inn i ''txtNavn'', mens du skriver inn alderen din i ''txtAlder''. Trykk på knappen. Nå vil en meldingsboks komme opp hvor navnet og alderen din står. Som du ser gjør variabler det mye enklere å skrive kode. Du la muligens merke til et for nå ukjent tegn i programmeringen, nemlig ''&amp;'' .Denne brukes ganske enkelt for å sette sammen tekst slik som vist i eksempelet. 

Du trenger ikke bare benytte tekst i variablene dine. Tall kan også brukes, og naturligvis utregning av mattematiske uttrykk. Se på dette eksempelet.
    Dim Tall
    Tall = 2 + 2
    MsgBox Tall
Dette vil gi tallet 4. Alle fire regnearter kan benyttes, og alle varibaler som er tilgjengelige der koden kjøres kan flettes inn i uttrykket:
    Dim Ledd
    Dim Ledd2
    Dim Sum
    
    Ledd = 12
    Ledd2 = 8
    Sum = Ledd + Ledd2
    MsgBox Ledd &amp; &quot; + &quot; &amp; Ledd2 &amp; &quot; = &quot; &amp; Sum

==Artimetiske operatorer==

===Innledning===

Disse operatørene inneholder blant annet finner de fire hovedregneartene. For å illustrere dette, kan vi lage et lite regneprogram. Lag først et nytt prosjekt med en tom form og legg til en kommandoknapp og to tekstbokser. Kall den ene teksboksen for ''txtTall'', og den andre for ''txtTall2''. Legg dernest følgende inn i ''Command1'' sub-en:
    MsgBox txtTall.Text &amp; &quot; * &quot; &amp; txtTall2.Text &amp; &quot; = &quot; &amp; txtTall.Text * txtTall2.Text
Vær oppmerksom på at tekstboksene må inneholde tall, ikke bokstaver. Følger man ikke denne regelen får man en feilmelding (''Type mismatch'') og programmet stanser. Kommer dette fram har man valget å debuge (''debug''), eller å avslutte programmet og returnere til VB (''end'').

===Oversikt over aritmetiske operatører===

{| border=&quot;0&quot; cellpadding=&quot;2&quot;
!Operator:
!Anvendelse:
!Eksempel:
|-
|^
|Eksponentiering
|2^4 = 16
|-
| -
|Negasjon
| -X
|-
|*
|Multiplikasjon
|5 * 6 = 30
|-
|/
|Divisjon
|7 / 4 = 1.75 
|-
|\
|Heltallsdivisjon
|7 \ 4 = 1 
|-
|Mod
|’’Modulus’’ (rest)
|7 Mod 4 = 3
|-
| +
|Addisjon
|2 + 2 = 4
|-
| -
|Subtraksjon
|12 - 4 = 8
|}

==Funksjoner==

===Innledning===

Funksjoner er prosedyrer akkurat som sub-er, men hvor de i tillegg returnerer en variabel. Vi kan først se på funksjonen ''UCase'', som gjør all tekst om til STORE bokstaver. Kall den ene tekstboksen for ''txtTekst'' og legg inn dette eksempelet:
    Dim Tekst
    Tekst = UCase(txtTekst.Text)
    MsgBox Tekst
Prosedyrer kan inneholde såkalte parametere. I det foregående tilfellet hadde ''UCase'' én parameter. For å forklare dette kan vi se på denne koden:
    Form1.Backcolor = RGB(255, 0, 0)
''RGB'' har tre parametere, alle atskilt fra hverandre med komma. Formens bakgrunnsfarge vil i dette tilfellet bli rødt, idet den første parameteren henviser til hvor mye rødt det skal være i fargen (i en skala fra 0 til 255). Den andre viser til hvor mye grønt det skal være i fargen, og den siste forteller hvor mye blått fargen skal inneholde.

===MsgBox===

Til nå har du ikke sett halvparten av hva ''msgbox'' egentlig er i stand til å gjøre. Skriv inn ''MsgBox &quot;test&quot;,'' i kodevinduet. Du vil nå se en liste over forskjellige ''konstanter''. Velg ''vbInformation'' og kjør programmet. Opp kommer en meldingsboks med et ikon til venstre. Lek deg litt med de andre konstantene. Du kan bruke flere på en gang ved å addere dem sammen slik:
    MsgBox &quot;test&quot;, vbInformation + vbYesNo
Legg så til et komma og skriv inn dette: ''&quot;title&quot;''.  Kjør programmet og meldingsboksen får ''Title'' øverst i vinduet istedenfor ''Project1''

MsgBox er i virkeligheten også en funksjon, således kan du også finne ut hvilken tast brukeren har trykket på. Prøv ut dette eksempelet:
    If MsgBox(&quot;Vil du avslutte&quot;,vbQuestion + vbYesNo, &quot;Avslutte?&quot;) = vbYes Then
        End ' Du kan også benytte Unload Me
    End If
Som du ser avsluttes programmet når brukeren trykker på Yes. ''End'' er en kommando som avslutter programmet, og ''vbYes'' er konstanten for knappen ''Yes'' i MsgBox-en.

===InputBox===

En veldig nyttig kommando som muliggjør inntasting av tekst i en meldingsboks. Se på dette eksempelet:
    Dim Out
    Out = InputBox(&quot;Skriv inn noe&quot;, &quot;Title&quot;, &quot;Standard tekst&quot;)
    MsgBox &quot;InputBox returnerte &quot; &amp; Out, vbInformation, &quot;InputBox test&quot;
===Liste over nyttige funksjoner===

{| border=&quot;0&quot; cellpadding=&quot;2&quot;
!Navn:
!Parameter:
!Returnerer:
|-
|RGB
|Rød, Grønn, Blå
|Blå - En farge sammensatt av rød (0-255), grønn (0-255) og blå (0-255). Merk: rgb(0,0,0) = Svart og rgb(255,255,255) = Hvitt.
|-
|UCase
|Tekst
|Parameteren tekst omgjort til store bokstaver.
|-
|LCase
|Tekst
|Parameteren tekst omgjort til små bokstaver.
|-
|QBColor
|Tall
|En farge fra en forhåndsdefinert liste med 16 forskjellige farger; 0 er svart, mens 15 er hvit. 
|-
|Sin
|Tall
|Sinus til tallet (i radianer)
|-
|Cos
|Tall
|Cosinus til tallet (i radianer)
|-
|Tan
|Tall
|Tangens til tallet (i radianer)
|-
|Log
|Tall
|Logaritmen til tallet.
|-
|Rnd
|(Tall)
|Tilfeldig tall mellom 0 og 1
|-
|}

Disse er langt ifra de eneste i VB, men det er ikke nødvendig å liste opp alle. Ikke alle parameter er nødvendig, som dette eksempelet viser:
    Dim Tilfeldig as random
    MsgBox Tilfeldig.next (1, 999)

Meldingen vil nå generer et tall fra 1 - 999, denne kan endres etter eget behov.
Når du ser etter i listen skulle Rnd ha en parameter. Men ettersom denne er skrevet med ( ), er det ikke nødvendig å skrive denne. Dette kalles for en ''Optional'' (valgfri) parameter.

==Betingelsesprogrammering==

===IF-THEN syntaks===

Dette er den mest grunnleggende formen av betingelsesprogrammering i VB. Den brukes slik:
    If txtTekst.Text = &quot;hallo&quot; Then
        MsgBox &quot;Hallo igjen!&quot;
    End If
Skriv inn ''hallo'' i tekstboksen. Meldingsboksen kommer opp. Skriver du ikke ''hallo'' vil heller ikke meldingsboksen vises. Vi kan oversette VB koden til norsk således:
    HVIS txtTekst.Text ER LIK &quot;hallo&quot; DA SKAL
        MsgBox &quot;Hallo igjen&quot;
    SLUTT PÅ HVIS''
Man kan også legge til en ''Else''-del av IF-syntaksen:
    If txtTekst.Text = &quot;hallo&quot; Then
        MsgBox &quot;Hallo igjen!&quot;
    Else
        MsgBox &quot;Ikke det? Nei vel.&quot;
    End If
Hvis tekstboksen ikke inneholder ''hallo'' vil en meldingsboks med teksten ''Ikke det? Nei vel.'' komme fram. ''Else'' kan på norsk oversettes til ''HVIS IKKE''. Hvis du vil ha flere betingelser kan du enten legge inn flere IF-er, eller bruke ''ELSEIF'':
    If txtTekst.Text = &quot;hallo&quot; Then
        MsgBox &quot;Hallo igjen!&quot;
    ElseIf txtTekst.Text = &quot;farvel&quot; Then
        MsgBox &quot;Farvel&quot;
    Else
        MsgBox &quot;Hva sa du?&quot;
    End If
Du trenger ikke bruke tekstbokser, og du trenger heller ikke sjekke for tekst:
    Dim Tall
    Tall = 5&lt;br&gt;
    If Tall = 5 Then
        MsgBox &quot;Tall er lik 5&quot;
    Else
        MsgBox &quot;Tall er ikke lik 5&quot;
    End If

===Select-Case===

''Select Case'' er en nyttig del av VB som forenkler visse aspekter av betingelsesprogrammeringen. La oss se på et eksempel:
    Select Case txtTekst.Text
    Case &quot;hallo&quot;
        MsgBox &quot;Hallo igjen!&quot;
    Case &quot;verden&quot;
        MsgBox &quot;Hallo verden!&quot;
    Case &quot;farvel&quot;
        MsgBox &quot;Farvel!&quot;
    Case Else
        MsgBox &quot;Hva skrev du?&quot;
    End Select
Som du ser er den lett i bruk og krever egentlig ikke noen ytterligere forklaring. Den ligner veldig på IF-THEN-syntaksen, men er mye lettere å skrive.

Dersom du skal ha flere betingelser i samme case, bruker du komma for å skille dem fra hverandre:
    Select Case txtTekst.Text
    Case &quot;hallo&quot;, &quot;verden&quot;, &quot;hallo verden&quot;
        MsgBox &quot;Hallo verden!&quot;
    Case Else
        MsgBox &quot;Hva skrev du?&quot;
    End Select
Det er imidlertid et par ting å notere seg. Skal du eksempelvis teste om et tall er imellom to andre, må du gjøre som følger:
    Dim i
    
    i = 36
    
    Select Case i
    Case 0 To 40
        MsgBox &quot;Tallet er mellom 0 og 40&quot;
    Case Else
        MsgBox &quot;Tallet er utenom 0 og 40&quot;
    End Select

==Løkker==

Løkker (en. ''looping'') er en viktig del av all programmering og er fundamentalt i spillprogrammering. Et greit eksempel på hvor slikt er påkrevd, kan være følgende oppgave:

    Lag et program hvor brukeren får 10 meldinger med samme tekst.

Lett, tenker du kanskje, og skriver inn følgende kode:
    Private Sub Form_Load()
        MsgBox &quot;hallo&quot;
        MsgBox &quot;hallo&quot;
        MsgBox &quot;hallo&quot;
        MsgBox &quot;hallo&quot;
        MsgBox &quot;hallo&quot;
        MsgBox &quot;hallo&quot;
        MsgBox &quot;hallo&quot;
        MsgBox &quot;hallo&quot;
        MsgBox &quot;hallo&quot;
        MsgBox &quot;hallo&quot;
    End Sub
Vel, jo, oppgaven kan selvfølgelig løses på den måten; men det er meget bedre å bruke løkker:
    Private Sub Form_Load()
    
        Dim i
    
        For i = 1 To 10
            MsgBox &quot;hello&quot;
        Next
            
    End Sub
Dette gjør koden mer dynamisk og i stand til å eksekvere de samme linjene en gitt antall ganger.

Eksempelet oversatt fra VB til norsk blir som sådan:
    -Når formen laster:
    
    Lag en variabel med navn &quot;i&quot;
    
    Sett variabel &quot;i&quot; til 1 og kjør løkken helt til i er større enn 10
    Vis melding &quot;hello&quot;
    Inkrementer i med 1 og gå tilbake
    
    -Slutt
Du trenger sågar ikke gi den samme meldingen:
    Private Sub Form_Load()
    
        Dim i
    
        For i = 1 To 10
            MsgBox &quot;Melding nummer &quot; &amp; i
        Next
    
    End Sub
Mulighetene er uendelige. Du kan f.eks. endre bakgrunnsfargen til en form 65 536 ganger slik:
    Private Sub Form_Load()
    
        Dim Red, Green
    
        ' På dette tidspunktet er ikke formen synlig, slik at dette må gjøres manuelt
        Show 
        
        For Red = 0 To 255
            For Green = 0 To 255
                Form1.BackColor = RGB(Red, Green, 0)
                DoEvents
            Next
        Next
    
    End Sub
Det finnes også andre typer løkker, hvorav en heter en DO-LOOP. Den er forholdsvis simpel og fungerer slik:
    Dim i, g
    
    Do Until i &gt; 255
        Form1.Backcolor = RGB(i, g, 0)
        DoEvents
        i = i + 1
        g = g + 1
    Loop
Du trenger ikke å skrive et boolsk uttrykk etter ''Do'', men da risikerer du å få en uendelig loop.

==Binære operatører==

===Anvendelse===

Hvis du vil sjekke for flere uttrykk samtidig med eksempelvis ''IF'', slik at en meldingsboks kommer fram når du skriver inn helt bestemte verdier i flere teksbokser, kunne du gjort slik:
    If txtTekst.Text = &quot;hallo&quot; Then
        If txtTall2.Text = &quot;verden&quot; Then
            MsgBox &quot;Hallo verden!&quot;
        End If
    End If
Boolske operatorer kan forkorte dette ved å sammenligne to uttrykk i samme setning:
    If txtTekst.Text = &quot;hallo&quot; AND txtTall2.Text = &quot;verden&quot; Then
        MsgBox &quot;Hallo verden!&quot;
    End If
Den siste er å foretrekke på grunn av bedre oversiktlighet og lesbarhet. Dersom du ønsker å kun vise den spesifiserte koden når en eller begge av uttrykkene gir sant, er følgende vanlig å anvende: 
    If txtTekst.Text = &quot;hallo&quot; OR txtTall2.Text = &quot;verden&quot; Then
        MsgBox &quot;Hallo verden!&quot;
    End If

===Teori===

Ved oppbygging av logiske uttrykk bruker en seks hovedoperatører; Not, And, Or, Xor, Eqv og Imp, hvorav de fire første er de mest brukte. Betydning av disse operatørene er vist i tabellen til venstre, og en fullstendig tabell over logiske uttrykk hvor en bruker disse operatørene er vist til høyre. I tabellen til høyre vises resultatet for den boolske operasjonen avhengig av inn-verdiene til variablene A og B (som kan ha verdiene ''True'' eller ''False'').

{| border=&quot;1&quot; cellpadding=&quot;2&quot; align=&quot;left&quot;
!Operatør:
!Anvendelse:
|-
|Not
|Negasjon
|-
|And
|Konjunksjon
|-
|Or
|Atskillelse (logisk addisjon)
|-
|Xor
|Eksklusiv atskillelse
|-
|Eqv
|Ekvivalent
|-
|Imp
|Indirekte
|-
|}


{| align=&quot;right&quot; border=&quot;1&quot; cellpadding=&quot;2&quot;
!width=&quot;15&quot;|A
!width=&quot;15&quot;|B
!width=&quot;80&quot;|A And B
!width=&quot;80&quot;|A Or B
!width=&quot;80&quot;|A Xor B
!width=&quot;80&quot;|A Eqv B
!width=&quot;80&quot;|A Imp B
|-
| align=&quot;center&quot;|T
| align=&quot;center&quot;|T
| align=&quot;center&quot;|T
| align=&quot;center&quot;|T
| align=&quot;center&quot;|F
| align=&quot;center&quot;|T
| align=&quot;center&quot;|T
|-
| align=&quot;center&quot;|T
| align=&quot;center&quot;|F
| align=&quot;center&quot;|F
| align=&quot;center&quot;|T
| align=&quot;center&quot;|T
| align=&quot;center&quot;|F
| align=&quot;center&quot;|F
|-
| align=&quot;center&quot;|F
| align=&quot;center&quot;|T
| align=&quot;center&quot;|F
| align=&quot;center&quot;|T
| align=&quot;center&quot;|T
| align=&quot;center&quot;|F
| align=&quot;center&quot;|T
|-
| align=&quot;center&quot;|F
| align=&quot;center&quot;|F
| align=&quot;center&quot;|F
| align=&quot;center&quot;|F
| align=&quot;center&quot;|F
| align=&quot;center&quot;|T
| align=&quot;center&quot;|T
|}

{| style=&quot;clear:both&quot; border=&quot;0&quot; cellpadding=&quot;2&quot; 
|}

==Kommentarer==

For å skrive inn en kommentar i VB-koden setter du inn en apostrof etterfulgt av hva du vil skrive. Kommentaren avsluttes ved linjeskift. 

    MsgBox &quot;Hallo&quot; ' Denne koden viser en meldingsboks med teksten hallo

Det er å anbefale at du dokumenterer koden din med kommentarer, om ikke for din egen del, så for andres. Dette betyr nødvendigvis ikke at du må tillegge en forklaring på hver eneste minste kodelinje - det forverrer heller lesbarheten. Nei, en bør snarere kommentere der det ikke helt kommer frem (med målgruppen for øye) hva koden har til hensikt å utføre (spesielt dersom koden anvender seg av en ukonvensjonell fremgangsmåte). I andre tilfeller kan det å eksempelvis vedlegge en sammendrag av hva de ulike prosedyrene gjør og krever (inndata og utdata) betraktelig forbedre lesbarheten. Det kan nok også være nyttig å kunne legge ved informasjon som kopirett og forfatter i selve kildekoden.


==Sammenligningsoperatorer==

===Innledning===

Disse operatørene, sammensatt av &lt;, &gt; og =, benyttes til for å teste om ett tall er mindre, større eller lik ett annet. Du kjenner kanskje prinsippet igjen fra barneskolen. Uansett bruker du de slik:
    Dim i
    
    i = 50
    
    If i &lt; 0 Then
        MsgBox &quot;i er mindre enn 0&quot; 
    ElseIf i &lt;= 100 And i &gt;= 0 Then
        MsgBox &quot;i er mindre eller lik hundre og større eller lik 0&quot;
    ElseIf i &gt; 100 And i &lt; 200 Then
        MsgBox &quot;i er større enn hundre og mindre enn 200&quot;
    Else
        MsgBox &quot;i er større en eller lik 200&quot;
    End if

===Oversikt===

{| border=&quot;0&quot; cellpadding=&quot;2&quot;
!Operatør:
!Anvendelse:
|-
|=
|Likhet
|-
|&lt;&gt;
|Ulikhet
|-
|&lt;
|Mindre enn
|-
|&gt;
|Større enn
|-
|&gt;=
|Større enn eller lik
|-
|&lt;=
|Mindre enn eller lik
|}

==Datatyper==
===Flere innebygde datatyper===
Til nå har vi utelukkende tatt i bruk én datatype når vi har deklarert variabler, nemlig ''Variant''. Denne datatypen kan inneholde all data, og er satt til standard på alle udefinerte variabler.

Når du skal definere en datatype bruker du ’’As’’ nøkkelordet. En typisk deklarering blir da:
    Dim Tell As Long
''Long'' er sammen med ''Single'' den vanligste datatypen for tall. Bruk dem så ofte som mulig istedenfor ''Variant'', da de tar mye mindre plass og er meget raskere. Se bare på følgende tabell:

{| border=&quot;0&quot; cellpadding=&quot;2&quot;
!Datatype:
!Prefiks:
!Minnebruk i byte:
!Tidsbruk ved 10000 adderinger:
|-
|Byte
|.
|1
|1,9141 ms
|-
|Long
|&amp;
|2
|1,1917 ms
|-
|Single
|!
|4
|1,0491 ms
|-
|Double
|#
|8
|1,2922 ms
|-
|Currency
|@
|8
|1,4112 ms
|-
|Variant
|
|16
|1,4373 ms
|-
|String
|$
|2 pr. tegn
|3,2100 ms
|}

Prefiks er den karakteren du kan sette etter variabelen for å definere datatypen uten bruk av ''As''. Det er kun for å støtte bakoverkompatibelhet med eldre BASIC-versjoner. Mange kyndige VB-programmerere kaller bruken av disse prefikser for &quot;street basic&quot;, og fnyser av de som bruker dem. Som et eksempel, kunne følgende ...
    Dim Tell As Long
... vært skrevet sådan:
    Dim Tell&amp;
En variant tar ALLTID minst 16 byte, uansett innholdet. Dermed kan du spare svært mye tid og ressurser med å holde deg til den egnede datatypen.

I tabellen betyr ''10000 adderinger'' hvor lang tid det tar å addere tallet 1 med en annen variabel 10 000 ganger. Den er bare tilstede for å underbygge grunnen til at du helst ikke bør benytte variant.


===Brukerdefinerte datatyper===

Brukerdefinerte datatyper (en. User defined types, forkortet ''UDT'') benyttes for å koble sammen ulike datatyper - både forhåndsdefinerte og brukerdefinerte - til én logisk struktur (klasse) som kan benyttes i en eller flere variabler. Dette tilsvarer ''Pascal records'' og ''C structs''. I VB kan en nå denne funksjonaliteten ved å anvende ''Type''-nøkkelordet, innledet av enten ''Private'' eller ''Public'' i henholdsvis former/klassemoduler og moduler. Et eksempel på en ''UDT'' kan være følgende definisjon på en adresse:
    Private Type Address
        Street As String * 50            ' Gateadresse - begrenset til 50 tegn
        City As String * 50              ' By
        StateOrProvince As String * 50   ' Stat eller fylke
        PostalCode As Long               ' Postnummer (heltall)
        Country As String * 25           ' Land - her begrenset til 25 tegn
    End Type

En brukerdefinert datatype kan bestå av alle former for datatyper, sågar datatyper av samme sort som den selv, dersom de er definert ovenfor. Plasser følgende datatypedefinisjon nedenfor Adresse-definisjonen:
    Private Type Profile
        Address As Address          ' Brukerdefinisjon på en addresse
        Email As String * 64        ' E-postadresse (begrenset til 64 tegn)
        WebPageURL As String * 128  ' URL til en webside
        FullName As String * 64     ' Denne personens navn
        Age As Long
        HomeNumber As Long
        BuisinessNumber As Long
        MobileNumber As Long
        ' ... osv. Mange flere variabler kan legges til.
    End Type

Etter disse to definisjonene er plassert øverst i en form (etter ''Option Explicit'' vel å merke) kan en begynne å ta i bruk disse to nye datatypene som helt vanlige variabler:
    Dim Test As Profile
    
    ' Sett informasjon (bruk punktum til å få tilgang til de ulike variablene innunder)
    Test.Address.Street = &quot;Gatevei 42&quot;
    Test.Address.City = &quot;Oslo&quot;
    Test.Address.PostalCode = &quot;0116&quot;
    Test.Address.StateOrProvince = &quot;Oslo&quot;
    Test.Address.Country = &quot;Norway&quot;
    Test.Age = 30
    Test.Email = &quot;epost@epost.com&quot;
    Test.FullName = &quot;Ola Normann&quot;
    Test.HomeNumber = 12345678
    Test.WebPageURL = &quot;http://www.google.com/&quot;
    ' Osv.
    
    ' En kan hente verdiene på samme måte: (Trim fjerner unødvendige
    ' mellomrom som skapes med fikserte strenger)
    MsgBox &quot;Epostadressen til &quot; &amp; Trim(Test.FullName) &amp; &quot; er &quot; &amp; Trim(Test.Email) &amp; &quot;.&quot;, vbInformation

Brukerdefinerte datatyper kan være en meget nyttig metode for å struktuere data raskt og effektivt, især når en opererer med filer. Dette skal vi se nærmere på i de kommende kapitlene.

==Indekserte Variabler==

Indekserte variabler kan være veldig nyttig i et utall av sammenhenger. Se f.eks. på denne koden:
    Dim Tall(0 To 10), i As Long
    
    For i = 0 To 10
        Tall(i) = Rnd * 100
    Next
    
    i = Rnd * 10
    
    MsgBox &quot;Tall nummer &quot; &amp; i &amp; &quot; er lik &quot; &amp; Tall(i)
Som du ser lager du indekserte variabler med å sette paranteser etter variabelen. Du bruker ''To'' nøkkelordet for å definere kvantiteten.

Man kan også anvende brukerdefinerte datatyper:
    Dim Profiles(1 To 2) As Profile
    
    ' Sett verdiene i de ulike profilene
    Profiles(1).FullName = &quot;Ola Normann&quot;
    Profiles(2).FullName = &quot;Kari Normann&quot;

Det er også mulig å endre på kvantiteten til den indekserte variabelen i sanntid:
    Dim aNumbers()
    
    ' Endre kvantitet til ett element (fjerner all data)
    ReDim aNumbers(0)
    
    ' Sett verdi
    aNumbers(0) = 42
    
    ' Endrer kvantitet igjen (beholder tidligere data)
    ReDim Preserve aNumbers(1)
    
    ' Sett ny data
    aNumbers(1) = 43
    
    ' Vis data
    MsgBox &quot;Den indekserte variabelen inneholder følgende verdier: &quot; &amp; Join(aNumbers, &quot;, &quot;) &amp; &quot;.&quot;


==Åpne/lagre filer==

Et essensielt aspekt av VB er hvordan filer lagres og leses, slik at man på et tidspunkt kan tilgjengeliggjøre data for senere bruk. Syntaksen for dette er som følger:
    
    Dim Free As Long
    
    Free = FreeFile
    
    Open &quot;C:\testfil.txt&quot; For Output As #Free
    Close #Free
Oversatt til norsk blir det:
    Finn et filnummer som ikke er i bruk.
    Åpne fil C:\testfil.txt og slett alt innhold. Åpne filen med filnummeret vi fant i foregående linje.
    Lukk filen vi nettopp åpnet
For å skrive til filen bruker vi ''Print''-kommandoen. Den brukes slik:
    ''Print #Free, &quot;hallo&quot;''
Du må naturlivis sette kommandoen ''etter'' ''OPEN'' syntaksen men ''før'' ''CLOSE'' syntaksen.

For å åpne setter vi inn ''For Input'' istedenfor ''For Output''
    Dim Tekst As String, Free As Long
    
    Free = FreeFile
        
    Open &quot;C:\testfil.txt&quot; For Input As #Free
        Line Input #Free, Tekst
    Close #Free
    
    MsgBox Tekst


Skal du hente flere linjer på en gang må du bruke en ''DO-LOOP'':
    Dim Buff As String, Tekst As String, Free As Long
    
    Free = FreeFile
    
    Open &quot;C:\testfil.txt&quot; For Input As #Free
        Do Until EOF(Free) ' EOF er TRUE når VB har nådd enden av fila
            Line Input #Free, Buff
            Tekst = Tekst &amp; Buff &amp; vbNewLine ' vbNewLine er konstanten for linjeslutt
        Loop
    Close #Free
    
    MsgBox Tekst


Eller du kan hente inn hele filen på en gang:
    Dim Buff As String, Free As Long
    
    Free = FreeFile
    
    Open &quot;C:\Testfil.txt&quot; For Input As #Free
        Buff = Input(Free, LOF(Free))
    Close #Free
    
    MsgBox Buff


Skal du åpne en fil i samme mappe som programmet gjør du slik:
    Dim Tekst As String, Free As Long
    
    Free = FreeFile
    
    Open App.Path &amp; &quot;\testfil.txt&quot; For Input As #Free
        Line Input #Free, Tekst
    Close #Free
    
    MsgBox Tekst


En annen metode er å åpne filen binarisk - dvs. uten unødigheter som konverterer data, eller som er ineffektive når store filer skal lastes inn. Ytelsesmessig er dette den mest gagnlige fremgangsmåten, idet vi laster inn hele filen i ett stort jafs.
    Dim Tekst As String, Free As Long
    
    Free = FreeFile
    
    Open App.Path &amp; &quot;\testfil.txt&quot; For Binary As #Free
        
        ' Denne metoden krever at vi allokerer bufferen før vi laster inn data.
        Tekst = Space(LOF(Free))
        
        ' Last inn data
        Get #Free, , Tekst
        
    Close #Free
    
    MsgBox Tekst


Man kan også lagre filer på en likeledes måte:
    Dim Tekst As String, sFile As String, Free As Long
    
    Free = FreeFile
    
    ' Filen vi skal åpne
    sFile = App.Path &amp; &quot;\testfil.txt&quot;
    
    ' Dersom du skal begynne med en tom fil når data skal skrives, må du fjerne kommentartegnet på følgende linjer:
    ' If Dir(sFile) &lt;&gt; Then ' Sjekker om filen eksisterer
    '     Kill sFile
    ' End if
    
    ' Data som skal lagres (kan være av andre datatyper)
    Tekst = &quot;Hallo verden!&quot;
    
    Open sFile For Binary As #Free
    
        ' Skriv data
        Put #Free, , Tekst
        
    Close #Free


En fordel ved å benytte teknikken ovenfor, er muligens at en ikke er begrenset til å kun lese og skrive med strenger. Dersom man lagrer store tallnummer, er det naturligvis fordelaktig at tallene lagres binarisk og ikke som en streng - det krever mindre ressurser og går langt kjappere. Jamfør følgende med streng-metoden (''For Output''):
    Dim Talldata As Long, Free As Long
    
    Free = FreeFile
    
    Talldata = 123456789
    
    Open App.Path &amp; &quot;\testfil.txt&quot; For Binary As #Free
        ' Skriv variabelen til filen
        Put #Free, , Talldata
    Close #Free

Utdata blir som følger:
    &amp;#21;&amp;#205;&amp;#91;&amp;#7;  

Noe som er helt annerledes (og mindre) enn den tilsvarende metoden med Output. Bemerk at en ikke behøver å allokere slike variabeler når en skal lese filen - dette kreves kun med strenger og arrayer.

===Lagre/åpne UDT-variabler===
La oss benytte '''Profile'''-datatypen i dette eksempelet. Dersom du har kontaktinformasjon om brukere knyttet til en array av denne datatypen, kan du lagre dette noe som følger:
    Private Sub SaveData(sFile As String, Contacts() As Profile)
        
        Dim Free As Long
        
        ' Hent ledig filnummer
        Free = FreeFile
        
        ' Åpne fil
        Open sFile For Binary As #Free
            
            ' Lagre først antall kontakter, dernest selve kontaktinformasjonen
            Put #Free, , CLng(LBound(Contacts))
            Put #Free, , CLng(UBound(Contacts))
            Put #Free, , Contacts
            
        ' Lukk fil
        Close #Free
        
    End Sub

For å laste inn en fil med denne filstrukturen, kan en benytte følgende:
    Private Sub LoadData(sFile As String, Contacts() As Profile)
        
        Dim Free As Long, Low As Long, Upper As Long
        
        ' Hent ledig filnummer
        Free = FreeFile
        
        ' Åpne fil
        Open sFile For Binary As #Free
        
            ' Først, hent inn array-grenseverdiene til kontaktinformasjonen
            Get #Free, , Low
            Get #Free, , Upper
            
            ' Realloker array
            ReDim Contacts(Low To Upper)
            
            ' Last inn verdier
            Get #Free, , Contacts
            
        ' Lukk fil
        Close #Free
        
    End Sub

Man kan også laste inn kontakter som ''poster'' ved å benytte ''Len = LenB(Contact)'' i endelsen av ''Open''-kommandoen, og deretter sette ''Get/Put #Free, [indeks til post], Contact([Index])'' for å hente/lagre en post.

===Åpne programmer===
Noen ganger vil det kanskje være ønskelig å åpne andre programmer ifra ditt program. Dette kan du gjøre med ''Shell''-kommandoen:
    Shell &quot;notepad.exe&quot;
    Shell &quot;calculator.exe&quot;
    Shell &quot;control userpasswords2&quot;
    Shell &quot;cmd /K echo dette er en test&quot;

==Overstyring==

'''Overstyring''' (en. ''subclassing'') kan være svært nyttig når man vil legge til funksjonalitet som i utgangspunktet ikke støttes av VB. For å klarlegge hvordan dette foregår, må vi først gjennomgå litt bakgrunnsteori. Det har seg nemlig slik at alle vinduer (f.eks. en form, en knapp, en listeboks osv.) i Windows har spesifisert en funksjon som operativsystemet eller andre programmer kan kalle for å kommunisere med programmet. Windows kan f.eks. sende hendelser som når musepekeren kommer over vinduet, en tast sendes til vinduet og mye mer. Programmer kan på sin side sende forespørsel om spesielle opplysninger angående vinduet; eksempelvis vil ''EM_GETLINECOUNT'' få en tekstboks til å sende tilbake antall linjer i teksten. Man kan også definere sine egne &quot;funksjoner&quot;. 

For å kalle disse spesielle funksjonene, kan man bruke enten ''PostMessage'', ''SendMessage'' eller ''CallWindowProc'' (forutsetter at man kjenner adressen til prosedyren). 

Vanligvis ser en slik funksjon ut som sådan:
   Public Function WindowProc(ByVal hwnd As Long, ByVal uMsg As Long, ByVal wParam As Long, _ 
    ByVal lParam As Long) As Long
    	
   		 ' Din kode her
   	Select Case uMsg
   	Case 0
        	' Noe her
    	Case 1
        	' Noe her
    	End Select
    		
    	WindowProc = 0 ' Returner en verdi til avsender
    	
   End Function
I denne funksjonen er ''hwnd'' adressen eller pekeren til vinduet avsenderen har prøvd å nå; ''uMsg'' er ID-en til funksjonen/hendelsen eller hva enn anropet gjalt; ''wParam'' er en valgfri variabel som benyttes til flere forskjellige hensikter, avhengig av ID-en - likeså er det med ''lParam''.

Dersom jeg for eksempel ønsker å sette tittelbaren på en form, kunne jeg uten problemer gjort som følger:
    Private Declare Function SendMessage Lib &quot;user32&quot; Alias &quot;SendMessageA&quot; (ByVal hwnd As Long, _ 
     ByVal wMsg As Long, ByVal wParam As Integer, ByVal lParam As Any) As Long
    
    Private Const WM_SETTEXT = &amp;HC
    
    Private Sub Form_Load()
    
    	SendMessage Me.hwnd, WM_SETTEXT, 0&amp;, &quot;Dette er en test&quot;
    
    End Sub
Mottakeren ville så fått en melding til sin vindu-funksjon, omtrent som dette:
   Public Function WindowProc(ByVal hwnd As Long, ByVal uMsg As Long, ByVal wParam As Long, _ 
    ByVal lParam As Long) As Long
    	
    	' hwnd er nå lik Me.hwnd, uMsg er WM_SETTEXT, wParam er 0 og lParam er 
    	' &quot;Dette er en test&quot;
    	
    	' Det ser neppe slik ut i virkeligheten, men det gir et nokså godt bilde av hva som skjer under overflaten
    	Select Case uMsg
    	Case WM_SETTEXT
    	
        	Me.Caption = lParam
        
    	'Case  ... (mange flere her)
    	End Select
    
    End Function
Hva er så poenget med ''subclassing''? Jo, i denne teknikken overstyrer vi rett og slett et programs egentlige vindu-funksjon ved å legge inn vår egen, og dernest sende eller la være å sende meldingen videre - alt etter hva vi ønsker. For å spesifisere vår egen vindu-funksjon, bruker vi API-kallet ''SetWindowLong''. Studer og legg følgende eksempel inn i en modul:
    Declare Function SetWindowLong Lib &quot;user32&quot; Alias &quot;SetWindowLongA&quot; (ByVal hwnd As Long, ByVal nIndex As Long, _  
     ByVal dwNewLong As Long) As Long
    Declare Function CallWindowProc Lib &quot;user32&quot; Alias &quot;CallWindowProcA&quot; (ByVal lpPrevWndFunc As Long, _  
     ByVal hwnd As Long, ByVal Msg As Long, ByVal wParam As Long, ByVal lParam As Long) As Long
    Declare Function SetClipboardViewer Lib &quot;user32&quot; (ByVal hwnd As Long) As Long
    Declare Function SendMessage Lib &quot;user32&quot; Alias &quot;SendMessageA&quot; (ByVal hwnd As Long, ByVal wMsg As Long, _ 
     ByVal wParam As Integer, ByVal lParam As Any) As Long
    
    Public Const WM_SETTEXT = &amp;HC
    Public Const GWL_WNDPROC = (-4)
    
    Private PrevProc As Long ' Den originale funksjonen
    
    Public Sub SubclassForm(F As Form)
    
        ' AddressOf WindowProc = gir adressen til funksjonen
        PrevProc = SetWindowLong(F.hwnd, GWL_WNDPROC, AddressOf WindowProc)
        
    End Sub
    
    Public Sub SubclassForm(F As Form)
    
        ' Det er SVÆRT viktig at vi tilbakestiller subclassingen. Dersom dette ikke blir gjort, kræsjer hele VB
        SetWindowLong F.hwnd, GWL_WNDPROC, PrevProc
        
    End Sub
    
    Public Function WindowProc(ByVal hwnd As Long, ByVal uMsg As Long, ByVal wParam As Long, _ 
     ByVal lParam As Long) As Long
        
        Dim sTemp As String
        
        If uMsg = WM_SETTEXT Then
            ' Ikke la den egentlige teksten komme frem, erstatt den med vår egen
            sTemp = StrConv(&quot;Overstyring&quot; &amp; Chr(0), vbFromUnicode)
            lParam = StrPtr(sTemp)
        End If
        
        ' Kall den originiale funksjonen
        WindowProc = CallWindowProc(PrevProc, hwnd, uMsg, wParam, lParam)
            
    End Function
Legg så inn en form med knappen ''cmdTest'', og legg til følgende kode i formen:
    Private Sub cmdTest_Click()
    
        SendMessage Me.hwnd, WM_SETTEXT, 0&amp;, &quot;Dette er en test&quot;
    
    End Sub
    
    Private Sub Form_Load()
    
        ' Starter subclassingen
        SubclassForm Me
    
    End Sub
    
    Private Sub Form_Unload(Cancel As Integer)
    
        ' Dersom du stopper prosjekter (med eksempelvis stoppknappen) uten at denne blir kalt, kan det gå ille
        SubclassForm Me
    
    End Sub
Når du så trykker på knappen ''cmdTest'', vil du se at teksten som kommer opp i tittelvinduet er ikke &quot;Dette er en test&quot;, men &quot;Overstyring&quot;.

==Eksterne linker==
{|
!align=&quot;left&quot;|'''Lenk'''!!align=&quot;left&quot;|'''Kommentar'''
|-
|[http://www.visualbasicforum.com/ XtremeVBTalk]||Et svært aktivt engelskspråklig forum.
|-
|[http://forum.hardware.no/index.php?showforum=32 Hw.no-VB]||Et aktivt norskspråklig forum.
|-
|[http://www.winsockvb.com/ WinsockVB]||Har absolutt alt relatert til Winsock-programmering i VB.
|-
|[http://xbeat.net/vbspeed VBSpeed]||Optimaliserte VB-prosedyrer. 
|-
|[http://gpwiki.org GPWiki]||Inneholder spillrelaterte VB-artikler.
|-
|[http://www.mentalis.org/vbexamples/list.php?category=MISC AllAPI]||Eksempler for Windows APIs
|-
|[http://216.5.163.53/DirectX4VB/RES_CodeBin.asp DirectX4VB]||Tilbyr læreprogrammer for DirectX 7,8,9 til VB- programmerer
|-
|[http://www.planet-source-code.com/vb/ PlanetSourceCode]|| Et utall med eksempler og fullverdige programmer skrevet i VB.
|-
|[http://vb.mvps.org/hardcore/ Hardcore Visual Basic]||Bruce McKinneys mesterverk; beviser at en kan skrive sågodt som alt som tenkes kan i VB. 
|-
|[http://www.vbcode.com/ VBCode.com]||Fri kildekode for VB
|-
|}

{{forrige neste|hovedside}}

[[Kategori:Boktitler]]
[[en:Programming:Visual_Basic_Classic]]
[[he:Visual Basic]]</text>
      <sha1>kzuzx2ecqym54lk7r2qftkakdvuy19f</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Introduksjon til CVS</title>
    <ns>0</ns>
    <id>926</id>
    <revision>
      <id>43736</id>
      <parentid>43735</parentid>
      <timestamp>2021-02-13T08:22:43Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Status</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="29924" xml:space="preserve">{{forside|75%}}
==Hva er CVS?==

«CVS» står for «&lt;cite&gt;Concurrent Versions System&lt;/cite&gt;» og er et såkalt «versjonskontrollsystem» — et program som er i stand til å holde orden i en filstruktur, enten det er kildekode til et program, konfigurasjonsfiler eller et katalogtre. Det er det mest brukte versjonskontrollprogrammet i verden i dag, mye på grunn av at det er dekket av GNU-lisensen og dermed er fritt tilgjengelig, og det har gjennom sin historie vist seg å være meget stabilt og sikkert, selv med mange hundre utviklere som jobber parallellt med mange tusen filer. En annen grunn kan være at det er en videreutvikling av det velprøvde programmet &lt;cite&gt;[http://www.cs.purdue.edu/homes/trinkle/RCS/ RCS]&lt;/cite&gt; som har vært brukt siden begynnelsen av 80-tallet i forrige århundre.

Eksempler på store prosjekter som bruker CVS er [http://www.gnu.org GNU-prosjektet], nettleseren [http://www.mozilla.org Mozilla], krypteringsprgrammet [http://www.gnupg.org GnuPG], og for å bringe høna og egget-problematikken på bane, [http://www.cvshome.org CVS] sjøl. Hundrevis av forskjellige programmere oppdaterer til stadighet kildekoden uten å tråkke hverandre på tærne og dermed overlappe versjoner. Hvis en programmerer føler behov for å gjøre ting som kan påvirke stabiliteten i programmet, kan han lage sin egen «branch» (utviklingsgren) der han kan lagre egne oppdateringer uavhengig av hva de andre gjør. Vi andre kan hente ut hvilken versjon vi vil, også siste «bleeding edge» versjon tilgjengelig. Eller se på utviklingen til de forskjellige filene. Lesing av diff-filer mellom de forskjellige versjonene kan være grei underholdning på onsdagskvelder.

Filene legges inn i en database (på engelsk «repository», heretter fornorsket til «depot») med mulighet for å legge inn kommentarer om hvilke forandringer som er gjort, eller merke forskjellige utgaver av filene så forskjellige kombinasjoner av filstrukturen kan tilbakestilles til et hvilket som helst tidspunkt. Vil man se hva som er forskjellen på forskjellige versjoner, kan en «diff»-kommando kjøres og man ser hva som er forskjellig i forhold til den gamle versjonen.

Hvis det er flere som jobber på samme oppgave, kan det være vanskelig å beholde oversikten over hvem som gjør hva. Dette holder CVS også orden på, ved at hver bruker har sitt eget brukernavn og sin egen versjon av filene liggende på sin maskin og dermed kan legge inn endringer i depotet uavhengig av hva de andre har gjort. Hvis flere brukere modifiserer de samme filene samtidig, har CVS innebygget logikk for å kombinere de nye endringene såfremt forandringene er gjort i forskjellige deler av fila. Hvis begge brukerne har forandret en linje på forskjellig måte, blir man konfrontert med det og spurt spurt om hvilken foranding som skal brukes.

Mange problemer som oppstår ved vedlikehold av en filstruktur kan begrenses ved bruk av CVS:

* Alle tidligere versjoner av filene lagres, så man kan rekonstruere filstrukturen til ethvert tidspunkt. En feil har for eksempel oppstått i et program. Når oppsto denne feilen? Hva ble gjort som lagde denne feilen? Man vet med sikkerhet at en tidligere versjon av programmet ikke hadde denne feilen, altså må feilen ha kommet inn på et visst tidspunkt. Ved å rekonstruere tidligere versjoner kan man identifisere endringene som introduserer feil.
* Det er lett å vise hvilke forskjeller mellom to forskjellige versjoner og på den måten ha kontroll over hva som er gjort.
* Ved å skrive inn en kommantar hver gang en versjon legges inn, får man etterhvert en bra oversikt over utviklingen.
* Flere brukere kan jobbe ganske uavhengig av hverandre på de samme filene. Man gjør forandringer på filene og legger dem inn i CVS, og andre brukere som har tilgang til depotet vil få med seg disse oppdateringene. Dette er en god hjelp i å forhindre at dine forandringer blir annullert fordi gamle versjoner av fila blir lagt inn av de andre utviklerne. Hver bruker får et unikt brukernavn som brukes ved innlegging i CVS, dette gjør kommunikasjon og samarbeid mellom de forskjellige utviklerne lettere, og misforståelser og uklarheter blir lettere unngått.
* Bruk av CVS forhindrer at man legger ned mye arbeid i form av editering på gammel, avlegs kildekode, men har stadig siste versjon innen rekkevidde med komplett historie for hver enkelt fil.
* Det er mulig å lage parallelle og alternative versjoner (såkalt «branching») som det kan arbeides på uten at den stabile eller vanlige versjonen blir påvirket.

==Virkemåte==

Alle forandringer/informasjon til CVS ligger lagret i depotet, en katalogstruktur som utviklerne har tilgang til. Enten ved at brukerne har lokal tilgang til denne katalogstrukturen, eller ved å sette opp en såkalt «CVS server» som brukerne kobler seg opp til via nettverket eller Internett når de vil hente filer eller legge inn forandringer.

Alle de forskjellige kildekodene blir inndelt i ''moduler'', som egentlig er en underkatalog i depotet. Man kan velge å ha mange forskjellige prosjekter i depotet, eller hvis det er store prosjekter som er uavhengig av hverandre, lage et eget depot for hvert prosjekt. Det er ingenting i veien for å starte med ett depot og deretter splitte det opp i enkeltprosjekter på et senere tidspunkt.

La oss si at vi skal modifisere kildekoden til ''superedit'' som er et egetstående program under utvikling. En eksempelvis fremgangsmåte for å modifisere kildekoden til dette prosjektet blir da:

# Hente siste versjon av kildekoden med &quot;cvs checkout superedit&quot;, eller hvis det er gjort tidligere, kjøre &quot;cvs update&quot; for å få med seg eventuelle nye ting som har skjedd med filene.
# Gjøre forandringer, for eksempel å legge til hjelpemeny i programmet.
# Sjekke at programmet fungerer godt nok til å lagres.
# Få med seg eventuelle nye forandringer i kildekoden som har skjedd i mellomtiden (cvs update). Hvis dette ikke blir gjort, og noen andre i mellomtiden har lagret en nyere versjon, vil CVS advare om at noe har skjedd siden sist, og den vil nekte å legge inn forandringene. Dette er for at forandringene til den andre utvikleren ikke skal bli annullert. Hvis noen andre har modifisert de samme filene som du nettopp har redigert, har CVS logikk for å flette inn disse modifikasjonene sammen med de som er gjort av andre. Hvis noen av de samme linjene i fila er forandret av begge brukerne, må det biologisk tenkemateriale til og CVS nøyer seg med å si fra om at det er en konflikt i de forskjellige versjonene, og de aktuelle stedene i fila blir merket. Disse kan redigeres manuelt før den legges inn.
# Lagre den nye, fine versjonen (cvs commit). Man blir her bedt om å skrive inn en tekst om hva de nye forandringene er. I dette tilfellet kan man skrive inn for eksempel «La til hjelpemeny og fikset passordrutinene». Dette blir lagret i en logg sammen med brukernavnet til vedkommende som utførte forandringene, og man kan eventuelt gå tilbake i loggen og lese om alle forandringer som er blitt gjort hvis man trenger det. For å få med seg alle forandringene som er gjort, er en &quot;cvs -u diff &gt;/tmp/forskjeller.txt&quot; et godt hjelpemiddel for å se hvordan filen skiller seg fra den versjonen som ligger i depotet. Denne kommandoen kan kjøres før &quot;cvs commit&quot; for å hjelpe på oversikt og hukommelse.

Når dette er gjort, vil andre kunne skrive cvs checkout superedit (hente en ny, oppdatert versjon) eller cvs update superedit (oppdatere en allerede eksisterende versjon som man har liggende) og få siste versjon av filene som det kan hakkes i vei på.

===Revisjonsnummer===

Hver ny versjon av hver fil får tildelt et «revisjonsnummer» som ikke er versjonsnummeret til programmet, men en refereranse til versjonen av den gjeldende ''filen''. En fil som for eksempel &lt;code&gt;index.c&lt;/code&gt; kan ha revisjonsnummer &lt;cite&gt;1.34&lt;/cite&gt;, som referer til akkurat ''denne'' versjonen av fila som ligger i depotet. Ved å legge inn ting som &lt;code&gt;$&lt;!-- --&gt;Id$&lt;/code&gt; i kildekoden, oppdateres dette feltet ved hver oppdatering (cvs commit) slik at istedenfor &lt;code&gt;$&lt;!-- --&gt;Id$&lt;/code&gt; blir det liggende ting som

&lt;blockquote&gt;&lt;code&gt;$&lt;!-- --&gt;Id: cvs-intro.html,v 1.1.2.27 2003/05/04 22:08:44 sunny Exp $&lt;/code&gt; &lt;/blockquote&gt;

i fila. Dermed vet man hvilken versjon man har foran seg, og kan jobbe ut derfra.

==Kom i gang==

===Sett miljøvariabler===

For å gjøre livet lettere, kan miljøvariabler &lt;span lang=&quot;en&quot;&gt;(på engelsk «environment variables»)&lt;/span&gt; settes til standardverdier så man slipper å skrive det samme om og om igjen. Hvis du vil ha depotet liggende i &lt;code class=&quot;filnavn&quot;&gt;/home/gunvald/depot&lt;/code&gt;, kan du sette variabelen &lt;cite&gt;CVSROOT&lt;/cite&gt; til katalogen den skal ligge i. For eksempel

&lt;blockquote&gt;&lt;code&gt;export CVSROOT=/home/gunvald/depot&lt;/code&gt; &lt;/blockquote&gt;

hvis du bruker &lt;cite&gt;bash&lt;/cite&gt;. Andre variabler er:

; CVSEDITOR
: Editor som skal brukes når man skriver inn kommentarer under innlegging av filer. Normalt vil &lt;cite&gt;vi&lt;/cite&gt;(1) sprette opp, men hvis du bruker andre editorer, kan du skrive &lt;blockquote&gt;export CVSEDITOR=joe &lt;/blockquote&gt; hvis det er &lt;cite&gt;joe&lt;/cite&gt;(1) som er favoritten.
; CVS_RSH
: Hvilket program som skal brukes ved kommunikasjon med CVS-serveren. Settes normalt til Secure Shell i og med at &lt;cite&gt;rsh&lt;/cite&gt;(1) (Remote SHell) i stadig mindre grad blir brukt: &lt;blockquote&gt;export CVS_RSH=ssh &lt;/blockquote&gt;

===Oppretting av depot===

For at du skal kunne arkivere filer, må depotet initialiseres. Hvis du vil ha den i eksempelvis &lt;code class=&quot;filnavn&quot;&gt;/home/gunvald/depot&lt;/code&gt;, skriver du:

&lt;blockquote&gt;&lt;code&gt;cvs -d /home/gunvald/depot init&lt;/code&gt; &lt;/blockquote&gt;

Hvis katalogen &lt;code class=&quot;filnavn&quot;&gt;depot/CVSROOT&lt;/code&gt; er blitt laget, ble depotet opprettet, og du kan begynne bruken av CVS.

Merk at dette må gjøres innlogget med tilgang til selve katalogen, forsøk på å gjøre det via CVS-serveren eller via nettet vil ikke fungere. Det vil imidlertid ikke være noe problem, i og med at dette er noe som kun gjøres en gang. Ingen av de andre utviklerne vil trenge å gjøre dette når depotet er opprettet.

===Oppretting av arbeidsområde===

Vi skal nå legge inn filer. Men først trenger vi en plass å jobbe. Det som er gjort nå, er kun opprettelsen av et tomt depot uten filer. Lag deg en arbeidskatalog, for eksempel &lt;code class=&quot;filnavn&quot;&gt;/home/gunvald/src/cvs&lt;/code&gt;. Gå dit og kjør

&lt;blockquote&gt;cvs -d /home/gunvald/depot co . &lt;/blockquote&gt;

Noe lignende som dette skal skje:

 03:31:07 gunvald@carmbb:~/src/cvs$ cvs -d /home/gunvald/depot co .
 cvs checkout: Updating .
 cvs checkout: Updating CVSROOT
 U CVSROOT/checkoutlist
 U CVSROOT/commitinfo
 U CVSROOT/config
 U CVSROOT/cvswrappers
 U CVSROOT/editinfo
 U CVSROOT/loginfo
 U CVSROOT/modules
 U CVSROOT/notify
 U CVSROOT/rcsinfo
 U CVSROOT/taginfo
 U CVSROOT/verifymsg
 03:31:25 gunvald@carmbb:~/src/cvs$

Strukturen er nå installert, og du kan gå i gang med å opprette kataloger og filer.

 03:57:19 gunvald@carmbb:~/src/cvs$ mkdir greier
 03:57:41 gunvald@carmbb:~/src/cvs$ cvs add greier
 Directory /home/gunvald/depot/greier added to the repository
 03:57:45 gunvald@carmbb:~/src/cvs$ cd greier/
 03:57:48 gunvald@carmbb:~/src/cvs/greier$ vim fil.txt
 03:58:05 gunvald@carmbb:~/src/cvs/greier$

Vi har nå i teorien laget en fil som vi vil lagre. Den består i all sin oppfinnsomhet av disse to linjene:

 $&lt;!-- --&gt;Id$
 Dette er en test.

Innlegging av filer skjer i to trinn i CVS:

# '''Merking av fila for lagring.''' Ingen forandringer blir gjort i depotet, kun en «dummy»-entry blir lagt til i &lt;code class=&quot;filnavn&quot;&gt;CVS/Entries&lt;/code&gt; i katalogen du står i nå. Den vil nå bli lagt til ved neste cvs checkin.
# '''Opprettelse av ny revisjon og lagring i CVS.''' Gjøres med kommandoen «cvs ci». Man kan skrive inn en kommentar om hva som er gjort. Dette vil siden kunne listes ut så man kan få en komplett historie over utviklingen til fila. Det er på dette tidspunktet depotet blir oppdatert.

 04:04:26 gunvald@carmbb:~/src/cvs/greier$ cvs add fil.txt
 cvs add: scheduling file `fil.txt' for addition
 cvs add: use 'cvs commit' to add this file permanently
 04:04:44 gunvald@carmbb:~/src/cvs/greier$

Ved å utføre kommandoen

&lt;blockquote&gt;cvs ci &lt;/blockquote&gt;

starter editoren som er spesifisert i miljøvariabelen &lt;cite&gt;CVSEDITOR&lt;/cite&gt; med denne statusrapporten:

 CVS: ----------------------------------------------------------------------
 CVS: Enter Log.  Lines beginning with `CVS:' are removed automatically
 CVS:
 CVS: Committing in .
 CVS:
 CVS: Added Files:
 CVS:    fil.txt
 CVS: ----------------------------------------------------------------------

Det vises her hva som vil skje ved en cvs checkin — hvilke filer som er modifisert, lagt til eller fjernet. Teksten som her er lagt inn av CVS vil bli strippet bort, og på linjene over eller under denne meldingen kan du skrive inn en kommentar om hva som er gjort i denne versjonen, og deretter avslutte editoren. Hvis du lagret en ny versjon av denne filen, blir filen(e) lagt inn i CVS. Avsluttet du derimot editoren uten å lagre tekstfilen, kommer denne meldingen opp:

 Log message unchanged or not specified
 a)bort, c)ontinue, e)dit, !)reuse this message unchanged for remaining dirs
 Action: (continue)

Du kan her velge å avbryte innleggingen, fortsette selv om loggmeldingen er uforandret, starte redigeringen av teksten en gang til, eller bruke den samme meldingen for alle underkataloger.

 04:05:28 gunvald@carmbb:~/src/cvs/greier$ cvs ci
 cvs commit: Examining .
 RCS file: /home/gunvald/depot/greier/fil.txt,v
 done
 Checking in fil.txt;
 /home/gunvald/depot/greier/fil.txt,v  &lt;--  fil.txt
 initial revision: 1.1
 done
 04:06:11 gunvald@carmbb:~/src/cvs/greier$

Fila er nå lagt inn i depotet og eventuelle andre brukere kan hente den ut ved hjelp av cvs update eller cvs checkout . Hvis du nå skriver fila ut, vil du se at den er blitt forandret:

 07:27:05 gunvald@carmbb:~/src/cvs/greier$ cat fil.txt
 $&lt;!-- --&gt;Id: fil.txt,v 1.1 2002/12/12 03:06:10 gunvald Exp $
 Dette er en test.
 07:27:11 gunvald@carmbb:~/src/cvs/greier$

Der det sto $&lt;!-- --&gt;Id$ er nå filnavnet, datoen og brukeren som lagret versjonen i CVS lagt inn.

Hvis du vil ha en oversikt over hva som er skjedd med fila, har vi metoder:

&lt;pre&gt;
 04:53:57 gunvald@carmbb:~/src/cvs/greier$ cvs log fil.txt

 RCS file: /home/gunvald/depot/greier/fil.txt,v
 Working file: fil.txt
 head: 1.2
 branch:
 locks: strict
 access list:
 symbolic names:
 keyword substitution: kv
 total revisions: 2;     selected revisions: 2
 description:
 ----------------------------
 revision 1.2
 date: 2002/12/12 03:12:17;  author: gunvald;  state: Exp;  lines: +2 -1
 Andre versjon her.
 ----------------------------
 revision 1.1
 date: 2002/12/12 03:06:10;  author: gunvald;  state: Exp;
 Første versjon.
 =============================================================================
 04:53:59 gunvald@carmbb:~/src/cvs/greier$
&lt;/pre&gt;

Du kjenner nå til hovedprinsippene bak CVS, og vi kan gå løs på neste seksjon, som er alle kommandoene listet alfabetisk så man lettere kan lete seg fram til den man vil ha.

==CVS-kommandoer==

===cvs add===

Merker en fil for innleggelse i databasen. Neste gang en «cvs commit» gjøres, vil filen bli lagt til.

===cvs admin===

Administrasjon av filer. Mange forskjellige endringer kan gjøres, som å forandre filtyper, forandre kommentarer og beskrivelser, slette revisjoner og mye annet. En mektig kommando.

===cvs annotate===

List ut versjonen som ligger i databasen med en anmerkning foran hver linje om når siste forandring på den linja ble gjort. Kan brukes til lokalisering av tidspunkt når endringer ble gjort i det området i fila.

 04:14:21 gunvald@carmbb:~/src/cvs/greier$ cvs ann fil.txt
 Annotations for fil.txt
 ***************
 1.2          (gunvald    12-Dec-02): $&lt;!-- --&gt;Id: fil.txt,v 1.1 2002/12/12 03:06:10 gunvald Exp $
 1.1          (gunvald    12-Dec-02): Dette er en test.
 1.2          (gunvald    12-Dec-02): Denne linja ble lagt til i revisjon 1.2 .
 04:14:27 gunvald@carmbb:~/src/cvs/greier$

Synonym: «cvs ann»

===cvs checkout===

Hent filer ut fra databasen. Standard oppførsel fra CVS er å hente ut siste versjon, men et tidspunkt eller spesiell versjon kan spesifiseres.

; '''cvs checkout megaprog'''
: Hent siste versjon av modulen &lt;cite&gt;megaprog&lt;/cite&gt; og legg det i en katalog med samme navn.
; '''cvs checkout -d annendir -D &quot;1998-07-10 18:00&quot; megaprog'''
: Rekonstruer filene fra modulen &lt;cite&gt;megaprog&lt;/cite&gt; sånn som de var på et spesielt tidspunkt og legg dem i en katalog som heter &lt;cite&gt;annendir&lt;/cite&gt; .
; '''cvs checkout -r testing'''
: Hent versjonen som er merket som «testing». Dette kan være en versjon som er merket («cvs tag»), eller det kan være en utviklingsgren («cvs tag -b»).

Synonym: «cvs co»

===cvs commit===

Legg inn en ny versjon av filene inn i databasen. Lokale endringer som er gjort vil bli loggført, og andre brukere vil få tilgang til endringene når kommandoen er fullført. Legg merke til at det er først ved utføring av denne kommandoen at databasen blir oppdatert hvis man har brukt kommandoene «cvs add» og «cvs remove».

Synonym: «cvs ci»

===cvs diff===

Lag en «diff» av forskjellene mellom to utgaver av filene. En spesifikk versjon eller et tidspunkt kan spesifieres.

; '''cvs diff -r ver_1_00'''
: Vis hvilke forandringer som er gjort siden revisjon/tag &lt;cite&gt;ver_1_00&lt;/cite&gt;
; '''cvs diff -r ver_0_32 -r first_public'''
: Vis forandringer mellom versjon &lt;cite&gt;ver_0_32&lt;/cite&gt; og &lt;cite&gt;first_public&lt;/cite&gt;
; '''cvs diff -r 1.13 index.cgi'''
: Se hva som er gjort siden revisjon 1.13 av filen &lt;cite&gt;index.cgi&lt;/cite&gt;.
; '''cvs diff -D &quot;&lt;nowiki&gt;2001-05-17 12:00&lt;/nowiki&gt;&quot;'''
: Forandringer siden en viss dato.
; '''cvs diff -D &quot;&lt;nowiki&gt;2001-05-17 12:15&amp;lt;2001-05-19 17:12&lt;/nowiki&gt;&quot;'''
: Forandringer mellom to tidspunkter.
; '''cvs diff -D &quot;1 month ago&quot;'''
: Viser forandringer som er gjort siste måneden. Flere tidsenheter kan brukes, eksempelvis «day» og «year». En kommando som kan brukes hvis sjefen spør: «Hva har du egentlig ''gjort'' den siste uka?» ☺
; '''cvs diff -D &quot;3 months ago&amp;lt;3 weeks ago&quot; *.c *.h'''
: Vis hva som skjedde med alle filer som slutter på «.c» og «.h» i perioden 3 måneder siden til 3 uker siden.

 04:12:32 gunvald@carmbb:~/src/cvs/greier$ cvs diff -u -r 1.1
 cvs diff: Diffing .
 Index: fil.txt
 ===================================================================
 RCS file: /home/gunvald/depot/greier/fil.txt,v
 retrieving revision 1.1
 retrieving revision 1.2
 diff -u -u -r1.1 -r1.2
 --- fil.txt     12 Dec 2002 03:06:10 -0000      1.1
 +++ fil.txt     12 Dec 2002 03:12:17 -0000      1.2
 @@ -1,2 +1,3 @@
 -$&lt;!-- --&gt;Id: fil.txt,v 1.1 2002/12/12 03:06:10 gunvald Exp $
 +$&lt;!-- --&gt;Id: fil.txt,v 1.2 2002/12/12 03:12:17 gunvald Exp $
  Dette er en test.
 +Denne linja ble lagt til i revisjon 1.2 .
 04:12:42 gunvald@carmbb:~/src/cvs/greier$

===cvs export===

Eksporter filer fra databasen. Nesten lik «cvs checkout», men «CVS»-katalogene blir ikke laget, og man må spesifisere hvilken versjon som skal hentes. Denne kommandoen brukes for eksempel når man skal lage en versjon klar for distribusjon.

===cvs history===

Lag en oversikt over hva som har skjedd med filene. For eksempel hvem som har hentet eller lagt til filer.

Synonym: «cvs hi»

===cvs import===

Importer filer inn i CVS. Kan brukes hvis store katalogstrukturer skal legges inn, eller en spesiell versjon skal importeres direkte fra kildekodekatalogen.

Synonym: «cvs imp»

===cvs init===

Initialiser et nytt depot som ikke finnes fra før.

===cvs log===

List historien til fila med tags og kommentarer som er lagt ved checkin.

===cvs login===

Logg inn på en CVS-server via «pserver»-protokollen.

===cvs logout===

Fjerner brukernavn og passord fra &lt;code&gt;.cvspass&lt;/code&gt; i hjemmekatalogen din.
Du er nå per definisjon logget ut, og må angi brukernavn og passord neste gang du skal kontakte depotet.

===cvs remove===

Merker en eller flere filer for sletting. Filene blir ikke slettet fra CVS før kommandown «cvs commit» er utført. Det vil fortsatt være mulig å hente filene tilbake eller sammenligne to forskjellige versjoner av de slettede filene.

===cvs status===

Vis status på filene som ligger lokalt, sammenlignet med versjonen som ligger i databasen.

&lt;pre&gt;
 04:17:06 gunvald@carmbb:~/src/cvs/greier$ cvs stat fil.txt
 ===================================================================
 File: fil.txt           Status: Up-to-date

    Working revision:    1.2     Thu Dec 12 03:12:17 2002
    Repository revision: 1.2     /home/gunvald/depot/greier/fil.txt,v
    Sticky Tag:          (none)
    Sticky Date:         (none)
    Sticky Options:      (none)

 04:17:09 gunvald@carmbb:~/src/cvs/greier$
&lt;/pre&gt;

===cvs tag===

====Merk en fil med symbolsk navn====

Når en ny versjon slippes, kan alle filene som hører med merkes/tagges så de enten hører med til samme gruppe, eller enkelte filer kan merkes hvis det er noe spesielt med dem.

&lt;pre&gt;
 02:09:21 gunvald@carmbb:~/src/cvs/greier$ cvs tag andre_versjon fil.txt
 T fil.txt
 02:09:31 gunvald@carmbb:~/src/cvs/greier$ cvs log fil.txt

 RCS file: /home/gunvald/depot/greier/fil.txt,v
 Working file: fil.txt
 head: 1.3
 branch:
 locks: strict
 access list:
 symbolic names:
         andre_versjon: 1.3
 keyword substitution: kv
 total revisions: 3;     selected revisions: 3
 description:
 ----------------------------
 revision 1.3
 date: 2002/12/12 04:07:23;  author: gunvald;  state: Exp;  lines: +3 -2
 Det blir nok store ting av denne fila, skal du se.
 ----------------------------
 revision 1.2
 date: 2002/12/12 03:12:17;  author: gunvald;  state: Exp;  lines: +2 -1
 Andre versjon her.
 ----------------------------
 revision 1.1
 date: 2002/12/12 03:06:10;  author: gunvald;  state: Exp;
 Første versjon.
 =============================================================================
 02:09:47 gunvald@carmbb:~/src/cvs/greier$
&lt;/pre&gt;

Revisjon 1.3 har nå fått navnet «andre_versjon».

Det var jo greit nok. Men etterhvert kommer vi fram til at det er mer logisk å sette dette merket på revisjon 1.2 . Det første vi da må gjøre, er å slette merket:

 02:18:55 gunvald@carmbb:~/src/cvs/greier$ cvs tag -d andre_versjon fil.txt
 D fil.txt
 02:19:09 gunvald@carmbb:~/src/cvs/greier$

Sett merket på den nye plassen:

 02:21:27 gunvald@carmbb:~/src/cvs/greier$ cvs tag -r 1.2 andre_versjon fil.txt
 T fil.txt
 02:21:44 gunvald@carmbb:~/src/cvs/greier$

Dette kan også gjøres i en operasjon ved å legge til &quot;-F&quot;, det flytter merket til den nye revisjonen hvis det eksisterer på denne filen fra før.

Hent ut siste versjon av filene og merk dem som «release_candiate_1»:

 02:26:31 gunvald@carmbb:~/src/cvs/greier$ cvs -q upd -dA
 02:26:41 gunvald@carmbb:~/src/cvs/greier$ cvs tag release_candidate_1
 cvs tag: Tagging .
 T fil.txt
 T snadder.txt
 02:27:12 gunvald@carmbb:~/src/cvs/greier$

====«Branching»====

Hvis «-b»-parameteret spesifiseres etter tag-kommandoen, vil den nåværende grenen bli splittet i to, og man kan drive separat utvikling i en egen, separat rekkefølge som ikke vil blande seg med andre versjoner. Det kan være fordi det er en eksperimentell versjon, eller man vil for eksempel rette en feil i akkurat den versjonen uten å blande inn nyere versjoner.

Vi kan for eksempel splitte utviklingen av fila vår — &lt;code&gt;fil.txt&lt;/code&gt; — i en egen gren som springer ut fra revisjon 1.2 .

Først setter vi fila til revisjon 1.2:

 01:38:14 gunvald@carmbb:~/src/cvs/greier$ cvs upd -r 1.2 fil.txt
 U fil.txt
 01:38:24 gunvald@carmbb:~/src/cvs/greier$

Deretter kjører vi tag-kommandoen som sammen med «-b» lager en splitt:

 01:38:24 gunvald@carmbb:~/src/cvs/greier$ cvs tag -b spesialversjon fil.txt
 T fil.txt
 01:41:49 gunvald@carmbb:~/src/cvs/greier$

Vi (du) har nå opprettet en egen gren som springer ut av hovedgrenen i fil.txt , og den heter «spesialversjon». Men vi befinner oss fortsatt på hovedgrenen, så for at nye endringer skal bli lagret til den nye grenen, er det enkleste å «bevege seg til den». Dette gjøres ved å oppdatere seg til denne grenen med cvs update:

 01:55:55 gunvald@carmbb:~/src/cvs/greier$ cvs upd -r spesialversjon
 cvs update: Updating .
 cvs update: snadder.txt is no longer in the repository
 01:56:14 gunvald@carmbb:~/src/cvs/greier$

Her ser vi at filen &lt;code&gt;snadder.txt&lt;/code&gt; forsvinner, den var ikke med på den nye grenen som ble laget. &lt;code&gt;fil.txt&lt;/code&gt; ligger der fortsatt, men vi jobber nå på den versjonen som ligger på «spesialversjon»-grenen. Dette ser vi med «cvs stat»:

&lt;pre&gt;
 01:59:51 gunvald@carmbb:~/src/cvs/greier$ cvs stat fil.txt
 ===================================================================
 File: fil.txt           Status: Up-to-date

    Working revision:    1.2     Fri Apr 11 23:38:23 2003
    Repository revision: 1.2     /home/gunvald/depot/greier/fil.txt,v
    Sticky Tag:          spesialversjon (branch: 1.2.2)
    Sticky Date:         (none)
    Sticky Options:      (none)

 01:59:56 gunvald@carmbb:~/src/cvs/greier$
&lt;/pre&gt;

«Sticky tag» beskriver på hvilken gren denne fila er aktiv, eller om den er låst til en spesiell revisjon. Vi gjør nå noen små forandringer, for eksempel legger til en linje og deretter sjekker den inn i CVS:

 02:03:55 gunvald@carmbb:~/src/cvs/greier$ vim fil.txt
 02:04:49 gunvald@carmbb:~/src/cvs/greier$ cvs ci
 cvs commit: Examining .
 Checking in fil.txt;
 /home/gunvald/depot/greier/fil.txt,v  &lt;--  fil.txt
 new revision: 1.2.2.1; previous revision: 1.2
 done
 02:06:55 gunvald@carmbb:~/src/cvs/greier$

Når du står i editoren vil en «Tag:»-linje komme til syne og vise at du er i ferd med å legge fila til på en sidegren og ikke på hovedgrenen:

 CVS: ----------------------------------------------------------------------
 CVS: Enter Log.  Lines beginning with `CVS:' are removed automatically
 CVS:
 CVS: Committing in .
 CVS:
 CVS: Modified Files:
 CVS:  Tag: spesialversjon
 CVS:    fil.txt
 CVS: ----------------------------------------------------------------------

Den nye versjonen som ble lagt inn har nå fått et utvidet revisjonsnummer, to ekstra sifre er lagt til under «1.2»-grenen. «No har me juksa litt» og gjort et par småting på fila som ikke er beskrevet her, og en «cvs log» gir nå dette resultatet:

&lt;pre&gt;
 22:57:16 gunvald@carmbb:~/src/cvs/greier$ cvs log fil.txt

 RCS file: /home/gunvald/depot/greier/fil.txt,v
 Working file: fil.txt
 head: 1.4
 branch:
 locks: strict
 access list:
 symbolic names:
         spesialversjon: 1.2.0.2
         release_candidate_1: 1.3
         andre_versjon: 1.2
 keyword substitution: kv
 total revisions: 6;     selected revisions: 6
 description:
 ----------------------------
 revision 1.4
 date: 2003/04/15 20:57:15;  author: gunvald;  state: Exp;  lines: +2 -1
 En linje lagt til på hovedgrenen.
 ----------------------------
 revision 1.3
 date: 2002/12/12 04:07:23;  author: gunvald;  state: Exp;  lines: +3 -2
 Det blir nok store ting av denne fila, skal du se.
 ----------------------------
 revision 1.2
 date: 2002/12/12 03:12:17;  author: gunvald;  state: Exp;  lines: +2 -1
 branches:  1.2.2;
 Andre versjon her.
 ----------------------------
 revision 1.1
 date: 2002/12/12 03:06:10;  author: gunvald;  state: Exp;
 Første versjon.
 ----------------------------
 revision 1.2.2.2
 date: 2003/04/15 20:55:22;  author: gunvald;  state: Exp;  lines: +2 -1
 Enda en linje lagt til i spesialversjonen.
 ----------------------------
 revision 1.2.2.1
 date: 2003/04/12 00:06:54;  author: gunvald;  state: Exp;  lines: +2 -1
 Lagt til på utviklingsgrenen «spesialversjon».
 =============================================================================
 22:57:19 gunvald@carmbb:~/src/cvs/greier$
&lt;/pre&gt;

Utviklingen kan visualiseres på denne måten:

 ─┬─ 1.1 Første versjon
  │
  ├─ 1.2 Andre versjon
  │  │
  │  ├─ 1.2.2.1 Lagt til på utviklingsgrenen «spesialversjon»
  │  │
  │  └─ 1.2.2.2 Enda en linje lagt til i spesialversjonen.
  │
  ├─ 1.3 Det blir nok store ting av denne fila, skal du se
  │
  └─ 1.4 En linje lagt til på hovedgrenen.

Hovedgrenen har kontinuerlige revisjoner til og med 1.4, og på revisjon 1.2 er det lagt inn en splitt der parallell utvikling kan gjøres. Revisjonsnumrene vil her være 1.2.2.x , og du vil ved å se på dem være i stand til å se hvilke versjoner revisjonene stammer fra.

===cvs update===

Oppdater de lokale filene. Hvis ingen valg spesifiseres til denne kommandoen, oppdateres versjonen til den siste som er på denne utviklingsgrenen.

; '''cvs update -D &quot;4 days ago&quot;'''
: Oppdater filene til sånn som de var for 4 døgn siden.
; '''cvs update -r spesialversjon'''
: Skift utviklingsgren til «spesialversjon». De fleste videre kommandoer vil kun skje på denne grenen, uavhengig av andre versjoner.

====Statusmeldinger ved cvs update====

; '''U filnavn'''
: Fila ble oppdatert. Den var eldre enn den som lå i databasen, eller den har blitt lagt til.
; '''P filnavn'''
: Som «U», men CVS-serveren sendte en patch istedenfor hele fila. Resultatet er det samme.
; '''A filnavn'''
: Fila er lagt til med «cvs add», men «cvs checkin» er ikke blitt kjørt enda. Den er dermed ikke tilgjengelig fra databasen enda.
; '''R filnavn'''
: Fila er merket for sletting og vil bli slettet fra denne utviklingsgrenen ved neste «cvs checkin».
; '''M filnavn'''
: Du har modifisert fila uten å kjøre «cvs checkin».
; '''C filnavn'''
: En konflikt har oppstått med denne fila.
; '''? filnavn'''
: Denne fila er ikke lagt inn i CVS og er dermed ukjent.

Synonym: «cvs upd»

===cvs version===

Skriv ut versjonsnummeret av CVS som kjøres lokalt og eventuelt serveren som filene i katalogen ligger på.</text>
      <sha1>rdt9iltxkm266woowcfiuao1243qsnw</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Esperanto</title>
    <ns>0</ns>
    <id>927</id>
    <revision>
      <id>41023</id>
      <parentid>37699</parentid>
      <timestamp>2021-01-22T09:48:04Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>[[Kategori:Boktitler]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="297" xml:space="preserve">&lt;center&gt;
&lt;big&gt;&lt;BIG&gt;&lt;BIG&gt;'''Bonvenon! '''&lt;/BIG&gt;&lt;/BIG&gt;&lt;/big&gt;&lt;br/&gt;

&lt;BR&gt;&lt;BR&gt;
&lt;center&gt;[[Image:Flag of Esperanto.svg|450px]]

[[w:no:esperanto|Esperanto]]

&lt;big&gt;'''[[Esperanto/Enhavo|Iru al la enhavo&lt;B&gt;&lt;SMALL&gt;&amp;gt;&amp;gt;&lt;/small&gt;&lt;/B&gt;]]''' &lt;/big&gt;&lt;br&gt;
&lt;/center&gt;

[[Kategori:Boktitler]]
[[Kategori:Esperanto]]</text>
      <sha1>m0ogaxovzmf1kjqc2s6ds3wkb6xpi02</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Esperanto</title>
    <ns>1</ns>
    <id>928</id>
    <revision>
      <id>19218</id>
      <parentid>19217</parentid>
      <timestamp>2009-10-08T16:59:08Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>83.4.172.130</ip>
      </contributor>
      <comment>/* Hmm... */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2150" xml:space="preserve">==Kvalifiserer til sletting inntil videre?==

Joda, [http://lernu.net lernu.net] ser ut som en trivelig plass, men sånn som artikkelen/boka er her nå er det vel ikke engang en stubb. Bør den slettes? {{Bruker:Sunny256/sign}} 4. apr 2005 kl.10:21 (UTC)

:Der ja, nå begynner det å skje ting, så da går det sikkert fint. Men... En lærebok i esperanto som er skrevet på esperanto har en viss høna og egget-feeling. Den bør vel være skrevet på norsk så man forstår hva man leser? {{Bruker:Sunny256/sign}} 22. apr 2005 kl.15:12 (UTC)

Jeg er fullstendig enig i at den ikke hører til her, idet den ikke er skrevet på norsk. Men kan hende kan den flyttes til Esperanto-språkversjonen av Wikibooks ([[eo:]])?

:Jo, hvis den skal være på esperanto, er nok det plassen å være. Vedkommende som har skrevet på den har lagt inn endringene anonymt, så det er ikke så lett å få sendt en melding til ham. Men jeg tror nok det hadde vært nyttigere med en lærebok i esperanto på norsk, ellers kan man jo språket fra før. &lt;tt&gt;:)&lt;/tt&gt; {{Bruker:Sunny256/sign}} 22. apr 2005 kl.20:23 (UTC)

::Det er fullt mogleg å læra seg eit nytt framandspråk utan å bruka eit einaste ord på språk som ein kan frå før (det er m.a. slik alle lærer morsmålet sitt, og somme internasjonale språkskolar har dette som eit grunnleggjande prinsipp).  Men viss denne boka skal få liggja mellom dei norske wikibøkene, bør det i det minste leggjast inn gloselister med omsetjing til norsk, anten på kvar side i boka, eller på dei tilhøyrande diskusjonssidene.  Utan norsk tekst er ikkje dette ei norsk wikibok, sjølv om ho er skriven av nordmenn.
:: --[[Bruker:Verdlanco|Verdlanco]] 22. mai 2005 kl.14:15 (UTC)

== Hmm... ==

Ok, f.eks: Jeg skal lære meg esperanto, kan ingenting. Hvordan kan jeg lære når jeg ikke skjønner noe? Mvh Marcus, aka [[Bruker:84.202.133.179|84.202.133.179]] 19. des 2006 kl. 19:59 (CET)
==Ĉu vi volas traduki?==
La plej bona vikilibro de esperanto, estas la itala. Bonvolu regardi ĝin.. ne estas sole dialogj, sed ankaŭ gramatiko. Mi ne vidis pli bona libron ol ĝi. Bedaŭrinde, mi ne parolas bone la italan...</text>
      <sha1>hciizwehn3p4imd0jx8eyfmz28e2azv</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Esperanto/Enhavo</title>
    <ns>0</ns>
    <id>930</id>
    <revision>
      <id>34955</id>
      <parentid>9292</parentid>
      <timestamp>2013-08-29T08:54:58Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Jafeluv</username>
        <id>1629</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>kategori</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="647" xml:space="preserve">[[Esperanto| &lt;&lt;Esperanto]]
=== Tabelo de enhavo  ===


Situacioj kaj konversacioj kun vortaro 

*[[Esperanto/Leciono 0|Leciono 0: Enkonduko     ]]  
*[[Esperanto/Leciono 1|Leciono 1: Kiel prezenti ]] 
*[[Esperanto/Leciono 2|Leciono 2: Vojagxado     ]] 
*[[Esperanto/Leciono 3|Leciono 3: Rekreacio     ]]  
*[[Esperanto/Leciono 4|Leciono 4: La familio    ]]  
*[[Esperanto/Leciono 5|Leciono 5: La lernejo    ]]  
*[[Esperanto/Leciono 6|Leciono 6: Butikumi      ]] 
*[[Esperanto/Leciono 7|Leciono 7: En la domo    ]]  
*[[Esperanto/Leciono 8|Leciono 8: Medicina helpo]]
*[[Esperanto/Leciono 9|Leciono 9: La Esperanto movado]]

[[Kategori:Esperanto]]</text>
      <sha1>0e66ymk4e50ff983xrhy4j0vip6et5c</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Esperanto/Leciono 0</title>
    <ns>0</ns>
    <id>931</id>
    <revision>
      <id>34956</id>
      <parentid>9268</parentid>
      <timestamp>2013-08-29T08:55:03Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Jafeluv</username>
        <id>1629</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>kategori</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="392" xml:space="preserve">[[Esperanto:_Enhavo| &lt;&lt;Enhavo]]
===LA ALFABETO===

La Esperanto alfabeto konsistas el la sekvaj 28 literoj:

 A, B, C, Ĉ, D, E, F, G, Ĝ, H, Ĥ, I, J, Ĵ, K, L, M, N, O, P, R, S, Ŝ, T, U, Ŭ, V, Z 
 a, b, c, ĉ, d, e, f, g, ĝ, h, ĥ, i, j, ĵ, k, l, m, n, o, p, r, s, ŝ, t, u, ŭ, v, z

*[http://www.esperanto.no/info_no/kvaer/gramm.shtml Esperanto-minigrammatikk]

[[Kategori:Esperanto]]</text>
      <sha1>21e3sh4s3qaebtmbgud4upye1d3q9rt</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Esperanto/Leciono 1</title>
    <ns>0</ns>
    <id>932</id>
    <revision>
      <id>39718</id>
      <parentid>34957</parentid>
      <timestamp>2019-04-29T04:02:20Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>68.50.147.31</ip>
      </contributor>
      <comment>/* Dialogo 1 */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="539" xml:space="preserve">[[Esperanto:_Enhavo| &lt;&lt;Enhavo]]  
== Dialogo 1 ==

Du bonaj geamikoj, Lidja kaj Karlo, renkontiĝas:

{| style=&quot;border: solid 1px #808000; background: #FFF8E8; margin: 2em; padding: 1em;&quot; |
|''Lidja'': Saluton Karlo. Kiel ci fartas? &lt;br/&gt;
''Karlo'': Mi fartas bone, kaj ci?    &lt;br/&gt;
''Lidja'': Mi ankaŭ fartas bone.        &lt;br/&gt;
''Karlo'': Ĉu io nova?                &lt;br/&gt;
''Lidja'': Ne multe.                    &lt;br/&gt;
''Lidja'': Adiaŭ, Karlo.              &lt;br/&gt;
''Karlo'': Adiaŭ, ĝis morgaŭ.         &lt;br/&gt;
|}

[[Kategori:Esperanto]]</text>
      <sha1>ge6sj8d96m7m3jgotmasldrpuo2b8ms</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Musikk</title>
    <ns>0</ns>
    <id>933</id>
    <revision>
      <id>42775</id>
      <parentid>42773</parentid>
      <timestamp>2021-02-01T21:35:14Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>lnkfx</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="6020" xml:space="preserve">&lt;div style=&quot;margin: 0 0 10px 0;  border: 2px solid #C7D0F8; padding: 1em; background-color:#F2F5FD; &quot;&gt;
{| style=&quot;width:100%&quot;
__NOTOC__
&lt;!-- Velkommen til Wikilæreboken i musikk --&gt;
|style=&quot;width:300px;text-align:center&quot;|&lt;span style=&quot;font-size:180%;&quot;&gt;Velkommen til Wikilæreboken i musikk,&lt;/span&gt;&lt;br /&gt;
den [[Wikipedia:Opphavsrett|frie]] [[w:lærebok|læreboken]] som [[Wikipedia:Velkommen til Wikipedia|''du'' kan forbedre]].&lt;br /&gt;
[[Spesial:Statistikk|{{NUMBEROFARTICLES}}]] artikler på bokmål og riksmål
|style=&quot;text-align: right&quot;|
[[Fil:WikilogoMusikk 200x157.png|160x160px|left]]

&lt;!--  Navigasjon --&gt;
&lt;span style=&quot;font-size:0.9em&quot;&gt;[[Wikipedia:Kategorier|Bla gjennom kategoriene]] · [[Spesial:Categories|Alfabetisk liste]] &lt;br/&gt;
'''[[Wikipedia:Kategorier|Kategorier]]:''' · [[:Kategori:Bildegalleri i musikk|Bildegallerier]] · [[:Kategori:Musisere|Tema:Musisere]] · [[:Kategori:Ressurssider i musikk|Ressurssider]]·  &lt;br/&gt;&lt;/span&gt;
|}
&lt;/div&gt;

{| width=&quot;100%&quot; cellspacing=&quot;0&quot; cellpadding=&quot;0&quot;
|-
|style=&quot;vertical-align:top&quot; |
&lt;div style=&quot;margin: 0 5px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#f8f8ff; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt;
=== '''[[Musisere]]''' ===

==== [[Musisere|Spille]] ==== 
==== [[sanger|Sanger]] ====
==== [[Danser|Dans]] ====
==== [[Ordbank]] Viktige ord og uttrykk. (Faktark)====

==== [[Lage musikkvideo]]====

==='''Komponere'''===
[[Musikk/inspirasjon til komponering.]]
====Digitale verktøy==== 
opptaksutstyr, [[Komponering ved bruk av Mixcraft|Mixcraft]], [[Komponering ved bruk av noteskrivingsprogram|noteskrivingsprogram]]

====[[/Improvisasjon]]====
==== [[Ordbank]] Viktige ord og uttrykk. (Faktark) ====

====Teori====
[[Harmonilære|Grunnleggende harmonilære]]

==='''Lytte'''===
====[[Musikksjangre]]====
====[[Musikkinstrumenter]]====
====Vurdering av musikk====
==='''[[Kompetansemål, forslag til tema og metode]]'''===
==== [[Undervisningsopplegg i musikk| Undervisningsopplegg]]====

==='''[[Vurdering av nettressurser og lærebøker]]'''===
==='''Eksterne ressurssider'''===
====[http://www.udir.no/upload/larerplaner/Fastsatte_lareplaner_for_Kunnskapsloeftet/Grunnskole_og_gjennomgaende/musikk.rtf Kunnskapsløftet, 1.-10.]====
====[[Musikk - oversikt over relevante ressurssider|Oversiktsside over eksterne ressurssider.]]==== 
==== [[Undervisningsopplegg i musikk| Undervisningsopplegg]]====
&lt;/div&gt;
&lt;/div&gt;
&lt;/div&gt;

&lt;!-- Søsterprosjekter --&gt;
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#efefdf;&quot;&gt;
{{søsterprosjekter}}
&lt;/div&gt;

&lt;!-- Om prosjektet IKT i utdanning --&gt;
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;

&lt;/div&gt;

| width=&quot;40%&quot; style=&quot;vertical-align:top&quot; |
&lt;!-- Om læreboken introduksjon --&gt;
&lt;div style=&quot;margin: 0 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt;

==='''Om læreboken'''===
[[Fil:Musical note nicu bucule 01.svg|50x75px|left|border]]
Denne digitale musikklæreboken består av en rekke ulike digitale læringsressurser. Målgruppe er lærere (og elever) på barne- og ungdomstrinnet. Boken er skrevet av mange ulike bidragsytere og er organisert ut i fra gjeldende mål i læreplanen. Innholdet kan [[Wikipedia:Opphavsrett|kopieres og brukes fritt]]. 
&lt;/div&gt;
&lt;/div&gt;


&lt;!-- Aktuelt --&gt;
&lt;div style=&quot;margin:0 0 0 0; border:2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfdfef; text-align:left;&quot; id=&quot;aktuelt&quot;&gt;
==== Aktuelt ====
&lt;div style=&quot;font-size:small&quot; class=&quot;innhold&quot;&gt;
Wikilæreboka i musikk har i den senere tid gjennomgått en stor forvandling.
NÅ er det tid for DEG - bidra du også.
&lt;p&gt;


&lt;/div&gt;
&lt;/div&gt;

&lt;!-- I dag --&gt;
&lt;div style=&quot;margin:10px 0 0 0;  border:2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#efefdf; text-align:left;&quot;&gt;

====Siste nytt fra læreboken====
&lt;div style=&quot;font-size:small; margin-left:1em;&quot;&gt; 
* Det ligger nå flere selvinstruerende videoer med instruksjon til Mixcraft under Komponering. 
* Den gamle forsiden finner du lenk til [[gammel forside|her]]

&lt;/div&gt;&lt;/div&gt;
&lt;!-- Gode sider --&gt;
&lt;div style=&quot;margin: 10px 0 0 0; border:2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#efdfdf; text-align:left; margin-top:10px;&quot;&gt;

====Artikler som nylig er oppdatert/redigert====
[[Musikk - oversikt over relevante ressurssider]] &lt;br&gt;
[[undervisningsopplegg i musikk]] &lt;br&gt;
[[Sanger]] &lt;br&gt;
Alt under '''Komponering'''.


&lt;!-- Visste du at --&gt;
&lt;div style=&quot;margin: 10px 0 0 0; border:2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfefdf; &quot;&gt;

====Visste du at ...====
&lt;div style=&quot;font-size:small&quot;&gt;
...noen musikklærere i Fredrikstad jobber med å utvikle denne siden i samarbeid med Pedagogisk senter og Høgskolen i Østfold
&lt;br /&gt;...her kan du lære deg både gitarakkorder og hvordan man spiller trommer?
&lt;br /&gt;...det finnes mye til bruk i musikkfaget på nett?
&lt;br /&gt;...østfoldskolene har sin egen musikkanal på YouTube? Bare se her:http://www.youtube.com/skolekanal1
&lt;/div&gt;

&lt;div align=&quot;right&quot;&gt;&lt;small&gt;Videoressursene ovenfor er hentet fra noen av '''[[Spesial:Newpages|de nyeste artiklene]]''' våre.&lt;/small&gt;&lt;/div&gt;
&lt;/div&gt;

&lt;!-- Se også andre wikilærebøker --&gt;
&lt;div style=&quot;margin:0 0 0 0; border:2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfdfef; text-align:left;&quot; id=&quot;aktuelt&quot;&gt;

==== Se også andre wikilærebøker ====
&lt;div style=&quot;font-size:small&quot; class=&quot;innhold&quot;&gt;
* [[Naturfag|Wikilæreboken i naturfag]]
* [[Religion, livssyn og etikk|Wikilæreboken i religion,livssyn og etikk]]
* [[Lærebok i musikk for skolen|Wikilæreboken i musikk]]
* [[Lærebok i matematikk for skolen|Wikilæreboken i matematikk]]
* [[Wikilæreboken i samfunnsfag|Wikilæreboken i samfunnsfag]]
* [[Lærebok i kroppsøving|Wikilæreboken i kroppsøving]]
* [[Lærebok i norsk|Wikilæreboken i norsk]]
* [[Lærebok i mat og helse|Wikilæreboken i mat og helse]]
&lt;/div&gt;
&lt;/div&gt;
[[Kategori:Boktitler]][[Kategori:Lærebok i musikk]]</text>
      <sha1>8kooqtx7pkfz2c4lq7sb846pbhl67tk</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Musikk TOC</title>
    <ns>10</ns>
    <id>934</id>
    <revision>
      <id>2862</id>
      <parentid>2214</parentid>
      <timestamp>2005-07-08T11:38:55Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>August</username>
        <id>16</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="370" xml:space="preserve">&lt;div align=&quot;center&quot;&gt;
{| width=&quot;75%&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
|style=&quot;background-color: #e6e6e6; border: 1px solid #cccccc; padding: 0.5em; font-size: small; text-align: center;&quot; valign=top|
&lt;h2&gt;[[Musikk|Musikk - hovedsiden]]&lt;/h2&gt;
[[Musikk/Grunnleggende|Grunnleggende]] | [[Musikk/Satslære|Satslære]] | [[Musikk/Hørelære|Hørelære]] | [[Musikk/Jazzteori|Jazzteori]]
|}
&lt;/div&gt;</text>
      <sha1>9p7wzdpuu99684q5v17kuq870h555gm</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Musikk TOC LITEN</title>
    <ns>10</ns>
    <id>935</id>
    <revision>
      <id>2215</id>
      <parentid>121</parentid>
      <timestamp>2005-05-01T15:06:46Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>August</username>
        <id>16</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="325" xml:space="preserve">{| cellspacing=&quot;0&quot; style=&quot;background-color: #e6e6e6; margin-left: 1em; float:right; border: 1px solid #cccccc;  font-size: small; text-align: center;&quot; valign=top 
! Kapitler
|- 
! [[Musikk|Hovedsiden]]
|- 
| [[Musikk/Grunnleggende|Grunnleggende]]
|- 
| [[Musikk/Satslære|Satslære]]
|- 
| [[Musikk/Hørelære|Hørelære]]
|}</text>
      <sha1>srvitj9vcghrvaz2qgtgrazyr1mlhkq</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Musikk/Grunnleggende</title>
    <ns>0</ns>
    <id>936</id>
    <revision>
      <id>2216</id>
      <parentid>132</parentid>
      <timestamp>2005-05-01T15:50:06Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>August</username>
        <id>16</id>
      </contributor>
      <comment>/* Generelt */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="263" xml:space="preserve">{{Musikk_TOC}}


Artikler og tekst om grunnleggende musikkteori.


== Generelt ==

*[[Musikk/Grunnleggende_notelesning|Grunnleggende notelesning]]
*[[Musikk/Kvintsirkelen|Kvintsirkelen]]

== Begreper ==

*[[Musikk/skala|Skalaer]]
*[[Musikk/tonehøyde|Tonehøyde]]</text>
      <sha1>mzvgw4cc30f5ygkb3ki7o1b3zq2tp0c</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Musikk/Satslære</title>
    <ns>0</ns>
    <id>937</id>
    <revision>
      <id>2217</id>
      <parentid>84</parentid>
      <timestamp>2005-04-22T10:58:59Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>80.202.10.99</ip>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="540" xml:space="preserve">{{Musikk_TOC}}


Satslære er harmonilære og musikkanalyse. Harmonilæren viser hvordan man skal harmonere innenfor dnen vanlige, tonale stilen, mens musikkanalysen hjelper til med å forstå musikkens konstruksjon.


*[[Musikk/Grunnleggende_harmonilærebegreper|Grunnleggende harmonilærebegreper]]
*[[Musikk/Stemmeføring|Stemmeføring]]
*[[Musikk/Akkordsymboler|Akkordsymboler]]
*[[Musikk/Kadenser|Kadenser]]
*[[Musikk/Bitreklanger|Bitreklanger]]
*[[Musikk/Dissonerende akkorder|Dissonerende akkorder]]
*[[Musikk/Modulasjon|Modulasjon]]</text>
      <sha1>0xgbhsyvx1vz5qprihltkhnx9l9r0lt</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Musikk/Hørelære</title>
    <ns>0</ns>
    <id>938</id>
    <revision>
      <id>2218</id>
      <parentid>333</parentid>
      <timestamp>2005-05-17T23:20:45Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>August</username>
        <id>16</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="192" xml:space="preserve">{{Musikk_TOC}}

Hørelære omfatter gehørstrening og notelesning.


== Tenk trinn! ==

*[[Musikk/Hva_er_trinn|Hva er trinn?]]

== Øvelser ==

*[[Musikk/Grunntonefølelse|Grunntonefølelse]]</text>
      <sha1>a35hvhiey3oidtceymf5t30rip1zxkm</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Musikk/Grunnleggende harmonilærebegreper</title>
    <ns>0</ns>
    <id>939</id>
    <revision>
      <id>4163</id>
      <parentid>4121</parentid>
      <timestamp>2006-05-07T13:35:41Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>83.243.130.198</ip>
      </contributor>
      <comment>/* Leie */ pianoet går opp til femstrøken c -- [[Bruker:Pladask]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1400" xml:space="preserve">{{Musikk_TOC_LITEN}}


== Notasjon ==

===Stemmeomfang===

Når man skriver for et gitt ensemble, er det naturligvis viktig å vite hva instrumentet kan og ikke kan. På høyt nivå tar man hensyn til alle instumentets muligheter og klanger, men i første omgang holder det å konsentrere seg om omfanget.

== Samklang ==


== Doblinger ==

Har man et arrangement med vanlige treklanger og man arrangerer for fire stemmer, betyr naturlig nok det at en av tonene i treklangen må dobles, altså fremtre samtidig i to stemmer.

== Posisjon ==

En akkords posisjon defineres ut av hvilken tone i akkorden som er i akkordens øverste stemme, altså sopranstemmen. De ulike posisjonene er oktav-, ters- og kvintposisjon.

== Leie ==

Leie betyr hvor høyt eller lavt en rekke toner ligger. Når man skriver for en gitt besetning må man være klar over hvilket leie/toneleie de ulike stemmene råder over. Skriver man for piano har man alle tonene fra ''a subkontra'' til ''femstrøken C''. Andre instrumenter varierer omfanget fra utdøver til utdøver, som f.eks stemmen og blåseinstrumenter.

Leie kan også være forholdet mellom flere toner. Her skiller man mellom tett og spredt leie. Tett leie vil si at alle tonene i akkorden ligger så tett inntil hverandre som mulig. Spredt leie er det &quot;motsatte&quot; - akkordtonene ligger ikke helt inntil hverandre, men med akkorden spredt utover i flere leier.</text>
      <sha1>race4gnopg572vfyrejnh9v8glmh4ct</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Musikk/Stemmeføring</title>
    <ns>0</ns>
    <id>940</id>
    <revision>
      <id>2220</id>
      <timestamp>2005-04-22T10:59:44Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>80.202.10.99</ip>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="20" xml:space="preserve">{{Musikk_TOC_LITEN}}</text>
      <sha1>a0fp67p243xhqi9ljwaldnmx4q41muq</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Musikk/Akkordsymboler</title>
    <ns>0</ns>
    <id>941</id>
    <revision>
      <id>4174</id>
      <parentid>4005</parentid>
      <timestamp>2006-05-09T12:51:49Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>EivindS~nowikibooks</username>
        <id>72</id>
      </contributor>
      <comment>lagt til flere akkorder</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2079" xml:space="preserve">{{Musikk_TOC_LITEN}}


'''Akkordsymboler''' blir brukt i mange stilarter, særlig innenfor improvisert musikk, som retningslinjer for en utøver istedetfor utskrevne stemmer/noter. Det mest typiske eksempelet er kanskje en [[musikk/12-taker|tolvtakters]] blues i E.


== Altererte akkorder ==

Endringer i en dur-/moll-treklang kaller vi alterering. Hvilke endringer eller ekstra toner som skal spilles i tillegg til treklangen angis av tall bak akkorden.
Et eksempel er septimakkorden; tallet bak akkorden angir hvilken tone i skalaen talt fra grunntonen en skal spille i tillegg til den angitte akkorden. Tallet skrives bakerst, ofte i hevet skrift. (C&lt;sup&gt;7&lt;/sup&gt;)


===&lt;sup&gt;7&lt;/sup&gt; ''(Septimakkord)''===
'''Septimakkord med liten septim''' (f. eks C&lt;sup&gt;7&lt;/sup&gt;) er en firklang som består av en dur-treklang og en lav septim. Den skrives som en vanlig dur-treklang med et syvtall bak.

'''Eks''': C&lt;sup&gt;7&lt;/sup&gt; gir tonene ''C, E, G og Bb'', G&lt;sup&gt;7&lt;/sup&gt; gir tonene ''G, H, D og F''.


===&lt;sup&gt;maj7&lt;/sup&gt; ''(Septimakkord med stor septim)''===
'''Septimakkorden med stor septim''' (f. eks C&lt;sup&gt;maj7&lt;/sup&gt;) er en firklang som består av en dur-treklang og en stor septim. Den skrives som en vanlig dur-treklang med &lt;sup&gt;maj7&lt;/sup&gt; bak.

'''Eks''': C&lt;sup&gt;maj7&lt;/sup&gt; gir tonene ''C, E, G og H'', G&lt;sup&gt;7&lt;/sup&gt; gir tonene ''G, H, D og F#''.


===&lt;sup&gt;m7&lt;/sup&gt; ''(Moll-septimakkord)''===
'''Moll-septimakkorden''' er en firklang som består av en moll-treklang og en lav septim. Den skrives som en vanlig moll-treklang med et syvtall bak.

'''Eks''': Cm&lt;sup&gt;7&lt;/sup&gt; gir tonene ''C, Eb, G og Bb'', Gm&lt;sup&gt;7&lt;/sup&gt; gir tonene ''G, Bb, D og F''.


===&lt;sup&gt;sus4&lt;/sup&gt; ''(Sus-akkord)''===
'''Sus-akkorden''' er en forholdningsakkord der [[ters]]en byttes ut med en [[kvart]]. Akkorden gir en hvis spenning og løses ofte opp til en durakkord.

'''Eks''': C&lt;sup&gt;sus4&lt;/sup&gt; eller bare C&lt;sup&gt;sus&lt;/sup&gt; gir tonene ''C, F, G''.


===&lt;sup&gt;dim&lt;/sup&gt; ''(Dim-akkord)''===
'''Dim-akkorden''' er en spenningsakkord bygd opp av små terser.

'''Eks''': C&lt;sup&gt;dim&lt;/sup&gt; gir tonene ''C, Eb, Gb, A''.</text>
      <sha1>qmfbnstsr42wb7rgyr0yorrmecen45u</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Musikk/Kadenser</title>
    <ns>0</ns>
    <id>942</id>
    <revision>
      <id>10946</id>
      <parentid>4188</parentid>
      <timestamp>2007-11-24T15:54:26Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Askeluv</username>
        <id>373</id>
      </contributor>
      <comment>En halvslutning er ikke nødvendigvis T-S-D-S. Faktisk regnes det som dårlig funksjonsharmonikk å gå fra D til S. I hvert fall når S er i grunnstilling.</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="351" xml:space="preserve">{{Musikk_TOC_LITEN}}
En kadens er en akkordrekke bestående av hovedtreklangene, som avsluttes med tonica. I tradisjonell satslære skal et arrangement avsluttes med en kadens. Her er de ulike typene kadenser:

*Autentisk kadens: D - T
*Plagal kadens: S - T
*Halvslutning: Frase som slutter på D
*Tonal kadens: T - S - D - T
*Skuffende kadens: D - Ts</text>
      <sha1>h2ztmyuo589jl0ko1dojrr8b8kwrd54</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Musikk/Bitreklanger</title>
    <ns>0</ns>
    <id>943</id>
    <revision>
      <id>4190</id>
      <parentid>4189</parentid>
      <timestamp>2006-05-29T17:25:34Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>81.191.138.162</ip>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="503" xml:space="preserve">{{Musikk_TOC_LITEN}}

En hver toneart innholder sju toneartsegne treklanger: tre hovedtreklanger (Tonika, Subdominant og Dominant) og fire bitreklanger. Disse opptrer som medianter (Tm, Sm og Dm) eller stedsfortredere for hovedtreklangene (Ts, Ss og Ds). En mediant ligger en ters over funksjonen den erstatter f. eks Tonika mediant (Tm) som i C-dur blir Em. En stedsfortreder ligger en ters under funksjonen den erstatter f. eks Ts som i C- dur blir Am. Ts må ikke forveksles med Tonika parallel (Tp).</text>
      <sha1>3nm68bf1x0ev24puy5kjn429o2suife</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Musikk/Dissonerende akkorder</title>
    <ns>0</ns>
    <id>944</id>
    <revision>
      <id>2224</id>
      <timestamp>2005-04-22T11:00:18Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>80.202.10.99</ip>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="20" xml:space="preserve">{{Musikk_TOC_LITEN}}</text>
      <sha1>a0fp67p243xhqi9ljwaldnmx4q41muq</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Musikk/Modulasjon</title>
    <ns>0</ns>
    <id>945</id>
    <revision>
      <id>2225</id>
      <timestamp>2005-04-22T11:00:24Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>80.202.10.99</ip>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="20" xml:space="preserve">{{Musikk_TOC_LITEN}}</text>
      <sha1>a0fp67p243xhqi9ljwaldnmx4q41muq</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:August</title>
    <ns>2</ns>
    <id>946</id>
    <revision>
      <id>41718</id>
      <parentid>8215</parentid>
      <timestamp>2021-01-28T06:23:33Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Fjernet feilaktig merking</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="328" xml:space="preserve">__NOTOC__

*Har &quot;bureaucrat&quot;-status
*Navn - [http://august.lileaas.net August Lilleaas]
*Født - 22. August (jepp) 1986
*Bosted - Oslo, Kringsjå

==Bidrag==

* [[Ruby on Rails]]
* [[Musikk]]
* [[Joomla]]
* [[Åpen Kildekode]] 

==Ymse==

* [[Bruker:August/GeSHi issues]]
* [[Bruker:August/Issue with template parameters]]

----</text>
      <sha1>om3klachrsj5eb4ivfi3f8sl3f6et1x</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Musikk/Bidragsytere</title>
    <ns>0</ns>
    <id>947</id>
    <revision>
      <id>2227</id>
      <parentid>95</parentid>
      <timestamp>2005-04-22T11:16:43Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>August</username>
        <id>16</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="235" xml:space="preserve">En liste over de mestskrivende bidragsytere. Spør på [[Diskusjon:Musikk/Bidragsytere|diskusjonssidene]] før du legger til navnet ditt her.


----


[[Bruker:August|August Lilleaas]] - startet boken og har skrevet mesteparten av den.</text>
      <sha1>enc72pogg3grydk5uour7lx11naf2ta</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Musikk/Bidragsytere</title>
    <ns>1</ns>
    <id>948</id>
    <revision>
      <id>4004</id>
      <parentid>4003</parentid>
      <timestamp>2006-02-15T00:07:51Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Barad~nowikibooks</username>
        <id>62</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Iskald beregning</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="339" xml:space="preserve">Skriv navnet ditt og litt info her om du mener du bør ha navnet ditt i listen av bidragsytere til boken.

==Jeg vil bli bidragsyter==
'''Wrinskel''' - Husker du at du spurte meg om vi skulle legge ut jazzteori på Wiki en vakker sommerdag for et år eller to siden, August? (Hint: [[Wikipedia:no:Iskrem|Is]], Fiskepudding) Nå er jeg her!</text>
      <sha1>f4z0wj6vf5uwre5x3hcbr6gfb1l30yy</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Musikk/Stilmanual</title>
    <ns>0</ns>
    <id>949</id>
    <revision>
      <id>2229</id>
      <timestamp>2005-04-22T12:03:29Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>80.202.10.99</ip>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="139" xml:space="preserve">Følgende '''skal''' være med i alle artikler:

*Legg til &lt;nowiki&gt;{{Musikk_TOC_SMALL}}&lt;/nowiki&gt;. Dette viser den lille kapitteloversikten.</text>
      <sha1>gk2bp184rf716g5ftoih40rrbezym1x</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Wikibøker:Administratorer</title>
    <ns>4</ns>
    <id>950</id>
    <revision>
      <id>45197</id>
      <parentid>45029</parentid>
      <timestamp>2022-04-12T12:31:32Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>/* til behandling */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="5195" xml:space="preserve">{{Retningslinje|7. februar 2021}}
{{snarvei|WB:A}}
{{Wikibooks:Administratorer/Liste}}
&lt;onlyinclude&gt;'''Administratorer''' er brukere med tilgang på utvidede brukerrettigheter. Med ekstra rettigheter følger det ekstra ansvar for å bevare tilliten man er blitt vist av andre brukere. Det bør ikke være vanskelig å få kontakt med en administrator. Man kan foreslå fjerning av en administrator som har vært inaktiv i mer enn én måned. For tiden er det {{tall|{{NUMBEROFADMINS}}}} administratorer på den norske Wikibøker.&lt;/onlyinclude&gt;

For tidligere administrator-søknader, se [[Wikibooks:Godtatte_administratorer|listen over godtatte søknader]]. 

== Hva gjør en administrator? ==
*Redigere beskyttede sider, samt velge om de skal være beskyttet eller ikke beskyttet. Dette er først og fremst for å kontrollere innholdet for vandalisme, slik at ikke hvem som helst kan f.eks. slette alt på forsiden og legge inn et bilde av hamsteren sin. Dette kan man i prinsippet gjøre på de andre sidene som ikke er beskyttet, men dette ville ha vært særlig skadelig for forsiden.
*Slette sider. Noen ganger lager man en side ved en feil, andre ganger følger den ikke retningslinjene til Wikibøker (beskyttet av opphavsrett, lovstridig innhold etc.). Dermed kan den slettes, og dette kan gjøres av administratorer.
*Slette bilder, f.eks. hvis de er brudd på opphavsrett.
*Blokkere IP-adresser og brukere. Dersom en bruker eller en IP-adresse har begått vandalisme, vil denne bli blokkert fra Wikibøker.

== Er du en ny administrator? ==
Hvis du er en ny administrator, og trenger hjelp til hvordan funksjonene virker, er det bare å lese gjennom [[Hjelp:Administratorer]]. Lurer du på noe mer, og det ikke står på siden, legg igjen en beskjed på diskusjonssiden til en av administratorene på listen.

== Byråkrater ==
'''Byråkrater''' er administratorer som har enda flere rettigheter. De kan gjøre andre brukere til administratorer, gi boter botflagg og bytte brukeres brukernavn, i tillegg til de andre adminfunksjonene. Se listen over byråkrater på denne siden.

== Nominere administratorer ==
Du kan foreslå brukere du mener ville egne seg som administratorer, selv om det er deg selv du har i tankene. En forutsetning er at kandidaten viser vilje til å forbedre prosjektet, slik at andre bidragsytere støtter forslaget.

*Forslaget føyes til nederst på denne siden.
*Brukere gir sin stemme {{tlp|for}}, {{tlp|nøytral}} eller {{tlp|imot}}.
*Nominasjonsperioden er 7 dager.

Brukere med brukerkonto kan stemme hvis de har 5 bidrag i løpet av den siste måneden, og ikke har blitt advart som vandaler i den samme perioden. Uregistrerte brukere (IP-adresser) må ha 20 bidrag i løpet av den siste måneden, uten tilbakestillinger. Administratorstatus innvilges etter nominasjonsperioden når 75% eller mer av stemmene er '''For'''. Nøytrale stemmer ''telles ikke'' i avstemningene.

=== Nominasjoner ===
Kopier teksten nedenfor og gå til redigeringsmodus. Lim inn nominasjonsforslaget på angitt plass og fyll ut ''kandidat'' og ''forklaring for nominasjon''. Det er ikke nødvendig med signaturen &lt;nowiki&gt;~~~~&lt;/nowiki&gt;.

&lt;pre&gt;
{{subst:administratornominasjon|kandidat|~~~~|forklaring for nominasjon}}
&lt;/pre&gt;

=== til behandling ===
&lt;!-- NOMINASJONSFORSLAG ØVERST UNDER DENNE LINJEN --&gt;----
==== [[bruker:Wkee4ager|Wkee4ager]] ====
:''Nominert av'': – Mvh. [[Bruker:Wkee4ager|Wkee4ager]][[Brukerdiskusjon:Wkee4ager|👨🏼‍💻💬]] 12. apr. 2022 kl. 14:31 (CEST)
:''Bakgrunn for nominasjon:'' Arbeider med [[Sankewikiboken]] og kan ha nytte av muligheten til å slette sider underveis, og rette opp i vandalisme jeg kommer over i siste endringer mens jeg holder på.

===== For =====

===== Imot =====


----
'''Avgjørelse:''' x for + x imot = &lt;font color=&quot;red&quot;&gt;Avgjørelse her&lt;/font&gt;


&lt;!-- NOMINASJONSFORSLAG ØVERST OVER DENNE LINJEN --&gt;

== Se også: ==
*[[m:Administrator]]
*[[m:Admin activity review]]


[[Kategori:Administratorer| ]]

&lt;!-- note: the links will be invalid if the project namespaces will change in other languages --&gt;
[[ar:ويكي الكتب:إداريون]]
[[bg:Уикикниги:Администратори]]
[[bs:Wikiknjige:Administracija]]
[[ca:Viquillibres:Administradors]]
[[cs:Wikiknihy:Správci]]
[[da:Wikibooks:Administratorer]]
[[de:Wikibooks:Administratoren]]
[[en:Help:Administrators]]
[[eo:Vikilibroj:Administrantoj]]
[[es:Wikilibros:Bibliotecarios]]
[[fi:Wikikirjasto:Ylläpitäjät]]
[[fr:Wikilivres:Administrateur]]
[[gl:Wikibooks:Administradores]]
[[he:ויקיספר:מפעיל מערכת]]
[[id:Wikibooks:Pengurus]]
[[is:Wikibooks:Stjórnendur]]
[[it:Wikibooks:Amministratori]]
[[ja:Wikibooks:管理者]]
[[la:Vicilibri:Administratores]]
[[nl:Wikibooks:Moderator]]
[[pl:Wikibooks:Administratorzy]]
[[pt:Wikibooks:Administradores]]
[[ro:Wikibooks:Cerere de Admin]]
[[ru:Викиучебник:Администраторы]]
[[simple:Wikibooks:Administrators]]
[[sk:Wikibooks:Administrátori]]
[[th:Wikibooks:ผู้ดูแลระบบ]]
[[tr:Vikikitap:Yöneticiler]]
[[vi:Wikibooks:Người quản lý]]
[[pl:Wikibooks:Administratorzy]]
[[vi:Wikibooks:Người quản lý]]
[[zh:Wikibooks:管理员]]</text>
      <sha1>avpijycxncd1jqgzbhd0ffh34s2en5p</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Wikibøker:Om</title>
    <ns>4</ns>
    <id>953</id>
    <revision>
      <id>44193</id>
      <parentid>41929</parentid>
      <timestamp>2021-03-03T16:11:26Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>oppdatert om lisenser som gjelder</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1906" xml:space="preserve">[[Fil:Wikibooks-logo.svg|260px|left]]
'''Wikibøker''' er en samling av lærebøker, håndbøker og andre veiledende tekster som kan brukes til å undervise i, eller studere, et emne. Alt som publiseres her er fritt innhold. «Fritt» betyr at alle skal ha frihet til å kopiere, redigere og distribuere innholdet, både kommersielt og ikke-kommersielt. På den annen side skal lisensen gjøre det mulig for forfatteren (bidragsyterne) og utgiveren (wikimedia foundation) av innholdet å bli kreditert sitt arbeid, uten å bli holdt ansvarlig for andres endringer.

Wikibøker er en ''Wiki'', og ''alle kan delta''. Ved å delta på Wikibøker godtar en bidragsyter at hans bidrag kommer inn under Creative Commons-lisensen Navngivelse-Del på samme vilkår og/eller [[Wikibøker:GNU Free Documentation License|GNU Free Documentation License]]. Siden alle kan delta er trengs det noen [[Wikibøker:Retningslinjer og fremgangsmåter|retningslinjer og fremgangsmåter]]. Disse blir utarbeidet av bidragsyterne i felleskap, basert på tillitsfull kommunikasjon og respekt for hverandres meninger. Når det er oppnådd enighet om retningslinjer for arbeidet, kan de fortsatt endres, men da bør det oppnås enighet om de nye formuleringene.

Det er leserne på Wikibøker som forsikrer seg om at innholdet er riktig og ''basert på fakta''. Også dette skjer gjennom tillitsfull kommunikasjon, respekt for andres meninger og troverdige kilder. Hvis du finner noe du mener er feil, er du velkommen til å rette det opp, eller legge til et annet synspunkt samtidig som du henviser til kildene for påstanden.

''Ikke alle «Wiki» er «wikimedia»''. Det finnes mange som bruker uttrykket, uten noe tidligere eller nåværende samarbeid med Wikimedia, slik som Wikileaks og Wikihow. Selv om noen bruker «Wiki» i navnet sitt er det ikke ensbetydende med at de samarbeider med Wikimedia.

[[Kategori:Wikibøker]]</text>
      <sha1>tpxpw3xabwftnr2l6lh3xj7c9oyeng9</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Wikibøker:Videresending test</title>
    <ns>4</ns>
    <id>954</id>
    <redirect title="Wikibøker:Omdirigering" />
    <revision>
      <id>10223</id>
      <parentid>9176</parentid>
      <timestamp>2007-08-14T16:01:30Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>[[Wikibøker:Videresending test-DUPLICATE]] flyttet til [[Wikibøker:Videresending test]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="37" xml:space="preserve">#REDIRECT [[Wikibøker:Omdirigering]]</text>
      <sha1>sixxhq2rgwg3wvoqh2gzgulz3x17r0l</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Wikibøker:Omdirigering</title>
    <ns>4</ns>
    <id>955</id>
    <revision>
      <id>40707</id>
      <parentid>10198</parentid>
      <timestamp>2021-01-20T07:36:54Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>kat</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="791" xml:space="preserve">== Hva er omdirigering? ==
Omdirigering sender brukere automatisk fra en side til en annen. For eksempel, om man går til: http://no.wikibooks.org/wiki/Wikibooks:Omdirigering_test, eller trykker på en link til [[Wikibooks:Omdirigering test]], vil man automatisk havne her. Slik vil siden vises:

&lt;blockquote style=&quot;background-color: white; color: black; border:1px solid black; padding: 1em;&quot;&gt;
&lt;b&gt;&lt;big&gt;Wikibooks:Omdirigering&lt;/big&gt;&lt;/b&gt;&lt;br&gt;
&lt;small&gt;(Omdirigert fra [[Wikibooks:Omdirigering test]])&lt;/small&gt;&lt;br&gt;&lt;br&gt;
''(her kommer teksten)''
&lt;/blockquote&gt;

== Hvordan lager man en omdirigering? ==
For å lage en omdirigering skriver man dette på siden man vil omdirigere fra: &lt;nowiki&gt; #REDIRECT [[&lt;siden man vil omdirigere til&gt;]] &lt;/nowiki&gt; og trykker «Lagre».

[[Kategori:Hjelp|Omdirigering]]</text>
      <sha1>p63f5mf8jm1q3np7rsrd4c2tc0clwl7</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Musikk/Grunnleggende notelesning</title>
    <ns>0</ns>
    <id>956</id>
    <revision>
      <id>2234</id>
      <parentid>357</parentid>
      <timestamp>2005-05-25T16:22:22Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>August</username>
        <id>16</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Begynte artikkel meget sått.</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="158" xml:space="preserve">{{Musikk_TOC_LITEN}}
Kort forklart leses noter på følgende måte:

*Plassering i høyde angir hvilken tone det er.
*Halsen viser noteverdien, altså lengde.</text>
      <sha1>qk0zbwq596ld67tv5jzo058rq5s82o9</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Wikibøker:Opphavsrett</title>
    <ns>4</ns>
    <id>957</id>
    <revision>
      <id>40697</id>
      <parentid>11045</parentid>
      <timestamp>2021-01-20T07:24:54Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>kat</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3983" xml:space="preserve">{{Foreslått retningslinje}}
Målet med [[Wikibooks:Om|Wikibøker]] er å skape en informasjonskilde i form av bøker som er fritt tilgjengelige. Lisensen vi bruker, [[w:GNU fri dokumentasjonslisens|GNU fri dokumentasjonslisens]] (forkortet GFDL, teksten kan leses [[Wikibøker:GNU Free Documentation License|her]]), gir fri adgang til vårt innhold på samme måte som åpen programvare som har en fri lisens.
Det skal forstås på den måten at Wikibøker' innhold kan kopieres, modifiseres og redistribueres så lenge brukerne av Wikibøker' innhold gir ''sine'' brukere de samme rettighetene, og så lenge Wikibøker krediteres som kilde. Se herunder for hvordan dette gjøres spesifikt.

==Bidragsyteres rettigheter og forpliktelser==

:''Det er også viktig, allerede innledningsvis, å understreke at opphavsretten verner verkets utforming. Opphavsretten verner ikke ideer, kunnskap eller metoder. Det er måten ideene, kunnskapen og metodene kommer til uttrykk gjennom opphavsmannens skapende innsats, som vernes, ikke ideene, kunnskapen eller metodene i seg selv.'' [http://www.torvund.net/artikler/art-opphav.asp]

Hvis du bidrar på Wikibøker, gir du samtidig ditt samtykke til at ditt materiale utgis under GFDL. For at du skal kunne bidra med materiale, må du derfor være istand til å gi dette samtykket, noe som enten betyr at:
*du har [[w:opphavsrett|opphavsrett]]en til materialet, f.eks. fordi du selv har produsert det,
eller at:
*du har hentet materialet fra fra en kilde som tillater utgivelse under GFDL, for eksempel fordi det er fullstendig fritt (inkluderer materiale hvor opphavsretten er foreldet) eller allerede utgitt under GFDL.

I det første tilfellet bevarer du din opphavsrett til materialet. Du kan senere gjenutgi eller omlisensiere det i hvilken som helst form du ønsker. Men du kan aldri tilbakekalle GFDL-lisensen for den versjonen du har plassert her; dét materialet vil forbli under GFDL for alltid.

I det andre tilfellet, hvis du innarbeider eksterne kilders GFDL-materiale, må du angi kilden.

Bruk aldri materiale som er dekket av andres opphavsrett uten deres tillatelse.

==Brukeres rettigheter og forpliktelser==

Hvis du vil bruke Wikibøkers materiale i en bok, artikkel, hjemmeside eller i andre sammenhenger, må du også selv følge GFDL, hvilket betyr:
* hele materialet skal være utgitt under GFDL
* du skal angi hvem som forfattet det opprinnelige materialet (Wikibooks)
* du skal gi adgang til en &amp;quot;transparent kopi&amp;quot; av materialet. Den transparente kopi av en Wikibooks-bok er dens kildekode (wikitekst). Begge de to siste forpliktelsene kan oppfylles ved å oppgi en lenke til artikler her på no.wikibooks.org

==Hvis du finner et brudd på opphavsretten i Wikibøker==
Det er ikke wikianeres jobb å gjennomse alle artikler for mulige brudd på opphavsretten, men hvis du mistenker at det er et, så bør du ihvertfall gjøre oppmerksom på det på den tilhørende diskusjonssiden. En administrator vil så vurdere situasjonen og gjøre det nødvendige. Den beste informasjon som kan gis i et slikt tilfelle, er en lenke eller annen referanse til det stedet du mener teksten stammer fra. Evt. plagierte websider kan du finne ved å søke på ord og fraser i teksten med en søkemotor.

Noen ganger er det falsk alarm. For eksempel hvis den personen som overførte materiale til Wikibøker, allerede hadde opphavsretten til det. Det kan også være materiale som originalt stammer fra Wikibøker. I begge tilfeller er det en god idé å legge inn en liten notis på diskusjonssiden, så fremtidige misforståelser unngås.

For utgiveransvar, se [[Wikibøker:Impressum]].

==Referanser==
* Knut Førsund: [http://www.fagpressen.no/aktFotonov.html Fotografier, opphavsrett, enerett og fagpressen]
* Lars Sørli: [http://www.abm-utvikling.no/publisert/fotosekretariatet/artikler/verk_versus_bilder.htm Fotografiske verk versus fotografiske bilder - begreper til forvirring]

[[Kategori:Wikibøker|Opphavsrett]]</text>
      <sha1>bfggplsgra56fzdmeuau12zmapdyw9f</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Sunny256/sign</title>
    <ns>2</ns>
    <id>958</id>
    <revision>
      <id>2236</id>
      <timestamp>2005-04-22T20:20:47Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Sunny256</username>
        <id>13</id>
      </contributor>
      <comment>Signatur må man ha her også.</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="78" xml:space="preserve">&amp;ndash;&amp;nbsp;[[Bruker:Sunny256|Sunny256]]|[[Brukerdiskusjon:Sunny256|&amp;#9998;]]</text>
      <sha1>nqkyhor0tv45vjky3ti592x3ddtfjq7</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Musikk/Hva er trinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>959</id>
    <revision>
      <id>2934</id>
      <parentid>2237</parentid>
      <timestamp>2005-07-29T00:04:45Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>80.202.10.176</ip>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1083" xml:space="preserve">{{Musikk_TOC_LITEN}}

Med trinn menes de ulike tonene (trinnene) i en [[Musikk/skala|skala]]. Skala er italiensk for stige, og dette er et godt bilde på hva en skala er: både en skala og en stige består av trinn! Man sier også at avstanden mellom trinnene varierer, og dette definerer de ulike skalatypene. 

Det finnes to typer trinn - hele og halve. Dur består for eksempel av &quot;to hele og et halvt, tre hele og et halvt&quot; trinn. Det er et utall av kombinasjoner av disse, men de vanligste skalaene har en kombinasjon av hele og halve som gjør at man ender opp på oktaven ovenfor der man startet. En oktav er til sammen tolv halve trinn. Et helt består av to halve. Da kan man si følgende om en durskala:

En durskala består av ''To hele og et halvt, tre hele og et halvt''. Dette kan &quot;oversettes&quot; til: ''2 + 2 + 1 + 2 + 2 + 2 + 1 = 12''. Siden dette tilsammen blir tolv, er dette en skala som ender opp oktaven ovenfor utgangspunktet.

Dette viser også at det var en god grunn til at matematikk og musikk ble satt i samme bås, da musikkteori kan være ganske matematisk.</text>
      <sha1>sftjjqvwvuehiqqz8h379kgs4wti69q</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Musikk/skala</title>
    <ns>0</ns>
    <id>960</id>
    <revision>
      <id>4173</id>
      <parentid>2238</parentid>
      <timestamp>2006-05-09T12:16:23Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>193.214.40.20</ip>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="160" xml:space="preserve">{{Musikk_TOC_LITEN}}

En skala er en samling noter satt i rekkefølge etter [[Musikk/tonehøyde|tonehøyde]].

'''Ulike skalaer'''
*Dur
*Moll
*Moder/modal skala</text>
      <sha1>9a3grydqot70to7pf2pbcl8l1gv9prh</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Musikk/tonehøyde</title>
    <ns>0</ns>
    <id>961</id>
    <revision>
      <id>2239</id>
      <parentid>358</parentid>
      <timestamp>2005-05-25T16:23:28Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>August</username>
        <id>16</id>
      </contributor>
      <minor />
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="390" xml:space="preserve">{{Musikk_TOC_LITEN}}

Tonehøyde er oppfattelsen av [[W:frekvens|frekvensen]] til en lyd. En lyd med en stabil frekvens og bølgeform vil oppfattes som en enkelt tone.

Man opererer vanligvis med faste tonehøyder, satt i forhold til [[Musikk/kammertone|kammertonen]] på 440hz. Den teknikken man bruker i dag stammer fra 1600-tallet, og heter [[Musikk/veltemperert|veltemperert stemming]].</text>
      <sha1>6840b6gjzjosu014hod9ohbrub5b9n0</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Musikk/veltemperert</title>
    <ns>0</ns>
    <id>962</id>
    <revision>
      <id>2240</id>
      <parentid>359</parentid>
      <timestamp>2005-05-25T16:24:16Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>August</username>
        <id>16</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>fikset stor forbokstav i link til kvintsirkelen</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="582" xml:space="preserve">{{Musikk_TOC_LITEN}}

'''Veltemperering''' er en form for stemming, og er den vanligste i dag. Denne stemmeformen gjør at man kan spille i en hvilken som helst [[Musikk/Toneart|toneart]], men konsekvensen av det er at ingen tonearter er helt rene.

Skal man stemme et tangentinstrument slik at en toneart blir helt ren, blir de andre toneartene surere og surere jo lengere ut i [[Musikk/Kvintsirkelen|kvintsirkelen]] man kommer, og til slutt blir de ubrukelige. Derfor stemmer man slik at ingen tonearter er 100% rene, men at de er så like ved at man ikke vil legge merke til det.</text>
      <sha1>kwh9v9u9us8rgt50p4nfulz36dudja9</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Musikk/Kvintsirkelen</title>
    <ns>0</ns>
    <id>963</id>
    <revision>
      <id>2241</id>
      <parentid>356</parentid>
      <timestamp>2005-05-25T16:19:52Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>August</username>
        <id>16</id>
      </contributor>
      <minor />
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="564" xml:space="preserve">{{Musikk_TOC_LITEN}}
Kvintsirkelen er en samling skalaer ordnet i rekkefølge etter antall fortegn. Systemet er at når man går opp en kvint i forhold til et utgangspunkt, legges det til et fortegn. For eksempel: Er man i C-dur, som er uten fortegn, er neste toneart i kvintriskelen G-dur, da G er en kvint ovenfor C. Det vil si at G-dur har ett fortegn. Fortegnet her blir kryss, siden man har gått opp. Går man ned, altså til F, som er en kvint nedenfor C, skal man legge til en b.

Her er en grafisk fremtsilling av kvintsirkelen:

[[Bilde:kvintsirkel.png]]</text>
      <sha1>f2rdffrrpkfa1eu9qkbevc9j818yen0</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Verdlanco</title>
    <ns>3</ns>
    <id>964</id>
    <revision>
      <id>2242</id>
      <parentid>344</parentid>
      <timestamp>2005-05-19T14:59:47Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>August</username>
        <id>16</id>
      </contributor>
      <comment>Nynorsk wikibooks</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="509" xml:space="preserve">Vennligst ikkje skriv her viss du ynskjer respons frå meg.&lt;br /&gt;Ta heller kontakt på [http://nn.wikipedia.org/wiki/Brukariskusjon:Verdlanco diskusjonssida mi i Wikipedia]!&lt;br /&gt;--[[Bruker:Verdlanco|Verdlanco]] 4. mai 2005 kl.08:20 (UTC)

== Nynorsk wikibooks ==

Hei! Dette er August Lilleaas, eneste administrator på norske wikibooks. Ser du har skrevet noe om at nynorsk og bokmål burde samkjøre - det kan vi godt! Noen forslag til fremgangsmåte?
--[[Bruker:August|August]] 19. mai 2005 kl.14:59 (UTC)</text>
      <sha1>31eo5wjzbge9nrgp7fwehwiauorsrbj</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:August</title>
    <ns>3</ns>
    <id>965</id>
    <revision>
      <id>35899</id>
      <parentid>35849</parentid>
      <timestamp>2014-10-11T04:35:27Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rschen7754</username>
        <id>2855</id>
      </contributor>
      <comment>/* Ang: Din status som administrator */ ny seksjon</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="21793" xml:space="preserve">==[[Wikibooks:Administratorer|Administratorer]]==
Hello, you are now an [[Wikibooks:Administratorer|administrator]] here. I have also made you a bureaucrat so that you can turn other users into sysops. This is done using the [[Special:makesysop]] page. There are instructions on using this at [[m:Bureaucrat]]. If you have any problems, let me know on my [[w:en:User talk:Angela|talk page]], or leave a note on [[meta:Requests for permissions]]. Good luck. [[Bruker:Angela|Angela]] 5. mai 2005 kl.11:10 (UTC)

== Linuxguiden ==
:&lt;small&gt;(''Kursiv skrift er'' kopiert frå [[Brukerdiskusjon:Kyrsjo]] for å få samanheng i teksten av [[Bruker:Eirik|Eirik]] 4. okt 2005 kl.16:29 (UTC))&lt;/small&gt;
Hei! Vet du om det går an å gjøre noe «lurt» med screenshot'ene i kapittelet «kommandolinja» så de ikke er så gigantiske? Hadde vært fint om man heller kunne klikket på dem eller noe for å fått dem store... --[[Bruker:Kyrsjo|Kyrsjo]] 27. aug 2005 kl.10:47 (UTC)

''Hei, bruk denne syntaksen: &lt;nowiki&gt;{{Image:Bildefil.png|thumb}}&lt;/nowiki&gt; Anbefaler dere å wikifisere innholdet litt, med internlinking, linking til relevante wikipediaartikler etc. --[[Bruker:August|August]] 29. aug 2005 kl.18:28 (UTC)''

:Takk :) Men hvordan linker jeg direkte til Wikipedia? Uansett- innholdet er langt i fra på plass ennå... --[[Bruker:Kyrsjo|Kyrsjo]] 31. aug 2005 kl.18:50 (UTC)

:''Gjør dette for å linke til wikipedia: &lt;nowiki&gt;[[w:Artikkel]]&lt;/nowiki&gt; --[[Bruker:August|August]] 2. sep 2005 kl.10:00 (UTC)''

==Vern av sider==
Hei, August! Det å verne sider øydelegg eigentleg litt av grunnidéen med Wikimedia-prosjekta. Verning bør kun bli brukt når ei side gjentekne gonger vert sabotert, og sjølv då er det kanskje betre å blokkere dei aktuelle brukarane/ip-adressene. Slik eg ser det er det absolutt ikkje nødvendig å verne til dømes [[Wikibooks:Opphavsrett]]. Hovudsida er faktisk ikkje verna på Nynorsk Wikipedia eingong, så eg trur heller ikkje den er nødvendig å verne her. --{{Bruker:Eirik/sign}} 4. okt 2005 kl.16:17 (UTC)


:Fint at du avslutta vernet av [[Wikibooks:Opphavsrett]], men kva med hovudsida? {{Bruker:Eirik/sign}} 5. okt 2005 kl.14:52 (UTC)


Eg har forresten nokre oppdrag til deg som administrator, August. [[MediaWiki:Portal]] må endrast frå «Community Portal» til «Brukerportal», og på [[MediaWiki:Portal-url]] må endrast frå «Project:Community Portal» til «Project:Brukerportal». Dessutan er variabelen «Project» sannsynlegvis «Wikipedia», denne må jo endrast til «Wikibooks», dette veit eg ikkje heilt kvar du kan endre. Hadde det ikkje vore ein idé å fjerna Aktuelt frå [[MediaWiki:Sidebar]], treng vi denne? {{Bruker:Eirik/sign}} 6. okt 2005 kl.18:19 (UTC)


:Hovedsiden holdes beskyttet, da dette tross alt er det første man ser når man entrer wikibooks, og om den vandaliseres er det kjipe greier.. Fikset stringene du nevnte, og skal erstatte wikipegia med wikibooks der det er mulig. --[[Bruker:August|August]] 8. okt 2005 kl.11:21 (UTC)

:::Eg er einig med [[Bruker:Eirik|Eirik]] i at det bryt litt med wiki-prinsippa å verne hovudsida når det strengt tatt ikkje er nokon umiddelbar grunn til det.. Wikibooks er vel ikkje eit særleg &quot;populært&quot; mål for vandalisme? (Eg vil derimot støtte å verne framsida når wikibooks-portalen vert råka av storstilt &quot;vandalverksemd&quot;:) --&gt; Men når nynorsk WP (som får sin del av &quot;nynorsk er teit&quot;-vandalar innom) ikkje treng å verne framsida skulle eg ikkje tru det var naudsynt her heller...{{Brukar:Kurtber/sign}} 27. okt 2005 kl.14:58 (UTC)

::Å endre Project-navnerom fra Wikipedia til Wikibooks er noe en utvikler må gjøre. Jeg spør om de kan gjøre det på Meta nå. [[Bruker:Jon Harald Søby|Jon]] [[Brukerdiskusjon:Jon Harald Søby|Harald]] [[Spesial:Contributions/Jon Harald Søby|Søby]] 8. okt 2005 kl.17:05 (UTC)


:Jeg som er byråkrat her burde kanskje sette meg litt mer inn i rutinene.. --[[Bruker:August|August]] 9. okt 2005 kl.12:10 (UTC)

== Administrator ==

Takk ;-){{Brukar:Kurtber/sign}} 25. des 2005 kl.01:20 (UTC)

==[[Wikibooks:Administratorer]]==
Hei, kan du ta en titt på denne siden? --&amp;nbsp;[[Bruker:Silje|SLB]] &lt;small&gt;([[Brukerdiskusjon:Silje|diskusjon]])&lt;/small&gt; 24. mar 2007 kl. 18:56 (CET)
:Kan du gjøre det en gang til? [[Bilde:Face-smile.svg|20px]] &amp;mdash; [[Bruker:H92|H92]] &lt;small&gt;([[Brukerdiskusjon:H92|d/t]] · [[Spesial:Contributions/H92|b/c]] · [[:w:Bruker:H92|no]])&lt;/small&gt; 5. jul 2007 kl. 02:21 (CEST)

== Logoen ==

Hei. Hva er filnavnet på logoen? Og forresten, hva er navnet på MediaWiki-siden for verktøylinjen? &amp;mdash; [[Bruker:H92|H92]] &lt;small&gt;([[Brukerdiskusjon:H92|d/t]] · [[Spesial:Contributions/H92|b/c]] · [[:w:Bruker:H92|no]])&lt;/small&gt; 5. jul 2007 kl. 16:09 (CEST)

:Verktøylinjen? Logoen er http://no.wikibooks.org/images/wiki-textbook.png. --[[Bruker:August|August]] 5. jul 2007 kl. 17:20 (CEST)

::Verktøylinjen er den linjen med alle knappene på (over redigeringsvinduet). &amp;mdash; [[Bruker:H92|H92]] &lt;small&gt;([[Brukerdiskusjon:H92|d/t]] · [[Spesial:Contributions/H92|b/c]] · [[:w:Bruker:H92|no]])&lt;/small&gt; 5. jul 2007 kl. 17:36 (CEST)

:::Virktøylinja har ingen MediaWiki-fil. [[Bruker:Jon Harald Søby|Jon]] [[Brukerdiskusjon:Jon Harald Søby|Harald]] [[Spesial:Contributions/Jon Harald Søby|Søby]] 5. jul 2007 kl. 23:18 (CEST)

::::Å, ja, ok. Hvordan endrer man den, da? Skulle likt å ha de samme knappene som vi har på nowiki. &amp;mdash; [[Bruker:H92|H92]] &lt;small&gt;([[Brukerdiskusjon:H92|d/t]] · [[Spesial:Contributions/H92|b/c]] · [[:w:Bruker:H92|no]])&lt;/small&gt; 5. jul 2007 kl. 23:23 (CEST)

== Byråkrat ==
Hei! Jeg har nå satt inn en mal {{tl|byråkrat}} på brukersiden din, som legger siden din i kategorien [[:Kategori:Byråkrater|Byråkrater]]. Det gir også en byråkrat-logo (skrutrekker og skiftenøkkel) øverst i hjørnet på siden, slik som administratorene har en &quot;mopp&quot;. Du kan selvfølgelig fjerne den, men det hadde vært greit å ha en standard, ikke sant? Dessuten må vi kanskje få noen adminkriterier? &amp;mdash; [[Bruker:H92|H92]] &lt;small&gt;([[Brukerdiskusjon:H92|d/t]] · [[Spesial:Contributions/H92|b/c]] · [[:w:Bruker:H92|no]])&lt;/small&gt; 5. jul 2007 kl. 18:42 (CEST)

:God idé, du har tydligvis mer admin-erfaring en meg =) Hva adminkriterier angår: jeg foreslår at vi kopierer fra den engelske wikibooks. Har ikke en gang lest det, men jeg antar at det er greit. --[[Bruker:August|August]] 5. jul 2007 kl. 22:26 (CEST)

::Ja, det må da virke. Da får vi vel bare la det passere med at jeg, Silje, Kurtber og Eirik slapp litt billig unna, men slik var det på Wikipedia før kriteriene kom da også. Jeg skal ta å oversette et forslag, så får vi se. &amp;mdash; [[Bruker:H92|H92]] &lt;small&gt;([[Brukerdiskusjon:H92|d/t]] · [[Spesial:Contributions/H92|b/c]] · [[:w:Bruker:H92|no]])&lt;/small&gt; 5. jul 2007 kl. 23:22 (CEST)

:::Det var bedre å lage egne + kopiere fra Wikipedia. Gå på [[WB:A]] så får du se! &amp;mdash; [[Bruker:H92|H92]] &lt;small&gt;([[Brukerdiskusjon:H92|d/t]] · [[Spesial:Contributions/H92|b/c]] · [[:w:Bruker:H92|no]])&lt;/small&gt; 6. jul 2007 kl. 00:26 (CEST)

== [[:Bilde:Kvintsirkel.png]] ==

Hei! Jeg driver på med å slette logoer og andre opphavsrettsbrudd + merking av ulisensierte bilder for sletting. Bildet ditt er veldig nyttig, og derfor lurte jeg på om du kan laste det opp på Commons med en passende lisens (dette er regelen for alle Wikimedia-prosjektene). Bare trykk på Last opp fil under Prosjektrelatert i venstremenyen, og følg instruksjonene. &amp;mdash; [[Bruker:H92|H92]] &lt;small&gt;([[Brukerdiskusjon:H92|d/t]] · [[Spesial:Contributions/H92|b/c]] · [[:w:Bruker:H92|no]])&lt;/small&gt; 7. jul 2007 kl. 13:52 (CEST)

:Bildet ble lastet opp i 2005, og da brydde jeg meg svært lite om opphavsrett og alt det der. Jeg har ikke copyright på det, og aner ikke hvem som har det, og om jeg har lov til å bruke det som jeg vil. Forresten, teller det å refere til en logo som opphavsrettbrudd? Siden du sier at du sletter &quot;logoer og andre opphavsrettbrudd&quot;. --[[Bruker:August|August]] 9. jul 2007 kl. 09:32 (CEST)

::Det finnes andre Wikipedia, deriblant engelsk, tysk og italiensk, som laster opp logoer lokalt, og i amerikansk lov heter det ''fair use''. Et slikt konsept har vi ikke i norsk lov, og derfor er logoer opphavsrettsbrudd, såkalt copyvio, siden innehaveren av logoen også har opphavsretten på den. Man kan i midlertid slippe logoen under en fri lisens, som er godtatt i Wikimedia-prosjektene, men da må man spørre opphavsrettsinnehaveren, og det er som regel liten sjanse for å få det til, da man ikke kan trekke tilbake opphavsretten igjen. For mer informasjon, se [[:Commons:Licensing]]. &amp;mdash; [[Bruker:H92|H92]] &lt;small&gt;([[Brukerdiskusjon:H92|d/t]] · [[Spesial:Contributions/H92|b/c]] · [[:w:Bruker:H92|no]])&lt;/small&gt; 9. jul 2007 kl. 11:00 (CEST)

== Kurtber ==

Hei igjen. Administratoren Kurtber har ikke gjort redigeringer siden 13. mars i fjor. Han regnes da som en inaktiv administrator. Han har også skrevet på [[:w:nn:Brukar:Kurtber|sin side på nynorsk Wikipedia]] at han ikke er aktiv, men kan nåes på mail. Skal vi sette han for nedgradering, eller skal jeg sende en mail? Det er policy at enhver administrator som mister sin status som admin grunnet inaktivitet, normalt får igjen sine rettigheter hvis vedkommende skulle bli aktiv igjen og ønsker det. &amp;mdash; [[Bruker:H92|H92]] &lt;small&gt;([[Brukerdiskusjon:H92|d/t]] · [[Spesial:Contributions/H92|b/c]] · [[:w:Bruker:H92|no]])&lt;/small&gt; 8. jul 2007 kl. 22:41 (CEST)
:Husk at policy på no.wikipedia ikke nødvendigvis betyr policy her. Jeg foreslår vi bygger oss opp en admingjeng av en viss størrelse før vi trenger å begynne å desysoppe inaktive folk. Men om brukeren selv ønsker det er det selvsagt noe annet. --&amp;nbsp;[[Bruker:Silje|SLB]] &lt;small&gt;([[Brukerdiskusjon:Silje|diskusjon]])&lt;/small&gt; 8. jul 2007 kl. 22:50 (CEST)
::Jeg har bedt Ranveig sende en mail hvor hun hører med han, så får vi se. &amp;mdash; [[Bruker:H92|H92]] &lt;small&gt;([[Brukerdiskusjon:H92|d/t]] · [[Spesial:Contributions/H92|b/c]] · [[:w:Bruker:H92|no]])&lt;/small&gt; 8. jul 2007 kl. 23:03 (CEST)
:::Hvem er Ranveig? Uansett, enig med SLB. --[[Bruker:August|August]] 9. jul 2007 kl. 09:29 (CEST)
::::Det går fint! Ranveig er byråkrat på nynorsk Wikipedia, og hun sendte en mail. &amp;mdash; [[Bruker:H92|H92]] &lt;small&gt;([[Brukerdiskusjon:H92|d/t]] · [[Spesial:Contributions/H92|b/c]] · [[:w:Bruker:H92|no]])&lt;/small&gt; 9. jul 2007 kl. 11:02 (CEST)
:::::Kurtber har [[Brukerdiskusjon:H92#Administrator|skrevet til meg]] at han ikke er noe admin-materiale lenger. jeg har forresten en annen kandidat, som er en viktig bidragsyter på Wikipedia, [[Bruker:Spoff|Kjetil]]. På Wikipedia har han 9500 edits sist han telte (telleren har gått i stå). &amp;mdash; [[Bruker:H92|H92]] &lt;small&gt;([[Brukerdiskusjon:H92|d/t]] · [[Spesial:Contributions/H92|b/c]] · [[:w:Bruker:H92|no]])&lt;/small&gt; 9. jul 2007 kl. 14:47 (CEST)

== Single User Login (SUL) ==

Hi August. I'm an administrator in the English-language Wikipedia ([[:en:User:Ev]]) and, if possible, would like to [[:w:Wikipedia:Overtagelse av brukernavn|usurp]] the account [[Bruker:Ev]] for the purposes of the [[:m:Help:Unified login|Single User Login]] (SUL). 

*My current account: {{bruker|Ev-wannabe}}
*My desired account: {{bruker|Ev}}

[[Bruker:Ev]] is a rather new account, apparently created on May 9, 2008, while I was waiting for the [http://ja.wikipedia.org/w/index.php?title=Wikipedia:%E5%88%A9%E7%94%A8%E8%80%85%E5%90%8D%E5%A4%89%E6%9B%B4%E4%BE%9D%E9%A0%BC&amp;oldid=19873221#.E5.88.A9.E7.94.A8.E8.80.85:Ev-wannabe_.E2.86.92_.E5.88.A9.E7.94.A8.E8.80.85:Ev Japanese Wikipedia] to rename my account there. It has made [[Spesial:Bidrag/Ev|no contributions]] yet. — Currently, the &quot;Ev&quot; usernames in all other wikimedia projects are me :-) with this account in the Norwegian Wikibooks being the only exception.

Could it be usurped ? Thank you already. - Best regards, [[Bruker:Ev-wannabe|Ev-wannabe]]&amp;nbsp;([[Brukerdiskusjon:Ev-wannabe|diskusjon]]) 26. mai 2008 kl. 00:06 (CEST)

:Renamed, as the user can never use that name since the global account has been assigned to You already, best regards --[[User:Spacebirdy|fugl]] [[User_talk:Spacebirdy|&lt;sub&gt;(:&gt;&amp;nbsp;)=|&lt;/sub&gt;]] 26. mai 2008 kl. 01:25 (CEST)

::Thank you, fugl :-)
::Note: after noticing that August has made [[Spesial:Bidrag/August|no contributions]] since September 2007, the usurpation has been carried out via [[meta:Steward requests/SUL requests]]. - Regards, [[Bruker:Ev|Ev]]&amp;nbsp;([[Brukerdiskusjon:Ev|diskusjon]]) 26. mai 2008 kl. 01:34 (CEST)

== Your inactive bureaucrat and sysop flags ==

Hello. Are you still interested in being a bureaucrat and a sysop? You have been inactive here after 2007-09-28.--[[Bruker:Jusjih|Jusjih]] ([[Brukerdiskusjon:Jusjih|diskusjon]]) 24. feb 2013 kl. 18:22 (CET)

== [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|Forced user renames coming soon for SUL]] ==

&lt;div class=&quot;mw-content-ltr&quot;&gt;
Hi, sorry for writing in English. I'm writing to ask you, as a bureaucrat of this wiki, to [//meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Special:Translate&amp;group=page-Single+User+Login+finalisation+announcement%2FPersonal+announcement&amp;filter=&amp;action=page translate and review the notification] that will be sent to all users, also on this wiki, who will be forced to change their user name on May 27 and will probably need your help with renames.
You may also want to help with the pages [[m:Rename practices]] and [[m:Global rename policy]].
Thank you, [[m:User:Nemo_bis|Nemo]] 3. mai 2013 kl. 18:58 (CEST)
&lt;/div&gt;
&lt;!-- EdwardsBot 0441 --&gt;

== [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|Forced user renames coming soon for SUL]] ==

&lt;div class=&quot;mw-content-ltr&quot;&gt;
Hi, sorry for writing in English. I'm writing to ask you, as a bureaucrat of this wiki, to [//meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Special:Translate&amp;group=page-Single+User+Login+finalisation+announcement%2FPersonal+announcement&amp;filter=&amp;action=page translate and review the notification] that will be sent to all users, also on this wiki, who will be forced to change their user name on May 27 and will probably need your help with renames.
You may also want to help with the pages [[m:Rename practices]] and [[m:Global rename policy]].
Thank you, [[m:User:Nemo_bis|Nemo]] 3. mai 2013 kl. 18:58 (CEST)
&lt;/div&gt;
&lt;!-- EdwardsBot 0441 --&gt;

== [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|Forced user renames coming soon for SUL]] ==

&lt;div class=&quot;mw-content-ltr&quot;&gt;
Hi, sorry for writing in English. I'm writing to ask you, as a bureaucrat of this wiki, to [//meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Special:Translate&amp;group=page-Single+User+Login+finalisation+announcement%2FPersonal+announcement&amp;filter=&amp;action=page translate and review the notification] that will be sent to all users, also on this wiki, who will be forced to change their user name on May 27 and will probably need your help with renames.
You may also want to help with the pages [[m:Rename practices]] and [[m:Global rename policy]].
Thank you, [[m:User:Nemo_bis|Nemo]] 3. mai 2013 kl. 18:58 (CEST)
&lt;/div&gt;
&lt;!-- EdwardsBot 0441 --&gt;

== An important message about renaming users ==

&lt;div class=&quot;mw-content-ltr&quot;&gt;
Dear August,
''My aplogies for writing in English. Please translate or have this translated for you if it will help.''
I am cross-posting this message to many places to make sure everyone who is a Wikimedia Foundation project bureaucrat receives a copy. If you are a bureaucrat on more than one wiki, you will receive this message on each wiki where you are a bureaucrat.

As you may have seen, work to perform the Wikimedia cluster-wide [[mw:SUL finalisation|single-user login finalisation]] (SUL finalisation) is taking place. This may potentially effect your work as a local bureaucrat, so please read this message carefully.

Why is this happening? As currently stated at [[m:Global rename policy|the global rename policy]], a global account is a name linked to a single user across all Wikimedia wikis, with local accounts unified into a global collection. Previously, the only way to rename a unified user was to individually rename every local account. This was an extremely difficult and time-consuming task, both for stewards and for the users who had to initiate discussions with local bureaucrats (who perform local renames to date) on every wiki with available bureaucrats. The process took a very long time, since it's difficult to coordinate crosswiki renames among the projects and bureaucrats involved in individual projects. 

The SUL finalisation will be taking place in stages, and one of the first stages will be to turn off Special:RenameUser locally. This needs to be done as soon as possible, on advice and input from Stewards and engineers for the project, so that no more accounts that are unified globally are broken by a local rename to usurp the global account name. Once this is done, the process of global name unification can begin. The date that has been chosen to turn off local renaming and shift over to entirely global renaming is 15 September 2014, or three weeks time from now. In place of local renames is a new tool, hosted on Meta, that allows for global renames on all wikis where the name is not registered will be deployed. 

Your help is greatly needed during this process and going forward in the future if, as a bureaucrat, renaming users is something that you do or have an interest in participating in. The Wikimedia Stewards have set up, and are in charge of, a new community usergroup on Meta in order to share knowledge and work together on renaming accounts globally, called [[m:Global renamers|Global renamers]]. Stewards are in the process of creating documentation to help global renamers to get used to and learn more about global accounts and tools and Meta in general as well as the application format. As transparency is a valuable thing in our movement, the Stewards would like to have at least a brief public application period. If you are an experienced renamer as a local bureaucrat, the process of becoming a part of this group could take as little as 24 hours to complete. You, as a bureaucrat, should be able to apply for the global renamer right on Meta by the [[m:SRGP|requests for global permissions]] page on 1 September, a week from now.

In the meantime please update your local page where users request renames to reflect this move to global renaming, and if there is a rename request and the user has edited more than one wiki with the name, please send them to [[:m:SRUC|the request page for a global rename]].

Stewards greatly appreciate the trust local communities have in you and want to make this transition as easy as possible so that the two groups can start working together to ensure everyone has a unique login identity across Wikimedia projects. Completing this project will allow for long-desired universal tools like a global watchlist, global notifications and many, many more features to make work easier.

If you have any questions, comments or concerns about the SUL finalisation, read over the [[m:SUL|Help:Unified login]] page on Meta and leave a note on the talk page there, or on the talk page for [[m:Talk:Global renamers|global renamers]]. You can also contact me on [[m:User talk:Keegan (WMF)|my talk page on meta]] if you would like. I'm working as a bridge between Wikimedia Foundation Engineering and Product Development, Wikimedia Stewards, and you to assure that SUL finalisation goes as smoothly as possible; this is a community-driven process and I encourage you to work with the Stewards for our communities.

Thank you for your time.
-- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] [[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]] 25. aug. 2014 kl. 20:24 (CEST)

&lt;small&gt;--This message was sent using [[m:MassMessage|MassMessage]]. Was there an error? [[m:Talk:MassMessage|Report it!]]&lt;/small&gt;
&lt;/div&gt;
&lt;!-- Message sent by User:Keegan (WMF)@metawiki using the list at http://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=User:Keegan_(WMF)/MassMessage/Crats&amp;oldid=9637985 --&gt;

== Ang: Din status som administrator ==

Hei! Jeg er en av [[:m:stewards|stewardene]] på Wikipedia. Der er nylig blitt innført en [[:m:Admin activity review|policy]] med hensyn til endring/ tilbakekalling av utvidede rettigheter for brukere (administrator, byråkrat o.a.). Denne ble innført ved [[:m:Requests for comment/Activity levels of advanced administrative rights holders|konsensus i nettsamfunnet]]. I tråd med denne policyen går man nå gjennom administratoraktivitetene for wikier der policy vedrørende inaktivitet ikke er innført.
 
Du fyller kriteriene for ikke-aktivitet (ingen registrerte logg-handlinger og ingen redigeringer siste 2 år) på nowikibooks, hvor du er  byråkrat og administrator. Siden nowikibooks ikke har egen prosess for gjennomgang av administratorrettigheter, gjøres den globale policyen gjeldende.
 
Hvis du ønsker å beholde rettighetene, vennligst ta kontakt med det aktuelle wikisamfunnet ditt og fortell at du har fått denne meldingen, men ønsker å fortsette. Når dette er gjennomgått og drøftet av det aktuelle forumet, kan du kontakte stewardene på  [[:m:Stewards' noticeboard]], med lenke til forumet der ditt wikisamfunn uttrykker ønske om å opprettholde rettighetene.
 
Vi, stewardene, vil vurdere svarene. Hvis der ikke foreligger noe svar etter ca. en måned, vil vi fjerne administratorrettighetene. I tvilstilfeller vil vi la spørsmålet gå tilbake til lokalsamfunnet for gjennomgang og kommentarer. Hvis du har spørsmål, vennligst ta kontakt via [[:m:Stewards' noticeboard]].
 
Med vennlig hilsen, '''[[User:Rschen7754|Rs]][[User talk:Rschen7754|chen]][[Special:Contributions/Rschen7754|7754]]''' 11. okt. 2014 kl. 06:35 (CEST)</text>
      <sha1>g638399etq1dro8nsxpbq3gnfwennvg</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Søsterprosjekter</title>
    <ns>10</ns>
    <id>966</id>
    <revision>
      <id>9368</id>
      <parentid>9367</parentid>
      <timestamp>2007-07-14T11:04:34Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Silje</username>
        <id>113</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1686" xml:space="preserve">&lt;small&gt;Wikibøker utgis av den ideelle organisasjonen [[wikimedia:Home|Wikimedia Foundation]], som driver flere [[w:en:Wikipedia:Multilingual coordination|flerspråklige]] og [[w:Wikipedia:Opphavsrett|frie]] prosjekter hvor alle kan bidra.&lt;/small&gt;
{| align=&quot;center&quot; cellpadding=&quot;2&quot; width=&quot;95%&quot; style=&quot; background-color:#efefdf;&quot;
|-  valign=&quot;top&quot;
|-
| [[Image:Wikimedia-logo.svg|35px|&lt;nowiki&gt;&lt;/nowiki&gt;]]
| [[m:Hovedside|'''Meta-Wiki''']]&lt;br /&gt;&lt;small&gt;Koordinasjonsside for Wikimedia-prosjekter&lt;/small&gt;
| [[Image:Commons-logo.svg|35px|&lt;nowiki&gt;&lt;/nowiki&gt;]]
| [[commons:Hovedside|'''Commons''']]&lt;br /&gt;&lt;small&gt;Lagringssted for delt multimedieinnhold&lt;/small&gt;
|-
| [[Image:Wiktionary-logo-en.png|35px|&lt;nowiki&gt;&lt;/nowiki&gt;]]
|class=plainlinks| [http://no.wiktionary.org/ '''Wiktionary''']&lt;br /&gt;&lt;small&gt;Ordbok&lt;/small&gt;
| [[Image:Wikipedia-logo.png|35px|&lt;nowiki&gt;&lt;/nowiki&gt;]]
|class=plainlinks| [http://no.wikipedia.org/ '''Wikipedia''']&lt;br /&gt;&lt;small&gt;Leksikon&lt;/small&gt;
|-
| [[Image:Wikiquote-logo.svg|35px|&lt;nowiki&gt;&lt;/nowiki&gt;]]
|class=plainlinks| [http://no.wikiquote.org/ '''Wikiquote''']&lt;br /&gt;&lt;small&gt;Sitatsamling&lt;/small&gt;
| [[Image:Wikisource-logo.svg|35px|&lt;nowiki&gt;&lt;/nowiki&gt;]]
|class=&quot;plainlinks&quot; | [http://no.wikisource.org/wiki/Hovedside '''Wikikilden''']&lt;br /&gt;&lt;small&gt;Originale tekster&lt;/small&gt;
|-
| [[Image:Wikispecies-logo.svg|35px|Wikispecies]]
|class=&quot;plainlinks&quot; | [http://species.wikimedia.org/wiki/Main_Page '''Wikispecies''']&lt;br /&gt;&lt;small&gt;Oppslagsverk over dyre- og plantearter&lt;/small&gt;
| [[Image:Wikinews-logo.png|35px|&lt;nowiki&gt;&lt;/nowiki&gt;]]
| class=&quot;plainlinks&quot; | [http://www.wikinews.org '''Wikinytt''']&lt;br /&gt;&lt;small&gt;Nyhetstjeneste&lt;/small&gt;
|}&lt;noinclude&gt;[[Kategori:Forsidemaler|{{PAGENAME}}]]&lt;/noinclude&gt;</text>
      <sha1>12n7k7qrdr3et8gpdc2l4ngdx9zhc4w</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Nye bøker</title>
    <ns>10</ns>
    <id>967</id>
    <revision>
      <id>44380</id>
      <parentid>43894</parentid>
      <timestamp>2021-03-27T16:20:06Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>lnkfx</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1820" xml:space="preserve">&lt;noinclude&gt;
== Viktig! ==
Husk å legge til boken i [[Wikibooks:Liste over bøker|Listen over bøker]]
Nyeste øverst!
&lt;/noinclude&gt;
* [[Sankewikiboken]]{{fase|00%|12. januar 2021}}
* [[Google Web Designer for IT-fag]]{{fase|75%|1. mars 2016}}
* [[GNU Science B|Felles hav, felles utfordringer]]
* [[Pedagogikk]]
* [[Veiledning|Pedagogisk veiledning]]
* [[Permakultur]] {{fase|00%|07. mars 2011}}
* [[sebastiansk_ordbok|Sebastiansk ordbok]] 
* [[Sebastiansk]] {{fase|50%|06.oktober 2010}}
* [[Lærebok i matematikk for skolen|Wikilæreboken i matematikk]]
* [[Lærebok i musikk for skolen|Wikilæreboken i musikk]]
* [[Naturfag|Wikilæreboken i naturfag]]
* [[Religion, livssyn og etikk|Wikilæreboken i religion,livssyn og etikk]]
* [[Wikilæreboken i samfunnsfag|Wikilæreboken i samfunnsfag]]
* [[Lærebok i kroppsøving|Wikilæreboken i kroppsøving]]
* [[Lærebok i norsk|Wikilæreboken i norsk]]
* [[Lærebok i mat og helse|Wikilæreboken i mat og helse]]
* [[Latin2|Latin]] {{fase|00%|03. mars 2010}}
* [[Færøysk]] {{fase|00%|28. august 2009}}
* [[Romani lavlibbri]] {{fase|00%|29. juli 2009}}
* [[Afrikaans]] {{fase|00%|28. juli 2008}}
* Manus til Henrik Ibsens [[Peer Gynt (forkortet og modernisert versjon)|«Peer Gynt»]] (forkortet og modernisert) — tilrettelagt for ungdom {{Fase|100%|7. februar 2008}}
* [[Mark-Age: Esoterisk kristendom som en vei til selvutvikling]] {{fase liten|00%|29. oktober 2007}}
* [[Joomla 1.5]] {{fase_liten|00%|28. september 2007}}
* [[Google Søk]] {{fase liten|100%|12. september 2007}}
* [[Csharp|C#]] {{fase liten|50%|15. juli 2007}}
* [[Rødøy kommune]] {{fase liten|00%|14. juli 2007}}
* [[IKT i utdanning]] {{fase liten|25%|11. juli 2007}}
* [[Wikilæreboken i samfunnsfag/Barnebok om Japan]]
* [[Svedjebruk]]
&lt;!-- Legg nye bøker øverst! Maks 10 bøker i listen! --&gt;</text>
      <sha1>glboe93b9iziirbx790ayub2kd25zba</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Aktuelt</title>
    <ns>10</ns>
    <id>968</id>
    <revision>
      <id>44629</id>
      <parentid>40809</parentid>
      <timestamp>2021-08-30T02:22:17Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Kat</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="180" xml:space="preserve">*Vi jobber med å overføre utskriftssystemet fra den engelske Wikibooks. Mer informasjon [[Wikibøker:Utskriftsversjoner|her]].
&lt;noinclude&gt;[[Kategori:Utdaterte maler]]&lt;/noinclude&gt;</text>
      <sha1>f9fx6lqujqva0mnxsecps8301s0395g</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Om</title>
    <ns>10</ns>
    <id>969</id>
    <revision>
      <id>40462</id>
      <parentid>16289</parentid>
      <timestamp>2021-01-13T07:34:40Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Endret Hjelp:Hvordan redigere en side til Wikibøker:hjelp</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="726" xml:space="preserve">Wikibøker er et bibliotek med gratis lærebøker og annet læremateriale. Innholdet er fritt tilgjengelig og vil alltid forbli det. Den norske utgaven av Wikibøker inneholder nå '''[[Special:Statistics|{{NUMBEROFARTICLES}}]]''' oppslag, noen på bokmål, andre på nynorsk. Noen finnes på både bokmål og nynorsk; her er begge skriftformene velkomne! Alle, også du, kan bidra på Wikibøker &amp;ndash; de første skrittene er ganske enkle! &lt;!-- På vår [[Wikibøker:Brukerportal|prosjektportal]] finnes det mer hjelp. --&gt;

Er du helt ny kan du eksperimentere i [[Wikibøker:Sandkasse|sandkassen]]. Lurer du på hvordan man redigerer en side, finner du en oversikt over de fleste funksjonene '''[[Wikibøker:Hjelp|her]]!'''</text>
      <sha1>2sfi4agu33d1sdb5rajkvnk4u8vzlja</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Wikibøker:Slette sider</title>
    <ns>4</ns>
    <id>971</id>
    <revision>
      <id>45030</id>
      <parentid>43096</parentid>
      <timestamp>2022-02-08T13:39:26Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Mindre endring av formulering for å kunne transkludere ingressen til Wikibøker:Retningslinjer og fremgangsmåter</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3270" xml:space="preserve">{{Retningslinje|[[{{TALKPAGENAME}}|9. februar 2021]]}}
&lt;onlyinclude&gt;Retningslinjene for å slette sider definerer kriteriene for å kunne slette en side. En må ha [[Wikibøker:Administratorer|administratorrettigheter]] gjennomføre sletting av en side, men alle brukere kan foreslå det. Hvis ingen administratorer er aktive kan man be om hjelp på metawikis side for [[m:Steward requests/Miscellaneous|diverse anmodninger til byråkrater]] når det er oppnådd enighet om å slette en side. Slettede sider kan også gjenopprettes av administratorer hvis det er blitt begått en feil.&lt;/onlyinclude&gt;

== Aktuelle lenker ==
*[[Wikibøker:Slette sider/sletteforslag]]
*[[:Kategori:Sider som er foreslått slettet]]
*[[:Kategori:Sider som er foreslått raskt slettet]]
*[https://no.wikibooks.org/wiki/Spesial:Logg?type=delete&amp;user=&amp;page=&amp;wpdate=&amp;tagfilter=&amp;wpfilters%5B%5D=newusers Logg over slettede sider]

== Kriterier for å slette ==
Noen sider kan slettes umiddelbart. Hvis du mener en side passer til kriteriene for å slettes uten diskusjon kan du påføre malen {{mono|&lt;nowiki&gt;{{&lt;/nowiki&gt;[[Mal:hurtigslett|hurtigslett]]&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt;Grunnen til forslaget her&lt;nowiki&gt;}}&lt;/nowiki&gt;}} øverst på siden. Det kan oppgis en grunn til forslaget om å slette siden basert på kriteriene for hurtigsletting.

=== Sletting uten diskusjon ===
Basert på disse kriteriene kan administratorer slette sider uten at det har vært en foregående diskusjon om slettingen:
#Sjikane, hatefulle ytringer, grove grunnløse beskyldninger av navngitte personer eller minioriteter.
#Ubearbeidede tekstdumper fra andre nettsider.
#Brudd på lisensiering, eller plagiat  (''tvilstilfeller gjennomgår slettediskusjon'')
#Svært korte bidrag som kan oppfattes som mislykket testing.
#Unødvendige eller brutte omdirigeringer
#Eneste forfatter har bedt om sletting.
#Brukersider på brukerens oppfordring (''gjelder ikke diskusjonssider'')

=== Enighet om sletteforslag ===
Alle sider kan bli foreslått for sletting ved å skrive {{mono|&lt;nowiki&gt;{{&lt;/nowiki&gt;[[Mal:Slett|slett]]&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt;Grunnen til forslaget her&lt;nowiki&gt;}}&lt;/nowiki&gt;}}. Den påfølgende diskusjonen om artikkelen skal slettes eller ikke baseres på offisielle [[Wikibøker:retningslinjer og fremgangsmåter|retningslinjer og fremgangsmåter]]. Diskusjonene skal være åpne minst én uke. Hvis noen motsetter seg sletting av siden bør argumentene deres vurderes grundig av en administrator før han sletter siden, selv om flertallet ønsker siden slettet. Gode argumenter basert på offisielle retningslinjer veier tyngre enn et eventuelt flertall.

Malen vil lenke til [[/sletteforslag|diskusjonssiden]] for slettediskusjoner og kategorisere siden i [[:Kategori:Sider som er foreslått slettet]]
#Den som påfører malen på en side innleder også diskusjonen på [[/sletteforslag|siden for sletteforslag]].
#De som deltar i diskusjonen kan innlede sin første kommentar med malen &lt;code&gt;{{tlp|For}}&lt;/code&gt; eller &lt;code&gt;{{tlp|Mot}}&lt;/code&gt; for å synliggjøre sitt standpunkt. 

Det vil se ut slik som under:

* {{For}} Gjør det tydelig at en bidragsyter støtter forslaget i diskusjonen, og han kan utdype det nærmere.
* {{Mot}} Gjør det tydelig at en bidragsyter avviser forslaget, og han kan utdype det nærmere.</text>
      <sha1>cm36bvgtlqcrgbtefdr2jf5oqmk9ywc</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Slett</title>
    <ns>10</ns>
    <id>972</id>
    <revision>
      <id>40667</id>
      <parentid>40665</parentid>
      <timestamp>2021-01-20T05:27:19Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Endret side for diskusjon igjen</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="548" xml:space="preserve">{{Amboks
 | style = background-color: #fdd;
 | type = delete
 | image = [[Fil:Icon delete.svg|40px]]
 | text = Denne siden har blitt [[Wikibøker:Slette sider|foreslått slettet]] fordi: {{{1}}}. Du kan bidra med ditt synspunkt i samtalen som foregår på &lt;includeonly&gt;[[Wikibøker:Slette sider/sletteforslag]]&lt;/includeonly&gt;}}

&lt;includeonly&gt;[[Kategori:Sider som er foreslått slettet|{{PAGENAME}}]]&lt;/includeonly&gt;

&lt;noinclude&gt;
&lt;!-- Kategorisering av denne malen gjøres her --&gt;
{{Dokumentasjon}}
[[Kategori:Artikkelmerker|{{PAGENAME}}]]
&lt;/noinclude&gt;</text>
      <sha1>83p3pi0b95b9qbxwi5bu7y8yrovtu7w</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Wikibøker:Finne frem</title>
    <ns>4</ns>
    <id>974</id>
    <redirect title="Wikibøker:Hjelp" />
    <revision>
      <id>41734</id>
      <parentid>10165</parentid>
      <timestamp>2021-01-28T09:43:04Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Omdirigerer</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="437" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Wikibøker:Hjelp]]
Det er mange måter man kan finne fram i Wikibøker på:

*Les gjennom fra modul til modul slik forfatterne av boken har lagt det opp
*Søk i boksen til venstre, under menyen.
*Finn en tilfeldig side fra en hvilken som helst bok ved å trykke på &quot;[[Spesial:Randompage|tilfedig side]]&quot;-knappen i menyen.
*Bruk [[Spesial:Allpages|alle sider]]-funksjonen.
*Bruk [[Spesial:Newpages|nye sider]]-funksjonen.</text>
      <sha1>fi9otdrfo7v2cso0s7h2ru0qet5pz5e</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Wikibøker:Starte en ny side</title>
    <ns>4</ns>
    <id>975</id>
    <redirect title="Wikibøker:Hjelp" />
    <revision>
      <id>41736</id>
      <parentid>40710</parentid>
      <timestamp>2021-01-28T09:45:53Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Omdirigerer</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1710" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Wikibøker:Hjelp]]
Dete beskriver hvordan man starter en ny side på wikibooks. Se også disse artiklene:

*Hvordan [[Wikibooks:Redigere_sider|redigerer man sider]]?
*Hva med å [[Wikibooks:Starte en ny bok|starte en ny bok]]?


==Ulike måter å lage en side på==

#Brun en eksitserende link
#Skriv inn en adresse
#Start en side fra [[Wikibooks:Sandkasse|sandkassen]]
#Start fra en innholdsfortegnelse

===Bruk eksisterende link===

For å starte en ny side, kan du bruke linker som allerede er lagd i wikibooks. Titt og ofte kommer man over linker som er røde - det vil si at artikkelen de linker til ikke har blitt opprettet enda, slik som denne: [[Blargeklapp]] (''ikke trykk på akkurat denne linken!''). Trykk på slike linker for å skrive artikkelen. Skriv inn innholdet i tekstboksen, og lagre med knappene under denne boksen.

===Skriv inn adresse===

Den kanskje enkleste måten å starte en ny side på, er å gjøre dette direkte via adressen. Skriv inn navnet på siden, med mellomrom, æ-er og det hele, og trykk enter. Dette kan se slik ut:

:''&lt;nowiki&gt;http://no.wikibooks.org/wiki/Navn på ny modul&lt;/nowiki&gt;''

Dette vil føre videre til en side som informerer om at siden ikke finnes. For å opprette artikkelen, trykk på ''rediger''-knappen som er på denne siden.

===Start en side fra sandkassen===

Man kan også starte en side ved å finne frem [[Wikibooks:Sandkasse|sandkassen]], opprette en link der for å så trykke på den med samme fremgangsmåte som i punkt en.

===Start fra en innholdsfortegnelse===

Man kan bruke samme teknikk som i de forrige punktene ved å trykke på en rød link (ikke opprettet side) i en boks innholdsfortegnelse.


[[Kategori:Hjelp]]</text>
      <sha1>n17t1g6nlweedw12hsig7y4a2sxumyf</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Wikibøker:Navngivning og hierarkier</title>
    <ns>4</ns>
    <id>976</id>
    <revision>
      <id>10194</id>
      <parentid>9158</parentid>
      <timestamp>2007-08-14T15:04:10Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>[[Wikibøker:Navngivning og hierarkier-DUPLICATE]] flyttet til [[Wikibøker:Navngivning og hierarkier]] over omdirigeringsside</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1219" xml:space="preserve">Det viktigste når man navngir en boks sider er at man '''holder seg til det samme systemet gjennom hele boken'''. Det er mange mulige systemer man kan velge mellom, her er noen:

===Skill med skråstrek===

Man kan bruke en skråstrek ( / ) til å skille mellom undersider til en bok. I en bok med navnet ''boknavn'', og med  en underside kallt ''underside'', blir det ''boknavn/underside'':

&lt;pre&gt;&lt;nowiki&gt;
[[Navn]]
[[Navn/Dyr]]
[[Navn/Katter]]
[[Navn/Hunder]]
&lt;/nowiki&gt;&lt;/pre&gt;


Fordeler:

*Man vil automatisk få en link tilbake til bokens forside på alle undersidene
*Dette gjør at du kan ha under-undersider, altså flere enn to nivåer
*Hver eneste under(under..)side kan få en link tilbake til nivået ovenfor. Man kan referere til undersider som &lt;nowiki&gt;[[/undersidenavn]]&lt;/nowiki&gt;, altså ikke noe behov for bokens navn i linken.

Ulemper:

*Man må skrive et navn på hver eneste undersidelink. Lager man en &lt;nowiki&gt;[[Boknavn/sidenavn]]&lt;/nowiki&gt;-link, vil dette vises som nettopp det. Man må altså skrive &lt;nowiki&gt;[[Boknavn/sidenavn|sidenavn]]&lt;/nowiki&gt; om man vil at bare sidenavnet skal vises i linken
*Alle linker til undersider må være stavet riktig med store og små bokstaver.

===Skill med kolon===</text>
      <sha1>159t53f1l0b8wd9pmhr9vt1gb3b36nr</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Wikibøker:Godtatte administratorer</title>
    <ns>4</ns>
    <id>977</id>
    <revision>
      <id>44962</id>
      <parentid>44538</parentid>
      <timestamp>2021-10-30T21:44:28Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>/* Imot */ arkiverer</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="6620" xml:space="preserve">''Tilbake til [[Wikibooks:Administratorer]]''

== Nåværende administratorer ==
Kan oppdages ved et søk på gruppen ''Administratorer'' med spesialsiden [[Spesial:Brukerliste]].

== Arkiverte administrator-søknader ==
=== [[Bruker:August|August Lilleaas (august)]] ===

Jeg ønsker å være administrator her for å sette i gang arbeidet på denne portalen, da den ikke har noen administratorer ennå.

:-Søknaden godtatt 05.05.2005 av [[w:en:User:Angela|Angela]].

===[[Bruker:Eirik|Eirik]]===
Eg ynskjer å bli administrator her på Wikibooks, sidan eg har gjort ein del redigeringar og synest vi treng fleire administratorar. --{{Bruker:Eirik/sign}} 23. des 2005 kl.18:46 (UTC)

:Har satt deg som administrator. Lykke til, og kontakt meg om det er noe! --[[Bruker:August|August]] 24. des 2005 kl.21:48 (UTC)

===[[Bruker:Kurtber|Kurtber]]===
Eg ynskjer óg å ta på meg administratorverv, delvis på opmoding frå Eirik, og fordi eg trur at Wikibooks har godt av å ha so mange administratorar at det regelmessig er administratorar til stades på sidene (vi treng med andre ord fleire administratorar ;-)) {{Brukar:Kurtber/sign}} 23. des 2005 kl.22:49 (UTC)

:Har satt deg som administrator. Lykke til, og kontakt meg om det er noe! --[[Bruker:August|August]] 24. des 2005 kl.21:49 (UTC)

===[[Bruker:Silje|Silje]]===
Jeg vil gjerne ta på meg adminansvar her på Wikibooks. Jeg kommer neppe til å bidra mye til selve bøkene med unntak av kokeboken, men jeg har adminerfaring fra bokmålspedia og det hadde vært greit å kunne rydde opp i hærverk når jeg kommer over det i stedet for å måtte slettemerke og vente på at noen andre gjør det. &lt;tt&gt;:)&lt;/tt&gt; --&amp;nbsp;[[Bruker:Silje|SLB]] &lt;small&gt;([[Brukerdiskusjon:Silje|diskusjon]])&lt;/small&gt; 20. mar 2007 kl. 08:59 (CET)

*{{for}} &amp;ndash; vi er ikkje akkurat for mange administratorar. --[[Bruker:Eirik|&lt;b style=&quot;font-size: 80%;&quot;&gt;&lt;FONT FACE=&quot;Georgia&quot;&gt;EIRIK&lt;/b&gt;&lt;/FONT&gt;]]\&lt;sup&gt;&lt;font color=&quot;orange&quot;&gt;[[w:nn:Brukardiskusjon:Eirik|diskusjon]]&lt;/font&gt;&lt;/sup&gt; 25. mar 2007 kl. 21:33 (CEST)

:'''Forfremma'''. [[Bruker:Jon Harald Søby|Jon]] [[Brukerdiskusjon:Jon Harald Søby|Harald]] [[Spesial:Contributions/Jon Harald Søby|Søby]] 28. mar 2007 kl. 23:50 (CEST)

=== [[Bruker:H92|H92]] ===

Jeg kan ha god nytte av adminfunksjonene, først og fremst for tilgang til MediaWiki-rommet. (Det er jo ikke mye vandalisme for tiden, jeg vil delta i vandalismebekjempelse også, selvfølgelig!) I MediaWiki-rommet skal jeg fikse sidebar og edittools for å nevne noen. Dessuten trenger vi flere administratorer, og på bokmålswikipedia har jeg over 4000 edits (interiot-telleren virker ikke akkurat nå, men sist jeg så var det ca 4100). &amp;mdash; [[Bruker:H92|H92]] &lt;small&gt;([[Brukerdiskusjon:H92|d/t]] · [[Spesial:Contributions/H92|b/c]] · [[:w:Bruker:H92|no]])&lt;/small&gt; 4. jul 2007 kl. 21:41 (CEST)

:Hvorfor ikke. Du er admin nå. --[[Bruker:August|August]] 5. jul 2007 kl. 10:21 (CEST)

::Mange takk! &amp;mdash; [[Bruker:H92|H92]] &lt;small&gt;([[Brukerdiskusjon:H92|d/t]] · [[Spesial:Contributions/H92|b/c]] · [[:w:Bruker:H92|no]])&lt;/small&gt; 5. jul 2007 kl. 11:15 (CEST)

=== [[bruker:Cnyborg|Cnyborg]] ===
:''Nominert av'' [[Bruker:Cnyborg|Cnyborg]]
&amp;rarr; Jeg kommer til å være involvert i å lage en lærebok, noe som utvilsomt vil kreve en del bistand fra en med admin-rettigheter. Med det aktivitetsnivået som er her tror jeg det vil være en fordel om jeg selv kan utføre admin-oppgaver underveis, fremfor å måtte vente på andre. Jeg vil selvsagt også utføre andre oppgaver som skulle dukke opp underveis, så det vil komme prosjektet til gode på flere måter. Jeg er byråkrat på nowiki og admin på Commons, så jeg kjenner systemet godt, og har satt meg inn i hvordan ting fungerer her.

==== For ====
*{{for}} (hvis jeg får lov med mine tre bidrag her). --[[Bruker:Kjetil r|Kjetil r]] 14. jan 2008 kl. 13:49 (CET)
*{{for}} selvfølgelig (beklager at jeg ikke har fulgt med i det siste, har ikke hatt tid) &amp;mdash;&amp;nbsp;[[Bruker:H92|H92]]&amp;nbsp;&lt;small&gt;([[Brukerdiskusjon:H92|d/t]]&amp;nbsp;·&amp;nbsp;[[Spesial:Contributions/H92|b/c]]&amp;nbsp;·&amp;nbsp;[[:w:Bruker:H92|no]])&lt;/small&gt; 14. jan 2008 kl. 20:27 (CET)
*{{for}} --[[Bruker:Rudolpho|Rudolpho]] 15. jan 2008 kl. 09:54 (CET)
*{{for}} jeg beklager også at jeg ikke har vært tilstedeværende! --&amp;nbsp;[[Bruker:Silje|SLB]] &lt;small&gt;([[Brukerdiskusjon:Silje|diskusjon]])&lt;/small&gt; 16. jan 2008 kl. 20:34 (CET)


==== Imot ====


----
'''Avgjørelse:''' 4 for + 0 imot = &lt;font color=&quot;red&quot;&gt;Administratorrettigheter gitt på [http://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Requests_for_permissions&amp;oldid=839072 Meta]&lt;/font&gt;

=== [[bruker:Abuluntu|Abuluntu]] ===
:''Nominert av'' – Mvh. [[Bruker:Abuluntu|Abuluntu]][[Brukerdiskusjon:Abuluntu| &lt;small&gt;( prate? :-)&lt;/small&gt;]] 20. jan. 2021 kl. 14:08 (CET)
&amp;rarr; Det er ingen andre her, og jeg kunne godt tenke meg og fortsette med litt vedlikehold her inne. Det er noen oppgaver jeg kunne ha gjort lettere med tilgang. Jeg vil være mer aktiv i noen perioder enn andre, men tror aktivitetsnivået her inne kan passe meg.

===== For =====
{{For}} Gjør nødvendig arbeid fort og greit. -- [[Bruker:Magnefl|Magnefl]] ([[Brukerdiskusjon:Magnefl|diskusjon]]) 26. jan. 2021 kl. 07:21 (CET)

===== Imot =====


----
'''Avgjørelse:''' 1 for + 0 imot = &lt;font color=&quot;green&quot;&gt;Godkjent&lt;/font&gt;
----

=== [[bruker:Abuluntu|Abuluntu]] ===
:''Nominert av'' – Mvh. [[Bruker:Abuluntu|Abuluntu]][[Brukerdiskusjon:Abuluntu| &lt;small&gt;( prate? :-)&lt;/small&gt;]] 20. jan. 2021 kl. 14:08 (CET)
&amp;rarr; Ingen andre er her. Jeg jobber med en bok og fortsetter gjerne hvis det ikke er noen innvendinger.

===== For =====

===== Imot =====


----
'''Avgjørelse:''' x for + x imot = &lt;font color=&quot;red&quot;&gt;Avgjørelse her&lt;/font&gt;

=== [[Bruker:Abuluntu|Abuluntu]] ===
:''Nominert av'' – Mvh. [[Bruker:Abuluntu|Abuluntu]][[Brukerdiskusjon:Abuluntu| &lt;small&gt;( prate? :-)&lt;/small&gt;]] 20. jan. 2021 kl. 14:08 (CET)
&amp;rarr; Jeg fortsetter gjerne.

===== For =====
{{for}} Gitt på [[m:Steward requests/Permissions/2021-07#abuluntu@nowikibooks]] – Mvh. [[Bruker:Abuluntu|Abuluntu]][[Brukerdiskusjon:Abuluntu|👨🏼‍💻💬]] 28. jul. 2021 kl. 07:10 (CEST)

===== Imot =====


----
'''Avgjørelse:''' x for + x imot = &lt;font color=&quot;red&quot;&gt;Avgjørelse her&lt;/font&gt;

==== [[bruker:abuluntu|abuluntu]] ====
:''Nominert av'': – Mvh. [[Bruker:Abuluntu|Abuluntu]][[Brukerdiskusjon:Abuluntu|👨🏼‍💻💬]] 20. okt. 2021 kl. 19:58 (CEST)
:''Bakgrunn for nominasjon:'' Jeg ønsker å fortsette som administrator.

===== For =====

===== Imot =====


----
'''Avgjørelse:''' 1 for + 0 imot = &lt;font color=&quot;green&quot;&gt;OK&lt;/font&gt;</text>
      <sha1>jmchq9x4v5628svywer443rz9atx8u8</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Wikibøker:Aktuelt</title>
    <ns>4</ns>
    <id>978</id>
    <revision>
      <id>10152</id>
      <parentid>9144</parentid>
      <timestamp>2007-08-14T13:01:52Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>[[Wikibøker:Aktuelt-DUPLICATE]] flyttet til [[Wikibøker:Aktuelt]] over omdirigeringsside</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="11" xml:space="preserve">{{Aktuelt}}</text>
      <sha1>02nmjov5mrtwku93bj86fhop0thr7lx</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Joomla</title>
    <ns>0</ns>
    <id>980</id>
    <revision>
      <id>43110</id>
      <parentid>40999</parentid>
      <timestamp>2021-02-09T21:58:50Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1042" xml:space="preserve">{{opprydning|Boken er utdatert og erstattet av [[Joomla 1.5]], boksider spredt rundt i hovedrommet må samles som undersider av denne boken}}

{{Joomla_TOC}}

Joomla er et system for å vedlikeholde og opprette innhold på et nettsted. All konfigurasjon og bruk foregår via en nettleser, så man trenger ingen tilleggsprogrammer.

Dette er en guide til både profesjonelle og nybegynnere. Vi oppfordrer alle til å utvide denne boken med hva det måtte være av bidrag - alle er velkommen til å forbedre denne boken! Per dags dato er den ikke akkurat overfylt, men jeg utvider den for harde livet nå og håper som sagt på hjelp!


[[Bruker:August|August Lilleaas]], mai 2005

----

Ta en titt på [[Mambo_Open_Source:Stilmanual|stilmanualen]] til denne boken før du skriver i den - det er viktig at boken gir et helhetlig inntrykk.

[[Spesial:Prefixindex/Joomla|Alle sidene i boken]]


&lt;div style=&quot;float:right; margin-bottom:10px;&quot;&gt;[[Mambo Open Source:Bidragsytere|Bidragsytere]]&lt;/div&gt;


[[Kategori:Boktitler]]
[[de:Joomla]]
[[en:Mambo]]</text>
      <sha1>fg3cexa09uc9iwu8l9s2xtxjqa13z09</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Joomla TOC</title>
    <ns>10</ns>
    <id>981</id>
    <revision>
      <id>3411</id>
      <parentid>3372</parentid>
      <timestamp>2005-10-09T12:24:11Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>August</username>
        <id>16</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="446" xml:space="preserve">&lt;div align=&quot;center&quot;&gt;
{| width=&quot;75%&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
|style=&quot;background-color: #e6e6e6; border: 1px solid #cccccc; padding: 0.5em; font-size: small; text-align: center;&quot; valign=top|
&lt;div style=&quot;font-size:18px; font-weight:bold;&quot;&gt;[[Joomla|Joomla - hjem]]&lt;/div&gt;
[[Joomla:Teknisk|Teknisk]] | [[Joomla:Design|Design]] | [[Joomla:Innhold|Innhold]] | [[Joomla:Utvikling|Utvikling]] | [[Joomla:Diverse|Diverse]]

[[Joomla:Ressurser|Ressurser]]

|}
&lt;/div&gt;</text>
      <sha1>hxjxt33fft61mf49xg28w6359nmx1b3</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Mambo Open Source/Bidragsytere</title>
    <ns>1</ns>
    <id>989</id>
    <revision>
      <id>2259</id>
      <timestamp>2005-05-06T11:13:48Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>August</username>
        <id>16</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="89" xml:space="preserve">Si i fra her om du mener at navnet ditt bør være på listen over sentrale bidragsytere.</text>
      <sha1>t07hxyhyxjuez9pxqpxx2sl6ou56p0r</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mambo Open Source/Konvertere template fra 4.5 til 4.5.x</title>
    <ns>0</ns>
    <id>990</id>
    <revision>
      <id>2260</id>
      <parentid>231</parentid>
      <timestamp>2005-05-06T23:08:39Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>80.202.10.99</ip>
      </contributor>
      <comment>Fjernet linjeskift</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3327" xml:space="preserve">{{Mambo_Open_Source_TOC_LITEN}}

== Oppgradere et template fra 4.5 til 4.5.x ==


Som regel vil et 4.5-template virke fint i en 4.5.x-installasjon, men det er visse ulemper med å bruke et slikt template. For det første vil et 4.5.x-[[template]] være 100% kompatibelt med den rentidige utgivelsen av 5.0, som er en stor fordel. For det andre har 4.5.x en del funksjoner 4.5 ikke har, som f.eks topp-menyen.

== Hvordan oppgradere ==


===Pathway===

I 4.5 var pathwaten en referanse til pahtway.php-filen. I 4.5.x er det en funksjon som heter mosPathWay som skal brukes i stedet for.

{|cellpadding=&quot;3&quot; cellspacing=&quot;0&quot; width=&quot;500px&quot;
!width=&quot;50%&quot; |4.5 
!width=&quot;50%&quot; |4.5.x

|-
|align=&quot;center&quot;|&lt;nowiki&gt;&lt;?php include_once(&quot;pathway.php&quot;); ?&gt;&lt;/nowiki&gt;
|align=&quot;center&quot;|&lt;nowiki&gt;&lt;?php mosPathWay(); ?&gt;&lt;/nowiki&gt;

|}

===Mainbody===

På samme måte som med pathwayen refererte 4.5 til en fil som het mainbody.php, i 4.5.x er det funksjonen mosMainBody som gjelder.

{|cellpadding=&quot;3&quot; cellspacing=&quot;0&quot; width=&quot;500px&quot;
!width=&quot;50%&quot;  |4.5 
!width=&quot;50%&quot;  |4.5.x

|-
|align=&quot;center&quot;|&lt;nowiki&gt;&lt;?php include_once(&quot;mainbody.php&quot;); ?&gt;&lt;/nowiki&gt;
|align=&quot;center&quot;|&lt;nowiki&gt;&lt;?php mosMainBody(); ?&gt;&lt;/nowiki&gt;

|}

===Global variables===

Mambo 4.5.x har en mye mer frentidsrettet variabel-samling, og den ser slik ut:

{|cellpadding=&quot;3&quot; cellspacing=&quot;0&quot; width=&quot;500px&quot;
!width=&quot;50%&quot;  |4.5 
!width=&quot;50%&quot;  |4.5.x

|-
|align=&quot;center&quot;|&lt;nowiki&gt;$mosConfig_live_site&lt;/nowiki&gt;
|align=&quot;center&quot;|&lt;nowiki&gt;$GLOBALS['mosConfig_live_site']&lt;/nowiki&gt;
|-
|align=&quot;center&quot;|&lt;nowiki&gt;$mosConfig_absolute_path&lt;/nowiki&gt;
|align=&quot;center&quot;|&lt;nowiki&gt;$GLOBALS['mosConfig_absolute_path']&lt;/nowiki&gt;
|-
|align=&quot;center&quot;|&lt;nowiki&gt;$mosConfig_sitename&lt;/nowiki&gt;
|align=&quot;center&quot;|&lt;nowiki&gt;$GLOBALS['mosConfig_sitename']&lt;/nowiki&gt;
|-
|align=&quot;center&quot;|&lt;nowiki&gt;$mosConfig_offset&lt;/nowiki&gt;
|align=&quot;center&quot;|&lt;nowiki&gt;$GLOBALS['mosConfig_offset']&lt;/nowiki&gt;

|}


===Pathway-separatoren===

For å ha et eget bildesom skiller mellom de ulike pathway-linkene, kan man enkelt og greit lage en &quot;arrow.png&quot;-fil og plassere den i &quot;/images&quot;-mappa til gjeldene template. Husk å også lag en referanse til denne filen i templatets XML-fil slik at denne &quot;skilleren&quot; blir lastet opp og installert på riktig måte.


===Head-koden===

Her er det en del endringer siden 4.5. Blant annet er det en funksjon som viser både &quot;Site Name&quot; og &quot;page title&quot; i &lt;nowiki&gt;&lt;title&gt;&lt;/nowiki&gt;-taggen.

Dersom du ikke bruker noen tillegsfunksjoner i &lt;nowiki&gt;&lt;head&gt;&lt;/nowiki&gt;-taggen, skulle følgende eksempel passe bra:

&lt;pre&gt;
&lt;?php
/**
* Her kan du skrive info om templatet om du vil.
* Dette er bare for ordens skyld, og vil ikke ha noe å si
* for templatets funksjonalitet.
*/
defined( '_VALID_MOS' ) or die( 'Direct Access to this location is not allowed.' );
$iso = split( '=', _ISO );
echo '&lt;?xml version=&quot;1.0&quot; encoding=&quot;'. $iso[1] .'&quot;?' .'&gt;';
?&gt;
&lt;!DOCTYPE html PUBLIC &quot;-//W3C//DTD XHTML 1.0 Transitional//EN&quot; &quot;http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-transitional.dtd&quot;&gt;
&lt;html xmlns=&quot;http://www.w3.org/1999/xhtml&quot;&gt;
  &lt;head&gt;
    &lt;?php if ( $my-&gt;id ) initEditor(); ?&gt;
    &lt;meta http-equiv=&quot;Content-Type&quot; content=&quot;text/html; &lt;?php echo _ISO; ?&gt;&quot; /&gt;
    &lt;?php mosShowHead(); ?&gt;
    &lt;link rel=&quot;stylesheet&quot; type=&quot;text/css&quot; href=&quot;&lt;?php echo $GLOBALS['mosConfig_live_site']; ?&gt;/templates/yourtemplatesname/css/template_css.css&quot; /&gt;
  &lt;/head&gt;
&lt;/pre&gt;</text>
      <sha1>nxqcivvr85ipv1sb2e2zzv7y9pvcf90</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Joomla TOC LITEN</title>
    <ns>10</ns>
    <id>991</id>
    <revision>
      <id>8807</id>
      <parentid>3484</parentid>
      <timestamp>2007-07-09T09:30:11Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="377" xml:space="preserve">{| cellspacing=&quot;0&quot; style=&quot;background-color: #e6e6e6; width:80px; margin-left: 1em; float:right; border: 1px solid #cccccc;  font-size: small; text-align: center;&quot; valign=top 
! Kapitler
|- 
! [[Joomla|Hjem]]
|- 
| [[Joomla:Teknisk|Teknisk]]
|- 
| [[Joomla:Design|Design]]
|- 
| [[Joomla:Innhold|Innhold]]
|- 
| [[Joomla:Utvikling|Utvikling]]
|- 
| [[Joomla:Diverse|Diverse]]
|}</text>
      <sha1>4o8994mr6kb174g8v4jqzop4847drge</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mambo Open Source/Gjennomsiktige PNG-filer</title>
    <ns>0</ns>
    <id>993</id>
    <revision>
      <id>2262</id>
      <parentid>229</parentid>
      <timestamp>2005-05-06T19:36:19Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>August</username>
        <id>16</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1472" xml:space="preserve">{{Mambo_Open_Source_TOC_LITEN}}

== Hva er problemet? ==

Internet Explorer viser PNG filer som egentlig er gjennomsiktige med grå bakrgrunn, altså ikke gjennomsiktig slik det egentlig skal være.

De fleste andre nettlesere, som opera og firefox, viser denne gjennomsiktigheten.

== Hvordan løser man det? ==


Modifikasjonen må gjøres i templatet som nettstedet bruker.

Dette kan du gjøre fra mambo. Velg &quot;Site &gt; template manager &gt; site templates&quot;. Her merker du templatet som skal fikses (naturlig nok det som er standard) ved å trykke på den lille hvite sirkelen til venstre for template-navnet. Deretter velger du &quot;Edit&quot; i menyen ovenfor (den med ikoner som knapper, samme sted som &quot;Save&quot; og &quot;new&quot; står på).

En viktig notis: filen må være skrivbar for at man skal få skrevet til filen når man lagrer. Dette ser du ved en liten tekst i den blå linjen ovenfor der all koden til templatet står, den er enten grønn og sier &quot;writable&quot; eller rød og sier &quot;unwritable&quot;. CHMOD til 777 for å gjøre den skrivbar.

Der finner du frem til en tag som ser slik ut:

&lt;nowiki&gt;&lt;/head&gt;&lt;/nowiki&gt;

Under denne legger du til følgende:

&lt;pre&gt;
&lt;?php
require_once(&quot;includes/ie_png.php&quot;);
?&gt;
&lt;/pre&gt;

Deretter må det lastes opp/legges til en fil i &quot;includes&quot;-mappa, som ligger i toppnivået til mambo (&quot;mamboinstallasjon.com/includes&quot; eller &quot;dinside.com/mamboinstallasjon/includes&quot;)

== Last ned &quot;ie_png.php ==

[[Medium:http://www.mamboleague.com/downloads/ie_png.zip]]</text>
      <sha1>danrh515f6efqzqsx17nvd2mx93mdti</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mambo Open Source:Bidragsytere</title>
    <ns>0</ns>
    <id>995</id>
    <revision>
      <id>2263</id>
      <parentid>370</parentid>
      <timestamp>2005-06-04T01:29:58Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>82.116.74.25</ip>
      </contributor>
      <comment>/* August Lilleaas */  redigering av domene</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="394" xml:space="preserve">{{Mambo_Open_Source_TOC}}

''Dette er listen over de mestproduserende bidragstyterne. Synes du at du bær være på denne listen, si i fra på [[Diskusjon:Mambo_Open_Source/Bidragsytere|diskusjonssiden]].''


----


===August Lilleaas===

Startet boken og står for mesteparten av innholdet så langt. Er sjef på [http://www.mambonordic.com mambonordic.com], den norske supportsiden for Mambo.</text>
      <sha1>9kjxvjfek6al24r4b0ufjn554n40q16</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Joomla:Teknisk</title>
    <ns>0</ns>
    <id>996</id>
    <revision>
      <id>3393</id>
      <parentid>3371</parentid>
      <timestamp>2005-10-09T12:11:18Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>August</username>
        <id>16</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="249" xml:space="preserve">{{Joomla_TOC}}


==Generelt==

*[[Joomla:Chmod|Chmod]]

== Installasjon ==

*[[Joomla:Konfigurering og systemkrav for server|Konfigurering og systemkrav for server]]
*[[Joomla:Trinnvis forklaring av installasjon|Trinnvis forklaring av installasjon]]</text>
      <sha1>2o5iqxa35r6i4ga4odbbxubdqk1gjjn</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Joomla:Design</title>
    <ns>0</ns>
    <id>997</id>
    <revision>
      <id>3480</id>
      <parentid>3478</parentid>
      <timestamp>2005-10-12T20:46:19Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>August</username>
        <id>16</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="449" xml:space="preserve">{{Joomla_TOC}}


== Diverse ==

*[[Joomla:Konvertere template fra 4.5 til 4.5.x|Konvertere template fra 4.5 til 4.5.x]]
*[[Joomla:Gjennomsiktige PNG-filer|Gjennomsiktige PNG-filer]]
*[[Joomla:Slik virker et template|Slik virker et template]]
*[[Joomla:Viktige småting|Viktige småting]]

== Lag ditt eget template ==

*[[Joomla:Grunnleggende struktur (template)|Grunnleggende struktur]]
*[[Joomla:Klasser og ID'er til CSS|Klasser og ID'er til CSS]]</text>
      <sha1>2oqhqjl7q83opuuzsdbp4oiwthe12nv</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Joomla:Innhold</title>
    <ns>0</ns>
    <id>998</id>
    <revision>
      <id>3406</id>
      <parentid>3375</parentid>
      <timestamp>2005-10-09T12:15:02Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>August</username>
        <id>16</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="118" xml:space="preserve">{{Joomla_TOC}}

==Diverse==

*[[Joomla:Menytyper|Menytyper]]
*[[Joomla:Begrepsforklaring - innhold|Begrepsforklaring]]</text>
      <sha1>axpg37f6etlwtj6crhpa8iqih6cia52</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Joomla:Utvikling</title>
    <ns>0</ns>
    <id>999</id>
    <revision>
      <id>3376</id>
      <parentid>3365</parentid>
      <timestamp>2005-10-08T11:40:25Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>August</username>
        <id>16</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="14" xml:space="preserve">{{Joomla_TOC}}</text>
      <sha1>tn8kaq5al0typmdwedu3reotpq7jlwl</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Joomla:Diverse</title>
    <ns>0</ns>
    <id>1000</id>
    <revision>
      <id>3377</id>
      <parentid>3367</parentid>
      <timestamp>2005-10-08T11:40:37Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>August</username>
        <id>16</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="14" xml:space="preserve">{{Joomla_TOC}}</text>
      <sha1>tn8kaq5al0typmdwedu3reotpq7jlwl</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Joomla:Ressurser</title>
    <ns>0</ns>
    <id>1001</id>
    <revision>
      <id>5559</id>
      <parentid>5558</parentid>
      <timestamp>2006-12-07T11:31:12Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>84.248.171.167</ip>
      </contributor>
      <comment>/* Diverse */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="816" xml:space="preserve">{{Joomla_TOC}}

== Offisielle sider ==

*[http://www.joomla.org Joomla.org] - siden til Joomla og dets utviklerteam.
*[http://developer.joomla.org Joomla Developer] - Prosjektsenter og forge (tidligere Mamboforge).

== Diverse ==

*[http://www.joomlainorge.no Joomla! i Norge] - Norsk brukerforening for Joomla! som også er offisiell oversettelsespartner
*[http://www.mambodemo.com/ Mambo Demo] - Flash-baserte filmer til Mambo ( kommersielt )
*[http://www.udyr.com/index.php?option=com_bookmarks&amp;Itemid=99&amp;catid=17 Patrick Leisegangs linksamling] - Linksamling med sider som bruker mambo

== Design ==

*[http://www.mambohut.com Mambohut.com] - Samling av skins til mambo, sannsynligvsis den største.
*[http://demo451.corephp.com Core Php] - Demonstrasjon av de fleste tilgjengelige mambo-komponenter og -moduler.</text>
      <sha1>k6bsc62ykw74vctvtvj0gu1pxl10uoa</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Joomla:Konvertere template fra 4.5 til 4.5.x</title>
    <ns>0</ns>
    <id>1002</id>
    <revision>
      <id>3395</id>
      <parentid>2270</parentid>
      <timestamp>2005-10-09T12:12:07Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>August</username>
        <id>16</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Mambo Open Source:Konvertere template fra 4.5 til 4.5.x moved to Joomla:Konvertere template fra 4.5 til 4.5.x</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3646" xml:space="preserve">{{Mambo_Open_Source_TOC_LITEN}}

== Oppgradere et template fra 4.5 til 4.5.x ==


Som regel vil et 4.5-template virke fint i en 4.5.x-installasjon, men det er visse ulemper med å bruke et slikt template. For det første vil et 4.5.x-[[template]] være 100% kompatibelt med den fremtidige utgivelsen av 5.0, som er en stor fordel. For det andre har 4.5.x en del funksjoner 4.5 ikke har, som f.eks topp-menyen.

== Hvordan oppgradere ==


===Pathway===

I 4.5 var pathwaten en referanse til pahtway.php-filen. I 4.5.x er det en funksjon som heter mosPathWay som skal brukes i stedet for.

{|cellpadding=&quot;3&quot; cellspacing=&quot;0&quot; border=&quot;1&quot; width=&quot;500px&quot;
!width=&quot;50%&quot; |4.5 
!width=&quot;50%&quot; |4.5.x

|-
|align=&quot;center&quot;|&lt;nowiki&gt;&lt;?php include_once(&quot;pathway.php&quot;); ?&gt;&lt;/nowiki&gt;
|align=&quot;center&quot;|&lt;nowiki&gt;&lt;?php mosPathWay(); ?&gt;&lt;/nowiki&gt;

|}

===Mainbody===

På samme måte som med pathwayen refererte 4.5 til en fil som het mainbody.php, i 4.5.x er det funksjonen mosMainBody som gjelder.

{|cellpadding=&quot;3&quot; cellspacing=&quot;0&quot; border=&quot;1&quot; width=&quot;500px&quot;
!width=&quot;50%&quot;  |4.5 
!width=&quot;50%&quot;  |4.5.x

|-
|align=&quot;center&quot;|&lt;nowiki&gt;&lt;?php include_once(&quot;mainbody.php&quot;); ?&gt;&lt;/nowiki&gt;
|align=&quot;center&quot;|&lt;nowiki&gt;&lt;?php mosMainBody(); ?&gt;&lt;/nowiki&gt;

|}

===Global variables===

Mambo 4.5.x har en mye mer fremtidsrettet variabel-samling, og den ser slik ut:

{|cellpadding=&quot;3&quot; cellspacing=&quot;0&quot; border=&quot;1&quot; width=&quot;500px&quot;
!width=&quot;50%&quot;  |4.5 
!width=&quot;50%&quot;  |4.5.x

|-
|align=&quot;center&quot;|&lt;nowiki&gt;$mosConfig_live_site&lt;/nowiki&gt;
|align=&quot;center&quot;|&lt;nowiki&gt;$GLOBALS['mosConfig_live_site']&lt;/nowiki&gt;
|-
|align=&quot;center&quot;|&lt;nowiki&gt;$mosConfig_absolute_path&lt;/nowiki&gt;
|align=&quot;center&quot;|&lt;nowiki&gt;$GLOBALS['mosConfig_absolute_path']&lt;/nowiki&gt;
|-
|align=&quot;center&quot;|&lt;nowiki&gt;$mosConfig_sitename&lt;/nowiki&gt;
|align=&quot;center&quot;|&lt;nowiki&gt;$GLOBALS['mosConfig_sitename']&lt;/nowiki&gt;
|-
|align=&quot;center&quot;|&lt;nowiki&gt;$mosConfig_offset&lt;/nowiki&gt;
|align=&quot;center&quot;|&lt;nowiki&gt;$GLOBALS['mosConfig_offset']&lt;/nowiki&gt;

|}


===Pathway-separatoren===

For å ha et eget bilde som skiller mellom de ulike pathway-linkene, kan man enkelt og greit lage en &quot;arrow.png&quot;-fil og plassere den i &quot;/images&quot;-mappa til gjeldene template. 
Husk også og lag en referanse til denne filen i templatets XML-fil, slik at denne &quot;skilleren&quot; blir lastet opp og installert på riktig måte.

===Head-koden===

Her er det en del endringer siden 4.5. Blant disse er &lt;nowiki&gt;&lt;?php mosShowHead(); ?&gt;&lt;/nowiki&gt;-funksjonen, som lager &lt;nowiki&gt;&lt;title&gt;&lt;/nowiki&gt;-taggen og legger til metadata.

Dersom du ikke bruker noen tillegsfunksjoner i &lt;nowiki&gt;&lt;head&gt;&lt;/nowiki&gt;-taggen, skulle følgende eksempel passe bra:

&lt;pre&gt;
&lt;?php
/**
* Her kan du skrive info om templatet om du vil.
* Dette er bare for ordens skyld, og vil ikke ha noe å si
* for templatets funksjonalitet.
*/
defined( '_VALID_MOS' ) or die( 'Direct Access to this location is not allowed.' );
$iso = split( '=', _ISO );
echo '&lt;?xml version=&quot;1.0&quot; encoding=&quot;'. $iso[1] .'&quot;?' .'&gt;';
?&gt;
&lt;!DOCTYPE html PUBLIC &quot;-//W3C//DTD XHTML 1.0 Transitional//EN&quot; &quot;http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-transitional.dtd&quot;&gt;
&lt;html xmlns=&quot;http://www.w3.org/1999/xhtml&quot;&gt;
  &lt;head&gt;
    &lt;?php if ( $my-&gt;id ) initEditor(); ?&gt;
    &lt;meta http-equiv=&quot;Content-Type&quot; content=&quot;text/html; &lt;?php echo _ISO; ?&gt;&quot; /&gt;
    &lt;?php mosShowHead(); ?&gt;
    &lt;link rel=&quot;stylesheet&quot; type=&quot;text/css&quot; href=&quot;&lt;?php echo $GLOBALS['mosConfig_live_site']; ?&gt;/templates/yourtemplatesname/css/template_css.css&quot; /&gt;
  &lt;/head&gt;
&lt;/pre&gt;

Linjen '''&lt;nowiki&gt;&lt;?php if ( $my-&gt;id ) initEditor(); ?&gt;&lt;/nowiki&gt;''' laster editoren, som gjør at man kan redigere innholdet fra frontend når man er logget inn der. Denne er meget viktig å ha med, og om den ikke er i templatet ditt, bør du legge den inn!</text>
      <sha1>k6cg2ofttcdaqvgs943nb2u28bqnsfm</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Joomla:Gjennomsiktige PNG-filer</title>
    <ns>0</ns>
    <id>1003</id>
    <revision>
      <id>3641</id>
      <parentid>3401</parentid>
      <timestamp>2005-11-15T16:38:03Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Eirik</username>
        <id>33</id>
      </contributor>
      <comment>norske hermeteikn der det skal vere det</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1509" xml:space="preserve">{{Mambo_Open_Source_TOC_LITEN}}

== Hva er problemet? ==

Internet Explorer viser PNG filer, som egentlig er gjennomsiktige, med grå bakrgrunn,
ikke gjennomsiktig slik de egentlig skal være.

De fleste andre nettlesere, som Opera og Firefox, viser denne gjennomsiktigheten.

== Hvordan løser man det? ==

Modifikasjonen må gjøres i templatet som nettstedet bruker. Dette kan du gjøre fra mambo; Velg «Site → template manager → site templates». Her merker du templatet som skal modifiseres (naturlig nok det som er standard) ved å trykke på den lille hvite sirkelen til venstre for template-navnet. Deretter velger du «Edit» i menyen ovenfor (den med ikoner som knapper, samme sted som «Save» og «New» står på).

Filen må være skrivbar for at man skal få skrevet til filen når man lagrer. Dette ser du ved en liten tekst i den blå linjen ovenfor der all koden til templatet står, den er enten grønn og sier «writable» eller rød og sier «unwritable». CHMOD til 777 for å gjøre den skrivbar.

Der finner du frem til en tag som ser slik ut:

&lt;nowiki&gt;&lt;/head&gt;&lt;/nowiki&gt;

Under denne legger du til følgende:

&lt;pre&gt;
&lt;?php
require_once(&quot;includes/ie_png.php&quot;);
?&gt;
&lt;/pre&gt;

Deretter må det lastes opp/legges til en fil i «includes»-mappa, som ligger i toppnivået til mambo («mamboinstallasjon.com/includes» eller «dinside.com/mamboinstallasjon/includes»).

== Last ned «ie_png.php» ==

*[http://www.joomlanordic.com/downloads/ie_png.zip joomlanordic.com/downloads/ie_png.zip]</text>
      <sha1>fyv5dpt8hqdg3d3yekhul187qqz12og</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Joomla:Menytyper</title>
    <ns>0</ns>
    <id>1004</id>
    <revision>
      <id>6943</id>
      <parentid>6942</parentid>
      <timestamp>2007-04-20T08:38:44Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>81.166.255.118</ip>
      </contributor>
      <comment>/* Wrapper */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2093" xml:space="preserve">{{Mambo_Open_Source_TOC_LITEN}}


== Hva er de forskjellige menytypene? ==


Når man skal legge til en ny link i en meny, får man opp en lang liste over alternativer til ulike link-typer. Her er en oversikt over hva hver enkelt av disse er.


=== Blog ===
 

Denne lager en blog av det du velger. En blog er det samme som det som vanligvis vises på forsiden, d.v.s at introteksten vises med overskrift, og hovedtekst kommer frem på en egen side om man trykker &quot;les mer&quot;.


=== Component ===

En link til et av de installerte komponentene, som filarkiv, forum, galleri etc.

=== Link - Component Item ===

Oppretter ett menyvalg til en komponent. En komponent er f.eks. VirtuMart nettbutikk, DocMan filnedlasting osv.

=== Link - Contact Item ===

Link til en enkelt kontakt i &quot;contacts&quot;-komponentet.

=== Link - Content Item ===

Dette lager en link til en valgfritt tekst fra en &quot;content section&quot;.


=== Link - Newsfeed ===


Dette lager en link til en enkelt newsfeed, i stedet for en oversikt over newsfeeds som man vil få om man lager en &quot;component&quot;-link til newsfeedkomponentet.


=== Link - Static Content ===


Lager en link til en tekst som ligger under &quot;Static Content&quot;. Denne er kjekk å ha til f.eks copyright, &quot;terms of service&quot; eller liknende.


=== Link - URL ===


Lar deg lage en hvilken som helst link til hva som helst. Denne kan være relativ, dvs. noe som &quot;index.php?option=com_contact&amp;itemid2&quot; e.l, og viser til en url i Mambo. Den kan også være helt vanlig, som &quot;http://www.mambonordic.com&quot;.

=== List - Content Section ===


Lager en standard-liste over en &quot;Content Section&quot;. Den viser en oversikt over en content secctions kategorier.


=== Separator/placeholder ===


Dette blir ingen link, men en valgfri rekke med symboler som skiller linker fra hverandre.


=== Table ===
 

Lager en tabell med beskrivelse og bilde øverst, deretter en liste med tekster innenfo en enkelt kategori.


=== Wrapper ===


Denne gjør slik at man kan vise et hvilket som helst nettsted der Joomla vanligvis har innhold. Man kan da f.eks ha et galleri e.l som er utenfor Joomla!.</text>
      <sha1>l8l1teeaw66dcijiojoro1rx1e33a0q</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Datch~nowikibooks</title>
    <ns>2</ns>
    <id>1007</id>
    <revision>
      <id>36785</id>
      <parentid>2274</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T00:16:28Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Maintenance script</username>
        <id>3617</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Maintenance script flyttet siden [[Bruker:Datch]] til [[Bruker:Datch~nowikibooks]] uten å etterlate en omdirigering: Flyttet siden automatisk under navneendring fra «[[Special:CentralAuth/Datch|Datch]]» til «[[Special:CentralAuth/Datch~nowikibooks|...</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="764" xml:space="preserve">&lt;div id=&quot;toc&quot; style=&quot;text-align: center; clear: both; margin-top: 2em;&quot;&gt;
[[:w:no:User:Datch|Wikipedia (no)]] |
[[:w:nn:User:Datch|Wikipedia (nn)]] |
[[:w:en:User:Datch|Wikipedia (en)]] |
[[:wiktionary:no:User:Datch|Wiktionary (no)]] |
'''Wikibooks (no)''' |
[[:wikiquote:no:User:Datch|Wikiquote (no)]] |
[[:wikinews:en:User:Datch|Wikinews (en)]] |
[[:meta:User:Datch|Meta]]
&lt;/div&gt;


&lt;div id=&quot;toc&quot; style=&quot;text-align: center; clear: both; margin-top: 2em;&quot;&gt;
[[:w:no:User:Datch|Wikipedia (no)]] |
[[:w:nn:User:Datch|Wikipedia (nn)]] |
[[:w:en:User:Datch|Wikipedia (en)]] |
[[:wiktionary:no:User:Datch|Wiktionary (no)]] |
'''Wikibooks (no)''' |
[[:wikiquote:no:User:Datch|Wikiquote (no)]] |
[[:wikinews:en:User:Datch|Wikinews (en)]] |
[[:meta:User:Datch|Meta]]
&lt;/div&gt;</text>
      <sha1>gld6fwyjq8sqgeh6zjm1x1pno93hzlk</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Joomla:Trinnvis forklaring av installasjon</title>
    <ns>0</ns>
    <id>1008</id>
    <revision>
      <id>4001</id>
      <parentid>4000</parentid>
      <timestamp>2006-02-04T19:19:41Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>80.203.139.53</ip>
      </contributor>
      <comment>/* Anbefalte instillinger */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="7252" xml:space="preserve">{{Mambo_Open_Source_TOC_LITEN}}

Denne artikkelen forklarer hvordan man installerer Joomla på en riktig konfigurert server. Har du ikke det, se artikkelen vår om [[Mambo_Open_Source:Konfigurering og systemkrav for server|Konfigurering og systemkrav for server]].

==Last ned==

Det første som må gjøres er å laste ned den nyeste versjonen av Joomla. Her har du mange muligheter. Du kan besøke det offisielle nettstedet, [http://www.joomla.org joomla.org]. Du kan også ta en titt på det offisielle utvikling og bidragsnettstedet [http://www.mamboforge.net mamboforge.net]. Naturligvis kan du også laste det ned på [http://www.mambonordic.com mambonordic.com]

Etter du har lastet ned, sitter du med en fil i ett eller annet pakkeformat. Er det i formatet &quot;zip&quot;, støtter windows XP dette automatisk, og du trenger ingen tillegsprogrammer - den som ligger på [http://www.mambonordic.com mambonordic.com] er i dette formatet. De øvrige nettstedene kjører kanskje andre likende formater, som &quot;gzip&quot;, men dette støttes ikke av Windows. Da må du ha et tillegsprogram, og WinRar er det beste alternativet. Dette er gratis, og kan lastes ned fra [http://www.rarlabs.com Rarlabs.com]

Når du endelig er klar til å pakke ut - pakk det ut!

==Last opp==

Etter du har lastet ned Joomla, må du få det på en kompatibel server (se øverst). Vi tar utgangspunkt i at du ikke har denne hos deg selv, men at den står i ett eller annet serverrom hvor du må bruke FTP for å få tilgang.

Da må du altså laste opp filene til serveren med et FTP program. Windows har et innebygd, men det er ikke avansert nok til at man kan installere Joomla med det. Jeg anbefaler et program som heter SmartFTP - det er gratis, og har alle funksjoner som trengs (og mer til). Du kan naturligvis bruke et helt annet program også, dette er opp til deg. Om du vet hva jeg snakker om, må altså programmet støtte CHMOD - dette gjør ikke windows sin FTP-klient.

Når du har fått tak i FTP-programmet, kan du begynne opplastingen. Akkurat hvordan dette gjøres varierer fra program til program, men vanligvis er det bare &quot;drag and drop&quot; over fra mappen med den utpakkede Joomla til vinduet med FTP-programmet. La opplastingen gå sin gang, det kan ta alt fra tre minutter til en halvtime, avhengig av hvor rask internettilkoblink du har.

Har du ikke peiling på FTP eller hvordan servere virker, snakk med den som administrerer serveren om hvor filene skal ligge: servere er konfigurert at om man går inn på internettadressen til serveren eller webhotellet, åpnes en viss mappe i filsystemet på serveren. Det er ikke sikkert at det er denne mappen som åpnes når du logger på med FTP-programmet, så som sagt - snakk med administrator eller en venn som har peiling (eller spør i [[http://mambonordic.com/forum forumet på mambonordic.com]])

==Åpne i nettleser==

Etter at opplastingen er ferdig, skal mappen du har lagt Mambo i åpnes i en nettleser. Akkurat hvor dette er kommer helt an på situasjonen - som regel skal du bare skrive inn adressen du har, altså &quot;www.mittdomene.com&quot;, men om du har lagt det i enn eller annen mappe skal dette være &quot;www.mittdomene.com/mappe&quot;. Snakk med nevnte venn med peiling om du ikke henger med her.

Om du har gjort alt riktig, vil du få øye på Mambo sitt installasjonsgrensesnitt. I motsetning til mange andre liknende systemer, har Mambo et grafisk og ganske selvforklarende grensesnitt som guider deg gjennom installasjonen. Likevel hører vi at mange har problemer med dette, så vi forklarer dette steg for steg her.

&lt;pre&gt;
Resten av artikkelen vil bli skrevet ferdig snart!
Fint om ingen legger noe særlig til, gjør det heller 
etter at jeg har skrevet den ferdig!

August Lilleaas
&lt;/pre&gt;


==Grensesnittet==

===Pre-installsjon===

Det første som skjer er at Mambo tester serveren og  om den kan brukes til Mambo. Får du ikke opp noe i det hele tatt kan du være helt sikker på at serveren ikke virker, får du opp noe kjører mambo noen grunnleggende tester.

Den ene delen sjekker de mest sentrale elementene. Den sjekker at PHP er i versjon 4.1 og over, at php støtter zlib, XML og MySQL, at mappen mambo er lagt i er skrivbar og at man har en session save path. PHP er programmeringsspråket Mambo er skrevet i. Zlip er støtte for komprimering og dekomprimering av filer, dette trenger Mambo til utpakking av komponenter, moduler etc. XML trengs til det meste! MySQL er databasen, hvor Mambo har lagret alt innholdet og mye av oppsettet. Disse fire elementene må være på plass. Om de ikke er OK, se artikkelen vår om [[Mambo_Open_Source:Konfigurering og systemkrav for server|konfigurering og systemkrav for server]] der alt dette forklares grundig.

Den delen som sjekker om configuration.php er skrivbar er lett å ordne - er den ikke det, skal du rett og slett sette chmod til 777 for mappen mambo ligger i. Trenger du hjelp angående chmod, se [[Mambo_Open_Source:Chmod|artikkelen vår om dette emnet]].

Om &quot;session save path&quot; ikke er tilgjengelig, vil du ikke få mambo til å virke. Dette er en instilling som må gjøres på serveren, så kontakt serveransvarlig eller support til webhotellet om denne ikke er OK.

====Anbefalte instillinger====

Neste del tar for seg instillinger i PHP. PHP er som nevnt språket Joomla er skrevet i, og dette systemet har en del instillinger som kan variere fra server til server. Alle disse instillingene bør være korrekt for at Joomla skal virke optimalt, men det er ikke absolutt nødvendig. Om alt ikke er på plass er det ikke sikkert at alle funksjonene i Joomla virker, men du vil i hvertfall få installert det og brukt de mest grunnleggende funksjonene. Den som kanskje er viktigst at er OK er ''file uploads'', da man ikke kan laste opp bilder eller tillegsfunksjoner via Joomla om denne ikke virker - dette må da gjøres manuelt, noe som er tidkrevende og lite effektivt.

====Rettigheter====

Det er en del mapper som Joomla må ha full tilgang til, og de står listet opp under installasjonen. Er noen av disse mappene ikke skrivbare for Joomla må du fikse dette ved å sette chmod til 777 på denne mappen. Trenger du hjelp angående chmod, se [[Mambo_Open_Source:Chmod|artikkelen vår om dette emnet]]. Du trenger ikke å gjøre dette på alle undermappene - bare de mappene som vises av Mambo.

Da alt dette er i orden, kan du forstette installasjonen ved å trykke &quot;next&quot; øverst til høyre.

===Lisens===

Denne siden er lisensen til Joomla Open Source. Om du er kjent innenfor miljøet oppdager du raskt at dette er en helt vanlig GNU/GPL-lisens. Det er et hav av juridiske tolkninger på denne lisensen men kort fortalt vil det si følgende:

*Du kan distribuere Joomla og ta det betalt for det.
*Du kan modifisere Joomla med innhold, design og funksjonalitet og ta betalt for det.
*Du kan ikke modifisere lisensen eller endre på copyrighten.
*Du trenger ikke å vise en &quot;Powered by Joomla Open Source&quot;-logo på nettstedet.


Kort fortalt kan du ikke late som om du har laget Joomla men du kan ta deg betalt for videre distribuering og modifisering.

Denne lisensen må leses og godkjennes for at du skal kunne fortsette. Les den, hak av for at du godkjenner den og trykk på &quot;Next&quot; øverst til høyre.

===Databasen===</text>
      <sha1>o8tx52x2abk1wo4h1zvhhrbt16yxa9z</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Joomla:Chmod</title>
    <ns>0</ns>
    <id>1009</id>
    <revision>
      <id>3387</id>
      <parentid>2276</parentid>
      <timestamp>2005-10-09T12:10:40Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>August</username>
        <id>16</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Mambo Open Source:Chmod moved to Joomla:Chmod</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="31" xml:space="preserve">{{Mambo_Open_Source_TOC_LITEN}}</text>
      <sha1>gpj8ddxnckuc96m8v7waa4fqnnqec5s</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Joomla:Konfigurering og systemkrav for server</title>
    <ns>0</ns>
    <id>1010</id>
    <revision>
      <id>3389</id>
      <parentid>2277</parentid>
      <timestamp>2005-10-09T12:10:52Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>August</username>
        <id>16</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Mambo Open Source:Konfigurering og systemkrav for server moved to Joomla:Konfigurering og systemkrav for server</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="147" xml:space="preserve">{{Mambo_Open_Source_TOC_LITEN}}

Denne artikkelen forteller om hva en server som skal kjøre mambo må støtte, samt hvordan man setter opp  dette.</text>
      <sha1>9hcpsul013ld9kzueqtkrgbdad0ycx8</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mambo Open Source:Stilmanual</title>
    <ns>0</ns>
    <id>1011</id>
    <revision>
      <id>3413</id>
      <parentid>2278</parentid>
      <timestamp>2005-10-09T12:28:30Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>August</username>
        <id>16</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="675" xml:space="preserve">{{Mambo_Open_Source_TOC_LITEN}}
Dette er stilmanualen til Mambo Open Source-boken. Det er visse kriterier hver enkelt side MÅ følge, og hvis disse reglene ikke overholdes forbeholder vi oss retten til å sende disse sidene til sletting.


*Legg til følgende '''øverst i hver artikkel''': &lt;nowiki&gt;{{Joomla_TOC_LITEN}}&lt;/nowiki&gt;. Dette gjør at innholdsfortegnelsen vises.
*Innholdet skal være så '''upersonlig og &quot;leksikonaktig&quot;''' som mulig. Ikke noen personlige meninger eller ytringer, men rent og saklig fagstoff. På den annen side skal man også ha med så mange synsvinkler som mulig.
*Bruk så få linjeskift du kan - forsøk å '''skrive sammenhengende tekst'''.</text>
      <sha1>dd66zq2fu4u5y6h9r2a5i1y0w13yz0y</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Under utvikling</title>
    <ns>10</ns>
    <id>1016</id>
    <revision>
      <id>37903</id>
      <parentid>37899</parentid>
      <timestamp>2015-11-23T15:13:53Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Anne-Sophie Ofrim</username>
        <id>818</id>
      </contributor>
      <comment>/* Bruk */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="413" xml:space="preserve">&lt;!-- Endre Wikibooks:FAQ tilsvarende om denne teksten modifiseres --&gt;
&lt;div class=&quot;vedlikehold forbedring&quot;&gt;[[bilde:Crystal Clear app kivio.png|20px]]'''Under utvikling:''' Denne siden er under utvikling, og kan ikke anses som korrekt i forhold til innhold og stilmanual. {{{1|}}}&lt;/div&gt;&lt;noinclude&gt;
==Bruk==
&lt;nowiki&gt;{{Under utvikling}}&lt;/nowiki&gt; eller &lt;nowiki&gt;{{UU}}&lt;/nowiki&gt;
[[Kategori:Artikkelmerker]]

&lt;/noinclude&gt;</text>
      <sha1>7asm7h2048zbglbe5azxn2vykeaa0g4</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Wikibøker:Spørsmål og svar</title>
    <ns>4</ns>
    <id>1017</id>
    <redirect title="Wikibøker:Hjelp" />
    <revision>
      <id>41735</id>
      <parentid>40699</parentid>
      <timestamp>2021-01-28T09:44:35Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Omdirigerer</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2928" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Wikibøker:Hjelp]]
'''Spørsmål og svar''' (òg kalla «FAQ» eller «OSS») om [[Wikibøker]]. Still gjerne fleire spørsmål på [[Wikibooks-diskusjon:Spørsmål og svar|diskusjonssida]] til artikkelen.
----

=Deltaking=

===Kan eg vere med?===

:Ja, alle er hjarteleg velkomne til å vera med. Sjå «[[Wikibooks:Velkommen|Velkommen til Wikibøker!]]» for hjelp til å kome i gong.

===Må eg registrere meg?===

:Du kan [[Spesial:Userlogin|registrere]] deg, eller du kan redigere sider anonymt. Om ein registrerar seg får ein tilgjenge til fleire funksjonar, som opplasting av bilete. Registreringa er gratis, anonym og tek berre nokre sekund.

===Korleis kan eg snakke med andre brukarar?===

:Dersom du vil ha tak i ein enkelt brukar, gå til brukardiskusjonen deira og legg igjen ei melding. Neste gong dei logger seg på Wikibøker, vil dei kunne sjå at dei har fått ei ny melding. Er det ein enkelt artikkel det gjeld, kan du òg leggja inn ei melding på diskusjonssida til artikkelen. Sjå elles [[Wikibooks:Samfunnshuset]].

:Du kan signere innlegga dine automatisk med &lt;nowiki&gt;~~~~&lt;/nowiki&gt;, som gjer at brukarnamn med lenkje og tidspunkt blir viste. Sjå [[Wikibooks:Korleis nytte diskusjonssidene|Korleis nytte diskusjonssidene]].

====Kan eg leggje til ei ny side utan å gjere den heilt ferdig med ein gong?====
Ja det kan du. Begynn på sida og legg til «UU»-malen ved å setje inn &lt;nowiki&gt;{{UU}}&lt;/nowiki&gt; øvst i artikkelen. Dette gjer at det vert vist ein boks som forklarar at artikkelen er under utvikling, og at innhaldet ikkje kan ansjåast som korrekt i forhold til innhaldet i seg sjølv og stilmanualen.

=Artiklar=
===Korleis kan eg lage nye artiklar?===

:Om du vil opprette ei ny side, kan du skrive namnet inn i feltet for søk i (til venstre på sida). Deretter trykkjer du på «Førehandsvis». Når du lagrar teksten vert sida oppretta. Meir på [[Wikipedia:Korleis byrje ei ny side|Korleis byrje ei ny side]]. 

=Bilete=
===Korleis kan eg setje inn bilete?===

:For å setje inn eit bilete som allereie ligg inne på Norsk Wikibøker eller på [[Wikimedia Commons]], skriv &lt;nowiki&gt;[[Bilde:filnamn.filetternamn]]&lt;/nowiki&gt;. Du kan endre utsjånaden og storleiken til biletet på ulike måtar, sjå [[Wikibooks:Korleis vise bilete|Korleis vise bilete]].

:For å laste opp bilete og andre filer, sjå [[Wikibooks:Korleis laste opp filer]].

==Slette artiklar==
===Kva artiklar blir sletta?===
:Artiklar som ikkje høyrer til i ei boksamling, som reklame, oppdikta informasjon, eller rett og slett tull. Ofte er det mogleg å skrive sida om slik at han vert sakleg og informerande, og då er det ikkje naudsynt å slette ho. Tomme kategoriar og artiklar høyrer òg som regel til i papirbøtta. 

===Korleis kan ein slette artiklar?===
:Gå til [[Wikibooks:Sletting]] og list artikkelen der med grunnen til at han bør slettast.

&lt;hr&gt;

[[Kategori:Hjelp|Spørsmål og svar]]</text>
      <sha1>dv05gmvcjcwt96uqjn7ffnbkl1qxig0</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Joomla:Begrepsforklaring - innhold</title>
    <ns>0</ns>
    <id>1019</id>
    <revision>
      <id>3407</id>
      <parentid>3404</parentid>
      <timestamp>2005-10-09T12:16:47Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>August</username>
        <id>16</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2256" xml:space="preserve">{{Joomla_TOC_LITEN}}

Denne guiden forklarer grunnleggende prinsipper når man skal legge til innhold, samt hva alle de ulike begrepene betyr. 

==Ordbok==

===Tili===

Tili er en engelsk forkortelse for ''Text, Images, Links and Input''. ''Text'' er tekst, ''images'' er bilder, ''links'' er linker og ''input'' er skjemaer. Dette er i hovedsak alt de fleste nettsteder består av, og det er dette mambo forvalter.

===Dynamic content===

På norsk blir dette &quot;dynamisk innhold&quot;, og vil si '''innhold som blir oppdatert'''. Forestill deg dette: Du har en artikkel med en overskrift. Du har også en oversikt over alle artiklene hvor bare overskriftene vises, og du kan så trykke på overskriften for å se bare den ene overskriften og tilhørende artikkel. Dersom du har lyst til å endre denne overskriften, må du vanligvis endre den i både oversikten og i selve artikkelen. 

Men med dynamisk innhold trenger du bare å endre dette ett sted, siden begge steder tar data fra en database. Det vil si at overskriften er lagret i databasen som &quot;overskrift_1_3&quot;. Både artikkelen og oversikten viser &quot;overskrift_1_3&quot;. Dersom du endrer &quot;overskrift_1_3&quot; i databasen, vil dette påvirke alle steder som viser &quot;overskrift_1_3&quot;.

===Content management===

Dette betyr &quot;innholdsforvaltning&quot;, og '''er en måte å organisere tili på'''. Dette vil si at man har et program, som Mambo Open Source, som viser og formidler innhold fra en database.

===Content Sections===

En &quot;content section&quot; er en '''hovedkategori eller seksjon som igjen inneholder flere kategorier'''. Det ligger ikke noe tili her, men kategorier som inneholder tili. For eksempel kan man i en content secton ha kategoriene &quot;dyr&quot; og &quot;biler&quot;. Innenfor disse kategoriene kan man ha tili som &quot;min hund Pelle&quot;, &quot;hvordan fore en katt&quot; og &quot;dette var min første bil&quot;.

===Static Content===

En &quot;static content&quot; er '''en tili som er helt statisk'''. Dette egner seg til tili som &quot;om oss&quot; eller &quot;målsetninger&quot; - tili som ikke trenger kategorisering eller kryssreferanser som er vanlig for dynamisk innhold. Det består av en enkelt tili, og kan sidestilles med innhold i content sections. Den eneste forskjellen er at den ikke blir kategorisert, men blir lagt under &quot;static content&quot;-seksjonen i Mambo.</text>
      <sha1>9owlw8n0bc9ep27fp6cj9og975jk71e</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Musikk/Grunntonefølelse</title>
    <ns>0</ns>
    <id>1020</id>
    <revision>
      <id>2282</id>
      <timestamp>2005-05-17T23:23:17Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>August</username>
        <id>16</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="347" xml:space="preserve">{{Musikk_TOC_LITEN}}
Spill en durskala fra 1. til 7. trinn (C-D-E-F-G-A-H). Du merker kanskje at den siste tonen leder frem til oktaven over tonen du begynte med, nemlig en C. Dette er et sentralt element i grunntonefølelsen, og beviser at man har en viss følelse for hvilken tone som er 1. trinn i skalaen som forespilles eller brukes i musikk.</text>
      <sha1>rmonsp4l4cmgdvtwn0qu13ooj6r6ws0</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Fil:Kvintsirkel.png</title>
    <ns>6</ns>
    <id>1021</id>
    <revision>
      <id>2283</id>
      <timestamp>2005-05-25T16:18:48Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>August</username>
        <id>16</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="0" />
      <sha1>phoiac9h4m842xq45sp7s6u21eteeq1</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Wikibøker:Opphavsrett/broken</title>
    <ns>4</ns>
    <id>1022</id>
    <revision>
      <id>11058</id>
      <parentid>10202</parentid>
      <timestamp>2007-12-20T11:59:30Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <minor />
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2573" xml:space="preserve">{{beskyttet|Denne siden er beskyttet av juridiske grunner|sysop|sysop}}

Copyright © 2003 – 2005 For informasjon om forfattere, se på en sides &quot;historikk&quot;, eller en boks egen side om dette. Alle bidrag til Wikibooks er bidragsyterens eiendom dersom annet ikke er spelifisert. Alt innhold regnes for å være under følgende termer dersom annet ikke er indikert:

'''Rettigheter er gitt til å kopiere, disribuere og/eller modifisere dokumentet under GNU Free Documentation Licence versjon 1.2, eller en annen senere versjon av denne.'''

Ved å trykke &quot;Lagre siden&quot; indikerer du at du gir Wikimedia Foundation en lisens til å bruke ditt arbeid under de nevnte termene. Hvis du ikke godtar dette, kan du ikke bidra til Wikibooks.

== Videreformidling via tredjepart ==

Du kan bruke samme tittel som en bok og en boks modul(er), men varemerkelover gjør at du ikke kan reklamere for Wikibooks eller Wikimedia uten tillatelse. Dette hindrer deg ikke i å nevne Wikibooks eller Wikimedia som kilden, snarere tvert i mot: vi setter stor pris på om du gjør dette. Men tredjepart kan ikke videreformidle innhold fra disse sidene og gi inntrykket av at tredjeparts videreformidling av Wikibooks eller Wikimedia er en offisiell Wikibooks- eller Wikimedia-publikasjon.

=== Videreformidling på internett ===

#Nevn Wikibooks som kilde (ikke obligatorisk, men det blir satt pris på)
#Legg ved en link til den orginale Wikibooks-boken eller -modulen
#Nevn at teksten er lisensiert under &quot;GNU Free Documentation License&quot;
#Legg ved en link til &quot;GNU Free Documentation License&quot;.
#Din versjon av teksten må være maskinleselig (du kan ikke hindre andre i å kopiere teksten)

=== Videreformidling som trykt format ===

#Nevn Wikibooks som kilde (ikke obligatorisk, ikke obligatorisk, men det blir satt pris på)
#Nevn fem av forfatterne fra bokens liste over forfattere/bidragsytere
#Nevn at teksten er lisensiert under &quot;GNU Free Documentation License&quot; minst ett sted i det trykte formatet.
#En fullstendig kopi av lisensen må inkluderes i det trykte formatet
#Hvis det trykkes opp mer enn 100 eksemplarer, må en av følgende punkter oppfylles:
##Legg ved en diskett, CD-ROM eller annet medium som inneholder teksten i maskinleselig format (ren tekst, PDF e.l)
##Gi en link til en nettside tilgjengelig på internett hvor den maskinlesbare teksten er tilgjengelig. Denne linken må være aktiv i minst et år etter publikasjonen ble utgitt. Dersom teksten er en direkte kopi av innholdet på wikibooks, kan linken være til den korresponderende Wikibooks-boken eller -modulen.</text>
      <sha1>mlz0tox59tqpnc9vmpg6hmjsf4jrp0d</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Ukategorisert</title>
    <ns>10</ns>
    <id>1024</id>
    <revision>
      <id>43643</id>
      <parentid>43641</parentid>
      <timestamp>2021-02-12T21:30:20Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Tagfix</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="331" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;vedlikehold&quot;&gt;[[Bilde:Crystal Project Warehause.png|40px]]'''Ukategorisert:''' Denne modulen har ingen linker tilbake til boken den hører til. Den bør gjøres til en underside av boken den tilhører.
&lt;/div&gt;
&lt;noinclude&gt;[[Kategori:Maler]]&lt;/noinclude&gt;
&lt;includeonly&gt;[[Kategori:Moduler som må kategoriseres]]&lt;/includeonly&gt;</text>
      <sha1>7fu492o8ct33cx3ycw15ghhf58bxp2k</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Moduler som må kategoriseres</title>
    <ns>14</ns>
    <id>1025</id>
    <revision>
      <id>44038</id>
      <parentid>43640</parentid>
      <timestamp>2021-02-16T20:11:36Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Omkat</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="306" xml:space="preserve">Denne kategorien inneholder moduler som ikke er integrert i en boks struktur. En modul er en side i hovednavnerommet som hører til en samling av boksider. Sider i denne kategorien må knyttes til en bok hvis ikke de faller i følgende kategorier:

*Hovedsiden
*Omdirigeringssider


[[Kategori:Wikibøker]]</text>
      <sha1>7a5wl3v1oo9zmarkjz77wxp17wx6vhy</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Visual Basic</title>
    <ns>1</ns>
    <id>1026</id>
    <revision>
      <id>7080</id>
      <parentid>7050</parentid>
      <timestamp>2007-05-02T21:13:33Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Eirik</username>
        <id>33</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>[[Diskusjon:Visual Basic on Wheels!]] flyttet til [[Diskusjon:Visual Basic]] over omdirigeringsside: flytter tilbake etter vandalismeflytting</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1503" xml:space="preserve">Hei

Ser du skriver at dette gjelder VB 6.0 eller tidligere i introduksjonen, ikke .net. Det hadde kansje vært en idé å også nevne at Visual Basic er et proprietært programmeringsspråk som kun er støttet på Microsoft Windows - dvs. om du lærer deg det, og så bytter operativsystem nå eller i fremtiden - så kan du ikke ta med deg VB. I tillegg har Microsoft sluttet support på VB6 - så det er ikke en gang sikkert at det er mulig å bruke det på neste versjon av windows...

En annen ulempe med VB er jo at det ofte er vanskelig å bruke funksjoner utenfor standardbibliotekene - API i VB er ufattelig kronglete i forhold til API i f.eks. C eller Python.

Kyrre
:Jeg er enig - slik informasjon er høyst relevant, idet en gjerne bør vite hvilke fremtidsutsikter dette språker i realiteten har, før en mot formodning setter i gang med å lære det. 

:Jeg skal forsøke å få med noen linjer om dette. --[[User:aadnk|aadnk]]

== Ulemper eller ikke? ==

Noen deler av API er vanslkligere å bruke med VB6 enn C men langt fra alle. [[Bruker:Kwhitefoot|Kwhitefoot]] 18. sep 2005 kl.08:54 (UTC)

== Invitasjon til Visual Basic Classic på engelsk ==

Hei, jeg skriver nå Visual Basic Classic på http://en.wikibooks.org.  Er du interessert i å skrive noe der også?  Eller kanskje ta noe fra den og omskrive det i norsk?  Jeg har allerede tatt noen deler av norsk VB bok og limt den i engeslk versjon (i engelsk, naturligvis). [[Bruker:Kwhitefoot|Kwhitefoot]] 18. sep 2005 kl.08:59 (UTC)</text>
      <sha1>q765iuyctroau4ywc8mpks8ejfa71o6</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Allmessagescurrent</title>
    <ns>8</ns>
    <id>1027</id>
    <revision>
      <id>3854</id>
      <parentid>2289</parentid>
      <timestamp>2005-12-30T12:05:24Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Eirik</username>
        <id>33</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>lik tekst med no:wikipedia</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="17" xml:space="preserve">Nåværende tekst</text>
      <sha1>33df2tmwbb7523n2go4wdxg8gl5zryw</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Faser</title>
    <ns>10</ns>
    <id>1046</id>
    <revision>
      <id>44089</id>
      <parentid>40292</parentid>
      <timestamp>2021-02-17T10:20:09Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>&lt;noinclude&gt; [[Kategori:Maler]] &lt;/noinclude&gt;</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="686" xml:space="preserve">{| align=center style=&quot;background-color: #f2fff2; border: 1px solid #bfffbf;&quot;
!colspan=5 style=&quot;background-color: #bfffbf; text-align: center;&quot;|[[Hjelp:Utviklingsfaser|Utviklingsfaser]]
|-
|style=&quot;border-right: 1px solid #CCCCCC; padding: 0px 3px;&quot;| Lite tekst: [[Bilde:00%.svg]]
|style=&quot;border-right: 1px solid #CCCCCC; padding: 0px 3px;&quot;| Utviklende tekst: [[Bilde:25%.svg]]
|style=&quot;border-right: 1px solid #CCCCCC; padding: 0px 3px;&quot;| Modnende tekst: [[Bilde:50%.svg]]
|style=&quot;border-right: 1px solid #CCCCCC; padding: 0px 3px;&quot;| Utviklet tekst: [[Bilde:75%.svg]]
|style=&quot;padding: 0px 3px;&quot;| Omfattende tekst: [[Bilde:100 percent.svg]]
|}

&lt;noinclude&gt;
[[Kategori:Maler]]
&lt;/noinclude&gt;</text>
      <sha1>erw29vhm16qobc21b7uk4ydmx4cgu6m</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Fase</title>
    <ns>10</ns>
    <id>1047</id>
    <revision>
      <id>44087</id>
      <parentid>9364</parentid>
      <timestamp>2021-02-17T10:19:24Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>&lt;noinclude&gt; [[Kategori:Maler]] &lt;/noinclude&gt;</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="272" xml:space="preserve">[[bilde:{{{1}}}.svg|Utviklingsfase: {{{1}}} (ved {{{2}}})]] [[Hjelp:Utviklingsfaser|&lt;small&gt;({{{2}}})&lt;/small&gt;]]&lt;!-- Development stage: {{{1}}} should be 00%, 25%, 50%, 75%, or 100%; {{{2}}} should be a date like Jan 10, 2005 --&gt;

&lt;noinclude&gt;
[[Kategori:Maler]]
&lt;/noinclude&gt;</text>
      <sha1>t6jn7bpl6sbc92tsvank5cqsybocvej</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Hjelp:Utviklingsfaser</title>
    <ns>12</ns>
    <id>1048</id>
    <revision>
      <id>40415</id>
      <parentid>3016</parentid>
      <timestamp>2021-01-13T00:05:32Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>[[Kategori:Hjelp]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1881" xml:space="preserve">'''Utviklingsfaser''' indikerer hvor langt en bok har kommet i utviklingen, ved en angitt dato. Det hjelper leserne til å finne utfyllende bøker, og utviklere/forfattere til å vite hvilke bøker som trenger bidrag.


== Utviklingsfaser ==

En utviklingsfase vises ved siden av bokens navn, og indikerer fremgangen i boken etter følgende tabell:

{{Faser}}

En nærmere forklaring:
* ingenting: Dersom boken er en side som ikke eksisterer (altså en rød link), skal den ikke gis en utviklingsfase.
* 00%{{fase liten|00%|11. januar 2005}}: Boken inneholder tilnærmet ingenting, og kan kalles en stubb.
* 25%{{fase liten|25%|11. januar 2005}}: ''minst'' 25% av bokens kapitler er fullført.
* 50%{{fase liten|50%|11. januar 2005}}: ''minst'' 50% av bokens kapitler er fullført.
* 75%{{fase liten|75%|11. januar 2005}}: ''minst'' 75% av bokens kapitler er fullført.
* 100%{{fase liten|100%|11. januar 2005}}: 100% av bokens kapitler er fullført. Det er ingen røde linker i den, og alle sidene er fullført. En slik bok kan i prinsippet sendes til trykk, men det hindrer likevel ikke folk å bidra ytterligere til denne.

Datoen ved siden av bildet viser når boken var ved den angitte fasen. For eksempel:

*En eller annen tittel {{Fase|75%|22. mai 2003}}

Dette betyr at boken ble ansett som 75% ferdig den 22. mai 2003.


== Legge til en utviklingsfase ==

Man legger til en utviklingsfase på nevnte måte ved å bruke ''fase''-malen. Den brukes på følgende måte:

&lt;pre&gt;&lt;nowiki&gt;{{Fase|25%|5. mars 2002}}&lt;/nowiki&gt;&lt;/pre&gt;

Dette viser {{Fase|25%|5. mars 2002}}.

Man kan også vise en kortversjon uten datoen ved siden av, men bare bildet som indikerer stadiet. Dette gjøres slik:

&lt;pre&gt;&lt;nowiki&gt;{{Fase liten|25%|5. mars 2002}}&lt;/nowiki&gt;&lt;/pre&gt;

Dette viser {{Fase liten|25%|5. mars 2002}}

Datoen vil likevel vises når man beveger pekeren over bildet.

[[Kategori:Hjelp]]</text>
      <sha1>97we7bdnxshipxl84l6q5mbqd6w68w1</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Hjelp:Development stages</title>
    <ns>12</ns>
    <id>1049</id>
    <redirect title="Hjelp:Utviklingsfaser" />
    <revision>
      <id>2310</id>
      <timestamp>2005-06-27T00:23:06Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>August</username>
        <id>16</id>
      </contributor>
      <comment>Hjelp:Development stages moved to Hjelp:Utviklingsfaser</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="36" xml:space="preserve">#REDIRECT [[Hjelp:Utviklingsfaser]]
</text>
      <sha1>t99wmybnq3z5dyqdo875zh7o3c7a9qc</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Fase liten</title>
    <ns>10</ns>
    <id>1050</id>
    <revision>
      <id>45170</id>
      <parentid>44088</parentid>
      <timestamp>2022-03-17T21:30:27Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>fjerner mellomrom</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="211" xml:space="preserve">[[bilde:{{{1}}}.png|Utviklingsfase: {{{1}}} (ved {{{2}}})]]&lt;!-- Utviklingsfase: {{{1}}} should be 25%, 50%, 75%, or 100%; {{{2}}} should be a date like Jan 10, 2005 --&gt;&lt;noinclude&gt;
[[Kategori:Maler]]
&lt;/noinclude&gt;</text>
      <sha1>r39v5myajxdx90v7ugyh71o0d9mvsvv</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Accesskey-diff</title>
    <ns>8</ns>
    <id>1051</id>
    <revision>
      <id>3842</id>
      <parentid>3028</parentid>
      <timestamp>2005-12-30T11:55:57Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Eirik</username>
        <id>33</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>lik tekst med no:wikipedia</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1" xml:space="preserve">f</text>
      <sha1>8ncmmow7aars361hk8wmohggnopvh11</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Addgrouplogentry</title>
    <ns>8</ns>
    <id>1052</id>
    <revision>
      <id>3850</id>
      <parentid>2315</parentid>
      <timestamp>2005-12-30T12:01:09Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Eirik</username>
        <id>33</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>lik tekst med no:wikipedia</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="16" xml:space="preserve">La til gruppa $2</text>
      <sha1>428ob604lievkke703hpsrx5pd6ca51</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Allinnamespace</title>
    <ns>8</ns>
    <id>1053</id>
    <revision>
      <id>3852</id>
      <parentid>2316</parentid>
      <timestamp>2005-12-30T12:03:17Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Eirik</username>
        <id>33</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>lik tekst med no:wikipedia</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="27" xml:space="preserve">Alle sider ($1-navnerommet)</text>
      <sha1>9u7x0liw5w9bar96j4ouajuirsbs9z4</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Allnonarticles</title>
    <ns>8</ns>
    <id>1054</id>
    <revision>
      <id>3858</id>
      <parentid>2317</parentid>
      <timestamp>2005-12-30T12:07:27Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Eirik</username>
        <id>33</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>lik tekst med no:wikipedia</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="18" xml:space="preserve">Alle ikke-artikler</text>
      <sha1>jrkfeju0gfw91j8czk03welo4fucyjd</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Allnotinnamespace</title>
    <ns>8</ns>
    <id>1055</id>
    <revision>
      <id>3860</id>
      <parentid>2318</parentid>
      <timestamp>2005-12-30T12:11:09Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Eirik</username>
        <id>33</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>lik tekst med no:wikipedia</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="34" xml:space="preserve">Alle sider (ikke i $1-navnerommet)</text>
      <sha1>qbczzwppcq8o7oxh9sq943nwa2m7ubj</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Badaccesstext</title>
    <ns>8</ns>
    <id>1061</id>
    <revision>
      <id>3878</id>
      <parentid>2324</parentid>
      <timestamp>2005-12-30T12:25:00Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Eirik</username>
        <id>33</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>lik tekst med no:wikipedia</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="93" xml:space="preserve">Handlingen du har prøvd å utføre kan kun utføres av bruker med «$2»-rettigheter. Se $1.</text>
      <sha1>6yk140xwrqslb43s27lsvym2p8h4gw0</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Changegrouplogentry</title>
    <ns>8</ns>
    <id>1063</id>
    <revision>
      <id>3934</id>
      <parentid>2328</parentid>
      <timestamp>2006-01-02T11:43:52Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Eirik</username>
        <id>33</id>
      </contributor>
      <comment>lik tekst med no:wikipedia</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="16" xml:space="preserve">Endret gruppe $2</text>
      <sha1>8pcuiexjcjli2dprv6r51dce91tws4n</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Confirmemail error</title>
    <ns>8</ns>
    <id>1066</id>
    <revision>
      <id>3945</id>
      <parentid>2331</parentid>
      <timestamp>2006-01-02T11:59:44Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Eirik</username>
        <id>33</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>lik tekst med no:wikipedia</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="49" xml:space="preserve">Noe gikk galt under lagringen av din bekreftelse.</text>
      <sha1>mp4dmc6kdtxpae1opmvelyy6trw7yji</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Confirmemail invalid</title>
    <ns>8</ns>
    <id>1067</id>
    <revision>
      <id>3946</id>
      <parentid>2332</parentid>
      <timestamp>2006-01-02T12:00:08Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Eirik</username>
        <id>33</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>lik tekst med no:wikipedia</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="48" xml:space="preserve">Ugyldig bekreftelseskode. Koden kan ha gått ut.</text>
      <sha1>0ys20s8kjibeull2j9ihowddsyy2tea</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Confirmemail loggedin</title>
    <ns>8</ns>
    <id>1068</id>
    <revision>
      <id>3947</id>
      <parentid>2333</parentid>
      <timestamp>2006-01-02T12:01:58Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Eirik</username>
        <id>33</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>lik tekst med no:wikipedia</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="42" xml:space="preserve">Din e-postadresse har nå blitt bekreftet.</text>
      <sha1>qdre16zxq7lpum2ndzqwmk9gbdlpfpb</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Confirmemail send</title>
    <ns>8</ns>
    <id>1069</id>
    <revision>
      <id>3948</id>
      <parentid>2334</parentid>
      <timestamp>2006-01-02T12:02:30Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Eirik</username>
        <id>33</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>lik tekst med no:wikipedia</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="24" xml:space="preserve">Send en bekreftelseskode</text>
      <sha1>kb41yr754x61rq19dbjbjukoa7nf6ya</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Confirmemail sendfailed</title>
    <ns>8</ns>
    <id>1070</id>
    <revision>
      <id>3949</id>
      <parentid>2335</parentid>
      <timestamp>2006-01-02T12:02:54Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Eirik</username>
        <id>33</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>lik tekst med no:wikipedia</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="73" xml:space="preserve">Kunne ikke sende bekreftelses-epost. Sjekk om adressen har ugyldige tegn.</text>
      <sha1>8h6ph8f48dto3mwjkdsmp2u85l31k7i</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Confirmemail sent</title>
    <ns>8</ns>
    <id>1071</id>
    <revision>
      <id>3950</id>
      <parentid>2336</parentid>
      <timestamp>2006-01-02T12:03:27Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Eirik</username>
        <id>33</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>lik tekst med no:wikipedia</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="25" xml:space="preserve">Bekreftelses-epost sendt.</text>
      <sha1>p0e1hzmyicdlvskf9um3gbdfxju9znc</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Confirmemail subject</title>
    <ns>8</ns>
    <id>1072</id>
    <revision>
      <id>3951</id>
      <parentid>2337</parentid>
      <timestamp>2006-01-02T12:04:07Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Eirik</username>
        <id>33</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>lik tekst med no:wikipedia</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="37" xml:space="preserve">{{SITENAME}} e-postadressebekreftelse</text>
      <sha1>sgeecwkfq4k1et9p4wc24j4lk9ly5gh</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Confirmemail success</title>
    <ns>8</ns>
    <id>1073</id>
    <revision>
      <id>3952</id>
      <parentid>2338</parentid>
      <timestamp>2006-01-02T12:05:02Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Eirik</username>
        <id>33</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>lik tekst med no:wikipedia</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="76" xml:space="preserve">Din e-postadresse har blitt bekreftet. Du kan nå logge inn og bruke wikien.</text>
      <sha1>kgjxaugkjprqxmm4ddxb5eew0gju4al</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Confirmemail text</title>
    <ns>8</ns>
    <id>1074</id>
    <revision>
      <id>3954</id>
      <parentid>3953</parentid>
      <timestamp>2006-01-02T12:06:03Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Eirik</username>
        <id>33</id>
      </contributor>
      <minor />
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="283" xml:space="preserve">Denne wikien krever at du bekrefter e-postadressen din før du kun bruke e-postfunksjoner. Trykk på knappen under for å sende en bekreftelsesmelding til adressen din. Meldingen vil inneholde en lenke med en kode; gå til denne lenken for å bekrefte at din e-postadresse er gyldig.</text>
      <sha1>fv0poy7uuv4ewrwwku0qojwnpj1gx5s</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Metadata page</title>
    <ns>8</ns>
    <id>1372</id>
    <revision>
      <id>3335</id>
      <parentid>2646</parentid>
      <timestamp>2005-10-08T11:24:18Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>August</username>
        <id>16</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="18" xml:space="preserve">Wikibooks:Metadata</text>
      <sha1>twewn5pgprlogcyj5nertcem08ej564</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Sidebar</title>
    <ns>8</ns>
    <id>1398</id>
    <revision>
      <id>44326</id>
      <parentid>44325</parentid>
      <timestamp>2021-03-23T11:03:42Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Prøver en liten justering</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="374" xml:space="preserve">*SEARCH
* navigation
** mainpage|mainpage
** allbooks-url|allbooks
** kokebok-url|kokebok
** wantedlist-url|wantedlist
** randompage-url|randompage
* project related
** recentchanges-url|recentchanges
** helppage|help
** Wikibøker:Retningslinjer og fremgangsmåter|Retningslinjer
** samfunnshuset-url|samfunnshuset
** bulletin board-url|bulletin board
* TOOLBOX
* LANGUAGES</text>
      <sha1>l98h0s9qahfltxry4479dj1oautu3mc</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Linux</title>
    <ns>0</ns>
    <id>1460</id>
    <revision>
      <id>43112</id>
      <parentid>40993</parentid>
      <timestamp>2021-02-09T22:12:22Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Opprydning</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2399" xml:space="preserve">{{opprydning|boksider er spredt rundt om i hovedrommet, de bør gjøres til undersider av forsiden}}
 ''Skriver innholdsfortegnelsen [[Mal:Linux_TOC|her]], fordi jeg har begynt å flytte kapitlene til egne sider og dermed forsvinner
  ''den automatisk genererte innholdsfortegnelsen etter hvert. -[[Bruker:Mortal|Mortal]]

  ''OK. Flott. [[bruker:kyrsjo]]

{{Linux_TOC}}

=Om boken=

''Denne boka er skrevet av flere forfattere:''
* [[Bruker:Kyrsjo|Kyrre Ness Sjøbæk]] (kyrre alfakrøll solution bindestrek forge dått net)
* [[Bruker:Mortal|Morten Bendiksen]]
* [[Bruker:Beorn|Beorn]]
* [[Bruker:Zyp|Zyp]]
* [[Bruker:Drange_net|Pål Drange]]

I tillegg har vi kunnet hente stoff fra blant annet http://www.linuxguiden.no og http://www.wikipedia.org, da disse sidene har lisensiert materialet sitt på en måte som gjør dette mulig.

Formålet med boka er å opplyse om en del grunnleggende aspekter ved Linux og UNIX, både teknisk, historisk, og filosofisk, uten å gå i alt for stor detalj – for de som er interessert i detaljene, vil kunne følge lenker til oftere oppdatert samt mer detaljert stoff. Dette vil forhåpentligvis gjøre at vi til en viss grad kan unngå hurtig utdatering – Linux og Åpen Kildekode generelt beveger seg svært hurtig.

=Praktisk administrasjon=
  ''Er ikke helt sikker på hvordan denne skal gjøres – og hva den skal fokusere på.
  ''Administrasjonen er tross alt det som skiller distribusjonene i størst grad.
  ''Nettverksadministrasjon – dvs. flere maskiner med en sentral logon-server etc? Personlig desktop? Sikkerhet.
  ''
  ''Hvordan sette opp et par sentrale tjenester? LAMP-server etc. howto kansje?
  ''
  ''«Guide-stil» MED forståelse (mye ekstrainfo kan kanskje settes i «rammer» ved siden av teksten?)
  ''[[bruker:kyrsjo]]test1

test2

=Praktisk bruk=
  ''Tilsvarer kapittel 6 – men sett fra en brukers perspektiv
  ''
  ''Litt om viktigste programmer etc.
  ''
  ''Må inneholde &quot;guider&quot; ala &quot;Slik setter du opp en LAMP (Linux Apache MySQL PHP)-server&quot;
  ''(ahh, her var det de skulle ja),
  ''Slik gjør du ditt slik gjør du datt. Praktiske ting mange har bruk for.
  ''[[bruker:kyrsjo]]

=Veikart for Linux-miljøet=
  ''Utdyping av filosofi
  ''Patenter og lignende
  ''Hvordan finne informasjon
  ''forumer – hvordan stille smarte spørsmål
  ''[[bruker:kyrsjo]]

=Tillegg B - Stikkord=
Stikkord
[[Kategori:Boktitler]]</text>
      <sha1>obx7l5wxhyavljijjblzu3e5oct3ahg</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Linuxboken</title>
    <ns>0</ns>
    <id>1461</id>
    <redirect title="Linux" />
    <revision>
      <id>2762</id>
      <parentid>2761</parentid>
      <timestamp>2005-07-06T22:31:12Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>August</username>
        <id>16</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="19" xml:space="preserve">#REDIRECT [[Linux]]</text>
      <sha1>ow6122zxo9so312b35n5wtu21s92l0c</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Mortal~nowikibooks</title>
    <ns>2</ns>
    <id>1462</id>
    <revision>
      <id>36989</id>
      <parentid>2760</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T00:17:06Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Maintenance script</username>
        <id>3617</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Maintenance script flyttet siden [[Bruker:Mortal]] til [[Bruker:Mortal~nowikibooks]] uten å etterlate en omdirigering: Flyttet siden automatisk under navneendring fra «[[Special:CentralAuth/Mortal|Mortal]]» til «[[Special:CentralAuth/Mortal~nowikib...</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="96" xml:space="preserve">* '''Navn:''' Morten Bendiksen
* '''e-post:''' morten hos lagring dot net
* '''Bosted:''' Bergen</text>
      <sha1>0yqmhgcz5ubqwybyfaeda165ggcj2gm</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Linuxboken</title>
    <ns>1</ns>
    <id>1463</id>
    <revision>
      <id>2763</id>
      <timestamp>2005-07-06T22:31:52Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>August</username>
        <id>16</id>
      </contributor>
      <comment>Sletting</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="114" xml:space="preserve">I stedet for å slette denne siden, la jeg til en redirect.

--[[Bruker:August|August]] 6. jul 2005 kl.22:31 (UTC)</text>
      <sha1>btd9gfsl3o8xrnwp68uxxkbid1q70yx</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Mortal~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>1464</id>
    <revision>
      <id>37485</id>
      <parentid>36994</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:50Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2940" xml:space="preserve">Hei,

Jeg er August Lilleaas, eneste administrator på wikibooks. Jeg er meget glad for at noen faktisk bruker dette, så fyr løs og skriv i veg.

Kontakt meg om du skulle trenge assistanse!

--[[Bruker:August|August]] 6. jul 2005 kl.22:32 (UTC)

:Takk skal du ha! Jeg kunne trengt litt assistanse faktisk, men vet ikke hvordan jeg skal kontakte deg. Kanskje du kunne lagt e-post-adressen din inn på brukersiden din? Jeg ser at en annen bok her har en slags innholdsfortegnelse over alle undersider. Er dette noe som er automatisk generert? Prøvde å kopiere fra kilden til den siden, men det ser ikke ut til at det virker. Mvh [[Bruker:Mortal|Mortal]] 6. jul 2005 kl.23:40 (UTC)

::Du kan kontakte meg ved å skrive på diskusjonssiden til brukeren min - altså [[Bruker:August]]. Jeg er også tilgjengelig på augustlilleaas@gmail.com. Bare ta kontakt!

== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Mortal. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Mortal~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:22 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>0eud29ish14bpswirllyfbppf0murw5</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Linux</title>
    <ns>1</ns>
    <id>1465</id>
    <revision>
      <id>3159</id>
      <parentid>3118</parentid>
      <timestamp>2005-09-05T15:33:57Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Kyrsjo</username>
        <id>27</id>
      </contributor>
      <comment>/* Husk... */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="5029" xml:space="preserve">==Ser bildene rare ut?==

:Jeg har lagt inn en liten float på alle logoene. Dette for å få finere flyt i kapitlene om distribusjonene. Per nå bryter det med sin hensikt, men når vi får fjernet kommentarene og lagt inn litt tekst på hver distro, blir det nok mye penere. '''--[[Bruker:Drange_net|Pål Drange]]'''
::Bildene må floates, synes ihvertfall jeg. Høyre eller venstre? Nå er de floatet til venstre slik: &lt;nowiki&gt;[[Bilde:bilde.png|left]]&lt;/nowiki&gt;. Kan enkelt byttes fra ''left'' til ''right''. '''--[[Bruker:Drange_net|Pål Drange]]'''

==Boken spenner over flere sider==
Jeg foreslår at dere bygger boken opp med flere sider, så ikke alt blir på en eneste lang site. Kontakt meg om dere trenger hjelp til dette. --[[Bruker:August|August]] 6. jul 2005 kl.22:34 (UTC)
: Det er nok ingen dum idé. Jeg støtter den. Hvordan blir GNU/Linux / Linux-bruken? Jeg mener GNU bør brukes. I tillegg så krever vel FDL at vi nevner at vi har hentet informasjon fra der vi har gjort, som linuxguiden og wikipedia. Skal dette også stå i boken? -- [[Bruker:Drange_net|Pål Drange]]
:: Jeg har kopiert kapittelet Historikk til Linux:Historikk, så skulle jeg gjerne hatt en slik innholdsfortegnelse som de andre bøkene har, men vet ikke hvordan det virker. Hvordan kontakter vi deg? [[Bruker:Mortal|Mortal]] 6. jul 2005 kl.23:42 (UTC)
::: Linux-boken. GNU/Linux er forklart. Fint at du sa i fra at historie-kapittelet var flyttet :) Enig i at det kan fint deles opp i flere underkapitteler. mhh [[bruker:kyrsjo]]
:::: Kjempeflott om noen tar seg tid til å dele opp ja :) [[bruker:kyrsjo]]
::::: Distribusjonsdelen er flyttet til egen side. --[[Bruker:Gimper|Gimper]] 17. jul 2005 kl.19:50 (UTC)

==Format?==
Hvordan skal ting skrives i denne boken egentlig, har man noen gang blitt enig om det? Skal f.eks. '''Kommandolinja'''-kapittelet være en direkte guide til hvordan man bruker kommandolinjen? Eller skal man bare forklare hva det er? Bruker leseren boken som et oppslagsverk eller er det en les-fra-perm-til-perm-bok? Kanskje vi skulle få klart dette? -[[Bruker:Mortal|Mortal]] 7. jul 2005 kl.00:06 (UTC)
: Jeg hadde vel mest tenkt type &quot;perm-til-perm&quot;, men med noen seksjoner (kapittler) tenkt til oppslag. Kommandolinje-kapittelet er en innføring i bruk av kommandolinja. mvh [[bruker:kyrsjo]]

Kune det vært en idé å dele kapitlene inn i noen hoveddeler? F.eks. en som omhandler de ikke-tekniske sidene som historikk, GPL o.l., en teknisk og en oppslagsverkdel? Evt. dele inn på en annen måte? -[[Bruker:Mortal|Mortal]] 8. jul 2005 kl.01:35 (UTC)

==hardware.no==

En del diskusjon om boka har foregått på hardware-forumet:
http://forum.hardware.no/index.php?showtopic=434573

== Kommentarer ==

La til en hel haug av dem. håper de kommer til nytte for noen.

== Distribusjoner ==
 '' Vennligst skriv opp på listen her ''
=== Arch Linux-forfattere ===
* [[Bruker:Drange_net|Pål Drange]]
* [[Bruker:Mortal|Mortal]]

=== Cent OS-forfattere ===

=== Debian-forfattere ===

=== Fedora-forfattere ===
[[Kyrre Sjøbæk|kyrsjo]]

=== MEPIS-forfattere ===
* [[Bruker:Gimper|Trygve Wiig]]

=== Red Hat EL-forfattere ===

=== Slackware-forfattere ===
* [[Bruker:Olear|Ole A Rodlie]]

=== SUSE-forfattere ===
* [[Bruker:Gimper|Trygve Wiig]]

=== Ubuntu-forfattere ===
* [[Bruker:Gimper|Trygve Wiig]]

== Hjelp? ==

Vet ikke om jeg har sagt fra, men jeg gjør der nå for sikkerhets skyld: Jeg er administrator her på den norske wikibooks, og er behjelpelig om det skulle være spørsmål! Kontakt meg på [[Bruker:August|brukersiden min]]!

--[[Bruker:August|August]] 12. jul 2005 kl.22:00 (UTC)

== Framtidsplaner for distroer ==

Er framtidsplaner for en distribusjon viktig nok til å bli med i en artikkel?
--[[Bruker:Gimper|Gimper]] 17. jul 2005 kl.16:40 (UTC)

== X-Window ==

Jeg har begynt å skrive litt generelt om X, men kommer til å gå gjennom konfigurasjon av X samt diverse funksjoner. Spørsmålet er '''hvor''' omfattende beskrivelsen av konfigurasjonsfilen skal være. Slik jeg ser det, er det nok å si at brukeren får sette opp tastatur, diverse serverinnstillinger som fonter, spesielle tastetrykk osv. vha. konfigurasjonsskriptet som følger med serveren eller grafikkortprodusentens drivere. Det hjelper også heller lite å skrive om konfigurasjon av musen, siden funksjonene finnes i driveren og ikke X-serveren, så med andre ord vil det dreie seg mer om imwheel enn konfigurasjonsfilen til X-serveren. Det er også naturlig at fokuset blir på Xfree86 mtp. at det er denne jeg bruker (forskjellen er minimale, men xorg støtter vel flere funksjoner og mer eyecandy?)
  Stå på! Sikkert lurt å slenge med litt generell info om X11 og hvordan det er en nettverksorientert protokoll, samt slenge med litt om tunnellering gjennom SSH. mvh. kyrsjo

== Husk... ==

http://en.wikipedia.org/wiki/List_of_Unix_programs
denne skal med - (link altså) - et eller annet sted...
http://www.linuxdevcenter.com/pub/a/linux/2005/08/25/whatisXwindow.html?CMP=OTC-0O724Z062301
X11-forklaring :)</text>
      <sha1>hvdrqglyfgld00c9clggjgz8oqvu25x</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Drange net~nowikibooks</title>
    <ns>2</ns>
    <id>1466</id>
    <revision>
      <id>36798</id>
      <parentid>6604</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T00:16:29Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Maintenance script</username>
        <id>3617</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Maintenance script flyttet siden [[Bruker:Drange net]] til [[Bruker:Drange net~nowikibooks]] uten å etterlate en omdirigering: Flyttet siden automatisk under navneendring fra «[[Special:CentralAuth/Drange net|Drange net]]» til «[[Special:CentralAut...</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="0" />
      <sha1>phoiac9h4m842xq45sp7s6u21eteeq1</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Linux:Historikk</title>
    <ns>0</ns>
    <id>1467</id>
    <revision>
      <id>20341</id>
      <parentid>20340</parentid>
      <timestamp>2010-02-21T12:18:33Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>160.67.99.31</ip>
      </contributor>
      <comment>/* 1980-tallet */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="18589" xml:space="preserve">Tilbake til [[Linux]]

----

=Historikk: Fra Multix til OS X=

  ''Kopiert verbatim &quot;bare for å ha noe her&quot;. må i beste fall skrives om.

  ''Hva i allverden har OS X med Linux å gjøre?

==1960- og 70-tallet==
Massachusetts Institute of Technology, AT&amp;T Bell Labs og General Electric jobbet på 60-tallet med et eksperimentelt operativsystem kalt Multics (Multiplexed Information and Computing Service), som var laget for å kjøre på GE-645-mainframe-maskinene. Målet var å utvilke et interaktivt operativsystem med mange nye funksjoner, som for eksempel bedre sikkerhet. Prosjektet klarte å skape versjoner til produksjonsformål, men det viste seg tidlig at disse versjonene hadde dårlig ytelse.

AT&amp;T trakk seg ut av samarbeidet for heller å jobbe med andre prosjekter. Ken Thompson, en av Bell Labs-utviklerene, fortsatte å utvikle for GE-645-maskinen, og skrev spillet Space Travel. Han fant imidlertid at spillet var tregt på GE-maskinen. Dyrt ble det også. Hver utførelse av spillet kostet 75 dollar i dyrebar prossesseringstid.

Thompson skrev derfor om spillet i DEC PDP-7 Assembly-språket, med hjelp fra Dennis Ritchie. Denne erfaringen, kombinert med hans arbeid på Multics-prosjektet, ledet Thompson til å begynne med utviklingen av et nytt operativsystem for DEC PDP-7. Thompson og Ritchie ledet et utviklingslag, med blant andre Rudd Canaday, ved Bell Labs i å utvikle det nye multiprosesserende operativsystemet, og i tillegg et nytt filsystem. De inkluderte også en kommandotolk og noen små verktøysprogrammer. Dette prosjektet ble kalt UNICS, en forkortelse for ''Uniplexed Information and Computing System'', og støttet to samtidige brukere. Navnet har blitt kreditert til Brian Kernighan, og var en omskrivning av Multics. Etter noen dårlige spøker som ville ha det til at UNICS (enslydende med eunuchs) var en kastrert utgave av MULTICS, ble navnet forandret til '''UNIX''', og en legende var født. Navnet var også en kritikk av det altfor generelle og oppblåste MULTICS-systemet - UNIX skulle gjøre én ting og gjøre det bra.

Til da hadde det ikke vært noe finansiell støtte fra Bell Labs, men Computer Science Research Group ville ta i bruk UNIX på en mye større maskin enn PDP-7. Thompson og Ritchie klarte å bytte til seg en PDP-11/20-maskin mot et løfte om å inkludere muligheter for tekstprossesering. I 1970 ble for første gang UNIX-operativsystemet offisiellt navngitt og kjørte på PDP-11/20. Det inkluderte et tekstformateringsprogram kalt '''roff''' og en teksteditor. Alle tre ble skrevet i PDP-11/20 Assembly-språket. Dette initielle &quot;tekstprosesseringssystemet&quot;, bygget opp av UNIX, roff og teksteditoren, ble brukt av Bell Labs til tekstprossesering av patentsøknader hos Bell. Roff utviklet seg raskt til troff, det første elektroniske publiseringsprogramm med fulle typesettingsmuligheter. &quot;The UNIX Programmer's manual&quot; ble publisert 3. november, 1971. I 1973 ble avgjørelsen tatt om å foreta en omskriving av UNIX i programmeringsspråket C. Dette gjorde at UNIX lett kunne omskrives til andre platformer (og dermed bli portabel), og andre variasjoner kunne bli skrevet av andre utviklere. Koden ble nå mer konsistent og kompakt, noe som førte til en akselerasjon i utviklingen av UNIX. AT&amp;T gjorde UNIX tilgjengelig for universiteter, kommersielle firmaer og regjeringen i USA under lisenser. Lisensene inkluderte all kildekode utenom den maskinavhenginge kjernen, som var skrever i PDP-11 Assembly-kode. Men, ulovlige kopier av den kommenterte kjernen sirkulerte mye rundt mot slutten av 70-tallet.

Utviklingen fortsatte i stor fart, og før 1975 hadde versjon 4, 5 og 6 blitt sluppet. Disse versjonene la til piper (''?er dette godt norsk for pipes?'') som førte til en mer modulær kode, noe som satte opp farten i utviklingen enda mer. Før 1978 kjørte over 600 maskiner UNIX i en eller annen form. Versjon 7, den siste versjonene av Research UNIX som ble sluppet i stor skala, kom i 1979. Versjon 8, 9 og 10 ble utviklet videre på 80-tallet, men ble kun sluppet til noen få universiteter, selv om de publiserte skrifter som beskrev det nye arbeidet. Denne forskningen førte til utviklingen av Plan 9, et nytt portabelt distribuert system.

&lt;!--
In the 1960s, the Massachusetts Institute of Technology, AT&amp;T Bell Labs, and General Electric worked on an experimental operating system called Multics (Multiplexed Information and Computing Service), which was designed to run on the GE-645 mainframe computer. The aim was the creation of an interactive operating system with many novel capabilities, including enhanced security. The project did develop production releases, but initially these releases turned out to have poor performance.

AT&amp;T Bell Labs pulled out and deployed its resources elsewhere. One of the developers on the Bell Labs team, Ken Thompson, continued to develop for the GE-645 mainframe, and wrote a game for that computer called Space Travel. However, he found that the game was slow on the GE machine and was costly, apparently costing $75 per go in scarce computing time.

Thompson thus re-wrote the game in DEC PDP-7 Assembly language with help from Dennis Ritchie. This experience, combined with his work on the Multics project, led Thompson to start a new operating system for the DEC PDP-7. Thompson and Ritchie led a team of developers, including Rudd Canaday, at Bell Labs developing a file system as well as the new multi-tasking operating system itself. They included a command interpreter and some small utility programs as well. This project was called UNICS, short for Uniplexed Information and Computing System, and could support two simultaneous users. The name has been attributed to Brian Kernighan, and was a hack on Multics. Following bad puns of UNICS (homophone of eunuchs) being a castrated MULTICS, the name was later changed to UNIX, and thus a legacy was born. The name is also a criticism of the overly general and bloated MULTICS system - UNIX would do one thing, and do it well.

Up until this point there had been no financial support from Bell Labs, when the Computer Science Research Group wanted to use UNIX on a much larger machine than the PDP-7. Thompson and Ritchie managed to trade the promise of adding text processing capabilities to UNIX for a PDP-11/20 machine, and this itself led to some financial support from Bell. For the first time in 1970, the UNIX Operating System was officially named and ran on the PDP-11/20. It added a text formatting program called roff and a text editor. All three were written in PDP-11/20 assembly language. This initial &quot;text processing system&quot;, made up of UNIX, roff, and the editor, was used by Bell Labs for text processing of patent applications at Bell. Runoff soon evolved into troff, the first electronic publishing program with a full typesetting capability. The UNIX Programmer's Manual was published on November 3, 1971.
In 1973, the decision was made to re-write UNIX in the C programming language. The change meant that UNIX could later easily be modified to work on other machines (thus becoming portable), and other variations could be created by other developers. The code was now more concise and compact, leading to an acceleration in the development of UNIX. AT&amp;T made UNIX available to universities and commercial firms, as well as the United States government under licenses. The licenses included all source code except for the machine-dependent kernel, which was written in PDP-11 assembly code. However, bootleg copies of the annotated UNIX machine-dependent kernel circulated widely in the late 1970's.

Development expanded, with Versions 4, 5 and 6 being released by 1975. These versions added pipes, leading to the development of a more modular code-base, increasing development speed still further. By 1978, over 600 machines were running UNIX in some form. Version 7, the last version of Research UNIX to be released widely, was released in 1979. Versions 8, 9 and 10 were developed through the 1980s but were only ever released to a few universities, though they did generate papers describing the new work. This research led to the development of Plan 9, a new portable distributed system.
--&gt;

==1980-tallet==
AT&amp;T utviklet nå UNIX System III, basert på versjon 7, som en komersiell versjon og solgte produktet dikerte. Den den første vesjonen ble lansert i 1982. Datterselskapet Western Electric, fortsatte å selge eldre UNIX-versjoner basert på UNIX-systemet (Versjon 1 til 7). For å gjøre slutt på forvirringen rundt alle de forskjellige versjonene, satt AT&amp;T alle de forskjellige versjonene, utviklet av andre universiteter og selskaper, sammen til UNIX System V Release 1. Denne utgivelsen introduserte nye ting som teksteditoren vi og curses fra Berkley Software Distribution sin UNIX-variant, utviklet ved University of California, Berkeley (UCB). Inkludert var også støtte for DEC VAX-maskinen.
&lt;!--
AT&amp;T now developed UNIX System III, based on Version 7, as a commercial version and sold the product directly, the first version launching in 1982. However its subsidiary, Western Electric, continued to sell older UNIX versions, based on the UNIX System (Versions 1 to 7). To end the confusion between all the differing versions, AT&amp;T combined various versions developed at other universities and companies into UNIX System V Release 1. This introduced features such as the vi editor and curses from the Berkeley Software Distribution of UNIX developed at the University of California, Berkeley (UCB). This also included support for the DEC VAX machine.
--&gt;

I de nye komersielle UNIX-versjonene fulgte ikke kildekoden lenger med, så UCB fortsatte å utvikle BSD UNIX som et alternativ til UNIX System III og V, originalt på PDP-11-arkitekturen (BSD 2.x-utgivelsene, opptil 2.10). BSD-utvilkingen bidro blant annet med TCP/IP-nettverkskoden i UNIX kjernen, kanskje deres viktigte bidrag. BDS-utviklingen produserte åtte viktige utgivelser som inneholdt nettverkskode; 4.1c, 4.2, 4.3, 4.3-Tahoe (&quot;Tahoe&quot; var kallenavnet på CCI Power 6/32-arkitekturen som var den første omskrivingen av BSD-kjernen til en ikke-DEC-arkitektur), 4.3-Reno (for å passe med &quot;Tahoe&quot;-navnet og for å indikere at utgivelsen var å ta en liten sjangseseilas), Net2, 4.4 og 4.4-lite. Nettverkskoden fra disse utgivelsene er opphavet til nesten all TCP/IP-nettverkskode som er i bruk i dag. Det inkluderer kode som senere ble sluppet i AT&amp;T System V UNIX og Microsoft Windows.
&lt;!--
The new commercial UNIX releases however no longer included the source code and so UCB continued to develop BSD UNIX as an alternative to UNIX System III and V, originally on the PDP-11 architecture (the BSD 2.x releases, ending with 2.10). Perhaps the most important aspect of the BSD development effort was the addition of TCP/IP network code to the mainstream UNIX kernel. The BSD effort produced eight significant releases that contained network code: 4.1c, 4.2, 4.3, 4.3-Tahoe (&quot;Tahoe&quot; being the nickname of the CCI Power 6/32 architecture that was the first non-DEC port of the BSD kernel), 4.3-Reno (to match the &quot;Tahoe&quot; naming, and that the release was something of a gamble), Net2, 4.4, and 4.4-lite. The network code found in these releases is the ancestor of almost all TCP/IP network code in use today, including code that was later released in AT&amp;T System V UNIX and Microsoft Windows.
--&gt;

Andre selskaper begynte å tilby komersielle versjoner av UNIX-systemer til deres egne minidatamaskiner og arbeisstasjoner. De fleste av disse nye UNIX-variantene ble utviklet med System V som basis under en lisens fra AT&amp;T. Andre valgte BSD istedet. En av de ledende utviklerene av BSD, Bill Joy, var i 1982 med på å starte Sun Microsystems og lage SunOS (nå Solaris) til deres arbeidsstasjoner. I 1980 annonserte Microsoft deres første UNIX for 16-bits mikrodatamaskiner, Xenix, som Santa Cruz Operation (SCO) skrev om til Intels 8086-prosessor i 1983, og omdøpte senere sin versjon av Xenix til SCO UNIX i 1989.
&lt;!--
Other companies began to offer commercial versions of the UNIX System for their own mini-computers and workstations. Most of these new UNIX flavors were developed from the System V base under a license from AT&amp;T. Others chose BSD instead. One of the leading developers of BSD, Bill Joy, went on to co-found Sun Microsystems in 1982 and create SunOS (now Solaris) for their workstation computers. In 1980, Microsoft announced its first UNIX for 16-bit microcomputers called Xenix, which the Santa Cruz Operation (SCO) ported to the Intel 8086 processor in 1983, and eventually branched Xenix into SCO UNIX in 1989.
--&gt;

I 1984 ble gruppen X/Open dannet, med det mål for øyet å skape kompatible åpne systemer. Det vil si, standardisere UNIX-systemene. AT&amp;T la til forskjellige nye ting til UNIX System V, som fillåsing, systemadministrasjon, jobbkontroll (formet etter ITS), strømmer, Remote File System og TLI. AT&amp;T samarbeidet med Sun Microsystems og mellom 1987 og 1989 smeltet de sammen Xenix, BSD, SunOS og System V til System V Release 4 (SVR4), uavhengig av X/Open. Denne nye utgivelsen konsoliderte alle de tildligere delene i en pakke, og truet men å utslette konkurerende versjoner. Lisenskostnadene ble også økt ganske mye.
&lt;!--
In 1984, an industry group called X/Open was formed, with the aim of forming compatible open systems, that is, standardize the UNIX systems.
AT&amp;T added various features into UNIX System V, such as file locking, system administration, job control (modelled on ITS), streams, the Remote File System and TLI. AT&amp;T cooperated with Sun Microsystems and between 1987 and 1989 merged Xenix, BSD, SunOS, and System V into System V Release 4 (SVR4), independently of X/Open. This new release consolidated all the previous features into one package, and threatened the end of competing versions. It also greatly increased licensing fees.
--&gt;

==1990s==
 ''Her må Linux'es historie flettes inn, ellers blir det meste meningsløst. Kansje få med at &quot;Linux isn't Unix&quot;
 ''Ellers flott jobb! :) Stå på! [[bruker:kyrsjo]]
 
 ''Du mener &quot;'''GNU''' isn't Unix&quot;. 
 '' bruker:holycow @ no.wikipedia.org

 ''Eventuelt &quot;'''GNU''''s Not Unix&quot;. 


In 1990, the Open Software Foundation released OSF/1, their standard Unix implementation, and it was more closely based on BSD than on SVR4. OSF was started in 1988 and funded by several Unix-related companies that wished to counteract AT&amp;T's and Sun's collaboration on SVR4. AT&amp;T and another group of licensees then proceeded to form the group &quot;UNIX International&quot; inorder to counteract OSF. This escalation of conflict between competing vendors gave rise to the syntagma &quot;Unix wars&quot;.

In 1991, a group of BSD developers (Donn Seeley, Mike Karels, Bill Jolitz, and Trent Hein) left the University of California to found Berkeley Software Design, Inc (BSDI). BSDI was the first company to produce a fully-functional commercial version of BSD UNIX for the inexpensive and ubiquitous Intel platform, which started a wave of interest in the use of inexpensive hardware for production computing. Shortly after it was founded, Bill Jolitz left BSDI to pursue distribution of 386BSD, commonly identified as the free software ancestor of FreeBSD, OpenBSD, and NetBSD.
By 1993 most of the commercial vendors of UNIX had changed their commercial variants of UNIX to be based upon SVR4, and many BSD features were added on top. In 1994, OSF stopped the development of OSF/1, as the only vendor using it was DEC, who branded it Digital UNIX.
Shortly after UNIX System V Release 4 was produced, AT&amp;T sold all its rights to UNIX to Novell. Dennis Ritchie, one of the creators of UNIX, likened this to the Biblical story of Esau selling his birthright for some lentils [1] ([http://groups.google.com/groups?hl=en&amp;lr=&amp;ie=UTF-8&amp;threadm=7379%40ucsbcsl.ucsb.edu&amp;rnum=1&amp;prev=/groups%3Fq%3Ddennis%2Britchie%2Blentil%2Bbirthright%26hl%3Den%26lr%3D%26ie%3DUTF-8%26selm%3D7379%2540ucsbcsl.ucsb.edu%26rnum%3D1  groups.google.com/...]). Novell developed its own version, UnixWare, merging its Netware with UNIX System V Release 4. Novell tried to use this to battle against Windows NT, but their core markets suffered considerably.

In 1994, Novell decided to split the bundle of UNIX-related assets and sell parts of them. The UNIX trademark and the certification rights were sold to the X/Open Consortium. In 1996, X/Open merged with OSF, creating the Open Group. Various standards by the Open Group now define what is and what is not a &quot;UNIX&quot; operating system, notably the post-1998 Single UNIX Specification.

In 1995, the business of administration and support of the existing UNIX licenses plus rights to further develop the SystemV code base were transferred to the Santa Cruz Operation. Whether Novell also sold the copyrights is currently the subject of litigation (see below).

==2000s==
In 2000, the Santa Cruz Operation sold its entire UNIX business and assets to Caldera Systems, which later on changed its name to The SCO Group. This new player then started a huge legal campaign against various users and vendors of Linux. The SCO Group has offered various legal theories over the course of several cases. Some of these allege that Linux contains copyrighted Unix code now owned by The SCO Group. Others allege trade-secret violations by IBM, or contract violations by former Santa Cruz customers who since converted to Linux. The most far-reaching theory is that development work that IBM did for AIX is considered a derivative work and therefore also owned by SCO. If this is upheld it would affect all Unix licensees.

Under a program called SCOsource, the SCO Group is now offering licenses to all companies and individuals wishing to use operating systems with code based on UNIX System V Release 4 (and their own release, UNIX System V, Release 5).

However, Novell disputed the SCO group's claim to hold copyright on the UNIX source base. According to Novell, SCO (and hence the SCO group) are effectively franchise operators for Novell, which also retained the core copyrights, veto rights over future licensing activities of SCO, and 95% of the licensing revenue. The SCO Group disagreed with this, and the dispute had resulted in the SCO v. Novell lawsuit.

Hentet fra wikipedia.org:
http://en.wikipedia.org/wiki/Unix
«Noe» tilpassing/oppfiksing er definitivt nødvendig – i tillegg til oversettelse... Setter det her som en start.

==1.1 Fri programvare og filosofi==
GNU, historien med RMS og laserprinteren, med mer. GPL, BSD. Referanse til juss-kapittelet. Hjelp din nabo.</text>
      <sha1>6v8m9402vmvqho8045d8pzrdn3h7qqj</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Linux TOC</title>
    <ns>10</ns>
    <id>1468</id>
    <revision>
      <id>3107</id>
      <parentid>3104</parentid>
      <timestamp>2005-08-27T18:41:22Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Kyrsjo</username>
        <id>27</id>
      </contributor>
      <comment>/* Innholdsfortegnelse */  - flytting av ordliste fase 1</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1067" xml:space="preserve">=Innholdsfortegnelse=

  ''Folk som skriver bør legge inn en indikasjon på hvor langt de er kommet -[[Bruker:Mortal|Mortal]]
{{Mal:Faser}}

*[[Linux:Historikk|Historikk: Fra Multix til OS X]] {{fase|25%|8. juli 2005}}
** 1960- og 70-tallet
** 1980-tallet
** 1990s
** 2000s
** Fri programvare og filosofi
*[[Linux:Ditt første møte med Unix|Ditt første møte med Unix]]
* [[Linux:Beskrivelse av Linux|Beskrivelse av Linux, viktige forskjeller mellom Linux og andre operativsystemer]]
** Pakker og pakkesystemer
* [[Linux:Distribusjoner|Distribusjoner]] {{fase|50%|17. juli 2005}}
** [[Linux:Distribusjoner#Redhat-baserte_distribusjoner|Red Hat-baserte]] {{fase|75%|17. juli 2005}}
** [[Linux:Distribusjoner#Debian-baserte_distribusjoner|Debian-baserte]] {{fase|50%|17. juli 2005}}
** [[Linux:Distribusjoner#Andre|Andre]] {{fase|50%|17. juli 2005}}
* [[Linux:Kommandolinja|Kommandolinja]] {{fase|25%|27. august 2005}}
* Praktisk administrasjon
* Praktisk bruk
* Veikart for Linux-miljøet
* [[Linux:Tillegg A - Ordliste|Tillegg A - Ordliste]]
* Tillegg B - Stikkord</text>
      <sha1>96gtarxt9lrtyl5jncxdp26ovkrkwtr</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Linux:Ditt første møte med Unix</title>
    <ns>0</ns>
    <id>1469</id>
    <revision>
      <id>4448</id>
      <parentid>3097</parentid>
      <timestamp>2006-07-09T06:43:14Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>81.231.159.24</ip>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1984" xml:space="preserve">Tilbake til [[Linux]]

----

Nå som du vet litt om bakgrunnen til Unix generelt, er det på tide å prøve selv. Dersom du ikke har et Unix-system tilgjengelig – slapp av, len deg tilbake og les. Vi kommer siden fram til hvordan man installerer Linux (et Unix-lignende operativsystem) på en vanlig pc.

Det er også svært viktig å være klar over at Unix og Linux kan være svært mye forskjellig – det du ser her, behøver ikke være representativt for hva du vil møte.
[[Bilde:Gnome28.gif|thumb|right|Et GNOME-skrivebord]]Når du setter deg foran et Unix-system, blir du typisk ønsket velkommen av en innloggingsskjerm. Her taster du ditt brukernavn og passord, og blir logget inn. Når du har gjort dette, vil du se ditt brukermiljø – typisk GNOME eller KDE dersom det er en grafisk innlogging.

Gnome og KDE har mange likheter med andre grafiske systemer som Mac OS og Windows, men ettersom du utforsker nærmere vil du merke flere viktige forskjeller – særegenheter som er spesielle for akkurat dette miljøet. Et typisk trekk er «virtuelle skrivebord» !screenshot med pil og runding!, som oppfører seg som om du skulle hatt flere separate fysiske skjermer. Slik kan du lettere holde orden på mange åpne programmer på en gang.

Om du nå ønsker å gå på nett, finner du alltid en nettleser – som regel legges Firefox med, men du kan også finne andre. For skriving etc. finnes blant annet OpenOffice – som denne boka er skrevet i.

Det beste rådet for å lære, er å prøve, lese, og spørre. Gjør du det, og du vil lære fort. En viktig ting å huske er at selv om mye på overflaten likner ting du sannsynligvis har sett før, er oppbygningen under overflaten svært ulik for eksempel Windows. Dette betyr at du som regel ikke kan overføre kunnskap om hvordan administrere et Linux-system direkte fra hvordan en administrerer et Windows-system, da prinsippene er svært forskjellige. Det du derimot kan overføre, er vilje og evne til å lære.</text>
      <sha1>cpiykg3iy1n3t82cjtxz1wfpdu8m1hv</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Linux:Ditt første møte med Linux</title>
    <ns>0</ns>
    <id>1470</id>
    <redirect title="Linux:Ditt første møte med Unix" />
    <revision>
      <id>2792</id>
      <timestamp>2005-07-07T00:47:36Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Mortal~nowikibooks</username>
        <id>28</id>
      </contributor>
      <comment>[[Linux:Ditt første møte med Linux]] moved to [[Linux:Ditt første møte med Unix]]: skrev feil tittel</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="47" xml:space="preserve">#redirect [[Linux:Ditt første møte med Unix]]</text>
      <sha1>f2gfybmlcnwd649w853hi9lbvdi1k4k</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Kyrsjo</title>
    <ns>2</ns>
    <id>1471</id>
    <revision>
      <id>2804</id>
      <parentid>2803</parentid>
      <timestamp>2005-07-07T10:56:58Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Kyrsjo</username>
        <id>27</id>
      </contributor>
      <comment>syyyyntax...</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="244" xml:space="preserve">Hei!

Jeg er Kyrre aka kyrsjo.

Jobber her sammen med en del andre på en [[Linux|bok om Linux]]
Aktiv på [[forum.hardware.no]], spesielt i Linux/Unix-seksjonen.

Ellers planlegger jeg å studere Fysikk på Universitetet i Oslo fom. neste år.</text>
      <sha1>6es4fh8ze7x2wn9vtcfuekxr6cms342</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Linux:Beskrivelse av Linux</title>
    <ns>0</ns>
    <id>1484</id>
    <revision>
      <id>4449</id>
      <parentid>2849</parentid>
      <timestamp>2006-07-09T06:43:29Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>81.231.159.24</ip>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="7331" xml:space="preserve">Tilbake til [[Linux]]

----

=Beskrivelse av Linux, viktige forskjeller mellom Linux og andre operativsystemer=
Linux er bygget opp på en svært annerledes måte en de fleste andre operativsystemer – det viktigste trekket er at ting er delt opp i underkomponenter. Dette medfører igjen at ting er lett å tilpasse til et spesielt behov – noe som har gjort at det i dag kjører overalt fra noen av de kraftigste dataklyngene i verden, til vanlige kontormaskiner, til vevtjenere, til PDA-er, og helt ned til å være innebygget i diverse nettverksutstyr. Dersom du skal være 100% korrekt kjører du ikke operativsystemet «Linux» på datamaskinen din, men «GNU/Linux». Dette skyldes at Linux egentlig kun er en kjerne – en samling drivere som programmer kan kjøre oppå. Direkte oppå denne kjerna kjører «GNU», som er en samling verktøy som skall, kompilatorer, programmer for å kopiere filer rundt på harddisken, grafiske miljøer etc. Alle disse komponentene er fri programvare, og kan derfor modifiseres fritt – eller byttes ut. Likevel brukes ofte kun «Linux» selv om man mener det komplette operativsystemet. Når f.eks. Nokia lager en dings for å surfe på nettet som bruker Linux, lager de spesial-maskinvare selv, tilpasser Linux (kjerna) til denne, og bruker deler av GNU (verktøyene) sammen med egen programvare for å lage grensesnittet. Et litt mindre drastisk eksempel er distribusjoner – her har forskjellige personer eller grupper tatt et relativt standard GNU/Linux-system, lagt til diverse nyttig programvare som nettlesere, administrasjonsverktøy og installasjonsverktøy, pakket og testet dette, og kanskje tilbudt det til andre.

I Unix er oppdelingen i forskjellige brukere svært sentral. Normalt sett logger du inn med din normale bruker, som kun har rettigheter til din egen hjemmekatalog – du kan ikke gjøre endringer direkte på selve systemet, eller på andre brukeres hjemmekataloger, med mindre de har tillatt dette. Dersom du trenger å gjøre et administrativt grep, som for eksempel å installere ett program, vil du bli spurt om passordet til en spesiell bruker ved navnet «root» – og dersom du kan oppgi dette, tillates du å installere programmet. Når du er logget inn som root har du tilgang til hele systemet, og kan derfor også ødelegge om du ikke er forsiktig. Det er derfor ikke anbefalt å logge inn som root for å f.eks. surfe på nettet.

==Pakker og pakkesystemer==
Som tidligere nevnt, er Linux oppdelt i mange deler, som kalles pakker. En pakke kan for eksempel være et program, et bibliotek, en samling fonter, eller noe helt annet. Ofte har en person/organisasjon ansvaret for en eller et par pakker. Pakker har den egenskapen at de kan være avhengige av hverandre for å fungere – typisk er et program avhengig av ett eller flere biblioteker for å fungere, som igjen kan være avhengig av andre biblioteker. Flere pakker kan også være avhengige av samme bibliotek. Et bibliotek er en samling ferdiglagde funksjoner som programmer kan benytte – slik at en programmerer for eksempel kan be biblioteket spille en lydfil og ikke bekymre seg om detaljene. Biblioteket tar seg da av å åpne lydfilen, finne hvilket format det er, dekomprimere dataene, kanskje legge på noen effekter, og til slutt sende den ferdigprosesserte lyden til lyddriverene. Lyddriverene – som i seg selv er et bibliotek – tar seg så av å snakke med lydkortet, slik at lyden blir spilt ut av høyttalerne.

Slik sparer utvikleren(e) av programmet mye tid – han eller hun behøver ikke å lære hvordan man gjør dette, skrive kode som gjør det, passe på at den fungerer, og oppdatere den når det kommer et nytt lydkort eller lydformat. Ved hjelp av dette legoaktige systemet kan utvikleren konsentrere seg om å skrive kode for det programmet hans eller hennes egentlig skal gjøre – kanskje er det et cd-brenningsprogram som sier «pling» når det er ferdig med å brenne en cd – og gjøre dette godt.

Men når man tenker over det, er det opplagt at dette systemet med en rekke pakker som er innbyrdes avhengig av hverandre fort blir komplisert å holde rede på ettersom antallet øker til tusenvis. Derfor har de fleste distribusjonene et program for å holde rede dette for brukeren. Disse programmene krever som regel at programmene og bibliotekene (pakkene) kommer zippet ned sammen med informasjon om hvilke andre pakker (i praksis filer, iom at de faktisk er avhengig av filer inne i andre pakker – og flere pakker kan levere samme fil. Burde stå i en ramme på siden!) de er avhengige av. Dermed kan man beordre dette spesielle programmet (de kalles «avhengighetshåndtere») til å installere en slik spesialzipfil.

Da vil avhengighetshåndtereren sjekke at du har alt du trenger, og om den finner dette, installere programmet, samt lagre informasjon om hvor det er installert, og hvordan det av installeres. Dersom det ikke finner alt den trenger, forteller den om hva den mangler, og nekter å installere programmet. Noe som kan bety en lang jakt etter de filene den trenger, som igjen trenger andre filer osv. - dependency hell.

Heldigvis har man funnet opp en programtype som passer på at dette ikke skjer. Disse programmene («pakkebehandlere») henter ned spesialzipfilen du trenger fra nett, cd, eller disken din, sjekker hva den trenger som du ikke har – og laster ned det den trenger men ikke har. Dermed kan hele programmet installeres. Dette programmet tar seg typisk også av oppdateringer, ved at det kan beordres til å sjekke om det finnes nyere versjoner på nett enn de som er installert, og i dette tilfelle, oppdatere.

Linux sin måte å passe på avhengigheter skiller seg slik fra Windows og Mac OS X sine måter – ingen av disse gjør noe alvorlig forsøk på å gjøre det:
Under Windows er alt opp til det enkelte programs installasjonsrutine. Disse legger alle bibliotekene (.dll-filer) i en mappe som heter system32 – og lite blir gjort for å hindre konflikter. Dette medfører at enhver installasjonscd etc. må inneholde alle biblioteker som er nødvendig for å kjøre programmet, og det er heller ingen måte å holde ting oppdatert fra et sentralt sted – alt som har med oppdateringer utenfor windows, explorer, og mediaplayer, er opp til det enkelte program å håndtere.

I Mac OS X kommer programmene med alle bibliotekene de trenger i en stor mappe. Denne metoden unngår konflikter da det ikke finnes noen felles mappe hvor filer kan overskrive hverandre, men det er her også opp til hvert enkelt program å holde seg selv og «sine» biblioteker oppdatert. Denne metoden sløser også unødvendig med RAM, da store deler av de fleste programmer er biblioteker, og selv om man egentlig kun behøver å laste inn en kopi av biblioteket når to programmer bruker det samtidig, kan ikke OS X være sikker på om dette er tilfelle (er det virkelig samme bibliotek?), og må derfor laste det inn to ganger.

==Distribusjoner==
En distribusjon er kort forklart et utvalg programmer sammen med administrasjonsverktøy og installasjonsrutine. I tillegg har de fleste distribusjoner diskusjonsforumer, epostlister, og tjenere hvor pakkebehandlerene kan hente ned nye programmer og oppdateringer.
  ''Mer må skrives her - eller er denne redurant i forhold til neste kapittel? [[bruker:kyrsjo]]</text>
      <sha1>bq00mpc7v3c6fe4dqfx4ahk4cusakiw</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Beskrivelse av Linux</title>
    <ns>0</ns>
    <id>1485</id>
    <redirect title="Linux:Beskrivelse av Linux" />
    <revision>
      <id>2850</id>
      <timestamp>2005-07-08T00:26:48Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Mortal~nowikibooks</username>
        <id>28</id>
      </contributor>
      <comment>[[Beskrivelse av Linux]] moved to [[Linux:Beskrivelse av Linux]]: glemte kategori Linux:</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="40" xml:space="preserve">#redirect [[Linux:Beskrivelse av Linux]]</text>
      <sha1>tsldx0vuprhgg6sbe5xpscffv2n9u5y</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Musikk/Jazzteori</title>
    <ns>0</ns>
    <id>1486</id>
    <revision>
      <id>2863</id>
      <timestamp>2005-07-08T11:39:04Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>August</username>
        <id>16</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="14" xml:space="preserve">{{Musikk_TOC}}</text>
      <sha1>kp2gp5wjmuql91z5b87r9lvem6fep5l</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mambo</title>
    <ns>0</ns>
    <id>1487</id>
    <redirect title="Joomla" />
    <revision>
      <id>15083</id>
      <parentid>2886</parentid>
      <timestamp>2008-04-16T21:56:24Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>タチコマ robot</username>
        <id>494</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>bot: Retter dobbel omdirigering</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="20" xml:space="preserve">#REDIRECT [[Joomla]]</text>
      <sha1>ssa80e2kc1zz32p27vv5tenq0x9i6ez</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Gimper</title>
    <ns>2</ns>
    <id>1488</id>
    <revision>
      <id>4230</id>
      <parentid>2930</parentid>
      <timestamp>2006-06-19T19:53:42Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>85.200.30.54</ip>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="0" />
      <sha1>phoiac9h4m842xq45sp7s6u21eteeq1</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Linux:Distribusjoner</title>
    <ns>0</ns>
    <id>1489</id>
    <revision>
      <id>10988</id>
      <parentid>10125</parentid>
      <timestamp>2007-12-08T20:14:04Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>83.109.80.1</ip>
      </contributor>
      <comment>/* Linux From Scrach */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="20464" xml:space="preserve">Tilbake til [[Linux]]

----

=Noen viktige distribusjoner=

 ''Hvordan velge? «Klasser» - kildekode-basert? Red Hat-basert? Eller Debian-basert?. Kanskje nevne Linux From Scratch?
 ''Litt om installasjonen til de enkelte – eller skille dette ut som enkeltstående kapitler,
 ''sammen med annet trivia? Litt om drivere og hvordan det meste er autodetectet.
 ''(HVORFOR DETTE HER? KANSJE HØRER DETTE (drivere etc) TIL ET ANNET STED?!?)
 ''Gjenntagelse fra forrige underkapittel?''

Som nevnt er Linux-miljøet delt opp i såkalte &quot;distribusjoner&quot; (ofte forkortet &quot;distro&quot;)- samlinger med programvare. Dette er for å gjøre livet lettere for brukeren, som ellers måtte startet på scrach og kompilert seg opp - en lang, kunnskaps- og tidkrevende prosess (se Linux From Scratch). Mange typer organisasjoner utgir distribusjoner - alt fra komersielle firmaer som lever av å gjøre dette, til frivillige organisasjoner, og bedrifter/universiteter som vedlikeholder en distribusjon spesialtilpasset til sine spesifikke behov.

Man deler ofte inn distribusjonene i tre hovedgrupper - Redhat-basert, Debian-basert, og andre. Disse hovedgruppene skiller seg på grunnlegende nivåer, men innad i gruppa er mye av den grunnleggende infrastrukturen lik (urk... dårlig språk) - for eksempel deler de et pakkesystem.

Distribusjonene er laget med forskjellige mål. Noen, som RedHat Enterprise og Debian, er laget for å være &quot;stabil&quot; (da menes det at det skjer få endringer og at programmvaren er godt gjennomtestet - ikke i forstand &quot;krasjer aldri&quot; (selv om dette også somregel er tilfelle)), og derfor være vellegnet til kritiske tjenere etc. Andre er rettet inn mot desktop-bruk, andre igjen å alltid ha det nyeste og tøffeste etc. Det gjelder derfor å velge riktig distribusjon for jobben. I tillegg viser det seg somregel at faktisk flere distribusjoner passer - så smak og behag (og i en del tilfeller, pris) gis også mye spillerom.

En eller annen gang vil du høre noen omtale en distro som &quot;tøff&quot; eller &quot;1337&quot; (leet) - eller en annen distro som &quot;nybegynnerdistro&quot; etc. Glem dem. Som regel er det barnslige troll som kommer med slike utsagn, hvor de prøver å briske seg om hvor godt de klarer å bruke en &quot;vanskelig&quot; distro (en som ikke passer for oppgaven). Disse personene kan du annta at kan mindre enn de fleste andre som ikke kommer med slike utsagn.

Når du skal bruke Linux, bruker du i praksis en distribusjon. Les nøye igjennom de følgende beskrivelsene av de viktigste distribusjonene før du bestemmer deg for hvilken du ønsker å bruke.

==Redhat-baserte distribusjoner==

En av de mest utbredte &quot;klassene&quot; med distribusjoner er RedHat. Denne gruppen skiller seg spesielt ut ved bruk av pakkesystemet RPM, men ellers er det store individuelle forskjeller; mye større enn mellom de Debian-baserte distribusjonene. De Red Hat-baserte distribusjonene er ofte mer kommersielle enn de Debian-baserte, noe som kan være både en god og dårlig ting. 

===Litt om Red Hat===

Red Hat, en tidlig Linux distribusjon fra 1994, var ved siden av Debian den mest populære Linux-distribusjonen på 90-tallet og tidlig i dette århundret. Som følge av at den var så mye brukt og kjent, ble en meget stor del av datidens nye distribusjoner basert på Red Hat. Siste versjon av Red Hat Linux var 9.0. Selskapet bak Red Hat Linux, Red Hat Inc, delte Red Hat Linux opp i to nye produkter: Red Hat Enterprise Linux for bedriftsmarkedet og servere, og Fedora Core, et samfunnsstyrt prosjekt som lager en distribusjon for hjemmemarkedet.

===RHEL===
Red Hat Enterprise Linux (&quot;RHEL&quot;) er en GNU/Linux-distribusjon rettet inn mot bedriftskrivebord og -servere. Den tidligere Red Hat Linux for hjemmeskrivebord heter nå Fedora Core. RHEL har en relativt dyr lisenskostnad, så det er blitt laget flere mer eller mindre nøyaktige kloner av RHEL. Den mest populære av disse er CentOS.

Alle RHEL-versjoner er fullt støttet i 7 år etter versjonsslippet. Det finnes fire utgaver av RHEL: Desktop, Workstation, Edge Server og Advanced Server. RHEL Linux er basert på Fedora Core, men med mer testede programversjoner og mindre dristig standardkonfigurasjon for maksimal stabilitet og sikkerhet. Dette betyr likevel på ingen måte at Fedora Core er for lite stabil og sikker for hjemmebruk, som er det Fedora Core primært brukes og utvikles for.

===Fedora===
Fedora er etterkommeren etter Red Hat sin gratisversjon, og er bygget for å være en svært solid og oppdatert distro. Den kommer ut ca. to ganger i året, og har et svært aktivt miljø rundt. Til gjengjeld får du kun tak i &quot;offisielle&quot; oppdateringer ca. 1 år etter at distroen er sluppet.

Et av hovedformålene for Fedora er å være en pådriver for utvikling av Linux, både på server og desktop. RedHat betaler derfor en rekke dyktige utviklere for å jobbe fulltid med dette prosjektet. Dette medfører at Fedora som regel har det &quot;nyeste og hotteste&quot;.

Fedora utgjør basis og testbenk for Red Hat Enterprise Linux (&quot;RHEL&quot;), som selges for penger, med support.

* [http://fedora.redhat.com Fedora sin hjemmeside]
* [http://www.fedorafaq.org/ Fedorafaq, den uoffisielle guiden til fedora]
* [http://fedora.redhat.com/docs/ Den offisielle fedoradokumentasjonen]
* [http://www.fedoratracker.org/ En søkemotor for pakker til fedora]

===SuSE===
SUSE er en GNU/Linux-distribusjon opprinnelig basert på en tidlig versjon av Slackware Linux, men den ble gjenoppbygd etter kort tid og er nå i prinsippet basert på Red Hat Linux selvom likhetene er små. SUSE eksisterer i flere utgaver; Professional Edition for hjemme- og entusiast-markedet, Server Edition for små og mellomstore servere og Enterprise Server Edition som er den kraftigste server-versjonen. I tillegg selger eierselskapet Novell Novell Linux Desktop, beregnet for bedriftskrivebord og Open Enterprise Server for servermarkedet. Begge disse er sterkt basert på SUSE Linux. Den nyeste suseversjonen er 10.0 og det blir lansert nye versjoner med halvtårs intervaller. SUSE kan lastes ned i en prøveversjon (live-cd) samtidig som en versjon blir lansert.

SUSE Linux ble opprinnelig utviklet av det tyske selskapet SUSE, men da SUSE ble kjøpt opp av amerikanske Novell i November 2003 ble SUSE Linux amerikansk. SUSE Linux benytter skrivebordet KDE som standard. En versjon av GNOME med Novells &quot;fikser&quot; finnes også på CD'en til Professional Edition, men det fungerer vanligvis dårlig å ha både KDE og GNOME installert på samme tid. Hvis du vil bruke GNOME i SUSE anbefales det å kun installere GNOME når du installer SUSE Linux. Novell Linux Desktop bruker GNOME som standardskrivebord. Flere viktige GNOME-utviklere er ansatt i Novell og bidrar til utviklingen av SUSE og Novell Linux desktop, inkludert Beagle- og Dashboard-utvikler Nat Friedman.

Tidligere var SUSE Linux kun tilgjengelig i en begrenset Personal-utgave, men fra og med 9.2 kan du laste ned et fullt DVD-bilde med SUSE Linux Professional minus ikke-frie programmer, eller installere med en net-install CD som laster ned alle pakker du trenger fra nettet mens du installerer.

Somme er av den oppfatninga av at det er piratkopiering å kopiere SUSE diskar, Faktum er at etter SUSE frigjorde koda til Yast så har dei sjølve gått ut og gjort klart at SUSE kan kopierast i uendra form så lenge ein ikkje tek betalt for dette, dette grunna varemerker og lignande.
 
SUSE kan kjøpast i tre versjonar på internett og i bokhandelen; ein standard versjon av SUSE Profesional, ein oppgraderingsversjon som kjem til redusert pris uten manualar og ein student versjon for samme pris som oppgraderings, men med samme innhold som fullversjonen. Pakken inneheld ein manual for administrering av SUSE, ein manual for ein vanleg brukar, eit klistremerke med SUSE på ;) Det følger med ei mappe som inneheld ein DVD med all programvare for x86 PC og x86-64 pcar, 5 stk cdar med innholdet av DVDen for dei uten DVD-rom og ein dvd med kjeldekode.

===Mandriva===
Mandriva Linux (populært Mandriva) er en av mange Linux-distribusjoner. Den er foretrukket av mange begynnere for sin brukervennlighet og sitt gode utvalg av grafiske konfigurasjonsverktøy, men kan like gjerne brukes av mer erfarne brukere som liker å få hendene skitne med manuell redigering av konfigurasjonsfiler. 

Det er en utstrakt oppfatning at Mandriva ikke egner seg til serverbruk. Dette er i beste fall en misforståelse, siden en minimal installasjon minner mye om Debian, og systemet lett kan skreddersys til egne formål. 

Mandriva kommer med støtte for både bokmål og nynorsk. Mandriva bygger sine pakker for i586-arkitektur eller nyere. Det vil si at den kun kan kjøres på maskiner med en Pentium-prosessor eller nyere.

Mandriva het tidligere Mandrake, men skiftet navn etter at Mandrakesoft ble slått sammen med Connectiva. Nyeste Mandriva Linux-versjon er 2005 LE (Lite Edition). Dette er en transisjonsversjon mellom gamle Mandrake Linux og nye Mandriva Linux, men den har et fullverdig programutvalg og kan godt brukes på både hjemmemaskiner og servere.

==Debian-baserte distribusjoner==
  ''Utdype litt mer. Fordeler og ulemper.''
  ''Knoppix burde vel vært med her?

===Debian===
Debian GNU/Linux er en av de eldste GNU/Linux-distribusjonene. Den siste stabile utgaven av Debian er 3.1, døpt Sarge. De nåværende Debian-versjonene er Sarge, Etch og Sid. Sarge er den stabile utgaven, Etch er den testutgaven, og Sid er den permanente utviklerutgaven, som er for ustabil til å komme med i testutgaven. Disse tre går også under de permanente navnene stable, testing, og unstable.

Stabilutgaven (nå: &quot;Sarge&quot;) er antakelig en av de mest stabile distribusjonene, fordi alle pakkene er så godt testet. Prisen for denne stabiliteten er at du blir sittende der med samme versjon av programmene helt til neste stabile utgave. Stabilutgaven er på grunn av at den endres lite og stabiliteten best egnet på tjenere.

Testutgaven (nå: &quot;Etch&quot;) av Debian er den som skal bli den nye stabile utgaven. Denne er godt egnet til arbeidsstasjonsbruk, særlig hvis du ikke er av den typen som får akutt behov for alle de nyeste versjonene av alt.

Unstable (kalt: &quot;Sid&quot;) vil aldri komme ut som stable, men vil fortsette å være unstable selv om testutgaven (&quot;Etch&quot;) kommer som stable. Denne er også godt egnet til arbeidsstasjoner, men det kan være noe tull med pakkene innimellom, siden det tross alt er en utviklerversjon, og at pakker i unstable bare har vært i gjennom første del av kvalitetssjekkingen.

 ''Delen om Debian er &quot;grabbet&quot; fra Linuxguiden og modifisert en del... --[[Bruker:Gimper|Gimper]] 17. jul 2005 kl.19:05 (UTC)''

 ''Kansje litt tåpelig navn? Får være opp til den som skriver artikkelen. [[bruker:kyrsjo]]
  ''Kanskje overkapittelet kunne hett Debian-baserte distibusjoner? Og dette bare Debian? [[Bruker:Mortal|Mortal]] 8. jul 2005 kl.00:55 (UTC)
   ''Enig med Mortal. [[bruker:gspr]]
    ''Enig, og jeg har endret det slik nå. --[[bruker:Drange_net|Pål Drange]]

===Ubuntu===
Ubuntu Linux er en Linux-distribusjon basert på Debian. Den bruker Debians pakkesystem dpkg med apt, men har sine egne pakker.

Ubuntus mål er å være en Linux-distribusjon som er lett og behagelig å bruke, også for nybegynnere. Den er den første distribusjonen med Project Utopia, som gjør at du kan plugge inn hva du vil av maskinvare og forvente at det virker umiddelbart. Ny versjon av Ubuntu slippes hvert halvår – i kontrast til Debian, som svært sjelden kommer i en ny «stable»-utgave. Viktige GNOME- og Xorg-utviklere som Jeff Waugh og Daniel Stone er ansatt for å sørge for at Ubuntu alltid har et godt integrert og velfungerende skrivebordsmiljø. De halvårlige utgivelsene kommer rett etter GNOME sine.

Ubuntu kommer på kun én CD, men fordi man tilpasser Debians pakker slik at de fungerer under Ubuntu, kan svært mye ekstra programvare installeres med APT etter installasjonen. Installasjonen er ikke X-basert, men er med sitt minimale og lettfattelige preg likevel enkel i bruk. Under installasjonen kobler den om ønskelig opp mot FTP-tjenerne til Ubuntu og henter ned de siste sikkerhetsoppdateringerene. Når installasjonen er ferdig, har man utover Ubuntus spesialtilpassede GNOME-system også OpenOffice.org, Mozilla Firefox, Evolution, X-chat og en del av de andre mest vanlige applikasjonene.

Alle Ubuntu-versjoner er støttet med fullverdige oppdateringer 18 måneder etter installasjon. Til versjonen 5.10 (&quot;Breezy&quot;) er det planlagt en bedrifts-utgave som vil bli støttet i 32 måneder. Andre framtidsplaner inkluderer &quot;Edubuntu&quot;, en utgave av Ubuntu for utdanningsinstitusjoner - tilsvarende norske Skolelinux.

Mark Shuttleworth er en steinrik Sør-Afrikaner som har ansatt flere personer, i Canonical, for å utvikle Ubuntu. I følge en video som er lett å finne på [http://video.google.com], tror han at Open Source er framtiden og vil overta uansett. Mark Shuttleworth er også Debian-utvikler. Den norske debianutvikleren Tollef Fog Heen, en av personene bak Skolelinux, er ansatt av Mark Shuttleworth.

* [http://ubuntu.com/ Ubuntu]&lt;br&gt;
* [http://ubuntuguide.org/ Den uoffisielle Ubuntu-guiden]&lt;br&gt;
* [http://www.ubuntuforums.org/ Ubuntu Forums]&lt;br&gt;

 ''Litt om canonical og mark hadde vært fint''

===Skolelinux===
Skolelinux er en norsk GNU/Linux distribusjon spesielt rettet inn mot skoler og andre utdanningsinstusjoner. Skolelinux i seg selv er en tynnklientserver, som tilbyr flere funksjoner for å gjøre arbeidet lettere for administrasjon og brukere. 

Mer eller mindre unike funksjoner inkluderer muligheten til å lett lage brukerkontoer for alle elevene på en skole, så og si total support for bokmål, nynorsk og samisk og et lite ressurskrevende programutvalg. Blant annet er KDE 2, ikke 3 installert som standard. Folkene bak Skolinux bidrar også med oversetting av OpenOffice.org som naturligvis er inkludert i Skolelinux.

Skolelinux har vært en del i norske media, bla. i et kjent norsk Linux-blad. (Linux-magazinet?)

 ''Forbedre artikkelen om Skolelinux''

===Mepis===
MEPIS er en GNU/Linux-distribusjon basert på Debian. Den bruker, som andre Debian-derivativer, pakkesystemet dpkg og har sine egne pakker. Men i kontrast til Ubuntu og Knoppix er den nesten totalt kompitabel med pakker fra Debian GNU/Linux.

MEPIS bruker skrivebordsmiljøet KDE som standard, dog er det mulig å installere det meste inkludert det populære alternativet GNOME, og alskens vindusbehandlere som Fluxbox og Blackbox.

MEPIS er blitt kritisert fra flere hold blant annet pga. at distribusjonens konfigurasjonsverktøy og installasjonsprogram er lukket programvare. Etter at samfunnssiden Dotmepis.org stengte, ble MEPIS hardt rammet av beskyldninger om at kjerneutviklerne i distribusjonen tvang Dotmepis.org til å stenge. Av flere tidligere MEPIS-brukere og av MEPIS-motstandere blir MEPIS-grunnlegger Warren Woodford sett på som &quot;egoistisk&quot; og de påstår at &quot;han motarbeider MEPIS-samfunnet og ønsker å holde distribusjonen i sin kontroll&quot;.

==Andre==
  ''Utdype litt mer. Fordeler og ulemper. Slack, Gentoo. Arch. LFS?

===Slackware===
Slackware er kjent som en av de eldste GNU/Linux-distribusjonene og skriver seg helt tilbake til 1993. Hovedvedlikeholder har siden starten vært Patrick Volkerding.

Slackware er en distribusjon hvor svært lite konfigureres automatisk og uten et fleksibelt pakkesystem – distribusjonen er derfor ikke nødvendigvis særlig egnet for nybegynnere eller i en driftsituasjon. Er man imidlertid interessert i å lære hvordan en GNU/Linux-distribusjon fungerer fra bunnen av, er Slackware et aktuelt utgangspunkt.

Et trekk som skiller Slackware fra stort sett de fleste andre GNU/Linux-distribusjoner, er at Slackware opererer med BSD-aktige oppstartsscript, i motsetning til SysV som er mer utbredt.
 ''Hentet en del om Slackware fra Linuxguiden. Må bryte float-problemer så det ser litt finere ut.'' '''--[[Bruker:Drange_net|Pål Drange]]'''

===Gentoo===
Gentoo Linux er en Linux-distribusjon som er laget for optimalisering av systemet. Distribusjonen vokser stadig, og er kjent for et godt utviklermiljø. Spesielt bør man ta en titt på dokumentasjonen (http://www.gentoo.org/doc/en/index.xml) og forumet (http://forums.gentoo.org/). Man får Gentoo til blant annet følgende plattformer: X86, Alpha, AMD64, PowerPC og UltraSparc.

Pakkestyreren Portage holder hele systemet oppdatert til enhver tid.  &quot;Pakkene&quot; i Gentoo inneholder ikke ferdige programmer; men informasjon om hvor kildekoden kan finnes (vanligvis programmets hjemmeside), hvordan det skal kompileres til et kjørbart program og hvilke andre pakker det er avhengig av.  Innstallasjon/oppdatering skjer så ved at kildekoden hentes, pakkes ut og kompileres -- alt på brukerens maskin; for så å innstalleres.  Dette gjør at systemet kan tilpasses prosessoren og de andre maskinkomponentene brukeren faktisk har.  En del grunnleggende -- samt en del store -- pakker finnes også tilgjenglig ferdig-kompilert. 
 ''Hentet en del om Gentoo fra Linuxguiden. Må bryte float-problemer så det ser litt finere ut.'' '''--[[Bruker:Drange_net|Pål Drange]]'''

===Arch Linux===
Arch Linux er en Linux-distribusjon som har fokus på enkelhet. Grunnleggeren, Judd Vinet, var inspirert av en annen distribusjon kalt Crux Linux. Arch Linux har ennå ikke nådd 1.0-milepælen, men har et økende antall lojale brukere.

Judd ville skape «verdens beste Linux-distribusjon» da han startet Arch Linux-prosjektet. Han hadde prøvd en rekke distribusjoner, og selv om han likte flere av dem, var det alltid et eller annet han mislikte også.

Arch Linux kjører en «rolling release», lik noen andre distribusjoner (f.eks. Gentoo). Dette betyr at det forventes at man kjører et oppdatert system, og pakkene oppdateres fortløpende etterhvert som nye stabile versjoner av programvaren slippes. For viktige pakker har man en kort testperiode før oppdateringer slippes i «sirkulasjon», men mange pakker slipper rett gjennom. Dette gjør at man har et «cutting edge» system, noe mange synes er spennende, men som sannsynligvis ikke egner seg godt for viktige produksjonsservere. Faste brukere av Arch Linux vil imidlertid understreke at man «aldri» opplever ulemper ved dette systemet.
 ''Hentet en del om Arch Linux fra Linuxguiden. Må bryte float-problemer så det ser litt finere ut.'' '''--[[Bruker:Drange_net|Pål Drange]]'''
===Linux From Scratch===
Linux From Scratch, LFS, er mer en bok enn en vanlig distribusjon. LFS tar utgangspunkt i UNIX-filosofien om programmer som &quot;gjør én ting, og gjør det bra&quot;, det vil si enkle programmer som oppfyller én, og bare én, rolle i operativsystemet. Med grunnlag i denne modulariteten, beskriver LFS-bøkene hvordan en selv kan bygge opp sitt eget GNU/Linux-system, program for program.

Den første LFS-boken tar utgangspunkt i at brukeren har et allerede installert og fungerende GNU/Linux-system av nyere dato, og forklarer så hvordan en med dette systemet som grunnlag kan bygge opp et helt nytt system, program for program. Underveis får leseren innsikt i hvordan de forskjellige komponentene i operativsystemet henger sammen. Når målet er nådd, og det nye systemet er oppe og kjører, tar Beyond Linux From Scratch, BLFS, over. Denne boken leder leseren gjennom oppsett av ikkevitale pakker, som vindubehandlere og desktops.

Da LFS selvsagt mangler en medfølgende automatisk pakkebehandler, kan det være slitsomt å holde operativsystemet ved like. Avinstallering og (sikkerhets-)oppdatering av programmer krever at brukeren har svært god oversikt over systemet sitt. I lys av dette, er det klart at LFS ikke er egnet som et primært produksjonssystem, men heller som en praktisk introduksjon til det grunnleggende som trengs for å forstå sitt eget operativsystem, eller som en start på en egen distribusjon. Men resultatet en sitter igjen med etter å ha fullført boken, er så absolutt et operativsystem som fungerer til daglig, uformell bruk.

Rundt LFS finner en også et godt miljø med basis i kanalene #lfs og #lfs-support på irc.linuxfromscratch.org, samt mailinglistene til prosjektet. Samlingen av [http://www.linuxfromscratch.org/hints/ hint] om høyt og lavt skrevet av bidragsytere til prosjektet er imponerende, og er også nyttig for folk som ikke benytter LFS.

* [http://www.linuxfromscratch.org Linux From Scratch]
* [http://www.linuxfromscratch.org/blfs/ Beyond Linux From Scratch]</text>
      <sha1>28vyn1q2g21m5g9ph3oq63b5uuhks4u</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Wikibøker:Hjelp</title>
    <ns>4</ns>
    <id>1512</id>
    <revision>
      <id>44856</id>
      <parentid>44855</parentid>
      <timestamp>2021-09-21T12:52:03Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>oppretter egen side for om</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="7753" xml:space="preserve">{{Portaler hjelpesider|}}
{{Responsive two-column |main = Siden alle kan redigere en wikiside vil den kunne være i konstant forandring. Det kan være forvirrende, men fremfor alt spennende. Veiviseren øverst lenker til konkrete emner du som besøkende kan være interessert i. Etter å ha valgt et emne vil du kunne trykke deg videre til dokumentasjon av forskjellige sider ved programvaren som brukes for å drive Wikibøker og andre lignende wikier. Dokumentasjonen er tilgjengelig på en mangespråklig sentral side for alle prosjektene. Mye er oversatt til norsk, men en del er fortsatt bare tilgjengelig på engelsk. Brukere med litt erfaring kan kanskje selv bidra til videre oversettelse. |additional = ''Denne siden gir en kortfattet innføring i ting som er spesielt for Wikibøker på norsk'' og skal være en veiviser for alle besøkende til nettstedet. Man kan også besøke [[Wikibøker:samfunnshuset|samfunnshuset]] for å spørre om hjelp. Wikibøker en en del av WikiMedia Foundations mange prosjekter.}}

{| style=&quot;float:right&quot;
|__TOC__
|}
== Spørre om hjelp på samfunnshuset ==
#Klipp ut teksten i den grå rammen nedenfor. 
#[[Wikibøker:Samfunnshuset|Gå til samfunnshuset]]. 
#Finn knappen '''Rediger''' og trykk på den. 
#Lim inn teksten du har klippet ut som siste linje i vinduet som åpner seg i redigeringsmodus. 
#Erstatt {{mono|[skriv hva du trenger hjelp til]}} med ... ja det er opp til deg faktisk. 
#Trykk '''Publiser endringene'''.
&lt;pre&gt;
Hei! Jeg trenger hjelp til [skriv hva du trenger hjelp til]. På forhånd takk! ~~~~
&lt;/pre&gt;

== Kommet for å lese? ==
Kategorien [[:Kategori:Boktitler]], også kalt '''bokhylla''', inneholder forsidene til alle wikibøkene vi har å by på. Wikibøker skal ligne litt på vanlige bøker, men de er interaktive. De har en forside og boksider. Besøk forsiden å klikk deg rundt i boken. Hvis det flyter litt kan du skylde på forfatteren.

== Kommet for å bidra? ==
Hvis du er en '''nyskjerrig og interessert nykommer''' skal du '''ikke være redd for å prøve deg fram'''. Alle som bidrar her er forpliktet til å misforstå deg rett, så hvis du gjør en feil kan det enkelt ordnes, uten sure miner. Hvis du vil eksperimentere kan du gå til '''[[Wikibøker:Sandkasse|Sandkassen]]'''. Bare prøv. Formatering av teksten du skriver inn gjøres med et markeringsspråk som kalles '''wikitekst'''. Bare spør om hjelp på samfunnshuset hvis du lurer på noe du ikke finner i dokumentasjonen på [[mw:Help:Contents/nb|MediaWiki]]. Hvis du ikke ønsker å lære deg wikitekst, finnes verktøyet [[{{MediaWiki:Visualeditor-help-link}}|VisualEditor]].

=== Erfarne Wikipedianere === 
Hvis du er en erfaren wikipedianer vet du det meste du trenger å vite. Det er likevel noen forskjeller. Wikibøker på norsk er et eget prosjekt, og følger ikke automatisk retningslinjene hos Wikipedia eller andre prosjekter. Siden med [[Wikibøker:Retningslinjer og fremgangsmåter|retningslinjer og fremgangsmåter]] skal inneholde alt vi er blitt enige om, eller lenker til utdypende retningslinjer.

=== Opprydning ===
*For å foreslå sletting av sider kan malen {{tl|Slett}} brukes. Besøk [[Wikibøker:Slette sider]] og [[Wikibøker:Slette sider/sletteforslag]]. Malen {{tl|hurtigslett}} bør brukes med forsiktighet.
*For å foreslå flytting av sider kan malen {{tl|Flyttes}} brukes. Det legger siden til i [[:Kategori:Boksider som er foreslått flyttet]].
*For å foreslå en opprydning av en side kan malen {{tl|opprydning}} brukes. Da legges siden til i [[:Kategori:Opprydning]].
*Løse boksider, kan merkes med {{tl|ukategorisert}} for å kategoriseres i en vedlikeholdskategori som heter [[:Kategori:Moduler som må kategoriseres]]

=== Atmosfære ===
Hvis det stilles spørsmål på [[Wikibøker:Samfunnshuset|samfunnshuset]] er det nyttig om noen svarer så raskt som mulig. Høflige og vennlig kommunikasjon koster lite, men lager god stemning. Kanskje du har lyst til å se etter muligheter til å ønske noen velkommen som registrerte brukere. En kjapp og god løsning er å skrive {{mono|&lt;nowiki&gt;{{subst:reg-velkommen}} ~~~~&lt;/nowiki&gt;}} på brukersiden deres. En enda mer imøtekommende variant er å skrive en personlig velkomsthilsen.

=== Maler ===
En fullstendig liste over maler kan man finne ved å bruke [[Spesial:Alle sider]] og søke i navnerommet for maler. Mange mangler dessverre dokumentasjon, og en del er utdaterte eller uferdige. 

For å øke hastigheten på oppdatering av maler kopieres meta-maler direkte fra meta.mediawiki.org med permanent lenke til versjonen de ble hentet fra. På den måten kan man lese den engelske dokumentasjonen som gjaldt da malen ble importert, og spore endringer i originalen slik at de kan gjennomføres her om nødvendig.

== Lyst til å opprette en bok? ==
Det kan du, men Wikibøker er et [[Wikibøker:GNU Free Documentation License|åpent og fritt tilgjengelig]] fagbibliotek med undervisningsressurser. Bøker som kan publiseres her er ment for klasseromsundervisning, undervisning av enkeltpersoner eller for selvstudium. Før du begynner på en bok, bør du forsikre deg om at bokens innhold og stil passer med de offisielle [[Wikibøker:Retningslinjer og fremgangsmåter|retningslinjene]]. 
=== Lokal stilmanual ===
Det er ofte en god idé å lage en ''lokal stilmanual'' med utfyllende retningslinjer for arbeidet med boken. Det er opp til de aktive bidragsyterne å formulere ordlyden i den. Du bør være komfortabel med at du ikke eier boken.
=== Ryddige bokhyller ===
For å få boken «satt på plass i bokhylla» må forsiden kategoriseres i kategorien [[:Kategori:Boktitler]]. Bare spør om hjelp på [[Wikibøker:Samfunnshuset|samfunnshuset]] ved behov. Kategoriseringen kan gjøres på to måter:
*Manuell kategorisering av siden.
*Bruke malen {{tl|forside}}
I eksempelet under er begge metoder brukt, det skaper ingen problemer.
&lt;pre&gt;
{{forside}}

Sidens innhold skrives over kategoriene, men under forsidemalen.

[[Kategori:Boktitler]]
[[Kategori:Bokens navn]]
&lt;/pre&gt;

== Se også ==
*[[Wikibøker:Om]]
*[[Wikibøker:GNU Free Documentation License]]
*[[Wikibøker:Retningslinjer og fremgangsmåter]]
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side]]
*[[Wikibøker:Hva er Wikibøker]]
*[[Wikibøker:Administratorer]]
*[[Wikibøker:Slette sider]]


{{Opprydning|Artiklene '''nedenfor''' er utdaterte, og i mange tilfeller korte.}}

== Oversikt over utdaterte artikler == 
=== Hjelp ===
*[[Wikibøker:Opprette en ny bok]]
*[[Hjelp:Administratorer]]
*[[Hjelp:Utviklingsfaser]] &lt;small&gt;(kan slås sammen med [[Wikibøker:Maler]], eller med [[Wikibøker:Opprette en ny bok]])&lt;/small&gt;
*[[Hjelp:Signatur]]
*''(Listen er ikke fullstendig...)''

=== Reftningslinjer og fremgangsmåter ===
Det finnes noen retningslinjer og fremgangsmåter: &lt;small&gt;(Noen av disse framstår som hjelpeartikler)&lt;/small&gt;
*[[Wikibøker:Aktuelt]]
*[[Wikibøker:Bot policy]] &lt;small&gt;omdirigeringsside&lt;/small&gt;
*[[Wikibøker:Finne frem]] &lt;small&gt;omdirigeringsside&lt;/small&gt;
*[[Wikibøker:Hvorfor registrere seg]]
*[[Wikibøker:Impressum]]
*[[Wikibøker:Maler]] &lt;small&gt;omdirigeringsside&lt;/small&gt;
*[[Wikibøker:Navngivning og hierarkier]]
*[[Wikibøker:Omdirigering]]
*[[Wikibøker:Opphavsrett]]
*[[Wikibøker:Referanser og litteraturlister]]
*[[Wikibøker:Snarvei]]
*[[Wikibøker:Språkform]]
*[[Wikibøker:Spørsmål og svar]] &lt;small&gt;omdirigeringsside&lt;/small&gt;
*[[Wikibøker:Starte en ny bok]] &lt;small&gt;omdirigeringsside&lt;/small&gt;
*[[Wikibøker:Starte en ny side]] &lt;small&gt;omdirigeringsside&lt;/small&gt;
*[[Wikibøker:Stilmanual (kokebok)]]
*[[Wikibøker:Stilmanual (lærebok)]]
*[[Wikibøker:Utskriftsversjoner]]
*[[Wikibøker:VisualEditor]]
*[[Wikibøker:Wikikette]]
*''(Listen er ikke fullstendig... og det meste er under arbeid)''

[[Kategori:Hjelp|{{PAGENAME}}]]</text>
      <sha1>fcrtdepvhu92jvdt69bf8sb9r1fcykh</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Wikibøker:Opprette en ny bok</title>
    <ns>4</ns>
    <id>1513</id>
    <redirect title="Wikibøker:Retningslinjer og fremgangsmåter" />
    <revision>
      <id>41731</id>
      <parentid>41083</parentid>
      <timestamp>2021-01-28T09:20:56Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Omdirigeres til WB:Retningslinjer og fremgangsmåter</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="428" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Wikibøker:Retningslinjer og fremgangsmåter]]
{{Foreslått retningslinje}}
{{amboks|text=Du kan hjelpe til å utvide dokumentasjonen her på Wikibøker, eller få hjelp selv ved å rådføre deg med de engelske brukermanualene på [[metawiki:Help:Contents|Meta-wiki]] og [[mw:Help:Contents|Mediawiki]]. Denne siden skal inneholde en veiviser til å starte en ny bok.}}

[[Kategori:Wikibøker]][[Kategori:Hjelp]]</text>
      <sha1>pm9c222j43dsg8z5cqezq31f9me93hw</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>HTML/Grunnleggende HTML/HTML/HTML-dokumenter</title>
    <ns>0</ns>
    <id>1515</id>
    <revision>
      <id>42742</id>
      <parentid>41941</parentid>
      <timestamp>2021-02-01T12:24:08Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Grunnleggende HTML koding/HTML/HTML-dokumenter]] til [[HTML/Grunnleggende HTML/HTML/HTML-dokumenter]] uten å etterlate en omdirigering</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1067" xml:space="preserve">== Hva er et html-dokument? ==

Et html-dokument er en ren tekstfil som inneholder koder for formatering av tekst og innsetting av bilder, lyd etc. «Html» er en forkortelse for «Hyper Text Markup Language». Dette er en standard satt av W3-Consortiet (W3C). Et nettsted består av ett eller flere html-dokumenter. Et html-dokument har for det meste filendelsen «.html.», «.htm» eller «.shtml». 

Da html-dokumenter er rene tekstfiler, kan de redigeres i et hvilken som helst skriveprogram som lagrer i ren tekst. Man kan godt bruke «notepad» eller «vi» til dette; eller også f.eks.[http://www.crimsoneditor.com/ «Crimson Editor»] «Kate» eller «Emacs», som også bruker farger som gjør teksten mer oversiktlig . Hvis du klikker med høyre musknapp på et html-dokument i nettleseren, vil du få opp en oppsprettsmeny. I denne menyen kan du velge «Vis kilde» og få opp kildekoden til dette html-dokumentet.

Grafiske programmer (såkalt WYSIWYG, «What you see is what you get») er det også mange av, noen også gratis tilgjengelig.

{{stubb}}</text>
      <sha1>1fok4hhon3u3qyv57238bxy9lpufifs</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>HTML/Tekstformatering</title>
    <ns>0</ns>
    <id>1516</id>
    <revision>
      <id>42752</id>
      <parentid>3183</parentid>
      <timestamp>2021-02-01T12:28:36Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[HTML koding/Tekstformatering]] til [[HTML/Tekstformatering]] uten å etterlate en omdirigering: bokside</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1447" xml:space="preserve">== Om hvordan tekst formateres i html ==


=== Automatisk tekstbryting: ===
Det er verd å merke seg at html-dokumenter som regel ignorerer linjeskift (ASCII code 13, 10). Tekstlinjen brytes normalt ikke før all plass er brukt opp. Teksten brytes foran det første ordet som ikke får plass. Linjen brytes da ved mellomrom. Om det følger flere enn ett mellomrom etter hverandre, blir de øvrige ignorert. Dette gjøres både for å få en lettlest html-kode og for å kunne få tekstvisningen til å tilpasse seg den disponible plassen. Teksten brytes normalt av blokk elementer, slik som overskrifter og avsnitt. 

Hva gjør man når dette ikke er hensiktsmessig?
For å sette inn et tvungent linjeskift, kan man bruke br elementet. I de tilfellene hvor tekstbryting og mellomrom er viktige for forståelsen, kan man benytte elementet pre. Hvis man først og fremst trenger en tabellarisk oppstilling, kan [[HTML_koding/Tabeller|table]] være en bedre løsning. 

===Hvordan skrive «ulovlige» tegn:===
Da starttagg og endtagg tegnet brukes for å markere start og slutt på tagger, kan disse ikke brukes direkte i et html dokument. For å løse dette problemet, må man bruke spesielle tekst koder. 


====Her følger noen eksempler: ====
&amp;amp;lt;   brukes for å skrive &lt; tegnet.&lt;br&gt;
&amp;amp;gt;   brukes for å skrive &gt; tegnet.&lt;br&gt;
&amp;amp;amp;  brukes for å skrive &amp; tegnet.&lt;br&gt;
&amp;amp;nbsp; brukes for å skrive mellomrom uten tekstbryting.&lt;br&gt;</text>
      <sha1>2xgxhfcyk6xkb09a2m1wgds0nsv3jpq</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>HTML/Blokk elementer</title>
    <ns>0</ns>
    <id>1517</id>
    <revision>
      <id>42747</id>
      <parentid>4135</parentid>
      <timestamp>2021-02-01T12:26:38Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[HTML koding/Blokk elementer]] til [[HTML/Blokk elementer]] uten å etterlate en omdirigering: tilhører boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="663" xml:space="preserve">Blokk-elementer er ment å romme hele blokker med tekst og html-kode. De har tvunget linjeskift foran og etter. Blokk-elementer har dessuten topp-/bunn-marger satt som standard. 

=== De viktigste blokk-elementene er: ===
h1   &amp;nbsp;&amp;nbsp;Hovedoverskrift&lt;br&gt;
h2   &amp;nbsp;&amp;nbsp;Kapitteloverskrift&lt;br&gt;
h3   &amp;nbsp;&amp;nbsp;Blokkoverskrift&lt;br&gt;
h4   &amp;nbsp;&amp;nbsp;Avsnittsoverskrift&lt;br&gt;
h5   &amp;nbsp;&amp;nbsp;Normaloverskrift  ( normal    tekststørrelse)&lt;br&gt;
h6   &amp;nbsp;&amp;nbsp;Sub-overskrift  ( subnormal tekststørrelse)&lt;br&gt;
hr   &amp;nbsp;&amp;nbsp;Setter inn en horisontal linje&lt;br&gt; 
pre  &amp;nbsp;Preformatert tekst.  ( naturlig tekstbryting)&lt;br&gt;
div  &amp;nbsp;Universelt blokk-element&lt;br&gt;</text>
      <sha1>gfephk1ydviah6mymnw7obe2g1mon1s</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>HTML/Elementer</title>
    <ns>0</ns>
    <id>1518</id>
    <revision>
      <id>42748</id>
      <parentid>26825</parentid>
      <timestamp>2021-02-01T12:26:58Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[HTML koding/Elementer]] til [[HTML/Elementer]] uten å etterlate en omdirigering: tilhører boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="921" xml:space="preserve">=== Html-elementer ===
En html-side består av html-tagger i tillegg til selve teksten. En html-tagg starter med tegnet «&amp;lt;» og slutter med «&amp;gt;». Mellom disse står navnet på taggen, deretter eventuelle attributter. Attributtene gir tilleggskommandoer til taggen, noe som ofte er helt nødvendig for at den skal virke som den skal. Taggene opptrer som regel parvis med en starttagg og en sluttagg. Sluttaggen har en skråstrek foran tagg-navnet. Teksten mellom start-taggen og slutt taggen utgjør selve innholdet (teksten), og blir vist på nettsida slik taggen(e) bestemmer. 
Starttagg, tekst og slutttagg er til sammen et html-element. 
&lt;p&gt;&lt;br&gt;
Eksempel 1.1:&lt;br&gt;
&amp;lt;h1&amp;gt;Overskrift&amp;lt;/h1&amp;gt;&lt;br&gt;
&amp;lt;em&amp;gt;uthevet tekst&amp;lt;/em&amp;gt;&lt;br&gt;
&lt;p&gt;&lt;br&gt;
«&amp;lt;h1&amp;gt;» og «&amp;lt;/h1&amp;gt;» angir en overskrift av første nivå, &lt;br&gt;
mens «&amp;lt;em&amp;gt;» og «&amp;lt;/em&amp;gt;» angir at teksten mellom dem skal være uthevet.</text>
      <sha1>axrfdpzv5vmj52bclox1cnqgicfrd52</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Linux:Historikk</title>
    <ns>1</ns>
    <id>1530</id>
    <revision>
      <id>3093</id>
      <timestamp>2005-08-24T17:56:10Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Kyrsjo</username>
        <id>27</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="60" xml:space="preserve">Mer historikk-kilder:
[[http://www.li.org/linuxhistory.php]]</text>
      <sha1>r5vwieueb593y1upsudqbd3knai4960</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Linux:Kommandolinja</title>
    <ns>0</ns>
    <id>1532</id>
    <revision>
      <id>27181</id>
      <parentid>4451</parentid>
      <timestamp>2011-12-15T11:00:31Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>CommonsDelinker</username>
        <id>130</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Fjerner Terminal.png, slettet på Commons av [[commons:User:Fastily|Fastily]]: [[commons:COM:OTRS|No permission]] since 7 December 2011</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="14481" xml:space="preserve">Tilbake til [[Linux]]

----

 ''Bash, tradisjoner. Praktisk bruk. Piping. Unix-filosofi (små, enkle komponenter). Filsystem/hiarki.
 ''Rett og slett en grunnleggende opplæring av hvordan en kommandolinje fungerer (første &quot;ord&quot; er
 ''programmet, deretter følger argumentene etc). Dobbelttabbing. &quot;man man&quot; - eller hører den hjemme i
 ''&quot;hvordan finne informasjon? [[bruker:kyrsjo]]

Kommandolinja er det feltet UNIX og UNIX-liknende operativsystemer skiller seg mest fra andre - de kan vise til en imponerende kraftig kommandotolk. Dette er et program som (enkelt forklart) tar i mot kommandoer brukeren skriver inn og tolker dem. Utseendemessig er den ikke helt ulik DOS, men der slutter også de fleste likhetene - UNIX-kommandotolken er et imponerende kraftig verktøy, og sannsynligvis opphavet til ryktet om at UNIX-administratorer er late...

Nok prat. Åpne et kommandovindu (ofte kalt et &quot;shell&quot; eller en &quot;terminal&quot;) og hiv deg inn i det. Du får opp ett vindu som ser ca. slik ut:


Du ser at det står &quot;[brukernavn@pcnavn ~]$&quot; etterfulgt av en blinkende markør - nøyaktig hva som står her kan variere, men legg merke til dollartegnet. Dette er et &quot;klartegn&quot; - noe som betyr at maskinen er klar til å motta en kommando - en kortere eller lengre &quot;settning&quot; avsluttet med linjeskift (enter). En slik settning kalles en kommando. Hvis dollartegnet er erstattet med et siffertegn (&quot;#&quot;) betyr det at du er logget inn som adminstrator (&quot;root&quot;) i terminalen (kommandolinjen).

Vi skal nå gå igjennom de vanligste og viktigste kommandoene. Den viktiste kommandoen av dem alle er uten tvil &quot;ls&quot; - list directory contents. Denne vil vise deg innholdet i den mappen du akkurat nå står i (på samme måte som &quot;dir&quot; i DOS, for de som er kjent med dette).
[[Bilde:Terminal-ls.png|thumb]]

Men hvor i katalogstrukturen er vi hen? Trikset her heter &quot;pwd&quot; - Print Working Directory.
 ''[kyrre@testpc ~]$ pwd
 ''/home/kyrre
Vi ser at vi står i mappa /home/kyrre - &quot;hjemmemappen&quot; til brukeren kyrre. Når du logger inn på en UNIX-maskin vil du alltid starte i hjemmemappen din. Alle innstillingene og filene mine er lagret i denne mappen.

Legg merke til at UNIX bruker tegnet &quot;/&quot; for å skille mellom forskjellige mapper.

Vi får også nok et hint om at dette vha krøllstreken ~ foran klartegnet - denne krøllstreken er en forkortelse av navnet til brukermappen. Vi skal høre mer om dette senere.

En annen svært viktig kommando er &quot;cd&quot; - change directory. Som navnet anntyder benytter vi denne til å bytte hvilken katalog vi jobber i. Denne bruker vi slik:
 ''cd katalog-vi-øsnker-å-bytte-til
Dersom vi f.eks. ønsker å bytte til underkatalogen linuxbok, skriver vi:
 ''[kyrre@testpc ~]$ cd linuxbok/
 ''[kyrre@testpc linuxbok]$
Legg merke til at det nå står &quot;linuxbok&quot; foran klartegnet - vi har altså byttet katalog. Vi kan se hvilken katalog vi nå er i:
 ''[kyrre@testpc linuxbok]$ pwd
 ''/home/kyrre/linuxbok
og hva som er i denne katalogen:
 ''[kyrre@testpc linuxbok]$ ls
 ''slettmeg  terminal-ls.png  terminal.png

Vi ser her at vi har tre filer - hvor den ene heter &quot;slettmeg&quot;. La oss gjøre akkurat det - kommandoen for dette er &quot;rm&quot; - remove, og brukes slik:
 ''rm filnavn
eksempel:
 ''[kyrre@testpc linuxbok]$ ls
 ''slettmeg  terminal-ls.png  terminal.png
 ''[kyrre@testpc linuxbok]$ rm slettmeg
 ''[kyrre@testpc linuxbok]$ ls
 ''terminal-ls.png  terminal.png
Vi ser at fila ble borte.

Kataloger er en fin ting å ha - og disse kan vi også lage fra kommandolinja. Her heter det &quot;mkdir&quot; - make directory:
 ''[kyrre@testpc linuxbok]$ mkdir katalog
 ''[kyrre@testpc linuxbok]$ ls
 ''katalog  terminal-ls.png  terminal.png
Vi ser at vi har fått opprettet en ny katalog &quot;katalog&quot;. La oss nå prøve å slette denne:
 ''[kyrre@testpc linuxbok]$ rm katalog
 ''rm: cannot remove «katalog»: Er en filkatalog
Det gikk dårlig. Vi prøver med et lite triks &quot;rm -rf filnavn&quot;:
 ''[kyrre@testpc linuxbok]$ rm -rf katalog/
 ''[kyrre@testpc linuxbok]$
Dette gikk bedre!

Men hva gjorde vi nå? Hva betyr &quot;rm -rf filnavn&quot;? Eller for den saks skyld - &quot;rm filnavn&quot; eller &quot;mkdir nykatalog&quot;? For å vite dette, må vi kunne litt grunnleggende unix-gramatikk.

&quot;rm&quot; er ikke bare en kommando, det er også ett program. På samme måte som at du starter programmet &quot;rm&quot; ved å skrive &quot;rm&quot; i kommandolinja og trykke enter, kan du f.eks. starte firefox ved å skrive &quot;firefox&quot; i kommandolinja og trykke enter.

Nå er det bare slik at &quot;rm&quot; alene ikke gir noen særlig mening. Hva er det som skal slettes? La oss prøve:
 ''[kyrre@testpc linuxbok]$ rm
 ''rm: for få argumenter
 ''Prøv med «rm --help» for mer informasjon.
 ''[kyrre@testpc linuxbok]$
Som vi ser, skjønner ikke stakars rm stort. For å fortelle den dette, sender vi &quot;rm&quot; argumentet &quot;filnavn&quot;. Sagt på en annen måte - vi kjører &quot;rm&quot; med argumentet &quot;filnavn&quot;. rm ser dette, og handler ut i fra det - den sletter det som den er blitt bedt om å slette i argumentet &quot;filnavn&quot;.

Andre argumenter har en eller to bindestreker (&quot;-&quot;) foran seg - disse kalles brytere. Brytere gjør akkurat det du tror de gjør - slår av eller på funksjoner til programmet de hører til. Noen brytere har lange navn, og da skrives de som regel med to streker:
 ''[kyrre@testpc linuxbok]$ rm --help
 ''Usage: rm [OPTION]... FILE...
 ''Remove (unlink) the FILE(s).
 ''
 ''  -d, --directory       unlink FILE, even if it is a non-empty directory
 ''                          (super-user only; this works only if your system
 ''                           supports `unlink' for nonempty directories)
 ''  -f, --force           ignore nonexistent files, never prompt
 ''  -i, --interactive     prompt before any removal
 ''      --no-preserve-root do not treat `/' specially (the default)
 ''      --preserve-root   fail to operate recursively on `/'
 ''  -r, -R, --recursive   remove the contents of directories recursively
 ''  -v, --verbose         explain what is being done
 ''      --help     vis denne hjelpteksten og avslutt
 ''      --version  vis programversjon og avslutt
 ''
 ''To remove a file whose name starts with a `-', for example `-foo',
 ''use one of these commands:
 ''  rm -- -foo
 ''
 ''  rm ./-foo
 ''
 ''Note that if you use rm to remove a file, it is usually possible to recover
 ''the contents of that file.  If you want more assurance that the contents are
 ''truly unrecoverable, consider using shred.
 ''
 ''Report bugs to &lt;bug-coreutils@gnu.org&gt;.
 ''[kyrre@testpc linuxbok]$
Et annet eksempel enn &quot;--help&quot; (som kan brukes på de aller, aller fleste programmer) er --force og --recursive. Men det er jo kjedelig å skrive &quot;rm --force --recursive katalog&quot; hver gang vi skal slette en katalog - så disse flaggene (et annet, mer generellt navn på en bryter) kan trekkes sammen til &quot;-f&quot; og &quot;-f&quot; - eller settes bak en enkelt strek, slik som vi så i stad (&quot;rm -rf filnavn&quot;).

La oss nå utforske options'ene til &quot;ls&quot;. De vanligste her er:
*-l: Liste med mer informasjon
*-a: Vis alle filer (også skjulte)
*-R: Rekursivt (vis innhold i undermapper)

La oss prøve. Vi står igjen i katalogen &quot;linuxbok&quot;, og kjører &quot;ls&quot; på vanlig måte:
 ''[kyrre@testpc linuxbok]$ ls
 ''enmappe  terminal-ls.png  terminal.png
Vi ser at mappen inneholder tre filer - hvorav en er en mappe (enmappe). Hva hvis vi prøver oss med noen &quot;options&quot;?
 ''[kyrre@testpc linuxbok]$ ls -a
 ''.  ..  enmappe  .skjult-og-hemmelig-fil  terminal-ls.png  terminal.png
Her kom det fram tre nye filer:
*&quot;.&quot;: Denne refererer til mappen vi står i. Derfor vil f.eks. &quot;cd .&quot; resultere i at vi skifter til den mappen vi akkurat nå står i.
*&quot;..&quot;: Mappen den mappen vi står i er undermappe i. F.eks. vil &quot;..&quot; sett fra inne i mappen &quot;/home/kyrre/linuxbok/enmappe&quot; være &quot;/home/kyre/linuxbok/.&quot;. Dermed vil kommandoen &quot;cd ..&quot; bety &quot;gå en mappe opp&quot; - og kjørt fra ~/linuxbok/enmappe vil man ende i &quot;~/linuxbok&quot;.
*&quot;.skjult-og-hemmelig-fil&quot;: Akkurat det navnet anntyder - en skjult fil. I UNIX er filer som begynner med &quot;.&quot; skulte. Dersom du ser i hjemmemappen din, vil du se en hel haug av slike skjulte filer - hos meg ser det slik ut:
 ''[kyrre@testpc ~]$ ls -a
 ''.                        .evolution                   .kde                     retro.psd            snitt.xls
 ''..                       .gaim                        kjemibilder              .rhn-applet          .ssh
 ''.anjuta                  .gconf                       linuxbok                 .rhn-applet.cache    stoffer i kretsløp.odt
 ''.bash_history            .gconfd                      linuxprosjekt stikkord   .rhn-applet.conf     .themes
 ''.bash_logout             .gimp-2.2                    .local                   Skjermdump2.png      .thumbnails
 ''.bash_profile            .glade2                      .mcop                    Skjermdump3.png      .Trash
 ''.bashrc                  .gnome                       .metacity                Skjermdump4.png      .uqm
 ''.bittorrent              .gnome2                      .mozilla                 Skjermdump-oo10.png   VenusColony_STAIF03.pdf
 ''.bkchem                  .gnome2_private              .mplayer                 Skjermdump-oo1.png   .viminfo
 ''.cache                   .gnome-system-monitor.kyrre  .nautilus                Skjermdump-oo2.png   workspace
 ''.cddbslave               gnome-vfs                    Ny database.odb          Skjermdump-oo3.png   .Xauthority
 ''.config                  .gstreamer-0.8               .openoffice.org2.0       skjermdump-oo4.png   .xchat2
 ''Deer Park_wallpaper.png  .gtkrc                       oppgaver ons 11 mai.odt  Skjermdump-oo5.png   .xmms
 ''Desktop                  .gtkrc-1.2-gnome2            programmering            Skjermdump-oo6.png   .xscreensaver
 ''.dmrc                    .hxplayerrc                  Projects                 Skjermdump-oo7.png
 ''.eclipse                 .ICEauthority                .qt                      Skjermdump-oo8.png
 ''.eggcups                 .inkscape                    .recently-used           Skjermdump-oo9.png
 ''.esd_auth                java-1.4.2-gcj-compat        retro.jpg                Skjermdump.png
Vi ser at vi har en hel haug med filer med navn á la &quot;.programmnavn&quot;. Dette er konfigurasjonsfiler for et program - f.eks. er &quot;.gaim&quot; en mappe som inneholder filene til direktemeldingsprogrammet gaim.

&quot;ls -R&quot; er også svært nyttig - den viser innholdet i en hel trestruktur. La oss prøve i &quot;linuxbok&quot;-mappa:
 ''[kyrre@testpc linuxbok]$ ls -R
 ''.:
 ''enmappe  terminal-ls.png  terminal.png
 ''
 ''./enmappe:
 ''annen-fil-i-mappe  fil-i-mappe
Vi ser at mappen vi står i (&quot;.&quot;) inneholder tre filer - &quot;enmappe&quot;, &quot;terminal-ls.png&quot;, &quot;terminal.png&quot;. En av disse filene er en mappe (&quot;enmappe&quot;), og inneholder selv filene &quot;fil-i-mappe&quot; og &quot;annen-fil-i-mappe&quot;.

Legg spesielt merke til at det står &quot;./enmappe&quot; - vi husker at &quot;.&quot; var den mappen vi sto i (i dette tilfellet &quot;~/linuxbok/&quot;, og at UNIX brukte tegnet &quot;/&quot; til å skille mellom mapper. Dermed betyr &quot;./enmappe&quot; &quot;fil-i-denne-mappen som heter enmappe&quot;.

Det siste flagget &quot;-l&quot;, er ekstremt nyttig. Vi får da opp mye mer informasjon om filene:
 ''[kyrre@testpc linuxbok]$ ls -l
 ''totalt 976
 ''drwxrwxr-x  2 kyrre kyrre   4096 aug 27 12:49 enmappe
 ''-rw-rw-r--  1 kyrre kyrre 458215 aug 23 16:43 terminal-ls.png
 ''-rw-rw-r--  1 kyrre kyrre 526642 aug 23 16:12 terminal.png
Den første linja indikerer plassen filene i denne mappen tar (i kilobyte). (????)
De neste linjene (en linje for hver fil) er noe mer interessante. La oss se på linje nr. 3:
 ''-rw-rw-r--  1 kyrre kyrre 458215 aug 23 16:43 terminal-ls.png
Vi ser at den er delt inn i en rekke felter. Det føste feltet:
 ''-rw-rw-r--
spesifiserer tilgangen til denne filen. Den er egentlig kun interessant lest sammen med felt #3 (fileier) og felt #4 (fileiergruppe). For å forstå dette må man altså kunne litt om brukere, grupper og rettigheter på et UNIX-system.

Alle filer er eid av en bruker og en brukergruppe. Som du kansje vet, er UNIX et såkalt &quot;ekte flerbrukeroperativsystem&quot; - det vil si at at flere brukere kan bruke maskinen samtidig, uten å forstyrre hverandre (forhåpentligvis ikke over samme tastatur, men via &quot;fjerntilkoplinger&quot; - det være seg Internett, flere tastatur/skjermer koplet til samme maskin, seriellport-konsoller etc.). For å få til dette må man ha et system for hvem som har hvilke rettigheter til hvilke filer, slik at Per ikke (med vilje eller ikke) overskriver Påls filer, og at Pål ikke kan lese Pers hemmelige kjærlighetsbrev.

Så når jeg med min bruker (som heter kyrre) oppretter en ny fil på disken, blir den automatisk eid av brukeren &quot;kyrre&quot;, og av gruppen &quot;kyrre&quot; ettersom det er min &quot;standardgruppe&quot;. På noen systemer er alle brukerene meldt inn i en stor gruppe som heter &quot;users&quot; - filen ville da blitt eid av &quot;kyrre.users&quot;. Det å bruke punktum for å skille mellom bruker og brukergruppe er en vanlig notasjon. En bruker kan godt være medlem i mer enn en gruppe - men kun ha en standardgruppe.

Vi kan nå begynne å titte litt mer på det første feltet. Vi legger merke til at det er delt inn i 1+3 felt - først et lite, en-bokstavs &quot;forfelt&quot; som blant annet brukes til å fortelle om det er en katalog eller en vanlig fil (pluss et par ting til - &quot;sticky&quot; og &quot;suid&quot; er stikkord du kan google selv.). Deretter følger tre felt på tre bokstaver - &quot;r&quot;, &quot;w&quot;, og &quot;x&quot;. Dette er flagg som kan slås av og på - &quot;-&quot; betyr avskrudd, og en bokstav betyr påskrudd.

Det første trebokstavers-feltet er for filens eier, det andre for filens eiergruppe, og det tredje for alle andre. Merk at kun filens eier, og ingen andre (unntak: en spesiell bruker som heter &quot;root&quot; og brukes til administrasjons-oppgaver - men dette snakker vi mer om senere) kan sette rettigheter for en fil.

*Den første bokstaven i disse feltene, &quot;r&quot;, betyr &quot;read&quot; (les). Dersom denne er slått på, vil de brukerene tripletten gjelder for ha mulighet til å lese innholdet i filen.
*Den andre bokstaven i disse feltene, &quot;w&quot;, betyr &quot;write&quot; (skriv). Dersom denne er slått på, vil de brukerene tripletten gjelder for ha mulighet til å skrive til filen.
*Den tredje bokstaven i disse feltene, &quot;x&quot;, betyr &quot;execute&quot; (kjør). Dersom denne er slått på, vil de brukerene tripletten gjelder for ha muligheten til å kjøre filen dersom det er et program, og gå inn i mappen dersom det er en mappe.

Disse gir langt mer mening for et system med mange brukere (f.eks. en webserver eller en stormaskin på en bedrift eller et universitet).</text>
      <sha1>2odly3irkdk2spr9bbg86rbjilq1bwp</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Linux:Tillegg A - Ordliste</title>
    <ns>0</ns>
    <id>1533</id>
    <revision>
      <id>4452</id>
      <parentid>3106</parentid>
      <timestamp>2006-07-09T06:44:23Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>81.231.159.24</ip>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="424" xml:space="preserve">Tilbake til [[Linux]]

----

=Tillegg A - Ordliste=

===A===

===B===

===C===

===D===

===E===

===F===

===G===

===H===

===I===

===J===

===K===

===L===

===M===

===N===

===O===

===P===

===Q===

===R===

===S===

===T===

===U===

===VW===

===XYZ===

===ÆØÅ===

 ''Flere bokstaver kan jo legges under samme  overskrift etter hvert som ordlisten fylles. --[[Bruker:Gimper|Gimper]] 17. jul 2005 kl.20:37 (UTC)''</text>
      <sha1>b3ba3f6p0u7ukx6b6lsovsvhuy6hv76</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Kyrsjo</title>
    <ns>3</ns>
    <id>1534</id>
    <revision>
      <id>3119</id>
      <parentid>3109</parentid>
      <timestamp>2005-09-02T10:00:11Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>August</username>
        <id>16</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="334" xml:space="preserve">== Bilder og mer ==

Hei,

Bruk denne syntaksen:

&lt;nowiki&gt;{{Image:Bildefil.png|thumb}}&lt;/nowiki&gt;

Anbefaler dere å wikifisere innholdet litt, med internlinging, linking til relevante wikipediaartikler etc.

--[[Bruker:August|August]] 29. aug 2005 kl.18:28 (UTC)

Gjør dette for å linke til wikipedia: &lt;nowiki&gt;[[w:Artikkel]]&lt;/nowiki&gt;</text>
      <sha1>71e3xr3xuuj1l5jolzpyii3dsegqoex</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Kwhitefoot</title>
    <ns>2</ns>
    <id>1559</id>
    <revision>
      <id>3170</id>
      <timestamp>2005-09-18T08:51:37Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Kwhitefoot</username>
        <id>35</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="34" xml:space="preserve">See KWhitefoot on en.wikibooks.org</text>
      <sha1>ogr05vpiaueqkxifeo231do0rxkgmtp</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:HTML/Grunnleggende HTML</title>
    <ns>1</ns>
    <id>1561</id>
    <revision>
      <id>42743</id>
      <parentid>3189</parentid>
      <timestamp>2021-02-01T12:24:08Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Diskusjon:Grunnleggende HTML koding]] til [[Diskusjon:HTML/Grunnleggende HTML]] uten å etterlate en omdirigering</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="188" xml:space="preserve">==Bindestrek i navnet==

Tittelen trenger en bindestrek, «HTML-koding». Det tar seg dårlig ut med skrivefeil i tittelen. &lt;tt&gt;:)&lt;/tt&gt; {{Bruker:Sunny256/sign}} 21. sep 2005 kl.15:22 (UTC)</text>
      <sha1>i4ndmaaex0gt20xq6uz6erwpnsrw947</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Sunny256</title>
    <ns>2</ns>
    <id>1562</id>
    <revision>
      <id>3190</id>
      <timestamp>2005-09-21T15:39:03Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Sunny256</username>
        <id>13</id>
      </contributor>
      <comment>Folkeaksjonen Mot Røde Linker slår til igjen.</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="8" xml:space="preserve">&amp;#x263a;</text>
      <sha1>tmpgycse76w2atc3vliwdbsy9pr2yds</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Tordenkrutt</title>
    <ns>2</ns>
    <id>1563</id>
    <revision>
      <id>44002</id>
      <parentid>41714</parentid>
      <timestamp>2021-02-16T09:53:47Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Endret beskyttelsesnivå for «[[Bruker:Tordenkrutt]]» ([Redigering=Tillat kun autobekreftede brukere] (ubestemt) [Flytting=Tillat kun autobekreftede brukere] (ubestemt))</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="106" xml:space="preserve">*'''[[w:nn:Brukar:Kurtber|Brukarsida]]''' mi ligg på [[w:nn| Nynorsk Wikipedia]]


[[nn:Brukar:Kurtber]]</text>
      <sha1>a9lmxeguyzm0k73sf9ix0op7bmdbqqj</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Eldre verdshistorie</title>
    <ns>0</ns>
    <id>1564</id>
    <revision>
      <id>41978</id>
      <parentid>41271</parentid>
      <timestamp>2021-01-29T14:58:24Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Lenkefx</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="5324" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;vedlikehold advarsel&quot;&gt;{{advarselsymbol|tiny}}Jeg har slettet alle kapitler med bare overskrifter (kap 1, 2 og 8), fordi de ikke har hatt aktivitet siden 2005. Ta kontakt hvis jeg skal gjenopprette. &amp;mdash; [[Bruker:H92|H92]] &lt;small&gt;([[Brukerdiskusjon:H92|d/t]] · [[Spesial:Contributions/H92|b/c]] · [[:w:Bruker:H92|no]])&lt;/small&gt; 8. jul 2007 kl. 22:14 (CEST)&lt;/div&gt;
''Les om eldre verdshistorie på '''[[Eldre verdenshistorie|bokmål]]'''''

= Føreord =
'''[[Eldre verdshistorie/Føreord]]'''

= 1. Historikaren i arbeid =
'''[[Eldre verdshistorie/Kapittel 1]]'''
    '''1.1 - Kjelder'''
        1.1.1 - Leivningar
        1.1.2 - Forteljingar
    '''1.2 - Kjeldekritikk'''

= 2. Nomade til fastbuande bonde =
'''[[Eldre verdshistorie/Kapittel 2]]'''
    '''2.1 - Nomadekultur (bakgrunn og føresetnad''')
    '''2.2 - Ny landbrukskultur (gjennomførsel)'''
    '''2.3 - Høgkulturane rundt om i verda (resultat)'''
    '''2.4 - Folkevandringar'''

= 3. Romarriket og hellenismen =
'''[[Eldre verdshistorie/Kapittel 3]]'''
    '''''Antikken, Gresk: Unti Tadi'''''
    '''3.1 - Hellas''' 
        3.1.1 - Før polisstatane 
        3.1.2 - Den mykenske høgkulturen 
        3.1.3 - Dei mørke hundreåra 
    '''3.2 - Det gamle Hellas''' 
        3.2.1 - Polisstatar 
            3.2.1.1 - Maktfordelinga i dei tidlege polisstatane 
            3.2.1.2 - Mektige polisar 
                3.2.1.2.1 - Institusjonar i det spartanske samfunnet 
                3.2.1.2.2 - Institusjonar i det atenske samfunnet 
                3.2.1.2.3 - Aten vs. det moderne Vesten 
        3.2.2 - Gresk ekspansjon og persarkrigar 
        3.2.3 - Gresk kultur 
            3.2.3.1 - Religion 
            3.2.3.2 - Teater 
            3.2.3.3 - Idrett 
            3.2.3.4 - Arkitektur 
            3.2.3.5 - Vitskap og filosofi 
        3.2.4 - Polisstaten 
        3.2.5 - Fellesgresk kultur 
        3.2.6 - Kampen om makta 
    '''3.3 - Gresk utvandring''' 
        3.3.1 - Konflikt med persarriket 
    '''3.4 - Fellesgresk kultur 
    '''3.5 - Aten''' 
        3.5.1 - Styresett 
        3.5.2 - Kultur 
    '''3.6 - Sparta'''
        3.6.1 Styresett 
        3.6.2 Kultur 
    '''3.7 - Les meir''' 
    '''3.8 - Hellenismen''' 
        3.8.1 - Aleksander den Store 
        3.8.2 - Hellenistisk kultur 
        3.8.3 - Utviklinga til hellenismen 
    '''3.9 - Romarriket''' 
        3.9.1 - Framveksten av republikken 
          3.9.1.1 - Bakgrunn og føresetnad 
          3.9.1.2 - Styresett 
          3.9.1.3 - Republikken Roma vs. moderne demokrati 
        3.9.2 - Romersk kultur 
          3.9.2.1 - Skilnaden mellom gruppene 
        3.9.3 - Klientsystemet 
        3.9.4 - Stenderkampane 
        3.9.5 - Romersk erobrarkultur 
            3.9.5.1 - Bakgrunn og føresetnader 
            3.9.5.2 - Italia 
            3.9.5.3 - Kartago 
                3.9.5.3.1 - Om Kartago 
            3.9.5.4 - Frå jordbruksøkonomi til erobrarøkonomi 
            3.9.5.5 - Proletarbønder 
                3.9.5.5.1 - Soldatkeisarar 
                3.9.5.5.2 - Frå republikk til keisardøme 
            3.9.5.6 - Pax Romana 
        3.9.6 - Kristendomen i Romarriket 
        3.9.7 - Delinga av riket 
            3.9.7.1 - Vestromarriket går under 
                3.9.7.1.1 - Folkevandringer 
                3.9.7.1.2 - Austromerriket går videre

= 4. Islam og kristendom rundt Mellomhavet =
'''[[Eldre verdshistorie/Kapittel 4]]'''

= 5. Mellomalderen i Europa =
'''[[Eldre verdshistorie/Kapittel 5]]'''

= 6. Renessansen =
'''[[Eldre verdshistorie/Kapittel 6]]'''

= 7. Aust-europa og Vest-europa =
'''[[Eldre verdshistorie/Kapittel 7]]'''

= 8. Tidleg kolonialisme =
'''[[Eldre verdshistorie/Kapittel 8]]'''
    '''8.1 - Vest-europeiske føresetnader''' ''(bakgrunn og føresetnader)''
    '''8.2 - Maktsentrum på den spanske halvøya'''
   ''' 8.3 - Nederlandsk handelsflåte'''
    '''8.4 - Merkantilisme - nye stormakter'''
    '''8.5 - Resten av Europa'''
    '''8.6 - Resten av verda; kva møtte europearane?'''
        8.6.1 - Afrika
        8.6.2 - Asia
            8.6.2.1 - India
            8.6.2.2 - Kina
            8.6.2.3 - Søraust-Asia
        8.6.3 - Amerika
            8.6.3.1 - Nord-Amerika
            8.6.3.2 - Sør-Amerika
    '''8.6 - Den nye økonomien''' ''(resultat)''

= 9. Demokratiske revolusjonar =
'''[[Eldre verdshistorie/Kapittel 9]]'''
    '''9.1 - Generell bakgrunn for framveksten av demokrati-tanken''' ''(bakgrunn og føresetnader)''
        9.1.1 - Opplysingsfilosofi
    '''9.2 - Den franske revolusjonen'''
        9.2.1 - Bakgrunn og føresetnader
        9.2.2 - Gjennomførsel
        9.2.3 - Resultat
            9.2.3.1 - Napoleon Bonaparte
    '''9.3 - Den amerikanske revolusjonen'''
        9.2.1 - Bakgrunn og føresetnader
        9.2.2 - Gjennomførsel
        9.2.3 - Resultat
    '''9.4 - Korleis påverka dei store revolusjonane vestleg tankesett?''' ''(resultat)''
        9.4.1 - Nye revolusjonar

= 10. Den industrielle revolusjonen =
'''[[Eldre verdshistorie/Kapittel 10]]'''
    '''10.1 - Bakgrunn og føresetnad'''
    '''10.2 - Gjennomførsel'''
    '''10.3 - Resultat'''

= Etterord =
'''[[Eldre verdshistorie/Etterord]]'''
    '''PS 1 - Etterord'''
    '''PS 2 - Ordforklaringar'''
    '''PS 3 - Stikkordsordliste'''

[[Kategori:Boktitler]]</text>
      <sha1>gdlry05jvfrhg30dg8e4ys5eiicqgra</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Eldre verdshistorie</title>
    <ns>1</ns>
    <id>1565</id>
    <revision>
      <id>3319</id>
      <parentid>3232</parentid>
      <timestamp>2005-10-07T15:56:10Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Tordenkrutt</username>
        <id>36</id>
      </contributor>
      <comment>Mellombels prosjektkoordinator</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="695" xml:space="preserve">= Prosjekt-informasjon =
Eg har sett meg sjølv om som ein mellombels prosjektkoordinator, fram til vi har eit fungerande prosjekt.[[Bruker:Kurtber|Kurtber]] 7. okt 2005 kl.15:56 (UTC)

= Kjelder til informasjon =
    1. Wikipedia
        1.1 [[http://en.wikipedia.org/ Engelsk Wikipedia]]
        2.2 [[http://nn.wikipedia.org/ Nynorsk Wikipedia]]
        3.3 [[http://no.wikipedia.org/ Bokmål-Wikipedia]]
        4.4 [[http://en.wikipedia.org/ Engelsk Wikipedia]]
        4.4 [[http://sv.wikipedia.org/ svensk Wikipedia]]
        4.5 [[http://da.wikipedia.org/ Dansk Wikipedia]]

[[Bruker:Kurtber|Kurtber]] 30. sep 2005 kl.15:59 (UTC)

= Infoboks-mal =

#[[Mal:Eldre verdshistorie:Infoboks1]]</text>
      <sha1>ilmd39c382tmtu5dvg7houxjs5agdko</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Eldre verdshistorie/Kapittel 3</title>
    <ns>0</ns>
    <id>1568</id>
    <revision>
      <id>41976</id>
      <parentid>22211</parentid>
      <timestamp>2021-01-29T14:49:41Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Eldre verdshistorie:Kapittel 3]] til [[Eldre verdshistorie/Kapittel 3]] uten å etterlate en omdirigering: Lnkfx</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="27554" xml:space="preserve">'''ANTIKKEN'''

= Hellas =
Landet vi i dag kjenner som Hellas er eit klårt avgrensa område som ligg på tuppen av den mest ustabile delen av Europa gjennom det 20. århundre; Balkan-halvøya. I dag er Hellas medlem i EU, ein union som har maktsenter (og nokre vil seie kultursenter) i den nordvestre delen av kontinentet, men i fleire hundreår rundt år 0 var gresk og hellenistisk kultur den dominerande i det «siviliserte» Europa. Gresk kultur breidde seg frå grensene til persarriket i aust, rundt Svartehavet og Mellomhavet og inn på den italienske halvøya, der ein liten bystat på nokre få tusen innbyggjarar skulle utvikle seg til å verte ''republikken Roma'' rundt 500 f.vt. Der byrjar den historiske epoka vi i dag omtalar som ''Antikken'', og den varer om lag fram til Vest-romarriket bryt saman i 476 e.vt. 

''Heilt enkelt seier ein at antikken er perioden mellom 500 f.vt og 500 e.vt.''

=== Før polisstatane ===

==== Den mykenske høgkulturen ====
{{Eldre_verdshistorie:Infoboks1 |Overskrift=Mykene
|Tekst=[[Image:Mycenae_lion_gate_detail_dsc06384.jpg|500px]]
Epoka mellom 1600 og 1100 f.vt. i gresk historie er oppkalla etter utgravingsstaden ''Mykene'', der arkeologar første gong fann restar etter høgkulturane. Arkeologane går ut frå at byen vart grunnlagd av greske folkegrupper, men trur ikkje at namnet, Mykene, opprinneleg er gresk og reknar det som ei arv grekarane tok frå den tidlegare folkesetnaden i området. Byen vart truleg tufta so tidleg som 1500 f.vt.

Mykene var ein imponerande by, og byggverka (''på biletet ovanfor ser du Løveporten'') viser at området har vore tilhaldsstad for ein særs utvikla palasskultur. Byggestilen til festningsverket som vart bygd i sentrum av byen ein gong på 1300-talet fvt. vart faktisk kalla kyklopisk av dei greske etterkommarane, av di dei meinte at berre ''kyklopar'' kunne bygge slike festningsverk.

Minnet om mykensk stordomstid overlevde gjennom dei mørke hundreåra i gresk historie, og ei romantisk framstilling av den mykenske perioden dannar grunnlaget for kjende greske episke dikt som ''Homer'', ''Illiaden'' og ''Oddyseen''.}}

Vi reknar med at greske folkegrupper innvandra til Hellas-området kring 1600 f.vt. Grekarane sitt inntog markerte ei ny epoke i området, sidan dei utvikla ein imponerande ''bronsealder''-sivilisasjon der, som ikkje gjekk under før i 1200&amp;ndash;1100 fvt. Denne kulturen kan samanliknast med høgkulturane i Mesopotamia og Egypt, men vi veit lite sikkert om han sidan skriftspråket endå ikkje er tyda. 

Det vi veit er at det var ein høgt utvikla kultur, med eit eige skriftspråk og (trass namnet vi har gjeve han) langt større utbreiing enn berre byen Mykene. Vi veit òg at ''kongar'' og andre former for ''nobilitetar'' vart gravlagde i store sirkulære gravkammer, ''tholoar'', saman med gullmasker, sølv og t.d. dolkar eller andre formar for militært utstyr, noko som tyder på at militære eigenskaper var viktige. Det er òg funne døme på ''mumifisering'' av døde.

På eit tidspunkt rundt 1100 fvt. kollapsa den mykenske kulturen, og grekarane gjekk inn i den perioden som historikarane kallar ''dei mørke hundreåra'' i gresk historie. Årsaka til at dei vert kalla dei mørke hundreåra er at det ikkje finst nokon skriftkjelder frå perioden og at ein har færre arkeologiske funn frå perioden. Det einaste vi veit heilt sikkert er at folkesetnaden brått gjekk kraftig nedover. 

Tidlegare har den rådande teorien vore at den mykenske kulturen gjekk under grunna ein invasjon av eit nytt gresk folkeslag, ''dorarane'', men den teorien er no underlagt stor tvil. Ein ser mellom anna at egyptiske kjelder frå same tidsperiode nemner ei lang rekke uår der avlingane svikta, noko som førte til mellom anna krigar og folkevandringar. Det mykenske fallet fell òg saman med  brå nedgong i ei rekke sivilisasjonar i Midtausten/Sør-Europa-området. Mange historikarar meiner at desse uåra stammar frå klimaendringar etter store vulkanutbrot, og at dei var den direkte årsaka til den mykenske undergongen. Den teorien passar òg saman med at store grupper av grekarar flytta ut til øyene i ''Egearhavet'' og kysten i ''Vesleasia'' for å dyrke nytt land.

==== Dei mørke hundreåra ====
Perioden mellom om lag 1200 f.vt. og 800 f.vt. i gresk historie kjenner vi lite til. Vi veit at dei store mykenske palassa vart øydelagde (eller berre forletne til forfall) og at skrivekunsten døydde ut. Utgravingar viser at potter og kar frå dei mørke hundreåra var enkle og praktiske, i motsetnad til dei mykenske pottefunna, som var kunstnarisk dekorerte. Dei same utgravingane viser at grekarane budde saman i langt mindre busetnader i denne perioden, samstundes som ein ikkje finn varer frå andre kulturar i busetnadane. Det tyder på at handelen og kontakta med ikringliggande sivilisasjonar no var nede i eit minimum. Andre sivilisasjonar som har nemnt mykenarane i sine skriftkjelder slutta òg å nemne dei.

Vi veit at dei fleste greske områda i dei mørke hundreåra vart styrte av ''kongar'', som mange stader seinare vart utbytta av eit ''aristokratisk'' styre. Samstundes vart det tradisjonelle ''indoeuropeiske'' ''kavaleriet'' bytta ut med ''infanteri'', og jarnet vart teke i bruk. Desse punkta er truleg ein del av grunnlaget for at grekarane utvikla ein særs ''egalitær'' kultur i det dei gjekk saman i skilde ''polisstatar'': 

'''Jarnet''' var lettare tilgjengeleg og billegare å nytte enn bronse hadde vore tidlegare, medan bruken av '''infanterisoldatar''' gjorde at det ikkje berre var heste-eigande aristokratar (stormenn) som tok del i hærføringa. I ein kultur som la stor vekt på menn si evne til krigføring ser ein for seg at det her førte til ei mykje jamnare deling av makta; og når dei mørke hundreåra tek slutt rundt 800 f.vt. ser ein utviklinga ''demokratiet''.

== Det gamle Hellas ==
Tradisjonelt sett seier vi at den historiske epoka som vert kalla «''det gamle Hellas''» byrjar med dei første ''olympiske leikane'' i 776 f.vt. og varer fram til ''Aleksander den store'' døyr i 323 f.vt. 

=== Polisstatar ===
Frå kring 800 f.vt. har vi igjen gode funn og kjelder frå ein gresk kultur som er i framgang og vekst. Den nye greske sivilisasjonen var ikkje sentralstyrt, som den gamle høgkulturen, men delt inn i mange små, sjølvstyrte samfunn som vaks opp kring det lokale forsvarsverket (borga), ''akropolis''. Ordet akropolis tyder «byen på toppen», og kjem av at greske bønder i løpet av dei mørke hundreåra bygde små forsvarsverk på høgder i landskapen for å kunne rømme dit når framande hærar marsjerte over jorda deira. 

Akropolis vart, etterkvart som den greske kulturen hevda seg igjen, ein viktig samlingsstad i polisstaten. Rett nedanfor akropolisen oppretta dei ofte små handelsstader eller marknader, ''agora'', der varer vart bytta mellom bøndene og kanskje til og med med framandlandske handelsmenn. Byen vart med andre ord det militære og økonomiske maktsenteret i staten, trass i at det greske samfunnet framleis var eit ''agrart'' jordbrukssamfunn, og at makta hovudsakleg låg i henda på menn med store landeigedomar.

I heile det greske området reknar ein med at det fanst om lag 600 skilde polisstatar som ofte låg i konflikt med kvarandre om kvar grensene burde gå. 

==== Maktfordelinga i dei tidlege polisstatane ====
Opprinneleg var dei greske polisstatane ''monarki'', men sidan det var skrint jordbruksland i dei fleste polisstatane sat det jordeigande aristokratiet på hovuddelen av makta. Dei fungerte òg som ein ''krigarstand'', sidan dei var dei einaste med ressursar nok til å halde seg sjølve med våpen. Aristokratane i kvar polisstat kjempa ein indre maktkamp mellom kvarandre om mest mogeleg jord (og på det viset; makt), og drap gjerne ''monarken'' (eller nokon andre) etter som det passa deira eigen veg mot meir jord og makt; for det var aristokratiet som var «staten». Småbønder var sjølvsagt dei som vart mest skadelidande av den aristokratiske jord- og makthungeren.

{{Eldre verdshistorie:Infoboks1|Overskrift=Kva har jarn med maktfordelinga å gjere?
|Tekst=Ingen tyrannar kunne vinne makta i ein polisstat berre på stønad frå handelsstanden. Noko av det som spelte mest inn var at grekarane byrja utvinne jarn:

Jarn var lettare å få tak i og billegare å utvinne enn bronse. Faktisk hadde bronse vore so dyrt og vanskeleg å utvinne at det var med på å halde ved like aristokratiet si makt, sidan dei var dei einaste som hadde nok ressursar til å skaffe seg bronsevåpen. Med jarnet utvikla grekarane rundt 600 f.vt. ''hoplittane'', nemleg bondesoldatar som gjekk til krig i tett formasjon, ''falanks''. Dei bonde-dominerte hoplitt-hærane, saman med dei sterke jarnvåpena viste seg å vere den perfekte kombinasjon for å kunne slå alle små granne-sivilisasjonar - Og bøndene fekk langt meir makt over hæren enn tidlegare. Makta i den greske sivilisasjonen bygde i stor grad på militær makt.

Jarnalderen kom til Søraust-Europa allereie rundt 1500 f.vt. med ''hetittane'', ei anna indoeuropeisk folkegruppe. Av di jarnet var so sterkt og lett å utvinne forsøkte hetittane å halde røyndomen bak framstilling av jarn hemmeleg, men i lengda var det sjølvsagt umogeleg. 

Du kan lese meir om t.d. hetittane i Nynorsk Wikipedia (http://nn.wikipedia.org/).}}

Etterkvart hamna aristokratiet i konflikt med ei veksande form for handelsstand, som vart mektigare og mektigare di meir gresk handel og kultur blomstra (''Myntar'' vart innført i gresk kultur rundt 680 f.vt.). Frå midt på 600-talet samla ofte handelsstanden og bøndene seg kring ''populistiske'' leiarar som vart kalla ''tyrannar''; eineherskarar som skulle fordele jorda rettferdig mellom innbyggarane i staten. Ein tyrann skulle med andre ord få bruke den eineveldige makta si til å ta jorda frå aristokratiet og dele den ut mellom borgarane i staten. I staden førte sjølvsagt tyrannane ofte same politikk som dei fleste eineveldige herskarar har gjort i historia, etter at dei kom til makta. Mange tyrannar misbrukte makta dei vart gjevne gjennom folkeopprøyr. 

Det er verd å merke seg at tyranni ikkje hadde den same negative klangen i det gamle Hellas, som orda ''tyrann'' og ''diktator'' har i dag. Ein tyrann var ein suksessrik opprørsleiar, og oftast hadde han stønad frå ein stor del av folket (i alle fall i byrjinga).

Ein ser utviklinga frå monarki til tyranni (kanskje tilbake til monarki igjen) i særs mange polisstatar. Etterkvart som tyrannane utnyttar makta si og vert kasta av nye tyrannar igjen og igjen, utviklar dei fleste av statane ei form for demokrati - folkestyre. Dei opprettar ''folkeforsamlingar'' som møtes til visse tider, og gjennom desse forsamlingane utviklar ein nye lover og vel herskarar. Det vert naturleg nok organisert på skilde måtar i skilde polisstatar, men dei fleste utviklar ei form for folkeforsamling og valgte herskarar.

=== Utviklinga av gresk kultur ===
På 700-talet f.vt, «på veg ut av» dei mørke hundreåra, tok grekarane til seg ei ''lydskrift'' som stamma frå ''fonikarane'' (ganske likt vårt eige alfabet). Av den grunnen har vi skriftlege kjelder til gresk kultur etter dei mørke hundreåra, som er «lette» å tyde; og det er den greske kulturen frå det gamle Hellas mange reknar som det kulturelle grunnlaget for vestleg kultur. Frå det gamle Hellas kjenner vi dei tidlegaste filosofane, tradisjonen med dei olympiske leikane, politikken (''av latin: styret av polisen''), tankane om demokrati og mykje, mykje meir.

Det er særleg ''Aten'' som får den blanda æra av å vere fødestaden for vestleg kultur og tenking. Gjennom ''hellenismen'' (sjå lenger framme i boka) får det greske (atenske) tankesettet ei enorm utbreiing. Men i motsetnad til Aten fanst òg polisstatar der tanken om til dømes demokrati var ein heilt annan - og der ein hadde eit heilt motsett syn på personleg fridom. Eit døme på det er ''Sparta'', som både i samtid og ettertid vert skildra som ein krigarstat. 

Trass i at grekarane aldri vart samla til ein sentralstat kjende dei seg som eit folkeslag, i motsetnad til resten av verda. Dei skilde mellom grekarar og ''barbarar'' (''av gresk: dei som bablar uforståeleg''). Sannsynleg spelte dei fellesgreske kulturelle samlingspunkta, som til dømes ''Orakelet i Delfi'' og ''dei olympiske leikane'' sterkt inn i samkjensla mellom grekarane.


==== Religion ====

==== Teater ====

==== Idrett ====

==== Arkitektur ====

==== Vitskap og filosofi ====


=== Mektige polisar ===
Innan det sjette hundreåret f.vt. var ''Aten'', ''Sparta'', ''Korint'' og ''Tebes'' dei fire dominerande polisstatane. Alle fire hadde lagt under seg grannestatar og utvida maktområda sine kraftig i den greske verda, og Aten og Korint slo seg opp som dei to dominerande innan sjøfart og handel. 

Vi kjem til å fokusere på Aten og Sparta, som utvikla seg til å verte dei to klårt mest dominerande polisstatane, og etter kvart kom til å leie an på kvar si side i ei blodig konflikt som splitta opp heile den greske sivilisasjonen. Dei to var bygde på særs skilde kulturgrunnlag.
{{Eldre verdshistorie:Infoboks1|Overskrift=Kvifor dreiv Aten handel og sjøfart?
|Tekst=Polisen Aten låg i eit område (''Attica'') som ikkje dugde særleg mykje til vanleg jordbruk. Det førte til at staten hovudsakleg produserte olivenolje og andre luksusvarer, som dei laut handle til seg grunnleggande jordbruksvarer med. Dei var, frå naturen si side, tvungne til å handle - og det var truleg ein del av bakgrunnen til at dei vart ein av dei dominerande polisstatane på havet.}}

==== Institusjonar i det spartanske samfunnet ====
For folk i den vestlege verda, i eit samfunn som i stor grad er bygd opp om prinsipp om menneskerettar og fridom for enkeltmenneska, vil den spartanske samfunnsstrukturen sjå til dels grufull ut (i den rette tydinga av ordet). Staten var eit elitesamfunn av krigarar, og Sparta låg i eit område med store konflikter om landegrensene, noko som førte til at dei måtte ha eit konstant sterkt militærapparat. I tillegg til det var spartanarane sjølve eit herskarfolk innan sin eigen stat, og var avhengige av å undertrykke bøndene i regionen med makt. I Sparta hadde aristokratiet (dei som kalla seg sjølve spartanarane) klart å halde på makta over dei andre greske innbyggjarane i området, som dei kalla ''helotar''. Det vart aldri gjennomført noko vellukka demokratisk opprør. Helotane dreiv jordbruket, for spartanarane skulle dedisere liva sine til krig; spartanarane var staten og jordbruk låg under deira nivå.


Sparta var eit dobbeltmonarki, men til grunn i den spartanske polisstaten stod '''folkeforsamlinga''', trass i at den ikkje hadde mykje reell makt. Her kunne alle borgarar (mannlege spartanarar, ikkje t.d. kvinner, slavar eller helotar) over 30 år sitte. Forsamlinga «valde» representantar til '''rådet''', ved at dei kandidatane som fekk høgaste tilrop og mest klapping frå salen vart velde. Rådet stod igjen til ei viss grad ansvarleg for å utarbeide lovar og liknande, og dei var ansvarlege for å velge '''dei fem eforane''' blant borgarar over 60 år. Eforane stod på toppen av maktpyramiden og hadde ansvar for å passe på at kongane styrte etter dei gamle lovane, og at ingen av '''dei to kongane''' var feige i strid. Om kongane ikkje fulgte opp ansvaret sitt på desse punkta vart dei fjerna frå makta, og bytta ut med nye kongar. 


Frå dei var sju år gamle vart alle spartanske menn plasserte i militærleirar; her skulle dei utdannast til å verte sterke og gode krigarar for staten Sparta. Når dei vart 20 år gamle hadde dei rett til å gifte seg; men alle måltid, og det meste av fritida skulle foregå i leirane fram til menna var 30 år gamle. Når mannen vart 30 år fekk han ansvar for ei lita gruppe med helotar, og staten gav han eit stykke jord, som han var ansvarleg for. Om helotane has rømde eller ikkje produserte nok mat risikerte mannen å misse statusen sin som borgar. Og sidan det ikkje fanst nokon måtar å få borgarrett utan å vere fødd av ein borgar sank talet på spartanske borgarar gradvis. På det meste hadde 8&amp;nbsp;000 spartanarar borgarrettar.

==== Institusjonar i det atenske samfunnet ====
Aten var stod på mange måtar i krass kulturell og politisk motestnad mot Sparta. Aten var ein av dei mange greske polisstatane som hadde gått gjennom sin periode med tyranni og gått vidare til demokrati. Det var i den perioden då atensk politikk vart dominert av ''strategen'' ''Perikles'' at Aten utvikla seg til å verte ei skikkeleg stormakt i den greske verda og danna det kulturelle grunnlaget mange i Vesten reknar som sitt grunnlag. Han var mellom anna ein sterk forkjempar for demokratiet; og det står meir om han etter avsnitta om ''persarkrigane''.

Den grunnleggande maktinstansen i Aten var '''Folkeforsamlinga''', som var eit allmøte; her kunne alle frie menn over 18 år komme med lovframlegg, debattere ope og røyste for eller i mot nye lovar. Folkeforsamlinga kom saman om lag 40 gongar i året. Med loddtrekking i Folkeforsamlinga vart '''Rådet''' på 500 menn over 30 år veld ut. Desse menna skulle førebu saker før folkeforsamlinga kom saman, og kunne sitte i eitt år av gongen. Årsaken til at det vart trekt lodd om kven som skulle sitte i rådet var at mektige borgarar ikkje skulle kunne tvinge til seg røyster og maktposisjonar. Atenarane såg på loddtrekking som den høgste demokratiske valforma, og velde difor òg ut medlemmane i '''domstolane''' på den måten.

Dei einaste som laut vinne sin posisjon gjennom røystegjeving i Folkeforsamlinga var dei ti militære leiarane, som vart kalla '''Strategane'''. Strategane fekk stor makt i den atenske polisstaten, men laut ha stønad frå eit fleirtal i Folkeforsamlinga bak seg for ikkje å misse plassane sine.

==== Aten vs. det moderne Vesten ====
Når vi lærer om alt ''Vesten'' har fått av kulturell og vitskapsmessig kapital frå Aten, verkar det som om atensk kultur var mykje «mildare» enn den spartanske, etter standardane som gjeld i vår tid. Det kan godt vere sant, men mest sannsynleg ville ein person frå Noreg få eit kraftig kultursjokk om ho tok ferieturen til det gamle Aten. 

Her var til dømes kvinner sin posisjon i praksis på fødebenken, eller på kjøkenet i større grad enn vi har sett i seinare vestleg historie. Framståande, gifte atenske menn skulle til ei kvar tid ha god tilgang til elskarar eller prostituerte; dei måtte vere unge gutar eller unge jenter, for at dei skulle fylle rommet for tidtrøyte i livet til den ordinære atenske borgar. Kvinnene sin posisjon i samfunnet var hovudsakleg å gje mannen ektefødde gutebarn og å passe på heimen, og mannen sjølv hadde ikkje særleg mange plikter ovanfor kvinna. Normen var å gifte vekk dottera når ho var mellom 12 og 15 år, for på den måten å sikre seg mot anklager om at jenta ikkje var jomfru - for det var straffbart for menn å leve i eit ekteskap om kona hadde vorte valdteken elle ikkje hadde vore tru. Kvinna skulle heller ikkje ta del i selskapslivet.

Røysteretten låg hos om lag 40 000 menn, i ein folkesetnad som telte om lag 300 000. Det vil med andre ord seie at polisstaten Aten langt i frå var noko demokrati i moderne vestleg forstand. Aten ville truleg vorte utsett for boikottar frå store delar av Europa med eit sånt system i dag. Dei som vart uteletne frå demokratiet var kvinnene, born og ungdom under 18, dei fastbuande utlendingane (hovudsakleg handelsmenn; ''metoikar''), slavar og frigjevne slavar. Heile det atenske samfunnet (som resten av den greske sivilisasjonen) var bygd på slavedrift. 

Slavane fanst rett nok i alle posisjonar i samfunnet; ein finn sprikande døme på mellom anna slavar som arbeidde som legar og politifolk, og slavar som sleit seg sunde i steinbrott eller fungerte som ufrie prostituerte. Med andre ord var det ingen yrkesgrupper som var spesielt tilpassa slavar, slik vi fann i meir moderne slaveøkonomiar som til dømes ''Sørstatane i USA''. Like fullt var det vanlege synet på slavar at dei var slavar av natur, nett som atenarane var frie av natur og kunne ta sjølvstendige val om kva dei ønskte å gjere med liva sine - og sin eigen kropp.

Ein finn heller ikkje nokre døme på at atenarane tilpassa offentlege kontor til fysisk eller psykisk uføre menneske. I gresk kultur var alle former for uføre ein straff frå gudane, og vi finn døme på at atenarane viste stor forakt for uføre.


[[Image:Segeste_Temple.jpg|mini|Segeste-tempelet i....]]

== Gresk utvandring ==
Allereie rundt 750 f.vt byrja ein storstilt gresk utvandringsepoke som kom til å vare i 250 år. Polisstatane hadde stor vekst i folkesetnad og makt, og det skrinne jordbrukslandet i Hellas hadde ikkje kapasitet til å halde so mange folk med mat.

=== Konflikt med persarriket ===
[[Image:Trireme.jpg|thumb|500px|right|Ein trirem - Gresk krigsskip]]


== Les meir ==
*Minoisk skriftspråk: [[http://nn.wikpedia.org/wiki/Lineær_A Lineær A]] og [[http://nn.wikpedia.org/wiki/Lineær_B Lineær B]]

= Hellenismen =
== Aleksander den Store ==
== Hellenistisk kultur ==
== Utviklinga til hellenismen ==
[[Image:Roman_Empire_Map.png|thumb|right|400px|Den absolutt største utbreiinga til Romarriket, på 100-talet e.vt. Riket var delt inn i fem «hovuddeler»: ''Italia'', ''Illyrium'', ''Hispania'', ''Asia'' og ''Gallia'' (Teikneseriefigurane ''Asterix og Obelix'' heldt til i Gallia).]]
= Romarriket =
Romarriket er ei nemning på heile den om lag tusen år lange historia til det romerske imperiet. Historikarar delar ofte historia til Romarriket inn i tid etter kva styresett som var det rådande i riket; ''Den romerske republikken'' vaks fram rundt 500 f.vt., og varte fram til 49 f.vt., då ''Julius Cæsar'' sette nådestøyten i det republikanske styresettet og Romarriket går inn i ''keisartida''. 

I Romarriket var byen Roma hovudstaden og sentrum i mest tusen år. Frå å starte opp som ein liten bystat, grunna handelsverksemd og jordbruk på den italienske halvøya, utvikla Romarriket seg til å verte eit av dei største sentralstyrte rikene historia har vist oss. På det meste omfatta Romarriket halve Storbritannia, storparten av Europa, Vesleasia, store deler av Midtausten og heile Afrika nord for Sahara. 

== Framveksten av republikken ==
=== Bakgrunn og føresetnad ===
Den nordlegaste greske kolonien på den italienske halvøya låg om lag 15 mil sør for Roma. Ved utløpet av elva ''Tiber'', som renn gjennom byen, budde ''latinarane'', medan det godt sentralorganiserte folket ''etruskarane'' heldt til like nord for Roma. Innbyggjarane i bystaten var i hovudsak ei blanding av desse tre folkegruppene, og talde om lag 10 000 innbyggjarar då republikken vart grunnlagt.

Reint strategisk låg bystaten godt til; etruskarane hadde tilgang til store jarnførekomstar og hadde ein lang tradisjon og kultur for sentralorganisering. Latinarane handla store mengder salt med folkegrupper i fjella aust for Roma, og grekarane kjøpte jarn av etruskarane. Av di Roma låg midt mellom desse tre vart torget i byen, ''Forum'', eit sentrum for stor handelsverksemd som romarane visste å tene godt på. Likevel var jordbruket den grunnleggande næringa i staten.

Roma låg lenge under etruskarkongane, men reiv seg laus frå desse rundt 500 f.vt. og avskaffa kongedømet. Ordet ''Rex'' (frå ''latin'', konge) vart eit skjellsord nytta mot romarar som forsøkte å ta til seg større makt og rikdom på kostnaden av andre romarar. Dei oppretta Republikken Roma, der makta skulle gå ut av «folket» og ikkje av ein enkelt person som kalla seg konge.

=== Styresett === 
Republikken Roma vaks ut av eit jordbrukssamfunn, og når republikken vart grunnlagt i den vesle byen Roma, rundt 500 f.vt vart heile det politiske systemet bygd opp rundt landbruk og jordeigedom. Det vart oppretta eit senat og ei folkeforsamling som skulle utgjere den grunnleggande makta i samfunnet. 

Dei om lag 300 rikaste borgarane (''patrisiarane'' (av ''pater'', far) - dei som eigde mest land) hadde ein fast plass i Senatet. Senatet var den gongen den grunnleggande maktinstansen i republikken, og retten til eit sete i Senatet var arveleg, so allereie i den spede byrjinga var styresettet i Roma bygd opp ''aristokratisk''. Dei romarane som ikkje høyrde til ei patrisiarslekt vart kalla ''plebeiarar'' (av ''plebs'', mengd) og hadde rett til å møte opp i ''Plebeiarforsamlinga'' (Folkeforsamlinga). 

Plebeiarane som møtte i forsamlinga kunne anten stemme ja eller nei til lovframlegg frå senatet. Vart ikkje eit framlegg godkjend i forsamlinga laut senatorane utarbeide eit nytt framlegg, eller forkaste det heilt. Vart framlegget godkjend var det å rekne som romersk lov. Plebeiarforsamlinga valde òg nokre representantar til å sitje på ''plebeiartribuner'' i senatet. Ein plebeiartribun hadde ''vetorett'' (''veto'', «eg forbyr») i arbeidet med lovframlegg o.l. i senatet, men den retten gjaldt berre byen Roma og ikkje i militære saker.

''Den utøvande makta'' i republikken Roma var to ''konsular''. Desse vart valde av og mellom senatorane. Desse to personane skulle styre republikken etter dei lovframlegga som vart lagde fram i senatet og godkjende av Plebeiarforsamlinga - dei var med andre ord pliktige å styre etter romersk lov, og lova kom i prinsippet frå det romerske folket. Roma var med andre ord eit av dei tidlege ''demokratia'' (av ''demos'', folk - ''folkestyre'') i historia.

=== Republikken Roma vs. moderne demokrati ===
Den romerske forma for tidleg demokrati har inspirert vestlege nasjonar i årti, både når det gjeld å lage eitt «''parlament''» for aristokratar og eitt for «vanlege folk», men òg med namna; senat og folkeforsamling er to namn som går igjen på mange av utviklingsstega til demokratiet i Vesten. Ein kan òg sjå at demokratiske revolusjonar ofte førte til innføringa av ''republikk'' (av ''res publica'', det som handlar om staten), og avskaffinga av ''monarkiet'' (kongedømet).

Men til samanlikning med moderne demokrati, var den romerske republikken langt i frå å vere eit faktisk demokrati. I realiteten låg makta hos aristokratane i senatet, sjølv om Plebeiarforsamlinga hadde rett til å vedta eller forkaste alle lovframlegg. Det var til dømes ikkje tillate å diskutere eller be om endring av lovframlegga i Plebeiarforsamlinga. Maktfordelinga mellom senatet og Plebeiarforsamlinga vart grobotnen til ''klientsystemet'', (seinare i kapittelet) som førte til ein sterkare maktkonsentrasjon hos dei rikaste romarane.

== Romersk kultur ==
===  Skilnaden mellom gruppene ===
&lt;!--Menn vs. kvinner
Plebs vs. Patrisiarar
Vaksne vs. born--&gt;
== Klientsystemet ==
== Stenderkampane ==
== Romersk erobrarkultur ==
=== Bakgrunn og føresetnader ===
=== Italia ===
=== Kartago ===
==== Om Kartago ====
===  Frå jordbruksøkonomi til erobrarøkonomi ===
=== Proletarbønder===
==== Soldatkeisarar ====
==== Frå republikk til keisardøme ====
=== Pax Romana ===
Pax Romana er betegnelsen for en 200 års periode, som begynte med keiser Augustus (tidligere Oktavian). Denne perioden kjennetegnes ved fred, stabilitet og livlig handel. Keiser Augustus klarte å overbevise det romerske folk om at fattigdom og fred var bedre enn rikdom og uro. Dette klarte han ved å føre en god propaganda politikk.
== Kristendomen i Romarriket ==
== Delinga av riket ==
=== Vestromarriket går under  ===
==== Folkevandringar ====
==== Austromarriket går vidare ====</text>
      <sha1>gzt477ni1n7ead6mn6k09wvhgzfncbo</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Åpen kildekode</title>
    <ns>0</ns>
    <id>1570</id>
    <revision>
      <id>41908</id>
      <parentid>36230</parentid>
      <timestamp>2021-01-28T16:16:22Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>[[Kategori:Boktitler]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="289" xml:space="preserve">Denne boken tar for seg åpen kildekode og dens aspekter.

For øyeblikket er den relativt tom, men innholdet kommer!

=== Innhold ===

*[[/Introduksjon|Introduksjon]]
*[[/Historie|Historie]]
*[[/Filosofi|Filosofi]]
*[[/Lisenser|Lisenser]]
*[[/Eksempler|Eksempler]]

[[Kategori:Boktitler]]</text>
      <sha1>rvkcwz20jy086vsjd06y09majnapv9w</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Åpen kildekode/Introduksjon</title>
    <ns>0</ns>
    <id>1571</id>
    <revision>
      <id>5361</id>
      <parentid>4078</parentid>
      <timestamp>2006-10-05T14:49:55Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>August</username>
        <id>16</id>
      </contributor>
      <comment>/* Hva er kildekode? */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2897" xml:space="preserve">== Definisjon ==

Det er vanskelig å gi en enkelt definisjon på hva åpen [[w:Kildekode|kildekode]] er. Det kan kalles en bevegelse av programvareentusiaster, det kan være et enkelt [[w:Program|program]], det kan være et juridisk prinsipp - listen er lang, og alle elementene hører like mye hjemme i den. Men som en meget vid og generell definisjon kan man si at åpen kildekode er en filosofi i forhold til produksjonsrutiner, som gir tilgang til produktet i dets oprinnelige form. Sett i forhold til programmer, er dette å ha tilgang til kildekoden til programmet. I motsetning til lukket kildekode, hvor man kun har tilgang til selve programmet, gir åpen kildekode også tilgang til koden bak programmet i sin opprinnelige form.

== Hva er kildekode? ==

Når man skal få en datamaskin til å utføre noe, må den vite hvordan den skal gjøre det. På lik linje med at man kan forklare et menneske hvordan man skal lage en kake ved hjelp av en matoppskrift, kan man forklare en datamaskin hvordan den skal gjøre det og det. Se på dette eksempelet:

&lt;pre&gt;Hvis alder er større enn eller lik 18, og kjønn er gutt, mal bilen blå.&lt;/pre&gt;

Dette er et eksempel skrevet på norsk. Det kan mennesker forstå, men en datamaskin kan ikke forstå noe av dette. Derfor finnes det egne dataspråk, som er laget slik at datamaskiner - og mennesker - kan forstå dem. Her er samme instruks som ovenfor, skrevet med et dataspråk: 

'''PHP'''
&lt;pre&gt;
if ($alder &gt;= &quot;18&quot;) &amp;&amp; ($kjønn == &quot;gutt&quot;){
    malBil(&quot;blå&quot;);
}
&lt;/pre&gt;

'''Ruby'''
&lt;pre&gt;
mal_bil &quot;blå&quot; if alder &gt;= 18 and kjønn == &quot;gutt&quot;
&lt;/pre&gt;

Noen nærmere forklaring på akkurat hvordan dette virker er ikke nødvendig, men slik ser dette ut, oversatt frå norsk til dataspråk. Det finnes flere ulike dataspråk, og alle har forskjellige egenskaper og oppbygging (dette eksempelet er [http://www.php.net/ PHP]). Det vanligste navnet på dataspråk er ''kode''.

Alle programmer er skrevet med et slikt språk. For at programmet skal kunne brukes, må det gjennom noe som heter kompilering. Dette gjør koden om til et kjørbart program, som for eksempel en EXE-fil eller liknende. Det vil si at når man har et brukbart program, har man ikke koden til det, men en kompilert versjon av den.

Her kommer prinsippet med åpen kildekode inn. Det som skiller åpen fra lukket kildekode er at koden, altså programmet på dataspråk som er forståelig for både maskin og menneske (se eksempelet over), er offentlig tilgjengelig. Dette er ikke vanlig for programmer som Photoshop, Windows eller Office - hadde man hatt tilgang til kildekoden, kunne jo hvem som helst ha lastet ned den på lovlig vis, og dermed fått programmet gratis.

Men programmer som Open Office, Linux, GIMP (og mange fler) er av typen åpen kildekode. Det vil si at man i tillegg til å kunne få tak i en ferdig kompilert versjon, kan få tak i kildekoden til programmet.</text>
      <sha1>0u1pejwt9lejy1pi3m91j9bvawhkd4p</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Eldre verdshistorie/Infoboks1</title>
    <ns>0</ns>
    <id>1572</id>
    <revision>
      <id>41975</id>
      <parentid>37845</parentid>
      <timestamp>2021-01-29T14:49:14Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Eldre verdshistorie:Infoboks1]] til [[Eldre verdshistorie/Infoboks1]] uten å etterlate en omdirigering: Tilh bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="305" xml:space="preserve">{| class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;float: right; margin: 0 0 .5em .5em; width: 27em; font-size: 90%;&quot; cellspacing=&quot;5&quot;
|-
| colspan=&quot;2&quot; bgcolor=&quot;#00CC00&quot;|
|-
| align=&quot;left&quot; |'''{{{Overskrift}}}
|-
| align=&quot;left&quot; |{{{Tekst}}}
|-
| colspan=&quot;2&quot; bgcolor=&quot;#00CC00&quot;|
|}
&lt;noinclude&gt;
[[Kategori:Infobokser]]
&lt;/noinclude&gt;</text>
      <sha1>ece5y2clkcs0brzoqhvtbr4hxessuja</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Eldre verdshistorie:Infoboks1</title>
    <ns>10</ns>
    <id>1573</id>
    <revision>
      <id>44082</id>
      <parentid>37843</parentid>
      <timestamp>2021-02-17T10:16:47Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>[[Kategori:Maler]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="338" xml:space="preserve">{| class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;float: right; margin: 0 0 .5em .5em;  width: 50em; font-size: 90%;&quot; cellspacing=&quot;5&quot;
|-
| colspan=&quot;2&quot; bgcolor=&quot;#00CC00&quot;|
|-
| align=&quot;left&quot; |'''{{{Overskrift}}}
|-
| align=&quot;left&quot; |{{{Tekst}}}
|-
| colspan=&quot;2&quot; bgcolor=&quot;#00CC00&quot;|
|}
&lt;noinclude&gt;
[[Kategori:Maler]]
[[Kategori:Infobokser|{{PAGENAME}}]]
&lt;/noinclude&gt;</text>
      <sha1>gofqhzytknydzv2o96t4lsrv7prx5xr</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Eldre verdshistorie/Kapittel 3</title>
    <ns>1</ns>
    <id>1574</id>
    <revision>
      <id>41977</id>
      <parentid>3250</parentid>
      <timestamp>2021-01-29T14:49:41Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Diskusjon:Eldre verdshistorie:Kapittel 3]] til [[Diskusjon:Eldre verdshistorie/Kapittel 3]] uten å etterlate en omdirigering: Lnkfx</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="257" xml:space="preserve">=Kjelder=
* Mykene = [[http://en.wikipedia.org/wiki/Mycenae]]
* Hellas = [[http://en.wikipedia.org/wiki/Greece]]
* Mørke hundreår = [[http://en.wikipedia.org/wiki/Greek_dark_ages]]

* Generell: Verda1

[[Bruker:Kurtber|Kurtber]] 4. okt 2005 kl.12:15 (UTC)</text>
      <sha1>0u4yjwz7qwhpgga9dj7ilmxntc1kyeh</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Eldre verdshistorie/Føreord</title>
    <ns>0</ns>
    <id>1575</id>
    <revision>
      <id>41980</id>
      <parentid>41974</parentid>
      <timestamp>2021-01-29T15:07:22Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Eldre verdshistorie:Føreord]] til [[Eldre verdshistorie/Føreord]] uten å etterlate en omdirigering: Tilh bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="307" xml:space="preserve">*Nyttar «fvt.» i staden for «f.Kr.» -- Fvt. tyder «før vår tidsrekning».
*Ord i ''kursiv'' kan lesaren finne ei kort forklaring på i del to av etterordet - Dei vil òg vere lett «søkbare» i Nynorsk og bokmål-wikipediane.

*[[Eldre_verdshistorie/Bidragsytarar|Liste over bidragsytarar til boka]]</text>
      <sha1>3ofrns8ygu73gwk0wrvtjr90md66fzg</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Eirik</title>
    <ns>2</ns>
    <id>1576</id>
    <revision>
      <id>44001</id>
      <parentid>41713</parentid>
      <timestamp>2021-02-16T09:53:24Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Endret beskyttelsesnivå for «[[Bruker:Eirik]]» ([Redigering=Tillat kun autobekreftede brukere] (ubestemt) [Flytting=Tillat kun autobekreftede brukere] (ubestemt))</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="447" xml:space="preserve">'''Eirik''' &lt;s&gt;er administrator&lt;/s&gt; her på Norsk Wikibooks. 

*Han har [[w:nn:Brukar:Eirik|brukarsida si]], på Nynorsk Wikipedia der han er administrator.
*Han er òg aktiv på Nynorsk Wiktionary, der han er byråkrat og Nynorsk Wikiquote, der han er administrator. 
*Han likar godt både å skrive/omsetje artiklar og gjere vedlikehaldsarbeid.
*Han har litt dårleg samvit for at han ikkje har brukt så mykje tid her på Wikibooks i det siste.</text>
      <sha1>50dearcehvc81mf350mf8zrk8o7obeh</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Eirik</title>
    <ns>3</ns>
    <id>1577</id>
    <revision>
      <id>35900</id>
      <parentid>8208</parentid>
      <timestamp>2014-10-11T04:36:29Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rschen7754</username>
        <id>2855</id>
      </contributor>
      <comment>/* Ang: Din status som administrator */ ny seksjon</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2650" xml:space="preserve">== Beskyttelse ==
Enig, fjernet den nå.

== nye bøker ==
hallo
Helikopterboka er faktisk ferdig, har noen hundre sider med stoff, men serveren er jo så grusomt langsom at jeg faktisk gav opp.
Ser at det pågår arbeide for å få den raskere så da kommer jeg igjen.
mvh
--[[Bruker:Buddybox|Buddybox]] 22. nov 2005 kl.22:24 (UTC)

:''Flott, men hugs NPOV! --{{Bruker:Eirik/sign}} 23. nov 2005 kl.14:08 (UTC)''

== Du er administrator! ==
Har satt deg som administrator. Lykke til, og kontakt meg om det er noe! --[[Bruker:August|August]] 24. des 2005 kl.21:49 (UTC)
:Hei! Jeg har, for å få orden på kategorier, satt admin-malen inn hos deg. Den setter en &quot;mopp&quot; i hjørnet på brukersiden din. Det er selvfølgelig bare å fjerne den, men da må du huske å legge inn kategorien manuelt. &amp;mdash; [[Bruker:H92|H92]] &lt;small&gt;([[Brukerdiskusjon:H92|d/t]] · [[Spesial:Contributions/H92|b/c]] · [[:w:Bruker:H92|no]])&lt;/small&gt; 5. jul 2007 kl. 17:46 (CEST)

== Ang: Din status som administrator ==

Hei! Jeg er en av [[:m:stewards|stewardene]] på Wikipedia. Der er nylig blitt innført en [[:m:Admin activity review|policy]] med hensyn til endring/ tilbakekalling av utvidede rettigheter for brukere (administrator, byråkrat o.a.). Denne ble innført ved [[:m:Requests for comment/Activity levels of advanced administrative rights holders|konsensus i nettsamfunnet]]. I tråd med denne policyen går man nå gjennom administratoraktivitetene for wikier der policy vedrørende inaktivitet ikke er innført.
 
Du fyller kriteriene for ikke-aktivitet (ingen registrerte logg-handlinger og ingen redigeringer siste 2 år) på nowikibooks, hvor du er administrator. Siden nowikibooks ikke har egen prosess for gjennomgang av administratorrettigheter, gjøres den globale policyen gjeldende.
 
Hvis du ønsker å beholde rettighetene, vennligst ta kontakt med det aktuelle wikisamfunnet ditt og fortell at du har fått denne meldingen, men ønsker å fortsette. Når dette er gjennomgått og drøftet av det aktuelle forumet, kan du kontakte stewardene på  [[:m:Stewards' noticeboard]], med lenke til forumet der ditt wikisamfunn uttrykker ønske om å opprettholde rettighetene.
 
Vi, stewardene, vil vurdere svarene. Hvis der ikke foreligger noe svar etter ca. en måned, vil vi fjerne administratorrettighetene. I tvilstilfeller vil vi la spørsmålet gå tilbake til lokalsamfunnet for gjennomgang og kommentarer. Hvis du har spørsmål, vennligst ta kontakt via [[:m:Stewards' noticeboard]].
 
Med vennlig hilsen, '''[[User:Rschen7754|Rs]][[User talk:Rschen7754|chen]][[Special:Contributions/Rschen7754|7754]]''' 11. okt. 2014 kl. 06:36 (CEST)</text>
      <sha1>fgj98dn95n8d3xcnkx7w2jmc45fabff</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Eirik/sign</title>
    <ns>2</ns>
    <id>1578</id>
    <revision>
      <id>3262</id>
      <timestamp>2005-10-04T16:13:54Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Eirik</username>
        <id>33</id>
      </contributor>
      <minor />
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="161" xml:space="preserve">[[Bruker:Eirik|&lt;b style=&quot;font-size: 80%;&quot;&gt;&lt;FONT FACE=&quot;Georgia&quot;&gt;EIRIK&lt;/b&gt;&lt;/FONT&gt;]]\&lt;sup&gt;&lt;font color=&quot;orange&quot;&gt;[[w:nn:Brukardiskusjon:Eirik|diskusjon]]&lt;/font&gt;&lt;/sup&gt;</text>
      <sha1>g7miqr6fvn6knnb1d67zu4fzqv4sn3l</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Eldre verdshistorie:Infoboks2</title>
    <ns>10</ns>
    <id>1582</id>
    <revision>
      <id>44083</id>
      <parentid>37842</parentid>
      <timestamp>2021-02-17T10:17:04Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>[[Kategori:Maler]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="337" xml:space="preserve">{| class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;float: left; margin: 0 0 .5em .5em;  width: 50em; font-size: 90%;&quot; cellspacing=&quot;5&quot;
|-
| colspan=&quot;2&quot; bgcolor=&quot;#00CC00&quot;|
|-
| align=&quot;left&quot; |'''{{{Overskrift}}}
|-
| align=&quot;left&quot; |{{{Tekst}}}
|-
| colspan=&quot;2&quot; bgcolor=&quot;#00CC00&quot;|
|}
&lt;noinclude&gt;
[[Kategori:Maler]]
[[Kategori:Infobokser|{{PAGENAME}}]]
&lt;/noinclude&gt;</text>
      <sha1>jcu4sfjbklaiat8f897ig91up44w5b0</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Wikibøker:Videresending</title>
    <ns>4</ns>
    <id>1584</id>
    <redirect title="Wikibøker:Omdirigering" />
    <revision>
      <id>3296</id>
      <timestamp>2005-10-06T14:48:20Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Eirik</username>
        <id>33</id>
      </contributor>
      <comment>Wikibooks:Videresending moved to Wikibooks:Omdirigering</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="36" xml:space="preserve">#redirect [[Wikibooks:Omdirigering]]</text>
      <sha1>1scp3qmarwgg50evs31tn2zkzuf51l8</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Wikibøker:Omdirigering test</title>
    <ns>4</ns>
    <id>1585</id>
    <redirect title="Wikibøker:Omdirigering" />
    <revision>
      <id>3302</id>
      <timestamp>2005-10-06T15:00:35Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Eirik</username>
        <id>33</id>
      </contributor>
      <comment>redir</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="36" xml:space="preserve">#REDIRECT [[Wikibooks:Omdirigering]]</text>
      <sha1>nbdi6st4xx3gzd02sbqij9bwxqlerxo</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Wikibøker:FAQ</title>
    <ns>4</ns>
    <id>1586</id>
    <redirect title="Wikibøker:Spørsmål og svar" />
    <revision>
      <id>10163</id>
      <parentid>9211</parentid>
      <timestamp>2007-08-14T13:18:03Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>[[Wikibøker:FAQ-DUPLICATE]] flyttet til [[Wikibøker:FAQ]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="43" xml:space="preserve">#redirect [[Wikibøker:Spørsmål og svar]]</text>
      <sha1>gcy4k1hyv6u48gf8yl3kkb02504couu</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Harald Hansen</title>
    <ns>2</ns>
    <id>1587</id>
    <revision>
      <id>9978</id>
      <parentid>3774</parentid>
      <timestamp>2007-07-22T06:11:11Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>84.237.147.162</ip>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="491" xml:space="preserve">&lt;table style=&quot;float: right; margin-left: 1em; margin-bottom: 0.5em; width: 242px; border: #99B3FF solid 1px&quot;&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;&lt;center&gt;'''[[Wikipedia:Babel]]'''&lt;/center&gt;&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;{{Bruker no}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;{{Bruker en-3}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;{{Bruker da-2}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;{{Bruker sv-2}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;{{Bruker lv-1}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;/table&gt;

Jeg er mest aktiv på norsk Wikipedia.  Se [http://no.wikipedia.org/wiki/Bruker:Harald_Hansen brukersiden min der].

[[en:User:Harald Hansen]]</text>
      <sha1>nrd1e3x6h59tnbb1zs67jyhrzk148pz</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Eldre verdenshistorie</title>
    <ns>0</ns>
    <id>1588</id>
    <revision>
      <id>41979</id>
      <parentid>41270</parentid>
      <timestamp>2021-01-29T15:06:24Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Lnkfx</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="5131" xml:space="preserve">''Les om eldre verdenshistorie på '''[[Eldre verdshistorie|nynorsk]]'''''

= Forord =
'''[[Eldre verdenshistorie:Forord]]'''

= 1. Historikeren i arbeid =
'''[[Eldre verdenshistorie/Kapittel 1]]'''
    '''1.1 - Kilder'''
        1.1.1 - Levninger
        1.1.2 - Fortellinger
    '''1.2 - Kildekritikk'''

= 2. Fra nomade til fastboende bonde =
'''[[Eldre verdenshistorie/Kapittel 2]]'''
    '''2.1 - Nomadekultur (bakgrunn og forutsetning''')
    '''2.2 - Ny landbrukskultur (gjennomføring)'''
    '''2.3 - Høykulturene rundt om i verden (resultat)'''
    '''2.4 - Folkevandringer'''

= 3. Hellenismen og Romerriket =
'''KAPITTEL 3 ER PÅBEGYNT [[Eldre verdshistorie/Kapittel 3|PÅ NYNORSK]] - IKKE START PÅ NYTT HER - oversettelser er derimot høyst velkomne etterhvert.'''&lt;br/&gt;
'''[[Eldre verdenshistorie/Kapittel 3]]'''
    '''''Antikken'''''
    '''3.1 - Hellas''' 
        3.1.1 - Før polisstatene 
        3.1.2 - Den mykenske høykulturen 
        3.1.3 - De mørke hundreårene
    '''3.2 - Det gamle Hellas''' 
        3.2.1 - Polisstater 
            3.2.1.1 - Maktfordelinga i de tidlige polisstatene 
            3.2.1.2 - Mektige poliser 
                3.2.1.2.1 - Institusjoner i det spartanske samfunnet 
                3.2.1.2.2 - Institusjoner i det atenske samfunnet 
                3.2.1.2.3 - Aten vs. det moderne Vesten 
        3.2.2 - Gresk ekspansjon og perserkriger 
        3.2.3 - Gresk kultur 
            3.2.3.1 - Religion 
            3.2.3.2 - Teater 
            3.2.3.3 - Idrett 
            3.2.3.4 - Arkitektur 
            3.2.3.5 - Vitenskap og filosofi 
        3.2.4 - Polisstaten 
        3.2.5 - Fellesgresk kultur 
        3.2.6 - Kampen om makta 
    '''3.3 - Gresk utvandring''' 
        3.3.1 - Konflikt med perserriket 
    '''3.4 - Fellesgresk kultur 
    '''3.5 - Aten''' 
        3.5.1 - Styresett 
        3.5.2 - Kultur 
    '''3.6 - Sparta'''
        3.6.1 Styresett 
        3.6.2 Kultur 
    '''3.7 - Les mer''' 
    '''3.8 - Hellenismen''' 
        3.8.1 - Aleksander den Store 
        3.8.2 - Hellenistisk kultur 
        3.8.3 - Hellenismens utvikling 
    '''3.9 - Romerriket''' 
        3.9.1 - Framveksten av republikken 
          3.9.1.1 - Bakgrunn og forutsetning 
          3.9.1.2 - Styresett 
          3.9.1.3 - Republikken Roma vs. moderne demokrati 
        3.9.2 - Romersk kultur 
          3.9.2.1 - Forskjellen mellom gruppene 
        3.9.3 - Klientsystemet 
        3.9.4 - Stenderkampene 
        3.9.5 - Romersk erobrerkultur 
            3.9.5.1 - Bakgrunn og forutsetninger 
            3.9.5.2 - Italia 
            3.9.5.3 - Kartago 
                3.9.5.3.1 - Om Kartago 
            3.9.5.4 - Fra jordbruksøkonomi til erobrerøkonomi 
            3.9.5.5 - Proleterbønder 
                3.9.5.5.1 - Soldatkeisere 
                3.9.5.5.2 - Fra republikk til keiserdømme 
            3.9.5.6 - Pax Romana 
        3.9.6 - Kristendommen i Romerriket 
        3.9.7 - Delinga av riket 
            3.9.7.1 - Vestromerriket går under 
                3.9.7.1.1 - Folkevandringer 
                3.9.7.1.2 - Østromerriket går videre 

= 4. Islam og kristendom rundt Middelhavet =
'''[[Eldre verdenshistorie/Kapittel 4]]'''

= 5. Middelalderen i Europa =
'''[[Eldre verdenshistorie/Kapittel 5]]'''

= 6. Renessansen =
'''[[Eldre verdenshistorie/Kapittel 6]]'''

= 7. Øst-Europa og Vest-Europa =
'''[[Eldre verdenshistorie/Kapittel 7]]'''

= 8. Tidlig kolonialisme =
'''[[Eldre verdenshistoriebKapittel 8]]'''
    '''8.1 - Vesteuropeiske forutsetninger''' ''(bakgrunn og bakgrunn og forutsetninger)''
    '''8.2 - Maktsentrum på den spanske halvøya'''
   ''' 8.3 - Nederlandsk handelsflåte'''
    '''8.4 - Merkantilisme - nye stormakter'''
    '''8.5 - Resten av Europa'''
    '''8.6 - Resten av verden; hva møtte europeerne?'''
        8.6.1 - Afrika
        8.6.2 - Asia
            8.6.2.1 - India
            8.6.2.2 - Kina
            8.6.2.3 - Sørøst-Asia
        8.6.3 - Amerika
            8.6.3.1 - Nord-Amerika
            8.6.3.1 - Sør-Amerika
    '''8.6 - Den nye økonomien''' ''(resultat)''

= 9. Demokratiske revolusjoner =
'''[[Eldre verdenshistorie/Kapittel 9]]'''
    '''9.1 - Generell bakgrunn for framveksten av demokrati-tanken''' ''(bakgrunn og forutsetninger)''
        9.1.1 - Opplysingsfilosofi
    '''9.2 - Den franske revolusjonen'''
        9.2.1 - Bakgrunn og forutsetninger
        9.2.2 - Gjennomføring
        9.2.3 - Resultat
            9.2.3.1 - Napoleon Bonaparte
    '''9.3 - Den amerikanske revolusjonen'''
        9.2.1 - Bakgrunn og forutsetninger
        9.2.2 - Gjennomføring
        9.2.3 - Resultat
    '''9.4 - Hvordan påvirka de store revolusjonene vestlig tenkemåte?''' ''(resultat)''
        9.4.1 - Nye revolusjoner

= 10. Den industrielle revolusjonen =
'''[[Eldre verdenshistorie/Kapittel 10]]'''
    '''10.1 - Bakgrunn og forutsetning'''
    '''10.2 - Gjennomføring'''
    '''10.3 - Resultat'''

= Etterord =
'''[[Eldre verdenshistorie:Etterord]]'''
    '''PS 1 - Etterord'''
    '''PS 2 - Ordforklaringer'''
    '''PS 3 - Stikkordsordliste'''

[[Kategori:Boktitler]]</text>
      <sha1>gpq6p5o23rtc17wmbylrognnrit6ozw</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Jon Harald Søby</title>
    <ns>2</ns>
    <id>1589</id>
    <revision>
      <id>5320</id>
      <parentid>4136</parentid>
      <timestamp>2006-09-04T13:44:51Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Jon Harald Søby</username>
        <id>38</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="403" xml:space="preserve">Jeg er mest aktiv i [[w:Bruker:Jhs|norsk Wikipedia]], men også i [[w:na:User:Jon Harald Søby|naurisk Wikipedia]], [[wikt:en:User:Jon Harald Søby|engelsk Wiktionary]], [[wikt:Bruker:Jon Harald Søby|norsk Wiktionary]], [[commons:User:Jhs|Commons]], [[m:User:Jon Harald Søby|Meta]] og [[wikimedia:User:Jon Harald Søby|Wikimedia Foundation]].

[[en:User:Jon Harald Søby]]
[[pt:User:Jon Harald Søby]]</text>
      <sha1>c7amj6sxbiziempfgfj3ywtu88bizxm</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mambo Open Source</title>
    <ns>0</ns>
    <id>1590</id>
    <redirect title="Joomla" />
    <revision>
      <id>3355</id>
      <timestamp>2005-10-08T11:35:16Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>August</username>
        <id>16</id>
      </contributor>
      <comment>Mambo Open Source moved to Joomla: Derfror!</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="20" xml:space="preserve">#redirect [[Joomla]]</text>
      <sha1>aivxmc9qtu94mwqi59xwp220l5u8i13</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Mambo Open Source TOC</title>
    <ns>10</ns>
    <id>1591</id>
    <redirect title="Mal:Joomla TOC" />
    <revision>
      <id>3357</id>
      <timestamp>2005-10-08T11:36:02Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>August</username>
        <id>16</id>
      </contributor>
      <comment>Mal:Mambo Open Source TOC moved to Mal:Joomla TOC</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="28" xml:space="preserve">#redirect [[Mal:Joomla TOC]]</text>
      <sha1>ist9ua7o2s5lt9802yi851dv4qbypbt</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mambo Open Source:Teknisk</title>
    <ns>0</ns>
    <id>1592</id>
    <redirect title="Joomla:Teknisk" />
    <revision>
      <id>3360</id>
      <timestamp>2005-10-08T11:36:29Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>August</username>
        <id>16</id>
      </contributor>
      <comment>Mambo Open Source:Teknisk moved to Joomla:Teknisk</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="28" xml:space="preserve">#redirect [[Joomla:Teknisk]]</text>
      <sha1>hf4a71i2dhfgvde1i7i1gttrdc1crzb</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mambo Open Source:Design</title>
    <ns>0</ns>
    <id>1593</id>
    <redirect title="Joomla:Design" />
    <revision>
      <id>3362</id>
      <timestamp>2005-10-08T11:36:45Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>August</username>
        <id>16</id>
      </contributor>
      <comment>Mambo Open Source:Design moved to Joomla:Design</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="27" xml:space="preserve">#redirect [[Joomla:Design]]</text>
      <sha1>bc35pmm6zf8xfpbuvnruh01idfog95y</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mambo Open Source:Innhold</title>
    <ns>0</ns>
    <id>1594</id>
    <redirect title="Joomla:Innhold" />
    <revision>
      <id>3364</id>
      <timestamp>2005-10-08T11:37:02Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>August</username>
        <id>16</id>
      </contributor>
      <comment>Mambo Open Source:Innhold moved to Joomla:Innhold</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="28" xml:space="preserve">#redirect [[Joomla:Innhold]]</text>
      <sha1>0eim5w3j7dxystcvo5jchzhyg3tin2b</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mambo Open Source:Utvikling</title>
    <ns>0</ns>
    <id>1595</id>
    <redirect title="Joomla:Utvikling" />
    <revision>
      <id>3366</id>
      <timestamp>2005-10-08T11:37:15Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>August</username>
        <id>16</id>
      </contributor>
      <comment>Mambo Open Source:Utvikling moved to Joomla:Utvikling</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="30" xml:space="preserve">#redirect [[Joomla:Utvikling]]</text>
      <sha1>5xzs79m551cu50r1pen867hnslsmzz8</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mambo Open Source:Diverse</title>
    <ns>0</ns>
    <id>1596</id>
    <redirect title="Joomla:Diverse" />
    <revision>
      <id>3368</id>
      <timestamp>2005-10-08T11:37:35Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>August</username>
        <id>16</id>
      </contributor>
      <comment>Mambo Open Source:Diverse moved to Joomla:Diverse</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="28" xml:space="preserve">#redirect [[Joomla:Diverse]]</text>
      <sha1>5heu0pbu8sk9qc3spf3kg21njja74v4</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mambo Open Source:Ressurser</title>
    <ns>0</ns>
    <id>1597</id>
    <redirect title="Joomla:Ressurser" />
    <revision>
      <id>3370</id>
      <timestamp>2005-10-08T11:37:51Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>August</username>
        <id>16</id>
      </contributor>
      <comment>Mambo Open Source:Ressurser moved to Joomla:Ressurser</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="30" xml:space="preserve">#redirect [[Joomla:Ressurser]]</text>
      <sha1>5bdijfxbtmcbgmhrkxw1musachykz7v</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mambo Open Source:Chmod</title>
    <ns>0</ns>
    <id>1599</id>
    <redirect title="Joomla:Chmod" />
    <revision>
      <id>3388</id>
      <timestamp>2005-10-09T12:10:40Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>August</username>
        <id>16</id>
      </contributor>
      <comment>Mambo Open Source:Chmod moved to Joomla:Chmod</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="26" xml:space="preserve">#redirect [[Joomla:Chmod]]</text>
      <sha1>duwd4460vgjnotymg4qt5ntad82iash</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mambo Open Source:Konfigurering og systemkrav for server</title>
    <ns>0</ns>
    <id>1600</id>
    <redirect title="Joomla:Konfigurering og systemkrav for server" />
    <revision>
      <id>3390</id>
      <timestamp>2005-10-09T12:10:52Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>August</username>
        <id>16</id>
      </contributor>
      <comment>Mambo Open Source:Konfigurering og systemkrav for server moved to Joomla:Konfigurering og systemkrav for server</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="59" xml:space="preserve">#redirect [[Joomla:Konfigurering og systemkrav for server]]</text>
      <sha1>t6th53lac43s6ybv0ccbeqsbt8mlose</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mambo Open Source:Trinnvis forklaring av installasjon</title>
    <ns>0</ns>
    <id>1601</id>
    <redirect title="Joomla:Trinnvis forklaring av installasjon" />
    <revision>
      <id>3392</id>
      <timestamp>2005-10-09T12:10:58Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>August</username>
        <id>16</id>
      </contributor>
      <comment>Mambo Open Source:Trinnvis forklaring av installasjon moved to Joomla:Trinnvis forklaring av installasjon</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="56" xml:space="preserve">#redirect [[Joomla:Trinnvis forklaring av installasjon]]</text>
      <sha1>ntbtz5am9n5yuthj0e9qt6mim72r83h</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mambo Open Source:Konvertere template fra 4.5 til 4.5.x</title>
    <ns>0</ns>
    <id>1602</id>
    <redirect title="Joomla:Konvertere template fra 4.5 til 4.5.x" />
    <revision>
      <id>3396</id>
      <timestamp>2005-10-09T12:12:07Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>August</username>
        <id>16</id>
      </contributor>
      <comment>Mambo Open Source:Konvertere template fra 4.5 til 4.5.x moved to Joomla:Konvertere template fra 4.5 til 4.5.x</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="58" xml:space="preserve">#redirect [[Joomla:Konvertere template fra 4.5 til 4.5.x]]</text>
      <sha1>e35lrn41x16ohn2lwzu8muvrrpswzbh</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mambo Open Source:Gjennomsiktige PNG-filer</title>
    <ns>0</ns>
    <id>1603</id>
    <redirect title="Joomla:Gjennomsiktige PNG-filer" />
    <revision>
      <id>3398</id>
      <timestamp>2005-10-09T12:12:11Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>August</username>
        <id>16</id>
      </contributor>
      <comment>Mambo Open Source:Gjennomsiktige PNG-filer moved to Joomla:Gjennomsiktige PNG-filer</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="45" xml:space="preserve">#redirect [[Joomla:Gjennomsiktige PNG-filer]]</text>
      <sha1>nse96h0asy7w8byxdy91y327q9rwnde</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mambo Open Source:Menytyper</title>
    <ns>0</ns>
    <id>1604</id>
    <redirect title="Joomla:Menytyper" />
    <revision>
      <id>3403</id>
      <timestamp>2005-10-09T12:14:42Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>August</username>
        <id>16</id>
      </contributor>
      <comment>Mambo Open Source:Menytyper moved to Joomla:Menytyper</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="30" xml:space="preserve">#redirect [[Joomla:Menytyper]]</text>
      <sha1>2agqabslfdlxr5kicm7qxsympv4lzrb</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mambo Open Source:Begrepsforklaring - innhold</title>
    <ns>0</ns>
    <id>1605</id>
    <redirect title="Joomla:Begrepsforklaring - innhold" />
    <revision>
      <id>3405</id>
      <timestamp>2005-10-09T12:14:51Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>August</username>
        <id>16</id>
      </contributor>
      <comment>Mambo Open Source:Begrepsforklaring - innhold moved to Joomla:Begrepsforklaring - innhold</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="48" xml:space="preserve">#redirect [[Joomla:Begrepsforklaring - innhold]]</text>
      <sha1>3mcyvph1nahjbgv4x4hkd2zysbdgwba</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Mambo Open Source TOC LITEN</title>
    <ns>10</ns>
    <id>1606</id>
    <redirect title="Mal:Joomla TOC LITEN" />
    <revision>
      <id>3409</id>
      <timestamp>2005-10-09T12:16:55Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>August</username>
        <id>16</id>
      </contributor>
      <comment>Mal:Mambo Open Source TOC LITEN moved to Mal:Joomla TOC LITEN</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="34" xml:space="preserve">#redirect [[Mal:Joomla TOC LITEN]]</text>
      <sha1>cgxgj48gyco543zuxv2fr6jv4em0rf5</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Rosaboks</title>
    <ns>10</ns>
    <id>1607</id>
    <revision>
      <id>3421</id>
      <timestamp>2005-10-09T14:21:21Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>August</username>
        <id>16</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="109" xml:space="preserve">&lt;div style=&quot;border: solid 1px #ffc9c9; width:{{{1}}}; padding:5px; background-color:#FFF4F4;&quot;&gt;
{{{2}}}
&lt;/div&gt;</text>
      <sha1>6tdicy4s4o0pm8exbx63bnr8i9v7844</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Gråboks</title>
    <ns>10</ns>
    <id>1608</id>
    <revision>
      <id>37841</id>
      <parentid>3426</parentid>
      <timestamp>2015-11-21T22:52:22Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Anne-Sophie Ofrim</username>
        <id>818</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="166" xml:space="preserve">&lt;div style=&quot;border: solid 1px #C6C9FF; width:{{{1}}}; padding:5px; background-color:#f0f0ff;&quot;&gt;
{{{2}}}
&lt;/div&gt;
&lt;noinclude&gt;
[[Kategori:Maler|{{PAGENAME}}]]
&lt;/noinclude&gt;</text>
      <sha1>d0ua0l8tve48dus8aghm8lj758iem0i</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Gulboks</title>
    <ns>10</ns>
    <id>1609</id>
    <revision>
      <id>44112</id>
      <parentid>3427</parentid>
      <timestamp>2021-02-17T14:40:23Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>&lt;noinclude&gt; [[Kategori:Maler]] &lt;/noinclude&gt;</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="153" xml:space="preserve">&lt;div style=&quot;border: solid 1px #ffad80; width:{{{1}}}; padding:5px; background-color:#fff7cb;&quot;&gt;
{{{2}}}
&lt;/div&gt;
&lt;noinclude&gt;
[[Kategori:Maler]]
&lt;/noinclude&gt;</text>
      <sha1>7al3gmk903ohvsyp63x1qa23vmfqn36</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Grønnboks</title>
    <ns>10</ns>
    <id>1610</id>
    <revision>
      <id>44111</id>
      <parentid>3428</parentid>
      <timestamp>2021-02-17T14:40:10Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>kat</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="153" xml:space="preserve">&lt;div style=&quot;border: solid 1px #BBFFBB; width:{{{1}}}; padding:5px; background-color:#E4F0F9;&quot;&gt;
{{{2}}}
&lt;/div&gt;
&lt;noinclude&gt;
[[Kategori:Maler]]
&lt;/noinclude&gt;</text>
      <sha1>tr2d3ss86sjkvq4pwfaonk9aksmsjbd</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Wikibøker:Maler</title>
    <ns>4</ns>
    <id>1611</id>
    <redirect title="Wikibøker:Hjelp" />
    <revision>
      <id>41742</id>
      <parentid>40686</parentid>
      <timestamp>2021-01-28T10:07:51Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Omdirigerer</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="647" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Wikibøker:Hjelp]]
{{Opprydning|Det er ikke noe utfyllende innhold på denne siden. Hver enkelt mal bør ha dokumentasjon, men det er ikke behov for å gjenta den dokumentasjonen her.}}
Maler gjør dette 


== Liste over generelle maler ==

===Bokser===

Alle boksene har to parametere: bredde og innhold. Bredden defineres i piksler eller prosent. Dersom du vil ha en rosa boks som er 100 piksler bred, gjør følgende: 

&lt;pre&gt;&lt;nowiki&gt;{{Rosaboks|100px|Innholdet er her}}&lt;/nowiki&gt;&lt;/pre&gt; 

Resultatet blir slik:

{{Rosaboks|100px|Innholdet er her}}

Dette er fargene som er tilgjengelig:

*Rosa
*Grå
*Gul
*Grønn
[[Kategori:Maler]]</text>
      <sha1>5x96iao2a4455f6tiix9y89nadqsnz8</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Joomla:Grunnleggende struktur (template)</title>
    <ns>0</ns>
    <id>1612</id>
    <revision>
      <id>3440</id>
      <timestamp>2005-10-09T22:35:13Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>August</username>
        <id>16</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="622" xml:space="preserve">{{Joomla_TOC_LITEN}}

Når man skal lage et template til Joomla er det visse rammer man må holde seg innenfor.

== Strukturering av filene ==

For at templatet skal være 100% kompatibelt med Joomla, må filene i templatet være strukturert på en viss måte. Det vil sannsynligvis virke om disse retningslinjene ikke følges, men for å være helt sikker er det lurt å gjøre det.

Filene skal være organisert på følgende måte

*'''navn på template''' (mappe)
**index.php
**template_details.xml
**template_thumbnail.php
**'''css''' (mappe)
***template_css.css
**'''images''' (mappe)
*** ''alle bildefiler/grafikk''</text>
      <sha1>klh74f29t2ir9huvxqaxu5veo878ibf</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukar:Kurtber</title>
    <ns>0</ns>
    <id>1613</id>
    <redirect title="Bruker:Tordenkrutt" />
    <revision>
      <id>40944</id>
      <parentid>3448</parentid>
      <timestamp>2021-01-21T17:51:28Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Fjernet dobbel omdirigering</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="32" xml:space="preserve">#REDIRECT [[Bruker:Tordenkrutt]]</text>
      <sha1>ebc3hsnuw0rgeu4egfp738dt4d7b0l5</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Tordenkrutt</title>
    <ns>3</ns>
    <id>1614</id>
    <revision>
      <id>40031</id>
      <parentid>35902</parentid>
      <timestamp>2019-12-17T12:33:37Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Sotiale</username>
        <id>2642</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Sotiale flyttet siden [[Brukerdiskusjon:Kurtber]] til [[Brukerdiskusjon:Tordenkrutt]]: Flyttet siden automatisk under navneendring fra «[[Special:CentralAuth/Kurtber|Kurtber]]» til «[[Special:CentralAuth/Tordenkrutt|Tordenkrutt]]»</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1776" xml:space="preserve">*'''[[w:nn:Brukar:Kurtber|Brukarsida]]''' mi ligg på [[w:nn| Nynorsk Wikipedia]]

== Ang: Din status som administrator ==

Hei! Jeg er en av [[:m:stewards|stewardene]] på Wikipedia. Der er nylig blitt innført en [[:m:Admin activity review|policy]] med hensyn til endring/ tilbakekalling av utvidede rettigheter for brukere (administrator, byråkrat o.a.). Denne ble innført ved [[:m:Requests for comment/Activity levels of advanced administrative rights holders|konsensus i nettsamfunnet]]. I tråd med denne policyen går man nå gjennom administratoraktivitetene for wikier der policy vedrørende inaktivitet ikke er innført.
 
Du fyller kriteriene for ikke-aktivitet (ingen registrerte logg-handlinger og ingen redigeringer siste 2 år) på nowikibooks, hvor du er administrator. Siden nowikibooks ikke har egen prosess for gjennomgang av administratorrettigheter, gjøres den globale policyen gjeldende.
 
Hvis du ønsker å beholde rettighetene, vennligst ta kontakt med det aktuelle wikisamfunnet ditt og fortell at du har fått denne meldingen, men ønsker å fortsette. Når dette er gjennomgått og drøftet av det aktuelle forumet, kan du kontakte stewardene på  [[:m:Stewards' noticeboard]], med lenke til forumet der ditt wikisamfunn uttrykker ønske om å opprettholde rettighetene.
 
Vi, stewardene, vil vurdere svarene. Hvis der ikke foreligger noe svar etter ca. en måned, vil vi fjerne administratorrettighetene. I tvilstilfeller vil vi la spørsmålet gå tilbake til lokalsamfunnet for gjennomgang og kommentarer. Hvis du har spørsmål, vennligst ta kontakt via [[:m:Stewards' noticeboard]].
 
Med vennlig hilsen, '''[[User:Rschen7754|Rs]][[User talk:Rschen7754|chen]][[Special:Contributions/Rschen7754|7754]]''' 11. okt. 2014 kl. 06:39 (CEST)</text>
      <sha1>dc80rkzq4qph2w8dmf6f904ugfksjiq</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Tordenkrutt/sign</title>
    <ns>2</ns>
    <id>1615</id>
    <revision>
      <id>40034</id>
      <parentid>3814</parentid>
      <timestamp>2019-12-17T12:33:37Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Sotiale</username>
        <id>2642</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Sotiale flyttet siden [[Bruker:Kurtber/sign]] til [[Bruker:Tordenkrutt/sign]]: Flyttet siden automatisk under navneendring fra «[[Special:CentralAuth/Kurtber|Kurtber]]» til «[[Special:CentralAuth/Tordenkrutt|Tordenkrutt]]»</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="172" xml:space="preserve">&lt;br/&gt;'''/''' med venleg helsing&amp;nbsp;[http://nn.wikipedia.org/wiki/Brukar:Kurtber Kurtber]&lt;sup&gt;'''|[http://nn.wikipedia.org/wiki/Brukardiskusjon:Kurtber ordskifte]'''&lt;/sup&gt;</text>
      <sha1>os5v8k48hdah43t04iq79ruodl4y2nk</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Åpen Kildekode</title>
    <ns>0</ns>
    <id>1617</id>
    <redirect title="Åpen kildekode" />
    <revision>
      <id>3454</id>
      <timestamp>2005-10-11T15:39:24Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Jon Harald Søby</username>
        <id>38</id>
      </contributor>
      <comment>Åpen Kildekode moved to Åpen kildekode: god norsk</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="29" xml:space="preserve">#REDIRECT [[Åpen kildekode]]</text>
      <sha1>bqgu3rq28q5n3ro5lbywjnxsevbhqkx</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Åpen Kildekode/Introduksjon</title>
    <ns>0</ns>
    <id>1618</id>
    <redirect title="Åpen kildekode/Introduksjon" />
    <revision>
      <id>3457</id>
      <timestamp>2005-10-11T15:42:02Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Jon Harald Søby</username>
        <id>38</id>
      </contributor>
      <comment>Åpen Kildekode/Introduksjon moved to Åpen kildekode/Introduksjon: god norsk</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="42" xml:space="preserve">#REDIRECT [[Åpen kildekode/Introduksjon]]</text>
      <sha1>5dd1tdsmhy98tzwv844gwrpo93te0vl</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Jon Harald Søby</title>
    <ns>3</ns>
    <id>1619</id>
    <revision>
      <id>25968</id>
      <parentid>3460</parentid>
      <timestamp>2011-10-15T21:05:33Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="161" xml:space="preserve">&amp;hellip;


Takk for hjelpen med malen. Det var veldig bra! --[[Bruker:Rudolpho|Rudolpho]] ([[Brukerdiskusjon:Rudolpho|diskusjon]]) 15. okt 2011 kl. 23:05 (CEST)</text>
      <sha1>e2u7cjvkr7c12p9l1qdo3qxlzpln9yb</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Eldre verdenshistorie/Forord</title>
    <ns>0</ns>
    <id>1620</id>
    <revision>
      <id>42587</id>
      <parentid>26824</parentid>
      <timestamp>2021-01-31T07:35:31Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Eldre verdenshistorie:Forord]] til [[Eldre verdenshistorie/Forord]]: Flytt</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="318" xml:space="preserve">*Istedenfor «f.Kr.» blir «fvt.» brukt -- Fvt. betyr «før vår tidsregning».
*Ord i ''kursiv'' kan leseren finne en kort forklaring på i del to av etterordet - De vil også vere lett «søkbare» i Bokmål og nynorsk-wikipediaene.

*'''[[Eldre_verdenshistorie:Bidragsytere|Liste over bidragsytere til boken]]'''</text>
      <sha1>q3oueosc7ca9ni8uvbg512i2xm507ej</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Joomla:Klasser og ID'er til CSS</title>
    <ns>0</ns>
    <id>1621</id>
    <revision>
      <id>3479</id>
      <parentid>3476</parentid>
      <timestamp>2005-10-12T17:00:47Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Eirik</username>
        <id>33</id>
      </contributor>
      <minor />
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="131" xml:space="preserve">{{Joomla_TOC_LITEN}}

Joomla har mange CSS-klasser og -ID'er innebygd. Denne guiden forklarer hvor de er, og hvordan de kan brukes.</text>
      <sha1>djouiivdvj79s30nb5eekqt6f99w6pq</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Eldre verdenshistorie/Kapittel 3</title>
    <ns>0</ns>
    <id>1622</id>
    <revision>
      <id>43637</id>
      <parentid>42589</parentid>
      <timestamp>2021-02-12T15:07:01Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>/* Resultatet av opprørene */ lnkfx</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="31930" xml:space="preserve">'''ANTIKKEN'''

= Hellas =
Landet vi i dag kjenner som Hellas er et klart avgrenset område som ligger på tuppen av den mest ustabile delen av Europa gjennom det 20. århundre; Balkan-halvøya. I dag er Hellas medlem av EU, en union som har maktsenter (noen vil si kultursenter) i den nordvestre delen av kontinentet, men i flere hundreår rundt år 0 var gresk og hellenistisk kultur den dominerende i det «siviliserte» Europa. Gresk kultur bredte seg fra grensene til perserriket i øst, rundt Svartehavet og Middelhavet og inn på den italienske halvøya, der en liten bystat på noen få tusen innbyggere skulle utvikle seg til å bli ''republikken Roma'' rundt 500 fvt. Der begynner den historiske epoken vi i dag omtaler som ''Antikken'', og den varer cirka fram til Vest-romerriket bryter sammen i 476 e.vt. 

''Helt enkelt sier man at antikken er perioden mellom 500 fvt. og 500 e.vt.''

=== Før polisstatene ===

==== Den mykenske høykulturen ====
{{Eldre_verdshistorie:Infoboks1 |Overskrift=Mykene
|Tekst=[[Image:Mycenae_lion_gate_detail_dsc06384.jpg|500px]]
Epoken mellom 1600 og 1100 fvt. i gresk historie har fått navn etter utgravningsstedet ''Mykene'', der arkeologer første gang fant rester etter høykulturene. Arkeologene går ut fra at byen ble grunnlagt av greske folkegrupper, men tror ikke at navnet, Mykene, opprinnelig er gresk og regner det som en arv grekerne tok fra den tidligere befolkningen i området. Byen ble trolig bygd så tidlig som 1500 fvt.

Mykene var en imponerende by, og byggverkene (''på bildet over ser du Løveporten'') viser at området har vert tilholdssted for en spesielt utviklet palasskultur. Byggestilen til festningsverket som ble bygd i sentrum av byen en gang på 1300-talet fvt. ble faktisk kalt kyklopisk av de greske etterkommerne, fordi de mente at bare ''kykloper'' kunne bygge slike festningsverk.

Minnet om mykensk stordomstid overlevde gjennom de mørke hundreårene i gresk historie, og en romantisk framstilling av den mykenske perioden danner grunnlaget for kjente greske episke dikt som ''Homer'', ''Illiaden'' og ''Oddyseen''.}}

Vi regner med at greske folkegrupper vandret inn til Hellas-området omkring 1600 fvt. Grekerne sitt inntog markerte en ny epoke i området, siden de utviklet en imponerende ''bronsealder''-sivilisasjon der, som ikke gikk under før i 1200-1100 fvt. Denne kulturen kan sammenlignes med høykulturene i Mesopotamia og Egypt, men vi vet lite sikkert om den, siden skriftspråket ennå ikke er tydet. 

Det vi vet er at det var ein høyt utviklet kultur, med et eget skriftspråk og (tross i navnet vi har gitt den) langt større utbredelse enn bare byen Mykene. Vi vet også at ''konger'' og andre former for ''nobiliteter'' ble gravlagt i store sirkulære gravkammer, ''tholoer'', sammen med gullmasker, sølv og f.eks. dolker eller andre former for militært utstyr, noe som tyder på at militære egenskaper var viktige. Man har også funnet eksempel på ''mumifisering'' av døde.

På et tidspunkt rundt 1100 fvt. kollapset den mykenske kulturen, og grekerne gikk inn i den perioden som historikerne kaller ''de mørke hundreårene'' i gresk historie. Årsaken til at de blir kalt de mørke hundreårene er at det ikke finnes noen skriftkilder fra perioden og at man har færre arkeologiske funn fra perioden. Det eneste vi vet helt sikkert er at befolkningen brått gikk kraftig nedover. 

Tidligere har den rådende teorien vert at den mykenske kulturen gjekk under på grunn av en invasjon av et nytt gresk folkeslag, ''dorerne'', men den teorien er nå underlagt stor tvil. Man ser blant annet at egyptiske kilder fra same tidsperiode nevner en lang rekke uår der avlingene sviktet, noe som førte til blant annet kriger og folkevandringer. Det mykenske fallet faller også sammen med brå nedgang i en rekke sivilisasjoner i Midtøsten/Sør-Europa-området. Mange historikere mener at desse uårene stammer fra klimaendringer etter store vulkanutbrudd, og at de var den direkte årsaken til den mykenske undergangen. Den teorien passer også sammen med at store grupper av grekere flyttet ut til øyene i ''Egeerhavet'' og kysten i ''Lilleasia'' for å dyrke nytt land.

==== De mørke hundreårene ====
Perioden mellom omtrent 1200 fvt. og 800 fvt. i gresk historie kjenner vi lite til. Vi vet at de store mykenske palassene ble ødelagte (eller bare forlatte til forfall) og at skrivekunsten dødde ut. Utgravninger viser at potter og kar fra de mørke hundreårene var enkle og praktiske, i motsetning til de mykenske pottefunnene, som var kunstnerisk dekorerte. De same utgravningene viser at grekerne bodde sammen i langt mindre bosetninger i denne perioden, samtidig som man ikke finner varer fra andre kulturer i bosetningene. Det tyder på at handelen og kontakten med omkringliggende sivilisasjoner nå var nede i et minimum. Andre sivilisasjoner som har nevnt mykenerne i sine skriftkilder slutta også å nemne dem.

Vi vet at de fleste greske områdene i de mørke hundreåraene ble styrte av ''konger'', som mange steder senere ble bytta ut av et ''aristokratisk'' styre. Samtidig ble det tradisjonelle ''indoeuropeiske'' ''kavaleriet'' bytta ut med ''infanteri'', og jernet ble tatt i bruk. Disse punktene er trolig en del av grunnlaget for at grekerne utviklet ein spesielt ''egalitær'' kultur i det de gikk sammen i skilte ''polisstater'': 

'''Jernet''' var lettere tilgjengelig og billigere å bruke enn bronse hadde vert tidligere, mens bruken av '''infanterisoldater''' gjorde til at det ikke bare var heste-eiende aristokrater (stormenn) som tok del i hærføringen. I en kultur som la stor vekt på menn sin evne til krigføring ser man for seg at dette førte til en mye jevnere fordeling av makten; og når de mørke hundreårene slutter rundt 800 fvt. ser man utviklingen av ''demokratiet''.

== Det gamle Hellas ==
Tradisjonelt sett sier man at den historiske epoken som blir kalt «''det gamle Hellas''» begynner med de første ''olympiske lekene'' i 776 f.Kr. og varer fram til ''Aleksander den store'' dør i 323 f.Kr. 

=== Polisstater ===
[[Image:Polisstat.jpg|thumb|float|left|Sånn kunne en polisstat se ut, på en bergknaus ligger et festningsverk...]]
Fra omkring 800 f.Kr. har vi igjen gode funn og kilder fra en gresk kultur som er i framgang og vekst. Den nye greske sivilisasjonen var ikke sentralstyrt, som den gamle høykulturen, men delt inn i mange små, selvstyrte samfunn som vaks opp omkring det lokale forsvarsverket (borgen), ''akropolis''. Ordet akropolis betyr «byen på toppen», og kommer av at greske bønder i løpet av de mørke hundreårene bygde små forsvarsverk på høyder i landskapen for å kunne rømme dit når fremmede hærer marsjerte over jorden deres. 

Akropolis ble, etterhvert som den greske kulturen hevdet seg igjen, et viktig samlingssted i polisstaten. Rett nedenfor akropolisen opprettet de ofte små handelssteder eller markeder, ''agora'', der varer ble byttet mellom bøndene og kanskje til og med med utenlandske handelsmenn. Byen ble med andre ord det militære og økonomiske maktsenteret i staten, tross i at det greske samfunnet fortsatt var et ''agrert'' jordbrukssamfunn, og at makten hovedsaklig lå i hendene på menn med store landeiendommer.

I hele det greske området regner man med at det fantes om lag 600 skilte polisstater som ofte lå i konflikt med hverandre om hvor grensene burde gå. 

==== Maktfordelingen i de tidlige polisstatene ====
Opprinnelig var de greske polisstatene ''monarki'', men siden det var skrint jordbruksland i de fleste polisstatene satt det jordeiende aristokratiet på hoveddelen av makta. De fungerte også som en ''krigerstand'', siden de var de eneste med ressurser nok til å holde seg selv med våpen. Aristokratene i hver polisstat kjempet en indre maktkamp mellom hverandre om mest mulig jord (og på det viset; makt), og drepte gjerne ''monarken'' (eller noen andre) etter som det passet deres egen vei mot mer jord og makt; for det var aristokratiet som var «staten». Småbønder var selvfølgelig de som ble mest skadelidende av den aristokratiske jord- og makthungeren.

{{Eldre verdshistorie:Infoboks1|Overskrift=Hva har jern med maktfordelingen å gjøre?
|Tekst=Ingen tyranner kunne vinne makten i ein polisstat bare med støtte fra handelsstanden. Noe av det som spilte mest inn var at grekerne begynte å utvinne jern:

[[Image:Iron in greece.jpg]]

Jern var lettere å få tak i og billigere å utvinne enn bronse. Faktisk hadde bronse vert så dyrt og vanskeleg å utvinne at det var med på å holde ved like aristokratiets makt, siden de var de eneste som hadde nok ressurser til å skaffe seg bronsevåpen. Med jernet utviklet grekerne rundt 600 fvt. ''hoplittene'', nemleg bondesoldater som gikk til krig i tett formasjon, ''falanks''. De bonde-dominerte hoplitt-hærene, sammen med de sterke jernvåpnene viste seg å vere den perfekte kombinasjonen for å kunne slå alle små nabo-sivilisasjoner - Og bøndene fikk langt mer makt over hæren enn tidligere. Makten i den greske sivilisasjonen bygde i stor grad på militær makt.

Jernalderen kom til Sørøst-Europa allerede rundt 1500 fvt. med ''hetittene'', en annen indoeuropeisk folkegruppe. Siden jernet var så sterkt og lett å utvinne forsøkte hetittene å halde hemmeligheten bak framstilling av jern hemmelig, men i lengden var det selvfølgelig umulig. 

Du kan lese mer om f.eks. hetittene i Nynorsk Wikipedia (http://nn.wikipedia.org/).}}

Etterhvert havnet aristokratiet i konflikt med en voksende form for handelsstand, som ble mektigere og mektigere desto mer gresk handel og kultur blomstret (''Mynter'' ble innført i gresk kultur rundt 680 fvt.). Fra midt på 600-talet samlet ofte handelsstanden og bøndene seg omkring ''populistiske'' ledere som ble kalt ''tyranner''; eneherskere som skulle fordele jorden rettferdig mellom innbyggerne i staten. En tyrann skulle med andre ord få bruke den eneveldige makten sin til å ta jorden fra aristokratiet og dele den ut mellom borgerne i staten. I stedet førte selvfølgelig tyrannene ofte samme politikk som de fleste eneveldige herskere har gjort i historien, etter at de kom til makten. Mange tyranner misbrukte makten dei ble gitt gjennom folkeopprør. 

Det er verd å merke seg at tyranni ikke hadde den samme negative klangen i det gamle Hellas, som ordene ''tyrann'' og ''diktator'' har i dag. En tyrann var en suksessrik opprørsleder, og som oftest hadde han støtte fra en stor del av folket (i alle fall i begynnelsen).

Man ser utviklingen fra monarki til tyranni (kanskje tilbake til monarki igjen) i veldig mange polisstater. Etterhvert som tyrannene utnyttet makten sin og ble kastet av nye tyranner igjen og igjen, utviklet de fleste av statene ein form for demokrati - folkestyre. De opprettet ''folkeforsamlinger'' som møtes til visse tider, og gjennom disse forsamlingene utviklet man nye lover og valgte herskere. Det ble naturlig nok organisert på skilte måter i skilte polisstater, men de fleste utviklet en form for folkeforsamling og valgte herskere.

=== Utviklingen av gresk kultur ===
På 700-talet fvt, «på vei ut av» de mørke hundreårene, tok grekerne til seg en ''lydskrift'' som stammet frå ''fonikerne'' (ganske likt vårt eget alfabet). Av den grunnen har vi skriftlige kilder til gresk kultur etter de mørke hundreårene, som er «lette» å forstå; og det er den greske kulturen fra det gamle Hellas mange regner som det kulturelle grunnlaget for vestlig kultur. Fra det gamle Hellas kjenner vi de tidligste filosofene, tradisjonen med de olympiske lekene, politikken (''av latin: styret av polisen''), tankene om demokrati og mye, mye mer.

Det er spesielt ''Aten'' som får den blandede æren av å vere fødestedet for vestlig kultur og tenkning. Gjennom ''hellenismen'' (se lenger bak i boka) får det greske (atenske) tankesettet en enorm utbredning. Men i motsetning til Aten fanst også polisstater der tanken om for eksempel demokrati var en helt annen - og der man hadde et helt motsatt syn på personlig frihet. Et eksempel på det er ''Sparta'', som både i samtid og ettertid blir beskrevet som en krigerstat. 

Tross i at grekerne aldri ble samlet til ein sentralstat kjente de seg som et folkeslag, i motsetning til resten av verden. De skilte mellom grekere og ''barbere'' (''av gresk: de som babler uforståelig''). Sannsynligvis spilte de fellesgreske kulturelle samlingspunktene, som for eksempel ''Orakelet i Delfi'' og ''de olympiske lekene'' inn i samfølelsen mellom grekerne.

==== Religion ====
==== Teater ====
==== Idrett ====
==== Arkitektur ====
==== Vitenskap og filosofi ====

=== Mektige poliser ===
Innen det sjette hundreåret fvt. var ''Aten'', ''Sparta'', ''Korint'' og ''Tebes'' de fire dominerende polisstatene. Alle fire hadde lagt under seg nabostater og utvidet maktområdene sine kraftig i den greske verdenen, og Aten og Korint slo seg opp som de to dominerende innen sjøfart og handel. 

Vi kommer til å fokusere på Aten og Sparta, som utviklet seg til å bli de to klart mest dominerende polisstatene, og etter hvert kom til å lede an på hver sin side i ein blodig konflikt som splittet opp hele den greske sivilisasjonen. De to var bygde på veldig skilte kulturgrunnlag.
{{Eldre verdshistorie:Infoboks1|Overskrift=Hvorfor drev Aten handel og sjøfart?
|Tekst=Polisen Aten lå i et område (''Attica'') som ikke dugde særlig mye til vanlig jordbruk. Det førte til at staten hovedsaklig produserte olivenolje og andre luksusvarer, som de måtte handle til seg grunnleggende jordbruksvarer med. Dei var, fra naturen sin side, tvunget til å handle - og det var trolig en del av bakgrunnen til at de vart en av de dominerende polisstatene på havet.}}

==== Institusjoner i det spartanske samfunnet ====
For folk i den vestlige verden, i eit samfunn som i stor grad er bygd opp om prinsipp om menneskeretter og frihet for enkeltmennesker, vil den spartanske samfunnsstrukturen se til dels grufull ut (i ordets rette betydning). Staten var et elitesamfunn av krigere, og Sparta lå i et område med store konflikter om landegrensene, noe som førte til at de måtte ha et konstant sterkt militærapparat. I tillegg til det var spartanerne selv et herskerfolk innen sin egen stat, og var avhengige av å undertrykke bøndene i regionen med makt. I Sparta hadde aristokratiet (de som kalte seg selv spartanerne) klart å holde på makten over de andre greske innbyggerne i området, som de kalte ''heloter''. Det ble aldri gjennomført noe vellykket demokratisk opprør. Helotene drev jordbruket, for spartanerne dediserte livene sine til krig; spartanerne var staten og jordbruk lå under deres nivå.

[[Image:Spartansk maktpyramide.jpg|thumb|float|left|Her er en pyramideframstilling av institusjonene i den spartanske polisstaten]]

Sparta var et dobbeltmonarki, men til grunn i den spartanske polisstaten stod '''folkeforsamlingen''', tross i at den ikke hadde mye reell makt. Her kunne alle borgere (mannlige spartanere, ikke f.eks. kvinner, slaver eller heloter) over 30 år sitte. Forsamlingen «valgte» representanter til '''rådet''', ved at de kandidatene som fikk høyest tilrop og mest klapping fra salen ble valgt. Rådet stod igjen til en viss grad ansvarlig for å utarbeide lover og lignende, og de var ansvarlige for å velge '''de fem eforene''' blant borgere over 60 år. Eforene stod på toppen av maktpyramiden og hadde ansvar for å passe på at kongene styrte etter de gamle lovene, og at ingen av '''de to kongene''' var feige i strid. Om kongene ikke fulgte opp ansvaret sitt på disse punktene ble de fjernet fra makten, og byttet ut med nye konger. 

Fra de var sju år gamle ble alle spartanske menn plasserte i militærleire; her skulle de utdannes til å bli sterke og gode krigere for staten Sparta. Når de ble 20 år gamle hadde de rett til å gifte seg; men alle måltid, og det meste av fritiden skulle foregå i leirene frem til mennene var 30 år gamle. Når mannen ble 30 år fikk han ansvar for en liten gruppe med heloter, og staten gav han et stykke jord, som han var ansvarlig for. Hvis helotene hans rømte eller ikke produserte nok mat risikerte mannen å miste statusen sin som borger. Og siden det ikke fantes noen måter å få borgerrett utan å vere født av ein borger sank tallet på spartanske borgere gradvis. På det meste hadde 8 000 spartanere borgerretter.

==== Institusjoner i det atenske samfunnet ====
Aten stod på mange måter i krass kulturell og politisk motsetning mot Sparta. Aten var en av de mange greske polisstatene som hadde gått gjennom sin periode med tyranni og gått videre til demokrati. Det var i den perioden da atensk politikk ble dominert av ''strategen'' ''Perikles'' at Aten utviklet seg til å bli en skikkelig stormakt i den greske verdenen og dannet det kulturelle grunnlaget mange i Vesten regner som sitt grunnlag. Han var blant annet en sterk forkjemper for demokratiet; og det står mer om han etter avsnittene om ''perserkrigene''.

[[Image:Atensk maktpyramide.jpg|thumb|float|left|Her er en pyramideframstilling av institusjonene i den atenske polisstaten]]

Den grunnleggende maktinstansen i Aten var '''Folkeforsamlingen''', som var et allmøte; her kunne alle frie menn over 18 år komme med lovforslag, debattere åpent og stemme for eller i mot nye lover. Folkeforsamlinga kom sammen omtrent 40 ganger i året. Med loddtrekning i Folkeforsamlinga ble '''Rådet''' på 500 menn over 30 år valgt ut. Disse mennene skulle forberede saker før folkeforsamlingen kom sammen, og kunne sitte i eitt år om gongen. Årsaken til at det ble trekt lodd om hvem som skulle sitte i rådet var at mektige borgere ikke skulle kunne tvinge til seg stemmer og maktposisjoner. Atenerne så på loddtrekning som den høyeste demokratiske valgformen, og valgte derfor også ut medlemmene i '''domstolene''' på den måten.

De eneste som måtte vinne sin posisjon gjennom stemmegivning i Folkeforsamlingen var de ti militære lederne, som ble kalt '''Strategene'''. Strategene fikk stor makt i den atenske polisstaten, men måtte ha støtte fra et flertall i Folkeforsamlingen bak seg for ikke å miste plassene sine.

==== Aten vs. det moderne Vesten ====
Når vi lærer om alt ''Vesten'' har fått av kulturell og vitenskapsmessig kapital fra Aten, virker det som om atensk kultur var mye «mildere» enn den spartanske, etter standardene som gjelder i vår tid. Det kan godt vere sant, men mest sannsynlig ville en person fra Norge få et kraftig kultursjokk om han/hun tok ferieturen til det gamle Aten. 

Her var for eksempel kvinners posisjon i praksis på fødebenken, eller på kjøkkenet i større grad enn vi har sett i senere vestlig historie. Fremstående, gifte atenske menn skulle til enhver tid ha god tilgang til elskere eller prostituerte; det måtte vere unge gutter eller unge jenter, for at de skulle fylle rommet for tidtrøyte i livet til den ordinære atenske borger. Kvinnene sin posisjon i samfunnet var hovedsaklig å gi mannen ektefødte guttebarn og å passe på hjemmet, og mannen selv hadde ikke særlig mange plikter overfor kvinnen. Normen var å gifte vekk datteren når hun var mellom 12 og 15 år, for på den måten å sikre seg mot anklager om at jenta ikke var jomfru - for det var straffbart for menn å leve i et ekteskap hvis kona hadde blitt voldtattt eller ikke hadde vert tru. Kvinnen skulle heller ikke ta del i selskapslivet.

Stemmeretten lå hos omtrent 40 000 menn, i en befolkning som telte om lag 300 000. Det vil med andre ord si at polisstaten Aten langt i fra var noe demokrati i moderne vestlig forstand. Aten ville trolig blitt utsatt for boikotter fra store deler av Europa med et sånt system i dag. De som ble utelatte fra demokratiet var kvinnene, barn og ungdom under 18, de fastboende utlendingene (hovedsaklig handelsmenn; ''metoiker''), slaver og frigitte slaver. Hele det atenske samfunnet (som resten av den greske sivilisasjonen) var bygd på slavedrift. 

Slavene fantes riktig nok i alle posisjoner i samfunnet; man finner sprikende eksempel på blant annet slaver som arbeidet som leger og politifolk, og slaver som slet seg sunde i steinbrudd eller fungerte som ufrie prostituerte. Med andre ord var det ingen yrkesgrupper som var spesielt tilpasset slaver, slik vi fant i mer moderne slaveøkonomier som for eksempel ''Sørstatene i USA''. Like fullt var det vanlige synet på slaver at de var slaver av natur, akkurat som at atenerne var frie av natur og kunne ta selvstendige valg om hva de ønsket å gjøre med livene sine - og sin egen kropp.

Man finner heller ikke noen eksempel på at atenerne tilpasset offentlige kontor til fysisk eller psykisk uføre mennesker. I gresk kultur var alle former for uføre en straff fra gudane, og man finner døme på at atenerne viste stor forakt for uføre.

== Gresk utvandring ==
Allerede rundt 750 fvt begynte en storstilt gresk utvandringsepoke som varte i 250 år. Polisstatene hadde stor befolkningsvekst og makt, og det skrinne jordbrukslandet i Hellas hadde ikke kapasitet til å halde så mange folk med mat.

=== Konflikt med perserriket ===

[[Image:Trireme.jpg|thumb|500px|right|Ein trirem - Gresk krigsskip]]

== Les mer ==
*Minoisk skriftspråk: [[http://nn.wikpedia.org/wiki/Lineær_A Lineær A]] og [[http://nn.wikpedia.org/wiki/Lineær_B Lineær B]]

= Hellenismen =
== Aleksander den Store ==

== Hellenistisk kultur ==
== Hellenismens utvikling ==
[[Image:Roman_Empire_Map.png|thumb|right|400px|Den absolutt største utbredningen til Romerriket, på 100-talet e.vt. Riket var delt inn i fem «hoveddeler»: ''Italia'', ''Illyrium'', ''Hispania'', ''Asia'' og ''Gallia'' (Tegneseriefigurene ''Asterix og Obelix'' holdt til i Gallia).]]

= Romerriket =
Romerriket er en betegnelse på hele den omtrent tusen år lange historien til det romerske imperiet. Historikere deler ofte historien til Romerriket inn i tid etter hvilket styresett som var det rådende i riket; ''Den romerske republikken'' vokste fram rundt 500 fvt., og varte fram til 49 fvt., da ''Julius Cæsar'' satte nådestøtet i det republikanske styresettet og Romerriket går inn i ''keisertiden''. 

I Romerriket var byen Roma hovedstaden og sentrum i nesten tusen år. Fra å starte opp som en liten bystat, på grunn av handelsvirksomhet og jordbruk på den italienske halvøya, utviklet Romerriket seg til å bli et av de største sentralstyrte rikene historien har vist oss. På det meste omfattet Romerriket halve Storbritannia, mesteparten av Europa, Lilleasia, store deler av Midtøsten og hele Afrika nord for Sahara. 

== Framveksten av republikken ==

=== Bakgrunn og forutsetning ===
Den nordligste greske kolonien på den italienske halvøya lå omtrent 15 mil sør for Roma. Ved utløpet av elva ''Tiber'', som renner gjennom byen, bodde ''latinerne'', mens det godt sentralorganiserte folket ''etruskerne'' holdt til like nord for Roma. Innbyggerne i bystaten var i hovedsak en blanding av disse tre folkegruppene, og talte omtrent 10&amp;nbsp;000 innbyggere da republikken ble grunnlagt.

Rent strategisk lå bystaten godt til; etruskerne hadde tilgang til store jernforekomster og hadde en lang tradisjon og kultur for sentralorganisering. Latinerne handlet store mengder salt med folkegrupper i fjellene øst for Roma, og grekerne kjøpte jern av etruskerne. Fordi Roma lå midt mellom disse tre ble torget i byen, ''Forum'', et sentrum for stor handelsvirksomhet som romerne visste å tjene godt på. Likevel var jordbruket den grunnleggende næringen i staten.

Roma lå lenge under etruskerkongene, men rev seg løs fra disse rundt 500 fvt. og avskaffet kongedømmet. Ordet ''Rex'' (fra ''latin'', konge) ble et skjellsord brukt mot romere som forsøkte å ta til seg større makt og rikdom på bekostning av andre romere. De opprettet Republikken Roma, der makten skulle gå ut av «folket» og ikke av en enkelt person som kalte seg konge.

[[Image:Maktpyramide_Republikken_Roma.jpg|thumb|float|left|Her er en pyramidefremstilling av institusjonene i Republikken Roma.]]

=== Styresett ===
Republikken Roma vokste ut av et jordbrukssamfunn, og når republikken ble grunnlagt i den lille byen Roma, rundt 500 fvt ble hele det politiske systemet bygd opp rundt landbruk og jordeiendom. Det ble opprettet et senat og en folkeforsamling som skulle utgjøre den grunnleggende makta i samfunnet.

De omtrent 300 rikeste borgerne (''patrisierne'' (av ''pater'', far) - de som eide mest land) hadde en fast plass i Senatet. Senatet var den gangen den grunnleggende maktinstansen i republikken, og retten til et sete i Senatet var arvelig, så allerede i den spede begynnelse var styresettet i Roma bygd opp ''aristokratisk''. De romerne som ikke hørte til en patrisierslekt ble kalt ''plebeiere'' (av ''plebs'', mengde) og hadde rett til å møte opp i ''Plebeierforsamlingen'' (folkeforsamlingen). 

Plebeierne som møtte i forsamlingen kunne enten stemme ja eller nei til lovfrorslag fra senatet. Hvis ikke eit forslag ble godkjent i forsamlingen måtte senatorene utarbeide et nytt forslag, eller forkaste det helt. Hvis forslaget ble godkjend var det å regne som romersk lov. Plebeierforsamlingen bestemte også noen representanter til å sitte på ''plebeiertribuner'' i senatet. En plebeiertribune hadde ''vetorett'' (''veto'', «jeg forbyr») i arbeidet med lovforslag o.l. i senatet, men den retten gjaldt bare byen Roma og ikke i militære saker.

''Den utøvende makta'' i republikken Roma var to ''konsuler''. Disse ble valgte av og mellom senatorene. Disse to personene skulle styre republikken i ett år, og etter de lovforslagene som ble lagt fram i senatet og godkjente av Plebeierforsamlingen - de var med andre ord pliktige til å styre etter romersk lov, og loven kom i prinsippet fra det romerske folket. Roma var med andre ord et av de tidlige ''demokratiene'' (av ''demos'', folk - ''folkestyre'') i historien.

=== Republikken Roma vs. moderne demokrati ===
Den romerske formen for tidlig demokrati har inspirert vestlige nasjoner i årtier, både når det gjelder å lage et «''parlament''» for aristokrater og et for «vanlige folk», men også med navnene; senat og folkeforsamling er to navn som går igjen på mange av utviklingsstegene til demokratiet i Vesten. Man kan også se at demokratiske revolusjoner ofte førte til innføringen av ''republikk'' (av ''res publica'', det som handler om staten), og avskaffelsen av ''monarkiet'' (kongedømmet).

Men til sammenligning med moderne demokrati, var den romerske republikken langt fra å vere et faktisk demokrati. I realiteten lå makta hos aristokratene i senatet, selv om Plebeiarforsamlingen hadde rett til å vedta eller forkaste alle lovforslag. Det var for ksempel ikke tillatt å diskutere eller be om endring av lovforslagene i Plebeiarforsamlingen. Maktfordelingen mellom senatet og Plebeiarforsamlingen ble grobunnen til ''klientsystemet'', (senere i kapittelet) som førte til en sterkere maktkonsentrasjon hos de rikeste romerne.

== Romersk kultur ==
=== Forskjellen mellom gruppene ===
&lt;!--Menn vs. kvinner 
Plebs vs. Patrisiarar 
Vaksne vs. born 
osv--&gt; 
=== Klientsystemet ===
Helt fra begynnelsen av ble politikken i republikken mer og mer dominert av klientsystemet. Klientsystemet var i seg selv en av de viktige faktorene for at militærledere i senrepublikken kunne kjempe om makten i republikken, og at Julius Cæsar kunne tvinge til seg eneveldet i år 49 f.Kr.

Siden Folkeforsamlingen hadde den grunnleggende avgjøringsmakten i den romerske republikk, ble hver eneste senator avhengig av å ha en lojal gruppering av plebeiere bak seg i Folkeforsamlingen for å få gjennomslag for sine forslag. I kampen om å trygge støtte i forsamlingen utviklet det seg en kultur der patrisierne betalte for, truet til seg eller ga beskyttelse til plebeiere som stemte for i Folkeforsamlingen. Patrisieren (senatoren) ble dermed patron for sine klienter.

Siden Romerriket ikke hadde noe velferdssystem eller fungerende politimakt, var det flere grunner for at klientsystemet fikk utvikle seg. Klientene gikk til patronene sine om de kom i rettslige oppgjør, ble skadd og trengte legehjelp, eller trengte assistanse. Patronen og hans menn fungerte som politiet fungerer for oss i dag. Forholdet mellom patroner og klienter utviklet seg til å bli en grunnsten i samfunnet. Lojalitetsbåndene gikk ofte i arv.

 
Roma i republikansk tid.En kan se en utviklingslinje mellom patron–klient-forholdet og godseier–bonde-forholdet i Europa i Middelalderen, da flere patroner flyttet ut fra byene med sine klienter i hundreårene før Vestromerrikets fall, og utviklet lignende, men ikke fullt så dype bånd der.

=== Stenderkampene ===
Stenderkampene mellom 400 og 300 f.Kr. var en lang rekke plebeieropprør mot aristokratiet i republikken. Etterhvert som riket ble større, fikk mange plebeierer mer penger og makt, og krevde reell innflytelse på styret av republikken gjennom å få tilgang til embetsmannsposter eller sete i senatet.

I andre enden av den opprørske plebeierstanden var de fattigste romerske borgerne, som ønsket bedre levevilkår og mer land for å dyrke mat. Levevilkårene hos den fattigste delen av befolkningen var til tider ganske dårlig, samtidig som de fattige borgerne så at patrisierne/senatorene ble rikere ved å ta til seg de landområdene riket tok gjennom krigføring. Dette gjorde de til tross for at lovene i republikken sa at alt erobret land skulle deles rettferdig mellom borgerne gjennom staten. Senatorene klarte å ta til seg rikdommer fordi det var patrisierne selv som hadde rett til å sitte i domstolene. Lovene var heller ikke nedskrevne, noe som gjorde det vanskelig for utenforstående å protestere.

====Resultatet av opprørene====

Stenderkampene førte til en rekke endringer, men fikk aldri frem noe grunnleggende systemskifte i staten. Opprørene og militærstreikene endte i at plebeierne ble mer rettslig likestilte med patrisierne. Forbudet mot ekteskap mellom stendene ble opphevet og plebeierne fikk blant annet muligheten til å bli valgt inn i embetsmannsposter.

Det var likevel fremdeles slik at ingen statlige verv (embetsmannsposter) ble lønnet. Det praktiske utfallet av de rettslige utjevningene mellom patrisierne og plebeierne ble derfor at et fåtall av de rikeste plebeierne lot seg velge til embetsmenn og gifte seg inn i patrisierstanden. Etter en stund ble tallet på senatorer i Roma doblet fra 300 til 600. Oligarkiet ble derfor videreført, bare med større fleksibilitet og stabilitet, siden alle som ble mektige nok til å gjøre opprør mot patrisierstanden nå kunne gifte seg inn i makteliten.

Til tross for at opprøret aldri førte med seg noen store sosiale systemendringer kan en vise til at de resulterte i at de laveste stendene fikk flere rettigheter. Blant annet ble rettsvernet kraftig forbedret gjennom at det romerske lovverket ble nedskrevet, og det ble åpnet en port for sosial klatring fra plebeierstanden til den patrisiske, gjennom ekteskaps- og embetsmannslovgivelsen.

== Romersk erobrerkultur ==

----
'''Fet tekst''' legg ut allt stoff som du har om hellas! men ikke det som du vet ikke stemmer! === Bakgrunn og forutsetninger ===

=== Italia ===
=== Kartago ===
==== Om Kartago ====
ballestein

===  Fra jordbruksøkonomi til erobrerøkonomi ===
=== Proleterbønder===
==== Soldatkeisere ====
==== Fra republikk til keiserdømme ====
=== Pax Romana ===
Pax Romana er betegnelsen for en 200 års periode, som begynte med keiser Augustus (tidligere Oktavian). Denne perioden kjennetegnes ved fred, stabilitet og livlig handel. Keiser Augustus klarte å overbevise det romerske folk om at fattigdom og fred var bedre enn rikdom og uro. Dette klarte han ved å føre en god propaganda politikk.

== Kristendommen i Romerriket ==
== Delinga av riket ==
=== Vestromerriket går under  ===
==== Folkevandringer ====
==== Østromerriket går videre ====</text>
      <sha1>oolgvvvjx73kbm72pl63cwt4j7ajtwj</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Eldre verdenshistorie/Bidragsytere</title>
    <ns>0</ns>
    <id>1623</id>
    <revision>
      <id>42585</id>
      <parentid>4442</parentid>
      <timestamp>2021-01-31T07:35:05Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Eldre verdenshistorie:Bidragsytere]] til [[Eldre verdenshistorie/Bidragsytere]]: Bokside</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="196" xml:space="preserve">Disse har bidratt til [[Eldre verdenshistorie]]:
*[[Bruker:Kurtber|Kurtber]] - forfatter
*[[Bruker:Eirik|Eirik]] - oversetting til bokmål
*[[Bruker:Jon Harald Søby|Jon Harald Søby]] - korrektur</text>
      <sha1>6z5fz2vfhl8846m7h734cymbc10g252</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Eldre verdshistorie/Bidragsytarar</title>
    <ns>0</ns>
    <id>1624</id>
    <revision>
      <id>41973</id>
      <parentid>3475</parentid>
      <timestamp>2021-01-29T14:48:26Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Eldre verdshistorie:Bidragsytarar]] til [[Eldre verdshistorie/Bidragsytarar]] uten å etterlate en omdirigering: Tilh bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="118" xml:space="preserve">Desse har bidrege til Eldre verdshistorie:
*[[Bruker:Kurtber|Kurtber]] - forfattar
*[[Bruker:Eirik|Eirik]] - korrektur</text>
      <sha1>n9x9vyg8jjqapkbgz0awmg4pfdvriyc</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Joomla:Klasser og ID´er til CSS</title>
    <ns>0</ns>
    <id>1625</id>
    <redirect title="Joomla:Klasser og ID&#039;er til CSS" />
    <revision>
      <id>3477</id>
      <timestamp>2005-10-12T16:58:49Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Eirik</username>
        <id>33</id>
      </contributor>
      <comment>Joomla:Klasser og ID´er til CSS moved to Joomla:Klasser og ID'er til CSS: flytt til rett apostrof</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="45" xml:space="preserve">#REDIRECT [[Joomla:Klasser og ID'er til CSS]]</text>
      <sha1>7ikeg26x7r7i3869sintrbwar2smvwq</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Joomla:Viktige småting</title>
    <ns>0</ns>
    <id>1626</id>
    <revision>
      <id>3483</id>
      <parentid>3482</parentid>
      <timestamp>2005-10-13T12:31:27Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Eirik</username>
        <id>33</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>eken → egen</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="768" xml:space="preserve">{{Joomla_TOC_LITEN}}

Denne artikkelen tar opp en del småting som er viktig å ha med i et template. Den omhandler mange emner man vanligvis ikke er klar over at trengs i et template, så det er lurt å lese hele denne guiden.


== Hvit bakgrunnsfarge i print-view ==

Dersom du har en bakgrunnsfarge eller et bakgrunnsbilde tilknyttet body-taggen, er det viktig å legge til en klasse i CSS-filen som gjør at bakgrunnsfargen er helt hvit når man ser i print view. Det som skjer, er at hele templatets index.php blir borte, men CSS-filen henger igjen. I print view får body en egen klasse, ''contentpane'', så for å unngå bakgrunnseffekter i print-view, legger du til følgende:

&lt;pre&gt;body.contentpane{
	background-color:#FFFFFF;
	background-image:none;
}&lt;/pre&gt;</text>
      <sha1>td9pj9l4qhz2rfr1z2338gc5g7z8q2f</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Wikibøker:Samfunnshuset</title>
    <ns>4</ns>
    <id>1627</id>
    <revision>
      <id>45225</id>
      <parentid>45196</parentid>
      <timestamp>2022-06-24T01:36:53Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>/* Desktop Improvements update */ Nytt avsnitt</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="8698" xml:space="preserve">{{Samfunnshuset-topp}}
== Request for adminship ==
Jeg fortsetter gjerne som permanent administrator. Si gjerne din mening og avgi stemme for eller mot på [[Wikibøker:Administratorer#til behandling|administratorsøknaden]]. – Mvh. [[Bruker:Wkee4ager|Wkee4ager]][[Brukerdiskusjon:Wkee4ager|👨🏼‍💻💬]] 12. apr. 2022 kl. 14:29 (CEST)

== Request for adminship ==
This is a notice to the community that I would like to continue as a permanent administrator. Please leave any comments or votes at the [[Wikibøker:Administratorer#til behandling|discussion.]]– Mvh. [[Bruker:Abuluntu|Abuluntu]][[Brukerdiskusjon:Abuluntu|👨🏼‍💻💬]] 20. okt. 2021 kl. 19:38 (CEST)

== Wiki Loves Folklore is back! ==

&lt;div lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot; class=&quot;mw-content-ltr&quot;&gt;

{{int:please-translate}}

[[File:Wiki Loves Folklore Logo.svg|right|150px|frameless]]
You are humbly invited to participate in the '''[[:c:Commons:Wiki Loves Folklore 2022|Wiki Loves Folklore 2022]]''' an international photography contest organized on Wikimedia Commons to document folklore and intangible cultural heritage from different regions, including, folk creative activities and many more. It is held every year from the '''1st till the 28th''' of February.

You can help in enriching the folklore documentation on Commons from your region by taking photos, audios, videos, and [https://commons.wikimedia.org/w/index.php?title=Special:UploadWizard&amp;campaign=wlf_2022 submitting] them in this commons contest.

You can also [[:c:Commons:Wiki Loves Folklore 2022/Organize|organize a local contest]] in your country and support us in translating the [[:c:Commons:Wiki Loves Folklore 2022/Translations|project pages]] to help us spread the word in your native language.

Feel free to contact us on our [[:c:Commons talk:Wiki Loves Folklore 2022|project Talk page]] if you need any assistance. 

'''Kind regards,'''

'''Wiki loves Folklore International Team'''

--[[Bruker:MediaWiki message delivery|MediaWiki message delivery]] ([[Brukerdiskusjon:MediaWiki message delivery|diskusjon]]) 9. jan. 2022 kl. 14:15 (CET)
&lt;/div&gt;
&lt;!-- Melding sendt av User:Tiven2240@metawiki via listen https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=User:Tiven2240/wlf&amp;oldid=22560402 --&gt;

== Subscribe to the This Month in Education newsletter - learn from others and share your stories ==

&lt;div lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot; class=&quot;mw-content-ltr&quot;&gt;
Dear community members, 

Greetings from the EWOC Newsletter team and the education team at Wikimedia Foundation. We are very excited to share that we on tenth years of Education Newsletter ([[m:Education/News|This Month in Education]]) invite you to join us by [[m:Global message delivery/Targets/This Month in Education|subscribing to the newsletter on your talk page]] or by [[m:Education/News/Newsroom|sharing your activities in the upcoming newsletters]]. The Wikimedia Education newsletter is a monthly newsletter that collects articles written by community members using Wikimedia projects in education around the world, and it is published by the EWOC Newsletter team in collaboration with the Education team. These stories can bring you new ideas to try, valuable insights about the success and challenges of our community members in running education programs in their context. 

If your affiliate/language project is developing its own education initiatives, please remember to take advantage of this newsletter to publish your stories with the wider movement that shares your passion for education. You can submit newsletter articles in your own language or submit bilingual articles for the education newsletter. For the month of January the deadline to submit articles is on the 20th January. We look forward to reading your stories.

Older versions of this newsletter can be found in the [[outreach:Education/Newsletter/Archives|complete archive]].

More information about the newsletter can be found at [[m:Education/News/Publication Guidelines|Education/Newsletter/About]].

For more information, please contact spatnaik{{@}}wikimedia.org.
------
&lt;div style=&quot;text-align: center;&quot;&gt;&lt;div style=&quot;margin-top:10px; font-size:90%; padding-left:5px; font-family:Georgia, Palatino, Palatino Linotype, Times, Times New Roman, serif;&quot;&gt;[[m:Education/Newsletter/About|About ''This Month in Education'']] · [[m:Global message delivery/Targets/This Month in Education|Subscribe/Unsubscribe]] · [[m:MassMessage|Global message delivery]] · For the team: [[User:ZI Jony|&lt;span style=&quot;color:#8B0000&quot;&gt;'''ZI Jony'''&lt;/span&gt;]] [[User talk:ZI Jony|&lt;sup&gt;&lt;span style=&quot;color:Green&quot;&gt;&lt;i&gt;(Talk)&lt;/i&gt;&lt;/span&gt;&lt;/sup&gt;]], {{&lt;includeonly&gt;subst:&lt;/includeonly&gt;#time:l G:i, d F Y|}} (UTC)&lt;/div&gt;&lt;/div&gt;
&lt;/div&gt;
&lt;!-- Melding sendt av User:ZI Jony@metawiki via listen https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=User:ZI_Jony/MassMessage/Awareness_of_Education_Newsletter/List_of_Village_Pumps&amp;oldid=21244129 --&gt;

== Desktop Improvements update ==

[[File:Table of contents shown on English Wikipedia 02.webm|thumb]]
; Making this the new default
Hello. I wanted to give you an update about the [[mw:Special:MyLanguage/Reading/Web/Desktop_Improvements|Desktop Improvements]] project, which the Wikimedia Foundation Web team has been working on for the past few years. Our work is almost finished! 🎉

We would love to see these improvements become the default for readers and editors across all wikis. &lt;span style=&quot;background-color:#fc3;&quot;&gt;In the coming weeks, we will begin conversations on more wikis, including yours. 🗓️&lt;/span&gt; We will gladly read your suggestions!

The goals of the project are to make the interface more welcoming and comfortable for readers and useful for advanced users. The project consists of a series of feature improvements which make it easier to read and learn, navigate within the page, search, switch between languages, use article tabs and the user menu, and more. The improvements are already visible by default for readers and editors on more than 30 wikis, including Wikipedias in [[:fr:|French]], [[:pt:|Portuguese]], and [[:fa:|Persian]].

The changes apply to the [{{fullurl:{{FULLPAGENAMEE}}|useskin=vector}} Vector] skin only, although it will always be possible to revert to the previous version on an individual basis. [{{fullurl:{{FULLPAGENAMEE}}|useskin=monobook}} Monobook] or [{{fullurl:{{FULLPAGENAMEE}}|useskin=timeless}} Timeless] users will not notice any changes.

; The newest features
* [[mw:Special:MyLanguage/Reading/Web/Desktop_Improvements/Features/Table of contents|Table of contents]] - our version is easier to reach, gain context of the page, and navigate throughout the page without needing to scroll. It is currently tested across our pilot wikis.  It is also available for editors who have opted into the Vector 2022 skin.
* [[mw:Special:MyLanguage/Reading/Web/Desktop_Improvements/Features/Page tools|Page tools]] - now, there are two types of links in the sidebar. There are actions and tools for individual pages (like [[Special:RecentChangesLinked|Related changes]]) and links of the wiki-wide nature (like [[Special:RecentChanges|Recent changes]]). We are going to separate these into two intuitive menus.
; How to enable/disable the improvements
[[File:Desktop Improvements - how to enable globally.png|thumb|[[Special:GlobalPreferences#mw-prefsection-rendering|{{int:globalpreferences}}]]]]
* It is possible to opt-in individually [[Special:Preferences#mw-prefsection-rendering|in the appearance tab within the preferences]] by selecting &quot;{{int:skinname-vector-2022}}&quot;. Also, it is possible to opt-in on all wikis using the [[Special:GlobalPreferences#mw-prefsection-rendering|global preferences]].
* On wikis where the changes are visible by default for all, logged-in users can always opt-out to the Legacy Vector. There is an easily accessible link in the sidebar of the new Vector.

; Learn more and join our events

If you would like to follow the progress of our project, you can [[mw:Special:Newsletter/28/subscribe|subscribe to our newsletter]]. You can read the [[mw:Special:MyLanguage/Reading/Web/Desktop_Improvements|pages of the project]], check [[mw:Special:MyLanguage/Reading/Web/Desktop_Improvements/Frequently_asked_questions|our FAQ]], write on the [[mw:Talk:Reading/Web/Desktop_Improvements|project talk page]], and [[mw:Special:MyLanguage/Reading/Web/Desktop Improvements/Updates/Talk to Web|join an online meeting with us]].

Thank you! [[User:SGrabarczuk (WMF)|SGrabarczuk (WMF)]] ([[User talk:SGrabarczuk (WMF)|diskusjon]]) 24. jun. 2022 kl. 03:36 (CEST)
&lt;!-- Melding sendt av User:SGrabarczuk (WMF)@metawiki via listen https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=User:SGrabarczuk_(WMF)/sandbox/MM/Other_TOP30/no&amp;oldid=22381735 --&gt;</text>
      <sha1>lkcjc1vhbhtidyesi3z7o0uocjc5nxc</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Brukar:Kurtber/sign</title>
    <ns>10</ns>
    <id>1628</id>
    <redirect title="Bruker:Tordenkrutt/sign" />
    <revision>
      <id>40948</id>
      <parentid>3497</parentid>
      <timestamp>2021-01-21T18:01:36Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>dobbel omdirigering</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="37" xml:space="preserve">#REDIRECT [[Bruker:Tordenkrutt/sign]]</text>
      <sha1>13vgryittfgywyra9x68jw4v1i6w1ez</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kokebok:Kokebok</title>
    <ns>102</ns>
    <id>1629</id>
    <revision>
      <id>44998</id>
      <parentid>44997</parentid>
      <timestamp>2022-01-11T07:00:02Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Nå?</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1459" xml:space="preserve">__NOEDITSECTION__
__NOTOC__
&lt;!-- Kokeboka  --&gt;
{| width=&quot;100%&quot; cellspacing=&quot;0&quot; cellpadding=&quot;0&quot;
|-
|{{navigasjon kokebok}}
|-
|
&lt;inputbox&gt;
type=search
searchbuttonlabel=Søk i Kokeboka
namespaces=Kokebok
prefix=Kokebok:
&lt;/inputbox&gt;
|-
|style=&quot;vertical-align:top&quot; |
&lt;!-- Om --&gt;
&lt;div style=&quot;margin: 10px 0 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; align: right;&quot;&gt;
===Om kokeboken / Om kokeboka===
Velkommen til kokeboken på Wikibøker! Her vil du finne oppskrifter på forskjellige matretter. Man kan skrive både på nynorsk og bokmål/riksmål i Kokeboka.
===Kokeboktips===
* Finn du nokre gode oppskrifter?&lt;br&gt;Skriv dei ut eller legg dei til i ''bokmerka'' eller ''favorittane'' i nettlesaren din! 
* Har du òg mange handskrivne lappar med oppskrifter? &lt;br&gt; Skriv dei inn i Kokeboka så får andre glede av dei og da mistar du dei ikkje!
* Det er ikkje opphavsrett på matoppskrifter sidan dei reknast som ''fremgangsmåter'' og ikkje som kunstverk. Du kan altså legge alle oppskrifter på Wikibøker!
===Se også===
* Finn media i kategorien mat på [[Fil:Commons-logo.svg|14px|Commons]] [[commons:Category:Food|Wikimedia Commons]]&lt;br /&gt;
* Finn fakta om mat på [[w:Portal:Mat og drikke|Wikipedia på bokmål]]
* [[Drinkbok]]
&lt;/div&gt;
&lt;!-- Søsterprosjekter --&gt;
&lt;div style=&quot;margin: 10px 0 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em;&quot;&gt;
{{:Hovedside/Søsterprosjekter}}
&lt;/div&gt;
[[Kategori:Boktitler|Kokebok]][[Kategori:Kokebok| ]]</text>
      <sha1>kq9lddcah9cvfv337w2hh0jq829fpaf</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Rediger</title>
    <ns>10</ns>
    <id>1630</id>
    <revision>
      <id>45224</id>
      <parentid>8877</parentid>
      <timestamp>2022-06-14T06:05:16Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Minorax</username>
        <id>4606</id>
      </contributor>
      <comment>fix lint</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="132" xml:space="preserve">&lt;span class=&quot;noprint&quot; style=&quot; white-space:nowrap; font-size:smaller; &quot;&gt;[[{{SERVER}}{{localurl:{{{1}}}|action=edit}} rediger]]&lt;/span&gt;</text>
      <sha1>ftx6djmi5kn2a5ne9now656nrs56xrm</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Maldiskusjon:Søsterprosjekter</title>
    <ns>11</ns>
    <id>1632</id>
    <revision>
      <id>3538</id>
      <parentid>3531</parentid>
      <timestamp>2005-10-26T17:41:39Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Eirik</username>
        <id>33</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="462" xml:space="preserve">Om det her er ein felles norsk Wikibøker-portal burde vi lenkje til både bokmåls- og nynorskversjonane av t.d. wikipedia og Wikiquote, der det finnes versjonar på begge mål. 

Men eg er ikkje heilt sikker på korleis det kan gjerast på ein vetig måte? ;-) {{Brukar:Kurtber/sign}} 26. okt 2005 kl.13:05 (UTC)

:Eg har prøvd å få dette til, eg veit ikkje kor vellukka det vart. Du får ta ein titt. :-) --{{Bruker:Eirik/sign}} 26. okt 2005 kl.17:41 (UTC)</text>
      <sha1>fuqif76yya3m5lectj2e83s9lckv9gq</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Trondtr</title>
    <ns>3</ns>
    <id>1633</id>
    <revision>
      <id>3989</id>
      <parentid>3536</parentid>
      <timestamp>2006-01-26T03:19:46Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Trondtr</username>
        <id>40</id>
      </contributor>
      <comment>Takk.</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="263" xml:space="preserve">== Velkommen ==
Velkommen skal du vere, her på Wikibooks òg! Kanskje vil du starte eit samisk elller finsk språkkurs?? :-) --{{Bruker:Eirik/sign}} 26. okt 2005 kl.17:28 (UTC)

:Takk for det, ja kven veit? [[Bruker:Trondtr|Trondtr]] 26. jan 2006 kl.03:19 (UTC).</text>
      <sha1>878sxfn1q1jc18kzvf8phh4qph3eqtv</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukar:Eirik</title>
    <ns>0</ns>
    <id>1635</id>
    <redirect title="Bruker:Eirik" />
    <revision>
      <id>3550</id>
      <timestamp>2005-11-03T19:56:58Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Eirik</username>
        <id>33</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>redir</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="26" xml:space="preserve">#REDIRECT [[Bruker:Eirik]]</text>
      <sha1>gte7hjmfw434ppso7rrmki9mngj28hf</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Oppskrifter</title>
    <ns>0</ns>
    <id>1636</id>
    <redirect title="Kokebok:Forside" />
    <revision>
      <id>43978</id>
      <parentid>6836</parentid>
      <timestamp>2021-02-15T21:31:46Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Lnkfx</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="29" xml:space="preserve">#REDIRECT [[kokebok:Forside]]</text>
      <sha1>pme7wuzwg3vpnl4w9d411yvla5qrq59</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kokebok:Bacalao</title>
    <ns>102</ns>
    <id>1637</id>
    <revision>
      <id>43485</id>
      <parentid>43186</parentid>
      <timestamp>2021-02-12T01:03:52Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Kokebok:Forside/Innhold/Bacalao]] til [[Kokebok:Bacalao]] uten å etterlate en omdirigering: !prefx</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1838" xml:space="preserve">[[Fil:Bacalao_pot.jpg|thumb|300px|Bacalao, ikke på norsk, men fra et portugisisk (?) kjøkken.{{foto|Boca Dorada}}]]
'''Bacalao''' er en klippfiskrett som stammer fra Portugal. Etter tradisjonen ble den introdusert i Kristiansund av fiskeoppkjøpere fra Baskerland i Spania på begynnelsen av 1800-tallet. 

==Ingredienser==
*1 stk rød paprika  (alternativ: hermetisk paprika)
*2 stk rød chili 
*1 boks hermetiske tomater 
*600 g klippfisk 
*600 g løk
*600 g potet (melne poteter bør ikke brukes)
*200 ml vann 
*200 ml olivenolje

==Fremgangsmåte== 
#Legg klippfisken i rikelig med vann 1-2 døgn. 
#Skift vannet et par ganger hver dag. 
#Rens fisken for skinn og bein og del den i passende biter. 
#Fisken legges lagvis i en gryte med rå potetskiver, løkskiver og paprika i strimler. Bland hermetiske tomater og finkuttet #chilipepper, vann og olje før det helles over i gryta. 
#La bacalaogryta få stå og småkoke 40-50 min. 
#Smak til med pepper og salt. Den skal være sterk.

==En oppskrift fra Trondhjem, 1889==
Klipfisk hugges i smaa stykker, udvandes 24 timer med lidt soda i vandet. Fisken skjæres fri for sind og ben, lægges lagvis ned i en kjedel, først et lag fisk, saa et lag raa potetskiver, saa et lag hvid skallet løg, thomatpuré og fin madolie, den fineste, der findes i handelen, og saaledes lagvis til kjedelen er fyldt, samt lidt vand eller kjødkraft.

Til en kjedel paa 3 liter bruges 1 flaske thomatpuré, 1 flaske madolie, 6 store løg. Den maa koge 1 time ved langsom varme og serveres i kjedelen, der ombindes med en serviet. Om ønskes kan fisken overheldes sherry, naar den serveres. Skulde man ikke synes om olie kan man bruge afklaret smør.

==Eksterne lenker==
{{Wikipedia2|nn|Bacalao}}
{{Wikipedia2|no|Bacalao}}
{{Navigasjon oppskrifter kokebok}}
[[Kategori:Fiskeretter|Bacalao]]
__NOTOC__</text>
      <sha1>h6hze73zk25f19xwo5qvokc9ixw5i9y</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kokebok:Brun saus</title>
    <ns>102</ns>
    <id>1641</id>
    <revision>
      <id>44967</id>
      <parentid>43496</parentid>
      <timestamp>2021-10-31T08:11:06Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Grinnoppskrift</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2033" xml:space="preserve">'''Brun saus''' er en jevnet saus laget av hvetemel, fett, vann, krydder og/eller eventuelt andre smaksstoffer. 

=Oppskrift 1=
==Ingredienser==
*1 ½ ss smør (ca. 20 g)
*25 g hvetemel (3 ss)
*400 ml [[Kokebok/Innhold/Stekesjy|stekesjy]] eller [[Kokebok/Innhold/Kraft|kraft]] evt. vann
*Salt og pepper

==Fremgangsmåte==
#Smelt smøret i en stekepanne.
#Ha i melet og stek blandingen til den skifter fage og blir brunlig. Ikke bruk alt for sterk varme. Rør hele tiden. Blandingen må ikke bli brent eller få brune prikker. Svak varme og lengre tid gir bedre saus. Avkjøl blandingen litt.
#Spe med varm kraft eller sjy eventuelt vann, ca. halvparten om gangen. Rør godt. La sausen koke i minst 5 minutter. Smak til med salt og pepper og eventuelt andre smakstilsetninger.

=Oppskrift 2=
==Ingredienser==
Grunnoppskrift for 500&amp;nbsp;ml eller 4-6 porsjoner
*20 g hvetemel (2 toppede ss)
*30 g smør (ca 2 ss eller 30 ml)
*400-600 ml kraft
*Et dryss salt og pepper og eventuelt litt soyasaus

==Fremgangsmåte==
# Start med å smelte smøret i en gryte. Tilsett hvetemelet og rør det jevnt. Nå skal dette brunes, rør hele tiden med en tresleiv, slik at det ikke legger seg nedi. Middels varme. 
# Du kan godt brune større mengde enn du trenger. Brunet meljevning holder seg et par uker i kjøleskapet.
# Et råd er å brune mel i langpannen i stekeovnen. Strø mel i langpannen og sett det i ovnen på 220&amp;nbsp;°C. Rør i det med en treskje med jevne mellomrom. Når det er brunt nok avkjøles det og has på en tett boks. Da slipper du å bruke smør, og melet holder seg lenge i en tett boks. Synes du ikke at meljevningen blir brun nok, kan du tilsette litt sukkerkulør eller søt indonesisk soyasaus.
#Tilsett 300-400&amp;nbsp;ml kjøttkraft og la det koke i 5-6 minutter, tilsett evt mer kraft dersom sausen blir for tykk. Nå har du en enkel brun saus, som kan varieres på mange forskjellige måter.

{{Navigasjon oppskrifter kokebok}}
[[Kategori:Mangler bilde]]
[[Kategori:Grunnoppskrifter]]
[[Kategori:Sauser|Brun saus]]</text>
      <sha1>kep94apjhe4c8kr0qrqsfmda5tude24</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:BjørnN</title>
    <ns>3</ns>
    <id>1642</id>
    <revision>
      <id>6837</id>
      <parentid>3573</parentid>
      <timestamp>2007-04-18T12:15:02Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Silje</username>
        <id>113</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="146" xml:space="preserve">==Velkommen==
Hei og velkommen til Norsk Wikibooks, Bjørn! Fint at du bidreg til [[Kokebok]]a. --{{Bruker:Eirik/sign}} 9. nov 2005 kl.22:23 (UTC)</text>
      <sha1>k3gipe11ao84wkl5s37kx59fop4rl9d</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Allowemail</title>
    <ns>8</ns>
    <id>1643</id>
    <revision>
      <id>8643</id>
      <parentid>8564</parentid>
      <timestamp>2007-07-08T00:11:49Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="36" xml:space="preserve">Tillat andre å sende e-post til meg</text>
      <sha1>0whqzu6lx93o5l71uzb64ytip22tbge</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Categories1</title>
    <ns>8</ns>
    <id>1645</id>
    <revision>
      <id>3928</id>
      <parentid>3580</parentid>
      <timestamp>2006-01-02T11:38:46Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Eirik</username>
        <id>33</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>lik tekst med no:wikipedia</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="8" xml:space="preserve">Kategori</text>
      <sha1>lg0q88vmhpt84et5a6f523usuhqwb5o</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Confirm purge</title>
    <ns>8</ns>
    <id>1646</id>
    <revision>
      <id>8792</id>
      <parentid>3943</parentid>
      <timestamp>2007-07-08T23:25:29Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="76" xml:space="preserve">Vil du slette serverens mellomlagrede versjon (''cache'') av denne siden? $1</text>
      <sha1>b71oonrriglg2fpcc3tnsyru9ukako7</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Ania~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>1682</id>
    <revision>
      <id>37208</id>
      <parentid>36724</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:20Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2221" xml:space="preserve">== Velkommen ==
Velkommen til Norsk Wikibooks, Ania! Berre spør dersom du lurer på noko. --{{Bruker:Eirik/sign}} 16. nov 2005 kl.16:58 (UTC)

== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Ania. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Ania~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>8hrp8372nj7tvh7uqmgl7box4m56wio</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Radiostyrt helikopter</title>
    <ns>0</ns>
    <id>1684</id>
    <revision>
      <id>43721</id>
      <parentid>17102</parentid>
      <timestamp>2021-02-12T22:42:05Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>{{ukategorisert}}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1109" xml:space="preserve">{{ukategorisert}} 
Velkommen til en norsk bok om denne hobbyen. Her vil du finne info om alle aspekter av denne hobbyen, hvordan komme igang, hva du trenger av utstyr, linker til klubber og så videre.


R/C (Radio Controlled) helikoptere finnes i en lang rekke utgaver. De deles opp i tre hovedkategorier; elektrisk, [http://no.wikipedia.org/wiki/Bensin bensin] og [http://no.wikipedia.org/wiki/Turbin turbin] drevet. 
De enkleste nybegynner helikopterene har ofte 2 kontraroterende rotorer. Det at rotorene går hver sin vei, gjør at den naturlige rotasjonen som vanligvis korrigeres med halerotoren, ikke lenger er nødvendig. Slike helikoptere er enklere og fly da de er mer stabile i luften. Men de kan ikke gjøre de samme manøvrene som de mer avanserte helikopterene med Collective Pitch (CP). F.eks fly opp ned, [http://no.wikipedia.org/wiki/Roll rolle], loope, mm. 

==Innholdsliste==

==Se også==
*[[Radiostyrt helikopter:Nyttige linker]]
  &quot;silverlit airlines&quot; Detter er et flyselskap som flyr helikopter av typen silverlit piccoz mellom Europas hovedstader. selskapet har 50 ansatte og 100 fly.</text>
      <sha1>64myj0ac193au04nz1ut27nc7295b6y</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Radiostyrt helikopter:Nyttige linker</title>
    <ns>0</ns>
    <id>1685</id>
    <revision>
      <id>3666</id>
      <parentid>3663</parentid>
      <timestamp>2005-11-20T21:10:16Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Eirik</username>
        <id>33</id>
      </contributor>
      <comment>omforming</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="86" xml:space="preserve">*[http://www.modellhelikopter.no modellhelikopter.no] - Norsk side om modellhelikopter</text>
      <sha1>iansl1jd29ta52294i1yeuvd1dgkzjx</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Buddybox~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>1686</id>
    <revision>
      <id>37286</id>
      <parentid>36769</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:29Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3308" xml:space="preserve">==Velkommen==
Velkommen til Norsk Wikibooks, Buddybox! Berre spør dersom du lurer på noko. --{{Bruker:Eirik/sign}} 20. nov 2005 kl.21:05 (UTC)

==Radiostyrt helikopter==
Fint at du vil jobbe med denne boka, men fyrst bør du setje deg inn i korleis alt fungerer på ein wiki, det kan vere lurt å lese ein del av dokumenta i [http://no.wikibooks.org/w/index.php?title=Spesial%3AAllpages&amp;from=&amp;namespace=4 Wikibooks-namnerommet]. Til dømes kan ein ikkje opprette Nyttige linker som ei «eiga» side. Denne må opprettast under t.d. [[Radiostyrt helikopter:Nyttige linker]]. Denne wikien skal vere NPOV. Det vil seie at den skal vere sett frå eit nøytralt synspunkt. Ein kan desverre heller ikkje skrive at å drive med radiostyrt helikopter er ein «fascinerande» hobby og at sida under nyttige linker er «meget god», sjølv om du synest det. Det er ikkje så lurt å starte opp ei bok dersom det ikkje kjem noko stoff på den på lenge, då vert den ganske sikkert sletta. Det beste er nok å setje i gong og skrive med ein gong. Helsing {{Bruker:Eirik/sign}} 20. nov 2005 kl.21:05 (UTC)

Flott, men hugs NPOV &lt;small&gt;(Neutral Point of View)&lt;/small&gt; på stoffet! --{{Bruker:Eirik/sign}} 23. nov 2005 kl.14:10 (UTC)

== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Buddybox. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Buddybox~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>7m4qtjx84ulsb2fpwdsry5nggrcfq2h</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Åpen kildekode</title>
    <ns>1</ns>
    <id>1688</id>
    <revision>
      <id>3673</id>
      <parentid>3672</parentid>
      <timestamp>2005-11-27T12:41:01Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Eirik</username>
        <id>33</id>
      </contributor>
      <comment>Eg synest det ser ut som denne boka handlar om open kjeldekode og ikkje fri programvare. --~~~~</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="312" xml:space="preserve">Handler dette om åpen kildekode eller fri programvare eller begge deler? Hvorfor kalle den åpen kildekode? --[[82.134.121.18|82.134.121.18]] 26. nov 2005 kl.10:36 (UTC)

Eg synest det ser ut som denne boka handlar om open kjeldekode og ikkje fri programvare. --{{Bruker:Eirik/sign}} 27. nov 2005 kl.12:41 (UTC)</text>
      <sha1>lbquv6p7na87ij78l1maca0wm2nt8io</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Botaif</title>
    <ns>3</ns>
    <id>1689</id>
    <revision>
      <id>3674</id>
      <timestamp>2005-11-27T12:45:26Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Eirik</username>
        <id>33</id>
      </contributor>
      <comment>/*Velkommen*/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="142" xml:space="preserve">==Velkommen==
Velkommen til Norsk Wikibooks, Botaif! Berre spør dersom du lurer på noko. --{{Bruker:Eirik/sign}} 27. nov 2005 kl.12:45 (UTC)</text>
      <sha1>1v4908fk8va40fdpmjh4rfgv3xmqcad</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Zigger</title>
    <ns>2</ns>
    <id>1709</id>
    <revision>
      <id>3756</id>
      <timestamp>2005-12-04T01:42:38Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Zigger</username>
        <id>47</id>
      </contributor>
      <comment>en</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="25" xml:space="preserve">[[wikipedia:User:Zigger]]</text>
      <sha1>gybo516zbujuxv3ot2ofgkubk4v29v0</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Zigger</title>
    <ns>3</ns>
    <id>1710</id>
    <revision>
      <id>3757</id>
      <timestamp>2005-12-04T01:42:50Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Zigger</username>
        <id>47</id>
      </contributor>
      <comment>en</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="30" xml:space="preserve">[[wikipedia:User talk:Zigger]]</text>
      <sha1>omkpwu9k9dg8oak6bie88o15bl1o3wa</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Perottol</title>
    <ns>3</ns>
    <id>1711</id>
    <revision>
      <id>3761</id>
      <timestamp>2005-12-06T20:45:35Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Eirik</username>
        <id>33</id>
      </contributor>
      <comment>velkomst og litt om format</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="462" xml:space="preserve">==Velkommen==
Velkommen til Norsk Wikibooks, Perottol! Flott at du lasta opp fotokompendiet, og at du har frigjeve det! Det er litt lettare dersom du til dømes har ei doc-fil som du enten vil laste opp her eller bruke tekst frå å legge inn her på Wikibooks. Det er lettare når vi har teksten her, slik at alle kan redigere han. [[Foto]] kan bli ei veldig god bok, men ho er betre med wiki-koding enn i pdf. --{{Bruker:Eirik/sign}} 6. des 2005 kl.20:45 (UTC)</text>
      <sha1>215jk0kbjrmtenb0xkkzgqsta7ub59d</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kokebok:Snabbelett</title>
    <ns>102</ns>
    <id>1712</id>
    <revision>
      <id>43411</id>
      <parentid>40233</parentid>
      <timestamp>2021-02-11T21:41:17Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Kokebok/Innhold/Snabbelett]] til [[Kokebok:Snabbelett]] uten å etterlate en omdirigering: Ns</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="778" xml:space="preserve">'''«Snabbelett»''' er ein type [[Kokebok/Innhold/Omelett|omelett]] som kjem i litt ulike variantar. Her kjem oppskrifta til den vanlegaste snabbeletten.

==Ingrediensar==
* 4-5 cm middagsservelat (skjær fra snabb)
* 2 kokte poteter
* 5 egg
* ⅓ purre
* ½ lauk
* ⅔ paprika
* 30 ml fløyte/mjølk (2 ss)
* 6 g havsalt (ca. 1 ts)
* Rikeleg med pepar, og matolje til steiking.

Brokkoli, spinat, tabasco (6-7 dråpar), creme fraiche, bergmynte, sopp og ost vert også brukt i snabbelett.

==Framgongsmåte==
Som regel steikast snabbelett i steikepanne. Ein meir tidkrevjande måte er å steike snabbeletten ved 200&amp;nbsp;°C i steikeovn, noko som gir ein luftigare snabbelett.

{{Navigasjon oppskrifter kokebok}}
[[Kategori:Mangler bilde]]
[[Kategori:Kjøttretter|Snabbelett]]</text>
      <sha1>1a8nf7i9i8ove94kxu4hu9w3nw0ug4i</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Anders</title>
    <ns>2</ns>
    <id>1713</id>
    <revision>
      <id>7447</id>
      <parentid>3766</parentid>
      <timestamp>2007-05-30T16:27:55Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Anders</username>
        <id>48</id>
      </contributor>
      <comment>fjerner eget bilde</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="179" xml:space="preserve">Hei, eg heiter altså Anders (Nei, jasså?) og skriv helst på Wikipedia, men om det skulle dukke opp noko, er det kanskje likegreitt å få registrert seg med det same, eller? :)</text>
      <sha1>1jtt2papaoqrqfy3vr8zr9i1e9jhl6c</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Bruker no</title>
    <ns>10</ns>
    <id>1714</id>
    <revision>
      <id>44074</id>
      <parentid>40802</parentid>
      <timestamp>2021-02-17T10:06:52Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>&lt;noinclude&gt; [[Kategori:Maler]] [[Kategori:Brukerbokser]] &lt;/noinclude&gt;</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="629" xml:space="preserve">&lt;div style=&quot;float:left;border:solid #6ef7a7 1px;margin:1px;&quot;&gt;
&lt;table cellspacing=&quot;0&quot; style=&quot;width:238px;background:#c5fcdc;&quot;&gt;&lt;tr&gt;
&lt;td style=&quot;width:45px;height:45px;background:#6ef7a7;text-align:center;font-size:14pt;&quot;&gt;'''no'''&lt;/td&gt;
&lt;td style=&quot;font-size:8pt;padding:4pt;line-height:1.25em;&quot;&gt;Denne brukeren har '''[[:Kategori:Bruker no|norsk]]''' som '''[[:Kategori:Bruker no-N|morsmål]]''' og behersker bokmål.&lt;includeonly&gt;[[Kategori:Bruker no|{{PAGENAME}}]][[Category:Bruker no-N|{{PAGENAME}}]]&lt;/includeonly&gt;&lt;/td&gt;
&lt;/tr&gt;&lt;/table&gt;&lt;/div&gt;&lt;noinclude&gt;

[[Kategori:Maler]]
[[Kategori:Brukerbokser]]
[[Kategori:Babel-maler]]&lt;/noinclude&gt;</text>
      <sha1>lp5uve18t7603ccqe4a29d2digfc77d</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Bruker en-3</title>
    <ns>10</ns>
    <id>1715</id>
    <revision>
      <id>44070</id>
      <parentid>40798</parentid>
      <timestamp>2021-02-17T10:05:34Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>&lt;noinclude&gt; [[Kategori:Maler]] [[Kategori:Brukerbokser]] &lt;/noinclude&gt;</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="605" xml:space="preserve">&lt;div style=&quot;float:left;border:solid #99B3FF 1px;margin:1px&quot;&gt;
{| cellspacing=&quot;0&quot; style=&quot;width:238px;background:#E0E8FF&quot;
| style=&quot;width:45px;height:45px;background:#99B3FF;text-align:center;font-size:14pt&quot; | '''en-3'''
| style=&quot;font-size:8pt;padding:4pt;line-height:1.25em&quot; | This user is able to contribute with an '''[[:Kategori:Bruker en-3|advanced]]''' level of '''[[:Kategori:Bruker en|English]]'''.&lt;includeonly&gt;[[Kategori:Bruker en|{{PAGENAME}}]][[Kategori:Bruker en-3|{{PAGENAME}}]]&lt;/includeonly&gt;
|}&lt;/div&gt;
&lt;noinclude&gt;

[[Kategori:Maler]]
[[Kategori:Brukerbokser]]
[[Kategori:Babel-maler]]&lt;/noinclude&gt;</text>
      <sha1>ffb3swgogl5bw81drnjfajgkilax2c5</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Bruker da-2</title>
    <ns>10</ns>
    <id>1716</id>
    <revision>
      <id>44067</id>
      <parentid>40797</parentid>
      <timestamp>2021-02-17T10:04:09Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>&lt;noinclude&gt; [[Kategori:Maler]] [[Kategori:Brukerbokser]] &lt;/noinclude&gt;</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="644" xml:space="preserve">&lt;div style=&quot;float:left;border:solid #77E0E8 1px;margin:1px&quot;&gt;
&lt;table cellspacing=&quot;0&quot; style=&quot;width:238px;background:#D0F8FF&quot;&gt;&lt;tr&gt;
&lt;td style=&quot;width:45px;height:45px;background:#77E0E8;text-align:center;font-size:14pt&quot;&gt;'''da-2'''&lt;/td&gt;
&lt;td style=&quot;font-size:8pt;padding:4pt;line-height:1.25em&quot;&gt;Denne brugers kendskab til '''[[:Kategori:Bruker da|dansk]]''' er på '''[[:Kategori:Bruker da-2|mellemniveau]]'''.&lt;includeonly&gt;[[Kategori:Bruker da|{{PAGENAME}}]][[Kategori:Bruker da-2|{{PAGENAME}}]]&lt;/includeonly&gt;&lt;/td&gt;
&lt;/tr&gt;&lt;/table&gt;&lt;/div&gt;&lt;noinclude&gt;[[Kategori:Babel-maler]]&lt;/noinclude&gt;
&lt;noinclude&gt;
[[Kategori:Maler]]
[[Kategori:Brukerbokser]]
&lt;/noinclude&gt;</text>
      <sha1>sll1q7hzb0bs3yue92ngpw9cvx0vr6a</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Bruker sv-2</title>
    <ns>10</ns>
    <id>1717</id>
    <revision>
      <id>44076</id>
      <parentid>40803</parentid>
      <timestamp>2021-02-17T10:07:30Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>&lt;noinclude&gt; [[Kategori:Maler]] [[Kategori:Brukerbokser]] &lt;/noinclude&gt;</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="625" xml:space="preserve">&lt;div style=&quot;float:left;border:solid #77E0E8 1px;margin:1px&quot;&gt;
&lt;table cellspacing=&quot;0&quot; style=&quot;width:238px;background:#D0F8FF&quot;&gt;&lt;tr&gt;
&lt;td style=&quot;width:45px;height:45px;background:#77E0E8;text-align:center;font-size:14pt&quot;&gt;'''sv-2'''&lt;/td&gt;
&lt;td style=&quot;font-size:8pt;padding:4pt;line-height:1.25em&quot;&gt;Denna användare har kunskaper på '''[[:Kategori:Bruker sv-2|mellannivå]]''' i '''[[:Kategori:Bruker sv|svenska]]'''.&lt;includeonly&gt;[[Kategori:Bruker sv|{{PAGENAME}}]][[Kategori:Bruker sv-2|{{PAGENAME}}]]&lt;/includeonly&gt;&lt;/td&gt;
&lt;/tr&gt;&lt;/table&gt;&lt;/div&gt;&lt;noinclude&gt;

[[Kategori:Maler]]
[[Kategori:Brukerbokser]]
[[Kategori:Babel-maler]]&lt;/noinclude&gt;</text>
      <sha1>4gxylrvp5l9rquli9o3w7u6xz9dhw3p</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Bruker lv-1</title>
    <ns>10</ns>
    <id>1718</id>
    <revision>
      <id>44071</id>
      <parentid>40799</parentid>
      <timestamp>2021-02-17T10:05:55Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>&lt;noinclude&gt; [[Kategori:Maler]] [[Kategori:Brukerbokser]] &lt;/noinclude&gt;</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="602" xml:space="preserve">&lt;div style=&quot;float:left;border:solid #C0C8FF 1px;margin:1px&quot;&gt;
{| cellspacing=&quot;0&quot; style=&quot;width:238px;background:#F0F8FF&quot;
| style=&quot;width:45px;height:45px;background:#C0C8FF;text-align:center;font-size:14pt&quot; | '''lv-1'''
| style=&quot;font-size:8pt;padding:4pt;line-height:1.25em&quot; | Šis lietot&amp;#257;js '''[[:Kategori:Bruker lv|latviešu valodu]]''' zina '''[[:Kategori:Bruker lv-1|pamatl&amp;#299;men&amp;#299;]]'''.&lt;includeonly&gt;[[Kategori:Bruker lv|{{PAGENAME}}]][[Kategori:Bruker lv-1|{{PAGENAME}}]]&lt;/includeonly&gt;
|}&lt;/div&gt;&lt;noinclude&gt;

[[Kategori:Maler]]
[[Kategori:Brukerbokser]]
[[Kategori:Babel-maler]]&lt;/noinclude&gt;</text>
      <sha1>28esapxklcrx6c7rusidctqhat9k2qc</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Aadnk~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>1730</id>
    <revision>
      <id>37176</id>
      <parentid>36706</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:16Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2250" xml:space="preserve">==Visual Basic==
Hei! Eg berre lurte på om det var deg som har redirgert på [[Visual Basic]] i det siste, uinlogga. --{{Bruker:Eirik/sign}} 30. des 2005 kl.11:18 (UTC)

== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Aadnk. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Aadnk~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>rhc3ieol88mnbyi07zc10juwxcq9ft4</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Gangleri</title>
    <ns>3</ns>
    <id>1737</id>
    <revision>
      <id>37770</id>
      <parentid>3901</parentid>
      <timestamp>2015-09-29T02:50:03Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Gangleri</username>
        <id>52</id>
      </contributor>
      <comment>layout:&amp;nbsp;2015-09-17…b&amp;nbsp;LTR&amp;nbsp;RTL gangleri</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="12378" xml:space="preserve">{| class=&quot;float-center&quot; border=&quot;0&quot; cellpadding=&quot;0&quot; cellspacing=&quot;0&quot; style=&quot;background:#efefef; color:black&quot; align=&quot;center&quot; LANG=&quot;en&quot;
|-
| align=&quot;center&quot; colspan=&quot;2&quot; |
&lt;span dir=&quot;ltr&quot; &gt;The phonetic transcription of &lt;span class=&quot;nowrap&quot; &gt;«&amp;nbsp;לערי&amp;nbsp;ריינהארט&amp;nbsp;»&lt;/span&gt; is &lt;span class=&quot;nowrap&quot; LANG=&quot;he&quot; &gt;/lɛʁi&amp;nbsp;ʁɑjnhɑʁt/&lt;/span&gt; &lt;span class=&quot;nowrap&quot; &gt;(leri&amp;nbsp;raynhart).&lt;/span&gt;&lt;/span&gt;&lt;br /&gt;
&lt;!--

&lt;span dir=&quot;ltr&quot; &gt;The phonetic transcription of &lt;span class=&quot;nowrap&quot; LANG=&quot;he&quot; &gt;«&amp;nbsp;[[s:yi:בייַ מיר ביסטו שיין|בײַ&amp;nbsp;מיר&amp;nbsp;ביסטו&amp;nbsp;שיין]]&amp;nbsp;»&lt;/span&gt; is &lt;span class=&quot;nowrap&quot; &gt;/bɑj&amp;nbsp;mɪʁ&amp;nbsp;bɪstu&amp;nbsp;ʃɛyn/&lt;/span&gt; &lt;span class=&quot;nowrap&quot; &gt;([[w:en:Bei Mir Bistu Shein|bay&amp;nbsp;mir&amp;nbsp;bistu&amp;nbsp;sheyn]]).&lt;/span&gt;&lt;br /&gt;&amp;nbsp;&lt;/span&gt;&lt;br /&gt;

--&gt;
{{Softredirect|1=testwiki:user talk:{{PAGENAME}}|2=&lt;span dir=&quot;ltr&quot; &gt;testwiki:user talk:&lt;span dir=&quot;ltr&quot; &gt;{{PAGENAME}}&lt;/span&gt;&lt;/span&gt;}}
|-
| align=&quot;right&quot; | [[image:Redirectltr.png|right]]
| align=&quot;left&quot; dir=&quot;ltr&quot; | [[user talk:Gangleri]]
|-
| align=&quot;right&quot; | [[Image:Redirectltr.png|right]]
| align=&quot;left&quot; dir=&quot;ltr&quot; | [[user talk:לערי ריינהארט]] aka &quot;''Gangleri''&quot;
|-
| align=&quot;right&quot; | [[Image:Redirectltr.png|right]]
| align=&quot;left&quot; dir=&quot;ltr&quot; | '''[[testwiki:user talk:לערי ריינהארט]] aka &quot;''Gangleri''&quot;'''
|}&lt;!--

|-
| align=&quot;center&quot; colspan=&quot;2&quot; dir=&quot;ltr&quot; | [[image:Redirectltr.png|left]] [[user talk:Gangleri]]
|-
| align=&quot;center&quot; colspan=&quot;2&quot; dir=&quot;ltr&quot; | [[image:Redirectltr.png|left]] [[user talk:לערי ריינהארט]] aka &quot;''Gangleri''&quot;
|-
| align=&quot;center&quot; colspan=&quot;2&quot; dir=&quot;ltr&quot; | [[image:Redirectltr.png|left]] '''[[testwiki:user talk:לערי ריינהארט]] aka &quot;''Gangleri''&quot;'''

--&gt;
&lt;br clear=&quot;all&quot; /&gt;
&lt;!--

**only at sandbox subpages**
&lt;center dir=&quot;ltr&quot; &gt;This page is an '''user sandbox page'''.&lt;br /&gt;'''SUBPAGENAME''':&amp;nbsp;'''{{SUBPAGENAME}}'''&amp;nbsp;&amp;ndash; '''[[mediawiki:Sandbox]]''':&amp;nbsp;'''{{int:Sandbox}}'''&amp;nbsp;&lt;sup&gt;[[w:en:mediawiki:Sandbox]]&lt;/sup&gt;&lt;/center&gt;
----

--&gt;
&lt;center&gt;
: &lt;sup&gt;&lt;span dir=&quot;ltr&quot; class=&quot;plainlinks&quot; &gt;SITENAME: '''{{SITENAME}}'''&amp;nbsp;· '''language:'''&amp;nbsp;{{CONTENTLANG}}:&amp;nbsp;'''[{{fullurl:{{FULLPAGENAME}}|uselang={{CONTENTLANG}}}}#top &lt;span dir=&quot;ltr&quot; LANG=&quot;{{CONTENTLANG}}&quot; &gt;{{#LANGUAGE:{{CONTENTLANG}}}}&lt;/span&gt;]'''&amp;nbsp;· &amp;nbsp;[{{fullurl:{{FULLPAGENAME}}|uselang=en}}#top &lt;span dir=&quot;ltr&quot; LANG=&quot;en&quot; &gt;{{#LANGUAGE:{{CONTENTLANG}}|en}}&lt;/span&gt;''']&amp;nbsp;· [{{fullurl:{{FULLPAGENAME}}|uselang=de}}#top &lt;span dir=&quot;ltr&quot; LANG=&quot;de&quot; &gt;{{#LANGUAGE:{{CONTENTLANG}}|de}}&lt;/span&gt;]&amp;nbsp;· [{{fullurl:{{FULLPAGENAME}}|uselang=es}}#top &lt;span dir=&quot;ltr&quot; LANG=&quot;es&quot; &gt;{{#LANGUAGE:{{CONTENTLANG}}|es}}&lt;/span&gt;]&amp;nbsp;· [{{fullurl:{{FULLPAGENAME}}|uselang=fr}}#top &lt;span dir=&quot;ltr&quot; LANG=&quot;fr&quot; &gt;{{#LANGUAGE:{{CONTENTLANG}}|fr}}&lt;/span&gt;]&amp;nbsp;· [{{fullurl:{{FULLPAGENAME}}|uselang=it}}#top &lt;span dir=&quot;ltr&quot; LANG=&quot;it&quot; &gt;{{#LANGUAGE:{{CONTENTLANG}}|it}}&lt;/span&gt;]&amp;nbsp;· [{{fullurl:{{FULLPAGENAME}}|uselang=ru}}#top &lt;span dir=&quot;ltr&quot; LANG=&quot;ru&quot; &gt;{{#LANGUAGE:{{CONTENTLANG}}|ru}}&lt;/span&gt;]&amp;nbsp;· [{{fullurl:{{FULLPAGENAME}}|uselang=zh}}#top &lt;span dir=&quot;ltr&quot; LANG=&quot;zh&quot; &gt;{{#LANGUAGE:{{CONTENTLANG}}|zh}}&lt;/span&gt;]&amp;nbsp;· [{{fullurl:{{FULLPAGENAME}}|uselang=ar}}#top &lt;span dir=&quot;ltr&quot; LANG=&quot;ar&quot; &gt;{{#LANGUAGE:{{CONTENTLANG}}|ar}}&lt;/span&gt;]&amp;nbsp;· [{{fullurl:{{FULLPAGENAME}}|uselang=he}}#top &lt;span dir=&quot;ltr&quot; LANG=&quot;he&quot; &gt;{{#LANGUAGE:{{CONTENTLANG}}|he}}&lt;/span&gt;]&amp;nbsp;· [{{fullurl:{{FULLPAGENAME}}|uselang=hi}}#top &lt;span dir=&quot;ltr&quot; LANG=&quot;hi&quot; &gt;{{#LANGUAGE:{{CONTENTLANG}}|hi}}&lt;/span&gt;]&amp;nbsp;· [{{fullurl:{{FULLPAGENAME}}|uselang=eo}}#top &lt;span dir=&quot;ltr&quot; LANG=&quot;eo&quot; &gt;{{#LANGUAGE:{{CONTENTLANG}}|eo}}&lt;/span&gt;]&amp;nbsp;· [{{fullurl:{{FULLPAGENAME}}}}#footer #footer]&lt;/span&gt;&lt;/sup&gt;&lt;!--

special:version

--&gt;
: &lt;sup&gt;&lt;span dir &quot;ltr&quot; class=&quot;plainlinks&quot; &gt;[[special:version|local curent version]]: {{CURRENTVERSION}}&amp;nbsp;· versions&amp;nbsp;at&amp;nbsp;[[b:special:version|b:]]&amp;nbsp;· [[c:special:version|c:]]&amp;nbsp;· [[d:special:version|d:]]&amp;nbsp;·&amp;nbsp;[[testwikidata:special:version|d2:]]&amp;nbsp;· '''[[m:special:version|m:]]'''&amp;nbsp;· [[mw:special:version|mw:]]&amp;nbsp;· [[n:special:version|n:]]&amp;nbsp;· [[q:special:version|q:]]&amp;nbsp;· [[s:special:version|s:]]&amp;nbsp;· '''[[testwiki:special:version|t:]]'''&amp;nbsp;·&amp;nbsp;[[test2wiki:special:version|t2:]]&amp;nbsp;· [[v:special:version|v:]]&amp;nbsp;· [[voy:special:version|voy:]]&amp;nbsp;· [[w:special:version|w:]]&amp;nbsp;· [[wikt:special:version|wikt:]]&amp;nbsp;· [[w:en:special:version|w:en:]]&amp;nbsp;· [[m:special:sitematrix#{{CONTENTLANG}}|m:special:sitematrix#{{CONTENTLANG}}]]&amp;nbsp;· [[template:Wikivar]]&amp;nbsp;·&amp;nbsp;&lt;sup&gt;[[m:template:Wikivar|m:]]&amp;lrm;&lt;/sup&gt;&lt;/span&gt;&lt;/sup&gt;
: &lt;sup&gt;&lt;span dir=&quot;ltr&quot; class=&quot;plainlinks&quot; &gt;'''mediawiki:Sidebar'''&amp;nbsp;'''[{{fullurl:mediawiki:Sidebar|uselang={{CONTENTLANG}}}}#top &lt;span dir=&quot;ltr&quot; LANG=&quot;{{CONTENTLANG}}&quot; &gt;{{#LANGUAGE:{{CONTENTLANG}}}}&lt;/span&gt;]'''&amp;nbsp;· &amp;nbsp;[{{fullurl:mediawiki:Sidebar/en|uselang=en}}#top &lt;span dir=&quot;ltr&quot; LANG=&quot;en&quot; &gt;{{#LANGUAGE:{{CONTENTLANG}}|en}}&lt;/span&gt;''']&amp;nbsp;· [{{fullurl:mediawiki:Sidebar/de|uselang=de}}#top &lt;span dir=&quot;ltr&quot; LANG=&quot;de&quot; &gt;{{#LANGUAGE:{{CONTENTLANG}}|de}}&lt;/span&gt;]&amp;nbsp;· [{{fullurl:mediawiki:Sidebar/es|uselang=es}}#top &lt;span dir=&quot;ltr&quot; LANG=&quot;es&quot; &gt;{{#LANGUAGE:{{CONTENTLANG}}|es}}&lt;/span&gt;]&amp;nbsp;· [{{fullurl:mediawiki:Sidebar/fr|uselang=fr}}#top &lt;span dir=&quot;ltr&quot; LANG=&quot;fr&quot; &gt;{{#LANGUAGE:{{CONTENTLANG}}|fr}}&lt;/span&gt;]&amp;nbsp;· [{{fullurl:mediawiki:Sidebar/it|uselang=it}}#top &lt;span dir=&quot;ltr&quot; LANG=&quot;it&quot; &gt;{{#LANGUAGE:{{CONTENTLANG}}|it}}&lt;/span&gt;]&amp;nbsp;· [{{fullurl:mediawiki:Sidebar/ru|uselang=ru}}#top &lt;span dir=&quot;ltr&quot; LANG=&quot;ru&quot; &gt;{{#LANGUAGE:{{CONTENTLANG}}|ru}}&lt;/span&gt;]&amp;nbsp;· [{{fullurl:mediawiki:Sidebar/zh|uselang=zh}}#top &lt;span dir=&quot;ltr&quot; LANG=&quot;zh&quot; &gt;{{#LANGUAGE:{{CONTENTLANG}}|zh}}&lt;/span&gt;]&amp;nbsp;· [{{fullurl:mediawiki:Sidebar/ar|uselang=ar}}#top &lt;span dir=&quot;ltr&quot; LANG=&quot;ar&quot; &gt;{{#LANGUAGE:{{CONTENTLANG}}|ar}}&lt;/span&gt;]&amp;nbsp;· [{{fullurl:mediawiki:Sidebar/he|uselang=he}}#top &lt;span dir=&quot;ltr&quot; LANG=&quot;he&quot; &gt;{{#LANGUAGE:{{CONTENTLANG}}|he}}&lt;/span&gt;]&amp;nbsp;· [{{fullurl:mediawiki:Sidebar/hi|uselang=hi}}#top &lt;span dir=&quot;ltr&quot; LANG=&quot;hi&quot; &gt;{{#LANGUAGE:{{CONTENTLANG}}|hi}}&lt;/span&gt;]&amp;nbsp;· [{{fullurl:mediawiki:Sidebar/eo|uselang=eo}}#top &lt;span dir=&quot;ltr&quot; LANG=&quot;eo&quot; &gt;{{#LANGUAGE:{{CONTENTLANG}}|eo}}&lt;/span&gt;]&lt;/span&gt;&lt;/sup&gt;
: &lt;sup&gt;&lt;span dir &quot;ltr&quot; class=&quot;plainlinks&quot; &gt;[{{fullurl:special:Preferences}}#top &lt;span dir=&quot;ltr&quot; LANG=&quot;en&quot; &gt;your]&amp;nbsp;[{{fullurl:special:Preferences|uselang=en}}#top &lt;span dir=&quot;ltr&quot; LANG=&quot;en&quot; &gt;local preferences]&amp;nbsp;· [{{fullurl:special:Preferences|uselang=de}}#mw-prefsection-personal &lt;span dir=&quot;ltr&quot; LANG=&quot;de&quot; &gt;Einstellungen&lt;/span&gt;]&amp;nbsp;· [{{fullurl:special:Preferences|uselang=es}}#mw-prefsection-rendering &lt;span dir=&quot;ltr&quot; LANG=&quot;es&quot; &gt;Preferencias&lt;/span&gt;]&amp;nbsp;· [{{fullurl:special:Preferences|uselang=fr}}#mw-prefsection-editing &lt;span dir=&quot;ltr&quot; LANG=&quot;fr&quot; &gt;Préférences&lt;/span&gt;]&amp;nbsp;· [{{fullurl:special:Preferences|uselang=it}}#mw-prefsection-rc &lt;span dir=&quot;ltr&quot; LANG=&quot;it&quot; &gt;Preferenze&lt;/span&gt;]&amp;nbsp;· [{{fullurl:special:Preferences|uselang=ru}}#mw-prefsection-watchlist &lt;span dir=&quot;ltr&quot; LANG=&quot;ru&quot; &gt;Настройки&lt;/span&gt;]&amp;nbsp;· [{{fullurl:special:Preferences|uselang=zh}}#mw-prefsection-gadgets &lt;span dir=&quot;ltr&quot; LANG=&quot;zh&quot; &gt;设置&lt;/span&gt;]&amp;nbsp;· [{{fullurl:special:Preferences|uselang=ar}}#mw-prefsection-betafeatures &lt;span dir=&quot;ltr&quot; LANG=&quot;ar&quot; &gt;تفضيلات&lt;/span&gt;]&amp;nbsp;· [{{fullurl:special:Preferences|uselang=he}}#mw-prefsection-betafeatures &lt;span dir=&quot;ltr&quot; LANG=&quot;he&quot; &gt;העדפות&lt;/span&gt;]&amp;nbsp;· [{{fullurl:special:Preferences|uselang=hi}}#top &lt;span dir=&quot;ltr&quot; LANG=&quot;hi&quot; &gt;मेरी वरीयताएँ&lt;/span&gt;]&amp;nbsp;· [{{fullurl:special:Preferences|uselang=eo}}#top &lt;span dir=&quot;ltr&quot; LANG=&quot;eo&quot; &gt;Preferoj&lt;/span&gt;]&lt;/span&gt;&lt;/sup&gt;&lt;!--

user:{{BASEPAGENAME}}

--&gt;
: &lt;sup&gt;&lt;span dir &quot;ltr&quot; class=&quot;plainlinks&quot; &gt;user&amp;nbsp;/&amp;nbsp;&amp;lrm;'''&lt;span dir=&quot;ltr&quot; &gt;{{ns:2}}&lt;/span&gt;'''&amp;lrm;:&amp;nbsp;&amp;lrm;'''&lt;span dir=&quot;ltr&quot; &gt;[[user:{{BASEPAGENAME}}|{{BASEPAGENAME}}]]&lt;/span&gt;&amp;lrm;'''&amp;nbsp;·&amp;nbsp;[{{SERVER}}/?title=special:ListUsers&amp;limit=1&amp;username={{BASEPAGENAMEE}} rights]&amp;nbsp;·&amp;nbsp;[[special:Prefixindex/user:{{BASEPAGENAME}}|all subpages]]&amp;nbsp;[[special:Prefixindex/user talk:{{BASEPAGENAME}}|T]]&amp;nbsp;·&amp;nbsp;[[user:{{BASEPAGENAME}}/common.css|&amp;lrm;/common.css]]&amp;nbsp;·&amp;nbsp;[[user:{{BASEPAGENAME}}/common.js|/common.js]]&amp;nbsp;·&amp;nbsp;[[user:{{BASEPAGENAME}}/Archive/previous user page|/previous user page]]&amp;nbsp;·&amp;nbsp;[[special:Prefixindex/user:{{BASEPAGENAME}}/Archive|archives]]&amp;nbsp;[[special:Prefixindex/user talk:{{BASEPAGENAME}}/Archive|archived talks]]&amp;nbsp;· [[b:{{CONTENTLANG}}:user:{{BASEPAGENAME}}|b:]]&amp;nbsp;· [[c:user:{{BASEPAGENAME}}|c:]]&amp;nbsp;· [[d:user:{{BASEPAGENAME}}|d:]]&amp;nbsp;·&amp;nbsp;[[testwikidata:user:{{BASEPAGENAME}}|d2:]]&amp;nbsp;· [[m:user:{{BASEPAGENAME}}|m:]]&amp;nbsp;· [[mw:user:{{BASEPAGENAME}}|mw:]]&amp;nbsp;· [[n:{{CONTENTLANG}}:user:{{BASEPAGENAME}}|n:]]&amp;nbsp;· [[q:{{CONTENTLANG}}:user:{{BASEPAGENAME}}|q:]]&amp;nbsp;· [[s:{{CONTENTLANG}}:user:{{BASEPAGENAME}}|s:]]&amp;nbsp;· [[testwiki:user:{{BASEPAGENAME}}|t:]]&amp;nbsp;·&amp;nbsp;[[test2wiki:user:{{BASEPAGENAME}}|t2:]]&amp;nbsp;· [[v:{{CONTENTLANG}}:user:{{BASEPAGENAME}}|v:]]&amp;nbsp;· [[voy:{{CONTENTLANG}}:user:{{BASEPAGENAME}}|voy:]]&amp;nbsp;· [[w:{{CONTENTLANG}}:user:{{BASEPAGENAME}}|w:]]&amp;nbsp;· [[wikt:{{CONTENTLANG}}:user:{{BASEPAGENAME}}|wikt:]]&amp;nbsp;· [[w:en:user:{{BASEPAGENAME}}|w:en:]]&amp;nbsp;·&amp;nbsp;[[w:user:{{BASEPAGENAME}}|w:]]&amp;nbsp;·&amp;nbsp;[[:en:user:{{BASEPAGENAME}}|:en:]]&amp;lrm;&lt;/span&gt;&lt;/sup&gt;&lt;!--

special:foobar

--&gt;
: &lt;sup&gt;&lt;span dir &quot;ltr&quot; class=&quot;plainlinks&quot; &gt;&amp;nbsp;[{{fullurl:special:WhatLinksHere/{{FULLPAGENAME}}|uselang=en}}#top &lt;span LANG=&quot;en&quot; &gt;'''local'''&amp;nbsp;WLH]&amp;lrm;&amp;nbsp;· [{{fullurl:special:RecentChanges|uselang=en}}#top &lt;span LANG=&quot;en&quot; &gt;'''local'''&amp;nbsp;RC]&amp;lrm;&amp;nbsp;· [{{fullurl:special:Logs|uselang=en}}#top &lt;span LANG=&quot;en&quot; &gt;'''local'''&amp;nbsp;logs]&amp;lrm;&amp;nbsp;· [{{fullurl:special:WatchList|uselang=en}}#top &lt;span LANG=&quot;en&quot; &gt;'''local'''&amp;nbsp;watchlist]&amp;lrm;&amp;nbsp;&lt;sup&gt;[{{fullurl:special:WatchList/edit|uselang=en}}#top &lt;span LANG=&quot;en&quot; &gt;&amp;nbsp;edit]&lt;/sup&gt;&amp;lrm;&amp;nbsp;· [{{fullurl:special:Contributions/{{BASEPAGENAME}}|uselang=en}}#top &lt;span LANG=&quot;en&quot; &gt;'''local'''&amp;nbsp;ontributions]&amp;lrm;&amp;nbsp;· [[mediawiki:Common.css|'''local'''&amp;nbsp;mediawiki:Common.css]]&amp;nbsp;· [[mediawiki:Common.js|'''local'''&amp;nbsp;mediawiki:Common.js]]&amp;nbsp;· [[mediawiki:Gadgets-definition|'''local'''&amp;nbsp;mediawiki:Gadgets-definition]]&amp;nbsp;· '''[[special:Notifications|local notifications]]'''&lt;br /&gt;[[m:user:{{BASEPAGENAME}}/global.css|m:…'''/global.css''']]&amp;nbsp;·&amp;nbsp;[[m:user:{{BASEPAGENAME}}/global.js|m:…'''/global.js''']]&amp;nbsp;·&amp;nbsp;[[special:centralAuth/{{BASEPAGENAMEE}}|'''global'''&amp;nbsp;account&amp;nbsp;information]]&amp;nbsp;· [https://tools.wmflabs.org/guc/?user={{URLENCODE:{{BASEPAGENAME}}|WIKI}} '''global'''&amp;nbsp;user&amp;nbsp;contributions]&lt;!--

&amp;nbsp;· [https://toolserver.org/~River/cgi-bin/count_edits?user={{BASEPAGENAMEE}}&amp;dbname=wikidatawiki_p&amp;machread=1]

--&gt;&lt;/span&gt;&lt;/sup&gt;&lt;!--

PAGEID related links

--&gt;
: &lt;sup&gt;&lt;span dir &quot;ltr&quot; class=&quot;plainlinks&quot; &gt;'''PAGEID:'''&amp;nbsp;{{PAGEID}}&amp;nbsp;· [https:{{SERVER}}/?curid={{PAGEID}}#top links&amp;nbsp;'''here''']&amp;nbsp;· &lt;sup&gt;[https:{{SERVER}}/?curid={{PAGEID}}&amp;action=purge# purge&amp;nbsp;↺]&amp;nbsp;· [https:{{SERVER}}/?curid={{PAGEID}}&amp;action=edit&amp;section=0# section=0]&lt;/sup&gt;&amp;nbsp;· '''REVISIONID:'''&amp;nbsp;{{REVISIONID}}&amp;nbsp;· [https:{{SERVER}}/?oldid={{REVISIONID}}# permanent&amp;nbsp;link]&amp;nbsp;· (layout:&amp;nbsp;2015-09-17…b&amp;nbsp;[https://fi.wikipedia.org/?curid=468081#top LTR]&amp;nbsp;[https://ug.wiktionary.org/?curid=5716#top RTL]&amp;nbsp;short)&amp;lrm;&lt;/span&gt;&lt;/sup&gt;&lt;!--

testing and validation links related languages / dialects

--&gt;
: &lt;sup&gt;&lt;span dir &quot;ltr&quot; class=&quot;plainlinks&quot; &gt;'''testing and validation links:'''&amp;nbsp;[[user:בײַ מיר ביסטו שיין#BiDi_issues|BiDi issues]]&amp;nbsp;· [[user:I18n|gadget issues]]&amp;nbsp;· '''[[#related languages]] / [[#related dialects]]'''&amp;nbsp;· [[/local notes]]&lt;/span&gt;&lt;/sup&gt;
&lt;/center&gt;
----
&lt;!--

&lt;br clear=&quot;all&quot; /&gt;

--&gt;
__TOC__
== &lt;span dir=&quot;ltr&quot; &gt;Welcome&amp;lrm;&amp;nbsp;&lt;span id=&quot;Welcome&quot; dir=&quot;ltr&quot; &gt;{{PAGENAME}}&lt;/span&gt;&amp;nbsp;to&amp;nbsp;&lt;span id=&quot;WelcomeToSITENAME&quot; dir=&quot;ltr&quot; &gt;{{SITENAME}}&lt;/span&gt;!&lt;/span&gt; ==
: [[Bruker:Gangleri|Gangleri]] | [[Brukerdiskusjon:Gangleri|T]] | [[m:user:Gangleri|m:]] [//meta.wikimedia.org/wiki/user_talk:Gangleri?action=history Th] | [[m:user talk:Gangleri|T]] 29. sep. 2015 kl. 04:50 (CEST)</text>
      <sha1>mj6dfgpnz3n75ekvla6hwskosrn7h4e</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Gangleri</title>
    <ns>2</ns>
    <id>1738</id>
    <revision>
      <id>3902</id>
      <timestamp>2006-01-01T19:55:32Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Gangleri</username>
        <id>52</id>
      </contributor>
      <minor />
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="899" xml:space="preserve">[{{SERVER}}{{localurl:{{NAMESPACE}}:{{PAGENAME}}|action=purge}} ↺]
[{{SERVER}}{{localurl:{{NAMESPACE}}:{{PAGENAME}}|oldid={{REVISIONID}}}} rev-ID : {{REVISIONID}}]&lt;br /&gt;
[{{SERVER}}{{localurl:special:Prefixindex|from=Gangleri&amp;namespace=2}} special:Prefixindex|from=Gangleri&amp;namespace=2]
&lt;br clear=&quot;all&quot; /&gt;
__NOTOC____NOEDITSECTION__
===== [[commons:User:Gangleri]] =====
[[Image:Redirect arrow without text.png|left]]

::* '''irc://irc.freenode.net/wikimedia'''
::* [[wikipedia:de:Benutzer:Gangleri]]
::* [[wikipedia:en:User:Gangleri]]
::* [[wikipedia:eo:Vikipediisto:Gangleri]]
::* [[wikipedia:is:Notandi:Gangleri]]
::* [[wikipedia:ro:Utilizator:Gangleri]]
::* [[wikipedia:yi:באַניצער:Gangleri]]
::* '''[[meta:User:Gangleri]]'''

[[de:Benutzer:Gangleri]] [[en:User:Gangleri]] [[eo:Vikipediisto:Gangleri]] [[is:Notandi:Gangleri]] [[ro:Utilizator:Gangleri]] [[yi:באַניצער:Gangleri]]</text>
      <sha1>lhlfa78gk0u0qxu1rke1ldkfnhhzzsq</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Eirik/Systemsider som må vernast</title>
    <ns>2</ns>
    <id>1739</id>
    <revision>
      <id>3938</id>
      <parentid>3904</parentid>
      <timestamp>2006-01-02T11:52:11Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Eirik</username>
        <id>33</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>nokre fleire sider</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="856" xml:space="preserve">Dette er ei liste over nyoppretta systemmeldigar som ein byråkrat må verne.

*[[MediaWiki:Boardvote]]
*[[MediaWiki:Boardvote days]]
*[[MediaWiki:Boardvote dumplink]]
*[[MediaWiki:Boardvote edits]]
*[[MediaWiki:Boardvote entry]]
*[[MediaWiki:Boardvote footer]]
*[[MediaWiki:Boardvote intro]]
*[[MediaWiki:Boardvote intro change]]
*[[MediaWiki:Boardvote ip]]
*[[MediaWiki:Boardvote listintro]]
*[[MediaWiki:Boardvote needadmin]]
*[[MediaWiki:Boardvote notloggedin]]
*[[MediaWiki:Boardvote notqualified]]
*[[MediaWiki:Boardvote novotes]]
*[[MediaWiki:Boardvote sitenotice]]
*[[MediaWiki:Boardvote strike]]
*[[MediaWiki:Boardvote time]]
*[[MediaWiki:Boardvote ua]]
*[[MediaWiki:Boardvote unstrike]]
*[[MediaWiki:Boardvote user]]
*[[MediaWiki:Cite]]
*[[MediaWiki:Cite article link]]
*[[MediaWiki:Cite page]]
*[[MediaWiki:Cite submit]]
*[[MediaWiki:Cite text]]</text>
      <sha1>flq3dtf6wperj7bkazb1unwscrpuv6r</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Checkuser</title>
    <ns>8</ns>
    <id>1757</id>
    <revision>
      <id>3935</id>
      <timestamp>2006-01-02T11:44:59Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Eirik</username>
        <id>33</id>
      </contributor>
      <comment>lik tekst med no:wikipedia</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="12" xml:space="preserve">Sjekk bruker</text>
      <sha1>td67fu0zuimxk2o64s9ai4wkyshnp45</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Citethispage</title>
    <ns>8</ns>
    <id>1758</id>
    <revision>
      <id>35932</id>
      <parentid>3936</parentid>
      <timestamp>2014-10-28T19:35:43Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Maintenance script</username>
        <id>3617</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Maintenance script flyttet siden [[MediaWiki:Cite]] til [[MediaWiki:Citethispage]] uten å etterlate en omdirigering: Extension:CiteThisPage deployed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="5" xml:space="preserve">Siter</text>
      <sha1>04ndhsvpdffbcql1yheqjax7l37g27o</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Citethispage-link</title>
    <ns>8</ns>
    <id>1759</id>
    <revision>
      <id>35933</id>
      <parentid>3937</parentid>
      <timestamp>2014-10-28T19:35:44Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Maintenance script</username>
        <id>3617</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Maintenance script flyttet siden [[MediaWiki:Cite article link]] til [[MediaWiki:Citethispage-link]] uten å etterlate en omdirigering: Extension:CiteThisPage deployed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="22" xml:space="preserve">Siter denne artikkelen</text>
      <sha1>j0iko7vk0mg6m16tcgv40ydhjg6y10u</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Citethispage-content</title>
    <ns>8</ns>
    <id>1762</id>
    <revision>
      <id>35936</id>
      <parentid>3941</parentid>
      <timestamp>2014-10-28T19:35:45Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Maintenance script</username>
        <id>3617</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Maintenance script flyttet siden [[MediaWiki:Cite text]] til [[MediaWiki:Citethispage-content]] uten å etterlate en omdirigering: Extension:CiteThisPage deployed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="4015" xml:space="preserve">__NOTOC__ &lt;div style=&quot;width: 90%; text-align: center; font-size: 85%; margin: 10px auto;&quot;&gt;Innhold: [[#APA-stil|APA]] | [[#MLA-stil|MLA]] | [[#MHRA-stil|MHRA]] | [[#Chicago-stil|Chicago]] | [[#CBE/CSE-stil|CSE]] | [[#Bluebook-stil|Bluebook]] | [[#BibTeX|BibTeX]]&lt;/div&gt; &lt;div style=&quot;border: 1px solid grey; background: #E6E8FA; width: 90%; padding: 15px 30px 15px 30px; margin: 10px auto;&quot;&gt; ==Bibliografiske detaljer for «[[{{PAGENAME}}|{{FULLPAGENAME}}]]»== * Sidenavn: [[{{PAGENAME}}|{{FULLPAGENAME}}]] * Forfatter: Wikipedia-brukere * Utgiver: ''{{SITENAME}}, {{MediaWiki:Sitesubtitle}}''. * Dato for forrige revisjon: {{CURRENTDAY}} {{CURRENTMONTHNAME}} {{CURRENTYEAR}} {{CURRENTTIME}} UTC * Dato sitert: &lt;citation&gt;{{CURRENTDAY}} {{CURRENTMONTHNAME}} {{CURRENTYEAR}} {{CURRENTTIME}} UTC&lt;/citation&gt; * Permanent lenke: {{fullurl:{{FULLPAGENAME}}|oldid={{REVISIONID}}}} * Revisjons-ID: {{REVISIONID}} &lt;!--Please remember to check for the exact syntax to suit your needs. For more detailed advice, see '''[[Wikipedia:Citing Wikipedia|Citing Wikipedia]]'''.--&gt; &lt;/div&gt; &lt;div class=&quot;plainlinks&quot; style=&quot;border: 1px solid grey; width: 90%; padding: 15px 30px 15px 30px; margin: 10px auto;&quot;&gt; == Siteringsstiler for «[[{{PAGENAME}}|{{FULLPAGENAME}}]]»== === [[:en:APA style|APA-stil]] === {{FULLPAGENAME}}. ({{CURRENTYEAR}}, {{CURRENTMONTHNAME}} {{CURRENTDAY}}). ''{{SITENAME}}, {{MediaWiki:Sitesubtitle}}''. Hentet &lt;citation&gt;{{CURRENTTIME}}, {{CURRENTDAY}}. {{CURRENTMONTHNAME}} {{CURRENTDAY}} {{CURRENTYEAR}}&lt;/citation&gt; fra {{fullurl:{{FULLPAGENAME}}|oldid={{REVISIONID}}}}. === [[:en:The MLA style manual|MLA-stil]] === «{{FULLPAGENAME}}». ''{{SITENAME}}, {{MediaWiki:Sitesubtitle}}''. {{CURRENTDAY}}. {{CURRENTMONTHABBREV}} {{CURRENTYEAR}}, {{CURRENTTIME}} UTC. &lt;citation&gt;{{CURRENTDAY}}. {{CURRENTMONTHABBREV}} {{CURRENTYEAR}}, {{CURRENTTIME}}&lt;/citation&gt; &amp;lt;{{fullurl:{{FULLPAGENAME}}|oldid={{REVISIONID}}}}&amp;gt;. === [[:en:MHRA Style Guide|MHRA-stil]] === Wikipedia-brukere, «{{FULLPAGENAME}}», ''{{SITENAME}}, {{MediaWiki:Sitesubtitle}},'' {{CURRENTDAY}}. {{CURRENTMONTHNAME}} {{CURRENTYEAR}}, {{CURRENTTIME}} UTC, &amp;lt;{{fullurl:{{FULLPAGENAME}}|oldid={{REVISIONID}}}}&amp;gt; [besøkt &lt;citation&gt;{{CURRENTDAY}}. {{CURRENTMONTHNAME}} {{CURRENTYEAR}}&lt;/citation&gt;] === [[:en:The Chicago Manual of Style|Chicago-stil]] === Wikipedia-brukere, «{{FULLPAGENAME}}», ''{{SITENAME}}, {{MediaWiki:Sitesubtitle}},'' {{fullurl:{{FULLPAGENAME}}|oldid={{REVISIONID}}}} (besøkt &lt;citation&gt;{{CURRENTMONTHNAME}} {{CURRENTDAY}}, {{CURRENTYEAR}}&lt;/citation&gt;). === [[:en:Council of Science Editors|CBE/CSE-stil]] === Wikipedia-brukere. {{FULLPAGENAME}} [internett]. {{SITENAME}}, {{MediaWiki:Sitesubtitle}}; {{CURRENTYEAR}} {{CURRENTMONTHABBREV}} {{CURRENTDAY}}, {{CURRENTTIME}} UTC [sitert &lt;citation&gt;{{CURRENTYEAR}} {{CURRENTMONTHABBREV}} {{CURRENTDAY}}&lt;/citation&gt;]. Tilgjengelig fra: {{fullurl:{{FULLPAGENAME}}|oldid={{REVISIONID}}}}. === [[:en:Bluebook|Bluebook-stil]] === {{FULLPAGENAME}}, {{fullurl:{{FULLPAGENAME}}|oldid={{REVISIONID}}}} (sist besøkt &lt;citation&gt;{{CURRENTMONTHNAME}} {{CURRENTDAY}}, {{CURRENTYEAR}}&lt;/citation&gt;). === [[:en:BibTeX|BibTeX]] === @misc{ wiki:xxx, author = &quot;{{SITENAME}}&quot;, title = &quot;{{FULLPAGENAME}} --- {{SITENAME}}{,} {{MediaWiki:Sitesubtitle}}&quot;, year = &quot;{{CURRENTYEAR}}&quot;, url = &quot;{{fullurl:{{FULLPAGENAME}}|oldid={{REVISIONID}}}}&quot;, note = &quot;[På internett; besøkt &lt;citation&gt;{{CURRENTDAY}}-{{CURRENTMONTHNAME}}-{{CURRENTYEAR}}&lt;/citation&gt;]&quot; } Om man bruker [[:en:LaTeX|LaTeX]]' pakke-URL (&lt;code&gt;\usepackage{url}&lt;/code&gt; et sted i begynnelsen) som pleier å gi mye finere formaterte internettadresser, kan følgende være foretrukket: @misc{ wiki:xxx, author = &quot;{{SITENAME}}&quot;, title = &quot;{{FULLPAGENAME}} --- {{SITENAME}}{,} {{MediaWiki:Sitesubtitle}}&quot;, year = &quot;{{CURRENTYEAR}}&quot;, url = &quot;'''\url{'''{{fullurl:{{FULLPAGENAME}}|oldid={{REVISIONID}}}}'''}'''&quot;, note = &quot;[På internett; besøkt &lt;citation&gt;{{CURRENTDAY}}-{{CURRENTMONTHNAME}}-{{CURRENTYEAR}}&lt;/citation&gt;]&quot; } &lt;/div&gt; &lt;!--closing &quot;Citation styles&quot; div--&gt;</text>
      <sha1>3t2wdqb2mg65b818j36bntzu4d473bw</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Trond</title>
    <ns>2</ns>
    <id>1763</id>
    <revision>
      <id>3972</id>
      <parentid>3970</parentid>
      <timestamp>2006-01-10T13:40:06Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Trond</username>
        <id>53</id>
      </contributor>
      <comment>Endring og unskyldning</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="246" xml:space="preserve">*'''Navn:''' Trond
*'''Bosted:''' Skien

Startet på [[Java Programmering]]

Jeg beklager at jeg ikke helt skjønte poenget med ''oppdatering'' og sørget for alt for mange oppføringer på ''Siste endringer''. Det skal ikke gjenta seg. Beklager!</text>
      <sha1>6aps18s6iorwvkz0m38tdmjjmrlz1wv</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Hjelp:Contents</title>
    <ns>12</ns>
    <id>1764</id>
    <redirect title="Wikibøker:Hjelp" />
    <revision>
      <id>3645</id>
      <parentid>3644</parentid>
      <timestamp>2005-11-18T22:25:16Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Eirik</username>
        <id>33</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>REDIRECT var det her, ja</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="29" xml:space="preserve">#REDIRECT [[Wikibooks:Hjelp]]</text>
      <sha1>ja3kitqv1wkm6zoa9ivgzeazzf3r6io</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Java/Arkiv</title>
    <ns>0</ns>
    <id>1765</id>
    <revision>
      <id>5414</id>
      <parentid>5367</parentid>
      <timestamp>2006-10-24T00:51:29Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>80.202.253.52</ip>
      </contributor>
      <comment>/* Variabler */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="16256" xml:space="preserve">Denne boken er akkurat begynt på, og ikke veldig brukbar ennå. 
 Det er flott om flere vil bidra med innhold til denne boka. 
 Send gjerne tips om hvordan jeg kan brukes wikibooks på en bedre måte,
 {{Fase liten|25%|10.jan 2006}} [[Bruker:Trond|Trond]]

Har du lyst til å lære å programmere? Denne boken har som mål å gi deg en innføring i Java programmering. Er du i tvil om Java er det rette språket for deg, kan det være lurt å ta en titt på [[Java_Programmering#Litt_om_Java|Litt om Java]]. Der vil du få en kort innføring i hva Java er og kan brukes til.

__TOC__


Java er plattform-uavhengig. Når man programmerer innenfor andre språk (f.eks. C++) må man kompilere koden for at den kan kjøres. I andre språk (f.eks. php) tolkes koden hver gang den kjøres. Selvfølgelig er det mer tidkrevende at maskina må tolke en programmeringskode hver gang den skal kjøres, men til gjengjeld vil man kunne kjøre en slik kode på forskjellige platformer (som regel). Java benytter seg av både kompilering og tolkning. Når en java-kode blir kompilert sitter man igjen med en .class fil. Denne filen må igjen tolkens, men har den egenskapen at den kan kjøres på forskjellige typer systemer uten å måtte kompileres på nytt. 

Java er et sikkert system for omgivelsene sine. En java-applet vil ikke uten videre ha tilgang til lokale filer. Java har også den fordelen at den rydder opp i ubrukt minne. En uerfaren programmerer vil ved en glipp lett kunne allokere mye mer minne enn han/hun egentlig trenger. I andre programmeringsspråk vil dette bruke mye av systemets resurser, og på enkelt systemer nok til å kræsje en pc. Mens i java er opprydding i minnet en del av selve motoren.

Java har ikke bare fordeler. Siden Java er et høy-nivå-språk er det for eksempel vanskelig å kommunisere direkte mot maskinens hardware. Det er ikke alle som sverger til objektorientert programmering heller. Har du veldig spesifikke krav til det du ønsker å lage bør du muligens vurdere et annet språk. Står du derimot på bare bakke, og bare ønsker å lære deg å programmere i et de meste mulighetsrike og brukte programmeringsspråkene, så kan det anbefales å begynne med Java. 

For Java har mange muligheter. Java kan brukes til å utvikle vanlige programmer. Eller så kan du lage applets; små programmer som kan kjøres i en web-browser. Java kan også brukes til å lage programmer til mobiltelefoner og PDA'er (J2ME) eller for å lage programmer som kjøres på webservere (J2EE). Java har muligheter langt utover det jeg kjenner til.

==Komme igang  {{Fase liten|25%|11.jan 2006}}==
Før du kan begynne å taste inn Java-kode, så trenger du en plass å taste inn koden. Du trenger et utviklingsmiljø. Når man programmerer så må du [[Wikipedia:no:Kompilering|kompilere]] og kjøre koden din for å se resultatet av det du programmerer. For å kompilere et Java program må du første laste ned og installere Java Development Kit (JDK). Denne finner du på [[http://java.sun.com/ Sun sin webside]].

Det finnes forskjellige måter å få kjørt koden din på. Du kan skrive koden din i et enkelt tekstbehandlingsprogram (som notepad, TextPad og lignende), og kjøre det i kommandolinjen(DOS). Men det finnes også grafiske miljøer som kan hjelpe deg med: å sjekke syntaks, fullføre kommandoer, automatisk kompilering og debugging. Her er forslag på noen slike grafiske utviklingsmiljøer:

* [[http://www.borland.com/jbuilder JBuilder]]
* [[http://www.eclipse.org/ Eclipse]] eller [[Wikipedia:en:Eclipse (software)|Eclipse (engelsk wikipedia)]]
* [[http://www.netbeans.org/ NetBeans]]

==Det mest grunnleggende  {{Fase liten|75%|11.jan 2006}}==

===Hello World===
Nå er det på tide å komme i gang. Lag fila HelloWorld.java og putt inn koden:
 public class HelloWorld{
   public static void main( String args[] ){
     System.out.println( &quot;Hello world&quot; );
   }
 }

Kompiler og kjør denne koden. Har du gjort alt riktig, så burde det komme &quot;Hello world&quot; der hvor programresultatet skrives. Det er viktig at classen og filen heter det samme. Vi kommer siden tilbake til hva de enkelte tingene betyr, men vil du prøve deg med mer kode, så kan du bare putte det inn istedenfor ''System.out.println( &quot;Hello world&quot; );''

===Kommentarer===
Ønsker du å kommentere koden din, så kan gjøre det på flere måter:
 // Brukes til å kommentere en linje.

 /* (start)
  Brukes til å kommentere et område som kan gå over flere linjer eller bare en liten del av en linje.
  (slutt) */

Kommentarer vil ikke bli tolket av kompileren, og brukes derfor kun til å hjelpe programmereren. En god programmerer skriver kommentarer som hjelper en selv og andre til å forstå hva koden gjør, og til å strukturere koden. Men det kan også bli for mye kommentarer.

===Variabler===
En variabel er en beholder som inneholder en verdi. La oss starte med en variabel av typen integer, dvs heltall. For å opprette variabelen skriver vi: ''int variabelnavn''. La oss ta et lite eksempel hvor vi legger sammen to variabler.

 int a = 5;
 int b = 2;
 int c = a + b;
 System.out.println( &quot;Summen av &quot; + a + &quot; og &quot; + b + &quot; er &quot; + c  );

Dette kommer da ut: Summen av 5 og 2 er 7  );&lt;br&gt;
Men det er ikke sikkert at vi bare skal jobbe med heltall. Variablen double gir oss desimaltall.

 double a = 5.5;
 double b = 2.1;
 double c = a * b;
 System.out.println( &quot;Produktet av &quot; + a + &quot; og &quot; + b + &quot; er &quot; + c );

Dette kommer da ut: Produktet av 5.5 og 2.1 er 11.55&lt;br&gt;
En annen variabel som du kommer til å få mye brukt for er boolean. Denne verdiabelen kan kun ha to verdier, sann eller usann. 

 boolean verdi = true;
 verdi = false;

Her oppretter vi først variablen verdi og setter den til å være sann. Så setter vi verdien til å være usann. Å forstå bruk av boolske verdier vil være veldig viktig når du kommer videre til betingelser og løkker.

Det er både lurt og god programmering å gi en variabel et godt navn, et navn som beskriver hva variabelen inneholder. Det er vanlig å bruke variabler som i,j,k til tellere. Alle vanlige variabler skrives med små bokstaver. Stor forbokstav forbeholder vi til klasser (dette kommer vi tilbake til), mens konstanter navngir vi med bare store bokstaver. En konstant er en variabel som aldri kan skifter verdi, og defineres med nøkkelordet '''final''' foran:

 final int UTLØP = 2008;

Nå har vi dekket noen av de mest brukte datatypen, ønsker du en oversikt over alle kan du se på [[http://java.sun.com/docs/books/tutorial/java/nutsandbolts/datatypes.html Suns tutorial]].

===Litt matte===
På tall-variablene kan du bruke noen enkle mattematiske begreper: + - * / %&lt;br&gt;
De flest av disse burde være kjent for deg. Operanden % (modulus) gir deg resten av en divisjon. Vi tar denne til slutt. 

 int a = 8;
 int b = 2;
 int c;

 c = a + b;    // c har nå verdien 10
 c = a - b;    // c har nå verdien 6
 c = a * b;    // c har nå verdien 16
 c = a / b;    // c har nå verdien 4

Modulus kan være en litt viren operator. Når vi deler 8 på 2 får vi 4, og ingen rest. Så hvis vi fortsetter forrige eksempel:

 c = a / b;    // c har nå verdien 4
 c = a % b;    // c har nå verdien 0

Men prøver vi å gjøre en divisjon som ikke går opp i heltall blir saken annerledes.

 int a = 7;
 int b = 2;
 int c;

 c = a / b;   // c har nå verdien 3
 c = a % b;   // c har nå verdien 1

Vær oppmerksom på at dette ikke gir desimaltallet i divisjonen.&lt;br&gt;
a / b gav oss 3&lt;br&gt;
a % b gav oss 1, fordi (7 - 1)/ 2 gir oss 3&lt;br&gt;
Modulus gir oss resten av det tallet som blir dividert.

I tillegg har vi enkle operatorer for enkelt å legg til / trekke fra én.

 int a = 4;
 a++;         // a er nå 5
 a--;         // a er nå 4

Det finnes også en annen hurtigmetode, hvis du skal gjøre noe med et tall og legge resultatet i de samme variablene.

 int a = 4;
 int b = 6;
 
 a += b;      // det samme som a = a + b
 a -= b;      // det samme som a = a - b
 a *= b;      // det samme som a = a * b
 a /= b;      // det samme som a = a / b
 a %= b;      // det samme som a = a % b

===Betingelser===
Betingelser gjør at du kan velge om noe skal utføres eller ikke. Det engelske begrepet er '''if''', som på norsk betyr '''hvis'''. Å tenke dette begrepet kan hjelpe deg med å forstå betydningen av koden.

 if (betingelse){
   gjør dette hvis betingelsen er sann
 } else {
   gjør dette hvis betingelsen er usann
 }

 if ( i &gt; 0 ){
   System.out.println(&quot;verdien er større enn null&quot;);
 } 
 else{
   System.out.println(&quot;verdien er ikke større enn null&quot;);
 }

Disse betingelsene vil kunne bli mye mer komplekse når vi tar med ''else if''. Men et eksempel gjør det kanskje tydligere for deg hvordan dette fungerer:

 if ( i &gt; 0 ){
   System.out.println(&quot;verdien er større enn null&quot;);
 }
 else if (i &lt; 0){
   System.out.println(&quot;verdien er mindre enn null&quot;);
 } 
 else{
   System.out.println(&quot;verdien er null&quot;);
 }

Vi snakker om bregrepene sann og usann, eller '''true''' og '''false'''. Vi kunne også ha skrevet:

 if ( true )
 {
   System.out.println(&quot;Dette vil alltid være sant.&quot;);   
 }

Switch-case er en annen måte å sjekke betingelser

 int day = 7;
   switch (day) 
   {
     case 1:  System.out.println(&quot;Mandag&quot;); break;
     case 2:  System.out.println(&quot;Tirsdag&quot;); break;
     case 3:  System.out.println(&quot;Onsdag&quot;); break;
     case 4:  System.out.println(&quot;Torsdag&quot;); break;
     case 5:  System.out.println(&quot;Fredag&quot;); break;
     case 6:  System.out.println(&quot;Lørdag&quot;); break;
     case 7:  System.out.println(&quot;Søndag&quot;); break;
     default: System.out.println(&quot;Ugyldig verdi, ikke en ukedag&quot;); break;
   }

Vi har også noen operatorer for logiske betingelser.

* &gt; større enn
* &gt;= større enn eller lik
* &lt; mindre enn
* &lt;= mindre enn eller lik
* == er lik
* != er ikke lik

 int a = 6;
 int b = 10;

 if ( a &gt; b ) System.out.println( &quot;Dette blir ikke vist&quot; );
 if ( a == b ) System.out.println( &quot;Dette blir ikke vist&quot; );
 if ( a != b ) System.out.println( &quot;Dette blir vist&quot; );

Det finnes også noen operatorer som brukes i forbindelse med betingelser

* &amp;&amp; Dette er en logisk OG
* || Dette er en logisk ELLER
* ! Dette er en logisk IKKE

 int a = 6;
 int b = 10;
 int gammel = false;

 if ( a = 6 &amp;&amp; b &gt; a ) System.out.println( &quot;Dette blir vist&quot; );
 if ( ! gammel ) System.out.println( &quot;Han er ikke gammel&quot; );

===Løkker===
Løkker er noe som får noe til å skje flere ganger. Løkken blir kjørt på nytt og på nytt, helt til den betingelsen som er satt ikke lenger blir oppfylt. 

====For-løkker====
For-løkken er lett å bruke ved forskjellige typer av telling. Gjerne at man skal gjøre noe x antall ganger.

 for (int i = 0; i &lt; 100; i++){
  System.out.println(i);
 }

Her settes først variablen i til 0. Og så lenge i er mindre enn 100, så skal løkken gjennomføres. Ved hver gjennomgang økes variabelen i med én. Syntaksen kan beskrives slik:

for( initialisere teller; evaluere tellerens betingelser; øke telleren){ ... };&lt;br&gt;
Men en forløkke trenger ikke nødvendigvis øke eller telle

 int sum = 0;
 for ( int i = 100; i &gt; 10; i = i - 2 )
 {
   sum = sum + i;
 }

====While-løkker====
Det finnes to typer While-løkker. 

 while (a != true) {
   System.out.println(&quot;a is not true&quot;);
 } 

Her sjekkes betingelsen før den utfører løkka. Hvis a er sann, vil vil kroppen aldri bli kjørt. 

 do {
   System.out.println(&quot;a is not true&quot;);
 } while (a != true);

Denne do-while-løkka utfører kroppen før den sjekker betingelsen. Hvis a er sann, vil kroppen allikevel bli utført en gang. 

=====Endring i løkker=====
Kommandoene '''break''' og '''continue''' kan brukes i løkker. Ved kommandoen break blir løkken stoppet, ved continue vil løkken hoppe over resten av den utførelsen og starte på neste gjennomføring av løkka.

 for ( int i = 1; i &lt; 6; i++ )
 {
   if ( i == 4 ) break;
   System.out.print( i + &quot; &quot; );
 }

Dette skriver ut: 1 2 3

 for ( int i = 1; i &lt; 6; i++ )
 {
   if ( i == 4 ) continue;
   System.out.print( i + &quot; &quot; );
 }

Dette skriver ut: 1 2 3 5

====Metoder====
En metode er en kodebit som kan kalles ved ønske. Dette gjør at en programbit kan brukes flere ganger. 

 public class BrukAvMetoder
 {
    public static void main(String[] args)
    {
        System.out.println(&quot;Inni main metode! Kaller egen metode!&quot;);
        minMetode();
        System.out.println(&quot;Tilbake i main!&quot;);
    }
    public static void minMetode()
    {
        System.out.println(&quot;Inni minMetode!&quot;);
    }
 }

====Tekst====
En annen type variabel er String. 

 String tekst = &quot;Jeg er glad i deg&quot;;
 System.out.println( tekst );

Dette lager variabelen tekst og skriver den ut. Det er også mulig å legge sammen tekst.

 String fornavn = &quot;Arne&quot;;
 String etternavn = &quot;Jensen&quot;;
 String navn = fornavn + &quot; &quot; + etternavn;

 String vers = &quot;Selv om jeg går i dødsskyggens dal, frykter jeg ikke for noe vondt.&quot;;
 System.out.println( vers.indexOf( &quot;e&quot; ) );
 System.out.println( vers.lastIndexOf( &quot;e&quot; ) );

Dette gir outputen 1 og 59

==Objekter og arv {{Fase liten|25%|11.jan 2006}}==
Java er et objektorientert programmeringsspråk, og til nå har vi ikke sett så mye på det. Men fra nå av skal vi tenke og programmere objekter. Frem til nå har vi bare sett på ulike funksjoner. Alt vi har gjort har vi skrevet under hverandre og forventet at programmet utfører linje for linje. Men hverdagen din består helt sikkert ikke av en linje for linje instruks for hva du skal gjøre. Det er nesten lettere å sette sammen hverdagen din av objekter. Disse objektene kan være alt mulig rart: Sokk, sko, brødskive, ost, mamma, pappa. Og mer slik skal vi venne oss til å tenke nå. For å bli vant til dette, er det best om vi ser på noen eksempler. La oss først lage en klasse.

 class MittObjekt {
   //variabler og metoderdefinisjoner
 }

===Definisjon av objekter===
La oss tenke oss at vi skal lage et program som skal lagre informasjon om en rekke personer. Vi starter med å lage et menneske-objekt.

 public class Menneske {
   String navn = &quot;&quot;;
 }

Husk at når du lager en klasse, må du legge den i en fil med samme navn (menneske.java). I tillegg til å lage klassen Menneske, har vi gitt denne variabelen navn. Vi skal nå legge til en konstruktør og noen metoder, dvs gi dette objektet noen egenskaper.

 public class Menneske 
 {
   private String navn = &quot;&quot;;
 
   public Menneske( String navn )
   {
     this.navn = navn;
   }
 
   public void setNyttNavn( String navn )
   {
     this.navn = navn;
   }
 
   public String toString()
   {
     return navn;
   }
 }

Det som er verdt å legge merke til er at variabelen ''navn'' her blir satt til å være private. Det vil si at det er umulig å endre eller nå denne variabelen utenfor selve klassen. Mens klassens kontruktør og metoder kan endre innholdet i variabelen navn. La oss nå se hvordan vi kan bruke dette objektet.

 public class Program
 {
   public static void main(String[] args)
   {
     Menneske dama = new Menneske( &quot;Sissel&quot; );
     dama.setNyttNavn( &quot;Trude&quot; );
     System.out.println( &quot;Dama mi heter &quot; + dama.toString() );
   }
 }

Dette burde gi outputen: Dama mi heter Trude

===Arv===
Nå har vi laget klassen Menneske, og skal ta for oss arv. Det vil si at en klasse kan arve egenskapene fra en annen klasse. 

 public class Programmerer extends Menneske
 {
   boolean java = false;
 }

Nå arver objektet Programmerer egenskapene til Menneske. Det vil si at en programmerer, siden det er et menneske, vil ha et navn, men vil i tillegg ha bestemt om det kan programmere java. Men nå trenger vi å lage ny konstruktør og metoder.

 public class Programmerer extends Menneske
 {
   boolean java = false;
     
   public Programmerer ( String navn, boolean java )
   {
     super( navn );
     this.java = java;
   }
     
   public void byttJava()
   {
     java = ! java;        
   }
    
   public boolean kanJava()
   {
     return java;
   }
 }

Så la oss ta dette i bruk:

 public class Program
 {
   public static void main(String[] args)
   {
     Programmerer meg = new Programmerer( &quot;Truls&quot;, true );
     if ( meg.kanJava() ) System.out.println( &quot;Jeg kan java&quot; );
   }
 }

klasser kan være public, abstract, final

===Interfacer===
implements Interfaces


==Forfatter(e)==
* [[Bruker:Trond|Trond]]</text>
      <sha1>c2ognclglm3bdtfcbqlew8ynoiqh9xh</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Java Programmering</title>
    <ns>0</ns>
    <id>1766</id>
    <redirect title="Java" />
    <revision>
      <id>3976</id>
      <timestamp>2006-01-11T15:40:51Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Trond</username>
        <id>53</id>
      </contributor>
      <comment>[[Java Programmering]] flyttet til [[Java]]: Mer overens med de andre bøkene</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="18" xml:space="preserve">#REDIRECT [[Java]]</text>
      <sha1>ctwqt6eu1birnnj2xoosqedmb96wtqj</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Current events</title>
    <ns>0</ns>
    <id>1767</id>
    <redirect title="Hovedside" />
    <revision>
      <id>3760</id>
      <parentid>3755</parentid>
      <timestamp>2005-12-06T20:42:43Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Eirik</username>
        <id>33</id>
      </contributor>
      <comment>#REDIRECT [[Hovedside]] så lenge</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="23" xml:space="preserve">#REDIRECT [[Hovedside]]</text>
      <sha1>c4dsyf1i4eas0x0xyibmxct0un520p5</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Roger</title>
    <ns>2</ns>
    <id>1768</id>
    <revision>
      <id>3982</id>
      <timestamp>2006-01-16T22:30:19Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Roger</username>
        <id>55</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="93" xml:space="preserve">Roger held stort sett til på [[http://nn.wikipedia.org/wiki/brukar:roger nn.wikipedia.org]].</text>
      <sha1>21lxhbpv5frwixc05nm7bv5qhtab3bd</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Formelsamling</title>
    <ns>0</ns>
    <id>1769</id>
    <revision>
      <id>41257</id>
      <parentid>39678</parentid>
      <timestamp>2021-01-25T14:38:54Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>[[Kategori:Boktitler]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2611" xml:space="preserve">Dette er en formelsamling for ulike typer emner. Den er langt i fra komplett, men du vil kanskje finne formler som ikke står i vanlige formelsamlinger som er tillatt ved bruk til eksamen. 

==Matematikk==

===[[/Algebra|Algebra]]===
&lt;b&gt;&lt;u&gt;1. Kvadratsetning:&lt;/b&gt;&lt;/u&gt;&lt;br&gt;
&lt;math&gt;(a + b)^2 = a^2 + 2ab + b^2&lt;/math&gt;&lt;br&gt;&lt;br&gt;

&lt;b&gt;&lt;u&gt;2. Kvadratsetning:&lt;/b&gt;&lt;/u&gt;&lt;br&gt;
&lt;math&gt;(a - b)^2 = a^2 - 2ab + b^2&lt;/math&gt;&lt;br&gt;&lt;br&gt;

&lt;b&gt;&lt;u&gt;Konjugatsetningen:&lt;/b&gt;&lt;/u&gt;&lt;br&gt;
&lt;math&gt;(a + b) (a - b)= a^2 - b^2&lt;/math&gt;&lt;br&gt;&lt;br&gt;

&lt;b&gt;&lt;u&gt;Andregradslikning:&lt;/u&gt;&lt;/b&gt;&lt;br&gt;
&lt;b&gt;Gitt:&lt;/b&gt;&lt;br&gt;
&lt;math&gt;ax^2+bx+c=0&lt;/math&gt;&lt;br&gt;&lt;br&gt;

&lt;b&gt;Generell formel for løsning av andregradslikninger:&lt;/b&gt;&lt;br&gt;
&lt;math&gt;x = \frac{-b \pm \sqrt{b^2 -4ac}}{2a}&lt;/math&gt;

===[[/Derivasjon|Derivasjon]]===

===[[/Geometri|Geometri]] {{Fase liten|25%|}}===

===[[/Trigonometri|Trigonometri]] {{Fase liten|25%|}}===

===[[/Vektorer|Vektorer]]===

==Fysikk==

===[[/Friksjonstall|Friksjonstall]]===

===[[Noen konstanter]]===

===''Definisjoner, formler og lover''===

===[[/Optikk|Optikk]]===

===[[/Mekanikk|Mekanikk]]===

===[[/Lys og bølger|Lys og bølger]]===

===[[/Termofysikk|Termofysikk]]===

===[[/Elektrisitet og magnetisme|Elektrisitet og magnetisme]]===

===[[/Atom- og kjernefysikk|Atom- og kjernefysikk]]===

===[[/Relativitetsteori|Relativitetsteori]]===

===[[/Kvantefysikk|Kvantefysikk]]===

===[[/Astrofysikk|Astrofysikk]]===

==Kjemi==
*[[/Kjemi 2KJ og 3KJ|Kjemi 2KJ og 3KJ]]

==Tabeller==

==Elektroteknikk==

===[[/Effekt|Effekt]]===
&lt;b&gt;&lt;u&gt;Resistiv belastning:&lt;/b&gt;&lt;/u&gt;&lt;br&gt;
&lt;math&gt;P = U * I&lt;/math&gt;&lt;br&gt;&lt;br&gt;

&lt;b&gt;&lt;u&gt;Resistiv belastning 3-fase:&lt;/b&gt;&lt;/u&gt;&lt;br&gt;
&lt;math&gt;P = U * I * \sqrt {3}&lt;/math&gt;

&lt;b&gt;&lt;u&gt;Induktiv belastning:&lt;/b&gt;&lt;/u&gt;&lt;br&gt;
&lt;math&gt;P = U * I&lt;/math&gt;  * cosφ&lt;br&gt;&lt;br&gt;

&lt;b&gt;&lt;u&gt;Induktiv belastning 3-fase:&lt;/b&gt;&lt;/u&gt;&lt;br&gt;
&lt;math&gt;P = U * I * \sqrt {3}&lt;/math&gt;  * cosφ&lt;br&gt;&lt;br&gt;

===[[/Ohms Lov|Ohms Lov]]===
&lt;b&gt;&lt;u&gt;Strømmengde:&lt;/b&gt;&lt;/u&gt;&lt;br&gt;
&lt;math&gt;I = \frac{U}{R}&lt;/math&gt;&lt;br&gt;&lt;br&gt;

&lt;b&gt;&lt;u&gt;Spenning:&lt;/b&gt;&lt;/u&gt;&lt;br&gt;
&lt;math&gt;U = R * I&lt;/math&gt;&lt;br&gt;&lt;br&gt;

&lt;b&gt;&lt;u&gt;Resistans:&lt;/b&gt;&lt;/u&gt;&lt;br&gt;
&lt;math&gt;R = \frac{U}{I}&lt;/math&gt;&lt;br&gt;&lt;br&gt;

===[[/Parallellkobling|Parallellkobling]]===
&lt;b&gt;&lt;u&gt;Resistans:&lt;/b&gt;&lt;/u&gt;&lt;br&gt;
&lt;math&gt;\frac{1}{R} = \frac{1}{R1} + \frac{1}{R2} + \frac{1}{R3} + &lt;/math&gt; '''...'''&lt;br&gt;&lt;br&gt;
 
&lt;b&gt;&lt;u&gt;Resistans:&lt;/b&gt;&lt;/u&gt;&lt;br&gt;
&lt;math&gt;R = \frac{R1 * R2}{R1 + R2}&lt;/math&gt;&lt;br&gt;&lt;br&gt;
 
&lt;b&gt;&lt;u&gt;Greinstrømmer (Kirchhoffs 1. lov):&lt;/b&gt;&lt;/u&gt;&lt;br&gt;
&lt;math&gt;I = I1 +I2 + I3&lt;/math&gt; + ...&lt;br&gt;&lt;br&gt;

===[[/Seriekobling|Seriekobling]]===
&lt;b&gt;&lt;u&gt;Resistans:&lt;/b&gt;&lt;/u&gt;&lt;br&gt;
&lt;math&gt;R = R1 +R2 + R3&lt;/math&gt; + ...&lt;br&gt;&lt;br&gt;

&lt;b&gt;&lt;u&gt;Delspenninger (Kirchhoffs 2. lov):&lt;/b&gt;&lt;/u&gt;&lt;br&gt;
&lt;math&gt;U = U1 +U2 + U3&lt;/math&gt; + ...&lt;br&gt;&lt;br&gt;

[[Kategori:Boktitler]]</text>
      <sha1>o1ouwk1vj5mzdlf4k3gkdgwfh948rh5</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Formelsamling/Trigonometri</title>
    <ns>0</ns>
    <id>1770</id>
    <revision>
      <id>41323</id>
      <parentid>19192</parentid>
      <timestamp>2021-01-25T17:34:40Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Formelsamling:Trigonometri]] til [[Formelsamling/Trigonometri]]: feilstavet</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="702" xml:space="preserve">Tilbake til [[formelsamling]]
==Pytagoras' setning og forhold i en rettvinklet trekant==
[[Bilde:Rtriangle.svg|right]]

===Pytagoras læresetning===
&lt;math&gt; a^2 + b^2= c^2\,&lt;/math&gt;

===Sinus===
&lt;math&gt; sin v = \frac{motstaende katet}{hypotenus} = \frac{a}{c}&lt;/math&gt;

===Cosinus===
&lt;math&gt; cos v = \frac{hosliggende katet}{hypotenus} = \frac{b}{c
}&lt;/math&gt;

===Tangens===
&lt;math&gt; tan v = \frac{motstaende katet}{hosliggende katet} = \frac{a}{b}&lt;/math&gt;

===Sinussetningen===
&lt;math&gt;\frac{Sin A}{a} = \frac{Sin B}{b} = \frac{Sin C}{c}&lt;/math&gt;

===Cosinussetningen===
&lt;math&gt;a^2 = b^2 + c^2 - 2\times b\times c\times cos A &lt;/math&gt;

===Arealsetningen===
&lt;math&gt;Areal = \frac{1}{2}\times  b\times c\times sin A&lt;/math&gt;</text>
      <sha1>g5glfwj9ndd20zqyy3hcdaku43pqhuy</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kokebok:Boller</title>
    <ns>102</ns>
    <id>1771</id>
    <revision>
      <id>43487</id>
      <parentid>43190</parentid>
      <timestamp>2021-02-12T01:04:49Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Kokebok:Forside/Innhold/Boller]] til [[Kokebok:Boller]] uten å etterlate en omdirigering: !prefx</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1229" xml:space="preserve">[[Bilde:Norwegian buns.jpg|miniatyr|300px|Rosinboller{{Foto|Kjetil Lenes}}]]
'''Hveteboller''' er gjærbakst tilsatt forskjellig krydder og gjerne rosiner.

''Oppskriften gir ca. 30 boller.''

==Innhold==
*Ett egg til pensling
*100 g våtgjær
*150-200 g sukker
*150-200 g smør/margarin
*Ca. 1 kg hvetemel
*500 ml melk
*½ ts salt (ca. 3 g)

*''Det smaker også godt med en teskje kardemomme i deigen, men dette er valgfritt''
*''Hvis man ønsker det kan man blande ut noen rosiner i deigen før den trilles ut''

==Fremgangsmåte==
#Smelt smøret og varm deretter melken til ca. 37&amp;nbsp;°C. 
#Bland ut gjæren i melkeblandingen. 
#Bland sammen de tørre ingrediensene og tøm over den lunkne melkeblandingen.  Ha i smøret.
#Bland alt godt sammen til en passende fast deig.

Hev deigen på et lunt sted i cirka 30 min.

Trill ut deigen i cirka 30 emner, hvert til en rund bolle. Sett bollene på et stekebrett, og la dem etterheve godt i nye 30 minutter. Pensle til slutt bollene med egg, og sett dem i forvarmet ovn (250°C) i cirka 8 minutter.

==Eksterne lenker==
{{Wikipedia2|nn|Bolle}}
{{Wikipedia2|no|Bolle (bakverk)}}
{{Navigasjon oppskrifter kokebok}}
[[Kategori:Gjærbakst|Boller]]
[[Kategori:Kakeoppskrifter|Boller]]</text>
      <sha1>sveydvuf28tivpqavc4t5aml314pshu</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Trondtr</title>
    <ns>2</ns>
    <id>1773</id>
    <revision>
      <id>3990</id>
      <timestamp>2006-01-26T03:21:35Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Trondtr</username>
        <id>40</id>
      </contributor>
      <comment>Ref. til brukarside.</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="45" xml:space="preserve">Brukarsida mi er på [[w:nn:Brukar:Trondtr]].</text>
      <sha1>hlkqi3xwz09sul0b5ul71vh03hvyk7x</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Dubaduba</title>
    <ns>2</ns>
    <id>1774</id>
    <revision>
      <id>3994</id>
      <timestamp>2006-02-01T11:15:47Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>193.225.194.254</ip>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="133" xml:space="preserve">
&lt;div style=&quot;float: right; text-align: center;&quot;&gt;[[Image:Other-langs.png]]&lt;br&gt;[[:meta:User:Dubaduba|'''Other languages''']]&lt;br&gt;
&lt;/div&gt;</text>
      <sha1>abpp7v2da187qy9jq2lhzktozdqebs1</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kokebok:Vaffelkake</title>
    <ns>102</ns>
    <id>1835</id>
    <revision>
      <id>43421</id>
      <parentid>40156</parentid>
      <timestamp>2021-02-11T21:45:40Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Kokebok/Innhold/Vaffelkake]] til [[Kokebok:Vaffelkake]]: Ns</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1002" xml:space="preserve">[[Bilde:20060700 waffle with icecream and raspberries.jpg|thumb|300px|Vaffel med krem og bringebær{{Foto|Per Erik Strandberg}}]]

'''Vafler''' rett fra vaffeljernet kan serveres på flere måter. De kan serveres med sukker, syltetøy, rømme, ost eller salt pålegg. Noen liker vaflene sprø, andre vil ha dem myke.

==Innhold==
''Nok til ca. 8 plater.''
* 3 egg
* 100 g smør, smeltet
* 120 g hvetemel
* 250 ml kremfløte eller helmelk
* 12 g sukker (ca. 1 ss)
* 1.5 g salt (ca. ¼ ts)
* 1 g kardemomme (ca. ½ ts)

(Kan også ha i bakepulver, men det er ikke vanlig.)

==Fremgangsmåte==
#Bland de tørre ingrediensene i en bolle.
#Tilsett egg, fløte eller melk og smeltet smør og rør godt til en jevn røre.
#La røren hvile cirka 15 minutter før du begynner å steke vaflene.
#Stek vaflene og avkjøl på rist.

==Eksterne lenker== 
{{Wikipedia|Vafler}}
{{Navigasjon oppskrifter kokebok}}

[[Kategori:Kakeoppskrifter|Vaffelkake]]

[[fr:Livre de cuisine/Gaufre]]
[[sv:Kokboken/Recept/Våfflor]]</text>
      <sha1>fwzdffpolc77dgs87n05wqxmogxb7uv</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Eldre verdenshistorie/Kapittel 3</title>
    <ns>1</ns>
    <id>1836</id>
    <revision>
      <id>42591</id>
      <parentid>4126</parentid>
      <timestamp>2021-01-31T07:35:53Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Diskusjon:Eldre verdenshistorie:Kapittel 3]] til [[Diskusjon:Eldre verdenshistorie/Kapittel 3]]: Flytt</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="328" xml:space="preserve">Selv om dette er en lærebok for videregående, bør tidfestingene være mer nøyaktig enn det som er fremkommet. Den romerske republikken varte fra 510 f.Kr. til 31 f.Kr. Unøyaktighetene fører bare til misoppfatningen om at Julius Cæsar var den første keiseren av Roma. [[Bruker:Mariule|Mariule]] 2. apr 2006 kl.13:54 (UTC)</text>
      <sha1>9cuy7vxx585bgzbcgebwxp5tokh2fgd</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>HTML/Hyperlinker</title>
    <ns>0</ns>
    <id>1837</id>
    <revision>
      <id>44118</id>
      <parentid>42749</parentid>
      <timestamp>2021-02-18T15:09:11Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>blanker meningsløse lenker</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="39" xml:space="preserve">Ikke noe tekst på denne siden ennå...</text>
      <sha1>gfq50jb7b84xny2ib7lrpahaturo2s9</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kokebok:Fårikål</title>
    <ns>102</ns>
    <id>1838</id>
    <revision>
      <id>43512</id>
      <parentid>43224</parentid>
      <timestamp>2021-02-12T01:29:32Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Kokebok:Forside/Innhold/Fårikål]] til [[Kokebok:Fårikål]] uten å etterlate en omdirigering: !prefx</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2569" xml:space="preserve">{{Infoboks oppskrift|
|bilde=Får i kål.jpg
|navn=Fårikål
|porsjoner=4
|tid=1-4 timer
|vanskelighetsgrad=1
}}
'''Fårikål''' ble på 1970-tallet kåret til Norges nasjonalrett av radioprogrammet [[w:Nitimen|Nitimen]], og spises tradisjonelt om høsten. Det finnes en offisiell fårikåldag, siste torsdag i september.

==Ingredienser==
*1,5 kg fårikålkjøtt
*1,5 kg hodekål
*400 ml vann
*4 ts hel pepper
*2 ts salt (ca. 12 g)

Kjøtt fra bog, bryst og nakke er best til fårikål. Det litt seige kjøttet blir både mørt og lekkert når det får koke en stund, mens kjøtt fra lår eller rygg fort kan bli tørt.

Fårikål er opprinnelig mest laget av sauekjøtt, men de senere årene har lammekjøtt stort sett tatt over. Sauekjøtt gir en særpreget smak som mange liker, men er også seigere og trenger lenger tid på å koke. Gjerne tre timer eller mer. 

Hvis en synes sau blir for kraftig og lam smaker for lite går det fint an å blande.

==Fremgangsmåte==
Rå kål skjæres i store biter og legges lagvis i gryten; ett lag kjøtt, ett lag kål osv. Strø salt og hel pepper over lagene. (Enkelte pleier å strø litt hvetemel mellom lagene, andre skreller og hakker opp en potet eller to og lar den koke i stykker sammen med det andre. En får da jevnet ut kraften så den ikke flyter så mye.) 

Kaldt vann fylles på til det nesten dekker, og blandingen kokes minst en time på lav varme til kjøttet er mørt. (Andre foretrekker å jevne kraften til slutt med litt hvetemel eller maismel.) 

Retten serveres med kokte poteter.

Fårikål er en av de rettene som blir bedre jo lengre den kokes, og kan godt varmes opp noen ganger. God på en høstdag man likevel har tid, og koker man nok kan man leve på den noen dager.

==En oppskrift fra Trondhjem, 1889==
Brystet hugges i pene stykker. I en fortinnet kobberkjedel eller emalieret kjedel lægges først et lag kjød, derpaa et lag kaalhoved skaaret i skiver, derpaa lidt hvedemel og lidt hel sortpeber. Saaledes lægges lag paa lag indtil kjedelen er næsten fyldt, saa fyldes vand i saa det gaar 2/3 af kjedelens høide, ikke mere, da kaalen giver meget vand fra sig. Slaar man mere vand paa bliver ikke saucen kraftig. Lidt salt maa tilsættes.

Først paa sommeren, naar man ikke har andet end spidskaal, bør kjødet og kaalen koges hver for sig. Kjødet og det øvrige nedlægges paa samme maade, men kaalen tilsættes siden, idet kjødet taaler mere kog end den fine kaal.

==Eksterne lenker==
{{Wikipedia|Fårikål}}
{{Navigasjon oppskrifter kokebok}}
[[Kategori:Kjøttretter|Fårikål]]</text>
      <sha1>3jwscd00xkxj8rshhy4hfik9po1m6um</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kokebok:Rømmegrøt</title>
    <ns>102</ns>
    <id>1841</id>
    <revision>
      <id>43517</id>
      <parentid>43390</parentid>
      <timestamp>2021-02-12T01:32:50Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Lnkfx</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1030" xml:space="preserve">[[Fil:Römmegröt.jpg|miniatyr|300px|Rømmegrøt med smeltet smør, kanel og sukker{{foto|Tomas Eklund}}]]
'''Rømmegrøt''' er en spesiell type grøt som er laget med rømme. Grøten forbindes av mange med sommerhalvåret, og serveres gjerne ved høytider og andre festligheter. Tilbehør: sukker, kanel, rosiner, spekemat og vannkringler. 

== Ingredienser ==
''Tre porsjoner''
*400 g seterrømme (400 ml)
*100 g hvetemel (150 ml)
*500-600 ml melk 
*¼ ts salt (ca. 0.3 g)

=== Fremgangsmåte ===

#Kok opp rømmen i to minutter.
#Rør inn halvparten av melet.
#Rør godt mens grøten koker opp og la koke til fettet skilles ut.
#Fløt av fettet. Rør inn resten av melet.
#Spe med melk.
#Kok i fem minutter og smak til med salt.

Serveres med sukker, kanel og fløtefett. Rød saft passer også til.

==Se også==
*[[kokebok:Glutenfri rømmegrøt|Glutenfri rømmegrøt]]

==Eksterne lenker==
{{Wikipedia2|nn|Rømmegraut}}
{{Wikipedia2|no|Rømmegrøt}}
{{Navigasjon oppskrifter kokebok}}
__NOTOC__
[[Kategori:Grøt|Rømmegrøt]]</text>
      <sha1>pazt40iifp8l4o0bzrcezcpv93wm7lk</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:HTML/Grunnleggende HTML/HTML/HTML-dokumenter</title>
    <ns>1</ns>
    <id>1842</id>
    <revision>
      <id>42745</id>
      <parentid>41943</parentid>
      <timestamp>2021-02-01T12:24:08Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Diskusjon:Grunnleggende HTML koding/HTML/HTML-dokumenter]] til [[Diskusjon:HTML/Grunnleggende HTML/HTML/HTML-dokumenter]] uten å etterlate en omdirigering</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="99" xml:space="preserve">jeg synes at denne artikelen burde stått under wikipedia under hva HTML er.

Mvh Rolfd - Wikipedia</text>
      <sha1>001ik4mjvngrmdhqspy03wki2yjuslx</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Formelsamling/Mekanikk</title>
    <ns>0</ns>
    <id>1843</id>
    <revision>
      <id>41319</id>
      <parentid>4210</parentid>
      <timestamp>2021-01-25T17:33:50Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Formelsamling:Mekanikk]] til [[Formelsamling/Mekanikk]]: feilstavet</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2433" xml:space="preserve">Tilbake til [[formelsamling]]

----
'''Fart:'''&lt;br&gt;
&lt;math&gt; v=lim(t-&gt;0)* \frac{s(endring)}{t(endring)}= \frac{ds}{dt}=s'(t) \,&lt;/math&gt;
----
'''Akselerasjon:'''&lt;br&gt;
&lt;math&gt; a=lim(t-&gt;0)* \frac{v(endring)}{t(endring)}= \frac{dv}{dt}=v'(t) \,&lt;/math&gt;
----
'''Vinkelfart:'''&lt;br&gt;
&lt;math&gt; \omega=lim(t-&gt;0)* \frac{\alpha(endring)}{t(endring)}= \frac{d \alpha}{dt}= \alpha'(t) \,&lt;/math&gt;
----
'''Bevegelseslikning ved konstant fart:'''&lt;br&gt;&lt;br&gt;
&lt;math&gt; s=v*t \,&lt;/math&gt;&lt;br&gt;&lt;br&gt;
----
'''Bevegelseslikninger ved konstant akselerasjon:'''&lt;br&gt;&lt;br&gt;
&lt;math&gt; v=v_0+a*t \,&lt;/math&gt;&lt;br&gt;&lt;br&gt;
&lt;math&gt; s= \frac{v_o+v}{2}*t \,&lt;/math&gt;&lt;br&gt;&lt;br&gt;
&lt;math&gt; s=v_0*t+ \frac{1}{2}*a*t^2 \,&lt;/math&gt;&lt;br&gt;&lt;br&gt;
&lt;math&gt; v^2-v_0^2=2*a*s \,&lt;/math&gt;&lt;br&gt;&lt;br&gt;
----
'''Newtons 1. lov:'''&lt;br&gt;&lt;br&gt;
&lt;math&gt; F(res)=(sum av)F=0 &lt;=&gt; v=konstant \,&lt;/math&gt;
----
'''Newtons 2. lov:'''&lt;br&gt;&lt;br&gt;
&lt;math&gt; F(res)=(sum av)F=m*a \,&lt;/math&gt;
----
'''Tyngde:'''&lt;br&gt;&lt;br&gt;
&lt;math&gt; G=F_g=m*g \,&lt;/math&gt;
----
'''Arbeid:'''&lt;br&gt;&lt;br&gt;
&lt;math&gt; W=F*s*cos \alpha \,&lt;/math&gt;
----
'''Effekt:'''&lt;br&gt;&lt;br&gt;
&lt;math&gt; P= \frac{W}{t} \,&lt;/math&gt;
----
'''Bevegelsesmengde:'''&lt;br&gt;&lt;br&gt;
&lt;math&gt; p=m*v \,&lt;/math&gt;
----
'''Impuls:'''&lt;br&gt;&lt;br&gt;
&lt;math&gt; I=F*t \,&lt;/math&gt;
----
'''Impulsloven:'''&lt;br&gt;&lt;br&gt;
&lt;math&gt; F(res)*t=(sum av)F*t=m*v-m*v_o \,&lt;/math&gt;&lt;br&gt;&lt;br&gt;
&lt;math&gt; I(res)=p(endring) \,&lt;/math&gt;
----
'''Bevaring av bevegelsesmengde:'''&lt;br&gt;&lt;br&gt;
&lt;math&gt; m_1*v_1+m_2*v_2=m_1*u_1+m_2*u_2 \,&lt;/math&gt;
----
'''Trykk:'''&lt;br&gt;&lt;br&gt;
&lt;math&gt; P= \frac{F}{A} \,&lt;/math&gt;
----
'''Massetetthet:'''&lt;br&gt;&lt;br&gt;
&lt;math&gt; \rho= \frac{m}{V} \,&lt;/math&gt;
----
'''Virkningsgrad:'''&lt;br&gt;
&lt;math&gt; \eta= \frac{P(ut)}{P(inn)} \,&lt;/math&gt;
----
'''Kinetisk energi (translatorisk):'''&lt;br&gt;
&lt;math&gt; E_k= \frac{1}{2}*m*v^2 \,&lt;/math&gt;
----
'''Arbeid og kinetisk energi:'''&lt;br&gt;
&lt;math&gt; (sum av)F*s=E_k(endring) \,&lt;/math&gt;&lt;br&gt;&lt;br&gt;
&lt;math&gt; W(res)=F(res)*s=E_k(endring) \,&lt;/math&gt;
----
'''Potensiell energi i tyngdefelt:'''&lt;br&gt;
&lt;math&gt; E_p=m*g*h \,&lt;/math&gt;
----
'''Bevaring av energi i tyngdefelt:'''&lt;br&gt;
&lt;math&gt; m*g*h+ \frac{1}{2}*m*v^2=konstant \,&lt;/math&gt;
----
'''Glidefriksjon:'''&lt;br&gt;
&lt;math&gt; R= \mu*N \,&lt;/math&gt;
----
'''Sentripetalakselerasjon:'''&lt;br&gt;
&lt;math&gt; a= \frac{v^2}{r}= \frac{4* \pi^2*r}{T^2} \,&lt;/math&gt;
----
'''Newtons gravitasjonslov:'''&lt;br&gt;
&lt;math&gt; F_g= \gamma* \frac{M*m}{r^2} \,&lt;/math&gt;
----
'''Potensiell energi i gravitasjonsfelt:'''&lt;br&gt;
&lt;math&gt; E_p=- \gamma* \frac{M*m}{r} \,&lt;/math&gt;
----
'''Gravitasjonsfeltstytke:'''&lt;br&gt;
&lt;math&gt; g=F_g= \frac{G}{m} \,&lt;/math&gt;
----
'''Oppdrift:'''&lt;br&gt;
&lt;math&gt; F_0= \rho*V_f*g \,&lt;/math&gt;</text>
      <sha1>kids6wbnj5fk1eggsoktbv3hraxvbim</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Formelsamling/Lys og bølger</title>
    <ns>0</ns>
    <id>1844</id>
    <revision>
      <id>9258</id>
      <parentid>4202</parentid>
      <timestamp>2007-07-12T20:11:29Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Silje</username>
        <id>113</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>[[Formelsamling:Lys og bølger]] flyttet til [[Formelsamling/Lys og bølger]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="504" xml:space="preserve">Tilbake til [[formelsamling]]

----
'''Innfalls- og refleksjonsvinkel:'''&lt;br&gt;
&lt;math&gt; \alpha_r= \alpha_i \,&lt;/math&gt;
----
'''Brytningsindeks:'''&lt;br&gt;
&lt;math&gt; n= \frac{sin a_0}{sin a}= \frac{c_0}{c}\,&lt;/math&gt;
----
'''Snells brytningslov:'''&lt;br&gt;
&lt;math&gt; n_1*sin \alpha_1=n_2*sin \alpha_2 \,&lt;/math&gt;
----
'''Frekvens og periode:'''&lt;br&gt;
&lt;math&gt; f= \frac{1}{T} \,&lt;/math&gt;
----
'''Fart, frekvens og bølgelengde:'''&lt;br&gt;
&lt;math&gt; c=f* \lambda \,&lt;/math&gt;
----
'''Interferens:'''&lt;br&gt;
&lt;math&gt; d*sin \theta_n=n* \lambda \,&lt;/math&gt;</text>
      <sha1>2psgxa1tgqii6480wt1eumkl4r3n1mc</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Formelsamling/Termofysikk - duplikat</title>
    <ns>0</ns>
    <id>1845</id>
    <revision>
      <id>41321</id>
      <parentid>22162</parentid>
      <timestamp>2021-01-25T17:34:19Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Formelsamling:Termofysikk]] til [[Formelsamling/Termofysikk - duplikat]]: Feilstavet</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="647" xml:space="preserve">Tilbake til [[formelsamling]]

----
'''Hydrostatisk trykk:'''&lt;br&gt;
&lt;math&gt; p=p_0+ \rho\cdot g\cdot h \,&lt;/math&gt;
----
'''Tilstandslikningen for idealgass:'''&lt;br&gt;
&lt;math&gt; \frac{p\cdot V}{T}=konstant \,&lt;/math&gt;
----
'''Molekylfart og temperatur:'''&lt;br&gt;
&lt;math&gt; \frac{1}{2}\cdot m\cdot v^2= \frac{3}{2}\cdot k\cdot T \,&lt;/math&gt;
----
'''Absolutt/termodynamisk temperatur, celsiustemperatur:'''&lt;br&gt;
&lt;math&gt; T=273,15K+t \,&lt;/math&gt;
----
'''Termofysikkens 1. lov:'''&lt;br&gt;
&lt;math&gt; \Delta U=Q+W \,&lt;/math&gt;
----
'''Varmekapasitet:'''&lt;br&gt;
&lt;math&gt; Q=C\cdot\Delta t=m\cdot c\cdot \Delta t \,&lt;/math&gt;
----
'''Varme ved faseovergang:'''&lt;br&gt;
&lt;math&gt; Q=q\cdot m=l \cdot m \,&lt;/math&gt;</text>
      <sha1>aoko6r3cfdhav4zfnbhpm6r3934kh3n</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Formelsamling/Elektrisitet og magnetisme - duplikat</title>
    <ns>0</ns>
    <id>1846</id>
    <revision>
      <id>41315</id>
      <parentid>4208</parentid>
      <timestamp>2021-01-25T17:32:49Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Formelsamling:Elektrisitet og magnetisme]] til [[Formelsamling/Elektrisitet og magnetisme - duplikat]]: feilstavet</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1902" xml:space="preserve">Tilbake til [[formelsamling]]

----
'''Elektrisk strøm'''&lt;br&gt;
&lt;math&gt; I= \frac{Q}{t} \,&lt;/math&gt;
----
'''Elektrisk energi (arbeid):'''&lt;br&gt;
&lt;math&gt; W=U*I*t \,&lt;/math&gt;
----
'''Elektrisk spenning:'''&lt;br&gt;
&lt;math&gt; U= \frac{W}{q} \,&lt;/math&gt;
----
'''Effekt;'''&lt;br&gt;
&lt;math&gt; P=U*I \,&lt;/math&gt;
----
'''Ohms lov:'''&lt;br&gt;
&lt;math&gt; U=R*I \,&lt;/math&gt;
----
'''Resistanser i serie:'''&lt;br&gt;
&lt;math&gt; R_s=R_1+R_2+ ... +R_n \,&lt;/math&gt;
----
'''Resistanser i parallell:'''&lt;br&gt;
&lt;math&gt; \frac{1}{R_p}= \frac{1}{R_1}+ \frac{1}{R_2}+ ... + \frac{1}{R_n} \,&lt;/math&gt;
----
'''Ems med indre og ytre resistans:'''&lt;br&gt;
&lt;math&gt; \epsilon=(R_i+R_y)*I \,&lt;/math&gt;
----
'''Coloumbs lov:'''&lt;br&gt;
&lt;math&gt; F=k_e* \frac{Q*q}{r^2} \,&lt;/math&gt;
----
'''Potensiell energi i Coulombfelt:'''&lt;br&gt;
&lt;math&gt; E_p=k_e* \frac{Q*q}{r} \,&lt;/math&gt;
----
'''Feltstyrke:'''&lt;br&gt;
&lt;math&gt; E= \frac{F}{q} \,&lt;/math&gt;
----
'''Feltstyrke i homogent elektrisk felt:'''&lt;br&gt;
&lt;math&gt; E= \frac{U}{d} \,&lt;/math&gt;
----
'''Potensiell energi i homogent elektrisk felt:'''&lt;br&gt;
&lt;math&gt; E_p=q*E*s \,&lt;/math&gt;
----
'''Elektrisk arbeid på ladd partikkel:'''&lt;br&gt;
&lt;math&gt;W=q*U \,&lt;/math&gt;
----
'''Magnetisk kraft på leder:'''&lt;br&gt;
&lt;math&gt; F=I*l*B \,&lt;/math&gt;&lt;br&gt;&lt;br&gt;
&lt;math&gt; F(vektor)=I*(l(vektor) \,&lt;/math&gt; &lt;math&gt; x \,&lt;/math&gt; &lt;math&gt; B(vektor)) \,&lt;/math&gt;
----
'''Magnetisk kraft på partikkel:'''&lt;br&gt;
&lt;math&gt; F=q*v*b \,&lt;/math&gt;&lt;br&gt;&lt;br&gt;
&lt;math&gt; F(vektor)=q*(v(vektor) \,&lt;/math&gt; &lt;math&gt; x \,&lt;/math&gt; &lt;math&gt; B(vektor)) \,&lt;/math&gt;
----
'''Indusert ems i rett leder:&lt;br&gt;
&lt;math&gt; \epsilon=v*B*l \,&lt;/math&gt;
----
'''Magnetisk fluks og flukstetthet:'''&lt;br&gt;
&lt;math&gt; \phi=B*A*cos \alpha \,&lt;/math&gt;
----
'''Faradays induksjonslov:'''&lt;br&gt;
&lt;math&gt; \epsilon=- \frac{d \epsilon}{dt}=- \epsilon'(t) \,&lt;/math&gt;&lt;br&gt;&lt;br&gt;
&lt;math&gt; \epsilon=-N* \frac{d \epsilon}{dt}=-N* \epsilon'(t) \,&lt;/math&gt;
----
'''Ems fra transformator:'''&lt;br&gt;
&lt;math&gt; \epsilon= \epsilon_0*sin( \omega*t) \,&lt;/math&gt;
----
'''Tranformator:'''&lt;br&gt;
&lt;math&gt; \frac{U_s}{U_p}= \frac{N_s}{N_p} \,&lt;/math&gt;</text>
      <sha1>hqinqmfpr7nvzo9v75ku8ki2k36oh34</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Formelsamling/Atom- og kjernefysikk</title>
    <ns>0</ns>
    <id>1847</id>
    <revision>
      <id>41313</id>
      <parentid>4211</parentid>
      <timestamp>2021-01-25T17:31:49Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Formelsamling:Atom- og kjernefysikk]] til [[Formelsamling/Atom- og kjernefysikk]]: feilstavet</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="493" xml:space="preserve">Tilbake til [[formelsamling]]

----
'''Fotonenergi:'''&lt;br&gt;
&lt;math&gt; E=h*f \,&lt;/math&gt;
----
'''Bevegelsesmengde til fotonet:'''&lt;br&gt;
&lt;math&gt; p= \frac{E}{c} \,&lt;/math&gt;
----
'''Energinivåer i hydrogenatomet:'''&lt;br&gt;
&lt;math&gt; E_n=- \frac{B}{n^2} \,&lt;/math&gt;
----
'''Energi og masse:'''&lt;br&gt;
&lt;math&gt; E_0=m*c^2 \,&lt;/math&gt;
----
'''Aktivitet:'''&lt;br&gt;
&lt;math&gt; A=- \frac{dN}{dt}=-N'(t) \,&lt;/math&gt;
----
'''Aktivitet og halveringstid:'''&lt;br&gt;
&lt;math&gt; A=A_0* \frac{1}{2}^p \,&lt;/math&gt;  der  &lt;math&gt; p= \frac{t}{T(1/2)} \,&lt;/math&gt;</text>
      <sha1>jloxg13j4vdz8mtl0mvy9988y3jdaee</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Formelsamling/Relativitetsteori</title>
    <ns>0</ns>
    <id>1848</id>
    <revision>
      <id>39667</id>
      <parentid>39391</parentid>
      <timestamp>2019-02-03T17:46:17Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Texvc2LaTeXBot</username>
        <id>4491</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Erstatter utdatert matematisk syntaks, se [[mw:Extension:Math/Roadmap]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1184" xml:space="preserve">Tilbake til [[formelsamling]]

= Spesiell relativitetsteori = 

Formlene under gjelder for treghetssystemer.

== Lorentzfaktoren ==
:&lt;math&gt; \gamma = \frac{1}{ \sqrt{1 - \frac{v^2}{c^2} }} &lt;/math&gt;

== Minkowski-rom ==

=== Linjeelement (kartesiske koordinater) ===

:&lt;math&gt; (\mathrm{d}s)^2 = -c^2(\mathrm{d}t)^2 + (\mathrm{d}x)^2 + (\mathrm{d}y)^2 + (\mathrm{d}z)^2 &lt;/math&gt;

== Relativistiske størrelser ==

=== Bevegelsesmengde ===
:&lt;math&gt; \mathbf{p} = \frac{m \mathbf{v}}{ \sqrt{1- \frac{v^2}{c^2}}}= \gamma m \mathbf{v} \,&lt;/math&gt;

=== Tidsdilasjon ===
:&lt;math&gt; \tau = \sqrt{1- \frac{v^2}{c^2}} t= \frac{t}{\gamma} \,&lt;/math&gt;

Tiden &lt;math&gt;t&lt;/math&gt; er tiden en observatør måler i sitt treghetssystem, mens egentiden &lt;math&gt;\tau&lt;/math&gt; er tiden han/hun observerer blir målt i et annet treghetssystem som beveger seg med hastigheten &lt;math&gt;\mathbf{v}&lt;/math&gt;.

=== Energi ===
==== Total relativistisk energi ====
:&lt;math&gt; E= \frac{mc^2}{ \sqrt{1 - \frac{v^2}{c^2}}}= \gamma mc^2 \,&lt;/math&gt;

==== Hvileenergi ====
:&lt;math&gt; E_0=mc^2 \,&lt;/math&gt;

==== Relativistisk kinetisk energi ====
:&lt;math&gt; E_\mathrm{k} = E - E_0 = \frac{mc^2}{ \sqrt{1- \frac{v^2}{c^2}}} - mc^2= (\gamma - 1) mc^2 \,&lt;/math&gt;</text>
      <sha1>ssi04ni569lmdbi63lh7qbryd6yj94h</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Formelsamling/Kvantefysikk</title>
    <ns>0</ns>
    <id>1849</id>
    <revision>
      <id>41317</id>
      <parentid>4213</parentid>
      <timestamp>2021-01-25T17:33:31Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Formelsamling:Kvantefysikk]] til [[Formelsamling/Kvantefysikk]]: feilstaving</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="400" xml:space="preserve">Tilbake til [[formelsamling]]

----
'''Wiens forskyvningslov:'''&lt;br&gt;
&lt;math&gt; \lambda(topp)*T=konstant \,&lt;/math&gt;
----
'''Stefan-Boltzmanns lov:'''&lt;br&gt;
&lt;math&gt; M= \frac{P}{A}= \sigma*T^4 \,&lt;/math&gt;
----
'''Fotoelektrisk effekt:'''&lt;br&gt;
&lt;math&gt; h*f=W'E_k \,&lt;/math&gt;
----
'''Røntgenstråling:'''&lt;br&gt;
&lt;math&gt; h*f(maks)=e*U \,&lt;/math&gt;
----
'''de Broglie-bølgelengden:'''&lt;br&gt;
&lt;math&gt; \lambda= \frac{h}{p} \,&lt;/math&gt;</text>
      <sha1>rvxo7rwrk4tzoe4rnky83qn7zssjoyv</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Formelsamling/Astrofysikk</title>
    <ns>0</ns>
    <id>1850</id>
    <revision>
      <id>41311</id>
      <parentid>4214</parentid>
      <timestamp>2021-01-25T17:31:29Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Formelsamling:Astrofysikk]] til [[Formelsamling/Astrofysikk]]: feilstavet</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="253" xml:space="preserve">Tilbake til [[formelsamling]]

----
'''Dopplereffekt:'''&lt;br&gt;
&lt;math&gt; \frac{v}{c}= \frac{ \lambda(endring)}{ \lambda} \,&lt;/math&gt;
----
'''Hubbles lov:'''&lt;br&gt;
&lt;math&gt; v=H*r \,&lt;/math&gt;
----
'''Innstrålingseffekt:'''&lt;br&gt;
&lt;math&gt; E= \frac{P}{4* \pi*r^2} \,&lt;/math&gt;</text>
      <sha1>gaj8w3y1g9g5yqf7wtxpv30l8dz4nev</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Noen konstanter</title>
    <ns>0</ns>
    <id>1851</id>
    <revision>
      <id>43698</id>
      <parentid>39390</parentid>
      <timestamp>2021-02-12T22:34:37Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>{{ukategorisert}}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1846" xml:space="preserve">Tilbake til [[formelsamling]]

{{ukategorisert}}

----
'''Lysfart i tomt rom (vakuum):'''&lt;br&gt;
&lt;math&gt; c \, \overset{\mathrm{def}}{\text{=}} \, 299 \, 792 \, 458 \, \mathrm{m/s} \approx 3,00 \cdot 10^8 \, \mathrm{m/s}&lt;/math&gt;
----
'''Gravitasjonskonstanten:'''&lt;br&gt;
&lt;math&gt; \gamma = 6,67 \cdot 10^{-11} \, \mathrm{N \, m^2/kg^2}&lt;/math&gt;
----
'''Planckkonstanten:'''&lt;br&gt;
&lt;math&gt; h = 6,63 \cdot 10^{-34} \, \mathrm{J \, s} \,&lt;/math&gt;
----
'''Boltzmannkonstanten:'''&lt;br&gt;
&lt;math&gt; k = 1,38 \cdot 10^{-23} \, \mathrm{J/K} \,&lt;/math&gt;
----
'''Elementærladningen:'''&lt;br&gt;
&lt;math&gt; e = 1,60 \cdot 10^{-19} \, \mathrm{C} \,&lt;/math&gt;
----
'''Coulombkonstanten:'''&lt;br&gt;
&lt;math&gt; k_\mathrm{e} = 8,99 \cdot 10^{9} \, \mathrm{N \, m^2/C^2} \,&lt;/math&gt;
----
'''Avogadrokonstanten:'''&lt;br&gt;
&lt;math&gt; N_\mathrm{A} = 6,02 \cdot 10^{23} \, \mathrm{mol}^{-1} \,&lt;/math&gt;
----
'''Atommasseenheten:'''&lt;br&gt;
&lt;math&gt; u = 1,66 \cdot 10^{-27} \, \mathrm{kg} \,&lt;/math&gt;
----
'''Solarkonstanten:'''&lt;br&gt;
&lt;math&gt; S = 1,37 \, \mathrm{kW/m^2} \,&lt;/math&gt;
----
'''Bohrkonstanten:'''&lt;br&gt;
&lt;math&gt; B = 2,18 \cdot 10^{-18} \, \mathrm{J} = 13,61 \, \mathrm{eV} \,&lt;/math&gt;
----
'''Stefan-Boltzmannskonstanten:'''&lt;br&gt;
&lt;math&gt; \sigma = 5,67 \cdot 10^{-8} \, \mathrm{W/(m^2 \, K^4)} \,&lt;/math&gt;
----
'''Konstanten i Wiens forskyvningslov:'''&lt;br&gt;
&lt;math&gt; a = 2,90 \cdot 10^{-3} \, \mathrm{m \, K} \,&lt;/math&gt;
----
'''Hubbleskonstanten/-parameteren:'''&lt;br&gt;
&lt;math&gt; H = (20 \pm 3) \,&lt;/math&gt; &lt;math&gt; \frac{\mathrm{km/s}}{10^6 \, \mathrm{l.y.}} \,&lt;/math&gt;
----
'''Tyngdeakselerasjon:'''&lt;br&gt;
&lt;math&gt; g_\mathrm{n} = 9,81 \, \mathrm{m/s^2} \,&lt;/math&gt;
----
'''Elektronmassen:'''&lt;br&gt;
&lt;math&gt; m_\mathrm{e} = 9,11 \cdot 10^{-31} \, \mathrm{kg} \,&lt;/math&gt;
----
'''Protonmassen:'''&lt;br&gt;
&lt;math&gt; m_\mathrm{p} = 1,67 \cdot 10^{-27} \, \mathrm{kg} \,&lt;/math&gt;
----
'''Nøytronmassen:'''&lt;br&gt;
&lt;math&gt; m_\mathrm{n} = 1,67 \cdot 10^{-27} \, \mathrm{kg} \,&lt;/math&gt;</text>
      <sha1>l9oo2528fktg794qngtdakllddm50wl</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Formelsamling/Friksjonstall</title>
    <ns>0</ns>
    <id>1852</id>
    <revision>
      <id>41329</id>
      <parentid>4220</parentid>
      <timestamp>2021-01-25T17:36:56Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Friksjonstall]] til [[Formelsamling/Friksjonstall]]: tilhører boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="784" xml:space="preserve">Tilbake til [[formelsamling]]

----
'''Stål mot stål (tørre flater):'''&lt;br&gt;
&lt;math&gt; 0,6 \,&lt;/math&gt;
----
'''Stål mot stål (smurte flater):'''&lt;br&gt;
&lt;math&gt; 0,01 - 0,1 \,&lt;/math&gt;
----
'''Aluminium mot stål:'''&lt;br&gt;
&lt;math&gt; 0,5 \,&lt;/math&gt;
----
'''Kopper mot stål:'''&lt;br&gt;
&lt;math&gt; 0,4 \,&lt;/math&gt;
----
'''Glass mot glass:'''&lt;br&gt;
&lt;math&gt; 0,4 \,&lt;/math&gt;
----
'''Stål mot is:'''&lt;br&gt;
&lt;math&gt; 0,014 \,&lt;/math&gt;
----
'''Tre mot tre (tørt):'''&lt;br&gt;
&lt;math&gt; 0,2-0,5 \,&lt;/math&gt;
----
'''Tre mot tre (vått):'''&lt;br&gt;
&lt;math&gt; 0,2 \,&lt;/math&gt;
----
'''Messing mot is &lt;math&gt; (0^ \circ C) \,&lt;/math&gt;:'''&lt;br&gt;
&lt;math&gt; 0,02 \,&lt;/math&gt;
----
'''Gummi mot fast dekke (tørt):'''&lt;br&gt;
&lt;math&gt; 0,4-1,0 \,&lt;/math&gt;
----
'''Gummi mot fast dekke (vått):'''&lt;br&gt;
&lt;math&gt; 0,05-0,9 \,&lt;/math&gt;
----
'''Gummi mot is:'''&lt;br&gt;
&lt;math&gt; 0,02 \,&lt;/math&gt;</text>
      <sha1>3yx5iyrd50qu9y171jsdso13lrja7f0</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kokebok:Chilinøtter</title>
    <ns>102</ns>
    <id>1853</id>
    <revision>
      <id>43477</id>
      <parentid>43172</parentid>
      <timestamp>2021-02-12T00:57:18Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Kokebok:Forside/Chilinøtter]] til [[Kokebok:Chilinøtter]] uten å etterlate en omdirigering: !prefx</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="519" xml:space="preserve">'''Chilinøtter''' er en form for godteri eller snacks.

==Ingredienser==
* 15-30 g smeltet smør/margarin (1-2 ss)
* 200 gram peanøtter
* ⅓&amp;ndash;½ pose tacokrydder

==Framgangsmåte==
#Bland ingrediensene godt i en kjele. 
#La det stå over svak varme, med lokk på kjelen, i ca. 2 timer.
#Skru varmen opp og ta av lokket, og la det stå i 20 minutter eller mer.
#Spis dem varme, eller avkjøl dem i lufttette bokser.
{{Navigasjon oppskrifter kokebok}}
[[Kategori:Mangler bilde]]
[[Kategori:Godteri|Chilinøtter]]</text>
      <sha1>tht9bn8y0naw8r1doi3wutajdpr02t9</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Girb</title>
    <ns>2</ns>
    <id>1855</id>
    <revision>
      <id>4235</id>
      <timestamp>2006-06-30T08:08:09Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Girb</username>
        <id>79</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="17" xml:space="preserve">Eivind Sommersten</text>
      <sha1>b8lyv3cyfo6kupk0eds8uzd3a0o4fti</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Bruker sv</title>
    <ns>14</ns>
    <id>1961</id>
    <revision>
      <id>40783</id>
      <parentid>4377</parentid>
      <timestamp>2021-01-20T09:34:57Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Kat</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="33" xml:space="preserve">[[Kategori:Brukere etter språk]]</text>
      <sha1>ah433rjtqrr1t3qpc7hu6s2jhapkpki</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Bruker sv-2</title>
    <ns>14</ns>
    <id>1965</id>
    <revision>
      <id>4395</id>
      <parentid>4382</parentid>
      <timestamp>2006-07-08T20:58:13Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>81.231.159.24</ip>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="22" xml:space="preserve">[[Kategori:Bruker sv]]</text>
      <sha1>kayxro6f8klbbud4iuyaynaklrpzn6p</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Bruker no-N</title>
    <ns>14</ns>
    <id>1966</id>
    <revision>
      <id>36223</id>
      <parentid>34720</parentid>
      <timestamp>2015-02-25T15:11:21Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Dexbot</username>
        <id>3552</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Bot: removing existed iw links in Wikidata</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="22" xml:space="preserve">[[Kategori:Bruker no]]</text>
      <sha1>pby5rjl5n6goclfeov3snhxr4tpaykj</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Bruker no</title>
    <ns>14</ns>
    <id>1967</id>
    <revision>
      <id>40772</id>
      <parentid>36222</parentid>
      <timestamp>2021-01-20T09:31:58Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Kat</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="33" xml:space="preserve">[[Kategori:Brukere etter språk]]</text>
      <sha1>ah433rjtqrr1t3qpc7hu6s2jhapkpki</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Bruker lv-1</title>
    <ns>14</ns>
    <id>1968</id>
    <revision>
      <id>4393</id>
      <parentid>4385</parentid>
      <timestamp>2006-07-08T20:57:35Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>81.231.159.24</ip>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="22" xml:space="preserve">[[Kategori:Bruker lv]]</text>
      <sha1>1djvh3yvlx1x5ba76jtwcu6q0i5m36m</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Bruker lv</title>
    <ns>14</ns>
    <id>1969</id>
    <revision>
      <id>40766</id>
      <parentid>4386</parentid>
      <timestamp>2021-01-20T09:27:43Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Kat</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="33" xml:space="preserve">[[Kategori:Brukere etter språk]]</text>
      <sha1>ah433rjtqrr1t3qpc7hu6s2jhapkpki</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Bruker en-3</title>
    <ns>14</ns>
    <id>1970</id>
    <revision>
      <id>4392</id>
      <parentid>4387</parentid>
      <timestamp>2006-07-08T20:57:07Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>81.231.159.24</ip>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="22" xml:space="preserve">[[Kategori:Bruker en]]</text>
      <sha1>6wuffjzfszqkbo1yza7nvfz2zjqdc67</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Bruker en</title>
    <ns>14</ns>
    <id>1971</id>
    <revision>
      <id>40752</id>
      <parentid>35206</parentid>
      <timestamp>2021-01-20T09:22:50Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Kat</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="656" xml:space="preserve">[[Kategori:Brukere etter språk]]

[[az:Kateqoriya:User en]]
[[ca:Categoria:Usuaris per idioma - English]]
[[da:Kategori:Brugere en]]
[[de:Kategorie:User en]]
[[el:Κατηγορία:Χρήστης en]]
[[en:Category:User en]]
[[eo:kategorio:uzanto en]]
[[es:Categoría:Wikibooks:Babel en]]
[[fi:Luokka:User en]]
[[fr:Catégorie:Utilisateur en]]
[[hu:Kategória:User en]]
[[hy:Կատեգորիա:User en]]
[[id:Kategori:User en]]
[[it:Categoria:Utenti en]]
[[ja:カテゴリ:User en]]
[[ko:분류:User en]]
[[pl:Kategoria:User en]]
[[pt:Categoria:Usuário en]]
[[ro:Categorie:Utilizator en]]
[[ru:Категория:User en]]
[[tr:Kategori:Kullanıcı en]]</text>
      <sha1>1fx2a3o8esnudm5vm3i98406d9msw6y</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Bruker da-2</title>
    <ns>14</ns>
    <id>1972</id>
    <revision>
      <id>4391</id>
      <parentid>4389</parentid>
      <timestamp>2006-07-08T20:56:38Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>81.231.159.24</ip>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="22" xml:space="preserve">[[Kategori:Bruker da]]</text>
      <sha1>9kg06gtkos6bzrr8gedf9mwedgs5nvc</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Bruker da</title>
    <ns>14</ns>
    <id>1973</id>
    <revision>
      <id>40749</id>
      <parentid>4390</parentid>
      <timestamp>2021-01-20T09:20:52Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Kat</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="33" xml:space="preserve">[[Kategori:Brukere etter språk]]</text>
      <sha1>ah433rjtqrr1t3qpc7hu6s2jhapkpki</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Maler</title>
    <ns>14</ns>
    <id>1974</id>
    <revision>
      <id>44052</id>
      <parentid>40724</parentid>
      <timestamp>2021-02-17T09:47:15Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Forslag til opprydning</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="247" xml:space="preserve">{{Opprydning|
*Kategoriser alle maler i denne kategorien
*Skill ut ubrukte maler
*Skill ut maler med feil i
*Fiks maler med feil i som kan brukes
*Slett ubrukte maler med feil
*Kategoriser maler som overlever opprydningen}}
[[Kategori:Wikibøker]]</text>
      <sha1>srn4v37skqu03p3wszedk3h6er7n72c</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Velkommen</title>
    <ns>10</ns>
    <id>1977</id>
    <revision>
      <id>20261</id>
      <parentid>20258</parentid>
      <timestamp>2010-02-11T16:23:42Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Marius2</username>
        <id>856</id>
      </contributor>
      <comment>Fjerner min egen revisjon</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="574" xml:space="preserve">Hei og velkommen! Takk for [[Spesial:Contributions/{{&lt;includeonly&gt;subst:&lt;/includeonly&gt;PAGENAME}}|dine bidrag]]. Jeg foreslår at du [{{fullurl:Spesial:Userlogin|type=signup}} registrerer deg] og tar en titt på [[Hjelp:hvordan man redigerer en side|hvordan man redigerer en side]] for å se hvordan du enkelt kan formatere tekst! Du finner en grei innføring til hvordan Wikibøker fungerer '''[[Wikibøker:Om|her!]]'''&lt;br /&gt;&lt;noinclude&gt;&lt;p style=&quot;font-weight:bold&quot;&gt;Anvendelse: &lt;code&gt;&lt;nowiki&gt;{{subst:velkommen}} ~~~~&lt;/nowiki&gt;&lt;/code&gt;&lt;/p&gt;[[Kategori:Maler|Velkommen]]&lt;/noinclude&gt;</text>
      <sha1>ezt1kcmguku5ux2ojwz287ut43x340d</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:81.231.159.24</title>
    <ns>3</ns>
    <id>1978</id>
    <revision>
      <id>4405</id>
      <timestamp>2006-07-08T22:02:27Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>81.231.159.24</ip>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="441" xml:space="preserve">Hei og velkommen! Takk for [[Spesial:Contributions/81.231.159.24|dine bidrag]]. Jeg foreslår at du [[Spesial:Userlogin|registrerer deg]] og tar en titt på [[Wikibooks:Brukerportal|Brukerportal]] for å se hvordan artikler bør settes opp og hvordan du enkelt kan formatere tekst! Du finner en grei innføring til hvordan Wikibooks fungerer '''[[Wikibooks:Om|her!]]'''&lt;br /&gt; [[Bruker:81.231.159.24|81.231.159.24]] 8. jul 2006 kl.22:02 (UTC)</text>
      <sha1>ppire69csn0f82a9ajb6334rojckuv5</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Stubb</title>
    <ns>10</ns>
    <id>1979</id>
    <revision>
      <id>10752</id>
      <parentid>10736</parentid>
      <timestamp>2007-10-23T19:14:06Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="641" xml:space="preserve">{{#if:{{{2|}}}
| 
&lt;div class=&quot;stubb&quot;&gt;{{{{{1}}}stubb|bilde}}Denne boksiden er dessverre veldig kort. Om du vet mer om temaet kan du hjelpe Wikibøker ved å [{{fullurl:{{FULLPAGENAME}}|action=edit}} utvide den]. {{{annet|}}}&lt;includeonly&gt;[[Kategori:Stubber]]&lt;/includeonly&gt;&lt;/div&gt;
| {{#if:{{{1|}}}
  | {{{{{1}}}stubb}}
  | 
&lt;div class=&quot;stubb&quot;&gt;Denne siden er dessverre veldig kort. Om du vet mer om temaet kan du hjelpe Wikibøker ved å &lt;span class=&quot;intern&quot;&gt;[{{SERVER}}{{localurl:{{FULLPAGENAME}}|action=edit}} utvide den]&lt;/span&gt;. {{{annet|}}}&lt;includeonly&gt;[[Kategori:Stubber]]&lt;/includeonly&gt;&lt;/div&gt;
  }}
}}&lt;noinclude&gt;[[Kategori:Maler]]&lt;/noinclude&gt;</text>
      <sha1>6kr4qvon636zxe68pbq5k6j3onkje28</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Stubber</title>
    <ns>14</ns>
    <id>1980</id>
    <revision>
      <id>40731</id>
      <parentid>4417</parentid>
      <timestamp>2021-01-20T08:06:03Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Kat</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="23" xml:space="preserve">[[Kategori:Wikibøker]]</text>
      <sha1>so0qe9l7x3hudg08lvr8jid60efa42c</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Formelsamling/Algebra</title>
    <ns>0</ns>
    <id>1981</id>
    <revision>
      <id>9252</id>
      <parentid>5404</parentid>
      <timestamp>2007-07-12T20:10:30Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Silje</username>
        <id>113</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>[[Formelsamling:Algebra]] flyttet til [[Formelsamling/Algebra]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="29" xml:space="preserve">Tilbake til [[formelsamling]]</text>
      <sha1>di1ltrb7llgcpqss4j1rks979m43j80</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Formelsamling/Derivasjon</title>
    <ns>0</ns>
    <id>1982</id>
    <revision>
      <id>9254</id>
      <parentid>7499</parentid>
      <timestamp>2007-07-12T20:11:02Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Silje</username>
        <id>113</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>[[Formelsamling:Derivasjon]] flyttet til [[Formelsamling/Derivasjon]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1600" xml:space="preserve">Tilbake til [[formelsamling]]

----

Defenisjon av den deriverte 
 
&lt;math&gt;f'(x)= lim_{\triangle x \to 0}\frac{f(x + \triangle x) - f(x)}{\triangle x}&lt;/math&gt; 


{| border=&quot;1&quot; cellpadding=&quot;10&quot; style=&quot;vertical&quot;
|+Regneregler
|-
|Konstant || &lt;math&gt;f(x) = k \,&lt;/math&gt; || &lt;math&gt;f'(x) = 0\,&lt;/math&gt; || &lt;math&gt;k&lt;/math&gt; er en konstant
|-
|Kjerneregelen || &lt;math&gt;y = g(u)\,&lt;/math&gt; || &lt;math&gt;y' = g'(u) \cdot u'\,&lt;/math&gt;
|-
|Sum || &lt;math&gt;y = u + v\,&lt;/math&gt; || &lt;math&gt;y' = u' + v'\,&lt;/math&gt;
|-
|Produkt || &lt;math&gt;y = u v \,&lt;/math&gt; || &lt;math&gt;y' = u' v + u v' \,&lt;/math&gt;
|-
|Kvotient || &lt;math&gt;y = \frac{u}{v}\,&lt;/math&gt; || &lt;math&gt; y' = \frac{u' v - v' u}{v^2}\,&lt;/math&gt;
|-
|Potens

(&lt;math&gt;r&lt;/math&gt; er et reelt tall) 
|| &lt;math&gt;f(x) = x^r\,&lt;/math&gt; || &lt;math&gt;f'(x) = r x ^{r-1}\, &lt;/math&gt;
|-
|Kvadratrot || &lt;math&gt;f(x) = \sqrt{x}\,&lt;/math&gt; || &lt;math&gt; f'(x) = \frac{1}{2 \sqrt{x}}\,&lt;/math&gt;
|-
|Sinusfunksjonen || &lt;math&gt;f(x) = \sin x\,&lt;/math&gt; || &lt;math&gt;f'(x) = \cos x \,&lt;/math&gt;
|-
|Cosinusfunksjonen || &lt;math&gt;f(x) = \cos x\,&lt;/math&gt; || &lt;math&gt;f'(x) = -\sin x\,&lt;/math&gt;
|-
|Tangensfunksjonen || &lt;math&gt;f(x) = \tan x\,&lt;/math&gt; || &lt;math&gt;f'(x) = \frac{1}{\cos^2 x}\,&lt;/math&gt;

eller

&lt;math&gt;f'(x) = 1 + \tan^2 x\,&lt;/math&gt;
|-
|Eksponental-

funksjonen &lt;math&gt;a^x&lt;/math&gt; 
|| &lt;math&gt;f(x) = a^x\,&lt;/math&gt; || &lt;math&gt;f'(x) = a^x \cdot \ln a \,&lt;/math&gt; || &lt;math&gt;a &gt; 0 \,&lt;/math&gt;
|-
|Eksponential-

funskjonen &lt;math&gt;e^x&lt;/math&gt;
||&lt;math&gt;f(x) = e^x\,&lt;/math&gt; || &lt;math&gt; f'(x) = e^x\,&lt;/math&gt; || &lt;math&gt;e = lim_{t \to 0} (1 + t)^{\frac{1}{t}\,}\,&lt;/math&gt;
|-
|Logaritme-

funksjonen &lt;math&gt;\ln x&lt;/math&gt;
||&lt;math&gt;f(x) = \ln |x|\,&lt;/math&gt; || &lt;math&gt;f'(x) = \frac{1}{x}\,&lt;/math&gt;
|}</text>
      <sha1>nbodjhpyqh4tl1dvkt6p4silxilmh7c</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Formelsamling/Geometri</title>
    <ns>0</ns>
    <id>1983</id>
    <revision>
      <id>10753</id>
      <parentid>9256</parentid>
      <timestamp>2007-10-25T08:00:27Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>148.83.128.14</ip>
      </contributor>
      <comment>/* Arial og omkrets */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1557" xml:space="preserve">Tilbake til [[formelsamling]]
----
==Areal og omkrets==
{| width=&quot;640px&quot; border=&quot;1&quot; cellpadding=&quot;10&quot; style=&quot;vertical
! width=&quot;25%&quot; style=&quot;background:#efefef;&quot; |Figur:
! width=&quot;50%&quot; style=&quot;background:#efefef;&quot; |Areal:
! width=&quot;25%&quot; style=&quot;background:#efefef;&quot; |Omkrets:
|-
| Rektangel 
|| &lt;span style=&quot;float: left; margin-top: 15px;&quot;&gt;&lt;math&gt;\textstyle A = g * h&lt;/math&gt;&lt;/span&gt; &lt;span style=&quot;float: right;&quot;&gt;[[Bilde:Rectangle.svg]]&lt;/span&gt; 
|| &lt;math&gt;\textstyle o = 2 * (g + h)&lt;/math&gt; 
|-
|-
| Trekant 
|| &lt;span style=&quot;float: left; margin-top: 15px;&quot;&gt;&lt;math&gt;A = \frac{g * h}{2}&lt;/math&gt;&lt;/span&gt; &lt;span style=&quot;float: right;&quot;&gt;[[Image:AreaTriangle.svg]]&lt;/span&gt; ||
|-
|-
| Parallellogram 
|| &lt;span style=&quot;float: left; margin-top: 15px;&quot;&gt;&lt;math&gt;\textstyle A = g * h&lt;/math&gt;&lt;/span&gt; &lt;span style=&quot;float: right;&quot;&gt;[[Bilde:Parallellogram.svg]]&lt;/span&gt; ||
|-
|-
| Trapes 
|| &lt;span style=&quot;float: left; margin-top: 15px;&quot;&gt;&lt;math&gt;A = \frac{(a + b) * h}{2}&lt;/math&gt;&lt;/span&gt; &lt;span style=&quot;float: right;&quot;&gt;[[Bilde:Trapes.svg]]&lt;/span&gt; ||
|-
|-
| Sirkel 
|| &lt;span style=&quot;float: left; margin-top: 15px;&quot;&gt;&lt;math&gt;A = \pi\ * r^2&lt;/math&gt;&lt;/span&gt; &lt;span style=&quot;float: right;&quot;&gt;[[Bilde:Sirkel.svg]]&lt;/span&gt; || &lt;math&gt;o = 2 \pi\ r&lt;/math&gt; 
|-
|-
| Sektor 
|| &lt;span style=&quot;float: left; margin-top: 15px;&quot;&gt;&lt;math&gt;A = \frac{h * r}{2}&lt;/math&gt;&lt;/span&gt; &lt;span style=&quot;float: right; padding-top: 35px;&quot;&gt;[[Bilde:Sector.svg]]&lt;/span&gt; &lt;span style=&quot;float: left; margin-top: -25px; clear: both;&quot;&gt;&lt;math&gt;A = \pi\ r^2 \frac{n^\circ}{360^\circ}&lt;/math&gt;&lt;/span&gt; || Buelengde: &lt;br/&gt; &lt;math&gt;b = 2 \pi\ r \frac{n^\circ}{360^\circ}&lt;/math&gt; 
|-
|}</text>
      <sha1>my4xujog5cl8a4n38tn7gg5umgbsgmw</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Formelsamling/Vektorer</title>
    <ns>0</ns>
    <id>1984</id>
    <revision>
      <id>19342</id>
      <parentid>16531</parentid>
      <timestamp>2009-11-26T18:40:41Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>80.202.225.125</ip>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="41" xml:space="preserve">Tilbake til [[formelsamling]]
{{stubb}}
.</text>
      <sha1>6t5a9mi9eh2mqih2t7859ysdh4motk1</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Formelsamling/Optikk</title>
    <ns>0</ns>
    <id>1985</id>
    <revision>
      <id>41905</id>
      <parentid>4430</parentid>
      <timestamp>2021-01-28T16:06:14Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Formelsamling:Optikk]] til [[Formelsamling/Optikk]] uten å etterlate en omdirigering: Skrivefeil i sidenavnet</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="39" xml:space="preserve">Tilbake til [[formelsamling]]
{{stubb}}</text>
      <sha1>c8vqfzpi23pt9y0wehg4o3wkyow3vqc</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Åpen kildekode/Historie</title>
    <ns>0</ns>
    <id>1986</id>
    <revision>
      <id>4475</id>
      <parentid>4474</parentid>
      <timestamp>2006-07-21T22:14:52Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>88.91.153.115</ip>
      </contributor>
      <comment>skrev litt mer om MIT</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2973" xml:space="preserve">=Historie=

Fri programvare/åpen kildekode -bevegelsen må sies å ha vært en selvbevisst bevegelse siden [[Wikipedia:no:Richard Stallman|Richard Matthew Stallman]] startet sitt [[Wikipedia:no:GNU_(prosjekt)|GNU-prosjekt]] i 1983, men praksisen med å ha åpen tilgang til kildekoden til programmer er mye eldre enn det. Når man skal se på historien til åpen kildekode er det viktig å se på ideene og kulturen omkring åpen kildekode vel så mye som selve de programvareprosjektene vi har i dag. Denne kulturen er i dag en blanding av hacker- (i den orginale ikke negative meningen), UNIX- og internett-subkulturen.  

==Tidlig historie==

Fra de første datamaskinene kom 1940-50 tallet og fram til omtrent 1970 var datamaskiner store, dyre og teknisk spesialiserte maskiner. Programvaren var ofte spesialskrevet for maskinen, ofte i [[Wikipedia:no:assembler|assembler]] kode som man ikke enkelt kan få til å kjøre på andre maskiner enn den det er skrevet for. På den tiden var det vanlig at man fikk med den fulle kildekoden til programmene som fulgte med maskinen som en del av kjøpet. Siden maskinene kom med lite ferdig programvare måtte man vanligvis programmere sine egne programmer for å få maskinene til å gjøre noe.

==Hackermiljøet på MIT==

På sekstitallet vokste det fram et legendarisk hackermiljø på Massachusetts Institute of Technology. I 1961 fikk MIT sin første PDP-1 maskin dette var en [[Wikipedia:no:minimaskin|minimaskin]] som det var mye enklere for studenter å få tilgang til å bruke enn [[Wikipedia:no:IBM|IBM]] [[Wikipedia:no:stormaskin|stormaskinen]] som fantes fra før.  Denne maskinen ble mye brukt av en gruppe studenter sentrert rundt MIT sin Tech Model Railroad Club.

==ARPAnet - Internett==
Arpanetprosjektet var veldig viktig for utviklingen av åpen kildekode. 

===Usenet===
I tillegg til det offisielle arpanet prosjektet som var forbeholdt noen få universiteter og forskningsinstitusjoner ble usenet utviklet som et slags fattigmanns arpanet.

==Unix==
Både linux og BSD-variantene er, for alle praktiske formål, unix systemer. 

==GNU-prosjektet==
GNU-prosjektet ble startet av Richard Stallman i 1983, med formål å lage en fri unixklone.

==BSD==
Berkeley System Distribution (BSD) var lenge et forskningsprosjekt, men kildekoden ble senere renset for all proprietær AT&amp;T Unix kode og ble sluppet fri.

==Linux==
Linux er strengt tatt bare selve kjernen i operativsystemet, utviklingen ble startet, og ledes fremdeles, av [[Wikipedia:no:Linus Torvalds|Linus Benedict Torvalds]].

==Apache-prosjektet==


==GCC, Cygnus==
 
==Åpen kildekode==
I 1998 var det flere personer i det som opp til da hadde kalt seg fri programvare -bevegelsen som var bekymret for at navnet hadde fått et dårlig rykte. De fant da et nytt navn: Open Source (Åpen kildekode) som de mente var mer nøytralt. De satte også i gang en vellykket markedsføringskampanje for åpen kildekode.

==Mozilla-prosjektet==
{{stubb}}</text>
      <sha1>2ddpalnf7igiw09hrxg0r1e3vu5tady</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Åpen kildekode/Filosofi</title>
    <ns>0</ns>
    <id>1987</id>
    <revision>
      <id>4437</id>
      <parentid>4432</parentid>
      <timestamp>2006-07-08T23:30:11Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>81.231.159.24</ip>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="25" xml:space="preserve">'''Filosofi'''

{{stubb}}</text>
      <sha1>gbc2ngbplzt4n1zm4dhc4ni540ouy6m</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Åpen kildekode/Lisenser</title>
    <ns>0</ns>
    <id>1988</id>
    <revision>
      <id>4438</id>
      <parentid>4433</parentid>
      <timestamp>2006-07-08T23:30:32Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>81.231.159.24</ip>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="24" xml:space="preserve">'''Lisenser'''
{{stubb}}</text>
      <sha1>86iaucq5os7hk66fl6en37qkd2hneky</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Åpen kildekode/Eksempler</title>
    <ns>0</ns>
    <id>1989</id>
    <revision>
      <id>4439</id>
      <parentid>4434</parentid>
      <timestamp>2006-07-08T23:30:53Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>81.231.159.24</ip>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="25" xml:space="preserve">'''Eksempler'''
{{stubb}}</text>
      <sha1>alu8tr23xonrv8uroidw1u3xxywntoy</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Esperanto/Leciono 2</title>
    <ns>0</ns>
    <id>1991</id>
    <revision>
      <id>34958</id>
      <parentid>9307</parentid>
      <timestamp>2013-08-29T08:55:16Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Jafeluv</username>
        <id>1629</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>kategori</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="55" xml:space="preserve">[[Esperanto:_Enhavo| &lt;&lt;Enhavo]]

[[Kategori:Esperanto]]</text>
      <sha1>18gm5biu8hrs035jq3f7a56b8y7pqq8</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Esperanto/Leciono 3</title>
    <ns>0</ns>
    <id>1992</id>
    <revision>
      <id>34959</id>
      <parentid>9294</parentid>
      <timestamp>2013-08-29T08:56:02Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Jafeluv</username>
        <id>1629</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>kategori</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="55" xml:space="preserve">[[Esperanto:_Enhavo| &lt;&lt;Enhavo]]

[[Kategori:Esperanto]]</text>
      <sha1>18gm5biu8hrs035jq3f7a56b8y7pqq8</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Esperanto/Leciono 4</title>
    <ns>0</ns>
    <id>1993</id>
    <revision>
      <id>34960</id>
      <parentid>9302</parentid>
      <timestamp>2013-08-29T08:56:03Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Jafeluv</username>
        <id>1629</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>kategori</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="55" xml:space="preserve">[[Esperanto:_Enhavo| &lt;&lt;Enhavo]]

[[Kategori:Esperanto]]</text>
      <sha1>18gm5biu8hrs035jq3f7a56b8y7pqq8</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Esperanto/Leciono 5</title>
    <ns>0</ns>
    <id>1994</id>
    <revision>
      <id>34961</id>
      <parentid>9309</parentid>
      <timestamp>2013-08-29T08:56:03Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Jafeluv</username>
        <id>1629</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>kategori</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="55" xml:space="preserve">[[Esperanto:_Enhavo| &lt;&lt;Enhavo]]

[[Kategori:Esperanto]]</text>
      <sha1>18gm5biu8hrs035jq3f7a56b8y7pqq8</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Esperanto/Leciono 6</title>
    <ns>0</ns>
    <id>1995</id>
    <revision>
      <id>34962</id>
      <parentid>9296</parentid>
      <timestamp>2013-08-29T08:56:04Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Jafeluv</username>
        <id>1629</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>kategori</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="55" xml:space="preserve">[[Esperanto:_Enhavo| &lt;&lt;Enhavo]]

[[Kategori:Esperanto]]</text>
      <sha1>18gm5biu8hrs035jq3f7a56b8y7pqq8</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Esperanto/Leciono 7</title>
    <ns>0</ns>
    <id>1996</id>
    <revision>
      <id>34964</id>
      <parentid>9304</parentid>
      <timestamp>2013-08-29T08:56:05Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Jafeluv</username>
        <id>1629</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>kategori</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="55" xml:space="preserve">[[Esperanto:_Enhavo| &lt;&lt;Enhavo]]

[[Kategori:Esperanto]]</text>
      <sha1>18gm5biu8hrs035jq3f7a56b8y7pqq8</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Esperanto/Leciono 8</title>
    <ns>0</ns>
    <id>1997</id>
    <revision>
      <id>34963</id>
      <parentid>9311</parentid>
      <timestamp>2013-08-29T08:56:05Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Jafeluv</username>
        <id>1629</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>kategori</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="55" xml:space="preserve">[[Esperanto:_Enhavo| &lt;&lt;Enhavo]]

[[Kategori:Esperanto]]</text>
      <sha1>18gm5biu8hrs035jq3f7a56b8y7pqq8</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Esperanto/Leciono 9</title>
    <ns>0</ns>
    <id>1998</id>
    <revision>
      <id>34965</id>
      <parentid>9298</parentid>
      <timestamp>2013-08-29T08:56:05Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Jafeluv</username>
        <id>1629</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>kategori</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="55" xml:space="preserve">[[Esperanto:_Enhavo| &lt;&lt;Enhavo]]

[[Kategori:Esperanto]]</text>
      <sha1>18gm5biu8hrs035jq3f7a56b8y7pqq8</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Wikibøker:Administrators</title>
    <ns>4</ns>
    <id>1999</id>
    <redirect title="Wikibøker:Administratorer" />
    <revision>
      <id>10157</id>
      <parentid>9233</parentid>
      <timestamp>2007-08-14T13:05:04Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>[[Wikibøker:Administrators-DUPLICATE]] flyttet til [[Wikibøker:Administrators]] over omdirigeringsside</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="37" xml:space="preserve">#REDIRECT [[project:Administratorer]]</text>
      <sha1>lxqblw5oie8qlw8chr96rvtz8jvg31n</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Esperanto no</title>
    <ns>0</ns>
    <id>2000</id>
    <revision>
      <id>41414</id>
      <parentid>34966</parentid>
      <timestamp>2021-01-26T09:17:50Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Kat</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="302" xml:space="preserve">&lt;center&gt;
&lt;big&gt;&lt;BIG&gt;&lt;BIG&gt;'''Velkommen! '''&lt;/BIG&gt;&lt;/BIG&gt;&lt;/big&gt;&lt;br/&gt;

&lt;BR&gt;&lt;BR&gt;
&lt;center&gt;[[Image:Flag of Esperanto.svg|450px]]

[[w:no:esperanto|Esperanto]]

&lt;big&gt;'''[[Esperanto no/Leksjon1|La oss begynne &lt;B&gt;&lt;SMALL&gt;&amp;gt;&amp;gt;&lt;/small&gt;&lt;/B&gt;]]''' &lt;/big&gt;&lt;br&gt;
&lt;/center&gt;

[[Kategori:Boktitler]]
[[Kategori:Esperanto]]</text>
      <sha1>o9zw3qwwdli1e6y7zpbbnt54hd5d15e</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Tom2112</title>
    <ns>1</ns>
    <id>2005</id>
    <revision>
      <id>4488</id>
      <parentid>4485</parentid>
      <timestamp>2006-08-03T17:36:14Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Tom2112</username>
        <id>85</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="180" xml:space="preserve">Trodde det ville være greit å lage denne tullegreia, men hvis dette ikke er akseptert her så er det bare å slette den =)--[[Bruker:Tom2112|Tom2112]] 3. aug 2006 kl. 17:36 (UTC)</text>
      <sha1>70z53vd4eqicbuzg4tecirmrpowjo53</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:HTML/Introduksjon</title>
    <ns>1</ns>
    <id>2007</id>
    <revision>
      <id>42751</id>
      <parentid>4504</parentid>
      <timestamp>2021-02-01T12:28:15Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Diskusjon:HTML koding/Introduksjon]] til [[Diskusjon:HTML/Introduksjon]] uten å etterlate en omdirigering: bokside</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="139" xml:space="preserve">Er enig at denne siden er rotete og vanskelig å frinne fram på... Dessusten er infoen som står der ikke av det beste! Anbefales slettet!</text>
      <sha1>qlxis64v6bb7s42myw0r17uz7potzxm</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Java/Arkiv</title>
    <ns>1</ns>
    <id>2008</id>
    <revision>
      <id>5369</id>
      <parentid>4505</parentid>
      <timestamp>2006-10-06T12:47:12Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>EspenSO</username>
        <id>105</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>[[Diskusjon:Java]] flyttet til [[Diskusjon:Java/Arkiv]]: Bok uoppdatert, it1103 skal prøve å lage en ny.</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="82" xml:space="preserve"> &quot;Mens java har en innbygget finnes som rydder opp i slikt.&quot;

Hva menes med denne?</text>
      <sha1>fam4s3gbu1phdkcdos5o7se34y3brj9</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Skolelenkesamling</title>
    <ns>0</ns>
    <id>2080</id>
    <revision>
      <id>42509</id>
      <parentid>42508</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T16:30:25Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Forsidemal</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1136" xml:space="preserve">{{forside}}
'''Velkommen til Skolelenkesamlingen på Wikibøker!''' 

Her finner du en lenkesamling for skolefag og andre nyttige læringsressurser som er gratis tilgjengelige på nettet. Målet er at alle i skolen skal kunne bruke et felles nettsted med oppdaterte læringsressurser. I dag blir dessverre altfor mange gode lenker lagt ut på lukkede læringsplattformer. Alle som vet om noen gode nettsteder bør ta seg  litt tid til å legge de inn her. Lenkesamlingen er relevant for elever, lærere og skoleledere, foreldre og andre som er interessert i skole og læring. 

'''NB!''' Når du legger inn en nettadresse er det fint om du skriver en kort beskrivelse av hva du finner på nettstedet.


'''Lenkesamling for ulike skolefag'''

* [[/Lenkesamling for KRL-faget]]
* [[/Lenkesamling for Engelskfaget]] 
* [[/Lenkesamling for Mattefaget]]
* [[/Lenkesamling for faget Natur og miljø]] 
* [[/Lenkesamling for Norskfaget]] 
* [[Lenkesamling for Musikkfaget]] 
* [[/Lenkesamling for faget Kunst og håndverk]] 
* [[/Lenkesamling for Samfunnsfaget]] 
* [[/Lenkesamling for Spanskfaget]]


* [[Portaler som dekker flere skolefag]]</text>
      <sha1>prn79y4uex7tcqwmejg7earkfwc3q4r</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Skolelenkesamling/Lenkesamling for Norskfaget</title>
    <ns>0</ns>
    <id>2081</id>
    <revision>
      <id>42506</id>
      <parentid>5315</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T16:28:42Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Lenkesamling for Norskfaget]] til [[Skolelenkesamling/Lenkesamling for Norskfaget]] uten å etterlate en omdirigering: Side i bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2162" xml:space="preserve">Her finner du en oversikt over nettsteder som kan brukes i norskundervisning

* Lurer du på om du har skrevet riktig? Ordboka kan sjekke for deg på både bokmål og nynorsk [http://www.dokpro.uio.no/ordboksoek.html Nettbasert ordbok] i bokmål og nynorsk.

* Nettside med samling av [http://www.reisenett.no/eventyr/html/asbjornsen.htm sagn og eventyr].

* [http://www.gruble.net/norsk/ Gruble] har oppgaver i norsk som å stokke om bokstaver, finne verb og substantiv og litt om de fire store. 

* Stor oversikt over [http://fuv.hivolda.no/prosjekt/atlebolsen/ forfattere og perioder i norsk litteratur.]

* Liker elevene å skrive? Synes elevene det er moro å lage klasseavis eller skoleavis? Hva med å lage en avis på en bloggside. For eksempel [http://www.wordpress.com her]

* Ønsker du å lære bort grammatikk på en ny og motiverende måte? Prøv [http://www.tekstlab.uio.no/greiGREI Grammatikkspill for Elever på Internett]

* [http://dialektxperten.no DialektXperten] er primært for elever i videregående opplæring og dekker læreplanenes mål innen området dialektkunnskap på allmennfaglig studieretning.

* [http://www.sprakrad.no/ Norsk språkråd]

* [http://www.dagbladet.no/diktbasen Diktbasen]er en læringsressurs som kan brukes i norskfaget. 

* Usikker på hvilken bok du vil lese? På [http://www.barnebok.no/main.asp barnebok.no]kan du finne en liten tekst om boka før du velger.

* Globalskolen (Norsk nettskole) har en [http://www.ressurssidene.no/view.cgi?&amp;link_id=0.1034.1044&amp;session_id=563391661&amp;spraak=bm ressursside for norskfaget]. Her finnes alt fra rettskrivingsregler til sjangerlære.

* Nettsted som bygger på [http://www.gyldendal.no/abc ABC-Boka]. Tema er den første lese- og skriveopplæringen. Nettstedet består av tre hoveddeler – Lesehjørnet, Bokstavoppslag og ABC-spillet.
 
* Et [http://www.gyldendal.no/abc/html/biblioteket_bok/4.htm nettsted] som kan brukes i norskundervisningen i småskolen.

* [http://www.uis.no/COMMON/WEBCENTER/WEBCenter.nsf/dok/Norsk%20Lesesenteret?OpenDocument Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking]  gir informasjon og artikler om bl.a. lese og skrivevansker.</text>
      <sha1>e09820o4c45nb3e8c6zsvx7j1exc28f</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Rudolpho</title>
    <ns>2</ns>
    <id>2083</id>
    <revision>
      <id>44142</id>
      <parentid>39756</parentid>
      <timestamp>2021-02-22T21:19:34Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Lnkfx</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2186" xml:space="preserve">[[File:Rolf-komprimert.JPG|thumb|right]]
Bruker er Rolf Kristian Baltzersen. Jeg er førstelektor i pedagogikk ved Høgskolen i Østfold. Det jeg spesifikt satser på er å utvikle en nettbok om [[IKT i utdanning]] innenfor wikibooks. Jeg underviser i et studium som heter [http://iktforlaerere.blogspot.com/ IKT for lærere]. Gjennom dette studiet må lærerstudentene bidra med å bygge opp nettboken her på wikibooks. I tillegg har jeg drøftet prosjektet [http://www.pageflakes.com/rolf.k.baltzersen/13533298 Lærende nettverk i Østfold].


Jeg har også opprettet min egen [http://rolfbaltzersen.blogspot.com/ blogg] der jeg av og til skriver om faglige tema.


== Prosjekt på wikibøker ==

* [[Videre arbeidsoppgaver i boken Veiledning. En teoretisk og praktisk innføring]] 
** [[Prosjektoppgave for PPU våren 2011]]
** [[Veiledningsforum ved lærerutdanningen ved Høgskolen i Østfold]]
* [[Videre arbeidsoppgaver for boken IKT i utdanning]]
* [[Pedagogikk/Endringsprosesser i lærerutdanningen/Dokumentasjon av aktiviteter i prosjektet Kollektiv utvikling av wikibok om veiledning]]


* [[Veiledningsopplegg for bacheloroppgaven på førskolelærerutdanningen ved HiØ 2011-12]]
* [[Disposisjon for foredrag om veiledning i førskolelærerutdanningen ved HiØ september 2011]]

== Faglige interesser ==

* [[Pedagogisk bruk av web 2.0]]
* Pedagogisk bruk av IKT i undervisningen
* Skoleutvikling og IKT
'''Begrepsutvikling'''
* [[w:Verbal metakommunikasjon|Metakommunikasjon]]


== Mine foredrag ==

* [[Presentasjon om pedagogisk bruk av IKT for videregående skole desember 2011]]

== Faglige gjøremål fremover ==

* Skrive på nettbok om &quot;IKT i utdanning&quot; (på wikibooks). Brukernavnet mitt på Wikibooks er &quot;Rudolpho&quot;. Her eksperimenterer jeg med wikidesign i min egen [http://no.wikibooks.org/wiki/Bruker:Rudolpho/sandkasse sandkasse]


== Videre artikler å tilpasse ==

*http://no.wikibooks.org/wiki/Veiledning._En_teoretisk_og_praktisk_innf%C3%B8ring/%C3%85_samtale_om_samtalen

Tekst herfra integreres i wikiboka om veiledning.

* http://no.wikibooks.org/wiki/Kategori:B%C3%B8ker Wikibøker blir lagt ut her.


[[Kategori:IKT i utdanning-brukere|{{PAGENAME}}]]</text>
      <sha1>5ii8vn445ct6wq765c7hhn8vi2vz1ef</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Skolelenkesamling/Lenkesamling for Mattefaget</title>
    <ns>0</ns>
    <id>2084</id>
    <revision>
      <id>42505</id>
      <parentid>5552</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T16:28:12Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Lenkesamling for Mattefaget]] til [[Skolelenkesamling/Lenkesamling for Mattefaget]] uten å etterlate en omdirigering: Side i bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3881" xml:space="preserve">* '''Lenke:''' [http://www.matematikbogen.dk/ Matematikbogen]. 

- ''Innholdsbeskrivelse:'' Nettsted der du finner online-oppgaver, oppgaver for download og øvelsesoppgaver du kan skrive ut.

- ''Målgruppe:'' Alle trinn

- ''Utgiver, sist oppdatering:'' Dansk nettsted

{| border=1
|''Skriv inn dine kommentarer om nettstedet her'': [[Diskusjon av kvaliteten til Matematikbogen]]
|}


* '''Lenke: '''[http://www.gruble.net/matte/ Grublenett]  

- ''Innholdsbeskrivelse:''Et norsk nettsted der man kan spille spill med eller uten tidspress. Oppgavene dekker alle de fire regneartene.

- ''Målgruppe:'' Alle trinn

- ''Utgiver, sist oppdatering:''

{| border=1
|''Skriv inn dine kommentarer om nettstedet her'': [[Diskusjon av kvaliteten til Grublenett]]
|}


* '''Lenke: '''[http://www.funbrain.com/numbers.html/ Funbrain] 

- ''Innholdsbeskrivelse:''Et engelsk nettsted der man kan spille forskjellige matematiske spill.

- ''Målgruppe:'' Alle trinn

- ''Utgiver, sist oppdatering:''

{| border=1
|''Skriv inn dine kommentarer om nettstedet her'': [[Diskusjon av kvaliteten til Funbrain]]
|}


* '''Lenke:''' [http://matemania.no/ Matemania] 

- ''Innholdsbeskrivelse:''Her er det geometri, hverdagsmatematikk, tallære og statistikk for mellomtrinnet.

- ''Målgruppe:'' Alle trinn

- ''Utgiver, sist oppdatering:''

{| border=1
|''Skriv inn dine kommentarer om nettstedet her'': [[Diskusjon av kvaliteten til Matemania]]
|}


* '''Lenke:''' [http://puggandplay.no/presentation/default.asp Pugg and play] 

- ''Innholdsbeskrivelse:'' Puggandplay er en interaktiv, digital læringsressurs. Svartjenesten er den sentrale aktiviteten på nettsidene. Her kan elevene sende inn spørsmål om det de lurer på. 

- ''Målgruppe:'' Målgruppe er barn og unge fra 9 til 13 år.

- ''Utgiver, sist oppdatering:'' Puggandplay er et samarbeidsprosjekt mellom Apropos Internett, Fabelaktiv og Høgskolen i Hedmark. Prosjektet er økonomisk støttet fra Utdannings- og forskningsdepartementet og sendekanalen NRK. Oppdatert i 2006

{| border=1
|''Skriv inn dine kommentarer om nettstedet her'': [[Diskusjon av kvaliteten til Pugg and play]]
|}


* '''Lenke:'''[http://www.bors24.no/bors24.no/site/macro/currency.page Valutakalkulator] 

- ''Innholdsbeskrivelse:'' Her kan du løse oppgaver med veksling av valuta.

- ''Målgruppe:'' Mellomtrinnet?

- ''Utgiver, sist oppdatering:'' Børsen


* [http://skolenettet.no/programvare/vindusrekka Vi på vindusrekka] Her har du en tilleggsressurs i matematikk som gir deg mulighet til å jobbe med deler av faget på en annen måte.

* [http://www.matematikk.org/ Matematikk.org] På denne siden er det spill, opplegg, diplomer, artikler osv. til alle klassetrinn i grunnskolen. Det nasjonale nettstedet for matematikk. Nettstedet er et idétorg og ressurssted for lærere og elever i grunnskole og videregående opplæring. 


* '''Lenke:'''[http://www.matematikk.net/ Matematikk.net]

- ''Målgruppe:'' Mellomtrinnet? Siden er laget for elever i ungdomsskolen og videregående skole

- ''Innholdsbeskrivelse:'' * Matematikk på ungdomsskolen. Her finnes oppgaver på de ulike klassetrinn, eksempler fra pensum m.m. 

- ''Utgiver, sist oppdatering:'' Drevet av to privatpersoner, August 2006.

{| border=1
|''Skriv inn dine kommentarer om nettstedet her'': [[Diskusjon av kvaliteten til Matematikk.net]]
|}


* '''Lenke:''' [http://www.mathtutor.ac.uk/viewdisks.php MathTutor instruksjonssidene]. 

- ''Innholdsbeskrivelse:'' Nettsted der du finner online-oppgaver, instruksjonsvideoer (streamet for nett eller salg av DVD) og oppsummeringstekster. Engelskspråklig.

- ''Målgruppe:'' Videregående skole og oppover

- ''Utgiver, sist oppdatering:'' MathTutor, engelsk nettsted ([http://www.mathtutor.ac.uk/ MathTutor hjemmesiden]).

{| border=1
|''Skriv inn dine kommentarer om nettstedet her'': [[Diskusjon av kvaliteten til MathTutor]]
|}</text>
      <sha1>034sk14mmbgn2y8l2uhoxcpc6pugrih</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Skolelenkesamling/Lenkesamling for KRL-faget</title>
    <ns>0</ns>
    <id>2085</id>
    <revision>
      <id>42503</id>
      <parentid>5337</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T16:27:19Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Lenkesamling for KRL-faget]] til [[Skolelenkesamling/Lenkesamling for KRL-faget]] uten å etterlate en omdirigering: Side i boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1254" xml:space="preserve">* '''Lenke:''' [http://www.krlweb.net/ KRL-web]. 

- ''Innholdsbeskrivelse:'' Lærebøker i KRL faget på nett

- ''Målgruppe:'' Alle trinn

- ''Utgiver, sist oppdatering:'' Godøy skule, 2004

{| border=1
|''Skriv inn dine kommentarer om nettstedet her'': [[Diskusjon av kvaliteten til KRL-web]]
|}


* '''Lenke:''' [http://bibelen.fastupwards.com/ Bibelen på nett]

- ''Innholdsbeskrivelse:'' Fleksibelt søkesystem. Kan søke etter spesifikke ord i Bibelen.  

- ''Målgruppe:'' Alle trinn

- ''Utgiver, sist oppdatering:'' Privat aktør, tidspunkt uklart

{| border=1
|''Skriv inn dine kommentarer om nettstedet her'': [[Diskusjon av kvaliteten til Bibelen på nett]]
|}


* '''Lenke:''' [http://www.skole.trondheim.kommune.no/fag-krl.htm En samleside fra Trondheim med KRL-lenker] 

- ''Innholdsbeskrivelse: ''Her finnes en samling med lenker i KRL om verdensreligionene, de forskjellige livssynene, forslag til undervisningsopplegg. Denne bør lærere gå igjennom selv og velge ut de lenkene de vil barna skal bruke. 

- ''Målgruppe:'' Alle trinn

- ''Utgiver, sist oppdatering:'' Trondheim kommune, 2006

{| border=1
|''Skriv inn dine kommentarer om nettstedet her'': [[Diskusjon av kvaliteten til samleside fra Trondheim med KRL-lenker]]
|}</text>
      <sha1>8yags69k3sfi342n7dyhlhkgcvlm3p3</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Skolelenkesamling/Lenkesamling for faget Kunst og håndverk</title>
    <ns>0</ns>
    <id>2086</id>
    <revision>
      <id>42507</id>
      <parentid>5325</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T16:29:15Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Lenkesamling for faget Kunst og håndverk]] til [[Skolelenkesamling/Lenkesamling for faget Kunst og håndverk]] uten å etterlate en omdirigering: Side i bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="625" xml:space="preserve">* [http://www.bergenartmuseum.no/start/start.html st-art.no Start]er et nettsted om kunst rettet mot barn og unge. Nettstedet er utviklet ved Bergen Kunstmuseum og består av en interaktiv presentasjon av ni ulike kunstverk av norske kunstnere. Her oppleves kunstverkene både gjennom bilder, tekst, lyd og små animasjoner. Til siden følger en god lærerveiledning.

* Her er en [http://fuv.hivolda.no/prosjekt/solvialnes/ strikkeside for barn].

* En [http://home.online.no/~k-dahle/formgivingsfag/index.htm kunsthistorieside]

* Et [http://home.hib.no/mediesenter/animasjonsverksted/barn/www/ Animasjonsverksted for barn]</text>
      <sha1>5wg6dkc40bm5dk1abc8hbnqk7vzx0bw</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Lenkesamling for Musikkfaget</title>
    <ns>0</ns>
    <id>2087</id>
    <redirect title="Musikk" />
    <revision>
      <id>28058</id>
      <parentid>23117</parentid>
      <timestamp>2012-01-19T19:53:13Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>タチコマ robot</username>
        <id>494</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>robot: Retter dobbel omdirigering til [[Musikk]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="5125" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Musikk]]

== Nettressurser tilpasset undervisningen==
[[File:Teaching.png|thumb|Undervisning]]
* [http://www.musikkpedagogikk.no/ Musikkpedagogikk.no] er et nytt nettsted og læreverk for musikkfaget i grunnskolen. Her kan du lese artikler gratis og kjøpe undervisningsopplegg eller samspillarrangementer for en rimelig pris. I stedet for å kjøpe en hel bok, med opplegg du trenger og IKKE trenger, kan du kjøpe bare de oppleggene du ønsker - akkurat når du vil. Nettstedet oppdateres kontinuerlig med nye opplegg, gratis artikler og aktuelle saker. Man kan også abonnere på nyhetsbrev for å bli varslet om nyheter. Verd en titt!
* [http://skolenettet.ls.no/templates/Subject.aspx?id=5155&amp;scope=Scope1-7&amp;epslanguage=NO Skolenettets]side i musikk for 1.-7.trinn. Her finnes det linker til alle mulige ting innenfor musikk. Teori, sanger, spilling, historie, instrumenter, artister og masse mer. Her finnes det diskusjonsforum og det er egne sider for elevene og egne sider for lærerne. Jeg har selv brukt skolenettets sider for høyere trinn mye når jeg skal finne stoff til oppgaver og prosjekter. Det er lett å finne fram og ligger mye bra og relevant informasjon her. 
*[http://www.taktogtone1.homestead.com/Index.html Dette] er en ressursside i musikk laget av Fløysbonn ungdomskole. Her finner man musikkhistorie, musikkteori, sangtekster og hvordan de har lagt opp musikkfaget på alle tre årstrinnene. Her er det mye bra å hente. {{clear}}

== Nettressurser tilknyttet notelære og musikkhistorie ==
[[File:Music note E.jpg|thumb|Notelære]]
* [http://www.finalemusic.com/notepad/ Notepad] Gratis program hvor man kan spille inn og skrive inn noter. Her kan man lage enkeltstemmer, flere stemmer og hele partiturer. Enkelt å bruke. 
* [http://home.online.no/~ivemmalv/klassiskindeks.htm Klassisk på norsk]- en side med informasjon om den klassiske musikkens verden. Komponister, store verk, perioder, tidslinje og klassisk ordliste. 
*[http://www.nissimo.no/ Nissimo]tilbyr deg gratis klassiske noter tilrettelagt for utskrift. 
{{clear}}

== Nettressurser tilknyttet gitarspill==
[[File:Pull off.gif|thumb|Gitarspill]]
*[http://www.cyberfret.com/index.php Dette]er en engelsk ressursside for gitarspilling. Her finner man alt fra hvordan stemme, spille, lese tabulatur til musikkteori, tabulaturer å spille etter og masse annet. Skal man begynne het fra bunn av er det First Fret som man må gå inn på. Det er mye spennende å finne på denne siden. 
*[http://fuv.hivolda.no/prosjekt/hunstmo/ Dette]er en norsk side om gitarspilling og litt lettere å finne fram i. Den er laget som et skoleprosjekt på Høgskulen i Volda. Siden er basert på at man har lyd. Man kan høre akkorder, komp, melodier og annet. Alle lydeksemplene kommer i tre varianter, så man kan spille &quot;daske&quot;-akkompagnement, fingerspillakkompagnement og bare melodi så man kan spille hva man vil til. 
*[http://www.stud.ntnu.no/~torerune/musikkskole/finngitaren.php3 Gitarakkorder.]Velg hvilken akkord du skal ha, og se hvordan den skal gripes. 
*Engelskspråklig side med [http://www.chordie.com/ gitartabulatur og akkorder]. Finnes også noe norsk musikk her. 
{{clear}}

==Nettressurser tilknyttet pianospill==
[[File:Pianos keyboard.svg|thumb|Pianospill]]
*Hjelp til å lære å spille [http://www.norsknettskole.no/fag/ressurser/itstud/h02/Eikrem_GeirHarald_nettopg/bruksklaver/ besifring på piano].
*[http://www.stud.ntnu.no/%7Etorerune/musikkskole/akkord.php3 Pianoakkorder]. Velg din akkord, og se hvilke toner den har, og hvordan du kan spille den. 
{{clear}}

==Nettressurser tilknyttet rytmelære==
[[File:Nuty jedynki 1.png|thumb|Rytme]]
*[http://fuv.hivolda.no/prosjekt/maloyja/index.htm Lær å spille] trommesett på nettet. Med enkelt notekurs, koordinasjonsøvelser og  trommeøvelser. 
*[http://www.rytmorama.no/ Rytmorama] retter seg i første rekke mot elever i grunnskolen, som vil lære å mestre rytmeinstrumenter. 
{{clear}}

==Nettressurser tilknyttet opptak og komponering==
[[File:Cochlea waves.svg|thumb|Opptak og komponering]]
*[http://www.notam02.no/DSP02/index.php DSP] er et nytt norsk program for å lage musikk på datamaskinen. Med DSP kan du jobbe med støy og rene elektroniske lyder, samples og egne opptak. Programmet er gratis, utviklet for bruk på internett, og er godt egnet for bruk i skolen. Det er utviklet med finansiering fra Læringssenteret. Det er laget i JAVA slik at det kan brukes direkte over nettet, eller lastes ned til egen datamaskin slik at det spiller uten å være tilkoblet nettet. 
*[http://audacity.sourceforge.net/ Audacity] er et gratis opptaks og redigeringsprogram. 
{{clear}}

==Sangtekster og leker==
[[File:Stub singer.svg|thumb|Sangtekster og leker]]
* [http://it-student.hivolda.no/prosjekt/v01/185-Sangleker/index.htm Sangleker]Tekster til forskjellige gamle sangleker som vi alle husker fra barndommen. 
* [http://barne.koordinatoren.com/index.php?option=com_content&amp;task=section&amp;id=1&amp;Itemid=101 Side med barnesanger.] Noen er med lyd.
* Side med tekster til [http://www.museumsnett.no/ingeborg/dikt.htm Henrik Wergelands barnesanger]</text>
      <sha1>nhd124pgy3uu209qd58qs0wm6ifexlp</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning</title>
    <ns>0</ns>
    <id>2089</id>
    <revision>
      <id>42767</id>
      <parentid>42766</parentid>
      <timestamp>2021-02-01T15:48:25Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>lnkfx</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="7473" xml:space="preserve">[[File:International Friendship.jpg|thumb|IKT i utdanning]]


'''Hovedhensikten''' med å lage denne ''nettbaserte læreboken'' er for å gi en oppdatert oversikt over relevant innhold innenfor området ''IKT i utdanning''. Målgruppen er først og fremst ''lærere''. Tanken er at hvem som helst kan være med å utvikle kunnskap om dette temaet på en enkel måte. 

== Fullverdige video-,bilde- og tekstressurser klare for bruk i undervisningen ==

'''NB!''' I løpet av våren 2011 vil vi velge et nytt design for prosjektet IKT i utdanning. Vi har bestemt oss for å dele aktivitetene opp i flere ulike lærebokprosjekt. Den nye inndelingen tar utgangspunkt i de forskjellige skolefagene. Se her:

* [[Naturfag|Wikilæreboken i naturfag]]
* [[Lærebok i musikk for skolen|Wikilæreboken i musikk]]
* [[Religion, livssyn og etikk|Wikilæreboken i religion,livssyn og etikk]]
* [[Lærebok i matematikk for skolen|Wikilæreboken i matematikk]]
* [[Wikilæreboken i samfunnsfag|Wikilæreboken i samfunnsfag]]
* [[Lærebok i kroppsøving|Wikilæreboken i kroppsøving]]
* [[Lærebok i norsk|Wikilæreboken i norsk]]
* [[Lærebok i mat og helse|Wikilæreboken i mat og helse]]

== Pedagogisk bruk av IKT ==
[[Bilde:Waverly learns to hack.jpg|thumb|right|En ny hverdag for de minste?]]

[[File:Holding-NDS-sideways.jpg|thumb|right|Barn og unges databruk]]

* '''Nye IKT-baserte arbeidsformer i undervisningen'''
* [[/Pedagogisk bruk av IKT|/Pedagogisk bruk av IKT]]
** [[/Pedagogisk bruk av wiki|/Pedagogisk bruk av wiki]]
** [[/Pedagogisk bruk av blogg|/Pedagogisk bruk av blogg]]
** [[/Pedagogisk bruk av podcast|/Pedagogisk bruk av podcast]]
** [[/Pedagogisk bruk av video|/Pedagogisk bruk av video]]
** [[w:Læringsplattform|Pedagogisk bruk av læringsplattformer]] &lt;small&gt;(Wikipedia)&lt;/small&gt;
* [[/IKT og Læring]]
* [[w:IKT-didaktikk|IKT-didaktikk]] &lt;small&gt;(Wikipedia)&lt;/small&gt;
* [[/Deling av digitale læringsressurser]]
* [[w:Digital kompetanse]] &lt;small&gt;(Wikipedia)&lt;/small&gt;
* [[/Digitalt læringsmiljø]]

** [[w:Mappemetodikk|Mappemetodikk]] &lt;small&gt;(Wikipedia)&lt;/small&gt;, [[w:Mappevurdering|Digitale mapper]] &lt;small&gt;(Wikipedia)&lt;/small&gt;
** [[/IKT og studieteknikk]]

* '''Sammensatte tekster'''
** [[/Animasjon i skolen|/Animasjon i skolen]]
** [[Digitale fortellinger i skolen/Digitale fortellinger|Digitale fortellinger]]
*** [[w:Multimodale virkemidler|Multimodale virkemidler i digitale fortellinger]] &lt;small&gt;(Wikipedia)&lt;/small&gt;
*** [[Digitale fortellinger i skolen/Hvordan lage en digital fortelling|Hvordan lage en digital fortelling?]]

* '''IKT-basert lesepedagogikk'''
**[[IKT i utdanning/Småskoletrinnet/IKT i norsk/Bruk av digitale verktøy til høytlesing|Småskoletrinnet]]
** [[Lærebok i norsk/Lese- og skriveopplæring med bruk av IKT|IKT-basert lese- og skriveopplæring på barnetrinnet]]
{{clear}}

[[File:WikiSchool-Logo.png|thumb|Pedagogisk bruk av IKT]]

* '''[[/Digital oppvekst|Barn og unges digitale hverdag]]'''
** [[/Sosiale nettsteder]]
** [[/Facebook]]
** Skolens møte med [[/Elevenes Nettliv]]
** [[/Nettvett i skolen]]
** [[/Personvern i skolen]]
** [[w:Dataspill]] &lt;small&gt;(Wikipedia)&lt;/small&gt;
*** [[w:Pedagogiske spill|Pedagogisk bruk av video- og dataspill]] &lt;small&gt;(Wikipedia)&lt;/small&gt;
*** [[/Effekter av dataspill]]
*** [[/Eksempler på pedagogisk bruk av dataspill]]
* '''[[w:Digital mobbing|Digital mobbing]]''' &lt;small&gt;(Wikipedia)&lt;/small&gt;
** [[/Eksempler på digital mobbing]]

* '''[[/IKT og skoleutvikling]]'''
** [[/Styrking av intern kompetanseutvikling]]
*** [[/Superbrukere i grunnskolen]]
** [[/IKT i Lærerutdanningen]]
** [[w: Digitale skiller|Digitale skiller]] &lt;small&gt;(Wikipedia)&lt;/small&gt;
** [[/Utvikling av nettverkssamarbeid mellom skoler]]
* '''[[w:Opphavsrett|Opphavsrett]]''' &lt;small&gt;(Wikipedia)&lt;/small&gt;
** [[/Opphavsrett|Hvordan skal man forholde seg til opphavsretten?]]

* '''[[w:IKT-didaktikk|IKT-didaktikk]]''' &lt;small&gt;(Wikipedia)&lt;/small&gt;
** [[/Bruk av IKT for elever med ulik funksjonshemning]]

* '''[[/Digitale læremidler]]'''
** [[w:Screencast|Screencast]] &lt;small&gt;(Wikipedia)&lt;/small&gt;
*** [[/Pedagogisk bruk av screencast]]
** [[/Pedagogisk programvare]]


* [[/Bruk av IKT for minoritetsspråklige elever]] 
**[[:th:วิทยาการคอมพิวเตอร์​กับ​นักเรียนที่ไม่ได้ใช้ภาษานอร์เวย์เจียนเป็นภาษาแม่]]


* [[/Samleside for anbefalt litteratur]]

==Engelsk ==
[[File:English Speech balloon.png|thumb|Engelsk]]

* '''Hvorfor IKT?'''
** [[IKT i utdanning/Generelt/IKT i engelsk|Hvorfor bruke IKT i engelskundervisningen]]
* '''Videoressurser'''
** [[IKT i utdanning/Småskoletrinnet/IKT i engelsk#Videoressurser|Småskoletrinnet]]
* '''Ressurssamlinger'''
** [[IKT i utdanning/Småskoletrinnet/IKT i engelsk/Eksterne ressurser|Småskoletrinnet]]
** [[IKT i utdanning/Mellomtrinnet/IKT i engelsk/Eksterne ressurser|Mellomtrinnet]]
** [[IKT i utdanning/Ungdomstrinnet/IKT i engelsk/Eksterne ressurser|Ungdomstrinnet]]
{{clear}}


== Informasjon til deg som vil jobbe med nettbok om IKT i utdanning ==

* Hvem som helst kan være med å videreutvikle boken. 
* Hvis du sletter mye innhold i en artikkel bør du begrunne dette på diskusjonssiden. 
* Du må bruke dine egne ord og formuleringer i artikkelteksten. Husk alltid å oppgi kilder til slutt i artikkelen. Du bør følge disse retningslinjene for [http://no.wikibooks.org/wiki/Wikib%C3%B8ker:Referanser_og_litteraturlister bruk av referanser og litteratur]

== Deltakere i prosjektet ==

* Studenter på studiet [http://iktforlaerere.blogspot.com/ IKT for lærere] ved Høgskolen i Østfold jobber hvert år med å videreutvikle denne boken (vår 08, vår 09, vår 10, vår 11, vår 12).

* Oversikt over noen av de tidligere bidragsyterne i prosjektet (mest fra vår 08) finner dere [http://no.wikibooks.org/wiki/Kategori:IKT_i_utdanning-brukere '''her'''].

== Omtale av dette prosjektet ==

* [http://gruppebloggiktforlaerere.blogspot.com/search/label/Wikibok Gruppeblogg] der studenter ved Høgskolen i Østfold gir uttrykk for hva de synes om å jobbe med dette prosjektet. Mange positive kommentarer (vår 09)
* Baltzersen, Rolf K. ''Det wikipedianske klasserommet. Kjennetegn ved digitale læringsomgivelser som er preget av radikal åpenhet og gjenbruk av studentarbeider.'' Innlegg på konferansen &quot;Digitale utfordringer&quot; arrangert av Norgesuniversitetet. Sted er Grand Hotel i Oslo. 25. mars. [http://www.slideshare.net/rolfkb/det-wikipedianske-klasserommet-kjennetegn-ved-digitale-lringsomgivelser-preget-av-radikal-synlighet Lysbilder]
* Baltzersen, Rolf K. ''Med wiki og blogg i lærerutdanningen.'' Innlegg på NVU-konferansen . &quot;Deling og samarbeid på nett&quot; Sted. Trondheim. 17.mars. [http://www.slideshare.net/rolfkb/med-wiki-og-blogg-i-lrerutdanningen Lysbilder.]
* Baltzersen, Rolf K. Wikipediansk læringsmiljø i Østfold. ''Forum for fjernundervisning 1'', (s. 12-13). Oslo: Norsk forbund for fjernundervisning og fleksibel utdanning.
* Synnevåg, Marit C (2008) ''Deling av digitale læringsressurser i høyere utdanning - en caseanalyse.'' Noregsuniversitetets skriftserie nr. 1/2008. Tromsø: Noregsuniversitetet. Les kapittel 6.5 i [http://norgesuniversitetet.no/filearchive/NUV-skrift-nr1-2008.pdf rapporten] her


Du kan også få oversikt over undervisningsoppleggene gjennom: 
* [[:Kategori:Kunnskapsløftet]]
* [[:Kategori:Bildedatabase]]
* [[:Kategori:Videoressurser]]

[[Kategori:Boktitler]]</text>
      <sha1>g001v7zrvdj3oi9ujnh52vc6u9ezu3k</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Java</title>
    <ns>0</ns>
    <id>2090</id>
    <revision>
      <id>40998</id>
      <parentid>5372</parentid>
      <timestamp>2021-01-22T09:26:17Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>[[Kategori:Boktitler]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1047" xml:space="preserve"> ''Under skriving''
 
 Den gamle Java-boka er flyttet til [[Java/Arkiv]] og en ny bok er nå under utvikling her av studenter som tar it1103 ved ntnu.  
 Grunnen til at den gamle boken ble flyttet var at den var alt for generell, langt fra komplett og ikke oppdatert på år og dag.
 
 Vi vil at boken vår skal se litt mer ut som [http://en.wikibooks.org/wiki/Java Den engelske utgaven] og inneholde noen øvinger med løsningsforslag.

Java er et objektorientert programmeringsspråk utviklet av Sun Microsystems. Navnet har det ifra øya Java som er kjent for sin ekselente kaffe.

Denne boken er en introduksjon til Java, og passer fint for folk som aldri har programmert før eller har lyst til å lære seg grunnleggende Java. Progresjonen i boken vil til å begynne med ha en lignende progresjon som faget it1103, Programmering Grunnkurs, men forhåpentligvis vil emner som krever mer forklaring utvides og rekkefølges endres hvis den er ulogisk.

{{Java/Oversikt}}
{{Java/Komme_i_gang}}
{{Java/Grunnleggende_Java}}

[[Kategori:Boktitler]]</text>
      <sha1>2vhdrwtn5poio1hdsg1jix8asv4o85j</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Java</title>
    <ns>1</ns>
    <id>2091</id>
    <revision>
      <id>5557</id>
      <parentid>5378</parentid>
      <timestamp>2006-12-05T19:38:56Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>82.134.121.18</ip>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="185" xml:space="preserve">Er det vurdert å lese skikkelige Java-bøker på nett for å få det noen lunde pedagogisk? Hvordan har forfatterne tenkt å introdusere temaer som array, objekter, klasser og metoder?</text>
      <sha1>hzze2w8v6s595lvosdkgv6sxgoseh48</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Java/Oversikt</title>
    <ns>10</ns>
    <id>2092</id>
    <revision>
      <id>5678</id>
      <parentid>5375</parentid>
      <timestamp>2007-02-06T12:00:17Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>129.241.139.87</ip>
      </contributor>
      <comment>/* Oversikt */ fjernet genitivsapostrof</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="95" xml:space="preserve">== Oversikt ==

* [[Java/Om Denne Boken|Om denne boken]]
* [[Java/Historie|Historien til Java]]</text>
      <sha1>pkeyx7ymf5wbyf46ex5rfmios3hjvjf</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Java/Komme i gang</title>
    <ns>10</ns>
    <id>2093</id>
    <revision>
      <id>7208</id>
      <parentid>5376</parentid>
      <timestamp>2007-05-16T04:36:33Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>84.210.19.220</ip>
      </contributor>
      <comment>/* Komme i gang */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="157" xml:space="preserve">== Komme i gang ==

* [[Java/Installere|Installere Java på din pc]]
* [[Java/Kompilere|Kompileringsprogrammer]]
* [[Java/Kjore|Kjøring av Java-programmer]]</text>
      <sha1>7gixnf4a5zugjhw03u7fnsf1iapmnxb</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Java/Grunnleggende Java</title>
    <ns>10</ns>
    <id>2094</id>
    <revision>
      <id>5380</id>
      <parentid>5377</parentid>
      <timestamp>2006-10-06T13:44:06Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>EspenSO</username>
        <id>105</id>
      </contributor>
      <comment>/* Grunnlegende Java */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="132" xml:space="preserve">== Grunnlegende Java ==

* [[Java/Hello World|Mitt første Java-program]]
* [[Java/Variabler og aritmetikk|Variabler og aritmetikk]]</text>
      <sha1>divqh9lx0w5jhzkxya8j8t1rted2vtr</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Java/Hello World</title>
    <ns>0</ns>
    <id>2095</id>
    <revision>
      <id>6980</id>
      <parentid>6970</parentid>
      <timestamp>2007-04-27T11:12:42Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Silje</username>
        <id>113</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Tilbakestilte endring av [[Special:Contributions/213.203.47.89|213.203.47.89]] ([[User talk:213.203.47.89|diskusjon]] · [[Special:Blockip/213.203.47.89|blokker]]) til siste versjon av 129.241.139.87</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1035" xml:space="preserve">Du skal nå få en enkel innføring i Java-syntaks ved å lage et &quot;Hello, World!&quot;-program. Dette er en type program som nesten alltid brukes for å vise hvilken rammekode som alltid må være med i et program. &quot;Hello, World!&quot;-programmet er rett og slett et program som skal vise teksten &quot;Hello, World!&quot; på enklest mulig måte.

 public class &lt;span style=&quot;color:blue&quot;&gt;HelloWorld&lt;/span&gt; {                  // Start på klassen HelloWorld.
   public static void main(String[] args) { // Start på main-metoden.
     System.out.println(&quot;Hello, World!&quot;);   // Får programmet til å skrive ut &quot;Hello, World!&quot;.
   }                                        // Slutt på main-metoden.
 }                                          // Slutt på klassen HelloWorld.

Denne programkoden må lagres i en fil med navn &quot;&lt;span style=&quot;color:blue&quot;&gt;HelloWorld&lt;/span&gt;.java&quot; siden hovedklassen i denne fila heter det (markert med blått).

Oppgave 1: Lag et program som skriver ut &quot;Jeg heter Nils&quot;.

[[Java/Oppgaver/LF_oppg1|Løsningsforslag på oppgave 1]]</text>
      <sha1>izfk8l7g5z9y7ul20ynj6z550loiblx</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:EspenSO</title>
    <ns>2</ns>
    <id>2096</id>
    <revision>
      <id>5381</id>
      <timestamp>2006-10-06T13:45:12Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>EspenSO</username>
        <id>105</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="88" xml:space="preserve">Student ved NTNU. Kan kontaktes på SirAinemorko@hotmail.com eller espenso@stud.ntnu.no.</text>
      <sha1>3qfaf468pyz09kasn2h7akd64qpvrda</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Java/Oppgaver/LF oppg1</title>
    <ns>0</ns>
    <id>2097</id>
    <revision>
      <id>6981</id>
      <parentid>6971</parentid>
      <timestamp>2007-04-27T11:12:44Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Silje</username>
        <id>113</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Tilbakestilte endring av [[Special:Contributions/213.203.47.89|213.203.47.89]] ([[User talk:213.203.47.89|diskusjon]] · [[Special:Blockip/213.203.47.89|blokker]]) til siste versjon av EspenSO</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="185" xml:space="preserve">Dette er et løsningsforslag på Oppgave 1:

 public class Navn
 {
   public static void main(String[] args)
   {
    system.out.println(&quot;Jeg heter Nils&quot;); 
   } //End main
 }//End Navn</text>
      <sha1>l2ghigyt5pgd53u3vhxkjqthvqwvp3m</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Java/Installere</title>
    <ns>0</ns>
    <id>2098</id>
    <revision>
      <id>24221</id>
      <parentid>24220</parentid>
      <timestamp>2011-03-30T03:33:40Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>84.215.152.251</ip>
      </contributor>
      <comment>/* Installere JDK på Windows */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1825" xml:space="preserve">For å utvikle og kompilere java-programmer må du laste ned og installere Java Development Kit(JDK). Denne er tilgjengelig fra [http://java.sun.com/javase/downloads/index.jsp Sun's nettside]. JDK er tilgjengelig for Linux, Solaris, Windows der. Har du Mac OS eller noe annet som ikke støttes av Sun, se lengre ned.

== Sjekke om du har Java ==

Er du usikker på om du har java så kan du sjekke [http://www.javatester.org/version.html denne nettsida] eller [http://www.java.com/en/download/installed.jsp?detect=jre&amp;try=1 tilsvarende på www.java.com], der du får hjelp til å installere Java hvis det mangler, eller oppdatere til nyere versjon hvis det er aktuelt.

Testene gjelder om du kan ''kjøre'' Java, f.eks. ved innlogging til Norsk Tipping eller i en del nettbanker.  Det som sjekkes, er om Java Runtime Environment (JRE) er installert. Skal du ''programmere'' i Java, må du laste ned Java Development Kit (JDK) som beskrevet nedenfor.

== Installere JDK på Windows == 

Gå inn på [http://java.sun.com/javase/downloads/index.jsp Suns Nettside] og velg enten firkanten det bare står &quot;Java&quot; på, eller gå ned til den  detaljerte listen og klikk på &quot;Java SE xx Update yy&quot; - memindre du f.eks. er ''sikker'' på at du også har behov for Java EE eller at du vil bruke Netbeans i programutviklingen. Klikk på Selekt for å velge plattform (operrativsystem), og aksepter lisensavtalen og klikk på &quot;Continue&quot;-knappen.

I &quot;Java SE xx Update yy&quot; ovenfor står xx for Javaversjon og yy for runder med oppdateringer den versjonen har fått.  Pr. dags dato (slutten av mars 2011) er siste utgave Java SDK 6 Update 24.

== Installere JDK på Solaris ==

== Installere JDK på Linux ==

== Installere JDK på Mac OS ==

Sjekk [http://developer.apple.com/java/download/ denne siden] for å få installert Java på Mac.</text>
      <sha1>943nye2w7i6ia4vf8sbs5lhnlwvqhl7</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Java/Om denne boken</title>
    <ns>0</ns>
    <id>2099</id>
    <revision>
      <id>16540</id>
      <parentid>5392</parentid>
      <timestamp>2008-10-22T16:55:03Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>85.200.157.195</ip>
      </contributor>
      <comment>/* Korrektur-lesing */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="720" xml:space="preserve">Denne boken er laget av studenter som tar eller har tatt it1103, programmering GK, for folk som enten vil lære Java som sitt første programmerings-språk, eller som sitt første objekt-orienterte språk. Denne boken kan også brukes som et tillegg for dem som tar it1103.

== Korrektur-lesing == 
Det er sikkert flere skrivefeil i denne boka, og vi vil gjerne at du skal endre på det som er feil. Hak av ved &quot;mindre endring&quot; hvis det bare er korrektur som blir lest. Sjekk alltid &quot;diskusjon&quot; først for å se om skrivefeilene er der med vilje.

== Spørsmål? ==
Har du spørsmål så er det bare å legge dem til på diskusjons-siden som tilhører det du vil spørre om.

== Forfattere ==

[[Bruker:EspenSO|EspenSO]]</text>
      <sha1>5ys0o2vg93gzefxl4fnrtxk96c12oze</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Java/Om Denne Boken</title>
    <ns>0</ns>
    <id>2100</id>
    <redirect title="Java/Om denne boken" />
    <revision>
      <id>5393</id>
      <timestamp>2006-10-09T21:52:12Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Eirik</username>
        <id>33</id>
      </contributor>
      <comment>[[Java/Om Denne Boken]] flyttet til [[Java/Om denne boken]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="33" xml:space="preserve">#REDIRECT [[Java/Om denne boken]]</text>
      <sha1>jhat8uvt4tjwz3ag8r34riu92xtpmi4</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kokebok:Spaghetti alla carbonara</title>
    <ns>102</ns>
    <id>2163</id>
    <revision>
      <id>43412</id>
      <parentid>40248</parentid>
      <timestamp>2021-02-11T21:41:55Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Kokebok/Innhold/Spaghetti alla carbonara]] til [[Kokebok:Spaghetti alla carbonara]] uten å etterlate en omdirigering: Ns</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2104" xml:space="preserve">{{Infoboks oppskrift|
|bilde=Carbonara fiorentina.jpg
|navn=Spaghetti alla carbonara
|porsjoner=4
|tid=30 minutter
|vanskelighetsgrad=2
}}
'''Spaghetti alla carbonara''' er en italiensk pastarett. 

==Ingredienser==
*5 eggeplommer
*140 g revet [[w:pecorino|pecorino]] eller [[w:parmigiano|parmigiano-reggiano]] (350 ml)
*225 g [https://en.m.wikipedia.org/wiki/Guanciale guanciale] (eventuelt kan [[w:pancetta|pancetta]] eller bacon brukes)
*500 g [[w:spaghetti|spaghetti]]
*3-4 ss olivenolje (ca. 45-60 ml eller 35-50 g)
*½ ss nykvernet svart pepper (ca. 4 g)
*Salt

==Redskaper==
*En stor gryte
*En stor, dyp stekepanne
*En bolle
*Måleskjeer og desilitermål
*En gaffel

==Framgangsmåte==
#Skjær opp pancetta/bacon i omtrent 2 cm lange biter.
#Kok opp vann i gryten, og tilsett salt når det begynner å koke.
#[[../Pasta|Kok spaghettien]] til den er al dente, og ta vare på 100&amp;nbsp;ml av kokevannet.
#Varm olivenoljen i stekepannen over middels varme. Tilsett pancetta/bacon når oljen er varm, og stek på svak varme i ca 10 minutter til den har skilt ut det meste av fettet men fremdeles er myk og såvidt brunet.
#Rør sammen eggeplommene med pastavannet du tok vare på i en bolle. Tilsett osten og pepperet. Rør med gaffelen.
#Hell spaghettien over i stekepannen sammen med bacon/pancetta, rør rundt, og slå av varmen. Tilsett eggemiksen og rør rundt til den dekker pastaen jevnt. Smak til med salt og pepper.

==Drikke==
Ideelt sett bør denne retten serveres med rødvin (Merlot, Chianti, Montepulciano d’Abruzzo) som er dekantert i et par timer og servert ved 18° C.

==Serveringsforslag==
Del opp 4 gulerøtter og en brokkoli. Kok gulerøttene og eventuelt brokkoli stilken i ca 5 min. Legg i brokkoli toppene og kok i 3 min. Sil av vannet og bland med spagettien før baconet strøs på toppen.

==Eksterne lenker==
{{Wikipedia|Pasta alla carbonara}}
{{Navigasjon oppskrifter kokebok}}

[[Kategori:Kjøttretter|Spaghetti alla carbonara]]
[[Kategori:Pasta|Spaghetti alla carbonara]]

[[en:Cookbook:Spaghetti alla Carbonara]]
[[it:Libro di cucina/Ricette/Spaghetti alla carbonara]]</text>
      <sha1>9dok3krijtkyc8z4me74u0g15isexvj</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kokebok:Koke pasta</title>
    <ns>102</ns>
    <id>2165</id>
    <revision>
      <id>43425</id>
      <parentid>42897</parentid>
      <timestamp>2021-02-11T21:47:01Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Kokebok/Koke pasta]] til [[Kokebok:Koke pasta]]: Ns</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1528" xml:space="preserve">'''Pasta''' kommer i mange forskjellige utgaver og man koker den etter samme mal.

En tommelfingerregel kalt «10-100-1000» går ut på at man skal bruke omtrent 10 gram salt per 100 gram pasta og 1000 gram vann (1 liter).

== Ingredienser ==
*Pasta etter eget ønske
*Vann
*½ ss salt per liter vann (ca. 3 g/L)
*Evt. smør, margarin eller olje

== Utstyr ==
*1 stor kjele
*Tregaffel el.lign. til å røre med

== Fremgangsmåte ==

#Vann tilsatt salt kokes opp på platen. Rør pastaen forsiktig i og pass på at det ikke klistrer seg sammen.
#Bruker du fabrikkprodusert pasta, lar du det koke så lenge som anført på pakningen.
#Sil av pastaen i et dørslag. Spyl den eventuelt med kaldt vann for å stoppe &quot;kokingen&quot;.
#Hell pastaen tilbake i kjelen. 
#Tilsett en klatt smør, margarin eller litt olje. Revet ost passer også.
#Rist på kjelen så det blander seg godt.

== Noen pastaformer ==
*[[w:pasta|Pasta]] 
*[[w:anelli|Anelli]] 
*[[w:cannelloni|Cannelloni]] 
*[[w:conchiglie|Conchiglie]]
*[[w:farfalle|Farfalle]] 
*[[w:fettuccine|Fettuccine]]
*[[w:gnocchi|Gnocchi]]
*[[w:fusilli|Fusilli]] 
*[[w:lumaconi|Lumaconi]] 
*[[w:makaroni|Makaroni]]  
*[[w:orecchiette|Orecchiette]] 
*[[w:pappardelle|Pappardelle]] 
*[[w:passatelli|Passatelli]]
*[[w:penne|Penne]]
:Penne rigate
:Penne lisce
*[[w:rigatoni|Rigatoni]]
*[[w:risi|Risi]]
*[[w:spaghetti|Spaghetti]] 
*[[w:tagliatelle|Tagliatelle]]
{{Navigasjon oppskrifter kokebok}}
[[Kategori:Mangler bilde]]
[[Kategori:Grunnoppskrifter|Koke pasta]]
[[Kategori:Pasta|Koke pasta]]</text>
      <sha1>292ptmogfoe47e5dympj0v88jsevab5</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kokebok:Pannekake</title>
    <ns>102</ns>
    <id>2171</id>
    <revision>
      <id>44935</id>
      <parentid>44907</parentid>
      <timestamp>2021-10-21T14:16:05Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Lenket til pannekakelisten</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1674" xml:space="preserve">'''Pannekaker''' er tynne kaker som lages ved å helle røre på en stekepanne og steke dem på begge sider. Norske tradisjonelle pannekaker minner om de franske pannekakene, kalt '''crêpe'''. Europeiske pannekaker er ofte søte, eller salte varianter av de franske.

Røren består tradisjonelt av hvetemel, melk, egg og eventuelt sukker. Det finnes mange tradisjonelle varianter rundt om i verden hvor det benyttes andre typer mel. Melet kan være av bokhvete, mais, ris, potet eller andre typer. Væsken er ofte vanlig melk, men kan også være syrnet melk eller ganske enkelt vann.

[[Fil:Pancake with tomato goats cheese and onion2.jpg|300px|thumb|En pannekake{{Foto|Tom Adriaenssen}}]]
==Oppskrift==
Til to personer:
*4-6 egg
*1 liter melk
*450-500 g mel (800-900 ml)
*Smør til steking, evt. også litt i pannekakerøren
*Evt. 2 ss sukker (ca. 25 g)
*Evt. kardemomme og vaniljepulver

==Fremgangsmåte==
#Egg og melk piskes sammen lett:
#Mel tas opp i røren til den er passe tyktflytende. 
#La røren stå en stund før man steker den på en middels varm stekepanne med smør. Eventuelt kan den stekes i olje, men da bør man ha i litt salt i røren.

Mange bruker litt smeltet smør i pannekakerøra, slik at man unngår å bruke så mye smør til stekingen.

==Tilbehør==
I Norge brukes typisk sukker, blåbærsyltetøy og/eller bacon som fyll i en middagspannekake evt sitrondråper blandet med sukker.  Pannekaken kan også fylles med krem og syltetøy, og slik brukes som dessert.

==Eksterne lenker== 
{{Wikipedia|Pannekake}}
* [[w:en:List of pancakes|Liste over pannekaker]] på engelsk Wikipedia.
{{Navigasjon oppskrifter kokebok}}

[[Kategori:Pannekaker]]</text>
      <sha1>0pke7hcddchnd0e7tx37kjpcxkr9i44</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Rana</title>
    <ns>0</ns>
    <id>2177</id>
    <revision>
      <id>9339</id>
      <parentid>9338</parentid>
      <timestamp>2007-07-13T20:59:16Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Historiker~nowikibooks</username>
        <id>305</id>
      </contributor>
      <comment>fjernet midlertidig lenke</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="895" xml:space="preserve">== Administrativ historie ==

Den [[1.januar]] [[1923]] ble 1833 Mo oppdelt i de to kommunene 1803 Mo og 1833 Nord-Rana. De to kommunene hadde da et samlet folketall på 1,305 personer.

I [[1929]] ble deretter 1832 Hemnes oppdelt i tre kommuner: 1832 Hemnes (1,077 innbyggere), 1829 Elsfjord (765 innbyggere) og 1831 Sør-Rana (1,708 innbyggere).

Rana kommune ble opprettet den [[1.januar]] [[1964]] ved en sammenslåing av fire kommuner og områder:

* 1803 Mo kommune (9,616 innbyggere)
* 1833 Nord-Rana kommune (11,636 innbyggere)
* 1831 Sør-Rana kommune nord for Ranfjorden (934 innbyggere)
* Sjona-området av 1828 [[Nesna]] kommune (543 innbyggere)

* [[Ordførere i Rana Kommune]]
* [[Kommunevalg i Rana Kommune]]

== Referanser ==

Dag Juvkvam: ''Historisk oversikt over endringer i kommune- og fylkesinndelingen'', Statistisk sentralbyrå, mai 1999, ISBN 82-537-4684-9
&lt;references /&gt;</text>
      <sha1>ihq1ib5nx4r0m11zbpi1wh8h9c0t84p</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kommunevalg i Rana Kommune</title>
    <ns>0</ns>
    <id>2178</id>
    <revision>
      <id>43671</id>
      <parentid>5538</parentid>
      <timestamp>2021-02-12T22:23:21Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>{{ukategorisert}}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1011" xml:space="preserve">{{ukategorisert}} 
==Kommunevalget 2003==

Antall stemmeberettigede: 19,393, Fremmøte: 52.3%

{| BORDER=&quot;2&quot; CELLPADDING=&quot;4&quot;
|-----
| Politisk parti || Antall stemmer || % || +/- || Representanter || +/-
|-----
| [[w:Sosialistisk Venstreparti|Sosialistisk Venstreparti]] || 3.885 || 38.3 || + 21.6 || 14 || + 5
|-----
| [[w:Det norske Arbeiderparti|Det Norske Arbeiderparti]] || 3.220 
| 31.7 || - 6.6 || 12 || - 8
|-----
| [[w:Fremskrittspartiet|Fremskrittspartiet]] || 1.203 
| 11.9 || + 2.7 || 4 || -
|-----
| [[w:Høyre|Høyre]] || 785 || 7.7 || - 2.5 || 3 || - 2
|-----
| [[w:Senterpartiet|Senterpartiet]] || 507 || 5.0 || - 2.2
| 2 || - 1
|-----
| [[w:Venstre|Venstre]] || 300 || 3.0 || - 4.8 || 1 || - 3
|-----
| [[w:Rød Valgallianse|Rød Valgallianse]] || 195 || 1.9 || - 3.3 || 1 || - 1
|-----
| [[w:Kystpartiet|Kystpartiet]] || 53 || 0.5 || + 0.0 || 0 || -
|-----
| [[w:Kristelig Folkeparti|Kristelig Folkeparti]] || 0 || 0.0 || - 5.5 || 0 || - 2
|-----
| Sum || 10.148 || 100.0 || - || 37 || - 12
|}</text>
      <sha1>nrg7z7q2qmjcnev0gzy8hzi1tlvt42b</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Ordførere i Rana Kommune</title>
    <ns>0</ns>
    <id>2179</id>
    <revision>
      <id>43707</id>
      <parentid>5539</parentid>
      <timestamp>2021-02-12T22:37:34Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>{{ukategorisert}}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="186" xml:space="preserve">{{ukategorisert}}
* 1987-2003  Svein Bogen ([[w:Det Norske Arbeiderparti|Det Norske Arbeiderparti]])
* 2003-idag  Inge Myrvoll ([[w:Sosialistisk Venstreparti|Sosialistisk Venstreparti]])</text>
      <sha1>hv2u1z7510wmhlz51qxoqcio0n9beij</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Autosumm-replace</title>
    <ns>8</ns>
    <id>2185</id>
    <revision>
      <id>8811</id>
      <parentid>5548</parentid>
      <timestamp>2007-07-09T10:13:56Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="23" xml:space="preserve">Erstatter siden med: $1</text>
      <sha1>rt871z03pvbgt20rzb29qvx16223xm0</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:193.0.252.16</title>
    <ns>3</ns>
    <id>2186</id>
    <revision>
      <id>5561</id>
      <timestamp>2006-12-08T15:08:00Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Eirik</username>
        <id>33</id>
      </contributor>
      <comment>hærverk</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="369" xml:space="preserve">Ver grei og ikkje legg inn tull på Wikibooks. Det vert sett på som [[Wikibooks:Hærverk|hærverk]]. Viss du vil prøve deg fram, gjer det i [[Wikibooks:Sandkasse|sandkassen]]. --[[Bruker:Eirik|&lt;b style=&quot;font-size: 80%;&quot;&gt;&lt;FONT FACE=&quot;Georgia&quot;&gt;EIRIK&lt;/b&gt;&lt;/FONT&gt;]]\&lt;sup&gt;&lt;font color=&quot;orange&quot;&gt;[[w:nn:Brukardiskusjon:Eirik|diskusjon]]&lt;/font&gt;&lt;/sup&gt; 8. des 2006 kl. 16:08 (CET)</text>
      <sha1>2aiudlvydpxolbel8ecwuwqw6qyzrk4</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Joomla:Gjennomsiktige PNG-filer</title>
    <ns>1</ns>
    <id>2187</id>
    <revision>
      <id>5566</id>
      <timestamp>2006-12-22T09:22:16Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>84.202.133.179</ip>
      </contributor>
      <comment>Ny side: Joomla? Mvh Marcus aka ~~~~</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="92" xml:space="preserve">Joomla? Mvh Marcus aka [[Bruker:84.202.133.179|84.202.133.179]] 22. des 2006 kl. 10:22 (CET)</text>
      <sha1>gpsgguj4ycn5mpty2oa7dez2ajb8n4v</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Pi314</title>
    <ns>2</ns>
    <id>2189</id>
    <revision>
      <id>5570</id>
      <timestamp>2006-12-30T20:41:24Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Pi314</username>
        <id>125</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: == Brukerprofil ==  *[http://is.wikipedia.org/wiki/Notandi:Pi314 Islendska] *[http://no.wikipedia.org/wiki/Bruker:Pi314 Bokmål] *[http://de.wikipedia.org/wiki/Benutzer:Pi314-429 Tysk] *[ht...</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="301" xml:space="preserve">== Brukerprofil ==

*[http://is.wikipedia.org/wiki/Notandi:Pi314 Islendska]
*[http://no.wikipedia.org/wiki/Bruker:Pi314 Bokmål]
*[http://de.wikipedia.org/wiki/Benutzer:Pi314-429 Tysk]
*[http://en.wikipedia.org/wiki/User:Pi314-429 Engelsk]

[[is:Notandi:Pi314]]
[[de:Benutzer:Pi314]]
[[en:User:Pi314]]</text>
      <sha1>2mw8ync0tms5gqq11mvwgncfdeg34vn</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kokebok:Hvit saus</title>
    <ns>102</ns>
    <id>2190</id>
    <revision>
      <id>43570</id>
      <parentid>43532</parentid>
      <timestamp>2021-02-12T02:15:28Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Lnkfx</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="780" xml:space="preserve">'''Hvit saus''' eller '''Bechamelsaus''' er en av basissausene i det franske kjøkken. I Norge brukes sausen til [[Kokebok:Fiskeboller|fiskeboller]], men kan også brukes til røkt fisk, [[Kokebok:Lutefisk|lutefisk]], hummer og andre skalldyr, samt til kokt kjøtt og pølsebiter.

==Ingredienser==
*55 g smør (4 ss)
*55 g hvetemel (100 ml)
*500 ml melk
*Salt
*Hvit pepper

==Tilberedning==
Varm melken i en kjele mens du smelter smøret i en annen. Rør melet inn i smøret og la det koke under omrøring i 3 minutter uten å bli brunt. Ta kjelen av varmen og tilsett melken mens du rører. Fortsett å røre mens sausen tykner, og la koke i noen minutter. Smak til med salt og pepper.
{{Navigasjon oppskrifter kokebok}}
[[Kategori:Mangler bilde]]

[[Kategori:Sauser|Hvit saus]]</text>
      <sha1>58wkl0o2nibmk9bwjv5n22s4m1jtemf</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kokebok:Grateng</title>
    <ns>102</ns>
    <id>2191</id>
    <revision>
      <id>43521</id>
      <parentid>43236</parentid>
      <timestamp>2021-02-12T01:37:08Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Kokebok:Forside/Innhold/Grateng]] til [[Kokebok:Grateng]] uten å etterlate en omdirigering: !prefx</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1054" xml:space="preserve">'''Gratenger''' kan lages med mange typer kjøtt, for eksempel fisk, pølse eller skinke, eller med grønnsaker som broccoli eller blomkål. Eksempelet her bruker skinke, pasta og grønnsaker. 

==Ingredienser==
* 1 egg
* 40 g revet hvitost (100 ml)
* 100 g grønnsaker, f.eks. gulrot, broccoli og/eller blomkål
* 115 g kokt makaroni (250 ml)
* 160 g bogskinke (½ boks), skåret i små terninger
* 500 ml tykk usaltet og ukrydret [[../Hvit saus|hvit saus]]
* 3 ss brødrasp (ca. 25 g) 
* 1 ts muskat (ca. 2 g)
* 1 ts salt (ca 6 g)

==Framgangsmåte==
#Skill egget og rør plommen inn i den avkjølte hvite sausen sammen med osten, muskaten og saltet. 
#Bland i skinke, makaroni og grønnsaker
#Stivpisk eggehviten og løft den forsiktig inn i sausblandingen. 
#Smør en ildfast form og hell blandingen over i den og dryss brødraspet på toppen. 
#Stekes i ovnen ved 175°C i 35 minutter.
{{Navigasjon oppskrifter kokebok}}
[[Kategori:Mangler bilde]]
[[Kategori:Kjøttretter|Grateng]]
[[Kategori:Grønnsaker|Grateng]]
[[Kategori:Mangler bilde|Grateng]]</text>
      <sha1>oqrpck0c7v7vly8ritnjk7stxfsm6h6</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Triatlon</title>
    <ns>0</ns>
    <id>2193</id>
    <revision>
      <id>43783</id>
      <parentid>8767</parentid>
      <timestamp>2021-02-13T17:49:06Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>{{ukategorisert}}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="17156" xml:space="preserve">{{ukategorisert}} 
== Triatlon ==
3.8 km svømming, 180 km sykling og 42 km løping. Det er den opprinnelige triatlon distansen og det er fullt mulig å gjøre det og smile etterpå. Nå er ikke alle triatlon så lange -- og ikke alle er like blide når de kommer i mål -- men de har alle det til felles at de består av en kombinasjon av svømming, sykling og løping. De har også det til felles at ganske mange helt vanlige mosjonister er med på slike konkurranser. Du trenger altså ikke være en fanatisk og asketisk superatlet for å bli med.  Det er imidlertid en fordel med litt trening og nedenfor vil du få noen råd om hvordan du kan lage et opplegg for å være med på en triatlon.

== Hvis man bare kan gi ett råd … ==

Hvis du bare har ett råd til en nybegynner som har lyst til å prøve en triatlon, hva ville det være? Et godt utgangspunkt, tror jeg, vil være: 

-	Meld deg på en kort triatlon og bli med en gruppe eller en klubb som trener fast 

OK, det var tre ting, men poenget er at alle vet at man bør trene for å gjennomføre en triatlon. Det beste rådet er derfor ikke ”tren” (det vet alle!), men et råd som går på hvordan man skal få dette til. En påmelding til et løp skaper en motivasjon, et sosialt miljø i klubben utvikler den, og faste treninger med en gruppe gjør at det blir mye vanskeligere å sluntre unna. Eksempler på fine konkurranser for nybegynnere er:
-	Bøsprinten
-	Oslo triathlon
-	Stavern tri

== OK, men hva trenger jeg? ==

For å gjennomføre en kort distanse som mosjonist trenger du bare 
-	svømmeutstyr (svømmebriller, svømmedrakt – unngå shorts)
-	en sykkel og hjelm (racer med spesielle pedaler er ikke nødvendig, men etter en stund kjøper mange dette og det er en stor fordel). 
-	joggeutstyr (sko !)
Som med alt annet kan man kjøpe masse spesialutstyr, men som en nybegynner er dette ikke nødvendig. Man bør først finne ut om man liker sporten. Etter en stund kan man da oppgradere til:
-	egen våtdrakt for svømming (koster alt fra 1500 til 5000)
-	triatlonsykkel (alt fra 10 000 og opp til det absurde)
-	egne drakter, sko og lisser som gjør at vekslingen går raskere.

Her er noen linker for de som vil skaffe seg mer utstyr:


== Men jeg kan ikke crawle! ==

Ikke noe problem, det kan heller ikke mange andre andre som driver med triatlon. I alle fall vil de som virkelig kan svømme si det. På en kort distanse er det helt greit å svømme bryst og selv om man vil tape en del, så komme man ikke sist. Det er mange andre som svømmer sakte og svømmingen utgjør heller ikke så mye i forhold til sykling og løping. Det er altså fullt ut mulig å bli med selv om man ikke er noen storsvømmer, men det kan være lurt å ikke stille seg helt fremst i starten hvis man er litt usikker på svømmeferdighetene.

Hvis man har litt mer tid, er det også fult mulig å forbedre sine ferdigheter betraktelig ved riktig trening. Når det gjelder løping og delvis sykling, vet de fleste at man kan bli bedre vet å gjøre det mer og oftere. Når det gjelder svømming er det imidlertid slik at bevegelsene ikke er naturlige og teknikken må læres. Her er det mange nettsteder som kan gi råd, men det beste er å spørre noen som kan svømme om å være med deg til bassenget, se deg svømme og gi noen råd.


== Hvilke distanser? ==

Det finnes mange ulike triatlondistanser. Den mest kjente er kanskje den som arrangeres av WTC (World Triathlon Corporation) på Hawaii. Distansen der er 3.8 km svømming, 180 km sykling og 42.2 km løping. Bakgrunnen for disse distansene var at man slo sammen tre konkurranser som hadde disse distansene. WTC er et privat selskap som arrangerer konkurranser og som har rettighetene til merkevaren Ironman. ITU (International Triathlon Union) er en organisasjon innenfor den vanlige idrettsstrukturen (der ulike nasjonale forbund er med) som tradisjonelt fokuserer på noe kortere distanser. De arrangerer også verdensmesterskap på disse distansene. Triathlon 101 er en ny organisasjon som spesieliserer seg på konkurranser med enda en variant av triatlondistansene. I tillegg arrangeres det egne konkurranser der syklingen foregår i terrenget (Xterra triathlon) og vintertriatlon der svømmingen er byttet ut med ski.

{| border=&quot;1&quot; cellpadding=&quot;5&quot; cellspacing=&quot;0&quot; 	 
! bgcolor=&quot;#cccccc&quot; | Navn
! bgcolor=&quot;#cccccc&quot; | Svømming
! bgcolor=&quot;#cccccc&quot; | Sykling
! bgcolor=&quot;#cccccc&quot; | Løping
! bgcolor=&quot;#cccccc&quot; | Kommentar
|-----
|- 	 
| Sprint || 750 eller 500 m || 20 km  
| 5 km ||  	 
|- 	 
| Olympisk distanse || 1.5 km || 40 km || 10 km ||  Ofte kalt ITU (International Triathlon Union) kortdistanse	 
|- 	 
| ITU Lang distanse || 3.0 km || 80 km || 20 km || 
|- 	
| Halv Ironman  || 1.2 mi (1.9 km) || 56 mi (90 km) || 13.1 mi (21.09 km) || Også kalt &quot;Ironman 70.3&quot;.
|-
| Triatlon 101 || 3.0 km || 130 km || 30 km || 
|-
| Ironman || 3.8 km || 180 km || 42.2 km [[Maraton (sport)|maraton]] ||  
|-
|}

== Hva er Oslofjord Triatlon? ==
Hvorfor i alle dager starter en gjeng mosjonister opp en triatlonklubb? Og hva skal klubben gjøre når den først er stiftet? Og vokser? Vi ønsker dere velkommen til en litt skrudd verden, en verden hvor triatlon skal bli folkesporten, der mosjonister er idrettens frelsere og gamle storheter kun er gamle.
'''
Har du joggesko? Har du sykkel? Har du svømt? Prøv triatlon!'''

Hva er triatlon (eller som de skriver det andre steder - triathlon)? Triatlon er en genial amerikansk oppfinnelse som går ut på å svømme, for så å umiddelbart etterpå kaste seg på sykkelen og så til slutt komme til mål etter en løpetur. Det finnes en triatlon som passer for deg nå og det finnes andre man kan strekke seg mot, det være seg OL-distanse i Oslo, Norseman fra Eidfjord til Gaustatoppen, kort distanse i Langesund, halvlang Seigmann i Stavern eller hva med IronMan på Hawaii? Ja, den siste trenger du litt mer forberedelser for å være med på,
'''
Triatlon er for alle!
'''
Dessverre tror mange at triatlon skrives med h og at sporten kun passer for radmagre selvplagere som trener mer en 16 timer i uka og menn som synes det er stas å barbere bena og konkurrere i bikini. Alt dette er tull og tøys, selvsagt er triatlon for dem som tar det seriøst, men triatlon burde også være mosjonsidretten over noen.

Før man stiller til start bør man ta seg bryet med å skifte til glatte dekk på terrengsykkelen og lære å svømme. Aller helst crawl, det går liksom fortere og så gir du ikke de andre så mange blåveiser når de skal passere. Men brystsvømming går også helt greit og jeg har mitt minst dårlige resultat fra Oslo Triatlon i 2000, med brystsvømming. Selv uten nevneverdige svømmeferdigheter, bør man stille til start og more seg selv og andre, noe blant annet den kjente Tim Bennett har gjort ved flere anledninger.

Det handler bare om å ta litt sjanser og ikke ta seg selv så alvorlig. En ting til: Før du stiller til start bør du prøve å få tid til å øve litt på å løpe rett etter en sykkeltur. Føles litt tungt, men kanskje øvelse gjør mester?

'''Bakgrunnen for klubben 1'''

Da vi startet opp i 2003 var det bare STRIK som var en stor, rein triatlonklubb og ellers var det veldig tynt. Spesielt for triatlonmosjonister var de etablerte klubbene i nærheten av totalt uinteressante, og dette var den første grunnen til å starte klubben Oslofjord Triatlon. Vi hadde ikke noe sted å være og vi trodde det var flere som hadde det slik: Vi starter rock-klubb…. Eh triatlonklubb.

'''Bakgrunnen for klubben 2'''

Den andre grunnen er at noen måtte spre budskapet om at triatlon er en fantastisk sport som er som skapt for mosjonister. Og vi er mosjonister med hang til misjonering. Det ligger i sportens natur at det trenes allsidig gjennom hele året. Dette reduserer skadepotensialet, men gjør også at det er lettere å finne på en aktivitet som passer form, føre eller familieforhold. Ok, så passer det ikke familien at du blir borte på en fire timers sykkeltur, men en familietur til bassenget eller en times løpetur med bikkja gir både trening og relasjonelle plusspoeng.

'''Rykk frem til start!'''
Og når man endelig kommer seg til en av konkurransene, så er det noe med starten på en triatlon som gjør det til en litt religiøs/deilig kaotisk opplevelse, en dåp, en massedåp som med et skudd går over i en rabiat fiskestim kledd i neopren, lycra og latex.

For oss som ikke er spesielt gode i noen ting er triatlon sporten som nesten alltid leverer varene. Betalingen kommer i en eller annen form. Enten er vi såpass jevnt smågode at det innimellom slumper til å bli en ok tid og en rimelig grei plassering. Eller vi hadde en mye bedre svømmetid denne gangen, selv om alt annet gikk skikkelig på trynet. Og uansett, det er minst tre ganger så mange unnskyldninger for at det ble fiasko.

Men kanskje viktigst er responsen rundt kantinebordet? Den er ti-dobbelt for den som kan si ”Jeg var med på Oslo Triathlon i helgen”, istedenfor det noe mer veike ”Jeg var med på Osloløpet” eller det totalt lamme ”Jeg hang nesten med feltet inn på Stjernetråkken”. Og så holder vi jo selvsagt kjeft om at vi var med på en sprint og ikke en IronMan. Vi holder det på en ”Need to know”-basis sa man på 90-tallet. Gjelder fortsatt.

'''Bakgrunnen for klubben 3'''

Den siste grunnen for klubben var at det var enormt rom for forbedring i Norsk triatlon. Vi tenkte ikke på en manglende og dårlig elite, det er og var forbundets problem. Som breddeklubb er dette noe vi totalt ga og gir bengen i. Det som virkelig var sorgen, var at vi hadde så inderlig få og dårlige konkurranser, som selvsagt hadde sammenheng med at Norge kun har et par håndfuller med triatleter (mosjonist og ”elite”). Og hvorfor skulle man starte med triatlon når det ikke er noen konkurranser, og hvorfor skal man lansere nye konkurranser når det ikke kommer mer en 20–40 deltagere og det hele blir null kroner i klubbkassa osv. osv.

Norsk triatlon var i desperat behov for flere triatleter, flere konkurranser og mer liv, vi var mosjonister og det er mange flere potensielle triatlonmosjonister enn elitetriatleter – vi startet mosjonisttriatlonklubb.

Synes du dette ble for utstudert? Kanskje var forklaringen noe helt annet? Kanskje noen ville ha sin egen nettside i mars, bare kjedet seg i april, følte seg litt ensom i mai, likte å ha noe å fikle med i juni, eller ønsket å forsøke å styre andres fritid i august? Mulig det, men det ovenstående er allikevel faktorer som påvirket, som var bakteppet, da en bitte liten gjeng snakket om en ny klubb på vårparten i 2003. Målsetning: 10–15 medlemmer, drakter og egen nettside.

'''Hva er Oslofjord Triatlon i 2007?'''

Norsk triatlon og Oslofjord triatlon har forandret seg siden 2003. Klubben har godt over 100 betalende medlemmer, med en stor jentegruppe og medlemmer som dekker hele spekteret fra subbemosjonister til meget aktive triatleter. Oslofjord triatlon er nå en breddeklubb med medlemmer som kommer sist og medlemmer som kommer først og det er plass til alle. I Norge er det nå flere reine triatlonklubber og det er mange flere triatlonkonkurranser. Det er faktisk nesten en hver helg gjennom hele sesongen og da skal man ikke klage. Ikke på det.

Det er mange medlemmer rundt Oslo-gryta og det er der det er fellestrening svømming om vinteren og treningskonkurranser om sommeren. Vi andre er spredd rundt Oslofjorden og ellers i landet og klarer oss som best vi kan. Klubbens fundament er en felles identitet bygget opp rundt en egen nettside m forum, samlinger, treningskonkurranser, deltagelse i konkurranser som klubb og konkurranser vi arrangerer, egne drakter i egen design. Rett og slett å ha det moro med triatlon.

En klubb som vil vokse er en klubb som arrangerer og det gjør vi. Norseman Xtreme Triathlon (www.nxtri.com) var vi med å bygge opp i starten, ”På Rømmen triatlon” startet vi. Senere utviklet vi ”Stavernhelga” i starten av juli til å bli både barnetriatlon, kort triatlon og Seigmann triatlon som i tre år fra 2007 skal være NM langdistanse.

Klubben arranger også en treningstriatlonserie ved Bogstad, Busemann triatlon i høstnatta og IronDuck som er vårt lavterskeltilbud for alle som vil prøve langdistanse med visshet om å klare tidsgrensa. Vi har ingen. Akkurat som på det første IronMan på Hawaii.

'''Mosjonister har energi'''

Vi trodde at løsningen på problemet ”hvordan få fart på triatlon i Norge” var at det ble startet flere klubber som Oslofjord Triatlon? Hvorfor? Fordi mosjonister har mer energi! Den såkalte eliten har totalt fokus på seg selv, og det skal de ha, men ikke regn med at de skaper noe særlig løft for andre før de selv blir triatlonmammaer og -pappaer. Mosjonistene derimot har ideer og tør å prøve på noe nytt, og har tid og egne penger som de satser. For seg selv, for klubbvennene sine og kanskje også for sporten.

'''Vi kommer kanskje ikke så fort, men vi kommer mange'''

Vi startet med tre og nå er vi 120 (desember 2006). Og når en slik mail dumper inn i mailboksen er det greit å kunne fastlå at ”Jepp det er flere der ute uten et hjem” :

”Har trent hele livet, mest med vekter, men også endel løp og sykling. Har i flere år vært fascinert av triatlon, men har tenkt at det bare er for topptrente idrettsutøvere på høyt nivå. På hjemmesiden deres, så det for meg ut som om dere hadde lagt “lista” litt lavere? Jeg har ikke deltatt i noen konkurranser, men vurderer å gjøre dette i 2004. Har heller ingen stor erfaring fra konkurranser i løp eller sykkel, men litt. Det er ikke mange klubber jeg naturlig faller inn under, men jeg har helt klart 'dragning' mot Oslofjorden! Kommer nok aldri til å ligge på topp av resultatlistene, men ønsker en klubb som kan inspirere meg som mosjonist. Så da er spørsmålet igjen, er dette en klubb som er noe for meg?”

Hvis du lurer på noe om Oslofjord triatlon eller triatlon generelt så kan du kontakte oss, vi er en breddeklubb med plass til alle, uansett ambisjonsnivå. Det er et unntak, &quot;eliteutøvere&quot; som leter etter en klubb som skal ta vare på seg som toppidrettsutøver og har behov for egen trener, sponsor, reisestøtte og seiersbonus kan leite andre steder. Det får du ikke hos oss.

Ellers er det fritt fram, du får det du er med på å skape.

== Hva betyr terskel, AT, VT og alt det der? ==

== Fem vanlige feil for nybegynnere i svømming ==

== Linker til sider om svømming ==

[http://www.totalimmersion.net/ Svømmevideoer fra Total Immersion]

[http://www.swim-city.com/media.php3?cat=media_freestyle Svømmeinstruksjon]

[http://media.swimstars.org/ShowCategory.php?CategoryID=2 Mange videoer av ulike toppsvømmere]

[http://www.s02.nu/showarticle.asp?article=387417099652778 Japansk side med meget instruktiv animasjon av ulike svømmere]

[http://www.youtube.com/watch?v=ambHZwrail4 Video der man glimtvis kan se forskjellen mellom 2- og 4-takts benspark]

== Linker til sider om løping ==

[http://www.runtheplanet.com/ Run The Planet]

== Linker til sider om sykling ==
[http://www.slowtwitch.com/mainheadings/techctr/descending.html#Anchor-Descending-17529 Hvordan svinge på sykkel i nedoverbakker]

== Linker til forretninger som selger triatlonutstyr ==
'''Nyttig når man skal kjøpe'''

[http://www.roadbikereview.com Roadbike review - Omfattende omtale av alt mulig relatert til sykkel]

[http://www.google.com/Top/Shopping/Sports/Triathlon/ - Google's liste over tributikker]

[http://dmoz.org/Shopping/Sports/Triathlon/ - Open Directory sin liste over tributikker]


'''Noen av de store'''

[http://www.all3sports.com All3Sports.com]

[http://www.nytro.com Nytro.com]

[http://www.trizilla.com Trizilla]

[http://www.sbrshop.com SBR]

[http://www.trisports.com TriSports.com]

[http://www.racycles.com/ R&amp;A Cycles]


'''Andre'''

[http://www.cadencecycle.com Cadence Cycle]

[http://www.tri-zone.com Tri-zone]

[http://www.rbcycles.com/ RB Cycles]

[http://www.triandrun.com/ TriandRun - En engelsk tri butikk]

[http://www.3-athlon.com/ 3-athlon.com]

[http://www.onetri.com OneTri]

[http://www.nwmultisport.com Northwest Multisport]

[http://www.longscycle.com Longs Cycle]

[http://www.sugroo.com Sugroo.com Tri Store]

[http://www.polardiscount.com Polar Discount.com]

[http://biketechmiami.com/site/intro.cfm Bike Tech Miami]

[http://www.missionbaymultisport.com Mission Bay Multisport]

[http://www.cbike.com CBike.com]

[http://www.runningshoes.com RunningShoes.com]

[http://www.dogheaddesign.com/ DogHead Design]

[http://www.tri-zone.com Tri-Zone]

[http://www.competitivecyclist.com/ Competitive Cyclist]

[http://www.insideoutsports.com Inside-Out Sports]

[http://www.coloradocyclist.com Colorado Cyclist]

[http://www.nashbar.com Bike Nashbar]

[http://www.performancebike.com/ Performance Bicycle]

[http://www.keithstriathlon.com/ Keith's Triathlon Shop]

[http://www.roadrunnersports.com/ Road Runner Sports]

[http://www.biketechreview.com Bike Tech Review - Omtale av alt mulig relatert til sykkel]

== Linker til nettsteder om triatlon ==

== Linker til utøvere ==</text>
      <sha1>8s4zq0u508bu98alpug0qfdba9e6pxv</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/Studiet &quot;IKT for lærere&quot;/Referat og kommentarer til pensumartikler på studiet i &quot;IKT for lærere&quot;</title>
    <ns>0</ns>
    <id>2194</id>
    <revision>
      <id>11092</id>
      <parentid>11089</parentid>
      <timestamp>2008-01-01T21:54:51Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>84.208.106.171</ip>
      </contributor>
      <comment>/* IKT,lovverk, nettvett og kildekritikk */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1174" xml:space="preserve">Her skriver vi inn notater og kommentarer til de artiklene som vi leser om på pensum. Trykk først på tittelen på artikkelen. Skriv deretter inn referat eller kommentarer på nettsiden du får opp. Husk at det er lov å bearbeide tekst som andre i gruppen har skrevet.


== Pedagogisk bruk av IKT ==


[[/Baltzersen, Rolf K. (2006). Læringsstrategier og bruk av digitale verktøy.]] Elstad,Eyvind og Are Turmo (Red). Læringsstrategier. Søkelys på lærerens prakis. Oslo: Universitetsforlaget. Kap 8 = s.145-163 (18 sider – er lagt ut i Brage - sjekke nettadresse)*

[[/Kunnskapsløftet (2006). Læreplan for grunnskolen og videregående opplæring.]] Oslo: Utdannings- og forskningsdepartementet. [http://odin.dep.no/filarkiv/254450/Laereplaner06.pdf]

== IKT og skoleutvikling ==


2007: Baltzersen, Rolf K. (2007). Modeller på villspor? Halden: Høgskolen i Østfold (HiØ. Rapport. 2007:)


== Internett og samfunnsutvikling ==


[[/Owen, Martin Grant, Lyndsay, Sayers Steve og Keri Facer (2006) Social software and learning]] Bristol, UK: Futurelab (36 sider) [http://www.futurelab.org.uk/download/pdfs/research/opening_education/Social_Software_report.pdf]</text>
      <sha1>jserk80iq84yk50rxtp1la8zyyg7ajd</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/Annen anbefalt litteratur på studiet i &quot;IKT for lærere&quot;</title>
    <ns>0</ns>
    <id>2195</id>
    <revision>
      <id>41891</id>
      <parentid>41223</parentid>
      <timestamp>2021-01-28T14:52:35Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Annen anbefalt litteratur på studiet i &quot;IKT for lærere&quot;]] til [[IKT i utdanning/Annen anbefalt litteratur på studiet i &quot;IKT for lærere&quot;]] uten å etterlate en omdirigering: foreldreløs side som tilhører boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1378" xml:space="preserve">Selvvalgt litteratur legger dere inn her:


Måsvær, Leif (2006) Lesing og læring med internett. ''Fagbok i bruk'' (red). Helgevold, Lise og Liv Engen.
[http://lesesenteret.uis.no/getfile.php/Lesesenteret/Fagbok%20i%20bruk_Lesing%20paa%20internett_24_29.pdf]
Universitetet i Stavanger: Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforskning. 


Hoem, Jon 2005. ''Dramaturgi i distribuert læring: Digitale læringsomgivelsers kommunikasjonsmønstre''. [http://www.itu.no/filearchive/JH_LMS_vs_PP.pdf%20]


Imsen, Gunn (2006) ''Lærerens verden : innføring i generell didaktikk.''  Oslo: Universitetsforlaget. 


Jacobsen, Finn (2007): Videologi – Håndbok i video- og filmproduksjon. Amalie Forlag 


Karlsen, Asgjerd Vea og Wølner, Tor Arne (2006) D''en femte grunnleggende ferdighet. Portefølje og digitale mapper - et sted for læring''. Oslo: Gyldendal Akademiske Forlag

[[Kategori:IKT i utdanning]]

Liestøl, Eva (2001). Problemløsning i dataspill – en lek med læring. I: ''Perspektiver på dataspill og læring''. Oslo: ITU. s. 29-42. [http://www.itu.no/filearchive/fil_itu_rapport12.pdf]


Trageton, Arne (2003): ''Å skrive seg til lesing: IKT i småskolen''. Oslo: Universitetsforlaget.


'''Nettsteder der man kan finne interesante rapporter'''


Mange interessante rapporter er laget av Futurelab i England.
[http://www.futurelab.org.uk/research/index.htm]</text>
      <sha1>2kaboxx7sizoyp8gn6crn4rkyoirsi4</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Skolelenkesamling/Lenkesamling for Engelskfaget</title>
    <ns>0</ns>
    <id>2197</id>
    <revision>
      <id>42504</id>
      <parentid>5616</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T16:27:47Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Lenkesamling for Engelskfaget]] til [[Skolelenkesamling/Lenkesamling for Engelskfaget]] uten å etterlate en omdirigering: Side i bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="41" xml:space="preserve">new zealand + australia 

 rare animalsin</text>
      <sha1>dojmw129c9smignls1n24103660qcgt</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/Studiet &quot;IKT for lærere&quot;/Referat og kommentarer til pensumartikler på studiet i &quot;IKT for lærere&quot;/Vavik, Lars (2004). Perspektiver på samarbeid og veiledning i nettbaserte læringsomgivelser</title>
    <ns>0</ns>
    <id>2198</id>
    <revision>
      <id>9284</id>
      <parentid>5622</parentid>
      <timestamp>2007-07-12T20:24:20Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Silje</username>
        <id>113</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>[[Vavik, Lars (2004). Perspektiver på samarbeid og veiledning i nettbaserte læringsomgivelser]] flyttet til [[IKT i utdanning/Studiet &quot;IKT for lærere&quot;/Referat og kommentarer til pensumartikler på studiet i &quot;IKT for lærere&quot;/Vavik, Lars (2004). Perspek</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3968" xml:space="preserve">Salomon i Vavik (2004) skisserer et modningsforløp for nettbasert kommunikasjon:


'''Trinn 1: tilgang'''
Studentene trenger en periode for å finne ut av teknologien, finne frem til nettstedet, logge inn og finne ut av hvordan det tekniske virker, osv. Etter hvert vil de også begynne å gjøre seg synlige i det nye miljøet.


'''Trinn 2: online sosialisering'''
Studentene begynner å sende og lese meldinger til hverandre, finner frem til hverandre og hilser på sine medstudenter. De etablerer også kobling mellom miljøet på nettet og de kulturelle og sosiale miljøene de ferdes i til daglig.


'''Trinn 3: informasjonstutveksling'''
Deltakerne begynner å sende faglig og innholdsmessig interessant informasjon til hverandre. De begynner å ta tak i innhold de selv finner og tipser hverandre om aktuelle forhold


'''Trinn 4: kunnskapsbygging'''
Deltakerne har nådd dialognivået. De tar tak i hverandres ideer og tanker, bygger dem videre, presenterer sine forestillinger og får respons som bidrar til videre bygging og justering av forestillinger og kunnskap


'''Trinn 5: utvikling'''
Deltakerne har nådd et nivå der de selv begynner å bidra til å videreutvikle læringsmiljøet og ta ansvar for egen og andres læringssituasjon, de tar opp aktuelle forhold med lærerne og bidrar til å hjelpe medstudenter med å ta i bruk de hjelpemidler som finnes.


De første tre trinnene er preget av en form for tilegning av digital kompetanse, sosiale hilsningsritualer og informasjonsutveksling. Etter hvert skal teknologien bli transparent, tre inn i bakgrunnen for oppmerksomheten, og de faglige problemene kommer mer i fokus. Dette er opptakten til felles kunnskapsproduksjon beskrevet som trinn 4 i figuren (Vavik 2004: 141).


* Frykt for at nettbasert kommunikasjon blir sterile kommunikasjonsøvelser 

* Kriterier for vellykket samarbeidslæring - viktig å legge rammer og regler for deltakelse

* Læreren som veileder. Læreren må skape struktur og oversikt ved å være med i diskusjonen. Læreren må også kunne inspirere elevene og vise veien til fordypningsmaterialet (Vavik 2004: 147).

* Nettbaserte diskusjoner har vært lite vellykket

* Nettbasert kommunikasjon krever mer arbeidsinnsats

* Interesse for kombinerte løsninger


Forsøk på nettbaserte diskusjoner har vært mindre vellykkede. En lang rekke undersøkelser som viser at deltakere ikke benytter seg av det IKT-baserte læringsrommet i nevneverdig grad hvis ikke det er helt nødvendig. Forklaringen blir ofte nevnt med manglende opplæring, manglende tilvenning, tekniske barrierer, kulturelle forskjeller og individuelle preferanser. (Vavik 2004: 161)


Nettbasert kommunikasjon krever mer arbeidsinnsats. For å fremme dialogen i skriftspråkbasert veiledning på nettet ligger det en stor ufordring i at de tema som studeres på den ene siden skal fremstå som klare og avgrense, men på den andre siden også skal fremstå som integrert i en sammenheng. Disse avgrensningene skjer gjerne i de tradisjonell muntlige veiledningsmøtene som ”forhandlinger om mening” når deltakerne finner det hensiktsmessig, og det skjer typisk i flere omganger i løpet av et muntlig veiledningsmøte. Risikoen for misforståelse og behovet for oppklaring melder seg ofte med geografisk avstand (Vavik 2004: 164).


Det kreves med andre ord en betydelig arbeidsinnsats fra alle deltakerne for å opprettholde kontakten og fremdriften. Noen universitet med høy teknologisk kompetanse vegrer seg for å bruke en nettbasert undervisningsform.


Interesse for kombinerte løsninger (Vavik 2004: 165):


I planlegging og struktur av læringsforløp har interessen gått i retning av kombinerte løsninger. 

Et eksempel på et undervisningsopplegg som starter i det virtuelle rom og følges opp av fysiske samlinger. To karakteristiske trekk:

* Deltakerne ønsker å bruke det IKT-baserte læremidlet kun som en introduksjon
* Den nettbaserte diskusjonen er totalt fraværende</text>
      <sha1>bdevbwxspbc6bszzbz8jhi92mnkw09d</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:IKT i utdanning/Studiet &quot;IKT for lærere&quot;/Referat og kommentarer til pensumartikler på studiet i &quot;IKT for lærere&quot;/Vavik, Lars (2004). Perspektiver på samarbeid og veiledning i nettbaserte læringsomgivelser</title>
    <ns>1</ns>
    <id>2199</id>
    <revision>
      <id>9286</id>
      <parentid>5623</parentid>
      <timestamp>2007-07-12T20:24:20Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Silje</username>
        <id>113</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>[[Diskusjon:Vavik, Lars (2004). Perspektiver på samarbeid og veiledning i nettbaserte læringsomgivelser]] flyttet til [[Diskusjon:IKT i utdanning/Studiet &quot;IKT for lærere&quot;/Referat og kommentarer til pensumartikler på studiet i &quot;IKT for lærere&quot;/Vavik,</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1494" xml:space="preserve">Kommentarer fra lærerstudenter:

Vi kjenner oss igjen i trinn-utviklingen, men opplever at trinn 4 og 5 er litt svulstige. Vi lurer litt på hvilken aldersgruppe dette er forsket på. Eldre???

Undersøklesesobjektene ønsket IKT kun som en introduksjon og benyttet ikke nettbasert diskusjon, dette støtter oppunder Vygotskij: sosial konstruktivismen dvs. at læring skjer i et sosialt samspill, som en interaksjon mellom individer.

De første punktene er relativt viktige i denne prosessen. For å kunne bruke nettbasert undervisning på best mulig måte, må man bli kjent med brukermetoden. Det er utrolig viktig å begynne med den sosiale biten for å øke motivasjonen. Men hvor vidt man kun skal bruke nettbasert undervisning bør man diskutere. Det har hun også gjort og fra det vi kan se, virker hun nokså negativ til nettbasert læring. Hun har tydeligvis hatt en del negative erfaringer.

Det som sannsynligvis mange lærere brenner seg på, er at de ikke legger nok vekt på de første punktene. De tenker kanskje at det blir litt bortkastet tid, for de heller vil at elevene skal begynne rett på temaet de skal jobbe med. Dermed mister elevene lysten med å jobbe med databasen og ad er hele vitsen borte.

Det er det sosiale aspektet ved nettbasert læring som gir motivasjon til å jobbe videre med utviklingen av den felles kunnskapsproduksjon! En del lærere har en negativ holdning til nettbasert læring, det med fører at jobbing med nettbasert læring ikke inntreffer.</text>
      <sha1>f5s5t34ua9dxreogledighmodudnntb</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/Studiet &quot;IKT for lærere&quot;/Referat og kommentarer til pensumartikler på studiet i &quot;IKT for lærere&quot;/Dysthe, Olga (2003). Teoretiske perspektiv</title>
    <ns>0</ns>
    <id>2200</id>
    <revision>
      <id>9280</id>
      <parentid>6434</parentid>
      <timestamp>2007-07-12T20:23:45Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Silje</username>
        <id>113</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>[[Dysthe, Olga (2003). Teoretiske perspektiv]] flyttet til [[IKT i utdanning/Studiet &quot;IKT for lærere&quot;/Referat og kommentarer til pensumartikler på studiet i &quot;IKT for lærere&quot;/Dysthe, Olga (2003). Teoretiske perspektiv]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="9119" xml:space="preserve">Mappevurdering koplar saman læring og vurdering ved at arbeid som bllir gjort i løpet av eit utdanningsforløp, både blir gjenstand for formativ vurdering og summativ vurdering.

Undervisning og læring har i vår tradisjon vore knytta til leiings eller overføringsmetaforen.
Monologismens metafor: Informasjon blir overført ved at sendaren kodar eit bodskap i språkleg form, som så blir send til mottakaren skriftellig, munteleg eller visuellt. Lærarens rolle blir å velge rett medium, undervisninga er eivegs med læraren som sendar og eleven som mottakar.

Alternativ til læring som resultat av overføring av kunnskap finn ein også i ulike former for konstruktivisme. Kunnskap blir konstruert i  møte mellom ny informasjon og det vi kan eller har erfart tidlegare. ''Piaget var konstruktivismens &quot;far&quot;. Han meinte at mennesket har ei evne til operasjonell tenking som utviklar seg gradvis. Mennesket konstruerar sin kunnskap i samhandling med omgivelsane. Mennesket endrar sine skjema.'' Ei kognitiv vurdering legg vekt på om den lærande forstår generelle prinsipp på eit fagområde og kan bruke høvlege metodar i oppgaveløisinga.  I eit kognitivt perspektiv ligg vekta på det enkelte menneskets rasjonelle evne til å forstå og danne omgrep og på den måten skaffe seg kunnskap.
Begrepet konstruktivisme er sentralt her: all mennesklig kunnskap er konstruert. Piagets teori utelukker ei oppfating av læring som oppåfylls og overføringsprosessar.Vurdering utifrå slike teoriar legge vekt på å gi rom for å vise heilskapsforståeing og evne til å løyse problem.

Eni del av kognitivismens tankegods som har fått gjennomslag i pedagogikken er metagoknisjon: Å reflektere over eiga tenking, læringsprosess. Det er derfor viktig å vurdera prosessen og ikkje berre produkt.


Sosial konstruktivisme: er opptatt av korleis meining og kunnskap blir til i sosial interaksjon og dialog. ''Vygotsky meiner at samhandling i problemløisingsituasjonar medfører læring. Læring skjer gjennom kommunikasjon.'' Eit sosiaokulturelt syn på vurdering understrekar at vurdering er ein integrert del av læringsaktiviteten, kvaliteten på eleven si innsats inngår i vurderinga. 
Mappevurdering med sosiokulturell forankring vil legge vekt på at læringsprosessane gir rom for interaksjon, dialog og felles kunnskapsbygging på alle steg.

Kva slags vurderingsformar som samsvarar med både konstruktivistisk og sosiokulturellt perspektiv:       
Vurderinga skal vere kontektsualisert, ta utgangspunkt i og knytast tett opp til den konkrete faglege praksis. 
Vurderinga må avspegle sentrale tenke og læreprosessar.
Vurderinga må ha som formål å fremme læring, ikkje berre rangere studentar.
Vurderinga må inkludere tilbakemelding og det må vere høve for å forbetre arbeidet på bakgrunne av responsen.
Studentane må involveras i sjølvvurdering.


Det å lære eit fag handlar ikkje berre om å lære eit innhald men også om å bli sosialisert inn i en kultur. Behavioristisk syn støttar opp om et kvantitativt syn på kunnskap og læring der vurdering betyr å måle kor mykje kunnskap og ferdigheiter den lærande har tileigna seg på eit fagområde. Behavorismen legg til grunn eit empirisk kunnskapssyn med utgangspunkt mellom anna i Locke som la vekt på at kunnskap er objektivt gitt og byggjer på empirisk erfaring.
''Empirisk = kunnskapsinnsamling baseres på sanseerfainger og at slutninger og teorier dannes etter induktiv metode. Induktiv = arbeidsmåte der elevene slutter seg til regler og prinsipper utifrs eksempler, fakta og iakttakelser.''

Nokre konsekvansar for undervisning og testing kan oppsummerar Dysthe slik: Læring skjer ved å akkumulere små kunnskapsbitar, den må organiserast sekvensielt og hierarkisk. Overføring er avgrensa og derfor må kvart mål undervisast eksplisitt. Testar må givast ofte for å sikre meistring før ein går vidare til neste. Motivasjon er ytre og er basert på positiv forsterking.

Føremålet med vurdering er å måle kor mykje generell intelligens eller kor mykje studentane har lært i dei ulike fag.


NB! Teksten bør skrives noe om. Litt mye avskrift nå


Her er utdrag fra artikkelen til Olga Dysthe om mappevurdering.


Ifølge Dysthe må et teoretisk perspektiv på mapper omfatte både læringsteori og vurderingsteori. Man må se sammenheng mellom læringssyn og vurdering. Mapper eksisterer ikke i et vakum, tvert i mot henger de nøye sammen med læringsforløpet i kurset.


En undersøkelse i USA viser at man kan ha fire formål med bruk av mapper: 

* Fremme læring og utvikling
* Oppmuntre selvvurdering og refleksjon
* Danne grunnalg for vurdering
* Dokumentere studentenes vekst


I artikkelen tar Dysthe utgangspunkt i skifte fra en monologisk til en dialogisk kommunikasjonsmodell. Nyere teori om læring viser til at læring ikke kan forstås ved hjelp av overføringsmetaforen.  Bakhtin (1986) og Rommetveit (1974,1996) er opptatt av at mening skapes mellom de involverte, i selve dialogen mellom den som taler og den som hører. Forståelse blir utviklet og stiger gradvis frem i samarbeid og i konflikt med samtalepartnere. Et sosiokulturelt perspektiv understreker at vurdering er en integrert del av læringsaktiviteten og kvaliteten på den lærende sin deltakelse inngår i vurderingsgrunnlaget. 


En del av kognitivismens tankegods som har fått mest gjennomslag i pedagogikken, er metakognisjon”, det vil si evnen til å kunne reflektere over sin egen tenkning, forståelse og læring og bli bevisst om hvordan en best lærer. Flere aspekt ved mappevurdering kan forankres i kognitive teorier om metakognisjon og selvregulering (Dysthe 2003: 42). 


Sosiokulturelle perspektiv innebærer at kunnskap blir konstruert gjennom samhandling og i en kontekst og ikke primært gjennom individuelle prosesser. Mappevurdering med sosiokulturell forankring vil derfor legge vekt på at læringsprosessene gir rom for interaksjon, dialog og felles kunnskapsbygging på alle steg (Dysthe 2003: 44). 


Digitaliserte mapper er et eksempel på at når det medierte redskapet skifter karakter, kan læringsprosessene endre seg. I første omgang vil mange bruke elektroniske mapper bare som et annet lagringsmedium enn den papirbaserte mappen, men etter hvert som lærere og studenter blir fortrolige med de nye mulighetene som elektroniske mapper innebærer, vil det påvirke læringen, uten av vi i dag helt vet hvordan (Dysthe 2003: 49). 


Digitale mapper gjør det lettere å dele mappene med andre. Ikke bare med vurderingskommisjonen, men med medstudenter og et videre publikum, det blir mer offentlig. Dermed vil læringsprosessene ikke bare knytte seg til produksjonen av mappeobjektene, men også til dialogene som kan oppstå når mappene blir tilgjengelig på nettet.


Det blir lagt større vekt på at studentene skal skrive regelmessig som en del av læringsarbeidet i de fleste fag. Problem., prosjekt- og casebaserte arbeidsformer bygger på dialog og inkluderer dessuten skriveprosesser der mappetekstene blir gjenstand for drøfting i ulike faser og i nye kombinasjoner med skriftlig og muntlig eksamen. Mapper trenger ikke bare innholde tekst, men også bilder. Mappene kan inneholde et brett spektrum av dokumentasjonssjangre (Dysthe 2003: 52). 


Otnes: Mapper i pedagogisk sammenheng kan i prinsippet omfatte alle typer dokumentasjon, både verbalt, auditivt, visuelt og tredimensjonalt materiale. Som eksempel på ikke-verbale dokumentasjonsformer kan nevnes diverse produksjoner i de praktisk-estetiske fagene; en komposisjon eller konsert i musikk, et maleri eller en keramikkskulptur i kunst og hånverk, en teaterforestilling i drama eller et måltid i heimkunnskap (Dysthe 2003: 85). 


Ikke-lineære tekster, der man har flere mulige startpunkter for ”lesing”, kan være like hensiktsmessig i de enkelte tilfeller. I den analoge verden kan ikke-lineære tekster for eksempel være collage, tankekart eller figurer av ulike slag. I den digitale verden er det mest typiske eksempelet den såkalte hyperteksten. (s.92)


I en hypertekst er ikke informasjonselementene ordnet i en bestemt rekkefølge slik som i de fleste tradisjonelle trykksaker, men i et nettverk av lenker (s.93) 


For at man skal kalle noe en digital mappe bør etter mitt syn flere kriterier oppfylles. En digital mappe:

* Lagres og organiseres digitalt 
* Er et læringsredskap og en læringsarena som bygger på de samme pedagogiske prinsipp som 
* Ikke-digitale mapper
* Benytter seg av mediespesifikke virkemidler i læringsprosesser og dokumentasjon
* Er (mer eller mindre åpen og tilgjengelig) for andre


Spesifisere i arbeidskravene at studentene må gjerne bruke hypertekst, bilder og lignende.
Mappen kan være bygd opp hierarkisk med en enkel trestruktur eller den kan ha en vevstruktur (s.94).


Eksempler på korte skriftlige sjangrer kan være logg, disksujonsforuminnlegg, anmeldelse, e-bred og respons til medstudent. Skille mellom utforskende tekster og presentasjonstekster (s.94).


Noen lærere er engstelige for at kore mappesjangre betyr stor grad av fragmentering.</text>
      <sha1>fwz31mgrbyp0hq2v9rgw7q7di1jgbdw</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Pedagogisk bruk av web 2.0</title>
    <ns>0</ns>
    <id>2202</id>
    <redirect title="IKT i utdanning/Pedagogisk bruk av IKT" />
    <revision>
      <id>42334</id>
      <parentid>31140</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T06:07:24Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Lnkfx</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="7741" xml:space="preserve">#REDIRECT [[IKT i utdanning/Pedagogisk bruk av IKT]]

==Hva er web 2.0?==
Web 2.0 blir gjerne brukt som samlebetegnelse for nye interaktive tjenester på internett. Kvaliteten er avhengig av aktiv deltakelse fra mange brukere. Tjenestene er kjennetegnet av åpen kommunikasjon mellom brukerne, med frihet til å dele og gjenbruke materiale. Åpenheten gjør at enhver internettbruker kan delta og bidra i innholdsproduksjonen. I det som nå blir betegnet som Web 1.0 var innholdsproduksjonen kjennetegnet av en toppstyrt modell, hvor redaktører og spesielt kyndige brukere fungerte som produsenter. Med Web 2.0 ble dette bildet endret, og en rekke forskjellige verktøy har satt vanlige brukere i stand til å enklere produsere og dele innhold. Eksempler på slike sider er Youtube, som muliggjør deling av videosnutter, MySpace som muliggjør deling av primært musikk og annen informasjon, og Wikipedia som setter brukere i stand til enkelt å produsere og redigere leksikonartikler.    

===Det sosiale perspektivet===
:''Hovedartikkel: [http://no.wikibooks.org/wiki/IKT_i_utdanning/Sosiale_nettsteder Sosiale nettsteder]''
Web 2.0-tjenester baserer seg i stor grad på et sosialt samspill mellom brukerne. I dag finnes det et [[Wikipedia:List_of_social_networking_websites|stort antall]] såkalt sosiale nettsteder, og selv om det er individuelle forskjeller disse sidene i mellom, bærer de med seg en del forskjellige likhetstrekk. Noen av disse likhetstrekkene er gjerne
* Profilside. En slik side inneholder gjerne vekslende grad av personlig informasjon om brukeren. Dette kan være alt fra favorittfilmer og -bøker, til sivil status og utdanningsinformasjon.
* Bloggfunksjonalitet. Gjerne i tett sammenheng med profilsiden, har brukere mulighet til å publisere innlegg i tilknytning til sin profil. Enkelte nettsteder tillater også publisering av bilder, videofiler og hyperlenker.
* Venneoversikt. Dette er en oversikt over andre brukere på plattformen, som brukeren har valgt å knytte opp mot sin profil.

===Delingsperspektivet===
Delingsperspektivet går hånd i hånd med det sosiale aspektet ved Web 2.0. Med delingsperspektivet her mener vi at de aller fleste tjenestene som karakteriseres som Web 2.0, innebærer en eller flere funksjoner for å dele innhold. Det kan enten være å dele innhold internt på et nettsted, som når man laster opp bilder til Facebook-profilen sin, eller det kan være deling eksternt, som ved opplasting av en videosnutt til Youtube. Det er gjort svært enkelt å dele innhold, noe som også kan gå på bekostning av privatlivet.
Et nytt nettsted med mange videoressurser er [http://www.khanacademy.org Khan Academy]

== Er pedagogisk bruk av web 2.0 bra? ==
Det er sannsynligvis bare et spørsmål om tid før Web 2.0-verktøy for alvor blir tatt i bruk innenfor utdanningssektoren. Kjennetegnet ved de nye løsningene er at de er klart forankret i bruk av det åpne nettet der alle har tilgang. Disse løsningene vil utgjøre et viktig supplement (kanskje alternativ) til de monolittiske, lukkede læringsplattformene der alt innhold skal være samlet på ett sted. Denne type teknologier vil kunne gjøre det enklere å sette den lærende selv (studentene) i sentrum. Man kan tenke seg at studenten selv i større grad pragmatisk plukker mellom ulike teknologier som gir best verdi og fleksibilitet for brukeren (IKT for lærere 2007). Mer personlige læringsomgivelser vil kunne utfordre dagens LMS, som stor grad bygger på tanken om at “en størrelse passer alle”. 

Ved å la elever selv bidra i utviklingen av lærestoffet, vil man kunne styrke arbeidsmotivasjonen. I en rekke artikler blir det vist til hvordan elever, studenter og lærere kan bruke web 2.0 i undervisningen.

==Eksempler på pedagogisk bruk av Web 2.0-tjenester==
Pedagogisk bruk av nettjenester vil alltid avhenge av hvordan man tar i bruk de forskjellige plattformene, tjenestene og teknologiene. Under er et forslag for hvordan man kan ta i bruk forskjellige begreper kjent under Web 2.0 i undervisningen.

=== Pedagogisk bruk av wiki ===
:''Hovedartikkel: [[Pedagogisk bruk av wiki]]''
Det finnes utallige måter å bruke wikier i undervisningen. Elever/studenter kan for eksempel lage en wikibok, lære seg å skrive en leksikonartikkel, arbeide med samskriving, publisere tekster de har arbeidet med eller kanskje oversette tekster fra Wikipedia på andre språk.

=== Bruk av blogg ===
:''Hovedartikkel: [[Pedagogisk bruk av blogg]]
En blogg kan i undervisning for eksempel brukes som et verktøy for tekstlig refleksjon, eller som et enkelt publiseringsverktøy for elevtekster. Man kan også bruke funksjonaliteten i bloggen til å administrere en åpen læringsplattform eller interaktiv hjemmeside for en klasse.

=== Bruk av podcast ===
:''Hovedartikkel: [[IKT i utdanning/Pedagogisk bruk av podcast|Pedagogisk bruk av podcast]]
Podcaster kan brukes på mange forskjellige måter. Man kan blant annet laste ned podcaster med relevant innhold og bruke disse i undervisningen, som for eksempel språkopplæringspodcaster eller podcaster med vitenskapelig innhold. Man kan som lærer også produsere podcaster av egen undervisning, og elevene kan selv lage sine egne podcastepisoder.

=== Bruk av vidcast ===
:''Hovedartikkel: [[Pedagogisk bruk av video]]
Den pedagogiske bruken av video publisert på nettet har få begrensninger. Man kan filme gjennomgang av matematikkstykker og legge ut på Internett, og deretter bruke kommentarfeltet under videoen til å svare på ytterligere spørsmål fra elever. Man kan også dokumentere prosesser i for eksempel et laboratorium, en ekskursjon eller lignende.

== Kilder ==


== Referanser ==
&lt;references /&gt;


== Eksterne ressurser ==

* [http://www.youtube.com/watch?v=43DZEy_J694] Author David Weinberger discusses his book &quot;Everything Is Miscellaneous&quot; as part of the Authors@Google series. David Weinberger is the co-author of the international bestseller &quot;The Cluetrain Manifesto&quot; and the author of &quot;Small Pieces Loosely Joined&quot;. A fellow at Harvard Law School's Berkman Center for the Internet and Society, Weinberger writes for such publications as Wired, The New York Times, Smithsonian, and the Harvard Business Review and is a frequent commentator for NPR's All Things Considered. This event took place May 10, 2007 at Google Headquarters in Mountain View, CA.


== Pedagogisk bruk av fan fiction ==


Harry Potter fan fiction er det mye av:

[http://forums.fictionalley.org Eksempel 1] 

Et nettsted der fans selv skriver egne historier om Harry Potter. Det finnes systemer for rangering av kvaliteten på bidragene. 

I en norskfaglig sammenheng er det interessant at de diskuterer grammatikk på nettstedet. De har noe som heter “brain room” og Grammar Rescue Mission. “Here, in Grammar Rescue Mission, you can get up to 100 words of a story edited for spelling, punctuation, and grammar (note that plot, character, and style issues have their own forums).”


* [http://www.fictionpress.com Fictionpress] Ungdom som skriver fortelleringer, eventyr og dikt. Muligheter for å kommentere på hverandres historier.


== Eksempler på bruk av video i matteundervisningen ==


* Opplæring i bruk av et nettsted ved opptak av skjermaktivitet. Video lagt ut åpent på 
[http://www.youtube.com/watch?v=yQZb68v8o1s You Tube]

* Film med regning av algebraoppgave (uten lyd). Også lagt ut på 
[http://www.youtube.com/watch?v=BzyN8gNJGvo You Tube]

* Lengre undervisningssekvens med en lærer som går gjennom oppgaver på tavlen. På 
[http://www.youtube.com/watch?v=P04ZtEzi_eI You Tube]


* Artikkel av Morten Bjørnebye om bruk av slideshow i matteundervisningen
[http://fulltekst.bibsys.no/hihm/rapport/2004/01/rapp01_2004.pdf]</text>
      <sha1>p7o36k1x8kuirg51f24w9ffvki5v7m9</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Holroy</title>
    <ns>2</ns>
    <id>2205</id>
    <revision>
      <id>5656</id>
      <parentid>5647</parentid>
      <timestamp>2007-02-04T20:16:31Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Holroy</username>
        <id>132</id>
      </contributor>
      <comment>La til referanser til noen undersider, som strengt tatt ikke handler om meg, men mer om bruksmåter av denne wikien</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="626" xml:space="preserve">Hei og hopp, her er litt informasjon om meg. Navnet er Even Holen, og jeg er for øyeblikket ute i praksis på videregående skole i forbindelse med mitt studium i Praktisk pedagogisk utdanning. Jeg og Jørgen Jonassen er i parpraksis ved [http://www.akademiet.vgs.no/ Akademiet i Stavanger].

== Noen undersider==
;[[Bruker:Holroy/Om brukerflaten|Om brukerflaten]]: Denne siden beskriver litt generelt om hvordan en webside i wikibooks eller wikipedia sier, og inneholder noen referanser til hjelpesystemet
;[[Bruker:Holroy/Om maler|Om maler]]: Inneholder noen eksempler og referanser til bruk av mal-systemet under mediawiki</text>
      <sha1>0lujclekagl3c5lozmu0p12zf5k2lff</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Grafiske filformat TOC liten</title>
    <ns>10</ns>
    <id>2206</id>
    <revision>
      <id>44110</id>
      <parentid>5662</parentid>
      <timestamp>2021-02-17T14:39:15Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>kat</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1169" xml:space="preserve">&lt;includeonly&gt;{| cellspacing=&quot;0&quot; style=&quot;background-color: #e6e6e6; margin-left: 1em; float:right; border: 1px solid #cccccc;  font-size: small; text-align: center; width:22%;&quot; valign=top 
! [[Grafiske filformat|Innledning]]
|- 
| Bildeformat: [[Grafiske filformat/AI|AI]] - [[Grafiske filformat/BMP|BMP]] - [[Grafiske filformat/GIF|GIF]] - [[Grafiske filformat/JPG|JPG]] - [[Grafiske filformat/PICT|PICT]] - [[Grafiske filformat/PNG|PNG]] - [[Grafiske filformat/PDF|PDF]] - [[Grafiske filformat/PSD|PSD]] - [[Grafiske filformat/RAW|RAW]] - [[Grafiske filformat/SVG|SVG]] - [[Grafiske filformat/TIFF|TIFF]] - [[Grafiske filformat/XCF|XCF]]
|}&lt;/includeonly&gt;
&lt;noinclude&gt;
{{Grafiske_filformat_TOC_liten}}

Denne malen [[Mal:Grafiske_filformat_TOC_liten]] er ment å være en liten innholdsfortegnelse som skal inkluderes på alle kapittel i boken [[Grafiske filformat]]. For øyeblikket er den ''ikke'' komplett når det gjelder hvilke filformat som skal være med, men det kommer i løpet av få dager.

Den skal inkluderes på toppen av alle kapittel ved å skrive ''&lt;nowiki&gt;{{Grafiske_filformat_TOC_liten}}&lt;/nowiki&gt;'' på toppen av siden.

[[Kategori:Maler]]
&lt;/noinclude&gt;</text>
      <sha1>70ju7pjy0jofyh2keqqynrml6416e92</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Grafiske filformat</title>
    <ns>0</ns>
    <id>2207</id>
    <revision>
      <id>41192</id>
      <parentid>40997</parentid>
      <timestamp>2021-01-24T15:36:38Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>malen på forsiden</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2530" xml:space="preserve">{{Grafiske filformat TOC liten}}
:''NB! Prosjektet vi, [[Bruker:Holroy|Holroy]] og [[Bruker:Jonassen|Jørgen Jonassen ]], har gjennomført på en videregående skole er nå innlevert, og vi holder på å vurdere prosjektet. Om ikke mange dager vil  boken bli 'fristilt' for normal redigering. Vennligst vent litt til før en endrer på boken!'' [[Bruker:Holroy|Holroy]] 28. feb 2007 kl. 21:29 (CET)

== Om denne boken ==
Målet for denne boken er å liste opp karakteristiske egenskaper og litt historiske fakta tilknyttet de mest brukte [[Wikipedia:no:Grafiske filformater|grafiske filformatene]]. Vi har foreløpig valgt å fokusere på rene bildeformat (med unntak av [[Grafiske filformat/PDF|PDF]]), for å holde arbeidsmengden nede. På sikt kan det være aktuelt også å legge inn informasjon om de ulike videoformatene og -kodekene.

Bildeformatene er tilkjennegitt ved den mest brukte filendelsen.

== Prosjektbeskrivelse ==

Les [[Grafiske_filformat/Prosjektbeskrivelser|prosjektbeskrivelse]] for å finne mer informasjon om de spesifikke kravene vi har satt til skoleprosjektet til klassen i Media og kommunikasjon. Sjekk også [[Grafiske filformat/Stilmanual|vår stilmanual]] for krav til utseende og innhold på artikler.

== Bildeformat ==
* [[Grafiske filformat/AI|AI]] - [[Bruker:Mjhz|Marius(MJHZ)]] og [[Bruker:Ellgra|Ellen]]
* [[Grafiske filformat/BMP|BMP]] - [[Bruker:Arwn|Nina]], [[Bruker:Camillosaur|Camilla]] og [[Bruker:Cathrine Birkeland|Cathrine BF]] 
* [[Grafiske filformat/GIF|GIF]] - [[Bruker:Chovs|Christine]] og [[Bruker:Rinøe|Cathrine W]]
* [[Grafiske filformat/JPG|JPG]] - [[Bruker:colabox|Chris]] og [[Bruker:Sofagris|Mira]]
* [[Grafiske filformat/PDF|PDF]] - [[Bruker:Henmik|Henriette]] og [[Bruker:Rikjen|Rikke]]
* [[Grafiske filformat/PICT|PICT]] - [[Bruker:Style|Henning]] og [[Bruker:Ivajov|Ivan]]
* [[Grafiske filformat/PNG|PNG]] - [[Bruker:Bpe|Dag Erik]] og [[Bruker:Kreamen|Kjartan]]
* [[Grafiske filformat/PSD|PSD]] - [[Bruker:Stiege|Stine]] og [[Bruker:Alise321|Alise]]
* [[Grafiske filformat/RAW|RAW]] - [[Bruker:kyrre90|Kyrre]] og [[Bruker:thiim|Thim]]
* [[Grafiske filformat/SVG|SVG]] - [[Bruker:Lenny|Lennart]] og [[Bruker:Andreasbo|Andreas]]
* [[Grafiske filformat/TIFF|TIFF]] - [[Bruker:Martho|Martha]] og [[Bruker:Linemor|Line]]
* [[Grafiske filformat/XCF|XCF]] - [[Bruker:Eirik90|Eirik Eikås]] og [[Bruker:Chissauno|Christian Kvamme]]

PS! Bytt ut deres navn med &lt;nowiki&gt;[[Bruker:Holroy|Even Holen]]&lt;/nowiki&gt;, slik at vi ser hvilke brukernavn dere har!

[[Kategori:Boktitler]]</text>
      <sha1>dj8ejnzcwi6nut954aah30zcsnkdnpb</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Ordforklaring</title>
    <ns>10</ns>
    <id>2208</id>
    <revision>
      <id>5652</id>
      <parentid>5651</parentid>
      <timestamp>2007-02-04T20:06:22Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Holroy</username>
        <id>132</id>
      </contributor>
      <comment>Korrigering av utseende</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="342" xml:space="preserve">&lt;includeonly&gt;&lt;span title=&quot;{{#if: {{{3|}}} |{{{2}}} = {{{3}}}|{{{1}}} = {{{2}}}}}&quot; style=&quot;text-decoration: dotted&quot;&gt;{{{1}}}&lt;/span&gt;&lt;/includeonly&gt;
&lt;noinclude&gt;En template hvor en bruker en enkel if-setning for å velge hvordan svaret skal se ut. Dette kan brukes for å vise forklaringer til et ord, eller hva en forkortelse står for.&lt;/noinclude&gt;</text>
      <sha1>hqjlwqgnl16lt29zcbnn38xrkx2n85f</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Holroy/Om maler</title>
    <ns>2</ns>
    <id>2209</id>
    <revision>
      <id>5654</id>
      <parentid>5653</parentid>
      <timestamp>2007-02-04T20:10:21Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Holroy</username>
        <id>132</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>/* Noen av 'mine' maler */  feil referanse til originalen</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="456" xml:space="preserve">Her kommer noen få referanser til endring av maler... 

* [[m:ParserFunctions]] er visst det optimale å bruke som referanseverk, hvis den er installert

== Eksempler ==
Først et lite eksempel, {{ordforklaring|f.eks.|For eksempel}}, som er basert på malen [[Mal:Ordforklaring]]. Se malen for forklaring av hvordan det fungerer!

== Noen av 'mine' maler ==

* [[Mal:Grafiske_filformat_TOC_liten]] er en min modifiserte variant av [[Mal:Musikk_TOC_LITEN]]</text>
      <sha1>cj8jxz27wvxgki4uwc2b0b2xq752dt6</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Holroy/Om brukerflaten</title>
    <ns>2</ns>
    <id>2210</id>
    <revision>
      <id>41081</id>
      <parentid>5655</parentid>
      <timestamp>2021-01-23T06:37:55Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>/* Side-faner */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3798" xml:space="preserve">== Litt om brukerflaten ==
I standardoppsettet er en side delt i fire deler:
* Selve siden, som utgjør størsteparten av siden, og viser artikkelen eller hva du nå ser på
* Hovedmenyen, som vist til venstre, med diverse navigasjon og verktøy-lenker
* Sidefaner, som egentlig er menyer tilknyttet siden
* Brukermenyen, som gir valg relatert til deg som bruker, vises på egen linje øverst til høyre

Selve siden gir seg selv, så vi sier ikke mer om den. Men de andre kan vi si litt om.

=== Hovedmeny ===
Det mest sier seg selv, men jeg har lyst å fremheve tre valg:
;''Siste endringer'': Denne siden viser de siste endringer som har skjedde med dette webstedet, og kan være nyttig å gå innom i ny og ne for å se hvor det jobbes med ett eller annet
;''Lenker hit'': Spesielt på wikipedia kan det være nyttig å se hvilke andre sider som lenker til den siden du ser på. Det kan være en måte å finne mer informasjon på, og eventuelt sette ting i perspektiv
;''Last opp fil'': Hvis en skal legge til et bilde el.l. så er dette stedet å gjøre det på. Husk bare å legge inn filer en har lov til å legge ut
;''Spesialsider'': Her kan en finne litt ymse sider for å navigere. Hit går en for å finne lister over brukere, filer, sider som er ønsket laget, og mye annet

=== Side-faner ===
Tilknytt alle sider både her hos wikibooks, hos wikipedia,  både norsk og andre språk, så finnes en del standard valg tilknyttet hver side. Disse finner du, i standard oppsett, på toppen av siden:
;''navnet på siden'':  Denne fanen viser selve siden. Merk at her kan det også stå 'artikkel', 'bruker', eller andre ting for å vise at dette er hovedsiden
;''diskusjon'': Viser en side som kan brukes for å diskutere selve siden. Har en spørsmål til en side, eller lurer på noe om denne siden, så er det her en skriver inn spørsmål og svar. Bruk denne aktivt for å diskutere hvordan dere ønsker siden skal bli
;''rediger'': Trykk her for å redigere på siden. Se enten redigeringshjelpen som vist på bunnen av siden når du har valgt å redigere, se [[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan redigere]], eller kanskje de  [[:en:Help:Editing|engelske hjelpesidene]] er bedre for deg?
;''vis kildekode'': Hvis du ikke kan redigere siden, så vises ofte 'vis kildekode' slik at du kan se hvordan de har laget siden (selv om du ikke kan endre den)
;''historikk'': En meget nyttig side hvor en kan se hvordan siden har utviklet seg. En kan her få vist forskjeller i de forskjellige utgavene som siden har hatt
;''overvåk'': Gir deg anledning til å få beskjed når siden endres
;''flytt'': Vil gi deg anledning til å be om å få flyttet en side

=== Brukermeny ===
;''&lt;brukernavn&gt;'': Dette er '''din''' side, hvor du kan skrive litt om deg selv, og hva nå du føler er viktig å si. Inneholder gjerne en kort presentasjon av deg selv, og bittelitt om hvorfor du har engasjert deg i denne wiki'en.
;''Min diskusjonsside'': Her kan du forventet å få spørsmål relatert til din aktivitet på wikien. Sjekk innom denne, og se om du kan svare på eventuelle spørsmål
;''My preferences'': Her kan du tilpasse utseendet på wikien, og gjøre diverse tilpasninger
;''Overvåkningsliste'': Hvis du har valgt å overvåke enkelte sider, så vil de siste endringer på disse sidene vises her. Du bør legge inn de sidene du aktivt jobber med, og eventuelt sider du synes ser interessante ut. Hvis du ønsker å overvåke en side, så kan du hake av for det når du redigerer siden i en egen boks rett over knappen for 'forhåndsvisning'
;''Mine bidrag'': Lister opp alle dine bidrag på dette webstedet
;''Logg ut'': Ja, hva kan denne være? 

Hvis ikke valgene over vises, så vises nok meny-valget ''Logg inn/registrer''. Følg da denne lenken, og opprett din egen bruker.</text>
      <sha1>dldfl9vq7zjm6x8qxaczklio057bnnv</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Grafiske filformat/Prosjektbeskrivelser</title>
    <ns>0</ns>
    <id>2211</id>
    <revision>
      <id>5682</id>
      <parentid>5665</parentid>
      <timestamp>2007-02-06T12:10:55Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Holroy</username>
        <id>132</id>
      </contributor>
      <comment>La til noen tips...</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2098" xml:space="preserve">Hver gruppe skal skrive ferdig en artikkel om et bildeformat, som utdelt i timen. I første seksjon vises kravene til hver artikkel, og i den neste seksjonen presenterer vi de generelle kravene til prosjektet.

== Krav til artikkel ==
For hver artikkel må følgende krav møtes:
* Opphav og historie for formatet
* Fordeler og ulemper med formatet
* Opplisting av egenskaper til formatet
* Bruksområder
* Er det knyttet spesielle lisenser og/eller bruksrett til formatet?
* Finnes det ulike versjon av formatet, list opp de mest kjente (uten å gå i for mye detaljer om de ulike formatene)
* Husk å referere til kildene deres, både som referanser i artikler, men også eksempler
* Hvis mulig, last opp bilder i det gitte format, eller illustrasjoner som viser noen av de særegne egenskapene ved formatet
* Avslutningsvis i artikkelen skal dere drøfte/vurdere formatet, og skrive en kort-fattet oppsummering

Legg merke til at under vurderingen vil helheten til artikkelen bli vurdert, så pass på at det blir en passende lengde på artikkelen, og at den er godt lesbar og innholdsrik. Det medfører også at den hverken skal være for kort eller for lang!

== Generelle krav og frister ==
Følgende generelle krav og frister gjelder:
* Loggen for deres arbeid skal føres via wikien, dvs at dere oppretter sider ala [[Bruker:Holroy/Logg skoleprosjekt]]
* Dere skal også levere inn refleksjonsnotat
* Fristen for innlevering/ferdigstilling av artikler, logg og refleksjonsnotat er fredag 16. februar
* Etter vinterferien skal dere presentere formatet dere har skrevet om for klassen, og presentasjonen skal ta 10-15 minutt
* Dere vil få personlige karakterer for prosjektet, og den er basert på:
** Selve artikkelen
** Logg og refleksjonsnotat
** Arbeidsinnsats
** Presentasjon

== Noen tips og anbefalinger ==
* Bruk diskusjonssiden til artikkelen for å lagre midlertidige notater, kladder, lenker til interessante sider om formatet, o.l
* Som det står i [[Grafiske filformat/Stilmanual|Stilmanual]] legg inn &lt;nowiki&gt;{{Grafiske filformat TOC liten}}&lt;/nowiki&gt; på starten av artikkelen!</text>
      <sha1>mmo5aa3qdr8gw3p5ris6mqowglfq0ip</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Grafiske filformat/Stilmanual</title>
    <ns>0</ns>
    <id>2212</id>
    <revision>
      <id>5668</id>
      <timestamp>2007-02-05T15:19:21Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Holroy</username>
        <id>132</id>
      </contributor>
      <comment>Krav om å legge inn TOC'en</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="307" xml:space="preserve">Foreløpig stiller vi bare ett krav til innholdet, men det kan være at vi kommer med flere for å ensrette artiklene noe etterhvert.

== Krav til artikler ==
# Legg inn ''&lt;nowiki&gt;{{Grafiske filformat TOC liten}}&lt;/nowiki&gt;'' på starten av hver artikkel, for å få inn en liten innholdsfortegnelse for boken</text>
      <sha1>59igotwpjd9uxavzes8ld33jlnqgogt</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Grafiske filformat/Stilmanual</title>
    <ns>1</ns>
    <id>2213</id>
    <revision>
      <id>5669</id>
      <timestamp>2007-02-05T15:20:55Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Holroy</username>
        <id>132</id>
      </contributor>
      <comment>Trenger vi flere krav?</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="122" xml:space="preserve">Har dere noen ønsker til krav for artiklene?  Burde vi enes om andre nivås overskrifter f.eks.? [[Bruker:Holroy|Holroy]]</text>
      <sha1>emhh5yzvw6f3dulub7m4l7staixljr0</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Thiim</title>
    <ns>2</ns>
    <id>2214</id>
    <revision>
      <id>5891</id>
      <parentid>5709</parentid>
      <timestamp>2007-02-09T13:43:24Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Thiim</username>
        <id>139</id>
      </contributor>
      <comment>/* Infom om meg */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="317" xml:space="preserve">== Min Wikibooks side ==

===Infom om meg===

*'''Navn: Thim Alvestad Bay'''
*'''Alder: 17 år'''
*'''Bosted: Norge\Rogaland\Klepp\Orstad'''
*'''Yrke: Elev ved Akademiet VGS Stavanger Medier og Kommunikasjon Vg1'''

[[bruker:thiim\logg]]

[http://no.wikibooks.org/w/index.php?title=Grafiske_filformat/RAW&amp;action=edit]</text>
      <sha1>t7sbf9z587mw6pctefgdngk08827iyh</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Colabox</title>
    <ns>2</ns>
    <id>2215</id>
    <revision>
      <id>5727</id>
      <parentid>5677</parentid>
      <timestamp>2007-02-06T13:12:13Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Colabox</username>
        <id>141</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="237" xml:space="preserve">=== Min lille boblende verden ===

       My name is '''ColaBox'''
          '''That's hot'''


   Mira &amp; Chris '''EIE''' :D

I'm with yooooou:D


Andre nerdevenner på wiki xD

[[bruker:sofagris]]


[[Bruker:Colabox/Logg skoleprosjekt]]</text>
      <sha1>gfumra4xje6iorlr9c46yud02eep2v7</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Jonassen</title>
    <ns>2</ns>
    <id>2216</id>
    <revision>
      <id>6060</id>
      <parentid>6059</parentid>
      <timestamp>2007-02-13T09:49:35Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Jonassen</username>
        <id>133</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="438" xml:space="preserve">Jeg heter Jørgen Jonassen og er født i 1980. For tiden tar jeg praktisk pedagogisk utdanning på Universitetet i Stavanger, noe som vil vil gi meg kompetanse til å være lærer i faget IT. Akkurat nå (februar 2007) er jeg utplassert i praksis på Akademiet videregående skole i faget Medie og kommunikasjon VG1.

Vi har et prosjekt med elevene som går ut på å lage en bok her på Wikibooks, boken handler om [[Grafiske filformat]]</text>
      <sha1>th958ywusaz576jt4g9z9avyrk8a270</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Eirik90</title>
    <ns>2</ns>
    <id>2217</id>
    <revision>
      <id>5675</id>
      <timestamp>2007-02-06T11:47:53Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Eirik90</username>
        <id>144</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: === Refleksjon ===  === Logg ===</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="32" xml:space="preserve">=== Refleksjon ===

=== Logg ===</text>
      <sha1>17nxmft0wxioee5a5s8u975eem79y0e</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Sofagris</title>
    <ns>2</ns>
    <id>2218</id>
    <revision>
      <id>5752</id>
      <parentid>5726</parentid>
      <timestamp>2007-02-06T13:25:39Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Sofagris</username>
        <id>147</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="138" xml:space="preserve">=Selveste Kaptein Sofagris @ Wikibooks=

*Jajaja... Liksom:
**[[Musikk]]
**[[bruker:Colabox]]


[[bruker:Sofagris/logg grafisk filformat]]</text>
      <sha1>bwxi88icypa4khmbu4y0hnv7j5gukmv</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Grafiske filformat/XCF</title>
    <ns>0</ns>
    <id>2219</id>
    <revision>
      <id>6435</id>
      <parentid>6187</parentid>
      <timestamp>2007-02-26T07:36:37Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Chissauno</username>
        <id>153</id>
      </contributor>
      <comment>/* Eksterne Linker */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2635" xml:space="preserve">{{Grafiske filformat TOC liten}}
XCF er en forkortelse for [[w:eXperimental Computing Facility|eXperimental Computing Facility]].
Navnet XCF er æret til GIMP's fødtselssted, ved eXperimental Computing Facility of the University of California på Berkeley.

== GIMP ==
XCF et format lagd spesifikt for [[w:GNU|GNU]]-bilderedigeringsprogrammet GIMP og er generelt sett GIMPs svar på PSD og kan lagre omtrent all info fra dokumentet, lag som tekst og med gjennomsiktighet og kanaler, ''guides'' og «paths» med. Det viktigste XCF ikke kan lagre er angreloggen. XCF er bakoverkompatibel med alle GIMP-versjoner bakover til GIMP 1.3. Før GIMP 1.3 er det ikke støtte for lag. Men XCF kan fortsatt åpnes i GIMP-versjoner under 1.3 men vil da bare åpnes som et flatt bilde uten lag.
 
Skaperne av XCF anbefaler ikke at formatet brukes til vidersending eller deling, dette grunnet at GIMP's indre data strukturer reflekterer over XCF formatet. Det kan bli forårsaket format forandringer hvis man ikke bruker tilvist program (f.eks. GIMP). Source-koden til GIMP(Som er en åpen  kode) er referanse dokumentet for formatet. I tillegg så har GIMP skaperne og [[Krita]] skaperne planer om å skape et nytt filformat, modelert på &quot;Open Document Format&quot; til bruk i nyere versioner av GIMP. Henning makholm har skrevet [http://henning.makholm.net/xcftools/xcfspec.txt en spesifikasjon] til en nyere version. Som er midlertidig et utkast.

=== CinePaint ===
Programmet CinePaints hovedformat heter også XCF men er ikke det samme formatet som GIMP sitt, derimot er GIMP i denne sammenheng det mest kjente og brukte programmet. 

=== XCF vs. PSD ===
I motsetning til PSD-formatet, kan ikke XCF lagre historie og «SnapShot». Photoshop takler ikke XCF men GIMP takler PSD. PSD er også et mer anerkjent format ettersom Adobe Photoshop også er et mer anerkjent program enn GNU-programmet GIMP og det er derfor viktigere for GIMP å gi støtte PSD enn motsatt. XCF støtter RGB, gråskala og indersert 8-bits fargekart. Dette støtter også PSD, men PSD støtter flere fargekart (f.eks. CYMK, LAB og multi-channel).

== eXperimental Computing Facility ==

== Formatinfo ==
* '''MIME-type:''' image/xcf
* '''HEX:''' 67 69 6D 70 20 78 63 66 20
* '''ASCII:''' gimp xcf
* '''Selskap:''' The Gimp Company
* '''Programmer:'''
** GIMP (2.3 &gt; 1.3) Full støtte
** GIMP (1.2 &gt; 0.1) Åpnes som flatt bilde
** CorelDRAW
** Konvertor
** FTGimp

== Eksterne Linker ==
*[http://henning.makholm.net/xcftools/xcfspec.txt XCF-Specs]
*[http://en.wikipedia.org/wiki/XCF Engelske Wikipedia]
*[http://home.online.no/~kol-stue/gimp/hjelp/nn/go01.html GIMP ordliste]</text>
      <sha1>kf1rvzzqgu2sv6blif3z3z56xqj9q36</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Stiege</title>
    <ns>2</ns>
    <id>2220</id>
    <revision>
      <id>5684</id>
      <timestamp>2007-02-06T12:14:29Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Stiege</username>
        <id>151</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side:  heisann  [[Bruker:Stiege/Logg]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="32" xml:space="preserve"> heisann

[[Bruker:Stiege/Logg]]</text>
      <sha1>ou7rfo7xejxfi5lley701matdgx3yha</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Alise321</title>
    <ns>2</ns>
    <id>2221</id>
    <revision>
      <id>6295</id>
      <parentid>6163</parentid>
      <timestamp>2007-02-16T10:46:22Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Alise321</username>
        <id>149</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="80" xml:space="preserve">hei og hopp

[[Bruker:Alise321/Logg]]

* Min partner er Stine, [[Bruker:Stiege]]</text>
      <sha1>b9r2kk57dfzxy6zl110n9owcj76jjlz</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Stiege/Logg</title>
    <ns>2</ns>
    <id>2222</id>
    <revision>
      <id>6343</id>
      <parentid>6174</parentid>
      <timestamp>2007-02-16T12:33:06Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Stiege</username>
        <id>151</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1543" xml:space="preserve">''' Tirsdag 06.02.07 '''

Etter at vi fikk utdelt oppgaven, valgte vi grupper og fikk utdet det fil-formatet vi skulle skrive om. Vi samlet gruppa og begynte så smått å finne stoff om PSD-formatet.


''' Fredag 09.02.07 '''

Vi begynnte å se på stoffet vi hadde fra før av,  vi spurte også noen lærere med litt peiling. Vi fant og noen engelske sider, men de var veldig vanskelige å oversette. Vi skrev nesten en side, vi jobbet uten noen pauser.


''' Mandag 12.02.07 '''

Brukte mesteparten av tiden til å finne og oversette engelske tekster fra interentt, fant mye nytt interresant stoff. Noterte ned kiler fra internett, og skrev videre på artikkelen, er nå litt over en side.


''' Tirsdag 13.02.07 '''

i kjernetida finnpusset på det vi hadde skrevet fra før av, og skrev litt til. I studietiden gikk vi hjem til meg og arbeidet. Vi la inn så langt vi hadde kommt av artikkelen, begynnte på refleksjonen, og skrev fordeler og ulemper med filformatet.


''' Onsdag 14.02.07 '''

Vi skrev artikkelen ferdig, og laget flerre underoverskrifter. Vi la ut resten av artikkelen på siden vår om PDS. Etter på skrev vi bare Logg og refleksjon. Vi skal legge ut bilder og gjøre siste finpuss i timene på fredag.


''' Fredag 16.02.07 '''

I dag fikk vi hjelp til å legge ut bilder, det ene bilde var alt for stort, så vi måtte forminske det i photoshop, for å så legge det inn igjen. Vi la også opp litt mer kilder, og ordnet litt på underoverskriftene. Resten av tiden brukte jeg på å skrive ferdig refleksjonen min.</text>
      <sha1>gvtsza1eym8ys1gecn2tzevks9800vk</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Alise321/Logg</title>
    <ns>2</ns>
    <id>2223</id>
    <revision>
      <id>6168</id>
      <parentid>6167</parentid>
      <timestamp>2007-02-14T11:30:46Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Alise321</username>
        <id>149</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1226" xml:space="preserve">'''Tirsdag 06.02.07'''

Vi fikk utdelt oppgaven. Jeg og Stine er på gruppe sammen og skal ha om psd. Samlet gruppen og surfet litt på internett etter informasjon. Fant enndel informasjon.


'''Fredag 09.02.07'''

I dag skrev vi mye på artikkelen. Nesten en hel side! Først gikk vi å samlet inn informasjon av smarte lærere. Og så skrev vi hele tiden! vi hadde ikke pauser engang.


'''Mandag 12.02.07'''

Stine jobbet mest med artikkelen i dag. Hun fikk orden på artikkelen og jeg tror hun skrev litt mer på den. Jeg måtte lage valentingskort siden det er valentinsdagen på onsdag. Men da jeg var ferdig med kortet ble jeg med å jobbet med artikkelen. 
I helga som nettopp var, tok jeg bilder som vi vil bruke i artikkelen.


'''Tirsdag 13.02.07'''

Vi skrev refleksjon og litt på artikkelen.


'''Onsdag 14.02.07'''

Happy valentines day :)
I dag er jeg litt arbeidsom. Jeg har skrevet flere små overskrifter i artikkelen og konklusjonen. Jeg gjorde det 2 ganger, siden dataen min klikket. Stine blir kanskje litt sint når jeg skriver dette, men hun sitter og ser på the O.C akkurat nå (verdens beste tv-serie). 
Men jeg skal avspasere siste time i dag. Det har jeg låv til, siden jeg jobbet på yrkesmessa.</text>
      <sha1>bui5je8kqddow7osxqjspbtqq8fz9qk</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Linemor</title>
    <ns>2</ns>
    <id>2224</id>
    <revision>
      <id>5956</id>
      <parentid>5875</parentid>
      <timestamp>2007-02-12T11:53:22Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Linemor</username>
        <id>150</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="232" xml:space="preserve">'''Hei på deg=D'''

Har fått en oppgave om [[Grafiske filformat]] som jeg jobber sammen med [[Bruker:Martho|Martha]] om;)

*[[Bruker:Linemor/Logg for Line|Logg for Line]]

*[[Grafiske filformat/TIFF|TIFF]]

*[[Grafiske filformat]]</text>
      <sha1>nky6152pk1h04206acp2s4aczqetqlr</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Grafiske filformat/TIFF</title>
    <ns>0</ns>
    <id>2225</id>
    <revision>
      <id>6379</id>
      <parentid>6378</parentid>
      <timestamp>2007-02-16T13:08:34Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Linemor</username>
        <id>150</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2395" xml:space="preserve">{{Grafiske filformat TOC liten}}
==Tagged Image File Format==


'''INNLEDNING:'''

Tagged Image File Format, som også kalt TIFF, er et populært format med høye oppløsninger som JPEG og PNG. TIFF brukes vanligvis til bilder, men også til fotografier. TIFF er et veldig populært format blant profesjonelle bilderedigerere siden det tar vare på kvaliteten på bildet og mister ikke informasjon for hver gang du lagrer. TIFF brukes også av profesjonelle bilderedigeringsprogrammer som Photoshop, GIMP, Ulead Photoimpact og Paint. 
----

== HVA ER TIFF? ==
TIFF står for [[w:Tagged Image File Format|Tagged Image File Format]]. TIFF er et populær format for høye oppløsninger. TIFF er det mest brukte lagringsformatet når en skal skanne et bilde eller ta et bilde med digitalkamera. TIFF blir mye brukt i bilderedigeringsprogrammer som Photoshop, GIMP, Ulead Photoimpact og Paint. 
TIFF blir også foretrukket i flere andre programmer for bilder, så TIFF er veldig populært blant profesjonelle bilderedigerere. TIFF kan både være et format for punktgrafikkbilder og vektorbilder.

TIFF-formatet bruker forskjellige underformater. Grunnen til dette er at formatet bruker forskjellige komprimeringsmetoder ved forskjellige fargeoppløsninger.
TIFF-bilder er i likhet med [[BMP]]- og PCX- bilder bitkartbilder.
----

[[Bilde:TIFF blomst.jpg]]

Som du ser så tar TIFF vare på kvaliteten på bilde. (Det øverste)


=== Fordeler ===
TIFF tar vare på kvaliteten på bildet, og mister ikke informasjon etter hver gang du lagrer.
TIFF - formatet er en av de mest brukte formatene innenfor skrivebordssetting fordi det ikke forverrer bildekvaliteten uten at filstørrelsen blir urimelig stor. TIFF-formatet er også egnet for bildetransport mellom ulike dataplattformer.


=== Ulemper ===
TIFF-filer tar stor plass, noe som gjør at de tar opp en del plass på PC-en. TIFF er unødvendig for amatørbilder da du kan bruke andre formater som er brukbare til disse bildene, og tar mindre plass. TIFF-filer kan ikke legges ut på internett, siden de blir for store.

*Kilder:
**[http://www.fagpressen.no/ordliste.html#T Fagpressen.no]
**[[w:en:Tagged_Image_File_Format|«Tagged Image File Format» på Engelsk Wikipedia]]
**[http://skolenettet.no/moduler/templates/Module_Dictionary_Word.aspx?id=24921 Skolenettet.no]

----

Tilbake til [[Bruker:Linemor|Line]] eller [[Bruker:Martho|Martha]]</text>
      <sha1>g1eqdgqxon9jf4b0a5bt2qb3nwfmcb7</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Kyrre90</title>
    <ns>2</ns>
    <id>2226</id>
    <revision>
      <id>6261</id>
      <parentid>6260</parentid>
      <timestamp>2007-02-15T19:19:57Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>88.88.202.223</ip>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="228" xml:space="preserve">Hei og hopp din suppe sopp! 


*'''Navn: Kyrre Engås'''
*'''Alder: 16,6'''
*'''Bosted: Stavanger, Eiganes'''
*'''Yrke: Elev ved Akademiet VGS'''
_____________________________________

[[Bruker:Kyrre90/Logg]] ''Her er min Logg''</text>
      <sha1>7ogwglsq5fsbu2qs056z7dcmjl1cs59</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Martho</title>
    <ns>2</ns>
    <id>2227</id>
    <revision>
      <id>5923</id>
      <parentid>5844</parentid>
      <timestamp>2007-02-10T23:27:32Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Eirik</username>
        <id>33</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>retta nokre lenkjer</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="291" xml:space="preserve">== '''VELKOMMEN''' ==
Her legger jeg ut oppgaven som [[Bruker:Linemor|Line]] og jeg jobber med.
Vi skal skrive en artikkel om TIFF- filformatet.

'''MENY'''
* [[Bruker:Martho/Refleksjon|Refleksjon]]
* [[Bruker:Martho/Logg|Logg]]
* [[Grafiske filformat/TIFF|Om TIFF]]
* [[Grafiske filformat]]</text>
      <sha1>eoyrw49kgdp7azewi8rmkgwjev0ylea</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Grafiske filformat/RAW</title>
    <ns>0</ns>
    <id>2228</id>
    <revision>
      <id>27180</id>
      <parentid>6439</parentid>
      <timestamp>2011-12-15T07:58:36Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>62.92.31.1</ip>
      </contributor>
      <comment>/* Hva er RAW? */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="5495" xml:space="preserve">{{Grafiske filformat TOC liten}}
===Hva er RAW?===
RAW er et bildeformat som lagres på kamraet og det går gjennom en behandling av kameraprosessoren først. Det diskuteres om RAW er et filformat eller om det er et system som benyttes til å lagre informasjon i fra sensoren i kameraet. 

Når en tar bilde med et kamera som ikke har støtte for RAW-fotografering, da vil det først lagre det som er fanget i kameraprosessoren. Da vil kameraprosessoren gjøre beregninger i forhold til hvitbalansering, eventuell eksponeringskompensasjon, komprimering, oppskaring og fargemetning. JPEG-resultatet blir derfor et slags bilde som allerede er behandlet av kameraet.

Når du bruker RAW slipper du til i stedet for kameraprosessoren. Slik at hvis du etterkant skal  foreta noen justeringer, er dette mulig.

===Fordeler===

====Justering av hvitbalanse====
Ved en slik justering i JPG, får bildekvaliteten en dårligere fargedybde og omfang. Dette skyldes da at kameraet har gjort en justering av hvitbalansen i kameraet.

====Flere farger====
Kameraene fanger flere farger i RAW-formatet enn JPEG-formatet er i stand til å fange. I JPEG har hver kanal 8 bits tilgjengelige (256 nivåer) mens RAW-fotografering gir ofte 12 bit i hver kanal (4096 nivåer). Når RAW-formatet har 12 bits (4096 fargenivåer) har den mange flere farger enn JPEG-formatet som bare har 256 fargenivåer.

====Dynamisk omfang====
RAW-formatet har også større dynamisk omfang, og det er mulig å foreta eksporneringskompensasjon etter at bildet er tatt, det vil si at det du ser på bildet vil bli forbedret. Prøver du dette i JPEG, vil du ikke få det samme resultatet, og det vil heller ikke bli like godt, siden man i JPEG fjerner ting som man ikke ser så godt, for eksempel detaljer i lyse og mørke områder.

====Oppskarping====
Siden bildet ikke er brukt i kameraet, kan du selv så for oppskarpingen av de lagrede pikslene. Oppskarping av pikslene gjør at kantene i pikslene blir skarpere, for eksempel på et bilde av en firkant blir oppskarpingen å gjøre kantene finere. I JPEG-oppskrarping, har allerede kameraet gjort oppskarpingen, som vil gjøre at bildekvaliteten blir dårlige hvis du oppskarper det igjen.


====Tapsfri komprimering====
RAW er et format der filene ikke komprimeres (fjerne ting man «ikke» ser for å gjøre filen mindre), eller i hvert fall komprimeres i mindre grad, og bildekvaliteten blir bedre enn i JPEG. Konverteringen kan du gjøre om til for eksempel [[Grafiske filformat/TIFF|TIFF]] etterpå.


 {{cc-by}}
EKSEMPEL: Til venstre har du JPEG formatet og til høyre har du RAW formatet.

[[Bilde:Jpg123.jpg]]
[[Bilde:RAW123.jpg]]


''Her kan man tydelig se forskjellen på fargene og kontrastene mellom JPEG og RAW. Man ser at      kontrastene kommer mye tydeligere frem i RAW formatet. Man kan også se på JPEG-bildet at det er veldig lyst, faktisk for lyst synes jeg. Man ser også at det blir forskjell på kontrasten, JPEG bildet er veldig utydelig. Derimot RAW bildet ser man mye tydligere, man får frem detaljer i bildet som man ikke får i JPEG.''

===Ulemper===

====Filstørrelse====
En ulempe er filstørrelsen, mindre komprimering vil gi deg større filer. Dvs. at når du har mange RAW-bilder lagret på kameraet, vil det også ta lengre tid å lagre bilder. Kameraene vil derfor ikke klare å ta seriefoto like raskt i RAW som i JPEG. Vanligvis når man tar et bilde i RAW-format med et speilreflekskamera som har fra 8-10megapixel. Da vil RAW-bildet ta fra 8-10mb, man regner ca 1mb per megapixel i RAW formatet.

====Tidskrevende====
En annen ulempe er at det tidskrevende. Man kan ikke bare åpne et RAW-bilde i et bildevisningsprogram. Siden bildet er ubehandlet må man først åpne det i et tilhørende program som Adobe PhotoShop. Slike programmer foretar «prosesseringen». Deretter må man konvertere bildet til et format som er forståelig for andre programmer.

====Maskinvarekrav====
En siste ulempe er at det stilles større krav til maskinvare. Ettersom etterbehandlingen er en stor oppgave for PC-en trenger man en kraftig PC for denne oppgaven.

===Når bør man velge RAW formatet?===
*I motiver med høy kontrast får man flere detaljer i høylys- og skyggepartier ved å fotografere i RAW. Nyttig f.eks. når du fotograferer i bryllup, der detaljer i brudens hvite kjole kan viskes ut under JPEG-komprimeringen. RAW gjengir også de små nyanseforskjellene i hudtoner bedre enn JPEG-bilder gjør. 

*Man bør velge RAW dersom du skal gjøre store forstørrelser, eller når man regner med at det kan bli aktuelt å forstørre opp små detaljer i bildene. Det er under forstørring at «skadene» fra JPEG-komprimeringen kommer til syne. Dette kan være i form av fargekonturer rundt detaljer, blokkeffekter som følge av at JPEG-formatet deler opp bildene i et antall blokker, det kan oppstå merkelige fargeblandinger som egentlig ikke er til stede i motivet, osv. Med RAW-formatet er det mindre fare for slike «skader».


===Eksterne lenker===

*'''[http://forbruker.no/digital/guider/eksperter/digitalfoto/digitalfoto/article1242134.ece Forbruker.no om RAW formatet]'''
*'''[http://www.aftenposten.no/forbruker/digital/guider/eksperter/digitalfoto/digitalfoto/article1242134.ece Aftenpostens artikkel om RAW]
'''
*'''[http://www.idg.no/produkter/lydogBilde/digitale_kamera/article15074.ece''' IDG om RAW                    ]                                     ''En meget bra side, sto masse bra info om formatet og om hva det.''</text>
      <sha1>otr7a2fx1g3nv47ikyhtxtw4jyuwzw0</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Mjhz</title>
    <ns>2</ns>
    <id>2229</id>
    <revision>
      <id>5722</id>
      <parentid>5720</parentid>
      <timestamp>2007-02-06T13:06:20Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Mjhz</username>
        <id>152</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="240" xml:space="preserve">Jaja... skrive om seg selv ja?

Du finner meg rundt omkring jeg har vært her siden tidenes morgen, jeg er ... *tada* Marius:)

Jobber som radiovert i NordicRadio.
Grafisk Dommer hos Designsiden.
och leker meg litt som deejay på fritiden:)</text>
      <sha1>iao2tpj306vkgr75owz6as1xazyw7np</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Grafiske filformat/PNG</title>
    <ns>0</ns>
    <id>2230</id>
    <revision>
      <id>39091</id>
      <parentid>35846</parentid>
      <timestamp>2016-08-26T07:23:08Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>139.98.2.55</ip>
      </contributor>
      <comment>/* Hva er PNG? */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="4754" xml:space="preserve">{{Grafiske filformat TOC liten}}
==Hva er PNG?==
PNG ('''Portable Network Graphics''') er et bitmap-format som ble laget for å ta over for [[Grafiske filformat/GIF|GIF]]-formatet. Forskjellen mellom GIF og PNG er at PNG er patentfri, man må betale for GIF, mens PNG kan alle bruke. Indexed Color, Grayscale, og Truecolor bilder fungerer på PNG. PNG var designet for bruk av internet, og ikke for profesjonelle bildebruk, derfor fungerer ikke flere avanserte bildeformater for PNG. PNG blir utales ”Ping”, men mann kan og si PNG rett ut for å ikke bli forvirret av nettverksredskapet med navnet Ping. 

===Animasjon===
PNG kan ikke vise animasjoner som GIF kan, men et bitmap-format kalt [[MNG]] ('''Multiple-image Network Graphics''') kan vise animasjoner. MNG er designet fra den samme gruppen som designet PNG. [[APNG]] ('''Animated Portable Network Graphics''') er også et bitmap-format som er nyere og enklere enn MNG som også kan vise animasjoner. Ingen av disse to bitmap-formatene brukes så mye som PNG.

==Hvorfor PNG?==

===PNG ovenfor GIF===
Som sagt ble PNG skapt for å fungere like bra, eller bedre enn [[Grafiske filformat/GIF|GIF]]. En stor forskjell mellom GIF og PNG er at PNG gir bildeskaperen en mer fleksibelt oppfordringer enn GIF. Folk vil redusere fargedybden til GIF fra 256 farger når de lager bilder for å gjøre bildet mindre. PNG kan ha alle de 256 fargene og fremdeles ha like mye plass som en redusert farger på et GIF format bilde. Noen vil tro at PNG er større enn GIF, men det er den ikke. Noen versjoner av [[Adobe Photoshop]] og [[CorelDraw]] støtter dårlig på PNG størrelsen, som kan også være en forklaring hvorfor mann kan tro at PNG er større enn GIF. 

PNG har lengre fargedybde enn GIF (Truecolor opp til 48-bit i forhold til 8-bit i 256 farger). Dette gir PNG bedre farger forhold og mykere kanter. PNG blir mye brukt over hele verden, men GIF blir brukt mest.

===PNG ovenfor JPEG===
[[grafiske filformat/JPG|JPEG]] vil komprimere til en mye mindre fil enn det PNG klarer. Siden JPEG bruker en metode som mister informasjon for hver gong den komprimeres. Som er designet spesielt for fotografisk bildedata.
Hvis du lagre et bilde i PNG istedenfor JPEG så vil bilde ta fem til ti gonger større plass enn et høg kvalitets JPEG bilde ville tatt.
Men PNG er et bedre valg av bildeformat hvis du skal lagre bilder med tekst eller skarpe overganger i bildet.
JPEG vil være et dårlig valg av å lagre bilder hvis du skal redigere videre på det, fordi bildeformatet JPEG lider av informasjons tap. For hver gang du lagrer bildet mister du mer informasjon. Det er bedre med PNG. Med PNG kan du lagre bilder du er ikke helt ferdige med å redigere, fordi du mister ingen informasjon når du lagrer bildet i PNG.

PNG støtter ikke [[EXIF]] bildedata fra kilder som digitalkamera, som gjør det vanskelig å bruke PNG for både amatører og særlig profesjonelle fotografer. [[Grafiske filformat/TIFF|TIFF]] støtter EXIF som et ikke mistende format, men da vil bildene bli mye større.

JPEG har som regel det formatet amatører bruker mest til å eksportere bilder med. Siden det kan holde mye bedre på fargen enn GIF format. Men hver komprimering med JPEG vil få bilder til å bli dårligere og dårligere. Og når du eksporterer det i 24-bit PNG format vil bildene som oftest bli identisk med kildebildet, og det vil komprimere det til en mindre fil. PNG er altså optimal for bruk av gjentatt lagring og endring av et bilde som skal brukes på nett.

[[Bilde:PNGbildeformat1.png]][[Bilde:JPEGbildeformat1.jpg]]
===PNG ovenfor TIFF===
[[Grafiske filformat/TIFF|TIFF]] er et mye mer komplisert bitmap-format enn PNG. Den har også flere valgmuligheter for bildeskaperen. Dette er bra for profesjonelle bilde skapere å bruke, men TIFF har det vanskelig å få bildeformatet sitt over på Internet fordi det tar så stor plass. Det er en TIFF variant som er nesten eksakt som PNG i noen få veier, men blir ikke brukt så veldig ofte.

==Historien==

Ideen bak PNG var å lage et format som skulle ta over for det veldig populære formatet GIF.
Rundt nyttår i 1995 ble GIF et mye mindre attraktiv format da multimillionærdatafirmaet Unisys og det største internettreklame firmaet CompuServe bestemte seg for at formatet ikke skulle være gratis lenger. Dette var fordi Unisys hadde patent på LZW kompressmetoden som er brukt i GIF. Denne annonseringen ga PNG som skulle være gratis en stor fordel med å erstatte formatet GIF.

==Kilder==

* http://www.libpng.org/pub/png/pnghist.html
* http://www.w3.org/Graphics/PNG/
* http://www.libpng.org/pub/png/
'''Wikipedia'''
** http://en.wikipedia.org/wiki/Unisys
** http://en.wikipedia.org/wiki/PNG
** http://en.wikipedia.org/wiki/Compuserve</text>
      <sha1>on01e939gipptqbb3eu4zgbonae2cad</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Chovs</title>
    <ns>2</ns>
    <id>2231</id>
    <revision>
      <id>11205</id>
      <parentid>6362</parentid>
      <timestamp>2008-01-10T02:30:44Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>CommonsDelinker</username>
        <id>130</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Filen Jpg.jpg har blitt fjernet da den ble slettet på Commons av Maxim</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3713" xml:space="preserve">&lt;br&gt;
&lt;br&gt;
&lt;br&gt;
 
==== '''GIF'''&lt;br&gt; ====
== Hva er GIF? ==
Gif er et fil format som står for Graphic Interchange Format, og er et av det vanligeste filformatet på nettet. Du kan lagre diverse bilder, logoer, animasjoner og diverse slike produkter med Gif. Formatet støtter animasjonlaging, og kan gi 256 farger for hvert bildeutsnitt. 
Gif er et veldig godt og lett lagringsformat til farger i bilder og for logoer med farger. 
Den animerte delen av Gif kalles for Animated gif. 

Et bilde som er lagret i Gif bruker tapsfri koprimering slik at filstørrelsen til et bilde kan reduseres uten å endre den visuelle kvaliteten, så lenge bildet kan vises med maksimalt 256 farger. Denne begrensingen gjør at Gif-formatet er upassende for fargefotografier (som settes stort sett i JPEG-formatet), og andre bilder med kontinuerlige farger. Formatet er passende for enkle bilder som grafikk eller logoer.
Gif-formatet brukes på internett, mens andre formater som EPS og TIF format brukes til trykking.
&lt;br&gt;&lt;br&gt;

== Histoire &lt;br&gt; ==

Graphics Interchange Format , også kalt for Gif ble introdusert av CompuServe i 1987. Siden den gang har det Gif blitt brukt mye.
Før digitalkameraene kom var Gif veldig populært, men etter hvert som bildene ble mer avansert og med flere farger var det ikke lengre like aktuelt å bruke Gif ettersom formatet kun støtter 8 bits indekserte farger. I slutten av 1994 bestemte Compuserve og datafirmaet Unisys seg for at formatet ikke skulle være gratis som hadde vært til nå. Dette gjorde selvfølgelig Gif formatet mindre attraktivt og gratis formatet PNG tok over mye av det tidligere markedet til Gif. Men gif blir fremdeles brukt av mange i dag. &lt;br&gt;&lt;br&gt;

== Når bør man velge Gif ?&lt;br&gt; ==

Alle de forskjellige filformatene er det vanskelig å vite når en skal velge hvilket. Gif brukes blant annet når man skal lage animasjon. Gif filer er små og bruker ikke så stor plass på hardisk eller server derfor er Gif veldig bra å bruke til filer som skal ut på internett. Alle web-browsere kan også vise formatet noe som gjør Gif veldig egnet til bruk på internett. 
Enkle bilder som grafikk og logoer passer til å bruke Gif. 
&lt;br&gt;&lt;br&gt;

== Fordeler ==
Fordelen med å bruke Gif-format:

• Støtter transparens &lt;br&gt;
• Egner seg godt for enklere grafikk.&lt;br&gt;
• Gir god skarphet i bildet. &lt;br&gt;
• Kan animeres &lt;br&gt;

En stor fordel med Gif er at definerte områder i bildet, for eksempel bakgrunnen kan gjøres gjennomsiktig (transparent). Formatet finnes i flere varianter, men er stort sett plattformavhengig. &lt;br&gt;&lt;br&gt;

== Ulemper &lt;br&gt; ==
• Ved utskrift av gif-formatet på laserskriver med dårlig oppløsning vil rette linjer se
taggete ut. &lt;br&gt;
• Gif er et bitmap-format og kvaliteten reduseres dermed ved skalering.&lt;br&gt;
• Kan kun være helt gjennomsikt, ikke bare delvis. &lt;br&gt;
• Passer ikke til fargebilder ettersom GIF bruker tapsfri kompriming.&lt;br&gt;
• Mange standard grafikkprogrammer kan ikke åpne Gif formatet og det kan derfor være
nødvendig å bruke spesielle konverteringsprogrammer for å redigere og lage gif filer.&lt;br&gt;&lt;br&gt;
 

== Kilder &lt;br&gt;== 
http://home.nettskolen.com/~morten/artikler/htmled.html &lt;br&gt;
http://www.ntnui.no/hjemmeside/organisatorisk/logoer/logoer.php3 &lt;br&gt;
http://www.google.no/search?hl=no&amp;q=Gif+format&amp;meta &lt;br&gt;
http://no.wikipedia.org/wiki/GIF &lt;br&gt;
http://www.gimp.no/modules/newbb/viewtopic.php?topic_id=45 &lt;br&gt;
&lt;br&gt;

== Eksempler på Gif formatet ==

[[Bilde:jpg2.gif]]&lt;br&gt;
Bildet til venstre viser bildet i Jpg format, til høyre er det samme bildet i Gif format. ( Litt redigert for å virkelig vise forskjellen )&lt;br&gt;
''Bildet er tatt av C og C''
&lt;br&gt;

== Logg Skoleproskjekt&lt;br&gt; ==
* [[Bruker:Chovs/Logg]]</text>
      <sha1>nz5yt8mq0yf1kdyjmx911z9rzpf0c3m</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Colabox/Logg skoleprosjekt</title>
    <ns>2</ns>
    <id>2232</id>
    <revision>
      <id>6393</id>
      <parentid>6049</parentid>
      <timestamp>2007-02-16T14:32:18Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Colabox</username>
        <id>141</id>
      </contributor>
      <comment>/* Logg */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1444" xml:space="preserve">== Logg ==


==== Tirsdag 6. Februar ====

 Hva vi skal gjøre:
  I dag fikk vi utdelt oppgaven og videre i dag skal vi jobbe med emnet, nemlig JPEG.

 Det vi har gjort:
  Vi bladde igjennom de ulike fagbøkene for å lete etter stoff. 
  Det sto nesten ingenting om filformatene vi kunne ha. Men i boka &quot;Bilde&quot; sto det litt.


==== Mandag 12. Februar ====

 Hva vi skal gjøre:
 I dag skal vi gå igjennom faktaen vi har og deretter skal vi mest sannsynligvis begynne med å  sette det sammen til artikkelen vi skal lage.

 Hva vi fikk gjort:
 Vi la ut noe av faktaen vi fant etter å ha lest det på svensk og deretter skrevet det slik at det ble mer forståelig.


==== Tirsdag 13. Februar ====

 Hva vi skal gjøre:
 Vi skal i dag oversette mer av informasjonen vi fant på svensk. Det kan bli interessant. Vi skal mest sannsynelig legge ut mer fakta på JPEG siden vår.

 Hva vi fikk gjort:
 Vi fikk ikke lagt ut mer fakta i dag, men skal gjøre det neste gang vi jobber. Men vi jobbet med informasjonen vi fant.

==== Fredag 16. Februar ====
 
 Hva vi skal gjøre:
 I dag er det innleveringtid. Jeg må skrive refleksjon og passe på å levere alt inn. 

 Hva vi fikk gjort:
 Jeg brukte storedeler av tida i dag på refleksjonen. Mener enda at den ikke var nødvendig, så derfor ble den veldig kort. Ikke mye å reflektere over. Vi la ut mer fakta på siden i dag (vi brukte Miriams PC) så nå er vi ferdige. Vi leverte alt til tiden.</text>
      <sha1>lq3fiu1f1jco5id9eiwnv7h56hv5g9c</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>XCF</title>
    <ns>0</ns>
    <id>2234</id>
    <redirect title="Grafiske filformat/XCF" />
    <revision>
      <id>5928</id>
      <parentid>5739</parentid>
      <timestamp>2007-02-10T23:47:28Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Eirik</username>
        <id>33</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Omdirigerer til [[Grafiske filformat/XCF]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="36" xml:space="preserve">#REDIRECT [[Grafiske filformat/XCF]]</text>
      <sha1>7f08hw9kmbp4tptxvu55blq3ydosw2z</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Sofagris/logg skoleprosjekt</title>
    <ns>2</ns>
    <id>2235</id>
    <revision>
      <id>5745</id>
      <timestamp>2007-02-06T13:24:29Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Sofagris</username>
        <id>147</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: =Logg mandag 06/02=   *Vi fikk i oppgave å skrive om et [[grafisk filformat]].. **Meg og Christopher er på gruppe. **Vi fikk i oppgave å skrive om filformater JPG/JPEG. **Vi googlet &quot;JPG...</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="516" xml:space="preserve">=Logg mandag 06/02=


*Vi fikk i oppgave å skrive om et [[grafisk filformat]]..
**Meg og Christopher er på gruppe.
**Vi fikk i oppgave å skrive om filformater JPG/JPEG.
**Vi googlet &quot;JPG&quot; og &quot;JPEG&quot; og fant ut litt generell informasjon om emnet.
**Deretter skrev vi ned det vi fant om filformatet i medieboken &quot;Bilde&quot;.
**Leste gjennom det vi fant på internett, og lagret internettadressen som bokmerke, så vi kan jobbe virdere med dem senere. 
**Jeg satt og skrev ned notater fra internettsidene vi var inne på.</text>
      <sha1>5sks8x72zpo86odjclyw6mo7bxhg7pu</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Linemor/Logg for Line</title>
    <ns>2</ns>
    <id>2236</id>
    <revision>
      <id>6384</id>
      <parentid>6292</parentid>
      <timestamp>2007-02-16T13:15:20Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Linemor</username>
        <id>150</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1969" xml:space="preserve">== Logg ==


'''Tirsdag'''
06.02.2007

I dag fikk vi en prosjektoppgave om å skrive en ratikkel om et filformat. Jeg er i gruppe sammen med Martha og vi skal skrive om TIFF (Tagged - Image File Format). I dag har vi sammlet en del informasjon om TIFF, lest gjennom det og satt oss inn i stoffet. Vi har snakket en del om hva vi skal ta med i artikkelen og hvordan det skal se ut.
----

'''Fredag'''
09.02.2007

Jeg har skrevet om hele teksten slik at det er leter å forstå. Jeg sunst det varlitt vanskelig skrevet.  Så har jeg og Martha forandret på oppsettingen på siden.
----

'''Tirsdag'''
13.02.2007

Jeg jobbet ikke så veldig masse med prosjektet i dag, men det gjorde Martha. Jeg hadde en del andre skolearbeider som måtte gjøres i dag. Men det jeg fikk gjort var å finne et illustrasjons bilde som vi skal legge opp neste gang. vi kan jo ikke bruke ekte bilde som er i TIFF, fordi det kan ikke legges ut på internett.
----

'''Onsdag'''
14.02.2007

Jeg og Martha jobbet litt hver for oss, for å skrive om tekster i word. Etterpå skulle jeg prøve å legge inn noen bilder, men fikk det ikke til... Men det var ikkemer tid til å spørre om hjelp i dag, så jeg må huske å få hjelp med det på fredag. En annen ting er at Martha og jeg må sette oss ned og øve på presentasjonen.
----

'''Fredag'''
16.02.2007

Jeg har jobbet veldig godt i dag. jegpleier å jobbe best under press;) Fikk vite at vi skulle skrive refleksjon i dag. Så det måtte jeg begyne på, og jeg ble nesten ferdig også. Men jeg må levere refleksjonen i ferien. Jeg fant et bilde på google.no som jeg fikset i photoshop og la ut på siden. Det første jeg la ut passet ikke så bra følte jeg. Jeg fikk ikke helt frem budskapet i bilde slik jeg ville. Dermed snakket jeg litt med Even som kom med et veldig bra forslag. Så da fikset jeg bilde i photoshop igjen, og la dette ut. Med litt hjelp av Eirik og Dag - Erik, ble det veldig bra. 


----

'''Mandag'''
26.02.2007</text>
      <sha1>fmio0u54cb8mwoqkrp0nuz961rpl7ly</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Sofagris/logg grafisk filformat</title>
    <ns>2</ns>
    <id>2237</id>
    <revision>
      <id>6034</id>
      <parentid>6033</parentid>
      <timestamp>2007-02-12T13:59:12Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Sofagris</username>
        <id>147</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="664" xml:space="preserve">=Logg mandag 06/02=


*'''Vi fikk i oppgave å skrive om et [[grafisk filformat]]..'''
**Meg og ''Christopher'' er på gruppe.
**Vi fikk i oppgave å skrive om filformatet JPG/JPEG.
**Vi googlet &quot;JPG&quot; og &quot;JPEG&quot; og fant ut litt generell informasjon om emnet.
**Deretter skrev vi ned det vi fant om filformatet i medieboken &quot;Bilde&quot;.
**Leste gjennom det vi fant på internett, og lagret internettadressen som bokmerke, så vi kan jobbe virdere med dem senere. 
**Jeg satt og skrev ned notater fra internettsidene vi var inne på.


=Logg mandag 12/02=


*Skrev om det vi fant på internett sist gang
*Oversatt stoff fra svensk til norsk
*Skrevet litt på refleksjonen</text>
      <sha1>qvgi6z0ts8kvqjy0pt8db7coes7flgc</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Henmik</title>
    <ns>2</ns>
    <id>2238</id>
    <revision>
      <id>5757</id>
      <parentid>5755</parentid>
      <timestamp>2007-02-06T13:26:39Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Henmik</username>
        <id>136</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="37" xml:space="preserve">
[[Bruker:Henmik/Logg skoleprosjekt]]</text>
      <sha1>7azh2ooo4pf1fqtyhj4he9flkr41xcl</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Kyrre90/Logg</title>
    <ns>2</ns>
    <id>2239</id>
    <revision>
      <id>6264</id>
      <parentid>6263</parentid>
      <timestamp>2007-02-15T19:23:01Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>88.88.202.223</ip>
      </contributor>
      <comment>lagt til litt tekst nederst</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2405" xml:space="preserve">== Logg for prosjektet ==

* '''Tirsdag 06.02.07'''

Idag fikk vi overraskelsen om enda en ny oppgave. Timen før hadde vi gått igjennom litt om diverse filformater osv. Så da fikk vi oppgaven at vi skulle skrive en artikkel om et filformat. Jeg gikk sammen Thim, og vi fikk filformatet RAW. RAW hadde jeg nemmelig aldri hørt om før så da var første steget google. Vi fant en masse linker som omhandlet RAW formatet.


*'''Tirsdag 13.02.07'''
Idag har vi tenkt til å jobbe videre med å ta bilder osv.. siden en administrator her på wikibooks har fjernet de andre bildene. Det var vist noe problemer med bilderettighetene osv..
Nå senere har vi tenkt til å redigere bildene, noe som tar en del tid. Vi har også tenkt til finne mer stoff og begynne smått på fremføringen.

'''[http://forbruker.no/digital/guider/eksperter/digitalfoto/digitalfoto/article1242134.ece Forbruker.no om RAW formatet]'''


'''[http://www.aftenposten.no/forbruker/digital/guider/eksperter/digitalfoto/digitalfoto/article1242134.ece Aftenpostens artikkel om RAW]
'''

'''[http://www.idg.no/produkter/lydogBilde/digitale_kamera/article15074.ece''' IDG om RAW                    ]                                      ''  En meget bra side, sto masse bra info om formatet hva det.'

Ellers så har vi lest igjennom alt stoffet som vi har funnet.. 


*'''Fredag 09.02.07'''
Vell idag synes jeg at vi har jobbet meget effektivt og bra. Vi hadde funnet en hel del masse stoff som vi har skrevet om. Dette har tatt en del tid så vi fordelte arbeidet, slik at vi brukte litt mindre tid på det. Ellers så har vi funnet noen bilder som viser forskjellen mellom JPEG og RAW.
Jeg vil si at vi er så og si ferdige med selve artikkelen, nå gjennstår bare fremføringen og siste finpuss.

*'''Onsdag 14.02.07'''
Idag har vært siste finpuss dagen, det har gått greit. Vi har lest igjennom alt og rettet opp noen små skrive feil. Vi har også fikset litt på det ene bildet som ble stående under hverandre  i stedet for vedsiden av hverandre. Ellers så har vi begynnt på presentasjonen som vi skal ha etter vinterferien, vi startet på en power point, noe som jeg synes ble bra, vi ble ikke helt ferdig med presentasjonen, men det er lenge igjen enda. Ellers så har jeg skrevet refleksjon som tar sin tid.

'''NB: Grunnen til at det kun er 4 dager med logg, er fordi jeg kun har jobbet 4 dager med dette prosjektet.'''</text>
      <sha1>j8k0sx09w2s9am1zuxd0lh1z79ti6p3</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Chissauno</title>
    <ns>2</ns>
    <id>2240</id>
    <revision>
      <id>6234</id>
      <parentid>6036</parentid>
      <timestamp>2007-02-15T10:09:20Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Chissauno</username>
        <id>153</id>
      </contributor>
      <comment>/* Logg */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1090" xml:space="preserve">== Logg ==
&lt;b&gt;Oppgave side&lt;/b&gt;: [[Grafiske filformat]]&lt;br /&gt;
&lt;b&gt;Artikkel side&lt;/b&gt;: [[XCF]]&lt;br /&gt;
&lt;b&gt;Partner&lt;/b&gt;: [[bruker:Eirik90|Eirik Eikås]]

* 06.02.2007
** Idag har vi blitt tildelt en oppgave, hvor vi skal lage en atrikkel på no.wikibooks.org. Vi fikk lov til å selv velge gruppene vi skulle være i, og etter det ble det tildelt oppgave ettersom hvor flinke elevene var. Vi fikk en relativ vanskelig oppgave. Vi skal skrive om [[XCF]]. Vi kom litt i gang, diskuterte hva vi skulle gjøre og hvem som skal gjøre hva. Vi lette også etter informasjon på nettet, vi fant litt. Vi om også over en &quot;notepad&quot; hvor skaperen av XFC har skrevet mye. Jeg synes vi kom godt i gang så tidlig.

* 12.02.2007
** Idag så har jeg og Eirik jobbet veldig godt sammen. Jeg har tilføyet en del på siden, mens Eirik hjalp til. Vi har også lagt til linker til kilder osv.

* 14.02.2007
** Idag så prioriterte vi tiden til å skrive litt refleksjon, men vi mangler fortsatt bilde på siden. Vi prøvde å laste ned GIMP og instalere det, men det gikk desverre ikke. Vi skal prøve igjen senere.</text>
      <sha1>prlwkrzpi1bzad5vui4nb9uzh2ho79g</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Martho/Logg</title>
    <ns>2</ns>
    <id>2241</id>
    <revision>
      <id>6056</id>
      <parentid>6053</parentid>
      <timestamp>2007-02-13T09:15:02Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Martho</username>
        <id>145</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="827" xml:space="preserve">[[Bruker:Martho|Tilbake til startsiden]]


     '''FREDAG 9.2.2007'''
    Idag bearbeidet vi stoffet vi fant sist gang. 
    Jeg pusset opp brukersiden min litt også. 
    Jeg var syk idag så jeg orket ikke gjøre så mye.
    Line var kjempe flink når jeg var så sliten! :-) 
    Hun hadde endret og gjort kjempe masse mens jeg var dårlig!

     '''TIRSDAG 6.2.2007'''
    Idag fikk vi ny oppgave om å skrive en artikkel om et filformat. 
    Line og Jeg skal skrive om TIFF (Tagged-Image File Format). 
    Idag Samlet vi bare masse informasjon om TIFF, og passet 
    på at vi forstod va TIFF var. (Googlet som det så fint heter
    På norsk!) Vi planla også hvordan layouten på
    artikkelen også skulle se ut. Vi fant også ut sånn ca hva vi skal 
    ha med i artikkelen og hva vi skal skrive og illustrere.</text>
      <sha1>3wn3pbap5glh1e6kzaux96s86fid7po</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Henmik/Logg skoleprosjekt</title>
    <ns>2</ns>
    <id>2242</id>
    <revision>
      <id>6387</id>
      <parentid>6190</parentid>
      <timestamp>2007-02-16T13:17:58Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Henmik</username>
        <id>136</id>
      </contributor>
      <comment>/* Logg */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="802" xml:space="preserve">== Logg == 

==== 06.02.2007 ====

I dag fikk vi i oppgave og skrive om [http://no.wikibooks.org/wiki/Grafiske_filformat/PDF grafiske filformat]. Så vi leste om PDF i lærebøkene og på nettet for å finne ut hva det var.

==== 09.02.2007 ====

Jobbet med gymoppgavene, fikk ikke gjort noe her.

==== 12.02.2007 ====

I dag skrev jeg om PDF, så la jeg det inn her: [http://no.wikibooks.org/wiki/Grafiske_filformat/PDF PDF]

==== 13.02.2007 ====

I dag skrev jeg enda litt mer om PDF og la det inn under [http://no.wikibooks.org/wiki/Grafiske_filformat/PDF PDF] også la jeg noe inn på diskusjonssiden. [http://no.wikibooks.org/wiki/Diskusjon:Grafiske_filformat/PDF Diskusjon]

==== 14.02.2007 ====

I dag la jeg inn stoff.

==== 16.02.2007 ====

I dag skrev jeg refleksjon og fikset på artikkelen.</text>
      <sha1>ku2gjdaomhvbad1tjkvppvkmd9z0jc9</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Kreamen</title>
    <ns>2</ns>
    <id>2243</id>
    <revision>
      <id>6307</id>
      <parentid>6200</parentid>
      <timestamp>2007-02-16T11:07:38Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Kreamen</username>
        <id>135</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>logg link</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="237" xml:space="preserve">===Skoleprosjekt===
*Medieprosjekt til vinteren
*Jobber sammen med [[Bruker:Bpe|''Dag Erik'']]
*Skal skrive bok om flere typer bildefiler
*[[Bruker:Bpe/Logg for Dag Erik|Logg]] for prosjektet

=====Linker=====
*[[Grafiske filformat/PNG]]</text>
      <sha1>560cnjt32plnu4gmihg247qu5zvy1qo</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Bpe</title>
    <ns>2</ns>
    <id>2244</id>
    <revision>
      <id>6181</id>
      <parentid>5841</parentid>
      <timestamp>2007-02-14T13:45:02Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Bpe</username>
        <id>143</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="182" xml:space="preserve">== Dag Erik ==

Jobber med PNG formatet sammen med [[Bruker:Kreamen|Kjartan]]

http://no.wikibooks.org/wiki/Grafiske_filformat/PNG

[[Bruker:Bpe/Logg for Dag Erik|Logg For Dag Erik]]</text>
      <sha1>is3atoqsrk6pv9n3lfm0r6eqntgj24a</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Rikjen/logg skoleprosjekt</title>
    <ns>2</ns>
    <id>2245</id>
    <revision>
      <id>6251</id>
      <parentid>6250</parentid>
      <timestamp>2007-02-15T13:13:47Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rikjen</username>
        <id>134</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>/* Logg torsdag 15.02 */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="948" xml:space="preserve">== Logg mandag 06.02 ==

Idag fikk vi i oppgave å skrive om ett filformat her i WikiBooks.&lt;br /&gt;
Vi skal være grupper på to og to og vi får velge hvem vi vil være med. Jeg skal være med Henriette&lt;br /&gt;

Vi fikk derimot ikke velge hvilket filformat vi skulle ha om. Det valgte lærerne for oss.&lt;br /&gt;
Så vi fikk ha om PDF, eller Portable Document Format.


Da lærerne hadde gått igjennom alt det de skulle, og vi hadde fått utdelt oppgaven, tenkte jeg først ut hva jeg visste om PDF fra før. Deretter søkte jeg etter PDF på Wikipedia. Og leste litt om det, både på engelsk og norsk, siden det en del om de på engelsk, men lite om det på norsk.

== Logg onsdag 14.02==

La ut noe mer om PDF ut.
&lt;br /&gt; Holder på å skrive en del om i Word, før jeg skal legge det ut.

== Logg torsdag 15.02 ==

Har fikset litt på det innholdet som lå innpå, og omskrevet det litt.
&lt;br /&gt;Skal prøve å oversette noe mer informasjon fra engelsk.</text>
      <sha1>gc10bedsyzlab6bn4qk1arco6r3jjv9</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Martho/Refleksjon</title>
    <ns>2</ns>
    <id>2246</id>
    <revision>
      <id>5919</id>
      <parentid>5846</parentid>
      <timestamp>2007-02-10T23:25:04Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Eirik</username>
        <id>33</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>[[Refleksjon]] flyttet til [[Bruker:Martho/Refleksjon]]: private sider vert ikkje lagde ut i hovudnamnerommet</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="124" xml:space="preserve">[[Bruker:Martho|Tilbake til Startsiden]]


'''REFLEKSJON'''

Her kommer refleksjonen min når jeg er ferdig med oppgaven :-)</text>
      <sha1>8ncemrkc3sar2jax4ber9rdhc3nkr6d</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Chovs/Logg</title>
    <ns>2</ns>
    <id>2247</id>
    <revision>
      <id>6382</id>
      <parentid>6380</parentid>
      <timestamp>2007-02-16T13:12:31Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Chovs</username>
        <id>142</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1134" xml:space="preserve">== Logg  6 februar 2007&lt;br&gt; ==
'''Morning'''&lt;br&gt;
I dag har jeg tenkt å finne ut hva Gif egentlig er og starte på oppgaven &lt;br&gt;

'''Ettermiddag''' &lt;br&gt;
I dag ble oppgaven delt ut. Oppgaven ble å skrive om filformatet GIF. &lt;br&gt;
Først var det ideèmyldring med Cahtrine som jeg er på gruppe med. &lt;br&gt;
Vi tenkte gjennom om vi kunne noe om filformatet GIF og fant ut at det ikke var mye.&lt;br&gt;
Etterpå surfet vi på internett etter stoff og satte opp en videre arbeidsplan.
&lt;br&gt;&lt;br&gt;
== Logg 12 Februar 2007 &lt;br&gt; ==
I dag forsatte jobbing med skoleprosjekt om filformatet Gif. Tiden i dag ble brukt til å
prøve å finne mer informasjon om gif , men det var ikke like lett. 


==  Logg   13 februar 2007 &lt;br&gt; ==
'''Plan for dag'''  &lt;br&gt;
Timene på skolen i dag vil bli brukt på biblioteket i byen for å finne informasjon om Gif.
&lt;br&gt;
'''Ettermiddag'''&lt;br&gt;
Det var ikke like lett å finne informasjon på biblioteket og vi fant ikke så mye nyttig informasjon

==  Logg   16 februar 2007 &lt;br&gt; ==
Idag var siste dag før innleveringen av oppgaven. Timene ble brukt til finpussing på oppgaven og til å legge alt inn her på Wikibooks.</text>
      <sha1>8zz6ikmgyn3oczigtdh2ve2tp34p4j3</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Eirik90/Logg</title>
    <ns>2</ns>
    <id>2248</id>
    <revision>
      <id>5815</id>
      <parentid>5805</parentid>
      <timestamp>2007-02-06T13:52:19Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Eirik90</username>
        <id>144</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2606" xml:space="preserve">Logg

6. Feb.
*1
**2
***3
****4
*****5
******6
*******7
********8
*********9
**********10
***********11
************12
*************13
**************14
***************1
****************2
*****************3
******************4
*******************5
********************6
*********************7
**********************8
***********************9
************************10
*************************11
**************************12
***************************13
****************************14
*****************************1
******************************2
*******************************3
********************************4
*********************************5
**********************************6
***********************************7
************************************8
*************************************9
*************************************10
**************************************11
***************************************12
****************************************13
*****************************************14
******************************************1
*******************************************2
********************************************3
*********************************************4
**********************************************5
***********************************************6
************************************************7
*************************************************8
**************************************************9
**************************************************10
***************************************************11
****************************************************12
*****************************************************13
******************************************************14
*******************************************************1
********************************************************2
*********************************************************3
**********************************************************4
***********************************************************5
************************************************************6
*************************************************************7
**************************************************************8
***************************************************************9
***************************************************************10
****************************************************************11
*****************************************************************12
******************************************************************13
*******************************************************************14</text>
      <sha1>e028p6a41793he02ekasxgwqmn4so9d</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Arwn</title>
    <ns>2</ns>
    <id>2249</id>
    <revision>
      <id>5818</id>
      <parentid>5803</parentid>
      <timestamp>2007-02-06T13:53:45Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Arwn</username>
        <id>146</id>
      </contributor>
      <comment>/* Nina Eltervaag */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="226" xml:space="preserve">== Nina Eltervaag ==
Hei hei.. Eg hette Nina og går på Akademiet VGS på Media og kommunikasjon.
Turne på fritå, og jobbe som turntrener i Stavanger turnhall. Ellers henge eg me venner.


[[Bruker:Arwn/Logg skoleprosjekt]]</text>
      <sha1>g0e22tu0dxltuviexiqbzky0tj26hve</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Grafiske filformat/TIFF</title>
    <ns>1</ns>
    <id>2250</id>
    <revision>
      <id>6488</id>
      <parentid>6487</parentid>
      <timestamp>2007-03-05T01:52:20Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Holroy</username>
        <id>132</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>/* Ikke kopiere ordrett */ Korrigerte kopieringsanklagen</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1348" xml:space="preserve">== Ikke kopiere ordrett ==
Kanskje dere skal vurdere å ikke kopiere ordrett fra andre sider? &lt;small&gt;&amp;mdash;''Dette [[Hjelp:Diskusjonsside|usignerte]] innlegget vart skrive av''&lt;/small&gt; [[Bruker:Chissauno|Chissauno]] ([[Brukerdiskusjon:Chissauno|diskusjon]]&amp;nbsp;&amp;middot;&amp;nbsp;[[Special:Contributions/Chissauno|bidrag]]) {{{2|}}}

:Dersom det er kopiert direkte frå andre sider, vil eg gjerne at du gjev med konkrete døme på dette. Her på Wikibooks må nemleg alt innhald vere fritt. --[[Bruker:Eirik|&lt;b style=&quot;font-size: 80%;&quot;&gt;&lt;FONT FACE=&quot;Georgia&quot;&gt;EIRIK&lt;/b&gt;&lt;/FONT&gt;]]\&lt;sup&gt;&lt;font color=&quot;orange&quot;&gt;[[w:nn:Brukardiskusjon:Eirik|diskusjon]]&lt;/font&gt;&lt;/sup&gt; 11. feb 2007 kl. 00:53 (CET)
:: Setninger i avsnittet om fordeler ser ut til å være hentet fra artiklene fra fagpressen.no og skolenettet.no. Jeg skal ta tak i det i løpet av noen dager. [[Bruker:Holroy|Holroy]] 5. mar 2007 kl. 02:50 (CET)

== Noen lenker om formatet ==

; http://home.earthlink.net/~ritter/tiff/ : Den uoffisielle hjemmesiden for tiff-formatet. Inneholder også lenker til spesifikasjonene for TIFF. Har en fin liste på toppen med egenskaper
; http://www.awaresystems.be/imaging/tiff/faq.html : Svarer på en del spørsmål relatert til TIFF, med en viss vinkling mot Delphi...
; http://www.prepressure.com/formats/tiff/fileformat.htm : Prepressure har litt om TIFF også...</text>
      <sha1>p3frf7pn00gf9bcbb1z5goloq2bigll</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Arwn/Logg skoleprosjekt</title>
    <ns>2</ns>
    <id>2251</id>
    <revision>
      <id>6392</id>
      <parentid>5823</parentid>
      <timestamp>2007-02-16T13:28:12Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Arwn</username>
        <id>146</id>
      </contributor>
      <comment>/* 06.02.2007 Tirsdag */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="375" xml:space="preserve">== 06.02.2007 Tirsdag ==

I dag har jeg bare vært og lest om BMP på internett. Prøvd å forstå hva det er, slik at det blir lette og skrive om det.


== 16.02.2007 Fredag ==

Hver dag har jeg vært inne på nettet og sett om jeg har funnet noe nytt. Så jeg har ikke skrevet logg på det, siden jeg ikke har funnet noe nytt. I dag har jeg lagt inn siste setningen om BMP.</text>
      <sha1>m7fcyfbmesu612u59nybysi3xtr78tn</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Cathrine Birkeland</title>
    <ns>2</ns>
    <id>2252</id>
    <revision>
      <id>5822</id>
      <timestamp>2007-02-06T13:55:35Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Cathrine Birkeland</username>
        <id>148</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: [[Bruker:Cathrine Birkeland/Logg skoleprosjekt]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="48" xml:space="preserve">[[Bruker:Cathrine Birkeland/Logg skoleprosjekt]]</text>
      <sha1>ijps7lr6471o317675emkx1sj7yng46</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Cathrine Birkeland/Logg skoleprosjekt</title>
    <ns>2</ns>
    <id>2253</id>
    <revision>
      <id>6028</id>
      <parentid>5824</parentid>
      <timestamp>2007-02-12T13:55:34Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Cathrine Birkeland</username>
        <id>148</id>
      </contributor>
      <comment>skrevet logg for en ny dag</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="367" xml:space="preserve">===06.02.07===
I dag har jeg og Nina bare lettet litt på internett etter forskjellig informasjon om BMP-filformat.

===12.02.07===
i dag har jeg lest litt vitere om bmp fil format, jeg har lest en god del. Camilla har også kommet over på min og ninas gruppe, så det er jo veldigt kjekt. jeg har også oversatt (i alle fall det jeg forstår) fra engelsk til norsk.</text>
      <sha1>q7fiipbtde8wufi3wfy6aqllhf7rk75</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Bpe/Logg</title>
    <ns>2</ns>
    <id>2254</id>
    <revision>
      <id>5931</id>
      <parentid>5827</parentid>
      <timestamp>2007-02-10T23:55:29Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Eirik</username>
        <id>33</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>[[Diskusjon:Grafiske filformat/PNG]] flyttet til [[Bruker:Bpe/Logg]]: private sider høyrer heime i brukarnamnerommet</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="151" xml:space="preserve">'''6. Februar 2007'''

Vi har skrevet tre mål som vi skal løse. Og så har vi funnet to aktuelle linker som vi skal bruke. Vi har skrevet litt fakta.</text>
      <sha1>bt090x5mb9u88kq40xhck0xiquek004</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Grafiske filformat/PSD</title>
    <ns>0</ns>
    <id>2255</id>
    <revision>
      <id>40288</id>
      <parentid>16580</parentid>
      <timestamp>2020-06-01T13:01:59Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Samuele2002</username>
        <id>4711</id>
      </contributor>
      <comment>fix [[Special:LintErrors]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="4043" xml:space="preserve">== PHOTOSHOP FILFORMAT (PSD) ==

=== Historie ===


Photoshop ble grunnlagt av brødrene Thomas og John Knoll. Brødrene begynte utviklingen i 1987. Den første versjonen ble publisert i 1990. 
De tidligste versjonene av photoshop blitt utgitt under navnet Knoll Software, dette var før samarbeidet mellom brødrene Knoll og Adobe ble stiftet. Den første installeringsdisken til photoshop 1.0 var ikke større enn 1,4 MB, i motsetning til den i dag som er opp mot 800 MB.
I årene som kom ble Photoshop stadig utviklet med flere og flere funksjoner.

=== Lukket format ===

Adobe Photoshop har sitt eget spesielle filformat, som heter Photoshop Document, også kaldt PSD. Det er et lukket format, og ikke mange andre programmer som kan åpne en PSD-fil. Noen unntak er GIMP og Paintshop Pro, men her kan du risikere at alle lagene blir omgjort til ett, altså disse programmene gir ikke full støtte til PSD.
PSD utvikler seg til å bli det mest brukte filformatet, særlig blant de som er aktive brukere av hele Adobe-pakken. PSD-formatet støtter opp til 2 GB, men dersom du skal benytte deg av større filer en dette, kan du bruke PSB formatet, som er en nyere versjon av PSD, og er spesielt laget for å lagre filer over 2 GB.


[[bilde:ferdig2.jpg|right|Slik lagrer man et photoshop bilde i PSD format]]

=== Lagre i annet format ===

Når man lagrer et bilde i PSD blir det like stort som om man hadde lagret det i TIFF format, bildet tar altså mye mer plass enn det ellers ville gjort med mindre filformater med dårligere kvalitet, som for eksempel JPEG. Derfor er det lurt at man kun bruker PSD formatet mens man jobber med produktet, og heller lagre det i et annet filformat når man er ferdig.
En annen grunn til at man må lagre de ferdige PSD produktene i et annet filformat, er at det kun er photoshop som har evnen til å åpne dette filmformatet, og dette kan bli litt problematisk dersom man får en PSD fil og ikke har tilgang til photoshop.


== Fordeler og ulemper ==


=== Uten kvalitetstap ===

Det finnes mange fordeler med PSD. En stor fordel er at hvis du jobber med et bilde over lengre tid i photoshop, kan du nemlig åpne bilde flere ganger uten at det får noe kvalitetstap. Filformatene GIF og JPG som brukes på web er komprimerte filer med redusert kvalitet. Derfor egner dette filformatet seg godt til å både lagre og arbeide med original filer i. 

[[bilde:lag.JPG|right|i PSD kan man lagre et bilde med alle lagene man har jobbet med]]


=== Lagre bildet med alle lagene ===

En annen fordel med å jobbe med et PSD bilde, er at det er et punktgrafikkformat der man kan lagre annen informasjon enn bare det man &quot;ser&quot;. Det vil si at man kan lagre bildet med alle lagene man har jobbet med, og alle forandringene man har gjort viser. Så hvis du f. eks importerer en PSD-fil til et animasjonsprogram så kan du animere hvert lag for seg selv. 
Det eneste programmet i Adobe serien som ikke egner seg til å bruke PSD filer i, er Adobe Illustrator. Grunnen til dette er at Illustrator har sitt eget format, AI som vektorgrafikk.


=== Størrelsen ===

Størrelsen på et PSD bilde blir en ulempe. Det tar veldig stor plass, så det er derfor lurt å lagre bildet i et annet format når du er ferdig å jobbe med det. Størrelsen varierer fra hvor stort bildet er, hvor mange lag det er, hvor detaljert det er osv.


===Konklusjon===


Til slutt har vi kommet frem til at PSD egner seg best til å bruke mens du jobber med bildet. Etterpå bør bildet lagres i et annet filformat. Hvis du har alle bildene dine på dataen lagret i PSD, vil det ta alt for stor plass. 
Og med tanken på alle de gode fordelene tror vi at dette filformatet er det beste å bruke når du jobber med bilder.


=== Kilder ===
----

http://en.wikipedia.org/wiki/Adobe_Photoshop#Development

http://graphicssoft.about.com/od/graphicformats/f/summary.htm

http://www.designer-info.com/Writing/advanced_file_formats.htm

http://www.tor.jacobsen.cc/Bildeformater.htm

http://www2.skolenettet.no/digitalebilder/utskrift/utskrift_4.htm</text>
      <sha1>9j6udjbs2bo33nx2j2wem3a0oyp5o40</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Ellgra</title>
    <ns>2</ns>
    <id>2256</id>
    <revision>
      <id>6318</id>
      <parentid>5855</parentid>
      <timestamp>2007-02-16T11:54:13Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>85.19.204.190</ip>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="174" xml:space="preserve">Jeg heter Ellen, er 17 år og går på Akademiet VGS. 

[[bruker:ellgra/Logg]]

Jeg jobber med boken [[grafiske filformat]], spesifikt med emnet [[grafiske filformat/AI|AI]].</text>
      <sha1>tg488a8br5nt3281befrnawauwnp64p</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Grafiske filformat/Tagged Image File Format</title>
    <ns>0</ns>
    <id>2262</id>
    <revision>
      <id>42399</id>
      <parentid>5872</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T07:16:23Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Tagged Image File Format]] til [[Grafiske filformat/Tagged Image File Format]] uten å etterlate en omdirigering: Tilh boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1726" xml:space="preserve">== Tagged Image File Format ==

From Wikipedia, the free encyclopedia
(Redirected from TIFF)
Jump to: navigation, search
&quot;TIF&quot; redirects here. For other uses, see TIF (disambiguation).
&quot;TIFF&quot; redirects here. For other uses, see TIFF (disambiguation).
Tagged Image File Format
File extension: 	.tiff, .tif
MIME type: 	image/tiff, image/tiff-fx
Type code: 	TIFF
Uniform Type Identifier: 	public.tiff
Developed by: 	Aldus, now Adobe Systems
Type of format: 	Image file formats
Extended to: 	Exif, DCF, TIFF/EP

Tagged Image File Format (abbreviated TIFF) is a file format for mainly storing images, including photographs and line art. Originally created by the company Aldus, jointly with Microsoft, for use with PostScript printing, TIFF is a popular format for high color depth images, along with JPEG and PNG. TIFF format is widely supported by image-manipulation applications such as Photoshop by Adobe, GIMP, Ulead PhotoImpact and Paint Shop Pro by Corel, by desktop publishing and page layout applications, such as QuarkXPress and Adobe InDesign, and by scanning, faxing, word processing, optical character recognition, and other applications. TIFF was chosen as the native format for raster graphics in the NeXTstep operating system, and this TIFF support carried over into Mac OS X. Adobe Systems, which acquired the PageMaker publishing program from Aldus, now controls the TIFF specification, although it has not had a major update since 1992 (several technical notes have been published with minor extensions to the format).
Contents
[hide]

    * 1 History
    * 2 Flexible options
    * 3 TIFF in document imaging
    * 4 Exploits
    * 5 See also
    * 6 External links

*Kilede:
**http://en.wikipedia.org/wiki/TIFF</text>
      <sha1>o0am0g8si1ka8es858a1hya0g1f5gik</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Style~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>2263</id>
    <revision>
      <id>37586</id>
      <parentid>37104</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:42:17Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2594" xml:space="preserve">Hei og velkomen! Takk for [[Spesial:Contributions/Style|bidraga dine]]. Eg føreslår at du ser litt på [[Wikibooks:Brukerportal|Brukarportalen]] for å sjå korleis artiklar bør setjast opp og korleis du enkelt kan formatere tekst! Du finn ei grei innføring til korleis Wikibooks fungerer '''[[Wikibooks:Om|her!]]''' --[[Bruker:Eirik|&lt;b style=&quot;font-size: 80%;&quot;&gt;&lt;FONT FACE=&quot;Georgia&quot;&gt;EIRIK&lt;/b&gt;&lt;/FONT&gt;]]\&lt;sup&gt;&lt;font color=&quot;orange&quot;&gt;[[w:nn:Brukardiskusjon:Eirik|diskusjon]]&lt;/font&gt;&lt;/sup&gt; 11. feb 2007 kl. 00:09 (CET)

== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Style. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Style~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:42 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>0p80mhf1zvv63gkzf8l9gp2jrqiblug</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Eirik/velkomst</title>
    <ns>2</ns>
    <id>2264</id>
    <revision>
      <id>5899</id>
      <parentid>5892</parentid>
      <timestamp>2007-02-10T23:10:36Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Eirik</username>
        <id>33</id>
      </contributor>
      <minor />
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="360" xml:space="preserve">Hei og velkomen! Takk for [[Spesial:Contributions/{{&lt;includeonly&gt;subst:&lt;/includeonly&gt;PAGENAME}}|bidraga dine]]. Eg føreslår at du ser litt på [[Wikibooks:Brukerportal|brukarportalen]] for å sjå korleis artiklar bør setjast opp og korleis du enkelt kan formatere tekst! Du finn ei grei innføring til korleis Wikibooks fungerer '''[[Wikibooks:Om|her!]]'''</text>
      <sha1>b25z4ws1978q6p2uwibfxvleiarml8b</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Kyrre90</title>
    <ns>3</ns>
    <id>2265</id>
    <revision>
      <id>6130</id>
      <parentid>6037</parentid>
      <timestamp>2007-02-13T14:34:41Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Eirik</username>
        <id>33</id>
      </contributor>
      <comment>Oppgje kjelde når de lastar opp bilete, elles må alt slettast.</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2174" xml:space="preserve">Hei og velkomen! Takk for [[Spesial:Contributions/Kyrre90|bidraga dine]]. Eg føreslår at du ser litt på [[Wikibooks:Brukerportal|Brukarportalen]] for å sjå korleis artiklar bør setjast opp og korleis du enkelt kan formatere tekst! Du finn ei grei innføring til korleis Wikibooks fungerer '''[[Wikibooks:Om|her!]]''' --[[Bruker:Eirik|&lt;b style=&quot;font-size: 80%;&quot;&gt;&lt;FONT FACE=&quot;Georgia&quot;&gt;EIRIK&lt;/b&gt;&lt;/FONT&gt;]]\&lt;sup&gt;&lt;font color=&quot;orange&quot;&gt;[[w:nn:Brukardiskusjon:Eirik|diskusjon]]&lt;/font&gt;&lt;/sup&gt; 11. feb 2007 kl. 00:08 (CET)

:Bileta du har lasta opp må frigjevast til kommersiell bruk (på Wikipedia og elles). Du vel sjølv kor mykje du vil ha att for dette. Vil du at folk som brukar biletet skal vise til deg som opphavsmann? Då kan du bruke lisensen [[mal:cc-by|&lt;nowiki&gt;{{cc-by}}&lt;/nowiki&gt;]]. Krev du at dei også skal dele det vidare? Bruk [[mal:cc-by-sa|&lt;nowiki&gt;{{cc-by-sa}}&lt;/nowiki&gt;]]. [[mal:PD-self|&lt;nowiki&gt;{{PD-self}}&lt;/nowiki&gt;]] frislepp bildet heilt. Du kan setje inn lisensane ved å skrive desse små kodane, med krøllparentesar, anten når du lastar opp biletet eller ved å endre skildringssida for biletet. Skildringssida finn du når du klikkar på biletet. --[[Bruker:Eirik|&lt;b style=&quot;font-size: 80%;&quot;&gt;&lt;FONT FACE=&quot;Georgia&quot;&gt;EIRIK&lt;/b&gt;&lt;/FONT&gt;]]\&lt;sup&gt;&lt;font color=&quot;orange&quot;&gt;[[w:nn:Brukardiskusjon:Eirik|diskusjon]]&lt;/font&gt;&lt;/sup&gt; 11. feb 2007 kl. 00:29 (CET)

::Diverre kan de ikkje bruke bileta de har lasta opp. Opphavsretten gjeld i 70 år etter at opphavsmannen er død. Difor må bileta diverre slettast. Leit heller [[commons:|her]], dei bileta de finn der treng de ikkje laste opp her, sidan dei er lasta opp felles slik at dei kan brukast på alle prosjekt. Alle bileta de finn på commons: kan brukast fritt. --[[Bruker:Eirik|&lt;b style=&quot;font-size: 80%;&quot;&gt;&lt;FONT FACE=&quot;Georgia&quot;&gt;EIRIK&lt;/b&gt;&lt;/FONT&gt;]]\&lt;sup&gt;&lt;font color=&quot;orange&quot;&gt;[[w:nn:Brukardiskusjon:Eirik|diskusjon]]&lt;/font&gt;&lt;/sup&gt; 12. feb 2007 kl. 17:00 (CET)

:::Oppgje kjelde når de lastar opp bilete, elles må alt slettast. --[[Bruker:Eirik|&lt;b style=&quot;font-size: 80%;&quot;&gt;&lt;FONT FACE=&quot;Georgia&quot;&gt;EIRIK&lt;/b&gt;&lt;/FONT&gt;]]\&lt;sup&gt;&lt;font color=&quot;orange&quot;&gt;[[w:nn:Brukardiskusjon:Eirik|diskusjon]]&lt;/font&gt;&lt;/sup&gt; 13. feb 2007 kl. 15:34 (CET)</text>
      <sha1>5jhpjfvw0he37noqo0gv3qisaw1fnxj</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Holroy</title>
    <ns>3</ns>
    <id>2266</id>
    <revision>
      <id>6461</id>
      <parentid>6456</parentid>
      <timestamp>2007-02-28T20:18:47Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Holroy</username>
        <id>132</id>
      </contributor>
      <comment>Sjekk ut</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2057" xml:space="preserve">Hei og velkomen! Takk for [[Spesial:Contributions/Holroy|bidraga dine]]. Eg føreslår at du ser litt på [[Wikibooks:Brukerportal|Brukarportalen]] for å sjå korleis artiklar bør setjast opp og korleis du enkelt kan formatere tekst! Du finn ei grei innføring til korleis Wikibooks fungerer '''[[Wikibooks:Om|her!]]''' Flott prosjekt de har sett i gang. Når det gjeld bilete, så oppfordre gjerne elevane til å leite på [[:commons:|Wikimedia Commons]], der alle bileta kan brukast her utan å laste dei opp ein gong til. Oppfordre gjerne òg til å prøve seg på Wikipedia på [[w:nn:|nynorsk]] eller [[w:no:|bokmål]]. --[[Bruker:Eirik|&lt;b style=&quot;font-size: 80%;&quot;&gt;&lt;FONT FACE=&quot;Georgia&quot;&gt;EIRIK&lt;/b&gt;&lt;/FONT&gt;]]\&lt;sup&gt;&lt;font color=&quot;orange&quot;&gt;[[w:nn:Brukardiskusjon:Eirik|diskusjon]]&lt;/font&gt;&lt;/sup&gt; 11. feb 2007 kl. 00:08 (CET)


== Liten sjekkliste ==
En liten sjekkliste for elever som har deltatt i bokprosjektet [[Grafiske filformat]], og hvem som har skrevet logg. OK foran her en eller annen hjemmeside for brukeren, OK etter betyr har også skrevet loggen..

* OK [[Bruker:Mjhz|Marius(MJHZ)]] (--)
* OK [[Bruker:Ellgra|Ellen]] OK 
* OK [[Bruker:Arwn|Nina]] OK 
* OK [[Bruker:Camillosaur|Camilla]] OK 
* OK [[Bruker:Cathrine Birkeland|Cathrine BF]] OK  
* OK [[Bruker:Chovs|Christine]] OK 
* OK [[Bruker:Rinøe|Cathrine W]] OK 
* OK [[Bruker:colabox|Chris]] OK 
* OK [[Bruker:Sofagris|Mira]] OK 
* OK [[Bruker:Henmik|Henriette]] OK 
* -- [[Bruker:Rikjen|Rikke]] OK
* OK [[Bruker:Style|Henning]] OK 
* OK [[Bruker:Ivajov|Ivan]] OK 
* OK [[Bruker:Bpe|Dag Erik]] OK 
* OK [[Bruker:Kreamen|Kjartan]] (BPEs logg)
* OK [[Bruker:Stiege|Stine]] OK 
* OK [[Bruker:Alise321|Alise]] OK 
* OK [[Bruker:kyrre90|Kyrre]] OK 
* OK [[Bruker:thiim|Thim]] OK 
* OK [[Bruker:Lenny|Lennart]] (ok)
* OK [[Bruker:Andreasbo|Andreas]](ok)
* OK [[Bruker:Martho|Martha]] OK
* OK [[Bruker:Linemor|Line]] OK 
* OK [[Bruker:Eirik90|Eirik Eikås]] (--)
* OK [[Bruker:Chissauno|Christian Kvamme]] (ok)

== Sjekk ut ==

[[w:en:Steganography]] - Kunsten å skjule informasjon i et bilde... ;-)</text>
      <sha1>dmme2u9cnnngwrpjy2c0eulo2sas8et</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Thiim</title>
    <ns>3</ns>
    <id>2267</id>
    <revision>
      <id>5895</id>
      <timestamp>2007-02-10T23:08:54Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Eirik</username>
        <id>33</id>
      </contributor>
      <comment>velkomst</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="513" xml:space="preserve">Hei og velkomen! Takk for [[Spesial:Contributions/Thiim|bidraga dine]]. Eg føreslår at du ser litt på [[Wikibooks:Brukerportal|Brukarportalen]] for å sjå korleis artiklar bør setjast opp og korleis du enkelt kan formatere tekst! Du finn ei grei innføring til korleis Wikibooks fungerer '''[[Wikibooks:Om|her!]]''' --[[Bruker:Eirik|&lt;b style=&quot;font-size: 80%;&quot;&gt;&lt;FONT FACE=&quot;Georgia&quot;&gt;EIRIK&lt;/b&gt;&lt;/FONT&gt;]]\&lt;sup&gt;&lt;font color=&quot;orange&quot;&gt;[[w:nn:Brukardiskusjon:Eirik|diskusjon]]&lt;/font&gt;&lt;/sup&gt; 11. feb 2007 kl. 00:08 (CET)</text>
      <sha1>cbi7sh1ojh4nrxamwk2sud3nk4nsapl</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Colabox</title>
    <ns>3</ns>
    <id>2268</id>
    <revision>
      <id>5897</id>
      <timestamp>2007-02-10T23:09:41Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Eirik</username>
        <id>33</id>
      </contributor>
      <comment>velkomst</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="515" xml:space="preserve">Hei og velkomen! Takk for [[Spesial:Contributions/Colabox|bidraga dine]]. Eg føreslår at du ser litt på [[Wikibooks:Brukerportal|Brukarportalen]] for å sjå korleis artiklar bør setjast opp og korleis du enkelt kan formatere tekst! Du finn ei grei innføring til korleis Wikibooks fungerer '''[[Wikibooks:Om|her!]]''' --[[Bruker:Eirik|&lt;b style=&quot;font-size: 80%;&quot;&gt;&lt;FONT FACE=&quot;Georgia&quot;&gt;EIRIK&lt;/b&gt;&lt;/FONT&gt;]]\&lt;sup&gt;&lt;font color=&quot;orange&quot;&gt;[[w:nn:Brukardiskusjon:Eirik|diskusjon]]&lt;/font&gt;&lt;/sup&gt; 11. feb 2007 kl. 00:09 (CET)</text>
      <sha1>k6flfgziugmbezb990qbyrja58fs7zx</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Chovs</title>
    <ns>3</ns>
    <id>2269</id>
    <revision>
      <id>5898</id>
      <timestamp>2007-02-10T23:10:02Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Eirik</username>
        <id>33</id>
      </contributor>
      <comment>velkomst</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="513" xml:space="preserve">Hei og velkomen! Takk for [[Spesial:Contributions/Chovs|bidraga dine]]. Eg føreslår at du ser litt på [[Wikibooks:Brukerportal|Brukarportalen]] for å sjå korleis artiklar bør setjast opp og korleis du enkelt kan formatere tekst! Du finn ei grei innføring til korleis Wikibooks fungerer '''[[Wikibooks:Om|her!]]''' --[[Bruker:Eirik|&lt;b style=&quot;font-size: 80%;&quot;&gt;&lt;FONT FACE=&quot;Georgia&quot;&gt;EIRIK&lt;/b&gt;&lt;/FONT&gt;]]\&lt;sup&gt;&lt;font color=&quot;orange&quot;&gt;[[w:nn:Brukardiskusjon:Eirik|diskusjon]]&lt;/font&gt;&lt;/sup&gt; 11. feb 2007 kl. 00:10 (CET)</text>
      <sha1>elah92928l7s7tsapvvrfwfinnumbmn</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Bpe</title>
    <ns>3</ns>
    <id>2270</id>
    <revision>
      <id>5900</id>
      <timestamp>2007-02-10T23:10:54Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Eirik</username>
        <id>33</id>
      </contributor>
      <comment>velkomst</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="511" xml:space="preserve">Hei og velkomen! Takk for [[Spesial:Contributions/Bpe|bidraga dine]]. Eg føreslår at du ser litt på [[Wikibooks:Brukerportal|brukarportalen]] for å sjå korleis artiklar bør setjast opp og korleis du enkelt kan formatere tekst! Du finn ei grei innføring til korleis Wikibooks fungerer '''[[Wikibooks:Om|her!]]''' --[[Bruker:Eirik|&lt;b style=&quot;font-size: 80%;&quot;&gt;&lt;FONT FACE=&quot;Georgia&quot;&gt;EIRIK&lt;/b&gt;&lt;/FONT&gt;]]\&lt;sup&gt;&lt;font color=&quot;orange&quot;&gt;[[w:nn:Brukardiskusjon:Eirik|diskusjon]]&lt;/font&gt;&lt;/sup&gt; 11. feb 2007 kl. 00:10 (CET)</text>
      <sha1>s0d1lhhy9ss4vlsxh7wbkfd66ewu2ek</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Eirik90</title>
    <ns>3</ns>
    <id>2271</id>
    <revision>
      <id>5901</id>
      <timestamp>2007-02-10T23:11:08Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Eirik</username>
        <id>33</id>
      </contributor>
      <comment>velkomst</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="515" xml:space="preserve">Hei og velkomen! Takk for [[Spesial:Contributions/Eirik90|bidraga dine]]. Eg føreslår at du ser litt på [[Wikibooks:Brukerportal|brukarportalen]] for å sjå korleis artiklar bør setjast opp og korleis du enkelt kan formatere tekst! Du finn ei grei innføring til korleis Wikibooks fungerer '''[[Wikibooks:Om|her!]]''' --[[Bruker:Eirik|&lt;b style=&quot;font-size: 80%;&quot;&gt;&lt;FONT FACE=&quot;Georgia&quot;&gt;EIRIK&lt;/b&gt;&lt;/FONT&gt;]]\&lt;sup&gt;&lt;font color=&quot;orange&quot;&gt;[[w:nn:Brukardiskusjon:Eirik|diskusjon]]&lt;/font&gt;&lt;/sup&gt; 11. feb 2007 kl. 00:11 (CET)</text>
      <sha1>agzflqcxbg1irtgl1nhophboiajomcs</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Martho</title>
    <ns>3</ns>
    <id>2272</id>
    <revision>
      <id>5902</id>
      <timestamp>2007-02-10T23:11:20Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Eirik</username>
        <id>33</id>
      </contributor>
      <comment>velkomst</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="514" xml:space="preserve">Hei og velkomen! Takk for [[Spesial:Contributions/Martho|bidraga dine]]. Eg føreslår at du ser litt på [[Wikibooks:Brukerportal|brukarportalen]] for å sjå korleis artiklar bør setjast opp og korleis du enkelt kan formatere tekst! Du finn ei grei innføring til korleis Wikibooks fungerer '''[[Wikibooks:Om|her!]]''' --[[Bruker:Eirik|&lt;b style=&quot;font-size: 80%;&quot;&gt;&lt;FONT FACE=&quot;Georgia&quot;&gt;EIRIK&lt;/b&gt;&lt;/FONT&gt;]]\&lt;sup&gt;&lt;font color=&quot;orange&quot;&gt;[[w:nn:Brukardiskusjon:Eirik|diskusjon]]&lt;/font&gt;&lt;/sup&gt; 11. feb 2007 kl. 00:11 (CET)</text>
      <sha1>ek40uqix4birgksecm8isf4eppe8mmf</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Jonassen</title>
    <ns>3</ns>
    <id>2273</id>
    <revision>
      <id>5903</id>
      <timestamp>2007-02-10T23:11:33Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Eirik</username>
        <id>33</id>
      </contributor>
      <comment>velkomst</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="516" xml:space="preserve">Hei og velkomen! Takk for [[Spesial:Contributions/Jonassen|bidraga dine]]. Eg føreslår at du ser litt på [[Wikibooks:Brukerportal|brukarportalen]] for å sjå korleis artiklar bør setjast opp og korleis du enkelt kan formatere tekst! Du finn ei grei innføring til korleis Wikibooks fungerer '''[[Wikibooks:Om|her!]]''' --[[Bruker:Eirik|&lt;b style=&quot;font-size: 80%;&quot;&gt;&lt;FONT FACE=&quot;Georgia&quot;&gt;EIRIK&lt;/b&gt;&lt;/FONT&gt;]]\&lt;sup&gt;&lt;font color=&quot;orange&quot;&gt;[[w:nn:Brukardiskusjon:Eirik|diskusjon]]&lt;/font&gt;&lt;/sup&gt; 11. feb 2007 kl. 00:11 (CET)</text>
      <sha1>r7nx4od7k93f7g7y1x1rgk1qk1vxgla</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Arwn</title>
    <ns>3</ns>
    <id>2274</id>
    <revision>
      <id>5904</id>
      <timestamp>2007-02-10T23:11:53Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Eirik</username>
        <id>33</id>
      </contributor>
      <comment>velkomst</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="512" xml:space="preserve">Hei og velkomen! Takk for [[Spesial:Contributions/Arwn|bidraga dine]]. Eg føreslår at du ser litt på [[Wikibooks:Brukerportal|brukarportalen]] for å sjå korleis artiklar bør setjast opp og korleis du enkelt kan formatere tekst! Du finn ei grei innføring til korleis Wikibooks fungerer '''[[Wikibooks:Om|her!]]''' --[[Bruker:Eirik|&lt;b style=&quot;font-size: 80%;&quot;&gt;&lt;FONT FACE=&quot;Georgia&quot;&gt;EIRIK&lt;/b&gt;&lt;/FONT&gt;]]\&lt;sup&gt;&lt;font color=&quot;orange&quot;&gt;[[w:nn:Brukardiskusjon:Eirik|diskusjon]]&lt;/font&gt;&lt;/sup&gt; 11. feb 2007 kl. 00:11 (CET)</text>
      <sha1>f9g3ai3gov7ylrqum1bcyhzhi5ciw9r</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Sofagris</title>
    <ns>3</ns>
    <id>2275</id>
    <revision>
      <id>5905</id>
      <timestamp>2007-02-10T23:12:07Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Eirik</username>
        <id>33</id>
      </contributor>
      <comment>velkomst</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="516" xml:space="preserve">Hei og velkomen! Takk for [[Spesial:Contributions/Sofagris|bidraga dine]]. Eg føreslår at du ser litt på [[Wikibooks:Brukerportal|brukarportalen]] for å sjå korleis artiklar bør setjast opp og korleis du enkelt kan formatere tekst! Du finn ei grei innføring til korleis Wikibooks fungerer '''[[Wikibooks:Om|her!]]''' --[[Bruker:Eirik|&lt;b style=&quot;font-size: 80%;&quot;&gt;&lt;FONT FACE=&quot;Georgia&quot;&gt;EIRIK&lt;/b&gt;&lt;/FONT&gt;]]\&lt;sup&gt;&lt;font color=&quot;orange&quot;&gt;[[w:nn:Brukardiskusjon:Eirik|diskusjon]]&lt;/font&gt;&lt;/sup&gt; 11. feb 2007 kl. 00:12 (CET)</text>
      <sha1>qza30jnx4j0xn7gckdn0ch2mtwizaef</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Cathrine Birkeland</title>
    <ns>3</ns>
    <id>2276</id>
    <revision>
      <id>5906</id>
      <timestamp>2007-02-10T23:12:29Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Eirik</username>
        <id>33</id>
      </contributor>
      <comment>velkomst</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="526" xml:space="preserve">Hei og velkomen! Takk for [[Spesial:Contributions/Cathrine Birkeland|bidraga dine]]. Eg føreslår at du ser litt på [[Wikibooks:Brukerportal|brukarportalen]] for å sjå korleis artiklar bør setjast opp og korleis du enkelt kan formatere tekst! Du finn ei grei innføring til korleis Wikibooks fungerer '''[[Wikibooks:Om|her!]]''' --[[Bruker:Eirik|&lt;b style=&quot;font-size: 80%;&quot;&gt;&lt;FONT FACE=&quot;Georgia&quot;&gt;EIRIK&lt;/b&gt;&lt;/FONT&gt;]]\&lt;sup&gt;&lt;font color=&quot;orange&quot;&gt;[[w:nn:Brukardiskusjon:Eirik|diskusjon]]&lt;/font&gt;&lt;/sup&gt; 11. feb 2007 kl. 00:12 (CET)</text>
      <sha1>jpkf12y531ol8z8fs89aila5ef5z8o3</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Alise321</title>
    <ns>3</ns>
    <id>2277</id>
    <revision>
      <id>5907</id>
      <timestamp>2007-02-10T23:12:44Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Eirik</username>
        <id>33</id>
      </contributor>
      <comment>velkomst</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="516" xml:space="preserve">Hei og velkomen! Takk for [[Spesial:Contributions/Alise321|bidraga dine]]. Eg føreslår at du ser litt på [[Wikibooks:Brukerportal|brukarportalen]] for å sjå korleis artiklar bør setjast opp og korleis du enkelt kan formatere tekst! Du finn ei grei innføring til korleis Wikibooks fungerer '''[[Wikibooks:Om|her!]]''' --[[Bruker:Eirik|&lt;b style=&quot;font-size: 80%;&quot;&gt;&lt;FONT FACE=&quot;Georgia&quot;&gt;EIRIK&lt;/b&gt;&lt;/FONT&gt;]]\&lt;sup&gt;&lt;font color=&quot;orange&quot;&gt;[[w:nn:Brukardiskusjon:Eirik|diskusjon]]&lt;/font&gt;&lt;/sup&gt; 11. feb 2007 kl. 00:12 (CET)</text>
      <sha1>935fbqn2j1bbolpy12itmjesgq4widq</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Linemor</title>
    <ns>3</ns>
    <id>2278</id>
    <revision>
      <id>5908</id>
      <timestamp>2007-02-10T23:13:00Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Eirik</username>
        <id>33</id>
      </contributor>
      <comment>velkomst</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="515" xml:space="preserve">Hei og velkomen! Takk for [[Spesial:Contributions/Linemor|bidraga dine]]. Eg føreslår at du ser litt på [[Wikibooks:Brukerportal|brukarportalen]] for å sjå korleis artiklar bør setjast opp og korleis du enkelt kan formatere tekst! Du finn ei grei innføring til korleis Wikibooks fungerer '''[[Wikibooks:Om|her!]]''' --[[Bruker:Eirik|&lt;b style=&quot;font-size: 80%;&quot;&gt;&lt;FONT FACE=&quot;Georgia&quot;&gt;EIRIK&lt;/b&gt;&lt;/FONT&gt;]]\&lt;sup&gt;&lt;font color=&quot;orange&quot;&gt;[[w:nn:Brukardiskusjon:Eirik|diskusjon]]&lt;/font&gt;&lt;/sup&gt; 11. feb 2007 kl. 00:13 (CET)</text>
      <sha1>jjt9h576mt0tdke3ulau252r8yxrnzo</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Stiege</title>
    <ns>3</ns>
    <id>2279</id>
    <revision>
      <id>5909</id>
      <timestamp>2007-02-10T23:14:06Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Eirik</username>
        <id>33</id>
      </contributor>
      <comment>velkomst</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="514" xml:space="preserve">Hei og velkomen! Takk for [[Spesial:Contributions/Stiege|bidraga dine]]. Eg føreslår at du ser litt på [[Wikibooks:Brukerportal|brukarportalen]] for å sjå korleis artiklar bør setjast opp og korleis du enkelt kan formatere tekst! Du finn ei grei innføring til korleis Wikibooks fungerer '''[[Wikibooks:Om|her!]]''' --[[Bruker:Eirik|&lt;b style=&quot;font-size: 80%;&quot;&gt;&lt;FONT FACE=&quot;Georgia&quot;&gt;EIRIK&lt;/b&gt;&lt;/FONT&gt;]]\&lt;sup&gt;&lt;font color=&quot;orange&quot;&gt;[[w:nn:Brukardiskusjon:Eirik|diskusjon]]&lt;/font&gt;&lt;/sup&gt; 11. feb 2007 kl. 00:14 (CET)</text>
      <sha1>itsw1f5jou4x9bb9p2opiy7pjlg5866</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Mjhz</title>
    <ns>3</ns>
    <id>2280</id>
    <revision>
      <id>5910</id>
      <timestamp>2007-02-10T23:14:28Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Eirik</username>
        <id>33</id>
      </contributor>
      <comment>velkomst</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="512" xml:space="preserve">Hei og velkomen! Takk for [[Spesial:Contributions/Mjhz|bidraga dine]]. Eg føreslår at du ser litt på [[Wikibooks:Brukerportal|brukarportalen]] for å sjå korleis artiklar bør setjast opp og korleis du enkelt kan formatere tekst! Du finn ei grei innføring til korleis Wikibooks fungerer '''[[Wikibooks:Om|her!]]''' --[[Bruker:Eirik|&lt;b style=&quot;font-size: 80%;&quot;&gt;&lt;FONT FACE=&quot;Georgia&quot;&gt;EIRIK&lt;/b&gt;&lt;/FONT&gt;]]\&lt;sup&gt;&lt;font color=&quot;orange&quot;&gt;[[w:nn:Brukardiskusjon:Eirik|diskusjon]]&lt;/font&gt;&lt;/sup&gt; 11. feb 2007 kl. 00:14 (CET)</text>
      <sha1>dbemx7kl8iy4zja62ewvvu8amd2do8r</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Chissauno</title>
    <ns>3</ns>
    <id>2281</id>
    <revision>
      <id>5911</id>
      <timestamp>2007-02-10T23:14:42Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Eirik</username>
        <id>33</id>
      </contributor>
      <comment>velkomst</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="517" xml:space="preserve">Hei og velkomen! Takk for [[Spesial:Contributions/Chissauno|bidraga dine]]. Eg føreslår at du ser litt på [[Wikibooks:Brukerportal|brukarportalen]] for å sjå korleis artiklar bør setjast opp og korleis du enkelt kan formatere tekst! Du finn ei grei innføring til korleis Wikibooks fungerer '''[[Wikibooks:Om|her!]]''' --[[Bruker:Eirik|&lt;b style=&quot;font-size: 80%;&quot;&gt;&lt;FONT FACE=&quot;Georgia&quot;&gt;EIRIK&lt;/b&gt;&lt;/FONT&gt;]]\&lt;sup&gt;&lt;font color=&quot;orange&quot;&gt;[[w:nn:Brukardiskusjon:Eirik|diskusjon]]&lt;/font&gt;&lt;/sup&gt; 11. feb 2007 kl. 00:14 (CET)</text>
      <sha1>tpra7rbn5dbo2ee791kkdkpm9co7vch</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Kreamen</title>
    <ns>3</ns>
    <id>2282</id>
    <revision>
      <id>5912</id>
      <timestamp>2007-02-10T23:14:53Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Eirik</username>
        <id>33</id>
      </contributor>
      <comment>velkomst</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="515" xml:space="preserve">Hei og velkomen! Takk for [[Spesial:Contributions/Kreamen|bidraga dine]]. Eg føreslår at du ser litt på [[Wikibooks:Brukerportal|brukarportalen]] for å sjå korleis artiklar bør setjast opp og korleis du enkelt kan formatere tekst! Du finn ei grei innføring til korleis Wikibooks fungerer '''[[Wikibooks:Om|her!]]''' --[[Bruker:Eirik|&lt;b style=&quot;font-size: 80%;&quot;&gt;&lt;FONT FACE=&quot;Georgia&quot;&gt;EIRIK&lt;/b&gt;&lt;/FONT&gt;]]\&lt;sup&gt;&lt;font color=&quot;orange&quot;&gt;[[w:nn:Brukardiskusjon:Eirik|diskusjon]]&lt;/font&gt;&lt;/sup&gt; 11. feb 2007 kl. 00:14 (CET)</text>
      <sha1>ejkhrgvhlb0e7vj718dlxyenpwrckfi</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Henmik</title>
    <ns>3</ns>
    <id>2283</id>
    <revision>
      <id>5913</id>
      <timestamp>2007-02-10T23:15:20Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Eirik</username>
        <id>33</id>
      </contributor>
      <comment>velkomst</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="514" xml:space="preserve">Hei og velkomen! Takk for [[Spesial:Contributions/Henmik|bidraga dine]]. Eg føreslår at du ser litt på [[Wikibooks:Brukerportal|brukarportalen]] for å sjå korleis artiklar bør setjast opp og korleis du enkelt kan formatere tekst! Du finn ei grei innføring til korleis Wikibooks fungerer '''[[Wikibooks:Om|her!]]''' --[[Bruker:Eirik|&lt;b style=&quot;font-size: 80%;&quot;&gt;&lt;FONT FACE=&quot;Georgia&quot;&gt;EIRIK&lt;/b&gt;&lt;/FONT&gt;]]\&lt;sup&gt;&lt;font color=&quot;orange&quot;&gt;[[w:nn:Brukardiskusjon:Eirik|diskusjon]]&lt;/font&gt;&lt;/sup&gt; 11. feb 2007 kl. 00:15 (CET)</text>
      <sha1>tr5unti9piaozw0zl4duxhv5y64qr1l</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Ubo076</title>
    <ns>3</ns>
    <id>2284</id>
    <revision>
      <id>5914</id>
      <timestamp>2007-02-10T23:16:13Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Eirik</username>
        <id>33</id>
      </contributor>
      <comment>velkoms</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="514" xml:space="preserve">Hei og velkomen! Takk for [[Spesial:Contributions/Ubo076|bidraga dine]]. Eg føreslår at du ser litt på [[Wikibooks:Brukerportal|brukarportalen]] for å sjå korleis artiklar bør setjast opp og korleis du enkelt kan formatere tekst! Du finn ei grei innføring til korleis Wikibooks fungerer '''[[Wikibooks:Om|her!]]''' --[[Bruker:Eirik|&lt;b style=&quot;font-size: 80%;&quot;&gt;&lt;FONT FACE=&quot;Georgia&quot;&gt;EIRIK&lt;/b&gt;&lt;/FONT&gt;]]\&lt;sup&gt;&lt;font color=&quot;orange&quot;&gt;[[w:nn:Brukardiskusjon:Eirik|diskusjon]]&lt;/font&gt;&lt;/sup&gt; 11. feb 2007 kl. 00:16 (CET)</text>
      <sha1>net8vdahyv5leotqt50dbpmq32f7dv5</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Ellgra</title>
    <ns>3</ns>
    <id>2285</id>
    <revision>
      <id>5915</id>
      <timestamp>2007-02-10T23:16:31Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Eirik</username>
        <id>33</id>
      </contributor>
      <comment>velkomst</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="514" xml:space="preserve">Hei og velkomen! Takk for [[Spesial:Contributions/Ellgra|bidraga dine]]. Eg føreslår at du ser litt på [[Wikibooks:Brukerportal|brukarportalen]] for å sjå korleis artiklar bør setjast opp og korleis du enkelt kan formatere tekst! Du finn ei grei innføring til korleis Wikibooks fungerer '''[[Wikibooks:Om|her!]]''' --[[Bruker:Eirik|&lt;b style=&quot;font-size: 80%;&quot;&gt;&lt;FONT FACE=&quot;Georgia&quot;&gt;EIRIK&lt;/b&gt;&lt;/FONT&gt;]]\&lt;sup&gt;&lt;font color=&quot;orange&quot;&gt;[[w:nn:Brukardiskusjon:Eirik|diskusjon]]&lt;/font&gt;&lt;/sup&gt; 11. feb 2007 kl. 00:16 (CET)</text>
      <sha1>fv66xp17d86vxudp0vn9aydwora5ir7</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Usignert</title>
    <ns>10</ns>
    <id>2288</id>
    <revision>
      <id>41098</id>
      <parentid>41096</parentid>
      <timestamp>2021-01-23T09:12:38Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>kopiert fra w:no usignert2</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="648" xml:space="preserve">&lt;small&gt;&amp;ndash; ''Dette {{{{{|safesubst:}}}#if:{{{2|}}}|usignerte|udaterte}} innlegget ble skrevet {{{{{|safesubst:}}}#if:{{{2|}}}|av'' [[Bruker:{{{2}}}|{{{2}}}]] ([[Brukerdiskusjon:{{{2}}}|diskusjon]]&amp;nbsp;&amp;middot;&amp;nbsp;[[Special:Contributions/{{{2}}}|bidrag]])|''}} {{{1|}}} ''([[Hjelp:Signatur|Husk å {{{{{|safesubst:}}}#if:{{{2|}}}|signere|datere}} dine innlegg!]])''&lt;/small&gt;&lt;!--{{#if:{{{1|}}}|{{#invoke:Validate
|match
|pattern=%(%u%u%u%u?%)$
|value={{{1|}}}
|msg=Datoen «{{{1|}}}» mangler tidssone. [[Kategori:Usignert-maler uten tidssone]]
|cat=Usignert-maler uten tidssone
}}}}--&gt;&lt;noinclude&gt;{{dokumentasjon}}[[Kategori:Maler]]&lt;/noinclude&gt;</text>
      <sha1>92micq7zw4c3q5s8d28j3lmw2nj0t19</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Deletedtext</title>
    <ns>8</ns>
    <id>2290</id>
    <revision>
      <id>9093</id>
      <parentid>5944</parentid>
      <timestamp>2007-07-12T10:51:31Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="125" xml:space="preserve">Siden $1 er slettet.
Se $2 for en oversikt over de nyeste slettinger.

Tilbake til [[Spesial:Recentchanges|Siste endringer]].</text>
      <sha1>tvs95rh3jjh1rvs0b15lgq2r52y9mhi</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:CommonsDelinker</title>
    <ns>2</ns>
    <id>2292</id>
    <redirect title="m:User:CommonsDelinker" />
    <revision>
      <id>5947</id>
      <timestamp>2007-02-11T14:04:51Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>CommonsDelinker</username>
        <id>130</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Omdirigerer til [[m:User:CommonsDelinker]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="35" xml:space="preserve">#Redirect[[m:User:CommonsDelinker]]</text>
      <sha1>8xvw7o5f351jrflyswv68qgueeovupy</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Ivajov</title>
    <ns>2</ns>
    <id>2295</id>
    <revision>
      <id>5983</id>
      <parentid>5978</parentid>
      <timestamp>2007-02-12T12:32:58Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ivajov</username>
        <id>156</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="60" xml:space="preserve"> [[Grafiske filformat]]
[[Bruker:ivajov/Logg skoleprosjekt]]</text>
      <sha1>eso6bh2m1sci17iwuoulh5xtz3n192z</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Grafiske filformat/PICT</title>
    <ns>0</ns>
    <id>2296</id>
    <revision>
      <id>6437</id>
      <parentid>6436</parentid>
      <timestamp>2007-02-26T07:38:13Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Style~nowikibooks</username>
        <id>140</id>
      </contributor>
      <comment>/* '''PICT Filformat''' */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2731" xml:space="preserve">{{Grafiske filformat TOC liten}}
{{Grafiske_filformat_TOC_liten}}

== '''PICT Filformat''' ==

'''Hvor kommer pict fra?'''

PICT er et filformat som var laget av Apple Computer i 1984 som naturlig format for 
Macintosh Graphics.

'''Hva er pict?''' 

Pict betyr pictures og er en internt bildeformat for apple macintosh.
Pict format er en meta - format som kan bli brukt for begge bitmap bilder og vektor bilder. 

'''Bitmap'''

Datamaskinen lagrer informasjon om hvert eneste pixel. For hvert pixel så lagres det info om hvilken farge pixelen skal ha, men derfor tar punktgrafikk mer plass på harddisken. Et punktgrafikkbilde kan ha forskjellige fargedybde, de fleste har 24bits fargedybde. Vis man liker et bilde veldig godt så er det lurt å lagre det i punktgrafikk fordi grafikken på bilde blir mye bedre en vis man bruker Vektorgrafikk.
     Fotografert av Ivan og Henning 
[[Bilde:bilde wiki.jpg]]

Et eksemepel på bitmat(punktgrafikk)


'''Vektorgrafikk'''

Vis man lagrer et bilde i vektorgrafikk så blir bare en beskrivelse av bildet lagret på dataen og når man åpner dette bildet så begynner datamaskinen å lage bildet igjen. Det tar veldig liten plass å lagre et bilde i vektorgrafikk. Adobe Illustrator er et program som lagrer i vektorgrafikk og er mest brukt på tegninger og logoer.
     Laget:Ivan og Henning 
[[Bilde:Bildezz.png]]

Dette er et eksempel på vektorgrafikk


''''Når skal vi bruke PICT?'''

Pict er veldig god på å komprimere bilder, spesielt bilder med store områder av solid farge
Det finnes mange programmer som bruker pict.
Eksempler:
*Adobe Illustrator
*Adobe Photoshop
*Windows paint
*Quicktime
Windows må ha quicktime installert for å åpne og lese PICT filer.


'''Fordeler med å bruke pict'''

Vis man har lite diskplass så er det lurt å lagre som pict i vektorgrafikk fordi da blir det lagret bare en beskrivelse av bildet, men vis man lagrer det i bitmap blir grafikken å fargene på bildet mye bedre.


'''Ulemper med å bruke pict'''
*Pict som vektorgrafikk
Når vi åpner et bildet som er blitt lagret i pikt må dataen lage eller konstruere bildet ut i fra informasjon som er blitt lagret på pcen og for hver gang du gjør dette mister dataen litt informasjon om hvordan bildet ser ut og hvordan fargene skal være.

*Pict som Bitmap
Når vi lagrer et bildet i bitmap så er det bare en ulempe og det er diskplass fordi som vanlig så tar puntgrafikk mye plass på hardisken.

===='''Kilder'''====

'''[http://www.prepressure.com/formats/pict/fileformat.htm www.prepressure.com]'''

'''[http://alove4horses.com/file_formats.html www.alove4horses.com]'''

'''[http://www.vapartners.com/Types_of_Computers/Macintosh/PICT_file_format.html www.vapartners.com]'''</text>
      <sha1>mkmtwe6unzdi00pso3tvzfy4wz8niw5</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Style~nowikibooks</title>
    <ns>2</ns>
    <id>2297</id>
    <revision>
      <id>37103</id>
      <parentid>6352</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T00:17:41Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Maintenance script</username>
        <id>3617</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Maintenance script flyttet siden [[Bruker:Style]] til [[Bruker:Style~nowikibooks]] uten å etterlate en omdirigering: Flyttet siden automatisk under navneendring fra «[[Special:CentralAuth/Style|Style]]» til «[[Special:CentralAuth/Style~nowikibooks|...</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="219" xml:space="preserve">Er med i et skoleprosjekt om [[Grafiske filformat]] her på wikibooks.

Jeg og [[Bruker:Ivajov]] 
Fikk i oppgave om å skrive om [[Grafiske filformat/PICT]].


Logg vil du finne her

[[Bruker:Style/Logg skoleprosjekt]]</text>
      <sha1>dbjcdqo9cpcvq53v8r9gcuns7bstdis</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Camillosaur</title>
    <ns>2</ns>
    <id>2298</id>
    <revision>
      <id>5989</id>
      <timestamp>2007-02-12T12:37:57Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Camillosaur</username>
        <id>157</id>
      </contributor>
      <comment>opprettet bruker</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="49" xml:space="preserve">Maij heter Camilla(:

[[bruker:Camillosaur/logg]]</text>
      <sha1>rn9avy68271eba03y1qj0svi79rl3m7</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Grafiske filformat/PDF</title>
    <ns>0</ns>
    <id>2299</id>
    <revision>
      <id>6470</id>
      <parentid>6469</parentid>
      <timestamp>2007-03-01T10:45:16Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rikjen</username>
        <id>134</id>
      </contributor>
      <comment>/* Hva er PDF? */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1744" xml:space="preserve">=== Hva er PDF? ===
-----
'''Portable Document Format (PDF)''' er et filformat for vektorgrafikk utviklet av [http://en.wikipedia.org/wiki/Adobe_Systems Adobe Systems], for å gjøre det mulig å vise et dokument på samme måte som produsenten ønsket uansett hvilket operativsystem eller hva slags maskinvare brukeren benytter.


'''PDF''' står for portabelt dokumentformat. Dette grafiske filformatet gjør det lettere å lage internettversjoner av elektroniske dokumenter og blanketter, som i utgangspunkt publiseres på papir. Derfor er PDF utbredt i dag.

PDF filer lar deg vise og printe filer slik forfatteren/designeren laget det, uten at du trenger de samme fontene eller lignende på din datamaskin. 


PDF er en åpen standard, noe som vil si at alle som ønsker det kan lage programvare som kan brukes til å lese eller lage PDF-filer uten å måtte betale [http://en.wikipedia.org/wiki/Adobe_Systems Adobe Systems].


'''Adobe''' har finpusset sitt konsept &quot;portabelt dokumentformat&quot; (PDF) i 15 år. Programmet gjør det mulig å hente inn og vise robust informasjon — fra alle slags applikasjoner, på alle slags datasystemer — og dele den med personer over hele verden.


PDF filer lar deg vise og printe filer som slik forfatteren/designeren laget det, uten at du trenger de samme fontene eller lignende på din datamaskin. Hvis du skal lagre større PDF filer, er det bedre å lagre filen på datamaskinen, å deretter printe den ut fra den kopien. Med denne metoden slepper du risikoen at internett konatakten kan bryte.


Hvis du skal lagre større PDF filer, er det bedre å lagre filen på datamaskinen, å deretter printe den ut fra den kopien. Med denne metoden slipper du risikoen at internett kontakten kan bryte.</text>
      <sha1>dvw9qdtewlkiv3t1hep4g6jspefi4kb</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Camillosaur/logg</title>
    <ns>2</ns>
    <id>2300</id>
    <revision>
      <id>5994</id>
      <timestamp>2007-02-12T12:40:05Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Camillosaur</username>
        <id>157</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: ==12. Februar 2007==  * Lære om Wikipedia</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="42" xml:space="preserve">==12. Februar 2007==

* Lære om Wikipedia</text>
      <sha1>lxf2mw1bilr8jp82ne01w1xzzgmb103</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Style~nowikibooks/Logg skoleprosjekt</title>
    <ns>2</ns>
    <id>2301</id>
    <revision>
      <id>37107</id>
      <parentid>6180</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T00:17:41Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Maintenance script</username>
        <id>3617</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Maintenance script flyttet siden [[Bruker:Style/Logg skoleprosjekt]] til [[Bruker:Style~nowikibooks/Logg skoleprosjekt]] uten å etterlate en omdirigering: Flyttet siden automatisk under navneendring fra «[[Special:CentralAuth/Style|Style]]» til «[[...</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="949" xml:space="preserve">== '''Logg Til Prosjekt''' ==

*Logg 6 Februar

Idag så fikk jeg oppgaven og vite hvem jeg kom i gruppe med jeg kom i gruppe med [[Bruker:Ivajov]] vi fikk i oppgave om å skrive om [[Grafiske filformat/PICT]]. Jeg søket på flere sider får å få litt informasjon om hva [[Grafiske filformat/PICT]] var. 

*Logg 9 Februar 

Idag så så jeg på flere linker [[Bruker:Ivajov]] var syk så det ble ikke gjort så mye annet.

*Logg 12 Februar

Idag så fortsatte jeg og [[Bruker:Ivajov]] der vi slapp og begynner og sette sammen tekst som handler om [[Grafiske filformat/PICT]].

*Logg 13 Februar

Idag så startet [[Bruker:Ivajov]] med redigeringen, skal se mer på det, holder på med å se på flere sider som omhandler PICT. skal legge med link til forskjellige sider der informasjon kommer ifra.

*Logg 14 Februar

[[Bruker:Ivajov]] er syk idag kommer ikke til å jobbe med [[Grafiske filformat/PICT]] idag fordig jeg gjør noen andre oppgaver.</text>
      <sha1>01tuo4cbydfblm34faivhbvplu1j2o8</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Grafiske filformat/AI</title>
    <ns>0</ns>
    <id>2302</id>
    <revision>
      <id>6447</id>
      <parentid>6446</parentid>
      <timestamp>2007-02-27T10:52:13Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ellgra</username>
        <id>155</id>
      </contributor>
      <comment>/* Formatets bruk */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2274" xml:space="preserve">{{Grafiske filformat TOC liten}}
AI er en forkortelse for [http://en.wikipedia.org/wiki/Adobe_Illustrator_Artwork Adobe Illustrator Artwork ]
==Generelt om AI==

Adobe Illustrator filene eller AI filer er i [[:Vector|Vector]] format, som betyr at det er fritt skalerbart og ikke i pixler. AI er kopirettet av Adobe Systems som står bak andre programmer og filtyper som: PDF og PSD(PhotoShop Document).

AI er et filformat som egnet seg godt på trykk, og som basert på linjer, altså kalt vectorer. I forhold til filformat som er lagret i Adobe Photoshop, vil det lagrede produktet kunne bli forstørret opp tilstrekkelig. Denne type format kan dermed være godt egnet til trykking av plakater og lignende.

==Historien bak AI==

Adobe Illustrator Artwork (AI) er ett beskyttet filformat laget av Adobe Systems for å reprensentere en singel side vector bassert tegninger i enten [[EPS|EPS(Encapsulated Postscript)]] eller [[PDF]] formatet.

Formatet er laget for å funksjonere mot Adobe Illustrator og innen Adobe Systems sin produktgruppe som består blant annet av [[Adobe Photoshop]].
De tidligere versionene av AI formatet er [[EPS|EPS(Encapsulated Postscript)]] med en restreksjoner og mer kompakt bildekoding. Disse filene er identiske til deres Illustrator [[EPS|ESP(Encapsulated Postscript)]]. Så egentlig er Adobe Illustrator Arts en videreutvikling av [[EPS]]. AI-Formatet ble først sluppet ut i Illustrator 3.0 som hoved format til Adobe Illustrator.

==Formatets bruk==

Formatet kan brukes til hovedsaklig til trykking og grafisk formidling, fordi du kan forstørre og forminske uten å ha miste informasjon inne i bildet. Som nevnt brukes også dette bildeformatet til plakater og trykking av logoer.

Vi har kommet fram til en [http://www.mx-sport.no/logo__1 side], der MX sport har designet en logo og lagret denne i forskjellige formater. Her går det an å åpne logoen i EPS-fil (Grafisk versjon), JPEG-fil (Word-versjon) og AI-fil (Grafisk versjon. Slik kan man dermed se forskjellen på hvordan logoene er satt opp.


(Siden bør åpnes i Internett Explorer. Vi er ikke ansvarlige for innholdet på siden.)

==Åpne AI filer?==
Her er en liste over noen av programmene som kan åpne og vise .AI filer:
*Corel Draw
*Paint Shop Pro
*XnView
*Snapfire</text>
      <sha1>6t7ut7n7x3p9sxek0mdv47ej9karvhc</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Ivajov/Logg skoleprosjekt</title>
    <ns>2</ns>
    <id>2303</id>
    <revision>
      <id>6238</id>
      <parentid>6099</parentid>
      <timestamp>2007-02-15T10:53:16Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ivajov</username>
        <id>156</id>
      </contributor>
      <comment>/* '''LOGG 13.02.2007''' */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="744" xml:space="preserve">=='''LOGG 12.02.2007'''==

*Arbeidsprosess i dag: 
**Vi begynte i dag å finne informasjon om filformatet pict. vi søkte for det meste på google , men vi fant bare stoff på engelsk så derfor måtte vi oversette det på norsk.


=='''LOGG 13.02.2007'''==

Vi begynte å skrive det stoffet vi fant på interenet med egne ord og jeg skulle finne en bilde for artikkelen.

=='''LOGG 14.02.2007'''==

Syk syk syk syk syk syk syk syk syk syk syk syk syk syk syk syk syk syk syk syk syk syk syk syk syk syk syk

=='''LOGG 15.02.2007'''==

Målet i dag var å finne mer stoff om pict og gjør fedig proskjekte.
Jeg fant veldig mye stoff om pict på noen engelske sider som jeg fant på google.
Jeg forstatte med å skrive refleksjon til proskjektet</text>
      <sha1>bvzuzbacva1p0it9nfxe5ywlil0lyfj</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Grafiske filformat/JPG</title>
    <ns>0</ns>
    <id>2304</id>
    <revision>
      <id>10288</id>
      <parentid>10287</parentid>
      <timestamp>2007-08-18T12:52:51Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <minor />
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1962" xml:space="preserve">=JPEG=

*''JPEG'' (ofte forkortet til JPG) er et elektronisk bildeformat utviklet av Joint Photographic Experts Group. Dette bildeformatet bruker en komprimeringsmetode med kvalitetstap, men til gjengjeld blir filene oftest mye mindre enn ved bruk av bildeformater som bruker komprimeringsmetoder uten kvalitetstap. Dette formatet blir derfor ofte brukt ved lagring av digitale fotografier, spesielt fotografier til bruk på Internett.


*Komprimeringsmetoden til JPEG gjør det uegnet til lagring av tegninger med skarpe kanter eller linjer, og ved lagring av slike typer bilder brukes vanligvis bildeformatene PNG eller GIF, som lagrer bilder uten kvalitetstap.


*''JPEG'' er standardformat for bildefiler på Internett, utviklet for komprimering av fargebilder (behandler 16 mill. farger) og gråskalabilder med kontinuerlige overganger; kan redusere filene helt ned til 5 % av oppr. størrelse, utelater informasjon som ikke oppdages av det menneskelige øye; ikke egnet for strektegninger o.l. Bruken av formatet innebærer et valg mellom bildekvaliteten og filstørrelsen. → GIF.


*Filformatet JPEG evner seg best for fotografier. Som tommelregel kan du bruke jpeg til alt som ikke er ren tekst eller diagram. 
JPEG er til for å kunne komprimere fotografier raskest mulig og mest mulig effektivt. Et fotografi som er 2 megabyte før komprimering, kan som JEPG endres til 100 kilobyte. 


===JPEG ødelegger bildene===
Ved komprimering blir bildene mindre, fordi mye av bildets informasjon kastes bort. Hvis man kaster bort for mye informasjon, kan det ødelegge bildene helt, derfor skal komprimering brukes med måte.  
Man måler kompresjonen på JPEG – filer i prosent – jo høyere prosentdel, jo finere bilde. 
Generelt sett er JPEG mest effektivt på bilder med mange farger og uten skarpe kanter. 


===Pixler===
''Digitale bilder'' består av pixler. Pixel er kort for ''”picture element”'' og er de små prikkene som bildet består av.</text>
      <sha1>6t6tzza3h7s9ii3p1phpgzejodi5xo8</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Ivajov</title>
    <ns>3</ns>
    <id>2305</id>
    <revision>
      <id>6039</id>
      <timestamp>2007-02-12T16:07:32Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Eirik</username>
        <id>33</id>
      </contributor>
      <comment>velkommen</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="514" xml:space="preserve">Hei og velkomen! Takk for [[Spesial:Contributions/Ivajov|bidraga dine]]. Eg føreslår at du ser litt på [[Wikibooks:Brukerportal|brukarportalen]] for å sjå korleis artiklar bør setjast opp og korleis du enkelt kan formatere tekst! Du finn ei grei innføring til korleis Wikibooks fungerer '''[[Wikibooks:Om|her!]]''' --[[Bruker:Eirik|&lt;b style=&quot;font-size: 80%;&quot;&gt;&lt;FONT FACE=&quot;Georgia&quot;&gt;EIRIK&lt;/b&gt;&lt;/FONT&gt;]]\&lt;sup&gt;&lt;font color=&quot;orange&quot;&gt;[[w:nn:Brukardiskusjon:Eirik|diskusjon]]&lt;/font&gt;&lt;/sup&gt; 12. feb 2007 kl. 17:07 (CET)</text>
      <sha1>ao1wf14hrlj3ccmytn5tnur5t3giv0g</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Camillosaur</title>
    <ns>3</ns>
    <id>2306</id>
    <revision>
      <id>6040</id>
      <timestamp>2007-02-12T16:07:59Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Eirik</username>
        <id>33</id>
      </contributor>
      <comment>velkomen</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="519" xml:space="preserve">Hei og velkomen! Takk for [[Spesial:Contributions/Camillosaur|bidraga dine]]. Eg føreslår at du ser litt på [[Wikibooks:Brukerportal|brukarportalen]] for å sjå korleis artiklar bør setjast opp og korleis du enkelt kan formatere tekst! Du finn ei grei innføring til korleis Wikibooks fungerer '''[[Wikibooks:Om|her!]]''' --[[Bruker:Eirik|&lt;b style=&quot;font-size: 80%;&quot;&gt;&lt;FONT FACE=&quot;Georgia&quot;&gt;EIRIK&lt;/b&gt;&lt;/FONT&gt;]]\&lt;sup&gt;&lt;font color=&quot;orange&quot;&gt;[[w:nn:Brukardiskusjon:Eirik|diskusjon]]&lt;/font&gt;&lt;/sup&gt; 12. feb 2007 kl. 17:07 (CET)</text>
      <sha1>95l4vrgc882dhyst2et2lsoxeys3037</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Rikjen</title>
    <ns>3</ns>
    <id>2307</id>
    <revision>
      <id>6041</id>
      <timestamp>2007-02-12T16:08:10Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Eirik</username>
        <id>33</id>
      </contributor>
      <comment>velkomen</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="514" xml:space="preserve">Hei og velkomen! Takk for [[Spesial:Contributions/Rikjen|bidraga dine]]. Eg føreslår at du ser litt på [[Wikibooks:Brukerportal|brukarportalen]] for å sjå korleis artiklar bør setjast opp og korleis du enkelt kan formatere tekst! Du finn ei grei innføring til korleis Wikibooks fungerer '''[[Wikibooks:Om|her!]]''' --[[Bruker:Eirik|&lt;b style=&quot;font-size: 80%;&quot;&gt;&lt;FONT FACE=&quot;Georgia&quot;&gt;EIRIK&lt;/b&gt;&lt;/FONT&gt;]]\&lt;sup&gt;&lt;font color=&quot;orange&quot;&gt;[[w:nn:Brukardiskusjon:Eirik|diskusjon]]&lt;/font&gt;&lt;/sup&gt; 12. feb 2007 kl. 17:08 (CET)</text>
      <sha1>11x8xgjlrgox13ivyt72u1efujsrlrg</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Inge~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>2308</id>
    <revision>
      <id>37390</id>
      <parentid>36877</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:37Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2591" xml:space="preserve">Hei og velkomen! Takk for [[Spesial:Contributions/Inge|bidraga dine]]. Eg føreslår at du ser litt på [[Wikibooks:Brukerportal|brukarportalen]] for å sjå korleis artiklar bør setjast opp og korleis du enkelt kan formatere tekst! Du finn ei grei innføring til korleis Wikibooks fungerer '''[[Wikibooks:Om|her!]]''' --[[Bruker:Eirik|&lt;b style=&quot;font-size: 80%;&quot;&gt;&lt;FONT FACE=&quot;Georgia&quot;&gt;EIRIK&lt;/b&gt;&lt;/FONT&gt;]]\&lt;sup&gt;&lt;font color=&quot;orange&quot;&gt;[[w:nn:Brukardiskusjon:Eirik|diskusjon]]&lt;/font&gt;&lt;/sup&gt; 12. feb 2007 kl. 17:08 (CET)

== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Inge. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Inge~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>t7sfa2gcphwvvbltqe0u7tzdf3x649m</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Rinøe</title>
    <ns>2</ns>
    <id>2310</id>
    <revision>
      <id>6054</id>
      <timestamp>2007-02-13T09:11:43Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rinøe</username>
        <id>137</id>
      </contributor>
      <comment>Den spede lille start...</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="172" xml:space="preserve">Jeg heter Cathrine!

[[Bruker:Rinøe/Logg|Logg for skoleprosjektet]]

Jeg jobber med boken [[Grafiske filformat]], og mer spesifikt [[Grafiske filformat/GIF|GIF]]-formatet.</text>
      <sha1>edsox858htij2qygljsue5xyy1n8xsv</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Grafiske filformat/GIF</title>
    <ns>0</ns>
    <id>2311</id>
    <revision>
      <id>11206</id>
      <parentid>6385</parentid>
      <timestamp>2008-01-10T02:30:56Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>CommonsDelinker</username>
        <id>130</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Filen Jpg.jpg har blitt fjernet da den ble slettet på Commons av Maxim</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3680" xml:space="preserve">==GIF==
== Hva er GIF? ==
Gif er et fil format som står for Graphic Interchange Format, og er et av det vanligeste filformatet på nettet. Du kan lagre diverse bilder, logoer, animasjoner og diverse slike produkter med Gif. Formatet støtter animasjonlaging, og kan gi 256 farger for hvert bildeutsnitt. 
Gif er et veldig godt og lett lagringsformat til farger i bilder og for logoer med farger. 
Den animerte delen av Gif kalles for Animated gif. 

Et bilde som er lagret i Gif bruker tapsfri koprimering slik at filstørrelsen til et bilde kan reduseres uten å endre den visuelle kvaliteten, så lenge bildet kan vises med maksimalt 256 farger. Denne begrensingen gjør at Gif-formatet er upassende for fargefotografier (som settes stort sett i JPEG-formatet), og andre bilder med kontinuerlige farger. Formatet er passende for enkle bilder som grafikk eller logoer.
Gif-formatet brukes på internett, mens andre formater som EPS og TIF format brukes til trykking.
&lt;br&gt;&lt;br&gt;

== Histoire &lt;br&gt; ==

Graphics Interchange Format , også kalt for Gif ble introdusert av CompuServe i 1987. Siden den gang har det Gif blitt brukt mye.
Før digitalkameraene kom var Gif veldig populært, men etter hvert som bildene ble mer avansert og med flere farger var det ikke lengre like aktuelt å bruke Gif ettersom formatet kun støtter 8 bits indekserte farger. I slutten av 1994 bestemte Compuserve og datafirmaet Unisys seg for at formatet ikke skulle være gratis som hadde vært til nå. Dette gjorde selvfølgelig Gif formatet mindre attraktivt og gratis formatet PNG tok over mye av det tidligere markedet til Gif. Men gif blir fremdeles brukt av mange i dag. &lt;br&gt;&lt;br&gt;

== Når bør man velge Gif ?&lt;br&gt; ==

Alle de forskjellige filformatene er det vanskelig å vite når en skal velge hvilket. Gif brukes blant annet når man skal lage animasjon. Gif filer er små og bruker ikke så stor plass på hardisk eller server derfor er Gif veldig bra å bruke til filer som skal ut på internett. Alle web-browsere kan også vise formatet noe som gjør Gif veldig egnet til bruk på internett. 
Enkle bilder som grafikk og logoer passer til å bruke Gif. 
&lt;br&gt;&lt;br&gt;

== Fordeler ==
Fordelen med å bruke Gif-format:

• Støtter transparens &lt;br&gt;
• Egner seg godt for enklere grafikk.&lt;br&gt;
• Gir god skarphet i bildet. &lt;br&gt;
• Kan animeres &lt;br&gt;

En stor fordel med Gif er at definerte områder i bildet, for eksempel bakgrunnen kan gjøres gjennomsiktig (transparent). Formatet finnes i flere varianter, men er stort sett plattformavhengig. &lt;br&gt;&lt;br&gt;

== Ulemper &lt;br&gt; ==
• Ved utskrift av gif-formatet på laserskriver med dårlig oppløsning vil rette linjer se
taggete ut. &lt;br&gt;
• Gif er et bitmap-format og kvaliteten reduseres dermed ved skalering.&lt;br&gt;
• Kan kun være helt gjennomsikt, ikke bare delvis. &lt;br&gt;
• Passer ikke til fargebilder ettersom GIF bruker tapsfri kompriming.&lt;br&gt;
• Mange standard grafikkprogrammer kan ikke åpne Gif formatet og det kan derfor være
nødvendig å bruke spesielle konverteringsprogrammer for å redigere og lage gif filer.&lt;br&gt;&lt;br&gt;
 

== Kilder &lt;br&gt;== 
http://home.nettskolen.com/~morten/artikler/htmled.html &lt;br&gt;
http://www.ntnui.no/hjemmeside/organisatorisk/logoer/logoer.php3 &lt;br&gt;
http://www.google.no/search?hl=no&amp;q=Gif+format&amp;meta &lt;br&gt;
http://no.wikipedia.org/wiki/GIF &lt;br&gt;
http://www.gimp.no/modules/newbb/viewtopic.php?topic_id=45 &lt;br&gt;
&lt;br&gt;

== Eksempler på Gif formatet ==

[[Bilde:jpg2.gif]]&lt;br&gt;
Bildet til venstre viser bildet i Jpg format, til høyre er det samme bildet i Gif format. ( Litt redigert for å virkelig vise forskjellen )&lt;br&gt;
''Bildet er tatt av C og C''
&lt;br&gt;

== Logg Skoleproskjekt&lt;br&gt; ==
* [[Bruker:Chovs/Logg]]</text>
      <sha1>i7gqmg0gfk8eqiijfspvjjclgi7c4za</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Grafiske filformat/PDF</title>
    <ns>1</ns>
    <id>2314</id>
    <revision>
      <id>6464</id>
      <parentid>6457</parentid>
      <timestamp>2007-02-28T20:49:30Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Holroy</username>
        <id>132</id>
      </contributor>
      <comment>Manglende informasjon</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3252" xml:space="preserve">PDF (Portable Document Format) files let you view and print a document as the author designed it, without needing to have the same application or fonts on your computer.

To view or print a PDF file, you need the Adobe Reader, version 5 or later, on your computer. You can download a free copy of the Reader from the Adobe website.
See: Download Acrobat 

Installation instructions are available from the Adobe website.

Saving PDF files
With larger PDF files (say, more than 50KB), it is better to save the file to your computer, and then print from that copy. Using this method, you avoid the risk of having a printing task interupted if your Internet connection fails.

There are several ways to save PDF files onto your computer - use the method that best suits your computer set-up:

you may get a message from a pop-up list - choose the &quot;Save Target as ...&quot; or &quot;Save Link as ...&quot; option

with the PDF file open on your screen, go to &quot;File&quot; and choose &quot;Save As&quot;
or

with the PDF file open on your screen, click on the floppy disk icon just above the document, on the left hand side.

Printing PDF files
If you have difficulty printing a PDF file, please select 'Use raster graphics' which is found in File/Print/Setup/Properties/Graphics.

-------------------------------------------------- 

PDF filer lar deg vise og printe filer som slik forfatteren/designeren laget det, uten at du trenger de samme fontene eller lignende på din datamaskin. 
Hvis du skal lagre større PDF filer, er det bedre å lagre filen på datamaskinen, å deretter printe den ut fra den kopien. Med denne metoden slepper du risikoen at internett konatakten kan bryte.
----------------------------------------------------


Portable Document Format (PDF) is an open file format created by Adobe Systems in 1993 and is now being prepared for submission as an ISO standard[1]. It is for representing two-dimensional documents in a device independent and resolution independent fixed-layout document format. Each PDF file encapsulates a complete description of a 2D document (and, with the advent of Acrobat 3D, embedded 3D documents) that includes the text, fonts, images, and 2D vector graphics that compose the document. PDF files do not encode information that is specific to the application software, hardware, or operating system used to create or view the document. This feature ensures that a valid PDF will render exactly the same regardless of its origin or destination (but depending on font availability when fonts are not encapsulated in the file).

PDF files are most appropriately used to encode the exact look of a document in a device-independent way. While PDF can describe very simple one page documents, it may also be used for many pages, complex documents that use a variety of fonts, graphics, colors, and images.

== Oversikt om PDF ==

Søkte litt og fant følgende [http://www.pdf-tools.com/public/downloads/whitepapers/whitepaper-pdfprimer.pdf primer] om PDF-formatet... [[Bruker:Holroy|Holroy]]

== Manglende informasjon ==

Hva med informasjon om lagring av tekst og bitmap-bilder. Eller at det er et flersidig format, bruk av komprimering eller ei? Se oversikten jeg lenket til for flere fordeler/ulemper ved formatet. [[Bruker:Holroy|Holroy]]</text>
      <sha1>8ajitfr3epbjoynvjmljlcqoare1x67</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Fotografi/Blender - duplikat</title>
    <ns>0</ns>
    <id>2322</id>
    <revision>
      <id>41325</id>
      <parentid>6656</parentid>
      <timestamp>2021-01-25T17:35:28Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Fotografi:Blender]] til [[Fotografi/Blender - duplikat]]: feilstavet</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1799" xml:space="preserve">[[Image:Aperture.jpg|thumb|200px|Blender]]
[[Image:Lens aperture side.jpg|thumb|200px|Nikon-objektiv med lysstyrke 1:2 innstilt på blendertall 11]]
[[Image:Jonquil flowers at f32.jpg|thumb|200px|f/32 – liten blenderåpning og lang lukkertid]]
[[Image:Jonquil flowers at f5.jpg|thumb|200px|f/5 – stor blenderåpning og kort lukkertid]]

Blenderen er en mekanisme som regulerer lysmengden som slippes gjennom et kamera[[objektiv]] . Blenderen består vanligvis av et antall tynne metallblad som sammen former en tilnærmet sirkulær åpning av variable størrelse. 

Selve blenderåpningen angis som et forholdstall mellom objektivets [[brennvidde]] og diameteren på den aktuelle lysåpningen. Blenderverdien skrives som f-verdier, for eksempel f/2,8 eller 1:2,8. Den laveste f-verdi som et objektiv kan ha, og som oppnås når blenderen står vidåpen, kalles objektivets lysstyrke. Herfra kan blenderåpningen reduseres i faste trinn, der hvert trinn gir halv lysmengde av det foregående. Lysmengden som slipper gjennom objektivet påvirkes av brennvidden. Vanligvis vil derfor et zoom-objektiv ha variabel lysstyrke, for eksempel f/2,8 - f/4,2 (henholdsvis ved minste og største brennvidde)

Den totale lysmengden som passerer gjennom objektivet og når [[bildebrikke|bildesensoren]] (filmen) er avhengig av en en kombinasjon av lukkerhastighet og blenderåpning, slik at ett trinn til høyre på blenderen utjevnes med ett trinn til venstre på lukkeren. Resultatet blir likevel ikke det samme. En stor blenderåpning gir liten [[dybdeskarphet]] i bildet, og dybdeskarpheten øker med minkende blenderåpning.

[[Image:Aperture diagram.svg|left|thumb|350px|Diagram som viser minkende blenderåpninger med tilhørende f-verdier]]

[http://no.wikipedia.org/wiki/Blender Blender-Wikipedia.no]</text>
      <sha1>h3zuuat7kwuoldo2b3drbgrnbj0dmlc</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Fotografi</title>
    <ns>0</ns>
    <id>2324</id>
    <revision>
      <id>41261</id>
      <parentid>39262</parentid>
      <timestamp>2021-01-25T14:43:53Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>[[Kategori:Boktitler]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1952" xml:space="preserve">{{Fotografi/TOC}}

[[Image:View from the Window at Le Gras, Joseph Nicéphore Niépce.jpg|thumb|right|250px|Det som regnes som verdens første fotografi , tatt av Nicéphore Niépce i 1826. Bildet ble ekponert over en periode på 8 timer, derfor faller skyggene på begge sider av bygningene.]]Fotografering foregår ved å [[eksponering|eksponere]] en lysfølsom overflate, som for eksempel en [[Fotografisk film|film]] eller en lysfølsom brikke. Eksponeringen kontrolleres vanligvis ved hjelp av et ([[kamera]]) påmontert et sett linser ([[objektiv]]).

Et fotografi oppstår når et lysfølsomt materiale eksponeres for lys og fremkalles gjennom en kjemisk behandling og fikseres for å avslutte prosessen og gjøre bildet langtidsstabilt. Den fremkalte og fikserte filmen er vanligvis transparent og kan gjengi bildet negativt eller positivt (lysbilde). Ved å eksponere lysfølsomt papir med avbildningen på en negativ film fremkommer et positivt «fotografi». Normalt er både film og papir «negativt», og det positive fotografiet fremkommer først gjennom en slik totrinnsprosess.

Ved digital fotografering benyttes en lysfølsom brikke i stedet for film. Denne brikken innholder millioner av bildepunkter som registrerer lysets intensitet og fargetempratur. Samlingen av denne informasjonen omtales som «bildet» og kan lagres som en datafil. Bildene kan deretter overføres til en datamaskin, hvor bildepunktene kan justeres, både enkeltvis og sammen, ved hjelp av et bildebehandlingsprogram.

==[[Fotografi/Historikk|Historikk]]==
[[File:Paolo Monti - Serie fotografica - BEIC 6346803.jpg|thumb|[[Paolo Monti]], 1981]]
* Før fotografiet
* [[Fotografi/Fotografiet|Fotografiet]]
* Fargefilm
* Digitale fotografier

==[[Fotografi/Teknikk|Teknikk]]==
* [[Fotografi/Blender|Blenderen]]

* [[Fotografi/Optikk/Interferens|Interferens]]

==[[Fotografi/Tolkning|Analyse]]==
*[[Fotografi/Tolkning/Semiotikk|Semiotikk]]

[[Kategori:Boktitler]]</text>
      <sha1>r1hkk9lns4dborpjm38jwogpl9gpsk5</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Fotografi/Fotografiet - duplikat</title>
    <ns>0</ns>
    <id>2326</id>
    <revision>
      <id>41327</id>
      <parentid>6129</parentid>
      <timestamp>2021-01-25T17:35:53Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Fotografi:Fotografiet]] til [[Fotografi/Fotografiet - duplikat]]: feilstavet</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="193" xml:space="preserve">[[Bilde:View from the Window at Le Gras, Joseph Nicéphore Niépce, uncompressed UMN source.png|thumb|Historiens første vellykkede fotografi, fotografert av [[Nicéphore Niépce]] i [[1826]]]]</text>
      <sha1>qciqhucqayiticxsgcjpc7l7p6cn5gs</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Joho~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>2328</id>
    <revision>
      <id>37424</id>
      <parentid>36901</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:39Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2591" xml:space="preserve">Hei og velkomen! Takk for [[Spesial:Contributions/Joho|bidraga dine]]. Eg føreslår at du ser litt på [[Wikibooks:Brukerportal|brukarportalen]] for å sjå korleis artiklar bør setjast opp og korleis du enkelt kan formatere tekst! Du finn ei grei innføring til korleis Wikibooks fungerer '''[[Wikibooks:Om|her!]]''' --[[Bruker:Eirik|&lt;b style=&quot;font-size: 80%;&quot;&gt;&lt;FONT FACE=&quot;Georgia&quot;&gt;EIRIK&lt;/b&gt;&lt;/FONT&gt;]]\&lt;sup&gt;&lt;font color=&quot;orange&quot;&gt;[[w:nn:Brukardiskusjon:Eirik|diskusjon]]&lt;/font&gt;&lt;/sup&gt; 13. feb 2007 kl. 15:35 (CET)

== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Joho. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Joho~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>iepg718oiptm6hz0lhuurrvgfskuz9m</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Fotografi/TOC</title>
    <ns>10</ns>
    <id>2329</id>
    <revision>
      <id>37838</id>
      <parentid>6145</parentid>
      <timestamp>2015-11-21T22:50:19Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Anne-Sophie Ofrim</username>
        <id>818</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="372" xml:space="preserve">{| align=&quot;center&quot; width=&quot;90%&quot;
|style=&quot;background-color: #efe; border: 1px solid #bfb; padding: 0.5em; font-size: small; text-align: center;&quot;|'''[[Fotografi]]'''&lt;br /&gt;[[Fotografi/Historikk|Historikk]] | [[Fotografi/Teknikk|Teknikk]] | [[Fotografi/Tolkning|Analyse]] | [[Fotografi/Eksempelsamling|Eksempelsamling]]
|}
&lt;noinclude&gt;
[[Kategori:Maler|{{PAGENAME}}]]
&lt;/noinclude&gt;</text>
      <sha1>jgcy88jnj8ynk7193qu9blinow2y11s</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Fotografi/Blender</title>
    <ns>0</ns>
    <id>2330</id>
    <revision>
      <id>6654</id>
      <parentid>6135</parentid>
      <timestamp>2007-04-09T00:09:43Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>80.129.97.32</ip>
      </contributor>
      <comment>picture changed to SVG version</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1799" xml:space="preserve">[[Image:Aperture.jpg|thumb|200px|Blender]]
[[Image:Lens aperture side.jpg|thumb|200px|Nikon-objektiv med lysstyrke 1:2 innstilt på blendertall 11]]
[[Image:Jonquil flowers at f32.jpg|thumb|200px|f/32 – liten blenderåpning og lang lukkertid]]
[[Image:Jonquil flowers at f5.jpg|thumb|200px|f/5 – stor blenderåpning og kort lukkertid]]

Blenderen er en mekanisme som regulerer lysmengden som slippes gjennom et kamera[[objektiv]] . Blenderen består vanligvis av et antall tynne metallblad som sammen former en tilnærmet sirkulær åpning av variable størrelse. 

Selve blenderåpningen angis som et forholdstall mellom objektivets [[brennvidde]] og diameteren på den aktuelle lysåpningen. Blenderverdien skrives som f-verdier, for eksempel f/2,8 eller 1:2,8. Den laveste f-verdi som et objektiv kan ha, og som oppnås når blenderen står vidåpen, kalles objektivets lysstyrke. Herfra kan blenderåpningen reduseres i faste trinn, der hvert trinn gir halv lysmengde av det foregående. Lysmengden som slipper gjennom objektivet påvirkes av brennvidden. Vanligvis vil derfor et zoom-objektiv ha variabel lysstyrke, for eksempel f/2,8 - f/4,2 (henholdsvis ved minste og største brennvidde)

Den totale lysmengden som passerer gjennom objektivet og når [[bildebrikke|bildesensoren]] (filmen) er avhengig av en en kombinasjon av lukkerhastighet og blenderåpning, slik at ett trinn til høyre på blenderen utjevnes med ett trinn til venstre på lukkeren. Resultatet blir likevel ikke det samme. En stor blenderåpning gir liten [[dybdeskarphet]] i bildet, og dybdeskarpheten øker med minkende blenderåpning.

[[Image:Aperture diagram.svg|left|thumb|350px|Diagram som viser minkende blenderåpninger med tilhørende f-verdier]]

[http://no.wikipedia.org/wiki/Blender Blender-Wikipedia.no]</text>
      <sha1>h3zuuat7kwuoldo2b3drbgrnbj0dmlc</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Fotografi/Tolkning/Semiotikk</title>
    <ns>0</ns>
    <id>2331</id>
    <revision>
      <id>6140</id>
      <parentid>6139</parentid>
      <timestamp>2007-02-13T16:05:11Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Joho~nowikibooks</username>
        <id>159</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3299" xml:space="preserve">Fotografier og andre former for bilder kan betraktes som tegn i den forstand at de viser til noen objekter og at koblingen mellom det gjengitte bildet og objektet forstås på bakgrunn av noen konvensjoner. 

Når en snakker om tegn innenfor den disiplinen som kalles semiotikk etableres et skille mellom tegnets uttrykksside og tegnets innholdsside. Et tegn kan forstås dermed som &quot;noe, som for noen, forstås som noe annet&quot;. I semiotikken kan tegn være ord, bilder, lyder, bevegelser eller objekter.

Tegn inngår &quot;tegn-systemer&quot; (f.eks. medium, genre, kultur osv.). Semiotikken handler dermed om hvordan det innenfor rammene av disse systemene skapes  betydning ved hjelp av tegn.

Semiotikk er dermed nært knyttet til semantikk, men der semantikken fokuserer på hva et tegn betyr er semiotikken knyttet til hvordan tegnet får betydning. Semiotikken ser virkeligheten som et system av tegn, samtidig som denne virkeligheten er en konstruksjon som vi alle er med på å skape.

===Saussure===

Ifølge [http://no.wikipedia.org/wiki/Ferdinand_de_Saussure Ferdinand de Saussure] er det et tilfeldig forhold mellom tegnets form og tegnets innhold. Saussure tenkte imidlertid først og fremst på verbalspråket hvor et ord betyr noe i det en gruppe mennesker kollektivt har blitt enige om en betydning.

===Peirce===

[http://no.wikipedia.org/wiki/Charles_Peirce Charles Peirces] står for den andre hovedretningen innen semiotikken.  Pierce opererer med tre typer tegn (om enn i en forenklet versjon): '''Ikon''', '''indeks''' og '''symbol''', som betegner ulike forhold mellom det vi sanser og oppfatter (selve bæreren av tegnet) og det tegnet refererer til (objektet).

====Ikoniske tegn====
Et tegn er ikonisk nå tegnbæreren referere til objektet i form av av likhet: Et portrett kan dermed betraktes som et ikonisk tegn, dvs. noe som står for noe annet, nemlig det objektet som er portrettert. Tegnbæreren (portrettet) henviser altså til objektet (det
portretterte) i kraft av likhet.

Fotografier vurderes ofte på bakrunn av hvorvidt de likner på objektet eller ikke, dvs. vi vurderer fotografiet med utgangspunkt i en forforståelse av at det er et ikonografisk tegn.

====Indeksikale tegn====
Et tegn er indeksikalt når tegnbæreren referere til objektet gjennom nærhet: Det vi ser eller hører peker på eller er forårsaket av det som det henviser til. Et mye brukt eksempel er røyk (tegnbæreren) som viser til ild (objektet).

====Symbolske tegn====
Vi snakker om et symbolsk tegn når tegnbæreren referere til objektet i kraft av en konvensjon. Forbindelsen er kultureltt, og kan bare forstås afullt ut av de som kjenner denne kulturen. forskjellige språkener her et eksempel det er lett å forholde seg til.

==Fotografiet som tegn==
Det som på mange måter skiller fotografiet fra andre bilder, er en definert forbindelse mellom bildet (tegnbæreren) og bildets referent (objektet). Et fotografi kan beskrives som et fenomen der lysbølger påvirker lysømfintlig materiale. Fotografiet kan dermed karakteriseres som et indeksikalt tegn fordi den ikoniske relasjonen mellom motivet
(tegnbærer) og det representerte (objektet) er bestemt av den indeksikale relasjonen mellom avtrykket (tegnbærer) og det som befant seg foran kameraet da bildet
ble tatt (objektet).</text>
      <sha1>nre9ama1w4lnm20hh5es9tndjqpj19w</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Fotografi/Fotografiet</title>
    <ns>0</ns>
    <id>2332</id>
    <revision>
      <id>6141</id>
      <timestamp>2007-02-13T16:07:21Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Joho~nowikibooks</username>
        <id>159</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: [[Bilde:View from the Window at Le Gras, Joseph Nicéphore Niépce, uncompressed UMN source.png|thumb|Historiens første vellykkede fotografi, fotografert av [[Nicéphore Niépce]] i [[1826...</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="193" xml:space="preserve">[[Bilde:View from the Window at Le Gras, Joseph Nicéphore Niépce, uncompressed UMN source.png|thumb|Historiens første vellykkede fotografi, fotografert av [[Nicéphore Niépce]] i [[1826]]]]</text>
      <sha1>qciqhucqayiticxsgcjpc7l7p6cn5gs</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Fotografi/Teknikk/Blender</title>
    <ns>0</ns>
    <id>2333</id>
    <revision>
      <id>6655</id>
      <parentid>6143</parentid>
      <timestamp>2007-04-09T00:10:06Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>80.129.97.32</ip>
      </contributor>
      <comment>picture changed to SVG version</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1799" xml:space="preserve">[[Image:Aperture.jpg|thumb|200px|Blender]]
[[Image:Lens aperture side.jpg|thumb|200px|Nikon-objektiv med lysstyrke 1:2 innstilt på blendertall 11]]
[[Image:Jonquil flowers at f32.jpg|thumb|200px|f/32 – liten blenderåpning og lang lukkertid]]
[[Image:Jonquil flowers at f5.jpg|thumb|200px|f/5 – stor blenderåpning og kort lukkertid]]

Blenderen er en mekanisme som regulerer lysmengden som slippes gjennom et kamera[[objektiv]] . Blenderen består vanligvis av et antall tynne metallblad som sammen former en tilnærmet sirkulær åpning av variable størrelse. 

Selve blenderåpningen angis som et forholdstall mellom objektivets [[brennvidde]] og diameteren på den aktuelle lysåpningen. Blenderverdien skrives som f-verdier, for eksempel f/2,8 eller 1:2,8. Den laveste f-verdi som et objektiv kan ha, og som oppnås når blenderen står vidåpen, kalles objektivets lysstyrke. Herfra kan blenderåpningen reduseres i faste trinn, der hvert trinn gir halv lysmengde av det foregående. Lysmengden som slipper gjennom objektivet påvirkes av brennvidden. Vanligvis vil derfor et zoom-objektiv ha variabel lysstyrke, for eksempel f/2,8 - f/4,2 (henholdsvis ved minste og største brennvidde)

Den totale lysmengden som passerer gjennom objektivet og når [[bildebrikke|bildesensoren]] (filmen) er avhengig av en en kombinasjon av lukkerhastighet og blenderåpning, slik at ett trinn til høyre på blenderen utjevnes med ett trinn til venstre på lukkeren. Resultatet blir likevel ikke det samme. En stor blenderåpning gir liten [[dybdeskarphet]] i bildet, og dybdeskarpheten øker med minkende blenderåpning.

[[Image:Aperture diagram.svg|left|thumb|350px|Diagram som viser minkende blenderåpninger med tilhørende f-verdier]]

[http://no.wikipedia.org/wiki/Blender Blender-Wikipedia.no]</text>
      <sha1>h3zuuat7kwuoldo2b3drbgrnbj0dmlc</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Thiim\logg</title>
    <ns>2</ns>
    <id>2334</id>
    <revision>
      <id>6147</id>
      <timestamp>2007-02-13T21:15:01Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Thiim</username>
        <id>139</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: == Logg Wiki prosjekt ==  * '''Tirsdag 06.02.07'''  Idag fikk vi utdelt oppgaven, oppgaven var at vi skulle lage en artikkel om det filformatet vi fikk utdelt. Jeg gikk sammen [[bruker:kyrr...</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1883" xml:space="preserve">== Logg Wiki prosjekt ==

* '''Tirsdag 06.02.07'''

Idag fikk vi utdelt oppgaven, oppgaven var at vi skulle lage en artikkel om det filformatet vi fikk utdelt. Jeg gikk sammen [[bruker:kyrre90]]. Filformatet vi fikk utdelt var RAW, det var veldig spennende fordi verken jeg eller Kyrre hadde hørt noe spesielt om RAW formatet, jeg visste ikke en gang at det var et format, så jeg tenkte det kom til å bli veldig lærerikt. Vi begynnte med å søke litt på google, og fant en del linker som er nevndt under.


*'''Fredag 09.02.07'''
I dag syns jeg vi jobbet veldig bra vi fant veldig mye bra stoff som vi skrev om og la inn i artikkelen på wikibook. Det var veldig krevende å skrive det om til egne ord, fordi det viste seg at stoffet var litt for &quot;viderekommende&quot;, men etter litt arbeidsfordeling gikk det bedre. vi fant også to bilder som viser forskjellen på JPG og RAW, vi redigerte dem litt slik at det ble tydeligere å se forskjellen. I dag gjorde vi oss faktiskt nesten ferdig met selve artikkelen, nå er det bare fremføringen og finpusssen som står igjen.


*'''Tirsdag 13.02.07'''
Idag fant vi ut at administratoren her på wikibooks hadde fjernet bildene vi hadde lagt inn. Så vi måtte ta egne bilder, det gikk en del tid på å finne ut hvordan vi skulle ta et bilde som viste tydelig forskjell på RAW og JPEG. Det viste seg at det var problemer med &quot;kopierings rettighetene&quot;.
Resten av dagen brukte vi på å redigere bildene for å vise tydelig forskjell på RAW og JPEG.


'''[http://forbruker.no/digital/guider/eksperter/digitalfoto/digitalfoto/article1242134.ece Forbruker.no om RAW formatet]'''


'''[http://www.aftenposten.no/forbruker/digital/guider/eksperter/digitalfoto/digitalfoto/article1242134.ece Aftenpostens artikkel om RAW]
'''

'''[http://www.idg.no/produkter/lydogBilde/digitale_kamera/article15074.ece''' IDG om RAW                    ]</text>
      <sha1>k3p4i8dg71wpngxc3dz4x9if256ao2g</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Bpe/Logg for Dag Erik</title>
    <ns>2</ns>
    <id>2336</id>
    <revision>
      <id>6356</id>
      <parentid>6345</parentid>
      <timestamp>2007-02-16T12:42:02Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Bpe</username>
        <id>143</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="432" xml:space="preserve">09.02.2007
Fant to linker, satte opp tre mål, skrev litt fakta.

12.02.2007
Fortsatte å skrive fakta, cirka ferdig med første målet - Hva er PNG?

13.02.2007
Kanskje ferdig med det andre målet. - Historien

14.02.2007
Fortsatte med å jobbe med det siste målet -Hvorfor PNG. Prøver å finne mer fakte for det andre målet - Historien.

15.02.2007
Ble ferdig med det tredje målet - Hvorfor PNG.

16. 02. 2007
Skrev refleksjon</text>
      <sha1>rmtldfcontnoj5yyddit3shixv9vu4l</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Grafiske filformat/SVG</title>
    <ns>0</ns>
    <id>2348</id>
    <revision>
      <id>18766</id>
      <parentid>6390</parentid>
      <timestamp>2009-05-12T07:14:16Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>213.161.176.125</ip>
      </contributor>
      <comment>/* Hvilke programmer støtter SVG? */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="4120" xml:space="preserve">==Hva er SVG?==

SVG ''(Scalable Vector Graphics)'' er en bildekode/format som brukes til å forklare todimensjonal grafikk og grafiske løsninger i XML. Siden formatet kan benyttes av XML betyr det at det  er et tekstbasert bildeformat. Noe som gjør at vi kan lese koden til bildet. For å forstå denne koden trenger man ikke sitte inne på altfor mye kunnskaper når det gjelder farger og bilderedigering. Ordene i koden er nemlig ikke stort forskjellige fra hva de betyr i virkeligheten.


====Mobilens format====

Tidlig i 2001 gikk flere av de store bedriftene innenfor mobilbransjen ''(Nokia, Ericsson og Motorola)'' ut med planer om å gjøre SVG til et format for mobiltelefonen. Det tok ikke lange tiden før de kunne presentere SVG Mobile som enda et format for mobiltelefonen. SVG Mobile ble et format som hovedsakelig skal brukes til alle mulige animasjoner og diagram. 

Mobilformatet har nå blitt videreutviklet til to forskjellige formater. Nemlig SVG Basic og SVG Tiny.

*SVG Basic formatet gjør det mulig for mobiltelefoner og andre mindre datamaskiner å vise frem interaktiv grafikk som i animasjoner som dynemisk oppdteres via en XML-basert nettverkskobling. 

*SVG Tiny formatet er mer tilrettelagt for mobiler med multimediestøtte''(feks. MMS)''. Dette gjør at man kan sende fargerike animasjoner i form av multimediemeldinger.

==Hvorfor velge SVG?==


====Fordeler====

En god del av grafikken som finnes på web hadde det vært mer lettere å lagre i vektorformater i stedet for bitmapformater. Spesielt gjelder dette det meste av grafisk design på websider, men også illustrasjoner av ulike typer. Det er derfor synd at SVG aldri har tatt av. Vi har hatt Flash, men i forhold til SVG har det et par ulemper, blant annet:

*Det er overkill. 
*Av og til trenger vi bare litt vektorgrafikk, ikke en hel multimediaplattform. 
*Det er et binært format 
*Filformatet er styrt av ett selskap, uansett hvor tilgjengelig de måtte hevde at det er.

====Ulemper====

De siste årene er det stort sett kun Adobe, av store kommersielle aktører, som har satset noe særlig på SVG. De har laget en SVG-plugin for nettlesere, og man har kunnet eksportere til SVG-format fra blant annet Adobe Illustrator. Det er liten tvil om at denne satsingen har vært begrunnet i et ønske om en motvekt til Macromedia Flash sin markedsmakt. Adobe har riktignok hatt programmer som har kunnet eksportere til swf, men de har alltid måttet ligge ett eller to år etter Macromedia, og har dermed ikke kunnet konkurrere.

Men så kom Opera 8 med innebygget SVG-støtte. Mozilla har hatt et SVG-prosjekt i mange år, og nå regnes også denne støtten som moden nok til at Firefox 1.1 sannsynligvis vil ha SVG innebygget - Deer Park Alpha har den allerede. Samtidig meldes det at utviklingen av SVG-støtte i Safari er under utvikling.

===Eksempel===
[[Bilde:Jpegvssvg.svg]]

'''XML-koden på dette bilde ser slik ut:'''

&lt;pre&gt;&lt;?xml version=&quot;1.0&quot; encoding=&quot;utf-8&quot;?&gt;
&lt;!-- Generator: Adobe Illustrator 12.0.1, SVG Export Plug-In . SVG Version: 6.00 Build 51448)  --&gt;
&lt;!DOCTYPE svg PUBLIC &quot;-//W3C//DTD SVG 1.1//EN&quot; &quot;http://www.w3.org/Graphics/SVG/1.1/DTD/svg11.dtd&quot; [
	&lt;!ENTITY ns_svg &quot;http://www.w3.org/2000/svg&quot;&gt;
	&lt;!ENTITY ns_xlink &quot;http://www.w3.org/1999/xlink&quot;&gt;
]&gt;
&lt;svg  version=&quot;1.1&quot; id=&quot;jpegvssvg_xA0_Image_1_&quot; xmlns=&quot;&amp;ns_svg;&quot; xmlns:xlink=&quot;&amp;ns_xlink;&quot; width=&quot;300&quot; height=&quot;200&quot;
	 viewBox=&quot;0 0 300 200&quot; overflow=&quot;visible&quot; enable-background=&quot;new 0 0 300 200&quot; xml:space=&quot;preserve&quot;&gt;
&lt;image width=&quot;300&quot; height=&quot;200&quot; id=&quot;jpegvssvg_xA0_Image&quot; xlink:href=&quot;&quot;&gt;
&lt;/image&gt;
&lt;/svg&gt;&lt;/pre&gt;

==Hvilke programmer støtter SVG? ==
Du kan importere\eksportere .SVG/.SVGz-filer i blandt annet disse programmene:
*Adobe Illustrator
*Adobe GoLive
*Flash
*AjaxSketch
*FreeHand
*Inkscape

==Eksterne lenker==
*[http://www.adobe.com/svg/overview.html Adobe SVG zone]
*[http://www.w3.org/Graphics/SVG/About WC3 Scalable Vector Graphics]
*[http://www.digi.no/php/art.php?id=69606/ Digi.no - Format for vektorgrafikk definert på nytt]
*[http://www.lama.no/2006/06/14/ny-var-for-svg Lama.no - Ny vår for SVG?]</text>
      <sha1>60iifz4son008hjf75l3dm6qdnjwy7g</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:IKT i utdanning/Studiet &quot;IKT for lærere&quot;/Referat og kommentarer til pensumartikler på studiet i &quot;IKT for lærere&quot;</title>
    <ns>1</ns>
    <id>2349</id>
    <revision>
      <id>9278</id>
      <parentid>9273</parentid>
      <timestamp>2007-07-12T20:23:09Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Silje</username>
        <id>113</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>[[Diskusjon:IKT for lærere/Referat og kommentarer til pensumartikler på studiet i &quot;IKT for lærere&quot;]] flyttet til [[Diskusjon:IKT i utdanning/Studiet &quot;IKT for lærere&quot;/Referat og kommentarer til pensumartikler på studiet i &quot;IKT for lærere&quot;]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="104" xml:space="preserve">Jeg synes det er spennende at vi har en kollektiv intelligens. Hilsen anonym student på IKT for lærere</text>
      <sha1>3ssxmkrmgu578arsk3kovfz1990g7aq</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Ellgra/Logg</title>
    <ns>2</ns>
    <id>2355</id>
    <revision>
      <id>6336</id>
      <parentid>6334</parentid>
      <timestamp>2007-02-16T12:20:37Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ellgra</username>
        <id>155</id>
      </contributor>
      <comment>/* Fredag 16. Februar */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1125" xml:space="preserve">==Fredag 9. Februar==

Denne dagen prøvde vi å få litt informasjon om det som vi skulle jobbe med. Jeg har hatt litt problemer med å forholde meg frisk, så det har ikke alltid vært lett å jobbe sammen. Marius samlet litt informasjon som han skrev inn i artikkelen.

==Tirsdag 13. Februar==

I dag er jeg syk, men jeg prøver å få kontakt med Marius for å prate om hvordan vi skal gjøre prosjektet framover. Marius tok kontakt og sa at han hadde funnet en del informasjon. Vi ble enige om å fordele arbeidet slik at han skrev grovteksten, og at jeg kunne rette og legge til noe tekst etter hvert. Jeg synes dette fungerte bra, men kontakten kunne godt vært bedre i denne perioden.

==Fredag 16. Februar==

I dag har jeg jobbet med å få tak i Marius. Han har mistet mobilen sin, så det ble litt vanskelig. Fordi jeg ikke har kunnskaper i wiki, har det vært vanskelig å jobbe alene. I dag har jeg hentet en del informasjon om filformatet AI, og jeg føler jeg har bidratt en god del i oppgaven nå. Jeg tror jeg har klart å sette meg inn i boken litt bedre etter hvert, og fått litt erfaringer med å skrive.</text>
      <sha1>qrt9ltmu78wb0wn4urh8keh0mpr9ivx</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Grafiske filformat/BMP</title>
    <ns>0</ns>
    <id>2362</id>
    <revision>
      <id>6444</id>
      <parentid>6443</parentid>
      <timestamp>2007-02-27T09:25:31Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Camillosaur</username>
        <id>157</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="658" xml:space="preserve">{{Grafiske filformat TOC liten}}
==BMP==

Det finnes et billedformat under Microsoft Windows som håndterer bitmap, nemlig BMP-formatet. Det er et eldre format og består av like mye data som det som faktisk lagres på harddisken. Det er ingen komprimering i filformatet for å lage små datafiler. Dette formatet vokser proporsjonalt med størrelsen på billedet og fargedybden - til gjengjeld tapes ikke informasjon eller kvalitet når bildet lagres. Et BMP-bilde kan være alt fra 1 bits som er et svarthvitt bilde, opp til 24 bits som gir deg 16,7 millioner farger.

==Hvilke Programmer Som Bruker BMP==
*Windows Paint
*Adobe Photoshop
*GIMP
*Photoimpact</text>
      <sha1>0mrzgjztfrv4mzeieoamv5amahat6jc</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Rinøe/Logg</title>
    <ns>2</ns>
    <id>2366</id>
    <revision>
      <id>6372</id>
      <timestamp>2007-02-16T13:05:01Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rinøe</username>
        <id>137</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: '''Logg  6 februar 2007''' Denne dagen hadde jeg ikke data, men jeg og Christine fannt ut fakta om Gif formatet.   '''Logg 12 Februar 2007''' I dag surfet vi på nettet etter mer fakta, noe...</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="553" xml:space="preserve">'''Logg  6 februar 2007'''
Denne dagen hadde jeg ikke data, men jeg og Christine fannt ut fakta om Gif formatet. 

'''Logg 12 Februar 2007'''
I dag surfet vi på nettet etter mer fakta, noe som ikke er så veldig lett siden det ikke er så mye som står på nettet

'''Logg 13 februar 2007'''
Etter vi hadde søkt litt på internettet, gikk vi på bibloteket for å finne mer fakta i leksikon.

'''Logg 16 februar 2007'''
I dag har vi satt alt fakta inn i wikibooks og skrevet allt sammen, samt lagt inn bilder.
I dag ble vi helt ferdige med prosjektet.</text>
      <sha1>7l1b1gacmqeu14xlv48gep03y2xdr87</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Andreasbo</title>
    <ns>2</ns>
    <id>2368</id>
    <revision>
      <id>6388</id>
      <parentid>6381</parentid>
      <timestamp>2007-02-16T13:18:52Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Andreasbo</username>
        <id>161</id>
      </contributor>
      <comment>/* Logg for Wiki prosjektet */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2397" xml:space="preserve">== Logg for Wiki prosjektet ==

* '''Tirsdag 06.02'''
Vi fikk i dag utdelt et nytt prosjekt i medie faget. Noe som betydde at vi måtte legge reklameprosjektet på hyllen en liten stund. Det nye prosjektet gikk ut på at klassen skulle lage en såkalt &quot;bok&quot; som skal publiserers ut på søsterprosjektet til Wikipedia, nemlig Wikibooks. 
Jeg og Lennarth bestemte oss for å jobbe sammen på dette prosjektet, og vi fikk tildelt bildeformatet SVG (Scalable Vector Graphics). Ingen av oss hadde hørt om dette formatet før Jørgen, Even og Uta annonserte det, så vi fikk vel en litt rotete start på prosjektet når det gjalt å sette seg inn i ett nytt format.

De første timene av prosjektet brukte vi til lesing om SVG for å få et raskt innblikk hva dette formatet ble brukt til og hvordan man brukte det. Det kom opp flere vanskelige ord og uttrykk som verken Lennart eller jeg forstod noe særlig av. Feks; XML, ICC, ECMAScript. 


*'''Tirsdag 13.02'''
Jeg var syk, og hjemme fra skolen i dag. Eneste jeg fikk gjort hjemme i forbindelse med prosjektet var testing av hvilke programmer som takkler SVG.


*'''Onsdag 14.02'''
I dag forstatte vi der vi slapp sist gang. Vi leste og tok notater som kunne hjelpe oss videre i prosjektet hvor vi skal sette sammen en artikkel om et format vi i starten ikke kan noen ting om. I tillegg til dette surfet jeg rundt på wikibooks og wikipedia for å få et inntrykk av hvordan man satt opp og lagde slike artikkler. Men det jeg fant var ufattelig detaljert og fult av unyttige linker. Ble derfor nesten bortkastet.
Jeg følte ikke vi fikk utnyttet timen til det ytterste fordi vi til tider prioriterte spilling fremfor skolearbeid.. 


*'''Fredag 09.02'''
Vi begynner nå å få en passe god oversikt over hva dette formatet handler om og brukes til. Og prosjektets første linjer har nå blitt trykkt ned på papir og vi lager utkast til artikkelen i WORD. 


*'''Onsdag 14.02'''
Det eneste jeg fikk gjort av prosjektet på skolen i dag var å bistå Lennart i sitt arbeid. PC-en min er ikke glad i meg, og har streiket. Stian ser på saken.


*'''Fredag 16.02'''
I dag var det siste dag av prosjektet og vi var vel forsåvidt ferdige med all teksten. Det eneste som gjensto var å legge alt opp på Wikibooks og prøve å gi artikkelen et best mulig visuelt uttrykk. 
Dette føler jeg vi lyktes sånn passe med, selvom det kanskje ble litt rotete.</text>
      <sha1>143ct5qvp1qmtullhksmcgivkhm2emx</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Lenny~nowikibooks</title>
    <ns>2</ns>
    <id>2369</id>
    <revision>
      <id>36946</id>
      <parentid>6394</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T00:16:56Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Maintenance script</username>
        <id>3617</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Maintenance script flyttet siden [[Bruker:Lenny]] til [[Bruker:Lenny~nowikibooks]] uten å etterlate en omdirigering: Flyttet siden automatisk under navneendring fra «[[Special:CentralAuth/Lenny|Lenny]]» til «[[Special:CentralAuth/Lenny~nowikibooks|...</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1994" xml:space="preserve">*Tirsdag 06.02 
Vi fikk i dag utdelt et nytt prosjekt. Da måtte vi legge reklameprosjektet vekk en liten stund. Det nye prosjektet gikk ut på at gruppene skulle lage en artikkel som skal publiserers ut på til Wikibooks. Jeg og Andreas bestemte oss for å jobbe sammen på dette prosjektet, og vi fikk tildelt bildeformatet SVG. Ingen av oss hadde hørt om dette formatet før Jørgen, Even og Uta annonserte det, så vi fikk vel en litt rotete start på prosjektet når det gjalt å sette seg inn i ett nytt format.

De første timene av prosjektet brukte vi til lesing om SVG for å få et overbilde om hva dette formatet ble brukt til og hvordan man brukte det. Til og begynne med så fatte jeg nesten ingenting 


*Tirsdag 13.02 
Jeg var alene på gruppa, fordi andreas var syk jeg fikk ikke gjort en dritt! (unskyld språket)


*Onsdag 14.02 
I dag forstatte vi der vi slapp sist gang. Vi leita etter stoff som kunne hjelpe oss videre i prosjektet, vi begynte å fatte litt om hva det var og hvordan man skal bruke det. Jeg så litt på di andre sine prosjekt får å finne ut hvordan vi skulle gjøre det med Wikibooks. Jeg likte Thim og Kyrre sitt layout og foreslo dette for Andreas. Men jeg følte ikke vi fikk utnyttet timen til det ytterste fordi vi til tider prioriterte spilling fremfor skolearbeid..


*Fredag 09.02 
Vi begynner nå å få en passe god oversikt over hva dette formatet handler om og brukes til. Og prosjektets første linjer har nå blitt trykkt ned på papir og vi lager utkast til artikkelen i WORD.


*Onsdag 14.02 
Fikk ikke gjort så voldsomt mye i dag pga av andreas sin pc klikka helt, stian ser på saken.


*Fredag 16.02 
I dag var det siste dag av prosjektet og vi var vel forsåvidt ferdige med all teksten. Det eneste som gjensto var å legge alt opp på Wikibooks og prøve å gi artikkelen et best mulig visuelt uttrykk. Dette føler jeg vi lyktes sånn passe med, selvom det kanskje ble litt rotete og refleksjonen må jeg skrive hjemme.</text>
      <sha1>k6edi3ehsk08e7im1hzirltilqkipml</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Naturfag/Naturfag 1 vgs</title>
    <ns>0</ns>
    <id>2371</id>
    <revision>
      <id>42477</id>
      <parentid>41249</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T16:06:15Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Naturfag 1 vgs]] til [[Naturfag/Naturfag 1 vgs]] uten å etterlate en omdirigering: Side i boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="92" xml:space="preserve">==Hovedomåder:==

* [[Verdensrommet (Stråling og radioaktivitet)]]

[[Kategori:Boktitler]]</text>
      <sha1>qrm9431x7c1rrbsqkxpnoe41jw9rqeo</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Naturfag/Naturfag 1 vgs/Verdensrommet (Stråling og radioaktivitet)</title>
    <ns>0</ns>
    <id>2374</id>
    <revision>
      <id>42479</id>
      <parentid>41250</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T16:06:15Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Naturfag 1 vgs/Verdensrommet (Stråling og radioaktivitet)]] til [[Naturfag/Naturfag 1 vgs/Verdensrommet (Stråling og radioaktivitet)]] uten å etterlate en omdirigering: Side i boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1327" xml:space="preserve">==Beskrivelse==
Dette hovedområdet dreier seg om vårt eget solsystem, jordas plass og det ytre verdensrom. Gjennom forskning og teknologiske nyvinninger øker kunnskapen om verdensrommet. Mediene informerer hyppig om denne kunnskapen. Emnet egner seg til å trekke inn framtidsperspektiver og åpner dermed for nysgjerrighet, undring og fascinasjon.

I Vg1 er dette hovedområdet kalt stråling og radioaktivitet som uttrykk for vektlegging innenfor hovedområdet.

==Kompetansemål:==

* [[beskrive hvordan nordlys oppstår, og hvordan Norge har vært og er et viktig land i forskningen på dette feltet]]
* forklare ozonlagets betydning for innstrålingen fra sola
* forklare hva drivhuseffekt er og gjøre rede for og analysere hvordan menneskelig aktivitet endrer energibalansen i atmosfæren
* gjøre rede for noen mulige konsekvenser av økt drivhuseffekt, blant annet i arktiske områder, og hvilke tiltak som settes i verk internasjonalt for å redusere økningen i drivhuseffekten
* gjennomføre forsøk med radioaktivitet, halveringstid og bakgrunnsstrålingog forklare fenomenene
* beskrive kjennetegn ved ulike typer ioniserende stråling og forklare hvordan disse utnyttes til teknisk og medisinsk bruk
* forklare hvordan elektromagnetisk stråling fra verdensrommet kan tolkes og gi informasjon om verdensrommet</text>
      <sha1>5tjfvq6bfzam5fpbh9mx0k98ixx0m0i</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Naturfag/Naturfag 1 vgs/Beskrive hvordan nordlys oppstår, og hvordan Norge har vært og er et viktig land i forskningen på dette feltet</title>
    <ns>0</ns>
    <id>2375</id>
    <revision>
      <id>42478</id>
      <parentid>41252</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T16:06:15Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Naturfag 1 vgs/Beskrive hvordan nordlys oppstår, og hvordan Norge har vært og er et viktig land i forskningen på dette feltet]] til [[Naturfag/Naturfag 1 vgs/Beskrive hvordan nordlys oppstår, og hvordan Norge har vært og er et viktig land i forskningen på dette feltet]] uten å etterlate en omdirigering: Side i boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="860" xml:space="preserve">==Ressurser==
* [[Fagtema: Nordlys|Nordlys]]

===Eksterne ressurser===
* [http://filarkiv.viten.no/?content=nordlys_hvordan Viten-objekt: Hvordan oppstår nordlys?]
* [http://www.naturfag.no/_naturfag/forsok/vis.html?tid=690996 Forsøk: Spekteret fra ulike lyskilder]
* [http://www.naturfag.no/_naturfag/biografi/vis.html?tid=452480 Biografi:Kristian Birkeland]
* [http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/125000 Film:Kristian Birkeland]
* [http://www.sarepta.org/folder.php?aid=62&amp;bid=29&amp;s=1 Temaside im nordlys]

====Fra skolenettet====
* [http://skolenettet.no/templates/Link.aspx?id=37987&amp;scope=Scope8-10&amp;epslanguage=NO Sarepta]
* [http://skolenettet.no/templates/Link.aspx?id=8012&amp;scope=Scope8-10&amp;epslanguage=NO Artikler om astronomi]

=====For lærer=====
* [http://skolenettet.no/templates/Link.aspx?id=8012&amp;scope=Scope8-10&amp;epslanguage=NO Artikler om astronomi]</text>
      <sha1>czl8eebcjo2ndif4bke5abw74dftfw6</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Nordlys</title>
    <ns>0</ns>
    <id>2376</id>
    <revision>
      <id>43699</id>
      <parentid>42392</parentid>
      <timestamp>2021-02-12T22:35:01Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>{{ukategorisert}}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="5623" xml:space="preserve">{{ukategorisert}}
Hvordan oppstår nordlys?
'''Nordlys som opptrer en stjerneklar vinternatt er et fasinerende skue. Med raske skiftninger i styrke, form og farger brer nordlyset seg over himmelen. Nordlys er et fenomen som opptrer i Nord-Norge, Nord-Russland (Sibir), Alaska, Grønland og Nord-Canada. Men hvordan oppstår egentlig nordlys og hvorfor har Norge alltid vært et sentralt land i forhold til nordlysforskningen?
'''

Nordlys oppstår når ladde partikler fra sola kolliderer med atomer og molekyler i jordas atmosfære. Det er tre ting som er nødvendig for at nordlys skal oppstå:

Sola sender ut en solvind som består av elektrisk ladde partikler
Jordas magnetfelt styrer partiklene i solvinden mot jordas polområder
Jordas atmosfære består av atomer og molekyler som eksiterer og sender ut lysglimt når de blir truffet av solvinden

[[Bilde:Polarlys.jpg]]

Nordlys over Finnmark.

Eksitering av atomer og molekyler gir nordlys.
Atmosfæren inneholder en rekke gasser hvorav nitrogen og oksygen tilsammen utgjør 99 %. Høyt oppe i atmosfæren vil gassmolekylene (O2 og N2) spaltes, og det blir frie atomer (O og N). Noen atomer er ionisert (et elektron er sparket helt ut). Det gir positive ioner av nitrogen og oksygen. Det er hovedsakelig denne blandingen av atomer, molekyler og ioner av nitrogen og oksygen som solvinden kan eksitere og som gir nordlys.

Nordlyset tennes når solvindpartiklene treffer atomer og molekyler i atmosfæren (merket M). Solvindpartiklenes energi avgis i støtprosesser som gir eksiterte atomer og molekyler, M*, samt ioner og frie elektroner, M+ + e-. De eksiterte atomene og molekylene, M*, sender ut overskuddsenergien sin i form av lys. Det er dette som er nordlys. Vi kan skrive prosessen slik:

Solvindpartikler + 2 M → M* + M+ + e -

[[Bilde:NASA_Aurora.jpg]]
Nordlys sett fra verdensrommet. Foto: NASA

===Birkeland, Størmer og Vegard - våre første store nordlysforskere===
Den norske forskeren Kristian Birkeland la fram den første teorien for hvordan nordlys oppstår i 1896. Teorien gikk ut på at elektriske partikler fra sola fanges opp av jordas magnetfelt og styres mot atmosfæren i polområdene. For å bevise teorien gjennomførte han det berømte Terella-eksperimentet, hvor han lagde kunstig nordlys. Forsøket vakte begeistring i hele det naturvitenskaplige forskningsmiljøet. I 1899 fikk kan opprettet et nordlysobservatorium på Halddetoppen og en bistasjon på Talviktoppen ved Alta. Birkeland gjennomførte flere nordlysekspedisjoner til polområdene for å måle jordmagnetfeltet og finne ut hvordan forstyrrelsene i feltet er knyttet til nordlyset.

[[Bilde:Terella2.jpg]]

Birkelands terrellaeksperiment. Birkeland (til venstre) er avbildet sammen med sin assistent K. Devik.

Birkeland la fundamentet for et riktig forskningsmiljø på nordlys i Norge. Carl Størmer var Birkelands assistent og er mest kjent fordi han tok bilder av nordlyset og kartla nordlysets høyde. Carl Størmer og O. A. Krognes bygde det første kameraet som var egnet til å ta bilder av nordlyset. Over en tidsperiode på 40 år, tok Størmer og hans medarbeidere mer enn 100 000 bilder av nordlys.   Nordlysets høyde var et av de store spørsmålene fram til den 19. århundre. Størmer bestemte høyden til nordlyset ved å ta bilder av nordlyset fra flere geografiske punkter på samme tidspunkt. Hans målinger er ennå grunnlag for vår kunnskap om høyden til nordlyset. De fleste nordlys opptrer mellom 90 og 150 km over bakken.

Etter flere år med målinger kartlag Lars Vegard 40 ulike nordlysfarger og bidro sterkt til vår forståelse av sammensetningen av nordlysspekteret. Vegards viktigste oppdagelse var proton-nordlyset. I 1939 oppdaget han nordlys med bølgelengdene 486,1 nm og 656,3 nm. Kilden til dette nordlyset er hydrogenatomer. Ettersom det er veldig lite hydrogen i den høyden nordlyset opptrer, må protonene komme fra solvinden. Vegard beviste dermed at nordlys skyldes kollisjoner mellom solvindpartikler og gasser i atmosfæren.

I dag er Andøya Rakettskytefelt en hjørnestein i bakkebasert nordlysforskning. Fra bakken kan en bare studere nordlyset nedenfra. Fra satellitt kan en studere det ovenfra, men ved hjelp av raketter kan en gjøre målinger inne i selve nordlyset. Den første forskningsraketten ble skutt opp fra Oksebåsen på Andøya den 18. august 1962. I dag er rakettskytefeltet et viktig senter for nordlysforskning, og mer enn 50 universitets- og forskningsgrupper fra Europa, Amerika og Japan deltar. Rakettene som skytes opp er normalt mellom 10 og 20 meter lange. De har en instrumentlast på mellom 150 og 200 kg, og de når opp til en høyde på omkring 350 km. Høyderekorden er ca. 1500 km. Det store nedslagsfeltet for rakettene i Norskehavet gjør at en kan velge skyteretning ganske fritt uten å risikere å treffe land. Det er også mulig å skyte opp flere raketter samtidig. De siste årene har en også begynt å berge instrumentlasten ved å la den falle ned i fallskjerm. Lasten blir da plukket opp med båt eller helikopter, og instrumentene kan brukes om igjen i en ny rakett.

===Lenkesamling===
* [http://filarkiv.viten.no/?content=nordlys_hvordan Viten-objekt: Hvordan oppstår nordlys?]
* [http://www.naturfag.no/_naturfag/forsok/vis.html?tid=690996 Forsøk: Spekteret fra ulike lyskilder]
* [http://www.naturfag.no/_naturfag/biografi/vis.html?tid=452480 Biografi:Kristian Birkeland]
* [http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/125000 Film:Kristian Birkeland]
* [http://www.sarepta.org/folder.php?aid=62&amp;bid=29&amp;s=1 Temaside om nordlys]
* [http://tomsfoto.com/nordlysvarsel Nordlysvarsel]</text>
      <sha1>92dsddjuwp4fsuanmkbiukzxdkio3al</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Modellfly</title>
    <ns>0</ns>
    <id>2381</id>
    <revision>
      <id>43687</id>
      <parentid>41263</parentid>
      <timestamp>2021-02-12T22:29:27Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>{{ukategorisert}}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="14959" xml:space="preserve">{{ukategorisert}} 
==LÆRE Å FLY==
Det absolutt viktigste momentet når man skal lære å fly, er å få tak i en instruktør. Instruktøren trenger ikke å være sertifisert på noen som helst områder, men må være en kompetent og erfaren R/C pilot, som er i stand til å gi deg instruksjoner og gode råd med ro og sindighet. Mange mennesker tror at modellflyging er enkelt nok til at det kan læres uten en instruktør. Mange har også lyktes med det, men til en svært høy pris. Dessverre blir alt for mange nybegynnere desillusjonert når modellen de har brukt måneder av tid på å bygge, krasjer på den første flyturen. Mange prøver det aldri mer igjen. Dette kan ikke gjentas ofte nok. Modellflyging er langt vanskeligere enn det ser ut til. Uten en instruktør til å korrigere feil, er krasj ikke til å unngå.


Det er to måter en instruktør kan hjelpe en nybegynner til å lære å fly. En metode er at instruktøren foretar avgang (takeoff) og overlater senderen til eleven når flyet er i sikker høyde. Når eleven får problemer, tar instruktøren senderen tilbake og tar kontroll over modellen. Denne treningsformen må alltid utføres i sikker høyde. En god tommelfingerregel er at øvelsene foretas i minst 2 til 3 &quot;tabbehøyder&quot;. Kommer modellen under 1 &quot;tabbehøyde&quot;, vil verken eleven eller instruktøren kunne redde modellen fra krasj. Den andre metoden er å koble to sendere sammen med en treningskabel (trainercord), slik at instruktøren hele tiden kan ta kontroll over modellen når han føler at eleven er i trøbbel. Dette er absolutt den sikreste måten å lære å fly på, og årsaken til at en nybegynner bør ha samme radiomerke som instruktøren. Sjekk at senderen har uttak for en trainerkabel.


Før en nybegynner går ut for å overvinne alle modellflygingens utfordringer, bør han melde seg inn i en modellflyklubb, fortrinnsvis en klubb som er tilsluttet Norsk Luftsportsforbund (NLF). Medlemmer av klubber tilsluttet NLF er dekket under en ulykkesforsikring som dekker ulykker som følge av modellfly, f.eks. ved at man krasjer i et hus, en bil, et fly eller skader et menneske. Betingelsen for å dekkes under forsikringen, er at opplæringen foregår under ledelse av en av klubbens godkjente instruktører eller at man er sertifisert til å fly på egen hånd. Svært få klubber vil tillate at nybegynnere flyr på klubbens flystripe med mindre vedkommende er dekket under en slik forsikring. Forsikringen dekker ikke skader på eget modellfly, eget materiell/eiendom eller familie. Å slutte seg til en modellflyklubb er valgfritt, men sterkt å anbefale, da miljø, informasjon og opplæring vil være til stor hjelp for en nybegynner. I tillegg oppnår man fordeler som medlemsblader, rabatter på modellflyutstyr, og treffer likesinnede som etter hvert blir gode kamerater og venner for livet. Tilslutningen til en modellflyklubb er strengt tatt ikke nødvendig for å lykkes, hvis man finner en egnet plass å fly hvor det ikke er lagt begrensninger på denne type aktiviteter. Men det må da stilles strenge krav til et slikt område. Området må være helt flatt uten trær og busker slik at man kan ta av og lande sikkert. Flystripen bør vær på minst 50 - 100 meter og ha gode innflygingsforhold i minst to retninger. Videre må området være fritt for boliger, bygninger og kraftledninger  i en radius av minst 250-300 meter. Hvis ikke plassen tilfredsstiller disse kravene, skal du ikke engang tenke på å prøve på egen hånd.


Når en nybegynner har anskaffet seg utstyret, en instruktør og en forsikring, og han har forstått basisprinsippene ved flyging og bruk av kontrollene, er han klar for neste steg i opplæringen mot å bli en habil modellflyger. Før hver opplæring bør alltid modellflyet og utstyret sjekkes av instruktøren for å forsikre seg om at utstyret holder mål. Modellflyet bør sjekkes for korrekt balanse, testflyges og trimmes for stabilitet. Hvis testpiloten føler mangler eller feil ved utstyret, må disse feilene alltid rettes før eleven forsøker seg på den første flyturen. Treningen bør aldri starte før instruktøren har godkjent utstyret og flymodellen.


Det er noen få ting eleven bør ha i minne når han forbereder seg til hver flytur. Dette vil hjelpe til med at han får den rette følelsen av modellen i luften.


Beveg alltid stikkene med rolige og kontrollerte bevegelser. Det skal veldig lite bevegelse til på stikkene (2-5 mm) for å få modellen til å utføre en øvelse. Husk at jo lengre du beveger stikkene, jo mer vil rorene beveges og desto sterkere vil modellen reagere. 
Så lenge stikkene holdes i samme posisjon, vil modellen forsette med samme bevegelse. Dette er svært viktig å være klar over når man bruker balanserorene (ailerons). Når stikka beveges for å rolle modellen, vil modellen fortsette å rolle så lenge stikka holdes i samme posisjon. 
Fly det inn ... fly det ut. Når en manøver er utført, kreves det like mye motsatt utslag for å få modellen tilbake til stabil flukt. For å få modellen til å svinge til venstre, kreves det at man gir stikkebevegelser til venstre. For å avslutte svingen og rette opp modellen kreves like mye rorutslag den motsatte veien (til høyere). 


Fly så høyt at du kan redde modellen hvis du gjør noe feil. Tommelfingerregelen er minst 2 til 3 tabbehøyder. Under landing er rullebanen som er bak deg etter at hjulene tar bakken bortkastet strekning, fordi du da har redusert rullebanen tilsvarende, dersom du skulle få trøbbel og trenger å ta av igjen raskt. Med andre ord, land så tidlig som mulig inne på rullebanen, slik at du har tilstrekkelig lengde igjen av rullebanen til å ta av på nytt. 
Hold kontinuerlig øye med modellen. Det er svært fort å miste øye på modellen dersom du ser bort fra modellen. Fly ikke for høyt eller for langt bort. Selv om modellen virker stor på bakken, er det lett at modellen kommer så langt bort at det blir vanskelig å se modellens retning og orientering. På noen hundre meter, blir selv en stor modell bare en prikk på himmelen. Fly aldri direkte mot solen. En kort stund med solblindhet er lenge nok til at du mister modellen. 


Bli ikke motløs. Det ville komme tider hvor ingenting synes å gå riktig, hvor hver manøver synes nærmest å ende i en katastrofe. Alle som flyr modellfly har vært igjennom det samme under opplæring. Gi ikke opp. Neste flytime vil gå bedre. Vi har alle gode og dårlige dager. Dessuten kan vindforholdene i de høyere luftlag være svært turbulente. Jeg har selv vært borti at modellen nesten har blitt blåst vekk i høyden, når det var sol og nesten vindstille på bakken. Ikke la deg lure, og tro at det er du som gjør feil. Vindforholdene kan være ganske så uforutsigbare, og turbulens er vanskelig å overvinne. 


Ikke få panikk. Når en manøver går galt, ta all den tid du trenger for å gjenvinne kontrollen. Panikk vil føre til at du overkontrollerer i et forsøk på å gjenvinne kontrollen, noe som forverrer situasjonen. De fleste krasj under landing skjer som følge av piloten gir for raske og for sterke rorutslag (overkontrollerer) i lav hastighet og lav høyde, hvilket medfører at den ene vingen mister løftet (staller), vipper rundt og styrter. Selv om det kan synes som om instruktøren bare passivt står ved siden av eleven og observerer, vil han følge med i tilfelle eleven kommer i en farlig situasjon. Har man 2 radiosendere med trainerkabel, kan instruktøren gripe inn dersom du kommer opp i en farlig situasjon. Men har man kun en radio som må sendes frem og tilbake, vil en direkte inngripen fra instruktøren kunne forverre situasjonen. Da kan det være bedre å gi noen raske instruksjon og ta sjansen på at eleven overvinner situasjonen. Den beste læreprosessen vil alltid være å lære av egne feil. 


De første flytimene vil begynne med at instruktøren sjekker modellen og tar avgangene (takeoff). Eleven skal følge med modellen når instruktøren forklarer stikkebevegelsene etter hvert som de utføres. Dette vil innsikt i hva som trengs for å utføre en avgang (takeoff). Det samme gjelder for landing. Å lære å lande en modell skikkelig, er blant de absolutt vanskeligste øvelsene du lærer. Modellen er svært sårbar under landingsinnlegg, da modellen kommer i lav høyde og i lav hastighet, hvilket gir dårlige respons på rorutslagene. Modellen blir da lett påvirket av sidevind og vindkast, samtidig som du blir lett desorientert med reverserte rorutslag. Noe av det vanskeligste med landingen, er at rorutslagene blir reversert. Når modellen flyr  i mot deg reagerer modellen motsatt av hva den gjør når den flyr i fra deg. Prøv selv på bakken. Under landing har man heller ikke 2 til 3 tabbehøyder for å gjenvinne kontrollen. Riktig stikkebevegelser vil derfor være kritisk for å unngå en katastrofe. Man skal derfor først lære landingsinnlegg i god høyde (2 til 3 tabbehøyder), og senke høyden etter hvert som man får trening og rutine. Reverserte rorbevegelser må trenes slik at de komme automatisk uten at du tenker deg om. Dette er neste som å lære å sykle eller å lære å kjøre bil for første gang, hvor koordinasjon av flere bevegelser styres samtidig som en følge av visuelle inntrykk.


Når instruktøren har fått modellen opp i sikker høyde (2-3 tabbehøyder) vil han spørre deg om du er klar til å overta kontrollen. Det er naturlig å være nervøs på dette tidspunktet. Selv var jeg så nervøs at jeg skalv i beina og svettet i håndflatene de første gangene. Hvis man har to radiosendere med trainerkabel, vil instruktøren gi deg kontrollen ved å holde trenerbryteren (trainerswitch) nede. Han vi fortelle deg hvilke manøver som han ønsker utført, hvordan disse skal utføres. Han vil deretter gi fortløpende instruksjoner og korreksjon om hvordan utførelsene kan forbedres. Instruktøren begynner gjerne med enkle svinger til høyere og venstre. Etter hvert går øvelsene over til å fly jevne runder, firkantede runder og åttetall, samtidig som du skal opprettholde konstant høyde. Hver øvelse har som formål å bygge dine ferdigheter. Etter hvert vil du lære seg å fly krappere svinger, sakte flyging og gjenvinne kontrollen ved stall. Hver av disse øvelsene er nødvendig for å lære å lande modellen sikkert.


Hvis du på noe tidspunkt kommer i trøbbel, kan instruktøren ta kontroll over modellen bare ved å slippe trenerbryteren på radioen sin. Han kan således unngå uhell og ta modellen tilbake til sikker høyde. Instruktøren vil tillate at du gjør feil, og selv prøver å gjenvinne kontrollen. Men instruktøren vil ikke la situasjonen utvikle seg utover det punkt hvor han selv er i stand til å gjenvinne kontrollen.


Hvis du har muligheten til å trene ofte, vil du utvikle ferdighetene raskt. Dagen vil komme da instruktøren vil tillate at du prøver sin første solo landing. Dette er et kritisk øyeblikk for instruktøren, da han må reagere raskt hvis du gjør en feil. Det vil sannsynligvis måtte gjennomføres flere forsøk før du får hjulene ned på flystripa (runway). Hvis modellen kommer for fort ned, kan det hende at modellen spretter opp i luften og fortsetter å fly et stykke videre. Om dette inntreffer, må du fortsatt holde kontrollen over modellen helt til modellen setter seg på stripa og stopper.


Etter hva som kan synes som en evighet for deg, kommer før eller siden den dagen da instruktøren er fornøyd og du er dyktig nok til å fly solo (fly alene). Du kan føle at han har nådd dine mål, men det er bare som nybegynner. Det er nå moroa begynner. Du vil heretter kunne tilbringe time etter time med trening for å utvikle ferdighetene.

 
BRUK AV FLYSIMULATOR 
(Flight Simulator)
En flysimulator (Flight Simulator eller FlightSim) er en fantastisk hjelp til nybegynnere. De nye simulatorene (nevnt under) er så realistisk at man kan komme ganske langt i opplæringsprosessen ved å fly på simulaor. De fleste simulatorer fungerer ved at man kobler sin egen flyradio til PC'en enten via USB kontakt eller via GamePort, mens noen få kommer med egen USB kontroller som ser ut som en flyradio. Man bruker gjerne helst de hvor man koblet til egen radio slik at man også blir vant med å fly på egen radio.


Merk at for at simulatortening skal ha noen verdi må ikke bare fly og krasje, og fly og krasje. Da lærer man seg til å ta sjanser større enn man bør. Fly på simulator som man ville flydd på flystripen. Først når man kan fly en lang flytur på simulator uten å ødelegge flyet har treningen noe for seg, og man kan begynne å bli klar for å fly på flystripen.


Det finnes flere modellflysimulatorer som tilbyr simulering av både seilfly, motorfly, jetfly og helikopter. De fleste simulatorene har tilsvarende systemkrav til feks et spill. Jo bedre grafikken er jo større krav stilles til prosessor og skjermkort. 


R/C modellflysimulatorer


Reflex XTR
http://www.relex-sim.de
Selges feks. hos http://www.martinsen-hobby.no


GreatPlanes Realflight G3
http://www.realflight.com
Selges feks. hos http://elefun.no


Aerofly PRO
http://www.aerofly.com
Selges feks. hos http://elefun.no


Som nybegynner kan du dra fordel av å bruke en R/C simulator mellom de virkelige flytimene, for å trene på de øvelsene du har lært av instruktøren. Ved å trene på øvelsene du har lært, kan du forbedre koordinasjonen og utvikle ferdighetene raskere. Du kan også trene før hver flytime for å bygge opp selvtilliten til å fly skoleflyet. En modell flysimulatorer kan være til stor hjelp for modellflygere til å opprettholde ferdigheten i vintersesongen og når det er dårlig vær ute.


HVORDAN KOMME I GANG?
Ved hjelp av en erfaren modellflyger eller klubben bør en nybegynner finne ut av hvilket radiosystem som vil egne seg best for opplæring og senere behov. Det er mange steder en nybegynner kan kjøpe utstyret som trengs for å komme i gang. De fleste bor i eller i nærheten av en by som har en hobbyforretning som fører R/C utstyr. Prisen er kanskje en del høyere enn å kjøpe på postordre, men den lokale hobbybutikken har den fordelen at de kan veilede deg og hjelpe deg med utstyret dersom du får problemer. Et postordre firma har vanligvis en større utvalg enn den lokale hobbybutikken, men da må du vite nøyaktig hva du skal ha. Dessuten må du bestille alt på en gang, dersom du ikke vil betale for flere kostbare oppkravsforsendelser. Du kan heller ikke regne med særlig hjelp fra postordrefirmaet dersom du får problemer eller det er noe du ikke forstår.


Når du som nybegynner bestemmer deg for å starte med R/C modellflyging, må du være villig til å bruke tid og penger på hobbyen. Du må også være innstilt på å tåle skuffelser og frustrasjon. Selv om R/C modellflyging kan være frustrerende til tider, vil det også gi deg en masse igjen og mye moro.


LYKKE TIL!

[[Kategori:Boktitler]]</text>
      <sha1>5pz1zu5u49fpba6l14zzkwoya67drur</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Scix~nowikibooks</title>
    <ns>2</ns>
    <id>2382</id>
    <revision>
      <id>37064</id>
      <parentid>6450</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T00:17:27Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Maintenance script</username>
        <id>3617</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Maintenance script flyttet siden [[Bruker:Scix]] til [[Bruker:Scix~nowikibooks]] uten å etterlate en omdirigering: Flyttet siden automatisk under navneendring fra «[[Special:CentralAuth/Scix|Scix]]» til «[[Special:CentralAuth/Scix~nowikibooks|Scix~...</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="253" xml:space="preserve">Scix er IKT Driftfag Lærling ved KVS Lyngdal.

På fritiden driver han en del med webutvikling. HTML, CSS, PHP, mySQL.

I disse dager prøver han å lære seg AJAX. Går sånn tålig bra, men det er mye igjen!

Sosialt sett er han i forhold med Mariell</text>
      <sha1>82tmyiga7c2np4ni1lrywwe7ouwdthu</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Grafiske filformat/AI</title>
    <ns>1</ns>
    <id>2383</id>
    <revision>
      <id>6458</id>
      <timestamp>2007-02-28T19:44:10Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Holroy</username>
        <id>132</id>
      </contributor>
      <comment>Engelske wikipedia</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="111" xml:space="preserve">== Engelske wikipedia ==

 
Her er bittelitt om [[w:en:Adobe Illustrator Artwork|en:Adobe Illustrator Artwork]]</text>
      <sha1>gtwvve4v32qaikxxdz7l8mlpf23pbp9</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Grafiske filformat/BMP</title>
    <ns>1</ns>
    <id>2384</id>
    <revision>
      <id>6502</id>
      <parentid>6459</parentid>
      <timestamp>2007-03-08T09:13:01Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Holroy</username>
        <id>132</id>
      </contributor>
      <comment>Noen få andre lenker</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="466" xml:space="preserve">== Sjekk andre wikipedia-innslag ==

F.eks. [[w:en:Bitmap]] eller [[w:no:Bitmap]] (og ja den norske versjonen er ikke spesielt stor ;-( )

== Noen få andre lenker ==

;http://atlc.sourceforge.net/bmp.html : Sier litt om RLE-enkodingen
;http://www.fileformat.info/format/bmp/egff.htm: Lang side som sier mye om historikken til BMP-formatet
;http://www.graphicsacademy.com/format_bmp.php: En veldig enkel side som sier det mest sentrale, med noen gode eksempler også</text>
      <sha1>ae873z1eo0qebnegqorbzzrxf6ydabj</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Grafiske filformat/GIF</title>
    <ns>1</ns>
    <id>2385</id>
    <revision>
      <id>6478</id>
      <parentid>6476</parentid>
      <timestamp>2007-03-04T18:53:55Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Holroy</username>
        <id>132</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>/* Flere lenker? */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="562" xml:space="preserve">== Litt omstrukteringen hadde kanskje passet? ==

Flytt kilden til slutt, og eksemplet lenger opp. Og logg-referansen bør stå på brukersidene. For mer informasjon, se [[w:en:GIF]] eller [[w:no:GIF]]

== Flere lenker? ==

Dere burde gjerne lenket inn noen 'hovedsider' om GIF-formatet på engelsk:
* http://www.w3.org/Graphics/GIF/spec-gif89a.txt
* [[w:en:GIF|en:GIF]]
* http://www.prepressure.com/formats/gif/fileformat.htm
* http://dataord.com/index.php?a=term&amp;option=com_glossword&amp;t=5e5aaab057a95baca9 - Med referanser til både gif89a- og gif89a-standarden</text>
      <sha1>ezrfy476b6m4dlsfx9kd2qw4pz5wrp9</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Grafiske filformat</title>
    <ns>1</ns>
    <id>2386</id>
    <revision>
      <id>6503</id>
      <parentid>6489</parentid>
      <timestamp>2007-03-08T09:43:39Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Holroy</username>
        <id>132</id>
      </contributor>
      <comment>/* Sammenligning av ulike format */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1933" xml:space="preserve">== Fin artikkel som sammenligner noen filformat ==

Se Magne Vidnes artikkel [http://folk.uio.no/magnevi/oblig/oblig3/oblig3.html Bilder, Komprimering og tekstgjennkjenning]. Inneholder god informasjon som sammenligner format, både JPG, GIF, PNG og TIFF er diskutert her.

== Hva med fargerom? ==

Veldig få artikler inneholder informasjon om hvilke fargerom de ulike formatene håndterer. Se f.eks. [[w:en:Color space]] eller delvis den norske [[w:no:Farge]] (mer spesifikt f.eks. [[w:no:RGB]] eller [[w:no:CMYK]] (eller de engelske [[w:en:RGB]] eller [[w:en:CMYK]] eller [[w:en:HSV]])

== Sammenligning av ulike format ==

Herunder legges diverse lenker til sider som i varierende grad sammenligner lignende filformat
; http://www.nepstad.net/Photoshop_hjelp/c16op8.htm  : GIF, PNG-8, PNG-24, JPG
; http://www.stenstrykkeri.no/kokebok/filformater.html : De fleste format i telegramstil!
; http://dataord.com/index.php?a=term&amp;option=com_glossword&amp;t=5e5faab057a95badaf#?option=com_glossword :Dataord.com sin side om Grafiske filformat. De artiklene som ligger her se ut til å ha gode referanser videre
; http://www.prepressure.com/formats/formatoverview.htm : Prepressure.com har noen gode artikler om ulike format: GIF, BMP, JPG, TIF, PICT, PDF, EPS, ...
; http://www.coolutils.com/ImageFormat : Egentlig en reklame side for shareware programmet Total Converter (ca 20 USD), men inneholder også korte referanser om alskens bildeformat
; http://graphicssoft.about.com/od/graphicformats/f/summary.htm : En oppsummering av ulike format, med lenker til artikkelsamlinger om de ulike formatene
; http://www.digit.no/wip4/digitale_bilder_-_bit_bit_30_filer_filformater/te8938/ : Nok en oppsummering, også med definisjoner av andre begreper tilknyttet bildebehandling
; http://www.graphicsacademy.com/format.php : Korte og greie forklaringer til mange filformat. Holdt i et enkelt språk med lenker til forklaring av de enkelte begrep</text>
      <sha1>f8iz19rbypjdrrdw84dfzt6e12wgjmc</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Fotografi/Optikk/Interferens</title>
    <ns>0</ns>
    <id>2387</id>
    <revision>
      <id>6474</id>
      <parentid>6473</parentid>
      <timestamp>2007-03-01T11:36:09Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>193.217.2.95</ip>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3723" xml:space="preserve">[[Image:Interferenz.jpg|250px|right]]
Når to eller flere harmonisk svingende fænomener af samme beskaffenhed (f.eks. elektriske signaler, eller bølger af [[lyd]] eller [[lys]]) blandes, [[addition|adderes]] de enkelte &quot;bidrag&quot; bogstavelig talt til et nyt signal: Denne sammenblanding kaldes for '''interferens''', og resultatet heraf kan være &quot;ingenting&quot; (fravær af resulterende bølge eller signal), eller svingninger med &quot;nye&quot; [[amplitude]]r og/eller [[frekvens]]er.

==Konstruktiv og destruktiv interferens==

Ved interferens mellem to signaler eller bølgefænomener med ens frekvenser, vil det eventuelle resulterende signal/bølgeudslag have samme frekvens som de to kilder. Amplituden (størrelsen på udslaget) af &quot;blandingen&quot; kan til gengæld variere, og afhænger dels af de to &quot;bidrags&quot; amplituder, dels af forskellen i [[Fase_(svingning)|fase]] på de to signaler eller bølger.
[[Image:Constructive Interference.PNG|thumb|200px|left|Konstruktiv interferens - bølgerne forstærker hinanden.]]
===Konstruktiv interferens===
Hvis de to signaler svinger i takt, er faseforskellen 0&amp;deg;, eller 0 [[radian|rad]]: I denne situation er udslagende hhv. &quot;i top&quot; og &quot;i bund&quot; samtidigt, og resultatet bliver således et signal med en amplitude der er lig med [[sum]]men af de to &quot;bidrags&quot; amplituder. Interferens ved disse omstændigheder kaldes for ''konstruktiv interferens''.[[Image:Destructive Interference.PNG|thumb|200px|right|Destruktiv interferens - bølgerne udslukker hinanden.]]
===Destruktiv interferens===
&quot;Forsinker&quot; man nu det ene signal, så det svinger &quot;i modtakt&quot; med det andet, bliver faseforskellen 180&amp;deg;, eller &amp;pi; rad: Så &quot;mødes&quot; bølge&lt;em&gt;toppe&lt;/em&gt; fra det ene signal med bølge&lt;em&gt;dale&lt;/em&gt; fra det andet signal -- signalerne bliver trukket fra hinanden, og slutresultatet bliver et signal hvis amplitude er den numeriske [[differens]] mellem de to bidragende signalers amplituder. Er de to signaler lige store, udslukker de fuldstændig hinanden, og man taler da om destruktiv interferens.

Generelt gælder, at ved intereferens mellem to signaler med ens frekvens, amplituderne &lt;em&gt;A&lt;sub&gt;1&lt;/sub&gt;&lt;/em&gt; og &lt;em&gt;A&lt;sub&gt;2&lt;/sub&gt;&lt;/em&gt; og den indbyrdes fasevinkel &amp;phi; skabes et signal med samme frekvens og en amplitude A, som er givet ved:&lt;br&gt;
&lt;math&gt;A = \sqrt{A_1^2 - A_2^2 + 2 \cdot A_1 \cdot A_2 \cdot \cos \phi}&lt;/math&gt;&lt;br&gt;

==Interferens mellem forskellige frekvenser==
Hvis to signaler eller bølger med forskellige frekvenser interfererer, skabes to nye frekvenser, som er hhv. summen og den numeriske differens mellem de to frekvenser: hvis f.eks. to lydkilder udsender ensartede lyde ved &lt;em&gt;næsten&lt;/em&gt; samme frekvens, kan man høre differens-frekvensen som en pulserende modulation (&quot;wah-wah&quot; eller ''beating'').&lt;br&gt;&lt;!-- Nogen der kender gode danske ord for disse begreber? --&gt;
Dette fænomen udnyttes indenfor [[elektronik]]ken blandt andet i [[superheterodynmodtager]]e, hvor det modtagne signal (hvis frekvens kan variere indenfor et vist interval) interfererer med et signal af en anden frekvens i et [[Elektronisk_blander|blanderkredsløb]], og derved skaber et tredje signal som altid har én og samme, faste frekvens. &quot;Resten&quot; af elektronikken i modtageren skal så blot være indrettet til at behandle denne ene frekvens, hvilket forenkler den praktiske konstruktion af modtageren.

==Historisk udnyttelse af interferensbillede==
Det er interessant, at [[polynesier]]ne kunne navigere uden [[kompas]] på åbent ''og ukendt'' hav. Det gjorde de bl.a. ud fra et grundigt kendskab til den interferensvirkning, en fjern ø (dva. en ø under [[horisont]]en) fremkalder i bølgebilledet på åbent hav. De kunne lokalisere retningen til ganske lave [[atol]]ler på den måde.</text>
      <sha1>rkvnws53wh0dras3do93vvj1q9sqj9n</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Grafiske filformat/RAW</title>
    <ns>1</ns>
    <id>2388</id>
    <revision>
      <id>6477</id>
      <timestamp>2007-03-04T18:29:14Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Holroy</username>
        <id>132</id>
      </contributor>
      <comment>En lenke om RAW vs JPG vs TIFF</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="139" xml:space="preserve">== En lenke om RAW vs JPG vs TIFF ==

Se denne for mer informasjon: http://www.idg.no/produkter/lydogBilde/digitale_kamera/article15074.ece</text>
      <sha1>8nmu39rngujtqzrhn7gt8udkrg04ou8</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Grafiske filformat/JPG</title>
    <ns>1</ns>
    <id>2389</id>
    <revision>
      <id>6481</id>
      <timestamp>2007-03-04T19:09:01Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Holroy</username>
        <id>132</id>
      </contributor>
      <comment>Lenker om JPG-formatet</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="333" xml:space="preserve">== Lenker om JPG-formatet ==

; http://www.jpeg.org/index.html : Hva med formatets offisielle hjemmeside?
; http://dataord.com/index.php?a=term&amp;option=com_glossword&amp;t=5e60aab057a959a8ab : Med gode referanser
; [[w:en:JPG|en:JPG]] : Engelske wikipedia
; http://www.prepressure.com/formats/jpeg/fileformat.htm : Prepressure side om JPG</text>
      <sha1>0p8untfxf6ylhef7n99qt0brx05xnd6</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>HTML/Matematikkbok/Enkel matte</title>
    <ns>0</ns>
    <id>2392</id>
    <revision>
      <id>42736</id>
      <parentid>42725</parentid>
      <timestamp>2021-02-01T12:20:36Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Programmering/Matematikkbok/Enkel matte]] til [[HTML/Matematikkbok/Enkel matte]] uten å etterlate en omdirigering: begrenser bokens emne</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="651" xml:space="preserve">Enkel bok som alle fra 6 år skal kunne.

==For barn==

*Tom og Trulte gikk i byen. Tom hadde 100 kroner. Trulte sa han hadde 3,47 ganger så mye. Hvor mye hadde Trulte?
**''svar:347''

==Regnestykker==

*1+1=2
*2+2=4
*3+3=6
*4+4=8
*5+5=10
*6+6=12
*7+7=14
*8+8=16
*9+9=18
*10+10=20

det hopper med to om gangen.

'''Gange''' 

*0x0=0 -1x0=0
*0x1=0 -1x1=1
*0x2=0 -1x2=2
*0x3=0 -1x3=3
*0x4=0 -1x4=4
*0x5=0 -1x5=5
*0x6=0 -1x6=6
*0x7=0 -1x7=7
*0x8=0 -1x8=8
*0x9=0 -1x9=9
*0x10=0  -1x10=10

''Gange måte regler''
*alt man ganger med 0=0.
*alt man ganger med 1=det samme tallet.
**Det første tallet er teller og tallet bak er hvor mange ganger man teller.</text>
      <sha1>l9a06te42f1jgec5vkt1v95nx9cmlvy</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>HTML/Matematikkbok</title>
    <ns>0</ns>
    <id>2395</id>
    <revision>
      <id>42735</id>
      <parentid>42724</parentid>
      <timestamp>2021-02-01T12:20:36Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Programmering/Matematikkbok]] til [[HTML/Matematikkbok]] uten å etterlate en omdirigering: begrenser bokens emne</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1110" xml:space="preserve">Matematikk = matte
===Stykker===
*1 + 6 = 7
*155 x 654 = 101370
*856753 x 8542352 = 7318685703056
*345+1 = 345
*1 x 2 = 2 =4=6=8=10=12=14=16=18=20
*1 - 2 = -1 =-3=-5=-7=-9=-11
*31 x 3 = 93
*45 x 5 = 225
*2 - 2 + 1 + 3 x 3 = 12
*(-2)*(-2)=4

*90 + 90 = 180
*980 + 920 = 1900
9 * 2 = 18
9 * 9 = 81
9 * 3 = 27
9 * 8 = 72
9 * 4 = 36
9 * 7 = 63

==geometri==
'''Enkel dell'''
*''Areal''

Her er et rektangel.
Det er også ''et kvadrat'' når alle sidene er like lange.
Her er det delt in i fire deller la oss si at en rute er 1cm².
Da er arealet til rektangelet 4cm².
Man finner omkretsen ved å addere sidelengdene.
For å finne arealet ganger man høyden på bredden.

'''Forklaring med areal vanskelig'''
*Areal kan måles med den SI-deriverte enheten kvadratmeter (m²). En kvadratkilometer (km²) tilsvarer en million m².

==tall==
'''lett kappitel'''
*oppoverlinje
-10 -9 -8 -7 -6 -5 -4 -3 -2 -1 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10
*nedover linje
10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 0 -1 -2 -3 -4 -5 -6 -7 -8 -9 -10
==Se også==
*[[Matematikkbok/Enkel matte|Enkel matte]]
*[[Matematikkbok/Komplisert matematikk|Komplisert matematikk]]</text>
      <sha1>3edhjwtvpnx6urst26wmy8z65vahwyz</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>HTML</title>
    <ns>0</ns>
    <id>2397</id>
    <revision>
      <id>44133</id>
      <parentid>44132</parentid>
      <timestamp>2021-02-18T19:27:56Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Liste over «blokkelementer», mangler fortsatt litt oversettelse</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="4426" xml:space="preserve">{{forside}}
'''HTML''', ''Hypertext Markup Language'', er et markeringsspråk som brukes for å bygge en nettside av «elementer». Elementet kan være et avsnitt, en liste, en del av en tabell eller lignende. Ønsker du at siden skal ha en meny, et banner, bilder, videoer eller lignende. Alt er knyttet til forskjellige elementer.

Elementene er omsluttet av tagger som angir elementets navn. Noen eksempler på elementer er {{mono|p}} (en: '''''p'''aragraph''), {{mono|table}} som omslutter tabeller og {{mono|div}} (en: ''content '''div'''ision'') som deler inn en blokk med sideinnhold. Elementet har en innledende tagg og en avsluttende tagg. Nedenfor brukes {{mono|element}} som et eksempel og vil i HTML-kode erstattes av det egentlige navnet på taggen.

{|
|-
|&lt;code&gt;&lt;element&gt;&lt;/code&gt; || innledende tagg
|-
|&lt;code&gt;&lt;/element&gt;&lt;/code&gt; || avsluttende tagg
|}

&lt;pre&gt;
&lt;element&gt;Elementets innhold skal omsluttes av en innledende tagg og en avsluttende tagg&lt;/element&gt;
&lt;/pre&gt;

Det finnes svært mange elementer, og i den nye HTML5-standarden er de delt inn i nye kategorier.&lt;ref name=&quot;Std&quot;/&gt; Tidligere ble det skilt mellom to viktige kategorier av elementer. Én type element er blokkelementer. (en: ''block-elements''), en annen type er inline-elementer (en: ''inline-elements'')

Forenklet forklart er forskjellen mellom de to kategoriene at blokkelementer kan omslutte større deler av en side og omfatte andre blokkelementer og inline-elementer. 

== «Blokkelementer» ==

{|
|&lt;code&gt;&lt;nowiki&gt;&lt;address&gt;&lt;/nowiki&gt;&lt;/code&gt; || Kontaktinformasjon
|-
|&lt;code&gt;&lt;nowiki&gt;&lt;article&gt;&lt;/nowiki&gt;&lt;/code&gt; || Artikkelinnhold
|-
|&lt;code&gt;&lt;nowiki&gt;&lt;aside&gt;&lt;/nowiki&gt;&lt;/code&gt; || Nyttig informasjon som er litt på sidelinjen
|-
|&lt;code&gt;&lt;nowiki&gt;&lt;blockquote&gt;&lt;/nowiki&gt;&lt;/code&gt; || innrykket blokk med tekst
|-
|&lt;code&gt;&lt;nowiki&gt;&lt;details&gt;&lt;/nowiki&gt;&lt;/code&gt; || En informasjonsboks som kan skjules
|-
|&lt;code&gt;&lt;nowiki&gt;&lt;dialog&gt;&lt;/nowiki&gt;&lt;/code&gt; || Meldingsboks
|-
|&lt;code&gt;&lt;nowiki&gt;&lt;dd&gt;&lt;/nowiki&gt;&lt;/code&gt; || Forklaring i en definisjonsliste
|-
|&lt;code&gt;&lt;nowiki&gt;&lt;div&gt;&lt;/nowiki&gt;&lt;/code&gt; || Inndeling av en side
|-
|&lt;code&gt;&lt;nowiki&gt;&lt;dl&gt;&lt;/nowiki&gt;&lt;/code&gt; || Definisjonsliste
|-
|&lt;code&gt;&lt;nowiki&gt;&lt;dt&gt;&lt;/nowiki&gt;&lt;/code&gt; || Term i en definisjonsliste
|-
|&lt;code&gt;&lt;nowiki&gt;&lt;fieldset&gt;&lt;/nowiki&gt;&lt;/code&gt; || Etikett på et sett med utfyllbare felter
|-
|&lt;code&gt;&lt;nowiki&gt;&lt;figcaption&gt;&lt;/nowiki&gt;&lt;/code&gt; || Figurtekst/bildetekst
|-
|&lt;code&gt;&lt;nowiki&gt;&lt;figure&gt;&lt;/nowiki&gt;&lt;/code&gt; || Samler media i en figur (se &lt;figcaption&gt;).
|-
|&lt;code&gt;&lt;nowiki&gt;&lt;footer&gt;&lt;/nowiki&gt;&lt;/code&gt; || Bunntekst for en seksjon eller en side
|-
|&lt;code&gt;&lt;nowiki&gt;&lt;form&gt;&lt;/nowiki&gt;&lt;/code&gt; || Skjema for utfylling
|-
|&lt;code&gt;&lt;nowiki&gt;&lt;h1&gt; – &lt;h6&gt;&lt;/nowiki&gt;&lt;/code&gt; || Overskriftsnivåer fra 1–6
|-
|&lt;code&gt;&lt;nowiki&gt;&lt;header&gt;&lt;/nowiki&gt;&lt;/code&gt; || Topptekst for en seksjon eller en side
|-
|&lt;code&gt;&lt;nowiki&gt;&lt;hgroup&gt;&lt;/nowiki&gt;&lt;/code&gt; || Groups header information.
|-
|&lt;code&gt;&lt;nowiki&gt;&lt;hr&gt;&lt;/nowiki&gt;&lt;/code&gt; || Horisontal linje
|-
|&lt;code&gt;&lt;nowiki&gt;&lt;li&gt;&lt;/nowiki&gt;&lt;/code&gt; || Element i liste
|-
|&lt;code&gt;&lt;nowiki&gt;&lt;main&gt;&lt;/nowiki&gt;&lt;/code&gt; || Dokumentets hovedinnhold
|-
|&lt;code&gt;&lt;nowiki&gt;&lt;nav&gt;&lt;/nowiki&gt;&lt;/code&gt; || Inneholder lenker for navigasjon
|-
|&lt;code&gt;&lt;nowiki&gt;&lt;ol&gt;&lt;/nowiki&gt;&lt;/code&gt; || Nummerert liste
|-
|&lt;code&gt;&lt;nowiki&gt;&lt;p&gt;&lt;/nowiki&gt;&lt;/code&gt; || Tekstavsnitt
|-
|&lt;code&gt;&lt;nowiki&gt;&lt;pre&gt;&lt;/nowiki&gt;&lt;/code&gt; || Preformatert tekst
|-
|&lt;code&gt;&lt;nowiki&gt;&lt;section&gt;&lt;/nowiki&gt;&lt;/code&gt; || Seksjon av siden
|-
|&lt;code&gt;&lt;nowiki&gt;&lt;table&gt;&lt;/nowiki&gt;&lt;/code&gt; || Tabell
|-
|&lt;code&gt;&lt;nowiki&gt;&lt;ul&gt;&lt;/nowiki&gt;&lt;/code&gt; || Usortert liste
|}

==Denne bokens undersider==
*[[/Introduksjon]] (&lt;small&gt;Utvikles først for å gi en oversikt over hva boken skal inneholde&lt;/small&gt;)
*[[/Elementer]]
*[[/Attributter]] (&lt;small&gt;tom side&lt;/small&gt;)
*[[/Blokk elementer]]
*[[/Hyperlinker]] (&lt;small&gt;tom side&lt;/small&gt;)

== Sider som ikke gir mening foreløpig ==
*[[/Matematikkbok]]
*[[/Matematikkbok/Enkel matte]]
*[[/Matematikkbok/Komplisert matematikk]]
*[[/Matematikkbok/Matematikk - en innføring]]
*[[/Tekstformatering]]
*[[/Grunnleggende HTML/HTML]] (&lt;small&gt;en introduksjon på nynorsk&lt;/small&gt;)
*[[/Grunnleggende HTML/HTML/HTML-dokumenter]]
*[[/HTML]] (&lt;small&gt;en utdatert oversikt over HTML-versjoner&lt;/small&gt;)

== Eksterne Lenker ==
* [https://developer.mozilla.org/en-US/docs/Web/HTML MDN Web Docs] Mozilla Contributors.
== Noter ==
&lt;references&gt;
&lt;ref name=&quot;Std&quot;&gt;Hentet fra «HTML Living standard» [https://html.spec.whatwg.org/multipage/indices.html#element-content-categories html.spec.whatwg.org] den 18. februar 2021&lt;/ref&gt;
&lt;/references&gt;</text>
      <sha1>t1ban6mtsi6hkm5ee2gkfx126gvbkc4</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>HTML/HTML</title>
    <ns>0</ns>
    <id>2399</id>
    <revision>
      <id>42734</id>
      <parentid>42730</parentid>
      <timestamp>2021-02-01T12:20:36Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Programmering/HTML]] til [[HTML/HTML]] uten å etterlate en omdirigering: begrenser bokens emne</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="8384" xml:space="preserve">[[Bilde:Html-source-code3.png|thumb|309px|Et utsnitt av HTML-kode med [[syntaksmarkering]]]]
'''HyperText Markup Language''' (''HTML'') er et [[markeringsspråk]] for laging av [[nettside]]r med [[hypertekst]] og annen [[informasjon]] som kan vises i en [[nettleser]]. HTML benyttes til å struturere informasjon &amp;ndash; angi noe tekst som overskrifter, avsnitt, lister og så videre &amp;ndash; og kan, i en viss grad, brukes til å beskrive utseende og [[semantikk]] i et dokument. HTMLs [[gramatikk|gramatiske]] struktur er HTML [[Document Type Definition|DTD]] som ble skapt ved å gjøre bruk av [[SGML]] [[syntaks]], som er en internasjonal standard for tekstformatering ([[ISO 8879]]). 

HTML ble opprinnelig definert i [[1989]] av [[Tim Berners-Lee]] og [[Robert Caillau]] og videreutviklet av [[IETF]] og er nå en internasjon standard ([[International Organization for Standardization|ISO]]/[[International Electrotechnical Commission|IEC]] 15445:2000). Siden har HTML-spesifikasjonene blitt opprettholdt av [[World Wide Web Consortium]] (W3C).

Tidlige versjoner av HTML ble definert med løsere syntaktiske regler som gjorde læring av bruken enkel for dem som ikke var vant med publisering på [[verdensveven]]. Nettleserne foretok gjerne sine egne antakelser om hvordan koden skulle forstås og skapte bildet av nettsiden. Utviklingen har riktignok gått mer i retning av striktere språklig syntaks, men fremdeles forventes nettlesere å produsere leservennlige sider selv om HTML-koden de er skrevet i er langt fra å etterleve gjeldende standarder.

[[XHTML]] påtvinger HTML de striktere [[XML]]-reglene for å gjøre det enklere å prosessere og vedlikehold og er W3Cs etterfølger til HTML-standarden. Av den grunn ser mange på XHTML som den «nyeste versjonen» av HTML, men i virkeligheten er dette en egen, parallell standard. W3C anbefaler at man bruker enten XHTML 1.1, XHTML 1.0, eller HTML 4.01 når man lager nettsider.

== Historie ==
Konseptet bak hypertekst stammer helt fra [[middelalder]]en, da det ble utviklet et system for kryssreferanser. [[Hypertekst]] refererer i dag ikke overraskende til lenker, men «hyper» omfatter også at man kan legge inn «lenker» til bilder o.l. som nettleseren laster inn i dokumentet. I 1940-årene skrev [[Vannevar Bush]] artikkelen ''As we may think'', der han beskrev et [[datamaskin]]-drevet hypertekstsystem han kalte [[memex]]. Det var starten. Utover [[1960-tallet]], da datamaskiner begynte å bli vanligere, ble det gjort flere forsøk på å lage et slikt system som var praktisk å bruke. Første gang et slikt system ble laget slik vi kjenner det var i [[1989]], da HTML ble utviklet primært for å utveksle informasjon ved [[CERN]]. Systemet ble etter hvert populært rundt om på andre universiteter, og resten er historie.

== Teknikk ==
HTML utveksles mellom maskiner gjennom et sett datamaskininstruksjoner kalt [[HTTP|HyperText Transfer Protocol]], HTTP. HTTP kan sammenliknes med sosiale regler (hva vi skal si når) på samme måte som HTML kan sammenliknes med et språk (hvordan vi sier det vi sier).

HTML-spesifikasjonen utvikles i offentlige fora ved [[W3C|World Wide Web Consortium]] (W3C), en medlemsorganisasjon som har som mål å jobbe for et samlet Internett. Organisasjonen består av representanter fra forskjellige selskaper, som alle publiserer innhold (f.eks. nettsider) eller utvikler [[programvare]] som brukes på Internett, slik som [[nettleser]]e og [[vevtjener]]e. Av norske medlemmer kan [[Opera Software]] og [[NRK]] nevnes. Spesifikasjonen for HTML legges ut i flere skisser (drafts) før den endelig vedtas. Denne prosessen tar gjerne langt over et år, og diskuteres grundig (og ofte høylytt) av alle interesserte i mellomtiden.

Et HTML-dokument består av en rekke ''elementer'', avgrenset av ''tagger'', med forskjellige betydninger. Ved å «tagge» informasjonen man vil publisere, får man et HTML-dokument som kan legges ut på Internett (en nettside) og leses av en nettleser, som tolker de ulike elementene. Dokumentet vises så formatert i henhold til elementenes betydning. Elementene kan også hjelpe f.eks. søkemotorer med å forstå hvilken del av dokumentet som er tittelen, hva som er sitater osv.

Minumskravene for hva et HTML-dokument må inneholde er:
&lt;pre&gt;&amp;lt;html&amp;gt;
&amp;lt;head&amp;gt;
    &amp;lt;title&amp;gt;&amp;lt;/title&amp;gt;
&amp;lt;/head&amp;gt;
&amp;lt;body&amp;gt;

&amp;lt;/body&amp;gt;
&amp;lt;/html&amp;gt;
&lt;/pre&gt;
Et element åpnes med en starttagg, &amp;lt;element&amp;gt;, og lukkes med en sluttagg, &amp;lt;/element&amp;gt;. Man trenger ikke å lukke samtlige elementer, da de fleste nettlesere forstår hvor de fleste lukkes likevel. Det er likevel sterkt anbefalt av W3C å lukke elementene, da dette gjør arbeidet med å tolke dokumentet enklere både for mennesker og programmer. [[XHTML]]-standarden sier at man '''må''' lukke alle elementer. Et element kan ha forskjellige ''attributter'' som beskriver enkelte egenskaper ved det. På mange av elementene er det med attributter mulig å angi bakgrunn, farge o.l., men siden HTML-standarden i utgangspunktet ikke tok høyde for visuelle uttrykk, har man utviklet et nytt språk for dette, kalt [[Cascading Style Sheets]] (CSS), som åpner for mer fleksible visuelle uttrykk.

== Vanlige elementer med forklaringer ==
* '''h1''' (Header 1) - Overskriften på dokumentet 
* '''h2 - h6 ''' (Header 2 - Header 6) - Underoverskrifter (angir underseksjoner) 
* '''table'''  (Table) - Lager en tabell
* '''ul''' (Unordered List) - Punktliste
* '''ol''' (Ordered List) - Nummerert liste 
* '''br''' (Break) - Linjeskift
* '''div''' (Division) - En seksjon i dokumentet
* '''p''' (Paragraph) - Et avsnitt, vises som regel med en blank linje over og under
* '''strong''' (Strong) - Indikerer viktig tekst, vises vanligvis i fete typer
* '''b''' (Bold) - Gir fet skrift, men ingen viktighetshentydning
* '''em''' (Emphasis) - Indikerer vektlagt tekst, vises normalt i kursiv
* '''i''' (Italics) - Gir kursiv tekst
* '''s''' (Strek) - Setter strek over teksten
* '''a''' (Anchor) - En lenke til en annen ressurs på nettet (nettside, e-postadresse, nyhetsgruppe etc.)

Hvordan alle elementene vises kan bestemmes med [[Cascading Style Sheets|CSS]] om ønskelig.

== Versjoner ==

=== HTML 1.0 ===
Dette er den versjonen av HTML som [[Tim Berners-Lee]] og [[Robert Caillau]] utviklet i [[1991]]. Den inneholdt bare grunnleggende elementer for tekststrukturering. De fleste av disse er i dag utgått eller har blitt forandret.

=== HTML 2.0 ===
Dette var HTML 1.0 med noen få ekstra elementer.

=== HTML + ===
Etter HTML 2.0 kom det mange forskjellige miljøer med egne versjoner av HTML, noe som førte til vanskeligheter med å lese dokumentene med mindre man hadde de rette programmene. '''HTML +''' var ment å være en fornyelse og forbedring av HTML-språket som alle kunne lese. Det ble laget støtte for tabeller, og strukturen i dokumentet ble formalisert. Det var på dette stadiet at dokumentene begynte å se ut som beskrevet ovenfor. HTML + ble foreslått av [[Dave Ragget]] i [[1993]], men ble aldri tatt opp som formell standard.

=== HTML 3.2 ===
Ingen av nettleserprodusentene implementerte alt av HTML 3.0 eller HTML +, så man hoppet rett på versjon 3.2 som bare tok opp i seg de viktigste delene av det de forskjellige produsentene allerede hadde laget, HTML 3.0 og HTML +. Mange elementer ble dermed ofret. HTML 3.2 er i all hovedsak grunnlaget for HTML slik vi kjenner det i dag.

=== HTML 4.0 ===
Kom i 1998 og er den vanligste varianten i dag. En mindre oppdatering, HTML 4.01, kom i 1999.

'''Fet tekst'''=== XHTML 1.0 ===
I all hovedsak HTML 4, men med strengere syntaktiske regler (lukke alle elementer etc.). Ordet er en sammenføyning av HTML og [[XML]]. Grunnen til at man vil ha reglene så strenge er blant annet at utbredelsen av såkalte [[WYSIWYG]]-programmer, som har gjort det lettere å lage internettsider, har ført til mer rot og flere sider som ikke følger standardene. En annen grunn er at sider som følger de rigide, men ryddige reglene blir lettere å lese for små datamaskiner, som for eksempel [[PDA]]-er og [[Mobiltelefon]]er.
''
&lt;gallery&gt;
Kursiv tekst
&lt;/gallery&gt;
#REDIRECT [[
{| class=&quot;wikitable&quot;
|-
! Overskriftstekst !! Overskriftstekst !! Overskriftstekst
|-
| Celletekst || Celletekst || Celletekst
|-
| Celletekst || Celletekst || Celletekst
|-
| Celletekst || Celletekst || Celletekst
|}
]]
''</text>
      <sha1>pawa14gixfh75chfz7gy82225g2787i</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kokebok:Ratatouille</title>
    <ns>102</ns>
    <id>2402</id>
    <revision>
      <id>43596</id>
      <parentid>43354</parentid>
      <timestamp>2021-02-12T02:30:11Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Kokebok:Forside/Innhold/Ratatouille]] til [[Kokebok:Ratatouille]] uten å etterlate en omdirigering: !prefx</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="930" xml:space="preserve">[[Fil:Ratatouille02.jpg|thumb|300px|Ratatouille{{foto|Tomáš Zeleninský}}]]
'''Ratatouille''' er en tradisjonell Provençalsk grønnsaksgryte som kan serveres som et måltid i seg selv (med ris, poteter eller brød), eller som tilbehør.

==Ingredienser==
*2-4 løk
*2-3 paprika
*1 aubergine
*1 fedd hvitløk
*1 squash
*1 boks hermetiske tomater, eller 6 tomater og 2 ss tomatpuré, eller 400 ml fiskekraft
*2-3 ss olivenolje (ca. 30-45 ml eller 25-35 g)
*1 ss basilikum, oregano eller persille
*Salt og pepper

==Fremgangsmåte==
#Skjær grønnsakene i båter og biter og hakk løken. 
#Varm oljen i en kjele, og press hvitløken oppi. 
#Stek løken til den blir myk og blank. 
#Tilsett krydder og tomat, fulgt av grønnsakene. 
#Kok til grønnsakene er møre, ca 10 minutter, og smak til med salt og pepper.

==Eksterne lenker==
{{Wikipedia|Ratatouille}}
{{Navigasjon oppskrifter kokebok}}
[[Kategori:Grønnsaker|Ratatouille]]</text>
      <sha1>hoztc9uvufajyd02cfeee2915fchp0w</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Nilfanion</title>
    <ns>2</ns>
    <id>2403</id>
    <revision>
      <id>6585</id>
      <timestamp>2007-03-21T22:12:18Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Nilfanion</username>
        <id>163</id>
      </contributor>
      <comment>create</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="374" xml:space="preserve">{{user en}}
{{user no-0}}
&lt;div style=&quot;clear: both&quot;&gt;&lt;/div&gt;
I am an administrator on the [[:en:w:Main Page|English Wikipedia]] and on [[Commons:|Commons]], but unfortunately I cannot read Norwegian. Most of my work on this Wikibooks relates to my Commons activity, so please forward any messages to my [[Commons:User talk:Nilfanion|Commons talk page]].
[[en:w:User:Nilfanion]]</text>
      <sha1>lixqr01iavz8b72r2ib89ho73ovjexr</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Nilfanion</title>
    <ns>3</ns>
    <id>2404</id>
    <revision>
      <id>6586</id>
      <timestamp>2007-03-21T22:17:31Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Nilfanion</username>
        <id>163</id>
      </contributor>
      <comment>header</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="413" xml:space="preserve">{| class=&quot;messagebox standard-talk&quot;
| [[Image:Commons-logo.svg|40px]]
| align=&quot;center&quot;|
I don't visit this page frequently, if you need to leave me a message please do so at my [http://commons.wikimedia.org/w/index.php?title=User_talk:Nilfanion&amp;action=edit&amp;section=new Commons talk page] (preferably in English). Thank you.--[[User:Nilfanion|Nilf]][[commons:User:Nilfanion|anion]] 21. mar 2007 kl. 23:17 (CET) 
|}</text>
      <sha1>j5ybq2cpenu98wg2yk99oxlbc5dyv6o</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:MaxSem</title>
    <ns>2</ns>
    <id>2410</id>
    <revision>
      <id>6610</id>
      <timestamp>2007-03-25T16:30:25Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MaxSem</username>
        <id>171</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Ny side: [[m:User:MaxSem]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="17" xml:space="preserve">[[m:User:MaxSem]]</text>
      <sha1>sqs1utsff26npgeq3e2vh3ccsnfg9d7</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Pill</title>
    <ns>2</ns>
    <id>2411</id>
    <revision>
      <id>6613</id>
      <timestamp>2007-03-25T16:50:49Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Pill</username>
        <id>170</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Ny side: [[:m:User:Pill]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="16" xml:space="preserve">[[:m:User:Pill]]</text>
      <sha1>qakanclhsbdh2nkg54rc9ab7j8drgxa</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:For</title>
    <ns>10</ns>
    <id>2412</id>
    <revision>
      <id>44124</id>
      <parentid>44091</parentid>
      <timestamp>2021-02-18T16:28:55Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Legger til punkt foran malen og bruker onlyincludetagger for å unngå linjeskift</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="159" xml:space="preserve">&lt;onlyinclude&gt;*[[Bilde:Symbol support vote.svg|15px|For]] '''For'''&amp;nbsp;&lt;/onlyinclude&gt;
&lt;noinclude&gt;
[[Kategori:Maler]]
[[Kategori:Stemmemaler|For]]
&lt;/noinclude&gt;</text>
      <sha1>gzl612w4846rvotmh1u29u01p9dn87m</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Imot</title>
    <ns>10</ns>
    <id>2413</id>
    <revision>
      <id>44125</id>
      <parentid>34001</parentid>
      <timestamp>2021-02-18T16:30:09Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Legger til punkt foran og bruker onlyinclude-tagger for å unngå linjeskift</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="140" xml:space="preserve">&lt;onlyinclude&gt;*[[Bilde:Symbol oppose vote.svg|15px|Imot]] '''Imot'''&amp;nbsp;&lt;/onlyinclude&gt;
&lt;noinclude&gt;[[Kategori:Stemmemaler|Imot]]&lt;/noinclude&gt;</text>
      <sha1>2v0cqw01szgq7o8fn3q3svoci78y6wu</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Silje</title>
    <ns>2</ns>
    <id>2423</id>
    <revision>
      <id>41715</id>
      <parentid>16209</parentid>
      <timestamp>2021-01-28T06:21:00Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Fjernet feilaktig merking og kategorisering</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="201" xml:space="preserve">Silje er sykepleier, og mest aktiv på [[w:Bruker:Silje|Wikipedia på bokmål]]. Hun er også &lt;s&gt;admin&lt;/s&gt; her på Wikibooks på norsk.

==Todo==
* [[Formelsamling/Kjemi 2KJ og 3KJ]]
* [[Førstehjelp]]</text>
      <sha1>5stjnebfu4xn7x3a2197gresboqd4b3</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:HTML/Matematikkbok/Enkel matte</title>
    <ns>1</ns>
    <id>2431</id>
    <revision>
      <id>42739</id>
      <parentid>42728</parentid>
      <timestamp>2021-02-01T12:20:37Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Diskusjon:Programmering/Matematikkbok/Enkel matte]] til [[Diskusjon:HTML/Matematikkbok/Enkel matte]] uten å etterlate en omdirigering: begrenser bokens emne</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="635" xml:space="preserve">Finner det utrolig irriterende å lese &quot;er lik&quot;-tegn. Det hører til matematisk notasjon, ikke i det norske språk. Slutt å skriv det!

Jeg må bare spørre: Er dette virkelig nødvendig? Vi trenger da virkelig ikke både boka &quot;Enkel matte&quot; og &quot;mattematikk bok&quot;, når ingen av dem klarer å virkelig få frem brukbar informasjon på en sakelig og god måte? Begge disse to burde slåes sammen til én, eller slettes og begynnes på nytt. 

Bare min mening.

Formelsamlinga, på sin side, er meget konstruktiv. La oss modellere flere bøker etter den.

== Fjern dette mølet ==

Det er jo helt ekstremt elendig dette her. Få det bort.</text>
      <sha1>ogy78oq22uxasqauold4w5c69ekrtpm</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kokebok:Sjokoladekake i langpanne</title>
    <ns>102</ns>
    <id>2432</id>
    <revision>
      <id>43490</id>
      <parentid>43449</parentid>
      <timestamp>2021-02-12T01:06:40Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Lnkfx</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1168" xml:space="preserve">'''Sjokoladekake i [[wikipedia:no:Stekebrett|langpanne]]'''

=== Ingredienser ===
'''Kake:'''
* 4 egg
* 300 g margarin
* 450 g hvetemel
* 500 g sukker
* 375 ml melk
* 3 ss kakao
* 4 ts bakepulver
* 4 ts vaniljesukker

'''Glasur''': 
* 200 g margarin
* 375 g melis
* 7 ss sterk kaffe
* 2½ ss kakao
* 3 ts vaniljesukker

Evt. kokosmasse, kakestrøssel, nonstop el. lign. til pynt.

===Fremgangsmåte===
'''Kake''':
# Pisk sukker og egg til stiv eggedosis. 
# Smelt og avkjøl margarinet.
# Sikt mel med vaniljesukker, bakepulver og kakao inn i eggedosisen vekselsvis med melken. Rør i smeltet og avkjølt margarin. 
# Legg bakepapir i to små eller en stor langpanne (30x40&amp;nbsp;cm) og hell i røra. Stekes ved 200&amp;nbsp;°C i cirka 30 minutter på nederste rille. 

'''Glasur''':
# Rør alle ingrediensene til glasuren sammen i en kjele og rør til glasuren er glat. Hell den over kaka med en gang den taes ut av ovnen. 
# Pynt med kokos, kakestrøssel, nonstopsjokolade el. lign.

== Se også ==
* [[kokebok:Brownie|Brownie]], en annen lettvint kake

{{Navigasjon oppskrifter kokebok}}
[[Kategori:Mangler bilde]]
[[Kategori:Kakeoppskrifter|Sjokoladekake i langpanne]]</text>
      <sha1>pva0r80zjug82zgx2ajll3y17de9wpk</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Az1568</title>
    <ns>2</ns>
    <id>2448</id>
    <revision>
      <id>6725</id>
      <timestamp>2007-04-12T21:11:36Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Az1568</username>
        <id>172</id>
      </contributor>
      <comment>+</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="871" xml:space="preserve">[[:en:User:Az1568]]

&lt;!--Start box sect--&gt;
{| name=&quot;userboxes&quot; id=&quot;userboxes&quot; style=&quot;margin-left: 1em; margin-bottom: 0.5em; width: 248px; border: {{{bordercolor|#99B3FF}}} solid 1px; background-color: {{{backgroundcolor|#FFFFFF}}}; color: {{{textcolor|#000000}}}; float: {{{2|{{{align|right}}}}}}; {{{extra-css|}}}&quot;
| &lt;div style=&quot;text-align: center; font-size: 120%; font-weight: bold;&quot;&gt;{{{1|{{{toptext|Userboxes}}}}}}&lt;/div&gt;
&lt;div style=&quot;float: left; border:solid #CCCCFF 1px; margin: 1px;&quot;&gt;
{| cellspacing=&quot;0&quot; style=&quot;width: 238px; background: #F8F8FF;&quot;
| style=&quot;width: 45px; height: 45px; background: white; text-align: center; font-size: 14pt;&quot; |[[Image:Broom icon.svg|43px]]
| style=&quot;font-size:8pt;padding:4pt;line-height:1.25em;&quot; | This user is a member of the&lt;br&gt;[[m:SWMT|'''Small Wiki Monitoring Team''']].
|}
&lt;/div&gt;
{{User en}}
{{User no-0}}
|}
&lt;!--End box sect--&gt;</text>
      <sha1>a2tb2kj9hdaeqzkwn458h75pbj2v75p</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Az1568</title>
    <ns>3</ns>
    <id>2449</id>
    <redirect title="m:User talk:Az1568" />
    <revision>
      <id>6726</id>
      <timestamp>2007-04-12T21:11:57Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Az1568</username>
        <id>172</id>
      </contributor>
      <comment>Omdirigerer til [[m:User talk:Az1568]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="32" xml:space="preserve">#REDIRECT [[m:User talk:Az1568]]</text>
      <sha1>32439w81wjh9lsqy4si1acx61zmq05t</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Latin</title>
    <ns>0</ns>
    <id>2450</id>
    <revision>
      <id>41756</id>
      <parentid>41384</parentid>
      <timestamp>2021-01-28T11:44:45Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>lenket til underside</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="7448" xml:space="preserve">[[/Latin2|Innholdsfortegnelse]]

Dette er et latinkurs som vil kunne komme til å lære deg grunnleggende latin. En dag. Når det blir ferdig. En god start kan være å lese om det latinske språket og den latinske kulturen på Wikipedia. Dessuten er det nyttig å ha kunnskap om grunnleggende norsk grammatikk. Les diskusjonssida før du starter, er du snill.
Dette latinkurset bruker en litt utradisjonell metode, som baser seg på å lære å prate tidligst mulig. Således kan denne boka virke litt fremmed for dem som har studert latin andre steder tidligere. Men for de som er nybegynnere og uvante med språket, vil dette kurset kunne hjelpe til å komme raskt i gang. Tanken er at man først skal finne ut hvordan språket fungerer i praksis før man begynner å fordype seg i de grammatiske finessene. Selvfølgelig kan man godt lære dem samtidig, og da vil ikke denne boka være en hindring. Men hvis man vet hvordan språket fungerer, vil det trolig være et godt grunnlag for å få en god forståelse for hvordan grammatikken fungerer.

== Subjekt, verbal og objekt, del 1 ==
[[File:Formulario di epistole, 1490, occhietto.png|thumb|1490]]
På norsk er det ganske enkelt å forstå hvem som gjør noe i en setning, og hvem som det blir gjort noe med. Om du leser eller hører en setning som: &quot;Per slår Pål&quot;, er det ordstillingen som forteller deg hvem som slår, og hvem som blir slått. Snur man på det og sier &quot;Pål slår Per&quot;, endres meningen i setningen. Latin fungerer litt anerledes på dette punktet. På latin ''kan'' ordene stå i hvilken som helst rekkefølge, og meningen vil ikke endres. Årsaken til dette er at setningens objekt (altså den som ''blir slått'', ikke den som ''slår'') blir «straffet» med å ende på -m (i tillegg til å bli slått, drept eller herjet med på annen måte av verbet og subjektet!). Slik blir Cæsar til Cæsarem når han er objektet i setninga.


'''Brutus Caesarem occidit. = Brutus dreper Cæsar.'''

'''Caesar Brutum occidit. = Cæsar dreper Brutus.'''


Legg merke til at alle setningene nedenfor betyr nøyaktig det samme, selv om den første er den vanligste. Det er endelsene og ikke ordstillingen som viser hvem som dreper hvem.

'''Brutus Caesarem occidit'''&lt;br /&gt;
'''Brutus occidit Caesarem'''&lt;br /&gt;
'''Caesarem Brutus occidit'''&lt;br /&gt;
'''Caesarem occidit Brutus'''&lt;br /&gt;
'''occidit Brutus Caesarem'''&lt;br /&gt;
'''occidit Caesarem Brutus'''


Systemet er ikke spesielt komplisert selv om et verb kan ha mange ulike former. Men det skal vi komme tilbake til senere. Foreløpig skal vi konsentrere oss om flere grunnleggende ting. Vi må først lære oss å krabbe, før vi kan gå.

Nå skal vi konsentrere oss om grunnleggende setningsoppbygging. Som nevnt tidligere endrer ikke ordstillingen i en latinsk setning betydningen eller meningsinnholdet. En setning på latin ''kan'' snus og vendes på som forfatteren vil, og leseren vil likevel forstå hva som står skrevet, på grunn av den tidligere nevnte -m'en. Men det er likevel også en ''korrekt'' måte å gjøre det på. Det er kanskje ikke like morsomt som å sette ting i tilfeldig rekkefølge, men setningene gir bedre latin ved å skrive dem som de skal være.

Den korrekte rekkefølgen i en kort, grunnleggende setning, er som følger: '''&lt;subjekt/objekt&gt;&lt;verbal&gt;'''.

Foreløpig kan det være praktisk å vite at de fleste substantiv som slutter på -us blir til -um, og de som slutter på -a blir til -am når de blir objektet, altså offeret, i setninga. Om man skal være helt presis, kalles denne forandringa av substantiv ''deklinasjon'', og de forskjellige formene av substantivene (i dette tilfellet subjekt- og objektsform) blir kalt ''kasus''. Det finnes totalt fem forskjellige slike kasus, og de to du har møtt til nå heter ''nominativ'' (subjekt) og ''akkusativ'' («det stakkars offer»-objektets form). Dette er praktisk å vite, men ikke livsnødvendig, så om hodet ditt gikk i spinn nettopp, ikke fortvil. Forsto du det; gratulerer!

Hva gjør vi dersom det ikke er «noen» som blir gjort «noe» på? Om vi for eksempel sier at ''Markus går'', vil det ikke være noe objekt i setningen. Det er vel strengt talt ikke noe problem, da man gjerne kan kutte ut det setningsleddet også på latin. Oversatt til latin vil det lyde: ''Marcus ambulat'', ingen -m-endinger, ingen offer for setninga. Latin har også den fordelen at man slipper å si unødvendige ord. I en setning som ''Han går'', er det unødvendig å skrive ''han'' på latin, siden verbet forteller hvem som gjør det. Derfor kan du si bare ''ambulat'', og det betyr ''han går''. Om du vet at ''cibus'' er mat på norsk, og ''desiderat'' er å ønske seg, hva betyr da &quot;Cibum desiderat&quot;? Jo, det betyr: ''Han ønsker mat''. Hvorfor? Fordi mat er objektet, det slutter på -m, og blir derfor ønsket. Står det hvem som ønsker? Nei, altså ender vi opp med det intetsigende ''han''. Han ønsker. Mat er det han ønsker.


'''Marcus cibum desiderat. Cibum emit et portat. = Markus ønsker mat. Han kjøper og frakter maten.'''

Vi skal nå gå over til en liten guide i uttale før vi fortsetter.

== Uttale ==

Latin bruker (naturlig nok) det latinske alfabetet, og derfor stemmer de fleste bokstavlydene overens med de norske bokstavlydene. Det er kun noen få enkle forskjeller.


''C'' uttales alltid som ''k'', ikke som ''s''.

''G'' uttales alltid hard, som i ''gutt'', og aldri som en ''sj''-lyd, slik som i ''genre''.

''V'' uttales alltid som engelsk ''w''. Aldri som en harde ''v''-en vi har på norsk.

''Ae'' uttales ganske likt det engelske ''I'', på norsk mer som ''ai''.
''Oe'' uttales mer som ''åi'', på linje med ''ae''.

''O'' uttales som en ''å''-lyd.
''U'' uttales som en ''o''-lyd.

Dette forklarer hvordan navnet ''Cæsar'' har blitt til tittelen vi kjenner som ''keiser'' i dag. På latin uttales det nemmelig som ''Kaisar''. 

Det bør også nevnes at diftongene ''ae'' og ''oe'' ofte skrives som henholdsvis ''æ'' og ''ø''. Sammenskrivingen av ''oe'' til ''ø'' er sjelden, men sammenskrivingen av ''ae'' er en relativt vanlig. De skal likevel ikke uttales på den norske måten. (Det finnes lingvister som mener at diftongene ''kan'' uttales som de norske vokalene de sammenskrives til, men dette er så sjelden praksis at man kan risikere kommunikasjonsproblem om man prøver seg på dem. Det er tross alt en ganske stor forskjell på lydene ''ai'' og ''æ''.)

Hvor trykket ligger på de ulike ordene, kommer det mer om senere, foreløpig holder det å vite at latinske ord bare har trykk på én stavelse, og det er den nest- eller tredje siste stavelsen. 

Til slutt: Latin er egentlig et ganske enkelt språk å uttale. Det er ingen kompliserte lyder, ingen ''th''-blåselyder, ingen klikkelyder, ingen lesping, ingen skarring (beklager om du skarrer, men latin har alltid rullede r-er), og ingen nasallyder. Det stemmer ganske godt overens med de norske lydene. Når vi nå går tilbake til setningsoppbygging og deretter utvider ordforrådet, vil det snart være mulig å holde en samtale på latin. 

== Subjekt, verbal og objekt, del 2 ==

'''Kommer snart.''' 

[[Kategori:Boktitler]]
[[de:Latein]]
[[en:Latin]]
[[es:Latín]]
[[eo:Klasika Latina]]
[[fr:Méthode latine]]
[[it:Corso di latino]]
[[he:לטינית]]
[[nl:Latijn]]
[[ka:ლათინური ენა]]
[[ja:ラテン語]]
[[pl:Łacina]]
[[pt:Latim/Índice]]
[[fi:Latinan kieli]]
[[sv:Lär dig latin]]
[[zh:拉丁语]]</text>
      <sha1>jcz21s0n560k8mhm461vx5s8lgoc72j</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Latin</title>
    <ns>1</ns>
    <id>2451</id>
    <revision>
      <id>20359</id>
      <parentid>18929</parentid>
      <timestamp>2010-02-28T16:03:20Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>193.71.127.134</ip>
      </contributor>
      <comment>/* Look to Holland! */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2346" xml:space="preserve">Hei!

Jeg er rimelig ny til både Wikibooks (så vel som alle andre Wiki-vevsider) og språket Latin. Derfor kommer jeg til å trenge hjelp. Vær snill og skriv om det dere kan, så vi får utviklet denne boka til Engelsk Wikibooks' standard eller bedre.

Om noen her kan så mye som litt latin, vær så snill at du forteller meg, eller bare hjelper til med boka alikevel. Kan noen mye om Wiki eller webdesign, vil det ha vært fint om dere kan hjelpe til å utforme boka til å se bra ut. Om noen har peil på gramatikk, vær snill å les over. 

Sist men ikke minst, om noen har noen kommentar til boka, bare sånn alikevel, eller bare vil fortelle at man leser den, vær så snill, jeg vil vite. Skriv det her.

Ebbe Lockert.

:Hei! Flott at du bidrar! Jeg kan ikke noe særlig om latin utover anatomi, men en del om wiki. Det er bare å spørre om du lurer på noe! --&amp;nbsp;[[Bruker:Silje|SLB]] &lt;small&gt;([[Brukerdiskusjon:Silje|diskusjon]])&lt;/small&gt; 17. apr 2007 kl. 21:21 (CEST)

==Look to Holland!==
&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp; I '''Nederland''' er ''wiki-books'' kommet noe lenger.
Du trenger bare a forandre “o“-en i den norske URLen til en ”l“,
og vips, då er du på '''Wikibooks avdeling Nederland'''.
Der vil du se at de allerede har laget en flott ''lærebok i Latin''.
(Latin er meget vanligere som skolefag I Nederland).

&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp; &lt;big&gt;'''H'''&lt;/big&gt;Vorfor ikke ta de Nederlandske latinleksjonene og oversette dem
til norsk? De ser veldig greie ut, kortfattet og oversiktelig,
med mange eksempler og ferdige tabeller. Da det meste jo er latin,
så er det ikke vanskelig å slutte seg til hva det står i de
hollandske setningene. Det sier seg jo selv i mange tilfeller.
På den måten er jeg sikker på at vi får noe som er fiks ferdig, og som kommer
til å bli meget nyttig for alle i Norge som strever med å lære seg litt latin.
mvh [[Bruker:888n8|888n8]] ([[Brukerdiskusjon:888n8|diskusjon]]) 19. aug 2009 kl. 05:10 (CEST)

Når du kommer til nl.wikibooks, så kan du klikke øverst til venstre på &quot;wikibooks&quot;.
Da kommer du til &quot;Hoofdpagina&quot;. Der ser du en oversikt over alle lærebøkene de allerede
har. Se under &quot;Talen&quot; (språk). Der finner du &quot;Latijn&quot;.

:Vi kan også ta den engelske boken og oversette, den har en god standard, og er kanskje enklere å oversette?</text>
      <sha1>4hdaibfk1zcqn812ww5ce4bs3cn5p72</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Reg-velkommen</title>
    <ns>10</ns>
    <id>2452</id>
    <revision>
      <id>41373</id>
      <parentid>36227</parentid>
      <timestamp>2021-01-25T18:21:53Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>rettet lenker og kategorisert i eksisterende kategori</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1915" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;[[Wikibøker:Hjelp|Velkommen!]]&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''[[Wikibøker:Hjelp|velkommen til Wikibøker]]''' på [[Wikibøker:Språkform|norsk]]. Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[Wikibøker:Stilmanual|Stilmanual]] &amp;ndash; hvordan artikler skal settes opp, språkføring og lignende.
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer.
*[[Wikibøker:Opphavsrett|Opphavsrett]], [[Wikibøker:Wikikette|Wikikette]], [[Wikibøker:Hva er Wikibøker|Hva er Wikibøker]] &amp;ndash; grunnleggende prinsipper for Wikibøker.
*[[Wikibøker:Spørsmål og svar]] &amp;ndash; ofte stilte spørsmål om Wikibøker.
*[[Wikibøker:Sandkasse]] &amp;ndash; side for testing og/eller tull.
*[[Wikibøker:Samfunnshuset]] &amp;ndash; forum for generelle spørsmål/problemstillinger angående Wikibøker.
Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibøker.
----
{|
|- valign=&quot;middle&quot;
|[[Bilde:Crystal Clear app internet.png|45px]]
|style=&quot;font-size:85%;&quot;|
'''English:''' If you do not understand or you cannot write in [[w:en:Norwegian language|Norwegian]], and you want to tell us something, please, visit the [[Wikibøker:Ambassade|Embassy]].&lt;br/&gt;
'''Deutsch:''' Wenn Sie [[w:de:Norwegische Sprache|Norwegisch]] nicht verstehen oder nicht schreiben können und Sie bei uns mitreden möchten, dann besuchen Sie bitte die [[Wikibøker:Ambassade|Botschaft]].&lt;br/&gt;
'''Español:''' Si no comprende o no sabe escribir en [[w:es:Idioma noruego|noruego]] y desea comunicarse con nosotros, por favor, acuda a la [[Wikibøker:Ambassade|Embajada]].
|}

&lt;/div&gt;&lt;noinclude&gt;
&lt;p style=&quot;font-weight:bold&quot;&gt;Anvendelse: &lt;code&gt;&lt;nowiki&gt;{{subst:reg-velkommen}} ~~~~&lt;/nowiki&gt;&lt;/code&gt;&lt;/p&gt;[[Kategori:Maler|{{PAGENAME}}]]

&lt;/noinclude&gt;</text>
      <sha1>nx8v2j36hrcxzpcr3y1sng9aj9zbvar</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Wikibøker:Impressum</title>
    <ns>4</ns>
    <id>2453</id>
    <revision>
      <id>40700</id>
      <parentid>10179</parentid>
      <timestamp>2021-01-20T07:30:06Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>kat</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="595" xml:space="preserve">== IMPRESSUM ==

Utgiveren av Wikibøker, inkludert den norske utgaven, er '''Wikimedia Foundation Inc.''', registrert i ''Florida Department of State, Division of Corporations'' i USA under organisasjonsnummer N03000005323. Wikimedia Foundation er en stiftelse underlagt lovene i delstaten Florida. Dens formann er Jimmy Wales.

Addressen er:&lt;br/&gt;
Jimmy Wales, President&lt;br/&gt;
Wikimedia Foundation&lt;br/&gt;
204 37th Ave N, #330&lt;br/&gt;
St. Petersburg, FL 33704 USA&lt;br/&gt;

Telefonnummer: +1(310)-474-3223

E-post: board at wikimedia.org

http://wikimediafoundation.org/

[[kategori:Wikibøker|Impressum]]</text>
      <sha1>pypjkk2olnz9c00rwofr36uforoywc7</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Bøker</title>
    <ns>14</ns>
    <id>2454</id>
    <revision>
      <id>44728</id>
      <parentid>40736</parentid>
      <timestamp>2021-09-01T00:44:53Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>{{Kategori-forside}}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="44" xml:space="preserve">{{Kategori-forside}}
[[Kategori:Kategorier]]</text>
      <sha1>10qhrtymvkkioizhq86uegok0xomggz</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Kokebok</title>
    <ns>14</ns>
    <id>2455</id>
    <revision>
      <id>41005</id>
      <parentid>33856</parentid>
      <timestamp>2021-01-22T09:36:17Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Kat</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="56" xml:space="preserve">{{Navigasjon kokebok}}

[[Kategori:Boksider etter emne]]</text>
      <sha1>cbn9o9sot2gahb71mo2ffhcq19r1w7s</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kokeboka</title>
    <ns>0</ns>
    <id>2473</id>
    <redirect title="Kokebok:Forside" />
    <revision>
      <id>43624</id>
      <parentid>6835</parentid>
      <timestamp>2021-02-12T03:06:11Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Dobbel rd</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="29" xml:space="preserve">#REDIRECT [[kokebok:Forside]]</text>
      <sha1>pme7wuzwg3vpnl4w9d411yvla5qrq59</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Infoboks oppskrift</title>
    <ns>10</ns>
    <id>2491</id>
    <revision>
      <id>44940</id>
      <parentid>44930</parentid>
      <timestamp>2021-10-21T19:37:43Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Lysnet fargene, fjernet wikitable klassen</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1106" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;thumb tright&quot;&gt;
&lt;table cellpadding=&quot;0&quot; cellspacing=&quot;0&quot; style=&quot;margin:0; float:none; background-color: #FDFCF8; width:300px; border-width:0.1em; border-style:solid; border-color:#F4EED7;&quot;&gt;
&lt;tr&gt;&lt;th colspan=&quot;2&quot; style=&quot;text-align: center; background-color: #F4EED7;&quot;&gt;{{{navn|{{PAGENAME}}}}}&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
{{ #if: {{{bilde|}}}|&lt;tr&gt;&lt;td colspan=&quot;2&quot; style=&quot;text-align: center&quot;&gt;[[Bilde:{{{bilde}}}|300px]]&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;|}}
{{ #if: {{{kategori|}}}|&lt;tr&gt;&lt;td&gt;&amp;nbsp;Kategori&lt;/td&gt;&lt;td&gt;[[:Kategori:{{{kategori|}}}|{{{kategori}}}]]&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;|}}
{{ #if: {{{porsjoner|}}}|&lt;tr&gt;&lt;td&gt;&amp;nbsp;Porsjoner&lt;/td&gt;&lt;td&gt;{{{porsjoner}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;|}}
{{ #if: {{{energi|}}}|&lt;tr&gt;&lt;td&gt;&amp;nbsp;Energi&lt;/td&gt;&lt;td&gt;{{{energi}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;|}}
{{ #if: {{{tid|}}}|&lt;tr&gt;&lt;td&gt;&amp;nbsp;Tid&lt;/td&gt;&lt;td&gt;{{{tid}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;|}}
{{ #if: {{{vanskelighetsgrad|}}}|&lt;tr&gt;&lt;td&gt;&amp;nbsp;Vanskelighetsgrad&lt;/td&gt;&lt;td&gt;[[Bilde:{{{vanskelighetsgrad}}}o5dots.svg|{{ #switch: {{{vanskelighetsgrad}}}|1=Veldig enkelt|2=Enkelt|3=Middels|4=Vanskelig|5=Veldig vanskelig}}]]
&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;|}}
&lt;/table&gt;
&lt;/div&gt;

&lt;noinclude&gt;
{{Dokumentasjon}}
[[Kategori:Infobokser]]
[[Kategori:Kokebok-maler]]
&lt;/noinclude&gt;</text>
      <sha1>ae1byghfel5hcrwj1vtif7ruo8ls3t8</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kokebok:Jegergryte</title>
    <ns>102</ns>
    <id>2492</id>
    <revision>
      <id>43535</id>
      <parentid>43258</parentid>
      <timestamp>2021-02-12T01:48:47Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Kokebok:Forside/Innhold/Jegergryte]] til [[Kokebok:Jegergryte]] uten å etterlate en omdirigering: !prefx</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1038" xml:space="preserve">{{Infoboks oppskrift|
|navn=Jegergryte
|porsjoner=4
|tid=1 time
|vanskelighetsgrad=2
}}
'''Jegergryte''' er en gryterett laget av reinsdyr eller annet vilt.

==Ingredienser==
*1 purre
*4 einerbær
*16 g hvetemel (2 ss)
*75 g rømme (5 ss)
*300 g sopp (helst skogssopp)
*750 g reinsdyrskav eller annet kjøtt
*100 ml melk
*300 ml vann
*30-45 ml solbærsaft (2-3 ss)
*Salt og pepper		
 	
===Fremgangsmåte===
#Halvtin reinsdyrskavet og stek den raskt på sterk varme. Brun små porsjoner av gangen og ha over en gryte. 
#Rens og del purren i biter. Tilsett i gryten og hell over vannet. Kok opp og la det trekke i ca. 30 minutter. 
#Rens og del soppen før du freser den lett i pannen, og tilsetter den i gryten.
#Rør sammen rømme, melk og hvetemel og ha det over i gryten sammen med einerbær og solbærsaft. Kok opp og la det trekke i ca. 10 minutter. Smak til med salt og pepper. 

Serveres med hjemmelaget potetmos og rørte tyttebær.
{{Navigasjon oppskrifter kokebok}}
[[Kategori:Mangler bilde]]
[[Kategori:Kjøttretter|Jegergryte]]</text>
      <sha1>q819e9ulfdh8r27o79pbiomuzf41v0a</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Talkpagelinktext</title>
    <ns>8</ns>
    <id>2495</id>
    <revision>
      <id>8835</id>
      <parentid>8834</parentid>
      <timestamp>2007-07-09T11:41:28Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Tilbakestilte endring av [[Special:Contributions/H92|H92]] ([[Brukerdiskusjon:H92|Diskusjon]]) til siste versjon av Silje</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="9" xml:space="preserve">Diskusjon</text>
      <sha1>mfw79f34k90kjv9jtze0b81bl6kaujw</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kokebok:Majones</title>
    <ns>102</ns>
    <id>2496</id>
    <revision>
      <id>43571</id>
      <parentid>43308</parentid>
      <timestamp>2021-02-12T02:15:54Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Kokebok:Forside/Innhold/Majones]] til [[Kokebok:Majones]] uten å etterlate en omdirigering: !prefx</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="794" xml:space="preserve">'''Majones''' er en tykk og kald saus basert på eggeplommer, eddik og olje og smakt til med krydder. Majones brukes som pålegg eller tilbehør.

==Ingredienser==
*1 eggeplomme
*200 ml soyaolje
*1 ts eddik (ca. 5 ml eller 5 g)
*Vann
*Salt
*Pepper

===Framgangsmåte===
Skill eggeplomen fra hviten og putt plommen i en bolle. Tilsett eddik og visp til en luftig konsistens. Spe ''forsiktig'' med oljen. Visp hele tiden. Juster konsistensen med vann. Smakstilsett med krydder.

Skiller majonesen seg? Ta ut mesteparten ut av bollen. Tilsett en ts. kaldt vann. Visp vannet forsiktig inn og spe med resten av den skilte majonesen.

Majones lages på samme måte som f.eks. [[../Bearnaisesaus|bearnaisesaus]]
{{Navigasjon oppskrifter kokebok}}
[[Kategori:Mangler bilde]]
[[Kategori:Sauser|Majones]]</text>
      <sha1>fwdv7md7j3g3swpx77yu5keebuezyss</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Pedagogikk/Eksamenstemaer for muntlig eksamen</title>
    <ns>0</ns>
    <id>2500</id>
    <revision>
      <id>42471</id>
      <parentid>6976</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T15:59:31Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Eksamenstemaer for muntlig eksamen]] til [[Pedagogikk/Eksamenstemaer for muntlig eksamen]] uten å etterlate en omdirigering: Side i boken?</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="330" xml:space="preserve">* [[Digitalt læringsmiljø]]
* [[Nye muligheter for samarbeid over internett]]
* [[Kildekritisk bruk av Internett i undervisningen]]
* [[IKT og skoleutvikling]]
* [[Digital kompetanse]]
* [[Bruk av digitale verktøy]]
* [[IKT og lovverk]]
* [[Ungdomskultur og internett]]
* [[Digitale skiller]]
* [[Internett og samfunnsendring]]</text>
      <sha1>0g2ygpcbyffh7a2ivjkjy33fznpevgm</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Yann</title>
    <ns>2</ns>
    <id>2530</id>
    <revision>
      <id>7034</id>
      <timestamp>2007-05-01T17:39:58Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Yann</username>
        <id>195</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: See [[m:User:Yann]], steward. ~~~~</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="79" xml:space="preserve">See [[m:User:Yann]], steward. [[Bruker:Yann|Yann]] 1. mai 2007 kl. 19:39 (CEST)</text>
      <sha1>10x4psuv969opio85w8e8i8qnhnw09g</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Ipbreason-dropdown</title>
    <ns>8</ns>
    <id>2569</id>
    <revision>
      <id>10629</id>
      <parentid>9129</parentid>
      <timestamp>2007-09-23T11:51:29Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="223" xml:space="preserve">*Vanlige blokkeringsgrunner
** Vandalisme
** Sjikane
** Redigeringskrig
** Forstyrrelse av Wikibøker
** Lenkespamming
** Sokkedukke som omgår blokkering
** Uakseptabelt brukernavn
*Særtilfeller
** Åpen proxy
** TOR-node</text>
      <sha1>15j1xbo2j6ukggpvuurd46gsa5wy4p5</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kokebok:Glutenfri rømmegrøt</title>
    <ns>102</ns>
    <id>2624</id>
    <revision>
      <id>43516</id>
      <parentid>43228</parentid>
      <timestamp>2021-02-12T01:32:02Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Kokebok:Forside/Innhold/Glutenfri rømmegrøt]] til [[Kokebok:Glutenfri rømmegrøt]] uten å etterlate en omdirigering: !prefx</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3503" xml:space="preserve">'''Rømmegrøt''' er tradisjonsrik norsk kost. Særlige anledninger for å spise den er 17. mai og Sankthansaften. Jeg har også latt meg fortelle at grøten ble servert til for kvinner som lå på &quot;barseng&quot;, det vil si rett etter at de hadde født.

Rømmegrøt lages vanligvis med hvetemel eller semulegryn. Det er ikke bra for oss som ikke tåler hvete. Derfor har jeg laget grøten med mailsmel. Dette er det første forsøket jeg gjør med rømmegrøt basert på polenta (mais). Her er to varianter, en mager og en fet, så kan du velge den som passer til anledningen.

===Om maismel===
Maismel kan være vanskelig å få tak i. Det er '''''ikke''''' det samme som maisstivelse (for eksempel Maizena). Jeg kjøper TRS sine produkter i &quot;ny-landsmann-butikk&quot;, som min bror kaller det.

Utenpå pakken med maismel fra TRS står det at den er glutenfri. De har for øvrig mange andre gode produkter, som linser og bønner, men det får jeg skrive om en annen gang.

==Variant 1: Mager rømmegrøt==
Denne varianten skyter ikke fettet. Den smaker kjempegodt, men hvis du ønsker fett på, må du bruke tjuvtrikset med klaret smør.

===Ingredienser===
*120 g fint maismel (100 ml), for eksempel TRS Fine Cornmeal
*300 g seterrømme (1 beger)
*300 ml helmelk (det tomme rømmebegeret kan brukes til å måle med)
*100 ml kokvarm helmelk (ved behov)
*1 klype salt (ca. 0.5 g)

===Fremgangsmåte===
# Kok opp rømmen og melken sammen med saltet i en gryte og la det koke i 2 minutter.
# Ta gryten av varmen og rør inn maismelet.
#* Det kan være lurt å sikte det først, slik at det ikke klumper seg.
# Sett gryten tilbake på svak varme. Rør godt i grøten til eventuelle klumper er borte.
#* Det sies at polenta (som cornmeal heter på italiensk?) må koke i 45 minutter for å bli godt. Dette gjelder grov polenta, og jeg må prøve meg litt frem med koketider.
# Hvis grøten viser seg å bli litt tykk, kan du spe med litt kokvarm helmelk til den får passelig konsistens.

Servér grøten med spekeskinke, flatbrød, sukker, klaret smør, og ellers det du ville gjort med &quot;vanlig&quot; rømmegrøt.

==Variant 2: Rømmegrøt til fest==
Denne grøten lages med kremfløte, og da skyter den fettet når den får kokt en stund. Det er viktig å bruke kremfløte, for den er ikke homogenisert. Andre typer fløte skyter ikke fettet så lett.

===Ingredienser===
*120 g fint maismel (100 ml), for eksempel TRS Fine Cornmeal
*300 g seterrømme (1 beger)
*330 ml kremfløte (1 beger)
*100 ml kokende helmelk
*1 klype salt (ca. 0.5 g)

===Fremgangsmåte===
# Kok opp rømmen og fløten sammen med saltet i en gryte og la det koke i 2 minutter.
# Ta gryten av varmen og rør inn maismelet.
#* Det kan være lurt å sikte det først, slik at det ikke klumper seg.
# Sett gryten tilbake på svak varme. Rør godt i grøten til eventuelle klumper er borte.
# Spe med kokvarm helmelk og rør godt.
# Kok grøten til den skyter fettet. Hvis du rører i grøten vil den ikke skyte fettet. Det er derfor viktig å bruke svak varme, slik at den ikke svir i bunnen av pannen.
#* Det sies at polenta (som cornmeal heter på italiensk?) må koke i 45 minutter for å bli godt. Dette gjelder grov polenta, og jeg må prøve meg litt frem med koketider.

Servér grøten med spekeskinke, flatbrød, sukker, og ellers det du ville gjort med &quot;vanlig&quot; rømmegrøt.

God appetitt!
{{Navigasjon oppskrifter kokebok}}
[[Kategori:Mangler bilde]]
[[Kategori:Glutenfri|Glutenfri rømmegrøt]]
[[Kategori:Grøt|Glutenfri rømmegrøt]]</text>
      <sha1>17pe21k5l9692fylfysoizbsftiovva</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Frodeseverin</title>
    <ns>3</ns>
    <id>2632</id>
    <revision>
      <id>7235</id>
      <timestamp>2007-05-19T12:46:53Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Silje</username>
        <id>113</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: {{subst:reg-velkommen}} --~~~~</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1948" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;[[Wikibooks:Velkommen|Velkommen!]]&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''[[Wikibooks:Velkommen|velkommen til Wikibooks]]''' på norsk. Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[Wikibooks:Stilmanual|Stilmanual]] &amp;ndash; hvordan artikler skal settes opp, språkføring og lignende.
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan [[wiki]]syntaksen fungerer.
*[[Hjelp:Portal|Hjelp-portalen]] &amp;ndash; lenkesamling der du kan finne hjelp til hva det måtte være.
*[[Wikibooks:Opphavsrett|Opphavsrett]], [[Wikibooks:Wikikette|Wikikette]], [[Wikibooks:Hva Wikibooks ikke er|Hva Wikibooks ikke er]] &amp;ndash; grunnleggende prinsipper for Wikibooks
*[[Wikibooks:Spørsmål og svar]] &amp;ndash; ofte stilte spørsmål om Wikibooks.
*[[Wikibooks:Sandkasse]] &amp;ndash; side for testing og/eller tull.
*[[Wikibooks:Samfunnshuset]] &amp;ndash; forum for generelle spørsmål/problemstillinger angående Wikibooks.
Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibooks.
----
{|
|- valign=&quot;middle&quot;
|[[Bilde:Crystal Clear app internet.png|45px]]
|style=&quot;font-size:85%;&quot;|
'''English:''' If you do not understand or you cannot write in [[w:en:Norwegian language|Norwegian]], and you want to tell us something, please, visit the [[Wikibooks:Ambassade|Embassy]].&lt;br/&gt;
'''Deutsch:''' Wenn Sie [[w:de:Norwegische Sprache|Norwegisch]] nicht verstehen oder nicht schreiben können und Sie bei uns mitreden möchten, dann besuchen Sie bitte die [[Wikibooks:Ambassade|Botschaft]].&lt;br/&gt;
'''Español:''' Si no comprende o no sabe escribir en [[w:es:Idioma noruego|noruego]] y desea comunicarse con nosotros, por favor, acuda a la [[Wikibooks:Ambassade|Embajada]].
|}

&lt;/div&gt;
 --&amp;nbsp;[[Bruker:Silje|SLB]] &lt;small&gt;([[Brukerdiskusjon:Silje|diskusjon]])&lt;/small&gt; 19. mai 2007 kl. 14:46 (CEST)</text>
      <sha1>iu7us4o5nxl2a0o2nlo157z9ns8b712</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Wikibøker:Hva er Wikibøker</title>
    <ns>4</ns>
    <id>2634</id>
    <revision>
      <id>40918</id>
      <parentid>40917</parentid>
      <timestamp>2021-01-21T15:16:49Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>/* Hva Wikibøker ikke er */ forkortet tekst, punkter</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="13396" xml:space="preserve">{{Foreslått retningslinje}}
Denne siden forsøker å definere hva Wikibøker er, hva det ikke er, og hva som skiller det fra andre Wikimedia-prosjekter. Beskrivelsene på denne siden er relativt korte.

==Hva er Wikibøker==
*Frie lærebøker, veiledninger og andre nyttige tekster ment for undervisning. En lærebok er en bok som gir en systematisk fremstilling av et emne til bruk i opplæring. Den bør kunne brukes i undervisning av en gruppe, av enkeltpersoner eller til selvstudium.
*På engelsk ville noe av det materialet som kunne falle innenfor denne beskrivelsen bli henvist til søsterprosjektet Wikiversity som en utdanningsressurs. Foreløpig er ikke Wikiversity opprettet på norsk.

== Wikibøker er: ==
*...''ikke et [[w:Hovedside|leksikon]]''.
*...''ikke en [[wikt:Hovedside|ordbok]]''.
*...''ikke en blogg''.


&lt;!--

=== What Wikibooks includes ===

Wikibooks hosts '''educational resources'''.

As a general rule, most books you might expect to find in the non-fiction section of your local library or bookshop '''are not acceptable''' because of the list of exclusions in this policy. This is for textbooks. A [[wikt:textbook|textbook]] is a book which is actually usable in an existing [[wikt:class|class]].

=== Wikibooks includes annotated texts ===
{{Main|Wikibooks:Annotated texts}}
Although we do not permit verbatim copies of pre-existing works, we do permit [[Wikibooks:Annotated texts|annotated texts]], which are a kind of text that ''includes'' an original text within it and serves as a guide to reading or studying that text.

Note that planned annotated texts with only slim prospects of ever actually becoming annotated may become candidates for deletion. For more information on this policy, see ''[[Wikibooks:Annotated texts#Texts without annotations|Wikibooks:Annotated texts]]''.

Annotated editions of previously published source texts may only be written if use of the source text does not constitute a copyright infringement. Otherwise, these works are the property of someone else; we should respect their rights and avoid legal trouble. Copyright violations are suitable grounds for [[Wikibooks:Deletion policy|speedy deletion]].

=== Wikibooks includes books based on Wikipedia articles ===
Note that &quot;based on&quot; does not mean &quot;verbatim copies of&quot;. Wikipedia articles sometimes have a tendency to get rather long, and Wikipedia editors have a tendency to trim them down to a limit of around 32k of text. When this happens, it is permitted to [[w:fork (software development)|fork]] such content from Wikipedia, provided the content is reformatted as a book, as per [[Wikibooks:Naming policy]], and the Wikipedia entry is clearly marked to indicate that this fork now exists on this site, and further content should be added to the book, and not the Wikipedia article. When forking content from Wikipedia, you should correct any links which previously pointed to other Wikipedia articles so that they continue to point to those same articles, and not to non-existent articles on the Wikibooks site.

== What Wikibooks is not ==
Below is a list of things that '''Wikibooks is not'''.  Keeping the list of what this project is not while editing will help us stay on task.

=== Wikibooks is not a general repository for nonfiction works ===

All works here must conform to Wikimedia-wide policy of [[WB:NPOV|NPOV]], no original research, etc.  As such, the vast majority of books which you would find on the nonfiction shelves of a book store are not appropriate for Wikibooks.

=== Wikibooks is not a dictionary ===
Although a [[wikt:dictionary|dictionary]] is a book, the needs of a general-purpose dictionary are better served at our sister project, [[wikt:Main Page|Wiktionary]]. Also:
#'''Wikibooks is not a [[wikt:thesaurus|thesaurus]].''' There is a thesaurus project at [[wikt:Wiktionary:WikiSaurus|Wiktionary:WikiSaurus]]. Books that only give lists of synonyms or slang can be deleted from Wikibooks.
#'''Exception:''' Wikibooks does allow and encourage projects that require supplemental dictionaries or thesauri, such as a [[wikt:glossary|glossary]]. For example, a mathematical textbook might need a glossary of math terms; a foreign language textbook might include an English-to-foreign and foreign-to-English dictionary. For these dictionaries and thesauri to remain, they must be [[wikt:secondary|secondary]] and [[wikt:auxiliary|auxiliary]] to a main text.

=== Wikibooks is not a free wiki host or webspace provider ===
You may not host your own website, blog, or wiki at Wikibooks. If you are interested in using the [[w:wiki|wiki technology]] for a collaborative effort on something else, even if it is just a single page, there are many sites that provide wiki hosting (free or for money).  You can also [http://wikipedia.sourceforge.net/ install wiki software] on your own server. (See the [[Wiki Science]] wikibook for information on doing this.)

'''Wikibooks pages are not Personal homepages.''' Wikibookians have their own personal pages, but they are used for information relevant to working on free textbooks and other content on Wikibooks. If you are looking to make a personal webpage unrelated to textbook work (e.g. posting your résumé), please make use of one of the many free homepage providers on the Internet.

=== Wikibooks is not an encyclopaedia ===
Wikibooks is a resource for textbooks and other educational material, and is not an encyclopaedia.  Therefore:
#'''Wikibooks modules are not individual encyclopedia-formatted articles.'''  For an encyclopaedia, see our sister project [[w:Main Page|Wikipedia]].  To reference encyclopaedia articles use [[m:Help:Interwiki linking|''interwiki'' link]]s.  ''Internal'' links here on Wikibooks link ''to other Wikibooks modules and between chapters of books''.  If you see a Wikibook with red-coloured internal links (&quot;redlinks&quot;) pointing at top-level Wikibooks modules that do not exist, it may have been copied here from Wikipedia, where the links would originally have linked directly to encyclopaedia articles.  (In some books such as the [[Cookbook]] and the book on [[Bartending]], individual recipes have been transferred here from Wikipedia.  Additionally, some books, including many on the [[Wikibooks:how-tos bookshelf|how-tos bookshelf]], were educational texts written on Wikipedia, before the creation of the Wikibooks project, and transferred here.)  You can help Wikibooks become a better place by changing the internal links in such articles into interwiki links that link to Wikipedia articles.
#'''Wikibooks is not an in-depth encyclopedia on a specific topic.'''  This is sometimes called a Macropedia, and is discouraged because most projects of this nature can be dealt with directly on Wikipedia itself anyway.  Books generally have a stronger organization that builds knowledge from one module to the next with a suggested chronological order to the content.  Encyclopedic entries usually stand alone with only passing reference to other content, demonstrating a difference between Wikipedia and Wikibooks.  You may also want to look at [[w:Wikipedia:WikiProject|Wikipedia:WikiProject]] as an alternative to starting a Wikibook, which would allow you to organize and index several encyclopedic topics under one general subject.

=== Wikibooks is not a news service ===
Wikibooks is not the place to publish news articles.  That is covered by our sister project [[:Wikinews:|Wikinews]].

=== Wikibooks is not a place to publish original works ===
Wikibooks hosts '''educational resources'''. Wikibooks modules are not:
#'''original works of fiction or literature''' &amp;mdash; Wikibooks hosts ''non-fiction'' texts only. As such we do not allow original works of fiction or literature. Note that such content is welcomed at the [http://novelas.wikicities.com/ Fiction Wikicity].
#'''primary research in any field''' &amp;mdash; Wikibooks is not a place to publish primary research such as proposing theories and solutions, original ideas, defining terms, coining words, et cetera. In short, Wikibooks is not for original research. If you have done primary research on a topic, publish your results in normal peer-reviewed journals, or elsewhere on the web, such as at [http://academia.wikicities.com Academia Wikicity].

=== Wikibooks is not a mirror or a repository for source texts===
{{Main|Wikibooks:Annotated texts}}
Wikibooks is not a repository of public domain source texts, which is the purpose of our sister project [[:wikisource:|Wikisource]], but rather for collaboratively developing new open-content texts.  Exceptions are made for [[Wikibooks:Annotated texts|annotated texts]], which are a kind of '''educational material''' that ''includes'' an original text within it and serves as a guide to reading or studying that text. 

=== Wikibooks is not a soapbox ===
Wikibooks is not a soapbox, or a vehicle for propaganda and advertising. Therefore, Wikibooks modules are not:
#'''[[w:propaganda|propaganda]] or [[w:advocacy|advocacy]]''' of any kind.  Wikibooks modules must always adhere to the [[Wikibooks:Neutral point of view|neutral point of view]].  You might wish to go to [[w:Usenet|Usenet]] or start your own [[w:blog|blog]] if you want to convince people of the merits of your favourite views.
# '''personal essays''' that state your particular opinions about a topic.  Wikibooks is not a vehicle to make personal opinions become part of human knowledge. 
# '''[[w:advertising|advertising]] or self-promotion'''.  We don't need books or modules on items just because a contributor is associated with them.  Please note that Wikibooks does not endorse any business and it does not set up affiliate programs.

=== Wikibooks is not paper ===
[[m:Wiki is not paper|Wikibooks is '''not paper''']]. Thus, Wikibooks has no size limits, can include links, etc. It also means that the style and length of writing appropriate for paper may not be appropriate here.  The authors of a Wikibook module don't worry about an event occurring tomorrow that makes all the large, expensive paper copies outdated, as the Wikibook will change as well.

=== Wikibooks is not for developing new Wikimedia projects ===
Wikibooks is not the place to develop [[m:Proposals for new projects|new Wikimedia projects]]. This is a purpose of our sister project [[m:|Meta-Wiki]], a centralized wiki for the coordination of all Wikimedia projects.

In addition, you may find it useful to start a wiki outside of the Wikimedia Foundation, which you may be able to use to develop a prototype of your project. You might want to look at [[Wiki Science:How to start a Wiki]], [[Wikipedia:Comparison of wiki farms]] or [[Wiki:WikiFarms]] to find a place to start your wiki. You might want to start your wiki at [[Wikicities:Main Page|Wikicities]] because Wikicities uses [[m:Help:Contents|MediaWiki]] and the [[GNU Free Documentation License]] to host their wikis; this is similar to what Wikimedia uses.

=== Wikibooks is not censored for the protection of minors ===
Wikibooks is '''not [[w:censorship|censored]] for the 'protection of minors'''' ([[w:MPAA film rating system|content-rated]]). First, anyone can edit a [[Wikibooks:module|module]] and the results are displayed instantaneously, so we cannot guarantee that a child will see or read nothing their parents may find objectionable.  Second, Wikibooks has no organized system for the removal of material that might be thought likely to harm minors. However, modules can be, and are, censored by consensus.

It is important to note that content that would typically be considered offensive is usually a violation of one or more of the previously-mentioned policies or contains copyrighted content which is removed from this project without regards to its social value.  Random defacement of pages and adding profanity is usually considered an act of vandalism and removed quickly without any formal community discussion taking place.  Unfortunately you might just be viewing some page on Wikibooks immediately after this offensive content was added, and although we try very hard to clean stuff like this up as quickly as we can, we do miss some stuff every once in awhile.

== Further reading ==
* [[Wikibooks:Copyrights]] &amp;mdash; our official policy on copyrighted material
* [[Wikibooks:What is a module|Wikibooks:What is a module?]]
=== Similar official policies on other projects ===
* [[Wikinews:Wikinews:What Wikinews is|What Wikinews is]]
* [[Wikinews:Wikinews:What Wikinews is not|What Wikinews is not]]
* [[Wikisource:Wikisource:What is Wikisource?|What is Wikisource?]]
* [[Wiktionary:Wiktionary:What Wiktionary is not|What Wiktionary is not]]
* [[Wikipedia:Wikipedia:What Wikipedia is not|What Wikipedia is not]]
=== Other ===
* [[Wikisource:Wikisource:Wikisource and Wikibooks|Wikisource:Wikisource and Wikibooks]] &amp;mdash; the relationship between Wikibooks and Wikisource
* [[Wikipedia:Wikipedia:Fiction|Wikipedia:Fiction]] &amp;mdash; using Wikipedia, Wikibooks, and Wikisource in concert for comprehensive treatments of works of fiction
--&gt;

[[de:Hilfe:Was Wikibooks ist]]
[[en:Wikibooks:What is Wikibooks]]
[[es:Wikibooks:Lo que Wikilibros no es]]
[[fa:ویکی‌نسک:ویکی‌نسک چیست]]
[[it:Wikibooks:Cosa mettere su Wikibooks]]
[[nl:Wikibooks:Wat Wikibooks niet is]]
[[pl:Wikibooks:Czym jest Wikibooks]]
[[pt:Wikibooks:O que não somos]]
[[zh:Wikibooks:维基教科书是什么]]</text>
      <sha1>5io8zuhsdphc0vle0yvvyr1xtlo3pda</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Wikibøker:Hva Wikibooks ikke er</title>
    <ns>4</ns>
    <id>2635</id>
    <redirect title="Wikibøker:Hva er Wikibøker" />
    <revision>
      <id>9922</id>
      <parentid>7240</parentid>
      <timestamp>2007-07-20T12:41:55Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <comment>Omdirigerer til [[Wikibøker:Hva er Wikibøker]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="42" xml:space="preserve">#REDIRECT [[Wikibøker:Hva er Wikibøker]]</text>
      <sha1>idyemx6k13f50agl1k7oteakj1vn7hc</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:C'est-moi</title>
    <ns>2</ns>
    <id>2664</id>
    <revision>
      <id>7313</id>
      <parentid>7312</parentid>
      <timestamp>2007-05-27T16:06:24Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>C'est-moi</username>
        <id>280</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="558" xml:space="preserve">Hei hei.
Jeg er da en person som er veldig intressert i språk, musikk og historie, og har vel tenkt på å skrive bøker i alle fagene, skjønt dette har jo ennå ikke skjedd. Jeg har allikevel begynt på en bok om Barokken her, som da er Europahistorien mellom 1600 og 1750, etter min mening en meget intressant periode. Jeg har også tenkt på å skrive en lærebok i engelsk, men har ikke riktig ennå fått tid til å begynne, jeg vurderer å bli ferdig med &quot;Barokkhistorie&quot; først. Skriv gjerne i diskusjonssiden min om du har tips eller lurer på noe.</text>
      <sha1>h98gsfgh67wfuaykwf5a7w4pfxjyw38</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kokebok:Rullekake</title>
    <ns>102</ns>
    <id>2667</id>
    <revision>
      <id>43445</id>
      <parentid>40212</parentid>
      <timestamp>2021-02-11T21:51:30Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Kokebok/Rullekake]] til [[Kokebok:Rullekake]]: Ns</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="864" xml:space="preserve">{{Infoboks oppskrift|
|bilde=Swiss roll.jpg
|navn=Rullekake
|porsjoner= 
|tid=Steketid ca. 5-7 min.
|vanskelighetsgrad=2
}}
'''Rullekake''' er en avlang sylinderformet kake med innrullet fyll.

==Ingredienser==
* 3 egg
* 80 g hvetemel (150 ml)
* 120 g sukker (150 ml)
* 30 g sukker (ca. 2 ss)
* 5 g bakepulver (ca. 1 ts)
* Litt syltetøy

==Fremgangsmåte==
# Sett ovnen på 180&amp;nbsp;°C
# Pisk eggedosis av egg og sukker.
# Ha i mel og bakepulver.
# Ha røren i en langpanne med bakepapir. (N.B. '''Klargjør''': Ikke spesifisert om det er liten (20x30 cm) eller stor langpanne (30x40 cm)'').
# Sett kaken inn i ovnen i 5-7 min.
# Snu hele formen opp ned på et matpapir med 2 ss strøsukker.
# Smør på syltetøy, og rull kaken sammen.
# La den stå 10 min til avkjøling med enden ned.
{{Navigasjon oppskrifter kokebok}}

[[Kategori:Kakeoppskrifter|Rullekake]]</text>
      <sha1>m29gtcymagsd89r5eu6ucmrzlpl27br</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>CSS/Cascading Style Sheets</title>
    <ns>0</ns>
    <id>2668</id>
    <revision>
      <id>41939</id>
      <parentid>41937</parentid>
      <timestamp>2021-01-29T06:23:29Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Flyttet</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="716" xml:space="preserve">Cascading Style Sheets (CSS), på norsk kalt &quot;stilark&quot;, er en måte å legge til farger,fonter osv. til et webdokument.

----

'''Skrive CSS-kode'''

''Eksempel på formatering av &quot;h1&quot; tag.''

&lt;nowiki&gt;H1 {font-weight: bold; font-size: 26pt; font-family: &quot;Times New Roman&quot;; text-align: center}&lt;/nowiki&gt;

''Eksempel på formatering av flere tags.''

&lt;nowiki&gt;h1, h2, h3, h4, h5, h6 
{
color: green
} &lt;/nowiki&gt;


----

Som regel lager man en .css fil som inneholder informasjon, og deretter kobles opp mot et webdokument.


''Eksempel på å koble opp et .css dokument til et HTML dokument.''

&lt;nowiki&gt;&lt;HTML&gt;
  &lt;HEAD&gt;
    &lt;LINK REL=&quot;styleshet&quot; TYPE=text/css&quot; MEDIA=&quot;screen&quot; HREF=&quot;stilark.css&quot;&gt;
  &lt;/HEAD&gt;
&lt;/HTML&gt;&lt;/nowiki&gt;</text>
      <sha1>c1gmzjsrjoyxgc8ubnxo4hd6kqhhyeg</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Elsemab</title>
    <ns>3</ns>
    <id>2715</id>
    <revision>
      <id>7236</id>
      <timestamp>2007-05-19T12:48:28Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Silje</username>
        <id>113</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: {{subst:reg-velkommen}} --~~~~</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1948" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;[[Wikibooks:Velkommen|Velkommen!]]&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''[[Wikibooks:Velkommen|velkommen til Wikibooks]]''' på norsk. Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[Wikibooks:Stilmanual|Stilmanual]] &amp;ndash; hvordan artikler skal settes opp, språkføring og lignende.
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan [[wiki]]syntaksen fungerer.
*[[Hjelp:Portal|Hjelp-portalen]] &amp;ndash; lenkesamling der du kan finne hjelp til hva det måtte være.
*[[Wikibooks:Opphavsrett|Opphavsrett]], [[Wikibooks:Wikikette|Wikikette]], [[Wikibooks:Hva Wikibooks ikke er|Hva Wikibooks ikke er]] &amp;ndash; grunnleggende prinsipper for Wikibooks
*[[Wikibooks:Spørsmål og svar]] &amp;ndash; ofte stilte spørsmål om Wikibooks.
*[[Wikibooks:Sandkasse]] &amp;ndash; side for testing og/eller tull.
*[[Wikibooks:Samfunnshuset]] &amp;ndash; forum for generelle spørsmål/problemstillinger angående Wikibooks.
Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibooks.
----
{|
|- valign=&quot;middle&quot;
|[[Bilde:Crystal Clear app internet.png|45px]]
|style=&quot;font-size:85%;&quot;|
'''English:''' If you do not understand or you cannot write in [[w:en:Norwegian language|Norwegian]], and you want to tell us something, please, visit the [[Wikibooks:Ambassade|Embassy]].&lt;br/&gt;
'''Deutsch:''' Wenn Sie [[w:de:Norwegische Sprache|Norwegisch]] nicht verstehen oder nicht schreiben können und Sie bei uns mitreden möchten, dann besuchen Sie bitte die [[Wikibooks:Ambassade|Botschaft]].&lt;br/&gt;
'''Español:''' Si no comprende o no sabe escribir en [[w:es:Idioma noruego|noruego]] y desea comunicarse con nosotros, por favor, acuda a la [[Wikibooks:Ambassade|Embajada]].
|}

&lt;/div&gt;
 --&amp;nbsp;[[Bruker:Silje|SLB]] &lt;small&gt;([[Brukerdiskusjon:Silje|diskusjon]])&lt;/small&gt; 19. mai 2007 kl. 14:48 (CEST)</text>
      <sha1>87nvtfzwgnlb9k82pfwotzzejn5q1t5</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/Studiet &quot;IKT for lærere&quot;/Referat og kommentarer til pensumartikler på studiet i &quot;IKT for lærere&quot;/SAFT</title>
    <ns>0</ns>
    <id>2722</id>
    <revision>
      <id>9288</id>
      <parentid>7453</parentid>
      <timestamp>2007-07-12T20:24:35Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Silje</username>
        <id>113</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>[[SAFT]] flyttet til [[IKT i utdanning/Studiet &quot;IKT for lærere&quot;/Referat og kommentarer til pensumartikler på studiet i &quot;IKT for lærere&quot;/SAFT]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1492" xml:space="preserve">SAFT
er et all-europeisk prosjekt som har som mål å fremme sikker bruk av internett blant barn og ungdom. Arbeider for å øke kunnskap om trygg bruk av internett. Barn og unge opplever nettet som en sosial møteplass og som en kilde til informasjon og samhandling. Det eksisterer problemområder som ikke er særnorske, et samarbeid over landegrensene er derfor den beste løsningen.
En av de største bekymringene til foreldrene er at barna bli utsatt for pornografisk stoff. Andre alvorlige problemer som falsk, rasistisk eller manipulerende informasjon, kommersiell utnyttelse av barn, brudd på barns personvern og kontaktproblematikk knyttet til f.eks chatting blir oversett om foreldrenes bekymring kun er rettet mot et tema; pornografi.

Reklame på nettet er ofte rettet direkte mot barn og unge. Barna må læres opp til å gjenkjenne denne type ”informasjon”.

En annen sentral faktor er at barna må få evnen til å utøve kildekritikk.

SAFT prosjektet er delt i 3:
	Koordineringsfunksjon
	En om fattende og komperativ undersøkelse om dagens situasjon
	Utarbeidelse av målrettet informasjon

OPPSUMMERING
SAFT er et EU-støttet prosjekt med 7 partnere i 5 land.
Norske partnere er: Statens filmtilsyn, MMI, IKT-Norge.
SAFT er et koordinerings og opplysningsprosjekt basert på faktakunnskap.
Barn og unge er hovedmålgruppe.
SAFT tror på opplysning og utdanning.
Hovedmålet er å lære barn og unge å beskytte seg selv på internett, ikke å hindre begrenset tilgang.</text>
      <sha1>8ticmvldks9jllyvkn7pg291gq66bg5</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/Studiet &quot;IKT for lærere&quot;/Referat og kommentarer til pensumartikler på studiet i &quot;IKT for lærere&quot;/Imsen, Gunn (2003) Elevens verden: innføring i pedagogisk psykologi.</title>
    <ns>0</ns>
    <id>2723</id>
    <revision>
      <id>9282</id>
      <parentid>7454</parentid>
      <timestamp>2007-07-12T20:24:04Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Silje</username>
        <id>113</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>[[Imsen, Gunn (2003) Elevens verden: innføring i pedagogisk psykologi.]] flyttet til [[IKT i utdanning/Studiet &quot;IKT for lærere&quot;/Referat og kommentarer til pensumartikler på studiet i &quot;IKT for lærere&quot;/Imsen, Gunn (2003) Elevens verden: innføring i ped</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="5988" xml:space="preserve">Sosialisering og utvikling

Utviklingspsykologi er en egen gren av psykologien som befatter seg med hvordan barn, unge og voksne endrer seg sosialt, mentalt og atferdsmessig gjennom livsløpet.

Utviklingspsykologiske teorier prøver å forklare 2 forhold:
	Hva som ser ut til å være felles i utviklingen for de fleste mennesker.
	Hvorfor barn og unge blir forskjellige individer med sine egne særtrekk
Opptatt av å finne kvalitative endringer i barns utvikling.
Hva som er kvantitative endringer i den forstand at barnet klarer f.eks å lese mer, holde ut samme aktivitet over lengre tid etter hvert som de blir eldre.

Oppdragelse
Den målrettede, bevisste og verdibetingende formingen av atferdsmønster og personlighet.
Barnehage og skole har et særskilt ansvar for å oppdra alle barn og unge til ansvarlige og moralske mennesker og til samfunnsborgere som både kan ivareta sine borgerettigheter og delta aktivt i arbeid og samfunnsbygging.

Sosialisering
Barnet formes på mange måter, både direkte gjennom systematisk oppdragelse og indirekte gjennom forventninger og innflytelse som foreldrene ikke har kontroll over.
Sosialiseringen har både en påvirknings-side og en mottakerside.
Sosialiseringen kan være tilsiktet og utilsiktet av dem som utfører den, den kan være erkjent eller ikke-erkjent av den som utsettes for den. Barn er seg ofte ikke bevisst at de utsettes for påvirkning, og heller ikke den evnen til motforestillinger som voksne har. 

Familien har tradisjonelt vært rammen rundt primærsosialiseringen.

Sosialiseringens funksjon er å forme barn og unge til samfunnsmennesker. Mennesker endrer samfunnet, de skaper behov for eller gir rom for nye kulturmønstre og verdier. For eksempel massemedieeksplosjon endrer kulturbildet.
Sosialiseringsinnholdet har endret seg. Klarest er dette uttrykt i behovet for økt skolegang, som nettopp springer ut av behovet for akademisk og teknologisk kompetanse i samfunnet. Den negative siden av dette kan spores i reklamens innvirkning på barn og ungdom.

Ulike sosialiseringsinstanser
Foreldre og familie er den viktigste. Deretter skole og barnehage.
Skolen bidrar med kunnskap, ferdigheter, kompetanse.

Gjennom lek og annet samvær lærer barna å tilpasse seg andre.
Barn og unge kan utvikle egne kulturer som kan få sterk innflytelse på den enkelte sin oppførsel.

De fleste barn i vår del av verden må vi regne med har kjennskap til dataspill og internett når de begynner på skolen. Elektroniske kommunikasjonsmidler er utbredt blant de unge.

Massemedier har stor innvirkningskraft. Hvordan man plasserer mediene i det sosiale samspillet som barn og unge deltar i er viktig å tenke på.

Barna er dagpendlere mellom ulike miljøer, de har tilhørighet flere steder samtidig. Ulike sosiale kontekster kan være uforenlig og forvirrende for barnet skal være den samme personen på de ulike arenaer.

Velferdspolitikken overføres til kommunene, noe som åpner for lokale variasjoner med hensyn til hvordan det legges til rette for barn og unges livsutfoldelse.

Et samfunn består av flere delsystemer som kan være selvstendige og reflekterende på egne premisser, sier Niklas Luhman. Dette kan videreføres til den teknologiske verden og Second Life.

Ingen i et samfunn kan utfolde seg fritt etter eget ønske fordi det før eller siden vil gå ut over andre mennesker. Det er derfor viktig å bevisstgjøre de unge om at internett er ikke en normfri arena hvor du kan opptre usynlig.

Hva er kompetanse?
Det potensial en person har for å utføre en bestemt oppgave. 
Samlebetegnelse for kunnskap, ferdigheter og holdninger.

Identitet
Knyttet til en oppfatning av individet som en del av et samfunn.
Den objektive identiteten er den vi får av staten, lokalsamfunnet og familien.
Den subjektive identiteten er noe vi selv bygger opp gjennom vår opplevelse av vår plass i verden.
Å ha identitet vil si å vite hva en står for. Identitet har en samfunnsmessig forankring. Å være en hel person er vanskelig i et samfunn som er preget av kryssende informasjonsstrømmer og motstridende verdiperspektiver

Familielivet i stor utstrekning bestemmes av materielle grenser, i følge Jon Hellenes. Den sosialisering som finner sted innenfor familien har materielle forutsetninger. 

Familiestrukturen er endret. De tekniske kommunikasjonsverktøyene er en bra kanal for kommunikasjon mellom familiemedlemmene i dagens samfunn.

Foreldrene er maktesløse som styrende krefter i de unges liv. Tilknytning til ungdomsgrupper er betinget vel så mye av manglende oppmerksomhet og involvering hjemmefra som av egentlig tiltrekning til disse gruppene.
I forhold til internettbruk er det viktig at foreldre og barn spiller på lag. De unge møter ulike sosialiseringsagenter på nettet. Disse bør foreldrene ha kjenneskap til. Å være deltakende er mer fruktbart enn å være en styrende autoritet.

Offentlighetens krav om innsyn i skolen tvinger skolene til å legge ut sine resultater på internett slik at foreldrene i egenskap av kunder kan sammenligne kvaliteten. Det er ikke sikkert skolene alene skaper rangordning og konkurranse. Foreldrene bidrar de også.

Barn skaper sin egen kultur.

Teknologisering av barns liv
De fleste barn pleier i dag omgang med elektroniske medier. Barndommen er mediatilkoblet.
Aktive brukere. Chatting / e-post/sms. De voksne har satt rammene, laget programmene, eller satt opp nettsidene.
En hel industri er rettet mot barn. For familier med stram økonomi kan dette være til belastning fordi det øker kjøpepresset mot barna. Dette skaper digitale skiller i form av utstyr i hjemmet. 

Barndommen er ikke lenger knyttet til et bestemt sted, den er delt mellom flere ulike felter.

Gjennom ulike politiske tiltak skapes det nye rammevilkår for barns oppvekst som igjen bidrar til å utforme barns dagligliv og livsverden.

Hva barna tar seg til i fritiden henger sammen med hvilke muligheter miljøet har å tilby.

Ungdomskultur – internett/mobbing.</text>
      <sha1>38opge4sgw9msqjsadpqdes0467qyy9</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>C</title>
    <ns>0</ns>
    <id>2724</id>
    <revision>
      <id>42757</id>
      <parentid>41896</parentid>
      <timestamp>2021-02-01T12:44:22Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>La til forside og fjernet forfatternavn, historikken oppgir det.</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2993" xml:space="preserve">{{forside}}
__TOC__
==Innføring i programmeringsspråket C==

Det er mange som vil lære seg å programmere, og da spesiellt i utbredte språk som C, C++, Java, og Visual Basic. Det første man som regel får til svar dersom man spør om hvordan man kan lære et nytt programmeringsspråk, er å lese en bok. Dette er i og for seg det aller beste, ''dersom man allerede har bestemt seg for at man vil lære språket''. Men det er ikke alltid man er helt sikker -- noen ganger vil man bare prøve seg på språket for å se om det er noe man eventuelt vil fortsette med. I slike tilfeller er det ofte tungvint å leie seg en bok om språket, da en bok er mye mer nøye på ting og går grundigere til verks, som gjør det vanskelig å få et helhetsinntrykk av språket.

I denne guiden/innføringen, forventes det at du kan grunnleggende databehandling. Det er også et stort pluss om du kan programmerings- eller scriptspråk som batch, PHP, HTML o.l. fra før.


===Noen ord om C===

C er et svært utbredt språk som kan brukes til det meste. Selv om språket ble oppfunnet på slutten av 70-tallet, har det beholdt populariteten, og er enda i dag et av de mest brukte programmeringsspråkene. Mye av populariteten skyldes den enkle, men kraftfulle syntaksen (skrivemåten / grammatikken), utbredelsen (C-kode kan kjøres på svært mange operativsystem og maskiner), og kraften til språket (man kan gjøre mye med C, som ellers er vanskelig i mange andre språk). Det er ikke uten grunn at språk som C#, Java og C++ alle baserer seg på samme språklige modell som C.

C opererer på et lavere nivå enn mange andre språk. Det vil si at C-kode er nærmere maskinkode enn det kode i mange andre språk er. Dette gjør at programmer skrevet i C ofte er svært raske, men samtidig gjør det at mange oppgaver er overført til programmereren, altså deg. Et eksempel er sammenligning av såkalte strenger -- serier med bokstaver. I Python kan man enkelt sammenligne to strenger ved å bruke sammenligningsoperatøren ==:

 if &quot;streng&quot; == &quot;streng&quot;

Dette går ikke i C, noe du vil forstå senere. I C må man bruke en egen funksjon for dette, som sammenligner bokstav for bokstav i hver streng. Noe slikt:

 if (strcmp(&quot;streng&quot;, &quot;streng&quot;) == 0)

Dette er ikke like direkte forståelig som Python-koden. Dette er dog en følge av å være et &quot;lavnivåspråk&quot; som C på mange måter er. 

(Ikke bry deg om at du ikke forstår kodesnutten over -- dette var kun et eksempel for de som kan programmere i et eller annet språk fra før.)

= Innhold =

*[[/Vi begynner|Vi begynner]]
*[[/Variabler|Variabler]]
*[[/Inn- og utdata|Inn- og utdata]]
*[[/Kontrollstrukturer|Kontrollstrukturer]]
*[[/Tabeller|Tabeller]]
*[[/Funksjoner|Funksjoner]]
*[[/Datastrukturer|Datastrukturer]]
*[[/Eksempel: brøkrekning|Eksempel: brøkrekning]]
*[[/Pekere|Pekere]]
*[[/Aritmetiske operasjoner og operatører]]
*[[/Uttrykk og syntaks]]

{{forrige neste|hovedside|forrige=|neste=Vi begynner}}
[[Kategori:Boktitler]]</text>
      <sha1>a9wc2p5xg6g0wpu4wyvzh26khotqqkd</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Et dukkehjem (forkortet og modernisert versjon)</title>
    <ns>0</ns>
    <id>2725</id>
    <revision>
      <id>41407</id>
      <parentid>9900</parentid>
      <timestamp>2021-01-26T09:07:27Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Kat</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="483" xml:space="preserve">== Henrik Ibsens «Et dukkehjem» ==
&lt;big&gt;''En forkortet og lettere modernisert utgave, tilpasset skoleelever''&lt;/big&gt;


* [[/rollene|rollene]]

'''Innhold'''
* [[/Introduksjon|Introduksjon]]
* [[/Første akt|Første akt]]
* [[/Annen akt|Annen akt]]
* [[/Tredje akt|Tredje akt]]


&lt;big&gt;Frigitt under GFDL (GNU Free Documentation Licence)&lt;/big&gt;


''Stykket ble satt opp og spilt av elever i Tilvalgsfag Drama ved Ottestad ungdomsskole, skoleåret 2006/2007.''

[[Kategori:Boktitler]]</text>
      <sha1>qkgtc2ju9kg833p4418nr6l5822sdp6</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Et dukkehjem (forkortet og modernisert versjon)/Introduksjon</title>
    <ns>0</ns>
    <id>2726</id>
    <revision>
      <id>39630</id>
      <parentid>19720</parentid>
      <timestamp>2018-10-24T06:59:55Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>193.156.161.81</ip>
      </contributor>
      <comment>nettop - nettopp. Skrivefeil fikset</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="4520" xml:space="preserve">FORTELLEREN:

Vi skal nå vise Henrik Ibsens skuespill «Et dukkehjem» fra 1879. Dere skal få se en forkortet og språklig modernisert utgave. Stykket er i 3 akter, og sceneteppet vil gå igjen og opp mellom hver akt. (Sceneteppet går opp.) Dette er stuen til familien Helmer. En hyggelig og smakfullt men ikke kostbart innrettet stue. Det er vinter, og de har fyrt i ovnen. Her er døren til entreen. Der er brevkassen (eller postkassen som vi ville si i dag). Det er lås på, og det er bare Torvald som har nøkkelen. Her er døren inn til Torvalds arbeidsværelse. Han har hjemmekontor, og det også en egen inngang til kontoret fra entreen. Døren til spisesalen inn der til høyre. På motsatt side: døren til barneværelset.

La oss så presentere personene i stykket:

Advokat Torvald Helmer. En skikkelig og alvorlig mann. Arbeidsnarkoman. Han er akkurat blitt tilsatt som direktør i Aksjebanken. Gift med Nora.

Nora Helmer. Torvalds kone. Hovedpersonen i stykket. Glad i godterier. Elsker å ha det gøy og shoppe.

Nora og Torvalds tre barn: Ivar (eldst), Bob og lille Emmy.

Barnepiken, Anne-Marie. Hun er godt opp i årene. Likevel har hun tittelen «barnepike». Slik var det på 1800-tallet: Noen rike overklassefolk med fine titler (sånn som Torvald), og noen fattige underklassefolk med ikke fullt så fine titler. Anne-Marie tilhører underklassen; hun kommer fra fattige kår. Som ung ble hun gravid utenfor ekteskap. Barnefaren stakk av. Anne-Marie valgte å sette bort barnet sitt til noen andre , da hun fikk tilbud om å bli amme for Nora da nora var baby. - eller hun følte vel selv at hun ikke hadde noe valg. - Nora har aldri hatt noen mor. Det går ikke fram av stykket hva som skjedde med moren til Nora. Men det var ikke helt uvanlig at mødre på den tiden døde i forbindelse med fødsel eller som følge av komplikasjoner etter fødsel. I overklassen var det vanlig å ansette «ammer», altså kvinner som har født barn og som derfor har melk i brystene, til å amme overklassens barn. Dette var før Nestlé's morsmelkserstatning. Og det var altså slik Anne-Marie kom inn i Noras liv. Da Nora selv ble mor, fikk Anne-Marie jobben som barnepike.

Bybudet. Ikke noen viktig person i stykket. Men han bærer et juletre for Nora i begynnelsen av første akt.

Fru Linde, en barndoms​venninne av Nora. Hun er fra et annet sted, men er nettopp kommet til byen for å søke arbeid. Fru Linde og Nora har ikke sett hverandre på 10 år, siden før de ble gift. Fru Linde har vært gift med en mann som hun ikke elsket, fordi hun trengte noen til å forsørge seg så hun kunne ta seg av sin gamle syke mor og sine to yngre brødre. Nå er hennes mor død. Lille​brødrene hennes er blitt voksne og klarer seg selv, og hun er blitt enke og har ingenting å leve av, og ingen å leve for. Hun føler seg sliten, gammel og tom.

Sakfører Krogstad. Skurken i stykket. Er kjent som profesjonell utpresser. Har levd av å grave fram negativ informasjon om andre folk, og tjene penger og oppnå fordeler ved å true med å offentliggjøre slike opplysninger. Sladder og snusk var god business den gangen, som det er i dag. Krogstad har i det siste klart å få seg en hederlig jobb, i Aksjebanken, hvor Torvald Helmer nå skal bli sjef. Krogstad og fru Linde har en gang i ungdommen hatt et kjærlighetsforhold. Men det tok slutt.

Doktor Rank. Torvalds ungdomsvenn, og Noras gode venn også. Kommer på besøk til Nora og Torvald hver dag. Lider av alvorlig tuberkulose. Tuberkulose var en utbredt sykdom på 1800-tallet, og en vanlig dødsårsak. Dette var før antibiotikaens tid, og det fantes ingen kur for sykdommen, i hvert fall ikke for så syke folk som doktor Rank. Men Rank driver og foretar legeundersøkelser på seg selv i all ensomhet. På den måten får han vite hvor dårlig det står til med ham, og hvor lang tid han har igjen å leve. Det er ikke veldig lenge.

Helene. Stuepiken. Det er hun som gjør alt husarbeidet, lager mat, ordner til. Rydder. Vasker. Gjør nødvendige ærender. Åpner døren og tar imot besøkende som ringer på, selv om det skulle være midt på natten (som om hun ikke har lang nok arbeidsdag fra før). Helene tilhører også underklassen (utvilsomt).

Det er julaften. Torvald sitter inne på kontoret og jobber. Barna er ute med barnepiken og kjører kjelke og leker i snøen. Stuepiken Helene har sikkert sin fulle hyre med å stelle i stand til jul. Og Nora ... hun er ute på shopping.

{{forrige neste|forrige=|neste=Første_akt}}</text>
      <sha1>g6d7vfa6k6hgetvdecnv1lbun5vsp2s</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Et dukkehjem (forkortet og modernisert versjon)/Første akt</title>
    <ns>0</ns>
    <id>2727</id>
    <revision>
      <id>40043</id>
      <parentid>40042</parentid>
      <timestamp>2020-01-07T08:04:28Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>79.161.95.131</ip>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="28950" xml:space="preserve">== FØRSTE AKT ==

(Det ringes ute i entréen; litt etter hører man at der blir lukket opp. Nora kommer fornøyet nynnende inn i stuen; hun er kledd i yttertøy og bærer en hel del pakker, som hun legger fra seg på bordet til høyre. Hun lar døren til entréen stå åpen etter seg, og man ser der ute et bybud, der bærer en julegran og en kurv, hvilket han gir til stuepiken, som har lukket opp for dem.)

NORA: Gjem juletreet godt, Helene. barna må for all del ikke få se det før i kveld, når det er pyntet. (til budet; tar portemonéen frem.) Hvor mye -?

SHPETIM: 50 kroner.

NORA: Der er en 100-lapp. Nei, behold resten.

(Budet takker og går. Nora lukker døren. Hun fortsetter å le stille muntert mens hun tar yttertøyet av.)

NORA (tar en pose med sukkertøy opp av lommen og spiser et par; så går hun forsiktig bort og lytter ved sin manns dør): Jo, han er hjemme. (nynner igjen, idet hun går bort til bordet til høyre.)

TORVALD (inne i sitt værelse): Er det sangfuglen som kvitrer der ute?

NORA (i ferd med å åpne noen av pakkene): Ja, det er det.

TORVALD: Er det kosepusen som romsterer der?

NORA: Ja!

TORVALD: Når kom kosepusen hjem?

NORA: Nå nettopp. (putter sukkertøyet i lommen og visker seg om munnen): Kom ut hit, Torvald, så skal du få se hva jeg har shoppa.

TORVALD: Ikke forstyrr! (litt etter; åpner døren og ser inn, med pennen i hånden.) Sa du: «shoppa»? Alt det der? Har du vært ute og sløst bort penger, nå igjen?

NORA: Ja men, Torvald, i år må vi da virkelig slå oss litt løs. Det er jo den første julen vi ikke er nødt til å spare. Nå får du jo så høy lønn og kommer til å tjene mange, mange penger.

TORVALD: Ja, fra nyttår av; Nora! Nå har vi to holdt tappert ut helt til i dag; og det skal vi også gjøre den korte tiden det ennå trengs.

NORA (går bort imot ovnen): Ja, ja, som du vil, Torvald.

TORVALD (følger etter): Så, så;  lille sangfugl! Ikke heng sånn med vingene. Hva? Er pusen sur? (tar portemonéen opp.) Nora; hva tror du jeg har her?

NORA (vender seg raskt): Penger!

TORVALD: Se der. (rekker henne noen sedler.) Herregud, jeg vet jo nok at det går en hel del til et hus i juletiden.

NORA (teller): 1000 - 2000 - 3000 – 4000. Å takk, takk, Torvald; Nå greier jeg meg en god stund.

TORVALD: Ja, det må du sannelig gjøre. Men! Du ser så - så - hva skal jeg kalle det? - så hemmelighetsfull ut.

NORA: Gjør jeg?

TORVALD: Ja visst gjør du det. Se på meg. Slikkmunnen skulle vel aldri ha vært spist godteri i byen i dag?

NORA: Nei, hvordan kan det falle deg inn.

TORVALD: Ikke en gang gomlet i seg et sukkertøy eller to?

NORA: Nei, jeg lover. Torvald - æresord.

TORVALD: Så, så; jeg bare spøkte med deg -

NORA (går til bordet til høyre): Det kunne ikke falle meg inn å gjøre deg imot.

TORVALD: Nei, jeg vet jo det; og du har jo gitt meg ditt ord -. (kommer bort til henne.) Nora, du kan ikke tro hvordan jeg gleder meg til i kveld. 

NORA: Jeg også. Og så gøy det kommer til å bli for barna, Torvald!

TORVALD: Ah!  Det er så herlig å tenke på at jeg er blitt bankdirektør og at vi endelig får skikkelig god råd. Ikke sant! Det er en stor nytelse å tenke på?

NORA: Å, det er vidunderlig!

TORVALD: Det er godt at de trange tidene er forbi.

NORA: Ja, det er vidunderlig. Nå skal jeg si deg hvordan jeg hadde tenkt vi skulle innrette oss, Torvald. Så snart julen er over -  (det ringer i entréen.) Å, der ringer det. (rydder litt opp i stuen.) Det kommer visst noen. Det var da kjedelig.

TORVALD: Hvis noen spør, så er jeg ikke hjemme, husk det!

STUEPIKEN (i entrédøren): Det er en fremmed dame her -

NORA: Ja, la henne komme inn.

STUEPIKEN (til Torvald): Og så kom doktor Rank samtidig.

TORVALD: Gikk han rett inn til meg?

STUEPIKEN: Ja, han gjorde det.

(Torvald går inn i sitt værelse. Stuepiken viser fru Linde, som er i reisetøy, inn i stuen og lukker etter henne.)

FRU LINDE (forsagt og litt nølende): God dag, Nora.

NORA (usikker): God dag -

FRU LINDE: Du kjenner meg nok ikke igjen.

NORA: Nei; jeg vet ikke -; jo, visst, eh... vel, - (ut brytende.) Hva! Kristine! Er det virkelig deg? Og jeg som ikke kjente deg igjen! Det er jammen lenge siden sist! De siste åtte årene har jeg vært så lykkelig, kan du tro. Og nå er du altså kommet her inn til byen for å ha det moro i julen, selvfølgelig. Å, så bra! Ja, gjett om vi skal ha det moro. Men ta av deg yttertøtet. Du fryser da vel ikke? (hjelper henne.) Sånn; nå setter vi oss hyggelig her ved ovnen. Nei, i lenestolen der! Her i gyngestolen vil jeg sitte. (griper hennes hender.) Vet du hva for noe fantastisk som har hendt oss i disse dagene?

FRU LINDE: Nei. Hva for noe?

NORA: Tenk, mannen min er blitt direktør i aksjebanken.

FRU LINDE: Mannen din? Å så flott -!

NORA: Ja, helt enormt! Han skal tiltre i banken allerede til nyttår, og da får han høy lønn og mange prosenter. Heretter kan vi leve helt annerledes enn før, - akkurat som vi vil. Å, Kristine,  jeg føler meg så lett og lykkelig! Ja, for det er herlig å ha så mange penger og ikke være nødt til å bekymre seg. Ikke sant? 

FRU LINDE: Jeg dro hit til byen for å se om jeg kunne få en fast jobb, noe kontorarbeid. ... 

NORA: Kanskje Torvald kunne gjøre noe for deg.

FRU LINDE: Ja..

NORA: Det skal han også, Kristine. Bare overlat det til meg; så skal jeg fikse den saken.

FRU LINDE: Det var snilt av deg, Nora, - dobbelt snilt,  du som selv kjenner så lite til hvor hardt og vanskelig livet kan være.

NORA: Jeg -? Jeg kjenner så lite til -?

FRU LINDE (smilende): Å, Herregud, ... Du har da hatt det lett i livet!?

NORA (kaster på nakken og går henover gulvet): Det skulle du ikke si så overlegent.

FRU LINDE: Jasså?

NORA: Du er akkurat som de andre. Dere tror alle sammen at jeg ikke kan noe ordentlig -

FRU LINDE: Eh mm. (prøver å bryte inn for roe ned og blidgjøre Nora)

NORA: - at jeg ikke har hatt det strevsomt her i verden. Men nå skal du høre noe, Kristine: Jeg har reddet Torvalds liv.

FRU LINDE: Reddet -? Hvordan reddet?

NORA: Du vet den reisen til syden, da vi bodde et år i Italia. Torvald ville ikke ha overlevd hvis han ikke hadde kommet ned dit. Han var så overarbeidet på jobben, kan du tro, sånn at han ble dødelig syk. Legene erklærte at han måtte komme seg til syden. Den turen kostet 240.000 kr. Torvald og alle andre tror jeg arvet de pengene etter pappa. Men sannheten er at pappa ikke ga oss et rødt øre. Det var jeg som skaffet de pengene. 

FRU LINDE: Hele den store summen! 

NORA: 240.000 kr.

FRU LINDE: Ja men, Nora, hvordan var det mulig? Lånte du dem? Jeg forstår ikke. 

NORA: Det behøver du jo heller ikke. Det er jo slett ikke sagt at jeg har lånt pengene. Jeg kan jo ha fått dem på andre måter. (kaster seg tilbake i sofaen.) Jeg kan jo ha fått dem av en eller annen beundrer. Når man ser såpass tiltrekkende ut som jeg -

FRU LINDE: Du er gæærn.

FRU LINDE: Hør nå her, kjære Nora, - du har vel ikke gjort noe dumt?

NORA (sitter atter oppreist): Er det dumt å redde livet til mannen sin?

FRU LINDE: Jeg synes det er dumt at du ikke fortalte det til ham -

NORA: Men han måtte jo nettopp ikke vite noe! Herregud, kan du ikke forstå det? Han måtte ikke en gang vite hvor dødssyk han var. Det var meg legene kom til og sa at livet hans sto i fare; at det eneste som kunne redde ham var et opphold i syden. Men han ville jo ikke låne penger til å dra. Ja, ja, tenkte jeg. Reddes må du! Så fant jeg en utvei.

FRU LINDE: Og mannen din fikk ikke vite av din far at pengene ikke kom fra ham?

NORA: Nei, aldri. Pappa døde akkurat på den tida. Jeg hadde tenkt å fortelle ham det og be ham ikke røpe noe. Men da han lå så syk ... -. Dessverre, det ble ikke nødvendig.

FRU LINDE: Har du aldri tenkt å si det til mannen din?

NORA (eftertenksom, halvt smilende): Jo - en gang kanskje; - om mange år når jeg ikke lenger er så pen som nå. Du skal ikke le av det! Jeg mener naturligvis: når Torvald ikke lenger er så tiltrukket av meg som nå. Pøh! Den tid kommer aldri. Men det har sannelig ikke vært lett for meg å oppfylle forpliktelsene mine til rett tid. Jeg skal si deg, i forretningsverdenen er det noe som kalles kvartalsrenter, og noe som kalles avdrag; og de er alltid så forferdelig vanskelige å skaffe. Mange ganger har jeg ikke visst hva jeg skulle gjøre. (smiler.) Da satt jeg her og forestilte meg at en gammel rik mann var blitt forelsket i meg -

FRU LINDE: Hva! Hvilken rik mann?

NORA: Å, det er bare noe jeg sier! - at han nå var død, og da man åpnet testamentet hans, så sto det med store bokstaver «Alle mine penger skal den elskverdige fru Nora Helmer ha utbetalt straks kontant».

FRU LINDE: Men kjære Nora, - hva var det for en rik mann?

NORA: Herregud, kan du ikke forstå det? Det var jo bare en jeg dikta opp når jeg satt her og ikke visste hvordan jeg skulle klare å skaffe penger. (springer opp.)  Men nå trenger jeg ikke bekymre meg om penger mer. Og tenk, så kommer snart våren. Da kan vi kanskje få reise litt. Jeg kan kanskje få se havet igjen. Å ja, ja, det er jammen vidunderlig å leve og være lykkelig! 
(Klokken høres i entréen.)

FRU LINDE (reiser seg): Det ringer; det er kanskje best jeg går.

NORA: Nei, bli du; det er sikkert ingen; Det er sikkert bare noen som skal inn til Torvald - 

STUEPIKEN (i entrédøren): Unnskyld, - det er en mann her som vil snakke med advokaten -

NORA: Med bankdirektøren, mener du.

STUEPIKEN: Ja, med bankdirektøren; men jeg visste ikke - siden doktoren er der inne -

NORA (til stuepiken): Hvem er det?

KROGSTAD (i entrédøren): Det er meg, fru Helmer!

FRU LINDE (stusser, farer sammen og vender seg mot vinduet):

NORA (et skritt imot ham, spent, med halv stemme): Du? Hva er det? Hva vil du prate med mannen min om?

KROGSTAD: Banksaker - på en måte. Jeg jobber en deltidsstilling i Aksjebanken, og mannen din skal jo nå bli vår sjef, hører jeg. Bare tørre forretninger, fru Helmer; slett ikke noe annet.

NORA: Ja, vil du da være så god å gå inn kontordøren. (hilser likegyldig, idet hun lukker døren til entréen; så går hun bort og ser til ovnen.)

FRU LINDE: Nora, - hvem var den mannen?

NORA: Det var en sakfører Krogstad.

FRU LINDE: Det var altså virkelig ham.

NORA: Kjenner du han typen der?

FRU LINDE: Jeg har kjent ham - for en del år siden. Han var en tid sakførerfullmektig borte på vår kant.

NORA: Ja, det var han jo.

FRU LINDE: Så forandret han er blitt.

NORA: Han har nok vært meget ulykkelig gift.

FRU LINDE: Han er enkemann, nå, ikke sant?

NORA: Med mange barn. Sånn; nå brenner det. (hun lukker ovnsdøren og flytter gyngestolen litt til side.)

FRU LINDE: Han driver jo mange slags forretninger, sies det?

NORA: Så? Ja det kan gjerne være; jeg vet slett ikke -. Men la oss ikke tenke på forretninger; det er så kjedelig. 

(Doktor Rank kommer fra Torvalds værelse.)

DOKTOR RANK (ennå i døren): Nei nei, du; jeg vil ikke forstyrre; jeg vil heller gå litt inn til din kone. (lukker døren og bemerker fru Linde.) Å om forlatelse; jeg forstyrrer visst her også.

NORA: Nei, på ingen måte. (presenterer dem for hverandre.) Doktor Rank. Fru Linde.

RANK: Aha! Det navnet har jeg hørt ofte her i huset. Jeg tror jeg gikk forbi deg på trappen da jeg kom. ...

KROGSTAD (roper inne fra Torvald sitt kontor): JEG MÅ JO LEVE, TORVALD !!

RANK: Akkurat  nå i dette øyeblikk er det en moralsk syk person inne hos Torvald -

FRU LINDE (dempet): Ah!

NORA: Hvem mener du?

RANK: Å, det er en sakfører Krogstad, et menneske som du ikke kjenner noe til. Han er tvers igjennom råtten, helt inn i roten av sjelen. 

NORA: Hva var det han ville snakke med Torvald om?

RANK: Jeg vet sannelig ikke; jeg hørte såvidt at det var noe om Aksjebanken.

NORA: Jeg visst ikke at Nils ... - at denne sakfører Krogstad hadde noe med Aksjebanken å gjøre.

RANK: Jo, han har fått en slags ansettelse der nede. 

NORA (brister ut i en halvhøy latter og klapper i hendene).

RANK: Hva ler du av?

NORA: Si meg, doktor Rank, - alle de som er ansatt i Aksjebanken, blir altså nå avhengige av Torvald?

RANK: Er det så morsomt?

NORA (smiler og nynner): Hm hm. (går omkring på gulvet.) Ja, det er dødskult å tenke på at vi - at Torvald har fått så mye innflytelse på mange mennesker. (tar posen opp av lommen.) Doktor Rank, skal det være et lite sukkertøy?

RANK: Se, se; sukkertøy. Jeg trodde det var forbudte varer her.

NORA: Ja, men disse er noen som Kristine ga meg.

FRU LINDE: Hva? Jeg -?

NORA: Nå, nå, nå; Slapp av! Du kunne jo ikke vite at Torvald hadde forbudt det. Jeg skal si deg han er redd jeg skal få stygge tenner av dem. Men pytt, - for en gangs skyld -! Ikke sant, doktor Rank? Vær så god! (putter et sukkertøy i munnen på ham.) Og du også, Kristine. Og jeg skal også ha en; bare en liten en - eller maks to. (spaserer igjen.) Ja, nå er jeg virkelig så utrolig lykkelig. — Det er bare én ting jeg har så sinnsykt lyst til å si så Torvald hørte  på det.

RANK: Og hva er det?

NORA: Faen i helvete !!

RANK: Er du gal?

FRU LINDE: Men bevares, Nora!

RANK: Si det! Der er han!

NORA (gjemmer godteposen): Hysj, hysj, hysj.

(Torvald, med overfrakke på armen og hatt i hånden, kommer fra sitt værelse.)

NORA (imot ham): Nå, kjære Torvald, ble du kvitt ham?

TORVALD: Ja, nå gikk han.

NORA: Må jeg få presentere -; det er Kristine som er kommet til byen.

TORVALD: Kristine -? Unnskyld, men jeg vet ikke -

NORA: Fru Linde, kjære Torvald; fru Kristine Linde.

TORVALD: Ah javel. Du er kanskje en barndomsvenninne av Nora?

FRU LINDE: Ja, vi kjenner hverandre fra tidligere.

NORA: Og tenk, nå har hun gjort den lange reisen hit for å få snakke med deg.

TORVALD: Hva? Snakke med meg?

FRU LINDE: Ja ikke egentlig -

NORA: Kristine er nemlig utrolig flink i kontorarbeid, og så har hun en sånn uhyre lyst til å komme under en dyktig manns ledelse og bli enda flinkere -

TORVALD (til fru Linde): Meget fornuftig.

NORA: Og da hun hørte at du var blitt bankdirektør - det kom telegram om det - så reiste hun så fort hun kunne inn hit og -. Ikke sant, Torvald, du kan nok gjøre litt for Kristine, for min skyld? Hva?

TORVALD: Jo det var slett ikke umulig. Du er enke, antar jeg?

FRU LINDE: Ja.

TORVALD: Og har øvelse i kontorforretninger?

FRU LINDE: Ja, sånn littegrann.

TORVALD: Nå, da er det høyst rimelig at jeg kan fikse en jobb til deg -

NORA (klapper i hendene): Ser du; ser du!

TORVALD: du er kommet i et heldig øyeblikk, fru Linde -

FRU LINDE: Å, hvordan skal jeg takke deg -?

TORVALD: Behøves slett ikke. (trekker ytterfrakken på.) Men i dag må du ha meg unnskyldt -

RANK: Vent; jeg går med deg. (henter sin pels i entréen og varmer den ved ovnen.)

NORA: Går du også, Kristine?

FRU LINDE (tar yttertøyet på): Ja, nå må jeg ut og se meg om etter et værelse. 

TORVALD: Da kan vi kanskje slå følge nedover gaten?

FRU LINDE: Farvel kjære Nora, og takk for alt.

NORA: Farvel så lenge. Ja, i kveld kommer du naturligvis igjen. Og du også, doktor Rank. Hva? Om du blir så bra? Å jo så menn gjør du så; pakk deg bare godt inn.

(Man går under alminnelig samtale ut i entréen. ...)
E
Nora, barnepiken Anne-Marie (Torvald såvidt en replikk), barna: Ivar, Bob og Emmy, sakfører Krogstad (stuepiken Helene litt mot slutten)

...Der høres barnestemmer utenfor på trappen.) 

NORA: Der er de! Der er de!

(Hun løper bort og lukker opp. Barnepiken Anne-Marie kommer med barna.)

NORA: Kom inn; kom inn! (bøyer seg ned og kysser dem.) Å dere søte, snille -! Ser du dem, Kristine? Er de ikke skjønnne!

TORVALD: Kom, fru Linde; nå blir det ikke til å holde ut her for andre enn mødre.

(Doktor Rank, Torvald og fru Linde går nedover trappene. Barnepiken går inn i stuen med barna. Nora likeledes, idet hun lukker døren til entréen.)

NORA: Å, så friske og kjekke dere ser ut. Nei, for noen røde kinn dere har fått. Som epler og roser. (barna snakker i munnen på henne under det følgende.) 

BOB: Vi har hatt det gøy!

IVAR: Jeg har trukket både Emmy og Bob på kjelken!

NORA: Har du trukket både Emmy og Bob på kjelken? 

IVAR: På en gang!

NORA: Nei tenk, på en gang! Ja, du er en flink gutt, Ivar. Å, la meg holde henne litt, Anne-Marie. Mitt søte lille dukkebarn! (tar den minste fra barnepiken og danser med henne.) 

BOB: UÆEeee! Jeg vil også! Mamma!

NORA: Ja, ja, mamma skal danse med Bob også. 

IVAR: Vi har kastet snøball!

NORA: Hva? Har dere kastet snøball? Å, der skulle jeg ha vært med! 

NORA: (I det barnepiken skal til å kle av barna.) Nei, ikke det; jeg vil selv kle dem av, Anne-Marie. Å jo, la meg få lov; det er så morsomt. Gå inn så lenge; du ser så forfrossen ut. Der står varm kaffe til deg på ovnen.

(Barnepiken går inn i værelset til venstre. Nora tar barnas yttertøy av og kaster det omkring, idet hun lar dem fortelle i munnen på hverandre.)

NORA: Ja så? Så det var en stor hund som løp etter dere? Men den bet ikke? Nei, hundene biter ikke små søte dukkebarn. Ikke se i pakkene, Ivar! 

IVAR: Hva er det inni?

NORA: Hva det er? Ja, det skulle dere bare vite. Å nei, nei; det er noe fælt noe. Sånn? Skal vi leke? 

BARNA: Ja!

NORA: Hva skal vi leke? 

EMMY: Gjemsel !

NORA: Gjemsel. Ja, la oss leke gjemsel. Bob skal gjemme seg først. 

BARNA (i kor): Nei, du mamma!

NORA: Skal jeg? Okei. Jeg gjemmer meg først. 

(Hun og barna leker under latter og jubel i stuen og i det tilstøtende værelse til høyre. Til slutt gjemmer Nora seg under bordet. Barna kommer stormende inn, leter, men kan ikke finne henne. Men så hører de at hun småler under bordet, styrter bort, løfter opp duken og ser henne. Stormende jubel. Hun kryper frem som for å skremme dem. Ny jubel. I mens har det banket på inngangsdøren, men ingen har lagt merke til det. Døren åpnes halvt og sakfører Krogstad kommer til syne. Han blir stående og vente litt; leken fortsettes.)

KROGSTAD: Unnskyld; ytterdøren sto på klem; noen må ha glemt å lukke den.

NORA (skvetter opp): Min mann er ikke hjemme, herr Krogstad.

KROGSTAD: Jeg vet det.

NORA: Ja, hva vil du da?

KROGSTAD: Jeg vil gjerne ha noen ord med deg.

NORA: Hæ! Med ...? (til barna, lavt) Gå inn til Anne-Marie. Hva? Nei den fremmede mannen vil ikke gjøre mamma noe ondt. Vi skal leke mer når han har gått. (hun fører barna inn i værelset til venstre og lukker døren etter dem.)

NORA (urolig, spent): Vil du snakke med meg?

KROGSTAD: Ja, jeg vil det.

NORA: I dag? Men det er jo ikke den første i måneden ennå.

KROGSTAD: Nei, i dag er det julaften. Men det kommer an på DEG hva slags juleglede du får.

NORA: Hva er det du vil? Men jeg kan jo ikke betale i dag ...

KROGSTAD: Det er ikke det. 

NORA: Okay. Hva er problemet da? 

KROGSTAD: Jeg satt nede på puben i gata her, også fikk jeg se din mann og fru Linde gå forbi. For det var henne ikke sant?

NORA: Jo da. De gikk akkurat ut.

KROGSTAD: Dette gjelder fru Linde skjønner du. (Alvorlig) Skal hun ha noen som helst ansettelse i banken?

NORA: Hvordan kan du tillate deg å utspørre meg, herr Krogstad? Du! En av min manns underordnede! Men siden du spør, så skal hun det. Og det er meg som har talt hennes sak, herr Krogstad, bare så du vet det!

KROGSTAD: Jeg hadde altså lagt riktig sammen.

NORA (går frem og tilbake på gulvet): Å, jeg har da en viss innflytelse, skulle jeg tro. Selv om man er en kvinne, er det slett ikke sagt at -- Når noen står i et underordnet forhold sånn som du, så burde man passe seg for å legge seg ut med noen som – hm ...

KROGSTAD: - som har innflytelse?

NORA: Ja nettopp!

KROGSTAD (skifter tone): Fru Helmer, vil du være så vennlig å bruke din innflytelse til fordel for meg!

NORA: ???

KROGSTAD: Vil du vær' så god sørge for at jeg får beholde jobben min i banken.

NORA: Men.... Alt det styrer jo min mann. Jeg har jo aldeles ingen innflytelse ...

KROGSTAD: Ikke det? Jeg syntes du nettopp selv sa ...

NORA: Jeg mente det ikke sånn. Jeg! Hvordan kan du tro at jeg har noen sånn innflytelse på mannen min?

KROGSTAD: Å, jeg kjenner mannen din fra studietiden. Jeg tror ikke herr bankdirektøren er noe mindre tøffelhelt enn andre ektemenn.

NORA: Sier du noe stygt om mannen min, så kaster jeg deg ut.

KROGSTAD: Oi! Så modig du er!

NORA: Jeg er ikke redd for deg lenger. Når nyttår er over, skal jeg snart ha nedbetalt hele gjelden.

KROGSTAD (mer behersket): Hør på meg, fru Helmer: Hvis det blir nødvendig, så kommer jeg til å sloss for livet, for å beholde den lille stillingen min i banken. 

NORA (ironisk): Det virker sånn, ja!

KROGSTAD: Det er ikke bare for inntektens skyld. Det er av hensyn til barna mine. Det er det at ... Du vet vel som alle andre at jeg en gang for en del år siden har gjort meg skyldig i noe ... dumt.

NORA: Ja, jeg har vel hørt om noe sånt.

KROGSTAD: Saken kom ikke for retten. Men alle mine karriereveier ble liksom stengt for meg med en gang. Så begynte jeg med de ... forretningene, som du vet. Noe måtte jeg jo gripe til. Og jeg har ikke vært blant de verste! Men nå må jeg ut av alt dette. Sønnene mine holder på å bli store. Av hensyn til dem, er jeg nødt til å ha en hederlig jobb, så jeg kan få tilbake så mye av min ære som mulig, sånn at de slipper å få problemer på grunn av faren deres. Og denne jobben i banken var liksom første trappetrinn for meg. Og nå vil din mann sparke meg vekk fra trappen, så jeg kommer til å stå nede i sølen igjen.

NORA: Men, Herre Gud, Krogstad! Jeg har ikke noen makt til å hjelpe deg.

KROGSTAD: Det er fordi du ikke vil. Men jeg har midler til å tvinge deg.

NORA (nervøs) Du vil vel ikke fortelle min mann om pengene jeg skylder deg?

KROGSTAD (rolig) Hm. Sett at jeg gjorde det?! 

NORA: Det ville være skammelig av deg å avsløre hemmeligheten min på den måten. Men det blir verst for deg selv. For da får mannen min se hva for et grusomt menneske du er, og da kan du vertfall glemme jobben. 

KROGSTAD: ...

NORA: Uansett min mann ville med en gang ha betalt ned gjelden.

KROGSTAD: He he he. Du er virkelig glemsk du.

NORA: Hva mener du? 

KROGSTAD: Da din mann var syk, kom du til meg for å låne 240.000 .

NORA: Jeg måtte jo ha de pengene.

KROGSTAD: Jeg skaffet deg dem. Men en av betingelsene var at jeg skulle ha en gyldig underskrift av faren din på at han stilte garanti for lånet.

NORA: Ja, men det fikk du da å. Husker du ikke det da.

KROGSTAD: Jo da så absolutt. Her har jeg nemlig noen beviser på at en død man har skrevet under. Hans underskrift ble jo påført etter hans død. 

NORA: Nå skjønner jeg ikke helt.

KROGSTAD: Faren din døde 29. september. Men han underskrev 2. oktober. Er ikke det litt merkelig?

NORA (Ser ned i bakken, og utbryter uten å se han i øyene sannheten.) Jeg ville skåne pappa. Og jeg måtte ha penger til den utenlandsreisen. Den reisen skulle jo redde livet til mannen min.

KROGSTAD: Fru Helmer! Forstår du ikke at dette er like ille som det jeg ble tatt for?

NORA: Men prøvde du å redde din kone?

KROGSTAD: Loven spør ikke om hvorfor jeg gjorde det, eller du for den sags skyld.

NORA: Da er det en sugen lov. 

KROGSTAD: Men nå veit du hvor du står. Det er opp til deg hva du gjør. Men det sier jeg deg: Hvis jeg blir dumpa for andre gang, så skal du bli med meg! Hade bra fru Helmer. (Han nikker og går ut gjennom entréen)

NORA (tenker en stund, kaster med nakken): Høh! Han prøvde å skremme meg. Så dum er jeg ikke. (begynner å legge sammen klærne til barna, som ligger strødd utover).

BARNA (i døren til venstre): Mamma, nå gikk han fremmede mannen ut gjennom porten.

NORA: Ja, ja, jeg vet det. Men ikke fortell det til noen at han har vært der. Hører dere det? Ikke til pappa heller!

BARNA: Nei, mamma; Men skal vi leke mer?

NORA: Nei, nei, ikke nå.

BARNA: Å, men, mamma, du lovte det jo!

NORA: Ja, men jeg kan ikke nå. Gå inn. Jeg har så mye å gjøre. Gå inn; gå inn, kjære søte barn. (hun nøder dem varsomt inn i værelset og lukker døren etter dem.)

NORA (Virrer nervøst omkring i stua.) Helene! La meg få treet inn. (virrer videre)

STUEPIKEN (med grantreet): Hvor skal jeg sette det, fru Helmer?

NORA: Der; midt på gulvet.

STUEPIKEN: Skal jeg ellers hente noe?

NORA: Nei, takk; jeg har det jeg trenger. 

(Stuepiken, som har satt treet fra seg, går ut igjen.)

NORA (i ferd med å pynte juletreet): Det skal lys på - og blomster. - Det avskyelige mennesket! Blås i det! Det er ingen ting i veien. Juletreet skal bli så fint. -

(Torvald, med en pakke papirer under armen, kommer utenfra.) 

NORA: Ah, - kommer du  tilbake allerede?

TORVALD: Ja. Har det vært noen her?

NORA: Her? Nei.

TORVALD: Det var merkelig. Jeg så Krogstad gå ut av porten.

NORA: Å ja, det er sant, Krogstad var her et øyeblikk.

TORVALD: Nora, jeg kan se det på deg, han har vært her og bedt deg legge et godt ord inn for ham.

NORA: Ja.

TORVALD: Og det skulle du gjøre liksom av egen drift? Du skulle fortie for meg at han hadde vært her. Ba han ikke om det også?

NORA: Jo, Torvald; men -

TORVALD: Nora, Nora, og det kunne du innlate deg på? (Truer med fingeren.) Du må adri lyve for meg mer! En sangfugl må ha rent nebb å kvitre med; aldri falske toner. (tar henne om livet.) Ikke sant? (Nora nikker motvillig.) Fint! (slipper henne.) Og så ferdig med den saken. (setter seg foran ovnen.) Ah, så lunt og hyggelig det er her. (blar litt i sine papirer.)

NORA (beskjeftiget med juletreet, etter et kort opphold.) Torvald!

TORVALD: Ja.

NORA: Jeg gleder meg så veldig til kostymeballet hos Stenborg i overmorgen. ... Har du det veldig travelt, Torvald?

TORVALD: Å -

NORA: Hva er det for noen papirer?

TORVALD: Banksaker.

NORA: Allerede?

TORVALD: Jeg har latt den avtredende bestyrelsen gi meg fullmakt til å foreta de nødvendige forandringer i personalet og i forretningsplanen. Det må jeg bruke juleuken til. Jeg vil ha alt i orden til nyttår.

NORA (fremdeles lenet til stolryggen, purrer langsomt i hans nakkehår.) Hvis du ikke hadde hatt så travelt, ville jeg ha bedt deg om en utrolig stor tjeneste, Torvald?

TORVALD: La meg høre. Hva skulle det være?

NORA: Der er jo ingen der har en sånn fin smak som du. Nå ville jeg så gjerne se godt ut på kostymeballet. Torvald, kunne ikke du ta deg av meg og bestemme hva jeg skal være, og hvordan min drakt skal være innrettet? Jeg klarer meg ikke uten din hjelp.

TORVALD: Godt, godt: jeg skal tenke på saken; vi skal nok få orden på det.

NORA: Å, så snilt av deg. (går igjen til juletreet; opphold.)  Men si meg, er det virkelig så slemt, det som denne Krogstad har gjort seg skyldig i?

TORVALD: Skrevet falske underskrifter. Har du noen forestilling om hva det vil si? Og så vred han seg unna i stedet for å tilstå det gale han hadde gjort og ta sin straff. Og det er dette som moralsk har nedbrutt ham. Tenk deg bare hvordan et sånt skyldbevisst menneske må lyve og hykle og late som i forhold til alle mennesker, må gå med maske og spille en annen en den han i virkeligheten er, også overfor sin egen kone og sine egne barn. Og dette med barna, det er nettopp det forferdeligste, Nora.

NORA: Hvorfor?

TORVALD: Fordi at når det er så mye løgn i luften, gjør det athvert åndedrag som barna tar i et sånt hus, er fylt med spirer til noe stygt.

NORA (nærmere bak ham): Er du sikker på det?

TORVALD: Å kjære, det har jeg titt nok erfart som advokat. Nesten alle tidlig forvorpne mennesker har hatt løgnaktige mødre.

NORA: Hvorfor akkurat - mødre?

TORVALD: Det skriver seg hyppigst fra mødrene; men fedre virker naturligvis i samme retning; det vet enhver sakfører meget godt. Og likevel har denne Krogstad gått der hjemme i årevis og forgiftet sine egne barn i løgn og falskhet; det er derfor jeg kaller ham moralsk forkommen. (strekker hendene ut imot henne.) 

NORA (drar hånden til seg og går over på den annen side av juletreet): Så varmt det er her. Og jeg har så mye å gjøre.

TORVALD (reiser seg og samler sine papirer sammen): Ja, jeg får også tenke på å få lest litt av dette igjennom før julemiddagen. Din drakt skal jeg også tenke på. (legger hånden på hennes hode.) Å du min elskede lille sangfugl. (han går inn i sitt værelse og lukker døren etter seg.)

NORA (sakte, etter en stillhet): Å hva! Det er ikke sånn. Det er umulig. Det må være umulig.

ANNE-MARIE (i døren til venstre): De små ber så vakkert om de må komme inn til mamma.

NORA: Nei, nei, nei; slipp dem ikke inn til meg! Vær hos dem du, Anne-Marie.

ANNE-MARIE: Ja, ja, fru Nora. (lukker døren.)

NORA (blek av redsel): Forderve mine små barn -! Forgifte hjemmet? (kort opphold; hun hever nakken.) Dette er ikke sant. Dette er aldri i evighet sant.

{{forrige neste|forrige=Introduksjon|neste=Annen akt}}</text>
      <sha1>g1i87b2as3dh67ggmvi192eoqslhb9s</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Et dukkehjem (forkortet og modernisert versjon)/Annen akt</title>
    <ns>0</ns>
    <id>2728</id>
    <revision>
      <id>19726</id>
      <parentid>19725</parentid>
      <timestamp>2010-02-02T07:53:05Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>193.161.89.27</ip>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="20926" xml:space="preserve">== ANNEN AKT ==

FORTELLEREN: Nå er julaften forbi. Julemiddagen fortært. Barna har pakket opp alle julegavene (og sikkert ødelagt noen av dem også), herpet juletreet ...  Vi er kommet til 2. akt. Det er 1. juledag.


(Samme stue. Oppe i kroken ved pianoet står juletreet, plukket, forpjusket og med nedbrente lysestumper. Noras yttertøy ligger på sofaen. Nora, alene i stuen, går urolig omkring; til sist stanser hun ved sofaen og tar sin kåpe.)

NORA (slipper kåpen igjen): Nå kom det noen! (mot døren; lytter.) Nei, - det er ingen. Det kommer ingen i dag, første juledag; Men kanskje - (åpner døren og ser ut.) Nei; ingenting i brevkassen; tom. (går fremover gulvet.) Å tulleri! Han gjør naturligvis ikke alvor av det. Det kan jo ikke skje noe slikt. Det er umulig. Jeg har jo tre små barn.

ANNE-MARIE (inn fra rommet til venstre med en stor pappeske): Jo endelig fant jeg esken med utkledningsklærne.

NORA: Takk; sett den på bordet.

ANNE-MARIE (gjør så): De er litt ødelagte.  Men de kan godt settes i stand; bare litt tålmodighet. 

NORA: Ja, jeg vil gå bort til fru Linde og få henne til å hjelpe meg.

ANNE-MARIE: Nå ut igjen? I dette stygge været? Du blir forkjølet, - blir syk.

NORA: Det er ikke det verste som kunne skjedd. — Du, Anne-Marie! Det er noe jeg har tenkt på så ofte: Hvordan klarte du å adoptere bort barnet ditt til fremmede? Hvordan hadde du samvittighet til det?

ANNE-MARIE: Men det måtte jeg jo når jeg skulle være amme for lille Nora.

NORA: Ja men at du ville det?

ANNE-MARIE: Når jeg kunne få en så god plass? En fattig jente som er blitt ufrivillig gravid, må være glad til. For han slasken av en barnefar gjorde jo ingenting for meg.

NORA: Men din datter har da visst glemt deg.

ANNE-MARIE: Å nei, det har hun slett ikke. Hun skrev til meg, både da hun ble konfirmert, og etter at hun giftet seg.

NORA (tar henne om halsen): Du gamle Anne-Marie, du var en god mor for meg da jeg var liten.

ANNE-MARIE: Lille Nora, stakkar, hadde jo ingen annen mor enn jeg.

NORA: (åpner esken.) Gå inn til barna. Nå må jeg -. I morgen skal du få se hvor pen jeg skal bli.

ANNE-MARIE: Ja, der blir så menn ingen på hele ballet så pen som fru Nora. (hun går inn i værelset til venstre.)

NORA (begynner å pakke ut av esken, men kaster snart det hele fra seg):  Å, bare jeg turde gå ut. Hvis bare ingen kom. Hvis det bare ikke hendte noe her hjemme imens. Tull! Det kommer ingen. (teller fingrene på hanskene sine) En, to, tre, fire, fem, seks -  (skriker:) Ah! (vil imot døren, men står ubesluttsom. Fru Linde kommer fra entréen hvor hun har tatt av seg yttertøyet.)

NORA: Å, er det deg, Kristine. Der er vel ingen andre der ute? - Så godt at du kom. Jeg trenger hjelp til noe. La oss sette oss her i sofaen. Se her. Der skal være kostymeball i morgen kveld ovenpå hos konsul Stenborg, og nå vil Torvald at jeg skal være neapolitansk fiskerpike og danse tarantella, for den lærte jeg på Capri. Se, her har jeg drakten; Torvald fikk den sydd til meg der nede; men nå er det alt sammen så forrevet, og jeg vet slett ikke -

FRU LINDE: Å det skal vi snart få i stand; det er jo ikke annet enn besetningen som er gått litt løs her og der. Nål og tråd? Sånn, her har vi jo det vi trenger.

NORA: Å, det er så snilt av deg.

FRU LINDE (syr): Så du skal altså være utkledd i morgen, Nora? (syr igjen; kort taushet): Kommer doktor Rank hver dag her i huset?

NORA: Hver eneste dag. Doktor Rank hører liksom til i huset.

FRU LINDE: Men si meg du: er den mannen helt ærlig? Jeg mener, det virker på en måte som han bare vil prøve å smiske med folk?

NORA: Hvordan mener du det?

FRU LINDE: Da du i går presenterte meg for ham, forsikret han at han ofte hadde hørt mitt navn her i huset; men etterpå merket jeg at din mann slett ikke hadde noe begrep om hvem jeg egentlig var. Hvordan kunne da doktor Rank -?

NORA: Joda. (Forklarer:) Torvald elsker meg jo så utrolig høyt; og derfor vil han eie meg helt for seg selv, som han sier. I starten da vi var gift ble han liksom sjalu bare jeg nevnte noen av de kjære mennesker der hjemme. Så lot jeg det naturligvis være. Men med doktor Rank snakker jeg ofte om sånt; for han vil gjerne høre på det, ser du.

FRU LINDE: Hør her, Nora; Jeg synes du skulle se å komme ut av dette her med doktor Rank.

NORA: Hva for noe skulle jeg se å komme ut av?

FRU LINDE: Både av det ene og det andre, synes jeg. I går snakket du noe om en rik beundrer, som skulle skaffe deg penger -

NORA: Ja, en som ikke er til - dessverre. Men hva så?

FRU LINDE: Har doktor Rank formue?

NORA: Ja, det har han. Og hva så?

FRU LINDE: Ikke prøv å late som ingenting, Nora. Tror du ikke jeg skjønner hvem du har lånt de 240.000 kronene av?

NORA: Er du helt spinnvill? Kan du tenke deg noe slikt! En venn av oss, som kommer her hver eneste dag! Nei, det forsikrer jeg deg. Det har aldri et øyeblikk kunnet falle meg inn -. Han hadde heller ingen penger å låne bort den gang; han arvet først etterpå. Nei, det kunne da aldri falle meg inn å be doktor Rank -. Forresten er jeg sikker på, at dersom jeg ba ham .... (lytter.) Hysj! Nå kom Torvald hjem. Se her; sett deg inn til barna så lenge. Torvald tåler ikke å se skreddersøm. La Anne-Marie hjelpe deg. (Fru Linde går inn til venstre; ...

...i det samme kommer Torvald fra entréen.)

NORA (går ham i møte): Å, jeg har ventet sånn på deg, kjære Torvald.

TORVALD: Var det sypiken -?

NORA: Nei, det var Kristine; hun hjelper meg å gjøre drakten min i stand. Skal du arbeide?

TORVALD: Ja. (viser en pakke papirer.) Se her. Jeg har vært nede i banken - (vil gå inn i sitt værelse.)

NORA: Torvald...?

TORVALD (stanser): Ja.

NORA: Hvis den lille kosepusen din ba deg riktig inderlig vakkert om en ting -?

TORVALD: Hva så?

NORA: Ville du gjøre det da?

TORVALD: Først må jeg naturligvis vite hva det er.

(Nora smisker og lover at kosepusen skal løpe omkring og gjøre spillopper og at sangfuglen skal kvitre høyt og lavt ..) 

TORVALD:  Nora, - det er da vel aldri det du tok opp i morges?

NORA (nærmere): Jo, Torvald, jeg ber på mine knær!

TORVALD: Og du har virkelig mot til å ta opp den saken igjen?

NORA: Ja, ja, vær så snill; du må la Krogstad få beholde stillingen sin i banken.

TORVALD: Min kjære Nora, stillingen hans har jeg bestemt at fru Linde skal få. Helene!

NORA: Hva vil du?

TORVALD (søker mellom sine papirer): En avgjørelse. (Stuepiken kommer inn.)

TORVALD: Se her; ta dette brevet; gå ned med det straks. Få fatt i et bybud og la ham besørge det. Men vær rask. Adressen står utenpå. Se, der er penger.

STUEPIKEN: Greit. (hun går med brevet.)

TORVALD (legger papirene sammen): Sånn, min lille fru stivnakke.

NORA (åndeløs): Torvald, - hva var det for et brev?

TORVALD: Krogstads oppsigelse.

NORA: Kall det tilbake, Torvald! Gjør det for min skyld; - for din egen skyld; for barnas skyld! Hører du, Torvald; gjør det! Du vet ikke hva dette kan bringe over oss alle.

TORVALD: For sent.

NORA: Ja, for sent.

TORVALD: Så, så, så; ikke se så forskremt ut. Det er jo bare  innbilning alt sammen. Jeg går og setter meg på kontoret. Og når Rank kommer, så si ham hvor han kan finne meg. (han nikker til henne, går med sine papirer inn sitt værelse og lukker etter seg.)

Nora: (Nora står forvillet av angst, står som fastnaglet. Det ringer i entréen. Hvisker): Doktor Rank! (hun stryker seg over ansiktet, griper seg sammen og går hen og åpner døren til entréen. Doktor Rank står der ute og henger sin pelsfrakke opp. Under det følgende begynner det å mørkne.)

NORA: God dag, doktor Rank. Jeg kjente deg på ringningen. Men du skal ikke gå inn til Torvald nå; for jeg tror han er opptatt.

RANK: Og du?

NORA (idet han går inn i stuen, og hun lukker døren etter ham): Å det vet du nok, - for deg har jeg alltid en stund til overs.

RANK: Takk for det. Det skal jeg gjøre bruk av så lenge jeg kan.

NORA: Hva mener du med det? Så lenge du kan?

RANK: Jeg kommer snart til å dø. Snarere enn jeg trodde. (setter seg ved ovnen.) Det er ikke noe å gjøre med. Jeg er den miserableste av alle mine pasienter, Nora. Jeg er ferdig. Innen en måned ligger jeg kanskje og råtner oppe på kirkegården.

NORA: Å fy, så stygt du snakker.

RANK: Tingen er også forbannet stygg. Men det verste er at der vil komme så mye annet stygt før det. Nå gjenstår bare en eneste undersøkelse; når jeg er ferdig med den, så vet jeg så omtrent hva tid oppløsningen begynner. Der er noe jeg vil si deg. Torvald er en fin fyr. Men han har en voldsom avsky for alt som er ekkelt. Jeg vil ikke ha ham i mitt sykeværelse -

NORA: Å men doktor Rank -

RANK: Jeg vil ikke ha ham der. På ingen måte. Jeg stenger døren min for ham. - Så snart jeg har fått full visshet for det verste, sender jeg deg mitt visittkort med et svart kors på, og da vet du jeg ligger for døden.

NORA (med begge hender på hans skuldre): Kjære, kjære doktor Rank, du skal ikke dø fra Torvald og meg. (setter seg på sofaen.) I morgen skal du få se hvor bra jeg skal danse; og da skal du forestille deg at jeg gjør det bare for deg, - ja, og så for Torvald selvfølgelig; - det er klart. (tar forskjellige saker ut av esken.) Doktor Rank; sett deg her, så skal jeg vise deg noe.

RANK (setter seg): Hva er det?

NORA: Se her. Se!

RANK: Silkestrømper.

NORA: Hudfargede. Er ikke de lekre? Nei, nei, nei; du får bare se fotbladet. Å jo, du kan så menn gjerne få se den øverste delen også.

RANK: Hm -

NORA: Hvorfor ser du så kritisk ut? Tror du kanskje ikke de passer?

RANK: Jeg har jo aldri sett lårene dine ordentlig, så jeg kan vel ikke vite om de passer.

NORA (ser et øyeblikk på ham): Fy skam deg. (slår ham lett på øret med strømpene.) Det skal du ha. (pakker dem atter sammen.)

RANK: Hva er det for noe mer spennende jeg skal få se?

NORA: du får ikke se noen ting mer; for du er uskikkelig.

(hun nynner litt og leter mellom sakene.)

RANK (etter en kort taushet): Når jeg sitter her sånn helt fortrolig sammen med deg, så begriper jeg ikke - nei, jeg fatter det ikke - hva det skulle blitt av meg hvis jeg aldri var kommet her i huset.

NORA (smiler): Jo jeg tror nok at du i grunnen hygger deg ganske godt hos oss.

RANK (saktere, ser hen for seg): Tenk å skulle gå fra det alt sammen -

NORA: Pøh! Du skal ikke gå fra det.

RANK (som før): - og ikke kunne etterlate seg et fattig takkens tegn en gang. Jeg har sverget at du skulle vite det før jeg gikk bort. Jeg er så ubeskrivelig og inderlig forelsket i deg. Ja, Nora, nå vet du det. 

NORA (reiser seg; jevnt og rolig): La meg slippe frem.

RANK (gjør plass for henne, men blir sittende): Nora -

NORA (i døren til entréen): Helene, kom inn med lampen. - (går hen imot ovnen.) Uff, kjære doktor Rank, dette her var virkelig stygt av deg.

RANK (reiser seg): At jeg har elsket deg så inderlig som noen annen? Var det stygt?

NORA: Nei, men at du forteller meg det. At du kunne være så klønete, doktor Rank! (setter seg i gyngestolen, ser på ham, smiler.) Jo, du er i grunnen en ganske stilig mann, doktor Rank. Blir du ikke litt flau nå som lampen er kommet inn?

RANK: Nei; egentlig ikke. Men jeg skal kanskje gå - for siste gang?

NORA: Nei, det skal du da slett ikke gjøre. Du skal naturligvis komme her som før. Jeg synes det alltid blir så uhyre festlig her når du kommer. 

RANK: Jeg skjønner meg ikke på deg. Mange ganger har jeg fått følelsen av at du nesten likså gjerne ville være sammen med meg som med Torvald.

NORA: Ja, ser du, der er jo noen mennesker som man er mest glad i, og andre mennesker som man nesten helst vil være sammen med.

RANK: Å ja, det er noe i det. 

(Stuepiken kommer fra entréen.)

STUEPIKEN: Fru Helmer! (hvisker og rekker henne et kort.)

NORA (kaster et øye på kortet): Ah! (stikker det i lommen.)

RANK: Er det noe i veien?

NORA: Nei. Jeg har bestilt en ny drakt! Torvald må ikke vite det -

RANK: Aha.

NORA: Ja visst; kan ikke du gå inn til ham; han sitter i det indre værelset; opphold ham så lenge -

RANK: Vær rolig; han skal ikke slippe fra meg. (han går inn i Torvalds værelse.)

NORA (til stuepiken): Og han står og venter i kjøkkenet?

STUEPIKEN: Ja, han kom opp baktrappen -

NORA: Men sa du ikke at vi hadde besøk?

STUEPIKEN: Jo, men det hjalp ikke.

NORA: Han vil ikke gå igjen?

STUEPIKEN: Nei, han går ikke før han får snakket med deg.

NORA: Så la ham komme inn. Helene, du må ikke si det til noen; det er en overraskelse for min mann.

STUEPIKEN: Ja, ja, jeg forstår nok - (hun går ut.)

(Stuepiken åpner entrédøren for sakfører Krogstad og lukker igjen etter ham. Han er kledd i reisepels, ytterstøvler og skinnhue.)

NORA: Hva vil du meg?

KROGSTAD: Du vet vel at jeg har fått sparken.

NORA: Jeg kunne ikke forhindre det, herr Krogstad. Jeg har kjempet til det ytterste for saken din; men det hjalp ikke noe. 

KROGSTAD: Jeg har her i lommen brev til din mann -

NORA: Og der står det alt sammen?

KR0GSTAD. I så skånsomme uttrykk som mulig.

NORA (hurtig): Det brevet må han ikke få. Riv det i stykker igjen. Jeg skal skaffe pengene.

KROGSTAD: Det er ikke pengene jeg er ute etter. Jeg vil ha noe mer. Jeg vil ha oppreisning. Jeg vil til værs; og det skal  mannen din hjelpe meg med. I halvannet år har jeg ikke gjort meg skyldig i noe uhederlig; jeg har i all den tid kjempet med de trangeste kår; jeg var tilfreds med å arbeide meg opp skritt for skritt. Nå er jeg jaget vekk, og jeg er ikke fornøyd med bare å tas til nåde igjen. Jeg vil til værs, sier jeg deg. Jeg vil inn i banken igjen, - ha en høyere stilling; mannen din skal opprette en post for meg -

NORA: Det gjør han aldri!

KROGSTAD: Han gjør det; jeg kjenner ham; han våger ikke å motsi meg med et pip. Og er jeg først der inne sammen med ham, da skal du bare få se! Innen et år skal jeg være direktørens høyre hånd. Det skal bli Nils Krogstad og ikke Torvald Helmer som styrer Aksjebanken.


NORA (står målløs og ser på ham).

KROGSTAD: Ja, nå har jeg forberedt deg. Når Helmer har fått mitt brev, så venter jeg bud fra ham. Og husk vel på at det er mannen din selv som har tvunget meg inn igjen på denne slags veier. Det skal jeg aldri tilgi ham. Farvel, fru Helmer. (han går ut gjennem entréen og legger brevet i brevkassen; så hører man Krogstads skritt, som taper seg nedenfor i trappetrinnene.)

NORA (med et dempet skrik, løper fremover gulvet og henimot sofabordet; kort opphold): I brevkassen. (lister seg sky hen til entrédøren.) Der ligger det. - Torvald, Torvald, - nå er vi redningsløse!

FRU LINDE (kommer med kostymet fra værelset til venstre): Ja nå vet jeg ikke mer å rette. Skulle vi kanskje prøve?

NORA (hest og sakte): Kristine, kom her.

FRU LINDE (kaster kledningen på sofaen): Hva feiler deg? Du ser ut som forstyrret.

NORA: Kom her. Ser du det brevet? Der; se, i brevkassen.

FRU LINDE: Ja, ja; jeg ser det.

NORA: Det brevet er fra Krogstad -

FRU LINDE: Nora, - det er Krogstad som har lånt deg pengene!

NORA: Ja; og nå får Torvald vite alt sammen.

FRU LINDE: Å tro meg, Nora, det er best for dere begge.

NORA: Der er mer enn du vet om. Jeg har skrevet en falsk underskrift -

FRU LINDE: Men for himmelens skyld -? Jeg vil gå rett bort og snakke med Krogstad.

NORA: Ikke gå bort til ham; han gjør deg noe ondt!

FRU LINDE: Det var en tid da han gjerne hadde gjort hva det skulle være for min skyld.

NORA: Han?

FRU LINDE: Hvor bor han?

NORA: (tar i lommen.) her er kortet hans. Men brevet, brevet -!

TORVALD (innenfor i sitt værelse, banker på døren): Nora!

NORA (skriker i angst): Å, hva er det? Hva vil du meg?

TORVALD: Prøver du kanskje?

NORA: Ja, ja; jeg prøver. Jeg blir så pen, Torvald.

FRU LINDE (som har lest på kortet): Han bor jo like her om hjørnet.

NORA: Ja; men det nytter jo ikke. Vi er redningsløse. Brevet ligger jo i kassen.

FRU LINDE: Og mannen din har nøkkelen?

NORA: Ja, alltid.

FRU LINDE: Krogstad må kreve brevet sitt tilbake ulest, han må finne på et påskudd -

NORA: Men akkurat på denne tiden pleier Torvald å hente posten -

FRU LINDE: Forhal det; gå inn til ham så lenge. Jeg kommer igjen så fort jeg kan. (hun går hurtig ut gjennom entrédøren.)

NORA (går hen til Torvalds dør, åpner den og kikker inn): Torvald!

TORVALD (i bakværelset): Nå, får jeg endelig slippe inn i min egen stue igjen? Kom, Rank, nå skal vi da få se - (i døren.) Men hva er det?

NORA: Hva, kjære Torvald?

TORVALD: Rank forberedte meg på en storartet forkledningsscene.

RANK (i døren): Jeg forsto det sånn, men jeg tok visst feil.

NORA: Ja, ingen får beundre meg i min prakt før i morgen.

TORVALD: Men, kjære Nora, du ser så anstrengt ut. Har du øvet for mye?

NORA: Nei, jeg har slett ikke øvet ennå.

TORVALD: Det er du nødt til.

NORA: Ja, Torvald. Men jeg får ikke til noe uten din hjelp; jeg har helt glemt alt sammen.

TORVALD: Å vi skal snart friske det opp igjen.

NORA: Ja, ta deg av meg, Torvald. Vil du love meg det? Å, jeg er så engstelig. Det store selskapet -. Du må ofre deg helt for meg i kveld. Ikke noe kontorarbeid; ikke en penn i hånden. Hva? Ikke sant, kjære Torvald?

TORVALD: Det lover jeg deg; i kveld skal jeg være helt og holdent til din tjeneste, - du lille hjelpeløse tingest. - Hm, det er sant, jeg skal bare - (går mot entrédøren.)

NORA: Hva skal du ut der etter?

TORVALD: Bare se om der skulle være kommet brev.

NORA: Nei, nei, gjør ikke det, Torvald!

TORVALD: Hvafornoe?

NORA: Torvald, jeg ber deg; der er ikke noe der.

TORVALD: Jeg skal bare sjekke. (vil gå.)

NORA (ved pianoet, slår de første takter av tarantellaen).

TORVALD (ved døren, stanser): Aha!

NORA: Jeg kan ikke danse i morgen hvis jeg ikke får prøve med deg.

TORVALD (går bort til henne): Er du virkelig så nervøs, kjære Nora?

NORA: Ja, så utrolig nervøs. La meg få prøve med en gang; vi har akkurat tid til det før vi går til bords. Å sett deg ned og spill for meg, kjære Torvald; rett på meg; veiled meg som du pleier.

TORVALD: Gjerne, meget gjerne, siden du ønsker det. (han setter seg ved pianoet.)

NORA (griper tamburinen ut av esken og likeledes et langt broket sjal, hvormed hun ilferdig draperer seg; så står hun med et sprang fremme på gulvet og roper:) Spill nå for meg! Nå vil jeg danse!

(Torvald spiller, og Nora danser; doktor Rank står ved pianoet bak Torvald og ser til.)

TORVALD (spillende): Langsommere, - langsommere.

NORA: Kan ikke annerledes.

TORVALD: Ikke så voldsomt, Nora!

NORA: Akkurat sånn må det være.

TORVALD (holder opp): Nei, nei, dette går aldeles ikke.

NORA (ler og svinger tamburinen): Var det ikke det jeg sa deg?

RANK: La meg spille for henne.

TORVALD (reiser seg): Ja gjør det; så kan jeg bedre veilede henne.

(Rank setter seg ved pianoet og spiller; Nora danser med stigende villhet. Torvald har stillet seg ved ovnen og henvender jevnlig under dansen rettende bemerkninger til henne; hun synes ikke å høre det; hennes hår løsner og faller ut over skuldrene; hun enser det ikke, men fortsetter å danse.

(Fru Linde kommer inn.)

FRU LINDE (står som målbundet ved døren): Ah -!

NORA (under dansen): Her ser du morofakter, Kristine.

TORVALD: Men kjæreste Nora, du danser jo som om det gikk på livet løs.

NORA: Det gjør det jo også.

TORVALD: Rank, hold opp; dette er jo den rene galskap. Hold opp, sier jeg.

(Rank holder opp å spille, og Nora stanser plutselig.)

TORVALD (bort til henne): Du har jo glemt alt hva jeg har lært deg.

NORA (kaster tamburinen fra seg): Der ser du selv.

TORVALD: Nå, her trengs det veiledning.

NORA: Ja, du ser hvor nødvendig det er. Du må veilede meg hele tiden. Lover du meg det, Torvald?

TORVALD: Det kan du trygt stole på.

NORA: Du skal ikke, hverken i dag eller i morgen, ha tanke for noe annet enn meg; du skal ikke åpne noe brev, - ikke åpne brevkassen -

RANK (lavt til Torvald): Du bør ikke si henne imot.

TORVALD (slår armene om henne): Barnet skal få sin vilje.  Men i morgen natt, når du har danset - 

STUEPIKEN (i døren til høyre): Fru Helmer, bordet er dekket.

NORA: Vi vil ha champagne, Helene.

STUEPIKEN: Skal bli, fru Helmer. (går ut.)

NORA: (roper ut:) Og litt sukkertøy, Helene, mye sukkertøy - for én gangs skyld. (til Torvald:) Gå inn så lenge; og du også, doktor Rank. Kristine, du må hjelpe meg å få håret satt opp.

NORA: Nå!?

FRU LINDE: Reist på landet.

(Nora sukker oppgitt)

FRU LINDE: Han kommer hjem i morgen kveld. Jeg skrev en lapp til ham.

NORA: Gå inn til dem; jeg kommer snart.

(Fru Linde går inn i spiseværelset.)

TORVALD (i døren til høyre): Men hvor blir så lille sangfuglen av?

NORA (imot ham med åpne armer): Her er sangfuglen!

{{forrige neste|forrige=Første akt|neste=Tredje akt}}</text>
      <sha1>r53zmnvhznpfvt04r8hgju0llxbc6rn</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Et dukkehjem (forkortet og modernisert versjon)/Tredje akt</title>
    <ns>0</ns>
    <id>2729</id>
    <revision>
      <id>39711</id>
      <parentid>39710</parentid>
      <timestamp>2019-04-08T19:23:47Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Lofty abyss</username>
        <id>1452</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Reverted 1 edit by [[Special:Contributions/62.102.165.167|62.102.165.167]] ([[User talk:62.102.165.167|talk]]) to last revision by 94.139.85.147. ([[m:Twinkle|TW]])</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="21768" xml:space="preserve">== TREDJE AKT ==

FORTELLEREN: Nå er vi kommet fram til tredje akt. Det er andre juledag om kvelden. Fru Linde er alene i stuen hos familien Helmer. Stuepiken sover, og Nora og Torvald er på kostymeball hos konsul Stenborg som bor i etasjen ovenfor. Fru Linde later som hun er kommet på besøk fordi hun vil se Nora pyntet. Men i virkeligheten er det noe helt annet hun har i tankene ...

(Samme rom. Sofabordet med stoler rundt er flyttet frem midt på gulvet. En lampe brenner på bordet. Døren til entréen står åpen. Der høres dansemusikk fra etasjen ovenpå. Fru Linde sitter ved bordet og blar adspredt i en bok; forsøker å lese, men synes ikke å kunne holde tankene samlet; et par ganger lytter hun spent mot ytterdøren.) 

FRU LINDE (ser på klokken sin): Nå må han komme snart. Hvis han bare ikke - (lytter igjen.) Ah, der er han. (hun går ut i entréen og åpner forsiktig den ytre dør; der høres sakte skritt i trappen; hun hvisker:) Kom inn 
KROGSTAD (i døren): Jeg fant en lapp fra deg hjemme. Hva skal dette her bety? 

FRU LINDE: Jeg er nødt til å snakke med deg.

KROGSTAD: Javel? Og det må nødvendigvis skje her i i huset? 

FRU LINDE: Hjemme hos meg var det umulig; rommet mitt har ikke egen inngang. Kom inn; vi er helt alene;  Nils! Vi må snakke sammen. 

KROGSTAD: Har da vi to noe mer å snakke om? 

FRU LINDE: Vi har mye å snakke om. 

KROGSTAD: Det trodde jeg ikke. 

FRU LINDE: Nei, for du har aldri forstått meg riktig. 

KROGSTAD: Var det noe mer å forstå enn det som er så vanlig her i verden? En hjerteløs kvinne (henviser til fru Linde med hendene) dumper en mann (peker på seg selv) når hun får et tilbud som hun synes er bedre.

FRU LINDE: Tror du at jeg er så aldeles hjerteløs? Og tror du at jeg brøt med lett hjerte? 

KROGSTAD: Ikke det? 

FRU LINDE: Nils, har du virkelig trodd det? 

KROGSTAD: Hvis det ikke var sånn det var, hvorfor skrev du da den gang til meg slik som du gjorde? 

FRU LINDE: Jeg kunne jo ikke annet. Når jeg skulle bryte med deg, var det jo også min plikt å gjøre slik at du mistet følelser for meg. 

KROGSTAD (knuger sine hender): På den måten, altså. Og dette her —  bare for pengenes skyld! 

FRU LINDE: Du må ikke glemme at jeg hadde en hjelpeløs mor og to små brødre. Vi kunne ikke vente på deg, Nils; det var jo ikke sikkert om du fikk deg jobb, engang. 

KROGSTAD: Ja, ja. Det var nå det. Men du hadde ikke rett til å dumpe meg for noen andre sin skyld. 

FRU LINDE: Ja, jeg vet ikke. Mange ganger har jeg spurt meg selv om jeg hadde rett til det. 

KROGSTAD (saktere): Da jeg mistet deg, var det som om all fast grunn gled bort under føttene på meg. Siden har alt gått på rævva for meg.

FRU LINDE: Det har ikke gått så bra med meg heller. Ingen å sørge over, og ingen å sørge for. 

KROGSTAD: Du valgte selv. 

FRU LINDE: Der var ikke noe annet valg den gang. 

KROGSTAD: Nei vel, og så da? 

FRU LINDE: Nils, hva om vi to kunne komme over til hverandre. 

KROGSTAD: Hva er det du sier? 

FRU LINDE: Vi har det da bedre sammen enn hver for oss. 

KROGSTAD: Kristine! 

FRU LINDE: Hvorfor tror du jeg kom hit til byen? 

KROGSTAD: Skulle du ha hatt en tanke for meg? 

FRU LINDE: Ja! Og jeg vil at vi to skal bli sammen. Jeg trenger noen å leve for.

KROGSTAD: Mener du virkelig dette? Si meg, – har du full rede på fortiden min? 

FRU LINDE: Ja. 

KROGSTAD: Og vet du hva for en drittsekk jeg går for å være? 

FRU LINDE: Ut i fra det du sa i stad, virket det som du mente at med meg kunne du ha blitt en annen. 

KROGSTAD: Det er jeg helt sikker på. 

FRU LINDE: Skulle det ikke kunne skje ennå? 

KROGSTAD: Kristine; Dette sier du helt seriøst. Ja, det gjør du. Jeg ser det på deg. Tør du virkelig det-? 

FRU LINDE: Jeg trenger noen å være mor for; og barna dine trenger en mor. Vi to trenger hverandre. Nils, jeg har tro på det som er inni deg; — jeg tør all ting sammen med deg. 

KROGSTAD (griper hennes hender): Takk, takk, Kristine; — nå skal jeg også vite å reise meg i de andres øyne. - Ah, men jeg glemte - 

FRU LINDE (lytter): Hysj! Tarantellaen! Gå, gå! 

KROGSTAD: Hvorfor? Hva er det? 

FRU LINDE: Hører du den dansen der oppe? Når den er slutt, kan vi vente dem. 

KROGSTAD: Å ja, jeg skal gå. Det er jo alt forgjeves. Du kjenner naturligvis ikke til det skritt som jeg har foretatt imot Helmers. 

FRU LINDE: Jo, jeg kjenner til det. 

KROGSTAD: Og allikevel skulle du ha mot til -? 

FRU LINDE: Jeg forstår godt hvorhen fortvilelsen kan drive en mann som deg. 

KROGSTAD: Å, hvis jeg kunne gjøre dette ugjort! 

FRU LINDE: Det kunne du nok; for brevet ditt ligger ennå i kassen. 

KROGSTAD: Er du sikker på det? Jeg vil forlange brevet mitt tilbake. 

FRU LINDE: Nei, nei. 

KROGSTAD: Jo selvfølgelig; jeg venter her til Helmer kommer ned; jeg sier ham at han skal gi meg brevet mitt igjen, - at det bare dreier seg om oppsigelsen min, - at han ikke skal lese det - 

FRU LINDE: Nei, Nils, Du skal ikke kalle brevet tilbake.

KROGSTAD. Men, var det ikke egentlig det du ville at jeg skulle gjøre?

FRU LINDE. Jo, i starten ja; men det er et døgn siden, og i mellomtiden har jeg vært vitne til utrolige ting her i huset. Helmer må få vite alt sammen; Sannheten må komme fram mellom dem! Det kan ikke fortsette på den måten med løgn og tull og tøys..

KROGSTAD: Ja vel; Men da skal jeg i hvert fall gjøre en ting, og det skal jeg gjøre med en eneste gang - 

FRU LINDE (lytter): Skynd deg! Gå, gå! Dansen er slutt; vi er ikke trygge et øyeblikk lenger. 

KROGSTAD: Jeg venter på deg der nede. 

FRU LINDE: Ja, gjør det; du må følge meg til porten. 

KROGSTAD: Så utrolig lykkelig har jeg aldri vært før. (han går ut gjennom ytterdøren; døren mellom værelset og entréen blir fremdeles stående åpen.) 

FRU LINDE (rydder litt opp og legger sitt yttertøy til rette): Hvilken vending! Mennesker å arbeide for, – leve for; et hjem å bringe hygge inn i. Aha, der kommer de. (tar hatt og kåpe.) 

(Torvalds og Noras stemmer høres utenfor; en nøkkel dreies om, og Torvald fører Nora nesten med makt inn i entréen. Hun er kledd i det italienske kostyme med et stort svart sjal over seg; han er i selskapsdrakt med en åpen svart domino utenpå.) 

NORA (ennå i døren, motstrebende): Nei, nei, nei! Jeg vil opp igjen. Jeg vil ikke gå hjem så tidlig. 

TORVALD: Men kjæreste Nora - 

NORA: Å, Torvald; jeg ber deg så inderlig vakkert, - bare en time til! 

TORVALD: Ikke et eneste minutt, min søte Nora. Du vet det var en avtale. Inn i stuen! Du blir forkjølet. (han fører henne, tross hennes motstand, lempelig inn i stuen.) 

FRU LINDE: God kveld. 

NORA: Kristine! 

TORVALD: Hva, fru Linde, er du her så sent? 

FRU LINDE: Ja, unnskyld; jeg ville så gjerne se Noras forkledning. 

TORVALD (tar Noras sjal av): Ja, se riktig på henne. Jeg skulle nok tro at hun er verd å se på. Er hun ikke fin? 

FRU LINDE: Ja, det er hun.

TORVALD: Det syntes de andre i selskapet også. Men hun er så forferdelig sta. Jeg måtte nesten bruke makt for å få henne med hjem. Er du ferdig med å beundre henne? 

FRU LINDE: Ja; og nå vil jeg si god natt. God natt, Nora, og ikke vær så sta. 

TORVALD: Godt sagt, fru Linde! 

FRU LINDE: God natt, herr direktør. 

TORVALD. (følger henne til døren): God natt, god natt. Jeg håper du kommer det vel hjem? Jeg skulle så gjerne ha fulgt deg ut ; men du har jo så kort veg. God natt, god natt. (hun går; han lukker etter henne og kommer inn igjen): Sånn! endelig ble vi kvitt henne. Hun er forskrekkelig kjedelig, hun der. 

NORA: Er du ikke veldig trøtt, Torvald? 

TORVALD: Nei, ikke i det hele tatt.. 

NORA: Ikke søvnig heller? 

TORVALD: Nei! Men du? Ja, du ser trøtt ut. 

NORA: Ja, jeg er trøtt. Jeg vil snart sove.

TORVALD: Ser du; ser du! Det var altså riktig av meg at vi ikke ble lenger. 

NORA: Å, alt du gjør er riktig.

TORVALD (kysser henne på pannen): Nå snakker sangfuglen som om den var et menneske. Men la du merke til hvor festlig Rank var i kveld? Jeg har ikke sett ham i så godt humør på lenge. (ser en stund på henne; deretter kommer han nærmere.) Hm, Men det er da godt å være hjemme igjen; å være helt alene med deg. - Å du henrivende deilige unge kvinne! 

NORA: Ikke se sånn på meg, Torvald! 

TORVALD: Skal jeg ikke se på min dyreste eiendom? På all den herlighet som er min, min alene, bare min.

NORA: Ikke snakk til meg på den måten. (går over på den andre siden av bordet)

TORVALD: Jeg har lengtet sånn etter deg i hele kveld. Da jeg så deg danse tarantellaen, - da kokte det i mitt blod; jeg holdt ikke ut lenger; derfor var det jeg tok deg med meg ned så tidlig - 

NORA: Gå nå, Torvald! Jeg har ikke lyst. 

TORVALD: Hva for noe? Du tuller, lille Nora. Har ikke lyst? Jeg er jo mannen din-? 

(det banker på ytterdøren.) 

NORA (farer sammen): Hørte du -? 

TORVALD. (mot entréen): Hvem er det? 

DOKTOR RANK (utenfor): Det er meg. Får jeg komme inn et øyeblikk? 

TORVALD (sakte, irritert): Å hva er det han vil han nå, da? (høyt.) Vent litt. (går hen og lukker opp.) Nå, det er jo snilt at du ikke går vår dør forbi. 

RANK: Jeg syntes jeg hørte stemmen din, og så ville jeg gjerne stikke innom. (lar øyet streife flyktig omkring.) Akk ja; disse kjære kjente tomter. Dere har det lunt og hyggelig inne hos dere, dere to.

TORVALD: Det virket som du hadde det hyggelig i kveld, du også. 

RANK: Jeg hadde det helt flott. Hvorfor skulle jeg ikke det? Hvorfor skal man ikke ta all ting med i denne verden? Iallfall så mye man kan, og så lenge man kan. Vinen var fortreffelig - 

TORVALD: særlig Champagnen. 

RANK: La du også merke til det? Det er nesten utrolig hvor mye jeg kunne helle innpå. 

NORA: Torvald drakk også mye champagne i kveld. 

RANK: Så? 

NORA: Ja; og da er han alltid så lystig etterpå. 

RANK: Nå, hvorfor skal man ikke ta seg en glad aften etter en vel anvendt dag? 

NORA: Doktor Rank, du har visst vært gjennom en legevitenskapelig undersøkelse i dag. 

RANK: Ja nettopp. 

TORVALD: Nå snakker'a om legevitenskapelige undersøkelser nå!

NORA: Hva ble resultatet?

RANK: Det best mulige både for lægen og pasienten, - visshet. 

NORA (hurtig og forskende): Visshet? 

RANK: Full visshet. Så, skulle jeg ikke ta meg en lystig aften etterpå? 

NORA: Doktor Rank, - du liker visst utklednings-fester? 

RANK: Ja, når det er bra mange artige forkledninger - 

NORA: Hør her; hva skal vi to være på den neste utklednings-fest? 

TORVALD:  Tenker du alt på neste utklednings-fest? 

RANK: Vi to? Jo, det skal jeg si deg; Du skal være lykkebarn - 

TORVALD: Ja, men finn på et kostyme som kan forestille det !

RANK: Hun kan bare komme akkurat sånn som hun er.

TORVALD: Det var virkelig treffende sagt. Men hva har du selv tenkt å være? 

RANK: Jo, min kjære venn, det er jeg fullkommen på det rene med. På neste maskerade vil jeg være usynlig. 

TORVALD: ???

RANK: Men jeg glemmer jo rent hva jeg kom for. Torvald, gi meg en sigar, en av de mørke Havanna. 

TORVALD: Med største fornøyelse. (byr etuiet frem.) 

RANK (tar en og skjærer spissen av): Takk. 

NORA (stryker en voksstikke av): La meg gi deg ild. 

RANK: Takk for det. (hun holder stikken for ham; han tenner.) Og så farvel! 

TORVALD: Farvel, farvel, kjære venn! 

NORA: Sov godt, doktor Rank. 

RANK: Takk for det ønske. Sov godt! Og takk for ilden.

TORVALD (dempet): Han hadde drukket betydelig. 

NORA (åndsfraværende): Kanskje det..

(Torvald tar sitt nøkleknippe opp av lommen og går ut i entréen.) 

NORA: Torvald - hva vil du der? 

TORVALD: Jeg må tømme brevkassen; den er helt stappfull; der blir ikke plass til avisene i morgen tidlig. Hva er det? Her har vært noen vært og fikla med låsen. 

NORA: Med låsen -? 

TORVALD: Ja visst har det det. Hm. Jeg skulle vel aldri tro at tjenestepikene -? Her ligger en avbrekket hårnål. Nora, det er din - 

NORA (hurtig): Det må være barna - 

TORVALD: Det må du sannelig få dem til å slutte med. Hm, hm; - nå, der fikk jeg den opp allikevel. (tar innholdet ut og roper ut i kjøkkenet.) Helene? - Helene; slukk lampen i entréen. (han går inn i værelset igjen og lukker døren til entréen.) 

TORVALD (med brevene i hånden): Se her. Vil du se hvordan det har opphopet seg. (blar imellom.) Hva er det for noe? 

NORA (ved vinduet): Brevet! Å nei, nei, Torvald! 

TORVALD: To visittkort - fra Rank. 

NORA: Fra doktor Rank? 

TORVALD (ser på dem): Doktor medicinæ Rank. de lå øverst; han må ha stukket dem inn da han gikk. 

NORA: Står der noe på dem? 

TORVALD: Der står et svart kors over navnet. Se her. Det er da et uhyggelig påfunn. Det er jo nettopp som han meldte sitt eget dødsfall. 

NORA: Det gjør han også. 

TORVALD: Hva? Vet du noe? Har han sagt deg noe? 

NORA: Ja. Når de kortene kommer, så har han tatt avskjed med oss. Han vil lukke seg inne og dø. 

TORVALD: Min stakkars venn. Jeg visste jo at jeg ikke skulle få beholde ham lenge. Men så snart -. Og så gjemmer han seg bort som et såret dyr. 

NORA: Når det skal skje, så er det best at det skjer uten ord. Ikke sant, Torvald? 

TORVALD (går opp og ned): Han var så sammenvokset med oss. - Nå, det er kanskje best sånn. For ham iallfall. (stanser.) Og kanskje også for oss, Nora. nå er det bare oss to. (slår armene om henne.) Å, du min elskede hustru; jeg synes ikke jeg kan holde deg fast nok. Vet du hva, Nora? - mange ganger ønsker jeg at en overhengende fare måtte true deg, for at jeg kunne våge liv og blod og alt, for din skyld. 

NORA (river seg løs og sier sterkt og besluttet): Nå skal du lese brevene dine, Torvald. 

TORVALD: Nei, nei, ikke i natt. Jeg vil være hos deg, min elskede kone. 

NORA: Med dødstanken på din venn -? 

TORVALD: Du har rett. Det er best at vi går hver til vårt.

NORA (om hans hals): Torvald, - god natt! God natt! 

TORVALD (kysser henne på pannen): God natt, du min lille sangfugl. Sov godt, Nora. nå leser jeg brevene igjennom. (han går med pakken inn i sitt værelse og lukker døren etter seg.) 

NORA (fortvilet:) Å, når det bare var over. - nå har han det; nå leser han det. Å nei, nei. 

(Hun vil styrte ut gjennem entréen; i det samme river Torvald sin dør opp og står der med et åpnet brev i hånden.) 

TORVALD: Nora! 

NORA (skriker høyt): Ah -! 

TORVALD: Hva er det? Vet du hva der står i dette brevet? 

NORA: Ja, jeg vet det. La meg gå! Slipp meg ut! 

TORVALD (holder henne tilbake): Hvor vil du hen? 

NORA (prøver å rive seg løs): Du skal ikke redde meg, Torvald! 

TORVALD (tumler tilbake): Sant! Er det sant hva han skriver? Forferdelig! Nei, nei; det er jo umulig at dette kan være sant. Hva er det du har gjort ! 

NORA: Slipp meg ut. Du skal ikke ta det på deg for min skyld.

TORVALD: Ikke spill dum. (låser entrédøren av.) Her blir du og står til regnskap. Forstår du hva du har gjort? Nå har du ødelagt alt for meg. Nå kan han der ondskapsfulle Krogstad gjøre hva han vil med meg. Han kan utpresse meg og kreve alt mulig av meg — jeg tør ikke si et pip i mot. Forstår du hva du har gjort imot meg? 

NORA (med kold ro): Ja. 

TORVALD: Dette er så utrolig at jeg ikke kan fastholde det. Men vi må se å komme til rette. Ta sjalet av. Ta det av, sier jeg! Jeg må se å tilfredsstille ham på en eller annen måte. Saken må dysses ned for enhver pris.  - Og vi må bare få det til å virke som om alt var som før mellom oss. Men barna får du ikke lov til å oppdra;  dem tør jeg ikke betro deg -. Å, å måtte si dette til henne som jeg har elsket så høyt, og som jeg ennå -! Heretter gjelder det bare å redde restene, stumpene, skinnet.  (det ringer på entréklokken.) 

TORVALD (farer sammen): Hva er det? Så sent. Skulle det forferdeligste -! Skulle han -! Gjem deg, Nora! Si du er syk. 

(Nora blir stående ubevegelig. Torvald går bort og åpner entrédøren.) 

STUEPIKEN (halvt avkledd i entrédøren): Her kom et brev til kona di. 

TORVALD: Gi meg det. (griper brevet og lukker døren.) Ja, det er fra ham. Du får det ikke; jeg vil selv lese det. Jeg tør nesten ikke. Kanskje er vi fortapt, både du og jeg. Nei; jeg må vite det. (bryter brevet ilsomt; løper noen linjer igjennom; ser på et innlagt papir; et gledesskrik:) Nora! 

NORA (ser spørrende på ham).

TORVALD: Nora! - Nei; jeg må lese det en gang til. - Jo, jo; så er det. Nora, jeg er reddet! 

NORA: Og jeg? 

TORVALD: Du også, naturligvis; vi er reddet begge to, både du og jeg. Se her. Han sender deg gjeldsbeviset ditt tilbake. Han skriver at han angrer -; at et lykkelig omslag i hans liv -; Å, det kan jo være det samme hva han skriver. Vi er reddet, Nora!  (river beviset og begge brevene i stykker og kaster det hele inn i ovnen og ser på det mens det brenner.) — Hva. Hvorfor har du et sånt stivnet uttrykk i ansiktet?  (Nora går ut gjennom døren til høyre.)  Nei, bli -. (ser inn.) Hva vil du der inne? 

NORA (innenfor): Kaste maskeradedrakten. 

TORVALD (ved den åpne dør): Ja, gjør det; se å komme til ro og få samlet ditt sinn til likevekt igjen, du min lille forskremte sangfugl. Hvil du deg trygt ut; jeg har brede vinger til å dekke deg med. (går omkring i nærheten av døren.) Å, for et lunt og deilig hjem, Nora. Her skal jeg holde deg som en jaget due, jeg har fått reddet uskadd ut av haukens klør; jeg skal nok bringe ditt stakkars klappende hjerte til ro. Litt etter litt vil det skje, Nora; tro du meg. I morgen vil alt dette se helt annerledes ut for deg; snart vil all ting være akkurat som før. Engst deg ikke for noen ting, Nora; bare støtt deg på meg - Hva er det? Ikke til sengs? Har du kledd deg om? 

NORA (i sin hverdagskjole): Ja, Torvald, nå har jeg kledd meg om. 

TORVALD: Men hvorfor, nå, så sent -? 

NORA: I natt sover jeg ikke. 

TORVALD: Men, kjære Nora - 

NORA (ser på klokken sin): Sett deg her, Torvald; vi to har mye å snakke sammen om. (hun setter seg ved den ene side av bordet.) Sett deg ned. Det blir langt. Jeg har mye å snakke med deg om. 

TORVALD (setter seg ved bordet like overfor henne): Jeg forstår deg ikke, Nora. 

NORA: Nei, det er nettopp det. Du forstår meg ikke. Du har aldri forstått meg. Torvald. Det er blitt gjort stor urett mot meg. Først av pappa og så av deg.

TORVALD. Hva! 

NORA. Ja! Da jeg var hjemme hos pappa, så fortalte han meg alle sine meninger, og så mente jeg det samme som ham; og hvis jeg mente noe annet, så skjulte jeg det; for det ville han ikke ha likt. Han kalte meg sitt dukkebarn, og han lekte med meg som jeg lekte med mine dukker. Så gikk jeg fra pappas hender over i dine. Du innrettet all ting efter din smak, og så fikk jeg den samme smaken som du; eller jeg bare lot som; jeg vet ikke. Jeg har levd av å gjøre kunster for deg, Torvald. Men du ville jo ha det sånn. Du og pappa har gjort stor synd imot meg. Det er deres skyld at der ikke er blitt noe av meg. Jeg har vært din dukkehustru, akkurat som jeg var pappas dukkebarn hjemme. Og barna, de har igjen vært mine dukker. Jeg syntes det var gøy når du tok og lekte med meg, på samme måte som de syntes det var gøy når jeg tok og lekte med dem. Det har vært vårt ekteskap, Torvald. Men nå er jeg nødt til å oppdra meg selv og finne ut hvem jeg er. Det kan ikke du hjelpe meg med. Det må jeg være alene om. Og derfor reiser jeg nå fra deg. 

TORVALD (springer opp): Hva var det du sa? 

NORA: Jeg elsker deg ikke mer. 

TORVALD (med tilkjempet fatning): Kan du fortelle meg når det var du sluttet å elske meg? 

NORA: Ja, det kan jeg godt. Det var i kveld da det vidunderlige ikke kom; for da så jeg at du ikke var den mann jeg hadde tenkt meg. 

TORVALD: Forklar deg nøyere; jeg skjønner deg ikke.

NORA: Jeg var så sikker på at når du fikk brevet fra Krogstad at du ville si til han: Bare offentliggjør hele saken. Og når det var skjedd, så tenkte jeg så usvikelig sikkert at du ville ta på deg alt og si: «Jeg er den skyldige!»

TORVALD: Nora -!  Jeg skulle gladelig arbeide netter og dager for deg, Nora. Men der er ingen som ofrer sin ære for den man elsker. 

NORA: Det har hundre tusen kvinner gjort. 

TORVALD: Å, du både tenker og du snakker som en naiv unge. 

NORA: La gå. Men du hverken tenker eller snakker som den mann jeg vil ha. Da din forskrekkelse var over, - ikke for hva som truet meg, men for hva du selv var utsatt for, og da hele faren var forbi, - da var det for deg som om ingen ting hadde skjedd. Jeg var akkurat som før din lille sangfugl, din dukke, som du heretter skulle bære dobbelt varlig på hendene, siden den var så skjør og skrøpelig. (reiser seg.) Torvald, - i den stund gikk det opp for meg at jeg i åtte år hadde bodd her sammen med en fremmed mann, og at jeg hadde fått tre barn -. Å jeg orker ikke å tenke på det! Jeg kunne rive meg selv i stumper og stykker. 

TORVALD (tungt): Jeg ser det; jeg ser det. Der er jammen kommet en avgrunn imellom oss. - Å, men, Nora, Kan jeg aldri bli mer enn en fremmed for deg? 

NORA (tar sin vadsekk): Akk, Torvald, da måtte det vidunderligste skje. - 

TORVALD: Fortell meg hva dette vidunderligste er! 

NORA: Da måtte både du og jeg forvandle oss sånn at -. Å, Torvald, jeg tror ikke lenger på noe vidunderlig. 

TORVALD: Men jeg vil tro på det. Fortell det! Forvandle oss sånn at -? 

NORA: At samliv mellom oss to kunne bli et ekteskap. Farvel. 

(hun går ut gjennem entréen.) 

TORVALD (synker ned på en stol ved døren og slår hendene for ansiktet): Nora! Nora! (ser seg om og reiser seg.) Tomt. Hun er her ikke mer. (et håp skyter opp i ham.) Det vidunderligste -?! 

(nedenfra høres drønnet av en port som slås i lås.)

{{forrige neste|forrige=Annen akt|neste=}}</text>
      <sha1>15g1ry5z86mqfxgjk5a0u6b0300g891</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Peer Gynt (forkortet og modernisert versjon)</title>
    <ns>0</ns>
    <id>2730</id>
    <revision>
      <id>41367</id>
      <parentid>37979</parentid>
      <timestamp>2021-01-25T17:55:54Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>[[Kategori:Boktitler]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1555" xml:space="preserve">== FØRSTE HANDLING ==

* [[/Første handling/Scene 1|Scene 1: Bukkerittet]]
* [[/Første handling/Scene 2|Scene 2: Peer Gynt på vei til Hæggstad]]
* [[/Første handling/Scene 3|Scene 3: Bruderovet]]


== ANDRE HANDLING ==
* [[/Andre handling/Scene 4|Scene 4: Ingrid]]
* [[/Andre handling/Scene 5|Scene 5: Solveigs far]]
* [[/Andre handling/Scene 6|Scene 6: seterjentene]]
* [[/Andre handling/Scene 7|Scene 7: dagen derpå]]
* [[/Andre handling/Scene 8|Scene 8: den grønnkledte]]
* [[/Andre handling/Scene 9|Scene 9: Peer Gynt i Dovregubbens hall]]
* [[/Andre handling/Scene 10|Scene 10: Peer Gynt møter Bøygen]]
* [[/Andre handling/Scene 11|Scene 11: Peer Gynt og Solveig ved Åses seter]]


== TREDJE HANDLING ==
* [[/Tredje handling/Scene 12|Scene 12: Om høsten / Solveig kommer gående til Peer Gynt på ski]]
* [[/Tredje handling/Scene 13|Scene 13: Trollheksa og ungen, Peer går utenom]]
* [[/Tredje handling/Scene 14|Scene 14: Mor Åses død]]


== FJERDE HANDLING ==

* [[/Fjerde handling/Scene 15|Scene 15: Peer reiser ut i verden for å erobre den.]]

== FEMTE HANDLING ==

* [[/Femte handling/Scene 16|Scene 16: Ved et uttørket elveleie og et gammelt kvernhus]]
* [[/Femte handling/Scene 17|Scene 17: I skogen]]
* [[/Femte handling/Scene 18|Scene 18: Fortelleren vil resirkulere Peer]]
* [[/Femte handling/Scene 19|Scene 19: Dovregubben - igjen!]]
* [[/Femte handling/Scene 20|Scene 20: Fortelleren vil fortsatt resirkulere Peer]]
* [[/Femte handling/Sene 21|Scene 21: Solveig redder Peer fra å bli resirkulert]]

[[Kategori:Boktitler]]</text>
      <sha1>f5qb9fplnuvlhb0yjyr90aewcc9zhs0</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Naturfag for ungdomstrinnet</title>
    <ns>0</ns>
    <id>2731</id>
    <revision>
      <id>41267</id>
      <parentid>40097</parentid>
      <timestamp>2021-01-25T14:55:48Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>[[Kategori:Boktitler]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1835" xml:space="preserve">&lt;center&gt;
&lt;big&gt;''Eit gratis læreverk i naturfag for ungdomsskulen wag1''&lt;/big&gt;
&lt;/center&gt;

&lt;BR /&gt;
----

&lt;center&gt;
Du kan fritt kopiere frå, endre på eller vidareskrive på all tekst her, så lenge du gjev den same fridomen vidare til alle andre. 

[[Bilde:Galileo-sustermans.jpg|170px]]  [[Bilde:GodfreyKneller-IsaacNewton-1689.jpg|115px]]


Byrja på den 16. juni 2007

&lt;/center&gt;
&lt;BR /&gt;

== Læreplanen seier ... ==

* [[Mal:Naturfag_for_ungdomstrinnet/læreplanen|Læringsmåla i den nye læreplanen (kunnskapsløftet)]]

== Sider som er oppretta ==

&lt;table border cellpadding=&quot;5&quot; style=&quot;background:#FFFFCC;&quot;&gt;&lt;tr&gt;
&lt;td valign=&quot;top&quot;&gt;
'''(inntil vidare) plasert på 8. trinn:
*[[/8/Kvardagskjemi]]
*[[/8/Lab-tryggleik]]
*[[/8/Syrer_og_basar]]
*[[/8/Teoriar_om_jorda]]
*[[/8/Solsystemet]]
*[[/8/Kosmologi]]
*[[/8/Aliens]]
*[[/8/Fotosyntese]]
*[[/8/%C3%98kosystem]]
*[[/8/Levande_organismer]]
*[[/8/Celler]]
*[[/8/Virus]]
*[[/8/Celleånding]]
*[[/8/Glukose|/8/Glukose og andre stoff]]
&lt;/td&gt;
&lt;td valign=&quot;top&quot;&gt;
'''(inntil vidare) plasert på 9. trinn:
*[[/9/repetisjon|repetisjon frå 8. klasse]]
*[[/9/%C3%85rsak_og_verknad]]
*[[/9/Lab-tryggleik]]
*[[/9/Kroppen_sine_kommunikasjonssystem]]
*[[/9/Hormon]]
*[[/9/seksualitet]]
*[[/9/prevensjon]]
*[[/9/abort]]
&lt;/td&gt;
&lt;td valign=&quot;top&quot;&gt;
'''(inntlil vidare) plassert på 10. trinn:
*[[/10/fysiske_storleikar]]
&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;&lt;/table&gt;

== Retningslinjer ==

* [[/Manifest|Manifest]]
* [[/Språklege retningslinjer| Retningslinjer for rettskriving og språkføring]]


* [[/Rettleiing for bokmålsbrukarar|Rettleiing for dei som ønskjer å bidra, men som ikkje er fortrulege med å skrive på nynorsk]]

&lt;br /&gt;

== Fagstoff for dei ulike årstrinna (etter læreplanen) ==

* [[/8|8. trinn]]
* [[/9|9. trinn]]
*[[/10|10. trinn]]

== Anna ==

*[[/ukategorisert|Ukategorisert]]
[[Kategori:Boktitler]]</text>
      <sha1>1tf6w8ujhe6ycd3996tv7zuld66d1z6</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Naturfag for ungdomstrinnet/Manifest</title>
    <ns>0</ns>
    <id>2732</id>
    <revision>
      <id>35487</id>
      <parentid>35486</parentid>
      <timestamp>2014-03-12T09:56:34Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>85.167.190.180</ip>
      </contributor>
      <comment>/* Fagleg innhald: */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2954" xml:space="preserve">&lt;p style=&quot;font-size:42pt;font-family:serif;&quot;&gt; Utkast til manifest &lt;/p&gt;

=== &lt;big style=&quot;color:navy;&quot;&gt;''Målform og språkføring:''&lt;/big&gt; ===

* Læreverket skal vere på nynorsk, i ei god, moderne nynorsk språkdrakt. 
* Språkføringa skal rette seg etter dei språklege ideala om å å skrive direkte, unngå passive verbformer og å bruke minst mogleg substantivistiske setningar og uttrykk. 
* Læreverket skal rette seg etter éi norm der fleire sideformer og grammatiske bøyingar ikkje er tilletne. Denne norma er førebels uklår. Dei som vert med på prosjektet, må utarbeide ei slik norm saman. 

&lt;blockquote&gt;
''Bidragsytarar som ikkje meistrar den nynorske målforma, er hjarteleg velkomne til å verte med på bokprosjektet. Deira bidrag vil bli omsette. Sjå [[../Rettleiing for bokmålsbrukarar|rettleiing]]''
&lt;/blockquote&gt;

=== &lt;big style=&quot;color:navy;&quot;&gt;''Formelt:''&lt;/big&gt; ===

* Læreverket skal oppfylle krava i lovverk og føresegner for opplæringa i den offentlege skulen, og skal vere i samsvar med gjeldande [[Mal:Naturfag for ungdomstrinnet/læreplanen|læreplan]].


=== &lt;big style=&quot;color:navy;&quot;&gt;''Fagleg innhald:''&lt;/big&gt; ===

* Læreverket tar sikte på å gjere elevane nysgjerrige, ved å ikkje presentere naturvitskap som ei samling &quot;oppleste og vedtekne sanningar&quot; som det er forbode å tvile på. I staden skal den naturvitskapelege tenke- og arbeidsmåten, med empiri og kritisk rasjonalisme som sentrale rettesnorer, haldast fram som utgangspunktet og sjølve grunnlaget for å vurdere korleis menneske bør forhalde seg til vitskapelege resultat og tradisjonelle konsensus-oppfatningar i dominerande forskarkretsar.
* Læreverket skal vere på naturvitskapeleg trygg grunn. Det skal halde seg borte frå å presentere kvasi-vitskapelege idear og førestelnader, og skal ikkje legge sin godhug til spekulative, udokumenterte eller uutforska hypoteser og teoriar som ikkje har fått fotfeste i etablerte vitskapelege kretsar. Men det har '''''ikkje''''' som føremål å verne om gamle/etablerte vitenskapelege paradigmer som Alfred Wegeners kontinentaldriftsteori, big bang-kosmologien, neo-darwinismen og teorien om at petroleum har vorte danna frå døde organismer. Der det finnest vitenskaplege argument som avvik frå dei etablerte, tradisjonelle lærebok-&quot;sanningane&quot; frå 1900-talet, skal desse gjevast høveleg rom. 
* I samsvar med sunn vitskapsfilosofisk grunnforståing skal ingen vitskapeleg teori skal presenterast som ei sanning, og inga hypotese skal kallast for prova  (bevist).

=== &lt;big style=&quot;color:navy;&quot;&gt;''Pedagogisk/didaktisk:''&lt;/big&gt; ===

* Læreverket skal vere tilpassa 8-10. klassingar, altså elevar i aldersgruppa 13-15/16 år.
* Læreverket skal streve etter å vere så lettfatteleg som mogleg og samtidig innhaldsrikt. 
* I all den grad det er mogleg, skal læreverket oppflylle målet om å gje tilpassa opplæring til både fagleg svake, fagleg gjennomsnittlege, og fagleg sterke elevar.</text>
      <sha1>lm8butp40fn05n6xkmy1q7u8xcv9uxs</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Ingvald Straume</title>
    <ns>2</ns>
    <id>2733</id>
    <revision>
      <id>7547</id>
      <timestamp>2007-06-16T15:33:48Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ingvald Straume</username>
        <id>289</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: Ingvald Straume er ungdomsskolelærer.</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="38" xml:space="preserve">Ingvald Straume er ungdomsskolelærer.</text>
      <sha1>7hr9e2yvyw59pjiv7kudvyqaaeb8dv5</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Naturfag for ungdomstrinnet/8</title>
    <ns>0</ns>
    <id>2734</id>
    <revision>
      <id>34509</id>
      <parentid>9317</parentid>
      <timestamp>2013-02-11T16:27:25Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>77.247.154.72</ip>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2514" xml:space="preserve">&lt;big&gt;Mål i læreplanen (Kunnskapsløftet) for 8. trinn:&lt;/big&gt;

 Dette er ei førebels innhaldsliste.

{{../læreplanen}}

{| border=&quot;1&quot; cellspacing=&quot;1&quot; cellpadding=&quot;3&quot; style=&quot;background:LightGreen;border:dashed yellow 4px;&quot;
|+ &lt;big style=&quot;color:orange&quot;&gt;'''Emne i faget'''&lt;/big&gt;
|- style = &quot;background:LimeGreen;&quot;
|'''''Mål i læreplanen (Kunnskapsløftet):''
|'''''Emneoverskrift
|-
|''undersøke kjemiske egenskaper til noen vanlige stoffer fra hverdagen 
|[[/Kvardagskjemi|Kjemi i kvardagen]]
|-
|''planlegge og gjen­nom­føre under­søkelser for å teste holdbarheten til egne hypoteser og velge publiserings­måte 
|Hypoteser og undersøkingar
|-
|''skrive logg ved for­søk og feltarbeid og presentere rap­porter ved bruk av digitale hjelpemidler 
|Forsøksrapport
|-
|''demonstrere verne- og sikkerhetsutstyr og følge grunnleggende sikkerhetsrutiner i na­tur­fag­under­visningen
|[[/Lab-tryggleik|Tryggleik på lab'en]]
|-
|''gjennomføre forsøk for å klassifisere sure og basiske stoffer 
|[[/Syrer og basar|Syrer og basar]]
|-
|''planlegge og gjen­nom­føre forsøk med påvisnings­reaksjoner, separasjon av stoffer i en blanding og ana­lyse av ukjent stoff 
|Stoffanalyse
|-
|''forklare hovedtrekk i teorier for hvordan jorda endrer seg og har endret seg opp gjennom tidene og grunnlaget for disse teoriene 
|[[/Teoriar om jorda|Teoriar om jorda]]
|-
|''beskrive planetenes bevegelser over him­melen ved bruk av simuleringer og forklare hvordan sol- og måneformørkelse og årstider oppstår 
|[[/Solsystemet|Solsystemet]]
|-
|''presentere hovedtrekk i romfartens historie
|Romfjartseventyret
|-
|''gi en oversikt over tekno­logisk utstyr som brukes i utforsk­ning av verdens­rommet 
|Teknologi for å utforske verdsrommet
|-
|''beskrive universet og ulike teorier for hvor­dan det har utviklet seg 
|[[/Kosmologi|Teoriar om universet]]
|-
|''samtale om forsk­ning som kartlegger muligheter for liv på andre planeter 
|[[/Aliens|Jakta på romvesen]]
|-
|''ut fra krav­spesi­fika­sjoner utvikle pro­dukter som gjør bruk av elektronikk, evaluere design­prosessen og vurdere produktenes funk­sjo­nalitet og bruker­vennlighet
|''Teknologi og design
|-
|''gjøre greie for hvilke biotiske og abiotiske faktorer som inngår i et økosystem og for­klare sammen­hengen mellom faktorene
|[[/Økosystem|Økologi]]
|-
|''beskrive oppbyg­nin­gen av dyre- og plan­te­celler og forklare hoved­trek­kene i foto­syntese og celle­ånding 
|[[/Celler|Plante- og dyreceller]]
|}</text>
      <sha1>jmv9m7kwd9jtpxtawnjdwxuwa3hmfim</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Naturfag for ungdomstrinnet/9</title>
    <ns>0</ns>
    <id>2735</id>
    <revision>
      <id>7651</id>
      <parentid>7650</parentid>
      <timestamp>2007-06-18T12:04:39Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>82.147.33.189</ip>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2230" xml:space="preserve">&lt;big&gt;Mål i læreplanen (Kunnskapsløftet) for 9. trinn:&lt;/big&gt;

 Dette er ei førebels &lt;u&gt;'''usortert'''&lt;/u&gt; innhaldsliste.

{| border=&quot;1&quot; cellspacing=&quot;1&quot; cellpadding=&quot;3&quot; style=&quot;background:LightGreen;border:dashed yellow 4px;&quot;
|+ &lt;big style=&quot;color:orange&quot;&gt;'''Emne i faget'''&lt;/big&gt;
|- style = &quot;background:LimeGreen;&quot;
|'''''Mål i læreplanen (Kunnskapsløftet):''
|'''''Emneoverskrift
|-
|''forklare betydningen av å se etter sammen­henger mellom årsak og virkning 
|[[/Årsak og verknad | Årsak og verknad - koreis finne ut kva som heng saman]]
|-
|''for­klare hvorfor argu­menta­sjon, uenighet og publi­ser­ing er viktig i natur­viten­skapen 
|??
|-
|''demonstrere verne- og sikkerhetsutstyr og følge grunnleggende sikkerhetsrutiner i na­tur­fag­under­visningen 
|[[/Lab-tryggleik|Tryggleik på lab'en (repetisjon)]]
|-
|''forklare hvordan ner­ve­systemet og hor­mon­systemet styrer prosesser i kroppen
|[[/Kroppen sine kommunikasjonssystem|Nervesystemet og hormonsystemet - kroppen sine interne kommunikasjonssystem]]
|-
|''beskrive hvordan hormoner er med på å styre ulike prosesser i kroppen 
|[[/Hormon|Hormon - bodberarane i kroppen]]
|-
|''drøfte problem­stil­linger knyttet til seksualitet, ulik seksuell orientering, prevensjon, abort og seksuelt overførbare infeksjoner 
|[[/seksualitet]]

[[/prevensjon]]

[[/abort]]
|-
|''beskrive foster­utvikling og hvordan en fødsel foregår 
|
|-
|''vurdere egenskaper til grunn­stoffer og forbindelser ved bruk av periodesystemet 
|
|-
|''undersøke kjemiske egen­skaper til noen vanlige stoffer fra hverdagen
|
|-
|''planlegge og gjen­nom­føre forsøk med påvisnings­reaksjoner, separasjon av stoffer i en blanding og ana­lyse av ukjent stoff 
|
|-
|''forklare resultater fra forsøk med strøm­kretser ved bruk av begrepene strøm, spenning, resistans, effekt og induksjon 
|
|-
|''gjennomføre forsøk med lys, syn og farger og beskrive og for­klare resultatene 
|
|-
|''teste og beskrive eg­en­skaper ved ma­te­ri­aler som brukes i en produk­sjons­prosess 
|
|-
|''gjøre rede for elek­tro­nis­ke kom­muni­ka­sjons­systemer på systemnivå og drøfte sam­funns­messige utfordringer knyttet til bruk av slike sys­temer

|}</text>
      <sha1>4xzbselzjtb91eryxwl03l1wlynd3f6</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Naturfag for ungdomstrinnet/10</title>
    <ns>0</ns>
    <id>2736</id>
    <revision>
      <id>7851</id>
      <parentid>7655</parentid>
      <timestamp>2007-06-23T09:22:12Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>88.91.245.181</ip>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3006" xml:space="preserve">&lt;big&gt;Mål i læreplanen (Kunnskapsløftet) for 10. trinn:&lt;/big&gt;

 Dette er ei førebels innhaldsliste.

{| border=&quot;1&quot; cellspacing=&quot;1&quot; cellpadding=&quot;3&quot; style=&quot;background:LightGreen;border:dashed yellow 4px;&quot;
|+ &lt;big style=&quot;color:orange&quot;&gt;'''Emne i faget'''&lt;/big&gt;
|- style = &quot;background:LimeGreen;&quot;
|'''''Mål i læreplanen (Kunnskapsløftet):''
|'''''Emneoverskrift
|-
|''læreplanen sier ...
planlegge og gjen­nom­føre under­søkelser for å teste holdbarheten til egne hypo­teser og velge publi­serings­måte 

skrive logg ved for­søk og feltarbeid og presentere rap­porter ved bruk av digitale hjelpemidler 

forklare betydningen av å se etter sammen­henger mellom årsak og virkning og for­klare hvorfor argu­menta­sjon, uenighet og publi­sering er viktig i natur­viten­skapen 

demonstrere verne- og sikkerhetsutstyr og følge grunnleggende sikker­hets­rutiner i na­tur­fag­under­visningen 

gjøre greie for celle­deling, samt genetisk variasjon og arv 

forklare hoved­trek­kene i evolusjons­teorien og grunnlaget for denne teorien 

observere og gi ek­sem­pler på hvordan men­neskelige akti­viteter har på­virket et naturområde, identi­fisere ulike inter­essegruppers syn på påvirkningen og fore­slå tiltak som kan verne naturen for frem­tidige genera­sjoner 

gi eksempler på hvor­dan samer ut­nyt­ter ressurser i naturen 

forklare hvordan krop­pen beskytter seg mot sykdom 

beskrive hvordan man kan forebygge og be­handle infeksjons­syk­dommer 

gjøre greie for hvor­dan livsstil kan føre til sykdom og skader, og hvordan det kan forebygges 

gi eksempler på folkemedisin, blant annet den samiske, og samtale om for­skjel­len på alternativ medi­sin og skole­medisin 

gjøre greie for hvor­dan bruk av rusmidler kan føre til helse­skader og drøfte hvor­dan den enkelte og samfunnet kan forebygge helse­skadene 

vurdere egenskaper til grunnstoffer og forbindelser ved bruk av periode­systemet

gjennomføre forsøk for å klassifisere sure og basiske stoffer 

undersøke kjemiske egen­skaper til noen vanlige stoffer fra hverdagen

planlegge og gjen­nom­føre forsøk med påvisnings­reaksjoner, separa­sjon av stoffer i en blanding og ana­lyse av ukjent stoff 

gjøre forsøk med og beskrive hydro­karboner, alkoholer og karbo­ksyl­syrer og noen van­lige karbo­hydrater 

forklare hvordan råolje og natur­gass er blitt til, og hvor­dan disse råstof­fene anvendes 

forklare hvordan vi kan produsere elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder 

gjøre rede for begrepene fart og akselerasjon, måle størrelsene med enkle hjelpemidler og gi eksempler på hvordan kraft er knyttet til akselerasjon 

gjøre forsøk og enkle beregninger med arbeid, energi og effekt 

gjøre greie for hvor­dan trafikk­sikker­hets­utstyr hindrer og minsker skader ved uhell og ulykker 

teste og beskrive eg­en­skaper ved ma­te­ri­aler som brukes i en produk­sjons­prosess
|kapitteloverskrift/tema
|}</text>
      <sha1>qcxyspd9ucef1honkw8gs04q0wuyx4s</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Naturfag for ungdomstrinnet/8/Aliens</title>
    <ns>0</ns>
    <id>2737</id>
    <revision>
      <id>7604</id>
      <parentid>7603</parentid>
      <timestamp>2007-06-18T10:24:54Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ingvald Straume</username>
        <id>289</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="83" xml:space="preserve">== Aliens ==
&lt;big&gt;Romvesen - finst dei?&lt;/big&gt;

[[Bilde:Chupacabras.JPG]]

{{stubb}}</text>
      <sha1>sszu4gvzzid56il3j6opm0a6ffbfphq</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Naturfag for ungdomstrinnet/9/Lab-tryggleik</title>
    <ns>0</ns>
    <id>2738</id>
    <revision>
      <id>16617</id>
      <parentid>7613</parentid>
      <timestamp>2008-11-08T14:07:42Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Marius2</username>
        <id>856</id>
      </contributor>
      <comment>{{under utvikling}}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="106" xml:space="preserve">{{under utvikling}}
== Tryggleik på laben (9. trinn) ==
Repetisjon frå 8. trinn - gjerne lab-vett-plakat</text>
      <sha1>dk1d4kdgyeuyhjopmvz08c74ujbqajk</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Naturfag for ungdomstrinnet/8/Lab-tryggleik</title>
    <ns>0</ns>
    <id>2739</id>
    <revision>
      <id>7615</id>
      <parentid>7614</parentid>
      <timestamp>2007-06-18T10:44:58Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ingvald Straume</username>
        <id>289</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>[[Naturfag for ungdomstrinnet/8/lab-tryggleik]] flyttet til [[Naturfag for ungdomstrinnet/8/Lab-tryggleik]]: stor førebokstav i tittel</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="370" xml:space="preserve">
== Tryggleik på lab'en ==

 Grunnleggjande innføring
 * Korleis unngå uhell / skadar
 * Kva er aller viktigast å passe på (f.eks. unngå at det oppstår situasjonar der det er fare for at etsande stoff kan kome i augo)
 * Hygiene (vaske hendene etter at ein har arbeidd med helseskadelege stoff, ikkje ete på lab'en osv.)
 * Kva ein må gjere viss uhellet er ute?</text>
      <sha1>mekez5325h3tusrywjl5mionxuw5yrz</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Naturfag for ungdomstrinnet/8/Solsystemet</title>
    <ns>0</ns>
    <id>2741</id>
    <revision>
      <id>8605</id>
      <parentid>7643</parentid>
      <timestamp>2007-07-07T16:32:14Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>193.216.154.29</ip>
      </contributor>
      <comment>/* Sola og planetane */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="996" xml:space="preserve">== Sola og planetane ==
{{uoversatt|bokmål}}

Solsystemet er betegnelsen på sola og de åtte planetene med deres måner pluss den nye kategorien &quot;dvergplanetene&quot; som Pluto nylig ble nedgradert til og som i tilegg omfatter himmelegemer som er større enn asteroider, men altså mindre enn planeter og som går i baner, med solen som sentrum. Innerst finner vi de fire faststoffplaneten Merkur, Venus, Tellus(Jorda) og Mars. Utenfor disse ligger et stort belte som kalles Kuiperbeltet og består av en masse stein og is-legemer som kalles asteroider. Utenfor dette beltet ligger gassplanetene Jupiter, Saturn, Uranus og Neptun og utenfor disse ligger et nytt slags belte hvor bl.a Pluto befinner seg og også mange av kometene har sin opprinnelse, men her slutter også det vi definerer som solsystemet.

[[Bilde:Portrait de famille (1 px = 1000 km).jpg|thumb|Bilete av planetane i solsystemet, månane deira og ein flik av sola. Biletet viser kor store himmellekamane er i høve til kvarandre.]]</text>
      <sha1>q7yvbokc4b3rldkn1fzihp2dwj3sg67</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Naturfag for ungdomstrinnet/Rettleiing for bokmålsbrukarar</title>
    <ns>0</ns>
    <id>2743</id>
    <revision>
      <id>7658</id>
      <parentid>7634</parentid>
      <timestamp>2007-06-19T09:09:22Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>82.147.33.189</ip>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="674" xml:space="preserve">* Unngå å bruke substantiv der du kan omskrive med adjektiv eller aktive verb. Skriv til dømes ikkje: ''&quot;Flercellede veseners formeringsprosess har sin begynnelse ved sammensmeltning av to kjønnsceller.&quot;'' Skriv i staden. ''&quot;Når flercellede vesener formerer seg, starter det ved at to kjønnsceller smelter sammen.&quot;''

* Unngå i regelen å bruke passive verbformer. Skriv til dømes ikkje: ''&quot;Abortinngrep gjennomføres på sykehus.&quot;'', men ''&quot;På sjukehus gjennomfører dei abortinngrep.&quot;''


&lt;big&gt;Skriv for øvrig teksten på bokmål, og skriv i veg. Men merk det du skriv med 
&lt;blockquote&gt;
&lt;tt&gt;&lt;nowiki&gt;{{uoversatt|bokmål}}&lt;/nowiki&gt;&lt;/tt&gt;
&lt;/blockquote&gt;
øvst.&lt;/big&gt;</text>
      <sha1>4phkq6eg4bmdliiyl979018q5sy5umd</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Naturfag for ungdomstrinnet/Språklege retningslinjer</title>
    <ns>0</ns>
    <id>2744</id>
    <revision>
      <id>7642</id>
      <parentid>7641</parentid>
      <timestamp>2007-06-18T11:47:54Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ingvald Straume</username>
        <id>289</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="401" xml:space="preserve"> Du kan sjølv vere med på å fylle inn her.


{| border=&quot;1&quot; align=&quot;center&quot; cellspacing=&quot;1&quot; cellpadding=&quot;3&quot; style=&quot;background:LightGreen;border:dashed yellow 4px;&quot;
|+ &lt;big style=&quot;color:orange&quot;&gt;'''Rettningslinjer&amp;nbsp;for&amp;nbsp;nynorsk&amp;nbsp;språkføring, val&amp;nbsp;av&amp;nbsp;sideformer&amp;nbsp;med&amp;nbsp;meir'''&lt;/big&gt;
|Forslag:
* Denne læreboka nyttar e-ending i infinitiv. 
* Vi skriv &quot;vi&quot;, ikkje &quot;me&quot;. 
|}</text>
      <sha1>oe1x35xwonk6gem7gdqp9g4t29yatdv</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Uoversatt</title>
    <ns>10</ns>
    <id>2745</id>
    <revision>
      <id>8860</id>
      <parentid>7648</parentid>
      <timestamp>2007-07-09T12:29:33Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="476" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;vedlikehold utbedring&quot;&gt;[[Bilde:Crystal Clear app messenger.png|20px]]'''{{#switch: {{{1}}}
|bokmål=Bokmål
|nynorsk=Nynorsk
|Uoversatt
}}:''' Denne siden er {{#if:{{{1|}}}|delvis på {{{1}}}, og }} ikke fullstendig oversatt til {{#switch: {{{1}}}
|bokmål=nynorsk
|nynorsk=bokmål
|norsk
}}.&lt;/div&gt;&lt;includeonly&gt;
[[Kategori:Ikke ferdig oversatte artikler|Ikke ferdig oversatte artikler]]&lt;/includeonly&gt;&lt;noinclude&gt;
[[Kategori:Artikkelmerker|{{PAGENAME}}]]&lt;/noinclude&gt;</text>
      <sha1>t9y4ba5ow9hw4lbr7bz6put6j5jezla</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Ingvald Straume</title>
    <ns>3</ns>
    <id>2746</id>
    <revision>
      <id>7670</id>
      <parentid>7669</parentid>
      <timestamp>2007-06-19T09:15:06Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Silje</username>
        <id>113</id>
      </contributor>
      <comment>kan synes som om brukeren allerede har gjort og vet dette! :-)</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="287" xml:space="preserve">Hei og velkommen! Takk for [[Spesial:Contributions/Ingvald Straume|dine bidrag]]. Du finner en grei innføring til hvordan Wikibooks fungerer '''[[Wikibooks:Om|her!]]'''&lt;br /&gt; --&amp;nbsp;[[Bruker:Silje|SLB]] &lt;small&gt;([[Brukerdiskusjon:Silje|diskusjon]])&lt;/small&gt; 19. jun 2007 kl. 11:14 (CEST)</text>
      <sha1>ssim2j98mcxcyujpl5zvy1464pzqyu9</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Formelsamling/Kjemi 2KJ og 3KJ</title>
    <ns>0</ns>
    <id>2747</id>
    <revision>
      <id>10636</id>
      <parentid>10635</parentid>
      <timestamp>2007-09-23T19:00:41Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>217.17.213.195</ip>
      </contributor>
      <comment>/* Løselighetstabell (vann) ved 25°C */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="17195" xml:space="preserve">==Periodesystemet==
For en utgave av periodesystemet med tillegg av grunnstoffnavn og atommasser i hver rute, se [[w:periodesystemet i stor utgave|periodesystemet i stor utgave]].

{| border=&quot;0&quot; cellpadding=&quot;0&quot; cellspacing=&quot;2&quot; width=&quot;100%&quot;
|+ '''Periodesystemet for [[w:grunnstoff|grunnstoffer]]'''
|-----
| align=&quot;center&quot; bgcolor=&quot;#FFFFFF&quot; width=&quot;8%&quot; | &lt;b&gt;[[w:Periodesystemets grupper|Gruppe]]&amp;nbsp;&amp;rarr;&lt;/b&gt;
| width=&quot;5%&quot; align=&quot;center&quot; bgcolor=&quot;#FFFFFF&quot; | &lt;b&gt;[[w:Alkalimetall|1]]&lt;/b&gt;
| width=&quot;5%&quot; align=&quot;center&quot; bgcolor=&quot;#FFFFFF&quot; | &lt;b&gt;[[w:Jordalkalimetall|2]]&lt;/b&gt;
| width=&quot;5%&quot; align=&quot;center&quot; bgcolor=&quot;#FFFFFF&quot; | &lt;b&gt;3&lt;/b&gt;
| width=&quot;5%&quot; align=&quot;center&quot; bgcolor=&quot;#FFFFFF&quot; | &lt;b&gt;4&lt;/b&gt;
| width=&quot;5%&quot; align=&quot;center&quot; bgcolor=&quot;#FFFFFF&quot; | &lt;b&gt;5&lt;/b&gt;
| width=&quot;5%&quot; align=&quot;center&quot; bgcolor=&quot;#FFFFFF&quot; | &lt;b&gt;6&lt;/b&gt;
| width=&quot;5%&quot; align=&quot;center&quot; bgcolor=&quot;#FFFFFF&quot; | &lt;b&gt;7&lt;/b&gt;
| width=&quot;5%&quot; align=&quot;center&quot; bgcolor=&quot;#FFFFFF&quot; | &lt;b&gt;8&lt;/b&gt;
| width=&quot;5%&quot; align=&quot;center&quot; bgcolor=&quot;#FFFFFF&quot; | &lt;b&gt;9&lt;/b&gt;
| width=&quot;5%&quot; align=&quot;center&quot; bgcolor=&quot;#FFFFFF&quot; | &lt;b&gt;10&lt;/b&gt;
| width=&quot;5%&quot; align=&quot;center&quot; bgcolor=&quot;#FFFFFF&quot; | &lt;b&gt;[[w:Myntmetall|11]]&lt;/b&gt;
| width=&quot;5%&quot; align=&quot;center&quot; bgcolor=&quot;#FFFFFF&quot; | &lt;b&gt;12&lt;/b&gt;
| width=&quot;5%&quot; align=&quot;center&quot; bgcolor=&quot;#FFFFFF&quot; | &lt;b&gt;13&lt;/b&gt;
| width=&quot;5%&quot; align=&quot;center&quot; bgcolor=&quot;#FFFFFF&quot; | &lt;b&gt;14&lt;/b&gt;
| width=&quot;5%&quot; align=&quot;center&quot; bgcolor=&quot;#FFFFFF&quot; | &lt;b&gt;15&lt;/b&gt;
| width=&quot;5%&quot; align=&quot;center&quot; bgcolor=&quot;#FFFFFF&quot; | &lt;b&gt;[[w:Chalkogen|16]]&lt;/b&gt;
| width=&quot;5%&quot; align=&quot;center&quot; bgcolor=&quot;#FFFFFF&quot; | &lt;b&gt;[[w:Halogen|17]]&lt;/b&gt;
| width=&quot;5%&quot; align=&quot;center&quot; bgcolor=&quot;#FFFFFF&quot; | &lt;b&gt;[[w:Edelgass|18]]&lt;/b&gt;
|-----
| align=&quot;center&quot; bgcolor=&quot;#FFFFFF&quot; width=&quot;8%&quot; | &lt;b&gt;&amp;darr;&amp;nbsp;[[w:Periodesystemets perioder|Periode]]&lt;/b&gt;
| width=&quot;5%&quot; align=&quot;center&quot; bgcolor=&quot;#FFFFFF&quot; | &lt;b&gt;I&lt;/b&gt;
| width=&quot;5%&quot; align=&quot;center&quot; bgcolor=&quot;#FFFFFF&quot; | &lt;b&gt;II&lt;/b&gt;
| colspan=&quot;10&quot; width=&quot;50%&quot; align=&quot;center&quot; bgcolor=&quot;#FFFFFF&quot; | 
| width=&quot;5%&quot; align=&quot;center&quot; bgcolor=&quot;#FFFFFF&quot; | &lt;b&gt;III&lt;/b&gt;
| width=&quot;5%&quot; align=&quot;center&quot; bgcolor=&quot;#FFFFFF&quot; | &lt;b&gt;IV&lt;/b&gt;
| width=&quot;5%&quot; align=&quot;center&quot; bgcolor=&quot;#FFFFFF&quot; | &lt;b&gt;V&lt;/b&gt;
| width=&quot;5%&quot; align=&quot;center&quot; bgcolor=&quot;#FFFFFF&quot; | &lt;b&gt;VI&lt;/b&gt;
| width=&quot;5%&quot; align=&quot;center&quot; bgcolor=&quot;#FFFFFF&quot; | &lt;b&gt;VII&lt;/b&gt;
| width=&quot;5%&quot; align=&quot;center&quot; bgcolor=&quot;#FFFFFF&quot; | &lt;b&gt;VIII&lt;/b&gt;
|-----
| align=&quot;center&quot; bgcolor=&quot;#FFFFFF&quot; width=&quot;8%&quot; | &lt;b&gt;1&lt;/b&gt;
| width=&quot;5%&quot; align=&quot;center&quot; bgcolor=&quot;#a0ffa0&quot; | 1&lt;br&gt;
[[w:hydrogen|H]]
| colspan=&quot;16&quot; width=&quot;80%&quot; align=&quot;center&quot; | 
| width=&quot;5%&quot; align=&quot;center&quot; bgcolor=&quot;#c0ffff&quot; | 2&lt;br&gt;
[[w:helium|He]]
|-----
| align=&quot;center&quot; bgcolor=&quot;#FFFFFF&quot; width=&quot;8%&quot; | &lt;b&gt;2&lt;/b&gt;
| width=&quot;5%&quot; align=&quot;center&quot; bgcolor=&quot;#FF6666&quot; | 3&lt;br&gt;
[[w:litium|Li]]
| width=&quot;5%&quot; align=&quot;center&quot; bgcolor=&quot;#FFDEAD&quot; | 4&lt;br&gt;
[[w:beryllium|Be]]
| colspan=&quot;10&quot; width=&quot;50%&quot; align=&quot;center&quot; | 
| width=&quot;5%&quot; align=&quot;center&quot; bgcolor=&quot;#cccc99&quot; | 5&lt;br&gt;
[[w:Bor (grunnstoff)|B]]
| width=&quot;5%&quot; align=&quot;center&quot; bgcolor=&quot;#a0ffa0&quot; | 6&lt;br&gt;
[[w:Karbon (grunnstoff)|C]]
| width=&quot;5%&quot; align=&quot;center&quot; bgcolor=&quot;#a0ffa0&quot; | 7&lt;br&gt;
[[w:nitrogen|N]]
| width=&quot;5%&quot; align=&quot;center&quot; bgcolor=&quot;#a0ffa0&quot; | 8&lt;br&gt;
[[w:oksygen|O]]
| width=&quot;5%&quot; align=&quot;center&quot; bgcolor=&quot;#ffff99&quot; | 9&lt;br&gt;
[[w:fluor|F]]
| width=&quot;5%&quot; align=&quot;center&quot; bgcolor=&quot;#c0ffff&quot; | 10&lt;br&gt;
[[w:neon|Ne]]
|-----
| align=&quot;center&quot; bgcolor=&quot;#FFFFFF&quot; width=&quot;8%&quot; | &lt;b&gt;3&lt;/b&gt;
| width=&quot;5%&quot; align=&quot;center&quot; bgcolor=&quot;#ff6666&quot; | 11&lt;br&gt;
[[w:natrium|Na]]
| width=&quot;5%&quot; align=&quot;center&quot; bgcolor=&quot;#FFDEAD&quot; | 12&lt;br&gt;
[[w:magnesium|Mg]]
| colspan=&quot;10&quot; width=&quot;50%&quot; align=&quot;center&quot; | 
| width=&quot;5%&quot; align=&quot;center&quot; bgcolor=&quot;#cccccc&quot; | 13&lt;br&gt;
[[w:aluminium|Al]]
| width=&quot;5%&quot; align=&quot;center&quot; bgcolor=&quot;#cccc99&quot; | 14&lt;br&gt;
[[w:silisium|Si]]
| width=&quot;5%&quot; align=&quot;center&quot; bgcolor=&quot;#a0ffa0&quot; | 15&lt;br&gt;
[[w:fosfor|P]]
| width=&quot;5%&quot; align=&quot;center&quot; bgcolor=&quot;#a0ffa0&quot; | 16&lt;br&gt;
[[w:svovel|S]]
| width=&quot;5%&quot; align=&quot;center&quot; bgcolor=&quot;#ffff99&quot; | 17&lt;br&gt;
[[w:klor|Cl]]
| width=&quot;5%&quot; align=&quot;center&quot; bgcolor=&quot;#c0ffff&quot; | 18&lt;br&gt;
[[w:argon|Ar]]
|-----
| align=&quot;center&quot; bgcolor=&quot;#FFFFFF&quot; width=&quot;8%&quot; | &lt;b&gt;4&lt;/b&gt;
| width=&quot;5%&quot; align=&quot;center&quot; bgcolor=&quot;#FF6666&quot; | 19&lt;br&gt;
[[w:kalium|K]]
| width=&quot;5%&quot; align=&quot;center&quot; bgcolor=&quot;#FFDEAD&quot; | 20&lt;br&gt;
[[w:kalsium|Ca]]
| width=&quot;5%&quot; align=&quot;center&quot; bgcolor=&quot;#ffc0c0&quot; | 21&lt;br&gt;
[[w:scandium|Sc]]
| width=&quot;5%&quot; align=&quot;center&quot; bgcolor=&quot;#ffc0c0&quot; | 22&lt;br&gt;
[[w:titan (grunnstoff)|Ti]]
| width=&quot;5%&quot; align=&quot;center&quot; bgcolor=&quot;#ffc0c0&quot; | 23&lt;br&gt;
[[w:vanadium|V]]
| width=&quot;5%&quot; align=&quot;center&quot; bgcolor=&quot;#ffc0c0&quot; | 24&lt;br&gt;
[[w:krom|Cr]]
| width=&quot;5%&quot; align=&quot;center&quot; bgcolor=&quot;#ffc0c0&quot; | 25&lt;br&gt;
[[w:mangan|Mn]]
| width=&quot;5%&quot; align=&quot;center&quot; bgcolor=&quot;#ffc0c0&quot; | 26&lt;br&gt;
[[w:jern|Fe]]
| width=&quot;5%&quot; align=&quot;center&quot; bgcolor=&quot;#ffc0c0&quot; | 27&lt;br&gt;
[[w:kobolt|Co]]
| width=&quot;5%&quot; align=&quot;center&quot; bgcolor=&quot;#ffc0c0&quot; | 28&lt;br&gt;
[[w:nikkel|Ni]]
| width=&quot;5%&quot; align=&quot;center&quot; bgcolor=&quot;#ffc0c0&quot; | 29&lt;br&gt;
[[w:kobber|Cu]]
| width=&quot;5%&quot; align=&quot;center&quot; bgcolor=&quot;#ffc0c0&quot; | 30&lt;br&gt;
[[w:sink|Zn]]
| width=&quot;5%&quot; align=&quot;center&quot; bgcolor=&quot;#cccccc&quot; | 31&lt;br&gt;
[[w:gallium|Ga]]
| width=&quot;5%&quot; align=&quot;center&quot; bgcolor=&quot;#cccc99&quot; | 32&lt;br&gt;
[[w:germanium|Ge]]
| width=&quot;5%&quot; align=&quot;center&quot; bgcolor=&quot;#cccc99&quot; | 33&lt;br&gt;
[[w:arsen|As]]
| width=&quot;5%&quot; align=&quot;center&quot; bgcolor=&quot;#a0ffa0&quot; | 34&lt;br&gt;
[[w:selen|Se]]
| width=&quot;5%&quot; align=&quot;center&quot; bgcolor=&quot;#ffff99&quot; | 35&lt;br&gt;
[[w:brom|Br]]
| width=&quot;5%&quot; align=&quot;center&quot; bgcolor=&quot;#c0ffff&quot; | 36&lt;br&gt;
[[w:krypton|Kr]]
|-----
| align=&quot;center&quot; bgcolor=&quot;#FFFFFF&quot; width=&quot;8%&quot; | &lt;b&gt;5&lt;/b&gt;
| width=&quot;5%&quot; align=&quot;center&quot; bgcolor=&quot;#FF6666&quot; | 37&lt;br&gt;
[[w:rubidium|Rb]]
| width=&quot;5%&quot; align=&quot;center&quot; bgcolor=&quot;#FFDEAD&quot; | 38&lt;br&gt;
[[w:strontium|Sr]]
| width=&quot;5%&quot; align=&quot;center&quot; bgcolor=&quot;#ffc0c0&quot; | 39&lt;br&gt;
[[w:yttrium|Y]]
| width=&quot;5%&quot; align=&quot;center&quot; bgcolor=&quot;#ffc0c0&quot; | 40&lt;br&gt;
[[w:zirkonium|Zr]]
| width=&quot;5%&quot; align=&quot;center&quot; bgcolor=&quot;#ffc0c0&quot; | 41&lt;br&gt;
[[w:niob|Nb]]
| width=&quot;5%&quot; align=&quot;center&quot; bgcolor=&quot;#ffc0c0&quot; | 42&lt;br&gt;
[[w:molybden|Mo]]
| width=&quot;5%&quot; align=&quot;center&quot; bgcolor=&quot;#ffc0c0&quot; | 43&lt;br&gt;
[[w:technetium|Tc]]
| width=&quot;5%&quot; align=&quot;center&quot; bgcolor=&quot;#ffc0c0&quot; | 44&lt;br&gt;
[[w:ruthenium|Ru]]
| width=&quot;5%&quot; align=&quot;center&quot; bgcolor=&quot;#ffc0c0&quot; | 45&lt;br&gt;
[[w:rhodium|Rh]]
| width=&quot;5%&quot; align=&quot;center&quot; bgcolor=&quot;#ffc0c0&quot; | 46&lt;br&gt;
[[w:palladium|Pd]]
| width=&quot;5%&quot; align=&quot;center&quot; bgcolor=&quot;#ffc0c0&quot; | 47&lt;br&gt;
[[w:sølv|Ag]]
| width=&quot;5%&quot; align=&quot;center&quot; bgcolor=&quot;#ffc0c0&quot; | 48&lt;br&gt;
[[w:kadmium|Cd]]
| width=&quot;5%&quot; align=&quot;center&quot; bgcolor=&quot;#cccccc&quot; | 49&lt;br&gt;
[[w:indium|In]]
| width=&quot;5%&quot; align=&quot;center&quot; bgcolor=&quot;#cccccc&quot; | 50&lt;br&gt;
[[w:tinn (grunnstoff)|Sn]]
| width=&quot;5%&quot; align=&quot;center&quot; bgcolor=&quot;#cccc99&quot; | 51&lt;br&gt;
[[w:antimon|Sb]]
| width=&quot;5%&quot; align=&quot;center&quot; bgcolor=&quot;#cccc99&quot; | 52&lt;br&gt;
[[w:tellur|Te]]
| width=&quot;5%&quot; align=&quot;center&quot; bgcolor=&quot;#ffff99&quot; | 53&lt;br&gt;
[[w:jod|I]]
| width=&quot;5%&quot; align=&quot;center&quot; bgcolor=&quot;#c0ffff&quot; | 54&lt;br&gt;
[[w:xenon|Xe]]
|-----
| align=&quot;center&quot; bgcolor=&quot;#FFFFFF&quot; width=&quot;8%&quot; | &lt;b&gt;6&lt;/b&gt;
| width=&quot;5%&quot; align=&quot;center&quot; bgcolor=&quot;#FF6666&quot; | 55&lt;br&gt;
[[w:cesium|Cs]]
| width=&quot;5%&quot; align=&quot;center&quot; bgcolor=&quot;#FFDEAD&quot; | 56&lt;br&gt;
[[w:barium|Ba]]
| width=&quot;5%&quot; align=&quot;center&quot; bgcolor=&quot;#FFBFFF&quot; | &lt;small&gt;57&amp;#x2011;71&lt;/small&gt;&lt;br&gt;*
| width=&quot;5%&quot; align=&quot;center&quot; bgcolor=&quot;#ffc0c0&quot; | 72&lt;br&gt;
[[w:hafnium|Hf]]
| width=&quot;5%&quot; align=&quot;center&quot; bgcolor=&quot;#ffc0c0&quot; | 73&lt;br&gt;
[[w:tantal|Ta]]
| width=&quot;5%&quot; align=&quot;center&quot; bgcolor=&quot;#ffc0c0&quot; | 74&lt;br&gt;
[[w:wolfram|W]]
| width=&quot;5%&quot; align=&quot;center&quot; bgcolor=&quot;#ffc0c0&quot; | 75&lt;br&gt;
[[w:rhenium|Re]]
| width=&quot;5%&quot; align=&quot;center&quot; bgcolor=&quot;#ffc0c0&quot; | 76&lt;br&gt;
[[w:osmium|Os]]
| width=&quot;5%&quot; align=&quot;center&quot; bgcolor=&quot;#ffc0c0&quot; | 77&lt;br&gt;
[[w:iridium|Ir]]
| width=&quot;5%&quot; align=&quot;center&quot; bgcolor=&quot;#ffc0c0&quot; | 78&lt;br&gt;
[[w:platina|Pt]]
| width=&quot;5%&quot; align=&quot;center&quot; bgcolor=&quot;#ffc0c0&quot; | 79&lt;br&gt;
[[w:gull|Au]]
| width=&quot;5%&quot; align=&quot;center&quot; bgcolor=&quot;#ffc0c0&quot; | 80&lt;br&gt;
[[w:kvikksølv|Hg]]
| width=&quot;5%&quot; align=&quot;center&quot; bgcolor=&quot;#cccccc&quot; | 81&lt;br&gt;
[[w:thallium|Tl]]
| width=&quot;5%&quot; align=&quot;center&quot; bgcolor=&quot;#cccccc&quot; | 82&lt;br&gt;
[[w:bly|Pb]]
| width=&quot;5%&quot; align=&quot;center&quot; bgcolor=&quot;#cccccc&quot; | 83&lt;br&gt;
[[w:vismut|Bi]]
| width=&quot;5%&quot; align=&quot;center&quot; bgcolor=&quot;#cccc99&quot; | 84&lt;br&gt;
[[w:polonium|Po]]
| width=&quot;5%&quot; align=&quot;center&quot; bgcolor=&quot;#ffff99&quot; | 85&lt;br&gt;
[[w:astat|At]]
| width=&quot;5%&quot; align=&quot;center&quot; bgcolor=&quot;#c0ffff&quot; | 86&lt;br&gt;
[[w:radon|Rn]]
|-----
| align=&quot;center&quot; bgcolor=&quot;#FFFFFF&quot; width=&quot;8%&quot; | &lt;b&gt;7&lt;/b&gt;
| width=&quot;5%&quot; align=&quot;center&quot; bgcolor=&quot;#FF6666&quot; | 87&lt;br&gt;
[[w:francium|Fr]]
| width=&quot;5%&quot; align=&quot;center&quot; bgcolor=&quot;#FFDEAD&quot; | 88&lt;br&gt;
[[w:radium|Ra]]
| width=&quot;5%&quot; align=&quot;center&quot; bgcolor=&quot;#ff99cc&quot; | &lt;small&gt;89&amp;#x2011;103&lt;/small&gt;&lt;br&gt;**
| width=&quot;5%&quot; align=&quot;center&quot; bgcolor=&quot;#ffc0c0&quot; | 104&lt;br&gt;
[[w:rutherfordium|Rf]]
| width=&quot;5%&quot; align=&quot;center&quot; bgcolor=&quot;#ffc0c0&quot; | 105&lt;br&gt;
[[w:dubnium|Db]]
| width=&quot;5%&quot; align=&quot;center&quot; bgcolor=&quot;#ffc0c0&quot; | 106&lt;br&gt;
[[w:seaborgium|Sg]]
| width=&quot;5%&quot; align=&quot;center&quot; bgcolor=&quot;#ffc0c0&quot; | 107&lt;br&gt;
[[w:bohrium|Bh]]
| width=&quot;5%&quot; align=&quot;center&quot; bgcolor=&quot;#ffc0c0&quot; | 108&lt;br&gt;
[[w:hassium|Hs]]
| width=&quot;5%&quot; align=&quot;center&quot; bgcolor=&quot;#ffc0c0&quot; | 109&lt;br&gt;
[[w:meitnerium|Mt]]
| width=&quot;5%&quot; align=&quot;center&quot; bgcolor=&quot;#ffc0c0&quot; | 110&lt;br&gt;
[[w:darmstadtium|Ds]]
| width=&quot;5%&quot; align=&quot;center&quot; bgcolor=&quot;#ffc0c0&quot; | 111&lt;br&gt;
[[w:roentgenium|Rg]]
| width=&quot;5%&quot; align=&quot;center&quot; bgcolor=&quot;#ffc0c0&quot; | 112&lt;br&gt;
[[w:ununbium|Uub]]
| width=&quot;5%&quot; align=&quot;center&quot; bgcolor=&quot;#cccccc&quot; | 113&lt;br&gt;
[[w:ununtrium|Uut]]
| width=&quot;5%&quot; align=&quot;center&quot; bgcolor=&quot;#cccccc&quot; | 114&lt;br&gt;
[[w:ununquadium|Uuq]]
| width=&quot;5%&quot; align=&quot;center&quot; bgcolor=&quot;#cccccc&quot; | 115&lt;br&gt;
[[w:ununpentium|Uup]]
| width=&quot;5%&quot; align=&quot;center&quot; bgcolor=&quot;#cccccc&quot; | 116&lt;br&gt;
[[w:ununhexium|Uuh]]
| width=&quot;5%&quot; align=&quot;center&quot; bgcolor=&quot;#ffff99&quot; | 117&lt;br&gt;
[[w:ununseptium|Uus]]&lt;/font&gt;
| width=&quot;5%&quot; align=&quot;center&quot; bgcolor=&quot;#c0ffff&quot; | 118&lt;br&gt;
[[w:ununoctium|Uuo]]
|-----
| colspan=&quot;19&quot; |  &lt;br&gt;
|-----
| colspan=&quot;3&quot; width=&quot;18%&quot; bgcolor=&quot;#FFFFFF&quot; align=&quot;right&quot; | &lt;b&gt;*&amp;nbsp;[[w:Lantanoider|Lantanoider]]&amp;nbsp;&amp;nbsp;&lt;/b&gt;
| width=&quot;5%&quot; align=&quot;center&quot; bgcolor=&quot;#FFBFFF&quot; | 57&lt;br&gt;
[[w:lantan|La]]
| width=&quot;5%&quot; align=&quot;center&quot; bgcolor=&quot;#FFBFFF&quot; | 58&lt;br&gt;
[[w:cerium|Ce]]
| width=&quot;5%&quot; align=&quot;center&quot; bgcolor=&quot;#FFBFFF&quot; | 59&lt;br&gt;
[[w:praseodym|Pr]]
| width=&quot;5%&quot; align=&quot;center&quot; bgcolor=&quot;#FFBFFF&quot; | 60&lt;br&gt;
[[w:neodym|Nd]]
| width=&quot;5%&quot; align=&quot;center&quot; bgcolor=&quot;#FFBFFF&quot; | 61&lt;br&gt;
[[w:promethium|Pm]]
| width=&quot;5%&quot; align=&quot;center&quot; bgcolor=&quot;#FFBFFF&quot; | 62&lt;br&gt;
[[w:samarium|Sm]]
| width=&quot;5%&quot; align=&quot;center&quot; bgcolor=&quot;#FFBFFF&quot; | 63&lt;br&gt;
[[w:europium|Eu]]
| width=&quot;5%&quot; align=&quot;center&quot; bgcolor=&quot;#FFBFFF&quot; | 64&lt;br&gt;
[[w:gadolinium|Gd]]
| width=&quot;5%&quot; align=&quot;center&quot; bgcolor=&quot;#FFBFFF&quot; | 65&lt;br&gt;
[[w:terbium|Tb]]
| width=&quot;5%&quot; align=&quot;center&quot; bgcolor=&quot;#FFBFFF&quot; | 66&lt;br&gt;
[[w:dysprosium|Dy]]
| width=&quot;5%&quot; align=&quot;center&quot; bgcolor=&quot;#FFBFFF&quot; | 67&lt;br&gt;
[[w:holmium|Ho]]
| width=&quot;5%&quot; align=&quot;center&quot; bgcolor=&quot;#FFBFFF&quot; | 68&lt;br&gt;
[[w:erbium|Er]]
| width=&quot;5%&quot; align=&quot;center&quot; bgcolor=&quot;#FFBFFF&quot; | 69&lt;br&gt;
[[w:thulium|Tm]]
| width=&quot;5%&quot; align=&quot;center&quot; bgcolor=&quot;#FFBFFF&quot; | 70&lt;br&gt;
[[w:ytterbium|Yb]]
| width=&quot;5%&quot; align=&quot;center&quot; bgcolor=&quot;#ffbfff&quot; | 71&lt;br&gt;
[[w:lutetium|Lu]]
|-----
| colspan=&quot;3&quot; width=&quot;18%&quot; bgcolor=&quot;#FFFFFF&quot; align=&quot;right&quot; | &lt;b&gt;**&amp;nbsp;[[w:Aktinoider|Aktinoider]]&amp;nbsp;&amp;nbsp;&lt;/b&gt;
| width=&quot;5%&quot; align=&quot;center&quot; bgcolor=&quot;#ff99cc&quot; | 89&lt;br&gt;
[[w:actinium|Ac]]
| width=&quot;5%&quot; align=&quot;center&quot; bgcolor=&quot;#ff99cc&quot; | 90&lt;br&gt;
[[w:thorium|Th]]
| width=&quot;5%&quot; align=&quot;center&quot; bgcolor=&quot;#ff99cc&quot; | 91&lt;br&gt;
[[w:protactinium|Pa]]
| width=&quot;5%&quot; align=&quot;center&quot; bgcolor=&quot;#ff99cc&quot; | 92&lt;br&gt;
[[w:uran|U]]
| width=&quot;5%&quot; align=&quot;center&quot; bgcolor=&quot;#ff99cc&quot; | 93&lt;br&gt;
[[w:neptunium|Np]]
| width=&quot;5%&quot; align=&quot;center&quot; bgcolor=&quot;#ff99cc&quot; | 94&lt;br&gt;
[[w:plutonium|Pu]]
| width=&quot;5%&quot; align=&quot;center&quot; bgcolor=&quot;#ff99cc&quot; | 95&lt;br&gt;
[[w:americium|Am]]
| width=&quot;5%&quot; align=&quot;center&quot; bgcolor=&quot;#ff99cc&quot; | 96&lt;br&gt;
[[w:curium|Cm]]
| width=&quot;5%&quot; align=&quot;center&quot; bgcolor=&quot;#ff99cc&quot; | 97&lt;br&gt;
[[w:berkelium|Bk]]
| width=&quot;5%&quot; align=&quot;center&quot; bgcolor=&quot;#ff99cc&quot; | 98&lt;br&gt;
[[w:californium|Cf]]
| width=&quot;5%&quot; align=&quot;center&quot; bgcolor=&quot;#ff99cc&quot; | 99&lt;br&gt;
[[w:einsteinium|Es]]
| width=&quot;5%&quot; align=&quot;center&quot; bgcolor=&quot;#ff99cc&quot; | 100&lt;br&gt;
[[w:fermium|Fm]]
| width=&quot;5%&quot; align=&quot;center&quot; bgcolor=&quot;#ff99cc&quot; | 101&lt;br&gt;
[[w:mendelevium|Md]]
| width=&quot;5%&quot; align=&quot;center&quot; bgcolor=&quot;#ff99cc&quot; | 102&lt;br&gt;
[[w:nobelium|No]]
| width=&quot;5%&quot; align=&quot;center&quot; bgcolor=&quot;#ff99cc&quot; | 103&lt;br&gt;
[[w:lawrencium|Lr]]
|}


{| align=&quot;center&quot;
|+ '''[[w:Kjemisk serie|Kjemiske serier]] i periodesystemet'''
|- align=&quot;center&quot;
| style=&quot;width:20%; background:#{{w:Grunnstoff/Farge/Alkalimetaller}};&quot;      | [[w:Alkalimetall|Alkalimetaller]]
| style=&quot;width:20%; background:#{{w:Grunnstoff/Farge/Jordalkalimetaller}};&quot;  | [[w:Jordalkalimetall|Jordalkalimetaller]]&lt;/td&gt;
| style=&quot;width:20%; background:#{{w:Grunnstoff/Farge/Lantanoider}};&quot;         | [[w:Lantanoider|Lantanoider]]&lt;/td&gt;
| style=&quot;width:20%; background:#{{w:Grunnstoff/Farge/Aktinoider}};&quot;          | [[w:Aktinoider|Aktinoider]]&lt;/td&gt;
| style=&quot;width:20%; background:#{{w:Grunnstoff/Farge/Transisjonsmetaller}};&quot; | [[w:Transisjonsmetall|Transisjonsmetaller]]&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
|- align=&quot;center&quot;
| style=&quot;background:#{{w:Grunnstoff/Farge/Metaller}};&quot;      | [[w:Metall|Metaller]]&lt;/td&gt;
| style=&quot;background:#{{w:Grunnstoff/Farge/Halvmetaller}};&quot;  | [[w:Halvmetall|Halvmetaller]]&lt;/td&gt;
| style=&quot;background:#{{w:Grunnstoff/Farge/Ikke-metaller}};&quot; | [[w:Ikke-metall|Ikke-metaller]]&lt;/td&gt;
| style=&quot;background:#{{w:Grunnstoff/Farge/Halogener}};&quot;     | [[w:Halogen|Halogener]]&lt;/td&gt;
| style=&quot;background:#{{w:Grunnstoff/Farge/Edelgasser}};&quot;    | [[w:Edelgass|Edelgasser]]&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
|-
| colspan=&quot;5&quot; align=&quot;center&quot; | &lt;small&gt;(Lantanoidene og aktinoidene er metaller. Halogenene og edelgassene er ikke-metaller.)&lt;/small&gt;
|}

==Elektronegativitetsverdier==
{| class=&quot;wikitable&quot; cellpadding=6em
|+ '''Gruppe'''
|-
! 1 !! 2 !! 13 !! 14 !! 15 !! 16 !! 17
|-
| H&lt;br/&gt;2,1
|-
| Li&lt;br/&gt;1,0 || Be&lt;br/&gt;1,5 || B&lt;br/&gt;2,0 || C&lt;br/&gt;2,5 || N&lt;br/&gt;3,0 || O&lt;br/&gt;3,5 || F&lt;br/&gt;4,0
|-
| Na&lt;br/&gt;0,9 || Mg&lt;br/&gt;1,2 || Al&lt;br/&gt;1,5 || Si&lt;br/&gt;1,8 || P&lt;br/&gt;2,1 || S&lt;br/&gt;2,5 || Cl&lt;br/&gt;3,0
|-
| K&lt;br/&gt;0,8 || Ca&lt;br/&gt;1,0 || Ga&lt;br/&gt;1,6 || Ge&lt;br/&gt;1,8 || As&lt;br/&gt;2,0 || Se&lt;br/&gt;2,4 || Br&lt;br/&gt;2,8
|-
| Rb&lt;br/&gt;0,8 || Sr&lt;br/&gt;1,0 || In&lt;br/&gt;1,7 || Sn&lt;br/&gt;1,7 || Sb&lt;br/&gt;1,8 || Te&lt;br/&gt;2,1 || I&lt;br/&gt;2,4
|-
| Cs&lt;br/&gt;0,7 || Ba&lt;br/&gt;0,9 || Tl&lt;br/&gt;1,8 || Pb&lt;br/&gt;1,8 || Bi&lt;br/&gt;1,9 || Po&lt;br/&gt;2,0 || At&lt;br/&gt;2,2
|}

==Massetetthet og konsentrasjon av noen konsentrerte løsninger==

==Kjemiske forstavelser (prefikser)==

==Ioniseringsenergi (&lt;math&gt;kJ \times mol^{-1}&lt;/math&gt;)==

==Noen konstanter==
* Avogadro-konstanten: &lt;math&gt;N_A = 6,02 \times 10^{23} mol^{-1}&lt;/math&gt;
* Molart volum: &lt;math&gt;V_m = \frac{22,4 dm^3}{mol}&lt;/math&gt; (ved 0°C og 1 atm)
* Vannets ioneprodukt: &lt;math&gt;K_w = 1,0 \times 10^{-14} (\tfrac{mol}{dm^3})^2&lt;/math&gt; (ved 25°C)
* Elementærladningen: &lt;math&gt;e = 1,602 \times 10^{-19} C&lt;/math&gt;
* Faraday-konstanten: &lt;math&gt;F = e \times N_A = 9,648 \times 10^4 \tfrac{C}{mol}&lt;/math&gt;

==Spenningsrekken==

==Standard reduksjonspotensial ved 25°C==

==Syrekonstanter (''K&lt;sub&gt;a&lt;/sub&gt;'') i vannløsning ved 25°C==

==Basekonstanter (''K&lt;sub&gt;b&lt;/sub&gt;'') i vannløsning ved 25°C==

==pH-indikatorer==

==Løselighetsprodukter i vannløsninger ved 25°C==

==Løselighetstabell (vann) ved 25°C==
{| border=&quot;1&quot; 
|- style=&quot;color:red;&quot; |
!  !! Br &lt;sup&gt;-&lt;/sup&gt; !! Cl &lt;sup&gt;-&lt;/sup&gt; !! CO&lt;sub&gt;3&lt;/sub&gt; &lt;sup&gt;2-&lt;/sup&gt; !! CrO&lt;sub&gt;4&lt;/sub&gt; &lt;sup&gt;2-&lt;/sup&gt; !! I &lt;sup&gt;-&lt;/sup&gt; !! O &lt;sup&gt;2-&lt;/sup&gt; !! OH &lt;sup&gt;-&lt;/sup&gt; !! S &lt;sup&gt;2-&lt;/sup&gt; !! SO&lt;sub&gt;4&lt;/sub&gt; &lt;sup&gt;2-&lt;/sup&gt; 
|- VALIGN=&quot;middle&quot; ALIGN=&quot;center&quot;
! style=&quot;color:blue;&quot;| Ag &lt;sup&gt;+&lt;/sup&gt; 
| U || U || U || U || U || U || Uk || U || T
|- VALIGN=&quot;middle&quot; ALIGN=&quot;center&quot;
! style=&quot;color:blue;&quot;| Al &lt;sup&gt;3+&lt;/sup&gt; 
| R || R || Uk || R || R || U || U || R || R
|- VALIGN=&quot;middle&quot; ALIGN=&quot;center&quot;
! style=&quot;color:blue;&quot;| Ba &lt;sup&gt;2+&lt;/sup&gt; 
| L || L || U || U || L || R || L || T || U
|- VALIGN=&quot;middle&quot; ALIGN=&quot;center&quot;
! style=&quot;color:blue;&quot;| Ca &lt;sup&gt;2+&lt;/sup&gt; 
| L || L || U || T || L || T || U || T || T
|- VALIGN=&quot;middle&quot; ALIGN=&quot;center&quot;
! style=&quot;color:blue;&quot;| Cu &lt;sup&gt;2+&lt;/sup&gt; 
| L || L || U || U || Uk || U || U || U || L
|- VALIGN=&quot;middle&quot; ALIGN=&quot;center&quot;
! style=&quot;color:blue;&quot;| Fe &lt;sup&gt;2+&lt;/sup&gt;
| L || L || U || U || L || U || U || U || L
|- VALIGN=&quot;middle&quot; ALIGN=&quot;center&quot;
! style=&quot;color:blue;&quot;| Fe &lt;sup&gt;3+&lt;/sup&gt;
| R || R || Uk || U || Uk || U || U || U || L
|- VALIGN=&quot;middle&quot; ALIGN=&quot;center&quot;
! style=&quot;color:blue;&quot;| Hg&lt;sub&gt;2&lt;/sub&gt; &lt;sup&gt;2+&lt;/sup&gt;
| U || U || U || T || U || Uk || U || Uk || U
|- VALIGN=&quot;middle&quot; ALIGN=&quot;center&quot;
! style=&quot;color:blue;&quot;| Hg &lt;sup&gt;2+&lt;/sup&gt;
| T || L || Uk || U || U || U || U || U || R
|- VALIGN=&quot;middle&quot; ALIGN=&quot;center&quot;
! style=&quot;color:blue;&quot;| Mg &lt;sup&gt;2+&lt;/sup&gt;
| L || L || U ||  || L || U || U || R || L
|- VALIGN=&quot;middle&quot; ALIGN=&quot;center&quot;
! style=&quot;color:blue;&quot;| Ni &lt;sup&gt;2+&lt;/sup&gt;
| L || L || U || U || L || U || U || U || L
|- VALIGN=&quot;middle&quot; ALIGN=&quot;center&quot;
! style=&quot;color:blue;&quot;| Pb &lt;sup&gt;2+&lt;/sup&gt;
| T || T || U || U || U || U || U || U || U
|- VALIGN=&quot;middle&quot; ALIGN=&quot;center&quot;
! style=&quot;color:blue;&quot;| Sn &lt;sup&gt;2+&lt;/sup&gt;
| R || R || U || Uk || R || U || U || U || R
|- VALIGN=&quot;middle&quot; ALIGN=&quot;center&quot;
! style=&quot;color:blue;&quot;| Sn &lt;sup&gt;4+&lt;/sup&gt;
| R || R || Uk || L || R || U || U || U || R
|- VALIGN=&quot;middle&quot; ALIGN=&quot;center&quot;
! style=&quot;color:blue;&quot;| Zn &lt;sup&gt;2+&lt;/sup&gt;
| L || L || U ||  || L || U || U || U || L
|- VALIGN=&quot;middle&quot; ALIGN=&quot;center&quot;
! style=&quot;color:blue;&quot;| K &lt;sup&gt;+&lt;/sup&gt;
|  ||  ||  ||  ||  ||  ||  ||  || L
|-
|||_______||_______||_______||_______||_______||_______||_______||_______||_______
|}


U = uløselig, dvs. mindre enn 0,01 g per 100 g vatn&lt;Br&gt;
T = Tungt løselig, dvs. mellom 0,01 g og 1 g per 100 g vatn&lt;Br&gt;
L = Lett løselig, dvs. mer enn 1 g per 100 g vatn&lt;Br&gt;
R = Reagerer med vatn&lt;Br&gt;
Uk = Ukjent&lt;Br&gt;
{{stubb}}

==Organiske forbindelser==

==Data for grunnstoff==</text>
      <sha1>d008x9czqvuw0zq55kamay2pq6axn0l</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Naturfag for ungdomstrinnet</title>
    <ns>1</ns>
    <id>2749</id>
    <revision>
      <id>7847</id>
      <parentid>7846</parentid>
      <timestamp>2007-06-22T07:42:05Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ingvald Straume</username>
        <id>289</id>
      </contributor>
      <comment>/* Nøytral(?) sone */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="7946" xml:space="preserve">== Human-etisk-fri sone? ==

Jeg reagerer litt på dette avsnittet. Ikke fordi jeg er humanist selv (noe jeg er, men det er ikke poenget), men fordi Darwins utviklingsteori, Alfred Wegeners kontinentaldriftsteori, big bang-kosmologien og teorien om at petroleum har blitt dannet frå døde organismer slett ikke er noe kun humanister orienterer seg etter. Jeg synes det er flott at man lager lærebøker uten &quot;hellige kuer&quot;, men jeg mener det bør uttrykkes på en måte som ikke trekker inn enkeltlivssyn blant alle dem som anerkjenner de nevnte teoriene. --&amp;nbsp;[[Bruker:Silje|SLB]] &lt;small&gt;([[Brukerdiskusjon:Silje|diskusjon]])&lt;/small&gt; 19. jun 2007 kl. 17:40 (CEST)

:Jeg kan gjerne uttrykke det anderledes hvis det er uttrykksmåten du (og gjerne andre) reagerer på. Men innholdet, hensikten og motivasjonen bak formuleringen står fast: Naturfagboka skal ikke presentere neodarwinismen som en troverdig sannhet, men som en teori om livets opprinnelse og opphavet til livsmangfoldet som ''ikke'' er bevist, og som heller ikke gir noen sannsynlig forklaring på disse to store spørsmålene. Når det gjelder Wegener, kommer jeg til å la de kritiske vitenskapelige røstene bli formidlet. Det gjelder i prinsippet alle paradigmer, også Newtons mekanikk (selv om jeg ikke har sett prensentert noen grunnleggende svakheter ved sistnevnte, i motsetning til de to førstnevnte). Hvis det er innholdet du reagerer på, og ikke bare formuleringen, ber jeg deg si tydelig fra om det. Har du forslag til andre formuleringer? [[Bruker:Ingvald Straume|Ingvald Straume]] 19. jun 2007 kl. 18:40 (CEST)

::Jeg tillater meg å omstrukturere svaret ditt slik at trådet diskusjon blir lettere. Det er utrykksmåten jeg reagerer på, ikke innholdet. Jeg synes det er ypperlig om man i læreverk også for såpass unge elever bringer inn det å være kritisk til oppleste &quot;sannheter&quot; eller dogmer, enten de er religiøst eller vitenskapelig definerte. Kjernen i vitenskapen bør jo også være at en teori aldri i realiteten blir &quot;bevist&quot;; den holder bare til noen finner en annen teori som empirisk eller matematisk &quot;holder mer vann&quot;. --&amp;nbsp;[[Bruker:Silje|SLB]] &lt;small&gt;([[Brukerdiskusjon:Silje|diskusjon]])&lt;/small&gt; 19. jun 2007 kl. 22:42 (CEST)

:::Takk for svar. Og takk for at du engasjerer deg. Hjernen min arbeider med å finne en formulering i stedet for det som står under avsnittet &quot;Human-etisk-fri sone&quot; som ikke er så provokativ. Jeg tar gjerne imot råd fra deg (eller andre) om hvordan en slik formulering kan lages. Mitt anliggende er: Jeg ønsker å bidra til å lage et gratis naturfaglæreverk for ungdomsskolen, som er ikke-humanetisk. Størsteparten av min motivasjon er at jeg opplever dagens offisielle lærebøker fra forlagene som human-etisk indoktrinerende, særlig i spørsmålet om livets og livsformenes tilblivelse. &lt;em&gt;Mitt&lt;/em&gt; bokprosjekt (altså det bokprosjektet som &lt;em&gt;jeg&lt;/em&gt; kan tenke meg å bidra til) handler om det. Jeg vet meget godt at &lt;em&gt;dette formålet&lt;/em&gt; er noe human-etikere og andre ateister som har evolusjonstanken som en bærebjelke for sin verdensanskuelse og livsforståelse ikke vil ønske å bidra til. 

:::I stedet for å bruke krefter og energi på at jeg og mine eventuelle likesinnede eventuelt skal &quot;sloss&quot; med wikianere med en humanetisk grunnholdning om hva et [[w:GFDL|GFDL]]-basert læreverk for ungdomsskolen skal formidle, er det bedre å opprette separate bokprosjekter, slik at vi '''unngår å tråkke i hverandres bed'''. (Så er det selvfølgelig fritt fram for å kopiere det man måtte finne av godbiter fra ethvert GFDL-basert prosjekt.) 

::: Jeg er også enig med deg i at kjernen i vitenskapen bør være at en teori aldri i realiteten blir &quot;bevist&quot;; den holder bare til noen finner en annen teori som empirisk eller matematisk &quot;holder mer vann&quot;. Men jeg vil tilføye: eller til man finner ut at den eksisterende teorien (i seg selv) empirisk eller matematisk/fornuftsmessig ikke holder vann. Man trenger slett ikke ha en alternativ teori som forklarer et gåtefullt og ytterst komplisert fenomen, for å forkaste en teori som ikke holder vann. Man kan simpelhten bare forkaste teorien. -- [[Bruker:Ingvald Straume|Ingvald Straume]] 20. jun 2007 kl. 09:03 (CEST)

::::Da har jeg laget et forslag til ny formulering på bokens forside. Jeg slo også sammen de to avsnittene som slik jeg så det omhandlet omtrent det samme. Jeg har også forsøkt meg på å skrive nynorsk, men om du ser klare bokmåls/bergenskvendinger beklager jeg det! ;) Og du har selvsagt rett i at man må forkaste en teori man mener ikke holder vann selv om man ikke har en bedre teori på lager. --&amp;nbsp;[[Bruker:Silje|SLB]] &lt;small&gt;([[Brukerdiskusjon:Silje|diskusjon]])&lt;/small&gt; 20. jun 2007 kl. 11:49 (CEST)
:::::Takk for hjelpa. Det ble ikke helt slik jeg står for, så jeg har endret formuleringene for å reflektere det opprinnelige innholdert, men i en mer smakfull innpakning (?). Human-etiker-ikonet gjeninnførte jeg, for jeg synes det kommuniserer bra. (Såpass bør muligens tåles? Eller hva sier du?) 
:::::&lt;div align=&quot;right&quot;&gt;[[Bruker:Ingvald Straume|Ingvald Straume]] 20. jun 2007 kl. 13:36 (CEST)&lt;/div&gt;

::::::Jeg tror kanskje vi er mer uenige enn jeg i utgangspunktet trodde, da jeg hadde det for meg at du ønsket å frigjøre boken (og dermed forhåpentligvis også elevene) fra ethvert fastlåste syn, ikke bare det humanistisk-ateistiske. Lykke til videre med prosjektet! --&amp;nbsp;[[Bruker:Silje|SLB]] &lt;small&gt;([[Brukerdiskusjon:Silje|diskusjon]])&lt;/small&gt; 20. jun 2007 kl. 15:01 (CEST)

:::::::Takk skal du ha! -- [[Bruker:Ingvald Straume|Ingvald Straume]] 20. jun 2007 kl. 20:57 (CEST)


== Nøytral(?) sone ==
Eg var inne på den engelske utgåva av wikibooks, og såg der ein seksjon om grunnleggjande prinsipp og retningslinjer for wikibooks, sjå: [http://en.wikibooks.org/wiki/Wikibooks:Guidelines_for_class_projects#Policies_and_Guidelines Policies and guidelines]. Der stod det noko om [http://en.wikibooks.org/wiki/WB:NPOV newtral point of view]. Eg vil tru dei same retningslinjene gjeld for den norske utgåva av wikibooks, sjølv om desse retningslinjene ikkje er omsett til norsk (enno). Difor har eg fjerna det som eg opprinneleg skreiv om &quot;sone fri for human-etiske dogme&quot;. 

Eg ønskjer meg framleis eit læreverk i naturfag for ungdomsskulen som '''ikkje''' lærer elevane at &quot;Darwins lære er bevist&quot;, at &quot;Universet blei danna av ein stor smell for 15 milliardar år sidan&quot; og at &quot;Forskarane har funne ut at menneska stammar frå apane&quot;, men som seier tydeleg at naturvitskap kjem til kort i mange av dei store spørsmåla. Eit læreverk som rett ut fortel at korkje big bang eller evolusjonsteorien er beviste, og at kjernepunktet i evolusjonsteorien (som handlar om at liv og livsmangfold har kunna klart å skape seg sjølv) i røynda står svært svakt, vitskapeleg vurdert. Men eg innser at eit slikt bokprosjekt ikkje går i hop med retningslinjene for wikibooks. Difor er [[Naturfag for ungdomstrinnet]] no ei nøytral (?) sone i pakt med wikibooks sitt ideal om &quot;newtral point of view&quot;. (Eg måtte settje spørsmålsteiknet i parentes, fordi det vel er usikkert om noko som handlar om meir enn dei reint matematiske og tekniske tinga i det heile kan bli nøytralt. Det kan diskuterast.) 

Det opprinnelege bokprosjektet som eg heile tida har hatt, og framleis har, eit ønskje om å verkjeleggjere: eit naturfaglæreverk fri for det eg kallar human-etisk inndoktrinering, må eg nok finne ein annan arena for, kanskje opprette ein eigen mediawiki-servar. Uansett er gratis læreverk for den offentlege grunnskulen, friskrive under [[w:GFDL|GFDL]]-lisensen, noko eg synest er ein god ide, og som eg gjerne vil bidra til, og som eg også oppmodar andre om å verte med på å skape. Og frå no av er altså det herverande bokprosjektet ei nøytral sone, i den grad det er mogleg.

--- [[Bruker:Ingvald Straume|Ingvald Straume]] 22. jun 2007 kl. 09:39 (CEST)</text>
      <sha1>c87yamh4i0co8111wt8i8wvhfm0bo5a</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kokebok:Kjøttkaker</title>
    <ns>102</ns>
    <id>2750</id>
    <revision>
      <id>43561</id>
      <parentid>43550</parentid>
      <timestamp>2021-02-12T02:09:25Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Lnkfx</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1857" xml:space="preserve">[[Fil:Frikadeller.jpg|thumb|Kjøttkaker]]
'''Kjøttkaker''' er små kaker av kjøttdeig som tilsettes bl.a. krydder og serveres i brun saus.

=Oppskrift 1=
==Ingredienser==
''Oppskrift til x porsjoner''
*2 egg
*400 g kjøttdeig
*1 ts salt (ca. 6 g)
*Litt pepper
*Mel til kakene ikke renner utover

==Framgangsmåte==
Bland alt sammen i en bolle til en masse. Bruk en skje til å lage passe store boller og stek dem i stekepanna i ca 10 minutter. Putt kjøttkakene i [[Kokebok:Brun saus|brun saus]] og kok dem i ca 10 minutter. Serveres med poteter.

God apetitt!

=Oppskrift 2=
==Ingredienser==
''Oppskrift til 4 porsjoner''
*1 egg
*200 ml vann
*500 g kjøttdeig
*Smør eller margarin til steking
*Evt. grovhakket løk
*Evt. litt muskat og allehånde
*1 ss hvetemel eller potetmel (ca. 8 g)
*2 ts salt (ca. 12 g)
*Litt pepper

==Fremgangsmåte==
#Elt kjøttdeigen godt med saltet så den blir seig. 
#Ha i krydder og hvetemel/potetmel og elt det godt inn. 
#Ta i egget og spe med væske, litt om gangen. Rør farsen godt mellom hver speing. 
#Ha evt. i den grovhakkede løken.
#Form kjøttkakene med skje og lett fuktet hånd. Stek en prøvekake for å se om konsistensen er passe. Den må ikke være løsere 
enn at den kan formes.

Stek ikke for mange kjøttkaker om gangen. Snu kjøttkakene når de er pent brunet på den ene siden og brun dem på den andre.
Rist litt forsiktig på pannen slik at kakene får litt farge oppover kantene, og ikke henger seg fast i pannen.
Legg dem pent oppi sausen etter hvert som de er brunet.

Server kjøttkakene i sausen med kokte poteter, stuet kål eller grønn ertestuing. Tyttebærsyltetøy er også godt til.

== Se også ==
*[[Kokebok:Kålstuing|Kålstuing]]
*[[Kokebok:Brun saus|Brun saus]]

==Eksterne lenker==
{{Wikipedia|Kjøttkake}}
{{Navigasjon oppskrifter kokebok}}

[[Kategori:Kjøttretter|Kjøttkaker]]</text>
      <sha1>jgefma029z5h324frytjscju42gt9s6</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Naturfag for ungdomstrinnet/ukategorisert</title>
    <ns>0</ns>
    <id>2751</id>
    <revision>
      <id>10238</id>
      <parentid>8991</parentid>
      <timestamp>2007-08-17T05:29:55Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ingvald Straume</username>
        <id>289</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="567" xml:space="preserve">*[[/Fysiske storleikar|Fysiske storleikar]]
*[[/Statisk elektrisitet|Stilleståande elektriske ladningar]]
*[[/Forvirrande omgrep i elektrisitetslæra|Forvirrande omgrep i elektrisitetslæra]]
*[[/Fakta om bjørkemålaren|Fakta om bjørkemålaren]]
*[[/Darwins finkar|Historia om Darwins finkar]]
*[[/Oppgåver|Oppgåver og diverse]]

*[[/molekylmodellar]]

== Eksterne lenker (til bruk som bakgrunnsmateriale under arbeidet med boka) ==

* Diskusjon omrking og klargjøring av grunnbegreper i evolusjonslæren [http://www.refsdal.org/ingvald/amoebedefinisjoner.html]</text>
      <sha1>8lf7wp6ufp61td5nw0zwi81hmkd1asy</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Naturfag for ungdomstrinnet/ukategorisert/Fysiske storleikar</title>
    <ns>0</ns>
    <id>2752</id>
    <revision>
      <id>39243</id>
      <parentid>35863</parentid>
      <timestamp>2017-09-26T11:47:41Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>82.147.35.158</ip>
      </contributor>
      <comment>/* Måleenheter: */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="8935" xml:space="preserve">{{uoversatt|bokmål}}


== ''Fysikk og fysiske størrelser'' == 

&lt;BR /&gt;Fysikk
er l&amp;aelig;ren om naturen. En'' fysisk størrelse'' er et
fenomen i naturen som kan måles. Tre eksempler på fysiske
størrelser er ''strekning'', ''fart'' og ''tid''. 


== ''Symboler:'' ==
For at viten&amp;shy;skapsfolk som snakker forskjellig språk
skal forstå hverandre på tvers av landegrensene, og for å
spare plass når man skriver, er det vanlig å bruke
bokstaver som symboler for de forskjellige fysiske størrelsene.
Det er vanlig å bruke '''''S''''' som symbol for den
fysiske størrelsen strekning. Symbolet for fart er '''''v'''''

(av engelsk &amp;laquo;velocity&amp;raquo;). '''''t''''' brukes som
symbol for tid. Dette er ikke mer mystisk enn at vitenskaps&amp;shy;folk
verden over har blitt enige om at '''''S''''', '''''v''''' og
'''''t'''''  skal bety ''strekning'', ''fart'' og ''tid''.


== ''Måleenheter:'' ==
''Fysiske størrelser kan
måles med en eller flere ''målenheter''.
Standard vitenskapelig måleenhet for strekning er m (meter).
Eksempler på andre (eldre) måle&amp;shy;enheter for strekning
er: tommer, alen, romerske stadier, engelske miles. Måle&amp;shy;enheter
for fart er km/t eller m/s (meter per sekund). Fart kan også

måles i mph (miles per hour), men dette er ikke en standard
vitenskapelig måleenhet. Tid måles i sekunder, minutter
og timer. 
La niña se llama Andrine.
El niño

&lt;big&gt;'''OBS!'''&lt;/big&gt;
Foran alle standard vitenskapelige måleenheter kan man
sette forstavelser som milli-, centi-, desi-, deka, hekto-, kilo-,
mega- og giga (forkortet m, c, d, ,da, h, k, M og G). Se:
http://no.wikipedia.org/wiki/SI-prefiks. Eks:&amp;nbsp;Strekning kan
måles i mm, cm, dm, hm (uvanlig) og km. Det er i prin&amp;shy;sip&amp;shy;pet
ingen ting i veien for å måle strek&amp;sh|y;ning Mm
(megameter) eller Gm (giga&amp;shy;meter), selv om dette ikke blir brukt.

== ''Sammenhenger'' ==
mellom fysiske størrelser: ''Mange fysiske størrelser
henger sammen, slik at det går an å sette opp ''fysiske
formler ''for å forklare hva som skjer i naturen. Et eksempel a_sAD6384/SJDFjf=Mc2412jdk

på en slik fysisk formel er: '''''S = v &amp;middot; t''''' .
(Formelen kunne også v&amp;aelig;rt skrevet slik:

''strekning&amp;nbsp;=&amp;nbsp;fart&amp;nbsp;&amp;middot;&amp;nbsp;tid. ''Men for
vitenskapsfolk er det mer tungvint og dessuten ikke internasjonalt
forståelig.) Denne formelen uttrykker at man kan finne ut hvor
lang strekning et legeme (f.eks. en bil) har tilbakelagt, hvis man
vet hvor fort legemet beveger seg, og hvis man vet hvor lenge (i hvor
lang tid) legemet har beveget seg med denne farten. Hvis vi vet at en
person på sykkel har forflyttet seg med en hastig&amp;shy;het på
30 km/t i to timer, kan vi ved hjelp av formelen '''''S = v &amp;middot;
t''''' enkelt regne ut at syklisten har tilbakelagt 60 km.
(S&amp;nbsp;=&amp;nbsp;30&amp;nbsp;km/t&amp;nbsp;&amp;middot;&amp;nbsp;2&amp;nbsp;t ).


'''OBS!
'''&lt;SPAN STYLE=&quot;font-weight: medium&quot;&gt;Symbolene for de fysiske
størrelsene er forkortelser (en enkelt bokstav). Det er også
vanlig å forkorte måleenhetene når vi skriver. Det
er derfor viktig å passe på så man ikke forveksler

''symbolene'' for fysiske størrelser med måle&amp;shy;enhetene.
Eks: m kan bety meter, og da er m en måleenhet for den fysiske
størrelsen strekning som har symbolet '''''S'''''. Men '''''m'''''
kan også v&amp;aelig;re ''symbolet'' for den fysiske størrelsen
masse som måles i kg. (kg er altså en måleenhet for
den fysiske størrelsen masse).


== ''Flere fysiske størrelser.'' ==

I tabellen nedenfor er det listet opp noen sentrale fysiske størrelser:


&lt;TABLE WIDTH=100% BORDER=1 BORDERCOLOR=&quot;#000000&quot; CELLPADDING=4 CELLSPACING=0&gt;
	
		&lt;TR VALIGN=TOP&gt;
			&lt;TD WIDTH=20%&gt;
				fysisk størrelse

			&lt;/TD&gt;
			&lt;TD WIDTH=10%&gt;
				symbol
			&lt;/TD&gt;
			&lt;TD WIDTH=24%&gt;
				måleenhet(er)
			&lt;/TD&gt;

			&lt;TD WIDTH=46%&gt;
				Forklaring
			&lt;/TD&gt;
		&lt;/TR&gt;
		&lt;TR VALIGN=TOP&gt;
			&lt;TD WIDTH=20%&gt;

				strekning
			&lt;/TD&gt;
			&lt;TD WIDTH=10%&gt;
				'''''S'''''
			&lt;/TD&gt;
			&lt;TD WIDTH=24%&gt;
				m (alen, tommer, miles)

			&lt;/TD&gt;
			&lt;TD WIDTH=46%&gt;
				avstanden i fra et punkt
				til et annet
			&lt;/TD&gt;
		&lt;/TR&gt;
		&lt;TR VALIGN=TOP&gt;
			&lt;TD WIDTH=20%&gt;
				fart(V)

			&lt;/TD&gt;
			&lt;TD WIDTH=10%&gt;
				'''''v'''''
			&lt;/TD&gt;
			&lt;TD WIDTH=24%&gt;
				m/s (km/t, mph, knop)
			&lt;/TD&gt;
			&lt;TD WIDTH=46%&gt;

				hvor langt en gjenstand
				beveger seg i løpet av en bestemt tidsenhet 
				
			&lt;/TD&gt;
		&lt;/TR&gt;
		&lt;TR VALIGN=TOP&gt;
			&lt;TD WIDTH=20%&gt;
				tid

			&lt;/TD&gt;
			&lt;TD WIDTH=10%&gt;
				'''''t'''''
			&lt;/TD&gt;
			&lt;TD WIDTH=24%&gt;
				s (min, t)
			&lt;/TD&gt;
			&lt;TD WIDTH=46%&gt;

				&lt;BR /&gt;
				
			&lt;/TD&gt;
		&lt;/TR&gt;
		&lt;TR VALIGN=TOP&gt;
			&lt;TD WIDTH=20%&gt;
				kraft
			&lt;/TD&gt;

			&lt;TD WIDTH=10%&gt;
				'''''F'''''
			&lt;/TD&gt;
			&lt;TD WIDTH=24%&gt;
				N
			&lt;/TD&gt;
			&lt;TD WIDTH=46%&gt;
				&amp;laquo;dytt&amp;raquo; eller
				&amp;laquo;drag&amp;raquo;. Enhver påvirkning på et legeme
				som kan deformere legemet eller forandre dets hastighet og
				bevegelsesretning.

			&lt;/TD&gt;
		&lt;/TR&gt;
		&lt;TR VALIGN=TOP&gt;
			&lt;TD WIDTH=20%&gt;
				areal
			&lt;/TD&gt;
			&lt;TD WIDTH=10%&gt;
				'''''A'''''

			&lt;/TD&gt;
			&lt;TD WIDTH=24%&gt;
				m&amp;sup2;
			&lt;/TD&gt;
			&lt;TD WIDTH=46%&gt;
				flatestørrelse
			&lt;/TD&gt;

		&lt;/TR&gt;
		&lt;TR VALIGN=TOP&gt;
			&lt;TD WIDTH=20%&gt;
				trykk
			&lt;/TD&gt;
			&lt;TD WIDTH=10%&gt;
				'''''p'''''
			&lt;/TD&gt;

			&lt;TD WIDTH=24%&gt;
				Pa (Bar, atm., mmHg)
			&lt;/TD&gt;
			&lt;TD WIDTH=46%&gt;
				kraft per flateenhet (1
				Pa = 1 N/m&amp;sup2;)
			&lt;/TD&gt;
		&lt;/TR&gt;

		&lt;TR VALIGN=TOP&gt;
			&lt;TD WIDTH=20%&gt;
				energi
			&lt;/TD&gt;
			&lt;TD WIDTH=10%&gt;
				'''''E'''''
			&lt;/TD&gt;
			&lt;TD WIDTH=24%&gt;

				J (cal, kWh)
			&lt;/TD&gt;
			&lt;TD WIDTH=46%&gt;
				evnen til å få
				noe til å skje

			&lt;/TD&gt;
		&lt;/TR&gt;
		&lt;TR VALIGN=TOP&gt;
			&lt;TD WIDTH=20%&gt;
				volum
			&lt;/TD&gt;
			&lt;TD WIDTH=10%&gt;
				'''''V'''''

			&lt;/TD&gt;
			&lt;TD WIDTH=24%&gt;
				m&amp;sup3;, liter (1 liter =
				1 dm&amp;sup3;)
			&lt;/TD&gt;
			&lt;TD WIDTH=46%&gt;
				rominnhold
			&lt;/TD&gt;

		&lt;/TR&gt;
	&lt;/TABLE&gt;

== Noen sentrale fysiske størrelser innenfor elektrisitetslære: ==

&lt;TABLE BORDER=1 BORDERCOLOR=&quot;#000000&quot; CELLPADDING=5 CELLSPACING=0&gt;

	&lt;TR VALIGN=TOP&gt;
		&lt;TD&gt;
			Fysisk størrelse
		&lt;/TD&gt;
		&lt;TD&gt;
			forklaring
		&lt;/TD&gt;
		&lt;TD&gt;
			engelsk ...
		&lt;/TD&gt;
		&lt;TD&gt;
			symbol
		&lt;/TD&gt;
		&lt;TD&gt;
			måleenhet(er)
		&lt;/TD&gt;
		&lt;TD&gt;
			merknad
		&lt;/TD&gt;
	&lt;/TR&gt;
	&lt;TR VALIGN=TOP&gt;
		&lt;TD&gt;
			Energi
		&lt;/TD&gt;
		&lt;TD&gt;
			evnen
			til å få ting til å skje
		&lt;/TD&gt;
		&lt;TD&gt;
			&amp;ldquo;energy&amp;rdquo;
		&lt;/TD&gt;
		&lt;TD&gt;
			vanligvis
			'''E'''
		&lt;/TD&gt;
		&lt;TD&gt;
			
			J (joule)
			
			&lt;BR&gt;&lt;BR&gt;
			
			
			cal&amp;nbsp;(kalorier)
			
			&lt;BR&gt;&lt;BR&gt;
			
			kWh&amp;nbsp;(kilowatt-timer)
		&lt;/TD&gt;
		&lt;TD&gt;
			Energi
			''kan'' være elektrisk eller ha mange andre former.
			Innenfor elektri&amp;shy;sitets&amp;shy;læren er det vanlig å
			bruke måle&amp;shy;enheten kWh. (1&amp;nbsp;kWh er den energimengden
			som går med hvis f.eks. et elektrisk apparat med en effekt
			på 1&amp;nbsp;kW står på i en time.)
		&lt;/TD&gt;
	&lt;/TR&gt;
	&lt;TR VALIGN=TOP&gt;
		&lt;TD&gt;
			Effekt
		&lt;/TD&gt;
		&lt;TD&gt;
			energiforbruk
			per tidsenhet, det vil si hvor fort energien omsettes (omsette =
			bruke ''eller'' produsere)
		&lt;/TD&gt;
		&lt;TD&gt;
			&amp;ldquo;power&amp;rdquo;
		&lt;/TD&gt;
		&lt;TD&gt;
			'''P'''
		&lt;/TD&gt;
		&lt;TD&gt;
			
			W (watt)
			
			&lt;BR&gt;&lt;BR&gt;
			
			hk
			(hestekraft)
		&lt;/TD&gt;
		&lt;TD&gt;
			1&amp;nbsp;W
			= 1 J per sekund. E-verkene omsetter store effekt&amp;shy;mengder. Vi
			ser derfor at effekt ofte er oppgitt i kW (kilowatt), MW
			(megawatt) eller til og med GW (gigawatt) og TW (terrawatt)
		&lt;/TD&gt;
	&lt;/TR&gt;
	&lt;TR VALIGN=TOP&gt;
		&lt;TD&gt;
			Elektrisk
			spenning
		&lt;/TD&gt;
		&lt;TD&gt;
			Hvor
			sterke elek&amp;shy;tronene er. Altså: hvor stor energi&amp;shy;mengde
			det er i hver ladning (uavhengig av hvor mange lad&amp;shy;ninger det
			er).
		&lt;/TD&gt;
		&lt;TD&gt;
			&amp;ldquo;voltage&amp;rdquo;
		&lt;/TD&gt;
		&lt;TD&gt;
			'''U'''
		&lt;/TD&gt;
		&lt;TD&gt;
			V
			(volt)
		&lt;/TD&gt;
		&lt;TD&gt;
			En
			spenning på 1V innebærer at en ladning på ''6,24
			milliarder milliarder'' elektroner til sammen har en
			energimengde på 1&amp;nbsp;J.
		&lt;/TD&gt;
	&lt;/TR&gt;
	&lt;TR VALIGN=TOP&gt;
		&lt;TD&gt;
			Elektrisk
			strømstyrke
		&lt;/TD&gt;
		&lt;TD&gt;
			'''hvor
			mange''' elek&amp;shy;troner som pas&amp;shy;serer et tverr&amp;shy;snitt av
			en ledning per sekund ('''ikke''' hvor mye styrke det er i hvert
			av dem).
		&lt;/TD&gt;
		&lt;TD&gt;
			&amp;ldquo;current&amp;rdquo;
		&lt;/TD&gt;
		&lt;TD&gt;
			'''I'''
		&lt;/TD&gt;
		&lt;TD&gt;
			A
			(ampere)
		&lt;/TD&gt;
		&lt;TD&gt;
			En
			strømstyrke på 1&amp;nbsp;A betyr at det hvert sekund
			passerer ''6,24 milliarder milliarder'' elektroner gjennom et
			tverrsnitt av en ledning. 
		&lt;/TD&gt;
	&lt;/TR&gt;
	&lt;TR VALIGN=TOP&gt;
		&lt;TD&gt;
			Elektrisk
			motstand
		&lt;/TD&gt;
		&lt;TD&gt;
			forteller
			hvor vanskelig/strev&amp;shy;somt det er for elektronene å
			strømme gjennom en gjenstand (f.eks. en ledning).
		&lt;/TD&gt;
		&lt;TD&gt;
			&amp;ldquo;resistance&amp;rdquo;
		&lt;/TD&gt;
		&lt;TD&gt;
			'''R'''
		&lt;/TD&gt;
		&lt;TD&gt;
			&amp;Omega; (ohm)
			
			
		&lt;/TD&gt;
		&lt;TD&gt;
			Elektrisk
			motstand = spenningen delt på strømstyrken. Hvis det
			i en krets hvor spenningen er 6&amp;nbsp;V klarer å gå en
			strøm på 2&amp;nbsp;A, er motstanden 3&amp;nbsp;&amp;Omega;. Høy
			verdi (mange ohm) betyr at stoffet/ gjenstanden leder elektrisk
			strøm dårlig. Lav verdi betyr at stoffet/ gjenstanden
			leder elektrisk strøm godt.
		&lt;/TD&gt;
	&lt;/TR&gt;
&lt;/TABLE&gt;</text>
      <sha1>jr4y0ftk93o3b0ma9ox3pkogk9qy4e7</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Naturfag for ungdomstrinnet/ukategorisert/Oppgåver</title>
    <ns>0</ns>
    <id>2753</id>
    <revision>
      <id>7748</id>
      <timestamp>2007-06-20T08:34:02Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ingvald Straume</username>
        <id>289</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: *[[/energi i flaske|Energi i ei flaske]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="40" xml:space="preserve">*[[/energi i flaske|Energi i ei flaske]]</text>
      <sha1>fnsf5qvkdx9j6zjg986629nqtflb1ay</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Naturfag for ungdomstrinnet/ukategorisert/Oppgåver/energi i flaske</title>
    <ns>0</ns>
    <id>2754</id>
    <revision>
      <id>39287</id>
      <parentid>39285</parentid>
      <timestamp>2018-01-24T13:50:17Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MarcGarver</username>
        <id>2975</id>
      </contributor>
      <comment>Fjernet revisjon R-39285 av [[Spesial:Contributions/85.200.246.3|85.200.246.3]] ([[Brukerdiskusjon:85.200.246.3|Diskusjon]])</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1474" xml:space="preserve">{{uoversatt|bokmål}}

== Energi i en flaske. Sammenhengen mellom energi, volum og trykk ==


En tom brusflaske kan inneholde energi. Denne energien kan vi bruke til å få noe til å skje, vi kan for eksempel lage en rakett av brusflasken.


Du trenger:

*  1 tett kork som passer inn i åpningen på brusflasken med ventil (sykkelventil eller bilventil).
*  trykkluft
*  litt vann (for å få bedre fraspark)


Hvor mye energi flasken inneholder, er avhengig av to andre fysiske størrelser: trykk og volum. Sammenhengen mellom energi, trykk og volum er gitt ved formelen:

&lt;blockquote&gt;
'''''E''''' = '''''p''''' · '''''v'''''
&lt;/blockquote&gt;

''NB!'' Når man regner med formelen ovenfor, må man bruke standard vitenskapelige måleenheter for volum (m³) og trykk (Pa). Da får man svaret i J (som er standard vitenskapelig måleenhet for energi).


== Oppgaver: ==


Bruk formelen ovenfor og finn ut hvor mye energi disse trykkluftfylte flaskene/beholderne inneholder:


a) En 1,5 liters flaske: volum = 0,0015 m³ hvor trykket inni flasken er 200 000 Pa (2 Bar)


b) En 3 liters flaske: volum = 0,003 m³ hvor trykket inni flasken er 100 000 Pa (1 Bar)


c) En 10 liters kanne: volum = 0,01 m³ hvor trykket inni er 10 000 Pa (0,1 Bar)


e) En 200 liter stor tønne: volum = 0,2 m³ hvor trykket inni er 2000 Pa (20 mBar)


3) En 2 m³ stor tank hvor trykket inni er 100 Pa (1 mBar)


f) En 1,5 liters flaske: volum = 0,0015 m³ hvor trykket inni er 800 000 Pa (8 Bar)</text>
      <sha1>l6b3jaef4t5qoazslm2swewxm9cctel</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Naturfag for ungdomstrinnet/8/Teoriar om jorda</title>
    <ns>0</ns>
    <id>2755</id>
    <revision>
      <id>7756</id>
      <parentid>7755</parentid>
      <timestamp>2007-06-20T08:43:08Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ingvald Straume</username>
        <id>289</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="251" xml:space="preserve">[[/platetektonikk| Den rådande teorien]]

[[/Storetvedt | Karsten M. Storetvedt (professor i geofysikk) sin alternative teori]]

* [http://ourworld.compuserve.com/homepages/dp5/ncgt-jse.htm Organisert opposisjon mot plate-tektonikken] (ekstern lenke)</text>
      <sha1>09falwp9lpnhms2oos9y4pcg94sw22x</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Naturfag for ungdomstrinnet/8/Teoriar om jorda/Storetvedt</title>
    <ns>0</ns>
    <id>2756</id>
    <revision>
      <id>7819</id>
      <parentid>7818</parentid>
      <timestamp>2007-06-20T12:11:00Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>82.147.33.189</ip>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3794" xml:space="preserve">{{uoversatt|bokmål}}

== Kontinentaldriftteorien motsagt ==

Ideen om at kontinentene tidligere har hengt sammen, ble lansert av Alfred Wegener i 1912. I mange år ble denne forestillingen latterliggjort i vitenskapelige kretser. Men på 1960-tallet begynte flere og flere forskere å tro på Wegeners teori, og teorien ble etter hvert totalt dominerende. En som tidlig sluttet opp om teorien om kontinentaldrift var Karsten M. Storetvedt, nå (2005) professor ved Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen. Storetvedt sier selv: 

&lt;blockquote&gt;
''«Da jeg var ung forsker på 60-tallet ble også jeg en ivrig tilhenger av kontinentaldriftteorien og dens senere platetektoniske versjon, men det var før jeg hadde fått reell innsikt i global geologi og geofysikk og i modellens teoretiske vanskeligheter.»''
&lt;/blockquote&gt;

I de senere årene har Storetvedt gått imot teorien om kontinentaldrift, fordi han mener geovitenskapelige data og målinger stemmer dårlig med teorien, og fordi han er overbevist om at fenomenene den er ment å skulle forklare, kan forklares bedre på andre måter:
Ett av hovedstøttepunkene til kontinentaldriftteorien har vært at Sør-Amerikas og Afrikas kyster er påfallende parallelle. Men at Sør-Amerika og Afrika skal ha drevet fra hverandre hele strekningen som i dag utgjøres av Atlanterhavet, er svært usannsynlig. Ved hjelp av en metode som kalles «seismisk manteltomografi» er det blitt avdekket at kontinentene har dype røtter ned i mantelen, med en annen kjemisk sammensetning enn mantelen under verdenshavene. For at landmassene skulle kunne ha blitt presset tusenvis av kilometer fra hverandre, ville det ha måttet enorme krefter til. Fordi man kan ikke flytte den kontinentale skorpen sidelengs (som påstått for Atlanterhavet) uten at man også drar med seg de flere hundre kilometer dype røttene. Det er ingenting som tyder på at slike enorme krefter finnes, påpeker Storetvedt. Dessuten ser vi parallelle kystlinjer andre steder i verden, hvor fenomenet ikke like lett lar seg forklare ut i fra ideen om at landmassene har drevet fra hverandre. 

Et godt eksempel er Rødehavet: I dette tilfellet er det svært vanskelig å tenke seg at Øst-Afrika og Den arabiske halvøy noen gang har hengt sammen, fordi kyststripene «snurper seg sammen» lengst i sør. Forklaringen på kontinentenes stedvis parallelle kystlinjer er en annen, i følge professoren fra Bergen: Enkelt fortalt har havbunnen sunket ned. Dette skjedde fordi den opprinnelige tykke kontinentale jordskorpen under det som i dag er havbunn, gradvis ble «spist opp» gjennom en kjemisk prosess hvor det ble dannet eklogitt (en tung bergart) langs skorpens underside. Eklogitten sank dypere ned i mantelen. Slik ble den tynne havbunnsskorpen dannet. Grunnen til at vi ser parallelle kystlinjer flere steder i verden (for eksempel østkysten av Sør-Amerika og vestkysten av Afrika), er at sammensynkningen av jordskorpen fulgte et eldgammelt sprekkesystem i jordens overflate. Dette sprekkesystemet var etablert allerede i jordens urtid, ca. 2,5 milliarder år før havbassengene ble dannet. Afrika og Sør-Amerika har tilnærmet samme orientering av sine fundamentale sprekkesystemer. Derfor er kystlinjene nesten parallelle. Kontinentene har beveget seg noe opp gjennom jordens geologiske historie, men ikke på langt nær så mye som tilhengerne av kontinentaldriftteorien vil ha det til.

Karsten M. Storetvedt har utgitt boka ''Global Wrench Tectonics'' (Fagbokforlaget 2003) der han avviser og argumenterer mot den tradisjonelle drift/platemodellen som undervises i skolen i dag. I boken presenterer han en helt ny utviklingsteori for jorden.


Meir å lese:

http://www.uib.no/elin/elpub/uibmag/1-98/geo1.html

http://www.aftenposten.no/viten/article775446.ece</text>
      <sha1>ee34qqbs9dmejopa7s1uc3jiftfiz9b</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Naturfag for ungdomstrinnet/ukategorisert/Statisk elektrisitet</title>
    <ns>0</ns>
    <id>2757</id>
    <revision>
      <id>39167</id>
      <parentid>39101</parentid>
      <timestamp>2017-04-05T13:13:43Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>109.189.233.192</ip>
      </contributor>
      <comment>ridtfuygiuo</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3630" xml:space="preserve">{{uoversatt|bokmål}}
== Stilleståande elektriske ladningar == statisk elektrisitet er elektrisitet som ikke fuker. den er irriterende og har ingen mening. den gir deg bare mer arbeid i naturfag:( 
''Stilleståande elektriske ladningar kallar vi '''statisk elektrisitet'''.

&lt;BR /&gt;
&lt;BR /&gt;


== Ladning og statisk elektrisitet ==

[[Bilde:Stylised atom with three Bohr model orbits and stylised nucleus.svg|thumb|Ein enkel modell av eit litium-atom. Elektronane (symbolisert som svarte &quot;kuler&quot;) går i bane rundt kjernen.]]


Alt er bygd opp av atomar. Atoma er igjen bygd av elektron, proton og nøytron. Elektrona har negativ ladning og protona har positiv ladning. Atom som har like mange elektron som proton er elektrisk nøytrale.  

 Her kunne det gjerne vore eit bilete eller teikning
 av ein person med elektrisk hår

Kan hende du har opplevd dette. Du har vaska og tørka håret. Når du greier håret, står det ut i alle retningar. Kan hende høyrer du det knitrar. Det kjem frå små elektriske utladingar. Det som skjer er at håret og kammen blir elektrisk lada. Når du greidde håret, tok du samstundes med deg nokre elektron frå håret. Håret fekk då fleire proton enn elektron. Men elektrona som håret mista, sit no på kammen. Kammen er negativt lada fordi han har fleire elektron enn proton. 

Alle hårstråa er positivt lada.  Kreftene frå lika ladningar går frå kvarandre. Difor er det vanskeleg og samla nyvaska, nytørka hår. Dette gjeld særleg om vinteren når lufta er tørr. 

Men før du fuktar kammen med vatten for å få håret til å liggja, bør du prøva dette eksperimentet: Lag ein liten tynn vasstråle. Kam det turre håret godt og hald kammen i nærleiken av vasstråla. Då vil du sjå korleis den elektriske ladinga frå kammen verkar på vatnet.

Vi seier at gjenstandar som er elektrisk opplada er statisk elektriske fordi elektrona er i ro..

Gnir du ei ballong mot eit klede får ballongen eit overskott  av elektron. Vi seier ballongen har vorte elektrisk - statisk elektrisk. Ballongen leier ikkje straum. Det gjer ikkje luft heller. Difor vil han fara mot tak, vegger eller personar i nærleiken. Det er dei elektriske kreftane som gjer at ballongen rører på seg og festar seg ting.
 

[[Bilde:Statisk-elektrisk-ballong.png|thumb|Veggen innretter seg slik at det virker en tiltrekkende kraft på ballongen.]]

To grunnleggande lover gjeld for ladning:
Like ladningar ( + og +, eller – og – ) fråstøyter kvarandre. 
Ulike ladningar (+ og – ) tiltrekker kvarandre. 

Statisk elektrisitet handlar om elektron i ro. Dei elektrostatiske kreftane verkar på ting som ikkje leier elektrisitet. Er tinga lette kan krafta røra ved tinga.

== Glasselektrisitet og lakkelektrisitet ==
Den statiske elektrisiteten i positivt ladde gjenstander ble opprinnelig, i riktig gamle dager (1600-1700-tallet), kalt glasselektrisitet. Den statiske elektrisiteten i negativt ladde gjenstander ble kalt lakkelektrisitet. 

* Lakkelektrisitet  =   for mange elektroner ...  finner vi i negativt ladde gjenstander
* Glasselektrisitet =   for få elektroner ........     finner vi i positivt ladde gjenstander


== Benjamin Franklin sitt mistak ==

[[Bilde:Benjamin_Franklin_by_Jean-Baptiste_Greuze.jpg|left|100px]]
Dessverre begikk naturforskeren ''Benjamin Franklin'' (sjå bilete til venstre) på 1700-tallet den “tabben” at han kalte glasselektrisitet for positiv. Dermed må skoleelever den dag i dag slite med det forvirrende faktum at for lite elektroner benevnes med +, og for mye benevnes med –. (Omvendt av det som ville vært naturlig, og som rent språklig er logisk.)</text>
      <sha1>d6lrixl128wthxrvbkyte768z0i7cig</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Naturfag for ungdomstrinnet/ukategorisert/Fakta om bjørkemålaren</title>
    <ns>0</ns>
    <id>2758</id>
    <revision>
      <id>7826</id>
      <parentid>7821</parentid>
      <timestamp>2007-06-20T12:23:21Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ingvald Straume</username>
        <id>289</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2074" xml:space="preserve">{{uoversatt|bokmål}}
= Fakta om bjørkemåleren =

[[Bilde:Lichte_en_zwarte_versie_berkenspanner.jpg|thumb|Juks? Bjørkemålarane på biletet er fanga om natta, og sett opp på trestammen om dagen når dei er i ein slags dvaletilstand. Bjørkemålarar sit ikkje slik med utspilte venger på bjørkestammer naturleg på dagtid.]] Bjørkemåleren (Biston betularia) finnes i to fargevarianter: en lys og en mørk. Bjørkemåleren er nattaktiv. Man kan fange bjørkemålere om natten ved å sette opp lysfeller som disse sommerfuglene, først og fremst hannene, flyr inn i. Og det er hovedsaklig på denne måten bjørkemålere har blitt studert, ved at man først har fanget dem om natten, og deretter gjort eksperimenter med dem om dagen, når de vanligvis sover. 

Før dagen gryr, slår bjørkemålerne seg til ro og gjemmer seg. Det er et faktum, i følge den amerikanske biologen Bruce S. Grant, at forskerne fram til i dag (1999) ikke vet hvor bjørkemålerne befinner seg om dagen. Én vitenskapsmann, Cyril Clarke, forsket på bjørkemålere i 25 år. I løpet av disse årene fant han kun to bjørkemålere på dagtid i sine naturlige omgivelser. Noen forskere tror at bjørkemålerne hviler i trekronene om dagen, på undersiden av greiner eller blader. Uansett: Bjørkemålerne pleier ikke å sitte på trestammene om dagen, som fotografiet til venstre (Figur 12 – 11) gir inntrykk av. Selv om det ser ut som bildet viser en naturlig situasjon, er det i virkeligheten arrangert.

Bildet er tatt av forskningsjournalist Arild Hagen. Han fanget bjørkemåleren om natten i en lysfelle. Om dagen satte han den opp på en bjørkestamme med omtrent samme farge og mønster som bjørkemåleren selv, slik at det skulle se ut som den hadde gjemt seg. Når man setter ut en innfanget bjørkemåler om dagen, vil den bli værende i ro. Bjørkemålerne flyr nemlig bare om natten. Så knipset han bildet. Dette er framgangsmåten også andre fotografer har brukt når de har fotografert bjørkemålere.

Mer å lese:
http://www.ariadne.no/Ariadne/Essay/bjorkemaleren.shtml</text>
      <sha1>b09xyjjup0xcurnbmnm43ii1m8rqui0</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Naturfag for ungdomstrinnet/ukategorisert/Darwins finkar</title>
    <ns>0</ns>
    <id>2759</id>
    <revision>
      <id>7825</id>
      <parentid>7824</parentid>
      <timestamp>2007-06-20T12:15:56Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ingvald Straume</username>
        <id>289</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1044" xml:space="preserve">{{uoversatt|bokmål}}
== Historia om Darwin sine finkar — ei seigliva myte ==

Det var ikkje Darwin som oppdaga Darwin-finkene. Charles Darwin besøkte Galàpogos-øyene i fem veker i 1835. Det er riktig at han i løpet av dette oppholdet skjøt og samlet inn et trettitals eksemplarer av finker, som senere er blitt oppkalt etter ham. Men han viet ikke disse eksemplarene noen særlig stor oppmerksomhet. Han så ikke at de var finker alle sammen, og klassifiserte flere av dem som sangere, andre som gjerdesmutter. I boken sin «On the origin of species» fra 1859 nevner han ingenting om finkene på øygruppen som han besøkte 24 år tidligere.

Det er en utbredt misforståelse at Charles Darwin fikk ideen til sin teori om utvikling gjennom naturlig utvalg av å studere finkene på Galàpogos-øyene. Frank J. Sulloway, som har studert spørsmålet inngående, konkluderer i en artikkel fra 1982 med at «Darwin-finkene» sannsynligvis ikke har hatt noen innflytelse på Charles Darwins tidligste teoretiske synspunkter om evolusjonen.</text>
      <sha1>3krt6ygox78mvo8oxjfrv9nuh3lrl9d</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Naturfag for ungdomstrinnet/ukategorisert/Forvirrande omgrep i elektrisitetslæra</title>
    <ns>0</ns>
    <id>2760</id>
    <revision>
      <id>10966</id>
      <parentid>10958</parentid>
      <timestamp>2007-11-28T19:18:26Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Tilbakestilte endring av [[Special:Contributions/193.0.252.16|193.0.252.16]] ([[Brukerdiskusjon:193.0.252.16|Diskusjon]]) til siste versjon av Ingvald Straume</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="5174" xml:space="preserve">{{uoversatt|bokmål}}
= Oppklaring av forvirrande omgrep i elektrisitetsl&amp;aelig;ra =

&lt;TABLE BORDER=1 BORDERCOLOR=&quot;#000000&quot; CELLPADDING=7 CELLSPACING=0&gt;

	&lt;TR VALIGN=TOP&gt;
		&lt;TD&gt;
			 Begrep
		&lt;/TD&gt;
		&lt;TD&gt;
			 &lt;B&gt;Forklaring&lt;/B&gt;
		&lt;/TD&gt;
		&lt;TD&gt;
			 &lt;B&gt;Forvirrende
			fordi &amp;hellip;&lt;/B&gt;
		&lt;/TD&gt;
		&lt;TD&gt;
			 &lt;B&gt;Burde/kunne
			ha hett:&lt;/B&gt;
		&lt;/TD&gt;
	&lt;/TR&gt;
	&lt;TR VALIGN=TOP&gt;
		&lt;TD&gt;
			 &lt;I&gt;Sluttet
			elektrisk krets&lt;/I&gt; 
			
		&lt;/TD&gt;
		&lt;TD&gt;
			 En
			elektrisk krets hvor alle ledningene &lt;B&gt;henger sammen&lt;/B&gt; og
			eventuelle brytere er skrudd &lt;B&gt;p&amp;aring;&lt;/B&gt;.
		&lt;/TD&gt;
		&lt;TD&gt;
			 Vi
			har lett for &amp;aring; forbinde ordet &amp;laquo;sluttet&amp;raquo; med at
			str&amp;oslash;mmen har sluttet &amp;aring; g&amp;aring;. Det er det motsatte
			som er tilfelle.
		&lt;/TD&gt;
		&lt;TD&gt;
			 &lt;I&gt;Sammensluttet
			&lt;/I&gt;elektrisk krets. (Begrepet sluttet er vel egentlig i denne
			sammenhengen en for&amp;shy;kortelse for sammen&amp;shy;sluttet.)
		&lt;/TD&gt;
	&lt;/TR&gt;
	&lt;TR VALIGN=TOP&gt;
		&lt;TD&gt;
			 &lt;I&gt;&amp;Aring;pen
			elektrisk krets&lt;/I&gt; 
			
		&lt;/TD&gt;
		&lt;TD&gt;
			 En
			elektrisk krets hvor det er et brudd p&amp;aring; en (eller flere) av
			ledningene, slik at str&amp;oslash;mmen ikke kan g&amp;aring;. 
			
		&lt;/TD&gt;
		&lt;TD&gt;
			 Ordet
			&amp;laquo;&amp;aring;pen&amp;raquo; kan f&amp;aring; oss til &amp;aring; tro at det
			er &amp;aring;pnet opp for at str&amp;oslash;mmen kan g&amp;aring;. Det er i
			virkeligheten lednings&amp;shy;kretsen som er &amp;aring;pnet opp, i
			betydningen at en eller flere ledninger er l&amp;oslash;snet eller at
			en kontakt/bryter er skrudd av.
		&lt;/TD&gt;
		&lt;TD&gt;
			 &lt;I&gt;Brutt
			&lt;/I&gt;elektrisk krets. Manglende kontakt mellom ledninger.
		&lt;/TD&gt;
	&lt;/TR&gt;
	&lt;TR VALIGN=TOP&gt;
		&lt;TD&gt;
			&lt;I&gt; Str&amp;oslash;mstyrke&lt;/I&gt;
		&lt;/TD&gt;
		&lt;TD&gt;
			 Forteller
			&lt;B&gt;hvor mange&lt;/B&gt; elektroner som farer gjennom ledningen.
			Str&amp;oslash;mstyrke er et m&amp;aring;l for antallet elektroner som
			passerer et tverrsnitt av ledningen per sekund. (Se figur F2-13,
			s.&amp;nbsp;113.)
		&lt;/TD&gt;
		&lt;TD&gt;
			 Begrepet
			&amp;laquo;str&amp;oslash;mstyrke&amp;raquo; &lt;B&gt;sier ingen ting om hvor sterke
			elektronene er&lt;/B&gt;, bare hvor mange de er. (Eks. en str&amp;oslash;mstyrke
			p&amp;aring; 1 A fra stikkkontakten i veggen er mye sterkere enn en
			str&amp;oslash;mstyrke p&amp;aring; 1 A fra et lommelykt&amp;shy;batteri.)
		&lt;/TD&gt;
		&lt;TD&gt;
			 &lt;I&gt;Elektronmengde&lt;/I&gt;
			(antall elektroner per sekund), &lt;I&gt;str&amp;oslash;mmengde,
			elektron&amp;shy;str&amp;oslash;mfrekvens&lt;/I&gt;
		&lt;/TD&gt;
	&lt;/TR&gt;
	&lt;TR VALIGN=TOP&gt;
		&lt;TD&gt;
			&lt;I&gt; Elektrisk
			spenning&lt;/I&gt;
		&lt;/TD&gt;
		&lt;TD&gt;
			 Forteller
			hvor mye &lt;B&gt;energi&lt;/B&gt; det er i hvert enkelt elektron, alts&amp;aring;
			hvor mye &lt;I&gt;styrke&lt;/I&gt; det er i for eksempel et batteri eller en
			stikkontakt. 
			
		&lt;/TD&gt;
		&lt;TD&gt;
			 Ikke
			forvirrende i seg selv, men sammen med begrepet str&amp;oslash;mstyrke
			som ikke di&amp;shy;rek&amp;shy;te har noe med styrke &amp;aring; gj&amp;oslash;re,
			blir det forvirrende.
		&lt;/TD&gt;
		&lt;TD&gt;
			 Det
			passer bra at det heter spenning, for det er et dekkende begrep,
			hvis vi for eksempel sammen&amp;shy;ligner med spenning i en st&amp;aring;lfj&amp;aelig;r
			eller en bue&amp;shy;streng. Men det kunne ogs&amp;aring; gjerne ha hett
			&lt;I&gt;elektrisk styrke &lt;/I&gt;eller&lt;I&gt; elektrisk kraftniv&amp;aring;&lt;/I&gt;.
		&lt;/TD&gt;
	&lt;/TR&gt;
&lt;/TABLE&gt;
&lt;BR&gt;

&lt;BR&gt;

== Dette er ogs&amp;aring; forvirrende: ==
Elektronene i en sluttet str&amp;oslash;mkrets flytter seg fra minus&amp;nbsp;(-) mot
pluss&amp;nbsp;(+). Dette kan vi kalle &lt;I&gt;elektronstr&amp;oslash;mretningen
&lt;/I&gt;[svart prikkete pil].  Men vi sier at str&amp;oslash;mretningen g&amp;aring;r
fra pluss til minus [gr&amp;aring; tjukk pil]. I virkeligheten er det
ingenting som flytter seg i den gr&amp;aring; pilens retning. Vi har
alts&amp;aring; begrepene &lt;B&gt;elektron&amp;shy;str&amp;oslash;mretning&lt;/B&gt;, som er
den veien elektronene &lt;I&gt;i virkelig&amp;shy;heten&lt;/I&gt; flytter seg, og
&lt;B&gt;str&amp;oslash;mretning&lt;/B&gt;. Det siste er ikke noe som eksisterer i
virkeligheten, men en misforst&amp;aring;else fra flere hundre &amp;aring;r
tilbake, som verden ikke har v&amp;aring;get eller tatt bryet med &amp;aring;
rette opp, og som derfor skoleelever (og l&amp;aelig;rere) m&amp;aring; slite
med. Misforst&amp;aring;inga skuldast den vidgjetne [[../Statisk_elektrisitet#Benjamin Franklin sitt mistak|Benjamin Franklin]].&lt;/SPAN&gt;

== Likning ==

Elektrisk spenning, str&amp;oslash;mstyrke og elektrisk motstand kan sammenlignes
med elever i et klasserom:

&lt;UL&gt;
	&lt;LI&gt;&lt;I&gt;Spenningen&lt;/I&gt;
	er hvor &lt;I&gt;lyst&lt;/I&gt; eller &lt;I&gt;vilje&lt;/I&gt; elevene har til &amp;aring; komme
	seg ut. H&amp;oslash;y spenning = sterk vilje til &amp;aring; g&amp;aring; ut.
	&lt;LI&gt;&lt;I&gt;Motstanden&lt;/I&gt;
	er hvor trang utgangen (d&amp;oslash;ren) er. H&amp;oslash;y motstand =
	trang utgang.
	&lt;LI&gt;&lt;I&gt;Str&amp;oslash;mstyrken&lt;/I&gt;
	er hvor mange elever som faktisk passerer d&amp;oslash;rstokken per
	sekund.
	&lt;LI&gt;&lt;I&gt;(Energi-innholdet&lt;/I&gt;
	i klasserommet er hvor mange elever det er i klasserommet &lt;I&gt;ganget
	med&lt;/I&gt;  hvor stor lyst de har til &amp;aring; komme seg ut.)
	&lt;LI&gt;(&lt;I&gt;Effekten&lt;/I&gt;
	er antallet elever som g&amp;aring;r over d&amp;oslash;rstokken per sekund
	&lt;I&gt;ganget med&lt;/I&gt; lysten deres.)
&lt;/UL&gt;
&lt;BR /&gt;

NB! I en elektrisk
krets er det slik at alle elektronene har like liten eller like stor
&amp;ldquo;lyst&amp;rdquo; til &amp;aring; flytte p&amp;aring; seg. Hvis ett elektron
har mer &amp;ldquo;lyst&amp;rdquo; enn de andre, vil denne &amp;ldquo;lysten&amp;rdquo;
fordele seg jevnt utover mellom alle elektronene. Vi m&amp;aring; tenke
oss i dette eksempelet at det samme gjelder for elever.</text>
      <sha1>642q2xiu9pmavzvzmfq317i18scbpy3</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Naturfag for ungdomstrinnet/læreplanen</title>
    <ns>0</ns>
    <id>2761</id>
    <revision>
      <id>7912</id>
      <parentid>7911</parentid>
      <timestamp>2007-06-24T10:44:15Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>88.91.245.181</ip>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="64" xml:space="preserve">Trykk [[Mal:Naturfag_for_ungdomstrinnet/l%C3%A6replanen | her]].</text>
      <sha1>0siro9nywwufgsandejhq6kggh9ow40</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Naturfag for ungdomstrinnet/8/Kosmologi</title>
    <ns>0</ns>
    <id>2762</id>
    <revision>
      <id>7868</id>
      <parentid>7867</parentid>
      <timestamp>2007-06-23T17:48:24Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>88.91.245.181</ip>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="136" xml:space="preserve">== Teoriar om universet ==

 * Forestillingar om universet i oldtida og middelalderen
 * Kva Isaac Newton trudde
 * Big bang
 * Andre ..</text>
      <sha1>hrj8073ngwxs8s0fotgw9pibu5jfub0</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Naturfag for ungdomstrinnet/8/Syrer og basar</title>
    <ns>0</ns>
    <id>2763</id>
    <revision>
      <id>18888</id>
      <parentid>16879</parentid>
      <timestamp>2009-07-10T17:10:35Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>85.164.47.47</ip>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="262" xml:space="preserve">== Syrer ==

Ei syre er eit stoff som, når det vert løyst opp i vatn, gjer at konsentrasjonen av hydrogen-ionar i vatnet aukar.


== Base ==

Ein base er eit stoff som, når det vert løyst opp i vatn, gjer at konsentrasjonen av hydroksyd-ionar i vatnet aukar.</text>
      <sha1>rwj7u24rsosa1dxgsal40ymbjk4ujxl</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Naturfag for ungdomstrinnet/8/Celler</title>
    <ns>0</ns>
    <id>2764</id>
    <revision>
      <id>42996</id>
      <parentid>42995</parentid>
      <timestamp>2021-02-05T12:27:43Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Tilbakestilte endring av [[Special:Contributions/213.236.244.131|213.236.244.131]] ([[Brukerdiskusjon:213.236.244.131|Diskusjon]]) til siste versjon av Atcovi</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2791" xml:space="preserve">{{uoversatt|bokmål}} meern

== Celler ==

Den minste levende enheten i alle levende organismer er en ''celle''. Celler er små. I menneskekroppen er det '''mange tusen milliarder''' celler. Celler er fylt med cellevæske: cytoplasma og har en tynn hinne ytterst: cellemembranen. Celle­membranen kan slippe stoffer ut og inn av cellen, og styrer hvilke stoffer som skal få lov å slippe ut eller inn. Det finnes to hovedtyper av celler:

* '''Celler med cellekjerne:''' celler i mennesker, dyr og planter. Disse er typisk 0,01 millimeter i diameter. I cellekjernen finner vi DNA-et. DNA er det samme som arvestoff. Det vil si at det går 100 på dem etter hverandre på en millimeter. Sædceller er morsomme og mindre, hvis man ser bort fra halen. En menneskelig eggcelle er større: 0,1 millimeter. Det vil si at det går 10 eggceller på en millimeter. Celler med cellekjerne deles igjen inn i to undertyper: planteceller og dyreceller.

* '''Celler uten cellekjerne:''' bakterier. Disse har DNA, men ikke cellekjerne. Vi leser ofte at slike celler er &quot;enkle&quot;, fordi de er enklere enn celler med cellekjerne. I virkeligheten er den enkleste bakteriecelle mer kompleks enn den mest avanserte høyteknologiske maskin som mennesket noen gang har bygget. Bakterieceller er typisk 10 ganger så små i diameter som celler med cellekjerne. Det vil si at det går 1000 bakterieceller etter hverandre på en millimeter.


===Oppbygning av celler med cellekjerne===
'''Cellekjernen''', med DNA-et, er &quot;hjernen&quot; i cellen. Alt som skjer i cellen, styres av DNA-et i cellekjernen. I cellevæsken utenfor cellekjernen flyter det forskjellige små cellelegemer (organeller), som har bestemte oppgaver i cellen. De viktigste cellelegemene er:

'''mitokondrier:''' &quot;kraftstasjoner&quot; (energiforsyning).

'''ribosomer:''' &quot;proteinfabrikker&quot;. Disse setter sammen aminosyrer til proteiner, etter oppskrifter: RNA-molekyler, som de får fra DNA-et i cellekjernen.
Celler er de minste organismer i verden.
I dyreceller: '''lysosomer:''' cellens &quot;renholdsverk&quot;

I planteceller: '''kloroplaster:''' grønnkorn, hvor fotosyntesen foregår. Disse inneholder klorofyll. Det er det som gjør plantene grønne.

Den mest iøyenfallende forskjellen mellom planteceller og dyreceller, er at planteceller har kloroplaster (grønnkorn) og en cellevegg av cellulose utenpå cellemembranen. Denne celleveggen stiver av planten, og hindrer cellene i å ese ut og sprekke. Dyreceller har ikke cellevegg, kun cellemembran (cellehinne). I tillegg har planteceller store væskefylte rom, kalt vakuoler.

===Stamceller===
Stamceller er celler som ikke har spesialisert seg til noen bestemt oppgave. Når de deler seg, kan de derfor gi opphav til forskjellige typer celler, for eksempel muskelceller, hudceller eller hjerneceller.</text>
      <sha1>tfr01bwjxky7q0hf1ccbh2dtgkf3fea</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Naturfag for ungdomstrinnet/8/Kvardagskjemi</title>
    <ns>0</ns>
    <id>2765</id>
    <revision>
      <id>35479</id>
      <parentid>29360</parentid>
      <timestamp>2014-03-12T09:38:31Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>85.167.190.180</ip>
      </contributor>
      <comment>/* Natron */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="692" xml:space="preserve">== Kjemi i kvardagen ==

 Greit tema å ha som innleiingskapittel, ut i frå prinsippet:
    frå det kjende til det ukjende.

== Natron ==
Natron, eller ''natriumbikarbonat'' som det også heiter, er eit kvitt pulver som mange har heime i kjøkenskapet. Vi brukar natron som hevemiddel. Natronet har nemleg den eigenskapen at det brusar når det kjem i kontakt med surt vatn, til dømes vatn blanda med eddik eller sitronsyre. Denne eigenskapen kan vi utnytte til å gjere morosame eksperiment.

[[Bilde:Natron-2.jpg|thumb|Den kjemiske formelen for natron er HNaCO&lt;sub&gt;3&lt;/sub&gt;]]

[[Bilde:SodiumBicarbonate.png|thumb|Dette er strukturformelen for natron, slik kjemikarar gjerne teiknar det.]]</text>
      <sha1>ji9k5c6r7co9563dfgtcmb47cgwlmk1</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Naturfag for ungdomstrinnet/8/Økosystem</title>
    <ns>0</ns>
    <id>2766</id>
    <revision>
      <id>16620</id>
      <parentid>7879</parentid>
      <timestamp>2008-11-08T14:09:47Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Marius2</username>
        <id>856</id>
      </contributor>
      <comment>{{under utvikling}}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="238" xml:space="preserve">{{under utvikling}}
== Økosystem ==
 * samspelet i naturen
 * levande (biotiske) og ikkje-levande (abiotiske) faktorar
 
 Viss vi kan finne eit ord å bytte ut &quot;faktorar&quot; med 
 som er lettare å forstå for 8. klassingar, så er det bra.</text>
      <sha1>r13vn5mrzkk4dzlspscrmtew5g6dpkk</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Naturfag for ungdomstrinnet/9/Årsak og verknad</title>
    <ns>0</ns>
    <id>2767</id>
    <revision>
      <id>16618</id>
      <parentid>7880</parentid>
      <timestamp>2008-11-08T14:08:01Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Marius2</username>
        <id>856</id>
      </contributor>
      <comment>{{under utvikling}}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="77" xml:space="preserve">{{under utvikling}}
== Hendingar som kjem etter kvarandre. Kva heng saman? ==</text>
      <sha1>qgom9teb29ge5krp7zb4e2rmrtwych9</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Naturfag for ungdomstrinnet/9/Kroppen sine kommunikasjonssystem</title>
    <ns>0</ns>
    <id>2768</id>
    <revision>
      <id>16616</id>
      <parentid>7881</parentid>
      <timestamp>2008-11-08T14:07:20Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Marius2</username>
        <id>856</id>
      </contributor>
      <comment>{{under utvikling}}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="165" xml:space="preserve">{{under utvikling}}
== Kroppens eigne kommunikasjonssystem ==

Det treige systemet for å sende meldingar i kroppen: hormonsystemet
Det raske systemet: Nervesystemet</text>
      <sha1>58b4kd0ilopnd9v26cveljwnj7hrwpv</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Naturfag for ungdomstrinnet/9/Hormon</title>
    <ns>0</ns>
    <id>2769</id>
    <revision>
      <id>7882</id>
      <timestamp>2007-06-23T18:11:19Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>88.91.245.181</ip>
      </contributor>
      <comment>Ny side: == Hormon ==  Ordet hormon  kjem frå det greske horman, som tyder 'set igang'. Hormonar er molekyl som verker som bodberarar frå ei celle til ei anna celle eller cellegruppe. Alle fleirce...</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="222" xml:space="preserve">== Hormon ==

Ordet hormon  kjem frå det greske horman, som tyder 'set igang'. Hormonar er molekyl som verker som bodberarar frå ei celle til ei anna celle eller cellegruppe. Alle fleircella organismar produserer hormon.</text>
      <sha1>78zelglxwdm0z4ocmhgktrv0nbqe0vs</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Naturfag for ungdomstrinnet/9/prevensjon</title>
    <ns>0</ns>
    <id>2771</id>
    <revision>
      <id>16615</id>
      <parentid>7884</parentid>
      <timestamp>2008-11-08T14:06:24Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Marius2</username>
        <id>856</id>
      </contributor>
      <comment>{{under utvikling}}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="81" xml:space="preserve">{{under utvikling}}
== prevensjon ==
Middel for å ha samleie utan å bli gravid.</text>
      <sha1>7c3h7feo3i9dlg4qtohzo6fc1mcrlgv</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Naturfag for ungdomstrinnet/9/abort</title>
    <ns>0</ns>
    <id>2772</id>
    <revision>
      <id>35490</id>
      <parentid>35436</parentid>
      <timestamp>2014-03-14T13:15:19Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>82.147.33.186</ip>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="822" xml:space="preserve">== Abort ==


'''Abort''' er når eit foster forlet den gravide kvinna sin kropp før lungene til fosteret er utvikla nok til at fosteret kan puste sjølv. Fosteret vil då døy, når det ikkje lenger får næring og oksygen frå den gravide kvinna sin kropp, gjennom livmora, morkaka og navlestrengen. 


Eit anna ord for ''abort'' er svangerskapsavbrot.


=== Provosert abort og spontan abort ===
Vi skil mellom to typar abort: ''Framprovosert abort'' og ''spontan abort''

''Framprovosert abort'' er når fosteret med menneskemakt blir fjerna frå livmora slik at fosteret døyr. Eit anna ord for framprovosert abort er ''fosterfordriving''.

''Spontan abort'' er abort som skjer av seg sjølv. Det er når fosteret forlet eller blir støytt ut av livmora utan at menneske med vilje har gjort noko for at det skal skje.</text>
      <sha1>cdgykpom60ede2h81hqigmdssd92xpl</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Naturfag for ungdomstrinnet/læreplanen</title>
    <ns>10</ns>
    <id>2773</id>
    <revision>
      <id>27037</id>
      <parentid>14724</parentid>
      <timestamp>2011-11-24T19:47:30Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>80.213.119.45</ip>
      </contributor>
      <comment>/* Fenomener og stoffer */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="4126" xml:space="preserve">&lt;big style=&quot;font-size:36pt;font-family:serif;&quot;&gt; UNGDOMSTRINNET &lt;/big&gt;
&lt;BR /&gt;&amp;nbsp;
&lt;BR /&gt;

&lt;big&gt;''Kunnskapsløftet seier at det skal vere eit mål at elevane etter 10. årstrinn har lært dette:''&lt;/big&gt;

== Forskerspiren ==
''Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
* planlegge og gjennomføre undersøkelser for å teste holdbarheten til egne hypoteser og vurdere og velge publiseringsmåte
* skrive logg ved forsøk og feltarbeid og presentere rapporter ved bruk av digitale hjelpemidler
* forklare betydningen av å se etter sammenhenger mellom årsak og virkning, og forklare hvorfor argumentering, uenighet og publisering er viktig i caroline nyheim
* demonstrere verne- og sikkerhetsutstyr og følge grunnleggende sikkerhetsrutiner i naturfagundervisningen

== Mangfold i naturen ==
''Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
* beskrive oppbyggingen av dyre- og planteceller
* gjøre greie for celledeling samt genetisk variasjon og arv
* forklare hovedtrekkene i evolusjonen av livet på jorda og hva som er grunnlaget for denne teorien
* gjøre greie for hvilke biotiske og abiotiske faktorer som inngår i et økosystem og forklare sammenhengen mellom faktorene
* observere og registrere hvordan menneskelige aktiviteter har påvirket et naturområde, identifisere ulike interessegruppers syn på påvirkningen, samt forslå tiltak som kan verne naturen for framtidige generasjoner

== Kropp og helse ==
''Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
* diskutere problemstillinger knyttet til seksualitet, ulik seksuell orientering, prevensjon, abort og seksuelt overførbare infeksjoner
* forklare hvordan kroppen beskytter seg mot sykdom
* beskrive hvordan man kan forebygge og behandle infeksjonssykdommer
* beskrive hvordan hormoner er med på å styre ulike prosesser i kroppen
* forklare hvordan nervesystemet styrer prosesser og motoriske funksjoner
* beskrive fosterutvikling og hvordan en fødsel foregår
* gjøre greie for hvordan livsstil kan føre til sykdom og skader og hvordan det kan forebygges
* samtale om folkemedisin, blant annet den samiske, og alternativ medisin i forhold til skolemedisin

== Verdensrommet ==
''Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
* beskrive universet og ulike teorier for hvordan det har utviklet seg
* beskrive teknologisk utstyr som brukes i utforskning av verdensrommet
* presentere hovedtrekk i romfartens historie og samtale om forskning som kartlegger muligheter for liv på andre planeter
* forklare hvordan elektromagnetisk stråling fra verdensrommet kan tolkes og gi informasjon om verdensrommet

== Fenomener og stoffer ==
''Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
* bruke periodesystemet til å vurdere egenskaper til grunnstoffer og forbindelser
* gjennomføre forsøk for å klassifisere sure og basiske stoffer
* undersøke kjemiske egenskaper til noen vanlige stoffer fra hverdagen
* planlegge og gjennomføre forsøk med påvisningsreaksjoner, separasjon av stoffer i en blanding og analyse av ukjent stoff
* gjøre forsøk med og beskrive enkle hydrokarboner, alkoholer og karboksylsyrer og noen vanlige karbohydrater
* forklare hvordan råolje og naturgass er blitt til, og hvordan disse stoffene anvendes
* bruke begrepene strøm, spenning, resistans, effekt og induksjon i forsøk med strømkretser
* forklare hvordan vi kan produsere elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder
* gjøre rede for begrepene fart og akselerasjon, måle størrelsene med enkle hjelpemidler og gi eksempler på hvordan kraft er knyttet til akselerasjon
* gjøre forsøk og enkle beregninger med arbeid, energi og effekt
* gjøre forsøk med lys, syn og farger og forklare

== Teknologi og design ==
''Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
* utvikle produkter som gjør bruk av enkel elektronikk etter kravspesifikasjoner, evaluere designprosessen og vurdere produktenes funksjonalitet og brukervennlighet
* teste og beskrive egenskaper hos materialer som brukes i produksjonsprosessen
* gjøre rede for elektroniske kommunikasjonssystemer på systemnivå og drøfte samfunnsmessige utfordringer knyttet til bruk av slike</text>
      <sha1>jsy6saap8xw3anm886o8052kfjwp6bz</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Naturfag for ungdomstrinnet/9/repetisjon</title>
    <ns>0</ns>
    <id>2774</id>
    <revision>
      <id>7925</id>
      <parentid>7924</parentid>
      <timestamp>2007-06-24T11:03:38Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>88.91.245.181</ip>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1365" xml:space="preserve">== 9. trinn: Repetisjon frå 8. klasse ==

== Stoff (kjemi) ==
* Partikkelmodellen seier at alle stoff er bygd opp av partiklar. Ein partikkel er den minste delen som stoffet kan delast opp i. Vi kan seie det slik: Partiklane er sjølvstendige, mikroskopiske bitar av stoffet. 
** Vatn, til dømes, består av små vatnpartiklar. Desse kallar vi vatnmolekyl.
** Eit molekyl er ein partikkel som er sett saman av fleire atom.
** Eit atom er den minste biten som eit grunnstoff kan delast i.

== Kva er kjemi ==
* Kjemiske reaksjonar skil seg frå fysiske endringar ved at i ein kjemisk reaksjon vert nye stoff danna.
* I kjemiske reaksjonar blir kjemiske bindingar mellom atom brotne opp, og/eller kjemiske bindingar mellom atoma vert oppretta.


== Astronomi ==
* Ei stjerne er ein lysande prikk som har sin faste plass på himmelen. 
* Vi ser ikkje stjernene om dagen, fordi lyset frå dei er for svakt. Lyset frå sola lyser opp heile himmelen og blender for stjernelyset.
* Ei stjerne er ein prikk, uansett kor mykje vi forstørrar opp.
* Ved å undersøke lyset frå stjernene, har forskarande funne ut at det er akkurat samme typen lys som blir sendt ut frå sola. Lyset frå sola har same kjenneteikn som lys frå glødande hydrogen- og helium-gass. 
* I følgje den rådande teorien er stjerner brennande ballar av gass millionar av kilometer borte frå oss.</text>
      <sha1>s4qjb8fegx5de2osccbxrv6dqiwt3cp</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:H92/Navigasjon</title>
    <ns>2</ns>
    <id>2778</id>
    <revision>
      <id>41717</id>
      <parentid>16539</parentid>
      <timestamp>2021-01-28T06:22:44Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Fjernet feilaktig merking</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="978" xml:space="preserve">{| padding=&quot;0&quot; cellspacing=&quot;0&quot; style=&quot;width:100%; background:none&quot;
| colspan=&quot;2&quot; | 
| width=&quot;410px&quot; height=&quot;5px&quot; class=&quot;radius_top&quot; style=&quot;background:#F1FAFF; border:2px solid #C6E4F2; border-bottom:0&quot; | &lt;div style=&quot;font-size:0&quot;&gt;[[image:pix.gif|5px]]&lt;/div&gt;
|-
| colspan=&quot;2&quot; rowspan=&quot;2&quot; valign=&quot;middle&quot; style=&quot;text-align:center; padding:.6em 30px .6em 0; background-color:#FFF9E8; border-top:2px solid #FFC17E; border-left:2px solid #FFC17E; border-bottom:2px solid #FFC17E&quot; |
&lt;h1 style=&quot;font-size:180%; border:none; margin:0; padding:0&quot;&gt;
'''H92'''
&lt;/h1&gt;
| rowspan=&quot;2&quot; style=&quot;text-align:left; padding:0 .6em .6em 23px; font-size:95%; background-color:#F9F9F3; border:2px solid #E6D8C1&quot; |
'''[[w:Bruker:H92|NO]] [[Image:Admin mop.PNG|20px|Administrator]] · [[w:nn:Brukar:H92|NN]] · [[w:en:User:H92|EN]] · [[w:da:Bruger:H92|DA]] · [[w:sv:Användare:H92|SV]] · [[w:de:Benutzer:H92|DE]] · [[:commons:User:H92|COMMONS]] · [[:meta:User:H92|META]] · [[Bruker:H92|NOBOOKS]]
|-
|}</text>
      <sha1>2u6ouv4bg98faulv8ydj3w200uywowh</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Ruby on Rails</title>
    <ns>0</ns>
    <id>2779</id>
    <revision>
      <id>41006</id>
      <parentid>36229</parentid>
      <timestamp>2021-01-22T09:37:06Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Kat</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="393" xml:space="preserve">Dette er &quot;Ruby on Rails&quot;-boken.

= Innholdsfortegnelse =
{{utskriftsversjon}}
Boken er laget for å lese fra kapittel en og utover. Kapittel 3 baserer seg på at man forstår kapittel 2 osv.

* {{kapittellink|Introduksjon}}
* {{kapittellink|Installasjon}}
* {{kapittellink|Grunnleggende Ruby}}
* {{kapittellink|Grunnleggende Rails}}

{{forrige neste|neste=Introduksjon}}
[[Kategori:Boktitler]]</text>
      <sha1>11nis7vjvznz9rnigs5f7o3blhzzfj3</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Utskriftinfo</title>
    <ns>10</ns>
    <id>2780</id>
    <revision>
      <id>9044</id>
      <parentid>9043</parentid>
      <timestamp>2007-07-12T06:45:46Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1231" xml:space="preserve">&lt;!--
  Dette er malen for utskriftsversjoner
--&gt;&lt;div class=&quot;noprint&quot; align=&quot;center&quot;&gt;&lt;!-- class=&quot;noprint&quot; makes this box disappear when printing --&gt;
{| width=&quot;75%&quot; cellspacing=&quot;0&quot; class=&quot;plainlinks&quot;
|style=&quot;background-color: #ffefef; color: #000000; border: 1px solid #fababa; padding: 0.5em; font-size: small; text-align: left;&quot; valign=top|
&lt;CENTER&gt;&lt;big&gt;Dette er ''utskriftsversjonen'' av '''[[{{BASEPAGENAME}}]].&lt;/big&gt;&lt;/CENTER&gt;
* For å skrive ut denne siden, velg &quot;utskriftsvennlig versjon&quot; i menyen, eller trykk her: '''[{{SERVER}}{{localurl:{{FULLPAGENAME}}|printable=yes}} Utskriftsversjon]'''.
* Trykk  [{{SERVER}}{{localurl:{{FULLPAGENAME}}|action=purge&amp;printable=yes}} Last på nytt] for å oppdatere siden.
* For mer informasjon om utskriftsversjonen samt henvisninger for hvordan man kan lage en PDF-versjon av boken, se [[Wikibooks:Utskriftsversjoner]].
|}
&lt;/div&gt;
&lt;includeonly&gt;[[Category:Bøker med utskriftsversjon|{{SUBPAGENAME}}]]&lt;/includeonly&gt;
&lt;noinclude&gt;''Legger til siden i [[:Category:Bøker med utskriftsversjon]].''
[[de:Vorlage:Druckversionsnotiz]]
[[pl:Szablon:Drukowanie porada]]
[[es:Plantilla:Versión para imprimir]]
[[fr:Modèle:Notice de version imprimable]]
[[Category:Utskriftsversjoner]]
&lt;/noinclude&gt;</text>
      <sha1>317vs1hbzlji8rriekks1vnlntxtnqz</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Wikibøker:Utskriftsversjoner</title>
    <ns>4</ns>
    <id>2781</id>
    <revision>
      <id>10221</id>
      <parentid>9216</parentid>
      <timestamp>2007-08-14T15:58:50Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>[[Wikibøker:Utskriftsversjoner-DUPLICATE]] flyttet til [[Wikibøker:Utskriftsversjoner]] over omdirigeringsside</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="704" xml:space="preserve">{{foreslått_retningslinje}}

Målet med Wikibooks er å lage gode, lettbrukte bøker. Det kan være ønskelig å skrive ut en bok, men det er vanligvis ikke enkelt, siden Wikibooks-bøker er delt opp i flere kapitler på separate sider.

For å gjøre Wikibooks utskriftsvennlig, er det laget et system for å samle sammen alle sidene i en bok på en side. Etter hvert kommer en Norsk beskrivelse til hvordan dette gjøres. Inntil videre kan [[:en:Wikibooks:Print versions|den engelske versjonen av denne siden]] brukes. Norske Wikibooks bruker det samme systemet, men mal-navnene er annerledes. Se hvordan det gjøres på [[Ruby on Rails]] om det haster.

&quot;Stay tuned!&quot;

[[Category:Utskriftsversjoner]]</text>
      <sha1>l15knjdknbecrtaz77dr5jlo517xe2g</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Ruby on Rails/Introduksjon</title>
    <ns>0</ns>
    <id>2782</id>
    <revision>
      <id>9019</id>
      <parentid>8670</parentid>
      <timestamp>2007-07-11T02:24:38Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>August</username>
        <id>16</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1305" xml:space="preserve">== Velkommen til Ruby on Rails-boken! ==

Ruby on Rails er et [[w:Model-view-controller|MVC-rammeverk]] tilrettelagt for utvikling av nett-programmer. Det benytter språkene [[w:Ruby|Ruby]] og [[w:YAML|YAML]]. Denne boken tar for seg dette rammeverket, og beskriver dets metoder og bruk, fra nybegynner til profesjonell.

Den antar at leseren har en grunnleggende forståelse for programmering, og kjenner til grunnleggende HTML/CSS. Disse er basiskunnskaper for å lage nett-programmer, og det antas kompetanse innenfor disse områdene i så godt som alle rammeverk for nett-programmering.

Boken er lagd for å leses fra start til slutt. Man bør forstå det som står i kapittel 2 for å lese kapittel 3 osv.

== Kodeeksempler ==

Kodeeksempler vil se slik ut:

&lt;source lang=&quot;ruby&quot;&gt;
&quot;Dette er en test.&quot;
&lt;/source&gt;

Noen eksepler vil også vises {{inline_source|ruby|&quot;i ett med teksten&quot;}}.

Dersom koden i kodeeksemplene returnerer en eller annen verdi når koden blir kjørt, vil det vises på denne måten:

&lt;source lang=&quot;ruby&quot;&gt;
5 + 2
=&gt; 7

&quot;Test test&quot; + &quot; og test.&quot;
=&gt; &quot;Test test og test.&quot;
&lt;/source&gt;

Dersom man kopierer koden i eksemplet, vil den ikke nødvendigvis returnere noe. Men for eksemplenes skyld lar vi &quot;=&gt;&quot; indikere hva som kunne ha blitt returnert.


{{forrige_neste|neste=Installasjon}}</text>
      <sha1>h6i7i99mx5yop4b03cjfnzvttfglosw</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>GNU Free Documentation License</title>
    <ns>0</ns>
    <id>2783</id>
    <redirect title="Wikibøker:GNU Free Documentation License" />
    <revision>
      <id>9934</id>
      <parentid>7948</parentid>
      <timestamp>2007-07-20T22:57:52Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <comment>Omdirigerer til [[Wikibøker:GNU Free Documentation License]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="55" xml:space="preserve">#redirect [[Wikibøker:GNU Free Documentation License]]</text>
      <sha1>p1p7i40k1boflst51dnl2mdfqg70jlk</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Ruby on Rails/Utskriftsversjon</title>
    <ns>0</ns>
    <id>2784</id>
    <revision>
      <id>9046</id>
      <parentid>8025</parentid>
      <timestamp>2007-07-12T07:51:26Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <comment>Unødvendige parametre fjernet</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="314" xml:space="preserve">{{utskriftinfo}}

= Introduksjon =
{{:Ruby on Rails/Introduksjon}}

= Installasjon =
{{:Ruby on Rails/Installasjon}}

= Grunnleggende Ruby =
{{:Ruby on Rails/Grunnleggende Ruby}}

= Grunnleggende Rails =
{{:Ruby on Rails/Grunnleggende Rails}}

= GNU Free Documentation License =
{{:GNU Free Documentation License}}</text>
      <sha1>sbz0d23hb9ma5kr1nxnkxu495ya7hkb</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Wikibøker:Retningslinjer og fremgangsmåter</title>
    <ns>4</ns>
    <id>2785</id>
    <revision>
      <id>45045</id>
      <parentid>44402</parentid>
      <timestamp>2022-02-17T19:36:51Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Vedtatt https://no.wikibooks.org/w/index.php?title=Wikib%C3%B8ker:Retningslinjer_og_fremgangsm%C3%A5ter/utkast&amp;oldid=45036 Per «diskusjon»</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2177" xml:space="preserve">{{Retningslinje|17. februar 2022}}
&lt;div style=&quot;float:right;margin:1em&quot;&gt;__TOC__&lt;/div&gt;
'''Wikimedia Foundation''' har en [[m:Mission|misjonserklæring]] som er oversatt til norsk bokmål. Sammen med deres [[wmf:Universal Code of Conduct|Universal Code of Conduct]], [[m:Wikimedia Foundation Values|verdier]] og [[m:Vision|visjon]] utgjør disse dokumentene retningslinjer for prosjektet. I tillegg anses noen [[m:Special:Mylanguage/Founding principles|grunnleggende prinsipper]] som ledende for alle Wikimedias prosjekter. '''Denne siden''' skal være en veiviser til alle retningslinjer vi blir enige om utover disse. Andre ideér finnes hos [[:en:Wikibooks:Policies and guidelines|Wikibooks på engelsk]] eller på andre språk du behersker.

== Administratorer ==
&lt;!--Ikke gjør endringer her, denne delen transkluderes fra ingressen på Wikibøker:Administratorer. Hvis du ønsker at teksten her skal endres, bør endringene gjøres der, og vedtas på nytt. --&gt;{{Wikibøker:Administratorer}}&lt;ref group=&quot;n&quot;&gt;Det finnes utdypende retningslinjer på [[Wikibøker:Administratorer]]&lt;/ref&gt;

== Formulere nye retningslinjer ==
Endringer av offisielle retningslinjer bør gjøres på undersiden {{mono|&lt;nowiki&gt;/utkast&lt;/nowiki&gt;}} og diskuteres på utkastets diskusjonsside. Hvis ingen innvendinger er reist etter én uke betraktes retningslinjen som akseptert.

== Matoppskrifter ==
Navnerommet {{mono|Kokebok:}} skal brukes når det opprettes nye sider med matoppskrifter. [[Wikibøker:Stilmanual (kokebok)|Stilmanualen]] for kokeboken inneholder anbefalinger for utformingen av oppskriftene.

== Opprette bøker ==
Når man oppretter en ny bok skal alle boksider opprettes som undersider av bokens forside. Forsiden bør kategoriseres i [[:Kategori:Boktitler]], slik at den vises i «Bokhylla».

== Slette sider ==
&lt;!--Ikke gjør endringer her, denne delen transkluderes fra ingressen på Wikibøker:Slette sider. Hvis du ønsker at teksten her skal endres, bør endringene gjøres der, og vedtas på nytt. --&gt;{{Wikibøker:Slette sider}}&lt;ref group=&quot;n&quot;&gt;Det finnes utdypende retningslinjer på [[Wikibøker:Slette sider]]&lt;/ref&gt;

== Utdypende retningslinjer ==
&lt;references group=&quot;n&quot; /&gt;</text>
      <sha1>kx0z9t4yjv6w8hi7jjtvlyepwiyama2</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Foreslått retningslinje</title>
    <ns>10</ns>
    <id>2786</id>
    <revision>
      <id>44705</id>
      <parentid>43748</parentid>
      <timestamp>2021-08-30T20:46:32Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Justert type mbox og bildestørrelse</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="715" xml:space="preserve">{{ombox
|image=[[Fil:Crystal Clear action edit.png|51px]]
|text={{#if:{{{1|}}} | {{Omboks/Shortcut|{{{1|}}}|{{{2|}}}|{{{3|}}}|{{{4|}}}|{{{5|}}} }} }} '''Denne siden er et utkast til offiselle [[Wikibøker:Retningslinjer og fremgangsmåter|retningslinjer eller fremgangsmåter]]'''. Du kan diskutere endringer til dette utkastet på [[{{TALKPAGENAME}}|diskusjonssiden]]. Om en oppnår enighet om dette forslaget kan det gjøres til en offisiell retningslinje eller framgangsmåte for samarbeidet på Wikibøker.}}

&lt;includeonly&gt;{{#ifeq:{{{example|no}}}|no|[[Kategori:Foreslåtte retningslinjer og fremgangsmåter|{{PAGENAME}}]]}}&lt;!--{{pp-protected|small=yes}}--&gt;&lt;/includeonly&gt;&lt;noinclude&gt;{{Dokumentasjon}}&lt;/noinclude&gt;</text>
      <sha1>etu8xqa4797tygk1ixmh4sr7v09jhdm</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Tl</title>
    <ns>10</ns>
    <id>2787</id>
    <revision>
      <id>7955</id>
      <timestamp>2007-07-03T21:05:46Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>August</username>
        <id>16</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: &amp;#123;{[[Template:{{{1}}}|{{{1}}}]]}}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="37" xml:space="preserve">&amp;#123;{[[Template:{{{1}}}|{{{1}}}]]}}</text>
      <sha1>5x55c6p91dq45lucasg7wdx6cgpzq32</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Kapittellink</title>
    <ns>10</ns>
    <id>2789</id>
    <revision>
      <id>7958</id>
      <timestamp>2007-07-03T21:11:18Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>August</username>
        <id>16</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: [[/{{{1}}}|{{{1}}}]] &lt;noinclude&gt; Lager en link til ett underkapittel av boken på forsiden. Bra for innholdsfortegnelser, DRY og det hele. &lt;/noinclude&gt;</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="151" xml:space="preserve">[[/{{{1}}}|{{{1}}}]]
&lt;noinclude&gt;
Lager en link til ett underkapittel av boken på forsiden. Bra for innholdsfortegnelser, DRY og det hele.
&lt;/noinclude&gt;</text>
      <sha1>azx50ti9l0d65ks5n91pcppvcly2ev6</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Bastique</title>
    <ns>2</ns>
    <id>2790</id>
    <revision>
      <id>7960</id>
      <timestamp>2007-07-03T21:25:57Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Bastique</username>
        <id>294</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: &lt;div style=&quot;border-top:1px solid #ACACAC; border-bottom:1px solid #ACACAC; margin: 0px; margin-bottom: 0.8em; margin-top:0.8em;&quot;&gt; {| width=100% border=&quot;0&quot; cellpadding=&quot;2&quot; cellspacing=&quot;0&quot; st...</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="684" xml:space="preserve">&lt;div style=&quot;border-top:1px solid #ACACAC; border-bottom:1px solid #ACACAC; margin: 0px; margin-bottom: 0.8em; margin-top:0.8em;&quot;&gt;
{| width=100% border=&quot;0&quot; cellpadding=&quot;2&quot; cellspacing=&quot;0&quot; style=&quot;border-collapse:collapse; background-color:#F9F9F9;&quot;
|- valign=&quot;top&quot;
| width=&quot;100%&quot; style=&quot;text-align:center&quot; | [[:m:User:Bastique|Meta user page]] | [[:commons:User:Bastique|Commons user page]] |  [[Commons:User talk:Bastique|talk page]] 
|}
&lt;/div&gt;
I am [[:meta:User:Bastique|Cary Bass]], a [[m:Stewards|steward]], and an [[foundation:Current staff|employee of the Wikimedia Foundation]]

:''Please use my [[:Commons:User talk:Bastique|Commons Wikipedia talk page]] to leave me messages.''</text>
      <sha1>q82rr917mhqbj58k5zwnqzav574pvmc</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Bastique</title>
    <ns>3</ns>
    <id>2791</id>
    <redirect title="Bruker:Bastique" />
    <revision>
      <id>7961</id>
      <timestamp>2007-07-03T21:26:06Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Bastique</username>
        <id>294</id>
      </contributor>
      <comment>Omdirigerer til [[Bruker:Bastique]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="28" xml:space="preserve">#REDIRECT[[Bruker:Bastique]]</text>
      <sha1>88mke829tt7pcw7862njiqlqtfvlpf1</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Common.css</title>
    <ns>8</ns>
    <id>2792</id>
    <revision>
      <id>44674</id>
      <parentid>44664</parentid>
      <timestamp>2021-08-30T10:19:50Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Billinghurst</username>
        <id>2518</id>
      </contributor>
      <comment>fix</comment>
      <model>css</model>
      <format>text/css</format>
      <text bytes="9243" xml:space="preserve">@import &quot;https://www.mediawiki.org/w/index.php?title=MediaWiki:Gadget-enwp-boxes.css&amp;action=raw&amp;ctype=text/css&quot;;

/* CSS plassert i denne fila vil gjelde for alle utseender.
Default style for the PrettyTextBox class of templates
Default style for Template:Warning, Template:Info, and the like
*/
 .InformationBox {
   width: 80%; 
   border: solid #999999 1px; 
   background: #F8F8F8; 
   margin: 0.5em auto; 
   clear: both; 
   color: #000000; 
   padding: 3px;
 }
 
 .PrettyTextBox, .messagebox {
   background-color: #F9F9F9; 
   color: #000000; 
   border: 1px solid #AAAAAA;
   padding: .2em; 
 }
 
 .messagebox {
   width: 80%;
   margin: 0 auto 1em auto;
   text-align: justify;
 }
 .messagebox.merge {
   border: 1px solid #c0b8cc;
   background-color: #f0e5ff;
   text-align: center;
 }
 .messagebox.cleanup {
   border: 1px solid #9f9fff;
   background-color: #efefff;
   text-align: center;
 }
 .messagebox.standard-talk {
   border: 1px solid #c0c090;
   background-color: #f8eaba;
 }
/*

===Skjul/vis===
For vis/skjul-knapper.
*/
 
.skjulKnapp {
  float:right;
  width:4em;
  text-align:right;
}
 
.NavFrame .skjulKnapp {
  position:absolute;
  right:6px;
  z-index:2;
}
 
.skjulBryter {
  position:absolute;
  right:0;
  z-index:4;
  height:15px;
  font-size:100px;
  overflow:hidden;
}
 
* html .skjulKnapp { font-size:smaller; }
 
/*
 
==Vedlikeholdsmaler==
*/
 
div.vedlikehold
{
	background-color: #f9f9f9;
	border: 1px solid #aaa;
	padding: 5px;
	padding-left: 30px;
	text-align: left;
	font-size: 90%;
	margin-bottom: 3px;
	clear:both;
}
 
div.sletting { background-color: #fdd; }
div.viktig { background-color: #fec; }
div.utbedring { background-color: #ffd; }
div.tilpassning { background-color: #fdf; }
div.advarsel { background-color: #ddf; }
div.forbedring { background-color: #dfd; }
div.vedlikehold img { margin: 0 5px 0 -25px; }
 
/*
 
==Stubbmaler==
*/
 
div.stubb
{
     clear: both;
	background-color: #f9f9f9;
	border: 1px solid #aaa;
	padding: 5px;
	padding-left: 30px;
	text-align: left;
	font-size: 90%;
	margin-top: 1em;
}
 
div.stubb + div.stubb
{
	border-top: none;
	margin-top:-5px;
}
 
div.stubb img { margin: 0 5px 0 -25px; }
/*
 
==Portalmaler==
*/
 
div.portal
{
     clear: both;
	background-color: #f9f9f9;
	border: 1px solid #aaa;
	padding: 5px;
	/*padding-left: 30px;*/
	text-align: left;
	/*font-size: 90%;*/
	margin-top: 1em;
}
 
div.portal + div.portal
{
	border-top: none;
	margin-top:-5px;
}


/*Do not print navigation bar elements. They should not appear on paper
*/
 
@media print
{
	.NavFrame { display: none; }
	.BoxenVerschmelzen { display: none; }
}
/*
 
== Kunadmins ==
Skjul kunadmins-id-ene for andre enn administratorer som har oppgitt annet
&lt;pre&gt;*/

#kunadmins { display:none; }
#kunadminsinline { display:none; }
/*

== Beskjedbokser ==
Følgende tekst er stil for beskjedbokser som står på diskusjonssider.
*/

.beskjedboks
{
	border: 1px solid #aaaaaa;
	background-color: #f9f9f9;
	width: 85%;
	margin: 0 auto 1em auto;
	padding: .2em;
	text-align: justify;
}
 
.beskjedboks.diskusjon
{
	border: 1px solid #c0c090;
	background-color: #f8eaba;
	margin: 0 auto 3px auto;
}
/*

== Farger på ±-tallene i Siste endringer ==
*/
 
.mw-plusminus-pos {
  color:darkblue;
}
 
.mw-plusminus-neg {
  color:darkred;
}

body.page-Hovedside h1.firstHeading {
	display: none;
}
/*

== Spesialtegn ==
Skjul spesielle tegn som nesten aldri brukes for brukere som ikke oppgir annet.
For å vise tegnene, skriv #spesialtegn { display: none; } i [[Spesial:Mypage/monobook.css]]
*/
#spesialtegn { display: none; }

/* Standard utseende for navigasjonsboksene navbox, navbox_generic  

 Oppdatert fra en-wiki 2010-03-28
 http://en.wikipedia.org/w/index.php?title=MediaWiki:Common.css&amp;oldid=350013464

*/

/* Default skin for navigation boxes */
table.navbox {            /* Navbox container style */
  border: 1px solid #aaa;
  width: 100%; 
  margin: auto;
  clear: both;
  font-size: 88%;
  text-align: center;
  padding: 1px;
}
table.navbox + table.navbox {  /* Single pixel border between adjacent navboxes */
  margin-top: -1px;            /* (doesn't work for IE6, but that's okay)       */
}
.navbox-title,
.navbox-abovebelow,
table.navbox th {
  text-align: center;      /* Title and above/below styles */
  padding-left: 1em;
  padding-right: 1em;
}
.navbox-group {            /* Group style */
  white-space: nowrap;
  text-align: right;
  font-weight: bold;
  padding-left: 1em;
  padding-right: 1em;
}
.navbox, .navbox-subgroup {
  background: #fdfdfd;     /* Background color */
}
.navbox-list {
  border-color: #fdfdfd;   /* Must match background color */
}
.navbox-title,
table.navbox th {
  background: #d8d8d8;     /* Level 1 color */
}
.navbox-abovebelow,
.navbox-group,
.navbox-subgroup .navbox-title {
  background: #e0e0e0;     /* Level 2 color */
}
.navbox-subgroup .navbox-group, .navbox-subgroup .navbox-abovebelow {
  background: #e8e8e8;     /* Level 3 color */
}
.navbox-even {
  background: #f7f7f7;     /* Even row striping */
}
.navbox-odd {
  background: transparent; /* Odd row striping */
}
 
.collapseButton {          /* 'show'/'hide' buttons created dynamically */
    float: right;          /* by the CollapsibleTables javascript in    */
    font-weight: normal;   /* [[MediaWiki:Common.js]]are styled here    */
    text-align: right;     /* so they can be customised.                */
    width: 4em;
}
.navbox .collapseButton {  /* In navboxes, the show/hide button balances */
    width: 6em;            /* the vde links from [[Template:Tnavbar]],   */
}                          /* so they need to be the same width.         */
/* Følgende skjuler v·d·e-lenkene som standard; de kan vises igjen ved å slå på tilleggsfunksjonen «Vis lenker i navigasjonsbokser» i [[Spesial:Innstillinger]] */
.navbar {
  visibility:hidden;
  background:none;
  padding:0;
  font-weight:normal;
  font-size:xx-small;
}

@media print {
    .navbox {
        display: none;
    }
}

/*
 * Layout for navboxes
 */
 
/*div.navbox - this one hits other navboxes too */
div.statbox,
div.dynbox {
    border: 1px solid #aaa;
    background-color: #f9f9f9;
    margin-top: 1em;
    margin-bottom: 1em;
    padding: 5px;
    clear: both;
}
div.navbox dl {
    margin: 0;
}
div.navbox dl + dl dt {
    background-image: url();
    background-position: center top;
    background-repeat: no-repeat;
    padding-top: 2px;
}
div.navbox dt {
    text-align: center;
    margin: 0;
}
div.navbox.collapsible dd {
    display:none;
}
div.navbox dd {
    margin: 0;
}
div.navbox dt {
    font-weight: normal;
    color: #4d4d4d;
    font-size:95%;
}
/* the .title only exists after script is run */
div.navbox.collapsible dt .title {
    cursor: pointer;
    padding-left: 1.5em;
    line-height:inherit;
}
div.navbox dt.collapsed .title {
    background-image: url();
    background-repeat: no-repeat;
    background-position: 0% 60%;
    color: #0645AD;
}
div.navbox dt.expanded .title {
    background-image: url();
    background-repeat: no-repeat;
    background-position: 0% 60%;
}
div.navbox dd ul.lead-in:before,
div.navbox dd ol.lead-in:before {
    content: ':&amp;nbsp;';
}
div.navbox ul.lead-in,
div.navbox ol.lead-in {
    margin: 0;
    text-align: left;
    display: inline;
}
div.navbox.no-script ul:before,
div.navbox.no-script ol:before {
    content: ':&amp;nbsp;';
}
div.navbox.no-script ul,
div.navbox.no-script ol {
    margin: 0;
    text-align: left;
    display: inline;
}
div.navbox ul,
div.navbox ol {
    margin: 0;
    text-align: center;
    display: block;
}
div.navbox .lists&gt;ul,
div.navbox .lists&gt;ol {
    font-size: 80%;
}
div.navbox li {
    margin-left: 0;
    margin-right: 0;
    display: inline;
    /* At some point the following will work, then scripting can be removed */
    /*
    bikeshedding: consume-before;
    bikeshedding: consume-after;
    white-space-collapse: consume-before;
    white-space-collapse: consume-after;
    text-space-collapse: consume-before;
    text-space-collapse: consume-after;
    */
}
div.navbox ol {
    counter-reset:navbox-ol-items;
}
div.navbox ol li {
    counter-increment:navbox-ol-items;
}
div.navbox ol li:before {
    content: '[' counter(navbox-ol-items) ']&amp;nbsp;';
}
div.navbox ol li + li:before {
    content: '|&amp;nbsp;[' counter(navbox-ol-items) ']&amp;nbsp;';
}
div.navbox ul li + li:before {
    content: '|&amp;nbsp;';
}</text>
      <sha1>2jkuc240fw0vkr1ceq0zs9yzyql0zfr</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Remembermypassword</title>
    <ns>8</ns>
    <id>2793</id>
    <revision>
      <id>7966</id>
      <timestamp>2007-07-04T05:38:21Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>August</username>
        <id>16</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: Husk meg</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="8" xml:space="preserve">Husk meg</text>
      <sha1>mlkox859nmjmmp5hrdufgim4r38csx9</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Mailmypassword</title>
    <ns>8</ns>
    <id>2794</id>
    <revision>
      <id>7967</id>
      <parentid>1628</parentid>
      <timestamp>2007-07-04T05:38:55Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>August</username>
        <id>16</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: Send nytt passord</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="17" xml:space="preserve">Send nytt passord</text>
      <sha1>j7pp029ethgc4pluudcsi2vomvs5dnx</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Forrige neste</title>
    <ns>10</ns>
    <id>2795</id>
    <revision>
      <id>44109</id>
      <parentid>10426</parentid>
      <timestamp>2021-02-17T14:38:15Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>kategorisert</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="709" xml:space="preserve">&lt;includeonly&gt;
&lt;div class=&quot;noprint&quot;&gt;
{|width=&quot;100%&quot;
|align=&quot;left&quot; width=&quot;33%&quot;|{{#if:{{{forrige|}}} | [[{{BASEPAGENAME}}/{{{forrige}}}|Forrige kapittel: {{{forrige}}}]] |  &amp;hellip;}}
|align=&quot;center&quot; width=&quot;33%&quot;|[[{{BASEPAGENAME}}]]
|align=&quot;right&quot; width=&quot;33%&quot;|{{#if:{{{neste|}}} | [[{{BASEPAGENAME}}/{{{neste}}}|Neste kapittel: {{{neste}}}]] | &amp;hellip;}}
|}
&lt;/div&gt;
&lt;/includeonly&gt;

&lt;noinclude&gt;
{{kompleks}}
Brukes for &quot;forrige/neste kapittel&quot;-navigasjon. Plasseres på bunnen av siden.

Malen tar to navngitte parametere - ''forrige'' og ''neste''.
[[Kategori:Maler]]
&lt;/noinclude&gt;&lt;includeonly&gt;
{{#ifeq:{{{1}}}|hovedside|[[Kategori:{{BASEPAGENAME}}| ]]|[[Kategori:{{BASEPAGENAME}}|{{SUBPAGENAME}}]]}}&lt;/includeonly&gt;</text>
      <sha1>iwlfdlm7va5xquqbyyc7ok3izylrj5j</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Ruby on Rails/Installasjon</title>
    <ns>0</ns>
    <id>2796</id>
    <revision>
      <id>8001</id>
      <parentid>8000</parentid>
      <timestamp>2007-07-04T11:14:27Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>August</username>
        <id>16</id>
      </contributor>
      <comment>/* Linux */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3735" xml:space="preserve">== Linux ==

Det er nok trygt å anta at en som bruker Linux kan litt av hvert om installering av programvare. Derfor vil retningslinjene for hvordan man skal få det til være ganske generelle. Referer til http://google.com og andre kilder for distribusjons-spesifikke retningslinjer.

Først må Ruby og RubyGems installeres. Disse  kan enten kompileres på egen hånd eller installeres via pakkebehandlingssystemet (apt-get, dpkg etc). Husk at Readline må installeres før man kompilerer Ruby for at IRb og andre verktøy skal virke. Når RubyGems er installert, kjøres &lt;code&gt;sudo gem install rails --include-dependencies&lt;/code&gt; for å installere Rails.

Merk at det er vanlig at binaries man installerer med RubyGems legger seg i RubyGems sin egen &lt;code&gt;bin&lt;/code&gt;-mappe. Denne må legges i $PATH for at &lt;code&gt;rails&lt;code&gt;-kommandoen skal virke på samme måte som denne boken bruker den.

== Windows ==
* Installer Ruby og Ruby Gems(med http://rubyforge.org/projects/rubyinstaller/)
* Bruk Ruby Gems til å installere Rails og alle dens &quot;depenencies&quot;.

== OS X ==
NB: Neste versjon av OS X, 10.5, vil ha Ruby on Rails ferdiginstallert.

=== Kompileringsverktøy ===

Man kan installere Rails ved hjelp av Fink, MacPorts eller ved å kompilere på egen hånd. Uansett hvilket alternativ som velges, trengs et kompileringsverktøy. Når man bruker Fink/MacPorts, gjør man (som oftest) teknisk sett det samme som å kompilere selv, bortsett fra at automatiseringsverktøyet tar seg av nedlasting av filer, installering av annen programvare det man installerer er avhengig av etc. Når man kompilerer selv, uten å bruke Fink/MacPorts, vil man også trenge et kompileringsverktøy.

Det enklest tilgjengelige kompileringsverktøyet for OS X er GCC, GNU Compiler Collection. GCC følger med Apples Xcode-pakke, som kan lastes ned fra http://developer.apple.com.

Etter å ha registrert seg (helt gratis), naviger til https://connect.apple.com/cgi-bin/WebObjects/MemberSite.woa/wa/getSoftware?bundleID=19681, logg inn, og last ned. Kjør Xcode-installasjonen, og installer. Det er ikke nødvendig å installere hele Xcode-pakken, det holder å installere Xcode-hoveddelen og GCC.

Man kan også installere GCC via MacPorts.

=== Kompilere selv ===

(Takk til http://hivelogic.com/narrative/articles/ruby-rails-mongrel-mysql-osx)

Legg til følgende i filen ~/.bash_login:

 export PATH=&quot;/usr/local/bin:/usr/local/sbin:/usr/local/mysql/bin:$PATH&quot;

Last ned nyeste versjon av [[w:Readline]] fra ftp://ftp.gnu.org/gnu/readline/:

 wget &lt;nowiki&gt;ftp://ftp.gnu.org/gnu/readline/readline-XX.tar.gz&lt;/nowiki&gt;

Pakk ut og kompiler:

 tar xzvf readline-XX.tar.gz
 cd readline-XX
 ./configure --prefix=/usr/local
 make
 sudo make install

Passordet &lt;code&gt;sudo&lt;/code&gt; spør om er det samme passordet som er knyttet til brukerkontoen i OS X. Med andre ord, det man bruker til å logge inn, installere programvare etc.

Last ned nyeste versjon av Ruby fra http://ruby-lang.org (bruk URL-en fra ruby-lang.org, ikke den i eksemplet nedenfor).

 wget &lt;nowiki&gt;ftp://ftp.ruby-lang.org/pub/ruby/XX/ruby-XX.tar.gz&lt;/nowiki&gt;

Pakk ut og kompiler:

 tar xzvf ruby-XX.tar.gz
 cd ruby-XX
 ./configure --prefix=/usr/local --enable-pthread --with-readline-dir=/usr/local --enable-shared
 make
 sudo make install

Last ned og kompiler RubyGems fra http://rubyforge.org/projects/rubygems/

 wget http://rubyforge.org/frs/download.php/20989/rubygems-XX.tgz
 tar xzvf rubygems-XX.tar.gz
 cd rubygems-XX.tar.gz
 sudo sudo /usr/local/bin/ruby setup.rb
 
Dermed kan man bruke RubyGems til å installere Ruby on Rails.

 sudo gem install rails --include-dependencies

=== Fink ===
...

=== MacPorts ===
...

{{forrige_neste|forrige=Introduksjon|neste=Grunnleggende Ruby}}</text>
      <sha1>fvahn4aeoi6tbdprcufj4em3e2hv3jf</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Existlist</title>
    <ns>10</ns>
    <id>2797</id>
    <revision>
      <id>44084</id>
      <parentid>7981</parentid>
      <timestamp>2021-02-17T10:17:49Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>[[Kategori:Maler]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="987" xml:space="preserve">&lt;includeonly&gt;{{#ifeq:{{{1|}}}|{{{1|+}}}|{{#ifexist:{{#rel2abs:{{{1}}}}}|{{#rel2abs:{{{1}}}}}|&lt;!--
--&gt;{{#ifeq:{{{2|}}}|{{{2|+}}}|{{#ifexist:{{#rel2abs:{{{2}}}}}|{{#rel2abs:{{{2}}}}}|&lt;!--
--&gt;{{#ifeq:{{{3|}}}|{{{3|+}}}|{{#ifexist:{{#rel2abs:{{{3}}}}}|{{#rel2abs:{{{3}}}}}|&lt;!--
--&gt;{{#ifeq:{{{4|}}}|{{{4|+}}}|{{#ifexist:{{#rel2abs:{{{4}}}}}|{{#rel2abs:{{{4}}}}}|&lt;!--
--&gt;{{#ifeq:{{{5|}}}|{{{5|+}}}|{{#ifexist:{{#rel2abs:{{{5}}}}}|{{#rel2abs:{{{5}}}}}|&lt;!--
--&gt;{{#ifeq:{{{6|}}}|{{{6|+}}}|{{#ifexist:{{#rel2abs:{{{6}}}}}|{{#rel2abs:{{{6}}}}}|&lt;!--
--&gt;{{#ifeq:{{{7|}}}|{{{7|+}}}|{{#ifexist:{{#rel2abs:{{{7}}}}}|{{#rel2abs:{{{7}}}}}|&lt;!--
--&gt;{{#ifeq:{{{8|}}}|{{{8|+}}}|{{#ifexist:{{#rel2abs:{{{8}}}}}|{{#rel2abs:{{{8}}}}}|&lt;!--
--&gt;{{#ifeq:{{{9|}}}|{{{9|+}}}|{{#ifexist:{{#rel2abs:{{{9}}}}}|{{#rel2abs:{{{9}}}}}|&lt;!--
--&gt;{{#ifeq:{{{10|}}}|{{{10|+}}}|{{#ifexist:{{#rel2abs:{{{10}}}}}|{{#rel2abs:{{{10}}}}}}}}}}}}}}}}}}}}}}}}}}}}}}}}}}}}}}}}}}}}}&lt;/includeonly&gt;

&lt;noinclude&gt;
[[Kategori:Maler]]
&lt;/noinclude&gt;</text>
      <sha1>t9uc8xki6aohnsafzvm8t3x1xuykshl</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Utskriftsversjon</title>
    <ns>10</ns>
    <id>2798</id>
    <revision>
      <id>7999</id>
      <parentid>7992</parentid>
      <timestamp>2007-07-04T08:40:29Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>August</username>
        <id>16</id>
      </contributor>
      <comment>linken er nå direkte til printingen, ikke utskriftssiden.</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="920" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;noprint PrettyTextBox plainlinks&quot; style=&quot;margin:0px; font-size:90%; width:250px; text-align:left; float:right; clear:both;&quot;&gt;
&lt;div style=&quot;float: left; width:60px;&quot;&gt;[[Image:Exquisite-print printer.png|50px|none|Wikibooks]]&lt;/div&gt;
&lt;span style=&quot;margin:auto 1px;&quot;&gt;
'''Utskriftsversjon'''&lt;br/&gt;
En utskriftsversjon av boka er tilgjengelig {{#if:{{{1|}}} | 
[{{SERVER}}{{localurl:{{FULLPAGENAME}}/{{{1}}}|printable=yes}} her]&lt;br/&gt;
|
[{{SERVER}}{{localurl:{{FULLPAGENAME}}/Utskriftsversjon|printable=yes}} her].
}}
&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;
&lt;noinclude&gt;
{{estoretisk}}
Brukes i hovedsiden til en bok, for å angi at en utskriftsversjon er tilgjengelig. Utskriftsversjonen skal være korrekt i henhold til retningslinjene om utskriftsversjoner.

Som standard antas det at utskriftsversjonen er Min Bok/Utskriftsversjon. Man kan eventuelt legge til et parameter til malen om man ønsker et annet navn på utskriftssiden.
&lt;/noinclude&gt;</text>
      <sha1>nqstzsu9j8a4pnyl68o6335qcwpgxcp</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Kompleks</title>
    <ns>10</ns>
    <id>2800</id>
    <revision>
      <id>44104</id>
      <parentid>44103</parentid>
      <timestamp>2021-02-17T14:30:10Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Mal:Estoretisk]] til [[Mal:Kompleks]]: navnebytte til noe forståelig</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="768" xml:space="preserve">&lt;div style=&quot;clear: both&quot;&gt;&lt;/div&gt;
{| class=&quot;messagebox&quot;
|-
|align=&quot;center&quot;|[[Image:Exquisite-khelpcenter.png|50px|Comment]]
|align=&quot;left&quot; width=&quot;95%&quot;|Denne malen inneholder en eller flere valgfrie parametere. {{#ifeq:{{TALKPAGENAME}}|Se [[{{TALKPAGENAME}}#Bruk|diskusjonssiden]] for mer informasjon.}}
----
Siden denne malen kan være ganske komplisert bør du ikke redigere den hvis du ikke er sikker på at du forstår hva du gjøre. Eksperimentering kan gjøres i [[Wikibøker:Sandkasse|sandkassen]] eller på en personlig brukerside.
|}&lt;includeonly&gt;[[Kategori:Kompliserte maler|{{PAGENAME}}]]&lt;/includeonly&gt;
&lt;noinclude&gt;
[[Kategori:Maler|{{PAGENAME}}]]

[[fr:Modèle:Ésotérique]]
[[ro:Format:Ezoteric]]
[[zh:Template:Esoteric]]
[[en:Template:Estonetic]]
&lt;/noinclude&gt;</text>
      <sha1>743jk2ynvdsq8z7a9pvcgu4d5zek8yd</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Kompliserte maler</title>
    <ns>14</ns>
    <id>2802</id>
    <revision>
      <id>44107</id>
      <parentid>44106</parentid>
      <timestamp>2021-02-17T14:31:52Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Kategori:Estoretiske maler]] til [[Kategori:Kompliserte maler]]: mer forståelig navn</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="75" xml:space="preserve">En kategori for alle maler merket med [[:Mal:Kompleks]]

[[Kategori:Maler]]</text>
      <sha1>ppa95sp7s5hk48beny3ks7kk3i1x9j5</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Inline source</title>
    <ns>10</ns>
    <id>2803</id>
    <revision>
      <id>8018</id>
      <parentid>8017</parentid>
      <timestamp>2007-07-04T13:20:11Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>August</username>
        <id>16</id>
      </contributor>
      <comment>Det gjorde det. La også til &lt;code&gt;-tagger inntil videre.</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="715" xml:space="preserve">&lt;includeonly&gt;&lt;span class=&quot;inline_code&quot;&gt;&lt;code&gt;{{{2}}}&lt;/code&gt;&lt;/span&gt;&lt;/includeonly&gt;&lt;noinclude&gt;
NB: På grunn av bugs, virker dette ikke helt som det skal. Har sendt in tickets etc. I mellomtiden, bruk templatet slik det er. Etter hvert vil det bli noe slikt som dette:

&lt;code&gt;&lt;nowiki&gt;&amp;lt;span class=&quot;inline_code&quot;&gt;&lt;source lang=&quot;{{{1}}}&quot;&gt;{{{2}}}&lt;/source&gt;&amp;lt;/span&gt;&lt;/nowiki&gt;&lt;/code&gt;

Se http://www.mediawiki.org/wiki/Extension_talk:SyntaxHighlight_GeSHi#Error_when_passing_parameters_from_templates for mer info om feilen.

----

Brukes for å få in-line syntax highlighting. Hele greia blir satt inni en &lt;pre&gt;&lt;/pre&gt;, og det er ikke akkutat idéelt for tilgjengelighet etc, men det var den eneste løsningen.
&lt;/noinclude&gt;</text>
      <sha1>oxgrggu99iz86f26ui38kpn4g13lm3f</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Ruby on Rails/Grunnleggende Ruby</title>
    <ns>0</ns>
    <id>2804</id>
    <revision>
      <id>20331</id>
      <parentid>10668</parentid>
      <timestamp>2010-02-19T21:51:42Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Asnada</username>
        <id>1569</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Fjernet Bla bla bla</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="7558" xml:space="preserve">== Objekter ==

Så godt som alt i Ruby er et objekt. Mange har forsøkt å forklare hva et objekt er, men de aller fleste ender opp med å bli innlagt på et mentalsykehus. Kort sagt: poenget med objekter er å modellere virkeligheten. Dersom et objekt har en lengde, ligger informasjonen om lengden i selve objektet. Man trenger ikke en ekstern funksjon for å vite hvor langt det er. (Dette trenger sårt en bedre forklaring.)

Alle objekter har en klasse, og klassen definerer hva slags objekt det er.

&lt;source lang=&quot;ruby&quot;&gt;
5.class
=&gt; Integer #(En Integer er et tall uten desimaler)

&quot;Dette er en tekst&quot;.class
=&gt; String #(en String er en samling tekst, symboler tall etc.

[&quot;Fiolin&quot;, &quot;Gitar&quot;, &quot;Tuba&quot;].class
=&gt; Array #(et Array er en samling av objekter)

#Og alt etter '#' blir ansett som en kommentar, og vil ikke bli
#lest som Ruby-kode.
&lt;/source&gt;

Alle «tingene» (som &lt;code&gt;5&lt;/code&gt;, &lt;code&gt;Dette er en tekst&lt;/code&gt; etc) har en klasse. Eksempler på klasser er &lt;code&gt;Integer&lt;/code&gt; (tall uten desimaler) og &lt;code&gt;String&lt;/code&gt; (tekstsbiter med tall, symboler etc). Klassen til objektet definerer hva slags type objekt det er, og hva du kan gjøre med det.

Med ett &lt;code&gt;Integer&lt;/code&gt;-objekt kan man gjøre typiske numeriske kalkulasjoner.

&lt;source lang=&quot;ruby&quot;&gt;
1 + 2
=&gt; 3

6 - 1 
=&gt; 5

8 / 2
=&gt; 4
&lt;/source&gt;

Ett &lt;code&gt;String&lt;/code&gt;-objekt oppfører seg annerledes, siden det er av en annen klasse.

&lt;source lang=&quot;ruby&quot;&gt;
&quot;Hei på deg&quot;.upcase
=&gt; &quot;HEI PÅ DEG&quot;

&quot;Snakke baklengs&quot;.reverse
=&gt;&quot;sgnelkab ekkanS&quot;

&quot;Legg meg&quot; + &quot; til deg.&quot;
=&gt; &quot;Legg meg til deg.&quot;

&quot;5&quot; + &quot;2&quot;
=&gt; &quot;52&quot;
&lt;/source&gt;

== Metoder ==

Metoder er beskjeder man sender til objekter. 

Det finnes to ulike typer metoder. Klassemetoder og instansmetoder. Klassemetoder kaller man direkte på en klasse, som &lt;code&gt;String&lt;/code&gt;, mens instansemetoder kalles på ''en instans av'' noe. &lt;code&gt;new&lt;/code&gt; er en klassemetode av &lt;code&gt;String&lt;/code&gt;, mens &lt;code&gt;upcase&lt;/code&gt; er en instansmetode av &lt;code&gt;String&lt;/code&gt;. 

Logikken er at klassemetoder gir funksjonalitet som går direkte på klassen.
== Lag klasser ==

Klassene &lt;code&gt;String&lt;/code&gt; og &lt;code&gt;Integer&lt;/code&gt; er innebygd i Ruby. I Ruby kan man også lage nye klasser, og gi dem egenskaper.

&lt;source lang=&quot;ruby&quot;&gt;
class Vehicle
  def move_forward
    &quot;moving forward&quot;
  end

  def stop
    &quot;stopped&quot;
  end
end
&lt;/source&gt;

&lt;code&gt;def&lt;/code&gt; er et nøkkelord (&lt;code&gt;end&lt;/code&gt; og &lt;code&gt;class&lt;/code&gt; er også nøkkelord) for å definere en metode. Det som står etter &lt;code&gt;def&lt;/code&gt; er navnet på metoden, i dette tilfellet &lt;code&gt;move_forward&lt;/code&gt; og &lt;code&gt;stop&lt;/code&gt;.

Slik virker den nye klassen:

&lt;source lang=&quot;ruby&quot;&gt;
#Lag en instans av Vehicle
vehicle = Vehicle.new

vehicle.class
=&gt; Vehicle

vehicle.move_forward
=&gt; &quot;moving forward&quot;
&lt;/source&gt;

== Arving av egenskaper ==
En klasse kan være en underklasse av en annen klasse. En underklasse vil arve alle egenskapene til klassen den er underklasse av.

&lt;source lang=&quot;ruby&quot;&gt;
class Bicycle &lt; Vehicle
  def ring_bell
    &quot;pling plong&quot;
  end

  def pedal
    &quot;pedaling&quot;
  end
end
&lt;/source&gt;

Det kan brukes på denne måten.

&lt;source lang=&quot;ruby&quot;&gt;
bicycle = Bicycle.new

bicycle.ring_bell
=&gt; &quot;pling plong&quot;

# arver metoder fra over-klassen
bicycle.stop
=&gt; &quot;stopped&quot;

bicycle.tullball
=&gt; NoMethodError: &quot;undefined method ‘tullball’ for Vehicle&quot;
&lt;/source&gt;

Metoden &lt;code&gt;stop&lt;/code&gt; ble ikke definert i klassen &lt;code&gt;Bicycle&lt;/code&gt;. Den metoden arvet &lt;code&gt;Bicycle&lt;/code&gt; fra &lt;code&gt;Vehicle&lt;/code&gt;.

Ruby har et helt sett med innebygde klasser. &lt;code&gt;Kernel&lt;/code&gt; ligger på topp, og definerer nøkkelordene som &lt;code&gt;def&lt;/code&gt;, &lt;code&gt;return&lt;/code&gt;, &lt;code&gt;class&lt;/code&gt;.  &lt;code&gt;Kernel&lt;/code&gt; sin underklasse &lt;code&gt;Object&lt;/code&gt; definerer metoder som &lt;code&gt;ettellerannet.class&lt;/code&gt;, og andre liknende «globale» metoder, som &lt;code&gt;ettellerannent.object_id&lt;/code&gt;, &lt;code&gt;ettellerannet.send&lt;/code&gt;, &lt;code&gt;ettelerannet.inspect&lt;/code&gt; osv.

I stedet for å skrive &lt;code&gt;ettellerannet.metode&lt;/code&gt; for å referere til en instansmetode, er det vanlig å bruke &lt;code&gt;Klasse#metode&lt;/code&gt;. Så, dersom den forestilte klassen &lt;code&gt;Queue&lt;/code&gt; har instansemetoden &lt;code&gt;move_forward&lt;/code&gt; og klassemetoden &lt;code&gt;find_all&lt;/code&gt;, kan man referere til dette som &lt;code&gt;Queue#move_forward&lt;/code&gt; og &lt;code&gt;Queue.find_all&lt;/code&gt;.  Dette kan ikke brukes på denne måten i selve språket, da &lt;code&gt;#&lt;/code&gt; definerer en kommentar i koden. Det man ville skrevet som &lt;code&gt;Queue#move_forward&lt;/code&gt; vil i virkeligheten bli skrevet slik:

&lt;source lang=&quot;ruby&quot;&gt;
queue_item = Queue.new
queue_item.move_forward
&lt;/source&gt;

== Lagring av data ==

Et objekt kan settes opp slik at det inneholder data.

&lt;source lang=&quot;ruby&quot;&gt;
class Vehicle
  def initialize(brand, horse_power)
    @brand = brand
    @horse_power = horse_power
  end

  def brand
    @brand
  end
  
  def horse_power
    @horse_power
  end
end
&lt;/source&gt;

&lt;code&gt;initialize&lt;/code&gt;-metoden har &lt;code&gt;Vehicle&lt;/code&gt; arvet fra &lt;code&gt;Object&lt;/code&gt;-klassen. Den brukes til å definere hva som skal skje når man lager en ny instans av klassen man definerer den i.

Variabler som &lt;code&gt;@ser_ut_som_dette&lt;/code&gt; er instansvariabler. De er tilgjengelige i den instansen av klassen de er satt i.

&lt;source lang=&quot;ruby&quot;&gt;
not_working = Vehicle.new
=&gt; ArgumentError: &quot;wrong number of arguments (0 for 2)&quot;

my_car = Vehicle.new(&quot;Volvo&quot;, 192)

my_car.horse_power
=&gt; 192
&lt;/source&gt;

Logisk nok deles ikke verdiene på tvers av instanser.

&lt;source lang=&quot;ruby&quot;&gt;
v1 = Vehicle.new(&quot;Subaru&quot;, 110)
v2 = Vehicle.new(&quot;Fiat&quot;, 97)

v1.horse_power
=&gt; 110

v2.horse_power
=&gt; 97
&lt;/source&gt;

Det finnes også funksjonalitet for å redigere data etter instansen er laget. 

&lt;source lang=&quot;ruby&quot;&gt;
class Vehicle
  def initialize(brand, horse_power)
    @brand = brand
    @horse_power = horse_power
  end

  def brand
    @brand
  end
  
  def horse_power
    @horse_power
  end

  def set_brand(brand)
    @brand = brand
  end

  def set_horse_power(horse_power)
    @horse_power = horse_power
  end
end
&lt;/source&gt;

Dette kan brukes på følgende måte:

&lt;source lang=&quot;ruby&quot;&gt;
my_bmw = Vehicle.new(&quot;BMW&quot;, 182)

my_bmw.horse_power
=&gt; 182

my_bmw.set_horse_power(212)
my_bmw.horse_power
=&gt; 212
&lt;/source&gt;

I de aller fleste tilfeller ønsker man å gjøre &lt;code&gt;my_bmw.horse_power = 138&lt;/code&gt;. For å sette opp dette, definer metonede på følgende måte:

&lt;source lang=&quot;ruby&quot;&gt;
class Vehicle
  def horse_power=(horse_power)
    @horse_power = horse_power
  end
end

my_saab = Vehicle.new(&quot;saab&quot;, 177)
my_saab.horse_power = 172
my_saab.horse_power
=&gt; 172
&lt;/source&gt;

Siden det er ganske tungvint å skrive alle disse metodene - særlig hvis man har mange attributter - finnes det snarveier for å sette opp en klasse på denne måten med &lt;code&gt;attr_reader&lt;/code&gt;, &lt;code&gt;attr_writer&lt;/code&gt; og &lt;code&gt;attr_accessor&lt;/code&gt;.

&lt;source lang=&quot;ruby&quot;&gt;
class Vehicle
  # definerer Vehicle#brand og Vehicle#horse_power
  attr_reader :brand, :horse_power
  # definerer Vehicle#max_speed=
  attr_writer :max_speed
  # defivener Vehicle#weight og Vehicle#weight=
  attr_accessor :weight

  def initialize(brand, horse_power)
    @brand = brand
    @horse_power = horse_power
  end

  # Siden @max_speed bare er satt med attr_writer, defineres
  # denne metoden for å vise verdien av @max_speed
  def max_speed
    @max_speed
  end
end

a_truck = Vehicle.new(&quot;Scania&quot;, 496)
a_truck.horse_power
=&gt; 496

a_truck.max_speed
=&gt; nil

a_truck.max_speed = 120
a_truck.max_speed
=&gt; 120

a_truck.weight = 8000
a_truck.weight
=&gt; 8000
&lt;/source&gt;


{{forrige_neste|forrige=Installasjon|neste=Grunnleggende Rails}}</text>
      <sha1>kv3xu1fg9gmwrtdyqla46vlfxoataiz</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:August/GeSHi issues</title>
    <ns>2</ns>
    <id>2805</id>
    <revision>
      <id>8013</id>
      <timestamp>2007-07-04T12:31:09Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>August</username>
        <id>16</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: Template:  &lt;nowiki&gt;&lt;span class=&quot;inline_code&quot;&gt;&lt;source lang=&quot;{{{1}}}&quot;&gt;{{{2}}}&lt;/source&gt;&lt;/span&gt;&lt;/nowiki&gt;  Called like this:  &lt;nowiki&gt;{{inline_source|ruby|&quot;Foo Bar&quot;}}&lt;/nowiki&gt;  Result:  {{inline...</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="213" xml:space="preserve">Template:

&lt;nowiki&gt;&lt;span class=&quot;inline_code&quot;&gt;&lt;source lang=&quot;{{{1}}}&quot;&gt;{{{2}}}&lt;/source&gt;&lt;/span&gt;&lt;/nowiki&gt;

Called like this:

&lt;nowiki&gt;{{inline_source|ruby|&quot;Foo Bar&quot;}}&lt;/nowiki&gt;

Result:

{{inline_source|ruby|&quot;Foo Bar&quot;}}</text>
      <sha1>ey4f43gymcpns91paqgibd989240her</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:August/Issue with template parameters</title>
    <ns>2</ns>
    <id>2806</id>
    <revision>
      <id>8016</id>
      <timestamp>2007-07-04T12:52:52Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>August</username>
        <id>16</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: Alle «tingene» (som {{inline_source|ruby|5}}, {{inline_source|ruby|Dette er en tekst}} etc) har en klasse. Klassen ({{inline_source|ruby|Integer}} (tall uten desimaler) og {{inline_source...</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="293" xml:space="preserve">Alle «tingene» (som {{inline_source|ruby|5}}, {{inline_source|ruby|Dette er en tekst}} etc) har en klasse. Klassen ({{inline_source|ruby|Integer}} (tall uten desimaler) og {{inline_source|ruby|String}} (teksts, tall etc), definerer hva slags objekt det er, og hva du kan gjøre med objektet.</text>
      <sha1>kwqj1i0rbnwr7tfu066rtyh8j4qk80z</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kokebok:Chili con carne</title>
    <ns>102</ns>
    <id>2807</id>
    <revision>
      <id>43499</id>
      <parentid>43200</parentid>
      <timestamp>2021-02-12T01:17:14Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Kokebok:Forside/Innhold/Chili con carne]] til [[Kokebok:Chili con carne]] uten å etterlate en omdirigering: !prefx</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1126" xml:space="preserve">{{Infoboks oppskrift|
|bilde=Chili_con_carne.jpg
|navn=Chili con carne
|porsjoner= 4
|tid=Ca.15-20 minutter
|vanskelighetsgrad=1
}}
'''Chili con carne''' er en krydret meksikansk kjøttgryte med hvite bønner.

==Ingredienser==
* 2-3 løk
* 500 g karbonade- eller kjøttdeig
* 100 ml vann
* 2 hvitløkbåter
* 1 boks hakkede tomater (400 g)
* 1 grønn paprika
* 1 rød paprika, hakket
* 2 bokser hvite bønner i tomat
* 2 ss tomatpuré
* ¼-½ ts chilipulver (ca. 0.5-1 g)
* Salt og grovmalt pepper
* Oregano

==Framgangsmåte==
# Rens løk og skjær i terninger. Rens og hakk paprika.
# Surr løken blank og mør i smør.
# Bland i kjøttdeigen. Stek under omrøring til den er grå og kornet. Tilsett salt og pepper og de hermetiske tomatene. Smak til med tomatpuré, presset hvitløk, oregano og chilipulver.
# La blandingen småkoke under lokk i 10-15 minutter. Spe med vann. Tilsett paprika. Bland bønnene i til slutt og varm opp.

Serveres med godt brød og grønn salat. Gjerne også ris.

==Eksterne lenker== 
{{Wikipedia|Chili con carne}}

{{Navigasjon oppskrifter kokebok}}
[[Kategori:Kjøttretter|Chili con carne]]</text>
      <sha1>k866u726l6ewmqsaeyzsgry6kq3yd6e</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Ruby on Rails/Grunnleggende Rails</title>
    <ns>0</ns>
    <id>2808</id>
    <revision>
      <id>8028</id>
      <timestamp>2007-07-04T17:00:27Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>August</username>
        <id>16</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: == Rammeverket Ruby on Rails ==  Om de ulike mappene/filene som genereres med &lt;code&gt;rails&lt;/code&gt;-kommandoen.  == Rails er Ruby ==  Om hvordan ActiveRecord::Base brukes for å gi modellene e...</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="316" xml:space="preserve">== Rammeverket Ruby on Rails ==

Om de ulike mappene/filene som genereres med &lt;code&gt;rails&lt;/code&gt;-kommandoen.

== Rails er Ruby ==

Om hvordan ActiveRecord::Base brukes for å gi modellene egenskaper. Ulike klasse/instans-metoder for modeller. Det samme med kontrollere.


{{forrige_neste|forrige=Grunnleggende Ruby}}</text>
      <sha1>s08t7exszb5u7fupoy3j1muar8wnzcn</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Anders Eide</title>
    <ns>3</ns>
    <id>2809</id>
    <revision>
      <id>8029</id>
      <timestamp>2007-07-04T18:10:50Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: {{subst:reg-velkommen}}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1825" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;[[Wikibooks:Velkommen|Velkommen!]]&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''[[Wikibooks:Velkommen|velkommen til Wikibooks]]''' på norsk. Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[Wikibooks:Stilmanual|Stilmanual]] &amp;ndash; hvordan artikler skal settes opp, språkføring og lignende.
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan [[wiki]]syntaksen fungerer.
*[[Hjelp:Portal|Hjelp-portalen]] &amp;ndash; lenkesamling der du kan finne hjelp til hva det måtte være.
*[[Wikibooks:Opphavsrett|Opphavsrett]], [[Wikibooks:Wikikette|Wikikette]], [[Wikibooks:Hva er Wikibooks|Hva er Wikibooks]] &amp;ndash; grunnleggende prinsipper for Wikibooks
*[[Wikibooks:Spørsmål og svar]] &amp;ndash; ofte stilte spørsmål om Wikibooks.
*[[Wikibooks:Sandkasse]] &amp;ndash; side for testing og/eller tull.
*[[Wikibooks:Samfunnshuset]] &amp;ndash; forum for generelle spørsmål/problemstillinger angående Wikibooks.
Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibooks.
----
{|
|- valign=&quot;middle&quot;
|[[Bilde:Crystal Clear app internet.png|45px]]
|style=&quot;font-size:85%;&quot;|
'''English:''' If you do not understand or you cannot write in [[w:en:Norwegian language|Norwegian]], and you want to tell us something, please, visit the [[Wikibooks:Ambassade|Embassy]].&lt;br/&gt;
'''Deutsch:''' Wenn Sie [[w:de:Norwegische Sprache|Norwegisch]] nicht verstehen oder nicht schreiben können und Sie bei uns mitreden möchten, dann besuchen Sie bitte die [[Wikibooks:Ambassade|Botschaft]].&lt;br/&gt;
'''Español:''' Si no comprende o no sabe escribir en [[w:es:Idioma noruego|noruego]] y desea comunicarse con nosotros, por favor, acuda a la [[Wikibooks:Ambassade|Embajada]].
|}

&lt;/div&gt;</text>
      <sha1>itx781iseedznqqiuwexwq7vuvl55l1</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Wikibøker:Wikikette</title>
    <ns>4</ns>
    <id>2810</id>
    <revision>
      <id>41124</id>
      <parentid>41100</parentid>
      <timestamp>2021-01-23T20:26:38Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>/* Redigering av meldinger */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="7664" xml:space="preserve">{{Foreslått retningslinje}} 
'''Wikikette''' er dannet av ordene ''wiki'' og ''etikette''. Samarbeid krever gode manerer, respekt for hverandre og tillitsfull kommunikasjon. Det er lett å misforstå skriftlige budskaper, så både avsender og mottaker vil ha nytte av å lese gjennom før en trykker ''publiser endringene''.

== Formatering og redigering av diskusjonssider ==
Diskusjonssidene er til for å samarbeide om prosjektet, få hjelp og dele ideér. De er også dokumentasjon på hva man har blitt enig om. 
=== Redigering av meldinger ===
''Ikke rediger andres meldinger, ikke engang skrivefeil.'' Mindre rettelser i egne meldinger er OK, hvis meningen forblir den samme. Arkiverte diskusjoner skal ikke redigeres. Hvis en feil i tidligere meldinger må rettes opp, kan det gjøres ved å bruke html-taggen som vist i eksempelet under:
&lt;pre&gt;&lt;s&gt;melding som skal slettes&lt;/s&gt;&lt;/pre&gt;

=== Seksjoner ===
Et nytt emne på en diskusjonsside angis i en overskrift i nivå 2. Altså omsluttet av to likhetstegn &lt;code&gt;&lt;nowiki&gt;==&lt;/nowiki&gt;&lt;/code&gt;
=== Signatur ===
Du bør avslutte alle dine meldinger på diskusjonssider med &lt;code&gt;&lt;nowiki&gt;~~~~&lt;/nowiki&gt;&lt;/code&gt;. Da settes det automatisk inn en signatur når du publiserer endringene. Malen &lt;code&gt;{{tl|usignert}}&lt;/code&gt; kan brukes for å sette inn en signatur på meldingen til en som har glemt å signere.

=== Innrykk ===
Wiki-brukere er vant med å bruke ett innrykk når de svarer på en melding. Innrykk skrives med ''kolon'' &lt;code&gt;&lt;nowiki&gt;:&lt;/nowiki&gt;&lt;/code&gt; i wikitekst. Under ser du et eksempel på en diskusjon:

&lt;pre&gt;
== Hvordan få hjelp ==
Hei! Jeg lurer på hvordan jeg kan få hjelp? ~~~~
:Jeg kan gjerne hjelpe! Det er bare å spørre! ~~~~
::Så fint! Tusen takk for hjelpen! ~~~~
&lt;/pre&gt;

== Innstilling til andre bidragsytere ==
Se etter muligheter til å gi uttrykk for at du setter pris på andre bidragsytere. Det skaper større tillit hvis man senere må håndtere en uenighet. Frustrasjon kan være årsaken til at man må kommunisere, men det er et dårlig utgangspunkt for å få en produktiv utveksling av tanker.
* Bruk høflighetsfraser, det koster ikke så mye.
* Ikke vær rask til å innta forsvarsposisjon.
* Oppklar misforståelser med vennlighet.
* Fokuser på saken hvis du oppfatter en krass tone.
* Si at du tar en pause hvis en diskusjon ikke fører noe sted.
* Vær spesielt tålmodig med nye bidragsytere, de er prosjektets framtid.

== Andre gode forslag ==
* Ta ting i beste mening. Wikibooks inviterer alle til å redigere fritt, og de aller fleste kommer hit for å bidra positivt. 
* Behandle andre som du vil at de skal behandle deg.
* Vær så snill, vær høflig.
* Ikke bit nykommere. Alle kan gjøre feil til å begynne med, og kanskje er ikke det de gjør så feil allikevel når du får tenkt deg om.
* De du diskuterer med kan ikke se deg. Ironi kan misforstås, og det du synes er «rett på sak» kan for andre virke uhøflig. Tenk over hvordan du ordlegger deg så misforståelser unngås. Hvis du selv føler deg forulempet, ta det i beste mening og be på en høflig måte om en forklaring. 
* Vær åpen for å samarbeide for å finne løsninger. 
* Diskuter fakta, ikke person.
* Ikke ignorer spørsmål. 
* Hvis andre er uenig i en redigering du har gjort, gi gode grunner for at du mener ditt syn er mest riktig.
* Hvis du under en diskusjon ser at motparten har rett, fortell det så dere kommer videre i diskusjonen. 
* Hvis du er uenig bare på magefølelse, vær ærlig om det. 
* Ikke argumenter for synspunkter du ikke egentlig har bare for diskusjonens skyld.
* Hvis en debatt blir opphetet og noen er ufine mot deg, fortsett å være høflig. Hvis du kjenner at blodet begynner å koke, vent til normal hvilepuls er tilbake før du svarer. 
* Hvis du ikke liker den tonen noen tar i en diskusjon, fortell dem gjerne om det på en høflig måte. Vær åpen for at det kanskje ikke var meningen å være skarp eller ufin. 
* Be om unnskyldning hvis du selv har tråkket over en grense overfor noen.
* Tilgi og gå videre.
* Kjenn dine egne fordommer og kjepphester, og forsøk å holde dem under kontroll.
* Ros den som roses bør. Alle liker å høre at de blir verdsatt. 
* Noen ganger kan det være best å fjerne en diskusjon etter at den er ferdig, og erstatte den med et sammendrag av konklusjonene. Finn ut av dette sammen. Alt blir uansett liggende i historikken hvis noen må ha gamle opplysninger. 
* Hjelp til med å megle mellom andre hvis du har noe å bidra med. Vær ikke redd for å gå inn i en pågående diskusjon. 
* Hvis en diskusjon går over i en krangel, ta en pause. Hvis du kommer inn i en krangel for å megle, foreslå en pause så diskusjonen kan starte igjen senere. Ofte vil andre som har vegret seg for å gå inn i en krangel komme med gode forslag i mellomtiden.
* Noen ganger er det best å finne en distraksjon. Det er mange artikler som trenger redigering, og hundretusener som enda ikke er opprettet. En forfatter har aldri problemer med å finne noe annet å sysselsette seg med.
* Unngå å starte eller videreføre en revisjonskrig. Såfremt det ikke dreier seg om ren vandalisme, hold deg under tre reverteringer av samme artikkel innenfor et døgn. Forklar dine redigeringer. Når en artikkel er omdiskutert kan det være lurt av administratorer å revertere manuelt fremfor å bruke den automatiske reverteringsfunksjonen, slik at man beskrive endringen i redigeringsboksen. Forklar dine endringer på diskusjonssiden. 
* Ikke rediger andre innlegg på diskusjonssider, ikke engang skrivefeil. Unntaket er lenker som leder til feil sted. 
* Husk at vi alle er mennesker, med følelser som kan såres og verdighet som vi gjerne vil beholde.

==Bruk av diskusjonssider==

De fleste er stolte av det arbeidet de gjør, og er fornøyd med sine synspunkter. Man kan lett bli såret når noen redigerer det man har skrevet, men diskusjonssidene er ikke stedet for å «ta igjen». Pust dypt inn, og nøy deg med å ta opp fakta, objektivitetsspørsmål og andre relevante ting der. 

Noen greie regler er:
* Wikibooks-bøker skal være skrevet fra et [[Wikibooks:Nøytralitet|nøytralt ståsted]]. Diskusjonssidene er til for å diskutere spørsmål omkring nøytralitet og fakta, ikke for å diskutere om det som beskrives i artikkelen i seg selv er rett eller galt. 
* Hvis en bidragsyter er uenig med deg betyr det ikke at personen 1) hater deg, 2) tror du er dum, 3) at personen selv er dum, 4) at personen er ond osv. Irrelevante kommentarer er det oftest best å ignorere i stedet for å starte en krangel. 
* Tenk over om det er noe poeng i å starte en diskusjon. Hvis du er sikker i din sak kan det være vel så bra å bare gjøre redigeringene, forklare dem i beskrivelsesboksen og vente og se om andre reagerer på det. 
* Hvis du vil ha en mer privat diskusjon med noen, kan du bruke e-post eller IRC, eller du kan legge inn et innlegg på brukerens egen diskusjonsside. 
* Hvis du stadig er uenig med noen, forsøk å unngå å oppsøke konflikter med dem. Konflikter påvirker flere brukere enn deg og den du krangler med.

==Noen ekstra tips==

* Gjør det klart hvilket innlegg du svarer på, spesielt når en diskusjon begynner å bli lang. 
* Tenk på at du kan ha misforstått andre før du uttaler deg altfor skråsikkert. 
* Ikke sett merkelapper på andre. De fleste av oss kjenner hverandre bare gjennom diskusjoner og brukersider, og det er ikke nok til å vite alt om hvordan noen tenker og føler.
* Unngå betente ord som utløser forsvarsmekanismer hos andre. Å kalle noen en idiot er å be om bråk; å høflig forklare hva du mener er rett gir en mulighet til å komme til enighet.</text>
      <sha1>drms9avqd711wd1tmfjkd93nd480170</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Reg</title>
    <ns>10</ns>
    <id>2811</id>
    <redirect title="Mal:Reg-velkommen" />
    <revision>
      <id>8032</id>
      <timestamp>2007-07-04T18:41:45Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <comment>Omdirigerer til [[Mal:Reg-velkommen]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="31" xml:space="preserve">#redirect [[Mal:Reg-velkommen]]</text>
      <sha1>e3bk9qph24bov08rgx6hnblw4kyr4cy</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Wikibøker:S</title>
    <ns>4</ns>
    <id>2812</id>
    <redirect title="Wikibøker:Samfunnshuset" />
    <revision>
      <id>9123</id>
      <parentid>8034</parentid>
      <timestamp>2007-07-12T16:11:16Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Silje</username>
        <id>113</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Robot: Automated text replacement  (-Wikibooks +Wikibøker)</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="38" xml:space="preserve">#redirect [[Wikibøker:Samfunnshuset]]</text>
      <sha1>982yu8wfgd3fu9x84ikmgqynuy0f824</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Wikibøker:SA</title>
    <ns>4</ns>
    <id>2813</id>
    <redirect title="Wikibøker:Sandkasse" />
    <revision>
      <id>9124</id>
      <parentid>8035</parentid>
      <timestamp>2007-07-12T16:11:26Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Silje</username>
        <id>113</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Robot: Automated text replacement  (-Wikibooks +Wikibøker)</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="34" xml:space="preserve">#redirect [[Wikibøker:Sandkasse]]</text>
      <sha1>7f3q1d1lqmg90yq8kk99nj5wy11aywi</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Hjelp:Hvordan man redigerer en side</title>
    <ns>12</ns>
    <id>2814</id>
    <revision>
      <id>41751</id>
      <parentid>41741</parentid>
      <timestamp>2021-01-28T10:39:12Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Fiks</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="28910" xml:space="preserve">{{amboks|text=Du kan hjelpe til å utvide dokumentasjonen her på Wikibøker, eller få hjelp selv ved å rådføre deg med de engelske brukermanualene på [[metawiki:Help:Contents|Meta-wiki]] og [[mw:Help:Contents|Mediawiki]]. Du kan teste funksjonene i denne manualen i [[Wikibøker:Sandkasse|Sandkassen]]}}

''[[Wikibøker:Stilmanual (lærebok) |stilmanualen for lærebøker]] og [[Wikibøker:Stilmanual (kokebok) |stilmanualen for kokebøker]] inneholder retningslinjer for utarbeidelse av [[Wikibøker:Hva_er_Wikibøker|Wikibøker]]''. Wikibøker er en [[no:w:wiki|wiki]] hvor praktisk talt hvem som helst kan redigere en hvilken som helst side, så lenge de ikke er beskyttet av en [[Wikibøker:Administratorer|administrator]]. Dette dokumentet gir en innføring i hvordan man redigerer en side.
== Redigeringsmodus ==
Øverst til høyre på de fleste sider og i mange tabeller, seksjoner og lignende finnes det en fane, eller en knapp som lyder '''rediger'''. Et klikk på den åpner en redigerbar side med ''ren tekst''. Da kan man gjøre større eller mindre endringer, skrive en «redigeringsforklaring» i feltet nedenfor, «''forhåndsvise''» redigeringen og «''publisere endringene''». Knappen «''vis endringer''» kan være nyttig for å se over og oppsummere endringene en har gjort.

[[Fil:Abuluntu editing window no.png|thumb|600px|none|Oversikt over redigeringsmodus]]

De fleste sider har en knapp som lyder '''diskusjon''' til venstre på toppen av siden. Diskusjonssidene er knyttet til den aktuelle siden, og er til for å kommunisere med andre bidragsytere. Alle bidrag på en diskusjonsside bør signeres ved å skrive fire ''tilde'' etter teksten man har lagt inn. De ser slik ut: &lt;code&gt;&lt;nowiki&gt;~~~~&lt;/nowiki&gt;&lt;/code&gt; og vil automatisk sette ditt brukernavn eller ip-adresse og tidspunkt inn i diskusjonen, slik at det blir mulig å skille de forskjellige bidragene fra hverandre, og kommunisere godt.

== Tips ==
=== Arbeide offline ===
Noen foretrekker kanskje å bruke en tekstbehandler til redigering av sider, i stedet for å redigere i nettleseren. Fordelene med det er at man kan lagre en lokal sikkerhetskopi på sin egen datamaskin, eller elektroniske enhet og bruke sin foretrukne tekstbehalndler med stavekontroll. Ulempen er at det kan oppstå problemer hvis noen har redigert siden du arbeider med i mellomtiden. Det er mulig å sjekke en side for endringer i fanen '''historikk'''. På den siden kan en også få se endringer mellom versjoner av siden ved å klikke på «''diff''».

=== Mindre endringer ===
Når man redigerer en side som en [[Wikibøker:Hvorfor registrere seg|registrert]] bruker er det mulig å hake av i ruten «''dette er en mindre endring''». Det gjøres som regel ved språklige rettelser, formatering eller mindre omskrivinger. Det er mulig å gjemme mindre endringer på [[Spesial:Recentchanges|siste endringer-siden]]. Å markere en større endring som mindre oppfattes som dårlig oppførsel.

== Formatering av wikitekst ==
Wikitekst er et [[w:no:markeringsspråk|markeringsspråk]] som brukes for å formatere tekst og bilder på en wiki. Her følger en forenklet oversikt over ''tagger'' som kan brukes, og hvordan det påvirker sidens utseende. Wikimedia-programvaren forstår også en del html-tagger og attributter.

=== Seksjoner ===
Seksjoner oppnås ved å omslutte tekst med to til sju likhetstegn &lt;code&gt;=&lt;/code&gt; på hver side slik det er gjort i eksempelet under. Det høyeste nivået som bør brukes oppnås med to likhetstegn, og tilsvarer en understreket overskrift, nivået under sidetittelen. En overskrift på nivå en bør etterfølges av nivå to, og nivå to bør etterfølges av nivå tre og så videre. Man bør altså ikke hoppe over et nivå.
&lt;pre&gt;
= Sidetittel nivå 1=
== Overskrift nivå 2 ==
=== Overskrift nivå 3 ===
==== Overskrift nivå 4 ====
===== Overskrift nivå 5 =====
====== Overskrift nivå 6 ======
======= Overskrift nivå 7 =======
&lt;/pre&gt;

=== Avsnitt, linjer og lister ===
{| cellpadding=&quot;10&quot;
!Markeringsspråk:
!Tekstens utseende:
|-
|
&lt;pre&gt;
Ett enkelt linjeskift
endrer ikke tekstens utseende. 
Det må skrives to linjeskift rett etter hverandre

for å oppnå et nytt avsnitt.
&lt;/pre&gt;
|
Ett enkelt linjeskift
endrer ikke tekstens utseende. 
Det må skrives to linjeskift rett etter hverandre

for å oppnå et nytt avsnitt.
|-
|
&lt;pre&gt;
Html-taggen&lt;br&gt;bryter en linje.
&lt;/pre&gt;
|
Html-taggen&lt;br&gt;bryter en linje.
|-
|
&lt;pre&gt;
*En asteriks setter inn et punkt.
**To asteriks blir et underpunkt.
***Tre asteriks gir enda et innrykksnivå.
&lt;/pre&gt;
|
*En asteriks setter inn et punkt.
**To asteriks blir et underpunkt.
***Tre asteriks gir enda et innrykksnivå.
|-
|
&lt;pre&gt;
#Punkt én.
#punkt to.
##innrykket punkt
&lt;/pre&gt;
| 
#Punkt én.
#punkt to.
##innrykket punkt
|-
|
&lt;pre&gt;
;En definisjonsliste: definisjon 1: definisjon 2: og så videre
&lt;/pre&gt;
|
;En definisjonsliste: definisjon 1: definisjon 2: og så videre
|-
|
&lt;pre&gt;
Hvis en åpner en linje med et kolon
:vil det føre til et innrykk i teksten.
::For hvert kolon øker innrykksnivået.
:::Brukes spesielt i diskusjoner.
&lt;/pre&gt;
| 
Hvis en åpner en linje med et kolon
:vil det føre til et innrykk i teksten.
::For hvert kolon øker innrykksnivået.
:::Brukes spesielt i diskusjoner.
|-
|
&lt;pre&gt;
&lt;blockquote&gt; 
Er en tagg som fører til at 
innholdet skilles ut som et 
eget innrammet avsnitt.
&lt;/blockquote&gt;
&lt;/pre&gt;
|
&lt;blockquote&gt; 
Er en tagg som fører til at 
innholdet skilles ut som et 
eget innrammet avsnitt.
&lt;/blockquote&gt;
|-
|
&lt;pre&gt;
 Tekst som innledes med et mellomrom
 Vil skrives i monotype tekst, uten å
 brytes.
&lt;/pre&gt;
|
 Tekst som innledes med et mellomrom
 Vil skrives i monotype tekst, uten å
 brytes.
|-
|
&lt;pre&gt;
Fire bindestrek danner en
----
Horisontal linje
&lt;/pre&gt;
|
Fire bindestrek danner en
----
Horisontal linje
|}

=== Wiki-, Interwiki- og eksterne lenker ===
{{Opprydning|Tabellene nedenfor er uoversiktlige og rotete. Fortsett med tilpasningene som er utført over}}

==== Wikilenker ====
Lenker til sider som finnes i hovednavnerommet på no.Wikibøker.org kan lenkes til ved å omslutte sidenavnet med hakeklammer. Eksempelet under lenker til [[kokeboka]].
&lt;pre&gt;
[[Kokeboka]] kan også lenkes til med liten forbokstav [[kokeboken]] eller med [[kokeboken]]s suffiks. Det er også mulig å gi lenken et helt annet navn slik: [[kokeboka|sånn]]
&lt;/pre&gt;
{| cellpadding=&quot;10&quot;
|-
|
[[Lerkendal]] er et område i Trondheim.

* En lenke til en annen norsk Wikibøker-artikkel.
|
&lt;pre&gt;&lt;nowiki&gt;
[[Lerkendal]] er et område i Trondheim.
&lt;/nowiki&gt;&lt;/pre&gt;
|- valign=&quot;top&quot;
|
[[Lerkendal (bydel)|Lerkendal]] er 
også en bydel i Trondheim.

* Samme tekst i lenken, annen artikkel.
|
&lt;pre&gt;&lt;nowiki&gt;
[[Lerkendal (bydel)|Lerkendal]] er 
også en bydel i Trondheim.
&lt;/nowiki&gt;&lt;/pre&gt;
|- valign=&quot;top&quot;
|
På Lerkendal ligger [[Rosenborg]]s hjemmebane.

* endinger blir automatisk en del av lenken
|
&lt;pre&gt;&lt;nowiki&gt;
På Lerkendal ligger [[Rosenborg]]s hjemmebane.
&lt;/nowiki&gt;&lt;/pre&gt;
|- valign=&quot;top&quot;
|
se [[Wikipedia:Stilmanual]].

* en lenke til et annet navnerom.
|
&lt;pre&gt;&lt;nowiki&gt;

se [[Wikipedia:Stilmanual]].
&lt;/nowiki&gt;&lt;/pre&gt;
|- valign=&quot;top&quot;
|
[[Trondheim#utdanning]] er en lenke til 
en seksjon i en annen artikkel.

[[#Lenker og URLer]] er en lenke til
en seksjon på denne siden.

[[#eksempel]] er en lenke til et
anker som ble laget med:
&lt;div id=&quot;eksempel&quot;&gt;en id-attributt&lt;/div&gt;

* Biten bak «firkanten» (#) må være akkurat lik som den seksjonen den skal lenke til. Lenker til ikkeeksisterende seksjoner blir ikke røde, men blir behandlet som en lenke til toppen av artikkelen.
|
&lt;pre&gt;&lt;nowiki&gt;
[[Trondheim#utdanning]] er en lenke til 
en seksjon i en annen artikkel.

[[#Lenker og URLer]] er en lenke til
en seksjon på denne siden.

[[#eksempel]] er en lenke til et
anker som ble laget med:
&lt;div id=&quot;eksempel&quot;&gt;en id-attributt&lt;/div&gt;
&lt;/nowiki&gt;&lt;/pre&gt;
|- valign=&quot;top&quot;
|
Automatisk gjemme tekst i parentes:
[[hammer (redskap)|hammer]].

Automatisk gjemme navnerom:
[[Wikipedia:Tinget|Tinget]]. 

eller begge:
[[Wikipedia:Stilmanual (rettskrivning)|Stilmanual]]

men ikke:
[[Wikipedia:Stilmanual#Lenker|]]

* Tjeneren vil fylle inn teksten bak røret. 
|
&lt;pre&gt;&lt;nowiki&gt;

Automatisk gjemme tekst i parantes:
[[hammer (redskap)|]].

Automatisk gjemme navnerom:
[[Wikipedia:Tinget|]]. 

eller begge:
[[Wikipedia:Stilmanual (rettskrivning)|]]

men ikke:
[[Wikipedia:Stilmanual#Lenker|]]
&lt;/nowiki&gt;&lt;/pre&gt;
|- valign=&quot;top&quot;
|
[[Været i Mjøsa og Omegn]] er en side 
som ikke eksisterer

* Du kan starte den ved å klikke på den (men vær snill å ikke gjøre det med denne).
|
&lt;pre&gt;&lt;nowiki&gt;
[[Været i Mjøsa og Omegn]] er en side 
som ikke eksisterer
&lt;/nowiki&gt;&lt;/pre&gt;
|- valign=&quot;top&quot;
|
[[Wikipedia:Hvordan man redigerer en side]] 
er denne siden.

* ''sjøllenker'' vises som uthevet tekst når du ser på artikkelen.
* Ikke bruk denne teknikken for å få artikkel navnet uthevet.
|
&lt;pre&gt;&lt;nowiki&gt;
[[Wikibooks:Hvordan man redigerer en side]]
 er denne siden.
&lt;/nowiki&gt;&lt;/pre&gt;
|- valign=&quot;top&quot;
|
Når du leggger til en kommentar på en 
diskusjonsside, bør du signere innlegget 
ved å sette inn tre tilder for brukernavn
: [[Bruker:Martin|Martin]]
eller fire for brukernavn, tid og dato:
: [[Bruker:Martin|Martin]] 8. jul 2005 kl.22:07 (UTC)
fem tilder gir kun tid og dato:
: 8. jul 2005 kl.22:07 (UTC)

* De to første lenker automatisk til brukersiden din.
|
&lt;pre&gt;&lt;nowiki&gt;
Når du leggger til en kommentar på en 
diskusjonsside, bør du signere innlegget 
ved å sette inn tre tilder for brukernavn
: ~~~
eller fire for brukernavn, tid og dato:
: ~~~~
fem tilder gir kun tid og dato:
: ~~~~~
&lt;/nowiki&gt;&lt;/pre&gt;
|- valign=&quot;top&quot;
|
* [[Wikipedia:Omdirigeringsside|Omdirigering]] av en artikkel til en annen ved å plassere en kode (som vist til høyre) på en sides første linje. (f.eks. «[[Einstein]]»).
* Husk på at, mens det er mulig å lenke til en seksjon, er det ikke mulig å omdirigere til en seksjon. eksempel: &quot;&lt;nowiki&gt;#REDIRECT [[Akershus festning#Historie]]&lt;/nowiki&gt;&quot; vil bare omdirigere til [[Akershus festning]]-siden, men ikke til den spesifikke seksjonen.
|
&lt;pre&gt;&lt;nowiki&gt;
#REDIRECT [[Albert Einstein]]
&lt;/nowiki&gt;&lt;/pre&gt;
|- valign=&quot;top&quot;
|
* Lenke til en side med det subjektet på en annet språk, kan gjøre slik: &lt;nowiki&gt;[[språkkode:Tittel]]&lt;/nowiki&gt;.
* Det har ikke noe å si hvor i artikkelen du plasserer disse lenkene, men på grunn av ryddigheten anbefales det at de plasseres til slutt.
|
&lt;pre&gt;&lt;nowiki&gt;
[[en:How to edit a page]]
&lt;/nowiki&gt;&lt;/pre&gt;
|- valign=&quot;top&quot;
|
'''Lenker hit''' og '''Siste endringer'''
kan bli lenket til slik:
[[Spesial:Whatlinkshere/Wikipedia:Stilmanual]]
og
[[Spesial:Recentchangeslinked/Wikipedia:Stilmanual]]

|
&lt;pre&gt;&lt;nowiki&gt;
'''Lenker hit''' og '''Siste endringer'''
kan bli lenket til slik:
[[Spesial:Whatlinkshere/Wikipedia:Stilmanual]]
og
[[Spesial:Recentchangeslinked/Wikipedia:Stilmanual]]
&lt;/nowiki&gt;&lt;/pre&gt;
|- valign=&quot;top&quot;
|
Brukerbidrag kan bli lenket til slik:
[[Spesial:Contributions/Brukernavn]]
eller
[[Spesial:Contributions/192.0.2.0]]
|
&lt;pre&gt;&lt;nowiki&gt;
Brukerbidrag kan bli lenket til slik:
[[Spesial:Contributions/Brukernavn]]
eller
[[Spesial:Contributions/192.0.2.0]]
&lt;/nowiki&gt;&lt;/pre&gt;
|- valign=&quot;top&quot;
|
* For å putte en artikkel i en [[Wikipedia:Kategorisering|kategori]], plasser en lenke slik som den til høyre. Som med interwikilenker har det ikke noe å si hvor du plasserer den. Men det er anbefalt at den plasseres til slutt i artikkelen, rett før interwikilenkene.
|
&lt;pre&gt;&lt;nowiki&gt;
[[Kategori:Økonomi]]
&lt;/nowiki&gt;&lt;/pre&gt;
|- valign=&quot;top&quot;
|
* for å  ''lenke'' til en kategori uten å plassere artikkelen i kategorien, bruk kolon (:) foran lenken.
|
&lt;pre&gt;&lt;nowiki&gt;
[[:Kategori:Økonomi]]
&lt;/nowiki&gt;&lt;/pre&gt;
|- valign=&quot;top&quot;
|
Det er tre måter å lenke til en ikke-wikiside
# Bare URL: http://www.nupedia.com/ (dårlig)
# lenke uten navn: [http://www.nupedia.com/] ('''veldig dårlig''')
# lenke med navn: [http://www.nupedia.com Nupedia]

* Husk å bruke ''mellomrom'' (ikke &lt;tt&gt;|&lt;/tt&gt;) for å skille mellom URL og teksten på lenken.
|
&lt;pre&gt;&lt;nowiki&gt;

Det er tre måter å lenke til en ikke-wikiside
# Bare URL: http://www.nupedia.com/ (dårlig)
# lenke uten navn: [http://www.nupedia.com/] ('''veldig dårlig''')
# lenke med navn: [http://www.nupedia.com Nupedia]

&lt;/nowiki&gt;&lt;/pre&gt;
|- valign=&quot;top&quot;
|
lenker til andre wikier:
# Interwikilenke: [[Wiktionary:hallo]]
# interwikilenke med navn: [[Wiktionary:hallo|hallo]]

* begge disse lenkene fører til http://no.wiktionary.org/wiki/Hallo

Lenker til andre språks Wiktionary:
# [[Wiktionary:fr:bonjour]]
# [[Wiktionary:fr:bonjour|bonjour]]
# [[Wiktionary:fr:bonjour|fr:bonjour]]

* alle disse lenkene fører til: 
http://fr.wiktionary.org/wiki/bonjour
|
&lt;pre&gt;&lt;nowiki&gt;
lenker til andre wikier:
# Interwikilenke: [[Wiktionary:hallo]]
# interwikilenke med navn [[Wiktionary:hallo|hallo]]

* begge disse lenkene fører til http://no.wiktionary.org/wiki/Hallo

Lenker til andre språks Wiktionary:
# [[Wiktionary:fr:bonjour]]
# [[Wiktionary:fr:bonjour|bonjour]]
# [[Wiktionary:fr:bonjour|fr:bonjour]]

* alle disse lenkene fører til: 
http://fr.wiktionary.org/wiki/bonjour
&lt;/nowiki&gt;&lt;/pre&gt;
|- valign=&quot;top&quot;
|
ISBN 012345678X

ISBN 0-12-345678-X

* Lenker til bøker kan gjøre ved å bruke [[ISBN]].
* ISBN-lenker trenger ikke noe annen formatering.indicated formats.
|
&lt;pre&gt;&lt;nowiki&gt;
ISBN 012345678X

ISBN 0-12-345678-X
&lt;/nowiki&gt;&lt;/pre&gt;
|- valign=&quot;top&quot;
|
[[media:Sg_mrob.ogg|Lyd]]

*For å lenke til opplastinger av andre filer enn bilder (f.eks. lyd), bruk en «media»-lenke.  For bilder, [[#Bilder|se neste seksjon]].

|
&lt;pre&gt;&lt;nowiki&gt;
[[media:Sg_mrob.ogg|Lyd]]
&lt;/nowiki&gt;&lt;/pre&gt;
|}

=== Bilder ===
Bare bilder som er lastet opp til Wikipedia eller [[commons:|Wikimedia Commons]] kan brukes. For å laste opp et bilde, se [[Spesial:Upload|opplastingssiden]]. Du kan finne alle bildene som er lastet opp i Wikipedia i [[Spesial:Imagelist|Bildelisten]].

{| border=&quot;1&quot; cellpadding=&quot;2&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
|-
! Det ser ut som:
! er skrevet slik:
|- valign=&quot;top&quot;
|Et bilde: 
[[Bilde:wiki.png]]
|&lt;pre&gt;Et bilde: 
&lt;nowiki&gt;[[Bilde:wiki.png]]&lt;/nowiki&gt;&lt;/pre&gt;


|- valign=&quot;top&quot;
|Et bilde med alternativ tekst:
[[Bilde:wiki.png|Wikipedia-logoen]]
* Alternativ tekst vises når musepekeren flyttes over bildet.
|&lt;pre&gt;Et bilde med alternativ tekst:
&lt;nowiki&gt;[[Bilde:wiki.png|Wikipedia-logoen]]&lt;/nowiki&gt;&lt;/pre&gt;


|- valign=&quot;top&quot;
|Høyrestille bilde og la det få en undertekst og ramme:
[[Bilde:wiki.png|frame|Wikipedia &amp;ndash; Den frie encyklopedi]]&lt;br clear=all&gt;
* frame-tagen høyrestiller automatisk bilder.
* Undertekst blir også automatisk alternativ tekst.

|&lt;pre&gt;Høyrestille bilde og la det få en undertekst og ramme:
&lt;nowiki&gt;[[Bilde:wiki.png|frame|Wikipedia &amp;ndash; Den frie encyklopedi]]&lt;/nowiki&gt;&lt;/pre&gt;


|- valign=&quot;top&quot;
|Høyrestille bilde ''uten'' undertekst og ramme:
[[Bilde:wiki.png|right|Wikipedia]]
|&lt;pre&gt;Høyrestille bilde ''uten'' undertekst og ramme:
&lt;nowiki&gt;[[Bilde:wiki.png|right|Wikipedia]]&lt;/nowiki&gt;&lt;/pre&gt;


|- valign=&quot;top&quot;
|Lenke direkte til beskrivelsessiden til et bilde:
[[:Bilde:wiki.png]]
* Du kan også komme til beskrivelsessiden ved å klikke direkte på bildene (slik som bildene over)
|&lt;pre&gt;Lenke direkte til beskrivelsessiden til et bilde:
&lt;nowiki&gt;[[:Bilde:wiki.png]]&lt;/nowiki&gt;&lt;/pre&gt;


|- valign=&quot;top&quot;
|Lenke direkte til et bilde uten å vise det:
[[media:wiki.png|Wikipedia-logoen]]
* for å lenke direkte til bilder vist som en tekst uten at bildet vises i artikkelen, bruk «media»-tagen
|&lt;pre&gt;Lenke direkte til et bilde uten å vise det:
&lt;nowiki&gt;[[media:wiki.png|Wikipedia-logoen]]&lt;/nowiki&gt;&lt;/pre&gt;


|}

Se også [[Wikipedia:Bildeguide|Bildeguide]], utvidet om hvordan sette inn bilder og hvilke regler som gjelder.

=== Tegnformatering ===
{| border=&quot;1&quot; cellpadding=&quot;2&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
|- valign=&quot;top&quot;
! Det som ser ut som:
! er skrevet slik:
|- id=&quot;emph&quot; valign=&quot;top&quot;
|
''kursiv'', '''fremhevet''', '''''sterkt fremhevet'''''.
*Dette er doble og triple apostrofer, ikke anførselstegn.
|
&lt;pre&gt;&lt;nowiki&gt;
''kursiv'', '''fremhevet''', '''''sterkt fremhevet'''''.
&lt;/nowiki&gt;&lt;/pre&gt;
|- valign=&quot;top&quot;
|
&lt;math&gt;\sin x + \ln y&lt;/math&gt;&lt;br&gt;
sin''x'' + ln''y''
&lt;!-- no space between roman &quot;sin&quot; and italic &quot;x&quot; --&gt;

&lt;math&gt;\mathbf{x} = 0&lt;/math&gt;&lt;br&gt;
'''x''' = 0

Ordinær tekst skal bruke wikiformatering og ikke &lt;code&gt;&amp;lt;i&amp;gt;&lt;/code&gt; eller &lt;code&gt;&amp;lt;b&amp;gt;&lt;/code&gt;.  
Men matematiske formler bruker ofte kursiv of fremhevet. &lt;br/&gt;Komplekse formler bør bruke 
[[Wikipedia:Hvordan skrive Wikipedia-artikler om matematikk|&lt;code&gt;&amp;lt;math&amp;gt;&lt;/code&gt;-tagen]], 
og enklere formler kan bruke  &lt;code&gt;&amp;lt;math&amp;gt;&lt;/code&gt;; eller &lt;code&gt;&amp;lt;i&amp;gt;&lt;/code&gt; &lt;br/&gt;
og &lt;code&gt;&amp;lt;b&amp;gt;&lt;/code&gt;; eller &lt;code&gt;&lt;nowiki&gt;''&lt;/nowiki&gt;&lt;/code&gt; and &lt;code&gt;&lt;nowiki&gt;'''&lt;/nowiki&gt;&lt;/code&gt;. Wikiformatering er å foretrekke fremfor HTML-formatering som &lt;code&gt;&amp;lt;i&amp;gt;&lt;/code&gt; and &lt;code&gt;&amp;lt;b&amp;gt;&lt;/code&gt;.
|
&lt;pre&gt;&lt;nowiki&gt;
&lt;math&gt;\sin x + \ln y&lt;/math&gt;
sin''x'' + ln''y''

&lt;math&gt;\mathbf{x} = 0&lt;/math&gt;
'''x''' = 0
&lt;/nowiki&gt;&lt;/pre&gt;
|- valign=&quot;top&quot;
|
En skrivemaskinskrift for &lt;tt&gt;tekniske uttrykk&lt;/tt&gt; 
eller for datakode &lt;code&gt;int main()&lt;/code&gt;

|
&lt;pre&gt;&lt;nowiki&gt;
En skrivemaskinskrift for &lt;tt&gt;tekniske uttrykk&lt;/tt&gt; 
eller for datakode &lt;code&gt;int main()&lt;/code&gt;
&lt;/nowiki&gt;&lt;/pre&gt;
|- valign=&quot;top&quot;
|
Du kan bruke &lt;small&gt;liten tekst&lt;/small&gt;.
|
&lt;pre&gt;&lt;nowiki&gt;
Du kan bruke &lt;small&gt;liten tekst&lt;/small&gt;.
&lt;/nowiki&gt;&lt;/pre&gt;
|- valign=&quot;top&quot;
|
Du kan &lt;s&gt;streke over slettet materiale&lt;/s&gt;
og &lt;u&gt;understreke nytt materiale&lt;/u&gt;.

Du kan også &lt;del&gt;streke over&lt;/del&gt; og
&lt;ins&gt;understreke &lt;/ins&gt; material ved disse tagene

* Når du redigerer vanlige Wikipedia-artikler skal du ikke streke over, gjør bare endringene dine.
* Ved redigering av diskusjonssider, kan det være greit å streke over det forrige innlegget ditt og understreke det nye.
|
&lt;pre&gt;&lt;nowiki&gt;
Du kan &lt;s&gt;streke over slettet materiale&lt;/s&gt;
og &lt;u&gt;understreke nytt materiale&lt;/u&gt;.

Du kan også &lt;del&gt;streke over&lt;/del&gt; og
&lt;ins&gt;understreke &lt;/ins&gt; material ved disse tagene
&lt;/nowiki&gt;&lt;/pre&gt;
|- valign=&quot;top&quot;
|
'''Spesielle bokstaver:'''
&lt;br/&gt;
À Á Â Ã Ä Å &lt;br/&gt;
Æ Ç È É Ê Ë &lt;br/&gt;
Ì Í
Î Ï Ñ Ò &lt;br/&gt;
Ó Ô Õ
Ö Ø Ù &lt;br/&gt;
Ú Û Ü ß
à á &lt;br/&gt;
â ã ä å æ
ç &lt;br/&gt;
è é ê ë ì í&lt;br/&gt;
î ï ñ ò ó ô &lt;br/&gt;
&amp;oelig; õ
ö ø ù ú &lt;br/&gt;
û ü ÿ

* Se også [[meta:Help:Special characters|spesielle bokstaver]]. (engelsk)
|
&lt;br/&gt;
&lt;pre&gt;&lt;nowiki&gt;
&amp;amp;Agrave; &amp;amp;Aacute; &amp;amp;Acirc; &amp;amp;Atilde; &amp;amp;Auml; &amp;amp;Aring; 
&amp;amp;AElig; &amp;amp;Ccedil; &amp;amp;Egrave; &amp;amp;Eacute; &amp;amp;Ecirc; &amp;amp;Euml; 
&amp;amp;Igrave; &amp;amp;Iacute; &amp;amp;Icirc; &amp;amp;Iuml; &amp;amp;Ntilde; &amp;amp;Ograve; 
&amp;amp;Oacute; &amp;amp;Ocirc; &amp;amp;Otilde; &amp;amp;Ouml; &amp;amp;Oslash; &amp;amp;Ugrave; 
&amp;amp;Uacute; &amp;amp;Ucirc; &amp;amp;Uuml; &amp;amp;szlig; &amp;amp;agrave; &amp;amp;aacute; 
&amp;amp;acirc; &amp;amp;atilde; &amp;amp;auml; &amp;amp;aring; &amp;amp;aelig; &amp;amp;ccedil; 
&amp;amp;egrave; &amp;amp;eacute; &amp;amp;ecirc; &amp;amp;euml; &amp;amp;igrave; &amp;amp;iacute;
&amp;amp;icirc; &amp;amp;iuml; &amp;amp;ntilde; &amp;amp;ograve; &amp;amp;oacute; &amp;amp;ocirc; 
&amp;amp;oelig; &amp;amp;otilde; &amp;amp;ouml; &amp;amp;oslash; &amp;amp;ugrave; &amp;amp;uacute; 
&amp;amp;ucirc; &amp;amp;uuml; &amp;amp;yuml;
&lt;/nowiki&gt;&lt;/pre&gt;
|- valign=&quot;top&quot;
|
'''Tegnsetting:'''
&lt;br/&gt;
¿ ¡ § ¶&lt;br/&gt;
&amp;dagger; &amp;Dagger; &amp;bull; &amp;ndash; &amp;mdash;&lt;br/&gt;
&amp;lsaquo; &amp;rsaquo; « »&lt;br/&gt;
&amp;lsquo; &amp;rsquo; &amp;ldquo; &amp;rdquo;
|
&lt;br/&gt;
&lt;pre&gt;&lt;nowiki&gt;
&amp;amp;iquest; &amp;amp;iexcl; &amp;amp;sect; &amp;amp;para;
&amp;amp;dagger; &amp;amp;Dagger; &amp;amp;bull; &amp;amp;ndash; &amp;amp;mdash;
&amp;amp;lsaquo; &amp;amp;rsaquo; &amp;amp;laquo; &amp;amp;raquo;
&amp;amp;lsquo; &amp;amp;rsquo; &amp;amp;ldquo; &amp;amp;rdquo;
&lt;/nowiki&gt;&lt;/pre&gt;
|- valign=&quot;top&quot;
|
'''kommersielle symbolder:'''
&lt;br/&gt;
&amp;trade; © ® ¢ &amp;euro; ¥&lt;br/&gt;
£ ¤
|
&lt;br/&gt;
&lt;pre&gt;&lt;nowiki&gt;
&amp;amp;trade; &amp;amp;copy; &amp;amp;reg; &amp;amp;cent; &amp;amp;euro; &amp;amp;yen; 
&amp;amp;pound; &amp;amp;curren;
&lt;/nowiki&gt;&lt;/pre&gt;
|- valign=&quot;top&quot;
|
'''Senket skrift:'''
&lt;br/&gt;
x&lt;sub&gt;1&lt;/sub&gt; x&lt;sub&gt;2&lt;/sub&gt; x&lt;sub&gt;3&lt;/sub&gt; or
&lt;br/&gt;
x&amp;#8320; x&amp;#8321; x&amp;#8322; x&amp;#8323; x&amp;#8324;
&lt;br/&gt;
x&amp;#8325; x&amp;#8326; x&amp;#8327; x&amp;#8328; x&amp;#8329;

'''Hevet skrift:'''
&lt;br/&gt;
x&lt;sup&gt;1&lt;/sup&gt; x&lt;sup&gt;2&lt;/sup&gt; x&lt;sup&gt;3&lt;/sup&gt; or
&lt;br/&gt;
x&amp;#8304; x&amp;sup1; x&amp;sup2; x&amp;sup3; x&amp;#8308;
&lt;br/&gt;
x&amp;#8309; x&amp;#8310; x&amp;#8311; x&amp;#8312; x&amp;#8313;

*Den siste metoden for hevet skrift kan ikke brukes i de vanligste sammenhengende, men er foretrukket når det er mulig (som med målingsenheter) fordi de fleste nettleserene har lettere for å formatere linjer med den metoden.
&amp;epsilon;&lt;sub&gt;0&lt;/sub&gt; =
8.85 &amp;times; 10&lt;sup&gt;&amp;minus;12&lt;/sup&gt;
C&amp;sup2; / J m.&lt;/td&gt;

|
&lt;br/&gt;
&lt;pre&gt;&lt;nowiki&gt;
'''Senket skrift:'''
&lt;br/&gt;
x&lt;sub&gt;1&lt;/sub&gt; x&lt;sub&gt;2&lt;/sub&gt; x&lt;sub&gt;3&lt;/sub&gt; or
&lt;br/&gt;
x&amp;#8320; x&amp;#8321; x&amp;#8322; x&amp;#8323; x&amp;#8324;
&lt;br/&gt;
x&amp;#8325; x&amp;#8326; x&amp;#8327; x&amp;#8328; x&amp;#8329;

'''Hevet skrift:'''
&lt;br/&gt;
x&lt;sup&gt;1&lt;/sup&gt; x&lt;sup&gt;2&lt;/sup&gt; x&lt;sup&gt;3&lt;/sup&gt; or
&lt;br/&gt;
x&amp;#8304; x&amp;sup1; x&amp;sup2; x&amp;sup3; x&amp;#8308;
&lt;br/&gt;
x&amp;#8309; x&amp;#8310; x&amp;#8311; x&amp;#8312; x&amp;#8313;

&amp;epsilon;&lt;sub&gt;0&lt;/sub&gt; =
8.85 &amp;times; 10&lt;sup&gt;&amp;minus;12&lt;/sup&gt;
C&amp;sup2; / J m.&lt;/td&gt;
&lt;/nowiki&gt;&lt;/pre&gt;
|- valign=&quot;top&quot;
|
'''Greske bokstaver:'''
&lt;br/&gt;
&amp;alpha; &amp;beta; &amp;gamma; &amp;delta; &amp;epsilon; &amp;zeta;&lt;br/&gt;
&amp;eta; &amp;theta; &amp;iota; &amp;kappa; &amp;lambda; &amp;mu; &amp;nu;&lt;br/&gt;
&amp;xi; &amp;omicron; &amp;pi; &amp;rho; &amp;sigma; &amp;sigmaf;&lt;br/&gt;
&amp;tau; &amp;upsilon; &amp;phi; &amp;chi; &amp;psi; &amp;omega;&lt;br/&gt;
&amp;Gamma; &amp;Delta; &amp;Theta; &amp;Lambda; &amp;Xi; &amp;Pi;&lt;br/&gt;
&amp;Sigma; &amp;Phi; &amp;Psi; &amp;Omega;
|
&lt;br/&gt;
&lt;pre&gt;&lt;nowiki&gt;
&amp;amp;alpha; &amp;amp;beta; &amp;amp;gamma; &amp;amp;delta; &amp;amp;epsilon; &amp;amp;zeta; 
&amp;amp;eta; &amp;amp;theta; &amp;amp;iota; &amp;amp;kappa; &amp;amp;lambda; &amp;amp;mu; &amp;amp;nu; 
&amp;amp;xi; &amp;amp;omicron; &amp;amp;pi; &amp;amp;rho; &amp;amp;sigma; &amp;amp;sigmaf;
&amp;amp;tau; &amp;amp;upsilon; &amp;amp;phi; &amp;amp;chi; &amp;amp;psi; &amp;amp;omega;
&amp;amp;Gamma; &amp;amp;Delta; &amp;amp;Theta; &amp;amp;Lambda; &amp;amp;Xi; &amp;amp;Pi; 
&amp;amp;Sigma; &amp;amp;Phi; &amp;amp;Psi; &amp;amp;Omega;
&lt;/nowiki&gt;&lt;/pre&gt;
|- valign=&quot;top&quot;
|
'''Matematiske tegn:'''
&lt;br/&gt;
&amp;int; &amp;sum; &amp;prod; &amp;radic; &amp;minus; &amp;plusmn; &amp;infin;&lt;br/&gt;
&amp;asymp; &amp;prop; &amp;equiv; &amp;ne; &amp;le; &amp;ge;&lt;br/&gt;
&amp;times; &amp;middot; &amp;divide; &amp;part; &amp;prime; &amp;Prime;&lt;br/&gt;
&amp;nabla; &amp;permil; &amp;deg; &amp;there4; &amp;alefsym; &amp;oslash;&lt;br/&gt;
&amp;isin; &amp;notin; &amp;cap; &amp;cup; &amp;sub; &amp;sup; &amp;sube; &amp;supe;&lt;br/&gt;
&amp;not; &amp;and; &amp;or; &amp;exist; &amp;forall; &amp;rArr; &amp;hArr;&lt;br/&gt;
&amp;rarr; &amp;harr;&lt;br/&gt;
* Se også [[Wikipedia:Hvordan skrive Wikipedia-artikler om matematikk|Artikler med matematikk]].
|
&lt;br/&gt;
&lt;pre&gt;&lt;nowiki&gt;
&amp;amp;int; &amp;amp;sum; &amp;amp;prod; &amp;amp;radic; &amp;amp;minus; &amp;amp;plusmn; &amp;amp;infin;
&amp;amp;asymp; &amp;amp;prop; &amp;amp;equiv; &amp;amp;ne; &amp;amp;le; &amp;amp;ge;
&amp;amp;times; &amp;amp;middot; &amp;amp;divide; &amp;amp;part; &amp;amp;prime; &amp;amp;Prime;
&amp;amp;nabla; &amp;amp;permil; &amp;amp;deg; &amp;amp;there4; &amp;amp;alefsym; &amp;amp;oslash;
&amp;amp;isin; &amp;amp;notin; &amp;amp;cap; &amp;amp;cup; &amp;amp;sub; &amp;amp;sup; &amp;amp;sube; &amp;amp;supe;
&amp;amp;not; &amp;amp;and; &amp;amp;or; &amp;amp;exist; &amp;amp;forall; &amp;amp;rArr; &amp;amp;hArr;
&amp;amp;rarr; &amp;amp;harr;
&lt;/nowiki&gt;&lt;/pre&gt;
|- valign=&quot;top&quot;
|
'''mellomrom i enkle formler:'''
&lt;br/&gt;
 ''x''&amp;sup2;&amp;nbsp;&amp;ge;&amp;nbsp;0
*For å lage litt mellomrom, bruk ikke-brytende mellomrom: &lt;tt&gt;&amp;amp;nbsp;&lt;/tt&gt;.
|
&lt;br/&gt;
&lt;pre&gt;&lt;nowiki&gt;
 ''x''&amp;sup2;&amp;nbsp;&amp;ge;&amp;nbsp;0
&lt;/nowiki&gt;&lt;/pre&gt;
|- valign=&quot;top&quot;
|
'''kompliserte formler:'''
&lt;br/&gt;
: &lt;math&gt;\sum_{n=0}^\infty \frac{x^n}{n!}&lt;/math&gt;
* Se [[Wikipedia:Hvordan skrive Wikipedia-artikler om matematikk|formler]] for hvordan du kan bruke &lt;tt&gt;&amp;lt;math&gt;&lt;/tt&gt;.

|
&lt;br/&gt;
&lt;pre&gt;&lt;nowiki&gt;
: &lt;math&gt;\sum_{n=0}^\infty \frac{x^n}{n!}&lt;/math&gt;
&lt;/nowiki&gt;&lt;/pre&gt;
|- valign=&quot;top&quot;
|
'''Hoppe over wikiformateringen:'''
&lt;br/&gt;
&lt;nowiki&gt;Lenke &amp;rarr; (''til'') [[Wikipedia:Hjelp]]&lt;/nowiki&gt;
* Brukes til å vise tegnsetting som \ellers ville ha hatt en annen mening.
|
&lt;br/&gt;
&lt;pre&gt;&lt;nowiki&gt;
&amp;lt;nowiki&gt;Lenke &amp;amp;rarr; (''til'') 
[[Wikipedia:Hjelp]]&amp;lt;/nowiki&gt;
&lt;/nowiki&gt;&lt;/pre&gt;
|- valign=&quot;top&quot;
|
'''Kommentarer til sidens kildekode:'''
&lt;br/&gt;
''blir ikke vist når du leser siden ''
* brukes til å legge inn kommentarer til neste bruker som vil redigere siden.
* Husk på at de fleste kommentarer skal ligge på sidens [[Wikipedia:Diskusjonssider|diskusjonsside]].
|
&lt;br/&gt;
&lt;pre&gt;&lt;nowiki&gt;
&amp;lt;!-- kommentar her --&gt;
&lt;/nowiki&gt;&lt;/pre&gt;
|}

=== Innholdsfortegnelse ===
==== Plassering av innholdsfortegnelsen (TOC) ====
Ved den nåværende wikiformateringen vil det å ha 4 seksjoner gjøre innholdsfortegnelsen synlig. Innholdsfortegnelsen plasseres da i fronten av den første seksjonen.  Du kan plassere innholdsfortegnelsen der du ønsker, ved å sette inn &lt;nowiki&gt;__TOC__&lt;/nowiki&gt; der du ønsker den. Plassering av &lt;nowiki&gt;__NOTOC__&lt;/nowiki&gt; vil fjerne innholdsfortegnelsen.

&lt;!-- Tabeller kopiert og oversatt fra sv:wikipedia --&gt;
=== Tabeller ===
Det er to måter å lage tabeller på: 
*med HTML-kode: &amp;lt;table&amp;gt;, &amp;lt;tr&amp;gt;, &amp;lt;td&amp;gt; eller &amp;lt;th&amp;gt;.
*med wikiformatering: (se nedenfor)

Tabeller kan nestes i hverandre.

==== Tabeller med wikiformatering====
* Tabellen begynner med en linje &quot;&lt;code&gt;{|&lt;/code&gt; ''eventuelt tabellformat'' &quot; og slutter med linjen &quot;&lt;code&gt;|}&lt;/code&gt;&quot;.
* En eventuell '''tabell overskrift''' kan inkluderes med en linje &quot;&lt;code&gt;|+&lt;/code&gt; ''overskrift'' &quot; etter &quot;&lt;code&gt;{|&lt;/code&gt;&quot;.
* Koden for en '''tabell rad''' består av linjen &quot;&lt;code&gt;|-&lt;/code&gt; ''radformat'' &quot;, og på ny linje, kodene for cellene i raden, separert av ''nylinje'' eller &quot;|&quot; (pipe)
* '''Tabell data''' er kodene for cellene; celle kode er på formen &quot;| ''verdi'' &quot; eller &quot;| ''celleformat'' | ''verdi'' &quot; 
* En rad med '''kolonne overskrifter''' er identifisert ved å bruke &quot;!&quot; i stedenfor &quot;|&quot;, (unntatt for skillet mellom celleformat og verdi). 
Avviket fra  en normal rad avhenger av nettleseren, kolonne overskrifter 
blir ofte vist som feit skrift.
* Den første cellen i en rad identifiseres som '''rad overskrift''' ved å starte linjen med &quot;!&quot; i stedenfor &quot;|&quot;, og starte påfølgende celler på en ny linje.

Tabell-, rad- og celleformat er de samme som tilsvarende HTML attributter.

Se [[w:HTML element#Tables|HTML element#Tables]]. 
Elementene &lt;code&gt;thead&lt;/code&gt;, &lt;code&gt;tbody&lt;/code&gt;, &lt;code&gt;tfoot&lt;/code&gt;, &lt;code&gt;colgroup&lt;/code&gt;, og &lt;code&gt;col&lt;/code&gt; er for øyeblikket
ikke [[Html#Permitted_HTML|støttet i MediaWiki]].


&lt;blockquote&gt;
&lt;TT&gt;&lt;nowiki&gt;{|&lt;/nowiki&gt; ''tabellformat''&lt;BR&gt;
|+ tabelloverskrift&lt;BR&gt;
|- radformat&lt;BR&gt;
|''celle 1 rad 1''&lt;BR&gt;
|''celle 2 rad 1''&lt;BR&gt;
|-&lt;BR&gt;
|''celle 1 rad 2''&lt;BR&gt;
|''celle 2 rad 2''&lt;BR&gt;
&lt;nowiki&gt;|}&lt;/nowiki&gt;&lt;BR&gt;
&lt;/TT&gt;.&lt;BR&gt;
&lt;/blockquote&gt;

Cellene i hver rad kan enten 
1) skrivas på en hel rad eller 
2) ha hver sin rad.

#&lt;TT&gt;|-&lt;br&gt;|''celletekst'' || ''celletekst'' ...&lt;/TT&gt;
#&lt;TT&gt;|-&lt;br&gt;|''celletekst''&lt;BR&gt;|''celletekst''&lt;BR&gt;...&lt;/TT&gt;


&lt;blockquote&gt;
&lt;TT&gt;|-&lt;br&gt;|''celleformat''|''celletekst'' |''celleformat''|''celletekst'' ...
&lt;/TT&gt;
&lt;/blockquote&gt;

'''tabellformat''', '''celleformat''' og '''radformat''' er vanlige HTML-attributer, f.eks.
*&lt;TT&gt;VALIGN = &quot;top | middle | bottom&quot;&lt;/TT&gt;,
*&lt;TT&gt;ALIGN = &quot;left | center | right &quot;&lt;/TT&gt;,
*&lt;TT&gt;COLSPAN = &quot;nn&quot;&lt;/TT&gt; (cellen dekker nn kolonner),
*&lt;TT&gt;ROWSPAN = &quot;mm&quot;&lt;/TT&gt; (cellen dekker mm rader),
*&lt;TT&gt;style = &quot;color:red;&quot;&lt;/TT&gt; (cellen har rød tekstfarge),

==== Tabelleksempel ====

=====Kildekode=====
&lt;blockquote style=&quot;background: white; border: 1px solid black; padding: 1em;&quot;&gt;
&lt;pre&gt;&lt;nowiki&gt;
{| border=&quot;1&quot; cellpadding=&quot;2&quot; 
|+Gangetabell
|- style=&quot;color:red;&quot; | 
! style=&quot;color:blue;&quot; | &amp;times; !! 1 !! 2 !! 3
|-
! style=&quot;color:green;&quot; |1
| 1 || 2 || 3
|-
! style=&quot;color:green;&quot; |2
| 2 || 4 || 6
|-
! style=&quot;color:green;&quot; |3
| 3 || 6 || 9
|-
! style=&quot;color:green;&quot; |4
| 4 || 8 || 12
|-
! style=&quot;color:green;&quot; |5
| 5 || 10 || 15
|}
&lt;/nowiki&gt;&lt;/pre&gt;
&lt;/blockquote&gt;

=====Visning=====
&lt;blockquote style=&quot;background: white; border: 1px solid black; padding: 1em;&quot;&gt;
{| border=&quot;1&quot; cellpadding=&quot;2&quot; 
|+Gangetabell
|- style=&quot;color:red;&quot; | 
! style=&quot;color:blue;&quot; | &amp;times; !! 1 !! 2 !! 3
|-
! style=&quot;color:green;&quot; |1
| 1 || 2 || 3
|-
! style=&quot;color:green;&quot; |2
| 2 || 4 || 6
|-
! style=&quot;color:green;&quot; |3
| 3 || 6 || 9
|-
! style=&quot;color:green;&quot; |4
| 4 || 8 || 12
|-
! style=&quot;color:green;&quot; |5
| 5 || 10 || 15
|}
&lt;/blockquote&gt;

===Maler===

Maler brukes når samme biten med tekst skal settes inn på flere sider. For eksempel kan du sette inn &lt;nowiki&gt;{{stubb}}&lt;/nowiki&gt;. De vil den følgende teksten komme på siden: «''Denne artikkelen er dessverre [[Wikipedia:Fikse en stubb|veldig kort]]. Om du vet mer om temaet kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den.''» 
Se [[Wikipedia:Opprettelse og bruk av maler og infobokser]] for hjelp i forhold til maler.

===Gjemme redigeringslenkene===

Sett inn '''&lt;nowiki&gt;__NOEDITSECTION__&lt;/nowiki&gt;''' i den artikkelen du ønsker. Dette vil fjerne redigeringslenkene fra artikkelen.

==Mer informasjon om å redigere Wikipedia-artikler==
* [[Wikibøker:Stilmanual|Stilmanualen]] &amp;ndash; stilveiledning og innføring i formatering
* [[Wikibøker:Stilmanual (tegnsetting)|Stilmanual for tegnsetting]] &amp;ndash; riktig tegnsetting.
* [[Wikibøker:Stilmanual (kokebok)|Stilmanual for kokeboken]] &amp;ndash; hvordan oppskrifter o.l. bør settes opp.
* [[Wikibøker:Stilmanual (lærebok)|Stilmanual for lærebøker]] &amp;ndash; hvordan skrive en lærebok
* [[Wikibøker:Maler]] &amp;ndash; hvordan lage, inkludere og subste en mal.
* [[Wikibøker:Kategorisering]] &amp;ndash; hvordan kategorisere en artikkel riktig.
* [[Wikibøker:Referanser og litteraturlister]] &amp;ndash; hvordan lage referanser og litteraturlister

==Se også==
*[[m:Category:Editor_handbook|Metas håndbok]]

[[Kategori:Hjelp]]</text>
      <sha1>fivymj1hme1kggz7hhgqt7di85mucrp</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Wikibøker:A</title>
    <ns>4</ns>
    <id>2815</id>
    <redirect title="Wikibøker:Administratorer" />
    <revision>
      <id>9119</id>
      <parentid>8038</parentid>
      <timestamp>2007-07-12T16:10:36Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Silje</username>
        <id>113</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Robot: Automated text replacement  (-Wikibooks +Wikibøker)</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="40" xml:space="preserve">#redirect [[Wikibøker:Administratorer]]</text>
      <sha1>9bg38yc63q69dotffbaw4xlbanqwmqx</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Visual Basic .NET</title>
    <ns>0</ns>
    <id>2816</id>
    <revision>
      <id>35288</id>
      <parentid>35287</parentid>
      <timestamp>2013-12-10T09:33:26Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>193.161.32.36</ip>
      </contributor>
      <comment>/* Variabler */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="4669" xml:space="preserve">{{uoppdelt}}
{{Fase|50%|9. juli 2007}}
'''Visual Basic.Net''' er et programmeringsspråk som er etterfølgeren til [[Visual Basic]].
Du kan laste ned en full gratisversjon [http://www.go-mono.com/mono-downloads/download.html her], eller laste ned Microsoft sin ekspressversjon [http://www.visualstudio.com/en-US/products/visual-studio-express-vs her]. Mono er fri kildekode, og inkluderer en VB.net kompilator, mens VB.net express er en versjon av VB.net som ikke inkluderer alt den vanlige utgaven fra Microsoft inkluderer.

Da skal du ha alt som trengs til å komme i gang.

=Start programmet=
Når du åpner programmet tar du &quot;New Project&quot;
da vil et nytt vindu åpne seg da velger du &quot;Windows Application&quot;
Så får du opp en &quot;form&quot;

=Visual Studio=
[[Visual Basic .NET/Visual Studio|Visual Studio]]

= Funksjoner =
'''[[Visual Basic .NET/Funksjoner|Funskjoner]]'''

=Betingelse programering=
'''[[Visual Basic .NET/Betingelse programmering|Betingelse programmering]]'''

=Variabler=
En variabel kan få en verdi så enkelt som å skrive: variabel = får_et_navn

Lag en tekstboks og kall den Text1. Legg deretter til en knapp og la dens klikkhendelse inneholde følgende kode:
   Dim txtText1 As String 
   txtText1 = Text1.Text
   Msgbox(txtText1)

Alternativt kan dette gjøres enklere:
   msgbox(Text1.text)

Du kan også legge mer enn 1 deklaringene til en linje og du kan også bemerke dem med datatyper

 Dim dim1, dim3, dim2 As Integer

Bemerk at tall som blir skrevet direkte inn i koden (hardkodet) og ikke hentes som inndata fra bruker eller ekstern kilde alltid (nyere VB støtter norske bokstaver i koden) må være av amerikansk format med hensyn til regioninnstillinger. 
Bruk punktum, og ikke komma, som desimalsymbol.
==Datatyper==' se heller : http://msdn.microsoft.com/en-us/library/47zceaw7.aspx
{| border=&quot;1&quot; cellpadding=&quot;2&quot; align=&quot;left&quot;
!Operatør:
!Kommentar:
|-
|String
|Bokstaver og tall i string verdi (feks: 3 + 3 i string = 33)
|-
|Integer
|Heltall på 4 byte (3 + 3 i string = 6)
|-
|Boolean
|Har en verdi som er '''True''' eller '''False''' (False som default)
|}

{| style=&quot;clear:both&quot; border=&quot;0&quot; cellpadding=&quot;2&quot; 
|}

= Kalkulator =

Nå skal vi lage en enkel kalkulator

Det første du gjør er at du lager to tekstbokser som du kaller henholdsvis '''Text1''' og '''Text2'''. &lt;br&gt;
Public Class kan inneholde følgende:
Dim intTall1, intTall2, intSum As Integer 

Dernest lager du en knapp med følgende kode:
    intTall1 = CInt(intTall1.text) &lt;font color=&quot;green&quot;&gt;'konverterer fra string til integer&lt;/font&gt;
    intTall2 = Cint(intTall2.texT)
    intSum = intTall1 + intTall2 &lt;font color=&quot;green&quot;&gt;'summerer&lt;/font&gt;

    msgbox(intTall1 &amp; &quot; + &quot; &amp; intTall2 &amp; &quot; = &quot; &amp; intSum) &lt;font color=&quot;green&quot;&gt;'gir output i en meldingsboks&lt;/font&gt;
Start programmet. Nå vil du sikkert legger merke til at den summerer innholdet i tekstboksene (no shit sherlock...).
Du kan eksempel bytte ut +-operatorene med -.
Du kan også prøve disse fem operatorer: +, -, /, * og ^

PS: Integer støtter kun heltall, for bruk av desimaler bruk Singel eller Double, avhengig av hvilken presisjon på desimalene du ønsker!
==Aritmetiske operatorer==
{| border=&quot;0&quot; cellpadding=&quot;2&quot;
!Operatør:
!Anvendelse:
!Eksempel:
|-
|^
|Eksponentiering
|2^4 = 16
|-
| -
|Negasjon
| -X
|-
|*
|Multiplikasjon
|2 * 6 = 12
|-
|/
|Divisjon
|4 / 4 = 1
|-
|\
|Heltallsdivisjon
|7 \ 4 = 1 
|-
|Mod
|’’Modulus’’ (rest)
|7 Mod 4 = 3
|-
| +
|Addisjon
|2 + 3 = 5
|-
| -
|Subtraksjon
|11 - 4 = 7
|}

=Kjøre programmer=
Her er et eksempel
 shell (&quot;Notepad.exe&quot;)

=Annet=
==Legge inn kommentar/Forklaring==
bruk ' som
 MsgBox(&lt;font color=&quot;red&quot;&gt;&quot;gag&quot;&lt;/font&gt;) &lt;font color=&quot;green&quot;&gt;' åpner msgbox&lt;/font&gt;

==Avslutte/Skjule programet==
Du kan avslutte programet slik
 me.close()
Du kan skjule formen
 Me.Visible = Not Me.Visible &lt;font color=&quot;green&quot;&gt;'Denne kommandoen tar utgangspunkt i at Me.Visible = True (noe den er ved start)&lt;/font&gt;
Du kan gjøre at du ikke kan trykke på knapper
 btnKnapp1.enabled = Not btnKnapp1.Enabled
eller en bestemt dell
 form1.hide
&lt;div class=&quot;noprint PrettyTextBox plainlinks&quot; style=&quot;margin:0px; font-size:90%; width:250px; text-align:left; float:right; clear:both;&quot;&gt;
&lt;div style=&quot;float: left; width:60px;&quot;&gt;[[Image:Exquisite-print printer.png|50px|none|Wikibooks]]&lt;/div&gt;
&lt;span style=&quot;margin:auto 1px;&quot;&gt;
'''Utskriftsversjon'''&lt;br/&gt;
En utskriftsversjon av '''hele''' boka er tilgjengelig {{#if:{{{1|}}} | 
[{{SERVER}}{{localurl:{{FULLPAGENAME}}/{{{1}}}|printable=yes}} her]&lt;br/&gt;
|
[{{SERVER}}{{localurl:{{FULLPAGENAME}}/Utskriftsversjon|printable=yes}} her].
}}
&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;

[[de:Visual Basic .NET]]
[[en:Visual Basic .NET]]
[[fr:Visual Basic .NET]]
[[zh:VB.Net]]</text>
      <sha1>pwomr6uxujbamp6skic8jgm2ipik3ya</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:88.88.54.25</title>
    <ns>3</ns>
    <id>2817</id>
    <revision>
      <id>8063</id>
      <parentid>8054</parentid>
      <timestamp>2007-07-04T20:46:43Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>88.88.54.25</ip>
      </contributor>
      <comment>Tømmer siden</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="0" />
      <sha1>phoiac9h4m842xq45sp7s6u21eteeq1</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Kinepii~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>2819</id>
    <revision>
      <id>37302</id>
      <parentid>36916</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:30Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3906" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;[[Wikibooks:Velkommen|Velkommen!]]&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''[[Wikibooks:Velkommen|velkommen til Wikibooks]]''' på norsk. Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[Wikibooks:Stilmanual|Stilmanual]] &amp;ndash; hvordan artikler skal settes opp, språkføring og lignende.
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer.
*[[Hjelp:Portal|Hjelp-portalen]] &amp;ndash; lenkesamling der du kan finne hjelp til hva det måtte være.
*[[Wikibooks:Opphavsrett|Opphavsrett]], [[Wikibooks:Wikikette|Wikikette]], [[Wikibooks:Hva er Wikibooks|Hva er Wikibooks]] &amp;ndash; grunnleggende prinsipper for Wikibooks
*[[Wikibooks:Spørsmål og svar]] &amp;ndash; ofte stilte spørsmål om Wikibooks.
*[[Wikibooks:Sandkasse]] &amp;ndash; side for testing og/eller tull.
*[[Wikibooks:Samfunnshuset]] &amp;ndash; forum for generelle spørsmål/problemstillinger angående Wikibooks.
Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibooks.
----
{|
|- valign=&quot;middle&quot;
|[[Bilde:Crystal Clear app internet.png|45px]]
|style=&quot;font-size:85%;&quot;|
'''English:''' If you do not understand or you cannot write in [[w:en:Norwegian language|Norwegian]], and you want to tell us something, please, visit the [[Wikibooks:Ambassade|Embassy]].&lt;br/&gt;
'''Deutsch:''' Wenn Sie [[w:de:Norwegische Sprache|Norwegisch]] nicht verstehen oder nicht schreiben können und Sie bei uns mitreden möchten, dann besuchen Sie bitte die [[Wikibooks:Ambassade|Botschaft]].&lt;br/&gt;
'''Español:''' Si no comprende o no sabe escribir en [[w:es:Idioma noruego|noruego]] y desea comunicarse con nosotros, por favor, acuda a la [[Wikibooks:Ambassade|Embajada]].
|}

&lt;/div&gt;

== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Kinepii. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Kinepii~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:22 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>f0gkmthivjk55qx5i3gg6xafifxkfkb</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kokebok:Rømmedressing (pizza)</title>
    <ns>102</ns>
    <id>2820</id>
    <revision>
      <id>43739</id>
      <parentid>43604</parentid>
      <timestamp>2021-02-13T11:01:37Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Sauer202</username>
        <id>4611</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="743" xml:space="preserve">'''Rømmedressing''' brukes som tilbehør til mange forskjellige ting, som reker, salat etc. Denne oppskriften tar for seg rømmedressing til pizza.

== Ingredienser ==
*1 fedd hvitløk, middels størrelse
*300 g lettrømme (en boks)
*½ ts hvit pepper (sort pepper kan også brukes)
*1 ts grovkornet sort pepper (vanlig sort pepper kan også brukes)
*¼ ts salt (ca. 1.5 g)

== Fremgangsmåte ==
Ha rømmen i en liten bolle (pass på at det er plass til alt). Press – eller riv (på fint osterivjern) – hvitløken, og ha den i bollen. Tilsett pepper og salt, og rør. La stå i kjøleskap i 15 min.

{{Navigasjon oppskrifter kokebok}}
[[Kategori:Mangler bilde]]
[[Kategori:Sauser|Rømmedressing]]
[[Kategori:Pizza|Rømmedressing (pizza)]]</text>
      <sha1>ti3pit7eakavjbt066dbj8jmjzcw7a7</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kokebok:Rømmedressing (reker)</title>
    <ns>102</ns>
    <id>2821</id>
    <revision>
      <id>43606</id>
      <parentid>43388</parentid>
      <timestamp>2021-02-12T02:35:39Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Kokebok:Kokebok/Innhold/Rømmedressing (reker)]] til [[Kokebok:Rømmedressing (reker)]] uten å etterlate en omdirigering: !prefx</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="647" xml:space="preserve">'''Rømmedressing''' brukes som tilbehør til mange forskjellige ting, som pizza, salat etc. Denne oppskriften tar for seg rømmedressing til reker.

== Ingredienser ==
*1 fedd hvitløk, middels størrelse
*300 g lettrømme (en boks)
*2 ss majones (ca. 30 g)
*1 ts hvit pepper (sort pepper kan også brukes) (ca. 4 g)
*½ ts sort pepper (ca. 2 g)

== Fremgangsmåte ==
Ha rømmen i en liten bolle (pass på at det er plass til alt). Press, eller riv, hvitløken, og ha den i bollen. Tilsett majones og pepper, og rør. La stå i kjøleskap i 15 min.

{{Navigasjon oppskrifter kokebok}}
[[Kategori:Mangler bilde]]
[[Kategori:Sauser|Rømmedressing]]</text>
      <sha1>4oytsgxdsaa330apcddwhjbkoftxuot</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kokebok:Guacamole</title>
    <ns>102</ns>
    <id>2822</id>
    <revision>
      <id>43526</id>
      <parentid>43242</parentid>
      <timestamp>2021-02-12T01:41:00Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Kokebok:Forside/Innhold/Guacamole]] til [[Kokebok:Guacamole]] uten å etterlate en omdirigering: !prefx</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1126" xml:space="preserve">{{infoboks oppskrift
|navn=Guacamole
|bilde=Guacamole.jpg
|tid=10 + 10 min
|vanskelighetsgrad=1
}}
'''Guacamole''' er en dressing/saus som kommer fra [[w:Mexico|Mexico]]. Den kan brukes på pølser, tacos, eller bare som dip til potetgull, tortilla chips etc.

== Ingredienser ==
''4 personer''
*1 hakket tomat
*2 fedd hvitløk
*2 modne (myke) avocadoer
*100 ml hakket vårløk eller gul løk
*3 ss lime- eller sitronsaft (45 ml)
*2 ss grønn chili (kan sløyfes)
*½ ts salt (ca. 3 g)
*¼ ts pepper (ca. 0.5 g)

== Fremgangsmåte ==
# Del avocadoene i to, ta ut stenen og innmaten, og mos innmaten med gaffel. '''NB!''' Ikke mos for mye, guacamole er best litt grov.
# Finhakk hvitløk, vårløk/løk, tomat og chili og bland dette med avocadokjøttet.
# Tilsett lime/sitron.
# Smak til med salt, pepper.
# La stå i kjøleskap i ca 10 minutter.

Guacamolen holder seg i 12 timer, men med plastfolie over holder den seg i ca 24 timer i kjøleskap. Guacamolen kan nemlig fort bli sur, og det ser man hvis fargen ikke er like frisk.

== Se også ==
{{Wikipedia}}
{{Navigasjon oppskrifter kokebok}}
[[Kategori:Sauser|Guacamole]]</text>
      <sha1>qbjay0ccwdx6atasg7jpdqp0eb2dg1w</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kokebok:Søtpoteter</title>
    <ns>102</ns>
    <id>2823</id>
    <revision>
      <id>43609</id>
      <parentid>43542</parentid>
      <timestamp>2021-02-12T02:50:15Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Lnkfx</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1523" xml:space="preserve">'''Søtpoteter''' ('''Sweet Potatoes''') er et tilbehør av amerikansk opprinnelse. Søtpoteter brukes som regel som tilbehør til den årlige Thanksgiving-middagen, som foregår den fjerde torsdagen i november i USA, oktober i Canada.

== Ingredienser ==
*1 stk appelsin, bruk saften og skallet
*1 pose marshmallows
*1 boks hermetisk ananas i biter, liten boks
*6 stk søtpoteter
*30 g smeltet smør (45 ml eller 3 ss)
*225 g brunt sukker
*130 g hakkede pecannøtter eller valnøtter (150 ml)
*400 ml appelsinjuice
*1 ts salt
 
== Fremgangsmåte ==
#Vask potetene og legg dem i en langpanne. Bak dem i ovnen ved 200 °C i ca. 1 time og avkjøl dem litt.
#Skrell potetene og skjær dem i litt tykke skiver.
#Legg potetene i en paiform el.
#Ha appelsinjus, -saft, -skall, smeltet smør, brunt sukker og salt i en kjele og kok til sausen er blank og tykk.
#Tilsett ananas i biter og hakkede nøtter, og fordel alt over potetskivene.
#Sett formen i ovnen ved 180°C i ca. ½ time.
#Etter ½ time, ta ut formen av ovnen og legg marshmallows på toppen.
#Sett formen tilbake i ovnen, og la steke til marshmallowsen har karamellisert seg.

Server retten varm, gjerne som tilbehør til [[Kokebok:Kalkun (Høsttakkefest)|Thanksgiving-kalkun]].

== Se også ==
*[[Kokebok:Kalkun (Høsttakkefest)|Thanksgiving-kalkun]]
*[[Kokebok:Stuffing (kalkun)|Kalkunstuffing]]
{{Navigasjon oppskrifter kokebok}}
[[Kategori:Mangler bilde]]

[[Kategori:Fjærkre|Søtpoteter]]
[[Kategori:Grønnsaker|Søtpoteter]]
[[Kategori:Tilbehør|Søtpoteter]]</text>
      <sha1>er2loxhnyjuhvyshayjrfjmjibqtdib</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kokebok:Kalkun (Høsttakkefest)</title>
    <ns>102</ns>
    <id>2824</id>
    <revision>
      <id>43620</id>
      <parentid>43610</parentid>
      <timestamp>2021-02-12T02:56:19Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Lnkfx</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2274" xml:space="preserve">[[Fil:Thanksgiving Turkey.jpg|miniatyr|320px|Thanksgiving Turkey klar til å skjæres opp{{foto|Patrick Fitzgerald}}]]
'''Kalkun''' blir brukt i forskjellige store middager, som for eksempel til nyttårsaften eller julemiddag. I USA og Canada blir den også brukt i den årlige Thanksgiving-middagen, som er i USA den fjerde torsdagen i november, og i Canada den fjerde torsdagen i oktober. Denne oppskriften tar for seg thanksgiving-kalkun.

== Ingredienser ==
*1 stk. kalkun, ca. 6 kg
*ca. 3 ss smeltet smør
*ca. 1 ts salt
*ca. ½ ts pepper

=== Saus til pensling ===
*225 ml lake hermetiske aprikoser eller aprikosnektar
*225 ml hermetiske aprikoser i biter
*2 ss hakket frisk ingefær
*1 ss honning

== Fremgangsmåte ==
#Stell kalkunen som anvist i pakken.
#Ta ut innmatsposen og kok kraft til bruk i sausen.
#Brun innmaten i smør og hell på kaldt vann slik at det dekker. La det trekke 1-2 timer. 
#Fyll eventuelt kalkunen og lukk åpningen med tannpirkere og bomullstråd ved å stikke cirka 4 tannpirkere gjennom skinnet på hver side av hulrommet på kalkunen og knytte med hyssing etter samme prinsipp som ved snøring av sko.
#Bind sammen benknokene. Fyllet kan også stekes i en form dekket med folie sammen med kalkunen den siste timen.
#Stek kalkunen ved 160&amp;nbsp;°C ½ time pr. kg pluss ½ time når kalkunen er fylt.
#Etter ca. ½ times steking helles 500&amp;nbsp;ml varmt vann tilsatt 1 ts hønsebuljong i langpannen/stekebrettet (etterfyll om nødvendig).
#Øs flere ganger over kalkunen i løpet av steketiden. 

=== Saus til pensling ===
#Ha alle ingrediensene til sausen for pensling i en liten kjele og kok opp.
#La det fosskoke til det er kokt inn til halvparten, ca. 15 minutter.
#Sil fra saften.
#Pensle sausen over kalkunen den siste halve timen av steketiden.

La kalkunen &quot;hvile&quot; ca. 20 minutter før den skjæres opp. 

Pynt fatet med steinfrie druer, cumquats, gresskar, nøtter, aprikoser, squashblomster og bladgrønt. 

Server kalkunen med søtpoteter, bakt potetmos, sauser og et fat med lettkokte aspargesbønner, sukkererter og røde bønner. Dryss over ristede mandelflak.

== Se også ==
*[[Kokebok:Søtpoteter|Søtpoteter]]
*[[Kokebok:Stuffing (kalkun)|Kalkunstuffing]]
{{Navigasjon oppskrifter kokebok}}

[[Kategori:Fjærkre|Kalkun]]</text>
      <sha1>fqhkchwdgneyvmkn5plmxyfg1623wsg</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kokebok:Stuffing (kalkun)</title>
    <ns>102</ns>
    <id>2825</id>
    <revision>
      <id>43608</id>
      <parentid>43541</parentid>
      <timestamp>2021-02-12T02:49:23Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Kokebok/Innhold/Stuffing (kalkun)]] til [[Kokebok:Stuffing (kalkun)]] uten å etterlate en omdirigering: NS</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1595" xml:space="preserve">'''Stuffing''' er et tilbehør, som fylles i kalkun når man lager kalkunmiddag.

== Ingredienser ==
*½ stk løk 
*3 stk grønt eple 
*150 ml appelsinlikør, evt. halvparten appelsinjuice
*250 ml vann 
*200 ml hønsebuljong utblandet i vann
*250 g couscous 
*200 g bacon i biter
*250 ml stilkselleri (stangselleri) i biter
*100 ml hakkede mandler
*6 ss smør (ca. 80 g)
*2 ss hakket frisk salvie (ca. 6 g)
*1 ss hakket frisk oregano (ca. 3 g)
*Salt og pepper

== Fremgangsmåte ==
#Ha rosiner i en liten kjele og hell over ⅔ av likøren og kok opp. Avkjøl. 
#Smelt halvparten av smøret i en panne og tilsett løk og selleri. La det surre til løken er blank. Ha blandingen over i en bolle. 
#Kok opp vann/buljong og rør inn coucous. La det svelle noen minutter. 
#Stek baconet i biter og bland det med løk, selleri, rosiner og likør, cousous, nøtter og epler.
#Smelt resten av smøret og ha i buljong og resten av likøren og hell det over stuffingen.
#Ha i hakket salvie, oregano og smak til med salt og pepper. 
#Fyll kalkunen og lukk åpningen med tannpirkere og bomullstråd ved å stikke cirka 4 tannpirkere gjennom skinnet på hver side av hulrommet på kalkunen og knytte med hyssing etter samme prinsipp som ved snøring av sko.
#Bind sammen benknokene. 

Fyllet kan også stekes i en form dekket med folie sammen med kalkunen den siste timen.

== Se også ==
*[[Kokebok:Kalkun (Høsttakkefest)|Thanksgiving-kalkun]]
*[[Kokebok:Søtpoteter|Søtpoteter]]
{{Navigasjon oppskrifter kokebok}}
[[Kategori:Mangler bilde]]
[[Kategori:Tilbehør|Stuffing]]
[[Kategori:Fjærkre|Stuffing]]</text>
      <sha1>jsa8169bksv9fx567nonasaaqk80j65</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Wikibøker:Månedens oppskrift/Neste måned</title>
    <ns>4</ns>
    <id>2829</id>
    <revision>
      <id>16471</id>
      <parentid>16470</parentid>
      <timestamp>2008-09-14T10:24:31Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="135" xml:space="preserve">{{Wikibooks:Månedens oppskrift/{{#switch:{{#expr:{{LOCALMONTH}} + 1}}
|10=10
|11=11
|12=12
|13=01
|0{{#expr:{{LOCALMONTH}} + 1}}
}} }}</text>
      <sha1>rojod1wr3mz0i1g539p8ecwpaoevzln</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Månedens oppskrift</title>
    <ns>10</ns>
    <id>2830</id>
    <revision>
      <id>45222</id>
      <parentid>16479</parentid>
      <timestamp>2022-06-14T06:04:04Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Minorax</username>
        <id>4606</id>
      </contributor>
      <comment>fix lint</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="304" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot;&gt;
&lt;h2&gt;[[Bilde:Foodlogo2.svg|20px]]&amp;nbsp;&amp;nbsp;Månedens oppskrift&lt;/h2&gt;
{{#ifexist:Wikibøker:Månedens oppskrift/{{LOCALMONTH}}|{{:Wikibøker:Månedens oppskrift/{{LOCALMONTH}}}}|Kommer [[Wikibøker:Månedens oppskrift/{{LOCALMONTH}}|&lt;span style=&quot;color:#000;&quot;&gt;…&lt;/span&gt;]]}}
&lt;/div&gt;</text>
      <sha1>jxslzzjnqomk93mb0kgjel1zlmu9c0e</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Wikibøker:Månedens oppskrift/09</title>
    <ns>4</ns>
    <id>2831</id>
    <revision>
      <id>43514</id>
      <parentid>43513</parentid>
      <timestamp>2021-02-12T01:30:21Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Lnkfx</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="262" xml:space="preserve">'''[[Kokebok:Fårikål|Fårikål]]''' ble på 1970-tallet kåret til norges nasjonalrett av radioprogrammet Nitimen, og spises tradisjonelt om høsten. Det finnes en offisiell fårikåldag, siste torsdag i september.&lt;BR&gt;''[[Kokebok:Fårikål|Se oppskrift …]]''</text>
      <sha1>4b2jwk2dorkpxq1y9mfqn55npn6hoin</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Allbooks</title>
    <ns>8</ns>
    <id>2832</id>
    <revision>
      <id>43132</id>
      <parentid>43102</parentid>
      <timestamp>2021-02-10T15:23:22Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Ubestemt form som resten</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="8" xml:space="preserve">Bokhylle</text>
      <sha1>i414baj1a2e38qndrmia1ov873cl7cj</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Allbooks-url</title>
    <ns>8</ns>
    <id>2833</id>
    <revision>
      <id>43101</id>
      <parentid>9127</parentid>
      <timestamp>2021-02-09T16:28:02Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Lnkfx</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="18" xml:space="preserve">Kategori:Boktitler</text>
      <sha1>c20ctd9pp4evkkpeeog66ftc6t9vf0g</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Allbooks/en</title>
    <ns>8</ns>
    <id>2834</id>
    <revision>
      <id>8145</id>
      <timestamp>2007-07-05T11:15:22Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: All books</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="9" xml:space="preserve">All books</text>
      <sha1>b1jlfp8bfy5n73knw8czmiraiyvp5x8</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Project related</title>
    <ns>8</ns>
    <id>2835</id>
    <revision>
      <id>8147</id>
      <timestamp>2007-07-05T11:17:38Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: prosjektrelatert</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="16" xml:space="preserve">prosjektrelatert</text>
      <sha1>m3ic1w5aecn3poj4t8uxxtjkn2p0ht3</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Samfunnshuset-url</title>
    <ns>8</ns>
    <id>2836</id>
    <revision>
      <id>9130</id>
      <parentid>8148</parentid>
      <timestamp>2007-07-12T16:50:09Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Silje</username>
        <id>113</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Robot: Automated text replacement  (-Wikibooks +Wikibøker)</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="24" xml:space="preserve">Wikibøker:Samfunnshuset</text>
      <sha1>9psnhkqxjx1970galuxqlm8qyj8wwr0</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Samfunnshuset</title>
    <ns>8</ns>
    <id>2837</id>
    <revision>
      <id>8149</id>
      <timestamp>2007-07-05T11:18:24Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: Samfunnshuset</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="13" xml:space="preserve">Samfunnshuset</text>
      <sha1>6hlplrs53383t0n0xpmviglrdve2au3</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Samfunnshuset/en</title>
    <ns>8</ns>
    <id>2838</id>
    <revision>
      <id>16072</id>
      <parentid>16071</parentid>
      <timestamp>2008-06-02T12:16:08Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <minor />
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="12" xml:space="preserve">Village pump</text>
      <sha1>q2wo92cze7z59youewlwyypa59cuo5j</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Hjelp:Administratorer</title>
    <ns>12</ns>
    <id>2844</id>
    <revision>
      <id>40624</id>
      <parentid>40623</parentid>
      <timestamp>2021-01-19T13:30:19Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Rettet lenke</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="9750" xml:space="preserve">:''Se også:''[[Wikibooks:Administratorer]]

'''Administratorer''' (sysoper) har tilgang til flere spesialverktøy. Dette medfører både muligheter og ansvar. Redskapene er gode hjelpemidler til å vedlikeholde og forbedre Wikipedia, men de kan også gjøre skade dersom de brukes feil, både direkte og ved at man kan utløse unødvendige konflikter. Det følgende er noen råd om hvordan man bruker redskapene; enkelte av funksjonene har også egne [[Wikibooks:Retningslinjer og fremgangsmåter|retningslinjer og fremgangsmåter]].

==Sletting==

===Hvordan===

På alle sider i artikkel- og bilde-navnerommene ligger fanen &quot;slett&quot;. Trykker man den får man opp en advarsel om at man er i ferd med å slette en side. Dersom artikkelen har en historikk får man også vite det; i noen tilfeller kan det ligge en skikkelig artikkel bak det man ønsker å slette, og da må man i stedet revertere til en eldre versjon.

Det er også en rute til å skrive inn en begrunnelse. Dersom artikkelene er svært kort legger teksten seg automatisk inn, og ofte er denne begrunnelse god nok i seg selv. Dersom den ikke er det, eller artikkelen er for lang, må man skrive inn en forklaring. Gi en kort og konsis forklaring på hvorfor du sletter, noen få ord holder gjerne.

===Hva===

Du kan slette:

'''Sider'''

* Rettighetsbrudd (copyvio). Dersom artikkelen ikke har noen historikk er det oftest en fordel å slette dette, selv om det er mulig å skrive det om, slik at vi ikke får liggende et rettighetsbrudd i historikken.
* Tekst som åpenbart ikke hører hjemme i Wikibooks (slibrigheter, tilfeldige tegn, tull og tøys)
* Sider som er foreslått slettet på [[:Kategori:Sider som er foreslått slettet]]
* Sider som er foreslått hurtigslettet på [[:Kategori: Sider som er foreslått raskt slettet]], såfremt du selv er enig i den vurderingen

'''Bilder'''

* Rettighetsbrudd
* Lokalt lagrede bilder som også ligger på Commons (hvis det ligger under annet navn der, sørg først for at alle lenker viser til rett navn)

Du kan ikke slette sider eller bilder som du ikke er helt sikker på faller inn i ovenstående kategorier. Ta dem da heller opp til diskusjon, eller rådfør deg med en erfaren administrator på IRC eller administratorens diskusjonsside.

'''Kategorier'''

Dette krever at du på forhånd har fjernet alle artiklene fra kategorien.

'''Revisjoner'''

Administratorene kan slette revisjoner manuelt, ved først å slette hele siden, for så å gjenopprette alle revisjoner unntatt de det gjelder. Dette kan være spesielt nyttig ved grove tilfeller av personhets, utgivelse av telefonnummer etc. Disse revisjonene blir skjult for brukere, men kan sees av administratorer.

Det finnes også en egen brukergruppe som fysisk tar ut revisjoner fra artikkelen som skjuler dem for administratorer i tillegg. For mer informasjon om denne gruppen, vennligst se [[m:Oversight]] (engelsk).

==Tilbakestilling==

I en artikkelhistorikk, bidragsliste eller når du sammenligner siste versjon av en artikkel med en tidligere versjon ser du lenken [&lt;font color=&quot;#002bb8&quot;&gt;tilbakestill&lt;/font&gt;]. Trykker du denne blir artikkelen tilbakestilt til forrige brukers versjon. ''Funksjonen sletter altså alt som ble skrevet av siste bruker, og ikke bare siste redigering''. Dersom siste bruker har kommet med gode redigeringer først og så gjort en feil i den siste endringen, må du tilbakestille denne manuelt, ved å trykke '''(&lt;font color=&quot;#002bb8&quot;&gt;Fjern denne endringen&lt;/font&gt;)'''. Hvis brukeren har gjort gode redigeringer først, og så gjort feil i flere enn én endring, gå til den siste korrekte versjonen og lagre denne. Skriv da helst inn at du reverterer/tilbakestiller i forklaringsboksen.

=== Eksempel ===
I dette eksempelet har brukeren [[Bruker:Eksempel|Eksempel]] vandalisert i en artikkel, mens administratoren [[Bruker:H92|H92]] har tilbakestilt artikkelen til siste versjon av en annen bruker, i dette tilfellet, [[Bruker:August|August]].

Vanlige brukere ser:

{| width=100%
|- align=&quot;center&quot; bgcolor=&quot;#ffffff&quot;
| width=50%|
&lt;strong&gt;[[Hovedside|Versjonen fra 5. jul 2007 kl. 23:56]] ([[Hovedside|rediger]])&lt;/strong&gt;&lt;br/&gt;
[[Bruker:Eksempel|Eksempel]] ([[Brukerdiskusjon:Eksempel|{{int:Talkpagelinktext}}]] | [[Special:Contributions/Eksempel|{{int:Contribslink}}]])&lt;br/&gt;
''(Tralalalalala..!)''&lt;br/&gt;
[[Hovedside|{{int:previousdiff}}]]
| 
&lt;strong&gt;[[Hovedside|Nåværende versjon]] (5. jul 2007 kl. 23:59) ([[Hovedside|rediger]]) ([[Hovedside|Fjern denne endringen]])&lt;/strong&gt;&lt;br/&gt;
[[Bruker:H92|H92]] ([[Brukerdiskusjon:H92|{{int:Talkpagelinktext}}]] | [[Spesial:Contributions/H92|{{int:Contribslink}}]])&lt;br/&gt;
'''m''' ''({{int:revertpage|August|Eksempel}})''&lt;br/&gt;&amp;nbsp;
|}

mens administratorer ser:

{| width=100%
|- align=&quot;center&quot; bgcolor=&quot;#ffffff&quot;
| width=50%|
&lt;strong&gt;[[Hovedside|Versjonen fra 5. jul 2007 kl. 23:56]] ([[Hovedside|rediger]])&lt;/strong&gt;&lt;br/&gt;
[[Bruker:Eksempel|Eksempel]] ([[Brukerdiskusjon:Eksempel|{{int:Talkpagelinktext}}]] | [[Special:Contributions/Eksempel|{{int:Contribslink}}]] | [[Spesial:Blockip/Eksempel|{{int:blocklink}}]])&lt;br/&gt;
''(Tralalalala..!)''&lt;br/&gt;
[[Hovedside|{{int:previousdiff}}]]
| 
&lt;strong&gt;[[Hovedside|Nåværende versjon]] (5. jul 2007 kl. 23:59) ([[Hovedside|rediger]]) ([[Hovedside|Fjern denne endringen]])&lt;/strong&gt;&lt;br/&gt;
[[Bruker:H92|H92]] ([[Brukerdiskusjon:H92|{{int:Talkpagelinktext}}]] | [[Spesial:Contributions/H92|{{int:Contribslink}}]] | [[Spesial:Blockip/H92|{{int:blocklink}}]])&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&lt;nowiki&gt;[&lt;/nowiki&gt;[[Hovedside|{{int:rollback short}}]]&lt;nowiki&gt;]&lt;/nowiki&gt;&lt;br/&gt;
'''m''' ''({{int:revertpage|August|Eksempel}})''&lt;br/&gt;
&lt;nowiki&gt;[&lt;/nowiki&gt;[[Hovedside|{{int:Markaspatrolleddiff}}]]&lt;nowiki&gt;]&lt;/nowiki&gt;
|}

==Blokkering==

Du har adgang til å blokkere brukere. 
Brukere kan blokkeres direkte fra &quot;Siste endringer&quot;, historikker, brukersiden, eller fra sine bidragslister.

F.eks. hvis [[Bruker:H92|H92]] har gjort en endring, ser vanlige brukere [[Bruker:H92|H92]] ([[Brukerdiskusjon:H92|Diskusjon]] | [[Spesial:Contributions/H92|bidrag]]) i Siste endringer, historikken og sammenligninger, mens administratorene ser [[Bruker:H92|H92]] ([[Brukerdiskusjon:H92|Diskusjon]] | [[Spesial:Contributions/H92|bidrag]] | [[Spesial:Blockip/H92|blokker]]). Dette gjelder også i differ (se over).

Når du trykker «blokker», får du et skjema hvor du fyller ut hvor lenge og begrunnelse for blokkeringen (evt. velge fra Drop down-menyen).

==Beskyttelse==

På alle sider har du en fane hvor det står enten &quot;beskytt&quot; eller &quot;fjern beskyttelse&quot;. Dersom det oppstår redigeringskrig på en artikkel, eller dersom en artikkel er under konstant angrep fra vandaler, kan du trykke denne fanen for å beskytte den mot redigering. Du kan velge om du vil beskytte den mot redigering fra alle andre enn administratorer, eller bare mot uregistrerte brukere. Dersom det dreier seg om vandalisme er det normalt nok å sperre den for redigering fra uregistrerte brukere, mens redigeringskriger til tider involverer registrerte brukere.

Forklar på artikkelens diskusjonsside hvorfor du beskyttet den. Du tar også på deg et ansvar for å avbeskytte siden når faren er over. Artikler skal ikke være beskyttet lenger enn nødvendig. 

Beskytt ikke artikler dersom du selv er innblandet i en konflikt, selv om du er sikker på at du ikke har gjort noe galt. Dersom du gjør det legger du deg åpen for beskyldninger om maktmisbruk. Be heller en annen administrator om å gjøre det på IRC eller på hennes/hans brukerdiskusjonsside. Dersom det ikke er annen mulighet enn å beskytte den selv må du selvsagt gjøre det, men ta det allikevel opp med en annen administrator for å sikre deg mot ubehageligheter.

Dersom en annen administrator har låst en artikkel for å stoppe en konflikt gjennom å få igang en diskusjon, forventes det at du ikke benytter din adgang til å redigere artikkelen &amp;ndash; beskyttelsen kan teknisk sett ikke hindre at en administrator redigerer, men det å benytte seg av rettighetene på en slik måte kan oppfattes som misbruk.

Husk å merke artikler du beskytter med {{tl|Beskyttet}}. Skriv {{tlp|Beskyttet|Grunn (fullstendig setning)|hvem som kan endre|hvem som kan flytte}}, hvor hvem som kan endre/flytte oppgis som enten &quot;sysop&quot; eller &quot;autoconfirmed&quot;. Fyller du ikke ut hvem som kan endre og flytte, vil det stå at alle kan endre/flytte.
&lt;!--
==Importering==

Som administrator kan du importere artikler/sider fra andre wikier. Gå til siden [[Spesial:Import]]. Skriv inn navn på artikkelen på den wikien du skal importere fra, og velg fra Drop down-menyen hvilken wiki du skal importere fra. Sidens historikk vil bli beholdt.
--&gt;

==Godkjenning av endringer==
Du vil se røde utropstegn i &quot;Siste endringer&quot;, til venstre for tittelen til artikkelen. Dette utropstegnet forteller at endringen ikke er kontrollert av en annen administrator, og at den må sjekkes opp. Trykk på (diff) og du vil se lenken [&lt;font color=&quot;002bba&quot;&gt;Godkjenn endringen&lt;/font&gt;] (se eksempelet over). Se på endringen, og tilbakestill eller trykk på lenken alt etter om endringen er bra eller ikke. Hvis det er en ny side som er blitt opprettet er det ikke mulig å trykke på (diff). Trykk på tittelen på siden, og du vil nederst på siden se lenken &lt;small&gt;[&lt;font color=&quot;002bba&quot;&gt;Godkjenn denne siden&lt;/font&gt;]&lt;/small&gt;. Trykk på lenken eller slett siden alt etter om siden er bra eller ikke.

===Forhåndsgodkjenning av endringer===

Siden du er administrator er dine endringer automatisk forhåndsgodkjent. De vil da ikke få et utropstegn ved seg i &quot;Siste endringer&quot;. Siden du har fått administratorstatus har du samfunnets tillit, og forhåndsgodkjenning er en fordel slik at det blir færre endringer som ser ut til å måtte sjekkes.

[[Kategori:Hjelp|{{PAGENAME}}]]</text>
      <sha1>b742i1vvn4rk65fuckzao4wg88mwonw</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Wikibøker:Månedens oppskrift/Denne måneden</title>
    <ns>4</ns>
    <id>2845</id>
    <revision>
      <id>16472</id>
      <parentid>10191</parentid>
      <timestamp>2008-09-14T10:25:04Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <minor />
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="50" xml:space="preserve">{{Wikibooks:Månedens oppskrift/{{CURRENTMONTH}}}}</text>
      <sha1>g1op7xb3w72win4k5d9wx7bfy1hpxfq</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Revertpage</title>
    <ns>8</ns>
    <id>2846</id>
    <revision>
      <id>8459</id>
      <parentid>8165</parentid>
      <timestamp>2007-07-06T17:18:12Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="115" xml:space="preserve">Tilbakestilte endring av [[Special:Contributions/$2|$2]] ([[Brukerdiskusjon:$2|Diskusjon]]) til siste versjon av $1</text>
      <sha1>miswat67zsz3n4i0o0iembjcd4fc759</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Undo-summary</title>
    <ns>8</ns>
    <id>2847</id>
    <revision>
      <id>9931</id>
      <parentid>8458</parentid>
      <timestamp>2007-07-20T22:47:21Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="91" xml:space="preserve">Fjernet revisjon R-$1 av [[Spesial:Contributions/$2|$2]] ([[Brukerdiskusjon:$2|Diskusjon]])</text>
      <sha1>1izdwjo7ou1ddhege154ewmrqahyad2</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Hjelp</title>
    <ns>14</ns>
    <id>2850</id>
    <revision>
      <id>44733</id>
      <parentid>44730</parentid>
      <timestamp>2021-09-01T00:54:10Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>gramatikk</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="74" xml:space="preserve">{{Kategori-forside | kategoriserer = hjelpesider}}
[[Kategori:Kategorier]]</text>
      <sha1>ci1ylsztp0p708k2555u5roqwezzw68</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Edittools</title>
    <ns>8</ns>
    <id>2851</id>
    <revision>
      <id>16224</id>
      <parentid>16223</parentid>
      <timestamp>2008-06-23T16:33:50Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <minor />
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1564" xml:space="preserve">&lt;!-- Teksten her vil vises under redigerings- og opplastingsboksene. --&gt;
&lt;div class=&quot;plainlinks&quot; style=&quot;margin-top:1px;border-width:1px;border-style:solid;border-color:#aaa;padding:2px;&quot;&gt;
&lt;p&gt;&lt;small&gt;Spesielle tegn: &lt;!--
--&gt;&lt;charinsert&gt;Æ æ Ø ø Å å&lt;/charinsert&gt; · &lt;!--
--&gt;&lt;charinsert&gt;Á á É é Í í Ó ó Ú ú Ý ý&lt;/charinsert&gt; · &lt;!--
--&gt;&lt;charinsert&gt;À à È è &lt;/charinsert&gt; · &lt;!--
--&gt;&lt;span id=&quot;spesialtegn&quot;&gt;&lt;charinsert&gt;Â â Ê ê &lt;/charinsert&gt; · &lt;/span&gt;&lt;!--
--&gt;&lt;charinsert&gt;Ä ä Ë ë Ö ö Ü ü &lt;/charinsert&gt; · &lt;!--
--&gt;&lt;span id=&quot;spesialtegn&quot;&gt;&lt;charinsert&gt;Ç ç &lt;/charinsert&gt; · &lt;/span&gt;&lt;!--
--&gt;&lt;charinsert&gt;Ñ ñ &lt;/charinsert&gt; · &lt;!--
--&gt;&lt;charinsert&gt;&amp;#256; &amp;#257; &amp;#274; &amp;#275; &amp;#298; &amp;#299; &amp;#332; &amp;#333; &amp;#362; &amp;#363; &lt;/charinsert&gt; · &lt;!--
--&gt;&lt;charinsert&gt;ß ſ &lt;/charinsert&gt; · &lt;!--
--&gt;&lt;charinsert&gt;Ð ð Þ þ &lt;/charinsert&gt; · &lt;!--
--&gt;&lt;span id=&quot;spesialtegn&quot;&gt;&lt;charinsert&gt;ǎ ě ǐ ǒ ǔ ǖ ǘ ǚ ǜ&lt;/charinsert&gt; · &lt;/span&gt;&lt;!--
--&gt;&lt;charinsert&gt;&amp;ndash; &amp;mdash; &lt;/charinsert&gt; · &lt;!--
--&gt;&lt;charinsert&gt;[+] [[+]] {{+}} &lt;/charinsert&gt; · &lt;!--
--&gt;&lt;big&gt;&lt;charinsert&gt;«+» ‘+’  “+”&lt;/charinsert&gt;&lt;span id=&quot;spesialtegn&quot;&gt; &lt;charinsert&gt;„+“&lt;/charinsert&gt;&lt;/span&gt;&lt;/big&gt; · &lt;!--
--&gt;&lt;charinsert&gt;| ¹ ² ³&lt;/charinsert&gt; · &lt;!--
--&gt;&lt;charinsert&gt;[[Kategori:]]&lt;/charinsert&gt;
&lt;/small&gt;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&lt;small&gt;Spesielle tegn for oppskrifter:&lt;/small&gt;
&lt;big&gt;&lt;charinsert&gt;½ ⅓ ⅔ ¼ ¾ ⅕ ⅖ ⅗ ⅘ ⅙ ⅚ ⅛ ⅜ ⅝ ⅞&lt;/charinsert&gt;&lt;/big&gt; ·
&lt;charinsert&gt;°C &lt;/charinsert&gt;
&lt;/small&gt;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&lt;small&gt;Signer alltid dine innlegg med:
&lt;charinsert&gt;~~~~&lt;/charinsert&gt;
&lt;/small&gt;&lt;/p&gt;

&lt;/div&gt;</text>
      <sha1>c6zg9bpehk51ar592yavefixpzh9g1d</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Administratorer</title>
    <ns>14</ns>
    <id>2852</id>
    <revision>
      <id>40718</id>
      <parentid>8220</parentid>
      <timestamp>2021-01-20T07:45:21Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>kat</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="39" xml:space="preserve">[[Kategori:Wikibøker|Administratorer]]</text>
      <sha1>mnbbnnqzpcnckqhk5uj2xeqj8vsgzj5</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki-diskusjon:Ipbreason-dropdown</title>
    <ns>9</ns>
    <id>2854</id>
    <revision>
      <id>8204</id>
      <parentid>8202</parentid>
      <timestamp>2007-07-05T15:35:12Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="365" xml:space="preserve">== Rar side ==

Hva slags rar side er dette? =/ --[[Bruker:August|August]] 5. jul 2007 kl. 17:24 (CEST)
:Hvis du skal blokkere noen, vil innholdet i siden havne på Dropdown-menyen i [[Spesial:Blockip]]. &amp;mdash; [[Bruker:H92|H92]] &lt;small&gt;([[Brukerdiskusjon:H92|d/t]] · [[Spesial:Contributions/H92|b/c]] · [[:w:Bruker:H92|no]])&lt;/small&gt; 5. jul 2007 kl. 17:35 (CEST)</text>
      <sha1>87m0c3u49cmlvsx4j3ogxiaachad7cz</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Silje</title>
    <ns>3</ns>
    <id>2856</id>
    <revision>
      <id>35903</id>
      <parentid>9880</parentid>
      <timestamp>2014-10-11T04:40:46Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rschen7754</username>
        <id>2855</id>
      </contributor>
      <comment>/* Ang: Din status som administrator */ ny seksjon</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="7850" xml:space="preserve">== Administrator ==
Hei! Jeg har, for å få orden på kategorier, satt admin-malen inn hos deg. Den setter en &quot;mopp&quot; i hjørnet på brukersiden din. Det er selvfølgelig bare å fjerne den, men da må du huske å legge inn kategorien manuelt. &amp;mdash; [[Bruker:H92|H92]] &lt;small&gt;([[Brukerdiskusjon:H92|d/t]] · [[Spesial:Contributions/H92|b/c]] · [[:w:Bruker:H92|no]])&lt;/small&gt; 5. jul 2007 kl. 17:47 (CEST)
:Også en ting til; vet du hvor mediawiki-sidene for endring av beskyttelsesnivå ligger? Hvis du ser på siste endringer, nede der hvor jeg endret hovedsiden fra autoconfirmed til sysop, så stod det på engelsk. Skulle godt likt å få det på norsk. &amp;mdash; [[Bruker:H92|H92]] &lt;small&gt;([[Brukerdiskusjon:H92|d/t]] · [[Spesial:Contributions/H92|b/c]] · [[:w:Bruker:H92|no]])&lt;/small&gt; 5. jul 2007 kl. 22:34 (CEST)
::[[MediaWiki:Modifiedarticleprotection]]. Enkleste måten å finne sånt på er å søke etter den engelske teksten på [[Spesial:Alle systembeskjeder]]. {{smiley|:)}} --&amp;nbsp;[[Bruker:Silje|SLB]] &lt;small&gt;([[Brukerdiskusjon:Silje|diskusjon]])&lt;/small&gt; 5. jul 2007 kl. 22:41 (CEST)
:::Å, takk! {{smiley|:D}} Det virker nemlig ikke å søke etter det i [[Spesial:Søk]]. &amp;mdash; [[Bruker:H92|H92]] &lt;small&gt;([[Brukerdiskusjon:H92|d/t]] · [[Spesial:Contributions/H92|b/c]] · [[:w:Bruker:H92|no]])&lt;/small&gt; 5. jul 2007 kl. 22:43 (CEST)

== Bilder uten lisens ==

Hei! Jeg har nå oppdaget en bruker som lastet opp copyvio uten lisensangivelse. I opplastingsloggen tok jeg noen &quot;stikkprøver&quot; og fant ut at de fleste bildene der er uten lisens- og kildeangivelse. Hva skal vi gjøre med dette? Si ifra til brukere som ikke har redigert på måneder, eller bare fjerne alle de ulisensierte bildene? &amp;mdash; [[Bruker:H92|H92]] &lt;small&gt;([[Brukerdiskusjon:H92|d/t]] · [[Spesial:Contributions/H92|b/c]] · [[:w:Bruker:H92|no]])&lt;/small&gt; 7. jul 2007 kl. 00:00 (CEST)
:Om de ikke er i bruk sier jeg slett. Om de er i bruk kan vi kanskje markere dem med en mal om at de ikke har lisens, og så slette dem etter en uke elns. --&amp;nbsp;[[Bruker:Silje|SLB]] &lt;small&gt;([[Brukerdiskusjon:Silje|diskusjon]])&lt;/small&gt; 7. jul 2007 kl. 11:21 (CEST)
::Det var for så vidt en god idé. Jeg lager {{tl|Ulisensiert}}. &amp;mdash; [[Bruker:H92|H92]] &lt;small&gt;([[Brukerdiskusjon:H92|d/t]] · [[Spesial:Contributions/H92|b/c]] · [[:w:Bruker:H92|no]])&lt;/small&gt; 7. jul 2007 kl. 12:35 (CEST)

== Martinaa ==

Hvor var det brukeren hadde lovt bot og bedring? (Bare lurer) &amp;mdash; [[Bruker:H92|H92]] &lt;small&gt;([[Brukerdiskusjon:H92|d/t]] · [[Spesial:Contributions/H92|b/c]] · [[:w:Bruker:H92|no]])&lt;/small&gt; 8. jul 2007 kl. 01:25 (CEST)
:På mail. Beklager, skal selvsagt ta det opp med deg om det blir en neste gang noe slikt skjer. --&amp;nbsp;[[Bruker:Silje|SLB]] &lt;small&gt;([[Brukerdiskusjon:Silje|diskusjon]])&lt;/small&gt; 8. jul 2007 kl. 01:32 (CEST)
::Det går fint! &amp;mdash; [[Bruker:H92|H92]] &lt;small&gt;([[Brukerdiskusjon:H92|d/t]] · [[Spesial:Contributions/H92|b/c]] · [[:w:Bruker:H92|no]])&lt;/small&gt; 8. jul 2007 kl. 01:39 (CEST)

== Wiki.png ==

Den logoen ble kjempefin! Nå er bare spørsmålet hvordan vi får satt den som logo... &amp;mdash; [[Bruker:H92|H92]] &lt;small&gt;([[Brukerdiskusjon:H92|d/t]] · [[Spesial:Contributions/H92|b/c]] · [[:w:Bruker:H92|no]])&lt;/small&gt; 8. jul 2007 kl. 11:23 (CEST)
:Synes den var bra jeg og. Er det bestemt nå at det heter wikibøker og ikke wikibooks? Synes jeg leste det et sted [[Bruker:Spoff|Kjetil]] 8. jul 2007 kl. 11:39 (CEST)
::Det har vel blitt mer eller mindre konsensus om det, ja. &amp;mdash; [[Bruker:H92|H92]] &lt;small&gt;([[Brukerdiskusjon:H92|d/t]] · [[Spesial:Contributions/H92|b/c]] · [[:w:Bruker:H92|no]])&lt;/small&gt; 8. jul 2007 kl. 11:52 (CEST)

:Når det gjelder de nye logoforslagene, leste jeg kommentaren til Minh Nguyen, hvor det står at tre Wiktionaries har tatt i bruk fliselogoen, men ingen books har tatt i bruk noen av forslagene på siden. Skal vi være den første, eller skal vi vente? Jeg synes den logoen med den åpne boken og WM-fargene var absolutt best! &amp;mdash; [[Bruker:H92|H92]] &lt;small&gt;([[Brukerdiskusjon:H92|d/t]] · [[Spesial:Contributions/H92|b/c]] · [[:w:Bruker:H92|no]])&lt;/small&gt; 9. jul 2007 kl. 22:33 (CEST)
::Jeg er enig med deg ang. hvilken som så penest ut, men jeg synes vi skal vente, i og med at det ser ut til at det blir en helt ny prosess, sannsynligvis med flere nye forslag. --&amp;nbsp;[[Bruker:Silje|SLB]] &lt;small&gt;([[Brukerdiskusjon:Silje|diskusjon]])&lt;/small&gt; 9. jul 2007 kl. 22:37 (CEST)
:::Ja det blir spennende å se! Jeg har spurt Jon Harald om hvordan man setter logoen som Wiki.png, men han har ikke vært på siden i går kveld, så vi får se. I tillegg har jeg spurt om hvordan man redigerer verktøylinjen, så vi kan legge til de samme knappene som på Wikipedia (kanskje noen fler også?) &amp;mdash; [[Bruker:H92|H92]] &lt;small&gt;([[Brukerdiskusjon:H92|d/t]] · [[Spesial:Contributions/H92|b/c]] · [[:w:Bruker:H92|no]])&lt;/small&gt; 9. jul 2007 kl. 22:47 (CEST)

== SLBot ==

Hei! Ser at SLBot er i gang (eller var det du som endret). Fungerer replace.py på den eller? Jeg tenkte samtlige Wikibooks -&gt; Wikibøker. MediaWiki-rommet blir vanskeligere. Er det kanskje mulig å kjøre script på brukerkontoen din? &amp;mdash; [[Bruker:H92|H92]] &lt;small&gt;([[Brukerdiskusjon:H92|d/t]] · [[Spesial:Contributions/H92|b/c]] · [[:w:Bruker:H92|no]])&lt;/small&gt; 13. jul 2007 kl. 00:04 (CEST)

== Angående C# boken ==

Hei! jeg fikk meldingen din angående [[Csharp| C#]] boken, og jeg lurte bare på om en legger til nye sider på samme måte som jeg laget den første? eller er det en egen funksjon for det?

[[Bruker:Henningmoe|Henning Moe]] 16. jul 2007 kl. 15:41 (CEST)

:én ting til, på kodeeksemplene mine, blir understrek byttet ut med mellomrom, hvilken funksjon kan jeg bruke for å hindre det?
&lt;code&gt;
 &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;int&lt;/font&gt; m_x; &lt;font color=&quot;green&quot;&gt;// Her mangler understrek, som man ser så er det litt av og på&lt;/font&gt;
 &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;int&lt;/font&gt; m_y;&lt;/code&gt;
[[Bruker:Henningmoe|Henning Moe]] 17. jul 2007 kl. 18:15 (CEST)

::Ser da ut til at &lt;tt&gt;&lt;nowiki&gt;&lt;code&gt;&lt;/nowiki&gt;&lt;tt&gt; funker bra? --&amp;nbsp;[[Bruker:Silje|SLB]] &lt;small&gt;([[Brukerdiskusjon:Silje|diskusjon]])&lt;/small&gt; 17. jul 2007 kl. 20:51 (CEST)

== Ang: Din status som administrator ==

Hei! Jeg er en av [[:m:stewards|stewardene]] på Wikipedia. Der er nylig blitt innført en [[:m:Admin activity review|policy]] med hensyn til endring/ tilbakekalling av utvidede rettigheter for brukere (administrator, byråkrat o.a.). Denne ble innført ved [[:m:Requests for comment/Activity levels of advanced administrative rights holders|konsensus i nettsamfunnet]]. I tråd med denne policyen går man nå gjennom administratoraktivitetene for wikier der policy vedrørende inaktivitet ikke er innført.
 
Du fyller kriteriene for ikke-aktivitet (ingen registrerte logg-handlinger og ingen redigeringer siste 2 år) på nowikibooks, hvor du er administrator. Siden nowikibooks ikke har egen prosess for gjennomgang av administratorrettigheter, gjøres den globale policyen gjeldende.
 
Hvis du ønsker å beholde rettighetene, vennligst ta kontakt med det aktuelle wikisamfunnet ditt og fortell at du har fått denne meldingen, men ønsker å fortsette. Når dette er gjennomgått og drøftet av det aktuelle forumet, kan du kontakte stewardene på  [[:m:Stewards' noticeboard]], med lenke til forumet der ditt wikisamfunn uttrykker ønske om å opprettholde rettighetene.
 
Vi, stewardene, vil vurdere svarene. Hvis der ikke foreligger noe svar etter ca. en måned, vil vi fjerne administratorrettighetene. I tvilstilfeller vil vi la spørsmålet gå tilbake til lokalsamfunnet for gjennomgang og kommentarer. Hvis du har spørsmål, vennligst ta kontakt via [[:m:Stewards' noticeboard]].
 
Med vennlig hilsen, '''[[User:Rschen7754|Rs]][[User talk:Rschen7754|chen]][[Special:Contributions/Rschen7754|7754]]''' 11. okt. 2014 kl. 06:40 (CEST)</text>
      <sha1>dqwfolhtu6py0yuhzbb6z1kdfwz72sh</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:H92</title>
    <ns>3</ns>
    <id>2857</id>
    <revision>
      <id>41372</id>
      <parentid>35901</parentid>
      <timestamp>2021-01-25T18:19:10Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>overstreket utdatert informasjon</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="14665" xml:space="preserve">Her kan du kontakte meg, hvis du trenger hjelp, eller bare lurer på noe.

&lt;s&gt;Jeg er [[WB:A|administrator]] her, og vil gjerne hjelpe deg.&lt;/s&gt;

Husk å signer med fire tilder: &lt;nowiki&gt;~~~~&lt;/nowiki&gt;, og nye seksjoner skal være nederst!

&lt;div class=&quot;toccolours&quot;&gt;

== Samfunnshuset ==

Har du planer om å legge tilbake den diskusjonen jeg tok opp igjen på Samfunnshuset eller? Syns det er litt frekt å bare fjerne den. --&amp;nbsp;[[Bruker:Silje|SLB]] &lt;small&gt;([[Brukerdiskusjon:Silje|diskusjon]])&lt;/small&gt; 8. jul 2007 kl. 01:10 (CEST)

:Arkiverte gamle diskusjoner, og så oppdaget jeg det, og har lagt tilbake versjonen du skrev på, og har selv skrevet der. Den gamle versjonen ligger i arkivet med en merknad om at temaet er tatt opp igjen. Beklager! &amp;mdash; [[Bruker:H92|H92]] &lt;small&gt;([[Brukerdiskusjon:H92|d/t]] · [[Spesial:Contributions/H92|b/c]] · [[:w:Bruker:H92|no]])&lt;/small&gt; 8. jul 2007 kl. 01:12 (CEST)

==Diverse==

[[Eldre verdshistorie:Kapittel 8]] og flere andre består kun av overskrifter. Eldre verdshistorie:Kapittel 8 har stått sånn siden 1. oktober 2005. Hva gjør dere med sånne artikler? De er jo ikke informative i det hele tatt. [[Bruker:Spoff|Kjetil]] 8. jul 2007 kl. 22:05 (CEST)
:Jeg sletter dem, pluss alle andre tomme sider, og så får jeg gjenopprette dem hvis det er ønsket. Takk for tipset! &amp;mdash; [[Bruker:H92|H92]] &lt;small&gt;([[Brukerdiskusjon:H92|d/t]] · [[Spesial:Contributions/H92|b/c]] · [[:w:Bruker:H92|no]])&lt;/small&gt; 8. jul 2007 kl. 22:08 (CEST)
::Det er bra.  [[Bruker:Spoff|Kjetil]] 8. jul 2007 kl. 22:30 (CEST)

Noe annet: I og med at det nå brukes wikibøker, burde ikke da [[Wikibooks:Opphavsrett]] og wikibooks-kategorien endres til Wikibøker:Opphavsrett og Kategori:Wikibøker? [[Bruker:Spoff|Kjetil]] 8. jul 2007 kl. 22:41 (CEST)

:Ja, det skal vi fikse når det offisielt er vedtatt, og når resten av hele softwaren er byttet om til Wikibøker. Du, forresten; Vi har nå en inaktiv administrator som ikke har redigert siden 13 mar 06. Jeg skal sende en mail til han, og spørre om det er greit at vi desysopper han. Hvis han sier det er greit, går det bra at jeg nominerer deg til admin da? Det er greit å &quot;øve&quot; på admin-verktøyene før man evt. blir nominert på Wikipedia. Dessuten er en setning som &quot;jeg har adminerfaring fra før av, da jeg er administrator på books...&quot; i nominasjoner. &amp;mdash; [[Bruker:H92|H92]] &lt;small&gt;([[Brukerdiskusjon:H92|d/t]] · [[Spesial:Contributions/H92|b/c]] · [[:w:Bruker:H92|no]])&lt;/small&gt; 8. jul 2007 kl. 22:45 (CEST)

::Ja, du kan nominere meg. Han er veldig inaktiv når han ikke har vært her å redigert siden mars 2006, så han godtar sikkert det. [[Bruker:Spoff|Kjetil]] 8. jul 2007 kl. 22:51 (CEST)

:::Vi får se, vettu! (Mulig jeg nominerer deg uansett.) Jeg gadd ikke registrere meg på nnwiki, så jeg ba Ranveig (byråkrat) om å gjøre det. &amp;mdash; [[Bruker:H92|H92]] &lt;small&gt;([[Brukerdiskusjon:H92|d/t]] · [[Spesial:Contributions/H92|b/c]] · [[:w:Bruker:H92|no]])&lt;/small&gt; 8. jul 2007 kl. 23:02 (CEST)

::::Om å nominere meg, eller hva tenker du på? [[Bruker:Spoff|Kjetil]] 8. jul 2007 kl. 23:04 (CEST)

:::::Sende mail. &amp;mdash; [[Bruker:H92|H92]] &lt;small&gt;([[Brukerdiskusjon:H92|d/t]] · [[Spesial:Contributions/H92|b/c]] · [[:w:Bruker:H92|no]])&lt;/small&gt; 8. jul 2007 kl. 23:06 (CEST)

::::::Å ja, Kurtber, ja. [[Bruker:Spoff|Kjetil]] 8. jul 2007 kl. 23:14 (CEST)

:::::::Silje skrev på siden til August at vi burde få en passelig stor gjeng administratorer før vi desysopper folk... Da er det jo en god sjanse. Du fyller ikke opp kravene, en måned og 200 edits, men de er fortsatt bare forslag. Jeg, Silje, Eirik og Kurtber slapp enkelt unna, så hvorfor skal ikke en viktig bidragsyter som deg få det? &amp;mdash; [[Bruker:H92|H92]] &lt;small&gt;([[Brukerdiskusjon:H92|d/t]] · [[Spesial:Contributions/H92|b/c]] · [[:w:Bruker:H92|no]])&lt;/small&gt; 8. jul 2007 kl. 23:26 (CEST)

::::::::Jeg så hun skrev det. Jeg er ny på Wikibøker, men ikke på Wikipedia, så jeg har mye erfaring med snart 9500 (hvis det ikke er over, den har jo gått opp i liminga den telleren) redigeringer på noWiki. [[Bruker:Spoff|Kjetil]] 8. jul 2007 kl. 23:30 (CEST)

:::::::::Ikke bare nowiki. Alle, så vidt jeg vet. &amp;mdash; [[Bruker:H92|H92]] &lt;small&gt;([[Brukerdiskusjon:H92|d/t]] · [[Spesial:Contributions/H92|b/c]] · [[:w:Bruker:H92|no]])&lt;/small&gt; 8. jul 2007 kl. 23:31 (CEST)

== Oppskrifter ==

Hvis jeg skal legge inn oppskrifter, skal de opprettes under navnet Kokebok/Innhold/Navn? [[Bruker:Spoff|Kjetil]] 9. jul 2007 kl. 12:40 (CEST)

:Ja. Ikke glem å linke til den i [[Kokebok/Innhold]] under den passende overskriften! &amp;mdash; [[Bruker:H92|H92]] &lt;small&gt;([[Brukerdiskusjon:H92|d/t]] · [[Spesial:Contributions/H92|b/c]] · [[:w:Bruker:H92|no]])&lt;/small&gt; 9. jul 2007 kl. 12:50 (CEST)

::Okei, den er grei {{smiley|;)}}[[Bruker:Spoff|Kjetil]] 9. jul 2007 kl. 12:52 (CEST)

== Administrator ==

Heisann! Fekk ein e-post frå Ranveig :-) Eg er nok ikkje administrator-materiale, nei.. Det ser forresten ut som om utviklinga har vore veldig bra her sidan eg var innom sist - applauderar det! &lt;br/&gt;'''/''' med venleg helsing&amp;nbsp;[http://nn.wikipedia.org/wiki/Brukar:Kurtber Kurtber]&lt;sup&gt;'''|[http://nn.wikipedia.org/wiki/Brukardiskusjon:Kurtber ordskifte]'''&lt;/sup&gt; 9. jul 2007 kl. 14:21 (CEST)

:Hei! Det er greit. (Du må ikke, og du får dem tilbake hvis du bestemmer deg for å komme tilbake&amp;hellip;) &amp;mdash; [[Bruker:H92|H92]] &lt;small&gt;([[Brukerdiskusjon:H92|d/t]] · [[Spesial:Contributions/H92|b/c]] · [[:w:Bruker:H92|no]])&lt;/small&gt; 9. jul 2007 kl. 14:24 (CEST)


== IKT i utdanning ==

Hei. Hvorfor driver du og sletter sidene som jeg såvidt har begynt å jobbe med under IKT i utdanning. For eksempel om digitale mapper. Det er fint om du gjenoppretter disse sidene.
[[Bruker:Rudolpho|Rudolpho]] 12. jul 2007 kl. 10:54 (CEST)
:Hei. Jeg har slettet sidene, noen fordi de er slettet fra før av, andre fordi de bare inneholdt linker. Jeg har også slettet noen fordi de er lagret feil. Hvis de tilhører boken [[IKT i utdanning]], skal for eksempel Digitale mapper hete [[IKT i utdanning/Digitale mapper]]. Jeg skal gjenopprette alle nå, og så kan jeg hjelpe deg med å flytte til riktig plass. Jeg beklager hvis slettingen min var litt streng, men men... Har du skrevet innholdet selv, eller har du kopiert fra andre nettsteder? &amp;mdash; [[Bruker:H92|H92]] &lt;small&gt;([[Brukerdiskusjon:H92|d/t]] · [[Spesial:Contributions/H92|b/c]] · [[:w:Bruker:H92|no]])&lt;/small&gt; 12. jul 2007 kl. 11:34 (CEST)

Hei, takk for gjenopprettelse. Jeg skal se på det nå. Ellers er jeg imponert over hvor godt du passer på det som blir skrevet. Håper du fortsetter med det.

Spørsmål om opphavsrett er interessant. Kanskje du kan hjelpe meg?

1. Hva med tekst hentet fra rapport som du har skrevet selv. Når det gjelder side om &quot;pedagogisk bruk av Web 2.0&quot; så har jeg hentet tekst fra en rapport jeg har skrevet selv som ligger på internett.  Kan jeg ikke kopiere ut tekst fra denne rapporten når jeg har vært forfatter selv (riktignok sammen med noen andre)? Gjelder opphavsrett på samme måte når jeg er forfatter? Ble plutselig litt usikker. 

2. Jeg har skrevet litt på en artikkel om mappevurdering i Wikipedia. Jeg har kopiert artikkel fra Wikipedia rett over i Wikibooks Kan jeg ikke kopiere tekst fra Wikipedia rett over i Wikibooks? Går ~ikke dette når begge bygger på GNU fri dokumentasjonslisens? [[Bruker:Rudolpho|Rudolpho]] 12. jul 2007 kl. 12:54 (CEST)

''[[Brukerdiskusjon:Rudolpho|Flyttet]]''
== C# sideflytting ==

Det ser ut til at både Syntaks og Visual Studio begge peker til Visual Studio, er det mulig å få rettet på det?
Takk for hjelpen :) [[Bruker:Henningmoe|Henning Moe]] 17. jul 2007 kl. 17:11 (CEST)

==Logo==
[[w:en:User:Tim Starling|Tim Starling]] has just made it so this wiki's logo is taken from [[:Image:Wiki.png]]. To change the namespace, please add a request in [[mediazilla:]]. [[Bruker:Angela|Angela]] 19. jul 2007 kl. 16:25 (CEST)
:Thank you very much for your help! &amp;mdash; [[Bruker:H92|H92]] &lt;small&gt;([[Brukerdiskusjon:H92|d/t]] · [[Spesial:Contributions/H92|b/c]] · [[:w:Bruker:H92|no]])&lt;/small&gt; 19. jul 2007 kl. 16:34 (CEST)

Når jeg er på forsida, så er logoen på engelsk. Hva er grunnen til det? [[Bruker:Spoff|Kjetil]] 19. jul 2007 kl. 18:51 (CEST)

:Prøv å tømme Cachen din... &amp;mdash; [[Bruker:H92|H92]] &lt;small&gt;([[Brukerdiskusjon:H92|d/t]] · [[Spesial:Contributions/H92|b/c]] · [[:w:Bruker:H92|no]])&lt;/small&gt; 19. jul 2007 kl. 20:00 (CEST)

==kokebok==

Kunne misforstås med sandkassen for en uerfaren wikibok'er som ikke leser sidene godt nok :P   det finnes faktisk en suppe som kalles spikersuppe. Går det an å skriveen artikkel om grandiosa, og bare ta med det som står bak på pizzaeksen? dvs varm den opp :P hehe  det er jo faktisk en slags oppskrift hehe --[[Bruker:Bubblemaker|Bubblemaker]]&amp;nbsp;([[Brukerdiskusjon:Bubblemaker|diskusjon]]) 18. mai 2008 kl. 00:10 (CEST)

:Hihi, nei jeg tror nok ikke det! ;) Spikersuppe finnes, det vet jeg, men jeg har ingen anelse om oppskriften da ... &amp;mdash;&amp;nbsp;[[Bruker:H92|H92]]&amp;nbsp;&lt;small&gt;([[Brukerdiskusjon:H92|d/t]]&amp;nbsp;·&amp;nbsp;[[Spesial:Contributions/H92|b/c]]&amp;nbsp;·&amp;nbsp;[[:w:Bruker:H92|no]])&lt;/small&gt; 18. mai 2008 kl. 14:37 (CEST)

==Kokebok==

Hei H92. Takk for jobben du gjør på wikibooks. Jeg har et spørsmål som jeg håper du kan hjelpe meg med? Hvordan lager man linjer i en tabell. Se eksempelet nedenfor:

http://no.wikibooks.org/wiki/Bruker:Rudolpho/sandkasse

Hadde satt pris på om du kunne gått inn og lagt til nødvendig formattering så jeg ser hvordan man gjør det.

[[Bruker:Rudolpho|Rudolpho]]&amp;nbsp;([[Brukerdiskusjon:Rudolpho|diskusjon]]) 27. jun 2008 kl. 12:04 (CEST)

:Heihei! Jeg skal se om jeg får det til. Jeg har ikke vært borti det før men det finnes noen gode manualer. &amp;mdash;&amp;nbsp;[[Bruker:H92|H92]]&amp;nbsp;&lt;small&gt;([[Brukerdiskusjon:H92|d/t]]&amp;nbsp;·&amp;nbsp;[[Spesial:Contributions/H92|b/c]]&amp;nbsp;·&amp;nbsp;[[:w:Bruker:H92|no]])&lt;/small&gt; 27. jun 2008 kl. 13:18 (CEST)

::Done. Jeg la inn &lt;tt&gt;&lt;nowiki&gt;border=&quot;1&quot; cellspacing=&quot;0&quot;&lt;/nowiki&gt;&lt;/tt&gt;, der border gir ramme rundt alle cellene, og cellspacing fjerner mellomrommet mellom de forskjellige rutene. &amp;mdash;&amp;nbsp;[[Bruker:H92|H92]]&amp;nbsp;&lt;small&gt;([[Brukerdiskusjon:H92|d/t]]&amp;nbsp;·&amp;nbsp;[[Spesial:Contributions/H92|b/c]]&amp;nbsp;·&amp;nbsp;[[:w:Bruker:H92|no]])&lt;/small&gt; 27. jun 2008 kl. 13:23 (CEST)

Takk for hjelpen! [[Bruker:Rudolpho|Rudolpho]]&amp;nbsp;([[Brukerdiskusjon:Rudolpho|diskusjon]]) 27. jun 2008 kl. 16:12 (CEST)

:Bare hyggelig! &amp;mdash;&amp;nbsp;[[Bruker:H92|H92]]&amp;nbsp;&lt;small&gt;([[Brukerdiskusjon:H92|d/t]]&amp;nbsp;·&amp;nbsp;[[Spesial:Contributions/H92|b/c]]&amp;nbsp;·&amp;nbsp;[[:w:Bruker:H92|no]])&lt;/small&gt; 27. jun 2008 kl. 22:23 (CEST)

== Vandalisme ==

Takk for at du passer på sidene om IKT i utdanning! Jeg ser du har tilbakestilt noen vandalismeforsøk. [[Bruker:Rudolpho|Rudolpho]]&amp;nbsp;([[Brukerdiskusjon:Rudolpho|diskusjon]]) 5. sep 2008 kl. 11:07 (CEST)
:Ja huff. Bare hyggelig! :) &amp;mdash;&amp;nbsp;[[Bruker:H92|H92]]&amp;nbsp;&lt;small&gt;([[Brukerdiskusjon:H92|d/t]]&amp;nbsp;·&amp;nbsp;[[Spesial:Contributions/H92|b/c]]&amp;nbsp;·&amp;nbsp;[[:w:Bruker:H92|no]])&lt;/small&gt; 5. sep 2008 kl. 20:11 (CEST)

== Vandalisme 2 ==
Hei! Kan du titte på: http://no.wikibooks.org/wiki/Kokebok/Innhold/Bacalao  
Vennlig hilsen [[Bruker:Anne-Sophie Ofrim|Anne-Sophie Ofrim]] ([[Brukerdiskusjon:Anne-Sophie Ofrim|diskusjon]]) 1. sep 2009 kl. 13:14 (CEST)
:Takk for at du sa ifra, men i mellomtiden kom det noen andre og ordnet opp. Det var bra. Uansett, jeg ga ham en måneds pause herfra. Vi trenger ikke slike folk her. &amp;mdash;&amp;nbsp;[[Bruker:H92|H92]]&amp;nbsp;&lt;small&gt;([[Brukerdiskusjon:H92|d/t]]&amp;nbsp;·&amp;nbsp;[[Spesial:Contributions/H92|b/c]]&amp;nbsp;·&amp;nbsp;[[:w:Bruker:H92|no]])&lt;/small&gt; 1. sep 2009 kl. 18:52 (CEST)

== Commons uploading ==

Hi H92,

The user [[Spesial:Bidrag/Martehl|Martehl]] has been uploading pictures from Commons to no.wikibooks. Aside from not naming the license and such, Commons is inter-wiki, the core purpose of the project. Either Martehl does not speak English, or does not want to listen. Either way, I wask you to contact him in his native language and clean up the no longer in use images he left (I fixed the links in the articles to Commons).

-- Thanks &amp; greetings, [[Bruker:Krinkle|Krinkle]] ([[Brukerdiskusjon:Krinkle|diskusjon]]) 2. feb 2010 kl. 20:01 (CET)
: PS: If you need me for anything, please contact me at the [[:w:en:User_talk:Krinkle|English Wikipedia here]], as I won't be here often.

==Ny bok==
Hei. Hvorledes skaper man nye bøker?

--- [[Bruker:Aaemn784|Aaemn784]] ([[Brukerdiskusjon:Aaemn784|diskusjon]]) 18. mar 2011 kl. 19:31 (CET)

== Ang: Din status som administrator ==

Hei! Jeg er en av [[:m:stewards|stewardene]] på Wikipedia. Der er nylig blitt innført en [[:m:Admin activity review|policy]] med hensyn til endring/ tilbakekalling av utvidede rettigheter for brukere (administrator, byråkrat o.a.). Denne ble innført ved [[:m:Requests for comment/Activity levels of advanced administrative rights holders|konsensus i nettsamfunnet]]. I tråd med denne policyen går man nå gjennom administratoraktivitetene for wikier der policy vedrørende inaktivitet ikke er innført.
 
Du fyller kriteriene for ikke-aktivitet (ingen registrerte logg-handlinger og ingen redigeringer siste 2 år) på nowikibooks, hvor du er administrator. Siden nowikibooks ikke har egen prosess for gjennomgang av administratorrettigheter, gjøres den globale policyen gjeldende.
 
Hvis du ønsker å beholde rettighetene, vennligst ta kontakt med det aktuelle wikisamfunnet ditt og fortell at du har fått denne meldingen, men ønsker å fortsette. Når dette er gjennomgått og drøftet av det aktuelle forumet, kan du kontakte stewardene på  [[:m:Stewards' noticeboard]], med lenke til forumet der ditt wikisamfunn uttrykker ønske om å opprettholde rettighetene.
 
Vi, stewardene, vil vurdere svarene. Hvis der ikke foreligger noe svar etter ca. en måned, vil vi fjerne administratorrettighetene. I tvilstilfeller vil vi la spørsmålet gå tilbake til lokalsamfunnet for gjennomgang og kommentarer. Hvis du har spørsmål, vennligst ta kontakt via [[:m:Stewards' noticeboard]].
 
Med vennlig hilsen, '''[[User:Rschen7754|Rs]][[User talk:Rschen7754|chen]][[Special:Contributions/Rschen7754|7754]]''' 11. okt. 2014 kl. 06:37 (CEST)

== Endring på din diskusjonsside ==
Hei! Jeg tillot meg å overstreke det som står øverst på diskusjonssiden din om at du er administrator, bare sånn for ordens skyld. Håper det er i orden for deg. – Mvh. [[Bruker:Abuluntu|Abuluntu]][[Brukerdiskusjon:Abuluntu| &lt;small&gt;( prate? :-)&lt;/small&gt;]] 25. jan. 2021 kl. 19:18 (CET)</text>
      <sha1>a57w3h3yfnva0oj06ol44uysc4bbv5z</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Byråkrat</title>
    <ns>10</ns>
    <id>2858</id>
    <revision>
      <id>40816</id>
      <parentid>16214</parentid>
      <timestamp>2021-01-20T10:07:19Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Kat</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="449" xml:space="preserve">&lt;div style=&quot;position:absolute; z-index:100; right:10px; top:10px;&quot; class=&quot;metadata&quot; id=&quot;administrator&quot;&gt;
&lt;imagemap&gt;
 Image:Crystal_Clear_action_configure.png|30px|Denne brukeren er byråkrat på den norske Wikibøker
 rect 0 0 955 955 [[Wikibøker:Byråkrater|Denne brukeren er byråkrat på den norske Wikibøker]]
 desc none
&lt;/imagemap&gt;&lt;/div&gt;&lt;includeonly&gt;[[Kategori:Byråkrater|{{PAGENAME}}]]&lt;/includeonly&gt;
&lt;noinclude&gt;[[Kategori:Maler]]&lt;/noinclude&gt;</text>
      <sha1>7v7ghh6c0l5x1qzrje8bo4lp1sha80u</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Byråkrater</title>
    <ns>14</ns>
    <id>2859</id>
    <revision>
      <id>8219</id>
      <timestamp>2007-07-05T16:33:31Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: [[Kategori:Administratorer|Byråkrater]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="40" xml:space="preserve">[[Kategori:Administratorer|Byråkrater]]</text>
      <sha1>7so41zn7etb78hp8bksybwotxntibmw</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Wikibøker:Administratorer/Liste</title>
    <ns>4</ns>
    <id>2860</id>
    <revision>
      <id>45203</id>
      <parentid>45042</parentid>
      <timestamp>2022-05-10T15:38:24Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Fjerner tidligere administrator</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="326" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;margin:1em; padding:10px; float:right;&quot;&gt;
__NOTOC__
&lt;h2&gt; [[Bilde:Broom icon.svg|25px|Administrator]]&amp;nbsp;&amp;nbsp;Administratorer &lt;/h2&gt;
* {{bruker|Redigeringsfilter}}
&lt;h2&gt; [[Bilde:Crystal_Clear_action_configure.png|25px|Byråkrat]]&amp;nbsp;&amp;nbsp;Byråkrater &lt;/h2&gt;
* ''Ingen lokale byråkrater''
&lt;/div&gt;</text>
      <sha1>d4hp01tjetnxngicgfzuhy0hui8xcfi</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Bruker</title>
    <ns>10</ns>
    <id>2861</id>
    <revision>
      <id>40790</id>
      <parentid>14364</parentid>
      <timestamp>2021-01-20T09:43:53Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Kat</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="262" xml:space="preserve">[[Bruker:{{{1}}}|{{{1}}}]] ([[Brukerdiskusjon:{{{1}}}|{{int:Talkpagelinktext}}]] | [[Spesial:Contributions/{{{1}}}|{{int:Contribslink}}]]&lt;span id=&quot;kunadminsinline&quot;&gt; | [[Spesial:Blockip/{{{1}}}|{{int:Blocklink}}]]&lt;/span&gt;)
&lt;noinclude&gt;[[Kategori:Maler]]&lt;/noinclude&gt;</text>
      <sha1>7revfuw4l62aakgs9t0it1imcl871ba</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Nøytral</title>
    <ns>10</ns>
    <id>2862</id>
    <revision>
      <id>44126</id>
      <parentid>34000</parentid>
      <timestamp>2021-02-18T16:31:12Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>punkt foran og onlyinclude-tagger for å unngå linjeskift</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="152" xml:space="preserve">&lt;onlyinclude&gt;*[[Bilde:Symbol neutral vote.svg|15px|Nøytral]] '''Nøytral'''&amp;nbsp;&lt;/onlyinclude&gt;&lt;noinclude&gt;[[Kategori:Stemmemaler|Nøytral]]&lt;/noinclude&gt;</text>
      <sha1>qweaehhqvkaibb5um5l3ke3rab21rt0</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Mot</title>
    <ns>10</ns>
    <id>2863</id>
    <redirect title="Mal:Imot" />
    <revision>
      <id>8233</id>
      <timestamp>2007-07-05T17:04:50Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <comment>Omdirigerer til [[Mal:Imot]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="22" xml:space="preserve">#redirect [[Mal:Imot]]</text>
      <sha1>njuwlmrrfra2kq66vfkhdl0t7tc8ng5</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Siste endringer</title>
    <ns>10</ns>
    <id>2864</id>
    <revision>
      <id>44720</id>
      <parentid>44719</parentid>
      <timestamp>2021-08-31T23:56:16Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Skreller bort ytterligere</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1571" xml:space="preserve">{| id=&quot;siste_endringer&quot; style=&quot;font-size:.8em;&quot;
|
'''Siste endringer:'''{{*}} [[:en:Special:Recentchanges|Engelsk]]{{*}} [[:de:Special:Recentchanges|Tysk]]{{*}} [[:fr:Special:Recentchanges|Fransk]]{{*}}[[m:Special:Recentchanges|Meta]]{{*}} [[commons:Special:Recentchanges|Commons]]{{*}}[[w:Spesial:Recentchanges|Wikipedia]]{{*}} [[wikt:Spesial:Recentchanges|Wiktionary]]{{*}} [[q:Spesial:Recentchanges|Wikiquote]]{{*}} [[n:Spesial:Recentchanges|Wikinytt]]{{*}} [[s:Spesial:Recentchanges|Wikikilden]]{{*}} '''Nye&amp;nbsp;sider'''{{*}} [[:en:Special:Newpages|Engelsk]]{{*}} [[:de:Special:Newpages|Tysk]]{{*}} [[:fr:Special:Newpages|Fransk]]{{*}} [[m:Special:Newpages|Meta]]{{*}} [[commons:Special:Newpages|Commons]]{{*}} [[w:Spesial:Newpages|Wikipedia]]{{*}} [[wikt:Spesial:Newpages|Wiktionary]]{{*}} [[q:Spesial:Newpages|Wikiquote]]{{*}} [[n:Spesial:Newpages|Wikinytt]]{{*}} [[s:Spesial:Newpages|Wikikilden]]{{*}} '''Verktøy'''{{*}} [[Spesial:Log|Logger]]{{*}} [[Spesial:Uncategorizedpages|Ukategoriserte&amp;nbsp;sider]]{{*}} [[Spesial:Deadendpages|Blindveier]]{{*}}
|}
&lt;div id=&quot;kunadmins&quot; style=&quot;font-size:.8em;&quot; &gt;
{|
|-
|
----
'''[[Spesial:Blokker|Blokker]]'''{{*}} [[Spesial:Blokkeringsliste|Blokkeringsliste]]{{*}} [{{fullurl:Spesial:Blokkeringsliste|action=unblock}} Fjern blokkering]{{*}} [{{fullurl:Mal:Siste endringer|action=edit}} Redigér denne malen]{{*}} [https://no.wikibooks.org/w/index.php?title=Spesial:Recentchanges&amp;hideliu=1&amp;limit=100&amp;hidepatrolled=1&amp;hidemyself=1&amp;action=purge vandalismetilpasset visning]
|}
&lt;/div&gt;


&lt;noinclude&gt;[[Kategori:Maler]]&lt;/noinclude&gt;</text>
      <sha1>mrxj3r0ovdb8ws7m669w9owvc98owcj</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Wikibøker:Månedens oppskrift/11</title>
    <ns>4</ns>
    <id>2865</id>
    <revision>
      <id>43540</id>
      <parentid>16484</parentid>
      <timestamp>2021-02-12T01:54:14Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Lnkfx</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="382" xml:space="preserve">'''Kalkun''' blir brukt i forskjellige store middager, som for eksempel til nyttårsaften eller julemiddag. I USA og Canada blir den også brukt i den årlige Thanksgiving-middagen, som er i USA den fjerde torsdagen i november, og i Canada den fjerde torsdagen i oktober. Denne oppskriften tar for seg thanksgiving-kalkun.&lt;BR&gt;''[[Kokebok:Kalkun (Høsttakkefest)|Se oppskrift …]]''</text>
      <sha1>c3dy0vnf956idgs0oj6989iimyzxj2z</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Wantedlist-url</title>
    <ns>8</ns>
    <id>2866</id>
    <revision>
      <id>9131</id>
      <parentid>8258</parentid>
      <timestamp>2007-07-12T16:50:19Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Silje</username>
        <id>113</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Robot: Automated text replacement  (-Wikibooks +Wikibøker)</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="22" xml:space="preserve">Wikibøker:Ønskeliste</text>
      <sha1>lc0xzdi3kymrwk278usbrvjxltx08ed</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Wantedlist</title>
    <ns>8</ns>
    <id>2867</id>
    <revision>
      <id>43133</id>
      <parentid>8259</parentid>
      <timestamp>2021-02-10T15:24:05Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Ubestemt form som resten</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="11" xml:space="preserve">Ønskeliste</text>
      <sha1>se30nggre28kxdum8de91t60fvfdxy3</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Wantedlist/en</title>
    <ns>8</ns>
    <id>2868</id>
    <revision>
      <id>8260</id>
      <timestamp>2007-07-05T18:15:50Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: Wanted books</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="12" xml:space="preserve">Wanted books</text>
      <sha1>3yzb69cazpto73dey8p5nhnuqffu8xy</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Upload-commons-url</title>
    <ns>8</ns>
    <id>2871</id>
    <revision>
      <id>28234</id>
      <parentid>8285</parentid>
      <timestamp>2012-01-26T21:08:02Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Hoo man</username>
        <id>1797</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Bot: Security fix: [[WMFblog:2011/10/03/native-https-support-enabled-for-all-wikimedia-foundation-wikis/|protocol-relative URLs]] per https://meta.wikimedia.org/?oldid=3197161 ([[m:Stewards' noticeboard|questions?]]).</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="67" xml:space="preserve">//commons.wikimedia.org/w/index.php?title=Special:Upload&amp;uselang=no</text>
      <sha1>5usbuw5r42p6g9n5d7yult8qrbj8eme</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Upload-commons</title>
    <ns>8</ns>
    <id>2872</id>
    <revision>
      <id>8286</id>
      <timestamp>2007-07-05T20:04:32Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: Commons-opplasting</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="18" xml:space="preserve">Commons-opplasting</text>
      <sha1>ljvfnt75to4yu8b233gthae7vgn5lk6</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Upload-commons/en</title>
    <ns>8</ns>
    <id>2873</id>
    <revision>
      <id>8288</id>
      <timestamp>2007-07-05T20:06:23Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: Commons-upload</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="14" xml:space="preserve">Commons-upload</text>
      <sha1>e93dcu2612pyacmwevssz2xsn2czjji</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Upload-commons-url/en</title>
    <ns>8</ns>
    <id>2874</id>
    <revision>
      <id>28235</id>
      <parentid>8289</parentid>
      <timestamp>2012-01-26T21:08:03Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Hoo man</username>
        <id>1797</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Bot: Security fix: [[WMFblog:2011/10/03/native-https-support-enabled-for-all-wikimedia-foundation-wikis/|protocol-relative URLs]] per https://meta.wikimedia.org/?oldid=3197161 ([[m:Stewards' noticeboard|questions?]]).</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="67" xml:space="preserve">//commons.wikimedia.org/w/index.php?title=Special:Upload&amp;uselang=en</text>
      <sha1>hod8k883dxekqswfwnk9i6pc90qj4da</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Bilde-hjelp-url</title>
    <ns>8</ns>
    <id>2875</id>
    <revision>
      <id>8292</id>
      <timestamp>2007-07-05T20:09:56Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Silje</username>
        <id>113</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: Hjelp:Bildeopplasting</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="21" xml:space="preserve">Hjelp:Bildeopplasting</text>
      <sha1>n74sg5q5ugsgmdf1vj7jq1olqpxqwxi</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Bilde-hjelp</title>
    <ns>8</ns>
    <id>2876</id>
    <revision>
      <id>8294</id>
      <parentid>8293</parentid>
      <timestamp>2007-07-05T20:10:24Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Silje</username>
        <id>113</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="12" xml:space="preserve">Last opp fil</text>
      <sha1>g63gdph59svcpjfoxhk2yqy14xpshir</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Martinaa</title>
    <ns>3</ns>
    <id>2877</id>
    <revision>
      <id>8873</id>
      <parentid>8540</parentid>
      <timestamp>2007-07-09T13:35:05Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="4042" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;[[Wikibooks:Velkommen|Velkommen!]]&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''[[Wikibooks:Velkommen|velkommen til Wikibooks]]''' på norsk. Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[Wikibooks:Stilmanual|Stilmanual]] &amp;ndash; hvordan artikler skal settes opp, språkføring og lignende.
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer.
*[[Hjelp:Portal|Hjelp-portalen]] &amp;ndash; lenkesamling der du kan finne hjelp til hva det måtte være.
*[[Wikibooks:Opphavsrett|Opphavsrett]], [[Wikibooks:Wikikette|Wikikette]], [[Wikibooks:Hva er Wikibooks|Hva er Wikibooks]] &amp;ndash; grunnleggende prinsipper for Wikibooks
*[[Wikibooks:Spørsmål og svar]] &amp;ndash; ofte stilte spørsmål om Wikibooks.
*[[Wikibooks:Sandkasse]] &amp;ndash; side for testing og/eller tull.
*[[Wikibooks:Samfunnshuset]] &amp;ndash; forum for generelle spørsmål/problemstillinger angående Wikibooks.
Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibooks.
----
{|
|- valign=&quot;middle&quot;
|[[Bilde:Crystal Clear app internet.png|45px]]
|style=&quot;font-size:85%;&quot;|
'''English:''' If you do not understand or you cannot write in [[w:en:Norwegian language|Norwegian]], and you want to tell us something, please, visit the [[Wikibooks:Ambassade|Embassy]].&lt;br/&gt;
'''Deutsch:''' Wenn Sie [[w:de:Norwegische Sprache|Norwegisch]] nicht verstehen oder nicht schreiben können und Sie bei uns mitreden möchten, dann besuchen Sie bitte die [[Wikibooks:Ambassade|Botschaft]].&lt;br/&gt;
'''Español:''' Si no comprende o no sabe escribir en [[w:es:Idioma noruego|noruego]] y desea comunicarse con nosotros, por favor, acuda a la [[Wikibooks:Ambassade|Embajada]].
|}

&lt;/div&gt;

== Dine bilder ==

Hei! Du må laste opp bildene dine til [{{fullurl:commons:Special:Upload|uselang=no}} Commons], og gi dem en ordentlig lisens. Jeg har slettet bildene dine herfra, da alle bilder skal ligge på Commons. &amp;mdash; [[Bruker:H92|H92]] &lt;small&gt;([[Brukerdiskusjon:H92|d/t]] · [[Spesial:Contributions/H92|b/c]] · [[:w:Bruker:H92|no]])&lt;/small&gt; 6. jul 2007 kl. 13:27 (CEST)

:Hvis du lurer på hva lisens er, se [[:Commons:Licensing]] Trenger du ytterligere hjelp, vennligst spør meg her, eller på [[Brukerdiskusjon:H92|diskusjonssiden min]]. Det er også slik at man skal '''svare'' på henvendelser fra andre brukere. &amp;mdash; [[Bruker:H92|H92]] &lt;small&gt;([[Brukerdiskusjon:H92|d/t]] · [[Spesial:Contributions/H92|b/c]] · [[:w:Bruker:H92|no]])&lt;/small&gt; 6. jul 2007 kl. 22:54 (CEST)

==Blokkering==
{{blokkertsymbol}}
Ditt brukernavn eller din IP-adresse er idag, 6. juli 2007, 
[{{fullurl:Spesial:Log/block|page=Bruker:{{PAGENAMEE}}}} blitt blokkert] på grunn av at du lastet opp lokalt et opphavsbeskyttet bilde uten lisensangivelse. Hvis du mener blokkeringen er urettmessig kan du kontakte en [[Wikibooks:Administratorer|administrator]]. Hvis du bestemmer deg for å bidra konstruktivt, anbefales det at du [{{fullurl:Spesial:Userlogin|type=signup}} registrerer deg] og tar en titt på [[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|hvordan man redigerer en side]] for å se hvordan hvordan du enkelt kan formatere tekst. &amp;mdash; [[Bruker:H92|H92]] &lt;small&gt;([[Brukerdiskusjon:H92|d/t]] · [[Spesial:Contributions/H92|b/c]] · [[:w:Bruker:H92|no]])&lt;/small&gt; 6. jul 2007 kl. 23:55 (CEST)
:Jeg har endret tiden fra 3 dager til en uke, siden du lastet opp bildet en gang til. Du burde også lese hva jeg har skrevet lengre opp på siden. &amp;mdash; [[Bruker:H92|H92]] &lt;small&gt;([[Brukerdiskusjon:H92|d/t]] · [[Spesial:Contributions/H92|b/c]] · [[:w:Bruker:H92|no]])&lt;/small&gt; 7. jul 2007 kl. 00:17 (CEST)
::Hei, velkommen tilbake. Ikke tenk mer på blokkeringen, jeg er ikke sur på deg. Jeg blokkerte deg fordi du brøt regelverket, ikke av personlige grunner. &amp;mdash; [[Bruker:H92|H92]] &lt;small&gt;([[Brukerdiskusjon:H92|d/t]] · [[Spesial:Contributions/H92|b/c]] · [[:w:Bruker:H92|no]])&lt;/small&gt; 9. jul 2007 kl. 15:35 (CEST)</text>
      <sha1>nb68jqemf1u2wgdxllrwa2tlqmx31n7</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Hjelp:Bildeopplasting</title>
    <ns>12</ns>
    <id>2878</id>
    <revision>
      <id>41666</id>
      <parentid>10286</parentid>
      <timestamp>2021-01-27T21:01:39Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Kat</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="13604" xml:space="preserve">__NOTOC__
__NOEDITSECTION__
&lt;div style=&quot;margin-left: auto; margin-right: auto; width:80%; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;background-color:#f7f8ff; text-align:center; padding:5px;padding-left:15px; border:1px solid #8888aa; border-right-width:2px; border-bottom-width:2px; margin-bottom:2em&quot; class=&quot;plainlinks&quot;&gt;
'''Dette er en veiledning til opplasting av bilder til Wikibøker'''&lt;br /&gt;
&lt;div class=&quot;plainlinks&quot; style=&quot;font-size:smaller;&quot;&gt;Erfarne brukere: Gå direkte til '''[http://commons.wikimedia.org/wiki/Special:Upload?uselang=no opplastingssiden på Commons]'''&lt;/div&gt;
&lt;/div&gt;
&lt;/div&gt;

&lt;div style=&quot;height:8px;border:1px solid #aaaaaa;-moz-border-radius-topright:0.5em;-moz-border-radius-topleft:0.5em;background-color:#D8C8FF;font-size:1px;&quot;&gt;&lt;/div&gt;
&lt;div style=&quot;margin-bottom:3ex;background-color:white; border:1px solid #9888BF;border-top:0 solid white;padding:5px 5px 0 5px;&quot;&gt;
&lt;table cellpadding=&quot;5px&quot;&gt;
&lt;tr valign=&quot;top&quot;&gt;
&lt;td&gt;
[[Bilde:Commons-logo.svg|40px]]
&lt;/td&gt;
&lt;td&gt;
Alle bilder som lastes opp må være '''nyttige''' for Wikibøker eller et av de andre Wikimedia-prosjektene. For bilder av familien kan du heller bruke [[w:Flickr|Flickr]]. Bilder ligger på '''Wikimedia Commons''', det sentrale bildelageret til Wikimedia-prosjektene. Slik gjøres bildene tilgjengelige for alle spåkversjoner av Wikibøker og andre Wikimedia-prosjekter.

Merk at det er to ufravikelige krav som gjelder for at et bilde skal brukes på Wikibøker. Bildet skal kunne brukes gratis av alle (også kommersielt), og alle må ha lov til å gjøre modifikasjoner i bildet. Mer om dette finnes på [[:commons:Commons:Licensing|Commons:Licensing]] (engelskspråklig).

Begrepet ''lisens'' går igjen når man snakker om bilder på Wikibøker. For mer om hva en lisens er, se [[w:Wikipedia:OSS/bilder#Hva er egentlig en bildelisens?|Wikipedia:OSS/bilder]]
&lt;/td&gt;
&lt;/tr&gt;
&lt;tr valign=&quot;top&quot;&gt;
&lt;td&gt;
&lt;/td&gt;
&lt;td&gt;
----
&lt;div style=&quot;font-size:1.1em;font-weight:bold;&quot;&gt;
&lt;table&gt;
&lt;tr&gt;
&lt;td&gt; [[Bilde:Camera-photo.svg|40px|left]] &lt;/td&gt;
&lt;td&gt;'''[[#Du er opphavspersonen til bildet|Du er opphavspersonen til bildet]]'''&lt;/td&gt;
&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;
&lt;td&gt; [[Bilde:Nuvola apps knewsticker.png|40px|left]] &lt;/td&gt;
&lt;td&gt;'''[[#Opphavspersonen har vært død i mer enn 70 år|Opphavspersonen har vært død i mer enn 70 år]]'''&lt;/td&gt;
&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;
&lt;td&gt; [[Bilde:Wikimedia-logo.svg|40px|left]] &lt;/td&gt;
&lt;td&gt;'''[[#Du fant bildet på et annet Wikimedia-prosjekt|Du fant bildet på et annet Wikimedia-prosjekt]]'''&lt;/td&gt;
&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;
&lt;td&gt; [[Bilde:X-office-address-book.svg|40px|left]] &lt;/td&gt;
&lt;td&gt;'''[[#Den som eier bildet har gitt tillatelse til bruk|Den som eier bildet har gitt tillatelse til bruk]]'''&lt;/td&gt;
&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;
&lt;td&gt; [[Bilde:Nuvola devices tv.png|40px|left]] &lt;/td&gt;
&lt;td&gt;'''[[#Du har tatt et skjermbilde av et TV-program, en film eller et dataprogram|Du har tatt et skjermbilde]]'''&lt;/td&gt;
&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;
&lt;td&gt; [[Bilde:Nwr all hazards.jpg|40px|left]] &lt;/td&gt;
&lt;td&gt;'''[[#Bildet er en logo eller et våpen|Bildet er en logo eller et våpen]]'''&lt;/td&gt;
&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;
&lt;td&gt; [[Bilde:Applications-internet.svg|40px|left]] &lt;/td&gt;
&lt;td&gt;'''[[#Du fant bildet på Internett|Du fant bildet på Internett]]'''&lt;/td&gt;
&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;
&lt;td&gt; [[Bilde:Face-plain.svg|40px|left]] &lt;/td&gt;
&lt;td&gt;'''[[#Ingen av disse situasjonene passer|Ingen av disse situasjonene passer]]'''&lt;/td&gt;
&lt;/tr&gt;
&lt;/table&gt;
&lt;/div&gt;
&lt;/td&gt;
&lt;/tr&gt;
&lt;/table&gt;
&lt;/div&gt;&lt;/div&gt;

&lt;div style=&quot;height:8px;border:1px solid #aaaaaa;-moz-border-radius-topright:0.5em;-moz-border-radius-topleft:0.5em;background-color:#C8D8FF;font-size:1px;&quot;&gt;&lt;/div&gt;
&lt;div style=&quot;margin-bottom:3ex;background-color:white; border:1px solid #8898BF;border-top:0 solid white;padding:5px 5px 0 5px;&quot;&gt;
&lt;table cellpadding=&quot;5px&quot;&gt;
&lt;tr valign=&quot;top&quot;&gt;
&lt;td&gt;
[[Bilde:Camera-photo.svg|40px]]
&lt;/td&gt;
&lt;td&gt;
== Du er opphavspersonen til bildet ==
Du ønsker at alle skal kunne bruke det (også kommersielt), samt modifisere det, så lenge du krediteres som fotograf

*Du har tatt et bilde av en bygning, et dyr, eller lignende, eller designet en figur o.l. :
*:&lt;span style=&quot;background:#E5FFE5;&quot;&gt;[[Bilde:Fairytale apply.png|15px|ja]] '''[http://commons.wikimedia.org/w/index.php?title=Special:Upload&amp;uselang=noownwork Last opp bildet til Commons]''' med en lisens som f.eks. GFDL eller Creative Commons BY&lt;/span&gt;

*Du har tatt et bilde av en person :
*:&lt;span style=&quot;background:#E5FFE5;&quot;&gt;[[Bilde:Fairytale apply.png|15px|ja]] Om personen er kjent, '''[http://commons.wikimedia.org/w/index.php?title=Special:Upload&amp;uselang=noownwork last opp bildet til Commons]''' med en lisens som f.eks. GFDL eller Creative Commons BY. Om personen ikke er kjent, må han eller hun samtykke til publikasjonen av bildet&lt;/span&gt;

*Du har tatt et bilde av en skulptur, et maleri eller andre kunstverk :
*:&lt;span style=&quot;background:#FFE5E5;&quot;&gt;[[Bilde:Fairytale button cancel.png|15px|Nei]] Kunstneren beholder opphavsretten, og du kan ikke laste det opp. '''Slike bilder vil bli slettet'''. Har kunstneren vært død i mer enn 70 år har imidlertid eneretten utløpt, og du kan [http://commons.wikimedia.org/w/index.php?title=Special:Upload&amp;uselang=noownwork laste det opp til Commons].&lt;/span&gt;

*Du er usikker :
*:&lt;span style=&quot;background:#E5E5FF;&quot;&gt;[[Bilde:Fairytale right blue.png|15px|?]] '''[[Wikibøker:Samfunnshuset|Spør andre brukere]]''' om bildet er ok.&lt;/span&gt;
&lt;/td&gt;
&lt;/tr&gt;

&lt;tr valign=&quot;top&quot;&gt;
&lt;td&gt;
[[Bilde:Nuvola apps knewsticker.png|40px]]
&lt;/td&gt;
&lt;td&gt;

== Opphavspersonen har vært død i mer enn 70 år ==
*Du er helt sikker på (eller en troverdig kilde kan dokumentere) at opphavspersonen har vært død i 70 år
*:&lt;span style=&quot;background:#E5FFE5;&quot;&gt;[[Bilde:Fairytale apply.png|15px|Ja]] '''[http://commons.wikimedia.org/wiki/Special:Upload?uselang=no Last opp bildet til Commons]''', og velg «Opphavspersonen døde for mer enn 70 år siden» i lisensmenyen.&lt;/span&gt;
*Du vet ikke hvem opphavspersonen er, men bildet er gammelt :
*:&lt;span style=&quot;background:#E5E5FF;&quot;&gt;[[Bilde:Fairytale right blue.png|15px|?]] '''[[Wikibøker:Samfunnshuset|Spør andre brukere]]''' om bildet er ok.&lt;/span&gt;
&lt;/td&gt;
&lt;/tr&gt;
&lt;tr valign=&quot;top&quot;&gt;
&lt;td&gt;
[[Bilde:Wikimedia-logo.svg|40px]]
&lt;/td&gt;
&lt;td&gt;

== Du fant bildet på et annet Wikimedia-prosjekt ==
* Bildebeskrivelsessiden viser at bildet har en klar kilde og en fri lisens:
*:&lt;span style=&quot;background:#E5FFE5;&quot;&gt;[[Bilde:Fairytale apply.png|15px|Ja]] '''[http://commons.wikimedia.org/w/index.php?title=Special:Upload&amp;uselang=nofromwikimedia Last opp bildet til Commons]''' med nøyaktig samme lisens. Dette gjør du lettest ved å bruke verktøyet [http://tools.wikimedia.de/~magnus/commonshelper.php CommonsHelper].&lt;/span&gt;

* Bildebeskrivelsessiden viser ingen klar kilde, eller bildet har ingen fri lisens :
*:&lt;span style=&quot;background:#FFE5E5;&quot;&gt;[[Bilde:Fairytale button cancel.png|15px|Nei]] Ikke last opp bildet. '''Slike bilder vil bli slettet'''&lt;/span&gt;

* Du er ikke helt sikker :
*:&lt;span style=&quot;background:#E5E5FF;&quot;&gt;[[Bilde:Fairytale right blue.png|15px|?]] '''[[Wikibøker:Samfunnshuset|Spør andre brukere]]''' om bildet er ok.&lt;/span&gt;
&lt;/td&gt;
&lt;/tr&gt;


&lt;tr valign=&quot;top&quot;&gt;
&lt;td&gt;
[[Bilde:X-office-address-book.svg|40px]]
&lt;/td&gt;
&lt;td&gt;

== Den som eier bildet har gitt tillatelse til bruk ==

Merk at tillatelser som kun gjelder for Wikibøker eller som ikke nevner kommersiell gjenbruk eller retten til å gjøre endringer i bildet ikke godtas.

* Du har funnet bildet på en nettside (f.eks. Flickr) som spesifiserer en lisens (f.eks. CC-BY eller GFDL) som gjør at det kan brukes på Wikibøker :
*:&lt;span style=&quot;background:#E5FFE5;&quot;&gt;[[Bilde:Fairytale apply.png|15px|Ja]] '''[http://commons.wikimedia.org/wiki/Special:Upload?uselang=no Last opp bildet til Commons]''' med nøyaktig samme lisens som kilden spesifiserer. Oppgi både en lenke til selve bildefilen og en lenke til en side der andre brukere kan se lisensbetingelsene&lt;/span&gt;

* Du har fått tillatelse via e-post fra den som eier rettighetene til bildet :
*:&lt;span style=&quot;background:#E5FFE5;&quot;&gt;[[Bilde:Fairytale apply.png|15px|Ja]] '''[http://commons.wikimedia.org/wiki/Special:Upload?uselang=no Last opp bildet til Commons]''' med nøyaktig samme lisens som i e-posten. Skriv på bildebeskrivelsessiden at tillatelsen er «oversendt til OTRS». Deretter videresender du e-posten med tillatelsen til &lt;tt&gt;info-no@wikimedia.org&lt;/tt&gt;. Du kan bruke malene du finner på [[:commons:Commons:E-postmaler|Commons:E-postmaler]] til å be om en slik tillatelse&lt;/span&gt;

* Siden du fant bildet på sier at «bildet kan fritt brukes av pressen», «reproduksjon tillatt» eller lignende :
*:&lt;span style=&quot;background:#FFE5E5;&quot;&gt;[[Bilde:Fairytale button cancel.png|15px|Nei]] Ikke last opp bildet, en slik tillatelse er ikke vid nok. '''Slike bilder vil bli slettet'''&lt;/span&gt;

* Du er ikke helt sikker :
*:&lt;span style=&quot;background:#E5E5FF;&quot;&gt;[[Bilde:Fairytale right blue.png|15px|?]] '''[[Wikibøker:Samfunnshuset|Spør andre brukere]]''' om bildet er ok.&lt;/span&gt;
&lt;/td&gt;
&lt;/tr&gt;

&lt;tr valign=&quot;top&quot;&gt;
&lt;td&gt;
[[Bilde:Nuvola devices tv.png|40px]]
&lt;/td&gt;
&lt;td&gt;

== Du har tatt et skjermbilde av et TV-program, en film eller et dataprogram ==

* Du har tatt et skjermbilde av fri programvare som f.eks. GIMP eller OpenOffice
*:&lt;span style=&quot;background:#E5FFE5;&quot;&gt;[[Bilde:Fairytale apply.png|15px|Ja]] '''[http://commons.wikimedia.org/wiki/Special:Upload?uselang=no Last opp bildet til Commons]''' og merk det med samme lisens som programmet har, f.eks. GPL. Bruk også malen Free screenshot.&lt;/span&gt;

* Du har tatt et skjermbilde av en film, en TV-serie, et Windows-program e.l. :
*:&lt;span style=&quot;background:#FFE5E5;&quot;&gt;[[Bilde:Fairytale button cancel.png|15px|Nei]] Ikke last opp bildet. '''Slike bilder vil bli slettet'''.&lt;/span&gt;

&lt;/td&gt;
&lt;/tr&gt;

&lt;tr valign=&quot;top&quot;&gt;
&lt;td&gt;
[[Bilde:Nwr all hazards.jpg|40px]]
&lt;/td&gt;
&lt;td&gt;

== Bildet er en logo eller et våpen ==

* Bildet er et heraldisk våpen (byvåpen, våpen til adelige og geistlige)
*:&lt;span style=&quot;background:#E5E5FF;&quot;&gt;[[Bilde:Fairytale right blue.png|15px|?]] Slike tilfeller er vanskelige. De fleste heraldiske våpen er ok, og kan '''[http://commons.wikimedia.org/wiki/Special:Upload?uselang=no lastes opp til Commons]'''. Du må være imidlertid være sikker på at bildet ikke omfattes av opphavsrett. Om du er usikker må du '''[[Wikibøker:Samfunnshuset|spørre andre brukere]]''' om bildet er ok.&lt;/span&gt;

* Bildet er en logo som tilhører en sportsklubb, en bedrift, et universitet o.l. :
*:&lt;span style=&quot;background:#FFE5E5;&quot;&gt;[[Bilde:Fairytale button cancel.png|15px|Nei]] Ikke last opp bildet. '''Slike bilder vil bli slettet'''.&lt;/span&gt;

&lt;/td&gt;
&lt;/tr&gt;

&lt;tr valign=&quot;top&quot;&gt;
&lt;td&gt;
[[Bilde:Applications-internet.svg|40px]]
&lt;/td&gt;
&lt;td&gt;

== Du fant bildet på Internett ==
* Opphavsmannen har sannsynligvis ikke frigitt bildet under en lisens som gjør at det kan brukes på Wikibøker
*:&lt;span style=&quot;background:#FFE5E5;&quot;&gt;[[Bilde:Fairytale button cancel.png|15px|Nei]] Du kan ikke laste opp bildet. '''Slike bilder vil bli slettet'''.&lt;/span&gt;
Bruk en [http://yotophoto.com/advancedsearch søkemotor for frie bilder] for å finne en erstatning, eller bruk [http://tools.wikimedia.de/~tangotango/mayflower/index.php søkemotoren Mayflower] til å sjekke om det allerede er bilder på Commons som du kan bruke.
&lt;/td&gt;
&lt;/tr&gt;

&lt;tr valign=&quot;top&quot;&gt;
&lt;td&gt;
[[Bilde:Face-plain.svg|40px]]
&lt;/td&gt;
&lt;td&gt;

== Ingen av disse situasjonene passer ==

*Ingen av eksemplene ovenfor passer i ditt tilfelle.
*:&lt;span style=&quot;background:#E5E5FF;&quot;&gt;[[Bilde:Fairytale right blue.png|15px|?]] '''[[Wikibøker:Samfunnshuset|Spør andre brukere]]''' om bildet er ok.&lt;/span&gt;
&lt;/td&gt;
&lt;/tr&gt;
&lt;/table&gt;
&lt;/div&gt;&lt;/div&gt;
&lt;div style=&quot;height:8px;border:1px solid #aaaaaa;-moz-border-radius-topright:0.5em;-moz-border-radius-topleft:0.5em;background-color:#FFD8D8;font-size:1px;&quot;&gt;&lt;/div&gt;
&lt;div style=&quot;margin-bottom:3ex;background-color:white; border:1px solid #DD9898;border-top:0 solid white;padding:5px 5px 0 5px;&quot;&gt;
&lt;table cellpadding=&quot;5px&quot;&gt;
&lt;tr valign=&quot;top&quot;&gt;
&lt;td&gt;
[[Bilde:Emblem-important.svg|40px]]
&lt;/td&gt;
&lt;td&gt;

== Unntak ==

Enkelte illustrasjoner kan ligge lagret på Wikibøker. Eksempler på dette er:
*Midlertidige versjoner av logoen vår
*Skjermbilder av Wikibøker som du vil vise andre brukere i diskusjoner om design
*Bilder som kun skal brukes på en diskusjonsside for å dokumentere noe

'''Merk:''' Alle andre bilder skal ligge på Commons. Frie bilder som lastes opp lokalt til Wikibøker vil uten forvarsel bli flyttet over til Commons. Det er enklere for alle parter om du laster opp bildet direkte til Commons.
&lt;/td&gt;
&lt;/tr&gt;
&lt;/table&gt;
&lt;/div&gt;

&lt;div style=&quot;height:8px;border:1px solid #aaaaaa;-moz-border-radius-topright:0.5em;-moz-border-radius-topleft:0.5em;background-color:#FFB8D8;font-size:1px;&quot;&gt;&lt;/div&gt;
&lt;div style=&quot;margin-bottom:3ex;background-color:white; border:1px solid #DD7898;border-top:0 solid white;padding:5px 5px 0 5px;&quot;&gt;
&lt;table cellpadding=&quot;5px&quot;&gt;
&lt;tr valign=&quot;top&quot;&gt;
&lt;td&gt;
[[Bilde:Fairytale ark.png|40px]]
&lt;/td&gt;
&lt;td&gt;

== Opplastingslenke ==

*  &lt;div class=&quot;plainlinks&quot;&gt;[[Bilde:Crystal 128 forward.png|24px]] '''[[:commons:Commons:Upload/no|Skjema for opplasting til Commons]]'''&lt;/div&gt;

Merk at man dessverre må registrere seg på nytt på Commons for å kunne laste opp bilder. Skjemaet for registrering finner man [http://commons.wikimedia.org/w/index.php?title=Special:Userlogin&amp;uselang=no&amp;type=signup&amp;returnto=Commons:Første_steg her].
&lt;/td&gt;
&lt;/tr&gt;
&lt;tr valign=&quot;top&quot;&gt;
&lt;td&gt;
[[Bilde:Icon no source.svg|40px]]
&lt;/td&gt;
&lt;td&gt;

== Bilder uten kilde eller lisensangivelse ==
Alle bilder skal ha en gyldig [[w:Wikipedia:OSS/bilder#Hva_er_egentlig_en_bildelisens.3F|lisens]] og en kilde. Bilder som ikke har dette vil bli slettet.
* Bilder på Commons som mangler dette slettes etter 7 dager. For lokale filer er fristen kortere.
&lt;/td&gt;
&lt;/tr&gt;
&lt;/table&gt;
&lt;/div&gt;&lt;/div&gt;

[[Kategori:Hjelp|{{PAGENAME}}]]</text>
      <sha1>gdo8xmp5nuhmfa9qoo40r8w5dzsdmj8</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Monobook.css</title>
    <ns>8</ns>
    <id>2879</id>
    <revision>
      <id>32927</id>
      <parentid>11063</parentid>
      <timestamp>2012-08-26T22:42:43Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Hoo man</username>
        <id>1797</id>
      </contributor>
      <comment>Removing obsolete diff style declarations</comment>
      <model>css</model>
      <format>text/css</format>
      <text bytes="1459" xml:space="preserve">/* rediger denne filen for å tilpasse Monobook-skinnet for hele siden */

/* Fjerne lenke til Commons for de som ikke eksplisitt ber om det */
#n-upload-commons 
{
        display: none;
}

/* Fjerne lenke til lokal opplasting for de som ikke eksplisitt ber om det */
#t-upload 
{
        display: none;
}

/* For interne lenker som er definert med full url. I Internet Explorer må man spesifisere .intern. */
 
#bodyContent a[href ^=&quot;http://no.wikibooks.org&quot;].external
{
	color: #002bb8;
	background: none;
	padding: 0;
}
 
#bodyContent a[href ^=&quot;http://no.wikibooks.org&quot;].external:active { color: #faa700; }
#bodyContent a[href ^=&quot;http://no.wikibooks.org&quot;].external:hover { text-decoration: underline; }
#bodyContent a[href ^=&quot;http://no.wikibooks.org&quot;].external:visited { color: #5a3696; }
 
#bodyContent .intern a.external
{
	color: #002bb8;
	background: none;
	padding: 0;
}
 
#bodyContent .intern a.external:active { color: #faa700; }
#bodyContent .intern a.external:hover { text-decoration: underline; }
#bodyContent .intern a.external:visited { color: #5a3696; }

div.scrollable {
  overflow: auto;
}

/* Skjul noen ting fra hovedsiden */
body.page-Hovedside #t-cite,
body.page-Hovedside #lastmod, 
body.page-Hovedside #siteSub, 
body.page-Hovedside #contentSub, 
body.page-Hovedside h1.firstHeading {
    display: none !important;
}

/* Rediger-knapp i fet tekst for å lokke nykommere til å redigere */
#ca-edit a { font-weight: bold !important; }</text>
      <sha1>khs1o95qlbongjbkb0ydqiy9cukffyh</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Smiley</title>
    <ns>10</ns>
    <id>2880</id>
    <revision>
      <id>42946</id>
      <parentid>8316</parentid>
      <timestamp>2021-02-03T01:01:27Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Rep tt</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2270" xml:space="preserve">&lt;noinclude&gt;{{commons|Category:Smilies}}&lt;/noinclude&gt;&lt;noinclude&gt;
Bruk denne for å få frem smiley-bilder. Bruk vanlig smileyer, men putt på {{mono|&lt;nowiki&gt;{{Smiley|&lt;/nowiki&gt;}} foran og {{mono|&lt;nowiki&gt;}}&lt;/nowiki&gt;}} bak.&lt;br /&gt;
'''Liksom, her er greia:'''
&lt;pre&gt;
{{Smiley|&lt;hvilken som helst smiley, såfremt den er i kildekoden&gt;}}
Disse er mulige:
:)
:D
:(
:¤
;)
:O
sun
(h)
(H)
(a)
(A)
:@
:/
xD
XD
8)
:[
%)
(I)
..gjerne utfyll mer.
&lt;/pre&gt;&lt;!--

--&gt;
&lt;pre&gt;f.eks:&lt;/pre&gt;
:{{mono|&lt;nowiki&gt;Tekst før {{Smiley|:[}} og etter&lt;/nowiki&gt;}} blir:
tekst før {{Smiley|:[}} og etter
&lt;pre&gt;
og {{Smiley|:[|stør=50px}} blir
&lt;/pre&gt;
{{Smiley|:[|stør=50px}}

&lt;/noinclude&gt;&lt;includeonly&gt;&lt;!--
--&gt;{{#ifeq:{{{1}}}|:)|[[Bilde:Face-smile.svg|{{#if:{{{stør|}}}|{{{stør}}}|22}}px]]|}}{{#ifeq:{{{1}}}|:D|[[Bilde:Face-grin.svg|{{#if:{{{stør|}}}|{{{stør}}}|22}}px]]|}}{{#ifeq:{{{1}}}|:(|[[Bilde:Face-sad.svg|{{#if:{{{stør|}}}|{{{stør}}}|22}}px]]|}}{{#ifeq:{{{1}}}|:¤|[[Bilde:Face-kiss.svg|{{#if:{{{stør|}}}|{{{stør}}}|22}}px]]|}}{{#ifeq:{{{1}}}|;)|[[Bilde:Face-wink.svg|{{#if:{{{stør|}}}|{{{stør}}}|22}}px]]|}}{{#ifeq:{{{1}}}|:O|[[Bilde:Face-surprise.svg|{{#if:{{{stør|}}}|{{{stør}}}|22}}px]]|}}{{#ifeq:{{{1}}}|:p|[[Bilde:Tongue.png]]|}}{{#ifeq:{{{1}}}|sun|[[Bilde:SoleteRayos.gif|{{#if:{{{stør|}}}|{{{stør}}}|22}}px]]|}}{{#ifeq:{{{1}}}|(h)|[[Bilde:Emblem-cool.svg|{{#if:{{{stør|}}}|{{{stør}}}|22}}]]|}}{{#ifeq:{{{1}}}|(H)|[[Bilde:Emblem-cool.svg|{{#if:{{{stør|}}}|{{{stør}}}|22}}px]]|}}{{#ifeq:{{{1}}}|(a)|[[Bilde:Face-angel.svg|{{#if:{{{stør|}}}|{{{stør}}}|22}}px]]|}}{{#ifeq:{{{1}}}|(A)|[[Bilde:Face-angel.svg|{{#if:{{{stør|}}}|{{{stør}}}|22}}px]]|}}{{#ifeq:{{{1}}}|:@|[[Bilde:Raiva-Ager-Icon.gif|{{#if:{{{stør|}}}|{{{stør}}}|22}}px]]|}}{{#ifeq:{{{1}}}|:/|[[Bilde:Symb_Klaga.jpg]]|}}{{#ifeq:{{{1}}}|xD|[[Bilde:XD-smiley.png]]|}}{{#ifeq:{{{1}}}|XD|[[Bilde:XD-smiley.png]]|}}{{#ifeq:{{{1}}}|8)|[[Bilde:Face-glasses.svg|{{#if:{{{stør|}}}|{{{stør}}}|22}}px]]|}}{{#ifeq:{{{1}}}|:[|[[Bilde:Vampire Smiley.png|{{#if:{{{stør|}}}|{{{stør}}}|22}}px]]|}}{{#ifeq:{{{1}}}|%)|[[Bilde:Confused.png|{{#if:{{{stør|}}}|{{{stør}}}|22}}px]]|}}{{#ifeq:{{{1}}}|(I)|[[Bilde:Bulbgraph.png|{{#if:{{{stør|}}}|{{{stør}}}|22}}px]]|}}&lt;/includeonly&gt;&lt;noinclude&gt;[[Kategori:Usorterte maler]]&lt;/noinclude&gt;</text>
      <sha1>cfx7fmncoacqn46j6ww5q80xt6idifx</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Commons</title>
    <ns>10</ns>
    <id>2881</id>
    <revision>
      <id>40822</id>
      <parentid>8318</parentid>
      <timestamp>2021-01-20T10:12:35Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Kat</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="286" xml:space="preserve">{| border=&quot;0&quot; cellspacing=&quot;1&quot; style=&quot;background-color:transparent&quot;
|- valign=&quot;middle&quot;
| [[Bilde:Commons-logo.svg|20px|Commons]]
| align=&quot;left&quot; | '''[[commons:{{{1|{{PAGENAME}}}}}|Commons: {{{1|{{PAGENAME}}}}}]]''' – bilder, video eller lyd
|}
&lt;noinclude&gt;[[Kategori:Maler]]&lt;/noinclude&gt;</text>
      <sha1>7utej4a2f3qb2na1f1xj2fwfqr5dfna</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Modifiedarticleprotection</title>
    <ns>8</ns>
    <id>2882</id>
    <revision>
      <id>8326</id>
      <parentid>8322</parentid>
      <timestamp>2007-07-05T20:48:46Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <comment>Stor forbokstav</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="37" xml:space="preserve">Endret beskyttelsesnivå for &quot;[[$1]]&quot;</text>
      <sha1>3k76pq6m55wiglgnxm9wqtrkzpgfav1</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Ipusubmit</title>
    <ns>8</ns>
    <id>2883</id>
    <revision>
      <id>8460</id>
      <parentid>8323</parentid>
      <timestamp>2007-07-06T17:21:35Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="46" xml:space="preserve">Opphev blokkeringen av denne brukeren/adressen</text>
      <sha1>t0xzhfif320aoro67jn2q3l58na2bb0</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Ipbsubmit</title>
    <ns>8</ns>
    <id>2884</id>
    <revision>
      <id>8461</id>
      <parentid>8324</parentid>
      <timestamp>2007-07-06T17:22:31Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="31" xml:space="preserve">Blokker denne brukeren/adressen</text>
      <sha1>2gtk89uonyxe3jrkw8ci90pz8ipgdh3</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Protectedarticle</title>
    <ns>8</ns>
    <id>2885</id>
    <revision>
      <id>8773</id>
      <parentid>8327</parentid>
      <timestamp>2007-07-08T22:37:12Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="16" xml:space="preserve">Beskyttet [[$1]]</text>
      <sha1>db8txjwki9jskptzndq8npk52y6pw4q</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Wikipedia</title>
    <ns>10</ns>
    <id>2886</id>
    <revision>
      <id>10020</id>
      <parentid>10019</parentid>
      <timestamp>2007-07-24T14:58:22Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="235" xml:space="preserve">{| border=&quot;0&quot; cellspacing=&quot;1&quot; style=&quot;background-color:transparent&quot;
|- valign=&quot;middle&quot;
| [[Image:Wikipedia-logo.png|20px|Wikipedia]]
| align=&quot;left&quot; | '''[[w:{{{1|{{SUBPAGENAME}}}}}|Wikipedia: {{{1|{{SUBPAGENAME}}}}}]]''' – artikkel
|}</text>
      <sha1>qhx9ym5rxg0zlo8ehjv3unp2on0l0hz</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Broken/Wikib\xc3\xb8ker\x3aM\xc3\xa5nedens oppskrift</title>
    <ns>1</ns>
    <id>2887</id>
    <revision>
      <id>9911</id>
      <parentid>8552</parentid>
      <timestamp>2007-07-20T12:29:07Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>[[Wikibooks-diskusjon:Månedens oppskrift]] flyttet til [[Diskusjon:Wikibøker:Månedens oppskrift]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1400" xml:space="preserve">== Tidsriktige månedens oppskrifter? ==

Hva med å ha en månedens oppskrift som passer til måneden man er i? Da kunne f.eks. fårikål vært i september, kalkun i oktober, og nå i juli f.eks. rømmegrøt (ifm. [[w:Olsok|Olsok-feiringen]])? --&amp;nbsp;[[Bruker:Silje|SLB]] &lt;small&gt;([[Brukerdiskusjon:Silje|diskusjon]])&lt;/small&gt; 5. jul 2007 kl. 22:54 (CEST)

:Å ja! Det er en god idé. Jeg ville kanskje satt kalkunen i november, men det er fortsatt en god idé. &amp;mdash; [[Bruker:H92|H92]] &lt;small&gt;([[Brukerdiskusjon:H92|d/t]] · [[Spesial:Contributions/H92|b/c]] · [[:w:Bruker:H92|no]])&lt;/small&gt; 5. jul 2007 kl. 22:56 (CEST)

::Skal vi bytte den nå da, eller? --&amp;nbsp;[[Bruker:Silje|SLB]] &lt;small&gt;([[Brukerdiskusjon:Silje|diskusjon]])&lt;/small&gt; 6. jul 2007 kl. 10:37 (CEST)

:::Ja det kan vi godt. Jeg begynner med det samme &amp;mdash; [[Bruker:H92|H92]] &lt;small&gt;([[Brukerdiskusjon:H92|d/t]] · [[Spesial:Contributions/H92|b/c]] · [[:w:Bruker:H92|no]])&lt;/small&gt; 6. jul 2007 kl. 11:10 (CEST)

==Bilde==

Hva med at vi sier at Månedens oppskrift må ha et bilde av retten? --[[Bruker:Kjetil r|Kjetil r]] 7. jul 2007 kl. 00:41 (CEST)

:Ja det synes jeg var en god idé. Jeg kan forsåvidt prøve å søke litt på Commons for noen fine bilder der. &amp;mdash; [[Bruker:H92|H92]] &lt;small&gt;([[Brukerdiskusjon:H92|d/t]] · [[Spesial:Contributions/H92|b/c]] · [[:w:Bruker:H92|no]])&lt;/small&gt; 7. jul 2007 kl. 10:40 (CEST)</text>
      <sha1>59vp5almkh6vhe0tgb0z7ghu7hc2huq</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Administratornominasjon</title>
    <ns>10</ns>
    <id>2889</id>
    <revision>
      <id>45221</id>
      <parentid>44900</parentid>
      <timestamp>2022-06-14T06:04:00Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Minorax</username>
        <id>4606</id>
      </contributor>
      <comment>fix lint</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="272" xml:space="preserve">==== [[bruker:{{{1}}}|{{{1}}}]] ====
:''Nominert av'': {{{2}}}
:''Bakgrunn for nominasjon:'' {{{3}}}

===== For =====

===== Imot =====


----
'''Avgjørelse:''' x for + x imot = &lt;span style=&quot;color:red;&quot;&gt;Avgjørelse her&lt;/span&gt;
&lt;noinclude&gt;[[Kategori:Metamaler]]&lt;/noinclude&gt;</text>
      <sha1>laxocd2l7b3anes2fkabh8h70y6h4nz</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Tls</title>
    <ns>10</ns>
    <id>2890</id>
    <revision>
      <id>8360</id>
      <timestamp>2007-07-05T22:30:11Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: &lt;nowiki&gt;{{subst:&lt;/nowiki&gt;[[Mal:{{{1}}}|{{{1}}}]]&lt;nowiki&gt;}}&lt;/nowiki&gt;</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="67" xml:space="preserve">&lt;nowiki&gt;{{subst:&lt;/nowiki&gt;[[Mal:{{{1}}}|{{{1}}}]]&lt;nowiki&gt;}}&lt;/nowiki&gt;</text>
      <sha1>rgc6t6z6u0iuophxfme82kbtyyfdetk</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Tlp</title>
    <ns>10</ns>
    <id>2891</id>
    <revision>
      <id>40656</id>
      <parentid>40654</parentid>
      <timestamp>2021-01-20T04:34:35Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Justering for å unngå mellomrom og linjeskift</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="226" xml:space="preserve">&lt;nowiki&gt;{{&lt;/nowiki&gt;[[Mal:{{{1}}}|{{{1}}}]]{{#if:{{{2|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt;{{{2}}}{{#if:{{{3|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt;{{{3}}}{{#if:{{{4|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt;{{{4}}}}}}}}}&lt;nowiki&gt;}}&lt;/nowiki&gt;&lt;noinclude&gt;{{Dokumentasjon}}&lt;noinclude&gt;</text>
      <sha1>o4rnxo8gfldtpwa5xlac3k7mfqwbrfj</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Tlsp</title>
    <ns>10</ns>
    <id>2892</id>
    <revision>
      <id>8362</id>
      <timestamp>2007-07-05T22:36:29Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: &lt;nowiki&gt;{{subst:&lt;/nowiki&gt;[[Mal:{{{1}}}|{{{1}}}]]{{#if:{{{2|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt;{{{2}}}{{#if:{{{3|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt;{{{3}}}{{#if:{{{4|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt;{{{4}}}}}}}}}&lt;nowiki&gt;}}&lt;/now...</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="193" xml:space="preserve">&lt;nowiki&gt;{{subst:&lt;/nowiki&gt;[[Mal:{{{1}}}|{{{1}}}]]{{#if:{{{2|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt;{{{2}}}{{#if:{{{3|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt;{{{3}}}{{#if:{{{4|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt;{{{4}}}}}}}}}&lt;nowiki&gt;}}&lt;/nowiki&gt;</text>
      <sha1>n55103l8u5kedysej28neqbvdask98y</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Tlps</title>
    <ns>10</ns>
    <id>2893</id>
    <redirect title="Mal:Tlsp" />
    <revision>
      <id>8363</id>
      <timestamp>2007-07-05T22:36:53Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <comment>Omdirigerer til [[Mal:Tlsp]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="22" xml:space="preserve">#redirect [[Mal:Tlsp]]</text>
      <sha1>6n81fxp1vv2yu0gznhg3pp4dt1an6oc</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:83.108.97.101</title>
    <ns>3</ns>
    <id>2894</id>
    <revision>
      <id>8389</id>
      <parentid>8380</parentid>
      <timestamp>2007-07-05T23:06:41Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="369" xml:space="preserve">Hei og velkommen! Takk for [[Spesial:Contributions/83.108.97.101|dine bidrag]]. Jeg foreslår at du [[Spesial:Userlogin|registrerer deg]] og tar en titt på [[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] for å se hvordan du enkelt kan formatere tekst! Du finner en grei innføring til hvordan Wikibooks fungerer '''[[Wikibooks:Om|her!]]'''&lt;br /&gt;</text>
      <sha1>am7oyjhtgwm2r7qyt2s0s1wbs49wxge</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Advarselsymbol</title>
    <ns>10</ns>
    <id>2895</id>
    <revision>
      <id>44055</id>
      <parentid>8828</parentid>
      <timestamp>2021-02-17T09:54:31Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>[[Kategori:Maler]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="320" xml:space="preserve">{{ #switch: {{{1}}}
| tiny = [[Bilde:Emblem-important.svg|24px|left]]
| small = [[Bilde:Emblem-important.svg|32px|left]]
| large = [[Bilde:Emblem-important.svg|64px|left]]
| huge = [[Bilde:Emblem-important.svg|96px|left]]
| [[Bilde:Emblem-important.svg|{{{1|50}}}px|left]]
}}

&lt;noinclude&gt;
[[Kategori:Maler]]
&lt;/noinclude&gt;</text>
      <sha1>l65whludamt38peh630ylukltzd6l6o</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Blokkertsymbol</title>
    <ns>10</ns>
    <id>2896</id>
    <revision>
      <id>44062</id>
      <parentid>8827</parentid>
      <timestamp>2021-02-17T09:59:00Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>[[Kategori:Maler]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="299" xml:space="preserve">{{ #switch: {{{1}}}
| tiny = [[Bilde:Dialog-error.svg|24px|left]]
| small = [[Bilde:Dialog-error.svg|32px|left]]
| large = [[Bilde:Dialog-error.svg|64px|left]]
| huge = [[Bilde:Dialog-error.svg|96px|left]]
| [[Bilde:Dialog-error.svg|{{{1|50}}}px|left]]
}}
&lt;noinclude&gt;
[[Kategori:Maler]]
&lt;/noinclude&gt;</text>
      <sha1>2erjd6dhr9ysbyfclhpzurbzspuqko0</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Blokkert</title>
    <ns>10</ns>
    <id>2897</id>
    <revision>
      <id>40812</id>
      <parentid>10647</parentid>
      <timestamp>2021-01-20T10:05:01Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Kat</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="794" xml:space="preserve">==Blokkering==
{{blokkertsymbol}}
Din IP-adresse er idag, {{&lt;includeonly&gt;subst:&lt;/includeonly&gt;LOCALDAY}}. {{&lt;includeonly&gt;subst:&lt;/includeonly&gt;LOCALMONTHNAME}} {{&lt;includeonly&gt;subst:&lt;/includeonly&gt;LOCALYEAR}}, 
[{{fullurl:Spesial:Log/block|page=Bruker:{{PAGENAMEE}}}} blitt blokkert] på grunn av {{{1|vandalisme, personangrep, trolling eller annen uakseptabel oppførsel}}}. Hvis du mener blokkeringen er urettmessig kan du kontakte en [[Wikibøker:Administratorer|administrator]]. Hvis du bestemmer deg for å bidra konstruktivt, anbefales det at du [{{fullurl:Spesial:Userlogin|type=signup}} registrerer deg] og tar en titt på [[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|hvordan man redigerer en side]] for å se hvordan hvordan du enkelt kan formatere tekst.
&lt;noinclude&gt;[[Kategori:Maler]]&lt;/noinclude&gt;</text>
      <sha1>1lp3msq4tfhxyctey8qb476r98zpwk4</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Blokkert brukernavn</title>
    <ns>10</ns>
    <id>2898</id>
    <revision>
      <id>40814</id>
      <parentid>9985</parentid>
      <timestamp>2021-01-20T10:05:31Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Kat</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="521" xml:space="preserve">==Blokkering==
{{blokkertsymbol}}
Ditt brukernavn er idag, {{&lt;includeonly&gt;subst:&lt;/includeonly&gt;LOCALDAY}}. {{&lt;includeonly&gt;subst:&lt;/includeonly&gt;LOCALMONTHNAME}} {{&lt;includeonly&gt;subst:&lt;/includeonly&gt;LOCALYEAR}}, 
[{{fullurl:Spesial:Log/block|page=Bruker:{{PAGENAMEE}}}} blitt blokkert] på grunn av {{{1|at det anses som upassende}}}. Ønsker du å fortsette å bidra på Wikibooks kan du [{{fullurl:Spesial:Userlogin|type=signup}} registrere deg] under et nytt, mindre upassende navn.
&lt;noinclude&gt;[[Kategori:Maler]]&lt;/noinclude&gt;</text>
      <sha1>0k6xvr670zp11ecwqbwwyl2x92u12f0</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Vandalisme</title>
    <ns>10</ns>
    <id>2899</id>
    <revision>
      <id>8391</id>
      <parentid>8390</parentid>
      <timestamp>2007-07-05T23:08:45Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Låste [[Mal:Vandalisme]]: Beskytter mot endringer [edit=sysop:move=sysop]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="310" xml:space="preserve">== Vandalisme ==
{{advarselsymbol}}
Vandalismen din blir lagt merke til, og hvis du fortsetter slik blir du utestengt i en periode. Hvis du bestemmer deg for å bidra konstruktivt, kan du lese [[Wikibooks:Introduksjon|introduksjonssiden]] vår, hvor du får vite mer om prosjektet og hvordan man kommer i gang.</text>
      <sha1>so2z490gjt4mgqylo4q9f0fu37t26qw</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Førstehjelp</title>
    <ns>0</ns>
    <id>2900</id>
    <revision>
      <id>41021</id>
      <parentid>39235</parentid>
      <timestamp>2021-01-22T09:47:20Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>[[Kategori:Boktitler]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1614" xml:space="preserve">__NOTOC__
[[Bilde:First Aid Green Cross.svg|thumb|200px|Et hvitt kors på grønn bakgrunn er et vanlig symbol på førstehjelp.]]

==Introduksjon==
Denne boken er i utgangspunktet på bokmål, men jeg har ingen motforestillinger mot å gjøre den til et fellesprosjekt med enten to parallelle versjoner eller begge målformer i samme bok dersom noen ønsker å bidra på nynorsk.

===Forfattere===
* {{bruker|Silje}}

===Hva er førstehjelp?===
Førstehjelp er å gi øyeblikkelig hjelp til en person med sykdom eller skade, som regel gitt av en legperson, og utført innenfor et begrenset ferdighetsnivå. Førstehjelp gies som regel fram til skaden eller sykdommen er tilstrekkelig behandlet i tilfeller med små skader, eller fram til neste behandlingsnivå, som regel ambulanse eller lege, ankommer. Opplæring i førstehjelp i Norge tilrettelegges av [[w:Norsk førstehjelpsråd|Norsk førstehjelpsråd]] som med sine medlemsorganisasjoner driver førstehjelpsopplæring i alle nivå.

Det er et grunnleggende trekk ved førstehjelp at de fleste førstehjelpere vil ha begrensede kunnskaper, og det anbefales å søke profesjonell hjelp f.eks. ved å ringe [[w:Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral|Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral]] (AMK) på telefonnummer 113 ved alvorlige skader eller om du føler seg usikker. Ved AMK sitter det kvalifisert helsepersonell som i tillegg til å bestille ambulanser kan guide deg gjennom førstehjelpen som må til.


==Kapitler==
# [[/Livreddende førstehjelp|Livreddende førstehjelp]]

{{forrige neste|hovedside|neste=Livreddende førstehjelp}}
[[Kategori:Boktitler]]</text>
      <sha1>q77ecgit69npztgxemcv0lld1lovc8t</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Wikibøker:Månedens oppskrift/07</title>
    <ns>4</ns>
    <id>2901</id>
    <revision>
      <id>43607</id>
      <parentid>16473</parentid>
      <timestamp>2021-02-12T02:46:31Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Lnkfx</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="219" xml:space="preserve">'''Rømmegrøt''' er en spesiell type grøt som er laget med rømme. Grøten forbindes av mange med sommerhalvåret, og serveres gjerne ved høytider og andre festligheter.&lt;BR&gt;''[[Kokebok:Rømmegrøt|Se oppskrift...]]''</text>
      <sha1>rxqtofaa5mc0i0hjyp2lio7veadxq9d</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Wikibøker:Månedens oppskrift/08, 2007</title>
    <ns>4</ns>
    <id>2902</id>
    <redirect title="Wikibøker:Månedens oppskrift/11" />
    <revision>
      <id>29506</id>
      <parentid>9917</parentid>
      <timestamp>2012-03-05T01:50:50Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>タチコマ robot</username>
        <id>494</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>robot: Retter dobbel omdirigering til [[Wikibøker:Månedens oppskrift/11]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="51" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Wikibøker:Månedens oppskrift/11]]</text>
      <sha1>4duf0iqnfcu3x0rqwpf2zlgbeg68xnc</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Movepage-moved</title>
    <ns>8</ns>
    <id>2903</id>
    <revision>
      <id>9034</id>
      <parentid>8966</parentid>
      <timestamp>2007-07-11T22:06:21Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="212" xml:space="preserve">&lt;big&gt;'''&quot;$1&quot; har blitt flyttet til &quot;$2&quot;'''&lt;/big&gt;

Nå må du '''[[Spesial:Lenker hit/$3|kontrollere]]''' og reparere eventuelle [[Spesial:DoubleRedirects|doble omdirigeringssider]] som denne flyttingen har skapt.</text>
      <sha1>43nhoxe8gk0j20dx2bg1pr1sja0fd4x</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kokebok:Lammestek</title>
    <ns>102</ns>
    <id>2905</id>
    <revision>
      <id>43562</id>
      <parentid>43296</parentid>
      <timestamp>2021-02-12T02:10:15Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Kokebok:Forside/Innhold/Lammestek]] til [[Kokebok:Lammestek]] uten å etterlate en omdirigering: !prefx</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1569" xml:space="preserve">'''Lammestek''' er en stek som spises hos de fleste i påsken, og den er også en ideell søndagsmiddag.

== Ingredienser ==
''6&amp;ndash;8 porsjoner''
*1 løk i båter
*2-3 gulrøtter i store biter
*2,5 kg lammelår
*750 ml vann
*5 g knust rosmarin (ca. 2 ts)
*6 g salt (ca. 2 ts)
*2.5 g pepper (ca. 1 ts)
*(Evt. 2-3 hvitløkbåter)

=== Saus ===
*40 g hvetemel (ca. 5 ss), utrørt i litt kaldt vann (jevning)
*1 liter stekesjy, kraft eller buljong
*15 ml solbærsaft eller litt rødvin (ca. 1 ss)
*5 ml soyasaus (ca. 1 ts)
*Salt og pepper etter smak

== Fremgangsmåte ==
#Gni lammelåret godt inn med krydder. Vil du ha hvitløk i, lager du små snitt i steken med spiss kniv og stikker inn hvitløkbåtene som du først deler på langs (anbefalt).
#Ha løk, gulrøtter og vann i en langpanne eller ildfast form.
#Legg steken over og stikk inn steketermometer i den mest kjøttfulle delen.

Stek ved 125&amp;nbsp;°C i 2-3 timer. 70&amp;nbsp;°C på steketermometeret gir rosa stek, 76&amp;nbsp;°C er gjennomstekt.

La steken hvile minst et kvarter før oppskjæring. Imens lager du sausen.

#Gi sjyen et oppkok og tilsett jevningen mens du rører godt.

Smak til med solbær, soya, salt og pepper.

Serveres med stekte potetbåter, sukkererter, gulrøtter, sopp og persille. Grønnsakene freses lett i smør på pannen.

==Eksterne lenker==
* [https://www.frukt.no/artikler/kjokkenhygiene/ Artikkel om kjøkkenhygiene på FRUKT.no]
&lt;noinclude&gt;
{{Wikipedia|Lammestek}}
{{Navigasjon oppskrifter kokebok}}

[[Kategori:Mangler bilde]]
[[Kategori:Kjøttretter|Lammestek]]
&lt;/noinclude&gt;</text>
      <sha1>mzqzl55hlq3rsjumh7j60r9lh4xm6jy</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Wikibøker:Stilmanual (kokebok)</title>
    <ns>4</ns>
    <id>2906</id>
    <revision>
      <id>43564</id>
      <parentid>42683</parentid>
      <timestamp>2021-02-12T02:11:08Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Lnkfx</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="4853" xml:space="preserve">{{Navigasjon kokebok}}
'''Dette er stilmanualen for kokeboken.''' Den er skrevet for å gi oppskriftene et enhetlig oppsett. Det er tillat å stille spørsmålstegn ved disse retningslinjene om man mener at det forbedrer kokeboken.

En oppskrift bør inneholde følgende.
*En innledning som begynner med '''navnet på retten''', uthevet i fet skrift.
*En ingrediensliste, med ''antall porsjoner'' i kursiv.&lt;ref&gt;En unummerert liste oppnås ved å innlede hver linje med en asteriks. &lt;code&gt;&lt;nowiki&gt;*&lt;/nowiki&gt;&lt;/code&gt;&lt;/ref&gt;
*En fremgangsmåte i en nummerert liste.&lt;ref&gt;En nummerert liste oppnås ved å innlede hver linje med en firkant. &lt;code&gt;&lt;nowiki&gt;#&lt;/nowiki&gt;&lt;/code&gt;&lt;/ref&gt;

== Rekkefølge i ingredienslisten ==
Rekkefølgen på ingredienser er fri, men kan med fordel følge følgende oppsett for at oppskriftene skal få likere form og dermed bli lettere å lese:
# Først ingredienser angitt med antall/stykk.
# Deretter massebaserte ingredienser (gram eller kilogram).
# Deretter volumbaserte ingredienser (milliliter eller liter).
# Til slutt ingredienser av små mengder målt med spiseskje, teskje, osv.

== Foretrukne enheter i oppskriftene ==
Ingredienser kan angis på flere måter, enten ved antall, masse, volum, eller tradisjonelle mål (som teskje, matskje og lignende). Gram og kilogram anbefalte enheter for masse, mens milliliter og liter er anbefalte enheter for volum. Det gir følgende fordeler:
# Ved å bruke milliliter og gram kan man utnytte den svært hendige egenskapen at 1 ml vann veier 1 gram (gjelder også for melk). Det blir også svært enkelt å regne seg mellom masse og volum for andre typer ingredienser ut i fra omregningstabeller med færre konverteringsfeil.
# Ved å unngå desiliter, centiliter og hektogram minskes sannsynligheten for konverteringsfeil når man skal måle opp ingredienser. Bruker man kun ml og L brukes behøver man kun å konvertere med faktorene 1 og 1000, og dermed blir konverteringsfeil som oppstår mer åpenbare. Ved å bruke ml, dl, cl og L brukes faktorene 1, 10, 100 og 1000 for å regne mellom enhetene, og konverteringsfeil som oppstår vil dermed ikke være like åpenbare. Hvor mange ganger har du lest av feil og målt opp i desiliter da du skulle ha liter, eller omvendt?

=== Temperatur ===
Grader celsius (&amp;nbsp;°C) er den vanligste måten å oppgi temperatur på matoppskrifter i utviklede land, og er den eneste temperaturskalaen som benyttes i denne kokeboken. Temperatur bør angis med tallverdi og mellomrom før gradtegnet, for eksempel:
* 200&amp;nbsp;°C

=== Antall===
Ingredienser angis ved antall hvor hensiktsmessig. (For eksempel 1 egg, ½ løk eller 2 bananer). I denne listen er det anbefalt å skrive brøker med symboler som ¼, ½ og ¾, istedet for å skrive 1/4, 1/2 og 3/4.

=== Masse ===
Massebaserte oppskrifter foretrekkes generelt (kilogram eller gram, ikke hektogram - se avsnitt om enheter nedenfor). En av fordelene med massebaserte oppskrifter er at man ikke trenger å ta hensyn til hvor tett pakket ingrediensene er på samme måte som man må ved volumbaserte oppskrifter (hvor man bør spesifisere f.eks. «godt pakket», «flat topp», «rundt topp» eller «siktet». For mer informasjon se artikkelen [[w:Matlagingsmål|Matlagingsmål]] på Wikipedia).

=== Volum ===
Volumbaserte mål kan også brukes. Dette er særlig aktuelt for væsker (liter eller milliliter, ikke centi- eller desiliter).
* Volummål over 1000 ml bør angis i liter (f.eks. 1,25 liter eller 2 liter).
* Volummål under 1 liter bør angis i milliliter (f.eks. 50 ml, 300 ml eller 750 ml).

=== Tradisjonelle mål ===
Tradisjonelle volumbaserte matlagingsmål kan også benyttes hvor hensiktsmessig (f.eks. kryddermål, teskje, barneskje, spiseskje), men bør suppleres med masse- eller volumenhet, særlig i tilfeller hvor det kan oppstå tvil («kopp» kan for eksempel tradisjonelt vise til en kaffekopp á 150 ml eller en tekopp á 250 ml). Også her er det anbefalt å bruke brøksymboler som ¼, ½ og ¾, istedet for å skrive 1/4, 1/2 og 3/4.

Følgende definisjoner brukes her (kan variere fra land til land):
* 1 ml = 1 kryddermål (krm).
* 5 ml = 1 teskje (ts).
* 15 ml = 1 spiseskje (ss), også kalt 1 matskje (ms).

For å finne mengde i gram kan man bruke en omregningstabell for komprimering (se f.eks. [https://no.wikipedia.org/wiki/Matlagingsm%C3%A5l#Komprimering Matlagingsmål på Wikipedia]). Eksempelvis:
* ''2-3 ts salt (ca. 10-20 g)''.

Det anbefales som hovedregel å angi ingredienser i gram. Årsaken til dette er at massemåling med en moderne vekt i praksis er mest presist, mens måling med skje avhenger av størrelsen på skjeen, fylling, etc. Eksempelvis:
* ''10-20 g salt (ca. 2-3 ts)''.

== Eksempel på en oppskrift: ==
&lt;div class=&quot;toccolours&quot;&gt;
{{:Kokebok:Lammestek}}
&lt;/div&gt;

== Noter ==
&lt;references/&gt;

[[Kategori:Stilmanualer|Kokebok]]</text>
      <sha1>6l2qacn8v2qi03echek9a2vnkbede6c</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Hurtigsletting</title>
    <ns>10</ns>
    <id>2908</id>
    <revision>
      <id>44113</id>
      <parentid>37850</parentid>
      <timestamp>2021-02-17T14:40:56Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>kat</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="882" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;vedlikehold sletting&quot;&gt;[[Bilde:Vista-trashcan empty-alt.png|20px]]'''Hurtigsletting:''' De{{#ifeq:{{NAMESPACE}}|Bilde|tt|nn}}e {{#ifeq:{{NAMESPACE}}|Bilde|bildet|siden}} er blitt foreslått '''raskt slettet'''.
*{{#ifeq:{{NAMESPACE}}|Bilde|{{#if:{{{1|}}}|Angitt begrunnelse: '''{{{1}}}'''.|Grunnen til dette kan være at bildet er upassende, unødvendig, eller at det bare skal bli flyttet til [[Wikimedia Commons|Commons]].}}|{{#if:{{{1|}}}|Angitt begrunnelse: '''{{{1}}}'''. Hvis det er tvil om begrunnelsen er riktig, |Det er ikke angitt noen begrunnelse. Er det ikke åpenbart for alle hvorfor siden skal slettes, }} vennligst bruk &lt;tt&gt;{{tlp|slett|Grunn}}&lt;/tt&gt; i stedet for å hurtigslette den.}}
&lt;/div&gt;&lt;includeonly&gt;
[[Kategori:Sider som er foreslått raskt slettet|{{PAGENAME}}]]&lt;/includeonly&gt;

&lt;noinclude&gt;
[[Kategori:Maler]]
[[Kategori:Artikkelmerker]]
&lt;/noinclude&gt;</text>
      <sha1>c4fswp8dqsn4ufzyxi27b54xbyme54h</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Hurtigslett</title>
    <ns>10</ns>
    <id>2909</id>
    <redirect title="Mal:Hurtigsletting" />
    <revision>
      <id>8438</id>
      <timestamp>2007-07-06T11:22:23Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <comment>Omdirigerer til [[Mal:Hurtigsletting]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="32" xml:space="preserve">#redirect [[Mal:Hurtigsletting]]</text>
      <sha1>cd6o221swg5p8a5zg7g1u303znfdtfv</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Hs</title>
    <ns>10</ns>
    <id>2910</id>
    <redirect title="Mal:Hurtigsletting" />
    <revision>
      <id>8439</id>
      <timestamp>2007-07-06T11:22:49Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <comment>Omdirigerer til [[Mal:Hurtigsletting]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="32" xml:space="preserve">#redirect [[Mal:Hurtigsletting]]</text>
      <sha1>cd6o221swg5p8a5zg7g1u303znfdtfv</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Klikk2</title>
    <ns>10</ns>
    <id>2911</id>
    <revision>
      <id>8451</id>
      <timestamp>2007-07-06T16:17:56Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <comment>Fra Wikipedia</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="706" xml:space="preserve">&lt;noinclude&gt;
Denne malen gjør så bilder kan bli lenker til en side utenfor Wikibooks, ikke bare til bildeinformasjonssiden. Syntaksen er som følger:

&lt;pre&gt;&lt;nowiki&gt;
{{Klikk2|bilde=Bildenavn|bredde=Bildets bredde|link=Siden det skal lenkes til}}
&lt;/nowiki&gt;&lt;/pre&gt;

&lt;/noinclude&gt;
&lt;includeonly&gt;&lt;div style=&quot;position:relative;height:{{{høyde|{{{bredde}}}}}};width:{{{bredde}}};overflow:hidden;&quot;&gt;&lt;div style=&quot;position:absolute;top:0;left:0;font-size:100px;overflow:hidden;line-height:100px;z-index:3;&quot;&gt;[{{{link}}} &amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;]&lt;/div&gt;&lt;div style=&quot;position:absolute;top:0;left:0;z-index:2;&quot;&gt;[[Bilde:{{{bilde}}}|{{{bredde}}}|{{{link}}}]]&lt;/div&gt;&lt;/div&gt;
&lt;/includeonly&gt;&lt;noinclude&gt;[[Kategori:Maler|Klikk2]]&lt;/noinclude&gt;</text>
      <sha1>4axc35q9eu7fmtw6e0txs8o2daxz1bl</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Passwordsent</title>
    <ns>8</ns>
    <id>2912</id>
    <revision>
      <id>8454</id>
      <parentid>4945</parentid>
      <timestamp>2007-07-06T16:50:55Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: Et nytt passord har blitt sendt til e-postadressen registrert på brukeren $1. Logg inn når du har mottatt det nye passordet.</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="126" xml:space="preserve">Et nytt passord har blitt sendt til e-postadressen registrert på brukeren $1. Logg inn når du har mottatt det nye passordet.</text>
      <sha1>mtroypk7bnhlvn9g31cvkiu1npm10mv</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Editundo</title>
    <ns>8</ns>
    <id>2913</id>
    <revision>
      <id>8455</id>
      <timestamp>2007-07-06T16:57:20Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: Fjern denne endringen</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="21" xml:space="preserve">Fjern denne endringen</text>
      <sha1>roo8mhyz1jg0wtdxksngfb0s21g83ni</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Wikibøker:Sandkasse</title>
    <ns>4</ns>
    <id>2918</id>
    <revision>
      <id>45041</id>
      <parentid>45040</parentid>
      <timestamp>2022-02-08T16:12:53Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="170" xml:space="preserve">{{Sandkasse}}
&lt;!-- NEDENFOR DENNE LINJEN KAN DU GJØRE SOM DU VIL;-) --&gt;
&lt;div style=&quot;float:right;width:40%;height:600px;overflow:hidden&quot;&gt;{{Spesial:Siste endringer}}&lt;/div&gt;</text>
      <sha1>9uoxwiff3aed3etnlzja7pomtocqoj5</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Undeletedrevisions</title>
    <ns>8</ns>
    <id>2919</id>
    <revision>
      <id>8784</id>
      <parentid>8473</parentid>
      <timestamp>2007-07-08T23:04:54Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="50" xml:space="preserve">$1 {{PLURAL:$1|revisjon|revisjoner}} gjenopprettet</text>
      <sha1>s64a6e4m6pnklqs6airlkb7nu4l2oa0</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>VB</title>
    <ns>0</ns>
    <id>2920</id>
    <redirect title="Visual Basic" />
    <revision>
      <id>8462</id>
      <timestamp>2007-07-06T17:35:54Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <comment>Omdirigerer til [[Visual Basic]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="26" xml:space="preserve">#redirect [[Visual Basic]]</text>
      <sha1>lsc7bkm0v34y300d3jbec00suygzlt2</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Tooltip-ca-nstab-special</title>
    <ns>8</ns>
    <id>2921</id>
    <revision>
      <id>8475</id>
      <timestamp>2007-07-06T18:15:16Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: Dette er en spesialside, og kan ikke redigeres</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="46" xml:space="preserve">Dette er en spesialside, og kan ikke redigeres</text>
      <sha1>7n2lyy911my4c6s9dgk7k4w1f7bafub</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Test</title>
    <ns>10</ns>
    <id>2923</id>
    <redirect title="Mal:Velkommen-test" />
    <revision>
      <id>8477</id>
      <timestamp>2007-07-06T18:18:21Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <comment>Omdirigerer til [[Mal:Velkommen-test]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="32" xml:space="preserve">#redirect [[Mal:Velkommen-test]]</text>
      <sha1>spg79gc5tahi5o1k2bybrkow97b72gs</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Velkommen-test</title>
    <ns>10</ns>
    <id>2924</id>
    <revision>
      <id>42945</id>
      <parentid>33668</parentid>
      <timestamp>2021-02-03T00:58:41Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Rep tt</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="949" xml:space="preserve">== Velkommen ==
{{advarselsymbol}}
Hei, og velkommen! Takk for at du {{#if:{{{1|}}}|eksperimenterer med {{#if:{{{2|}}}|sidene|siden}} «{{ikkerød|{{{1}}}}}»{{#if:{{{3|}}}|,}} {{#if:{{{2|}}}|{{#if:{{{3|}}}|«{{ikkerød|{{{2}}}}}» og «{{ikkerød|{{{3}}}}}»|og «{{ikkerød|{{{2}}}}}»}}}} her på |tester ut}} Wikibøker. {{#if:{{{diff|}}}|[{{{diff}}} Testen din]|[[Spesial:Contributions/{{PAGENAME}}|{{#if:{{{2|}}}|Testene dine|Testen din}}]]}} har nå blitt fjernet igjen. Hvis du ønsker å fortsette å teste ut Wikibøker, kan du gjøre det i [[Wikibooks:Sandkasse|sandkassen]]. Gjentatt testing blant sider blir sett på som hærverk, og kan føre til at du blir blokkert fra å redigere. Du finner en grei oversikt over hvordan du enkelt kan formatere tekst '''[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|her]]'''!


== Bruk av malen ==
Malen bør substes. Skriv: 

{{mono|&lt;nowiki&gt;
{{subst:Test}} ~~~~
&lt;/nowiki&gt;}}
[[kategori:Velkomstmeldinger]]</text>
      <sha1>2n021ywli2vecrdq9qzyoonew42hpfk</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Readonly lag</title>
    <ns>8</ns>
    <id>2925</id>
    <revision>
      <id>8479</id>
      <parentid>5008</parentid>
      <timestamp>2007-07-06T18:24:20Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: Databasen er automatisk skrivebeskyttet så slaveserverne kan ta igjen mesterserveren</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="85" xml:space="preserve">Databasen er automatisk skrivebeskyttet så slaveserverne kan ta igjen mesterserveren</text>
      <sha1>oegypszwlv3rknmsu5lfvu10dss82h0</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Rcnote</title>
    <ns>8</ns>
    <id>2926</id>
    <revision>
      <id>10735</id>
      <parentid>10267</parentid>
      <timestamp>2007-10-21T11:26:12Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <minor />
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="376" xml:space="preserve">Nedenfor vises de siste &lt;strong&gt;$1&lt;/strong&gt; endringene de siste &lt;strong&gt;$2&lt;/strong&gt; dagene, fra $3.&lt;BR&gt;
Forklaring: (diff) = forskjell fra forrige versjon, (hist) = artikkelhistorikk, &lt;span id=&quot;kunadminsinline&quot;&gt;&lt;span class=&quot;unpatrolled&quot;&gt;!&lt;/span&gt; = upatruljert endring,&lt;/span&gt; &lt;strong&gt;N&lt;/strong&gt; = ny side, &lt;strong&gt;m&lt;/strong&gt; = mindre endring, &lt;strong&gt;b&lt;/strong&gt; = bot-endring,</text>
      <sha1>cgtqeoh91j5cjg61vj0io7em2o2nmpz</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Histlegend</title>
    <ns>8</ns>
    <id>2927</id>
    <revision>
      <id>8487</id>
      <parentid>8484</parentid>
      <timestamp>2007-07-06T18:41:55Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <minor />
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="134" xml:space="preserve">Forklaring: (nå) = forskjell fra nåværende versjon, (forrige) = forskjell fra forrige versjon, &lt;strong&gt;m&lt;/strong&gt; = mindre endring.</text>
      <sha1>t3nwqjzxbw0pxphf3vxvhlo7bg3mf9z</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Sharedupload</title>
    <ns>8</ns>
    <id>2933</id>
    <revision>
      <id>8499</id>
      <parentid>5082</parentid>
      <timestamp>2007-07-06T19:26:42Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <comment>Mye bedre med designet fra Wikipedia</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="362" xml:space="preserve">&lt;br clear=&quot;both&quot;&gt;
{| align=center border=0 cellpadding=3 cellspacing=3 style=&quot;border: solid #aaa 1px; background: #f9f9f9; font-size: 100%;&quot;
|- 
| [[Bilde:Commons-logo.svg|20px|Wikimedia Commons' logo]]
|'''[[Commons:Image:{{PAGENAME}}|Denne filen]]''' er fra [[Commons:Hovedside|Wikimedia Commons]], og er en delt fil mellom alle Wikimedia-prosjekter.
|}
&lt;br /&gt;</text>
      <sha1>re6ssfy4fk3yyhj92l7ayxczvu93q17</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:88.91.245.181</title>
    <ns>3</ns>
    <id>2934</id>
    <revision>
      <id>8506</id>
      <parentid>8505</parentid>
      <timestamp>2007-07-06T19:45:30Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="479" xml:space="preserve">Hei. Vil du fortelle meg hva lenken du la inn er for noe? Vennligst svar. &amp;mdash; [[Bruker:H92|H92]] &lt;small&gt;([[Brukerdiskusjon:H92|d/t]] · [[Spesial:Contributions/H92|b/c]] · [[:w:Bruker:H92|no]])&lt;/small&gt; 6. jul 2007 kl. 21:42 (CEST)
:Jeg gikk nå og så på siden. Er du [[Bruker:Ingvald Straume|Ingvald Straume]]? &amp;mdash; [[Bruker:H92|H92]] &lt;small&gt;([[Brukerdiskusjon:H92|d/t]] · [[Spesial:Contributions/H92|b/c]] · [[:w:Bruker:H92|no]])&lt;/small&gt; 6. jul 2007 kl. 21:45 (CEST)</text>
      <sha1>rxkc8vt1vukkj0n2u0voyaqur3dv7uc</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Kjetil r</title>
    <ns>2</ns>
    <id>2938</id>
    <revision>
      <id>19409</id>
      <parentid>19288</parentid>
      <timestamp>2010-01-10T13:51:39Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Kjetil r</username>
        <id>297</id>
      </contributor>
      <comment>bilde</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="259" xml:space="preserve">&lt;div style=&quot;align: center; padding: 1em; border: solid 2px #8B4500; background-color: #FFE4C4;&quot;&gt;
&lt;div style=&quot;font-family:palatino;&quot;&gt;
'''Kjetil Ree''', informatiker fra Oslo.

[[File:Antep erased2.png|800px]]
&lt;/div&gt;&lt;/div&gt;
{{DISPLAYTITLE:'''Bruker:Kjetil_r'''}}</text>
      <sha1>l3z85gv7gc92pzfz58ssm4f7wtrguh9</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Samfunnshuset-topp</title>
    <ns>10</ns>
    <id>2939</id>
    <revision>
      <id>44713</id>
      <parentid>44702</parentid>
      <timestamp>2021-08-31T08:43:49Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Sidens hensikt flyttet over bildet av hensyn til mobilvisning</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1788" xml:space="preserve">&lt;templatestyles src=&quot;Forside/forsider.css&quot;/&gt;
&lt;div class=&quot;centered&quot;&gt;
Her kan du dele dine synspunkter, foreslå idéer og stille spørsmål. Velkommen til Wikibøker!&lt;/br&gt;

----

[[Fil:Oxygen480-actions-go-home.svg|320px]]

&lt;span class=&quot;largeFont&quot;&gt;SAMFUNNSHUSET&lt;/span&gt;
----

'''''en:''' Requests for the [[m:bot|bot]] flag should be made on this page. This wiki uses the [[m:bot policy|standard bot policy]], and allows [[m:bot policy#Global_bots|global bots]] and [[m:bot policy#Automatic_approval|automatic approval of certain types of bots]]. Other bots should apply below, and then [[m:Steward requests/Bot status|request access]] from a steward if there is no objection.''

----
{| class=&quot;toccolours centered&quot;
|-
|
{{#ifexist:Wikibøker:Samfunnshuset/Arkiv/2004-2006|[[Wikibøker:Samfunnshuset/Arkiv/2004-2006|2004&amp;ndash;2006]]}} •
{{#ifexist:Wikibøker:Samfunnshuset/Arkiv/2007-2009|[[Wikibøker:Samfunnshuset/Arkiv/2007-2009|2007&amp;ndash;2009]]}} •
{{#ifexist:Wikibøker:Samfunnshuset/Arkiv/2010-2012|[[Wikibøker:Samfunnshuset/Arkiv/2010-2012|2010&amp;ndash;2012]]}} •
{{#ifexist:Wikibøker:Samfunnshuset/Arkiv/2013-2014|[[Wikibøker:Samfunnshuset/Arkiv/2013-2014|2013&amp;ndash;2014]]}} •
{{#ifexist:Wikibøker:Samfunnshuset/Arkiv/2015-2016|[[Wikibøker:Samfunnshuset/Arkiv/2015-2016|2015&amp;ndash;2016]]}} •
{{#ifexist:Wikibøker:Samfunnshuset/Arkiv/2017-2018|[[Wikibøker:Samfunnshuset/Arkiv/2017-2018|2017&amp;ndash;2018]]}} •
{{#ifexist:Wikibøker:Samfunnshuset/Arkiv/2019-2020|[[Wikibøker:Samfunnshuset/Arkiv/2019-2020|2019&amp;ndash;2020]]}} •
{{#ifexist:Wikibøker:Samfunnshuset/Arkiv/2021-2022|[[Wikibøker:Samfunnshuset/Arkiv/2021-2022|2020&amp;ndash;2021]]}}
|}
&lt;/div&gt;

&lt;noinclude&gt;[[Kategori:Maler]]&lt;/noinclude&gt;&lt;includeonly&gt;[[Kategori:Wikibøker]]&lt;/includeonly&gt;
__NEWSECTIONLINK__</text>
      <sha1>5129uxei6a4apf97d4oh6qgfqtu4vr0</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Kjetil r</title>
    <ns>3</ns>
    <id>2940</id>
    <revision>
      <id>19310</id>
      <parentid>19309</parentid>
      <timestamp>2009-11-15T19:30:50Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Kjetil r</username>
        <id>297</id>
      </contributor>
      <comment>/* Mal */ :-)</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2680" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;[[Wikibooks:Velkommen|Velkommen!]]&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''[[Wikibooks:Velkommen|velkommen til Wikibooks]]''' på norsk. Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[Wikibooks:Stilmanual|Stilmanual]] &amp;ndash; hvordan artikler skal settes opp, språkføring og lignende.
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer.
*[[Hjelp:Portal|Hjelp-portalen]] &amp;ndash; lenkesamling der du kan finne hjelp til hva det måtte være.
*[[Wikibooks:Opphavsrett|Opphavsrett]], [[Wikibooks:Wikikette|Wikikette]], [[Wikibooks:Hva er Wikibooks|Hva er Wikibooks]] &amp;ndash; grunnleggende prinsipper for Wikibooks
*[[Wikibooks:Spørsmål og svar]] &amp;ndash; ofte stilte spørsmål om Wikibooks.
*[[Wikibooks:Sandkasse]] &amp;ndash; side for testing og/eller tull.
*[[Wikibooks:Samfunnshuset]] &amp;ndash; forum for generelle spørsmål/problemstillinger angående Wikibooks.
Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibooks.
----
{|
|- valign=&quot;middle&quot;
|[[Bilde:Crystal Clear app internet.png|45px]]
|style=&quot;font-size:85%;&quot;|
'''English:''' If you do not understand or you cannot write in [[w:en:Norwegian language|Norwegian]], and you want to tell us something, please, visit the [[Wikibooks:Ambassade|Embassy]].&lt;br/&gt;
'''Deutsch:''' Wenn Sie [[w:de:Norwegische Sprache|Norwegisch]] nicht verstehen oder nicht schreiben können und Sie bei uns mitreden möchten, dann besuchen Sie bitte die [[Wikibooks:Ambassade|Botschaft]].&lt;br/&gt;
'''Español:''' Si no comprende o no sabe escribir en [[w:es:Idioma noruego|noruego]] y desea comunicarse con nosotros, por favor, acuda a la [[Wikibooks:Ambassade|Embajada]].
|}

&lt;/div&gt;
&amp;mdash; [[Bruker:H92|H92]] &lt;small&gt;([[Brukerdiskusjon:H92|d/t]] · [[Spesial:Contributions/H92|b/c]] · [[:w:Bruker:H92|no]])&lt;/small&gt; 7. jul 2007 kl. 10:37 (CEST)


==Mal==
Hei Kjetil! Jeg skal ikke plage livet av deg her med spørsmål, men ...ler.. Men du? Når man henviser til en oppskrift fra Kokeboken i en artikkel på Wikipedia så benytter man en egen mal som viser tallerken, kniv og gaffel.  Vet du hvordan man kan lage en for Drinkboken? Vennlig hilsen [[Bruker:Anne-Sophie Ofrim|Anne-Sophie Ofrim]] ([[Brukerdiskusjon:Anne-Sophie Ofrim|diskusjon]]) 15. nov 2009 kl. 17:26 (CET)
:Milde himmel! Jeg så den nå! Me like! [[Bruker:Anne-Sophie Ofrim|Anne-Sophie Ofrim]] ([[Brukerdiskusjon:Anne-Sophie Ofrim|diskusjon]]) 15. nov 2009 kl. 20:29 (CET)
::Så bra! [[File:Face-grin.svg|16px]] Mvh. [[user:Kjetil_r|Kjetil_r]] 15. nov 2009 kl. 20:30 (CET)</text>
      <sha1>mbrotqz2n4hd5yqxxdany2h56qwi2ms</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Jarvin</title>
    <ns>3</ns>
    <id>2941</id>
    <revision>
      <id>8551</id>
      <timestamp>2007-07-07T08:37:39Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: {{subst:reg}}~~~~</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1983" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;[[Wikibooks:Velkommen|Velkommen!]]&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''[[Wikibooks:Velkommen|velkommen til Wikibooks]]''' på norsk. Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[Wikibooks:Stilmanual|Stilmanual]] &amp;ndash; hvordan artikler skal settes opp, språkføring og lignende.
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer.
*[[Hjelp:Portal|Hjelp-portalen]] &amp;ndash; lenkesamling der du kan finne hjelp til hva det måtte være.
*[[Wikibooks:Opphavsrett|Opphavsrett]], [[Wikibooks:Wikikette|Wikikette]], [[Wikibooks:Hva er Wikibooks|Hva er Wikibooks]] &amp;ndash; grunnleggende prinsipper for Wikibooks
*[[Wikibooks:Spørsmål og svar]] &amp;ndash; ofte stilte spørsmål om Wikibooks.
*[[Wikibooks:Sandkasse]] &amp;ndash; side for testing og/eller tull.
*[[Wikibooks:Samfunnshuset]] &amp;ndash; forum for generelle spørsmål/problemstillinger angående Wikibooks.
Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibooks.
----
{|
|- valign=&quot;middle&quot;
|[[Bilde:Crystal Clear app internet.png|45px]]
|style=&quot;font-size:85%;&quot;|
'''English:''' If you do not understand or you cannot write in [[w:en:Norwegian language|Norwegian]], and you want to tell us something, please, visit the [[Wikibooks:Ambassade|Embassy]].&lt;br/&gt;
'''Deutsch:''' Wenn Sie [[w:de:Norwegische Sprache|Norwegisch]] nicht verstehen oder nicht schreiben können und Sie bei uns mitreden möchten, dann besuchen Sie bitte die [[Wikibooks:Ambassade|Botschaft]].&lt;br/&gt;
'''Español:''' Si no comprende o no sabe escribir en [[w:es:Idioma noruego|noruego]] y desea comunicarse con nosotros, por favor, acuda a la [[Wikibooks:Ambassade|Embajada]].
|}

&lt;/div&gt;
&amp;mdash; [[Bruker:H92|H92]] &lt;small&gt;([[Brukerdiskusjon:H92|d/t]] · [[Spesial:Contributions/H92|b/c]] · [[:w:Bruker:H92|no]])&lt;/small&gt; 7. jul 2007 kl. 10:37 (CEST)</text>
      <sha1>7vqsibmmxgtk31a5bvr7r9p0upyiohh</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Ulisensiert</title>
    <ns>10</ns>
    <id>2942</id>
    <revision>
      <id>45220</id>
      <parentid>16048</parentid>
      <timestamp>2022-06-13T04:36:40Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Minorax</username>
        <id>4606</id>
      </contributor>
      <comment>fix lint</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="485" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;center&quot;&gt;&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;width:75%; background-color:#ffeedd;&quot;&gt;
{{advarselsymbol|huge}} '''&lt;big&gt;&lt;span style=&quot;color:#ff0000;&quot;&gt;IKKE BRUK DENNE FILEN&lt;/span&gt;&lt;/big&gt;'''
----
Denne filen har '''ingen oppgitt lisens'''. Filen bør derfor slettes.
{{#if:{{{1|}}}|
----
&lt;small&gt;Merknader: {{{1}}}&lt;/small&gt;}}
&lt;/div&gt;&lt;/div&gt;&lt;noinclude&gt;
[[Kategori:Bildemaler|{{PAGENAME}}]]&lt;/noinclude&gt;&lt;includeonly&gt;
[[Kategori:Sider som er foreslått raskt slettet|{{PAGENAME}}]]&lt;/includeonly&gt;</text>
      <sha1>sddfl8pdb2ck6yg206x9aofwxgbtfos</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Bildemaler</title>
    <ns>14</ns>
    <id>2943</id>
    <revision>
      <id>8557</id>
      <timestamp>2007-07-07T10:48:25Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: [[Kategori:Maler|Bildemaler]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="29" xml:space="preserve">[[Kategori:Maler|Bildemaler]]</text>
      <sha1>eeq4az13rylu1gz35shjz40dsl79lkk</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:All-logs-page</title>
    <ns>8</ns>
    <id>2945</id>
    <revision>
      <id>8563</id>
      <timestamp>2007-07-07T11:01:34Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: Alle logger</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="11" xml:space="preserve">Alle logger</text>
      <sha1>dgevua4vx8oasr6qzrn88fhpfb4rtyc</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Allpages-bad-ns</title>
    <ns>8</ns>
    <id>2946</id>
    <revision>
      <id>9128</id>
      <parentid>8565</parentid>
      <timestamp>2007-07-12T16:49:47Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Silje</username>
        <id>113</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Robot: Automated text replacement  (-Wikibooks +Wikibøker)</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="42" xml:space="preserve">Navnerommet &quot;$1&quot; finnes ikke i Wikibøker.</text>
      <sha1>f4zb6nt3k003shlomloxk9lrcgv93x2</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Alreadyrolled</title>
    <ns>8</ns>
    <id>2947</id>
    <revision>
      <id>8566</id>
      <parentid>4516</parentid>
      <timestamp>2007-07-07T11:09:13Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: Kan ikke fjerne den siste redigeringen på [[$1]] av [[Bruker:$2|$2]] ([[Brukerdiskusjon:$2|Diskusjon]] | [[Spesial:Contributions/$2|bidrag]]); en annen har allerede redigert siden eller fj...</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="337" xml:space="preserve">Kan ikke fjerne den siste redigeringen på [[$1]] av [[Bruker:$2|$2]] ([[Brukerdiskusjon:$2|Diskusjon]] | [[Spesial:Contributions/$2|bidrag]]); en annen har allerede redigert siden eller fjernet redigeringen. Den siste redigeringen er foretatt av [[Bruker:$3|$3]] ([[Brukerdiskusjon:$3|Diskusjon]] | [[Spesial:Contributions/$3|bidrag]]).</text>
      <sha1>qbaymhioae9pqdjxp8cpjeu1r5cwcmv</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Spoff</title>
    <ns>2</ns>
    <id>2950</id>
    <revision>
      <id>16950</id>
      <parentid>8881</parentid>
      <timestamp>2009-01-12T17:02:14Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Spoff</username>
        <id>300</id>
      </contributor>
      <minor />
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="286" xml:space="preserve">'''Spoff''' er aktiv på [[w:no:Bruker:Spoff|bokmålswikipedia]] og har lyst til å bidra her på Wikibøker. Jeg heter Kjetil.

&lt;br /&gt;
&lt;table style=&quot;float: under; margin-left: 1em; margin-bottom: 0.5em; width: 242px; border: #99B3FF solid 1px&quot;&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;{{Bruker no}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;/table&gt;</text>
      <sha1>74r6tag6uk3wlw5v02bp9e4esptobwe</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Utforsk Europa</title>
    <ns>0</ns>
    <id>2951</id>
    <revision>
      <id>41012</id>
      <parentid>37904</parentid>
      <timestamp>2021-01-22T09:40:56Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>[[Kategori:Boktitler]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="514" xml:space="preserve">
== Forord ==
'''Utforsk Europa''' er en bok som tar for seg flere sider av Europa på en enkel måte. Boken er enda ikke ferdig, og hvis et annet bokverk har samme navn, så er dette ''ikke'' en kopi, etterligning e.l. Boken er i utgangspunktet ikke tilpasset noe spesielt pensum innen skolen, men er ment for å være et praktisk læremiddel for alle, men spesielt for nybegynnere. Ha en god fornøyelse!

== Forfattere ==

* {{Bruker|Erik}}

----
{{forrige_neste|hovedside|neste=Innhold}}
[[Kategori:Boktitler]]</text>
      <sha1>haewetbpudc8atjag5c30y60kg9iihu</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:80.212.137.212</title>
    <ns>2</ns>
    <id>2952</id>
    <revision>
      <id>8613</id>
      <timestamp>2007-07-07T18:41:15Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>80.212.137.212</ip>
      </contributor>
      <comment>henviste til brukeren min (som jeg ikke får til å logge inn med)</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="172" xml:space="preserve">'''80.212.137.212''' min ([[Bruker:Erik]]s) ''faste'' IP-adresse, og er endringer gjort med denne så skyldes det noe tull med PC'n min eller at jeg har glemt å logge inn.</text>
      <sha1>1slgr01m6jejp4lcekhgr65a2otzhxt</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Utforsk Europa/Hva er Europa</title>
    <ns>0</ns>
    <id>2953</id>
    <revision>
      <id>38363</id>
      <parentid>38362</parentid>
      <timestamp>2016-05-12T18:29:39Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Atcovi</username>
        <id>3474</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Tilbakestilte endringer av [[Special:Contributions/2A02:FE0:C711:3DA1:FD43:A3D1:B274:16D4|2A02:FE0:C711:3DA1:FD43:A3D1:B274:16D4]] ([[User talk:2A02:FE0:C711:3DA1:FD43:A3D1:B274:16D4|brukerdiskusjon]]) til siste versjon av [[User:85.166.215.17|85.166.2...</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="768" xml:space="preserve">'''Europa''' er en verdensdel, og en del av ''kontinentet'' som kalles '''Eurasia'''. Europa er den rikeste verdensdelen målt i BNP per innbygger, og mange av de rikeste land i verden ligger i Europa. De land som FN har kåret til verdens beste å bo i, ligger også i Europa.

Europa er også svært rikt på historie, og historisk viktige nasjoner som [[Utforsk Europa/Storbritannia|Storbritannia]] og [[Utforsk Europa/Frankrike|Frankrike]] ligger der. Norge, hjemlandet for mange av de som leser denne boken, ligger også i Europa.

For å forstå innholdet i denne boken kreves det ingen tidligere kunnskaper, og egner seg perfekt for nybegynnere. Synes du Europa høres spennende ut? La oss finne det ut!

----
{{forrige neste|forrige=Innhold|neste=Korte fakta}}</text>
      <sha1>pby4w9i0r444zi5bot6d4oajqtjktew</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Utforsk Europa/Korte fakta</title>
    <ns>0</ns>
    <id>2954</id>
    <revision>
      <id>8920</id>
      <parentid>8635</parentid>
      <timestamp>2007-07-09T18:46:48Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Erik~nowikibooks</username>
        <id>299</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>rettet lenke</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="876" xml:space="preserve">'''Her blir det presentert noen rene fakta om Europa, mye av det er såkalt ''statistikk''.'''

*[[Utforsk Europa/Norge|Norge]] er kåret av FN til å være verdens beste land å leve i flere ganger.

*I 2007 var alle nasjonene i Europa demokratier bortsett fra [[Utforsk Europa/Hviterussland|Hviterussland]].

*Europas rikeste land målt i BNP per innbygger er Luxembourg med 61.190 USD

*Europas folkerikeste land er Russland med ca. 147,7 millioner innbyggere.

*Europas (og verdens) minste land, på alle måter, er [[Utforsk Europa/Vatikanstaten|Vatikanstaten]] med 0,44 km² og 991 innbyggere...

*Mange land i Europa er medlemmer i [[Utforsk Europa/Europeiske Union|Den Europeiske Union]] (EU). Noen land som ikke er med i EU er med i EFTA-avtalen som gjør at disse kan selge varene sine lettere til EU-land.

----
{{forrige neste|forrige=Hva er Europa|neste=Albania}}</text>
      <sha1>kwqeb7djbfjm1n9ecmbr70mcuw3ytvb</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Wikibøker:Samfunnshuset/Arkiv/2004-2006</title>
    <ns>4</ns>
    <id>2955</id>
    <revision>
      <id>43999</id>
      <parentid>9441</parentid>
      <timestamp>2021-02-16T09:49:21Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Endret beskyttelsesnivå for «[[Wikibøker:Samfunnshuset/Arkiv/2004-2006]]» ([Redigering=Tillat kun autobekreftede brukere] (ubestemt) [Flytting=Tillat kun autobekreftede brukere] (ubestemt))</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="4099" xml:space="preserve">{{samfunnshuset-topp}}

== Navnet ==
Skal navnet på nettstedet forbli ''Wikibooks'' eller bør det oversettes til f.eks. ''Wikibøker''? --[[Bruker:81.7.105.116|81.7.105.116]] 21. aug 2004 kl.14:57 (UTC)

:Eg røystar for ''Wikibøker''.
:--[[Bruker:Verdlanco|Verdlanco]] 21. nov 2004 kl.10:57 (UTC)

:Jeg stemmer også for «Wikibøker». [[Bruker:Arj|Arj]] 21. nov 2004 kl.12:18 (UTC)

:Eg røystar for ''Wikibøker''. {{Bruker:Kurtber/sign}} 18. okt 2005 kl.08:42 (UTC)

([[Wikibooks:Samfunnshuset|Tatt opp igjen]] av {{bruker|Silje}}) &amp;mdash; [[Bruker:H92|H92]] &lt;small&gt;([[Brukerdiskusjon:H92|d/t]] · [[Spesial:Contributions/H92|b/c]] · [[:w:Bruker:H92|no]])&lt;/small&gt; 8. jul 2007 kl. 01:03 (CEST)

== Målform ==
Eg synest ikkje at vi treng ein eigen Wikibøker-database korkje for bokmål eller for nynorsk; det er best å ha ein sams database.&lt;BR&gt;
--[[Bruker:Verdlanco|Verdlanco]] 21. nov 2004 kl.10:57 (UTC)

:*enig i dette - hvordan kan dette løses? --[[Bruker:August|August]] 18. mai 2005 kl.22:46 (UTC)

::*Eg meiner ikkje at alle wikibøkene må omsetjast til båe målformene.&lt;br /&gt;Alle som kan lesa den eine målforma, skjønar òg den andre.  Difor kan me ha ei felles samling av norske wikibøker uavhengig av målform.&lt;br /&gt;For brukarsnittet kan alle velja det språket dei vil.&lt;br /&gt;For sider med tekst kan den som opprettar sida, velja målform, og då synest eg at dei som seinare oppdaterer sida, bør bruka den målforma.&lt;br /&gt;--[[Bruker:Verdlanco|Verdlanco]] 22. mai 2005 kl.14:05 (UTC)

:::*Dette høres rett og rimelig ut - det er veldig få bøker på begge målformer, så felles database er &quot;kvantitetsgivende&quot; og vil kanskje skape litt &quot;blest&quot; . Skal vi sette i gang? Hvor skal vi begynne? Hvem må vi få &quot;godkjenning&quot; fra?

:Gode tankar her, som eg heilt klårt støttar. Det bør ikkje vere naudsynt å opprette to wikibøker-portalar i Noreg (det er det sannsynlegvis dårleg marknad for òg). -Men vi må ikkje vere rigide på at bøker aldri skal omsetjast, om nokon faktisk ønskjer å gjere det! 
:Eg røystar for ein samnorsk wikibøker-portal! {{Brukar:Kurtber/sign}}

== Vandalisme ==
Alle lenkjene i rubrikken Andre Språk går til same staden og der er det ingen wikibøker.
[[Bruker:85.165.27.81|85.165.27.81]] 20. feb 2005 kl.00:51 (UTC)

== Raser? ==
Wikispecies er et register over arter, ikke raser!

:*Beklager dette, nå skulle det være i orden.--[[Bruker:August|August]] 18. mai 2005 kl.22:46 (UTC)

==Commons-bilde==
Bildet til Commons burde endres til [[:Bilde:Commons-logo.svg]]. Forøvrig burde forsiden organiseres i maler. [[Bruker:Jon Harald Søby|Jon]] [[Brukerdiskusjon:Jon Harald Søby|Harald]] [[Spesial:Contributions/Jon Harald Søby|Søby]] 11. okt 2005 kl.15:42 (UTC)

== Skrivefeil på hovedsiden ==

Har funnet følgende skrivefeil i avsnittet 'Wikibooks er et bibliotek' (om Wikibooks):&lt;br&gt;
mere → mer&lt;br&gt;
eksprimentere → eksperimentere&lt;br&gt;
&lt;br&gt;
og forresten, skal ikke Wikibooks skrives med stor w?&lt;br&gt;
[[Bruker:84.236.149.81|84.236.149.81]] 13. okt 2005 kl.22:04 (UTC)

&lt;small&gt; Slutt på flytta frå [[Diskusjon:Hovedside]] av [[Bruker:Eirik|Eirik]] 16. okt 2005 kl.12:02 (UTC) &lt;/small&gt;

== Ufrie bilete på [[Linux:Distribusjoner]]? ==
Dersom bileta på [[Linux:Distribusjoner]] er ufrie bilete, bør dei slettast. Eg vil føreslå å føre ein ganske streng praksis på ufrie bilete (same praksis som på commons, altså så strengt som det eigentleg skal vere) på denne wikien. Nokon andre som har innspel på dette? --{{Bruker:Eirik/sign}} 16. okt 2005 kl.16:15 (UTC)

:Ikkje anna enn at eg er einig i at streng praksis bør gjennomførast. Til dømes er det veldig negativt om bilete i [[Eldre Verdshistorie]] viser seg å vere ufrie etter at den har vorte publisert til bruk i skulen. (Då heile poenget skal vere at den skal kunne nyttast heilt fritt og gratis) {{Brukar:Kurtber/sign}}


== Aktuelt ==
(Tråd fra 2006) Flyttet til [[Mal:Aktuelt|Aktuelt]] &amp;mdash; [[Bruker:H92|H92]] &lt;small&gt;([[Brukerdiskusjon:H92|d/t]] · [[Spesial:Contributions/H92|b/c]] · [[:w:Bruker:H92|no]])&lt;/small&gt; 5. jul 2007 kl. 22:16 (CEST)</text>
      <sha1>mm2m05abs1epwniodiscaoe2bym42yw</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Spoff</title>
    <ns>3</ns>
    <id>2956</id>
    <revision>
      <id>8986</id>
      <parentid>8985</parentid>
      <timestamp>2007-07-10T09:48:54Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Spoff</username>
        <id>300</id>
      </contributor>
      <comment>/* stopp galskapen! */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="7460" xml:space="preserve">Hei, Kjetil! Du kjenner sikkert til denne:
&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;[[Wikibooks:Velkommen|Velkommen!]]&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''[[Wikibooks:Velkommen|velkommen til Wikibooks]]''' på norsk. Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[Wikibooks:Stilmanual|Stilmanual]] &amp;ndash; hvordan artikler skal settes opp, språkføring og lignende.
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer.
*[[Hjelp:Portal|Hjelp-portalen]] &amp;ndash; lenkesamling der du kan finne hjelp til hva det måtte være.
*[[Wikibooks:Opphavsrett|Opphavsrett]], [[Wikibooks:Wikikette|Wikikette]], [[Wikibooks:Hva er Wikibooks|Hva er Wikibooks]] &amp;ndash; grunnleggende prinsipper for Wikibooks
*[[Wikibooks:Spørsmål og svar]] &amp;ndash; ofte stilte spørsmål om Wikibooks.
*[[Wikibooks:Sandkasse]] &amp;ndash; side for testing og/eller tull.
*[[Wikibooks:Samfunnshuset]] &amp;ndash; forum for generelle spørsmål/problemstillinger angående Wikibooks.
Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibooks.
----
{|
|- valign=&quot;middle&quot;
|[[Bilde:Crystal Clear app internet.png|45px]]
|style=&quot;font-size:85%;&quot;|
'''English:''' If you do not understand or you cannot write in [[w:en:Norwegian language|Norwegian]], and you want to tell us something, please, visit the [[Wikibooks:Ambassade|Embassy]].&lt;br/&gt;
'''Deutsch:''' Wenn Sie [[w:de:Norwegische Sprache|Norwegisch]] nicht verstehen oder nicht schreiben können und Sie bei uns mitreden möchten, dann besuchen Sie bitte die [[Wikibooks:Ambassade|Botschaft]].&lt;br/&gt;
'''Español:''' Si no comprende o no sabe escribir en [[w:es:Idioma noruego|noruego]] y desea comunicarse con nosotros, por favor, acuda a la [[Wikibooks:Ambassade|Embajada]].
|}

&lt;/div&gt;

... selv on noen av linkene er røde! &amp;mdash; [[Bruker:H92|H92]] &lt;small&gt;([[Brukerdiskusjon:H92|d/t]] · [[Spesial:Contributions/H92|b/c]] · [[:w:Bruker:H92|no]])&lt;/small&gt; 8. jul 2007 kl. 01:01 (CEST)

:Takk, takk. Husk at det heter lenker og ikke linker. [[Bruker:Spoff|Spoff]] 8. jul 2007 kl. 11:37 (CEST)

::Vel, jeg sier nå linker! En link, flere linker. {{smiley|:)}} &amp;mdash; [[Bruker:H92|H92]] &lt;small&gt;([[Brukerdiskusjon:H92|d/t]] · [[Spesial:Contributions/H92|b/c]] · [[:w:Bruker:H92|no]])&lt;/small&gt; 8. jul 2007 kl. 11:54 (CEST)

:::Hehe. Vi burde vel lage de røde lenkene over. [[Bruker:Spoff|Kjetil]] 8. jul 2007 kl. 11:56 (CEST)

::::Ja, jeg har selv stått for [[Hjelp:Hvordan man redigerer en side]] og [[Wikibooks:Wikikette]]! Det er i prinsippet ganske enkelt, bare kopier fra Wikipedia, og bytt ut alle Wikipedia med Wikibøker! &amp;mdash; [[Bruker:H92|H92]] &lt;small&gt;([[Brukerdiskusjon:H92|d/t]] · [[Spesial:Contributions/H92|b/c]] · [[:w:Bruker:H92|no]])&lt;/small&gt; 8. jul 2007 kl. 12:25 (CEST)

:::::Ja, ikke særlig vanskelig. [[Bruker:Spoff|Kjetil]] 8. jul 2007 kl. 13:20 (CEST)

== Morell ==

Den var kjapp! &amp;mdash; [[Bruker:H92|H92]] &lt;small&gt;([[Brukerdiskusjon:H92|d/t]] · [[Spesial:Contributions/H92|b/c]] · [[:w:Bruker:H92|no]])&lt;/small&gt; 9. jul 2007 kl. 18:10 (CEST)

:Jepp. {{smiley|;)}} [[Bruker:Spoff|Kjetil]] 9. jul 2007 kl. 18:12 (CEST)

::I brukeropprettelsesloggen trenger du ikke ønske brukeren Administrator og nedover velkommen, da Administrator og f.eks. Berit på Bussen osv er Rodelero. Hvis du ikke vet hvem det er kan du titte [[w:nn:Brukardiskusjon:Rodelero|her]] og på diffene [[w:Spesial:Contributions/Rodelero|her]]. &amp;mdash; [[Bruker:H92|H92]] &lt;small&gt;([[Brukerdiskusjon:H92|d/t]] · [[Spesial:Contributions/H92|b/c]] · [[:w:Bruker:H92|no]])&lt;/small&gt; 10. jul 2007 kl. 11:31 (CEST)

:::Skjønte det veldig fort at det er disse vandalisme-folka. [[Bruker:Spoff|Kjetil]] 10. jul 2007 kl. 11:36 (CEST)

::::Hehe, ja han Rodelero er noe for seg selv... &amp;mdash; [[Bruker:H92|H92]] &lt;small&gt;([[Brukerdiskusjon:H92|d/t]] · [[Spesial:Contributions/H92|b/c]] · [[:w:Bruker:H92|no]])&lt;/small&gt; 10. jul 2007 kl. 11:37 (CEST)

:::::Ja, det kan du si. Det er vel ingen som kan finne på så snåle brukernavn som Rodelero. [[Bruker:Spoff|Kjetil]] 10. jul 2007 kl. 11:38 (CEST)

::::::Dette er slik diskusjonssiden til C'est moi så ut i mai:
&lt;div class=&quot;toccolours&quot;&gt;
Hei, og velkommen til wikibooks, C'est-moi!

Jeg er toppadministrator her på wikibooks, og håper du får et interessant opphold her. Men det er et par ting jeg vil påpeke:

a)dette er en norsk wikibooks. Derfor ser vi helst at du bruker et norskt brukernavn, ikke et franskt. Ta kontakt med en steward på wikipedia for å få hjelp til å skifte brukernavn, ellers kan du risikere å bli blokkert for upassende brukernavn. Det er dog ingen krise om så skulle skje, du kan bytte det og alt er i orden igjen ;)

b)Vi ser helst ikke at nye brukere oppretter nye artikler uten videre, uten først å ha lest ''grundig'' igjennom stilmanualen og retningslinjene våre, og levert en beskjed til administrator [[bruker:Eirik|Eirik]] på at du har satt deg inn i sakene. Han vil teste deg med spørsmål du må besvare på tro og ære. Og vi vil også be deg benytte [[sandkassen]] til å prøve deg fram før du bidrar, og legge inn dine uferdige artikler der. Men du må forte deg, sandkassens innhold blir slettet hver 4. dag.
Men vi kan bli nødt til å blokkere deg infinite om du ikke gjør det.

Mvh --[[Bruker:Administrator|Administrator]] 26. mai 2007 kl. 14:26 (CEST)

::&quot;aaah, just ONE more thing...&quot; : Det er også et absolutt krav her på wikibooks at man oppretter en frodig brukerside (gjelder ikke administratorer- de kan nøye seg med tekst i kjedelig format) før du begynner å redigere. Gjør du ikke det, vil du først få en advarsel, deretter bli diskutert på [[tinget]] og til sist blokkert. Men vi slår en strek over det denne gangen. Det er også meningen at det skal være gøy å skrive på wikibooks, så nyt helga!

--[[Bruker:Administrator|Administrator]] 26. mai 2007 kl. 14:33 (CEST)

==stopp galskapen!==

HEI! Kan du være så snill å be enten administrator [[bruker:Silje|Silje]] eller [[bruker:Eirik|Eirik]] komme på banen og be de &quot;rydde opp etter trollet [[bruker:Rodelero|Rodelero]] som har gått bananas på wikibooks, før det ikke er mere wikibooks igjen å attenderulle&quot;? Vennligst kontakt de på henholdvis norsk og nynorsk wikipedia, ellers ser de det neppe før de omsider dukker opp her igjen.

Jeg kan ikke- jeg er blokkert på begge to.  :-S  --[[Bruker:Blokkert bruker som omgår blokkering|Blokkert bruker som omgår blokkering]] 27. mai 2007 kl. 22:28 (CEST)
&lt;/div&gt;
&amp;mdash; [[Bruker:H92|H92]] &lt;small&gt;([[Brukerdiskusjon:H92|d/t]] · [[Spesial:Contributions/H92|b/c]] · [[:w:Bruker:H92|no]])&lt;/small&gt; 10. jul 2007 kl. 11:40 (CEST)

:Ikke dårlig. Diskuterer med seg selv. [[Bruker:Spoff|Kjetil]] 10. jul 2007 kl. 11:41 (CEST)

::Ja ikke sant! &amp;mdash; [[Bruker:H92|H92]] &lt;small&gt;([[Brukerdiskusjon:H92|d/t]] · [[Spesial:Contributions/H92|b/c]] · [[:w:Bruker:H92|no]])&lt;/small&gt; 10. jul 2007 kl. 11:42 (CEST)

:::Kan ikke skjønne hva som er så «gøy» med å gjøre sånne ting. [[Bruker:Spoff|Kjetil]] 10. jul 2007 kl. 11:45 (CEST)

::::Han har tydeligvis problemer, ref [[w:Brukerdiskusjon:Rodelero#Blokkering|her]]. &amp;mdash; [[Bruker:H92|H92]] &lt;small&gt;([[Brukerdiskusjon:H92|d/t]] · [[Spesial:Contributions/H92|b/c]] · [[:w:Bruker:H92|no]])&lt;/small&gt; 10. jul 2007 kl. 11:47 (CEST)

:::::Jaaa, huff. [[Bruker:Spoff|Kjetil]] 10. jul 2007 kl. 11:48 (CEST)</text>
      <sha1>9jcigzp6lohajaftifn6aewn5hylw6b</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Sitat</title>
    <ns>10</ns>
    <id>2957</id>
    <revision>
      <id>37914</id>
      <parentid>15880</parentid>
      <timestamp>2015-11-25T14:40:16Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Anne-Sophie Ofrim</username>
        <id>818</id>
      </contributor>
      <comment>kat</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1013" xml:space="preserve">{| style=&quot;margin:1em 3em 1em 3em;&quot; {{#if: {{{3}}}|align=&quot;{{{3}}}&quot;|}}
|-
|style=&quot;vertical-align:top;&quot; rowspan=&quot;1&quot;|[[Bilde:Cquote1.png|40px|Sitat]]
|style=&quot;font-family:'Bookman Old Style','Book Antiqua',Georgia,Times,Verdana,Arial,Sans-serif; font-style:italic; padding-top:1em;&quot;|{{{1}}}
|style=&quot;vertical-align:bottom;&quot; rowspan=&quot;1&quot;|[[Bilde:Cquote2.png|40px|Sitat]]
|-
|style=&quot;text-align:right; padding-top:1em;&quot; colspan=&quot;3&quot;|{{#if: {{{2}}}|{{{2}}}|}}
|}&lt;noinclude&gt;

==Bruk==
* Parameter 1 er teksten som skal siteres
* Parameter 2 er kilden (valgfri)
* Parameter 3 er valgfri og sier noe om siteringens horisontale plassering. Mulige verdier er &lt;ref&gt;[http://www.w3.org/TR/html401/present/graphics.html#h-15.1.2 W3 – 15 Alignment, font styles, and horizontal rules]&lt;/ref&gt;
** '''left''' (default) text lines are rendered flush left.
** '''center''' text lines are centered.
** '''right''' text lines are rendered flush right.
** '''justify''' text lines are justified to both margins.
[[Kategori:Maler]]
&lt;/noinclude&gt;</text>
      <sha1>fovt7y97a7zt1if1aendboxfppiql1r</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Anoneditwarning</title>
    <ns>8</ns>
    <id>2959</id>
    <revision>
      <id>8648</id>
      <parentid>8647</parentid>
      <timestamp>2007-07-08T07:40:58Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="444" xml:space="preserve">{| class=&quot;beskjedboks diskusjon&quot; style=&quot;border:1px solid #c0c090;background-color:#f8eaba;width:100%;&quot;
|-
|align=&quot;center&quot; width=5%|
{{advarselsymbol}}
|style=&quot;padding-left:1em;&quot;|&lt;big&gt;'''Du er ikke [[Spesial:Userlogin|logget inn]]!'''&lt;/big&gt;
&lt;small&gt;Din IP-adresse vil lagres sammen med din redigering i sidens redigeringshistorikk. For å unngå at IP-adressen din røpes, [{{fullurl:Spesial:Userlogin|type=signup}} registrer deg] nå.&lt;/small&gt;
|}</text>
      <sha1>5ygfly36i5nj980mqpdh11an0ingemi</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Wikibøker:Hvorfor registrere seg</title>
    <ns>4</ns>
    <id>2960</id>
    <revision>
      <id>40695</id>
      <parentid>10177</parentid>
      <timestamp>2021-01-20T07:23:03Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>kategorisert</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1852" xml:space="preserve">{{snarvei|WB:REG}}
'''Wikibøker''' er en wiki som alle kan redigere, det vil si at man ikke må [{{fullurl:Spesial:Userlogin|type=signup}} registrere seg] for å kunne bidra.

Hvis man velger å bidra uten å registrere seg, vil man dukke opp som en [[w:IP-adresse|IP-adresse]]. Vanligvis er det IP-adresser som vandaliserer, og de blir da dessverre sett på med mer mistanke.

Å registrere seg har i tillegg mange muligheter og fordeler.

=== Som registrert bruker får man ===

*Et selvvalgt brukernavn (såfremt det ikke er upassende), så andre brukere lett kan kjenne deg igjen
*Muligheten til å se alle dine bidrag på en side som heter «Mine bidrag»
*Din egen brukerside, der du kan skrive litt om deg selv
*Din egen brukerdiskusjon, der andre brukere lett kan kontakte deg
*En overvåkningsliste der du kan se hva som skjer med artikler du er interessert i
*En side med innstillinger, blant disse muligheten til å...
**bestemme hvor mange søkeresultater som skal vises per side
**bestemme hvor mange endringer som skal vises i [[Spesial:Siste endringer|siste endringer]]-siden
**bestemme hvilket [[w:Wikipedia:Stilark|stilark]] du vil bruke
**bestemme hva signaturen din skal være (valgfri tekst som linker til brukersiden eller brukerdiskusjonen)
**bestemme diverse ting når du redigerer sider
*Muligheten til å flytte sider (skifte navn på dem)
*Muligheten til å laste opp filer
*Muligheten til å bli [[Wikibøker:Administratorer|administrator]]
*Muligheten til å merke egne endringer som mindre
*Retten til å stemme i forskjellige avstemninger

=== Anonymitet ===

*Din IP-adresse vil ikke lenger være synlig for alle og enhver
*Du redigerer fortsatt anonymt dersom du velger et pseudonym som brukernavn

Å registrere seg er helt gratis, og det koster heller ingen ting å være bruker.

[[Kategori:Wikibøker|Registrering]]</text>
      <sha1>2pxfx3lstazli6bs6cnfekd8t19ha85</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Snarvei</title>
    <ns>10</ns>
    <id>2961</id>
    <revision>
      <id>40862</id>
      <parentid>40860</parentid>
      <timestamp>2021-01-20T17:44:36Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Margin</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="468" xml:space="preserve">&lt;div id=&quot;shortcut&quot; class=&quot;noprint&quot; style=&quot;margin:1em;border:1px solid #999; text-align:center; padding:5px; font-size:smaller; float:right;&quot;&gt;
{{#if:{{{adminsrediger|}}}|&lt;span id=&quot;kunadminsinline&quot;&gt;[{{fullurl:{{{adminsrediger}}}|action=edit}} Rediger] &amp;bull;}} &lt;/span&gt;[[Wikibøker:Snarvei|Snarvei{{#if:{{{2|}}}|er|{{#if:{{{1|}}}||er}}}}]]: {{#if:{{{1|}}}|[[{{{1}}}]]}}{{#if:{{{2|}}}|&amp;nbsp;&amp;middot; [[{{{2}}}]]}}{{#if:{{{3|}}}|&amp;nbsp;&amp;middot; [[{{{3}}}]]}}&lt;/div&gt;
{{clear}}</text>
      <sha1>5e5shstofygy6axhxllip5t72fvrkkm</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Bildeopphavsmal</title>
    <ns>10</ns>
    <id>2962</id>
    <revision>
      <id>44641</id>
      <parentid>40811</parentid>
      <timestamp>2021-08-30T03:03:33Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="299" xml:space="preserve">&lt;div style=&quot;border:1px solid #cc9;background-color:#f1f1de;padding:1em;&quot;&gt;
{| cellpadding=&quot;4&quot;
|- 
|width={{{Størrelse}}}|[[Bilde:{{{Bilde}}}|{{{Størrelse}}}|center|]]
| style=&quot;font-size: 90%&quot; | ''{{{Tekst}}}''
|}[[Kategori:{{{Kategori}}}]]
&lt;/div&gt;
&lt;noinclude&gt;[[Kategori:Utdaterte maler]]&lt;/noinclude&gt;</text>
      <sha1>6hyrk1znq8w11vf22jrlfwxpgbcdbt6</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Copyright Wikimedia</title>
    <ns>10</ns>
    <id>2963</id>
    <revision>
      <id>40823</id>
      <parentid>8655</parentid>
      <timestamp>2021-01-20T10:13:02Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Kat</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="293" xml:space="preserve">{{Bildeopphavsmal|Bilde=Wikimedia-logo.svg|Størrelse=35px|Tekst=[[w:Wikimedia Foundation|Wikimedia Foundation]] eier alle rettighetene til dette bildet. '''Bildet er ikke lisensiert under GFDL eller annen fri lisens!'''|Kategori=Copyright Wikimedia}}
&lt;noinclude&gt;[[Kategori:Maler]]&lt;/noinclude&gt;</text>
      <sha1>g8vfr38l077hlvplws6bguxf5cuunec</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Fil:Wikibooks-no-logo.svg</title>
    <ns>6</ns>
    <id>2964</id>
    <revision>
      <id>8658</id>
      <parentid>8657</parentid>
      <timestamp>2007-07-08T08:54:51Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Silje</username>
        <id>113</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="139" xml:space="preserve">Originalfil for den norske Wikibøker-logoen. Den til enhver tid brukte logoen heter [[:Bilde:Wiki.png|Wiki.png]].

{{Copyright Wikimedia}}</text>
      <sha1>ipzgkui5looemnnoxwu0pwrmlb0max1</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Fil:Wiki.png</title>
    <ns>6</ns>
    <id>2965</id>
    <revision>
      <id>17001</id>
      <parentid>9859</parentid>
      <timestamp>2009-01-30T21:05:35Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Eirik</username>
        <id>33</id>
      </contributor>
      <comment>last opp en ny versjon av «[[Fil:Wiki.png]]»</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="142" xml:space="preserve">Den til enhver tid brukte Wikibøker-logoen. Originalen heter [[:Bilde:Wikibooks-no-logo.svg|Wikibooks-no-logo.svg]].

{{Copyright Wikimedia}}</text>
      <sha1>d13oe4hl331zbqx7be2zd1dmxsczo9o</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Wikibøker:REG</title>
    <ns>4</ns>
    <id>2966</id>
    <redirect title="Wikibøker:Hvorfor registrere seg" />
    <revision>
      <id>9122</id>
      <parentid>8668</parentid>
      <timestamp>2007-07-12T16:11:06Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Silje</username>
        <id>113</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Robot: Automated text replacement  (-Wikibooks +Wikibøker)</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="47" xml:space="preserve">#redirect [[Wikibøker:Hvorfor registrere seg]]</text>
      <sha1>lyps1575kegvj6ogejop278b6z825j4</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:88.88.144.214</title>
    <ns>3</ns>
    <id>2967</id>
    <revision>
      <id>8673</id>
      <parentid>8672</parentid>
      <timestamp>2007-07-08T09:18:01Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="369" xml:space="preserve">Hei og velkommen! Takk for [[Spesial:Contributions/88.88.144.214|dine bidrag]]. Jeg foreslår at du [[Spesial:Userlogin|registrerer deg]] og tar en titt på [[Hjelp:hvordan man redigerer en side|hvordan man redigerer en side]] for å se hvordan du enkelt kan formatere tekst! Du finner en grei innføring til hvordan Wikibooks fungerer '''[[Wikibooks:Om|her!]]'''&lt;br /&gt;</text>
      <sha1>9rfl1z5hc1w2excehlzam69x2hrdvdh</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Kjemiker'n~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>2969</id>
    <revision>
      <id>37310</id>
      <parentid>36920</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:31Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2529" xml:space="preserve">== laboratorieutstyr ==
Hei. Det er nå en god stund siden du opprettet boken [[Laboratorieutstyr]]. Jeg slettet den, fordi du ikke har gjort noe mer på den. Skulle du komme tilbake hit for å fortsette på den, kan du ta kontakt med meg, så skal jeg gjenopprette den igjen. &amp;mdash; [[Bruker:H92|H92]] &lt;small&gt;([[Brukerdiskusjon:H92|d/t]] · [[Spesial:Contributions/H92|b/c]] · [[:w:Bruker:H92|no]])&lt;/small&gt; 8. jul 2007 kl. 17:50 (CEST)

== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Kjemiker'n. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Kjemiker'n~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:22 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>lpnnqgwbb6l7kvx66b4nj5s3vint12j</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Hjelp:Signatur</title>
    <ns>12</ns>
    <id>2970</id>
    <revision>
      <id>8698</id>
      <timestamp>2007-07-08T17:48:15Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: På Wikibøker er en '''signatur''' en lenke til ditt brukernavn og dato i [[w:CET|]]. Signaturen din skal du sette inn etter et innlegg f.eks. i [[WB:S|Samfunnshuset]] eller på en diskusj...</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="944" xml:space="preserve">På Wikibøker er en '''signatur''' en lenke til ditt brukernavn og dato i [[w:CET|CET]]. Signaturen din skal du sette inn etter et innlegg f.eks. i [[WB:S|Samfunnshuset]] eller på en diskusjonside, men '''aldri i en bok'''.

Når du skriver &lt;nowiki&gt;~~~~&lt;/nowiki&gt; blir dette lagt inn: &lt;nowiki&gt;[[Bruker:Eksempel|Eksempel]]&lt;/nowiki&gt; 14. nov 2006 kl. 15:03 (CEST)  &lt;BR&gt;
Og det blir seende slik ut: [[Bruker:Eksempel|Eksempel]] 14. nov 2006 kl. 15:03 (CEST)

[[Bilde:Per firmare.PNG|center|270px|thumb|Trykk på denne knappen for å signere,&lt;BR&gt;den lager &lt;nowiki&gt;--~~~~&lt;/nowiki&gt;&lt;BR&gt;Eks. --[[Bruker:Eksempel|Eksempel]] 13. mai 2007 kl. 20:55 (CEST)]]

I dine [[Spesial:Preferences|dine instillinger]] under &quot;signatur&quot;, kan du redigere signaturen din til nesten hva som helst (husk at det må være leselig!).

For øvrig blir &lt;nowiki&gt;~~~&lt;/nowiki&gt; ditt brukernavn og &lt;nowiki&gt;~~~~~&lt;/nowiki&gt; din tid akkurat nå i CET.

[[Kategori:Hjelp|{{PAGENAME}}]]</text>
      <sha1>9o8t26bzsqj1wz0hzphjg9hb9mecz5k</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Eksempel~nowikibooks</title>
    <ns>2</ns>
    <id>2971</id>
    <revision>
      <id>43611</id>
      <parentid>43528</parentid>
      <timestamp>2021-02-12T02:51:06Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Lnkfx</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="388" xml:space="preserve">&lt;font color=&quot;gray&quot;&gt;'''''Dette er et eksempel på en brukerside.'''''&lt;/font&gt;

----
[[Bilde:Foodlogo.svg|thumb|Yndlingsbildet mitt]]
Hei, jeg heter X. M. Pel, og jeg jobber som kokk på en restaurant i Oslo. Derfor kan jeg her på Wikibøker bidra med oppskrifter.

== Mine bidrag ==
*[[Kokebok:Stuffing (kalkun)]]
*[[Kokebok:Guacamole]]

Du kan også titte i [[/Sandkasse|sandkassen min]]!</text>
      <sha1>aj3jhpoitryyvs44jwyexq89lbjl8xu</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Eksempel~nowikibooks/Sandkasse</title>
    <ns>2</ns>
    <id>2972</id>
    <revision>
      <id>36807</id>
      <parentid>8701</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T00:16:31Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Maintenance script</username>
        <id>3617</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Maintenance script flyttet siden [[Bruker:Eksempel/Sandkasse]] til [[Bruker:Eksempel~nowikibooks/Sandkasse]] uten å etterlate en omdirigering: Flyttet siden automatisk under navneendring fra «[[Special:CentralAuth/Eksempel|Eksempel]]» til «[[Specia...</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="270" xml:space="preserve">&lt;font color=&quot;gray&quot;&gt;'''''Dette er et eksempel på en bruker-underside.'''''&lt;/font&gt;

----

&lt;div class=&quot;usermessage&quot;&gt;Du har [[Brukerdiskusjon:Eksempel|nye meldinger]] ([[Brukerdiskusjon:Eksempel|forskjell fra forrige beskjed]]).&lt;/div&gt;
[[Bilde:Eksempel.jpg]]

test test test</text>
      <sha1>3c5dqqx64utsdosyr0ipu28xdlmy34b</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Eksempel~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>2973</id>
    <revision>
      <id>37175</id>
      <parentid>36808</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:15Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="5760" xml:space="preserve">&lt;font color=&quot;gray&quot;&gt;'''''Dette er et eksempel på en brukerdiskusjonsside.'''''&lt;/font&gt;

----

&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;[[Wikibooks:Velkommen|Velkommen!]]&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''[[Wikibooks:Velkommen|velkommen til Wikibøker]]''' på norsk. Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[Wikibooks:Stilmanual|Stilmanual]] &amp;ndash; hvordan artikler skal settes opp, språkføring og lignende.
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer.
*[[Hjelp:Portal|Hjelp-portalen]] &amp;ndash; lenkesamling der du kan finne hjelp til hva det måtte være.
*[[Wikibooks:Opphavsrett|Opphavsrett]], [[Wikibooks:Wikikette|Wikikette]], [[Wikibooks:Hva er Wikibooks|Hva er Wikibooks]] &amp;ndash; grunnleggende prinsipper for Wikibøker
*[[Wikibooks:Spørsmål og svar]] &amp;ndash; ofte stilte spørsmål om Wikibøker.
*[[Wikibooks:Sandkasse]] &amp;ndash; side for testing og/eller tull.
*[[Wikibooks:Samfunnshuset]] &amp;ndash; forum for generelle spørsmål/problemstillinger angående Wikibøker.
Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibooks.
----
{|
|- valign=&quot;middle&quot;
|[[Bilde:Crystal Clear app internet.png|45px]]
|style=&quot;font-size:85%;&quot;|
'''English:''' If you do not understand or you cannot write in [[w:en:Norwegian language|Norwegian]], and you want to tell us something, please, visit the [[Wikibooks:Ambassade|Embassy]].&lt;br/&gt;
'''Deutsch:''' Wenn Sie [[w:de:Norwegische Sprache|Norwegisch]] nicht verstehen oder nicht schreiben können und Sie bei uns mitreden möchten, dann besuchen Sie bitte die [[Wikibooks:Ambassade|Botschaft]].&lt;br/&gt;
'''Español:''' Si no comprende o no sabe escribir en [[w:es:Idioma noruego|noruego]] y desea comunicarse con nosotros, por favor, acuda a la [[Wikibooks:Ambassade|Embajada]].
|}

&lt;/div&gt;
&amp;mdash; [[Bruker:H92|H92]] &lt;small&gt;([[Brukerdiskusjon:H92|d/t]] · [[Spesial:Contributions/H92|b/c]] · [[:w:Bruker:H92|no]])&lt;/small&gt; 2. jul 2007 kl. 15:56 (CEST)

== Kokebok ==
Hei igjen! Så bra at vi har fått med oss en kokk på laget! Håper du vil bidra til å bygge opp kokeboken! &amp;mdash; [[Bruker:H92|H92]] &lt;small&gt;([[Brukerdiskusjon:H92|d/t]] · [[Spesial:Contributions/H92|b/c]] · [[:w:Bruker:H92|no]])&lt;/small&gt; 2. jul 2007 kl. 16:03 (CEST)

== Vandalisme ==
{{advarselsymbol}}
Vandalismen din blir lagt merke til, og hvis du fortsetter slik blir du utestengt i en periode. Hvis du bestemmer deg for å bidra konstruktivt, kan du lese [[Wikibooks:Introduksjon|introduksjonssiden]] vår, hvor du får vite mer om prosjektet og hvordan man kommer i gang. &amp;mdash; [[Bruker:H92|H92]] &lt;small&gt;([[Brukerdiskusjon:H92|d/t]] · [[Spesial:Contributions/H92|b/c]] · [[:w:Bruker:H92|no]])&lt;/small&gt; 5. jul 2007 kl. 22:23 (CEST)

:Hahaha, jeg gir meg aldri! {{usignert|Eksempel}}

==Blokkering==
{{blokkertsymbol}}
Ditt brukernavn eller din IP-adresse er idag, 6. juli 2007, 
[{{fullurl:Spesial:Log/block|page=Bruker:{{PAGENAMEE}}}} blitt blokkert] på grunn av at du har opprettet feilaktige oppskrifter i kokeboken. Hvis du mener blokkeringen er urettmessig kan du kontakte en [[Wikibooks:Administratorer|administrator]]. Hvis du bestemmer deg for å bidra konstruktivt, anbefales det at du [{{fullurl:Spesial:Userlogin|type=signup}} registrerer deg] og tar en titt på [[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|hvordan man redigerer en side]] for å se hvordan hvordan du enkelt kan formatere tekst. &amp;mdash; [[Bruker:H92|H92]] &lt;small&gt;([[Brukerdiskusjon:H92|d/t]] · [[Spesial:Contributions/H92|b/c]] · [[:w:Bruker:H92|no]])&lt;/small&gt; 6. jul 2007 kl. 00:02 (CEST)

== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Eksempel. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Eksempel~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>ml0s7txlyzg0gl8j3vferhy0ltc1qq0</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:H92/monobook.css</title>
    <ns>2</ns>
    <id>2975</id>
    <revision>
      <id>16544</id>
      <parentid>16014</parentid>
      <timestamp>2008-10-25T11:25:51Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Beskyttet [[Bruker:H92/monobook.css]]: Til sammenligning på Wikipedia ([edit=sysop] (ubestemt) [move=sysop] (ubestemt))</comment>
      <model>css</model>
      <format>text/css</format>
      <text bytes="268" xml:space="preserve">@import url(&quot;http://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Bruker:H92/global.css&amp;action=raw&amp;ctype=text/css&quot;);

#kunadmins             { display: block !important; }
#kunadminsinline       { display: inline;           }
#spesialtegn           { display: inline;           }</text>
      <sha1>pnlpy55tyi4gx72nzzutqmgq2sf13wn</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Tordenkrutt/monobook.css</title>
    <ns>2</ns>
    <id>2976</id>
    <revision>
      <id>40033</id>
      <parentid>10136</parentid>
      <timestamp>2019-12-17T12:33:37Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Sotiale</username>
        <id>2642</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Sotiale flyttet siden [[Bruker:Kurtber/monobook.css]] til [[Bruker:Tordenkrutt/monobook.css]]: Flyttet siden automatisk under navneendring fra «[[Special:CentralAuth/Kurtber|Kurtber]]» til «[[Special:CentralAuth/Tordenkrutt|Tordenkrutt]]»</comment>
      <model>css</model>
      <format>text/css</format>
      <text bytes="77" xml:space="preserve">#kunadmins { display:block !important; }
#kunadminsinline { display:inline; }</text>
      <sha1>nh9xhvj36xkv3wtepj5qgcu2ojx5sln</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:August/monobook.css</title>
    <ns>2</ns>
    <id>2977</id>
    <revision>
      <id>10138</id>
      <parentid>10130</parentid>
      <timestamp>2007-08-10T21:35:57Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <model>css</model>
      <format>text/css</format>
      <text bytes="77" xml:space="preserve">#kunadmins { display:block !important; }
#kunadminsinline { display:inline; }</text>
      <sha1>nh9xhvj36xkv3wtepj5qgcu2ojx5sln</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Eirik/monobook.css</title>
    <ns>2</ns>
    <id>2978</id>
    <revision>
      <id>10137</id>
      <parentid>10134</parentid>
      <timestamp>2007-08-10T21:35:20Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <model>css</model>
      <format>text/css</format>
      <text bytes="77" xml:space="preserve">#kunadmins { display:block !important; }
#kunadminsinline { display:inline; }</text>
      <sha1>nh9xhvj36xkv3wtepj5qgcu2ojx5sln</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Silje/monobook.css</title>
    <ns>2</ns>
    <id>2979</id>
    <revision>
      <id>10139</id>
      <parentid>10129</parentid>
      <timestamp>2007-08-10T21:36:26Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <model>css</model>
      <format>text/css</format>
      <text bytes="77" xml:space="preserve">#kunadmins { display:block !important; }
#kunadminsinline { display:inline; }</text>
      <sha1>nh9xhvj36xkv3wtepj5qgcu2ojx5sln</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Protectedpage</title>
    <ns>8</ns>
    <id>2982</id>
    <revision>
      <id>8772</id>
      <parentid>4983</parentid>
      <timestamp>2007-07-08T22:36:06Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: Beskyttet side</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="14" xml:space="preserve">Beskyttet side</text>
      <sha1>8qxpkdfignnngtgo3leaduxxll4vi62</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Protectcomment</title>
    <ns>8</ns>
    <id>2983</id>
    <revision>
      <id>8774</id>
      <parentid>4980</parentid>
      <timestamp>2007-07-08T22:37:44Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: Beskyttelsesbegrunnelse</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="23" xml:space="preserve">Beskyttelsesbegrunnelse</text>
      <sha1>901cqatk8mavnmbgf9n8gxccub6bec7</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Protectedpagestext</title>
    <ns>8</ns>
    <id>2984</id>
    <revision>
      <id>8775</id>
      <timestamp>2007-07-08T22:38:37Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: Følgende sider er beskyttet mot flytting eller redigering</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="58" xml:space="preserve">Følgende sider er beskyttet mot flytting eller redigering</text>
      <sha1>ntyzaqjohi1b37762lmeihado71u0uu</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Protectedpagetext</title>
    <ns>8</ns>
    <id>2985</id>
    <revision>
      <id>8776</id>
      <timestamp>2007-07-08T22:38:59Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: Denne siden har blitt beskyttet for redigeringer.</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="49" xml:space="preserve">Denne siden har blitt beskyttet for redigeringer.</text>
      <sha1>1ri7sgpbc05qs5j9xtff2nk2jlzzqo2</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Protectedpagewarning</title>
    <ns>8</ns>
    <id>2986</id>
    <revision>
      <id>10493</id>
      <parentid>10490</parentid>
      <timestamp>2007-08-29T17:55:05Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <minor />
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="119" xml:space="preserve">&lt;strong&gt;Advarsel:&lt;/strong&gt; Denne siden er beskyttet, slik at kun brukere med administratorrettigheter kan redigere den.</text>
      <sha1>k8k37h4ye4kr9hw88lt99av4e6blldj</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Protectsub</title>
    <ns>8</ns>
    <id>2987</id>
    <revision>
      <id>8779</id>
      <parentid>8778</parentid>
      <timestamp>2007-07-08T22:40:33Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <minor />
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="16" xml:space="preserve">(Beskytter &quot;$1&quot;)</text>
      <sha1>o6a6z7n005t6tg93up5npoz7onkjbeh</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Protectthispage</title>
    <ns>8</ns>
    <id>2988</id>
    <revision>
      <id>8780</id>
      <parentid>4987</parentid>
      <timestamp>2007-07-08T22:41:29Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: Beskytt siden</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="13" xml:space="preserve">Beskytt siden</text>
      <sha1>p6s00hrqczumcd7lqmqhj5tlaph8syq</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Protect-cascadeon</title>
    <ns>8</ns>
    <id>2989</id>
    <revision>
      <id>8781</id>
      <timestamp>2007-07-08T22:41:51Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: Denne siden er beskyttt fordi den er inkludert på følgende sider som har dypbeskyttelse slått på. Du kan endre sidens beskyttelsessnivå, men det vil ikke påvirke dypbeskyttelsen.&lt;!--$...</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="193" xml:space="preserve">Denne siden er beskyttt fordi den er inkludert på følgende sider som har dypbeskyttelse slått på. Du kan endre sidens beskyttelsessnivå, men det vil ikke påvirke dypbeskyttelsen.&lt;!--$1--&gt;</text>
      <sha1>rtocugbor2r3060969qz4reo98y1saz</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Recentchangescount</title>
    <ns>8</ns>
    <id>2990</id>
    <revision>
      <id>8785</id>
      <parentid>8782</parentid>
      <timestamp>2007-07-08T23:05:41Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="32" xml:space="preserve">Antall titler i Siste endringer:</text>
      <sha1>5m9kmqv0wm6sgzg9daghdr9c1isn8iw</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Recentchangesdays</title>
    <ns>8</ns>
    <id>2991</id>
    <revision>
      <id>8786</id>
      <timestamp>2007-07-08T23:05:59Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: Antall dager som skal vises i Siste endringer:</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="46" xml:space="preserve">Antall dager som skal vises i Siste endringer:</text>
      <sha1>l83f86v9kcdx4c6vqvx3qt2ugw3kv5x</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Tog-hideminor</title>
    <ns>8</ns>
    <id>2992</id>
    <revision>
      <id>8787</id>
      <parentid>5153</parentid>
      <timestamp>2007-07-08T23:10:23Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: Skjul mindre endringer i Siste endringer</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="40" xml:space="preserve">Skjul mindre endringer i Siste endringer</text>
      <sha1>er57i1i8qwuk20ed8x3mtj4gvfukqhn</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Cite references link many format backlink labels</title>
    <ns>8</ns>
    <id>2993</id>
    <revision>
      <id>8791</id>
      <parentid>8790</parentid>
      <timestamp>2007-07-08T23:18:08Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="237" xml:space="preserve">a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x y z æ ø å aa ab ac ad ae af ag ah ai aj ak al am an ao ap aq ar as at au av aw ax ay az aæ aø aå ba bb bc bd be bf bg bi bj bk bl bm bn bo bp bq br bs bt bu bc bw bx by bz bæ bø bå</text>
      <sha1>rjfqvpb4ofrcvzmlr3vkx85cavpjc6l</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Cite references link many format</title>
    <ns>8</ns>
    <id>2994</id>
    <revision>
      <id>8795</id>
      <timestamp>2007-07-08T23:27:39Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: [[#$1|&lt;sup&gt;$3&lt;/sup&gt;]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="21" xml:space="preserve">[[#$1|&lt;sup&gt;$3&lt;/sup&gt;]]</text>
      <sha1>te0iwjkwh2szjqmrgafd7kguyqf493l</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Confirmrecreate</title>
    <ns>8</ns>
    <id>2995</id>
    <revision>
      <id>8797</id>
      <parentid>8796</parentid>
      <timestamp>2007-07-08T23:31:39Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="205" xml:space="preserve">[[Bruker:$1|$1]] ([[User talk:$1|Diskusjon]] | [[Spesial:Contributions/$1|bidrag]]) slettet siden etter at du begynte å redigere den, med begrunnelsen &quot;$2&quot;. Vennligst bekreft at du vil gjenopprette siden.</text>
      <sha1>defrpb83oqfla4u11f9z6v82r167gls</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Erik~nowikibooks</title>
    <ns>2</ns>
    <id>2996</id>
    <revision>
      <id>36825</id>
      <parentid>9862</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T00:16:32Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Maintenance script</username>
        <id>3617</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Maintenance script flyttet siden [[Bruker:Erik]] til [[Bruker:Erik~nowikibooks]] uten å etterlate en omdirigering: Flyttet siden automatisk under navneendring fra «[[Special:CentralAuth/Erik|Erik]]» til «[[Special:CentralAuth/Erik~nowikibooks|Erik~...</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="258" xml:space="preserve">Du kan gå til min brukerside på Wikipedia [http://no.wikipedia.org/wiki/Bruker:efloean herifra]. Min mest brukte IP-adresse er ''80.212.137.212'', og jeg brukte denne da jeg startet boken ''[[Utforsk Europa]]'', som er mitt største prosjekt på Wikibooks.</text>
      <sha1>e25van3niguckbhxjlhagy0shmasdqi</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Erik~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>2997</id>
    <revision>
      <id>37204</id>
      <parentid>36823</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:20Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="4066" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;[[Wikibooks:Velkommen|Velkommen!]]&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''[[Wikibooks:Velkommen|velkommen til Wikibøker]]''' på norsk. Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[Wikibooks:Stilmanual|Stilmanual]] &amp;ndash; hvordan artikler skal settes opp, språkføring og lignende.
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer.
*[[Hjelp:Portal|Hjelp-portalen]] &amp;ndash; lenkesamling der du kan finne hjelp til hva det måtte være.
*[[Wikibooks:Opphavsrett|Opphavsrett]], [[Wikibooks:Wikikette|Wikikette]], [[Wikibooks:Hva er Wikibooks|Hva er Wikibooks]] &amp;ndash; grunnleggende prinsipper for Wikibøker
*[[Wikibooks:Spørsmål og svar]] &amp;ndash; ofte stilte spørsmål om Wikibøker.
*[[Wikibooks:Sandkasse]] &amp;ndash; side for testing og/eller tull.
*[[Wikibooks:Samfunnshuset]] &amp;ndash; forum for generelle spørsmål/problemstillinger angående Wikibøker.
Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibooks.
----
{|
|- valign=&quot;middle&quot;
|[[Bilde:Crystal Clear app internet.png|45px]]
|style=&quot;font-size:85%;&quot;|
'''English:''' If you do not understand or you cannot write in [[w:en:Norwegian language|Norwegian]], and you want to tell us something, please, visit the [[Wikibooks:Ambassade|Embassy]].&lt;br/&gt;
'''Deutsch:''' Wenn Sie [[w:de:Norwegische Sprache|Norwegisch]] nicht verstehen oder nicht schreiben können und Sie bei uns mitreden möchten, dann besuchen Sie bitte die [[Wikibooks:Ambassade|Botschaft]].&lt;br/&gt;
'''Español:''' Si no comprende o no sabe escribir en [[w:es:Idioma noruego|noruego]] y desea comunicarse con nosotros, por favor, acuda a la [[Wikibooks:Ambassade|Embajada]].
|}

&lt;/div&gt;
&amp;mdash; [[Bruker:H92|H92]] &lt;small&gt;([[Brukerdiskusjon:H92|d/t]] · [[Spesial:Contributions/H92|b/c]] · [[:w:Bruker:H92|no]])&lt;/small&gt; 9. jul 2007 kl. 11:18 (CEST)

== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Erik. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Erik~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>5e6eu2jz2s121bhn19qm14d6bhj45ln</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Rcnotefrom</title>
    <ns>8</ns>
    <id>2998</id>
    <revision>
      <id>8806</id>
      <parentid>4999</parentid>
      <timestamp>2007-07-09T09:23:43Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: Nedenfor er endringene fra &lt;strong&gt;$2&lt;/strong&gt; til &lt;strong&gt;$1&lt;/strong&gt; vist.&lt;BR&gt; Forklaring: (diff) = forskjell fra forrige versjon, (hist) = artikkelhistorikk, &lt;strong&gt;N&lt;/strong&gt; = ny side...</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="261" xml:space="preserve">Nedenfor er endringene fra &lt;strong&gt;$2&lt;/strong&gt; til &lt;strong&gt;$1&lt;/strong&gt; vist.&lt;BR&gt;
Forklaring: (diff) = forskjell fra forrige versjon, (hist) = artikkelhistorikk, &lt;strong&gt;N&lt;/strong&gt; = ny side, &lt;strong&gt;m&lt;/strong&gt; = mindre endring, &lt;strong&gt;b&lt;/strong&gt; = bot-endring.</text>
      <sha1>o7u68z8cagazqd1r3i5gnu6dv4oxtrr</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:81.167.92.203</title>
    <ns>3</ns>
    <id>2999</id>
    <revision>
      <id>8809</id>
      <parentid>8808</parentid>
      <timestamp>2007-07-09T10:11:17Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <comment>Erstatter siden med «{{subst:velkommen}}»</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="391" xml:space="preserve">Hei og velkommen! Takk for [[Spesial:Contributions/81.167.92.203|dine bidrag]]. Jeg foreslår at du [{{fullurl:Spesial:Userlogin|type=signup}} registrerer deg] og tar en titt på [[Hjelp:hvordan man redigerer en side|hvordan man redigerer en side]] for å se hvordan du enkelt kan formatere tekst! Du finner en grei innføring til hvordan Wikibooks fungerer '''[[Wikibooks:Om|her!]]'''&lt;br /&gt;</text>
      <sha1>m1y0j5haf9rynsr2f0t4rtf5ky1d407</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Category-media-header</title>
    <ns>8</ns>
    <id>3000</id>
    <revision>
      <id>8814</id>
      <timestamp>2007-07-09T10:18:52Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: Filer i kategorien $1</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="21" xml:space="preserve">Filer i kategorien $1</text>
      <sha1>mijzx65lkmz2a6zv1vjfe43apkblcwj</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kokebok:Brownie med nøtter</title>
    <ns>102</ns>
    <id>3002</id>
    <revision>
      <id>43623</id>
      <parentid>43493</parentid>
      <timestamp>2021-02-12T03:01:38Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Lnkfx</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1126" xml:space="preserve">'''Brownie med nøtter''' er en variant av [[kokebok:Brownie|brownie]], en amerikansk sjokoladekake eller «cookie» og er ofte formet som små, kvadratiske stykker.

==Ingredienser==
*3 egg
*100 g smør
*200 g hakkede nøtter
*220 g hvetemel (400 ml)
*250 g sukker
*700 g sirup (500 ml)
*6 g salt (ca. 3 ts)
*20 g kakao (ca. 4 ss)

==Framgangsmåte==
#Smelt smøret og visp inn sukker og kaffepulver. 
#Tilsett mel, vann, sirup og kakao. Tilsett nøtter.
#Hell røra i ei langpanne med bakepapir, eller i ei smurt form. (N.B. '''Klargjør''': Ikke spesifisert om det er liten (20x30 cm) eller stor langpanne (30x40 cm)'').
#Stekes på øverste rille på 100&amp;nbsp;°C i 20 minutter.
#Strø melis på toppen etter at kaka er tatt ut, eller ta på sjokoladeglasur.

== Se også ==
* [[kokebok:Brownie|Brownie (uten nøtter)]]
* [[Kokebok:Mikrobrownie|Mikrobrownie]]
* [[Kokebok:Sjokoladekake i langpanne|Sjokoladekake i langpanne]], en annen lettvint kake

==Eksterne lenker==
{{Wikipedia2|no|Brownies}}

{{Navigasjon oppskrifter kokebok}}
[[Category:Kakeoppskrifter|Brownies]]

[[en:Cookbook:Brownie]]
[[de:Kochbuch/ Brownies]]</text>
      <sha1>8nzsvwihuc22c8ttcyqm103pd808y10</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Opprydning</title>
    <ns>10</ns>
    <id>3004</id>
    <revision>
      <id>44095</id>
      <parentid>41745</parentid>
      <timestamp>2021-02-17T10:30:18Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>kommenterer ut en lenke som blir feil i andre navnerom enn hovednavnerommet, se diskusjon</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="582" xml:space="preserve">{{mboks
|image=[[Bilde:Crystal Clear app package settings.png|40px]]
|text=
'''Opprydning:''' For tiden foregår det en del oppussing, og denne siden har foreløpig noen mangler. Du kan hjelpe Wikibøker med å &lt;!-- kommenterer ut lenken som en midlertidig fix [{{fullurl:{{PAGENAME}}|action=edit}}--&gt; forbedre&lt;!--kommenterer ut lenken som en midlertidig fix ]--&gt; den. {{#if:{{{1|}}}|Følgende forbedringer er foreslått: {{{1|}}}}}}}
&lt;includeonly&gt;
[[Kategori:Opprydning|{{PAGENAME}}]]
&lt;/includeonly&gt;&lt;noinclude&gt;
{{dokumentasjon}}
[[Kategori:Artikkelmerker|{{PAGENAME}}]]&lt;/noinclude&gt;</text>
      <sha1>o1ednmih9m4jgty6x5qv07j4p86ztog</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Språkvask</title>
    <ns>10</ns>
    <id>3005</id>
    <revision>
      <id>8851</id>
      <timestamp>2007-07-09T12:19:17Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: &lt;div class=&quot;vedlikehold utbedring&quot;&gt;[[Bilde:Crystal Clear action spellcheck.png|20px]]'''Språk:''' Denne siden trenger språkvask og korrektur for å oppnå en høyere språklig standard.''...</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="311" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;vedlikehold utbedring&quot;&gt;[[Bilde:Crystal Clear action spellcheck.png|20px]]'''Språk:''' Denne siden trenger språkvask og korrektur for å oppnå en høyere språklig standard.'''&lt;/div&gt;&lt;includeonly&gt;
[[Kategori:Språkvask]]&lt;/includeonly&gt;&lt;noinclude&gt;
[[Kategori:Artikkelmerker|{{PAGENAME}}]]&lt;/noinclude&gt;</text>
      <sha1>2cpn0jwyylfgtn5zw4qdvtoivr3essu</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Artikkelmerker</title>
    <ns>14</ns>
    <id>3006</id>
    <revision>
      <id>36221</id>
      <parentid>34713</parentid>
      <timestamp>2015-02-25T15:10:48Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Dexbot</username>
        <id>3552</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Bot: removing existed iw links in Wikidata</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="33" xml:space="preserve">[[Kategori:Maler|Artikkelmerker]]</text>
      <sha1>ivrj0ujdzku2mh2agb9d9vvr6tyx27a</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Bruker administrator</title>
    <ns>10</ns>
    <id>3007</id>
    <revision>
      <id>44065</id>
      <parentid>40792</parentid>
      <timestamp>2021-02-17T10:02:42Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>[[Kategori:Maler]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="875" xml:space="preserve">&lt;div style=&quot;float:left; border:solid #B4A477 1px; margin: 1px;&quot;&gt;
{| cellspacing=&quot;0&quot; style=&quot;width:238px;background:#F8E8BB&quot;
| style=&quot;width:45px;height:45px;background:#F8F8FF;text-align:center;font-size:11pt&quot; | [[Bilde:Broom icon.svg|40px]]
| style=&quot;font-size:8pt;padding:4pt;line-height:1.25em;&quot; | Denne brukeren er '''[[Wikibooks:Administratorer|administrator]]'''&lt;br /&gt;på Wikibøker på norsk.
|}&lt;/div&gt;
&lt;div style=&quot;position:absolute; z-index:100; right:10px; top:10px;&quot; class=&quot;metadata&quot; id=&quot;administrator&quot;&gt;
&lt;imagemap&gt;
 Image:Broom icon.svg|30px|Denne brukeren er administrator på Wikibøker på norsk
 rect 0 0 955 955 [[Wikibooks:Administratorer|Denne brukeren er administrator på Wikibøker på norsk]]
 desc none
&lt;/imagemap&gt;&lt;/div&gt;&lt;includeonly&gt;[[Kategori:Administratorer|{{PAGENAME}}]]&lt;/includeonly&gt;&lt;noinclude&gt;
[[Kategori:Maler]]
[[Kategori:Brukerbokser]]
&lt;/noinclude&gt;</text>
      <sha1>edebshdd76i5ctuwpujg3g6hrx7w6vo</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Bruker byråkrat</title>
    <ns>10</ns>
    <id>3009</id>
    <revision>
      <id>40793</id>
      <parentid>16213</parentid>
      <timestamp>2021-01-20T09:50:50Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Kat</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="874" xml:space="preserve">&lt;div style=&quot;float:left; border:solid #7799BB 1px; margin: 1px;&quot;&gt;
{| cellspacing=&quot;0&quot; style=&quot;width:238px;background:#BBDDFF&quot;
| style=&quot;width:45px;height:45px;background:#F8F8FF;text-align:center;font-size:11pt&quot; | [[Bilde:Crystal_Clear_action_configure.png|40px]]
| style=&quot;font-size:8pt;padding:4pt;line-height:1.25em;&quot; | Denne brukeren er '''[[Wikibøker:Byråkrater|byråkrat]]'''&lt;br /&gt;på Wikibøker på norsk.
|}&lt;/div&gt;
&lt;div style=&quot;position:absolute; z-index:100; right:10px; top:10px;&quot; class=&quot;metadata&quot; id=&quot;administrator&quot;&gt;
&lt;imagemap&gt;
 Image:Crystal_Clear_action_configure.png|30px|Denne brukeren er byråkrat på Wikibøker på norsk.
 rect 0 0 955 955 [[Wikibøker:Byråkrater|Denne brukeren er byråkrat på Wikibøker på norsk.]]
 desc none
&lt;/imagemap&gt;&lt;/div&gt;&lt;includeonly&gt;[[Kategori:Byråkrater|{{PAGENAME}}]]&lt;/includeonly&gt;&lt;noinclude&gt;[[Kategori:Brukerbokser]]&lt;/noinclude&gt;</text>
      <sha1>m9r048w83x0r7320e38vw4jteewtrf3</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Morell~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>3012</id>
    <revision>
      <id>37484</id>
      <parentid>36988</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:49Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3961" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;[[Wikibooks:Velkommen|Velkommen!]]&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''[[Wikibooks:Velkommen|velkommen til Wikibøker]]''' på norsk. Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[Wikibooks:Stilmanual|Stilmanual]] &amp;ndash; hvordan artikler skal settes opp, språkføring og lignende.
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer.
*[[Hjelp:Portal|Hjelp-portalen]] &amp;ndash; lenkesamling der du kan finne hjelp til hva det måtte være.
*[[Wikibooks:Opphavsrett|Opphavsrett]], [[Wikibooks:Wikikette|Wikikette]], [[Wikibooks:Hva er Wikibooks|Hva er Wikibooks]] &amp;ndash; grunnleggende prinsipper for Wikibøker
*[[Wikibooks:Spørsmål og svar]] &amp;ndash; ofte stilte spørsmål om Wikibøker.
*[[Wikibooks:Sandkasse]] &amp;ndash; side for testing og/eller tull.
*[[Wikibooks:Samfunnshuset]] &amp;ndash; forum for generelle spørsmål/problemstillinger angående Wikibøker.
Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibooks.
----
{|
|- valign=&quot;middle&quot;
|[[Bilde:Crystal Clear app internet.png|45px]]
|style=&quot;font-size:85%;&quot;|
'''English:''' If you do not understand or you cannot write in [[w:en:Norwegian language|Norwegian]], and you want to tell us something, please, visit the [[Wikibooks:Ambassade|Embassy]].&lt;br/&gt;
'''Deutsch:''' Wenn Sie [[w:de:Norwegische Sprache|Norwegisch]] nicht verstehen oder nicht schreiben können und Sie bei uns mitreden möchten, dann besuchen Sie bitte die [[Wikibooks:Ambassade|Botschaft]].&lt;br/&gt;
'''Español:''' Si no comprende o no sabe escribir en [[w:es:Idioma noruego|noruego]] y desea comunicarse con nosotros, por favor, acuda a la [[Wikibooks:Ambassade|Embajada]].
|}

&lt;/div&gt;
[[Bruker:Spoff|Kjetil]] 9. jul 2007 kl. 18:10 (CEST)

== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Morell. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Morell~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:22 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>rq0129g89f873wzip1iuon3sauo4tvk</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Utforsk Europa/Albania</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3013</id>
    <revision>
      <id>16279</id>
      <parentid>16037</parentid>
      <timestamp>2008-07-07T19:49:11Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>85.166.200.36</ip>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3524" xml:space="preserve">[[Image:Flag of Albania.svg|170px|left|border]]
'''Albania''' (albansk: '''Republika e Shqipërisë''') er et land ved Middelhavet i Sørøst-Europa. Det grenser til Kosovo i nordøst, Montenegro i nordvest, Makedonia i øst, Hellas i sør, Adriaterhavet i vest og Det joniske hav i sørvest. Landet er ganske nytt som demokrati, og heter offisielt ''Republikken Albania''. Totalt har Albania et areal på 28 748 km², og en befolkning i overkant av 3,5 millioner. Hovedstaden heter Tirana, og valutaen er ''albanske lek''.


== Geografi, etnologi og historie ==

Landskapet er relativt tørt og kupert, og kan minne om fastlands-Hellas. Albanerne, folkeslaget som dominerer landet, stammer fra det antikke folkeslaget ''illyrerne''. Albania har vært del av utallige greske kolonier, senere også romerske. Albanias største innvandrergruppe er i dag grekere, mens landet har et ganske godt forhold til [[Utforsk Europa/Italia|Italia]]. 
[[Image:Gjirokastra.jpg|190px|thumb|Byen Gjirokastra som er med på UNESCOs verdensarvsliste]]

Albania kom første gang under Det osmanske riket i 1385. I 1444 gjorde Albanias nasjonalhelt Gjergj Kastriot Skanderbeg opprør, og opprettet en selvstendig albansk stat. Resten av Europa støttet til et visst punkt Skaderbegs Albania fordi det kristne landet bremset osmanernes voldsomme fremrykning i Europa. Da Skanderbeg døde, klarte den vesle staten å holde seg på bena i ti år, men måtte gi tapt for det veldige Osmanske rike i 1478. Med osmanerne kom også islam, og befolkningen ble tvunget til å gå over til islam. Dermed døde den tradisjonelle kristne, albanske kulturen bort.

Albansk politikk og kultur fikk en renessanse på 1800-tallet, og hadde svært sterke røtter i Kosovo. Ønsket om et forent Albania tvers over det albanerne ser som den kunstige grensa mellom Albania og Kosovo har fra da av hele tiden vært en sterk faktor i albansk politikk, også i dag.

Albanerne reiste seg på nytt opp mot osmanerne, og i 1912, etter den første balkankrigen, erklærte Albania seg selvstendig. Det var den 28. november, som i dag er Albanias nasjonaldag.
Under Andre verdenskrig måtte albanerne igjen underkaste seg en mye større fiende, denne gang Italia. Tyskland ivaderte også landet, men en kommunistisk motstandsbevegelse under Enver Hoxha drev de fremmede maktene ut av landet. Motstandsbevegelsen tok senere makten i Albania med Hoxha som president.

Etter langvarige samarbeid med Sovjetunionen og Kina, startet i 1976 en albansk isolasjon mot omverdenen som varte frem til kommunismens fall i 1990. I løpet av denne perioden gikk industrien kraftig tilbake. Albania som hadde reist seg fra være Europas eneste land på 1950-tallet som ikke hadde en eneste jernbane, til å være ''sosialismens fyrtårn i Europa'' som Mao Zedong beskrev det, gikk tilbake til å være Europas fattigste land. Igjen. 

I 1990, under kommunismens fall, gikk Albania over til et totalt kaos der ingenting i det offentlig fungerte, og derifra over til et ''status quo'' som ingen så noen løsning på. For å forhindre massiv sult, så måtte det italienske forsvaret se seg nødt til å dele ut melposer i hele Albania.

Etter alt bråket var det en seksårsperiode med stabilitet, men i 1996 brøt landet ut i borgerkrig som følge av en regjeringsstøttet, økonomisk pyramide som brøt sammen. I dag ligger den kapitalistiske økonomien ganske stabilt, men landet sliter fortsatt med kriminalitet og korrupsjon.

----
{{forrige_neste|forrige=Korte fakta|neste=Andorra}}</text>
      <sha1>ahgf8iroekrpispdjtglwgq8utnjnt9</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Arbeid pågår</title>
    <ns>10</ns>
    <id>3014</id>
    <revision>
      <id>44639</id>
      <parentid>44057</parentid>
      <timestamp>2021-08-30T03:01:56Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="325" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;vedlikehold forbedring&quot;&gt;[[bilde:Crystal Clear app utilities.png|20px]]'''Arbeid pågår:''' {{{1|Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår}}}. &lt;/div&gt;&lt;includeonly&gt;
[[Kategori:Arbeid pågår]]
&lt;/includeonly&gt;&lt;noinclude&gt;
[[Kategori:Utdaterte maler]]
[[Kategori:Artikkelmerker|{{PAGENAME}}]]
&lt;/noinclude&gt;</text>
      <sha1>qhswtmuwqsbgd4cefl748l1hqzid5i5</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Admin-mld</title>
    <ns>10</ns>
    <id>3015</id>
    <revision>
      <id>44625</id>
      <parentid>40805</parentid>
      <timestamp>2021-08-30T02:08:53Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Kategoriserer</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="378" xml:space="preserve">&lt;div style=&quot;float:left; border:solid #B4A477 1px; margin: 1px;&quot; id=&quot;kunadmins&quot;&gt;
{| cellspacing=&quot;0&quot; style=&quot;width:100%;background:#F8E8BB&quot;
| style=&quot;width:40px;height:30px;background:#F8F8FF;text-align:center;font-size:11pt&quot; | [[Bilde:Broom icon.svg|30px]]
| style=&quot;font-size:9pt;padding:4pt;line-height:1.25em;&quot; | {{{1}}}
|}&lt;/div&gt;&lt;noinclude&gt;[[Kategori:Artikkelmerker]]&lt;/noinclude&gt;</text>
      <sha1>r0uzv5pxorz9x1n6divsr7w9jqkrate</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Tooltip-feed-atom</title>
    <ns>8</ns>
    <id>3016</id>
    <revision>
      <id>8960</id>
      <timestamp>2007-07-10T08:42:37Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: Atom-feed for denne siden</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="25" xml:space="preserve">Atom-feed for denne siden</text>
      <sha1>gixf2ybly01e05u40pn9jiac9b4w8t3</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Tooltip-feed-rss</title>
    <ns>8</ns>
    <id>3017</id>
    <revision>
      <id>8961</id>
      <timestamp>2007-07-10T08:42:54Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: RSS-feed for denne siden</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="24" xml:space="preserve">RSS-feed for denne siden</text>
      <sha1>gfaypb0eu5owr54wc87my0f12yy37m4</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:UU</title>
    <ns>10</ns>
    <id>3018</id>
    <redirect title="Mal:Under utvikling" />
    <revision>
      <id>8964</id>
      <timestamp>2007-07-10T08:49:09Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <comment>[[Mal:UU]] flyttet til [[Mal:Under utvikling]]: Riktig tittel, forkortelser kan være redirect...</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="33" xml:space="preserve">#REDIRECT [[Mal:Under utvikling]]</text>
      <sha1>alut8slwvf32qroad7aobuvvz676jg5</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Jaffe</title>
    <ns>3</ns>
    <id>3019</id>
    <revision>
      <id>8967</id>
      <timestamp>2007-07-10T09:20:45Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Spoff</username>
        <id>300</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: {{subst:reg}}~~~~</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1879" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;[[Wikibooks:Velkommen|Velkommen!]]&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''[[Wikibooks:Velkommen|velkommen til Wikibøker]]''' på norsk. Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[Wikibooks:Stilmanual|Stilmanual]] &amp;ndash; hvordan artikler skal settes opp, språkføring og lignende.
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer.
*[[Hjelp:Portal|Hjelp-portalen]] &amp;ndash; lenkesamling der du kan finne hjelp til hva det måtte være.
*[[Wikibooks:Opphavsrett|Opphavsrett]], [[Wikibooks:Wikikette|Wikikette]], [[Wikibooks:Hva er Wikibooks|Hva er Wikibooks]] &amp;ndash; grunnleggende prinsipper for Wikibøker
*[[Wikibooks:Spørsmål og svar]] &amp;ndash; ofte stilte spørsmål om Wikibøker.
*[[Wikibooks:Sandkasse]] &amp;ndash; side for testing og/eller tull.
*[[Wikibooks:Samfunnshuset]] &amp;ndash; forum for generelle spørsmål/problemstillinger angående Wikibøker.
Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibooks.
----
{|
|- valign=&quot;middle&quot;
|[[Bilde:Crystal Clear app internet.png|45px]]
|style=&quot;font-size:85%;&quot;|
'''English:''' If you do not understand or you cannot write in [[w:en:Norwegian language|Norwegian]], and you want to tell us something, please, visit the [[Wikibooks:Ambassade|Embassy]].&lt;br/&gt;
'''Deutsch:''' Wenn Sie [[w:de:Norwegische Sprache|Norwegisch]] nicht verstehen oder nicht schreiben können und Sie bei uns mitreden möchten, dann besuchen Sie bitte die [[Wikibooks:Ambassade|Botschaft]].&lt;br/&gt;
'''Español:''' Si no comprende o no sabe escribir en [[w:es:Idioma noruego|noruego]] y desea comunicarse con nosotros, por favor, acuda a la [[Wikibooks:Ambassade|Embajada]].
|}

&lt;/div&gt;
[[Bruker:Spoff|Kjetil]] 10. jul 2007 kl. 11:20 (CEST)</text>
      <sha1>2wo2s4vkcacakjjadym1l4hrqpiayez</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:C'est-moi</title>
    <ns>3</ns>
    <id>3020</id>
    <revision>
      <id>8979</id>
      <parentid>8975</parentid>
      <timestamp>2007-07-10T09:39:57Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Spoff</username>
        <id>300</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2755" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;[[Wikibooks:Velkommen|Velkommen!]]&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''[[Wikibooks:Velkommen|velkommen til Wikibøker]]''' på norsk. Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[Wikibooks:Stilmanual|Stilmanual]] &amp;ndash; hvordan artikler skal settes opp, språkføring og lignende.
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer.
*[[Hjelp:Portal|Hjelp-portalen]] &amp;ndash; lenkesamling der du kan finne hjelp til hva det måtte være.
*[[Wikibooks:Opphavsrett|Opphavsrett]], [[Wikibooks:Wikikette|Wikikette]], [[Wikibooks:Hva er Wikibooks|Hva er Wikibooks]] &amp;ndash; grunnleggende prinsipper for Wikibøker
*[[Wikibooks:Spørsmål og svar]] &amp;ndash; ofte stilte spørsmål om Wikibøker.
*[[Wikibooks:Sandkasse]] &amp;ndash; side for testing og/eller tull.
*[[Wikibooks:Samfunnshuset]] &amp;ndash; forum for generelle spørsmål/problemstillinger angående Wikibøker.
Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibooks.
----
{|
|- valign=&quot;middle&quot;
|[[Bilde:Crystal Clear app internet.png|45px]]
|style=&quot;font-size:85%;&quot;|
'''English:''' If you do not understand or you cannot write in [[w:en:Norwegian language|Norwegian]], and you want to tell us something, please, visit the [[Wikibooks:Ambassade|Embassy]].&lt;br/&gt;
'''Deutsch:''' Wenn Sie [[w:de:Norwegische Sprache|Norwegisch]] nicht verstehen oder nicht schreiben können und Sie bei uns mitreden möchten, dann besuchen Sie bitte die [[Wikibooks:Ambassade|Botschaft]].&lt;br/&gt;
'''Español:''' Si no comprende o no sabe escribir en [[w:es:Idioma noruego|noruego]] y desea comunicarse con nosotros, por favor, acuda a la [[Wikibooks:Ambassade|Embajada]].
|}

&lt;/div&gt;
[[Bruker:Spoff|Kjetil]] 10. jul 2007 kl. 11:21 (CEST)

:Jeg må bare beklage at det tidligere har vært mye tull på denne siden (i mai tror jeg). Det var en vandal som har vandalisert bokmåls- og nynorskwikipedia, og har nå kommet hit for å forfølge en administrator siden han ble uendelig blokkert på de wikipediaene jeg nevnte pga. hans sjikane på denne administratoren. Han opprettet ca. 50 brukere her, deriblant [[Bruker:Administrator]] som han brukte her for å late som om han var (hans egne ord) &quot;toppsjef&quot; og [[Bruker:Blokkert bruker som omgår blokkering]]. Vi har nå blokkert IPen hans, kan kan aldri vandalisere her igjen, såfremt han bytter IP. Igjen, beklager. &amp;mdash; [[Bruker:H92|H92]] &lt;small&gt;([[Brukerdiskusjon:H92|d/t]] · [[Spesial:Contributions/H92|b/c]] · [[:w:Bruker:H92|no]])&lt;/small&gt; 10. jul 2007 kl. 11:36 (CEST)

::Skjønte det etter hvert. [[Bruker:Spoff|Kjetil]] 10. jul 2007 kl. 11:39 (CEST)</text>
      <sha1>s8l2eh0ktg83viob8kpndcfmpz0rjy4</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:MichaelKarlsen</title>
    <ns>3</ns>
    <id>3021</id>
    <revision>
      <id>8969</id>
      <timestamp>2007-07-10T09:21:59Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Spoff</username>
        <id>300</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: {{subst:reg}}~~~~</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1879" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;[[Wikibooks:Velkommen|Velkommen!]]&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''[[Wikibooks:Velkommen|velkommen til Wikibøker]]''' på norsk. Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[Wikibooks:Stilmanual|Stilmanual]] &amp;ndash; hvordan artikler skal settes opp, språkføring og lignende.
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer.
*[[Hjelp:Portal|Hjelp-portalen]] &amp;ndash; lenkesamling der du kan finne hjelp til hva det måtte være.
*[[Wikibooks:Opphavsrett|Opphavsrett]], [[Wikibooks:Wikikette|Wikikette]], [[Wikibooks:Hva er Wikibooks|Hva er Wikibooks]] &amp;ndash; grunnleggende prinsipper for Wikibøker
*[[Wikibooks:Spørsmål og svar]] &amp;ndash; ofte stilte spørsmål om Wikibøker.
*[[Wikibooks:Sandkasse]] &amp;ndash; side for testing og/eller tull.
*[[Wikibooks:Samfunnshuset]] &amp;ndash; forum for generelle spørsmål/problemstillinger angående Wikibøker.
Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibooks.
----
{|
|- valign=&quot;middle&quot;
|[[Bilde:Crystal Clear app internet.png|45px]]
|style=&quot;font-size:85%;&quot;|
'''English:''' If you do not understand or you cannot write in [[w:en:Norwegian language|Norwegian]], and you want to tell us something, please, visit the [[Wikibooks:Ambassade|Embassy]].&lt;br/&gt;
'''Deutsch:''' Wenn Sie [[w:de:Norwegische Sprache|Norwegisch]] nicht verstehen oder nicht schreiben können und Sie bei uns mitreden möchten, dann besuchen Sie bitte die [[Wikibooks:Ambassade|Botschaft]].&lt;br/&gt;
'''Español:''' Si no comprende o no sabe escribir en [[w:es:Idioma noruego|noruego]] y desea comunicarse con nosotros, por favor, acuda a la [[Wikibooks:Ambassade|Embajada]].
|}

&lt;/div&gt;
[[Bruker:Spoff|Kjetil]] 10. jul 2007 kl. 11:21 (CEST)</text>
      <sha1>qji4kzjlw18yddv23j2a96p9fuvuj4n</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Siri Iversen</title>
    <ns>3</ns>
    <id>3022</id>
    <revision>
      <id>8970</id>
      <timestamp>2007-07-10T09:22:14Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Spoff</username>
        <id>300</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: {{subst:reg}}~~~~</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1879" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;[[Wikibooks:Velkommen|Velkommen!]]&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''[[Wikibooks:Velkommen|velkommen til Wikibøker]]''' på norsk. Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[Wikibooks:Stilmanual|Stilmanual]] &amp;ndash; hvordan artikler skal settes opp, språkføring og lignende.
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer.
*[[Hjelp:Portal|Hjelp-portalen]] &amp;ndash; lenkesamling der du kan finne hjelp til hva det måtte være.
*[[Wikibooks:Opphavsrett|Opphavsrett]], [[Wikibooks:Wikikette|Wikikette]], [[Wikibooks:Hva er Wikibooks|Hva er Wikibooks]] &amp;ndash; grunnleggende prinsipper for Wikibøker
*[[Wikibooks:Spørsmål og svar]] &amp;ndash; ofte stilte spørsmål om Wikibøker.
*[[Wikibooks:Sandkasse]] &amp;ndash; side for testing og/eller tull.
*[[Wikibooks:Samfunnshuset]] &amp;ndash; forum for generelle spørsmål/problemstillinger angående Wikibøker.
Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibooks.
----
{|
|- valign=&quot;middle&quot;
|[[Bilde:Crystal Clear app internet.png|45px]]
|style=&quot;font-size:85%;&quot;|
'''English:''' If you do not understand or you cannot write in [[w:en:Norwegian language|Norwegian]], and you want to tell us something, please, visit the [[Wikibooks:Ambassade|Embassy]].&lt;br/&gt;
'''Deutsch:''' Wenn Sie [[w:de:Norwegische Sprache|Norwegisch]] nicht verstehen oder nicht schreiben können und Sie bei uns mitreden möchten, dann besuchen Sie bitte die [[Wikibooks:Ambassade|Botschaft]].&lt;br/&gt;
'''Español:''' Si no comprende o no sabe escribir en [[w:es:Idioma noruego|noruego]] y desea comunicarse con nosotros, por favor, acuda a la [[Wikibooks:Ambassade|Embajada]].
|}

&lt;/div&gt;
[[Bruker:Spoff|Kjetil]] 10. jul 2007 kl. 11:22 (CEST)</text>
      <sha1>39wjf4ggozn931wd6db696dvk0n0ry9</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Bricklayer</title>
    <ns>3</ns>
    <id>3023</id>
    <revision>
      <id>8971</id>
      <timestamp>2007-07-10T09:26:48Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Spoff</username>
        <id>300</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: {{subst:reg}}~~~~</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1879" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;[[Wikibooks:Velkommen|Velkommen!]]&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''[[Wikibooks:Velkommen|velkommen til Wikibøker]]''' på norsk. Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[Wikibooks:Stilmanual|Stilmanual]] &amp;ndash; hvordan artikler skal settes opp, språkføring og lignende.
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer.
*[[Hjelp:Portal|Hjelp-portalen]] &amp;ndash; lenkesamling der du kan finne hjelp til hva det måtte være.
*[[Wikibooks:Opphavsrett|Opphavsrett]], [[Wikibooks:Wikikette|Wikikette]], [[Wikibooks:Hva er Wikibooks|Hva er Wikibooks]] &amp;ndash; grunnleggende prinsipper for Wikibøker
*[[Wikibooks:Spørsmål og svar]] &amp;ndash; ofte stilte spørsmål om Wikibøker.
*[[Wikibooks:Sandkasse]] &amp;ndash; side for testing og/eller tull.
*[[Wikibooks:Samfunnshuset]] &amp;ndash; forum for generelle spørsmål/problemstillinger angående Wikibøker.
Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibooks.
----
{|
|- valign=&quot;middle&quot;
|[[Bilde:Crystal Clear app internet.png|45px]]
|style=&quot;font-size:85%;&quot;|
'''English:''' If you do not understand or you cannot write in [[w:en:Norwegian language|Norwegian]], and you want to tell us something, please, visit the [[Wikibooks:Ambassade|Embassy]].&lt;br/&gt;
'''Deutsch:''' Wenn Sie [[w:de:Norwegische Sprache|Norwegisch]] nicht verstehen oder nicht schreiben können und Sie bei uns mitreden möchten, dann besuchen Sie bitte die [[Wikibooks:Ambassade|Botschaft]].&lt;br/&gt;
'''Español:''' Si no comprende o no sabe escribir en [[w:es:Idioma noruego|noruego]] y desea comunicarse con nosotros, por favor, acuda a la [[Wikibooks:Ambassade|Embajada]].
|}

&lt;/div&gt;
[[Bruker:Spoff|Kjetil]] 10. jul 2007 kl. 11:26 (CEST)</text>
      <sha1>trd61imh6gxeqjd6w6j44jrh52ilejp</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Bricklayer</title>
    <ns>2</ns>
    <id>3024</id>
    <revision>
      <id>9404</id>
      <parentid>8974</parentid>
      <timestamp>2007-07-15T15:58:45Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Bricklayer</username>
        <id>302</id>
      </contributor>
      <minor />
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="277" xml:space="preserve">&lt;center&gt;
{| style=&quot;text-align:center;font-variant:small-caps;font-size:110%;&quot; width=&quot;30%&quot;
|- align=center
| [[Brukerdiskusjon:Bricklayer|Brukerdiskusjon]]
| [[Spesial:Bidrag/Bricklayer|Bidrag]]
|}
&lt;/center&gt;
Er hovedsaklig aktiv på den [[w:Bruker:Bricklayer|norske Wikipedia]].</text>
      <sha1>q36jv2d0noub6m2gikxom9mcgvcbz2x</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kokebok:Kalkungryte</title>
    <ns>102</ns>
    <id>3025</id>
    <revision>
      <id>43543</id>
      <parentid>43266</parentid>
      <timestamp>2021-02-12T01:56:28Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Kokebok:Forside/Innhold/Kalkungryte]] til [[Kokebok:Kalkungryte]] uten å etterlate en omdirigering: !prefx</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1015" xml:space="preserve">{{Infoboks oppskrift|
|bilde=
|navn=Kalkungryte med bønner og mais
|porsjoner=4
|tid=20 minutter
|vanskelighetsgrad=1
}}
'''Kalkungryte''' er en gryterett hvor hovedingrediensene er kalkun og grønnsaker. I stedet for kalkun kan man bruke kylling.
Retten serveres med pasta eller ris. 

==Ingredienser==
* 1 løk, hakket
* 2 fedd hvitløk, hakket
* 600 g kalkunpølser, kalkunfilet eller kyllingfilet i biter
* 400 g blandede grønnsaker  biter/terninger
* 200 ml vann eller vin
* 2 bokser (800 g) tomater, hakkede
* 1 boks salatbønner
* 1 boks maiskorn (160 g)
* 1 terning hønsebuljong
* 2 ss olje (ca. 30 ml eller 25 g)
* 4 ss hakket basilikum, gjerne frisk

==Framgangsmåte==
# Brun kalkunbitene i oljen sammen med hvitløk og løk.
# Ha over hakkede tomater, vann og buljongterningen. Kok opp og smak til med salt og pepper.
# Bland i grønnsaker, bønner, mais og basilikum.

Server gjerne med pasta eller ris.
{{Navigasjon oppskrifter kokebok}}
[[Kategori:Mangler bilde]]
[[Kategori:Fjærkre|Kalkungryte]]</text>
      <sha1>7d1i7klwlsmtxsikcx8btx3zgvbr55d</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>HTML/Grunnleggende HTML/HTML</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3033</id>
    <revision>
      <id>44314</id>
      <parentid>42741</parentid>
      <timestamp>2021-03-19T13:32:37Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Fjernet kat, gjort til underside av annen bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="978" xml:space="preserve">HTML er eit programmeringsspråk som ofte blir brukt til å lage heimesider.
==Innleiing==
Kva treng du?:
*Ein tekstbehandlar (notisblokk er heilt grei, men eg anbefalar [http://www.pspad.com PsPad])
*Ein nettstad du kan lagre sida di på er greitt (men du kan og lagre ho på harddisken)

==Grunnleggjande==
Start med å skrive dette:

&lt;html&gt;
 &lt;head&gt;
 &lt;/head&gt;
 &lt;body&gt;
 &lt;/body&gt;
&lt;/html&gt;

Då har du ei heilt tom side.

==Tittel==
Sida bør ha ein tittel. Tittlen er det du ser heilt på toppen av sida (Din tittel - Mozilla Firefox) Du lagar tittelen mellom &lt;head&gt; og &lt;/head&gt;:

&lt;title&gt;Dette er tittelen på sida, som vert vist heil på toppen&lt;/title&gt;

==Innhald==
Sida må sjølvsagt ha innhald, og dette lagar du mellom &lt;body&gt; og &lt;/body&gt;.

&lt;h1&gt;Overskrift&lt;/h1&gt;
 &lt;p&gt;Tekst&lt;/p&gt;
&lt;h2&gt;Underoverskrift&lt;/h2&gt;
&lt;h2&gt;Underoverskrift&lt;/h2&gt;
 &lt;p&gt;Tekst&lt;/p&gt;

&lt;h*&gt; er overskrift. &lt;h1&gt; Er den største overskrifta, og &lt;h6&gt; den minste. Du treng sjølvsagt ikkje bruke alle.

&lt;p&gt; er heilt vanleg tekst.</text>
      <sha1>flxnbborj1mjuo6kc3kbve09cvyk475</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Rudolpho</title>
    <ns>3</ns>
    <id>3034</id>
    <revision>
      <id>34286</id>
      <parentid>34266</parentid>
      <timestamp>2012-12-17T01:04:19Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Anne-Sophie Ofrim</username>
        <id>818</id>
      </contributor>
      <comment>presentasjon mm</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="12247" xml:space="preserve">
&lt;div style=&quot;border:solid #999999 1px; margin: 1px;&quot;&gt;

{| cellspacing=&quot;0&quot; style=&quot;width: 238px; background: #E8E8E8 ;&quot;|
|-----
| style=&quot;width: 45px%; height: 45px; background:#E8E8E8; text-align: center; font-size: {{{5|14}}}pt;&quot; | [[File:160pxveiledningslogo.png‎|80px | left | alt=A ]]
| style=&quot;width: 70%; font-size: 8pt; padding: 4pt; background:#E8E8E8; line-height: 1.25em;&quot; | [[Veiledning |&lt;span style=&quot;font-size:95%;&quot;&gt;Wikilæreboken i &lt;/span&gt; ]] &lt;br/&gt;[[veiledning |&lt;span style=&quot;font-size:150%;&quot;&gt; Pedagogisk veiledning &lt;/span&gt; ]]

| style=&quot;width: 15%; font-size: 8pt; padding: 4pt; background:#E8E8E8; line-height: 1.25em;&quot; | [[Hvem gjør hva i wikilæreboka om pedagogisk veiledning|Hvordan bidra selv]] &lt;br/&gt;[[Screencast for opplæring i bruk av wikibøker|Videoopplæring]]

| style=&quot;width: 15%; font-size: 8pt; padding: 4pt; background:#E8E8E8; line-height: 1.25em;&quot; | [[Om wikilæreboken i pedagogisk veiledning|Om wikiboken]] &lt;br/&gt;[[Diskusjon:Veiledning|Diskusjon]]
|}
&lt;/div&gt;

==Lenker==
Sines du det er lurt å ha med lenker som er aktuelle for matematikk. Har skrever inn noen under IKT i fagene. Skal jeg forsette--[[Bruker:Almafejzic|Almafejzic]] 29. jan 2008 kl. 10:36 (CET)
== Namespace ==

Hei, når du skriver bok om IKT i utdanning - husk å bruk et namespace for artiklene i boken. Bruk skråstreker til dette. Kapittelet &quot;nettvett&quot; burde for eksempel ha het &quot;IKT i utdanning/IKT i undervisningen/Nettvett&quot;. Dette er i tilfelle en annen bok trenger å skrive om nettvett. Hold deg innenfor navnet på boken --[[Bruker:August|August]] 11. jul 2007 kl. 22:36 (CEST)

:Takk for tipset! Jeg visste ikke om det. [[Bruker:Rudolpho|Rudolpho]] 12. jul 2007 kl. 10:59 (CEST)

::Det var derfor jeg slettet dem. I tillegg slettet jeg en side som kun hadde en link til SAFT.no (eller noe sånt). Nå har jeg gjenopprettet de fleste, og jeg beklager hvis slettingen min har lagd problemer for deg. &amp;mdash; [[Bruker:H92|H92]] &lt;small&gt;([[Brukerdiskusjon:H92|d/t]] · [[Spesial:Contributions/H92|b/c]] · [[:w:Bruker:H92|no]])&lt;/small&gt; 12. jul 2007 kl. 11:45 (CEST)

:::Vi kan i grunn ikke klandre noen for å ikke bruke et namespace - det er jo svært lite informasjon om retningslinjer etc å finne på denne siden. Kanskje det er noe vi bør prioritere? En &quot;Les dette før du bidrar&quot;-side eller noe i den duren. --[[Bruker:August|August]] 12. jul 2007 kl. 20:15 (CEST)

== Pedagogisk bruk av Web 2.0 ==

Jeg har slettet den siden fordi du har direkte kopiert fra en annen side, som er ulovlig. All informasjon her skal kunne utgis under en fri opphavsrettlisens, GNU FDL, og jeg fant ingenting om dette på wikien du kopierte fra. Hvis du i midlertid klarer å bevise at det du kopierte er fritt innhold, at du selv innehar opphavsretten eller at opphavsrettsiinnehaveren slipper stoffet under en fri lisens, skal jeg gjenopprette den. Hvis ingenting av dette går, må du omskrive stoffet, slik at du får opphavsretten. Jeg vet at dette virker strengt, men at det skal være fritt innhold er en fanesak for Wikimedia. Det skal nemlig være muløig å kopiere rett herfra uten å bryte noen som helst lov. &amp;mdash; [[Bruker:H92|H92]] &lt;small&gt;([[Brukerdiskusjon:H92|d/t]] · [[Spesial:Contributions/H92|b/c]] · [[:w:Bruker:H92|no]])&lt;/small&gt; 12. jul 2007 kl. 11:54 (CEST)

:Hei, takk for gjenopprettelse. Jeg skal se på det nå. Ellers er jeg imponert over hvor godt du passer på det som blir skrevet. Håper du fortsetter med det.
:Spørsmål om opphavsrett er interessant. Kanskje du kan hjelpe meg?
:# Hva med tekst hentet fra rapport som du har skrevet selv. Når det gjelder side om &quot;pedagogisk bruk av Web 2.0&quot; så har jeg hentet tekst fra en rapport jeg har skrevet selv som ligger på internett.  Kan jeg ikke kopiere ut tekst fra denne rapporten når jeg har vært forfatter selv (riktignok sammen med noen andre)? Gjelder opphavsrett på samme måte når jeg er forfatter? Ble plutselig litt usikker. 
:# Jeg har skrevet litt på en artikkel om mappevurdering i Wikipedia. Jeg har kopiert artikkel fra Wikipedia rett over i Wikibooks Kan jeg ikke kopiere tekst fra Wikipedia rett over i Wikibooks? Går ~ikke dette når begge bygger på GNU fri dokumentasjonslisens?
:[[Bruker:Rudolpho|Rudolpho]] 12. jul 2007 kl. 12:54 (CEST)

::Du kan godt svare meg her på din side.
::# Hvis du har skrevet hele rapporten selv, kan du legge den ut her, og da under GNU Free Documentation License (GNU FDL eller bare GFDL). Når det kommer til Web 2.0, ser jeg at du (bruker:Rolfkb, går jeg utifra) har skrevet sammen med en annen bruker. Hvis Hiofwiki (eller hva den nå het) ''ikke'' utgir samtlige sider under GFDL eller en annen fri lisens, og det er ikke bare du som har skrevet, må de(n) andre forfatter(en/ne) gi sitt samtykke i at det gis ut under GFDL ([[WB:GFDL|mer info]]), som er en lisens som tillater kopiering, modifisering mm.
::# Ja, du kan kopiere fritt fra Wikipedia, men Wikibooks er for et annet type innhold. Hvis stoffet egner seg til begge, ja da kan det kopieres over.
::Håper det hjalp litt. &amp;mdash; [[Bruker:H92|H92]] &lt;small&gt;([[Brukerdiskusjon:H92|d/t]] · [[Spesial:Contributions/H92|b/c]] · [[:w:Bruker:H92|no]])&lt;/small&gt; 12. jul 2007 kl. 13:13 (CEST)

==Velkomstmal==

&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;Velkommen!&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''velkommen til prosjektet ''IKT i utdanning'' på Wikibøker''' . Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[IKT i utdanning]] &amp;ndash; innledning og kapitteloversikt
*[[IKT i utdanning/Kvalitetskrav til innholdsproduksjon i forbindelse med arbeidskrav 1|Kvalitetskrav]] &amp;ndash; kvalitetskravene for deltagere i prosjektet
*[[Spesial:Relaterte_endringer/IKT_i_utdanning|Redigeringsoversikt for prosjektet]] &amp;ndash; en spesialside som gir oversikt over endringer på [[IKT i utdanning og sider den lenker til
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer. Nederst på denne siden finner du også lenker til andre hjelpesider.
*[[Wikibøker:Stilmanual (lærebok)|Stilmanual for lærebøker]] &amp;ndash; litt starthjelp for skriving av lærebøker
*[[Wikibøker:Referanser og litteraturlister|Referanser og litteraturlister]] &amp;ndash; hvordan skrive referanser og litteraturlister på Wikibøker
*[[Wikibøker:Samfunnshuset|Samfunnshuset]] &amp;ndash; en side for diskusjon om generelle forhold på Wikibøker

Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibøker. Ikke vær redd for å gjøre noe feil, det blir sannsynligvis rettet opp raskt. Trenger du råd og veiledning om hvordan en wiki fungerer kan du spørre på [[Brukerdiskusjon:Cnyborg|Chris Nyborgs diskusjonsside]] eller [[Spesial:E-post/Cnyborg|sende en epost]]. 
----&lt;/div&gt;

Som du ser har jeg laget velkomstmal. Den kan oppdateres, men den vil da ikke bli oppdatert på sider hvor den allerede er lagt inn - dette fordi den må limes inn som kode for å forhindre at nye brukere ved et uhell redigerer malen hvis de vil svare. Dermed er det greit å gjøre den så ferdig som mulig med en gang. 

Du kan legge den inn hos brukere som er med på prosjektet ved å skrive '''&lt;nowiki&gt;{{subst:IKT-velkommen}} ~~~~&lt;/nowiki&gt;''' på personens diskusjonsside. [[Bruker:Cnyborg|Cnyborg]] 9. jan 2008 kl. 19:23 (CET)

==Admin==

Det er få aktive administratorer på Wikibøker. Jeg har søkt om å få adminstatus, slik at jeg kan ta hånd om oppgaver som krever det. På dette prosjektet må man f.eks. være admin for å kunne flytte sider, noe som fort blir nødvendig når det er flere involvert. Jeg regner med at det går greit å få til det i løpet av noen dager. [[Bruker:Cnyborg|Cnyborg]] 13. jan 2008 kl. 15:13 (CET)

==Kategori==

Da er det registrert 42 studenter samt deg, Sigmund og meg i [[:Kategori:IKT i utdanning-brukere]]. Det mangler muligens noen som hadde registrert seg som brukere tidligere og som jeg dermed ikke har fanget opp i første omgang. [[Bruker:Cnyborg|Cnyborg]] 24. jan 2008 kl. 23:43 (CET)

== Anett Strømsbo Hoel ==

Hei!

Jeg finner ikke brukernavnet til Anett Strømsbo Hoel. Hun er oppført som ordinær student. Kan du greie å spore henne opp?
--[[Bruker:Sigmundb|sigmund]] 9. feb 2008 kl. 16:55 (CET)

== Mal ==

Hei!
Angående [[w:Wikipedia:Torget#Å lage faste mal på toppen av en side på wikibøker (Topptekst)|forespørselen på Torget]]; kan du bruke [[Bruker:Cocu/Malkladd|denne]]? I så fall kan du bare kopiere koden inn i en mal. [[Bruker:Cocu|&lt;b style=&quot;white-space:nowrap;text-shadow:#000 0em 0em 0.4em,#0a0 -0.2em -0.2em 0.4em,#a00 0.2em 0.2em 0.4em;color:#ddd&quot;&gt;&amp;mdash;Cocu&amp;mdash;&lt;/b&gt;]]&amp;nbsp;&lt;sup&gt;&lt;small&gt;[[Brukerdiskusjon:Cocu|d]]&lt;/small&gt;&lt;/sup&gt; 12. okt 2011 kl. 22:22 (CEST)

== Læreplanintegrasjon ==

Spennende å se naturfagswikiboka! I 2010 undersøkte jeg mulighetene for å lenke opp (&quot;wikifisere&quot;) Utdanningsdirektoratets læreplanener til wikipediaartikler. Hensikten var å kunne avdekke hvilke artikler som burde forbedres eller opprettes fordi det var etterspørsel etter disse fra elever og lærere i skolen. Dessuten ville flere kunne samarbeid om å lenke til de beste eksterne læringsressursene på nett. Å skrive hele læreverk i Wikimedia-nettstedene anså jeg som en interessant mulighet, men som ville avhenge av om det fantes forfattere i det aktuelle faget. Demoside her: [http://no.wikipedia.org/wiki/Bruker:H@r@ld/l%C3%A6replan Bruker:H@r@ld/læreplan] Konklusjonen min var at dette hadde stort potensial, men før jeg gikk i gang med å lage dette for mange fag, burde jeg ha et malverk som var mulig å importere automatisk fra læreplandatabasen Grep. Når det var opprettet, burde det kunne synkroniseres programmatisk hvis en ønsket forbedringer av oppsettet, eller hvis læreplanene ble endret. Så jeg kviet meg fra å gå i gang med utviklingen, siden jeg var klar over arbeidsmengden som lå foran. [[Bruker:H@r@ld|H@r@ld]] ([[Brukerdiskusjon:H@r@ld|diskusjon]]) 25. jan 2012 kl. 11:09 (CET)

== Svar på mail ==

Svar på mail fra dig: Hvis systematisk indsættelse af links til sin egen hjemmeside ikke strider mod nowikibooks regler, skal jeg nok undlade at fjerne dem fremover, men du må da gerne selv genindsætte dem. Det er jo en wiki :-). &lt;br /&gt; - [[bruker:Sarrus|Sarrus]] ([[Brukerdiskusjon:Sarrus|d]] &amp;bull; [[Spesial:Bidrag/Sarrus|b]])  d. 13. des 2012 kl. 16:20 (CET)

==Litt av hvert om Wikibøker==
Hei! Kanskje på tide jeg tar kontakt og presenterer meg ettersom jeg er midlertidig administrator her. Jeg så at det lå en del gamle sider som skulle vært slettet for lengst + at ingen av administratorene eller byråkraten har vært aktive her på flere år.  Jeg la inn forespørsel om midlertidig sysop-status på Wikibooks 20. november og har fått det 
for en periode på 3 md; utløper automatisk 20. februar 2013, se [http://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Steward_requests/Permissions&amp;diff=next&amp;oldid=4608989 meta]. Jeg er godt kjent med wikikonseptet og har vært sysop på nowiki i to år nå. 

Man/vi - bidragsyterne her på Wikien - bør komme til enighet om hvordan sytemet for administratorer skal være på wikien; skal de velges her eller skal man kontakte meta for å legge inn søknad osv. De som skal være administratorer på denne wikien bør ha lyst til det og kjenne systemet godt. Jeg hadde planer om å sette inn et innlegg på samfunnshuset her om det, men tror ikke jeg får gjort noe med det nå før jul. Kanskje du har lyst til å være administrator? Jeg har forresten endret en del av bidragsyternes rettigheter på wikien, du kan se det her [http://no.wikibooks.org/wiki/Spesial:Logg/rights brukerrettighetslogg].  

Og så bare en kort kommentar til det jeg så du har hatt kontakt med Sarrus om; eksterne lenker. På denne wikien har jo tingene utviklet seg av seg selv og det ligger ingen klare regler her om at eksterne lenker ikke er tillatt. Men også det er noe man bør komme frem til enighet om. Bruker Sarrus kjenner jeg forresten til fra dansk Wikipedia og det er flott at h*n er innom her på den norske utgaven og ordner. Mvh.--[[Bruker:Anne-Sophie Ofrim|Anne-Sophie Ofrim]] ([[Brukerdiskusjon:Anne-Sophie Ofrim|diskusjon]]) 17. des 2012 kl. 02:04 (CET)</text>
      <sha1>lxwfkpi8tednbf86bzsb2q323bubnrb</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/IKT og skoleutvikling</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3035</id>
    <revision>
      <id>39414</id>
      <parentid>37940</parentid>
      <timestamp>2018-05-16T18:20:07Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>CommonsDelinker</username>
        <id>130</id>
      </contributor>
      <comment>Removing [[:c:File:Parklands_College_Interactive_Whiteboards.jpg|Parklands_College_Interactive_Whiteboards.jpg]], it has been deleted from Commons by [[:c:User:Josve05a|Josve05a]] because: Copyright violation; see [[:c:COM:Licensing|Commons:Licensing]] -.</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="33671" xml:space="preserve">== Hva handler IKT og skoleutvikling om? ==

Skolen blir stadig utfordret på å ta i bruk ny teknologi. På 1990-tallet og det siste tiåret har det vært rettet mest oppmerksomhet mot innføring av datamaskiner. I dag ser vi at man også er opptatt av å ta i bruk ny teknologi som interaktive tavler og nettbrett. Det er langt mer uklart om teknologien i seg selv bidrar til en bedre skole slik de tidlige teknologioptimistene trodde. I denne artikkelen drøfter vi dette spørsmålet.

== Et historisk blikk på bruk av IKT i skolen ==

[[File:Landaff, Grafton County, New Hampshire. The Blue School teacher is a Massachusetts girl, new this ye . . . - NARA - 521532.tif|right|thumb|Den lærersentrerte pedagogikken har styrt skolen i over 100 år]]

Allerede i 1995 hevdet Tyack og Cuban at det primært var institusjonelle og ikke tekniske faktorer som kunne forklare hvorfor ikke datamaskiner ble tatt i bruk i skolen. Hovedhindringene er knyttet til skolens institusjonelle struktur og den lærerstyrte pedagogikken. Gjennom hele 1900-tallet har pedagogikken i skolen fokusert på opprettholdelse av ro og orden i klasserommet. Elevene skulle primært lære seg et pensum til eksamen som var gitt på forhånd. Ofte har det vært slik at innholdet i den nye teknologien ikke passer med elevenes pensuminnhold. Institusjonelle faktorer som separate klasserom, aldersinndelte grupperinger og den seksdelte arbeidsdagen har også hemmet innføringen av datamaskiner i skolen. De fleste elever har for eksempel mange ulike fag i løpet av en dag som ofte bare varer en skoletime. Denne tidsorganiseringen av undervisningen begrenser muligheten for å variere læringsaktiviteter og det blir vanskeligere å planlegge regelmessig bruk av datamaskiner. Det vil også kunne gå med ekstra tid ved at man må frakte klassen til datarommet. 

Som regel har innovatører vært lite opptatt av betydningen av institusjonelle faktorer ved implementering av datamaskiner i skolen. Historisk sett har reformivrige politikere gjerne fokusert på at hovedproblemet ligger i lærernes manglende teknologiske kompetanse, men denne forklaringsfaktoren mener egentlig Tyack og Cuban (1995) har liten betydning. Verken lærerne selv eller politikere er tilstrekkelig oppmerksom på betydningen av institusjonelle faktorer og den lærersentrerte pedagogikken. Det som opprettholder skolen slik den er, er derfor ikke bevisst konservatisme, men uutforskede institusjonelle vaner og samfunnets kulturelle forståelse av hva som konstituerer en &quot;den gode skole og undervisning&quot;. Ifølge Tyack og Cuban skjer det ikke større endringer av undervisningspraksisen i skolen fordi dette ville kreve at både elever, lærere, foreldre og skoleeier endrer denne oppfatningen om hva som er en ”god skole” (Cuban 2001: 171-172, Tyack og Cuban 1995).

[[File:Ford assembly line - 1913.jpg|thumb|right|Samlebåndet ble sett på som en teknologisk nyvinning i bilproduksjonen på begynnelsen av 1900-tallet]]

Den vestlige skolemodellen ble i realiteten etablert ved overgangen til industrisamfunnet for nesten hundre år siden. Den gangen var mange i skolestyret og skoleledelsen imponert over arbeidsfordelingen og ledelsesformen som var vanlig i industribedrifter. Man antok at skolen ville være pedagogisk effektiv hvis den gjenspeilet hierarkiske differensierte organisasjoner ellers i samfunnet. Med en slik organisering ville lærere kunne undervise elever på samme måte og i samme tempo. I USA ble dette sett på som viktig for å hindre at skolen produserte mislykkede elever fra immigrantfamilier og fattige. Målet var å skape en mest mulig lik undervisning. Denne skolemodellen har nå overlevd i hundre år. Lite har egentlig forandret seg når det gjelder hvordan skolen inndeler elevenes tidsbruk, hvordan elevene forflytter seg mellom ulike klasserom, hvordan kunnskap splittes opp i fag og hvordan man får karakterer som bevis på læring. Allerede i 1902 bemerket [[w:John Dewey|John Dewey]] hvordan dette &quot;undervisningssmaskineriet&quot; og de standardiserte organisasjonsformene i virkeligheten kontrollerer hele skolesystemet (Tyack og Cuban 1995).

Det er disse institusjonelle faktorene som har frustrert generasjoner av reformatorer som har ønsket å gjøre noe med passive læringsaktiviteter og isoleringen av lærere i hvert sitt klasserom. Progressive reformforsøk har som regel blitt kritisert fordi svake eller umotiverte elever får store problemer med å lære i frie, ustrukturerte situasjoner. De har for eksempel problemer med egen selvdisiplin og klarer ikke å prioritere egen tidsbruk. Når læreren ikke forteller dem hva de skal gjøre, blir de bare enda mer frustrert. Progressive læringsaktiviteter har også blitt kritisert for å gjøre læringsarbeidet mer ensomt sammenlignet med vanlig klassearbeid som tilbyr mer sosial aktivitet. Foreldrene har dessuten protestert mot at barna ikke lærer seg å respektere autoriteter eller tilegner seg den nødvendige basiskunnskapen. I stedet blir elevene selvsentrerte og man risikerer at de blir tilhengere av mer anarkistiske løsninger. De progressive lærerne har også ofte blitt helt utslitt i den nye lærerrollen fordi de ikke har nok tid til å følge opp hver enkelt elev (Tyack og Cuban 1995).

[[File:Honduras San Ramon Choluteca school 4.jpg|thumb|right|Billige kladdebøker var en viktig teknologisk nyvinning for elevene.]]

Lærerne bruker ny teknologi bare dersom den forbedrer eksisterende undervisningspraksis. Man må allikevel ikke glemme at en rekke teknologiske nyvinninger som for eksempel tavle, kritt og billige kladdebøker har funnet veien inn i klasserommet. Disse tingene er nå så vanlige at de ikke blir lagt merke til lenger. Et felles kjennetegn er at de har bidratt til enkle, varige forbedringer av det lærerne allerede gjør. Håndholdte kalkulatorer er også blitt tatt i bruk i undervisningen selv om denne innføringen var mer kontroversiell. Lærere har primært tatt i bruk ny teknologi for å forbedre eksisterende undervisning, men sjelden for å endre egen undervisning. Endringene har dessuten skjedd gradvis (Tyack og Cuban 1995).

I 2001 viser Cuban (2001) til at datamaskinen blir lite brukt i selve undervisningen selv om tilgangen til maskiner er blitt mye bedre. En viktig grunn er at konvensjonelle former for undervisning i liten grad er endret. Det lærersenterte formidlingsregime dominerer fortsatt. Skolen har i hele dette århundret vært og er fortsatt preget av to imperativ: ”ro og orden skal bevares” og ”elevene skal lære seg et faginnhold”. Innenfor denne pedagogiske regimetenkningen forventer man at læreren bør kontrollere elevenes atferd, sortere elever for fremtidige roller, få elevene til å jobbe hardt enten de liker det eller ikke. Det er ikke bare lærerne som støtter dette regimet, men også skoleeier, foreldre og samfunnet ellers (Tyack og Cuban 1995). Bruk av datamaskiner må ”matche” disse imperativene dersom den skal bli tatt i bruk.

En av Cubans hovedkonklusjoner (2001) er at bedre teknologi ikke har ført til forventede endringer av undervisningen. En forbedring av den ”harde” infrastrukturen (nettet, maskiner, software) og den ”myke” infrastrukturen (teknisk støtte, kompetanseutvikling) har ikke ført til mer bruk av datamaskiner i undervisningen. Forandringene går mye saktere enn først antatt. Den begrensede bruken styrker tesen om at når lærere tar i bruk teknologi gjør de det for å opprettholde mer enn å endre undervisningspraksisen. Lærere bruker primært datamaskinen til å fortsette med det de alltid har gjort. De bruker den til å kommunisere med foreldre eller til å organisere innlevering av oppgaver. Cuban mente allerede i 2001 at både bærbare PCer og undervisningsadministrative systemer (LMS) vil bli vanlige. Teknologi som støttet en mer elevsentrert undervisningspraksis vil imidlertid ikke bli tatt i bruk fordi den ikke passet med det lærersentrerte formidlingsregimet: 
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
''“Even if every single child had a personal computer at home and in school in the next decade or half century as a consequence of the slow revolution, I believe that core teaching and learning practices - shaped by internal and external contexts - would remain very familiar to those who would visit mid-twenty-first-century schools”'' (Cuban 2001:175). 
&lt;/div&gt;
Ifølge Cuban (2001) har alle reformforsøk i den amerikanske skolen som bygger på en progressiv pedagogikk vært mislykkede. På midten av 1980-tallet ville man skape profesjonelle lærerfellesskap der læringen skulle være mer faglig krevende, elevaktiviserende og prosjektbasert. Man løste opp aldersinndelingen og la om til en mer tverrfaglig undervisning der samarbeidet mellom lærerne også skulle styrkes. Denne reformen ebbet ut i løpet av få år og en ny generasjon med skolereformatorer fremhevet betydningen av strenge faglige standarder, ”accountability” og gode testresultater (Cuban 2001: 181).  &lt;ref&gt;(NB! Teksten og punktene i denne delen er gjengitt fra rapporten &quot;Modeller på villspor&quot; skrevet (Baltzersen 2007). Dette er gjort med hans tillatelse.)&lt;/ref&gt;


=== Tre ulike måter å tenke endringsprosesser i skolen ===

I sin bok Oversold and underused. Computers in the classroom (2001) beskriver Larry Cuban tre forskjellige modeller for hvordan man kan forstå endring i skolen i forhold til å ta i bruk ny teknologi. &lt;ref&gt;(Teksten og punktene i denne delen er gjengitt fra rapporten &quot;Modeller på villspor&quot; skrevet (Baltzersen 2007) med hans tillatelse.&lt;/ref&gt;

==== Modell 1: &quot;Det skjer endringer i skolen, men det går veldig sakte&quot; ====
 
En av de som har vært opptatt av [[w:teknologideterminisme|teknologideterminisme]] i skolefeltet er den amerikanske skoleforskeren Larry Cuban. Cuban (2001) hevder flere ulike interessegrupper samarbeider for å få skolen til å bruke mer datamaskiner. Denne svært mektige «ad hoc»-koalisjonen består av alt fra idealister og offentlig ansatte til kommersielle aktører som vill selge utstyr og software til skolen. Koalisjonen ser for seg en revolusjon av klasserommets undervisningspraksis. Teknologien vil bidra til å gjøre den tradisjonelle lærerstyrte undervisningen mer elevsentrert. Undervisning vil også bli mer effektiv. Bedre tilgang til informasjon vil for eksempel bidra til at elevene tilegner seg mer kunnskap på kortere tid. Både skolepolitikere, byråkrater og kommersielle aktører har omfavnet denne tenkningen som Cuban kaller &quot;''Den sakte revolusjonsmodellen''&quot;. Ifølge Cuban dominerte tankemodellen den offentlig IKT-politikken på 1990-tallet (ibid). Det er mer uklart om modellen har gyldighet for den nåværende situasjonen i skolen.

[[File:Tarom.b737-700.yr-bgg.arp.jpg|thumb|right|Det tok mer enn et halvt århundre før flertallet av reisende foretrakk flyreiser fremfor togreiser.]]

Den sakte revolusjonsmodellen tar utgangspunkt i at små teknologiske forandringer i skolen gradvis vil bli større og til slutt vil teknologien endre måten lærerne underviser på. Vi er bare ved begynnelsen av en lang revolusjon som vil føre til at lærerne i bred skala integrerer avansert informasjonsteknologi i klassromsundervisningen. Forbedret infrastruktur i skolen utgjør tidlige tegn på de store forandringer som vil komme. Det vil ta flere tiår før teknologien blir brukt daglig i klasseromsundervisningen. Årsaken er at det er en tidsavstand mellom tidspunktet for selve oppfinnelsen og dens kommersielle anvendelse. Et eksempel er oppfinnelsen av elektrisitet. Teknologien som var nødvendig for kommersiell bruk var klar allerede på 1880-tallet, men det var ikke før på 1920-tallet at bedrifter begynte å ta i bruk elektriske dynamoer.

[[File:OHP-sch.JPG|thumb|right|Det tok flere tiår før lærerne tok i bruk overheadprosjektoren]]

Ifølge Cuban er det lett å tenke seg at teknologiske forandringer i skolen tar mye lenger tid fordi skolen er offentlig regulert og ikke profittorientert. For eksempel tok det tiår før flertallet av lærere begynte å brukte overhead i undervisningen. Tilhengerne av den sakte revolusjonsmodellen tror innføringen av datamaskiner i skolen vil skje mye på samme måte som med overheaden. Forklaringen er særlig tiltalende for de som tror teknologisk fremgang er uunngåelig. Barn som er vant med å bruke datamaskin hjemme, vil etterhvert presse foreldre og lærere til å bruke mer data på skolen. Teknologisk fremgang vil til slutt også endre den konservative skoleinstitusjonen (ibid). 

Et viktig poeng med denne tankemodellen er at man antar at teknologibruken vil føre til at undervisningen skifter fra en dominerende lærersentrert tilnærming til en mer elevsentrert tilnærming. Den lille gruppen av lærere som allerede driver med en elevsentrert undervisningspraksis er i fronten av en bevegelse som vil føre til at alle klasserom blir teknologirike steder. Problemet i dag er at bedre tilgang til maskiner ennå ikke har ført til en mer elevsentrert undervisning. Tilhengerne av en sakte revolusjon vil allikevel hevde at det er for tidlig å påstå at investeringen av IKT i skolen er mislykket. Etter hvert som utstyret i skolen blir bedre vil flere og flere lærere bli seriøse brukere av IKT i klasserommet. Når brukerne er blitt tilstrekkelig mange, vil denne gruppens kraft dra med seg resten av lærerne inn i datateknologiens verden. Tankemodellen bygger på et resonnement om at så lenge man sikrer bedre utstyr, mer trening og tilstrekkelig teknisk støtte, så vil antallet brukere øke. Lite bruk skyldes først og fremst at man har begrenset tilgang til utstyr i klasserommet. Først når lærerne har 4-6 maskiner og et variert utvalg av digitale læringsressurser, vil det skje grunnleggende endringer (ibid). 

De politiske konsekvensene av denne tankemodellen blir at man bør tilskynde prosessen med å gjøre datamaskiner tilgjengelig i klasserommene. Man bør hjelpe lærerne med å gjøre noe nå som de uansett kommer til å gjøre i løpet av nær fremtid. Dette krever at man satser på kompetanseutvikling av lærerne, oppgradering av utstyr og utvikling av IT-støttefunksjoner. I tillegg bør det investeres mer i utviklingen av digitale læringsressurser (ibid). En revolusjonstenkning legger også føringer for forskningen. Det blir mest interessant å forske på hva pionerne gjør. Når revolusjonen er uunngåelig, bør man studere hva som skjer i fremtidsskolene slik at skolene som ligger bak kan lære av de som ligger foran. 

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
'''Sentrale kjennetegn ved den sakte revolusjonsmodellen'''
* Endring foregår ved at små forandringer sakte blir større. 
* Alltid avstand i tid mellom tidspunkt for oppfinnelse og dens kommersielle anvendelse. 
* Teknologioptimisme ved at teknologisk fremgang er uungåelig. 
* Data vil sprenge vei for en ny skoleorganisasjon og pedagogikk i undervisningen. (katalysatorfunksjon). 
* Lite bruk skyldes først og fremst lite ressurser (utstyr, kompetanse og IT-støtte). 
* Bruk av IKT i undervisningen fører til en mer elevsentrert undervisningspraksis. 
* For tidlig å evaluere verdien av databruk fordi revolusjonen bare såvidt har begynt. 
* Forskningen bør konsentrere seg om å studere revolusjonsfronten (banebrytende IKT-skoler) 
* Revolusjonen er uungåelig. Man bør derfor øke endringstakten. Mer og bedre utstyr og «kompetanseutvikling av lærere» er gode katalysatorer 
* All bruk av datateknologi er bra for revolusjonen. Generell bruk av IKT i undervisningen er derfor i seg selv en god kvalitetsindikator.
&lt;/div&gt;

==== Modell 2: &quot;Hver enkelt lærer bestemmer selv om endring skal skje&quot; ==== 

[[File:STUDENTS AND TEACHER IN A CLASSROOM AT CATHEDRAL HIGH SCHOOL IN NEW ULM, MINNESOTA. THE TOWN IS A COUNTY SEAT TRADING... - NARA - 558214.tif|thumb|right|Hver enkelt lærer bestemmer fortsatt hvordan undervisningen skal være i deres klasserom]]

Den andre modellen kaller Cuban for «modellen om kontekstuelt begrensende valg». Modellen tar utgangspunkt i at IKT-relaterte endringer bare skjer dersom hver enkelt lærer selv ønsker dette. Selv om lærernes handlinger er begrenset av rammefaktorer og kontekst, vil de allikevel kunne handle relativt fritt og uavhengig fra sine omgivelser når de lukker døren til klasserommene sine. I de fleste skoler er det fortsatt slik at lærerne utøver en betydelig autoritet i deres selvstyrte klasserom. Læreren avgjør hvordan man grupperer elever, hvilke læremidler som best innfrir undervisningsmålene og i hvilken rekkefølge man skal undervise. Læreren bestemmer også selv hvilken pedagogisk filosofi undervisningen skal bygge på. Dette har grunnleggende betydning for hva som konkret blir gjort i undervisningen. Undervisningsfilosofien ligger til grunn for oppfatninger om hva som er målene med undervisningen, hvordan elever lærer, hva elever bør vite og hvilke undervisningsmetoder som er best. Mange lærere mener for eksempel at det er best med krevende hjemmearbeid, plenumsdiskusjon og forelesning. Andre lærere tror de best kan engasjere elevene gjennom smågruppearbeid og individuelle prosjekt (Cuban 2001: 169-170). 

Lærerne vurderer dessuten nøye hvordan de bruker tiden sin i klasserommet. De vil derfor gjøre flere vurderinger knyttet til tidsbruken: ”Vil den mengde tid jeg investerer i å bruke IKT gi en tilsvarende gevinst i forhold til elevenes læring?” Lærere vurderer bruk av IKT ved å stille praktiske spørsmål om dataprogrammene: ”Er programmet så enkelt at jeg bruker kort tid på å lære meg å bruke det?” ”Inneholder programmet emner som samsvarer med det som det blir forventet at jeg skal undervise i?” ”Er maskinen eller programmet pålitelig?” ”Er det noen som vil hjelpe meg dersom datamaskinen bryter sammen?”, ”Svekker elevers bruk av datamaskin klassromsautoriteten min?” (ibid: 167-171).

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
'''Sentrale kjennetegn'''
* Lærerne fortsatt utøver en betydelig autoritet i deres selvstyrte klasserom. 
* Læreren bestemmer selv hvilken pedagogisk filosofi undervisningen skal bygge på. 
* Lærerne vurderer nøye hvordan de bruker tiden sin i klasserommet. 
&lt;/div&gt;

==== Modell 3: &quot;Eksisterende praksis er omtrent umulig å endre&quot; ====

Den økologiske modellen viser til at bruk av teknologi skjer i vekselvirkningen mellom historiske, organisatoriske, økonomiske, sosiale, politiske og individuelle faktorer. Teknologibruk i skolen må forstås i forhold til den sosiale og politiske organisering av skolen, de samfunnsmessige forventningene til skolen og den historiske legalitet som skolen har. Lærerne blir påvirket av de antakelser som omgivelsene har av skolen. Det kan dreie seg om foreldre, opinion eller lokale skolemyndigheter. Disse eksterne aktørene interagerer med skoleinterne aktører og påvirker undervisningspraksisen. Bruk av IKT foregår i et samspill mellom krav på arbeidsplassen til lærerne, institusjonelle ordninger i skolen og det ved teknologien som lærerne selv finner nyttig. Modellen retter seg ikke bare mot arbeidsrollen til lærerne, men også mot skolens demokratiske rolle og den symbolske funksjonen til teknologien. Dette nettverket av faktorer fungerer sammen og bidrar primært til å styrke varigheten av eksisterende praksis (ibid: 156,180). 

Modellen antar at skolestrukturer og historisk legalitet har så mye tyngde at hvis de ikke endres, vil de hindre utstrakt bruk av teknologi og vesentlige endringer av klasseromspraksisen. Dette er faktorer som lærerne selv ofte ikke legger merke til og tar for gitt. Det kan dreie seg om krav til eksamen, organiseringen av undervisningen, inndelingen i fagseksjoner, lærernes utdanningsbakgrunn eller romstruktur. Selvstyrte klasserom vil kunne bidra til å redusere spredningen av ideer innenfor skolen. En seksdelt skoledag vil også kunne gjøre det praktisk vanskelig å bruke IKT i undervisningen. Lærere med en spesifikk fagutdanning vil kunne synes at det er vanskelig å bruke teknologien dersom den krever at de må krysse faggrenser og undervise med andre faglærere (ibid.: 161,180). 

Politikere og lærere oppfatter vanligvis teknologien som verdinøytrale oppfinnelser. Det vil si at verktøyet enten kan brukes til noe bra eller dårlig. Den økologiske modellen antar imidlertid at sosial praksis følger med enhver teknologi. Datamaskinen har potensialet til å endre eksisterende sosial praksis og det er dette som gjør at lærere har hatt et ambivalent forhold til maskinene. Det har oppstått en ”tool mismatch” i skolen. Den nye teknologien passer ikke inn i eksisterende strukturer og praksismønstre. Mange lærere fortsetter derfor å se på datamaskinen som et tillegg heller enn en teknologi som skal være integrert i undervisningen. Plasseringen av maskiner i datarom gjenspeiler også holdningene til faglærerne. I en allerede overbelastet arbeidsdag, vil disse lærerne selv bestemme om de vil ta klassene sine til datarommet. Disse lærerne peker også på tekniske problemer med å bruke datamaskiner sammenlignet med mer pålitelig klasseromsteknologi som kritt og tavle. Det er ofte problemer med servere som kræsjer, konstant behov for oppgradering av software og maskiner i tillegg til at den tekniske støtten er utilstrekkelig. Seriøse brukere må alltid ha en ”back-up plan” (ibid: 164). 

Ifølge Cuban bør implementering av ny teknologi alltid ta utgangspunkt i skolens økologi. Samtidig med implementeringen må man gjøre grunnleggende endringer ved organisering av undervisningen og måten lærerne underviser. Det vil være behov for å utvikle digitale læringsressurser og utstyr som er spesielt tilpasset lærere og elever (ibid: 180-181).

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
'''Sentrale kjennetegn ved den økologiske modellen'''
* Den økologiske modellen viser til at bruk av teknologi skjer i ''vekselvirkningen'' mellom historiske, organisatoriske, økonomiske, sosiale, politiske og individuelle faktorer.
* Modellen antar at skolestrukturer og historisk legalitet har så mye ''tyngde'' at hvis de ikke endres, vil de hindre utstrakt bruk av teknologi og vesentlige endringer av klasseromspraksisen (eksamen, organiseringen av undervisningen, inndelingen i fagseksjoner, lærernes utdanningsbakgrunn eller romstruktur).
* ''Selvstyrte klasserom'' vil kunne bidra til å redusere spredningen av ideer innenfor skolen.
* Dette nettverket av faktorer fungerer sammen og bidrar primært til å styrke varigheten av ''eksisterende praksis''.
&lt;/div&gt;

== Sentrale faktorer knyttet til endringsarbeid i skoleøkologien ==


[[File:Interactive whiteboard2.jpg|thumb|right|Man kan diskutere i hvilken grad den interaktive tavlen bidrar til mer elevaktive arbeidsformer]]
Hvis man skal tenke IKT og skoleutvikling bør man prøve å tenke helhetlig. Flere ulike betegnelser blir brukt for å ha en slik tilnærming, men det kan for eksempel være økologisk eller systemisk. Hvis man skal ta i bruk ny teknologi i skolen trenger man å tenke gjennom en rekke forhold som påvirker hvordan undervisningen foregår og hvordan skolehverdagen blir organisert. Her nevnes noen av de fakorene som vi antar er viktige:

=== Digitalt utstyr ===

Det skjer stadige endringer når det gjelder satsning på teknologisk utstyr i skolen. Det er viktig for enhver skole å reflektere over følgende spørsmål.
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Skal lærere bruke samme maskiner og programvare som elevene gjør?
* Skal elevene få bruke egne bærbare maskiner hjemmefra i undervisningen?
* Bør skolen ha bærbare eller stasjonære datamaskiner?
* Bør klassene ha interaktive tavler eller holder det med prosjektorer?
* Bør bærbare maskiner være mobile (traller) eller bør de være fastlåste? 
* Hvor mange maskiner bør man ha på skolen? Hvor mange og hvilken type maskiner bør man ha i vanlige klasserom? Og hvor mange maskiner på datarom eller mediatek?
* Hvilken programvare trenger elever og lærere?
&lt;/div&gt;

[[File:Woman-typing-on-laptop.jpg|thumb]]

Det finnes mange forskjellige skoler og utstyret som er tilgjengelig for elevene varierer veldig. Det er vanskelig å si noe om hva som lønner seg å ha av utstyr, for det kommer an på hvilken mulighet som finnes på den aktuelle skolen. Nedenfor finner du noen eksempler på hvordan ulikt utstyr påvirker handlingsrommet på skolen.

* '''Undervisning i en klasse med noen PCer tilgjengelig.'''
Hvis man for eksempel har 4 PCer i et vanlig klasserom så vil det være naturlig å legge opp undervisningen med forskjellig stasjonsarbeid i det samme klasserommet. Man kan for eksempel 7 arbeidsgrupper med fire elever på hver. Problemet en lærer ofte møter i en slik organisering er at man ikke klarer å hjelpe alle elevene. Derfor må man legge opp undervisningen slik at de fleste stasjonene er selvgående, spesiellt datastasjonen. Hvis elevene jobber med fagsider på nettet pleier det å ligge gode forklaringer der på hvordan oppgavene skal gjennomføres, og det er viktig at elevene får beskjed om at det ligger forklaring på siden.
* '''Undervisning i klasserommet med pc til alle'''
Stadig flere videregående skoler tilbyr nå bærbare PCer til alle elevene. En del barneskoler har heller valgt å kjøpe inn traller med klassesett av bærbare PCer. Det som er viktig å huske på med klassesettene er at det ligger en rutine inne (for lærerne) om at maskinen til en hver tid skal være oppladet.

Under denne teksten kan du lese om enkelte skoler i Østfold og hvilket utstyr de har tilgjengelig for sine elever. Noen av skolene forteller også litt om organisering av undervisningen. Les mer [[IKT_i_utdanning/IKT_og_skoleutvikling/IKT_og_skoleutvikling_i_%C3%98stfoldskolene|her]]

=== Kompetanseutvikling ===

Det tar tid å lære seg å bruke nye digitale redskaper. Dette er nok en viktig grunn til at mange lærere ikke i så stor grad tar i bruk disse nye verktøyene i en hektisk hverdag. En annen årsak kan være en usikkerhet om digitale verktøy faktisk bidrar til bedre læring. Det er også uenighet om hvilken kompetanse man bør gi mer opplæring i. Handler det om å styrke deres [[w:digitale kompetanse|digitale kompetanse]] eller deres didaktiske kompetanse? Tidligere var det for eksempel mange forskere som hevdet at god bruk av IKT krevde at man endret den tradisjonelle undervisningen (se mer under [[w:IKT-didaktikk|IKT-didaktikk]]. For eksempel at undervisningen i større grad skal bygge på elevenes forutsetninger.  Samtidig har nok dagens nyutdannede lærere lettere for å bruke data fordi de har vokst opp med dette (se barns digitale oppvekst). I lærerutdanningen blir det for eksempel fokusert mer på bruk av digitale verktøy enn tidligere (se [[IKT i utdanning/IKT i Lærerutdanningen|IKT i lærerutdanningen]]).

Det kan se ut som om interne veiledningssystemer er viktigere enn formell kursing av lærere. Et eksempel på et slikt system er oppnevnelsen av superbrukere. Superbrukere er personer med utvidet kompetanse og/eller rettigheter til programmer eller systemer. Et annet navn på superbrukere innen IT er administrator eller &quot;dataeksperter&quot;. Les artikkel om [[IKT i utdanning/Superbrukere i grunnskolen|Superbrukere]].

=== Involvering av foreldrene ===

Hvis man skal gjøre større endringer av skolehverdagen vil det være viktig å ha med foreldrene. Det understrekes at IKT i skolen også er en foreldresak og at foreldrene kan involveres gjennom å få innsyn i den aktuelle IKT-satsingen ved skolen og delta i prosesser og være en støttespiller.

=== Læreplanarbeid ===

Bruk av digitale verktøy inngår som en [[w:Grunnleggende ferdigheter|basisferdighet]] i læreplanen. En slik føring legger langt større press på at lærere må forsøke å bruke ny teknologi i egen undervisning.

=== Organisering av undervisningen ===
Det å organisere undervisningen slik at datamskiner skal bli brukt, kan være en utfordring. Det er mange faktorer som spiller inn i en slik organisering. Etter samtale med flere lærere har det kommet frem at de fleste foretrekker bærbare pcer som kan trilles inn på hvert enkelt klasserom når de trengs, men det er ikke dermed sakt at dette er den beste metoden. Under kan du lese mer om forslag til undervisningsmetoder.

* '''Fagdager''' På enkelte trinn vil det for eksempel kunne være mulig å ha fagdager, hvor en hel eller en halv dag er gitt til et fag. Det er kanskje mest gjennomførbart på ungdomstrinnet og videregående, men det er ikke utelukkende for barneskolene. I dag er det lagt opp til at elevene skal ha et vist antall timer av hvert fag hver uke, men med fagdager må nok flere uker legges sammen slik at det er mulig å gjennomføre hele eller halve fagdager.

=== Vurderingsformer ===

Bruk av digitale verktøy eller [[w:digital kompetanse|digital kompetanse]] inngår som en basisferdighet i den nye læreplanen (Kunnskapsløftet), det vil si at den skal inn i alle fag likestilt med lesing, skriving, regning og muntlig fremstilling. Digitale eksamensformer blir også tatt i bruk. Et eksempel er de nasjonale prøvene som ble utført på femte og åttende trinn (2007), der prøvene var IKT- baserte. Det er lettere å skrive på PC, det blir mindre fokusert på håndskrift. Arbeidet kan lettere presenteres i klasserommet og det gir muligheter til overstrykninger, flytting og lagring som er umulig med det håndskrevne. Elevene har mulighet til å se sine egne feil og rette opp feilene på en enkel måte.

* Vise til blogginnlegget mitt der man er i ferd med å endre vurderingsformene i Danmark.

=== Utvikling av nettverk mellom skoler ===

* Baltzersen og Eliassen (2011)

== Empirisk forskning ==

* Modeller på villspor.

== Prosjekt knyttet til IKT og skoleutvikling ==

* PILOT står for Prosjekt Innovasjon i Læring, Organisasjon og Teknologi og har vært Norges største og mest omfattende innovasjonsprosjekt knyttet til pedagogisk bruk av IKT i skolen. Over en periode på fire år har 120 skoler vært involvert i PILOT.
* Gjennom prosjektet Lærende nettverk forsøkte en del skoler i Østfold å jobber med å konkretisere bruk av digitale verktøy i ulike fag. Se mer [http://no.wikibooks.org/wiki/IKT_i_utdanning/Bruk_av_IKT_i_fagene/L%C3%A6replanutvikling_knyttet_til_bruk_av_digitale_verkt%C3%B8y_i_alle_fag her]

== Skolecase ==

* [http://www.stovner.vgs.no/ Stovner videregående skole] har hatt en interessant satsning på IKT. I perioden 2003-2005 gjorde de store endringer på skolen sin der datamaskinen har en sentral plass i den nye skolemodellen. Les mer om artikkelen [[IKT_i_utdanning/IKT_og_skoleutvikling/Stovner videregående|her]]

* Lamberseter og Røyse: Integreringen av IKT i hver enkelt skole er ofte avhengig av enkelte initiativrike foregangspersoner med kompetanse eller særlig interesse for emnet (såkalte ildsjeler). To gode eksempler på en vellykket helhetlig innføring av IKT finner vi ved [http://www.lambertseter.gs.oslo.no/ Lambertseter skole] og [http://www.royse.gs.bu.no/ Røyse skole]. Her har man tatt IKT på alvor og satt seg langsiktige konkrete mål for integrering av IKT. Dette har man gjort samtidig som man har satt opp mål om tilpasset opplæring. Ved begge skolene har man oppnådd gode resultater og har lykkes med å integrere IKT til å bli en naturlig del av undervisningen.

== Oppgaver ==

(her kan man diskutere noen spørsmål)

== Kilder ==

* Baltzersen, Rolf K. (2007) ''Modeller på villspor? Kan Cubans modelltenkning gi oss en bedre forståelse av implementeringstenkningen i norsk IKT-orientert skolesatsning?'' Halden: Høgskolen i Østfold (HiØ. Rapport. 2007:15 [http://brage.bibsys.no/hiof/bitstream/URN:NBN:no-bibsys_brage_4589/3/hefte15-07.pdf Rapport] (lesedato 020108)
* Baltzersen, Rolf K. (2007). [http://brage.bibsys.no/hiof/bitstream/URN:NBN:no-bibsys_brage_4565/1/hefte9-07.pdf IKT - en mirakelkur eller tynn suppe]
* Cuban, L. (2001). ''Oversold and Underused: Computers in the Classroom.'' Mass.: Harvard University Press. 
* Haugsbakk, Geir (2010) Digital skole på sviktende grunnlag. Om nye muligheter og 
dilemmaer. Oslo: Gyldendal akademisk.
* ''Kunnskapsløftet'' (2006). Læreplan for grunnskolen og videregående opplæring. Oslo: Utdannings- og forskningsdepartementet. [http://odin.dep.no/filarkiv/254450/Laereplaner06.pdf]
* Tyack, David og Larry Cuban (1995). ''Tinkering toward utopia.'' USA: Harvard University Press.
* Wiborg, Øyvind, Clara Åse Arnesen, Jens B. Grøgaard, Liv Anne Støren og Vibeke Opheim (2011). ''Elevers prestasjonsutvikling – hvor mye betyr skolen og familien? Andre delrapport fra prosjektet «Ressurser og resultater»''. Rapport 35/2011. NIFU [http://www.nifu.no/Norway/.../NIFU%20Webrapport%2035-2011.pdf Nedlastbar versjon] (150412)

== Eksterne ressurser ==

* Her finner dere en side om [[/IKT og skoleutvikling i Østfoldskolene]]. Skolene er i hovedsak deltakere i [http://rolfkb.wordpress.com/ Lærende nettverk i Østfold]
* Røyse skole: http://www.royse.gs.bu.no/pedagogisk-plattform.196615-30547.html
* Lambertseter skole: http://www.lambertseter.gs.oslo.no/

== Se også ==

* [[w:teknologideterminisme|teknologideterminisme]]

== Referanser ==

&lt;references/&gt;</text>
      <sha1>6wuio51w7olmku2wpr509vcbknfgjmt</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/IKT i undervisningen</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3036</id>
    <revision>
      <id>11099</id>
      <parentid>10365</parentid>
      <timestamp>2008-01-02T13:14:37Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>84.208.118.6</ip>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="477" xml:space="preserve">* [[/Nettvett]]

* [[/Opphavsrett]]

* [[/Digitale mapper]]

* [[/Pedagogisk bruk av wiki]]

* [[/Digital mobbing]]

* [[/Pedagogisk bruk av web 2.0]]

* [[/Pedagogisk bruk av læringsplattform]]

* I utgangspunktet er andre nettsteder bedre egnet til å bygge opp rene lenkesamlinger som lærere kan ha nytte av. Se for eksempel [http://myldre.org/ Myldre]

* [[/Kildekritisk bruk av Internett i undervisningen]]

* [[/Digital historiefortelling]]

* [[/Bruk av IKT i fagene]]</text>
      <sha1>fomd2hlgx9qvapk9zvab24ub5uignjf</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/Pedagogisk bruk av læringsplattform</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3037</id>
    <revision>
      <id>9039</id>
      <parentid>9004</parentid>
      <timestamp>2007-07-11T22:08:27Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>[[Pedagogisk bruk av læringsplattform]] flyttet til [[IKT i utdanning/Pedagogisk bruk av læringsplattform]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="329" xml:space="preserve">* Pedagogisk bruk av diskusjonsforum

Eksempel: Man kan kopiere en diskusjon man har hatt i forum inn i word. Deretter kan man be elever/studenter om å reflektere over hva de har skrevet i etterkant.

* En interessant ny gratis læringsplattform som man har begynt å utvikle. Den heter [http://www.escire.org/aulawiki aulawiki]</text>
      <sha1>qj0f922lvzxu5rhqarl4ej7y2t9mptw</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:84.208.254.253</title>
    <ns>3</ns>
    <id>3038</id>
    <revision>
      <id>9031</id>
      <timestamp>2007-07-11T22:05:09Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: == Boken din == Hei. Hvis du skal lage en bok, må du opprette de sidene som ikke er forsiden som en underside, f.eks. [[Boknavn/Sidenavn]]. Dessuten er mange av sidene bare linker, og ikke...</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="447" xml:space="preserve">== Boken din ==
Hei. Hvis du skal lage en bok, må du opprette de sidene som ikke er forsiden som en underside, f.eks. [[Boknavn/Sidenavn]]. Dessuten er mange av sidene bare linker, og ikke noe annet. Vi har dessverre ikke noen god side som forteller bedre hvordan dette skal foregå. &amp;mdash; [[Bruker:H92|H92]] &lt;small&gt;([[Brukerdiskusjon:H92|d/t]] · [[Spesial:Contributions/H92|b/c]] · [[:w:Bruker:H92|no]])&lt;/small&gt; 12. jul 2007 kl. 00:05 (CEST)</text>
      <sha1>8xgiazmkksi3hi506roxbk4977g24i0</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/Internett og samfunnsendring</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3041</id>
    <revision>
      <id>10148</id>
      <parentid>9067</parentid>
      <timestamp>2007-08-12T19:59:10Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>84.208.93.4</ip>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="225" xml:space="preserve">* [[/Dataspill]]

* [[/Digitalt læringsmiljø]]

* [[/Nye muligheter for samarbeid over internett]]

* [[/Digital kompetanse]]

* [[/IKT og lovverk]]

* [[/Ungdomskultur og internett]]

* [[/Digitale skiller]]

* [[/Nettby]]</text>
      <sha1>a4g3pntdkdi81vtvk4iuq1l0lhyacs0</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Wikibøker:GNU Free Documentation License</title>
    <ns>4</ns>
    <id>3044</id>
    <revision>
      <id>44195</id>
      <parentid>44194</parentid>
      <timestamp>2021-03-03T16:28:58Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Formatering for lettere lesning</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="22984" xml:space="preserve">{{Beskyttet|Kopi av gjeldende lisens ifølge brukervilkårene|sysop|sysop}}
''GNU Free Documentation License''

''Version 1.3, 3 November 2008''

''Copyright (C) 2000, 2001, 2002, 2007, 2008 Free Software Foundation, Inc.
[https://fsf.org/ https://fsf.org]''

''Everyone is permitted to copy and distribute verbatim copies of this license document, but changing it is not allowed.''

== 0. PREAMBLE ==

The purpose of this License is to make a manual, textbook, or other
functional and useful document &quot;free&quot; in the sense of freedom: to
assure everyone the effective freedom to copy and redistribute it,
with or without modifying it, either commercially or noncommercially.
Secondarily, this License preserves for the author and publisher a way
to get credit for their work, while not being considered responsible
for modifications made by others.

This License is a kind of &quot;copyleft&quot;, which means that derivative
works of the document must themselves be free in the same sense.  It
complements the GNU General Public License, which is a copyleft
license designed for free software.

We have designed this License in order to use it for manuals for free
software, because free software needs free documentation: a free
program should come with manuals providing the same freedoms that the
software does.  But this License is not limited to software manuals;
it can be used for any textual work, regardless of subject matter or
whether it is published as a printed book.  We recommend this License
principally for works whose purpose is instruction or reference.


== 1. APPLICABILITY AND DEFINITIONS ==

This License applies to any manual or other work, in any medium, that
contains a notice placed by the copyright holder saying it can be
distributed under the terms of this License.  Such a notice grants a
world-wide, royalty-free license, unlimited in duration, to use that
work under the conditions stated herein.  The &quot;Document&quot;, below,
refers to any such manual or work.  Any member of the public is a
licensee, and is addressed as &quot;you&quot;.  You accept the license if you
copy, modify or distribute the work in a way requiring permission
under copyright law.

A &quot;Modified Version&quot; of the Document means any work containing the
Document or a portion of it, either copied verbatim, or with
modifications and/or translated into another language.

A &quot;Secondary Section&quot; is a named appendix or a front-matter section of
the Document that deals exclusively with the relationship of the
publishers or authors of the Document to the Document's overall
subject (or to related matters) and contains nothing that could fall
directly within that overall subject.  (Thus, if the Document is in
part a textbook of mathematics, a Secondary Section may not explain
any mathematics.)  The relationship could be a matter of historical
connection with the subject or with related matters, or of legal,
commercial, philosophical, ethical or political position regarding
them.

The &quot;Invariant Sections&quot; are certain Secondary Sections whose titles
are designated, as being those of Invariant Sections, in the notice
that says that the Document is released under this License.  If a
section does not fit the above definition of Secondary then it is not
allowed to be designated as Invariant.  The Document may contain zero
Invariant Sections.  If the Document does not identify any Invariant
Sections then there are none.

The &quot;Cover Texts&quot; are certain short passages of text that are listed,
as Front-Cover Texts or Back-Cover Texts, in the notice that says that
the Document is released under this License.  A Front-Cover Text may
be at most 5 words, and a Back-Cover Text may be at most 25 words.

A &quot;Transparent&quot; copy of the Document means a machine-readable copy,
represented in a format whose specification is available to the
general public, that is suitable for revising the document
straightforwardly with generic text editors or (for images composed of
pixels) generic paint programs or (for drawings) some widely available
drawing editor, and that is suitable for input to text formatters or
for automatic translation to a variety of formats suitable for input
to text formatters.  A copy made in an otherwise Transparent file
format whose markup, or absence of markup, has been arranged to thwart
or discourage subsequent modification by readers is not Transparent.
An image format is not Transparent if used for any substantial amount
of text.  A copy that is not &quot;Transparent&quot; is called &quot;Opaque&quot;.

Examples of suitable formats for Transparent copies include plain
ASCII without markup, Texinfo input format, LaTeX input format, SGML
or XML using a publicly available DTD, and standard-conforming simple
HTML, PostScript or PDF designed for human modification.  Examples of
transparent image formats include PNG, XCF and JPG.  Opaque formats
include proprietary formats that can be read and edited only by
proprietary word processors, SGML or XML for which the DTD and/or
processing tools are not generally available, and the
machine-generated HTML, PostScript or PDF produced by some word
processors for output purposes only.

The &quot;Title Page&quot; means, for a printed book, the title page itself,
plus such following pages as are needed to hold, legibly, the material
this License requires to appear in the title page.  For works in
formats which do not have any title page as such, &quot;Title Page&quot; means
the text near the most prominent appearance of the work's title,
preceding the beginning of the body of the text.

The &quot;publisher&quot; means any person or entity that distributes copies of
the Document to the public.

A section &quot;Entitled XYZ&quot; means a named subunit of the Document whose
title either is precisely XYZ or contains XYZ in parentheses following
text that translates XYZ in another language.  (Here XYZ stands for a
specific section name mentioned below, such as &quot;Acknowledgements&quot;,
&quot;Dedications&quot;, &quot;Endorsements&quot;, or &quot;History&quot;.)  To &quot;Preserve the Title&quot;
of such a section when you modify the Document means that it remains a
section &quot;Entitled XYZ&quot; according to this definition.

The Document may include Warranty Disclaimers next to the notice which
states that this License applies to the Document.  These Warranty
Disclaimers are considered to be included by reference in this
License, but only as regards disclaiming warranties: any other
implication that these Warranty Disclaimers may have is void and has
no effect on the meaning of this License.

== 2. VERBATIM COPYING ==

You may copy and distribute the Document in any medium, either
commercially or noncommercially, provided that this License, the
copyright notices, and the license notice saying this License applies
to the Document are reproduced in all copies, and that you add no
other conditions whatsoever to those of this License.  You may not use
technical measures to obstruct or control the reading or further
copying of the copies you make or distribute.  However, you may accept
compensation in exchange for copies.  If you distribute a large enough
number of copies you must also follow the conditions in section 3.

You may also lend copies, under the same conditions stated above, and
you may publicly display copies.


== 3. COPYING IN QUANTITY ==

If you publish printed copies (or copies in media that commonly have
printed covers) of the Document, numbering more than 100, and the
Document's license notice requires Cover Texts, you must enclose the
copies in covers that carry, clearly and legibly, all these Cover
Texts: Front-Cover Texts on the front cover, and Back-Cover Texts on
the back cover.  Both covers must also clearly and legibly identify
you as the publisher of these copies.  The front cover must present
the full title with all words of the title equally prominent and
visible.  You may add other material on the covers in addition.
Copying with changes limited to the covers, as long as they preserve
the title of the Document and satisfy these conditions, can be treated
as verbatim copying in other respects.

If the required texts for either cover are too voluminous to fit
legibly, you should put the first ones listed (as many as fit
reasonably) on the actual cover, and continue the rest onto adjacent
pages.

If you publish or distribute Opaque copies of the Document numbering
more than 100, you must either include a machine-readable Transparent
copy along with each Opaque copy, or state in or with each Opaque copy
a computer-network location from which the general network-using
public has access to download using public-standard network protocols
a complete Transparent copy of the Document, free of added material.
If you use the latter option, you must take reasonably prudent steps,
when you begin distribution of Opaque copies in quantity, to ensure
that this Transparent copy will remain thus accessible at the stated
location until at least one year after the last time you distribute an
Opaque copy (directly or through your agents or retailers) of that
edition to the public.

It is requested, but not required, that you contact the authors of the
Document well before redistributing any large number of copies, to
give them a chance to provide you with an updated version of the
Document.

== 4. MODIFICATIONS ==

You may copy and distribute a Modified Version of the Document under
the conditions of sections 2 and 3 above, provided that you release
the Modified Version under precisely this License, with the Modified
Version filling the role of the Document, thus licensing distribution
and modification of the Modified Version to whoever possesses a copy
of it.  In addition, you must do these things in the Modified Version:

A. Use in the Title Page (and on the covers, if any) a title distinct
from that of the Document, and from those of previous versions
(which should, if there were any, be listed in the History section
of the Document).  You may use the same title as a previous version
if the original publisher of that version gives permission.

B. List on the Title Page, as authors, one or more persons or entities
responsible for authorship of the modifications in the Modified
Version, together with at least five of the principal authors of the
Document (all of its principal authors, if it has fewer than five),
unless they release you from this requirement.

C. State on the Title page the name of the publisher of the
Modified Version, as the publisher.

D. Preserve all the copyright notices of the Document.

E. Add an appropriate copyright notice for your modifications
adjacent to the other copyright notices.

F. Include, immediately after the copyright notices, a license notice
giving the public permission to use the Modified Version under the
terms of this License, in the form shown in the Addendum below.

G. Preserve in that license notice the full lists of Invariant Sections
and required Cover Texts given in the Document's license notice.

H. Include an unaltered copy of this License.

I. Preserve the section Entitled &quot;History&quot;, Preserve its Title, and add
to it an item stating at least the title, year, new authors, and
publisher of the Modified Version as given on the Title Page.  If
there is no section Entitled &quot;History&quot; in the Document, create one
stating the title, year, authors, and publisher of the Document as
given on its Title Page, then add an item describing the Modified
Version as stated in the previous sentence.

J. Preserve the network location, if any, given in the Document for
public access to a Transparent copy of the Document, and likewise
the network locations given in the Document for previous versions
it was based on.  These may be placed in the &quot;History&quot; section.
You may omit a network location for a work that was published at
least four years before the Document itself, or if the original
publisher of the version it refers to gives permission.

K. For any section Entitled &quot;Acknowledgements&quot; or &quot;Dedications&quot;,
Preserve the Title of the section, and preserve in the section all
the substance and tone of each of the contributor acknowledgements
and/or dedications given therein.

L. Preserve all the Invariant Sections of the Document,
unaltered in their text and in their titles.  Section numbers
or the equivalent are not considered part of the section titles.

M. Delete any section Entitled &quot;Endorsements&quot;.  Such a section
may not be included in the Modified Version.

N. Do not retitle any existing section to be Entitled &quot;Endorsements&quot;
or to conflict in title with any Invariant Section.

O. Preserve any Warranty Disclaimers.

If the Modified Version includes new front-matter sections or
appendices that qualify as Secondary Sections and contain no material
copied from the Document, you may at your option designate some or all
of these sections as invariant.  To do this, add their titles to the
list of Invariant Sections in the Modified Version's license notice.
These titles must be distinct from any other section titles.

You may add a section Entitled &quot;Endorsements&quot;, provided it contains
nothing but endorsements of your Modified Version by various
parties--for example, statements of peer review or that the text has
been approved by an organization as the authoritative definition of a
standard.

You may add a passage of up to five words as a Front-Cover Text, and a
passage of up to 25 words as a Back-Cover Text, to the end of the list
of Cover Texts in the Modified Version.  Only one passage of
Front-Cover Text and one of Back-Cover Text may be added by (or
through arrangements made by) any one entity.  If the Document already
includes a cover text for the same cover, previously added by you or
by arrangement made by the same entity you are acting on behalf of,
you may not add another; but you may replace the old one, on explicit
permission from the previous publisher that added the old one.

The author(s) and publisher(s) of the Document do not by this License
give permission to use their names for publicity for or to assert or
imply endorsement of any Modified Version.

== 5. COMBINING DOCUMENTS ==

You may combine the Document with other documents released under this
License, under the terms defined in section 4 above for modified
versions, provided that you include in the combination all of the
Invariant Sections of all of the original documents, unmodified, and
list them all as Invariant Sections of your combined work in its
license notice, and that you preserve all their Warranty Disclaimers.

The combined work need only contain one copy of this License, and
multiple identical Invariant Sections may be replaced with a single
copy.  If there are multiple Invariant Sections with the same name but
different contents, make the title of each such section unique by
adding at the end of it, in parentheses, the name of the original
author or publisher of that section if known, or else a unique number.
Make the same adjustment to the section titles in the list of
Invariant Sections in the license notice of the combined work.

In the combination, you must combine any sections Entitled &quot;History&quot;
in the various original documents, forming one section Entitled
&quot;History&quot;; likewise combine any sections Entitled &quot;Acknowledgements&quot;,
and any sections Entitled &quot;Dedications&quot;.  You must delete all sections
Entitled &quot;Endorsements&quot;.

== 6. COLLECTIONS OF DOCUMENTS ==

You may make a collection consisting of the Document and other
documents released under this License, and replace the individual
copies of this License in the various documents with a single copy
that is included in the collection, provided that you follow the rules
of this License for verbatim copying of each of the documents in all
other respects.

You may extract a single document from such a collection, and
distribute it individually under this License, provided you insert a
copy of this License into the extracted document, and follow this
License in all other respects regarding verbatim copying of that
document.

== 7. AGGREGATION WITH INDEPENDENT WORKS ==

A compilation of the Document or its derivatives with other separate
and independent documents or works, in or on a volume of a storage or
distribution medium, is called an &quot;aggregate&quot; if the copyright
resulting from the compilation is not used to limit the legal rights
of the compilation's users beyond what the individual works permit.
When the Document is included in an aggregate, this License does not
apply to the other works in the aggregate which are not themselves
derivative works of the Document.

If the Cover Text requirement of section 3 is applicable to these
copies of the Document, then if the Document is less than one half of
the entire aggregate, the Document's Cover Texts may be placed on
covers that bracket the Document within the aggregate, or the
electronic equivalent of covers if the Document is in electronic form.
Otherwise they must appear on printed covers that bracket the whole
aggregate.

== 8. TRANSLATION ==

Translation is considered a kind of modification, so you may
distribute translations of the Document under the terms of section 4.
Replacing Invariant Sections with translations requires special
permission from their copyright holders, but you may include
translations of some or all Invariant Sections in addition to the
original versions of these Invariant Sections.  You may include a
translation of this License, and all the license notices in the
Document, and any Warranty Disclaimers, provided that you also include
the original English version of this License and the original versions
of those notices and disclaimers.  In case of a disagreement between
the translation and the original version of this License or a notice
or disclaimer, the original version will prevail.

If a section in the Document is Entitled &quot;Acknowledgements&quot;,
&quot;Dedications&quot;, or &quot;History&quot;, the requirement (section 4) to Preserve
its Title (section 1) will typically require changing the actual
title.

== 9. TERMINATION ==

You may not copy, modify, sublicense, or distribute the Document
except as expressly provided under this License.  Any attempt
otherwise to copy, modify, sublicense, or distribute it is void, and
will automatically terminate your rights under this License.

However, if you cease all violation of this License, then your license
from a particular copyright holder is reinstated (a) provisionally,
unless and until the copyright holder explicitly and finally
terminates your license, and (b) permanently, if the copyright holder
fails to notify you of the violation by some reasonable means prior to
60 days after the cessation.

Moreover, your license from a particular copyright holder is
reinstated permanently if the copyright holder notifies you of the
violation by some reasonable means, this is the first time you have
received notice of violation of this License (for any work) from that
copyright holder, and you cure the violation prior to 30 days after
your receipt of the notice.

Termination of your rights under this section does not terminate the
licenses of parties who have received copies or rights from you under
this License.  If your rights have been terminated and not permanently
reinstated, receipt of a copy of some or all of the same material does
not give you any rights to use it.


== 10. FUTURE REVISIONS OF THIS LICENSE ==

The Free Software Foundation may publish new, revised versions of the
GNU Free Documentation License from time to time.  Such new versions
will be similar in spirit to the present version, but may differ in
detail to address new problems or concerns.  See
https://www.gnu.org/licenses/.

Each version of the License is given a distinguishing version number.
If the Document specifies that a particular numbered version of this
License &quot;or any later version&quot; applies to it, you have the option of
following the terms and conditions either of that specified version or
of any later version that has been published (not as a draft) by the
Free Software Foundation.  If the Document does not specify a version
number of this License, you may choose any version ever published (not
as a draft) by the Free Software Foundation.  If the Document
specifies that a proxy can decide which future versions of this
License can be used, that proxy's public statement of acceptance of a
version permanently authorizes you to choose that version for the
Document.

== 11. RELICENSING ==

&quot;Massive Multiauthor Collaboration Site&quot; (or &quot;MMC Site&quot;) means any
World Wide Web server that publishes copyrightable works and also
provides prominent facilities for anybody to edit those works.  A
public wiki that anybody can edit is an example of such a server.  A
&quot;Massive Multiauthor Collaboration&quot; (or &quot;MMC&quot;) contained in the site
means any set of copyrightable works thus published on the MMC site.

&quot;CC-BY-SA&quot; means the Creative Commons Attribution-Share Alike 3.0 
license published by Creative Commons Corporation, a not-for-profit 
corporation with a principal place of business in San Francisco, 
California, as well as future copyleft versions of that license 
published by that same organization.

&quot;Incorporate&quot; means to publish or republish a Document, in whole or in 
part, as part of another Document.

An MMC is &quot;eligible for relicensing&quot; if it is licensed under this 
License, and if all works that were first published under this License 
somewhere other than this MMC, and subsequently incorporated in whole or 
in part into the MMC, (1) had no cover texts or invariant sections, and 
(2) were thus incorporated prior to November 1, 2008.

The operator of an MMC Site may republish an MMC contained in the site
under CC-BY-SA on the same site at any time before August 1, 2009,
provided the MMC is eligible for relicensing.


== ADDENDUM: How to use this License for your documents ==

To use this License in a document you have written, include a copy of
the License in the document and put the following copyright and
license notices just after the title page:

Copyright (c)  YEAR  YOUR NAME.
Permission is granted to copy, distribute and/or modify this document
under the terms of the GNU Free Documentation License, Version 1.3
or any later version published by the Free Software Foundation;
with no Invariant Sections, no Front-Cover Texts, and no Back-Cover Texts.
A copy of the license is included in the section entitled &quot;GNU
Free Documentation License&quot;.

If you have Invariant Sections, Front-Cover Texts and Back-Cover Texts,
replace the &quot;with...Texts.&quot; line with this:

with the Invariant Sections being LIST THEIR TITLES, with the
Front-Cover Texts being LIST, and with the Back-Cover Texts being LIST.

If you have Invariant Sections without Cover Texts, or some other
combination of the three, merge those two alternatives to suit the
situation.

If your document contains nontrivial examples of program code, we
recommend releasing these examples in parallel under your choice of
free software license, such as the GNU General Public License,
to permit their use in free software.</text>
      <sha1>odo1yvbkl15fvh54ki4m8849reyost4</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Wikibøker:GFDL</title>
    <ns>4</ns>
    <id>3045</id>
    <redirect title="Wikibøker:GNU Free Documentation License" />
    <revision>
      <id>9120</id>
      <parentid>9049</parentid>
      <timestamp>2007-07-12T16:10:46Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Silje</username>
        <id>113</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Robot: Automated text replacement  (-Wikibooks +Wikibøker)</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="55" xml:space="preserve">#redirect [[Wikibøker:GNU Free Documentation License]]</text>
      <sha1>p1p7i40k1boflst51dnl2mdfqg70jlk</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Merk</title>
    <ns>10</ns>
    <id>3046</id>
    <revision>
      <id>9062</id>
      <parentid>9051</parentid>
      <timestamp>2007-07-12T08:51:04Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="149" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;vedlikehold advarsel&quot;&gt;[[Bilde:Crystal Clear action flag.png|20px]]'''Merk:''' {{{1}}}&lt;/div&gt;&lt;noinclude&gt;[[Kategori:Maler|Merk]]&lt;/noinclude&gt;</text>
      <sha1>4ewltqoobgx7ojcrk1iedmxdxpp6y9d</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Beskyttet</title>
    <ns>10</ns>
    <id>3047</id>
    <revision>
      <id>44640</id>
      <parentid>44061</parentid>
      <timestamp>2021-08-30T03:02:32Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1072" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;vedlikehold advarsel&quot;&gt;[[Bilde:Crystal Clear action lock.png|20px]]'''Beskyttet:''' {{{1|Denne siden er beskyttet mot endringer. Det kan være flere grunner til dette}}}. {{#switch:{{{2}}}
|sysop={{#switch:{{{3}}}
  |sysop=Kun administratorer har tilgang til å redigere eller flytte siden.
  |autoconfirmed=Kun administratorer kan redigere siden. Registerte brukere kan flytte den.
  }}
|autoconfirmed={{#switch:{{{3}}}
  |sysop=Uinnloggede og nylig registrerte brukere kan ikke redigere siden. Kun administratorer kan flytte den.
  |autoconfirmed=Uinnloggede og nylig registrerte kan hverken redigere eller flytte siden.
  }}
}}
&lt;/div&gt;
&lt;noinclude&gt;
Bruk denne malen på beskyttede sider. Her er syntaksen:

{{mono|&lt;nowiki&gt;{{beskyttet|1|2|3}}&lt;/nowiki&gt;}}

1 = Grunnen til beskyttelsen

2 = Hvem som kan redigere den (må benyttes sammen med 3)

3 = Hvem som kan flytte den

For å se på utfallet av de forskjellige parameterne, gå til [[Mal:Beskyttet/Parametervisning|parametervisningen]].

[[Kategori:Utdaterte maler]]
[[Kategori:Artikkelmerker]]
&lt;/noinclude&gt;</text>
      <sha1>suidihlnyysk4p2e1edi0td8y7zp07i</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Beskyttet/Parametervisning</title>
    <ns>10</ns>
    <id>3048</id>
    <revision>
      <id>11053</id>
      <parentid>11052</parentid>
      <timestamp>2007-12-20T11:54:23Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <minor />
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="715" xml:space="preserve">&lt;span style=&quot;font-variant:small-caps;&quot;&gt;[[Mal:Beskyttet|&lt;big&gt;&lt;big&gt;«tilbake&lt;/big&gt;&lt;/big&gt;]]&lt;/span&gt;

&lt;nowiki&gt;{{beskyttet|Grunn}}:&lt;/nowiki&gt;

{{beskyttet|Grunn}}

&lt;nowiki&gt;{{beskyttet|Grunn|sysop}}:&lt;/nowiki&gt;

{{beskyttet|Grunn|sysop}}

&lt;nowiki&gt;{{beskyttet|Grunn|autoconfirmed}}:&lt;/nowiki&gt;

{{beskyttet|Grunn|autoconfirmed}}

&lt;nowiki&gt;{{beskyttet|Grunn|sysop|sysop}}:&lt;/nowiki&gt;

{{beskyttet|Grunn|sysop|sysop}}

&lt;nowiki&gt;{{beskyttet|Grunn|sysop|autoconfirmed}}:&lt;/nowiki&gt;

{{beskyttet|Grunn|sysop|autoconfirmed}}

&lt;nowiki&gt;{{beskyttet|Grunn|autoconfirmed|sysop}}:&lt;/nowiki&gt;

{{beskyttet|Grunn|autoconfirmed|sysop}}

&lt;nowiki&gt;{{beskyttet|Grunn|autoconfirmed|autoconfirmed}}:&lt;/nowiki&gt;

{{beskyttet|Grunn|autoconfirmed|autoconfirmed}}</text>
      <sha1>g3nn90myogqo8yy4izqlq3jv3vihlgp</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/IKT i undervisningen/Digitale mapper</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3049</id>
    <revision>
      <id>10683</id>
      <parentid>10682</parentid>
      <timestamp>2007-10-01T15:16:08Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>80.202.193.248</ip>
      </contributor>
      <comment>/* Litteratur */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="8472" xml:space="preserve">{{opprydning}}

'''Mappevurdering''' er en vurderingssform som er blitt mer populær de siste årene i skolene. Metoden kan enten erstatte eller supplere andre vurderingsformer som prøver og eksamener. Begrepet brukes ofte synonymt med det overordnede begrepet mappemetodikk. Mappevurdering kombinerer ofte mer regelmessig skrivearbeid med muligheter for å skille mellom utforskende prosesstekster og presentasjonstekster. Mappen kan bli vurdert av en lærer og sensor. Den teknologiske utviklingen gjør det nå mulig å lage kollektive mappetekster i en helt annen grad enn før. Elever kan samarbeide på nye måter i ulike faser av arbeidet. Det blir også lettere å vurdere studentens utvikling og å dele arbeid med andre elever. Arbeidene kan også bli tilgjengelig for et videre publikum, det blir mer offentlig. Dermed vil læringsprosessene ikke bare knytte seg til produksjonen av mappeobjektene, men også til diskusjoner av arbeidet.


Ved bruk av mappevurdering håper man å dokumentere en bredere og kontinuerlig faglig utvikling over tid hos eleven eller studenten, mens en eksamen ofte dokumenterer eksamenskandidatens innsikt i en smal del av faget på et gitt tidspunkt.


== Pedagogisk tenkning som ligger bak satsningen på mappevurdering ==


''Læringsteori og digitale mapper'': Nyere teori om læring viser til at læring ikke kan forstås ved hjelp av overføringsmetaforen. Bakhtin er opptatt av at mening skapes mellom de involverte, i selve dialogen mellom den som taler og den som hører. Forståelse blir utviklet og stiger gradvis frem i samarbeid og i konflikt med samtalepartnere. Et sosiokulturelt perspektiv understreker at vurdering er en integrert del av læringsaktiviteten og kvaliteten på den lærende sin deltakelse inngår i vurderingsgrunnlaget. Sosiokulturelle perspektiv innebærer at kunnskap blir konstruert gjennom samhandling og i en kontekst og ikke primært gjennom individuelle prosesser. Mappevurdering med sosiokulturell forankring vil derfor legge vekt på at læringsprosessene gir rom for interaksjon, dialog og felles kunnskapsbygging på alle steg. En del av kognitivismens tankegods som har fått mest gjennomslag i pedagogikken, er metakognisjon”, det vil si evnen til å kunne reflektere over sin egen tenkning, forståelse og læring og bli bevisst om hvordan en best lærer. Flere aspekt ved mappevurdering kan også forankres i kognitive teorier om metakognisjon og selvregulering (Dysthe 2003: 42-44).


''Digitale mapper om en katalysator for endring av læringsprosesser'': Dysthe mener digitaliserte mapper er et eksempel på at læringsprosessene kan endre seg når det medierte redskapet skifter karakter. I første omgang vil mange bruke elektroniske mapper bare som et annet lagringsmedium enn den papirbaserte mappen, men etter hvert som lærere og studenter blir fortrolige med de nye mulighetene som elektroniske mapper innebærer, vil det påvirke læringen, uten at vi i dag helt vet hvordan (Dysthe 2003: 49). Det er uenighet om teknologien i seg selv kan katalysere slike endringer.


== Hva består en digital mappe av? ==


Det er en utfordring å definere hva som skiller en digital mappe fra en vanlig mappe. Her er en definisjon:
    * Kan lagres og organiseres digitalt
    * Er et læringsredskap og en læringsarena som bygger på de samme pedagogiske prinsipp som ikke-digitale mapper
    * Benytter seg av mediespesifikke virkemidler i læringsprosesser og dokumentasjon
    * Er (mer eller mindre åpen og tilgjengelig) for andre (Dysthe 2003). 


Selve mappen består av en rekke arbeider som eleven eller studenten har produsert i løpet av (deler av) utdanningsløpet, og som han eller hun selv har valgt ut til å bli gjenstand for vurdering. 
Tekster i digitale mapper er dynamiske ved at de stadig kan forbedres, utvides og oppdateres. 

Mappevurdering representerer nye kommunikasjonsformer i skjæringspunktet mellom muntlig og skriftlig samtale. Økt offentliggjøring av eget arbeid kan skape større motivasjon og mer kunnskapsdeling. Skrivesituasjonen blir også mer autentisk ved at man forholder seg til reelle mottakere. Mappene vil kunne omfatte forskjellige typer dokumentasjon: både verbalt, auditivt (musikk), visuelt (tegninger) og tredimensjonalt materiale (videoopptak). Dette kan gi større muligheter for tilpasset opplæring fordi elever lærer best på ulike måter.
I tillegg kan man bruke mappene til korte skriftlige sjangere som logg, innlegg i diskusjonsforum, anmeldelse og e-post. 


== Eksempler på hvordan man kan bruke digitale mapper ==

Mapper trenger ikke bare innholde tekst, men også bilder. Mappene kan inneholde et brett spektrum av dokumentasjonssjangre. Her er noen eksempler på ulike former for dokumentasjon:


'''Dokumentasjon av lesetrening'''

Dato	Aktivitet	Evaluering
15.03.2006	Lese teksten 	Jeg leste litt sakte, stoppet opp litt
 	&quot;Bakvendtland&quot;	bør øve litt mer
 	 	 
21.05.2005	Leste teksten	Bedre flyt
 	&quot;Bakvendtland	 
		
Dette er et eksempel på hvordan en slik logg kan føres. Eleven har da lest inn teksten på bånd og hørt opptaket sammen med læreren.

Eleven trenger trening i å vurdere seg selv. De yngste elevene er flinke til dette, de eldre elevene er ”alltid fornøyd”. De trenger trening i å se hva de kan og hvordan de kan bli bedre.
Viktig at barna kan sette ord på egne evner.

Elevene leser inn tekster – lytter til dem og gir seg selv vurdering. (som vist i loggen)
Å høre seg selv og se sin egen utvikling gjør at eleven blir kompetent til vurdering av andre. 
Lydopptakene kan foreldrene få høre på konferansetime. Dette skaper gode øyeblikk.


'''Dokumentasjon av regning i matte'''

De gjør også opptak av elevenes arbeid i andre fag.
Eks: Matte
	Læreren filmer eleven mens eleven løser en regneoppgave. Det er dialog mellom elev og lærer hvor eleven forklarer for læreren hva han gjør. Filmen legges deretter i elevens matta portfolie.


'''Dokumentasjon av dans'''

Eks: Gym
	4 elever får på 1. trinn i oppgave å lage en dans. Hvordan de samarbeider for å løse denne oppgaven og resultatet filmes av læreren. Dette handler  mye om sosial utvikling, hvordan fungere i gruppe, hvordan komme frem til en løsning i fellesskap samtidig som kroppen er i bevegelse.


'''Dokumentere prosessen og ikke bare produktet'''

Man kan filme eller ta stillbilder av elevens ferdige arbeid, men prosessen er like interessant når man skal kartlegge elevens læringsutvikling.


Digitale mapper som en aktiv læringsarena


'''Hvordan besørge at portfoliemappen blir / er en aktiv læringsarena?'''

Bevisstgjøre eleven i læringsprosessen
Samarbeid mellom lærer og elev
IKT gir mulighet for å gå igjennom elevmapper fra arbeidsplassen
Elevsamtaler
Utviklingssamtaler

Læreren må bruke sin kompetanse til å begrunne hvorfor eleven bør legge de aktuelle arbeid inn i portfolien. Foreldre bør også få tilgang til arbeidsmappen. Man må ikke gå i den fella hvor mappene blir en lagringsskuff. Det viktigste med en datapark er at elevene kan finne igjen sine arbeid, og bruke dem i sin læringsutvikling.


'''Hvor ofte og hva slags arbeid.?'''
	Innlesing oftere i begynneropplæringa i norsk og engelsk.
	Målsetting om at det skal legges inn arbeid i alle fag i løpet av et skoleår.
	Spontanitet: Dokumentere læring når det faktisk skjer.

Det er bra å bruke IKT som dokumentasjon om eleven skal til utredning hos f.eks PPT.


'''Ulike verktøy og program som kan brukes:'''
	
* Megastick: MP3 spiller med opptaksmulighet.

* Digitalt fotoapparat med video og lyd. Kamera må kunne ta opp mer en 10 sek. Dette er bedre enn et videokamera fordi formatet er lite og ferdig ”pakket”
	
* Digitalt videokamera

* Lydredigeringsprogram: Audiocity &lt;!-- mener du Audacity? --&gt;

* Photostory

* Videoredigeringsprogram: Movie Maker

== Noen spørsmål i det videre arbeid med digitale mapper ==


Hvor mye innsyn skal foreldre få i mappen til elevene?

Skal alle elevene ha hver sin arbeidsmappe og portfolie? Skal den ha samme struktur for alle elever eller kan det være forskjellig?

Mappen skal vise læringsutbytte og læringsutvikling. 

Hva som legges inn avtaler lærer og elev under utviklingssamtalen hver 14.dag. 
Eleven og lærer kan føre logg over utviklingen til eleven.


== Litteratur ==


Dysthe, Olga (2003). Teoretiske perspektiv. I: Dysthe,Olga &amp; Knut Steinar Engelsen (Red.), Mapper som pedagogisk redskap. Oslo : Abstrakt forlag.</text>
      <sha1>3dzffzfd5okmsa80vvdg38x1kqrx2on</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/Digital mobbing</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3053</id>
    <revision>
      <id>34790</id>
      <parentid>26199</parentid>
      <timestamp>2013-05-01T15:29:25Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>CommonsDelinker</username>
        <id>130</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Erstatter Bullying_Irfe.jpg med [[:commons:Image:Bullying_on_Instituto_Regional_Federico_Errázuriz_(IRFE)_in_March_5,_2007.jpg|Bullying_on_Instituto_Regional_Federico_Errázuriz_(IRFE)_in_March_5,_2007.jpg]], forespurt av [[commons:User:Steinsplitter|...</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="21847" xml:space="preserve">==Hva er digital mobbing== 
[[File:Bullying_on_Instituto_Regional_Federico_Errázuriz_(IRFE)_in_March_5,_2007.jpg|thumb]]
Digital [http://no.wikipedia.org/wiki/Mobbing mobbing] er en forholdsvis ny og alvorlig form for mobbing som foregår via internett eller mobiltelefonen. Mobberne bruker blogger, hjemmesider, nettsamfunn, e-post, sms, mms og mobilkameraer som sine verktøy. Den tekniske utviklingen går meget fort og stadig nye arenaer dukker opp. Det som gjør digital mobbing spesielt alvorlig er at bilder, tekst og videoklipp som blir spredd digitalt sprer seg meget raskt og forsvinner ikke. Med andre ord; er skaden først skjedd er den vanskelig å bøte på. 

Det som hovedsakelig skiller digital mobbing fra andre mobbeformer er at mobberen i stor grad kan være anonym, mens man tidligere møtte mobbeofferet ansikt til ansikt. Dette sammen med at de digitale hjelpemidlene etter hvert nærmest er blitt allemannseie, gir grunn til å tro at flere kan føle seg fristet til å utføre mobbing og, at flere dermed blir rammet. [http://www.medietilsynet.no/no/Trygg-bruk/Tema/Digital-mobbing/Hva-er-digital-mobbing/ Medietilsynets definisjon og forklaring på begrepet] 


=== Å utgi seg for å være mobbeofferet ===

Organisasjonen Stop Cyberbullying (2008) påpeker at digital mobbing gjennom andre starter ved at mobberen utgir seg for å være et av ofrene sine. Den vanligste angrepsmetoden oppstår når mobberen får kontroll over offerets konto og kan sende hatefulle eller uhøflige meldinger til alle på vennelista utgitt seg for å være offeret. Slik kan mobberen være i stand til å bytte offerets passord slik at vedkommende ikke kan komme inn på deres egen konto. Hensikten er at vennene til offeret blir sinte, frustrerte og opprørte for noe personen ikke har gjort eller sagt.
 

En digital mobber som utnytter seg av andres konto til å drive mobbing, må nødvendigvis ha fått tak i passordet ditt, eller ha satt opp en konto utgitt for å være deg. Dette viser hvor viktig det er å holde passord hemmelig, uansett om det er for dine beste venner eller personer i familien.  Dessuten viser det hvor viktig det er å sjekke nøye hvem det er som sender deg meldinger/e-post. Bare en liten forskjell på to bokstaver i brukernavnet/e-posten kan være nok til å la deg tro at det er en annen person. Organisajonen Stop Cyberbullying har et godt eksempel på digital mobbing ved utnyttelse av andre:

=== Å benytte seg av andre ===
 

Ved å opprette en brukerkonto i offerets navn, evt. stjele passordet på en eksisterende bruker, kan man utnytte offerets navn og personalia i en mobbesituasjon. Personalia kan videre overføres til en hatgruppe/ hatside, evt. brukes i et diskusjonsforum for å sverte offerets renomé. Når hatgrupper blir involvert, kan offeret påføres psykisk skade.


=== Nye digitale mobbere? ===

== Oversikt over ulike digitale redskap man kan bruke til mobbing ==


*Direkte angrep på mobbeofferet kan forekomme gjennom blant annet:
**Tekstmeldinger, bildemeldinger, hypermeldinger, elektronisk post,([[w:sms| SMS]],[[w:mms| MMS]],IM,Email)
**Stjeling av passord
**Blogger
**Internettsider
**Internettavstemning


=== Mobbing via nettsider ===

Mobbing via nettsider kan foregå på ulike måter. 

'''Hatsider:''' Mobberen kan for eksempel lage egne &quot;hatsider&quot; for å mobbe enkeltpersoner. Det kan foregå ved at mobberen legger ut bilder av mobbeofferet fra pinlige situasjoner, som for eksempel fra dusjen eller i garderoben etter gymtimene på skolen. På disse sidene kan det bli skrevet ting om offeret som skal være så sjikanerende og sårende som mulig. Det finnes også sider der man kan stemme på hvem som er styggest 


'''Hatgrupper:''' Slike grupper forekommer en del på nettsamfunn som [http://www.facebook.com facebook] og [http://www.nettby.no nettby]. Gruppene blir brukt til å vise hat og raseri mot personer og oppfattes lett som mobbing. Personene som lager slike grupper oppfordrer til deltagelse fra andre ved å invitere folk til å bli med i gruppen de har laget. Administratorene fornettsamfunnene kan selvfølgelig fjerne og utestenge folk som driver denne typen mobbing og terror, men det er smal sak å lage en ny profil og gjenoppta bedriften med nye ondskapsfulle grupper.


=== Mobbing via mobiltelefon ===

[[File:Nokia5300.jpg|thumb]]

At mobbing gjennom mobiltelefonen er blitt et problem blant ungdom er bekreftet gjennom flere undersøkelser. Den vanligste mobbeformen med mobiltelefonen er tekstmeldinger med krenkende innhold. Men etter hvert som det blitt utviklet stadig mer avanserte telefoner, har også videreformidling av filmklipp og bilder blitt et økende problem.
En undersøkelse gjennomført i 2001 ved [http://saf.uis.no/ Senter for adferdsforskning], foretatt blant 7000 skoleelever i 5. til 10. klasse viser at mobbing gjennom mobiltelefonen var et betydelig problem allerede da, og at det i stor grad var andre grupper enn de som var innblandet i vanlig mobbing som deltok. Samtidig ble det konstatert at jenter både var mer aktive som mobbere og mer utsatt som mobbeoffere enn ved tradisjonell mobbing. 
For vanlig mobbing ble det konstatert at guttene var noe mer utsatt enn jenter. Den samme tendensen ble funnet for utøvelse av mobbing. Når det gjelder mobiltelefonmobbing var kjønnsforskjellene altså mindre. Med andre ord, guttene overgikk jentene også i mobiltelefonmobbing, men i mye mindre grad.
Undersøkelsen viser også at bruken av mobiltelefon stiger jevnt ved økende klassetrinn, og at jentene bruker mobiltelefonen noe mer enn guttene. Samt at det mobbes mer ved hjelp av SMS- meldinger enn ved samtaler. Utøvelsen av mobiltelefonmobbing henger også helt klart sammen med klassetrinnene. Jo eldre elevene er, jo mer plager de hverandre med mobiltelefonen. Når vi ser dette i sammenheng med at bruken av mobiltelefon også øker med økende alder, betyr det at problemet øker betydelig etter hvert som elevene blir eldre. 


En interessant observasjon i denne undersøkelsen er den svake sammenhengen mellom mobiltelefonmobbingen og den vanlige mobbingen. I stor grad er det helt andre personer som plages på mobiltelefonen, enn de som blir utsatt for vanlig mobbing. Det samme gjelder for de som plager andre. Resultatet av dette blir at mobiltelefonmobbingen kommer i tillegg til den ordinære mobbingen siden det i stor grad er andre personer som er innblandet både som mobbere og ofre. (Roland 2001)
En tilsvarende undersøkelse blir gjennomført i 2004for å se på utviklingen innen mobbing med bruk av mobiltelefonen. Undersøkelsen kartlegger i hvilken grad det er en tendens til reduksjon eller økning. Det har også dukket opp nye interessante momenter siden forrige undersøkelse, siden nyere mobiltelefoner kan ta bilder som kan sendes videre til andre telefoner, samt legges ut på internett. Dette skaper nye muligheter for digitale mobbere. 
Det man først kan konstatere er at antall elever som bruker mobiltelefon har økt markant på disse årene. 2/3 av elevene i 5.klasse bruker mobiltelefonen og nesten alle i 10.klasse. Man kan dermed konkludere med at mobiltelefonen i dag er et vanlig kommunikasjonsmiddel i fra 10-årsalderen av. Jentene bruker mobiltelefonen mest på alle klassetrinn, noe som også den forrige undersøkelsen viste.


Kanskje noe overraskende viser denne undersøkelsen en positiv utvikling. Det har skjedd en klar nedgang i mobbing ved hjelp av mobiltelefonen, noe som også er tilfelle for mobbing generelt. Det blir antydet at mulig årsak til den positive utviklingen kan ha sammenheng med det landsdekkende arbeidet ”Manifest mot mobbing” som ble startet i 2002. Dette manifestet har satset sterkt på tiltak mot mobbing i skolen blant annet gjennom Olweusprogrammet og Zero.
Undersøkelsen tar også for seg i hvilken grad nyere telefoner med kameraer blir brukt til å fotografere elever i garderoben eller dusjen. Grunnen til at dusj og garderobe ble valgt som problemstilling er fordi dette er arenaer hvor elevene er mest sårbare i forhold til ufrivillig fotografering. Resultatene viser at de aller fleste (over 90% ) verken hadde fotografert andre eller var blitt fotografert i dusjen. Det viser seg imidlertid at en del elever frykter at dette kanskje skjer eller har skjedd. Muligheten for å få et uønsket bilde av seg distribuert via mobiltelefonen til kjente og ukjente foreligger. Disse bildene kan senere også havne på internett. Dette er et problem som skolene må ta alvorlig så elevene kan føle seg trygge i skoletiden (Auestad og Roland 2005)


[http://www.nettavisen.no/it/article2425823.ece Telenor], [http://www.sms123.no/2008/11/26/mobbefilter-til-mobilen/ Røde Kors] og [http://www.barnevakten.no/sider/artikler.asp?mal=Forside&amp;type=nyhet&amp;kat=innenriks&amp;tittel=NYHETER&amp;ant=5/ Barnevakten] samles nå til felles kamp mot mobbing via mobiltelefon og Internett. Mobbefilter og storstilt holdningskampanje er blant virkemidlene. Med et mobbefilter gjør Telenor det mulig å svartliste andre mobiler som sender deg ufine eller sjikanøse meldinger. Tjenesten som ble aktivert i desember 2008 er helt gratis og kan lett aktiveres ved å ringe Telenors kundeservice 09000. Når tjenesten først er aktivert kan brukeren selv legge til nummer via den passordbeskyttede kundesiden ”Min side”. Avsenderen av den svartlistede meldingen vil motta følgende beskjed hvis meldingen har blitt sperret. ”Advarsel. Du har blitt sperret fra å sende meldinger til dette nummeret”, på norsk og engelsk.  
Dette filteret løser på ingen måte problemet med mobbing gjennom mobiltelefonen, men kan være et greit hjelpemiddel for personer som jevnlig opplever å bli trakassert på denne måten.

=== Mobbing ved bruk av hurtigmeldinger ===


Et av de mest kjente hurtigmeldingsystemene ([http://no.wikipedia.org/wiki/Instant_messaging Instant messaging (IM)]) vi kjenner til er [http://www.msn.no/ MSN Messenger] , eller [http://get.live.com/nb-no/messenger/overview Windows Live Messenger] som det nå heter.  Nesten hver eneste ungdomsskoleelev har en MSN-konto de logger seg på hver dag for å snakke med venner. Denne ved første øyekast uskyldige måten å kommunisere med sine venner på, kan være roten til mobbing og negativ ordveksling. Siden man i utgangspunktet ikke ser personen man snakker med (med mindre man benytter seg av et web-kamera) kan noen bli mye tøffere i språket ved å si ting man vanligvis ikke ville gjort ansikt-til-ansikt. 

===Mobbing med blogg===

[[File:White_House.gov_blog_first_post_1-20-09.JPG|thumb]]

Å blogge kan være en morsom måte for voksne, barn og ungdom å skrive inn sin mening, hilsener og meldinger som andre kan se. For mange betyr det at alle deres venner kan se hva de skriver. Dessverre er det noen som bruker disse bloggene til å ødelegge andres rykter eller invadere andres privatliv. 

===Mobbing via internettavstemninger===

Hvem er deiligst eller penest? Hvem er styggest eller den mest nerdete? (eksempler på nettsider) Denne type spørsmål er populære ved internettavstemninger. Slike spørsmål er ofte veldig anstøtelig for andre og kan inngå som en annen måte å plage eller mobbe et annet menneske.


== Hva er omfanget av digital mobbing? ==

* I [http://www.saftonline.no SAFT] sin undersøkelse kommer det også frem at ”14% av norske barn mellom 9 - 16 år som bruker Internett har sendt hatefulle kommentarer på Internett”. &lt;ref&gt; [http://www.saftonline.no/aktuelt_no/2876] &lt;/ref&gt;
* Mobbing som innebærer at bilder ulovlig blir lagt ut, er selvfølgelig veldig alvorlig for den som blir utsatt for dette. Bildene som blir lagt ut på nettet kan følge en person i lang tid. En undersøkelse Datatilsynet har fått gjennomført blant ungdom i alderen 15 til 18 år, viser at fire av ti jenter er redde for at det finnes bilder av dem på internett som de ikke har kontroll over. &lt;ref&gt; [http://www.utdanningsetaten.oslo.kommune.no/getfile.php/utdanningsetaten%20(UDE)/Internett%20(UDE)/Statistikkark.doc] og [http://www.datatilsynet.no/templates/Page____1717.aspx] &lt;/ref&gt;
* I en undersøkelse gjort av [http://saf.uis.no/nyheter/article6059-667.html Senter for atferdsforskning ved Universitetet i Stavanger] svarer 27 % av deltakerne er engstelig for å bli tatt bilde av med mobiltelefon, nettopp i frykt for at bilden skal misbrukes.


== Er det kjønnsforskjeller i den digitale mobbingen? ==

Gutter og jenter benytter seg ofte av forskjellige &quot;virkemidler&quot; når det kommer til mobbing. Gutter er ofte mer fysiske, og bruker oftere vold. Blant jenter foregår det oftest sosial mobbing, der noen blir utestengt av en gjeng eller et fellesskap, styggeblikk, baksnakking etc. Dette varierer selvfølgelig fra person til person. Forsker Grete S. Vaaland sier at ”undersøkelser viser at jenter i større grad blir mobbere når de ikke kan se den de mobber”. Jenter bruker mer indirekte mobbing som er sårende uten at mobberen er åpenlyst aggressiv. På bakgrunn av dette er det ganske logisk at jenter benytter seg mer av digital mobbing fordi de ofte har muligheten til å være anonyme. Som regel slipper de å se på offeret når de mobber. Dette gjør kanskje også at de ikke får like dårlig samvittighet som de ville fått dersom de så offeret bli lei seg etc.


Konfliktrådet i Oslo og Akershus mener at mens gutter oftere er flertall i saker som blir tatt opp i konfliktrådet, er jenter oftere i flertall i saker som innebærer internett og mobiltelefoni. De mener også at jenter oftere bruker sms og/eller chattekanaler til å mobbe, mens gutter oftere bruker egne hjemmesider. Tidligere var guttene de mest aktive mobberne. Mobiltelefonen har endret dette. På [http://www.fredsundervisning.no/laererkurs/lk/mobiltelefoner.doc Fredsundervisning.no] står det at: ”''Ifølge senere undersøkelser bruker nå særlig jenter sms-meldinger til oftere, mer utilslørt og grovere mobbing enn de tidligere har hatt anledning til. Undersøkelser viser at mobiltelefoner blant skoleungdom har økt den totale mobbefrekvensen og blitt et stort samfunnsproblem''” Jenter er nok mere opptatt av å unngå konfrontasjoner, derfor vil de bruke digitale verktøy til å mobbe.


Undersøkelsen [http://www.datatilsynet.no/templates/article____893.aspx Datatilsynet] har fått gjennomført viser at en av fem har opplevd å bli mobbet på chattekanaler på Internett eller SMS. Ungdom bruker i stor grad disse kommunikasjonskanalene.

==Tiltak for å forebygge digital mobbing==

Å forhindre ”den tradisjonelle mobbingen”, har vist seg å være en stor nok utfordring for foreldre og lærere. Hvordan skal vi da klare å stanse eller forebygge mobbing som foregår på det mange ser på som ”ungdommens egen hjemmebane”, nemlig mobbingen som foregår på Internett og via mobiltelefoner?


===Å få barn til å ta forhåndsregler=== 
[[File:Bully Free Zone.jpg|thumb]]
Av tiltakene for å forebygge digital mobbing er å bevisstgjøre barnas egen bruk av internett og sosiale møtesteder på nettet. Som et ledd i denne bevisstgjøringen vil man bruke begrepet nettvett. [http://www.nettvett.no/ Nettvett] / nettikette omtales slik på nettutgaven [http://snl.no/nettikette/IT Store Norske Leksikon]. Nettvett omfatter både det å ha kjennskap til Internett samtidig som det omhandler nettetikk. Man skal ha kjennskap til normert atferd og forholde seg til denne, man skal være bevisst på at den informasjonen man finner om andre ikke nødvendigvis er reell, og man skal vurdere hvor mye informasjon man legger ut om seg selv. Med en god holdningsdannelse og bevisstgjøring blant barn og deres bruk av internett vil man kunne unngå å måtte sette fysiske begrensninger og filter for barna når de bruker nettet. Fysiske begrensinger vil naturlig nok hindre barnet å bevege seg på usikre områder der og da, men over tid vil ikke slike filter skape en holdning som gjør at barnet tar sikre og hensiktsmessige valg idet disse filtrene tas bort, eller barnet bruker andres utstyr. Det vil være bedre at barnet velger å avstå fra å gå inn en dør til et forbudt område, enn at man låser døren og fratar barnet muligheten til å foreta et valg. Tidlig i dannelsesprosessen bør man riktignok stå ved dørstokken og minne barnet på hva det riktige valget er, men man bør så tidlig som mulig la barna få ta disse valgene selv så vi oppfostrer gode nettbrukere med en bevisst holdning til hva som er riktig, både i det virkelige liv og parallellverdenen internett har blitt.

Det finnes flere gode nettsider som kan brukes som ressurser i nettvettopplæringen av barn, samtidig som flere av dem tar for seg hvordan foreldre og voksne skal forholde seg til barns bruk av internett. På disse sidene finner man blant annet generelle regler for god og hensiktsmessig internettbruk. www.barnevakten.no har disse ti reglene for nettvett:
10 regler for nettvett:
* 1. Vær ærlig og høflig 
* 2. Tenk over hva du skriver
* 3. Vis respekt for andres person, livssyn, nasjon og rase 
* 4. Vis respekt for lovverk i eget land og i land du kontakter 
* 5. Vis respekt for andres åndsverk, enten det dreier seg om bilder, lyd, tekst eller dataprogrammer 
* 6. Ikke spre pornografisk, voldelig, rasistisk eller blasfemisk materiale 
* 7. Vis respekt for andre brukere 
* 8. Hold nøye kontroll med utgiftene 
* 9. Meld fra om ulovligheter 
* 10. Husk at også barn bruker datanett og oppslagstavler.
[http://www.barnevakten.no/sider/tekst.asp?SIDE=18094/ Les mer om dette her] 

Barn og unge kan også uten særlig behov for veiledning benytte seg av nettsetedet [http://www.dubestemmer.no/ &quot;Du bestemmer&quot;]

Fysiske begrensninger fremfor holdningsdannelse? 
I noen situasjoner vil man kunne argumentere for at barnets bruk av internett skal reguleres av fysiske begrensninger. Slike begrensinger settes ved:

En gjennomgående årsak til at man setter fysiske begrensninger vil være at det er med hensyn til barnets trygghet. Dette vil være enten ved at barnet er så ungt at de normale sperrer og kritisk dømmekraft ikke er utviklet like mye som barnets nysgjerrighet. Et annet tilfelle kan være at barnets mentale alder ikke harmonerer med barnets faktiske alder. Ved sistnevnte tilfelle vil heller ikke en aldersgrense være tilstrekkelig. En kan da spørre seg hvor grensen skal gå for å rettferdiggjøre fysiske begrensninger og hvem som skal bedømme hvor denne grensen settes.

===Skole og hjem må sammen motarbeide mobbing===

Det er vi som voksne som må være våkne og følge med på om noen barn har det vondt i vår klasse, eller på skolen. Med den nye teknologien kommer et problem for lærere. Mobbingen kan i stor grad foregå utenom skolen gjennom internett eller sms-tjenester. For å forebygge denne mobbingen som kan være så vanskelig å se, er det for det første viktig å se alle elevene, og ha en god dialog med dem. Vi kan ikke se om det blir skrevet meldinger til dem, så de må evt. fortelle dette selv. Vi må gi kjærlighet, men samtidig være voksne, trygge autoritetspersoner for barn. Dersom mobbing blir et tema i tidlig alder, og barna får støtte, kjærlighet og tillit, kan dette være med på å forme dem til å bli personer som viser det samme overfor. Vi kan lage samarbeidsoppgaver om mobbing. Det finnes for eks mobbekampanjer på nett som klassen kan følge. Det er også viktig å få engasjert de ”sterke” elevene i mobbekampanjer. Barn og unge må bevisstgjøres på at noen bruker ny teknologi til å mobbe, og at dette er like grov mobbing som noe annet, og at det også kan tas opp med læreren, selv om det ikke nødvendigvis har skjedd i skoletid.

==Referanser==

* [http://www.stopcyberbullying.org Stop Cyberbullying Stop Cyberbullying], WiredKids, Inc (lesedato: mars 2008)
* Lang, Pia Kristine (2005): ''&quot;Tenk før du taster - ungdom og mobiltelefon&quot;'' Et hefte om barn og unges mobilbruk, Oslo: Redd barna.
* Olweus, D. (1992): Mobbing i skolen. Hva vi vet og hva vi kan gjøre. Universitetsforlaget, Oslo.
* Olweus, D.(1993): Bullying at school: What we know and what we can do. Blackwell Publishers, Oxford. 
* Olweus, D.(1994): Annotation: Bullying at school: Basic facts and effects of a school based intervention program. Journal of Child Psychology and Psychiatry, 35/ 1994, 1171-1190. 
* Olweus, D.(1974): Hakkekyllinger og skolebøller. Forskning om skolemobbing. Cappelen, Oslo.
* Roland, Erling og Auestad, G. (2005) ”Mobbing og mobiltelefon.”Spesialpedagogikk April: 4-11.
* Roland, Erling. (2002) ”Mobbing gjennom mobiltelefon.” [http://www.utdanningsforbundet.no/UdfTemplates/Publication____73831.aspx Spesialpedagogikk] Mars: 3-8.
* Sandsleth, Gudmund (2007) Mobbing, forstå, bekjempe og forebygge. Gyldendal norsk forlag.
* Vaaland, Grete S., Sigrun Ertesvåg, Svein Størksen, Jarmund Veland, Pål Roland og Tove Flack.
(2005): ''”I fjor ville jeg slått, men i år er det ikke lov”'' Rapport fra gjennomføring og evaluering av ConnectOSLO 2002 – 2005. Senter for atferdsforskning, Universitetet i Stavanger.
[http://saf.uis.no/getfile.php/SAF/Til%20nedlast/ConnectOSLO-rapporten%202005%20.pdf Rapport]
&lt;references/&gt;

== Eksterne lenker ==


* [http://cyberbully.org/ Center for Safe and Responsible Internet Use] 
* [http://www.stopcyberbullying.org Stop Cyberbullying], WiredKids, Inc (lesedato: mars 2008)
* [http://www.foreldrenettet.no/cgi-bin/fug/imaker?id=27239 Foreldrenettet] 
* [http://www.ung.no/mobbing/ Ung.no]
* [http://www.konfliktraadet.no/ Konfliktrådet ]
* [http://www.forskning.no/temaer/mobbing/ Forskning.no ]
* [http://www.dagbladet.no/dinside/2007/11/22/518973.html/ Artikkel om digital mobbing].
* [http://www.barnevakten.no/sider/artikler.asp?mal=Forside&amp;type=nyhet&amp;kat=innenriks&amp;tittel=NYHETER&amp;ant=5 Barnevakten.no]
* [http://www.dubestemmer.no/ Du bestemmer]</text>
      <sha1>b34s47id38rq13tty5ec3yxpb6pc552</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:H92</title>
    <ns>2</ns>
    <id>3057</id>
    <revision>
      <id>43619</id>
      <parentid>43605</parentid>
      <timestamp>2021-02-12T02:55:57Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Lnkfx</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="911" xml:space="preserve">__NOTOC__ __NOEDITSECTION__
{{/Navigasjon}}
{{Månedens oppskrift}}
Hei, jeg heter Herman, og er først og fremst bruker på norsk [[:w:|bokmåls–/riksmålspedia]]. Her på Wikibøker kan jeg bidra litt med oppskrifter, siden jeg liker å lage mat.

Ellers kan jeg bidra til å utvide malrommet her på Wikibøker, og gjøre samtlige linker på {{tl|Reg-velkommen}} blå.

Den 5. juli 2007 ble jeg [[Wikibøker:Administratorer|administrator]].

== Bidrag ==
=== Kokebok ===
==== Middagsretter ====
*[[Kokebok:Kalkun (Høsttakkefest)|Thanksgiving-kalkun]]
*[[Kokebok:Stuffing (kalkun)|Kalkunstuffing]]

==== Tilbehør ====

===== Poteter =====
[[Kokebok:Søtpoteter|Søtpoteter]]

===== Sauser =====
*[[Kokebok:Rømmedressing (pizza)|Rømmedressing til pizza]]
*[[Kokebok:Rømmedressing (reker)|Rømmedressing til reker]]
*[[Kokebok:Guacamole|Guacamole]]

=== Wikibøker ===

[[Wikibøker:Månedens oppskrift]]</text>
      <sha1>pucc9cjf5suexa0hmkk3s27188uhbb7</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Deletedcontributions</title>
    <ns>8</ns>
    <id>3058</id>
    <revision>
      <id>9089</id>
      <timestamp>2007-07-12T10:46:26Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: Slettede bidrag</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="15" xml:space="preserve">Slettede bidrag</text>
      <sha1>nmk8bcd992aq7m7xsxd32pl6u1tnlvt</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/IKT i undervisningen/Pedagogisk bruk av web 2.0</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3062</id>
    <revision>
      <id>9098</id>
      <parentid>9096</parentid>
      <timestamp>2007-07-12T11:12:25Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2775" xml:space="preserve">

== Weboverførte forelesninger ==


'''Eksempler''' 

California har satset en del på å lage videoforelesninger. Her er en forelesning om  [http://www.uctv.tv/series/index.asp?detail=detail&amp;showID=1980&amp;number=31 mattematikkdidaktikk]

Følgende læresteder er involvert i satsningen: ''(...) UCTV delivers documentaries, faculty lectures, cutting-edge research symposiums and artistic performances from each of the ten UC campuses: UC Berkeley, UC Davis, UC Irvine, UC Los Angeles, UC Merced, UC Riverside, UC San Diego, UC San Francisco, UC Santa Barbara, and UC Santa Cruz (...)'' 

Noen har lagt ut forelesningene sine på google video 
[http://norgesuniversitetet.no/artikler/2006/ranger-berkeley de]. Se for eksempel [http://video.google.com/videoplay?docid=-3308448213832370062&amp;q=owner%3Aucberkeley her]. 

Universitetet i Berkeley legger ut en rekke forelesninger som både webcast og podcast [http://webcast.berkeley.edu/ her] Du kan abonnere på nyheter via RSS.

Følgende forelesninger kan være relevante for studiet i IKT for lærere: 

* [http://webcast.berkeley.edu/course_details.php?seriesid=1906978333 Foundations of American Cyberculture]

* [http://webcast.berkeley.edu/course_details.php?seriesid=1906978395 IDS 110 Introduction to Computers Høst 2006]
 
* [http://webcast.berkeley.edu/course_details.php?seriesid=1906978274 IDS 110 Introduction to Computers Høst 2005]


== Pedagogisk bruk av fan fiction ==


Harry Potter fan fiction er det mye av:

[http://forums.fictionalley.org Eksempel 1] 

Et nettsted der fans selv skriver egne historier om Harry Potter. Det finnes systemer for rangering av kvaliteten på bidragene. 

I en norskfaglig sammenheng er det interessant at de diskuterer grammatikk på nettstedet. De har noe som heter “brain room” og Grammar Rescue Mission. “Here, in Grammar Rescue Mission, you can get up to 100 words of a story edited for spelling, punctuation, and grammar (note that plot, character, and style issues have their own forums).”


* [http://www.fictionpress.com Fictionpress] Ungdom som skriver fortelleringer, eventyr og dikt. Muligheter for å kommentere på hverandres historier.


== Eksempler på bruk av video i matteundervisningen ==


* Opplæring i bruk av et nettsted ved opptak av skjermaktivitet. Video lagt ut åpent på 
[http://www.youtube.com/watch?v=yQZb68v8o1s You Tube]

* Film med regning av algebraoppgave (uten lyd). Også lagt ut på 
[http://www.youtube.com/watch?v=BzyN8gNJGvo You Tube]

* Lengre undervisningssekvens med en lærer som går gjennom oppgaver på tavlen. På 
[http://www.youtube.com/watch?v=P04ZtEzi_eI You Tube]


* Artikkel av Morten Bjørnebye om bruk av slideshow i matteundervisningen
[http://fulltekst.bibsys.no/hihm/rapport/2004/01/rapp01_2004.pdf]</text>
      <sha1>6hxjunktgm9e82cvwlfpaj9onwbnme5</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Undeletedrevisions-files</title>
    <ns>8</ns>
    <id>3064</id>
    <revision>
      <id>9103</id>
      <parentid>9101</parentid>
      <timestamp>2007-07-12T13:08:58Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <comment>tilsvarende</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="80" xml:space="preserve">$1 {{PLURAL:$1|revisjon|revisjoner}} og $2 {{PLURAL:$2|fil|filer}} gjenopprettet</text>
      <sha1>sald8pc4moenqufk93ccrbv75vyr9ib</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Undeletedfiles</title>
    <ns>8</ns>
    <id>3065</id>
    <revision>
      <id>9102</id>
      <parentid>5199</parentid>
      <timestamp>2007-07-12T13:06:32Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: $1 {{PLURAL:$1|fil|filer}} gjenopprettet</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="40" xml:space="preserve">$1 {{PLURAL:$1|fil|filer}} gjenopprettet</text>
      <sha1>eunt8v6z65e718tdd1y5prjvpqkzikl</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kokebok:Focaccia</title>
    <ns>102</ns>
    <id>3066</id>
    <revision>
      <id>43511</id>
      <parentid>43220</parentid>
      <timestamp>2021-02-12T01:28:50Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Kokebok:Forside/Innhold/Focaccia]] til [[Kokebok:Focaccia]] uten å etterlate en omdirigering: !prefx</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1483" xml:space="preserve">[[Fil:Focaccia.png|thumb|300px|Focaccia{{Foto|Dvortygirl}}]]
'''Focaccia''' er en type flatt brød som er vanlig i Italia, men sannsynligvis adoptert fra Hellas. Brødet er ofte tilsatt krydder, olivenolje, ost, kjøtt eller grønnsaker, og kan sees på som en forgjenger for pizza. Det blir ofte brukt til smørbrød.

==Ingredienser==
''Oppskrift til 1 brød.''
* 1 egg
* 500 g siktet hvetemel (850 ml)
* 250 ml vann
* 1 ts sukker (ca. 4 g)
* 1 ts salt (ca. 6 g)
* 1 ts rosmarin (ca. 2 g)
* 1 ss tørrgjær (ca. 8 g)
* 2 ss vegetabilsk olje (ca. 25 g eller 30 ml)
* 3 ss olivenolje (ca 35 g eller 45 ml)

==Framgangsmåte==
# Rør sammen 200 g mel (350 ml), samt alt av sukkeret, salt og gjær.
# Varm vann og vegetabilsk olje til kroppstemperatur, og bland i sammen med egget.
# Bland sammen til det er jevnt, og rør i 2 ekstra minutter.
# Rør inn 150 g mel (250 ml), til deigen begynner å trekke ut fra sidene av bollen.
# Kna inn 150 g mel (250 ml). Dekk deigen med en bolle, og la stå i 5 minutter.
# Legg deigen på bakepapir og rull ut til en sirkel på ca 30 cm, dekk til med plastfolie og et kjøkkenhåndkle, og sett på et varmt sted i 30 minutter.
# Fjern plastfolien og stikk hull med skaftet på en skje med noen cm mellomrom. Sprinkle olivenoljen og rosmarinen over deigen.
# Stek ved 205°C i 17 til 27 minutter, til den er gyllen. Kjøl på bakerist.

==Eksterne lenker==
{{Wikipedia2|no|Focaccia}}
{{Navigasjon oppskrifter kokebok}}
[[Kategori:Brød|Focaccia]]</text>
      <sha1>ipchw5vpxs3qez1z2qrjh5l1wy7lf6k</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:SLBot</title>
    <ns>2</ns>
    <id>3067</id>
    <revision>
      <id>9112</id>
      <timestamp>2007-07-12T15:56:22Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>SLBot</username>
        <id>304</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: {{bot|Silje}}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="13" xml:space="preserve">{{bot|Silje}}</text>
      <sha1>dnl00ye30ypu73uwxqiavkiujkqc7yg</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Bot</title>
    <ns>10</ns>
    <id>3068</id>
    <revision>
      <id>42943</id>
      <parentid>40815</parentid>
      <timestamp>2021-02-03T00:55:56Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Oppdatert avleggs &lt;tt&gt;</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1227" xml:space="preserve">{| class=&quot;beskjedboks diskusjon&quot;
|align=&quot;center&quot;|[[Bilde:Bote Boas Vindas2.png|80px]]
|align=&quot;left&quot; width=&quot;100%&quot;|'''Denne brukerkontoen er en [[w:Wikipedia:Roboter|bot]] som brukes av [[:{{{site|no}}}:User:{{{1}}}|{{{1}}}]] ([[:{{{site|no}}}:User talk:{{{1}}}|diskusjon]]).'''
Den er ikke en [[w:Wikipedia:Sokkedukker|sokkedukke]] eller dobbeltgjenger, men en konto for en automatisk eller halvautomatisk [[w:programvareagent|programvareagent]] for gjentatte redigeringer som ellers tar svært lang tid.
|align=&quot;right&quot;|&lt;div id=&quot;kunadmins&quot;&gt;{{ClickA |
| image = Crystal Clear action exit.svg
| link = {{fullurl:Special:Blockip|wpBlockAddress={{PAGENAMEE}}&amp;wpBlockExpiry=indefinite&amp;wpAnonOnly=0&amp;wpEnableAutoblock=0&amp;wpCreateAccount=0&amp;wpBlockReason=Funksjonsfeil}} 
| width = 50px
| height = 50px
| title = Dødmannsknapp
}}&lt;/div&gt;

|}

&lt;noinclude&gt;

Anvendelse / Usage: {{mono|&lt;nowiki&gt;{{bot|&lt;/nowiki&gt;}}&lt;boteier / bot owner&gt;{{mono|&lt;nowiki&gt;|site=&lt;/nowiki&gt;}}&lt;hovedspråkkode (no som standard) / main lang. code (no as standard)&gt;{{mono|&lt;nowiki&gt;}}&lt;/nowiki&gt;}}

Eksempel / Example: {{mono|&lt;nowiki&gt;{{bot|H92|site=de}}&lt;/nowiki&gt;}}
&lt;noinclude&gt;[[Kategori:Maler]]&lt;/noinclude&gt;
&lt;/noinclude&gt;&lt;includeonly&gt;[[Kategori:Boter|{{PAGENAME}}]]&lt;/includeonly&gt;</text>
      <sha1>1r73i5vjn68qp8mfek4m8utggrb9ljo</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:ClickA</title>
    <ns>10</ns>
    <id>3069</id>
    <revision>
      <id>40821</id>
      <parentid>9115</parentid>
      <timestamp>2021-01-20T10:12:15Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Kat</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="426" xml:space="preserve">&lt;div style=&quot;position:relative; width:{{{width}}}; height:{{{height}}}; overflow:hidden;&quot;&gt;&lt;div style=&quot;position:absolute; font-size:{{{height}}}; overflow:hidden; line-height:{{{height}}}; letter-spacing:{{{width}}};&quot;&gt;[{{{link}}} &lt;span title=&quot;{{{title|{{{link}}}}}}&quot; style=&quot;text-decoration:none;&quot;&gt;&amp;nbsp; &amp;nbsp;&lt;/span&gt;]&lt;/div&gt;[[Image:{{{image}}}|{{{width}}}|{{{title|{{{link}}}}}}]]&lt;/div&gt;
&lt;noinclude&gt;[[Kategori:Maler]]&lt;/noinclude&gt;</text>
      <sha1>k6m5ul8lirovpc14nvfbq9o64v6jepa</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Wikibøker:Starte en ny bok</title>
    <ns>4</ns>
    <id>3082</id>
    <redirect title="Wikibøker:Opprette en ny bok" />
    <revision>
      <id>41082</id>
      <parentid>40639</parentid>
      <timestamp>2021-01-23T06:42:29Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Omdirigering</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="47" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Wikibøker:Opprette en ny bok]]</text>
      <sha1>92gtw9modpdmbi0y29n8nf3hpo55s6r</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Wikibøker:Hva er Wikibooks</title>
    <ns>4</ns>
    <id>3097</id>
    <redirect title="Wikibøker:Hva er Wikibøker" />
    <revision>
      <id>9201</id>
      <timestamp>2007-07-12T17:10:43Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Silje</username>
        <id>113</id>
      </contributor>
      <comment>[[Wikibooks:Hva er Wikibooks]] flyttet til [[Wikibøker:Hva er Wikibøker]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="42" xml:space="preserve">#REDIRECT [[Wikibøker:Hva er Wikibøker]]</text>
      <sha1>idyemx6k13f50agl1k7oteakj1vn7hc</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Esperanto: Leciono 0</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3119</id>
    <redirect title="Esperanto/Leciono 0" />
    <revision>
      <id>9269</id>
      <timestamp>2007-07-12T20:16:32Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Silje</username>
        <id>113</id>
      </contributor>
      <comment>[[Esperanto: Leciono 0]] flyttet til [[Esperanto/Leciono 0]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="33" xml:space="preserve">#REDIRECT [[Esperanto/Leciono 0]]</text>
      <sha1>h3xapl0h9dfqavgt87dssd2stzi4jss</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Referat og kommentarer til pensumartikler på studiet i &quot;IKT for lærere&quot;</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3120</id>
    <redirect title="IKT i utdanning/Studiet &quot;IKT for lærere&quot;/Referat og kommentarer til pensumartikler på studiet i &quot;IKT for lærere&quot;" />
    <revision>
      <id>40285</id>
      <parentid>9272</parentid>
      <timestamp>2020-06-01T13:00:31Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Samuele2002</username>
        <id>4711</id>
      </contributor>
      <comment>Endret omdirigeringsmål fra [[IKT for lærere/Referat og kommentarer til pensumartikler på studiet i &quot;IKT for lærere&quot;]] til [[IKT i utdanning/Studiet &quot;IKT for lærere&quot;/Referat og kommentarer til pensumartikler på studiet i &quot;IKT for lærere&quot;]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="129" xml:space="preserve">#REDIRECT [[IKT i utdanning/Studiet &quot;IKT for lærere&quot;/Referat og kommentarer til pensumartikler på studiet i &quot;IKT for lærere&quot;]]</text>
      <sha1>k8s6wtvlso3wo8ypmiiq7a52icy9ca8</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Referat og kommentarer til pensumartikler på studiet i &quot;IKT for lærere&quot;</title>
    <ns>1</ns>
    <id>3121</id>
    <redirect title="Diskusjon:IKT i utdanning/Studiet &quot;IKT for lærere&quot;/Referat og kommentarer til pensumartikler på studiet i &quot;IKT for lærere&quot;" />
    <revision>
      <id>9925</id>
      <parentid>9274</parentid>
      <timestamp>2007-07-20T12:44:14Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <comment>Omdirigerer til [[Diskusjon:IKT i utdanning/Studiet &quot;IKT for lærere&quot;/Referat og kommentarer til pensumartikler på studiet i &quot;IKT for lærere&quot;]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="139" xml:space="preserve">#REDIRECT [[Diskusjon:IKT i utdanning/Studiet &quot;IKT for lærere&quot;/Referat og kommentarer til pensumartikler på studiet i &quot;IKT for lærere&quot;]]</text>
      <sha1>ci29ceva5ipr93pmhgnjmz3smb8un83</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/Studiet &quot;IKT for lærere&quot;</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3122</id>
    <revision>
      <id>42769</id>
      <parentid>11093</parentid>
      <timestamp>2021-02-01T15:53:45Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>lnkfx</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="957" xml:space="preserve">Her er noen temaer som dere kan jobbe med i forbindelse med arbeidskrav 1 (vise til minimumskrav for antall ord man skal bidra med). Dere må legge inn egen tekst. Det betyr at dere må skrive oppsummeringer av andre relevante tekster. Dere kan ikke kopiere annen tekst rett inn på sidene. Det er også fint om dere legger inn relevante lenker til andre nettsteder der man kan gå mer i dybden på stoffet.


* [[/Bruk av IKT i fagene]]
* [[/Barn og unges digitale hverdag]]
* [[/Nettvett i skolen]]
* [[/Personvern i skolen]]
* [[IKT i utdanning/Opphavsrett|Opphavsrett]] 
* [[/Pedagogisk bruk av IKT]] 
* [[/Digital mobbing]] 
* [[/Web 2.0]] 
* [[/IKT og skoleutvikling]]
* [[/Digital historiefortelling]] 
* [[/Digitale skiller]]
* [[/Internett og samfunnsendringer]]
* [[/Digital kompetanse]]
* [[/Kildekritikk]]
* [[/Søkestrategier]]
* [[/Pedagogisk bruk av blogg]]


[[/Referat og kommentarer til anbefalte artikler på studiet i &quot;IKT for lærere&quot;]]</text>
      <sha1>1212dqx5vklr3n5orpeyt67xhiyghbz</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:IKT for lærere/Referat og kommentarer til pensumartikler på studiet i &quot;IKT for lærere&quot;</title>
    <ns>1</ns>
    <id>3124</id>
    <redirect title="Diskusjon:IKT i utdanning/Studiet &quot;IKT for lærere&quot;/Referat og kommentarer til pensumartikler på studiet i &quot;IKT for lærere&quot;" />
    <revision>
      <id>9279</id>
      <timestamp>2007-07-12T20:23:09Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Silje</username>
        <id>113</id>
      </contributor>
      <comment>[[Diskusjon:IKT for lærere/Referat og kommentarer til pensumartikler på studiet i &quot;IKT for lærere&quot;]] flyttet til [[Diskusjon:IKT i utdanning/Studiet &quot;IKT for lærere&quot;/Referat og kommentarer til pensumartikler på studiet i &quot;IKT for lærere&quot;]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="139" xml:space="preserve">#REDIRECT [[Diskusjon:IKT i utdanning/Studiet &quot;IKT for lærere&quot;/Referat og kommentarer til pensumartikler på studiet i &quot;IKT for lærere&quot;]]</text>
      <sha1>ci29ceva5ipr93pmhgnjmz3smb8un83</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Dysthe, Olga (2003). Teoretiske perspektiv</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3125</id>
    <redirect title="IKT i utdanning/Studiet &quot;IKT for lærere&quot;/Referat og kommentarer til pensumartikler på studiet i &quot;IKT for lærere&quot;/Dysthe, Olga (2003). Teoretiske perspektiv" />
    <revision>
      <id>9281</id>
      <timestamp>2007-07-12T20:23:45Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Silje</username>
        <id>113</id>
      </contributor>
      <comment>[[Dysthe, Olga (2003). Teoretiske perspektiv]] flyttet til [[IKT i utdanning/Studiet &quot;IKT for lærere&quot;/Referat og kommentarer til pensumartikler på studiet i &quot;IKT for lærere&quot;/Dysthe, Olga (2003). Teoretiske perspektiv]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="172" xml:space="preserve">#REDIRECT [[IKT i utdanning/Studiet &quot;IKT for lærere&quot;/Referat og kommentarer til pensumartikler på studiet i &quot;IKT for lærere&quot;/Dysthe, Olga (2003). Teoretiske perspektiv]]</text>
      <sha1>retm7lyao7dr7crry1lfhq2xoxptodr</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Imsen, Gunn (2003) Elevens verden: innføring i pedagogisk psykologi.</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3126</id>
    <redirect title="IKT i utdanning/Studiet &quot;IKT for lærere&quot;/Referat og kommentarer til pensumartikler på studiet i &quot;IKT for lærere&quot;/Imsen, Gunn (2003) Elevens verden: innføring i pedagogisk psykologi." />
    <revision>
      <id>9283</id>
      <timestamp>2007-07-12T20:24:04Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Silje</username>
        <id>113</id>
      </contributor>
      <comment>[[Imsen, Gunn (2003) Elevens verden: innføring i pedagogisk psykologi.]] flyttet til [[IKT i utdanning/Studiet &quot;IKT for lærere&quot;/Referat og kommentarer til pensumartikler på studiet i &quot;IKT for lærere&quot;/Imsen, Gunn (2003) Elevens verden: innføring i ped</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="199" xml:space="preserve">#REDIRECT [[IKT i utdanning/Studiet &quot;IKT for lærere&quot;/Referat og kommentarer til pensumartikler på studiet i &quot;IKT for lærere&quot;/Imsen, Gunn (2003) Elevens verden: innføring i pedagogisk psykologi.]]</text>
      <sha1>npm824vh4ntvpor0rsl5oij4mqbld2o</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Vavik, Lars (2004). Perspektiver på samarbeid og veiledning i nettbaserte læringsomgivelser</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3127</id>
    <redirect title="IKT i utdanning/Studiet &quot;IKT for lærere&quot;/Referat og kommentarer til pensumartikler på studiet i &quot;IKT for lærere&quot;/Vavik, Lars (2004). Perspektiver på samarbeid og veiledning i nettbaserte læringsomgivelser" />
    <revision>
      <id>9285</id>
      <timestamp>2007-07-12T20:24:20Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Silje</username>
        <id>113</id>
      </contributor>
      <comment>[[Vavik, Lars (2004). Perspektiver på samarbeid og veiledning i nettbaserte læringsomgivelser]] flyttet til [[IKT i utdanning/Studiet &quot;IKT for lærere&quot;/Referat og kommentarer til pensumartikler på studiet i &quot;IKT for lærere&quot;/Vavik, Lars (2004). Perspek</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="223" xml:space="preserve">#REDIRECT [[IKT i utdanning/Studiet &quot;IKT for lærere&quot;/Referat og kommentarer til pensumartikler på studiet i &quot;IKT for lærere&quot;/Vavik, Lars (2004). Perspektiver på samarbeid og veiledning i nettbaserte læringsomgivelser]]</text>
      <sha1>0y9f0ysd4caywz0r2irt1nezawpg0dr</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Vavik, Lars (2004). Perspektiver på samarbeid og veiledning i nettbaserte læringsomgivelser</title>
    <ns>1</ns>
    <id>3128</id>
    <redirect title="Diskusjon:IKT i utdanning/Studiet &quot;IKT for lærere&quot;/Referat og kommentarer til pensumartikler på studiet i &quot;IKT for lærere&quot;/Vavik, Lars (2004). Perspektiver på samarbeid og veiledning i nettbaserte læringsomgivelser" />
    <revision>
      <id>9287</id>
      <timestamp>2007-07-12T20:24:20Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Silje</username>
        <id>113</id>
      </contributor>
      <comment>[[Diskusjon:Vavik, Lars (2004). Perspektiver på samarbeid og veiledning i nettbaserte læringsomgivelser]] flyttet til [[Diskusjon:IKT i utdanning/Studiet &quot;IKT for lærere&quot;/Referat og kommentarer til pensumartikler på studiet i &quot;IKT for lærere&quot;/Vavik,</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="233" xml:space="preserve">#REDIRECT [[Diskusjon:IKT i utdanning/Studiet &quot;IKT for lærere&quot;/Referat og kommentarer til pensumartikler på studiet i &quot;IKT for lærere&quot;/Vavik, Lars (2004). Perspektiver på samarbeid og veiledning i nettbaserte læringsomgivelser]]</text>
      <sha1>1lswo5mc6nmu96wao03b1ufxxqn9siy</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>SAFT</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3129</id>
    <redirect title="IKT i utdanning/Studiet &quot;IKT for lærere&quot;/Referat og kommentarer til pensumartikler på studiet i &quot;IKT for lærere&quot;/SAFT" />
    <revision>
      <id>9289</id>
      <timestamp>2007-07-12T20:24:35Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Silje</username>
        <id>113</id>
      </contributor>
      <comment>[[SAFT]] flyttet til [[IKT i utdanning/Studiet &quot;IKT for lærere&quot;/Referat og kommentarer til pensumartikler på studiet i &quot;IKT for lærere&quot;/SAFT]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="134" xml:space="preserve">#REDIRECT [[IKT i utdanning/Studiet &quot;IKT for lærere&quot;/Referat og kommentarer til pensumartikler på studiet i &quot;IKT for lærere&quot;/SAFT]]</text>
      <sha1>2xbq5a5rh1uo1vcaqby2jb49vfgpih0</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Esperanto: Enhavo</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3130</id>
    <redirect title="Esperanto/Enhavo" />
    <revision>
      <id>9291</id>
      <timestamp>2007-07-12T20:24:55Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Silje</username>
        <id>113</id>
      </contributor>
      <comment>[[Esperanto: Enhavo]] flyttet til [[Esperanto/Enhavo]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="30" xml:space="preserve">#REDIRECT [[Esperanto/Enhavo]]</text>
      <sha1>ctw9z6a7mpru1w27ggu672dr54v4vrf</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Esperanto: Leciono 3</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3131</id>
    <redirect title="Esperanto/Leciono 3" />
    <revision>
      <id>9295</id>
      <timestamp>2007-07-12T20:26:28Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Silje</username>
        <id>113</id>
      </contributor>
      <comment>[[Esperanto: Leciono 3]] flyttet til [[Esperanto/Leciono 3]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="33" xml:space="preserve">#REDIRECT [[Esperanto/Leciono 3]]</text>
      <sha1>6knaamk3pg6s1tic2vmkubmfpa4syzd</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Esperanto: Leciono 6</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3132</id>
    <redirect title="Esperanto/Leciono 6" />
    <revision>
      <id>9297</id>
      <timestamp>2007-07-12T20:26:40Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Silje</username>
        <id>113</id>
      </contributor>
      <comment>[[Esperanto: Leciono 6]] flyttet til [[Esperanto/Leciono 6]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="33" xml:space="preserve">#REDIRECT [[Esperanto/Leciono 6]]</text>
      <sha1>qd56h36qbhxuqnjamsg8pls3d1u0o52</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Esperanto: Leciono 9</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3133</id>
    <redirect title="Esperanto/Leciono 9" />
    <revision>
      <id>9299</id>
      <timestamp>2007-07-12T20:26:51Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Silje</username>
        <id>113</id>
      </contributor>
      <comment>[[Esperanto: Leciono 9]] flyttet til [[Esperanto/Leciono 9]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="33" xml:space="preserve">#REDIRECT [[Esperanto/Leciono 9]]</text>
      <sha1>ilygpp717c8dpvzo07ddtzupp7y0hgl</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Esperanto: Leciono 1</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3134</id>
    <redirect title="Esperanto/Leciono 1" />
    <revision>
      <id>9301</id>
      <timestamp>2007-07-12T20:27:04Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Silje</username>
        <id>113</id>
      </contributor>
      <comment>[[Esperanto: Leciono 1]] flyttet til [[Esperanto/Leciono 1]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="33" xml:space="preserve">#REDIRECT [[Esperanto/Leciono 1]]</text>
      <sha1>6xbz0bz171z74vugoosilf02xopjvxz</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Esperanto: Leciono 4</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3135</id>
    <redirect title="Esperanto/Leciono 4" />
    <revision>
      <id>9303</id>
      <timestamp>2007-07-12T20:27:13Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Silje</username>
        <id>113</id>
      </contributor>
      <comment>[[Esperanto: Leciono 4]] flyttet til [[Esperanto/Leciono 4]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="33" xml:space="preserve">#REDIRECT [[Esperanto/Leciono 4]]</text>
      <sha1>le0dpi4p51k5wqp9jy1b9p18sheppyl</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Esperanto: Leciono 7</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3136</id>
    <redirect title="Esperanto/Leciono 7" />
    <revision>
      <id>9305</id>
      <timestamp>2007-07-12T20:27:29Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Silje</username>
        <id>113</id>
      </contributor>
      <comment>[[Esperanto: Leciono 7]] flyttet til [[Esperanto/Leciono 7]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="33" xml:space="preserve">#REDIRECT [[Esperanto/Leciono 7]]</text>
      <sha1>0xt42fff9utqxxatqh1taikznwp8le2</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Esperanto: Leciono 2</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3137</id>
    <redirect title="Esperanto/Leciono 2" />
    <revision>
      <id>9308</id>
      <timestamp>2007-07-12T20:28:26Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Silje</username>
        <id>113</id>
      </contributor>
      <comment>[[Esperanto: Leciono 2]] flyttet til [[Esperanto/Leciono 2]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="33" xml:space="preserve">#REDIRECT [[Esperanto/Leciono 2]]</text>
      <sha1>btm4c1h7wk27nvrvt3c1maekfdvci6s</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Esperanto: Leciono 5</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3138</id>
    <redirect title="Esperanto/Leciono 5" />
    <revision>
      <id>9310</id>
      <timestamp>2007-07-12T20:28:38Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Silje</username>
        <id>113</id>
      </contributor>
      <comment>[[Esperanto: Leciono 5]] flyttet til [[Esperanto/Leciono 5]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="33" xml:space="preserve">#REDIRECT [[Esperanto/Leciono 5]]</text>
      <sha1>oceljhfujcrcbuf3tzy8gn78tw8rcs8</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Esperanto: Leciono 8</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3139</id>
    <redirect title="Esperanto/Leciono 8" />
    <revision>
      <id>9312</id>
      <timestamp>2007-07-12T20:28:50Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Silje</username>
        <id>113</id>
      </contributor>
      <comment>[[Esperanto: Leciono 8]] flyttet til [[Esperanto/Leciono 8]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="33" xml:space="preserve">#REDIRECT [[Esperanto/Leciono 8]]</text>
      <sha1>rjlvd8qhouqbcpxlne6zysa8sztb6w4</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Førstehjelp/Livreddende førstehjelp</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3140</id>
    <revision>
      <id>37906</id>
      <parentid>14311</parentid>
      <timestamp>2015-11-23T15:20:33Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Anne-Sophie Ofrim</username>
        <id>818</id>
      </contributor>
      <comment>kat</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="6058" xml:space="preserve">__NOTOC__

'''Livreddende førstehjelp''' er den type førstehjelp man utøver når et eller flere mennesker står i fare for å miste livet på grunn av sykdom eller skade. Et eksempel på denne type situasjon er en trafikkulykke.

Livreddende førstehjelp kan deles inn i 5 trinn:
# Forbered deg selv
# Få oversikt over situasjonen
# Hjerte-lungeredning
# Annen hjelp
# Avslutning

==Forbered deg selv==
[[Bilde:Car crash 2.jpg|thumb|En trafikkulykke kan være skremmende, og det er viktig å holde seg rolig for å kunne utføre førstehjelp.]]
Etter en trafikkulykke kan det være mange skadde, og noen kan ha alvorlige skader, store blødninger og sterke smerter. Det er også stor fare for ytterligere skade, siden de fleste trafikkulykker skjer på trafikkerte veier.

Det er svært viktig å ikke få panikk i en slik situasjon. En metode for å klare dette kan være å forsøke å holde de sterke inntrykkene litt på avstand, og å minne deg selv på at det de syke eller skadede trenger er noen enkle tiltak, som du kan.

Det er også en god idé å jobbe sammen med andre. Er det noen andre på skadestedet kan du få dem med deg, og hvis ikke kan du rope «Hjelp!» så høyt du kan.

=='''Få oversikt over situasjonen'''==
* Ta ledelsen
Hvis du er først på et skadested, blir du normalt skadestedsleder til du blir avløst av mer kompetent hjelp.
God ledelse på et skadested kan skille mellom liv og død.
Kaos er det ingen som er tjent med.
Som skadestedsleder bør du ikke involvere deg for mye i hver enkelt pasient.

* Egen sikkerhet - pasienters sikkerhet
Bruk refleksvest, få ut varseltrekanter, eventuelt trafikkdirigering, slå av tenningen på bilen, tenk gjennom om det er noe annet som truer deg? (Steinras, u-utløst airbag o.l)
Det hjelper lite med gode intensjoner hvis resultatet er at ambulansepersonellet får enda en pasient.

* Få oversikt - antall skadde, type skader, tilgjengelige ressurser?
Se rundt skadestedet, finn ut antall pasienter før du fordyper deg i èn.
Hva har skjedd, er det trolig at det finnes andre pasienter i nærheten?
Er skadene kritiske?Hvilke ressurser har du tilgjengelig?(Førstehjelpspute,evt. andre personer på stedet)

* Livreddende førstehjelp
Sørg for at alle pasienter har frie luftveier.
Om mulig, stans STORE blødninger

* Varsling
Ring AMK på tlf.nr. '''113'''
          *''Hvem'' ringer
          *''Hva'' har skjedd
          *''Hvor'' har det skjedd

* Fortsette arbeid på skadestedet
Fortsette førstehjelp, forhindre at pasientene blir kalde, trafikkavvikling, holde uvedkommende unna, lage plass til ambulansen, etc.
Har du tatt på deg skadestedsleder-ansvaret er det mye å tenke på, men det hjelper om du har tenkt gjennom aktuelle situasjoner før.

* Prioriering/triage
Noen ganger kan vi bli satt i en situasjon hvor vi må prioritere hvilke pasienter som trenger oss mest, eller som vi har best mulighet for å redde.
Dette er som regel fordi vi ikke har nok behandlere i forhold til antall pasienter.
Personer som har luftveisproblematikk prioriteres før pasienter med blødninger.
Husk at pasienten som skriker mest har iallefall frie luftveier, det kan være viktigere å sjekke han som sitter stille.


=='''Hjerte-lungeredning (HLR)'''==
* BLÅ &amp;ndash; Bevissthet, Luftveier, Åndedrett
* Brystkompresjoner og innblåsninger, 30:2

Brystkompresjoner foretas med strake armer, med hendene plassert omtrent midt mellom brystvortene.
Finn en god stilling du kan jobbe lenge i, og la ryggen gjøre jobben.
Tempoet skal være ca. 100 i minuttet.

Innblåsningene foretas ved å holde for nesen og foreta en innblåsning til du ser at brystet hever seg.
Snu hodet vekk fra pasienten når du skal puste inn, ellers kan du etter hvert få lav oksygenmetning i din egen pust grunnet at du puster inn pasientens utgående luft. Dette vil medføre at du blir fortere sliten og du kan oppleve svimmelhet.

===Bevissthet===
Bevissthet er et av de mest sentrale temaene innen førstehjelp. Bevisstheten kan si oss svært mye om en persons tilstand svært
raskt. En pasient som svarer når man snakker med eller tar på vedkommende har ''i øyeblikket'' frie luftveier og tilstrekkelig blodforsyning.
En pasient som ikke lar seg vekke er per definisjon kritisk skadd inntil han/hun er på sykehus.

'''Oppsummering:''' Bevisst pasient puster og har sirkulasjon, bevistløs pasient vet vi ikke sikkert om han/hun puster så dette må vi sjekke.

===Luftveier===
'''''En pasient uten frie luftveier vil dø i løpet av minutter.'''''
Det er derfor viktig at alle bevisstløse pasienter blir lagt i sideleie, eller på annen måte får etablert og sikret frie luftveier. Dette kan gjøres ved å løfte pasientens hode forsiktig opp i normalstilling og holde det slik hvis han/hun for eksempel sitter fastklemt i en bil. Dette kommer langt foran hensynet til andre skader pasienten måtte ha.
Husk å sjekke om pasienten kan ha fremmedlegemer i munnhule/hals.

'''Oppsummering:''' ALLTID frie luftveier.

===Åndedrett===
Puster pasienten? Når frie luftveier er etablert må man kontrollere om pasienten puster. Dette gjøres ved å legge øret helt ned mot pasientens munn og lytte i minst 10 sekunder. Hvis man ikke har hørt pusting innen 10 sekunder må man starte hjerte-lungeredning umiddelbart. Dersom det er normal pust skal personen ligge på rygg med frie luftveier i 1 minutt. Kontroller at pasientet puster regelmessig. Puster personen normalt etter 1 minutt legges personen i sideleie.

'''Oppsummering:''' Pasienter som er bevisstløs OG puster = Sideleie. Pasient som ikke puster = hjerte-lungeredning.

==Annen hjelp==
* stans blødninger
* sjokkleie
* hold skadede varme
* omsorg
* overvåk

Har du lyst til å prøve deg på en interaktiv historie, hvor en person kutter en pulsåre, så prøv denne linken. Kun øverste valg &quot;Kraftig blødning&quot; er aktivert i denne demoen. [Klikk her]http://demo.hil.no/begrenset/

==Avslutning==
* overlevering
* debrief

==Eksterne lenker==
*[http://www.nrr.org Norsk Resuscitasjonsråd]
[[Kategori:Førstehjelp]]</text>
      <sha1>hbqbqalvsa26q19dtjz0zsafd4av1ej</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Bøker med utskriftsversjon</title>
    <ns>14</ns>
    <id>3141</id>
    <revision>
      <id>9332</id>
      <parentid>9331</parentid>
      <timestamp>2007-07-12T22:19:34Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="48" xml:space="preserve">[[Kategori:Bøker|Utskriftsversjon, Bøker med]]</text>
      <sha1>64spvk0jku4opwoocfrgbf70o679iym</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Rana</title>
    <ns>1</ns>
    <id>3142</id>
    <revision>
      <id>9341</id>
      <timestamp>2007-07-13T21:10:15Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Silje</username>
        <id>113</id>
      </contributor>
      <comment>Hva er dette?</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="228" xml:space="preserve">== Hva er dette? ==

Er dette ment å være en bok? Eller er det en Wikipediaartikkel som er plassert på feil wiki? --&amp;nbsp;[[Bruker:Silje|SLB]] &lt;small&gt;([[Brukerdiskusjon:Silje|diskusjon]])&lt;/small&gt; 13. jul 2007 kl. 23:10 (CEST)</text>
      <sha1>8f1knpgruuum00oqqwflzlikyyre4pa</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Historiker~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>3143</id>
    <revision>
      <id>37378</id>
      <parentid>36870</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:36Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="5153" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;[[Wikibooks:Velkommen|Velkommen!]]&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''[[Wikibooks:Velkommen|velkommen til Wikibøker]]''' på norsk. Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[Wikibooks:Stilmanual|Stilmanual]] &amp;ndash; hvordan artikler skal settes opp, språkføring og lignende.
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer.
*[[Hjelp:Portal|Hjelp-portalen]] &amp;ndash; lenkesamling der du kan finne hjelp til hva det måtte være.
*[[Wikibooks:Opphavsrett|Opphavsrett]], [[Wikibooks:Wikikette|Wikikette]], [[Wikibooks:Hva er Wikibooks|Hva er Wikibooks]] &amp;ndash; grunnleggende prinsipper for Wikibøker
*[[Wikibooks:Spørsmål og svar]] &amp;ndash; ofte stilte spørsmål om Wikibøker.
*[[Wikibooks:Sandkasse]] &amp;ndash; side for testing og/eller tull.
*[[Wikibooks:Samfunnshuset]] &amp;ndash; forum for generelle spørsmål/problemstillinger angående Wikibøker.
Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibooks.
----
{|
|- valign=&quot;middle&quot;
|[[Bilde:Crystal Clear app internet.png|45px]]
|style=&quot;font-size:85%;&quot;|
'''English:''' If you do not understand or you cannot write in [[w:en:Norwegian language|Norwegian]], and you want to tell us something, please, visit the [[Wikibooks:Ambassade|Embassy]].&lt;br/&gt;
'''Deutsch:''' Wenn Sie [[w:de:Norwegische Sprache|Norwegisch]] nicht verstehen oder nicht schreiben können und Sie bei uns mitreden möchten, dann besuchen Sie bitte die [[Wikibooks:Ambassade|Botschaft]].&lt;br/&gt;
'''Español:''' Si no comprende o no sabe escribir en [[w:es:Idioma noruego|noruego]] y desea comunicarse con nosotros, por favor, acuda a la [[Wikibooks:Ambassade|Embajada]].
|}

&lt;/div&gt;
[[Bruker:Spoff|Kjetil]] 13. jul 2007 kl. 23:21 (CEST)

== Kommunebøker? ==

Hei! Jeg ser du har skrevet litt på [[Rana]] og opprettet i dag [[Rødøy kommune]]. Hva er tanken bak disse bøkene? Er de egentlig små Wikipediaartikler som har havnet på feil wiki? --&amp;nbsp;[[Bruker:Silje|SLB]] &lt;small&gt;([[Brukerdiskusjon:Silje|diskusjon]])&lt;/small&gt; 14. jul 2007 kl. 00:13 (CEST)

: Tanken var å samle detaljopplysninger på Wikibooks. Og gi et  oversiktsbilde på Wikipedia. Så kan lesere, som ser et emne i et generelt «ørneperspektiv» på Wikipedia, dykke ned i detaljerte fakta som interesserer dem &amp;minus; på Wikibooks. Tanken var lenker til bøker i Wikibooks &amp;minus; på Wikipedia, for spesielt interesserte. Ved min inntreden på Wikipedia, ble jeg kritisert for ''detaljnivået'' i faktaopplysninger. Å samle detaljopplysningene om emner i egne bøker, unngår dette problemet. {{usignert|Historiker}}
::Det høres veldig bra ut! {{smiley|:)}} Merk at du kan signere innleggene dine ved å skrive &quot;&lt;nowiki&gt;~~~~&lt;/nowiki&gt;&quot; (du får dem også fram ved å trykke på ikon nr 2 fra høyre rett over redigeringsboksen. --&amp;nbsp;[[Bruker:Silje|SLB]] &lt;small&gt;([[Brukerdiskusjon:Silje|diskusjon]])&lt;/small&gt; 14. jul 2007 kl. 10:13 (CEST)

== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Historiker. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Historiker~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>21xgue6inv2wcvkn5hxh69d8toovl5l</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Rødøy kommune</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3144</id>
    <revision>
      <id>43724</id>
      <parentid>9451</parentid>
      <timestamp>2021-02-13T07:21:42Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>{{ukategorisert}}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="4921" xml:space="preserve">{{ukategorisert}}
[[Bilde:NO 1836 Rødøy.svg|thumb|Beliggenheten til Rødøy kommune]]
==Forord==
'''Rødøy herred''' ble opprettet den 11. juli 1839. Frem til 1884 omfattet det også regionen Meløy, som samme år ble utskilt som et eget herred. I 1923 skiftet Rødøy herred navn til '''Rødøy kommune'''. 

Rødøy er en kystkommune. Næringsgrunnlaget har vært jordbruk og fiske. Derfor vil denne boken nødvendigvis omfatte gårdshistorie og båthistorie. Den kan også være nyttig for slektsforskning.

Formålet er å gjengi kommunens historie, og å bidra med bilder som ikke rammes av åndsverksloven. 

Boken er '''fri'''. Bokens tekst og bilder kan brukes '''fritt''' uten å be om tillatelse fra forfatteren. Boken er publisert i henhold til GNU lisensen versjon 1.2 (november 2002) eller høyere, samt versjon 2.5 i ''Creative Commons''.

Forfatteren er på ingen måte ufeilbarlig. Dersom noen finner feilaktige opplysninger, eller kan bidra med nye opplysninger, er tilbakemeldinger velkomne.


Selfors, Rana kommune, 14. juli 2007

==Historie==

===En reiseskildring fra 1432===
Biskop Aslak Bolt skildret '''Rødøya''' i et brev, skrevet den 10. juni 1432:

''Ollum monnum them som thetta bref se eller høra heilsom&lt;br&gt;wy Reidhar Eilifsson Erlender Andresson Ellinger Jonsson ok Thorer&lt;br&gt;Jonsson q. g. oc ware kunnokt gerande at anno domini mcdxxxijo feria&lt;br&gt;tercia in festo pentecostes warom wi j Raudhøy kirkiu tha war wyr-&lt;br&gt;deligh herra ok andeligh fadher herra Aslak med gudz miskun erkibiscop&lt;br&gt;j Nidroos thingadhe med almoghen her i Raudhøy prestdøme. j bland&lt;br&gt;annor ærindom tha thaladhe forscrifwen vyrdeligh herra erkibiscop&lt;br&gt;vm Michials korn ok Olafs korn som nw langlighe hafuer vilradhis farit&lt;br&gt;ok cristen rettin beuiser at thet skall arlighis vt gifuis. tha wart for-&lt;br&gt;nempder almogher swa ifuer eine at the vilia iampnan her epter gredh-&lt;br&gt;lighe ok med godhum vilia vt gifua twa fiska till gildz hwor man ok&lt;br&gt;afhenda koors brødhrom j Nidroos eller therom vmbozmanne som the&lt;br&gt;ther til skipa fore the møssor som the skulu iampnan hafua j dom-&lt;br&gt;kirkiunne j Nidroos eina siungganda fore allum lifuandis monnum fridh&lt;br&gt;ok godhum araghum en the andræ skall læsast fore allum cristnum saalum&lt;br&gt;som fram ero farne. jtem swa lofwadhe ok the at the vilia her epter&lt;br&gt;hwort aar vt gifwa eina gilda sperro fisk eller ein gildan raf j erki-&lt;br&gt;biscops giof som gamalt hefuer vorit. Till sanninde her vm settom wi&lt;br&gt;war jnsighle firir thetta bref er giort war j Raudhøy a aare ok deghi&lt;br&gt;som fyr seghir.''

===Gardshistorie===


==Geografi==

==Demografi==

===Folketall===
Statistisk sentralbyrå oppgir følgende folketall for Rødøy kommune (1. desember 1930, 3. desember 1946, 1. desember 1950 og 1. januar i perioden 1951-2007):

{| class=&quot;wikitable&quot; bgcolor=&quot;#cccccc&quot;
! År
! Folketall
! År
! Folketall
! År
! Folketall
|- bgcolor=#FFE8E8
|1930
|2 952
|1969
|2 341
|1990
|1 743
|- bgcolor=#FFE8E8
|1946
|2 807
|1970
|2 293
|1991
|1 725
|- bgcolor=#FFE8E8
|1950
|3 049
|1971
|2 221
|1992
|1 707
|- bgcolor=#FFE8E8
|1951
|3 044
|1972
|2 158
|1993
|1 694
|- bgcolor=#FFE8E8
|1952
|3 007
|1973
|2 130
|1994
|1 672
|- bgcolor=#FFE8E8
|1953
|3 006
|1974
|2 136
|1995
|1 670
|- bgcolor=#FFE8E8
|1954
|2 925
|1975
|2 113
|1996
|1 677
|- bgcolor=#FFE8E8
|1955
|2 890
|1976
|2 053
|1997
|1 651
|- bgcolor=#FFE8E8
|1956
|2 819
|1977
|2 030
|1998
|1 619
|- bgcolor=#FFE8E8
|1957
|2 748
|1978
|1 971
|1999
|1 589
|- bgcolor=#FFE8E8
|1958
|2 712
|1979
|1 935
|2000
|1 570
|- bgcolor=#FFE8E8
|1959
|2 701
|1980
|1 909
|2001  
|1 530
|- bgcolor=#FFE8E8
|1960
|2 664
|1981
|1 916
|2002
|1 509
|- bgcolor=#FFE8E8
|1961
|2 586
|1982
|1 922
|2003 
|1 462
|- bgcolor=#FFE8E8
|1962
|2 580
|1983
|1 958
|2004 
|1 441
|- bgcolor=#FFE8E8
|1963
|2 540
|1984
|1 952
|2005
|1 443
|- bgcolor=#FFE8E8
|1964
|2 493
|1985
|1 932
|2006 
|1 376
|- bgcolor=#FFE8E8
|1965
|2 479
|1986
|1 893
|2007 
|1 355
|- bgcolor=#FFE8E8
|1966
|2 454
|1987
|1 808
|2008 
|
|- bgcolor=#FFE8E8
|1967
|2 433
|1988
|1 793
|2009 
|
|- bgcolor=#FFE8E8
|1968
|2 375
|1989
|1 766
|2010 
|
|}

==Litteratur==
* Norges Offisielle Statistikk. VIII. 182: ''Folketellingen i Norge 1. desember 1930. Første hefte. Folkemengde og areal i Rikets forskjelloge deler. Bebodde øier. Hussamlinger på landet.'', Utgitt av Det Statistiske Centralbyrå, [[Oslo]], i kommisjon hos H. Aschehoug &amp; Co, 1932
* Norges Offisielle Statistikk XI, 2: ''Folketellingen i Norge 3. Desember 1946. Første hefte.  Folkemengde og areal i de forskjellige deler av landet. Bebodde øyer. Hussamlinger.'',  Statistisk sentralbyrå, utgitt i kommisjon hos H. Aschehoug &amp; Co, Oslo, 1950
* Norges Offisielle Statistikk XI 221: ''Folketellingen 1. Desember 1950. Tredje hefte. Folkemengden etter hovedyrke i de enkelte kommuner og fylker'', Statistisk sentralbyrå, Oslo, 1956

==Se også==
{{Wikipedia|Rødøy}}

{{stubb}}

[[Kategori:Rødøy]]</text>
      <sha1>n1p346mz87ziefse1ws773emzzfm9wl</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Utforsk Europa/Innhold</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3145</id>
    <revision>
      <id>19503</id>
      <parentid>9385</parentid>
      <timestamp>2010-01-19T16:40:23Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>88.89.5.138</ip>
      </contributor>
      <comment>/* Begreper */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2047" xml:space="preserve">== Innhold ==
=== Grunnleggende ===

*[[Utforsk Europa/Hva er Europa|Hva er Europa?]]
*[[Utforsk Europa/Korte fakta|Korte fakta]]

=== Land ===

*[[Utforsk Europa/Albania|Albania]]
*[[Utforsk Europa/Andorra|Andorra]]
*[[Utforsk Europa/Belgia|Belgia]]
*[[Utforsk Europa/Bosnia-Hercegovina|Bosnia-Hercegovina]]
*[[Utforsk Europa/Bulgaria|Bulgaria]]
*[[Utforsk Europa/Danmark|Danmark]]
*[[Utforsk Europa/Estland|Estland]]
*[[Utforsk Europa/Finland|Finland]]
*[[Utforsk Europa/Frankrike|Frankrike]]
*[[Utforsk Europa/Hellas|Hellas]]
*[[Utforsk Europa/Hviterussland|Hviterussland]]
*[[Utforsk Europa/Island|Island]]
*[[Utforsk Europa/Irland|Irland]]
*[[Utforsk Europa/Italia|Italia]]
*[[Utforsk Europa/Kroatia|Kroatia]]
*[[Utforsk Europa/Latvia|Lativa]]
*[[Utforsk Europa/Liechtenstein|Liechtenstein]]
*[[Utforsk Europa/Litauen|Litauen]]
*[[Utforsk Europa/Luxembourg|Luxembourg]]
*[[Utforsk Europa/Makedonia|Makedonia]]
*[[Utforsk Europa/Malta|Malta]]
*[[Utforsk Europa/Moldova|Moldova]]
*[[Utforsk Europa/Monaco|Monaco]]
*[[Utforsk Europa/Montenegro|Montenegro]]
*[[Utforsk Europa/Nederland|Nederland]]
*[[Utforsk Europa/Norge|Norge]]
*[[Utforsk Europa/Polen|Polen]]
*[[Utforsk Europa/Portugal|Portugal]]
*[[Utforsk Europa/Romania|Romania]]
*[[Utforsk Europa/Russland|Russland]]
*[[Utforsk Europa/San Marino|San Marino]]
*[[Utforsk Europa/Serbia|Serbia]]
*[[Utforsk Europa/Slovakia|Slovakia]]
*[[Utforsk Europa/Slovenia|Slovenia]]
*[[Utforsk Europa/Spania|Spania]]
*[[Utforsk Europa/Storbritannia|Storbritannia]]
*[[Utforsk Europa/Sveits|Sveits]]
*[[Utforsk Europa/Sverige|Sverige]]
*[[Utforsk Europa/Tsjekkia|Tsjekkia]]
*[[Utforsk Europa/Tyrkia|Tyrkia]]
*[[Utforsk Europa/Tyskland|Tyskland]]
*[[Utforsk Europa/Ukraina|Ukraina]]
*[[Utforsk Europa/Ungarn|Ungarn]]
*[[Utforsk Europa/Vatikanstaten|Vatikanstaten]]
*[[Utforsk Europa/Østerrike|Østerrike]]

=== Begreper ===

*[[Utforsk Europa/BNP|Brutto nasjonalprodukt (BNP)]]
*[[Utforsk Europa/Europeiske Union|Europeiske Union (EU)]]

----
{{forrige_neste|neste=Hva er Europa}}


Europa er digg</text>
      <sha1>eybvmvthan30yxk6s1pkbrilhi12udy</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Csharp</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3146</id>
    <revision>
      <id>41001</id>
      <parentid>22082</parentid>
      <timestamp>2021-01-22T09:28:36Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>[[Kategori:Boktitler]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2688" xml:space="preserve">__NOTOC__
{{DISPLAYTITLE:C#}}
[[Wikipedia:C_Sharp|C#]] er et av språkene [[Wikipedia:Microsoft|Microsoft]] støtter i deres nyeste utviklingsplattform [[Wikipedia:.NET|.NET]].
Vi vil i dette dokumentet kikke på C# 2.0 og hvordan språket i seg selv fungerer.
Hvis du ikke har [[Wikipedia:Visual_Studio|Visual Studio]], eller et lignende utviklerverktøy, kan man laste ned Visual C# Express fra [http://msdn.microsoft.com/vstudio/express/downloads/default.aspx Microsoft].
Det finnes andre alternativer til Visual Studio også, som [http://sourceforge.net/projects/sharpdevelop/ SharpDevelop] eller man kan bruke C# compileren som følger med .NET Framework direkte.
Denne vil ligge i %windir%\Microsoft.NET\Framework\(versjon)\csc.exe
der versjon vil være en av .NET framework versjonene.
Merk at denne artikelen ikke tar for seg hvordan [[Wikipedia:Integrated_Development_Environment| IDE-er]] eller compileren fungerer.
C# skrives med nummertegn, men uttales &quot;sharp&quot; som i [[wikipedia:Sharp_(music)| kryss]] i notelære (♯) &lt;ref&gt;[[Wikipedia:C_Sharp#Language name|http://en.wikipedia.org/wiki/C_Sharp]]&lt;/ref&gt;

.NET har en rekke andre programmeringsspråk også, men bare C#, [[Visual Basic .NET]] og [[C++.NET]] følger med Visual Studio.
Andre språk er [[IronPython]], [[Eiffel.NET]], [[COBOL.NET]], [[Ruby.NET]] og en hel del andre.

Et av de beste referansesidene til C# og .NET er [http://msdn.microsoft.com Microsoft Developers Network].
Hvis du føler noe er dårlig forklart, eller mangelfullt, er [[wikipedia:MSDN_Library|MSDN]] en god ressurs.

Det kan være nyttig å ha litt bakgrunnsviten om programmering på forhånd, før du tar tak i denne boken.
Vi tar ikke for oss grunnleggende logiske ting, og vi går utifra at du vet hva en variabel er, og grunnleggende aritmetikk.
Viten om objektorientert programmering er også en stor fordel.

== Forfattere ==
*{{bruker|Henningmoe}}
*{{bruker|Aadnk}}

== Kapitler ==

*[[/Kapittel1|Syntaks]]
*[[/Kapittel2|Visual Studio]]
*[[/Kapittel3|Objekter]]
*[[/Kapittel4|Datatyper]]
*[[/Kapittel5|Variabeldeklarasjon]]
*[[/Kapittel6|Funksjoner]]
*[[/Kapittel7|Variabelverdier]]
*[[/Kapittel8|Hello World!]]
*[[/Kapittel9|Betinget utførelse]]
*[[/Kapittel10|Løkker]]
*[[/Kapittel11|Generics]]
*[[/Kapittel12|Egenskaper]]
*[[/Kapittel13|Constructors og destructors]]
*[[/Kapittel14|Delegates]]
*[[/Kapittel15|Feilbehandling]]
*[[/Kapittel16|Preprocessor]]
*[[/Kapittel17|Egendefinerte operatører]]
*[[/Kapittel18|Binære operasjoner]]
*[[/Kapittel19|Pekere]]
*[[/Kapittel20|.NET-rammeverket]]
*[[/Kapittel21|Attributter]]

== Referanser ==
&lt;references /&gt;

{{forrige neste|hovedside|forrige=|neste=Syntaks}}
[[Kategori:Boktitler]]</text>
      <sha1>bwwvvtwqowg5xkg4b3antoh2tls0pg1</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Henningmoe</title>
    <ns>3</ns>
    <id>3147</id>
    <revision>
      <id>9726</id>
      <parentid>9642</parentid>
      <timestamp>2007-07-17T15:51:10Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <comment>/* Understreker */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3654" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;[[Wikibooks:Velkommen|Velkommen!]]&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''[[Wikibooks:Velkommen|velkommen til Wikibøker]]''' på norsk. Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[Wikibooks:Stilmanual|Stilmanual]] &amp;ndash; hvordan artikler skal settes opp, språkføring og lignende.
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer.
*[[Hjelp:Portal|Hjelp-portalen]] &amp;ndash; lenkesamling der du kan finne hjelp til hva det måtte være.
*[[Wikibooks:Opphavsrett|Opphavsrett]], [[Wikibooks:Wikikette|Wikikette]], [[Wikibooks:Hva er Wikibooks|Hva er Wikibooks]] &amp;ndash; grunnleggende prinsipper for Wikibøker
*[[Wikibooks:Spørsmål og svar]] &amp;ndash; ofte stilte spørsmål om Wikibøker.
*[[Wikibooks:Sandkasse]] &amp;ndash; side for testing og/eller tull.
*[[Wikibooks:Samfunnshuset]] &amp;ndash; forum for generelle spørsmål/problemstillinger angående Wikibøker.
Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibooks.
----
{|
|- valign=&quot;middle&quot;
|[[Bilde:Crystal Clear app internet.png|45px]]
|style=&quot;font-size:85%;&quot;|
'''English:''' If you do not understand or you cannot write in [[w:en:Norwegian language|Norwegian]], and you want to tell us something, please, visit the [[Wikibooks:Ambassade|Embassy]].&lt;br/&gt;
'''Deutsch:''' Wenn Sie [[w:de:Norwegische Sprache|Norwegisch]] nicht verstehen oder nicht schreiben können und Sie bei uns mitreden möchten, dann besuchen Sie bitte die [[Wikibooks:Ambassade|Botschaft]].&lt;br/&gt;
'''Español:''' Si no comprende o no sabe escribir en [[w:es:Idioma noruego|noruego]] y desea comunicarse con nosotros, por favor, acuda a la [[Wikibooks:Ambassade|Embajada]].
|}

&lt;/div&gt;
 --&amp;nbsp;[[Bruker:Silje|SLB]] &lt;small&gt;([[Brukerdiskusjon:Silje|diskusjon]])&lt;/small&gt; 15. jul 2007 kl. 17:47 (CEST)

== Kapittelinndeling ==

Hei. Det er anbefalt at kapittelet har samme navn som tittelen på kapittelet, fordi {{tl|forrige neste}} fungerer best med navn. Det er veldig komplisert å forklare, så jeg kan heller begynne med å flytte og fikse, men da må du stoppe littegrann (ca 10 min) med å redigere, er det greit? &amp;mdash; [[Bruker:H92|H92]] &lt;small&gt;([[Brukerdiskusjon:H92|d/t]] · [[Spesial:Contributions/H92|b/c]] · [[:w:Bruker:H92|no]])&lt;/small&gt; 17. jul 2007 kl. 14:45 (CEST)

: Ja, det går fint :) [[Bruker:Henningmoe|Henning Moe]] 17. jul 2007 kl. 15:18 (CEST)

== Understreker ==

I flere av artiklene i C# så forsvinner understrekene i noen av setningene....
&lt;code&gt;
 &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;int&lt;/font&gt; m_x;
 &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;int&lt;/font&gt; m_y;&lt;/code&gt;

Noen som vet hvorfor, eller hvordan jeg får rettet på det?
[[Bruker:Henningmoe|Henning Moe]] 17. jul 2007 kl. 15:44 (CEST)
:Jeg vet ikke. Du bør spørre på noen andres enn din egen side. &amp;mdash; [[Bruker:H92|H92]] &lt;small&gt;([[Brukerdiskusjon:H92|d/t]] · [[Spesial:Contributions/H92|b/c]] · [[:w:Bruker:H92|no]])&lt;/small&gt; 17. jul 2007 kl. 17:51 (CEST)

== Forrige neste ==
Istedet for å linke til neste kapittel manuelt, kan du skrive &lt;tt&gt;&lt;nowiki&gt;{{forrige neste|forrige=FORRIGE KAPITTEL|neste=NESTE KAPITTEL}}&lt;/nowiki&gt;&lt;/tt&gt; nederst på siden (bytt ut FORRIGEKAPITTEL og NESTEKAPITTEL med navn på forrige og nestekapittel, det blir bedre. Finnes det ikke et neste/forrige kapittel, la feltet stå åpent (bare &lt;tt&gt;forrige=&lt;/tt&gt; eller &lt;tt&gt;neste=&lt;/tt&gt;), og det vil dukke opp &amp;hellip;-tegnet. &amp;mdash; [[Bruker:H92|H92]] &lt;small&gt;([[Brukerdiskusjon:H92|d/t]] · [[Spesial:Contributions/H92|b/c]] · [[:w:Bruker:H92|no]])&lt;/small&gt; 17. jul 2007 kl. 17:51 (CEST)</text>
      <sha1>inv2kfzt81rd40kh3nu8sh58pb6x7po</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Csharp</title>
    <ns>1</ns>
    <id>3148</id>
    <revision>
      <id>9534</id>
      <parentid>9532</parentid>
      <timestamp>2007-07-16T21:37:23Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Henningmoe</username>
        <id>306</id>
      </contributor>
      <comment>/* Sideinndeling */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1077" xml:space="preserve">Denne boken begynner å bli veldig stor! {{smiley|:)}} Den hadde blitt mer oversiktlig om den hadde blitt delt opp i kapitler på hver sin enkeltside. --&amp;nbsp;[[Bruker:Silje|SLB]] &lt;small&gt;([[Brukerdiskusjon:Silje|diskusjon]])&lt;/small&gt; 16. jul 2007 kl. 15:02 (CEST)

== Sideinndeling ==

Skrev en kommentar til deg på din diskusjonsside, ser nå etter å ha lest litt mer igjennom dokumentasjon, at spørsmål skal her...
[[Bruker:Henningmoe|Henning Moe]] 16. jul 2007 kl. 16:08 (CEST)
:Ja, jeg så den og det er helt ok! Svarer her jeg! Jo, du kan lage undersider til den siden du allerede har laget ved å lage en lenke sånn som dette: &lt;tt&gt;&lt;nowiki&gt;[[/Kapittel 1]]&lt;/nowiki&gt;&lt;/tt&gt;. Det vil i dette tilfellet bli undersiden &lt;tt&gt;Diskusjon:Csharp/Kapittel 1&lt;/tt&gt;. Prøv på artikkelsiden for boken! {{smiley|:)}} --&amp;nbsp;[[Bruker:Silje|SLB]] &lt;small&gt;([[Brukerdiskusjon:Silje|diskusjon]])&lt;/small&gt; 16. jul 2007 kl. 21:33 (CEST)
::Ok, men da skal jeg få fikset det så fort jeg får tid {{smiley|:)}} takk for hjelpen! -- [[Bruker:Henningmoe|Henning Moe]] 16. jul 2007 kl. 23:37 (CEST)</text>
      <sha1>qm4xq2diig60n9apwt24clpuc4kvyug</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Henningmoe</title>
    <ns>2</ns>
    <id>3149</id>
    <revision>
      <id>9656</id>
      <parentid>9518</parentid>
      <timestamp>2007-07-17T14:33:10Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Henningmoe</username>
        <id>306</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="384" xml:space="preserve">Henning Moe er ikke programmerer av yrke, men ønsker å bli det.

Jeg er 22 år gammel, blir 23 (84 modell) og har laget mange programmer i flere programmeringsspråk
Da i nyere tid særlig [http://sourceforge.net/projects/glorg| Glorg] som er skrevet 100% i C#, og 100% open source.

Utenom det, er jeg ofte å finne på [http://www.diskusjon.no diskusjon.no] som bruker GeirGrusom.</text>
      <sha1>l08iqdt53troemjhq5ntie7le7cfuk1</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:84.205.48.55</title>
    <ns>3</ns>
    <id>3150</id>
    <revision>
      <id>9535</id>
      <timestamp>2007-07-16T22:29:33Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: {{subst:blokkert|at du vandaliserte i Sjokoladekake-oppskriften}}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="610" xml:space="preserve">==Blokkering==
{{blokkertsymbol}}
Ditt brukernavn eller din IP-adresse er idag, 17. juli 2007, 
[{{fullurl:Spesial:Log/block|page=Bruker:{{PAGENAMEE}}}} blitt blokkert] på grunn av at du vandaliserte i Sjokoladekake-oppskriften. Hvis du mener blokkeringen er urettmessig kan du kontakte en [[Wikibooks:Administratorer|administrator]]. Hvis du bestemmer deg for å bidra konstruktivt, anbefales det at du [{{fullurl:Spesial:Userlogin|type=signup}} registrerer deg] og tar en titt på [[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|hvordan man redigerer en side]] for å se hvordan hvordan du enkelt kan formatere tekst.</text>
      <sha1>6xy3oucxt1892skol157gux4y1nhevo</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Uoppdelt</title>
    <ns>10</ns>
    <id>3151</id>
    <revision>
      <id>9539</id>
      <timestamp>2007-07-16T23:02:06Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: &lt;div class=&quot;vedlikehold forbedring&quot;&gt;[[Bilde:Crystal Clear app Volume Manager.png|20px]]'''Uoppdelt:''' Denne boken har alt innholdet på forsiden, og bør deles opp i passende kapitler. {{{...</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="313" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;vedlikehold forbedring&quot;&gt;[[Bilde:Crystal Clear app Volume Manager.png|20px]]'''Uoppdelt:''' Denne boken har alt innholdet på forsiden, og bør deles opp i passende kapitler. {{{1|}}}
&lt;/div&gt;&lt;noinclude&gt;[[Kategori:Maler|{{{PAGENAME}}]]&lt;/noinclude&gt;&lt;includeonly&gt;
[[Kategori:Uoppdelte bøker]]&lt;/includeonly&gt;</text>
      <sha1>i5quy8yuux7urmr3p2qj721yaerekzf</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Uoppdelte bøker</title>
    <ns>14</ns>
    <id>3152</id>
    <revision>
      <id>9544</id>
      <timestamp>2007-07-17T09:27:43Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: [[Kategori:Bøker|{{subst:PAGENAME}}]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="36" xml:space="preserve">[[Kategori:Bøker|Uoppdelte bøker]]</text>
      <sha1>2ve8899hcwjk1708gvv9ebeb8p1i32u</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Anonnotice</title>
    <ns>8</ns>
    <id>3153</id>
    <revision>
      <id>9927</id>
      <parentid>9546</parentid>
      <timestamp>2007-07-20T22:35:52Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="153" xml:space="preserve">&lt;span class=&quot;plainlinks&quot;&gt;[{{fullurl:Spesial:Userlogin|type=signup}} Registrere deg]&lt;/span&gt;? Det har mange [[Wikibøker:Hvorfor registrere seg|fordeler]]!</text>
      <sha1>fhqsifeqv70h14eulkt9lit46epzp41</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Csharp/Syntaks</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3154</id>
    <revision>
      <id>39763</id>
      <parentid>39757</parentid>
      <timestamp>2019-08-08T21:54:42Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Praxidicae</username>
        <id>4334</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Tilbakestilte endring av [[Special:Contributions/62.102.165.4|62.102.165.4]] ([[Brukerdiskusjon:62.102.165.4|Diskusjon]]) til siste versjon av Harald Hansen</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3557" xml:space="preserve">== Syntaks ==

C# bruker en [[wikipedia:C_syntax|syntaks i C-stil]]. Dette er lettest å kjenne igjen på bruken av krøllparanteser og semikolon.

Medlemmer av objekter skilles med punktum, og funksjoner kjennetegnes med parantes. Navnet på funksjonen er det som står foran det første paranteset, og det som står foran punktum er navnet på objektet som inneholder funksjonen. Dette kalles et funksjonskall, og er noe vi skal ta for oss senere.

&lt;code&gt;
 if(true)
 {
   Console.WriteLine(&quot;True!&quot;);
   Console.WriteLine(&quot;Hello World!&quot;);
 }&lt;/code&gt;

Dette er bare eksempelkode ment for å vise hvordan C#-kode kan se ut.

Kommentarer skrives med to deletegn, // alt etter den på linjen vil bli ignorert av [[wikipedia:compiler|kompilatoren]].&lt;br /&gt;

&lt;code&gt;&lt;font color=&quot;green&quot;&gt;
  // kommentert linje
  // merk at man må kommentere hver linje på denne måten&lt;/font&gt;&lt;/code&gt;
Kommentarer som går over flere linjer skrives med deletegn etterfulgt av stjerne, og avsluttes i omvendt rekkefølge
&lt;code&gt;&lt;font color=&quot;green&quot;&gt;
 /*
 kommenterte
 linjer
 */&lt;/font&gt;&lt;/code&gt;


=== Kodelinjer ===

Hver kodelinje skilles med semikolon, og ikke linjeskift som i mange andre språk. Dette gjør at man kan skrive mange linjer med kode på samme tekstlinje:
&lt;code&gt;&lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;
  string&lt;/font&gt; msg = &lt;font color=&quot;gray&quot;&gt;&quot;Hello World!&quot;&lt;/font&gt;; Console.WriteLine(msg);&lt;/code&gt;

Dette gjør også at man kan dele en linje ut på flere tekstlinjer:
&lt;code&gt;&lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;
 string&lt;/font&gt;
 msg = 
 &lt;font color=&quot;gray&quot;&gt;&quot;Hello World!&quot;&lt;/font&gt;
 ;Console.WriteLine(msg);&lt;/code&gt;

=== Kodeblokker ===

Hvis løkker eller lignende krever flere enn én linje, må man skrive dem mellom krøllparanteser &lt;nowiki&gt;{ }&lt;/nowiki&gt;.
Funksjoner skal alltid starte og slutte med disse.

&lt;code&gt;&lt;font color=&quot;green&quot;&gt;
 // Siden det bare er en linje, trenger vi ikke krøllparanteser&lt;/font&gt;
 &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;if&lt;/font&gt;(a &gt; b)
 Console.WriteLine(&lt;font color=&quot;gray&quot;&gt;&quot;A Er større en B&quot;&lt;/font&gt;);
 &amp;nbsp;
 &lt;font color=&quot;green&quot;&gt;// Hvis vi derimot har flere linjer, trenger vi dem&lt;/font&gt;
 &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;if&lt;/font&gt;(a &lt; b)
 {
   Console.WriteLine(&lt;font color=&quot;gray&quot;&gt;&quot;B er større en A&quot;&lt;/font&gt;);
   &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;return&lt;/font&gt; 0;
 }
 &lt;font color=&quot;green&quot;&gt;// Funksjoner må alltid ha disse.&lt;/font&gt;
 &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;public int&lt;/font&gt; main()
 {
 }&lt;/code&gt;

Funksjonen [[Csharp/Kapittel9#If| if]] tar vi for oss litt senere.

=== using ===

Ofte vil man se at koden også starter med noen linjer der det står &quot;&lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;using&lt;/font&gt; System;&quot; eller lignende.

Det disse gjør, er at man skal slippe å skrive System for alle objektene som er definert i det namespacet. Dette er lurt å gjøre, slik at en slipper uendelig lange referanser til datatyper. Jeg bruker ikke using noensteder i eksemplene, det er for at du skal kunne se hvor jeg henter alle objektene fra.

&lt;code&gt;
 &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;using&lt;/font&gt; System.Windows.Forms;
 &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;public class&lt;/font&gt; MyForm : Form &lt;font color=&quot;green&quot;&gt;// Her slipper man å skrive System.Windows.Forms.Form&lt;/font&gt;
 {
 }&lt;/code&gt;

== Eksempel ==

&lt;code&gt;
 &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;using&lt;/font&gt; System; &lt;font color=&quot;green&quot;&gt;// Sett using her, så vil slipper å skrive System foran alt&lt;/font&gt;
 &amp;nbsp;
 &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;public static class&lt;/font&gt; Program
 {
   &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;public static int&lt;/font&gt; Main() &lt;font color=&quot;green&quot;&gt;// Hovedfunksjonen for programmet&lt;/font&gt;
   {
     Console.WriteLine(&lt;font color=&quot;gray&quot;&gt;&quot;Eksempelkode&quot;&lt;/font&gt;);
     &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;return&lt;/font&gt; 0;
   }
 }&lt;/code&gt;

{{forrige neste|forrige=|neste=Visual Studio}}</text>
      <sha1>9cazjxa30t8uzghemi5tnkeqnj6mjuc</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Csharp/Visual Studio</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3155</id>
    <revision>
      <id>9728</id>
      <parentid>9712</parentid>
      <timestamp>2007-07-17T15:55:09Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Henningmoe</username>
        <id>306</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2338" xml:space="preserve">== Visual Studio ==

Her skal vi ta for oss litt enkelt hvordan Visual Studio fungerer (Visual C# Express) og hva de forskjellige prosjekttypene er til

Når Visual Studio er startet, vil du først få opp start page, ignorer denne foreløpig, og velg File-&gt;New-&gt;Project.
Da vil en skjerm dukke opp, hvor du på venstre siden har et tre, og på høyere siden en masse valg, knyttet mot det valget man har gjort i treet.
Velg Visual C# Projects i treet.
Da vil du få opp en masse alternativer, hvis du blar litt lenger ned, vil du finne Console Application, velg denne.
Skriv deretter inn &quot;HelloWorld&quot; i name tekstboksen, og hvis du vil, kan du endre hvor Visual Studio skal legge prosjektene dine, i Location tekstboksen.
Når du er fornøyd, trykk OK.

da vil du få opp en kodefil, som heter Program.cs (Class1.cs i Visual Studio.NET 2003)

Koden vil se noe lignende slik ut:
&lt;code&gt;
 &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;using&lt;/font&gt; System;
 &amp;nbsp;
 &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;namespace&lt;/font&gt; HelloWorld
 {
   &lt;font color=&quot;gray&quot;&gt;/// &amp;lsaquo;summary&amp;rsaquo;&lt;/font&gt;
   &lt;font color=&quot;gray&quot;&gt;///&lt;/font&gt; &lt;font color=&quot;green&quot;&gt;Summary description for Program.&lt;/font&gt;
   &lt;font color=&quot;gray&quot;&gt;/// &amp;lsaquo;/summary&amp;rsaquo;&lt;/font&gt;
   &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;public static class&lt;/font&gt; Program
   {
     &lt;font color=&quot;gray&quot;&gt;/// &lt;summary&gt;&lt;/font&gt;
     &lt;font color=&quot;gray&quot;&gt;///&lt;/font&gt; &lt;font color=&quot;green&quot;&gt;The main entry point for the application.&lt;/font&gt;
     &lt;font color=&quot;gray&quot;&gt;/// &lt;/summary&gt;&lt;/font&gt;
     [STAThread]
     &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;static void &lt;/font&gt;Main(&lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;string&lt;/font&gt;[] args)
     {
       &lt;font color=&quot;green&quot;&gt;//
       // TODO: Add code to start application here
       //&lt;/font&gt;
     }
   }
 }&lt;/code&gt;

Hvis koden er ulik på din maskin, kan det være fordi du har en annen versjon av Visual Studio, men det skal være mulig å kjenne igjen delene
Dette prosjektet kan du nå bruke for å teste forskjellige ting som blir forklart i denne artikkelen.
HelloWorld koden ville byttet ut linjene der det står &quot;&lt;font color=&quot;green&quot;&gt;// TODO: Add code to start application here&lt;/font&gt;&quot;
Console vil være objektet vi bruker for å behandle Console commandoer, og da spesielt Console.WriteLine.
Skriv Console.WriteLine(&quot;Hello World!&quot;); over linjen med TODO, og trykk F5, eller play-knappen for å starte programmet.

{{forrige neste|forrige=Syntaks|neste=Objekter}}</text>
      <sha1>ogjo0ve6jjs2i02phmu0mo194bq3px4</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Csharp/Objekter</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3156</id>
    <revision>
      <id>18921</id>
      <parentid>10087</parentid>
      <timestamp>2009-08-08T15:27:11Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>88.91.76.2</ip>
      </contributor>
      <comment>/* Eksempel */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="16015" xml:space="preserve">== Objekter ==
Et objekt i .NET, kan være alt fra et tall til en komplisert 3D modell, det finnes flere typer objekter, vi har class, interface, struct og enum (i tilfeldig rekkefølge)
det er mange forskjeller på disse, men vi vil først og fremst konsentrere oss om class i første omgang, og ta en lett gjennomgang av de andre.
Det finnes også noe som heter namespace, men dette har ingen effekt på selve programmet, annet en organisering (System er et namespace)

=== Class ===
[[Wikipedia:Class_%28computer_science%29| Class]], i motsenting til struct, er alltid et referanseobjekt, hva dette vil si, skal vi gå nærmere inn på senere.
&lt;code&gt;
 &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;public class&lt;/font&gt; MyClassName
 {
 }&lt;/code&gt;
Vi begynner fra starten, &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;public&lt;/font&gt; er noe som kalles en access modifier, den har en funksjon: hindre at klassen blir brukt utenfor det den var ment for.
Public vil si at klassen er tilgjengelig fra alle steder, selv fra andre programmer.
vi har endel access modifiers, 
*&lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;internal&lt;/font&gt;
 Objektet er kun tilgjengelig fra det tilhørende prosjektet
 Det vil si at hvis du lager en dll som brukes i andre programmer, kan ikke disse programmene se objekter som er deklarert &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;internal&lt;/font&gt;.
*&lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;private&lt;/font&gt;
 Objektet er kun tilgjengelig fra seg selv, eller objektene det er definert innenfor.
 Dette er standard. Hvis du ikke spesifiserer noen access modifier, vil C# gå utifra at du mener &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;private&lt;/font&gt;.
*&lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;protected&lt;/font&gt;
 Objektet er kun tilgjengelig fra seg selv, og arvende objekter.
*&lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;protected internal&lt;/font&gt;
 Objektet er kun tilgjengelig innefor dette prosjektet, seg selv, og arvende objekter (innen samme prosjekt)
*&lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;public&lt;/font&gt;
 Objektet er tilgjengelig for alle
Vi vil i første omgang kun bruke public, noen variabler kan være protected eller private.
Jeg har som vane å skrive protected, fordi det gjør at man slipper å bruke properties innen arvende objekter, men som regel så holder det med private.

Etter &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;public&lt;/font&gt;, kommer &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;class&lt;/font&gt;, dette er et nøkkelord, som forteller at du vil definere en klasse.
MyClassName er rett og slett navnet på klassen, dette kan være det du vil synes er en kort, men beskrivende navn på klassen sin funksjon, et langt navn kan føre til irritasjon etterhvert.
Det finnes noen regler for hva et navn kan inneholde:
*kan ikke starte med et tall, men det kan inneholde et tall ellers i navnet
*Kan bare inneholde tall eller bokstaver, eller understrek
*kan ikke inneholde mellomrom (ofte blir understrek benyttet som mellomrom)

Vær obs på at C# gjør forskjell på store og små bokstaver, altså at det er forskjell på A og a, derfor er det viktig å være konsekvent med navngivning. En uskreven regel, er at alle variabelnavn er skrevet med små bokstaver.

Etter klassenavnet, vil vi se to krøllparanteser { }
Disse tegnene beskriver en samling med instruksjoner, &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;class&lt;/font&gt;, &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;struct&lt;/font&gt;, &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;enum&lt;/font&gt;, &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;interface&lt;/font&gt; og &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;namespace&lt;/font&gt; ''må'' ha disse tegnene.
innenfor kan det være definisjoner på nye klasser, &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;enum&lt;/font&gt;, &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;struct&lt;/font&gt;, &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;interface&lt;/font&gt;, funksjoner, egenskaper, &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;event&lt;/font&gt;, &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;delegate&lt;/font&gt; og variabler.
Det kan ikke bli definert nye &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;namespace&lt;/font&gt; innefor en klasse.

&lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;class&lt;/font&gt; kan også ha en rekke nøkkelord

*&lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;abstract&lt;/font&gt;
 Klassen kan arves, men ikke brukes til å lage objekter med nøkkelordet &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;new&lt;/font&gt;, som kalles instansiering.
*&lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;static&lt;/font&gt;
 Klassen er statisk, og kan ikke arves, eller instansieres. Alle funksjoner må hentes fra klassen uten å bruke en variabel.
 Et eksempel på en statisk klasse, er System.Windows.Forms.MessageBox.
*&lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;unsafe&lt;/font&gt;
 Klassen kan inneholde felt som bruker pekere.
*&lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;sealed&lt;/font&gt;
 Klassen kan ikke arves.

==== Arv ====

klasser kan arve fra &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;class&lt;/font&gt; og &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;interface&lt;/font&gt;, funksjonen dette har, er at man slipper å skrive samme funksjonene om og om igjen, og vil virke logisk når man har lært det.
Vi skal gå nærmere inn på [[#Interface| interface]] senere, så i første omgang, snakker vi om arv fra &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;class&lt;/font&gt;.
arv skrives med et kolon (:) og kun 'en' klasse kan arves fra, men så mange interfaces man trenger.
&lt;code&gt;
 &lt;font color=&quot;green&quot;&gt;// Denne klassen skal arves.&lt;/font&gt;
 &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;public class&lt;/font&gt; MyInheritenceClass
 {
   &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;public void&lt;/font&gt; MyFunction()
   {
   }
 }
 &lt;font color=&quot;green&quot;&gt;// Denne klassen arver alt fra MyInheritenceClass&lt;/font&gt;
 &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;public class&lt;/font&gt; MyInheritClass : MyInheritenceClass
 {
 }&lt;/code&gt;

Det vi ser her er at MyInheritenceClass inneholder en funksjon (vi skal gå næremere inn på funksjoner senere)
MyInheritClass vil også nå inneholde alle ting som er definert i MyInheritenceClass, pluss sine egne medlemmer (ingen i dette tilfellet)

For å legge til interfaces, gjelder samme syntaks

&lt;code&gt;
 &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;public class&lt;/font&gt; MyDisposableClass : System.IDisposable
 {
   &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;public void&lt;/font&gt; Dispose()
   {
   }
 }&lt;/code&gt;

Merk at ved å arve fra interface, 'må' man inkludere alle medlemmer i interfacet.

===Struct===

[[Wikipedia:Struct| Struct]] er hva vi kaller en valuetype, dvs. at de ''som regel'' vil bli kopiert når de blir referert til, det finnes en rekke unntak som vi vil ta for oss senere.
class og struct kan minne om hverandre, men de har to forskjellige nytteområder.
Arv i struct gjøres på samme måte som i class, bortsett fra at kun interface objekter er tilgjengelig.

&lt;code&gt;
 &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;public struct&lt;/font&gt; MyStruct
 {
 }&lt;/code&gt;

Structs kan ikke bruke protected eller protected internal access modifierene, grunnen til dette er simpelthen at structs ikke kan arves.
Derfor kan felt i structs, bare være public eller private.

&lt;code&gt;
 &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;public struct&lt;/font&gt; Vector
 {
   &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;float&lt;/font&gt; &lt;nowiki&gt;m_x&lt;/nowiki&gt;;
   &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;float&lt;/font&gt; &lt;nowiki&gt;m_y&lt;/nowiki&gt;;
   &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;public float&lt;/font&gt; X { &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;get&lt;/font&gt; { &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;return&lt;/font&gt; &lt;nowiki&gt;m_x&lt;/nowiki&gt;; } &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;set&lt;/font&gt; { &lt;nowiki&gt;m_x&lt;/nowiki&gt; = &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;value&lt;/font&gt;; } }
   &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;public float&lt;/font&gt; Y { &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;get&lt;/font&gt; { &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;return&lt;/font&gt; &lt;nowiki&gt;m_y&lt;/nowiki&gt;; } &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;set&lt;/font&gt; { &lt;nowiki&gt;m_y&lt;/nowiki&gt; = &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;value&lt;/font&gt;; } }
   &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;public float&lt;/font&gt; Magnitude()
   {
     return (float)Math.Sqrt((double) ((m_x * m_x) + (m_y * m_y) + (m_z * m_z)));
   }
 }&lt;/code&gt;

Denne strukturen definerer noen vanlige felt og funksjoner i en vektorklasse.

===Enum===

Enum er også en valuetype, og er ment for å gi programmereren en måte å kunne tilegne en bestemt verdi, eller en blanding av dem.
Enum kan også arve, men kun fra bestemte typer:
*&lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;byte&lt;/font&gt;, &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;sbyte&lt;/font&gt;
*&lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;short&lt;/font&gt;, &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;ushort&lt;/font&gt;
*&lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;int&lt;/font&gt;, &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;uint&lt;/font&gt;
*&lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;lont&lt;/font&gt;, &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;ulong&lt;/font&gt;
Hva disse er, går vi nærmere inn på senere ved variabel deklerasjon.
La oss lage en enum som onneholder alle dagene i uka
&lt;code&gt;
 &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;public enum&lt;/font&gt; DaysInWeek
 {
   Monday,
   Tuesday,
   Wednsday,
   Thursday,
   Friday,
   Saturday,
   Sunday
 }&lt;/code&gt;
Som vi ser her, lager vi nå en liste skilt med komma (,) men i noen tilfeller, er vi interresert å tilegne dem en verdi, f.eks. fordi vi vil at mandag skal være én, ikke null
&lt;code&gt;
 &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;public enum&lt;/font&gt; DaysInWeek
 {
   Monday = 1,
   Tuesday = 2,
   Wednsday = 3,
   Thursday = 4,
   Friday = 5,
   Saturday = 6,
   Sunday = 7
 }&lt;/code&gt;

Og i andre tilfeller, er vi interresert i å kunne tilegne flere verdier samtidig, da er det viktig at alle tallene går i rekkefølgen
1, 2, 4, 8, 16, 32, 64 etc.
Grunnen til dette, er at slike verdier kalles et bitfield, og vi må være obs på athvert bit i et tall har disse verdiene
&lt;code&gt;
 &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;public enum&lt;/font&gt; DaysInWeek
 {
   Monday = 1,
   Tuesday = 2,
   Wednsday = 4,
   Thursday = 8,
   Friday = 16,
   Saturday = 32,
   Sunday = 64
 }&lt;/code&gt;

Nå kan man si at DaysInWeek var = DaysInWeek.Monday &amp; DaysInWeek.Thursday &amp; DaysInWeek.Sunday
Hva dette vil si, skal vi gå nærmere inn på i variabel deklerasjon.
Man kan også bruke [http://no.wikipedia.org/wiki/Sekstentallsystemet hexadesimaler], som er prefikset med 0x

&lt;code&gt;
 &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;public enum&lt;/font&gt; DaysInWeek
 {
   Monday = 0x01,
   Tuesday = 0x02,
   Wednsday = 0x04,
   Thursday = 0x08,
   Friday = 0x10,
   Saturday = 0x20,
   Sunday = 0x40
 }&lt;/code&gt;
Som ville gitt samme resultat, men kan i enkelte tilfeller være enklere å jobbe med, dette da i enums som brukes som bitfelt, altså at hver verdi representerer ett bit.
For å blande sammen verdier i en bitfelt enum, må man bruke en operatør som heter 'eller' (or) som er en logisk operatør. Tegnet for dette er en vertikal strek |, som du finner til venstre for 1,  Denne vil 'nesten' fungere som pluss.
 1 | 1 = 1
 0 | 1 = 1
 1 | 0 = 1
 0 | 0 = 0

For å hente ut verdien igjen, er man interresert i verdien i kanskje kun ett bit, da bruker man 'og' (and) som også er en logisk operatør. Tegner for dette er vanlig &quot;og&quot; tegn, '&amp;amp;' og vil kun gi tilbake en verdi, dersom begge er satt
 1 &amp; 1 = 1
 1 &amp; 0 = 0
 0 &amp; 1 = 0
 0 &amp; 0 = 0

Dermed må man tenke for seg hver verdi som et bit, og da er det kjekt å vite at for hver bit mot høyre, dobler verdien seg, altså vil det se slik ut
 Hex:          0x80     0x40     0x20     0x10     0x08     0x04     0x02     0x01
 Desimal:       128       64       32       16        8        4        2        1
 Binær:    10000000 01000000 00100000 00010000 00001000 00000100 00000010 00000001


Dermed ser man at 00000000 | 00001000 = 00001000
For å hente verdien igjen, Y = X &amp; 00001000, hvis da X = 00001000, da vil den returnere 00001000.
Dermed sjekker man ofte om returverdien er den man skal ha tak i.

Merk at '0x' er bare et tegn for å vise at verdien er i heksadesimaler.

=== Interface ===

Interface er i bunn og grunn kun en garanti for at en klasse implementerer en rekke funksjoner eller egenskaper, og definerer ikke noe programkode i seg selv.
eksempel på interface er [http://msdn2.microsoft.com/en-us/library/system.idisposable.aspx IDisposable].
Som regel begynner interface navn på I, grunnen til det, er å skille mellom interfaces og andre datatyper, det er ikke nødvendig å gjøre dette, men anbefales for å holde koden konsekvent.
Mange programmerere kommer kanskje aldri til å bruke interfaces, det kommer an på hva du lager om du trenger det eller ikke.

&lt;code&gt;
 &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;public interface&lt;/font&gt; IMyInterface
 {
 }&lt;/code&gt;

Interfaces har noen andre regler for hvordan funksjoner og egenskaper skal se ut, det vil si de skal ikke inneholde noe kode, eller noen access modifier

&lt;code&gt;
 &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;public interface&lt;/font&gt; IEmployee
 {
   &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;string&lt;/font&gt; FirstName { &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;get&lt;/font&gt;; &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;set&lt;/font&gt;; }
   &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;string&lt;/font&gt; LastName { &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;get&lt;/font&gt;; &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;set&lt;/font&gt;; }
   &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;int&lt;/font&gt; ID { &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;get&lt;/font&gt;; } &lt;font color=&quot;green&quot;&gt;// Denne egenskapen kan kun leses fra&lt;/font&gt;
   &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;void&lt;/font&gt; Fire();
   &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;event&lt;/font&gt; EventHandler Hired;
 }&lt;/code&gt;

Noen kan spørre hvilken nytte interfaces har, og svaret er rett og slett at det kan i en generell liste bestemme om et objekt støtter en funksjon eller ikke.
Et godt eksempel ville vært om vi hadde en liste med objekter, som brukes til utvikling av et GUI, noen av objektene skal tegnes, og andre ikke. Da bruker man et interface, for eksempel. IDrawable på alle objekter som skal tegnes, og deretter sjekke hvert objekt om det implementerer IDrawable med operatøren &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;is&lt;/font&gt;.
&lt;code&gt;
 &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;public interface&lt;/font&gt; IDrawable
 {
   &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;void&lt;/font&gt; Draw(System.Drawing.Graphics g);
 }
 &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;public class&lt;/font&gt; ClassComponent
 {
   &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;protected void&lt;/font&gt; SomeFunction();
 }
 &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;public class&lt;/font&gt; ButtonComponent : ClassComponent, IDrawable
 {
   &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;protected&lt;/font&gt; System.Drawing.Point m_pos;
   &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;protected&lt;/font&gt; System.Drawing.Size m_size;
   &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;public void&lt;/font&gt; Draw(System.Drawing.Graphics g);
   {
     g.DrawRectangle(Pens.Black, &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;new&lt;/font&gt; Rectangle(m_pos, m_size));
   }
 }
 &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;public class&lt;/font&gt; Container : System.Drawing.Control
 {
   &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;protected&lt;/font&gt; List&lt;ClassComponent&gt; m_comps;
   &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;protected override void&lt;/font&gt; OnPaint(System.Windows.Forms.PaintEventArgs e)
   {
     &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;base&lt;/font&gt;.OnPaint(e);
     &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;foreach&lt;/font&gt;(ClassComponent comp &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;in&lt;/font&gt; m_comps)
     {
       &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;if&lt;/font&gt;(comp &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;is&lt;/font&gt; IDrawable) &lt;font color=&quot;green&quot;&gt;// Først sjekker vi om det aktive objektet er av typen IDrawable&lt;/font&gt;
         (comp &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;as&lt;/font&gt; IDrawable).Draw(e.Graphics);
     }
   }
 }&lt;/code&gt;

== Eksempel ==

&lt;code&gt;
 &lt;font color=&quot;green&quot;&gt;// Dette er bare et eksempel, og er unødvendig krunglete skrevet, men kun laget for å presisere hvordan klasser og arv fungerer.&lt;/font&gt;
 &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;using&lt;/font&gt; System;
 &amp;nbsp;
 &lt;font color=&quot;green&quot;&gt;// Først definerer vi grunnklassen, som har en funksjon, som skal overskrives i arvende klasser.&lt;/font&gt;
 &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;public class&lt;/font&gt; MyPrintClass
 {
   &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;public virtual void&lt;/font&gt; PrintString()
   {
   }
   &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;public void&lt;/font&gt; PrintClassName()
   {
     Console.WriteLine(&lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;this&lt;/font&gt;.GetType().FullName);
   }
 }
 &amp;nbsp;
 &lt;font color=&quot;green&quot;&gt;// Deretter definerer vi HelloWorld klassen, som skal skrive ut &quot;Hello World!&quot; til skjermen. &lt;/font&gt;
 &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;public class&lt;/font&gt; MyHelloWorldClass : MyPrintClass
 {
    &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;public override void&lt;/font&gt; PrintString()
   {
     Console.WriteLine(&lt;font color=&quot;gray&quot;&gt;&quot;Hello World!&quot;&lt;/font&gt;);
   }
 }
 &amp;nbsp;
 &lt;font color=&quot;green&quot;&gt;// Deretter lager vi en klasse som skriver ut hva brukeren som er logget på heter. &lt;/font&gt;
 &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;public class&lt;/font&gt; MyPrintUserClass : MyPrintClass
 {
    &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;public override void&lt;/font&gt; PrintString()
   {
     Console.WriteLine(Environment.UserName);
   }
 }
 &amp;nbsp;
 &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;public class&lt;/font&gt; Program
 {
   &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;public static int&lt;/font&gt; Main()
   {
     MyPrintClass print =  &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;new&lt;/font&gt; MyHelloWorldClass()  &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;as&lt;/font&gt; MyPrintClass;
     print.PrintString(); &lt;font color=&quot;green&quot;&gt;// Bruk klassens funksjon PrintString, denne er virtual, og kan endres fra klasse til klasse.&lt;/font&gt;
     print.PrintClassName(); &lt;font color=&quot;green&quot;&gt;// Skriv ut navnet på klassen&lt;/font&gt;
     print =  &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;new&lt;/font&gt; MyPrintUserClass() &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;as&lt;/font&gt; MyPrintClass;
     print.PrintString();
     print.PrintClassName(); &lt;font color=&quot;green&quot;&gt;// Skriv ut navnet på klassen&lt;/font&gt;
     &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;return&lt;/font&gt; 0; &lt;font color=&quot;green&quot;&gt;// Returner 0 til operativsystemet, denne verdien kan hentes fra ERRORLEVEL med batch script.&lt;/font&gt;
   }
 }&lt;/code&gt;

{{forrige neste|forrige=Visual Studio|neste=Datatyper}}</text>
      <sha1>phv8ikcr4e43dxuxuc6i7mmbpr3aswj</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Csharp/Datatyper</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3157</id>
    <revision>
      <id>40662</id>
      <parentid>21893</parentid>
      <timestamp>2021-01-20T05:18:40Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Minorax</username>
        <id>4606</id>
      </contributor>
      <comment>obs tag</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="9594" xml:space="preserve">== Datatyper ==

Datatyper legger grunnstenen for programmene våre, en datatype definerer hva slags data vi jobber med
Her har vi to typer:
verdityper og referansetyper
*Verdityper
  Disse kan også refereres til som primitiver.
*Referansetyper
  Dette er i all hovedsak klasser og interfaces.
Man har også void, men dette er ikke en datatype, men betyr at det ikke skal være noen datatype.

Verdityper, vil si at verdien til variabelen ligger rett i variabelen, og en endring av den vil direkte endre verdien i variabelen.
Referansetyper derimot, vil verdien inneholde en referanse til den egentlige verdien.
Forskjellen vil man merke i funksjoner, man kan endre verdier på verdityper uten at det påvirker verdien utenfor funksjonen (med mindre nøkkelordene &lt;span style=&quot;color:blue;&quot;&gt;ref&lt;/span&gt; eller &lt;span style=&quot;color:blue;&quot;&gt;out&lt;/span&gt; blir brukt. (se [[Csharp/Kapittel6#Parameter|parameter i funksjoner]])

=== Heltall ===

av de mest grunnleggende verdityper har vi [[:no:Heltall|heltallene]], disse kan være signerte, eller usignerte (signed eller unsigned)
en signert datatype, kan inneholde negative tall, og vil være i all hovedsak de vi jobber med
usignerte kan derimot ikke inneholde negative tall, men kan være dobbelt så store på grunn av dette, fordi ett bit blir frigjort.
*&lt;span style=&quot;color:blue;&quot;&gt;bool&lt;/span&gt;
**denne datatypen kan kun inneholde &lt;span style=&quot;color:blue;&quot;&gt;true&lt;/span&gt;, eller &lt;span style=&quot;color:blue;&quot;&gt;false&lt;/span&gt;, og brukes til sammenligninger og lignende.
*&lt;span style=&quot;color:blue;&quot;&gt;char&lt;/span&gt; (16-bit)
**&lt;span style=&quot;color:blue;&quot;&gt;char&lt;/span&gt; er definisjonen på én unicode bokstav, og inneholder et tall mellom 0 og 65536, og skrives med apostroff, f.eks. &lt;span style=&quot;color:gray;&quot;&gt;'a'&lt;/span&gt;
*&lt;span style=&quot;color:blue;&quot;&gt;byte&lt;/span&gt;, &lt;span style=&quot;color:blue;&quot;&gt;sbyte&lt;/span&gt; (8-bit) (unsigned byte, signed byte)
**&lt;span style=&quot;color:blue;&quot;&gt;byte&lt;/span&gt; kan inneholde verdiene 0 til 255, og kan skrives i heksadesimaler som 0x00 til 0xFF
**&lt;span style=&quot;color:blue;&quot;&gt;sbyte&lt;/span&gt; kan inneholde verdiene -128 til 127
*&lt;span style=&quot;color:blue;&quot;&gt;short&lt;/span&gt;, &lt;span style=&quot;color:blue;&quot;&gt;ushort&lt;/span&gt; (16-bit)
**&lt;span style=&quot;color:blue;&quot;&gt;short&lt;/span&gt; kan inneholde verdiene -32768 til 32767
**&lt;span style=&quot;color:blue;&quot;&gt;ushort&lt;/span&gt; kan inneholde verdiene 0 til 65536 og kan skrives i heksadesimaler som 0x0000 til 0xFFFF
*&lt;span style=&quot;color:blue;&quot;&gt;int&lt;/span&gt;, &lt;span style=&quot;color:blue;&quot;&gt;uint&lt;/span&gt; (32-bit)
**&lt;span style=&quot;color:blue;&quot;&gt;int&lt;/span&gt; kan inneholde verdiene -2.147.483.648 til 2.147.483.647
**&lt;span style=&quot;color:blue;&quot;&gt;uint&lt;/span&gt; kan inneholde verdiene 0 til 4.294.967.296 og kan skrives 0x00000000 til 0xFFFFFFFF
*&lt;span style=&quot;color:blue;&quot;&gt;long&lt;/span&gt;, &lt;span style=&quot;color:blue;&quot;&gt;ulong&lt;/span&gt; (64-bit)
**&lt;span style=&quot;color:blue;&quot;&gt;long&lt;/span&gt; kan inneholde verdiene -9.223.372.036.854.775.808 til 9.223.372.036.854.775.807
**&lt;span style=&quot;color:blue;&quot;&gt;ulong&lt;/span&gt; kan inneholde verdiene 0 til 18.446.744.073.709.551.616 og kan skrives 0x0000000000000000 til 0xFFFFFFFFFFFFFFFF

For at man skal kunne tilegne heksadesimaler til signerte variabler, må man gjøre dette i en &lt;span style=&quot;color:blue;&quot;&gt;unsafe&lt;/span&gt; blokk
&lt;code&gt;
 &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;int&lt;/font&gt; i;
 &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;unsafe&lt;/font&gt;
 {
   i = 0xF0000000;
 }&lt;/code&gt;

=== Flyttall ===

deretter har vi flyttall, dette er det som man kaller &quot;desimaltall&quot; i dagligtale, og inneholder som regel et desimaltegn.
som for eksempel 1,34

vi har bare 3 slike datatyper i C#
*&lt;span style=&quot;color:blue;&quot;&gt;float&lt;/span&gt;(32-bit)
**dette tallet har en cirka rekkevidde på ±1.5 × 10&lt;sup&gt;−45&lt;/sup&gt; to ±3.4 × 10&lt;sup&gt;38&lt;/sup&gt;&lt;ref&gt;http://msdn2.microsoft.com/en-us/library/b1e65aza(VS.80).aspx&lt;/ref&gt;
**&lt;span style=&quot;color:blue;&quot;&gt;float&lt;/span&gt; kalles single i noen tilfeller
*&lt;span style=&quot;color:blue;&quot;&gt;double&lt;/span&gt;(64-bit)
**dette tallet har en cirka rekkevidde på ±5.0 × 10&lt;sup&gt;−324&lt;/sup&gt; to ±1.7 × 10&lt;sup&gt;308&lt;/sup&gt;&lt;ref&gt;http://msdn2.microsoft.com/en-us/library/678hzkk9(VS.80).aspx&lt;/ref&gt;
*&lt;span style=&quot;color:blue;&quot;&gt;decimal&lt;/span&gt;(128-bit)
** dette tallet har en cirka rekkevidde på ±1.0 × 10&lt;sup&gt;−28&lt;/sup&gt; til ±7.9 × 10&lt;sup&gt;28&lt;/sup&gt;&lt;ref&gt;http://msdn2.microsoft.com/en-us/library/364x0z75(VS.80).aspx&lt;/ref&gt;

=== Referanse typer ===

Den vanligste referansetypen er &lt;span style=&quot;color:blue;&quot;&gt;string&lt;/span&gt;, denne inneholder tekst, og er i utgangspunktet et array av &lt;span style=&quot;color:blue;&quot;&gt;char&lt;/span&gt;.
Strenger er [[Wikipedia:Immutable object|immutable]], det vil si at de skal ikke endres etter de er laget, man trenger ikke å tenke på det, siden for å endre en streng etter den er laget, krever endel kunnskap om C#.
en tekststreng skrives i gåseøyne, for derimot å skrive gåseøyne, kan man skrive \&quot; i tekststrengen.
Her kommer også en av de viktigste datatypene i .NET inn: &lt;span style=&quot;color:blue;&quot;&gt;object&lt;/span&gt;.
Denne klassen danner grunnlaget for alle andre datatyper i .NET, selv verditypene.
Denne klassen har noen funksjoner, som du ser går igjen på alle andre objekter i .NET.
*ToString()
 Denne funksjonen lager en tekststreng som skal representere objektet, denne er &lt;span style=&quot;color:blue;&quot;&gt;virtual&lt;/span&gt; og kan derfor overskrives i andre klasser.
*GetHashCode()
 Denne funksjonen skal lage et tall som representerer verdien i objektet, se [[wikipedia:Hash function|hash function]]
*Equals()
 Denne funksjonen sammenligner objektet med et annet.
*Finalize()
 Dette er en gjemt funksjon, og er destructoren til objektet.
*GetType()
 Denne funksjonen kan brukes til å finne ut alt om objektet, fra hvile egenskaper den har, til attributer.

=== Casting ===

Ofte må man bytte datatype på objekter i programmering, for eksempel få heltall fra flyttall.
Dette gjøres med casting, og det finnes to måter å gjøre det på.
For referanseobjekter, bruker man som regel operator &lt;span style=&quot;color:blue;&quot;&gt;as&lt;/span&gt;, for verdityper bruker man (datatype)
&lt;code&gt;
 &lt;font color=&quot;green&quot;&gt;// Verditype, int til double&lt;/font&gt;
 &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;int&lt;/font&gt; a; &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;double&lt;/font&gt; b;
 a = 320;
 b = (&lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;double&lt;/font&gt;)a;
 &lt;font color=&quot;green&quot;&gt;// Referansetype, System.Windows.Forms.Form til System.Windows.Forms.Control&lt;/font&gt;
 Form a = &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;new&lt;/font&gt; Form();
 Control b = a &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;as&lt;/font&gt; Control;
 &lt;font color=&quot;green&quot;&gt;// Man kan også bruke vanlig casting her&lt;/font&gt;
 Form a = &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;new&lt;/font&gt; Form();
 Control b = (Control)a;&lt;/code&gt;

Merk at referansetyper ikke kan konverteres til verdityper uten videre, i all hovedsak tenker vi da på &lt;span style=&quot;color:blue;&quot;&gt;string&lt;/span&gt; til &lt;span style=&quot;color:blue;&quot;&gt;int&lt;/span&gt;.
Konvertering av &lt;span style=&quot;color:blue;&quot;&gt;string&lt;/span&gt; til &lt;span style=&quot;color:blue;&quot;&gt;int&lt;/span&gt;, kan gjøres med to funksjoner:
&lt;span style=&quot;color:blue;&quot;&gt;int&lt;/span&gt;.Parse og &lt;span style=&quot;color:blue;&quot;&gt;int&lt;/span&gt;.TryParse
Forskjellen på disse to, er at hvis &lt;span style=&quot;color:blue;&quot;&gt;int&lt;/span&gt;.Parse feiler, vil den gi en exception, men &lt;span style=&quot;color:blue;&quot;&gt;int&lt;/span&gt;.TryParse vil gi tilbake false.

casting kan brukes i en lang setning, om hverandre, men ofte kan man trenge å lukke dem i parentes, for å få ønsket effekt.

Casting kan også bli gjort manuelt, ved å bruke en operator for å gjøre det.
&lt;code&gt;
  &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;public class&lt;/font&gt; MyClass
  {
    &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;protected int&lt;/font&gt; m_value;
    &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;public int&lt;/font&gt; Value { &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;get&lt;/font&gt; { &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;return&lt;/font&gt; m_value; } &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;set&lt;/font&gt; { m_value = &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;value&lt;/font&gt;; } }
    &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;public static explicit operator int&lt;/font&gt; (MyClass target)
    {
      &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;return&lt;/font&gt; target.m_value;
    }
  }&lt;/code&gt;

Her kan man bruke enten &lt;span style=&quot;color:blue;&quot;&gt;explicit&lt;/span&gt;, eller &lt;span style=&quot;color:blue;&quot;&gt;implicit&lt;/span&gt;, forskjellen er om man må spesifikt caste (&lt;span style=&quot;color:blue;&quot;&gt;explicit&lt;/span&gt;) eller om compileren går utifra at man skal caste til for eksempel &lt;span style=&quot;color:blue;&quot;&gt;int&lt;/span&gt;. (&lt;span style=&quot;color:blue;&quot;&gt;implicit&lt;/span&gt;)

== Eksempel ==

&lt;code&gt;
 &lt;font color=&quot;green&quot;&gt;// Nå som vi har lært om de forskjellige datatypene, og hvordan vi caster dem, kan vi trikse litt med det.&lt;/font&gt;
 &lt;font color=&quot;green&quot;&gt;// Dette programmet regner ut omkrets og areal av en sirkel, og tar ett argument: radius.&lt;/font&gt;
 &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;using System;&lt;/font&gt;
 &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;public static class&lt;/font&gt; Program
 {
   &lt;font color=&quot;green&quot;&gt;// Vi tar med argumenter i dette programmet.&lt;/font&gt;
   &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;public static int&lt;/font&gt; Main(string[] args)
   {
     &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;float&lt;/font&gt; radius = 0;
     &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;if&lt;/font&gt;(&lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;float&lt;/font&gt;.TryParse(args[0], &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;out&lt;/font&gt; radius))
     {
       &lt;font color=&quot;green&quot;&gt;// Matteformelen for omkrets er 2πR og πR₂ for areal hvis jeg husker rett fra mine ungdomsskoledager.&lt;/font&gt;
       &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;float&lt;/font&gt; omkrets = 2 * (float)Math.PI * radius;
       &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;float&lt;/font&gt; areal = (float)Math.PI * radius * radius;
       Console.WriteLine(&lt;font color=&quot;gray&quot;&gt;&quot;omkrets:&quot;&lt;/font&gt; + omkrets.ToString(&lt;font color=&quot;gray&quot;&gt;&quot;0.00&quot;&lt;/font&gt;));
       Console.WriteLine(&lt;font color=&quot;gray&quot;&gt;&quot;areal  :&quot;&lt;/font&gt; + areal.ToString(&lt;font color=&quot;gray&quot;&gt;&quot;0.00&quot;&lt;/font&gt;));
       &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;return&lt;/font&gt; 0;
     }
     &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;else&lt;/font&gt;
     {
       Console.WriteLine(&quot;Ugyldig radius&quot;);
       &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;return&lt;/font&gt; 1;
     }
   }
 }&lt;/code&gt;

== Referanser ==
&lt;references /&gt;

{{forrige neste|forrige=Objekter|neste=Variabeldeklarasjon}}</text>
      <sha1>f3i8ciksi1oosq14q5je7eyxi789atn</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Csharp/Variabeldeklarasjon</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3158</id>
    <revision>
      <id>40666</id>
      <parentid>40664</parentid>
      <timestamp>2021-01-20T05:20:56Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Minorax</username>
        <id>4606</id>
      </contributor>
      <comment>obs tag</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="4501" xml:space="preserve">== Variabeldeklarasjon ==

En variabel er et mellomlager for funksjonen eller objektet vårt, og deklareres forholdsvis likt over alt.
[datatype] [navn];
eksempel:
&lt;code&gt;
 &lt;span style=&quot;color:blue;&quot;&gt;int&lt;/span&gt; myint;&lt;/code&gt;

en variabel som er deklarert inne i en klasse kan også ha en rekke nøkkel ord, som access modifiers, men også mange andre
*&lt;span style=&quot;color:blue;&quot;&gt;const&lt;/span&gt;
- variabelen er ment å kun leses fra
*&lt;span style=&quot;color:blue;&quot;&gt;volatile&lt;/span&gt;
- variabelen skal kunne leses og skrives til fra andre deler av systemet, som andre threads, programmer, eller operativsystem
*&lt;span style=&quot;color:blue;&quot;&gt;readonly&lt;/span&gt;
- variabelen kan kun leses fra, bortsett fra i constructorer eller lignende.

=== Scope ===

I alle strukturerte programmeringsspråk, har man noe som heter scope.
Scope er at alt innenfor &quot;scope&quot; er tilgjengelig, det vil si variabler og funksjoner som ligger i samme nivå, eller lavere.
variabler som faller utenfor scope, vil bli slettet av garbage collectoren, hvis de ikke lenger blir referert til.

&lt;code&gt;
 &lt;span style=&quot;color:blue;&quot;&gt;public class&lt;/span&gt; Step1
 {
   &lt;span style=&quot;color:blue;&quot;&gt;string&lt;/span&gt; my_var_name;
   &lt;span style=&quot;color:blue;&quot;&gt;public void&lt;/span&gt; some_function()
   {
     &lt;span style=&quot;color:blue;&quot;&gt;int&lt;/span&gt; my_var;
     some_var = 100; &lt;span style=&quot;color:green;&quot;&gt;// Feil, some_var er ikke definert enda&lt;/span&gt;
     &lt;span style=&quot;color:blue;&quot;&gt;int&lt;/span&gt; my_var = 100; &lt;span style=&quot;color:green;&quot;&gt;// Riktig, my_var er definert.&lt;/span&gt;
     &lt;span style=&quot;color:blue;&quot;&gt;int&lt;/span&gt; some_var;
     &lt;span style=&quot;color:green;&quot;&gt;// Vi flytter ett nivå opp&lt;/span&gt;
     &lt;span style=&quot;color:blue;&quot;&gt;while&lt;/span&gt;(&lt;span style=&quot;color:blue;&quot;&gt;true&lt;/span&gt;)
     {
       &lt;span style=&quot;color:blue;&quot;&gt;int&lt;/span&gt; second_var;
       second_var = 100; &lt;span style=&quot;color:green;&quot;&gt;// Riktig! second_var er foreløpig innenfor scope;&lt;/span&gt;
       &lt;span style=&quot;color:blue;&quot;&gt;break&lt;/span&gt;;
       &lt;span style=&quot;color:green;&quot;&gt;// En kan skrive slike som dette, uten at det er koplet til noen funksjon.&lt;/span&gt;
       {
         &lt;span style=&quot;color:blue;&quot;&gt;int&lt;/span&gt; another_var = 100; &lt;span style=&quot;color:green;&quot;&gt;// Feil! code unreachable, altså koden er ikke tilgjengelig, siden loopen alltid bare vil kjøre koden en gang&lt;/span&gt;
       }
     }
     second_var = 50; &lt;span style=&quot;color:green;&quot;&gt;// Feil! second_var er ute av scope, og derfor ikke lenger tilgjengelig&lt;/span&gt;
     my_var_name = &lt;span style=&quot;color:gray;&quot;&gt;&quot;hei på deg!&quot;&lt;/span&gt; &lt;span style=&quot;color:green;&quot;&gt;// Riktig! my_var_name (som er deklarert i klassen) er innenfor scope.&lt;/span&gt;
   }
 }&lt;/code&gt;

=== Array ===

Array skrives med tegnene &lt;nowiki&gt;[]&lt;/nowiki&gt; etter datatypen
flerdimensjonale arrays, skrives enten med et komma imellom hver dimensjon, eller med flere &lt;nowiki&gt;[]&lt;/nowiki&gt;
&lt;code&gt;
 &lt;span style=&quot;color:blue;&quot;&gt;int&lt;/span&gt;[] myint; &lt;span style=&quot;color:green;&quot;&gt;// Endimensjonal array&lt;/span&gt;
 &lt;span style=&quot;color:blue;&quot;&gt;int&lt;/span&gt;[,] my_two_dimensional_int; &lt;span style=&quot;color:green;&quot;&gt;// Todimensjonal array&lt;/span&gt;
 &lt;span style=&quot;color:blue;&quot;&gt;int&lt;/span&gt;[][] my_array_of_arrays_of_int; &lt;span style=&quot;color:green;&quot;&gt;// En array av arrayer&lt;/span&gt;&lt;/code&gt;

=== Initialisering ===

Alle variabler må initialiseres før de brukes. Grunnen til dette, er at alle variabler vil automatisk få en utilregnelig verdi når de deklareres,
nettopp for å sikre at programmereren passer på å bruke alle variabler riktig.
For å initialisere, legger vi til et er lik-tegn &lt;nowiki&gt;(=)&lt;/nowiki&gt; og verdien etterpå.
Verdien kan være en konstant, eller en variabel.
&lt;code&gt;
 &lt;span style=&quot;color:blue;&quot;&gt;int&lt;/span&gt; myint = 0;
 &lt;span style=&quot;color:blue;&quot;&gt;int&lt;/span&gt; oneint = myint;
&lt;/code&gt;

For å initialisere en klasse, må vi bruke operator new.
Dette gjør at man kaller en funksjon i klassen som kalles en [[Csharp/Constructors og destructors|constructor]], og har samme navn som klassen.

&lt;code&gt;
 &lt;span style=&quot;color:blue;&quot;&gt;string&lt;/span&gt; mystring = &lt;span style=&quot;color:blue;&quot;&gt;new string&lt;/span&gt;('0', 100);&lt;/code&gt;
Dette vil lage en tekststreng som inneholder 100 null-tegn.

For å initialisere arrays, kan vi enten tilegne den en variabel, eller bruke krøllparantes:
&lt;code&gt;
 &lt;span style=&quot;color:blue;&quot;&gt;int&lt;/span&gt;[] myint = &lt;span style=&quot;color:blue;&quot;&gt;new int&lt;/span&gt;[] {32, 55, 21, 2, 0};
 &lt;span style=&quot;color:blue;&quot;&gt;int&lt;/span&gt;[] myarr = myint;&lt;/code&gt;

Grunnen til at vi bruker &lt;span style=&quot;color:blue;&quot;&gt;new&lt;/span&gt;, er at Array er en klasse, og må derfor initialiseres som en.

{{forrige neste|forrige=Datatyper|neste=Funksjoner}}</text>
      <sha1>kt3ialtatsm08mwpuvirz5kahd8os52</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Csharp/Funksjoner</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3159</id>
    <revision>
      <id>16748</id>
      <parentid>10116</parentid>
      <timestamp>2008-11-19T15:01:31Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>194.19.39.141</ip>
      </contributor>
      <comment>Tok med noe veldig viktig om bruk av parameterbeskrivelsen out</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3155" xml:space="preserve">= Funksjoner =

Funksjoner har akkurat samme effekt i programmering som det har i matematikk, en funksjon kan ta null eller flere inn-verdier, og kan gi null eller flere ut-verdier.
Kun én ut verdi kan bli presentert fra funksjonen(returverdi), men parameterne kan også spesifisere ut verdier om nødvendig, med &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;out&lt;/font&gt; eller &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;ref&lt;/font&gt;.
Funksjoner kan også gå under navnet prosedyre, algoritme eller metode.

En funksjon i .NET kan deklareres innenfor &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;class&lt;/font&gt;, &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;struct&lt;/font&gt;, og &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;interface&lt;/font&gt;, og følger følgende regel:

&lt;code&gt;[access modifier] [datatype] [navn]([[parameter], [parameter]...])
{
}&lt;/code&gt;

det nye her, er parameter, men parameter er egentlig ikke nytt det heller, de defineres på samme måte som variabler, men skal ikke initialiseres.
En funksjon er det eneste steder man kan skrive instruksjoner, og da ikke i &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;interface&lt;/font&gt;.

så la oss se på en eksempel funksjon
&lt;code&gt;
 &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;public int&lt;/font&gt; pow2(&lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;int&lt;/font&gt; val)
 {
   &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;return&lt;/font&gt; val * val;
 }&lt;/code&gt;

return forteller at vi vil returnere val * val tilbake til funksjonen som kalte den, denne datatypen må være samme som datatypen som står før funksjonsnavnet, dette kalles returverdien.
Funksjoner som ikke skal returnere noen verdi, bruker &quot;datatypen&quot; &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;void&lt;/font&gt;.

En funksjon kan også ha en rekke nøkkelord
*&lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;static&lt;/font&gt;
- funksjonen er tilgjengelig kun fra klasse navnet
*&lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;extern&lt;/font&gt;
- funksjonen er definert i et ekstern bibliotek (dll) denne må brukes sammen med static
*&lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;virtual&lt;/font&gt;
- funksjonen er ment å overskrives i en arvende klasse
*&lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;unsafe&lt;/font&gt;
- funksjonen bruker [[#Pekere| pekere]].
*&lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;abstract&lt;/font&gt;
- funksjonen må overskrives i en arvende klasse
*&lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;overrides&lt;/font&gt;
- funksjonen overskriver en tidligere implementering i arvede klasser
*&lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;new&lt;/font&gt;
- funksjonen gjemmer en implementering, uten å skrive over den. Dette brukes ofte i funksjoner som ikke er definert virtual

=== Parameter ===
Funksjoner kan ha så mange parameter man ønsker, men i tillegg, kan parameterne ha spesielle funksjoner i tillegg.
En har et nøkkelord som heter &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;ref&lt;/font&gt;, dette gjør at verdien blir gitt som en referanse, selv om det er et verditypeobjekt, slik at verdien kan endres.
En har også noe som heter &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;out&lt;/font&gt;, denne gjør at parameteret er ment å gi en ytterligere returverdi til funksjonen som kalte denne funksjonen. Ved bruk av &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;out&lt;/font&gt; forutsetter det at variabelen som sendes med som parameter ''ikke'' er initialisert, bare deklarert.
Funksjoner som skal ha et ukjent antall parameter, bruker &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;params&lt;/font&gt; nøkkelordet på en array.

&lt;code&gt;
 &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;public void&lt;/font&gt; SomeFunction(&lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;params int&lt;/font&gt;[] parameters)
 {
 }&lt;/code&gt;

{{forrige neste|forrige=Variabeldeklarasjon|neste=Variabelverdier}}</text>
      <sha1>tetkpiutu1sne7hib3s2ux4i6dlljq7</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Csharp/Variabelverdier</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3160</id>
    <revision>
      <id>10091</id>
      <parentid>9738</parentid>
      <timestamp>2007-07-30T21:32:21Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Henningmoe</username>
        <id>306</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>/* Tilegnelse av verdier */ stavekontroll</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2578" xml:space="preserve">== Tilegnelse av verdier ==

Det finnes faktisk en rekkemåter å tilegne en verdi til variabler, den enkleste er selvsagt =
&lt;pre&gt;var = 100;&lt;/pre&gt;
Men det finnes mange flere også
*+=, -=, *=, /=  Disse adderer, subtraherer, multipliserer eller dividerer verdien med seg selv, og har samme funksjon som x = x + y, x = x &amp;minus; y, x = x &amp;times; y, x = x &amp;divide; y.
*++ Legger til 1 til verdien, rekkefølgen her spiller en rolle, hvis ++ står foran (++x f.eks.) vil dette bli utført ''før'' noe annet, hvis det står etter derimot,vil det bli utført etter at instruksjonen er utført.
*-- Trekker fra 1 fra verdien, rekkefølgen her spiller en rolle, hvis -- står foran (--x f.eks.) vil dette bli utført ''før'' noe annet, hvis det står etter derimot,vil det bli utført etter at instruksjonen er utført.
Du har også noen binære operasjoner
*&lt;&lt;=, &gt;&gt;=  disse kalles bitshift, og kan også brukes som vanlige operasjoner. Det de gjør, er å flytte bitmønsteret et visst antall til venstre eller høyere.

=== Aritmetiske operatører ===

Dette er de vanligste matematiske operasjonene man har

*Addisjon, +
*Subtraksjon, -
*Multiplikasjon, *
*Divisjon, /
*Rest, % (Modulus)

Aritmetikk fungerer som man skulle forventet av matematikk, og man kan skrive så komplekse stykker man vil, med paranteser og funksjoner lagt inn.

Vær obs på at i enkelte tilfeller betyr * noe annet en multiplikasjon, men dette er i såpass sjeldne tilfeller, at det ikke engang er sikkert du kommer til å være borti det, nemlig [[#Pekere|pekere]].


=== Logiske operatører ===

Såkalte logical operators er akkurat det, logiske operasjoner.
Det finnes en rekke av disse

*Og som kjennetegnes &amp;&amp;
&lt;pre&gt;1 &amp; 1 = 1
0 &amp; 1 = 0
1 &amp; 0 = 0
0 &amp; 0 = 0&lt;/pre&gt;
*Eller som kjennetegnes ||
&lt;pre&gt;1 | 1 = 1
0 | 1 = 1
1 | 0 = 1
0 | 0 = 0&lt;/pre&gt;
*Ekskluderende eller, som kjennetegnes ^^ (dette er ikke opphøyd)
&lt;pre&gt;1 ^ 1 = 0
0 ^ 1 = 1
1 ^ 1 = 1
0 ^ 0 = 0&lt;/pre&gt;
*Likhet som kjennetegnes med ==
&lt;pre&gt;1 == 1 = 1
1 == 0 = 0
0 == 1 = 0
0 == 0 = 1&lt;/pre&gt;
*Ulik som kjennetegnes med !=
&lt;pre&gt;1 != 1 = 0
1 != 0 = 1
0 != 1 = 1
0 != 0 = 0&lt;/pre&gt;

Vær obs på at i enkelte tilfeller betyr * noe annet en Og, men dette er i såpass sjeldne tilfeller, at det ikke engang er sikkert du kommer til å være borti det, nemlig [[Csharp/Pekere#Pekere| pekere]].


Man har også mengde operasjoner, &gt;(større enn), &gt;=(større en eller lik), &lt;(mindre en) og &lt;=(mindre eller lik)
Her er det viktig at det ikke heter =&gt;, men &gt;=, altså spiller rekkefølgen stor rolle.

{{forrige neste|forrige=Funksjoner|neste=Hello World!}}</text>
      <sha1>la12x9ti81rexjnvi28q42d8z9n4ui9</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Csharp/Hello World!</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3161</id>
    <revision>
      <id>10092</id>
      <parentid>9739</parentid>
      <timestamp>2007-07-30T21:32:54Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Henningmoe</username>
        <id>306</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>/* Hello World! */ stavekontroll</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1137" xml:space="preserve">== Hello World! ==

Vi starter først med å lage et standard [http://no.wikipedia.org/wiki/Hello_world hello world!] program, som de fleste som vil programmere må igjennom.

&lt;code&gt;
 &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;namespace&lt;/font&gt; MyFirstApp
 {
   &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;public static class&lt;/font&gt; Program
   {
     &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;public static int&lt;/font&gt; main()
     {
       Console.WriteLine(&lt;font color=&quot;gray&quot;&gt;&quot;Hello World!&quot;&lt;/font&gt;);
     }
   }
 }&lt;/code&gt;

det ukjente her nå, skal være Console.WriteLine(&lt;font color=&quot;gray&quot;&gt;&quot;Hello World!&quot;&lt;/font&gt;); og &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;static&lt;/font&gt;.
Vi kikker nærmere på Console.WriteLine.
Det vi ser ved første øyekast, er at dette er en funksjon, på grunn av parentesene, og vi ser også at vi legger inn et argument, en &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;string&lt;/font&gt;, med verdien &lt;font color=&quot;gray&quot;&gt;&quot;Hello World!&quot;&lt;/font&gt;
Console.WriteLine er funksjonen vi kaller, som er en ''statisk'' funksjon i klassen Console.
En statisk funksjon, er en funksjon som ikke trenger å bli kalt fra en ''instansiert'' objekt (variabel som er tilegnet en verdi)

{{forrige neste|forrige=Variabelverdier|neste=Betinget utførelse}}</text>
      <sha1>jid090l03asip2o0y8y6j4nez5jnsfm</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Csharp/Betinget utførelse</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3162</id>
    <revision>
      <id>10093</id>
      <parentid>9740</parentid>
      <timestamp>2007-07-30T21:35:30Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Henningmoe</username>
        <id>306</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>/* Betinget utførelse */ stavekontroll pluss syntax highlight</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="5933" xml:space="preserve">== Betinget utførelse ==

Ofte vil man utføre instruksjoner basert på et utsagn, det finnes genrelt to måter å gjøre det på

=== If ===

&lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;if&lt;/font&gt; sjekker om et uttrykk blir &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;true&lt;/font&gt; eller &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;false&lt;/font&gt;, og utfører instruksjoner deretter
Man kan legge til &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;else if&lt;/font&gt;, for å utføre ytterligere instruksjoner basert på flere utsagn, og &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;else&lt;/font&gt; blir utført dersom alle blir &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;false&lt;/font&gt;.
Vær oppmerksom på at det er stor forskjell mellom sammenligning (==), og tilegnelse (=).
I en &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;if&lt;/font&gt; setning, brukes som regel kun sammenligning

&lt;code&gt;
 &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;if&lt;/font&gt;([verdi])
 {
 }
 &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;else if&lt;/font&gt;([verdi])
 {
 }
 &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;else&lt;/font&gt;
 {
 }&lt;/code&gt;

Man trenger ikke skrive &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;else&lt;/font&gt;, eller &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;else if&lt;/font&gt; hvis man ikke har bruk for det i funksjonen.

Et eksempel på &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;if&lt;/font&gt;, er at man kun vil fortsette hvis brukeren sitt brukernavn er riktig.

&lt;code&gt;
 &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;if&lt;/font&gt;(Environment.Username == &lt;font color=&quot;gray&quot;&gt;&quot;John Doe&quot;&lt;/font&gt;)
  MainAppLoop();
 &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;else&lt;/font&gt;
 {
   MessageBox.Show(&lt;font color=&quot;gray&quot;&gt;&quot;Unknown username!&quot;&lt;/font&gt;);
   &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;return&lt;/font&gt; 0;
 }&lt;/code&gt;

=== If som en funksjon ===
I de fleste språk, har man en funksjon, som kan utføre &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;if&lt;/font&gt; innenfor en linje, og gi tilbake et resultat basert på verdien i et uttrykk, i C# skrives denne med et spørsmålstegn (?) og else skrives som et kolon (:)
Et eksempel kan være at man vil tilegne en verdi til en Brush, basert på man vil ha svart eller hvit
&lt;code&gt;
 &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;public static&lt;/font&gt; System.Drawing.Brush GetBrush(&lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;bool&lt;/font&gt; black)
 {
   &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;return&lt;/font&gt; (black ? System.Drawing.Brushes.Black : System.Drawing.Brushes.White);
 }&lt;/code&gt;

=== ?? ===

Denne funksjonen, med det fiffige navnet ?? vil gi tilbake en verdi basert på om den første verdien er &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;null&lt;/font&gt; eller ikke.
Sett at man definerer en Brush et sted, men vil at hvis den er null, skal bli svart, bruker man ??
&lt;code&gt;
 &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;public class&lt;/font&gt; Circle
 {
   &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;protected&lt;/font&gt; System.Drawing.Brush m_fill;
   &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;public&lt;/font&gt; System.Drawing.Brush Fill { &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;get&lt;/font&gt; { &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;return&lt;/font&gt; m_fill; } &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;set&lt;/font&gt; { m_fill = &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;value&lt;/font&gt;; } }
   &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;public void&lt;/font&gt; Draw(Graphics g)
   {
     g.FillEllipse(m_fill ?? System.Drawing.Brushes.Transparent, &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;new&lt;/font&gt; System.Drawing.Rectangle(0, 0, 128, 128));
   }
 }&lt;/code&gt;

=== Switch ===

&lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;switch&lt;/font&gt; utfører instruksjoner basert på verdien i et uttrykk, man kan dermed si at &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;switch&lt;/font&gt; er en enkel form for &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;if&lt;/font&gt;.

først begynner man med å skrive &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;switch&lt;/font&gt;([uttrykk])
deretter har man en rekke &quot;cases&quot; som er basert på verdien, og eventuelt en &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;default&lt;/font&gt; på slutten, som fungerer på samme måte som &quot;else&quot; i &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;if&lt;/font&gt;
Alle &quot;cases&quot; må avsluttes av &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;break&lt;/font&gt;, &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;goto&lt;/font&gt;, &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;continue&lt;/font&gt; eller &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;return&lt;/font&gt;.

&lt;code&gt;
 DaysInWeek day = DaysInWeek.Tuesday;
 &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;switch&lt;/font&gt;(day)
 {
   &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;case&lt;/font&gt; DaysInWeek.Monday:
     Console.WriteLine(&lt;font color=&quot;gray&quot;&gt;&quot;Det er mandag i dag.&quot;&lt;/font&gt;);
     &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;break&lt;/font&gt;;
   &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;case&lt;/font&gt; DaysInWeek.Tuesday:
     Console.WriteLine(&lt;font color=&quot;gray&quot;&gt;&quot;Det er tirsdag i dag.&quot;&lt;/font&gt;);
     &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;break&lt;/font&gt;;
   &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;case&lt;/font&gt; DaysInWeek.Wednsday:
     Console.WriteLine(&lt;font color=&quot;gray&quot;&gt;&quot;Det er onsdag i dag.&quot;&lt;/font&gt;);
     &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;break&lt;/font&gt;;
   &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;case&lt;/font&gt; DaysInWeek.Thursday:
     Console.WriteLine(&lt;font color=&quot;gray&quot;&gt;&quot;Det er torsdag i dag.&quot;&lt;/font&gt;);
     &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;break&lt;/font&gt;;
   &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;case&lt;/font&gt; DaysInWeek.Friday:
     Console.WriteLine(&lt;font color=&quot;gray&quot;&gt;&quot;Det er fredag i dag.&quot;&lt;/font&gt;);
     &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;break&lt;/font&gt;;
   &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;case&lt;/font&gt; DaysInWeek.Saturday:
     Console.WriteLine(&lt;font color=&quot;gray&quot;&gt;&quot;Det er lørdag i dag.&quot;&lt;/font&gt;);
     &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;break&lt;/font&gt;;
   &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;case&lt;/font&gt; DaysInWeek.Sunday:
     Console.WriteLine(&lt;font color=&quot;gray&quot;&gt;&quot;Det er søndag i dag.&quot;&lt;/font&gt;);
     &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;break&lt;/font&gt;;
 }&lt;/code&gt;
Dette kunne selvsagt blitt løst mye mer elegant, men den er kun skrevet som eksempel.

=== Goto ===

&lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;goto&lt;/font&gt; er en funksjon i C# som generelt sett er noe man skal styre unna, det trengs i noen svært få tilfeller, men kan også brukes i C# i switch for å gå til andre cases.
&lt;code&gt;
 &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;int&lt;/font&gt; d = 3;
 &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;switch&lt;/font&gt;(d)
 {
 &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;case&lt;/font&gt; 0:
   MessageBox.Show(&lt;font color=&quot;gray&quot;&gt;&quot;Hello World!&quot;&lt;/font&gt;);
   &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;break&lt;/font&gt;;
 &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;default&lt;/font&gt;:
   &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;goto case&lt;/font&gt; 0;
 }&lt;/code&gt;

I dette eksempelet vil alle utfall føre til at den utfører instruksjonene i &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;case&lt;/font&gt; 0.

For å bruke &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;goto&lt;/font&gt; utenom cases, må man definere en label. En label er rett og slett et navn på en posisjon i koden, og brukes kun til &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;goto&lt;/font&gt;.
En label må inneholde et unikt navn, etterfulgt av et kolon, og kan kun stå i funksjoner.

&lt;code&gt;
 loop:
 MessageBox.Show(&lt;font color=&quot;gray&quot;&gt;&quot;Hello World!&quot;&lt;/font&gt;);
 &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;goto&lt;/font&gt; loop;&lt;/code&gt;

Denne funksjonen vil skape en evig loop

{{forrige neste|forrige=Hello World!|neste=Løkker}}</text>
      <sha1>d7ey6q4sjhuyskeyovtg5dxxzb7v3ga</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Csharp/Løkker</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3163</id>
    <revision>
      <id>35831</id>
      <parentid>10095</parentid>
      <timestamp>2014-08-12T13:12:46Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>91.123.49.70</ip>
      </contributor>
      <comment>/* While */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="6274" xml:space="preserve">== Løkker ==

Ofte vil man utføre en rekke instruksjoner flere ganger, dette kan generelt gjøres på tre måter, &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;for&lt;/font&gt;, &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;foreach&lt;/font&gt; og &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;while&lt;/font&gt;.

=== For ===

&lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;for&lt;/font&gt; løkker utfører instruksjoner helt til et uttrykk blir &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;false&lt;/font&gt;, den tar 3 &quot;parameter&quot; (egentlig instruksjoner, det er derfor de er adskilt med semikolon, og ikke komma)
&lt;code&gt;
 &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;for&lt;/font&gt;([initsialisering];[uttrykk];[uttrykk])
 {
 }&lt;/code&gt;

generelt brukes denne til å gå igjennom en liste eller array

&lt;code&gt;
 &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;for&lt;/font&gt;(&lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;int&lt;/font&gt; x = 1; x &lt;= 100; x++)
 {
   Console.WriteLine(x.ToString());
 }&lt;/code&gt;

Denne funksjonen vil telle fra 1 til 100, og skrive det i console vinduet.
En løkke kan avsluttes med nøkkelordet &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;break&lt;/font&gt;. Nøkkelordet &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;continue&lt;/font&gt; får løkken til å sjekke, og starte på nytt.
Man kan ha flere uttrykk i hver del ved å skille dem med komma.

=== Foreach ===

&lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;foreach&lt;/font&gt; er en løkke funksjon, som går igjennom alle objekter i en mengde. (array, collection eller lignende)
Dette gjør at du slipper telleren i &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;for&lt;/font&gt;, hvis man egentlig ikke trenger den.
&lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;foreach&lt;/font&gt; sin syntaks er ganske enkel, den starter med nøkkelordet &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;foreach&lt;/font&gt; etterfulgt av parentes, som inneholder en variabel deklarasjon, etterfulgt av nøkkelordet &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;in&lt;/font&gt; etterfulgt av mengden man vil gå igjennom

&lt;code&gt;
 &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;foreach&lt;/font&gt;(&lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;object&lt;/font&gt; obj &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;in&lt;/font&gt; collection)
 {
 }&lt;/code&gt;

Innenfor kodeblokken, kan man bruke obj som en vanlig variabel.
Et eksempel, ville vært en array med &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;string&lt;/font&gt;, som skal skrives til consolen.

&lt;code&gt;
 &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;string&lt;/font&gt;[] names = &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;new string&lt;/font&gt;[] {&lt;font color=&quot;gray&quot;&gt;&quot;Anders Andersen&quot;&lt;/font&gt;, &lt;font color=&quot;gray&quot;&gt;&quot;Børre Børresen&quot;&lt;/font&gt;, &lt;font color=&quot;gray&quot;&gt;&quot;Silje Olsen&quot;&lt;/font&gt;, &lt;font color=&quot;gray&quot;&gt;&quot;Fredrik Hansen&quot;&lt;/font&gt;, &lt;font color=&quot;gray&quot;&gt;&quot;Julie Sørensen&quot;&lt;/font&gt;, &lt;font color=&quot;gray&quot;&gt;&quot;Lise Andersen&quot;&lt;/font&gt;};
 &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;foreach&lt;/font&gt;(&lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;string&lt;/font&gt; name &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;in&lt;/font&gt; names)
  Console.WriteLine(name);&lt;/code&gt;

Man kan ikke slette, eller legge til objekter i en collection, mens en forach jobber på den, dette vil føre til en exception.
Måten å gjøre det på, er å legge alle som skal slettes, inn i en ny collection, og deretter slette alle i den nye fra den gamle, etter foreach er ferdig.

&lt;code&gt;
 List&amp;lsaquo;&lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;string&lt;/font&gt;&amp;rsaquo; names = &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;new&lt;/font&gt; List&amp;lsaquo;&lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;string&lt;/font&gt;&amp;rsaquo;(&lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;new string&lt;/font&gt;[] {&lt;font color=&quot;gray&quot;&gt;&quot;Anders Andersen&quot;&lt;/font&gt;, &lt;font color=&quot;gray&quot;&gt;&quot;Børre Børresen&quot;&lt;/font&gt;, &lt;font color=&quot;gray&quot;&gt;&quot;Silje Olsen&quot;&lt;/font&gt;, &lt;font color=&quot;gray&quot;&gt;&quot;Fredrik Hansen&quot;&lt;/font&gt;, &lt;font color=&quot;gray&quot;&gt;&quot;Julie Sørensen&quot;&lt;/font&gt;, &lt;font color=&quot;gray&quot;&gt;&quot;Lise Andersen&quot;&lt;/font&gt;} );
 List&amp;lsaquo;&lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;string&lt;/font&gt;&amp;rsaquo; delete_these = &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;new&lt;/font&gt; List&lt;string&gt;();
 &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;foreach&lt;/font&gt;(&lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;string&lt;/font&gt; name &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;in&lt;/font&gt; names)
 {
   &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;if&lt;/font&gt;(name.StartsWidth(&lt;font color=&quot;gray&quot;&gt;&quot;John&quot;&lt;/font&gt;))
     delete_these.Add(name);
   &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;else&lt;/font&gt;
     Console.WriteLine(name);
 }

 &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;foreach&lt;/font&gt;(&lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;string&lt;/font&gt; name &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;in&lt;/font&gt; delete_this)
   names.Remove(name);&lt;/code&gt;

=== While ===

&lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;while&lt;/font&gt; tar et parameter av typen &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;bool&lt;/font&gt;, og vil utføre alle funksjoner helt til det parameter blir satt til &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;false&lt;/font&gt;.

&lt;code&gt;
 &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;bool&lt;/font&gt; app_running = &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;true&lt;/font&gt;;
 &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;while&lt;/font&gt;(app_running)
 {
   Console.WriteLine(&lt;font color=&quot;gray&quot;&gt;&quot;Hello World!&quot;&lt;/font&gt;);
   app_running = &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;false&lt;/font&gt;;
 }&lt;/code&gt;

Dette vil lage en løkke som kun utføres én gang.

En løkke kan avsluttes med nøkkelordet &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;break&lt;/font&gt;. Nøkkelordet &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;continue&lt;/font&gt; får løkken til å sjekke, og starte på nytt.

==Iteratorer==
Iteratorer er objekter som støtter ''enumeration'', dvs. funksjonalitet via metoder for å gå gjennom en sekvens med verdier fra et objekt som implementerer &lt;code&gt;IEnumerable&lt;/code&gt;-grensesnittet. &lt;code&gt;Foreach&lt;/code&gt;-kommandoen er den vanligste måten å bruke dem på.
===Genererte iteratorer med &lt;code&gt;Yield&lt;/code&gt;-nøkkelordet===
&lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;yield&lt;/font&gt;-nøkkelordet er et nokså unikt tillegg til C# 2.0 og forenkler i stor grad skapelsen av iteratorer. Når en bruker &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;yield return&lt;/font&gt;, vil koden fortsette å kjøre fra det punktet etter neste verdi er anmodet (via MoveNext), ulikt &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;return&lt;/font&gt; som returnerer umiddelbart. En indikererer at sekvensen er ferdig via &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;yield break&lt;/font&gt;-uttrykket. 

 &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;using&lt;/font&gt; System.Collections.Generic;
 &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;using&lt;/font&gt; System;
 
 &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;public class&lt;/font&gt; YieldSample {
   &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;static&lt;/font&gt; IEnumerable&lt;DateTime&gt; GenerateTimes()
   {
     DateTime limit = DateTime.Now + &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;new&lt;/font&gt; TimeSpan(0,0,30);
     &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;while&lt;/font&gt; (DateTime.Now &lt; limit) &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;yield return&lt;/font&gt; DateTime.Now;
     &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;yield break&lt;/font&gt;;
   }
 
   &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;static&lt;/font&gt; void Main()
   {
     &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;foreach&lt;/font&gt; (DateTime d &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;in&lt;/font&gt; GenerateTimes())
     {
       System.Console.WriteLine(d);
       System.Console.Read();
     }
   }
 }
Bemerk at du definerer funksjonens returtype til en generisk &lt;code&gt;System.Collections.Generic.IEnumerable&lt;/code&gt;, der datatypen i parameteren er den ønskede datatype av verdiene i sekvensen vi returnerer. I tillegg eksekveres kodeblokken til foreach-uttrykket innimellom yield return-uttrykkene.

{{forrige neste|forrige=Betinget utførelse|neste=Generics}}</text>
      <sha1>jxqa3gvaxqt5xak0w9e1zk5ip4wrw5v</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Csharp/Generics</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3164</id>
    <revision>
      <id>9742</id>
      <parentid>9693</parentid>
      <timestamp>2007-07-17T16:03:12Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Henningmoe</username>
        <id>306</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2036" xml:space="preserve">== Generics ==

Generics er en funksjon laget for å støtte en generell funksjon i en funksjon eller objekt.
Dette brukes hovedsaklig til å lage forskjellige collections eller lignende.
De fleste generic klasser i .NET 2.0 ligger i System.Collections.Generic.
Man kan skrive egne, ved å bruke haker etter objektnavnet, og fylle inn et eller flere navn på varierende datatyper, disse navnene må være unike.
Ofte blir bare T brukt, men man kan skrive hva man vil, eller så mange man trenger i listen, skilt av komma.
&lt;code&gt;
 &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;public class&lt;/font&gt; MyGenericClass&amp;lsaquo;T&amp;rsaquo;
 {
 &amp;nbsp;
 }&lt;/code&gt;

T vil da fungere som en egen datatype, og bli erstattet når klassen blir tatt i bruk.
Generics kan brukes på alle slags objektdefiniesjoner, fra funksjoner til klasser.
For å instansiere en generisk klasse, bruker vi igjen hakene, men bytter ut T med en datatype som vi ønsker å bruke.

&lt;code&gt;
 MyGenericClass&amp;lsaquo;float&amp;rsaquo; my_class;&lt;/code&gt;

Et eksempel på en generic class

&lt;code&gt;
 &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;public class&lt;/font&gt; MyGenericArray&amp;lsaquo;T&amp;rsaquo;
 {
   T[] m_arr;
   &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;public void&lt;/font&gt; Add(T value)
   {
     T[] new_arr = &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;new&lt;/font&gt; T[m_arr.Length + 1];
     m_arr.CopyTo(new_arr, 0);
     m_arr = new_arr;
     m_arr[m_arr.Length - 1] = value;
   }
   &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;public void&lt;/font&gt; Clear()
   {
     m_arr = &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;new&lt;/font&gt; T[] { };
   }
   &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;public&lt;/font&gt; MyGenericArray()
   {
     Clear();
   }
   &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;public&lt;/font&gt; T &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;this&lt;/font&gt;[&lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;int&lt;/font&gt; index]
   {
     &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;get&lt;/font&gt; { &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;return&lt;/font&gt; m_arr[index]; }
     &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;set&lt;/font&gt; { m_arr[index] = value; }
   }
 }&lt;/code&gt;

Generics brukes også til IEnumerable&lt;ref&gt;http://msdn2.microsoft.com/en-us/library/9eekhta0.aspx&lt;/ref&gt; klassen, som gjør at man kan bruke foreach på et egendefinert objekt.

&lt;references /&gt;

{{forrige neste|forrige=Løkker|neste=Egenskaper}}</text>
      <sha1>ti3f4eibiwdbvods80wsug5z4uwbw3n</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Csharp/Egenskaper</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3165</id>
    <revision>
      <id>10025</id>
      <parentid>9743</parentid>
      <timestamp>2007-07-25T18:49:26Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Henningmoe</username>
        <id>306</id>
      </contributor>
      <comment>/* Egenskaper */ Stavefeil og litt opprydding</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2237" xml:space="preserve">== Egenskaper==

En &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;class&lt;/font&gt;, &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;struct&lt;/font&gt; og &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;interface&lt;/font&gt; kan inneholde egenskaper, en egenskap kan skrives til, leses fra, eller begge deler, avhengig av hva som trengs.

&lt;code&gt;
 [access modifier] [dataype] [navn på egenskapen]
 {
   &lt;font color=&quot;green&quot;&gt;// Dropp hele get for å lage en egenskap som kun kan skrives til&lt;/font&gt;
   &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;get&lt;/font&gt;
   {
   }
   &lt;font color=&quot;green&quot;&gt;// Dropp hele set for å lage en egenskap som kun kan leses fra&lt;/font&gt;
   &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;set&lt;/font&gt;
   {
   }
 }&lt;/code&gt;

Her ser vi at i motsetning til funksjoner, skal ikke properties ha noen paranteser, men to interne funksjoner kalt get og set.
get er i bunn og grunn en helt vanlig funksjon, med samme datatypen som egenskapen, man skal derfor bruke funksjonen &quot;return&quot; for å returnere en verdi.
set er en annen funksjon, som har et gjemt parameter, som heter &quot;value&quot;, dette er innverdien til egenskapen.

Internt i .NET vil det lages to funksjoner, f.eks. på en egenskap av typen int som heter size, og kan både leses, og skrives til, vil bli laget slik internt i .NET:
 public int get_size()
 public void set_size(int value)
Men dette er gjemt for programmereren, med mindre programmereren bruker C++.NET

La oss begynne med å lage en struktur, kalt &quot;CustomPoint&quot;
&lt;code&gt;
 &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;public struct&lt;/font&gt; CustomPoint
 {
   &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;private int&lt;/font&gt; m_x; &lt;font color=&quot;green&quot;&gt;// Variabelen som inneholder verdien X&lt;/font&gt;
   &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;private int&lt;/font&gt; m_y; &lt;font color=&quot;green&quot;&gt;// Variabelen som inneholder verdien Y&lt;/font&gt;
   &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;public int&lt;/font&gt; X
   {
     &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;get&lt;/font&gt;
     {
       &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;return&lt;/font&gt; m_x;
     }
     &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;set&lt;/font&gt;
     {
       m_x = &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;value&lt;/font&gt;;
     }
   }
   &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;public int&lt;/font&gt; Y
   {
     &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;get&lt;/font&gt;
     {
       &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;return&lt;/font&gt; m_y;
     }
     &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;set&lt;/font&gt;
     {
       m_y = &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;value&lt;/font&gt;;
     }
   }
 }&lt;/code&gt;

Dette gir oss en struktur som inneholder X og Y

{{forrige neste|forrige=Generics|neste=Constructors og destructors}}</text>
      <sha1>ib7ndrgnbbwke8y6pljeeopfmky8b60</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Csharp/Constructors og destructors</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3166</id>
    <revision>
      <id>10026</id>
      <parentid>9744</parentid>
      <timestamp>2007-07-25T18:56:41Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Henningmoe</username>
        <id>306</id>
      </contributor>
      <comment>/* Constructor */ oppussing</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3255" xml:space="preserve">== Constructors og destructors ==

=== Constructor ===
Constructors er funksjoner med samme navn som klassen, og skal ikke ha noen som helst returverdi.
Det disse gjør, er å sette opp verdiene i klassen etter eventuelle parameter som blir gitt til funksjonen.
Disse funksjonene er synlige når man bruker operator &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;new&lt;/font&gt;.
&lt;code&gt;
 &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;public struct&lt;/font&gt; CustomPoint
 {
   &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;private int&lt;/font&gt; m_x; &lt;font color=&quot;green&quot;&gt;// Variabelen som inneholder X&lt;/font&gt;
   &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;private int&lt;/font&gt; m_y; &lt;font color=&quot;green&quot;&gt;// Variabelen som inneholder Y&lt;/font&gt;
   &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;public int&lt;/font&gt; X
   {
     &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;get&lt;/font&gt;
     {
       &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;return&lt;/font&gt; m_x;
     }
     &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;set&lt;/font&gt;
     {
       m_x = &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;value&lt;/font&gt;;
     }
   }
   &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;public int&lt;/font&gt; Y
   {
     &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;get&lt;/font&gt;
     {
       &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;return&lt;/font&gt; m_y;
     }
     &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;set&lt;/font&gt;
     {
       m_y = &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;value&lt;/font&gt;;
     }
   }
 &amp;nbsp;
   &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;public&lt;/font&gt; CustomPoint(&lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;int&lt;/font&gt; x, &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;int&lt;/font&gt; y)
   {
     &lt;font color=&quot;green&quot;&gt;// I en struktur, må alle egenskaper få en verdi&lt;/font&gt;
     m_x = x;
     m_y = y;
   }
 }
&lt;/code&gt;

Her definerer vi en constructor, som tar x og y som parameter, dette gjør at vi nå kan kalle denne funksjonen hver gang vi vil lage et nytt CustomPoint, framfor å lage en CustomPoint variabel og sette verdiene selv.

&lt;code&gt;
 &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;public void&lt;/font&gt; main()
 {
   CustomPoint p = &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;new&lt;/font&gt; CustomPoint(32, 32);
 }&lt;/code&gt;

I motsetning til &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;class&lt;/font&gt;, kan ikke structs ha en constructor uten parameter, dessuten må 'alle' felt tilegnes en verdi i løpet av constructoren. Dette er av samme grunn som at man ikke kan bruke en variabel ellers i programmet uten først å gi den en verdi, for som sagt tidligere, så vil en variabel som ikke er spesifikt gitt en verdi, ha en tilfeldig verdi. 

Constructors er veldig kjekt hvis man vil gi klasser eller strukturer som parameter i en funksjon, så en slipper å definere en variabel for å kun bruke det som et parameter i en funksjon.

=== Destructor ===
Destructors er funksjoner som skal ta seg av trygg fjerning av verdier og objekter, men siden destructors ikke er garantert at blir kalt, vil du sjeldent, eller aldri bruke dem.
Uansett så deklareres destructors ved å gi tegnet tilde, ~ etterfulgt av navnet på klassen. Destructors skal ikke ha noen access modifier.

&lt;code&gt;
 &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;public class&lt;/font&gt; MyClass
 {
   &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;public int&lt;/font&gt; variable;
   &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;public&lt;/font&gt; MyClass(&lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;int&lt;/font&gt; i)
   {
     variable = i;
   }
   ~MyClass()
   {
     &lt;font color=&quot;green&quot;&gt;// Dette er helt unødvendig kode, og er laget kun for å illustrere destructors.&lt;/font&gt;
     variable = 0;
   }
 }&lt;/code&gt;

Men siden disse ikke alltid blir kalt, bruker vi et interface som heter IDisposable i de få tilfellene dette er nødvendig, som ofte er ved bruk av native funksjoner, eller databaser.

{{forrige neste|forrige=Egenskaper|neste=Delegates}}</text>
      <sha1>hupl0qi6o9xe8vg04wmlfmdv9lugzat</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Csharp/Delegates</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3167</id>
    <revision>
      <id>10027</id>
      <parentid>9745</parentid>
      <timestamp>2007-07-25T18:57:53Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Henningmoe</username>
        <id>306</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>/* Anonymous functions */ lite tillegg</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2539" xml:space="preserve">== Delegates ==

Delegates er referanser til funksjoner, og også en reference type, og blir hyppig brukt til såkalte [[#Events| events]] i .NET som vi skal kikke på etterhvert.
Disse kan også brukes til å kommunisere med funksjoner i native biblioteker, men måten dette gjøres på, vil jeg ikke gå nærmere inn på.
delegates deklareres nesten som en funksjon.
&lt;code&gt;
 &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;public delegate int&lt;/font&gt; MyFunction();&lt;/code&gt;
MyFunction vil nå bli en datatype, som kan brukes i events, eller i andre tilfeller.
for å deklarere en variabel av typen MyFunction, gjør man det samme som vanlige variabler, men for å initsialisere, må man tenke seg at dette er en klasse.
&lt;code&gt;
 MyFunction func = &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;new&lt;/font&gt; MyFunction(&lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;this&lt;/font&gt;.AFunction);&lt;/code&gt;
der AFunction er en hvilken som helst funksjon som passer definisjonen til MyFunction.
Deretter kaller man vairablen som om det var en funksjon
&lt;code&gt;
 &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;int&lt;/font&gt; myint = func();&lt;/code&gt;
=== Anonymous functions ===
I enkelte tilfeller er man også interresert i noe som kalles anonyme funksjoner, som regel blir dette gjort fordi det blir mindre kode. Denne funksjonen er kun tilgjengelig i .NET 2.0 og utover.
Se på en funksjon som heter System.Drawing.Image.GetThumbnailImage.
Denne tar nå en funksjon, som er en delegate, som alltid skal returnere false. Man kunne laget en egen funksjon som returnerer false, men det enkleste er å bruke anonyme funksjoner.
&lt;code&gt;
 System.Drawing.Bitmap bmp = System.Drawing.Bitmap.FromImage(&lt;font color=&quot;gray&quot;&gt;&quot;C:\\image.bmp&quot;&lt;/font&gt;);
 System.Drawing.Bitmap thumb = bmp.GetThumbnailImage(64, 64, &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;new&lt;/font&gt; System.Drawing.Image.GetThumbnailImageAbort() { &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;return false&lt;/font&gt;; }, IntPtr.Zero);&lt;/code&gt;

=== Events ===

Events er funksjoner som blir kalt når en spesiell ting utføres, som hvis brukeren trykker på museknappen, vil Click event bli avfyrt på kontrollen som trykkes på.
Events er i utgangspunktet kun en array med delegates, og en delegate kreves for å deklarere en event.
Man må også alltid huske å sjekke om en event er tilegnet en eller flere verdier, ved å sjekke om den er null
&lt;code&gt;
 &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;public delegate int&lt;/font&gt; mydelegate();
 &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;public event&lt;/font&gt; mydelegate MyEvent;
 &lt;font color=&quot;green&quot;&gt;//...&lt;/font&gt;
 &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;if&lt;/font&gt;(MyEvent != &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;null&lt;/font&gt;)
   MyEvent();&lt;/code&gt;

{{forrige neste|forrige=Constructors og destructors|neste=Feilbehandling}}</text>
      <sha1>bb1akekbrlf03zkx4m3asyj4d8r4duj</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Csharp/Feilbehandling</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3168</id>
    <revision>
      <id>19215</id>
      <parentid>10028</parentid>
      <timestamp>2009-09-25T08:14:55Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>194.75.159.78</ip>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2753" xml:space="preserve">== Feilbehandling (exceptions) ==

Exceptions er objekt orientert feilbehandling.
Alle feil vil gi en exception, som bør behandles, ellers vil programmet gi ifra seg en stor feilmelding der det står &quot;Unhandled Exception&quot;.
For å behandle feil, bruker man en try-catch-finally blokk.
En try-catch blokk må inneholde en rekke instruskjoner i try blokken, og minst én catch blokk, finally er valgfri.
En catch blokk må inneholde ett parameter, det kan enten være en datatype, eller en variabel.
Hvis det står kun en datatype i parameterlistn, vil den fange opp alle feil av den typen, hvis det står en variabel, vil den fange opp alle feil av den typen, og lagre all informasjon i variabelen.
Finally vil bli kalt uansett om funksjonen feilet eller ikke, og er som regel ikke nødvendig.

&lt;code&gt;
 &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;int&lt;/font&gt; ParseString(&lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;string&lt;/font&gt; value)
 {
   &lt;font color=&quot;green&quot;&gt;// Deklarer en variabel som skal inneholde verdien&lt;/font&gt;
   &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;int&lt;/font&gt; val = 0;
   &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;try&lt;/font&gt;
   {
     &lt;font color=&quot;green&quot;&gt;// Forsøk å parse tekst strengen&lt;/font&gt;
     val = &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;int&lt;/font&gt;.Parse(value);
   }
   &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;catch&lt;/font&gt;(FormateException ex)
   {
     &lt;font color=&quot;green&quot;&gt;// Her deklarerer vi ex som variabel, så vi vet litt mer om hva som er feil
     // ex vil inneholde all feilinformasjon
     // Vi viser frem en meldingsboks som inneholder informasjon om feilen&lt;/font&gt;
     MessageBox.Show(ex.Message);
   }
   &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;catch&lt;/font&gt;(OverflowException)
   {
     &lt;font color=&quot;green&quot;&gt;// Her vet vi hva som er feil, så vi trenger ikke noen variabel&lt;/font&gt;
     MessageBox.Show(&lt;font color=&quot;gray&quot;&gt;&quot;Verdi falt utenfor tilatte område.&quot;&lt;/font&gt;);
   }
   &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;finally&lt;/font&gt;
   {
     &lt;font color=&quot;green&quot;&gt;// Dette skjer uavhengig om int.Parse feilet eller ikke
     // derfor returnerer vi verdien her.
     // Hvis int.Parse feiler, returnerer vi null&lt;/font&gt;
     &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;return&lt;/font&gt; val;
   }
 }&lt;/code&gt;

Denne funksjonen vil komme med feilmeldinger hvis verdien i value ikke lar seg oversette.

For å kaste egne exceptions, bruker man funksjonen &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;throw&lt;/font&gt;.
&lt;code&gt;
 &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;throw new&lt;/font&gt; Exception(&lt;font color=&quot;gray&quot;&gt;&quot;Hello World!&quot;&lt;/font&gt;);&lt;/code&gt;

Det finnes en rekke exception typer, og man kan definere egne, det er best å lage egne, eller bruke andre framfor å kaste Exception.
Grunnen til dette, er at det blir lettere å luke ut feil, og behandle dem på riktig måte, siden try-catch er et filter netopp med dette formålet.

I motsetning til noen andre språk, er det ikke nødvendig å behandle alle feil som kan oppstå.

{{forrige neste|forrige=Delegates|neste=Preprocessor}}</text>
      <sha1>7y6e68jsv9p2i15v9pqo3fjpf843w5x</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Csharp/Preprocessor</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3169</id>
    <revision>
      <id>9749</id>
      <parentid>9747</parentid>
      <timestamp>2007-07-17T16:07:05Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Henningmoe</username>
        <id>306</id>
      </contributor>
      <comment>/* Kapittel 17 - Egendefinerte operatører */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1708" xml:space="preserve">== Preprocessor direktiver ==

C# støtter noen få preprocessor direktiver, det noen av disse gjør, er å gi informasjon til compileren om forskjellige deler av koden, noen direktiver er for å fjerne kode, andre er for å gi compileren annen relevant informasjon.
Alle preprocessor direktiv starter med et nummertegn #
De som er tilgjengelig, er
*&lt;font color=&quot;darkblue&quot;&gt;&lt;nowiki&gt;#if&lt;/nowiki&gt;&lt;/font&gt; er en forholdsvis vanlig if setning, koden innenfor blir inkludert hvis uttrykket blir true  Vanlig bruk er å inkludere kode hvis det er debug compile &lt;nowiki&gt;#if DEBUG&lt;/nowiki&gt;
*&lt;font color=&quot;darkblue&quot;&gt;&lt;nowiki&gt;#else&lt;/nowiki&gt;&lt;/font&gt;
*&lt;font color=&quot;darkblue&quot;&gt;&lt;nowiki&gt;#elif&lt;/nowiki&gt;&lt;/font&gt; forkortelse for else if
*&lt;font color=&quot;darkblue&quot;&gt;&lt;nowiki&gt;#endif&lt;/nowiki&gt;&lt;/font&gt;, alle if, elif må avsluttes med en endif
*&lt;font color=&quot;darkblue&quot;&gt;&lt;nowiki&gt;#define&lt;/nowiki&gt;&lt;/font&gt; definerer en konstant, som kan brukes senere
*&lt;font color=&quot;darkblue&quot;&gt;&lt;nowiki&gt;#undef&lt;/nowiki&gt;&lt;/font&gt; sletter en konstant
*&lt;font color=&quot;darkblue&quot;&gt;&lt;nowiki&gt;#warning&lt;/nowiki&gt;&lt;/font&gt; gir en advarsel i compiler output
*&lt;font color=&quot;darkblue&quot;&gt;&lt;nowiki&gt;#error&lt;/nowiki&gt;&lt;/font&gt; gir feil i compiler output
*&lt;font color=&quot;darkblue&quot;&gt;&lt;nowiki&gt;#line&lt;/nowiki&gt;&lt;/font&gt; lar deg bytte hvilken linje compileren sier dette er, og evt hvilken kodefil den hører til. Dette kan være nyttig hvis kodefilene ikke er like som filen som kompileres.
*&lt;font color=&quot;darkblue&quot;&gt;&lt;nowiki&gt;#region&lt;/nowiki&gt;&lt;/font&gt; er kun for å gjøre koden mer oversiktelig i Visual Studio, og vil bli ignorert av compileren.
*&lt;font color=&quot;darkblue&quot;&gt;&lt;nowiki&gt;#endregion&lt;/nowiki&gt;&lt;/font&gt; alle region må avsluttes med endregion.

{{forrige neste|forrige=Feilbehandling|neste=Egendefinerte operatører}}</text>
      <sha1>o9bmuagznxgkzv7h0oedsu7yfyxdmxl</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Csharp/Egendefinerte operatører</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3170</id>
    <revision>
      <id>9748</id>
      <parentid>9710</parentid>
      <timestamp>2007-07-17T16:06:54Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Henningmoe</username>
        <id>306</id>
      </contributor>
      <comment>/* Kapittel 18 - Binære operasjoner */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2304" xml:space="preserve">== Operator overloading ==

C# støtter noe som svært få andre språk støtter, nemlig muligheten til å legge til funksjoner for behandling av aritmetikk med klasser og strukturer.
Alle operators som addisjon, subtraksjon, multiplikasjon og divisjon, må deklareres som en static funksjon, med nøkkelordet operator foran, og tar to parameter, som er hver av objektene som skal behandles.

La oss ta for oss klassen Point, og legge til noen operatører

&lt;code&gt;
 &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;public struct&lt;/font&gt; Point
 {
   &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;float&lt;/font&gt; m_x;
   &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;float&lt;/font&gt; m_y;
 &amp;nbsp;
   &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;public float&lt;/font&gt; X { &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;get&lt;/font&gt; { &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;return&lt;/font&gt; m_x; } &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;set&lt;/font&gt; { m_x = &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;value&lt;/font&gt;; } }
   &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;public float&lt;/font&gt; Y { &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;get&lt;/font&gt; { &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;return&lt;/font&gt; m_y; } &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;set&lt;/font&gt; { m_y = &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;value&lt;/font&gt;; } }
 &amp;nbsp;
   &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;public&lt;/font&gt; Point(&lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;float&lt;/font&gt; x, &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;float&lt;/font&gt; y)
   {
     m_x = x; m_y = y;
   }
 &amp;nbsp;
   &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;public static&lt;/font&gt; Point &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;operator&lt;/font&gt; + (Point a, Point b)
   {
     &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;return new&lt;/font&gt; Point(a.X + b.X, a.Y + b.Y);
   }
   &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;public static&lt;/font&gt; Point &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;operator&lt;/font&gt; - (Point a, Point b)
   {
     &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;return new&lt;/font&gt; Point(a.X - b.X, a.Y - b.Y);
   }
   &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;public static&lt;/font&gt; Point &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;operator&lt;/font&gt; * (Point a, Point b)
   {
     &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;return new&lt;/font&gt; Point(a.X * b.X, a.Y * b.Y);
   }
   &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;public static&lt;/font&gt; Point &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;operator&lt;/font&gt; / (Point a, Point b)
   {
     &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;return new&lt;/font&gt; Point(a.X / b.X, a.Y / b.Y);
   }
 }&lt;/code&gt;

Nå kan man bruke denne strukturen i en helt vanlig aritmetisk operasjon (men kun med Point som datatype)

&lt;code&gt;
 &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;public&lt;/font&gt; Point foo()
 {
   Point a = &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;new&lt;/font&gt; Point(16, 32);
   Point b = &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;new&lt;/font&gt; Point(64, 1);
   &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;return&lt;/font&gt; a + b * b;
 }&lt;/code&gt;

{{forrige neste|forrige=Preprocessor|neste=Binære operasjoner}}</text>
      <sha1>dqsncr0e0vqzgk6ge3m4gdvkp95scxh</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Csharp/Binære operasjoner</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3171</id>
    <revision>
      <id>34855</id>
      <parentid>10032</parentid>
      <timestamp>2013-07-20T11:57:31Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>77.110.227.94</ip>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2073" xml:space="preserve">== Binære operasjoner ==

Som alle andre programmeringsspråk, benytter C# [http://no.wikipedia.org/wiki/Bin%C3%A6rt_tallsystem binærtall] i bunn og grunn, fordi prosessoren gjør det.
I noen tilfeller er man interessert i å jobbe på et binært nivå, og da bruker man binære operasjonene: Og, eller ekskluderende eller, og bitshift.
Man regner bit fra høyere mot venstre, som med tall.
Verdien av hvert byte er i samme rekkefølge.
 &lt;-Høyest                   Lavest-&gt; 
 11111111 11111111 11111111 11111111
     3        2        1        0
&lt;/pre&gt;
*&amp; binær og
*| binær eller
*^ binær ekskluderende eller
*&gt;&gt; binær shift høyere
*&lt;&lt; binær shift venstre

og, eller og ekskluderende eller har stort sett samme resultat her, som i logisk, men her jobbes det på hvert bit, framfor hele tallet som helhet.
bitshift flytter bitmønsteret i tallet med spesifisert antall.
f.eks.
&lt;pre&gt;00000001 &lt;&lt; 1 = 00000010
00000001 &lt;&lt; 4 = 00010000&lt;/pre&gt;

hvis bit forsvinner ut av tallet, kalles det overflow, men vil ikke gi noen feilmelding, og verdien av bittet er tapt.

binær og kan brukes for å teste om bit er satt, dette er spesielt nyttig sammen med enums, som DaysInWeek enumen som vi definerte tidligere.
Man kan da si at man har flere verdier i én, og etterpå teste verdien.
Man bruker Og for å legge til flere bit.

&lt;code&gt;
 DaysInWeek days_at_mother;
 days_at_mother = DaysInWeek.Monday | DaysInWeek.Wednsday | DaysInWeek.Sunday;
 &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;if&lt;/font&gt;( (days_at_mother &amp; DaysInWeek.Thursday) == DaysInWeek.Thursday )
   MessageBox.Show(&lt;font color=&quot;gray&quot;&gt;&quot;I was at my mother thursday&quot;&lt;/font&gt;);
 &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;else&lt;/font&gt;
   MessageBox.Show(&lt;font color=&quot;gray&quot;&gt;&quot;I was at home thursday.&quot;&lt;/font&gt;);&lt;/code&gt;

Merk her at vi først henter ut alle bits i days_at_mother som også er i Thursday, og sjekker at ''de er like'', hvis Thursday består av flere bit, men bare ett av dem er satt, ville vi fått true dersom vi hadde sjekket om det var større, derfor skal man alltid sjekke med &quot;==&quot;.

{{forrige neste|forrige=Egendefinerte operatører|neste=Pekere}}</text>
      <sha1>jyjl4dbr9d40ce3s08jywbezpxuusy5</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Csharp/Pekere</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3172</id>
    <revision>
      <id>17006</id>
      <parentid>9883</parentid>
      <timestamp>2009-02-04T09:13:16Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>80.232.122.36</ip>
      </contributor>
      <comment>/* Pekere */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3865" xml:space="preserve">== Pekere ==

Pekere er noe som [[C]] og [[C++]] programmerere er kjent med, de har stort sett samme funksjonen i C#, men vil kun kunne brukes i prosjekter kompilert med unsafe, og i funksjoner eller klasser definert som unsafe.
Pekere defineres først med en primitiv datatype, f.eks. int, etterfulgt av en eller flere asterisk (*) og deretter navnet på variablen.
&lt;code&gt;
 &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;int&lt;/font&gt;* my_pointer;&lt;/code&gt;
deretter må vi tilegne det en verdi, dette kan vi hente fra en annen variabel, eller ved bruke av fixed funksjonen.
I .NET har vi to typer objekter kan man si, flyttbare, og ikke flyttbare objekter.
Grunnen til dette, er at mange objekter kan bli flyttet eller slettet mens programmet kjører (dette gjelder klasser og deres variabler) og vi må derfor sørge for at dette ikke skjer, defor bruker vi funksjonen fixed.
Hvis vi vil ha pekeren til et array, bruker vi fixed f.eks.
&lt;code&gt;
 &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;int&lt;/font&gt;[] my_arr = &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;new int&lt;/font&gt;[] { 32, 33, 34, 35, 36 };
 &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;fixed&lt;/font&gt;(&lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;int&lt;/font&gt;* ptr = my_arr)
 {
   &lt;font color=&quot;green&quot;&gt;// Her kan man bruke pekeren til my_arr&lt;/font&gt;
 }&lt;/code&gt;

for å hente pekeren til objekter som allerede er fixed (variabler stort sett) kan man bruke address-of operator (&amp;)

&lt;code&gt;
 &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;int&lt;/font&gt; my_var = 20;
 &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;int&lt;/font&gt;* my_ptr = &amp;my_var;&lt;/code&gt;

for å tilegne en verdi til området pekeren peker til, bruker man også asterisk, men i annen rekkefølge

&lt;code&gt;
 &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;int&lt;/font&gt; my_var = 20;
 &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;int&lt;/font&gt;* my_ptr = &amp;my_var;
 *my_ptr = 42; &lt;/font color=&quot;green&quot;&gt;// dette vil gjøre at my_var blir satt til 42&lt;/font&gt;&lt;/code&gt;

Man kan også bruke strukturer, men for å endre verdiene i et felt da, må man bruke pil (-&gt;) framfor punktum (.)

&lt;code&gt;
 &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;public struct&lt;/font&gt; Vector
 {
   &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;float&lt;/font&gt; m_x;
   &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;float&lt;/font&gt; m_y;
 &amp;nbsp;
   &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;public float&lt;/font&gt; X { &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;get&lt;/font&gt; { &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;return&lt;/font&gt; m_x; } &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;set&lt;/font&gt; { m_x = &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;value&lt;/font&gt;; } }
   &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;public float&lt;/font&gt; Y { &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;get&lt;/font&gt; { &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;return&lt;/font&gt; m_y; } &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;set&lt;/font&gt; { m_y = &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;value&lt;/font&gt;; } }
 }

 &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;public unsafe void&lt;/font&gt; PerformPointers()
 {
   Vector[] arr = &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;new&lt;/font&gt; Vector[] {&lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;new&lt;/font&gt; Vector(), &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;new&lt;/font&gt; Vector(), &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;new&lt;/font&gt; Vector()};
   &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;fixed&lt;/font&gt;(Vector* ptr = arr)
   {
     &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;for&lt;/font&gt;(&lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;int&lt;/font&gt; x = 0;x &lt; 3;x++, ptr++)
     ptr-&gt;X = 32.0f; ptr-&gt;Y = 32.0f;
   }
 }&lt;/code&gt;

Dette setter alle elementene i arr til (32, 32, 1)

Etter alt dette, kan man begynne å tenke hva dette kan brukes til, og svaret på det er ganske enkelt, svært lite.
Men i enkelte tilfeller kan det være uunværlig, spesielt i kontakt med eldre funksjoner, enten fra biblioteker eller operativsystemet.

En ting som er hendig med pekere, er noe som kalles peker aritmetikk.
pekere vil alltid øke med størrelsen på datatype ved addisjon, subtraksjon, divisjon og mulitplikasjon, dette gjør at det i enkelte tilfeller er veldig effektivt.
Pekere kan brukes til å lage effekter på System.Drawing.Bitmap, som blur, ild eller lignende, men krever at programmereren er veldig fokusert, og tenker det godt igjennom.
Dette gjøres ved å &quot;låse&quot; bitmapen ved bruk av Bitmap.Lock, denne funksjonen fratar GDI/GDI+ tilatelse til å bruke bitmapen helt til unlock blir kalt, og i mellom disse, kan pekere endre verdien på en særdeles effektiv måte.

[[Csharp/Pekere/Eksempel|Eksempel]]

{{forrige neste|forrige=Binære operasjoner|neste=.NET-rammeverket}}</text>
      <sha1>39b5rey45oyl9qa7dp9z3167dz36x01</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Csharp/.NET-rammeverket</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3173</id>
    <revision>
      <id>10036</id>
      <parentid>10033</parentid>
      <timestamp>2007-07-26T10:43:28Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>62.97.234.138</ip>
      </contributor>
      <comment>/* .NET Framework */ La til forrige-neste</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2766" xml:space="preserve">== .NET Framework ==

.NET Framework inneholder de aller fleste funksjonene du kunne noensinne trenger. Men det er delt opp i forskjellige klasser og namespaces, her er en liten forklaring på de vanligste, og hva de brukes til.

*Matematikk
Dette hentes fra System.Math klassen, som inneholder veldig mange forholdsvis kompliserte matematiske funksjoner, som sinus, cosinus, tangens, kvadratrot og lignende.
Kryptering kan benyttes ved hjelp av System.Security.Cryptography namespacet.
*Filbehandling
Dette gjøres gjennom System.IO namespacet, da spesielt System.IO.File, og System.IO.FileStream klassene
*Grafikk
Noe .NET søtter veldig bra, er 2D grafikk, gjennom GDI+ &lt;ref&gt;http://msdn2.microsoft.com/en-us/library/ms533798.aspx&lt;/ref&gt; som er nesten fullstendig bygget inn i .NET gjennom System.Drawing namespacet (System.Drawing.dll)
For 3D grafikk kan man bruke Direct3D gjennom managed [http://no.wikipedia.org/wiki/DirectX DirectX] eller ved å bruke [http://no.wikipedia.org/wiki/OpenGL OpenGL] enten gjennom 3. parts biblioteker, eller bruke OpenGL32.dll direkte.
*[http://no.wikipedia.org/wiki/GUI GUI]
.NET 1.0 tilogmed .NET 2.0 bruker System.Windows.Forms namespacet til å lage GUI
i .NET 3.0 kan Windows Presentation Foundation brukes.
*Refleksjon
Dette er en funksjon bygget inn i .NET for å kunne lese informasjon om objekter run-time, og brukes gjennom System.Relfection namespacet.
*Windows Management Instrumentation (WMI)
Dette produktet er en del av Microsoft Windows for å styre hardware og software ved bruk av et universelt instrumenteringsverktøy.
Den kan brukes gjennom System.Management namespacet (System.Management.dll)
*Nettverk
Nettverk styres gjennom System.Net, som inneholder alle klasser man skal trenge, som Sockets, og WebClient.
*XML
System.Xml namespacet kan brukes her for å XML støtte

=== Nyttige klasser ===
*System.Collection.Generic.List
 Denne klassen inneholder alle funksjoner man trenger for de fleste arrays, og er en generic klasse, så den er ganske enkel i bruk.
 &lt;pre&gt;System.Collection.Generic.List&lt;int&gt; list_of_int;&lt;/pre&gt;
*System.DateTime
 Denne klassen inneholder alle funksjoner en trenger for behandling av tid og dato, og er også en data type.
*System.Timers.Timer
 Denne klassen er laget for å lage en timer som avfyrer på et gitt interval
*System.Environment
 Environment inneholder mange funksjoner som er knyttet til programmet, og brukeren.
*System.Windows.Forms.Application
 Application inneholder flere funksjoner rundt programmet, som hvor programmet ble startet fra.
*System.IO.Path
 Path inneholder funksjoner for å hente ut informasjon fra en filbane, som mappe eller extension.

[[Csharp/.NET-rammeverket/Windows Forms|Windows Forms]]

{{forrige neste|forrige=Pekere|neste=Attributter}}</text>
      <sha1>4lw8nwhua0t19f8lsrnzgr4bagn0fpf</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Visual Basic .NET</title>
    <ns>1</ns>
    <id>3174</id>
    <revision>
      <id>9828</id>
      <parentid>9653</parentid>
      <timestamp>2007-07-18T17:54:50Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Martinaa</username>
        <id>168</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>[[Diskusjon:Visual Basic.NET]] flyttet til [[Diskusjon:Visual Basic .NET]]: Fordi at de andre landene står det slik</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="511" xml:space="preserve">== Artikkeldybde ==
Jeg ville bare foreslå at denne artikkelen tok mer for seg språket .NET, og ikke så mye Windows Forms.
Jeg skal også rette opp litt skrivefeil og grammatikk, og rense litt opp i syntaksen, men utover det, synes jeg artikkelforfatteren burde utdype denne litt mer. [[Bruker:Henningmoe|Henning Moe]] 17. jul 2007 kl. 16:25 (CEST)
:Artikkelforfatteren burde også bruke datatyper litt bedre, alle variabler jeg kan se her deklareres som object, dette er ikke bra for ytelse eller minnebruk.</text>
      <sha1>dtnefa0thb0lgs0bovswcqcd2p1lteg</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Csharp/Kapittel1</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3176</id>
    <redirect title="Csharp/Syntaks" />
    <revision>
      <id>9709</id>
      <parentid>9671</parentid>
      <timestamp>2007-07-17T15:12:28Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <comment>Omdirigerer til [[Csharp/Syntaks]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="28" xml:space="preserve">#REDIRECT [[Csharp/Syntaks]]</text>
      <sha1>oqxzk3bocmre5mo7lqi2ilxiu4ccv6c</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Csharp/Kapittel2</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3177</id>
    <redirect title="Csharp/Visual Studio" />
    <revision>
      <id>9673</id>
      <timestamp>2007-07-17T14:53:33Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <comment>[[Csharp/Kapittel2]] flyttet til [[Csharp/Visual Studio]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="34" xml:space="preserve">#REDIRECT [[Csharp/Visual Studio]]</text>
      <sha1>gbcenq1c8eujmjkwggo7l6e8bl4dmkh</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Csharp/Kapittel3</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3178</id>
    <redirect title="Csharp/Objekter" />
    <revision>
      <id>9675</id>
      <timestamp>2007-07-17T14:55:54Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <comment>[[Csharp/Kapittel3]] flyttet til [[Csharp/Objekter]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="29" xml:space="preserve">#REDIRECT [[Csharp/Objekter]]</text>
      <sha1>6l70gg635ydjntlteae6z5llj2xjqne</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Csharp/Kapittel4</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3179</id>
    <redirect title="Csharp/Datatyper" />
    <revision>
      <id>9677</id>
      <timestamp>2007-07-17T14:57:23Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <comment>[[Csharp/Kapittel4]] flyttet til [[Csharp/Datatyper]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="30" xml:space="preserve">#REDIRECT [[Csharp/Datatyper]]</text>
      <sha1>fjct7lyh8qmb6idtow57ouq067d1kil</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Csharp/Kapittel5</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3180</id>
    <redirect title="Csharp/Variabeldeklarasjon" />
    <revision>
      <id>9679</id>
      <timestamp>2007-07-17T14:57:58Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <comment>[[Csharp/Kapittel5]] flyttet til [[Csharp/Variabeldeklarasjon]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="40" xml:space="preserve">#REDIRECT [[Csharp/Variabeldeklarasjon]]</text>
      <sha1>cjcm5yrbe6ourp1jafqbcsbsc506eu7</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Csharp/Kapittel6</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3181</id>
    <redirect title="Csharp/Funksjoner" />
    <revision>
      <id>9681</id>
      <timestamp>2007-07-17T14:58:34Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <comment>[[Csharp/Kapittel6]] flyttet til [[Csharp/Funksjoner]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="31" xml:space="preserve">#REDIRECT [[Csharp/Funksjoner]]</text>
      <sha1>aby48mowew7dpqbokird2efhcxfw0ha</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Csharp/Kapittel7</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3182</id>
    <redirect title="Csharp/Variabelverdier" />
    <revision>
      <id>9683</id>
      <timestamp>2007-07-17T15:01:17Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <comment>[[Csharp/Kapittel7]] flyttet til [[Csharp/Variabelverdier]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="36" xml:space="preserve">#REDIRECT [[Csharp/Variabelverdier]]</text>
      <sha1>l4sjc5wzh74ot9oal24pq6ajwglh2f3</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Csharp/Kapittel8</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3183</id>
    <redirect title="Csharp/Hello World!" />
    <revision>
      <id>9685</id>
      <timestamp>2007-07-17T15:02:35Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <comment>[[Csharp/Kapittel8]] flyttet til [[Csharp/Hello World!]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="33" xml:space="preserve">#REDIRECT [[Csharp/Hello World!]]</text>
      <sha1>tgwcgyb18147o4mfkx0q7saq2f0rhkc</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Csharp/Attributter</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3184</id>
    <revision>
      <id>9754</id>
      <parentid>9700</parentid>
      <timestamp>2007-07-17T16:09:45Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Henningmoe</username>
        <id>306</id>
      </contributor>
      <comment>/* Attributter */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1705" xml:space="preserve">== Attributter ==

Atributter er en funksjon i .NET for å legge til spesielle funksjoner eller egenskaper ved objekter eller funksjoner i .NET.
Syntaks for ny attribut i C#, er firkantparanteser ([]) som inneholder navnet på en attributttype, for eksempel System.ComponentModel.Browsable.
Browsable attributten brukes for å spesifisere om en egenskap eller funksjon i et objekt, vil dukke opp i PropertyGrid klassen (som man kan se til høyere i Visual Studio og SharpDevelop)
En kan også definere egne attributter, ved å la dem arve fra System.Attribute. Attributtnavn skal ende på &quot;Attribute&quot;, denne delen vises ikke etterpå, men er der for å skille attributter fra andre klasser.
En kan også spesifisere attributter på parameter i funksjoner, men for å spesifisere det på returverdien, må man bruke nøkkelordet &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;return&lt;/font&gt; etterfulgt av kolon. (Dette må også være den første attributten som defineres)
Attributter på parameter, brukes hovedsaklig til beskrive hva slags data som skal brukes i henhold til importerte dll funksjoner.
&lt;code&gt;
 [System.ComponentModel.Description(&lt;font color=&quot;gray&quot;&gt;&quot;My new class&quot;&lt;/font&gt;)]
 &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;public class&lt;/font&gt; MyNewClass 
 {
   [System.Runtime.InteropServices.DllImport(&lt;font color=&quot;gray&quot;&gt;&quot;SomeDll&quot;&lt;/font&gt;)]
   [&lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;return&lt;/font&gt;:System.Runtime.InteropServices.MarshalAs(System.Runtime.InteropServices.UnmanagedType.LPStr)]
   &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;public static extern string&lt;/font&gt; SomeDllFunction([System.Runtime.InteropServices.MarshalAs(System.Runtime.InteropServices.UnmanagedType.LPStr)]&lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;string&lt;/font&gt; OneParameter);
 }&lt;/code&gt;

{{forrige neste|forrige=.NET-rammeverket|neste=}}</text>
      <sha1>2su7r53sn0dtxxge9d66d0dq4iri363</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Csharp/Kapittel9</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3185</id>
    <redirect title="Csharp/Betinget utførelse" />
    <revision>
      <id>9689</id>
      <timestamp>2007-07-17T15:04:50Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <comment>[[Csharp/Kapittel9]] flyttet til [[Csharp/Betinget utførelse]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="40" xml:space="preserve">#REDIRECT [[Csharp/Betinget utførelse]]</text>
      <sha1>a3mnsqwmhzaouuwyk4iq1642863vyo5</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Csharp/Kapittel10</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3186</id>
    <redirect title="Csharp/Løkker" />
    <revision>
      <id>9691</id>
      <timestamp>2007-07-17T15:05:20Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <comment>[[Csharp/Kapittel10]] flyttet til [[Csharp/Løkker]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="28" xml:space="preserve">#REDIRECT [[Csharp/Løkker]]</text>
      <sha1>jhpei8kp93y3wffzfgvxz0rsonvd3tn</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Csharp/Kapittel11</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3187</id>
    <redirect title="Csharp/Generics" />
    <revision>
      <id>9694</id>
      <timestamp>2007-07-17T15:06:42Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <comment>[[Csharp/Kapittel11]] flyttet til [[Csharp/Generics]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="29" xml:space="preserve">#REDIRECT [[Csharp/Generics]]</text>
      <sha1>nnl3qo2qp2lparw46ape9av1ws27r4n</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Csharp/Kapittel12</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3188</id>
    <redirect title="Csharp/Egenskaper" />
    <revision>
      <id>9697</id>
      <timestamp>2007-07-17T15:07:57Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <comment>[[Csharp/Kapittel12]] flyttet til [[Csharp/Egenskaper]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="31" xml:space="preserve">#REDIRECT [[Csharp/Egenskaper]]</text>
      <sha1>6bevsv8auuoimc0g2z7ktl43shgwng8</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Csharp/Kapittel13</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3189</id>
    <redirect title="Csharp/Constructors og destructors" />
    <revision>
      <id>9699</id>
      <timestamp>2007-07-17T15:08:34Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <comment>[[Csharp/Kapittel13]] flyttet til [[Csharp/Constructors og destructors]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="48" xml:space="preserve">#REDIRECT [[Csharp/Constructors og destructors]]</text>
      <sha1>bo1ta1gylra9qjxo1iov7iu6wtzfp7w</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Csharp/Kapittel21</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3190</id>
    <redirect title="Csharp/Attributter" />
    <revision>
      <id>9701</id>
      <timestamp>2007-07-17T15:08:50Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Henningmoe</username>
        <id>306</id>
      </contributor>
      <comment>[[Csharp/Kapittel21]] flyttet til [[Csharp/Attributter]]: Feil navngivning</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="32" xml:space="preserve">#REDIRECT [[Csharp/Attributter]]</text>
      <sha1>clmnqzv25hhrvrjc73obqphl4tu02mi</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Csharp/Kapittel14</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3191</id>
    <redirect title="Csharp/Delegates" />
    <revision>
      <id>9703</id>
      <timestamp>2007-07-17T15:08:56Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <comment>[[Csharp/Kapittel14]] flyttet til [[Csharp/Delegates]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="30" xml:space="preserve">#REDIRECT [[Csharp/Delegates]]</text>
      <sha1>r2jxw3oz1c6scp43e2k2pmo9mqfqulj</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Csharp/Kapittel15</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3192</id>
    <redirect title="Csharp/Feilbehandling" />
    <revision>
      <id>9705</id>
      <timestamp>2007-07-17T15:09:58Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <comment>[[Csharp/Kapittel15]] flyttet til [[Csharp/Feilbehandling]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="35" xml:space="preserve">#REDIRECT [[Csharp/Feilbehandling]]</text>
      <sha1>h0dcjnt67knh3jbpml50zvdoerwzdx4</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Csharp/Kapittel16</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3193</id>
    <redirect title="Csharp/Preprocessor" />
    <revision>
      <id>9708</id>
      <timestamp>2007-07-17T15:11:11Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <comment>[[Csharp/Kapittel16]] flyttet til [[Csharp/Preprocessor]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="33" xml:space="preserve">#REDIRECT [[Csharp/Preprocessor]]</text>
      <sha1>sojsj8hjjw7zstdvtev7p5lspl9wubm</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Csharp/Kapittel17</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3194</id>
    <redirect title="Csharp/Egendefinerte operatører" />
    <revision>
      <id>9711</id>
      <timestamp>2007-07-17T15:13:53Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <comment>[[Csharp/Kapittel17]] flyttet til [[Csharp/Egendefinerte operatører]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="46" xml:space="preserve">#REDIRECT [[Csharp/Egendefinerte operatører]]</text>
      <sha1>ntikpx8792se2uw3bl0hf23djfp702h</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Csharp/Kapittel18</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3195</id>
    <redirect title="Csharp/Binære operasjoner" />
    <revision>
      <id>9715</id>
      <timestamp>2007-07-17T15:22:45Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <comment>[[Csharp/Kapittel18]] flyttet til [[Csharp/Binære operasjoner]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="40" xml:space="preserve">#REDIRECT [[Csharp/Binære operasjoner]]</text>
      <sha1>94t1ndxnjqcykk5dq8772vsyvk4qywb</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Csharp/Kapittel19</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3196</id>
    <redirect title="Csharp/Pekere" />
    <revision>
      <id>9717</id>
      <timestamp>2007-07-17T15:23:19Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <comment>[[Csharp/Kapittel19]] flyttet til [[Csharp/Pekere]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="27" xml:space="preserve">#REDIRECT [[Csharp/Pekere]]</text>
      <sha1>4928giuf3w56btv45jo5javs99mqh79</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Csharp/Kapittel20</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3197</id>
    <redirect title="Csharp/.NET-rammeverket" />
    <revision>
      <id>9719</id>
      <timestamp>2007-07-17T15:24:10Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <comment>[[Csharp/Kapittel20]] flyttet til [[Csharp/.NET-rammeverket]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="37" xml:space="preserve">#REDIRECT [[Csharp/.NET-rammeverket]]</text>
      <sha1>8bdlfykpxqb1nfth7jmulcqg9k6d8by</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Bulletin board</title>
    <ns>8</ns>
    <id>3198</id>
    <revision>
      <id>9766</id>
      <timestamp>2007-07-17T17:13:19Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: Oppslagstavlen</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="14" xml:space="preserve">Oppslagstavlen</text>
      <sha1>fvgldecess5gjdmlq1tqbqeqq9mnj1b</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Bulletin board/en</title>
    <ns>8</ns>
    <id>3199</id>
    <revision>
      <id>9769</id>
      <parentid>9768</parentid>
      <timestamp>2007-07-17T17:17:22Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <comment>Fjernet revisjon 9768 av [[Spesial:Contributions/H92|H92]] ([[Brukerdiskusjon:H92|Diskusjon]])</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="14" xml:space="preserve">Bulletin board</text>
      <sha1>ke4vdhudaly1x18utk097qg0gs1hb9o</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Bulletin board-url</title>
    <ns>8</ns>
    <id>3201</id>
    <revision>
      <id>9772</id>
      <timestamp>2007-07-17T17:31:13Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: Wikibøker:Oppslagstavlen</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="25" xml:space="preserve">Wikibøker:Oppslagstavlen</text>
      <sha1>4vmfneogih232dl5sbcsxuewn2uvjhz</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Oppslagstavlen-topp</title>
    <ns>10</ns>
    <id>3202</id>
    <revision>
      <id>44851</id>
      <parentid>44806</parentid>
      <timestamp>2021-09-21T03:01:45Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Litt justeringer</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="612" xml:space="preserve">&lt;templatestyles src=&quot;Forside/forsider.css&quot;/&gt;
&lt;div class=&quot;centered&quot;&gt;
'''Her kan du poste kunngjøringer du vil andre på prosjektet skal få vite om'''

----

[[Fil:Faenza-gnome-sticky-notes-applet.svg|320px]]

&lt;span class=&quot;largeFont&quot;&gt;OPPSLAGSTAVLEN&lt;/span&gt;

{| class=&quot;toccolours centered&quot;
|-
|
{{#ifexist:Wikibøker:Oppslagstavlen/Arkiv/2004-2020|[[Wikibøker:Oppslagstavlen/Arkiv/2004-2020|2004&amp;ndash;2020]]}} ·
{{#ifexist:Wikibøker:Oppslagstavlen/Arkiv/2021|[[Wikibøker:Oppslagstavlen/Arkiv/2021|2021]]}}
|}

&lt;/div&gt;

&lt;noinclude&gt;[[Kategori:Maler]]&lt;/noinclude&gt;&lt;includeonly&gt;[[Kategori:Wikibøker]]&lt;/includeonly&gt;</text>
      <sha1>3z16ttp8dh1in7cs3rins120bamr4sz</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Wikibøker:Oppslagstavlen</title>
    <ns>4</ns>
    <id>3203</id>
    <revision>
      <id>45238</id>
      <parentid>45237</parentid>
      <timestamp>2022-07-27T21:01:13Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>/* Vote for Election Compass Statements */ Nytt avsnitt</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="63015" xml:space="preserve">{{oppslagstavlen-topp}}

== Nåværende fokus ==
Jeg jobber med [[Sankewikiboken]]. Innimellom gjør jeg et støt for å gjøre Wikibøker snillere mot mobile enheter. Kom gjerne med innspill. – Mvh. [[Bruker:Abuluntu|Abuluntu]][[Brukerdiskusjon:Abuluntu|👨🏼‍💻💬]] 30. aug. 2021 kl. 23:04 (CEST)

== Voting for the election for the members for the Movement Charter drafting committee is now open ==

&lt;div lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot; class=&quot;mw-content-ltr&quot;&gt;
&lt;section begin=&quot;announcement-content&quot;/&gt;
:''&lt;div class=&quot;plainlinks&quot;&gt;[[m:Special:MyLanguage/Movement Charter/Drafting Committee/MCDC Voter Email short 12-10-2021|{{int:otherlanguages}}]] • [https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Special:Translate&amp;group=page-{{urlencode:Movement Charter/Drafting Committee/MCDC Voter Email short 12-10-2021}}&amp;language=&amp;action=page&amp;filter= {{int:please-translate}}]''&lt;/div&gt;
Voting for the election for the members for the Movement Charter drafting committee is now open. In total, 70 Wikimedians from around the world are running for 7 seats in these elections.

'''Voting is open from October 12 to October 24, 2021.'''

The committee will consist of 15 members in total: The online communities vote for 7 members, 6 members will be selected by the Wikimedia affiliates through a parallel process, and 2 members will be appointed by the Wikimedia Foundation. The plan is to assemble the committee by November 1, 2021.

Learn about each candidate to inform your vote in the language that you prefer: &lt;https://meta.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/Movement_Charter/Drafting_Committee/Candidates&gt;

Learn about the Drafting Committee: &lt;https://meta.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/Movement_Charter/Drafting_Committee&gt;

We are piloting a voting advice application for this election. Click yourself through the tool and you will see which candidate is closest to you! Check at &lt;https://mcdc-election-compass.toolforge.org/&gt;

Read the full announcement: &lt;https://meta.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/Movement_Charter/Drafting_Committee/Elections&gt;

'''Go vote at SecurePoll on:''' &lt;https://meta.wikimedia.org/wiki/Special:MyLanguage/Movement_Charter/Drafting_Committee/Elections&gt;

Best,

Movement Strategy &amp; Governance Team, Wikimedia Foundation
&lt;section end=&quot;announcement-content&quot;/&gt;
&lt;/div&gt;

[[User:Xeno (WMF)|Xeno (WMF)]] 13. okt. 2021 kl. 18:35 (CEST)
&lt;!-- Melding sendt av User:Xeno (WMF)@metawiki via listen https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=User:Xeno_(WMF)/Delivery/Wikibooks&amp;oldid=22184228 --&gt;

== Meet the new Movement Charter Drafting Committee members ==

&lt;section begin=&quot;announcement-content&quot;/&gt;
:''&lt;div class=&quot;plainlinks&quot;&gt;[[m:Special:MyLanguage/Movement Charter/Drafting Committee/Elections/Results/Announcement|{{int:interlanguage-link-mul}}]] • [https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Special:Translate&amp;group=page-{{urlencode:Movement Charter/Drafting Committee/Elections/Results/Announcement}}&amp;language=&amp;action=page&amp;filter= {{int:please-translate}}]&lt;/div&gt;''
The Movement Charter Drafting Committee election and selection processes are complete.
* The [[m:Special:MyLanguage/Movement Charter/Drafting Committee/Elections/Results|election results have been published]]. 1018 participants voted to elect seven members to the committee: '''[[m:Special:MyLanguage/Movement Charter/Drafting Committee/Candidates#Richard_Knipel_(Pharos)|Richard Knipel (Pharos)]]''', '''[[m:Special:MyLanguage/Movement Charter/Drafting Committee/Candidates#Anne_Clin_(Risker)|Anne Clin (Risker)]]''', '''[[m:Special:MyLanguage/Movement Charter/Drafting Committee/Candidates#Alice_Wiegand_(lyzzy)|Alice Wiegand (Lyzzy)]]''', '''[[m:Special:MyLanguage/Movement Charter/Drafting Committee/Candidates#Micha%C5%82_Buczy%C5%84ski_(Aegis_Maelstrom)|Michał Buczyński (Aegis Maelstrom)]]''', '''[[m:Special:MyLanguage/Movement Charter/Drafting Committee/Candidates#Richard_(Nosebagbear)|Richard (Nosebagbear)]]''', '''[[m:Special:MyLanguage/Movement Charter/Drafting Committee/Candidates#Ravan_J_Al-Taie_(Ravan)|Ravan J Al-Taie (Ravan)]]''', '''[[m:Special:MyLanguage/Movement Charter/Drafting Committee/Candidates#Ciell_(Ciell)|Ciell (Ciell)]]'''.
* The [[m:Special:MyLanguage/Movement_Charter/Drafting_Committee/Candidates#Affiliate-chosen_members|affiliate process]] has selected six members: '''[[m:Special:MyLanguage/Movement Charter/Drafting Committee/Candidates#Anass_Sedrati_(Anass_Sedrati)|Anass Sedrati (Anass Sedrati)]]''', '''[[m:Special:MyLanguage/Movement Charter/Drafting Committee/Candidates#%C3%89rica_Azzellini_(EricaAzzellini)|Érica Azzellini (EricaAzzellini)]]''', '''[[m:Special:MyLanguage/Movement Charter/Drafting Committee/Candidates#Jamie_Li-Yun_Lin_(Li-Yun_Lin)|Jamie Li-Yun Lin (Li-Yun Lin)]]''', '''[[m:Special:MyLanguage/Movement Charter/Drafting Committee/Candidates#Georges_Fodouop_(Geugeor)|Georges Fodouop (Geugeor)]]''', '''[[m:Special:MyLanguage/Movement Charter/Drafting Committee/Candidates#Manavpreet_Kaur_(Manavpreet_Kaur)|Manavpreet Kaur (Manavpreet Kaur)]]''', '''[[m:Special:MyLanguage/Movement Charter/Drafting Committee/Candidates#Pepe_Flores_(Padaguan)|Pepe Flores (Padaguan)]]'''.
* The Wikimedia Foundation has [[m:Special:MyLanguage/Movement_Charter/Drafting_Committee/Candidates#Wikimedia_Foundation-chosen_members|appointed]] two members: '''[[m:Special:MyLanguage/Movement_Charter/Drafting_Committee/Candidates#Runa_Bhattacharjee_(Runab_WMF)|Runa Bhattacharjee (Runab WMF)]]''', '''[[m:Special:MyLanguage/Movement_Charter/Drafting_Committee/Candidates#Jorge_Vargas_(JVargas_(WMF))|Jorge Vargas (JVargas (WMF))]]'''.

The committee will convene soon to start its work. The committee can appoint up to three more members to bridge diversity and expertise gaps.

If you are interested in engaging with [[m:Special:MyLanguage/Movement Charter|Movement Charter]] drafting process, follow the updates [[m:Special:MyLanguage/Movement Charter/Drafting Committee|on Meta]] and join the [https://t.me/joinchat/U-4hhWtndBjhzmSf Telegram group].

With thanks from the Movement Strategy and Governance team&lt;section end=&quot;announcement-content&quot;/&gt;

5. nov. 2021 kl. 16:53 (CET)
&lt;!-- Melding sendt av User:MNadzikiewicz (WMF)@metawiki via listen https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=User:MNadzikiewicz_(WMF)/Delivery&amp;oldid=22300322 --&gt;

== Upcoming Call for Feedback about the Board of Trustees elections ==

&lt;div lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot; class=&quot;mw-content-ltr&quot;&gt;
&lt;section begin=&quot;announcement-content /&gt;
:''You can find this message translated into additional languages on Meta-wiki.''
:''&lt;div class=&quot;plainlinks&quot;&gt;[[m:Special:MyLanguage/Wikimedia Foundation Board of Trustees/Call for feedback:2022 Board of Trustees election/Upcoming Call for Feedback about the Board of Trustees elections|{{int:interlanguage-link-mul}}]] • [https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Special:Translate&amp;group=page-{{urlencode:Wikimedia Foundation Board of Trustees/Call for feedback:2022 Board of Trustees election/Upcoming Call for Feedback about the Board of Trustees elections}}&amp;language=&amp;action=page&amp;filter= {{int:please-translate}}]&lt;/div&gt;''

The Board of Trustees is preparing a call for feedback about the upcoming Board Elections, from January 7 - February 10, 2022.

While details will be finalized the week before the call, we have confirmed at least two questions that will be asked during this call for feedback:

* What is the best way to ensure fair representation of emerging communities among the Board?

* What involvement should candidates have during the election?

While additional questions may be added, the Movement Strategy and Governance team wants to provide time for community members and affiliates to consider and prepare ideas on the confirmed questions before the call opens. We apologize for not having a complete list of questions at this time. The list of questions should only grow by one or two questions. The intention is to not overwhelm the community with requests, but provide notice and welcome feedback on these important questions.

'''Do you want to help organize local conversation during this Call?'''

Contact the [[m:Special:MyLanguage/Movement Strategy and Governance|Movement Strategy and Governance team]] on Meta, on [https://t.me/wmboardgovernancechat Telegram], or via email at msg[[File:At sign.svg|16x16px|link=|(_AT_)]]wikimedia.org.

Reach out if you have any questions or concerns. The Movement Strategy and Governance team will be minimally staffed until January 3. Please excuse any delayed response during this time. We also recognize some community members and affiliates are offline during the December holidays. We apologize if our message has reached you while you are on holiday.

Best,

Movement Strategy and Governance&lt;section end=&quot;announcement-content&quot; /&gt;
&lt;/div&gt;

{{int:thank-you}} [[User:Xeno (WMF)|Xeno (WMF)]] 27. des. 2021 kl. 18:41 (CET)
&lt;!-- Melding sendt av User:Xeno (WMF)@metawiki via listen https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Movement_Strategy_and_Governance/Delivery/Wikibooks&amp;oldid=22502672 --&gt;

== Call for Feedback about the Board of Trustees elections is now open ==

&lt;div lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot; class=&quot;mw-content-ltr&quot;&gt;
&lt;section begin=&quot;announcement-content&quot; /&gt;:''[[m:Special:MyLanguage/Wikimedia Foundation Board of Trustees/Call for feedback: Board of Trustees elections/Call for Feedback about the Board of Trustees elections is now open/Short|You can find this message translated into additional languages on Meta-wiki.]]''
:''&lt;div class=&quot;plainlinks&quot;&gt;[[m:Special:MyLanguage/Wikimedia Foundation Board of Trustees/Call for feedback: Board of Trustees elections/Call for Feedback about the Board of Trustees elections is now open/Short|{{int:interlanguage-link-mul}}]] • [https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Special:Translate&amp;group=page-{{urlencode:Wikimedia Foundation Board of Trustees/Call for feedback: Board of Trustees elections/Call for Feedback about the Board of Trustees elections is now open/Short}}&amp;language=&amp;action=page&amp;filter= {{int:please-translate}}]&lt;/div&gt;''

The Call for Feedback: Board of Trustees elections is now open and will close on 7 February 2022. 

With this Call for Feedback, the Movement Strategy and Governance team is taking a different approach. This approach incorporates community feedback from 2021. Instead of leading with proposals, the Call is framed around key questions from the Board of Trustees. The key questions came from the feedback about the 2021 Board of Trustees election. The intention is to inspire collective conversation and collaborative proposal development about these key questions.

[[m:Special:MyLanguage/Wikimedia Foundation Board of Trustees/Call for feedback: Board of Trustees elections|Join the conversation.]]

Best,

Movement Strategy and Governance&lt;section end=&quot;announcement-content&quot; /&gt;
&lt;/div&gt;

[[User:Xeno (WMF)|Xeno (WMF)]] 15. jan. 2022 kl. 01:18 (CET)
&lt;!-- Melding sendt av User:Xeno (WMF)@metawiki via listen https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Movement_Strategy_and_Governance/Delivery/Wikibooks&amp;oldid=22610022 --&gt;

== Movement Strategy and Governance News – Issue 5 ==

&lt;div lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot; class=&quot;mw-content-ltr&quot;&gt;
&lt;section begin=&quot;ucoc-newsletter&quot;/&gt;
:''&lt;div class=&quot;plainlinks&quot;&gt;[[m:Special:MyLanguage/Movement Strategy and Governance/Newsletter/5/Global message|{{int:interlanguage-link-mul}}]] • [https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Special:Translate&amp;group=page-{{urlencode:Movement Strategy and Governance/Newsletter/5/Global message}}&amp;language=&amp;action=page&amp;filter= {{int:please-translate}}]&lt;/div&gt;''

&lt;span style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;'''Movement Strategy and Governance News'''&lt;/span&gt;&lt;br&gt;
&lt;span style=&quot;font-size:120%; color:#404040;&quot;&gt;'''Issue 5, January 2022'''&lt;/span&gt;&lt;span style=&quot;font-size:120%; float:right;&quot;&gt;[[m:Special:MyLanguage/Movement Strategy and Governance/Newsletter/5|'''Read the full newsletter''']]&lt;/span&gt;
----
Welcome to the fifth issue of Movement Strategy and Governance News (formerly known as Universal Code of Conduct News)! This revamped newsletter distributes relevant news and events about the Movement Charter, Universal Code of Conduct, Movement Strategy Implementation grants, Board elections and other relevant MSG topics.

This Newsletter will be distributed quarterly, while more frequent Updates will also be delivered weekly or bi-weekly to subscribers. Please remember to subscribe [[:m:Special:MyLanguage/Global message delivery/Targets/MSG Newsletter Subscription|here]] if you would like to receive these updates.
&lt;div style=&quot;margin-top:3px; padding:10px 10px 10px 20px; background:#fffff; border:2px solid #808080; border-radius:4px; font-size:100%;&quot;&gt;

*'''Call for Feedback about the Board elections''' - We invite you to give your feedback on the upcoming WMF Board of Trustees election. This call for feedback went live on 10th January 2022 and will be concluded on 16th February 2022. ([[:m:Special:MyLanguage/Movement Strategy and Governance/Newsletter/5#Call for Feedback about the Board elections|continue reading]])
*'''Universal Code of Conduct Ratification''' - In 2021, the WMF asked communities about how to enforce the Universal Code of Conduct policy text. The revised draft of the enforcement guidelines should be ready for community vote in March. ([[:m:Special:MyLanguage/Movement Strategy and Governance/Newsletter/5#Universal Code of Conduct Ratification|continue reading]])
*'''Movement Strategy Implementation Grants''' - As we continue to review several interesting proposals, we encourage and welcome more proposals and ideas that target a specific initiative from the Movement Strategy recommendations. ([[:m:Special:MyLanguage/Movement Strategy and Governance/Newsletter/5#Movement Strategy Implementation Grants|continue reading]])
*'''The New Direction for the Newsletter''' - As the UCoC Newsletter transitions into MSG Newsletter, join the facilitation team in envisioning and deciding on the new directions for this newsletter. ([[:m:Special:MyLanguage/Movement Strategy and Governance/Newsletter/5#The New Direction for the Newsletter|continue reading]])
*'''Diff Blogs''' - Check out the most recent publications about MSG on Wikimedia Diff. ([[:m:Special:MyLanguage/Movement Strategy and Governance/Newsletter/5#Diff Blogs|continue reading]])&lt;/div&gt;&lt;section end=&quot;ucoc-newsletter&quot;/&gt;
&lt;/div&gt;

[[User:Xeno (WMF)|Xeno (WMF)]] 29. jan. 2022 kl. 03:51 (CET)
&lt;!-- Melding sendt av User:Xeno (WMF)@metawiki via listen https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Movement_Strategy_and_Governance/Delivery/Wikibooks&amp;oldid=22703939 --&gt;
=== Updates on the Universal Code of Conduct Enforcement Guidelines Review ===
	
Hello, I have an update on the vote on the enforcement guidelines that was mentioned above. [[Bruker:Xeno (WMF)|Xeno (WMF)]] ([[Brukerdiskusjon:Xeno (WMF)|diskusjon]]) 4. feb. 2022 kl. 02:55 (CET)
----
&lt;section begin=&quot;announcement-content&quot; /&gt;
:''[[m:Special:MyLanguage/Universal Code of Conduct/Enforcement guidelines/2022-02-02 Announcement/Short|You can find this message translated into additional languages on Meta-wiki.]]''
:''&lt;div class=&quot;plainlinks&quot;&gt;[[m:Special:MyLanguage/Universal Code of Conduct/Enforcement guidelines/2022-02-02 Announcement/Short|{{int:interlanguage-link-mul}}]] • [https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Special:Translate&amp;group=page-{{urlencode:Universal Code of Conduct/Enforcement guidelines/2022-02-02 Announcement/Short}}&amp;language=&amp;action=page&amp;filter= {{int:please-translate}}]&lt;/div&gt;''
Hello everyone,

The '''[[m:Universal Code of Conduct/Enforcement guidelines|Universal Code of Conduct (UCoC) Enforcement Guidelines]]''' were published 24 January 2022 as a proposed way to apply the [[m:Universal Code of Conduct|Universal Code of Conduct]] across the movement. Comments about the guidelines can be shared here or [[m:Talk:Universal Code of Conduct/Enforcement guidelines|the Meta-wiki talk page]].

There will be conversations on Zoom on 4 February 2022 at 15:00 UTC, 25 February 2022 at 12:00 UTC, and 4 March 2022 at 15:00 UTC. '''[[m:Special:MyLanguage/Universal Code of Conduct/Conversations|Join the UCoC project team and drafting committee members to discuss the guidelines and voting process]].'''

The [[m:Universal Code of Conduct/Project#Timeline|timeline is available on Meta-wiki]]. The voting period is March 7 to 21. '''[[m:Universal Code of Conduct/Enforcement guidelines/Voting|See the voting information page for more details]].'''

Thank you to everyone who has participated so far.

Sincerely,

Movement Strategy and Governance&lt;br/&gt;
Wikimedia Foundation&lt;section end=&quot;announcement-content&quot; /&gt;

== &lt;span lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot; class=&quot;mw-content-ltr&quot;&gt;Leadership Development Task Force: Your feedback is appreciated&lt;/span&gt; ==

&lt;div lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot; class=&quot;mw-content-ltr&quot;&gt;
&lt;section begin=&quot;announcement-content&quot; /&gt;:''[[m:Special:MyLanguage/Leadership Development Task Force/Call for Feedback Announcement|You can find this message translated into additional languages on Meta-wiki.]]''
:''&lt;div class=&quot;plainlinks&quot;&gt;[[m:Special:MyLanguage/Leadership Development Task Force/Call for Feedback Announcement|{{int:interlanguage-link-mul}}]] • [https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Special:Translate&amp;group=page-{{urlencode:Leadership Development Task Force/Call for Feedback Announcement}}&amp;language=&amp;action=page&amp;filter= {{int:please-translate}}]&lt;/div&gt;''

The Community Development team at the Wikimedia Foundation is supporting the creation of a global, community-driven Leadership Development Task Force. The purpose of the task force is to advise leadership development work.

The team is looking for feedback about the responsibilities of the Leadership Development Task Force. This Meta page shares the proposal for a [[m:Special:MyLanguage/Leadership Development Task Force|Leadership Development Task Force]] and how [[m:Special:MyLanguage/Leadership Development Task Force/Participate|you can help.]] Feedback on the proposal will be collected from 7 to 25 February 2022.&lt;section end=&quot;announcement-content&quot; /&gt;
&lt;/div&gt;

[[User:Xeno (WMF)|Xeno (WMF)]] 9. feb. 2022 kl. 02:13 (CET)
&lt;!-- Melding sendt av User:Xeno (WMF)@metawiki via listen https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Movement_Strategy_and_Governance/Delivery/Wikibooks&amp;oldid=22796589 --&gt;

== Wiki Loves Folklore is extended till 15th March ==

&lt;div lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot; class=&quot;mw-content-ltr&quot;&gt;{{int:please-translate}}

[[File:Wiki Loves Folklore Logo.svg|right|frameless|180px]]
Greetings from Wiki Loves Folklore International Team,

We are pleased to inform you that [[:c:Commons:Wiki Loves Folklore|Wiki Loves Folklore]] an international photographic contest on Wikimedia Commons has been extended till the '''15th of March 2022'''. The scope of the contest is focused on folk culture of different regions on categories, such as, but not limited to, folk festivals, folk dances, folk music, folk activities, etc.

We would like to have your immense participation in the photographic contest to document your local Folk culture on Wikipedia. You can also help with the [[:c:Commons:Wiki Loves Folklore 2022/Translations|translation]] of project pages and share a word in your local language.

Best wishes,

'''International Team'''&lt;br /&gt;
'''Wiki Loves Folklore'''

[[Bruker:MediaWiki message delivery|MediaWiki message delivery]] ([[Brukerdiskusjon:MediaWiki message delivery|diskusjon]]) 22. feb. 2022 kl. 05:50 (CET)
&lt;/div&gt;
&lt;!-- Melding sendt av User:Rockpeterson@metawiki via listen https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Distribution_list/Global_message_delivery&amp;oldid=22754428 --&gt;

== Coming soon ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
=== Several improvements around templates ===
Hello, from March 9, several improvements around templates will become available on your wiki:
* Fundamental improvements of the [[Mw:Special:MyLanguage/Help:VisualEditor/User guide#Editing templates|VisualEditor template dialog]] ([[m:WMDE Technical Wishes/VisualEditor template dialog improvements|1]], [[m:WMDE Technical Wishes/Removing a template from a page using the VisualEditor|2]]),
* Improvements to make it easier to put a template on a page ([[m:WMDE Technical Wishes/Finding and inserting templates|3]]) (for the template dialogs in [[Mw:Special:MyLanguage/Help:VisualEditor/User guide#Editing templates|VisualEditor]], [[Mw:Special:MyLanguage/Extension:WikiEditor#/media/File:VectorEditorBasic-en.png|2010 Wikitext]] and [[Mw:Special:MyLanguage/2017 wikitext editor|New Wikitext Mode]]),
* and improvements in the syntax highlighting extension [[Mw:Special:MyLanguage/Extension:CodeMirror|CodeMirror]] ([[m:WMDE Technical Wishes/Improved Color Scheme of Syntax Highlighting|4]], [[m:WMDE Technical Wishes/Bracket Matching|5]]) (which is available on wikis with writing direction left-to-right).

All these changes are part of the “[[m:WMDE Technical Wishes/Templates|Templates]]” project by [[m:WMDE Technical Wishes|WMDE Technical Wishes]]. We hope they will help you in your work, and we would love to hear your feedback on the talk pages of these projects. &lt;/div&gt; - [[m:User:Johanna Strodt (WMDE)|Johanna Strodt (WMDE)]] 28. feb. 2022 kl. 13:38 (CET)
&lt;!-- Melding sendt av User:Johanna Strodt (WMDE)@metawiki via listen https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=WMDE_Technical_Wishes/Technical_Wishes_News_list_all_village_pumps&amp;oldid=22907463 --&gt;

== &lt;span lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot; class=&quot;mw-content-ltr&quot;&gt;Remember to Participate in the UCoC Conversations and Ratification Vote!&lt;/span&gt; ==

&lt;div lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot; class=&quot;mw-content-ltr&quot;&gt;
&lt;section begin=&quot;announcement-content&quot; /&gt;
:''[[m:Universal Code of Conduct/Enforcement guidelines/Voting/Announcement|You can find this message translated into additional languages on Meta-wiki.]]''
:''&lt;div class=&quot;plainlinks&quot;&gt;[[m:Special:MyLanguage/Universal Code of Conduct/Enforcement guidelines/Voting/Announcement|{{int:interlanguage-link-mul}}]] • [https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Special:Translate&amp;group=page-{{urlencode:Universal Code of Conduct/Enforcement guidelines/Voting/Announcement}}&amp;language=&amp;action=page&amp;filter= {{int:please-translate}}]&lt;/div&gt;''

Hello everyone,

A [[m:Special:MyLanguage/Universal_Code_of_Conduct/Enforcement_guidelines/Voting|'''vote in SecurePoll from 7 to 21 March 2022''']] is scheduled as part of the ratification process for the Universal Code of Conduct (UCoC) Enforcement guidelines. Eligible voters are invited to answer a poll question and share comments. [[m:Special:MyLanguage/Universal_Code_of_Conduct/Enforcement_guidelines/Voter_information|Read voter information and eligibility details.]] During the poll, voters will be asked if they support the enforcement of the Universal Code of Conduct based on the proposed guidelines.

The [[m:Special:MyLanguage/Universal Code of Conduct|Universal Code of Conduct]] (UCoC) provides a baseline of acceptable behavior for the entire movement. The [[m:Special:MyLanguage/Universal_Code_of_Conduct/Enforcement_guidelines|revised enforcement guidelines]] were published 24 January 2022 as a proposed way to apply the policy across the movement. A [[m:Special:MyLanguage/Wikimedia_Foundation_Board_noticeboard/January_2022_-_Board_of_Trustees_on_Community_ratification_of_enforcement_guidelines_of_UCoC|Wikimedia Foundation Board statement]] calls for a [[m:Special:MyLanguage/Universal_Code_of_Conduct/Enforcement_guidelines/Voting|ratification process]] where eligible voters will have an opportunity to support or oppose the adoption of the UCoC Enforcement guidelines in a vote. Wikimedians are invited to [[m:Special:MyLanguage/Universal_Code_of_Conduct/Enforcement_guidelines/Voter_information/Volunteer|translate and share important information]]. For more information about the UCoC, please see the [[m:Special:MyLanguage/Universal Code of Conduct/Project|project page]] and [[m:Special:MyLanguage/Universal Code of Conduct/FAQ|frequently asked questions]] on Meta-wiki.

There are events scheduled to learn more and discuss:
* A [[m:Special:MyLanguage/Universal_Code_of_Conduct/Conversations/Panel_Q&amp;A|community panel]] recorded on 18 February 2022 shares perspectives from small- and medium-sized community participants.
* The [[m:Movement Strategy and Governance|Movement Strategy and Governance]] (MSG) team is hosting Conversation Hours on 4 March 2022 at 15:00 UTC. Please [[m:Special:MyLanguage/Universal_Code_of_Conduct/Conversations|'''sign-up''']] to interact with the project team and the drafting committee about the updated enforcement guidelines and the ratification process. See the [[m:Special:MyLanguage/Universal_Code_of_Conduct/2022_conversation_hour_summaries|Conversation Hour summaries]] for notes from 4 February 2022 and 25 February 2022.

You can comment on Meta-wiki talk pages in any language. You may also contact either team by email: msg[[File:At sign.svg|16x16px|link=|(_AT_)]]wikimedia.org or ucocproject[[File:At sign.svg|16x16px|link=|(_AT_)]]wikimedia.org

Sincerely,

Movement Strategy and Governance &lt;br /&gt;
Wikimedia Foundation &lt;br /&gt;&lt;section end=&quot;announcement-content&quot; /&gt;
&lt;/div&gt;

[[User:Xeno (WMF)|Xeno (WMF)]] 2. mar. 2022 kl. 03:17 (CET)
&lt;!-- Melding sendt av User:Xeno (WMF)@metawiki via listen https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Movement_Strategy_and_Governance/Delivery&amp;oldid=22916674 --&gt;

== &lt;span lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot; class=&quot;mw-content-ltr&quot;&gt;Universal Code of Conduct Enforcement guidelines ratification voting open from 7 to 21 March 2022&lt;/span&gt; ==

&lt;div lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot; class=&quot;mw-content-ltr&quot;&gt;
&lt;section begin=&quot;announcement-content&quot; /&gt;
:''[[m:Special:MyLanguage/Universal Code of Conduct/Enforcement guidelines/Vote|You can find this message translated into additional languages on Meta-wiki.]]
:''&lt;div class=&quot;plainlinks&quot;&gt;[[m:Special:MyLanguage/Universal Code of Conduct/Enforcement guidelines/Vote|{{int:interlanguage-link-mul}}]] • [https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Special:Translate&amp;group=page-{{urlencode:Universal Code of Conduct/Enforcement guidelines/Vote}}&amp;language=&amp;action=page&amp;filter= {{int:please-translate}}]&lt;/div&gt;''

Hello everyone,

The ratification voting process for the [[m:Special:MyLanguage/Universal Code of Conduct/Enforcement guidelines|revised enforcement guidelines]] of the [[m:Special:MyLanguage/Universal Code of Conduct|Universal Code of Conduct]] (UCoC) is now open! '''[[m:Special:MyLanguage/Universal Code of Conduct/Enforcement guidelines/Voting|Voting commenced on SecurePoll]]''' on 7 March 2022 and will conclude on 21 March 2022. Please [[m:Universal Code of Conduct/Enforcement guidelines/Voter information|read more on the voter information and eligibility details]].

The Universal Code of Conduct (UCoC) provides a baseline of acceptable behavior for the entire movement. The revised enforcement guidelines were published 24 January 2022 as a proposed way to apply the policy across the movement. You can [[m:Special:MyLanguage/Universal Code of Conduct/Project|read more about the UCoC project]].

You can also comment on Meta-wiki talk pages in any language. You may also contact the team by email: ucocproject[[File:At sign.svg|16x16px|link=|(_AT_)]]wikimedia.org

Sincerely,

Movement Strategy and Governance

Wikimedia Foundation&lt;section end=&quot;announcement-content&quot; /&gt;
&lt;/div&gt;

[[User:Xeno (WMF)|Xeno (WMF)]] 8. mar. 2022 kl. 01:52 (CET)
&lt;!-- Melding sendt av User:Xeno (WMF)@metawiki via listen https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Movement_Strategy_and_Governance/Delivery&amp;oldid=22962850 --&gt;

== &lt;span lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot; class=&quot;mw-content-ltr&quot;&gt;Invitation to Hubs event: Global Conversation on 2022-03-12 at 13:00 UTC&lt;/span&gt; ==

&lt;div lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot; class=&quot;mw-content-ltr&quot;&gt;
&lt;section begin=&quot;announcement-content&quot; /&gt;Hello! 

The Movement Strategy and Governance team of the Wikimedia Foundation would like to invite you to the next event about &quot;Regional and Thematic Hubs&quot;. The Wikimedia Movement is in the process of understanding what Regional and Thematic Hubs should be. Our workshop in November was a good start ([[m:Special:MyLanguage/Hubs/Documentation/27 November Workshop|read the report]]), but we're not finished yet. 

Over the last weeks we conducted about 16 interviews with groups working on establishing a Hub in their context ([[m:Special:MyLanguage/Hubs/Dialogue|see Hubs Dialogue]]). These interviews informed a report that will serve as a foundation for discussion on March 12. The report is planned to be published on March 9.

The event will take place on March 12, 13:00 to 16:00 UTC on Zoom. Interpretation will be provided in French, Spanish, Arabic, Russian, and Portuguese. Registration is open, and will close on March 10. Anyone interested in the topic is invited to join us. '''[[m:Special:MyLanguage/Hubs/Global Conversations March 12, 2022|More information on the event on Meta-wiki]]'''.

Best regards,

[[m:User:KVaidla (WMF)|Kaarel Vaidla]]&lt;br /&gt;Movement Strategy
&lt;section end=&quot;announcement-content&quot; /&gt;
&lt;/div&gt;

10. mar. 2022 kl. 02:31 (CET)
&lt;!-- Melding sendt av User:Xeno (WMF)@metawiki via listen https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Movement_Strategy_and_Governance/Delivery&amp;oldid=22974079 --&gt;

== Wiki Loves Folklore 2022 ends tomorrow ==

[[File:Wiki Loves Folklore Logo.svg|right|frameless|180px]]
International photographic contest [[:c:Commons:Wiki Loves Folklore 2022| Wiki Loves Folklore 2022]] ends on 15th March 2022 23:59:59 UTC. This is the last chance of the year to upload images about local folk culture, festival, cuisine, costume, folklore etc on Wikimedia Commons. Watch out our social media handles for regular updates and declaration of Winners. 

([https://www.facebook.com/WikiLovesFolklore/ Facebook] , [https://twitter.com/WikiFolklore Twitter ] , [https://www.instagram.com/wikilovesfolklore/ Instagram])

The writing competition Feminism and Folklore will run till 31st of March 2022 23:59:59 UTC. Write about your local folk tradition, women, folk festivals, folk dances, folk music, folk activities, folk games, folk cuisine, folk wear, folklore, and tradition, including ballads, folktales, fairy tales, legends, traditional song and dance, folk plays, games, seasonal events, calendar customs, folk arts, folk religion, mythology etc. on your local Wikipedia. Check if your [[:m:Feminism and Folklore 2022/Project Page|local Wikipedia is participating]]

A special competition called '''Wiki Loves Falles''' is organised in Spain and the world during 15th March 2022 till 15th April 2022 to document local folk culture and [[:en:Falles|Falles]] in Valencia, Spain. Learn more about it on  [[:ca:Viquiprojecte:Falles 2022|Catalan Wikipedia project page]].

We look forward for your immense co-operation.

Thanks 
Wiki Loves Folklore international Team
[[Bruker:MediaWiki message delivery|MediaWiki message delivery]] ([[Brukerdiskusjon:MediaWiki message delivery|diskusjon]]) 14. mar. 2022 kl. 15:40 (CET)
&lt;!-- Melding sendt av User:Rockpeterson@metawiki via listen https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Distribution_list/Global_message_delivery&amp;oldid=22754428 --&gt;

== &lt;span lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot; class=&quot;mw-content-ltr&quot;&gt;Leadership Development Working Group: Apply to join! (14 March to 10 April 2022)&lt;/span&gt; ==

&lt;div lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot; class=&quot;mw-content-ltr&quot;&gt;
&lt;section begin=&quot;announcement-content&quot; /&gt;
:''[[m:Special:MyLanguage/Leadership Development Working Group/Participate/Announcement|You can find this message translated into additional languages on Meta-wiki.]]''
:''&lt;div class=&quot;plainlinks&quot;&gt;[[m:Special:MyLanguage/Leadership Development Working Group/Participate/Announcement|{{int:interlanguage-link-mul}}]] • [https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Special:Translate&amp;group=page-{{urlencode:Leadership Development Working Group/Participate/Announcement}}&amp;language=&amp;action=page&amp;filter= {{int:please-translate}}]&lt;/div&gt;''

Hello everyone,

Thank you to everyone who participated in the feedback period for the [[m:Special:MyLanguage/Leadership Development Working Group|Leadership Development Working Group]] initiative. A [[m:Special:MyLanguage/Leadership Development Working Group/Participate#5. Summary of Call for Feedback|summary of the feedback]] can be found on Meta-wiki. This feedback will be shared with the working group to inform their work. The application period to join the Working Group is now open and will close on April 10, 2022. Please [[m:Special:MyLanguage/Leadership_Development_Working_Group/Purpose_and_Structure#3._How_is_the_working_group_formed_and_structured?|review the information about the working group]], share with community members who might be interested, and '''[[m:Special:MyLanguage/Leadership_Development_Working_Group/Participate#1._How_to_participate|apply if you are interested]]'''.

Thank you,

From the Community Development team&lt;br /&gt;&lt;section end=&quot;announcement-content&quot; /&gt;
&lt;/div&gt;

[[User:Xeno (WMF)|Xeno (WMF)]] 18. mar. 2022 kl. 03:20 (CET)
&lt;!-- Melding sendt av User:Xeno (WMF)@metawiki via listen https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Movement_Strategy_and_Governance/Delivery&amp;oldid=22974079 --&gt;

== &lt;span lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot; class=&quot;mw-content-ltr&quot;&gt;Universal Code of Conduct Enforcement guidelines ratification voting is now closed&lt;/span&gt; ==

&lt;div lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot; class=&quot;mw-content-ltr&quot;&gt;
&lt;section begin=&quot;announcement-content&quot; /&gt;
:''[[m:Special:MyLanguage/Universal Code of Conduct/Enforcement guidelines/Vote/Closing message|You can find this message translated into additional languages on Meta-wiki.]]''
:''&lt;div class=&quot;plainlinks&quot;&gt;[[m:Special:MyLanguage/Universal Code of Conduct/Enforcement guidelines/Vote/Closing message|{{int:interlanguage-link-mul}}]] • [https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Special:Translate&amp;group=page-{{urlencode:Universal Code of Conduct/Enforcement guidelines/Vote/Closing message}}&amp;language=&amp;action=page&amp;filter= {{int:please-translate}}]&lt;/div&gt;''
Greetings,

The ratification voting process for the [[m:Special:MyLanguage/Universal Code of Conduct/Enforcement guidelines|revised enforcement guidelines]] of the [[m:Special:MyLanguage/Universal Code of Conduct|Universal Code of Conduct]] (UCoC) came to a close on 21 March 2022. Over {{#expr:2300}} Wikimedians voted across different regions of our movement. Thank you to everyone who participated in this process! The scrutinizing group is now reviewing the vote for accuracy, so please allow up to two weeks for them to finish their work.

The final results from the voting process will be announced [[m:Special:MyLanguage/Universal Code of Conduct/Enforcement guidelines/Voting/Results|here]], along with the relevant statistics and a summary of comments as soon as they are available. Please check out [[m:Special:MyLanguage/Universal Code of Conduct/Enforcement guidelines/Voter information|the voter information page]] to learn about the next steps. You can comment on the project talk page [[m:Talk:Universal Code of Conduct/Enforcement guidelines|on Meta-wiki]] in any language. You may also contact the UCoC project team by email: ucocproject[[File:At sign.svg|16x16px|link=|(_AT_)]]wikimedia.org

Best regards,

Movement Strategy and Governance&lt;br /&gt;&lt;section end=&quot;announcement-content&quot; /&gt;
&lt;/div&gt;

[[User:Xeno (WMF)|Xeno (WMF)]] 30. mar. 2022 kl. 03:53 (CEST)
&lt;!-- Melding sendt av User:Xeno (WMF)@metawiki via listen https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Movement_Strategy_and_Governance/Delivery&amp;oldid=23079949 --&gt;

== &lt;span lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot; class=&quot;mw-content-ltr&quot;&gt;Movement Strategy and Governance News – Issue 6&lt;/span&gt; ==

&lt;div lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot; class=&quot;mw-content-ltr&quot;&gt;
&lt;section begin=&quot;msg-newsletter&quot;/&gt;
&lt;div style = &quot;line-height: 1.2&quot;&gt;
&lt;span style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;'''Movement Strategy and Governance News'''&lt;/span&gt;&lt;br&gt;
&lt;span style=&quot;font-size:120%; color:#404040;&quot;&gt;'''Issue 6, April 2022'''&lt;/span&gt;&lt;span style=&quot;font-size:120%; float:right;&quot;&gt;[[m:Special:MyLanguage/Movement Strategy and Governance/Newsletter/6|'''Read the full newsletter''']]&lt;/span&gt;
----

Welcome to the sixth issue of Movement Strategy and Governance News! This revamped newsletter distributes relevant news and events about the Movement Charter, Universal Code of Conduct, Movement Strategy Implementation grants, Board of trustees elections and other relevant MSG topics.

This Newsletter will be distributed quarterly, while the more frequent Updates will also be delivered weekly. Please remember to subscribe [[m:Special:MyLanguage/Global message delivery/Targets/MSG Newsletter Subscription|here]] if you would like to receive future issues of this newsletter.
&lt;/div&gt;&lt;div style=&quot;margin-top:3px; padding:10px 10px 10px 20px; background:#fffff; border:2px solid #808080; border-radius:4px; font-size:100%;&quot;&gt;

*'''Leadership Development -''' A Working Group is Forming! - The application to join the Leadership Development Working Group closed on April 10th, 2022, and up to 12 community members will be selected to participate in the working group. ([[:m:Special:MyLanguage/Movement Strategy and Governance/Newsletter/6#A1|continue reading]])
*'''Universal Code of Conduct Ratification Results are out! -''' The global decision process on the enforcement of the UCoC via SecurePoll was held from 7 to 21 March. Over 2,300 eligible voters from at least 128 different home projects submitted their opinions and comments. ([[:m:Special:MyLanguage/Movement Strategy and Governance/Newsletter/6#A2|continue reading]])
*'''Movement Discussions on Hubs -''' The Global Conversation event on Regional and Thematic Hubs was held on Saturday, March 12, and was attended by 84 diverse Wikimedians from across the movement. ([[:m:Special:MyLanguage/Movement Strategy and Governance/Newsletter/6#A3|continue reading]])
*'''Movement Strategy Grants Remain Open! -''' Since the start of the year, six proposals with a total value of about $80,000 USD have been approved. Do you have a movement strategy project idea? Reach out to us! ([[:m:Special:MyLanguage/Movement Strategy and Governance/Newsletter/6#A4|continue reading]])
*'''The Movement Charter Drafting Committee is All Set! -''' The Committee of fifteen members which was elected in October 2021, has agreed on the essential values and methods for its work, and has started to create the outline of the Movement Charter draft. ([[:m:Special:MyLanguage/Movement Strategy and Governance/Newsletter/6#A5|continue reading]])
*'''Introducing Movement Strategy Weekly -''' Contribute and Subscribe! - The MSG team have just launched the updates portal, which is connected to the various Movement Strategy pages on Meta-wiki. Subscriber to get  up-to-date news about the various ongoing projects. ([[:m:Special:MyLanguage/Movement Strategy and Governance/Newsletter/6#A6|continue reading]])
*'''Diff Blogs -''' Check out the most recent publications about Movement Strategy on Wikimedia Diff. ([[:m:Special:MyLanguage/Movement Strategy and Governance/Newsletter/6#A7|continue reading]])
&lt;/div&gt;&lt;section end=&quot;msg-newsletter&quot;/&gt;
&lt;/div&gt;

Also, a draft of the [[m:Special:MyLanguage/Wikimedia Foundation Annual Plan/2022-2023/draft|'''2022-23 Wikimedia Foundation Annual Plan''']] has been published. Input is being sought on-wiki and during [[:m:Special:MyLanguage/Wikimedia Foundation Annual Plan/2022-2023/Conversations|'''several conversations''' with Wikimedia Foundation CEO Maryana Iskander]].

[[m:Special:MyLanguage/Wikimedia Foundation Annual Plan/2022-2023/Conversations/Announcement|See full announcement on Meta-wiki]]. [[User:Xeno (WMF)|Xeno (WMF)]] 22. apr. 2022 kl. 03:45 (CEST)
&lt;!-- Melding sendt av User:Xeno (WMF)@metawiki via listen https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Movement_Strategy_and_Governance/Delivery&amp;oldid=23184989 --&gt;

== Coming soon: Improvements for templates ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
&lt;!--T:11--&gt;
[[File:Overview of changes in the VisualEditor template dialog by WMDE Technical Wishes.webm|thumb|Fundamental changes in the template dialog.]]
Hello, more changes around templates are coming to your wiki soon:

The [[mw:Special:MyLanguage/Help:VisualEditor/User guide#Editing templates|'''template dialog''' in VisualEditor]] and in the [[mw:Special:MyLanguage/2017 wikitext editor|2017 Wikitext Editor]] (beta) will be '''improved fundamentally''': 
This should help users understand better what the template expects, how to navigate the template, and how to add parameters. 
* [[metawiki:WMDE Technical Wishes/VisualEditor template dialog improvements|project page]], [[metawiki:Talk:WMDE Technical Wishes/VisualEditor template dialog improvements|talk page]]

In '''syntax highlighting''' ([[mw:Special:MyLanguage/Extension:CodeMirror|CodeMirror]] extension), you can activate a '''colorblind-friendly''' color scheme with a user setting. 
* [[metawiki:WMDE Technical Wishes/Improved Color Scheme of Syntax Highlighting#Color-blind_mode|project page]], [[metawiki:Talk:WMDE Technical Wishes/Improved Color Scheme of Syntax Highlighting|talk page]]

Deployment is planned for May 10. This is the last set of improvements from [[m:WMDE Technical Wishes|WMDE Technical Wishes']] focus area “[[m:WMDE Technical Wishes/Templates|Templates]]”. 

We would love to hear your feedback on our talk pages!
&lt;/div&gt; -- [[m:User:Johanna Strodt (WMDE)|Johanna Strodt (WMDE)]] 29. apr. 2022 kl. 13:14 (CEST)
&lt;!-- Melding sendt av User:Johanna Strodt (WMDE)@metawiki via listen https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=WMDE_Technical_Wishes/Technical_Wishes_News_list_all_village_pumps&amp;oldid=23222263 --&gt;

== &lt;span lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot; class=&quot;mw-content-ltr&quot;&gt;Editing news 2022 #1&lt;/span&gt; ==

&lt;div lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot; class=&quot;mw-content-ltr&quot;&gt;
&lt;section begin=&quot;message&quot;/&gt;&lt;i&gt;[[metawiki:VisualEditor/Newsletter/2022/April|Read this in another language]] • [[m:VisualEditor/Newsletter|Subscription list for this multilingual newsletter]]&lt;/i&gt;
[[File:Junior Contributor New Topic Tool Completion Rate.png|thumb|New editors were more successful with this new tool.]]

The [[mw:Special:MyLanguage/Help:DiscussionTools#New discussion tool|New topic tool]] helps editors create new ==Sections== on discussion pages.  New editors are more successful with this new tool.  You can [[mw:Talk pages project/New topic#21 April 2022|read the report]].  Soon, the Editing team will offer this to all editors at the 20 Wikipedias that participated in the test.  You will be able to turn it off at [[Special:Preferences#mw-prefsection-editing-discussion]].&lt;section end=&quot;message&quot;/&gt;
&lt;/div&gt;

[[User:Whatamidoing (WMF)|Whatamidoing (WMF)]] 2. mai 2022 kl. 20:55 (CEST)
&lt;!-- Melding sendt av User:Quiddity (WMF)@metawiki via listen https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Global_message_delivery/Targets/VisualEditor/Newsletter/Wikis_with_VE&amp;oldid=22019984 --&gt;

== 2022 Board of Trustees Call for Candidates ==

&lt;section begin=&quot;announcement-content&quot; /&gt; 
:''[[m:Special:MyLanguage/Wikimedia Foundation elections/2022/Announcement/Call for Candidates/Short|You can find this message translated into additional languages on Meta-wiki.]]''
:''&lt;div class=&quot;plainlinks&quot;&gt;[[m:Special:MyLanguage/Wikimedia Foundation elections/2022/Announcement/Call for Candidates/Short|{{int:interlanguage-link-mul}}]] • [https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Special:Translate&amp;group=page-{{urlencode:Wikimedia Foundation elections/2022/Announcement/Call for Candidates/Short}}&amp;language=&amp;action=page&amp;filter= {{int:please-translate}}]&lt;/div&gt;''

The Board of Trustees seeks candidates for the 2022 Board of Trustees election. [[m:Special:MyLanguage/Wikimedia_Foundation_elections/2022/Announcement/Call_for_Candidates|'''Read more on Meta-wiki.''']]

The [[m:Special:MyLanguage/Wikimedia Foundation elections/2022|2022 Board of Trustees election]] is here! Please consider submitting your candidacy to serve on the Board of Trustees.

The Wikimedia Foundation Board of Trustees oversees the Wikimedia Foundation's operations. Community-and-affiliate selected trustees and Board-appointed trustees make up the Board of Trustees. Each trustee serves a three year term. The Wikimedia community has the opportunity to vote for community-and-affiliate selected trustees.

The Wikimedia community will vote to fill two seats on the Board in 2022. This is an opportunity to improve the representation, diversity, and expertise of the Board as a team.

;Who are potential candidates? Are you a potential candidate? Find out more on the [[m:Special:MyLanguage/Wikimedia Foundation elections/2022/Apply to be a Candidate|Apply to be a Candidate page]].

Thank you for your support, 

Movement Strategy and Governance on behalf of the Elections Committee and the Board of Trustees&lt;br /&gt;&lt;section end=&quot;announcement-content&quot; /&gt;
10. mai 2022 kl. 12:39 (CEST)
&lt;!-- Melding sendt av User:MNadzikiewicz (WMF)@metawiki via listen https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Movement_Strategy_and_Governance/Delivery&amp;oldid=23215441 --&gt;

== &lt;span lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot; class=&quot;mw-content-ltr&quot;&gt;Revisions to the Universal Code of Conduct (UCoC) Enforcement Guidelines&lt;/span&gt; ==

&lt;div lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot; class=&quot;mw-content-ltr&quot;&gt;
&lt;section begin=&quot;announcement-content&quot; /&gt;
:''&lt;div class=&quot;plainlinks&quot;&gt;[[m:Special:MyLanguage/Universal Code of Conduct/Enforcement guidelines/Revision discussions/Announcement|{{int:interlanguage-link-mul}}]] • [https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Special:Translate&amp;group=page-{{urlencode:Universal Code of Conduct/Enforcement guidelines/Revision discussions/Announcement}}&amp;language=&amp;action=page&amp;filter= {{int:please-translate}}]&lt;/div&gt;''
Hello all,

We'd like to provide an update on the work on the Enforcement Guidelines for the Universal Code of Conduct.  After the conclusion of the community vote on the guidelines in March, the [[m:Special:MyLanguage/Wikimedia Foundation Community Affairs Committee|Community Affairs committee (CAC)]] of the Board [https://lists.wikimedia.org/hyperkitty/list/wikimedia-l@lists.wikimedia.org/thread/JAYQN3NYKCHQHONMUONYTI6WRKZFQNSC/ asked that several areas of the guidelines be reviewed for improvements] before the Board does its final review. These areas were identified based on community discussions and comments provided during the vote. The CAC also requested review of the controversial Note in 3.1 of the UCoC itself.

Once more, a big thank you to all who voted, especially to all who left constructive feedback and comments!  The project team is working with the Board to establish a timeline for this work, and will communicate this next month. 

Members of the two prior [[m:Special:MyLanguage/Universal Code of Conduct/Drafting committee|UCoC Drafting Committees]] have generously offered their time to help shape improvements to the Guidelines. You can read more about them and their work [[m:Special:MyLanguage/Universal Code of Conduct/Drafting committee#Revisions_Committee|here]], as well as read [[m:Special:MyLanguage/Universal_Code_of_Conduct/Drafting_committee/Phase_2_meeting_summaries#2022|summaries of their weekly meetings in 2022]]. 

Wikimedians have provided many valuable comments together with the vote and in other conversations. Given the size and diversity of the Wikimedia community, there are even more voices out there who can give ideas on how to improve the enforcement guidelines and add even more valuable ideas to the process. To help the Revisions committee identify improvements, input on several questions for the committee’s review is requested. Visit the Meta-wiki pages ([[m:Special:MyLanguage/Universal_Code_of_Conduct/Enforcement_guidelines/Revision_discussions|Enforcement Guidelines revision discussions]], [[m:Special:MyLanguage/Universal_Code_of_Conduct/Policy text/Revision_discussions|Policy text revision discussions]]) to get your ideas to the Committee - it is very important that viewpoints are heard from different communities before the Committee begins drafting revision proposals.

On behalf of the UCoC project team &lt;br /&gt;&lt;section end=&quot;announcement-content&quot; /&gt;
&lt;/div&gt;

[[User:Xeno (WMF)|Xeno (WMF)]] 4. jun. 2022 kl. 00:56 (CEST)
&lt;!-- Melding sendt av User:Xeno (WMF)@metawiki via listen https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Movement_Strategy_and_Governance/Delivery&amp;oldid=23215441 --&gt;

== Results of Wiki Loves Folklore 2022 is out! ==

&lt;div lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot; class=&quot;mw-content-ltr&quot;&gt;
{{int:please-translate}}
[[File:Wiki Loves Folklore Logo.svg|right|150px|frameless]]

Hi, Greetings

The winners for '''[[c:Commons:Wiki Loves Folklore 2022|Wiki Loves Folklore 2022]]''' is announced!

We are happy to share with you winning images for this year's edition. This year saw over 8,584 images represented on commons in over 92 countries. Kindly see images '''[[:c:Commons:Wiki Loves Folklore 2022/Winners|here]]'''

Our profound gratitude to all the people who participated and organized local contests and photo walks for this project.

We hope to have you contribute to the campaign next year.

'''Thank you,'''

'''Wiki Loves Folklore International Team'''

--[[Bruker:MediaWiki message delivery|MediaWiki message delivery]] ([[Brukerdiskusjon:MediaWiki message delivery|diskusjon]]) 4. jul. 2022 kl. 18:12 (CEST)

&lt;/div&gt;
&lt;!-- Melding sendt av User:Tiven2240@metawiki via listen https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Distribution_list/Non-Technical_Village_Pumps_distribution_list&amp;oldid=23454230 --&gt;

== Propose statements for the 2022 Election Compass ==

:''[[m:Special:MyLanguage/Wikimedia Foundation elections/2022/Announcement/Propose statements for the 2022 Election Compass| You can find this message translated into additional languages on Meta-wiki.]]''
:''&lt;div class=&quot;plainlinks&quot;&gt;[[m:Special:MyLanguage/Wikimedia Foundation elections/2022/Announcement/Propose statements for the 2022 Election Compass|{{int:interlanguage-link-mul}}]] • [https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Special:Translate&amp;group=page-{{urlencode:Wikimedia Foundation elections/2022/Announcement/Propose statements for the 2022 Election Compass}}&amp;language=&amp;action=page&amp;filter= {{int:please-translate}}]&lt;/div&gt;''

Hi all,

Community members in the [[m:Special:MyLanguage/Wikimedia Foundation elections/2022|2022 Board of Trustees election]] are invited to [[m:Special:MyLanguage/Wikimedia_Foundation_elections/2022/Community_Voting/Election_Compass|propose statements to use in the Election Compass.]]

An Election Compass is a tool to help voters select the candidates that best align with their beliefs and views. The community members will propose statements for the candidates to answer using a Lickert scale (agree/neutral/disagree). The candidates’ answers to the statements will be loaded into the Election Compass tool. Voters will use the tool by entering in their answer to the statements (agree/disagree/neutral). The results will show the candidates that best align with the voter’s beliefs and views.

;Here is the timeline for the Election Compass:

* July 8 - 20: Community members propose statements for the Election Compass
* July 21 - 22: Elections Committee reviews statements for clarity and removes off-topic statements
* July 23 - August 1: Volunteers vote on the statements
* August 2 - 4: Elections Committee selects the top 15 statements
* August 5 - 12: candidates align themselves with the statements
* August 15: The Election Compass opens for voters to use to help guide their voting decision

The Elections Committee will select the top 15 statements at the beginning of August. The Elections Committee will oversee the process, supported by the Movement Strategy and Governance team. MSG will check that the questions are clear, there are no duplicates, no typos, and so on.

Best,

Movement Strategy and Governance

''This message was sent on behalf of the Board Selection Task Force and the Elections Committee''&lt;br /&gt;&lt;section end=&quot;announcement-content&quot; /&gt;

[[User:MNadzikiewicz (WMF)|MNadzikiewicz (WMF)]] ([[User talk:MNadzikiewicz (WMF)|talk]]) 14. jul. 2022 kl. 13:34 (CEST)
&lt;!-- Melding sendt av User:MNadzikiewicz (WMF)@metawiki via listen https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Movement_Strategy_and_Governance/Delivery&amp;oldid=23215441 --&gt;

== &lt;span lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot; class=&quot;mw-content-ltr&quot;&gt;Movement Strategy and Governance News – Issue 7&lt;/span&gt; ==

&lt;div lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot; class=&quot;mw-content-ltr&quot;&gt;
&lt;section begin=&quot;msg-newsletter&quot;/&gt;
&lt;div style = &quot;line-height: 1.2&quot;&gt;
&lt;span style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;'''Movement Strategy and Governance News'''&lt;/span&gt;&lt;br&gt;
&lt;span style=&quot;font-size:120%; color:#404040;&quot;&gt;'''Issue 7, July-September 2022'''&lt;/span&gt;&lt;span style=&quot;font-size:120%; float:right;&quot;&gt;[[m:Special:MyLanguage/Movement Strategy and Governance/Newsletter/7|'''Read the full newsletter''']]&lt;/span&gt; 
----
Welcome to the 7th issue of Movement Strategy and Governance News! The newsletter distributes relevant news and events about the implementation of Wikimedia's [[:m:Special:MyLanguage/Movement Strategy/Initiatives|Movement Strategy recommendations]], other relevant topics regarding Movement governance, as well as different projects and activities supported by the Movement Strategy and Governance (MSG) team of the Wikimedia Foundation.  

The MSG Newsletter is delivered quarterly, while the more frequent [[:m:Special:MyLanguage/Movement Strategy/Updates|Movement Strategy Weekly]] will be delivered weekly. Please remember to subscribe [[m:Special:MyLanguage/Global message delivery/Targets/MSG Newsletter Subscription|here]] if you would like to receive future issues of this newsletter.
&lt;/div&gt;&lt;div style=&quot;margin-top:3px; padding:10px 10px 10px 20px; background:#fffff; border:2px solid #808080; border-radius:4px; font-size:100%;&quot;&gt; 

* '''Movement sustainability''': Wikimedia Foundation's annual sustainability report has been published. ([[:m:Special:MyLanguage/Movement Strategy and Governance/Newsletter/7#A1|continue reading]])
* '''Improving user experience''': recent improvements on the desktop interface for Wikimedia projects. ([[:m:Special:MyLanguage/Movement Strategy and Governance/Newsletter/7#A2|continue reading]])
* '''Safety and inclusion''': updates on the revision process of the Universal Code of Conduct Enforcement Guidelines. ([[:m:Special:MyLanguage/Movement Strategy and Governance/Newsletter/7#A3|continue reading]])
* '''Equity in decisionmaking''': reports from Hubs pilots conversations, recent progress from the Movement Charter Drafting Committee, and a new white paper for futures of participation in the Wikimedia movement. ([[:m:Special:MyLanguage/Movement Strategy and Governance/Newsletter/7#A4|continue reading]])
* '''Stakeholders coordination''': launch of a helpdesk for Affiliates and volunteer communities working on content partnership. ([[:m:Special:MyLanguage/Movement Strategy and Governance/Newsletter/7#A5|continue reading]])
* '''Leadership development''': updates on leadership projects by Wikimedia movement organizers in Brazil and Cape Verde. ([[:m:Special:MyLanguage/Movement Strategy and Governance/Newsletter/7#A6|continue reading]])
* '''Internal knowledge management''': launch of a new portal for technical documentation and community resources. ([[:m:Special:MyLanguage/Movement Strategy and Governance/Newsletter/7#A7|continue reading]])
* '''Innovate in free knowledge''': high-quality audiovisual resources for scientific experiments and a new toolkit to record oral transcripts. ([[:m:Special:MyLanguage/Movement Strategy and Governance/Newsletter/7#A8|continue reading]])
* '''Evaluate, iterate, and adapt''': results from the Equity Landscape project pilot ([[:m:Special:MyLanguage/Movement Strategy and Governance/Newsletter/7#A9|continue reading]])
* '''Other news and updates''': a new forum to discuss Movement Strategy implementation, upcoming Wikimedia Foundation Board of Trustees election, a new podcast to discuss Movement Strategy, and change of personnel for the Foundation's Movement Strategy and Governance team. ([[:m:Special:MyLanguage/Movement Strategy and Governance/Newsletter/7#A10|continue reading]])
&lt;/div&gt;&lt;section end=&quot;msg-newsletter&quot;/&gt;
&lt;/div&gt;

Thank you for reading! [[User:RamzyM (WMF)|RamzyM (WMF)]] 18. jul. 2022 kl. 03:37 (CEST)
&lt;!-- Melding sendt av User:RamzyM (WMF)@metawiki via listen https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Movement_Strategy_and_Governance/Delivery&amp;oldid=23529147 --&gt;

== Announcing the six candidates for the 2022 Board of Trustees election ==

&lt;section begin=&quot;announcement-content&quot;/&gt;
:''[[m:Special:MyLanguage/Wikimedia Foundation elections/2022/Announcement/Announcing the six candidates for the 2022 Board of Trustees election| You can find this message translated into additional languages on Meta-wiki.]]''
:''&lt;div class=&quot;plainlinks&quot;&gt;[[m:Special:MyLanguage/Wikimedia Foundation elections/2022/Announcement/Announcing the six candidates for the 2022 Board of Trustees election|{{int:interlanguage-link-mul}}]] • [https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Special:Translate&amp;group=page-{{urlencode:Wikimedia Foundation elections/2022/Announcement/Announcing the six candidates for the 2022 Board of Trustees election}}&amp;language=&amp;action=page&amp;filter= {{int:please-translate}}]&lt;/div&gt;''

Hi everyone,

'''The Affiliate voting process has concluded.''' Representatives from each Affiliate organization learned about the candidates by reading candidates’ statements, reviewing candidates’ answers to questions, and considering the candidates’ ratings provided by the Analysis Committee. The selected 2022 Board of Trustees candidates are:

* Tobechukwu Precious Friday ([[:m:User:Tochiprecious|Tochiprecious]])
* Farah Jack Mustaklem ([[:m:User:Fjmustak|Fjmustak]])
* Shani Evenstein Sigalov ([[:m:User:Esh77|Esh77]])
* Kunal Mehta ([[:m:User:Legoktm|Legoktm]])
* Michał Buczyński ([[:m:User:Aegis Maelstrom|Aegis Maelstrom]])
* Mike Peel ([[:m:User:Mike Peel|Mike Peel]])

You may see more information about the [[m:Special:MyLanguage/Wikimedia Foundation elections/2022/Results|Results]] and [[m:Special:MyLanguage/Wikimedia Foundation elections/2022/Stats|Statistics]] of this Board election.

Please take a moment to appreciate the Affiliate Representatives and Analysis Committee members for taking part in this process and helping to grow the Board of Trustees in capacity and diversity. These hours of volunteer work connect us across understanding and perspective. Thank you for your participation.

Thank you to the community members who put themselves forward as candidates for the Board of Trustees. Considering joining the Board of Trustees is no small decision. The time and dedication candidates have shown to this point speaks to their commitment to this movement. Congratulations to those candidates who have been selected. A great amount of appreciation and gratitude for those candidates not selected. Please continue to share your leadership with Wikimedia.

Thank you to those who followed the Affiliate process for this Board election. You may review the results of the Affiliate selection process.

'''The next part of the Board election process is the community voting period.''' [[m:Special:MyLanguage/Wikimedia Foundation elections/2022#Timeline|You may view the Board election timeline here]]. To prepare for the community voting period, there are several things community members can engage with in the following ways:

* [[m:Special:MyLanguage/Wikimedia Foundation elections/2022/Candidates|Read candidates’ statements]] and read the candidates’ answers to the questions posed by the Affiliate Representatives.
* [[m:Special:MyLanguage/Wikimedia_Foundation_elections/2022/Community_Voting/Questions_for_Candidates|Propose and select the 6 questions for candidates to answer during their video Q&amp;A]].
* See the [[m:Special:MyLanguage/Wikimedia Foundation elections/2022/Candidates|Analysis Committee’s ratings of candidates on each candidate’s statement]].
* [[m:Special:MyLanguage/Wikimedia Foundation elections/2022/Community Voting/Election Compass|Propose statements for the Election Compass]] voters can use to find which candidates best fit their principles.
* Encourage others in your community to take part in the election.

Best,

Movement Strategy and Governance

''This message was sent on behalf of the Board Selection Task Force and the Elections Committee''
&lt;/div&gt;&lt;section end=&quot;announcement-content&quot;/&gt;

[[User:MNadzikiewicz (WMF)|MNadzikiewicz (WMF)]] 27. jul. 2022 kl. 16:03 (CEST)
&lt;!-- Melding sendt av User:MNadzikiewicz (WMF)@metawiki via listen https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Movement_Strategy_and_Governance/Delivery&amp;oldid=23530132 --&gt;

== Vote for Election Compass Statements ==

&lt;section begin=&quot;announcement-content&quot; /&gt;
:''[[m:Special:MyLanguage/Wikimedia Foundation elections/2022/Announcement/Vote for Election Compass Statements| You can find this message translated into additional languages on Meta-wiki.]]''
:''&lt;div class=&quot;plainlinks&quot;&gt;[[m:Special:MyLanguage/Wikimedia Foundation elections/2022/Announcement/Vote for Election Compass Statements|{{int:interlanguage-link-mul}}]] • [https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Special:Translate&amp;group=page-{{urlencode:Wikimedia Foundation elections/2022/Announcement/Vote for Election Compass Statements}}&amp;language=&amp;action=page&amp;filter= {{int:please-translate}}]&lt;/div&gt;''

Hi all,

Volunteers in the [[m:Special:MyLanguage/Wikimedia Foundation elections/2022|2022 Board of Trustees election]] are invited to [[m:Special:MyLanguage/Wikimedia_Foundation_elections/2022/Community_Voting/Election_Compass/Statements|vote for statements to use in the Election Compass]]. You can vote for the statements you would like to see included in the Election Compass on Meta-wiki.

An Election Compass is a tool to help voters select the candidates that best align with their beliefs and views. The community members will propose statements for the candidates to answer using a Lickert scale (agree/neutral/disagree). The candidates’ answers to the statements will be loaded into the Election Compass tool. Voters will use the tool by entering in their answer to the statements (agree/disagree/neutral). The results will show the candidates that best align with the voter’s beliefs and views.

Here is the timeline for the Election Compass:

*&lt;s&gt;July 8 - 20: Volunteers propose statements for the Election Compass&lt;/s&gt;
*&lt;s&gt;July 21 - 22: Elections Committee reviews statements for clarity and removes off-topic statements&lt;/s&gt;
*July 23 - August 1: Volunteers vote on the statements
*August 2 - 4: Elections Committee selects the top 15 statements
*August 5 - 12: candidates align themselves with the statements
*August 15: The Election Compass opens for voters to use to help guide their voting decision

The Elections Committee will select the top 15 statements at the beginning of August

Best, 

Movement Strategy and Governance

''This message was sent on behalf of the Board Selection Task Force and the Elections Committee''
&lt;/div&gt;&lt;section end=&quot;announcement-content&quot; /&gt;
[[User:MNadzikiewicz (WMF)|MNadzikiewicz (WMF)]] 27. jul. 2022 kl. 23:01 (CEST)
&lt;!-- Melding sendt av User:MNadzikiewicz (WMF)@metawiki via listen https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Movement_Strategy_and_Governance/Delivery&amp;oldid=23530132 --&gt;</text>
      <sha1>66lzj9kr1pyr18v9iwr5e2qox18r9d7</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Ambassade-topp</title>
    <ns>10</ns>
    <id>3204</id>
    <revision>
      <id>44633</id>
      <parentid>40698</parentid>
      <timestamp>2021-08-30T02:25:43Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1391" xml:space="preserve">{{snarvei|WB:AM|WB:EM|WB:BO}}
{| cellspacing=&quot;0&quot; width=&quot;300px&quot; cellpadding=&quot;0&quot; style=&quot;background: none; margin-bottom: 0em; float: right;&quot;
||__TOC__
|--
||
|--
||
{| class=&quot;toccolours&quot; width=&quot;100%&quot; style=&quot;margin: 1.0em 0 0.5em 0;&quot;
!align=&quot;center&quot;|[[Image:Crystal Clear app kfm.png|50px|Arkiv]]&lt;br&gt;Arkiv
----
|-
!align=&quot;left&quot;|
&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;[[Wikibøker:Ambassade|Ambassaden]]
*{{#ifexist:Wikibøker:Ambassade/Arkiv/2004-2006|[[Wikibøker:Ambassade/Arkiv/2004-2006|Arkiv for 2004&amp;ndash;2006]]}}
*{{#ifexist:Wikibøker:Ambassade/Arkiv/2007-2009|[[Wikibøker:Ambassade/Arkiv/2007-2009|Arkiv for 2007&amp;ndash;2009]]}}
*{{#ifexist:Wikibøker:Ambassade/Arkiv/2010-2012|[[Wikibøker:Ambassade/Arkiv/2010-2012|Arkiv for 2010&amp;ndash;2012]]}}
|}
|}

{| align=&quot;center&quot; style=&quot;text-align:center; border:5px solid #cccccc; background-color:#efffdf;&quot;
|-
| || &lt;br /&gt;&lt;font size=&quot;+4&quot; color=&quot;#000000&quot;&gt;[[Bilde:Crystal Clear app sharemanager.png|50px]]'''AMBASSADE'''&lt;/font&gt;&lt;BR&gt;&lt;BR&gt;
----
&lt;font size=&quot;+1&quot; color=&quot;#000000&quot;&gt;Embassy / Botschaft / Ambassade / Ambasciata / Embajada&lt;/font&gt;&lt;br/&gt;
Please keep ''all'' conversations on this page in English.&lt;br/&gt;
Snakker du norsk, vennligst spør i [[Wikibøker:Samfunnshuset|Samfunnshuset]].
|}
&lt;includeonly&gt;[[Kategori:Wikibøker|Ambassade]]&lt;/includeonly&gt;
&lt;noinclude&gt;[[Kategori:Utdaterte maler]]&lt;/noinclude&gt;
__NEWSECTIONLINK__

&lt;div class=&quot;toccolours&quot;&gt;</text>
      <sha1>lh8pa4bwp3lkbf2e5nwa54fbrgzno1a</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Wikibøker:Ambassade</title>
    <ns>4</ns>
    <id>3205</id>
    <revision>
      <id>43959</id>
      <parentid>9784</parentid>
      <timestamp>2021-02-15T17:41:29Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>/* Restricted access to .css and .js */ Nytt avsnitt</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="820" xml:space="preserve">{{ambassade-topp}}

== Restricted access to .css and .js ==

Someone with access please edit [[MediaWiki:Common.js]] to enable collapsed status on {{tl|Navboks}}. The template is copied from no.wikipedia, and their [[w:no:MediaWiki:Common.js]] says:

&lt;pre&gt;
/** Navbox
 * Description: Collapsible navigational boxes
 * Note: Interim solution.
 * Maintainer:
 */
mw.loader.load(mw.config.get('wgServer')+mw.config.get('wgScript')+'?title=MediaWiki:Navbox.js&amp;action=raw&amp;ctype=text/javascript');
&lt;/pre&gt;

It loads [[w:no:MediaWiki:Navbox.js]]. Additionally a bunch of .navbox blocks from [[w:no:MediaWiki:Common.css]] is needed in [[MediaWiki:Common.css]] to enable the common styles of the template.
– Mvh. [[Bruker:Abuluntu|Abuluntu]][[Brukerdiskusjon:Abuluntu| &lt;small&gt;( prate? :-)&lt;/small&gt;]] 15. feb. 2021 kl. 18:41 (CET)</text>
      <sha1>69ouckbun503v89f25zpe9wjv5x2rm7</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Wikibøker:AM</title>
    <ns>4</ns>
    <id>3206</id>
    <redirect title="Wikibøker:Ambassade" />
    <revision>
      <id>9785</id>
      <timestamp>2007-07-17T20:21:04Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <comment>Omdirigerer til [[Wikibøker:Ambassade]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="34" xml:space="preserve">#redirect [[Wikibøker:Ambassade]]</text>
      <sha1>4mfg8ihqasgfoq32r3bmdd79gjzfgto</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Wikibøker:EM</title>
    <ns>4</ns>
    <id>3207</id>
    <redirect title="Wikibøker:Ambassade" />
    <revision>
      <id>9786</id>
      <timestamp>2007-07-17T20:23:25Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <comment>Omdirigerer til [[Wikibøker:Ambassade]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="34" xml:space="preserve">#redirect [[Wikibøker:Ambassade]]</text>
      <sha1>4mfg8ihqasgfoq32r3bmdd79gjzfgto</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Wikibøker:Embassy</title>
    <ns>4</ns>
    <id>3208</id>
    <redirect title="Wikibøker:Ambassade" />
    <revision>
      <id>9787</id>
      <timestamp>2007-07-17T20:24:02Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <comment>Omdirigerer til [[Wikibøker:Ambassade]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="34" xml:space="preserve">#redirect [[Wikibøker:Ambassade]]</text>
      <sha1>4mfg8ihqasgfoq32r3bmdd79gjzfgto</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Wikibøker:BO</title>
    <ns>4</ns>
    <id>3209</id>
    <redirect title="Wikibøker:Ambassade" />
    <revision>
      <id>9788</id>
      <timestamp>2007-07-17T20:24:28Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <comment>Omdirigerer til [[Wikibøker:Ambassade]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="34" xml:space="preserve">#redirect [[Wikibøker:Ambassade]]</text>
      <sha1>4mfg8ihqasgfoq32r3bmdd79gjzfgto</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Wikibøker:O</title>
    <ns>4</ns>
    <id>3210</id>
    <redirect title="Wikibøker:Oppslagstavlen" />
    <revision>
      <id>9790</id>
      <timestamp>2007-07-17T20:25:50Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <comment>Omdirigerer til [[Wikibøker:Oppslagstavlen]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="39" xml:space="preserve">#redirect [[Wikibøker:Oppslagstavlen]]</text>
      <sha1>4zmcjvuns569cqxxhfug7k8edb31lsh</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Korenyuk</title>
    <ns>2</ns>
    <id>3212</id>
    <revision>
      <id>9798</id>
      <parentid>9797</parentid>
      <timestamp>2007-07-17T23:38:19Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Korenyuk</username>
        <id>307</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="98" xml:space="preserve">&lt;font color=#0099CC size=3&gt;'''Gå til [http://no.wikipedia.org/wiki/Bruker:Korenyuk], takk!&lt;/font&gt;</text>
      <sha1>qllct8lm0zkco3io9651nct5r0a1dng</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Korenyuk</title>
    <ns>3</ns>
    <id>3213</id>
    <revision>
      <id>9803</id>
      <timestamp>2007-07-18T09:40:18Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Spoff</username>
        <id>300</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: {{subst:reg}}~~~~</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1879" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;[[Wikibooks:Velkommen|Velkommen!]]&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''[[Wikibooks:Velkommen|velkommen til Wikibøker]]''' på norsk. Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[Wikibooks:Stilmanual|Stilmanual]] &amp;ndash; hvordan artikler skal settes opp, språkføring og lignende.
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer.
*[[Hjelp:Portal|Hjelp-portalen]] &amp;ndash; lenkesamling der du kan finne hjelp til hva det måtte være.
*[[Wikibooks:Opphavsrett|Opphavsrett]], [[Wikibooks:Wikikette|Wikikette]], [[Wikibooks:Hva er Wikibooks|Hva er Wikibooks]] &amp;ndash; grunnleggende prinsipper for Wikibøker
*[[Wikibooks:Spørsmål og svar]] &amp;ndash; ofte stilte spørsmål om Wikibøker.
*[[Wikibooks:Sandkasse]] &amp;ndash; side for testing og/eller tull.
*[[Wikibooks:Samfunnshuset]] &amp;ndash; forum for generelle spørsmål/problemstillinger angående Wikibøker.
Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibooks.
----
{|
|- valign=&quot;middle&quot;
|[[Bilde:Crystal Clear app internet.png|45px]]
|style=&quot;font-size:85%;&quot;|
'''English:''' If you do not understand or you cannot write in [[w:en:Norwegian language|Norwegian]], and you want to tell us something, please, visit the [[Wikibooks:Ambassade|Embassy]].&lt;br/&gt;
'''Deutsch:''' Wenn Sie [[w:de:Norwegische Sprache|Norwegisch]] nicht verstehen oder nicht schreiben können und Sie bei uns mitreden möchten, dann besuchen Sie bitte die [[Wikibooks:Ambassade|Botschaft]].&lt;br/&gt;
'''Español:''' Si no comprende o no sabe escribir en [[w:es:Idioma noruego|noruego]] y desea comunicarse con nosotros, por favor, acuda a la [[Wikibooks:Ambassade|Embajada]].
|}

&lt;/div&gt;
[[Bruker:Spoff|Kjetil]] 18. jul 2007 kl. 11:40 (CEST)</text>
      <sha1>6muel1ck5qlf29orr7shunuz44uhfl6</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Visual Basic.NET</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3215</id>
    <redirect title="Visual Basic .NET" />
    <revision>
      <id>9827</id>
      <timestamp>2007-07-18T17:54:50Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Martinaa</username>
        <id>168</id>
      </contributor>
      <comment>[[Visual Basic.NET]] flyttet til [[Visual Basic .NET]]: Fordi at de andre landene står det slik</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="31" xml:space="preserve">#REDIRECT [[Visual Basic .NET]]</text>
      <sha1>0td10whlvhelrda9codpefuob2uf8ix</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Visual Basic.NET</title>
    <ns>1</ns>
    <id>3216</id>
    <redirect title="Diskusjon:Visual Basic .NET" />
    <revision>
      <id>9829</id>
      <timestamp>2007-07-18T17:54:50Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Martinaa</username>
        <id>168</id>
      </contributor>
      <comment>[[Diskusjon:Visual Basic.NET]] flyttet til [[Diskusjon:Visual Basic .NET]]: Fordi at de andre landene står det slik</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="41" xml:space="preserve">#REDIRECT [[Diskusjon:Visual Basic .NET]]</text>
      <sha1>mpe63xrlulvp9v5oostd7ry7yil9pui</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Månedens bok</title>
    <ns>10</ns>
    <id>3217</id>
    <revision>
      <id>45223</id>
      <parentid>11165</parentid>
      <timestamp>2022-06-14T06:05:05Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Minorax</username>
        <id>4606</id>
      </contributor>
      <comment>fix lint</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="336" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot;&gt;
&lt;h2&gt;[[Bilde:Nuvola apps bookcase.png|20px]]&amp;nbsp;&amp;nbsp;Månedens bok&lt;/h2&gt;
{{#ifexist:Wikibøker:Månedens bok/{{LOCALMONTH}}, {{LOCALYEAR}}|{{:Wikibøker:Månedens bok/{{LOCALMONTH}}, {{LOCALYEAR}}}}|Kommer [[Wikibøker:Månedens bok/{{LOCALMONTH}}, {{LOCALYEAR}}|&lt;span style=&quot;color:#000;&quot;&gt;…&lt;/span&gt;]]}}
&lt;/div&gt;</text>
      <sha1>g66xnxfzzjptvsphx1fen7qlcnl6sra</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Userstatstext</title>
    <ns>8</ns>
    <id>3218</id>
    <revision>
      <id>10621</id>
      <parentid>10620</parentid>
      <timestamp>2007-09-22T16:56:46Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <comment>Fjernet revisjon R-10620 av [[Spesial:Contributions/H92|H92]] ([[Brukerdiskusjon:H92|Diskusjon]])</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="107" xml:space="preserve">Det er {{PLURAL:$1|én registrert bruker|$1 registrerte brukere}}, hvorav $2 (eller $4%) har $5rettigheter.</text>
      <sha1>1rokwriuh554nbzc0a1bnqccm6nj0bn</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Grouppage-bot</title>
    <ns>8</ns>
    <id>3219</id>
    <revision>
      <id>9846</id>
      <parentid>4688</parentid>
      <timestamp>2007-07-19T06:47:02Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: Project:Boter</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="13" xml:space="preserve">Project:Boter</text>
      <sha1>8tn6gltj87hziodzd07jpfytgw961bo</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Group-bot</title>
    <ns>8</ns>
    <id>3220</id>
    <revision>
      <id>9847</id>
      <parentid>4682</parentid>
      <timestamp>2007-07-19T06:47:55Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: Boter</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="5" xml:space="preserve">Boter</text>
      <sha1>11hdg0ehly76kq8ljqa51nm40bdt5wg</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Group-bot-member</title>
    <ns>8</ns>
    <id>3221</id>
    <revision>
      <id>9848</id>
      <parentid>4683</parentid>
      <timestamp>2007-07-19T06:50:28Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: bot</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3" xml:space="preserve">bot</text>
      <sha1>n9c2hg2z81ryug69hwbehvotu3hf3vr</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Grouppage-checkuser</title>
    <ns>8</ns>
    <id>3222</id>
    <revision>
      <id>9849</id>
      <timestamp>2007-07-19T06:50:53Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: m:Checkuser</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="11" xml:space="preserve">m:Checkuser</text>
      <sha1>93jdg9xc368nxxgk1awhqqc87u9qrf7</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Group-checkuser</title>
    <ns>8</ns>
    <id>3223</id>
    <revision>
      <id>9852</id>
      <parentid>9850</parentid>
      <timestamp>2007-07-19T06:52:50Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="10" xml:space="preserve">Checkusers</text>
      <sha1>2h7nbcvpb9rgiu73ubw7l4au3jq329g</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Group-checkuser-member</title>
    <ns>8</ns>
    <id>3224</id>
    <revision>
      <id>9851</id>
      <timestamp>2007-07-19T06:52:05Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: checkuser</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="9" xml:space="preserve">checkuser</text>
      <sha1>q37c1ove6kzjfkntn82e9k5xixb1d84</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Grouppage-steward</title>
    <ns>8</ns>
    <id>3225</id>
    <revision>
      <id>9853</id>
      <timestamp>2007-07-19T06:53:42Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: m:Stewards</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="10" xml:space="preserve">m:Stewards</text>
      <sha1>lucg4akvkx9uxd4g0f4awas7xj5jntn</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Angela</title>
    <ns>2</ns>
    <id>3226</id>
    <revision>
      <id>9872</id>
      <timestamp>2007-07-19T14:27:04Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Angela</username>
        <id>17</id>
      </contributor>
      <comment>link</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="39" xml:space="preserve">[[w:en:User:Angela]]
[[en:User:Angela]]</text>
      <sha1>jw0q6utab4eznb3ziyzac0ty8qkgf0c</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:IP-adresse</title>
    <ns>10</ns>
    <id>3228</id>
    <revision>
      <id>14363</id>
      <parentid>14359</parentid>
      <timestamp>2008-03-04T19:35:44Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <comment>Fjernet revisjon R-14359 av [[Spesial:Contributions/H92|H92]] ([[Brukerdiskusjon:H92|Diskusjon]])</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="178" xml:space="preserve">[[Spesial:Contributions/{{{1}}}|{{{1}}}]] ([[Brukerdiskusjon:{{{1}}}|{{int:Talkpagelinktext}}]]&lt;span id=&quot;kunadminsinline&quot;&gt; | [[Spesial:Blockip/{{{1}}}|{{int:Blocklink}}]]&lt;/span&gt;)</text>
      <sha1>j5bksorxki43zi2vvgvplvm2icmnm74</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:IP</title>
    <ns>10</ns>
    <id>3229</id>
    <redirect title="Mal:IP-adresse" />
    <revision>
      <id>9885</id>
      <timestamp>2007-07-19T18:04:48Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <comment>Omdirigerer til [[Mal:IP-adresse]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="28" xml:space="preserve">#redirect [[Mal:IP-adresse]]</text>
      <sha1>5hey9studp1p40tfkqvhl912nd2q3q4</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Ip</title>
    <ns>10</ns>
    <id>3230</id>
    <redirect title="Mal:IP-adresse" />
    <revision>
      <id>9886</id>
      <timestamp>2007-07-19T18:05:14Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <comment>Omdirigerer til [[Mal:IP-adresse]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="28" xml:space="preserve">#redirect [[Mal:IP-adresse]]</text>
      <sha1>5hey9studp1p40tfkqvhl912nd2q3q4</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Rollback-success</title>
    <ns>8</ns>
    <id>3231</id>
    <revision>
      <id>9889</id>
      <timestamp>2007-07-19T18:25:27Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: Endringene gjort av $1 er nå tilbakestilt til siste versjon av $2.</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="67" xml:space="preserve">Endringene gjort av $1 er nå tilbakestilt til siste versjon av $2.</text>
      <sha1>istj08nzoefxpesh61p3ydyuqb1w9ig</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:83.109.93.179</title>
    <ns>3</ns>
    <id>3232</id>
    <revision>
      <id>9894</id>
      <timestamp>2007-07-19T20:43:37Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Silje</username>
        <id>113</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: {{subst:blokkert}} --~~~~</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="753" xml:space="preserve">==Blokkering==
{{blokkertsymbol}}
Ditt brukernavn eller din IP-adresse er idag, 19. juli 2007, 
[{{fullurl:Spesial:Log/block|page=Bruker:{{PAGENAMEE}}}} blitt blokkert] på grunn av {{{1|vandalisme, personangrep, trolling eller annen uakseptabel oppførsel}}}. Hvis du mener blokkeringen er urettmessig kan du kontakte en [[Wikibooks:Administratorer|administrator]]. Hvis du bestemmer deg for å bidra konstruktivt, anbefales det at du [{{fullurl:Spesial:Userlogin|type=signup}} registrerer deg] og tar en titt på [[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|hvordan man redigerer en side]] for å se hvordan hvordan du enkelt kan formatere tekst. --&amp;nbsp;[[Bruker:Silje|SLB]] &lt;small&gt;([[Brukerdiskusjon:Silje|diskusjon]])&lt;/small&gt; 19. jul 2007 kl. 22:43 (CEST)</text>
      <sha1>57jljh89htdw9a4el4gqmapw8mlfamw</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Et dukkehjem (forkortet og modernisert versjon)/rollene</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3233</id>
    <revision>
      <id>9906</id>
      <parentid>9905</parentid>
      <timestamp>2007-07-20T10:00:06Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ingvald Straume</username>
        <id>289</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="561" xml:space="preserve">Rollene (i den rekkefølgen de dukker opp i stykket):

* '''Fortelleren'''

* '''Nora Helmer''' (hovedpersonen)
* '''et bybud'''
* '''Helene''' (stuepike hos familien Helmer)
* '''Torvald Helmer''' (bankdirektør, Noras ektemann)


* '''fru Linde''' (barndomsvenninne av Nora)
* '''doktor Rank''' (Torvalds ungdomsvenn)


* '''Anne Marie''' (barnepasser, såkalt &quot;barnepike&quot; hos familien Helmer)


Nora og Torvalds tre barn:
* '''Ivar''' (eldtst, en gutt i 8-9 årsalderen)
* '''Bob''' 
* '''Emmy''' (yngst)


* '''sakfører Krogstad''' (profesjonell utpresser)</text>
      <sha1>05848p6o28splih9gnyvxrsd3eitgf1</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Wikibøker-diskusjon:Månedens oppskrift</title>
    <ns>5</ns>
    <id>3235</id>
    <revision>
      <id>9912</id>
      <timestamp>2007-07-20T12:29:07Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <comment>[[Wikibooks-diskusjon:Månedens oppskrift]] flyttet til [[Diskusjon:Wikibøker:Månedens oppskrift]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="54" xml:space="preserve">#REDIRECT [[Diskusjon:Wikibøker:Månedens oppskrift]]</text>
      <sha1>mw1tw1f35pza5esjwrxa8tf5qdkdo4h</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Wikibøker:Månedens oppskrift/Neste uke</title>
    <ns>4</ns>
    <id>3236</id>
    <redirect title="Wikibøker:Månedens oppskrift/Neste måned" />
    <revision>
      <id>9916</id>
      <timestamp>2007-07-20T12:32:04Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <comment>[[Wikibooks:Månedens oppskrift/Neste uke]] flyttet til [[Wikibøker:Månedens oppskrift/Neste måned]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="57" xml:space="preserve">#REDIRECT [[Wikibøker:Månedens oppskrift/Neste måned]]</text>
      <sha1>8fw7pflwhvqlzh6xxjsz7eafosguc9c</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Wikibøker:Byråkrater</title>
    <ns>4</ns>
    <id>3237</id>
    <redirect title="Wikibøker:Administratorer" />
    <revision>
      <id>9926</id>
      <timestamp>2007-07-20T12:45:06Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <comment>Omdirigerer til [[Wikibøker:Administratorer#Byråkrater]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="52" xml:space="preserve">#redirect [[Wikibøker:Administratorer#Byråkrater]]</text>
      <sha1>nssvjtnnii7cd4g53r391tes5pfeuf7</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Wikibøker:GNU Free Doumentation Licence</title>
    <ns>4</ns>
    <id>3239</id>
    <redirect title="Wikibøker:GNU Free Documentation License" />
    <revision>
      <id>9935</id>
      <timestamp>2007-07-20T22:58:37Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <comment>Omdirigerer til [[Wikibøker:GNU Free Documentation License]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="55" xml:space="preserve">#redirect [[Wikibøker:GNU Free Documentation License]]</text>
      <sha1>p1p7i40k1boflst51dnl2mdfqg70jlk</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>GNU Free Doumentation Licence</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3240</id>
    <redirect title="Wikibøker:GNU Free Documentation License" />
    <revision>
      <id>9936</id>
      <timestamp>2007-07-20T22:59:00Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <comment>Omdirigerer til [[Wikibøker:GNU Free Documentation License]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="55" xml:space="preserve">#redirect [[Wikibøker:GNU Free Documentation License]]</text>
      <sha1>p1p7i40k1boflst51dnl2mdfqg70jlk</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>GFDL</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3241</id>
    <redirect title="Wikibøker:GNU Free Documentation License" />
    <revision>
      <id>9937</id>
      <timestamp>2007-07-20T22:59:19Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <comment>Omdirigerer til [[Wikibøker:GNU Free Documentation License]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="55" xml:space="preserve">#redirect [[Wikibøker:GNU Free Documentation License]]</text>
      <sha1>p1p7i40k1boflst51dnl2mdfqg70jlk</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>GNU-FDL</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3242</id>
    <redirect title="Wikibøker:GNU Free Documentation License" />
    <revision>
      <id>9938</id>
      <timestamp>2007-07-20T22:59:38Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <comment>Omdirigerer til [[Wikibøker:GNU Free Documentation License]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="55" xml:space="preserve">#redirect [[Wikibøker:GNU Free Documentation License]]</text>
      <sha1>p1p7i40k1boflst51dnl2mdfqg70jlk</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>GNU FDL</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3243</id>
    <redirect title="Wikibøker:GNU Free Documentation License" />
    <revision>
      <id>9939</id>
      <timestamp>2007-07-20T22:59:54Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <comment>Omdirigerer til [[Wikibøker:GNU Free Documentation License]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="55" xml:space="preserve">#redirect [[Wikibøker:GNU Free Documentation License]]</text>
      <sha1>p1p7i40k1boflst51dnl2mdfqg70jlk</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Foreslåtte retningslinjer og fremgangsmåter</title>
    <ns>14</ns>
    <id>3244</id>
    <revision>
      <id>44738</id>
      <parentid>40722</parentid>
      <timestamp>2021-09-01T01:08:18Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Kategori-forside</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="246" xml:space="preserve">{{Kategori-forside | info = Forslag legges til ved å inkludere {{tl|foreslått_retningslinje}} øverst i et utkast, da vil siden vises i denne kategorien. Diskusjon rundt forslaget foregår på utkastets diskusjonside.}}

[[Kategori:Wikibøker]]</text>
      <sha1>cnf5ulgnewxb9bi9m3p72ig5x3vo2a3</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Shortcut</title>
    <ns>10</ns>
    <id>3245</id>
    <redirect title="Mal:Snarvei" />
    <revision>
      <id>9946</id>
      <timestamp>2007-07-21T09:45:17Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <comment>Omdirigerer til [[Mal:Snarvei]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="25" xml:space="preserve">#redirect [[Mal:Snarvei]]</text>
      <sha1>oxm3jprnstslaap2dkkkdllya28ixx9</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Csharp</title>
    <ns>14</ns>
    <id>3246</id>
    <revision>
      <id>41028</id>
      <parentid>9952</parentid>
      <timestamp>2021-01-22T09:50:06Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Kat</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="32" xml:space="preserve">[[Kategori:Boksider etter emne]]</text>
      <sha1>pca5bv5f3dg21n6z4l507vnv39c8t07</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Førstehjelp</title>
    <ns>14</ns>
    <id>3247</id>
    <revision>
      <id>41022</id>
      <parentid>9954</parentid>
      <timestamp>2021-01-22T09:47:42Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Kat</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="32" xml:space="preserve">[[Kategori:Boksider etter emne]]</text>
      <sha1>pca5bv5f3dg21n6z4l507vnv39c8t07</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Visual Basic</title>
    <ns>14</ns>
    <id>3248</id>
    <revision>
      <id>41014</id>
      <parentid>9959</parentid>
      <timestamp>2021-01-22T09:42:39Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Kat</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="32" xml:space="preserve">[[Kategori:Boksider etter emne]]</text>
      <sha1>pca5bv5f3dg21n6z4l507vnv39c8t07</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Visual Basic .NET</title>
    <ns>14</ns>
    <id>3249</id>
    <revision>
      <id>41019</id>
      <parentid>9960</parentid>
      <timestamp>2021-01-22T09:46:30Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Kat</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="32" xml:space="preserve">[[Kategori:Boksider etter emne]]</text>
      <sha1>pca5bv5f3dg21n6z4l507vnv39c8t07</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Ruby on Rails</title>
    <ns>14</ns>
    <id>3250</id>
    <revision>
      <id>41016</id>
      <parentid>9962</parentid>
      <timestamp>2021-01-22T09:43:47Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Kat</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="32" xml:space="preserve">[[Kategori:Boksider etter emne]]</text>
      <sha1>pca5bv5f3dg21n6z4l507vnv39c8t07</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Boter</title>
    <ns>14</ns>
    <id>3251</id>
    <revision>
      <id>40719</id>
      <parentid>9974</parentid>
      <timestamp>2021-01-20T07:45:55Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>kat</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="29" xml:space="preserve">[[Kategori:Wikibøker|Boter]]</text>
      <sha1>kn922phxzya164nopat1kc34pvc4csb</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Harald Hansen</title>
    <ns>3</ns>
    <id>3252</id>
    <revision>
      <id>9979</id>
      <timestamp>2007-07-22T08:52:53Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: {{subst:reg}}  På tide! ~~~~</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2016" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;[[Wikibøker:Velkommen|Velkommen!]]&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''[[Wikibøker:Velkommen|velkommen til Wikibøker]]''' på norsk. Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[Wikibøker:Stilmanual|Stilmanual]] &amp;ndash; hvordan artikler skal settes opp, språkføring og lignende.
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer.
*[[Hjelp:Portal|Hjelp-portalen]] &amp;ndash; lenkesamling der du kan finne hjelp til hva det måtte være.
*[[Wikibøker:Opphavsrett|Opphavsrett]], [[Wikibøker:Wikikette|Wikikette]], [[Wikibøker:Hva er Wikibøker|Hva er Wikibøker]] &amp;ndash; grunnleggende prinsipper for Wikibøker.
*[[Wikibøker:Spørsmål og svar]] &amp;ndash; ofte stilte spørsmål om Wikibøker.
*[[Wikibøker:Sandkasse]] &amp;ndash; side for testing og/eller tull.
*[[Wikibøker:Samfunnshuset]] &amp;ndash; forum for generelle spørsmål/problemstillinger angående Wikibøker.
Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibøker.
----
{|
|- valign=&quot;middle&quot;
|[[Bilde:Crystal Clear app internet.png|45px]]
|style=&quot;font-size:85%;&quot;|
'''English:''' If you do not understand or you cannot write in [[w:en:Norwegian language|Norwegian]], and you want to tell us something, please, visit the [[Wikibøker:Ambassade|Embassy]].&lt;br/&gt;
'''Deutsch:''' Wenn Sie [[w:de:Norwegische Sprache|Norwegisch]] nicht verstehen oder nicht schreiben können und Sie bei uns mitreden möchten, dann besuchen Sie bitte die [[Wikibøker:Ambassade|Botschaft]].&lt;br/&gt;
'''Español:''' Si no comprende o no sabe escribir en [[w:es:Idioma noruego|noruego]] y desea comunicarse con nosotros, por favor, acuda a la [[Wikibøker:Ambassade|Embajada]].
|}

&lt;/div&gt;


På tide! &amp;mdash; [[Bruker:H92|H92]] &lt;small&gt;([[Brukerdiskusjon:H92|d/t]] · [[Spesial:Contributions/H92|b/c]] · [[:w:Bruker:H92|no]])&lt;/small&gt; 22. jul 2007 kl. 10:52 (CEST)</text>
      <sha1>k727osvf7zafs8ms4u82wc5zkexpfdf</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Tooltip-n-recentchanges</title>
    <ns>8</ns>
    <id>3254</id>
    <revision>
      <id>9982</id>
      <timestamp>2007-07-22T09:02:06Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: Liste over siste endringer på Wikibøker</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="41" xml:space="preserve">Liste over siste endringer på Wikibøker</text>
      <sha1>iee4dzy3k6l88ep8ews2ye2hr6m624h</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Steinar31</title>
    <ns>3</ns>
    <id>3255</id>
    <revision>
      <id>9984</id>
      <timestamp>2007-07-22T16:54:29Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: {{subst:reg}}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1841" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;[[Wikibøker:Velkommen|Velkommen!]]&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''[[Wikibøker:Velkommen|velkommen til Wikibøker]]''' på norsk. Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[Wikibøker:Stilmanual|Stilmanual]] &amp;ndash; hvordan artikler skal settes opp, språkføring og lignende.
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer.
*[[Hjelp:Portal|Hjelp-portalen]] &amp;ndash; lenkesamling der du kan finne hjelp til hva det måtte være.
*[[Wikibøker:Opphavsrett|Opphavsrett]], [[Wikibøker:Wikikette|Wikikette]], [[Wikibøker:Hva er Wikibøker|Hva er Wikibøker]] &amp;ndash; grunnleggende prinsipper for Wikibøker.
*[[Wikibøker:Spørsmål og svar]] &amp;ndash; ofte stilte spørsmål om Wikibøker.
*[[Wikibøker:Sandkasse]] &amp;ndash; side for testing og/eller tull.
*[[Wikibøker:Samfunnshuset]] &amp;ndash; forum for generelle spørsmål/problemstillinger angående Wikibøker.
Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibøker.
----
{|
|- valign=&quot;middle&quot;
|[[Bilde:Crystal Clear app internet.png|45px]]
|style=&quot;font-size:85%;&quot;|
'''English:''' If you do not understand or you cannot write in [[w:en:Norwegian language|Norwegian]], and you want to tell us something, please, visit the [[Wikibøker:Ambassade|Embassy]].&lt;br/&gt;
'''Deutsch:''' Wenn Sie [[w:de:Norwegische Sprache|Norwegisch]] nicht verstehen oder nicht schreiben können und Sie bei uns mitreden möchten, dann besuchen Sie bitte die [[Wikibøker:Ambassade|Botschaft]].&lt;br/&gt;
'''Español:''' Si no comprende o no sabe escribir en [[w:es:Idioma noruego|noruego]] y desea comunicarse con nosotros, por favor, acuda a la [[Wikibøker:Ambassade|Embajada]].
|}

&lt;/div&gt;</text>
      <sha1>k357b5ylexgc1ynrsont4f0uuif8rwo</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Visual Basic .NET/Utskriftsversjon</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3256</id>
    <revision>
      <id>45192</id>
      <parentid>34446</parentid>
      <timestamp>2022-03-26T13:17:45Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Minorax</username>
        <id>4606</id>
      </contributor>
      <comment>fix lint</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="10364" xml:space="preserve">'''Visual Basic.Net''' er et programmeringsspråk som er etterfølgeren til [[Visual Basic]].
En ekspressversjon kan lastes ned [http://go.microsoft.com/fwlink/?LinkId=51405&amp;clcid=0x409 Her].
Da skal du ha alt som trengs til å komme i gang

=Start programmet=
Når du åpner programmet tar du &quot;New Project&quot;
da vil et nytt vindu åpne seg da velger du &quot;Windows Application&quot;
Så får du opp en &quot;form&quot;

=Nyttige ting=
==Toolbox==
Så trykker du '''Alt+Ctrl+X'''.
Da skal '''Toolbox''' åpne seg på venstre side.
==Properties==
Litt seinere i denne boken får du bruk for dette.

Da trykker du F4.

Poenget er at her kan man legge inn tekst på button eller textbox og navn på dem.
== Kompilering ==
Da trykker du F5, da debuger den.

hvis du får en error kan du prøve Ctrl+F5 da starter du uten debug.

= Funksjoner =

==Button==
Se i '''Toolbox''' og finn '''Button'''-elementet.
Da har du to muligheter: enten kan trykke én gang på den og så dra den ut i '''formen''',
eller dobbelklikke - da legges den automatisk inn i formen.
Du kan styre den rundt i formen med piltastene eller ved og bruke den venstre mustasten og dra den.
Du kan også gjøre det i properties i location-kategorien.
Du kan også gjøre den større trykk en gang på den så ser du noen firkanter rundt den og så tar du og drar dem ut.
Det kan du også gjøre i properties i size-kategorien.
Trykk to ganger på knappen for å få koden til knappen til å dukke opp.

    &lt;span style=&quot;color:Blue;&quot;&gt;Private Sub&lt;/span&gt; Button1_Click(&lt;span style=&quot;color:blue;&quot;&gt;ByVal&lt;/span&gt; sender &lt;span style=&quot;color:blue;&quot;&gt;As&lt;/span&gt; System.Object, &lt;span style=&quot;color:blue;&quot;&gt;ByVal&lt;/span&gt; e &lt;span style=&quot;color:blue;&quot;&gt;As&lt;/span&gt; System.EventArgs) &lt;span style=&quot;color:blue;&quot;&gt;Handles&lt;/span&gt; Button1.Click
    &lt;span style=&quot;color:blue;&quot;&gt;End Sub&lt;/span&gt;

Så tar du og skriver inn '''MessageBox.show (&quot;Hello, world&quot;)'''
som dette:

    &lt;span style=&quot;color:Blue;&quot;&gt;Private Sub&lt;/span&gt; Button1_Click(&lt;span style=&quot;color:blue;&quot;&gt;ByVal&lt;/span&gt; sender &lt;span style=&quot;color:blue;&quot;&gt;As&lt;/span&gt; System.Object, &lt;span style=&quot;color:blue;&quot;&gt;ByVal&lt;/span&gt; e &lt;span style=&quot;color:blue;&quot;&gt;As&lt;/span&gt; System.EventArgs) &lt;span style=&quot;color:blue;&quot;&gt;Handles&lt;/span&gt; Button1.Click
        MessageBox.show (&lt;span style=&quot;color:Red;&quot;&gt;&quot;Hello, World&quot;&lt;/span&gt;)
    &lt;span style=&quot;color:blue;&quot;&gt;End Sub&lt;/span&gt;

Her er et annet eksempel:

    &lt;span style=&quot;color:Blue;&quot;&gt;Private Sub&lt;/span&gt; Button1_Click(&lt;span style=&quot;color:blue;&quot;&gt;ByVal&lt;/span&gt; sender &lt;span style=&quot;color:blue;&quot;&gt;As&lt;/span&gt; System.Object, &lt;span style=&quot;color:blue;&quot;&gt;ByVal&lt;/span&gt; e &lt;span style=&quot;color:blue;&quot;&gt;As&lt;/span&gt; System.EventArgs) &lt;span style=&quot;color:blue;&quot;&gt;Handles&lt;/span&gt; Button1.Click
        MsgBox (&lt;span style=&quot;color:Red;&quot;&gt;&quot;Hello, World&quot;&lt;/span&gt;)
    &lt;span style=&quot;color:blue;&quot;&gt;End Sub&lt;/span&gt;

Du skjønner sikkert at MsgBox er en forkortelse for MessageBox

Du vil sikkert legge merke til at det også står

&lt;div style=&quot;color:blue;&quot;&gt;
 Public Class Form1
 End Class
&lt;/div&gt;

Dette har noe med klasser å gjøre. Det kommer vi tilbake til senere.

== MessageBox ==
=== MsgBoxStyle ===
Å lage en MessageBox har du allerede lært, men nå skal vi gå litt dypere inn i dette.

Som her er et eksempel på hvordan du legger inn tittel
         MessageBox.show (&lt;span style=&quot;color:red;&quot;&gt;&quot;Tekst&quot;&lt;/span&gt;,&lt;span style=&quot;color:red;&quot;&gt;&quot;Tittel&quot;&lt;/span&gt;)
Å stille et spørsmål om du skal avslutte
 If MsgBox(&quot;Vil du avslutte&quot;, vbQuestion + vbYesNo, &quot;Avslutte Programmet?&quot;) = vbYes Then
  End
 End If
Info Merke
  MsgBox (&quot;Tekst&quot;, MsgBoxStyle.Information)
Hjelpeikon:
        MsgBox(&quot;test&quot;, MsgBoxStyle.Question)
Du kan sikker skjønne nå at du kan bruke '''MsgBoxStyle''' til og forbedre MessageBox.
Det du gjør etter '''.''' er at du legger inn '''Help''' eller left det skal automatisk komme opp flere alternativer.
I den første modellen før du vite hvordan du kan legge inn knapper.
Her må du MsgBox isteden for MessageBox.Show

===Løkker===
La oss si at vi skal gi samme beskjed fire ganger, da kan vi benytte oss av en løkker.
Denne løkken innehar en variabel. Denne koden skal legges inn i en button eller form.
 ' først må vi lage en variabel.
 Dim a
 'Så må vi få variabelen til og utgjøre handlingen som gjør det fire ganger
 For a = 1 To 4
   MessageBox.Show(&quot;hei&quot;)
 Next
Så kan vi prøve og gjøre slikt at meldingen skifter halveis
 ' da må vi først lage en variabler
 Dim a
 Dim b
 'så får vi variablene gjøre jobben
 For a = 1 To 2
   MessageBox.Show(&quot;hello&quot;)
 Next
 For b = 1 To 2
   MessageBox.Show(&quot;Hei&quot;)
 Next

==Label==
Det finner du i ToolBox.
Du kan endre teksten i Properties på text.
==Inputbox==
Inputbox er noe lignende av MessageBox.
Legg inn denne koden i en button.
 Dim dim1
 dim1 = InputBox(&quot;Vannelig tekst&quot;, &quot;tittel&quot;, &quot;Tekst til en textbox&quot;)
 MsgBox(&quot;Boxen return &quot; &amp; dim1, vbInformation, &quot;Boxen tester&quot;)
Du kan bruke If-Then syntaksen her og
 Dim dim1
 dim1 = InputBox(&quot;Vannelig tekst&quot;, &quot;tittel&quot;, &quot;Tekst til en textbox&quot;)
 If Dim1 = (&quot;Hei&quot;) then
 MessageBox.show (&quot;hei til deg og&quot;)     
==TextBox==
Det finner du i Toolbox.
Du Lager en Textbox og en button textbox kaller du for text1.
Så legger du inn denne koden i buttonen:
 text1.text = (&quot;halla&quot;)
 text1.enabled = false
Da vill det stå halla i boxen og du vill ikke kunne redigere boksen heller
 MessageBox.show(&quot;du skrev &quot; &amp; Text1.Text)
Forklaringen er at du skriver bare text1.text og da kommer det som står der opp du kan også prøve:
 MessageBox.show (&quot;du skrev text1.text&quot;)
Da vill det stå text1.text
==CheckBox==
Legg inn denne koden i checkbox som du finner i toolbox
 If CheckBox1.Checked Then
 MessageBox.Show(&quot;Denne boksen er merkert&quot;)
 End if

Så har du tre muligheter i propteries på CheckState
 0-Unhecked
Dette gjør at den ikke er sjekket allerede når du kjører formen
 1-Checked
Dette gjør at den er sjekket allerede når du kjører formen
 2-Indeterminate
Som gjør at det kommer opp en prikk inni boksen det gjør at du når du trykker 1 gang så blir boksen unchecked når du trykker en gang till blir boksen checeked.&lt;br /&gt;
i [[Visual Basic]](Vb6) hadde du en mulighet til.
 Grayed
Som gjorde at boksen ikke virket ble bare grå.
Dette kan også fikses i vb.net ved at du tar Enabled i properties på false.

==RadioButton==
RadioButton er gangsge så lik  checkBox.&lt;br /&gt;
Lag to Radio Buttoner og to Labeler.&lt;br /&gt;
Set visible på Labelene på false. &lt;br /&gt;
Så legger du inn denne i  radiobutton1
 If RadioButton1.Checked Then
 Label1.Visible = True
 Label2.Visible = False
 End If
 End Sub
Og denne i radiobutton2 
 If RadioButton2.Checked = True Then
 Label1.Visible = False
 Label2.Visible = True
 End If
 End Sub
Du kan også prøve checkbox kodene.&lt;br /&gt;
Så fjerner du disse kodene og lager en button.&lt;br /&gt;
Legg inn denne koden i bottun.&lt;br /&gt;
 If RadioButton1.Checked Then
 Label1.Visible = True
 Label2.Visible = False
 End If
 If RadioButton2.Checked = True Then
 Label1.Visible = False
 Label2.Visible = True
 End If

==ComboBox==
Du finner det i ToolBox.&lt;br /&gt;
Trykk på den en gang så finner du et slags merke oppe i høyre hjørne på den klik på den så tar du edit items så skriver du på første linje Hallo og på andre Hei.&lt;br /&gt;
Når du nå kjører programmet vill det ikke stå noe i den med en gang du må første trykke på den og velge.
Da legger du inn text på den i properties.
Så vill du kansje at brukeren kan legge inn egen tekst i den da tar du DropDownStyle i properties til DropDownList.
Da merker du at texten er borte når du kjører da legger du inn denne koden i formen
 ComboBox1.Text = (&quot;Hallo&quot;)
Så er det med valgene ta og lag en Button og legg inn denne koden.
 If ComboBox1.Text = (&quot;Hallo&quot;) Then
 MessageBox.Show(&quot;Hei&quot;)
 End If
Da tar vi i bruk .text egenskapen.

=Betingelse programering=
== If-Then Syntaksen ==
Lag en textbox som du kaller text1
så lager du en button.
Så legger du inn denne koden i buttonen.
 if text1.text = (&quot;Hei&quot;) then
 MessageBox.show(&quot;Hei tilbake&quot;,,&quot;Hei&quot;)
 End if
Du kan også gjøre slik at hvis du skriver noe annet får du en melding
 if text1.text = (&quot;hei&quot;) then
 MessageBox.show (&quot;Hei&quot;)
 else
 MessageBox.show (&quot;neivell&quot;)
 end if
Du kan også lage en textbox till som du kaller text2
 if text1.text = (&quot;Hei&quot;) then
 if text2.text = (&quot;Halla&quot;) then
 MessageBox.show (&quot;halla til deg og a&quot;)
 else
 MessageBox.show (&quot;neida&quot;)
 end if
 end if

Det fins mange andre muligheter også som og bruke denen syntaksen i checkboks som vi allerede har gjort.

==Select case==
Lag en textbox og kall den text1 og en button og legg inn denne koden.
   Select Case Text1.Text
      Case (&quot;hei&quot;)
         MessageBox.Show(&quot;Hei til deg&quot;)
      Case (&quot;hvor&quot;)
         MessageBox.Show(&quot;der&quot;)
      Case &quot;hade&quot;
         MsgBox(&quot;synd&quot;)
      Case Else
         MessageBox.Show(&quot;Frekk&quot;)
   End Select

=Variabler=
En variabel kan brukes til og regne ut ting som et eksempel.
Lag en tekstboks og kall den Text1. Legg deretter til en knapp og la dens klikkhendelse inneholde følgende kode:
   Dim dim1, dim2, dim3
   dim1 = Text1.Text * 0.35
   dim2 = (&quot;Du må betale &quot;)
   dim3 = (&quot; Kr&quot;)
   MessageBox.Show(dim2 &amp; dim1 &amp; dim3, &quot;Utregning&quot;)

Bemerk at tall som blir skrevet direkte inn i koden (hardkodet) og ikke hentes som inndata fra bruker eller ekstern kilde alltid må være av amerikansk format med hensyn til regioninnstillinger. Derfor må du bruke punktum, og ikke komma, som desimalsymbol.
= Kalkulator =

Nå skal vi lage en enkel kalkulator

Det første du gjør er at du lager to tekstbokser som du kaller henholdsvis '''Text1''' og '''Text2'''. Dernest lager du en knapp med følgende kode:
    MessageBox.Show(Text1.Text &amp; &quot; + &quot; &amp; Text2.Text &amp; &quot; = &quot; &amp; Double.Parse(Text1.Text) + Double.Parse(Text2.Text))
Start programmet. Nå vil du sikkert legger merke til at den summerer innholdet i tekstboksene.
Du kan eksempel bytte ut +-operatorene med -.
Du kan også prøve disse fem operatorer: +, -, /, * og ^
==Aritmetiske operatorer==
{| border=&quot;0&quot; cellpadding=&quot;2&quot;
!Operatør:
!Anvendelse:
!Eksempel:
|-
|^
|Eksponentiering
|2^4 = 16
|-
| -
|Negasjon
| -X
|-
|*
|Multiplikasjon
|2 * 6 = 12
|-
|/
|Divisjon
|4 / 4 = 1
|-
|\
|Heltallsdivisjon
|7 \ 4 = 1 
|-
|Mod
|’’Modulus’’ (rest)
|7 Mod 4 = 3
|-
| +
|Addisjon
|2 + 3 = 5
|-
| -
|Subtraksjon
|11 - 4 = 7
|}

=Kjøre programmer=
Her er et eksempel
 shell (&quot;Notepad.exe&quot;)

=Annet=
==Legge inn kommentar/Forklaring==
bruk ' som
 MsgBox &quot;gag&quot; ' åpner msgbox</text>
      <sha1>jpdbbti530vi057mjz913l67k2zhtcc</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Visual Basic .NET/Funksjoner</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3257</id>
    <revision>
      <id>45191</id>
      <parentid>21617</parentid>
      <timestamp>2022-03-26T13:17:29Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Minorax</username>
        <id>4606</id>
      </contributor>
      <comment>fix lint</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="7335" xml:space="preserve">= Funksjoner =

== Button ==
Se i '''Toolbox''' og finn '''Button'''-elementet.
Da har du to muligheter: enten kan trykke én gang på den og så dra den ut i '''formen''',
eller dobbelklikke – da legges den automatisk inn i formen.
Du kan styre den rundt i formen med piltastene eller ved og bruke den venstre mustasten og dra den.
Du kan også gjøre det i properties i location-kategorien.
Du kan også gjøre den større trykk en gang på den så ser du noen firkanter rundt den og så tar du og drar dem ut.
Det kan du også gjøre i properties i size-kategorien.
Trykk to ganger på knappen for å få koden til knappen til å dukke opp.

    &lt;span style=&quot;color:Blue;&quot;&gt;Private Sub&lt;/span&gt; Button1_Click(&lt;span style=&quot;color:blue;&quot;&gt;ByVal&lt;/span&gt; sender &lt;span style=&quot;color:blue;&quot;&gt;As&lt;/span&gt; System.Object, &lt;span style=&quot;color:blue;&quot;&gt;ByVal&lt;/span&gt; e &lt;span style=&quot;color:blue;&quot;&gt;As&lt;/span&gt; System.EventArgs) &lt;span style=&quot;color:blue;&quot;&gt;Handles&lt;/span&gt; Button1.Click
    &lt;span style=&quot;color:blue;&quot;&gt;End Sub&lt;/span&gt;

Så tar du og skriver inn '''MessageBox.show (&quot;Hello, world&quot;)'''
som dette:

    &lt;span style=&quot;color:Blue;&quot;&gt;Private Sub&lt;/span&gt; Button1_Click(&lt;span style=&quot;color:blue;&quot;&gt;ByVal&lt;/span&gt; sender &lt;span style=&quot;color:blue;&quot;&gt;As&lt;/span&gt; System.Object, &lt;span style=&quot;color:blue;&quot;&gt;ByVal&lt;/span&gt; e &lt;span style=&quot;color:blue;&quot;&gt;As&lt;/span&gt; System.EventArgs) &lt;span style=&quot;color:blue;&quot;&gt;Handles&lt;/span&gt; Button1.Click
        MessageBox.show (&lt;span style=&quot;color:Red;&quot;&gt;&quot;Hello, World&quot;&lt;/span&gt;)
    &lt;span style=&quot;color:blue;&quot;&gt;End Sub&lt;/span&gt;

Her er et annet eksempel:

    &lt;span style=&quot;color:Blue;&quot;&gt;Private Sub&lt;/span&gt; Button1_Click(&lt;span style=&quot;color:blue;&quot;&gt;ByVal&lt;/span&gt; sender &lt;span style=&quot;color:blue;&quot;&gt;As&lt;/span&gt; System.Object, &lt;span style=&quot;color:blue;&quot;&gt;ByVal&lt;/span&gt; e &lt;span style=&quot;color:blue;&quot;&gt;As&lt;/span&gt; System.EventArgs) &lt;span style=&quot;color:blue;&quot;&gt;Handles&lt;/span&gt; Button1.Click
        MsgBox (&lt;span style=&quot;color:Red;&quot;&gt;&quot;Hello, World&quot;&lt;/span&gt;)
    &lt;span style=&quot;color:blue;&quot;&gt;End Sub&lt;/span&gt;

Du skjønner sikkert at MsgBox er en forkortelse for MessageBox

Du vil sikkert legge merke til at det også står

&lt;span style=&quot;color:blue;&quot;&gt; Public Class&lt;/span&gt; Form1
 &lt;span style=&quot;color:blue;&quot;&gt;End Class&lt;/span&gt;

Dette har noe med klasser å gjøre. Det kommer vi tilbake til senere.

== MessageBox ==
=== MsgBoxStyle ===
Å lage en MessageBox har du allerede lært, men nå skal vi gå litt dypere inn i dette.

Som her er et eksempel på hvordan du legger inn tittel
         MessageBox.show (&lt;span style=&quot;color:red;&quot;&gt;&quot;Tekst&quot;&lt;/span&gt;,&lt;span style=&quot;color:red;&quot;&gt;&quot;Tittel&quot;&lt;/span&gt;)
Å stille et spørsmål om du skal avslutte
 &lt;span style=&quot;color:blue;&quot;&gt;If&lt;/span&gt; MsgBox(&lt;span style=&quot;color:red;&quot;&gt;&quot;Vil du avslutte&quot;&lt;/span&gt;, vbQuestion + vbYesNo, &lt;span style=&quot;color:red;&quot;&gt;&quot;Avslutte Programmet?&quot;&lt;/span&gt;) = vbYes &lt;span style=&quot;color:blue;&quot;&gt;Then&lt;/span&gt;
  &lt;span style=&quot;color:blue;&quot;&gt;End&lt;/span&gt;
 &lt;span style=&quot;color:blue;&quot;&gt;End If&lt;/span&gt;

Info Merke
  MsgBox (&lt;span style=&quot;color:red;&quot;&gt;&quot;Tekst&quot;&lt;/span&gt;, MsgBoxStyle.Information)
Hjelpeikon:
        MsgBox(&lt;span style=&quot;color:red;&quot;&gt;&quot;test&quot;&lt;/span&gt;, MsgBoxStyle.Question)
Du kan sikker skjønne nå at du kan bruke '''MsgBoxStyle''' til og forbedre MessageBox.
Det du gjør etter '''.''' er at du legger inn '''Help''' eller left det skal automatisk komme opp flere alternativer.
I den første modellen før du vite hvordan du kan legge inn knapper.
Her må du MsgBox isteden for MessageBox.Show

=== Løkker ===
La oss si at vi skal gi samme beskjed fire ganger, da kan vi benytte oss av en løkker.
Denne løkken innehar en variabel. Denne koden skal legges inn i en button eller form.
 &lt;span style=&quot;color:Green;&quot;&gt;' først må vi lage en variabel.&lt;/span&gt;
 Dim a
 &lt;span style=&quot;color:Green;&quot;&gt;' Så må vi få variabelen til og utgjøre handlingen som gjør det fire ganger&lt;/span&gt;
 For a = 1 To 4
   MessageBox.Show(&quot;hei&quot;)
 Next
Så kan vi prøve og gjøre slikt at meldingen skifter halveis
 &lt;span style=&quot;color:Green;&quot;&gt;' da må vi først lage en variabler&lt;/span&gt;
 Dim a
 Dim b
 &lt;span style=&quot;color:Green;&quot;&gt;' så får vi variablene gjøre jobben&lt;/span&gt;
 For a = 1 To 2
   MessageBox.Show(&quot;hello&quot;)
 Next
 For b = 1 To 2
   MessageBox.Show(&quot;Hei&quot;)
 Next

== Label ==
Det finner du i ToolBox.
Du kan endre teksten i Properties på text.
== Inputbox ==
Inputbox er noe lignende av MessageBox.
Legg inn denne koden i en button.
 Dim dim1
 dim1 = InputBox(&quot;Vannelig tekst&quot;, &quot;tittel&quot;, &quot;Tekst til en textbox&quot;)
 MsgBox(&quot;Boxen return &quot; &amp; dim1, vbInformation, &quot;Boxen tester&quot;)
Du kan bruke If-Then syntaksen her og
 Dim dim1
 dim1 = InputBox(&quot;Vannelig tekst&quot;, &quot;tittel&quot;, &quot;Tekst til en textbox&quot;)
 If Dim1 = (&quot;Hei&quot;) then
 MessageBox.show (&quot;hei til deg og&quot;)
== TextBox ==
Det finner du i Toolbox.
Du Lager en Textbox og en button textbox kaller du for text1.
Så legger du inn denne koden i buttonen:
 text1.text = (&quot;halla&quot;)
 text1.enabled = false
Da vill det stå halla i boxen og du vill ikke kunne redigere boksen heller
 MessageBox.show(&quot;du skrev &quot; &amp; Text1.Text)
Forklaringen er at du skriver bare text1.text og da kommer det som står der opp du kan også prøve:
 MessageBox.show (&quot;du skrev text1.text&quot;)
Da vill det stå text1.text
== CheckBox ==
Legg inn denne koden i checkbox som du finner i toolbox
 If CheckBox1.Checked Then
 MessageBox.Show(&quot;Denne boksen er merkert&quot;)
 End if

Så har du tre muligheter i propteries på CheckState
 0-Unhecked
Dette gjør at den ikke er sjekket allerede når du kjører formen
 1-Checked
Dette gjør at den er sjekket allerede når du kjører formen
 2-Indeterminate
Som gjør at det kommer opp en prikk inni boksen det gjør at du når du trykker 1 gang så blir boksen unchecked når du trykker en gang till blir boksen checeked.&lt;br /&gt;
i [[Visual Basic]](Vb6) hadde du en mulighet til.
 Grayed
Som gjorde at boksen ikke virket ble bare grå.
Dette kan også fikses i vb.net ved at du tar Enabled i properties på false.

== RadioButton ==
RadioButton er ganske så lik  checkBox.&lt;br /&gt;
Lag to Radio Buttoner og to Labeler.&lt;br /&gt;
Set visible på Labelene til false. &lt;br /&gt;
Så legger du inn denne i  radiobutton1
 If RadioButton1.Checked Then
   Label1.Visible = True
   Label2.Visible = False
 End If

Og denne i radiobutton2
 If RadioButton2.Checked = True Then
   Label1.Visible = False
   Label2.Visible = True
 End If

Du kan også prøve checkbox kodene.&lt;br /&gt;
Så fjerner du disse kodene og lager en button.&lt;br /&gt;
Legg inn denne koden i bottun.&lt;br /&gt;
 If RadioButton1.Checked Then
   Label1.Visible = True
   Label2.Visible = False
 End If
 If RadioButton2.Checked = True Then
   Label1.Visible = False
   Label2.Visible = True
 End If

== ComboBox ==
Du finner det i ToolBox.&lt;br /&gt;
Trykk på den en gang så finner du et slags merke oppe i høyre hjørne på den klik på den så tar du edit items så skriver du på første linje Hallo og på andre Hei.&lt;br /&gt;
Når du nå kjører programmet vill det ikke stå noe i den med en gang du må første trykke på den og velge.
Da legger du inn text på den i properties.
Så vill du kansje at brukeren kan legge inn egen tekst i den da tar du DropDownStyle i properties til DropDownList.
Da merker du at texten er borte når du kjører da legger du inn denne koden i formen
 ComboBox1.Text = (&quot;Hallo&quot;)
Så er det med valgene ta og lag en Button og legg inn denne koden.
 If ComboBox1.Text = (&quot;Hallo&quot;) Then
 MessageBox.Show(&quot;Hei&quot;)
 End If
Da tar vi i bruk .text egenskapen.</text>
      <sha1>asrn1s3q5ra81ppzysdp6q9bq4bvqhz</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Visual Basic .NET/Betingelse programmering</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3258</id>
    <revision>
      <id>35285</id>
      <parentid>10080</parentid>
      <timestamp>2013-12-09T15:38:18Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>193.161.32.36</ip>
      </contributor>
      <comment>/* If-Then Syntaksen */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1423" xml:space="preserve">== If-Then Syntaksen ==
Lag en textbox som du kaller text1
så lager du en button.
Så legger du inn denne koden i buttonen.
 if text1.text = (&quot;Hei&quot;) then
 MessageBox.show(&quot;Hei tilbake&quot;,,&quot;Hei&quot;)
 End if
Du kan også gjøre slik at hvis du skriver noe annet får du en melding
 if text1.text = (&quot;hei&quot;) then
 MessageBox.show (&quot;Hei&quot;)
 else
 MessageBox.show (&quot;neivell&quot;)
 end if
Du kan også lage en textbox till som du kaller text2
 if text1.text = (&quot;Hei&quot;) then
 if text2.text = (&quot;Halla&quot;) then
 MessageBox.show (&quot;halla til deg og a&quot;)
 else
 MessageBox.show (&quot;neida&quot;)
 end if
 end if

if text1.text And text2.text = &quot;hei&quot; then msgbox(&quot;hei x 2&quot;) &lt;font color=&quot;green&quot;&gt;'Merk at du kan skrive if setninger på en linje og ikke trenger å avslutte med endif&lt;/font&gt;

Det fins mange andre muligheter også som og bruke denen syntaksen i checkboks som vi allerede har gjort.
===Teori===
{| border=&quot;1&quot; cellpadding=&quot;2&quot; align=&quot;left&quot;
|-
|And
|Og
|-
|Or
|Eller
|-
|not
|ikke - negasjon
|-
|Xor
|Eksklusiv atskillelse
|-
|Eqv
|Ekvivalent
|-
|Imp
|Indirekte
|}

{| style=&quot;clear:both&quot; border=&quot;0&quot; cellpadding=&quot;2&quot; 
|}

==Select case==
Lag en textbox og kall den text1 og en button og legg inn denne koden.
   Select Case Text1.Text
      Case (&quot;hei&quot;)
         MessageBox.Show(&quot;Hei til deg&quot;)
      Case (&quot;hvor&quot;)
         MessageBox.Show(&quot;der&quot;)
      Case &quot;hade&quot;
         MsgBox(&quot;synd&quot;)
      Case Else
         MessageBox.Show(&quot;Frekk&quot;)
   End Select</text>
      <sha1>hn24vvl3aond51iymyt0e7wskq9iw81</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Visual Basic .NET/Betingelse programering</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3259</id>
    <redirect title="Visual Basic .NET/Betingelse programmering" />
    <revision>
      <id>10007</id>
      <timestamp>2007-07-22T18:36:58Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Martinaa</username>
        <id>168</id>
      </contributor>
      <comment>[[Visual Basic .NET/Betingelse programering]] flyttet til [[Visual Basic .NET/Betingelse programmering]]: Programering er en skrive feil derfor flytter jeg denne seksjonen til Programmering.</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="56" xml:space="preserve">#REDIRECT [[Visual Basic .NET/Betingelse programmering]]</text>
      <sha1>kcpkwyjo2auia58u1ui0bare77cnfci</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Zaarin~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>3261</id>
    <revision>
      <id>37564</id>
      <parentid>37160</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:42:00Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="4112" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;[[Wikibøker:Velkommen|Velkommen!]]&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''[[Wikibøker:Velkommen|velkommen til Wikibøker]]''' på norsk. Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[Wikibøker:Stilmanual|Stilmanual]] &amp;ndash; hvordan artikler skal settes opp, språkføring og lignende.
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer.
*[[Hjelp:Portal|Hjelp-portalen]] &amp;ndash; lenkesamling der du kan finne hjelp til hva det måtte være.
*[[Wikibøker:Opphavsrett|Opphavsrett]], [[Wikibøker:Wikikette|Wikikette]], [[Wikibøker:Hva er Wikibøker|Hva er Wikibøker]] &amp;ndash; grunnleggende prinsipper for Wikibøker.
*[[Wikibøker:Spørsmål og svar]] &amp;ndash; ofte stilte spørsmål om Wikibøker.
*[[Wikibøker:Sandkasse]] &amp;ndash; side for testing og/eller tull.
*[[Wikibøker:Samfunnshuset]] &amp;ndash; forum for generelle spørsmål/problemstillinger angående Wikibøker.
Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibøker.
----
{|
|- valign=&quot;middle&quot;
|[[Bilde:Crystal Clear app internet.png|45px]]
|style=&quot;font-size:85%;&quot;|
'''English:''' If you do not understand or you cannot write in [[w:en:Norwegian language|Norwegian]], and you want to tell us something, please, visit the [[Wikibøker:Ambassade|Embassy]].&lt;br/&gt;
'''Deutsch:''' Wenn Sie [[w:de:Norwegische Sprache|Norwegisch]] nicht verstehen oder nicht schreiben können und Sie bei uns mitreden möchten, dann besuchen Sie bitte die [[Wikibøker:Ambassade|Botschaft]].&lt;br/&gt;
'''Español:''' Si no comprende o no sabe escribir en [[w:es:Idioma noruego|noruego]] y desea comunicarse con nosotros, por favor, acuda a la [[Wikibøker:Ambassade|Embajada]].
|}

&lt;/div&gt;


Bedre sent enn aldri!! &amp;mdash; [[Bruker:H92|H92]] &lt;small&gt;([[Brukerdiskusjon:H92|d/t]] · [[Spesial:Contributions/H92|b/c]] · [[:w:Bruker:H92|no]])&lt;/small&gt; 26. jul 2007 kl. 11:08 (CEST)

== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Zaarin. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Zaarin~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:42 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>fufan5wr13q6o7h2uiqofuiroyl13xt</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Csharp/.NET-rammeverket/Windows Forms</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3262</id>
    <revision>
      <id>10035</id>
      <parentid>10034</parentid>
      <timestamp>2007-07-26T10:42:53Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>62.97.234.138</ip>
      </contributor>
      <comment>/* Windows Forms */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3957" xml:space="preserve">= Windows Forms =

Dette namespacet er sannsynligvis noe av det du kommer til å bruke mest. Dette inneholder alt man trenger av klasser for å lage en god og oversiktelig GUI.
Først starter vi med klassen Control, dette er basisklassen for de fleste delene av Windows Forms.
Denne klassen spesifiserer alle generelle funksjoner, som Location, Size, Text og en hel del andre.
== Form ==
Form arver fra ContainerControl, som igjen arver fra Control, og er klassen man bruker for å legge til nye forms. Som regel arver man fra Form klassen for å legge til det man trenger inne i klassen i constructoren. Dette er ikke nødvedig, men vanlig fremgangsmåte, siden det er den mest oversiktelige måten å gjøre det på.
For å legge til kontroller til en annen ContainerControl, bruker man egenskapen Controls, som er en collection. Ved å legge til kontroller i Controls, vil de dukke opp på ContainerControlen, så lenge Visible er satt til true.
For å vise en form, kaller man Show, eller ShowDialog, forskjellen er at Show ikke venter på at formen blir lukket før den fortsetter, og gir heller ikke tilbake noe nyttig informasjon. ShowDialog derimot viser vinduet modalt. Modalt vil si at programmet stanser helt til den modale formen er ferdig. ShowDialog returnerer også DialogResult, som forteller hva brukeren trykte på (OK, Cancel etc.) dette brukes i MessageBox klassen blant annet.
== Button ==
Denne kontrollen inneholder alt man trenger av funksjoner for å lage en knapp.
Click event blir brukt når brukeren trykker på knappen, og trykking kan blir provosert frem ved å kalle Button.PerformClick() 
Button arver fra IButtonControl interfacet.
== TextBox ==
Textbox er en klasse som kan være en-linjet eller fler-linjet (MultiLine egenskapen), lese og skrivetilgang, eller bare lesetilgang, (ReadOnly egenskapen) den mottar Tab eller enter (AcceptTab, AcceptEnter egenskapene)
Text egenskapen inneholder verdien i textbox.
TextChanged event kalles hver gang Text egenskapen endres, dermed blir ikke denne kalt når brukeren flytter markøren rundt. For å hente øvrige tastetrykk, eller legge inn et filter, må man bruke KeyDown eller KeyUp event. KeyPress vil ikke ta med alle de samme funksjonene som KeyDown, eller KeyUp, men kan brueks hvis man vil sjekke om brukeren trykte på en spesiell knapp (som escape eller lignende).
== RichTextBox ==
Dette er en utvidet textbox, som i tillegg til å vsie tekst, også kan vise tekst i farger, og blande fonter.
For å endre egenskaper på tekst, må man bruke SelectionStart, SelectionLength, SelectionFont og SelectionColor.
== ListBox ==
Listbox brukes til å vsie en liste med velgbare verdier. Listen inneholder en egenskap som heter Items. Merk at Items tar imot data av typen Object, og bruker ToString() funksjonen for å hente tekst fra dem, dermed kan man lage en liste av akkurat den typen man ønsker.
Man kan også tegne listen selv, ved å sette OwnerDraw egenskapen, og legge til funksjoner til DrawItem og MeasureItem event.
== ComboBox ==
Dette er en nedtrykkbar liste, der kun valget synes så lenge listen ikke er nede.
Stort sett samme regler gjelder på denne som på listbox.
== PictureBox ==
PictureBox brukes primært til to ting: Vise et statisk bilde på skjermen, eller som en kontainer kontroll for egenprodusert grafikk.
Bildet settes i Image egenskapen, og grafikk tegnes i Paint event.
== CheckBox ==
Dette er en kontroll for å bestemme en boolsk verdi (&lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;true&lt;/font&gt; eller &lt;/font&gt;false&lt;/font&gt;)
CheckBox.Checked støtter true eller false, men CheckBox.CheckState spesifiserer også Indetrminate, som gjør checkboxen grå.
== Option ==
Denne kontrollen er som CheckBox, bortsett fra at kun én option kan være merket i samme container.
== Common dialog ==
Common dialog er rammeverket for generelle dialoger, som OpenFileDialog, SaveFileDialog, OpenFolderDialog, FontDialog og ColorDialog.
Alle bruker ShowDialog() for å vise dialogen.</text>
      <sha1>79pidd1k3se7jtqmktz0iqrc990cd2r</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Amess~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>3263</id>
    <revision>
      <id>37198</id>
      <parentid>36712</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:19Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3873" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;[[Wikibøker:Velkommen|Velkommen!]]&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''[[Wikibøker:Velkommen|velkommen til Wikibøker]]''' på norsk. Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[Wikibøker:Stilmanual|Stilmanual]] &amp;ndash; hvordan artikler skal settes opp, språkføring og lignende.
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer.
*[[Wikibøker:Opphavsrett|Opphavsrett]], [[Wikibøker:Wikikette|Wikikette]], [[Wikibøker:Hva er Wikibøker|Hva er Wikibøker]] &amp;ndash; grunnleggende prinsipper for Wikibøker.
*[[Wikibøker:Spørsmål og svar]] &amp;ndash; ofte stilte spørsmål om Wikibøker.
*[[Wikibøker:Sandkasse]] &amp;ndash; side for testing og/eller tull.
*[[Wikibøker:Samfunnshuset]] &amp;ndash; forum for generelle spørsmål/problemstillinger angående Wikibøker.
Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibøker.
----
{|
|- valign=&quot;middle&quot;
|[[Bilde:Crystal Clear app internet.png|45px]]
|style=&quot;font-size:85%;&quot;|
'''English:''' If you do not understand or you cannot write in [[w:en:Norwegian language|Norwegian]], and you want to tell us something, please, visit the [[Wikibøker:Ambassade|Embassy]].&lt;br/&gt;
'''Deutsch:''' Wenn Sie [[w:de:Norwegische Sprache|Norwegisch]] nicht verstehen oder nicht schreiben können und Sie bei uns mitreden möchten, dann besuchen Sie bitte die [[Wikibøker:Ambassade|Botschaft]].&lt;br/&gt;
'''Español:''' Si no comprende o no sabe escribir en [[w:es:Idioma noruego|noruego]] y desea comunicarse con nosotros, por favor, acuda a la [[Wikibøker:Ambassade|Embajada]].
|}

&lt;/div&gt;
[[Bruker:Spoff|Kjetil]] 27. jul 2007 kl. 17:19 (CEST)

== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Amess. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Amess~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>mhm9cqyob0fte6wjgu6dimo5br6fk0u</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Wikibøker:Oppslagstavla</title>
    <ns>4</ns>
    <id>3264</id>
    <redirect title="Wikibøker:Oppslagstavlen" />
    <revision>
      <id>10055</id>
      <timestamp>2007-07-28T07:59:23Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Spoff</username>
        <id>300</id>
      </contributor>
      <comment>Omdirigerer til [[Wikibøker:Oppslagstavlen]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="39" xml:space="preserve">#Redirect [[Wikibøker:Oppslagstavlen]]</text>
      <sha1>6or029earb5eho13b09xnwkhwfantqm</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Wikibøker:Oppslagstavle</title>
    <ns>4</ns>
    <id>3265</id>
    <redirect title="Wikibøker:Oppslagstavlen" />
    <revision>
      <id>10057</id>
      <timestamp>2007-07-28T14:29:32Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Spoff</username>
        <id>300</id>
      </contributor>
      <comment>Omdirigerer til [[Wikibøker:Oppslagstavlen]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="39" xml:space="preserve">#redirect [[Wikibøker:Oppslagstavlen]]</text>
      <sha1>4zmcjvuns569cqxxhfug7k8edb31lsh</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Strikking</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3266</id>
    <revision>
      <id>43753</id>
      <parentid>41051</parentid>
      <timestamp>2021-02-13T17:37:11Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>{{ukategorisert}}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="937" xml:space="preserve">{{ukategorisert}}
[[Bilde:Dalecarlian Girl Knitting. Cabbage Margit (Anders Zorn) - Nationalmuseum - 20427.tif|thumb|En dame strikker. Maleri av [[Anders Zorn]]]]
'''Strikking''' er en [[håndarbeid]]steknikk der en lager [[klesplagg]] ved å tre rekker av garnløkker gjennom hverandre ved hjelp av tynne pinner, strikkepinner. Det er også vanlig  å strikke på [[maskin]].

Til håndstrikking behøver en strikkepinner og [[garn]]. Før man kan strikke må man legge opp masker. Strikkingen foregår ved at den ene strikkepinnen blir brukt til å dra garnet gjennom en maske på den andre pinnen. Den nye masken lar en da gli over på den pinnen en strikker med. Man fortsetter til man har nådd slutten av pinnen, der en enten kan snu strikketøyet og fortsette, eller man kan forsette fra den andre enden i rundstrikk. Arbeidet blir avsluttet ved felling og eventuelt montering. 

==Mønstre==
*[[/Galtvort-skjerf|Galtvort-skjerf]]</text>
      <sha1>7kjr0db5skqbmuozxb8gv2f15asz84s</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Strikking/Galtvort-skjerf</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3267</id>
    <revision>
      <id>44296</id>
      <parentid>44290</parentid>
      <timestamp>2021-03-19T00:15:39Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Lint-feil</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1818" xml:space="preserve">{{under utvikling}}
Skjerfene fra [[w:Galtvort høyere skole for hekseri og trolldom|Galtvort høyere skole for hekseri og trolldom]] (Hogwarts School of Witchcraft and Wizardry) er store og varme, og har egne farger for hvert av de fire husene [[w:Griffing|Griffing]], [[w:Håsblås|Håsblås]], [[w:Ravnklo|Ravnklo]] og [[w:Smygard|Smygard]].

==Designet==
Skjerfene har 19 striper, 10 mørke og 9 lyse, og begynner og slutter med mørk farge. Hver ende har også 11 dusker, seks mørke og fem lyse, igjen med en mørk på hver side. Lengden er mellom 160 og 170 cm, og bredden er 17-20 cm. Barneskjerf lages selvsagt mindre, avhengig av barnets størrelse. Et lengde/bredde-forhold på 1:2 til 1:2,5 er passelig for stripene. Skjerfene kan strikkes på rundpinne som et hult «rør», noe som gjør at de tar dobbelt så lang tid å strikke og man bruker dobbelt så mye garn, men skjerfet vil også være dobbelt så varmt, ikke ha noen vrangside, og vil ikke krølle seg.

==Fargene==
Som nevnt har hvert hus et par farger som representerer dem og som brukes i klær. Fargene er:
&lt;table cellspacing=&quot;5em&quot;&gt;
&lt;tr&gt;
&lt;/tr&gt;
&lt;td bgcolor=&quot;#FF2400&quot;&gt;&amp;nbsp;&lt;/td&gt;
&lt;td bgcolor=&quot;#21421E&quot;&gt;&amp;nbsp;&lt;/td&gt;
&lt;td bgcolor=&quot;#084C9E&quot;&gt;&amp;nbsp;&lt;/td&gt;
&lt;td bgcolor=&quot;#084C9E&quot;&gt;&amp;nbsp;&lt;/td&gt;
&lt;td bgcolor=&quot;#000000&quot;&gt;&amp;nbsp;&lt;/td&gt;
&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;
&lt;td bgcolor=&quot;#FFD700&quot;&gt;&amp;nbsp;&lt;/td&gt;
&lt;td bgcolor=&quot;#C0C0C0&quot;&gt;&amp;nbsp;&lt;/td&gt;
&lt;td bgcolor=&quot;#B87333&quot;&gt;&amp;nbsp;&lt;/td&gt;
&lt;td bgcolor=&quot;#C0C0C0&quot;&gt;&amp;nbsp;&lt;/td&gt;
&lt;td bgcolor=&quot;#FFFF00&quot;&gt;&amp;nbsp;&lt;/td&gt;
&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;
&lt;td align=&quot;center&quot;&gt;'''Griffing'''&lt;br/&gt;skarlagensrød og gull&lt;/td&gt;
&lt;td align=&quot;center&quot;&gt;'''Smygard'''&lt;br/&gt;mørk grønn og sølv&lt;/td&gt;
&lt;td align=&quot;center&quot;&gt;'''Ravnklo (bøkene)'''&lt;br/&gt;blå og bronse&lt;/td&gt;
&lt;td align=&quot;center&quot;&gt;'''Ravnklo (filmene)'''&lt;br/&gt;blå og sølv&lt;/td&gt;
&lt;td align=&quot;center&quot;&gt;'''Håsblås'''&lt;br/&gt;svart og gul&lt;/td&gt;
&lt;/tr&gt;
&lt;/table&gt;</text>
      <sha1>9bm3fq6zbo3uxf5rgn4kuuogkpghctc</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Visual Basic .NET/Visual Studio</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3268</id>
    <revision>
      <id>10067</id>
      <timestamp>2007-07-29T17:52:45Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Martinaa</username>
        <id>168</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: ==Toolbox== Så trykker du '''Alt+Ctrl+X'''. Da skal '''Toolbox''' åpne seg på venstre side. ==Properties== Litt seinere i denne boken får du bruk for dette.  Da trykker du F4.  Poenget ...</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="387" xml:space="preserve">==Toolbox==
Så trykker du '''Alt+Ctrl+X'''.
Da skal '''Toolbox''' åpne seg på venstre side.
==Properties==
Litt seinere i denne boken får du bruk for dette.

Da trykker du F4.

Poenget er at her kan man legge inn tekst på button eller textbox og navn på dem.
== Kompilering ==
Da trykker du F5, da debuger den.

hvis du får en error kan du prøve Ctrl+F5 da starter du uten debug.</text>
      <sha1>hfzorm8u99r18qxk124b7l20ua5uh4t</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kokebok:Kebab</title>
    <ns>102</ns>
    <id>3269</id>
    <revision>
      <id>43546</id>
      <parentid>43270</parentid>
      <timestamp>2021-02-12T01:58:27Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Kokebok:Forside/Innhold/Kebab]] til [[Kokebok:Kebab]] uten å etterlate en omdirigering: !prefx</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1068" xml:space="preserve">Dette er en enkel kebaboppskrift.

== Ingredienser ==
*1 stk kinakål
*6 stk pitabrød
*500 g kjøttdeig 
*En boks maiskorn (160 g)
*En boks rømme (300 g)
*Garam masala (indisk krydderblandning, kjøpes i innvandrerbutikker)

===Chilisaus===
*½ løk
*½ paprika
*1 boks hakkede tomater (400 g)
*1½ ts salt (ca. 9 g)
*1 ts pepper (ca. 2.5 g)
*1 ts Kebab-mix
*7 ts spisskommen (cummin) (ca. 16 g)
*4-8 chilli etter smak (med eller uten frø)

===Hvitløksaus===
*150 ml yoghurt naturell, eventuelt matyoghurt.
*75 ml ekte majones (ca ½ pakke)
*3-6 fedd hvitløk (etter smak)
*½ ts salt (ca. 3 g)
*½ ts pepper (ca. 1 g)

==Framgangsmåte==
#Stek kjøttdeig godt og bland i godt med garam masala og salt/pepper.
#Fyll i pitabrød med mais,kinakål,rømme og dei to sausene.

===Chili saus til Kebab===
* Bland alt og kjør det i en hurtigmikser (kan godt fryse resten til neste gang)

===Hvitløksausen til Kebab===
* Bland alt og kjør i hurtigmikser (kan også fryses).

{{Navigasjon oppskrifter kokebok}}
[[Kategori:Mangler bilde]]
[[Kategori:Kjøttretter|Kebab]]</text>
      <sha1>11h0152vreih7e4urcgq3ndo81jx0sl</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kokebok:Grovt rugbrød</title>
    <ns>102</ns>
    <id>3270</id>
    <revision>
      <id>43522</id>
      <parentid>43238</parentid>
      <timestamp>2021-02-12T01:38:10Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Kokebok:Forside/Innhold/Grovt rugbrød]] til [[Kokebok:Grovt rugbrød]] uten å etterlate en omdirigering: !prefx</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1537" xml:space="preserve">{{Infoboks oppskrift|
|bilde=Grovt_brød.jpg
|navn=Grovt rugbrød
|porsjoner= 3 brød
|tid=Ca. 3 timer
|vanskelighetsgrad=1
}}
'''Grovt rugbrød''' er et brød med forskjellige meltyper og brødet stekes i form. Oppskriften gir 3 brød i 2 liters former eller 4 brød i 1,5 liters former

==Ingredienser==
*1,8 liter lunket vann (eventuelt 1 liter søt eller sur skummet melk + 800&amp;nbsp;ml vann)
*1 kg grov sammalt hvetemel
*75 g gjær
*160 g linfrø (100 ml)
*160 g solsikkekjerner (100 ml)
*200 g helkorn hvete
*200 g kruskakli eller hvetekli (900 ml)
*500 g fin sammalt rugmel
*2 strøkne ts salt (ca. 12 g)

===Framgangsmåte===
#Bland alt det tørre.
#Løs opp gjæren i litt av væsken
#Arbeid alle ingrediensene godt sammen, enten i kjøkkenmaskin eller for hånd. Deigen blir veldig løs, men den skal være slik. Den kan ikke eltes på bordet.
#Hev deigen i 1 time i bakebollen. Slå luften ut av deigen og la den heve en gang til i bollen, i ca. 1 time. Slå luften ut av deigen og spa/hell deigen i smurte former og sett ovnen på 220°C på over og undervarme eller 200°C på varmluft. Brødene skal stekes i ca 1 time.

Brødene er litt fuktige inni, og de henger på kniven når du skjærer i dem. Slik skal de være. Når man har fuktige brød, så klarer man seg med mindre pålegg. Brødene kan mugne om de ligger for lenge i romtemperatur. Derfor bør du fryse dem, eller oppbevare dem i kjøleskapet.

==Eksterne lenker==
{{Wikipedia2|no|Rugbrød}}
{{Navigasjon oppskrifter kokebok}}
[[Kategori:Brød|Grovt rugbrød]]</text>
      <sha1>0dkq0blg2riay269sjoy07owhhykd6z</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kokebok:Salsagrateng</title>
    <ns>102</ns>
    <id>3271</id>
    <revision>
      <id>43398</id>
      <parentid>43397</parentid>
      <timestamp>2021-02-11T21:24:36Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Kokebok/Innhold/Salsagrateng]] til [[Kokebok:Salsagrateng]]: NS</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="713" xml:space="preserve">'''Salsagrateng''' er ein smårett med Salsa, ost og bønner. God kveldskos.

==Ingredienser==
*[[Kokebok:Salsa|Salsa]]
*250-375 g Tine kremost naturell (2-3 bokser)
*460 g drenerte kidneybønner (røde bønner) (2 bokser)
*200 g revet ost, f.eks. hvitost, cheddar eller mozarella
*Nachochips

==Framgongsmåte==
#Smør ca 2-3 bokse med Tine kremost i botnen på ei ildfast form, tøm 2 bokser med kidneybønner  over kremosten i eit jevnt lag. Hell deretter salsaen over bønnene. Avslutt med å legg eit godt lag med revet ost over salsaen.
#Steik salsaen på ca 200°C i ca 15-20 min.
#Server saman med nachos.

{{Navigasjon oppskrifter kokebok}}
[[Kategori:Mangler bilde]]
[[Kategori:Småretter|Salsagrateng]]</text>
      <sha1>lf93zsl2cot1vymwcyzktfo2dxnqhz3</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kokebok:Salsa</title>
    <ns>102</ns>
    <id>3272</id>
    <revision>
      <id>43396</id>
      <parentid>43394</parentid>
      <timestamp>2021-02-11T21:23:29Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Salsa]] til [[Kokebok:Salsa]] uten å etterlate en omdirigering: NS</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="592" xml:space="preserve">'''Salsa''' er ein krydra saus.

==Ingredienser==
*1 hvitløk
*2 løk
*2 røde chilipepper
*2 bokser grovhakka tomat
*Cayennepeppar
*Cumin
*Salt
*Pepper

===Framgongsmåte===
#Steik 2 opphakket løk i steikepannen til dei blir nesten mjuke.
#Tilsett 2 opphakka chillipeppera og ca 6 fedd hvitløk, steik litt til.
#Ha i to bokser med opphakka tomat.
#Krydre med masse salt (grovkverna helst), peppar, cayennepeppar, og sist men ikkje minst cumin, det er det viktigaste.
#La det stå å putre i ca 5 min.

{{Navigasjon oppskrifter kokebok}}
[[Kategori:Mangler bilde]]
[[Kategori:Sauser|Salsa]]</text>
      <sha1>j1y1goeuvdql1hzgupap7ufjglkl4o0</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Kaja~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>3273</id>
    <revision>
      <id>37438</id>
      <parentid>36907</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:41Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="4656" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;[[Wikibøker:Velkommen|Velkommen!]]&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''[[Wikibøker:Velkommen|velkommen til Wikibøker]]''' på norsk. Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[Wikibøker:Stilmanual|Stilmanual]] &amp;ndash; hvordan artikler skal settes opp, språkføring og lignende.
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer.
*[[Wikibøker:Opphavsrett|Opphavsrett]], [[Wikibøker:Wikikette|Wikikette]], [[Wikibøker:Hva er Wikibøker|Hva er Wikibøker]] &amp;ndash; grunnleggende prinsipper for Wikibøker.
*[[Wikibøker:Spørsmål og svar]] &amp;ndash; ofte stilte spørsmål om Wikibøker.
*[[Wikibøker:Sandkasse]] &amp;ndash; side for testing og/eller tull.
*[[Wikibøker:Samfunnshuset]] &amp;ndash; forum for generelle spørsmål/problemstillinger angående Wikibøker.
Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibøker.
----
{|
|- valign=&quot;middle&quot;
|[[Bilde:Crystal Clear app internet.png|45px]]
|style=&quot;font-size:85%;&quot;|
'''English:''' If you do not understand or you cannot write in [[w:en:Norwegian language|Norwegian]], and you want to tell us something, please, visit the [[Wikibøker:Ambassade|Embassy]].&lt;br/&gt;
'''Deutsch:''' Wenn Sie [[w:de:Norwegische Sprache|Norwegisch]] nicht verstehen oder nicht schreiben können und Sie bei uns mitreden möchten, dann besuchen Sie bitte die [[Wikibøker:Ambassade|Botschaft]].&lt;br/&gt;
'''Español:''' Si no comprende o no sabe escribir en [[w:es:Idioma noruego|noruego]] y desea comunicarse con nosotros, por favor, acuda a la [[Wikibøker:Ambassade|Embajada]].
|}

&lt;/div&gt;
 --&amp;nbsp;[[Bruker:Silje|SLB]] &lt;small&gt;([[Brukerdiskusjon:Silje|diskusjon]])&lt;/small&gt; 1. aug 2007 kl. 08:34 (CEST)

== Ditt språk ==

Hei. Det er fullt lovlig å skrive på nynorsk. Men, jeg vil råde deg å rette opp skrivefeilene dine før du redigerer noe mer. Noen setninger jeg reagerte på er f.eks. disse, hvor jeg har understreket feilene: ''Avslutt med &lt;u&gt;å legg&lt;/u&gt; eit godt lag med revet ost over salsaen. Steik salsaen på ca &lt;u&gt;200grader&lt;/u&gt; i ca 15-20 min. &lt;u&gt;Server saman nachos&lt;/u&gt;.'' Vi ønsker at alle skal bidra, men det er ikke fritt frem for hva som helst. Se [[Wikibøker:Stilmanual (kokebok)|stilmanualen for oppskrifter]] for hvordan de skal settes opp. &amp;mdash; [[Bruker:H92|H92]] &lt;small&gt;([[Brukerdiskusjon:H92|d/t]] · [[Spesial:Contributions/H92|b/c]] · [[:w:Bruker:H92|no]])&lt;/small&gt; 4. aug 2007 kl. 18:24 (CEST)

== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Kaja. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Kaja~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>aesihahwmdv4yjc97v9v02uns0m8kvu</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Mortenb~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>3274</id>
    <revision>
      <id>37492</id>
      <parentid>36995</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:51Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3823" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;[[Wikibøker:Velkommen|Velkommen!]]&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''[[Wikibøker:Velkommen|velkommen til Wikibøker]]''' på norsk. Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[Wikibøker:Stilmanual|Stilmanual]] &amp;ndash; hvordan artikler skal settes opp, språkføring og lignende.
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer.
*[[Wikibøker:Opphavsrett|Opphavsrett]], [[Wikibøker:Wikikette|Wikikette]], [[Wikibøker:Hva er Wikibøker|Hva er Wikibøker]] &amp;ndash; grunnleggende prinsipper for Wikibøker.
*[[Wikibøker:Spørsmål og svar]] &amp;ndash; ofte stilte spørsmål om Wikibøker.
*[[Wikibøker:Sandkasse]] &amp;ndash; side for testing og/eller tull.
*[[Wikibøker:Samfunnshuset]] &amp;ndash; forum for generelle spørsmål/problemstillinger angående Wikibøker.
Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibøker.
----
{|
|- valign=&quot;middle&quot;
|[[Bilde:Crystal Clear app internet.png|45px]]
|style=&quot;font-size:85%;&quot;|
'''English:''' If you do not understand or you cannot write in [[w:en:Norwegian language|Norwegian]], and you want to tell us something, please, visit the [[Wikibøker:Ambassade|Embassy]].&lt;br/&gt;
'''Deutsch:''' Wenn Sie [[w:de:Norwegische Sprache|Norwegisch]] nicht verstehen oder nicht schreiben können und Sie bei uns mitreden möchten, dann besuchen Sie bitte die [[Wikibøker:Ambassade|Botschaft]].&lt;br/&gt;
'''Español:''' Si no comprende o no sabe escribir en [[w:es:Idioma noruego|noruego]] y desea comunicarse con nosotros, por favor, acuda a la [[Wikibøker:Ambassade|Embajada]].
|}

&lt;/div&gt;

== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Mortenb. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Mortenb~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:22 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>cbjm7o4rg2yqk4oryqztdhtd3c7hrlr</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Lenisten</title>
    <ns>3</ns>
    <id>3275</id>
    <revision>
      <id>10118</id>
      <timestamp>2007-08-07T08:34:45Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Silje</username>
        <id>113</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: {{subst:reg}} --~~~~</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1850" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;[[Wikibøker:Velkommen|Velkommen!]]&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''[[Wikibøker:Velkommen|velkommen til Wikibøker]]''' på norsk. Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[Wikibøker:Stilmanual|Stilmanual]] &amp;ndash; hvordan artikler skal settes opp, språkføring og lignende.
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer.
*[[Wikibøker:Opphavsrett|Opphavsrett]], [[Wikibøker:Wikikette|Wikikette]], [[Wikibøker:Hva er Wikibøker|Hva er Wikibøker]] &amp;ndash; grunnleggende prinsipper for Wikibøker.
*[[Wikibøker:Spørsmål og svar]] &amp;ndash; ofte stilte spørsmål om Wikibøker.
*[[Wikibøker:Sandkasse]] &amp;ndash; side for testing og/eller tull.
*[[Wikibøker:Samfunnshuset]] &amp;ndash; forum for generelle spørsmål/problemstillinger angående Wikibøker.
Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibøker.
----
{|
|- valign=&quot;middle&quot;
|[[Bilde:Crystal Clear app internet.png|45px]]
|style=&quot;font-size:85%;&quot;|
'''English:''' If you do not understand or you cannot write in [[w:en:Norwegian language|Norwegian]], and you want to tell us something, please, visit the [[Wikibøker:Ambassade|Embassy]].&lt;br/&gt;
'''Deutsch:''' Wenn Sie [[w:de:Norwegische Sprache|Norwegisch]] nicht verstehen oder nicht schreiben können und Sie bei uns mitreden möchten, dann besuchen Sie bitte die [[Wikibøker:Ambassade|Botschaft]].&lt;br/&gt;
'''Español:''' Si no comprende o no sabe escribir en [[w:es:Idioma noruego|noruego]] y desea comunicarse con nosotros, por favor, acuda a la [[Wikibøker:Ambassade|Embajada]].
|}

&lt;/div&gt;
 --&amp;nbsp;[[Bruker:Silje|SLB]] &lt;small&gt;([[Brukerdiskusjon:Silje|diskusjon]])&lt;/small&gt; 7. aug 2007 kl. 10:34 (CEST)</text>
      <sha1>28ro4o87h7swdpi3yw6oztdomn6vquw</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:IKT i utdanning/IKT i undervisningen/Nettvett</title>
    <ns>1</ns>
    <id>3276</id>
    <revision>
      <id>12135</id>
      <parentid>12134</parentid>
      <timestamp>2008-02-01T18:32:54Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Cnyborg</username>
        <id>393</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="624" xml:space="preserve">Reglene er i tråd med de regler bla redd barna publiserer i sitt matriale. Er litt i tvil om &quot;Du kan også ta kontakt med politiet&quot; burde være med. Politiet har pr.dd ingen måte å ta i mot henvendelser fra barn. {{usignert|Katla}}

:Uten at jeg vet hvor lett det er for barn å bruke siden; Redd Barna anbefaler [www.tips.kripos.no Kripos' tipsside] i sine regler [http://reddbarna.no/default.asp?MARK_SEARCH=YES&amp;SEARCH_ID=s1&amp;V_ITEM_ID=14968]. Definerer man barn som mindreårige er det vel temmelig relevant, ettersom mange ungdommer nok klarer å finne ut av det. [[Bruker:Cnyborg|Cnyborg]] 1. feb 2008 kl. 19:32 (CET)</text>
      <sha1>s6ncug9dp4592frkeoyvmqtw3qzk2ti</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/IKT i undervisningen/Pedagogisk bruk av wiki</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3277</id>
    <revision>
      <id>10120</id>
      <timestamp>2007-08-07T13:42:21Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Katla</username>
        <id>313</id>
      </contributor>
      <comment>grov skisse. trenger muligens markup.</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1924" xml:space="preserve">Wiki tillater at flere bruker redigerer en og samme artikkel, til forskjell fra andre sammlinger av tekster. En tekstsammling hvor hver enkelt bidrar med vil en artikkel eller bidrag fremdeles være et utrykk fra den enkelte. Wiki i klasserommet kan brukes for å fremme kollektive praksiser. Hvor den enkeltes eierskap til teksten må oppheves, fordi andre brukere kan, og er ment til å gjøre forbedringer av både skriftspråket og innholdet. Dette kan bli en kilde til konflikt dersom slike kollektive eierskap er innarbeidet. 

Utfallet av en wiki i undervisning er et felles kunnskapspool, og utviklingen av dette vises. Spesielt interessangt blir wiki som verktøy for dette, når det går over tid. Det betyr ikkw at en wiki ikke kan brukes isolert til et prosjekt eller som en database. En felles kunnskapsbase for eksempel for en skoleklasse vil i begynnelsen være ganske tom, og målrettet innsats for å fylle den kan være hensisktsmessig slik at wikien får innhold og et utgangspunkt. 

I arbeide med uerfarene eller barn kan det være nødvendig å ha wikien utenfor offentlig rekkevidde. Det er en øvelse i å moderere seg, og spesielt med barn kan en omfattende sammling av informasjon true personvernet. Læringsplatformer som moodle har muligheter for å opprette wikier som vil være beskyttet fra offentligheten. 

Administrere wiki

Regler for wikien er en balangse mellom målet for wikien (saklighet) og tillate fri form (kreativitet). I et klasserom vil roller og vennskap mellom brukere konne dras med over i wikien, og utspilles der. Moderering er opp til den enkelte lærer og en del av det pedagogiske arbeidet. Vær likevel klar over at forskjellsbehandling vil fort bli lagt merke til på grunn av de muligheter wikier har for historikk.  


Aktuelle artikkler

Andreas Lund (2006)&quot;WIKI i klasserommet: Individuelle og kollektive praksiser&quot; Norsk pedagogisk tidskrift Nr 04, side 274 -288</text>
      <sha1>ephptb2r1mzjhjwf1yiju9zhgy591xt</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/IKT i undervisningen/Nettvett</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3278</id>
    <revision>
      <id>10121</id>
      <timestamp>2007-08-07T13:44:36Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Katla</username>
        <id>313</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: ==Nettvettregler==  #Vær anonym. Ikke oppgi hva du heter, hvor du bor eller hvilken skole du går på  #Bruk kallenavn både i e-postadressen din og hvis du spiller spill, chatter og blogg...</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1070" xml:space="preserve">==Nettvettregler==

#Vær anonym. Ikke oppgi hva du heter, hvor du bor eller hvilken skole du går på 
#Bruk kallenavn både i e-postadressen din og hvis du spiller spill, chatter og blogger 
#Ikke tro på alt som andre sier eller skriver om seg selv på nettet, det er lett å lyve 
#Vær forsiktig med å legge ut bilder av deg selv og pass på hvem du sender bilder til 
#Spør om lov før du legger ut bilder av andre og oppgir andres MSN adresse 
#Pass på at hjemmesiden din er passordbeskyttet. 
#Bruk passord som er vanskelige for andre å gjette seg til 
#Aldri gi bort mobilnummeret og/eller MSN adressen din til noen på nettet som du ikke kjenner godt fra før Avslutt samtalen, hvis du blir redd eller opplever noe ubehagelig på nettet. 
#Blokker kontakter fra MSN adressen hvis det er noen du ikke liker. Bytt adresse og kallenavn 
#Hvis du opplever noe skummelt eller ubehagelig, meld fra til en voksen du stoler på. Du kan også ta kontakt med politiet. Hvis du skal møte en person du har blitt kjent med på Internett, ta med en voksen du stoler på</text>
      <sha1>plwbx12xy4zl15zto0b95e71ftaj32x</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Katla</title>
    <ns>3</ns>
    <id>3279</id>
    <revision>
      <id>10122</id>
      <timestamp>2007-08-08T00:28:44Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Silje</username>
        <id>113</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: {{subst:reg}} --~~~~</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1850" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;[[Wikibøker:Velkommen|Velkommen!]]&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''[[Wikibøker:Velkommen|velkommen til Wikibøker]]''' på norsk. Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[Wikibøker:Stilmanual|Stilmanual]] &amp;ndash; hvordan artikler skal settes opp, språkføring og lignende.
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer.
*[[Wikibøker:Opphavsrett|Opphavsrett]], [[Wikibøker:Wikikette|Wikikette]], [[Wikibøker:Hva er Wikibøker|Hva er Wikibøker]] &amp;ndash; grunnleggende prinsipper for Wikibøker.
*[[Wikibøker:Spørsmål og svar]] &amp;ndash; ofte stilte spørsmål om Wikibøker.
*[[Wikibøker:Sandkasse]] &amp;ndash; side for testing og/eller tull.
*[[Wikibøker:Samfunnshuset]] &amp;ndash; forum for generelle spørsmål/problemstillinger angående Wikibøker.
Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibøker.
----
{|
|- valign=&quot;middle&quot;
|[[Bilde:Crystal Clear app internet.png|45px]]
|style=&quot;font-size:85%;&quot;|
'''English:''' If you do not understand or you cannot write in [[w:en:Norwegian language|Norwegian]], and you want to tell us something, please, visit the [[Wikibøker:Ambassade|Embassy]].&lt;br/&gt;
'''Deutsch:''' Wenn Sie [[w:de:Norwegische Sprache|Norwegisch]] nicht verstehen oder nicht schreiben können und Sie bei uns mitreden möchten, dann besuchen Sie bitte die [[Wikibøker:Ambassade|Botschaft]].&lt;br/&gt;
'''Español:''' Si no comprende o no sabe escribir en [[w:es:Idioma noruego|noruego]] y desea comunicarse con nosotros, por favor, acuda a la [[Wikibøker:Ambassade|Embajada]].
|}

&lt;/div&gt;
 --&amp;nbsp;[[Bruker:Silje|SLB]] &lt;small&gt;([[Brukerdiskusjon:Silje|diskusjon]])&lt;/small&gt; 8. aug 2007 kl. 02:28 (CEST)</text>
      <sha1>a59rokpwtb6z0agnx2d0bdgxr8a7l14</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Ahoerstemeier</title>
    <ns>3</ns>
    <id>3280</id>
    <revision>
      <id>10123</id>
      <timestamp>2007-08-08T21:49:25Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: {{subst:reg}}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1738" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;[[Wikibøker:Velkommen|Velkommen!]]&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''[[Wikibøker:Velkommen|velkommen til Wikibøker]]''' på norsk. Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[Wikibøker:Stilmanual|Stilmanual]] &amp;ndash; hvordan artikler skal settes opp, språkføring og lignende.
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer.
*[[Wikibøker:Opphavsrett|Opphavsrett]], [[Wikibøker:Wikikette|Wikikette]], [[Wikibøker:Hva er Wikibøker|Hva er Wikibøker]] &amp;ndash; grunnleggende prinsipper for Wikibøker.
*[[Wikibøker:Spørsmål og svar]] &amp;ndash; ofte stilte spørsmål om Wikibøker.
*[[Wikibøker:Sandkasse]] &amp;ndash; side for testing og/eller tull.
*[[Wikibøker:Samfunnshuset]] &amp;ndash; forum for generelle spørsmål/problemstillinger angående Wikibøker.
Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibøker.
----
{|
|- valign=&quot;middle&quot;
|[[Bilde:Crystal Clear app internet.png|45px]]
|style=&quot;font-size:85%;&quot;|
'''English:''' If you do not understand or you cannot write in [[w:en:Norwegian language|Norwegian]], and you want to tell us something, please, visit the [[Wikibøker:Ambassade|Embassy]].&lt;br/&gt;
'''Deutsch:''' Wenn Sie [[w:de:Norwegische Sprache|Norwegisch]] nicht verstehen oder nicht schreiben können und Sie bei uns mitreden möchten, dann besuchen Sie bitte die [[Wikibøker:Ambassade|Botschaft]].&lt;br/&gt;
'''Español:''' Si no comprende o no sabe escribir en [[w:es:Idioma noruego|noruego]] y desea comunicarse con nosotros, por favor, acuda a la [[Wikibøker:Ambassade|Embajada]].
|}

&lt;/div&gt;</text>
      <sha1>erb0orda9dtxgfy0ax0hbrpkg1e0kcm</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Visual Basic 2005</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3281</id>
    <revision>
      <id>42407</id>
      <parentid>10343</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T08:14:20Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Kat</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="4660" xml:space="preserve">{{forside}}
'''Visual Basic 2005''' forbedret versjon av [[Visual Basic]] som inneholder mange funksjoner og er knyttet til Microsofts .NET miljø.&lt;br /&gt;
Når du definerer en variabel, kan du definere den til å vær en type. Slik at du ikke kan bruke hvilken som helst variabler du har deklarert til hva som helst. Vil se på dette senere.&lt;br /&gt;

==Utviklingsverktøy==
For dere som vil begynne å lage programmer i Visual Basic 2005 utgaven, så bør dere ta en titt på Microsofts gratis alternativ.
[http://msdn2.microsoft.com/en-us/express/aa718406.aspx Microsoft Visual Basic 2005 Express Edition] her finnes det også utviklingsverktøy for andre språk enn Visual Basic, C#, C++, J# og SQL Server. Disse versjonene er gratis, men man må aktivere dem. Dette gjøres enkelt ved å fylle ut et skjema og motta en mail hvor koden du skal bruke står.&lt;br /&gt;

==Visual Basic 2005 Express Edition==
Etter at du har innstallert programmet, så starter du det fra Start-Menyen din.&lt;br /&gt;
Da vil du få ett vindu som kalles start page opp til å begynne med. Så står det en liste med recent projects. Her kommer dine siste prosjekter opp.&lt;br /&gt;

Gå til file -&gt; New Project (Ctrl+N). Da vil du bli spurt om hvordan prosjekt du vil starte. Velg Windows Application. Du kan gi prosjektet et navn ved å bytte ut WindowsApplication1 til et navn du vil gi prosjektet. Vil bruke MyVBProj i denne teksten.&lt;br /&gt;

Etter litt jobbing fra maskinen så kommer det opp ett nytt skjermbilde med ett vindu som har tittelen Form1.&lt;br /&gt;
På høyre siden så vil det være en såkalt Solution Explorer, denne inneholder en fil liste over filer som du har i prosjektet ditt. My Project, som er en av disse filene er en side hvor du kan sette innstillinger for programmet. Også om publisering, kompileringen og når du test kjører applikasjonen din.&lt;br /&gt;

Under verktøylinjen øverst så har du en del faner, har du gjort som det har blitt fortalt her så vil du ha 3 faner. MyVBProj, Form1.vb[Design] og Start Page. Du lukker fanene ved å høyreklikke på dem og velge Close. Eller velge fanen og trykke Ctrl+F4. Du veksler mellom fanene ved å bare trykke på fanen eller Ctrl+Tab.

Gå til Form1. Høyreklikk på vinduet og velg View Code. Da vil det komme opp en ny side med koden til dette vinduet.
I utgangspunktet så har ikke denne noe særlig med kode.
{{Gråboks|100%|Public Class Form1&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;End Class}}

Nå skal vi begynne å skrive litt kode. Forklaringer kommer etter hvert.
Gå til Form1.vb[Design] igjen. På venstre side så har du en toolboks. Den er litt gjemt. Men du holder musen over Toolbox så kommer det en liste over masse kontroller som du kan bruke. En kontroller kan være, som vi skal begynne med nå, en knapp. Ekspander Common Controls, om denne ikke allerede er ekspandert. Ta musen over Button, og dra den over på vinduet ditt. Om du drar denne litt rundt omkring i dette vinduet, så vil du kanskje se at den vil få noen streker når den er nærme en kant. Dette er for at du skal kunne plassere masse kontroller på en linje fra en kant. Og er ment som en hjelp.
Når du slipper knappen, så vil det dukke opp en knapp med navnet Button1. Dette navnet vil vi endre slik at vi lettere kan referere til det den skal gjøre. Hvis du ser på høyresiden igjen, under Solution Explorer så har du en Property boks. Her kan du endre en del egenskaper til en kontroller eller et vindu.. Du må ha valgt knappen vår for at du skal kunne endre egenskapene på den. Dette gjør du enkelt ved å trykke en gang på den.&lt;br /&gt;

La oss begynne med å endre navnet på knappen vår, slik at det blir lettere å referere til den senere. Bla helt øverst i egenskap boksen og finn (Name). Endre denne til cmd_CallMSGBOX. Så blar du lengre ned til du finner Text, og endre denne til noe som Vis melding. Da vil teksten på knappen endre seg til dette. Dobbeltklikk deretter på knappen vår, da vil programmet selv lage en kode snutt som blir slik.
{{Gråboks|100%|Private Sub cmd_CallMSGBOX_Click(ByVal sender As System.Object, ByVal e As System.EventArgs) Handles cmd_CallMSGBOX.Click&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;End Sub}}
Private Sub vil si at dette er en prosedyre som er privat, og som ikke andre former i prosjektet kan bruke. sender og e som står i () er såkalte parametere, som forteller hva som trigget denne prosedyren.&lt;br /&gt;
Slik som det står nå, så skjer det ingenting. Så vi må skrive litt.&lt;br /&gt;

{{Gråboks|100%|MsgBox(&quot;Dette er en melding&quot;)}}
Setter du inn i prosedyren som ble laget før. Det vil nå komme en vanlig meldingsboks som sier Dette er en melding. Dette er en helt standard måte å vise en meldingsboks på.

Mer kommer...</text>
      <sha1>t93ff6zuih5795rdqxchdy2jp9qiyzv</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/IKT i undervisningen/Digital mobbing</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3282</id>
    <revision>
      <id>10147</id>
      <parentid>10146</parentid>
      <timestamp>2007-08-12T19:58:13Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>84.208.93.4</ip>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="397" xml:space="preserve">Nettmobbing


[http://www.saftonline.no/ SAFT] gjør undersøkelser rundt dette i Norge.


Aviser tar også stadig opp dette temaet i tabloidformat. Se for eksempel

* Artikkel i Dagbladet om at [http://www.dagbladet.no/dinside/2007/08/02/507809.html lærere blir mobbet på YouTube]

* Artikkel i Dagbladet om at man vil [http://www.dagbladet.no/nyheter/2006/02/04/456802.html stoppe nettmobbing]</text>
      <sha1>h82962nyx2m75lwcyhxowzr7j9xbs7p</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/Internett og samfunnsendring/Nettby</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3283</id>
    <revision>
      <id>10149</id>
      <timestamp>2007-08-12T20:35:32Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>84.208.93.4</ip>
      </contributor>
      <comment>Ny side: Hva er en nettby? (definisjon)  I Sverige er [http://www.lunarstorm.se Lunarstorm] meget populært blant ungdom  Mulige oppgaver knyttet til analyse av slike nettsteder.  Flere norske netta...</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="429" xml:space="preserve">Hva er en nettby? (definisjon)

I Sverige er [http://www.lunarstorm.se Lunarstorm] meget populært blant ungdom

Mulige oppgaver knyttet til analyse av slike nettsteder.

Flere norske nettaviser har laget sine egne nettbyer. Populære nettbyer i Norge er Blink og Nettby. Disse avisene har derfor også en del omtale av nettbyer. Se for eksempel:

* Artikkel om [http://www1.vg.no/teknologi/artikkel.php?artid=158053 nettby i VG]</text>
      <sha1>l2olzcu8he78mbr56tzcs9mvkw5sbum</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Naturfag for ungdomstrinnet/ukategorisert/molekylmodellar</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3285</id>
    <revision>
      <id>34935</id>
      <parentid>10239</parentid>
      <timestamp>2013-08-26T07:40:06Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>CommonsDelinker</username>
        <id>130</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Fjerner Etanolmolekyl.png, slettet på Commons av [[commons:User:Hedwig in Washington|Hedwig in Washington]]: Per [[commons:Commons:Deletion requests/File:Etanmolekyl.png]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="75" xml:space="preserve">[[Bilde:ammoniakkmolekyl.png]]

[[Bilde:natriumkloridionegittermodell.png]]</text>
      <sha1>9dtr9vwz0w8tfr7ks9zuty12rqyi09d</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>C/Uttrykk og syntaks</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3286</id>
    <revision>
      <id>10253</id>
      <parentid>10240</parentid>
      <timestamp>2007-08-17T22:00:05Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Jaffe</username>
        <id>285</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2660" xml:space="preserve">C har en kraftfull syntaks (språkregler), som dessverre kan være litt vanskelig å sette seg inn i for nybegynnere. Man må ofte skrive en del tegn som man ikke trenger å skrive i andre språk. Dette gjør på en måte programmeringen vanskelig, spesielt for nybegynnere, men det lønner seg fordi koden som oftest blir lettere å lese og følge.

Det meste av koden man skriver, er uttrykk, altså det programmet skal utføre. Alle uttrykk må '''alltid''' slutte med semikolon for å markere slutten av det. I noen språk, er det nok å avslutte et uttrykk med linjeskift, men i C gjelder ikke dette -- det er kun semikolon som separerer uttrykkene. Det vil si at følgende måte å skrive uttrykkene i &quot;Hello world!&quot;-programmet over er lovlig:

 printf
 (&quot;Hallo verden!\n&quot;); return 0;

Selvsagt blir dette uryddig og ulogisk kode, da &lt;tt&gt;printf&lt;/tt&gt; blir delt opp over to linjer, og &lt;tt&gt;return&lt;/tt&gt;-uttrykket kommer på samme linje som &lt;tt&gt;printf&lt;/tt&gt;. Det er kun for å vise hvorfor semikolon er viktig å huske på; uten semikolon vet ikke kompilatoren hvor uttrykket slutter.  

En annen viktig del av syntaksen, er bruken av klammene { og } for å markere en ''programblokk''. En programblokk er en rekke uttrykk samlet. Dette er nødvendig i tilfeller der det er instruksjoner som krever flere uttrykk som argument. I slike tilfeller, må uttrykkene samles i en programblokk. 

Et annet tilfelle der man behøver programblokker, er ''funksjonskroppen'' til funksjoner. Dette ser du i &lt;tt&gt;main&lt;/tt&gt; i &quot;Hallo, verden!&quot;-eksempelet over. Det er i funksjonskroppen vi skriver uttrykkene en funksjon skal utføre. Men i funksjonskroppen, er det påkrevd at vi har med klammene -- selv om vi bare har ett uttrykk. Dette er altså funksjonskroppen til &lt;tt&gt;main&lt;/tt&gt;-funksjonen i &quot;Hallo, verden!&quot;-eksempelet over:

 {
 	printf(&quot;Hallo, verden!\n&quot;); 
 	return 0;
 }


Legg merke til at det er normalt å indentere (tabbe) koden i en programblokk ett hakk inn i forhold til klammene. Dette gjør koden mer luftig og ryddig å lese og forstå fordi man da får en tydelig markering av koden blokken.


===Kommentarer===

Å kommentere koden du skriver er lurt. Det gjør det lettere for andre, og deg selv, å forstå programmet, f.eks. hvis du senere skal fortsette på programmet og gjerne har glemt hvordan det fungerer. I C skriver man kommentarer slik:

 /* Dette er en kommentar */

Kommentarer kan også gå over flere linjer:

 /* Dette er en kommentarlinje.
 Og dette er en annen. */

Enkelte kompilatorer som GCC støtter såkalte &quot;single line&quot;-kommentarer. Disse skriver vi med følgende syntaks:

 printf(&quot;Hei.\n&quot;);  // Vi skriver &quot;Hei&quot; på skjermen.</text>
      <sha1>0s0xbp4243jgzjy5d1zl63yxeg21fev</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>C/Variabler</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3287</id>
    <revision>
      <id>35854</id>
      <parentid>17084</parentid>
      <timestamp>2014-08-30T01:36:50Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rotlink</username>
        <id>3173</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>fixing dead links</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="18828" xml:space="preserve">I dette kapittelet skal vi ta for oss hvordan man bruker variabler i C. En variabel er en primær del av et hvert programmeringsspråk. Det er mange måter å se på variabler. Grovt sett bruker man variabler som lagringsplasser der vi lagrer midlertidig informasjon mens programmet kjører. Vi bruker også variabler til å ''generalisere uttrykk'', slik som i matematikken. I matematikken har vi at kvadratet av et tall er tallet multiplisert med seg selv. Vi har altså f.eks:

 2² = 2 * 2

Men dette uttrykket gjelder bare for tallet 2. For andre tall som f.eks. 9 blir dette feil. Med variabler, derimot, kan vi uttrykke den generelle regelen:

 x² = x * x

Der &lt;tt&gt;x&lt;/tt&gt; er hvilket som helst (reelt) tall. 

Nok om matematikk. La oss gå over på C. Tenk deg at vi har et program som skal hente et tall fra brukeren (dvs. et tall som brukeren skal skrive inn på tastaturet.) Hvor skal vi gjøre av dette tallet slik at vi senere kan f.eks. multiplisere det med seg selv? Vi trenger et navngitt sted å lagre det, slik at vi kan finne det igjen -- vi trenger en variabel.


===Datatypene===

I motsetning til en del andre programmeringsspråk, har C forskjellige ''typer'' variabler, avhengig av hva du skal lagre i variabelen. Vi sier at C har forskjellige datatyper. Det er ikke alle som er like mye brukt, så jeg tar bare en liste med de vanligste datatypene:
&lt;pre&gt;
 +--------------+-------+-------------------------------+
 |Type          | Bytes | Beskrivelse                   |
 +--------------+-------+-------------------------------+
 |              |       |                               |
 | char         | 1     | Bokstaver eller småtall       |
 | int          | 4     | Heltall                       |
 | float        | 4     | Desimaltall                   |
 | double       | 8     | Dobbelpresisjon-desimaltall   |
 |              |       |                               |
 +------------------------------------------------------+
&lt;/pre&gt;
Antall bytes en datatype bruker sier noe om hvor store verdier en variabel av den typen kan holde. I en variabel av typen &lt;tt&gt;char&lt;/tt&gt;, kan man f.eks. bare lagre verdier mellom 0 og 255 eller -128 og 127. Derfor egner denne datatypen seg lite når man vil lagre tall. Da er &lt;tt&gt;int&lt;/tt&gt; som regel mest brukt. Men vil man lagre desimaltall, altså tall med komma, kan man hverken bruke &lt;tt&gt;int&lt;/tt&gt; eller &lt;tt&gt;char&lt;/tt&gt;; da må man bruke &lt;tt&gt;float&lt;/tt&gt; eller &lt;tt&gt;double&lt;/tt&gt;.

Navnet til &lt;tt&gt;char&lt;/tt&gt;, som er en forkortelse for &quot;character&quot; eller &quot;tegn&quot; på norsk, kommer av at denne datatypen er ment for å holde bokstaver og tegn -- selv om den strengt tatt kan brukes til å holde på små tall. God programmeringsskikk sier at man alltid, hvis man ikke må, skal unngå å bruke &lt;tt&gt;char&lt;/tt&gt; til å lagre tall.

===Modifikatorer og subtyper===

De fire &quot;hoved-datatypene&quot; over, finnes også i litt andre størrelser og typer. Om man definerer en variabel av typen &lt;tt&gt;int&lt;/tt&gt;, kan denne holde verdier mellom -2147483648 og +2147483647. Men dersom man ikke har behov for å lagre negative tall, og samtidig har behov for å lagre tall som er større enn +214783647, kan man definere &lt;tt&gt;int&lt;/tt&gt; som en &lt;tt&gt;unsigned int&lt;/tt&gt;. Da vil man kunne lagre verdier fra og med 0 og til +4294967295 -- altså like mange forskjellige verdier som en &lt;tt&gt;signed int&lt;/tt&gt;, men fra og med 0 istedet for -2147483648. 

Vi sier at variabler som kan holde negative tall er ''signed'' (engelsk), og at variabler som ikke kan det, er ''unsigned''.

Vi bruker disse to ordene, &lt;tt&gt;unsigned&lt;/tt&gt; og &lt;tt&gt;signed&lt;/tt&gt; i C for å spesifisere hvilken subtype av datatypen vi vil definere -- altså om vi vil definere den som unsigned eller signed. Vi skriver dem alltid foran datatypen i definisjonen. Dersom man utelater å skrive &lt;tt&gt;unsigned&lt;/tt&gt; eller signed, vil kompilatoren anta at vi mener &lt;tt&gt;signed&lt;/tt&gt;.

Tilleggsopplysninger som &lt;tt&gt;unsigned&lt;/tt&gt; og &lt;tt&gt;signed&lt;/tt&gt;, kaller vi ''modifikatorer''. Dette er fordi de modifiserer hvilken subtype av datatypen man definerer. I tillegg til &lt;tt&gt;unsigned&lt;/tt&gt; og &lt;tt&gt;signed&lt;/tt&gt;, har vi også to andre: &lt;tt&gt;short&lt;/tt&gt; og &lt;tt&gt;long&lt;/tt&gt;.

&lt;tt&gt;short&lt;/tt&gt; lager en kortversjon av datatypen, som opptar mindre plass i minnet. Dette innebærer da selvsagt at variabelen som defineres ikke kan holde like store verdier som en variabel av en vanlig datatype. 

&lt;tt&gt;long&lt;/tt&gt; er det stikk motsatte av &lt;tt&gt;short&lt;/tt&gt;. Den lager, for noen datatyper, en versjon av datatypen som kan lagre enda større verdier. I realiteten er det bare &lt;tt&gt;double&lt;/tt&gt; som har en &lt;tt&gt;long&lt;/tt&gt;-versjon som faktisk er større enn den vanlige datatypen &lt;tt&gt;double&lt;/tt&gt;. &lt;tt&gt;int&lt;/tt&gt; har også en spesiell subtype: &lt;tt&gt;long long int&lt;/tt&gt; som er en &lt;tt&gt;int&lt;/tt&gt; som kan holde veldig store tall.

Her er den komplette listen av datatypene i lista over, inkludert subtypene deres:


                 Type  Bytes  Bits                Range
 
            short int    2      16          -32,768 -&gt; +32,767          (32kb)
   unsigned short int    2      16                0 -&gt; +65,535          (64Kb)
         unsigned int    4      32                0 -&gt; +4,294,967,295   ( 4Gb)
                  int    4      32   -2,147,483,648 -&gt; +2,147,483,647   ( 2Gb)
             long int    4      32   -2,147,483,648 -&gt; +2,147,483,647   ( 2Gb)
        long long int    8      64                veldig langt
          signed char    1       8             -128 -&gt; +127
        unsigned char    1       8                0 -&gt; +255
                float    4      32
               double    8      64
          long double   12      96

==Definering av variabler. Tilordning av verdier. Variabelnavn==

Før en variabel kan brukes, må den defineres. Dette er nødvendig for at C-kompilatoren skal kjenne igjen variabelnavnet når det brukes i koden, og at den skal sette av plass i minnet til variabelen når programmet kjøres. 

For å definere en variabel, bruker i følgende basisuttrykk:

 type navn;

Der &lt;tt&gt;type&lt;/tt&gt; er datatypen man vil lage en variabel av, og &lt;tt&gt;navn&lt;/tt&gt; er navnet man vil gi variabelen. F.eks:

 int temperatur;

Her defineres en variabel av typen &lt;tt&gt;int&lt;/tt&gt;, med navnet &quot;temperatur&quot;. 

I tillegg til å oppgi datatypen vi ønsker at variabelen skal være, kan vi også velge om den skal være unsigned -- det vil si at den ikke skal kunne holde negative verdier. For å gjøre dette, skriver vi unsigned ''foran'' datatypen:

 unsigned int alder;

Her får vi altså en variabel med navn &quot;alder&quot;, som er av typen &lt;tt&gt;int&lt;/tt&gt;, og som er unsigned. Dersom vi ikke oppgir &lt;tt&gt;unsigned&lt;/tt&gt;, er det opp til kompilatoren og systemet hvilken subtype vi får. ''Merk: det er kun &lt;tt&gt;int&lt;/tt&gt; og &lt;tt&gt;char&lt;/tt&gt; som kan være av typen &lt;tt&gt;unsigned&lt;/tt&gt;.''

I tillegg til å oppgi om datatypen skal være signed eller unsigned, kan vi også oppgi &lt;tt&gt;short&lt;/tt&gt; og &lt;tt&gt;long&lt;/tt&gt;. Da må vi huske på å sette &lt;tt&gt;long&lt;/tt&gt;/&lt;tt&gt;short&lt;/tt&gt; foran datatypen, men ikke foran en eventuell &lt;tt&gt;unsigned&lt;/tt&gt;:

 unsigned short int alder;

Her definerer vi altså variabelen &quot;alder&quot; av typen &lt;tt&gt;unsigned short int&lt;/tt&gt;. 

Dersom vi vil definere flere variabler av samme type, kan vi bruke følgende triks:

 float tall1, tall2, tall3;

Her definerer vi tre variabler, tall1, tall2, og tall3, av typen &lt;tt&gt;float&lt;/tt&gt;. 


===Tilordning av verdier===

En variabel er ikke godt for noe hvis den ikke kan brukes. For å gi en variabel en verdi, må vi bruke en ''operatør''. Operatører er spesielle funksjoner som er innebygd i språket for å gjøre helt grunnleggende og nødvendige ting, som f.eks. å addere to tall eller, som vi skal se på nå: gi variabler en verdi. For å tilordne en verdi til en variabel, bruker vi tilordningsoperatøren; &lt;tt&gt;=&lt;/tt&gt;. Tilordningsoperatøren brukes slik:

 variabel = verdi

Et eksempel på bruk av tilordningsoperatøren kan se slik ut:

 int alder;
 alder = 20;

Her definerer vi først variabelen &quot;alder&quot;, deretter bruker vi tilordningsoperatøren til å gi den verdien 20. Husk alltid å definere variabler før du tar dem i bruk (f.eks. slik som over, med tilordningsoperatøren), ellers vil kompilatoren gi en feilmelding fordi den ikke gjenkjenner variabelnavnet! 

Tilordningsoperatøren kan også gi variabler verdier fra andre variabler, fra funksjoner (når vi kommer så langt), resultatet fra andre operasjoner, o.l.

 int a;
 int b;
 a = 5;
 b = a;

Her definerer vi først to variabler, &lt;tt&gt;a&lt;/tt&gt; og &lt;tt&gt;b&lt;/tt&gt; av typen &lt;tt&gt;int&lt;/tt&gt;. Deretter gir vi &lt;tt&gt;a&lt;/tt&gt; tallet 5, og til slutt gir vi &lt;tt&gt;b&lt;/tt&gt; innholdet av &lt;tt&gt;a&lt;/tt&gt;.

Men denne koden kan forenkles kraftig. Vi kan korte alle linjene ned til én linje.
Siden både &lt;tt&gt;a&lt;/tt&gt; og &lt;tt&gt;b&lt;/tt&gt; skal være av typen &lt;tt&gt;int&lt;/tt&gt;, kan vi sette begge inn i samme variabeldefinisjonsuttrykk, som nevnt i et av eksemplene over. I tillegg vil vi gi &lt;tt&gt;a&lt;/tt&gt; verdien 5 med en gang. Da kan vi like godt også sette dette inn i definisjonsuttrykket. Og jammen meg så vil vi jo gi &lt;tt&gt;b&lt;/tt&gt; verdien av &lt;tt&gt;a&lt;/tt&gt; -- da setter vi også dette inn i uttrykket! Vi får følgende uttrykk:

 int a = 5, b = a;

Merk at &lt;tt&gt;a&lt;/tt&gt; her må defineres før &lt;tt&gt;b&lt;/tt&gt; kan få verdien dens:

 int b = a, a = 5;

Dette uttrykket blir da ugyldig; kompilatoren begynner fra venstre, og evaluerer &lt;tt&gt;b = a&lt;/tt&gt; først. Da vil den anta at &lt;tt&gt;a&lt;/tt&gt; allerede er definert, men som du ser, skjer ikke dette før ''etter'' &lt;tt&gt;b&lt;/tt&gt; defineres og får verdien til &lt;tt&gt;a&lt;/tt&gt;.  

La oss nå si at vi vil ha en variabel med navn &quot;svar&quot;, som skal holde summen av to variabler, &quot;a&quot; og &quot;b&quot;:

 int svar, a = 5, b = 5;
 svar = a + b;

Her ser du en ny operatør i bruk, nemlig addisjonsoperatøren, &lt;tt&gt;+&lt;/tt&gt;. Det er ganske rett frem hva den gjør; den adderer venstre og høyre side (mer om den og andre aritmetiske operatører om litt). I eksempelet over, blir &lt;tt&gt;a&lt;/tt&gt; og &lt;tt&gt;b&lt;/tt&gt; addert, og deretter tilordnet variabelen &lt;tt&gt;svar&lt;/tt&gt;, som nå inneholder 10 (5 + 5). Dersom vi vil, kan vi også skrive denne kodesnutten enda mer forenklet, på én linje:

 int a = 5, b = 5, svar = a + b;

Dette viser hvor mye man i grunn kan gjøre i et definisjonsuttrykk. Men det blir fort rotete om man har ''for mye'' på i en og samme linje. I dette tilfellet ville det vært mer ideelt å bruke den første kodesnutten.


===Type casting===

I C må begge argumentene til, eller sidene av, tilordningsoperatøren være av samme type. Logisk nok går f.eks. ikke følgende uttrykk:

 int a = 3.4;

... siden &lt;tt&gt;a&lt;/tt&gt; defineres til å være av typen &lt;tt&gt;int&lt;/tt&gt;, mens 3.4 implisitt er av typen &lt;tt&gt;float&lt;/tt&gt;, vil kompilatoren klage på et slikt definisjonsuttrykk. For å løse et slikt problem må vi ''konvertere'', eller gjøre om, 3.4 til typen &lt;tt&gt;int&lt;/tt&gt;. Dette gjør vi ved hjelp av en såkalt ''type cast'':

 (type)verdi;

Typen vi vil caste verdien til spesifiserer vi i paranteser, foran verdien som skal konverteres. Et eksempel på en type cast kan være følgende:

 float b = 3.32;
 int a = (int)b;

Her defineres &lt;tt&gt;b&lt;/tt&gt; av typen &lt;tt&gt;float&lt;/tt&gt; og får verdien 3.32. For at &lt;tt&gt;a&lt;/tt&gt;, som defineres av typen &lt;tt&gt;int&lt;/tt&gt; skal kunne få denne verdien, må den castes om til en &lt;tt&gt;int&lt;/tt&gt;, ved å sette typen foran verdien (i dette tilfellet verdien til &lt;tt&gt;b&lt;/tt&gt;). En type cast fra et flyttall til heltall vil alltid resultere i at delen bak komma ignoreres; &lt;tt&gt;a&lt;/tt&gt; vil altså få verdien 3 i eksempelet over. Casting er ikke spesielt nyttig nå, annet enn til konvertering mellom flyttall og heltall, men når vi skal se på pekere, vil det være hendig å kunne.

===Bokstaver og strenger===

En annen type form for variabler er ''strenger''. En streng er en samling av bokstaver og tegn etter hverandre, f.eks. et ord eller en hel setning. I den første kodesnutten i denne guiden, var &quot;Hallo, verden!\n&quot; for eksempel en streng. I C, skrives alltid strenger omgitt av et hermetegn, &quot;, i hver ende.

Strenger, er egentlig bare en rekke &lt;tt&gt;char&lt;/tt&gt;-er etter hverandre i datamaskinens minne. Grunnen til at vi bruker &lt;tt&gt;char&lt;/tt&gt; som datatype, er at en &lt;tt&gt;char&lt;/tt&gt; er en byte stor, som er akkurat så stor plass et tegn skal ta, i følge ASCII-standarden.

ASCII-standarden definerer en måte å lagre tekst og tegn på, i datamaskiner. Verdien til en &lt;tt&gt;char&lt;/tt&gt; representerer et tegn:

[http://web.archive.org/web/20061217191227/http://www.asciitable.com/asciifull.gif]

Det vil si at en &lt;tt&gt;char&lt;/tt&gt; som inneholder tegnet 'J', egentlig inneholder tallet 74. Heldigvis trenger vi ikke huske på alle verdiene og hvilke tegn de representerer -- dette tar kompilatoren seg av. For å lage en variabel med navn &quot;a&quot;, av typen &lt;tt&gt;char&lt;/tt&gt;, som skal holde bokstaven &quot;J&quot;, kan vi skrive slik:

 char a = 'J';

Merk at vi her bruker apostrof rundt J for å fortelle kompilatoren at vi mener ''tegnet'' J, og ikke en streng med tegnet J, som ville vært noe annet, som vi snart skal se. Men hvordan lagrer vi en hel streng (rekke) med bokstaver? Dette gjøres nesten på samme måte:

 char streng[] = &quot;Hallo, verden!&quot;;

Her vil det lages en streng, kalt &quot;streng&quot;. Merk bruken av [] etter navnet for å signalisere at vi vil lage en streng, og bruken av &quot;hermetegn&quot; i stedet for '. 

''(Merknad: Senere vil vi se at [] egentlig ikke er noe spesifikt for strenger.)''

Det vi gjør her, er å definere en rekke &lt;tt&gt;char&lt;/tt&gt;-variabler etter hverandre, som hver holder hvert sitt tegn i setningen, i alt 14. Som du kanskje har talt, er det bare 13 tegn i strengen. Den siste &lt;tt&gt;char&lt;/tt&gt;-variabelen, inneholder nemlig et ''sluttegn''. Sluttegnet forteller at strengen slutter der. Hadde vi ikke hatt sluttegnet, ville f.eks. printf() ikke vite hvor den slutter, og dermed vise eventuelle andre data som tilfeldigvis ligger i minnet etter strengen.

Nå kan vi redigere litt på &quot;Hallo, verden!&quot;-programmet vårt, nemlig ved å bruke vår egne streng i form av en variabel:

 #include &lt;stdio.h&gt;
 
 int main(void)
 {
 	char hallo[] = &quot;Hallo, verden!\n&quot;;
 	printf(&quot;%s&quot;, hallo);
 	return 0;
 }

Her definerer vi altså en variabel &lt;tt&gt;hallo&lt;/tt&gt;, av typen &lt;tt&gt;char&lt;/tt&gt;, med strengen &quot;Hallo, verden!\n&quot;. Som forklart i det originale &quot;Hallo, verden!&quot;-programmet, forårsaker &quot;\n&quot; et linjeskift i konsollvinduet. Etter at strengen &lt;tt&gt;hallo&lt;/tt&gt; er definert, kan vi sende den til printf, som vil vise den på skjermen. Hvorfor vi bruker &lt;tt&gt;printf&lt;/tt&gt; på denne måten, med &quot;%s&quot;, kan du lese om i neste kapittel.

===Hva kan brukes som variabelnavn?===

Vi kan ikke kalle variablene våre hva vi vil. Noen ord er reservert, dvs. at de brukes av interne C-funksjoner, operatører, kommandoer, eller funksjoner vi allerede har definert. Det sier for eksempel seg selv at vi ikke kan kalle en variabel for &quot;=&quot;, da &quot;=&quot; er navnet, eller rettere sagt tegnet, til tilordningsoperatøren!

Gyldige variabelnavn i C kan inneholde bokstaver, tall, og tegnet &quot;_&quot;. Alt annet enn det, blir sett på som ulovlig. En annen regel, er at variabelnavnet må begynne på en bokstav, eller &quot;_&quot;. Innleder man variabelnavnet med et tall, er det ulovlig (utenom det, er tall som sagt lovlige i variabelnavnet). Det er også normalt å ikke innlede variabelnavnet med &quot;_&quot;, selv om det er lov.

Her er alle ordene som ikke er lovlige som variabelnavn:

 asm, bool, break, case, char, const, continue, default, do, double, else, enum, extern, false, float, for, goto, if, inline, int, long, protected,
 register, return, short, signed, sizeof, static, struct, switch, true, typedef, union, unsigned, void, volatile, while 

Det vil si at kompilatoren vil gi deg en feilmelding dersom du f.eks. prøver å definere en variabel med navnet &quot;goto&quot;, enkelt nok fordi det allerede er definert. Merk at det kan være flere reserverte ord fra kompilator til kompilator. Heldigvis får du beskjed dersom variabelnavnet du prøver å lage er i bruk fra før.

En viktig ting å merke seg, er at C skiller mellom store og små bokstaver i variabelnavnene. Det vil si at følgende definisjonsuttrykk er fullt lovlig:

 char variabel1, vAriabel1;

Her får vi da to ''forskjellige'' variabler, selv om de heter det samme, bare med forskjellig type &quot;a&quot;! Dermed blir det også lovlig å f.eks. definere en variabel med navn &quot;Case&quot;, da det ikke er et reservert ord i C, i motsetning til &lt;tt&gt;case&lt;/tt&gt;.


==Operatører og aritmetiske uttrykk==

Grunnspråket, dvs. selve språket uten funksjonene definert i eksterne ''headerfiler'' som f.eks. stdio.h, består i hovedsak av to typer syntaktiske former: operatører og nøkkelord. Operatørene i C er så og si alle tegnene vi skriver i koden (utenom inni strenger). Noen av operatørene er så selvsagte for oss at vi kanskje ikke tenker på dem: Det er jo enkelt å skjønne hva tegnene &lt;tt&gt;+&lt;/tt&gt; og &lt;tt&gt;=&lt;/tt&gt; betyr i uttrykket &lt;tt&gt;a = 2 + 2&lt;/tt&gt;, siden vi er så vant med dem fra matematikken. 

C har en rekke aritmetiske operatører:

 *  -  multiplikasjon
 /  -  divisjon
 +  -  addisjon
 -  -  subtraksjon
 %  -  modulus (rest av divisjon)

Det er også operatører for andre ting enn matematikk

===Operatørprioritet===
 
I matematikken lærer man at, i matematiske uttrykk der det er både addisjon, multiplikasjon o.l. skal multiplikasjon og divisjon utføres før eventuelle subtraksjoner og addisjoner. Det samme gjelder i C: &lt;tt&gt;*&lt;/tt&gt; og &lt;tt&gt;/&lt;/tt&gt; har ''høyere prioritet'' enn &lt;tt&gt;+&lt;/tt&gt;, &lt;tt&gt;-&lt;/tt&gt; og &lt;tt&gt;%&lt;/tt&gt;. Det vil si at de operatørene blir evaluert først:

 a = 1 + 3 * 5;
 a = 1 + 15;
 a = 16;

Dersom dette ikke hadde vært tilfellet, kunne vi likevel ha fått det til ved å bruke den operatøren med høyest prioritet av alle: &lt;tt&gt;()&lt;/tt&gt;. Ved å sette paranteser rundt forskjellige uttrykk sikrer vi at det evalueres ''først''. Vi kan bruke &lt;tt&gt;()&lt;/tt&gt; til å tvinge addisjonen til å skje før multiplikasjonen:

 a = (1 + 3) * 5;
 a = 4 * 5;
 a = 20;

Som vi ser har &lt;tt&gt;=&lt;/tt&gt; mindre prioritet enn de aritmetiske operatørene igjen. Etter hver som vi ser på flere operatører, vil vi se at prioritetslisten er viktig å forholde seg til for å unngå feil i programmet. 


===Kombinasjonsoperatører===

I C er uttrykk som &lt;tt&gt;a = a + 1;&lt;/tt&gt; og &lt;tt&gt;a = a + 32&lt;/tt&gt;, altså uttrykk som øker eller minsker en variabel med 1 eller en annen verdi, så mye brukt at man har egne operatører for slike operasjoner. Disse utfører en aritmetisk operasjon på et argument (en variabel), og tilordner så svaret til variabelen igjen.

 x++     -  øker x med 1 og tilordner svaret til x
 x--     -  minsker x med 1 og tilordner svaret til x
 x += y  -  legger y til x og tilordner svaret til x
 x -= y  -  trekker y fra x og tilordner svaret til x
 x *= y  -  multipliserer x med y og tilornder svaret til x
 x /= y  -  dividerer x på y og tilordner svaret til x
 x %= y  -  tar resten av x / y og tilordner svaret til x

Disse operatørene vil vi snart se er svært hendige.

{{forrige_neste|neste=Inn- og utdata}}</text>
      <sha1>kimid40j0c61zkaie254uhpjohwqlit</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>C/Inn- og utdata</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3288</id>
    <revision>
      <id>22085</id>
      <parentid>22084</parentid>
      <timestamp>2010-09-18T06:54:40Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Toregil2</username>
        <id>1778</id>
      </contributor>
      <comment>/* Utskrift på skjermen: printf */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="13744" xml:space="preserve">Til nå har vi bare sett på teoretiske ting, som definering av variabler. I dette kapittelet, skal vi se nærmere på hvordan vi viser noe på skjermen (utdata), og hvordan vi mottar data fra brukeren (inndata) -- vi skal altså begynne å lage noen skikkelige programmer.


===Eksterne bibliotek===

Før vi kan begynne å se på inn- og utdata, må vi avklare en del ting. Mange språk har en rekke innebygde metoder for å motta data fra tastaturet, eller vise data på skjermen. C derimot, har ikke dette innebygd i språket. I stedet, har de aller fleste C-kompilatorer en rekke medfølgende ''biblioteker'' med slike funksjoner. Bibliotekenes funksjoner er også programmert i C, men er ferdiglagde, slik at vi bare trenger å inkludere dem i koden vår for å ta dem i bruk.

Du husker kanskje denne linja i &quot;Hallo, verden!&quot;-programmet:

 #include &lt;stdio.h&gt;

&lt;tt&gt;#include&lt;/tt&gt; forteller kompilatoren at vi vil inkludere en fil i koden vår. Alle filer med .h-endelse, er ''headerfiler'' som inneholder informasjon om funksjonene til biblioteket vi inkluderer.

&quot;stdio.h&quot;, er altså headerfila til biblioteket stdio. Men stdio er ikke et hvilket som helst bibliotek; det er et standardbibliotek. Et standardbibliotek, er et bibliotek med funksjoner, som er en del av C-standarden, og som følger med alle C-kompilatorer. Standardbibliotekene har de mest nødvendige og grunnleggende funksjonene, blant dem er inn- og utdata-funksjonene som vi skal bruke og har brukt, slik som &lt;tt&gt;printf&lt;/tt&gt;. Funksjonene i standardbibliotekene skal, av standard, fungere likt på alle operativsystemer og kompilatorer.

===Utskrift på skjermen: &lt;tt&gt;printf&lt;/tt&gt;===

&lt;tt&gt;printf&lt;/tt&gt; så du allerede i bruk i første programeksempelet. &lt;tt&gt;printf&lt;/tt&gt; er en funksjon som er definert i biblioteket stdio (standard input output). &lt;tt&gt;printf&lt;/tt&gt; tar minst ett ''argument''. Et argument til en funksjon, er kort sagt det funksjonen får inn og skal bruke i koden sin. Får en funksjon flere argumenter, skilles de fra hverandre med komma. Jeg skal ikke gå nærmere innpå funksjoner rent syntaksmessig, det kommer senere. 

Som alle funksjoner i C, blir argumentene gitt etter funksjonsnavnet, omgitt av paranteser.  Det første argumentet til &lt;tt&gt;printf&lt;/tt&gt;, er alltid teksten som skal vises på skjermen. Dette argumentet kalles ''formatstrengen'' til &lt;tt&gt;printf&lt;/tt&gt;. Hvorfor, vil du forstå om litt. Om vi vil vise &quot;Heisann&quot; på skjermen, gir vi &quot;Heisann&quot; som formatstreng, altså første argument til &lt;tt&gt;printf&lt;/tt&gt;. Husk hermetegn for å definere &quot;Heisann&quot; som en streng:

 #include &lt;stdio.h&gt;
 
 int main(void)
 {
 	printf(&quot;Heisann \n&quot;);
 	return 0;
 }

I konsollvinduet vil du da få &quot;Heisann&quot; når du kjører programmet. Men hva om vi vil skrive noe på en linje og så noe annet på neste? Denne kodesnutten kan se rett ut:

 printf(&quot;Her er noe på en linje ...&quot;);
 printf(&quot;Og her er noe på en annen&quot;);

Men dette vil resultere i følgende utskrift:

 Her er noe på en linje ...Og her er noe på en annen

Løsningen er å bruke et ''spesialtegn'', linjeskiftstegnet. Vi kan ikke skrive linjeskiftstegnet i strengen vår, da teksteditoren ville hoppet til nesten linje, men vi kan skrive en slags kode for det i strengen vår, som kompilatoren omgjør til linjeskift. &quot;\n&quot; er koden for linjeskift (&quot;n&quot; for newline). Backslashen foran, signaliserer at vi ikke vil skrive bokstaven &quot;n&quot;, men linjeskiftstegnet.

Den rette koden blir, ved hjelp av linjeskiftstegnet:

 printf(&quot;Her er noe på en line ...\nOg her er noe på en annen&quot;);

Om du vil, kan du selvsagt også bruke to &lt;tt&gt;printf&lt;/tt&gt;-uttrykk, men du må fortsatt huske linjeskift:

 printf(&quot;Her er noe på en line ...\n&quot;);
 printf(&quot;Og her er noe på en annen&quot;);

Siden backslash betyr at neste tegn skal være et spesialtegn, byr dette på problemer dersom du vil skrive en backslash på skjermen. Løsningen er å skrive ''to'' backslasher:

 printf(&quot;Dette er en backslash: \\&quot;);

Dette gir følgende utskrift:

 Dette er en backslash: \

===Utskrift av variabler===

&lt;tt&gt;printf&lt;/tt&gt; kan selvsagt også vise innholdet av variabler på skjermen. For å gjøre dette, må vi markere dette i formatstrengen, og så oppgi variabelen som neste argument. Markeringen av dette, bruker vi %x til, der x er følgende:

 c	Bokstav (char)
 d/i	Heltall 
 f	Desimaltall (float, double)
 g	Kortversjon av desimaltall (1.5000000 blir 1.5)
 s	Streng

Dersom vi vil vise en variabel av typen &lt;tt&gt;int&lt;/tt&gt;, altså et heltall, oppgir vi dette ved å skrive %i eller %d i formatstrengen til &lt;tt&gt;printf&lt;/tt&gt;, og oppgi variabelnavnet i neste argument. Vi kan da si at definisjonen av printf ser slik ut:

 printf(&quot;formatstreng&quot;, variabel1, variabel2, ..., variabelX)

&lt;tt&gt;printf&lt;/tt&gt; tar så mange argumenter som det er oppgitt i formatstrengen.

Se på følgende eksempel:

 #include &lt;stdio.h&gt;
 
 int main(void)
 {
 	int alder = 99;
 	printf(&quot;Alder: %i\n&quot;, alder);
 	return 0;
 }

Her definerer vi en variabel, &lt;tt&gt;alder&lt;/tt&gt;, og gir den verdien 99. Så viser vi denne på skjermen med &lt;tt&gt;printf&lt;/tt&gt;, ved å oppgi &quot;%i&quot; i formatstrengen, og deretter variabelnavnet som neste argument. &quot;%i&quot; blir da erstattet med innholdet i &lt;tt&gt;alder&lt;/tt&gt;. Vi får følgende utskrift:

 Alder: 99

Dersom vi markerer noe i formatstrengen til printf med &quot;%&quot;, men ikke oppgir noe variabelnavn som neste argument, får vi en feilmelding!

La oss se på et annet eksempel:

 #include &lt;stdio.h&gt;
 
 int main(void)
 {
 	int alder = 99;
 	char navn[] = &quot;Lars&quot;;
 	printf(&quot;Navn: %s, alder: %i\n&quot;, navn, alder);
 	return 0;
 }

Her definerer vi også en variabel, &lt;tt&gt;navn&lt;/tt&gt;, med strengen &quot;Lars&quot;. Siden dette er en streng, markerer vi dette i formatstrengen til &lt;tt&gt;printf&lt;/tt&gt; med &quot;%s&quot;, og siden &lt;tt&gt;alder&lt;/tt&gt; er et heltall, markerer vi dette med &quot;%i&quot;. Og siden strengen kommer først, og deretter heltallet, må vi oppgi &lt;tt&gt;alder&lt;/tt&gt; og &lt;tt&gt;navn&lt;/tt&gt; i den rekkefølgen &quot;%s&quot; og &quot;%i&quot; er oppgitt i formatstrengen, altså &lt;tt&gt;navn&lt;/tt&gt; først og deretter &lt;tt&gt;alder&lt;/tt&gt;. Vi får følgende utskrift på skjermen:

 Navn: Lars, alder: 99

===Data fra tastaturet: &lt;tt&gt;scanf&lt;/tt&gt;===

For å gjøre programmene våre interaktive, må vi ha en måte å få inndata fra brukeren. C har en standardfunksjon for å hente data fra tastaturet: &lt;tt&gt;scanf&lt;/tt&gt;. Den tar, i likhet med &lt;tt&gt;printf&lt;/tt&gt;, en formatstreng. Men i &lt;tt&gt;scanf&lt;/tt&gt; kan formatstrengen ''kun'' inneholde formatmarkeringer som &quot;%i&quot; og &quot;%s&quot;. I formatstrengen til &lt;tt&gt;scanf&lt;/tt&gt; oppgir vi hvilken type data den skal lese inn, og formatmarkeringene er de samme som i &lt;tt&gt;printf&lt;/tt&gt;. Men i stedet for at de påfølgende argumentene (like mange som det er formatmarkeringer i formatstrengen) er kildene til det som skal vises på skjermen, er de ''målvariablene'' for innlesningene -- det vil si der det som tastes inn skal lagres. &lt;tt&gt;scanf&lt;/tt&gt; vil lese hvert tegn som blir tastet inn, til det blir tastet ''mellomrom, tab eller enter''. Her er et enkelt eksempel på &lt;tt&gt;scanf&lt;/tt&gt;:

 #include &lt;stdio.h&gt;
 
 int main(void)
 {
 	char navn[20];
 
 	printf(&quot;Navnet ditt: &quot;);
 	scanf(&quot;%s&quot;, navn);
 	printf(&quot;Hei, %s!\n&quot;, navn);
 	return 0;
 }

Her definerer vi først en strengvariabel, &lt;tt&gt;navn&lt;/tt&gt;, for å holde på navnet som tastes inn. Denne definerer vi til å holde 20 tegn. Deretter ber vi brukeren skrive navnet, og bruker &lt;tt&gt;scanf&lt;/tt&gt; til å hente det som tastes inn. Inndataene lagres da i &lt;tt&gt;navn&lt;/tt&gt;, fordi den er oppgitt som målvariabel, og printes så ut på skjermen til slutt. Det er dog en ting som er viktig å merke seg: &lt;tt&gt;scanf&lt;/tt&gt; vet ikke hvor mange tegn &lt;tt&gt;navn&lt;/tt&gt; har plass til. Det betyr at om vi taster inn mer enn 20 tegn, vil &lt;tt&gt;scanf&lt;/tt&gt; prøve å lagre dette i minnet etter &lt;tt&gt;navn&lt;/tt&gt;s minne, noe som fører til at programmet mest sannsynlig terminerer med en feilmelding. Dette kan forhindres, noe du kan lese om snart.

Når vi kjører programmet over, vil vi få omtrent følgende utskrift:

 Navnet ditt: Johan
 Hei, Johan!

Vi kan også spørre etter flere ting som da må skrives inn i en spesiell rekkefølge av brukeren, alt etter hvordan formatstrengen ser ut. Vi kan utvide programmet vårt til å spørre om etternavn også, i samme &lt;tt&gt;scanf&lt;/tt&gt;-uttrykk:

 #include &lt;stdio.h&gt;
 
 int main() 
 {
 	char navn[20];
 	char etternavn[20];
 
 	printf(&quot;Navn ditt (navn og etternavn): &quot;);
 	scanf(&quot;%s %s&quot;, navn, etternavn);
 	printf(&quot;%s, %s %s.\n&quot;, etternavn, navn, etternavn);
 	return 0;
 }

En kjøring av dette programmet vil se omtrent slik ut:

 Navnet ditt: James Bond
 Bond, James Bond.

La oss skrive litt om på programmet og f.eks. spørre brukeren om alder også:

 #include &lt;stdio.h&gt;
 
 int main(void)
 {
 	char navn[20];
 	char etternavn[20];
 	int alder;
 
 	printf(&quot;Navnet ditt (navn og etternavn): &quot;);
 	scanf(&quot;%s %s&quot;, navn, etternavn);
 	printf(&quot;Alderen din: &quot;);
 	scanf(&quot;%i&quot;, &amp;alder);
 	printf(&quot;Hei, du heter %s %s og er %i år gammel.\n&quot;, navn, etternavn, alder);
 	return 0;
 }

Her har vi lagt til en ny variabel, &lt;tt&gt;alder&lt;/tt&gt;, av typen &lt;tt&gt;int&lt;/tt&gt;. Deretter spør vi om alderen til brukeren og gir &lt;tt&gt;alder&lt;/tt&gt; som argument til scanf -- dermed vil alderen som tastes inn lagres i &lt;tt&gt;alder&lt;/tt&gt;. Merk deg &lt;tt&gt;&amp;&lt;/tt&gt;-tegnet foran &lt;tt&gt;alder&lt;/tt&gt;. Dette forteller &lt;tt&gt;scanf&lt;/tt&gt; hvor i minnet variabelen &lt;tt&gt;alder&lt;/tt&gt; befinner seg, slik at den vet hvor det innleste tallet skal legges. Vi kommer nærmere innpå dette i kapittelet om pekere. For nå må du bare huske at alle variabler av alle datatyper utenom strenger (&lt;tt&gt;char[]&lt;/tt&gt;, og senere andre ''tabeller'') må ha &lt;tt&gt;&amp;&lt;/tt&gt; foran når de benyttes med &lt;tt&gt;scanf&lt;/tt&gt;.

En ting du bør merke deg med &lt;tt&gt;scanf&lt;/tt&gt; er hva som skjer dersom vi taster inn flere ord enn det er formatmarkeringer i formatstrengen. Når man taster noe på tastaturet, blir dette sendt til programmet i en såkalt ''strøm'' av tegn. Det samme gjelder når vi sender data som skal vises på skjermen med f.eks. &lt;tt&gt;printf&lt;/tt&gt;. De to strømmene for inn- og utdata kaller vi &lt;tt&gt;stdin&lt;/tt&gt; og &lt;tt&gt;stdout&lt;/tt&gt;. &lt;tt&gt;scanf&lt;/tt&gt; vil alltid bare ta opp det den trenger fra &lt;tt&gt;stdin&lt;/tt&gt;, dvs. så mye som det står i formatstrengen. Resten ignorerer den, og det ligger da igjen til ''neste'' &lt;tt&gt;scanf&lt;/tt&gt;, som vil ta det opp i stedet for å vente på nye inndata. 

 #include &lt;stdio.h&gt;
 
 int main(void)
 {
 	char navn[20];
 	char etternavn[20];
 
 	printf(&quot;Navnet ditt: &quot;);
 	scanf(&quot;%s&quot;, navn);           
 	printf(&quot;Etternavnet ditt: &quot;);
 	scanf(&quot;%s&quot;, etternavn);
 	printf(&quot;Hei, %s %s.\n&quot;, navn, etternavn);
 	return 0;
 }

Sett at vi kjører dette programmet slik:

 Navnet ditt: James Bond
 Etternavnet ditt: Hei, James Bond.

Her taster vi inn to ord der &lt;tt&gt;scanf&lt;/tt&gt; forventer ett. Som du ser vil den siste &lt;tt&gt;scanf&lt;/tt&gt;-en ta det som ble til overs i den første, i stedet for å vente på inndata fra tastaturet. Dette er som regel aldri det vi vil. Hvordan kan vi forhindre det? C har en funksjon for det også; &lt;tt&gt;fflush&lt;/tt&gt;. Den tar en strøm som argument, og tømmer det som ligger lagret der fra tidligere &lt;tt&gt;scanf&lt;/tt&gt;-uttrykk. Dersom vi gir &lt;tt&gt;fflush&lt;/tt&gt; &lt;tt&gt;stdin&lt;/tt&gt; som argument, vil det som ligger i der fra før altså fjernes:

 #include &lt;stdio.h&gt;
 
 int main(void)
 {
 	char navn[20];
 	char etternavn[20];
 
 	printf(&quot;Navnet ditt: &quot;);
 	scanf(&quot;%s&quot;, navn);           
 	fflush(stdin);   /* fjern det som ligger i bufferet */
 	printf(&quot;Etternavnet ditt: &quot;);
 	scanf(&quot;%s&quot;, etternavn);
 	printf(&quot;Hei, %s %s.\n&quot;, navn, etternavn);
 	return 0;
 }
 
Nå vil programmere fungere som det skal, alle andre ord enn det første som blir tastet inn vil bli slettet, og ikke ført videre til neste &lt;tt&gt;scanf&lt;/tt&gt;.

===Når vi vil motta hele setninger: &lt;tt&gt;fgets&lt;/tt&gt;===

Av og til har vi bruk for å hente hele setninger fra tastaturet. Dette kan ikke &lt;tt&gt;scanf&lt;/tt&gt; gjøre fordi den stopper ved mellomrom. I &lt;tt&gt;stdio.h&lt;/tt&gt; er det deklarert en funksjon som kan ta seg av dette, nemlig &lt;tt&gt;fgets&lt;/tt&gt;. I stedet for en formatstreng og påfølgende argumenter, tar &lt;tt&gt;fgets&lt;/tt&gt; tre argumenter: målvariabel, antall tegn og en strøm. Målvariabelen er selvsagt der vi vil ha setningen som tastes inn, antall tegn er lengden på målvariabelen, og strømmen er &lt;tt&gt;stdin&lt;/tt&gt;. &lt;tt&gt;fgets&lt;/tt&gt; henter alle tegn til den har lest maks. antall tegn, eller kommer til \n (som blir inkludert i strengen.) Merk at siden vi kan oppgi hvor stor målvariabelen er, slipper vi at programmet kan krasje fordi det skrives inn flere tegn enn målvariabelen kan holde. Vi kan skrive om programmet vårt som spør om navn og etternavn med en &lt;tt&gt;scanf&lt;/tt&gt; med to formatmarkeringer, til å bruke én &lt;tt&gt;fgets&lt;/tt&gt; i stedet:

 #include &lt;stdio.h&gt;
 
 int main(void)
 {
 	char navn[20];
 
 	printf(&quot;Navnet ditt: &quot;);
 	fgets(navn, 20, stdin);
 	printf(&quot;Hei, %s&quot;, navn);
 	return 0;
 }

I dette programmet kan vi skrive så mange ord vi vil, men alle tegn over de 20 første blir ignorert, siden det var 20 vi oppgav som argument. Dersom vi ikke vil huske på hvor lang en strengvariabel er, eller har planer om å endre den, kan vi bruke en generell funksjon som finner lengden uavhengig av hva vi har definert den til: &lt;tt&gt;sizeof&lt;/tt&gt;. &lt;tt&gt;sizeof&lt;/tt&gt; tar en variabel som argument og returnerer størrelsen på den. &lt;tt&gt;sizeof(int)&lt;/tt&gt; vil returnere 4, og &lt;tt&gt;sizeof(navn)&lt;/tt&gt; vil returnere 20. Vi kan skrive om programmet vårt til å bruke &lt;tt&gt;sizeof&lt;/tt&gt; i stedet for å skrive 20 selv:

 #include &lt;stdio.h&gt;
 
 int main(void)
 {
 	char navn[20];
 
 	printf(&quot;Navnet ditt: &quot;);
 	fgets(navn, sizeof(navn), stdin);
 	printf(&quot;Hei, %s&quot;, navn);
 	return 0;
 } 

Nå kan vi endre definisjonen av &lt;tt&gt;navn&lt;/tt&gt; til &lt;tt&gt;char navn[120]&lt;/tt&gt; om vi vil, uten å måtte endre andre steder som referer til størrelsen av &lt;tt&gt;navn&lt;/tt&gt;.

{{forrige_neste|neste=Kontrollstrukturer}}</text>
      <sha1>mdl3nv3xxb3qy4goo9303nkbsdyxfjl</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>C/Aritmetiske operasjoner og operatører</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3289</id>
    <revision>
      <id>10244</id>
      <timestamp>2007-08-17T21:50:49Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Jaffe</username>
        <id>285</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: C har en rekke ''operatører'' for å gjøre aritmetiske, dvs. matematiske, operasjoner. Disse fungerer stort sett slik du er vant med fra matematikken:   +		- addisjon  -	- subtraksjon  *	...</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2367" xml:space="preserve">C har en rekke ''operatører'' for å gjøre aritmetiske, dvs. matematiske, operasjoner. Disse fungerer stort sett slik du er vant med fra matematikken:

 +		- addisjon
 -	- subtraksjon
 *	- multiplikasjon
 /	- divisjon
 %	- modulus (rest av divisjon)

Hver operatør tar nøyaktig to argument og ''returnerer'' eller ''evaluerer til'' en verdi som representerer det originale uttrykket. Se f.eks. på denne koden, som bør være lett å forstå:

 int x = 5 * 5

Her kjøres først &lt;tt&gt;5 * 5&lt;/tt&gt; som blir 25. Vi sier at 5 * 5 ''evaluerte til'' 25 og returnerte den verdien til tilordningsoperatøren =, som tilordnet 25 til variabelen &lt;tt&gt;x&lt;/tt&gt;. Grunnen til at multiplikasjonen skjedde først er logisk nok fordi det må være slik for at slike uttrykk skal fungere. Den tekniske årsaken er at &lt;tt&gt;=&lt;/tt&gt; har lavere prioritet enn &lt;tt&gt;*&lt;/tt&gt; -- den evalueres ''etter'' &lt;tt&gt;*&lt;/tt&gt;. 

Akkurat som i matematikken har &lt;tt&gt;*&lt;/tt&gt;, &lt;tt&gt;/&lt;/tt&gt; og &lt;tt&gt;%&lt;/tt&gt; høyere prioritet enn &lt;tt&gt;+&lt;/tt&gt; og &lt;tt&gt;-&lt;/tt&gt;. Samtidig har parantesoperatøren, (), høyere prioritet enn dem igjen. Dermed vil matematiske uttrykk kunne skrives veldig likt i C. 

Aritmetiske uttrykk blir alltid evaluert før et funksjonskall. Dermed blir følgende &lt;tt&gt;printf&lt;/tt&gt;-uttrykk mulig:

 printf(&quot;2 + 2 er %d.&quot;, 2 + 2);

Her blir altså &lt;tt&gt;2 + 2&lt;/tt&gt; evaluert ''før'' funksjonskallet til &lt;tt&gt;printf&lt;/tt&gt; -- &lt;tt&gt;printf&lt;/tt&gt; blir altså kalt med 4 som andre argument.

C har også en rekke matematiske funksjoner som &lt;tt&gt;sin&lt;/tt&gt;, &lt;tt&gt;log&lt;/tt&gt; og &lt;tt&gt;pow&lt;/tt&gt;, bare for å nevne noen. Sistnevnte opphøyer et tall i et annet: &lt;tt&gt;pow(3, 2)&lt;/tt&gt; er det samme som det matematiske uttrykket 3².


===Forenklede operatører===

Noen kodelinjer er så vanlige at man i C har forkortet dem til egne operatører (såkalt &quot;syntactic sugar&quot;):

 Oper.	Beskrivelse    			Samme som
 
 ++	inkrementering			x = x + 1
 --	dekrementering			x = x - 1
 +=	addere og tilordne		x = x + n
 -=	subtrahere og tilordne		x = x - n
 *=	multiplisere og tilordne	x = x * n
 /=	dividere og tilordne		x = x / n
 %=	modulere og tilordne		x = x % n

I stedet for å skrive &lt;tt&gt;x = x + 120&lt;/tt&gt; trenger vi altså bare å skrive &lt;tt&gt;x += 120&lt;/tt&gt;. Det kan kanskje virke som om det har lite for seg, men denne forenklingen vil du nok sette pris på senere.

Det finnes mange flere operatører enn disse, men de får komme etter hvert.</text>
      <sha1>svobprxdx975aaf0cntooz3dfezh2bl</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>C/Kontrollstrukturer</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3290</id>
    <revision>
      <id>15236</id>
      <parentid>10323</parentid>
      <timestamp>2008-04-23T14:17:28Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Jaffe</username>
        <id>285</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="19698" xml:space="preserve">I dette kapittelet skal vi se på ''kontrollstrukturene'' C tilbyr. I et hvert programmeringsspråk har man behov for å styre ''programflyten'' slik at man kan få programmet til å gjøre ting basert på visse tilfeller, eller kjøre en rekke uttrykk om igjen flere ganger. Vi deler kontrollstrukturene inn i to typer: ''betingede kontrollstrukturer'' og ''løkkestrukturer''. Vi starter med førstnevnte.

Noen ganger har vi behov for å gjøre noe, men bare i et visst tilfelle. For eksempel må en spillmotor flytte en fiende, men bare dersom fienden ikke allerede er i en vegg, eller et passordbeskyttet program må ha en måte å unngå at programmet blir kjørt dersom feil passord tastes. Hvordan kan man bestemme når kode skal kjøres og når den ikke skal kjøres? Det er her man bruker kontrollstrukturene for å styre programflyten basert på reglene vi setter opp i programmet.


===Betinget valg: &lt;tt&gt;if&lt;/tt&gt;===

Den enkleste og mest brukte kontrollstrukturen er &lt;tt&gt;if&lt;/tt&gt; (&quot;hvis&quot; på norsk). &lt;tt&gt;if&lt;/tt&gt; har følgende &quot;skjelettform&quot;:

 if (testuttrykk) gjør dette

I &lt;tt&gt;if&lt;/tt&gt;-uttrykket testes først testuttrykket. Dette kan være en funksjon, flere funksjoner, et operatøruttrykk, eller mer generelt: et uttrykk som returnerer ''sant'' eller ''usant''. Dersom testuttrykket returnerer sant, vil &quot;gjør dette&quot;-delen av &lt;tt&gt;if&lt;/tt&gt;-uttrykket kjøres. Hvis ikke, blir den hoppet over. Dette kan illustreres ved å redigere det forrige eksempelet i kapittelet om &lt;tt&gt;scanf&lt;/tt&gt;:

 #include &lt;stdio.h&gt;
 
 int main(void)
 {
 	char navn[20];
 	int alder;
 
 	printf(&quot;Navnet ditt: &quot;);
 	scanf(&quot;%s&quot;, navn);
 	printf(&quot;Alderen din: &quot;;
 	scanf(&quot;%i&quot;, &amp;alder);
 	printf(&quot;Hei, du heter %s og er %i år gammel.\n&quot;, navn, alder);
 	if (alder &gt; 120)
 		printf(&quot;(Burde ikke du vært død?\n)&quot;);
 	return 0;
 }

Her ser vi at det er lagt til et &lt;tt&gt;if&lt;/tt&gt;-uttrykk. I dette er det introdusert en ny operatør; &quot;større enn&quot;-operatøren, &lt;tt&gt;&gt;&lt;/tt&gt;. Denne betyr det samme som i matematikken. I C vil den returnere sant dersom det til venstre for den er større enn det til høyre, og usant dersom det er mindre. Her ser vi den i bruk i testuttrykket til &lt;tt&gt;if&lt;/tt&gt;: 
 
 if (alder &gt; 120)
     printf(&quot;(Burde ikke du være død?)&quot;);

Her sammenlignes innholdet i &lt;tt&gt;alder&lt;/tt&gt; med 120, for å se om &lt;tt&gt;alder&lt;/tt&gt; er større. Dersom innholdet er større, blir uttrykket til &lt;tt&gt;if&lt;/tt&gt; (&lt;tt&gt;printf&lt;/tt&gt;-uttrykket i dette tilfellet) kjørt. Hvis ikke, blir det hoppet over. Dermed vil vi få omtrent følgende når vi kjører programmet:
 
 Navnet ditt: Johan
 Alderen din: 17
 Hei, du heter Johan og er 17 år gammel.
 
 --- neste kjøring av programmet: ---
 
 Navnet ditt: Johan
 Alderen din: 123
 Hei, du heter Johan og er 123 år gammel.
 (Burde ikke du være død?)

Merk at &lt;tt&gt;if&lt;/tt&gt;-uttrykket ikke har to semikolon, men bare ett. Det er altså ikke noe semikolon etter test-delen av &lt;tt&gt;if&lt;/tt&gt; selv om &quot;gjør dette&quot;-delen kommer på neste linje (noe den strengt tatt ikke må, men bør for lettleselighetens skyld). Hvis du tenker deg om er dette egentlig logisk: både testuttrykket og det som skal kjøres om det er sant hører jo sammen -- med andre ord er de ett uttrykk.

Et problem oppstår derimot når man vil utføre flere linjer med kode når testuttrykket er sant. Dersom man legger til en ekstra linje, f.eks. slik:
 
 if (alder &gt; 120)
 	printf(&quot;(Burde ikke du være død?)\n&quot;);
 	printf(&quot;Bare tuller.\n&quot;);

Her antar du kanskje at vi får &quot;Bare tuller.&quot; når alderen er større enn 120, men det skjer ikke: &quot;Bare tuller.&quot; vises selv om &lt;tt&gt;alder&lt;/tt&gt; ''ikke'' er større enn 120. Dette er fordi &lt;tt&gt;if&lt;/tt&gt; bare tar ett uttrykk som skal kjøres når testuttrykket er sant. Løsningen på problemet er å legge alt vi vil skal skje når testuttrykket er sant i en programblokk, som du har sett eksempler på tidligere. Programblokken binder uttrykkene slik at de sammen kan brukes som uttrykket som skal kjøres når testuttrykket i &lt;tt&gt;if&lt;/tt&gt; er sant. Den rette koden er altså:

 if (alder &gt; 120) 
 {
 	printf(&quot;(Burde ikke du være død?)\n&quot;);
 	printf(&quot;Bare tuller.\n&quot;);
 }

''(Merk: noen foretrekker å ha startklammen på samme linje som testuttrykket til &lt;tt&gt;if&lt;/tt&gt;. Det er ingen standard på dette, så her må du finne ut hva du liker best.)''

===Når &lt;tt&gt;if&lt;/tt&gt; ikke er nok: &lt;tt&gt;else&lt;/tt&gt; og &lt;tt&gt;else if&lt;/tt&gt;===

I noen tilfeller vil du at kode skal kjøre dersom et uttrykk ikke er sant, men at den koden ikke skal kunne kjøres dersom testuttrykket var sant. I dette tifellet må du bruke &lt;tt&gt;else&lt;/tt&gt; som fungerer slik:

 else gjør-dette

Som &lt;tt&gt;if&lt;/tt&gt; kan &quot;gjør-dette&quot;-uttrykket være ett uttrykk, eller flere uttrykk samlet i en programblokk. Et eksempel på &lt;tt&gt;else&lt;/tt&gt; kan være følgende:

 #include &lt;stdio.h&gt;
 
 int main(void)
 {
 	char navn[20];
 	int alder;
 
 	printf(&quot;Navnet ditt: &quot;);
 	scanf(&quot;%s&quot;, navn);
 	printf(&quot;Alderen din: &quot;);
 	scanf(&quot;%i&quot;, &amp;alder);
 	printf(&quot;Hei, du heter %s og er %d år gammel.\n&quot;, navn, alder);
 	if (alder &gt; 120)
 		printf(&quot;(Burde ikke du vært død?)\n&quot;);
 	else
 		printf(&quot;(Du har sikkert lenge igjen å leve.)\n&quot;);
 	return 0;
 }

Her får vi da utskriften &quot;(Du har sikkert lenge igjen å leve.)&quot; når &lt;tt&gt;alder&lt;/tt&gt; er mindre enn 120 (med andre ord når testuttrykket til &lt;tt&gt;if&lt;/tt&gt; returnerte usant og &lt;tt&gt;else&lt;/tt&gt;-koden ble kjørt). Dersom vi ikke hadde hatt &lt;tt&gt;else&lt;/tt&gt; her, ville &quot;(Du har sikkert lenge igjen å leve.)&quot; blitt vist uansett om &lt;tt&gt;alder&lt;/tt&gt; var større enn 120 eller ikke.

En siste form av &lt;tt&gt;if&lt;/tt&gt; er &lt;tt&gt;else if&lt;/tt&gt; som fungerer slik:

 else if (uttrykk) gjør-dette

Testuttrykket i &lt;tt&gt;else if&lt;/tt&gt; evalueres dersom &lt;tt&gt;if&lt;/tt&gt;-uttrykket over resulterte i usant. Dersom testuttrykket til &lt;tt&gt;else if&lt;/tt&gt; også returnerer usant, vil eventuelle andre &lt;tt&gt;else if&lt;/tt&gt;-uttrykk eller &lt;tt&gt;else&lt;/tt&gt;-uttrykk kjøres. 
Med &lt;tt&gt;else if&lt;/tt&gt; kan vi modifisere alderprogrammet vårt ytterligere:

 #include &lt;stdio.h&gt;
 
 int main(void)
 {
 	char navn[20];
 	int alder;
 
 	printf(&quot;Navnet ditt: &quot;);
 	scanf(&quot;%s&quot;, navn);
 	printf(&quot;Alderen din: &quot;);
 	scanf(&quot;%i&quot;, &amp;alder);
 	printf(&quot;Hei, du heter %s og er %d år gammel.\n&quot;, navn, alder);
 	if (alder &gt; 120)
 		printf(&quot;(Burde ikke du være død?)\n&quot;);
 	else if (alder &gt; 80)
 		printf(&quot;(Gamleheimen neste?)\n&quot;);
 	else if (alder &gt; 60)
 		printf(&quot;(Din pensjonist ...)\n&quot;);
 	else if (alder == 14)
 		printf(&quot;(Fjortis!)\n&quot;);
 	else
 		printf(&quot;(Du har sikkert lenge igjen å leve.)\n&quot;);
 	return 0;
 }

Her ser vi at &lt;tt&gt;alder&lt;/tt&gt; blir sammenlignet med 120, så 80, 60, og 14. I det siste &lt;tt&gt;else if&lt;/tt&gt;-uttrykket ser vi enda en ny operatør, nemlig ''likhetsoperatøren'', &lt;tt&gt;==&lt;/tt&gt;. Den sammenligner to verdier og returnerer sant dersom de er like. '''Merk at det er forskjell mellom tilordning (=) og likhetsoperatøren (==)!''' Senere i dette kapittelet kommer en gjennomgang av de forskjellige ''relasjonsoperatørene''.

Dersom ingen av verdiene passer &lt;tt&gt;alder&lt;/tt&gt;, det vil si når den inneholder et tall mindre eller lik 60, og som ikker er 14, printes &quot;(Du har sikkert lenge igjen å leve.)&quot;, fordi den er i &lt;tt&gt;else&lt;/tt&gt;-uttrykket som kjøres når alle andre &lt;tt&gt;if&lt;/tt&gt; og &lt;tt&gt;else if&lt;/tt&gt;-uttrykk feiler (ikke evaluerer til sant).

===Når noe skal sammenlignes med mange verdier: &lt;tt&gt;switch&lt;/tt&gt;===

I forrige eksempel sammenlignet vi &lt;tt&gt;alder&lt;/tt&gt; med flere forskjellige tall og printet forskjellige setninger basert på resultatet (f.eks. om &lt;tt&gt;alder&lt;/tt&gt; var større enn 60). Dette førte til en repetert bruk av &lt;tt&gt;else if&lt;/tt&gt; og til slutt en &lt;tt&gt;else&lt;/tt&gt;. Slike former for sammenligninger er veldig vanlige, og enda vanligere er tilfeller der man sammenligner en variabel med mange forskjellige testverdier. Disse sammenligningene er såpass vanlige at C har en annen måte å gjøre de på, som på mange måter er mer effektiv, nemlig &lt;tt&gt;switch&lt;/tt&gt;. Den har følgende basis eller skjelettform:

 switch (testverdi) 
 {
 	case 1: gjør noe dersom 1
 	case 2: gjør noe dersom 2
 	...
 	case X: gjør noe dersom X
 	
 	default: gjør noe dersom ingen av delene over
 }

Testverdien, som selvsagt ikke er en konstantverdi, men en variabel eller noe vi ikke vet hva er før programmet kjøres, sammenlignes med alle &lt;tt&gt;case&lt;/tt&gt;-verdiene. Om de er like, blir koden i den aktuelle &lt;tt&gt;case&lt;/tt&gt;-en kjørt. Noe som er litt uvanlig med &lt;tt&gt;switch&lt;/tt&gt; er at den ikke behøver noen programblokk med { og } selv om man vil kjøre mer enn ett uttrykk. I stedet må man huske å sette inn et &lt;tt&gt;break&lt;/tt&gt;-uttrykk i stedet, som forteller at &lt;tt&gt;case&lt;/tt&gt;-blokken slutter der. Et eksempel på &lt;tt&gt;switch&lt;/tt&gt; er dette totalt ubrukelige programmet:

 #include &lt;stdio.h&gt;
 
 int main(void)
 {
 	int tall = 0;
 
 	printf(&quot;Skriv et tall: &quot;);
 	scanf(&quot;%i&quot;, &amp;tall);
 
 	switch(tall)
 	{
 		case 1:
 			printf(&quot;1 er et bra tall.\n&quot;);
 			break;
 		case 2:
 			printf(&quot;2 rimer på sko.\n&quot;);
 			break;
 		case 5:
 			printf(&quot;5 er slem.\n&quot;);
 			break;
 		case 1234:
 			printf(&quot;1234 er et magisk tall.\n&quot;);
 		case 1235:
 			printf(&quot;1235 er ikke et magisk tall.\n&quot;);
 			break;
 		default:
 			printf(&quot;Jeg kan ikke noe om det tallet, jeg.\n&quot;);
 	}
 
 	return 0;
 } 

Her spør vi enkelt og greit om et tall, og så blir dette tallet sammenlignet med en rekke verdier i &lt;tt&gt;switch&lt;/tt&gt;-uttrykket. Der hvor det ikke finner en match, blir koden under &lt;tt&gt;default:&lt;/tt&gt; kjørt. 

Legg merke til at alle &lt;tt&gt;case&lt;/tt&gt;-blokkene med kode avsluttes med et &lt;tt&gt;break&lt;/tt&gt;-uttrykk. Hvis det ikke hadde vært der, ville programflyten fortsatt ned i neste &lt;tt&gt;case&lt;/tt&gt; og kjørt koden der også! Dette er selvsagt ingen bug -- det kan ha fordeler i enkelte applikasjoner. Du ser et eksempel på hva som skjer om vi unnlater å skrive &lt;tt&gt;break&lt;/tt&gt; i &lt;tt&gt;case 1234:&lt;/tt&gt;
 
 Skriv et tall: 1234
 1234 er et magisk tall.
 1235 er ikke et magisk tall.


===Relasjonsoperatører og logiske operatører===

C har en håndfull operatører som er essensielle å kunne:

 &gt;    - større enn
 &lt;    - mindre enn
 ==   - likhet
 !=   - ulikhet
 &gt;=   - større eller lik
 &lt;=   - mindre eller lik

Noen ganger vil vi at noe skal skje dersom ikke bare ett, men flere uttrykk er sanne. I et slikt tilfelle er det lett å tenke seg noe slikt:

 #include &lt;stdio.h&gt;
 
 int main(void)
 {
 	int alder = 0;
 
 	printf(&quot;Alderen din: &quot;);
 	scanf(&quot;%i&quot;, &amp;alder);
 	if (alder &gt; 12)
 		if (alder &lt; 20)
 			printf(&quot;Du er en tenåring.\n&quot;);
 	return 0;
 }

Her sjekker vi først om den inntastede alderen er større enn 12, og så om den er mindre enn 20. Hvis begge testuttrykkene evaluerer til sant, vil &quot;Du er en tenåring.&quot; vises. Men det er en bedre og enklere måte å gjøre dette på: Man kan kombinere flere testuttrykk v.h.a. operatører som kombinerer sant/usant-verdier til et samlet resultat. Disse er:
 
 &amp;&amp;  - AND (og)
 ||  - OR (eller)
 !   - NOT (ikke)

&lt;tt&gt;&amp;&amp;&lt;/tt&gt; bruker du når du vil at if-uttrykkets kode skal kjøre bare dersom ''alle'' testuttrykkene evaluerer til sant. &lt;tt&gt;||&lt;/tt&gt; bruker du når det er nok at bare ett av uttrykkene evaluerer til sant. Kort sagt:

 AND:		OR:             NOT:
 
 S &amp;&amp; S = S	S || S = S      !S = U
 S &amp;&amp; U = U	S || U = S      !U = S
 U &amp;&amp; S = U	U || S = S
 U &amp;&amp; U = U	U || U = U

Hvor S står for sant og U for usant. &lt;tt&gt;!&lt;/tt&gt; kan virke ulogisk til å begynne med -- det eneste den gjør er å &quot;snu&quot; på sannhetsverdien, slik at om den er sann blir den usann, og omvendt. &lt;tt&gt;!&lt;/tt&gt; brukes når du vil at noe skal skje dersom et uttrykk ''ikke'' er sant. Når et uttrykk ikke er sant, vil &lt;tt&gt;!&lt;/tt&gt; snu det til sant, og f.eks. et &lt;tt&gt;if&lt;/tt&gt;-uttrykk vil kjøre likevel.

&lt;tt&gt;&amp;&amp;&lt;/tt&gt; kan brukes slik, som en forenkling av programmet vi skrev tidligere:

 #include &lt;stdio.h&gt;
 
 int main(void)
 {
 	int alder = 0;
 
 	printf(&quot;Alderen din: &quot;);
 	scanf(&quot;%i&quot;, &amp;alder);
 	if (alder &gt; 12 &amp;&amp; alder &lt; 20) {
 		printf(&quot;Du er en tenåring.\n&quot;);
 	}
 	return 0;
 } 

Her bruker vi &lt;tt&gt;&amp;&amp;&lt;/tt&gt; fordi alderen må være ''både'' større enn 12 ''og'' mindre enn 20 for at personen er en tenåring. 

''(Merk: Dersom du skriver &amp; i stedet for &amp;&amp; vil du ikke få noen feilmelding, for &lt;tt&gt;&amp;&lt;/tt&gt; er også en operatør, men du vil ikke få den effekten du ønsket. Pass derfor på å skrive to &amp;-er.'')

===Løkkestrukturer===

''(Merk: Det jeg kaller &quot;løkke&quot; her, er loop på engelsk.)''

En annen kontrollstrukturtype, er løkkestrukturene. De brukes når vi vil kjøre kode om igjen flere ganger. En del av programmet som kjøres om igjen og om igjen, kaller vi en løkke. Om vi lager en IRC-klient, har vi gjerne en løkke som henter data fra IRC-serveren, skriver til skjermen, henter data fra tastaturet, og sender tilbake til IRC-serveren. Denne prosessen gjentar seg hele tiden, til IRC-klienten logger av, eller når det skjer en feil o.l. Vi sier da at løkken avslutter eller avbrytes.


===Enkel løkke: &lt;tt&gt;while&lt;/tt&gt;===

Den enkleste løkketypen er &lt;tt&gt;while&lt;/tt&gt;. Den evaluerer et testuttrykk, i likhet med &lt;tt&gt;if&lt;/tt&gt; og kjører ett eller flere uttrykk om igjen så lenge det er sant. Skjelettet til &lt;tt&gt;while&lt;/tt&gt; er slik:

 while (testuttrykk) gjør dette

Testuttrykket evalueres og så lenge det evaluerer til sant, vil &quot;gjør dette&quot;-uttrykkene kjøres. 

Tenk deg at du vil skrive &quot;Geiter er rare dyr.&quot; på skjermen 10 ganger nedover. Det første du tenker er kanskje å sette opp en stor &lt;tt&gt;printf&lt;/tt&gt; med 10 like linjer. Dette lukter det forenkling av, og det er akkurat det vi skal gjøre: Vi lager en løkke:

 #include &lt;stdio.h&gt;
 
 int main(void)
 {
 	int linjer = 0;
 
 	while (linjer &lt; 10) {
 		printf(&quot;Geiter er rare dyr.\n&quot;);
 		linjer++;
 	}
 
 	return 0;
 } 

Det første vi gjør er å opprette en variabel, &lt;tt&gt;linjer&lt;/tt&gt;. Denne skal holde hvor mange linjer vi har skrevet til skjermen. Deretter entrer vi &lt;tt&gt;while&lt;/tt&gt;-løkka. Testuttrykket er &lt;tt&gt;linjer &lt; 10&lt;/tt&gt; som vil evaluere til sant så lenge &lt;tt&gt;linjer&lt;/tt&gt;er mindre enn 10. I kroppen (uttrykkene som skal kjøres) til &lt;tt&gt;while&lt;/tt&gt; printer vi teksten på skjermen, og deretter øker vi &lt;tt&gt;linjer&lt;/tt&gt; med 1. Dermed vil løkka kjøres om og om igjen, til &lt;tt&gt;linjer&lt;/tt&gt; har økt til 10. Da avsluttes løkka, og teksten er printet 10 ganger til skjermen.

En annen form av &lt;tt&gt;while&lt;/tt&gt; er en do-while-løkke. Den har testuttrykket til slutt i stedet for i starten av løkka. Skjelettformen er slik:

 do dette while (testuttrykk)

Du lurer kanskje på hva som er forskjellen på å teste i starten og slutten av løkka. Det er i grunn noe man får bruk for i større og mer komplekse løkker, noe du sikkert vil oppdage. Uansett kan vi skrive eksempelprogrammet vårt slik i do-while-form:

 #include &lt;stdio.h&gt;
 
 int main(void)
 {
 	int linjer = 0;
 
 	do {
 		printf(&quot;Geiter er rare dyr.\n&quot;);
 		linjer++;
 	} while (linjer &lt; 10);
 
 	return 0;
 }


===Sannhet, uendelige løkker og &lt;tt&gt;break&lt;/tt&gt;===

Det er noen viktige ting man må passe seg for når man lager løkker. Det er viktig å unngå ''uendelige løkker'', det vil si løkker som aldri slutter fordi testuttrykket aldri blir usant. Hadde vi f.eks. glemt &lt;tt&gt;linjer++;&lt;/tt&gt; i forrige eksempel, ville &lt;tt&gt;linjer&lt;/tt&gt; aldri nådd 10, og løkka vil dermed aldri sluttet. Resultatet hadde blitt at &quot;Geiter er rare dyr.&quot; hadde blitt printet igjen og igjen nedover, til det ble avsluttet ved at konsollvinduet ble lukket. 

Når denne advarselen er sagt, skal det også sies at uendelige løkker ''kan'' avbrytes og at uendelige løkker kan være nyttige i enkelte tilfeller. For å lage en uendelig løkke, må vi altså ha et testuttrykk som evaluerer til sant hele tiden. Dette kan vi selvsagt gjøre på mange måter, men for å lage et testuttrykk som [u]alltid[/u]  er sant, må vi finne en måte å gi &lt;tt&gt;while&lt;/tt&gt; sant hele tiden. For å få til det, må vi se litt på hvordan sannhet fungerer i C.

I C representeres sant av tallet 1 og usant av 0. Det betyr at alle utttrykk som evaluerer til sant eller usant, egentlig evaluerer til 1 eller 0. Hvis vi ser på følgende uttrykk, der vi antar at x er lik 5:

 if (x == 5) printf(&quot;Lik 5.&quot;);

Her vil &lt;tt&gt;x == 5&lt;/tt&gt; evalueres, og likhetsoperatøren (&lt;tt&gt;==&lt;/tt&gt;) vil returnere 1 fordi &lt;tt&gt;x&lt;/tt&gt; og 5 er like. Vi får da følgende &lt;tt&gt;if&lt;/tt&gt;-uttrykk:

 if (1) printf(&quot;Lik 5.&quot;);

Dette er noe som skjer når programmet kjøres, siden verken vi eller kompilatoren kan vite hva &lt;tt&gt;x&lt;/tt&gt;er på forhånd (f.eks. om den blir gitt verdi av brukeren vha. &lt;tt&gt;scanf&lt;/tt&gt;).

Med denne kunnskapen inne, bør det være ganske klart hvordan vi skaper en uendelig løkke uten noe testuttrykk:

 while (1) gjør dette

Her er &quot;testuttrykket&quot; 1, altså sant, og kan aldri endres av uttrykkene i kroppen til &lt;tt&gt;while&lt;/tt&gt;. Hadde vi brukt 0 som testuttrykk, ville løkka aldri blitt kjørt fordi den da var usann med en gang. 

Men hvordan skal vi avbryte løkka, når vi ikke kan gjøre det ved hjelp av testuttrykket? Da bruker vi &lt;tt&gt;break&lt;/tt&gt;, som vil avslutte løkken den er inni når den kjøres. Eksempelprogrammet der vi printet 10 linjer vil da se slik ut i en uendelig løkke med &lt;tt&gt;break&lt;/tt&gt;:

 #include &lt;stdio.h&gt;
  
 int main(void)
 {
 	int linjer = 0;
 
 	while (1) {
 		printf(&quot;Geiter er rare dyr.\n&quot;);
 		linjer++;
 		if (linjer == 10) 
 			break;
 	}
 
 	return 0;
 } 

Her vil løkka i utgangspunktet kjøre evig, siden testuttrykket alltid er sant. Vi printer teksten og øker &lt;tt&gt;linjer&lt;/tt&gt;. Men når &lt;tt&gt;linjer&lt;/tt&gt; er lik 10, er &lt;tt&gt;if&lt;/tt&gt;-uttrykket sant, og løkken avbrytes med &lt;tt&gt;break&lt;/tt&gt;.

===Systematisk løkke: &lt;tt&gt;for&lt;/tt&gt;===

I mange tilfeller lager vi løkker som gjør noe et visst antall ganger, som teller seg oppover eller nedover, eller lignende operasjoner. Slike løkker kan skrives enklere med &lt;tt&gt;for&lt;/tt&gt;. &lt;tt&gt;for&lt;/tt&gt; har en slik skjelettform:

 for (startuttrykk; testuttrykk; økningsuttrykk)

&lt;tt&gt;for&lt;/tt&gt; er med andre ord litt mer komplisert enn &lt;tt&gt;while&lt;/tt&gt;. Startuttrykket evalueres kun én gang, nemlig når løkka startes. Der initialiserer man som regel variabler man skal bruke i løkka. Testuttrykket fungerer på samme måte som i &lt;tt&gt;while&lt;/tt&gt; -- det testes hver gang en runde i løkka har kjørt, for å sjekke om den skal ta en runde til. Det siste er økningsuttrykket, som utføres på slutten av hver runde. Dette er ganske mye å få med seg. Kanskje denne omskrivingen av eksempelprogrammet hjelper:

 #include &lt;stdio.h&gt;
 
 int main(void)
 {
 	int linjer;
 
 	for (linjer = 0; linjer &lt; 10; linjer++)
 		printf(&quot;Geiter er rare dyr.\n&quot;);
 
 	return 0;
 }

Her ser vi at &lt;tt&gt;for&lt;/tt&gt; tar seg av veldig mye for oss. Det første vi gjør er selvsagt å definere &lt;tt&gt;linjer&lt;/tt&gt;. Når &lt;tt&gt;for&lt;/tt&gt;starter, setter vi &lt;tt&gt;linjer&lt;/tt&gt; til 0. Husk at startuttrykket bare kjøres en gang, når løkka starter. Testuttrykket setter vi til det samme som da vi brukte &lt;tt&gt;while&lt;/tt&gt;. Økningsuttrykket setter vi til &lt;tt&gt;linjer++;&lt;/tt&gt;. Det eneste vi da trenger å gjøre i kroppen til &lt;tt&gt;for&lt;/tt&gt;, er å printe teksten. Oppsett og økning av &lt;tt&gt;linjer&lt;/tt&gt; og  testing av løkkeslutt tar &lt;tt&gt;for&lt;/tt&gt;seg av.

Nå kan &lt;tt&gt;for&lt;/tt&gt; kanskje virke som en overflødig og komplisert løkkestruktur. Men tenk oss at vi har to variabler der den ene skal telle til 10 og den andre fra 10 til 0. Dette kan vi gjøre slik med &lt;tt&gt;for&lt;/tt&gt;:

 #include &lt;stdio.h&gt;
 
 int main(void)
 {
 	int teller1, teller2;
 
 	for (teller1 = 0, teller2 = 10; teller1 &lt; 10; teller1++, teller2--)
 		printf(&quot;Teller 1: %i | Teller 2: %i\n&quot;, teller1, teller2);
 
 	return 0;
 }

Dette kunne vi selvsagt gjort med en &lt;tt&gt;while&lt;/tt&gt; hvor vi manuelt økte &lt;tt&gt;teller1&lt;/tt&gt; og senket &lt;tt&gt;teller2&lt;/tt&gt;, men det kan gjøres såpass enkelt med &lt;tt&gt;for&lt;/tt&gt;. Merk at vi her skiller flere uttrykk fra hverandre med komma. For eksempel ser økningsuttrykket slik ut: &lt;tt&gt;teller1++, teller2--&lt;/tt&gt;.</text>
      <sha1>fhqjdpzuqnvpeyjuk9mlium5bodn9we</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>C/Tabeller</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3291</id>
    <revision>
      <id>10260</id>
      <parentid>10247</parentid>
      <timestamp>2007-08-17T22:14:43Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Jaffe</username>
        <id>285</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="11437" xml:space="preserve">''(Merk: Det jeg her kaller &quot;tabell&quot; er array på engelsk.)''

I dette kapittelet skal vi se på en ny datastruktur, nemlig tabellen. At denne er ny for oss, er egentlig ikke helt korrekt. I kapittelet om datatyper tok vi for oss en rekke med bokstaver som vi kalte en streng. En streng er en tabell med elementer av typen &lt;tt&gt;char&lt;/tt&gt;. 

En tabell er en rekke variabler, som kalles elementer, som henger sammen og har et felles navn. Hvis vi har en tabell kalt &lt;tt&gt;temperatur&lt;/tt&gt; med 5 elementer, vil den &quot;se&quot; slik ut:
 
 +---------+
 |         |   temperatur[4]
 +---------+
 |         |   temperatur[3]
 +---------+
 |         |   temperatur[2]
 +---------+
 |         |   temperatur[1]
 +---------+
 |         |   temperatur[0]
 +---------+

Slik kan du i alle fall tenke deg en tabell. Elementene i tabellen refereres til med nummeret (posisjonen i tabellen), mellom [ og ]. 


===Definering av tabeller, indeksering, tilordning===

For å definere en tabell bruker vi følgende syntaks:

 type navn[antall elementer]

Defineringen ligner på defineringen av vanlige variabler. Den eneste forskjellen er at vi sier hvor mange elementer tabellen skal ha, omringet av [ og ]. For å definere en tabell med navn &lt;tt&gt;temperatur&lt;/tt&gt;, av typen &lt;tt&gt;float&lt;/tt&gt; med 5 elementer, skriver vi altså følgende:

 float temperatur[5];

Dersom vi har en rekke verdier vi vil gi elementene med en gang, gjør vi det slik:

 float temperatur[5] = {10.2, 14.4, 12.8, 17.3, 19.5};

Her bruker vi { og } for å signalisere at vi har en hel blokk med verdier som skal tilordnes hvert sitt element i tabellen. Merk at dette bare kan gjøres i selve definisjonsuttrykket der vi oppretter &lt;tt&gt;temperatur&lt;/tt&gt;! Det kan ikke brukes f.eks. slik:

 float temperatur[5];
 
 ...
 
 temperatur = {10.2, 14.4, 12.8, 17.3, 19.5};

Men hvordan bruker vi verdiene i tabellen? Hvordan &quot;finner&quot; vi dem? For å gjøre det, må vi ved å ''indeksere'' tabellen. Dette gjør vi ved hjelp av ''indekseringsoperatøren'', []. Den tar et nummer og finner elementet i tabellen som har det nummeret:

 float x = temperatur[2];  /* x = 12.8 */

Her opretter vi altså først tabellen &lt;tt&gt;temperatur&lt;/tt&gt; og elementene verdier. Deretter opretter vi variabelen &lt;tt&gt;x&lt;/tt&gt; og gir den verdien til element nummer 2 i &lt;tt&gt;temperatur&lt;/tt&gt;. Merk at tabellindekser går fra 0 og ikke 1. Vi kan også gå andre veien og gi elementer i tabellen en ny verdi ved hjelp av indekseringsoperatøren:

 temperatur[4] = 3.3;

Her vil altså det femte elementet (husk at vi teller fra 0) få verdien 3.3. 

Vi kan også bruke andre variabler som indekser:

 int indeks = 4;
 temperatur[indeks] = 3.3;

Denne koden vil altså gjøre det samme som den over: Sette element nummer fem i &lt;tt&gt;temperatur&lt;/tt&gt; til 3.3. 


===Iterasjon===

Tabeller har nok allerede vist seg nyttige i mange tilfeller. Nå skal vi se på hvordan vi kan &quot;gå over&quot; en tabell og bruke hvert element til noe. I det neste eksempelet skal vi samle temperaturene over en uke i en tabell og finne gjennomsnittstemperaturen. Det første du kanskje tenker deg er noe slikt:

 #include &lt;stdio.h&gt;
 
 int main(void)
 {
 	float temperatur[7] = {10.2, 14.4, 12.8, 17.3, 19.5, 20.3, 13.2};
 	float gjennomsnitt;
 
 	gjennomsnitt = 	temperatur[0] + temperatur[1] + 
 				temperatur[2] + temperatur[3] + 
 				temperatur[4] + temperatur[5] +
 				temperatur[6];
 
 	gjennomsnitt /= 7;
 
 	printf(&quot;Gjennomsnittstemperaturen er %g.\n&quot;, gjennomsnitt);
 	return 0;
 }

Det ser, mildt sagt, uoversiktlig ut. Koden skriker rett og slett ut etter en totalrenovering. Hvis du husker tilbake til forrige kapittel om løkker, husker du muligens også at vi kan la en variabel begynne på 0 og øke til den er et annet tall vha. en løkke. Nå skal vi ordne programmet over ved å bruke en &lt;tt&gt;for&lt;/tt&gt;-løkke:

 #include &lt;stdio.h&gt;
 
 int main(void)
 {
 	float temperatur[7] = {10.2, 14.4, 12.8, 17.3, 19.5, 20.3, 13.2};
 	float gjennomsnitt;
 	int indeks;
 
 	for (indeks = 0; indeks &lt; 7; indeks++) 
 		gjennomsnitt += temperatur[indeks]
 	gjennomsnitt /= 7;
 
 	printf(&quot;Gjennomsnittstemperaturen er %g.\n&quot;, gjennomsnitt);
 	return 0;
 }

Det vi gjør her, er å opprette en variabel, &lt;tt&gt;indeks&lt;/tt&gt;, som vi skal bruke som indeks for hvert element i &lt;tt&gt;temperatur&lt;/tt&gt;. Vi bruker &lt;tt&gt;for&lt;/tt&gt;-løkka til å la &lt;tt&gt;indeks&lt;/tt&gt;gå fra 0 til 6. Hver gang løkka kjøres, henter vi verdien i elementet med den indeksen i tabellen, og legger det til &lt;tt&gt;gjennomsnitt&lt;/tt&gt;. Etter løkka er ferdig (når &lt;tt&gt;indeks&lt;/tt&gt; er 7), deler vi det på 7 og får gjennomsnittstemperaturen. Å gå over en tabell på denne måten og gjøre noe med hvert element, kaller vi å ''iterere over tabellen''.

===Strenger===

En streng er som sagt også en tabell. En streng er faktisk ikke forskjellig fra andre tabeller på noen måte; det er en helt vanlig tabell med elementer av typen &lt;tt&gt;char&lt;/tt&gt;. Om vi har strengen &quot;Hei&quot; ser den slik ut i tabellform:
 
 +---------+
 |    H    |   
 +---------+
 |     e   |  
 +---------+
 |     i   |  
 +---------+
 |    \0   |  
 +---------+

\0 er en ''escape-character'' slik som &lt;tt&gt;\n&lt;/tt&gt;, og står for, ikke tegnet, men verdien 0. 0 brukes som ''termineringsverdi'' for strenger. Når operativsystemet får beskjed om å printe strengen, vil det iterere over den og printe tegn for tegn, til den kommer til verdien 0 som forteller den at strengen her er slutt. Hvis vi ikke hadde tatt med \0, ville printefunksjonen fortsatt utover i minnet til tilfeldigvis fant en 0. Nå tenker du kanskje hvorfor vi ikke kan bruke tegnet &quot;0&quot; som sluttkode eller hvorfor vi fortsatt kan skrive 0 i strengen våre? Dette er fordi 0 som i tegnet &quot;0&quot; blir lagret som ASCII-koden for det tegnet, nemlig 48. Når kompilatoren kommer over &quot;\0&quot; i en streng, vil den bytte den ut med ''verdien'' 0 fordi vi har en backslash foran, akkurat som \n egentlig blir byttet ut med 13, eller &quot;A&quot; blir byttet ut med 65. 

Siden en streng er en helt vanlig tabell kan vi da behandle hvert element, dvs. bokstav individuelt:

 #include &lt;stdioh.&gt;
 
 int main(void)
 {
 	char ord[20];
 
 	printf(&quot;Skriv et ord: &quot;);
 	scanf(&quot;%s&quot;, ord);
 	printf(&quot;Ordets første bokstav er %c\n&quot;, ord[0]);
 	return 0;
 } 

Her lagres det innleste ordet i tabellen &lt;tt&gt;ord&lt;/tt&gt;. 0 er indeksen til det første elementet i &lt;tt&gt;ord&lt;/tt&gt;, som naturligvis er den første bokstaven som blir tastet inn. Merk at vi gir &lt;tt&gt;printf&lt;/tt&gt; &lt;tt&gt;&quot;%c&quot;&lt;/tt&gt; i kontrollstrengen, siden &lt;tt&gt;ord[0]&lt;/tt&gt; er en helt vanlig &lt;tt&gt;char&lt;/tt&gt;. Vi kan også lage strenger selv:

 #include &lt;stdio.h&gt;
 
 int main()
 {
 	char streng[4];
 	streng[0] = 'H';
 	streng[1] = 'e';
 	streng[2] = 'i';
 	streng[3] = 0;
 	printf(&quot;%s&quot;, streng);
 	return 0;
 }

Her setter vi hvert element i strengen selv, og ''terminerer'' (avslutter) den med 0. Merk at apostrof brukes på enkle bokstaver, mens hermetegn brukes på strenger med flere bokstaver. Selvsagt kunne vi omskrevet programmet over til den vanlige måten vi definerer tabeller og gir dem verdier med en gang:

 char streng[4] = {'H', 'e', 'i', 0};

Men når det kommer til &lt;tt&gt;char&lt;/tt&gt;-tabeller er det en enklere måte å gjøre det på, som vist før:

 char streng[4] = &quot;Hei&quot;;

Alt mellom &quot; og &quot; blir automatisk omgjort til en streng med en nullterminator.

Senere vil vi se at det med C følger en rekke funksjoner som er laget for å jobbe med tabeller, og spesielt med strenger. Vi har f.eks. en funksjon for å finne ut hvor lang en streng er, nemlig &lt;tt&gt;strlen&lt;/tt&gt;:

 strlen(streng);

Denne tar en streng og returnerer hvor lang den er, ekskludert \0. &lt;tt&gt;strlen&lt;/tt&gt; er deklarert i &lt;tt&gt;string.h&lt;/tt&gt;. Dermed må &lt;tt&gt;string.h&lt;/tt&gt; inkluderes i programmet for å bruke den. Med &lt;tt&gt;strlen&lt;/tt&gt; kan vi endre litt på forrige program -- denne gangen kan vi også oppgi ordets siste bokstav:

 #include &lt;stdio.h&gt;
 #include &lt;string.h&gt;
 
 int main(void)
 {
 	char ord[20];
 
 	printf(&quot;Skriv et ord: &quot;);
 	scanf(&quot;%s&quot;, ord);
 	printf(&quot;Den første bokstaven er %c og den siste er %c\n&quot;, ord[0], ord[strlen(ord) - 1]);
 	return 0;
 }

Den siste bokstaven i en streng er alltid element nr. lengde - 1. Vi må trekke fra 1 fordi &lt;tt&gt;strlen&lt;/tt&gt; returnerer lengden på strengen, mens C opererer med elementer fra indeks 0, og ikke 1. Dersom &lt;tt&gt;strlen&lt;/tt&gt; ikke var definert, kunne vi ha gjort følgende for å finne lengden:

 #include &lt;stdio.h&gt;
 
 int main()
 {
 	char streng[] = &quot;Hei og hopp!&quot;;
 	int lengde;
 
 	for (lengde = 0; streng[lengde] != 0; lengde++)
 	printf(&quot;Strengen %s har %d bokstaver.\n&quot;, streng, lengde);
 	return 0;
 }

Her itererer &lt;tt&gt;for&lt;/tt&gt;-løkka over strengen og øker &lt;tt&gt;lengde&lt;/tt&gt; med 1 hele tiden, helt til elementet i strengen med indeksen &lt;tt&gt;lengde&lt;/tt&gt; er 0. Da vet vi at vi har nådd slutten av strengen, og &lt;tt&gt;lengde&lt;/tt&gt; må da holde lengden av den.

===Flerdimensjonale tabeller og indekseringsformelen===

Noen ganger er det en fordel å ha tabeller med flere kolonner. En slik tabell kaller vi en flerdimensjonal tabell. Sett at vi lager et tre på rad-spill. Da er det bedre å representere brettet slik:
 
 +------+------+------+
 |      |      |      |
 +------+------+------+
 |      |      |      | 
 +------+------+------+
 |      |      |      |
 +------+------+------+

Her har vi tre kolonner og tre rader. En slik tabell kalles en todimensjonal tabell: Vi har rader (y) og kolonner (x). En slik tabell definerer vi slik i C:

 int brett[3][3];

Eller bare slik:

 int brett[9];

Begge resulterer i samme tabell med 9 elementer, men førstnevnte vil kunne indekseres med ''to'' indekseringsoperatører: 

 int brett[3][3];
 int x = brett[2][1];

Her får &lt;tt&gt;x&lt;/tt&gt; verdien til elementet i rad 3, kolonne 2 i &lt;tt&gt;brett&lt;/tt&gt;. Husk at indekser alltid telles fra 0 og ikke 1. Vi kan også indeksere med én indekseringsoperatør:

 int brett[3][3];
 int x = brett[2 * 3 + 1];

Her får &lt;tt&gt;x&lt;/tt&gt; verdien til elementet &lt;tt&gt;brett[7]&lt;/tt&gt; (2 * 3 + 1 = 7) som er akkurat samme element. Det aritmetiske uttrykket vi brukte for å komme til element 7, kalles indekseringsformelen og er slik:

''rad * antall rader + kolonne''

I vårt tilfelle ville vi finne elementet i rad 3, kolonne 2. Da brukte vi 2 for raden, 3 for antall rader og 1 for kolonne, og fikk 7.

Dersom definerer &lt;tt&gt;brett&lt;/tt&gt; som &lt;tt&gt;brett[9]&lt;/tt&gt; og ikke &lt;tt&gt;brett[3][3]&lt;/tt&gt; kan vi kun bruke indekseringsformelen.

Til slutt i dette kapittelet kommer et eksempel på hvordan vi kan bruke ting vi har lært som &lt;tt&gt;for&lt;/tt&gt;, &lt;tt&gt;switch&lt;/tt&gt; og tabeller, til å printe ut et tre på rad-brett basert på dataene i en tabell:

 #include &lt;stdio.h&gt;
 
 int main(void)
 {
     int brett[3][3] = { 1, 0, 2, 0, 2, 0, 1, 0, 1 };
     int rad, kol;
     char tegn;
     
     for (rad = 0; rad &lt; 3; rad++) {
        for (kol = 0; kol &lt; 3; kol++) {
            switch (brett[rad][kol]) {
                /* dersom vi finner 1, er det X */
                case 1: 
                    tegn = 'X';  
                    break;
                /* dersom vi finner 2, er det O */
                case 2:
                    tegn = 'O';  
                    break;
                /* dersom vi finner noe annet, er ikke ruta tatt */
                default:
                    tegn = ' ';  
            }
            /* print tegnet og et mellomrom til neste */
            printf(&quot;%c &quot;, tegn);
        }
        /* hopp til neste linje for den neste raden av brettet */
        printf(&quot;\n&quot;);
    }
 
    return 0;
 }

{{forrige_neste|neste=Funksjoner}}</text>
      <sha1>ts9cua6og1jajs3ksgju8hivnn7111v</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>C/Funksjoner</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3292</id>
    <revision>
      <id>10261</id>
      <parentid>10248</parentid>
      <timestamp>2007-08-17T22:15:09Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Jaffe</username>
        <id>285</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="11660" xml:space="preserve">I dette kapittelet skal vi se på et nøkkelverktøy når det kommer til abstraksjon av kode, nemlig funksjoner. En funksjon er kort sagt et subprogram i selve programmet vårt, som kan ''kalles'' dvs. kjøres hvor som helst i koden. En av hovedgrunnene til å bruke funksjoner er ryddighet og forenkling av koden. Hvis vi tenker oss et spill, vil det antageligvis ha mange, mange funksjoner som hver har sin oppgave: En funksjon sjekker kanskje om spilleren er borti gulvet, en annen flytter kanskje fiender, og en annen renderer (tegner) skjermbildet. Denne fordelingen av oppgaver ut over flere funksjoner gjør koden mye mer oversiktlig og gjør det også dermed lettere å ordne bugs og feil. 

Dersom du er kjent med funksjonsbegrepet i matematikk vil du nok kjenne deg igjen her etterhvert, for funksjoner i C er ikke helt ulike de vi finner i matematikken.

En funksjon i C har tre hovedpunkt: Ta noen (valgfrie) ''argumenter'', gjøre noe (evt. med argumentene) og så evt. returnere en ''returverdi''.


===Definering av funksjoner, argumenter, returverdi===

Vi definerer en funksjon slik:

 returtype navn (argumentliste) { funksjonskropp }

Returtypen er den typen den eventuelle returverdien skal være av. Navnet kan være hva som helst, men må ikke være det samme som navnet på en variabel, og selvsagt ingen reserverte navn. Argumentlista er argumentene, eller ''innverdiene'' til funksjonen. Vi skal se på argumentlista om litt. Slik kan vi definere en enkel funksjon som printer en tekst:

 #include &lt;stdio.h&gt;
 
 void PrintTekst(void)
 { 
 	printf(&quot;Jeg er en funksjon.\n&quot;);
 }
 
 int main(void)
 {
 	printf(&quot;La oss kalle samme funksjon tre ganger ...\n&quot;);
 	PrintTekst();
 	PrintTekst();
 	PrintTekst();
 	return 0;
 } 

Merk hvordan vi kaller (kjører) funksjoner ved å oppgi navnet etterfulgt av argumentlista (som her er tom). Legg også merke til at vi i definisjonen av &lt;tt&gt;PrintTekst&lt;/tt&gt; skriver &lt;tt&gt;void&lt;/tt&gt;. Dette er for å fortelle kompilatoren at funksjonen ikke tar noen argumenter. 

I eksempelet over vil vi få teksten &quot;La oss kalle samme funksjon tre ganger...&quot; på skjermen én gang, og  &quot;Jeg er en funksjon.&quot; på skjermen tre ganger. Dette er fordi vi kaller funksjonen &lt;tt&gt;PrintTekst&lt;/tt&gt; tre ganger. 

I definisjonen av &lt;tt&gt;PrintTekst&lt;/tt&gt; introduserte jeg en ny variabeltype, nemlig &lt;tt&gt;void&lt;/tt&gt;. &lt;tt&gt;void&lt;/tt&gt; er faktisk en type vi bruker når vi ikke vet hvilken type verdi det er snakk om, men i funksjonssammenheng bruker vi det til å fortelle at funksjonen ikke returnerer noen verdi. I argumentlista bruker vi den til å fortelle at funksjonen ikke tar noen argumenter.

La oss se på en funksjon som tar et nummer som argument og printer dette på skjermen for å bekrefte at den fikk et nummer:

 #include &lt;stdio.h&gt;
 
 void PrintTall(int tall)
 {
 	printf(&quot;Jeg fikk %i som argument!&quot;, tall);
 }
 
 int main(void)
 {
 	PrintTall(5);
 	PrintTall(1234);
 	PrintTall(99999999);
 	PrintTall(1337);
 	return 0;
 }

Her definerer vi funksjonen &lt;tt&gt;PrintTall&lt;/tt&gt; til å ta i mot et argument av typen &lt;tt&gt;int&lt;/tt&gt; som vil få navnet &lt;tt&gt;tall&lt;/tt&gt; i funksjonskroppen. Som du ser er det bare i definisjonen av &lt;tt&gt;PrintTall&lt;/tt&gt; vi oppgir hvilken type argumentet er av. Når vi kaller funksjonen, trenger vi ikke oppgi dette -- vi trenger bare å oppgi verdien vi vil gi til funksjonen. 

En funksjon kan også ha flere argumenter. Da skiller vi dem fra hverandre med komma i både definisjonen og når vi kaller den. Se på denne totalt unyttige funksjonen som legger sammen to tall:

 void LeggSammen(int a, int b)
 {
 	printf(&quot;%i + %i = %i&quot;, a, b, a + b);
 }

Denne kan vi da kalle slik: &lt;tt&gt;LeggSammen(3, 8);&lt;/tt&gt; og få &quot;3 + 8 = 11&quot; på skjermen når vi kaller funksjonen. 

Funksjoner kan også returnere en returverdi. For å gjøre dette, legger vi til en &lt;tt&gt;return&lt;/tt&gt; der hvor vi vil returnere fra funksjonen. Vi må også oppgi en returtype, annet enn &lt;tt&gt;void&lt;/tt&gt;. Vi kan f.eks. modifisere &lt;tt&gt;LeggSammen&lt;/tt&gt; litt:

 #include &lt;stdio.h&gt;
 
 int LeggSammen(int a, int b)
 {
 	return a + b;
 }
 
 int main(void)
 {
 	printf(&quot;5 + 5 = %i&quot;, LeggSammen(5, 5));
 	printf(&quot;3 + 6 = %i&quot;, LeggSammen(3, LeggSammen(3, 3)));
 	return 0;
 }

Her ser vi at &lt;tt&gt;LeggSammen&lt;/tt&gt; tar inn to tall, &lt;tt&gt;a&lt;/tt&gt; og &lt;tt&gt;b&lt;/tt&gt; og returnerer summen av dem. Merk hvordan vi kaller &lt;tt&gt;LeggSammen&lt;/tt&gt; direkte inne i selve &lt;tt&gt;printf&lt;/tt&gt;. Dette går an de innerste uttrykkene alltid evalueres først. Legg også merke til hvordan det samme blir gjort på den siste &lt;tt&gt;printf&lt;/tt&gt;-en: Vi kaller &lt;tt&gt;LeggSammen&lt;/tt&gt; med 3 og returverdien vi får når vi kaller &lt;tt&gt;LeggSammen&lt;/tt&gt; med 3 og 3. Poenget er at returverdien av en funksjon kan brukes i stedet for funksjonen. Jeg kan f.eks. gjøre følgende:

 int sum = LeggSammen(3, 3);

Da vil &lt;tt&gt;sum&lt;/tt&gt; få verdien 6.

Vi kan også bruke &lt;tt&gt;return&lt;/tt&gt; flere steder i koden. Ta f.eks. følgende versjon av den matematiske funksjonen &lt;tt&gt;abs&lt;/tt&gt; som returnerer den absolutte (ikke-negative) verdien av et tall. I matematikken er &lt;tt&gt;abs&lt;/tt&gt; definert slik: 
 
 abs(x) =  x hvis x &gt; 0
           0 hvis x = 0
          -x hvis x &lt; 0

Vi kan enkelt lage vår egen C-versjon av &lt;tt&gt;abs&lt;/tt&gt; (selv om den finnes fra før i math.h): 

 int abs(int x)
 {
 	if (x &gt; 0) return x;
 	if (x == 0) return 0;
 	if (x &lt; 0) return -x;
 }

Vi kan selvsagt definere funksjoner som tar andre elementtyper enn bare &lt;tt&gt;int&lt;/tt&gt;. Vi kan også definere funksjoner som tar hele tabeller og strenger. Vi kan f.eks. ha følgende funksjon som setter et element i en tabell av typen &lt;tt&gt;int&lt;/tt&gt; til en ny verdi og returnerer den gamle:

 int SettTabell(int tabell[], int indeks, int nyverdi)
 {
 	int gammelverdi = tabell[indeks];
 
 	tabell[indeks] = nyverdi;
 	return gammelverdi;
 } 

Merk at vi ikke oppgir hvor stor &lt;tt&gt;tabell&lt;/tt&gt; er i definisjonen til &lt;tt&gt;SettTabell&lt;/tt&gt;. Dette er fordi C ikke holder oversikt over hvor store tabellene er. Det har både gode og dårlige følger: Det positive er at &lt;tt&gt;SettTabell&lt;/tt&gt; kan ta inn tabeller av forskjellige størrelser som argument, men på den andre siden blir det vanskelig å sjekke om &lt;tt&gt;indeks&lt;/tt&gt; er større enn størrelsen på tabellen, noe som selvsagt vil føre til feil.

===Argumentvariabler, lokale og globale variabler, scope===

La oss se litt nærmere på hva som skjer når vi kaller &lt;tt&gt;abs&lt;/tt&gt; med f.eks. tallet 3. Det som skjer da, er at tallet 3 ''kopieres'' over i variabelen &lt;tt&gt;x&lt;/tt&gt; til &lt;tt&gt;abs&lt;/tt&gt;. Dette gjelder også når &lt;tt&gt;abs&lt;/tt&gt; kalles med en variabel som argument:

 int n = 3;
 abs(n);

Verdien av &lt;tt&gt;n&lt;/tt&gt; blir da kopiert over i &lt;tt&gt;x&lt;/tt&gt;'en til &lt;tt&gt;abs&lt;/tt&gt;. Dersom vi gjør følgende inne i &lt;tt&gt;abs&lt;/tt&gt;

 x = 99;

... vil ikke &lt;tt&gt;n&lt;/tt&gt; i funksjonen den ble kalt fra bli 99, bare &lt;tt&gt;x&lt;/tt&gt; innenfor &lt;tt&gt;abs&lt;/tt&gt;. De eneste argumenttypene som er unntak fra dette, er tabeller, som du så et eksempel på i forrige del av dette kapittelet (funksjonen som erstattet et element i en tabell med en ny verdi og returnerte den som var der før).

Det siste vi skal innom i dette kapittelet er globale og lokale variabler, og ''scopet'' (virkeområdet) de har. En variabel som defineres innenfor en funksjon, om det så er &lt;tt&gt;main&lt;/tt&gt; eller en annen funksjon, er definert ''lokalt'' for den funksjonen. Det vil si at den variabelen ikke gjelder innenfor andre funksjoner. Om vi referer til navnet på en variabel som er definert i funksjon a1 fra funksjon a2, vil vi få en feilmelding om at variabelen ikke er definert. Vi sier at scopet til den lokale variabelen bare er innenfor funksjonen dens. Dette betyr også at flere funksjoner kan ha egne variabler med samme navn som andres; a1 kan ha en variabel kalt x, og a2 kan ha en som heter x, uten at de er i konflikt med hverandre.

Variabler som defineres utenfor noen funksjon blir automatisk definert som globale variabler. Globale variabler har en rekkevidde som går over hele programmet, dvs. alle funksjonene. Det betyr at vi kan referere til den fra alle funksjoner, uten at den nødvendigvis er definert der. Men, vi kan også definere lokale variabler med samme navn som den globale. Det som skjer da, er at den lokale variabelen ''overskygger'' den globale variabelen helt til rekkevidden til dens tar slutt. 

Vi kan oppsummere dette i følgende program:

 #include &lt;stdio.h&gt;
 
 int y = 1001;
 
 void Funksjon1(void)
 {
     int x = 1234;
     
     printf(&quot;X er %i og Y er %i.\n&quot;, x, y);
 }
 
 void Funksjon2(void)
 {
     int x = 4321, y = 999;
     
     printf(&quot;X er %i og Y er %i.\n&quot;, x, y);
 }
 
 int main(void)
 {
     printf(&quot;Y er nå %i.\n&quot;, y);
     Funksjon1();
     Funksjon2();
     printf(&quot;Y er nå %i.\n&quot;, y);
     return 0;
 }

Her vil vi få følgende utskrift:

 Y er nå 1001.
 X er 1234 og Y er 1001.
 X er 4321 og Y er 999.
 Y er nå 1001.

Dette er riktignok ikke alt om scope. Det gjelder nemlig ikke bare funksjoner, men programblokker generelt. Vi kan f.eks. ha følgende kode:

 int main(void)
 {
 	int x = 10;
 	printf(&quot;X er %i\n&quot;, x);
 	{
 		int x = 20;
 		printf(&quot;X er %i.\n&quot;, x);
 	}
 	printf(&quot;X er %i\n&quot;, x);
 	return 0;
 } 

Denne koden gir følgende utskrift:
 
 X er 10
 X er 20
 X er 10

Denne overskyggingen fungerer akkurat slik som med funksjoner: For hver programblokk med en variabeldefinisjon blir det laget en ny variabel av samme  navn, og den gamle verdien blir &quot;tatt vare på&quot; når scopet til den programblokken slutter.

===Rekkefølge på funksjoner i koden, deklarasjon===

I C må også funksjoner, som variabler, være definert ''over'' uttrykkene der de tas i bruk. Noe annet vil føre til en feilmelding:

 int main(void)
 {
 	printf(&quot;Det dobbelte av 2 er %i\n&quot;, dobbel(2));
 	return 0;
 }
 
 int dobbel(x)
 {
 	return x * 2;
 }

Her er &lt;tt&gt;double&lt;/tt&gt; definert ''etter'' der den brukes (i &lt;tt&gt;main&lt;/tt&gt;.) Dette vil som sagt mest sannsynlig føre til en feilmelding, og det er ikke C-standard å gjøre det. For å løse problemet kan vi selvsagt bare definere &lt;tt&gt;dobbel&lt;/tt&gt; over &lt;tt&gt;main&lt;/tt&gt;, men dette kan i lengden bli slitsomt, spesielt når flere funksjoner bruker den. Da kan lett rekkefølgen på funksjonene blir et problem. Heldigvis er det en løsning på dette; vi kan ''deklarere'' funksjonen øverst i programmet vårt. Deklarasjonen forteller kompilatoren at navnet som blir deklarert refererer til en funksjon som blir definert senere, som tar de og de argumentene og returnerer en verdi av typen x. Dermed kan vi skrive selve koden til funksjonen akkurat hvor vi vil (så lenge det ikke er i en annen funksjon da.)

En funksjonsdeklarasjon består essensielt bare av den første delen av funksjonen: returtypen, navnet og argumentlista. Selve koden kommer i ''definisjonen'', som er akkurat som før. En deklarasjon av &lt;tt&gt;SettTabell&lt;/tt&gt; ser da slik ut:

 int SettTabell(int tabell[], int indeks, int nyverdi);

Faktisk må vi ikke skrive navnene på argumentene til funksjonen heller, vi kan gjerne utelate dem, men datatypen må fortsatt være med. Vi kan altså deklarere &lt;tt&gt;SettTabell&lt;/tt&gt; slik om vi vil:

 int SettTabell(int [], int, int);

Det er opp til hver enkelt hvordan man vil gjøre det, men det er mest oversiktlig å ha med variabelnavnene -- da blir deklarasjonene som en innholdsliste over programmet. 

Vi kan nå skrive om eksempelet over (som gir feil) slik at det fungerer, ved å deklarere &lt;tt&gt;dobbel&lt;/tt&gt; først:

 &lt;source lang = &quot;C&quot;&gt;
 #include &lt;stdio.h&gt;
 
 /* Deklarasjon */
 int dobbel(int x);
 
 int main(void)
 {
 	printf(&quot;Det dobbelte av 2 er %i\n&quot;, dobbel(2)); /* Merk: bruk av dobbel før den er definert */
 	return 0;
 }
 
 /* Definisjon */
 int dobbel(x)
 {
 	return x * 2;
 }
 &lt;/source&gt;

{{forrige_neste|neste=Datastrukturer}}</text>
      <sha1>6xdn2e1yg4af07sauhg4o1b2nbf82u1</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>C/Datastrukturer</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3293</id>
    <revision>
      <id>10262</id>
      <parentid>10249</parentid>
      <timestamp>2007-08-17T22:15:33Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Jaffe</username>
        <id>285</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="7735" xml:space="preserve">Frem til nå har vi lært om variabler og brukt enkle variabler av typer som &lt;tt&gt;int&lt;/tt&gt; og &lt;tt&gt;float&lt;/tt&gt;. Disse har vi brukt til å lagre ting som aldre, temperaturer, osv. I dette kapittelet skal vi se nærmere på hvordan vi kan koble variabler sammen til en helhet: en datastruktur. 

Tenk deg at vi har et program som lagrer musikkalbumer i en database. Informasjonen som lagres i databasen er f.eks. albumets navn, utgivelsesår, artist, og annen relevant informasjon. Vi kan konstruere en slik database ved å ha flere separate tabeller: En tabell med albumnavnene, en med artistene og en med utgivelsesår. For at dette skal fungere, må vi passe på at albumnavnet blir lagret i albumnavntabellen i samme indeks om artistnavnet. Hvis ikke vil vi jo ikke vite hvilke som hører sammen fordi de ikke deler samme indeksnummer. Dette fører raskt til forvirring og unødvendig kompleksitet, for vi har nemlig en bedre måte å gjøre på: Vi kan definere vår egen datastruktur der navn, artist og utgivelsesår er samlet under én og samme ting i stedet for tre.


===Definering av datastrukturer, instanser===

Rent grunnleggende og syntaktisk er en datastruktur en rekke variabler som samles i en helhet, med et felles navn. De forskjellige variablene som strukturen består av, kalles ''medlemmer'' eller ''felt''. I C bruker vi &lt;tt&gt;struct&lt;/tt&gt; for å definere strukturer. Skjelettformen er slik:

 struct navn { medlemsdefinisjoner } variabel;

Den siste delen av definisjonen, &lt;tt&gt;variabel&lt;/tt&gt; er valgfri. Den spesifiserer en eventuell variabel som skal opprettes av den datastrukturen. Dette er noe vi så og si aldri vil bruke, så fra nå av skal vi utelate det siste feltet i definisjonen.

La oss tenke oss programmet jeg brukte som innledning til dette kapittelet som et eksempel på hvordan en datastrukturdefinisjon kan se ut:

 struct Album {
 	char navn[50];
 	char artist[50];
 	int utgitt;
 };

Det er en ting som er viktig å merke seg. Når vi definerer en struktur slik som her, ''oppretter'' vi den ikke. Vi sier bare til kompilatoren at dette er en ny datatype den kan opprette variabler med. I datastruktursammenheng kaller vi variablene man kan lage for ''instanser'' av den datastrukturen. Det vi lager på en måte skjelettet til hvordan en instans av denne typen, i dette tilfellet &lt;tt&gt;Album&lt;/tt&gt;, skal &quot;se ut&quot;. Hadde vi inkludert den siste delen av strukturdefinisjonen, som jeg tidligere sa vi aldri kommer til å gjøre, ville det blitt opprettet en instans av strukturen, men på den annen side kunne vi ikke brukt strukturdefinisjonen på for å opprette andre variabler, noe vi gjør slik:

 struct Album album1;

Her lager vi altså en instans av &lt;tt&gt;Album&lt;/tt&gt; kalt &lt;tt&gt;album1&lt;/tt&gt;. Merk at vi her ikke trenger å oppgi annet enn &lt;tt&gt;struct&lt;/tt&gt; for at kompilatoren skal vite at det er strukturen &lt;tt&gt;Album&lt;/tt&gt; det er snakk om, og ikke noe annet. Vi trenger heller ikke å oppgi noe annet om strukturen, siden dette ble definert ovenfor. 


===Tilgang til felt, &lt;tt&gt;strcpy&lt;/tt&gt;, tabeller av strukturer===

Hvordan aksesserer vi feltene i strukturen? Vi har to måter: Dersom vi vil sette innholdet til noe med en gang, kan vi ''initialisere'' den med en gang, med { og } slik som vi gjør med tabeller når vi oppretter dem:

 struct Album album1 = {&quot;Et album&quot;, &quot;Aner ikke&quot;, 2007};

Her blir de forskjellige feltene gitt verdier i samme rekkefølge som de er definert i strukturen; &quot;Et album&quot; går til &lt;tt&gt;navn&lt;/tt&gt;-feltet, &quot;Aner ikke&quot; til &lt;tt&gt;artist&lt;/tt&gt;-feltet og 2007 til &lt;tt&gt;utgitt&lt;/tt&gt;-feltet. Dersom vi senere vil sette et felt til en verdi (f.eks. om vi spør brukeren om å oppgi den, eller vi vil sette den på nytt senere) må vi bruke .-operatøren som brukes slik:

 variabel.felt

Der &lt;tt&gt;variabel&lt;/tt&gt; er instansen av datastrukturen (eller variabelen om du vil) og &lt;tt&gt;felt&lt;/tt&gt; er det ''feltet'' i strukturen du referer til. Om vi f.eks. vil sette utgivelsesåret til &lt;tt&gt;album1&lt;/tt&gt; til 2007 gjør vi slik:

 album1.utgitt = 2007;

Man skulle da tro at følgende også var mulig:

 album1.navn = &quot;Trallala&quot;;

Det er det imidlertid ikke. Hvis vi tenker oss om, er det logisk. &quot;Trallala&quot; er en streng av tegn -- en tabell med en rekke elementer. I C kan ikke &lt;tt&gt;=&lt;/tt&gt; operatøren brukes til å tilordne hele tabeller verdier på én gang, man må enten gjøre det i en løkke (ved å ta ett og ett element fra den ene tabellen og over til den andre), eller vi kan bruke en ferdig funksjon for det. Headerfila &lt;tt&gt;string.h&lt;/tt&gt; er full av deklarasjoner for slike funksjoner, og deriblant en funksjon vi vil se nærmere på; &lt;tt&gt;strcpy&lt;/tt&gt;. 

&lt;tt&gt;strcpy&lt;/tt&gt; kopierer en streng fra et sted til et annet. Det første argumentet er ''målet'' og det andre er ''kilden''. Med andre ord gjør vi slik for å kopiere en &quot;Trallala&quot; over i &lt;tt&gt;album1.navn&lt;/tt&gt;:

 strcpy(album1.navn, &quot;Trallala&quot;);

Merk at vi må inkludere &quot;string.h&quot; for å bruke &lt;tt&gt;strcpy&lt;/tt&gt;!

Et komplett program for å oppsummere så langt:

 #include &lt;stdio.h&gt;
 #include &lt;string.h&gt;
 
 struct Album {
 	char navn[50];
 	char artist[50];
 	int utgitt;
 };
 
 int main(void)
 {
 	struct Album album1;    /* vi oppretter et nytt album uten å sette felt */
 	struct Album album2 = {&quot;A Farewell to Kings&quot;, &quot;Rush&quot;, 1977};  /* vi oppretter et album og gir verdier med en gang */
 
 	strcpy(album1.navn, &quot;Moving Pictures&quot;); /* sett navnet */
 	strcpy(album1.artist, &quot;Rush&quot;); /* sett artisten */
 	album1.utgitt = 1981; /* sett utgivelsesår */
 
 	printf(&quot;%s - %s (%d)\n&quot;, album1.artist, album1.navn, album1.utgitt);
 	return 0;
 }

Her oppretter vi en instans av &lt;tt&gt;album1&lt;/tt&gt; og setter de tre feltene dens. Deretter printer vi ut igjen informasjonen. Merk hvordan vi nå har en logisk sammenheng mellom albumet og datarepresentasjonen av det -- det er blitt en ting, et objekt, med sine respektive attributter eller &quot;preg&quot; som navn, artist og utgivelsesår. Dette er faktisk noe av det som legger grunnlaget for objektorientert programmering, men noe utover dette kan man ikke gjøre i C (det er her C++ forskjelliggjør seg fra C på en markant måte.)

Akkurat som vi kan samle en rekke variabler av f.eks. typen &lt;tt&gt;int&lt;/tt&gt; i tabeller kan vi også gjøre det samme med datastrukturer. Hvis vi tenker oss at vi vil lage en enkel albumdatabase, vil det være naturlig å legge albuminstansene i en tabell. Det gjør vi enkelt og greit slik:

 struct Album albumdb[100];

Her oppretter vi en tabell med i alt 100 elementer av typen &lt;tt&gt;struct Album&lt;/tt&gt;. For å f.eks. sette utgivelsesåret til album nr. 23 i databasen skriver vi da følgende:

 albumdb[22].utgitt = 1976;

Eller vi kan sette navnet:

 strcpy(albumdb[22].navn, &quot;Sad Wings of Destiny&quot;);

Selvsagt kan vi også lagre inndata i strukturmedlemmer, akkurat som vanlig:

 fgets(albumdb[22].artist, sizeof(albumdb[22].artist), stdin);

===Typedefinisjoner===

Vi kan også forenkle navnene på datatyper i C. Noen ganger kan det være tungvint å måtte skrive &lt;tt&gt;unsigned short int&lt;/tt&gt; om man bruker den datatypen mye. Hva om vi kunne gi den et nytt og kortere navn? Dette kan man gjøre med nøkkelordet &lt;tt&gt;typedef&lt;/tt&gt;:

 typedef unsigned short int usint;

Her definerer vi &lt;tt&gt;usint&lt;/tt&gt; til å være et navn på datatypen &lt;tt&gt;unsigned short int&lt;/tt&gt;. Da kan vi definere variabler på følgende måte:

 usint a = 3, b = 9;

Dette er akkurat det samme som om den oppgitte datatypen hadde vært &lt;tt&gt;unsigned short int&lt;/tt&gt;. Vi kan gjøre det samme med strukturer: 

 typedef struct {
 	char navn[50];
 	char artist[50];
 	int utgitt;
 } album;

Her definerer vi datatypen &lt;tt&gt;album&lt;/tt&gt; til å være &lt;tt&gt;struct { ... }&lt;/tt&gt;. Vi kan nå bruke den til å definere variabler:

 album album1, album2;

{{forrige_neste|neste=Eksempel: brøkrekning}}</text>
      <sha1>i4n5jn6lwe6syc2is7l16b0fmlqh2il</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>C/Eksempel: brøkrekning</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3294</id>
    <revision>
      <id>10250</id>
      <timestamp>2007-08-17T21:56:13Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Jaffe</username>
        <id>285</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: Nå skal vi se på et eksempel som på mange måter tar for seg det vi har lært så langt: Variabler, funksjoner og datastrukturer. Vi skal bruke dette til å lage et program for å rekne ...</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="9238" xml:space="preserve">Nå skal vi se på et eksempel som på mange måter tar for seg det vi har lært så langt: Variabler, funksjoner og datastrukturer. Vi skal bruke dette til å lage et program for å rekne med brøker. Jeg antar de fleste vet hva en brøk er, men kort sagt er det en representasjon av et tall ved hjelp av divisjon. Det vil si at 0.25 kan skrives som 1/4 (&quot;1 av 4&quot;, &quot;1 over 4&quot;, &quot;1 delt på 4&quot; osv.) De to delene av en brøk kalles ''teller'' (over brøkstreken) og ''nevner'' (under brøkstreken.) I matematikken er det en rekke regler for å utføre aritmetiske operasjoner på brøker:


Addisjon og subtraksjon:
:&lt;math&gt;\frac {a}{b} \pm \frac {c}{d} = \frac {a \cdot d \pm c \cdot b}{b \cdot d}&lt;/math&gt;

Multiplikasjon:
:&lt;math&gt;\frac {a}{b} \cdot \frac {c}{d} = \frac {a \cdot c}{b \cdot d}&lt;/math&gt;

Divisjon:
:&lt;math&gt;\frac {a}{b} \div \frac {c}{d} = \frac {a \cdot d}{b \cdot c}&lt;/math&gt;


===Representasjon av brøker===

Vi skal altså lage et program som kan håndtere brøker og utføre operasjoner som å addere, subtrahere, multiplisere og dividere dem. Noe av det første vi må avgjøre da, er hvordan vi skal ''representere'' en brøk. Vi kan ha to variabler, en for teller og en for nevner, en tabell med to elementer (for teller og nevner), eller vi kan, som vi her skal, bruke en datastruktur med to felt:

 typedef struct {
 	int teller;
 	int nevner;
 } brok;

Nå som vi vet hvordan vi skal representere en brøk i C, kan vi tenke ut forskjellige funksjoner vi vil at programmet skal ha og skrive opp omtrent hvordan deklarasjonene blir:

 brok Add(brok a, brok b);
 brok Sub(brok a, brok b);
 brok Mul(brok a, brok b);
 brok Div(brok a, brok b);

Vi vil altså kunne f.eks. addere brøker ved å gi &lt;tt&gt;Add&lt;/tt&gt; to brøker som argument og få resultatet i form av en ny brøk tilbake. Vi kan like så gjerne definere &lt;tt&gt;Add&lt;/tt&gt;. Dette blir en smal sak, og går for det meste ut på å omforme den matematiske regelen over til C-kode:

 brok Add(brok a, brok b)
 {
 	brok resultat;
 
 	resultat.teller = a.teller * b.nevner + b.teller * a.nevner;
 	resultat.nevner = a.nevner * b.nevner;
 	return resultat;
 }

Funksjonen får altså to brøker, &lt;tt&gt;a&lt;/tt&gt; og &lt;tt&gt;b&lt;/tt&gt;, av datatypen vi definerte tidligere, og oppretter en ny brøk for å holde svaret, som den senere skal returnere. De andre funksjonene blir som følger:

 brok Sub(brok a, brok b)
 {
 	brok resultat;
 
 	resultat.teller = a.teller * b.nevner - b.teller * a.nevner;
 	resultat.nevner = a.nevner * b.nevner;
 	return resultat;
 }
 
 brok Mul(brok a, brok b)
 {
 	brok resultat;
 
 	resultat.teller = a.teller * b.teller;
 	resultat.nevner = a.nevner * b.nevner;
 	return resultat;
 }
 
 brok Div(brok a, brok b)
 {
 	brok resultat;
 
 	resultat.teller = a.teller * b.nevner;
 	resultat.nevner = a.nevner * b.teller;
 	return resultat;
 }

Vi kan teste funksjonene vi nå har laget:

 int main(void)
 {
 	brok b1 = {3,6};
 	brok b2 = {3,4};
 	brok svar;
 
 	svar = Add(b1, b2);
 	printf(&quot;%d/%d\n&quot;, svar.teller, svar.nevner);
 	return 0;
 }

Her får vi følgende utskrift på skjermen:

 30/24

Vi kan også teste &lt;tt&gt;Mul&lt;/tt&gt;. Da får vi følgende utskrift:

 9/24


===Forenkling===

Funksjonene våre ser ut til å fungere, men det er ett lite problem: Svarene er ikke skrevet på den enkleste måten. De enkleste svarene hadde vært:

 5/4

for &lt;tt&gt;Add&lt;/tt&gt; og:

 3/8

for &lt;tt&gt;Mul&lt;/tt&gt;.

Hvordan kan vi få til dette? Vi må korte brøkene ved å finne det største tallet som både teller og nevner kan deles på, som kalles ''største felles faktor'' eller ''greatest common divisor''. I utskriftene over er det tallet 6 som er det høyeste tallet som både 30 og 24 kan deles på, og 3 som er det høyeste som 9 og 24 kan deles på. For å finne det høyeste tallet som hvilke som helst vilkårlige tall kan deles på, kan vi benytte Euklids algoritme, som er slik:

 int Fellesfaktor(int a, int b)
 {
 	int c;
 
 	while (a != 0) {
 		c = a;
 		a = b % a;
 		b = c;
 	}
 	return b;
 }

''(Husk at %-operatøren tar resten etter en divisjon, dvs. 7 % 2 = 3 fordi 7 / 2 gir 4 og 3 i rest.)''

Her vil &lt;tt&gt;b&lt;/tt&gt; deles på &lt;tt&gt;a&lt;/tt&gt; og tatt resten av, helt til resten er lik 0: Da er &lt;tt&gt;b&lt;/tt&gt; det høyeste delelige tallet som tallene &lt;tt&gt;a&lt;/tt&gt; og &lt;tt&gt;b&lt;/tt&gt; som funksjonen fikk da den ble kalt, er delelige på. &lt;tt&gt;a&lt;/tt&gt; vil hele tiden få resten av forrige divisjon, og &lt;tt&gt;b&lt;/tt&gt; vil få det &lt;tt&gt;a&lt;/tt&gt; var før det. Dette gjentar seg til resten av b / a = 0.

Vi kan tenke oss at løkka går slik når &lt;tt&gt;Fellesfaktor&lt;/tt&gt; får argumentene 30 og 24:

{|
|-
! a
! b
! Kommentar
|-
| 30
| 24 
| Vi lar a være resten av 24 / 30 (b % a) som er 24, og b være det a var før, dvs. 30.
|-
| 24
| 30
| Vi lar a være resten av 30 / 24 som er 6, og b være det a var før, dvs. 24.
|-
| 6
| 24
| Vi lar a være resten av 30 / 24 som er 0, og b være det a var før, dvs. 6
|-
| 0
| 6
| Når a er lik 0 var resten av divisjonen 0, da inneholder b det tallet som gjorde divisjonen suksessfull, altså det tallet som argumentene a og b kan deles på. Løkka avbrytes fordi &lt;tt&gt;while&lt;/tt&gt;-testen blir usann.
|}

Med funksjonen for å finne høyeste fellesfaktor kan vi forenkle brøkene vi får som resultat av de forskjellige aritmetiske operasjonene vi utfører. Vi kan skrive en generell funksjon som tar en brøk og returnerer en forenklet versjon av den:

 brok Forenkle(brok a)
 {
 	int fellesfaktor = Fellesfaktor(a.teller, a.nevner);
 
 	a.teller = a.teller / fellesfaktor;
 	a.nevner = a.nevner / fellesfaktor;
 	return a;
 }

Men hvor skal vi kalle denne fra? Skal vi måtte gjøre dette selv etter hver aritmetiske operasjon? Det letteste blir nok å kalle den der vi returnerer svaret av hver operasjon, altså i &lt;tt&gt;return&lt;/tt&gt;-uttrykkene. Vi gjør altså denne enkle endringen:

 return Forenkle(resultat);

i stedet for

 return resultat;

Dette fungerer fordi &lt;tt&gt;Forenkle&lt;/tt&gt; blir kalt før funksjonen returnerer. Returverdien blir altså resultatet av &lt;tt&gt;Forenkle&lt;/tt&gt;. 

Nå har vi skrevet et komplett system for å rekne med brøker. Om vi vil kan vi lage oss et ''grensesnitt'' rundt dette, der vi f.eks. spør om brøkstykker som skal løses, men det er noe som vil kreve et helt eksempelkapittel i seg selv. Vi kan dog se på et brøkstykke og løse dette ved hjelp av funksjonene våre: 

&lt;math&gt;\frac {3 + \frac {2}{5}} {2 - \frac {5}{2}}&lt;/math&gt;

Denne kan vi løse med følgende &lt;tt&gt;main&lt;/tt&gt;-funksjon:

 int main(void)
 {
 	brok b1 = {3,1};
 	brok b2 = {2,5};
 	brok b3 = {2,1};
 	brok b4 = {5,2};
 	brok svar;
 
 	svar = Div(Add(b1, b2), Sub(b3, b4));
 	printf(&quot;%d/%d\n&quot;, svar.teller, svar.nevner);
 	return 0;
 }


Her definerer vi altså de fire &quot;underbrøkene&quot; hver for seg, og rekner dem ut ved å dividere resultatet av &lt;tt&gt;b1 + b2&lt;/tt&gt; med resultatet av &lt;tt&gt;b3 - b4&lt;/tt&gt;. Dette går an å gjøre såpass enkelt fordi &lt;tt&gt;Div&lt;/tt&gt; forventer to brøker, noe retuverdiene av &lt;tt&gt;Add&lt;/tt&gt; og &lt;tt&gt;Sub&lt;/tt&gt; er. Dermed trenger vi ikke lagre resultatene av disse operasjoner i mellomvariabler, vi kan gi dem til &lt;tt&gt;Div&lt;/tt&gt; med en gang. Vi får &lt;tt&gt;-34/5&lt;/tt&gt; som svar, noe som stemmer helt, og som er så forenklet som mulig. 


===Hele eksempelkoden===

Hele brøkprogrammet vårt ser slik ut:

 #include &lt;stdio.h&gt;
 
 /* Datastrukturen for brøker */
 typedef struct {
 	int teller;
 	int nevner;
 } brok;
 
 /* Funksjonsdeklarasjoner */
 brok Add(brok a, brok b);
 brok Sub(brok a, brok b);
 brok Mul(brok a, brok b);
 brok Div(brok a, brok b);
 int Fellesfaktor(int a, int b);
 brok Forenkle(brok a);
 
 /* Løs brøken (3 + 2/5) / (2 - 5/2) */
 int main(void)
 {
 	brok b1 = {3,1};
 	brok b2 = {2,5};
 	brok b3 = {2,1};
 	brok b4 = {5,2};
 	brok svar1;
 	brok svar2;
 
 	svar1 = Div(Add(b1, b2), Sub(b3, b4));	
 
 	printf(&quot;%d/%d\n&quot;, svar1.teller, svar1.nevner);
 	return 0;
 }
 
 /* Addér brøken a med brøken b og returner en brøk med svaret */
 brok Add(brok a, brok b)
 {
        brok resultat;
 
        resultat.teller = a.teller * b.nevner + b.teller * a.nevner;
        resultat.nevner = a.nevner * b.nevner;
        return Forenkle(resultat);
 }
 
 /* Subtraher brøken b fra brøken a */ 
 brok Sub(brok a, brok b)
 {
        brok resultat;
 
        resultat.teller = a.teller * b.nevner - b.teller * a.nevner;
        resultat.nevner = a.nevner * b.nevner;
        return Forenkle(resultat);
 }
 
 /* Multipliser brøken a med brøken b */
 brok Mul(brok a, brok b)
 {
        brok resultat;
 
        resultat.teller = a.teller * b.teller;
        resultat.nevner = a.nevner * b.nevner;
        return Forenkle(resultat);
 }
 
 /* Divider brøken a på brøken b */
 brok Div(brok a, brok b)
 {
        brok resultat;
 
        resultat.teller = a.teller * b.nevner;
        resultat.nevner = a.nevner * b.teller;
        return Forenkle(resultat);
 }
 
 /* Finn høyeste fellesfaktor av a og b */
 int Fellesfaktor(int a, int b)
 {
        int c;
 
        while (a != 0) {
                c = a;
                a = b % a;
                b = c;
        }
        return b;
 }
 
 /* Forenkle brøken a */
 brok Forenkle(brok a)
 {
        int fellesfaktor = Fellesfaktor(a.teller, a.nevner);
 
        a.teller = a.teller / fellesfaktor;
        a.nevner = a.nevner / fellesfaktor;
        return a;
 }</text>
      <sha1>9pkl9aqobjwwebjox78gmp1r7l9glcc</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>C/Vi begynner</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3295</id>
    <revision>
      <id>24791</id>
      <parentid>20111</parentid>
      <timestamp>2011-05-24T20:38:58Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Jaffe</username>
        <id>285</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="8434" xml:space="preserve">===Hva du trenger===

Før du kan starte å programmere i C må du ha en kompilator, og eventuelt en teksteditor. Kompilatoren er det programmet som tar en tekstfil med C-kildekode og gjør den om til et kjørbart program som datamaskinen forstår. 

For Windows-brukere anbefales brukervennlige [http://codeblocks.org code::blocks], som er både kompilator og teksteditor i en og samme pakke. 

Bruker du Linux har du som regel allerede en C-kompilator inne, nemlig GCC. Fyr opp konsollen og skriv inn &quot;gcc&quot; for å sjekke dette. Det du trenger i tillegg er en teksteditor med ''syntaks-farging'' (farging av forskjellige ord i kildekoden, så den blir lettere å lese). Her har du mye å velge i, og de fleste teksteditorer som Emacs, gedit, kate, osv. har dette. 

Mac-brukere kan laste ned Xcode fra Apples nettsider, som er en ypperlig teksteditor og kompilator for bl.a. C. Også Mac-brukere vil ha GCC installert fra før. 

===Eksempel: Hello World===

Det første vi skal ta for oss, er det klassiske eksempelet &quot;Hello, world!&quot;, eller &quot;Hallo verden&quot; på norsk. Det forventes ikke at du skal forstå noe av hvordan programmet fungerer -- vi skal gå gjennom det etter hvert.

 #include &lt;stdio.h&gt;
 
 int main()
 {
 	printf(&quot;Hallo, verden!\n&quot;);
 	return 0;
 }

Skriv dette inn i teksteditoren, lagre, og kompiler programmet. '''C-kildefiler skal alltid lagres med filendingen .c!''' 


===Kompilering===

Nå er kildekoden, altså selve &quot;oppskriften&quot; på programmet skrevet. Det neste steget er å gjøre denne om til et program som datamaskinen kan forstå og kjøre. Denne prosessen kalles å ''kompilere'' programmet. 

I Code::Blocks i Windows trenger du bare gå på Execute -&gt; Compile (eller trykke F9). Dette vil lage en ny .EXE-fil med samme navn som kildefilen. For å kjøre programmet, åpner du CMD, navigerer til stedet er du lagret kildefila (og der programmet ble lagret), og kjører programmet.

I Linux åpner du konsollen og navigerer deg til stedet der du lagret kildekoden, og skriver:

 gcc kildekode.c -o navn

GCC vil nå lage en ny fil som heter &lt;tt&gt;navn&lt;/tt&gt;. Du kan kjøre denne som et vanlig program:

 ./navn

I Mac kan du bruke Xcodes egne kompilator, men det anbefales at du eventuelt bruker Xcode som editor, og lagrer koden som en .C-fil, og kompilerer med GCC akkurat på samme måte som i Linux.

Dersom du kjører programmet i Windows, og ikke rett fra kommandolinja, vil du oppdage at vinduet lukkes. Dette er egentlig helt riktig; programmet er jo ferdig å kjøre. Men det kan være irriterende å måtte kjøre det fra kommandolinja, så i Windows kan du legge til følgende ''systemkommando'' som skal kjøres:

 system(&quot;pause&quot;);

Denne linja legger du til før &lt;tt&gt;return 0;&lt;/tt&gt;. 

I UNIX-lignende system kan du få en tilnærmet effekt ved å legge til denne linjen før &lt;tt&gt;return 0;&lt;/tt&gt;:

 getchar();

Det denne linjen gjør er enkelt forklart å vente til du har sendt et tegn til terminalen, etterfulgt av linjeskift (enter).

===Gjennomgang av &quot;Hello World&quot;===

Så, hva betyr denne koden da? En gjennomgang:

 #include &lt;stdio.h&gt;

Her sier vi til kompilatoren at vi vil inkludere filen &lt;tt&gt;stdio.h&lt;/tt&gt; i koden vår. stdio.h inneholder ''funksjonsdeklarasjoner'' for fundamentale ''funksjoner'' som &lt;tt&gt;printf&lt;/tt&gt; (les om den nedenfor). En funksjon kalles også en &quot;rutine&quot; eller &quot;prosedyre&quot; og er kort sagt en navngitt blokk med kode som kan sendes verdier til og ''kjøres''. Dette er en veldig enkel (og teknisk ukorrekt) beskrivelse. Vi kommer tilbake til funksjoner i funksjonskapittelet. Siden vi bruker &lt;tt&gt;printf&lt;/tt&gt;-funksjonen, må vi inkludere &lt;tt&gt;stdio.h&lt;/tt&gt;. Ellers vil ikke kompilatoren kjenne igjen ordet &lt;tt&gt;printf&lt;/tt&gt; som et gyldig navn. Merk at # foran include sier at det er et kompilatordirektiv, altså noe som har med hvordan kompilatoren skal håndtere koden.

 int main()

Her definerer vi en funksjon ved navn main. Vi skal ikke ta noe om funksjoner i detalj nå, men la oss si det slik at main er den funksjonen programmet alltid starter i, og må være med i programmet. 

De to klammene, { og }, definerer en programblokk. Alt mellom { og } regnes som del av &lt;tt&gt;main&lt;/tt&gt;-funksjonen. 

 printf(&quot;Hallo, verden!\n&quot;);
 return 0;

Disse to linjene kalles uttrykk, og er det vi bruker mest i C. I andre språk kaller man dem gjerne for kommandolinjer, setninger, eller lignende. I C skal alle uttrykk skilles fra hverandre ved hjelp av semikolon. Husk derfor alltid å skrive ; etter hvert uttrykk. Senere vil vi se at definisjonen av &quot;uttrykk&quot; ikke alltid er like rett frem, så det kommer steder hvor man ikke skal bruke ; men det ser du når den tid kommer.

La oss se på &lt;tt&gt;printf&lt;/tt&gt; først. Som sagt over er &lt;tt&gt;printf&lt;/tt&gt;, i likhet med &lt;tt&gt;main&lt;/tt&gt;, en funksjon. Denne funksjonen har vi ikke laget selv, men den er ''deklarert'' i stdio.h, som vi inkluderte i starten av programmet. I korte trekk, tar &lt;tt&gt;printf&lt;/tt&gt; en streng (serie med bokstaver), i vår kode &quot;Hallo, verden!\n&quot;, og viser den på skjermen. Men du la kanskje merke til &quot;\n&quot; på slutten av strengen? &quot;\n&quot; betyr &quot;new line&quot; og gjør at markøren på skjermen flyttes et ned til neste linje. Dette er nødvendig for at kommandolinja ikke skal komme rett etter &quot;Hallo verden&quot;, men på linja nedenfor.

Det siste uttrykket, &lt;tt&gt;return 0&lt;/tt&gt;, gjør at programmet avsluttes. Det avslutter &lt;tt&gt;main&lt;/tt&gt;-funksjonen, og returnerer verdien 0 til operativsystemet. Verdien 0 forteller operativsystemet at programmet avsluttet uten feil.

Dette var bare en gjennomgang av &quot;Hello world&quot;-programmet. For de fleste nybegynnere innen språket, vil det fortsatt være vanskelig å forstå det. Nå skal vi ta ting for oss på en roligere og mer systematisk måte.

===Grunnleggende syntaks===

C har en kraftfull syntaks (språkregler), som dessverre kan være litt vanskelig å sette seg inn i for nybegynnere. Man må ofte skrive en del tegn som man ikke trenger å skrive i andre språk. Dette gjør på en måte programmeringen vanskelig, spesielt for nybegynnere, men det lønner seg fordi koden som oftest blir lettere å lese og følge.

Det meste av koden man skriver, er uttrykk, altså det programmet skal utføre. Alle uttrykk må '''alltid''' slutte med semikolon for å markere slutten av det. I noen språk, er det nok å avslutte et uttrykk med linjeskift, men i C gjelder ikke dette -- det er kun semikolon som separerer uttrykkene. Det vil si at følgende måte å skrive uttrykkene i &quot;Hello world!&quot;-programmet over er lovlig:

 printf
 (&quot;Hallo verden!\n&quot;); return 0;

Selvsagt blir dette uryddig og ulogisk kode, da &lt;tt&gt;printf&lt;/tt&gt; blir delt opp over to linjer, og &lt;tt&gt;return&lt;/tt&gt;-uttrykket kommer på samme linje som &lt;tt&gt;printf&lt;/tt&gt;. Det er kun for å vise hvorfor semikolon er viktig å huske på; uten semikolon vet ikke kompilatoren hvor uttrykket slutter.  

En annen viktig del av syntaksen, er bruken av klammene { og } for å markere en ''programblokk''. En programblokk er en rekke uttrykk samlet. Dette er nødvendig i tilfeller der det er instruksjoner som krever flere uttrykk som argument. I slike tilfeller, må uttrykkene samles i en programblokk. 

Et annet tilfelle der man behøver programblokker, er ''funksjonskroppen'' til funksjoner. Dette ser du i &lt;tt&gt;main&lt;/tt&gt; i &quot;Hallo, verden!&quot;-eksempelet over. Det er i funksjonskroppen vi skriver uttrykkene en funksjon skal utføre. Men i funksjonskroppen, er det påkrevd at vi har med klammene -- selv om vi bare har ett uttrykk. Dette er altså funksjonskroppen til &lt;tt&gt;main&lt;/tt&gt;-funksjonen i &quot;Hallo, verden!&quot;-eksempelet over:

 {
 	printf(&quot;Hallo, verden!\n&quot;); 
 	return 0;
 }


Legg merke til at det er normalt å indentere (tabbe) koden i en programblokk ett hakk inn i forhold til klammene. Dette gjør koden mer luftig og ryddig å lese og forstå fordi man da får en tydelig markering av koden blokken.


===Kommentarer===

Å kommentere koden du skriver er lurt. Det gjør det lettere for andre, og deg selv, å forstå programmet, f.eks. hvis du senere skal fortsette på programmet og gjerne har glemt hvordan det fungerer. I C skriver man kommentarer slik:

 /* Dette er en kommentar */

Kommentarer kan også gå over flere linjer:

 /* Dette er en kommentarlinje.
 Og dette er en annen. */

Enkelte kompilatorer som GCC støtter såkalte &quot;single line&quot;-kommentarer. Disse skriver vi med følgende syntaks:

 printf(&quot;Hei.\n&quot;);  // Vi skriver &quot;Hei&quot; på skjermen.

{{forrige_neste|neste=Variabler}}</text>
      <sha1>dwsbq02aawsnt4uok17bdy590devg5r</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>C/Pekere</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3296</id>
    <revision>
      <id>16801</id>
      <parentid>14577</parentid>
      <timestamp>2008-12-03T11:33:14Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rokkitan</username>
        <id>949</id>
      </contributor>
      <comment>/* Syntax  på deklarering feil. Mellomrom var etter * i stedet for før. */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="13872" xml:space="preserve">I dette kapittelet skal vi se på noe av det som regnes som det &quot;vanskeligste&quot; i C; pekere. Som en effekt av det vil vi også for første gang se hvordan datatyper vi allerede har lært om i C relaterer til datamaskinens minne. 

Alle variabler vi definerer i C får avsatt en plass i minnet til maskinen når programmet kjører. Hvor stor plass variabelen opptar i minnet, spørs hvilken type den er av. En &lt;tt&gt;int&lt;/tt&gt; tar eksempelvis 4 bytes, mens en &lt;tt&gt;char&lt;/tt&gt; tar 1. Størrelsen av datastrukturer og tabeller avhenger av hvor mange felt strukturen har, og hvilken type de er av, eller hvor mange elementer tabellen har, og hvilken type de er av. Hver eneste byte i minnet har en egen ''adresse'', som er et nummer som brukes for å finne frem til hver byte. Variabler som er større enn én byte har alltid adressen til den første byten den opptar i minnet. I C kan man opprette variabler som, i stedet for data, holder adressen til en ''annen'' variabel. En slik variabel kalles en ''pekervariabel'' eller en ''peker'', fordi den &quot;peker&quot; til noe i minnet. Pekere brukes til å lese og skrive til/fra minnet direkte, uten å måtte referere til et spesielt variabelnavn på det som skal skrives til.

===Grunnleggende: definisjon og dereferering===

En pekervariabel defineres med følgende syntaks:

 datatype *navn;

Stjernen bak datatypen forteller at vi her definerer en ''pekervariabel'' som skal kunne peke til variabler av den datatypen, og ikke en vanlig variabel. For å definere en pekervariabel, &lt;tt&gt;p&lt;/tt&gt;, som av typen peker til &lt;tt&gt;int&lt;/tt&gt; gjør vi altså slik:

 int *p;

Nå kan vi gi &lt;tt&gt;p&lt;/tt&gt; en adresse. Det gjør vi også som når vi gir vanlige variabler en verdi, ved å bruke tilordningsoperatøren:

 p = adresse;

Om vi absolutt vil kan vi oppgi en spesifikk adresse som &lt;tt&gt;p&lt;/tt&gt; skal peke til. Det er dog en dårlig idé: når programmet startes blir det tildelt et minneområde av operativsystemet. Dersom en peker brukes utenfor det området, vil programmet terminere av sikkerhetsårsaker, for å hindre at programmet skriver til andre programmers minne. Dette gjør egentlig ikke noe, da det ikke er dette som er poenget med pekere (vi skal se på det snart.), men heller å peke dem til andre objekter i koden. For å gjøre dette må vi naturligvis finne adressen til det vi vil peke den til. Det gjør vi vha. adresseoperatøren; &lt;tt&gt;&amp;&lt;/tt&gt;. Dersom vi har en variabel, &lt;tt&gt;a&lt;/tt&gt;, vil &lt;tt&gt;&amp;a&lt;/tt&gt; returnere adressen dens.

 int a = 1234;
 int *p = &amp;a;

Her definerer vi variabelen &lt;tt&gt;a&lt;/tt&gt;, og gir den verdien 1234. Deretter oppretter vi pekervariabelen &lt;tt&gt;p&lt;/tt&gt;, av typen &lt;tt&gt;int&lt;/tt&gt;, og peker den til adressen til &lt;tt&gt;a&lt;/tt&gt;. Nå kan vi bruke pekeren til å lese og skrive til den adressen den peker til. For å gjøre det må vi bruke enda en ny operatør, ''derefereringsoperatøren'', &lt;tt&gt;*&lt;/tt&gt;. Det er viktig å skille mellom denne operatøren og stjernen i ''definisjonen'' av pekeren. &lt;tt&gt;*&lt;/tt&gt; tar en adresse, normalt i en peker, og returnerer det som ligger lagret i den adressen. &lt;tt&gt;*p&lt;/tt&gt; leser vi da som &quot;innholdet av adressen som p peker til&quot;. Følgende kode:

 int a = 1234;
 int *p = &amp;a;
 printf(&quot;%d\n&quot;, *p);

... vil printe 1234 på skjermen. &lt;tt&gt;p&lt;/tt&gt; gis adressen der &lt;tt&gt;a&lt;/tt&gt; ligger lagret i minnet -- &lt;tt&gt;p&lt;/tt&gt; peker til &lt;tt&gt;a&lt;/tt&gt;. Når &lt;tt&gt;p&lt;/tt&gt; derefereres med &lt;tt&gt;*&lt;/tt&gt;, vil vi da få innholdet av adressen som &lt;tt&gt;p&lt;/tt&gt; peker til, som er innholdet av &lt;tt&gt;a&lt;/tt&gt;: 1234. Forskjellen mellom &lt;tt&gt;p&lt;/tt&gt; og &lt;tt&gt;*p&lt;/tt&gt; er viktig:

 p    -  adressen den peker til
 *p   -  innholdet i adressen den peker til
 &amp;p   -  adressen til selve pekervariabelen

For å illustrere sammenhengen mellom det hele, kan vi se på et eksempelprogram som printer en del informasjon på skjermen:

 #include &lt;stdio.h&gt;
 
 int main(void)
 {
 	int a = 1234, *p = &amp;a;
 
 	printf(&quot;a inneholder %d\n&quot;, a);
 	printf(&quot;a ligger i adresse %u\n&quot;, &amp;a);
 	printf(&quot;p inneholder %u\n&quot;, p);
 	printf(&quot;Adressen som p peker til inneholder %d\n&quot;, *p);
 	printf(&quot;p ligger i adresse %u\n&quot;, &amp;p);
 	return 0;
 }

Dette gir omtrent følgende utskrift:

 a inneholder 1234
 a ligger i adresse 3220238128
 p inneholder 3220238128
 Adressen som p peker til inneholder 1234
 p ligger i adresse 3220238124

Her ser vi at &lt;tt&gt;a&lt;/tt&gt; inneholder 1234, og ligger i adresse 3220238128. Vi ser også at ''innholdet'' til pekervariabelen &lt;tt&gt;p&lt;/tt&gt;, men ikke adressen der den ligger i minnet, også er 3220238128. Når vi dereferer &lt;tt&gt;p&lt;/tt&gt;, altså ser på det som ligger i adressen som &lt;tt&gt;p&lt;/tt&gt; peker til, får vi også 1234, siden &lt;tt&gt;p&lt;/tt&gt; peker til samme adresse som adressen til &lt;tt&gt;a&lt;/tt&gt;. &lt;tt&gt;p&lt;/tt&gt; i seg selv ligger i adresse 3220238124. Disse adressene er dog ikke faste; de varierer fra hver gang du kjører programmet. Grunnen til at vi printer adressene med &lt;tt&gt;%u&lt;/tt&gt;-direktivet, er at adresser ikke kan holde negative verdier, og dermed må de printes som &lt;tt&gt;unsigned&lt;/tt&gt;. 

Vi kan også benytte tilordningsoperatøren på en dereferert peker:

 int a = 1234, *p = &amp;a;
 *p = 4321;
 printf(&quot;%d\n&quot;, a);

Her får vi 4321 printet på skjermen. Som før blir &lt;tt&gt;a&lt;/tt&gt; opprettet og satt til 1234, &lt;tt&gt;p&lt;/tt&gt; blir oprettet og satt til å peke til adressen til &lt;tt&gt;a&lt;/tt&gt;. Deretter blir innholdet av minneadressen som &lt;tt&gt;p&lt;/tt&gt; peker til, satt til 4321. Siden adressen som &lt;tt&gt;p&lt;/tt&gt; peker til er den samme som adressen til &lt;tt&gt;a&lt;/tt&gt;, blir også &lt;tt&gt;a&lt;/tt&gt; endret av dette. 

Pekere kan gis som argument til funksjoner, og returneres som returverdi av funksjoner. Spesielt førstnevnte er nyttig dersom vi vil omgå det faktum at C ''kopierer'' alle variabler (utenom tabeller), når de sendes som argument til funksjoner. Dersom vi vil at en funksjon skal kunne endre variabler den får som argumenter, kan vi benytte en peker:

 #include &lt;stdio.h&gt;
 
 void sett_null(int *var)
 {
 	*var = 0;
 	return;
 }
 
 int main(void)
 {
 	int a = 1234;
 	printf(&quot;a inneholder %d\n&quot;, a);
 	sett_null(&amp;a);
 	printf(&quot;a inneholder %d\n&quot;, a);
 	return 0;
 }

Her definerer vi funksjonen &lt;tt&gt;sett_null&lt;/tt&gt; som tar et argument -- en peker av typen &lt;tt&gt;int&lt;/tt&gt; -- og setter innholdet av det pekeren peker til, til 0. I &lt;tt&gt;main&lt;/tt&gt; definerer vi &lt;tt&gt;a&lt;/tt&gt; og gir den 1234, printer &lt;tt&gt;a&lt;/tt&gt;, og kaller &lt;tt&gt;sett_null&lt;/tt&gt; med adressen til &lt;tt&gt;a&lt;/tt&gt; som argument. Pekeren &lt;tt&gt;var&lt;/tt&gt; i &lt;tt&gt;sett_null&lt;/tt&gt; vil da peke til adressen til &lt;tt&gt;a&lt;/tt&gt;, og dermed kunne endre innholdet av &lt;tt&gt;a&lt;/tt&gt;, også utenfor &lt;tt&gt;main&lt;/tt&gt;. Dette ser vi effekten av når &lt;tt&gt;a&lt;/tt&gt; printes til slutt; &lt;tt&gt;a&lt;/tt&gt; er da satt til 0.

===Pekere og tabeller. Pekeraritmetikk===

Så langt virker kanskje pekere som en forvirrende måte å endre definerte variabler på, og en måte å gi funksjoner muligheten til å endre variabler i andre funksjoner. Nå skal vi se på pekere som en annen måte å behandle tabeller på, og samtidig vil vi se at tabeller og pekere har en sterk sammenheng. 

Vi kan tenke oss at vi definerer en tabell med 5 elementer av typen &lt;tt&gt;int&lt;/tt&gt; og initialiserer elementene:

 int tabell[5] = {2,4,6,8,10};

Det som egentlig skjer her, er at 5 variabler av typen &lt;tt&gt;int&lt;/tt&gt;, etter hverandre, gis plass i minnet, og en konstant pekervariabel (adressen i pekervariabelen kan ikke endres) med navnet &lt;tt&gt;tabell&lt;/tt&gt; opprettes. &lt;tt&gt;tabell&lt;/tt&gt; blir deretter gitt adressen til det første av de 5 elementene i minnet. Pekeren &lt;tt&gt;tabell&lt;/tt&gt; peker altså til starten av tabellen. Dette kan vi illustrere slik:

                           +----+----+----+----+----+
 const int* tabell        | 2  | 4  | 6  | 8  | 10 |
         |                 +----+----+----+----+----+
          -------------------^

&lt;tt&gt;tabell&lt;/tt&gt; inneholder altså adressen til det første elementet i tabellen. Når vi dereferer den, får vi naturlig nok 2:

 int tabell[5] = {2,4,6,8,10};
 printf(&quot;%d\n&quot;, *tabell);

Dette gir 2 som utskrift på skjermen. Vi kan også utføre aritmetiske operasjoner på pekere. Det gjør det mulig å peke til andre steder i minnet, ved å legge til og trekke verdier fra adressen i pekeren. Å utføre aritmetiske operasjoner er dog ikke rett frem, slik som med vanlige variabler. For å komme til det neste elementet i tabellen kan det jo f.eks. virke logisk å legge 4 til adressen i &lt;tt&gt;tabell&lt;/tt&gt;, i og med at det første elementet i tabellen er en &lt;tt&gt;int&lt;/tt&gt; som tar opp 4 bytes (og dermed fire adresser, siden hver adresse går til én byte.) Slik er det ikke; når kompilatoren ser et aritmetisk uttrykk der en pekervariabel er involvert, vil den se på typen til pekeren, og legge til ''størrelsen av x antall elementer'' og ikke x antall bytes. Uttrykket &lt;tt&gt;tabell + 1&lt;/tt&gt; vil da resultere i adressen i &lt;tt&gt;tabell&lt;/tt&gt; + 4, eller den fjerde adressen etter adressen i &lt;tt&gt;tabell&lt;/tt&gt;. Dette er fordi &lt;tt&gt;tabell&lt;/tt&gt; er av typen peker til &lt;tt&gt;int&lt;/tt&gt;. En &lt;tt&gt;int&lt;/tt&gt; er 4 bytes stor, og dermed vil ett element føre til at 4 blir lagt til adressen. På samme måte vil uttrykket &lt;tt&gt;tabell + 3&lt;/tt&gt; føre til adressen i &lt;tt&gt;tabell&lt;/tt&gt; + 12. For å dereferere det tredje elementet i tabellen gjør vi altså følgende:

 int tabell[5] = {2,4,6,8,10};
 printf(&quot;%d\n&quot;, *(tabell + 2));

Her må vi legge paranteser rundt det vi vil skal være pekeren som skal derefereres. Grunnen til det er at &lt;tt&gt;*&lt;/tt&gt; har høyere operatørprioritet enn &lt;tt&gt;+&lt;/tt&gt;, som gjør at derefereringen blir gjort ''før'' 2 blir lagt til adressen i &lt;tt&gt;tabell&lt;/tt&gt;. Adressen som til slutt blir dereferert med &lt;tt&gt;*&lt;/tt&gt; er summen av adressen i &lt;tt&gt;tabell&lt;/tt&gt; og størrelsen av to &lt;tt&gt;int&lt;/tt&gt;-elementer. Dermed får vi adressen til det tredje elementet, og når denne dereferes får vi tallet 6. Vi kan illustrere &lt;tt&gt;tabell + 2&lt;/tt&gt; slik:

                    +----+----+----+----+----+
  tabell + 2        | 2  | 4  | 6  | 8  | 10 |
     |              +----+----+----+----+----+
      --------------------------^

Siden tabellpekere er konstante, kan vi ikke endre adressen som ligger lagret i dem. Det er dog lett å løse, ved å definere en ny peker, og sette adressen i denne til den samme som er i tabellpekeren:

 int tabell[5] = {2,4,6,8,10};
 int* p;
 
 for (p = tabell; p &lt; tabell + 5; p++)
 	printf(&quot;%d\n&quot;, *p);

Her oppretter vi også en peker, &lt;tt&gt;p&lt;/tt&gt;. I initialiseringsdelen av &lt;tt&gt;for&lt;/tt&gt;-løkka setter vi den til å peke til adressen som &lt;tt&gt;tabell&lt;/tt&gt; peker til, som er adressen til det første elementet i tabellen. Merk at vi ikke bruker adresseoperatøren på &lt;tt&gt;tabell&lt;/tt&gt;, siden vi faktisk vil ha innholdet av den (adressen den peker til). Hadde vi hatt &lt;tt&gt;&amp;&lt;/tt&gt; foran, ville vi fått adressen til selve pekervariabelen &lt;tt&gt;tabell&lt;/tt&gt;. Løkka vil gå så lenge adressen i &lt;tt&gt;p&lt;/tt&gt; er mindre enn adressen i &lt;tt&gt;tabell&lt;/tt&gt; + størrelsen av 5 &lt;tt&gt;int&lt;/tt&gt;-elementer. Etter hver gjennomgang økes adressen i &lt;tt&gt;p&lt;/tt&gt; med størrelsen av et &lt;tt&gt;int&lt;/tt&gt;-element, altså 4, slik at den peker til neste element i tabellen. Om vi vil kan vi også bruke indekseringsoperatøren til det samme formålet:

 int tabell[5] = {2,4,6,8,10};
 int* p = tabell, i;
 
 for (i = 0; i &lt; 5; i++) 
 	printf(&quot;%d\n&quot;, p[i]);

Her ser vi at indekseringsoperatøren ikke har en direkte sammenheng med tabeller, den kan også brukes på «vanlige» pekere, for å referere til innholdet i en adresse:

 *(p + x);

og

 p[x];

... er likeverdige uttrykk.

I kapittelet om funksjoner så vi hvordan vi kan gi tabeller som argument til funksjoner. Da definerte vi funksjonen som noe slikt:

 void f(int tabell[]) { ... }

Vi oppgir altså ikke hvor stor tabellen er. Grunnen til det er at vi skal kunne gi tabeller av variabel størrelse til funksjoner. Når en funksjon kalles med en tabell som argument, blir tabellen ''aldri'' sendt til funksjonen. I stedet blir en peker til tabellen gitt. Med andre ord er følgende definisjon av funksjonen like gyldig, og kan brukes på akkurat samme måte:

 void f(int* tabell) { ... }

Nå bør det også gå litt opp for en hvorfor &lt;tt&gt;scanf&lt;/tt&gt; trenger adresseoperatøren, &lt;tt&gt;&amp;&lt;/tt&gt;, foran målvariabelen når det skal leses inn tall og bokstaver, og hvorfor man ikke trenger det når man skal lese inn strenger:

 char bokstav; 
 char streng[20];
 
 scanf(&quot;%c&quot;, &amp;bokstav);
 scanf(&quot;%s&quot;, streng);

Siden &lt;tt&gt;bokstav&lt;/tt&gt; er en variabel av typen &lt;tt&gt;char&lt;/tt&gt;, må &lt;tt&gt;scanf&lt;/tt&gt; vite ''hvor'', altså i hvilken adresse, den ligger. Bare variabelnavnet, uten adresseoperatøren foran, gir bare verdien den har når &lt;tt&gt;scanf&lt;/tt&gt; blir kalt. Det neste &lt;tt&gt;scanf&lt;/tt&gt;-uttrykket derimot, skal lese inn en streng. Siden &lt;tt&gt;streng&lt;/tt&gt; er en peker til en tabell av typen &lt;tt&gt;char&lt;/tt&gt;, trenger vi ikke oppgi noen adresse til &lt;tt&gt;scanf&lt;/tt&gt; -- pekeren i seg selv gir jo adressen til det første elementet av strengen.


===Pekere til datastrukturer===

Så og si alle datatyper kan defineres pekere til -- også egne datastrukturer. Dersom vi har en struktur, &lt;tt&gt;s&lt;/tt&gt;, definerer vi pekere av den slik:

 struct s* p;

Om vi har typedefinert &lt;tt&gt;struct s { ...}&lt;/tt&gt; til &lt;tt&gt;s&lt;/tt&gt; definerer vi pekere slik:

 s* p;

Nå kan &lt;tt&gt;p&lt;/tt&gt; gis adressen til en datastruktur:

 struct s { int a, b; };
 
 struct s test;
 struct s* p = &amp;test;

For å dereferere et felt i en struktur som en strukturpeker peker til, gjør vi følgende:

 (*p).a;

Grunnen til det er at medlemsoperatøren, &lt;tt&gt;.&lt;/tt&gt; har høyere prioritet enn derefereringsoperatøren. Dermed ville vi, om vi ikke hadde hatt paranteser rundt, prøvd å finne feltet &lt;tt&gt;a&lt;/tt&gt; i pekervariabelen, noe den ikke har. Ved å sette paranteser rundt derefereringsoperatøren, vil det skje først, og resultere i strukturobjektet som &lt;tt&gt;p&lt;/tt&gt; peker til, som deretter kan benyttes med medlemsoperatøren. Denne formen for dereferering av feltene til strukturpekere er såpass mye brukt at C har en enklere syntaks:

 p-&gt;a;

Pil-operatøren gjør akkurat det samme som uttrykket over, men med en enklere og mindre komplisert syntaks.</text>
      <sha1>sfaartg5cv5ncimakg0oeuj0tfr90ez</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:C</title>
    <ns>14</ns>
    <id>3297</id>
    <revision>
      <id>41032</id>
      <parentid>10270</parentid>
      <timestamp>2021-01-22T09:52:25Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Kat</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="32" xml:space="preserve">[[Kategori:Boksider etter emne]]</text>
      <sha1>pca5bv5f3dg21n6z4l507vnv39c8t07</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:84.208.93.4</title>
    <ns>3</ns>
    <id>3300</id>
    <revision>
      <id>10276</id>
      <timestamp>2007-08-18T12:18:55Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: == Velkommen == Takk for at du bidrar til Wikibøker... Husk på at Wikibøker ikke bare er en lenkesamling. ~~~~</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="271" xml:space="preserve">== Velkommen ==
Takk for at du bidrar til Wikibøker... Husk på at Wikibøker ikke bare er en lenkesamling. &amp;mdash; [[Bruker:H92|H92]] &lt;small&gt;([[Brukerdiskusjon:H92|d/t]] · [[Spesial:Contributions/H92|b/c]] · [[:w:Bruker:H92|no]])&lt;/small&gt; 18. aug 2007 kl. 14:18 (CEST)</text>
      <sha1>hmxagfujw0iwrdk8p9j2lx29a95419u</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Vegard~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>3302</id>
    <revision>
      <id>37531</id>
      <parentid>37136</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:57Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3821" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;[[Wikibøker:Velkommen|Velkommen!]]&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''[[Wikibøker:Velkommen|velkommen til Wikibøker]]''' på norsk. Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[Wikibøker:Stilmanual|Stilmanual]] &amp;ndash; hvordan artikler skal settes opp, språkføring og lignende.
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer.
*[[Wikibøker:Opphavsrett|Opphavsrett]], [[Wikibøker:Wikikette|Wikikette]], [[Wikibøker:Hva er Wikibøker|Hva er Wikibøker]] &amp;ndash; grunnleggende prinsipper for Wikibøker.
*[[Wikibøker:Spørsmål og svar]] &amp;ndash; ofte stilte spørsmål om Wikibøker.
*[[Wikibøker:Sandkasse]] &amp;ndash; side for testing og/eller tull.
*[[Wikibøker:Samfunnshuset]] &amp;ndash; forum for generelle spørsmål/problemstillinger angående Wikibøker.
Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibøker.
----
{|
|- valign=&quot;middle&quot;
|[[Bilde:Crystal Clear app internet.png|45px]]
|style=&quot;font-size:85%;&quot;|
'''English:''' If you do not understand or you cannot write in [[w:en:Norwegian language|Norwegian]], and you want to tell us something, please, visit the [[Wikibøker:Ambassade|Embassy]].&lt;br/&gt;
'''Deutsch:''' Wenn Sie [[w:de:Norwegische Sprache|Norwegisch]] nicht verstehen oder nicht schreiben können und Sie bei uns mitreden möchten, dann besuchen Sie bitte die [[Wikibøker:Ambassade|Botschaft]].&lt;br/&gt;
'''Español:''' Si no comprende o no sabe escribir en [[w:es:Idioma noruego|noruego]] y desea comunicarse con nosotros, por favor, acuda a la [[Wikibøker:Ambassade|Embajada]].
|}

&lt;/div&gt;

== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Vegard. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Vegard~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>92lb92aiquu31jq5ao3loyclb8d9jf3</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Sandkasse</title>
    <ns>10</ns>
    <id>3303</id>
    <revision>
      <id>10327</id>
      <parentid>10326</parentid>
      <timestamp>2007-08-19T12:34:40Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <minor />
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="523" xml:space="preserve">&lt;includeonly&gt;{{snarvei|WB:SA}}&lt;/includeonly&gt;
&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;text-align:center; width:500px;&quot;&gt;
&lt;h2&gt;&lt;includeonly&gt;Sandkassen&lt;/includeonly&gt;&lt;noinclude&gt;[[Wikibøker:Sandkasse|Sandkassen]]&lt;/noinclude&gt;&lt;/h2&gt;

I sandkassen er det fritt frem!!&lt;br&gt;(Det er også lov til å slette det andre har gjort!)

Sandkassen er en eksperimentside hvor man kan teste ut de forskjellige funksjonene i [[w:MediaWiki|MediaWiki]].

For å finne en oversikt over de fleste funksjonene, se [[Hjelp:Hvordan man redigerer en side]].
&lt;/div&gt;</text>
      <sha1>nmteva01uop4pj9p2lij0yso47br8ob</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Common.js</title>
    <ns>8</ns>
    <id>3304</id>
    <revision>
      <id>44179</id>
      <parentid>44178</parentid>
      <timestamp>2021-03-01T20:46:36Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ruslik0</username>
        <id>1982</id>
      </contributor>
      <comment>Loading correct script</comment>
      <model>javascript</model>
      <format>text/javascript</format>
      <text bytes="476" xml:space="preserve">/* All JavaScript i denne fila vil bli lastet for alle brukere på hver side. */

 // book name
 var wgBookName = mw.config.get('wgPageName').split(&quot;/&quot;, 1)[0] || mw.config.get('wgPageName');
 wgBookName = wgBookName.split(':', 2).join(&quot;:&quot;);
 
 /** Navbox
 * Description: Collapsible navigational boxes
 * Note: Interim solution.
 * Maintainer:
 */

mw.loader.load('//no.wikipedia.org'+mw.config.get('wgScript')+'?title=MediaWiki:Visskjul.js&amp;action=raw&amp;ctype=text/javascript');</text>
      <sha1>nzp72ufxi6kys2cre9teh1d9cjwzcgx</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Previousdiff</title>
    <ns>8</ns>
    <id>3305</id>
    <revision>
      <id>10348</id>
      <parentid>4967</parentid>
      <timestamp>2007-08-19T20:36:19Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: ← Gå til forrige diff</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="24" xml:space="preserve">← Gå til forrige diff</text>
      <sha1>94xwyy0hl8ljhuu0bxoqz536whs7w34</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Hemyrvol</title>
    <ns>3</ns>
    <id>3310</id>
    <revision>
      <id>10358</id>
      <timestamp>2007-08-20T19:00:44Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: {{subst:reg}}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1738" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;[[Wikibøker:Velkommen|Velkommen!]]&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''[[Wikibøker:Velkommen|velkommen til Wikibøker]]''' på norsk. Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[Wikibøker:Stilmanual|Stilmanual]] &amp;ndash; hvordan artikler skal settes opp, språkføring og lignende.
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer.
*[[Wikibøker:Opphavsrett|Opphavsrett]], [[Wikibøker:Wikikette|Wikikette]], [[Wikibøker:Hva er Wikibøker|Hva er Wikibøker]] &amp;ndash; grunnleggende prinsipper for Wikibøker.
*[[Wikibøker:Spørsmål og svar]] &amp;ndash; ofte stilte spørsmål om Wikibøker.
*[[Wikibøker:Sandkasse]] &amp;ndash; side for testing og/eller tull.
*[[Wikibøker:Samfunnshuset]] &amp;ndash; forum for generelle spørsmål/problemstillinger angående Wikibøker.
Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibøker.
----
{|
|- valign=&quot;middle&quot;
|[[Bilde:Crystal Clear app internet.png|45px]]
|style=&quot;font-size:85%;&quot;|
'''English:''' If you do not understand or you cannot write in [[w:en:Norwegian language|Norwegian]], and you want to tell us something, please, visit the [[Wikibøker:Ambassade|Embassy]].&lt;br/&gt;
'''Deutsch:''' Wenn Sie [[w:de:Norwegische Sprache|Norwegisch]] nicht verstehen oder nicht schreiben können und Sie bei uns mitreden möchten, dann besuchen Sie bitte die [[Wikibøker:Ambassade|Botschaft]].&lt;br/&gt;
'''Español:''' Si no comprende o no sabe escribir en [[w:es:Idioma noruego|noruego]] y desea comunicarse con nosotros, por favor, acuda a la [[Wikibøker:Ambassade|Embajada]].
|}

&lt;/div&gt;</text>
      <sha1>erb0orda9dtxgfy0ax0hbrpkg1e0kcm</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/IKT i undervisningen/Digital historiefortelling</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3311</id>
    <revision>
      <id>10366</id>
      <timestamp>2007-08-23T11:54:54Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>84.208.95.241</ip>
      </contributor>
      <comment>Ny side: Det finnes flere program som gjør det enkelt å lage digitale historier med lyd, bilde og video. I skolen er Photostory et populært program. Dere finner eksempeler på bruk [http://www.vc...</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="266" xml:space="preserve">Det finnes flere program som gjør det enkelt å lage digitale historier med lyd, bilde og video. I skolen er Photostory et populært program. Dere finner eksempeler på bruk [http://www.vct.no her]. Skriv inn Photostory i søkemotoren når du kommer til nettstedet.</text>
      <sha1>3j29x3cozwukhp6fdcllp0xhx37qkg0</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Peer Gynt (forkortet og modernisert versjon)/Første handling/Scene 1</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3312</id>
    <revision>
      <id>45216</id>
      <parentid>45215</parentid>
      <timestamp>2022-05-12T10:06:29Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>62.97.213.209</ip>
      </contributor>
      <comment>/* FØRSTE HANDLING: SCENE 1 */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="8844" xml:space="preserve">== FØRSTE HANDLING: SCENE 1 ==

(Peer går nedover stien en varm sommerdag. Mor Åse følger etter ham. Hun er rasende og roper og skjenner på ham.)

MOR ÅSE: Peer, du juger!

PEER: Nei, det gjør jeg ikke! Stemme på stripper Andy Candy

ÅSE: Nettopp. Så bann på at det er sant?

(Liten pause. Per stanser opp, blir taus og mister motet et øyeblikk. Så sier han:)

PEER: Hvorfor banne?

ÅSE: Hah! Du tør ikke. For det er bare jug alt sammen!

PEER: Det er sant - hvert evige ord!

ÅSE (foran ham): Skjems du ikke for mora di!? Først så reiser du til fjells i månedsvis, midt i den travleste onna. Og så kommer du hjem med istykkerrevne klær, uten gevær, uten villt. Og så juger du meg rett opp i fjeset og prøver å innbille meg de verste løgnene. - Du, forresten: hvor var det du sa du så den reinsdyrsbukken?

PEER: Vest for Besseggen.

ÅSE (ler spotsk): Åh, javel, ja!

PEER: Jeg hadde motvind, så han ikke kunne lukte meg. Der, innimellom noen oretrær drev han og grov etter lav.

ÅSE (som før): Ja riktig, ja!

PEER: Jeg holdt pusten, stod og lyttet, hørte det knirket i hovene hans. Jeg kunne så vidt skimte greinene på geviret. Så akte jeg meg forsiktig fram på magen mellom steinene, til jeg kom helt fram til dyret. Jeg lå gjemt i lyngen og tittet opp: For en stor og feit bukk. En sånn sværing av et reinsdyr har du aldri sett.

ÅSE: Nei, bevares!

PEER GYNT: (Bråsnur, så Åse skvetter). Det smalt! Bukken stupte bums i bakken. Men akkurat i det han falt og jeg satt på bukkeryggen, og grep ham i det venstre øre for å kjøre kniven inn i hodet på ham: Hei! da skrek han villt, den styggen. Plutselig stod han på alle fire og steilet slik at jeg mistet kniven. Han klemte fast beina mine med hornene og satte på på sprang, bortover Besseggen!

ÅSE (utbryter): Å Herre Gud!

PER: Har du sett den Besseggen noen gang? Den er halve milen lang. Kvass bortetter som en ljå, med bratte lier og skrenter på begge sider, så en ser rett ned i vannene, mer enn 800 meter under. Der bortover red bukken med meg oppå i vill gallopp!

ÅSE (svimmel): Å Gud trøste meg!

PEER GYNT: Og så satte bukken i et gigantisk byks gjennom luften og utfor dypet med oss begge.

(Åse vakler og griper etter en trestamme. Peer Gynt fortsetter.)

Bak oss var den svarte bergveggen, og under oss et bunnløst sluk. Først stupte vi gjennom et lag med tåke, og en flokk med måker, og nedover. Og så plask, traff vi vannflaten så det skummet rundt oss. Så lå vi der og plasket. Langt om lenge nådde vi land i nordenden av vannet. Bukken svømte. Jeg hang på. Og så for jeg hjem.

ÅSE: Men hva skjedde med bukken?

PEER GYNT: Å, han går der vel fremdeles. (Knipser i fingrene, svinger seg på hælen og tilføyer:) Kan du finne ham, så ta ham.

ÅSE: Og du har ikke knekket nakken, ikke begge lårene en gang? Ikke brukket ryggen? Å Herre Gud, takk og pris for et under! Ja du har fått en revne i buksa, men pytt. Hvem bryr seg vel om det, når det kunne gått så mye verre. (stanser plutselig, ser på ham med åpen munn og store øyne. Blir målløs en stund og utbryter:) Din faens reglesmed. Kors og kors som du kan lyve! Den historia der har jeg hørt før, da jeg var 20 år. Det var Gudbrand Glesne det skjedde med, ikke deg!

PEER: Men det skjedde med meg også. Sånt kan skje mer enn én gang.

ÅSE: Ja, en løgn kan endevendes. Det er det du har gjort! (gråtende.) Jeg skulle ønske jeg var død. Bønn og gråt biter ikke på ham. Peer, det er ikke håp for deg!

PEER: Kjære, vakre, lille mor, du har rett i alt du sier. Ikke vær lei deg ...

ÅSE: Ti stille! Hvordan kan jeg ikke være lei meg, som har et sånt svin til sønn? Meg, en stakkars hjelpeløs enke. Faren din ruinerte oss med sløsingen og festingen sin. Se på gården vår: Annenhvert vindu er tettet igjen med gamle tøystykker. Gjerdene har ramlet ned, dyrene står ute, åkrene blir ikke dyrket. Jeg må pantsette ting hver måned. Du skulle ha støttet meg. Men Gud hjelpe meg hvor lite nytte jeg har hatt av deg, din slask! Hjemme ligger du bare og roter i asken, du oppfører deg så villt ute at du skremmer jentene fra fest, og gjør meg til skam over alt. Sloss med de verste slynglene i sognet.

PEER (går fra henne): La meg være.

ÅSE (følger etter): Kan du nekte for at du var den største bråkmakeren i det store slagsmålet på Lunde nylig, der dere sloss som gale hunder? Var det ikke du som knekte armen på han der Aslak Smed, eller i hvertfall brekte den ene tommelen hans utav ledd?

PEER: Hvem har innbilt deg det?

ÅSE (hissig): Husmannskonen hørte hylene!

PEER GYNT (gnir albuen): Ja, men det var jeg som skrek.

ÅSE: Deg?

PEER: Ja, Mor. For det var jeg som fikk bank.

ÅSE: Hva for noe?

PEER: Han er sterk.

ÅSE: Hvem er sterk?

PEER: Han, Aslak, vel.

ÅSE: For en skam. Nå må jeg spytte. Den fyllebøtta! Han idioten! Har du fått juling av han? Jeg har måttet oppleve mye skammelig. Men dette er det verste. Samme om han er sterk: Må du være en svekling for det?

PEER: Uansett om det er jeg som gir juling eller det er jeg som blir jult opp, så får jeg skjenn! (ler.)

ÅSE: Hva? Løy du nå igjen?

PEER: Ja, denne gangen. Tørk tårene. (knytter den venstre hånden.) Se, med denne knipetangen holdt jeg smeden nedbøyd. Høyre hånden brukte jeg som slegge.

ÅSE: Å, din slosskjempe. Jeg kommer til å få hjerteinfarkt og dø en dag på grunn av deg!

PEER: Nei, mor. Jeg skal gjøre sånn at du blir skikkelig stolt av meg. Det fortjener du. Hele bygden skal se opp til deg. Bare vent til jeg får gjort noe virkelig stort!

ÅSE: Gid du bare hadde vært i stand til å lappe sammen hullet i buksa di!

PEER (iherdig): Jeg skal bli konge, keiser!

ÅSE: Der forsvant siste resten av vettet hans.

PEER: Jo jeg skal. Bare vent og se, mor!

ÅSE: Hold munn! Du er gal! Vent litt.. det er forresten sant at det kunne blitt noe av deg hvis du ikke bare drev med løgn og tull og tøys hver dag. Hæggstadjenta var forelsket i deg! Du hadde lett fått henne, hvis du bare hadde villet.

PEER: Tror du det?

ÅSE: Faren hennes hadde ikke klart å nekte henne. Han er sta og stri, den knarken, men Ingrid får viljen sin likevel til slutt. (begynner igjen å gråte). Akk, min Peer. En styrtrik jente. Odelsjente. Tenk, hvis du bare hadde villet, kunne du ha giftet deg med henne nå.

PEER (raskt): Kom, så går vi til Hæggstad og frir til henne.

ÅSE: Den frierveien er stengt!

PEER: Hvorfor det?

ÅSE: Sukk! Mens du var oppe i fjellet og red på reinsdyr, har Mads Moen forlovet seg med jenta.

PEER: Hva? Det kvinnfolkskremselet! Han - !

ÅSE: Bare glem det! Bryllupet skal stå i morgen.

PEER: Da må vi skynde oss. (Vil dra henne med seg.)

ÅSE: Slipp meg!

PEER: Slapp av! Først skal vi til bryllupsgården. Du er så klok. Du må snakke med faren til Ingrid for meg. Fortell ham at Mads Moen er en dust.

ÅSE: Slipp!

PEER: Og fortell ham så til slutt hva for en gutt jeg er.

ÅSE: Det kan du banne på! Jeg skal fortelle om all den djevelens ugagn du har gjort. Og jeg skal ikke holde munn før gamlingen sender hunden etter deg.

PEER: I så fall får jeg gå alene!

ÅSE: Ja, men jeg skal komme etter! De skal få vite hvem du er!

PEER: Da får du nok vente her.

ÅSE: Hva er det du skal nå?

PEER: Sette deg på på kvernhustaket. (Setter henne opp der. Åse skriker.)

ÅSE: Løft meg ned.

PEER: Ja, men hør på meg.

ÅSE: Sett meg ned med en eneste gang!

PEER: Husk nå på å sitte stille og ikke spark og spenn med beina. Ikke riv og rusk i steinene. For da kan du skli ned og ramle rett i elva.

ÅSE: Ditt dyr! Jeg skulle ønske du aldri var født!

PEER: Fy da, Mor!

ÅSE: Selv om du er voksen, skal jeg gi deg så mye juling ...

PEER: Ja, far vel da, kjære mor! Og husk på at du ikke spreller! (går)

ÅSE: Peer! Gud hjelpe meg, nå går han! Hei! Hør! Nei, der forsvinner han over jordet. (skrikende) Hjelp!

(To kjerringer med sekker på ryggen kommer nedover til kvernen.)

FØRSTE KJERRING: Hjelpe meg, Hvem er det som skriker?

ÅSE: Det er meg!

ANDRE KJERRING: Åse! Hva gjør du der oppe?

ÅSE: Hent en stige. Jeg vil ned! Den faens Peer!

ANDRE KJERRING: Sønnen din?

ÅSE: Nå kan dere fortelle at dere har sett hvordan han oppfører seg.

FØRSTE KJERRING: Det skal vi.

ÅSE: Men bare hjelp meg ned. Jeg vil rett til Hæggstad.

ANNEN KJERRING: Er han der?

FØRSTE KJERRING: Da får du hevn. Aslak smed kommer også til festen.

ÅSE (vrir hendene): Å, Gud hjelpe meg. Stakkars gutt. De kommer til å drepe han.

FØRSTE KJERRING: Den saken er ofte blitt diskutert. Trøst deg med at det som skjer, det skjer.

ANDRE KJERRING: Hun er fullstendig dement. (roper oppover). Eivind, Anders! Hei, kom hit!

EN MANNSSTEMME: Hva er i veien?

ANNEN KJERRING: Peer Gynt har løftet mora si opp på kvernetaket!</text>
      <sha1>qrls0rmct1domwdy3yur8k8yg32yxoz</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Peer Gynt (forkortet og modernisert versjon)/Første handling/Scene 2</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3313</id>
    <revision>
      <id>10992</id>
      <parentid>10612</parentid>
      <timestamp>2007-12-09T14:04:33Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ingvald Straume</username>
        <id>289</id>
      </contributor>
      <comment>/* FØRSTE HANDLING: SCENE 2 */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="4201" xml:space="preserve">== FØRSTE HANDLING: SCENE 2 ==
(En liten høyde med busker og lyng. Bygdeveien går bakenfor. Et gjerde skiller imellom.)

(Peer Gynt kommer gående langs en gangsti, går raskt bort mot gjerdet, stanser og ser ut, hvor utsikten åpner seg.)

PEER: Der ligger Hæggstad. Snart er jeg framme. (klatrer halvveis over gjerdet, så betenker han seg.) Jeg lurer på om Ingrid er alene hjemme. (skygger for øynene og ser bortover.) Nei, bryllupsgjestene strømmer på som mygg. Hm. Det er nok best at jeg snur. (trekker benet til seg igjen.) Folk er så fæle til å baksnakke og flire bak andres rygg. (Går et par skritt bort fra gjernet og begynner tankefraværende å plukke på blader.) Å, hvis bare jeg hadde hatt noe sterkt å drikke nå. Hvis jeg kunne snike meg forbi usett. Eller bare ingen kjente meg! - Noe skikkelig sterkt, så blir det ikke så fælt når de ler av meg. (Ser seg plutselig forskremt rundt. Så gjemmer han seg mellom buskene. Noen bryllupsgjester går forbi nedover mot bryllupsgården.)

EN MANN (tydeligvis midt i en samtale): Faren var alkoholisert, og moren er svakelig.

EN KONE: Ja, da er det ikke noe rart at gutten blir ubrukelig.

(Folkene går videre, Litt etter kommer Peer Gynt fram. Han er skamrød i ansiktet og kikker etter dem.)

PEER (forsiktig): Var det meg de snakket om? (Trekker tvungent på skuldrene.) Å, la dem snakke! Jeg bryr meg ikke. (kaster seg ned i lyngbakken, ligger lenge på ryggen med hendene under hodet og stirrer opp i luften.) For en rar sky. Den ser ut som en hest. Og der rir det ei heks på en sopelime etter. (Ler stille for seg selv). Det er mor! Hun skjeller og skriker: Ditt dyr. Hei du, Peer Gynt! (Litt etter litt lukker han øynene.) Ja, nå er hun redd. Peer rir først på hesten sin, med et stort følge. Peer rir tvers over havet gjennom luften. De kongelige representantene står på stranden og venter på ham, og hilser med respekt der han kommer ridende. Den engelske keisereren løfter på kronen og sier ...

ASLAK SMED (til noen andre, i det de går forbi bak gjerdet): Nei se der har vi Peer, det fyllesvinet!

PEER (farer halvt i været): Hva, Keiser - !

ASLAK SMED (lener seg til gjerdet og småflirer): Opp med deg, gutten min!

PEER: Hva i helvete! Smeden! (springer opp) Hva er det du vil?

ASLAK SMED (til de andre): Han er fortsatt fyllesjuk etter festen på Lunde.

PEER: Bare la meg være i fred, okey?

ASLAK SMED: Jeg skal det, ja. Men fortell: Hvor ble det av deg i sommer? Borte i seks uker. Ble du bergtatt av trollene, hæ?

PEER: Jeg har gjort magiske ting, Aslak!

ASLAK SMED (blunker til de andre): Fortell oss om det, Peer!

PEER: Det har ikke dere noe med!

ASLAK SMED (etter en pause): Du skal vel til Hæggstad?

PEER: Nei.

ASLAK SMED: Det var en stund de sa at jenta derborte var glad i deg.

PEER: Din svarte kråke -!

ASLAK SMED (viker litt): Ro deg ned, Peer! Har Ingrid vraket deg, så fins jo flere. Tenk: Sønnen til Jon Gynt! (de andre later som de drikker brennevin og håner på denne måten Peer ved å minne ham på at faren var alkoholiker.) Bli med til gården. Det kommer både småjenter og gamle enker dit.

PEER: Til Helvet...

ASLAK SMED: Du finner nok en som vil ha deg! God kveld! Jeg skal hilse til bruden fra deg!

(De går sin vei, mens de ler og hvisker.)

PEER (ser etter dem en stund, gjør så et kast og snur seg halvt rundt): For meg kan Ingrid på Hæggstad gifte seg med hvem hun vil. Jeg bryr meg ikke! (ser nedover klærne sine.) Buksa er revnet. Fillet og fæl. Den som hadde noe nytt å skifte på seg. (stamper i bakken. Ser seg brått rundt.) Hva var det? Hvem er det som flirer der bak? Hm, jeg syntes jeg hørte .. Nei, det var nok ingen. Jeg vil hjem til mor. (Begynner å gå oppover, men stanser igjen og lytter mot bryllupsgården.) De spiller til dans. (stirrer og lytter; går skrittvis nedover; Øynene lyser; han gnir hendene nedover lårene.) Som det myldrer av jenter! Syv-åtte per mann. Jeg må ned dit. Men mor, som sitter på kvernetaket. (øynene dras nedover igjen, han hopper og ler.) De danser halling. Så bra det låter! Og så alle de jentene. Jeg må søren meg ned dit. (setter med et sprang over gjerdet og nedover veien.)</text>
      <sha1>5ou34ur8yqx012bexzg7d17i3dxxwa4</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Filehist-deleteone</title>
    <ns>8</ns>
    <id>3315</id>
    <revision>
      <id>10402</id>
      <timestamp>2007-08-25T15:35:15Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: slett denne</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="11" xml:space="preserve">slett denne</text>
      <sha1>5h0g75hpevb328y6l62skllak2syvtq</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Filehist-datetime</title>
    <ns>8</ns>
    <id>3316</id>
    <revision>
      <id>10403</id>
      <timestamp>2007-08-25T15:35:26Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: Dato/Tid</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="8" xml:space="preserve">Dato/Tid</text>
      <sha1>i9143h1sjq5xouk2ciruh6vwr108fbe</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Filehist-current</title>
    <ns>8</ns>
    <id>3317</id>
    <revision>
      <id>10404</id>
      <timestamp>2007-08-25T15:35:31Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: nå</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3" xml:space="preserve">nå</text>
      <sha1>q2wdmjn7lr4vyamot9ulkj9ndntp1wu</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Filehist-help</title>
    <ns>8</ns>
    <id>3320</id>
    <revision>
      <id>10407</id>
      <timestamp>2007-08-25T15:36:20Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: Klikk på en dato/tid for å se filen slik den var på det tidspunktet.</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="71" xml:space="preserve">Klikk på en dato/tid for å se filen slik den var på det tidspunktet.</text>
      <sha1>oltfnoqn5w3f986co1vi1c652u2g0s4</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Filehist-revert</title>
    <ns>8</ns>
    <id>3321</id>
    <revision>
      <id>10408</id>
      <timestamp>2007-08-25T15:36:23Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: gjenopprett</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="11" xml:space="preserve">gjenopprett</text>
      <sha1>5ipvlc6f2t47s4urahisakzhy7pal4x</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Filehist-deleteall</title>
    <ns>8</ns>
    <id>3324</id>
    <revision>
      <id>10411</id>
      <timestamp>2007-08-25T15:36:55Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: slett alle</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="10" xml:space="preserve">slett alle</text>
      <sha1>6q51l2leb5qo504jva6ld5px4vboqlg</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Filehist-comment</title>
    <ns>8</ns>
    <id>3325</id>
    <revision>
      <id>10412</id>
      <timestamp>2007-08-25T15:40:42Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: Forklaring</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="10" xml:space="preserve">Forklaring</text>
      <sha1>qxoh73a2nau25xxlhvf9otgcp6gj68x</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Filecopyerror</title>
    <ns>8</ns>
    <id>3326</id>
    <revision>
      <id>10413</id>
      <parentid>4659</parentid>
      <timestamp>2007-08-25T15:40:46Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: Kunne ikke kopiere filen &quot;$1&quot; til &quot;$2&quot;.</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="39" xml:space="preserve">Kunne ikke kopiere filen &quot;$1&quot; til &quot;$2&quot;.</text>
      <sha1>ai4evzgtpzkofnre4yb4hzrmawlhycc</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Edit-externally</title>
    <ns>8</ns>
    <id>3327</id>
    <revision>
      <id>10414</id>
      <timestamp>2007-08-25T15:40:50Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: Rediger denne filen med en ekstern applikasjon</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="46" xml:space="preserve">Rediger denne filen med en ekstern applikasjon</text>
      <sha1>hre1yx8fbsz8bqtmvybs4k2w6cup3o6</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Linkstoimage</title>
    <ns>8</ns>
    <id>3328</id>
    <revision>
      <id>10415</id>
      <parentid>4800</parentid>
      <timestamp>2007-08-25T15:43:05Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: Følgende sider har lenker til denne filen:</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="43" xml:space="preserve">Følgende sider har lenker til denne filen:</text>
      <sha1>k4gs0xwsp8vz25zeve8tmsslp9a07sx</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Renetee</title>
    <ns>3</ns>
    <id>3330</id>
    <revision>
      <id>10417</id>
      <timestamp>2007-08-25T19:31:48Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: {{subst:reg}}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1738" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;[[Wikibøker:Velkommen|Velkommen!]]&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''[[Wikibøker:Velkommen|velkommen til Wikibøker]]''' på norsk. Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[Wikibøker:Stilmanual|Stilmanual]] &amp;ndash; hvordan artikler skal settes opp, språkføring og lignende.
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer.
*[[Wikibøker:Opphavsrett|Opphavsrett]], [[Wikibøker:Wikikette|Wikikette]], [[Wikibøker:Hva er Wikibøker|Hva er Wikibøker]] &amp;ndash; grunnleggende prinsipper for Wikibøker.
*[[Wikibøker:Spørsmål og svar]] &amp;ndash; ofte stilte spørsmål om Wikibøker.
*[[Wikibøker:Sandkasse]] &amp;ndash; side for testing og/eller tull.
*[[Wikibøker:Samfunnshuset]] &amp;ndash; forum for generelle spørsmål/problemstillinger angående Wikibøker.
Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibøker.
----
{|
|- valign=&quot;middle&quot;
|[[Bilde:Crystal Clear app internet.png|45px]]
|style=&quot;font-size:85%;&quot;|
'''English:''' If you do not understand or you cannot write in [[w:en:Norwegian language|Norwegian]], and you want to tell us something, please, visit the [[Wikibøker:Ambassade|Embassy]].&lt;br/&gt;
'''Deutsch:''' Wenn Sie [[w:de:Norwegische Sprache|Norwegisch]] nicht verstehen oder nicht schreiben können und Sie bei uns mitreden möchten, dann besuchen Sie bitte die [[Wikibøker:Ambassade|Botschaft]].&lt;br/&gt;
'''Español:''' Si no comprende o no sabe escribir en [[w:es:Idioma noruego|noruego]] y desea comunicarse con nosotros, por favor, acuda a la [[Wikibøker:Ambassade|Embajada]].
|}

&lt;/div&gt;</text>
      <sha1>erb0orda9dtxgfy0ax0hbrpkg1e0kcm</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:8ilbo~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>3331</id>
    <revision>
      <id>37166</id>
      <parentid>37158</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:14Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3819" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;[[Wikibøker:Velkommen|Velkommen!]]&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''[[Wikibøker:Velkommen|velkommen til Wikibøker]]''' på norsk. Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[Wikibøker:Stilmanual|Stilmanual]] &amp;ndash; hvordan artikler skal settes opp, språkføring og lignende.
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer.
*[[Wikibøker:Opphavsrett|Opphavsrett]], [[Wikibøker:Wikikette|Wikikette]], [[Wikibøker:Hva er Wikibøker|Hva er Wikibøker]] &amp;ndash; grunnleggende prinsipper for Wikibøker.
*[[Wikibøker:Spørsmål og svar]] &amp;ndash; ofte stilte spørsmål om Wikibøker.
*[[Wikibøker:Sandkasse]] &amp;ndash; side for testing og/eller tull.
*[[Wikibøker:Samfunnshuset]] &amp;ndash; forum for generelle spørsmål/problemstillinger angående Wikibøker.
Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibøker.
----
{|
|- valign=&quot;middle&quot;
|[[Bilde:Crystal Clear app internet.png|45px]]
|style=&quot;font-size:85%;&quot;|
'''English:''' If you do not understand or you cannot write in [[w:en:Norwegian language|Norwegian]], and you want to tell us something, please, visit the [[Wikibøker:Ambassade|Embassy]].&lt;br/&gt;
'''Deutsch:''' Wenn Sie [[w:de:Norwegische Sprache|Norwegisch]] nicht verstehen oder nicht schreiben können und Sie bei uns mitreden möchten, dann besuchen Sie bitte die [[Wikibøker:Ambassade|Botschaft]].&lt;br/&gt;
'''Español:''' Si no comprende o no sabe escribir en [[w:es:Idioma noruego|noruego]] y desea comunicarse con nosotros, por favor, acuda a la [[Wikibøker:Ambassade|Embajada]].
|}

&lt;/div&gt;

== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called 8ilbo. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name 8ilbo~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>gv13yej00mvxa6twqrszgs7y8gdve6y</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Bebilben</title>
    <ns>3</ns>
    <id>3332</id>
    <revision>
      <id>10419</id>
      <timestamp>2007-08-25T19:31:49Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: {{subst:reg}}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1738" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;[[Wikibøker:Velkommen|Velkommen!]]&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''[[Wikibøker:Velkommen|velkommen til Wikibøker]]''' på norsk. Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[Wikibøker:Stilmanual|Stilmanual]] &amp;ndash; hvordan artikler skal settes opp, språkføring og lignende.
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer.
*[[Wikibøker:Opphavsrett|Opphavsrett]], [[Wikibøker:Wikikette|Wikikette]], [[Wikibøker:Hva er Wikibøker|Hva er Wikibøker]] &amp;ndash; grunnleggende prinsipper for Wikibøker.
*[[Wikibøker:Spørsmål og svar]] &amp;ndash; ofte stilte spørsmål om Wikibøker.
*[[Wikibøker:Sandkasse]] &amp;ndash; side for testing og/eller tull.
*[[Wikibøker:Samfunnshuset]] &amp;ndash; forum for generelle spørsmål/problemstillinger angående Wikibøker.
Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibøker.
----
{|
|- valign=&quot;middle&quot;
|[[Bilde:Crystal Clear app internet.png|45px]]
|style=&quot;font-size:85%;&quot;|
'''English:''' If you do not understand or you cannot write in [[w:en:Norwegian language|Norwegian]], and you want to tell us something, please, visit the [[Wikibøker:Ambassade|Embassy]].&lt;br/&gt;
'''Deutsch:''' Wenn Sie [[w:de:Norwegische Sprache|Norwegisch]] nicht verstehen oder nicht schreiben können und Sie bei uns mitreden möchten, dann besuchen Sie bitte die [[Wikibøker:Ambassade|Botschaft]].&lt;br/&gt;
'''Español:''' Si no comprende o no sabe escribir en [[w:es:Idioma noruego|noruego]] y desea comunicarse con nosotros, por favor, acuda a la [[Wikibøker:Ambassade|Embajada]].
|}

&lt;/div&gt;</text>
      <sha1>erb0orda9dtxgfy0ax0hbrpkg1e0kcm</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Honigstock</title>
    <ns>3</ns>
    <id>3333</id>
    <revision>
      <id>10420</id>
      <timestamp>2007-08-25T19:31:50Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: {{subst:reg}}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1738" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;[[Wikibøker:Velkommen|Velkommen!]]&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''[[Wikibøker:Velkommen|velkommen til Wikibøker]]''' på norsk. Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[Wikibøker:Stilmanual|Stilmanual]] &amp;ndash; hvordan artikler skal settes opp, språkføring og lignende.
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer.
*[[Wikibøker:Opphavsrett|Opphavsrett]], [[Wikibøker:Wikikette|Wikikette]], [[Wikibøker:Hva er Wikibøker|Hva er Wikibøker]] &amp;ndash; grunnleggende prinsipper for Wikibøker.
*[[Wikibøker:Spørsmål og svar]] &amp;ndash; ofte stilte spørsmål om Wikibøker.
*[[Wikibøker:Sandkasse]] &amp;ndash; side for testing og/eller tull.
*[[Wikibøker:Samfunnshuset]] &amp;ndash; forum for generelle spørsmål/problemstillinger angående Wikibøker.
Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibøker.
----
{|
|- valign=&quot;middle&quot;
|[[Bilde:Crystal Clear app internet.png|45px]]
|style=&quot;font-size:85%;&quot;|
'''English:''' If you do not understand or you cannot write in [[w:en:Norwegian language|Norwegian]], and you want to tell us something, please, visit the [[Wikibøker:Ambassade|Embassy]].&lt;br/&gt;
'''Deutsch:''' Wenn Sie [[w:de:Norwegische Sprache|Norwegisch]] nicht verstehen oder nicht schreiben können und Sie bei uns mitreden möchten, dann besuchen Sie bitte die [[Wikibøker:Ambassade|Botschaft]].&lt;br/&gt;
'''Español:''' Si no comprende o no sabe escribir en [[w:es:Idioma noruego|noruego]] y desea comunicarse con nosotros, por favor, acuda a la [[Wikibøker:Ambassade|Embajada]].
|}

&lt;/div&gt;</text>
      <sha1>erb0orda9dtxgfy0ax0hbrpkg1e0kcm</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Jone~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>3334</id>
    <revision>
      <id>37429</id>
      <parentid>36908</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:39Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3817" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;[[Wikibøker:Velkommen|Velkommen!]]&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''[[Wikibøker:Velkommen|velkommen til Wikibøker]]''' på norsk. Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[Wikibøker:Stilmanual|Stilmanual]] &amp;ndash; hvordan artikler skal settes opp, språkføring og lignende.
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer.
*[[Wikibøker:Opphavsrett|Opphavsrett]], [[Wikibøker:Wikikette|Wikikette]], [[Wikibøker:Hva er Wikibøker|Hva er Wikibøker]] &amp;ndash; grunnleggende prinsipper for Wikibøker.
*[[Wikibøker:Spørsmål og svar]] &amp;ndash; ofte stilte spørsmål om Wikibøker.
*[[Wikibøker:Sandkasse]] &amp;ndash; side for testing og/eller tull.
*[[Wikibøker:Samfunnshuset]] &amp;ndash; forum for generelle spørsmål/problemstillinger angående Wikibøker.
Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibøker.
----
{|
|- valign=&quot;middle&quot;
|[[Bilde:Crystal Clear app internet.png|45px]]
|style=&quot;font-size:85%;&quot;|
'''English:''' If you do not understand or you cannot write in [[w:en:Norwegian language|Norwegian]], and you want to tell us something, please, visit the [[Wikibøker:Ambassade|Embassy]].&lt;br/&gt;
'''Deutsch:''' Wenn Sie [[w:de:Norwegische Sprache|Norwegisch]] nicht verstehen oder nicht schreiben können und Sie bei uns mitreden möchten, dann besuchen Sie bitte die [[Wikibøker:Ambassade|Botschaft]].&lt;br/&gt;
'''Español:''' Si no comprende o no sabe escribir en [[w:es:Idioma noruego|noruego]] y desea comunicarse con nosotros, por favor, acuda a la [[Wikibøker:Ambassade|Embajada]].
|}

&lt;/div&gt;

== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Jone. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Jone~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>0xtt731i2onnwuntziymoci6sd224ho</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Astato</title>
    <ns>3</ns>
    <id>3335</id>
    <revision>
      <id>10422</id>
      <timestamp>2007-08-25T19:41:37Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: {{subst:reg}}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1738" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;[[Wikibøker:Velkommen|Velkommen!]]&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''[[Wikibøker:Velkommen|velkommen til Wikibøker]]''' på norsk. Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[Wikibøker:Stilmanual|Stilmanual]] &amp;ndash; hvordan artikler skal settes opp, språkføring og lignende.
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer.
*[[Wikibøker:Opphavsrett|Opphavsrett]], [[Wikibøker:Wikikette|Wikikette]], [[Wikibøker:Hva er Wikibøker|Hva er Wikibøker]] &amp;ndash; grunnleggende prinsipper for Wikibøker.
*[[Wikibøker:Spørsmål og svar]] &amp;ndash; ofte stilte spørsmål om Wikibøker.
*[[Wikibøker:Sandkasse]] &amp;ndash; side for testing og/eller tull.
*[[Wikibøker:Samfunnshuset]] &amp;ndash; forum for generelle spørsmål/problemstillinger angående Wikibøker.
Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibøker.
----
{|
|- valign=&quot;middle&quot;
|[[Bilde:Crystal Clear app internet.png|45px]]
|style=&quot;font-size:85%;&quot;|
'''English:''' If you do not understand or you cannot write in [[w:en:Norwegian language|Norwegian]], and you want to tell us something, please, visit the [[Wikibøker:Ambassade|Embassy]].&lt;br/&gt;
'''Deutsch:''' Wenn Sie [[w:de:Norwegische Sprache|Norwegisch]] nicht verstehen oder nicht schreiben können und Sie bei uns mitreden möchten, dann besuchen Sie bitte die [[Wikibøker:Ambassade|Botschaft]].&lt;br/&gt;
'''Español:''' Si no comprende o no sabe escribir en [[w:es:Idioma noruego|noruego]] y desea comunicarse con nosotros, por favor, acuda a la [[Wikibøker:Ambassade|Embajada]].
|}

&lt;/div&gt;</text>
      <sha1>erb0orda9dtxgfy0ax0hbrpkg1e0kcm</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:BrGr</title>
    <ns>3</ns>
    <id>3336</id>
    <revision>
      <id>10423</id>
      <timestamp>2007-08-25T19:41:37Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: {{subst:reg}}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1738" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;[[Wikibøker:Velkommen|Velkommen!]]&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''[[Wikibøker:Velkommen|velkommen til Wikibøker]]''' på norsk. Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[Wikibøker:Stilmanual|Stilmanual]] &amp;ndash; hvordan artikler skal settes opp, språkføring og lignende.
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer.
*[[Wikibøker:Opphavsrett|Opphavsrett]], [[Wikibøker:Wikikette|Wikikette]], [[Wikibøker:Hva er Wikibøker|Hva er Wikibøker]] &amp;ndash; grunnleggende prinsipper for Wikibøker.
*[[Wikibøker:Spørsmål og svar]] &amp;ndash; ofte stilte spørsmål om Wikibøker.
*[[Wikibøker:Sandkasse]] &amp;ndash; side for testing og/eller tull.
*[[Wikibøker:Samfunnshuset]] &amp;ndash; forum for generelle spørsmål/problemstillinger angående Wikibøker.
Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibøker.
----
{|
|- valign=&quot;middle&quot;
|[[Bilde:Crystal Clear app internet.png|45px]]
|style=&quot;font-size:85%;&quot;|
'''English:''' If you do not understand or you cannot write in [[w:en:Norwegian language|Norwegian]], and you want to tell us something, please, visit the [[Wikibøker:Ambassade|Embassy]].&lt;br/&gt;
'''Deutsch:''' Wenn Sie [[w:de:Norwegische Sprache|Norwegisch]] nicht verstehen oder nicht schreiben können und Sie bei uns mitreden möchten, dann besuchen Sie bitte die [[Wikibøker:Ambassade|Botschaft]].&lt;br/&gt;
'''Español:''' Si no comprende o no sabe escribir en [[w:es:Idioma noruego|noruego]] y desea comunicarse con nosotros, por favor, acuda a la [[Wikibøker:Ambassade|Embajada]].
|}

&lt;/div&gt;</text>
      <sha1>erb0orda9dtxgfy0ax0hbrpkg1e0kcm</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Tall</title>
    <ns>10</ns>
    <id>3337</id>
    <revision>
      <id>10441</id>
      <timestamp>2007-08-26T08:05:23Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: {{#switch:{{lcfirst:{{{1}}}}} |1={{#ifeq:{{{2}}}|caps|Én|én}} |2={{#ifeq:{{{2}}}|caps|To|to}} |3={{#ifeq:{{{2}}}|caps|Tre|tre}} |4={{#ifeq:{{{2}}}|caps|Fire|fire}} |5={{#ifeq:{{{2}}}|caps...</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="567" xml:space="preserve">{{#switch:{{lcfirst:{{{1}}}}}
|1={{#ifeq:{{{2}}}|caps|Én|én}}
|2={{#ifeq:{{{2}}}|caps|To|to}}
|3={{#ifeq:{{{2}}}|caps|Tre|tre}}
|4={{#ifeq:{{{2}}}|caps|Fire|fire}}
|5={{#ifeq:{{{2}}}|caps|Fem|fem}}
|6={{#ifeq:{{{2}}}|caps|Seks|seks}}
|7={{#ifeq:{{{2}}}|caps|Syv|syv}}
|8={{#ifeq:{{{2}}}|caps|Åtte|åtte}}
|9={{#ifeq:{{{2}}}|caps|Ni|ni}}
|10={{#ifeq:{{{2}}}|caps|Ti|ti}}
|11={{#ifeq:{{{2}}}|caps|Elleve|elleve}}
|12={{#ifeq:{{{2}}}|caps|Tolv|tolv}}
|en=1
|én=1
|to=2
|tre=3
|fire=4
|fem=5
|seks=6
|syv=7
|sju=7
|åtte=8
|ni=9
|ti=10
|elleve=11
|tolv=12
|{{{1}}}
}}</text>
      <sha1>hs6pkqvzo0nzb37oad4p4qd2s3d9bej</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Torarnepedersen~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>3338</id>
    <revision>
      <id>37494</id>
      <parentid>37127</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:51Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3839" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;[[Wikibøker:Velkommen|Velkommen!]]&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''[[Wikibøker:Velkommen|velkommen til Wikibøker]]''' på norsk. Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[Wikibøker:Stilmanual|Stilmanual]] &amp;ndash; hvordan artikler skal settes opp, språkføring og lignende.
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer.
*[[Wikibøker:Opphavsrett|Opphavsrett]], [[Wikibøker:Wikikette|Wikikette]], [[Wikibøker:Hva er Wikibøker|Hva er Wikibøker]] &amp;ndash; grunnleggende prinsipper for Wikibøker.
*[[Wikibøker:Spørsmål og svar]] &amp;ndash; ofte stilte spørsmål om Wikibøker.
*[[Wikibøker:Sandkasse]] &amp;ndash; side for testing og/eller tull.
*[[Wikibøker:Samfunnshuset]] &amp;ndash; forum for generelle spørsmål/problemstillinger angående Wikibøker.
Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibøker.
----
{|
|- valign=&quot;middle&quot;
|[[Bilde:Crystal Clear app internet.png|45px]]
|style=&quot;font-size:85%;&quot;|
'''English:''' If you do not understand or you cannot write in [[w:en:Norwegian language|Norwegian]], and you want to tell us something, please, visit the [[Wikibøker:Ambassade|Embassy]].&lt;br/&gt;
'''Deutsch:''' Wenn Sie [[w:de:Norwegische Sprache|Norwegisch]] nicht verstehen oder nicht schreiben können und Sie bei uns mitreden möchten, dann besuchen Sie bitte die [[Wikibøker:Ambassade|Botschaft]].&lt;br/&gt;
'''Español:''' Si no comprende o no sabe escribir en [[w:es:Idioma noruego|noruego]] y desea comunicarse con nosotros, por favor, acuda a la [[Wikibøker:Ambassade|Embajada]].
|}

&lt;/div&gt;

== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Torarnepedersen. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Torarnepedersen~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>e9ynofs0ekrpg62j7kqslz7hdfalg7n</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Everon~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>3340</id>
    <revision>
      <id>37213</id>
      <parentid>36820</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:21Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3821" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;[[Wikibøker:Velkommen|Velkommen!]]&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''[[Wikibøker:Velkommen|velkommen til Wikibøker]]''' på norsk. Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[Wikibøker:Stilmanual|Stilmanual]] &amp;ndash; hvordan artikler skal settes opp, språkføring og lignende.
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer.
*[[Wikibøker:Opphavsrett|Opphavsrett]], [[Wikibøker:Wikikette|Wikikette]], [[Wikibøker:Hva er Wikibøker|Hva er Wikibøker]] &amp;ndash; grunnleggende prinsipper for Wikibøker.
*[[Wikibøker:Spørsmål og svar]] &amp;ndash; ofte stilte spørsmål om Wikibøker.
*[[Wikibøker:Sandkasse]] &amp;ndash; side for testing og/eller tull.
*[[Wikibøker:Samfunnshuset]] &amp;ndash; forum for generelle spørsmål/problemstillinger angående Wikibøker.
Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibøker.
----
{|
|- valign=&quot;middle&quot;
|[[Bilde:Crystal Clear app internet.png|45px]]
|style=&quot;font-size:85%;&quot;|
'''English:''' If you do not understand or you cannot write in [[w:en:Norwegian language|Norwegian]], and you want to tell us something, please, visit the [[Wikibøker:Ambassade|Embassy]].&lt;br/&gt;
'''Deutsch:''' Wenn Sie [[w:de:Norwegische Sprache|Norwegisch]] nicht verstehen oder nicht schreiben können und Sie bei uns mitreden möchten, dann besuchen Sie bitte die [[Wikibøker:Ambassade|Botschaft]].&lt;br/&gt;
'''Español:''' Si no comprende o no sabe escribir en [[w:es:Idioma noruego|noruego]] y desea comunicarse con nosotros, por favor, acuda a la [[Wikibøker:Ambassade|Embajada]].
|}

&lt;/div&gt;

== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Everon. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Everon~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>m1g1uefx1pxd972lnazbxfvoav0swqs</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Peer Gynt (forkortet og modernisert versjon)/Første handling/Scene 3</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3341</id>
    <revision>
      <id>35879</id>
      <parentid>12247</parentid>
      <timestamp>2014-09-22T07:36:02Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>84.48.212.79</ip>
      </contributor>
      <comment>/* FØRSTE HANDLING: SCENE 3 */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="10753" xml:space="preserve">== FØRSTE HANDLING: SCENE 3 ==

(Tunet på Hæggstad. Stuebygningen ligger lengst bak. Mange gjester. Dansen går livlig borte på gressvollen. Spillemannen sitter på et bord. Kjøgemesteren står i døren. Kokkekoner går fram og tilbake mellom bygningene. Eldre folk sitter rundt omkring og prater.)


EI KONE (tar plass sammen med en gruppe andre som sitter på noen tømmerstokker): Bruden? Å jada. Hun gråter litt. Men det, vet du, er ikke noe å bry seg om.

KJØGEMESTEREN (i en annen gruppe): Drikk mer, folkens, verså god, øl, vin, brennevin.

EN MANN: Takk skal du ha, men du skjenker for ofte. 


MADS MOEN (BRUDGOMMEN) (kommer smågråtende bort til faren sin, som står og prater med noen andre menn, og trekker ham i jakken): Far! Hun vil ikke! Hun er så overlegen.

MADS MOENS FAR: Hva er det hun ikke vil?

MADS MOEN: Hun har låst seg inne.

FAREN: Ja, men se til å finne fatt i nøkkelen, da!

MADS MOEN: Ja, men jeg vet ikke hvor den er?

FAREN: Du er en tosk! (vender seg til de andre igjen. Mads moen driver bortover tunet.)

EN GUTT (fra baksiden av huset): Vent litt, jenter. Nå blir det liv her. Der kommer Peer Gynt!

ASLAK SMED (som nettopp er kommet til): Hvem inviterte ham?

KJØGEMESTEREN: Ingen. (Går mot huset.)

SMEDEN (til jentene): Hvis han snakker til dere, så bare lat som dere ikke hører ham!

EI JENTE (til de andre): Nei, vi skal late som vi ikke ser ham en gang.

PEER GYNT (kommer livfull og varm, stopper midt foran flokken og klapper i hendene): Hvem er den sprekeste jenta i ringen?

EI JENTE (i det han nærmer seg henne): Ikke jeg!

EI ANNA JENTE (på samme måten): Ikke jeg!

EI TREDJE JENTE: Og ikke jeg heller!

PEER (til ei fjerde jente): Du, kom igjen, da! Til det melder seg noen bedre!

JENTA: Har ikke tid.

PEER (til ei femte jente): Du da!

JENTA (i det hun går): Jeg skal hjem.

PEER: I kveld. Er du helt sprø?

ASLAK SMED (litt etter, halvhøyt): Peer, der går hun og danser med en gamling.

PEER (snur seg raskt til en eldre mann): Hvor er de jentene som ikke har blitt bydt opp til dans ennå?

EN MANN: Du får se om du finner dem. (Går fra ham.)

(Peer Gynt er pluttselig blitt stille. Han kikker sjenert og i smug mot flokken. Alle ser på ham, men ingen sier noe. Han nærmer seg andre grupper. Alle steder hvor han kommer blir det taushet. Når han fjerner seg, smiler de etter ham.)

PEER (til seg selv): Hånende blikk, sylkvasse tanker og flir. Det er sårende! (Han lister seg forsiktig langs gjerdet. Solveig kommer, leiende på lille Helga, inn på tunet i følge med foreldrene.)

EN MANN (til en annen i nærheten av Peer Gynt): Se, Innflytterfolket.

DEN ANDRE: De vestfra?

DEN FØRSTE MANNEN: Ja, de fra Hedalen.

DEN ANDRE: Riktig, ja!

PEER (stiller seg i veien for nykommerne, peker på Solveig og spør faren): Får jeg danse med datteren din?

SOLVEIGS FAR (stille): Det får du. Men først må vi inn og hilse på folk i huset. (De går inn)

KJØGEMESTEREN (Snakker til Peer Gynt, tilbyr ham en drink): Siden du er her, så får du vel ta en dram, da!

PEER (ser fiksert etter nykommerne): Takk, jeg skal danse. Jeg er ikke tørst. (Kjøgemesteren går fra ham. Peer Gynt ser mot huset og ler.) Så nydelig! Har du sett! ... Kikket ned på skoen og det hvite forkleet. Og så holdt hun i skjørtefliken til mora si, og hun hadde en salmebok inntullet i et tørkle. Jeg må se på den jenta. (vil inn i huset).

EN GUTT (kommer ut fra huset sammen med flere andre): Peer, er du ferdig med å danse allerede?

PEER: Nei!

GUTTEN: Men da går du feil vei! (Tar tak i skuldrene hans og snur ham rundt.)

PEER: Slipp meg forbi.

GUTTEN: Er du redd for smeden?

PEER: Jeg, redd?

GUTTEN: Ja, du husker vel hva sjom skjedde på Lunde forleden? (Flokken ler og går ned til danseplassen.)

SOLVEIG (i døren): Du er visst han gutten som ville danse?

PEER: Ja, visst er jeg det. Kjenner du meg ikke igjen? (tar henne i hånden). Kom igjen!

SOLVEIG: Vi må ikke gå for langt, sa mor.

PEER: Sa mor. Sa mor! Er du født i fjor?

SOLVEIG: Du gjør narr ...

PEER: Du er jo ikke så gammal. Er du mindreårig?

SOLVEIG: Jeg fylte 16 i mai.

PEER: Si meg hva du heter, jente, så snakker vi lettere.

SOLVEIG: Jeg heter Solveig. Og hva heter du?

PEER: Peer Gynt.

SOLVEIG (trekker hånden til seg): Å, himmel!

PEER: Hva er det nå?

SOLVEIG: Strømpebåndet mitt er løst. Jeg må knyte det tettere. (Går fra ham.)

MADS MOEN (drar i kjolen til mora si): Mamma! Hun vil ikke!

MADS MOENS MOR: Vil ikke? Hva?

MADS MOEN: Vil ikke, Mor!

MOREN: Hva?

MADS MOEN: Lette på låsen!

MADS MOENS FAR (sinna, sier lavt): Å! Du skulle vært bundet på båsen.

MOREN: Ikke skjenn på ham. Stakkars, han blir nok bra. (De går bortover.)

EN GUTT (som kommer med en hel flokk fra danseplassen): Litt brennevin, Peer?

PEER: Nei!

GUTTEN: Bare litt?

PEER (ser mørkt på ham): Har du noe? 

GUTTEN: Kanskje. (trekker en lommeflaske frem og drikker.) Åh! Som det river i svelget. Vel..?

PEER: La meg kjenne. (Drikker.)

EN ANNEN GUTT: Nå må du smake på mitt også.

PEER: Nei!

DEN SAMME GUTTEN: Å, tøys og tull. Ikke vær taper! Ta en slurk, Peer.

PEER: Ja vel, gi meg en dråpe. (Drikker igjen.)

EI JENTE (halvsakte): Kom, så går vi.

PEER: Er du redd for meg, jente!

EN TREDJE GUTT: Hvem er ikke redd for '''deg'''?

EN FJERDE: På Lunde viste du jo hvilke kunster du kunne?

PEER: Jeg kan mer enn som så, når jeg først slår meg løs!

FØRSTE GUTT (hviskende): Nå begynner han å ta av!

FLERE ANDRE (slår ring rundt ham): Fortell! Fortell! Hva kan du?

PEER: I morgen!

DE ANDRE: Nei, nå i kveld!

EI JENTE: Kan du trylle, Peer?


PEER (med et sleng): Jeg kan ri tvers gjennom luften på tøffe hester. Å, jeg kan mange ting, bare så dere vet det!

(Latterbrøl igjen.)

EN I FLOKKEN: Peer, ri litt i luften!

MANGE: Ja, kjære Peer Gynt!

PEER: Dere kan spare dere å trygle så tynt. Jeg skal ri som et uvær over dere alle. Alle i hele sognet skal falle for mine føtter.

EN ELDRE MANN: Nå er han rivende gal.

EN ANNEN: Tulling!

EN TREDJE: Storskryter!

EN FJERDE: Løgnhals!

PEER (truer mot dem): Bare vent! Dere skal få se!

EN MANN (halvfull): Ja vent! Så får du juling!

ANDRE: Spark han i ryggen! Gi ham en blåveis i øyet!

(Mengden sprer seg, de eldre i sinne, de yngre fulle av latter og spott.)

MADS MOEN (tett innved Peer Gynt): Peer, er det sant at du kan ri gjennom luften?

PEER (kort): Alt er sant! Jeg har spesielle evner, Mads!

MADS MOEN: Har du en sånn kappe som gjør deg usynlig, da, også?

PEER: Usynlighets'''hatten''' mener du! ja den har jeg. (Snur seg bort fra ham. Solveig går over tunet mens hun leier Helga i hånden.)

PEER (går mot dem, ansiktet hans lyser opp): Solveig! Å, så godt at du kommer. (Griper henne om håndleddet.) Nå skal jeg svinge deg rundt fort og flott.

SOLVEIG: Slipp meg!

PEER: Hvorfor?

SOLVEIG: Du er så vill.

PEER: Reinsdyret er villt, også, når det gryr mot sommer. Kom igjen, jente. Ikke vær vanskelig!

SOLVEIG (trekker armen til seg): Tør ikke.

PEER: Hvorfor?

SOLVEIG: Nei, du har drukket!

(Går bortover med Helga)

PEER: Jeg skulle stukket kniven gjennom dem alle sammen!

MADS MOEN (puffer ham med albuen): Peer, kan du ikke hjelpe meg inn til bruden!

PEER (fraværende): Bruden? Hvor er hun?

MADS MOEN: På stabburet.

PEER: Jaha.

MADS MOEN: Å, kjære Peer Gynt. Du må prøve i det minste!

PEER: Nei, det der får du klare uten min hjelp! (En tanke skyter opp i ham, han sier lavt men kvasst.) Ingrid på Stabburet! (Nærmer seg Solveig.) Har du ombestemt deg? (Solveig prøver å gå,  men han stiller seg i veien.) Du skjems, fordi jeg ser ut som en boms.

SOLVEIG (hastig): Det gjør du ikke, det er ikke sant.

PEER: Jo, og så er jeg litt brisen. Men det er på grunn av deg, fordi du såret meg i stad. Kom igjen, da!

SOLVEIG: Selv om jeg ville det nå, så tør jeg ikke.

PEER: Hvem er du redd for?

SOLVEIG: Mest for far.

PEER: Far? Ja vel, han er en av de stille! En av de gudelige. Hva? Svar?

SOLVEIG: Jeg vet ikke hva jeg skal svare?

PEER: Er faren din en sånn super-kristelig Bibel-leser. Er ikke du og moren din også det? Kom igjen, svar!

SOLVEIG: La meg gå i fred.

PEER: Nei! (dempet, men kvasst og skremmende.) Jeg kan skape meg om til et troll. Jeg skal komme til sengen din i natt klokken tolv. Jeg skal tappe blodet av deg. Og lillesøstera di, hun eter jeg opp! Ja,  for du skjønner det, at jeg er varulv om natten. Jeg skal bite deg i hoftene og ryggen. (Skifter brått tone, og ber som i angst:) Dans med meg, Solveig.

SOLVEIG (ser mørkt på ham): Det der var ikke pent sagt. (Går inn i huset.)

MADS MOEN (kommer drivende igjen): Du skal få en okse om du hjelper meg.

PEER: Kom!

(De går bak huset. I det samme kommer en stor flokk fra danseplassen, de fleste er fulle. Bråk og oppstyr. Solveig, Helga og foreldrene kommer med en del eldre folk ut i døren.)

KJØGEMESTEREN (til smeden som er fremst i flokken): Hold fred!

ASLAK SMED (tar av seg jakken): Nei, nå er det oppgjørets time! Peer Gynt eller jeg skal bøyes i bakken!

NOEN STEMMER: Ja, la dem sloss!

ANDRE: Nei, kun munnbruk!

ASLAK SMED: Dette skal avgjøres med nevene, for her holder det ikke med ord.

SOLVEIGS FAR: Styr deg, mann!

HELGA: Skal de slå ham, mor?

EN GUTT: La oss heller erte ham med alle løgnene hans.

EN ANNEN: Sparke ham ut av selskapet!

EN TREDJE: Spytte ham i øynene!

EN FJERDE (til smeden): Du trekker deg vel ikke, smed?

ASLAK SMED (kaster fra seg jakken): Det kreket skal slaktes!

SOLVEIGS MOR (til Solveig): Der kan du se hvordan de ser på den tomsingen.

ÅSE (kommer med en kjepp i hånden): Er sønnen min her? Nå skal han ha bank! Nei, så inderlig jeg skal denge ham.

ASLAK SMED (bretter opp skjorteermene): Den pinnen er for myk for den skrotten. Smeden skal denge ham!

ANDRE: Mos ham!

ASLAK SMED (spytter i hendene og nikker til Åse): Heng ham!

ÅSE: Hva? Henge min Peer? Ja, prøv, om du tør! Åse og jeg, vi har tenner og klør. Hvor er han? (roper bortover tunet:) Peer!

MADS MOEN (kommer løpende): Å, Guds død og plage! Kom far, kom mor, og -?

FAREN HANS: Hva er i veien?

MADS MOEN: Tenk, Peer Gynt -!

ÅSE (skriker): Har de drept ham?

MADS MOEN: Nei, men Peer Gynt -! Se, der oppover åssiden -!

MENGDEN: Med bruden!

ÅSE (lar kjeppen synke): Det udyret!

ASLAK SMED (som himmelfallen): I bratteste fjellet klyver han, jaggu, som ei geit.

MADS MOEN (gråtende): Han bærer henne, mor, som en bærer en gris!

ÅSE (truer med knyttneven opp mot ham): Jeg skulle ønske du falt ned -! (Skriker i angst.) Gå forsiktig i hellet!

HÆGGSTADBONDEN (kommer barhodet og hvit av raseri): Jeg skal ta livet hans for det bruderovet!

ÅSE: Å, nei Gud straffe meg om du får lov!</text>
      <sha1>l5wp5exkt9l0ess005jvbml6va7f6zd</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Editingold</title>
    <ns>8</ns>
    <id>3343</id>
    <revision>
      <id>10478</id>
      <parentid>4604</parentid>
      <timestamp>2007-08-29T17:49:30Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: '''Advarsel:''' Du redigerer en gammel versjon av denne siden. Hvis du lagrer den, vil alle endringer foretatt siden denne versjonen bli overskrevet.</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="149" xml:space="preserve">'''Advarsel:''' Du redigerer en gammel versjon av denne siden. Hvis du lagrer den, vil alle endringer foretatt siden denne versjonen bli overskrevet.</text>
      <sha1>hjchetcnbhhd7e92zkmt8hkxd2c18l2</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Historywarning</title>
    <ns>8</ns>
    <id>3344</id>
    <revision>
      <id>10479</id>
      <parentid>4703</parentid>
      <timestamp>2007-08-29T17:49:47Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: &lt;strong&gt;Advarsel:&lt;/strong&gt; Siden du er i ferd med å slette har en historikk:</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="77" xml:space="preserve">&lt;strong&gt;Advarsel:&lt;/strong&gt; Siden du er i ferd med å slette har en historikk:</text>
      <sha1>mibztsqxodwk4x0hpdwbu7abmb9vsdl</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Longpagewarning</title>
    <ns>8</ns>
    <id>3346</id>
    <revision>
      <id>10488</id>
      <parentid>10481</parentid>
      <timestamp>2007-08-29T17:52:17Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="219" xml:space="preserve">&lt;strong&gt;Advarsel:&lt;/strong&gt; Denne siden er $1&amp;nbsp;kB lang; noen eldre nettlesere kan ha problemer med å redigere sider som nærmer seg eller er lengre enn 32&amp;nbsp;kB. Overvei om ikke siden kan deles opp i mindre deler.</text>
      <sha1>lqpy9255k8ocmkjspgahed56skdjmf8</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Movepagetext</title>
    <ns>8</ns>
    <id>3347</id>
    <revision>
      <id>10492</id>
      <parentid>10491</parentid>
      <timestamp>2007-08-29T17:54:35Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Virket ikke</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="852" xml:space="preserve">Når du bruker skjemaet under, vil du få omdøpt en 
side og flyttet hele historikken til det nye navnet.
Den gamle tittelen vil bli en omdirigeringsside til den nye tittelen.
Lenker til den gamle tittelen vil ikke bli endret. Eventuelle omdirigeringer vil bli brutt.

&lt;span style=&quot;color:#ff0000&quot;&gt;&lt;b&gt;Det er &lt;u&gt;ditt ansvar&lt;/u&gt; å rette alle omdirigeringer (bruk «Lenker hit» for å finne dem) hvis du flytter en side!&lt;/b&gt;&lt;/span&gt;

Legg merke til at siden '''ikke''' kan flyttes hvis det allerede finnes en side 
med den nye tittelen, med mindre den siden er tom eller er en omdirigering 
uten noen historikk. Det betyr at du kan flytte en side tilbake dit
den kom fra hvis du gjør en feil.

&lt;b&gt;Advarsel:&lt;/b&gt;
Dette kan være en drastisk og uventet endring for en populær side;
vær sikker på at du forstår konsekvensene av dette før du
fortsetter.</text>
      <sha1>bhgrzw17bbyqzhngmi8qu0lzsdlet8z</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Nonunicodebrowser</title>
    <ns>8</ns>
    <id>3348</id>
    <revision>
      <id>10489</id>
      <parentid>10483</parentid>
      <timestamp>2007-08-29T17:52:30Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="124" xml:space="preserve">&lt;strong&gt;Advarsel:&lt;/strong&gt; Nettleseren din har ikke støtte for Unicode. Skru det på før du begynner å redigere artikler.</text>
      <sha1>kpalo8xgnhklue5mzgxr1q6iakjm91s</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Readonlywarning</title>
    <ns>8</ns>
    <id>3349</id>
    <revision>
      <id>10487</id>
      <parentid>10484</parentid>
      <timestamp>2007-08-29T17:51:42Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="220" xml:space="preserve">&lt;strong&gt;Advarsel:&lt;/strong&gt; Databasen er låst på grunn av vedlikehold,
så du kan ikke lagre dine endringer akkurat nå. Det kan være en god idé å
kopiere teksten din til en tekstfil, så du kan lagre den til senere.</text>
      <sha1>s7v5fawwe9bkugdk9c8ki8na7fit8tu</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Recreate-deleted-warn</title>
    <ns>8</ns>
    <id>3350</id>
    <revision>
      <id>10486</id>
      <timestamp>2007-08-29T17:51:15Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: '''Advarsel:''' Du gjenskaper en side som tidligere har blitt slettet.  Du burde vurdere hvorvidt det er passende å fortsette å redigere denne siden. Slettingsloggen for denne siden gjeng...</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="196" xml:space="preserve">'''Advarsel:''' Du gjenskaper en side som tidligere har blitt slettet.

Du burde vurdere hvorvidt det er passende å fortsette å redigere denne siden. Slettingsloggen for denne siden gjengis her:</text>
      <sha1>b86tst8795ztvqkz2m2it8sv8ob8hqv</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Arvid~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>3351</id>
    <revision>
      <id>37238</id>
      <parentid>36743</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:23Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3819" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;[[Wikibøker:Velkommen|Velkommen!]]&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''[[Wikibøker:Velkommen|velkommen til Wikibøker]]''' på norsk. Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[Wikibøker:Stilmanual|Stilmanual]] &amp;ndash; hvordan artikler skal settes opp, språkføring og lignende.
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer.
*[[Wikibøker:Opphavsrett|Opphavsrett]], [[Wikibøker:Wikikette|Wikikette]], [[Wikibøker:Hva er Wikibøker|Hva er Wikibøker]] &amp;ndash; grunnleggende prinsipper for Wikibøker.
*[[Wikibøker:Spørsmål og svar]] &amp;ndash; ofte stilte spørsmål om Wikibøker.
*[[Wikibøker:Sandkasse]] &amp;ndash; side for testing og/eller tull.
*[[Wikibøker:Samfunnshuset]] &amp;ndash; forum for generelle spørsmål/problemstillinger angående Wikibøker.
Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibøker.
----
{|
|- valign=&quot;middle&quot;
|[[Bilde:Crystal Clear app internet.png|45px]]
|style=&quot;font-size:85%;&quot;|
'''English:''' If you do not understand or you cannot write in [[w:en:Norwegian language|Norwegian]], and you want to tell us something, please, visit the [[Wikibøker:Ambassade|Embassy]].&lt;br/&gt;
'''Deutsch:''' Wenn Sie [[w:de:Norwegische Sprache|Norwegisch]] nicht verstehen oder nicht schreiben können und Sie bei uns mitreden möchten, dann besuchen Sie bitte die [[Wikibøker:Ambassade|Botschaft]].&lt;br/&gt;
'''Español:''' Si no comprende o no sabe escribir en [[w:es:Idioma noruego|noruego]] y desea comunicarse con nosotros, por favor, acuda a la [[Wikibøker:Ambassade|Embajada]].
|}

&lt;/div&gt;

== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Arvid. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Arvid~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>6i521n021y7dib27qsdmkht6tbgxhhz</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Fjellveggen</title>
    <ns>3</ns>
    <id>3352</id>
    <revision>
      <id>10508</id>
      <timestamp>2007-09-01T23:44:21Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: {{subst:reg}}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1738" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;[[Wikibøker:Velkommen|Velkommen!]]&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''[[Wikibøker:Velkommen|velkommen til Wikibøker]]''' på norsk. Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[Wikibøker:Stilmanual|Stilmanual]] &amp;ndash; hvordan artikler skal settes opp, språkføring og lignende.
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer.
*[[Wikibøker:Opphavsrett|Opphavsrett]], [[Wikibøker:Wikikette|Wikikette]], [[Wikibøker:Hva er Wikibøker|Hva er Wikibøker]] &amp;ndash; grunnleggende prinsipper for Wikibøker.
*[[Wikibøker:Spørsmål og svar]] &amp;ndash; ofte stilte spørsmål om Wikibøker.
*[[Wikibøker:Sandkasse]] &amp;ndash; side for testing og/eller tull.
*[[Wikibøker:Samfunnshuset]] &amp;ndash; forum for generelle spørsmål/problemstillinger angående Wikibøker.
Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibøker.
----
{|
|- valign=&quot;middle&quot;
|[[Bilde:Crystal Clear app internet.png|45px]]
|style=&quot;font-size:85%;&quot;|
'''English:''' If you do not understand or you cannot write in [[w:en:Norwegian language|Norwegian]], and you want to tell us something, please, visit the [[Wikibøker:Ambassade|Embassy]].&lt;br/&gt;
'''Deutsch:''' Wenn Sie [[w:de:Norwegische Sprache|Norwegisch]] nicht verstehen oder nicht schreiben können und Sie bei uns mitreden möchten, dann besuchen Sie bitte die [[Wikibøker:Ambassade|Botschaft]].&lt;br/&gt;
'''Español:''' Si no comprende o no sabe escribir en [[w:es:Idioma noruego|noruego]] y desea comunicarse con nosotros, por favor, acuda a la [[Wikibøker:Ambassade|Embajada]].
|}

&lt;/div&gt;</text>
      <sha1>erb0orda9dtxgfy0ax0hbrpkg1e0kcm</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Frme</title>
    <ns>3</ns>
    <id>3353</id>
    <revision>
      <id>10510</id>
      <parentid>10509</parentid>
      <timestamp>2007-09-01T23:44:34Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1738" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;[[Wikibøker:Velkommen|Velkommen!]]&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''[[Wikibøker:Velkommen|velkommen til Wikibøker]]''' på norsk. Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[Wikibøker:Stilmanual|Stilmanual]] &amp;ndash; hvordan artikler skal settes opp, språkføring og lignende.
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer.
*[[Wikibøker:Opphavsrett|Opphavsrett]], [[Wikibøker:Wikikette|Wikikette]], [[Wikibøker:Hva er Wikibøker|Hva er Wikibøker]] &amp;ndash; grunnleggende prinsipper for Wikibøker.
*[[Wikibøker:Spørsmål og svar]] &amp;ndash; ofte stilte spørsmål om Wikibøker.
*[[Wikibøker:Sandkasse]] &amp;ndash; side for testing og/eller tull.
*[[Wikibøker:Samfunnshuset]] &amp;ndash; forum for generelle spørsmål/problemstillinger angående Wikibøker.
Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibøker.
----
{|
|- valign=&quot;middle&quot;
|[[Bilde:Crystal Clear app internet.png|45px]]
|style=&quot;font-size:85%;&quot;|
'''English:''' If you do not understand or you cannot write in [[w:en:Norwegian language|Norwegian]], and you want to tell us something, please, visit the [[Wikibøker:Ambassade|Embassy]].&lt;br/&gt;
'''Deutsch:''' Wenn Sie [[w:de:Norwegische Sprache|Norwegisch]] nicht verstehen oder nicht schreiben können und Sie bei uns mitreden möchten, dann besuchen Sie bitte die [[Wikibøker:Ambassade|Botschaft]].&lt;br/&gt;
'''Español:''' Si no comprende o no sabe escribir en [[w:es:Idioma noruego|noruego]] y desea comunicarse con nosotros, por favor, acuda a la [[Wikibøker:Ambassade|Embajada]].
|}

&lt;/div&gt;</text>
      <sha1>erb0orda9dtxgfy0ax0hbrpkg1e0kcm</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Fossbakk</title>
    <ns>3</ns>
    <id>3354</id>
    <revision>
      <id>10511</id>
      <timestamp>2007-09-03T19:10:41Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: {{subst:reg}}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1738" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;[[Wikibøker:Velkommen|Velkommen!]]&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''[[Wikibøker:Velkommen|velkommen til Wikibøker]]''' på norsk. Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[Wikibøker:Stilmanual|Stilmanual]] &amp;ndash; hvordan artikler skal settes opp, språkføring og lignende.
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer.
*[[Wikibøker:Opphavsrett|Opphavsrett]], [[Wikibøker:Wikikette|Wikikette]], [[Wikibøker:Hva er Wikibøker|Hva er Wikibøker]] &amp;ndash; grunnleggende prinsipper for Wikibøker.
*[[Wikibøker:Spørsmål og svar]] &amp;ndash; ofte stilte spørsmål om Wikibøker.
*[[Wikibøker:Sandkasse]] &amp;ndash; side for testing og/eller tull.
*[[Wikibøker:Samfunnshuset]] &amp;ndash; forum for generelle spørsmål/problemstillinger angående Wikibøker.
Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibøker.
----
{|
|- valign=&quot;middle&quot;
|[[Bilde:Crystal Clear app internet.png|45px]]
|style=&quot;font-size:85%;&quot;|
'''English:''' If you do not understand or you cannot write in [[w:en:Norwegian language|Norwegian]], and you want to tell us something, please, visit the [[Wikibøker:Ambassade|Embassy]].&lt;br/&gt;
'''Deutsch:''' Wenn Sie [[w:de:Norwegische Sprache|Norwegisch]] nicht verstehen oder nicht schreiben können und Sie bei uns mitreden möchten, dann besuchen Sie bitte die [[Wikibøker:Ambassade|Botschaft]].&lt;br/&gt;
'''Español:''' Si no comprende o no sabe escribir en [[w:es:Idioma noruego|noruego]] y desea comunicarse con nosotros, por favor, acuda a la [[Wikibøker:Ambassade|Embajada]].
|}

&lt;/div&gt;</text>
      <sha1>erb0orda9dtxgfy0ax0hbrpkg1e0kcm</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Peer Gynt (forkortet og modernisert versjon)/Andre handling/Scene 4</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3355</id>
    <revision>
      <id>11001</id>
      <parentid>10520</parentid>
      <timestamp>2007-12-09T19:31:42Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ingvald Straume</username>
        <id>289</id>
      </contributor>
      <comment>/* ANDRE HANDLING: SCENE 4 */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2097" xml:space="preserve">== ANDRE HANDLING: SCENE 4 ==

(En trang fjellsti høyt oppe. Det er tidlig morgen.)

(Peer Gynt går hurtig og uvillig langs stien. Ingrid, halvt brudepyntet, forsøker å holde ham tilbake.)

PEER GYNT: Stikk av nå!

INGRID (gråtende): Etter dette? Hvor da?

PEER: Så langt du vil for meg.

INGRID (vrir hendene): For et svik!

PEER: Jeg gidder ikke å krangle med deg. Nå går vi hver vår vei.

INGRID: Nei! Nå som vi har ligget med hverandre, må vi jo være sammen.

PEER: Jeg liker ikke deg. Jeg hater alle kvinner. Untatt én.

INGRID: Hvem da?

PEER: Ikke deg!

INGRID: Hvem er det da?

PEER: Gå! Gå dit du kom fra. Fort! Hjem til faren din!

INGRID: Kjære, vene - !

PEER: Ti stille!

INGRID: Du kan umulig mene det du sier!

PEER: Kan og vil.

INGRID: Først lokker du meg til å ligge med deg, og så forlater du meg!

PEER: Og hva har du å tilby, da?

INGRID: Hæggstad gård, og mer!

PEER: Har du salmebok inntullet i et tørkle? Har du hvitt forkle, og kikker du ned på skoen din?
Holder du i skjørtefliken til mora di? Hæ? Svar!

INGRID: Nei, men...

PEER: Fylte du 16 år i mai?

INGRID: Nei, men Peer -

PEER: Er du sjenert og tilbakeholden når jeg spør om du vil danse?

INGRID: Himmel! Jeg tror du har mistet vettet!

PEER: Får du meg til å føle at det er noe hellig når du er i nærheten? Svar!

INGRID: Nei, men -

PEER: Og så da ...? (vil gå.)

INGRID (stiller seg i veien): Hvis du svikter meg, så kommer du til å bli hengt for det!

PEER: Det bryr ikke meg!

INGRID: Du kan vinne gods og ære hvis du tar meg.

PEER: Har ikke råd!

INGRID (brister i gråt): Å, du lokket!

PEER: Du var villig!

INGRID: Jeg var fortvilet.

PEER: Jeg var bare kåt, Okey?

INGRID (truende): Dette skal du svi for!

PEER: Det svir uansett mindre enn å skulle gifte seg med deg!

INGRID: Står du fast ved ditt?

PEER: Som stein.

INGRID: Okey! Vi får se, da, hvem som vinner! (går nedover.)

PEER (står stille et øyeblikk, roper så): Jeg hater alle kvinner.

INGRID (snur hodet og roper hånlig opp): Untatt én.

PEER: Ja, unntatt en.

(De går hver sin veg.)</text>
      <sha1>tfa3gpb4d3b1xbti7s4snwkhcpy1ori</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Peer Gynt (forkortet og modernisert versjon)/Andre handling/Scene 5</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3356</id>
    <revision>
      <id>11151</id>
      <parentid>11002</parentid>
      <timestamp>2008-01-08T17:11:24Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ingvald Straume</username>
        <id>289</id>
      </contributor>
      <comment>/* ANDRE HANDLING: SCENE 5 */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3555" xml:space="preserve">== ANDRE HANDLING: SCENE 5 ==

(Ved et fjellvann. Det er bløtt og myrlendt omkring. Et uvær trekker opp. Åse, fortvilet, roper og ser seg til alle sider. Solveig strever med å holde følge med henne. Innflytterfolkene og Helga kommer et stykke etter.)

ÅSE (fekter med armene og river seg i håret): Altting er imot meg! Værgudene prøver å ta livet av gutten min. Fjellene, vannene, hele naturen har visst rottet seg sammen mot ham. De er på vei for å drepe ham. Nei, Gud om de skal! Jeg kan ikke miste ham. - Den møkkagutten. Han må være forbyttet ved fødselen. At djevelen skulle friste ham på den måten! (Snur seg til Solveig): Ja, er det ikke helt utrolig, dette? Han, som stødt fôr med løgn og dikt. Han som aldri gjorde noe nyttig. Han! En kunne både gråte og le. Å, vi holdt sammen i nød og sorger. Ja, for du skal vite at mannen min drakk, for bygden rundt og skravla og holdt leven. Og sløste bort alle pengene våre. Imens satt jeg og vesle-Peer hjemme. Det beste vi kunne gjøre var å prøve å glemme. For jeg har så vanskelig for å kjempe imot. Det er så fælt å se skjebnen i øynene. Én bruker brennevin, en annen flykter inn i fantasien. Å, ja. Så flyktet vi inn i fantasien. Til eventyr om prinser og troll og alle slags dyr. Og bruderov også. Men hvem kunne tenkt at de djevelens fantasifortellingene skulle ha hengt i ham. (Blir plutselig forferdet igjen.) Hu-æææ! For et skrik. Der datt han i tjernet og drukna! Peer! Peer! Der oppe på haugen! (Hun løper til toppen av en liten høyde og kikker ut over tjernet. Solveigs far og mor kommer til.)

ÅSE: Ikke spor å se.

SOLVEIGS FAR: Det er verst for ham.

ÅSE (gråtende): Å, min Peer. Å, mitt fortapte lam.

FAREN (nikker mildt): Ja, riktig. Fortapt!

ÅSE: Nei, ikke snakk sånn. Han er dyktig. Han klarer seg. Det er ingen som er som ham!

FAREN: Du uforstandige kvinne!

ÅSE: Å ja. Å ja. Jeg er uforstandig. Men gutten er bra!

FAREN (fremdeles dempet og med milde øyne): Hans hjerte er forherdet. Hans sjel er tapt!

ÅSE (skrekkslagen): Nei, nei, så hard kan ikke Gud være!

FAREN: Tror du han kan be til Jesus om tilgivelse for sin syndegjeld?

ÅSE (ivrig): Nei! Men han kan ri gjennom luften på reinsdyr!

SOLVEIGS MOR: Kors, er du gal!

FAREN: Hva er det du sier!

ÅSE: Ingen ting er for stort for ham. Dere skal få se, bare han får leve så lenge.

FAREN: Det ville vært best om du fikk se ham bli hengt i galgen.

ÅSE (skriker): Kors i Jesu navn!

FAREN: Jo, for da er det et håp om at han vender sitt sinn til anger!

ÅSE (fortumlet): Å, dere snakker meg snart i svime! Vi må finne ham!

FAREN: Frelse hans sjel!

ÅSE: Og hans kropp! Sitter han fast i myra, må vi dra ham ut. Er han tatt av troll, må vi ringe med kirkeklokker!

FAREN: Hm! Her går det en sauesti.

ÅSE: Gud lønne dere rikt, for at dere hjelper meg å finne ham!

FAREN: Det er vår plikt som kristne!

ÅSE  Tvi! Da er de hedninger alle de andre! Det var ikke en, som ville bli med å lete

FAREN: De har kjent ham for godt!

ÅSE: Han var for god for dem! (vrir hendene). Og tenk - og tenk! Han er i livsfare.

FAREN: Her er menneskefotspor.

ÅSE: Da er det her vi må lete.

FAREN: Vi sprer oss rundt her på nedsiden av seteren vår.- (Han og Solveigs mor går foran.)

SOLVEIG (til Åse):  Fortell meg litt mere.

ÅSE (tørker øynene): Om sønnen min?

SOLVEIG: Ja! Altting!

ÅSE (smiler og kaster med nakken): Allting? Da hadde du blitt trøtt.

SOLVEIG: Du kommer til å bli trøtt av å fortelle, før jeg blir trøtt av å høre.</text>
      <sha1>itejt2u7aqd5c8oiiyekmumuqi1gs57</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Project related/en</title>
    <ns>8</ns>
    <id>3357</id>
    <revision>
      <id>10526</id>
      <timestamp>2007-09-07T13:49:02Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Ny side: project related</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="15" xml:space="preserve">project related</text>
      <sha1>0ved3zmqs7ch3zudny2g4xl1s9luics</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Kokebok-url</title>
    <ns>8</ns>
    <id>3358</id>
    <revision>
      <id>44934</id>
      <parentid>43470</parentid>
      <timestamp>2021-10-21T12:52:27Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Dirigerer til riktig url</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="16" xml:space="preserve">:Kokebok:Kokebok</text>
      <sha1>7dsy200998zn16wg2cyp0odjrl3bl5t</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Kokebok/en</title>
    <ns>8</ns>
    <id>3359</id>
    <revision>
      <id>10529</id>
      <timestamp>2007-09-07T13:51:00Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: Cookbook</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="8" xml:space="preserve">Cookbook</text>
      <sha1>kcdk2g784cxznpb8l17bxd538fxfk24</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Kokebok</title>
    <ns>8</ns>
    <id>3360</id>
    <revision>
      <id>43131</id>
      <parentid>10530</parentid>
      <timestamp>2021-02-10T15:22:40Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Ubestemt form som resten</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="7" xml:space="preserve">Kokebok</text>
      <sha1>2j7x09x8thbohtycsqwyfr5mqu1yi96</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Utforsk Europa</title>
    <ns>14</ns>
    <id>3361</id>
    <revision>
      <id>41020</id>
      <parentid>10532</parentid>
      <timestamp>2021-01-22T09:46:59Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Kat</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="98" xml:space="preserve">''Artikler som hører hjemme i boken '''[[Utforsk Europa]]'''.''

[[kategori:Boksider etter emne]]</text>
      <sha1>8qgb6tieyw0h9py9tnqnvfvt9nhzrrw</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Noexactmatch</title>
    <ns>8</ns>
    <id>3362</id>
    <revision>
      <id>28232</id>
      <parentid>14573</parentid>
      <timestamp>2012-01-26T21:07:57Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Hoo man</username>
        <id>1797</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Bot: Security fix: [[WMFblog:2011/10/03/native-https-support-enabled-for-all-wikimedia-foundation-wikis/|protocol-relative URLs]] per https://meta.wikimedia.org/?oldid=3197161 ([[m:Stewards' noticeboard|questions?]]).</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="446" xml:space="preserve">&lt;h3&gt;Det finnes ingen side med denne tittelen.&lt;/h3&gt;

&lt;p style=&quot;padding-left:3em&quot;&gt;
Du kan '''[//no.wikibooks.org/w/index.php?title=$1&amp;action=edit&amp;redlink=1 opprette denne siden]''' eller [[Wikibøker:Ønskeliste|ønske deg den]].
&lt;br /&gt;
&lt;/p&gt;
&lt;ul style=&quot;padding-left:3em&quot;&gt;
&lt;li&gt;Se alle sider som [[Spesial:Whatlinkshere/$1|lenker til denne siden]].&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;Se alle sider som begynner med [[Spesial:allpages/$1|denne forstavelsen]].&lt;/li&gt;
&lt;/ul&gt;
&lt;br /&gt;</text>
      <sha1>b5vribal022vd71o7q2870of8lu7e5w</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Innføring i Googles tjenester</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3363</id>
    <revision>
      <id>43666</id>
      <parentid>10557</parentid>
      <timestamp>2021-02-12T22:19:33Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>{{ukategorisert}}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="10604" xml:space="preserve">{{ukategorisert}} 
Google har siden sin oppstart i 1998 lansert en del tjenester i ulike sjangre og former. Noen av tjenestene er utviklet av Google selv, fra bunnen av, mens andre kjøpt og videreutviklet. Alle tjeneste er gratis og til bruk for alle.

==Google Søk==
Google Søk (Google Search) var den første tjenesten til Google. Det var denne de gikk online med i sin tid. Den gang ble den fort kjent for å være minimalistisk, noe som gjorde den raske å laste med trege nettlinjer, og oversiktlig. Resultatene ble oversiktlig presentert og det ble gjort tydelig forskjell på søkeresultater og sponsede linker. Videre vil det bli forklart noen små finesser som de fleste ikke vet finnes i Google Søk.

===Søk Etter Eksakt Frase===
Hvis man putter gåseøyne &amp;rdquo; &amp;rdquo; (shift + 2) rundt søkeordene, vil man få resultater som inneholder den eksakte frasen. Om man vil finne en side om Honda Civic skriver man &lt;tt&gt;&amp;rdquo;Honda Civic&amp;rdquo;&lt;/tt&gt;. Google vil da vise deg resultater som inneholder Honda Civic, slik som du skrev det, mens et vanlig søk ville vist resultater som inneholder Honda og Civic.

Denne typen søk er veldig nyttig om man skal søke etter personer eller hendelser med flere ord. Søker man vanlig på en person med navn John Doe vil man finne sider som inneholder navn som John Wayne og/eller Jennifer Doe.

===Søk Innenfor En Side===
Google har også støtte for søk innenfor ett enkelt nettsted. Dette gjør man ved å putte kommandoen &lt;tt&gt;site:&amp;rdquo;Sidens adresse&amp;rdquo;&lt;/tt&gt; etter søkeordet/-ene. Skal man for eksempel søke etter Kurt Russel på imdb.com kan man skrive &lt;tt&gt;&amp;rdquo;kurt russel&amp;rdquo; site:imdb.com&lt;/tt&gt;. Google vil da gi deg resultater på Kurt Russel kun fra imdb.com.

Denne metoden er veldig grei om en side ikke har egen søkemotor. Personlige hjemmesider og eldre sider har ofte ikke denne tjenesten. Noen sider har også en dårlig søkemotor med dårlige resultat, noe som til tider kan være frustrerende, da vil Google av og til bli et bedre alternativ.

===Søk Etter Filtype===
Ved å putte &lt;tt&gt;filetype:&amp;rdquo;filtype&amp;rdquo;&lt;/tt&gt; etter søkeordet vil Google vise resultater som er i en bestemt filtype. Vil man for eksempel ha en presentasjon om Telenor i pdf-format skriver man inn &lt;tt&gt;telenor filetype:pdf&lt;/tt&gt;. Nå vil alle resultatene være pdf-dokumenter som har telenor i seg.

Søk etter en bestemt filtype kan være greit om en skal ha informasjon om en sak og vil ha det lett nedlastbart. Vil man for eksempel ha en oversikt over et selskaps regnskap og vil ha det i xls-format (Microsoft Office-regneark), er denne metoden veldig effektiv.

===Søk Etter Enten Ett Eller Flere Ord===
Kommandoen &lt;tt&gt;&amp;rdquo;OR&amp;rdquo;&lt;/tt&gt; (husk store bokstaver) vil gi deg resultater som inneholder et, flere eller samtlige av søkeordene dine. Viss man for eksempel vil finne en side som omtaler skjermkort fra ATI eller Nvidia kan man skrive &lt;tt&gt;ati OR nvidia&lt;/tt&gt;. Resultatene vil nå være sider som inneholder ATI og/eller Nvidia.
 
Er en ute etter sider som omtaler enten ett av ordene eller begge ordene man søker etter, som for eksempel bilmerker, produsenter eller navn, kan denne typen søk være et alternativ. Forskjellen fra et vanlig søk er at denne typen ikke krever at begge søkeordene blir nevnt på siden.

===Søk Med Utelatte Ord===
Søkemotoren kan også ekskludere sider med et bestemt ord, for å gjøre dette legger man til &lt;tt&gt;&amp;rdquo;-ord som skal ekskluderes&amp;rdquo;&lt;/tt&gt; (minus-tegn). Ønsker man for eksempel å gjøre søk etter spillkonsoller, men ønsker ikke sider som nevner Xbok skriver man for eksempel &lt;tt&gt;spillkonsoll -xbox&lt;/tt&gt;. Google vil dermed ikke vise resultater som inneholder ordet Xbox.

Denne typen søk er veldig til hjelp om man ønsker å finne noe som ofte bli assosiert med noe annet, eller om ordet har flere betydninger. Dette kan for eksempel gjelde &amp;rdquo;Løvehjerte&amp;rdquo;, ved å ekskludere &amp;rdquo;brødrene&amp;rdquo; vil man slippe resultater som omhandler Astrid Lindgrens to helter.

===Søk Med Synonymer===
Om man taster inn en tilde (&lt;tt&gt;&amp;rdquo;~&amp;rdquo;&lt;/tt&gt;) foran et ord vil Google ikke bare se etter det ordet, men også synonymer til det gjeldende ordet. Om man ønsker å finne en gjennomgang i bruken av Windows kan man skrive det slik: &lt;tt&gt;windows ~guide&lt;/tt&gt;. Resultatene som nå vil bli vist vil inneholde Windows, guide og synonymer til guide, som for eksempel tutorial.

Å bruke slike søk er nyttig om man skal søke etter innhold som kan ha flere navn. Skal man for eksempel ha tak i guider (tutorial), anmeldelser (test) eller definisjoner (forklaring). Denne søkemetoden kan også brukes som en primitiv synonymordbok, siden alle synonymene, inklusive søkeordet, vil bli uthevet i resultatene.

===Definisjonssøk===
Google også en egen definisjonssøkemotor. Skriver man &lt;tt&gt;&amp;rdquo;define:&amp;rdquo;&lt;/tt&gt; og deretter et ord man ønsker definisjonen på, vil man få opp ulike definisjoner på ordet fra nettet. Ønsker man for eksempel å vite hva NASA står for kan man skrive inn &lt;tt&gt;define: nasa&lt;/tt&gt; og få opp resultater som forteller deg at det står for National Aeronautics and Space Administration.

Define-søket er nyttig om man ønsker å vite hva forkortelsen står for, eller hva definisjonen på et ord er. Alle resultatene står også oppført med kilder, slik at man vet hvor informasjonen kommer fra, slik at man kan se om det er en sikker kilde. Denne tjenesten fungerer best med engelske/utenlandske ord.

===Søk Etter Linker Til Sider===
Føyer man til &lt;tt&gt;&amp;rdquo;link:&amp;rdquo;&lt;/tt&gt; før man søker etter en side, vil man få opp sider som inneholder linker til den enkelte siden. Ønsker man for eksempel å finne ut hvilke sider som har en link til Wikibøker skriver man &lt;tt&gt;link: no.wikibooks.org&lt;/tt&gt;. Da vil man få opp en resultatliste som vil vise ulike sider som inneholder link til Wikibøker.

Om man har en hjemmeside eller en annen side man lurer på om er utbredt på nettet kan man gjøre et slikt søk. Ved å se på hvor mange resultat man får, i tilegg til å se om det er noen store og/eller kjente sider som inneholder linker til den aktuelle siden du er interessert i.

===Søk Etter Gamle Versjoner Av En Side===
Google har en [http://en.wikipedia.org/wiki/Internet_bot bot] som kalles Crawler, som går gjennom sider og tar skjermbilde av dem. For å søke etter en side Crawler har vært innom legger enn in strengen &lt;tt&gt;&amp;rdquo;cache:&amp;rdquo;&lt;/tt&gt;. Vil man for eksempel se siste skjermbildet Wikipedia skriver man bare &lt;tt&gt;cache:wikipedia.org&lt;/tt&gt;

Hvis man er ute innhold på en forside som har blitt tatt bort, eller lignende, er det greit å bruke Crawler for å se hvordan den så ut. Det kan også selvsagt være litt morsomt å se hvordan nylig (eller ikke så nylig) oppdaterte sider så ut.

===Søk I URL===
Om man taster inn strengen &lt;tt&gt;&amp;rdquo;inurl:&amp;rdquo;&lt;/tt&gt; før en søkestreng vil man få opp resultater som har et eller flere av ordene i URL-adressen (adressen til nettstedet). Ønsker man for eksempel å finne sider som har book i URL-adressen skriver man inn &lt;tt&gt;inurl:book&lt;/tt&gt; vil man få opp resultater som har book i adressen.

Denne metoden søk er grei om man ønsker å finne sider på et spesielt tema eller objekt. Sider som handler om eller seller bøker har ofte book i adressen, og da vil denne typen søk gjøre det enklere å finne disse sidene. Det kan også være greit å bruke viss du bare husker deler av adressen, men sliter med starten, slutten eller lignende.

===Fullstendig Søk I URL===
Som en påbygging av den forrige søkemetoden kan man legge til &amp;rdquo;all&amp;rdquo; i strengen man putter inn før søket, slik at man får &lt;tt&gt;&amp;rdquo;allinurl:&amp;rdquo;&lt;/tt&gt;. Gjør man dette vil man kun få søk der alle ordene er i URL-adressen. Ellers vil dette søket fungere på samme måte som det foregående.

Denne typen søk er greit om man ønsker å finne sider med de eksakte ordene som man søker etter. Den forrige typen kan ekskludere det ene ordet, om man søker etter flere, det gjør ikke dette alternativet.

===Tittelsøk===
Putter man inn &lt;tt&gt;&amp;rdquo;intitle:&amp;rdquo;&lt;/tt&gt; før søkestrengen, vil man få opp resultater som inneholder søkeordet/-ene i tittelen på siden. Ønsker man for eksempel å finne en tekst som omhandler Acer, kan man skrive inn &lt;tt&gt;intitle:acer&lt;/tt&gt;. Man vil nå oppnå å få resultater som har Acer i tittelen.

Denne typen søk er greit om man ønsker å finne en tekst om et bestemt emne. Det kan også være smart å bruke dette søket om man ønsker å finne en test av et kamera, for eksempel. Dette er fordi forfatteren ofte putter kameramodellen eller navnet på produsenten i tittelen.

===Fullstendig Tittelsøk===
Dette fungerer på samme måte som det overstående søket, med den endringen at man putter inn &amp;rdquo;all&amp;rdquo; i strengen før søket. Resultatene som nå kommer opp vil inneholde alle ordene i søkestrengen. Strengen man taster inn før søket blir derfor &lt;tt&gt;allintitle:&lt;/tt&gt;.

Denne versjonen av søket gjør det enklere å finne en søkestreng med flere ord, ettersom kriteriet er at alle ordene skal være i tittelen. Dette gjør det også enklere å redusere antall resulater litt, slik at man får mer konkrete svar.

===Ankersøk===
Med &lt;tt&gt;&amp;rdquo;inanchor:&amp;rdquo;&lt;/tt&gt;-strengen kan man gjøre søk etter ord i ankerne på sider. Ønsker man for eksempel å finne et anker som omhandler datamaskiner kan man putte inn &lt;tt&gt;inanchor:datamaskin&lt;/tt&gt;. Det man nå vil få som søkeresultat er sider med datamaskin i et ankrene.

Et anker er en tittel (som ikke nødvendigvis vises) på en del eller seksjon av en side. Hver overskrift i Wikibøker er et anker, dette gjør at man kan lage en link innenfor siden. Denne typen søk gjør at en kan finne slike ankere og hoppe rett til det innholdet en ønsker å finne, slik at man slipper å bruke tid på å navigere gjennom siden.

===Søk Etter Relaterte Sider===
Om man taster inn &lt;tt&gt;&amp;rdquo;related:&amp;rdquo;&lt;/tt&gt; før en nettadresse, vil man få opp resultater på sider som ligner den man skrev som søkestreng. Ønsker man å finne sider som ligner komplett.no skriver man for eksempel inn &lt;tt&gt;related:komplett.no&lt;/tt&gt;. Resultatende vil nå være sider som ligner eller har relatert innhold til komplett.no

Denne typen søk er grei å bruke om man ønsker å finne sider med et bedre tilbud. Det kan også være greit om man ønsker å finne en side som har det svaret en ønsker, som da gjerne bør ligne på den siden man nettopp har vært innom. Viss man ønsker å finne nye kilder for en type innhold kan også dette søket være godt.</text>
      <sha1>tupm3z7ip0he6baao4upj4nqzpsb8tq</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Newsectionsummary</title>
    <ns>8</ns>
    <id>3364</id>
    <revision>
      <id>10540</id>
      <timestamp>2007-09-10T11:13:31Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: /* $1 */ Nytt avsnitt</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="21" xml:space="preserve">/* $1 */ Nytt avsnitt</text>
      <sha1>sf3zps9f3fr0ilcwbupe177q6g4r84t</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:JoNNeMaNN</title>
    <ns>3</ns>
    <id>3365</id>
    <revision>
      <id>11021</id>
      <parentid>10547</parentid>
      <timestamp>2007-12-11T20:27:17Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2621" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;[[Wikibøker:Velkommen|Velkommen!]]&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''[[Wikibøker:Velkommen|velkommen til Wikibøker]]''' på norsk. Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[Wikibøker:Stilmanual|Stilmanual]] &amp;ndash; hvordan artikler skal settes opp, språkføring og lignende.
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer.
*[[Wikibøker:Opphavsrett|Opphavsrett]], [[Wikibøker:Wikikette|Wikikette]], [[Wikibøker:Hva er Wikibøker|Hva er Wikibøker]] &amp;ndash; grunnleggende prinsipper for Wikibøker.
*[[Wikibøker:Spørsmål og svar]] &amp;ndash; ofte stilte spørsmål om Wikibøker.
*[[Wikibøker:Sandkasse]] &amp;ndash; side for testing og/eller tull.
*[[Wikibøker:Samfunnshuset]] &amp;ndash; forum for generelle spørsmål/problemstillinger angående Wikibøker.
Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibøker.
----
{|
|- valign=&quot;middle&quot;
|[[Bilde:Crystal Clear app internet.png|45px]]
|style=&quot;font-size:85%;&quot;|
'''English:''' If you do not understand or you cannot write in [[w:en:Norwegian language|Norwegian]], and you want to tell us something, please, visit the [[Wikibøker:Ambassade|Embassy]].&lt;br/&gt;
'''Deutsch:''' Wenn Sie [[w:de:Norwegische Sprache|Norwegisch]] nicht verstehen oder nicht schreiben können und Sie bei uns mitreden möchten, dann besuchen Sie bitte die [[Wikibøker:Ambassade|Botschaft]].&lt;br/&gt;
'''Español:''' Si no comprende o no sabe escribir en [[w:es:Idioma noruego|noruego]] y desea comunicarse con nosotros, por favor, acuda a la [[Wikibøker:Ambassade|Embajada]].
|}

&lt;/div&gt;

== Store Forbokstaver Hele Tiden Og Språk Generelt ==
Hei. Store Forbokstaver Slik Som Jeg Gjør Her Nå Er Ikke Riktig. Jeg har rettet det opp. Dessuten heter det „hvis“, ikke „viss“. Litt om anførselstegn:

Dette er absolutt korrekt: «sitat “innesitat ‘inneinnesitat’”». Anførselstegnet ” skal kun brukes på slutten, på starten brukes “. Personlig i diskusjoner og håndskrift gjør jeg slik: „sitat ‘innesitat’“, der jeg ikke har inneinnesitat (veldig sjelden brukt). I diskusjoner kan du bruke akkurat hva du vil, det er en haug å velge imellom, men i sider, vennligst bruk de korrekte tegnene, de finner du på [[Bilde:Button latinas.png]]-knappen. &amp;mdash;&amp;nbsp;[[Bruker:H92|H92]]&amp;nbsp;&lt;small&gt;([[Brukerdiskusjon:H92|d/t]]&amp;nbsp;·&amp;nbsp;[[Spesial:Contributions/H92|b/c]]&amp;nbsp;·&amp;nbsp;[[:w:Bruker:H92|no]])&lt;/small&gt; 11. des 2007 kl. 21:27 (CET)</text>
      <sha1>0o7h053hcug6imreq4mjxbf6bk5jydn</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Peer Gynt (forkortet og modernisert versjon)/Andre handling/Scene 6</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3366</id>
    <revision>
      <id>11003</id>
      <parentid>10555</parentid>
      <timestamp>2007-12-09T19:34:32Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ingvald Straume</username>
        <id>289</id>
      </contributor>
      <comment>/* ANDRE HANDLING : SCENE 6 */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2162" xml:space="preserve">== ANDRE HANDLING : SCENE 6 ==

(Lave treløse høyder oppunder fjellvidda. Fjelltopper i bakgrunnen. Skyggene faller lange, det er sent på dagen.)

(Peer gynt kommer løpende i full fart, og stanser i bakken.)

PEER: Hele bygda er i hælene på meg. De har væpnet seg både med geværer og stokker. En kan høre Hæggstadbonden, han går fremst og hyler. Dette er noe annet enn å sloss med en smed! Nå er det jammen action her. 

TRE SETERJENTER (løper over bakkene, skrikende og syngende): Trond i Valfjellet. Bård og Kåre! Trollpakk! Vil dere sove i armene våre?

PEER: Hvem er det dere roper på?

SETERJENTENE: Vi roper på troll! På troll!

FØRSTE JENTE: Trond, kom og elsk meg godt.

ANDRE JENTE: Bård, kom og elsk meg hardt.

TREDJE JENTE: Alle sengene i seterhuset står tomme.

FØRSTE JENTE: Hardt er godt!

ANDRE JENTE: og godt er hardt!

TREDJE JENTE: Vi leker med troll, fordi vi mangler gutter!

PEER: Hvor er guttene, da?

ALLE TRE (hysterisk, krampeaktig latter): De kan ikke komme.

FØRSTE JENTE: Min kalte meg både for kjæreste og elskling. Men nå er han gift med ei halvgammal enke.

ANDRE JENTE: Min stakk av med ei taterjente nord i lien.

TREDJE JENTE: Min ble dømt til døden og halshugget fordi han myrdet løsungen vår. 

ALLE TRE: Trond i Valfjellet. Bård og Kåre! Trollpakk! Vil dere sove i armene våre?

PEER (står, plutselig med et sprang, midt mellom dem): Jeg er tre hoders troll, og tre jenters gutt!

JENTENE: Er du slik en kar, du?

PEER: De får dere bedømme etterpå!

FØRSTE JENTE: TIl seterhuset. Til seterhuset.

ANDRE JENTE: Vi har alkohol.

PEER: La den flomme!

TREDJE JENTE: Denne lørdagsnatten skal ingen senger stå tomme.

ANDRE JENTE (kysser ham): Han gnistrer og sprutter som glodhete jernet.

TREDJE JENTE (gjør likedan): Som barneøyne fra svarteste tjernet.

PEER (danser imellom dem): Lykkelige på utsiden, men inni dem fins bare sorg. Øynene fulle av latter, halsen full av gråt.

JENTENE (gjør lange neser mot fjelltoppene, skiker og synger): Trond i Valfjellet! Bård og Kåre! Trollpakk! Fikk dere sove i armene våre?
(De danser bortover høydene, med Peer Gynt imellom seg.)</text>
      <sha1>0ha0ohidrxsps28dag1xmr0xu2fmswb</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Google søk</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3367</id>
    <redirect title="Google Søk" />
    <revision>
      <id>10579</id>
      <parentid>10559</parentid>
      <timestamp>2007-09-15T18:11:22Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Kjetil r</username>
        <id>297</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>#redirect [[Google Søk]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="25" xml:space="preserve">#redirect [[Google Søk]]</text>
      <sha1>mxxl4haf1wlkf3cj2rrweo5umtfki3d</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Google Søk</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3368</id>
    <revision>
      <id>42633</id>
      <parentid>39652</parentid>
      <timestamp>2021-01-31T08:01:17Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Forside</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="10417" xml:space="preserve">{{forside}}
Google Søk (Google Search) var den første tjenesten til Google. Det var denne de gikk online med i sin tid. Den gang ble den fort kjent for å være minimalistisk, noe som gjorde den raske å laste med trege nettlinjer, og oversiktlig. Resultatene ble oversiktlig presentert og det ble gjort tydelig forskjell på søkeresultater og sponsede linker. 

Denne boken vil gi innblikk i noen av Google Søks muligheter som de fleste ikke vet om. Disse gjør at du kan få søkene til å gi deg mer konkrete resultat i tillegg til å spare deg tid. Med disse metodene kan du øke produktiviteten din og bruke mindre tid på å jakte etter informasjon på sider som er uinteressante.

===Søk etter eksakt frase===
Hvis man putter rette gåseøyne &quot; (shift + 2) rundt søkeordene, vil man få resultater som inneholder den eksakte frasen. Om man vil finne en side om Honda Civic skriver man &lt;tt&gt;&quot;Honda Civic&quot;&lt;/tt&gt;. Google vil da vise deg resultater som inneholder Honda Civic, slik som du skrev det, mens et vanlig søk ville vist resultater som inneholder Honda og Civic.

Denne typen søk er veldig nyttig om man skal søke etter personer eller hendelser med flere ord. Søker man vanlig på en person med navn John Doe vil man finne sider som inneholder navn som John Wayne og/eller Jennifer Doe.

===Søk innenfor en side===
Google har også støtte for søk innenfor ett enkelt nettsted. Dette gjør man ved å putte kommandoen &lt;tt&gt;site:&quot;Sidens adresse&quot;&lt;/tt&gt; etter søkeordet/-ene. Skal man for eksempel søke etter Kurt Russel på imdb.com kan man skrive &lt;tt&gt;&amp;rdquo;kurt russel&amp;rdquo; site:imdb.com&lt;/tt&gt;. Google vil da gi deg resultater på Kurt Russel kun fra imdb.com.

Denne metoden er veldig grei om en side ikke har egen søkemotor. Personlige hjemmesider og eldre sider har ofte ikke denne tjenesten. Noen sider har også en dårlig søkemotor med dårlige resultat, noe som til tider kan være frustrerende, da vil Google av og til bli et bedre alternativ.

===Søk etter filtype===
Ved å putte &lt;tt&gt;filetype:filtype&lt;/tt&gt; etter søkeordet vil Google vise resultater som er i en bestemt filtype. Vil man for eksempel ha en presentasjon om Telenor i pdf-format skriver man inn &lt;tt&gt;telenor filetype:pdf&lt;/tt&gt;. Nå vil alle resultatene være pdf-dokumenter som har telenor i seg.

Søk etter en bestemt filtype kan være greit om en skal ha informasjon om en sak og vil ha det lett nedlastbart. Vil man for eksempel ha en oversikt over et selskaps regnskap og vil ha det i xls-format (Microsoft Office-regneark), er denne metoden veldig effektiv.

===Søk etter enten ett eller flere ord===
Kommandoen &lt;tt&gt;&quot;OR&quot;&lt;/tt&gt; (husk store bokstaver) vil gi deg resultater som inneholder et, flere eller samtlige av søkeordene dine. Hvis man for eksempel vil finne en side som omtaler skjermkort fra ATI eller Nvidia kan man skrive &lt;tt&gt;ati OR nvidia&lt;/tt&gt;. Resultatene vil nå være sider som inneholder ATI og/eller Nvidia.
 
Er en ute etter sider som omtaler enten ett av ordene eller begge ordene man søker etter, som for eksempel bilmerker, produsenter eller navn, kan denne typen søk være et alternativ. Forskjellen fra et vanlig søk er at denne typen ikke krever at begge søkeordene blir nevnt på siden.

===Søk med utelatte ord===
Søkemotoren kan også ekskludere sider med et bestemt ord, for å gjøre dette legger man til &lt;tt&gt;-ord som skal ekskluderes&lt;/tt&gt; (bindestrek). Ønsker man for eksempel å gjøre søk etter spillkonsoller, men ønsker ikke sider som nevner Xbox skriver man for eksempel &lt;tt&gt;spillkonsoll -xbox&lt;/tt&gt;. Google vil dermed ikke vise resultater som inneholder ordet Xbox.

Denne typen søk er veldig til hjelp om man ønsker å finne noe som ofte bli assosiert med noe annet, eller om ordet har flere betydninger. Dette kan for eksempel gjelde «Løvehjerte», ved å ekskludere &amp;rdquo;brødrene&amp;rdquo; vil man slippe resultater som omhandler personene Astrid Lindgrens bok.

===Søk med synonymer===
Om man taster inn en tilde (&lt;tt&gt;~&lt;/tt&gt;) (ctrl + alt + ¨, deretter trykk mellomromtasten) foran et ord vil Google ikke bare se etter det ordet, men også synonymer til det gjeldende ordet. Om man ønsker å finne en gjennomgang i bruken av Windows kan man skrive det slik: &lt;tt&gt;windows ~guide&lt;/tt&gt;. Resultatene som nå vil bli vist vil inneholde Windows, guide og synonymer til guide, som for eksempel tutorial.

Å bruke slike søk er nyttig om man skal søke etter innhold som kan ha flere navn. Skal man for eksempel ha tak i guider (tutorial), anmeldelser (test) eller definisjoner (forklaring). Denne søkemetoden kan også brukes som en primitiv synonymordbok, siden alle synonymene, inklusive søkeordet, vil bli uthevet i resultatene.

===Definisjonssøk===
Google har også en egen definisjonssøkemotor. Skriver man &lt;tt&gt;define:&lt;/tt&gt; og deretter et ord man ønsker definisjonen på, vil man få opp ulike definisjoner på ordet fra nettet. Ønsker man for eksempel å vite hva NASA står for kan man skrive inn &lt;tt&gt;define: nasa&lt;/tt&gt; og få opp resultater som forteller deg at det står for National Aeronautics and Space Administration.

Define-søket er nyttig om man ønsker å vite hva forkortelsen står for, eller hva definisjonen på et ord er. Alle resultatene står også oppført med kilder, slik at man vet hvor informasjonen kommer fra, slik at man kan se om det er en sikker kilde. Denne tjenesten fungerer best med engelske/utenlandske ord.

===Søk etter linker til sider===
Føyer man til &lt;tt&gt;link:&lt;/tt&gt; før man søker etter en side, vil man få opp sider som inneholder linker til den enkelte siden. Ønsker man for eksempel å finne ut hvilke sider som har en link til Wikibøker skriver man &lt;tt&gt;link: no.wikibooks.org&lt;/tt&gt;. Da vil man få opp en resultatliste som vil vise ulike sider som inneholder link til Wikibøker.

Om man har en hjemmeside eller en annen side man lurer på om er utbredt på nettet kan man gjøre et slikt søk. Ved å se på hvor mange resultat man får, i tilegg til å se om det er noen store og/eller kjente sider som inneholder linker til den aktuelle siden du er interessert i.

===Søk etter gamle versjoner av en side===
Google har en [[w:en:Internet bot|bot]] som kalles Crawler, som går gjennom sider og tar skjermbilde av dem. For å søke etter en side Crawler har vært innom legger enn in strengen &lt;tt&gt;cache:&lt;/tt&gt;. Vil man for eksempel se siste skjermbildet Wikipedia skriver man bare &lt;tt&gt;cache:wikipedia.org&lt;/tt&gt;

Hvis man er ute innhold på en forside som har blitt tatt bort, eller lignende, er det greit å bruke Crawler for å se hvordan den så ut. Det kan også selvsagt være litt morsomt å se hvordan nylig (eller ikke så nylig) oppdaterte sider så ut.

===Søk i URL===
Om man taster inn strengen &lt;tt&gt;inurl:&lt;/tt&gt; før en søkestreng vil man få opp resultater som har et eller flere av ordene i URL-adressen (adressen til nettstedet). Ønsker man for eksempel å finne sider som har book i URL-adressen skriver man inn &lt;tt&gt;inurl:book&lt;/tt&gt; vil man få opp resultater som har book i adressen.

Denne metoden søk er grei om man ønsker å finne sider på et spesielt tema eller objekt. Sider som handler om eller selger bøker har ofte book i adressen, og da vil denne typen søk gjøre det enklere å finne disse sidene. Det kan også være greit å bruke hvis du bare husker deler av adressen, men sliter med starten, slutten eller lignende.

===Fullstendig søk i URL===
Som en påbygging av den forrige søkemetoden kan man legge til «all» i strengen man putter inn før søket, slik at man får &lt;tt&gt;allinurl:&lt;/tt&gt;. Gjør man dette vil man kun få søk der alle ordene er i URL-adressen. Ellers vil dette søket fungere på samme måte som det foregående.

Denne typen søk er greit om man ønsker å finne sider med de eksakte ordene som man søker etter. Den forrige typen kan ekskludere det ene ordet, om man søker etter flere, det gjør ikke dette alternativet.

===Tittelsøk===
Putter man inn &lt;tt&gt;&amp;rdquo;intitle:&amp;rdquo;&lt;/tt&gt; før søkestrengen, vil man få opp resultater som inneholder søkeordet/-ene i tittelen på siden. Ønsker man for eksempel å finne en tekst som omhandler Acer, kan man skrive inn &lt;tt&gt;intitle:acer&lt;/tt&gt;. Man vil nå oppnå å få resultater som har Acer i tittelen.

Denne typen søk er greit om man ønsker å finne en tekst om et bestemt emne. Det kan også være smart å bruke dette søket om man ønsker å finne en test av et kamera, for eksempel. Dette er fordi forfatteren ofte putter kameramodellen eller navnet på produsenten i tittelen.

===Fullstendig tittelsøk===
Dette fungerer på samme måte som det overstående søket, med den endringen at man putter inn «all» i strengen før søket. Resultatene som nå kommer opp vil inneholde alle ordene i søkestrengen. Strengen man taster inn før søket blir derfor &lt;tt&gt;allintitle:&lt;/tt&gt;.

Denne versjonen av søket gjør det enklere å finne en søkestreng med flere ord, ettersom kriteriet er at alle ordene skal være i tittelen. Dette gjør det også enklere å redusere antall resulater litt, slik at man får mer konkrete svar.

===Ankersøk===
Med &lt;tt&gt;&amp;rdquo;inanchor:&amp;rdquo;&lt;/tt&gt;-strengen kan man gjøre søk etter ord i ankerne på sider. Ønsker man for eksempel å finne et anker som omhandler datamaskiner kan man putte inn &lt;tt&gt;inanchor:datamaskin&lt;/tt&gt;. Det man nå vil få som søkeresultat er sider med datamaskin i et ankrene.

Et anker er en tittel (som ikke nødvendigvis vises) på en del eller seksjon av en side. Hver overskrift i Wikibøker er et anker, dette gjør at man kan lage en link innenfor siden. Denne typen søk gjør at en kan finne slike ankere og hoppe rett til det innholdet en ønsker å finne, slik at man slipper å bruke tid på å navigere gjennom siden.

===Søk etter relaterte sider===
Om man taster inn &lt;tt&gt;related:&lt;/tt&gt; før en nettadresse, vil man få opp resultater på sider som ligner den man skrev som søkestreng. Ønsker man å finne sider som ligner komplett.no skriver man for eksempel inn &lt;tt&gt;related:komplett.no&lt;/tt&gt;. Resultatende vil nå være sider som ligner eller har relatert innhold til komplett.no

Denne typen søk er grei å bruke om man ønsker å finne sider med et bedre tilbud. Det kan også være greit om man ønsker å finne en side som har det svaret en ønsker, som da gjerne bør ligne på den siden man nettopp har vært innom. Hvis man ønsker å finne nye kilder for en type innhold kan også dette søket være godt.</text>
      <sha1>ft0qnqg22ydfu9rvslsqfnzekxhy09y</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Peer Gynt (forkortet og modernisert versjon)/Andre handling/Scene 7</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3369</id>
    <revision>
      <id>11004</id>
      <parentid>10566</parentid>
      <timestamp>2007-12-09T19:36:44Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ingvald Straume</username>
        <id>289</id>
      </contributor>
      <comment>/* ANDRE HANDLING: SCENE 7 */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1083" xml:space="preserve">== ANDRE HANDLING: SCENE 7 ==

(Mellom Rondene. Solnedgang. Skinnende snødekte fjelltopper rundt.)

PEER (har skallebank): Guri malla, som det verker i pannen. (synker ned.) Hva er det jeg driver med? Lyver om at jeg har ridd på reinsdyr over Besseggen. Stikker av med bruden oppover bratteste fjellveggen. Full et helt døgn. Rotet med gærne jenter. (stirrer lenge oppover). Der seiler to brune ørner. Gjessene flyr mot sør. Og jeg går her og trasker i mudder og søle til knes. Jeg skulle ønske jeg kunne fly til syden jeg også. (Drømmer seg bort.) Se, det er farfars storslåtte gård som vokser opp. Vekk med de knuste vinduene. Vekk med gjerdet som stod for fall. Det er fest i den store salen. Der hørte jeg prosten utbringe en skål. Der slengte kapteinen flasken sin så speilveggen sprakk i knas. La alt bare ødelegges og  knuses. For, mor, det er like fett. Det er fest hos den rike Jon Gynt! Hurra for Gynt-slekten. Peer Gynt, av stort er du kommet, og til stort skal du en gang bli. (springer fram, men renner nesen mot et bergstykke, faller og blir liggende.)</text>
      <sha1>4kvudtooxfi5rhgm8edqfomjcskesf5</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Peer Gynt (forkortet og modernisert versjon)/Andre handling/Scene 8</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3370</id>
    <revision>
      <id>39733</id>
      <parentid>39732</parentid>
      <timestamp>2019-07-10T17:38:06Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Tegel</username>
        <id>2222</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2373" xml:space="preserve">== ANDRE HANDLING: SCENE 8 ==

(En li med store susende løvtrær. Stjerner blinker gjennom løvet. Fugler synger i tretoppene.)

(En grønnkledt kvinne går i lien. Peer Gynt følger etter under alle slags forelskede fakter.)

DEN GRØNNKLEDTE (stanser og snur seg rundt): Er det sant?

PEER (skjærer med fingeren over strupen): Så sant som jeg heter Peer. Så sant som du er en deilig kvinne. Vil du ha meg? Du skal få se hvor snill jeg skal være. Du skal slippe å gjøre husarbeid. Du skal få så mye mat du vil ha. Jeg skal aldri dra deg etter håret.

DEN GRØNNKLEDTE: Ikke slå meg heller?

PEER: Nei, det sku' tatt seg ut. Vi kongssønner slår ikke kvinner og slikt.

DEN GRØNNKLEDTE: Er du kongssønn?

PEER:  Ja.

DEN GRØNNKLEDTE: Jeg er Dovre-kongens datter.

PEER: Er du det? Det passer bra.

DEN GRRØNNKLEDTE: Inne i Ronden har faren min slottet sitt.

PEER: Da har mora mi et større, så vidt jeg forstår.

DEN GRØNNKLEDTE: Kjenner du faren min? Han heter Kong Bråse.

PEER: Kjenner du mora mi. Hun heter Dronning Åse.

DEN GRØNNKLEDTE: Når far min er sinna, så sprekker fjellene.

PEER: De raser sammen bare mor min begynner å skjelle.

DEN GRØNNKLEDTE: Faren min kan gjøre hallingkast helt opp til himmelen!

PEER: Min mor kan rafte på magen gjennom strieste elven!

DEN GRØNNKLEDTE: Har du ikke andre klær enn de fillene der?

PEER: Hå, du skulle sett søndagsklærne mine.

DEN GRØNNKLEDTE: Jeg går kledd i gull og silke til hverdags!

PEER: Det ser heller ut som halm og striesekk, det du går kledd i.

DEN GRØNNKLEDTE: Ja, det er en ting du må huske på: Slik er rondefolkets skikk og bruk. Alt vi eier har på en måte to former. Når du kommer hjem i slottet til faren min, så kan det hende at det ser ut som en steinrøys for deg.

PEER: Ja, akkurat sånn er det hos oss også. Alt gullet ser ut for deg som rusk og boss. Og du vil kanskje tro at hver skinnende vindusrute er en bylt av gamle sokker og tøystykker.

DEN GRØNNKLEDTE: Svart ser hvitt ut, og stygt virker vakkert.

PEER: Det store ser smått ut, og skittent virker rent.

DEN GRØNNKLEDTE (kaster seg om halsen på ham): Å, Peer, nå ser jeg at vi to passer sammen!

PEER: Som fot i hose, som hår og kam.

DEN GRØNNKLEDTE: Kom, vil du gifte deg med meg? Jeg var så sur og trist i stad. Nei, en vet aldri hva en får oppleve.

(De stikker av gårde.)</text>
      <sha1>44k8jtko4h6vlfj1rcii3lj5c2jmwpo</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:82.147.33.186</title>
    <ns>3</ns>
    <id>3371</id>
    <revision>
      <id>10576</id>
      <parentid>10575</parentid>
      <timestamp>2007-09-14T12:49:27Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <minor />
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="586" xml:space="preserve">Hei og velkommen! Takk for [[Spesial:Contributions/82.147.33.186|dine bidrag]]. Jeg foreslår at du [{{fullurl:Spesial:Userlogin|type=signup}} registrerer deg] og tar en titt på [[Hjelp:hvordan man redigerer en side|hvordan man redigerer en side]] for å se hvordan du enkelt kan formatere tekst! Du finner en grei innføring til hvordan Wikibøker fungerer '''[[Wikibøker:Om|her!]]'''&lt;br /&gt; &amp;mdash;&amp;nbsp;[[Bruker:H92|H92]]&amp;nbsp;&lt;small&gt;([[Brukerdiskusjon:H92|d/t]]&amp;nbsp;·&amp;nbsp;[[Spesial:Contributions/H92|b/c]]&amp;nbsp;·&amp;nbsp;[[:w:Bruker:H92|no]])&lt;/small&gt; 14. sep 2007 kl. 14:48 (CEST)</text>
      <sha1>lxm4wm1h7ewqahhalfa3psqtmxnhjju</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Gaston~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>3372</id>
    <revision>
      <id>37243</id>
      <parentid>36835</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:24Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3875" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;[[Wikibøker:Velkommen|Velkommen!]]&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''[[Wikibøker:Velkommen|velkommen til Wikibøker]]''' på norsk. Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[Wikibøker:Stilmanual|Stilmanual]] &amp;ndash; hvordan artikler skal settes opp, språkføring og lignende.
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer.
*[[Wikibøker:Opphavsrett|Opphavsrett]], [[Wikibøker:Wikikette|Wikikette]], [[Wikibøker:Hva er Wikibøker|Hva er Wikibøker]] &amp;ndash; grunnleggende prinsipper for Wikibøker.
*[[Wikibøker:Spørsmål og svar]] &amp;ndash; ofte stilte spørsmål om Wikibøker.
*[[Wikibøker:Sandkasse]] &amp;ndash; side for testing og/eller tull.
*[[Wikibøker:Samfunnshuset]] &amp;ndash; forum for generelle spørsmål/problemstillinger angående Wikibøker.
Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibøker.
----
{|
|- valign=&quot;middle&quot;
|[[Bilde:Crystal Clear app internet.png|45px]]
|style=&quot;font-size:85%;&quot;|
'''English:''' If you do not understand or you cannot write in [[w:en:Norwegian language|Norwegian]], and you want to tell us something, please, visit the [[Wikibøker:Ambassade|Embassy]].&lt;br/&gt;
'''Deutsch:''' Wenn Sie [[w:de:Norwegische Sprache|Norwegisch]] nicht verstehen oder nicht schreiben können und Sie bei uns mitreden möchten, dann besuchen Sie bitte die [[Wikibøker:Ambassade|Botschaft]].&lt;br/&gt;
'''Español:''' Si no comprende o no sabe escribir en [[w:es:Idioma noruego|noruego]] y desea comunicarse con nosotros, por favor, acuda a la [[Wikibøker:Ambassade|Embajada]].
|}

&lt;/div&gt;
[[Bruker:Spoff|Kjetil]] 15. sep 2007 kl. 18:37 (CEST)

== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Gaston. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Gaston~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>1qh30rep1kvc03gt9u4djc4gzs87est</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kokebok:Krydderkake</title>
    <ns>102</ns>
    <id>3373</id>
    <revision>
      <id>43431</id>
      <parentid>39856</parentid>
      <timestamp>2021-02-11T21:48:27Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Kokebok/Krydderkake]] til [[Kokebok:Krydderkake]]: Ns</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1373" xml:space="preserve">'''Krydderkake''' er en kake som stekes i kakeform. Kaken inneholder forskjellig fromer for krydder, derav navnet. Man kan dekke kaken med glasur etter at den er avkjølt.

=Oppskrift 1=

== Ingredienser ==
* 2 egg
* 1 liter sur skummet melk
* 180 g smeltet smør
* 1 kg sukker
* 1 kg hvetemel
* 4 ts. natron
* 2 ts. kanel
* 2 ts. nellik
* 2 ts. ingefær

== Fremgangsmåte ==

# Bland det tørre i det våte.
# Stek ved 175-180°C i ca. 30-45 minutter

=Oppskrift 2=
'''Krydderkake''' som er ekstra saftig og ikke så altfor søt. Den skal stekes i en avlang kakeform på ca. 2 liter.

== Ingredienser ==
*3 egg
*150 g margarin eller smør
*240 g sukker (300 ml)
*250 g hvetemel (450 ml)
*1 ss malt kanel 
*1 ss malt ingefær
*1 ss malt nellik 
*1 ts natron
*150 ml rømme eller kulturmelk 
*150 ml tyttebærsyltetøy

Smør og strø kakeformen.

== Fremgangsmåte ==
#Smelt margarin eller smør og avkjøl det litt.
#Visp egg og sukker til eggedosis.
#Bland i krydder, rømme eller kulturmelk, syltetøy, natron, smeltet fett og mel.
#Fyll røren i formen.
#Stekes på nederste rille ved 175°C i ca. 1 time.
#La kaken stå i formen noen minutter før den hvelves på rist. Kaken bør avkjøles under klede.

Holder seg i boks ca. 14 dager og i dypfryser 3-6 måneder.
{{Navigasjon oppskrifter kokebok}}
[[Kategori:Mangler bilde]]
[[Category:Kakeoppskrifter|Krydderkake]]</text>
      <sha1>2bs72t8gmg09d3q7vc3kotbci73sibu</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kokebok:Tobleronefondue</title>
    <ns>102</ns>
    <id>3374</id>
    <revision>
      <id>43628</id>
      <parentid>43419</parentid>
      <timestamp>2021-02-12T03:21:48Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Tobleronefondue]] til [[Kokebok:Tobleronefondue]] uten å etterlate en omdirigering: Ns</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="545" xml:space="preserve">'''Tobleronefondue''' er en dessert laget i en fonduegryte. 

== Ingredienser ==
* 400 g Toblerone
* 200 ml kremfløte
* 3-4 ss Konjakk el. likør (kan sløyfes)
* Bær, frukt, marshmallows

== Fremgangsmåte ==
# Smelt sjokoladen i vannbad.
# Tilsett fløten og evt. konjakk/likør og rør til blandingen blir jevn.
# Hell i fonduegryte over telys/spritbluss

;Forslag til frukt:
:Epler, pærer, bananer, ananas, kiwi, hele jordbær, physalis

{{Navigasjon oppskrifter kokebok}}
[[Kategori:Desserter|Tobleronefondue]]
[[Kategori:Mangler bilde]]</text>
      <sha1>jogepypph7ywanh6gsrwzrp8tl4ifd2</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kokebok:Lapper</title>
    <ns>102</ns>
    <id>3375</id>
    <revision>
      <id>43565</id>
      <parentid>43298</parentid>
      <timestamp>2021-02-12T02:13:04Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Kokebok:Forside/Innhold/Lapper]] til [[Kokebok:Lapper]] uten å etterlate en omdirigering: !prefx</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1118" xml:space="preserve">'''Lapper''' er en type dessert eller smårett som i form kan minne om små pannekaker. 

== Oppskrift 1 ==
=== Ingredienser ===
''For 4 personer''
* 2 egg
* 300 g kesam eller cottage cheese
* 16 g hvetemel (ca. 2 ss)
* 14 g smeltet smør (ca. 1 ss)
* 1 ss farin (ca. 12 g)
* 1 ts vaniljesukker (ca. 4 g)
* 1/4 ts kardemomme (ca. 0.5 g)
* 1/4 ts salt (ca. 1.5 g)

=== Fremgangsmåte ===
# Bland ost, hvetemel, smeltet smør, salt, sukker, vaniljesukker, kardemomme og eggeplommer.
# Stivpisk eggehvitene og bland dem forsiktig i røren
# Stek som små pannekaker

== Oppskrift 2 ==
=== Ingredienser ===
''For 4 personer''
* 2 egg
* 30 g smør eller margarin (ca. 2 ss)
* 140 g hvetemel (250 ml)
* 300 ml kultur- eller helmelk
* 1 ts sukker (ca. 4 g)
* 1 ts bakepulver (ca. 3 g)
* Litt salt

=== Fremgangsmåte ===
Smelt smør og avkjøl, bland egg, halvparten av melken, mel, sukker, bakepulver og det smeltede smøret til en jevn røre. ha oppi resten av melken og la det svelle i 15 min.

{{Navigasjon oppskrifter kokebok}}
[[Kategori:Desserter|Lapper]]
[[Kategori:Kakeoppskrifter|Lapper]]
[[Kategori:Mangler bilde]]</text>
      <sha1>oqdb0bmjrmjkgk3mh6kfg8y2aj4fvf4</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kokebok:Ostesmørbrød med sennep</title>
    <ns>102</ns>
    <id>3376</id>
    <revision>
      <id>43582</id>
      <parentid>43328</parentid>
      <timestamp>2021-02-12T02:22:18Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Kokebok:Forside/Innhold/Ostesmørbrød med sennep]] til [[Kokebok:Ostesmørbrød med sennep]] uten å etterlate en omdirigering: !prefx</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="830" xml:space="preserve">'''Ostesmørbrød med sennep''' er en smårett som er meget enkel å lage. 

== Ingredienser ==
''1 porsjon''
*1 brødskive
*1 skinkeskive
*Et par skiver ost, gjerne [[w:gräddost|gräddost]]
*Litt krydder, gjerne [[w:grillkrydder|grillkrydder]] eller piffikrydder
*God sennep, gjerne Maille Dijon Original

== Fremgangsmåte ==
#Smør sennepen utover brødskiven.
#Så danderer du skinkeskiven fint oppå, deretter osteskivene. 
#Sett skiven i mikrobølgeovnen på 750W i 25-30 sekunder, til osten er smeltet (ikke smeltet helt så den renner, men smeltet til en fin, honningaktig konsistens).
#Smak til med krydder.

==Eksterne lenker== 
{{Wikipedia|Ostesmørbrød}}
{{Navigasjon oppskrifter kokebok}}
[[Kategori:Mangler bilde]]
[[Kategori:Småretter|Ostesmørbrød med sennep]]
[[Kategori:Smørbrød|Ostesmørbrød med sennep]]</text>
      <sha1>iyd980mhnw0ovxhn109v6pz8wwn51qn</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Peer Gynt (forkortet og modernisert versjon)/Andre handling/Scene 9</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3378</id>
    <revision>
      <id>37973</id>
      <parentid>37972</parentid>
      <timestamp>2016-01-18T12:44:40Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>159.130.0.147</ip>
      </contributor>
      <comment>Fjernet tidligere redigering av tekst (tull)</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="7534" xml:space="preserve">== ANDRE HANDLING: SCENE 9 ==

(Dovregubbens kongshall. Stor forsamling av hofftroll, tomtegubber og haugmenn. Dovregubben i høysetet med krone og spir. Ungene hans og hans nærmeste slektninger står på begge sider av ham. Peer Gynt står foran ham. Voldsomt oppstyr i salen.)

HOFFTROLLENE: Slakt ham! Kristenmanns sønn har lurt den vakreste jenta til Dovregubben!

TROLLUNGE: Får jeg skjære ham i fingern?

EN ANNEN TROLLUNGE: Kan jeg rive ham i håret?

EN UNG TROLLJENTE: Hei, la meg bite ham i låret!

EN TROLLHEKS (med en sleiv): Skal vi lage sådd av ham?

EN ANNEN TROLLHEKS (med en slakterkniv): Skal han grilles på spidd eller brunes i stekepanne?

DOVREGUBBEN (hysjer på dem): Isvann i blodet! (Vinker sine fortrolig nærmere til seg.) La oss ikke være så snobbete! Det har gått tilbake med oss de siste årene. Vi vet ikke om det ramler eller står. Og vi kunne trenge litt menneske-hjelp. Dessuten er gutten uten noen skader, og sterkbygget, så vidt jeg ser. (Til Peer Gynt.) Altså, det er min datter du krever?

PEER: Din datter og kongeriket på kjøpet, ja!

DOVREGUBBEN: Du skal få halve kongerike mens jeg lever. Og andre halvdelen får du når jeg engang faller fra!

PEER: Greit for meg!

DOVREGUBBEN: Hey! Stopp litt, gutten min! DU har også noen avtalepunkter du må gå med på. Hvis du bryter ett av dem, så er hele avtalen brutt, og da slipper du ikke herfra i live. For det første må du love at du aldri enser noe av det som ligger utenfor Rondenes grenser. Du skal sky dagen og lyset.

PEER: Bare jeg får kalles for konge, så er det lett å gå med på.

DOVREGUBBEN: Neste punkt: Nå skal jeg teste hvor klok du er. (reiser seg i setet.)

DET ELDSTE HOFFTROLLET (til Peer Gynt.) La oss se om du klarer å knekke Dovregubbens gåtenøtter.

DOVREGUBBEN: Hva er forskjellen mellom troll og mennesker?

PEER: Det er ikke noen forskjell, såvidt jeg ser. Store troll vil steke, og små troll vil klore. Folk er jo like jævlige hos oss også, om man tør.

DOVREGUBBEN: Sant nok! Det har vi til felles, og mer. Men morgen er morgen, og kveld er kveld. Så forskjell er det likevel: Nå skal du høre hva det er for noe: Der ute under himmelen, blant menneskene heter det: &quot;Menneske, vær deg selv!&quot;. Her inne hos oss mellom trollfolkene heter det: &quot;Troll, vær deg selv - nok!&quot;

DET ELDSTE HOFFTROLLET (til Peer Gynt.) Skjønte du det ordspillet? Troll, vær deg selv nok! Det betyr: at du skal være totalt egoistisk!

DOVREGUBBEN: DET skal være mottoet ditt, som du skal leve etter!

PEER (klør seg bak øret): Nei, men -

DOVREGUBBEN: Det MÅ, hvis du skal bli konge her!

PEER: Ja, skitt. La gå. Det er jo ikke verre...

DOVREGUBBEN: Og så må du lære å sette pris på vår hjemlige livsstil. (han vinker, to troll med grisehoder, hvite nattluer osv. kommer med mat og drikke). Kuen gir kaker og oksen gir øl. Hovedsaken er, det må du ikke glemme, at det er hjemmebrygget!

PEER (støter fatet med kubæsj og kruset med oksetiss fra seg): For noe helvetes hjemmebrygg. Jeg kommer aldri til å venne meg til skikkene her.

DOVREGUBBEN: Du må det, hvis du vil at datteren min skal elske deg!

PEER: Ok, da. Det blir vel ikke så verst etterhvert. (føyer seg):

DOVREGUBBEN: Se, det var fornuftig sagt. Spytter du!

PEER: En får håpe at det blir bedre når jeg blir vant med det.

DOVREGUBBEN: Så må du ta av deg kristenmannsklærne og ta på deg troll-klær.

PEER: Krever dere også at jeg skal oppgi kristentroen min?

DOVREGUBBEN: Nei! Den kan du gjerne ha i fred. Vi bryr oss ikke om hva du tror på. Det er hvordan du er utenpå, som kjennetegner et troll. Bare du er akkurat som oss på utsiden, så kan du gjerne kalle tro, hva vi kaller redsel.

PEER: Du er, tross alle betingelsene du stiller, en mer rimelig kar enn man skulle frykte.

DOVREGUBBEN: Men det er en ting til! Menneskenaturen din får deg til å synes at alt det som vi oppfatter som pent og vakkert her inne, er stygt og motbydelig. Derfor må du kureres for denne hersens menneskenaturen.

PEER: Hva vil du gjøre?

DOVREGUBBEN: Jeg risper deg litt i venstre øye, så du ser skjevt. Sånn at alt det stygge du ser, vil se flott og bra ut for deg. Så skjærer jeg ut det høyre øyeeplet.

PEER: Er du full!?

DOVREGUBBEN (legger noen skarpe steinredskaper på bordet): Se, her er kirurg-sakene mine.

PEER: Du er gal!

DET ELDSTE HOFFTROLLET: Det er Dovre-kongen som snakker. Det er han som er vis, og du som er gal!

DOVREGUBBEN: Bare tenk hvor mye bekymringer og ydmykelse du vil bli spart for, år etter år. 

PEER: Sant nok, men! Hør: Når vil synet mitt heles igjen til menneskesyn?

DOVREGUBBEN: Aldri, vennen min!

PEER: Ahaja! Da sier jeg takk for meg!

DOVREGUBBEN:: Hvor har du tenkt deg?

PEER: Gå min vei!

DOVREGUBBEN: Nei! Stopp! Det er lettvint å slippe inn her. Men utad går ikke Dovregubbens grind. 

PEER: Du vil vel ikke tvinge meg med makt?

DOVREGUBBEN: Hør nå, og vær fornuftig, prins Peer! Du har evner for trollskap! Ikke sant, han oppfører seg allerede nesten som et troll. Og du har lyst til å være et troll?

PEER: Javisst vil jeg det. For en brud og et velholdt rike på kjøpet. Jeg godtar alle betingelsene dine. Jeg drakk til og med oksepiss! Men det å vite at en aldri kan bli fri, og komme ut herfra og bli et skikkelig menneske igjen til slutt: Det er noe jeg aldri går med på!

DOVREGUBBEN: Nå ble jeg sint. Og da er jeg ikke til å spøke med. Først kommer du datteren min for nær ...

PEER: Det er løgn!

DOVREGUBBEN: Du må gifte deg med henne!

PEER: Beskylder du meg for å ha ..

DOVREGUBBEN: Hva? Kan du nekte for at du var kåt på henne og hadde lyst på henne?

PEER (fnyser): Det teller ikke!

DOVREGUBBEN: Jo, det teller!

DEN GRØNNKLEDTE: Min Peer, du kommer til å bli far før året er omme!

PEER: Lukk opp. Jeg skal ut.

DOVREGUBBEN: Du skal få ungen ettersendt, i et geiteskinn!

PEER (tørker svetten av seg): Bare jeg kunne våkne!

DOVREGUBBEN: Skal jeg sende ham til kongsgården din?

PEER: Adopter ham bort!

DOVREGUBBEN: Vel, vel, prins Peer. Det blir din sak. Men en ting er sikkert, at gjort er gjort. Og avkommet ditt kommer til å vokse. Sånne blandingskjøtere vokser urimelig fort. 

PEER: Gubbe, ikke vær strid som en okse! Vær rimelig jente. Vi kan bli enige om et forlik. Jeg er hverken rik eller prins, for å være helt ærlig. Du har ikke noe å tjene på å ha meg. 
(Den grønnkledte får et illebefinnende og bæres ut av troll-tjenestejenter.)

DOVREGUBBEN: (ser på Peer en stund med stor forakt. Så sier han:) Knus ham mot bergveggen, barn!

TROLLUNGENE: Å, pappa. Kan vi ikke leke litt med ham først!

DOVREGUBBEN: Ja vel, men vær raske. Jeg er trøtt og sliten. God natt! (Han går.)

PEER (jaget av trollungene): Slipp meg, smådjevler! (prøver å flykte opp skorsteinen.)

TROLLUNGENE: Bit ham i rompa!

PEER: Au! (Prøver å flykte ned gjennom kjellerlemmen.)

DET ELDSTE HOFFTROLLET: Se som de morer seg, barna!

PEER (strever med en liten trollunge som har bitt seg fast i øret hans:) Vil du slippe, ditt udyr! (Prøver igjen å flykte, men de stenger veien for ham.)

TROLLUNGENE: Fleng ham!

(Trollungene myldrer omkring ham.)

TROLLUNGENE: Lukk ringen. Lukk ringen!

(Peer faller om til slutt, gråtende.)

TROLLUNGENE: Nå, i øynene på han!

PEER: Mamma, hjelp meg. Jeg dør! (Kirkeklokker ringer langt borte.)

TROLLUNGENE: Bjeller i fjellet. Det er kuene til presten!

(Trollene flykter under bulder og hylende skrik. Hallen styrter sammen, alt forsvinner. Det blir mørkt!)</text>
      <sha1>cpnd8bu730jpqfvy2hzm3tbzs7ju5b7</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Whatlinkshere-title</title>
    <ns>8</ns>
    <id>3380</id>
    <revision>
      <id>10628</id>
      <timestamp>2007-09-23T11:49:53Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: Sider som lenker til $1</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="23" xml:space="preserve">Sider som lenker til $1</text>
      <sha1>kt8zkqn835h8ov47loss0xfmjcczkdv</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Klamme</title>
    <ns>10</ns>
    <id>3381</id>
    <revision>
      <id>10631</id>
      <timestamp>2007-09-23T15:19:56Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: {{</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2" xml:space="preserve">{{</text>
      <sha1>12pdiubnx5a18m40c9undnlmt4cb1o0</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:H92/monobook.js</title>
    <ns>2</ns>
    <id>3382</id>
    <revision>
      <id>16045</id>
      <parentid>16035</parentid>
      <timestamp>2008-05-28T13:49:17Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <comment>Fjernet revisjon R-16035 av [[Spesial:Contributions/H92|H92]] ([[Brukerdiskusjon:H92|Diskusjon]])</comment>
      <model>javascript</model>
      <format>text/javascript</format>
      <text bytes="208" xml:space="preserve">// Global JS
document.write('&lt;script type=&quot;text/javascript&quot; src=&quot;' 
    + 'http://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Bruker:H92/global.js' 
    + '&amp;action=raw&amp;ctype=text/javascript&amp;dontcountme=s&quot;&gt;&lt;/script&gt;');</text>
      <sha1>86pkcdxetptlvj2xluj4mcabamy2n64</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Karoli2907</title>
    <ns>3</ns>
    <id>3383</id>
    <revision>
      <id>10637</id>
      <timestamp>2007-09-25T17:49:19Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Spoff</username>
        <id>300</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: {{subst:reg}}~~~~</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1792" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;[[Wikibøker:Velkommen|Velkommen!]]&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''[[Wikibøker:Velkommen|velkommen til Wikibøker]]''' på norsk. Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[Wikibøker:Stilmanual|Stilmanual]] &amp;ndash; hvordan artikler skal settes opp, språkføring og lignende.
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer.
*[[Wikibøker:Opphavsrett|Opphavsrett]], [[Wikibøker:Wikikette|Wikikette]], [[Wikibøker:Hva er Wikibøker|Hva er Wikibøker]] &amp;ndash; grunnleggende prinsipper for Wikibøker.
*[[Wikibøker:Spørsmål og svar]] &amp;ndash; ofte stilte spørsmål om Wikibøker.
*[[Wikibøker:Sandkasse]] &amp;ndash; side for testing og/eller tull.
*[[Wikibøker:Samfunnshuset]] &amp;ndash; forum for generelle spørsmål/problemstillinger angående Wikibøker.
Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibøker.
----
{|
|- valign=&quot;middle&quot;
|[[Bilde:Crystal Clear app internet.png|45px]]
|style=&quot;font-size:85%;&quot;|
'''English:''' If you do not understand or you cannot write in [[w:en:Norwegian language|Norwegian]], and you want to tell us something, please, visit the [[Wikibøker:Ambassade|Embassy]].&lt;br/&gt;
'''Deutsch:''' Wenn Sie [[w:de:Norwegische Sprache|Norwegisch]] nicht verstehen oder nicht schreiben können und Sie bei uns mitreden möchten, dann besuchen Sie bitte die [[Wikibøker:Ambassade|Botschaft]].&lt;br/&gt;
'''Español:''' Si no comprende o no sabe escribir en [[w:es:Idioma noruego|noruego]] y desea comunicarse con nosotros, por favor, acuda a la [[Wikibøker:Ambassade|Embajada]].
|}

&lt;/div&gt;
[[Bruker:Spoff|Kjetil]] 25. sep 2007 kl. 19:49 (CEST)</text>
      <sha1>9jd6id8ejehnk8sqnwd1ktygvhs2soj</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Peer Gynt (forkortet og modernisert versjon)/Andre handling/Scene 10</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3384</id>
    <revision>
      <id>37975</id>
      <parentid>37974</parentid>
      <timestamp>2016-01-18T12:52:30Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>159.130.0.147</ip>
      </contributor>
      <comment>/* Scene 10 */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1882" xml:space="preserve">== Scene 10 ==

(Skum-ring-smør-ke. Peer Gynt høres å hugge og slå omkring seg med en stor gren.)


PEER: Svar! Hvem er du?

EN STEMME I MØRKET: Meg selv.

PEER: Fløtt deg!

STEMMEN: Gå utenom, Peer! 

PEER (prøver å komme seg forbi på et annet sted, men støter imot noe): Hvem er du?

STEMMEN: Meg selv. Kan du si det samme?

PEER: Jeg kan si hva jeg vil. Pass deg. Nå slår jeg deg! (slår med pinnen.) Hvem ER du?

STEMMEN: Meg selv.

PEER: Dropp det dumme svarte. Det gjør ikke saken klar. HVA faen er du?

STEMMEN: Den store Bøygen.

PEER: Å, ja så. Det ble jeg ikke så veldig mye klokere av. Av veien, Bøyg!

STEMMEN: Gå utenom, Peer!

PEER: Nei, gjennom! (slår og hugger) Der drepte jeg han! (Vil frem, men støter mot noe.) Hå, hå. Er det flere her?

STEMMEN: Bøygen, Peer Gynt. En eneste en. Det er bøygen som er sårløs, og Bøygen som ble skadet. Det er Bøygen som er død, og Bøygen som lever.

PEER (kaster bort grenen): Denne grenen er forhekset. Men jeg skal ta deg med nevene. (Slår seg gjennom.) Der er han! Og der! (Bøygen ler.) Hvor er du? La meg få se deg! Hva er du for noe?

STEMMEN: Bøygen.

PEER (famler omkring): Ikke dødt. Ikke levende. Slimete. Tåkete. Jeg får ikke tak på ham. (Skriker) Kom igjen! Slåss! 

STEMMEN: Bøygen er ikke gal!

PEER: Slå!

STEMMEN: Bøygen slår ikke!

PEER: Kjemp! Du skal!

STEMMEN: Den store bøygen vinner uten å sloss. 

PEER: Bruk vold!

STEMMEN: Den store bøygen vinner allting med lempe.

(Peer strever.)

STEMMEN: Ja. Nå kommer han. Litt etter litt.

PEER: Hvis du skal redde meg, jente, så gjør det snart. Ikke se sjenert ned. Kast salmeboken rett i øyet på ham. 

(Peer synker sammen.)

STEMMEN: Vi har han! Der stupte han. 

(Klokkeringing og salmesang høres langt borte.)

BØYGEN (svinner inn til intet, og sier i et gisp): Han var for sterk. Det stod kvinner bak ham.</text>
      <sha1>spefw1h4oc971zrxl764z43ihp1mqtb</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Byggstøyl</title>
    <ns>3</ns>
    <id>3385</id>
    <revision>
      <id>10642</id>
      <timestamp>2007-09-27T10:54:28Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: {{subst:reg}}~~~~</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1931" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;[[Wikibøker:Velkommen|Velkommen!]]&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''[[Wikibøker:Velkommen|velkommen til Wikibøker]]''' på norsk. Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[Wikibøker:Stilmanual|Stilmanual]] &amp;ndash; hvordan artikler skal settes opp, språkføring og lignende.
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer.
*[[Wikibøker:Opphavsrett|Opphavsrett]], [[Wikibøker:Wikikette|Wikikette]], [[Wikibøker:Hva er Wikibøker|Hva er Wikibøker]] &amp;ndash; grunnleggende prinsipper for Wikibøker.
*[[Wikibøker:Spørsmål og svar]] &amp;ndash; ofte stilte spørsmål om Wikibøker.
*[[Wikibøker:Sandkasse]] &amp;ndash; side for testing og/eller tull.
*[[Wikibøker:Samfunnshuset]] &amp;ndash; forum for generelle spørsmål/problemstillinger angående Wikibøker.
Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibøker.
----
{|
|- valign=&quot;middle&quot;
|[[Bilde:Crystal Clear app internet.png|45px]]
|style=&quot;font-size:85%;&quot;|
'''English:''' If you do not understand or you cannot write in [[w:en:Norwegian language|Norwegian]], and you want to tell us something, please, visit the [[Wikibøker:Ambassade|Embassy]].&lt;br/&gt;
'''Deutsch:''' Wenn Sie [[w:de:Norwegische Sprache|Norwegisch]] nicht verstehen oder nicht schreiben können und Sie bei uns mitreden möchten, dann besuchen Sie bitte die [[Wikibøker:Ambassade|Botschaft]].&lt;br/&gt;
'''Español:''' Si no comprende o no sabe escribir en [[w:es:Idioma noruego|noruego]] y desea comunicarse con nosotros, por favor, acuda a la [[Wikibøker:Ambassade|Embajada]].
|}

&lt;/div&gt;
&amp;mdash;&amp;nbsp;[[Bruker:H92|H92]]&amp;nbsp;&lt;small&gt;([[Brukerdiskusjon:H92|d/t]]&amp;nbsp;·&amp;nbsp;[[Spesial:Contributions/H92|b/c]]&amp;nbsp;·&amp;nbsp;[[:w:Bruker:H92|no]])&lt;/small&gt; 27. sep 2007 kl. 12:54 (CEST)</text>
      <sha1>cp8fgdwk7txhc21rentcwh7ec8a95ru</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Roy Tennes</title>
    <ns>3</ns>
    <id>3386</id>
    <revision>
      <id>10643</id>
      <timestamp>2007-09-27T10:54:33Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: {{subst:reg}}~~~~</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1931" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;[[Wikibøker:Velkommen|Velkommen!]]&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''[[Wikibøker:Velkommen|velkommen til Wikibøker]]''' på norsk. Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[Wikibøker:Stilmanual|Stilmanual]] &amp;ndash; hvordan artikler skal settes opp, språkføring og lignende.
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer.
*[[Wikibøker:Opphavsrett|Opphavsrett]], [[Wikibøker:Wikikette|Wikikette]], [[Wikibøker:Hva er Wikibøker|Hva er Wikibøker]] &amp;ndash; grunnleggende prinsipper for Wikibøker.
*[[Wikibøker:Spørsmål og svar]] &amp;ndash; ofte stilte spørsmål om Wikibøker.
*[[Wikibøker:Sandkasse]] &amp;ndash; side for testing og/eller tull.
*[[Wikibøker:Samfunnshuset]] &amp;ndash; forum for generelle spørsmål/problemstillinger angående Wikibøker.
Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibøker.
----
{|
|- valign=&quot;middle&quot;
|[[Bilde:Crystal Clear app internet.png|45px]]
|style=&quot;font-size:85%;&quot;|
'''English:''' If you do not understand or you cannot write in [[w:en:Norwegian language|Norwegian]], and you want to tell us something, please, visit the [[Wikibøker:Ambassade|Embassy]].&lt;br/&gt;
'''Deutsch:''' Wenn Sie [[w:de:Norwegische Sprache|Norwegisch]] nicht verstehen oder nicht schreiben können und Sie bei uns mitreden möchten, dann besuchen Sie bitte die [[Wikibøker:Ambassade|Botschaft]].&lt;br/&gt;
'''Español:''' Si no comprende o no sabe escribir en [[w:es:Idioma noruego|noruego]] y desea comunicarse con nosotros, por favor, acuda a la [[Wikibøker:Ambassade|Embajada]].
|}

&lt;/div&gt;
&amp;mdash;&amp;nbsp;[[Bruker:H92|H92]]&amp;nbsp;&lt;small&gt;([[Brukerdiskusjon:H92|d/t]]&amp;nbsp;·&amp;nbsp;[[Spesial:Contributions/H92|b/c]]&amp;nbsp;·&amp;nbsp;[[:w:Bruker:H92|no]])&lt;/small&gt; 27. sep 2007 kl. 12:54 (CEST)</text>
      <sha1>cp8fgdwk7txhc21rentcwh7ec8a95ru</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Blokkert2</title>
    <ns>10</ns>
    <id>3387</id>
    <revision>
      <id>40813</id>
      <parentid>10649</parentid>
      <timestamp>2021-01-20T10:05:16Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Kat</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="731" xml:space="preserve">==Blokkering==
{{blokkertsymbol}}
Ditt brukernavn er idag, {{&lt;includeonly&gt;subst:&lt;/includeonly&gt;LOCALDAY}}. {{&lt;includeonly&gt;subst:&lt;/includeonly&gt;LOCALMONTHNAME}} {{&lt;includeonly&gt;subst:&lt;/includeonly&gt;LOCALYEAR}}, 
[{{fullurl:Spesial:Log/block|page=Bruker:{{PAGENAMEE}}}} blitt blokkert] på grunn av {{{1|vandalisme, personangrep, trolling eller annen uakseptabel oppførsel}}}. Hvis du mener blokkeringen er urettmessig kan du kontakte en [[Wikibooks:Administratorer|administrator]]. Hvis du bestemmer deg for å bidra konstruktivt, anbefales det at du tar en titt på [[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|hvordan man redigerer en side]] for å se hvordan hvordan du enkelt kan formatere tekst.
&lt;noinclude&gt;[[Kategori:Maler]]&lt;/noinclude&gt;</text>
      <sha1>qqjro2nuyvgo45cmx80y652zxmap8ck</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Joomla 1.5/Utskriftsversjon</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3388</id>
    <revision>
      <id>10653</id>
      <timestamp>2007-09-28T09:33:30Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>August</username>
        <id>16</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: {{utskriftinfo}}  = Introduksjon * {{:Joomla 1.5/Introduksjon}}  = Installasjon = * {{:Joomla 1.5/Installasjon}}  = Innhold = * {{:Joomla 1.5/Innhold}}  = Layout =  * {{:Joomla 1.5/Layout}}...</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="343" xml:space="preserve">{{utskriftinfo}}

= Introduksjon
* {{:Joomla 1.5/Introduksjon}}

= Installasjon =
* {{:Joomla 1.5/Installasjon}}

= Innhold =
* {{:Joomla 1.5/Innhold}}

= Layout = 
* {{:Joomla 1.5/Layout}}

= Teknisk =
* {{:Joomla 1.5/Teknisk}}

= Utvikling =
* {{:Joomla 1.5/Utvikling}}

= GNU Free Documentation License =
{{:GNU Free Documentation License}}</text>
      <sha1>21opps2mejwseyd5kukp4jii5hwxkuk</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Joomla 1.5</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3389</id>
    <revision>
      <id>41000</id>
      <parentid>20459</parentid>
      <timestamp>2021-01-22T09:28:07Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>[[Kategori:Boktitler]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="828" xml:space="preserve">Et referanseverk for Joomla 1.5.

= Innholdsfortegnelse =
{{utskriftsversjon}}
* {{kapittellink|Introduksjon}}
* {{kapittellink|Installasjon}}
* {{kapittellink|Kontrollpanelet}}
* {{kapittellink|Seksjoner og kategorier}}
* {{kapittellink|artikler}}
* {{kapittellink|Menyer}}
* {{kapittellink|Layout}}
* {{kapittellink|Teknisk}}
* {{kapittellink|Utvikling}}
''For deg som har fått Joomla installert av en tekniker, og ikke kan noe særlig om nettsider og tekniske begreper:''
* {{kapittellink|Enkel bruk}}
* {{kapittellink|Brukerrettigheter}}
* {{kapittellink|Logge inn}}

= Informasjon =

Denne boken er skrevet for Joomla 1.5. Mange av konseptene i denne boken vil være det samme for eldre versjoner av Joomla, men det vil også forekomme en del uoverenstemmelser.

{{forrige neste|neste=Introduksjon}}
[[Kategori:Boktitler]]</text>
      <sha1>7oxz7qjnnj1zbb9stuhcqqs52pxjuce</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Joomla 1.5/Introduksjon</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3390</id>
    <revision>
      <id>10659</id>
      <parentid>10657</parentid>
      <timestamp>2007-09-28T10:14:23Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>August</username>
        <id>16</id>
      </contributor>
      <comment>/* Velkommen til Wikibooks sin bok om Joomla! */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2807" xml:space="preserve">== Velkommen til Wikibooks sin bok om Joomla! ==

Denne boken tar for seg innholdsbehandlingssystemet (IBS) Joomla, version 1.5 og nyere. Den inneholder informasjon om hvordan Joomla installeres, om grunnkonseptene i Joomla som system, hvordan man behandler layout og oppsett, hvordan man utvikler tredjepartsutvidelser og mye mer.

Den er lisensiert under [[GNU Free Documentation License|GNU Free Documentation License]].

=== Hvem er boken skrevet for? === 

Boken er først og fremst lagd for de som skal sette opp og lage en nettside ved bruk av Joomla, ved å ta for seg Joomlas konsepter fra et teknisk perspektiv. Kapitlene forklarer hvordan man skal gå frem for å sette opp en Joomla-drevet nettside, og hvordan denne skal administreres og settes opp for å virke som ønskelig. Denne delen av boken antar at man har en grunnleggende forståelse for kode og programmering, og har litt erfaring i å lage nettsider. Begreper som FTP, HTML og CSS bør være kjent.

Men den har også et eget kapittel for de som kun er brukere av Joomla, og som har fått en tekniker til å sette opp Joomla for seg. Her forklares ting fra et ikke-teknisk perspektiv, og det forventes ikke at man har innsikt i den tekniske delen av hvordan en nettside virker.

=== Bokens struktur ===

Kapitteloppdelingen er lagt opp slik at en nybegynner skal kunne lese boken fra første kapittel, og arbeide seg gjennom boken i kapitlenes rekkefølge. Den starter med en introduksjon til Joomla som konsept. Her forklares det hva Joomla er og hva Joomla kan brukes til. Den fortsetter så med en guide til installasjon og oppsett av Joomla på en webserver. Deretter går boken dypere inn i den tekniske verden, og forklarer hvordan man konfigurerer og lager layouts, utvider Joomla med tillegsfunksjonalitet m.m.

Kapitlene henger ikke sammen, retorisk sett, så dersom man kan det grunnleggende, kan man godt hoppe over kapitler og seksjoner uten at det forstyrrer flyten i boken.

=== Forfattere ===

Bokens grunnlegger er [[Bruker:August|August Lilleaas]].

=== Teknisk informasjon ===

==== Utskrift ====

På [[Joomla 1.5|bokens forside]] er det en link til en egen utskriftsvisning av boken. Der vil alle kapitlene i boken vises på en enkelt nettside, slik at boken enkelt kan skrives ut. Det er også mulig å skrive ut enkeltkapitler, ved å bruke utskriftsvisninglinken i menyen.

==== Navigasjon ====

Innholdsfortegnelsen til boken er vist på [[Joomla 1.5|bokens forside]]. Der er alle kapitlene listet opp i anbefalt lesningsrekkefølge.

Alle kapitlene har også en link til neste og forrige kapittel. Disse linkene er på bunnen av siden.

Innholdsfortegnelsen øverst i kapittelet viser en oversikt over seksjonene i kapitlet.

{{forrige_neste|neste=Installasjon}}

[[Category:Joomla]]
[[Category:Joomla 1.5]]</text>
      <sha1>er9du3c73oomgyypxsbx0sfe45wi0un</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Sosekopp</title>
    <ns>3</ns>
    <id>3391</id>
    <revision>
      <id>10670</id>
      <timestamp>2007-09-29T09:57:49Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Spoff</username>
        <id>300</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: {{subst:reg}}~~~~</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1792" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;[[Wikibøker:Velkommen|Velkommen!]]&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''[[Wikibøker:Velkommen|velkommen til Wikibøker]]''' på norsk. Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[Wikibøker:Stilmanual|Stilmanual]] &amp;ndash; hvordan artikler skal settes opp, språkføring og lignende.
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer.
*[[Wikibøker:Opphavsrett|Opphavsrett]], [[Wikibøker:Wikikette|Wikikette]], [[Wikibøker:Hva er Wikibøker|Hva er Wikibøker]] &amp;ndash; grunnleggende prinsipper for Wikibøker.
*[[Wikibøker:Spørsmål og svar]] &amp;ndash; ofte stilte spørsmål om Wikibøker.
*[[Wikibøker:Sandkasse]] &amp;ndash; side for testing og/eller tull.
*[[Wikibøker:Samfunnshuset]] &amp;ndash; forum for generelle spørsmål/problemstillinger angående Wikibøker.
Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibøker.
----
{|
|- valign=&quot;middle&quot;
|[[Bilde:Crystal Clear app internet.png|45px]]
|style=&quot;font-size:85%;&quot;|
'''English:''' If you do not understand or you cannot write in [[w:en:Norwegian language|Norwegian]], and you want to tell us something, please, visit the [[Wikibøker:Ambassade|Embassy]].&lt;br/&gt;
'''Deutsch:''' Wenn Sie [[w:de:Norwegische Sprache|Norwegisch]] nicht verstehen oder nicht schreiben können und Sie bei uns mitreden möchten, dann besuchen Sie bitte die [[Wikibøker:Ambassade|Botschaft]].&lt;br/&gt;
'''Español:''' Si no comprende o no sabe escribir en [[w:es:Idioma noruego|noruego]] y desea comunicarse con nosotros, por favor, acuda a la [[Wikibøker:Ambassade|Embajada]].
|}

&lt;/div&gt;
[[Bruker:Spoff|Kjetil]] 29. sep 2007 kl. 11:57 (CEST)</text>
      <sha1>njb5vfles0t53mrw49wynq2i5neyq5z</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:N-baade</title>
    <ns>3</ns>
    <id>3392</id>
    <revision>
      <id>10671</id>
      <timestamp>2007-09-29T09:58:12Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Spoff</username>
        <id>300</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: {{subst:reg}}~~~~</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1792" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;[[Wikibøker:Velkommen|Velkommen!]]&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''[[Wikibøker:Velkommen|velkommen til Wikibøker]]''' på norsk. Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[Wikibøker:Stilmanual|Stilmanual]] &amp;ndash; hvordan artikler skal settes opp, språkføring og lignende.
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer.
*[[Wikibøker:Opphavsrett|Opphavsrett]], [[Wikibøker:Wikikette|Wikikette]], [[Wikibøker:Hva er Wikibøker|Hva er Wikibøker]] &amp;ndash; grunnleggende prinsipper for Wikibøker.
*[[Wikibøker:Spørsmål og svar]] &amp;ndash; ofte stilte spørsmål om Wikibøker.
*[[Wikibøker:Sandkasse]] &amp;ndash; side for testing og/eller tull.
*[[Wikibøker:Samfunnshuset]] &amp;ndash; forum for generelle spørsmål/problemstillinger angående Wikibøker.
Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibøker.
----
{|
|- valign=&quot;middle&quot;
|[[Bilde:Crystal Clear app internet.png|45px]]
|style=&quot;font-size:85%;&quot;|
'''English:''' If you do not understand or you cannot write in [[w:en:Norwegian language|Norwegian]], and you want to tell us something, please, visit the [[Wikibøker:Ambassade|Embassy]].&lt;br/&gt;
'''Deutsch:''' Wenn Sie [[w:de:Norwegische Sprache|Norwegisch]] nicht verstehen oder nicht schreiben können und Sie bei uns mitreden möchten, dann besuchen Sie bitte die [[Wikibøker:Ambassade|Botschaft]].&lt;br/&gt;
'''Español:''' Si no comprende o no sabe escribir en [[w:es:Idioma noruego|noruego]] y desea comunicarse con nosotros, por favor, acuda a la [[Wikibøker:Ambassade|Embajada]].
|}

&lt;/div&gt;
[[Bruker:Spoff|Kjetil]] 29. sep 2007 kl. 11:58 (CEST)</text>
      <sha1>a7uje8t4gcmvy04t3wopt508uafi87u</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Evaj~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>3393</id>
    <revision>
      <id>37212</id>
      <parentid>36819</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:21Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3871" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;[[Wikibøker:Velkommen|Velkommen!]]&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''[[Wikibøker:Velkommen|velkommen til Wikibøker]]''' på norsk. Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[Wikibøker:Stilmanual|Stilmanual]] &amp;ndash; hvordan artikler skal settes opp, språkføring og lignende.
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer.
*[[Wikibøker:Opphavsrett|Opphavsrett]], [[Wikibøker:Wikikette|Wikikette]], [[Wikibøker:Hva er Wikibøker|Hva er Wikibøker]] &amp;ndash; grunnleggende prinsipper for Wikibøker.
*[[Wikibøker:Spørsmål og svar]] &amp;ndash; ofte stilte spørsmål om Wikibøker.
*[[Wikibøker:Sandkasse]] &amp;ndash; side for testing og/eller tull.
*[[Wikibøker:Samfunnshuset]] &amp;ndash; forum for generelle spørsmål/problemstillinger angående Wikibøker.
Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibøker.
----
{|
|- valign=&quot;middle&quot;
|[[Bilde:Crystal Clear app internet.png|45px]]
|style=&quot;font-size:85%;&quot;|
'''English:''' If you do not understand or you cannot write in [[w:en:Norwegian language|Norwegian]], and you want to tell us something, please, visit the [[Wikibøker:Ambassade|Embassy]].&lt;br/&gt;
'''Deutsch:''' Wenn Sie [[w:de:Norwegische Sprache|Norwegisch]] nicht verstehen oder nicht schreiben können und Sie bei uns mitreden möchten, dann besuchen Sie bitte die [[Wikibøker:Ambassade|Botschaft]].&lt;br/&gt;
'''Español:''' Si no comprende o no sabe escribir en [[w:es:Idioma noruego|noruego]] y desea comunicarse con nosotros, por favor, acuda a la [[Wikibøker:Ambassade|Embajada]].
|}

&lt;/div&gt;
[[Bruker:Spoff|Kjetil]] 29. sep 2007 kl. 11:58 (CEST)

== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Evaj. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Evaj~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>5qe2ajuf426uu7wd1cyin0qt3ccvxov</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Jarvin</title>
    <ns>2</ns>
    <id>3394</id>
    <revision>
      <id>10675</id>
      <timestamp>2007-09-29T12:52:29Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Jarvin</username>
        <id>298</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: {| padding=&quot;0&quot; cellspacing=&quot;0&quot; style=&quot;width:100%; background:none&quot; | colspan=&quot;2&quot; |  | width=&quot;400px&quot; height=&quot;5px&quot; class=&quot;radius_top&quot; style=&quot;background:#F1FAFF; border:2px solid #C6E4F2; bord...</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="921" xml:space="preserve">{| padding=&quot;0&quot; cellspacing=&quot;0&quot; style=&quot;width:100%; background:none&quot;
| colspan=&quot;2&quot; | 
| width=&quot;400px&quot; height=&quot;5px&quot; class=&quot;radius_top&quot; style=&quot;background:#F1FAFF; border:2px solid #C6E4F2; border-bottom:0&quot; | &lt;div style=&quot;font-size:0&quot;&gt;[[image:pix.gif|5px]]&lt;/div&gt;
|-
| colspan=&quot;2&quot; rowspan=&quot;2&quot; valign=&quot;middle&quot; style=&quot;text-align:center; padding:.6em 30px .6em 0; background-color:#FFF9E8; border-top:2px solid #FFC17E; border-left:2px solid #FFC17E; border-bottom:2px solid #FFC17E&quot; |
&lt;h1 style=&quot;font-size:150%; border:none; margin:0; padding:0&quot;&gt;
'''Dette er Jarvin sin brukerside.'''
&lt;/h1&gt;
| rowspan=&quot;2&quot; style=&quot;text-align:left; padding:0 .6em .6em 23px; font-size:95%; background-color:#F9F9F3; border:2px solid #E6D8C1&quot; |
'''[[:w:Bruker:Jarvin|NO]] · [[w:en:User:Jarvin56|EN]] ·   [[:commons:User:Jarvin|COMMONS]] ·  
|-
|}
&lt;br&gt;
Jeg oppholder meg mest på den norske Wikipedia. Jeg vil være innom her også for å bidra noe.</text>
      <sha1>cgvu69rbrs77wwe5xe8nqd3flyvp0wv</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Sosekopp</title>
    <ns>2</ns>
    <id>3395</id>
    <revision>
      <id>10782</id>
      <parentid>10678</parentid>
      <timestamp>2007-10-29T13:57:46Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Sosekopp</username>
        <id>339</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="101" xml:space="preserve">[[wikipedia:no:Sosekopp]] er jeg, og jeg har fryktelig lyst til å skrive [[Fransk for nybegynnere]].</text>
      <sha1>kb34od1mwnkd9ipaemyud6egskfhmmu</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Martin (usurped)~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>3397</id>
    <revision>
      <id>37458</id>
      <parentid>36969</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:44Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3894" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;[[Wikibøker:Velkommen|Velkommen!]]&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''[[Wikibøker:Velkommen|velkommen til Wikibøker]]''' på norsk. Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[Wikibøker:Stilmanual|Stilmanual]] &amp;ndash; hvordan artikler skal settes opp, språkføring og lignende.
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer.
*[[Wikibøker:Opphavsrett|Opphavsrett]], [[Wikibøker:Wikikette|Wikikette]], [[Wikibøker:Hva er Wikibøker|Hva er Wikibøker]] &amp;ndash; grunnleggende prinsipper for Wikibøker.
*[[Wikibøker:Spørsmål og svar]] &amp;ndash; ofte stilte spørsmål om Wikibøker.
*[[Wikibøker:Sandkasse]] &amp;ndash; side for testing og/eller tull.
*[[Wikibøker:Samfunnshuset]] &amp;ndash; forum for generelle spørsmål/problemstillinger angående Wikibøker.
Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibøker.
----
{|
|- valign=&quot;middle&quot;
|[[Bilde:Crystal Clear app internet.png|45px]]
|style=&quot;font-size:85%;&quot;|
'''English:''' If you do not understand or you cannot write in [[w:en:Norwegian language|Norwegian]], and you want to tell us something, please, visit the [[Wikibøker:Ambassade|Embassy]].&lt;br/&gt;
'''Deutsch:''' Wenn Sie [[w:de:Norwegische Sprache|Norwegisch]] nicht verstehen oder nicht schreiben können und Sie bei uns mitreden möchten, dann besuchen Sie bitte die [[Wikibøker:Ambassade|Botschaft]].&lt;br/&gt;
'''Español:''' Si no comprende o no sabe escribir en [[w:es:Idioma noruego|noruego]] y desea comunicarse con nosotros, por favor, acuda a la [[Wikibøker:Ambassade|Embajada]].
|}

&lt;/div&gt;
[[Bruker:Spoff|Kjetil]] 2. okt 2007 kl. 11:12 (CEST)

== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Martin (usurped). To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Martin (usurped)~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:22 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>8xt5zz6u8fad4ili3f76ndiz6ju5tob</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Knut~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>3398</id>
    <revision>
      <id>37321</id>
      <parentid>36927</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:32Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3870" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;[[Wikibøker:Velkommen|Velkommen!]]&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''[[Wikibøker:Velkommen|velkommen til Wikibøker]]''' på norsk. Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[Wikibøker:Stilmanual|Stilmanual]] &amp;ndash; hvordan artikler skal settes opp, språkføring og lignende.
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer.
*[[Wikibøker:Opphavsrett|Opphavsrett]], [[Wikibøker:Wikikette|Wikikette]], [[Wikibøker:Hva er Wikibøker|Hva er Wikibøker]] &amp;ndash; grunnleggende prinsipper for Wikibøker.
*[[Wikibøker:Spørsmål og svar]] &amp;ndash; ofte stilte spørsmål om Wikibøker.
*[[Wikibøker:Sandkasse]] &amp;ndash; side for testing og/eller tull.
*[[Wikibøker:Samfunnshuset]] &amp;ndash; forum for generelle spørsmål/problemstillinger angående Wikibøker.
Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibøker.
----
{|
|- valign=&quot;middle&quot;
|[[Bilde:Crystal Clear app internet.png|45px]]
|style=&quot;font-size:85%;&quot;|
'''English:''' If you do not understand or you cannot write in [[w:en:Norwegian language|Norwegian]], and you want to tell us something, please, visit the [[Wikibøker:Ambassade|Embassy]].&lt;br/&gt;
'''Deutsch:''' Wenn Sie [[w:de:Norwegische Sprache|Norwegisch]] nicht verstehen oder nicht schreiben können und Sie bei uns mitreden möchten, dann besuchen Sie bitte die [[Wikibøker:Ambassade|Botschaft]].&lt;br/&gt;
'''Español:''' Si no comprende o no sabe escribir en [[w:es:Idioma noruego|noruego]] y desea comunicarse con nosotros, por favor, acuda a la [[Wikibøker:Ambassade|Embajada]].
|}

&lt;/div&gt;
[[Bruker:Spoff|Kjetil]] 2. okt 2007 kl. 11:12 (CEST)

== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Knut. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Knut~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:22 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>juy3981gus4r5cg8z5stwr0bnyj8iwo</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kokebok:Stekte epler</title>
    <ns>102</ns>
    <id>3399</id>
    <revision>
      <id>43455</id>
      <parentid>39961</parentid>
      <timestamp>2021-02-11T21:54:13Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Kokebok/Stekte epler]] til [[Kokebok:Stekte epler]]: Ns</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="619" xml:space="preserve">'''Stekte epler''' er en dessert som kan serveres med is, yoghurtkrem eller vispa kremfløte.

==Innhold==
'''2 porsoner'''
*2 epler
*10 nøttekjerner eller nøtter
*12 g sukker (1 ss)
*4 g myk margarin (1 ts)

==Framgangsmåte==
#Vask eplene og stikk ut kjernehusa.
#Grovhakk nøttene eller mandlene og bland dem med sukkeret. Fyll dette med sammen med lit margarin i hullene etter kjernehusa.
#Sett eplene i ei ildfast form og stek dem til de er møre.

Server eplene lunkne med is, yoghurtkrem eller vispa kremfløte.

{{Navigasjon oppskrifter kokebok}}
[[Kategori:Desserter|Stekte epler]]
[[Kategori:Mangler bilde]]</text>
      <sha1>h36f3yfyig41oq3jddxkqx4uvj2772c</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Sin~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>3400</id>
    <revision>
      <id>37549</id>
      <parentid>37075</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:58Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3868" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;[[Wikibøker:Velkommen|Velkommen!]]&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''[[Wikibøker:Velkommen|velkommen til Wikibøker]]''' på norsk. Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[Wikibøker:Stilmanual|Stilmanual]] &amp;ndash; hvordan artikler skal settes opp, språkføring og lignende.
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer.
*[[Wikibøker:Opphavsrett|Opphavsrett]], [[Wikibøker:Wikikette|Wikikette]], [[Wikibøker:Hva er Wikibøker|Hva er Wikibøker]] &amp;ndash; grunnleggende prinsipper for Wikibøker.
*[[Wikibøker:Spørsmål og svar]] &amp;ndash; ofte stilte spørsmål om Wikibøker.
*[[Wikibøker:Sandkasse]] &amp;ndash; side for testing og/eller tull.
*[[Wikibøker:Samfunnshuset]] &amp;ndash; forum for generelle spørsmål/problemstillinger angående Wikibøker.
Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibøker.
----
{|
|- valign=&quot;middle&quot;
|[[Bilde:Crystal Clear app internet.png|45px]]
|style=&quot;font-size:85%;&quot;|
'''English:''' If you do not understand or you cannot write in [[w:en:Norwegian language|Norwegian]], and you want to tell us something, please, visit the [[Wikibøker:Ambassade|Embassy]].&lt;br/&gt;
'''Deutsch:''' Wenn Sie [[w:de:Norwegische Sprache|Norwegisch]] nicht verstehen oder nicht schreiben können und Sie bei uns mitreden möchten, dann besuchen Sie bitte die [[Wikibøker:Ambassade|Botschaft]].&lt;br/&gt;
'''Español:''' Si no comprende o no sabe escribir en [[w:es:Idioma noruego|noruego]] y desea comunicarse con nosotros, por favor, acuda a la [[Wikibøker:Ambassade|Embajada]].
|}

&lt;/div&gt;
[[Bruker:Spoff|Kjetil]] 6. okt 2007 kl. 13:06 (CEST)

== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Sin. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Sin~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>abfhpqiironatic9jctqf7n1y7wu8fu</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:82.147.33.195</title>
    <ns>3</ns>
    <id>3401</id>
    <revision>
      <id>10702</id>
      <timestamp>2007-10-06T11:09:10Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Spoff</username>
        <id>300</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: {{subst:vandalisme}}~~~~</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="362" xml:space="preserve">== Vandalisme ==
{{advarselsymbol}}
Vandalismen din blir lagt merke til, og hvis du fortsetter slik blir du utestengt i en periode. Hvis du bestemmer deg for å bidra konstruktivt, kan du lese [[Wikibooks:Introduksjon|introduksjonssiden]] vår, hvor du får vite mer om prosjektet og hvordan man kommer i gang.[[Bruker:Spoff|Kjetil]] 6. okt 2007 kl. 13:09 (CEST)</text>
      <sha1>8dj45sephxhl2o1s0wz94yadtqtfhx6</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Markaspatrolledtext</title>
    <ns>8</ns>
    <id>3404</id>
    <revision>
      <id>10711</id>
      <parentid>4831</parentid>
      <timestamp>2007-10-09T17:05:13Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: Merk siden som patruljert</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="25" xml:space="preserve">Merk siden som patruljert</text>
      <sha1>crfitcshxuku6xadkd9hwgbi6h50upk</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Markedaspatrollederror</title>
    <ns>8</ns>
    <id>3406</id>
    <revision>
      <id>10713</id>
      <parentid>4833</parentid>
      <timestamp>2007-10-09T17:05:58Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: Kan ikke merke som patruljert</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="29" xml:space="preserve">Kan ikke merke som patruljert</text>
      <sha1>mnz2slasa57wybjx6dr955hss4tx7i9</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Markedaspatrollederror-noautopatrol</title>
    <ns>8</ns>
    <id>3407</id>
    <revision>
      <id>10714</id>
      <timestamp>2007-10-09T17:06:21Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: Du kan ikke merke dine egne endringer som patruljerte.</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="54" xml:space="preserve">Du kan ikke merke dine egne endringer som patruljerte.</text>
      <sha1>91yunieikl34fkqh0q8cbfo7xrzxic2</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Markedaspatrolledtext</title>
    <ns>8</ns>
    <id>3409</id>
    <revision>
      <id>10716</id>
      <parentid>4835</parentid>
      <timestamp>2007-10-09T17:07:07Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: Endringen er merket som patruljert.</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="35" xml:space="preserve">Endringen er merket som patruljert.</text>
      <sha1>n67nkb6z8xvx88ynhw12x4u89oc89n4</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Drini</title>
    <ns>3</ns>
    <id>3413</id>
    <revision>
      <id>10723</id>
      <timestamp>2007-10-12T18:08:23Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: Welcome to the Norwegian Wikibooks, Drini! [[Bilde:Face-smile.svg|24px|:)]] ~~~~</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="268" xml:space="preserve">Welcome to the Norwegian Wikibooks, Drini! [[Bilde:Face-smile.svg|24px|:)]] &amp;mdash;&amp;nbsp;[[Bruker:H92|H92]]&amp;nbsp;&lt;small&gt;([[Brukerdiskusjon:H92|d/t]]&amp;nbsp;·&amp;nbsp;[[Spesial:Contributions/H92|b/c]]&amp;nbsp;·&amp;nbsp;[[:w:Bruker:H92|no]])&lt;/small&gt; 12. okt 2007 kl. 20:08 (CEST)</text>
      <sha1>449y2t3rsz6xqyzxwv22wbh1ncude2t</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Eily</title>
    <ns>3</ns>
    <id>3414</id>
    <revision>
      <id>10728</id>
      <timestamp>2007-10-20T17:21:13Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Spoff</username>
        <id>300</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: {{subst:reg}}~~~~</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1792" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;[[Wikibøker:Velkommen|Velkommen!]]&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''[[Wikibøker:Velkommen|velkommen til Wikibøker]]''' på norsk. Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[Wikibøker:Stilmanual|Stilmanual]] &amp;ndash; hvordan artikler skal settes opp, språkføring og lignende.
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer.
*[[Wikibøker:Opphavsrett|Opphavsrett]], [[Wikibøker:Wikikette|Wikikette]], [[Wikibøker:Hva er Wikibøker|Hva er Wikibøker]] &amp;ndash; grunnleggende prinsipper for Wikibøker.
*[[Wikibøker:Spørsmål og svar]] &amp;ndash; ofte stilte spørsmål om Wikibøker.
*[[Wikibøker:Sandkasse]] &amp;ndash; side for testing og/eller tull.
*[[Wikibøker:Samfunnshuset]] &amp;ndash; forum for generelle spørsmål/problemstillinger angående Wikibøker.
Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibøker.
----
{|
|- valign=&quot;middle&quot;
|[[Bilde:Crystal Clear app internet.png|45px]]
|style=&quot;font-size:85%;&quot;|
'''English:''' If you do not understand or you cannot write in [[w:en:Norwegian language|Norwegian]], and you want to tell us something, please, visit the [[Wikibøker:Ambassade|Embassy]].&lt;br/&gt;
'''Deutsch:''' Wenn Sie [[w:de:Norwegische Sprache|Norwegisch]] nicht verstehen oder nicht schreiben können und Sie bei uns mitreden möchten, dann besuchen Sie bitte die [[Wikibøker:Ambassade|Botschaft]].&lt;br/&gt;
'''Español:''' Si no comprende o no sabe escribir en [[w:es:Idioma noruego|noruego]] y desea comunicarse con nosotros, por favor, acuda a la [[Wikibøker:Ambassade|Embajada]].
|}

&lt;/div&gt;
[[Bruker:Spoff|Kjetil]] 20. okt 2007 kl. 19:21 (CEST)</text>
      <sha1>nyy9659f4zmlpxuc0d45rwuonz2csko</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Kaleidoblikk</title>
    <ns>3</ns>
    <id>3415</id>
    <revision>
      <id>10729</id>
      <timestamp>2007-10-20T17:21:32Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Spoff</username>
        <id>300</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: {{subst:reg}}~~~~</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1792" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;[[Wikibøker:Velkommen|Velkommen!]]&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''[[Wikibøker:Velkommen|velkommen til Wikibøker]]''' på norsk. Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[Wikibøker:Stilmanual|Stilmanual]] &amp;ndash; hvordan artikler skal settes opp, språkføring og lignende.
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer.
*[[Wikibøker:Opphavsrett|Opphavsrett]], [[Wikibøker:Wikikette|Wikikette]], [[Wikibøker:Hva er Wikibøker|Hva er Wikibøker]] &amp;ndash; grunnleggende prinsipper for Wikibøker.
*[[Wikibøker:Spørsmål og svar]] &amp;ndash; ofte stilte spørsmål om Wikibøker.
*[[Wikibøker:Sandkasse]] &amp;ndash; side for testing og/eller tull.
*[[Wikibøker:Samfunnshuset]] &amp;ndash; forum for generelle spørsmål/problemstillinger angående Wikibøker.
Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibøker.
----
{|
|- valign=&quot;middle&quot;
|[[Bilde:Crystal Clear app internet.png|45px]]
|style=&quot;font-size:85%;&quot;|
'''English:''' If you do not understand or you cannot write in [[w:en:Norwegian language|Norwegian]], and you want to tell us something, please, visit the [[Wikibøker:Ambassade|Embassy]].&lt;br/&gt;
'''Deutsch:''' Wenn Sie [[w:de:Norwegische Sprache|Norwegisch]] nicht verstehen oder nicht schreiben können und Sie bei uns mitreden möchten, dann besuchen Sie bitte die [[Wikibøker:Ambassade|Botschaft]].&lt;br/&gt;
'''Español:''' Si no comprende o no sabe escribir en [[w:es:Idioma noruego|noruego]] y desea comunicarse con nosotros, por favor, acuda a la [[Wikibøker:Ambassade|Embajada]].
|}

&lt;/div&gt;
[[Bruker:Spoff|Kjetil]] 20. okt 2007 kl. 19:21 (CEST)</text>
      <sha1>nyy9659f4zmlpxuc0d45rwuonz2csko</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Erik.Lieng</title>
    <ns>3</ns>
    <id>3416</id>
    <revision>
      <id>10730</id>
      <timestamp>2007-10-20T17:21:46Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Spoff</username>
        <id>300</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: {{subst:reg}}~~~~</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1792" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;[[Wikibøker:Velkommen|Velkommen!]]&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''[[Wikibøker:Velkommen|velkommen til Wikibøker]]''' på norsk. Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[Wikibøker:Stilmanual|Stilmanual]] &amp;ndash; hvordan artikler skal settes opp, språkføring og lignende.
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer.
*[[Wikibøker:Opphavsrett|Opphavsrett]], [[Wikibøker:Wikikette|Wikikette]], [[Wikibøker:Hva er Wikibøker|Hva er Wikibøker]] &amp;ndash; grunnleggende prinsipper for Wikibøker.
*[[Wikibøker:Spørsmål og svar]] &amp;ndash; ofte stilte spørsmål om Wikibøker.
*[[Wikibøker:Sandkasse]] &amp;ndash; side for testing og/eller tull.
*[[Wikibøker:Samfunnshuset]] &amp;ndash; forum for generelle spørsmål/problemstillinger angående Wikibøker.
Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibøker.
----
{|
|- valign=&quot;middle&quot;
|[[Bilde:Crystal Clear app internet.png|45px]]
|style=&quot;font-size:85%;&quot;|
'''English:''' If you do not understand or you cannot write in [[w:en:Norwegian language|Norwegian]], and you want to tell us something, please, visit the [[Wikibøker:Ambassade|Embassy]].&lt;br/&gt;
'''Deutsch:''' Wenn Sie [[w:de:Norwegische Sprache|Norwegisch]] nicht verstehen oder nicht schreiben können und Sie bei uns mitreden möchten, dann besuchen Sie bitte die [[Wikibøker:Ambassade|Botschaft]].&lt;br/&gt;
'''Español:''' Si no comprende o no sabe escribir en [[w:es:Idioma noruego|noruego]] y desea comunicarse con nosotros, por favor, acuda a la [[Wikibøker:Ambassade|Embajada]].
|}

&lt;/div&gt;
[[Bruker:Spoff|Kjetil]] 20. okt 2007 kl. 19:21 (CEST)</text>
      <sha1>nyy9659f4zmlpxuc0d45rwuonz2csko</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Input73</title>
    <ns>3</ns>
    <id>3417</id>
    <revision>
      <id>10731</id>
      <timestamp>2007-10-20T17:21:57Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Spoff</username>
        <id>300</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: {{subst:reg}}~~~~</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1792" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;[[Wikibøker:Velkommen|Velkommen!]]&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''[[Wikibøker:Velkommen|velkommen til Wikibøker]]''' på norsk. Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[Wikibøker:Stilmanual|Stilmanual]] &amp;ndash; hvordan artikler skal settes opp, språkføring og lignende.
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer.
*[[Wikibøker:Opphavsrett|Opphavsrett]], [[Wikibøker:Wikikette|Wikikette]], [[Wikibøker:Hva er Wikibøker|Hva er Wikibøker]] &amp;ndash; grunnleggende prinsipper for Wikibøker.
*[[Wikibøker:Spørsmål og svar]] &amp;ndash; ofte stilte spørsmål om Wikibøker.
*[[Wikibøker:Sandkasse]] &amp;ndash; side for testing og/eller tull.
*[[Wikibøker:Samfunnshuset]] &amp;ndash; forum for generelle spørsmål/problemstillinger angående Wikibøker.
Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibøker.
----
{|
|- valign=&quot;middle&quot;
|[[Bilde:Crystal Clear app internet.png|45px]]
|style=&quot;font-size:85%;&quot;|
'''English:''' If you do not understand or you cannot write in [[w:en:Norwegian language|Norwegian]], and you want to tell us something, please, visit the [[Wikibøker:Ambassade|Embassy]].&lt;br/&gt;
'''Deutsch:''' Wenn Sie [[w:de:Norwegische Sprache|Norwegisch]] nicht verstehen oder nicht schreiben können und Sie bei uns mitreden möchten, dann besuchen Sie bitte die [[Wikibøker:Ambassade|Botschaft]].&lt;br/&gt;
'''Español:''' Si no comprende o no sabe escribir en [[w:es:Idioma noruego|noruego]] y desea comunicarse con nosotros, por favor, acuda a la [[Wikibøker:Ambassade|Embajada]].
|}

&lt;/div&gt;
[[Bruker:Spoff|Kjetil]] 20. okt 2007 kl. 19:21 (CEST)</text>
      <sha1>nyy9659f4zmlpxuc0d45rwuonz2csko</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Kkamilla</title>
    <ns>3</ns>
    <id>3418</id>
    <revision>
      <id>10732</id>
      <timestamp>2007-10-20T17:22:08Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Spoff</username>
        <id>300</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: {{subst:reg}}~~~~</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1792" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;[[Wikibøker:Velkommen|Velkommen!]]&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''[[Wikibøker:Velkommen|velkommen til Wikibøker]]''' på norsk. Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[Wikibøker:Stilmanual|Stilmanual]] &amp;ndash; hvordan artikler skal settes opp, språkføring og lignende.
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer.
*[[Wikibøker:Opphavsrett|Opphavsrett]], [[Wikibøker:Wikikette|Wikikette]], [[Wikibøker:Hva er Wikibøker|Hva er Wikibøker]] &amp;ndash; grunnleggende prinsipper for Wikibøker.
*[[Wikibøker:Spørsmål og svar]] &amp;ndash; ofte stilte spørsmål om Wikibøker.
*[[Wikibøker:Sandkasse]] &amp;ndash; side for testing og/eller tull.
*[[Wikibøker:Samfunnshuset]] &amp;ndash; forum for generelle spørsmål/problemstillinger angående Wikibøker.
Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibøker.
----
{|
|- valign=&quot;middle&quot;
|[[Bilde:Crystal Clear app internet.png|45px]]
|style=&quot;font-size:85%;&quot;|
'''English:''' If you do not understand or you cannot write in [[w:en:Norwegian language|Norwegian]], and you want to tell us something, please, visit the [[Wikibøker:Ambassade|Embassy]].&lt;br/&gt;
'''Deutsch:''' Wenn Sie [[w:de:Norwegische Sprache|Norwegisch]] nicht verstehen oder nicht schreiben können und Sie bei uns mitreden möchten, dann besuchen Sie bitte die [[Wikibøker:Ambassade|Botschaft]].&lt;br/&gt;
'''Español:''' Si no comprende o no sabe escribir en [[w:es:Idioma noruego|noruego]] y desea comunicarse con nosotros, por favor, acuda a la [[Wikibøker:Ambassade|Embajada]].
|}

&lt;/div&gt;
[[Bruker:Spoff|Kjetil]] 20. okt 2007 kl. 19:22 (CEST)</text>
      <sha1>i9oh0p55f02sxq9l4tvg2wgvrfuggcs</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Wiki linn</title>
    <ns>3</ns>
    <id>3419</id>
    <revision>
      <id>10733</id>
      <timestamp>2007-10-20T17:22:18Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Spoff</username>
        <id>300</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: {{subst:reg}}~~~~</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1792" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;[[Wikibøker:Velkommen|Velkommen!]]&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''[[Wikibøker:Velkommen|velkommen til Wikibøker]]''' på norsk. Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[Wikibøker:Stilmanual|Stilmanual]] &amp;ndash; hvordan artikler skal settes opp, språkføring og lignende.
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer.
*[[Wikibøker:Opphavsrett|Opphavsrett]], [[Wikibøker:Wikikette|Wikikette]], [[Wikibøker:Hva er Wikibøker|Hva er Wikibøker]] &amp;ndash; grunnleggende prinsipper for Wikibøker.
*[[Wikibøker:Spørsmål og svar]] &amp;ndash; ofte stilte spørsmål om Wikibøker.
*[[Wikibøker:Sandkasse]] &amp;ndash; side for testing og/eller tull.
*[[Wikibøker:Samfunnshuset]] &amp;ndash; forum for generelle spørsmål/problemstillinger angående Wikibøker.
Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibøker.
----
{|
|- valign=&quot;middle&quot;
|[[Bilde:Crystal Clear app internet.png|45px]]
|style=&quot;font-size:85%;&quot;|
'''English:''' If you do not understand or you cannot write in [[w:en:Norwegian language|Norwegian]], and you want to tell us something, please, visit the [[Wikibøker:Ambassade|Embassy]].&lt;br/&gt;
'''Deutsch:''' Wenn Sie [[w:de:Norwegische Sprache|Norwegisch]] nicht verstehen oder nicht schreiben können und Sie bei uns mitreden möchten, dann besuchen Sie bitte die [[Wikibøker:Ambassade|Botschaft]].&lt;br/&gt;
'''Español:''' Si no comprende o no sabe escribir en [[w:es:Idioma noruego|noruego]] y desea comunicarse con nosotros, por favor, acuda a la [[Wikibøker:Ambassade|Embajada]].
|}

&lt;/div&gt;
[[Bruker:Spoff|Kjetil]] 20. okt 2007 kl. 19:22 (CEST)</text>
      <sha1>i9oh0p55f02sxq9l4tvg2wgvrfuggcs</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Pathoschild</title>
    <ns>3</ns>
    <id>3421</id>
    <revision>
      <id>28960</id>
      <parentid>26150</parentid>
      <timestamp>2012-02-17T03:53:57Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Pathoschild</username>
        <id>355</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>global user pages</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="122" xml:space="preserve">{{#babel:en|fr|no-0}}[[File:Redirect arrow without text.svg|46px|link=]][[m:User talk:Pathoschild|m:{{ns:3}}:Pathoschild]]</text>
      <sha1>otu1a57o0i43z9th5mmnkjvpxwcccf3</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Categorytree-loading</title>
    <ns>8</ns>
    <id>3422</id>
    <revision>
      <id>10739</id>
      <timestamp>2007-10-22T14:51:57Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: Laster</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="6" xml:space="preserve">Laster</text>
      <sha1>t3igpkq3vi4evp2eqifisscoafrteka</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kokebok:Havregrøt</title>
    <ns>102</ns>
    <id>3423</id>
    <revision>
      <id>44982</id>
      <parentid>43481</parentid>
      <timestamp>2021-11-15T07:23:56Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>/* Ingredienser */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1613" xml:space="preserve">{{Infoboks oppskrift|
|bilde=
|navn=Havregrøt
|porsjoner=
|tid=ca. 10 minutter
|vanskelighetsgrad=2
}}
'''Havregrøt''' er grøt laget av havregryn.

== Ingredienser ==
''1 porsjon''
*80 g havregryn (lettkokte) (200 ml)
*400 ml væske
*¼ ts salt (etter smak og behag) (ca. 1.5 g)

== Fremgangsmåte ==
=== I mikrobølgeovn ===
#Ha ingrediensene i en bolle med lokk som passer for en mikrobølgeovn.
#Sett mikrobølgeovnen på 650 watt effekt med koketid 5 min.

=== På ovn ===

==== Jevn og myk ====
#Kok opp ingrediensene i en kjele, rør om underveis.
#La grøten småkoke i ca. 5 minutter.

Serveres varm, alternativt med sukker og kanel, syltetøy og/eller rosiner.

==== Litt å tygge på ====
#Kok opp vannet i en kjele.
#Ha i litt salt (havsalt er godt).
#Vent med å ha i havregrynene til vannet koker, og la alt sammen koke opp på ny.
#Slå av plata, ta av kjelen, og la grøten få hvile med lokket på i tre-fire minutter til den er ferdig.

Serveres varm, gjerne med litt melk på. Tørket frukt og nøtter er også godt, og det går godt an å ha det i sammen med havregryna så det får kokt seg litt mykt. 

En annen mulighet er å blande havregrynene med litt frokostblanding før du koker det opp. Sortene med mye frukt og nøtter i passer fint (for eksempel Coop Müsli (Coops eget merke)). Da blir grøten også litt løsere i konsistensen, og det kan være bra hvis den skulle minne for mye om «betong».

Det går også an å ha en liten ''pinne'' ved siden av, saltkjøtt eller noe lignende.

{{Navigasjon oppskrifter kokebok}}
[[Kategori:Mangler bilde]]
__NOTOC__

[[Kategori:Grøt|H]]</text>
      <sha1>63h5efc4xhr7lza01sb6rmpfll2bvbn</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Skrift</title>
    <ns>10</ns>
    <id>3424</id>
    <revision>
      <id>44751</id>
      <parentid>42947</parentid>
      <timestamp>2021-09-01T20:07:40Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Lipsum &gt; lorem ipsum</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="747" xml:space="preserve">&lt;font face=&quot;{{{font|{{{skrift|{{{1|Arial}}}}}}}}}&quot; size=&quot;{{{stør|{{{størrelse|{{{size|2}}}}}}}}} pt&quot;&gt;{{{tekst|{{{2|{{lorem ipsum}}}}}}}}&lt;/font&gt;&lt;noinclude&gt;

----

Til bruk der det skal brukes en annen skrift og man ikke ønsker å skrive HTML-kode.

Skriv:
&lt;pre&gt;
{{skrift|&lt;NAVN PÅ SKRIFT&gt;|&lt;TEKST&gt;}}
&lt;/pre&gt;

Eks: {{mono|&lt;nowiki&gt;{{skrift|Times New Roman|Dette er en test}}&lt;/nowiki&gt;}} gir {{skrift|Times New Roman|Dette er en test}}.

Standard skrifttype er Arial.

Er annen skriftstørrelse ønsket, bruk {{mono||stør=}}, {{mono||størrelse=}} eller {{mono||size=}} som et tall (i pt, uten &quot;pt&quot;), hvor {{skrift|2=dette|size=1}} er 1, {{skrift|2=dette|size=2}} er 2, og {{skrift|2=dette|size=3}} er 3.

[[Kategori:Hjelpemaler|Skrift]]
&lt;/noinclude&gt;</text>
      <sha1>mqfz5anypsxvp3e1rz119xtpmq7jwpd</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:OHEY</title>
    <ns>3</ns>
    <id>3425</id>
    <revision>
      <id>10751</id>
      <timestamp>2007-10-23T19:10:30Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: {{subst:reg}}~~~~</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1931" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;[[Wikibøker:Velkommen|Velkommen!]]&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''[[Wikibøker:Velkommen|velkommen til Wikibøker]]''' på norsk. Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[Wikibøker:Stilmanual|Stilmanual]] &amp;ndash; hvordan artikler skal settes opp, språkføring og lignende.
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer.
*[[Wikibøker:Opphavsrett|Opphavsrett]], [[Wikibøker:Wikikette|Wikikette]], [[Wikibøker:Hva er Wikibøker|Hva er Wikibøker]] &amp;ndash; grunnleggende prinsipper for Wikibøker.
*[[Wikibøker:Spørsmål og svar]] &amp;ndash; ofte stilte spørsmål om Wikibøker.
*[[Wikibøker:Sandkasse]] &amp;ndash; side for testing og/eller tull.
*[[Wikibøker:Samfunnshuset]] &amp;ndash; forum for generelle spørsmål/problemstillinger angående Wikibøker.
Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibøker.
----
{|
|- valign=&quot;middle&quot;
|[[Bilde:Crystal Clear app internet.png|45px]]
|style=&quot;font-size:85%;&quot;|
'''English:''' If you do not understand or you cannot write in [[w:en:Norwegian language|Norwegian]], and you want to tell us something, please, visit the [[Wikibøker:Ambassade|Embassy]].&lt;br/&gt;
'''Deutsch:''' Wenn Sie [[w:de:Norwegische Sprache|Norwegisch]] nicht verstehen oder nicht schreiben können und Sie bei uns mitreden möchten, dann besuchen Sie bitte die [[Wikibøker:Ambassade|Botschaft]].&lt;br/&gt;
'''Español:''' Si no comprende o no sabe escribir en [[w:es:Idioma noruego|noruego]] y desea comunicarse con nosotros, por favor, acuda a la [[Wikibøker:Ambassade|Embajada]].
|}

&lt;/div&gt;
&amp;mdash;&amp;nbsp;[[Bruker:H92|H92]]&amp;nbsp;&lt;small&gt;([[Brukerdiskusjon:H92|d/t]]&amp;nbsp;·&amp;nbsp;[[Spesial:Contributions/H92|b/c]]&amp;nbsp;·&amp;nbsp;[[:w:Bruker:H92|no]])&lt;/small&gt; 23. okt 2007 kl. 21:10 (CEST)</text>
      <sha1>rjcqhqjisn9wkybun48w438mqgxnjbp</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Sandivas</title>
    <ns>3</ns>
    <id>3428</id>
    <revision>
      <id>10837</id>
      <parentid>10821</parentid>
      <timestamp>2007-11-01T18:03:59Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <comment>/* Namespace */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3843" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;[[Wikibøker:Velkommen|Velkommen!]]&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''[[Wikibøker:Velkommen|velkommen til Wikibøker]]''' på norsk. Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[Wikibøker:Stilmanual|Stilmanual]] &amp;ndash; hvordan artikler skal settes opp, språkføring og lignende.
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer.
*[[Wikibøker:Opphavsrett|Opphavsrett]], [[Wikibøker:Wikikette|Wikikette]], [[Wikibøker:Hva er Wikibøker|Hva er Wikibøker]] &amp;ndash; grunnleggende prinsipper for Wikibøker.
*[[Wikibøker:Spørsmål og svar]] &amp;ndash; ofte stilte spørsmål om Wikibøker.
*[[Wikibøker:Sandkasse]] &amp;ndash; side for testing og/eller tull.
*[[Wikibøker:Samfunnshuset]] &amp;ndash; forum for generelle spørsmål/problemstillinger angående Wikibøker.
Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibøker.
----
{|
|- valign=&quot;middle&quot;
|[[Bilde:Crystal Clear app internet.png|45px]]
|style=&quot;font-size:85%;&quot;|
'''English:''' If you do not understand or you cannot write in [[w:en:Norwegian language|Norwegian]], and you want to tell us something, please, visit the [[Wikibøker:Ambassade|Embassy]].&lt;br/&gt;
'''Deutsch:''' Wenn Sie [[w:de:Norwegische Sprache|Norwegisch]] nicht verstehen oder nicht schreiben können und Sie bei uns mitreden möchten, dann besuchen Sie bitte die [[Wikibøker:Ambassade|Botschaft]].&lt;br/&gt;
'''Español:''' Si no comprende o no sabe escribir en [[w:es:Idioma noruego|noruego]] y desea comunicarse con nosotros, por favor, acuda a la [[Wikibøker:Ambassade|Embajada]].
|}

&lt;/div&gt;
&amp;mdash;&amp;nbsp;[[Bruker:H92|H92]]&amp;nbsp;&lt;small&gt;([[Brukerdiskusjon:H92|d/t]]&amp;nbsp;·&amp;nbsp;[[Spesial:Contributions/H92|b/c]]&amp;nbsp;·&amp;nbsp;[[:w:Bruker:H92|no]])&lt;/small&gt; 28. okt 2007 kl. 13:10 (CET)

== Namespace ==
Hei! Jeg ser du har lagt flere sider av boken din, „Mark-Age: Esoterisk kristendom som en vei til selvutvikling“. Det som da skal gjøres er at du [[Spesial:Movepage/Forord|flytter]] f.eks. [[Forord]] til [[Mark-Age: Esoterisk kristendom som en vei til selvutvikling/Forord]]. Da slipper navnet „forord“ være opptatt; det er jo flere bøker som har forord! ;) Lykke til videre, du er flink! Trenger du hjelp må du ikke nøle med å spørre meg (trykk på „d/t“ i parentesen i signaturen min)! &amp;mdash;&amp;nbsp;[[Bruker:H92|H92]]&amp;nbsp;&lt;small&gt;([[Brukerdiskusjon:H92|d/t]]&amp;nbsp;·&amp;nbsp;[[Spesial:Contributions/H92|b/c]]&amp;nbsp;·&amp;nbsp;[[:w:Bruker:H92|no]])&lt;/small&gt; 1. nov 2007 kl. 18:02 (CET)
:Takk for opplysningen. Var usikker på hvordan dette gjøres på wikibøker. Jeg bør vel også legge til en annen kategori enn „stubber“ &amp;minus; ellers kan kategorien overfylles av kapittel-stubber fra ulike bøker. &amp;nbsp;&amp;nbsp;[[:w:Bruker:Sandivas|Sandivas]]&lt;/small&gt; 1. nov 2007 kl. 18:06 (CET)
::Det går fint. Og som jeg skrev; ikke nøl med å spørre meg hvis du lurer på noe! Litt om anførselstegn: Jeg bruker „ og “ for moro skyld, mest fordi jeg bruker sånne i min håndskrift. Synes du det er irriterende å kopiere over tegnene er det ikke noe problem å bruke &quot; innlegg. I boksider anbefales det å bruke « og » (knappen lengst til høyre på verktøylinjen), da disse er typografisk korrekte på norsk. Bruker du også nede/oppe-tegn i håndskrift og ønsker en ekstra knapp for disse tegnene, kan du si ifra, og jeg skal legge den til for deg! ;) Hvis du har erfaring med monobook.js-sider kan du gjøre det selv hvis du vil; du finner kildekoden [[Bruker:H92/monobook.js|her]]. &amp;mdash;&amp;nbsp;[[Bruker:H92|H92]]&amp;nbsp;&lt;small&gt;([[Brukerdiskusjon:H92|d/t]]&amp;nbsp;·&amp;nbsp;[[Spesial:Contributions/H92|b/c]]&amp;nbsp;·&amp;nbsp;[[:w:Bruker:H92|no]])&lt;/small&gt; 1. nov 2007 kl. 19:03 (CET)</text>
      <sha1>fh3kd5xa2o8wgt60s72lh524acyezt5</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Astrid~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>3429</id>
    <revision>
      <id>37244</id>
      <parentid>36741</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:24Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="4013" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;[[Wikibøker:Velkommen|Velkommen!]]&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''[[Wikibøker:Velkommen|velkommen til Wikibøker]]''' på norsk. Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[Wikibøker:Stilmanual|Stilmanual]] &amp;ndash; hvordan artikler skal settes opp, språkføring og lignende.
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer.
*[[Wikibøker:Opphavsrett|Opphavsrett]], [[Wikibøker:Wikikette|Wikikette]], [[Wikibøker:Hva er Wikibøker|Hva er Wikibøker]] &amp;ndash; grunnleggende prinsipper for Wikibøker.
*[[Wikibøker:Spørsmål og svar]] &amp;ndash; ofte stilte spørsmål om Wikibøker.
*[[Wikibøker:Sandkasse]] &amp;ndash; side for testing og/eller tull.
*[[Wikibøker:Samfunnshuset]] &amp;ndash; forum for generelle spørsmål/problemstillinger angående Wikibøker.
Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibøker.
----
{|
|- valign=&quot;middle&quot;
|[[Bilde:Crystal Clear app internet.png|45px]]
|style=&quot;font-size:85%;&quot;|
'''English:''' If you do not understand or you cannot write in [[w:en:Norwegian language|Norwegian]], and you want to tell us something, please, visit the [[Wikibøker:Ambassade|Embassy]].&lt;br/&gt;
'''Deutsch:''' Wenn Sie [[w:de:Norwegische Sprache|Norwegisch]] nicht verstehen oder nicht schreiben können und Sie bei uns mitreden möchten, dann besuchen Sie bitte die [[Wikibøker:Ambassade|Botschaft]].&lt;br/&gt;
'''Español:''' Si no comprende o no sabe escribir en [[w:es:Idioma noruego|noruego]] y desea comunicarse con nosotros, por favor, acuda a la [[Wikibøker:Ambassade|Embajada]].
|}

&lt;/div&gt;
&amp;mdash;&amp;nbsp;[[Bruker:H92|H92]]&amp;nbsp;&lt;small&gt;([[Brukerdiskusjon:H92|d/t]]&amp;nbsp;·&amp;nbsp;[[Spesial:Contributions/H92|b/c]]&amp;nbsp;·&amp;nbsp;[[:w:Bruker:H92|no]])&lt;/small&gt; 28. okt 2007 kl. 13:10 (CET)

== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Astrid. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Astrid~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>nn88tyt5q8dyhgcvvt16nt8fjmbeajx</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Janbje</title>
    <ns>3</ns>
    <id>3430</id>
    <revision>
      <id>10764</id>
      <timestamp>2007-10-28T12:10:24Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: {{subst:reg}}~~~~</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1930" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;[[Wikibøker:Velkommen|Velkommen!]]&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''[[Wikibøker:Velkommen|velkommen til Wikibøker]]''' på norsk. Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[Wikibøker:Stilmanual|Stilmanual]] &amp;ndash; hvordan artikler skal settes opp, språkføring og lignende.
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer.
*[[Wikibøker:Opphavsrett|Opphavsrett]], [[Wikibøker:Wikikette|Wikikette]], [[Wikibøker:Hva er Wikibøker|Hva er Wikibøker]] &amp;ndash; grunnleggende prinsipper for Wikibøker.
*[[Wikibøker:Spørsmål og svar]] &amp;ndash; ofte stilte spørsmål om Wikibøker.
*[[Wikibøker:Sandkasse]] &amp;ndash; side for testing og/eller tull.
*[[Wikibøker:Samfunnshuset]] &amp;ndash; forum for generelle spørsmål/problemstillinger angående Wikibøker.
Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibøker.
----
{|
|- valign=&quot;middle&quot;
|[[Bilde:Crystal Clear app internet.png|45px]]
|style=&quot;font-size:85%;&quot;|
'''English:''' If you do not understand or you cannot write in [[w:en:Norwegian language|Norwegian]], and you want to tell us something, please, visit the [[Wikibøker:Ambassade|Embassy]].&lt;br/&gt;
'''Deutsch:''' Wenn Sie [[w:de:Norwegische Sprache|Norwegisch]] nicht verstehen oder nicht schreiben können und Sie bei uns mitreden möchten, dann besuchen Sie bitte die [[Wikibøker:Ambassade|Botschaft]].&lt;br/&gt;
'''Español:''' Si no comprende o no sabe escribir en [[w:es:Idioma noruego|noruego]] y desea comunicarse con nosotros, por favor, acuda a la [[Wikibøker:Ambassade|Embajada]].
|}

&lt;/div&gt;
&amp;mdash;&amp;nbsp;[[Bruker:H92|H92]]&amp;nbsp;&lt;small&gt;([[Brukerdiskusjon:H92|d/t]]&amp;nbsp;·&amp;nbsp;[[Spesial:Contributions/H92|b/c]]&amp;nbsp;·&amp;nbsp;[[:w:Bruker:H92|no]])&lt;/small&gt; 28. okt 2007 kl. 13:10 (CET)</text>
      <sha1>esmeqtma1vqe14bg8h2grt6vjl4bygk</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Halvardt</title>
    <ns>3</ns>
    <id>3431</id>
    <revision>
      <id>10765</id>
      <timestamp>2007-10-28T12:10:25Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: {{subst:reg}}~~~~</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1930" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;[[Wikibøker:Velkommen|Velkommen!]]&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''[[Wikibøker:Velkommen|velkommen til Wikibøker]]''' på norsk. Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[Wikibøker:Stilmanual|Stilmanual]] &amp;ndash; hvordan artikler skal settes opp, språkføring og lignende.
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer.
*[[Wikibøker:Opphavsrett|Opphavsrett]], [[Wikibøker:Wikikette|Wikikette]], [[Wikibøker:Hva er Wikibøker|Hva er Wikibøker]] &amp;ndash; grunnleggende prinsipper for Wikibøker.
*[[Wikibøker:Spørsmål og svar]] &amp;ndash; ofte stilte spørsmål om Wikibøker.
*[[Wikibøker:Sandkasse]] &amp;ndash; side for testing og/eller tull.
*[[Wikibøker:Samfunnshuset]] &amp;ndash; forum for generelle spørsmål/problemstillinger angående Wikibøker.
Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibøker.
----
{|
|- valign=&quot;middle&quot;
|[[Bilde:Crystal Clear app internet.png|45px]]
|style=&quot;font-size:85%;&quot;|
'''English:''' If you do not understand or you cannot write in [[w:en:Norwegian language|Norwegian]], and you want to tell us something, please, visit the [[Wikibøker:Ambassade|Embassy]].&lt;br/&gt;
'''Deutsch:''' Wenn Sie [[w:de:Norwegische Sprache|Norwegisch]] nicht verstehen oder nicht schreiben können und Sie bei uns mitreden möchten, dann besuchen Sie bitte die [[Wikibøker:Ambassade|Botschaft]].&lt;br/&gt;
'''Español:''' Si no comprende o no sabe escribir en [[w:es:Idioma noruego|noruego]] y desea comunicarse con nosotros, por favor, acuda a la [[Wikibøker:Ambassade|Embajada]].
|}

&lt;/div&gt;
&amp;mdash;&amp;nbsp;[[Bruker:H92|H92]]&amp;nbsp;&lt;small&gt;([[Brukerdiskusjon:H92|d/t]]&amp;nbsp;·&amp;nbsp;[[Spesial:Contributions/H92|b/c]]&amp;nbsp;·&amp;nbsp;[[:w:Bruker:H92|no]])&lt;/small&gt; 28. okt 2007 kl. 13:10 (CET)</text>
      <sha1>esmeqtma1vqe14bg8h2grt6vjl4bygk</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mark-Age: Esoterisk kristendom som en vei til selvutvikling</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3432</id>
    <revision>
      <id>43682</id>
      <parentid>41009</parentid>
      <timestamp>2021-02-12T22:27:48Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Rydding</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1327" xml:space="preserve">{{opprydning|bokens sider bør gjøres til undersider av denne}}
==Innholdsfortegnelse==

*[[Mark-Age: Esoterisk kristendom som en vei til selvutvikling/Forord|Forord]]

*[[Mark-Age: Esoterisk kristendom som en vei til selvutvikling/Innledning|Innledning]]

*[[Mark-Age: Esoterisk kristendom som en vei til selvutvikling/Navnet Mark-Age|Navnet Mark-Age]]

*[[Mark-Age: Esoterisk kristendom som en vei til selvutvikling/Organisasjonens 5 avdelinger|Organisasjonens 5 avdelinger]]

*[[Mark-Age: Esoterisk kristendom som en vei til selvutvikling/De 12 kreftene|De 12 kreftene]]

*[[Mark-Age: Esoterisk kristendom som en vei til selvutvikling/De 7 innvielsene|De 7 innvielsene]]

*[[Mark-Age: Esoterisk kristendom som en vei til selvutvikling/I Am Nation - en åndelig verdensregjering|I Am Nation - en åndelig verdensregjering]]

*[[Mark-Age: Esoterisk kristendom som en vei til selvutvikling/Bokutgivelser|Bokutgivelser]]

*[[Mark-Age: Esoterisk kristendom som en vei til selvutvikling/Utgivelser av MAIN (Mark-Age Inform Nations) 1973–1997|Utgivelser av MAIN (Mark-Age Inform Nations) 1973–1997]]

*[[Mark-Age: Esoterisk kristendom som en vei til selvutvikling/Utgivelser av I Am Nation News 1998–|Utgivelser av I Am Nation News 1998–]]

==Se også==
{{Wikipedia|Mark-Age}}

[[Kategori:Boktitler]]
[[Kategori:Mark-Age]]</text>
      <sha1>kx00inu420y4r3t8inx22wrrzcw0407</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mark-Age: Esoterisk kristendom som en vei til selvutvikling/Forord</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3433</id>
    <revision>
      <id>10873</id>
      <parentid>10822</parentid>
      <timestamp>2007-11-03T21:51:14Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Sandivas</username>
        <id>360</id>
      </contributor>
      <comment>endret kategori til Mark-Age</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2095" xml:space="preserve">Denne boken tar for seg organisasjonen Mark-Age, Inc., grunnlagt den 21. januar 1960 i Miami, Florida, av Pauline Sharp (1925-2005) og Charles Boyd Gentzel (1922-1981).

Noen vil velge å kalle dette for et «New Age» fenomen. Andre vil kalle det en religiøs kult. I det hele tatt finnes det svært mange meninger om denne bevegelsen, uten at meningene nødvendigvis bunner i innsikt.

Her i Norge ble en studiegruppe i Jar, Bærum kommune, ledet av Lars Dannevig, forhenværende president i Lions Club. I Mo i Rana, Nordland, ble en lignende studiegruppe ledet av Sigurd Gåsland.

Utenfor slike snevre og private sirkler var Mark-Age Inc. et omtrent helt ukjent fenomen i Norge. Dette er bakgrunnen for denne boken.

I 1996 mottok jeg et brev, signert Pauline Sharp, med en formell tillatelse til å oversette deres litteratur til norsk. Grunnet blant annet alvorlig sykdom i familien – min far fikk hjerneslag, kombinert med en stressfylt jobbsituasjon, ble hele dette arbeidet «lagt på is».

Et personlig, åndelig forhold til det guddommelige, er vanskelig å plassere i noen «bås». Mystiske tradisjoner finnes i kristendommen, islam, buddhismen, hinduismen og taoismen. Overalt og til alle tider har de mer eller mindre vært i konflikt med etablerte institusjoner innenfor disse religionene.

Det er min oppfatning at ingen religioner har «monopol» på den mystiske erfaring, enten den finner sted i en kristen, en buddhistisk eller en taoistisk sammenheng.

I et større perspektiv hører imidlertid Mark-Age Inc. hjemme i den strømning som med en fellesbenevnelse er blitt kalt «Ny Tanke» (New Thought Movement). Andre eksempler er «Kristen Vitenskap» (grunnlagt av Mary Baker Eddy i 1879) og «Unity». «Unity» ble grunnlagt av Charles Fillmore og Myrtle Fillmore i 1889, og det har vært visst samarbeid mellom Unity og Mark-Age Inc.

Min personlige «merkelapp» på Mark-Age Inc., er derfor «kristen mystikk» eller «esoterisk kristendom».

[[Mark-Age: Esoterisk kristendom som en vei til selvutvikling|Tilbake til innholdsfortegnelsen]]

[[Kategori:Mark-Age]]</text>
      <sha1>jdtpwfb596o5tv8qc3nr2gvkt4rjrmz</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mark-Age: Esoterisk kristendom som en vei til selvutvikling/Utgivelser av MAIN (Mark-Age Inform Nations) 1973–1997</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3434</id>
    <revision>
      <id>10880</id>
      <parentid>10846</parentid>
      <timestamp>2007-11-03T23:39:37Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Sandivas</username>
        <id>360</id>
      </contributor>
      <comment>endret kategori</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="11879" xml:space="preserve">{| class=&quot;wikitable&quot;
|-style=&quot;background:#efefef;&quot;
! MAIN #
! Tittel
! Utgivere
! Tidspunkt
|-bgcolor=#FFE1E1
|1 
| 
| 
| 
|-bgcolor=#FFE1E1
|2 
| 
| 
| 
|-bgcolor=#FFE1E1
|3 
| 
| 
| 
|-bgcolor=#FFE1E1
|4 
| 
| 
| 
|-bgcolor=#FFE1E1
|5 
| 
| 
| 
|-bgcolor=#FFE1E1
|6 
| 
| 
| 
|-bgcolor=#FFE1E1
|7 
| 
| 
| 
|-bgcolor=#FFE1E1
|8 
| 
| 
| 
|-bgcolor=#FFE1E1
|9 
| 
| 
| 
|-bgcolor=#FFE1E1
|10 
| 
| 
| 
|-bgcolor=#FFE1E1
|11 
| 
| 
| 
|-bgcolor=#FFE1E1
|12 
| 
| 
| 
|-bgcolor=#FFE1E1
|13 
| 
| 
| 
|-bgcolor=#FFE1E1
|14 
| 
| 
| 
|-bgcolor=#FFE1E1
| 15
| MAM Mountain Meditations
| Mark-Age Staff
| Oktober 1974
|-bgcolor=#FFE1E1
|16 
| 
| 
| 
|-bgcolor=#FFE1E1
|17 
| 
| 
| 
|-bgcolor=#FFE1E1
|18 
| 
| 
| 
|-bgcolor=#FFE1E1
|19 
| 
| 
| 
|-bgcolor=#FFE1E1
|20 
| 
| 
| 
|-bgcolor=#FFE1E1
|21 
| 
| 
| 
|-bgcolor=#FFE1E1
|22 
| History of Mark-Age. Commemorating 15 years of publishing for the Hierarchal Board
| Mark-Age Staff
| Juni-juli 1975
|-bgcolor=#FFE1E1
|23 
| 
| 
| 
|-bgcolor=#FFE1E1
|24 
| 
| 
| 
|-bgcolor=#FFE1E1
|25 
| 
| 
| 
|-bgcolor=#FFE1E1
|26 
| 
| 
| 
|-bgcolor=#FFE1E1
|27 
| 
| 
| 
|-bgcolor=#FFE1E1
|28 
| Fourth-Phase Rending of The Seventh Veil
| Mark-Age Inc.
| Februar 1976
|-bgcolor=#FFE1E1
|29 
| 
| 
| 
|-bgcolor=#FFE1E1
|30 
| 
| 
| 
|-bgcolor=#FFE1E1
|31 
| Eagles are gathering in New JerUSAlem, volume 1 (chapters 1-4)
| School of Government, Mark-Age Inc.
| Juni 1976
|-bgcolor=#FFE1E1
|32 
| Eagles are gathering in New JerUSAlem, volume 2 (chapters 5-10)
| School of Government, Mark-Age Inc.
| Juli 1976
|-bgcolor=#FFE1E1
|33 
| 
| 
| 
|-bgcolor=#FFE1E1
|34 
| 
| 
| 
|-bgcolor=#FFE1E1
|35 
| 
| 
| 
|-bgcolor=#FFE1E1
|36 
| 
| 
| 
|-bgcolor=#FFE1E1
|37 
| 
| 
| 
|-bgcolor=#FFE1E1
|38 
| 
| 
| 
|-bgcolor=#FFE1E1
|39 
| I Am Nation Constitution
| Mark-Age Inc.
| April 1977
|-bgcolor=#FFE1E1
|40 
| 
| 
| 
|-bgcolor=#FFE1E1
|41 
| 
| 
| 
|-bgcolor=#FFE1E1
|42 
| 
| 
| 
|-bgcolor=#FFE1E1
|43 
| 
| 
| 
|-bgcolor=#FFE1E1
|44 
| 
| 
| 
|-bgcolor=#FFE1E1
|45 
| 
| 
| 
|-bgcolor=#FFE1E1
|46 
| 
| 
| 
|-bgcolor=#FFE1E1
|47 
| 
| 
| 
|-bgcolor=#FFE1E1
|48 
| Fifth-phase rending of the Seventh veil (1976-1982)
| Mark-Age Inc.
| Februar-mars 1978
|-bgcolor=#FFE1E1
|49 
| 
| 
| 
|-bgcolor=#FFE1E1
|50 
| 
| 
| 
|-bgcolor=#FFE1E1
|51 
| Twin Souls
| Mark-Age Inc.
| Juni 1978
|-bgcolor=#FFE1E1
|52 
| 
| 
| 
|-bgcolor=#FFE1E1
|53 
| 
| 
| 
|-bgcolor=#FFE1E1
|54 
| 
| 
| 
|-bgcolor=#FFE1E1
| 55
| History of Light Workers, Volume 2
| Nadine/Aurora, School of Government, Mark-Age Inc.
| November 1978
|-bgcolor=#FFE1E1
| 56
| History of Light Workers, Volume 3
| Nadine/Aurora, School of Government, Mark-Age Inc.
| Desember 1978
|-bgcolor=#FFE1E1
|57 
| 
| 
| 
|-bgcolor=#FFE1E1
|58 
| 
| 
| 
|-bgcolor=#FFE1E1
|59 
| 
| 
| 
|-bgcolor=#FFE1E1
| 60
| Light-worker Unity, Volume 1. Fifth-phase rending
| Mark, Aurora and Yolanda
| Mai 1979
|-bgcolor=#FFE1E1
|61 
| 
| 
| 
|-bgcolor=#FFE1E1
|62
| Love One Another. Volume 1 (Divine Prinsciples)
| School of Love, Mark-Age Inc.
| Juli 1979
|-bgcolor=#FFE1E1
| 63
| Love One Another. Volume 2 (Human Relationships)
| School of Love, Mark-Age Inc.
| August-september 1979
|-bgcolor=#FFE1E1
| 64
| Love One Another. Volume 3 (Communication)
| School of Love, Mark-Age Inc.
| Oktober 1979
|-bgcolor=#FFE1E1
| 65
|Holy Days 
|El Morya/Mark &amp; Nada-Yolanda
|November-desember 1979 
|-bgcolor=#FFE1E1
| 66
| 
| 
| 
|-bgcolor=#FFE1E1
| 67
| 
| 
| 
|-bgcolor=#FFE1E1
| 68
| 
| 
| 
|-bgcolor=#FFE1E1
| 69
| 
| 
| 
|-bgcolor=#FFE1E1
| 70
| 
| 
| 
|-bgcolor=#FFE1E1
| 71
| 
| 
| 
|-bgcolor=#FFE1E1
| 72
| 
| 
| 
|-bgcolor=#FFE1E1
| 73
| 
| 
| 
|-bgcolor=#FFE1E1
| 74
| 
| 
| 
|-bgcolor=#FFE1E1
| 75
| El Morya is Risen!, volume 1
| Av Nada-Yolanda/Pauline Sharpe
| Juli-august 1981
|-bgcolor=#FFE1E1
| 76
| El Morya is Risen!, volume 2
| Av Nada-Yolanda/Pauline Sharpe
| September-oktober 1981
|-bgcolor=#FFE1E1
| 77
| 
| 
| 
|-bgcolor=#FFE1E1
| 78
| 
| 
| 
|-bgcolor=#FFE1E1
| 79
| Network of Light
| Mark-Age Inc.
| Mars-April 1982
|-bgcolor=#FFE1E1
| 80
| East-West Linking Of Lights
| Mark-Age Inc.
| Mai-juni 1982
|-bgcolor=#FFE1E1
| 81
| Come Forth, I Am Self! Dedication, Commitment, Action, volume 1 (chapters 1-6)
| Nadine/Aurora
| Juli-august 1982
|-bgcolor=#FFE1E1
| 82
| Come Forth, I Am Self! Dedication, Commitment, Action, volume 2 (chapters 7-12)
| Nadine/Aurora
| September-oktober 1982
|-bgcolor=#FFE1E1
| 83
| 
| 
| 
|-bgcolor=#FFE1E1
| 84
| Manifestations Of The Light
| Mark-Age Inc.
| Januar-februar 1983
|-bgcolor=#FFE1E1
| 85
| 
| 
| 
|-bgcolor=#FFE1E1
| 86
| Let Peace Begin With You!
| Mark-Age Inc.
| Mai-juni 1983
|-bgcolor=#FFE1E1
| 87
| Seventh-Veil rending: Phases One to Seven
| Mark-Age Inc.
| Juli-august 1983
|-bgcolor=#FFE1E1
| 88
| 
| 
| 
|-bgcolor=#FFE1E1
| 89
| 
| 
| 
|-bgcolor=#FFE1E1
| 90
| 
| 
| 
|-bgcolor=#FFE1E1
| 91
| 
| 
| 
|-bgcolor=#FFE1E1
| 92
| 
| 
| 
|-bgcolor=#FFE1E1
| 93
| Rediscover Your Light Body
| Mark-Age Inc.
| 1984, 2. utgave 1996
|-bgcolor=#FFE1E1
| 94
| 
| 
| 
|-bgcolor=#FFE1E1
| 95
| Love God, Love One Another
| School of Love, av Nadine/Aurora, Mark-Age Inc.
| November-desember 1984
|-bgcolor=#FFE1E1
| 96
| 
| 
| 
|-bgcolor=#FFE1E1
| 97
| 
| 
| 
|-bgcolor=#FFE1E1
| 98
| The Second Coming - Personal &amp; Planetary
| Mark-Age Inc.
| Mai-juni 1985
|-bgcolor=#FFE1E1
| 99
| 
| 
| 
|-bgcolor=#FFE1E1
| 100
| Know them by their fruits
| El Morya/Mark og Nada-Yolanda, Mark-Age, Inc.
| September-oktober 1985
|-bgcolor=#FFE1E1
| 101
| 
| 
| 
|-bgcolor=#FFE1E1
| 102
| 
| 
| 
|-bgcolor=#FFE1E1
| 103
| Mark-Age Healing Haven Journal. Heal Humanity. Volume 1: Healing Self
|Robert H. Knapp MD, Mark-Age Inc. 
| Mars-april 1986
|-bgcolor=#FFE1E1
| 104
| 
| 
| 
|-bgcolor=#FFE1E1
| 105
| MORTAL versus IMMORTAL. Your Battle of Armageddon
| Kanalisert av Sananda/Jesus Kristus gjennom Nada-Yolanda, Mark-Age Inc.
| 1972,&lt;br&gt; 2. utgave 1986, 3. utgave 1992
|-bgcolor=#FFE1E1
|106 
| 
| 
| 
|-bgcolor=#FFE1E1
| 107
| One God, One Life, Volume 1 (From Life to Life)
| School of Being, av Nadine/Aurora basert på kanaliseringer via Nada-Yolanda, Mark-Age Inc.
| November 1986
|-bgcolor=#FFE1E1
| 108
| One God, One Life, Volume 2 (Mastering Life)
| School of Being, av Nadine/Aurora basert på kanaliseringer via Nada-Yolanda, Mark-Age Inc.
| Februar 1987
|-bgcolor=#FFE1E1
| 109
| 
| 
| 
|-bgcolor=#FFE1E1
| 110
| Mark-Age Healing Haven Journal. Heal Humanity. Volume 2: Healing Others
| Robert H. Knapp MD, Mark-Age Inc.
| Mai-juni 1987
|-bgcolor=#FFE1E1
| 111
| 
| 
| 
|-bgcolor=#FFE1E1
| 112
| 
| 
| 
|-bgcolor=#FFE1E1
| 113
| Challenge to Love, Volume 1 (chapters 1-7)
| Nadine/Aurora, School of Love, Mark-Age Inc.
| November-desember 1987
|-bgcolor=#FFE1E1
| 114
| Challenge to Love, Volume 2 (chapters 8-12)
| Nadine/Aurora, School of Love, Mark-Age Inc.
| Januar-februar 1988
|-bgcolor=#FFE1E1
| 115
| Challenge to Love, Volume 3 (chapters 13-20)
| Nadine/Aurora, School of Love, Mark-Age Inc.
| Mars-april 1988
|-bgcolor=#FFE1E1
| 116
| Lights On! Link up with the MAM network
| Mark-Age Inc.
| Mai-juni 1988
|-bgcolor=#FFE1E1
| 117
| 
| 
| 
|-bgcolor=#FFE1E1
| 118
| 
| 
| 
|-bgcolor=#FFE1E1
| 119
| 
| 
| 
|-bgcolor=#FFE1E1
| 120
| The Power to Heal your Soul
| School of Health, Mark-Age Inc.
| Januar-februar 1989
|-bgcolor=#FFE1E1
| 121
| Choose I AM Self-Government, 1 - Personal
| Nadine/Aurora, School of Government, Mark-Age Inc.
| Mars-april 1989
|-bgcolor=#FFE1E1
| 122
| Choose I AM Self-Government, 2 - Planetary
| Nadine/Aurora, School of Government, Mark-Age Inc. 
| Mai-juni 1989
|-bgcolor=#FFE1E1
| 123
| Choose I AM Self-Government, 3 - I Am Nation
| Nadine/Aurora, School of Government, Mark-Age Inc.
| Juli-august 1989
|-bgcolor=#FFE1E1
| 124
| Seven Steps to Christhood - 1. Birth
| School of Being, av Dr. Robert H. Knapp, M.D., Mark-Age Inc.
| September-oktober 1989
|-bgcolor=#FFE1E1
| 125
| Seven Steps to Christhood - 2. Baptism 
| School of Being, av Robert H. Knapp, M.D., Mark-Age Inc.
| November-desember 1989
|-bgcolor=#FFE1E1
| 126
| 
| 
| 
|-bgcolor=#FFE1E1
| 127
| 
| 
| 
|-bgcolor=#FFE1E1
| 128
| Interkingdom partners
| School of Geophysics, av Nadine Aurora med kanaliseringer av Nada-Yolanda. Mark-Age Inc.
| Mai-juni 1990
|-bgcolor=#FFE1E1
| 129
| Seven Steps to Christhood - 3. Transfiguration
| School of Being, av Robert H. Knapp, M.D., Mark-Age Inc.
| Juli-september 1990
|-bgcolor=#FFE1E1
| 130
| League of Light Works!
| Nada-Yolanda
| Oktober-desember 1990
|-bgcolor=#FFE1E1
| 131
| 
| 
| 
|-bgcolor=#FFE1E1
| 132
| Seven Steps to Christhood - 4. Transfiguration
| School of Being, av Robert H. Knapp, M.D., Mark-Age Inc.
| April-juni 1991
|-bgcolor=#FFE1E1
| 133
| Seven Steps to Christhood - 5. Transfiguration
| School of Being, av Robert H. Knapp, M.D., Mark-Age Inc.
| Juli-september 1991
|-bgcolor=#FFE1E1
| 134
| Sixth-Phase Rending of The Seventh Veil (1982-1993)
| Douglas Grant
| Oktober-desember 1991
|-bgcolor=#FFE1E1
| 135
| The 144,000 Elect
| Phillel and Robert H.Knapp, M.D.
| Januar-mars 1992
|-bgcolor=#FFE1E1
| 136
| Seven Steps to Christhood - 6. Crucifixion-Ressurrection 
| School of Being, av Robert H. Knapp, M.D., Mark-Age Inc.
| April-juni 1992
|-bgcolor=#FFE1E1
| 137
| A New Heaven And A New Earth
| Nada-Yolanda, Mark-Age Inc.
| Juli-september 1992
|-bgcolor=#FFE1E1
| 138
| How To Achieve Christ Consciousness On Earth, by Jesus the Christ, channeled via Nada-Yolanda (2. utgave av en tekst utgitt i 1966)
| Mark Age Inc. oktober-desember 1992
| Oktober-desember 1992
|-bgcolor=#FFE1E1
| 139
| Signals from the I Am
| Thomas J. Young med kanaliseringer av Nada-Yolanda
| Januar-mars 1993
|-bgcolor=#FFE1E1
| 140
| Anchoring Light Bodies on Earth (først utgitt av Mark-Age i 1971 i serien av publikasjoner kalt ''Linking of Lights'')
| Nada-Yolanda, Mark-Age Inc.
| April-juni 1993
|-bgcolor=#FFE1E1
| 141
| Diamond Matrix Broadcasts, Volume 1
| Mark-Age Inc., med kanaliseringer av Nada-Yolanda
| Juli-september 1993
|-bgcolor=#FFE1E1
| 142
| Diamond Matrix Broadcasts, Volume 2
| Mark-Age Inc., med kanaliseringer av Nada-Yolanda
| Oktober-desember 1993
|-bgcolor=#FFE1E1
| 143
| Diamond Matrix Broadcasts, Volume 3
| Mark-Age Inc., med kanaliseringer av Nada-Yolanda
| Januar-mars 1994
|-bgcolor=#FFE1E1
| 144
| Healing Haven Retreat Center
| Nada-Yolanda, Dr. Robert H. Knapp &amp; Phillel, Mark-Age Inc.
| April-juni 1994
|-bgcolor=#FFE1E1
| 145
| Jesus Returns To Earth. Second Coming of the Christ (først utgitt av Mark-Age i 1966 under tittelen ''The Second Coming of Jesus the Christ'')
| Nada-Yolanda, Mark-Age Inc.
| Juli-august 1994
|-bgcolor=#FFE1E1
| 146
| Manifesting Light Bodies on Earth (først utgitt i 1968 av Mark-Age under&lt;br&gt;tittelen ''Book of Knowledge'')
| Nada-Yolanda, Mark-Age Inc.
| Oktober-desember 1994
|-bgcolor=#FFE1E1
| 147
| Seven Steps to Christhood - 7. Ascension-Redescent 
| School of Being, av Robert H. Knapp, M.D., Mark-Age Inc.
| januar-mars 1995
|-bgcolor=#FFE1E1
| 148
| Reappearance ... of Christ Consciousness on Earth
| Nada-Yolanda
| April-juni 1995
|-bgcolor=#FFE1E1
| 149
| 
| 
| 
|-bgcolor=#FFE1E1
| 150
| 
| 
| 
|-bgcolor=#FFE1E1
| 151
| 
| 
| 
|-bgcolor=#FFE1E1
| 152
| 
| 
| 
|-bgcolor=#FFE1E1
| 153
| Cosmic Laws, Volume 1 (chapters 1-8)
| Douglas Earl Grant
| Juli-september 1996
|-bgcolor=#FFE1E1
| 154
| Cosmic Laws, Volume 2 (chapters 9-17)
| Douglas Earl Grant 
| Oktober-desember 1996
|-bgcolor=#FFE1E1
| 155
| Cosmic Laws, Volume 3 (chapters 18-24)
| Douglas Earl Grant
| Januar-mars 1997
|-bgcolor=#FFE1E1
| 156
| Man &amp; Nature
| David Manning
| April-juni 1997
|-bgcolor=#FFE1E1
| 157
| Alpha &amp; Omega: The End is the Beginning
| Nada-Yolanda
| Juli-september 1997
|-bgcolor=#FFE1E1
| 158
| Forgiveness Heals Catastrophes, Personal &amp; Planetary
| Nada-Yolanda
| Oktober-desember 1997
|}

[[Mark-Age: Esoterisk kristendom som en vei til selvutvikling|Tilbake til innholdsfortegnelsen]]

[[Kategori:Mark-Age]]</text>
      <sha1>1rlpjjoyt7baa308yxrtt7jcl5kz4l2</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mark-Age: Esoterisk kristendom som en vei til selvutvikling/Utgivelser av I Am Nation News 1998–</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3435</id>
    <revision>
      <id>15003</id>
      <parentid>10848</parentid>
      <timestamp>2008-04-11T11:32:43Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Sandivas</username>
        <id>360</id>
      </contributor>
      <comment>endret kategori</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="118" xml:space="preserve">* # 6 ''Eastern Hemisphere Mission. Volume 2'', av Corinne Thorsell, Mark-Age Inc., våren 1999

[[Kategori:Mark-Age]]</text>
      <sha1>nbordxcelsk4pvwm0wmnf6or81b2h1g</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Delete</title>
    <ns>10</ns>
    <id>3438</id>
    <redirect title="Mal:Hurtigsletting" />
    <revision>
      <id>10786</id>
      <timestamp>2007-10-29T16:32:03Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>DerHexer</username>
        <id>362</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>needed for [[meta:SWMT]], thanks</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="32" xml:space="preserve">#REDIRECT [[Mal:Hurtigsletting]]</text>
      <sha1>qsg38fq4lsmik81uma4micrvotuu91k</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:DerHexer</title>
    <ns>2</ns>
    <id>3439</id>
    <revision>
      <id>16389</id>
      <parentid>10787</parentid>
      <timestamp>2008-08-01T11:12:03Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>DerHexer</username>
        <id>362</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>mm</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1632" xml:space="preserve">I live in Berlin, Germany, and I'm a [[meta:Stewards|steward]] at meta.wikimedia and a sysop at [[:w:en:User:DerHexer|en.wikipedia]] and at [[:w:de:User:DerHexer|de.wikipedia]]. I'm interested in Latin language, Chemistry and Ancient Greek. My contributions can be found [[Special:Contributions/DerHexer|here]], and sorted by namespace [http://tools.wikimedia.de/~interiot/cgi-bin/Tool1/wannabe_kate?username=DerHexer&amp;site=no.wikibooks.org here]. At the moment I'm fighting vandalism.
{| border=&quot;0&quot; align=&quot;left&quot; style=&quot;margin-left:1em; margin-bottom:1em;&quot; width=&quot;370px&quot;
! colspan=&quot;2&quot; |
{| align=&quot;center&quot; |
 | colspan=&quot;3&quot; align=&quot;center&quot; bgcolor=&quot;#FFDEAD&quot; width=&quot;370px&quot; | overview
 |-
 | bgcolor=&quot;#FFDEAD&quot; align=&quot;center&quot; |[[Special:Emailuser/DerHexer|e-mail]]
 | bgcolor=&quot;#FFDEAD&quot; align=&quot;center&quot; |[[User_talk:DerHexer|talk]]
 | bgcolor=&quot;#FFDEAD&quot; align=&quot;center&quot; |[[Special:Contributions/DerHexer|contributions]]
 |}
|-
| [[Image:Wikistress3D 2 v3.jpg|170px]] || [[Image:DerHexer.png|200px]]
|}

&lt;br style=&quot;clear:right&quot; /&gt;
{| align=&quot;right&quot;
|&lt;div style=&quot;float:left;border:solid #99B3FF 1px;margin:1px;&quot;&gt;
&lt;table cellspacing=&quot;0&quot; style=&quot;width:238px;background:#E0E8FF&quot;&gt;&lt;tr&gt;
&lt;td style=&quot;width:45px;height:45px;background:#99B3FF;text-align:center;font-size:14pt&quot;&gt;'''IM'''&lt;/td&gt;
&lt;td style=&quot;font-size:8pt;padding:4pt;line-height:1.25em&quot;&gt;Jabber: derhexer@jabber.ccc.de &lt;br /&gt; (This is '''not''' an e-mail address!&lt;br /&gt;Therefore use [[Special:Emailuser/DerHexer|this]] link, please.) [http://pgpkeys.pca.dfn.de:11371/pks/lookup?op=get&amp;search=0x5C2AE6D7DC7E2EF9 GnuPGP key] &lt;br /&gt;Skype: sigmundjaehn&lt;br /&gt;ICQ: 281562687&lt;/td&gt;
&lt;/tr&gt;&lt;/table&gt;&lt;/div&gt;
|}</text>
      <sha1>flctdpt06f371xsb8u6aki8inxcednt</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Drini</title>
    <ns>2</ns>
    <id>3440</id>
    <revision>
      <id>10789</id>
      <timestamp>2007-10-29T21:09:13Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Drini</username>
        <id>345</id>
      </contributor>
      <comment>Linking to my meta page</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="64" xml:space="preserve">[[m:User:Drini]], your friendly wikimedia [[m:Stewards|steward]]</text>
      <sha1>sfcihnv0kt2e23yhdrjf8g4wimuaqnf</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mark-Age: Esoterisk kristendom som en vei til selvutvikling/Navnet Mark-Age</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3441</id>
    <revision>
      <id>14999</id>
      <parentid>10838</parentid>
      <timestamp>2008-04-11T11:29:31Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Sandivas</username>
        <id>360</id>
      </contributor>
      <comment>endret kategori</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3321" xml:space="preserve">Navnet ''Mark-Age'' henviser til tegn ''(marks)'' på at vi lever i de Siste Dager av en tidsepoke, men ikke Jordens. Den vil ifølge Mark-Age kulminere i den Andre Kommen, med to betydninger: Den Andre Kommen av Sananda i sitt lyslegeme, tidligere inkarnert som Jesus, for å bevise at livet er evig, og den Andre Kommen av en sivilisasjon uten død, der hvert enkelt menneske smelter sammen med sitt eget personlige udødelighetslegeme eller lyslegeme. 

==En avgrenset tidsperiode==

''Mark-Age'' var også navnet på en avgrenset tidsperiode:

* 1960-1971: Forberedelsen til programmets ytre (eksoteriske) manifestasjon
* 1972-1983: Massenes utdanningsprogram ''(the mass educational program)'' for å forberede menneskeheten på den Andre Kommen
* 1984-1995: Manifestasjoner av lyslegemet hos minimum 144,000 og ytre demonstrasjoner av lyslegemets evner

==7 faser i sønderrivelsen av det 7. slør==

I likhet med andre New Age bevegelser, hevder Mark-Age at ikke bare det enkelte menneske, men at også selve Jorden, gjennomgår en radikal fornyelsesprosess i overgangen til Vannmannens Tidsalder.

Ifølge Mark-Age ble 7 «slør» plassert mellom menneskets forgjengelige fysiske legeme og dets lyslegeme i de siste dagene av Atlantis på grunn av misbruk av makt og evner. Hver personlig innvielse er derfor en sønderrivelse av et av 7 slør mellom det enkelte menneskets eget dødelige legeme og dets lyslegeme. 

Også Jordkloden har gjennomgått slike eliminasjoner av dets 7 slør, inndelt i 7 faser. Ifølge Mark-Age er de 7 faser i sønderrivelsen av Jordens 7. slør den esoteriske betydning av «åpningen av de syv segl» i Johannes Åpenbaring (kapitlene 6-8). Mark-Age angir følgende kronologi for dette: &lt;ref&gt; MAIN nr 87: ''7th-veil rending: Phases One to Seven'', juli-august 1983&lt;/ref&gt; &lt;ref&gt;MAIN # 48: ''Fifth-Phase Rending of the Seventh Veil (1976-1982)'', Mark-Age Inc., februar-mars 1978 &lt;/ref&gt; &lt;ref&gt; MAIN # 134: ''Sixth-phase Rending of the Seventh Veil'', av Douglas Grant med kanaliseringer av Nada-Yolanda, oktober-desember 1991&lt;/ref&gt;

* 11. mai 1966: Sønderrivelsen av det 6. slør fullbyrdet

Sønderrivelsen av det 7.slør:

* 1960 - 7. juni 1967
* 1967 - 19. april 1968
* 19. april 1968 - April 1970
* 2. desember 1970 - våren 1976
* 7. januar 1976 - 16. juni 1982
* Våren 1982 - 7. Juni 1992
* 1994-2005

==Avslutningen av fire store sykluser==

Mark-Age hevder også at 4 store tids-sykluser endte i og omkring året 2000:

* 206 millioner år siden menneskene kom hit fra Sentralsolen i galaksen for å eksperimentere med de fire elementene
* 26 millioner år siden «syndefallet» der noen mennesker mistet kontakten med det udødelige lyslegemet
* 206 000 år siden en del av «ikke falne» menneskehet ble forvist fra Jorden, etter at striden mellom «høyre» (esoterisk) og «venstre» (eksoterisk) blant «lærerne» av menneskeheten som ikke deltok i «syndefallet» endte i de førstnevntes seier («Kain» slo «Abel»)
* 26 000 år siden det åndelige Hierarkiet startet ''Mark-Age'' programmet for å heve den falne menneskehet inn i den 4. dimensjon, etter å ha innsett at også Atlantis ville forfeile sin misjon

==Referanser==
&lt;references/&gt;


[[Mark-Age: Esoterisk kristendom som en vei til selvutvikling|Tilbake til innholdsfortegnelsen]]

[[Kategori:Mark-Age]]</text>
      <sha1>tao36nih9qiu060lkos8kwihfi3rsms</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mark-Age: Esoterisk kristendom som en vei til selvutvikling/I Am Nation - en åndelig verdensregjering</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3442</id>
    <revision>
      <id>15000</id>
      <parentid>10842</parentid>
      <timestamp>2008-04-11T11:30:32Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Sandivas</username>
        <id>360</id>
      </contributor>
      <comment>endret kategori</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1920" xml:space="preserve">I likhet med teosofene, representert ved Annie Besant og Alice Bailey, har Mark-Age arbeidet for opprettelsen av en verdensregjering basert på åndelige prinsipper. &lt;ref&gt;MAIN # 39: ''I AM NATION CONSTITUTION - Mark-Age Commisioned to establish Constitution'', Mark-Age Staff, april 1977&lt;/ref&gt; Annie Besant betraktet Folkeforbundet som begynnelsen på dette. Mark-Age kaller denne verdensregjeringen for Det Nye JerUSAlem &lt;ref&gt;MAIN # 31-32: ''Eagles Are Gathering in the New JerUSAlem, Volume I &amp; II'', Mark-Age Inc., juni-juli 1976&lt;/ref&gt;

Tallet 144,000 i Johannes Åpenbaring tolkes som et minimums-tall snarere enn et maksimums-tall. og tillegges en annen mening enn hos ortodokse kristne: Det er nødvendig at minimum 144,000 mennesker gjennomgår den 6. innvielse for å heve Jorden opp til en høyere frekvens. De 144,000 må dessuten være representative for mennesker av enhver bakgrunn og erfaring, og være fordelt i 12 geografiske områder: &lt;ref&gt;MAIN # 135: ''The 144,000 Elect'', Mark-Age Inc., januar-mars 1992&lt;/ref&gt; &lt;ref&gt;MAIN # 130: ''League of Light Works!'', Nada-Yolanda, Mark-Age Inc., oktober-desember 1990 &lt;/ref&gt;

* Canada
* USA
* Mellom-Amerika og Karibia
* Sør-Amerika
* Europa (EU)
* Afrika
* Den Arabiske Union
* Russland
* India, Pakistan og Tibet
* Kina og Korea
* Sørøst-Asia
* Australia, Fillippinene og Japan

Dette er en åndelig verdens-regjering som Mark-Age kaller ''I Am Nation''

En av deres støttespillere i FNs organer, har vært og er Dr Robert Muller i UNESCO, FN &lt;ref&gt;Earth Peace Plan 2010 http://www.goodmorningworld.org/ &lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;Paradise On Earth Plan  http://www.goodmorningworld.org/peaceplan/ &lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;2050: Extracts from 5000 Ideas and Dreams for a Better World http://www.goodmorningworld.org/paradiseplan/ &lt;/ref&gt;

==Referanser==
&lt;references/&gt;

[[Mark-Age: Esoterisk kristendom som en vei til selvutvikling|Tilbake til innholdsfortegnelsen]]

[[Kategori:Mark-Age]]</text>
      <sha1>6tj5wvhvm3lg4ib5w4utl3wyygkbh6j</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mark-Age: Esoterisk kristendom som en vei til selvutvikling/De 7 innvielsene</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3443</id>
    <revision>
      <id>39296</id>
      <parentid>15002</parentid>
      <timestamp>2018-02-21T08:10:36Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>85.200.246.3</ip>
      </contributor>
      <comment>Ingenting</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="137" xml:space="preserve">Teknisk sett så er eg kul eg har hecket denne platformen eg har stor tissefant og liten pung eg har gjortarn lol 

[[Kategori:Mark-Age]]</text>
      <sha1>jeg1h92xel4zbmrzdnlmbsigob82vmh</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mark-Age: Esoterisk kristendom som en vei til selvutvikling/Bokutgivelser</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3444</id>
    <revision>
      <id>10879</id>
      <parentid>10844</parentid>
      <timestamp>2007-11-03T23:38:23Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Sandivas</username>
        <id>360</id>
      </contributor>
      <comment>ny kategori</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1723" xml:space="preserve">* ''How to do All things - Your use of divine power'' (1970, 1973, 1981), Mark-Age Inc., ISBN 0-912322-01-2, Library of Concress Card Catalog No. 72-121118
* ''MAPP* to Aquarius - *Mark Age Period &amp; Program'' (1970, 1985), Mark-Age Inc., ISBN 0-912322-05-5, Library of Concress Card Catalog No. 85-62167
* ''Evolution of Man - 206,000,000 Years on Earth'', (1971, 1988), Mark-Age Inc., ISBN 0-912322-06-3, Library of Concress Card Catalog No. 88-61526
* ''Angels &amp; Man - Relationships and Responsibilities'', Mark-Age Inc. 1974, ISBN 0-912322-03-9, Library of Concress Card Catalog No. 73-90881
* ''Visitors from other planets - Operations Show Man &amp; Landing Light'', Mark-Age MetaCenter Inc. 1974, ISBN 0-912322-04-7, Library of Concress Card Catalog No. 73-90880
* ''Plan A Nation - Spiritual Self-Analysis for I Am Nation Citizenship'', Mark-Age, 1975
* ''1000 Keys to the Truth - Spiritual Guidelines For Latter Days &amp; Second Coming'', Mark-Age Inc. 1976, ISBN 0-912322-51-9, Library of Concress Card Catalog No. 75-40976
* ''Birth of the Light Body'', Mark-Age Inc., 1995, ISBN 0-912322-07-1, Library of Concress Card Catalog No. 94-78199
* ''Facts of Life: In the beginning. Volume 1'', Mark-Age Inc. 1998, ISBN 0-912322-56-X
* ''My Divine Love'', av Nada-Yolanda, Mark-Age Inc., 2000, ISBN 0-912322-57-8
* ''Prophecies: 2000-4000 A.D.'', Mark-Age Inc. 2000, ISBN 0-912322-58-6 
* ''Metamorphosis: from Mortal to Immortal'', Mark-Age Inc. 2002, ISBN 0-912322-59-4
* ''Cosmic Laws'', av Douglas Earl Grant, Mark-Age Inc. 2004, ISBN 0-912322-60-8 (publisert i MAIN # 153-155, juli 1996 - mars 1997)

[[Mark-Age: Esoterisk kristendom som en vei til selvutvikling|Tilbake til innholdsfortegnelsen]]

[[Kategori:Mark-Age]]</text>
      <sha1>go9k902x7zu9ppwbvz7ka8mtfq5uwzm</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mark-Age: Esoterisk kristendom som en vei til selvutvikling/Innledning</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3445</id>
    <revision>
      <id>15001</id>
      <parentid>11029</parentid>
      <timestamp>2008-04-11T11:31:17Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Sandivas</username>
        <id>360</id>
      </contributor>
      <comment>endret kategori</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="15984" xml:space="preserve">{{sitat|Jesus sa: Dersom de som vil forføre dere, sier: Guds rike er i himmelen! &amp;minus; ja, da vil fuglene være der før dere. Og dersom de forteller dere: Det er i havet! &amp;minus; ja, da vil fiskene være dere før dere.&lt;br&gt;&lt;br&gt;For &amp;minus; Guds rike er inne i dere, og utenfor dere.&lt;br&gt;&lt;br&gt;Når dere kjenner dere selv, vil dere bli kjent, og dere vil vite at dere er barn av den levende Far. Men hvis dere ikke kjenner dere selv, da lever dere i fattigdom, og '''er''' selve fattigdommen.&lt;br&gt;&lt;br&gt;(Thomas-evangeliet, 3)|}}

Siden grunnleggelsen den 21. februar 1960 i Miami, Florida, har Mark-Age Inc. inntatt en selvstendig og uavhengig posisjon. I 1976 skrev de at «Mark-Age er ikke utgått fra, påvirket av eller en del av noen annen organisasjon på jorden. ... Dens lærdommer er ikke på basert på noen annen person eller gruppe.» &lt;ref&gt;''1000 Keys to the Truth - Spiritual Guidelines For Latter Days &amp; Second Coming'': «Mark-Age Unit», side 28, Mark-Age Inc. 1976,  ISBN 0-912322-51-9, Library of Concress Card Catalog No. 75-40976&lt;/ref&gt; Denne gjennomgangstonen i deres publikasjoner, ble ordrett gjengitt i 1988. &lt;ref&gt;''Evolution of Man - 206,000,000 Years on Earth'', (1971, 1988), «Origin of Mark-Age», side 3, Mark-Age Inc., ISBN 0-912322-06-3, Library of Concress Card Catalog No. 88-61526&lt;/ref&gt;

I denne boken er likevel bevegelsen satt inn i en sammenheng. Lignende utsagn fra annet hold, sett fra en annen vinkel og et annet perspektiv, vil lette leserens forståelse.

Dessuten er det nødvendig i denne innledningen å definere ''meningen'' som bevegelsen legger i en del ord og begreper. Denne semantikken er nemlig ofte svært forskjellig fra det som ortodokse kristne er vant til.

==Kristen Vitenskap (1879)==
[[Image:Christian Science Mother Church, Boston, Massachusetts.JPG|thumb|Den første kirke som ble bygd av Kristen Vitenskap i Boston, Massachusetts, i USA]]
Da Mary Baker Eddy (1821–1910) i 1879 grunnla «Kristen Vitenskap», skapte hun en bevegelse som hovedsakelig var sentrert omkring helberedelse. Hun hevdet å ha gjenoppdaget et kristent helberedelses-system.

Hennes egne helseproblemer førte i 1866 til at hun begynte å lete etter løsninger i Bibelen. Etter å ha erfart en personlig helberedelse, og utprøvd sin oppdagelse på andre, &lt;sup&gt;1&lt;/sup&gt; publiserte hun i 1875 boken «Science and Health» (Vitenskap og Helse). Boken gjennomgikk mer enn 400 revisjoner før hennes bortgang i 1910, og i 1934 ble den utgitt på nytt under tittelen «Science and Health with the Key to the Scriptures» (Vitenskap og Helse med Nøkkelen til Bibelen). &lt;ref&gt;Mary Baker Eddy: ''Science &amp; Health with Key to the Scriptures'', The Christian Science Board of Directors, 1934&lt;/ref&gt;

«Kristen Vitenskap» har hårdnakket hevdet sin enerett på å publisere teksten. I 1972 ble patent-rettighetene til boken utvidet av Kongressen i USA, etter press fra to medlemmer – John Dean Erlichman (1925–2000) og Harry Robins Haldeman (1926–1993), som satt i administrasjonen til president Richard Nixon.

==Unity Church (1889)==
[[Bilde:Unity Church (North Easton, MA) - interior with pulpit screen.JPG|thumb|right|Unity Church, North Easton, Massachusetts, USA]]
I 1889 ble «Unity Church» grunnlagt av Charles Fillmore (1854–1948) og hans kone Myrtle Fillmore (1845–1931). Myrtle hadde, som elev av Dr. E.B. Weeks i «Kristen Vitenskap» i årene 1886–1888, opplevd en helberedelse av tuberkulose.

Unity presenterte også et kristent helberedelses-system, &lt;ref&gt;Charles Fillmore: ''Christian Healing'', Unity school of Christianity, 1909, 1957, ASIN: B000H43HH2&lt;/ref&gt; &lt;ref&gt;Charles Fillmore: ''Jesus Christ Heals'', Unity Classic Library&lt;/ref&gt; men deres perspektiver gikk lengre. I boken «The 12 Powers of Man» (Menneskets 12 krefter), utgitt i 1930, presenterer Charles Fillmore de 12 disiplene til Jesus som '''arketyper''' på 12 chakraer eller psykiske centre i menneskets aura. 

Hans andre kone, Cora G. Dedrick Fillmore, skrev om de 12 kreftene fra en annen synsvinkel, i en serie artikler mellom 1925 og 1926 i tidsskriftet ''Unity Magazine'' kalt «Following Jesus in the Regeneration». I 1937 ble hennes artikler utgitt i bokform. &lt;ref&gt;Cora Fillmore: ''Christ Enthroned in Man or the Glorification of the Twelve'', Unity School of Christianity, Kansas City, Missouri, USA, 1937. &lt;/ref&gt; I 1999 ble hennes materiale publisert sammen med boken til Charles Fillmore. &lt;ref&gt;Charles and Cora Fillmore: ''The Twelve Powers'', Unity Classic Library, 1999, ISBN 0-87159-238-X &lt;/ref&gt; 

Det grunnleggende premiss i ''Unity'' er altså svært forskjellig fra – og tidvis i direkte kollisjonskurs med, de fleste ortodokse kristne retninger.

* For det første har hvert eneste menneske – i tillegg til sitt dødelige, fysiske legeme, også et udødelig lyslegeme, eller oppstandelseslegeme. Dette udødelighetslegeme er ikke utelukkende forbeholdt Jesus.

* For det andre er medlemsskap i en kristen organisasjon ikke tilstrekkelig til å oppnå «frelse». Frelsen skjer bare ved å utfolde de 12 kreftene i ens eget lyslegeme.

* De 12 kreftene utfolder seg ved fargevisualiseringer og andre meditative teknikker.


{| class=&quot;wikitable&quot;
|-style=&quot;background:#efefef;&quot;
! #
! Kvalitet
! Disippel
! Chakra
! Farge
|-bgcolor=#FFE1E1
|1 
| '''Tro'''
| Simon Peter
| Pinealkjertelen 
| Blå
|-bgcolor=#FFE1E1
|2 
| '''Styrke – Stabilitet – Stødighet'''
| Andreas 
| Ryggsøylen
| Vårens grønn 
|-bgcolor=#FFE1E1
|3 
| '''Visdom – Dømmekraft – Skjelne-evne'''
| Jakob, sønn av Sebedeus
| Solar Plexus
| Gul
|-bgcolor=#FFE1E1
|4 
| '''Regenererende kjærlighet'''
| Johannes
| Hjertet
| Rosa
|-bgcolor=#FFE1E1
|5 
| '''Makt – Herredømme – Mesterskap'''
| Filip
| Roten av tungen
| Purpur
|-bgcolor=#FFE1E1
|6 
| '''Imaginasjon'''
| Nathanael Bartholomeus
| Bakhodelappen
| Lys blå
|-bgcolor=#FFE1E1
|7 
| '''Forståelse'''
| Thomas Didymus
| Høyre hjernehalvdel
| Gull
|-bgcolor=#FFE1E1
|8 
| '''Vilje'''
| Matteus
| Venstre forhjerne
| Sølv 
|-bgcolor=#FFE1E1
|9 
| '''Åndelig Lov og Orden'''
| Jakob, sønn av Alfaeus
| Bak navlen
| Olivengrønn
|-bgcolor=#FFE1E1
|10 
| '''Iver – Entusiasme''' 
| Simon fra Kanaan
| Medulla oblongata
| Orange
|-bgcolor=#FFE1E1
|11 
| '''Forsakelse – Eliminering'''
| Judas Taddeus
| Tykktarmen
| Brun
|-bgcolor=#FFE1E1
|12 
| '''Skapende Liv – Nyskapning'''
| Judas Iskariot
| Kjønnsorganene 
| Rød
|}


'''Silent Unity''' er en avdeling av bevegelsen, tilgjengelig 24 timer i døgnet, over hele verden, for mennesker av alle religioner, som en kanalisering av helberedelse gjennom bønn.

==Den Andre Kommen==
I et foredrag holdt i Basel den 1. oktober 1911 &lt;ref&gt;Rudolf Steiner: ''Die Ätherisation des Blutes. Das Eingreifen des ätherischen Christus in die Erdenentwickelung'', Rudolf Steiner Verlag, 7. opplag 1987, ISBN 37-27451-27-0. Norsk oversettelse av Mimi Grieg Bing: Rudolf Steiner: «Blodets eterisasjon. Den eteriske Kristus' inngrep i jordutviklingen», Norsk Antroposofisk Forlag, Oslo, 2. opplag 1972, ISBN 82-90016-69-7, side 18&lt;/ref&gt; sa Rudolf Steiner (1861–1925):

{{sitat|Kristi fysiske tilstedeværelse var en episode som bare kunne inntreffe en eneste gang i jordutviklingen... For vår nærværende tid er det viktig at mennesket opptar den åndsvitenskapelige erkjennelse... Følgen vil være at mennesket kan motta det som fra og med det 20. århundre begynner å gripe inn, nemlig den eteriske Kristus istedetfor den fysiske Kristus fra Palestina. For nå er vi nådd frem til det tidspunkt da den eteriske Kristus griper inn i jordlivet og til en begynnelse blir synlig for et lite antall mennesker i et naturlig klarsyn. I de kommende tre tusen år vil han bli synlig for stadig flere mennesker. ... Det er en sannhet at et visst antall mennesker vil få se den eteriske Kristus. ... Det vil bare gå noen få årtier - så vil det forhold inntreffe for menneskene, især i de unge år - allerede nå forbereder det seg overalt. ... Hvis et menneske har skjerpet sitt syn, vil det kunne legge merke til at Kristus står overfor det... - mens det (i motsatt fall) tror at det er et eller annet fysisk menneske som er der. Men man vil merke at det er et oversanselig vesen derved at det straks forsvinner.|}}


Denne beskrivelse av Kristi gjenkomst – «den Andre Kommen», er også grunnleggende forskjellig fra svært mange kristne retninger. Den Andre Kommen er ikke bare Kristi gjenkomst. Denne hendelse utløses av et naturlig klarsyn hos menneskene selv. Hendelsen er en konsekvens av '''evnen til å se''' hendelsen.

Nå bør ikke Antroposofien brukes til å «forsvare» eller «bevise» utsagn fra Mark-Age Inc. I andre henseender er nemlig disse bevegelsene svært forskjellige fra hverandre. Poenget er at Mark-Age Inc. beskriver den «Andre Kommen» på samme måte:

{{sitat|Den Andre Kommen av Sananda som Jesus av Nasaret, nødvendiggjør en gjenoppvekkelse av den åndelige bevissthet og de spirituelle sanser for alle på Jorden på dette aktuelle tidspunkt, slik at alle vil kjenne og vil akseptere ham når dette inntreffer. &lt;br&gt;&lt;br&gt;Den Andre Kommen har to betydninger: For Sananda som Jesus av Nasaret, og for Kristus-bevisstheten til menneskene på jorden. &lt;ref&gt;''1000 Keys'', side 67.&lt;/ref&gt;|}}

I et slikt perspektiv er den Andre Kommen ikke ''mulig'' uten menneskelig hjelp. Et nytt klarsyn hos menneskeheten utløser hendelsen, og hendelsen bidrar igjen til å hjelpe menneskenes videre på sin åndelige utvikling. I det samme foredraget (s. 23-24 i den norske oversettelsen) sa Rudolf Steiner:

{{sitat|De som tar det alvorlig med menneskehetens utvikling, de vil at sjelsutviklingen ikke skal forsumpe, men skride videre. ... For mennesker vil kunne forfuske hele verket. De som vil at verdensverket skal lykkes, må erverve seg forståelse for det åndelige liv gjennom det vi idag kaller antroposofi. Slik blir antroposofien til plikt: Erkjennelse blir noe som vi føler vi har ansvar overfor.|}}

Ifølge Mark-Age avhenger den Andre Kommen av at et tilstrekkelig antall mennesker – et minimumsantall på 144,000, utfolder de 12 kreftene i deres eget, personlige lyslegeme. Mark-Age deler premissene til ''Unity'' om at lyslegemet utfoldes ved å vekke de latente 12 kreftene i oss selv.

==Selvinnvielse==
På et annet område er Rudolf Steiners «Antroposofi» og Mark-Age Inc. fundamentalt forskjellige. I en lærebok om Antroposofiens meditative teknikker fra 1909, &lt;ref&gt;Dr Rudolf Steiner: ''Hvorledes erhverves kunnskap om høyere verdener?'', oversatt av Helga Geelmuyden, Vidarforlaget, Oscarsgate 10, Kristiania, 4. opplag 1979, ss 67, 70, 77-78&lt;/ref&gt; skriver Rudolf Steiner følgende i kapittelet «Innvielse»:

{{sitat|For noen mennesker er det allminnelige daglige liv en mer eller mindre ubevisst innvielsesprosess ved hjelp av ildprøven. Disse mennesker har gjennomgått en rikdom av utviklende erfaringer og finner, at deres styrke, selvtillit og mot derigjennom har vokst i betydelig grad på normal måte. De har lært å bære sorg og skuffelser over mislykkede foretagender med sjele-storhet og navnlig med rolig, usvekket styrke. Mennesker, som har gjennomgått slike erfaringer, er ofte innviet uten klart å vite det, og for dem trengs der kun lite for å åpne deres hørsel og syn, for å gjøre dem klarsynt. [s. 67] ... [Om Vannprøven:] Likevel må det understrekes at der gis mennesker som har evnen til å utføre slike handlinger, selv om de aldri har gjennomgått den okkulte trening. Slike «menneskehetens velgjørere» utfører en velsignet og velgjørende gjerning, idet de går gjennom livet. Av årsaker som her ikke kan diskuteres, er der gitt dem gaver som synes overnaturlige. Forskjellen mellom slike mennesker og de okkulte skolers disipler, er kun at de første handler ubevisst, mens de siste handler med full innsikt, kunnskap, dømme-evne og forståelse av det som det dreier seg om. Aspiranten oppnår ved trening det samme som en høyere makt har meddelt den andre til menneskehetens beste. Man skulle fritt og åpent ære disse Guds benådede, men man bør ikke for deres skyld betrakte de okkulte skolers arbeid som unødvendig eller overflødig (ss. 70-71) ... [Om luftprøven:] Og såvel med hensyn til dette som med hensyn til de tidligere omtalte trinn, kan det daglige liv for mange være en okkult skole. Mennesker som har nådd frem til å kunne ta en hurtig beslutning og å kunne handle uten nølen eller personlige hensyn, når de møtes av en plikt eller et problem som krever hurtig handling, har i virkeligheten gjennomgått sin okkulte oppøvning i det daglige liv. ... Den som er i besittelse av egenskaper som kan utvikles til et fast karaktertrekk av denne art, han har allerede ubevisst utviklet den nødvendige modenhet for den tredje prøve. (ss 77-78)|}}

Og i et senere kapittel skriver han:
{{sitat|Okkultisten kunne si mye om slike veier som ville forekomme den uinnviede besynderlig. Et menneske kan f.eks. være meget langt kommet på okkultismens vei. Han kan så å si stå umiddelbart overfor åpningen av sine sjele-organer; så har han den lykke å gjøre en reise over det rolige eller kanskje vilt stormende hav, og et bind faller fra hans øyne. Han blir seende. En annen kan også være kommet så langt, at dette bind kun behøver å falle fra hans øyne; dette skjer deretter gjennom et hårdt slag fra skjebnen. På et annet menneske ville dette slag hatt den virkning at det lammet hans kraft og energi, men for den okkulte disippel blir det til opplysning. En tredje holder tålmodig ut; han kan vente i årevis uten merkbar frukt. Plutselig blir det lyst omkring ham, mens han sitter rolig i sitt stille værelse. Veggene forsvinner, de blir gjennomsiktige, og en ny verden brer seg ut for hans seende øyne eller toner ut for hans hørende ører. (s. 93)|}}

Rudolf Steiner kalte dette «selv-innvielse», og tidvis et svært farlig foretagende.

Ifølge Mark-Age Inc. kan alle manifestere sitt eget lyslegeme gjennom 7 innvielser. ''Innvielse'' betyr ikke ritualer i hemmelige brorskaper eller en ytre guru eller læremester. Det er en ''personlig'', mystisk erfaring &amp;minus; kalt «selv-innvielse», der den eneste lærer er Over-Selvet i hvert enkelt menneske (kalt ''I Am''). &lt;ref&gt;MAIN # 81-82: ''Come Forth, I AM Self! Dedication, Commitment, Action, Volume 1 &amp; 2'', School of Government, av Nadine/Aurora, juli-oktober 1982 &lt;/ref&gt; &lt;ref&gt;MAIN # 139: ''Signals from the I AM'', Thomas J. Young, Mark-Age Inc., januar-mars 1993&lt;/ref&gt;

==De Siste Dager==
Organisasjonen ble først kalt '''Mark-Age MetaCenter''', der Meta var en forkortelse for metafysikk. I deres første kunngjøring i 1960, kalt Bulletin # 1, presenterte Mark-Age MetaCenter seg som «koordinerings-nøkkel # 7», og «en av mange spirituelle organisasjoner som arbeidet over hele verden for den Andre Kommen etter de Siste Dager (1960-2000)». '''Mark-Age''' ble forklart som navnet på «en 40-års overgangsperiode inn i den 4. dimensjon for Jorden og alle dens livsformer». Denne periode kalte de '''Kampen om Armageddon''', og presiserte at dette avgjørende slaget som nevnes i Johannes Åpenbaring, 21. kapittel, ikke var en fysisk krig, men en indre kamp i hvert menneske - den avgjørende kampen mellom det dødelige legeme og det udødelige lyslegeme i hvert eneste individ som levde i denne overgangsperioden. Den 23. mai 1960 rykket de inn med annonser i lokalaviser i Florida. &lt;ref&gt;MAIN # 22: ''History of Mark-Age. Commemorating 15 years of publishing for the Hierarchal Board'', juni-juli 1975, s. 11&lt;/ref&gt;

==Fotnote==
&lt;sup&gt;1&lt;/sup&gt; Det kan tilføyes at forfatteren Samuel Langhorne Clemens, bedre kjent som '''Mark Twain''' (1835-1910), i januar 1907 publiserte en satire over hennes «oppdagelse» med tittelen «Christian Science». [http://www.gutenberg.org/files/3187/3187.txt]

==Referanser==
&lt;references/&gt;


[[Mark-Age: Esoterisk kristendom som en vei til selvutvikling|Tilbake til innholdsfortegnelsen]]

[[Kategori:Mark-Age]]</text>
      <sha1>jnpyg2qx1fqcev7aohdisz59vtl6h1e</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Innledning</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3448</id>
    <redirect title="Mark-Age: Esoterisk kristendom som en vei til selvutvikling/Innledning" />
    <revision>
      <id>10828</id>
      <timestamp>2007-11-01T17:17:40Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Sandivas</username>
        <id>360</id>
      </contributor>
      <comment>[[Innledning]] flyttet til [[Mark-Age: Esoterisk kristendom som en vei til selvutvikling/Innledning]]: mulig namespace konflikt</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="84" xml:space="preserve">#REDIRECT [[Mark-Age: Esoterisk kristendom som en vei til selvutvikling/Innledning]]</text>
      <sha1>9osiujyll1xaxwn4570we1z36dvjcng</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Navnet Mark-Age</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3449</id>
    <redirect title="Mark-Age: Esoterisk kristendom som en vei til selvutvikling/Navnet Mark-Age" />
    <revision>
      <id>10839</id>
      <timestamp>2007-11-01T18:08:23Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <comment>[[Navnet Mark-Age]] flyttet til [[Mark-Age: Esoterisk kristendom som en vei til selvutvikling/Navnet Mark-Age]]: ns</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="89" xml:space="preserve">#REDIRECT [[Mark-Age: Esoterisk kristendom som en vei til selvutvikling/Navnet Mark-Age]]</text>
      <sha1>noie5d1sufbm4d20qhoji2v94k90xiq</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>De 7 innvielsene</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3450</id>
    <redirect title="Mark-Age: Esoterisk kristendom som en vei til selvutvikling/De 7 innvielsene" />
    <revision>
      <id>10841</id>
      <timestamp>2007-11-01T18:08:30Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <comment>[[De 7 innvielsene]] flyttet til [[Mark-Age: Esoterisk kristendom som en vei til selvutvikling/De 7 innvielsene]]: ns</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="90" xml:space="preserve">#REDIRECT [[Mark-Age: Esoterisk kristendom som en vei til selvutvikling/De 7 innvielsene]]</text>
      <sha1>5z7mm9h2xjaaqfc6g4ba22vz7fkjgcq</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bokutgivelser</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3452</id>
    <redirect title="Mark-Age: Esoterisk kristendom som en vei til selvutvikling/Bokutgivelser" />
    <revision>
      <id>10845</id>
      <timestamp>2007-11-01T18:08:43Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <comment>[[Bokutgivelser]] flyttet til [[Mark-Age: Esoterisk kristendom som en vei til selvutvikling/Bokutgivelser]]: ns</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="87" xml:space="preserve">#REDIRECT [[Mark-Age: Esoterisk kristendom som en vei til selvutvikling/Bokutgivelser]]</text>
      <sha1>1yk9skvvohhxerpxotb89ajwk6s73un</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Utgivelser av MAIN (Mark-Age Inform Nations) 1973–1997</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3453</id>
    <redirect title="Mark-Age: Esoterisk kristendom som en vei til selvutvikling/Utgivelser av MAIN (Mark-Age Inform Nations) 1973–1997" />
    <revision>
      <id>10847</id>
      <timestamp>2007-11-01T18:08:51Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <comment>[[Utgivelser av MAIN (Mark-Age Inform Nations) 1973–1997]] flyttet til [[Mark-Age: Esoterisk kristendom som en vei til selvutvikling/Utgivelser av MAIN (Mark-Age Inform Nations) 1973–1997]]: ns</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="130" xml:space="preserve">#REDIRECT [[Mark-Age: Esoterisk kristendom som en vei til selvutvikling/Utgivelser av MAIN (Mark-Age Inform Nations) 1973–1997]]</text>
      <sha1>hxenid7o8tuhez3mxn4q8hewrtuhrlz</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Utgivelser av I Am Nation News 1998–</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3454</id>
    <redirect title="Mark-Age: Esoterisk kristendom som en vei til selvutvikling/Utgivelser av I Am Nation News 1998–" />
    <revision>
      <id>10849</id>
      <timestamp>2007-11-01T18:08:57Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <comment>[[Utgivelser av I Am Nation News 1998–]] flyttet til [[Mark-Age: Esoterisk kristendom som en vei til selvutvikling/Utgivelser av I Am Nation News 1998–]]: ns</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="112" xml:space="preserve">#REDIRECT [[Mark-Age: Esoterisk kristendom som en vei til selvutvikling/Utgivelser av I Am Nation News 1998–]]</text>
      <sha1>huztvpn6b2k82o4un5ziraqsyq15c1u</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Wikibøker:Språkform</title>
    <ns>4</ns>
    <id>3455</id>
    <revision>
      <id>40704</id>
      <parentid>10990</parentid>
      <timestamp>2021-01-20T07:34:02Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>kat</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1305" xml:space="preserve">{{Foreslått retningslinje}}
Norsk Wikibøker bruker alle de norske språkene. Det betyr at man kan her skrive på [[w:riksmål|riksmål]], [[w:Moderat bokmål|moderat]] eller [[w:Radikalt bokmål|radikalt]] [[w:bokmål|bokmål]], eller på [[w:nynorsk|nynorsk]]. Det er uønsket at man endrer fra f.eks. radikalt bokmål til riksmål og vice versa, da det er opp til forfatter å velge språkform for boken. Eventuelt, hvis man ønsker å bidra til en bok som er på nynorsk, men man ikke er god i nynorsk, kan boken oversettes, så man har boken på begge språkene. Dette er også bra, da man f.eks. kan lese om samme ting på den språkformen man er vant med/opplært til å skrive. Det er dermed uheldig hvis de to ulike målformer som bokmål og nynorsk forekommer i én og samme bok; da anbefales det å opprette en oversettelse.

== Eksterne lenker ==
* [http://www.dokpro.uio.no/ordboksoek.html Bokmålsordboka og Nynorskordboka] – Ordboken er utarbeidet ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) ved [[w:Universitetet i Oslo|Universitetet i Oslo]] i samarbeid med [[w:Språkrådet|Språkrådet]].
* [http://www.riksmalsforbundet.no/ordliste/ Riksmålsforbundets ordliste] – Ordliste med ca. 40&amp;nbsp;000 oppslagsord. Den opplyser om ordenes stavemåte og bøyning på riksmål.</text>
      <sha1>eez97swgscrnpn5mw3ipasna0jfsryp</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Mark-Age</title>
    <ns>14</ns>
    <id>3456</id>
    <revision>
      <id>41015</id>
      <parentid>10875</parentid>
      <timestamp>2021-01-22T09:43:11Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Kat</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="32" xml:space="preserve">[[Kategori:Boksider etter emne]]</text>
      <sha1>pca5bv5f3dg21n6z4l507vnv39c8t07</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Peer Gynt (forkortet og modernisert versjon)/Andre handling/Scene 11</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3457</id>
    <revision>
      <id>37977</id>
      <parentid>10937</parentid>
      <timestamp>2016-01-21T12:37:27Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>159.130.0.147</ip>
      </contributor>
      <comment>/* Scene 11 */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1260" xml:space="preserve">== Scene 11 ==

(Soloppgang. På fjellet utenfor Åses seterstue. Døren er stengt. Det er øde og stille. Peer Gynt ligger sovende utenfor seterveggen.)

PEER (våkner, ser seg om med et sløvt og tungt øyekast. Han spytter.) For en ekkel smak i munnen! (Spytter igjen. I det samme ser han Helga, som kommer med en nistepakke til ham.) Hå, unge er du her? Hva er det du vil?

HELGA: Det er Solveig ...

PEER(springer opp): Hvor er HUN?

HELGA: Bak seterveggen.

SOLVEIG (skjult): Kommer du nær, så setter jeg på sprang.

PEER (stanser): Kanskje du er redd for at jeg skal prøve meg på deg?

SOLVEIG: Skam deg!

PEER: Vet du hvor jeg var i natt? Dovregubbens datter er etter meg, som kleggen. 

SOLVEIG: Da var det bra det ble rigt med klokker.

PEER: Peer Gynt er ikke den gutt som lar seg lokke. Hva sier du?

HELGA (gråtende): Å, hun løper sin vei! (løper etter.) Vent!

PEER (griper Helga i armen): Se her hva jeg har i lommen. En 20-kroning, unge! Den skal du få, bare du snakker fint om meg til henne!

HELGA: Slipp! La meg gå!

PEER: Der har du den!

HELGA: Slipp! Der står matpakken!

PEER: Nåde deg hvis du ikke .. !

HELGA: Uff! Du skremmer meg!

PEER (spak, slipper henne): Nei, jeg mente: Bed at hun ikke glemmer meg! (Helga løper).</text>
      <sha1>43m8qr69frjzkttl08jaz7z4cr4rtm2</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Jorunn</title>
    <ns>2</ns>
    <id>3458</id>
    <revision>
      <id>10900</id>
      <timestamp>2007-11-08T18:58:32Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Jorunn</username>
        <id>364</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Ny side: [[m:User:Jorunn]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="17" xml:space="preserve">[[m:User:Jorunn]]</text>
      <sha1>ndm6v29if11fq3qel6ud603uyapgva7</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Jorunn</title>
    <ns>3</ns>
    <id>3459</id>
    <revision>
      <id>10903</id>
      <parentid>10901</parentid>
      <timestamp>2007-11-08T20:25:26Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1979" xml:space="preserve">[[m:User talk:Jorunn]]

&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;[[Wikibøker:Velkommen|Velkommen!]]&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''[[Wikibøker:Velkommen|velkommen til Wikibøker]]''' på [[Wikibøker:Språkform|norsk]]. Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[Wikibøker:Stilmanual|Stilmanual]] &amp;ndash; hvordan artikler skal settes opp, språkføring og lignende.
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer.
*[[Wikibøker:Opphavsrett|Opphavsrett]], [[Wikibøker:Wikikette|Wikikette]], [[Wikibøker:Hva er Wikibøker|Hva er Wikibøker]] &amp;ndash; grunnleggende prinsipper for Wikibøker.
*[[Wikibøker:Spørsmål og svar]] &amp;ndash; ofte stilte spørsmål om Wikibøker.
*[[Wikibøker:Sandkasse]] &amp;ndash; side for testing og/eller tull.
*[[Wikibøker:Samfunnshuset]] &amp;ndash; forum for generelle spørsmål/problemstillinger angående Wikibøker.
Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibøker.
----
{|
|- valign=&quot;middle&quot;
|[[Bilde:Crystal Clear app internet.png|45px]]
|style=&quot;font-size:85%;&quot;|
'''English:''' If you do not understand or you cannot write in [[w:en:Norwegian language|Norwegian]], and you want to tell us something, please, visit the [[Wikibøker:Ambassade|Embassy]].&lt;br/&gt;
'''Deutsch:''' Wenn Sie [[w:de:Norwegische Sprache|Norwegisch]] nicht verstehen oder nicht schreiben können und Sie bei uns mitreden möchten, dann besuchen Sie bitte die [[Wikibøker:Ambassade|Botschaft]].&lt;br/&gt;
'''Español:''' Si no comprende o no sabe escribir en [[w:es:Idioma noruego|noruego]] y desea comunicarse con nosotros, por favor, acuda a la [[Wikibøker:Ambassade|Embajada]].
|}

&lt;/div&gt;
&amp;mdash;&amp;nbsp;[[Bruker:H92|H92]]&amp;nbsp;&lt;small&gt;([[Brukerdiskusjon:H92|d/t]]&amp;nbsp;·&amp;nbsp;[[Spesial:Contributions/H92|b/c]]&amp;nbsp;·&amp;nbsp;[[:w:Bruker:H92|no]])&lt;/small&gt; 8. nov 2007 kl. 21:25 (CET)</text>
      <sha1>1t1tp4845s1wmj9t82q74sy475ueh76</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Peer Gynt (forkortet og modernisert versjon)/Tredje handling/Scene 12</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3460</id>
    <revision>
      <id>40067</id>
      <parentid>40065</parentid>
      <timestamp>2020-02-03T10:16:34Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>159.171.152.22</ip>
      </contributor>
      <comment>Fjernet revisjon R-40065 av [[Spesial:Contributions/159.171.152.22|159.171.152.22]] ([[Brukerdiskusjon:159.171.152.22|Diskusjon]])</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3456" xml:space="preserve">== TREDJE HANDLING: SCENE 12 ==

FORTELLEREN: Det er blitt høst. Peer er lyst fredløs og må bo i skogen. Han kan ikke dra ned til bygda, for der vil han bli drept. Som straff for at Peer røvet bruden i bryllupet på Heggstad, har de dømt mor Åse til å gi fra seg hele gården og alt hun eier til Heggstadbonden og lensmannen. Peer feller tømmer og bygger seg en hytte å bo i. Over døren på hytta har han hengt et reinsdyrhorn. Han må klare seg selv, og lever av jakt og fiske. Så, en dag utpå vinteren, mens Peer jobber med å slå en stor trelås fast til ytterdøren, kommer Solveig gående til ham på ski over moen. 

SOLVEIG (på ski, med kastetørkle over hodet, og et knytte i hånden): Gud signe ditt arbeid! Du må ikke avvise meg! Jeg har med denne her til deg (rekker fram knyttet). 

PEER: Solveig! Det er ikke - ! Jo, det er! - Og du blir ikke redd for å komme så nær!

SOLVEIG: Helga fortalte meg hva du hadde sagt til henne. Og moren din har fortalt så mye om deg. Jeg har lengtet sånn etter deg. Det var som om livet var sluknet der nede. Alt ble helt meningsløst uten deg. Jeg visste ikke hvordan du kom til å ta imot meg. Jeg visste bare at jeg SKULLE og MÅTTE dra opp hit.

PEER: Men faren din?

SOLVEIG: Jeg har brutt med faren min, og hele familien min.

PEER: Kjære vene, Solveig. For å komme til meg?

SOLVEIG: Ja, til deg, bare deg. Du er mye, mye viktigere for meg. (Gråter). Det verste var å dra fra min lille søster. Men enda verre var det å skilles fra Far. Men det aller verste var å skille meg fra mamma, som bar meg ved brystet. Nei, Gud tilgi meg. Jeg får vel si at den største sorgen var å skilles fra dem alle.

PEER: Du vet vel hva de dømte meg til? Jeg har mistet alt jeg eier og arveretten til gården.

SOLVEIG: Du tror vel ikke det var på grunn av gården din jeg skilte meg fra alle mine kjære?

PEER: Men vet du også at jeg er fredløs? Utenfor skogen kan jeg fakkes fritt, om noen treffer meg.

SOLVEIG: Jeg har gått hit på ski. Jeg har spurt meg frem. De spurte hvor jeg skulle. Og jeg svarte: Jeg skal hjem!

PEER: (Peker på den store trelåsen for ytterdøren.) Denne her var for å holde nisser og ekle tanker ute. Men nå trengs den ikke mer, når du er her. Bare gå inn. Solveig! La meg se på deg! Ikke for nær. Bare se på deg! Nei, så ren og vakker du er. La meg løfte deg! Nei, så fin og lett du er. Jeg kommer aldri til å bli trøtt hvis jeg får bære deg. Jeg skal ikke skitne deg til. Jeg skal holde deg ut fra meg med strake armer. Jeg skal ikke forulempe deg. Å, men jeg har lengtet etter deg både dager og netter. Her skal du se, jeg har tømret og bygget. Men det er bare midlertidig, det skal ned igjen, det er for dårlig og stygt.

SOLVEIG: Samme det. Her er akkurat som jeg vil ha det. Kjenn den friske vinden! Der nede var det så klamt og innestengt. Det er halvveis derfor jeg rømte fra bygda, Men her, hvor en hører furuen suse, for en stillhet og sang. Her føler jeg meg hjemme.

PEER: Og det er du sikker på? For hele livet, liksom!

SOLVEIG: Det er ingen vei tilbake for meg.

PEER: Da har jeg deg! Inn! La meg se deg i stua. Gå inn! Jeg skal hente ei trerot til peisen, så du får varme deg. (Han lukker opp. Solveig går inn. Han står en stund stille. Ler høyt av glede og springer i været.) Min kongsdatter! Nå er hun funnet og vunnet! Hei. Nå skal kongsgården tømres fra grunnen! (Han griper øksen og går bortover ....)</text>
      <sha1>8n6ae5pmf32wmpnc0mspmaj83xim8s3</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:85.166.241.156</title>
    <ns>3</ns>
    <id>3461</id>
    <revision>
      <id>43488</id>
      <parentid>43407</parentid>
      <timestamp>2021-02-12T01:05:21Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Lnkfx</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="793" xml:space="preserve">==Blokkering==
{{blokkertsymbol}}
Din IP-adresse er idag, 13. november 2007, 
[{{fullurl:Spesial:Log/block|page=Bruker:{{PAGENAMEE}}}} blitt blokkert] på grunn av du vandaliserte på siden om [[kokebok:Boller|boller]]. Hvis du mener blokkeringen er urettmessig kan du kontakte en [[Wikibøker:Administratorer|administrator]]. Hvis du bestemmer deg for å bidra konstruktivt, anbefales det at du [{{fullurl:Spesial:Userlogin|type=signup}} registrerer deg] og tar en titt på [[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|hvordan man redigerer en side]] for å se hvordan hvordan du enkelt kan formatere tekst. &amp;mdash;&amp;nbsp;[[Bruker:H92|H92]]&amp;nbsp;&lt;small&gt;([[Brukerdiskusjon:H92|d/t]]&amp;nbsp;·&amp;nbsp;[[Spesial:Contributions/H92|b/c]]&amp;nbsp;·&amp;nbsp;[[:w:Bruker:H92|no]])&lt;/small&gt; 13. nov 2007 kl. 20:52 (CET)</text>
      <sha1>sx39415saeukz9mcwxyohnvzqf72oar</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Peer Gynt (forkortet og modernisert versjon)/Tredje handling/Scene 13</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3464</id>
    <revision>
      <id>40066</id>
      <parentid>40064</parentid>
      <timestamp>2020-02-03T10:12:10Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>159.171.152.22</ip>
      </contributor>
      <comment>Fjernet revisjon R-40064 av [[Spesial:Contributions/159.171.152.22|159.171.152.22]] ([[Brukerdiskusjon:159.171.152.22|Diskusjon]])</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="4699" xml:space="preserve">== TREDJE HANDLING: SCENE 13 ==

(... i det samme trer en gammelaktig kvinne i en fillete grønn stakk ut av holtet. Det er den grønnkledte. En stygg unge med en ølbolle halter etter og holder henne i skjørtet.) 

DEN GRØNNKLEDTE: God kveld, Peer Rappfot!

PEER: Hva! Hvem der?

DEN GRØNNKLEDTE: Gamle venner av deg, Peer Gynt. Jeg bor like ved her. Vi er naboer.

PEER: Jasså? Det er mer enn jeg vet.

DEN GRØNNKLEDTE: Da du bygde hytten din, bygde min seg ved siden av.

PEER (vil gå): Jeg har det travelt!

DEN GRØNNKLEDTE: Det har du alltid, gutt. Men jeg trasker nå etter og når deg igjen til slutt.

PEER: Du tar feil, kone!

DEN GRØNNKLEDTE: Jeg gjorde det, ja, en gang før. Den gangen du lovte så stort.

PEER: Jeg lovte? Hva faen er det for snakk?

DEN GRØNNKLEDTE: Har du glemt den kvelden hjemme hos faren min? Har du glemt ...

PEER: Jeg har glemt det jeg aldri har visst. Hva er det du babler om? Når møttes vi sist?

DEN GRØNNKLEDTE: Vi møttes sist, den første gangen vi møttes. (til ungen.) By far din drikke. Jeg mener han er tørst.

PEER: Far? Er du full? Kaller du ham ..?

DEN GRØNNKLEDTE: Du kan vel kjenne grisen på skinnet. Kan du ikke se, han er lam i foten som du er lam i hodet!

PEER: Vil du innbille meg ... ?

DEN GRØNNKLEDTE: Vil du vri deg unna?

PEER: Den langbeinte ungen - !

DEN GRØNNKLEDTE: Han har vokst fort.

PEER: Tør du, ditt trolltryne, å påstå at jeg ..!

DEN GRØNNKLEDTE: Hør nå, Peer Gynt! Du er grov som en stut. (gråtende.) Hva kan jeg for at jeg ikke er vakker, som den gangen du lokket meg i lier og bakker! Det var en jævlig hard fødsel i høst. Og da er det klart en blir stygg. Men hvis du vil se meg like pen som før, så skal du bare vise jenten der inne på dør. Jage henne ut av sinn og syne. Gjør det, kjære vennen min, for da vil du se at jeg blir vakker igjen for deg.

PEER: Vik fra meg, din trollheks!

DEN GRØNNKLEDTE: Ja, se, om jeg gjør!

PEER: Jeg skal slå deg i skallen!

DEN GRØNNKLEDTE: Ja, prøv om du tør! Ho-ho, Per Gynt. Det hjelper ikke med øks på meg. Jeg kommer igjen hver eneste dag. Jeg skal gløtte på døren og kikke inn til dere begge. Sitter du der og koser deg med jenten, så setter jeg meg hos deg og krever min del. Hun og jeg, vi skal dele deg mellom oss og skifte på å ha deg. Farvel, kjære gutten min, gå inn og kos deg i senga med henne. Jeg kommer igjen i morgen.

PEER: Din helvetes mare!

DEN GRØNNKLEDTE: Men, det er jammen sant. Ungen får du oppdra, din slask. Vesle-jævel, vil du til far din?

UNGEN (spytter på ham): Jeg skal hugge deg med øksen! Bare vent, bare vent!

DEN GRØNNKLEDTE (kysser ungen): Nei for et glupt hode som sitter på den gutten. Han kommer til å bli prikk lik faren sin når han en gang vokser opp!

PEER (stamper): Jeg skulle ønske dere var så langt ...

DEN GRØNNKLEDTE: Som vi nå er nær?

PEER (knuger hendene) Og alt dette -!

DEN GRØNNKLEDTE: Bare på grunn av tanker og begjær! Det er synd i deg, Peer!

PEER: Verst for en annen. Solveig, mitt reneste, fineste gull!

DEN GRØNNKLEDTE: Å ja. Det er de skyldfrie det går utover, sa jævelen. Moren hans dengte han fordi faren hans var full! (Hun trasker inn i holtet med ungen, som kaster ølbollen etter ham.)

PEER (etter en lang taushet): Gå utenom, sa Bøygen. En får gjøre det her. Det føles som det er en mur mellom meg og henne nå. Utenom, gutt. Det er finnes ikke noen vei tvers gjennom dette til henne fra meg. Tvers gjennom? Skal jeg fortelle henne det som det er, og si at jeg angrer. Nei, jeg kan ikke gå inn og si det til henne. - Men, det var bare innbildning. Nå er jo trollheksa ute av syne. - Ja, ute av syne, men ikke av sinn. Tankene forfølger meg. Ingrid. Og de tre seterjentene som sprang på haugene. Vil de også være med. Vil de kreve å bli holdt ømt inntil brystet og bli løftet varsomt på armene. Utenom, Gutt. Jeg skitnet henne til. - Jeg må bare skyve det fra meg og få det glemt. (Går et par skritt mot hytten, men stopper igjen.) Gå inn etter dette? Så uren og ekkel. Med trollheksa i følge? Skal jeg bare late som ..? (Kaster øksen fra seg.) Nei, jeg kan ikke gå inn og møte henne nå, for da skitner jeg henne til.

SOLVEIG (i døråpningen): Kommer du?

PEER (halvhøyt): Utenom!

SOLVEIG: Hva?

PEER: Du får vente! Det er så mørkt her. Og jeg har noe tungt jeg må hente.

SOLVEIG Vent! Jeg skal hjelpe deg. Så deler vi byrden.

PEER: Nei, bli der du er! Jeg må bære det alene!

SOLVEIG: Men ikke for langt, du!

PEER: Vær tålmodig, jente. Langt eller kort - du får vente.

SOLVEIG (nikker etter ham): Ja, vente.

(Peer Gynt går bortover skogstien. Solveig blir stående i den åpne halvdør.)</text>
      <sha1>opltp3ygrtbearfb7svomrclb2v3evb</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Joomla 1.5/Enkel bruk</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3465</id>
    <revision>
      <id>10947</id>
      <timestamp>2007-11-24T17:12:03Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Martij2</username>
        <id>374</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: Enkel bruk er kapittelet for deg som vil lære de mest grunnleggende ferdighetene for å bruke Joomla til å skrive og redigere innhold.</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="136" xml:space="preserve">Enkel bruk er kapittelet for deg som vil lære de mest grunnleggende ferdighetene for å bruke Joomla til å skrive og redigere innhold.</text>
      <sha1>sq706e4fdc8egolof3sklxdudrjcsqe</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Joomla 1.5/Brukerrettigheter</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3466</id>
    <revision>
      <id>10950</id>
      <timestamp>2007-11-24T17:35:52Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Martij2</username>
        <id>374</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side:   [[Bilde:Eksempel.jpg]]  Det er viktig å lære seg begrepene Frontend og Backend og hva disse innebærer av begrensninger og muligheter. I Backend kan man i prinsippet styre alt med hele ...</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="708" xml:space="preserve">

[[Bilde:Eksempel.jpg]]

Det er viktig å lære seg begrepene Frontend og Backend og hva disse innebærer av begrensninger og muligheter. I Backend kan man i prinsippet styre alt med hele nettstedet. Frontend har begrensede muligheter for redigering, men egner seg godt for mindre erfarne brukere. Som regel vil de som har installert og laget sidene (teknisk kyndig personell) være Superadministrator. Den som har ansvaret for nettsiden vil være Administrator. Ansatte som skal hjelpe til med innhold vil som regel klare seg med Redaktør rollen. Registrert brukes hvis man har spesielle funksjoner som krever brukernavn og passord – f.eks. e-handel eller Intranett/Ekstranett (passordbeskyttede sider).</text>
      <sha1>leatz7vh0f3crn9n7sky0lwbmmtkjpa</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Joomla 1.5/Logge inn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3468</id>
    <revision>
      <id>11070</id>
      <parentid>11069</parentid>
      <timestamp>2007-12-29T17:43:26Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>CommonsDelinker</username>
        <id>130</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Filen Logged_in_Backend.jpg har blitt fjernet da den ble slettet på Commons av Boricuaeddie</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1240" xml:space="preserve">'''FRONTEND'''

 
For å logge deg inn Frontend må det finnes en logg inn prosedyre på selve nettsiden. Det kan enten være et menypunkt eller en egen modul (eller begge deler slik som vist ovenfor).

 
Når du har logget inn Frontend vil utseende på siden få noen helt essensielle forandringer (forutsatt at du har de rette rettighetene).
1.	Det er en ”Blyant” ved siden av hver overskrift. Ved å klikke på blyanten kan du redigere den aktuelle teksten.
2.	Du får opp en brukermeny (NB. Plasseringen av denne menyen kan variere). Her kan du legge til nytt innhold (dynamisk innhold). Det at du får opp en brukermeny er avhengig av at denne menyen er laget og publisert av en med de nødvendige Backend Rettigheter.


'''BACKEND'''


For å komme til Backend delen av systemet må man skrive ”/administrator” bak domenenavnet og trykke Enter. Da kommer du til en ny side som spør om brukernavn og passord.


Når du har logget inn Backend ser bildet ut som ett av de to ovenfor; 1. Nytt admin template for 1.5, 2. Gammelt template. Det er ingen forskjell i funksjonalitet. Det er bare utseendet som kan variere. Avhengig av hvilken versjon du har av Joomla kan utseendet også være noe forksjellig fra bildene ovenfor.</text>
      <sha1>myqs18l7o5r68cvwiww3g5zjmvu1nyn</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Kjetil~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>3469</id>
    <revision>
      <id>37315</id>
      <parentid>36921</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:31Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="4039" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;[[Wikibøker:Velkommen|Velkommen!]]&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''[[Wikibøker:Velkommen|velkommen til Wikibøker]]''' på [[Wikibøker:Språkform|norsk]]. Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[Wikibøker:Stilmanual|Stilmanual]] &amp;ndash; hvordan artikler skal settes opp, språkføring og lignende.
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer.
*[[Wikibøker:Opphavsrett|Opphavsrett]], [[Wikibøker:Wikikette|Wikikette]], [[Wikibøker:Hva er Wikibøker|Hva er Wikibøker]] &amp;ndash; grunnleggende prinsipper for Wikibøker.
*[[Wikibøker:Spørsmål og svar]] &amp;ndash; ofte stilte spørsmål om Wikibøker.
*[[Wikibøker:Sandkasse]] &amp;ndash; side for testing og/eller tull.
*[[Wikibøker:Samfunnshuset]] &amp;ndash; forum for generelle spørsmål/problemstillinger angående Wikibøker.
Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibøker.
----
{|
|- valign=&quot;middle&quot;
|[[Bilde:Crystal Clear app internet.png|45px]]
|style=&quot;font-size:85%;&quot;|
'''English:''' If you do not understand or you cannot write in [[w:en:Norwegian language|Norwegian]], and you want to tell us something, please, visit the [[Wikibøker:Ambassade|Embassy]].&lt;br/&gt;
'''Deutsch:''' Wenn Sie [[w:de:Norwegische Sprache|Norwegisch]] nicht verstehen oder nicht schreiben können und Sie bei uns mitreden möchten, dann besuchen Sie bitte die [[Wikibøker:Ambassade|Botschaft]].&lt;br/&gt;
'''Español:''' Si no comprende o no sabe escribir en [[w:es:Idioma noruego|noruego]] y desea comunicarse con nosotros, por favor, acuda a la [[Wikibøker:Ambassade|Embajada]].
|}

&lt;/div&gt;
&amp;mdash;&amp;nbsp;[[Bruker:H92|H92]]&amp;nbsp;&lt;small&gt;([[Brukerdiskusjon:H92|d/t]]&amp;nbsp;·&amp;nbsp;[[Spesial:Contributions/H92|b/c]]&amp;nbsp;·&amp;nbsp;[[:w:Bruker:H92|no]])&lt;/small&gt; 28. nov 2007 kl. 20:14 (CET)

== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Kjetil. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Kjetil~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:22 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>pdin6kllpyur0jfwanrri8gxiatkkc1</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Rama (usurped)~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>3470</id>
    <revision>
      <id>37426</id>
      <parentid>37032</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:39Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="4055" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;[[Wikibøker:Velkommen|Velkommen!]]&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''[[Wikibøker:Velkommen|velkommen til Wikibøker]]''' på [[Wikibøker:Språkform|norsk]]. Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[Wikibøker:Stilmanual|Stilmanual]] &amp;ndash; hvordan artikler skal settes opp, språkføring og lignende.
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer.
*[[Wikibøker:Opphavsrett|Opphavsrett]], [[Wikibøker:Wikikette|Wikikette]], [[Wikibøker:Hva er Wikibøker|Hva er Wikibøker]] &amp;ndash; grunnleggende prinsipper for Wikibøker.
*[[Wikibøker:Spørsmål og svar]] &amp;ndash; ofte stilte spørsmål om Wikibøker.
*[[Wikibøker:Sandkasse]] &amp;ndash; side for testing og/eller tull.
*[[Wikibøker:Samfunnshuset]] &amp;ndash; forum for generelle spørsmål/problemstillinger angående Wikibøker.
Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibøker.
----
{|
|- valign=&quot;middle&quot;
|[[Bilde:Crystal Clear app internet.png|45px]]
|style=&quot;font-size:85%;&quot;|
'''English:''' If you do not understand or you cannot write in [[w:en:Norwegian language|Norwegian]], and you want to tell us something, please, visit the [[Wikibøker:Ambassade|Embassy]].&lt;br/&gt;
'''Deutsch:''' Wenn Sie [[w:de:Norwegische Sprache|Norwegisch]] nicht verstehen oder nicht schreiben können und Sie bei uns mitreden möchten, dann besuchen Sie bitte die [[Wikibøker:Ambassade|Botschaft]].&lt;br/&gt;
'''Español:''' Si no comprende o no sabe escribir en [[w:es:Idioma noruego|noruego]] y desea comunicarse con nosotros, por favor, acuda a la [[Wikibøker:Ambassade|Embajada]].
|}

&lt;/div&gt;
&amp;mdash;&amp;nbsp;[[Bruker:H92|H92]]&amp;nbsp;&lt;small&gt;([[Brukerdiskusjon:H92|d/t]]&amp;nbsp;·&amp;nbsp;[[Spesial:Contributions/H92|b/c]]&amp;nbsp;·&amp;nbsp;[[:w:Bruker:H92|no]])&lt;/small&gt; 28. nov 2007 kl. 20:14 (CET)

== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Rama (usurped). To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Rama (usurped)~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>4kmrw2lzzyt1yqjl2o8o8snodlmxouv</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Hjo-mael</title>
    <ns>3</ns>
    <id>3471</id>
    <revision>
      <id>10961</id>
      <timestamp>2007-11-28T19:14:39Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: {{subst:reg}}~~~~</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1956" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;[[Wikibøker:Velkommen|Velkommen!]]&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''[[Wikibøker:Velkommen|velkommen til Wikibøker]]''' på [[Wikibøker:Språkform|norsk]]. Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[Wikibøker:Stilmanual|Stilmanual]] &amp;ndash; hvordan artikler skal settes opp, språkføring og lignende.
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer.
*[[Wikibøker:Opphavsrett|Opphavsrett]], [[Wikibøker:Wikikette|Wikikette]], [[Wikibøker:Hva er Wikibøker|Hva er Wikibøker]] &amp;ndash; grunnleggende prinsipper for Wikibøker.
*[[Wikibøker:Spørsmål og svar]] &amp;ndash; ofte stilte spørsmål om Wikibøker.
*[[Wikibøker:Sandkasse]] &amp;ndash; side for testing og/eller tull.
*[[Wikibøker:Samfunnshuset]] &amp;ndash; forum for generelle spørsmål/problemstillinger angående Wikibøker.
Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibøker.
----
{|
|- valign=&quot;middle&quot;
|[[Bilde:Crystal Clear app internet.png|45px]]
|style=&quot;font-size:85%;&quot;|
'''English:''' If you do not understand or you cannot write in [[w:en:Norwegian language|Norwegian]], and you want to tell us something, please, visit the [[Wikibøker:Ambassade|Embassy]].&lt;br/&gt;
'''Deutsch:''' Wenn Sie [[w:de:Norwegische Sprache|Norwegisch]] nicht verstehen oder nicht schreiben können und Sie bei uns mitreden möchten, dann besuchen Sie bitte die [[Wikibøker:Ambassade|Botschaft]].&lt;br/&gt;
'''Español:''' Si no comprende o no sabe escribir en [[w:es:Idioma noruego|noruego]] y desea comunicarse con nosotros, por favor, acuda a la [[Wikibøker:Ambassade|Embajada]].
|}

&lt;/div&gt;
&amp;mdash;&amp;nbsp;[[Bruker:H92|H92]]&amp;nbsp;&lt;small&gt;([[Brukerdiskusjon:H92|d/t]]&amp;nbsp;·&amp;nbsp;[[Spesial:Contributions/H92|b/c]]&amp;nbsp;·&amp;nbsp;[[:w:Bruker:H92|no]])&lt;/small&gt; 28. nov 2007 kl. 20:14 (CET)</text>
      <sha1>e1r9kazfv3nm7i4jzdo78thh2496488</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Sondre99v~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>3472</id>
    <revision>
      <id>37573</id>
      <parentid>37092</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:42:03Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="4045" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;[[Wikibøker:Velkommen|Velkommen!]]&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''[[Wikibøker:Velkommen|velkommen til Wikibøker]]''' på [[Wikibøker:Språkform|norsk]]. Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[Wikibøker:Stilmanual|Stilmanual]] &amp;ndash; hvordan artikler skal settes opp, språkføring og lignende.
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer.
*[[Wikibøker:Opphavsrett|Opphavsrett]], [[Wikibøker:Wikikette|Wikikette]], [[Wikibøker:Hva er Wikibøker|Hva er Wikibøker]] &amp;ndash; grunnleggende prinsipper for Wikibøker.
*[[Wikibøker:Spørsmål og svar]] &amp;ndash; ofte stilte spørsmål om Wikibøker.
*[[Wikibøker:Sandkasse]] &amp;ndash; side for testing og/eller tull.
*[[Wikibøker:Samfunnshuset]] &amp;ndash; forum for generelle spørsmål/problemstillinger angående Wikibøker.
Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibøker.
----
{|
|- valign=&quot;middle&quot;
|[[Bilde:Crystal Clear app internet.png|45px]]
|style=&quot;font-size:85%;&quot;|
'''English:''' If you do not understand or you cannot write in [[w:en:Norwegian language|Norwegian]], and you want to tell us something, please, visit the [[Wikibøker:Ambassade|Embassy]].&lt;br/&gt;
'''Deutsch:''' Wenn Sie [[w:de:Norwegische Sprache|Norwegisch]] nicht verstehen oder nicht schreiben können und Sie bei uns mitreden möchten, dann besuchen Sie bitte die [[Wikibøker:Ambassade|Botschaft]].&lt;br/&gt;
'''Español:''' Si no comprende o no sabe escribir en [[w:es:Idioma noruego|noruego]] y desea comunicarse con nosotros, por favor, acuda a la [[Wikibøker:Ambassade|Embajada]].
|}

&lt;/div&gt;
&amp;mdash;&amp;nbsp;[[Bruker:H92|H92]]&amp;nbsp;&lt;small&gt;([[Brukerdiskusjon:H92|d/t]]&amp;nbsp;·&amp;nbsp;[[Spesial:Contributions/H92|b/c]]&amp;nbsp;·&amp;nbsp;[[:w:Bruker:H92|no]])&lt;/small&gt; 28. nov 2007 kl. 20:14 (CET)

== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Sondre99v. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Sondre99v~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:42 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>e6cmi4fmwrm4n9jznqkjmq7k8trxy55</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Kam2~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>3473</id>
    <revision>
      <id>37283</id>
      <parentid>36906</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:28Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="4035" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;[[Wikibøker:Velkommen|Velkommen!]]&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''[[Wikibøker:Velkommen|velkommen til Wikibøker]]''' på [[Wikibøker:Språkform|norsk]]. Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[Wikibøker:Stilmanual|Stilmanual]] &amp;ndash; hvordan artikler skal settes opp, språkføring og lignende.
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer.
*[[Wikibøker:Opphavsrett|Opphavsrett]], [[Wikibøker:Wikikette|Wikikette]], [[Wikibøker:Hva er Wikibøker|Hva er Wikibøker]] &amp;ndash; grunnleggende prinsipper for Wikibøker.
*[[Wikibøker:Spørsmål og svar]] &amp;ndash; ofte stilte spørsmål om Wikibøker.
*[[Wikibøker:Sandkasse]] &amp;ndash; side for testing og/eller tull.
*[[Wikibøker:Samfunnshuset]] &amp;ndash; forum for generelle spørsmål/problemstillinger angående Wikibøker.
Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibøker.
----
{|
|- valign=&quot;middle&quot;
|[[Bilde:Crystal Clear app internet.png|45px]]
|style=&quot;font-size:85%;&quot;|
'''English:''' If you do not understand or you cannot write in [[w:en:Norwegian language|Norwegian]], and you want to tell us something, please, visit the [[Wikibøker:Ambassade|Embassy]].&lt;br/&gt;
'''Deutsch:''' Wenn Sie [[w:de:Norwegische Sprache|Norwegisch]] nicht verstehen oder nicht schreiben können und Sie bei uns mitreden möchten, dann besuchen Sie bitte die [[Wikibøker:Ambassade|Botschaft]].&lt;br/&gt;
'''Español:''' Si no comprende o no sabe escribir en [[w:es:Idioma noruego|noruego]] y desea comunicarse con nosotros, por favor, acuda a la [[Wikibøker:Ambassade|Embajada]].
|}

&lt;/div&gt;
&amp;mdash;&amp;nbsp;[[Bruker:H92|H92]]&amp;nbsp;&lt;small&gt;([[Brukerdiskusjon:H92|d/t]]&amp;nbsp;·&amp;nbsp;[[Spesial:Contributions/H92|b/c]]&amp;nbsp;·&amp;nbsp;[[:w:Bruker:H92|no]])&lt;/small&gt; 28. nov 2007 kl. 20:14 (CET)

== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Kam2. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Kam2~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>pphr3njvpwde90vdzrfdd8f0lh3endt</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Askeluv</title>
    <ns>3</ns>
    <id>3474</id>
    <revision>
      <id>10964</id>
      <timestamp>2007-11-28T19:17:02Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: {{subst:reg}}~~~~</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1956" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;[[Wikibøker:Velkommen|Velkommen!]]&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''[[Wikibøker:Velkommen|velkommen til Wikibøker]]''' på [[Wikibøker:Språkform|norsk]]. Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[Wikibøker:Stilmanual|Stilmanual]] &amp;ndash; hvordan artikler skal settes opp, språkføring og lignende.
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer.
*[[Wikibøker:Opphavsrett|Opphavsrett]], [[Wikibøker:Wikikette|Wikikette]], [[Wikibøker:Hva er Wikibøker|Hva er Wikibøker]] &amp;ndash; grunnleggende prinsipper for Wikibøker.
*[[Wikibøker:Spørsmål og svar]] &amp;ndash; ofte stilte spørsmål om Wikibøker.
*[[Wikibøker:Sandkasse]] &amp;ndash; side for testing og/eller tull.
*[[Wikibøker:Samfunnshuset]] &amp;ndash; forum for generelle spørsmål/problemstillinger angående Wikibøker.
Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibøker.
----
{|
|- valign=&quot;middle&quot;
|[[Bilde:Crystal Clear app internet.png|45px]]
|style=&quot;font-size:85%;&quot;|
'''English:''' If you do not understand or you cannot write in [[w:en:Norwegian language|Norwegian]], and you want to tell us something, please, visit the [[Wikibøker:Ambassade|Embassy]].&lt;br/&gt;
'''Deutsch:''' Wenn Sie [[w:de:Norwegische Sprache|Norwegisch]] nicht verstehen oder nicht schreiben können und Sie bei uns mitreden möchten, dann besuchen Sie bitte die [[Wikibøker:Ambassade|Botschaft]].&lt;br/&gt;
'''Español:''' Si no comprende o no sabe escribir en [[w:es:Idioma noruego|noruego]] y desea comunicarse con nosotros, por favor, acuda a la [[Wikibøker:Ambassade|Embajada]].
|}

&lt;/div&gt;
&amp;mdash;&amp;nbsp;[[Bruker:H92|H92]]&amp;nbsp;&lt;small&gt;([[Brukerdiskusjon:H92|d/t]]&amp;nbsp;·&amp;nbsp;[[Spesial:Contributions/H92|b/c]]&amp;nbsp;·&amp;nbsp;[[:w:Bruker:H92|no]])&lt;/small&gt; 28. nov 2007 kl. 20:17 (CET)</text>
      <sha1>tu6zde8wjaiqbxtxpnvceemp5ymz8bl</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Martij2</title>
    <ns>3</ns>
    <id>3475</id>
    <revision>
      <id>10965</id>
      <timestamp>2007-11-28T19:17:13Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: {{subst:reg}}~~~~</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1956" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;[[Wikibøker:Velkommen|Velkommen!]]&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''[[Wikibøker:Velkommen|velkommen til Wikibøker]]''' på [[Wikibøker:Språkform|norsk]]. Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[Wikibøker:Stilmanual|Stilmanual]] &amp;ndash; hvordan artikler skal settes opp, språkføring og lignende.
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer.
*[[Wikibøker:Opphavsrett|Opphavsrett]], [[Wikibøker:Wikikette|Wikikette]], [[Wikibøker:Hva er Wikibøker|Hva er Wikibøker]] &amp;ndash; grunnleggende prinsipper for Wikibøker.
*[[Wikibøker:Spørsmål og svar]] &amp;ndash; ofte stilte spørsmål om Wikibøker.
*[[Wikibøker:Sandkasse]] &amp;ndash; side for testing og/eller tull.
*[[Wikibøker:Samfunnshuset]] &amp;ndash; forum for generelle spørsmål/problemstillinger angående Wikibøker.
Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibøker.
----
{|
|- valign=&quot;middle&quot;
|[[Bilde:Crystal Clear app internet.png|45px]]
|style=&quot;font-size:85%;&quot;|
'''English:''' If you do not understand or you cannot write in [[w:en:Norwegian language|Norwegian]], and you want to tell us something, please, visit the [[Wikibøker:Ambassade|Embassy]].&lt;br/&gt;
'''Deutsch:''' Wenn Sie [[w:de:Norwegische Sprache|Norwegisch]] nicht verstehen oder nicht schreiben können und Sie bei uns mitreden möchten, dann besuchen Sie bitte die [[Wikibøker:Ambassade|Botschaft]].&lt;br/&gt;
'''Español:''' Si no comprende o no sabe escribir en [[w:es:Idioma noruego|noruego]] y desea comunicarse con nosotros, por favor, acuda a la [[Wikibøker:Ambassade|Embajada]].
|}

&lt;/div&gt;
&amp;mdash;&amp;nbsp;[[Bruker:H92|H92]]&amp;nbsp;&lt;small&gt;([[Brukerdiskusjon:H92|d/t]]&amp;nbsp;·&amp;nbsp;[[Spesial:Contributions/H92|b/c]]&amp;nbsp;·&amp;nbsp;[[:w:Bruker:H92|no]])&lt;/small&gt; 28. nov 2007 kl. 20:17 (CET)</text>
      <sha1>tu6zde8wjaiqbxtxpnvceemp5ymz8bl</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Fil:Eksempel.jpg</title>
    <ns>6</ns>
    <id>3477</id>
    <revision>
      <id>10970</id>
      <parentid>10969</parentid>
      <timestamp>2007-11-28T19:50:26Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Beskyttet [[Bilde:Eksempel.jpg]]: For å hindre vandalisme [edit=sysop:move=sysop]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="53" xml:space="preserve">'''Lisensiert under GNU Free Documentation License'''</text>
      <sha1>srntr5qweolusi72rdrt3uhrfzfogul</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Signature-anon</title>
    <ns>8</ns>
    <id>3478</id>
    <revision>
      <id>14113</id>
      <parentid>10971</parentid>
      <timestamp>2008-02-14T20:12:56Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <minor />
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="120" xml:space="preserve">[[Spesial:Contributions/$1|$2]]{{#ifeq:{{FULLPAGENAME}}|{{ns:user talk}}:$1||&amp;nbsp;([[{{ns:user talk}}:$1|diskusjon]])}}</text>
      <sha1>az8wpafsop1wqh0sdqte7ldmqiaaklb</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Deletereason-dropdown</title>
    <ns>8</ns>
    <id>3479</id>
    <revision>
      <id>43094</id>
      <parentid>43093</parentid>
      <timestamp>2021-02-09T03:54:52Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="283" xml:space="preserve">*Kriterier for sletting:
** Sjikane per #1
** Ubearbeidet tekstdump per #2
** Brudd på lisensiering pre #3
** Testside per #4
** Unødvendig eller brutt omdirigering per #5
** Etter forfatters ønske per #6
** Brukerside ønskes slettet av bruker #7
** Enighet etter slettediskusjon</text>
      <sha1>r7iq7mbrd1gvha21ore6ze2xzfkuh5v</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Deleteotherreason</title>
    <ns>8</ns>
    <id>3481</id>
    <revision>
      <id>10974</id>
      <timestamp>2007-11-30T21:20:47Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: Annen/mer utfyllende grunn:</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="27" xml:space="preserve">Annen/mer utfyllende grunn:</text>
      <sha1>0pn3rjeuv5n0zzhevz0tfiag95kgpd1</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Blockednoreason</title>
    <ns>8</ns>
    <id>3482</id>
    <revision>
      <id>10977</id>
      <parentid>10975</parentid>
      <timestamp>2007-12-01T20:08:23Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <minor />
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="19" xml:space="preserve">Ingen grunn oppgitt</text>
      <sha1>7mw3v8he3f7f0qcy29ye2mscmk36awb</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Excontentauthor</title>
    <ns>8</ns>
    <id>3483</id>
    <revision>
      <id>10978</id>
      <parentid>10976</parentid>
      <timestamp>2007-12-01T20:08:50Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <minor />
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="113" xml:space="preserve">Eneste bidragsyter var [[Spesial:Contributions/$2|$2]] ([[Brukerdiskusjon:$2|diskusjon]]) og innholdet var «$1»</text>
      <sha1>ad7yi08jzn6imnkhm2fs8nbym9knjby</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:EVula</title>
    <ns>2</ns>
    <id>3484</id>
    <revision>
      <id>10985</id>
      <parentid>10979</parentid>
      <timestamp>2007-12-04T13:41:24Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>if you use the class &quot;intern&quot;, the result is the same but the code is better ;</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1900" xml:space="preserve">{{User:EVula/header}}

&lt;div style=&quot;float: right; border: 1px solid #ccc; padding: 3px; background: #f6f6f6; margin-left: 10px;&quot;&gt;

&lt;div style=&quot;border:solid #BDBDAD 1px; margin: 3px 1px;&quot;&gt;
{| cellspacing=&quot;0&quot; style=&quot;width: 238px; background: #fff;&quot;
| style=&quot;width: 45px; height: 45px; background: #BDBDAD; text-align: center;&quot; | '''[[Image:Admin mop.PNG|43x43px|EVula's mop is named &quot;Vera&quot;]]'''
| style=&quot;font-size: 8pt; padding: 4pt; line-height: 1.25em; color: black;&quot; | This user is an '''[[w:en:Wikipedia:Administrators|administrator]]''' on the [[w:en:English Wikipedia|English Wikipedia]]. &lt;span style=&quot;font-size:0.9em;&quot; class=&quot;intern&quot;&gt;([{{fullurl:w:en:Special:Listusers|limit=1&amp;username=EVula}} verify] // [[w:en:User:EVula|user]])&lt;/span&gt;
|}&lt;/div&gt;

&lt;div style=&quot;border:solid #BDBDAD 1px; margin: 3px 1px;&quot;&gt;
{| cellspacing=&quot;0&quot; style=&quot;width: 238px; background: #fff;&quot;
| style=&quot;width: 45px; height: 45px; background: #BDBDAD; text-align: center;&quot; | '''[[Image:Commons-logo.svg|32px|EVula's mop is named &quot;Vera&quot;]]'''
| style=&quot;font-size: 8pt; padding: 4pt; line-height: 1.25em; color: black;&quot; | This user is an '''[[Commons:Commons:administrators|administrator]]''' on [[Commons:Main Page|Commons]]. &lt;span style=&quot;font-size:0.9em;&quot; class=&quot;intern&quot;&gt;([{{fullurl:commons:Special:Listusers|limit=1&amp;username=EVula}} verify] // [[commons:User:EVula|user]])&lt;/span&gt;
|}&lt;/div&gt;

&lt;div style=&quot;border: 1px solid #6ef7a7; margin: 3px 1px;&quot;&gt;
{| cellspacing=&quot;0&quot; style=&quot;width:238px;background:#c5fcdc;&quot;
| style=&quot;width:45px;height:45px;background:#6ef7a7;text-align:center;font-size:14pt;&quot; | '''en'''
| style=&quot;font-size:8pt;padding:4pt;line-height:1.25em;&quot; | This user is a '''native''' speaker of '''[[:w:en:English language|English]]'''.
|}
&lt;/div&gt;

&lt;/div&gt;
Hi, I'm [[:w:en:User:EVula|EVula]] and you're not.

I don't speak Norwegian; I've just got an account to address interwiki issues when I catch them.

[[en:User:EVula]]</text>
      <sha1>5zh2yvx3mqa36ugzhsd67ta9llh8igh</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:EVula/header</title>
    <ns>2</ns>
    <id>3485</id>
    <revision>
      <id>10980</id>
      <timestamp>2007-12-02T07:16:28Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>EVula</username>
        <id>376</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>adding standard header</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1041" xml:space="preserve">&lt;div style=&quot;position:absolute; z-index:100; right:10px; top:10px;&quot; class=&quot;metadata&quot; id=&quot;evulaisfreakinginsane&quot;&gt;&lt;div style=&quot;position:relative; width: 20px; height: 20px; overflow:hidden;&quot;&gt;&lt;div style=&quot;position:absolute; font-size: 20px; overflow:hidden; line-height: 20px; letter-spacing: 20px;&quot;&gt;[[m:User:EVula/matrix|&lt;span title=&quot;[en] As a dedicated Wikimedian, I don't limit myself to just one project or just one language. Viva la wiki revolucion!&quot; style=&quot;text-decoration:none;&quot;&gt;&amp;nbsp; &amp;nbsp;&lt;/span&gt;]]&lt;/div&gt;[[Image:Wikimedia Community Logo.svg|20px|Wikimedia Community Logo.svg]]&lt;/div&gt;&lt;/div&gt;

&lt;div style=&quot;background-color: #f6f6f6; padding: 1px; width: 100%; border: 1px solid #aaa; -moz-border-radius: 6px; margin-bottom: 5px;&quot;&gt;
   &lt;div align=&quot;center&quot; style=&quot;letter-spacing: 1px;&quot;&gt;[[User:EVula|user page]] '''[[User:EVula/header|&lt;span style=&quot;color: #666;&quot;&gt;//&lt;/span&gt;]]''' [[User talk:EVula|talk page]]&lt;/div&gt;
   &lt;div align=&quot;center&quot; style=&quot;letter-spacing: 2px; font-size: 90%; color: #666;&quot;&gt;• [[m:User:EVula/matrix|matrix]] •&lt;/div&gt;
&lt;/div&gt;</text>
      <sha1>aa2fe0lj291t188zfg0aqlza8xz88er</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Bruker en</title>
    <ns>10</ns>
    <id>3486</id>
    <revision>
      <id>44068</id>
      <parentid>40796</parentid>
      <timestamp>2021-02-17T10:04:41Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>&lt;noinclude&gt; [[Kategori:Maler]] [[Kategori:Brukerbokser]] &lt;/noinclude&gt;</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1019" xml:space="preserve">&lt;div style=&quot;float:left;border:solid #6EF7A7 1px;margin:1px&quot;&gt;
{| cellspacing=&quot;0&quot; style=&quot;width:238px;background:#C5FCDC&quot;
| style=&quot;width:45px;height:45px;background:#6EF7A7;text-align:center;font-size:14pt&quot; | '''en'''
| style=&quot;font-size:8pt;padding:4pt;line-height:1.25em&quot; | This user is a '''[[:Kategori:Bruker en-N|native]]''' speaker of '''[[:Kategori:Bruker en|English]]'''.&lt;includeonly&gt;[[Kategori:Bruker en|{{PAGENAME}}]][[Kategori:Bruker en-N|{{PAGENAME}}]]&lt;/includeonly&gt;
|}&lt;/div&gt;
&lt;noinclude&gt;

[[Kategori:Maler]]
[[Kategori:Brukerbokser]]
[[Kategori:Babel-maler]]
[[cy:Nodyn:User en]]
[[da:Skabelon:Bruger en]]
[[de:Wikibooks:Babel: Vorlage:User en]]
[[el:Πρότυπο:Χρήστης en]]
[[en:Template:User en]]
[[es:Plantilla:·Babel (en)]]
[[fr:Modèle:User en]]
[[ie:Template:User en]]
[[it:Template:Utente en]]
[[ja:Template:User en]]
[[ko:틀:User en]]
[[pl:Szablon:User en]]
[[pt:Predefinição:User en]]
[[ru:Шаблон:User en]]
[[simple:Template:User en]]
[[th:แม่แบบ:User en]]
&lt;/noinclude&gt;</text>
      <sha1>o7rwjw7o83v8gelp7fd7nf3o473spem</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Bruker en-N</title>
    <ns>14</ns>
    <id>3487</id>
    <revision>
      <id>10982</id>
      <timestamp>2007-12-02T07:19:23Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>EVula</username>
        <id>376</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>[[Mal:Bruker en]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="22" xml:space="preserve">[[Kategori:Bruker en]]</text>
      <sha1>6wuffjzfszqkbo1yza7nvfz2zjqdc67</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Cbrown1023</title>
    <ns>2</ns>
    <id>3488</id>
    <revision>
      <id>10984</id>
      <timestamp>2007-12-04T03:04:18Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Cbrown1023</username>
        <id>377</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: [[m:user:Cbrown1023]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="21" xml:space="preserve">[[m:user:Cbrown1023]]</text>
      <sha1>m9wmdsm9iojgepovb0oi0p593qsvhu8</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Cbrown1023</title>
    <ns>3</ns>
    <id>3489</id>
    <revision>
      <id>10986</id>
      <timestamp>2007-12-04T13:42:16Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: Welcome to the Norwegian Wikibooks, Cbrown1023! ;) ~~~~</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="241" xml:space="preserve">Welcome to the Norwegian Wikibooks, Cbrown1023! ;) &amp;mdash;&amp;nbsp;[[Bruker:H92|H92]]&amp;nbsp;&lt;small&gt;([[Brukerdiskusjon:H92|d/t]]&amp;nbsp;·&amp;nbsp;[[Spesial:Contributions/H92|b/c]]&amp;nbsp;·&amp;nbsp;[[:w:Bruker:H92|no]])&lt;/small&gt; 4. des 2007 kl. 14:42 (CET)</text>
      <sha1>579pbwukzjc4e0cprl7gyvubkbio7jl</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:EVula</title>
    <ns>3</ns>
    <id>3490</id>
    <revision>
      <id>14574</id>
      <parentid>10987</parentid>
      <timestamp>2008-03-19T22:17:27Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>EVula</username>
        <id>376</id>
      </contributor>
      <comment>response + header</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="429" xml:space="preserve">{{User:EVula/header}}

Welcome to the Norwegian Wikibooks, EVula! ;) &amp;mdash;&amp;nbsp;[[Bruker:H92|H92]]&amp;nbsp;&lt;small&gt;([[Brukerdiskusjon:H92|d/t]]&amp;nbsp;·&amp;nbsp;[[Spesial:Contributions/H92|b/c]]&amp;nbsp;·&amp;nbsp;[[:w:Bruker:H92|no]])&lt;/small&gt; 4. des 2007 kl. 14:43 (CET)
:Thanks! (hey, better late than never...) [[Bruker:EVula|EVula]] &lt;span style=&quot;color: #999;&quot;&gt;// [[Brukerdiskusjon:EVula|diskusjon]] //&lt;/span&gt; 19. mar 2008 kl. 23:17 (CET)</text>
      <sha1>daoha12dkqx7h44awfy1sk9prrxq6wv</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Eldrilan~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>3491</id>
    <revision>
      <id>37180</id>
      <parentid>36810</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:16Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="4042" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;[[Wikibøker:Velkommen|Velkommen!]]&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''[[Wikibøker:Velkommen|velkommen til Wikibøker]]''' på [[Wikibøker:Språkform|norsk]]. Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[Wikibøker:Stilmanual|Stilmanual]] &amp;ndash; hvordan artikler skal settes opp, språkføring og lignende.
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer.
*[[Wikibøker:Opphavsrett|Opphavsrett]], [[Wikibøker:Wikikette|Wikikette]], [[Wikibøker:Hva er Wikibøker|Hva er Wikibøker]] &amp;ndash; grunnleggende prinsipper for Wikibøker.
*[[Wikibøker:Spørsmål og svar]] &amp;ndash; ofte stilte spørsmål om Wikibøker.
*[[Wikibøker:Sandkasse]] &amp;ndash; side for testing og/eller tull.
*[[Wikibøker:Samfunnshuset]] &amp;ndash; forum for generelle spørsmål/problemstillinger angående Wikibøker.
Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibøker.
----
{|
|- valign=&quot;middle&quot;
|[[Bilde:Crystal Clear app internet.png|45px]]
|style=&quot;font-size:85%;&quot;|
'''English:''' If you do not understand or you cannot write in [[w:en:Norwegian language|Norwegian]], and you want to tell us something, please, visit the [[Wikibøker:Ambassade|Embassy]].&lt;br/&gt;
'''Deutsch:''' Wenn Sie [[w:de:Norwegische Sprache|Norwegisch]] nicht verstehen oder nicht schreiben können und Sie bei uns mitreden möchten, dann besuchen Sie bitte die [[Wikibøker:Ambassade|Botschaft]].&lt;br/&gt;
'''Español:''' Si no comprende o no sabe escribir en [[w:es:Idioma noruego|noruego]] y desea comunicarse con nosotros, por favor, acuda a la [[Wikibøker:Ambassade|Embajada]].
|}

&lt;/div&gt;
&amp;mdash;&amp;nbsp;[[Bruker:H92|H92]]&amp;nbsp;&lt;small&gt;([[Brukerdiskusjon:H92|d/t]]&amp;nbsp;·&amp;nbsp;[[Spesial:Contributions/H92|b/c]]&amp;nbsp;·&amp;nbsp;[[:w:Bruker:H92|no]])&lt;/small&gt; 9. des 2007 kl. 01:38 (CET)

== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Eldrilan. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Eldrilan~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>hfjbtu4dcgcjoacbhuxkjkrwr0cm4ng</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Peer Gynt (forkortet og modernisert versjon)/Tredje handling/Scene 14</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3492</id>
    <revision>
      <id>40062</id>
      <parentid>39688</parentid>
      <timestamp>2020-02-02T20:08:28Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Hauk Lohne Andal</username>
        <id>4675</id>
      </contributor>
      <comment>Fjernet revisjon R-39684 av [[Spesial:Contributions/77.88.70.41|77.88.70.41]] ([[Brukerdiskusjon:77.88.70.41|Diskusjon]])</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="4864" xml:space="preserve">== TREDJE HANDLING: SCENE 14 ==

(Åses stue. Det er kveld. En stokkild brenner og lyser på skorsteinen. Katten sitter på en stol ved sengefoten. Åse ligger i sengen og famler urolig med armene på sengekanten. Husmannskonen Kari steller for henne.) 

ÅSE: Å hva et menneske må tåle! Gud hjelpe meg, Kari! Hele huset er tømt. Det som Hæggstadbonden ikke tok, har lensmannen tatt. Gård og grunn er ute av slekten.

KARI: Men de lot deg få lov til å bo her i stuen til du dør.

ÅSE: Ja, katten og jeg. 

KARI: Stakkars deg, mor. Han Peer ble dyr for deg!

ÅSE: Peer? Er du helt tullerusk? Ingrid kom jo velberget hjem til slutt. Det er djevelen sin skyld! Det var han som fristet den stakkars gutten min! (pause.) Jeg kjenner meg så skral og dårlig. Jeg skulle ønske Peer var her.

(Kari går ut.)

ÅSE: Nei, Herregud, kommer  han ikke? Jeg vet ikke noen måte å få fatt i han på. Og jeg har så mye å si ham. Jeg har visst ingen tid å miste. (merker at hun blir dårligere, viser det med noen stønn og grynt. Hun får også kramper) Så plutselig. Hvem kunne tenkt det? Jeg håper jeg ikke har vært for streng mot ham.

PEER (kommer): Halla!

ÅSE: Gud velsigne deg! Så kom du da, kjære gutten min! Men hvordan tør du å ferdes her nede. De kommer til å ta livet av deg hvis de ser deg.

PEER: Å, livet får være det samme. Jeg måtte nå se innom her nede.

ÅSE: Ja, nå står Kari til skamme. Og jeg kan gå bort i fred!

PEER: Gå bort? Hva er det du chatter om?

ÅSE: Det går mot slutten. Jeg kommer til å dæve!

PEER: (vrir på seg og går oppover gulvet. Sier til seg selv:) Og jeg som trodde jeg kunne flykte fra alt det vanskelige med å dra ned hit. (Til Åse:) Er du kald på føttene og hendene?

ÅSE: Ja, Peer. Det er snart forbi! Når øynene mine brister, må du lukke dem forsiktig igjen. Og så må du sørge for kiste ...

PEER: Ti stille. Den tid den sorg.

ÅSE: Ja, ja. (ser seg urolig rundt i stuen) Her ser du det lille de lot være igjen. Det er typisk dem.

PEER (vrir seg): Jeg vet det er min feil alt sammen. Du trenger ikke si det.

ÅSE: Du! Nei, den fordømte fylla har skylda. Kjære gutten min, du var jo full. Da vet en jo ikke selv hva en gjør. Og så hadde du jo ridd på den reinsdyrsbukken. Det var ikke noe rart at du var yr.

PEER: Ja, ja. Blås i den historia. Blås i hele greia. Nå snakker vi ikke mer om det som er tungt og trist. Nå skal vi bare snakke sammen om løst og fast. Nei se, den gamle katten. Så den er i live ennå?

ÅSE: Den bærer seg så stygt om natten. Det er et dårlig tegn, det vet du!

PEER (avbøyende): Er det noe nytt i bygda?

ÅSE (smilende): De sier det finnes ei jente her et sted, som lengter mot høyden ...

PEER (hurtig): Mads Moen, er det bra med han?

ÅSE: Ingrid har visst satt seg helt på bakbeina. Hun nekter å gifte seg med ham, uansett hvor mye begge de to gamlingene gråter. Kanskje du kunne ordne opp i det, hvis du stakk innom?

PEER: Men smeden, hvordan er det gått med ham?

ÅSE: Hold munn med den skitne smeden. Jeg vil heller si deg navnet på henne, jenta, du vet ..

PEER: Nei, nå skal vi snakke sammen, men bare om løst og fast, og glemme alt som er vondt og sårt og vanskelig. Husker du da du satt ved sengen min og sang og fortalte eventyr for meg om kvelden da jeg var liten?

ÅSE: Ja, husker du? Og så lekte vi slede.

PEER: Så bredte du fellen over meg og spurte om jeg frøs. Du var tross alt en kjærlig sjel. (Åse ynker.) Hva er det?

ÅSE: Ryggen! Jeg ligger så hardt!

PEER: Jeg skal støtte deg. Sånn. Nå ligger du mykt.

ÅSE (urolig): Jeg er så urolig til sinns. Kan du hente andaktsboken i kottet.

PEER: Nei, nå leker vi slede! Så kjører vi til Soria-Moria-Slottet. Hvil deg på sledeputen. (Han kaster en snor om stolen, setter seg foran på sengefoten, og later som han kjører slede med katten som hest.) Hypp! Vil du rappe deg, svarten. Fryser du, mor! Nå suser vi av gårde. Hypp! (Etter en stund ser han på Åse og blir engstelig.) Hvorfor stirrer du sånn?  Mor! Snakk, Mor! Det er meg, gutten din! (kjenner forsiktig på pannen hennes og på hendene hennes. Så kaster han snoren bort på stolen og sier dempet til katten:) Nå kan du hvile deg, hest, for akkurat nå tok reisen slutt. (Lukker Åses øyne og bøyer seg over henne.) Ha takk for alle dagene dine. Og for juling og voggesang. Men nå får du takk tilbake (trykker kinnet mot munnen hennes). Sånn, ja. Det var takk for skyss.

KARI (kommer): Hva! Peer! Så godt at du kom. Herregud, så søtt hun sover ... eller er hun - ?

PEER: Hysj! Hun er død! (Kari gråter ved liket. Peer Går lenge omkring i stuen. Endelig stanser han ved sengen.) Sørg for at mor får en ærerik begravelse. Jeg blir nødt til å reise herfra.

KARI: Skal du reise langt?

PEER: Mot havet.

KARI: Så langt!

PEER: Og enda lenger. (Han går.)</text>
      <sha1>su6lap6nu7i0nzxi6j0cdta7sr2beud</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:80.212.114.112</title>
    <ns>3</ns>
    <id>3493</id>
    <revision>
      <id>43621</id>
      <parentid>11018</parentid>
      <timestamp>2021-02-12T02:57:06Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Lnkfx</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="814" xml:space="preserve">==Blokkering==
{{blokkertsymbol}}
Din IP-adresse er idag, 11. desember 2007, 
[{{fullurl:Spesial:Log/block|page=Bruker:{{PAGENAMEE}}}} blitt blokkert] på grunn av at du la inn upassende ting i [[Kokebok:Vaffelkake|vaffelkake]]-oppskriften. Hvis du mener blokkeringen er urettmessig kan du kontakte en [[Wikibøker:Administratorer|administrator]]. Hvis du bestemmer deg for å bidra konstruktivt, anbefales det at du [{{fullurl:Spesial:Userlogin|type=signup}} registrerer deg] og tar en titt på [[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|hvordan man redigerer en side]] for å se hvordan hvordan du enkelt kan formatere tekst. &amp;mdash;&amp;nbsp;[[Bruker:H92|H92]]&amp;nbsp;&lt;small&gt;([[Brukerdiskusjon:H92|d/t]]&amp;nbsp;·&amp;nbsp;[[Spesial:Contributions/H92|b/c]]&amp;nbsp;·&amp;nbsp;[[:w:Bruker:H92|no]])&lt;/small&gt; 11. des 2007 kl. 21:09 (CET)</text>
      <sha1>g3pt589h0tvyn0loib7r805v8hrot66</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Pager-newer-n</title>
    <ns>8</ns>
    <id>3494</id>
    <revision>
      <id>11042</id>
      <parentid>11022</parentid>
      <timestamp>2007-12-19T17:59:18Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="32" xml:space="preserve">{{PLURAL:$1|én nyere|$1 nyere}}</text>
      <sha1>fvtf0kepw6os61ivlzbtgs96zqbm5lh</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Pager-older-n</title>
    <ns>8</ns>
    <id>3495</id>
    <revision>
      <id>11041</id>
      <parentid>11023</parentid>
      <timestamp>2007-12-19T17:58:57Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="32" xml:space="preserve">{{PLURAL:$1|én eldre|$1 eldre}}</text>
      <sha1>gz3pfycrvxtoqyppfuo85z0pwsw6szl</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Rudolpho/Å samtale om samtalen</title>
    <ns>2</ns>
    <id>3497</id>
    <revision>
      <id>16549</id>
      <parentid>16545</parentid>
      <timestamp>2008-10-25T19:49:04Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <minor />
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="435" xml:space="preserve">Vi samtaler om samtalen hele tiden. Det har allikevel vært lite forskning rundt hvordan vi gjør dette. Det eksisterer heller ikke noen god definisjon av det man med et fagbegrep kan kalle ''verbal metakommunikasjon''. Her drøfter vi hva innholdet i et slikt begrep bør omfatte. Utgangspunktet er en fagbok som nettopp er skrevet av Rolf K. Baltzersen. Les omtale av boken [http://www.fagbokforlaget.no/?isbn=978-82-450-0657-5 her].</text>
      <sha1>4wrii6ex4820n8ij37a8mn0kxxii8ix</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Helland</title>
    <ns>2</ns>
    <id>3498</id>
    <revision>
      <id>11028</id>
      <timestamp>2007-12-16T09:35:25Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Helland</username>
        <id>380</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: Se [[w:Bruker:Helland]].</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="24" xml:space="preserve">Se [[w:Bruker:Helland]].</text>
      <sha1>5ap2mopy5jm7228gw6pb2ubcd5d2jpi</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Ingvald</title>
    <ns>3</ns>
    <id>3499</id>
    <revision>
      <id>11030</id>
      <timestamp>2007-12-17T13:32:59Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: {{subst:reg}}~~~~</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1956" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;[[Wikibøker:Velkommen|Velkommen!]]&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''[[Wikibøker:Velkommen|velkommen til Wikibøker]]''' på [[Wikibøker:Språkform|norsk]]. Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[Wikibøker:Stilmanual|Stilmanual]] &amp;ndash; hvordan artikler skal settes opp, språkføring og lignende.
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer.
*[[Wikibøker:Opphavsrett|Opphavsrett]], [[Wikibøker:Wikikette|Wikikette]], [[Wikibøker:Hva er Wikibøker|Hva er Wikibøker]] &amp;ndash; grunnleggende prinsipper for Wikibøker.
*[[Wikibøker:Spørsmål og svar]] &amp;ndash; ofte stilte spørsmål om Wikibøker.
*[[Wikibøker:Sandkasse]] &amp;ndash; side for testing og/eller tull.
*[[Wikibøker:Samfunnshuset]] &amp;ndash; forum for generelle spørsmål/problemstillinger angående Wikibøker.
Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibøker.
----
{|
|- valign=&quot;middle&quot;
|[[Bilde:Crystal Clear app internet.png|45px]]
|style=&quot;font-size:85%;&quot;|
'''English:''' If you do not understand or you cannot write in [[w:en:Norwegian language|Norwegian]], and you want to tell us something, please, visit the [[Wikibøker:Ambassade|Embassy]].&lt;br/&gt;
'''Deutsch:''' Wenn Sie [[w:de:Norwegische Sprache|Norwegisch]] nicht verstehen oder nicht schreiben können und Sie bei uns mitreden möchten, dann besuchen Sie bitte die [[Wikibøker:Ambassade|Botschaft]].&lt;br/&gt;
'''Español:''' Si no comprende o no sabe escribir en [[w:es:Idioma noruego|noruego]] y desea comunicarse con nosotros, por favor, acuda a la [[Wikibøker:Ambassade|Embajada]].
|}

&lt;/div&gt;
&amp;mdash;&amp;nbsp;[[Bruker:H92|H92]]&amp;nbsp;&lt;small&gt;([[Brukerdiskusjon:H92|d/t]]&amp;nbsp;·&amp;nbsp;[[Spesial:Contributions/H92|b/c]]&amp;nbsp;·&amp;nbsp;[[:w:Bruker:H92|no]])&lt;/small&gt; 17. des 2007 kl. 14:32 (CET)</text>
      <sha1>1fr72ok2egf7npy2nt7ben0x7kbdrwj</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Helland</title>
    <ns>3</ns>
    <id>3500</id>
    <revision>
      <id>11031</id>
      <timestamp>2007-12-17T13:33:01Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: {{subst:reg}}~~~~</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1956" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;[[Wikibøker:Velkommen|Velkommen!]]&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''[[Wikibøker:Velkommen|velkommen til Wikibøker]]''' på [[Wikibøker:Språkform|norsk]]. Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[Wikibøker:Stilmanual|Stilmanual]] &amp;ndash; hvordan artikler skal settes opp, språkføring og lignende.
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer.
*[[Wikibøker:Opphavsrett|Opphavsrett]], [[Wikibøker:Wikikette|Wikikette]], [[Wikibøker:Hva er Wikibøker|Hva er Wikibøker]] &amp;ndash; grunnleggende prinsipper for Wikibøker.
*[[Wikibøker:Spørsmål og svar]] &amp;ndash; ofte stilte spørsmål om Wikibøker.
*[[Wikibøker:Sandkasse]] &amp;ndash; side for testing og/eller tull.
*[[Wikibøker:Samfunnshuset]] &amp;ndash; forum for generelle spørsmål/problemstillinger angående Wikibøker.
Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibøker.
----
{|
|- valign=&quot;middle&quot;
|[[Bilde:Crystal Clear app internet.png|45px]]
|style=&quot;font-size:85%;&quot;|
'''English:''' If you do not understand or you cannot write in [[w:en:Norwegian language|Norwegian]], and you want to tell us something, please, visit the [[Wikibøker:Ambassade|Embassy]].&lt;br/&gt;
'''Deutsch:''' Wenn Sie [[w:de:Norwegische Sprache|Norwegisch]] nicht verstehen oder nicht schreiben können und Sie bei uns mitreden möchten, dann besuchen Sie bitte die [[Wikibøker:Ambassade|Botschaft]].&lt;br/&gt;
'''Español:''' Si no comprende o no sabe escribir en [[w:es:Idioma noruego|noruego]] y desea comunicarse con nosotros, por favor, acuda a la [[Wikibøker:Ambassade|Embajada]].
|}

&lt;/div&gt;
&amp;mdash;&amp;nbsp;[[Bruker:H92|H92]]&amp;nbsp;&lt;small&gt;([[Brukerdiskusjon:H92|d/t]]&amp;nbsp;·&amp;nbsp;[[Spesial:Contributions/H92|b/c]]&amp;nbsp;·&amp;nbsp;[[:w:Bruker:H92|no]])&lt;/small&gt; 17. des 2007 kl. 14:33 (CET)</text>
      <sha1>8uky9bhq7xgephzhonxcpdpcwylqnkn</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Nye bøker/Editintro</title>
    <ns>10</ns>
    <id>3501</id>
    <revision>
      <id>11033</id>
      <timestamp>2007-12-17T13:47:17Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: &lt;big&gt;'''Velkommen til Wikibøker og takk for at du bidrar med en bok!'''&lt;/big&gt;  I denne listen kan du legge til boken din. Den vil da havne på forsiden. Husk å legge nyeste øverst. Bruk ...</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="909" xml:space="preserve">&lt;big&gt;'''Velkommen til Wikibøker og takk for at du bidrar med en bok!'''&lt;/big&gt;

I denne listen kan du legge til boken din. Den vil da havne på forsiden. Husk å legge nyeste øverst. Bruk også utviklingsfase-knappene som du ser eksempler av under. Hold musen over dem for å få en forklaring på når du bruker de forskjellige. Alle knappene legger inn dagens dato. Har man for eksempel {{fase|50%|17. desember 2007}}, er man kommet halvveis i boken per 17. desember 2007.

[[Bilde:Button 00%.png|0% - Benyttes hvis du nettopp har startet med boken]][[Bilde:Button 25%.png|25% - Benyttes hvis du er godt i gang med boken]][[Bilde:Button 50%.png|50% - Benyttes hvis du er halvveis med boken]][[Bilde:Button 75%.png|75% - Benyttes dersom du snart er ferdig, og kun små endringer og annet gjenstår]][[Bilde:Button 100%.png|100% - Benyttes hvis boken er helt ferdig, og i prinsippet kan trykkes]]

Lykke til!</text>
      <sha1>msrk0uq1c08pzr76fpn7t75bs0op8o7</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Klangset</title>
    <ns>3</ns>
    <id>3502</id>
    <revision>
      <id>11039</id>
      <timestamp>2007-12-17T21:45:26Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: {{subst:reg}}~~~~</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1956" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;[[Wikibøker:Velkommen|Velkommen!]]&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''[[Wikibøker:Velkommen|velkommen til Wikibøker]]''' på [[Wikibøker:Språkform|norsk]]. Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[Wikibøker:Stilmanual|Stilmanual]] &amp;ndash; hvordan artikler skal settes opp, språkføring og lignende.
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer.
*[[Wikibøker:Opphavsrett|Opphavsrett]], [[Wikibøker:Wikikette|Wikikette]], [[Wikibøker:Hva er Wikibøker|Hva er Wikibøker]] &amp;ndash; grunnleggende prinsipper for Wikibøker.
*[[Wikibøker:Spørsmål og svar]] &amp;ndash; ofte stilte spørsmål om Wikibøker.
*[[Wikibøker:Sandkasse]] &amp;ndash; side for testing og/eller tull.
*[[Wikibøker:Samfunnshuset]] &amp;ndash; forum for generelle spørsmål/problemstillinger angående Wikibøker.
Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibøker.
----
{|
|- valign=&quot;middle&quot;
|[[Bilde:Crystal Clear app internet.png|45px]]
|style=&quot;font-size:85%;&quot;|
'''English:''' If you do not understand or you cannot write in [[w:en:Norwegian language|Norwegian]], and you want to tell us something, please, visit the [[Wikibøker:Ambassade|Embassy]].&lt;br/&gt;
'''Deutsch:''' Wenn Sie [[w:de:Norwegische Sprache|Norwegisch]] nicht verstehen oder nicht schreiben können und Sie bei uns mitreden möchten, dann besuchen Sie bitte die [[Wikibøker:Ambassade|Botschaft]].&lt;br/&gt;
'''Español:''' Si no comprende o no sabe escribir en [[w:es:Idioma noruego|noruego]] y desea comunicarse con nosotros, por favor, acuda a la [[Wikibøker:Ambassade|Embajada]].
|}

&lt;/div&gt;
&amp;mdash;&amp;nbsp;[[Bruker:H92|H92]]&amp;nbsp;&lt;small&gt;([[Brukerdiskusjon:H92|d/t]]&amp;nbsp;·&amp;nbsp;[[Spesial:Contributions/H92|b/c]]&amp;nbsp;·&amp;nbsp;[[:w:Bruker:H92|no]])&lt;/small&gt; 17. des 2007 kl. 22:45 (CET)</text>
      <sha1>fbwf9izgkmxjhxtjrgk4vilkdgr5sm2</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Husdyr</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3503</id>
    <revision>
      <id>41268</id>
      <parentid>11065</parentid>
      <timestamp>2021-01-25T14:56:34Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="428" xml:space="preserve">== Kjæledyr ==
* [[/Ferskvannsakvarium/]]
* [[/Gullfisk/]]
* [[/Hamster/]]
* [[/Hund/]]
* [[/Kanin/]]
* [[/Katt/]]
* [[/Marsvin/]]
* [[/Terrarium/]]

== Husdyrhold ==
* [[Birøkt]]
* [[Høns]]
* [[Storfe]]

== External links ==
{{Wikipedia|Kjæledyr}}

* [http://www.umb.no/?viewID=1621 Kjæledyr - kilde til trivsel og helse (''professor Bjarne O. Braastad'')]

[[en:Animal Care]]
[[nl:Huisdierengids]]

[[Kategori:Boktitler]]</text>
      <sha1>53524fboc1s9r8p60rhv566suhntd3p</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Husdyr/Kanin</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3504</id>
    <revision>
      <id>39882</id>
      <parentid>39180</parentid>
      <timestamp>2019-11-16T20:46:27Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Sauer202</username>
        <id>4611</id>
      </contributor>
      <comment>/* Fôring */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="21706" xml:space="preserve">== Grunnleggende kaninhold == hei

I denne artikkelen kan du lese de viktigste grunleggende tingene man bør kunne om kaninhold.

Bør leses av nybegynnere og viderekommende kanineiere.

'''Innledning'''
 
Kaniner er morsomme, sosiale og nysgjerrige dyr. I løpet at de siste årene har interessen for kaninen som kjæledyr økt enormt, og kaninen er nå norges tredje mest populære kjæledyr. Utbredte myter, og mangelen på kunnskap om kanin og kaninhold er dessverre stor, og mange kaniner lider som følge av dette.

Kaniner lever normalt i 6-13 år, hvilket betyr at man ved anskaffelse av kanin tar på seg et stort ansvar. Hver eneste dag i mange år framover har man ansvar for at kaninen er frisk og ha det bra. Kaniner tåler ikke miljøforandringer særlig godt, og bør ikke skifte hjem mange ganger i løpet av livet.

'''Kaninavl'''

Har man planer om å drive med avl eller sette kull på en kanin, bør man først tenke seg grundig om. Det finnes allerede langt flere kaniner enn seriøse eiere, og som følge av dette blir veldig mange kaniner dumpet, sluppet løs, avlivet, osv. Kaniner er ofte vanskelig å selge, og Dyrebeskyttelsen har allerede tatt inn masser av kaniner som trenger nye hjem.
Skal man avle må man ha et skikkelig mål - at man har lyst på søte kaninunger er ikke bra nok. Et godt mål er f.eks. å forbedre en spesifikk rase. Før man begynner å avle er kunnskaper om kaninhold, avl og genetikk, samt at man kjenner slekten til kaninene som brukes, slik at man ikke viderefører genetiske feil, en forutsetning. Mange dvergkaniner har genetiske feil og dør tidlig pga uvettig avl!

==  Fôring ==
 

Fordi ca. 80% av alle sykdomstilfeller hos kaniner skyldes feilfôring er det viktig å sette seg inn i hva de skal spise. Gi aldri kaniner mat du ikke er helt sikker på at de tåler. Sunne kaniners kosthold består av høy, pellets, grønne blader og gjerne godbiter i form av f.eks. grønnsaker.

'''Høy'''

Mesteparten av kaninens hosthold består av høy. Grunnet høyt nivå av ufordøyelig fiber er høy ekstremt viktig for kaninens fordøyelsessystem, og høy bør derfor alltid være tilgjengelig for kaninen. Høy har også mange andre viktige funksjoner - det beskytter bl.a. mot kolikk og tarmbetennelse. I tillegg inneholder høyet viktige vitaminer, mineraler og proteiner som kaninen trenger for å opprettholde en god helse. Høyspising er også viktig for å slipe ned kaninens tenner. Tennene til en kanin vokser ca. 2 mm hver uke, og kaniner som ikke spiser tilstrekkelig med høy risikerer å få tannproblemer.
God kvalitet på høyet er viktig. Sunt høy lukter friskt, er grønt, grovt, støver lite, og ser appetittlig ut. Muggent høy skal selvsagt aldri gis. Høy fra dyrebutikker kan ha dårlig kvalitet, men det finnes unntak. Mange kjøper høy fra en bondegård eller stall, noe som oftest er både bedre og billigere enn å kjøpe fra dyrebutikk.
Legg gjerne høyet i en beholder som er litt over bakken men fortsatt lett tilgjengelig, f.eks. i en høyhekk, slik at det ikke kommer avføring på det. For å gjøre høyet mer interessant burde man bytte det ut regelmessig, gjerne et par ganger om dagen. Gammelt høy fort blir uinteressant.

Høyet skal oppbevares på et tørt og mørkt sted. Sollys kan ødelegge viktige vitaminer og mineraler, og fuktig høy som oppbevares i en lufttett beholder kan utvikle skadelige giftstoffer. 

'''Pellets'''

I tillegg til høy er også kaninpellets en nødvendig del av kaninens kosthold. Dette er en konsentrert kilde til energi og næringsstoffer som forsikrer at kaninen får i seg de næringsstoffene kroppen trenger i tillegg til de som er i høyet. Fersk mat kan inneholde mange vitaminer og mineraler, men har ikke den riktige sammensetningen av næringsstoffer som pellets har - derfor skal kaniner ha pellets hver dag.

De ulike pellets-merkene har ganske varierende kvalitet, og noen av dem er ikke spesielt sunne. Bra kaninpellets finner du ved å lese på pakken. Her bør det stå hva den er laget av. Den første ingrediensen på listen er det pelletsen inneholder mest av, og dette skal være høy eller gress. Den bør også være merket med produksjonsdato, slik at man kan forsikre seg om at den er fersk nok.

Kaniner skal ha ca 20 gram pellets pr kilo kroppsvekt pr dag. Dette tilsvarer normalt ca. to spiseskjeer, men du bør veie både kaninen og pelletsen i f.eks. en kjøkkenvekt for å være sikker. Store kaniner, kaniner som er veldig aktive, brukes i avl, eller er syke bør få noe mer pr kilo kroppsvekt, og kaninunger skal gis like mye som forventet voksenvekt tilsier. 

God kaninpellets inneholder mer enn 20% fiber, ca. 12-14% proteiner (16% for kaniner under 1 år), maks 3% fett og maks ca 1% kalsium.

'''Daglig grønt'''

I tillegg til høy og pellets bør kaniner få en porsjon grønne blader hver dag. Man kan i tillegg til grønne blader også gi ulike typer frukt, grønnsaker, urter og bær. Selv om de klarer seg uten dette, har kaniner flere smaksløker enn mennesker og setter pris på en variasjon av smaker. Et mer variert kosthold er dessuten bra for kaninens helse, og de fleste anbefaler å gi minst 3 ulike typer grønt daglig. I tegneserier spiser kaniner ofte gulrøtter i store mengder, men man skal ikke gi for mye av slik mat. Ikke gi mer enn ca. 1 spiseskje frukt eller bær, og 200-400 ml grønnsaker pr dag. 

Det er imidlertid ikke alle typer blader, frukt, bær og grønnsaker som burde gis i disse mengdene (eller i det hele tatt), og gulrot er et av mange eksempler på ting kaniner burde spise enda mindre av. Kanin.org har en illustrerte guide til spiselige planter, frukt, bær, kvist, grønnsaker og urter du bør lese før du begynner. Alle endringer i kaninens kosthold skal gjøres gradvis, og man kan begynne å sakte introdusere grønnsaker til kaniner når de er 3-4 måneder gamle. 

'''Godbiter'''

Godbiter ment for gnagere og kaniner fra dyrebutikken er sjelden bra for kaninens fordøyelse, og inneholder ofte skadelige ingredienser. Disse må derfor unngås, og erstattes med bedre alternativer slik som grønnsaker, frukt, urter og bær (se avsnittet over for informasjon om mengder og om hvilke typer kaniner tåler). Dette er minst like smakfullt, billigere, og ikke minst sunnere enn kaninsnacks fra dyrebutikken.

'''Skadelig for kaniner'''

Som nevnt tidligere skal man aldri gi noe man ikke er helt sikker på at kaninen tåler. Blant annet er mange plater giftige for kaniner (se oversikt her), og det meste av menneskemat kan være skadelig (se neste avsnitt). Dyrebutikker selger også enkelte produkter som bl.a. veterinærer og Dyrebeskyttelsen advarer mot å bruke, grunnet skadelig innhold. Dette er i hovedsak blandingsfôr (fôrblandinger/gnagerblandinger/kaninblandinger), gnagestein, kalkstein, mineralstein og snacks til kanin og gnager.

Andre ting som er skadelig for kaniner er bl.a.:
Nøtter, brød, potet, kjeks, kaker, løk, rabarbra, sjokolade, kjerner og steiner i frukt, sitrusskall, rå bønner, melkeprodukter, råsukker, avokado, kvister fra trær som bærer frukt som inneholder stein, korn, mais, linser, poteter, erter, hele frø, bambusskudd og bønner.

Dette er bare noen eksempler. Hovedregelen er: gi aldri noe du ikke er sikker på at kaninen tåler! 

'''Menneskemat'''

Med unntak av enkelte typer grønnsaker, frukt, urter og bær skal alt av menneskemat unngås. Sjokolade, brød, knekkebrød og kaker er eksempler på ting som er skadelig for kaniner. Menneskemat er dessuten helt unødvendig for kaniner, og tar opp plassen for livsviktig fiber. De fleste former for menneskemat er også uheldig bl.a. for kaninens fordøyelse. 

'''Kaninens avføring'''

Avføringen kan fortelle mye om kaninens kosthold og helse. Kaniner har to typer avføring: vanlige mørke, faste kuler, og den bløte blindtarmslorten. For å få utnyttet all næringen i maten spiser kaninen blindtarmslorten rett fra endetarmen. Dersom kaninen etterlater seg blindtarmslort (har synlig bløt avføring) skyldes det som regel feilfôring eller en plutselig forandring i kostholdet. Prøv å gi kaninen kun høy og vann i noen dager. Dersom kaninen fortsatt har løs avføring bør man kontakte veterinær. Løs avføring/diaré kan også skyldes at kaninen går på antibiotika, og i noen tilfeller sykdom.
Perlekjede-formede lorter skyldes for mye pels i systemet, og kan ofte forekomme i røyteperioder. Dersom man ikke børster kaninen godt nok kan dette utvikle seg til større «hårballer», som igjen kan føre til forstoppelse.
Avhengig av kaninens kosthold, varierer fargen på kaninens urin mellom blank, rød og kremaktig hvit. Er urinen stadig kremaktig hvit er dette et tegn på for mye kalsium, som kan føre til urinstein. Rød urin skyldes som regel inntak av enkelte grønnsaker og er derfor helt ufarlig, men det kan være lurt å holde ekstra øye med kaninen for å utelukke at det er blod. Dersom du mistenker at det kan være blod eller hvis kaninen i tillegg endrer atferd kan det være lurt å dra til kontroll hos veterinæren. 

'''Overgang til nytt fôr'''

Ved plutselig overgang til ny mat kan utfallet bli kritisk. All overgang og introdusering av ny mat skal derfor foregå gradvis og forsiktig. Start med en liten bit, og observer kaninens avføring. Dersom kaninen ikke har hatt løs avføring kan du øke mengden neste dag. Bruk gjerne en uke på hver nye mattype, og 3-4 uker ved bytte av kaninpellets.
 
'''Vann'''

Vann må alltid være tilgjengelig, og skal skiftes ut hver dag. Gis normalt i drikkeflaske eller skål, som også må rengjøres regelmessig. På en varm sommerdag setter kaninen pris på ekstra kaldt vann for å kjøle seg ned. Friske kaniner skal ikke ha vitamintilskudd i vannet.

Merk: Kaniner drikker mer bl.a. når de er drektige og om sommeren, og mindre dersom de spiser mye grønnsaker. 

'''10 regler for fôring av kanin'''

1. Ha alltid rikelig med ferskt høy tilgjengelig

2. Høy er kaninens hovedfôr, alt annet skal kun gis i små mengder

3. En liten mengde kaninpellets skal gis daglig, helst i tillegg til en porsjon grønne blader

4. Introduser all ny mat gradvis

5. Høy og vann bør skiftes ut daglig

6. Aldri gi noe du ikke er helt sikker på at kaninen tåler

7. De fleste typer menneskemat er skadelig for kaniner

8. Alle kaniner setter pris på et variert kosthold

9. Stol aldri på det dyrebutikken forteller deg

10. Unngå fôrblanding, gnagerblanding, kaninblanding, kaninsnacks fra dyrebutikk, gnagestein, kalkstein og mineralstein

== Et verdig kaninliv ==

Ifølge en undersøkelse fra Storbritannia var så mange som 60% av alle kanineiene ikke klar over at kaniner er intelligente og sosiale dyr med behov for utfordringer og stimulering. Et stort antall kaniner lider dermed grunnet mangel på kunnskap hos eier. Denne artikkelen er en innledning til kaniners største og viktigste behov, som er absolutt nødvendig å ta hensyn til for å gi kaninene muligheten til å leve et godt liv.

'''Sosialisering'''

Kaniner er kolonidyr som har behov for kontakt med sine artsfrender. En kanin som bor sammen med en eller flere andre kaniner vil føle seg tryggere og unngå å lide av ensomhet. Dette gjelder også selv om du tilbringer mye tid sammen med kaninen selv. I naturen får kaniner dekket sine sosiale behov ved at flere kaniner lever sammen, noe som i tillegg til å gi dem en trygghetsfølelse også gir livet mening. Ingen vil leve hele livet sitt alene. En kanin som lever hele eller mesteparten av livet sitt alene er en ulykkelig kanin.

Fordi kaniner er kolonidyr og ikke flokkdyr blir ikke alle kaniner venner uten videre. Kastrering av begge/alle kaninene (uansett kjønn) er det mest avgjørende for et godt resultat. Men god plass og introdusering av hverandre på et nøytralt område der ingen av dem har vært før er også veldig avgjørende. Kaniner er nemlig svært territorielle dyr, og det ender fort med en brutal slåsskamp dersom det plutselig kommer en inntrenger inn på territoriet deres. Det er større sannsynlighet for et godt resultat om man har to eller fire kaniner - har man tre blir det ofte krangling. Hvis man allerede har tre kaniner burde man likevel prøve. Å sette kaniner sammen er dessuten mye enklere hvis man har den grunnleggende kunnskapen om hva som vil fungere, derfor anbefaler vi å lese [https://www.kanin.org/?q=kaniner_sammen denne artikkelen på kanin.org] før du begynner.

Kaniner kan i tillegg sette pris på å omgås med mennesker. Fordi kaniner i naturen er byttedyr og kan bli livredde hvis de mister kontroll over sin egen kropp må man ta enkelte forhåndsregler. Hvis du sitter på gulvet er det en god start. Respekter kaninens ønsker. La kaninen oppsøke deg i stedet for omvendt. Å gi kaninen pellets og godbiter fra hånda er en flott måte å knytte bånd på. Unngå brå bevegelser og ikke tving kaninen til å være i nærheten av deg. Etter hvert som dere blir kjent og du føles trygg å omgås med vil kaninen bli mer oppsøkende. 

'''Aktivisering'''

Sosialisering og plass å bevege seg på er avgjørende for å holde kaninen aktiv. Sosialisering dekket vi i forrige avsnitt, og i neste avsnitt vil vi se på kaniners plassbehov. I tillegg til dette er stimulerende omgivelser også viktig: kaniner liker å løpe gjennom, hoppe over, og krype under ting. Gnaging på friske greiner er også fint tidsfordriv, og dessuten bra for tennene. Kaniner skal også ha mulighet til å grave, dette behovet kan fylles ved hjelp av f.eks. en gravekasse. Andre ting som kan aktivisere kaninen er hyller å hoppe på, klikkertrening, pappesker, å gå tur i sele, eller en snackball fra dyrebutikken.

'''Plass å bevege seg på'''

Det sier seg kanskje selv, men på grunn av stadig feilinformasjon fra bl.a. dyrebutikker sier vi det likevel: kaniner skal ikke stå i bur! I likhet med alle andre dyr vil kaniner lide hvis de må leve i bur. Et bur er som et fengsel. Det fratar kaninen alle livets gleder, og fører dessuten til en enorm frustrasjon over å aldri få utfolde seg. Til tross for feilinformasjon fra dyrebutikker og andre som kun interesserer seg for den økonomiske gevinsten har det vært enighet om dette i vitenskapelige miljøer i flere tiår. Studier har dessuten vist at europeiske villkaniner lever i områder på 1600-6700 kvadratmeter, altså opptil flere tusen ganger mer enn hva et bur har å tilby! I tillegg til dette er det svært vanlig at kaniner som lever hele eller mesteparten av livet i bur lider av benskjørhet. Kaniner skal ikke stå i bur utenom i tilfeller hvor det er absolutt nødvendig for en kort periode, som f.eks. ved transport til veterinær.

Lever kaninene dine i bur? Fortvil ikke, det er ikke for sent å gå over til andre løsninger. For å gi kaninene muligheten til å leve et godt liv og spare dem for burets skadevirkninger er løsningen å ha kaninene frittgående. Hvis kaninene bor innendørs (noe vi anbefaler) går de fritt rundt i flere rom, eller i hele leiligheten/huset. Å ha frittgående kaniner er ikke så vanskelig som det kanskje høres ut som, men det krever litt forberedelse. 

Dette går ut på å dotrene kaninene, og kaninsikre rommene der kaninene går fritt. Kaninsikring gjør man ved å fjerne eventuelle giftige planter, skjule ledninger med f.eks. kabelkanaler, oppbevare alt av menneskemat og småting kaninene kan svelge på plasser der de ikke kommer til, legge ut sklisikre tepper, osv. Bruk noen minutter på å lese disse artiklene om [https://www.kanin.org/bli_renslig dotrening], [https://www.kanin.org/ledningssikring ledningssikring] og [https://www.kanin.org/innekanin innekaniner].

Netting eller kompostvegger fra Biltema, Plantasjen eller byggevareforretninger kan komme godt med. Disse kan brukes både for å sperre av rom innendørs, eller for å lage innhegninger til kaniner som bor utendørs. Pass på at kaninene ikke setter hodet fast i rutene hvis du bruker kompostvegger, spesielt hvis du har unge/små kaniner. Det kan være lurt å bruke noe mer finmasket så lenge kaninene er små. Det er også viktig å sikre seg mot at de kommer seg ut under eller over innhegningen (kaniner kan hoppe veldig høyt) eller gjennom rutene - og hvis kaninene bor ute at ikke andre dyr, inkludert rovfugler, kommer seg inn og skader kaninene. Å ha kaniner utendørs kan være en utfordring. [http://www.kaninboka.no/utekanin Denne artikkelen på kaninboka.no] hjelper deg å komme i gang, og beskriver blant annet viktige tiltak for å sikre kaninenes sikkerhet. Uansett om kaninene bor inne eller ute skal området deres være så stort som mulig, og 25 kvadratmeter er et absolutt minimum. Dersom man har mulighet bør man gi kaninene 50 kvadratmeter eller mer. 

'''Trygge omgivelser'''

Kaniner er i naturen «byttedyr» og har behov for et sted de kan gjemme seg når de føler seg truet. Dette kan være et lite trehus i kaninstørrelse fra dyrebutikken eller du kan lage et kaninhus selv av f.eks. en pappeske. Siden det skal lite til for å skremme kaniner skal man unngå unødvendig støy og brå bevegelser. Kaniner som går sammen med andre kaniner føler seg også mye tryggere enn kaniner som bor alene. Har man kaninene i en innhegning bør denne stå inntil minst en vegg, slik at de føler seg beskyttet mot fiender i det minste fra en kant. Kaniner setter veldig stor pris på stabilitet, og bør ikke skifte hjem mange ganger i løpet av livet.

'''God helse'''

God helse er selvsagt også viktig for kaninens trivsel. Ca. 80% av alle sykdomstilfeller hos kanin skyldes feilfôring, og det er derfor svært viktig å sette seg inn i hva slags mat kaniner kan spise. Selv en del av maten som dyrebutikkene markedsfører som kaninmat kan være svært skadelig. En årlig helsesjekk hos veterinær er også anbefalt, spesielt når kaninen begynner å bli gammel. Følg også med på kaninens oppførsel. En syk kanin sitter f.eks. ofte mye stille, skjærer tenner, har nedsatt appetitt, mangler eller har bløt avføring, opplever vekttap, har blodig utflod e.l.

I tillegg er det viktig å sjekke kaninens tenner jevnlig for å oppdage eventuelle smertefulle endringer. Følg med på tennene hver måned fra du får deg kanin og så lenge kaninen lever. Også klørne må sjekkes regelmessig, og skal klippes med klosaks hvis de blir for lange. Ikke klipp for langt inn - da kan du treffe nerven. Har kaninen mørke klør kan du lyse med lommelykt fra baksiden for å se hvor nerven er. Ører må også sjekkes for eventuelle sykdomstegn. Dersom du har mistanke om at ikke alt er som det skal bør du kontakte veterinær. Husk at kaninen er et byttedyr, og derfor prøver å skjule sykdom så godt som mulig for å ikke framstå som et lett bytte.

OBS! Dette er kun en kort innledning til kaninhelse og stell. Som kanineier har du ansvar for å sette deg godt inn i dette, og videre lesing er helt nødvendig! Kaninboka.no og kanin.org har mer utdypende artikler om dette:
[https://www.kaninboka.no/helse Om kaninhelse på kaninboka.no]
[https://kanin.org/kaninstell_og_sykdom Om kaninhelse på kanin.org]

'''Renslighet'''

Selv om fertile (ukastrerte) kaniner har et stort markeringsbehov og dermed kan virke urenslige, har alle kaniner behov for å leve i rene omgivelser. Alle kaniner vasker seg selv og er renslige av natur, og vil vantrives i skitne omgivelser. Ordentlig dostrø og regelmessig rengjøring av doen er derfor svært viktig for kaninens trivsel.

== Stell og helse ==


'''Kloklipp'''

Kaninens klør må klippes regelmessig. Hvor ofte de må klippes varierer normalt fra en gang i måneden til hver tredje måned. Første gang man klipper kan det være en fordel å få få veiledning fra en som har gjort dette før. Klipp ca 2 mm ut fra der nerven stopper. Kaniner som har veldig gode gravemuligheter kan få slipt ned klørne naturlig på denne måten.

'''Børsting'''

I røyteperioder bør alle kaniner børstes daglig. Dersom man ikke gjør dette slikker kaninen i seg veldig mye pels når den vasker seg. Dette kan i verste fall føre til at kaninen får forstoppelse. Veldig langhårede kaniner har behov for børsting også utenom røyteperioder.

'''Årlig helsesjekk'''

Årlig helsesjekk hos veterinær kan være en fordel, spesielt for eldre kaniner.

'''Andre gjøremål'''

Urin må fjernes fra kanindoen/bunnstrøet daglig. Fjerning av lortkuler, løspels og andre ting fra kaninens område, samt rengjøring av drikkeflasker og skåler, bør gjøres minst hver uke, gjerne oftere.

'''Kastrering'''

Vi anbefaler på det sterkeste kastrering av begge kjønn! Kastrering er svært avgjørende når man setter kaniner sammen, og for å få kaniner til å bli renslige. Kastrering motvirker dessuten hormonelt stress, og er forebyggende mot flere sykdommer som bl.a. livmorkreft. De fleste ukastrerte hunnkaniner vil utvikle livmorkreft i 4-5 års alderen.

'''Sykdom'''

Noen sykdomstegn: kaninen virker lat, sitter mye stille, skjærer tenner, nedsatt appetitt, manglende eller bløt avføring, vekttap, blodig utflod. Dersom du har mistanke om at ikke alt er som det skal bør du kontakte veterinær. Husk at kaninen er et byttedyr, og derfor prøver å skjule sykdom så godt som mulig for å ikke være et lett bytte.

==Eksterne lenker==
{{wikipedia|Kaninhold}}
*[http://www.kanin.org/ kanin.org]: Informasjon, fakta, tips, bilder og forum
*[http://www.kaninhold.info Grunnleggende informasjon om kaninhold]
*[http://www.kaninboka.no/ Offisiell nettside til Den store kaninboka]
*[http://www.dooa.no/faktasider/ka_kjaeledyr.html Dyrebeskyttelsen Oslo og Akershus -Kaninen som kjæledyr]
*[http://www.smadyrakutten.no/Kanin.html Smådyrakutten -Kanin]</text>
      <sha1>95c8ws9grkuvi7d78mje6z49ivlm29d</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/Studiet &quot;IKT for lærere&quot;/Bruk av IKT i fagene</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3505</id>
    <revision>
      <id>11076</id>
      <parentid>11073</parentid>
      <timestamp>2008-01-01T18:16:54Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>84.208.118.6</ip>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="42" xml:space="preserve">* [[/IKT i norsk]]
* [[/IKT i matematikk]]</text>
      <sha1>0i7bcl62rqtw60seaiwq4n6oks0y0vp</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i matematikk</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3507</id>
    <redirect title="IKT i utdanning/Bruk av IKT i fagene/IKT i matematikk" />
    <revision>
      <id>13269</id>
      <parentid>11075</parentid>
      <timestamp>2008-02-11T17:45:45Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Cnyborg</username>
        <id>393</id>
      </contributor>
      <comment>Omdirigerer til [[IKT i utdanning/Bruk av IKT i fagene/IKT i matematikk]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="67" xml:space="preserve">#Redirect [[IKT i utdanning/Bruk av IKT i fagene/IKT i matematikk]]</text>
      <sha1>jjaqmjhwlu3l8r9x7u0ym7sklzc2jmv</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/Studiet &quot;IKT for lærere&quot;/Digital mobbing</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3508</id>
    <revision>
      <id>11077</id>
      <timestamp>2008-01-01T18:18:59Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>84.208.118.6</ip>
      </contributor>
      <comment>Ny side: '''Hva er mobbing?'''  Mobbing har vært i skolen og i samfunnet generelt i lang tid.   '''Hva er digital mobbing?'''  Det vi nå må håndtere er at mobberne finner nye måter å mobbe ved...</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1555" xml:space="preserve">'''Hva er mobbing?'''

Mobbing har vært i skolen og i samfunnet generelt i lang tid.


'''Hva er digital mobbing?'''

Det vi nå må håndtere er at mobberne finner nye måter å mobbe ved hjelp av den nye teknologien de nå har tilgjengelig. For eksempel mobiltelefoner og datamaskiner med Internettilgang.


''Et kjennetegn er at mobberen kan være mer anonym:'' Mobbing tidligere inneholdt ofte fysisk kontakt mellom mobber og offer eller verbal mobbing ansikt til ansikt, med den nye teknologien har dette i mange tilfeller forandret seg. Mobberen trenger ikke lenger ”vise ansiktet sitt” for offeret og kan være anonym. Det kan være vanskelig å stoppe mobbingen fordi offeret ikke alltid vet hvem mobberen er. 


'''Er det kjønnsforskjeller i den digitale mobbingen?'''

Forsker Grete S. Vaaland sier at ”undersøkelser viser at jenter i større grad blir mobbere når de ikke kan se den de mobber”. 


== Kilder som kan si noe mer om digital mobbing ==
 

* Konfliktrådet.

* Forskning.no publiserer jevnlig nettartikler om mobbing som tema. Se [http://www.forskning.no/temaer/mobbing her]

== Forskningsrapporter om mobbing ==


”I fjor ville jeg slått, men i år er det ikke lov” –Rapport fra gjennomføring og evaluering av ConnectOSLO 2002 – 2005. Rapprten er skrevet av Grete S. Vaaland, Sigrun Ertesvåg, Svein Størksen, Jarmund Veland, Pål Roland og Tove Flack ved Senter for atferdsforskning, Universitetet i Stavanger. 
[http://saf.uis.no/getfile.php/SAF/Til%20nedlast/ConnectOSLO-rapporten%202005%20.pdf Rapport]</text>
      <sha1>8e0owr19s6g24rby3td2csb8crdh1px</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/Studiet &quot;IKT for lærere&quot;/Bruk av IKT i fagene/IKT i norsk</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3509</id>
    <revision>
      <id>11078</id>
      <timestamp>2008-01-01T18:20:01Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>84.208.118.6</ip>
      </contributor>
      <comment>Ny side: '''Læreplan i fordypning i norsk, kompetansemål, etter 10. årstrinn'''  Mål for opplæringen er at eleven skal kunne:  * utforske og vurdere hvordan digitale medier påvirker og endrer ...</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="625" xml:space="preserve">'''Læreplan i fordypning i norsk, kompetansemål, etter 10. årstrinn'''

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne:

* utforske og vurdere hvordan digitale medier påvirker og endrer språk og kommunikasjon.
* utvikle og presentere sammensatte tekster med utgangspunkt i forfatterskap ved hjelp av digitale verktøy.
* sammenlikne og vurdere nettsider med hensyn til bruksmåter, informasjonsverdi og design.
* sammenlikne og vurdere kritisk ulike norskspråklige kilder i forhold til innhold, opphavsrett og personvern.
* formidle og kommentere medieoppslag fra selvvalgte medier og lage egne oppslag for ulike medier.</text>
      <sha1>n5ovd3kz3ll08jzrjqg2wck38mdod6a</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/Studiet &quot;IKT for lærere&quot;/Bruk av IKT i fagene/IKT i matematikk</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3510</id>
    <revision>
      <id>11079</id>
      <timestamp>2008-01-01T18:20:51Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>84.208.118.6</ip>
      </contributor>
      <comment>Ny side: Læreplanmål hentet fra Kunnskapsløftet. Her blir det gitt eksempler på hvordan man kan innfri læreplanmålene   '''Etter 4. årssteget, matematikk, Geometri'''  Mål for opplæringa er...</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2186" xml:space="preserve">Læreplanmål hentet fra Kunnskapsløftet. Her blir det gitt eksempler på hvordan man kan innfri læreplanmålene


'''Etter 4. årssteget, matematikk, Geometri'''

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne:

- plassere og posisjonar i rutenett, på kart og i koordinatsystem, både med og utan digitale verktøy

'''Etter 4. årssteget, matematikk, Måling'''

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne:

- samanlikne storleikar ved hjelp av høvelege målereiskapar og enkel berekning med og utan digitale hjelpemiddel

'''Etter 7. årssteget, matematikk, Geometri'''

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne:

- bruke koordinatar til å beskrive plassering og rørsle i eit koordinatsystem, på papiret og digitalt

'''Etter 7. årssteget, matematikk, Statistikk, sannsyn og kombinatorikk'''

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne:

- representere data i tabellar og diagram som er framstilte digitalt og manuelt, og lese, tolke og vurdere kor nyttige dei er

'''Etter 10. årssteget, matematikk, Tal og algebra'''

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne:

- bruke, med og utan digitale hjelpemiddel, tal og variablar i utforsking, eksperimentering, praktisk og teoretisk problemløysing og i prosjekt med teknologi og design

'''Etter 10. årssteget, matematikk, Geometri'''

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne:

- analysere, også digitalt, eigenskapar ved to- og tredimensjonale figurar og bruke dei i samband med konstruksjonar og berekningar

'''Etter 10. årssteget, matematikk, Statistikk, sannsyn og kombinatorikk'''

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne:

- gjennomføre undersøkingar og bruke databasar til å søkje etter og analysere statistiske data og vise kjeldekritikk 

- ordne og gruppere data, finne og drøfte median, typetal, gjennomsnitt og variasjonsbreidd, og presentere data med og utan digitale verktøy


'''Etter 10. årssteget, matematikk, Funksjonar'''

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne:

- lage, på papiret og digitalt, funksjonar som beskriv numeriske samanhengar og praktiske situasjonar, tolke dei og omsetje mellom ulike representasjonar av funksjonar, som grafar, tabellar, formlar og tekst</text>
      <sha1>qadbxxe8jb5wkkmjf9ls9tm57zgf9uk</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/Studiet &quot;IKT for lærere&quot;/Nettvett i skolen</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3512</id>
    <revision>
      <id>11084</id>
      <timestamp>2008-01-01T18:40:29Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>84.208.118.6</ip>
      </contributor>
      <comment>Ny side: [[SAFT]] [http://www.saftonline.no/]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="36" xml:space="preserve">[[SAFT]] [http://www.saftonline.no/]</text>
      <sha1>hv4y76j674dvry1o8hl83u5aklz2zc7</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/Studiet &quot;IKT for lærere&quot;/Kildekritikk</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3513</id>
    <revision>
      <id>11085</id>
      <timestamp>2008-01-01T18:41:15Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>84.208.118.6</ip>
      </contributor>
      <comment>Ny side:  [http://www.skolutveckling.se/skolnet/kolla/index.shtml] (Et svensk nettsted)</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="78" xml:space="preserve">
[http://www.skolutveckling.se/skolnet/kolla/index.shtml] (Et svensk nettsted)</text>
      <sha1>opm11plpqrx05ri5d090ttvaajzaxvr</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/Studiet &quot;IKT for lærere&quot;/Pedagogisk bruk av blogg</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3514</id>
    <redirect title="IKT i utdanning/Pedagogisk bruk av blogg" />
    <revision>
      <id>42336</id>
      <parentid>31132</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T06:08:34Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Lnkfx</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="5888" xml:space="preserve">#REDIRECT [[IKT i utdanning/Pedagogisk bruk av blogg]]

== Definisjon av blogg ==


Weblogg eller blogg er en webpubliseringsform som skal ivareta personlige kommunikasjonsbehov. Postene i bloggen er gjerne korte daterte tekster som kan redigeres av én eller et lite antall personer. Siste post blir alltid liggende øverst på siden, mens de andre automatisk blir flyttet til et arkiv. Blogger ligner et nettbasert diskusjonsforum ved at andre lesere kan kommentere på postene, men bare bloggeieren kan sette i gang en diskusjon. Et godt bloggsted er gjerne kjennetegnet av diskusjoner som blir oppdatert daglig. Bloggene er gjerne skrevet slik at de oppfordrer folk til å kommentere på innlegget. 

Personlig publisering i blogger gir muligheter for asynkrone &quot;nettsamtaler&quot; ved at man lenker dokumenter til hverandre (Hoem 2004: 28-30). Et kjennetegn ved bloggen er at den har en lenkesamling. Det å være i stand til å koble seg til andre blogger via lenker styrker interaktiviteten. 

Et hovedpoeng ved å bruke blogg er at det blir enklere for ”vanlige folk” å skrive på weben. Å bruke blogg er nesten like enkelt som å sende en e-post. 


== Blogg som redskap for refleksjon over praksis ==


Bloggen kan ta mange former. Det kan være nyheter, lenker, anmeldelser, bilder eller det kan bare være tanker og kommetnarer. Blogger kan også brukes til å ta notater i løpet av undervisning eller begivenheter. Det kan for eksempel brukes til evaluering. 


* [http://rolfkb.wordpress.com/ Eksempel 1]


* Bruk blogg som et redskap for kontinuerlig refleksjon over praksis. For eksempel i prosjektarbeid.

* Studenter kunne brukt blogg til jevnlig å reflektere over praksis (fordel med umiddelbar oppdatering) Bloggene representerer en ny publiseringsform ved at det blir vesentlig lettere å kommentere på hverandres hjemmesider. Bloggere knytter seg gjerne sammen i et nettverk av hyperlenker og etablerer ofte uformelle interessefellsskap i bloggkulturene

* Bruke bloggen til å rapportere om interessante nettsteder man har funnet eller andre interessante blogger.

Innenfor et sosiokulturelt læringsperspektiv vil læring  være bestemt av hvilken form for deltakelse vi har i forskjellige former for fellesskap. Blogger utvider våre umiddelbare begrensninger ved at den lar oss koble oss til andre uavhengig av vår umiddelbare fysiske og temporære kontekst. 

* Det har vært eksempler på at bloggene styrker ytringsfriheten fordi man slipper unna tradisjonelle sensureringsmekanismer. Kanskje studenter kan få en sterkere stemme i utdanningskonteksten hvis de blir oppfordret til å blogge?

* Kan gi studenten større innsikt i egen utvikling gjennom en utdanningsperiode. Lett å se tilbake på hva man mente tidligere da det er gode arkiveringsfunksjoner i bloggen.


* I informasjonssamfunnet er det viktig at studentene utvikler metakognitive ferdigheter. Det vil si at de er i stand til å forstå hvilken kunnskap de har og at de har evne til å forbedre denne. 
Blogger kan inngå som den dynamiske delen av en portofolio der man legger vekt på å dokumentere prosessen. Blogger kan være interessant som et refleksivt verktøy. Den gir rom for å ha en dialogisk konversasjon der man har en dialog med seg selv. Blogger kan alstå inngå som en komponent i en digital portofolio for hver enkelt student. 

Portofolioen vil da bestå både av innsamlede ferdige oppgaver og en læringsjournal. Dette kan være en weblogg som studentene beholder gjennom hele studieforløpet. Denne journalen kan inngå som en del studentenes portofolio. Et mål med portofolioen er å stimulere til at man blir en mer reflekterende praktiker. 

* Alle kan også få lettere innsyn i undervisningen dersom man bruker en blogg der informasjon blir lagt åpent ut.


== Bruke blogg som læringsplattform/interaktiv hjemmeside for en klasse ==


* [http://iktforlaerere.blogspot.com/ Eksempel 1]
* [http://lewiselementary.org/ Eksempel 2]
* [http://bjornaei.wordpress.com/ Eksempel 3]

Klassen kan bruke blogg til å lage en avis der de legger ut tekst og bilder om skoleaktiviteter. Man kan også vise frem gode studentarbeider i bloggen. I tillegg kunne man opprette litteratursirkler der elever og lærere skriver om og diskuterer bøker. 

Slik kan elevarbeid bli mer synlig og elevene vil kunne bli mer ansvarlig for sine personlige meninger. Foreldre, andre lærere og elever på skolen dessuten mer oppmerksomme på det som skjer i de forskjellige klassene. Dette kan redusere på den privatiserte undervisningen. Å vite at andre skal se arbeidet man gjør, kan gi ekstra motivasjon og virke positiv på elevens skriveglede og tekstskaping. Internettpublikumet kan være lærere, medstudenter, foreldre og andre interesserte.

En spennende teknologisk læringsmiljø som heter [[Elgg]] tilbyr både bloggverktøy, gruppeverktøy og portfolioverktøy. Man kan bruke nettstedet gratis og man får 10 MB lagringsplass


== Konkrete tips når du bruker bloggen som pedagogisk verktøy ==


* Husk å tagge &quot;innleggene&quot; dine i bloggen. Det vil si at du gir innleggene forskjellige merkelapper med passende nøkkelord. Da blir det lettere å finne frem til de i etterkant. Tekstene er ikke organisert hierarkisk, men heller i et nettverk som er forbundet med hverandre via disse nøkkelordene.

* Via RSS kan man abonnere på forskjellige innlegg i bloggen. 

* Det kan være lurt å løfte frem ting som er gjort i enkeltbloggene til elever i en felles klasseblogg. Slik styrker man utviklingen av et bloggfellesskap i klassen.

* Husk at bloggen i seg selv endrer ingenting. Alt avhenger av hvordan du bruker den på en kreativ måte. 

* Det er viktig at læreren kommenterer aktivitet i elevenes blogger.

* En fordel med å bruke blogg i et prosjektarbeid er at mer av arbeidet blir dokumentert. Det blir også lettere å følge tidslinjen i prosjektet.</text>
      <sha1>cpn4jybpnn8uwzyif3wcj5nfrz2ctnt</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Titleprotected</title>
    <ns>8</ns>
    <id>3515</id>
    <revision>
      <id>11091</id>
      <parentid>11090</parentid>
      <timestamp>2008-01-01T20:53:59Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <minor />
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="225" xml:space="preserve">Denne tittelen har blitt beskyttet mot opprettelse, av [[Bruker:$1|$1]]. Den oppgitte grunnen er &lt;i&gt;$2&lt;/i&gt;. Du kan [[Brukerdiskusjon:$1|diskutere beskyttelsen med $1]] eller en annen [[Project:Administratorer|administrator]].</text>
      <sha1>4x97u9yhfmfo3zbq2hutlb66slkmybr</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/Studiet &quot;IKT for lærere&quot;/Referat og kommentarer til anbefalte artikler på studiet i &quot;IKT for lærere&quot;</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3516</id>
    <revision>
      <id>11095</id>
      <parentid>11094</parentid>
      <timestamp>2008-01-01T22:25:04Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>84.208.106.171</ip>
      </contributor>
      <comment>/* Pedagogisk bruk av IKT */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1119" xml:space="preserve">== Pedagogisk bruk av IKT ==


[[/Baltzersen, Rolf K. (2006). Læringsstrategier og bruk av digitale verktøy.]] Elstad,Eyvind og Are Turmo (Red). Læringsstrategier. Søkelys på lærerens prakis. Oslo: Universitetsforlaget. Kap 8 = s.145-163 (18 sider – er lagt ut i Brage - sjekke nettadresse)* '''Nøkkelord for artikkelen:''' navigeringsstrategier, evalueringsstrategier.

[[/Kunnskapsløftet (2006). Læreplan for grunnskolen og videregående opplæring.]] Oslo: Utdannings- og forskningsdepartementet. [http://odin.dep.no/filarkiv/254450/Laereplaner06.pdf] '''Nøkkelord for læreplanen:''' bruk av digitale verktøy i forskjellige fag, krav om kunnskaper i forhold til opphavsrett og personvern.

== IKT og skoleutvikling ==


2007: Baltzersen, Rolf K. (2007). Modeller på villspor? Halden: Høgskolen i Østfold (HiØ. Rapport. 2007:)


== Internett og samfunnsutvikling ==


[[/Owen, Martin Grant, Lyndsay, Sayers Steve og Keri Facer (2006) Social software and learning]] Bristol, UK: Futurelab (36 sider) [http://www.futurelab.org.uk/download/pdfs/research/opening_education/Social_Software_report.pdf]</text>
      <sha1>ohh30gsrapuvr2fno0paxk2668wl3bd</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/Studiet IKT for laerere</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3517</id>
    <revision>
      <id>11097</id>
      <timestamp>2008-01-02T13:07:23Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: Her er noen temaer som dere kan jobbe med i forbindelse med arbeidskrav 1 (vise til minimumskrav for antall ord man skal bidra med). Dere må legge inn egen tekst. Det betyr at dere må skr...</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="930" xml:space="preserve">Her er noen temaer som dere kan jobbe med i forbindelse med arbeidskrav 1 (vise til minimumskrav for antall ord man skal bidra med). Dere må legge inn egen tekst. Det betyr at dere må skrive oppsummeringer av andre relevante tekster. Dere kan ikke kopiere annen tekst rett inn på sidene. Det er også fint om dere legger inn relevante lenker til andre nettsteder der man kan gå mer i dybden på stoffet.


* [[/Bruk av IKT i fagene]]
* [[/Barn og unges digitale hverdag]]
* [[/Nettvett i skolen]]
* [[/Personvern i skolen]]
* [[/Opphavsrett]] 
* [[/Pedagogisk bruk av IKT]] 
* [[/Digital mobbing]] 
* [[/Web 2.0]] 
* [[/IKT og skoleutvikling]]
* [[/Digital historiefortelling]] 
* [[/Digitale skiller]]
* [[/Internett og samfunnsendringer]]
* [[/Digital kompetanse]]
* [[/Kildekritikk]]
* [[/Søkestrategier]]
* [[/Pedagogisk bruk av blogg]]


[[/Referat og kommentarer til anbefalte artikler på studiet i &quot;IKT for lærere&quot;]]</text>
      <sha1>194zm2fx62399uklcswoeg20ozowdk0</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/Bruk av IKT i fagene</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3519</id>
    <revision>
      <id>15911</id>
      <parentid>13686</parentid>
      <timestamp>2008-05-13T09:16:52Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1011" xml:space="preserve">- Hva sier læreplanen (Kunnskapsløftet) om å bruke digitale verktøy? Tanken er at disse sidene skal hjelpe lærere med å innfri læreplanens målsetning om å bruke digitale verktøy i undervisningen på en fornuftig måte. Her presenterer vi flere eksempler på hvordan man kan bruke IKT i forskjellige fag. 

* [[/IKT i norsk]]
* [[/IKT i matematikk]]
* [[/IKT i GLSM]]
* [[/IKT i Kunst og håndverk faget]]
* [[/IKT i frisørfaget]]
* [[/IKT i Krl]]
* [[/IKT i samfunnsfag]]
* [[/IKT i helse-og sosialfag]]
* [[/IKT i naturfag]]
* [[/IKT i engelsk]]
* [[/IKT i gym]]
* [[/IKT i musikk]]


I tillegg blir det vist til eksempler på helhetlige planer relatert til bruk av digitale verktøy i fagene. Se nedenfor:

* [[/Læreplanutvikling knyttet til bruk av digitale verktøy i alle fag]]


== Litteratur ==


- Kunnskapsløftet (2006). Læreplan for grunnskolen og videregående opplæring.]] Oslo: Utdannings- og forskningsdepartementet. [http://odin.dep.no/filarkiv/254450/Laereplaner06.pdf Læreplan]</text>
      <sha1>nkt83m8rg8e5ogs6euiv2dx086zwzsx</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/Bruk av IKT i fagene/IKT i norsk</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3520</id>
    <revision>
      <id>34445</id>
      <parentid>34444</parentid>
      <timestamp>2013-01-30T06:42:48Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Makecat</username>
        <id>2746</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Reverted 1 edit by [[Special:Contributions/79.143.179.238|79.143.179.238]] ([[User talk:79.143.179.238|talk]]) identified as [[w:WP:VAND|vandalism]] to last revision by Tholme. ([[w:WP:TW|TW]])</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="24142" xml:space="preserve">==Hvorfor bruke IKT i norskfaget?==

Svaret finner vi først og fremst i [[:w:Kunnskapsløftet|Kunnskapsløftet]]. Her som i alle andre fag gjelder de fem [[:w:Grunnleggende ferdigheter|grunnleggende ferdighetene]].
[[Bilde:Computerkids.jpg|thumb]]
*Å kunne utrykke seg muntlig 
*Å kunne uttrykke seg skriftlig 
*Å kunne lese 
*Å kunne regne
*Å kunne bruke digitale verktøy 


I kunnskapsløftet står det: &quot;''Å kunne bruke digitale verktøy i norsk er helt nødvendig for å mestre nye tekstformer og uttrykk. Dette åpner for nye læringsarenaer og gir nye muligheter i lese- og skriveopplæringen, i produksjon, komponering av tekster. I denne sammenheng er det viktig å utvikle evne til kritisk vurdering og bruk av kilder. Bruk av digitale verktøy kan støtte og utvikle elevenes kommunikasjonsferdigheter og presentasjoner''&quot;. [http://www.udir.no/templates/udir/TM_Læreplan.aspx?id=2100&amp;laereplanid=114245&amp;visning=4 kunnskapsløftet].


'''Spesifikke kompetansemål'''&lt;br /&gt;
Nedenfor blir det vist til hva som står i læreplanen om det å bruke digitale verktøy i norskfaget. Mål for opplæringen er at eleven skal kunne:

*bruke datamaskinen til tekstskaping (2.årstrinn) &lt;br /&gt; &lt;br /&gt;
*gi uttrykk for egne tanker og opplevelser om barnelitteratur, teater, filmer,dataspill og TV-programmer (4.årstrinn)
*foreta informasjonssøk, skape, lagre og gjenhente tekster ved hjelp av digitale verktøy (4.årstrinn)
*finne stoff til egne skrive- og arbeidsoppgaver på bibliotek og Internett (4.årstrinn)
*lage fortellinger ved å kombinere ord, lyd og bilde (4.årstrinn) &lt;br /&gt; &lt;br /&gt;
*bruke digitale skriveverktøy i skriveprosesser og i produksjon av interaktive tekster (7.årstrinn)
*bruke bibliotek og digitale informasjonskanaler på en målrettet måte (7.årstrinn)
*forklare opphavsrettslige regler for bruk av tekster hentet fra Internett (7.årstrinn)
*lage sammensatt tekster med bilder, utsmykninger og varierte skrifttyper til en større helhet, manuelt og ved hjelp av digitale verktøy (7.årstrinn) &lt;br /&gt; &lt;br /&gt;
* utforske og vurdere hvordan digitale medier påvirker og endrer språk og kommunikasjon (10.årstrinn).
* utvikle og presentere sammensatte tekster med utgangspunkt i forfatterskap ved hjelp av digitale verktøy (10.årstrinn).
* sammenlikne og vurdere nettsider med hensyn til bruksmåter, informasjonsverdi og design (10.årstrinn).
* sammenlikne og vurdere kritisk ulike norskspråklige kilder i forhold til innhold, opphavsrett og personvern (10.årstrinn).
* formidle og kommentere medieoppslag fra selvvalgte medier og lage egne oppslag for ulike medier (10.årstrinn).

Hentet fra [http://www.udir.no/templates/udir/TM_Læreplan.aspx?id=2100&amp;laereplanid=114245&amp;visning=5 Kunnskapsløftet]

== Presentasjon av eksempler på hvordan man kan bruke digitale verktøy i norskfaget? ==


Bruk av IKT som hjelpemiddel i norskfaget går i hovedsak ut på programmer som øver inn de grunnleggende lese- og skriveferdighetene. Det er ofte mulig å tilpasse programmene etter den enkelte elevens ferdigheter og behov, noe som gjør opplæringen mer effektivisert. 

Skolenettet har en oversikt &lt;ref&gt;URL:skolenettet.ls.no, 10.02.08, [http://skolenettet.ls.no/nyUpload/Moduler/Statped/Enheter/Bredtvet/Filer/PROGRAMVARELSnynett.pdf www.skolenettet.ls.no]&lt;/ref&gt; over programvare som kan benyttes til lese- og skriveopplæring i norskfaget.


===Eksempel: Datamaskin i begynnende skriveopplæring ===


Diskusjonen om hvor tidlig arbeid på datamaskin bør innføres har forgått lenge. Det ser ut til å være flere grunner til at bruk av datamaskin kan være positivt i den tidlige skriveopplæringen. 


Mange barn har dårlig utviklet finmotorikk i tidlig skolealder. Dette fører til at mange vil ha problemer med å skrive med blyant. Bokstavene kan bli noen knudrete kråketegn som gir liten mestringsfølelse. Uten en følelse av mestring vil motivasjonen for å fortsette arbeidet raskt ebbe ut. Dette er svært kritisk når det skal gjelde noe så grunnleggende som det å skrive. 


Ved å ta i bruk en datamaskin kan man til dels unngå dette finmotoriske problemet. Det skal ikke mye til for å kunne bruke et tastatur på en datamaskin. På tastaturet har du alle bokstavene tilgjengelige. Du trenger derfor ikke legge ned masse tid og krefter på å forme og finne bokstaver, bare for å oppdage ut at du ikke får det til. Med datamaskinen ligger alt til rette. Ved å trykke på en tast får man opp det man ønsker med en gang. Du får en direkte respons på noe du gjør, og det ser bra ut i tillegg. Dette gjør at fokus kan flyttes fra bokstavutforming, og over på det å skrive ord og setninger, tekstproduksjon. Å klare å skrive noe som ligner på en tekst er et stort skritt videre for elevene. De kan nå produsere noe. De kan også ta en utskrift for å få et konkret bevis på det de har klart å skrive. Da kan vi snakke om mestringsfølelse, og et godt utgangspunkt for videre læring. Hva som faktisk blir produsert i startfasen er ikke så nøye. Alle knekker ikke skrivekoden med en gang, og lekeskriving er helt klart lov å bruke fram til elevene knekker koden. Elevene vil selv ha en formening om hva de skriver. Kanskje er det i starten inspirasjon nok bare i det å utforske de ulike bokstavene. Stadiene i skriveutviklingen er mange (Lorentzen 2005). 


Som nevnt tar bruk av datamaskinen vekk fokuset på bokstavformingsdelen av skriveprosessen, men det er også flere ting som bruk av datamaskin indirekte formidler. Voksne tar det som en selvfølge at vi starter foran i ei bok, og skriver fra venstre mot høyre fra toppen av siden. Dette er ikke en naturlov og på ingen måte noen selvfølge. Det ser vi jo blant annet ved at det gjøres på mange forskjellige måter rundt om i verden. Våre normer for skriftretning ligger automatisk i en datamaskin. Ved å skrive på data får elevene erfaring med at vi begynner øverst på arket og skriver fra venstre mot høyre linje for linje til vi kommer til bunnen av arket. At dette skjer automatisk bidrar også til fokuset kan være på produksjon av tekst, og ikke på det rent skrivetekniske.
Også når man kommer til bruk av store og små bokstaver er datamaskinen et godt hjelpemiddel. Ved hjelp av ”capslock” og ”shift-tasten” har elevene mulighet til å utforske store og små bokstaver. Til å se på en enkel måte hvilken stor bokstav som tilsvarer den lille, og omvendt (Lorentzen 2005).


Det bør sies at man selvfølgelig ikke skal slutte med å skrive for hånd. Å kunne utforme bokstaver og å skrive for hånd er like viktig som før. Men man må se an litt hva som er fokus. Noen ganger er det skriftutforming, andre ganger er det tekstinnhold. Målet er alltid mestring.


Hvordan kan man så gjennomføre en slik databruk i praksis? Det finnes lærebøker som har denne metoden som en arbeidsform. For eksempel Turid Fosby Elsness sin bok Zeppelin. Her brukes framgangsmåten at elevene sitter sammen to og to på en datamaskin, og veksler på å være den som skriver. Når de sitter sammen to og to får de mulighet til å diskutere og kanskje også lære av hverandre.

===Eksempel: Bruk av digitale verktøy til høytlesing===


Å kunne lese er en grunnleggende ferdighet i alle fag. Om norskfaget står det spesifikt: ” ''Å kunne lese i norsk er en grunnleggende ferdighet som norskfaget tar et særskilt ansvar for gjennom den første leseopplæringen og den videre leseopplæringen som foregår gjennom hele det 13-årige løpet. Lesing er både en ferdighet og en kulturell kompetanse. Lesing er avhengig av kulturforståelse, og samtidig utvikler lesing kulturforståelse. Gjennom lesing får elevene del i tekstkulturen, og kan utvikle evnen til å tolke og forstå ulike tekster. Dermed får de erfaring som gir mulighet for læring og opplevelse og for å forstå seg selv og samfunnet''”. [http://www.utdanningsdirektoratet.no/templates/udir/TM_Læreplan.aspx?id=2100&amp;laereplanid=134586&amp;visning=4]


Et viktig spørsmål blir hvordan man kan motivere elevene til å lese mer for å bli gode lesere. Her følger en beskrivelse av et lesetreningsopplegg for andre årstrinn der elevene skal lage sin egen digitale eventyrbok. Dette opplegget kan også brukes på ulike årstrinn ved å bruke andre tekster. 


Elevene skal i følge Kunnskapsløftet jobbe med [[:w:eventyr|eventyr]] i løpet av de to første skoleårene. Dette er grunnen til at dette emnet passer godt på 2. årstrinn. For at elevene skal øve seg på å bli gode lesere, er det nyttig å ta lydopptak når de leser og la dem høre på dette etterpå. Til dette prosjektet plukker man ut noen eventyr man ønsker å jobbe med. Disse kan deles i passe avsnitt for barna, slik at alle får noe de skal øve skikkelig på. Her kan mengden tilpasses det nivået elevene befinner seg på. Når elevene har øvd, bruker man et lydopptaksprogram (for eksempel Windows MovieMaker) til lydopptak. Elevene får høre på seg selv etterpå. Enkelte får en aha-opplevelse og ønsker å øve mer, mens andre er fornøyd med resultatet. Her er det viktig at læreren er med og styrer slik at resultatene blir så bra som mulig.

 
En slik digital eventyrbok trenger illustrasjoner. Disse kan elevene bidra med selv. Her er det mange muligheter. De kan tegne ulike scener fra eventyret og skanne inn tegningene. De kan lage figurer som kan fotograferes eller de kan lage animasjonsfilm. Dette materialet kan man så legge inn i MovieMaker. Her bør elevene sørge for at tekst og illustrasjoner passer sammen. Erfaring viser at sluttresultatet ofte blir en populær bok som elevene gjerne ser og hører på mange ganger. 


Dette er et prosjekt der alle kan oppleve å lykkes. De som ikke er så gode lesere, kan få en kortere tekst som de har mulighet til å mestre. Jeg tror elever blir motivert til å lese mer når de får være med på et vellykket prosjekt som de kan føle stolthet over.


Det finnes mange [[:w:norske folkeeventyr|norske folkeeventyr]] som man kan bruke. [[:w:H.C.Andersen|H.C.Andersen]] har skrevet mange fantastiske eventyr. Ragnar Arntzen har laget en ressursside om ham som anbefales! [http://www.fag.hiof.no/lu/fou/HCA/index.html] Her er lenker til andre sider der man kan finne eventyr:&lt;br /&gt;
*En side med norske folkeeventyr [http://runeberg.org/folkeven/]
*Ressursside om H.C.Andersen [http://www.fag.hiof.no/lu/fou/HCA/index.html], [http://museum.odense.dk/H_C_Andersen.aspx]
*En side om eventyr fra Høgskolen i Volda [http://fuv.hivolda.no/prosjekt/henrili1/]
*Digitalpedagoger har artikler om eventyr [http://www.digitalepedagoger.no/default.aspx?pageID=5&amp;from=40&amp;count=20]


&lt;gallery&gt;
Image:Norske folke og huldre-eventyr.jpg|Norske folke- og huldreeventyr
Image:Trollet som grunner på hvor gammelt det er.jpg|Troll
Image:Theodor Kittelsen, Askeladden.jpg|Askeladden
Image:TheodorKittelsen-KvitebjørnKongValemon(1912).JPG|Kvitebjørn
&lt;/gallery&gt;

Utstyr til dette prosjektet:
*PC med Windows MovieMaker
*Webkamera eller fotoapparat
*Skanner
*Mikrofon


'''OBS!'''&lt;br /&gt;Windows MovieMaker har en lei tendens til å &quot;kræsje&quot; med jevne mellomrom. Dette er svært frustrerende når man holder på å lage bilde/filmpresentasjoner. Så Photo Story 3 for Windows kan anbefales som et alternativ. Den har ikke alle funksjonene til Windows MovieMaker, men den fungerer absolutt bra til enkle bilde/filmpresentasjoner.

===Eksempel: Bruk av animasjon===


Det å bruke digitale verktøy er en motivasjonsfaktor i dagens skole. Barna som går på skole i dag er født og oppvokst med denne teknologien. I tillegg er det å bruke digitale verktøy en av de fem grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. ”… ''Bruk av digitale verktøy kan støtte og utvikle elevenes kommunikasjonsferdigheter og presentasjoner''.” (Kunnskapsløftet 2006)[[:w:Sammensatte tekster|Sammensatte tekster]] er et emne under [[:w:kompetansemål|kompetansemål]] på alle årstrinn. Tekster som er sammensatt av ord, lyd og bilde, også kalt [[:w:multimodale tekster|multimodale tekster]]. Her er digitale verktøy unike. Elevene kan skrive inn tekst, de kan tegne i et dataprogram eller skanne inn tegninger de har laget på papir, sette inn bilder, de kan lese inn tekst eller legge inn filmsnutter. Det er nesten bare fantasien som stopper en her. Mulighetene er mange.


'''Praktisk eksempel:'''

Temaet er vikingtiden i Norge. Dette kan absolutt sees på som et tverrfaglig prosjekt og bør nok være dette i og med at det krever en del tid. Gjennom historiefaget får elevene lærdom om vikingtiden i Norge. Forming av figurer og kulisser sees i lys av kunst og håndverkfaget. Det å skrive manus til handlingsforløpet for animasjonsfilmen kommer inn under norskfaget. Innspillingen av animasjonsfilmen gjør at vi kommer inn i bruken av digitale verktøy. Ved å legge det fram på denne måten sikrer man seg å tilfredsstille følgende krav:
* Elevene skal kunne bygge modeller av hus i målestokk med utgangspunkt i egne arbeidstegninger, bruke ulike grafiske teknikker i eget arbeid, planlegge og utvikle multimedieapplikasjoner ved å kombinere egne og andres multimedieelementer av typene tekst, bilde, lyd, video og animasjoner og skape fortellinger om mennesker i fortiden og bruke de til å vise hvordan mennesker tenker og handler ut fra samfunnet de lever i.


'''Fremgangsmåte:'''

* Skuespillere: For å lage en film benytter man seg av skuespillere og når det dreier seg om animasjonsfilm begrenser dette seg til figurer. Den enkleste måten er å bruke ferdige figurer som lego, playmo og lignende. Det som derimot er å foretrekke er å lage sine egne figurer, da fortrinnsvis ved å benytte leire. Det er enkelt og forme og gir et flott resultat. For å utsmykke figurene ytterligere kan man bruke stoff, hyssing, skinn og ellers hva fantasien måtte tillatte.
* Kulisser: Å male på papir av A3-format og lime dette på papp etterpå fungerer glimrende. Husene som vikingene bodde i lager man enkelt ved å skjære ut i papp og lime i sammen. Sammenrullede A4-ark er en flott måte å lafte husene slik de gjorde i vikingtiden. Videre kan man male veggene og tildekke taket med mose. Dette gir et flott resultat.
* Animeringen: Selve lagingen av filmen skjer ved bruk av webkamera. De fleste skoler har dette og den mest vanlige typen er Logitech, der følger programvaren Image Studio med. Dette er et enkelt program å lære elevene og de mestrer dette på kort tid. Når selve innspillingen er ferdig bruker man Windows Moviemaker. Dette programmet følger med Windows XP og er lett å lære elevene.


'''MAKVIS:'''

* Motivasjon: Bruk av animasjon er en kjempespennende måte å arbeide med et tema på. Elevene har mulighet til å lage og vise fram et produkt de kan være stolte av. Dette skaper motivasjon.
* Aktivisering: Elevene gjør stort sett hele arbeidet selv og dette sørger for god aktivisering.
* Konkretisering: Konkretiseringen gjøres enkelt ved å lage noen eksempler på både figurer, kulisser og manus. Rett og slett en slags smørbrødliste.
* Variasjon: Temaet inkluderer mange fag og er et varierende prosjekt i seg selv. De får gjort og lært mye forskjellig på samme tid.
* Individualisering: Dette er i hovedsak er samarbeidsprosjekt med inndeling i mindre grupper. Men det åpner også for at man kan jobbe på egenhånd og eventuelt gjøre andre ting om de vil det.
* Samarbeid: I et slikt prosjekt er samarbeid i høysetet. Dette gjelder både imellom lærer – elev og elev – elev.


'''Utstyrsliste:'''
* PC med operativsystemet Windows 98 eller nyere.
* Et Logitech webkamera (koster fra 250 – 1200 kroner).
* Programmet Image Studio (Følger gratis med Logitech webkamera).
* Windows Moviemaker (Følger med Windows).


'''Konklusjon:'''
Bruk av animasjon egner seg ikke på de helt lavere trinnene på barneskolen. Dette er gjennomført og testet på en 6 klasse, men kan muligens også fungere på noen lavere trinn ved å simplifisere opplegget noe. Dette er ment som et forslag til hvordan man kan inkludere digitale verktøy i faget norsk (men også de andre som er nevnt over). Det som er positivt er at elevene får være med i hele prosessen og de sitter igjen med et sluttresultat de kan være stolte av og presentere for andre ved å vise fram filmen som er det ferdig redigerte resultat.


=== Eksempel: Bruk av hemmelig skrift med PC ===


Som vi ser av eksempel 1 under undervisningsopplegg, er PC-en et nyttig verktøy i den begynnende skriveopplæringa. Elevene lærer store og små bokstaver parallelt, og undersøkelser viser at elevene skriver like mye med blyant når de i tillegg får bruke PC. Totalt skriver de altså mer. Undersøkelser viser at bruk av PC i begynnelsen av skriveopplæringen øker motivasjonen hos barn, ikke bare i begynnelsen av skriveopplæringen, men også i skolen generelt. Elevene viser mye mer interesse for å bruke datamaskin til å søke seg frem til stoff enn å bla opp i et leksikon. Hvis vi skal fokusere på den begynnende skriveopplæringen, har undersøkelser vist at ved å bruke forskjellige metoder i den begynnende skriveopplæringen kan dette øke motivasjonen og skrivelysten til et barn, også barn som ikke har begynt å lese eller skrive. 

En metode å gjøre det på er noe som faget [[:w:GLSM|GLSM]] kaller for ''[[:w:&quot;hemmelig skrift&quot;|&quot;hemmelig skrift&quot;]]''. Med hemmelig skrift kan du få en elev som ennå ikke har begynt å lese eller skrive til å taste i veg på tastaturet. Eleven skal ta utskrift av produktet og ta den med til deg. Han skal fortelle deg hva han har skrevet, og du, som lærer skal formulere det på baksiden av arket. Ofte motiveres eleven også til å lage illustrasjon til. Til slutt leser du teksten høyt for klassen og dette vil bidra til at eleven vil føle tilhørighet til teksten, som nå har fått fine formuleringer, og kan bli stolt av seg selv. På denne måten motiveres eleven til å gjenta dette, og til slutt begynne å skrive selv.


=== Eksempel: Å lage en hjemmeside om et norskfaglig tema ===


I dag er det enkelt å lage hjemmesider (for eksempel Frontpage). Hjemmesidene kan man publisere både på skolens lokal nettverk og internett. Dette er et program man ganske enkelt klarer å lære seg ved ren utforskning eller ved hjelp av andre. Her sitter læreren på en flott ressurs som kan brukes i undervisningsøyemed. Et godt eksempel på et pedagogisk nettsted er Ragnar Arntzens nettsted om [http://www.fag.hiof.no/lu/fou/HCA/index.html H. C. Andersen] benyttet i norskfaget.


=== Eksempel. Bruk av tekstbehandlingsprogram til stilskriving ===

For å utvikle digitale ferdigheter i norskfaget er det nødvendig å kunne mestre ulike tekstformer og utrykk. Ved bruk av digitale hjelpemidler som word, eventuelt andre tekstbehandlingsprogram, får elevene kunnskap i å skrive og redigere tekst. På denne måten blir elevene kjent med rettefunksjonen, ulike skrifttyper og tekststørrelser, måter å komponere tekster på, klipp og lim-funksjonen, lærer å sette inn bilder og de får muligheten til å leke seg med språket på en enklere og mer oversiktlig måte.


Ved bruk av datamaskin under stilskriving vil det, for det første holde elevene oppdatert i utviklingen til samfunnet, for det andre vil det bringe stilskriving til et høyere nivå. Elevene slipper å slite ut hendene med mange timer skriving, spissing av blyant og visking, ikke minst å redigere teksten! Ved bruk av datamaskin kan elevene lett klippe og lime som de måtte ønske det. Det er lettere for elevene å velge overskrift, gjøre det ryddig med programmert marg, og ikke minst lettere for lærerne å tyde skriften! Det fins også ferdigprogrammert ordbok i norsk i Word-programmet, som gjør det lettere for elevene å være obs på sine skrivefeil. Hvem sier at det ikke er lov å bruke digital ordbok fremfor ordbok i form av en bok. Jeg vil hevde at digitalt ordbok er med på å gjøre elevene mer obs på feil enn om de hadde skrevet for hånd. De vet kanskje ikke engang at det de skriver er feil hvis de skriver for hånd.


Lesetrening er sentralt i [[:w:norskfaget|norskfaget]]. PC-en gir muligheter her også. Eksempel 2 under undervisningsopplegg gir et eksempel på at elever kan motiveres til høytlesing ved å gjøre lydopptak på PC-en. Det finnes videre et program som heter [[:w:e-Lektor|e-Lektor]][http://www.e-lector.com/nor/]. Det er et nyttig hjelpemiddel for å gi elevene trening i lesing.

Tekstskaping er sentralt i norskfaget. Prosessorientert skriving er en måte å skape tekster på som blir benyttet mye på ulike klassetrinn. Her er PC-en av uvurdelig hjelp. Teksten blir til i samarbeid med en gruppe. Elevene sitter først i gruppe og har idemyldring om oppgaven de skal skrive. Deretter skriver de hver sin tekst. Når de har skrevet førsteutkastet, skal de dele teksten sin med de andre i gruppa. Etter å ha lest tekstene til de andre på gruppa, skal de treffes og gi hverandre konstruktiv tilbakemelding på tekstene. Deretter er det tid for å ta med seg tipsene og utbedre teksten ut fra disse. Når eleven føler at teksten er ferdig gjennomarbeidet, blir den så innlevert til læreren som kommer med sin tilbakemelding til eleven. Denne prosessen blir utrolig arbeidskrevende dersom elevene ikke kan bruke et tekstbehandlingsprogram. Med et slikt program, er det derimot greit å redigere teksten og gjøre den bedre. Her finnes en ressursside om prosessorientert skriving der man kan følge hele prosessen skritt for skritt. [http://www.norsksidene.no/view.cgi?&amp;link_id=0.1044.1269&amp;session_id=0&amp;spraak=bm] 

[[:w:Tekstbehandlingsprogrammer|Tekstbehandlingsprogrammer]] er  et unikt hjelpemiddel når elevene skal produsere egne tekster. Det er enkelt å få en tekst til å se pen ut selv for dem som ikke har pen håndskrift. Et tekstbehandlingsprogram gjør det enklere å huske mellomrom mellom ord, det er enklere å lage overskrift og avsnitt. Elevene ser tydeligere hvor de skal ha innledning, hoveddel og avslutning.

Tekstbehandlingsprogram hjelper også elever med rettskriving. En rød strek under ordet forteller eleven at han må sjekke om dette ordet er skrevet riktig. Mange program gir også et hint om grammatikken ikke stemmer. Elever blir ofte nysgjerrige på hvorfor de får slike streker og vil lære seg å skrive riktig. Det er imidlertid viktig å gjøre elevene oppmerksom på at et slikt program ikke retter alle feil.

[[:w:Internett|Internett]] gir tilgang til mye relevant informasjon. I norskfaget som i mange andre fag, kan elevene finne stoff til oppgaver av mange slag. Det finnes mye stoff om forfattere, de kan finne eventyr og annen litteratur. Digitale ordbøker er også nyttige hjelpemidler.

&quot;Forskerne er uenige om hva skjermlesing gjør med oss som lesere. Espen Aarseth mener f.eks.at når deler av teksten er gjort om til linker, blir leserens oppmerksomhet rettet mot detaljene istedenfor sammenhengen, og at derfor hypertekster egner seg dårlig til tekster som krever at leseren skal følge en lengre argumentasjon&quot; (Schwebs m.fl.2001 i [[:w:Ragnar Arntzen|Ragnar Arntzen]] 2005:35). Vi oppfører oss annerledes når vi leser på skjerm enn på papir. Det er mer anstrengende for øynene å lese på skjerm, og vi kan ikke velge lesestilling like fritt, men det antas at det ikke er forskjell på leseforståelsen om vi leser på skjerm eller på papir, dersom vi leser i vanlig lesetempo. Les mer om dette i R. Arntzens artikkel på side 33ff. [http://fulltekst.bibsys.no/hiof/rapport/2005/hefte4-05.pdf]

== Litteraturliste ==


* Arntzen, R. (2005). Med IKT til HCA i et dannelsesperspektiv. I: Afdal,G. (red.) ''IKT i læringsrommet''. Halden: Høgskolen i Østfold
* Kunnskapsløftet (2006). ''Læreplan for grunnskolen og videregående opplæring''. Oslo: Utdannings- og forskningsdepartementet. [http://odin.dep.no/filarkiv/254450/Laereplaner06.pdf Læreplan]
* Lorentzen, Rutt T (2005). Datamaskin frå 1.trinn. I: Sjong, Synnøve (red.) ''GLSM'' Gjøvik:Det norske samlaget.


[[Kategori:Pedagogisk bruk av IKT]]</text>
      <sha1>rsx8p11xc6fichw8p3g1v5udb8e5z6c</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/Bruk av IKT i fagene/IKT i matematikk</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3521</id>
    <revision>
      <id>21592</id>
      <parentid>16094</parentid>
      <timestamp>2010-04-30T23:57:35Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>CommonsDelinker</username>
        <id>130</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Fjerner Bzadatak.jpg, slettet på Commons av [[commons:User:Mbdortmund|Mbdortmund]]: Per [[commons:Commons:Deletion_requests/File:Bzadatak.jpg]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="36676" xml:space="preserve">== Aktualisering ==

Matematikk er et fag som mange elever synes er krevende. Faget inneholder mange emner som kan virke vanskelig, så det er viktig at man angriper ulike problemstillinger fra ulike vinkler. Variasjon blir avgjørende og det er her IKT kan fungere som en ressurs som bør bli mer benyttet. Det finnes en rekke ulike typer programvare man kan bruke i matematikkfaget. På barneskolen kan dette for eksempel være læringslek-spill som gjør timene gøy selv for de som sliter med faget. På ungdomskoletrinnet er det en rekke programmer som krever at både lærer og elev setter seg godt inn i programmets funksjoner for å få fullt utbytte av det, som for eksempel, Geogebra, Excel etc.
 I tillegg finnes det uttallige nettsider som vil gjøre matematikkhverdagen til mange elever lettere og mer moro. Her finnes en rekke linker som retter seg mot hvert enkelt trinn, elever med matematikkvansker og elever som ligger over gjennomsnittet. Ved hjelp av IKT-baserte læringsmetoder i matematikk kommer muligheten for bruk av animasjoner som konkretiseringsmateriell og visualiseringer. Dette kan hjelpe elevene til å enklere forstå og tenke, og er i tillegg med på å utvikle elevenes tenking på et høyere nivå. Datamaskinene (pedagogisk programare, spill) er i stand til å gi elevene en rask og positiv tilbakemelding på arbeidet de har utført, enten i form av en muntlig beskjed eller tekst eller bilde som kommer opp på skjermen. Dette er med på å bidra til å¨øke elevenes motivasjon for videre prestering.

Matematikk har blitt et tydelig satsingsområde i skolen, mye på grunn av dårlige resultater og nedsatt interesse for faget. Det har i den siste tiden også blitt fokusert på bruk av PC som redskap for læring i faget. 
[[Image:Teaching.png |thumb|right|Pedagogisk bruk av IKT]] Sluttrapporten fra evalueringen av Realfag naturligvis, strategi for styrking av realfagene 2003-2007, januar 2005, som Rambøll Management har gjort på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet viser at lærerne bruker realfaglige nettressurser i forbindelse med planlegging av undervisning, men legger ikke tilsvarende til rette for elevaktiv bruk av de digitale læringsressursene.[http://udir.no/templates/udir/TM_Artikkel.aspx?id=3038] [http://www.udir.no/upload/Rapporter/Realfag_naturligvis_sammendrag_og_hovedkonklusjoner_i_sluttrapporten.pdf Sammendrag og hovedkonklusjoner av Realfag naturligvis]

En rapport fra Psychometrics Canada Ltd (http://www.itu.no/), viser at bruk av IKT i matematikk, også gir bedre resultater. Ikke nok med at scoren på prøver var 50% høyere, men testene viste også at disse elevene oppnådde høyere nivå av forståelse enn testene som ble gjort på studenter med tradisjonelle lærerbøker. Denne testen fikk også gode resultater da den ble gjort på elever i fjerdeklasse. I denne klassen ble læringsspill mest brukt, men det viste at også dette førte til bedre resultater enn de som ikke bruke denne type spill.


=== Hva sier læreplanen? ===

Kunnskapsløftet innebærer at skolen skal prioritere utvikling av grunnleggende ferdigheter i alle fag som er viktig forutsetning for videre læring. I tillegg til å kunne lese, skrive, utrykke seg muntlig og skriftlig er det å bruke digitale verktøy blandt de 5 grunnleggende ferdigheter. Alle lærere har et ansvar for at elevene eller lærlinger skal utvikle grunnleggende ferdigherer gjennom arbeid med ulike fagene. Grunnleggende ferdigheter er integrerte i kompetansemålene, der de medvirker til utvikling av fagkompetanse. I matematikk faget innebærer det å bruke digitale verktøy følgende: Å kunne bruke digitale verktøy i matematikk handlar om å bruke slike verktøy til spel, utforsking, visualisering og publisering. Det handlar òg om å kjenne til, bruke og vurdere digitale hjelpemiddel til problemløysing, simulering og modellering. I tillegg er det viktig å finne informasjon, analysere, behandle og presentere data med høvelege hjelpemiddel, og vere kritisk til kjelder, analysar og resultat.([http://udir.no/templates/udir/TM_Læreplan.aspx?id=2100&amp;laereplanid=212147&amp;visning=4 Hentet fra Kunnskapsløftet])


==  Hvilke digitale verktøy kan man bruke i matematikkundervisningen? ==


=== Geometriprogram ===

* [[Bilde:Geogebra9pointcircle.JPG|thumb|Eksempel på GeoGebra bruk.]] GeoGebra er et gratis program som er lagd for bruk i skolen. Programmet kombinerer både geometri og algebra, derav også navnet '''Geo'''(metri)(al)'''Gebra'''. Dette er da også en av fordelene med programmet. Du kan bruke det til både til å lage geometriske figurer og til for eksempel å studere grafer. Programmet egner seg særlig i ungdomsskolen. Noen vil hevde at det også vil være naturlig å bruke programmet enda tidligere. Etter hvert som de faglige utfordringene i temaene geometri og algebra øker (da særlig funksjoner) vil programmet kunne følge elevene, og stadig by på nye utfordringer. Programmet er laget av Ph D Markus Hoehenwarter ved universitet i Salzburg. I februar 2006 tok han doktorgrad i matematisk didaktikk på bruken av dette programmet. Programmet har vunnet en rekke priser som du kan lese mer om på [http://www.geogebra.at geogebra]. Hoehenwarter ville ikke ta seg betalt for programmet fordi han var av den oppfatning at han synes all undervisning i utgangspunktet skulle være gratis. Dette er jo en av hovedgrunnene til at programmet har blitt så populært som det er blitt.

=== Regneark ===

Hva er egentlig et regneark? Et regneark er et program for pc-en. Man kan bruke regnearket til å lage lister, bearbeide data og gjøre beregninger. Regnearket gjør mange utregninger lettere. En lommeregner kan bare skrive tall, mens i et regneark kan du også skrive tekst.Regnearket er bygd opp av celler,kolonner og rader. I cellene kan man skrive både tall og tekst, I grunnskolen er det bestemt at elevene skal få mulighet til å lære å bruke regneark. Elevene i 10 klasse som kommer opp i matematikk til eksamen, får oppgaver som må løses med regneark. Regneark kan brukes til mye forskjellig, f.eks:
*	Lage budsjett 
*	Lage regnskap 
*	Lage flotte diagram 
*	Løse likninger 
*	Løs funksjoner 
*	Løse alle typer oppgaver med formler
*	Simulere hendelser


=== Pedagogiske mattespill ===

Det finnes mengder av spill som kan brukes i matematikkfaget.  De fleste spillene som man kan spille på PC, gir eleven øyeblikkelig tilbakemelding om svaret er riktig eller galt. Spillene er utformet på en slik måte at det blir gøy å regne matematikk. Det kan handle om ”Mons og Marte i regnskogen” eller andre lignende temaer.

Dessuten finnes det mange pedagogiske spill som faktisk er ganske nyttige og lærerike på internett. Hvor man blant annet kan få trent seg i addisjon, subtraksjon, multiplikasjon og divisjon. Dette kan jo motivere elevene veldig til å lære blant annet gangetabellen, samt og trene på rask hoderegning. Dette er ting enkelte elever synes er kjedelig og de vil gjerne bruke kalkulator istedenfor å bruke hodet og lære seg det. Har man elever med spesielle behov er jo slike pedagogiske spill veldig nyttig for å fremme motivasjonen.


== Hvordan kan man bruke digitale verktøy i matematikkundervisningen? ==


=== Geometri med bruk av digitale verktøy === 

Hva sier Kunnskapsløftet?

*Etter 4. årssteget, matematikk, Geometri: Mål for opplæringa er at eleven skal kunne:
**plassere og posisjonar i rutenett, på kart og i koordinatsystem, både med og utan digitale verktøy

*Etter 7. årssteget, matematikk, Geometri: Mål for opplæringa er at eleven skal kunne:
**bruke koordinatar til å beskrive plassering og rørsle i eit koordinatsystem, på papiret og digitalt

*Etter 10. årssteget, matematikk, Geometri: Mål for opplæringa er at eleven skal kunne:
**analysere, også digitalt, eigenskapar ved to- og tredimensjonale figurar og bruke dei i samband med konstruksjonar og berekningar

'''Læreplanmål hentet fra Kunnskapsløftet:'''


Programmet GeoGebra har kanskje størst bruksområdet innen geometri. Programmet kan brukes om alt fra å konstruere 90° vinkler og midtnormaler, til ulike avbildninger som speiling, rotasjon og forskyvning. Også på videregående skole kan GeoGebra komme til sin rett, for eksempel til å illustrere den deriverte. Programmet gjør at man kan lage gode bilder der man tydlig viser hvordan ting faktisk henger sammen i forhold til det å bruke papir. I tillegg går det betydelig fortere. Det gjør at du raskere kan lage flere konstruksjoner, dette gir muligheter til å utforske på helt andre måter. Du kan se hvordan vinkler, avstander, høyder o.l forandrer seg ved gradvis å øke enkeltverdier. Et konkret sted der denne typen utforskningen kan forekomme er ved rotasjon. Ved litt smart bruk av programmet kan det du lager kan nærmest bli en animasjon.

Her følger et eksempel på en geogebra oppgave':

* Tegn en sirkel med gitt radius:
* Del en sirkel i 4/4, 3/4
* Konstruer en midtnormal på en linje.
* Konstruer en trekant hvor en vinkel er 60°
* Konstruer en regulær 6-kant og regulær 8-kant
* Skriv inn følgende koordinater: (0,1),(1,2),(2,3), tegn en linje mellom punktene.


=== Statistikk med bruk av digitale verktøy === 


Hva sier Kunnskapsløftet

*Etter 4. årssteget, matematikk, Måling: Mål for opplæringa er at eleven skal kunne:
**samanlikne storleikar ved hjelp av høvelege målereiskapar og enkel berekning med og utan digitale hjelpemiddel

*Etter 7. årssteget, matematikk, Statistikk, sannsyn og kombinatorikk:Mål for opplæringa er at eleven skal kunne:
**representere data i tabellar og diagram som er framstilte digitalt og manuelt, og lese, tolke og vurdere kor nyttige dei er

*Etter 10. årssteget, matematikk, Statistikk, sannsyn og kombinatorikk: Mål for opplæringa er at eleven skal kunne:
**gjennomføre undersøkingar og bruke databasar til å søkje etter og analysere statistiske data og vise kjeldekritikk
**ordne og gruppere data, finne og drøfte median, typetal, gjennomsnitt og variasjonsbreidd, og presentere data med og utan digitale verktøy


==== Å bruke egnutviklet statistikk ====

Oppgave for 8.trinn: Elevene i en klasse på 23 elever ble målt og resultatene er fremstilt i tabellen under. Høyden på elevene er angitt i cm.
[[Bilde:zadatak.jpg]]

* a.) Finn median, middelverdi, typetall og variasjonsbredde.
* b.)  Framstill observasjonene i et stolpediagram.
* c.) Framstill observasjonene i et histogram.
* d.) Velg klassebredde 5 og sett observasjonene opp i en frekvenstabell.

Tallmaterialet i tabellen er kroppshøyden til elevene ved en skole, angitt i meter. 
[[Bilde:xzadatak.jpg‎ |thumb|]]
*a) Finn...
*middelverdien 
*medianen 
*variasjonsbredden 
*typetallet 
*b) For å kunne framstille denne typen tallmateriale på en meningsfull måte, må det deles inn i klasser. Lag en frekvenstabell med klassebredde 0,1 m.
*c) La regnearket lage et stolpediagram av tabellen i oppgave b). 


==== Å bruke offentlig statistikk ====

* Oppgave for 8.trinn. Stolpediagrammet viser hvor stor prosent av innbyggerne som er i aldersgruppen 0-17 år i hvert av fylkene i Norge. 
[http://www.ssb.no/emner/02/barn_og_unge/2008/bef/jbr.html 2005©Statistisk sentralbyrå ]

* a.) Hvilket fylke har størst prosentandel av befolkningen i aldersgruppen 0-17?
* b.) Hvor mange prosent av befolkningen i Østfold er over 17 år?
* c.)  I hvilke fylker er 20 % av befolkningen under 18 år?
* d.) Hvilke fylke har størst prosentandel av befolkningen under 17 år?

* Oppgave for 9.trinn

[http://ssb.no Statistisk sentralbyrås] definisjon av førstegenerasjonsinnvandrere omfatter innvandrerbefolkningen med to utenlandsfødte foreldre, samt personer født i Norge med to utenlandsfødte foreldre (tidligere andregenerasjonsinnvandrere). 


*a) Hvor mange førstegenerasjonsinnvandrere var det bosatt i Norge 1981?
*b) Hvor mange førstegenerasjonsinnvandrere var det bosatt i Norge 1998? Beregn den prosentvise økningen fra 1981 til 1998.
*c) Hvilket år var det flest antall førstegenerasjonsinnvandrere fra Øst Europa ?
*d) Fremstill data i stolpediagram.


==== Analyse av tabeller man finner på internett ====

I dagens informasjonssamfunn vil elever til enhver tid ha tilgang til mye informasjon. Informasjon de leter etter vil som regel være lett å finne på nettet. Nesten alle tabeller som finnes på nettet kan kopieres og limes rett inn i regneark, og det man ikke har bruk for kan fjernes. Dette vil si at regneark fungerer på samme måte som på papir, men ved redigering er det ikke mer enn noen tastetrykk som skal til før du har fått det som du vil. Regneprosessen går mye raskere ved bruk av regneark. Fakta kan studeres fra flere synsvinkler raskere. Å forandre x- og y-verdi ved grafisk fremstilling i regneark krever bare noen ”taste klikk” men er en krevende jobb hvis det skal gjøres for hånd. Det samme gjelder flere ting. 

Umotiverte elever vil kunne motiveres ved å velge tema de har interesser for. For eksempel: På [http://vg.no vg.no] finner man tippeliga tabeller som inneholder en del data som kan bearbeides. De bil-interesserte kan ha glede av å studere tabeller over mest kjøpte bilmerker. Man kan finne tabeller over mest besøkte reisesteder. En kjent situasjon kan fungere som springbrett for elevens utvikling. Å lære seg nye ting ved å bevege seg fra det kjente til det ukjente.
Ved å bruke kjente situasjoner, vil elevene gå inn i arbeidet med sin egen forståelse. Rammene for aktiviteten bør være “rike”, dvs. at elevene har muligheter til å påvirke arbeidet i situasjonen. Da vil elevene kunne bruke egen fornuft, og gjerne utarbeide egne ”algoritmer”.

Man får også mulighet å ta opp viktige temaer. På [http://ssb.no statistisk sentral byråets hjemmeside] finner man tabeller over trafikkulykker, mobbing, klimaendring og mye mer. Denne type prosjektarbeid åpner opp for tverrfaglig samarbeid. For eksempel vil en oppgave om folketall i en bestemt kommune ha interesse for matematikk når det gjelder behandling og tolkning av data og for samfunnsfag når det gjelder forståelse og årsaksforklaring. Gjennom historiefaget kan elevene studere den historiske utviklingen av stedet og området. En norsk lærer kan også være med å vurdere språket i tekstene. 

Å lage slike oppgaver kan også bidra til å fremme tilpasset opplæring. Det er ikke mye jobb fra lærer sin side for at elevene skal få forskjellige typer oppgaver. Mange som ikke liker faget vil få mulighet for variasjon, å komme på datarommet og jobbe annerledes enn hele tiden å sitte på klasserommet og få tavle undervisning. De vil få mulighet å jobbe med ”hverdags problemstillinger”.

==== Eleven som &quot;forsker&quot; i matteundervisningen ====

Hvis elevene skal utvikle matematikkompetanse, må de gis mulighet til å utforske sammenhenger og møte nye og ukjente utfordringer. Elevene bør få være forskere i matematikk http://www.matematikksenteret.no/content.ap?thisId=772.Helt åpne oppgaver har ikke en presisert problemstilling. Elevene selv skal formulere en problemstilling, planlegge gjennomføring, gjennomføre planen og vurdere svaret. Oppgaven bærer mer preg av utforskning enn problemløsning. Slike oppgaver skiller seg klart fra lukkede oppgaver som har ett rett svar eller en godkjent metode.

Matematikkfaget kan sies å være ett av de fagene med størst variasjon i elevforutsetninger. Lukkede oppgaver vil mange elever oppleve som enkle. De svakeste vil kunne oppleve å få til oppgaver og får mestringsfølelse. De sterke elever bruker denne type oppgaver til å tilegne seg nye metoder, men vil nok etter hvert ha lite utbytte av å repetere noe de mestrer. Det vil kunne resultere i demotivering og lite ny læring vil forekomme. Åpne oppgaver skal øve eleven i å se sammenheng mellom daglige spørsmål og matematikk. De skal øve seg i å forstå matematikken og anvende den i praktiske oppgaver. Åpne oppgaver anbefales spesielt for elever på 10. trinn, selv om de kan introduseres tidligere. Elevene som kommer opp i muntlig eksamen i matematikk på 10.trinn får tildelt en åpen oppgave som de skal jobbe med i to dager for å forbrede seg til muntlig eksamen. Lærere vil kunne oppleve at sterke elever storkoser seg. De går helt inni forskerrollen og jobber selvstendig med oppgaven. Svake elever på andre siden kan oppleve disse oppgavene som vanskelig, at de står fast og kommer ingen vei. De vanligste problemene kan være; å finne hva slags informasjon de trenger, de kjenner ikke de nødvendige begrepene som trenges for å søke på nettet og vet i utgangspunktet lite hva de skal gjøre. Men de kan alltids få hjelp av læreren. Ved riktig veiledning kan de lett lære seg å mestre også denne type oppgaver.


===== Eksempel på åpen versus lukket oppgaver i regneark =====
Endringer i folkemengde i Fredrikstad kommune fra 1980-2006

* Lukket oppgave:
Tabellen under representerer endringer i folketallet i Fredrikstad kommune fra 1980 til 2006. Bruk den for å besvare følgende oppgaver:

**  a.)Hvilket år var folk tilvekst størst? Hvilket år var den minst?
** b.)Hva er prosentvis økning i folkemengde fra 1980 til 2006?
**  c.)Presenter sammenheng mellom år og folkemengde i punktdiagram. 

[[Bilde:fredrikstad.jpg|thumb]]


* Åpne oppgaver: 
Alternativ 1: Se på tabellen over og gjør rede for utvikling i folkemengde i Fredrikstad kommune i periode 1980 til 2006. (Eventuelt: Bruk gjerne grafer og foreta beregninger i redegjørelsen)
Alternativ 2: Gå på [http://ssb.no statistisk sentral byrå internettside ] og finn tabellen over folkemengde endringer i din kommune fra 1980 til 2006. Bearbeid data og redegjør for utviklingen.

Erfaring viser at det å lage tabeller og grafiske fremstillinger tar lengre tid spesielt for elever på lavere trinn. Mål i Kunnskapsløftet sier ikke at vi skal glemme gamle gode arbeidsmåten med ark og blyant men at elever i tillegg skal kunne gjøre det i regneark. Som tidligere nevnt er det fordeler med bruk av regneark; dataene bearbeides raskere og man kan bruke tid til tolkning, kritisk vurdering av datafremstilling og ikke minst er dette arbeidsmåten elevene kommer til å bruke ut i arbeidslivet. 


=== Kildekritikk med bruk av digitale verktøy ===


*Etter 10. årssteget, matematikk, Statistikk, sannsyn og kombinatorikk: Mål for opplæringa er at eleven skal kunne:
**gjennomføre undersøkingar og bruke databasar til å søkje etter og analysere statistiske data og vise kjeldekritikk

* Oppgave for 9.trinn: To ulike hvitevarer kjeder selger samme type digitalkamera til ulik pris. Butikken A vil ha 2300, mens butikken B vil ha 2600 kr for samme kamera.
*Studer grafene under og undersøk i hvilken graf er data presentert mest korrekt i forhold til begge butikkene? 
*Hvilken graf kan butikken A ha fordel av? 
*Ved bruk av hvilken graf vil kundene få inntrykk at butikk A er dobbelt så dyr som butikk B? 
*Hvilken graf kan butikken B dra fordel av?
[[Bilde:Czadatak.jpg‎ |thumb|]]
[[Bilde:dzadatak.jpg‎ |thumb|]]
[[Bilde:ezadatak.jpg‎ |thumb|]]
[[Bilde:fzadatak.jpg‎ |thumb|]]


Tabellen viser utgift pr. husholdning pr. år, etter vare- og tjenestegruppe
[[Bilde:zadataka.jpg‎ |thumb|]]
*a) Framstill tallene i et kurvediagram på en slik måte at du å understreker hvor kraftig økningen er, men uten å framstille tallene feil. 
*b) Framstill tallene i et kurvediagram på en slik måte at du demper inntrykket av hvor stor økningen er, men uten å framstille tallene feil. 


=== Algebra med bruk av digitale verktøy ===

*Etter 10. årssteget, matematikk, Tal og algebra:Mål for opplæringa er at eleven skal kunne:
**bruke, med og utan digitale hjelpemiddel, tal og variablar i utforsking, eksperimentering, praktisk og teoretisk problemløysing og i prosjekt med teknologi og design

F.eks. ved budsjett oppsett vil renteendring kreve at alt settes opp og beregnes på nytt men ved bruk av regneark tar det nesten ingen tid. I samtaler med flere matematikklektorer ved Høgskolen i Østfold ble det påpekt at regneark kanskje støtter elevenes læring av algebra i større grad enn tidligere antatt. Dette er ett av emnene det blir forsket på nå for tiden og det blir spennende å se hva resultatet blir.


=== Funksjoner med bruk av digitale verktøy ===

*Etter 10. årssteget, matematikk, Funksjonar: Mål for opplæringa er at eleven skal kunne:
**lage, på papiret og digitalt, funksjonar som beskriv numeriske samanhengar og praktiske situasjonar, tolke dei og omsetje mellom ulike representasjonar av funksjonar, som grafar, tabellar, formlar og tekst

Funksjonslære kommer noe senere på ungdomsskolen enn det geometri gjør. Dette er fordi det er en mer abstrakt framstilling som krever mer modenhet. Funksjoner skriver du rett inn i GeoGebra, på en noe lignende måte som du skriver inn formler i et regnearkprogram (Excel). Du vil så få opp funksjonen i et koordinatsystem på en stor tydelig skjerm. Bildet er mye bedre enn på en kalkulatorskjerm. Det er også mindre tidkrevende enn å tegne for hånd. Å få tydelige og nøyaktige bilder av funksjonene er positivt i seg selv, men i tillegg gir programmet gode muligheter til utforskning av funksjonene. Ved å gjøre enkle forandringer i funksjonene, vil man kunne se hvordan en funksjon forandrer seg, når du forandrer på de ulike leddene i funksjonsuttrykket. Utforskning av nullpunkter, toppunkter, skjæringspunkter, eksponenter o.l kan nevnes.

Et eksempel kan være å bruke regneark for å løse en oppgave om serielån, statistikk, funksjoner, budsjett og regnskap. Regneark kan brukes til å løse de fleste oppgaver på alle nivåer.

''Excel oppgaver''

'''Rentedager:''' Hvor mange rentedager er det fra 15. mai til 19. oktober  2008

'''Renter:''' Tove setter 7000kr i banken 3. april 2007 til en rente på 2,5 % p.a hvor mye kunne hun ta ut den 17. august 2008? 

'''Statistikk:''' Tell hvor mange biler som kjører forbi skolen på 15 min. 
Hvor mange biler kjører forbi i gjennomsnitt i løpet av en time?
Lag også et skjema over hvilken farge de forskjellige bilene har. Sett resultatet inni et sektordiagram.

'''Serielån:''' truls låner 35000kr i banken til 8 % rente p.a. lånet skal betales ned på 4 år, med like store månedlige avdrag.
a)	Hvor mange terminer har lånet?
b)	Hvor stort blir hvert avdrag?
c)	Hvor mye må han betale den første terminen?
d)	Hvor mye må han betale den siste terminen? 


== Eksterne ressurser ==


Her følger noen eksempler på eksterne ressurser i matteundervisningen (Vurderingskriterier: finnes det interaktive oppgaver, hvilket trinn, grad av differensiering)

=== Nettsider for ungdomstrinnet ===

* http://103geirarneh.norsknettskole.no/ Matematikksiden inneholder teori, eksempler og oppgaver om addisjon, multiplikasjon, brøk, statistikk, likninger, geometri, divisjon og prosentregning. I tillegg er det sider med regler knyttet til de ulike emnene i faget. Denne siden er rettet mot ungdomskoletrinnet. 

* http://fuv.hivolda.no/prosjekt/fiskvja/explorer.htm Denne siden retter seg også mot ungdomskoletrinnet. Her kan elevene velge mellom tre emner, etter at de har valgt klassetrinn. Oppgavene har svaralternativer som elevene kan bruke i problemløsningen.


=== Nettsider for videregående skole ===

* http://www.matematikk.net/ Denne siden er rettet mot ungdomsskolen og den videregående skolen. 


=== Samlenettsider ===

* http://www.sp1.skoleveven.no/ Dette er en matteside rettet mot læreren. Her finner man tips til mattesanger, bøker, programvare etc. I tillegg inneholder den en rekke linker til andre matematikksteder.

* http://www.matematikksenteret.no/ Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen ble opprettet den 1. august 2002 og har som hovedoppgave å lede og koordinere utvikling av nye og bedre arbeidsmåter og læringsstrategier i matematikkopplæringen i barnehage, grunnskole, videregående skole, voksenopplæring og lærerutdanning i Norge. 

* http://www.lamis.no/ Lamis står for landslaget for matematikk i skolen. Dette er en side som arbeider aktivt for å høyne det pedagogiske og didaktiske nivået på alle utdanningsnivåer.


=== Nettsider for barnetrinnet === 

*[http://matematikk.org matematikk.org] En veldig fin nettside for deg som underviser i grunnskolen. Her har du programmer som sudoku, mastermind, regneregn og gangetesteren. Skal du øve deg på gangetabellen så er gangetesteren en ypperlig side å trene på.


==== Gruble ====

* http://www.gruble.net/matte/ Gruble.net er en side som omhandler de fleste fag. I faget matematikk tar siden for seg oppgaver innen det meste i faget. Oppgaver innen de fire regneartene, brøk, areal/omkrets, klokka, tallrekker og grubliser er noe av det nettsiden legger mest vekt på. Dette er side som blir mye brukt og som man kan trygt anbefale videre. Denne nettsiden egner seg mest for barnetrinnet, da de fleste oppgavene blir for enkle for ungdomstrinnet. Men har man elever som trenger trening i gangetabellen og som av andre grunner henger litt etter er dette en motiverende nettside å jobbe med. Den er enkel å grei og forstå. Dette er et gratis nettsted hvor elevene kan få øvet seg i:

*Ganging: Har oppgaver fra 1-10 gangen. Her kan man velge vanskelighetsgrad ved at man regner med eller uten tidspress. Man kan få et gangesertifikat med 40 eller 100 gangerstykker på tid. Der man kan regne med tidspress, kan man jo hele tiden prøve å slå sin gamle rekord, noe som gjør at det blir litt artig. Når man er ferdig får man tilbakemelding på hvor mange svar man har klart etterfulgt av en kommentar som: ”Perfekt”, ”meget bra”, ”øv mer”.
*Deling: Her kan man også regne med eller uten tidspress og få et delesertifikat. Man svarer i et rutenett fra 1-10 og kan bli testet i 20, 40 eller 99 regnestykker. Når man er ferdig får man også automatisk tilbakemelding.
*Pluss og minus: Fungerer på samme måte som gange og dele, med et rutenett fra 1-10 og 1-20 der man trykker på rett svar. 
*Omkrets og areal: Her kan man regne ut omkrets og areal for rommene i et hus ved hjelp av et linjal. Det finnes et enkelt og et vanskelig alternativ.
* Lær deg klokka: Her er forskjellige nivåer, både fra urskive til digitalur og fra ord til digitalur. Man bruker piltastene til å ”stille klokka” og talltastene på pc`n når man skal skrive digitalt klokkeslett.
* Målinger (vekt, volum og lengde): Når det gjelder vekt får man først en innføring i målenhetene(1000g= 1 kg osv). I forhold til oppgavene får man en del tall med spesifiserte målenheter som man skal plassere på rett plass i et rutenett. Når det gjelder volum får man først en innføring i målenhetene (1 dl= 0,1L osv). Deretter får man oppgitt en del tall med målenheter som man skal plassere i rett rekkefølge. Når det gjelder lengde blir det først oppgitt en innføring i målenhetene for lengde(100cm=1m osv). Man får en del tall med målenheter etter, som man skal plassere i rett rekkefølge.
*Vinkler: Oppgavene her er relatert til at man skal lage vinkler.
* Enkel brøktest: Her må man kunne enkle brøkregler for å klare oppgavene. 
* Tallrekker: Her skal man fullføre tallrekkene. Forskjellig vanskelighetsgrad er angitt.

* www.gyldendal.no/multi/ Multi er Gyldendals matematikkverk for barnetrinnet. Nettressursen til multi er bygget på bok+ nett prinsippet. Dette er en nettside som går dypere inn i de ulike temaene enn det læreboka gjør. Veldig fine og oversiktlige oppgaver som interesserer elevene.


==== MaxFri ==== 

'[http://max123.cappelen.no/maxFri/main.asp] MaxFri er ett nettsted som er delt inni flere forskjellige temaområder. Her kan elever på barne- og mellomtrinnet øve seg i forskjellige matematiske oppgaver. Man samler poeng etter som man svarer riktig. Det er varierte og fine oppgaver. Og fordi man kan velge vanskelighetsgrad på stykkene, kan man enkelt finne noen som passer til alle nivåer. Følgende tema blir tatt opp:

* Tall: Begreper, naturlige tall, desimaltall, negative tall, brøk og prosent
** Eksempler på spørsmål om begreper: Sorter trekanter etter størrelsen? (størrelse), Hvor mange vinduer er det på det grønne huset? (mengde) 
** Naturlige tall: Skriv tallene som mangler på en tallinje. Bygg tallet 5, 645, 4978 med bygge klosser. Plukk ut like mange fly som det er biler? 
** Desimaltall: Skriv tallet som mangler på tallinjen. Flytt pilen til 0,8 på tallinjen.
** Negative tall: Skriv tallet som mangler på tallinjen, flytt pilen og skriv svaret -5+3=?
** Brøk: Merk 5/6 av sirkelen.
** Prosent: Merk av 5% i et rutenett med 100 ruter. Et gitar koster 600 kr, hvor mye koster den med 10% rabatt.

* Regneartene: addisjon, subtraksjon, multiplikasjon, divisjon
**Addisjon: Hvor mange kroner, 2+3=? Fyll rutenett med riktig det antallet (2 blå + 3 røde) bokser
**Subtraksjon: Tallinje 8-2 flytt pilen til riktig svar, tre bokser med tall og flere subtraksjons stykker som skal legges i riktig boks ut fra hva svaret blir. 
**Multiplikasjon: Tre bokser med f.eks tallene 16, 20 og 25, og regnestykker som blir disse svarene, som elevene skal legge i rett boks. hvor mange kroner i alt ( to skåler med 5kr i hver) 2x5, 23x2, bygg klosser. 
**Divisjon: Enkle og vanskeligere brøk stykker, hvor elevene skal sortere etter hvilket svar de får. 

* Geometri: figurer og mønster
**Figurer: Bildet av et kvadrat, trekant, rombe osv, med svar alternativer på hva slags figur det kan være. Sortere etter form f. eks trekanter, sirkler og firkanter.
**Mønster: Speil enkle og vanskeligere figuren om linjen i midten, rutenett med mønstre i forskjellig farge og form som skal kopieres eller speiles.

* Måling: kjøp og salg, klokka, lengde, areal, volum og masse
**Kjøp og salg: Betal for sjokoladen. Her skal man legge frem rett antall penger som de skal betale. Hvor mye får man tilbake når skoene kostet 345 kr og man betaler med en 500-lapp.
**Klokka: Hvor mye er klokka, vanlig klokke og digital, hvor mye er klokka om 1 time, klokken er 00.40 klikk på riktig klokke
**Lengde: Hvor langt i virkeligheten er f. eks en kniv, et munnspill. Her blir det oppgitt svaralternativer. Det er 2,6 mil mellom Dale og Vaksdal, gjør om til km. Forskjellige oppgaver som går på å gjøre om til m, km, cm osv. Sorter lengder etter hva som er kortest og lengst av de oppgitte lengdene.
**Areal: Rutenett med fargede ruter, hvor stort er det grønne arealet, et hus i et rutenett, hvilket areal er størst, det røde huset eller det blå utenfor, merk av 83 kvcm i rutenett på 100 ruter. Litt vanskeligere oppgaver kan være hvor stort areal har trekanten ca?
**Volum: Avbildet en mugge med et visst antall desiliter, hvor mange desiliter? Klikk på liter målet som inneholder 1 desiliter. Sorter målenhetene i riktig rekke følge, minst først.
**Masse: Omtrent hvor mye veier en pære? Hva veier 500g. Bilde av fire ting som f. eks sykkel, forball, fiskestang, piano blir vist.

*Statistikk: Diverse diagrammer med enkle og vanskeligere spørsmål til.

*Funksjoner: marker oppgitte koordinater i et koordinatsystem, dra koordinatene på rett plass i koordinatsystemet, lese av grafer i koordinatsystem. 

'''Under hvert tema kan man velge vanskelighetsgradene:'''

*Vanskelig
*Middels 
*Lett (barnetrinnet)

Det er litt vanskelig og dele inn vanskelighetsgradene etter hvilket trinn de passer på, fordi noen av regneoppgavene på kategorien vanskelig er ganske enkle, mens noen er vanskeligere. Den reelle vanskeligsgraden avhenger av hvilket tema man velger. Prosentoppgavene er for eksempel relativt sett vanskeligere enn oppgaver om tallbegreper på nivået &quot;vanskelig&quot;. Her kommer en oversikt over hva de forskjellige temaene blant annet går utpå. Men oppgavene er varierte, så det er å anbefale å gå inn og se litt. Dette er bare et utdrag av hva slags oppgaver som er i de forskjellige kategoriene. Jeg har tatt alle tre vanskelighetsgradene under ett. De fleste oppgaver er med 3-4 svaralternativer hvor man enkelt krysser av for rett svar på riktig alternativ, er svaret rett kommer det en grønn hake, er det feil et rødt kryss. Noen oppgaver må man bruke tastaturet for å skrive svarte med tall. Men de fleste lar seg løse ved hjel av musa. Når man har sjekket svaret og det er rett kan man gå videre til neste stykke. Man får poeng for hvert stykke man klarer.

Et kompetansemål i Kunnskapsløftet etter 7 årstrinn sier: ''Mål for opplæring er at eleven skal kunne''- beskrive plassverdisystemet for desimaltal, rekne med positive og negative heile tal, desimaltal, brøkar og prosent, og plassere dei på tallinja (Kunnskapsløftet s. 62). For å oppnå noen av disse målene er MaxFri [http://max123.cappelen.no/maxFri/main.asp] sine sider bra. Disse sidene kan brukes som ekstra oppgaver til elevene som er ferdig med ukas lekser eller som en slags gulrot når elevene har regnet bra en time. Siden kan i tillegg brukes som et supplement til læreboka. Det er varierte pedagogiske oppgaver med variert vanskelighetsgrad. Som følger målene i kunnsapsløftet bra. Det om er bra med sidene er at man har gode muligheter for å tilpasse nivået på oppgavene etter hvilket nivå hver enkelt elev er på. Altså individuell tilpassning er mulig. Dessuten er oppgavene utformet slik at eventuelle svake matematikk elever kan få en bedre forståelse og en enklere og klarere måte å regne på ved at de kan svare ved hjelp av å bare trykke på rett svar, skrive svaret i gitte ruter eller dra rett svar på rett plass ved hjelp av musa. 


=== Nettsider for hele grunnskolen ===

* http://www.matematikkbogen.dk En nettside som tar for seg oppgaver for hele grunnskolen. Du skriver selv inn hvilket tallområde siden skal lage oppgaver om. For eksempel hvis du vil ha oppgaver om addisjon så får du opp et spørsmål om hvilket tallområde du vil at siden skal lage oppgaver om. Skriver du fra 0 til 10 så lager siden kun addisjonstykker i tallområdet 0-10. Disse oppgavene som siden lager kan du også skrive ut så elevene får det på ark. 
Siden har også mange andre litt artige oppgaver. For eksempel kan man bruke en del oppgaver fra denne siden i forbindelse med jula. Da kan du lage deg ulike julehefter som går på matematikk og elevene synes det er morsomt. 

* www.lokus123.no Her finner du pedagogiske nettressurser tilpasset kunnskapsløftet. Morsomme og lærerike spill. Nettsiden legger vekt på interessante temaer og morsomme bilder.


== Temaspesifikke nettsider ==


=== Hoderegning ===

* http://www.hoderegning.org Dette er en kjempegod matematikkside utviklet av høgskolelektorer ved lærerutdanningen på Høgskolen i Østfold. Hoderegning er et satsningsområde innenfor matematikkfaget i læreplanen for Kunnskapsløftet 06 og dette nettstedet er dedikert til hoderegningsmetoder og øvelser til å bli bedre i hoderegning. Under læreplanen for matematikk kan vi se at allerede i kompetansemål etter 4. årstrinn er et av måla for opplæringa at elevene skal kunne ”gjøre overslag og finne tall ved hjelp av hoderegning.”, ”utvikle og bruke regnemetoder for addisjon og subtraksjon av flersifra tall både i hodet og på papiret.” Nettstedet tar for seg de fire regneartene addisjon, subtraksjon, divisjon og multiplikasjon. I tillegg inneholder nettstedet tips for regning med røtter, prosent og tekstoppgaver. Nettstedet har sider med teknikker til alle temaene og man finner også begrunnelser for hvorfor teknikkene lar seg bruke. Et godt nettsted for de som vil bli enda bedre i hoderegning.

=== Regneark ===

* http://matematikk.norsknettskole.no/excel/ Tips og bruk i Excel. Her for elevene informasjon om hva Excel kan brukes til, oppgaver og ulike temaer ved matematikken som er aktuelle for Excel. 

* [http://utdanningsdirektoratet.no/upload/Eksamen/Grunnskolen/IKT_baserte_avgangsprover/Skri_avg_pr_matem_innf_bruk_regneark.pdf ] Dette dokumentet er utarbeidet av utdaningsdirektoratet og er nyttig som innføring i bruk av Excel og har en del oppgaver som kan brukes på elever på ungdomsskole.

=== Geometri ===

*[http://www.mcs.surrey.ac.uk/Personal/R.Knott/Fibonacci/fibnat.html Om gyldne snitt og Fibonaccitallene]


== Andre lenker ==

* På [http://www.stud.hiof.no/studentarbeid/05halm/prosjektuke11/11/matgematikk_htm.htm denne lenken] finner du utfyllende informasjon om matematikk.org hvor det er blitt gjennomført testing av en 2. klasse i dette programmet. Her finner du også flere matematikklenker som kan brukes i skolen

*[http://matematikk.no matematikk.no]

*[http://matte.no matte.no]


[[Kategori:Pedagogisk bruk av IKT]]</text>
      <sha1>k3jia0ddi0slfw6ixodwszisex6qk7z</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/Nettvett i skolen</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3522</id>
    <revision>
      <id>39608</id>
      <parentid>38372</parentid>
      <timestamp>2018-09-04T11:32:07Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>193.156.161.97</ip>
      </contributor>
      <comment>🐱🐱🐱🐱</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="32085" xml:space="preserve">'''Nettvett''' blir ofte fremstilt som regler eller tips om hvordan man bør opptre på nett. Det går i hovedsak ut på å holde personlig informasjon tilbake når man opptrer på internett, men samtidig kunne utgi nok informasjon til å kunne være deltaker på [[:w:Web 2.0|Web 2.0]]. Det er f.eks i noen tilfeller nødvendig å oppgi fullt navn og e-mail, samt lage seg et brukernavn og passord for å kunne delta på en aktivitet som foregår på et nettsted. Man skal likevel aldri gjøre dette uten å være klar over hvordan disse opplysningene blir lagret. De fleste nettsteder vil oppgi at den personlige informasjonen du utleverer ikke vil bli videre utlevert av dem som driver det gjeldende nettstedet. Vær altså oppmerksom på nettsteder som ikke oppgir noe om lagring av din informasjon. 


Det er stadig flere muligheter til å delta i diskusjoner, legge ut egenproduserte tekster via f.eks [[:w:blogg|blogg]], legge ut egenproduserte filmer, osv. For at dette skal kunne foregå uten at noen skal bli støtet eller ”hengt ut” må man ha noen regler for fornuftig bruk av personlig informasjon. Det er derfor viktig å ha kjennskap til [[:w:opphavsrett|opphavsrett]] og [[:w:personvern|personvern]] når man publiserer noe på nett. Å legge ut bilder eller annen informasjon om andre som kan være støtende for vedkommende er forbudt, og kan i verste fall bli politianmeldt. Det samme kan skje ved misbruk av andres egenproduserte materiale, f.eks dersom man bruker andres arbeid uten å kreditere dem for det. 


-	Nettside med tips til hvordan man skal gå frem for å få fjernet uønsket informasjon om seg selv eller andre som er lagt ut på internett finner du [http://www.datatilsynet.no/templates/article____880.aspx her] 

-	En nettside angående bruk av bilde på internett finner du  [http://www.datatilsynet.no/templates/article____881.aspx her]

-	Et eksempel på en sak som endte i EF-domstolen finner du  [http://www.datatilsynet.no/templates/article____883.aspx her]


Når man chatter eller kommuniserer med andre via nettet er det altså viktig at man tenker seg om før man oppgir informasjon om seg selv eller andre. I motsetning til å samtale med noen som er i ditt nærvær kan man bli lurt på nett fordi man ikke ser hvem man snakker med, men må anta at det er den personen som samtalepartneren utgir seg for å være. Det betyr ikke at man skal la være å kommunisere med andre på nett, men være varsom med hva vi utleverer av personlig informasjon om en selv og andre. Hvis du f.eks deltar i et nettsamfunn hvor alle som er brukere i dette kan se din profil er det kanskje ikke like lurt å dele mer informasjon om deg selv enn det du ville fortalt til en vilt fremmed du møtte på gata en dag. Noe som er ment at bare venner skal se, bør du bare dele med dine venner og ikke alle andre som er nysgjerrig. 


==Bruk av internett i skolen==	

I forhold til arbeid som inkluderer bruk av internett i skolen er det viktig at det finnes regler, og eventuelle konsekvenser for brudd på disse. Det finnes mange eksempler på nettvettsregler på internett, og det er heller ikke spesielt stor forskjell på innholdet i disse. Det kan være greit om skolen tar ansvar for å innføre disse, og i samtale med elevene kan utforme et sett med regler som skal gjelde for bruk av internett på den enkelte skole. Elevråd kan være et passende organ i skolen for å inkludere elevene i et slikt arbeid. Når reglene for bruk av internett er satt i gang, er det viktig at både lærere og elever har disse med seg i skolehverdagen, og at alle er klar over hvorfor det er behov for å ha slike regler. Et tips kan være å gå gjennom disse reglene med jevne mellomrom, og spesielt dersom man som lærer opplever stadige brudd på reglene. Man skal ikke undervurdere forebyggende arbeid i den digitale hverdagen vi nå lever i, og spesielt med tanke på alle nettsamfunnene som blir mer og mer vanlig å bruke blant unge. To eksempler på slike nettsamfunn som har forandret den digitale hverdagen raskt er [[IKT_i_utdanning/Nettby|Nettby]] og [[IKT_i_utdanning/Facebook|Facebook]]. Slike nettsamfunn legger opp til at man skal dele mest mulig informasjon om hva man til enhver tid gjør, interesser, navn, bosted, og mer. Dette setter barn og unge i en sårbar posisjon, og ingen ønsker vel å se at elever opplever [[IKT_i_utdanning/Digital_mobbing|digital mobbing]] eller andre former for trakassering ved bruk av internett. For å forhindre dette er det viktig at de som underviser i skolen har kunnskap om de forskjellige nettsamfunn som stadig dukker opp. Det er nemlig ikke til å unngå at elever som blir utsatt for slik form for mobbing vil bli påvirket av dette også i skoletiden. 

[[Image:Students_taking_computerized_exam.jpg|thumb|Elever foran pc-en]]

En annen ting som er reelt å snakke om når det gjelder bruk av internett i skolen er ''digital dannelse''. Det er et vanskelig begrep å definere, og blir av noen sammenlignet med ''digital kompetanse''. Begrepet ''digital dannelse'' skiller seg likevel fra ''digital kompetanse'', ved at man i tillegg til å ha kunnskap om bruk av ikt, der i blant internett, skal kjenne til fornuftig bruk. Dette begrepet, ''digital dannelse'', blir også knyttet opp mot kultur i større grad. Det går på hvordan vi skal bruke ikt, med vekt på bruk av internett, både fornuftig og kritisk. Det er uendelig mange nettsteder som formidler mange forskjellige ting, og ikke alt er like aktuelt eller ønskelig å dra inn i undervisning, og skoletimer. Det er derfor nødvendig at både elever og lærere har ''digital dannelse'', og evne til fornuftig og kritisk bruk av internett. Se også siden som definerer [[:w:digital dannelse|digital dannelse]] på wikipedia. ''Digital dannelse'' legger altså til grunn at man skal være kritisk og opptre korrekt på nett. Derfor faller også det inn under nettvett. Det er også et naturlig begrep som kan gå under tema [[:w:personvern|personvern]] og [[:w:kildekritikk|kildekritikk]]. 

===Forskjell på bruk av internett på fritid og i skoletiden===

Det er helt klart forskjell på elevenes bruk av internett på fritiden og i skoletiden i dag. Det er noe vi ikke må legge skjul på. Forskjellen på tilgang til internett i hjem og skole er i mange tilfeller stor, samtidig er det nok også stor forskjell på hva barn bruker internett til på fritid og i skoletiden. I skoletiden bruker man f.eks internett til å søke opp fagligrelaterte emner og arbeider med nettstedet som er hensiktsmessig i forhold til hva det faglige innholdet i undervisningen er. På fritiden velger nok mange barn og unge å kommunisere med venner, kanskje komme i kontakt med nye venner, spille og oppsøke nettsteder av mer underholdende karakter.  Det er i tillegg [[IKT_i_utdanning/Digitale_skiller|digitale skiller]] mellom elever, og mellom skoler og lærere. Noen elever erfarer mye og variert bruk av internett på fritiden og i skoletiden, mens andre kan ha veldig begrenset tilgang. Det er i tillegg forskjeller på bruk av internett, og kunnskap om bruken av det, fra skole til skole og lærer til lærer. Den femte grunnleggende ferdigheten (refererer til [http://www.utdanningsdirektoratet.no/templates/udir/TM_GrunnleggendeFerdigheter.aspx?id=2098 Kunnskapsløftet]) legger likevel opp til at alle elever skal kunne bruke digitale verktøy, og i mange sammenhenger betyr dette at man tar i bruk blant annet internett. God kunnskap og nok ressurser, i form av pc-er og tilgang til internett, er derfor viktig i skolen i dag.


== Barnas nye lekeplass! ==

Først og fremst er det naivt og tro at barna oppfører seg eksemplarisk på ”barnas nye lekeplass”, altså internett. Barna er nysgjerrige akkurat som du og jeg. De vil utforske denne nye verden. Dette spennende landskapet der man kan utfolde seg. Der man raskt kan finne den informasjonen man trenger. Der man kan spille med andre som sitter på andre siden av jordkloden. Der man kan se på fotoalbumet til folk man ikke kjenner. Der man kan se hva bestekompisen gjør via et webcam. Der man kan snakke med ukjente mennesker uten å møte de i virkeligheten, og hvis man blir riktig gode venner kan man avtale et sted å møtes på ordentlig. Uten at noen andre vet om det. 

”Barnas nye lekeplass” kan være livsfarlig. Men hva kan gjøre med denne problematikken? Skal vi forby internett for barn? Eller kanskje innføre aldersgrense? 16 års aldersgrense, eller kanskje 18? Kanskje man skal innføre et krav om sertifikat. Et lovpålagt internettsertifikat som alle må ta før man får logge seg på nettet? Eller skal vi rett og slett overvåke barnas internettbruk 24 timer i døgnet? Internett er altfor bra, altfor lærerikt og altfor nyttig til at vi kan forby barna denne tjenesten. Og en aldersgrense for bruk av internett er ingen god løsning. Bare tenk på all den informasjonen vi da holder tilbake for barna. Et lovpålagt internettsertifikat er heller ingen god ide, men skolene burde kanskje utarbeidet et internettkurs som alle elever må gjennomføre, og en avsluttende prøve som de må bestå før de får lov til å bruke skolens  nettverk.


== Samtalen fungerer best. ==


Den viktigste jobben lærere og foreldre kan gjøre i forhold til barns nettvett er å forebygge. Ikke å straffe. Vi trenger en annen innfallsvinkel enn straff når det gjelder å møte disse utfordringene. Som foreldre og lærere er det viktig at vi engasjerer oss i barnas nettbruk. Vi må snakke med barna, vise interesse, forklare ulike kjøreregler for internettbruk og lære de å være kritiske til informasjonen de finner. Vi må forklare barna at det finnes flere baksider ved internett og at det finnes mange ulovlige nettsider der det er strengt forbudt og ferdes. Forklare at man ikke bør legge igjen personlige opplysninger, og når det gjelde å legge ut bilder av seg selv på nettet må de bli klar over konsekvensene. Vi bør fortelle om, og gi eksempler på at bilder kan missbrukes og manipuleres. Når det gjelder å snakke med, for senere å møte fremmede mennesker de har blitt kjent med på nettet, bør vi ikke vegre oss for å gi eksempler på hvordan barn har blitt utnyttet på denne måten. 
Som tidligere nevnt, må vi vise interesse. La barna vise og fortelle om de ulike nettsidene de ferdes på. I det hele tatt – vise interesse for hva barna gjør på internett. Være engasjert i det de driver med og ha en åpen samtale om fordeler og baksider med internett. Og gjennom denne samtalen kan dere sammen forme spillereglene som gjelder i ”barnas nye lekeplass”.

==Bruk av chattefora og nettsamfunn==	

Når det gjelder nettvett i skolen er det viktig at lærerne selv er klar over hvor farlig eller skadelig det kan være å utgi for mye personlig informasjon på nett. I dag bruker mange elever spesielt [[:w:MSN|MSN]] til å kommunisere med andre. Det finnes også andre velbrukte fora på nett som [[IKT_i_utdanning/Nettby|Nettby]], [[IKT_i_utdanning/Facebook|Facebook]], osv. For å kunne ha en aktiv dialog med elevene om nettvett i forbindelse med kommunikasjon med andre på nett, er det helt nødvendig at læreren vet hvilke muligheter og funksjoner som tilbys på hvert enkelt forum. Det betyr at en lærer ikke bare skal være med på å forby slike fora i skoletiden, men også vite hvorfor. Det nytter altså ikke at lærere bare ramser opp masse regler som elevene bør tenke gjennom en og en, men se verdien i å ha kjennskap til, og selv kunne ta praktiske eksempler fra konkrete chatteprogrammer og nettsamfunn hvor elevene kommuniserer med andre, og kan møte på uønskede situasjoner.


== Nettvett ==

Ettersom mange barn har tilgang til internett andre steder enn hjemme, medfører det at foreldrene ikke alltid har kontroll på hva barna foretar seg. Derfor mener jeg det er mer hensiktsmessig at man arbeider med holdningene hos barna, i stedet for at man skal overvåke dem. Personlig tror jeg at dersom man gir barna tillit, vil og barna gi deg tillit igjen. For å få de rette holdningene hos barn, må man snakke med dem, og forklare dem hvilke konsekvenser uvettig bruk av internett kan medføre. Ettersom barn møter internett i tidlig alder, mange før dem begynner på skolen, er det viktig at foreldrene holder seg oppdatert på den utviklingen som skjer på nettet. Foreldrene blir da ansvarlige for å forme barns nettvaner. Mange barn kan mer enn sine foreldre når det gjelder bruk av internett. Ved å la barnet undervise deg, får man innblikk i hva barnet bedriver på nettet. Når barna kommer i skolealder blir det viktig med samarbeid mellom hjem og skole. Foreldremøter kan da være et fint sted der lærere og foreldre i fellesskap kan lage regler for bruk av internett. På denne måten vil barna møte de samme reglene både på skolen, hjemme hos seg selv og hos klassekamerater. 

En ting mange unge kanskje ikke er fullt klar over, er hvor stort internett er, og hvor fort bilder kan sendes videre, manipuleres, for så og bli brukt i en helt annen setting enn det som var utgangspunktet. Det som var ment som en liten morsomhet kan fort få uante konsekvenser.

På internett er det mange sider som informerer barn og unge om hvordan man bør forholde seg til ukjente mennesker man kommuniserer med på nettet. På [[Wikipedia:no:redd_barna |Redd barna]] sine nettsider er det [http://www.reddbarna.no/default.asp?V_ITEM_ID=959 10 enkle regler] man bør følge for å kunne ferdes trygt på internett. . Katter er dyr .

det er fakta så du kan ikke fjerne det.

bye🐱

=== Eksempel på nettvettregler ===

#Vær anonym. Ikke oppgi hva du heter, hvor du bor eller hvilken skole du går på 
#Bruk kallenavn både i e-postadressen din og hvis du spiller spill, chatter og blogger 
#Ikke tro på alt som andre sier eller skriver om seg selv på nettet, det er lett å lyve 
#Vær forsiktig med å legge ut bilder av deg selv og pass på hvem du sender bilder til 
#Spør om lov før du legger ut bilder av andre og oppgir andres MSN adresse 
#Pass på at hjemmesiden din er passordbeskyttet. 
#Bruk passord som er vanskelige for andre å gjette seg til 
#Aldri gi bort mobilnummeret og/eller MSN adressen din til noen på nettet som du ikke kjenner godt fra før Avslutt samtalen, hvis du blir redd eller opplever noe ubehagelig på nettet. 
#Blokker kontakter fra MSN adressen hvis det er noen du ikke liker. Bytt adresse og kallenavn 
#Hvis du opplever noe skummelt eller ubehagelig, meld fra til en voksen du stoler på. Du kan også ta kontakt med politiet. Hvis du skal møte en person du har blitt kjent med på Internett, ta med en voksen du stoler på


Dette med nettvett er også veldig viktig i skolen. Dette gjelder både elever og lærere. Det er bra at elevene har en &quot;begrenset&quot; tilgang til hva de kan gjøre på pc på skolen. Det er også viktig at vi følger litt ekstra med. På internett kommer det fort opp sider med for eks porno og gambling, som det kan bli vanskelige situasjoner ut av. Dersom et barn kommer hjem og forteller om noe de har sett på en pc på skolen, og foreldrene ikke liker dette, kan dette igjen føre til store problemer for skolen, og kan føre til at foreldre ikke &quot;stoler&quot; på skolen. Derfor finnes det blokkeringsystemer som kan blokkere slike sider. Dette går ut på at nettet som elevene på skolen bruker vil blokkere alle sider som innholder visse ord og visse typer sider. Dette gjør at bekymrede foreldre kan slappe litt mere av, og at det skal i hvertfall ikke være på skolen at elevene kan komme over slike sider.

Som ett tilleg til nettvett reglene over, er det også viktig å ha et godt antivirusprogram, og i tilleg være litt skeptisk til å laste ned fra ulike sider. Last kun ned fra kjente nettsteder!


===Den lille guide for online nettvett===

Stop Cyberbullying (2008), en engelsk organisajon mot mobbing har utarbeidet en guide for online nettvett kalt: ''Ms. Parry’s guide to correct online etiquette (Netiquette)'', en sjekkliste som kan bidra til å skape et sikrere og mobbefritt internett for oss alle! (Stop Cyberbullying, 2008)

Her kommer en kort oppsummering av de 8 retningslinjene:


'''''1. Start med å være sikker på at det du sender blir sendt til det rette stedet og til den rette personen.'''''

Før du sender en [[w:e-post| e-post]] så vil det være lurt å dobbeltsjekke både stavemåten og brukernavnet til den du vil sende en e-post til. Vær helt sikker på at det du sender er adressert til den rette personen før du sender noe, og vær sikker på at den adressen du bruker er hans/hennes mest oppdaterte. I dagens internettsamfunn er det vanlig at spesielt barn/unge skifter brukernavn og e-post ofte. Dessuten er det utrolig lett å se feil eller å blingse mellom to bokstaver i en e-postadresse/brukernavn! Dobbeltsjekk! Det er kjedelig både for deg og andre å få noe man ikke skulle ha fått! Å sende en e-post til et feil sted/feil person er ikke verken bra eller morsomt for noen av dere! Den letteste måten å være sikker på at du får det korrekte brukernavnet eller den nyeste e-postadressen til en venn på er å lagre det automatisk når de sender deg en e-post/melding. På denne måten blir det lett og hente det korrekte brukernavnet/e-posten gjennom adresseboken/vennelisten din. Dessuten er det godt nettvett å advare venner/familie i forveien om du bytter brukernavn/e-postadresse.

Ikke vær så sikker på at den sendte e-posten din blir lest. Med så mye søppel post og virus som blir sendt i dag, så kan det hende at din e-post har blitt blokkert av et slags filter for søppelmeldinger, spam. Mange uskyldige meldinger blir tatt i filteret daglig og blir ikke levert eller lest av mottakeren. Det kan hende at også ditt eget anti spam program kan blokkere din sendte e-post. Minn dine venner på å legge deg til din e-postadresse/brukernavn til deres liste så at du ikke vil bli blokkert ved et uhell.

Ofte bruker en familie den samme e-postadressen eller brukernavn for alle i familien. Sjekk først, eller hør med vennene dine. Det kan bli veldig pinlig både for deg og vennen din, hvis en personlig/privat melding blir lest av foreldrene/eldre søsken til vennen din.


'''''2. Er det verdt å sende? Ikke sløs bort tiden til andre med søppelbrev, kjedebrev og falske rykter'''''

Det kan hende at du, noen av dine venner eller andre du kjenner elsker å få mange og korte e-post, lange [[w:kjedebrev| kjedebrev]], spørrelek, test-deg-selv , spøk og de nyeste ryktene hver dag! For andre kan dette bety søppel og sløsing av tid! På grunn av dette er det lurt og godt nettvett å vite på forhånd hva vennene dine mener om slikt. Noen vil bli irriterte, frustrerte og ganske enkelt sint på grunn av slike meldinger. Mens andre vil syns det er underholdende og morsomt. Respekter andres mening! På denne måten vil du ikke sløse bort tiden til enkelte som ikke liker slikt, bli selv skuffet eller sint fordi enkelte ikke svarer. I stedet for å bli ignorert, vil e-posten din glede de menneskene som liker slikt.

Men selv om du og andre måtte like rykter, ikke send noe du ikke har fått bekreftet er virkelig sant. Det er ikke kult å sette ut et rykte som ikke er sant! Mange spøker og nettrykter blir videresendt fra person til person uten å ha blitt sjekket ut om de er sanne eller ikke. Sett deg inn i hans/hennes situasjon! Tenk om noen satt ut et dårlig rykte som ikke var sant om deg. Det er ikke en hyggelig opplevelse!

Uansett om du er en stor tilhenger av kjedebrev eller ikke, så prøv i størst mulig grad å unngå dem! Kjedebrev kan virke skremmende for spesielt yngre barn og tar stor plass på e-post serveren, spesielt på skoleplassen. Dessuten er det på denne måten barn/unge/voksne blir brukt for å finne nye e-post adresser, nye mennesker å kontakte.


'''''3. Les gjennom nøye og sjekk stavelsene på dine e-postmeldinger/e-postadresser og vær sikker på at de vet hvem du er'''''

I det daglige blir mange meldinger aldri forstått eller misforstått fordi mange utelater ord, eller skriver uklare eller feilstaver ord. Hvis meldingene er viktig nok til å bli sendt, er de viktig nok til å bli forstått. Så prøv å få det klart. Når det gjelder direkte beskjeder kan det bli noe annerledes og grammatiske feil eller feilstavelser kan bli lettere akseptert og forstått.

Sørg for at du leser gjennom en ekstra gang hva du vil sende for å være sikker på at det du vil si blir sagt. Hvis noe kan bli misforstått eller forstått på flere måter, er det nok best å skrive på nytt eller å bruke andre former å uttrykke seg på for å bli forstått slik du ønsker. Unngå forkortelser som er lett å misforstå eller ikke forstått.

Sørg for at du signerer dine e-postmeldinger og brukernavn med et navn mottakeren vil kjenne igjen eller er kjent med. Dessuten, ikke sett deg selv og andre i fare ved å utgi personlig informasjon. Glem ikke å fortelle dine bekjente om dine eventuelle nye konto/brukernavn/e-postadresse før du benytter deg av de! Det er som når du flytter, vennene dine ønsker jo sannsynligvis å vite hvor du flytter og adressen til ditt nye hjem!


'''''4. Ikke angrip andre på nettet eller si noe som kan bli sett på som fornærmende eller dypt sårende'''''

Helt til du kjenner noen veldig godt, er det alltid best å holde seg unna temaer som politikk, religion, rase, seksualitet, nasjonalisme, krig, kroppslige/fysiske/psykiske begrensninger, penger og kjønnslige spørsmål. Til og med om du skulle kjenne en person så godt at du vet hva som er akseptabelt bør du likevel være forsiktig i slike emner på nettet. De fleste digitale mobbesituasjonene tar ofte sin begynnelse i slike emner og andre lignende emner, skriver Stop Cyberbullying.

Mennesker fra forskjellige kulturer og land har ulik form for hva vi syns er morsomt, truende og lignende. Hva som er akseptert i Norge, kan være uakseptabelt i for eksempel Japan, Egypt, Italia, England, eller i USA. En spøk på norsk kan for eksempel virke svært provoserende på engelsk. På grunn av dette er det godt nettvett å være spesielt forsiktig. Vær ekstra høflig og vis respekt! Men ikke vær redd for å spørre hvordan mennesker i andre kulturer lever og hva de gjør. For det viser interesse og er samtidig en flott måte å lære på!

Ikke angrip andre på nettet med fornærmende eller sårende kommentarer med hensikt, eller invader andres privatliv på eller utenom nettet! Husk at ord kan såre dypt! Dersom du skulle ved et uhell ha fornærmet eller såret noen, er det godt nettvett både for deg selv og denne fornærmende/sårende å be om unnskyldning. I stedet for å starte en nettkrig på grunn av en misforståelse eller små uenigheter, prøv og forklar hva som hendte slik at du kan bli forstått og tilgitt.

På nettspråket bør du være forsiktig med bruk av bare store bokstaver, dette kan bli regnet som å skrike eller rope. Dessuten kan bruken av stygt språk virke provoserende. Sørg for å sjekke datamaskinen din regelmessig for virus så du ikke ved et uhell sender virus til andre. Bruk et bra program som beskytter deg mot virus.


'''''5. Ikke videresend andres e-post uten deres tillatelse eller gi ut personlig informasjon om andre'''''

En veldig vanlig men ofte ufrivillig feil hos oss e-postbrukere er å videresende andres e-post uten deres tillatelse/samtykke. Noen ganger uten å vite det kopierer vi noen sin e-post og sender det videre. E-posten du sender kan inneholde personlig informasjon eller være en personlig melding som var ment kun til deg. Hvis man er litt for rask og uoppmerksom er det fort gjort å glemme å slette det som sto fra før i e-posten etter å ha lest den, og skrevet en ny til en helt annen mottaker.

Derfor er det ofte lurt å slette alt før du starter å skrive en e-post. Og gjør det som rutine å dobbeltsjekke hva du har skrevet og se om det ikke er noe personlig informasjon i teksten. Mange ufrivillige private detaljer slippes gjennom til andre ofte ved et slik lite feilgrep.


'''''6. Unngå å skrive en melding/e-post mens du er sint'''''

Hvis du skriver en e-post/direktemelding eller legger ut noe på nettet mens du sint eller frustrert, er det lurt å tenke gjennom en ekstra gang. Ta tiden til å roe deg ned, ta 5 minutter og dobbeltsjekk teksten før du sender den. Hvis du overreagerer og tar hevn mot meningsløse meldinger vil du sannsynligvis angre på det senere. Dessuten er det ikke verdt å svare på noe som er ment bare for å fornærme, provosere, erte, eller mobbe deg.

Meldinger der hensikten er å provosere, erte, fornærme eller mobbe deg vil ofte forsvinne mye raskere dersom du ikke svarer i det hele tatt. Personen som sender deg dette venter bare på en motreaksjon. For denne personen er du hans underholdning. Men uten en slik motreaksjon vil personen raskt gå lei, og finne seg noe bedre å gjøre. I stedet bør du la andre få vite om dette. Du har som krav å ikke være redd for ekle menneskers nettoppførsel eller å bli angrepet på nettet gjennom e-post eller annen nettkommunikasjon.


'''''7. Ikke svar på [[w:spam| spam]]'''''

Selv om hensikten å svare på en spam for å bli fjernet fra adresselisten deres, ikke gjør det! Slike programmer som sender spam samler opp e-postadresser hvor som helst hvor de kan finne de; på nettet, i chatterom, fra kjedebrev eller registreringer. Millionlister av e-postadresser og brukernavn blir kjøpt opp av personer/programmer som sender spam. Mange av disse adressene som blir brukt kan være falske, gamle eller adresser ikke i bruk. Men i det øyeblikket du begynner å svare vil du enten sende et svar til en falsk adresse de brukte for å sende deg en e-post, eller som verre er at du har nå latt dem forstå at adressen din er en riktig god adresse til å sende enda mer spam! Dessuten kan senderen/programmet som sendte deg spam selge adressen din for mer penger til andre, og du vil få enda mer spam fra flere mottakere enn tidligere. Det beste er å ignorere de, og slette de fra postkassa. På denne måten gir du ikke noe signal til senderen at dette er en god e-postadresse for spam. 


'''''8. Unngå i størst mulig grad å sende eller legge ut private bilder, meldinger eller informasjon om deg selv'''''

Det som er viktig å tenke over før man begynner å sende, eller legge ut private bilder, meldinger eller informasjon om deg selv, er at dette kan bli liggende åpent for mange, selv de man ikke hadde til hensikt å vise frem til, over en lang periode: Kanskje for alltid! E-post blir feillevert hele tiden. Man vet jo hvor raskt det er å trykke for eksempel en ekstra bokstav eller bytte på to bokstaver i en e-postadresse! Det kan være et trykk feil som sender e-posten til feil mottaker.  Dessuten finnes nettkommunikasjoner som tillater å dele kommunikasjonen med andre uten din tillatelse. Hvis du har delt et personlig bilde, en personlig melding eller informasjon, kan den i slike situasjoner bli lett lest eller brukt av andre du ikke hadde til hensikt å dele de med!
 
Det kan oppstå veldige pinlige og sårende situasjoner hvis du ikke har forberedt deg på at slike detaljer kan bli brukt mot deg i en senere fremtid. Tenk om du skulle bli uvenner med personene du deler personlige detaljer med, eller tenk om personlige detaljer kan bli det som vil ødelegge muligheten din til å ta drømmejobben!

=== Råd om fornuftig bruk av mobiltelefon ===


I følge heftet ”Tenk føre du taster” (Lang 2005) så snakker ungdom lite med det voksende om hvordan de bruker mobiltelefonen. Da foretrekker de å snakke med yngre personer de føler de kan stole på (ca 18-25 år) De fleste foreldre har ikke laget regler for bruk av mobiltelefonen, annet enn at telefonen ikke går på bekostning av andre aktiviteter og at den skal slåes av om natten. De barna som er mest utsatt for mobbing er ofte de som har minst kontaktnett. Mobbingen kunne tidligere få en pause etter skoletid, men nå foregår mobbingen hele døgnet på både telefonen og via nettet. Det kommer også fram at en som blir mobbet ikke snakker med en voksen før det har godt veldig langt. 

I heftet står det flere gode råd til voksne, barn og ungdom om bruk av mobiltelefon. Disse reglene kunne man f.eks skrevet på en plakat og hengt de opp både på skolen og i hjemmet. Det er selvfølgelig ikke nok med en plakat, man må lese reglene regelmessig for å minne både oss selv, barn og unge om hvor viktig dette er.
  
'''Voksne:'''

* '''Tenk igjennom''' om ditt barn er modent nok til å ta ansvar for å bruke mobiltelefon på en trygg måte at han eller hun ikke utsetter seg for fare. Krev innsyn i deres bruk inntil du er sikker på at barnet kan ta vare på seg selv.

* '''Bruk mobilene''' som en positiv kilde til undervisning og oppfølging, og inkluder både positive og negative sider ved bruk av mobiltelefoner og internett i undervisningen

*'''Ikke la mobiltelefonen''' bli en voksenfri sone! Internett og mobiltelefon utgjør en viktig arena der bar ferdes og omgås – vær bevist her som på andre arenaer der barna ferdes.

* '''Dialog og kunnskap''' er viktigere enn formaninger. Hvis barnet forstår hvorfor de skal være forsiktige og bruke hodet, unngår de å utsette seg selv for fare.

* '''Lag et felles''' regelverk som gjelder både på skolen og hjemme slik at barna møter de samme holdningene og reglene overalt.

* '''Lag regler''' om trygg bruk av mobiltelefon, inkludert risikoen forbundet med kontakt med fremmede, sammen med barna.

* '''Lær deg''' å bruke mobiltelefonen selv – spør barnet om å hjelpe deg

* '''Stå selv''' som eier av barnas mobiltelefon og ikke la nummeret med navn være offentlig tilgjengelig – da unngår du at barna blir oppsøkt av ukjente.

* '''Dere vet ikke''' hvor ungdommen er eller hvem de er sammen med selv om de har mobiltelefon – følg med hvor de er, og ikke la mobilen gi dere en falsk trygghet.

'''Barn og unge:'''

* '''Vis de voksne''' hvordan du bruker mobilen på en trygg måte, og hjelp dem å forstå alle de morsomme og bra tingene man kan gjøre med mobilen.

* '''Vær anonym!''' Tenk gjennom hvem som har mobilnummeret ditt og hvem du gir bort navn og adresse til. Gi bort nummeret bare til folk du har truffet ansikt til ansikt og stoler på.

* '''Behold kontrollen''' over identiteten din – ikke ta eller send bilder av deg selv, og ikke gjør både bilder og personlig informasjon tilgjengelig sammen. 

* '''Spør om lov''' før du tar bilder av andre! Ikke legg de ut på nettet eller send de til andre uten lov

* '''Får du irriterende,''' ekle eller truende meldinger – ikke svar, men behold dem på mobilen så du holder oversikt over dem.

* '''Ikke svar''' på tekstmeldinger fa noen du ikke kjenner, og pass på å sende meldinger til riktig person.

* '''Hold PIN - koden''' din hemmelig og ikke lån mobilen til andre.

* '''Hvis du skal møte''' noen du bare kjenner gjennom internett eller mobiltelefonen, gjør det sammen med en voksen du stoler på og på et offentlig sted med mange mennesker

* '''Be vennene dine''' om ikke å gi bort nummeret til folk du ikke kjenner, og ikke gi bort venners nummer til folk de ikke kjenner

* '''La en voksen''' du stoler på stå som eier av mobilen og ikke la nummeret være offentlig tilgjengelig – da er det vanskeligere for fremmede å ta kontakt.

* '''Si fra''' til en voksen hvis du opplever noe ubehagelig, noe du ikke liker eller blir redd av.

== Kilder ==

* En organisasjon mot digital mobbing, [http://www.stopcyberbullying.org Stop Cyberbullying], WiredKids, Inc (lesedato: mars 2008).

* Lang, Pia Kristine. (2005) ''&quot;Tenk før du taster - ungdom og mobiltelefon&quot;'' Et hefte om barn og unges mobilbruk, Oslo: Redd barna.

== Fordypningslitteratur ==


== Eksterne lenker ==


- [http://www.saftonline.no/ SAFT]

- [http://org.fredrikstad.kommune.no/skole/1nettvett.htm Lenkesamling] laget av Fredrikstad kommune

- [http://reddbarna.no/default.asp?V_ITEM_ID=4435 Redd barna sin samleside]om nettet.</text>
      <sha1>aew3gaz1pctp4x8xdyp543vrwkljeew</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/Opphavsrett</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3523</id>
    <revision>
      <id>22612</id>
      <parentid>21307</parentid>
      <timestamp>2011-02-03T15:27:28Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>158.39.161.157</ip>
      </contributor>
      <comment>/* Hva er et åndsverk? */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="20855" xml:space="preserve">I denne artikkelen sammenfatter vi hva et åndsverk og opphavsrett er, samt at vi redegjør litt for lovverket rundt dette. Vi vil også komme inn på hvordan man forholder seg til de nye fleksible lisensene. Dette er spesielt aktuelt når det gjelder bruk av ressurser funnet på internett.
Når det gjelder hva som er lov og ikke lov i undervisningssammenheng anbefaler vi å se nærmere på de kildene som blir oppgitt mot slutten av artikkelen.


== '''Åndsverkloven''' ==


Fullt navn på denne loven er: Lov om opphavsrett til åndsverk. Loven skal verne verkets utforming og opphavsmannens rettigheter. Kort fortalt sier åndsverksloven at hvis man skaper et verk har man eneretten til å råde over det. Du kan lese mer om dette  [http://www.lovdata.no/all/hl-19610512-002.html/ her].


=== Hva er et åndsverk? ===

Det er verkets utforming og presentasjon som er vernet, ikke nødvendigvis innholdet. Det må også være et resultat av en skapende innsats. En god idé er ikke vernet. Det er først når den gode idéen fører til at et verk blir skapt, at det kan bli snakk om opphavsrettslig vern av skaperverket. Generelt kan vi ikke snakke om et åndsverk for:

* Idèer, fakta, kunnskap
* Offentlige dokumenter som lover, administrative forskrifter og rettsavgjørelser
* Frambringelser som ikke er et resultat av en skapende innsats
* Rutinemessig innsamlet og systematisert materiale, så som forskningsresultater


Det skal allikevel veldig lite til før vi kan snakke om et åndsverk. De mest typiske åndsverk er:

* tekster
* muntlige foredrag
* sceneverk, så vel dramatiske og musikkdramatiske som koreografiske verk og pantomimer, samt hørespill
* musikkverk, med eller uten tekst
* filmverk
* fotografiske verk
* malerier, tegninger, grafikk og lignende billedkunst
* skulptur av alle slag
* bygningskunst, så vel tegninger og modeller som selve byggverket
* billedvev og gjenstander av kunsthåndverk og kunstindustri, så vel forbildet som selve verket
* kart, samt tegninger og grafiske og plastiske avbildninger av vitenskapelig eller teknisk art
* datamaskinprogrammer
* oversettelser og bearbeidelser av verk som er nevnt foran


----
En generell huskeregel man hele tiden bør leve etter er at stort sett alt man kommer over på internett er åndsverk, og dermed kommer innunder Åndsverkloven. 

'''Loven sier noe om en rekke ulike forhold knyttet til bruk av åndsverket. Her følger en beskrivelse av noen av de viktigste punktene, delvis gjengitt fra Skolenettes sider  [http://www.skolenettet.no/moduler/templates/Module_Overview.aspx?id=28890&amp;epslanguage=NO/ &quot;Lov og vett&quot;].''' (Alnæs 2006a)

=== Eneretten ===


Opphavsmannen har enerett til eksemplarframstilling. Han har også enerett til å gjøre verket tilgjengelig for allmennheten. Det ville vært tungvint dersom alle rettighetshavere til enhver tid selv skulle ivareta sine rettigheter etter Åndsverkloven. En rekke organisasjoner forvalter dette ansvaret for de ulike typer av åndsverk.Her følger en liste over forvaltningsorganisasjoner:
 
*[http://www.kopinor.no/ KOPINOR]: fotokopiering av verk
*[http://www.bono.no/ BONO]: billedkunstnere
*[http://www.lino-org.no/ LINO]: skribenter
*[http://www.norwaco.no/ NORWACO]: bruk av radio- og fjernsynsprogram
*[http://www.tono.no/ TONO]: komponister og tekstforfattere
*[http://www.fono.no/ FONO]: plateprodusenter
*[http://www.gramo.no/ GRAMO]:produsenter og utøvende kunstnere hvor innspillinger blir kringkastet ( f eks musikk)


En opphavsmann kan gi fra seg deler av eneretten slik at forlag og plateselskap kan offentliggjøre og fremstille eksemplarer på vegne av opphavsmannen (Alnæs 2006g).


=== Navngivning ===


Loven gir opphavsmannen krav på å bli navngitt. Dette gjelder alle åndsverk (bilder, musikk, videosnutter) som har verkshøyde. Også elever har krav på å bli navngitt hvis for eksempel skolen publiserer bilder, tegninger tekster eller annet opphavsrettslig beskyttet materiale. Opplysninger som kan knyttes til elevenes navn kan heller ikke uten videre publiseres på en nettside uten samtykke. Er elevene under 15 år, må foreldrene samtykke i at dette er greit (Alnæs 2006b) (se mer om dette under personvern i skolen)

Selv om man bruker et CC-lisensiert verk skal man i forbindelse med bruken oppgi;
* Navn (eller kjennetegn) på opphavspersonen
* Tittel på verket
* Lenke tilbake til det originale verket
* Lisensen som verket gjøres tilgjengelig under, med lenke til Commons Deed


=== Samtykke ===


Ønsker du å fremstille et eksemplar av et åndsverk, må du innhente tillatelse eller samtykke. Legger du for eksempel ut et bilde på en nettside, er det en eksemplarfremstilling. Da må du henvende deg til opphavsmannen og be om tillatelse. Mange opphavsmenn eller rettighetshavere vil ofte være positive til å tilgjengeliggjøringe verket hvis det har en ideell hensikt, eventuelt må man betale et vederlag for avtalt bruk. Hvis du har fått tillatelse til å bruke et verk, kan det være lurt å samle på eventuelle skriftlige avtaler eller bekreftelser som du har fått (e-post) (Alnæs 2006c).
 
En del materiale som er lisensiert med spesifikke betingelser under Creative Commons trenger man ikke samtykke for å bruke. Men man må allikevel alltid tilkjennegi navn eller kjennetegn på opphavsperson, og lenke tilbake til det orginale verket.

Er vernetiden ute trenger man heller ikke innhente tillatelse. Men også her bør man henvise til opphavsperson.


=== Vernetid ===


Når det gjelder vernetid for et åndsverk er det slik at opphavsretten varer i opphavsmannens levetid og 70 år etter utløpet av hans dødsår. Her følger noen eksempler:
 
* For samarbeidsverk vil verket være vernet i 70 år etter lengst levende opphavsmanns død. Eks: Musikk signert Lennon/McCartney vil være beskyttet 70 år etter McCartney’s død.
* For filmverk vil verket være vernet 70 år etter dødsåret for lengst levende hovedregissør, forfatter av manus, dialogforfatter eller komponist.
* For verk hvor opphavsmannens navn er ukjent, er vernetiden 70 år fra utgivelsesåret.
* Hvis opphavsmannens navn blir kjent i denne tiden, gjelder vernetiden i 70 år fra hans dødsår.


Det er også noen unntak fra 70-års regelen:

* For fotografisk bilde er vernetiden 15 år etter opphavsmannens død, men uansett 50 år fra året bildet ble laget.
* Opptak av utøvende kunstneres fremføringer er vernet i 50 år etter framføringen.
* Kataloger, programmer, databaser, mm er vernet i 15 år etter fremstilling.
* Film- og lydopptak er vernet i 50 år etter innspillingen.
* Opptak av kringkastingssendinger er vernet i 50 år.


Det er ikke sikkert skolen kan bruke et fotografi av ”Brudeferden i Hardanger” på sin nettside, selv om vernetiden er utløpt for begge kunstnerne (Tidemand og Gude). Selve fotografiet har også en vernetid (Alnæs 2006d). Man kan heller ikke gjøre hva man vil med et verk når vernetiden har gått ut. Det er ikke lov å tilgjengeliggjøre verket på en måte som er krenkende for opphavsmannen eller som er skadelig for samfunnets kulturinteresser.

=== Fremføring ===


Åndsverkloven åpner for offentlig fremføring av verk i forbindelse med undervisning. Man må da tolke om arrangementet kan defineres som &quot;fremføring ved undervisning&quot;. Man kan vise offentliggjorte eksemplarer av kunstverk (også de som er overdratt), fotografiske verk (også de som er overdratt)og andre utgitte verk i undervisningen.
Man kan derimot ikke for eksempel fremføre et sceneverk eller filmverk offentlig i forbindelse med undervisning uten spilletillatelse. En &quot;skoleforestilling&quot; er en offentlig fremføring for allmennheten så lenge foreldrene har adgang til forestillingen. Å fremføre &quot;Klatremus og de andre dyrene i Hakkebakkeskogen&quot;, er opphavsmannens enerett, men den som forvalter rettighetene kan gi tillatelse på vegne av opphavsmannen. I dette tilfellet er det Norsk Amatørteaterråd som forvalter opphavsretten for Egner og som kan gi spilletillatelse for en rekke andre sceneverk (Alnæs 2006e).

=== Hva er privat bruk? ===


Skolen kan ikke regnes som privat, selv om man bare benytter åndsverk innenfor skolens vegger. Skolene kan derfor ikke uten videre kopiere andre åndsverk til bruk for elevene. På grunnskolenivå kan man allikevel si at man kan ha en privat fremvising fordi elevgruppene er sammen over så lang tid at de knytter private bånd. På videregående- og høyskoler vil det stille seg annerledes da det her ofte er snakk om forelesninger med grupper som ikke nødvendigvis kjenner hverandre (Torvund 2010). Mange skoler har samlinger med CD’er med musikk. Man kan ikke lage MP3-filer av dette og gjøre det tilgjengelig for elevene på skolen interne datamaskinnettverk. Skolen kan heller ikke brenne kopier av CD’er for bruk i klassene. Det samme gjelder også filmer og bøker. Læreren kan brenne en kopi av en CD på skolen og ta med hjem til å forbedre undervisningen, men man kan ikke spre eksemplarer videre til elevene. I noen tilfeller kan man benytte slikt eksemplar i undervisningen, dersom dette kan defineres som ”privat sfære”.(Alnæs 2006f).

Lukkede læringsplattformer, som for eksempel Fronter og It's Learning er &quot;fristeder&quot; i så måte. Der kan man som lærer og elev dele.

=== Sitatretten ===


Det er tillatt å sitere fra et offentliggjort verk i samsvar med god skikk og i den utstrekning formålet betinger. Når vi kommer til det konkrete spørsmålet er det verre å angi konkret hvor langt du kan gå. Likevel er det klart at retten til å sitere er ganske begrenset. Det skal være anledning til å bruke det andre har laget, men ikke for å snylte på andre. Man skal altså ikke sitere mer enn det som er i samsvar med formålet og man må oppgi kilde.  Sitatretten kan legitimere en del gjenbruk, men det er strenge regler (Alnæs 2006h).


Man har i tre år ventet på domsavsigelse i den såkalte Mauseth-saken angående NRK sin bruk av en to sekunders nakenscene. Resultatet av denne domsavsigelsen er viktig med tanke på videre utvikling innen opphavsrett og gir klare signaler på at åndsverkloven fortsatt er førende selv om utviklingen generelt i samfunnet går dithen at man tar seg opphavsrettslige friheter. Les mer om denne saken på [http://www.aftenposten.no/meninger/kommentatorer/hvattum/article3584072.ece/ Aftenpostens nettsider]og i [http://blogg.torvund.net/2010/03/27/sitatretten-brent-av-frost-om-mauseth-saken/ Olav Torvunds artikkelsamling.]


----


==Bruk i undervisningen==

Åndsverkloven har flere bestemmelser som gjelder spesielt for '''undervisning'''. Disse gir fordeler for skolen når det gjelder eksemplarfremstilling for bruk i undervisningen. 
Noe av det som er aktuelt i undervisningssammenheng er;

Kopinoravtalen gir skolen begrenset papir-tilpapir-kopiering:
* Fra bøker - inn til 15% eller ett kapittel
* Fra bøker som ikke lenger er i handelen - inn til 30%
* Fra aviser, ukeblader, tidsskrifter og brosjyrer - ingen begrensninger
* Fra noter - inn til 15%, men maksimalt 10 sider
* Engangshefter (arbeidshefter) - ingenting
* Blankett- og tabellsamlinger for undervisning - ingenting
* Innkjøpte dias og transparenter - ingenting
* Noter til offentlig framføring eksternt - ingenting

Norwaco er en avtalelisens som gir fylker (videregående skoler) eller kommuner (grunnskoler)tillatelse til å gjøre begrenset opptak av kringkastet materiale fra NRK og TV2 for bruk i undervisning. Man må sjekke hva slags avtale skolen eventuelt har. Rektor skal vite dette.

Lukkede læringsplattformer, som for eksempel Fronter og It's Learning er &quot;fristeder&quot; i så måte. Der kan man som lærer tilgjengeliggjøre digitalt materiale for elevene på en lovlig måte. Les mer om dette på [http://www.kopinor.no/kopiering-og-opphavsrett/digital-bruk Kopinor]. Spesielt viktig her er det som står om Kopinors avtaler og digital bruk.

Mer om dette på nettstedet [http://www.clara.no/ Clara]. Clara er en forening etablert av de 7 ovenstående organisasjonene. Nettstedet fungerer som en veiviser som leder brukerne til informasjon om klarering av opphavsrettslig materiale og aktuelle former for bruk.


----


== Problemområder ==

 
* Piratkopiering av dataprogrammer
* Fildeling og nedlasting av musikk og video på internett

I følge Olav Torvund er ikke dette lov. Fildeling betyr nemlig å tilgjengeliggjøre uten opphavsmannens tillatelse. Streaming derimot, slik du kan se det på YouTube, er fremføring og dermed lovlig. Les mer om dette på [http://blogg.torvund.net/2010/02/16/lovlig-streaming-av-ulovlig-materiale/ Olav Torvunds blogg].


== Nye fleksible lisenser ==

Det har vært et ønske å utvikle mer fleksible lisenser der opphavspersonen selv åpner for gjenbruk under gitte betingelser. Dette for å gjøre lyder, bilder, og musikk mer tilgjengelig. Dette passer også sammen med den delingskulturen vi ser i forbendelse med web 2.0. [http://www.creativecommons.no/ Creative Commons] (CC) er i dag det mest brukt lisenssystemet.


=== Hva er Creative Commons ===


Creative Commons (CC) er en internasjonal organisasjon grunnlag i 2001 som har som mål å fremme en delingskultur der skapende mennesker lett kan finne fram til hverandre og til hverandres verk, og derigjennom spre og gjenbruke verkene. Organisasjonen har utviklet et fleksibelt rammeverk av lisenser som gjør det mulig for opphavspersonen å dele sin enerett til verket. Opphavspersonen kan gi brukere en rekke rettigheter til å bruke verket uten at det må inngås individuelle avtaler med opphavspersonen.
Til hjelp for dette har organisasjonen utviklet et knippe lisenser som regulerer tilgjengeliggjøring, bruk og gjenbruk av åndsverk. Opphavspersonen velger hvilke rettigheter hun eller han vil beholde, og som overgis brukeren. Lisensene gjør det mulig å tydelig forbeholde seg visse rettigheter, for eksempel ved at bare ikke-kommersielle brukere får rettigheter til å bruke verket til å skape nye, avledede verk.


==== Fire ulike lisenselementer ====

Opphavspersonen kan velge mellom ulike lisenselementer. Hvert lisenselement angir et vilkår, som kan være påbudt, forbudt, eller tillatt. Hvert lisenselement har et standardikon (språkuavhengig), et standardnavn (som vi har oversatt til norsk), og en standardforkortelse på to bokstaver (som ikke skal oversettes). Det er i alt fire ulike lisenselementer. Disse kan så kombineres på bestemte måter (ikke alle mulige kombinasjoner er tillatt). Dette gir oss seks ulike lisenstyper. Nedenfor beskrives først de fire lisenselementene. Standardikonet står til venstre for beskrivelsen, standardnavnet står i fete typer, standardforkortelsen i kursiv. Deretter oppsummeres de seks lisenstypene.

* '''Navngivelse - BY.''' Lisenselementet «Navngivelse» kan ikke velges bort, og forekommer alltid. Dette innebærer at for all bruk er det påbudt at opphavspersonen navngis slik som god skikk tilsier. Dette er forøvrig i samsvar med norsk lov.

* '''Ingen bearbeidelse - ND.''' Lisenselementet «Ingen bearbeidelse» tillater kun spredning og bruk av verket i uendret tilstand. Bearbeidelse eller endring av verket er forbudt. Det samme gjelder framstilling av såkalte avledede verk.

* '''Ikke-kommersiell - NC.''' Lisenselementet «Ikke-kommersiell» tillater kun spredning og bruk under den forutsetnning at verket ikke benyttes på en kommersiell måte. Er dette lisens-elementet valgt er bruk til reklameformål, ervervsmessig bruk, og annen bruk som har til formål å gi kommersiell nytte, eller som gir økonomisk gevinst, forbudt. Ønsker du å sikre deg mot at ditt verk brukes til reklame eller du ønsker å ta deg betalt dersom kommersielle aktører benytter verket, må du velge en av de tre lisensene som inneholder dette lisenselementet.

* '''Del på samme vilkår - SA.''' Lisenselementet «Del på samme vilkår» innebærer et påbud om at bearbeidelser av verket kun kan spres på samme vilkår som det opprinnelige verket. Dette prinsippet (at avledede verk skal være underlagt samme vilkår som det eller de verk de er avledet fra) kalles ofte for «Copyleft».

Man vil også alltid finne ikonet for '''Creative Commons-lisensen - CC''' foran disse bokstavkombinasjonene.

''(Tekst ovenfor om lisenselementer er hentet ordrett fra Creative Commons sine [http://www.creativecommons.no/info/omcc.shtml norske nettsider])''

Når man lager filmer eller digitale fortellinger selv, er det for det første viktig å huske at bilder og musikk man bruker er rettighetsklarerte. Videre bør man selv sørge for at man også selv merker sitt eget verk hvis man vil dele med andre. Når du laster opp film eller digital fortelling er det viktig at du er klar over hvilke lisenselementer det er som følger åndsverket.

=== Eksempler på databaser der CC-lisenser blir brukt ===


Her følger noen eksempler på hvordan CC blir brukt: 


* [http://www.flickr.com/ Flickr] er verdens største bildedatabase. Her er det lagt opp til at brukerne kan velge å legge copyright på sine bilder eller bruke en mer fleksibel lisens fra Creative Commons. I [http://www.rolfbaltzersen.org/?p=31 bloggen] til Baltzersen står det noe om hvordan man kan finne bilder på Flickr som man kan gjenbruke uten å spørre fotografen om tillatelse til dette. Dette er fordi fotografen har frigitt bildet under en Creative Commons lisens.

* Bare noen CC-lisenser kan brukes på Wikimedia Commons (bildedatabasen til Wikipedia og Wikibooks:
** 1. Navngivelse (by):
** 2. Navngivelse - Del på samme vilkår (by-sa):

Vær oppmerksom på at dette betyr at man må tillate kommersiell bruk av de bilder man laster opp så lenge man blir referert til som opphavsperson.

* [http://ndla.no/ NDLA] utvikler digital læremidler for videregående skole og vil frigi sitt digitale innhold under en CC-lisens. Debatten rundt NDLA viser også at forlagene frykter at wikibaserte brukergenererte lærebøker kan utkonkurrere de tradisjonelle lærebøkene. 

* En kjente norsk blogger som [http://infodesign.no/jonblogg.htm Jon Hoem] bruker for eksempel også denne lisensen på sitt eget blogginnhold.

* Det er interessant at en så viktig IKT-organ som [http://www.itu.no/ ITU]  viser sin støtte til denne nye lisensformen ved å sette inn CC-merkelappen nederst på sin hovedside.


=== GNU fri dokumentasjonslisens ===

Tekstinnholdet i wikibooks og wikipedia bygde tidligere på på GNU fri dokumentasjonslisens, men er nå endret til [http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/ Creative Commons Attribuering - Dele på like vilkår] (CC-BY-SA 3.0) lisens.

== Kilder ==


* Alnæs, Sigurd (2006a) ''Åndsverket.'' Utdanningsdirektoratet: Skolenettet. [http://skolenettet.no/moduler/templates/Module_Article.aspx?id=29016&amp;epslanguage=NO] Lesedato 080408
* Alnæs, Sigurd (2006b) ''Navngiving.'' Utdanningsdirektoratet: Skolenettet. [http://skolenettet.no/moduler/templates/Module_Article.aspx?id=29033&amp;epslanguage=NO] Lesedato 080408
* Alnæs, Sigurd (2006c) ''Samtykke.'' Utdanningsdirektoratet: Skolenettet. [http://skolenettet.no/moduler/templates/Module_Article.aspx?id=29565&amp;epslanguage=NO] Lesedato 080408
* Alnæs, Sigurd (2006d) ''Vernetid.'' Utdanningsdirektoratet: Skolenettet. [http://skolenettet.no/moduler/templates/Module_Article.aspx?id=29574&amp;epslanguage=NO] Lesedato 080408
* Alnæs, Sigurd (2006e) ''Fremføring.'' Utdanningsdirektoratet: Skolenettet. [http://skolenettet.no/moduler/templates/Module_Article.aspx?id=29562&amp;epslanguage=NO] Lesedato 080408
* Alnæs, Sigurd (2006f) ''Privat bruk.'' Utdanningsdirektoratet: Skolenettet. [http://skolenettet.no/moduler/templates/Module_Article.aspx?id=29566&amp;epslanguage=NO] Lesedato 080408
* Alnæs, Sigurd (2006g) ''Eneretten.'' Utdanningsdirektoratet: Skolenettet. [http://skolenettet.no/moduler/templates/Module_Article.aspx?id=29017&amp;epslanguage=NO] Lesedato 080408
* Alnæs, Sigurd (2006h) ''Sitat.'' Utdanningsdirektoratet: Skolenettet. [http://skolenettet.no/moduler/templates/Module_Article.aspx?id=29570&amp;epslanguage=NO] Lesedato 080408
* Alnæs, Sigurd (2006i). ''Loven.'' Utdanningsdirektoratet: Skolenettet. [http://skolenettet.no/moduler/templates/Module_Overview.aspx?id=28890&amp;epslanguage=NO] Lesedato 080408
*Alnæs, Sigurd (2006j). ''Fotografi.'' Utdanningsdirektoratet: Skolenettet. [http://skolenettet.no/moduler/templates/Module_Article.aspx?id=29575&amp;epslanguage=NO] Lesedato 080408
*Torvund, Olav (2010) '' Opphavsrett ''[http://www.torvund.net/index.php?page=alias-4] Lesedato 310310

== Fordypningslitteratur ==

* Bing, J. (2004) ''Menneskers verk: om åndsverk, opphavsrett og kopiering''. Kopinor: Informasjonshefte [http://www.kopinor.no/opphavsrett/artikler_og_foredrag/menneskers_verk](lesedato 01.01.2007) 

* Torvund, Olav (2005) ''Opphavsrett : en introduksjon''. [http://www.torvund.net/artikler/art-opphav.asp] (lesedato 01.01.07)</text>
      <sha1>qifk1gjnh8ukxnhwfd4al1rkahzsbk4</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/Kildekritikk</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3524</id>
    <revision>
      <id>40912</id>
      <parentid>39709</parentid>
      <timestamp>2021-01-21T13:01:03Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>formatering</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="10929" xml:space="preserve">==  Hva vil det si å være kildekritisk? ==
[[Bilde:CandlestickTelephoneGal.jpg|thumb]]

Med kildekritikk menes at man skal være kritisk til den kilden man har hentet informasjon ifra. Kilder kan være, radio, tv, 
aviser,bøker,bilder,internett m.fl. Allerede på 1800-tallet ble kildekritikk som metode utviklet av historikere og blir i dag brukt i de fleste fag. En kildes faglige verdi må vurderes i forhold til noe(Bertnes 2005). Tilgangen til informasjon på nettet er stort og de fleste i dag har PC-er hjemme, på jobb, på skolen, på biblioteket, på kafè osv. Informasjonsoverføringer går fortere og fortere, Og i denne forbindelse kan vi som publikum få informasjon vi ikke hadde tenkt på å ta imot ukritisk. Ved å forstå er det lettere å kunne bedømme. 
Spørsmål som elevene bør stille seg er om det er sant, det som kommer fram? De bør også læres opp til å finne ut hvem som står bak informasjonen de finner. Elevene må også læres opp til å  skille fagstoff fra annet stoff. Hva er bra, brukbart, seriøst, relevant eller kvalitetssikret? Og hvordan finne fram til det man søker etter?

==  Hvorfor er det viktig å være kildekritisk til nettinformasjon ==

(skillet mellom reklame og saksinformasjon viskes ut)

Å kunne bruke digitale verktøy er en grunnleggende ferdighet i læreplanverket Kunnskapsløftet 06. Denne ferdigheten blir nevnt i flere av kompetansemålene i mange fag, på alle trinn. I Norskfaget, under &quot;Språk og kultur&quot; (Vg1) står det følgende: &quot; Hente, vurdere og anvende fagstoff fra digitale kilder i muntlig og skriftelig arbeid.&quot; Her legges det opp til at lærer skal gi elevene trening i å vurdere, sammenligne eller analysere ulike digitale kilder som for eksempel på Internett.

Det er flere måter å forstå ferdigheten å bruke digital verktøy (digital kompetanse) på. Det er en ferdighet som både innbefatter å mestre teknikken. Men, implisitt i læreplanverket ligger også en forståelse av ferdigheten som tenderer mot begrepet [http://nn.wikipedia.org/wiki/Informasjonskompetanse informasjonskompetanse]. 

Samtidig er det viktig å understreke at kildekritisk holdning skal man ha uansett medium. Ikke alt som står i avisene eller som blir sagt på radio er nødvendigvis sant!


=== De fleste nettsider inneholder mye reklame ===

Både private og kommersielle aktører kan bruke internett til informasjonsformidling og informasjonsinnhenting. Det er enkelt og billig å reklamere for firmaets produkter over internett. 


Over nettet kan man drive direkte kjøp over nett (netthandel), kjøpe reiser og hotellopphold, og billetter til underholdning. Kjøp av bøker, forskning og studier har eksistert i lengre tid. Nettauksjoner og en del profesjoner driver rådgivende virksomhet på internett, hvor man kan få kjøpt konsulenttjenester, advokathjelp, legeråd eller psykologisk bistand. På slike sider blir ofte sidene satt sammen av reklame og det kommersielle foretaks nettopplegg. På nett risikerer man i større grad at tradisjonelle skillelinjer mellom reklame(betalt annonsering)og journalistisk stoff blir visket ut. 


=== Bevisst feilinformering ===

Forfatterne av nettsidene blir mer kreative også i forhold til hva brukeren vil ha. Enkeltpersoner kan ha som motiv å legge ut sine egne synspunkter som kanskje ikke er så objektive eller har så gode hensikter. Etter at [http://no.wikipedia.org/wiki/World_Wide_Web World wide web] ble opprettet er tilgangen til å få elektronisk informasjon mye enklere. Disse sidene kan ha som omfang å være faglige eller kommersielle, seriøse eller useriøse, lovlige eller ulovelige i sin måte å fremstille sin informasjon på. De nye mediene krever at man vurderer informasjonskvalitet på nye måter. Det blir viktig for elever å avgjøre hvilken type informasjon man kan bruke i forskjellige sammenhenger. Kritisk vurdering er avgjørende for om det stoffet man finner er troverdig, i forhold til den jungelen av informasjon man finner på nettet.

==  Eksempler på hvordan man kan lære elevene til å bli mer kildekritiske ==

Det å presentere ulike sider for elever som finnes på nettet og deretter diskutere disse sidene, kan gjøre elevene mer bevisst 
over ulike typer nettsider. En inndeling man kan bruke er de 4 S-ene fra boken Digital kompetanse i grunnskolen (Saabye 2007:30).
{| class=&quot;wikitable&quot;
|-
! 1. Salige sider
! 2. Sinte sider
! 3. Saklige sider
! 4. Selgende sider
|-
| Her føres aktuelle nettsteder opp, samt kort om hva de hevder, og begrunnelsen for hvorfor de plasseres i denne kolonnen.
| Her føres  for eksempel &quot;avhoppersider&quot; opp, også disse med begrunnelse og en kort redegjørelse for synspunkter.
| Her nevnes mer leksikalske eller akademiske sider. Noen nettsteder ligger kanskje i en gråsone og kan plasseres i flere kolonner?
| Denne kolonnen kan ofte droppes, men andre ganger kan også mer kommersielle nettsteder tilby egnet informasjon
|-

|}


'''1.''' Noen sider er forkynnende eller er preget av ukritisk perspektiv innenfra. Disse sidene dvs. offisielle informasjonssider,
er ofte relativt  saklige. Men de presenterer sjelden negativ kritikk mot seg selv.
&lt;br /&gt;

'''2.''' Andre sider er preget av kritikk. Disse sidene er ofte uegnet i f eks. KRL - undervisningen. Det er to grunner til å 
trekke frem denne kategorien. En er at elevene kommer bort i slike sider før eller senere. Elevene kan drøfte disse sidene, 
slik at de er oppmerksomme på dem. Den  andre grunnen er at journalister ofte tar utgangspunkt i disse sidene når reportasjer
skal skrives. Det er mer vanlig med kritiske og negative reportasjer enn med saklige og positive sider spesielt innenfor 
religiøse spørsmål.
&lt;br /&gt;
'''3.''' For det tredje er det sider som er skrevet av fagfolk, hvor perspektivet utenfor dominerer. Sidene inneholder få ladde ord og uttrykk.
Sidene har en tilnærming på grunnlag av historie og har leksikalske opplysninger. Eksempel:Wikipedia.
&lt;br /&gt;

'''4.''' Det er også sider hvor det er lagt vekt på reklame, kjøp og salg også videre.[[Bilde:Tister Moor.jpg|thumb|&quot;kildekritikk&quot; ]]


En må også tenke på at bilde, film og lyd må vurderes på lik linje med tekst. Ha alltid sidens motiv i bakhodet! Hvorfor er sidene plassert på nettet. Er det for å informere, selge, overbevise eller underholde?

== Sjekkliste for kildekritisk vurdering av nettsider ==


Dette kan være en grei sjekkeliste når man skal være kildekritisk:

'''Hvem står bak nettsiden?'''
* er det en myndighet?
* er det en organisasjon?
* er det et foretak?
* er det en privatperson?
* er det noen som kan noe om emnet?
* er det noen du stoler på?
* er innholdet skrevet av en fagperson?

'''Hvorfor er nettsiden etablert?'''
* for å informere om noe?
* for å presentere fakta?
* for å propagandere for noe?
* for å selge noe?
* for å underholde?

'''Kan du få informasjon fra andre kilder?'''
* Vær kritisk. Ikke stol på noe som du ikke selv har kontrollert. Finn andre kilder som skriver om det samme emnet. Kontroller om informasjonen samstemmer.
* Har du sjekket i skolebiblioteket? Informasjon i bøker og tidsskrifter har vært gjennom en vurderingsprosess i forlag og tidsskriftredaksjoner. Mye av informasjonen på Internett har ikke vært gjennom en tilsvarende vurderingsprosess. 
* har du sjekket lenkesamlingen på f.eks Skolenettet?
* har du sammenliknet med andre kilder? For å finne ut om informasjonen er korrekt og presis, kan en sjekke om faktaopplysninger og årstall stemmer. 
* var internett den beste kilden?

'''Hvordan ser nettsiden ut?'''
* finnes det noen kontaktinformasjon?
* virker teksten seriøs? Er det mye stavefeil? Skrivefeil er veldig useriøst på en internettside, og en bør tenke seg om før en bruker dette som kilde. 
* fungerer lenkene?
* henvises det til kilder? Man bør også sjekke eventuelle pekere til andre sider. Dette sier noe om hvem de identifiserer seg med og kanskje også noe om sidens troverdighet.
* finnes det dato på siden? Kontroller at informasjonen ikke er for gammel. Hvis ikke sidene er oppdaterte og daterte så gjør en dobbeltsjekk før du presenterer dette som pålitelige kilder.
* kan hvem som helst gå inn å redigere eller legge til artikler.

== Undervisningsopplegg om bruk av kildekritikk for elever ==

Kildekritikk eller kildeanalyse kan tolkes som et arbeid for å fastslå om et kildemateriale er av god nok kvalitet for å brukes ved en bestemt forskningsoppgave eller lignende.

Det er viktig å være kritisk til informasjonskilder man finner på nettet. Elever spesielt på mellomtrinnet har en tendens til å grave fram informasjon på internett, enten det skulle være til bruk i en skoleoppgave eller andre sammenhenger. Er man ikke kildekritisk, kommer man borti mye urelevant og usann informasjon. 

Det er også viktig å tenke gjennom om informasjonen man finner er fakta, eller personlige meninger. Informasjonen bør være belagt med bevis eller understøttet av fotnoter eller referanser til andre kilder. Det er også lurt å ha litt fokus på opphavsmannens kvalifikasjoner om det aktuelle emnet.

Det er ikke alltid like lett å definere hva som er riktig og hva som er galt. Ofte tenker man seg ikke om, men bare antar at det som er publisert på internett, må være riktig.

Lærerne kan derfor lage et undervisningsopplegg for bruk av kildekritikk for elever. Lærerne kan grave fram diverse artikler fra internett som de selv har utforsket nøye og vet om de er av god nok kvalitet eller ikke. Det er viktig at læreren tar med artikler som både oppfyller kildekritiske krav og de som ikke gjør det. Deretter kan elevene sette seg i grupper og søke seg fram til disse artiklene og vurdere/diskutere om dette er av god nok kvalitet og om artiklene er pålitelige. Dette kan de gjøre ved hjelp av en sjekkeliste for kildekritisk vurdering, lik den du ser ovenfor. Når dette er gjort, kan læreren i samarbeid med hele klassen vurdere de aktuelle artiklene sammen, og poengtere hvorfor artiklene kan betraktes som pålitelige eller upålitelige. Dette vil gjøre elevene mer oppmerksomme på kildekritikk neste gang de leter etter artikler og diverse tekster til en skoleoppgave eller lignende. 


== Litteratur ==
*Saabye, Malin.2007 Digital kompetanse i grunnskolen. En metodebok for lærere. Pedlex Norsk Skoleinformasjon--
*Bertnes, Pål A. 2005. Faglig informasjon på internett-kvalitet og kildekritikk. Abstrakt forlag--

== Eksterne lenker ==


* [http://www.skolutveckling.se/skolnet/kolla/index.shtml Et svensk nettsted] 
* [http://www.ung.no/ Ungdomsside]
* [http://skolenettet.no/moduler/Module_FrontPage.aspx?id=27203&amp;epslanguage=NO/ Inn i jungelen - ressurside fra Skolenettet]
* [http://kollakallan.skolutveckling.se/kallkritik/lektionsmaterial/nosa_pa_natet/ Superundersökarna - svensk undervisningsopplegg for 5-8åringer]
* [http://www.quick.org.uk/menu.htm QUICK-QUality Information ChecKlist]</text>
      <sha1>5jtiqt0vbxvu3s3i7y9ng0aulodriyq</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/Nettby</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3526</id>
    <revision>
      <id>39097</id>
      <parentid>39095</parentid>
      <timestamp>2016-09-17T11:34:49Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Sarrus</username>
        <id>2625</id>
      </contributor>
      <comment>Fjerner revisjon 39095 av [[Special:Contributions/118.184.40.55|118.184.40.55]] ([[User talk:118.184.40.55|diskusjon]])</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="8151" xml:space="preserve">== Hva er en nettby? ==

Flere norske nettaviser har laget sine egne nettbyer. Nettby er en samling med profilsider som er utviklet av VG, på samme måte som [[Blink]] er utviklet av Dagladet. Nettsiden har på kort tid blitt norges største nettsamfunn, med over 616 297 innbyggere. (http://www.nettby.no/ )

På Nettby kan du treffe både nye og gamle venner. Profilene er åpne, med det menes at hvem som helst kan komme inn på din profil. Alle kan lese hva du skriver, se dine bilder og snakke til deg. Nettby har nettbyvakter som passer på at ikke noe ulovelig skjer. De fjerner bilder, og utestenger de som gjør noe galt.

Alle innbyggere har mulighet til å legge ut bilder av seg selv og andre venner. De kan skrive dagbok hvor de skriver om ting de har gjort hver dag. Alle har også hver sin gjestebok på profilen hvor hvem som helst kan gå inn å skrive hva de vil, og i tillegg lese hva alle andre har skrevet til deg, og i tillegg kan de se hva du har svart på innleggene i gjesteboka. De som vil skrive en litt mer privat melding kan benytte seg av funksjonen &quot;Brev&quot; hvor de kan skrive en melding som kun eieren av profilen kan lese.

==Historie==
Nettby.no eies og utvikles av Nettby Community AS. Daglig leder er Rune Røsten. Nettby ble grunnlagt i august 2006 det er programert og utarbeidet av Fredrik Kristiansen som tidligere var ansatt i [http://www.db.no Dagbladet], hvor han arbeidet med den konkurrerende tjenesten [[Blink]].

Dagbladet har tatt ut stevning mot Kristiansen som de mener har begått utroskap og utvist illojalitet når han har hatt møter med [http://www.vg.no VG], mens han fremdeles var ansatt hos Dagbladet. [http://e24.no/naeringsliv/article2246435.ece]

==Farer ved nettby==
Som skrevet ovenfor her, så kan alle besøke hvilken profil de ønsker, noe som innebærer at hvem som helst kan gå inn på din profil, se på bildene dine, lese i din personlige dagbok, og i tillegg snoke rundt i gjesteboka di. Mange legger ut veldig private bilder av seg selv hvor de nesten ikke har på seg klær. Mange gjør det besvisst, der de har tatt bilder av seg selv foran speilet i bare undertøy, mens andre ikke helt er klar over faren ved å for eksempel legge ut et bilde av seg selv fra stranden på sommeren i bare bikini.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;

Mange av de som besøker profiler liker å snoke rundt i andres bilder. Og for de som har enkle grunnleggende kunnskaper innen ikt, vet at de kan kopiere bildene og lagre de på sin datamaskin. Dette er så enkelt at man kun trenger å føre musepekeren overr bildet de ønsker, høyreklikke på bildet og velge &quot;Lagre bilde som...&quot;. Da kan de velge hvilken mappe på datamaskinen de vil lagre bilde og videre trykke &quot;Lagre&quot;, og vips, så er det et villt fremmed mennske som sitter på private bilder av deg fra du var på ferie i Tyrkia, sov hos en venninne eller da du tok et tullebilde av din venn da han kom ut av dusjen og dekker til sine elde deler.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;

Det er også mulig for personer å registere seg som en fiktiv bruker, altså registrere seg med falsk navn og falskt profilbilde. Dette gjør at eldre kvinner og menn lett kan registere seg som for eksempel en gutt på 16 år og i tillegg legge ut et falskt bilde av en annen gutt på denne alderen. Dette gjør at denne personen lett kan besøke andre profiler og skrive til jenter på samme alder. Videre kan dette føre til nærmere samtaler over [[msn]] og utveksling av flere bilder. Etter lang tid med &quot;koseprat&quot; kan det stakkars offeret ha opparbeidet tillitt til den fiktive brukeren, og kanskje sende mer lettkledde bilder av seg selv. Skal man sette det helt på spissen, kan de også avtale et møtested, hvor ting kan bli veldig stygt for det stakkars offeret.

En annen fare er også åpenheten elever/unge har på profilsiden sin. De forteller i dagboken at de skal hit eller dit. Menn kan lett spore opp disse jentene, og man møter kanskje ikke bare ei venninne der. Om man har avtalt et møte med en fiktiv bruker, kan man også få seg en overraskelse.

En annen fare ved nettby er at mange legger ut bilder av sine egne unger, småsøsken eller andre små uten å tenke over at disse bildene nå blir tilgjengelige for alle brukere. I motsetning til facebook, hvor det er mulig å sperre profilen sin slik at kun dem man ønsker å være venn med får tilgang til profilen, har man ikke denne muligheten på nettby. Der kan hvem som helst klikke seg inn på de ulike profilene og se på og lagre andres bilder. Hvis man da har lagt ut bilder av små unger, kan dette åpne en mulighet for pedofile brukere til å misbruke disse bildene. Det er derfor viktig å være på vakt for hvilke bilder man velger å legge ut både av seg selv og sine nærmeste.
&lt;br&gt;&lt;/br&gt;
&lt;br&gt;&lt;/br&gt;
[[IKT i utdanning/Digital mobbing|Digital mobbing]] er et kjent fenomen på Nettby. Unge som gamle bruker til tider Nettby som et sted for å samtale om negative hendelser.  Et reelt eksempel kan hentes fra praksisperioden 2008. To elever innen samme klasse hadde flydd på hverandre, ikke fysisk, men verbalt ved å sende hverandre brev over denne chatte- /profiltjenesten.  Truslene gikk så langt og gjentok seg mange ganger, slik at en av partene var redd for å gå ut i friminuttet.  
Det finnes en løsning for å stoppe slike trusler, om man går inn på profilsiden til personen som du blir truet av, kan du trykke på knappen &lt;ignorer&gt; som ligger ved siden av funksjonene: send brev til, bli venn med. Når man trykker ignorer stenger man tilgjengeligheten for å sende brev og skrive i gjesteboken til denne personen, og han/hun får heller ikke kontaktet deg på denne måten.

==Innbyggere i Nettby==
Hele tiden flytter det inn mennesker på nettby. Men det er ikke bare de unge som flytter inn på det populære nettstedet. Her er det innbyggere fra ung alder og opp til pensjonister. Noe som gir oss en enda bedre grunn til å være skeptiske til at barn og unge benytter nettstedet. Per dags dato (04.02-08) er det registrert 619 344 innbyggere. Blandt disse innbyggerene er det 47% menn og 53% kvinner. Snittalderen på alle de registrete brukerene er 19 år.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;

Det konkurreres også blandt innbyggerne på Nettby om hvilken by de er fra. Når inbyggerene registrer seg, så må de velge hvilken by de er ifra. På denne måten klarer Nettby å sortere ut hvem som er fra hvilken by, og hvor mange det er. Dette gjør at de har de en full oversikt over hvor mange av innbyggerne som er fra Oslo, Trondheim, Bergen etc. I den anledning har Nettby lagt ut en toppliste fra nr. 1 til 99 sortert ut ifra hvor mange som bor i hvilken by. Denne topplisten kan sees på hovedsiden (man trenger ikke være registrert for å se topplisten). Dette har til og med fått folk til å gå ut i kampanjer der de inviterer venner og bekjente fra samme by til å registrere seg på Nettby, for å forsvare sin by og sin stolthet.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;

'''Per 13.02-08 er topp 5 listen følgende:'''&lt;br /&gt;
1. Oslo - 31 246 innbyggere&lt;br /&gt;
2. Trondheim - 29 964 innbyggere&lt;br /&gt;
3. Bergen - 17 478 innbyggere&lt;br /&gt;
4. Tromsø - 12 272 innbyggere&lt;br /&gt;
5. Fredrikstad - 11 279 innbyggere&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;

==Bruksanvisning==
Når du skal opprette din nettbyprofil går du inn på [www.vg.no] eller går dirkete inn på nettbys hjemmeside [www.nettby.no]. Når du har kommet inn på denne siden, kommer du dirkete inn på hovedsiden til nettby. Da har du allerede muligheten til å lese utvalgte nyheter som ligger på en samlesiden på hovedsiden. Til venstre på siden finner du en stor knapp hvor det står &quot;Flytt inn&quot;. Ved et enkelt klikk på denne knappen kommer du inn på en registeringside for nye brukere. Her må man fylle inn fullt navn, ønsket kallenavn, e-postadresse, passord og mobilnummer. Du har også mulighet til å registrere hvilket kjønn du er, hvor du bor og når du er født. Før du får klikke på den avsluttende knappen &quot;Flytt inn&quot;, må erkjenne at du har godtatt og lest lovverket i Nettby.

== Eksterne lenker ==

* Artikkel om [http://www1.vg.no/teknologi/artikkel.php?artid=158053 nettby i VG]
* I Sverige er [http://www.lunarstorm.se Lunarstorm] meget populært blant ungdom</text>
      <sha1>mitjbcfcxm2u6982r6da0crbddgy0c4</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/Digitale mapper</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3527</id>
    <revision>
      <id>16160</id>
      <parentid>16156</parentid>
      <timestamp>2008-06-19T08:22:22Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <comment>/* Hvilke nye muligheter gir en digital mappe? */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="13579" xml:space="preserve">== Hva er mappevurdering? ==

'''Mappevurdering''' er en vurderingsform som er blitt mer populær de siste årene i skolene. Metoden kan enten erstatte eller supplere mer tradisjonelle vurderingsformer. Begrepet brukes ofte synonymt med det overordnede begrepet mappemetodikk. Mappevurdering kombinerer ofte mer regelmessig tekstproduksjon med muligheter for å skille mellom utforskende prosesstekster og presentasjonstekster. Mappen blir til slutt vurdert av en lærer eller sensor. Ved bruk av mappevurdering håper man å dokumentere en bredere og kontinuerlig faglig utvikling over tid hos eleven eller studenten, mens en tradisjonell eksamen ofte dokumenterer eksamenskandidatens innsikt i en smal del av faget på et gitt tidspunkt.


Nyere teori om læring viser til at læring ikke kan forstås ved hjelp av overføringsmetaforen. Teoretikeren Bakhtin er for eksempel opptatt av at mening skapes mellom de involverte, i selve dialogen mellom den som taler og den som hører. Forståelse blir utviklet og stiger gradvis frem i samarbeid og i konflikt med samtalepartnere. Et sosiokulturelt perspektiv vil vektlegge at vurderingen bør være integrert del av læringsaktiviteten. Kvaliteten på den lærende sin deltakelse i læringsprosessen bør inngå i vurderingsgrunnlaget. Sosiokulturelle perspektiv innebærer at kunnskap blir konstruert gjennom samhandling og i en kontekst og ikke primært gjennom individuelle prosesser. Læringsprosessene bør derfor gi rom for interaksjon, dialog og felles kunnskapsbygging på alle steg. En del av kognitivismens tankegods som har fått mest gjennomslag i pedagogikken, er metakognisjon”, det vil si evnen til å kunne reflektere over sin egen tenkning, forståelse og læring og bli bevisst om hvordan en best lærer. Flere aspekt ved mappevurdering kan også forankres i kognitive teorier om metakognisjon og selvregulering (Dysthe 2003: 42-44).


Siden alle elever er forskjellige er det naturlig at strukturen i elevenes mapper også er forskjellig. Dette er tilpasninger eleven, foreldrene og læreren kan bli enige om i felleskap. Alle elevene bør ha sin egen mappe, og årsaken til dette er at alle elever kan klare å mestre noe. Mappen bør ikke inneholde bare tekst, men kan også ha tegninger, bilder, regneark osv. For å produsere noe på datamaskinen kreves det kun at eleven kan trykke på tastene. På den måten vil det være mulig å dokumentere framgang hos alle elever. For mange elever som sliter med finmotoriske bevegelser vil produksjon av arbeider på datamaskinen kunne virke svært inspirerende. Årsaken til dette er at de uten hjelp kan produsere fullt lesbare tekster. 
Bruk av digitale mapper åpner i stor grad for muligheten til differensiering. Alle elever har rett til tilpasset opplæring, og denne vurderingsformen ivaretar disse rettighetene. 


=== Å bruke mapper etter endt skolegang ===

Den tradisjonelle vurderingsformen legger gjerne opp til at elevene har en eksamen ved slutten av studiet. Det arbeidet som elevene har jobbet med underveis blir derfor ikke så viktig. Mye av det blir slettet. Til eksamen får man også ofte bare tilbakemelding i form av en karakter. Man får ikke vite hva som var bra og ikke bra. Du har lite dokumentasjon på hva du har jobbet med underveis etter endt utdanning.

Hvis man lager en ordentlig mappe vil den kunne være fin å vise frem til kommende arbeidsgivere. Tenk hvis du går på videregående og går på media og kommunikasjon. Her er det stor sannsynlighet at du kommer til å jobbe med mange spennende prosjekter. Her kommer elevene til å jobbe med spennende reklameforslag, layouter og kreative forslag. Disse spennende prosjektene er det jo viktig å få lagt i en digital mappe. Når også denne digitale mappen blir evalueringsform da er det jo viktig for elevene at denne blir så bra som mulig. Her kommer elevene til å gjøre sitt beste. Se for deg hvor stor fordel det er å komme med de produktene som en har jobbet godt med til en fremtidig arbeidsgiver. Gjennom mappen får også arbeidsgiver en god bekreftelse på som søkeren er den riktige til den aktuelle stillingen. 


== Hvilke nye muligheter gir en digital mappe? ==

Det er en utfordring å definere hva som skiller en digital mappe fra en vanlig mappe. Her forsøker vi å si noe om dette:

 
=== Lettere å oppdatere digitale mapper ===

Selve mappen består av en rekke arbeider som eleven eller studenten har produsert i løpet av (deler av) utdanningsløpet, og som han eller hun selv har valgt ut til å bli gjenstand for vurdering. Fordi tekstene i en digital mappe blir lagret og organisert digitalt blir de mer dynamiske ved at de stadig kan forbedres, utvides og oppdateres. 


=== Lettere å publisere mappearbeid for en større offentlighet ===

En digital mappe vil kunne være mer eller mindre åpen og tilgjengelig for andre. Økt offentliggjøring av eget arbeid kan skape større motivasjon og mer kunnskapsdeling. Skrivesituasjonen blir også mer autentisk ved at man forholder seg til reelle mottakere.


=== Lettere å inkludere ulike skrivesjangre ===

Med digitale mapper kan man i større grad benytte seg av mediespesifikke virkemidler i læringsprosesser og dokumentasjon.Mappevurdering representerer nye kommunikasjonsformer i skjæringspunktet mellom muntlig og skriftlig samtale. I tillegg kan man bruke mappene til korte skriftlige sjangere som logg, innlegg i diskusjonsforum, anmeldelse og e-post.


=== Lettere å bidra med multimodalt materiale ===


Mappene vil kunne omfatte forskjellige typer dokumentasjon: både verbalt, auditivt (musikk), visuelt (tegninger) og tredimensjonalt materiale (videoopptak). Dette kan gi større muligheter for tilpasset opplæring fordi elever lærer best på ulike måter.


=== Lettere å utvikle kollektive mappetekster ===

Den teknologiske utviklingen gjør det nå mulig å lage kollektive mappetekster i en helt annen grad enn før. Elever kan samarbeide på nye måter i ulike faser av arbeidet. Det blir også lettere å vurdere studentens utvikling og å dele arbeid med andre elever. Arbeidene kan også bli tilgjengelig for et videre publikum, det blir mer offentlig. Dermed vil læringsprosessene ikke bare knytte seg til produksjonen av mappeobjektene, men også til diskusjoner av arbeidet. Se artikkel av Baltzersen og Tolsby (2008) for hva som bør kjennetegne en radikalt åpen mappe.

== Kan en digital mappe bidra til å endre arbeidsformene i undervisningen? ==
 
Dysthe mener digitaliserte mapper er et eksempel på at læringsprosessene kan endre seg når det medierte redskapet skifter karakter. I første omgang vil mange bruke elektroniske mapper bare som et annet lagringsmedium enn den papirbaserte mappen, men etter hvert som lærere og studenter blir fortrolige med de nye mulighetene som elektroniske mapper innebærer, vil det påvirke læringen, uten at vi i dag helt vet hvordan (Dysthe 2003: 49). 
Det er uenighet om teknologien i seg selv kan katalysere endringer i arbeidsformer.

== Digitale mapper gir større muligheter for å bruke ulike dokumentasjonsformer ==


=== Eksempler ===


Mapper trenger ikke bare innholde tekst, men også bilder. Mappene kan inneholde et brett spektrum av ulike dokumentasjonssjangre. Her følger noen eksempler:

'''Dokumentasjon av lesetrening'''
Elever kan lese inn tekster på en digital lydopptaker. Deretter kan de lytte til teksten og gi seg selv en vurdering. Å høre seg selv og se sin egen utvikling gjør også at eleven kan bli mer kompetent til å vurdere andre. Lydopptak kan foreldrene få høre på konferansetime. Dette kan skape gode øyeblikk. Her følger en eksempel på hvordan man kan loggføre slike aktiviteter:

* Dato: 15.03.2006, Aktivitet: Lese teksten, Evaluering: Jeg leste litt sakte, stoppet opp litt. &quot;Bakvendtland&quot;	bør øve litt mer
* Dato: 21.05.2005, Aktivitet: Leste teksten, Evaluering: Bedre flyt på &quot;Bakvendtland	 
		
Eleven har da lest inn teksten på bånd og hørt opptaket sammen med læreren. Slik innlesing kan brukes ofte i begynneropplæringen i norsk og engelsk.
Elever trenger ofte trening i å vurdere seg selv. De yngste elevene er gjerne flinkere til dette, de eldre elevene er ”alltid fornøyd”. De trenger også trening i å bli seg bevisst hva de kan bli bedre. 
Slik får man dokumentert læring når det faktisk skjer.


'''Dokumentasjon av regning i matte'''

Eksempel: Mattelæreren kan filme eleven mens eleven løser en regneoppgave. I en dialog mellom elev og lærer kan eleven forklare for læreren hva han gjør. Filmen blir deretter lagt i elevens digitale mappe.


'''Dokumentasjon av dans'''

Eksempel: I gymtimen får fire elever i oppgave å lage en dans som læreren filmer. Hvordan de samarbeider for å løse denne oppgaven. Dette handler  mye om sosial utvikling, hvordan fungere i gruppe, hvordan komme frem til en løsning i fellesskap samtidig som kroppen er i bevegelse. Man kan filme eller ta stillbilder av elevens ferdige arbeid, men prosessen er like interessant når man skal kartlegge elevens læringsutvikling.


'''Bruke dokmentasjonsmateriale i elevsamtalen.'''

Den digitale mappen kan bli brukt som grunnlag for elevsamtaler og utviklingssamtaler. Hver 14.dag skal lærer og elev gjennomføre en utviklingssamtale. I denne samtalen skal avtaler diskuteres og loggføres. På denne måten vil elevens læringsutbytte og læringsutvikling kunne følges og kartlegges. Logg fra utviklingssamtalene vil være et godt hjelpemiddel for læreren. Denne kan blant annet brukes til å tilpasse undervisningen ytterligere. Det er også bra å bruke IKT som dokumentasjon om eleven skal til utredning hos f.eks PPT.


=== Ulike verktøy og program som kan bli brukt til innsamling av dokumentasjon ===


* Lydopptak: 
** Megastick: MP3 spiller med opptaksmulighet.
** Lydredigeringsprogram: Audacity

* Videoopptak: 
** Digitalt fotoapparat med video og lyd. Kamera må kunne ta opp mer en 10 sek. Dette er bedre enn et videokamera fordi formatet er lite og ferdig ”pakket”. 
** Digitalt videokamera.
** Videoredigeringsprogram: Movie Maker

* Kombinasjon av bilde, lyd og tale
** Photostory


==Hvordan bruke digitale mapper overfor foreldre?==

Et av hovedpoengene med mappevurdering er at eleven selv er sterkt involvert i sin egen evaluering underveis. De får selv være med på å velge ut hvile arbeider de ønsker å presentere i sin mappe. På denne måten blir elevens mappe et ”skrytealbum” hvor eleven virkelig får vise hva han kan, en samling arbeider eleven forhåpentligvis er stolt av. 

Når eleven skal vise fram mappen til foreldrene er det svært viktig at foreldrene gir positiv tilbakemelding. Det er ikke lov å komme med kritikk! Dette er de arbeidene eleven er mest stolt av, og ved å kritisere disse vil dette være svært lite inspirerende for eleven. Ved å rose vil eleven føle mestring, og følelsen av å oppnå anerkjennelse vil for mange elever skape motivasjon til videre arbeid. Det er viktig at bruk av digitale mapper ikke blir en form for overvåkning av elevens aktivitet, men at det blir et ledd i elevens faglige utvikling. Mappen skal heller ikke bli en arkivmappe hvor eleven oppbevarer sluttprodukter, men en levende mappe hvor man kan endre og forbedre sine arbeider. Lærer og foreldre skal også ha fokus på både prosess og sluttprodukt. Ofte er det den summative evalueringen som får hovedfokus, men det er svært viktig at også den formative evalueringen vektlegges. 

I henhold til Opplæringslovens paragraf 3-2 har foreldre krav på en planlagt og strukturert samtale med sitt barns kontaktlærer minst to ganger i året. I denne samtalen skal foreldrene informeres om hvordan eleven jobber i det daglige, samt hvordan de ligger i forhold til de ulike kompetansemålene fra Kunnskapsløftet. Det skal også i slike samtaler diskuteres hva som kan gjøres for å forbedre elevens prestasjoner i de ulike fagene. I en slik samtale vil det være naturlig å presentere elevens digitale mappe. Elever som har fylt 12 år har rett til å delta på disse møtene, men svært mange kontaktlærere ønsker at eleven deltar allerede fra 1.skoletrinn. 
Disse konferansetimene vil kunne få en svært nyttig rolle i elevens utvikling dersom eleven selv er med på å presentere sin egen mappe. Det krever refleksjon og egenvurdering slik at eleven selv blir i stand til å velge hvilke arbeider han ønsker å presentere.


== Kilder ==

* Baltzersen, Rolf K., Tolsby, H. (2008) Det wikipedianske klasserommet. Refleksjoner rundt hva som kjennetegner en radikalt synlig læringsomgivelse. Artikkel i rapportserie for Norgesuniversitetet. Forventet publisering i juni (artikkel blir sendt til dere på e-post).

* Dysthe, Olga (2003). Teoretiske perspektiv. I: Dysthe,Olga &amp; Knut Steinar Engelsen (Red.), ''Mapper som pedagogisk redskap.'' Oslo : Abstrakt forlag.

* Nordkvelle, Yngve Troye (2007). ''Digitale mapper i høyere utdanning.'' Norgesuniversitetets skriftserie nr.3/2007. Tromsø: Norgesuniversitetet. Nedlastbar [http://norgesuniversitetet.no/filearchive/3_2007_Digitale-mapper.pdf Rapport]


== Skoler som bruker digital mapper i læringsarbeidet ==


* Hvaler ungdomsskole etablerer nå digital mappevurdering. Mappene blir knyttet direkte til kompetansemålene i Kunnskapsløftet. Foreldre får også tilgang til eget barns portefølje. De har fortløpende tilgang til eget barns arbeider, vurdering av arbeidene og tilknytningen til læreplanens kompetansemål.

* Askimbyen skole har også som mål å bruke digitale mapper mer i forhold til elevene.</text>
      <sha1>9c0gc9eky0uyxu2f537nfn624hsdbka</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/Digital historiefortelling</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3529</id>
    <redirect title="Digitale fortellinger i skolen/Digitale fortellinger" />
    <revision>
      <id>42711</id>
      <parentid>41947</parentid>
      <timestamp>2021-02-01T10:16:49Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Blanker siden for å slette unødige lenker og unngå unødvendige omdirigeringer</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="70" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Digitale fortellinger i skolen/Digitale fortellinger]]</text>
      <sha1>2ebt1hyj4ohvw16kdjw7r5bpzanvn1t</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/Referat og kommentarer til anbefalte artikler på studiet i &quot;IKT for lærere&quot;</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3530</id>
    <revision>
      <id>11146</id>
      <parentid>11125</parentid>
      <timestamp>2008-01-08T15:48:35Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1912" xml:space="preserve">- Baltzersen, Rolf K. (2006). [[Læringsstrategier og bruk av digitale verktøy]]. Elstad,Eyvind og Are Turmo (Red). Læringsstrategier. Søkelys på lærerens prakis. Oslo: Universitetsforlaget. Kap 8 = s.145-163 (18 sider – er lagt ut i Brage) [http://brage.bibsys.no/hiof/handle/123456789/123 Artikkel] Nøkkelord for artikkelen: navigeringsstrategier, evalueringsstrategier.

- Kunnskapsløftet (2006). Læreplan for grunnskolen og videregående opplæring.]] Oslo: Utdannings- og forskningsdepartementet. [http://odin.dep.no/filarkiv/254450/Laereplaner06.pdf Læreplan] Nøkkelord for læreplanen: bruk av digitale verktøy i forskjellige fag, krav om kunnskaper i forhold til opphavsrett og personvern.

- Baltzersen, Rolf K. (2007) [[Modeller på villspor?]] Kan Cubans modelltenkning gi oss en bedre forståelse av implementeringstenkningen i norsk IKT-orientert skolesatsning? Halden: Høgskolen i Østfold (HiØ. Rapport. 2007:15 [http://brage.bibsys.no/hiof/bitstream/123456789/124/3/hefte15-07.pdf Rapport] (lesedato 020108)

- Owen, Martin Grant, Lyndsay, Sayers Steve og Keri Facer (2006) [[Social software and learning]] Bristol, UK: Futurelab (36 sider) [http://www.futurelab.org.uk/download/pdfs/research/opening_education/Social_Software_report.pdf Rapport]

- Baltzersen, Rolf K (2007). [[IKT - mirakelkur eller tynn suppe?]] En kritisk analyse av sentrale teknologibegreper innenfor skolefeltet Halden: Høgskolen i Østfold (HiØ. Rapport. 2007:9) [http://brage.bibsys.no/hiof/bitstream/123456789/96/1/hefte9-07.pdf Rapport] (lesedato 270807)

- Baltzersen, Rolf K., Tolsby, Håkon og Hanne Schou Røising (2007). [[Iboende pedagogikk eller &quot;black box&quot;?]] En pedagogisk analyse av 3 læringsplattformer med utgangspunkt i deres tekniske arkitektur. Halden: Høgskolen i Østfold (HiØ. Rapport. 2007:5) [http://fulltekst.bibsys.no/hiof/rapport/2007/hefte5-07.pdf Rapport] (lesedato 270407)</text>
      <sha1>3slqzi43i2rdclkhucpktifb9as1v9j</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Dungodung</title>
    <ns>2</ns>
    <id>3531</id>
    <revision>
      <id>11126</id>
      <timestamp>2008-01-03T22:59:23Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Dungodung</username>
        <id>389</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: [[m:User:Dungodung]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="20" xml:space="preserve">[[m:User:Dungodung]]</text>
      <sha1>fw9jxkkcfput12sq7mvvzqv9smmyigq</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/Nye muligheter for samarbeid over internett</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3532</id>
    <revision>
      <id>20462</id>
      <parentid>17009</parentid>
      <timestamp>2010-03-09T15:47:20Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>79.161.144.18</ip>
      </contributor>
      <comment>/* Hvordan kan man ha et digitalt samarbeid med foreldre? */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="16216" xml:space="preserve">Det er mange nye muligheter for samarbeid over internett. Her beskriver vi noen muligheter

* Styrking av autentiske læringsaktiviteter gjennom elevsamarbeid over internett. For eksempel gjennom internasjonalt samarbeid.
* Samarbeid mellom skole og hjem med bruk av IKT
* Deling av digitalt innhold


== Styrking av autentiske læringsaktiviteter gjennom elevsamarbeid over internett ==

Med web 2.0 har det blitt enklere enn noensinne å henvende seg til et stort publikum med det man har på hjertet. Skolen bør i større grad bruke dette som en motivasjonfaktor overfor elevene. En drivkraft for å produsere stoff ved hjelp av ulike medier, er at man henvender seg til &quot;noen&quot;. Hvis elevene vet at det de produserer bare blir sett av læreren og noen få andre, er det lett å tenke seg at motivasjonen blir deretter. Vet man derimot at stoffet skal publiseres og bli til glede og nytte for andre, vil nok det løfte innsatsnivået betraktelig. Det finnes mange skolerelaterte nettsteder både nasjonalt og internasjonalt hvor dikt, fortellinger, tegninger, videoer og animasjonsfilmer kan deles. Hvis du skriver for et publikum, er du ikke lenger bare en elev - du har blitt forfatter.


=== Internasjonalt samarbeid mellom skoler ===

Det er mange muligheter for å delta i internasjonalt samarbeid mellom skoler ved hjelp av internett, fra store EU-initierte prosjekter til enklere samarbeidsformer mellom to skoler i hvert sitt land. Bruk av internett og e-post kan være en måte å &quot;slå ut veggen&quot; i klasserommet og tilføre en helt ny dimensjon i undervisningen.Et godt sted å starte, er å bruke e-postvenner som en del av språkundervisningen. Man tar kontakt med en skole i f.eks England, og spør om elevene kan kommunisere med jevnaldrende via e-post og/eller chat. Dette kan styres pedagogisk ved at man etterhvert legger opp til forskjellige emner som å beskrive hjemstedet, fortelle om hvordan man har det på skolen, hvordan nasjonaldagen feires etc. Å sende bilder som vedlegg vil være en naturlig utvikling av samarbeidet - bilder av elevene, skolen, hjemstedet osv.


Den verdensomspennende organisasjonen '''Kidlink''' [http://www.kidlink.org/norsk/general/intro.html]har f.eks. et undervisningsopplegg som heter '''&quot;Virituell ferie&quot;'''. [http://www.kidlink.org/kie/nls/norsk/vacation/lessons.html] Det går ut på at elevene forbereder et tre dagers liksom-besøk fra vennskaps klassen. Hva ville vi ha vist besøkende hvis de kom hit på ferie? Ved hjelp av tekst og bilder beskrives en virituell ferie med severdigheter, lokal mat m.m.


Mange klasser på &quot;småtrinnet&quot; har hatt en klasse-maskot i form av en bamse som elevene har hatt med seg hjem etter tur og skrevet en logg med hva bamsen var med på. Når runden er ferdig, sendes maskoten til samarbeids-klassen. Ved hjelp av blogg eller e-post kan de norske elevene følge med på hva bamsen deres foretar seg i utlandet - både ved hjelp av tekst og bilder.Det bør være unødvendig å nevne at dette garantert vil øke motivasjonen for å lære et fremmedspråk, når undervisningen skjer gjennom direkte kommunikasjon med andre.Det er vanskelig å forstå hvorfor mange elever fortsatt må lære engelsk ved å lese om oppdiktede personer i et lærerverk, når de heller kunne ha kommunisert med levende mennekser og skaffet seg venner i det virkelige liv.


==== Samarbeidsordninger for skoler ====

EU har lagt til rette for en rekke samarbeidsprosjekter hvor også norske skoler har tilgang. EØS-avtalen gir Norge mulighet til å delta i alle EUs utdanningsprogrammer. 

* På portalen '''eTwinning''' [http://www.etwinning.net/ww/no/pub/etwinning/index2006.htm] kan skoler registrere seg i en database og beskrive hvem man ønsker å samarbeide med, på hvilket språk, i hvilket fag og om hvilket emne.
* En lignende ressurs finner man på '''European Shcoolnet''' [http://www.eun.org/portal/index.htm]hvor man enkelt kan finne samarbeidspartnere på et eget '''&quot;Partner finding forum&quot;'''.
* På realfag-nettstedet '''xplora.org''' [http://www.xplora.org/ww/en/pub/xplora/homepage.htm]kan man delta i kurs, elev-øvelser og eksperimenter på nett i samarbeid med andre skoler.
* Vil vi ha hele verden som lekeplass, har vi nettstedet '''rafi.ki'''[http://rafi.ki/].Det fungerer som en verdensomspennende LMS, hvor den enkelte skole kan registrere seg og samarbeide med andre i prosjekter om f.eks. rettferdig handel, slaveri, konflikten i Midt-Østen osv. Både lærere og elever kan kommunisere direkte med hverandre via chat, diskusjonsforum, videokonferanse, instant messaging, for å nevne noe.
* Vi nevnte nettstedet '''Kidlink''' [http://www.kidlink.org/norsk/general/intro.html]. Der er det et utall muligheter for både skoler og enkelt-elever til å samarbeide med barn og unge over hele verden om dagsaktuelle temaer.

== Samarbeid mellom skole og hjem med bruk av IKT ==


=== Hvordan kan man ha et digitalt samarbeid med foreldre? ===


Det har i de siste årene vært et økt fokus på samarbeid mellom skole og hjem. Med et godt skole-hjem samarbeid kan foreldrene være med på å forme barnas skolehverdag, komme med innspill og ha en tydeligere rolle når det gjelder elevenes skolehverdag. Moderne teknologi kan styrke dette samarbeidet ved å bidra til en bredere delaktighet. Det blir mer og mer aktuelt for hjemmene å ha nødvendig datautstyr som gjør at de kan samarbeide med skolen.

'''Samarbeid med foreldre via læringsplattform'''
IKT som verktøy for hjem-skolesamarbeid er i god utvikling,og LMS&lt;ref&gt;[http://no.wikipedia.org/wiki/L%C3%A6ringsplattform http://no.wikipedia.org/wiki/læringsplattform]&lt;/ref&gt; - læringsplattformer -  som Fronter&lt;ref&gt;[http://www.fronter.no/no/ www.fronter.no]&lt;/ref&gt;, Its Learning&lt;ref&gt;[http://www.itslearning.com/ www.itslearning.com]&lt;/ref&gt; Moodle&lt;ref&gt;[http://moodle.org/ moodle.org]&lt;/ref&gt;, hjemmesider og mailveksling er nå i flittig bruk. LMS&lt;ref&gt;[http://no.wikipedia.org/wiki/L%C3%A6ringsplattform no.wikipedia.org/wiki/læringsplattform]&lt;/ref&gt; - '''L'''earning '''M'''anagement '''S'''ystem er en samlebetegnelse for et system som organiserer prossesene rundt læringssituasjonene. LMS kan sammenliknes med et elektronisk klasserom, der både lærere og elver har sin brukerprofil. Dette systemet viser seg svært effektivt når det gjelder posting av ukeplaner, tidsfrister for innleveringer, elektroniske innleveringer og tilbakemeldinger og generelle beskjeder. 

* Systemet gir både hjem og skole enkel og tilgang på elektroniske lærerverk og informasjon. Gjennom plattformen kan for eksempel foreldrene få en ryddigere oversikt over elevenes skolehverdag.
* Flere skoler innfører i dag elektroniske fraværssystem. Dette vil gi fordeler for lærere ved at systemet summerer opp den totale summen av fravær for hver enkelt elev. Samtidig har man diskutert om dette er noe foreldre bør få innsyn i. Fordelen er at både elever og foreldre kan ha en full oversikt over elevens fravær, om de har husket å levere melding de aktuelle dagene eller om eleven i det hele tatt har møtt opp på skolen.


'''Samarbeid med foreldre via e-post'''
I de fleste skoler og kommuner i dag foregår utveksling av elevinformasjon mellom lærer og foreldre via en meldingsbok. Det er også satt av 2 foreldresamtaler i løpet av året. En del foreldre vil kunne synes at det er for lite kommunikasjon. Her kan IKT utgjøre et viktig supplement.
Det er enkelt å opprette en kontaktgruppe med foreldrene i de fleste e-postsystem. Det er stor sannsynlighet for at de fleste foreldrene har e-post. 
Det finnes også løsninger som forenkler brukervennligheten ved de elektroniske løsningene gjennom integreasjon av SMS og e-post. Du kan for eksempel sende sms direkte fra [http://www.microsoft.com/downloads/details.aspx?FamilyID=240080b4-986e-4afb-ab21-3af2be63508b&amp;displaylang=en Outlook]. Da kan du lage en egen kontaktgruppe for de som ikke har mail, og ønsker informasjon på sms. For de som ikke har Outloook finnes det også mange andre aktører på markedet. Med en mer avansert løsning kan du motta sms meldinger direkte inn i e-posten din, for eksempel med [http://www.mobilskole.no/ Mobilskole] eller [http://www.skoletavla.no/ skoleTavla]. Beskjeder fra de som svarer fra mobiltelefonen går direkte inn i e-posten. Det betyr at du kan å sende og motta alt fra din mail. Slik kan man kommunisere effektivt og foreldrene kan dessuten få bruke den kanalen de ønsker å bli nådd på. Her følger noen eksempler på hvordan man kan samarbeide elektronisk med foreldre:

* Man kan for eksempel sende ukeplanen til foreldrene på e-post. 
* Når man skal sende ut informasjon om foreldresamtaler, turer og lignende er det tidsbesparende å bruke elektroniske meldinger. Du slipper da å skrive ut informasjonen, dele det ut til elevene og samle dette inn igjen. Når det er informasjon som foreldrene må gi tilbakemelding på, er det hensiktsmessig at det skjer elektronisk. 


Vil man bruke elektroniske kommunikasjonsformer er det viktig å ta dette opp på foreldremøter og forklare hvorfor du ønsker det slik. Noen av argumentene kan da være, at du får bedre tid til elevene ved at du sparer tid. At kommunikasjonen med foreldrene blir bedre er også en stor fordel. Det blir enklere for foreldrene å kontakte deg.

=== Er det bare bra å ha mer elektronisk kontakt med hjemmet? ===

Som nevnt tidligere er det mange muligheter for å ha elektronisk kommunikasjon med hjemmet. Men er dette bare bra? Er det bedre for elevene og foreldrene å ha kontakt via LMS og e-post enn at foreldrene kommer til skolen når noe eventuelt er galt? Det kan bli et problem dersom for mye av foreldresamarbeidet skjer via IKT. For å sette det litt på spissen kan en elev nesten gå på skolen i et helt år uten at læreren i det hele tatt har sett hvordan foreldrene ser ut og snakket med dem ansikt til ansikt. Har man gått for langt dersom læreren til slutt sender SMS om det som skjer på skolen eller at man har foreldremøter via chatterom? 

Man bør være oppmerksom på at det kan bli for mye IKT-bruk. Det finnes fordeler og ulemper med det meste, også dette. De som nok vil ha størst utbytte av elektroniske kommunikasjonsalternativ er foreldre i tidsklemma. De får lettere informasjon om barnets fremgang og lignende. Gjennom elektroniske samarbeidsformer kan foreldre i større grad følge med på det elevene gjør. Tidligere ville kanskje foreldrene vært på foreldremøte en gang i halvåret. Dersom man tar i bruk en læringsplattform kan foreldre holde seg oppdatert om banras skoledag. Det er allikevel viktig å ikke redusere foreldremøter.

Mange minoritetsspråklige elever sliter med å kunne lese og skrive norsk. For å fungere godt i det norske samfunnet og samfunnet ellers, er disse to ferdighetene svært viktige. Mange av disse barna møter kanskje ikke det norske språket noe særlig før de starter på skolen. Ikke alle barn går i barnehage, og får dermed ikke den daglige kontakten med norske barn og det norske språket. Ofte blir morsmålet snakket i hjemmene, og det kan nok ofte virke vanskelig for minoritetsspråklige familier å få kontakt med andre norske familier. Med dette utgangspunktet er det ikke vanskelig å skjønne at noen minoritetsspråklige barn kan føle seg utrygge ved skolestart og også utover skoleåret, nettopp fordi de behersker språket for dårlig. Det er derfor samarbeidet mellom hjem og skole er svært viktig, både for å gjøre barna trygge og for å styrke norskkunnskapene over tid. Foreldrene er nødt til å bli en del av disse barnas skolehverdag, slik at barna kan styrke sine norskkunnskaper også i hjemmet. Uten dette samarbeidet kan det oppstå en vanskelig problemstilling for mange av barna; hva gjør jeg når skolen vil at jeg skal lære meg norsk mens de hjemme vil at jeg skal snakke på mitt morsmål? På enkelte skoler ber lærerne alle de minoritetsspråklige foreldrene på egne foreldremøter hvor tolker har vært til stede slik at språket ikke skal bli et hinder. Hvis disse foreldrene ikke dukket opp til møtene avtaler da lærerne nye møter, gjerne hjemme hos familiene. IKT vil nok aldri erstatte dette verdifulle samarbeidet, men kan fungere som et hjelpemiddel for at dette skal bli en realitet. Ved at disse minoritetsfamiliene skaffer seg nok kompetanse innen IKT til for eksempel å kunne delta på en digital læringsplattform kan skolen og hjemmet jevnlig ha kontakt. Hjemmet får da jevnlig oppdateringer på utviklingen til barnet og får samtidig jobbet med sine egne norskkunnskaper. Dersom de selv lurer på noe får de raskt svar og slipper å vente på et foreldremøte eller er konferansetime for å ta det opp. Altså vil deltagelse på en digital læringsplattform bidra til mye positivt i forhold til skole/hjem- samarbeid hos minoritetsspråklige familier.


=== Eksempler på skoler som har et aktivt digitalt foreldresamarbeid ===


* Kråkerøy ungdomsskole prøver ut en ordning med å la elever og en ansvarlig lærer drifte skolens hjemmesider. Tanken bak dette prosjektet er å utvikle skolens hjemmesider slik at foresatte og elever lettere finner frem og at de blir en mer naturlig informasjonskanal utad for Kråkerøy Ungdomsskole enn den er pr. i dag. Oppdatering og redigering av hjemmesidene vil skje hver 14 dag.

* Hvaler ungdomsskole har lagt det opp slik at samtlige foresatte har individuelle passord til skolens digitale plattform, der de blant annet får tilgang til eget barns portefølje. Her vil de foresatte fortløpende ha tilgang til eget barns arbeider, vurdering av arbeidene og tilknytningen til læreplanens kompetansemål.

== Deling av digitalt innhold ==

Ny teknologi gjør det lettere å dele læringsressurser og annet undervisningsmateriell. Deling av ressurser krever allikevel mye mer enn bare anvendelig teknologi.


=== Eksempler på praktisk arbeid med deling av digitalt innhold ===


Også innenfor høyere utdanning som sektor jobber man med deling av digitalt innhold. En nylig utgitt arbeidsrapport viser hvor man for øyeblikket befinner seg (Synnevåg 2007). På studiet IKT for lærere ved Høgskolen i Østfold jobber lærerstudenter aktivt med å dele pedagogisk materiale gjennom utviklingen av en nettbasert lærebok om IKT i utdanning.

== Kilder ==


* Baltzersen, Rolf K. (2006). Læringsstrategier og bruk av digitale verktøy. Elstad,Eyvind og Are Turmo (Red). Læringsstrategier. Søkelys på lærerens prakis. Oslo: Universitetsforlaget. Kap 8 = s.145-163 (18 sider – er lagt ut i Brage) [http://brage.bibsys.no/hiof/bitstream/URN:NBN:no-bibsys_brage_4588/1/Artikkel-IKT+og+lring18.pdf Rapport] Nøkkelord for artikkelen: navigeringsstrategier, evalueringsstrategier.

* Synnevåg, Marit C. (2007) Deling av digitale læringsressurser og samarbeidsforum om læringsteknologi i universitet - og høyskolesektoren. Rapport fra seminar 9.11.07. Tromsø: Norgesuniversitetet.[http://norgesuniversitetet.no/filearchive/Rapport-DLR-laringsteknologi.pdf Nedlastbar rapport]


== Fotnoter ==

&lt;references /&gt;


== Eksterne ressurser ==


Internett gir skolen unike muligheter til å knytte kontakter og samarbeide med skoler i andre land, og delta i prosjekter f.eks i regi av EU. Mye av f.eks. språkundervisningen kan baseres på dette. Her er en del lenker til sider med ressurser for internasjonalt samarbeid. 

* http://www.eun.org/portal/index.htm http://rafi.ki/ 
* http://www.etwinning.net/ww/en/pub/etwinning/index2006.htm 
* http://www.kidlink.org/norsk/general/intro.html http://cyberschoolbus.un.org/ 
* http://rafi.ki/
* Hentet fra «http://wiki.hiof.no/index.php/Internasjonalt_samarbeid»
* '''Foredrag på NKUL 2008 om samarbeid mellom skole-hjem.''' Tar blant annet opp spørsmål om identitet for foresatte. Skal foresatte ha eget passord eller skal foresatte ha passordet til sine barn i plattformen? Lovverket er uklart her. Det blir også vist eksempler på hvordan lærere arrangerer opplæringskurs for foreldre. Foredraget varer i 74 minutter, men den konkrete beskrivelsen av case begynner etter 20 minutter. Se videoopptak av foredraget  [http://multimedie.adm.ntnu.no/mediasite/Catalog/?cid=fbafc4ab-94ef-4fce-adde-3089b72fb696 her]</text>
      <sha1>becpl3sn6xdkvc364deeig00vbluqpr</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/Personvern i skolen</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3533</id>
    <revision>
      <id>19254</id>
      <parentid>15785</parentid>
      <timestamp>2009-10-26T13:40:53Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>158.38.63.165</ip>
      </contributor>
      <comment>/* Eksterne ressurser */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="17397" xml:space="preserve">== Nye problemområder knyttet til personvern i det digitale samfunn ==


=== Overdreven lagring av digitale persondata ===


I dagens samfunn legger vi igjen en rekke elektroniske spor hver dag. Det skjer når vi tar en telefon, når vi logger oss på datamaskinen på jobben, når vi surfer på nettet og når vi betaler med kort i butikken. Samfunnet er lagt opp på en slik måte at mange aktiviteter blir registrert digitalt. 

[[Bilde:security_camera.jpg|thumb]]

Når så mange elektroniske spor blir registrert kan man spørre seg om dette kan bli misbrukt. Har du noen gang følt at noen holder øye med deg eller at du blir overvåket? All elektronikk man bruker etterlater seg spor som ofte blir lagret. Etter terrorangrepet 11. september 2001 har det pågått en debatt om hvor mye og hvor lenge elektronisk informasjon kan lagres for å hjelpe etterretningstjenesten i kampen mot terror. Kan egentlig personvern og samfunnsvern kombineres? Dette er i utgangspunktet to motpoler, hvis det ene skal opprettholdes svekkes det andre, og omvendt. Her handler det om å finne den rette balansen. Christina Hafskjold, fra teknologirådet, prosjektleder for RPICE; et samarbeidsprosjekt for personvern og teknologiske utfordringer mellom europeiske land, sier at:

&lt;blockquote&gt;
”''Mange føler ikke at personvern er noe som angår dem, fordi de ikke har noe å skjule. Nordmenn har generelt stor tillit til at myndighetene og teleselskapene ikke misbruker deres personopplysninger. De setter samfunnssikkerhet høyt, og er derfor tilbøyelig til å akseptere at mulighetene for å opptre anonymt innskrenkes. - ''Det er selvsagt viktig at politiet og myndighetene har virkemidler de kan bruke i kampen mot terror og kriminalitet. Men hvis det å ønske å være anonym blir likestilt med at man har noe å skjule, er i praksis muligheten til å være anonym for hederlige personer ytterligere redusert, advarer Hafskjold.” [http://www.teknologiradet.no/FullStory.aspx?m=213&amp;amid=177]
&lt;/blockquote&gt;

De fleste nordmenn setter ikke personvernet så høyt. Vi mener det ikke er av så stor betydning for oss siden vi er lovlydige borgere og ikke har noe å skjule. Et par ekstra overvåkingskamera, et par timer lengre kø ved sikkerhetsinnsjekkingen på Gardermoen og et par år lengre lagring av elektroniske spor er helt greit så lenge vi kan hjelpe politiet i kampen mot terror og andre forbrytere. Hvor går egentlig grensen for hva vi skal tolerere? 

På forsiden av Aftenposten den 25. januar 2008 stod det med fete bokstaver: ”Politiet vil lagre loggen i ett år.” I denne artikkelen diskuteres samfunnsvern kontra personvern. Lederen for datakrimavdelingen i Kripos, Rune Fløisbonn, mener at dagens kriminalitet tar i bruk avansert teknologi, og at man derfor er avhengig av å lagre data for å snappe opp og følge spor. Han nevner saker der drapsoffer ikke har blitt funnet før måneder etter, og hvordan man da allerede er på etterskudd tidsmessig. Dermed blir det desto viktigere at data lagres i lang tid slik at man kan benytte seg av det i etterforskingen. NOKAS–saken og Orderud–saken er eksempeler på saker hvor data lagret i over seks måneder har bidratt til å oppklare viktige områder av etterforskingen. Fløisbonn mener: ”''Personvernet er nødt til å avveies i forhold til viktige samfunnsbehov som blant annet å bekjempe kriminalitet''.”  

EU vedtok [http://no.wikipedia.org/wiki/Datalagringsdirektivet datalagringsdirektivet] i 2006 som går ut på at alle telefonsamtaler, sms-aktiviteter og e–poster skal lagres i minimum 6 måneder, og maks 2 år. Men innholdet skal forbli privat. Norge kan riktig nok benytte seg av reservasjonsretten i EØS–avtalen, men politiet ønsker en lagringstid på ett år. Dette skal sendes ut på høring og deretter behandles i Stortinget.

Lederen i Datatilsynet, Georg Apenes, er sterk kritisk til det Rune Fløisbonn sier. Han mener at personvernet vil bli hardt rammet ved en slik langvarig lagring av data, og at denne lagringsplikten vil gjøre alle nordmenn til potensielle mistenkte. Plutselig behøver ikke mistanken å begrunnes lenger. Man er bekymret for at den langtidslagrede informasjonen fort kan havne i gale hender og bli misbrukt. Man kan også sette spørsmålstegn ved hvor godt man har dokumentert at digital lagring av informasjon hjelper til med oppklaring av saker.

Her har vi å gjøre med den evige konflikten mellom samfunnsvern og personvern, og det er gode argumenter på begge sider. Hvem vil vel vokte seg for hvert ord man sier, og hvert ord man skriver, i tilfelle man kan bli uskyldig mistenkt for noe eller at opplysningene kan havne i gale hender?  Hvem ønsker å bli avkledd av scanningsmaskiner på flyplasser? Vi har da rett på privatliv? På den andre siden er det grenser for hvor usett i denne verden vi trenger å være – med mindre vi har noe å skjule. Hvis dette kan hjelpe politiet til å ta forbrytere, vil Norge bli et bedre og tryggere land å bo i. Etterretningstjenesten kan ikke ligge teknologisk etter de kriminelle, de må være på høyden, og helst litt foran, slik at alle verktøy for å ta dem kan benyttes. Da spiller det vel kanskje ingen rolle om det finnes informasjon lagret på beskyttede steder om at man hadde tatt en telefon hit eller dit på en bestemt dato. 


=== Overdreven overvåkning av barn? ===


Hvor går grensen for hvor godt man skal passe på barnas bruk av internett? Det finnes for eksempel foreldre som bruker systemer for å overvåke barna. I hvilken grad har barna rett til et privatliv på nettet.


Først og fremst er det naivt å tro at barna oppfører seg eksemplarisk på ”barnas nye lekeplass”, altså internett. Barna er nysgjerrige akkurat som du og jeg. De vil utforske denne nye verden. Dette spennende landskapet der man kan utfolde seg, der man raskt kan finne den informasjonen man trenger, der man kan spille med andre som sitter på andre siden av jordkloden, der man kan se på fotoalbumet til folk man ikke kjenner, der man kan se hva bestekompisen gjør via et webcam, der man kan snakke med ukjente mennesker uten å møte de i virkeligheten og hvis man blir riktig gode venner kan man avtale et sted å møtes på ordentlig, uten at noen andre vet om det, der ingen overvåker deg. 


På den annen side er det en rekke farer ved ”barnas nye lekeplass”. Men hva skal vi gjøre med dette? Skal vi forby internett for barn? Eller kanskje innføre aldersgrense? Kanskje man skal innføre et krav et lovpålagt internettsertifikat som alle må ta før man får logge seg på nettet? Eller skal vi rett og slett overvåke barnas internettbruk 24 timer i døgnet? Internett har imidlertid så mye bra ved seg at det vil være problematisk å forby barna denne tjenesten. Innføring av en aldersgrense vil gjøre at barn ikke få tilgang til mye nyttig informasjon. Et lovpålagt internettsertifikat er heller ingen god ide, men skolene burde kanskje utarbeide et internettkurs som alle elever må bestå før de får tilgang til internett på skolen. Å overvåke barnas internettbruk blir nytteløst. Kanskje klarer man det i eget hjem, men man vet jo aldri hva som skjer når barna er hos naboen?


Vi trenger en annen innfallsvinkel når det gjelder å møte disse utfordringene. Som foreldre og lærere er det viktig at vi engasjerer oss i barnas nettbruk. Vi må snakke med barna, vise interesse, forklare ulike kjøreregler for internettbruk, lære de å være kritiske til informasjonen de finner, forklare barna at det finnes flere baksider med internett, at det finnes mange ulovlige nettsider der det er strengt forbudt og ferdes, at man ikke bør legge igjen personlige opplysninger og bilder så sant det ikke er helt nødvendig, fortelle de at man ikke skal møte fremmede som de har snakket med på nettet og gi eksempler på hvordan barn har blitt utnyttet på denne måten, la barna vise og fortelle om de ulike nettsidene de ferdes på. I det hele tatt – vise interesse for hva barna gjør på internett. Være engasjert i det de driver med og ha en åpen samtale om fordeler og baksider med internett, og gjennom denne samtalen kan dere sammen forme spillereglene som gjelder i ”barnas nye lekeplass”.


* Et tema som mange lærere er opptatt av å disktuere: Skal foreldrene få tilgang til elevenes områder i en læringsplattform? 


=== Publisering av personbilder uten å ha fått tillatelse ===

Mange tror at det er helt i orden å legge ut bilder og personopplysninger om venner og kjente så lenge de gjør det på private hjemmesider og lignende. Hvem er det vel som ikke har lagt ut bilder på Facebook fra den siste ferien eller festen du var med på? Her er imidlertid loven klar, alle som legger ut personopplysninger (dette gjelder også bilder) på nettet må forholde seg til [http://www.lovdata.no/all/nl-20000414-031.html personopplysningsloven].

'''Bilder:'''

Når det gjelder å publisere bilder på internett skiller man mellom portrettbilder og situasjonsbilder. I portrettbilder er det personen(e) som er i fokus. For å legge ut slike bilder må alle som er avbildet på det aktuelle bildet gi sitt samtykke til at det er greit å publisere det. Dette veier tyngre enn interessen for selve offentliggjøringen av bildet. Bakgrunnen for denne loven er at det kan være uheldig for de personene som er blitt avbildet at hvilke som helst bilder av deg kan bli lastet ned og brukt av folk over alt i verden. (Da hjelper det ikke at bildene evt. blir fjernet i ettertid.) Det er ikke særlig stas at en potensiell arbeidsgiver ved noen få tastetrykk kan få opp bilder av deg i alle mulige (uønskelige?) situasjoner og tilstander som forskjellige folk har lagt ut uten at du vet det.

Situasjonsbilder defineres slik at det er selve situasjonen i bildet som er i fokus, ikke selve personene som er avbildet. Det kan f. eks. være bilder av publikum på en fotballkamp, et protesttog, en menneskemasse på et marked el. Disse bildene kan publiseres uten samtykke fra enkeltpersonene på bildet så lenge de ikke er krenkende på noen måte. Man må også ta en helhetsvurdering for å ikke ta bildet ut av sammenheng og bruke det på en måte som kan være til anstøt for de avbildede. Er du f. eks. avbildet sammen med andre i et 17. maitog, ville de fleste synes det var støtende om bildet plutselig dukket opp på en nazi nettside som propaganda for den ariske rasen.

Når det gjelder det å gi samtykke, så er det ingen lov som sier at det må være skriftlig. Men det sies at ”''Samtykket må være en aktiv handling. Det er den som har publisert bildene som skal bevise at et frivillig, uttrykkelig og informert samtykke i den konkrete situasjonen virkelig foreligger''.” [http://www.datatilsynet.no/templates/article____881.aspx]

Mindreårige (under 15 år) må ha samtykke fra foresatte hvis personopplysninger/bilder skal bli lagt ut, og den mindreårige skal få tilrettelagt informasjon så vedkommende forstår hva saken dreier seg om. Man skal få informasjon om hva bildene/personopplysningene skal brukes til, hva slags nettside de skal ligge på, hvor lenge informasjonen skal ligge ute, i hvilken sammenheng bildet skal stå i og lignende. Datatilsynet og forbrukerombudet har samarbeidet og utarbeidet en rettledning om bruk av personopplysninger for mindreårige. Her står det når foresatte må gi sitt samtykke og når barna kan gjøre det på egenhånd. Du finner også praktiske eksempler på dette. Hovedregelen er som tidligere nevnt at barn under 15 år må ha samtykke fra foresatte om innhenting og bruk av personopplysninger. 

Men det finnes unntak: 

&lt;blockquote&gt;
” ''Sensitive personopplysningar skal berre innhentast med samtykket frå foreldra. Sensitive opplysningar er blant anna opplysningar om helse, om etnisk bakgrunn, livssyn, og seksuelle forhold. For småkonkurransar og liknande, der enkle kontaktopplysningar berre skal brukast til eventuell premiering og deretter slettast, kan også mindre barn enn 15 åringar samtykkje til deltaking sjølv. Her er det likevel ein føresetnad at opplysningane blir sletta etter premiering, personverntrusselen er vurdert, og klassifisert som særs låg, og konkurransen er eigna for den aktuelle aldersgruppa''.” [http://www.datatilsynet.no/templates/article____892.aspx]
&lt;/blockquote&gt;


* Er det forskjeller på å legge ut bilder i læringsplattform, facebook og det åpne internett? Sier loven noe om dette?


=== Saker knyttet til personkrenkelser på internett blir i liten grad fulgt opp av politiet ===


Det har kommet flere saker opp i mediene de siste årene som tar for seg barn/ungdom og personvern. En svært uheldig situasjon er den saken Aftenposten tok opp i et debattinnlegg 22. Juni 2007 om en 13 år gammel jente som kledde seg naken foran webkameraet sitt mens hun chattet med to gutter. Utfallet var at disse guttene gjorde opptak av dette og publiserte det på nett. Jenta angret selvfølgelig på det hun hadde gjort og anmeldte det som hadde skjedd til politiet, men politiet henla saken. Nå står denne jenta fullstendig maktesløs. Hun har ingen mulighet til å tilbaketrekke det som er blitt lagt ut, fordi det er straffbart både å legge ut og søke opp pornografiske bilder/filmer. Her har politiet monopol. Det er bare de som kan søke opp slike ting og fjerne det fra nettet. Hva med de tilfellene hvor man ikke har så direkte skyll for det inntrufne? Guro Slettemark, juridisk seniorrådgiver i Datatilsynet, sier:  &lt;blockquote&gt;
&quot;''Tenk på en mindreårig jente som har blitt skjenket full og blitt tatt bilder av. Senere publiseres bildene på nett. Denne jenta har ingen andre steder å gå dersom politiet avviser saken.''” [http://www.datatilsynet.no/templates/Page____1854.aspx]
&lt;/blockquote&gt;

== Tiltak i skolen ==


=== Forebyggende arbeid: undervisningsopplegg om personvern ===


Det har blitt utarbeidet en rapport om ”Forebygging av internettrelaterte overgrep mot barn” for ganske nøyaktig ett år siden (slutten av januar 2007). Denne rapporten er utarbeidet av en arbeidsgruppe utnevnt av justisminister Storberget og den heter Faremo–rapporten etter gruppeleder Grete Faremo. Rapporten inneholder 18 punkter som skal forebygge internettrelaterte overgrep mot barn.

Men hvordan kommer denne informasjonen om faremomenter tilknyttet personvern og internettrelaterte overgrep mot barn frem til de det gjelder, nemlig barna selv? Den samme måneden som Faremo – rapporten ble overlevert ble det også lansert et undervisningsopplegg i skolene kalt ”Du bestemmer.” Dette opplegget er tilpasset elever på slutten av ungdomsskolen og i den videregående skolen, og det er utarbeidet av Datatilsynet, Utdanningsdirektoratet og Teknologirådet. I denne komiteen har det også sittet lærere, og programmet har blitt testet ut på fokusgrupper bestående ungdommer før lansering. Det ligger altså en betydelig faglig tyngde bak ”Du bestemmer.” ”Undervisningsopplegget tar ikke sikte på å dekke alle områder og aspekter ved personvern, men målet er å øke ungdoms kunnskap om personvern og heve deres bevissthet knyttet til bruk av egne og andres personopplysninger på Internett og andre steder i samfunnet.”[http://www.datatilsynet.no/templates/Page____1717.aspx]

Elevene får utgitt forskjellig materiale som plakater, diskusjonsspørsmål, oppgaver, videosnutter og en flott nettside, som du kan se [http://www.dubestemmer.no her]. Her finner man mer informasjon om hva personvern går ut på, forklart på en enkel og grei måte, og du kan laste ned tankevekkende filmer om relevante og ”up to date” situasjoner rundt farer med internett og personvern. Du finner også en god lenkesamling til andre sider om samme tema. 

Det ble gjort en undersøkelse om hvordan dette programmet ble mottatt i skolene, og da svarte 78% at de var godt fornøyde med opplegget, ingen svarte at de mislikte det, og hele 96% svarte at de ønsker å bruke dette undervisningsopplegget ved en annen anledning[http://www.datatilsynet.no/templates/Page____1967.aspx]. Her har det altså blitt utarbeidet svært god informasjon til ungdommen som treffer dem der de er, og gir dem informasjon slik at de får anledning til å vurdere og tenke seg om to ganger før de legger ut ting på nett. 


== Kilder ==


* http://www.teknologiradet.no/dm_documents/TEK%20Nyhetsbrev%20ekomloven,%20nr.%205_0YAzF.pdf

* http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article1521626.ece

* http://www.teknologiradet.no/FullStory.aspx?m=213&amp;amid=177

* Aftenposten 25. januar 2008

* http://www.reddbarna.no/default.asp?V_ITEM_ID=12892

* http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/article1849806.ece

* http://www.datatilsynet.no/templates/article____894.aspx

* http://www.datatilsynet.no/templates/article____892.aspx

== Eksterne ressurser ==

* [http://personvernskolen.no/ Personvernskolen.no] er en gratis nettressurs der alle i utdanningssektoren kan få svar på spørsmål om personvern i skolen. 
* http://www.datatilsynet.no/
* http://www.dubestemmer.no/
* [http://www.datatilsynet.no/upload/Dokumenter/saker/2004/barn%20og%20unge.pdf Her] kan man lese hele rettledningen om barn og unges personopplysninger.
*http://www.personvern.uio.no/pvpn/index.html
*http://www.teknologiradet.no/default1.aspx?m=213
*http://skolenettet.no/moduler/templates/Module_Overview.aspx?id=25960&amp;epslanguage=NO</text>
      <sha1>mu3jtwlc6bfx27d1erp7xvf7yivtxjk</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/Søkestrategier</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3534</id>
    <revision>
      <id>17228</id>
      <parentid>15250</parentid>
      <timestamp>2009-03-12T17:11:04Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Elisech</username>
        <id>1088</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="7816" xml:space="preserve">== Digital navigeringskompetanse ==

[[Bilde:ASUS Eee White Alt.jpg|thumb|right]]
Som en del av en god digital kompetanse, er digital navigeringskompetanse viktig. Å lete etter informasjon, også kalt søkestrategi, er viktig for å kunne finne det en leter etter på det store internettet. Det er et hav av informasjon som ligger tilgjengelig for oss alle, men det er ikke nødvendigvis så lett å finne det man leter etter. Når Rolf Balterzen (2009) snakker om digital navigeringskompetanse, beskriver han det ved hjelp av fire steg som søkere bør ha kunnskap om og beherske.

 
Man bør først og fremst vite hvor man skal søke. Her finnes det mange muligheter, men det mest vanlige er å benytte seg av en søkemotor som for eksempel [http://www.google.no/| Google]. Hvilken søkemotor man skal bruke kommer helt ann på hva man leter etter. Når man har funnet ut hvor man skal søke, på bakgrunn av hva slags informasjon man leter etter, er det viktig at man vet hvordan man skal lete. Her gjelder det å ha en viss kunnskap om hvordan søkemotorene fungerer, spesielt når det gjelder hva slags ord det egner seg å søke på. Blir ordene, eller ordkombinasjonene for generelle kan man få utrolig mange treff, noe som gjør det umulig å få oversikt over de ulike treffene. Når man da har funnet en nettside som er relevant, oppstår et behov for å holde seg til letingen. Å lese tekster på nettet krever at en holder fokus på det man jobber med. Man kan fort bli fristet til å klikke seg videre ved hjelp av hyperlenker man finner i teksten man leser. Dette kan være nyttig for å finne mer om det man leter etter. Men lenkene er ikke alltid like relevante, og man risikerer derfor å bli trukket unna informasjonen man i utgangspunktet var på jakt etter. Til slutt, er det viktig å arkivere relevante besøk. Det vil si at man lagrer sidene der man finner informasjon som kan være nyttig, slik at man kan finne tilbake til den senere. 


=== Bruk av generelle søkemotorer ===


For effektiv søking på internett er det viktig å gå rett til sider der man regner med å finne relevant informasjon, og å finne riktig søkemotor. For å slippe å bruke mye tid på å prøve seg fram, kan det være lurt å lese &quot;bruksanvisningene&quot; til søkemotorene. 

Noen tips når en skal søke på nett:

* +  brukes ved småord eller tall du ønsker skal være med i søket, men som Google ellers automatisk utelater. F. eks +2. verdenskrig. Meningsbærende ord setter Google automatisk +foran. Ønsker du å utelukke et ord, setter du -foran ordet.

* Husker du ikke alle ordene i en frase, kan du erstatte hvert ord du er usikker på med *. 

* ~søkeord, sett tegnet ~ rett foran søkeordet på engelsk, og du kan også få treff på synonymer. Det kan hende synonymene kommer langt bak på listen. 

* filetype:pdf søkeord Får begrenset søket kraftig. pdf- for rapporter og større dokumenter, ofte av høy kvalitet. 

* filetype:ppt søkeord for powerpoint presentasjoner. 


Her følger en beskrivelse av noen slike generelle søkemotorer:


* [http://www.ask.com/| Ask] går ut på at brukeren kan stille faktaspørsmål på enkel engelsk. Den fungerer nå mest som en god søkemotor, men best for engelskspråklig materiale. Den grupperer søkene og gir forslag til innsnevringer og utvidelser av søket. For mange typer faktaspørsmål samler den stoff fra flere pålitelige kilder i de første treffene. Dette er en veldig god side å bruke, og samler mange relevante treff.

* [http://www.google.no/| Google] er en søkemotor som er veldig fin å bruke dersom en ønsker både treff fra Norge og resten av verden. Her kan man spesifisere om man vil søke på nett, på bilder, nyheter, grupper.

* [http://www.kvasir.no/| Kvasir] er et alternativ dersom man skal søke etter norsk materialet.


Noe som er viktig å huske på, er at mange søkemotorer i stor grad lever av reklame. Mange aktører betaler penger for å la sin nettside komme høyt opp på en treffliste. 


=== Bruk av emnespesifikke søkemotorer ===


Man trenger ikke alltid bruke de generelle søkemotorene når man skal finne informasjon. Det kan være lurt å lete i bibliotekenes databaser som for eksempel [http://www.bibsys.no/wps/wcm/connect/BIBSYS+Nettsted| Bibsys] , hvis man vil finne relevante bøker til en oppgave man skal skrive.  Om man er ute etter oppdatert statistikk, kan det være lurt å ta en titt på [http://www.ssb.no/| Statistisk sentralbyrå] sine sider.


Ved bruk av søkemotorer som er spesielt designet for å finne for eks. nyheter, slipper du mange unødige treff, og du kan få opp de siste nyhetene først. Et eksempel på dette kan være å bruke[http://www.sesam.no/| Sesam]. Dette er en norsk søkemotor som har nyhetssøk i en lang rekke norske og noen nordiske og internasjonale nyhetskilder. Sesam gir oversikt over treff på temaer fra forskjellige kilder og typer medier (aviser, nettsteder, blogger, lyd, bilde og TV-klipp)


=== Søkestrategier elever bør lære seg ===


Det er ikke bare på nett elever må lære seg å søkestrategier. Det er også viktig at de lærer seg hvordan de skal søke etter filer på sin egen pc. Elevene bør lære litt om ulike filer, slik at de vet om de skal søke etter en bildefil eller andre filtyper. Elevene må kunne finne en fil på sin pc, selv om de ikke husker hvor de har lagret den. Det hjelper også å få en grunnleggende forståelse for hvordan datamaskinen er bygd opp. Jo mere elevene kan om dette, jo mere spennende vil de synes det er å jobbe med datamaskinen. Det en elev mestrer er som regel alltid morsomt, og det er derfor viktig å gi eleven en mestringsfølelse. Ved å bruke god tid på datamaskinen, lære hvordan den er bygget opp og hvordan man søker, vil dette bidra til å øke forståelsen til eleven, og igjen øke interessen.

Dette med å kunne lære seg å søke frem til det en er ute etter på nettet, og å kunne innsnevre søket sitt er veldig viktig. Særlig i forbindelse med skriving av oppgaver, vil man spare mye tid og krefter på å ha lært på skolen hvordan man søker effektivt. Dette er en viktig del av IKT undervisning, og bør være en del av de grun


== Navigering på nettsteder ==


På internett har elevene mulighet til å finne mange ulike typer nettsider. De enkelte nettstedene er ofte bygget opp i en hierarkisk struktur med utgangspunkt i en hjemmeside som utgjør det øverste nivået. Etter hvert har imidlertid mange nettsteder fått en ny form som ikke lenger bundet sammen som en lineær eller en hierarkisk struktur. Den nye bindingen kan være satt sammen av lenker som fører leseren i en ny nettside. Fra dette utgangspunktet kan brukeren klikke seg rundt ved hjelp av lenker hvor som helst i hierarkiet og på forskjellige nivåer. Som bruker kan man bli fristet til å klikke seg videre til mer fordypende informasjonsområder eller til enda mer avsporende nettsteder (Bertnes 2005: 39). Billedlig sett blir leseren ført inn i et ''edderkoppnett''. Leseren bør derfor kjenne til denne sammenkoblingen, som betyr at leseren selv må velge eller kanskje bearbeide og forme innholdet i forhold til eget behov. 


En tanke man skal være oppmerksom på er hvilken interesse forfatteren har og hvilken interesse leseren har, i forhold til ''hyperlenker''. Hyperlenker, vil si at man kommer automatisk over på andre nettsider ved å klikke på for eksempel en uthevet tekst eller en &quot;uthevet&quot; boks. Her er det forfatteren som utvider eller utdyper informasjon på enkel måte. Det er ikke alltid forfatteren har vært kritisk ti disse nettsidene. Lenkene kan da være distraherende på grunn av manglende relevans i den faglige sammenheng.


== Kilder ==


* Balterzen, Rolf (2009).Forelesning om digal kompetanse 22. januar

== Eksterne lenker ==</text>
      <sha1>28ydjp87sxzwnvkg504kj6gx6td09ss</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/Barn og unges digitale hverdag</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3535</id>
    <redirect title="IKT i utdanning/Digital oppvekst" />
    <revision>
      <id>41650</id>
      <parentid>41647</parentid>
      <timestamp>2021-01-27T18:03:59Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Omdirigering</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="46" xml:space="preserve">#REDIRECT [[IKT i utdanning/Digital oppvekst]]</text>
      <sha1>7d8p5b63u2losxxo0j0fmmmezr2feml</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/En undersøkelse om barn og unges digitale hverdag</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3536</id>
    <revision>
      <id>42376</id>
      <parentid>11141</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T06:39:42Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[En undersøkelse om barn og unges digitale hverdag]] til [[IKT i utdanning/En undersøkelse om barn og unges digitale hverdag]] uten å etterlate en omdirigering: IKT i utdanning/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="754" xml:space="preserve">Kartlegging av en mer aktiv produserende brukerrolle på nettet

* Multimodalt innhold:
Har du lagt ut bilder du har tatt på internett? 
Har du laget noe video som du har lagt ut på nett? 

* Produksjon av innhold i tekstfellesskap:
Hender det at du skriver noe lengre tekst som du legger ut på internett og som blir liggende der? (Diskusjonsforum, blogg eller hjemmeside) Hvor mye tekst totalt i løpet av en uke? (finne en egnet gradering)

* Hvor ofte bruker du Internett til å forsøke finne informasjon om noe du lurer på? (for eksempel skolearbeid, hobby)

* Hvor mye bruker du internett til å laste ned musikk til PC eller mobiltelefon?

* Spill: Har du spilt PC-spill der du spiller med andre på internett (for eksempel World of Warcraft).</text>
      <sha1>nn6cm2idei7k68288i870geqtr841d4</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/Kvalitetskrav til innholdsproduksjon i forbindelse med arbeidskrav 1</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3537</id>
    <revision>
      <id>11304</id>
      <parentid>11266</parentid>
      <timestamp>2008-01-22T09:32:57Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <comment>/* Krav til kvalitet i innholdsproduksjon knyttet til arbeidskrav 1 */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="5573" xml:space="preserve">== Beskrivelse av arbeidskrav 1 ==


* Individuell oppgave innenfor temaet &quot;''Pedagogisk bruk av IKT''&quot; eller &quot;''IKT i et skoleutviklings- eller samfunnsperspektiv.''&quot; Krav om at hver student skal bidra med ''omtrent 3500 ord''. 

Dere må selv jobbe med å finne relevante kilder til de tema som dere vil jobbe med. Det er ønskelig at dere  lager både praktiske eksempler og skriver oppsummeringer av relevant litteratur. Finner dere bilder til artikkelinnholdet vil dette kompensere noe for antall ord dere trenger å skrive. I tillegg er det fint om dere kan legge inn aktuelle lenker til andre gode nettsteder. Målgruppen for nettboken er andre lærere og lærerstudenter.


* Dere skal jobbe over internett når dere gjør arbeidskrav 1. Tidsramme er ''3 uker'' med studieperiode fra torsdag 24.01 til onsdag 13.02. Fristen for innlevering av fullført arbeid er '''onsdag 13.02'''. Fredag 15.02 får dere beskjed om dere har bestått arbeidskravet.


* Sigmund Brenna ([[Bruker:Sigmundb]]) og Rolf Baltzersen ([[Bruker:Rudolpho]]) vil veilede over internett på det faglige innholdet, mens Chris Nyborg ([[Bruker:Cnyborg]]) kan svare på spørsmål knyttet til bruk av wikibooks.

== Krav til kvalitet i innholdsproduksjon knyttet til arbeidskrav 1 ==

For å få bestått på arbeidskrav 1 er det viktig at du jobber etter følgende retningslinjer:


* Du må bruke dine ''egne'' ord og formuleringer i artikkelteksten. Du kan ikke direkte kopiere tekst fra andre nettsteder unntatt når du bruker sitater. Du bør følge wikibooks sin regler for [http://no.wikibooks.org/wiki/Wikib%C3%B8ker:Referanser_og_litteraturlister bruk av referanser og litteratur]


* Prøv å bruke solide og ''gode kilder'' i arbeidet ditt. Det vil si at du finner innhold fra bøker på biblioteket eller forskningsrapporter. Det er ikke alltid lurt å velge det første du finner på et Google-søk. Husk for eksempel at en avisartikkel er en ''sekundærkilde''. Journalisten vil bare gjengi noe av innholdet fra en forskningsrapport. Dette innholdet kan også være vinklet i en spesiell retning for å skape store oppslag. Man må derfor være ekstra kildekritisk til avisartikler og ikke bare støtte seg til en slik kilde. Helst bør man sjekke opp de kilder som journalistene selv bruker.


* Vi lærere har lagt inn de første temaene til boken &quot;IKT i utdanning&quot;. Legg gjerne inn nye tema som du mener passer. Du bør imidlertid vurdere relevansen i forhold til om det er i samsvar med mål og innhold i studieplanen. Husk at du kan lage nye ''undertema'' i tilknytning til de hovedtemaene som vi allerede har satt opp.


* Dere kan også selv skrive ''sammendrag'' av bøker eller artikler som er relevant for &quot;IKT i utdanning&quot;. Legg bokreferansen inn under anbefalt litteratur. Skriv gjerne inn tips om litteratur eller rapporter som er relevante for studiet. Husk at dere ikke må finne alt gjennom Google. Det er fortsatt lurt å bruke biblioteket. De kan hjelpe dere å finne frem til interessant litteratur på en effektiv måte.


* Vi oppfordrer dere til å lage beskrivelser av praktiske undervisningsopplegg der man bruker IKT. Legg også inn lenketips til andre nettsteder der dere har funnet interessante undervisningsopplegg


* En viktig del av jobben vil være å bearbeide eksisterende artikkelinnhold. Man kan gjøre forbedringer på flere ulike måter:
**Kan noe av innholdet i artikkelen fremstilles på en mer tydelig måte?
**Det kan være lurt å spørre seg hva man tror mangler av innhold i denne artikkelen. Tenk gjennom - hvordan den kan bli bedre og prøv deretter å finne supplerende innhold.
**Det kan være lurt å gjøre språket bedre.
**Av og til kan det være behov for å styrke kildene i artikkelen.
**Legge inn relevante bilder i artikkelen. Dette kan enten være bilder du tar selv. Andre bilder må være rettighetsklarerte. Her kan man bruke [[:Commons:|Wikimedia Commons]], som er bildedatabasen til Wikipedia eller Flickr (søke på bilder som er frigitt under Creative Commons). Bilder på Wikimedia Commons kan settes direkte inn i artikler, mens andre bilder må lastes opp først. 
**Forsøk å kategorisere artikkelen ved å liste opp relevante stikkord nederst i artikkelen.


* Alle innleveringer vil bli scannet med plagiatkontroll-verktøyet Ephorus.

== Krav til dokumentasjon i forhold til at du har jobbet med arbeidskrav 1 ==

* Arbeidskravet tilsier at man skal jobbe med stoff tilsvarende omtrent 3500 ord. For at vi skal kunne vite at du har gjort dette, må du logge deg på med brukernavn og passord når du skriver innhold. Dette er vår eneste mulighet til å kontrollere at det faktisk er du som har bidratt med innhold til nettboken vår.

* Alle studenter skal skrive ned noen refleksjoner rundt det å bruke i wikien (ca. 200 ord). Disse refleksjonene legger du ut i bloggen din.  Vi oppfordrer dere også til fortløpende å skrive ned refleksjoner rundt det du gjør på diskusjonssiden til wikibooks.

* Vil du søke etter hva en annen student har gjort kan du logge deg på og gå inn på &quot;Mine bidrag&quot;. Ut fra søk på brukernavn kan du her få full oversikt over hva andre brukere har produsert av materiale.

* Kontaktperson på spørsmål rundt hvordan man bruke wikien rettes til [[Brukerdiskusjon:Cnyborg|Chris Nyborg]].
Spørsmål om det faglige innholdet kan rettes til Sigmund Brenna.

* Legger du inn relevante bilder til artikkelinnholdet vil dette kompensere noe for de 3500 ordene du skal produsere. I samråd med studentene vil lærerne bruke skjønn for å vurdere mengden av dette arbeidet.</text>
      <sha1>3oozttkm145ohzr45kpj6rrjpkw9xf5</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Cnyborg</title>
    <ns>2</ns>
    <id>3538</id>
    <revision>
      <id>41712</id>
      <parentid>16208</parentid>
      <timestamp>2021-01-28T06:18:51Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Fjernet feilaktig merking og kategorisering</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="971" xml:space="preserve">[[Bilde:Chris Nyborg userimage.jpg|thumb|&lt;small&gt;''Foto: Eirik Newth''&lt;/small&gt;]]
'''Chris Nyborg''', født 1972, fra [[:w:Hølen|Hølen]] og nå bosatt i [[:w:Son|Son]]. 

Jeg er byråkrat på [[:w:Bruker:Cnyborg|bokmåls-Wikipedia]], og administrator på [[:Commons:User:Cnyborg|Commons]]. Gjennom arbeidet på Wikipedia har jeg kommet i kontakt med andre miljøer som ønsker å bruke Mediawiki, og har holdt foredrag og hatt konsulentoppdrag rundt omkring. Til daglig jobber jeg som lærer på [[:w:Grevlingen skole|Grevlingen skole]], en ungdomsskole i Son, hvor jeg underviser i norsk og samfunnsfag, samt noe spesialundervisning, og er kontaktlærer for en gruppe på niende trinn.

I første omgang vil jeg være aktiv på Wikibøker i forbindelse med prosjektet [[IKT i utdanning]]. Jeg ser også på hvordan vi kan dele egenprodusert undervisningsmateriale fra skolen jeg jobber på med andre gjennom Wikibøker.

[[Kategori:IKT i utdanning-brukere|{{PAGENAME}}]]</text>
      <sha1>bkd1tbpkz2rlvesv4gvyq0zz10u8x6d</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Wikibøker:Referanser og litteraturlister</title>
    <ns>4</ns>
    <id>3539</id>
    <revision>
      <id>11342</id>
      <parentid>11341</parentid>
      <timestamp>2008-01-22T15:44:05Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="6253" xml:space="preserve">'''Referanser og litteraturlister''' er en selvfølge i akademiske bøker, og er også praktisk hvis man skal lage en lærebok. Det anbefales at man følger en fastlagt standard for dette, slik at en bok som skrives av flere får samme form på referansene og litteraturlistene i alle kapitler. Det finnes flere ulike standarder for litteraturhenvisninger. For prosjektet [[IKT i utdanning]] anbefaler vi dere å følge retningslinjene til Høgskolen i Østfold for [http://www.hiof.no/index.php?ID=1770&amp;lang=nor referanseteknikk] De følger Harvard-standarden

* Her står det også noe om hvilken mal dere skal følge for å lage en god struktur i lærebokartiklene dere skriver.


== Skriving av litteraturliste==

Her står det mer utfyllende informasjon om hvordan dere skal bruke [http://www.hiof.no/index.php?ID=1788&amp;lang=nor litteraturliste]. På denne siden finner dere også mange eksempler som dere kan ta utgangspunkt i.


== Kildehenvisninger i en tekst==

Her står det mer utfyllende informasjon om hvordan dere skal bruke [http://www.hiof.no/index.php?ID=1787&amp;lang=nor kildehenvisninger i en tekst].På denne siden finner dere også mange eksempler som dere kan ta utgangspunkt i.

==Lenker til nettsteder som kilde==
Lenkene listes etter betydning, men ofte blir de lagt til løpende etter som en finner aktuelle steder. De har sjelden noen klar form som gjør det lett å sortere dem etter tekstlig innhold. Lenkene bør inneholde domenenavn og tittel på siden det lenkes til. Det bør også fremgå hva slags nettsted det er snakk om. Noen ganger er det naturlig å bruke sidens tittel som navn på lenken, og deretter ta med en tilleggstekst som navngir nettstedet med en internlenke til Wikipedias artikkel om dette.

&lt;div class=&quot;toccolours&quot;&gt;
&lt;span style=&quot;font-size:125%;font-weight:bold;&quot;&gt;Eksterne lenker&lt;/span&gt;
*[http://www.tidningen.aland.net/se/index.asp Tidningen.aland.net] [[Ålandstidningen]], Ålands største dagsavis (svensk)
*[http://www.barnebokkritikk.no/modules.php?name=Reviews&amp;rop=showcontent&amp;id=200 Barnebokkritikk.no: Inger Østenstad. Anmeldelse av Jon Ewos roman ''Svart. Og Cirka hvitt''] 
*[http://www.kritikerlaget.no/uploads/media/Til_Espen_Sobye.pdf Kritikerlaget.no] Espen Stuelands presentasjon av [[Espen Søbye]] som [[Kritikerprisen|Årets litteraturkritiker 2006]] (pdf)
&lt;/div&gt;

Det er viktig at sidens tittel fremgår som navnet på lenken. Dette gjør det mulig å se om siden er endret siden lenken første gang ble satt opp. Spesielt hvis nettstedene ikke bruker ''statiske lenker'' så kan disse etter en tid peke til artikler om helt andre forhold.

Litt avhengig av hvilken form en liker så  kan det legges til en mal foran lenken eller en tekst helt til slutt som angir språket siden er på (se {{tl|språkikon}}). Om dette brukes foran den eksterne lenken så må en slik mal påføres alle lenker i listen. Hvis den legges til slutt så påføres språket kun på de som er på andre språk enn ''norsk''.

Hvis du mener at det er spesielle forhold ved nettstedet som er viktig å få frem så kan du påføre en kommentar til lenken. ''Vær påpasselig med at denne er objektiv!''

I noen tilfeller kan det være fornuftig å føre på ekstra informasjon, slik som filformat. Vær imidlertid forsiktig med å sette på dato og tid da dette er forhold som raskt blir utdatert om artikkelen er dynamisk generert på nettstedet.

En liste av eksterne lenker er en vanlig opplisting og skal som hovedregel ikke være med punktum eller annen setningsterminator.

==Fotnoter (referanser)==

* Du legger inn fotnoter (referanser) i teksten ved å legge inn følgende betegnelser: &lt;nowiki&gt;&lt;ref&gt; &lt;/ref&gt;&lt;/nowiki&gt;. Du skriver inn fotnoten mellom disse to referansetegnene.
* Fotnotene (referanser) blir automatisk lagt inn i en liste der du skriver inn &lt;nowiki&gt;&lt;references/&gt;&lt;/nowiki&gt;. Listen blir automatisk nummerert


Eksempel:

Vi bruker mappevurdering i dette studiet.&lt;ref&gt;Dette er en vurderingsform som det har blitt satset mye på de siste årene innenfor høyere utdanning&lt;/ref&gt;

Det ser ut til at man opererer med ganske forskjellige definisjoner av digitale skiller.&lt;ref&gt;Når nye begreper blir introdusert i akademia er det gjerne stor uenighet i starten om hvordan man skal definere begrepet&lt;/ref&gt; 


'''Fotnoteliste:'''
&lt;references/&gt;


== Mal for strukturering av avslutningen av en artikkel ==


Her følger en mal her for hvordan dere kan strukturere avslutningen av en artikkel. 


=== Fotnoter ===

Her legger man inn fotnoter i en liste. Fotnotene (referanser) blir automatisk lagt inn i en liste der du skriver inn &lt;nowiki&gt;&lt;references/&gt;&lt;/nowiki&gt;. Listen blir automatisk nummerert.

Her kan man i tillegg legge inn referanser til direkte sitater i en tekst. Jeg tenker på når man skal oppgi sidetall. Her bør man kanskje også bruke sitattegnet-funksjonen i wikieditoren. &lt;blockquote&gt; Sitat &lt;/blockquote&gt;
&lt;br /&gt; De har gjort det slik i denne artikkelen om [http://en.wikipedia.org/wiki/Digital_divide digital divide]

=== Litteratur ===

Her legger man inn litteratur fra de kildene man har brukt teksten.

Det kan være praktisk å skille mellom trykte og nettbaserte kilder, fordi henvisningene er så forskjellige. En pragmatisk tilnærming kan være fornuftig. Hvis det er to trykte og en nettbasert kilde er det greiest å oppgi dem i en bolk, men hvis det er ti av hver type er det praktisk å splitte opp for å få en ryddig liste. Det er jo også slik at nettkilder varierer &amp;ndash; henvisningen til en artikkel i et nettbasert tidsskrift vil i utgangspunktet være skrevet på samme måte som henvisningen til en i et trykt tidsskrift. Det kan også tenkes at man kommer over bøker som er publisert på nettet, og da vil også henvisningen se nesten lik ut som en vanlig henvisning til en trykt bok.

=== Eksterne lenker ===

Det kan være greit å ha en  seksjon for henvisning til ressurser på nettet som ikke nødvendigvis er brukt som kilder. Det kan f.eks. være nettsider som har læremidler knyttet til det som beskrives i artikkelen.


== Bruk overskrifter på to nivåer ==


Prøv å skrive artikkelen med å bruke to overskriftsnivåer. Overskrift på nivå 2 er med 2 likhetstegn ==  Mappe  ==, mens på nivå 3 er det 3 likhetstegn ===  Mappe  ===</text>
      <sha1>klhqkcfi1mkgbbspc8kvqxkzdzee330</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Stilmanualer</title>
    <ns>14</ns>
    <id>3540</id>
    <revision>
      <id>44734</id>
      <parentid>11174</parentid>
      <timestamp>2021-09-01T00:55:21Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Kategori-forside</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="39" xml:space="preserve">{{Kategori-forside}}
[[Kategori:Hjelp]]</text>
      <sha1>dtc15jce1z9wfath89el0625zhnhle0</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Wikibøker:Stilmanual (lærebok)</title>
    <ns>4</ns>
    <id>3541</id>
    <revision>
      <id>40911</id>
      <parentid>11198</parentid>
      <timestamp>2021-01-21T12:53:41Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>foreslått retningslinje</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="4085" xml:space="preserve">{{Foreslått retningslinje}}
'''Stilmanualen for lærebøker''' angir noen krav og anbefalinger til lærebøker. Det vil være forskjellig krav til verket avhengig av hvem man skriver for &amp;ndash; omfattende bruk av referanser er f.eks. ikke forventet eller nødvendig i en lærebok for grunnskolen, men helt nødvendig i en lærebok på høyskolenivå. Manualen oppsummerer en del av disse kravene, men vil ikke være helt uttømmende. 

==Målgruppe==

Å definere målgruppen, hvem man skriver for, er svært viktig. Det må også gå klart frem hvem verket er skrevet for, for eksempel i innledningen. Kravene til hvordan man strukturerer innholdet, om man bruker referanser osv. vil påvirkes av hvem som er målgruppen. 

==Bøker for barneskolen==

Noen tips når man skriver bøker for barneskolen er:

* Bruk enkelt språk, uten fremmedord. Må du bruke et fremmedord må det forklares på en enkel måte.
* Bruk korte avsnitt. Barn mister lettere tråden i det hvis avsnittene er for lange.
* Bruk klare illustrasjoner. Det bør være lett å forstå hvorfor man har satt inn et bilde, og lett å forstå hva bildet viser. 
* Ikke bruk referanser og fotnoter. Legg heller inn en litteraturliste på egen side, og forklar ting i teksten hvis det er nødvendig.
* Bygg opp teksten slik at det er lett å se strukturen.
* Det er en fordel om det lages enkle oppgaver til teksten.

==Bøker for ungdomsskolen==

Noen tips når man skriver bøker for ungdomsskolen er:

* Bruk enkelt språk, med få fremmedord. Ungdomsskoleelever har kommet til det nivået hvor de begynner å lære fremmedord, så de kan gjerne bli introdusert for dem, men de fleste trenger en enkel forklaring på betydningen. 
* Ikke skriv for lange avsnitt. Mange sliter spesielt med å lese på skjerm, noe man må ta hensyn til i en digital lærebok. 
* Bruk klare illustrasjoner. Man kan være litt mer kreativ enn med barneskoleelever, men mange vil ha problemer med å tolke kompliserte illustrasjoner. 
* Ikke bruk referanser og fotnoter. Legg heller inn en litteraturliste på egen side, og forklar ting i teksten hvis det er nødvendig.
* Bygg opp teksten slik at det er lett å se strukturen.
* Det er en fordel om det lages oppgaver med varierende vanskelighetsgrad til teksten.

==Bøker for videregående skole==

Noen tips når man skriver bøker for videregående skole er:

* Vanlige fremmedord kan gjerne brukes, men mer spesielle fremmedord må forklares. 
* Illustrasjoner kan være mer komplisert enn på lavere nivåer, men det kan være nødvendig å forklare en del. 
* Ikke bruk referanser i teksten, og bruk fotnoter bare der det er helt nødvendig. Forklar heller ting i teksten. Litteraturlisten kan legges på samme side som teksten dersom det er hensiktsmessig, ettersom en del elever på videregående skole vil være interessert i å gå dypere inn i stoffet.
* Ha en klar struktur, men du står noe friere enn på lavere trinn til å f.eks. blande tematisk og kronologisk organisering av en tekst.
* Det kan være en fordel å lage oppgaver til teksten.

==Bøker for høyskole-/universitetsnivå==

* Husk at selv om man kan forvente at studenter behersker fremmedord, er en lærebok skrevet for at de skal lære om temaet. Det kan derfor være nødvendig å definere visse ord første gang man bruker dem. 
* Bruk relevante illustrasjoner. Mens man på lavere nivåer ofte legger inn illustrasjoner for å  bryte opp teksten og gjøre boken mer interessant, bør man her holde seg til illustrasjoner som styrker teksten.
* Bruk referanser i teksten, og fotnoter der det er nødvendig. Dersom enkelte kilder er felles for mange av kapitlene er det praktisk å bruke en felles litteraturliste på egen side; ellers kan man legge litteraturlisten nederst på hver enkelt side. Litteraturlisten kan også utvides med kommentarer, og man kan lage en egen oversikt over anbefalt videre lesning.
* Ha en klar struktur, men du står fritt til å bruke flere forskjellige modeller dersom det er hensiktsmessig å gripe stoffet an på ulike måter. 

[[Kategori:Stilmanualer|Lærebok]]</text>
      <sha1>401gn5ek3v64i81y8qjdvv8aa14mwyp</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:IKT-velkommen</title>
    <ns>10</ns>
    <id>3542</id>
    <revision>
      <id>11192</id>
      <parentid>11189</parentid>
      <timestamp>2008-01-09T18:25:24Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Cnyborg</username>
        <id>393</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1754" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;Velkommen!&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''velkommen til prosjektet ''IKT i utdanning'' på Wikibøker''' . Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[IKT i utdanning]] &amp;ndash; innledning og kapitteloversikt
*[[IKT i utdanning/Kvalitetskrav til innholdsproduksjon i forbindelse med arbeidskrav 1|Kvalitetskrav]] &amp;ndash; kvalitetskravene for deltagere i prosjektet
*[[Spesial:Relaterte_endringer/IKT_i_utdanning|Redigeringsoversikt for prosjektet]] &amp;ndash; en spesialside som gir oversikt over endringer på [[IKT i utdanning og sider den lenker til
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer. Nederst på denne siden finner du også lenker til andre hjelpesider.
*[[Wikibøker:Stilmanual (lærebok)|Stilmanual for lærebøker]] &amp;ndash; litt starthjelp for skriving av lærebøker
*[[Wikibøker:Referanser og litteraturlister|Referanser og litteraturlister]] &amp;ndash; hvordan skrive referanser og litteraturlister på Wikibøker
*[[Wikibøker:Samfunnshuset|Samfunnshuset]] &amp;ndash; en side for diskusjon om generelle forhold på Wikibøker

Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibøker. Ikke vær redd for å gjøre noe feil, det blir sannsynligvis rettet opp raskt. Trenger du råd og veiledning om hvordan en wiki fungerer kan du spørre på [[Brukerdiskusjon:Cnyborg|Chris Nyborgs diskusjonsside]] eller [[Spesial:E-post/Cnyborg|sende en epost]]. 
&lt;/div&gt;&lt;noinclude&gt;
&lt;p style=&quot;font-weight:bold&quot;&gt;Anvendelse: &lt;code&gt;&lt;nowiki&gt;{{subst:IKT-velkommen}} ~~~~&lt;/nowiki&gt;&lt;/code&gt;&lt;/p&gt;[[Kategori:Maler|{{PAGENAME}}]]&lt;/noinclude&gt;</text>
      <sha1>56j8hwpxyi5t5pyc9rf4qqg4uj59kqr</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Cnyborg</title>
    <ns>3</ns>
    <id>3543</id>
    <revision>
      <id>14581</id>
      <parentid>14580</parentid>
      <timestamp>2008-03-21T15:56:17Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Mettecwi</username>
        <id>498</id>
      </contributor>
      <comment>/* Spørsmål */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="15495" xml:space="preserve">''Vennligst legg nyeste innlegg nederst.''

Flott at du blir administrator! Jeg holder deg orientert om videre opplegg. --[[Bruker:Rudolpho|Rudolpho]] 14. jan 2008 kl. 22:26 (CET)

== admin ==

&lt;br/&gt;As an [[m:Administrator|Administrator]], you are allowed into [irc://irc.freenode.net/wikimedia-admin #wikimedia-admin], the cross-wiki coordination channel for Wikimedia administrators. 
Any member of the channel can invite you in temporarily, but you need an invite exemption from [[m:IRC channels#Crosswiki access coordination|a channel operator]] to get in whenever you want.

Any admin from any project is welcome and it is a good place for cross-wiki coordination of vandal and spam fighting. 
It is also useful for new admins to contact more experienced admins in real-time to get help with the more complicated admin tasks such as history merges/splits and importing via [[m:Help:Import|Special:Import]].

Best regards, --[[Bruker:Spacebirdy|Spacebirdy]] 17. jan 2008 kl. 21:03 (CET)


== Litteraturhenvisninger ==

Hei Chris. Jeg tror det er best om vi følger retninglinjene til HiØ. Må vi lage en ny side for dette eller skal jeg redigere på [http://no.wikibooks.org/wiki/Wikib%C3%B8ker:Referanser_og_litteraturlister]

Dette må inn: 
Det finnes flere ulike standarder for litteraturhenvisninger. For prosjektet [[IKT i utdanning]] anbefaler vi dere å følge retningslinjene til Høgskolen i Østfold for [http://www.hiof.no/index.php?ID=1770&amp;lang=nor referanseteknikk] &lt;br /&gt;
Her står det mer utfyllende informasjon om bruk av
* [http://www.hiof.no/index.php?ID=1788&amp;lang=nor litteraturlister] 
* [http://www.hiof.no/index.php?ID=1787&amp;lang=nor kildehenvisninger i en tekst]

--[[Bruker:Rudolpho|Rudolpho]] 18. jan 2008 kl. 13:13 (CET)

:Det er best om du redigerer på Wikib%C3%B8ker:Referanser_og_litteraturlister. Du kan evt. forklare at det er standarden som følges av HiØ; har du en oversikt over hvor standarden er hentet fra kan også det legges inn. Da blir det greit for oss å henvise studenter til det avsnittet. Det kan også være greit å legge inn et par eksempler. Jeg kan godt legge det inn, men det er kanskje aller best om du gjør det siden du kjenner standarden, og så kan jeg se over formateringen. Jeg har forøvrig fått adminrettigheter nå. [[Bruker:Cnyborg|Cnyborg]] 21. jan 2008 kl. 17:45 (CET)

==Spørsmål==


Hvordan, og hvorfor? --[[Bruker:Cnyborg|Cnyborg]] 24. jan 2008 kl. 19:56 (CET)

Jeg får slenge meg på for å teste om det fungerer.
Jeg har såvidt startet på mitt arbeid om nettsamfunnet Facebook. Mitt spørsmål er egentlig bare teknisk. 
Skal jeg skrive på: http://no.wikibooks.org/wiki/IKT_i_utdanning/Facebook (hvilket jeg har gjort), eller kunne jeg strengt talt ha droppet /IKT_i_utdanning/ ?
Håper det ble forståelig.
--[[Bruker:Lassesaa|Lassesaa]] 26. jan 2008 kl. 16:59 (CET)

:Du bør skrive på [[IKT i utdanning/Facebook]], slik at siden tydelig blir knyttet til prosjektet. [[Bruker:Cnyborg|Cnyborg]] 26. jan 2008 kl. 19:34 (CET)

Hei! Jeg var syk på torsdag og hadde ikke mulighet til å delta på undervisningen. I den forbindelse har jeg heller ikke kommet inn på lista over brukere til IKT for lærer. Er det noe du kan fikse? Er det noe mer jeg må tenke på før jeg skriver? --[[Bruker:Kari-AnneBK|Kari-AnneBK]] 27. jan 2008 kl. 13:51 (CET)

:Fikset. [[Bruker:Cnyborg|Cnyborg]] 27. jan 2008 kl. 16:12 (CET)

Takk! Da kan jeg bare starte å skrive? Ikke noe spesielt jeg må tenke på? --[[Spesial:Contributions/88.90.250.168|88.90.250.168]] 27. jan 2008 kl. 18:07 (CET)

:Du må passe på å logge deg inn &amp;ndash; ellers er det ikke mulig å sjekke hvor mye du har skrevet. [[Bruker:Cnyborg|Cnyborg]] 27. jan 2008 kl. 18:56 (CET)

Hei jeg sliter med å få lenker til å stå under hverandre, se under IKT i fagene, matematikk, så forstår du sikkert hva jeg mener. Vennlig hilsen--[[Bruker:Almafejzic|Almafejzic]] 29. jan 2008 kl. 10:38 (CET)

:Svarer på brukers diskusjonsside. [[Bruker:Cnyborg|Cnyborg]] 29. jan 2008 kl. 21:20 (CET)


Hei igjen, jeg lurte på om hvem som helst kan opprette en wikibok. For eksempel om jeg som lærer kan lage wikibok om emnet universet i naturfag. Tanken er å starte med den i 8. klasse og følge den opp til 10.Under praksiss her jeg oppdagetat dette emnet kommer igjen og da er det lettere å forsette på påbegynt arbeid enn å starte på nytt hele tiden...Eller må man være administrator for å få lov å opprette en wikibok.. I tilfellet det er lov kan man ikke som en skole eie boka selv vel men må gi den ut og da kan hvem som helst bidra med.... Hva er alternativ verktøy? Liker konseptet, det at man har kontroll over det som skjer , at alle kan bidra og redigere og at diskosjon er en del av oppleget...
Vennlig hilsen --[[Bruker:Almafejzic|Almafejzic]] 29. jan 2008 kl. 12:24 (CET)

:Svarer på brukers diskusjonsside. [[Bruker:Cnyborg|Cnyborg]] 29. jan 2008 kl. 21:20 (CET)

Hei. Jeg ligger ikke på lista over studentene på hvem som er med i prosjektet. Jeg var på forelesninga din forrige mandag på HIOF. Ser heller ikke at jeg har fått de linkene som du sendte ut.
--[[Bruker:Thomas.gudmestad|Thomas.gudmestad]] 29. jan 2008 kl. 20:40 (CET)

:Fikset. [[Bruker:Cnyborg|Cnyborg]] 29. jan 2008 kl. 21:20 (CET)

Tusen hjertelig takk for at du fikset problemet mitt... Synes at det er litt folke tomt på wiki bøker, men...De kommer vel etter hvert--[[Bruker:Almafejzic|Almafejzic]] 30. jan 2008 kl. 08:27 (CET)

Hei!
Jeg har ikke fått vært på forelesningene som har vært til nå. Grunnen er rett og slett sykdom, men nok om det. Jeg har ikke dukket opp som bruker på brukersiden. Jeg har heller ikke fått de linkene som du har sendt ut.
--[[Bruker:Christopher.johannesen|Christopher Johannesen]] 4. feb 2008 kl. 18:37 (CET)

:Så, da er du kategorisert og har fått velkomsmelding. [[Bruker:Cnyborg|Cnyborg]] 4. feb 2008 kl. 20:38 (CET)


Hallo!
I følge mine beregninger har jeg skrevet ca 3670 ord under temaene IKT i kunst og håndverkfaget, IKT i frisør faget, Digital mobbing samt skrevet en kommentar til siden digital mobbing. Håper på en rask tilbakemelding, da jeg skal begynne å skrive en annen oppgave. Og da er det lettere og konsentrere seg om det nye vist jeg vet at denne oppgaven er i boks. På forhond takk. --[[Bruker:Kasb|Kasb]] 6. feb 2008 kl. 11:52 (CET)

:Du må nesten få en tilbakemelding fra de faglige veilederne. Mengdemessig er du oppe i det som kreves, men de andre kravene kan ikke jeg ta noen stilling til. [[Bruker:Cnyborg|Cnyborg]] 6. feb 2008 kl. 15:45 (CET)


Hei!
Jeg har noen tanker og refleksjoner rundt bruk av msn i kontakt med elever. Er det noe sted jeg kan skrive om dette? Har ca. 1000 ord om emnet per i dag, og vil gjerne publisere dette. Kan jeg lage en egen overskrift under web 2.0? --[[Bruker:Kari-AnneBK|Kari-AnneBK]] 9. feb 2008 kl. 22:30 (CET)

:Det virker som et greit sted å legge det, bare lag en ny overskrift der. Hvis det senere viser seg at det passer bedre et annet sted er det ikke noe problem for meg å flytte det. [[Bruker:Cnyborg|Cnyborg]] 10. feb 2008 kl. 11:18 (CET)

Hei Chris!

Jeg er også en etterpåslenger som jobber med arbeidskrav 1 nå, men er ikke registrert som bruker, kan du hjelpe meg? [[Bruker:Mettecwi|Mette Christine]]&amp;nbsp;([[Brukerdiskusjon:Mettecwi|diskusjon]]) 21. mar 2008 kl. 16:56 (CET)
Mette Winther.(21.mars)

==Hvordan telle ord==
Har nå lagt inn mitt første bidrag til IKT for lærere prosjektet. Lurer bare på om jeg kan se eksakt hvor mange ord jeg har bidratt med? Ser under historikk at jeg har produsert en viss mengde data, men ser ikke antall ord. Finner jeg det noe sted? Og hvordan skal jeg telle når jeg redigerer allerede eksisterende tekst?--[[Bruker:Kari-AnneBK|Kari-AnneBK]] 3. feb 2008 kl. 18:53 (CET)

:Det letteste er antagelig at man teller ut fra gjennomsnittlig antall bokstaver per ord; der må de faglige veilederne inn. Alternativet er å finne de delene du har bidratt med og lime dem inn i Word og be programmet telle ord. [[Bruker:Cnyborg|Cnyborg]] 4. feb 2008 kl. 16:22 (CET)

::Jeg er med på dette med å kopiere inn tekst i word for å telle der. Men hva med å kommentere andres arbeid? Var det ikke sånn at også dette telte? Hvordan skal disse ordene eventuelt telles? Er det ord for ord her også?

::FØler det er vanskelig å komme opp i 3500 ord. Det er mye som allerede er skrevet, og jeg føler også at det er vanskelig å bare redigere i vei på det andre skriver. Og om jeg gjør om på språket til noen av de andre studentene, hvordan teller jeg så dette? Trenger litt hjelp! Jeg har fått beslutningsvegring og lettere panikk... :-S --[[Bruker:Kari-AnneBK|Kari-AnneBK]] 6. feb 2008 kl. 23:47 (CET)

:::Jeg tror du må ta opp dette med en av de faglige veilederne. Hvor mye din egen tekst teller i forhold til kommentarer på andres arbeid er jeg usikker på, om det er 1 for 1 eller om det å kommentere kan veie opp for noe av kravet. 3500 ord er ikke all verden, og det er mange temaer å velge mellom; tror du bør bare glemme panikken og skrive i vei. Ser du noe som bør redigeres i det andre har skrevet er det bare å hoppe i det; det er uvant for mange å gjøre det, men erfaringen fra Wikipedia er at det fungerer veldig bra for alle parter. [[Bruker:Cnyborg|Cnyborg]] 7. feb 2008 kl. 01:14 (CET)


----
På siden IKT i utdanning / bruk av IKT i Fagene, har jeg prøvd og separere IKT for frisør og IKT for kunst og håndver. Men når jeg redigerer /forandrer navnet på linken &quot;IKT for frisører og kunst og hånverk&quot; forsvinner det som er på siden. Kan du hjelpe meg med det?

Lurer også på hvordan jeg skal få eksempel 2 og 3 under kapittel 3, på siden 
&quot;IKT i faget kunst og håndverk&quot;

Jeg prøver å jobbe med layouten men synes det er litt vanskelig.--[[Bruker:Kasb|Kasb]] 4. feb 2008 kl. 20:51 (CET)

Jeg har heller ikke fått noen velkomsthilsen tror jeg,eller hvor finner jeg den?--[[Bruker:Kasb|Kasb]] 4. feb 2008 kl. 20:58 (CET)

==Bilder fra flickr==

* Lurer på hvordan det er med bruk av bilder fra flickr.com, kan vi bruke disse? Prøvde å finne ut av det selv, og stod vel et sted at flickr legger opp til at den som laster opp bilder der kan skifte mellom lisenser(!?), altså hvorvidt bildene er &quot;frie&quot; eller ikke for andre å bruke. Og det er vel kanskje ikke så greit med en sånn ordning på bilder jeg vil bruke til vår bok?! [[Bruker:Trotto|Trotto]] 3. feb 2008 kl. 00:54 (CET)

:Du må se etter på hvert enkelt bilde hvilken lisens det ligger under. De som kan brukes her ligger gjerne under en variant av Creative Commons, særlig CC-BY-SA. Bildene må lastes opp på Wikimedia Commons, og der finner du en oversikt over lisenser på [[Commons:Commons:Lisensmaler|Commons:Lisensmaler]]. Det er ikke lett å hjelpe deg mer uten å ha et konkret eksempel; hvis du lurer på et spesielt bilde kan du legge inn lenke her, så kan jeg kikke på det. [[Bruker:Cnyborg|Cnyborg]] 3. feb 2008 kl. 03:01 (CET)

* Ta f.eks [http://www.flickr.com/photos/extraketchup/748443511/ dette] bildet. Vurderer å bruke det til artikkelen om nettvett, du må gjerne kommentere om det er passende til temaet også, hvis du har en mening om det. [[Bruker:Trotto|Trotto]] 6. feb 2008 kl. 13:02 (CET)

::Det bildet går det helt fint å bruke, det er under en fri lisens. Jeg lastet det opp på Commons, så det ligger når som [[:Commons:Image:Students taking computerized exam.jpg|Students taking computerized exam.jpg]] [[Bruker:Cnyborg|Cnyborg]] 6. feb 2008 kl. 15:44 (CET)


== Ang fødselsnummer ==
Kan jeg svare her? vet ikke helt hvor jag skal svare.. jeg bare lagde den siden jeg refereter til fødselsnummer i en tekst og fant ikke en link til det, så tenkte jeg skulle skrive det inn bare! Flytt i vei=)
jennymmy

== Rot med brukernavn ==

Hei Chris!

Kan du rydde opp i rot ang en student ved navn Hege S. Aaserød? På lista til prosjektet står hun med både Hegessas og Hegesaas1 som brukernavn, men hun har ikke bidratt med noe med disse brukerne. Derimot finner jeg bidrag fra brukernavn Hege1saas. Brukernavnet står med rødt og det er ikke skrevet noe på brukersiden hennes. --[[Bruker:Sigmundb|sigmund]] 9. feb 2008 kl. 16:05 (CET)
PS: Verktøylinja i teksteditoren her får jeg opp bare som ruter med kryss i. Har du noen forslag? Jeg har oppgradert java og ativeX og alt jeg finner, og sikkerhetsinnstillingenen tror jeg er som de skal være.

:Har flyttet litt rundt slik at [[Bruker:Hege1saas]] er den som kommer opp i listen. Når det gjelder verktøylinjen har jeg ikke hørt om det problemet før. Selve ikonene er bare bilder som skal laste seg inn uten at det er noe spesielt ved det. Kan du prøve å trykke på et av kryssene og se om funksjonen ligger der? Da vet jeg om feilen ligger i selve funksjonen eller om det er bildeinnlastingen som stopper. Også fint om jeg får vite hvilken nettleser du bruker. [[Bruker:Cnyborg|Cnyborg]] 10. feb 2008 kl. 16:06 (CET)

== Finner ikke igjen siden min ==

Hei. Jeg kan ikke se å finne igjen det jeg har skrevet i wikibøker når jeg søker. Men jeg selv kommer til siden min når jeg logger inn. Jeg har skrevet om ikt i småskolen+skrive og leseopplæring (dette er overskriften). Når jeg prøver å søke på dette kommer ikke min side opp, bare alt mulig annet. Lurer på om det har lagt seg ut i det hele tatt? 
NB. Har vært logget inn når jeg skriver+lagret siden hver gang...
Forslag til hvordan jeg skal finne den i det hele tatt?

Mitt brukernavn er monil (Mona Nilssen)(hvis det hjelper noe..)

:Hvis du ser på [[Spesial:Bidrag/Monil]] kan du se alt du har lagt ut her. Du har ikke lagret noe på andre steder enn brukersiden din. [[Bruker:Cnyborg|Cnyborg]] 10. feb 2008 kl. 16:01 (CET)


== Signering ==
Hei. Må jeg signere under det jeg har skrevet? [[jennymmy]]

:Nei, bare på diskusjonssider. [[Bruker:Cnyborg|Cnyborg]] 11. feb 2008 kl. 18:30 (CET)

==Savnet: Mine bilder==
Hei,
vet du hvor det har blitt av mine blider???...--[[Bruker:Almafejzic|Almafejzic]] 11. feb 2008 kl. 21:56 (CET)

:Det ser ikke ut til at du lagret siden da du la inn bilder, men at du bare trykket på forhåndsvisning. Du finner filene på [[:Commons:Special:Contributions/Almafejz]], og må nok legge dem inn på nytt og lagre siden. [[Bruker:Cnyborg|Cnyborg]] 11. feb 2008 kl. 23:52 (CET)

== Også problemer med bilde ==

Har laget et bilde i dag og trodde jeg fikk til å legge det inn på commons men finner det ikke igjen jeg. Bildet heter Image:Datamaskin2.jpg. La det under keyboards (tror jeg). Hva gjør jeg for å finne det igjen. Kunne du lagt ut en &quot;oppskrift&quot; på hvordan gjøre det ordentelig og hvor vi kan finne det igjen?? Det gikk litt fort unna på mandag selv om jeg prøvde å skrive det ned..

 Ser man det... det ordnet seg da jeg lette på linken som var henvist til bruker almafejzic. Beklager å spørre så fort uten å undersøke, men begynner å bli litt stresset når ting ikke går i orden. Monail 120207

== Hei Chris! ==

Vi arrangerer en datamesse for grunnskolene i Østfold hvert år, i samarbeid med Høgskolen. Årets happening er onsdag 2. april, i Høgskolens likaler på Remmen. Hadde det vært aktuellt for deg å ha et tre kvarters foredrag om Wikipedia? 
Glad for en kjapp tilbakemelding.

mvh --[[Bruker:Sigmundb|sigmund]]&amp;nbsp;([[Brukerdiskusjon:Sigmundb|diskusjon]]) 7. mar 2008 kl. 10:03 (CET)

:Høres fint ut, men når på dagen er det? Jeg er i utgangspunktet på jobb den dagen. [[Bruker:Cnyborg|Cnyborg]] 17. mar 2008 kl. 02:15 (CET)</text>
      <sha1>ofqa1zhloamydh85a83iijccdjdzxde</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/Digital kompetanse</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3544</id>
    <redirect title="w:Digital kompetanse" />
    <revision>
      <id>42712</id>
      <parentid>19229</parentid>
      <timestamp>2021-02-01T10:17:04Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Blanker siden for å slette unødige lenker og unngå unødvendige omdirigeringer</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="34" xml:space="preserve">#Redirect [[W:Digital kompetanse]]</text>
      <sha1>6ud02g7ir94nfiyhykklf5ovgcsd8bq</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:BjørnN</title>
    <ns>2</ns>
    <id>3545</id>
    <revision>
      <id>11222</id>
      <timestamp>2008-01-14T12:53:48Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>BjørnN</username>
        <id>42</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: Se [[w:Bruker:BjørnN]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="23" xml:space="preserve">Se [[w:Bruker:BjørnN]]</text>
      <sha1>9rij2mfhgr8mk0alhxotuwtqc1dv1r2</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:IKT i utdanning</title>
    <ns>1</ns>
    <id>3546</id>
    <revision>
      <id>41706</id>
      <parentid>41643</parentid>
      <timestamp>2021-01-28T05:55:09Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>/* Jobber med flytting av bokens sider til undersider */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="5507" xml:space="preserve">==Kan alle brukere delta?==

Dette virker som et meget interessant prosjekt. Jeg ser imidlertid at det er snakk om at dette er knyttet til «arbeidskrav 1», vil det da si at wikibøker-brukere som ikke er involvert i dette prosjektet ikke bør bidra? --[[Bruker:Kjetil r|Kjetil r]] 14. jan 2008 kl. 13:56 (CET)

:I utgangspunktet er dette et prosjekt for studenter som skal skrive en lærebok. Når man velger å bruke Wikibøker åpner man jo for at andre kan redigere, men det kan vel sies at det hadde vært en fordel om prosjektet kommer et stykke før det kommer for mange andre inn. Det er [[Bruker:Rudolpho|Rudolpho]] som leder det hele; han kan kanskje si noe mer om hvilke tanker som er gjort rundt denne problemstillingen. Du er utvilsomt en person som har noe å fare med innen temaet. [[Bruker:Cnyborg|Cnyborg]] 14. jan 2008 kl. 18:08 (CET)

Endret rekkefølgen på informasjonen slik at andre brukere og bidragsytere på wikibøker kan slippe til. Dersom prosjektet ikke tåler bidrag fra andre bør det holdes separat fra no.wikibooks.org hvor en av hovedlinjene alle kan bidra. Slik som referet til på hovedsiden.

[[Bruker:Katla|Katla]] 1. feb 2008 kl. 15:00 (CET)


==Alle er velkomne. Lenge leve nettbok for IKT i utdanning!==

Vi setter stor pris på om andre vil være med å lage en nettbok om dette temaet. Det vil være spennende om andre er interessert i å hjelpe til. Både [[Bruker:Kjetil r|Kjetil r]] og [[Bruker:Katla|Katla]] er hjertelig velkomne. Husk bare at studentene våre er litt uerfarne, men det er kjempebra om dere veileder dem i å bruke wikien på en god måte. Skriv gjerne også inn noe om temaer som dere selv mener bør være med i en bok av denne typen. --[[Bruker:Rudolpho|Rudolpho]] 3. feb 2008 kl. 20:14 (CET)

==Tilbakemelding på prosjektet til studentene==

Kjempeprosjekt dere har gående her, er bare innom når jeg har tid og dere har virkelig skrevet masse, gode tekster. Som leser ønsker jeg mer flere referanser, spesielt fordi dette er en faglitteratur. Jeg er klar over at dere har antall ord som kriterie for deltagelse, jeg vil likevel på det sterkeste oppfordre dere til å bruke tid på å finne referanser, selv om det er tidkrevende og ikke gir uttelling i mengde ord. Spesielt når det er artikkler som er tilgjengelig på nett.
For å få virkelig gode tekster referer gjerne også i teksten, ikke bare på slutten av siden. Både til wikisider, og til artikkler oppgitt på slutten av sidene.Det gjør lettere for meg som leser å være med å utvikle teksten. Stole på det som blir sagt, og kunne slå opp i orginalteksten selv dersom jeg ønsker. Det er nesten ikke noe som heter for mange referanser når det er skrevet godt. 

Forøvrig,under pedagogisk bruk av wiki hadde det vært fint med en liten lenke til studie deres som har dette som arbeidskrav. Gjerne med en beskrivelser av mål, og tanker til prosessen. For dere er et godt eksempel på akkurat dette.

[[Bruker:Katla|Katla]]&amp;nbsp;([[Brukerdiskusjon:Katla|diskusjon]]) 12. mar 2008 kl. 15:48 (CET)

== Takk for vurderingen ==


Hei Katla! Takk for at du er innom og ser på hva vi gjør. Helt enig i det du sier. Vi må forbedre oss på dette området --[[Bruker:Rudolpho|Rudolpho]]&amp;nbsp;([[Brukerdiskusjon:Rudolpho|diskusjon]]) 14. mar 2008 kl. 10:25 (CET) Jeg har forøvrig sendt ut kommentaren din til alle studentene på e-post. --[[Bruker:Rudolpho|Rudolpho]]&amp;nbsp;([[Brukerdiskusjon:Rudolpho|diskusjon]]) 14. mar 2008 kl. 10:25 (CET)


== Flytting ==

Artikkel om nettbaserte studier er flyttet til artikkel om digitalt læringsmiljø --[[Bruker:Rudolpho|Rudolpho]]&amp;nbsp;([[Brukerdiskusjon:Rudolpho|diskusjon]]) 11. apr 2008 kl. 15:03 (CEST)


== Vil NRK skole kunne være en viktig ressurs for denne boken ==

http://www.nrk.no/skole/ [[Bruker:Rudolpho|Rudolpho]] ([[Brukerdiskusjon:Rudolpho|diskusjon]]) 14. nov 2009 kl. 21:43 (CET)

== Lurt å forbedre wikiboka ved å bruke tips fra nettstedet del og bruk ==

* Nettstedet del og bruk: http://delogbruk.ning.com/
* En wiki der man kikke på tips: http://delogbruk.wikispaces.com/
* Haldennettverket er også et tips: http://haldennettverket.wikispaces.com/

== Om arbeidet med designet på undersidene til de ulike fagene ==
Vi startet arbeidet med å notere hvilke forandringer vi ønsket å gjøre på de ulike undersidene i IKT i utdanning, ut fra en wikipediaartikkel vi mente kunne stå fram som et godt eksempel. Ut fra denne fant vi ut hvilke retningslinjer/rammer vi skulle sette for redigeringsarbeidet:
*Skape multimodale tekster, ved å bruke bilder som samsvarte med fagteksten.
*Bruke bilder med tilfredsstillende kvalitet.
*Unngå unødvendig bruk av fete typer og store bokstaver underveis i artiklene, da vi mente dette skapte uro i teksten.
*Bruke avsnitt hensiktsmessig
*Legge inn internlinker fra faguttrykk i teksten til Wikipediaartikler
*Samle kompetansemål fra Kunnskapsløftet (L06) under et eget avsnitt, der dette var gunstig
Av: Line C. Foss, Silje Karoline B. Slangsvold, Silje M. Grøtvedt og Marte H. L. Langsholt

== Jobber med flytting av bokens sider til undersider ==
– Mvh. [[Bruker:Abuluntu|Abuluntu]][[Brukerdiskusjon:Abuluntu| &lt;small&gt;( prate? :-)&lt;/small&gt;]] 27. jan. 2021 kl. 17:27 (CET)
:Jeg har slettet undersider som virket forlatt, og erstattet dem med løse boksider som så ut til å erstatte dem. Si ifra hvis jeg har gjort noe feil. – Mvh. [[Bruker:Abuluntu|Abuluntu]][[Brukerdiskusjon:Abuluntu| &lt;small&gt;( prate? :-)&lt;/small&gt;]] 28. jan. 2021 kl. 06:55 (CET)</text>
      <sha1>op776h33jmhipstk08eq8nbwf3mlfnk</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Mali</title>
    <ns>2</ns>
    <id>3547</id>
    <revision>
      <id>11224</id>
      <timestamp>2008-01-14T13:29:41Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Mali</username>
        <id>396</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: Jeg er [[w:Bruker:mali|mali]], som for det meste holder til på [http://no.wikipedia.org den norske Wikipedia]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="110" xml:space="preserve">Jeg er [[w:Bruker:mali|mali]], som for det meste holder til på [http://no.wikipedia.org den norske Wikipedia]</text>
      <sha1>nb7aewvhhdjkspp4np4kpi5vs80820v</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Wikibøker-diskusjon:Administratorer</title>
    <ns>5</ns>
    <id>3548</id>
    <revision>
      <id>41723</id>
      <parentid>11229</parentid>
      <timestamp>2021-01-28T07:37:08Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Forslag</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="650" xml:space="preserve">== Importering fra Wikipedia ==
Til tider skrives det artikler på Wikipedia som heller passer her. De kan da kanskje med fordel importeres hit. Er det etablert noen praksis på dette? For eksempel på artikkel som kan importeres, se [[w:Risotto]]. [[Bruker:ZorroIII|ZorroIII]] 14. jan 2008 kl. 20:46 (CET)

== Foreslår offisiell retningslinje ==
[https://no.wikibooks.org/w/index.php?title=Wikibøker:Administratorer&amp;oldid=41722 Denne versjonen] foreslår jeg å gjøre til en offisiell retningslinje i løpet av noen dager – Mvh. [[Bruker:Abuluntu|Abuluntu]][[Brukerdiskusjon:Abuluntu| &lt;small&gt;( prate? :-)&lt;/small&gt;]] 28. jan. 2021 kl. 08:36 (CET)</text>
      <sha1>f4nxjp3dt8cx1wpvmk3dv3xtf8yowfk</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:ZorroIII</title>
    <ns>2</ns>
    <id>3549</id>
    <revision>
      <id>11230</id>
      <timestamp>2008-01-14T19:46:56Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>ZorroIII</username>
        <id>397</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: Wikipedianer, se [[w:Bruker:ZorroIII]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="38" xml:space="preserve">Wikipedianer, se [[w:Bruker:ZorroIII]]</text>
      <sha1>86tfxqne44dv53zur2idg7k3kbsh77g</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:IKT i utdanning/Nye muligheter for samarbeid over internett</title>
    <ns>1</ns>
    <id>3550</id>
    <revision>
      <id>11232</id>
      <timestamp>2008-01-14T20:18:45Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: Kanskje vi burde beskrevet noen eksempler på norske skoler som samarbeider med utenlandske skoler. --~~~~</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="159" xml:space="preserve">Kanskje vi burde beskrevet noen eksempler på norske skoler som samarbeider med utenlandske skoler. --[[Bruker:Rudolpho|Rudolpho]] 14. jan 2008 kl. 21:18 (CET)</text>
      <sha1>q0toimos8w7e49bxpin0zfwh2j99esq</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/Dataspill</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3551</id>
    <redirect title="w:Videospill" />
    <revision>
      <id>42707</id>
      <parentid>39806</parentid>
      <timestamp>2021-02-01T10:15:43Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Blanker siden for å slette unødige lenker og unngå unødvendige omdirigeringer</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="26" xml:space="preserve">#Redirect [[w:Videospill]]</text>
      <sha1>cpmbvojqz2fc067b6dlmozy7watn3q0</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/Web 2.0</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3552</id>
    <revision>
      <id>17844</id>
      <parentid>13476</parentid>
      <timestamp>2009-03-29T13:34:05Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="4695" xml:space="preserve">----

== Hva er web 2.0? ==

Web 2.0 er deltagerdrevne og interaktive nettjenester i en slags ny form av world wide web og betegner den nye sosiale generasjonen på nettet. Dette er funksjonelle tjenester som er avhengig av aktiv deltakelse fra brukere for å kunne ekspandere.  Her er det åpen kommunikasjon mellom brukerne og frihet til å dele og gjenbruke. Tjenesten er webbasert og har gjort det mulig for alle som bruker nettet til å kunne delta og skrive på internett selv. Tidligere var det ofte sånn at man brukte nettet for å lese om ting mens man her bruker det selv i større grad, for å produsere stoff og informasjon som alle kan bruke og lese. Selv om man ikke deltar aktivt kan man fortsatt bruke web 2.0. Mens noen av web 2.0-applikasjonene går ut på å bli medlem i et nettsamfunn hvor man ofte legger ut bilder av seg selv og kommer i kontakt med andre mennesker rundt om i Norge og verden, er andre applikasjoner basert på å legge ut informasjon om noe man kan slik at andre kan nytte dette. Jo flere som anvender og legger ut informasjon, jo mer informasjon blir det produsert.

== Inkorporasjon av web 2.0 i skolen ==

Vi går en ny tid i møte ved å innlemme web 2.0 i den daglige skolehverdagen. Ved å la elevene selv bidra med lærerstoffet, vil vi kunne oppnå en økende motivasjon og bedre læringsresultater.

Nå dreier denne nye læringsmetoden seg først og fremt om den videregående opplæring, men med den utviklingen vi ser i dag, skal en ikke se bort i fra at metoden blir utøvd på lavere trinn ikke så alt for langt frem i tid.

Med produksjon og publisering av eget lærerstoff menes i første omgang brukergenerert materiale som Wiki, og her vil også læringsplattformer som Fronter og Its Learning komme til nytte. Det samme gjelder blogger, der elevene selv kan produsere innhold relatert til undervisningen.


=== Fronter ===
Fronter er et LMS- Learning Management System. Systemet er nettbasert, så man kan logge seg på og bruke systemet hvor som helst så lenge man har tilgang til internett og en datamaskin. Fronter er et web-basert rammeverk som gjør det mulig med nettlæring, og som inneholder tjenester for kommunikasjon, samarbeid, informasjon og evaluering.
På Fronter kan man lage seg et eget &quot;rom&quot; eller et nettsted som man kan bruke på ulike måter. Man kan kommunisere med medelever eller andre brukere på skolen, man kan bruke det som en postkasse hvor man leverer inn arbeid, og man kan bruke det som en informasjonsside eller oppslagstavle med beskjeder om kursene eller fagene man tar og annen viktig informasjon.

=== It's Learning ===

It's Learning er  en nettbasert læringsplattform for undervisning i grunnskole, videregående skole og høyere utdanning.
Det er en arena for kommunikasjon og samarbeid, samt et verktøy for administrasjon, evaluering og oppfølging av elever og studenter. It's learning er læringsstedet der lærer og elever eller studenter møtes, arbeider og tilegner seg kunnskap.

== Nasjonal digital læringsarena ==

Nasjonal digital læringsarena&lt;ref&gt;[http://ndla.no/ www.ndla.no]&lt;/ref&gt; - NDLA - skal bidra til å øke mangfoldet av digitale læremidler for elever og lærere i den videregående skole. Dette er et fellesinitiativ fra fylkeskommunene. Dette omhandler informasjon- og meningsutveksling knyttet til prosjekte &quot;prosjektplan NDLA&quot;. Prosjektplanen viser hvordan de ulike fylkeskommunene har planlagt å gjennomføre produksjon og kjøp av fritt tilgjengelige digitale læremidler for den offentlige videregående opplæringen.

== Eksempler på web 2.0-applikasjoner:==

*Nettby&lt;ref&gt;[http://www.nettby.no/ www.nettby.no]&lt;/ref&gt; VGs nettsamfunn hvor brukere kan finne andre brukere og kommunisere med dem gjennom dannelse av grupper, debatter, brevskriving, kommentere bilder og legge til kjente mennesker som venner.

*Myspace&lt;ref&gt;[http://www.myspace.com/ www.mypace.com]&lt;/ref&gt; En internasjonal side som tilbyr e-post, forum, kommunikasjon, videoer og weblog. Dette går ut på mye av det samme som ved nettby, mens myspace er en mye større tjeneste med medlemmer fra hele verden. Mange bruker tjenesten for å reklamere for musikken sin, konserter og lignende.

*Youtube&lt;ref&gt;[http://www.youtube.com/ www.youtube.com]&lt;/ref&gt; Et nettsted der brukere kan laste opp, vise og dele videoklipp.

*Wikipedia&lt;ref&gt;[http://no.wikipedia.org/wiki/Hovedside http://no.wikipedia.org]&lt;/ref&gt; Et fritt Internettbasert leksikon hvor alle kan redigere og lese informasjonen

*Wordpress&lt;ref&gt;[http://wordpress.org/ http://wordpress.org]&lt;/ref&gt;Et publiseringsområde for web. Brukes for å administrere webinnhold som oppdateres ofte, spesielt weblogger. 


== Referanser ==
&lt;references /&gt;</text>
      <sha1>ttp3g7ytxjvidlm7m1zqjy7egmfleul</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Sigmundb</title>
    <ns>2</ns>
    <id>3553</id>
    <revision>
      <id>11754</id>
      <parentid>11433</parentid>
      <timestamp>2008-01-24T22:40:37Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Cnyborg</username>
        <id>393</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>[[Kategori:IKT i utdanning-brukere|{{PAGENAME}}]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1036" xml:space="preserve">Bruker er Sigmund Brenna. Jeg er ansatt som ikt-veileder ved Pedagogisk senter i Fredrikstad, hvor jeg veileder kommunens skoler i pedagogisk bruk av ikt. Er ansvarlig for kommunens ikt-plan, skoleportal, pedagogisk programvarepakke, bruk av Classfronter, prosjektledelse mm. Har deltatt i samarbeidsprosjekter med både lærerutdanningen og ingeniørutdanningen ved HiØ, Norges Forskningsråd, Sciencecenter Østfold, og Pedagogisk fagsenter, Sarpsborg kommune. 

== Min veilederrolle i prosjektet &quot;IKT i utdanning&quot; ==

Sigmund vil i fungere som faglig veileder i dette prosjektet: 

* Veileder vil prøve å komme med forslag til ytterligere aktivitet som du kan gjøre.
* Veileder vil oppfordre deg til å kommentere på andre studenters arbeid.
* Veileder vil vanligvis bare gjøre mindre rettelser på din egen tekst. Slik viser veileder at han følger med på det du gjør.
* Veileder vil først og fremst legge inn kommentarer til artikkelinnhold på artikkelens diskusjonsside

[[Kategori:IKT i utdanning-brukere|{{PAGENAME}}]]</text>
      <sha1>j9ag14daltjtfqpo8zkomgbvziipuu7</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Sigmundb</title>
    <ns>3</ns>
    <id>3554</id>
    <revision>
      <id>13166</id>
      <parentid>12961</parentid>
      <timestamp>2008-02-11T13:43:53Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Sirism</username>
        <id>408</id>
      </contributor>
      <comment>/* Spørmål */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="4370" xml:space="preserve">Hei Sigmund. Jeg har lagt inn noen punkter knyttet til veilederrollen. Du må gjerne endre på disse, men jeg tenkte det kunne være en start. Jeg synes jo også det er litt morsomt at jeg kan redigere på din brukerside :) --[[Bruker:Rudolpho|Rudolpho]] 16. jan 2008 kl. 13:38 (CET)

&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;Velkommen!&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''velkommen til prosjektet ''IKT i utdanning'' på Wikibøker''' . Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[IKT i utdanning]] &amp;ndash; innledning og kapitteloversikt
*[[IKT i utdanning/Kvalitetskrav til innholdsproduksjon i forbindelse med arbeidskrav 1|Kvalitetskrav]] &amp;ndash; kvalitetskravene for deltagere i prosjektet
*[[Spesial:Relaterte_endringer/IKT_i_utdanning|Redigeringsoversikt for prosjektet]] &amp;ndash; en spesialside som gir oversikt over endringer på [[IKT i utdanning og sider den lenker til
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer. Nederst på denne siden finner du også lenker til andre hjelpesider.
*[[Wikibøker:Stilmanual (lærebok)|Stilmanual for lærebøker]] &amp;ndash; litt starthjelp for skriving av lærebøker
*[[Wikibøker:Referanser og litteraturlister|Referanser og litteraturlister]] &amp;ndash; hvordan skrive referanser og litteraturlister på Wikibøker
*[[Wikibøker:Samfunnshuset|Samfunnshuset]] &amp;ndash; en side for diskusjon om generelle forhold på Wikibøker

Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibøker. Ikke vær redd for å gjøre noe feil, det blir sannsynligvis rettet opp raskt. Trenger du råd og veiledning om hvordan en wiki fungerer kan du spørre på [[Brukerdiskusjon:Cnyborg|Chris Nyborgs diskusjonsside]] eller [[Spesial:E-post/Cnyborg|sende en epost]]. 
&lt;/div&gt; [[Bruker:Rudolpho|Rudolpho]] 16. jan 2008 kl. 14:07 (CET)

==Kategori==

Da er det registrert 42 studenter samt deg, Rolf og meg i [[:Kategori:IKT i utdanning-brukere]]. Det mangler muligens noen som hadde registrert seg som brukere tidligere og som jeg dermed ikke har fanget opp i første omgang. [[Bruker:Cnyborg|Cnyborg]] 24. jan 2008 kl. 23:43 (CET)


== Spørmål ==


Hei,kunne du tatt en titt på superbrukere i grunnskolen, og komme med kommentarer på diskusjon siden der? Jeg skal no i møte på jobben, og kan derfor ikke komme til Halden. (Jobber på Øreåsen barne- og ungdomskole,langt unna....)[[Bruker:Sirism|Sirism]] 11. feb 2008 kl. 14:43 (CET)

 
I følge mine beregninger har jeg skrevet ca 3670 ord under temaene IKT i kunst og håndverkfaget, IKT i frisør faget, Digital mobbing samt skrevet en kommentar til siden digital mobbing.Lurte på om jeg kunne få en rask tilbakemelding, da jeg skal begynne med en ny oppgave og synes det ville vert en fordel å vite om denne oppgaven er i boks, eller om jeg må forandre på den. 
 
På forhond takk.
 
--[[Bruker:Kasb|Kasb]] 6. feb 2008 kl. 16:43 (CET)

Hei igjen!

På siden IKT i utdanning / Digital mobbing, 
Hva kan skolene og foreldre gjøre for å forebygge digital mobbing? Så er det et lite avsnitt som begynner m[[Lenketittel]]ed '''Fraværende voksne?'''+ råd til voksne / barn og ungdom.
Under diskusjon på samme side har jeg skrevet en kommentar til Mia om digital mobbing.

--[[Bruker:Kasb|Kasb]] 7. feb 2008 kl. 08:08 (CET)

Takk for det. Jeg har nå skrevet helt kort om utfordringer og muligheter under IKT i kunst og håndverk faget. --[[Bruker:Kasb|Kasb]] 7. feb 2008 kl. 11:56 (CET)


Hallo igjen!
Jeg har sett på det jeg har skrevet flere ganger og rettet opp noe, men jeg føler at jeg ser meg blind på det jeg selv har skrevet. Håper at du kan ta en titt igjen og gi meg en tilbakemelding. Når det gjelder ord er jeg snart oppe i ca 4000 ord. 
Hva synes du at Sirism og jeg skal gjøre med kunst og håndverk sidene våre? --[[Bruker:Kasb|Kasb]] 7. feb 2008 kl. 15:06 (CET)

Kategori: Svar på kommentar fra deg!
Hei Sigmund. Tusen takk for den hyggelige kommentaren på det jeg har skrevet. Jeg hadde håpet å få hjelp med å leggge det ut på mandag, for jeg er langtfra ferdig og redigerer hele tiden. I orden, eller?
[[Bruker:Beritbh|Beritbh]] 7. feb. 2008 kl.23:27 (CET)

Vi sees på mandag, ja. Takk for at jeg kunne vente til da. [[Bruker:Beritbh|Beritbh]]9.februar 17:31 (CET)</text>
      <sha1>o7qgtv1m9jtk7nahyq6horoxqc01t4c</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/Samleside for anbefalt litteratur</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3555</id>
    <revision>
      <id>17851</id>
      <parentid>15059</parentid>
      <timestamp>2009-03-29T15:23:10Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2558" xml:space="preserve">
- Baltzersen, Rolf K. (2006). Læringsstrategier og bruk av digitale verktøy. Elstad,Eyvind og Are Turmo (Red). Læringsstrategier. Søkelys på lærerens prakis. Oslo: Universitetsforlaget. Kap 8 = s.145-163 (18 sider – er lagt ut i Brage) [http://brage.bibsys.no/hiof/bitstream/URN:NBN:no-bibsys_brage_4588/1/Artikkel-IKT+og+lring18.pdf Rapport] Nøkkelord for artikkelen: navigeringsstrategier, evalueringsstrategier.

- Baltzersen, Rolf K. (2007) Modeller på villspor? Kan Cubans modelltenkning gi oss en bedre forståelse av implementeringstenkningen i norsk IKT-orientert skolesatsning? Halden: Høgskolen i Østfold (HiØ. Rapport. 2007:15 [http://brage.bibsys.no/hiof/bitstream/URN:NBN:no-bibsys_brage_4589/3/hefte15-07.pdf Rapport] (lesedato 020108)

- Baltzersen, Rolf K., Tolsby, H. (2008) Det wikipedianske klasserommet. Refleksjoner rundt hva som kjennetegner en radikalt synlig læringsomgivelse. Artikkel i rapportserie for Norgesuniversitetet. Forventet publisering i juni (artikkel blir sendt til dere på e-post).

- Baltzersen, Rolf K (2007). IKT - mirakelkur eller tynn suppe? En kritisk analyse av sentrale teknologibegreper innenfor skolefeltet Halden: Høgskolen i Østfold (HiØ. Rapport. 2007:9) [http://brage.bibsys.no/hiof/bitstream/URN:NBN:no-bibsys_brage_4565/1/hefte9-07.pdf Rapport] (lesedato 270807)

- Baltzersen, Rolf K., Tolsby, Håkon og Hanne Schou Røising (2007). Iboende pedagogikk eller &quot;black box&quot;? En pedagogisk analyse av 3 læringsplattformer med utgangspunkt i deres tekniske arkitektur. Halden: Høgskolen i Østfold (HiØ. Rapport. 2007:5) [http://fulltekst.bibsys.no/hiof/rapport/2007/hefte5-07.pdf Rapport] (lesedato 270407)

- Hauge, Trond Eiliv, Lund, Andreas, Vestøl, Jon Magne: (2007) Undervisning i endring - IKT, aktivitet og design. Abstrakt forlag

- Kunnskapsløftet (2006). Læreplan for grunnskolen og videregående opplæring. Oslo: Utdannings- og forskningsdepartementet. [http://odin.dep.no/filarkiv/254450/Laereplaner06.pdf Læreplan] Nøkkelord for læreplanen: bruk av digitale verktøy i forskjellige fag, krav om kunnskaper i forhold til opphavsrett og personvern.

- Owen, Martin Grant, Lyndsay, Sayers Steve og Keri Facer (2006) [[Social software and learning]] Bristol, UK: Futurelab (36 sider) [http://www.futurelab.org.uk/download/pdfs/research/opening_education/Social_Software_report.pdf Rapport]

- Schofield, J. &amp; A. L. Davidson (2003). ''[[The Impact of Internet Use on Relationships Between Teachers and Students]]''. I: Mind, Culture and Activity, vol. 10, nr. 1, s.62-79</text>
      <sha1>dzyaqs7glyvu3aaucapdavvcozjndig</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Filerevert-defaultcomment</title>
    <ns>8</ns>
    <id>3556</id>
    <revision>
      <id>11259</id>
      <timestamp>2008-01-16T18:01:30Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: Tilbakestilte til versjon per $1 kl. $2 (UTC)</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="45" xml:space="preserve">Tilbakestilte til versjon per $1 kl. $2 (UTC)</text>
      <sha1>k05fqx38pk03jea5tchmrhoarojli1q</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Spacebirdy</title>
    <ns>3</ns>
    <id>3557</id>
    <revision>
      <id>11272</id>
      <timestamp>2008-01-17T20:03:35Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Spacebirdy</username>
        <id>382</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>.</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="835" xml:space="preserve">&lt;div style=&quot;border:1px solid #638C9C;background-color:#C5D8F3;padding:2px;&quot; class=&quot;plainlinks&quot;&gt;
&lt;div style=&quot;background-color:steelblue;&quot; align=&quot;center&quot;&gt;[http://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=User_talk:Spacebirdy&amp;action=edit&amp;section=new &lt;font color=&quot;white&quot;&gt;Nýtt spjall&lt;/font&gt;]
&lt;/div&gt;
&lt;div class=&quot;plainlinks&quot; style=&quot;border:1px solid #638C9C;background-color:peachpuff;padding:2px;&quot;&gt;
'''Please post messages only here:'''
*[http://meta.wikimedia.org/wiki/User_talk:Spacebirdy meta: Spacebirdy talk]
Thanks.
&lt;div style=&quot;border:1px solid #638C9C;background-color:bisque;padding:2px;&quot;&gt;
You can also reach me on IRC: [irc://chat.freenode.net/wiktionary #wiktionary], [irc://chat.freenode.net/wikimedia #wikimedia]&lt;br&gt;
&lt;/div&gt;&lt;/div&gt;
&lt;!-----------------------------------------------------------------------------------------------------&gt;</text>
      <sha1>9165kvpj9wat8o4zj9exvpbj0eb5z6p</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/Digitale skiller</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3558</id>
    <revision>
      <id>16906</id>
      <parentid>16800</parentid>
      <timestamp>2008-12-25T21:32:52Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>CommonsDelinker</username>
        <id>130</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Fjerner Moneybillscoins3.jpg, slettet på Commons av [[commons:User:Eusebius|Eusebius]]: [[commons:COM:L|Copyright violation]]: UK currency is protected by copyright and other restrictions, see [[commons:Commons:Currency#United_Kingdom]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="17664" xml:space="preserve">== Hva er digitale skiller ==

[[Bilde:Braeden_hacking.jpg|thumb|220px|right|Barn i kosentrert aktivitet]]

Det ser ut til å være en del ganske forskjellige oppfatninger om hvordan man skal definere ”Digitale skiller.” (på engelsk blir termen [http://en.wikipedia.org/wiki/Digital_divide digital divide] brukt). Utgangspunktet her er at vi forsøker å definere digitale skiller i forhold til skolen. &lt;ref&gt; Digitale skiller vil også være aktuelt å analysere i forhold til andre deler av befolkningen enn elever &lt;/ref&gt; En mer teknisk definisjon av begrepet vil fokusere på forskjeller i tilgang til datamaskinutstyr, programvare og internett mellom skoler. Kanskje vil man også vurdere forskjeller i tilgangen til utstyr hjemme. 


I stadig større grad er man imidlertid blitt opptatt av at begrepet digitale skiller primært bør vise til de sosiale og økonomiske forskjeller som endrer seg eller øker som følge av at ulike grupper i skolen får større tilgang til teknologi. Da vil ikke definisjonen være forankret i forskjeller i teknologisk tilgang men i sosial og økonomisk ulikhet. Frønes mener for eksempel at aktørenes brukskompetanse og læringsbetingelser er avgjørende. Hvis man bare måler teknologitilgang vil bedre bredbåndsutbygging bety mindre ulikhet, men den sosiale ulikheten vil kunne øke dersom man måler hvordan forbedret tilgang påvirker de IKT-baserte læringsaktivitetene. Tilgang kan ikke oppfattes som et ”enten/eller”, men heller som et sett av faktorer som må forstås i sammenheng (Frønes 2002: 31-32,37). Hvis man gjennomfører eksamen på PC vil for eksempel elever som har brukt data lite hjemme skrive vesentlig saktere på tastatur. Dermed vil de har dårligere forutsetninger for å gjøre det bra på prøvene hvis ikke de er vant med å skrive på PC i skoletiden. Castells mener også at bruk av internett i undervisningen potensielt kan bidra til å forsterke eksisterende sosiale forskjeller. Hvis elevens evne til å behandle informasjon fra internett blir viktig i undervisningen, vil barn fra familier uten datamaskiner kunne havne ennå lenger etter klassekamerater med datamaskiner hjemme. Disse elevene har utviklet større evne til informasjonsbehandling takket være et velutdannet hjemmemiljø. Uten korrigerende tiltak vil internettanvendelse i skolen kunne bidra til å forsterke eksisterende sosiale forskjeller med røtter i klasse, utdanning, og etnisitet (Castells 2002: 262-263).


ITU har vært opptatt av at digitale skiller primært bør vise til forskjeller i digital kompetanse. Ifølge ITU (Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning) er det nå i skolen et mål om at alle elever skal være digitalt kompetente. Slik situasjonen er i dag i skolen kan ikke de nye kravene til bruk av digitale verktøy i Kunnskapsløftet realiseres (Erstad med flere 2005).

== Dagens situasjon i Norge i forhold til digitale skiller (beskrivelse) ==


Sentrale instanser ønsker at alle elever skal få hver sin PC i skolen (ITU) Noen lærerutdanninger (Høgskolen i Østfold) og fylkeskommuner (Tromsø) tilbyr 1 PC til hver elev.

[[Bilde:Intel Classmate PC.jpg|thumb|]]
Her vil vi si litt mer på tilstanden i forhold til tilgangen på utstyr og programmer i skolen. Det har vært gjennomført gjentakende undersøkelser ved konsulentfirmaet Steinar Østerby på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet. Undersøkelsen er en gjennomgang av den norske skolens utstyrs- og driftsituasjon. Dataene i undersøkelsen er basert på informasjon fra grunnskolens informasjonssystem på internett (GSI). Undersøkelsen ble gjort i 2005 og gjentatt i 2007 (Utdanningsdirektoratet,2007). Undersøkelsene viser en tendens til en større dekning av maskiner per elev i skolen. De siste to år har det, på landsbasis, i grunnskolen gått fra 6,5 i 2005 til 4,7 i 2007 elever per maskin. Sammenligner vi med 2003, var tettheten i grunnskolen på 7.8 elev per maskin (Utdanningsdirektoratet,2007). Her er det jevnt over blitt en klar forbedring, men det er ikke godt nok enda. Hvis tendensen til denne forbedringen vedvarer vil vi i løpet av svært få år ha en dekning på opp i mot 100 %. Variasjon mellom kommuner i maskintett har vært, og vil høyst sannsynlig fortsatt forekomme. Det som har vært tendensen er at mindre kommuner har en høyere maskintetthet en de større kommunene, men de større har en bedre internett dekning og bedre eller høyere oppkoblingshastighet på sine nettverk. Maskiner koblet opp mot internett i grunnskolen, var i 2007 over 90 %. Skolene hadde i 2007 økt resursbruken innen IKT med 25 % siden 2005. Disse resursene utgjorde, i grunnskolen som helhet, 626 årsverk da denne undersøkelsen ble gjennomført. Skolene i de små kommunene har satt av mer resurser til bruk, men som en følge av større maskintetthet, blir resursbruken per maskin lavere (Utdanningsdirektoratet,2007).


Bruken av digitale læringsplattformer(LMS) økte i perioden 2005 - 2007 med 41 %. Av ungdomsskolene fotalte over 80 % at de brukte LMS av en eller annen type. På landsbasis har dette økt fra 17 % i 2005 til 58 % i 2007, så her ser vi en klar positiv utvikling i bruken av LMS. Noen eksempler av LMS er Classfronter, It's learning og First class. Undersøkelsen spør kun etter om det brukes LMS og ikke hvilke LMS’er som brukes. Sammenligner vi med den videregående skolen, sier undersøkelsen at det er en mer innarbeidet bruk av LMS. 98 % av videregående skolene bruker ett eller flere av disse systemene. To LMS’er som dominerer i bruk, og brukes i 90 % av skolene, er It’s learning eller Classfronter.


'''Digitale skiller i forhold til økonomiske og sosiale forskjeller:''' En undersøkelse publisert av ITU ”nr4 Digitale skiller” (Ottestad,2005), viser at 94 % av husstandene med skolebarn, har tilgang på datamaskin i hjemmet. Et annet interessant funn er at barn med minoritetsbakgrunn har 84 % av elevene datamaskin hjemme. Blant de majoritetsspråklige har hele 84 % tilgang til internett, men det er bare 69 % av minoritetsspråklige barn som har tilgang til internett. Barn av foreldre med høyere utdanning har en mer variert bruk av IKT, og et hyppigere bruk av internett og e- post, sammenlignet med barn av foreldre med en lavere utdannelse. Fars utdanning har også større utslag enn mors utdanning når man ser på bruken av IKT blant barna. Undersøkelsen ”Ung i Norge” (Ottestad,2005), viser at det er en betydelig forskjell på skoleprestasjoner for de som har tilgang til internett hjemme og de som ikke har tilgang. Videre viser undersøkelsen at minoritetselever også har et større utbytte av datamaskin med internettilgang en de majoritetsspråklige elevene. Som nevnt tidligere, så har bruken og tilgangen på datautstyr og internettilgang ikke nødvendigvis noe med den økonomiske situasjonen i hjemmet å gjøre, men mulig er den kulturelle kapitalen i hjemmene som har innvirkning på dette. Tilgangen på internett og data i Norge, sammenlignet med andre land er god, også i skolen. Derimot er bruken av utstyret i skolen, ikke kommet så langt som man det man skulle ha håpe på. 


ITU Skriver i sin artikkel ”Digital skole hver dag” (Søby, 2005) at skolen som institusjon i samfunnet må følge utviklingen som skjer ved den kulturelle og samfunnsmessige endringen, og søke sin legitimitet ut i fra dette. Dette innebærer også utfordringene skolene i Norge har ved digitale skiller seg i mellom. Den digitale sosiale kulturen i skolene har fortsatt store forskjeller. Mange av skolene i 2005 hadde i følge ITU (Søby, 2005), kommet godt i gang med den pedagogiske bruken av de digitale verktøyene, mens andre skoler ikke hadde kommet i gang med denne oppgaven enda. Det har nok skjedd forbedringer siden 2005, men mange skoler har nok fortsatt et stykke å gå, før de er oppe i det ønskede nivået. Mulig et av problemene er at det ikke finnes noen faste retningslinjer eller normer for hvilket utstyr, internettlinje og programmer skolene bør ha. Dette kan videre føre til at skoler prioriterer annerledes uten at de blir stilt ansvarlig for dette, og da skaper enda større digitale skiller (Søby, 2005). Igjen vil mangelen på normer føre til at den digitale utviklingen og kompetansen forsinkes for elevene. For lærere vil dette også føre til forsinket pedagogisk bruk av IKT i undervisningen. Kunnskapsløftet har klare mål for hva elevers kompetansemål er. Skolers prioriteringer kan føre til at elevene ikke har den kompetansen som er beskrevet i kunnskapsløftet, når de går ut av grunnskolen eller har overgang til ungdomsskolen eller videregående (Søby, 2005).

== Dagens situasjon internasjonalt i forhold til digitale skiller ==

== Utfordringene i forhold til digitale skiller ==


Hvis digitale skiller bygger på forskjeller i digital kompetanse så bør man også klare å måle ulikheter i denne kompetanseformen. I ITU Monitor (Kløvestad og Kristiansen 2004 og Erstad med flere 2005) forsøker man på dette. Hovedproblemet med denne type undersøkelser er imidlertid at de ikke kommer klart frem hvilke læringsaktiviteter eller kompetanseform som er mest verdifull. Dette ser vi når for eksempel ”avanserte anvendelsesområder” først og fremst blir relatert til bruk av avansert programvare som videoredigering osv. Likeledes blir skriving i et tekstbehandlingsprogram definert som en enkel IKT-aktivitet, men dette kan jo godt være en avansert læringsaktivitet. Hovedproblemet er at IKT-bruken er adskilt fra læringsaktiviteten i målingen. Dermed får man ikke noe godt inntrykk av den pedagogiske og faglige bruken av IKT som det er mest interessant å vite noe om. Slik risikerer man å relativisere teknologibruken og gjøre den ensidig positiv. 


De lærere som primært kobler digitale skiller til sosial ulikhet vil kunne la være å bruke datamaskiner for å skape mest mulig ”rettferdige” læringsvilkår for sine elever. Prinsipielt sett vil bruk av datamaskinen i skolen bare bli rettferdig når alle elever har like god tilgang til utstyret både på skolen og hjemme. En slik likhetstenkning legger et press mot at alle elever bør ha tilgang til maskiner i skolen (og helst hjemme i tillegg) eller så må man la være å bruke datamaskin. Med den store satsningen på bærbare maskiner ser man nå at man begynner å tilrettelegge for daglig tilgang. En problemstilling blir da om skolen kan kompensere for at noen elever i liten grad har tilgang til eller bruker PC hjemme. Man kunne tenke seg at man hadde en ambisjon om å bringe alle elevene opp til en viss minimumskompetanse uavhengig om det bidrar til å forsterke forskjellene mellom elevene eller ikke. En annen tendens vi ser er at elever som ikke har maskiner hjemme får tilbud om å bruke maskiner på skolen når skoledagen er over (eksempel på skole) (Baltzersen 2007).


Man kan allikevel spørre seg om det blir utopisk å tro at man skal klare å utjevne de digitale skillene helt. Noen elever vil alltid være flinkere enn andre til å bruke data. Alle elever bør imidlertid få opplæring i relevant programvare de skal bruke i undervisningen. De datakyndige vil kunne ha enda større fordeler hvis det ikke blir gitt tilstrekkelig opplæring. Det er også interessant at de som er mest datakyndige ikke nødvendigvis er de som er mest faglig flinke (Schofield og Davidson 2003). Mer bruk av datamaskiner i undervisningen vil derfor kunne bidra til å synliggjøre flere ulike former for kompetanse i klassen.


 [[Image:Systems_thinking_about_the_society.svg|thumb|]]
Det er også vanskelig og unngå å tenke samfunnsøkonomi og oppfatninger som en utfordring i denne sammenheng. Media forteller stadig om nedskjæringer og kutt til skoleverket, samt problematikken og urettferdigheten ved at elever bør ha egne pc’r hjemme for å imøtekomme krav om bruk av digitale verktøy i undervisningen. Det vil her meget mulig bli et digitalt klasseskille på grunn av privatøkonomien i de norske hjem er av stor variasjon. Videre skrives det om hvor viktig det er å innføre digital kompetanse blant elever på alle skoler innen alle fagfelt. Det er også legt storvekt på dette i læreplanene, lagt frem av (departementet). Enkelte vil nok oppfatte det at alle har datautstyr hjemme, selv om sannheten fortsatt er at dette ikke helt er tilfellet. Utsagn som: &quot;Alle som er interessert har hjemme PC, og de som ikke har det er ikke interessert i å delta i den digitale verden.&quot; eller &quot;En ny PC koster da ikke noe, nesten.&quot; Dette er utsagn som faktisk eksisterer blant nordmenn, og da kan vi klart se at det må bli klasseskiller med disse tanker og holdninger.


En del av de som jobber innenfor den norske skolen, opplever sannsynlig bruk av digitale verktøy som en større belastning. Med dette tenker vi på den arbeidsmengde og tilgjengelig tid, samt tilgangen til midler og utstyr for å gjennomføre undervisning. Med begrenset tilgjengelig tid og utstyr kan det være vanskelig å gjennomføre undervisning på en slik måte at det er i tråd med de krav som er beskrevet i kunnskapsløftet. Bakgrunnen for dette kan være at de er usikre på bruk av programmer, og hvordan de tilrettelegger dette i undervisningen. I tillegg til dette kan det være tilliten til det digitale utstyret. Det er jo slik at for eksempel datamaskiner av og til ”krasjer”, og dette kan i en undervisning spolere mye av den planlagte timen. Et annet moment er lærernes tekniske kunnskaper om å reparere problemene som oppstår. Ofte er dette for noen en enkel software konflikt, men det kan virke skremmende å prøve å gjøre noe med det, når feilen dukker opp. Det vil også bruke av den tiden som skulle ha vært brukt til undervisning. Elever kan bli, som en følge av problemet, urolige og dette blir en tilleggsbelasting for den som skal håndtere både digitale verktøy og elevenes fokus i timen. Det man kan erfare som en følge av disse problemene er at lærere ikke tar i bruk digitalt utstyr, fordi de ikke har tillitt til at det fungerer. En annen tilnærmet lik situasjon er når elever skal arbeide på egne eller skolens maskiner. Det kan også oppstå problemer, slik at elevene ikke får arbeidet med det de skal når det blir feil på utstyret. Dette er et til tider stort uro moment for den enkelte elev. Arbeidet som skulle vært gjort blir utsatt og fører til forargelse og tap av fokus på arbeidsoppgaven. Som et resultat av disse temaene, velger kanskje mange lærere å la digitale verktøy være utelatt i undervisningstiden. Det de da kan gjøre er at de tar utskrifter, som deles ut til elevene. Slike historier kan vi høre fra en del skoler og vil medføre digitale skiller mellom skoleklasser og lærere ved den samme skolen.

Hvordan kan vi se for oss den fremtidige kvaliteten i undervisningen opprettholdes og utbedres med de midler som tilføres skoleverket.(mer om dette)

Faren ved å godta elevenes kunnskapsforskjeller, er at dette da mulig kan fungere som hvilepute for den videre læringen. Det vi her legger i begrepet ”hvilepute” er at de som da skal legge til rette for undervisning, og utjevning av digitale skiller, slår seg til ro med at det alltid vil være kunnskapsforskjeller blant elevene. Med bakgrunn av dette vil man muligens ikke vektlegge, den gode tanke om læring og utvikling for alle, nok for å tilrettelegge for at elevenes kunnskaper heves til et ønsket nivå, fordi man da har slått seg til ro med at det ikke er mulig at alle elevene kan bli like flinke i bruk av digitale verktøy. Et annet bilde av hvileputen kan være at enkelte lærere fraskriver seg ansvaret for elevenes digitale kunnskapsutvikling. Dette kan begrunnes med at på grunn av skolens digitale utstyr er det ikke noe de kan gjøre. Det digitale utstyret er ikke tilstrekkelig godt nok, eller at det er mangel på tilgang til dette. Holdningene lærerne kan være i fare for å ha, vil derfor få følger for elevenes utvikling og bidra til å skape digitale skiller.

== Litteratur ==

* Baltzersen, Rolf K (2007). ''IKT - mirakelkur eller tynn suppe?'' En kritisk analyse av sentrale teknologibegreper innenfor skolefeltet Halden: Høgskolen i Østfold (HiØ. Rapport. 2007:9) [http://brage.bibsys.no/hiof/bitstream/123456789/96/1/hefte9-07.pdf Rapport] (lesedato 270807)
* Castells, Manuel (2002). ''Internetgalaxen: Reflektioner om Internet, Ekonomi og Samhälle''. Sverige : Daidalos
* Erstad, O., Kløvestad, V., Kristiansen, T. &amp; M. Søby (2005). ''ITU Monitor 2005. På vei mot digital kompetanse i grunnopplæringen''. Oslo: Universitetsforlaget.
* Frønes, Ivar (2002). ''Digitale skiller: utfordringer og strategier''. Bergen : Fagbokforlaget. 
* Kløvstad, V. &amp; T. Kristiansen (2004): ''Skolens digitale tilstand 2003''. Oslo: Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning.
* Schofield, J. &amp; A. L. Davidson (2003). ''[[The Impact of Internet Use on Relationships Between Teachers and Students]]''. I: Mind, Culture and Activity, vol. 10, nr. 1, s.62-79
* Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning, 2005, Morten Søby, http://www.itu.no/filearchive/Digital_skole_hver_dag.pdf, 30.03-2008
* Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning,2005, Red. Geir Ottestad, http://www.itu.no/filearchive/nr4_Digitale_skiller.pdf, 30.03-2008 
* Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring, 2004, Leila Torgersen,  http://www.nova.no/index.gan?id=1731&amp;subid=0&amp;longFormat=1, 30.03-2008
* Utdanningsdirektoratet,2007, http://www.udir.no/upload/Satsningsomraader/digital_kompetanse/Utstyrs-og_driftssituasjonen_i_grunnopplaringen_06-07.pdf, 30.03-2008

==Fotnoter==

&lt;references/&gt;</text>
      <sha1>gul4uwuw5gcxdqr555msb1jzltcbtz7</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:IKT i utdanning/Digitale skiller</title>
    <ns>1</ns>
    <id>3559</id>
    <revision>
      <id>14162</id>
      <parentid>14161</parentid>
      <timestamp>2008-02-20T08:58:49Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>BladeRunner</username>
        <id>409</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="411" xml:space="preserve">Det er ønskelig at noen prøver å finne noe mer informasjon om dagens situasjon i Norge og internasjonalt i forhold til digitale skiller.--[[Bruker:Rudolpho|Rudolpho]] 18. jan 2008 kl. 10:42 (CET)

Prøver å finne noe å bidra med, har lagt inn noe under situasjonen i norge. Ønsker gjerne en kommentar om det er i riktig retning av den som er tenkt av rudolfo.[[Bruker:BladeRunner|BladeRunner]]20. feb 2008</text>
      <sha1>nettqgstmo34z0zjnjx7mwbbh5qcs7y</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Wikibøker-diskusjon:Referanser og litteraturlister</title>
    <ns>5</ns>
    <id>3560</id>
    <revision>
      <id>11293</id>
      <parentid>11292</parentid>
      <timestamp>2008-01-21T19:22:22Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Cnyborg</username>
        <id>393</id>
      </contributor>
      <comment>/* Litteratur */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2032" xml:space="preserve">Hei Chris og Sigmund. Vi må tenke gjennom en god mal her. Jeg tenker særlig på strukturen mot avslutningen av en artikkel. Jeg ser at praksis for kildehenvisning varierer noe også på wikipedia. Her er et utkast:


== Fotnoter ==

Her legger man inn fotnoter. I tillegg legger man inn referanser til direkte sitater i en tekst. Jeg tenker på når man skal oppgi sidetall. Her bør man kanskje også bruke sitattegnet-funksjonen i wikieditoren. &lt;blockquote&gt; Sitat &lt;/blockquote&gt;
&lt;br /&gt; Jeg ser de har gjort det slik i denne artikkelen om [http://en.wikipedia.org/wiki/Digital_divide digital divide]


== Litteratur ==

Her legger man inn litteratur fra de kildene man har brukt teksten
Bør det være en egen underkategori her for nettkilder?

:Det kan være praktisk å skille mellom trykte og nettbaserte kilder, fordi henvisningene er så forskjellige. Men det er ikke nødvendigvis alltid best å gjøre det; jeg tror en pragmatisk tilnærming kan være fornuftig. Hvis det er to trykte og en nettbasert kilde er det greiest å oppgi dem i en bolk, men hvis det er ti av hver type er det praktisk å splitte opp for å få en ryddig liste. Det er jo også slik at nettkilder varierer &amp;ndash; henvisningen til en artikkel i et nettbasert tidsskrift vil i utgangspunktet være skrevet på samme måte som henvisningen til en i et trykt tidsskrift. Det kan også tenkes at man kommer over bøker som er publisert på nettet, og da vil også henvisningen se nesten lik ut som en vanlig henvisning til en trykt bok. [[Bruker:Cnyborg|Cnyborg]] 21. jan 2008 kl. 20:22 (CET)

== Eksterne lenker ==


Skal dette være en kategori som i større grad inneholder tips i forhold til videre lesning.

--[[Bruker:Rudolpho|Rudolpho]] 18. jan 2008 kl. 12:28 (CET)

:Det kan være greit å ha en slik seksjon for henvisning til ressurser på nettet som ikke nødvendigvis er brukt som kilder. Det kan f.eks. være nettsider som har læremidler knyttet til det som beskrives i artikkelen. [[Bruker:Cnyborg|Cnyborg]] 21. jan 2008 kl. 20:18 (CET)</text>
      <sha1>5h9ogfr0v1rtyt6g9jomnc4fcm8o0iv</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>The Impact of Internet Use on Relationships Between Teachers and Students</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3561</id>
    <revision>
      <id>43763</id>
      <parentid>11287</parentid>
      <timestamp>2021-02-13T17:42:50Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>{{ukategorisert}}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="11944" xml:space="preserve">{{ukategorisert}} 
I denne artikkelen er Schofield og Davidson opptatt av å studere hvordan bruk av datamaskin innvirker på forholdet mellom elev og lærer i klasserommet. Artikkelen tar opp hvordan bruk av Internett (1) innvirker på elevenes uavhengighet og (2) den emosjonelle relasjonen mellom elev og lærer. Både planlagte og ikke-planlagte endringer ved bruk av internett i skolen blir kartlagt.

&lt;br /&gt;
Resultatene viser en økning i studentautonomien fordi studentene får økt tilgang til eksterne læringsressurser. Internettbruken resulterte uventet i varmere og mindre adskillende lærer-student relasjoner. Det var mer arbeid i små grupper, noe som igjen førte til at lærer-student relasjonen ble mer personlig. Dette økte studentgleden og motivasjonen. Lærerne oppdaget uventede internettferdigheter hos studenter som ellers ikke hadde imponert dem.

&lt;br /&gt;
Artikkelforfatterne er ikke opptatt av læringsutbytte i form av faglige prestasjoner, men fokuserer heller på prosessuelle aspekter i undervisningen. For eksempel faktorer som bidrar til økt studentautonomi og kontroll (Schofield og Davidson 2003: 68).

&lt;br /&gt; 
Hvorfor er økt elevautonomi etterstrebelsesverdig? Selvkontroll og individuelle prestasjoner blir verdsatt fra tidlig alder i amerikanske skoler. En endring mot mer studentautonomi vil være ønsket av mange i vår kultur. Skoler har også blitt kritisert for å bruke for mye formidlingsorientert plenumsundervisning. Økt elevautonomi styrker dessuten elevenes motivasjon. Følelse av å være større kontroll vil i tillegg kunne føre til mer positive holdninger til skolen. Ifølge nyere læringsteori vil dessuten læringen kunne styrkes ved at elevene får prøve ut egne måter å løse problemer, å forfølge egne personlige interesser, å bidra til vurderinger av eget arbeid og til å hjelpe å planlegge klasseromsaktiviteter. All denne praksisen elevene en mer uavhengig og sterkere rolle i klasserommet enn den de typisk har hatt til nå (Schofield og Davidson 2003: 63).

&lt;br /&gt;
Den emosjonelle relasjonen mellom elev og lærer er også et viktig aspekt i klasserommet. Artikkelforfatterne viser til klassiske studier av Lortie (1975) som viser at gode interpersonlige relasjoner mellom lærer og elev innvirker på skoletilhørighet og interessen for skolearbeid. Dette igjen innvirker på den faglige prestasjonen. Problemelever har også vært opptatt av å ha meningsfylt kontakt med lærere (Schofield og Davidson 2000: 63-64). 
Schofield mener å finne at lærere beveger seg mot et mer konstruktivistisk læringssyn som følge av bruk av informasjonsteknologi. Blant noen lærere har denne konstruktivistiske endringen skjedd uintendert. I noen klasser var gjerne lærerne så opptatt med plenumsformidling at de ikke hadde tid til å følge opp elever som samtidig jobbet på internett. Som en konsekvens av de mange krav som ble satt til undervisningssituasjonen, ble elevene bedt om å stole på seg selv eller medelever for å få hjelp. Av rent praktiske grunner måtte de tillate noen studenter å bruke Internett på en mer uavhengig måte. Man bør merke seg at datamaskinene her var plassert i klasserommene med ca. 30% maskindekning i stedet for i egne datarom (Schofield og Davidson 2003: 69-70).

&lt;br /&gt; 
Både lærere og studenter oppgir at relasjonen hadde en tendens til å bli varmere og mindre fremmedgjørende ved bruk av internett i undervisningen. Elevene mente at lærerne var hyggeligere og behandlet klassen bedre. Undervisningen ble mer privat og personlig. En lærer i Schofields undersøkelse sier: ”Når gruppene er mindre er elevene mer villige til å si ting og forteller små historier. Det blir mer intimt” (Schofield og Davidson 2003: 72-73). Noen lærere viser mer personlige følelser og større sårbarhet i samkvem med enkeltelever eller smågrupper sammenlignet med plenumssituasjoner. Det er ikke bare lærere som blir bedre kjent med elevene, men elevene satte også større pris på lærerne som individer. De begynte å se på lærerne som individer som også kan oppleve frustrasjon. Når både lærere og elever reagerte på samme måte i enkelte situasjoner så førte dette til at man i økende grad likte hverandre. Disse endringene ved bruk av Internett var ikke planlagt. Det er grunn til å hevde at slike elev-lærer relasjoner er verdifulle (Schofield og Davidson 2003: 73-77).

&lt;br /&gt;
Schofield mener at bruk av datamaskinen kommer til å lede til en endret lærerrolle der datamaskinen ikke skal erstatte læreren, men heller underlette elevenes arbeid.. Både elevene og lærerne rapporterer om at lærerne kontrollerer og styrer arbeidet mindre når elevene jobber online. En elev mener at de får større frihet. Vanligvis styrer lærerne arbeidet med utdeling av oppgaver, men med bruk av Internett har man større frihet til å gjøre det man vil så lenge man får arbeidet gjort (”frihet under ansvar”). Nesten halvparten av lærerne (40%) hjalp kun elevene med internettaktivitetene når de selv ba om det (Schofield og Davidson 2003: 66). 
Når Internett ble brukt så jobbet studentene oftere i små grupper enn ellers. Læreren hadde redusert plenumsundervisningen og det ble undervist innenfor rammene av en mer privat, personlig og individuell kontekst. Lærerne fikk mulighetene til å kommentere mer direkte på temaene som elevene hadde personlig interesse av. I slike mer private situasjoner kunne lærerne kommunisere mer effektivt med elever som vanligvis ikke sa så mye i plenum. Uten klasserommets offentlige søkelys snakket disse elevene mer. Lærerne betraktet dessuten elevene som mer distinktive og individuelle. I disse undervisningssituasjonene trengte heller ikke lærerne å heve stemmen for å få elevens oppmerksomhet. Eventuell kritikk av enkeltelever ble derfor ikke synlig for resten av klassen (Schofield og Davidson 2003: 73).

&lt;br /&gt;
Ifølge Schofield vil bruk av Internett kunne føre til at elevene har mer kontakt med andre voksne eller med jevnaldrende som er datakyndige. Schofields undersøkelse viser at elevenes avhengighet av klasseromslæreren ofte ble vesentlig redusert. Elevene var mye mer aktive med å hjelpe hverandre. En faktor som bidro til dette var at elevene visste like mye eller mer om nettet enn lærerne. Dette gjorde at lærerne oppmuntret de dataflinke elevene til å hjelpe de andre elevene. Noen elever fikk selv lov til å bestemme når de kunne forlate sine sitteplasser og snakke med andre elever. Dette var atferd som lærere ellers ville forsøke å kontrollere. Lærerens rolle som kunnskapsformidler endret seg også fordi elevene kommuniserte med andre voksne eksperter via internett. Elevene ble mer selvstyrte (Schofield og Davidson 2003: 68,71).
 
&lt;br /&gt;
Selv om både lærere og elever uttrykte begeistring for økt studentuavhengighet var elevene av og til frustrerte fordi de ikke følte de fikk støtten de trengte av læreren. Schofield observerte også en rekke situasoner der elevene ville hatt nytte av veiledning fra læreren. En elev brukte for eksempel 20 minutter på et mislykket nettsøk fordi et ord ble stavet feil (Schofield og Davidson 2003: 77).

&lt;br /&gt; 
Noen lærere i Schofields undersøkelse mente de hadde fått en større forståelse av elevene når de brukte Internett i undervisningen. Noen ganger var det de faglig svake elevene som imponerte lærerne mest når de brukte Internett. Dette bidro til å endre lærernes persepsjon av disse elevene. En ungdomsskoleelev i undersøkelsen som hadde hjulpet læreren med å bruke Internett snakket også varmt om det å bli behandlet som en likeverdig (Schofield og Davidson 2003: 74-75).

&lt;br /&gt; 
Elevene i Schofields undersøkelse erfarte ofte økt uavhengighet og kontroll over arbeidet når de jobbet online i klasserommet. På et generelt spørsmål om endringer i forholdet mellom lærer og elev så var det mest sannsynlig at lærerne nevnte økt elevautonomi. Nesten 60% av elevene oppgir at de arbeider på en mer uavhengig og selvdirigerende måte. Opprinnelig var lærerne mer opptatt av å forberede elevene for en økende grad av teknologi i hverdagen, å utvide elevens globale bevissthet og å øke studentens motivasjon. Å øke elevenes uavhengighet og kontroll ble bare nevnt i 20% av lærernes prosjektbeskrivelser (Schofield og Davidson 2003: 65-67). Når elevene måtte skaffe informasjon selv ble mer av undervisningsbyrden plassert direkte på elevene (Schofield og Davidson 2003: 69). Deres kompetanse med å bruke Internet gjorde at de fikk kontroll over sitt arbeid på en annen måte. Noen ganger fant de frem til websider som de mente komplementerte et gitt tema i undervisningen (Schofield og Davidson 2003: 71). Generelt sett verdsetter studentene den økte autonomien. Selv lærere som ikke hadde ønsket dette var positive til endringen (Schofield og Davidson 2003: 63).

&lt;br /&gt; 
Det var vanlig at elevene også var innom underholdningssider på nettet, i det minste over korte perioder. Selv om dette ikke er konstruktivt var det mindre forstyrrende for klassen enn de mange andre måter elever kan søke avslapning på når de blir trøtte eller kjeder seg. Det var så lite forstyrrende at lærerne ofte ikke var klar over at elevene gjorde dette. Hvis elevene derimot snakker med hverandre virker dette forstyrrende på hele klassen og vil med større sannsynlighet skape konflikt mellom lærer og elev (Schofield og Davidson 2003: 76). 50% av elevene synes det var lettere å konsentere seg når de brukte datamaskinen sammenlignet med andre klasseromsaktiviteter. Bare 5% oppga at det var vanskeligere å konsentere seg (ibid: 75) Dette tyder på at elevene får bedre selvdisiplin. Økt autonomi er allikevel ikke et ubetinget gode. Dens effekt avhenger av om miljøet klarer å unngå å skape fristelser som elevene synes det er vanskelig å motstå (Schofield 2003: 78).

&lt;br /&gt; 
83% av elevene i Schofields undersøkelse synes bruk av Internett er ”mer” eller ”mye mer” morsomt enn andre klasseromsaktiviteter. Annen forskning viser også at Internettbruk motiverer studenter (Schofield 2003: 75). Schofield mener internettaktiviteter passer bedre til individualiserte undervisningsformer enn til plenumsundervisning. Dette skyldes at elevene gjerne fatter forskjellige beslutninger om hvilken informasjon de vil innhente. Internett egner seg heller ikke til at mange elever gjør det samme online samtidig. Lærere som styrte elevaktivitetene på denne måten fikk ofte store problemer fordi nettsurfingen gikk veldig tregt på grunn av overbelastning av nettet. Dette førte til at elevene fikk jobbe mer uavhengig enn de ellers ville (Schofield 2003: 70).

&lt;br /&gt; 
Schofield viser til at lærerne ofte forsøkte å etablere praksisordninger som kontrollerte studentenes onlineaktiviteter. De bekymret seg særlig for konsekvensene av at studentene møter upassende materiale og muligheten for bruk av Internett til ikke-nyttige ting i skoletiden. 64% av elevene i undersøkelsen oppga at de hadde surfet på andre steder enn det de skulle (på High school nivå). En elev forklarer at når man surfer så kan man lett bli opphengt i noe og så bare fortsetter man å se inn i det og se inn i det. Etterhvert faller man bort fra oppgaven man skulle gjøre. Det er en tendens til å drive av sted mot ulike ”fritids” steder (Schofield 2003: 67). En skole forsøkte å minimalisere elevenes ikke-overvåkede tilgang til Internett på biblioteket. Skjermene til de internettilknyttede datamaskiner ble plassert slik at de var lett synlige for andre i klasserommet. Noen lærere lagde også et undervisningsopplegg som styrte elevenes onlineaktiviteter langs på forhånd oppsatte stier. Særlig barneskolelærere satte opp elektroniske bokmerker til de stedene studentene fikk lov til å besøke. En bibliotekar hadde laget en liste med søkeord som læreren godkjente og som elevene skulle bruke (ibid: 67).</text>
      <sha1>kb985kebtmpg481afbyoj83i618xh2n</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Mike.lifeguard</title>
    <ns>2</ns>
    <id>3562</id>
    <revision>
      <id>11294</id>
      <timestamp>2008-01-21T22:25:08Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Mike.lifeguard</username>
        <id>406</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: [[m:user:Mike.lifeguard]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="25" xml:space="preserve">[[m:user:Mike.lifeguard]]</text>
      <sha1>236tx3nphq7zsog8l3lodr172c0su86</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Mike.lifeguard</title>
    <ns>3</ns>
    <id>3563</id>
    <revision>
      <id>11295</id>
      <timestamp>2008-01-21T22:25:18Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Mike.lifeguard</username>
        <id>406</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: [[m:user talk:Mike.lifeguard]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="30" xml:space="preserve">[[m:user talk:Mike.lifeguard]]</text>
      <sha1>0npg285m5u1p4r64p3iegwv4hsktpdj</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/Digitalt læringsmiljø</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3564</id>
    <revision>
      <id>19224</id>
      <parentid>19221</parentid>
      <timestamp>2009-10-13T13:02:01Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Petter~nowikibooks</username>
        <id>1366</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>/* Eksterne ressurser */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="14413" xml:space="preserve">== Hva er et digitalt læringsmiljø ==


* Hva er et digitalt læringsmiljø? 
** Både rent nettbasert læringsmiljø. En rekke ulike institusjoner tilbyr for eksempel nettbaserte studier der man ikke har fysiske samlinger.
** Et miljø med kombinasjon av e-læring og fysiske samlinger


==Nettbaserte studier==
De nettbaserte studiene har som visjon å gjøre utdanningen tilgjengelig, og det er den også. Men er den bedre, dårligere eller like god som den ”tradisjonelle” undervisningen? 

[[Bilde:Intel Classmate PC.jpg|thumb|]]

===Hva er nettbaserte studier?===

NKS, en stor norsk fjernundervisningsinstitusjon, sier følgende om nettstudier på sin side: 

&lt;blockquote&gt;
”NKS er ikke en tradisjonell skole, men heller et levende nettverk av fagfolk, veiledere, pedagoger og studiekonsulenter som skaper en aktiv og lystbetont læringsprosess sammen med studentene”
&lt;/blockquote&gt;  

Nettstudier vil si at du jobber hjemme eller på jobben med skole. Du bruker en kombinasjon av bøker og ”nettet” som læringsverktøy. Gjennom studiet får du en personlig veileder som veileder deg gjennom hele studiet og som gir deg din faglige oppfølging. Veilederen er også den som retter de oppgaver som du måtte levere gjennom studiet. Det blir brukt chat og diskusjonsforum til faglig diskusjon mellom studenter og veiledere. Det eneste utstyrskravet som stilles er en PC med internettilgang og en e-postadresse. 


På nettbaserte studier har du studierett i 18 mnd. Det vil si at du må fullføre studiet på denne tiden. Noen klasser praktiserer også felles progresjon, der du har felles opplegg og varighet. Ved avsluttet kurs mottar du ett kursbevis eller tar en avsluttende eksamen. Denne eksamen kan være slik at du må møte opp på ett bestemt sted og ta eksamen, eller at du leverer en oppgave innen en frist.


===Generelt om nettbaserte studier===

Mulighetene til å studere via Internett har økt det siste årene. I dag er det tusenvis av studenter som følger norske kurs på Internett. Samtidig er det vanskelig for potensielle nettstudenter å orientere seg om hvilke tilbud som finnes, både i Norge og internasjonalt. Potensielle nettstudenter må derfor være oppmerksomme på at mange av kursene på nettet er laget for å støtte opp under klasseromsundervisning eller annen undervisning. 


Databasen til Nasjonalt læremiddelsenter (http://skolenettet.nls.no/fjernund) hadde våren 1999 registrert 18 institusjoner som til sammen tilbød ca. 50 studier og 40 uavhengige enkeltkurs. Alle institusjonene hadde undervisningstilbud på høgskolenivå. NKI og Høgskolen i Sør-Trøndelag var de institusjonene som da hadde det mest omfattende tilbudet på nettet. Høsten 2000 var antallet registreringer i databasen tredoblet. Det er interessant å merke seg at tre av de fire største aktørene på nettbasert utdanning er de private utdanningsinstitusjoner. Men hvis man ser på prisen, er den nesten den samme mellom det private og det offentlige. 


Selv om det eksisterer praktiske, språklige og kulturelle barrierer, velger stadig flere mennesker uansett bakgrunn kurs ved internasjonale nettsteder. Dette kan oppfattes som en trussel mot norsk utdanning, men studentene kan glede seg over at de får flere valgmuligheter. Det er likevel vanskelig å orientere seg om hvilke internasjonale tilbud som er seriøse og aktuelle for studentene. Norske studenter kan orientere seg i det internasjonale markedet gjennom læringsportaler og databaser med kursinformasjon på nettet. 


I praksis dreier det seg om å utnytte internetteknologien for å kunne tilby og gjennomføre utdanning og opplæring til de studentene som ønsker denne typen utdanning. Det kan være med deltakende lærere og studenter som aldri ser hverandre, og altså driver det vi kan kalle ren fjernundervisning. Det kan være deltakere som bruker nettet til mange av undervisnings- og læringsaktivitetene, men i tillegg møtes fysisk. Det kan være interne ansatte eller medlemmer i en virksomhet som bruker denne formen til internoppæring i enkle praktiske emner utviklingsrettede nettverk. De aller siste årene har slike systemer fått stor utbredelse, og det er utviklet mange nye, også norske skoler henger seg på denne trenden. Dette er ett av de områdene der det har skjedd mye bare på 2 – 3 år i Norge. Norske høgskoler og universiteter har kommet så langt at de kan velge hvilke leverandører de vil samarbeide med. Leverandørene har også kommet ett stykke på vei, slik at de også tjener på dette. 


Studentene vil for eksempel lese, øve, diskutere og skrive, og lærerne vil planlegge notere, skrive, tegne og tenke. I noen opplegg kan mange av aktivitetene skje på nettet, i andre færre. Det kan handle om administrative eller faglige sider ved studiet, og innenfor det faglige kan det handle om en rekke typer aktiviteter som utføres og informasjonstyper som formidles.


Gilly Salmon kom i 2000 ut med boken &quot;E-Moderating. The Key to Teaching and Learning Online&quot;. Salmon er sentral i Open University Business School og arbeidet de driver med bruk av nettbasert undervisning og læring. De har lang og bred erfaring og Salmon har skrevet denne boka som en veiledning og lærebok i nettbaserte studier. Den gir en god introduksjon til de ulike sider ved denne typen utdanning. Dette handler om bruk av diskusjonsforum i utdanningssammenheng, men svært mye av stoffet gjelder også for nettbasert utdanningsaktivitet generelt. Salmon og Open University Business School bygger sin opplæring i nettbasert undervisning på en 5-trinns modell for innføring av nye brukere i slike systemer. Disse fem trinnene gir et godt bilde av hva erfarne organisatorer av nettbaserte utdanningsaktiviteter har kommet fram til av suksesskriterier. 


* '''Trinn 1: Tilgang og motivasjon:''' 
Brukerne trenger en periode for å finne ut av teknologien, finne fram til nettstedet, logge inn og finne ut av hvordan det tekniske virker, osv. Etter hvert vil de også begynne å gjøre seg synlig i det nye miljøet.

* '''Trinn 2: Online sosialisering:''' 
Brukerne begynner å sende og lese meldinger til hverandre, finner fram til hverandre og hilser på sine medstudenter. De etablere også kobling mellom miljøet på nettet og de kulturelle og sosiale miljøene de ferdes i til daglig.

* '''Trinn 3: Informasjonsutveksling:''' 
Deltakerne begynner å sende faglig og innholdsmessig interessant informasjon til hverandre. De begynner å ta tak i innhold de selv finner og tipser hverandre om aktuelle forhold.

* '''Trinn 4: Kunnskapsbygging:''' 
Deltakerne har nådd dialognivået. De tar tak i hverandres ideer og tanker, bygger dem videre, presenterer sine forestillinger og får respons som bidrar til videre bygging og justering av forestillinger og kunnskap.

* '''Trinn 5: Utvikling.''' 
Deltakerne har nådd et nivå der de selv begynner å bidra til å videreutvikle bruken av systemet, og ta ansvar for sin egen og andres læringssituasjon. De tar opp aktuelle forhold med organisatorer og lærere, bidrar til å utvikle systemene og hjelper medstudenter med å utvikle sin bruk av dem.


Som i alle undervisnings- og læringsmiljø er det mye som skal til for at man skal lykkes. Også på dette området er det viktig å fokusere på at det er undervisning og læring som bedrives. Altså må vi også fokusere på hva som generelt må til for å lykkes med undervisning og læring. I tillegg må vi ta med de faktorene som kommer inn når den spesielle teknologien kommer inn i bildet.&lt;br /&gt;

===Kan nettstudier sidestilles med vanlig undervisning?===

Nettstudier setter mer fokus på å ha ansvar for egen læring. De lar deg selv ha oversikt og kontroll på eget tempo og progresjon. Dette er litt friere enn det er på en vanlig høgskole i dag. Høgskolene i dag har også stor fokus på ansvar for egen læring, samt at du stort sett kan jobbe i ditt eget tempo. Men i en vanlig undervisningssammenheng skal du følge de frister og leveringer som er satt for hele klassen. Dette er ikke sikkert at du får i det hele tatt under nettstudier. Men er dette med på å avgjøre hva som er best?

Nettstudiene tilbyr deg en veileder som skal følge deg gjennom hele studie. Dette er et bra tiltak i mine øyne, slik at de kan kontakte og følge opp de elevene som tar studier hos dem. Men er dette like godt som det tilbudet som vi får på en ordinær høgskole? 

Tilgjengligheten og enkelheten ved å studere får du via nettstudier. Man kan fortsatt holde på den jobben man har i dag, og allikevel ta utdanning. Skal du da i stede ta ordinær utdanning, kan man ikke alltid holde på den jobben man hadde i utgangspunktet. Men får man da gitt utdanningen den fokusen og konsentrasjonen som det faktisk krever? Kan man si at de 60 stp som man oppnår ved å ta nettstudier i for eksempel historie er like bra som den undervisningen og oppfølgingen som man kan få ved å ta en år på en ordinær høgskole? Jeg har mine tvil her.

Nettbaserte studier kan være et flott tilbud for de som allerede har en jobb. Man har da muligheten til å utdanne eller videreutdanne seg samtidig som man beholder jobben. Men en viktig faktor man går glipp av ved nettbaserte studier er det sosiale miljøet. For unge studenter som kankje ikke har jobb og familie som opptar mye av tiden er nok ordinære studier bedre. Som student danner man raskt et nettverk, og det er veldig sosialt å tilhøre en klasse hvor man møter medstudenter nesten hver dag.


=== Bør man utvikle en egen nettpedagogikk? ===


Den vesentligste begrensingen ligget i at kommunikasjon mellom deltagerne for det meste foregår  via et tastatur. Det er med andre ord vanskelig for studentene å kommunisere budskap som egner som audiovisuell kommunikasjon. Men nettet gir pedagogiske muligheter som vanskeligkan oppnåes i et klasserom. Derfor er pedagogenes manglende kompetanse og interesse for nettpedagogikk alarmerende. 

PEDAGOGISKE MULIGHETER
Utfordringen til alle landets pedagoger er at DE sammen utvikler en nettpedagog som kan gi en bedre og mer kostnadseffektiv næring. Her blir syv karakteristiske trekk ved nettet presenert som gir pedagogiske muligheter som vanskelig kan oppnås i andre lærermiljø:

* 1. Nettet gir studentene kontroll over tiden. De kan når som helst delta i læringsaktiviteter som foregår over lengre tid.

* 2. Nettet gir tilgang til en enorm mengde læringsressurser. Ressursene omfatter informasjon i elektroniske tidsskrifter, databaser og andre tjenester vi vanligvis ikke hat tilgang til i et klasserom. I tillegg er det mulig å kontakte fageksperter via nettet. 

* 3. Nettet gir muligheter for samarbeidslæring som er uavhengig av tid og sted. Studentene kan med andre ord delta i prosjektarbeid, debatter og idédugnader selv om de bor langt fra hverandre og studerer til forskjellige tider av døgnet.

* 4. Nettet gir studentene muligheter for refleksjon og ekstra tid til formulering av spørsmål og kommentarer. Kommunikasjonen foregår som regel skriftelig, og studentene har tid til å tenke seg om og sjekke aktuelle kilder før de skriver sine meldinger. En nettlærer fortalte nylig at studentene hans løser en del faglige problemer på egen hånd bare ved å formulere dem som skriftelig spørsmål.

* 5. Nettet gir unike muligheter til å utnytte tekstfilene som automatisk lagres av klassens diskusjoner. I nettpedagogikk kan en utnytte dette ved å gi analystiske og reflekterende oppgaver. Læreren kan for eksempel be studentene å analysere hvordan klassen har økt sin kunnskap og forståelse for faget i løpet av semesteret. Dette kan de gjøre ved å sammenlikne bidragene i diskusjonen fra begynnelsen og slutten av semesteret.

* 6. Nettet legger godt til rette for bruk av programvare i læringen. Siden bruk av nettet også forutsetter tilgang til pc, er det relativt enkelt å inkludere pc-verktøy og pedagogisk programvare i undervisningen. 

* 7. Nettet gir muligheter for å ta i bruk mulitmedieelementer for presentasjoner og demonstrasjoner i undervisningen. Tilgangen til dette er ofte begrenset i tradisjonell undervisning, mens det finnes mange eksempler på instruktive animasjoner og pedagogiske videosekvenser på nettet.


'''Konklusjon'''
Intensjonen med denne teksten er ikke å starte en diskusjon om hvorvidt undervisning på nettet er bedre enn annen undervisning. Poenget med teksten er å vise at nettet gir alle pedagoger er å videreutvikle nettpedagogikken slik at vi kan tilby bedre undervisning i framtiden. Et nettkurs kan være bedre enn et kurs som undervises i et klasserom, rett og slett fordi det kan nå flere studenter. Dermed blir det flere å fordele kostnadene på, slk at det blir økonomiske forsvarlig å legge mer arbeid i utviklingen av kurset. Før en går i gang med å utvikle nettkurs, er det nødvendig å studere målgruppas behov og vurdere dem opp mot de ressursene en har til disposisjon. Det er dessverre slik at utviklingen av nettkurs ofte  er  basert mer på et ønske om å teste ny teknologi enn på studentenes faktiske behov. Dessuten er utviklingen av nettkurs ofte finansiert gjennom eksterne forsknings- og utviklingsmidler der kravene til kostnadseffektiv undervisning på påfallende lave.

== Studier som er en blanding av fysiske samlinger og nettstudier ==


=== Å bruke web 2.0 som digitalt læringsmiljø ===

På studiet i IKT for lærere ved Høgskolen i Østfold har fagansvarlig Rolf K. Baltzersen utviklet et digitalt læringsmiljø som han kaller en [http://iktforlaerere.blogspot.com/ web 2.0-plattform]. Han skriver om plattformen [http://www.rolfbaltzersen.org/?p=19 her]. Denne åpne løsningen for stadig større oppmerksomhet. Se for eksempel NFF sitt blad for 2007, Høyvis [http://hoyvis.no/index.asp?strUrl=1002725i&amp;topExpand=&amp;subExpand sine nettsider]. Løsningen blir også referert til i rapporten om &quot;digitale mapper i høyere utdanning&quot; (2007) av Yngve Nordkvelle.

* Bruk av blogg
* Bruk av wiki
* Bruke av samlesideløsninger (for eksempel Pageflakes)
* Bruk av gratis webbasert kontorprogramvare (Google docs)


==Kilder==
*http://privat.hihm.no/sveinfoss/Artikler/nettlaring.htm
*http://www.nkiforlaget.no/forlaget/html/utdrag/innhold_html/forste_hovedtema.html


==Eksterne ressurser==
*[http://www.nks.no/] - NKS Nettstudier
*[http://www.utdanningshuset.no] - Utdanningshuset
*[http://www.it-akademiet.no] - It-akademiet</text>
      <sha1>kyoo0zhms0ye11qdtiudw2rbj878ptq</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:The Impact of Internet Use on Relationships Between Teachers and Students</title>
    <ns>1</ns>
    <id>3565</id>
    <revision>
      <id>11333</id>
      <timestamp>2008-01-22T15:09:22Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: Spørsmålet er om forholdene har endret seg så mye de siste årene at Schofields resultater ikke er like relevante lenger. Den gangen hun gjennomførte prosjekt var det gjerne slik at man...</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="524" xml:space="preserve">Spørsmålet er om forholdene har endret seg så mye de siste årene at Schofields resultater ikke er like relevante lenger. Den gangen hun gjennomførte prosjekt var det gjerne slik at man plasserte inn store stasjonære maskiner i klasserommet som endret hele det fysiske lærignsmiljøet. I dag satser man først og fremst på bærbare maskiner som er mye mer fleksible. Man trenger ikke nødvendigvis å gjøre større endringer av det fysiske læringsmiljøet --[[Bruker:Rudolpho|Rudolpho]] 22. jan 2008 kl. 16:09 (CET)</text>
      <sha1>ow5fdez1w3mwkjhcjjrbakn4im0km0w</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Peer Gynt (forkortet og modernisert versjon)/Fjerde handling/Solveigs sang</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3566</id>
    <revision>
      <id>11357</id>
      <parentid>11356</parentid>
      <timestamp>2008-01-23T12:12:23Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>82.147.33.186</ip>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="581" xml:space="preserve">== Solveigs sang ==

Kanskje vil det gå både vinter og vår, både vinter og vår.

og neste sommer med, og det hele år, det hele år.

Men engang vil du komme, det vet jeg visst. Det vet jeg visst.

Og jeg skal nok vente, for det lovte jeg sist. 

Det lovte jeg sist.


(lokker på Geitene. Synger igjen:)


Gud styrke deg, hvor du i verden går, du i verden går!

Gud glede deg, hvis du for hans fotskammel står, for hans fotskammel står.

Her skal jeg vente til du kommer igjen; Du kommer igjen.

Og venter du der oppe, vi treffes der, min venn! 

Vi treffes der min venn.</text>
      <sha1>izmxc39erara7sbl919zgzj2k6eoy5c</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:IKT i utdanning/Bruk av IKT i fagene/IKT i norsk</title>
    <ns>1</ns>
    <id>3567</id>
    <revision>
      <id>12812</id>
      <parentid>12738</parentid>
      <timestamp>2008-02-08T13:51:46Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Sigmundb</username>
        <id>390</id>
      </contributor>
      <comment>/* Kommentar til ikt i norskfaget. */ Nytt avsnitt</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="824" xml:space="preserve">Kanskje man også burde skrive noe om begrepet sammensatte tekster her. Det blir nevnt som et sentralt begrep i Kunnskapsløftet

Har skrevet litt om sammensatte tekster. Har prøvd å rydde litt også. Veit ikke om det ble greit?

Bra artikkel du har skrevet, Øyvind! Har lært mye nyttig gjennom GLSM!--[[Bruker:Ingergrim|Ingergrim]] 7. feb 2008 kl. 20:44 (CET)

== Kommentar til ikt i norskfaget. ==

Hei!

Dette er et eksempel på godt samarbeid om en artikkel. Andre ting dere kunne skrevet om, er prosessorientert skriving, det å kunne publisere egne tekster på nett, som f.eks. på txt.no, kunne delta i bokanmeldelser, lære om forfattere, sjangere, avis-produksjon osv. Dere finner en del tips her [http://org.fredrikstad.kommune.no/skole/1språkfag.htm]
--[[Bruker:Sigmundb|sigmund]] 8. feb 2008 kl. 14:51 (CET)</text>
      <sha1>oxz6la0z9zk2k3vhn1m8rgvgil4zfgh</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Anettsho</title>
    <ns>2</ns>
    <id>3568</id>
    <revision>
      <id>11431</id>
      <parentid>11427</parentid>
      <timestamp>2008-01-24T16:54:38Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Anettsho</username>
        <id>404</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="315" xml:space="preserve">Jeg heter Anett Strømsbo, allmennlærer, jobber på [http://os.skole.halden.kommune.no Os skole] Halden. (7.klasse) Til daglig underviser jeg i norsk og musikk, og har ei gruppe i 6.klasse, med F-elever i norsk. Jeg har også E-timer i engelsk og matematikk.
Jeg går på IKT for lærere ved Høgskolen i Østfold.</text>
      <sha1>e2ayn3oqtotl67b5x7rfcj9pb0mstr6</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Michaels~nowikibooks</title>
    <ns>2</ns>
    <id>3569</id>
    <revision>
      <id>36975</id>
      <parentid>14156</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T00:17:03Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Maintenance script</username>
        <id>3617</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Maintenance script flyttet siden [[Bruker:Michaels]] til [[Bruker:Michaels~nowikibooks]] uten å etterlate en omdirigering: Flyttet siden automatisk under navneendring fra «[[Special:CentralAuth/Michaels|Michaels]]» til «[[Special:CentralAuth/Michae...</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1805" xml:space="preserve">== '''Brukeren Michaels''' ==

Hei på deg. Jeg heter Michael og går mitt 4. og siste år på allmennlærer-utdanningen. Jeg studerer ved Høgskolen i Østfold. I år går jeg mellomfag i idrett i tillegg til at jeg tar et kurs som kalles &quot;Pedagogisk bruk av IKT&quot;.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;

I løpet av dette kurset skal vi utføre forskjellige arbeidskrav. Det første jeg vil jobbe med er barn og ungdoms bruk av IKT. Her vil jeg ta for meg Facebook, Nettby, deiligst.no og penest.no og andre nettsteder jeg mener er relevante. Jeg ser at det er flere i klassen som kommer til å arbeide med de samme temaene, så det vil nok bli mye arbeid ved å tilføye fakta der de har skrevet noe, og i tillegg finne egne ting å skrive om.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;

'''FREMGANG I KURSET:'''&lt;br /&gt;
- 04.02-08: Skrevet om facebook og nettby. Har tilføyet mye der andre har skrevet, og i tillegg opprettet noen ny overskrifter innenfor temaene.&lt;br /&gt;
- 06.02-08: Har lagt ut lenke under &quot;Dataspill&quot; fra VG-nett.&lt;br /&gt;
- 12.02-08: Har nå fått skrevet en del om IKT og musikk. Hadde også gjort en del andre forberedelser, men desverre så var ting jeg hadde       skrevet om allerede lagt ut, så nå må jeg starte jakten på noen nye temaer :(&lt;br /&gt;
- 13.02-08: Har nå skrevet mer om IKT og musikk. Lagt til litt i samfunnsfag og IKT, hvor jeg har tatt for meg prosjektarbeid i geografi. Har vært på skolen jeg jobber i dag og knipset noen bilder fra skolen med godkjenning fra rektor, slik at jeg er opphavsmann av bildene. Har nå lagt ut bilder under Ikt i musikk og prosjektarbeid i geografi. Har nå skrevet rundt 3000 ord, lagt ut 3 bilder, flere relevante lenker til enkelte temaer, diskutert om nettby, og i tilligg har jeg influensa :( så nå er jeg helt tom.


//Michael

[[Kategori:IKT i utdanning-brukere|{{PAGENAME}}]]</text>
      <sha1>qgxj2rdq78ech7zt8njr3jqv6l7iafd</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Fredrivh</title>
    <ns>3</ns>
    <id>3570</id>
    <revision>
      <id>13955</id>
      <parentid>11724</parentid>
      <timestamp>2008-02-13T19:17:55Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Sigmundb</username>
        <id>390</id>
      </contributor>
      <comment>/* Hei Fredrik! */ Nytt avsnitt</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2091" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;Velkommen!&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''velkommen til prosjektet ''IKT i utdanning'' på Wikibøker''' . Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[IKT i utdanning]] &amp;ndash; innledning og kapitteloversikt
*[[IKT i utdanning/Kvalitetskrav til innholdsproduksjon i forbindelse med arbeidskrav 1|Kvalitetskrav]] &amp;ndash; kvalitetskravene for deltagere i prosjektet
*[[Spesial:Relaterte_endringer/IKT_i_utdanning|Redigeringsoversikt for prosjektet]] &amp;ndash; en spesialside som gir oversikt over endringer på [[IKT i utdanning og sider den lenker til
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer. Nederst på denne siden finner du også lenker til andre hjelpesider.
*[[Wikibøker:Stilmanual (lærebok)|Stilmanual for lærebøker]] &amp;ndash; litt starthjelp for skriving av lærebøker
*[[Wikibøker:Referanser og litteraturlister|Referanser og litteraturlister]] &amp;ndash; hvordan skrive referanser og litteraturlister på Wikibøker
*[[Wikibøker:Samfunnshuset|Samfunnshuset]] &amp;ndash; en side for diskusjon om generelle forhold på Wikibøker

Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibøker. Ikke vær redd for å gjøre noe feil, det blir sannsynligvis rettet opp raskt. Trenger du råd og veiledning om hvordan en wiki fungerer kan du spørre på [[Brukerdiskusjon:Cnyborg|Chris Nyborgs diskusjonsside]] eller [[Spesial:E-post/Cnyborg|sende en epost]]. 
&lt;/div&gt; [[Bruker:Cnyborg|Cnyborg]] 24. jan 2008 kl. 23:34 (CET)
Hey hey!!!!!!


== '''IKT For Lærere 2008''' ==

== Hei Fredrik! ==

Ser at du jobber iherdig nå. Fortsett med det! Kapittelet om IKT i Lærerutdanning blir litt på siden av det vi ønsker oss av emner. Å ramse opp hvilke verktøy som brues i det studiet, er ikke relevant i denne sammenhengen. Foreslår at du fortsetter å jobbe med de andre emnene du har engasjert deg i. --[[Bruker:Sigmundb|sigmund]] 13. feb 2008 kl. 20:17 (CET)</text>
      <sha1>7v3usbhri7vgwx14zk0zysf0qrnbuni</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Silje-kt</title>
    <ns>2</ns>
    <id>3571</id>
    <revision>
      <id>13025</id>
      <parentid>12813</parentid>
      <timestamp>2008-02-10T16:27:12Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Silje-kt</username>
        <id>424</id>
      </contributor>
      <comment>/* Litt informasjon om meg */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="650" xml:space="preserve">== Litt informasjon om meg ==    

Jeg heter Silje-Kristin Torp. Jeg er en jente på 20 år. &lt;br /&gt; Kommer fra bygda, nærmere bestemt [[w:råde| Råde]]. Trives å bo på &quot;landet&quot; og samtidig bo på boligfelt.

Videre går jeg andre året på allmennlærerstudie ved [http://www.hiof.no Høgskolen i Østfold].&lt;br /&gt;
I det første arbeidskravet i kurset Pedagogisk bruk av IKT har jeg valgt å se på barn og unges digitale hverdag, dataspill og digital mobbing. &lt;br /&gt; I den forbindelsen blir det skrevet en del selvstendig avsnitt og noe redigeringv av andres bidrag.&lt;br /&gt;

[[Kategori:IKT i utdanning-brukere|{{PAGENAME}}]]
[[Bilde:Dainsyng.gif]]</text>
      <sha1>4maczb4t2529m92lkrzwqyf1rke905j</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Silje-kt</title>
    <ns>3</ns>
    <id>3572</id>
    <revision>
      <id>14241</id>
      <parentid>11397</parentid>
      <timestamp>2008-02-24T14:34:52Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2698" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;Velkommen!&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''velkommen til prosjektet ''IKT i utdanning'' på Wikibøker''' . Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[IKT i utdanning]] &amp;ndash; innledning og kapitteloversikt
*[[IKT i utdanning/Kvalitetskrav til innholdsproduksjon i forbindelse med arbeidskrav 1|Kvalitetskrav]] &amp;ndash; kvalitetskravene for deltagere i prosjektet
*[[Spesial:Relaterte_endringer/IKT_i_utdanning|Redigeringsoversikt for prosjektet]] &amp;ndash; en spesialside som gir oversikt over endringer på [[IKT i utdanning og sider den lenker til
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer. Nederst på denne siden finner du også lenker til andre hjelpesider.
*[[Wikibøker:Stilmanual (lærebok)|Stilmanual for lærebøker]] &amp;ndash; litt starthjelp for skriving av lærebøker
*[[Wikibøker:Referanser og litteraturlister|Referanser og litteraturlister]] &amp;ndash; hvordan skrive referanser og litteraturlister på Wikibøker
*[[Wikibøker:Samfunnshuset|Samfunnshuset]] &amp;ndash; en side for diskusjon om generelle forhold på Wikibøker

Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibøker. Ikke vær redd for å gjøre noe feil, det blir sannsynligvis rettet opp raskt. Trenger du råd og veiledning om hvordan en wiki fungerer kan du spørre på [[Brukerdiskusjon:Cnyborg|Chris Nyborgs diskusjonsside]] eller [[Spesial:E-post/Cnyborg|sende en epost]]. 
&lt;/div&gt; [[Bruker:Cnyborg|Cnyborg]] 24. jan 2008 kl. 17:34 (CET)


== Arbeidskrav 1 er godkjent ==


* Hei Silje-Kristin! Det er en god idé å dele inn barn og unges digitale hverdag i forhold til alder. Stoffet er interessant, men her har du ingen kildebruk.  Du bør se nærmere på undersøkelser som SAFT har gjort. De har forsøkt å kartlegge faktiske bruksvaner til norske barn. Resultater herfra bør integreres i fremstillingen.

* Det du har skrevet om mobbing med mobiltelefon og hurtigmeldinger er bra. En del av det du skriver om dataspill blir kanskje litt vel detaljert. For eksempel informasjon om Edderkoppkabal. Det kunne vært interessant om du hadde jobbet videre med noe faglitteratur knyttet til de dataspillene du nevner. Hvilken læringsverdi har de for eksempel?

* Jeg godkjenner arbeidskravet ditt, men anbefaler deg å jobbe mer med de temaene du har skrevet om. Sjekk for eksempel opp aktuell faglitteratur eller undersøkelser. Spør eventuelt biblioteket om veiledning. 
--[[Bruker:Rudolpho|Rudolpho]]&amp;nbsp;([[Brukerdiskusjon:Rudolpho|diskusjon]]) 24. feb 2008 kl. 15:34 (CET)</text>
      <sha1>36ern1gh032o6jharrljx8fkqbv1k5y</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Nj brynild</title>
    <ns>2</ns>
    <id>3573</id>
    <revision>
      <id>11744</id>
      <parentid>11436</parentid>
      <timestamp>2008-01-24T22:38:20Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Cnyborg</username>
        <id>393</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>[[Kategori:IKT i utdanning-brukere|{{PAGENAME}}]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="96" xml:space="preserve">Nils Jørgen Brynildsen, tar IKT for lærere.

[[Kategori:IKT i utdanning-brukere|{{PAGENAME}}]]</text>
      <sha1>llivqw6sia31wtblmf706rhycb9ii6x</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Dorf</title>
    <ns>2</ns>
    <id>3574</id>
    <revision>
      <id>13180</id>
      <parentid>13179</parentid>
      <timestamp>2008-02-11T14:38:22Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Dorf</username>
        <id>410</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="360" xml:space="preserve">Hei, jeg heter [[:w:Frode|Frode]] Aasen og bor på [[:w:Jeløy|Jeløy]] i [[:w:Moss|Moss]], tar Ikt 2 for lærere ved [[:w:Høgskolen i Østfold|Høgskolen i Østfold]], er til daglig almennlærerstudent ved samme skole på tredje året, i tillegg til dette jobber jeg to dager i uken på Verket skole i Moss.

[[Kategori:IKT i utdanning-brukere|{{PAGENAME}}]]</text>
      <sha1>9b073rlpxo53cqmr0k2khkgavqyvms5</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Waailu</title>
    <ns>2</ns>
    <id>3575</id>
    <revision>
      <id>11799</id>
      <parentid>11763</parentid>
      <timestamp>2008-01-26T14:14:53Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Waailu</username>
        <id>402</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="242" xml:space="preserve">Marianne Sundby. Jeg er 20 år og går andre året på allmennlærer. Går pedagogisk bruk av IKT på kveldstid.

Kommer til å arbeide med sidene [[Nettby]] og [[Facebook]] i første omgang.

[[Kategori:IKT i utdanning-brukere|{{PAGENAME}}]]</text>
      <sha1>dpcb367cay8ok71eqcvxjgza2xt5w55</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Oyvindkristiansen</title>
    <ns>2</ns>
    <id>3576</id>
    <revision>
      <id>11717</id>
      <parentid>11656</parentid>
      <timestamp>2008-01-24T22:33:17Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Cnyborg</username>
        <id>393</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>[[Kategori:IKT i utdanning-brukere|{{PAGENAME}}]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="834" xml:space="preserve">Hei!

Jeg er Øyvind Kristiansen.
Denne Wikiboka skal være en del av en lærebok som blir laget av lærerstudenter på kurset &quot;IKT for lærere: pedagogisk bruk av IKT&quot; ved HiØ.
Boka skal for oss brukes som en trening i å samarbeide om å skrive over internett.
[[Bilde:Tordenskjolds gate 3 Halden.jpg|thumb|studenthuset]]

En av de tingene jeg for tiden vurderer å skrive om til dette lærebokprosjektet er nettbaserte lærebokressurser. Dette er et fenomen som har blitt mer og mer vanlig etter hvert som internett har blitt en selvfølge. I dag finnes det nettsider til langt på vei de fleste lærebøker, men er alle like gode? Og hvilke kriterier er det som må være tilstede for at en side skal være god? Det er det jeg tenker som problemstilling til en av mine artikler.

[[Kategori:IKT i utdanning-brukere|{{PAGENAME}}]]</text>
      <sha1>368dq1tgp19r7u0rhfasvfkmvrfiebb</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Mia~nowikibooks</title>
    <ns>2</ns>
    <id>3577</id>
    <revision>
      <id>36977</id>
      <parentid>11935</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T00:17:03Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Maintenance script</username>
        <id>3617</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Maintenance script flyttet siden [[Bruker:Mia]] til [[Bruker:Mia~nowikibooks]] uten å etterlate en omdirigering: Flyttet siden automatisk under navneendring fra «[[Special:CentralAuth/Mia|Mia]]» til «[[Special:CentralAuth/Mia~nowikibooks|Mia~nowiki...</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="332" xml:space="preserve">Hei! Jeg heter Mia, og bruker denne siden i forbindelse med kurset IKT for lærere, pedagogisk bruk av IKT.

Jeg kommer til å skrive en del om digital mobbing, da dette er et spennende og veldig aktuelt tema. Jeg kommer også til å rediger og legge til noe på det andre skriver.

[[Kategori:IKT i utdanning-brukere|{{PAGENAME}}]]</text>
      <sha1>d1gll8y0i8l0h15dy46g70o0ybopxpk</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Thomas.gudmestad</title>
    <ns>2</ns>
    <id>3579</id>
    <revision>
      <id>12394</id>
      <parentid>12020</parentid>
      <timestamp>2008-02-04T21:24:41Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Thomas.gudmestad</username>
        <id>405</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="309" xml:space="preserve">Hei!

Jeg heter Thomas Gudmestad og går på [http://hiof.no Høgskolen i Østfold]. Vi har et prosjekt som heter IKT i utdanning, og vi skal jobbe med Wikibøker i dette semesteret.
--[[Bruker:Thomas.gudmestad|Thomas.gudmestad]] 25. jan 2008 kl. 22:02 (CET)

[[Kategori:IKT i utdanning-brukere|{{PAGENAME}}]]</text>
      <sha1>i355wq9lgrqy9ui82qxu6klyjk1kmjl</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Linehovi</title>
    <ns>2</ns>
    <id>3580</id>
    <revision>
      <id>11740</id>
      <parentid>11496</parentid>
      <timestamp>2008-01-24T22:37:36Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Cnyborg</username>
        <id>393</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>[[Kategori:IKT i utdanning-brukere|{{PAGENAME}}]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="323" xml:space="preserve">Jeg heter Line, går siste året på allmennlærerstudiet ved [http://www.hiof.no Høgskolen i Østfold] der jeg tar [http://www.hiof.no/index.php?ID=8970&amp;lang=nor interkulturelle studier] på dagtid, og [http://www.hiof.no/index.php?ID=8126 IKT for lærere]på kveldstid.

[[Kategori:IKT i utdanning-brukere|{{PAGENAME}}]]</text>
      <sha1>nk823yyctilcv15ur0jyaw9hu7oso46</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Camilla Holen</title>
    <ns>2</ns>
    <id>3581</id>
    <revision>
      <id>15129</id>
      <parentid>14268</parentid>
      <timestamp>2008-04-19T17:53:06Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="509" xml:space="preserve">Hei

Jeg heter Camilla Holen og er 29år. Jeg driver og gjør ferdig min allmennlærerutdanning, derfor tar jeg IKT nå. Når jeg ikke er på skolen jobber jeg for tiden på Cicignon Barne og ungdomskole hvor jeg har 6 og 9 trinnet i mat og helse. 
Jeg brenner litt for matematikkfaget, og håper på sikt å få jobbe mer med dette. 

Dessuten har jeg 3 hester som tar mye av min fritid. --[[Bruker:Camilla Holen|Camilla Holen]] 26. jan 2008 kl. 23:08 (CET)

[[Kategori:IKT i utdanning-brukere|{{PAGENAME}}]]</text>
      <sha1>n3eijxclii9kiuc3e1upkq7rkscx4ke</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Fil:Profilbilde.jpg</title>
    <ns>6</ns>
    <id>3582</id>
    <revision>
      <id>11423</id>
      <timestamp>2008-01-24T16:45:26Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Sigmundb</username>
        <id>390</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="0" />
      <sha1>phoiac9h4m842xq45sp7s6u21eteeq1</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Marthebr</title>
    <ns>2</ns>
    <id>3583</id>
    <revision>
      <id>11729</id>
      <parentid>11424</parentid>
      <timestamp>2008-01-24T22:35:26Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Cnyborg</username>
        <id>393</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>[[Kategori:IKT i utdanning-brukere|{{PAGENAME}}]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="143" xml:space="preserve">Hei! Mitt navn er Marthe Brødholt, jeg er med på et kurs i IKT, ved høgskolen i Østfold.

[[Kategori:IKT i utdanning-brukere|{{PAGENAME}}]]</text>
      <sha1>qoppgemq25iwb497xqtu07ww6i9ft84</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Idahgabr</title>
    <ns>2</ns>
    <id>3584</id>
    <revision>
      <id>12693</id>
      <parentid>12143</parentid>
      <timestamp>2008-02-07T15:05:08Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Idahgabr</username>
        <id>427</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="628" xml:space="preserve">Jeg heter IdaH. Gabrielsen. Jeg er 21 år, og student ved allmennlærerstudiet på [http://www.hiof.no Høgskolen i Østfold]. Jeg er fra [[:w:fredrikstad| Fredrikstad]] og trives godt der.

Wikibookssiden har jeg laget i forbindelse med at jeg er med på et kurs om pedagogisk bruk av IKT. Her går jeg sammen med blant annet [[bruker:Silje-kt|Silje]]

På Wikibooks har jeg tenkt til å skrive om digital mobbing. I tillegg vil jeg forsøke å redigere andres innlegg der jeg føler at jeg kan bidra med noe nytt. 
&lt;br /&gt;Jeg har også skrevet en del om barn og unges nettliv. 
[[Kategori:IKT i utdanning-brukere|{{PAGENAME}}]]</text>
      <sha1>sdrtftq8a4uatb1f5mevnabw99lnkt3</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Tovemkor</title>
    <ns>2</ns>
    <id>3586</id>
    <revision>
      <id>13763</id>
      <parentid>13749</parentid>
      <timestamp>2008-02-13T11:25:02Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Tovemkor</username>
        <id>423</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="348" xml:space="preserve">Hei!
Mitt navn er Tove-Mette Korsmo, og skal bruke denne siden i sammenheng med &quot;Pedagogisk bruk av IKT&quot;.

Jeg har jobbet med Nettbaserte studier og IKT i gym, samt redigert på siden om samarbeid hjem skole med bruk av ny teknologi, IKT i samfunnsfag og IKT i Engelsk. Har også lagt ut litt ros!

[[Kategori:IKT i utdanning-brukere|{{PAGENAME}}]]</text>
      <sha1>sby6kyjjpdsxziyqgg7p15y3g1htgyi</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Jannekm</title>
    <ns>3</ns>
    <id>3588</id>
    <revision>
      <id>14242</id>
      <parentid>11443</parentid>
      <timestamp>2008-02-24T14:59:17Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2419" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;Velkommen!&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''velkommen til prosjektet ''IKT i utdanning'' på Wikibøker''' . Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[IKT i utdanning]] &amp;ndash; innledning og kapitteloversikt
*[[IKT i utdanning/Kvalitetskrav til innholdsproduksjon i forbindelse med arbeidskrav 1|Kvalitetskrav]] &amp;ndash; kvalitetskravene for deltagere i prosjektet
*[[Spesial:Relaterte_endringer/IKT_i_utdanning|Redigeringsoversikt for prosjektet]] &amp;ndash; en spesialside som gir oversikt over endringer på [[IKT i utdanning og sider den lenker til
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer. Nederst på denne siden finner du også lenker til andre hjelpesider.
*[[Wikibøker:Stilmanual (lærebok)|Stilmanual for lærebøker]] &amp;ndash; litt starthjelp for skriving av lærebøker
*[[Wikibøker:Referanser og litteraturlister|Referanser og litteraturlister]] &amp;ndash; hvordan skrive referanser og litteraturlister på Wikibøker
*[[Wikibøker:Samfunnshuset|Samfunnshuset]] &amp;ndash; en side for diskusjon om generelle forhold på Wikibøker

Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibøker. Ikke vær redd for å gjøre noe feil, det blir sannsynligvis rettet opp raskt. Trenger du råd og veiledning om hvordan en wiki fungerer kan du spørre på [[Brukerdiskusjon:Cnyborg|Chris Nyborgs diskusjonsside]] eller [[Spesial:E-post/Cnyborg|sende en epost]]. 
&lt;/div&gt; [[Bruker:Cnyborg|Cnyborg]] 24. jan 2008 kl. 18:10 (CET)


== Arbeidskrav 1 er godkjent ==

* Hei Janne! Arbeidskrav 1 er godkjent. Du skriver godt og bruker interessante kilder. For eksempel Lund (2003).  Eksemplene i forhold til bruk av IKT i samfunnsfag er relevante. 

* Ideelt sett burde man prøve å finne sidetall fra sitater man henter fra Kunnskapsløftet, men jeg vet dette ikke er så enkelt når offentlige nettsider legger ut planen uten at man kan finne ut dette. Det er for eksempel vanskelig å finne sidetall hvis man bruker søkemotoren i GREP. Fint hvis du allikevel forsøker å finne sidetallene

* Bruk heller betegnelsen ”lysbildeprogram”  i stedet for Power Point. Det er mer nøytralt.
--[[Bruker:Rudolpho|Rudolpho]]&amp;nbsp;([[Brukerdiskusjon:Rudolpho|diskusjon]]) 24. feb 2008 kl. 15:59 (CET)</text>
      <sha1>igfk7pkscj3egzvqfyhyhgm7802b04i</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Hegesaas1</title>
    <ns>3</ns>
    <id>3589</id>
    <revision>
      <id>11445</id>
      <timestamp>2008-01-24T17:11:29Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Cnyborg</username>
        <id>393</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: {{subst:IKT-velkommen}} ~~~~</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1653" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;Velkommen!&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''velkommen til prosjektet ''IKT i utdanning'' på Wikibøker''' . Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[IKT i utdanning]] &amp;ndash; innledning og kapitteloversikt
*[[IKT i utdanning/Kvalitetskrav til innholdsproduksjon i forbindelse med arbeidskrav 1|Kvalitetskrav]] &amp;ndash; kvalitetskravene for deltagere i prosjektet
*[[Spesial:Relaterte_endringer/IKT_i_utdanning|Redigeringsoversikt for prosjektet]] &amp;ndash; en spesialside som gir oversikt over endringer på [[IKT i utdanning og sider den lenker til
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer. Nederst på denne siden finner du også lenker til andre hjelpesider.
*[[Wikibøker:Stilmanual (lærebok)|Stilmanual for lærebøker]] &amp;ndash; litt starthjelp for skriving av lærebøker
*[[Wikibøker:Referanser og litteraturlister|Referanser og litteraturlister]] &amp;ndash; hvordan skrive referanser og litteraturlister på Wikibøker
*[[Wikibøker:Samfunnshuset|Samfunnshuset]] &amp;ndash; en side for diskusjon om generelle forhold på Wikibøker

Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibøker. Ikke vær redd for å gjøre noe feil, det blir sannsynligvis rettet opp raskt. Trenger du råd og veiledning om hvordan en wiki fungerer kan du spørre på [[Brukerdiskusjon:Cnyborg|Chris Nyborgs diskusjonsside]] eller [[Spesial:E-post/Cnyborg|sende en epost]]. 
&lt;/div&gt; [[Bruker:Cnyborg|Cnyborg]] 24. jan 2008 kl. 18:11 (CET)</text>
      <sha1>98a54xojr9878a3r8wto0gxcqva48bu</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Bjornarr</title>
    <ns>3</ns>
    <id>3590</id>
    <revision>
      <id>12960</id>
      <parentid>12959</parentid>
      <timestamp>2008-02-09T16:24:33Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Sigmundb</username>
        <id>390</id>
      </contributor>
      <comment>/* Hei Bjornarr! */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1653" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;Velkommen!&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''velkommen til prosjektet ''IKT i utdanning'' på Wikibøker''' . Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[IKT i utdanning]] &amp;ndash; innledning og kapitteloversikt
*[[IKT i utdanning/Kvalitetskrav til innholdsproduksjon i forbindelse med arbeidskrav 1|Kvalitetskrav]] &amp;ndash; kvalitetskravene for deltagere i prosjektet
*[[Spesial:Relaterte_endringer/IKT_i_utdanning|Redigeringsoversikt for prosjektet]] &amp;ndash; en spesialside som gir oversikt over endringer på [[IKT i utdanning og sider den lenker til
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer. Nederst på denne siden finner du også lenker til andre hjelpesider.
*[[Wikibøker:Stilmanual (lærebok)|Stilmanual for lærebøker]] &amp;ndash; litt starthjelp for skriving av lærebøker
*[[Wikibøker:Referanser og litteraturlister|Referanser og litteraturlister]] &amp;ndash; hvordan skrive referanser og litteraturlister på Wikibøker
*[[Wikibøker:Samfunnshuset|Samfunnshuset]] &amp;ndash; en side for diskusjon om generelle forhold på Wikibøker

Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibøker. Ikke vær redd for å gjøre noe feil, det blir sannsynligvis rettet opp raskt. Trenger du råd og veiledning om hvordan en wiki fungerer kan du spørre på [[Brukerdiskusjon:Cnyborg|Chris Nyborgs diskusjonsside]] eller [[Spesial:E-post/Cnyborg|sende en epost]]. 
&lt;/div&gt; [[Bruker:Cnyborg|Cnyborg]] 24. jan 2008 kl. 18:11 (CET)</text>
      <sha1>98a54xojr9878a3r8wto0gxcqva48bu</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Beritbh</title>
    <ns>3</ns>
    <id>3591</id>
    <revision>
      <id>14199</id>
      <parentid>12956</parentid>
      <timestamp>2008-02-21T22:39:55Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Sigmundb</username>
        <id>390</id>
      </contributor>
      <comment>/* Godkjent! */ Nytt avsnitt</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3176" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;Velkommen!&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''velkommen til prosjektet ''IKT i utdanning'' på Wikibøker''' . Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[IKT i utdanning]] &amp;ndash; innledning og kapitteloversikt
*[[IKT i utdanning/Kvalitetskrav til innholdsproduksjon i forbindelse med arbeidskrav 1|Kvalitetskrav]] &amp;ndash; kvalitetskravene for deltagere i prosjektet
*[[Spesial:Relaterte_endringer/IKT_i_utdanning|Redigeringsoversikt for prosjektet]] &amp;ndash; en spesialside som gir oversikt over endringer på [[IKT i utdanning og sider den lenker til
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer. Nederst på denne siden finner du også lenker til andre hjelpesider.
*[[Wikibøker:Stilmanual (lærebok)|Stilmanual for lærebøker]] &amp;ndash; litt starthjelp for skriving av lærebøker
*[[Wikibøker:Referanser og litteraturlister|Referanser og litteraturlister]] &amp;ndash; hvordan skrive referanser og litteraturlister på Wikibøker
*[[Wikibøker:Samfunnshuset|Samfunnshuset]] &amp;ndash; en side for diskusjon om generelle forhold på Wikibøker

Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibøker. Ikke vær redd for å gjøre noe feil, det blir sannsynligvis rettet opp raskt. Trenger du råd og veiledning om hvordan en wiki fungerer kan du spørre på [[Brukerdiskusjon:Cnyborg|Chris Nyborgs diskusjonsside]] eller [[Spesial:E-post/Cnyborg|sende en epost]]. 
&lt;/div&gt; [[Bruker:Cnyborg|Cnyborg]] 24. jan 2008 kl. 18:11 (CET)


== Elevenes nettliv ==


Hei Berit. Det er fint du vil skrive om elevers nettliv. Jeg lurer kanskje på om dette temaet kunne vært sett i sammenheng med hovedtemaet [http://no.wikibooks.org/wiki/IKT_i_utdanning/Barn_og_unges_digitale_hverdag barn og unges digitale hverdag] --[[Bruker:Rudolpho|Rudolpho]] 28. jan 2008 kl. 13:07 (CET)

== elevenes nettliv ==

Bra skrevet dette her, Berit. Fint at du også kommer med eksempel på hvordan læreren kan ta opp dette temaet med elevene.Du må imidlertid flytte dette ut på selve området til &quot;IKT i utdanning&quot;, men det er du kanskje klar over. Nå ligger jo stoffet inne på din brukerside. Chris Nyborg kan hjelpe deg med selve flyttingen. --[[Bruker:Sigmundb|sigmund]] 7. feb 2008 kl. 20:32 (CET)

== Oppgaven din ==

Greit for meg at du legger det ut mandag, men det gir jo ikke andre så lang tid til å delta. Men forsto jeg deg rett, så var du kanskje ikke så interessert i det heller. (he he)
vus du kommer på veiledning mandag, så ses vi da. --[[Bruker:Sigmundb|sigmund]] 9. feb 2008 kl. 17:00 (CET)

== Godkjent! ==

Hei Berit!
Da ser jeg at du har fått lagt ut stoffet ditt på forskjellige steder hvor det hører hjemme. Du skriver på en måte som viser at du har satt deg godt inn i stoffet, og at du har innsikt i barns nettlig hvilke muligheter og utfordringer internettbruk medfører for skolen. Sråket er også upåklagelig. Altså: Bestått! --[[Bruker:Sigmundb|sigmund]]&amp;nbsp;([[Brukerdiskusjon:Sigmundb|diskusjon]]) 21. feb 2008 kl. 23:39 (CET)</text>
      <sha1>h8mjinqd6aegvkxg9e9cf5sxhniza4x</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Kas~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>3593</id>
    <revision>
      <id>37289</id>
      <parentid>36914</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:29Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3730" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;Velkommen!&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''velkommen til prosjektet ''IKT i utdanning'' på Wikibøker''' . Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[IKT i utdanning]] &amp;ndash; innledning og kapitteloversikt
*[[IKT i utdanning/Kvalitetskrav til innholdsproduksjon i forbindelse med arbeidskrav 1|Kvalitetskrav]] &amp;ndash; kvalitetskravene for deltagere i prosjektet
*[[Spesial:Relaterte_endringer/IKT_i_utdanning|Redigeringsoversikt for prosjektet]] &amp;ndash; en spesialside som gir oversikt over endringer på [[IKT i utdanning og sider den lenker til
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer. Nederst på denne siden finner du også lenker til andre hjelpesider.
*[[Wikibøker:Stilmanual (lærebok)|Stilmanual for lærebøker]] &amp;ndash; litt starthjelp for skriving av lærebøker
*[[Wikibøker:Referanser og litteraturlister|Referanser og litteraturlister]] &amp;ndash; hvordan skrive referanser og litteraturlister på Wikibøker
*[[Wikibøker:Samfunnshuset|Samfunnshuset]] &amp;ndash; en side for diskusjon om generelle forhold på Wikibøker

Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibøker. Ikke vær redd for å gjøre noe feil, det blir sannsynligvis rettet opp raskt. Trenger du råd og veiledning om hvordan en wiki fungerer kan du spørre på [[Brukerdiskusjon:Cnyborg|Chris Nyborgs diskusjonsside]] eller [[Spesial:E-post/Cnyborg|sende en epost]]. 
&lt;/div&gt; [[Bruker:Cnyborg|Cnyborg]] 24. jan 2008 kl. 18:12 (CET)

== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Kas. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Kas~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>khhu14c6g163izkejpb0pjeztcfjl9c</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Ingergrim</title>
    <ns>3</ns>
    <id>3594</id>
    <revision>
      <id>14196</id>
      <parentid>13648</parentid>
      <timestamp>2008-02-21T22:07:46Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Sigmundb</username>
        <id>390</id>
      </contributor>
      <comment>/* Godkjent */ Nytt avsnitt</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3008" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;Velkommen!&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''velkommen til prosjektet ''IKT i utdanning'' på Wikibøker''' . Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[IKT i utdanning]] &amp;ndash; innledning og kapitteloversikt
*[[IKT i utdanning/Kvalitetskrav til innholdsproduksjon i forbindelse med arbeidskrav 1|Kvalitetskrav]] &amp;ndash; kvalitetskravene for deltagere i prosjektet
*[[Spesial:Relaterte_endringer/IKT_i_utdanning|Redigeringsoversikt for prosjektet]] &amp;ndash; en spesialside som gir oversikt over endringer på [[IKT i utdanning og sider den lenker til
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer. Nederst på denne siden finner du også lenker til andre hjelpesider.
*[[Wikibøker:Stilmanual (lærebok)|Stilmanual for lærebøker]] &amp;ndash; litt starthjelp for skriving av lærebøker
*[[Wikibøker:Referanser og litteraturlister|Referanser og litteraturlister]] &amp;ndash; hvordan skrive referanser og litteraturlister på Wikibøker
*[[Wikibøker:Samfunnshuset|Samfunnshuset]] &amp;ndash; en side for diskusjon om generelle forhold på Wikibøker

Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibøker. Ikke vær redd for å gjøre noe feil, det blir sannsynligvis rettet opp raskt. Trenger du råd og veiledning om hvordan en wiki fungerer kan du spørre på [[Brukerdiskusjon:Cnyborg|Chris Nyborgs diskusjonsside]] eller [[Spesial:E-post/Cnyborg|sende en epost]]. 
&lt;/div&gt; [[Bruker:Cnyborg|Cnyborg]] 24. jan 2008 kl. 18:12 (CET)

== Tilbakemelding fra Thomas ==

Hei Inger.

Dette var jo utrolig flott side. Du har gjordt alt selv. Det er jo imponerende. Jeg trur jeg også skal prøve å legge inn noe om buddhismen. Her kan jeg jo knytte flotte bilder, hvis jeg finner dem om de mange gudene som finnes i hinduhismen. Jeg synes du har en veldig god struktur på denne siden. Du starter med hvorfor vi skal bruke IKT i utdanninga. Du har også med kunnskapsløftet som er det overordnede som vi skal forholde oss til. Målene er viktig å ha fokus på. Det har med nyttige eksmpler og du har også knyttet flotte bilder til boka. Det ser ut som du har skrevet ganske mye. Du må jo være ferdig. Lykke til videre.--[[Bruker:Thomas.gudmestad|Thomas.gudmestad]] 11. feb 2008 kl. 16:03 (CET)

== Flott arbeid! ==

Du har gjort et solid stykke arbeid her, Inger - både med norsk og KRL-delen. Ryddig og godt språk, bra faglig og pedagogisk innhold, som viser at du har satt deg godt inn i stoffet. Dette vil utvilsomt være en ressurs for andre. --[[Bruker:Sigmundb|sigmund]] 12. feb 2008 kl. 20:46 (CET)

== Godkjent ==

Hei!
Da jeg la inn forrige skrytemelding var det ennå ikke tid for offisiell godkjenning av oppgaven. 
Den kommer her. Gratulerer! Du har bestått med glans!--[[Bruker:Sigmundb|sigmund]]&amp;nbsp;([[Brukerdiskusjon:Sigmundb|diskusjon]]) 21. feb 2008 kl. 23:07 (CET)</text>
      <sha1>nfuupf7d6fomybmi70i0c8gl7oee6hc</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Hegesaas</title>
    <ns>3</ns>
    <id>3595</id>
    <revision>
      <id>11451</id>
      <timestamp>2008-01-24T17:12:42Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Cnyborg</username>
        <id>393</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: {{subst:IKT-velkommen}} ~~~~</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1653" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;Velkommen!&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''velkommen til prosjektet ''IKT i utdanning'' på Wikibøker''' . Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[IKT i utdanning]] &amp;ndash; innledning og kapitteloversikt
*[[IKT i utdanning/Kvalitetskrav til innholdsproduksjon i forbindelse med arbeidskrav 1|Kvalitetskrav]] &amp;ndash; kvalitetskravene for deltagere i prosjektet
*[[Spesial:Relaterte_endringer/IKT_i_utdanning|Redigeringsoversikt for prosjektet]] &amp;ndash; en spesialside som gir oversikt over endringer på [[IKT i utdanning og sider den lenker til
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer. Nederst på denne siden finner du også lenker til andre hjelpesider.
*[[Wikibøker:Stilmanual (lærebok)|Stilmanual for lærebøker]] &amp;ndash; litt starthjelp for skriving av lærebøker
*[[Wikibøker:Referanser og litteraturlister|Referanser og litteraturlister]] &amp;ndash; hvordan skrive referanser og litteraturlister på Wikibøker
*[[Wikibøker:Samfunnshuset|Samfunnshuset]] &amp;ndash; en side for diskusjon om generelle forhold på Wikibøker

Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibøker. Ikke vær redd for å gjøre noe feil, det blir sannsynligvis rettet opp raskt. Trenger du råd og veiledning om hvordan en wiki fungerer kan du spørre på [[Brukerdiskusjon:Cnyborg|Chris Nyborgs diskusjonsside]] eller [[Spesial:E-post/Cnyborg|sende en epost]]. 
&lt;/div&gt; [[Bruker:Cnyborg|Cnyborg]] 24. jan 2008 kl. 18:12 (CET)</text>
      <sha1>0v31os9gpfpv0y4m6huea6285jm1w2z</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Stianska</title>
    <ns>3</ns>
    <id>3596</id>
    <revision>
      <id>15081</id>
      <parentid>11453</parentid>
      <timestamp>2008-04-15T18:23:45Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2757" xml:space="preserve">
== Arbeidskrav 1 er godkjent ==

Hei Stian

* Jeg godkjenner under forutsetning av at du rydder opp i kildebruken. Du må referere til forfatter av artikkel også når du bruker avisartikler. Andre bidragsytere på siden har heller ikke gjort dette riktig så jeg kan skjønne hvorfor du har gjort dette slik. Se retningslinjer for kildebruk [[Wikib%C3%B8ker:Referanser_og_litteraturlister|her]]. Eventuelt kan du se litt på hvordan de har gjort det i andre artikler i læreboken vår

* Jeg ser du har fjernet &quot;jeg-formuleringene&quot; slik Sigmund ba deg gjøre. I tillegg har du lagt til noe innhold under IKT i gym. Det er fint.

* Du har lagt til en del kilder i forhold til dataspill. Mye av dette er avisartikler og regnes ikke for å være spesielt gode kilder. Journalister kan fremstille forskning osv på en unyansert eller uriktig måte (sekundærkilder). Det hadde vært en fordel om du kunne prøvd å finne mer vitenskapelige kilder i forhold til den problematikken du beskriver. 

--[[Bruker:Rudolpho|Rudolpho]]&amp;nbsp;([[Brukerdiskusjon:Rudolpho|diskusjon]]) 15. apr 2008 kl. 20:23 (CEST)


&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;Velkommen!&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''velkommen til prosjektet ''IKT i utdanning'' på Wikibøker''' . Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[IKT i utdanning]] &amp;ndash; innledning og kapitteloversikt
*[[IKT i utdanning/Kvalitetskrav til innholdsproduksjon i forbindelse med arbeidskrav 1|Kvalitetskrav]] &amp;ndash; kvalitetskravene for deltagere i prosjektet
*[[Spesial:Relaterte_endringer/IKT_i_utdanning|Redigeringsoversikt for prosjektet]] &amp;ndash; en spesialside som gir oversikt over endringer på [[IKT i utdanning og sider den lenker til
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer. Nederst på denne siden finner du også lenker til andre hjelpesider.
*[[Wikibøker:Stilmanual (lærebok)|Stilmanual for lærebøker]] &amp;ndash; litt starthjelp for skriving av lærebøker
*[[Wikibøker:Referanser og litteraturlister|Referanser og litteraturlister]] &amp;ndash; hvordan skrive referanser og litteraturlister på Wikibøker
*[[Wikibøker:Samfunnshuset|Samfunnshuset]] &amp;ndash; en side for diskusjon om generelle forhold på Wikibøker

Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibøker. Ikke vær redd for å gjøre noe feil, det blir sannsynligvis rettet opp raskt. Trenger du råd og veiledning om hvordan en wiki fungerer kan du spørre på [[Brukerdiskusjon:Cnyborg|Chris Nyborgs diskusjonsside]] eller [[Spesial:E-post/Cnyborg|sende en epost]]. 
&lt;/div&gt; [[Bruker:Cnyborg|Cnyborg]] 24. jan 2008 kl. 18:13 (CET)</text>
      <sha1>flhoh4vo7wptflti1khscgxczwbuw6q</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Oyvindkristiansen</title>
    <ns>3</ns>
    <id>3597</id>
    <revision>
      <id>14246</id>
      <parentid>12105</parentid>
      <timestamp>2008-02-24T22:07:54Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3208" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;Velkommen!&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''velkommen til prosjektet ''IKT i utdanning'' på Wikibøker''' . Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[IKT i utdanning]] &amp;ndash; innledning og kapitteloversikt
*[[IKT i utdanning/Kvalitetskrav til innholdsproduksjon i forbindelse med arbeidskrav 1|Kvalitetskrav]] &amp;ndash; kvalitetskravene for deltagere i prosjektet
*[[Spesial:Relaterte_endringer/IKT_i_utdanning|Redigeringsoversikt for prosjektet]] &amp;ndash; en spesialside som gir oversikt over endringer på [[IKT i utdanning og sider den lenker til
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer. Nederst på denne siden finner du også lenker til andre hjelpesider.
*[[Wikibøker:Stilmanual (lærebok)|Stilmanual for lærebøker]] &amp;ndash; litt starthjelp for skriving av lærebøker
*[[Wikibøker:Referanser og litteraturlister|Referanser og litteraturlister]] &amp;ndash; hvordan skrive referanser og litteraturlister på Wikibøker
*[[Wikibøker:Samfunnshuset|Samfunnshuset]] &amp;ndash; en side for diskusjon om generelle forhold på Wikibøker

Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibøker. Ikke vær redd for å gjøre noe feil, det blir sannsynligvis rettet opp raskt. Trenger du råd og veiledning om hvordan en wiki fungerer kan du spørre på [[Brukerdiskusjon:Cnyborg|Chris Nyborgs diskusjonsside]] eller [[Spesial:E-post/Cnyborg|sende en epost]]. 
&lt;/div&gt; [[Bruker:Cnyborg|Cnyborg]] 24. jan 2008 kl. 18:13 (CET)


== Valg av tema ==


Interessant tema du velger å skrive om. Mange lærere jeg treffer vil gjerne vite mer om kvaliteten til denne type læringsressurser. Selv skal jeg prøve å legge inn noe tekst etterhvert om lesning av digitale tekster (læremidler). Grunnen er at jeg de siste dagene har jobbet litt med dette fordi jeg måtte holde et foredrag om temaet. Kanskje vi kan samarbeide litt om tekstutvikling? Jeg kommer i hvert fall til å legge ut mitt stoff under digitale læremidler på hovedsiden. Så kan vi se på samkjøring etter hvert. Jeg tror nok det vil være spennende å finne noen konkrete eksempler som man kan kommentere og analysere --[[Bruker:Rudolpho|Rudolpho]] 31. jan 2008 kl. 20:47 (CET)


== Arbeidskrav 1 er godkjent ==


* Hei Øyvind! Jeg godkjenner arbeidskrav 1. Fremstillingen din av sidestrukturer er interessant. Husk bare også å oppgi kilder fortløpende i teksten. Du bør i hvert fall gjøre det mot slutten av hver del du skriver. Det kan være greit i tilfelle noen andre skriver videre på det du har gjort. 

* Det er meget positivt at du har tegnet illustrasjoner selv som du har skannet inn. 

* Fremstillingen av geogebra synes jeg også er ryddig og god. Delen om barn og voksnes tekstnormer er også interessant.

* Delen om datamaskin i begynnende skriveopplæring er fin. Den ligner noe på det som står under IKT i GLSM. Vi får vurdere etter hvert om vi skal prøve å sy sammen noe tekst.
--[[Bruker:Rudolpho|Rudolpho]]&amp;nbsp;([[Brukerdiskusjon:Rudolpho|diskusjon]]) 24. feb 2008 kl. 23:07 (CET)</text>
      <sha1>g25fe3siv3lu406fjag3zgjzhf62w9d</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Monil</title>
    <ns>3</ns>
    <id>3598</id>
    <revision>
      <id>14197</id>
      <parentid>14195</parentid>
      <timestamp>2008-02-21T22:09:04Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Sigmundb</username>
        <id>390</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2663" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;Velkommen!&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''velkommen til prosjektet ''IKT i utdanning'' på Wikibøker''' . Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[IKT i utdanning]] &amp;ndash; innledning og kapitteloversikt
*[[IKT i utdanning/Kvalitetskrav til innholdsproduksjon i forbindelse med arbeidskrav 1|Kvalitetskrav]] &amp;ndash; kvalitetskravene for deltagere i prosjektet
*[[Spesial:Relaterte_endringer/IKT_i_utdanning|Redigeringsoversikt for prosjektet]] &amp;ndash; en spesialside som gir oversikt over endringer på [[IKT i utdanning og sider den lenker til
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer. Nederst på denne siden finner du også lenker til andre hjelpesider.
*[[Wikibøker:Stilmanual (lærebok)|Stilmanual for lærebøker]] &amp;ndash; litt starthjelp for skriving av lærebøker
*[[Wikibøker:Referanser og litteraturlister|Referanser og litteraturlister]] &amp;ndash; hvordan skrive referanser og litteraturlister på Wikibøker
*[[Wikibøker:Samfunnshuset|Samfunnshuset]] &amp;ndash; en side for diskusjon om generelle forhold på Wikibøker

Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibøker. Ikke vær redd for å gjøre noe feil, det blir sannsynligvis rettet opp raskt. Trenger du råd og veiledning om hvordan en wiki fungerer kan du spørre på [[Brukerdiskusjon:Cnyborg|Chris Nyborgs diskusjonsside]] eller [[Spesial:E-post/Cnyborg|sende en epost]]. 
&lt;/div&gt; [[Bruker:Cnyborg|Cnyborg]] 24. jan 2008 kl. 18:13 (CET)

== Bra start ==

En bra start dette her - et absolutt matnyttig og aktuelt emne. Du har en med både den pedagogiske tenkningen og den praktiske tilretteleggingen. Du må imidlertid flytte dette ut på selve området til &quot;IKT i utdanning&quot;, men det er du kanskje klar over. Nå ligger jo stoffet inne på din brukerside. Chris Nyborg kan hjelpe deg med selve flyttingen. --sigmund 7. feb 2008 kl. 20:32 (CET)

== Flott arbeid! ==
Du har gjort et solid stykke arbeid her, Mona. Ryddig og godt språk, bra faglig og pedagogisk innhold, som viser at du har satt deg godt inn i stoffet. Gode konkrete eksempler med relevante lenker. Dette vil utvilsomt være en ressurs for andre.--[[Bruker:Sigmundb|sigmund]] 13. feb 2008 kl. 00:10 (CET)

== Godkjent! ==
Da jeg la inn forrige skrytemelding var det ennå ikke tid for offisiell godkjenning av oppgaven. 
Den kommer her. Gratulerer! Du har bestått med glans!--[[Bruker:Sigmundb|sigmund]]&amp;nbsp;([[Brukerdiskusjon:Sigmundb|diskusjon]]) 21. feb 2008 kl. 23:05 (CET)</text>
      <sha1>a20vcnpg8td8hdab2nagmcc54mp28pu</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Mia~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>3599</id>
    <revision>
      <id>37474</id>
      <parentid>36979</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:46Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="6018" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;Velkommen!&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''velkommen til prosjektet ''IKT i utdanning'' på Wikibøker''' . Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[IKT i utdanning]] &amp;ndash; innledning og kapitteloversikt
*[[IKT i utdanning/Kvalitetskrav til innholdsproduksjon i forbindelse med arbeidskrav 1|Kvalitetskrav]] &amp;ndash; kvalitetskravene for deltagere i prosjektet
*[[Spesial:Relaterte_endringer/IKT_i_utdanning|Redigeringsoversikt for prosjektet]] &amp;ndash; en spesialside som gir oversikt over endringer på [[IKT i utdanning]] og sider den lenker til
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer. Nederst på denne siden finner du også lenker til andre hjelpesider.
*[[Wikibøker:Stilmanual (lærebok)|Stilmanual for lærebøker]] &amp;ndash; litt starthjelp for skriving av lærebøker
*[[Wikibøker:Referanser og litteraturlister|Referanser og litteraturlister]] &amp;ndash; hvordan skrive referanser og litteraturlister på Wikibøker
*[[Wikibøker:Samfunnshuset|Samfunnshuset]] &amp;ndash; en side for diskusjon om generelle forhold på Wikibøker

Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibøker. Ikke vær redd for å gjøre noe feil, det blir sannsynligvis rettet opp raskt. Trenger du råd og veiledning om hvordan en wiki fungerer kan du spørre på [[Brukerdiskusjon:Cnyborg|Chris Nyborgs diskusjonsside]] eller [[Spesial:E-post/Cnyborg|sende en epost]]. 
&lt;/div&gt; [[Bruker:Cnyborg|Cnyborg]] 24. jan 2008 kl. 18:13 (CET)


=Enig med deg frode!=

Det er fint å se at du har skrevet om det samme som meg og at du har mye bra å legge til. Dette med at denne mobbingen er irreversibel er et veldig viktlig punkt å få frem! I mange nettsamfunn vil også de som driver sidene ha full rett til å bruke disse bildene i andre sammenhenger. Dette er kjempeskummelt og det er nok veldig mange som bare huker av for at de har lest betingelser uten å faktisk har gjort det. De som lager sider legge opp til at det er side opp og side ned med regler, som gjør at de unge ikke gidder å lese, og bare skrysser av. Det kan da for eks bli lagt ut litt for lettkledde bilder, og dette kan jo mange angre for. Har noe først vært på nett her en ingen garanti for at dette bildet eller filen virkelig er borte. Det er fint du skriver om dette, jeg mener dette problemet burde vært mere vektlagt både overfor foreldre, of igjennom skolen.

Dette du skriver om ansvarlighet også er noe som er vildig viktig å få vektlagt og at elever er klar over. Det er ikke bare &quot;trygt&quot; å bruke nettet. Det er mange &quot;feller&quot; som de unge kan falle i, og det er skolens oppgave å gjøre elever bevisst på dette. Froeldrene er kanskje ikke så kjent med nettet, og de lærte heller ikke noe om dette når de gikk på skolen. Derfor trengs det utdannede mennesker til å undervise elever om ansvarlig bruk av internett. --[[Bruker:Mia|Mia]] 12. feb 2008 kl. 14:08 (CET)


== Arbeidskrav godkjent ==


* Arbeidskravet er godkjent. Bra skrevet. Mye interessant i dine bidrag. Delen om ”forebygging av digital mobbing” synes jeg er god. Det samme gjelder for delen om søkestrategier. 

* I eventuelt videre arbeid synes jeg du bør gjøre en kritisk vurdering av en kilde du bruker. Jeg tenker på formuleringen fra fredundervisning.no: ”Ifølge senere undersøkelser……”. Her burde vi helst referere til de undersøkelsene som fredsundervisning.no refererer til. Under ”samarbeid mellom skole og hjem” hadde det vært spennende om du kunne forsøke å finne konkrete nettsider der du kan oversette ord mellom forskjellige språk. Jeg tenker for eksempel på sider som [http://www.tritrans.net/ Tritrans.net].
--[[Bruker:Rudolpho|Rudolpho]]&amp;nbsp;([[Brukerdiskusjon:Rudolpho|diskusjon]]) 24. feb 2008 kl. 13:06 (CET)

== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Mia. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Mia~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:22 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>r3m5alz6v5que790a3wu9gwi4y7yx42</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Adnanrah</title>
    <ns>3</ns>
    <id>3600</id>
    <revision>
      <id>11895</id>
      <parentid>11892</parentid>
      <timestamp>2008-01-28T11:53:13Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2320" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;Velkommen!&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''velkommen til prosjektet ''IKT i utdanning'' på Wikibøker''' . Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[IKT i utdanning]] &amp;ndash; innledning og kapitteloversikt
*[[IKT i utdanning/Kvalitetskrav til innholdsproduksjon i forbindelse med arbeidskrav 1|Kvalitetskrav]] &amp;ndash; kvalitetskravene for deltagere i prosjektet
*[[Spesial:Relaterte_endringer/IKT_i_utdanning|Redigeringsoversikt for prosjektet]] &amp;ndash; en spesialside som gir oversikt over endringer på [[IKT i utdanning og sider den lenker til
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer. Nederst på denne siden finner du også lenker til andre hjelpesider.
*[[Wikibøker:Stilmanual (lærebok)|Stilmanual for lærebøker]] &amp;ndash; litt starthjelp for skriving av lærebøker
*[[Wikibøker:Referanser og litteraturlister|Referanser og litteraturlister]] &amp;ndash; hvordan skrive referanser og litteraturlister på Wikibøker
*[[Wikibøker:Samfunnshuset|Samfunnshuset]] &amp;ndash; en side for diskusjon om generelle forhold på Wikibøker

Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibøker. Ikke vær redd for å gjøre noe feil, det blir sannsynligvis rettet opp raskt. Trenger du råd og veiledning om hvordan en wiki fungerer kan du spørre på [[Brukerdiskusjon:Cnyborg|Chris Nyborgs diskusjonsside]] eller [[Spesial:E-post/Cnyborg|sende en epost]]. 
&lt;/div&gt; [[Bruker:Cnyborg|Cnyborg]] 24. jan 2008 kl. 18:13 (CET)

==Flytting av side==

Jeg har flyttet [[Adnan Rahman]] til [[Bruker:Adnanrah/Adnan Rahman]]. Slike sider kan ikke ligge i hovednavnerommet, der bøkene skal ligge. Når du er klar til å legge innholdet inn i et kapittel i læreboken kan du kopiere det over eller be meg flytte det. [[Bruker:Cnyborg|Cnyborg]] 28. jan 2008 kl. 10:22 (CET)


== Nytt hovedtema: digitale læremidler ==


Det du har skrevet har jeg midlertid lagt inn på brukersiden din. Du bør legge denne teksten inn som et nytt hovedtema (overskrift) på hovedsiden vår som heter &quot;bruk av digitale læremidler&quot;. Jeg har opprettet den. --[[Bruker:Rudolpho|Rudolpho]] 28. jan 2008 kl. 12:53 (CET)</text>
      <sha1>0y7uuu6zwq5c8s77v5vgz2zech1sivl</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Camilla Holen</title>
    <ns>3</ns>
    <id>3601</id>
    <revision>
      <id>11459</id>
      <timestamp>2008-01-24T17:13:58Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Cnyborg</username>
        <id>393</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: {{subst:IKT-velkommen}} ~~~~</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1653" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;Velkommen!&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''velkommen til prosjektet ''IKT i utdanning'' på Wikibøker''' . Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[IKT i utdanning]] &amp;ndash; innledning og kapitteloversikt
*[[IKT i utdanning/Kvalitetskrav til innholdsproduksjon i forbindelse med arbeidskrav 1|Kvalitetskrav]] &amp;ndash; kvalitetskravene for deltagere i prosjektet
*[[Spesial:Relaterte_endringer/IKT_i_utdanning|Redigeringsoversikt for prosjektet]] &amp;ndash; en spesialside som gir oversikt over endringer på [[IKT i utdanning og sider den lenker til
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer. Nederst på denne siden finner du også lenker til andre hjelpesider.
*[[Wikibøker:Stilmanual (lærebok)|Stilmanual for lærebøker]] &amp;ndash; litt starthjelp for skriving av lærebøker
*[[Wikibøker:Referanser og litteraturlister|Referanser og litteraturlister]] &amp;ndash; hvordan skrive referanser og litteraturlister på Wikibøker
*[[Wikibøker:Samfunnshuset|Samfunnshuset]] &amp;ndash; en side for diskusjon om generelle forhold på Wikibøker

Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibøker. Ikke vær redd for å gjøre noe feil, det blir sannsynligvis rettet opp raskt. Trenger du råd og veiledning om hvordan en wiki fungerer kan du spørre på [[Brukerdiskusjon:Cnyborg|Chris Nyborgs diskusjonsside]] eller [[Spesial:E-post/Cnyborg|sende en epost]]. 
&lt;/div&gt; [[Bruker:Cnyborg|Cnyborg]] 24. jan 2008 kl. 18:13 (CET)</text>
      <sha1>dk4aoqvyh3unrsae6yu9as2msihcuu7</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Tassana</title>
    <ns>3</ns>
    <id>3602</id>
    <revision>
      <id>14203</id>
      <parentid>14202</parentid>
      <timestamp>2008-02-22T00:07:22Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Sigmundb</username>
        <id>390</id>
      </contributor>
      <comment>/* Godkjent! */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2073" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;Velkommen!&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''velkommen til prosjektet ''IKT i utdanning'' på Wikibøker''' . Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[IKT i utdanning]] &amp;ndash; innledning og kapitteloversikt
*[[IKT i utdanning/Kvalitetskrav til innholdsproduksjon i forbindelse med arbeidskrav 1|Kvalitetskrav]] &amp;ndash; kvalitetskravene for deltagere i prosjektet
*[[Spesial:Relaterte_endringer/IKT_i_utdanning|Redigeringsoversikt for prosjektet]] &amp;ndash; en spesialside som gir oversikt over endringer på [[IKT i utdanning og sider den lenker til
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer. Nederst på denne siden finner du også lenker til andre hjelpesider.
*[[Wikibøker:Stilmanual (lærebok)|Stilmanual for lærebøker]] &amp;ndash; litt starthjelp for skriving av lærebøker
*[[Wikibøker:Referanser og litteraturlister|Referanser og litteraturlister]] &amp;ndash; hvordan skrive referanser og litteraturlister på Wikibøker
*[[Wikibøker:Samfunnshuset|Samfunnshuset]] &amp;ndash; en side for diskusjon om generelle forhold på Wikibøker

Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibøker. Ikke vær redd for å gjøre noe feil, det blir sannsynligvis rettet opp raskt. Trenger du råd og veiledning om hvordan en wiki fungerer kan du spørre på [[Brukerdiskusjon:Cnyborg|Chris Nyborgs diskusjonsside]] eller [[Spesial:E-post/Cnyborg|sende en epost]]. 
&lt;/div&gt; [[Bruker:Cnyborg|Cnyborg]] 24. jan 2008 kl. 18:14 (CET)

== Godkjent! ==

Hei Tassana!
Her har dere gjort et flott stykke arbeid! Dere skriver godt, og viser god innsikt i emnet. Dere har en god spennvidde i oppgaven, fra det overordnede til de praktiske eksemplene. Dette vil utvilsomt kunne være en ressurs for andre!
Dere har altså bestått arbeidskrav 1 med glans! --[[Bruker:Sigmundb|sigmund]]&amp;nbsp;([[Brukerdiskusjon:Sigmundb|diskusjon]]) 22. feb 2008 kl. 01:02 (CET)</text>
      <sha1>0gvdq7s9mctf7khqbee5j4el5sizfwf</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Sonmar2</title>
    <ns>3</ns>
    <id>3603</id>
    <revision>
      <id>15062</id>
      <parentid>11462</parentid>
      <timestamp>2008-04-15T09:34:55Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1829" xml:space="preserve">
== Arbeidskrav 1 er godkjent ==


Jeg godkjenner arbeidskrav 1. --[[Bruker:Rudolpho|Rudolpho]]&amp;nbsp;([[Brukerdiskusjon:Rudolpho|diskusjon]]) 15. apr 2008 kl. 11:34 (CEST)


&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;Velkommen!&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''velkommen til prosjektet ''IKT i utdanning'' på Wikibøker''' . Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[IKT i utdanning]] &amp;ndash; innledning og kapitteloversikt
*[[IKT i utdanning/Kvalitetskrav til innholdsproduksjon i forbindelse med arbeidskrav 1|Kvalitetskrav]] &amp;ndash; kvalitetskravene for deltagere i prosjektet
*[[Spesial:Relaterte_endringer/IKT_i_utdanning|Redigeringsoversikt for prosjektet]] &amp;ndash; en spesialside som gir oversikt over endringer på [[IKT i utdanning og sider den lenker til
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer. Nederst på denne siden finner du også lenker til andre hjelpesider.
*[[Wikibøker:Stilmanual (lærebok)|Stilmanual for lærebøker]] &amp;ndash; litt starthjelp for skriving av lærebøker
*[[Wikibøker:Referanser og litteraturlister|Referanser og litteraturlister]] &amp;ndash; hvordan skrive referanser og litteraturlister på Wikibøker
*[[Wikibøker:Samfunnshuset|Samfunnshuset]] &amp;ndash; en side for diskusjon om generelle forhold på Wikibøker

Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibøker. Ikke vær redd for å gjøre noe feil, det blir sannsynligvis rettet opp raskt. Trenger du råd og veiledning om hvordan en wiki fungerer kan du spørre på [[Brukerdiskusjon:Cnyborg|Chris Nyborgs diskusjonsside]] eller [[Spesial:E-post/Cnyborg|sende en epost]]. 
&lt;/div&gt; [[Bruker:Cnyborg|Cnyborg]] 24. jan 2008 kl. 18:14 (CET)</text>
      <sha1>jdn8w221vzdh76f5aflo9trtyibou45</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Jennymmy</title>
    <ns>3</ns>
    <id>3604</id>
    <revision>
      <id>43914</id>
      <parentid>14201</parentid>
      <timestamp>2021-02-15T06:29:51Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Lnkfx</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3493" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;Velkommen!&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''velkommen til prosjektet ''IKT i utdanning'' på Wikibøker''' . Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[IKT i utdanning]] &amp;ndash; innledning og kapitteloversikt
*[[IKT i utdanning/Kvalitetskrav til innholdsproduksjon i forbindelse med arbeidskrav 1|Kvalitetskrav]] &amp;ndash; kvalitetskravene for deltagere i prosjektet
*[[Spesial:Relaterte_endringer/IKT_i_utdanning|Redigeringsoversikt for prosjektet]] &amp;ndash; en spesialside som gir oversikt over endringer på [[IKT i utdanning og sider den lenker til
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer. Nederst på denne siden finner du også lenker til andre hjelpesider.
*[[Wikibøker:Stilmanual (lærebok)|Stilmanual for lærebøker]] &amp;ndash; litt starthjelp for skriving av lærebøker
*[[Wikibøker:Referanser og litteraturlister|Referanser og litteraturlister]] &amp;ndash; hvordan skrive referanser og litteraturlister på Wikibøker
*[[Wikibøker:Samfunnshuset|Samfunnshuset]] &amp;ndash; en side for diskusjon om generelle forhold på Wikibøker

Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibøker. Ikke vær redd for å gjøre noe feil, det blir sannsynligvis rettet opp raskt. Trenger du råd og veiledning om hvordan en wiki fungerer kan du spørre på [[Brukerdiskusjon:Cnyborg|Chris Nyborgs diskusjonsside]] eller [[Spesial:E-post/Cnyborg|sende en epost]]. 
&lt;/div&gt; [[Bruker:Cnyborg|Cnyborg]] 24. jan 2008 kl. 18:15 (CET)

==Fødselsnummer==

Siden [[IKT i utdanning/Fødselsnummer]] har blitt stående løsrevet fra prosjektet. Hvis du sier noe om hvor du tenkte at det skal passe inn kan jeg bruke flyttefunksjonen på den. Eventuelt er dette informasjon hvor du kan bruke lenken [[:w:fødselsnummer]]. [[Bruker:Cnyborg|Cnyborg]] 7. feb 2008 kl. 18:57 (CET)


Hei!

Jeg leser artikkelen din, og den ser veldig bra ut. Det er viktig at man blir oppmerksom på spilleavhengighet. Om du tar spillet WOW, er det så mange avhengige at de har en egen hjelpeside, samt at det er blåst opp i media i ny og ne. Man må spille så mye som 5-7 timer i strekk for at spillet skal føre deg noen vei. Man blir heller aldri ferdige med spillet, siden det stadig blir utviklet og det er 70 nivåer! Utrolig! Men nok om det.. Jeg skriver fordi jeg skulle gå inn på den ene artikkelen fra barneombudet. Da ender jeg opp inn på barneombudets hovedside, ikke på en spesifikk artikkel- noe jeg antar at du hadde planlagt at linken skulle føre meg til!? Kanskje du kunne funnet den korrekte siden, slik at vi kan lese artikkelen?

Svar: Hei! Det er ikke bare jeg som har skrevet om det=) Det er noen andre som har skrevet mesteparten av artikkelen om spillavhengighet, skal ikke skryte på meg den=) Og det er ikke jeg som har lagt til den siden, så vet ikke hvem side man skal komme til=) Hvem er du? [[jennymmy]]

== Godkjent! ==

Hei Jenny!

Du skriver godt - og mye!- om de emnene du har valgt å dekke. Du viser at du har satt deg godt inn i problematikken, og du har en god balanse mellom utfordringer og muligheter. Det er også bra at du berører hvordan skolen kan velge å forholde seg til f.eks. dataspill og Facebook.
Du har altså bestått arbeidskavet! --[[Bruker:Sigmundb|sigmund]]&amp;nbsp;([[Brukerdiskusjon:Sigmundb|diskusjon]]) 22. feb 2008 kl. 00:36 (CET)</text>
      <sha1>rpqwmsjwwsjko75agus9nkywkhf62qu</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Sandrari</title>
    <ns>3</ns>
    <id>3605</id>
    <revision>
      <id>14420</id>
      <parentid>13660</parentid>
      <timestamp>2008-03-06T09:02:29Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2868" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;Velkommen!&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''velkommen til prosjektet ''IKT i utdanning'' på Wikibøker''' . Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[IKT i utdanning]] &amp;ndash; innledning og kapitteloversikt
*[[IKT i utdanning/Kvalitetskrav til innholdsproduksjon i forbindelse med arbeidskrav 1|Kvalitetskrav]] &amp;ndash; kvalitetskravene for deltagere i prosjektet
*[[Spesial:Relaterte_endringer/IKT_i_utdanning|Redigeringsoversikt for prosjektet]] &amp;ndash; en spesialside som gir oversikt over endringer på [[IKT i utdanning og sider den lenker til
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer. Nederst på denne siden finner du også lenker til andre hjelpesider.
*[[Wikibøker:Stilmanual (lærebok)|Stilmanual for lærebøker]] &amp;ndash; litt starthjelp for skriving av lærebøker
*[[Wikibøker:Referanser og litteraturlister|Referanser og litteraturlister]] &amp;ndash; hvordan skrive referanser og litteraturlister på Wikibøker
*[[Wikibøker:Samfunnshuset|Samfunnshuset]] &amp;ndash; en side for diskusjon om generelle forhold på Wikibøker

Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibøker. Ikke vær redd for å gjøre noe feil, det blir sannsynligvis rettet opp raskt. Trenger du råd og veiledning om hvordan en wiki fungerer kan du spørre på [[Brukerdiskusjon:Cnyborg|Chris Nyborgs diskusjonsside]] eller [[Spesial:E-post/Cnyborg|sende en epost]]. 
&lt;/div&gt; [[Bruker:Cnyborg|Cnyborg]] 24. jan 2008 kl. 18:15 (CET)


== Deiligst.no ==
Hei Sandra!
Jeg ser du har skrevet en del på tråden [http://no.wikibooks.org/wiki/IKT_i_utdanning/Deiligst.no Deiligst.no]. Du har fått med en god del viktige detaljer angående dette nettstedet. Jeg har strukturert litt om på artikkelen og lagt til litt som jeg syns kunne utfylle det du allerede hadde lagt til.

--[[Bruker:Christopher.johannesen|Christopher Johannesen]] 12. feb 2008 kl. 20:59 (CET)


== Arbeidskrav 1 er godkjent ==


Hei Sandra!

* Bra jobbet. Interessant lesning. Jeg godkjenner arbeidskrav 1.
* Flott at du nå bruker flere kilder. Du må imidlertid også huske å oppgi kildene du bruker i litteraturlisten. For eksempel (Linderoth, 2004). Oppgi boken i litteraturlisten til slutt på dataspillsiden.
* De eksterne nettadressene som du nå oppgir inn i tekstene bør nok ligge som fotnoter til slutt i teksten. Det ser ikke så pent ut nå. Jeg kan vise deg hvordan man gjør dette en gang. Eventuelt kan du prøve deg frem ved å studere formatteringen i denne artikkelen:
http://no.wikibooks.org/wiki/IKT_i_utdanning/Bruk_av_IKT_ved_lese-_og_skrivevansker


--[[Bruker:Rudolpho|Rudolpho]]&amp;nbsp;([[Brukerdiskusjon:Rudolpho|diskusjon]]) 6. mar 2008 kl. 10:02 (CET)</text>
      <sha1>4kqkr2svocojmc930hugqtclj6i29cc</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Jannekm86</title>
    <ns>3</ns>
    <id>3606</id>
    <revision>
      <id>11465</id>
      <timestamp>2008-01-24T17:15:31Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Cnyborg</username>
        <id>393</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: {{subst:IKT-velkommen}} ~~~~</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1653" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;Velkommen!&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''velkommen til prosjektet ''IKT i utdanning'' på Wikibøker''' . Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[IKT i utdanning]] &amp;ndash; innledning og kapitteloversikt
*[[IKT i utdanning/Kvalitetskrav til innholdsproduksjon i forbindelse med arbeidskrav 1|Kvalitetskrav]] &amp;ndash; kvalitetskravene for deltagere i prosjektet
*[[Spesial:Relaterte_endringer/IKT_i_utdanning|Redigeringsoversikt for prosjektet]] &amp;ndash; en spesialside som gir oversikt over endringer på [[IKT i utdanning og sider den lenker til
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer. Nederst på denne siden finner du også lenker til andre hjelpesider.
*[[Wikibøker:Stilmanual (lærebok)|Stilmanual for lærebøker]] &amp;ndash; litt starthjelp for skriving av lærebøker
*[[Wikibøker:Referanser og litteraturlister|Referanser og litteraturlister]] &amp;ndash; hvordan skrive referanser og litteraturlister på Wikibøker
*[[Wikibøker:Samfunnshuset|Samfunnshuset]] &amp;ndash; en side for diskusjon om generelle forhold på Wikibøker

Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibøker. Ikke vær redd for å gjøre noe feil, det blir sannsynligvis rettet opp raskt. Trenger du råd og veiledning om hvordan en wiki fungerer kan du spørre på [[Brukerdiskusjon:Cnyborg|Chris Nyborgs diskusjonsside]] eller [[Spesial:E-post/Cnyborg|sende en epost]]. 
&lt;/div&gt; [[Bruker:Cnyborg|Cnyborg]] 24. jan 2008 kl. 18:15 (CET)</text>
      <sha1>7d5kw11ell69b0dvw5fvqo70v3b3dvk</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Idahgabr</title>
    <ns>3</ns>
    <id>3607</id>
    <revision>
      <id>14240</id>
      <parentid>11466</parentid>
      <timestamp>2008-02-24T14:11:54Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3159" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;Velkommen!&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''velkommen til prosjektet ''IKT i utdanning'' på Wikibøker''' . Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[IKT i utdanning]] &amp;ndash; innledning og kapitteloversikt
*[[IKT i utdanning/Kvalitetskrav til innholdsproduksjon i forbindelse med arbeidskrav 1|Kvalitetskrav]] &amp;ndash; kvalitetskravene for deltagere i prosjektet
*[[Spesial:Relaterte_endringer/IKT_i_utdanning|Redigeringsoversikt for prosjektet]] &amp;ndash; en spesialside som gir oversikt over endringer på [[IKT i utdanning og sider den lenker til
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer. Nederst på denne siden finner du også lenker til andre hjelpesider.
*[[Wikibøker:Stilmanual (lærebok)|Stilmanual for lærebøker]] &amp;ndash; litt starthjelp for skriving av lærebøker
*[[Wikibøker:Referanser og litteraturlister|Referanser og litteraturlister]] &amp;ndash; hvordan skrive referanser og litteraturlister på Wikibøker
*[[Wikibøker:Samfunnshuset|Samfunnshuset]] &amp;ndash; en side for diskusjon om generelle forhold på Wikibøker

Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibøker. Ikke vær redd for å gjøre noe feil, det blir sannsynligvis rettet opp raskt. Trenger du råd og veiledning om hvordan en wiki fungerer kan du spørre på [[Brukerdiskusjon:Cnyborg|Chris Nyborgs diskusjonsside]] eller [[Spesial:E-post/Cnyborg|sende en epost]]. 
&lt;/div&gt; [[Bruker:Cnyborg|Cnyborg]] 24. jan 2008 kl. 18:15 (CET)


== Arbeidskrav 1 er godkjent ==

* Hei Ida! Det er bra du har funnet en relevant artikkel om digital mobbing. Artikkelen omtaler en undersøkelse gjort av senter for atferdsforskning. Det beste hadde vært om du hadde fått tilgang til den egentlige rapporten og at du refererer til den. Jeg synes kanskje det er best om du også oppgir artikkelen i litteraturlisten på nettsiden. For eksempel slik: &quot;Ytre-Arne, Elin (2007) Mindre mobbing via mobiltelefon. Universitetet i Stavanger: Senter for atferdsforskning (+ nettadresse og lesedato)&quot; 

* Det er en god idé å dele inn barn og unges digitale hverdag i forhold til alder. Stoffet her er interessant, men her har du ingen kildebruk.  Du bør se nærmere på undersøkelser som SAFT har gjort. De har forsøkt å kartlegge faktiske bruksvaner til norske barn. Resultater herfra bør integreres i fremstillingen.

* En del av det du skriver om dataspill er kanskje litt vel detaljert. For eksempel informasjon om hvor du kan kjøpe dataspill. Det kunne vært interessant om du hadde jobbet videre med noe faglitteratur knyttet til de dataspillene du nevner. Hvilken læringsverdi har de for eksempel? I det videre arbeid kunne det vært interessant om du hadde funnet flere eksempler på barne- og ungdomsorienterte nettsteder som reklamerer for sine produkter.

* Jeg godkjenner arbeidskravet ditt, men anbefaler deg å jobbe mer med kilder.
--[[Bruker:Rudolpho|Rudolpho]]&amp;nbsp;([[Brukerdiskusjon:Rudolpho|diskusjon]]) 24. feb 2008 kl. 15:11 (CET)</text>
      <sha1>sj8zd70f6ceopnl602ie7k1ws2bpik5</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Almafejzic</title>
    <ns>3</ns>
    <id>3608</id>
    <revision>
      <id>12025</id>
      <parentid>11943</parentid>
      <timestamp>2008-01-29T20:26:22Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Cnyborg</username>
        <id>393</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3537" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;Velkommen!&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''velkommen til prosjektet ''IKT i utdanning'' på Wikibøker''' . Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[IKT i utdanning]] &amp;ndash; innledning og kapitteloversikt
*[[IKT i utdanning/Kvalitetskrav til innholdsproduksjon i forbindelse med arbeidskrav 1|Kvalitetskrav]] &amp;ndash; kvalitetskravene for deltagere i prosjektet
*[[Spesial:Relaterte_endringer/IKT_i_utdanning|Redigeringsoversikt for prosjektet]] &amp;ndash; en spesialside som gir oversikt over endringer på [[IKT i utdanning og sider den lenker til
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer. Nederst på denne siden finner du også lenker til andre hjelpesider.
*[[Wikibøker:Stilmanual (lærebok)|Stilmanual for lærebøker]] &amp;ndash; litt starthjelp for skriving av lærebøker
*[[Wikibøker:Referanser og litteraturlister|Referanser og litteraturlister]] &amp;ndash; hvordan skrive referanser og litteraturlister på Wikibøker
*[[Wikibøker:Samfunnshuset|Samfunnshuset]] &amp;ndash; en side for diskusjon om generelle forhold på Wikibøker

Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibøker. Ikke vær redd for å gjøre noe feil, det blir sannsynligvis rettet opp raskt. Trenger du råd og veiledning om hvordan en wiki fungerer kan du spørre på [[Brukerdiskusjon:Cnyborg|Chris Nyborgs diskusjonsside]] eller [[Spesial:E-post/Cnyborg|sende en epost]]. 
&lt;/div&gt; [[Bruker:Cnyborg|Cnyborg]] 24. jan 2008 kl. 18:15 (CET)

== Hva skal jeg skrive om ???==

Så var det å skrive om noe man brenner for for min del... Jeg føler at etter 4 år på Blindern og 2 år ved HIØ at det ikke er studiepoeng jeg er ute etter.. Det faktumet at jeg begynner å bli skolelei og har to små barn er min  drifkraft å lære noe nytt å bli en bedre lærer. Jeg har min matematikk hovedsakelig fra Blindern, der siste matte kurset ble tatt 1998. Års tallet kan for mange være forklarende nok.. DVS. ingen IKT innkludert i undervisning. Så det jeg har lyst å lærere mer om er bruk av IKT som verktøy i undervisning. Videre vet de som kjenner meg at jeg brenner for likestilling mellom tospråklige lærere og klassens ordinære lærere. Jeg har jobbet 5 år ved verdens største bilde byrå, 1 år på laboratorium i Mills, videre har jeg også vært telefonselger og vaske hjelp, men har ikke på nært følt å bli oversett, ignoret og ubetydelig som i arbeid som tospråklig lærer.Så et annet aktuell emnet for min del er hvordan kan man gjennom IKT forbedre sammarbeid mellom lærere og holde den tospråklige lærer oppdattert og innkludert i klassens hverdag...--[[Bruker:Almafejzic|Almafejzic]] 29. jan 2008 kl. 12:42 (CET)

==Lenker / lister==

Når du skal liste opp flere ting kan du bruke en asterisk (*), nummertegn (#) eller et kolon foran hver linje. Asterisk gir kulepunkter, nummertegn gir nummerert liste og kolon gir innrykket liste uten tegn foran. [[Bruker:Cnyborg|Cnyborg]] 29. jan 2008 kl. 21:26 (CET)

==Opprette egen wikibok==

Hvem som helst kan starte en egen wikibok. Det er best om man bruker litt tid her først, slik at man blir kjent med hvordan ting fungerer, men man trenger ikke å være administrator. Dersom man trenger å få utført administratoroppgaver er det bare å spørre [[:Kategori:Administratorer|en av oss]]. [[Bruker:Cnyborg|Cnyborg]] 29. jan 2008 kl. 21:26 (CET)</text>
      <sha1>ml022ctfylt8tvjohdpsmqskmpu8jd9</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Marthebr</title>
    <ns>3</ns>
    <id>3609</id>
    <revision>
      <id>14321</id>
      <parentid>11468</parentid>
      <timestamp>2008-03-01T16:56:35Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3901" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;Velkommen!&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''velkommen til prosjektet ''IKT i utdanning'' på Wikibøker''' . Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[IKT i utdanning]] &amp;ndash; innledning og kapitteloversikt
*[[IKT i utdanning/Kvalitetskrav til innholdsproduksjon i forbindelse med arbeidskrav 1|Kvalitetskrav]] &amp;ndash; kvalitetskravene for deltagere i prosjektet
*[[Spesial:Relaterte_endringer/IKT_i_utdanning|Redigeringsoversikt for prosjektet]] &amp;ndash; en spesialside som gir oversikt over endringer på [[IKT i utdanning og sider den lenker til
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer. Nederst på denne siden finner du også lenker til andre hjelpesider.
*[[Wikibøker:Stilmanual (lærebok)|Stilmanual for lærebøker]] &amp;ndash; litt starthjelp for skriving av lærebøker
*[[Wikibøker:Referanser og litteraturlister|Referanser og litteraturlister]] &amp;ndash; hvordan skrive referanser og litteraturlister på Wikibøker
*[[Wikibøker:Samfunnshuset|Samfunnshuset]] &amp;ndash; en side for diskusjon om generelle forhold på Wikibøker

Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibøker. Ikke vær redd for å gjøre noe feil, det blir sannsynligvis rettet opp raskt. Trenger du råd og veiledning om hvordan en wiki fungerer kan du spørre på [[Brukerdiskusjon:Cnyborg|Chris Nyborgs diskusjonsside]] eller [[Spesial:E-post/Cnyborg|sende en epost]]. 
&lt;/div&gt; [[Bruker:Cnyborg|Cnyborg]] 24. jan 2008 kl. 18:16 (CET)


== Vurdering av arbeidskrav 1 ==


Hei Marthe! Jeg godkjenner arbeidskravet ditt, men det er under forutsetning av at du ordner opp i kildebruken og tilpasser artikkelen mer til wikiformatet og samskrivingsprinsipper:


* Teksten din er nå i liten grad tilpasset et wikiformat. Dette bør du jobbe mer med. Mye av innholdet ditt er interessant.  Når du skriver om Lamberseter skole og Røyse skole kan du for eksempel legge inn lenker til eksterne hjemmesider til disse skolene.  

* Det er fint at du bruker flere kilder og refererer til disse, men det er noen feil: Når du nevner Lindberg og Nohr (2005) i artikkelen må du også vise til denne artikkelen i litteraturlisten. Jeg vet at denne artikkelen er å finne i Afdal: ”IKT i læringsrommet”, men du skal referere spesifikt til artikkelen. Du refererer til sitat fra Strandkleiv og Lindbäck (2004), men jeg finner ikke dette i litteraturlisten. Du nevner kriterier for vurdering av pedagogisk programvare. (Eirin Brænde). Oppgi kilde på dette i litteraturlisten. Finner ikke dette. Følg bibliotekets retningslinjer her. Biblioteket kan også eventuelt hjelpe deg med riktig oppsett.

* Du nevner også noe om prosessorientert skriving (POS) og Kari Kleiset. Oppgi kilde i litteraturlisten her også. Kanskje dette passer bedre inn under en annen artikkel. Jeg anbefaler deg å integrere deler av teksten din i forhold til det andre har gjort. Du skriver for eksempel noe om allmennlærerutdanningen . Det du skriver her bør du flytte til IKT i lærerutdanningen. Du viser dessuten til Tragetons forskning. Dette er skrevet om et annet sted.

* Teorien om læringsstiler er omstridt. Du må derfor referere til kilder når du skriver om dette.

* Du skriver om Lamberseter skole og Røyse skole. Det kunne vært spennende om du hadde utviklet beskrivelsene mer. Du nevner eksempler på hvordan utstyret blir brukt på disse skolene. Kanskje du også kunne prøve å si noe om forskjellene mellom skolene?

* Du nevner at den tradisjonelle undervisningen må endres? Er dette tilfelle?  Du kan eventuelt drøfte dette mer i forhold til noen av rapportene jeg har skrevet.
--[[Bruker:Rudolpho|Rudolpho]]&amp;nbsp;([[Brukerdiskusjon:Rudolpho|diskusjon]]) 1. mar 2008 kl. 17:56 (CET)</text>
      <sha1>3yf19ortpnisbst4glgav2tf8ntqj4k</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Tovemkor</title>
    <ns>3</ns>
    <id>3610</id>
    <revision>
      <id>11469</id>
      <timestamp>2008-01-24T17:16:15Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Cnyborg</username>
        <id>393</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: {{subst:IKT-velkommen}} ~~~~</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1653" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;Velkommen!&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''velkommen til prosjektet ''IKT i utdanning'' på Wikibøker''' . Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[IKT i utdanning]] &amp;ndash; innledning og kapitteloversikt
*[[IKT i utdanning/Kvalitetskrav til innholdsproduksjon i forbindelse med arbeidskrav 1|Kvalitetskrav]] &amp;ndash; kvalitetskravene for deltagere i prosjektet
*[[Spesial:Relaterte_endringer/IKT_i_utdanning|Redigeringsoversikt for prosjektet]] &amp;ndash; en spesialside som gir oversikt over endringer på [[IKT i utdanning og sider den lenker til
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer. Nederst på denne siden finner du også lenker til andre hjelpesider.
*[[Wikibøker:Stilmanual (lærebok)|Stilmanual for lærebøker]] &amp;ndash; litt starthjelp for skriving av lærebøker
*[[Wikibøker:Referanser og litteraturlister|Referanser og litteraturlister]] &amp;ndash; hvordan skrive referanser og litteraturlister på Wikibøker
*[[Wikibøker:Samfunnshuset|Samfunnshuset]] &amp;ndash; en side for diskusjon om generelle forhold på Wikibøker

Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibøker. Ikke vær redd for å gjøre noe feil, det blir sannsynligvis rettet opp raskt. Trenger du råd og veiledning om hvordan en wiki fungerer kan du spørre på [[Brukerdiskusjon:Cnyborg|Chris Nyborgs diskusjonsside]] eller [[Spesial:E-post/Cnyborg|sende en epost]]. 
&lt;/div&gt; [[Bruker:Cnyborg|Cnyborg]] 24. jan 2008 kl. 18:16 (CET)</text>
      <sha1>j3xy9fxk6iwe7bcel9vwydzi3e800cm</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Idaiseba</title>
    <ns>3</ns>
    <id>3611</id>
    <revision>
      <id>11470</id>
      <timestamp>2008-01-24T17:16:27Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Cnyborg</username>
        <id>393</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: {{subst:IKT-velkommen}} ~~~~</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1653" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;Velkommen!&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''velkommen til prosjektet ''IKT i utdanning'' på Wikibøker''' . Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[IKT i utdanning]] &amp;ndash; innledning og kapitteloversikt
*[[IKT i utdanning/Kvalitetskrav til innholdsproduksjon i forbindelse med arbeidskrav 1|Kvalitetskrav]] &amp;ndash; kvalitetskravene for deltagere i prosjektet
*[[Spesial:Relaterte_endringer/IKT_i_utdanning|Redigeringsoversikt for prosjektet]] &amp;ndash; en spesialside som gir oversikt over endringer på [[IKT i utdanning og sider den lenker til
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer. Nederst på denne siden finner du også lenker til andre hjelpesider.
*[[Wikibøker:Stilmanual (lærebok)|Stilmanual for lærebøker]] &amp;ndash; litt starthjelp for skriving av lærebøker
*[[Wikibøker:Referanser og litteraturlister|Referanser og litteraturlister]] &amp;ndash; hvordan skrive referanser og litteraturlister på Wikibøker
*[[Wikibøker:Samfunnshuset|Samfunnshuset]] &amp;ndash; en side for diskusjon om generelle forhold på Wikibøker

Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibøker. Ikke vær redd for å gjøre noe feil, det blir sannsynligvis rettet opp raskt. Trenger du råd og veiledning om hvordan en wiki fungerer kan du spørre på [[Brukerdiskusjon:Cnyborg|Chris Nyborgs diskusjonsside]] eller [[Spesial:E-post/Cnyborg|sende en epost]]. 
&lt;/div&gt; [[Bruker:Cnyborg|Cnyborg]] 24. jan 2008 kl. 18:16 (CET)</text>
      <sha1>j3xy9fxk6iwe7bcel9vwydzi3e800cm</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Jasminev</title>
    <ns>3</ns>
    <id>3612</id>
    <revision>
      <id>11471</id>
      <timestamp>2008-01-24T17:16:35Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Cnyborg</username>
        <id>393</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: {{subst:IKT-velkommen}} ~~~~</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1653" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;Velkommen!&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''velkommen til prosjektet ''IKT i utdanning'' på Wikibøker''' . Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[IKT i utdanning]] &amp;ndash; innledning og kapitteloversikt
*[[IKT i utdanning/Kvalitetskrav til innholdsproduksjon i forbindelse med arbeidskrav 1|Kvalitetskrav]] &amp;ndash; kvalitetskravene for deltagere i prosjektet
*[[Spesial:Relaterte_endringer/IKT_i_utdanning|Redigeringsoversikt for prosjektet]] &amp;ndash; en spesialside som gir oversikt over endringer på [[IKT i utdanning og sider den lenker til
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer. Nederst på denne siden finner du også lenker til andre hjelpesider.
*[[Wikibøker:Stilmanual (lærebok)|Stilmanual for lærebøker]] &amp;ndash; litt starthjelp for skriving av lærebøker
*[[Wikibøker:Referanser og litteraturlister|Referanser og litteraturlister]] &amp;ndash; hvordan skrive referanser og litteraturlister på Wikibøker
*[[Wikibøker:Samfunnshuset|Samfunnshuset]] &amp;ndash; en side for diskusjon om generelle forhold på Wikibøker

Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibøker. Ikke vær redd for å gjøre noe feil, det blir sannsynligvis rettet opp raskt. Trenger du råd og veiledning om hvordan en wiki fungerer kan du spørre på [[Brukerdiskusjon:Cnyborg|Chris Nyborgs diskusjonsside]] eller [[Spesial:E-post/Cnyborg|sende en epost]]. 
&lt;/div&gt; [[Bruker:Cnyborg|Cnyborg]] 24. jan 2008 kl. 18:16 (CET)</text>
      <sha1>j3xy9fxk6iwe7bcel9vwydzi3e800cm</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Linn-mae</title>
    <ns>3</ns>
    <id>3613</id>
    <revision>
      <id>14803</id>
      <parentid>14802</parentid>
      <timestamp>2008-04-07T11:11:41Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Linn-mae</username>
        <id>416</id>
      </contributor>
      <comment>/* Retting av arbeidskrav 1 */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3969" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;Velkommen!&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''velkommen til prosjektet ''IKT i utdanning'' på Wikibøker''' . Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[IKT i utdanning]] &amp;ndash; innledning og kapitteloversikt
*[[IKT i utdanning/Kvalitetskrav til innholdsproduksjon i forbindelse med arbeidskrav 1|Kvalitetskrav]] &amp;ndash; kvalitetskravene for deltagere i prosjektet
*[[Spesial:Relaterte_endringer/IKT_i_utdanning|Redigeringsoversikt for prosjektet]] &amp;ndash; en spesialside som gir oversikt over endringer på [[IKT i utdanning og sider den lenker til
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer. Nederst på denne siden finner du også lenker til andre hjelpesider.
*[[Wikibøker:Stilmanual (lærebok)|Stilmanual for lærebøker]] &amp;ndash; litt starthjelp for skriving av lærebøker
*[[Wikibøker:Referanser og litteraturlister|Referanser og litteraturlister]] &amp;ndash; hvordan skrive referanser og litteraturlister på Wikibøker
*[[Wikibøker:Samfunnshuset|Samfunnshuset]] &amp;ndash; en side for diskusjon om generelle forhold på Wikibøker

Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibøker. Ikke vær redd for å gjøre noe feil, det blir sannsynligvis rettet opp raskt. Trenger du råd og veiledning om hvordan en wiki fungerer kan du spørre på [[Brukerdiskusjon:Cnyborg|Chris Nyborgs diskusjonsside]] eller [[Spesial:E-post/Cnyborg|sende en epost]]. 
&lt;/div&gt; [[Bruker:Cnyborg|Cnyborg]] 24. jan 2008 kl. 18:16 (CET)


== Valg av tema ==


Hei Linn. Fint at du vil skrive om digital mobbing. Ta gjerne utgangspunkt i noe av teksten som allerede står på siden, og du står selvfølgelig helt fritt til å endre innholdet som allerede ligger der :)
--[[Bruker:Rudolpho|Rudolpho]] 28. jan 2008 kl. 18:41 (CET)


== Vurdering av arbeidskrav 1 ==


Hei Linn

Du gir en fin oversiktpresentasjon over ulike typer mobbing med eksempler på direkte angrep. Koblingen mellom dataspill og fag er interessant. Her kunne det vært spennende med noe mer detaljerte analyser av dataspill. Jeg godkjenner arbeidskrav 1 under forutsetning av at du rydder opp i kildebruken din. Dette må du gjøre noe med:

1. Du beskriver fire ulike mobbeprofiler uten å referere til kilde. Jeg ser du har hentet dette fra et sted som handler om cyber-bullying. Det er fint, men her må du oppgi kilde. Du må også i større grad forsøke å oppsumere det som står der. Unngå direkte oversettelse fra engelsk. Prøv å omformulere til egne ord.  I tillegg må du forbedre språket i denne delen. Flere setninger er uklare.

2. Du refererer til den lille guide for online nettvett. Her må du også oppgi kilde. Både i teksten og i litteraturlisten til slutt i artikkelen. Husk at du heller ikke kan skrive direkte av noe annet.

3. Du snakker om at digital mobbing er en helt ny type mobbing. Dette er en interessant påstand, men du må underbygge med kilder. Hvem hevder dette? 

4. Er eksemplene du bruker autentiske? Har du hentet de fra en kilde eller har du funnet på de selv? Dette må du klargjøre.

--[[Bruker:Rudolpho|Rudolpho]]&amp;nbsp;([[Brukerdiskusjon:Rudolpho|diskusjon]]) 3. mar 2008 kl. 12:07 (CET)


== Retting av arbeidskrav 1 ==

Hei Rolf!

Jeg har nå tatt meg god tid til å rette opp i de punktene du påpekte. Jeg har godt gjennom all den teksten som jeg har lagt inn på Wikibok, finpusset, forbedret, oppsummert mer av det som sto der fra før og ryddet opp i kildene mine. 

Selv syns jeg dette var en veldig interessant oppgave, litt vrient til å begynne med, men har helt klart fått nye erfaringer  å arbeide på en slik metode. Dessuten har vi laget en flott digital lærebok om IKT i utdanningen som er opplysninger til nytte for meg, lærere, studenter og andre.

[[Bruker:Linn-mae|Linn-mae]] 7. apr 2008 kl. 13:07 (CEST)</text>
      <sha1>balo6hugwbxfi251iiyc2t56dos82f2</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Karianmv</title>
    <ns>3</ns>
    <id>3614</id>
    <revision>
      <id>14238</id>
      <parentid>11473</parentid>
      <timestamp>2008-02-24T13:07:08Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2403" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;Velkommen!&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''velkommen til prosjektet ''IKT i utdanning'' på Wikibøker''' . Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[IKT i utdanning]] &amp;ndash; innledning og kapitteloversikt
*[[IKT i utdanning/Kvalitetskrav til innholdsproduksjon i forbindelse med arbeidskrav 1|Kvalitetskrav]] &amp;ndash; kvalitetskravene for deltagere i prosjektet
*[[Spesial:Relaterte_endringer/IKT_i_utdanning|Redigeringsoversikt for prosjektet]] &amp;ndash; en spesialside som gir oversikt over endringer på [[IKT i utdanning og sider den lenker til
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer. Nederst på denne siden finner du også lenker til andre hjelpesider.
*[[Wikibøker:Stilmanual (lærebok)|Stilmanual for lærebøker]] &amp;ndash; litt starthjelp for skriving av lærebøker
*[[Wikibøker:Referanser og litteraturlister|Referanser og litteraturlister]] &amp;ndash; hvordan skrive referanser og litteraturlister på Wikibøker
*[[Wikibøker:Samfunnshuset|Samfunnshuset]] &amp;ndash; en side for diskusjon om generelle forhold på Wikibøker

Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibøker. Ikke vær redd for å gjøre noe feil, det blir sannsynligvis rettet opp raskt. Trenger du råd og veiledning om hvordan en wiki fungerer kan du spørre på [[Brukerdiskusjon:Cnyborg|Chris Nyborgs diskusjonsside]] eller [[Spesial:E-post/Cnyborg|sende en epost]]. 
&lt;/div&gt; [[Bruker:Cnyborg|Cnyborg]] 24. jan 2008 kl. 18:16 (CET)


== Arbeidskrav 1 er godkjent ==


* Hei Karianne! Dine bidrag er godt skrevet og du får godkjent på arbeidskrav 1. Det du skriver om vurderingskriterier i forhold til læringsressurser er interessant.  Jeg synes også det du har skrevet om IKT i grunnleggende lese- og skriveopplæring er bra. I det videre etterarbeid hadde det vært spennende om du kunne forsøke å integrere det du har skrevet her med det Jenny har skrevet på samme side lenger opp.

* Husk også å legge inn Lorentzen i litteraturlisten på den siden der du refererer til boken hennes. Det samme gjelder fullstendig referanse for (Hermann 2003) i litteraturlisten.
--[[Bruker:Rudolpho|Rudolpho]]&amp;nbsp;([[Brukerdiskusjon:Rudolpho|diskusjon]]) 24. feb 2008 kl. 14:07 (CET)</text>
      <sha1>d365tvj9rhikr46pyyfr9gqvfg5futi</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Jennysfa</title>
    <ns>3</ns>
    <id>3615</id>
    <revision>
      <id>14266</id>
      <parentid>11474</parentid>
      <timestamp>2008-02-25T15:02:14Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3413" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;Velkommen!&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''velkommen til prosjektet ''IKT i utdanning'' på Wikibøker''' . Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[IKT i utdanning]] &amp;ndash; innledning og kapitteloversikt
*[[IKT i utdanning/Kvalitetskrav til innholdsproduksjon i forbindelse med arbeidskrav 1|Kvalitetskrav]] &amp;ndash; kvalitetskravene for deltagere i prosjektet
*[[Spesial:Relaterte_endringer/IKT_i_utdanning|Redigeringsoversikt for prosjektet]] &amp;ndash; en spesialside som gir oversikt over endringer på [[IKT i utdanning og sider den lenker til
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer. Nederst på denne siden finner du også lenker til andre hjelpesider.
*[[Wikibøker:Stilmanual (lærebok)|Stilmanual for lærebøker]] &amp;ndash; litt starthjelp for skriving av lærebøker
*[[Wikibøker:Referanser og litteraturlister|Referanser og litteraturlister]] &amp;ndash; hvordan skrive referanser og litteraturlister på Wikibøker
*[[Wikibøker:Samfunnshuset|Samfunnshuset]] &amp;ndash; en side for diskusjon om generelle forhold på Wikibøker

Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibøker. Ikke vær redd for å gjøre noe feil, det blir sannsynligvis rettet opp raskt. Trenger du råd og veiledning om hvordan en wiki fungerer kan du spørre på [[Brukerdiskusjon:Cnyborg|Chris Nyborgs diskusjonsside]] eller [[Spesial:E-post/Cnyborg|sende en epost]]. 
&lt;/div&gt; [[Bruker:Cnyborg|Cnyborg]] 24. jan 2008 kl. 18:17 (CET)


== Arbeidskrav 1 er godkjent ==


* Hei Jenny! Jeg godkjenner arbeidskrav 1 under forutsetning av at du ordner opp i kildebruken din. 

* Generelt sett synes jeg fremstillingen av personvern er fin. Du aktualiserer saken med et interessant eksempel. Bra at du tar fatt i og beskriver personopplysningsloven og skiller mellom det å publisere portrettbilder og situasjonsbilder. 

* Du viser til en rapport om ”forebygging av internettrelaterte overgrep mot barn”. Interessant kilde, men ligger den i litteraturlisten? Legg nettlenkene du refererer til i litteraturlisten og bruk heller fotnotereferanser i teksten. Jmf. Se på artikkelen om IKT i forhold til lese- og skrivevansker. Du må også sette opp forfatter av avisartikkel eller annen nettartikkel i litteraturlisten.

* Jeg synes også du skal jobbe med å omskrive en del av avisartiklene du refererer til. Nå blir det veldig mye gjengivelse av hva som har stått i en artikkel. Prøv å skrive om fremstillingen så du reiser en generell problematikk og så kan du heller referere til noen eksempler fra avisartikkelen.  

* Du må også tenke litt igjennom autoriteten til kildene du bruker. ”Tre studenter ved en høgskole” er nok ikke like tunge innenfor feltet. Det hadde vært en fordel om du hadde prøvd å finne noen fagartikler eller fagbøker om temaet. Spør biblioteket om de kan hjelpe deg.

* Det er litt knapt med ord du har skrevet så jeg anbefaler deg å jobbe litt videre med personvern som tema. Vi trenger en god artikkel på dette området.

* Det er synd at bildene dine ble slettet. Det er nok best om du forsøker å finne bilder på Wikimedia Commons.
--[[Bruker:Rudolpho|Rudolpho]]&amp;nbsp;([[Brukerdiskusjon:Rudolpho|diskusjon]]) 25. feb 2008 kl. 16:02 (CET)</text>
      <sha1>78ffbqeldh5q91qv4016a8ygnio14gf</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Lassesaa</title>
    <ns>3</ns>
    <id>3616</id>
    <revision>
      <id>11475</id>
      <timestamp>2008-01-24T17:17:18Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Cnyborg</username>
        <id>393</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: {{subst:IKT-velkommen}} ~~~~</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1653" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;Velkommen!&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''velkommen til prosjektet ''IKT i utdanning'' på Wikibøker''' . Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[IKT i utdanning]] &amp;ndash; innledning og kapitteloversikt
*[[IKT i utdanning/Kvalitetskrav til innholdsproduksjon i forbindelse med arbeidskrav 1|Kvalitetskrav]] &amp;ndash; kvalitetskravene for deltagere i prosjektet
*[[Spesial:Relaterte_endringer/IKT_i_utdanning|Redigeringsoversikt for prosjektet]] &amp;ndash; en spesialside som gir oversikt over endringer på [[IKT i utdanning og sider den lenker til
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer. Nederst på denne siden finner du også lenker til andre hjelpesider.
*[[Wikibøker:Stilmanual (lærebok)|Stilmanual for lærebøker]] &amp;ndash; litt starthjelp for skriving av lærebøker
*[[Wikibøker:Referanser og litteraturlister|Referanser og litteraturlister]] &amp;ndash; hvordan skrive referanser og litteraturlister på Wikibøker
*[[Wikibøker:Samfunnshuset|Samfunnshuset]] &amp;ndash; en side for diskusjon om generelle forhold på Wikibøker

Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibøker. Ikke vær redd for å gjøre noe feil, det blir sannsynligvis rettet opp raskt. Trenger du råd og veiledning om hvordan en wiki fungerer kan du spørre på [[Brukerdiskusjon:Cnyborg|Chris Nyborgs diskusjonsside]] eller [[Spesial:E-post/Cnyborg|sende en epost]]. 
&lt;/div&gt; [[Bruker:Cnyborg|Cnyborg]] 24. jan 2008 kl. 18:17 (CET)</text>
      <sha1>5w7sz2hobueb5jlgc74s4baxzfj9lo1</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Michaels~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>3617</id>
    <revision>
      <id>37475</id>
      <parentid>36976</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:46Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3740" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;Velkommen!&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''velkommen til prosjektet ''IKT i utdanning'' på Wikibøker''' . Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[IKT i utdanning]] &amp;ndash; innledning og kapitteloversikt
*[[IKT i utdanning/Kvalitetskrav til innholdsproduksjon i forbindelse med arbeidskrav 1|Kvalitetskrav]] &amp;ndash; kvalitetskravene for deltagere i prosjektet
*[[Spesial:Relaterte_endringer/IKT_i_utdanning|Redigeringsoversikt for prosjektet]] &amp;ndash; en spesialside som gir oversikt over endringer på [[IKT i utdanning og sider den lenker til
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer. Nederst på denne siden finner du også lenker til andre hjelpesider.
*[[Wikibøker:Stilmanual (lærebok)|Stilmanual for lærebøker]] &amp;ndash; litt starthjelp for skriving av lærebøker
*[[Wikibøker:Referanser og litteraturlister|Referanser og litteraturlister]] &amp;ndash; hvordan skrive referanser og litteraturlister på Wikibøker
*[[Wikibøker:Samfunnshuset|Samfunnshuset]] &amp;ndash; en side for diskusjon om generelle forhold på Wikibøker

Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibøker. Ikke vær redd for å gjøre noe feil, det blir sannsynligvis rettet opp raskt. Trenger du råd og veiledning om hvordan en wiki fungerer kan du spørre på [[Brukerdiskusjon:Cnyborg|Chris Nyborgs diskusjonsside]] eller [[Spesial:E-post/Cnyborg|sende en epost]]. 
&lt;/div&gt; [[Bruker:Cnyborg|Cnyborg]] 24. jan 2008 kl. 18:17 (CET)

== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Michaels. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Michaels~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:22 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>al97fa4znswk91w5de8jwl8n0yhcy03</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Trotto</title>
    <ns>3</ns>
    <id>3618</id>
    <revision>
      <id>14277</id>
      <parentid>11673</parentid>
      <timestamp>2008-02-26T08:46:50Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2152" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;Velkommen!&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''velkommen til prosjektet ''IKT i utdanning'' på Wikibøker''' . Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[IKT i utdanning]] &amp;ndash; innledning og kapitteloversikt
*[[IKT i utdanning/Kvalitetskrav til innholdsproduksjon i forbindelse med arbeidskrav 1|Kvalitetskrav]] &amp;ndash; kvalitetskravene for deltagere i prosjektet
*[[Spesial:Relaterte_endringer/IKT_i_utdanning|Redigeringsoversikt for prosjektet]] &amp;ndash; en spesialside som gir oversikt over endringer på [[IKT i utdanning]] og sider den lenker til
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer. Nederst på denne siden finner du også lenker til andre hjelpesider.
*[[Wikibøker:Stilmanual (lærebok)|Stilmanual for lærebøker]] &amp;ndash; litt starthjelp for skriving av lærebøker
*[[Wikibøker:Referanser og litteraturlister|Referanser og litteraturlister]] &amp;ndash; hvordan skrive referanser og litteraturlister på Wikibøker
*[[Wikibøker:Samfunnshuset|Samfunnshuset]] &amp;ndash; en side for diskusjon om generelle forhold på Wikibøker

Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibøker. Ikke vær redd for å gjøre noe feil, det blir sannsynligvis rettet opp raskt. Trenger du råd og veiledning om hvordan en wiki fungerer kan du spørre på [[Brukerdiskusjon:Cnyborg|Chris Nyborgs diskusjonsside]] eller [[Spesial:E-post/Cnyborg|sende en epost]]. 
&lt;/div&gt; [[Bruker:Cnyborg|Cnyborg]] 24. jan 2008 kl. 18:17 (CET)


== Arbeidskrav 1 er godkjent ==


* Hei Trude! Jeg godkjenner arbeidskrav 1.

* Jeg ser du har skrevet om nettvett. Dette er bra skrevet. Fint at du har lenket det du skriver til Wikipedia og andre artikler i Wikibooks. 

* Du har også skrevet ganske mye om digital historiefortelling. Du har en interessant beskrivelse av bakgrunnshistorien rundt digital historiefortelling. Her lærte også jeg noe nytt. Flott med koblinger til Kunnskapsløftet og bruk av digitale verktøy i de ulike fag.</text>
      <sha1>f5fc2tyb33l3csxmwz122pkfa1k0kzr</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Cnyborg/Sandkasse</title>
    <ns>2</ns>
    <id>3619</id>
    <revision>
      <id>11612</id>
      <parentid>11487</parentid>
      <timestamp>2008-01-24T18:38:38Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Cnyborg</username>
        <id>393</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="54" xml:space="preserve">[[Bilde:Amos Bronson Alcott.jpg|thumb|En gammel mann]]</text>
      <sha1>rerd30g5hu4odvd454lungo4d0go3ew</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Sandrari</title>
    <ns>2</ns>
    <id>3620</id>
    <revision>
      <id>11726</id>
      <parentid>11489</parentid>
      <timestamp>2008-01-24T22:34:59Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Cnyborg</username>
        <id>393</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>[[Kategori:IKT i utdanning-brukere|{{PAGENAME}}]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="178" xml:space="preserve">Hei! Jeg heter Sandra og er student ved høyskolen i Østfold. Jeg bruker denne siden i forbindelse med pedagogisk bruk av IKT.

[[Kategori:IKT i utdanning-brukere|{{PAGENAME}}]]</text>
      <sha1>p0sxskqsmwr4ujtg3iqul3e7n60hliz</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Dorf/kladd</title>
    <ns>2</ns>
    <id>3621</id>
    <revision>
      <id>19214</id>
      <parentid>11577</parentid>
      <timestamp>2009-09-23T19:13:02Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>CommonsDelinker</username>
        <id>130</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Fjerner Elvis_by_Bottelho.jpg, slettet på Commons av [[commons:User:Yann|Yann]]: [[commons:COM:L|Copyright violation]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="195" xml:space="preserve">Skriver noen ord på denne siden for å prøve ut hvordan Wikibøker fungerer. Tar alltid litt tid å sette seg inn i nye ting slik som dette. Skal etter hvert prøve å skrive noe mer enn dette.</text>
      <sha1>k2so5i62q7tnlsemejjshk7dg0qib46</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Oyvindkristiansen/kladd</title>
    <ns>2</ns>
    <id>3622</id>
    <revision>
      <id>11663</id>
      <parentid>11650</parentid>
      <timestamp>2008-01-24T18:57:33Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Oyvindkristiansen</username>
        <id>438</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1073" xml:space="preserve">'''Dette er siden der jeg skal mellomlagre de artiklene jeg skal skrive på!'''


En av de tingene jeg for tiden vurderer å skrive om til dette lærebokprosjektet er nettbaserte lærebokressurser. Dette er et fenomen som har blitt mer og mer vanlig etter hvert som internett har blitt en selvfølge. I dag finnes det nettsider til langt på vei de fleste lærebøker, men er alle like gode? Det er det jeg tenker som problemstilling til en av mine artikler.
Hva kan vi si om

Ting som ban bør vite i ulike wiki
=Bilder=
[[Bilder:navn_på_bilde.jpg]]
==Thumb==
[[Bilder:navn_på_bilde.jpg|thumb]] evt. [[Bilder:navn_på_bilde.jpg|ant.px]]
Kreditering, bildetekst og lignende. Får du ved å sette strek (paragraftenet) og å skrive det du trenger.
=Overskrift=
Overskrifter får du ved å sette inn likhetstegn før og etter selve overskriften. Et likhetstegn før og etter betyr overskrift en, to likhetstegn før og etter gir overskrift to osv.
=Lenker=
Til wikipedia [[:w:aktuell_artikkel]]

--[[Bruker:Oyvindkristiansen|Oyvindkristiansen]] 24. jan 2008 kl. 19:57 (CET)</text>
      <sha1>5nxhrjsxn8nl2h4kbm9xio6g9jurcd8</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Jennysfa</title>
    <ns>2</ns>
    <id>3623</id>
    <revision>
      <id>11736</id>
      <parentid>11515</parentid>
      <timestamp>2008-01-24T22:36:43Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Cnyborg</username>
        <id>393</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>[[Kategori:IKT i utdanning-brukere|{{PAGENAME}}]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="259" xml:space="preserve">Halloisen!
Det her er Jenny (ikke [[Bruker:Jennytna|&quot;also Jenny&quot;]]) og jeg går for tiden tredje året på lærerhøgskolen. Jeg tar IKT dette halvåret (samtidig med idrett), så derfor befinner jeg meg her!

[[Kategori:IKT i utdanning-brukere|{{PAGENAME}}]]</text>
      <sha1>gbqd6h70bolgzwtkz8s1lv9jehlpv8l</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Jennytna</title>
    <ns>2</ns>
    <id>3624</id>
    <revision>
      <id>12138</id>
      <parentid>12029</parentid>
      <timestamp>2008-02-01T21:55:05Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Jennytna</username>
        <id>418</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="536" xml:space="preserve">=Hei!=
Jeg heter Jenny og jeg kommer opprinnelig fra [[Skiptvet]] Nå bor jeg i [[Halden]] og går tredje året på lærerutdanningen her. Dette året studerer jeg [[musikk]] sammen med [[Bruker:Idaiseba|Ida]]. Neste år skal jeg gå idrett!
[[Bilde:Klavier Tastatur.jpg|thumb|foto: ukjent]]


==IKT==
Som arbeidskrav 1 har jeg valgt å skrive en artikkel om bruk av ikt i den grunnleggende lese- og skriveopplæringen. Jeg tror jeg da vil fokusere på bruk av tekstbehandling (word).


[[Kategori:IKT i utdanning-brukere|{{PAGENAME}}]]</text>
      <sha1>l82ko78xh8mdsxf1ttjbnk0bdmhkkix</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Idaiseba</title>
    <ns>2</ns>
    <id>3625</id>
    <revision>
      <id>11732</id>
      <parentid>11654</parentid>
      <timestamp>2008-01-24T22:36:03Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Cnyborg</username>
        <id>393</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>[[Kategori:IKT i utdanning-brukere|{{PAGENAME}}]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="367" xml:space="preserve">=Hei=
Jeg heter Ida og jeg kommer fra [[Sarpsborg]]. Holder på å utdanne meg til lærer og for tiden studerer jeg [[musikk]].
[[Bilde:Klavier Tastatur.jpg|thumb|foto: ukjent]]
==HIØ==
Skolen jeg studerer ved er Høgskolen i Østfold. [http://www.hiof.no]
=IKT=
Denne siden lager jeg pga. et kurs jeg tar i [[IKT]]

[[Kategori:IKT i utdanning-brukere|{{PAGENAME}}]]</text>
      <sha1>5qhqg7qt7xvoekupkk4mcd4gjvuc4qi</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Jennymmy/Sandkasse</title>
    <ns>2</ns>
    <id>3626</id>
    <revision>
      <id>11586</id>
      <parentid>11573</parentid>
      <timestamp>2008-01-24T18:17:33Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Jennymmy</username>
        <id>429</id>
      </contributor>
      <comment>/* Test */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="567" xml:space="preserve">== Test ==

Som test skriver jeg en liten sang:

Jeg er en liten [[undulat]]&lt;br /&gt;
som har så dårlig med [[mat]]&lt;br /&gt;
for de jeg bor hos, for de jeg bor hos,&lt;br /&gt;
de er så gjerrige så.&lt;br /&gt;
De gir meg [[pils]] hver eneste dag,&lt;br /&gt;
og det vil jeg ikke ha,&lt;br /&gt;
for jeg vil heller&lt;br /&gt;
ja mye heller,&lt;br /&gt;
ha [[Coca Cola]] og [[is]]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
[[Bilde:Gastro petit-gateau-delicia.jpeg]]&lt;br /&gt;
--[[Bruker:Jennymmy|Jenny]] 24. jan 2008 kl. 19:10 (CET)&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;

== Test 2 ==

Sang nr. 2&lt;br /&gt;

Alle fugler&lt;br /&gt;
små de er&lt;br /&gt;
kommer nå tilbake&lt;br /&gt;</text>
      <sha1>4clvdmyndjiva3wwcy3kpdlg1c7cg2r</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Linn-mae</title>
    <ns>2</ns>
    <id>3627</id>
    <revision>
      <id>13928</id>
      <parentid>11734</parentid>
      <timestamp>2008-02-13T19:05:10Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Linn-mae</username>
        <id>416</id>
      </contributor>
      <comment>redigering på egen brukerside</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="478" xml:space="preserve">'''Hei der ute!'''

Jeg er Linn, en 24 år gammel jente fra Sarpsborg.

Er i nåværende stund student ved Høgskolen i Østfold og deltar i et pilotprosjekt ved skolen ved å lage en nettbasert lærebok innenfor området [[IKT i utdanning]]. Om prosjektet vil bli vellykket, vil det bli en nyttig lærebok både for studenter og lærere. Selv har jeg valgt å skrive litt rundt temaene som [[digital mobbing]] og [[dataspill]]

[[Kategori:IKT i utdanning-brukere|{{PAGENAME}}]]</text>
      <sha1>gjydo5eunhc0u6c2yze61gfjgf97wpz</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:BladeRunner/kladdekasse</title>
    <ns>2</ns>
    <id>3628</id>
    <revision>
      <id>15091</id>
      <parentid>11575</parentid>
      <timestamp>2008-04-17T12:22:33Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>BladeRunner</username>
        <id>409</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="326" xml:space="preserve">Nå skriver vi bare noen ord for å få litt trening på wikibooks. Vet over hodet ikke hva jeg skal skrive om, så fingrene går stor sett av gammel vane. Kan jo forresten fortelle litt om hva jeg liker å gjøre i sommerhalvåret, men akkurat nå ombestemte jeg meg.
[[Bilde:fireblade.jpg|thumb]][[link url | trykkbart ord]]</text>
      <sha1>12hkrirlqoeb5lna0ws5qucdzjubu1e</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Jannekm</title>
    <ns>2</ns>
    <id>3629</id>
    <revision>
      <id>11711</id>
      <parentid>11506</parentid>
      <timestamp>2008-01-24T22:29:02Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Cnyborg</username>
        <id>393</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="269" xml:space="preserve">Janne Martinsen, 21 år gammel fra [[:w:Fredrikstad|Fredrikstad]]. Studerer allmennlærerutdanning i Halden 3.året. Går for tiden på et IKT kveldskurs og vi holder på å lære om bruk av Wikibøker for øyeblikket.

[[Kategori:IKT i utdanning-brukere|{{PAGENAME}}]]</text>
      <sha1>d0pga05dom9hjl3alfb6joz8kj9zvbu</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Fredrivh/testing</title>
    <ns>2</ns>
    <id>3630</id>
    <revision>
      <id>11523</id>
      <parentid>11514</parentid>
      <timestamp>2008-01-24T17:55:37Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Fredrivh</username>
        <id>432</id>
      </contributor>
      <comment>/* Guns n Roses */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="416" xml:space="preserve">== Guns &lt;sup&gt;n&lt;/sup&gt; Roses ==

The &lt;sup&gt;best&lt;/sup&gt; rock'n roll band ever!

Startet det hele i 1985 i Los Angles California!
Bestående da av:
Axl W. Rose,
Slash,
Duff McKegan,
Izzy Strandlin,
Steven Adler,

Dizzy Reed

'''Kom så ut med:
Apetite For Destruction,
Lies,
Spagethi Incident,
Use Your Illusions 1,
Use Your Illusions 2,

Vi venter nå på den &quot;nye&quot; skiva [[Chinese Democracy]]

[[Bilde:guns n roses.jpg]]</text>
      <sha1>qwqf4qxzty114bgpu4fa3ku189xr5w7</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Linn-mae/Kladd</title>
    <ns>2</ns>
    <id>3631</id>
    <revision>
      <id>11913</id>
      <parentid>11911</parentid>
      <timestamp>2008-01-28T17:25:54Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Linn-mae</username>
        <id>416</id>
      </contributor>
      <comment>link</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2045" xml:space="preserve">'''Hvis du har funnet frem til min hemmelige kladdeside, bør du vite at denne siden er under redigering og ikke et ferdig produkt.'''


[[Bilde:DayDreamer.JPG|thumb|]]

[[w:Mobbing]] er et samfunnsproblem. Mobbing forekommer overalt, og i alle mulige måter, dessverre. Ikke bare i Norge, men rundt omkring i alle verdens hjørner vil det finnes mennesker som til enhver tid blir plaget helt uten grunn, som blir et offer av mobbing. Mobbing forekommer i hjemmet, i barnehagen, på skolen, på jobben og på gamlehjemmet. Det skal vise seg at mobbingen forekommer oftest i de fleste sammenhenger der mennesker møtes og samles.


Det finnes flere definisjoner på ”hva er mobbing”, den mest anerkjente er hentet fra [[w:Dan Olweus]] (1992:17) Mobbing i skolen. Hva vi vet og hva vi kan gjøre der mobbing blir definert slik:


''«En person er mobbet eller plaget når han eller hun, gjentatte ganger og over en viss tid, blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere andre personer.»''


Mobbing forekommer i ulike typer:

'''''Verbal mobbing:''''' Mobbing ved bruk av kallenavn, si stygge ting, å erte, baksnakke, fleipe eller å komme med ekle kommentarer kalles verbal mobbing, fordi det har med ord å gjøre.

'''''Sosial mobbing:''''' Det å holde noen utenfor eller fryse ut noen er også mobbing, hvis det skjer over tid. Dette kalles Sosial mobbing

'''''Materiell mobbing:''''' Mobbing der offeret blir utsatt for ødeleggelse av klær og eiendeler
 	
'''''Psykisk mobbing:''''' Her foregår mobbingen ved at offeret blir truet eller tvunget til å gjøre noe
 	
'''''Fysisk mobbing:''''' Med en gang den som blir mobbet blir tatt på, pirket på eller blir slått eller sparket, kalles det fysisk mobbing.

'''''Etnisk mobbing:''''' Mobbing mellom unge fra forskjellige land, mellom unge med forskjellig tro og mellom unge av ulik rase i Norge.

'''''Digital mobbing:''''' Den nyeste formen for mobbing er gjennom internett og mobiltelefon. Mobbere bruker sms, mms, mobilkamera, e-post og hjemmesider som sine midler.</text>
      <sha1>25w0zwcxp17ionp84vrfkqi9a4ahifl</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Tovemkor/sandkasse</title>
    <ns>2</ns>
    <id>3632</id>
    <revision>
      <id>11625</id>
      <parentid>11569</parentid>
      <timestamp>2008-01-24T18:42:55Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Tovemkor</username>
        <id>423</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="235" xml:space="preserve">'''---Lille Petra---'''

Jeg har en liten [[hund]] som heter Petra, hun er blanding mellom [[dach]] (75%) og [[drever]] (25%). Hun blir 8mnd den 4.februar. Hun ligner mest på en [[dach]], som du ser her:

[[Bilde:Dachshund.jpg|thumb]]</text>
      <sha1>s3vujywhe6m7micoq6i0hq008fo6b0n</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Karianmv</title>
    <ns>2</ns>
    <id>3634</id>
    <revision>
      <id>11735</id>
      <parentid>11508</parentid>
      <timestamp>2008-01-24T22:36:30Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Cnyborg</username>
        <id>393</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>[[Kategori:IKT i utdanning-brukere|{{PAGENAME}}]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="194" xml:space="preserve">Hei! Mitt navn er Karianne My Vo. Jeg kommer fra Moss og går andre året på allmennlæreutdanning på Høgskolen i Østfold, Remmen i Halden.

[[Kategori:IKT i utdanning-brukere|{{PAGENAME}}]]</text>
      <sha1>1d53nm4i59uwjkqiginbfa0s148o5cd</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Michaels~nowikibooks/Testside</title>
    <ns>2</ns>
    <id>3635</id>
    <revision>
      <id>36978</id>
      <parentid>11532</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T00:17:03Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Maintenance script</username>
        <id>3617</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Maintenance script flyttet siden [[Bruker:Michaels/Testside]] til [[Bruker:Michaels~nowikibooks/Testside]] uten å etterlate en omdirigering: Flyttet siden automatisk under navneendring fra «[[Special:CentralAuth/Michaels|Michaels]]» til «[[Special:...</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1219" xml:space="preserve">== OVERSKRIFT ER NO MAN BØR BRUKE ==

'''Diverse testing'''

Dette er en testside, hvor jeg skal bli bedre kjente med verktøyet Wikibooks!
Når man skriver punkter er det greit å starte med &quot;fet&quot; skrift.

'''Punkter:'''
- 22 år
- Lærerutdanning
- Siste året
- Vil jobbe på ungdomskole


== Historien om Hesten ==
Det var en gang en stor, fet og brun [[hest]], som ingen ville ha. Da den ble 4 år kom Gøril på besøk, og ble betatt av hesten! Hun sa til faren sin at denne hesten ville hun ha!

De tok med hesten hjem og døpte den &quot;Sivert&quot;. Gøril trente med hesten hver dag, og etter bare noen måneder ble hesten stor og muskuløs. Ja, så muskuløs at den ble brukt i konkurranser!
Hesten vant alt som var av premier og ble en skikkelig Champ!

Nå gidder jeg ikke finne på noe mer!


== Musikk ==
Jeg er veldig glad i musikk og jobber i den anledning som DJ! Jobber litt rundt om kring i landet, men er resident DJ på et utested i Fredrikstad.

Tenkte å lage en playlist her, men gidder ikke...

'''Playlist:'''
{| class=&quot;wikitable&quot;
|-
! Nr
! Artist
! Tittel
|-
| 1
| Bob Sinclair
| World hold on (Axwell remix)
|-
| 2
| Madcon
| Beggin
|-
| 3
| Rihanna
| Dont stop the music
|}

[[Bilde:Eksempel.jpg]]</text>
      <sha1>na8g4sf211jqw6vgklzyjfc00qmpl7w</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Mia~nowikibooks/løvetann</title>
    <ns>2</ns>
    <id>3636</id>
    <revision>
      <id>36981</id>
      <parentid>11667</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T00:17:03Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Maintenance script</username>
        <id>3617</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Maintenance script flyttet siden [[Bruker:Mia/løvetann]] til [[Bruker:Mia~nowikibooks/løvetann]] uten å etterlate en omdirigering: Flyttet siden automatisk under navneendring fra «[[Special:CentralAuth/Mia|Mia]]» til «[[Special:CentralAuth/Mia~no...</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="534" xml:space="preserve">==LØVETANN==

'''Løvetann''' er en fin [[:w:blomst|blomst]]. Den er gul og mange barn leter etter den og ønsker å bli førstemann til å finne den om [[vår]]en. Voksne synes gjerne den er ugress, og er ikke like interessert i å plukke disse. Løvetann kan vokse nesten overalt, og for at du skal få fjernet den fra plenen din, må du enten bruke sprøytemidler, eller dra den opp med roten.

[[Bilde:Löwenzahn-JJ5.jpg]] 

[[Bilde:Löwenzahn-JJ5.jpg|thumb|left|Foto: Ukjent]]


--[[Bruker:Mia|Mia]] 24. jan 2008 kl. 19:58 (CET)</text>
      <sha1>rr3s0fwwnhw3sfq9f611damwofdtcjp</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Espenlgr/kladden</title>
    <ns>2</ns>
    <id>3637</id>
    <revision>
      <id>11669</id>
      <parentid>11668</parentid>
      <timestamp>2008-01-24T18:59:59Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Espenlgr</username>
        <id>412</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="388" xml:space="preserve">'''Verdensdeler i undervisninga''' er noe vi holder på med på 7. trinn ved [[Hjortsberg skole]]. Vi bruker fronter for å samarbeide på gruppene og jeg som lærer legger ut informasjon til elevene. 
[[Image:The_Earth_seen_from_Apollo_17.jpg|thumb|left|Foto:NASA]]
[[Image:The_Earth_seen_from_Apollo_17.jpg|300px|Foto:NASA]]
&lt;br /&gt;[http://http://gruer.wordpress.com/ Her er bloggen min]</text>
      <sha1>3142u8oflghoc0ttlxhs2krnlq9vjov</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Silje-kt/Kladd</title>
    <ns>2</ns>
    <id>3638</id>
    <revision>
      <id>11582</id>
      <parentid>11520</parentid>
      <timestamp>2008-01-24T18:15:23Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Silje-kt</username>
        <id>424</id>
      </contributor>
      <comment>Tømmer siden</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="0" />
      <sha1>phoiac9h4m842xq45sp7s6u21eteeq1</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Jasminev/kladd</title>
    <ns>2</ns>
    <id>3639</id>
    <revision>
      <id>19363</id>
      <parentid>11552</parentid>
      <timestamp>2009-12-11T19:59:37Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>CommonsDelinker</username>
        <id>130</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Fjerner .jpg, slettet på Commons av [[commons:User:Podzemnik|Podzemnik]]: Incorrect image</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="276" xml:space="preserve">'''Ikt for lærere'''

----

Dette er bare en liten test for å komme i gang med bruken av [[wikibooks]].
I og med at arbeidskrav 1 går ut på å skrive 3500 ord, hadde det vært utrolig fint om dette bidraget var medregnet, noe jeg tviler sterkt på.

Dette er en bildetest:</text>
      <sha1>20i7eo63nqk1nukiufo3w38o2hgawmf</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:BladeRunner</title>
    <ns>2</ns>
    <id>3640</id>
    <revision>
      <id>11748</id>
      <parentid>11579</parentid>
      <timestamp>2008-01-24T22:39:07Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Cnyborg</username>
        <id>393</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>[[Kategori:IKT i utdanning-brukere|{{PAGENAME}}]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="529" xml:space="preserve">Jeg heter Arild og er student ved [[:w:Høgskolen i Østfold|Høgskolen i Østfold]]. Dette semesteret ta jeg fagene IKT for lærere og matematikk påbygning. Hver av fagene utgjør 30 stp. som for min del er de siste jeg trenger for å være ferdig med utdanningen.
Er født og oppvokst i [[:w:Kristiansund|Kristiansund]] men flyttet derfra i 1987. Siden har jeg bodd i [[:w:Trondheim|Trondheim]], [[:w:Moss|Moss]], [[:w:Oslo|Oslo]] og bor nå i [[:w:Fredrikstad|Fredrikstad]].

[[Kategori:IKT i utdanning-brukere|{{PAGENAME}}]]</text>
      <sha1>ryxmrn2u5q052y0tib0cmxdt928ln9q</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Sandrari/Blåveis</title>
    <ns>2</ns>
    <id>3642</id>
    <revision>
      <id>11649</id>
      <parentid>11638</parentid>
      <timestamp>2008-01-24T18:51:51Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Sandrari</username>
        <id>430</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="433" xml:space="preserve">== Blåveis ==
'''Blåveis''' er en blå og fin blomst som vokser i skogen. Den har etter hvert blitt [[:w:utryddingstruet|utryddingstruet]] og er derfor blitt fredet, så det er ikke lov til å plukke den. Det er likevel mange som bryter denne regelen og plukker den, men det er veldig dumt. Da kommer blomsten mest sannsynnlig til å forsvinne etter hvert. Det er blitt en svært sjelden blomst. 

[[Bilde:Blåveis.JPG|thumb|left]]</text>
      <sha1>4r6fn775w90sopwy93pbmoajkf9fmqk</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Stianska</title>
    <ns>2</ns>
    <id>3643</id>
    <revision>
      <id>14060</id>
      <parentid>12299</parentid>
      <timestamp>2008-02-13T22:29:06Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Stianska</username>
        <id>441</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1683" xml:space="preserve">Hei igjen. På arbeidskrav 1 skrev jeg for det meste om bruken av IKT i de ulike fagene som matematikk,gym og geografi. Jeg skrev også en del om pedagogisk programvare. Jeg skulle egentlig skrive litt om facebokk og nettby, men andre hadde allerede skrevet det jeg hadde tenkt å skrive om så derfor ble det litt endringer underveis.--[[Bruker:Stianska|Stianska]] 13. feb 2008 kl. 23:29 (CET)


Hei. Jeg tenkte jeg skulle skrive om ungdommens bruk av IKT. Tenkte å ta for meg sider som facebook, nettby osv. Hva må en passe seg for når en lager profil på slike sider. Vil også skrive om bruken av IKT i matematikkfaget. Jeg kommer nok også til legge til noe på andres temaer.--83.109.111.119 4. feb 2008 kl. 16:01 (CET) stian skau

Hentet fra «http://no.wikibooks.org/wiki/IKT_i_utdanning/fellessiden_for_arbeidskrav_1»


Fotballsesongen 08.

Vi skriver januar 08 og seriestarten er her fortere enn du aner. Vil nå komme med mine meninger om hvordan sesongen 08 vil ende.

I toppen vil nok flere lag være med å kjempe om det gjeveste metallet. Men jeg tror nok det blir 3 lag som vil skille seg ut helt der opp. Det er fjorårets seriemester Brann, cupfinaleheltene fra åråsen og ikke minst stabæk som har fått enda et år på nakken. Det vil si den samme trioen som sesongen 07.Rekkefølgen etter mine betraktninger blir fugla,brann og stabæk.

I den andre enden vil vi finne lag som Kamma, Bodø/Glimt og Molde. Tror disse lagene vil få det tøft i comebacket i det celebre selskap. Siden det er kun et lag som rykker ned i år så tror jeg det blir Bodø/Glimt med kamma rett over og deretter Molde.

[[Kategori:IKT i utdanning-brukere|{{PAGENAME}}]]</text>
      <sha1>ho1zvwfst1ktf6whb4d7wy2amq29x9z</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Sirism</title>
    <ns>2</ns>
    <id>3644</id>
    <revision>
      <id>14225</id>
      <parentid>14040</parentid>
      <timestamp>2008-02-22T14:12:14Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Sirism</username>
        <id>408</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1132" xml:space="preserve">[[Bruker:Sirism|Sirism]] 24. jan 2008 kl. 18:59 (CET)Hei. Jeg heter Siri Mikalsen og studerer IKT for lærer ved Høgskolen i Østfold. Ved siden av studiene arbeider jeg som lærer ved Øreåsen barne-og ungdomskole. Jeg kommer til å skrive her om &quot;Superbrukere&quot; og &quot;IKT i Kunst&amp;Håndverk&quot;. Og der det måtte passe meg.


*Jeg har no lagt inn endel på Kunst og Håndverk,samt litt om superbrukere under digitalt læringsmiljø. --[[Bruker:Sirism|Sirism]] 29. jan 2008 kl. 21:05 (CET)

*Jeg har skrevet litt om GIMP under IKT i Kunst og Håndverk faget.[[Bruker:Sirism|Sirism]] 11. feb 2008 kl. 16:12 (CET)(Som senere ble fjernet av noen... --[[Bruker:Sirism|Sirism]] 12. feb 2008 kl. 20:02 (CET))

* Jeg har no lagt inn kompetansemålene  i IKT i Gym --[[Bruker:Sirism|Sirism]] 12. feb 2008 kl. 20:01 (CET)

*Jeg har no lagt inn et undervisningsopplegg på ikt i engelsk.
*Jeg har skrevet litt om Habbo hotel på barns nettvaner side.
*Jeg har skrevet om elektroniske fraværssystem på skole-hjem samarbeid siden.
*Jeg har kommet med et undervisningsopplegg på ikt i naturfag.

[[Kategori:IKT i utdanning-brukere|{{PAGENAME}}]]</text>
      <sha1>abva109hj6p4i9gszde52z5kvud0zdz</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Karianmv/KraianneKylling</title>
    <ns>2</ns>
    <id>3645</id>
    <revision>
      <id>11535</id>
      <timestamp>2008-01-24T17:58:51Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Karianmv</username>
        <id>417</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: Her kan du få oppskriften for hvordan man lager Karianne-spesialiteten, Karianne Kylling! Det du trenger er fire kyllinglår, gjerne fra [[Svinesund]], en løk, to fedd [[hvitløk]], [[sal...</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="300" xml:space="preserve">Her kan du få oppskriften for hvordan man lager Karianne-spesialiteten, Karianne Kylling! Det du trenger er fire kyllinglår, gjerne fra [[Svinesund]], en løk, to fedd [[hvitløk]], [[salt]], [[pepper]], [[sukker]], [[fiskesaus]] og [[chilli]]. Retten holder til fem personer eller to stor-spisere!</text>
      <sha1>4mitu10y8gp34cknjmwkazjq9krd7m4</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Thomas.gudmestad/sandkasse</title>
    <ns>2</ns>
    <id>3646</id>
    <revision>
      <id>21619</id>
      <parentid>11592</parentid>
      <timestamp>2010-05-31T10:47:58Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>CommonsDelinker</username>
        <id>130</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Erstatter Lily_Lilium_'Citronella'_Flower_2578px.jpg med [[:commons:Image:Lily_Lilium_'Citronella'_Flower.jpg|Lily_Lilium_'Citronella'_Flower.jpg]], forespurt av [[commons:User:DieBuche|DieBuche]]: File was renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="334" xml:space="preserve">Hei!

Dette er en '''test''' på hvordan vi skriver en artikkel på Wiikibok. Jeg går på lærerhøgskolen i Halden. Vi har fått opplæring i wiikbok i dag.
Dette virker spennende og nå skal jeg også prøve å legge inn et bilde. Ved første forsøk ble det veldig stort.
[[Bilde:Lily_Lilium_'Citronella'_Flower.jpg|thumb|Blomst]]</text>
      <sha1>9293pvb2xk8284ltttdvnvxkgboqdro</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Trotto/overtrøtt</title>
    <ns>2</ns>
    <id>3648</id>
    <revision>
      <id>11639</id>
      <parentid>11568</parentid>
      <timestamp>2008-01-24T18:48:57Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Trotto</username>
        <id>415</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="440" xml:space="preserve">'''Overtrøtt''' er et stadie hvor man ikke lenger føler seg trøtt, men man går over i et annet stadie. Trøttheten går over til [[:w:humørsvingninger|humørsvingninger]] på høyt nivå. I det stadiet man kaller overtrøtt opplever man raske skifter mellom [[:w:latter|latter]] og fraværendehet. Det kan for noen også oppleves som en økning i energinivå, men dette vil fort forsvinne igjen.

[[Image:Tired_Hippopotamus.jpg|thumb]]</text>
      <sha1>pgixxdfy5arwye3ydnpb2nagfdo8kil</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Sonmar2/sandkasse</title>
    <ns>2</ns>
    <id>3649</id>
    <revision>
      <id>11761</id>
      <parentid>11591</parentid>
      <timestamp>2008-01-24T22:45:05Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Cnyborg</username>
        <id>393</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>[[Bruker;sonmar2/sandkasse]] flyttet til [[Bruker:Sonmar2/sandkasse]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="458" xml:space="preserve">Jeg i gang med å skrive mine 3500 ord på IKT for lærere denne våren 2008. Vi hører til på høgsskolen i halden og vil lage en lærebok på Wiki bøker om temaet. Jeg må velge noe som er relatert til mitt fag, helse og sosialfag. Det er ennå for lite bruk av IKT verktøyet i den videregående skole på yrkesrettet utdannelse. Mange lærere bruker flere av muligheter, men det er virkelig mye upløyet mark også iallefall der hvor jeg er i arbeid:-)</text>
      <sha1>cumgf65owq6odf9d4svj6qqcspicf9p</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Jennysfa/kladd</title>
    <ns>2</ns>
    <id>3650</id>
    <revision>
      <id>11629</id>
      <parentid>11622</parentid>
      <timestamp>2008-01-24T18:44:20Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Jennysfa</username>
        <id>420</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="307" xml:space="preserve">=Sirkus= 
I dag har vi hatt sirkus på idrett. Det var veldig morsomt spesielt for meg som har drevet med det i mange år. Jeg hadde derfor en av workshopene hvor folk fikk prøve seg på sjonglering, diablo, stylter mm. Susann tok noen bilder av oss.[[Bilde:Eivind på stylter.jpg|thumb|Foto:Susann Kruse]]</text>
      <sha1>4ddpid9j8xmid0lena1snthd8amyjhw</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Oanhkim/test</title>
    <ns>2</ns>
    <id>3651</id>
    <revision>
      <id>12340</id>
      <parentid>12148</parentid>
      <timestamp>2008-02-04T18:52:03Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Oanhkim</username>
        <id>449</id>
      </contributor>
      <comment>Fjernet revisjon R-12148 av [[Spesial:Contributions/Oanhkim|Oanhkim]] ([[Brukerdiskusjon:Oanhkim|Diskusjon]])</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="914" xml:space="preserve">== Denne siden er min kladdbok. ==

Her skal jeg prøve å skive om min føsrte oppgave i ikt.

I denne oppggaven skal jeg skrive om de forskjellige nettsider om bruke av ikt for minoritespråklige elever. Det kan være f.eks. [[fronter]], [[firefox]], [[e-bok]],m.m...


*Moodle 

Moodle er designet for å sette elevens produksjon og deling av kunnskap i sentrum og kan brukes i alle trinn[[http://www.moodle.no]]

*eBok 

Digitale læremidler, læringsteknologi og ny pedagogikk for å skape rikere læringsomgivelser for elever på alle nivå. eBok vil arbeide med å skape læringsomgivelser med strukturert informasjon og hjelpe elever med å bli mest mulig relevante i kunnskapsamfunnet [http://www.eBok.no]


*Microsoft office programmer:
**Word: tekstbehandling.
**excel: regneark.
**Power point: har erstatet overheaden. Bruk av power point er en digitalisering av opplæringen.
**Front page: hjemmeside.</text>
      <sha1>q3eeaqfdsevg8br5ix1zb8jd247ergw</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Sigmundb/sandkasse</title>
    <ns>2</ns>
    <id>3653</id>
    <revision>
      <id>11574</id>
      <timestamp>2008-01-24T18:10:34Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Sigmundb</username>
        <id>390</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: Her er en testside.</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="19" xml:space="preserve">Her er en testside.</text>
      <sha1>b1s61ttxbalfprs7wdqx0858wy3g244</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Bjornarr</title>
    <ns>2</ns>
    <id>3654</id>
    <revision>
      <id>12422</id>
      <parentid>11708</parentid>
      <timestamp>2008-02-04T23:06:54Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Bjornarr</username>
        <id>446</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2821" xml:space="preserve">Barnas nye lekeplass!


Først og fremst er det naivt og tro at barna oppfører seg eksemplarisk på ”barnas nye lekeplass”, altså internett. Barna er nysgjerrige akkurat som du og jeg. De vil utforske denne nye verden. Dette spennende landskapet der man kan utfolde seg, der man raskt kan finne den informasjonen man trenger, der man kan spille med andre som sitter på andre siden av jordkloden, der man kan se på fotoalbumet til folk man ikke kjenner, der man kan se hva bestekompisen gjør via et webcam, der man kan snakke med ukjente mennesker uten å møte de i virkeligheten og hvis man blir riktig gode venner kan man avtale et sted å møtes på ordentlig, uten at noen andre vet om det, der ingen overvåker deg. ”Barnas nye lekeplass” kan være livsfarlig. Men hva skal vi gjøre med dette? Skal vi forby internett for barn? Eller kanskje innføre aldersgrense? 16 års aldersgrense, eller 18? Kanskje man skal innføre et krav om sertifikat. Et lovpålagt internettsertifikat som alle må ta før man får logge seg på nettet? Eller skal vi rett og slett overvåke barnas internettbruk 24 timer i døgnet? Svaret er NEI. Internett er altfor bra, altfor lærerikt og altfor nyttig til at vi kan forby barna denne tjenesten. Og en aldersgrense for bruk av internett er tull. Tenk på all den informasjonen vi da holder tilbake for barna. Et lovpålagt internettsertifikat er heller ingen god ide, men skolene burde kanskje utarbeidet et internettkurs som alle elever må gjennomføre forså å bestå en prøve før de får et internettsertifikat som gir de tilgang til å bruke skolens eget nettverk. Å overvåke barnas internettbruk er nytteløst. Det lar seg gjøre i vårt eget hjem, men når de er hos naboen da?

Vi trenger en annen innfallsvinkel når det gjelder å møte disse utfordringene. Som foreldre og lærere er det viktig at vi engasjerer oss i barnas nettbruk. Vi må snakke med barna, vise interesse, forklare ulike kjøreregler for internettbruk, lære de å være kritiske til informasjonen de finner, forklare barna at det finnes flere baksider med internett, at det finnes mange ulovlige nettsider der det er strengt forbudt og ferdes, at man ikke bør legge igjen personlige opplysninger og bilder så sant det ikke er helt nødvendig, fortelle de at man ikke skal møte fremmede som de har snakket med på nettet og gi eksempler på hvordan barn har blitt utnyttet på denne måten, la barna vise og fortelle om de ulike nettsidene de ferdes på. I det hele tatt – vise interesse for hva barna gjør på internett. Være engasjert i det de driver med og ha en åpen samtale om fordeler og baksider med internett. Og gjennom denne samtalen kan dere sammen forme spillereglene som gjelder i ”barnas nye lekeplass”. 


[[Kategori:IKT i utdanning-brukere|{{PAGENAME}}]]</text>
      <sha1>1ud4vzc86iswedsru0idl4tb5qw5910</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Jannekm/whippet</title>
    <ns>2</ns>
    <id>3655</id>
    <revision>
      <id>11644</id>
      <parentid>11609</parentid>
      <timestamp>2008-01-24T18:50:15Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Jannekm</username>
        <id>448</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1365" xml:space="preserve">'''Whippet''' er en vakker og slank hunderase i [[:w:myndefamilien|myndefamilien]]. Den er er middels stor [[:w:hund|hund]] i størrelse, har glatt og blank pels som lukter lite. Den røyter heller ikke mye. Hodet og snuten er smal og den har rosenører. Størrelsen er middels men rasen trenger for det en del mosjon. 

Tidligere ble whippeten brukt av &quot;fattigfolket&quot; i England som veddeløpshund. &quot;Fattigfolket&quot; var folk som f.eks. arbeidet i gruver og ikke hadde penger og plass til å holde en [[:w:Greyhound|Greyhound]] som det var vanlig å bruke i veddeløpssporten tidligere og forsåvidt også i dag. Whippeten ble oppdrettet ved at man blandet Greyhounden for å oppnå farten og den edle kroppen til bruk i veddeløp men også langbeinte terriere for å få en mindre hund. Denne ble populært brukt i både [[:w:veddeløp|veddeløp]] og til småviltjakt. I dag blir ikke whippeten brukt så mye i veddeløp som den før og det er først og fremst familiehund den brukes til nå selv om det forgår flere steder i verden hvor den ennå brukes til småviltjakt eller løp.

Whippeten finnes i mange forskjellige farger, blant annet brindle, hvit med flekker i forksjellige farger og brindle kombinert med hvit.


[[Bilde:Whippet 400.jpg]]

Linker til andre sider om Whippet:
[http://no.wikibooks.org http://www.canis.no/oppdretter/rasepres.php?raseid=371]</text>
      <sha1>5s2vjpdp31zylu5k5j2bt8gy4b6ybgz</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Monil/Kladd</title>
    <ns>2</ns>
    <id>3656</id>
    <revision>
      <id>11593</id>
      <timestamp>2008-01-24T18:28:38Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Monil</username>
        <id>437</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: === Ikt i klasserommet ===   Ikt er stadig i utvikling og blir benyttet mer og mer. For at elevene skal kunne følge med i tiden bør de ha ikt til daglig i klasserommet. Dette behøver ikk...</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="564" xml:space="preserve">=== Ikt i klasserommet ===


Ikt er stadig i utvikling og blir benyttet mer og mer. For at elevene skal kunne følge med i tiden bør de ha ikt til daglig i klasserommet. Dette behøver ikke alltid å koste så mye. Det finnes mange gratis programmer på nett som kan lastes ned. Mange av disse er minst like gode som de programmene du betaler for. Tilgangen til datamaskiner er ofte er problem for mange klasser. Et bra forslag vil være å motta gamle maskiner fra f.eks bedrifter som skal skifte ut sitt datautstyr.¨

----


[[ikt]]

[[Image:Gnome-system.png]]</text>
      <sha1>6cg26u4ekzqrkj6h526v25en3utn0m9</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Kasb/sandkasse</title>
    <ns>2</ns>
    <id>3657</id>
    <revision>
      <id>11771</id>
      <parentid>11645</parentid>
      <timestamp>2008-01-25T08:28:12Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Kasb</username>
        <id>443</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="653" xml:space="preserve">Hallo Wiki!
Dette er en test. [[Bilde:Bilde av røkt laks.JPG|thumb
]]

Har du røket laks liggende kan du feks lage en eggomlett med laks og purre.
[[:w:laks|laks]]

(pr. porsjon)

ca 5 cm purre
25 g røket laks
2 egg
2 ss vann
1/2 ts salt
et dryss pepper

Finsnitt purren og skjær opp laksen i terninger. Surr det o smør i en liten stekepanne til purren er mør og laksen nesten hvit. Ta det ut av pannen. Pisk sammen egg, vann, salt og pepper. Ha litt smør i pannen og hell i eggeblandingen. Når eggene har nesten stivnet, dryss laks og purre over på den ene halvdelen av omeletten og brett den andre over. Hvelv omeletten over på en tallerken.</text>
      <sha1>571qebpblnc4e7jowy6tgnz6dq6rm3a</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Hegesaas1</title>
    <ns>2</ns>
    <id>3658</id>
    <revision>
      <id>13016</id>
      <parentid>11712</parentid>
      <timestamp>2008-02-10T15:02:56Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Cnyborg</username>
        <id>393</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="439" xml:space="preserve">[http://no.wikibooks.org lenketittel]Hei!Nå prøver jeg meg på Wikibøker for første gang.Hurra!!Her er en fremgangsmåte som jeg bruker når jeg skal bake sukkerbrød.
'''Oppskrift: sukkerbrød'''.
*6 egg,
*2 kopper sukker, 
Piskes til stiv eggedosis,
*1 kopp hvetemel,
*1 kopp potetmel  
*2 ts bakepulver ,
Vendes forsiktig inn i eggedosisen. 
Stekes 160* midt i ovnen. I 50 min.[[Bilde:Birthday cake-95.JPG|thumb]] [[:w:kaker|kaker]]</text>
      <sha1>7wg0m99ivern2p0fgrxptzomf7g0tih</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Karianne/Blomst</title>
    <ns>2</ns>
    <id>3659</id>
    <revision>
      <id>21620</id>
      <parentid>11636</parentid>
      <timestamp>2010-05-31T10:48:08Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>CommonsDelinker</username>
        <id>130</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Erstatter Lily_Lilium_'Citronella'_Flower_2578px.jpg med [[:commons:Image:Lily_Lilium_'Citronella'_Flower.jpg|Lily_Lilium_'Citronella'_Flower.jpg]], forespurt av [[commons:User:DieBuche|DieBuche]]: File was renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="488" xml:space="preserve">[[Bilde:Lily_Lilium_'Citronella'_Flower.jpg|thumb|Foto: Ukjent|left]]

På denne siden ønsker jeg å legge ut oppskriften på min spesialitet! Karianne-Kylling! Det du trenger er fire [[:w:kyllinglår|kyllinglår]], gjerne fra [[:w:Svinesund|Svinesund]], en [[:w:løk|løk]], to [[:w:fedd|fedd]] [[:w:hvitløk|hvitløk]], [[:w:salt|salt]], [[:w:pepper|pepper]], [[:w:sukker|sukker]] og [[:w:fiskesaus|fiskesaus]]!! Retten er nok til fem personer, eller til to stor-spisere!!! Velbekomme!</text>
      <sha1>oyloxatdxjqbtymseqpvokeh7x7gy97</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Ingergrim/sandkasse</title>
    <ns>2</ns>
    <id>3660</id>
    <revision>
      <id>11597</id>
      <timestamp>2008-01-24T18:31:56Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ingergrim</username>
        <id>442</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: [[Bilde:1lkkA SH2 domain.png|thumb|boh]] Nå skal vi øve oss på å bruke wikibok. Skal skrive lærebok i IKT for lærere. Kurset heter pedagogisk bruk av IKT.  Dette er en prøve på  hvo...</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="241" xml:space="preserve">[[Bilde:1lkkA SH2 domain.png|thumb|boh]]
Nå skal vi øve oss på å bruke wikibok. Skal skrive lærebok i IKT for lærere. Kurset heter pedagogisk bruk av IKT.

Dette er en prøve på  hvordan  vi kan lime inn tekst på wikibøker fra word.</text>
      <sha1>8a8l4dq1fms2hrfmxhqt075dhbqmee8</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Tassana</title>
    <ns>2</ns>
    <id>3661</id>
    <revision>
      <id>20342</id>
      <parentid>13008</parentid>
      <timestamp>2010-02-22T08:44:48Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>CommonsDelinker</username>
        <id>130</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Erstatter Cup-o-cofee-simple.svg med [[:commons:Image:Cup-o-coffee-simple.svg|Cup-o-coffee-simple.svg]], forespurt av [[commons:User:Billinghurst|Billinghurst]]: File renamed (Coffee is spelt wrong in the name.)</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1194" xml:space="preserve">[[Bilde:Cup-o-coffee-simple.svg‎‎|thumb|left]]


Jeg har læreutdannelse og praksis fra Thailand og har jobbet som morsmålslærer/tospråklig lærer fra 1999 i Fredrikstad, Halden og Sarpsborg.

Med utgangspunkt i IKT i utdanning, skal jeg legge vekt på Bruk av IKT for minoritetsspråklige elever. 


Som tospråklig lære har jeg selv bruker Word og Excel aktivt i lese- og skriveopplæringen. Når det gjelder utvikling av ordforråd i mottaksklassen så foregår dette på norsk og elevens eget morsmål.  For å forstå og lære nye ord bør dette foregå ut fra elevens egne erfaringer. 
Jeg har brukt ”bildet” ved innlæring av nye ord. Denne måten egner seg best for substantiv.  Her er det tilpasset og nivåbasert opplæring som gjelder. Med hensyn til grammatisk forståelse kan elevene selv sammenligne norsk med sitt eget morsmål. Jeg tror at bruk av Word kan bidra til vedlikehold av morsmålet, som er et viktig verktøy for læringer i alle områder. Excel passer bra for til uttalefokusering, og i tillegg kan det bruker som repetisjons verktøy. 

*Her er noen eksempler på bruk '''Word''' og '''Excel''':
 

[[Kategori:IKT i utdanning-brukere|{{PAGENAME}}]]</text>
      <sha1>az04r7xaqzmj2q5bl6aun4ybbw52mdq</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Jennysfa/kladd</title>
    <ns>3</ns>
    <id>3662</id>
    <revision>
      <id>11617</id>
      <timestamp>2008-01-24T18:39:50Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Cnyborg</username>
        <id>393</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: {{subst:IKT-velkommen}} ~~~~</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1653" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;Velkommen!&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''velkommen til prosjektet ''IKT i utdanning'' på Wikibøker''' . Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[IKT i utdanning]] &amp;ndash; innledning og kapitteloversikt
*[[IKT i utdanning/Kvalitetskrav til innholdsproduksjon i forbindelse med arbeidskrav 1|Kvalitetskrav]] &amp;ndash; kvalitetskravene for deltagere i prosjektet
*[[Spesial:Relaterte_endringer/IKT_i_utdanning|Redigeringsoversikt for prosjektet]] &amp;ndash; en spesialside som gir oversikt over endringer på [[IKT i utdanning og sider den lenker til
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer. Nederst på denne siden finner du også lenker til andre hjelpesider.
*[[Wikibøker:Stilmanual (lærebok)|Stilmanual for lærebøker]] &amp;ndash; litt starthjelp for skriving av lærebøker
*[[Wikibøker:Referanser og litteraturlister|Referanser og litteraturlister]] &amp;ndash; hvordan skrive referanser og litteraturlister på Wikibøker
*[[Wikibøker:Samfunnshuset|Samfunnshuset]] &amp;ndash; en side for diskusjon om generelle forhold på Wikibøker

Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibøker. Ikke vær redd for å gjøre noe feil, det blir sannsynligvis rettet opp raskt. Trenger du råd og veiledning om hvordan en wiki fungerer kan du spørre på [[Brukerdiskusjon:Cnyborg|Chris Nyborgs diskusjonsside]] eller [[Spesial:E-post/Cnyborg|sende en epost]]. 
&lt;/div&gt; [[Bruker:Cnyborg|Cnyborg]] 24. jan 2008 kl. 19:39 (CET)</text>
      <sha1>6rho4ffqbchhu78qb5rc6pk77ebxonf</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Almafejzic/kladdeark</title>
    <ns>2</ns>
    <id>3664</id>
    <revision>
      <id>12225</id>
      <parentid>12224</parentid>
      <timestamp>2008-02-04T06:41:07Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Almafejzic</username>
        <id>426</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1144" xml:space="preserve">[[Kunnskapsløfte]] innegærer at skolen skal prioritere utvikling av [[grunnleggende ferdigheter]] i alle fag som er viktig forutsetning for videre læring. I tillegg til å kunne lese, skrive, utrykke seg muntlig og skriftlig er det å bruke digitaleverktøy blandt de 5 grunnleggende ferdigheter.Alle lærere har et ansvar for at elevene eller lærlinger skal utvikle grunnleggende ferdigherergjennom arbeid med ulike fagene.
Grunnleggende ferdigheter er integrerte i kompetansemålene, der de medvirker til utvikling av fagkompetanse. I matematikk faget innebærer det å bruke digitale verktøy følgende:
Å kunne bruke digitale verktøy i matematikk handlar om å bruke slike verktøy til spel, utforsking, visualisering og publisering. Det handlar òg om å kjenne til, bruke og vurdere digitale hjelpemiddel til problemløysing, simulering og modellering. I tillegg er det viktig å finne informasjon, analysere, behandle og presentere data med høvelege hjelpemiddel, og vere kritisk til kjelder, analysar og resultat.([http://udir.no/templates/udir/TM_Læreplan.aspx?id=2100&amp;laereplanid=212147&amp;visning=4 Hentet fra Kunnskapsløftet])</text>
      <sha1>3qieqmpcql8ttrx682dfzdgz0oyy10q</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Espenlgr</title>
    <ns>3</ns>
    <id>3666</id>
    <revision>
      <id>11743</id>
      <parentid>11684</parentid>
      <timestamp>2008-01-24T22:38:12Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Cnyborg</username>
        <id>393</id>
      </contributor>
      <minor />
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1655" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;Velkommen!&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''velkommen til prosjektet ''IKT i utdanning'' på Wikibøker''' . Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[IKT i utdanning]] &amp;ndash; innledning og kapitteloversikt
*[[IKT i utdanning/Kvalitetskrav til innholdsproduksjon i forbindelse med arbeidskrav 1|Kvalitetskrav]] &amp;ndash; kvalitetskravene for deltagere i prosjektet
*[[Spesial:Relaterte_endringer/IKT_i_utdanning|Redigeringsoversikt for prosjektet]] &amp;ndash; en spesialside som gir oversikt over endringer på [[IKT i utdanning]] og sider den lenker til
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer. Nederst på denne siden finner du også lenker til andre hjelpesider.
*[[Wikibøker:Stilmanual (lærebok)|Stilmanual for lærebøker]] &amp;ndash; litt starthjelp for skriving av lærebøker
*[[Wikibøker:Referanser og litteraturlister|Referanser og litteraturlister]] &amp;ndash; hvordan skrive referanser og litteraturlister på Wikibøker
*[[Wikibøker:Samfunnshuset|Samfunnshuset]] &amp;ndash; en side for diskusjon om generelle forhold på Wikibøker

Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibøker. Ikke vær redd for å gjøre noe feil, det blir sannsynligvis rettet opp raskt. Trenger du råd og veiledning om hvordan en wiki fungerer kan du spørre på [[Brukerdiskusjon:Cnyborg|Chris Nyborgs diskusjonsside]] eller [[Spesial:E-post/Cnyborg|sende en epost]]. 
&lt;/div&gt; [[Bruker:Cnyborg|Cnyborg]] 24. jan 2008 kl. 23:38 (CET)</text>
      <sha1>16wobuyr8afdp7wn1dtchvqnqn70ye4</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Ingergrim</title>
    <ns>2</ns>
    <id>3667</id>
    <revision>
      <id>37803</id>
      <parentid>12534</parentid>
      <timestamp>2015-11-03T16:51:15Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>CommonsDelinker</username>
        <id>130</id>
      </contributor>
      <comment>Replacing Computer-aj_aj_ashton_01.svg with [[File:Desktop_computer_clipart_-_Yellow_theme.svg]] (by [[commons:User:CommonsDelinker|CommonsDelinker]] because: [[:commons:COM:FR|File renamed]]: [[:commons:COM:FR#reasons|File renaming criterion #2]]: Änder</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="432" xml:space="preserve">[[Bilde:Desktop computer clipart - Yellow theme.svg|thumb|Et viktig verktøy!|right‎]]
=Hvem er jeg?=
Jeg heter Inger og går andre året på allmennlærerutdanninga på [[:w:høgskolen i Østfold|Høgskolen i Østfold]]. Her tar jeg &quot;Pedagogisk bruk av IKT&quot;, og i den forbindelsen skal vi være med å skrive lærebok i IKT. Jeg har startet med å skrive om bruk av IKT i Krl.


[[Kategori:IKT i utdanning-brukere|{{PAGENAME}}]]</text>
      <sha1>gq8bw46pje54m73cy5qzgw6ukek52mn</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Espenlgr</title>
    <ns>2</ns>
    <id>3668</id>
    <revision>
      <id>11812</id>
      <parentid>11811</parentid>
      <timestamp>2008-01-26T17:04:11Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Espenlgr</username>
        <id>412</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="556" xml:space="preserve">Mitt navn er Espen Gruer og jeg går IKT for lærere.

Bloggen min er [http://gruer.wordpress.com her].

Jeg jobber til daglig ved Hjortsberg skole i Halden, der jeg også har fått stillingen IKT-veileder. Har ansvar for fronter ved skolen, samt utstyret som brukes. Når det gjelder tema har jeg lyst til å skrive om bruk av nettopp [[w:LMS|LMS]], og fordeler/ulemper ved dette. Vil også prøve å skrive litt om noen av disse ([[w:Fronter|Fronter]], [[w:It's learning|It's learning]] eller lignende).

[[Kategori:IKT i utdanning-brukere|{{PAGENAME}}]]</text>
      <sha1>4jfwu5odgtbrr74s67j8ems8hn6l4fo</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:IKT i utdanning-brukere</title>
    <ns>14</ns>
    <id>3669</id>
    <revision>
      <id>11691</id>
      <timestamp>2008-01-24T19:50:30Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Cnyborg</username>
        <id>393</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: [[Kategori:Brukere etter prosjekt]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="35" xml:space="preserve">[[Kategori:Brukere etter prosjekt]]</text>
      <sha1>5qpjasc72vjcvj33e3tqb6suymduv1z</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Brukere etter prosjekt</title>
    <ns>14</ns>
    <id>3670</id>
    <revision>
      <id>11692</id>
      <timestamp>2008-01-24T19:50:56Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Cnyborg</username>
        <id>393</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: [[Kategori:Brukere på Wikibøker|Prosjekt]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="44" xml:space="preserve">[[Kategori:Brukere på Wikibøker|Prosjekt]]</text>
      <sha1>4vggije4hedbiki0e0arsjgomchtzqx</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Trotto</title>
    <ns>2</ns>
    <id>3671</id>
    <revision>
      <id>16719</id>
      <parentid>13667</parentid>
      <timestamp>2008-11-13T13:51:41Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Trotto</username>
        <id>415</id>
      </contributor>
      <comment>Måtte endre på en gammel presentasjon av denne siden.. litt oppdatering bare!</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2251" xml:space="preserve">[[Kategori:IKT i utdanning-brukere|{{PAGENAME}}]]

Trude Otterholm her, allmennlærerstudent, som på vårsemesteret 2008 tok &quot;IKT for lærere 2&quot; -  et valgfagsstudie ved Høgskolen i Østfold.

I &quot;IKT for lærere 2&quot; bidro jeg med tekst til wikibooks-prosjektet &quot;IKT i utdanning&quot; som et arbeidskrav.


[[Bruker:Trotto|Trotto]]&amp;nbsp;([[Brukerdiskusjon:Trotto|diskusjon]]) 13. nov 2008 kl. 14:51 (CET)


Nedover på denne siden forteller jeg litt om fremgangen jeg hadde underveis i arbeidskravet, og arbeidet jeg gjorde med bidrag av tekst til dette. 


* Da har jeg redigert siden om [[IKT i utdanning/Nettvett i skolen|Nettvett i skolen]]. Se gjerne diskusjonen også dersom du besøker siden. [[Bruker:Trotto|Trotto]] 27. jan 2008 kl. 16:51 (CET)

* Videre nå kommer jeg til å jobbe litt med siden [[IKT i utdanning/Digital historiefortelling|Digital historiefortelling]], og se nærmere på programmer som Photostory og Windows Movie Maker til slikt arbeid.  [[Bruker:Trotto|Trotto]] 28. jan 2008 kl. 16:59 (CET)

* Da har jeg jobbet med tekst til siden [[IKT i utdanning/Digital historiefortelling|Digital historiefortelling]], og lagt ut den. Har også skrevet en kommentar til det jeg har lagt ut (se her -&gt; [[Diskusjon:IKT_i_utdanning|Digital historiefortelling diskusjon]]). Fremover nå vil jeg prøve å ta tak i kommentaren jeg fikk på det jeg skrev om nettvett, og prøve å få skrevet noe mer på det temaet. [[Bruker:Trotto|Trotto]] 6. feb 2008 kl. 11:43 (CET)

* Sånn. Da begynner det å nærme seg &quot;leveringsfrist&quot; på første arbeidskrav i &quot;IKT for lærere&quot; dette semesteret. I dette arbeidskravet har jeg redigert og lagt til tekst på sidene [[IKT i utdanning/Nettvett i skolen|Nettvett i skolen]] og [[IKT i utdanning/Digital historiefortelling|Digital historiefortelling]], i bokprosjektet &quot;IKT i utdanning&quot; her på wikibooks. I dag har jeg gjort en liten endring på siden [[IKT i utdanning/Nettvett i skolen|Nettvett i skolen]], hvor jeg la til litt tekst om digital dannelse, som var savnet av veilederen på dette arbeidskravet. Har også lagt til et bilde som jeg mener var passende i teksten. Så får man vel bare vente på tilbakemelding på arbeidskravet da...  [[Bruker:Trotto|Trotto]] 12. feb 2008 kl. 21:08 (CET)</text>
      <sha1>f44el69fsyqmvz4wd1ds005hwfxmh3w</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Sonmar2</title>
    <ns>2</ns>
    <id>3673</id>
    <revision>
      <id>11705</id>
      <parentid>11698</parentid>
      <timestamp>2008-01-24T22:26:03Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Cnyborg</username>
        <id>393</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="135" xml:space="preserve">Ønsker å belyse ikt verktøyet i bruk på helse og sosialfag i videregående skole

[[Kategori:IKT i utdanning-brukere|{{PAGENAME}}]]</text>
      <sha1>iiw02zts2l7sk4q4wxa8dmm62jb0j06</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Brukere på Wikibøker</title>
    <ns>14</ns>
    <id>3674</id>
    <revision>
      <id>11706</id>
      <timestamp>2008-01-24T22:26:21Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Cnyborg</username>
        <id>393</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: [[Kategori:Wikibøker]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="23" xml:space="preserve">[[Kategori:Wikibøker]]</text>
      <sha1>so0qe9l7x3hudg08lvr8jid60efa42c</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Wikibøker</title>
    <ns>14</ns>
    <id>3675</id>
    <revision>
      <id>40703</id>
      <parentid>11707</parentid>
      <timestamp>2021-01-20T07:33:10Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>kat</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="432" xml:space="preserve">Denne kategorien inneheld underkategoriar og artiklar som gjeld sjølve wikibøkersarbeidet.

[[Kategori:Kategorier]]
[[da:Kategori:Wikibooks]]
[[de:Kategorie:Wikibooks]]
[[en:Category:Wikibooks]]
[[es:Categoría:Wikilibros]]
[[fr:Catégorie:Wikilivres:Aide]]
[[it:Categoria:Wikibooks]]
[[na:Category:Wikibooks]]
[[nl:Categorie:Wikibooks]]
[[pl:Kategoria:Meta-strony Wikibooks]]
[[pt:Categoria:Wikilivros]]
[[sv:Kategori:Wikibooks]]</text>
      <sha1>4nms7rl955ubsf59iesxbljnr3ccbd8</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Oanhkim</title>
    <ns>2</ns>
    <id>3676</id>
    <revision>
      <id>14100</id>
      <parentid>13668</parentid>
      <timestamp>2008-02-14T12:52:33Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Oanhkim</username>
        <id>449</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="7348" xml:space="preserve">[[IKT i utdanning/Bruk av IKT for minoritetsspråklige elever]]

'''*Kunnskapsløftet på vietnamesisk''' [[:vi:Nâng cao kiến thức 2006]]

'''*Oppslæringslova på vietnamesisk''' [[:vi:Điều luật về sự hướng dẩn học tập §2-8]]

== '''Hvordan blir IKT integret i skolen?''' ==
For å oppnå digital kompetansae i den norske skolen, er det flere faktorer som spiller inn, som f.eks. politikk, kompetanse blant lærere, organisering osv. Hvis disse faktorere ikke fungerer i samspill med hverandre, da blir det heller ingen digital kompetanse i skolen.

Den IKT satsingen som finner sted i utdanningssektoren har Kunnskapsdepartementet samlet under et program for digital kompetanse hvor det blir satt som hovedmål at norske sloler skal ha tilgang til digitale verktøy av høy kvalitet i løpet av 2008

*'''IKT-pedagogikk på fire nivå:''' &lt;ref&gt;Læring med IT av Glenn Egil Torgersen og Opplysningsfilm 1998&lt;/ref&gt;
**'''Teorinivå'''- hvordan kan vi tenke for å utnytte mediene i undervisningen? (Tenkning og prinsipper for IKT-pedagogikk.)
**'''Organisasjonsnivå-''' hvordan kan skole utvikle IKT-pedagogikk? ( Lokal utvikling av IKT-pedagogikk.)
**'''Undervisningsnivå-''' hvordan kan undervisningen tilrettelegges? (Undervisningsmetoder.)
**'''Programnivå-''' hvordan vet vi at et program er godt? (Vurdering av kvaliteten i pedagogisk programvare)
De fire nivåene er avhengige av hverandre, og en bør se dem i sammenheng når en utarbeider metoder for læring med IKT.
*'''Fire problemfelt ved FoU iIKT-pedagogikk'''( FoU betyr Forskning-og Utviklingsarbeid)&lt;ref&gt;Forskningsmetode i IKT-pedagogikk. Læringsforlaget DA, Glenn Torgersen og Lars Vavik. Stjørdal 2004&lt;/ref&gt;
**Med teorinivå vil det legge vekt på utvikling av ledelse og organiseringsmåter for å tilrettelegge organisasjonsstrukturer slik at den praktiske bruken sklir best mulig i hverdagen. Det dreier seg for eksemplel om å utvikle rutiner for kompetanseutvikling av lærere, innkjøp- og vedlikeholdsrutiner. IKT-rutiner knytter lederfunksjoner, utvikling av ulike lære- og strategiplaner og ikke minst utvikling av en IKT-pedagogisk kultur på arbeidsplassen.
**Lokal utvikling av IKT pedagogikk: Det kan være at de skolene i en kommune kan samarbeide for eks. organiseres ved at skolene først bestemmer seg for et tema eller et hovedområde. Deretter opprettes aksjonsteam ved hver skole. Disse kan bestå av lærere på ulike klassetrinn, team som arbeider til daglig eller team som utgjøres av deltakere fra ulike skoler og på tvers av faggrense. Her vil den enkelte gruppe jobbe med smale problemstillinger, men tilsammen bidrar de til en helhet, og alle skolene vil få nytte av arbeidet. Dette krever imidlertid at refleksjon og erfareingsdeling vektlegges.
**Undervisningsmetoder:IKT-pedagogisk tilretteleggelse
***Bruk av IKT for å lære(bruke for å lære)for eks. bruk av regneark(Excel) i matematikk eller andre fag. Eller bruke av Word i en tekstbehandling.
***Bruk av IKT for å lære seg selv teknologien(lære for å bruke), det vil si prosedyrer for hvordan en kan presentere og tilrettelegge ny progrsmvare eller andre digitale læringsrom for elevene slik at de lære seg dette raskest mulig for eks. Klikk 5.
***Å bygge opp elevenes kritiske evne i forhold til bruk av IKT til læring(lære om bruk muligheter og begrensninger). Det kan være for eks. vurderingen av nettbasert informasjon, søketeknikker på internett, valg av informasjon og kjennskap til teknologiens muligheter og begrensninger.
**IKT-pedagogisk materiell: Det er utvikling, utprøving og evaluering av teknologiske løsninger som skal fungere som pedagogisk hjempemidel. Det kan være et verktøy for kommunikasjon ( Læringsplattformer). Eller det kan være et opplæringsprogram innen et bestemt fag.

'''Fotnoteliste:'''

&lt;references/&gt;

== ''' IKT - bruk for minoritetsspråklige elever''' ==

[[:vi:Cách sử dụng những kỷ thuật thông tin trêng mạng dành cho học sinh thiểu số Việt-nam]]


*nettvet
**http://nettvett.no Nettvettregler for barn og unge

*Digitalkunnskap
**http://abcpc.no
*Bruk av læringsplttform(LKS)
**Læringsplattformen er et viktig redskap i store deler av skolehverdagen og benyttes både som et kommunikasjons- , administrasjons- og pedagogisk verktøy. Bruk av digitale verktøy er innført som grunnleggende basisferdighet på linje med lesing, skriving og regning i de nye læreplanene som gjelder fra høsten 2006
*Ped-programmer
**http://skolenettet.no Pedagogisk programvare er lagt ut til fri nedlasting for alle skolene i Norge som har brukernavn og passord på Skolenettet.
***Skolenettet-BRA: Programmet &quot;BRA&quot; gir trening innenfor språkområdene benevning, avskrift, orddiktat, begrepsforståelse, auditiv forståelse og lesing.
***Skolenettet-MINVERDEN er et dataprogram som gir mulighet for oppbygging av fortellinger i bilde, tekst og tale. Programmet er ment å være et verktøy i arbeidet med språk, lesing og skriving, men det kan også benyttes som et drillprogram. 
***Skolenettet-Bildeordbboka er et undervisningsprogram med mange muligheter i norsk og fremmedspråkundervisningen. Lær språk ved hjelp av bilder, tekst og lyd- ny utvidet versjon. Bildeordboka kan brukes i norskopplæringen, ikke minst for dem som har norsk som andrespråk.
***Skolenettet-nøkkel til Norge: Språktrening, samt innføring i norske forhold og norsk historie.Nøkkel til Norge retter seg mot norskundervisning av elever med tospråklig bakgrunn i grunnskolen, videregående og i voksenopplæring.
**http://www.nettreisen.no Nettreisen inneholder ulike temareiser om både film, musikk, dyr, sport, oppfinnelser, andre land og mye mer.
*Lesing og læring med Internett
**Internett Explorer
**Firefox
***Relevante lenker
****http://bip.no Her kan du finne informasjon du kan bruke for å lære mer om flykninger og innvandring, innkudering og mangfold, samt rasisme og diskriminering. Bip står for Barnas og ungdommens innvandringsportal. Nettstedet skal tilfrestille de krav som barna selv stiller til nyttig og spennende nettstet.
****http://zmekk.no Nettbasert læremidel til morsmålsopplæring og tospråklig opplæring på mellomstrinnet.
****http://begrepsportalen.no Begrepsportalen-et nasjonalt samarbeid om begrepsforståelse, er et nettbasert dataverktøy som passer godt for skoler og voksenopplæringssentre som jobber med norskopplæring av fremmespråklige.
****http://bazar.deichman.no Bazar er en skreddersydd tjeneste for språkelige minoriteter i Norge. Her finner du informasjon om norsk samfunn og kultur, norsk opplæring, aviser fra 60 land, organisasjoner.
****http://kildenett.no Kildenett er et digitalt læringsverktøy for elever i samfunnsfag og historie. Her står kunnskapløftet og nye læreplaner i sentrum. Kildenett vil bidra til oppdatert innhold for ungdomstrinet og videregående skole.
****http://www.statvoks.no/konsept/norsk2/ Interaktiv norsk vgs. følge fagplanen for norsk som andrespåk i videregådende skole, og tar for seg de aller mest sentrale delene av dette faget.
*Microsoft office
**Excel-er et regneark med digital verktøy som benyttes i matematikk.
**Word-tekstbehandling
**Power point-en presentasjon med digital verktøy, har erstattet overhead. Bruk av power er en digitallisering av opplæring.
**Frontpage-en privat hjemmeside</text>
      <sha1>n93dfkz9nb0y8xvc578jkwz7k0uf8it</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Oanhkim</title>
    <ns>3</ns>
    <id>3677</id>
    <revision>
      <id>14204</id>
      <parentid>11710</parentid>
      <timestamp>2008-02-22T00:10:57Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Sigmundb</username>
        <id>390</id>
      </contributor>
      <comment>/* Godkjent! */ Nytt avsnitt</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2074" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;Velkommen!&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''velkommen til prosjektet ''IKT i utdanning'' på Wikibøker''' . Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[IKT i utdanning]] &amp;ndash; innledning og kapitteloversikt
*[[IKT i utdanning/Kvalitetskrav til innholdsproduksjon i forbindelse med arbeidskrav 1|Kvalitetskrav]] &amp;ndash; kvalitetskravene for deltagere i prosjektet
*[[Spesial:Relaterte_endringer/IKT_i_utdanning|Redigeringsoversikt for prosjektet]] &amp;ndash; en spesialside som gir oversikt over endringer på [[IKT i utdanning og sider den lenker til
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer. Nederst på denne siden finner du også lenker til andre hjelpesider.
*[[Wikibøker:Stilmanual (lærebok)|Stilmanual for lærebøker]] &amp;ndash; litt starthjelp for skriving av lærebøker
*[[Wikibøker:Referanser og litteraturlister|Referanser og litteraturlister]] &amp;ndash; hvordan skrive referanser og litteraturlister på Wikibøker
*[[Wikibøker:Samfunnshuset|Samfunnshuset]] &amp;ndash; en side for diskusjon om generelle forhold på Wikibøker

Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibøker. Ikke vær redd for å gjøre noe feil, det blir sannsynligvis rettet opp raskt. Trenger du råd og veiledning om hvordan en wiki fungerer kan du spørre på [[Brukerdiskusjon:Cnyborg|Chris Nyborgs diskusjonsside]] eller [[Spesial:E-post/Cnyborg|sende en epost]]. 
&lt;/div&gt; [[Bruker:Cnyborg|Cnyborg]] 24. jan 2008 kl. 23:28 (CET)

== Godkjent! ==

Hei Oanh Kim!
Her har dere gjort et flott stykke arbeid! Dere skriver godt, og viser god innsikt i emnet. Dere har en god spennvidde i oppgaven, fra det overordnede til de praktiske eksemplene. Dette vil utvilsomt kunne være en ressurs for andre!
Dere har altså bestått arbeidskrav 1 med glans! --[[Bruker:Sigmundb|sigmund]]&amp;nbsp;([[Brukerdiskusjon:Sigmundb|diskusjon]]) 22. feb 2008 kl. 01:02 (CET)</text>
      <sha1>de1y1sksa71eqz7soctba2mrbncx7pb</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Beritbh</title>
    <ns>2</ns>
    <id>3678</id>
    <revision>
      <id>13587</id>
      <parentid>13585</parentid>
      <timestamp>2008-02-12T18:07:46Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Beritbh</username>
        <id>445</id>
      </contributor>
      <comment>/* Personvern */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="25346" xml:space="preserve">[[Kategori:IKT i utdanning-brukere|{{PAGENAME}}]]
Jeg skal skrive om : Elevenes nettliv!I tretti år har jeg nå jobbet i skoleverket. Data har av forståelige grunner ikke vært en del av min utdanningsbakgrunn; så derfor har jeg valgt å bruke dette året til Ikt studier.Inntil i år har vår skole hatt egen datalærer. Men siden kunnskapsløftet nå har integrert data i alle fag, er dataundervisningen lagt ut på den enkelte lærer. Den  avgjørelsen kunne jeg likt å ta en diskusjon på; så kanskje det blir et blogginnlegg senere i år.


== Elevenes Nettliv ==
Etikk og moral har stått i sentrum siden tidenes morgen da Adam og Eva var i Edens hage. Og vår tids internett kan man vel si representerer slangen i &quot;Paradiset&quot; i så måte. Det tilbyr all verdens &quot;frukter&quot; til sine brukere. I denne &quot;jungelen&quot; av tjenester er det fort gjort for &quot;Adam&quot; og &quot;Eva&quot; å trå feil og gjøre ting de vil angre på siden.

Derfor har jeg i mitt arbeidskrav lyst til å ta opp noen nettsteder til diskusjon med tanke på hvordan vi som pedagoger best mulig kan rettlede våre elever i denne &quot;internettjungelen&quot; gjennom '''forskjellige metodiske opplegg'''. Og sist, men ikke minst, hvordan vi kan få foreldrene til å engasjere seg og følge med på barn og ungdoms dataverden.

== Chatting på nett ==
En av de største og farligste &quot;slangene i Paradiset&quot; må vel sies å være de åpne chatte-stedene hvor man kan komme i kontakt med all verdens mennesker uten å vite hvilke hensikter de har eller hvem de er. Slike nettsteder er det veldig viktig at man tar opp i undervisningen og belyser alle sider av. Som en innledning til et slikt tema kan man bruke elevenes og lærerens selvopplevde historier. Nedenfor følger en slik historie fra høstsemesteret på Ikt studiet for lærere:

Vi hadde en forelesning om &quot;Elevenes Nettliv&quot;. I den forbindelse logget læreren oss inn som &quot;Stine 13 år fra Lillestrøm&quot;. Og det gikk ikke mange minuttene før vi fikk kontakt med &quot;Gutt 18 år fra Hamar&quot;. Etter en tre, fire innledende setninger med spørsmål og svar, spurte han:
&quot;Er du alene?&quot; Da &quot;Stine&quot; svarte bekreftende på det, spurte han om hun hadde et Web-kamera.&quot;Stine&quot; svarte ja igjen, og da ba han henne om å sette det på. &quot;Hvorfor det?&quot; spurte &quot;Stine&quot;. &quot;Jo, for da kan vi &quot;runke&quot; sammen,&quot; var svaret. &quot;Jeg tror jeg må stikke&quot;, ble vår sluttreplikk.

Den kvelden fikk vi to verdifulle opplevelser som pedagoger. For det første hvor til de grader anonym man kan være på nettet. Denne &quot;Gutten&quot; hadde jo overhode ingen anelse om at han i realiteten chattet med mange studenter på Høyskolen i Halden. For det andre åpner Web-kamera for diskusjoner om hvordan man skal forholde seg til slik bruk på nettet. Jeg har studert &quot;Nettvettregler for chatting&quot; og kan ikke se at de 10 punktene der inneholder noe om Web-kamera[http://nettvett.no]. Med dette som utgangspunkt kan man oppfordre elevene til å komme med sine synspunkter om Web-kamera og kanskje lage  egne regler for bruken av det. Nettvettreglene for chatting er også glimrende å bruke for å la elevene sjekke hvilke regler &quot;Gutten&quot; i min historie har overholdt eller ikke overholdt ( de det er mulig å sjekke, vel og merke). På denne måten setter de seg mer inn i teksten enn bare ved å lese den som en side med noen regler som de i utgangspunktet kanskje ikke er særlig interessert i.

'''Digital mobbing''' kan også være en arena på disse chattesidene. Dette er et stort og viktig tema som ofte må stå på en lærers agenda.
Statsminister Bondevik uttalte i sin regjeringstid at innen to år skulle det være slutt på all mobbing i norsk skole. Som lærere visste vi at dette var ren ønsketenking og utopi. For så lenge det finnes mennesker på jorda vil det foregå erting eller mobbing blant oss, fordi vi alle som kjent består av både gode og dårlige sider. Ordet mobbing har blitt et belastet ord som noen ganger forveksles med erting. Dan Olweus har imidlertid en god definisjon av ordet i sitt antimobbbeprogram:&quot; En person er mobbet eller plaget når han eller hun gjentatte ganger og over en viss tid blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere personer&quot;. Norsk skole har i mange år kjørt forskjellige program for atferd, men ingen av dem har gått direkte på mobbing. Men i 2001 kom Dan Olweus fra universitetet i Bergen med et antimobbeprogram som mange skoler har satset på[http://www.google.no/search?q=Dan+Olweus+antimobbeprogram&amp;hl=no&amp;start=20&amp;sa=N].Om skolene har kjørt dette programmet eller andre liknende program er det brukt mye tid og ressurser på dette viktige tema. Og i de senere årene har vi fått en ny og stor utfordring gjennom mobbingen på nettet.

I min undervisning om dette mobbetema, ville jeg nå brukt mye data. Animasjon er jo noe som er veldig fengende for elevene og de kunne  lage skuespill hvor de fikk prøve seg både som mobbere og mobbeoffer. Likeså kunne man bruke web-kamera og filme forskjellige mobbesituasjoner som  er skrevet og blir redigert av elevene. Etterpå kunne de velge hvilke av situasjonene de ville og skrive om følelsene de hadde både som mobbere og mobbeoffer. Ved å føle disse tingene på kroppen og skrive om det, blir man kanskje mer bevisst hva man gjør i det virkelige liv.

Den digitale mobbingen foregår nok mest på fritiden enten alene eller sammen med andre på gutte- og jenterommet. Derfor er det ekstra viktig at '''samarbeid hjem-skole''' fungerer godt når det gjelder dette tema. Samarbeidet bør skje på egne temakvelder, foreldrekonferanser med og uten barn, telefonsamtaler o.l.
Av erfaring vet man at ikke alle foreldre kommer på slike temakvelder, derfor er det av stor betydning at man legger forholdene til rette slik at så mange som mulig kommer. Nedenfor følger noen punkter man bør tenke over: 1. Ikke legge møtet på kvelder hvor det foregår viktige sportsbegivenheter på landsbasis eller lokalt. 2. Prøve å unngå treningskvelder som elevene er på(hvis de er så unge at de trenger følge).3. Lage innbydelsen forlokkende eller oppsiktsvekkende. Eksempel på det siste kan være følgende: &quot;Professor Erling Roland ved Senter for atferdsforskning i Stavanger har uttalt at i 2007 var det 50000 barn og unge her i landet som ble mobbet hver dag, og en stadig større andel av trakasseringen skjer via mobil eller PC. 4. La elevene lage en brosjyre hvor de forteller litt om de forskjellige nettstedene som er mest populære for dem å være på ( ikke alle foreldre vet hva ungene holder på med på nettet). 5. Forespeile at man i løpet av kvelden vil prøve å utforme regler sammen for holdninger vedrørende mobbing. Samt at de vil få et brev med opplysninger om meget nyttige nettadresser og hvordan de fysisk kan logge seg på og følge med på hvilke steder barna har oppsøkt på nettet.

'''Selve kvelden''': 1. Kjøre en Power-Point presentasjon av hva som faktisk foregår på nettet av mobbing( på lærerskolen i høst hadde læreren med et mobbebrev som en jente i familien hans hadde mottatt. Det stod på skjermen da vi kom og gjorde et sterkt inntrykk på alle) og en kort presentasjon av forskjellige nyttige nettsteder som:[http://www.barnevakten.no/sider/artikler.asp?kat=Aktuelle%20saker&amp;type=Beskytt%20barna&amp;tittel=AKTUELLE%20SAKER&amp;ant=1g ]og[http://nettvett.no/]og[http://www.saftonline.no/]. 2. Lage mindre grupper med foreldre hvor de diskuterer sin rolle i mobbeproblematikken ut i fra spørsmål utformet av læreren på forhånd. 3. Samling i plenum hvor det blir utformet regler som man vil skal gjelde for sin klasse. Er det vanskelig å få utformet disse reglene kan læreren ha opptrykte eksemplarer fra Prinsdal skole i Oslo til hjelp i arbeidet:[http://www.motmobbing.no/templates/NTAdult.aspx?id=194] 4. Dele ut brevet som vi forespeilet foreldrene i innbydelsen.

== Deiligst.no, Snyggast.se osv. ==
Dette er nettsteder som stort sett jenter legger ut bilder av seg selv. Hva får dem til å gjøre det og hvem gjør det? Det er spørsmål vi som pedagoger må stille oss. På det første spørsmålet er det flere alternative svar som jeg kan tenke meg å foreslå:
1. Jenta syntes selv at hun har en fin kropp og vil gjerne få tilbakemelding på det fra andre.
2. To eller flere venninner er sammen og overtaler hverandre til å legge ut bilder.
3. Håp om &quot;å bli oppdaget&quot; og få seg en karriere på film, TV, teater ol.
På spørsmålet om &quot;Hvem&quot; må vi drive litt &quot;etterforskning&quot; for å finne ut av det. Og etter hvert som årene går blir man flinkere til å se hvilke av elevene dette eventuelt kan dreie seg om.

'''Opplegg for undervisning av dette tema''', kan bli som følger:
1. Presentasjon av siden(f.eks. Deiligst.no).
2. Spørsmål om noen kjenner noen som har bilde av seg selv her?
3. Vise filmklippet som er lagt ut her: [http://www.dubestemmer.no/]
4. En diskusjon på grunnlag av det vi hittil har snakket om, og den lille filmsnutten vi har vist.
5. Peke på hvilke konsekvenser dette kan få for den enkelte. A) F.eks. at fremtidige kjærester, ektemenn og arbeidsgivere ikke vil like at slike bilder har vært vist i full offentlighet. B) Man kan bli kontaktet av personer som tolker bildene dithen at vedkommende kan være villig til å være på med det meste av ting som slett ikke sømmer seg. C) Man kan bli brukt som bakgrunnsbilde på PC-en til mennesker som man helst ikke vil ha noe med å gjøre. D) Sist, men ikke minst: Reaksjoner hvis mor eller far eller øvrig familie får se slike bilder på nettet.

Hvis man som lærer har mistanke om at enkelte elever har lyst å prøve seg på å legge ut slike bilder, kan man bruke elevsamtaler eller for eksempel logg til å &quot;sondere terrenget&quot;  og prøve å få elevene til å røpe sine holdninger til dette tema.


== Facebook og Nettby ==
Først litt bakgrunn som enhver lærer bør kjenne til:
Mark Zuckerberg var student ved Harvard da han startet Facebook 4. februar 2004. Navnet kommer fra bilder som enkelte høyskoler gir ut over elever og lærere til nyankomne studenter ved skolen. På denne måten skal de bli fortere og bedre kjent. Opprinnelig startet Mark Z. dette nettstedet bare for å kunne kommunisere med studentene ved Harvard. Dette spredde seg imidlertid til andre universiteter i Amerika. Og så til videregående skoler. Deretter spredde det seg til store deler av Europa, hvor Storbritannia per i dag ligger på første plass med Norge som en god nummer to. Nettstedet er åpent for alle fra 13 år og oppover.

Facebook har blitt en skikkelig &quot;melkeku&quot; for Mark Zuckerberg. I en alder av 23 år har han sluttet ved Harvard og satser for fullt på Facebook. Han eier fremdeles 20% av selskapet og i oktober 2007 var dette snakk om verdier for over 16 milliarder kroner.

Google, Yahoo og Microsoft har forhandlet om en avtale med nettstedet som Microsoft vant. Bill Gates måtte betale 1,3 milliarder for 1,6 prosent av selskapet. Med dette sikret han Microsoft rettigheter til å selge annonser på Facebook. Bill Gates, som er verdens rikeste mann, fikk dermed enda &quot;en fjær i hatten&quot;. Facebook er jo perfekt for annonseleverandører som vil treffe de unge.

I Norge har vi et tilsvarende nettsted som heter '''Nettby'''. Dette ble startet av Fredrik Kristiansen sammen med avisgiganten Schibsted. Felles for begge nettstedene er at brukerne oppretter en profil hvor de skriver om seg selv, legger ut bilder, videoer etc. og &quot;snakker&quot; med andre brukere. Har man først laget denne profilen, må man også være klar over at ihvertfall Facebook forbeholder seg retten til å bruke opplysningene og bildene etc. hvis det passer dem.

I motsetning til Nettby har Facebook blitt mottatt med åpne armer her til lands. Men som lærere må vi imidlertid ha øynene åpne for baksiden av medaljen og hvilke konsekvenser den kan få for våre elever.

For det første har vi jo dette '''&quot;vennebegrepet&quot;.''' Det er ikke mange månedene siden jeg hørte godt voksne ungdommer(20+) diskutere hvor mange venner de hadde på Facebook. Og i undertonen lå det en viss konkurranse i å ha flest og da snakker vi om en 100-200 stk., som noen hevdet at de faktisk hadde. Ut i fra dette tror jeg det er meget viktig at man fokuserer på begrepene venn-vennskap kontra bekjente. For det sier seg selv at man kan ikke pleie et ordentlig vennskap med 100-200 stykker. En diskusjon på hva en god venn er og hva et godt vennskap skal bestå i kan bli gode argumenter for at man heller vil ha gode venner enn bare en haug med bekjente på Facebook. Og dette igjen vil kunne ta brodden av konkurranseelementet.På den måten kan hver især bygge seg opp et nettverk i fred og ro ettersom årene går. Identitetstyveri er det også stor mulighet for å slippe unna når man går for den ekte vennestilen. For ingen venner vil vel bruke den andres E-post til å sende rundt krenkende ting?

En annen side av Facebook og forsåvidt andre nettsteder, er '''den aggressive markedsføringen av reklame rettet mot barn og unge. '''Aktørene formelig slåss om å lage de mest spektakulære reklamene og bruker en formue på å kartlegge hva som &quot;går hjem&quot; hos de unge brukerne. I denne kampen om kundene går de heller ikke av veien for å bruke &quot;skitne triks&quot; som Cookies og Spyware. I tradisjonelle medier er det et klart skille mellom redaksjonelt stoff og reklame, mens dette på internett ofte er blandet sammen.

Fra ungdomsskolen og oppover kan kjøpepresset bli et problem for både unge og foreldre. På dette stadiet i livet er de store nettbrukere, og ofte har de helg- og sommerjobb hvor de tjener egne penger som de kan bruke. Samt at de er flinke til å øve press på foreldrene med argumenter som: &quot;Alle andre har&quot; o.l.

'''Skolen er derfor en viktig arena''' til å hjelpe dem i kampen mot kjøpepresset og oppøve kritiske holdninger til reklame. Nedenfor følger et forslag til undervisningsopplegg med dette tema for øyet: 

'''1. Introduksjon av tema ved lærer:'''

Ta opp: A. Oppdaterte tall på hvor mye aktørene faktisk tjener på annonsesalg.( Ikke for
ingenting at Microsoft var villig til å gi så mye for 1,6% av Facebook).
B.Cookies og Spyware. (Bygger opp profiler av deg utifra hvilke sider du er 
på, produkter du klikker på osv).
C. Bruke 2-3 eksempler på reklame fra nettet for å belyse virkemidler, 
målgrupper de retter seg inn mot, begrepet &quot;gratis&quot; osv. (Oppøve kritisk
vurdering av reklame).D. Bruke Forbrukerombudets retningslinjer[http://www.saftonline.no/vedlegg/453/Forbrukerombudets_retningslinjer_for_markedsføring.pdf] til å se på eventuelle områder reklameeksemplene her har forbrutt seg mot. 

'''2. Elevene kan:'''

A. Lage egne digitale &quot;hefter&quot; med reklame hvor de belyser alle eller noen
av temaene læreren har tatt opp. De kan jobbe individuelt eller i grupper.
B. Leke &quot;detektiv&quot;: Prøve å finne reklamer som strider mot Forbrukerombudets
retningslinjer ( se lenke under 1.D ) og melde fra til de rette organer
hvis de finner noe brudd på reglene.
C. Presentere resultatene for klassen ved for eksempel en Power-Point 
presentasjon.'''

'''3. Oppsummering til slutt:'''

A. Hvilke faktorer skaper kjøpepresset?
B. Må vi ha alle disse &quot;populære&quot; tingene som reklamen lokker med?
C. Blir vi lykkeligere av det?

Før jeg avslutter dette tema (Facebook-Nettby), vil jeg påpeke at man som lærer kanskje burde være bruker av disse nettstedene selv. Er man det, vil det jo være lettere å kommunisere med elevene når det gjelder positive og negative opplevelser på disse nettsidene.

== Dataspill og spillavhengighet. Hva kan skolen gjøre? ==

Elektroniske spill har i en årrekke vært en del av nesten alle barns hverdag. Men skolen har ikke tatt noe særlig del i denne verdenen. Den erfaring lærere har med disse spillene, har de fått ved egen bruk, venners bruk eller egne barns bruk. Før dataens inntog i spillverdenen hadde vi for eksempel Game Boy, Play Station og Nintendo som man kjøpte dyre spill til over disk.

I våre dager er situasjonen noe annerledes. Internett har forandret spill og spillverdenen. Vi leser, hører og opplever stadig vekk skyggesidene av dette. Kan så skolen være med å hindre noe av denne uheldige utviklingen? Jeg tror det, og skal her prøve å peke på noen muligheter:

1.Internett har gjort det mulig å få noen av spillene inn i &quot;skolestua&quot;. Og her er elevene selv en viktig læringsressurs, dyktige som de er på denne teknologien. Dette er deres verden. Her er de suverene og kan briljere med kunnskap overfor læreren. (Hvilken drømmesituasjon for enhver elev). Elevene kan også få i oppdrag å fortelle om populære spill som vi ikke har tilgang til på skolen. Kanskje kan også noen av dem demonstreres med tillatelse fra foreldre. Ut i fra elevenes opplæring om spillene har læreren på sin side en gyllen mulighet til å være et godt forbilde og få fram meninger om spill som egner seg eller ikke egner seg for klassetrinnet han eller hun underviser på.

2. Man kan også sette i gang diskusjoner om hva elevene mener er morsomt og ikke så morsomt med spillene. Noe som igjen kan føre til at ikke alle må kjøpe alle spill, fordi de på denne måten får tips og kan vurdere ut i fra sine egne interesser om de aktuelle spillene er noe for dem eller ikke.

3. En debatt om hvor lang tid i løpet av dagen eller uken man skal holde på med slike spill er også på sin plass. Her er jo variasjonene store fra de som ikke har noen begrensninger, til de som har, men lurer seg til å spille, for eksempel om natten
og de som faktisk overholder begrensningene de har fått innført. Noen har av naturlige årsaker heller ikke tid til å spille så mye på grunn av andre fritidsaktiviteter. Og atter andre er ikke særlig interessert i å spille slike spill. Men uansett hvilket ståsted elevene har, er det viktig å få fram synspunkter på hva som kan skje hvis man blir helt oppslukt av dette og i tillegg ikke har innført spillebegrensninger hjemme. Argumenter som dårlig nattesøvn, vondt i rygg og nakke, får ikke gjort lekser, har ikke tid til venner o.l. er det her veldig viktig å få fram.

Når man tar opp spill som tema på skolen, tror jeg at læreren i større grad har mulighet for å oppdage signaler på hvilke av elevene som kan være i faresonen for å bli spilleavhengige, eller kanskje allerede er på god vei. Skaper man en tillitsfull og trygg arena, er det nemlig mye informasjon man kan skjønne utifra det elevene snakker om og er opptatt av. Denne kunnskapen kan videre brukes i dialog med foreldrene slik at de kan følge med på barnets utvikling og gjøre tiltak for å skjerme det for en eventuell uheldig utvikling.

== Personvern ==

I vår ekspansive teknologiverden blir personvern et stadig viktigere tema. Flere og flere tar i bruk mobiltelefoner og datamaskiner. Kun et fåtall av Norges befolkning har ikke mobiltelefon og stadig fler får datamaskiner. Ved bruk av disse elektroniske hjelpemidlene etterlater vi oss spor i alt vi foretar oss. Undersøkelser viser at folk flest ikke er særlig opptatt av personvern i denne sammenheng og ungdom bryr seg minst. Videre sier undersøkelser at til tross for sin høye brukerkompetanse har ungdom lite kunnskap om mulige personverntrusler i den nye teknologien.[http://www.teknologiradet.no/FullStory.aspx?m=72&amp;amid=478]

På bakgrunn av denne undersøkelsen mener jeg skolen bør komme på banen og lære elevene om de forskjellige personvernbegrepene. I den sammenheng har jeg valgt å ta utgangspunkt i Teknologirådets personvernregler.[http://www.teknologiradet.no/FullStory.aspx?m=72&amp;amid=486]. Disse reglene har et tungt akademisk språk, så man kan ikke bare be elevene å lese dem. Derfor skal jeg her prøve å skrive dem mer &quot;folkelig&quot; og i parentes komme inn på ting det er naturlig å ta opp med elevene under hvert punkt.

Først de fem punktene som omhandler '''Integritetsperspektivet''':

1. ''Territorial integritet'': Dette er et prinsipp om at man skal kunne forutsette å være i fred i sitt eget hjem. ( Når elevene sitter foran PC-en sin hjemme alene, tror de at de er helt for seg selv. Så her er det viktig å peke på at så lenge man surfer på nettet eller for den sakens skyld bruker mobiltelefon er man ikke alene fordi hvert tastetrykk blir registrert og lagret. Så her bryter man selv den først regelen og har ikke lenger noe &quot;fristed&quot; hvis man velger å bruke disse teknologiske hjelpemidlene hjemme.)
2. ''Kroppslig integritet'': Dette går ut på at man ikke skal utsettes for undersøkelser av kroppens hulrom eller blodprøvetaking med tanke på medisinsk eller genetisk status uten egen godkjennelse. ( Genetisk forskning har i de senere årene eksplodert og det er ikke måte på hva et menneske kan finne ut om seg selv på dette område. Men her er det veldig viktig å peke på at man har krav på frivillighetsprinsippet i slike sammenheng.)
3. ''Psykisk integritet'': Dette omhandler mange krenkelser som blant annet kan ramme et menneskes selvbilde, omdømme og ære. Omfatter også retten til å uttrykke egne refleksjoner i dagbøker som ikke skal leses av andre. ( Her kan man finne utallige eksempler på overtramp som begås hver dag: Mobbing, falske rykter, hatbrev, utlegging av festbilder osv. At det å lese andres dagbøker faktisk er så alvorlig at det er tatt med her, vil nok overraske mange elever. For alle de jeg har &quot;fersket&quot; opp gjennom årene i nettopp det, har ofte bare trukket på skuldrene og blåst av at dette faktisk er en krenkelse.)
4. ''Kommunikasjonsintegritet'': Gjelder retten til blant annet å kunne skrive brev og e-post uten at dette blir åpnet av andre. Og snakke i telefonen uten å bli avlyttet. ( Før i tiden var det vel kjent at &quot;telefondamene&quot; som koblet samtalene ofte hørte på de som snakket. Dette går ikke i dag, men aktiviteter på mobilen blir allikevel registrert. Man kan beskytte seg mot at andre enn mottakeren skal kunne lese e-post ved å benytte kryptering(noe de fleste velger å ikke gjøre på grunn av at det da går tregere å åpne e-posten, det er også avhengig av at mottakerne har det samme systemet). Hvis man ikke har dette må man regne med at e-posten kan leses av andre enn den var ment for, blant annet ved mellomlagring underveis, samt hoe e-postleverandørene til sender og mottaker.)
5. ''Informasjonsintegritet'': Dette gjelder retten til i stor grad selv å kunne bestemme hvilken informasjon andre skal få ta del i. Har man behov for å holde noe hemmelig, bør dette respekteres. ( Mange internettleverandører krever full identifikasjon av personer de skal levere tjenester til. De respekterer ikke annet enn å ha fullt innsyn i brukerens personalia. Ofte blir også brukerne lurt til å oppgi personlig informasjon ved at de aktuelle tjenestene tilbys gratis.)

Et annet viktig perspektiv ved personvernet er ''Beslutningsperspektivet'':
Dette gjelder stort sett i saker som angår enkeltpersoner. Og da er det veldig viktig for den enkelte at opplysningene er korrekte og fullstendige. Beslutningstakeren må også ha de samme opplysningene, slik at beslutningen blir tatt på et forsvarlig grunnlag. ( Dette punktet er veldig viktig hvis man skulle bli anmeldt for noe feilaktig på nettet. Kripos har nå en underavdeling når det gjelder datasaker så hit og til politiet kan man bli anmeldt.)

Til slutt har vi ''maktperspektivet'': Dette perspektivet går på hvilken makt man kan utøve hvis man sitter med personopplysninger om andre mennesker. Det gjelder i flere forhold som:1) Makt hvor partene ikke er likeverdige: A: Enkeltperson overfor det offentlige. B: Arbeidstaker overfor sin arbeidsgiver. C: En konsument overfor kommersielle selskaper. ( Særlig dette siste punktet vil det være naturlig å ta opp med elevene. I den sammenheng må man komme inn på Cookies og Spyware. Cookies er tekstfiler som forteller eieren av Web-serveren når du sist var inne, hva du så på, hvilke produkter du klikket på og informasjon du ga om deg selv. På bakgrunn av disse opplysningene, lager de reklame som passer perfekt til nettopp deg. Spyware samler inn konfidensiell og personlig informasjon fra din maskin, installeres &quot;frivillig&quot; med fildelingsprogram for MP3 og installeres ufrivillig som forkledd gratis nytteprogram (Antivirus). Dette brukes også i reklameøyemed.) 2. ''Forventningsmakt'': Og det vil si at ut i fra bestemte handlinger forventer en person at det vil komme sanksjoner. ( Eksempler her vil være forhold som gjelder hvis man som elev blir tatt i å bryte skolens regler, eller man blir tatt i feilparkering og får bot for å nevne noen. Her finnes det jo utallige eksempler å komme med.)3. Endelig har vi ''&quot;De gode hensikters tyranni&quot;'': Dette gjelder data som på grunnlag av politisk vurdering er samlet inn for å utøve direkte eller indirekte makt. Dette kan gjelde kontrolltiltak som hver for seg er greie, men som samlet blir helt uakseptable. ( Her kan man bruke aviser og andre politiske beslutninger som belyser dette tema.)

Etter denne gjennomgangen av regler for personvern vil forhåpentligvis elevene sitte igjen med et annet syn på tema og bli forsiktigere i sin omgang med personlige opplysninger på data. I tillegg kan man også bruke undervisningsopplegg som er lagt ut på dette nettstedet:[http://www.skolenettet.no/moduler/Module_FrontPage.aspx?id=24417&amp;epslanguage=NO].</text>
      <sha1>o4303scmzozq3njpre84lmvfw50nbsq</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Kas~nowikibooks</title>
    <ns>2</ns>
    <id>3679</id>
    <revision>
      <id>36913</id>
      <parentid>11714</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T00:16:49Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Maintenance script</username>
        <id>3617</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Maintenance script flyttet siden [[Bruker:Kas]] til [[Bruker:Kas~nowikibooks]] uten å etterlate en omdirigering: Flyttet siden automatisk under navneendring fra «[[Special:CentralAuth/Kas|Kas]]» til «[[Special:CentralAuth/Kas~nowikibooks|Kas~nowiki...</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="49" xml:space="preserve">[[Kategori:IKT i utdanning-brukere|{{PAGENAME}}]]</text>
      <sha1>a92bptgygd51u6n09kuy27w1iucgmmf</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Hegesaas</title>
    <ns>2</ns>
    <id>3680</id>
    <revision>
      <id>13017</id>
      <parentid>11715</parentid>
      <timestamp>2008-02-10T15:03:05Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Cnyborg</username>
        <id>393</id>
      </contributor>
      <comment>Tømmer siden</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="0" />
      <sha1>phoiac9h4m842xq45sp7s6u21eteeq1</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Monil</title>
    <ns>2</ns>
    <id>3681</id>
    <revision>
      <id>13675</id>
      <parentid>13540</parentid>
      <timestamp>2008-02-12T20:20:53Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Monil</username>
        <id>437</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="999" xml:space="preserve">[[Kategori:IKT i utdanning-brukere|{{PAGENAME}}]]

Jeg heter Mona og går siste året på lærerhøgskolen i Østfold, Halden. Jeg har valgt å skrive om Arne Trageton og hans &quot;skrive seg til lesing&quot;. Føste gang jeg ble introdusert for hans &quot;skrive og leseprosjekter&quot; var i norsk skrive - og leseopplæring i første klasse (HIØ), og jeg fant emnet veldig interessant. Hadde vært spennende å prøvd dette på en klasse ute i skolen selv. Bare jeg hadde klart å overbevise rektor og foreldre..

Å levere arbeidskravet på denne måten har faktisk vært litt spennende. Bortsett fra at jeg ikke fikk den ut til &quot;offentligheten&quot; slik som jeg trodde fordi jeg bare hadde lagret den på min brukerside. Har lært en hel del, og ser klart fordelen med det å kunne dele kunnskap med hverandre på denne måten. Er veldig spent på hvordan det vil gå til muntlig siden det er mange som kanskje bare har skrevet noe på andres sider osv. men lærerne har vel en formening om hvordan de vil ha det :o)</text>
      <sha1>aje63wghvlt000bw8uxqdpl5so0jnis</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Adnanrah</title>
    <ns>2</ns>
    <id>3682</id>
    <revision>
      <id>12144</id>
      <parentid>11894</parentid>
      <timestamp>2008-02-02T19:23:31Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Adnanrah</username>
        <id>435</id>
      </contributor>
      <comment>/* Bruk av digitale midler på skolen med fokus på fremedspråklige */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="918" xml:space="preserve">[[Kategori:IKT i utdanning-brukere|{{PAGENAME}}]]


== Bruk av digitale midler på skolen med fokus på fremedspråklige ==
 
Målet er at lærere og elever - skal bli personlige brukere av IKT. 
De skal være i stand til å utnytte IKT i læringsarbeid slik at IKT kan gi merverdi til læringen, og at de har grunnlag for å bruke IKT i arbeidsliv og fritid.


Hvordan kan dette virkliggjøres

1-Skolene trenger utstyr.

2-Brukerne(lærerne)bør ha kompetanse i bruk av ikt.

3-Undervisningen har en fleksibel organisering.


Hvorfor ikt er viktig

1-IKT skal bidra til å bedre elevers/lærlingers læringssituasjon, skape grunnlag for nye undervisningsformer og lette lærernes arbeid 

2-IKT skal inngå som et integrert hjelpemiddel i alle fag der det er naturlig, på alle nivåer i opplæringen 

3-Bruk av IKT i opplæringen skal bidra til å øke kunnskaps- og ferdighetsnivået i samfunns- og arbeidsliv</text>
      <sha1>8qd5jb9lt4su497w3tihajxq1i6k1m8</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Fredrivh</title>
    <ns>2</ns>
    <id>3683</id>
    <revision>
      <id>11723</id>
      <timestamp>2008-01-24T22:34:15Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Cnyborg</username>
        <id>393</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>[[Kategori:IKT i utdanning-brukere|{{PAGENAME}}]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="49" xml:space="preserve">[[Kategori:IKT i utdanning-brukere|{{PAGENAME}}]]</text>
      <sha1>a92bptgygd51u6n09kuy27w1iucgmmf</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Jennymmy</title>
    <ns>2</ns>
    <id>3684</id>
    <revision>
      <id>12302</id>
      <parentid>11725</parentid>
      <timestamp>2008-02-04T15:19:27Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Jennymmy</username>
        <id>429</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="312" xml:space="preserve">Jeg heter Jenny Myrvold, er 22 år, og går på Høgskolen i Østfold, der jeg bl.a tar faget IKT for lærere.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Dette er sidene jeg jobber på:&lt;br /&gt;
*[[IKT i utdanning/Facebook]]
*[[IKT i utdanning/Dataspill]]
*[[IKT i utdanning/Data og sikkerhet]]

[[Kategori:IKT i utdanning-brukere|{{PAGENAME}}]]</text>
      <sha1>eqq16vzhc0eacnwosn2j2ygtm063mlq</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Jannekm86</title>
    <ns>2</ns>
    <id>3685</id>
    <revision>
      <id>11727</id>
      <timestamp>2008-01-24T22:35:07Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Cnyborg</username>
        <id>393</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>[[Kategori:IKT i utdanning-brukere|{{PAGENAME}}]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="49" xml:space="preserve">[[Kategori:IKT i utdanning-brukere|{{PAGENAME}}]]</text>
      <sha1>a92bptgygd51u6n09kuy27w1iucgmmf</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Almafejzic</title>
    <ns>2</ns>
    <id>3686</id>
    <revision>
      <id>11728</id>
      <timestamp>2008-01-24T22:35:17Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Cnyborg</username>
        <id>393</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>[[Kategori:IKT i utdanning-brukere|{{PAGENAME}}]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="49" xml:space="preserve">[[Kategori:IKT i utdanning-brukere|{{PAGENAME}}]]</text>
      <sha1>a92bptgygd51u6n09kuy27w1iucgmmf</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Jasminev</title>
    <ns>2</ns>
    <id>3687</id>
    <revision>
      <id>11733</id>
      <timestamp>2008-01-24T22:36:10Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Cnyborg</username>
        <id>393</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>[[Kategori:IKT i utdanning-brukere|{{PAGENAME}}]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="49" xml:space="preserve">[[Kategori:IKT i utdanning-brukere|{{PAGENAME}}]]</text>
      <sha1>a92bptgygd51u6n09kuy27w1iucgmmf</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Lassesaa</title>
    <ns>2</ns>
    <id>3688</id>
    <revision>
      <id>11806</id>
      <parentid>11804</parentid>
      <timestamp>2008-01-26T15:50:52Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Lassesaa</username>
        <id>419</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="645" xml:space="preserve">Mitt navn er Lasse Aardahl, jeg er 24 år gammel og kommer opprinnelig fra et lite sted som heter [http://wikipedia.no/aurskog Aurskog].
Nå studerer jeg pedagogisk bruk av IKT på Høgskolen i Østfold og jobber samtidig ved Os Skole i Halden.

Jeg kommer til å ta for meg litt om utfordringer, muligheter, fordeler og ulemper knyttet til elevers bruk av nettsamfunnet [http://no.wikibooks.org/wiki/IKT_i_utdanning/Facebook Facebook].

Sannsynligheten er nok også stor for at jeg vil touche innom andre slike samfunn, som f.eks Nettby, samt områder som generell nettvett og digital mobbing.

[[Kategori:IKT i utdanning-brukere|{{PAGENAME}}]]</text>
      <sha1>njk8oa7yj7d3a2un0wv0wiekv52mqpm</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Jennytna</title>
    <ns>3</ns>
    <id>3689</id>
    <revision>
      <id>14237</id>
      <parentid>11738</parentid>
      <timestamp>2008-02-24T12:34:35Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3277" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;Velkommen!&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''velkommen til prosjektet ''IKT i utdanning'' på Wikibøker''' . Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[IKT i utdanning]] &amp;ndash; innledning og kapitteloversikt
*[[IKT i utdanning/Kvalitetskrav til innholdsproduksjon i forbindelse med arbeidskrav 1|Kvalitetskrav]] &amp;ndash; kvalitetskravene for deltagere i prosjektet
*[[Spesial:Relaterte_endringer/IKT_i_utdanning|Redigeringsoversikt for prosjektet]] &amp;ndash; en spesialside som gir oversikt over endringer på [[IKT i utdanning og sider den lenker til
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer. Nederst på denne siden finner du også lenker til andre hjelpesider.
*[[Wikibøker:Stilmanual (lærebok)|Stilmanual for lærebøker]] &amp;ndash; litt starthjelp for skriving av lærebøker
*[[Wikibøker:Referanser og litteraturlister|Referanser og litteraturlister]] &amp;ndash; hvordan skrive referanser og litteraturlister på Wikibøker
*[[Wikibøker:Samfunnshuset|Samfunnshuset]] &amp;ndash; en side for diskusjon om generelle forhold på Wikibøker

Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibøker. Ikke vær redd for å gjøre noe feil, det blir sannsynligvis rettet opp raskt. Trenger du råd og veiledning om hvordan en wiki fungerer kan du spørre på [[Brukerdiskusjon:Cnyborg|Chris Nyborgs diskusjonsside]] eller [[Spesial:E-post/Cnyborg|sende en epost]]. 
&lt;/div&gt; [[Bruker:Cnyborg|Cnyborg]] 24. jan 2008 kl. 23:37 (CET)


== Arbeidskrav 1 er godkjent ==


* Hei Jenny! Jeg synes alt det du skriver om tekstbehandling i den grunnleggende lese- og skriveopplæringen er interessant. Dette er spennende og jeg synes man bør forske mer på hvordan denne type undervisning virker. Jeg savner imidlertid at du refererer til kilder forløpende i teksten. Jeg regner med at du har hentet det fra Trageton. Skriv da inn referansen (Trageton 2003) etter enkeltavsnittene dine i teksten. 

* Jeg tenker også på delen ”refleksjon rundt bruk av IKT i hjem og skole” der du viser til prosentvis andel hustander med barn som har PC i hjemmet. Har du hentet dette fra en undersøkelse gjort av statistisk sentralbyrå? Da må du oppgi spesifikk forfatter av rapporten både i litteraturlisten og som kildehenvisning i teksten (kanskje denne delen kan flyttes til &quot;barn og unges digitale hverdag&quot; og så kan du heller bare refererer til den nettsiden?). Du må også oppgi kilder for den planen du refererer til (Program for digital kompetanse). 

* Ideelt sett burde man prøve å finne sidetall fra sitater man henter fra Kunnskapsløftet, men jeg vet dette ikke er så enkelt når offentlige nettsider legger ut planen uten at man kan finne ut dette. Det er for eksempel vanskelig å finne sidetall hvis man bruker Grep.no.

* Løsningsforslag 3 er lagt inn under IKT i samfunnsfag. Fint eksempel. I en videre bearbeiding kunne det vært interessant om du hadde forsøkt å relatere eksempelet direkte til relevante læreplanformuleringer i Kunnskapsløftet.

* Arbeidskravet er godkjent under forutsetning av at du ordner opp i referansebruken din.</text>
      <sha1>itmde3vuvfmb9pebs2xfll5wr12in0h</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Linehovi</title>
    <ns>3</ns>
    <id>3690</id>
    <revision>
      <id>14325</id>
      <parentid>13871</parentid>
      <timestamp>2008-03-03T12:13:02Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2417" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;Velkommen!&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''velkommen til prosjektet ''IKT i utdanning'' på Wikibøker''' . Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[IKT i utdanning]] &amp;ndash; innledning og kapitteloversikt
*[[IKT i utdanning/Kvalitetskrav til innholdsproduksjon i forbindelse med arbeidskrav 1|Kvalitetskrav]] &amp;ndash; kvalitetskravene for deltagere i prosjektet
*[[Spesial:Relaterte_endringer/IKT_i_utdanning|Redigeringsoversikt for prosjektet]] &amp;ndash; en spesialside som gir oversikt over endringer på [[IKT i utdanning og sider den lenker til
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer. Nederst på denne siden finner du også lenker til andre hjelpesider.
*[[Wikibøker:Stilmanual (lærebok)|Stilmanual for lærebøker]] &amp;ndash; litt starthjelp for skriving av lærebøker
*[[Wikibøker:Referanser og litteraturlister|Referanser og litteraturlister]] &amp;ndash; hvordan skrive referanser og litteraturlister på Wikibøker
*[[Wikibøker:Samfunnshuset|Samfunnshuset]] &amp;ndash; en side for diskusjon om generelle forhold på Wikibøker

Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibøker. Ikke vær redd for å gjøre noe feil, det blir sannsynligvis rettet opp raskt. Trenger du råd og veiledning om hvordan en wiki fungerer kan du spørre på [[Brukerdiskusjon:Cnyborg|Chris Nyborgs diskusjonsside]] eller [[Spesial:E-post/Cnyborg|sende en epost]]. 
&lt;/div&gt; [[Bruker:Cnyborg|Cnyborg]] 24. jan 2008 kl. 23:38 (CET)


== Valg av tema ==


Fint at du velger bruk av &quot;IKT ved lese- og skrivevansker&quot;. Dette er et interessant og viktig tema som jeg absolutt synes bør ligge inn som hovedtema på oversiktssiden vår. --[[Bruker:Rudolpho|Rudolpho]] 29. jan 2008 kl. 07:10 (CET)


== De første 1000 ordene ==

De første 1000 ordene i artikkelen [[IKT i utdanning/Bruk av IKT ved lese- og skrivevansker‎|Bruk av IKT ved lese- og skrivevansker]] skrev jeg sammen med bruker [[Bruker:mereterc|mereterc]]. 500 av ordene er derfor &quot;hennes&quot;. --[[Bruker:Linehovi|Linehovi]] 13. feb 2008 kl. 19:00 (CET)


== Arbeidskrav 1 er godkjent ==

Hei Line!

Jeg godkjenner arbeidskrav 1.

--[[Bruker:Rudolpho|Rudolpho]]&amp;nbsp;([[Brukerdiskusjon:Rudolpho|diskusjon]]) 3. mar 2008 kl. 13:13 (CET)</text>
      <sha1>kjjbarjpz5izypc5gsoksltoxjf6oe3</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Nj brynild</title>
    <ns>3</ns>
    <id>3691</id>
    <revision>
      <id>11745</id>
      <timestamp>2008-01-24T22:38:33Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Cnyborg</username>
        <id>393</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: {{subst:IKT-velkommen}} ~~~~</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1653" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;Velkommen!&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''velkommen til prosjektet ''IKT i utdanning'' på Wikibøker''' . Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[IKT i utdanning]] &amp;ndash; innledning og kapitteloversikt
*[[IKT i utdanning/Kvalitetskrav til innholdsproduksjon i forbindelse med arbeidskrav 1|Kvalitetskrav]] &amp;ndash; kvalitetskravene for deltagere i prosjektet
*[[Spesial:Relaterte_endringer/IKT_i_utdanning|Redigeringsoversikt for prosjektet]] &amp;ndash; en spesialside som gir oversikt over endringer på [[IKT i utdanning og sider den lenker til
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer. Nederst på denne siden finner du også lenker til andre hjelpesider.
*[[Wikibøker:Stilmanual (lærebok)|Stilmanual for lærebøker]] &amp;ndash; litt starthjelp for skriving av lærebøker
*[[Wikibøker:Referanser og litteraturlister|Referanser og litteraturlister]] &amp;ndash; hvordan skrive referanser og litteraturlister på Wikibøker
*[[Wikibøker:Samfunnshuset|Samfunnshuset]] &amp;ndash; en side for diskusjon om generelle forhold på Wikibøker

Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibøker. Ikke vær redd for å gjøre noe feil, det blir sannsynligvis rettet opp raskt. Trenger du råd og veiledning om hvordan en wiki fungerer kan du spørre på [[Brukerdiskusjon:Cnyborg|Chris Nyborgs diskusjonsside]] eller [[Spesial:E-post/Cnyborg|sende en epost]]. 
&lt;/div&gt; [[Bruker:Cnyborg|Cnyborg]] 24. jan 2008 kl. 23:38 (CET)</text>
      <sha1>jrktnador4glo05yraz27jaig6i922v</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:BladeRunner</title>
    <ns>3</ns>
    <id>3692</id>
    <revision>
      <id>11749</id>
      <timestamp>2008-01-24T22:39:19Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Cnyborg</username>
        <id>393</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: {{subst:IKT-velkommen}} ~~~~</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1653" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;Velkommen!&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''velkommen til prosjektet ''IKT i utdanning'' på Wikibøker''' . Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[IKT i utdanning]] &amp;ndash; innledning og kapitteloversikt
*[[IKT i utdanning/Kvalitetskrav til innholdsproduksjon i forbindelse med arbeidskrav 1|Kvalitetskrav]] &amp;ndash; kvalitetskravene for deltagere i prosjektet
*[[Spesial:Relaterte_endringer/IKT_i_utdanning|Redigeringsoversikt for prosjektet]] &amp;ndash; en spesialside som gir oversikt over endringer på [[IKT i utdanning og sider den lenker til
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer. Nederst på denne siden finner du også lenker til andre hjelpesider.
*[[Wikibøker:Stilmanual (lærebok)|Stilmanual for lærebøker]] &amp;ndash; litt starthjelp for skriving av lærebøker
*[[Wikibøker:Referanser og litteraturlister|Referanser og litteraturlister]] &amp;ndash; hvordan skrive referanser og litteraturlister på Wikibøker
*[[Wikibøker:Samfunnshuset|Samfunnshuset]] &amp;ndash; en side for diskusjon om generelle forhold på Wikibøker

Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibøker. Ikke vær redd for å gjøre noe feil, det blir sannsynligvis rettet opp raskt. Trenger du råd og veiledning om hvordan en wiki fungerer kan du spørre på [[Brukerdiskusjon:Cnyborg|Chris Nyborgs diskusjonsside]] eller [[Spesial:E-post/Cnyborg|sende en epost]]. 
&lt;/div&gt; [[Bruker:Cnyborg|Cnyborg]] 24. jan 2008 kl. 23:39 (CET)</text>
      <sha1>oqao5ks0d2g553w5o2fy6mfzvooxbgj</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Sirism</title>
    <ns>3</ns>
    <id>3693</id>
    <revision>
      <id>16888</id>
      <parentid>14336</parentid>
      <timestamp>2008-12-18T18:06:10Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Marius2</username>
        <id>856</id>
      </contributor>
      <comment>/* Adobe Photoshop */ Nytt avsnitt</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3594" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;Velkommen!&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''velkommen til prosjektet ''IKT i utdanning'' på Wikibøker''' . Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[IKT i utdanning]] &amp;ndash; innledning og kapitteloversikt
*[[IKT i utdanning/Kvalitetskrav til innholdsproduksjon i forbindelse med arbeidskrav 1|Kvalitetskrav]] &amp;ndash; kvalitetskravene for deltagere i prosjektet
*[[Spesial:Relaterte_endringer/IKT_i_utdanning|Redigeringsoversikt for prosjektet]] &amp;ndash; en spesialside som gir oversikt over endringer på [[IKT i utdanning og sider den lenker til
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer. Nederst på denne siden finner du også lenker til andre hjelpesider.
*[[Wikibøker:Stilmanual (lærebok)|Stilmanual for lærebøker]] &amp;ndash; litt starthjelp for skriving av lærebøker
*[[Wikibøker:Referanser og litteraturlister|Referanser og litteraturlister]] &amp;ndash; hvordan skrive referanser og litteraturlister på Wikibøker
*[[Wikibøker:Samfunnshuset|Samfunnshuset]] &amp;ndash; en side for diskusjon om generelle forhold på Wikibøker

Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibøker. Ikke vær redd for å gjøre noe feil, det blir sannsynligvis rettet opp raskt. Trenger du råd og veiledning om hvordan en wiki fungerer kan du spørre på [[Brukerdiskusjon:Cnyborg|Chris Nyborgs diskusjonsside]] eller [[Spesial:E-post/Cnyborg|sende en epost]]. 
&lt;/div&gt; [[Bruker:Cnyborg|Cnyborg]] 24. jan 2008 kl. 23:39 (CET)

== Kunst og håndtverk ==

Hei Sirsm

Jeg sier meg enig i at sidene om kunst og håndtverk bør slås sammen. Kasb har skrevet adskillig mer på sin artikkel, og det enkleste er nok at du flytter over det som du mener mangler hos Kasb. F. eks. henvisningene til Kunskapsløftet er jo der fra før. Tror nok at chris Nyborg fra Wikipedia også ville ha valgt den løsningen. Han kan også bistå med tekniske råd om hvordan dette kan gjøres i praksis.--[[Bruker:Sigmundb|sigmund]] 7. feb 2008 kl. 19:07 (CET)

== Plassering av artikkel ==

Hei!

Det skal ikke gå ut over deg at artikler slås sammen, slev om du vil ikke miste så mange ord på det. Uansett må du produsere en del mer før du er i mål. 
synes ikke at emnet Superbrukere har noe under Digitale læringsmiljøer å gjøre. Foreslår at det flyttes direkte under Pedagogisk bruk av ikt. Chris Nyborg kan hjelpe deg med det. --[[Bruker:Sigmundb|sigmund]] 7. feb 2008 kl. 20:26 (CET)

== Om superbrukere ==

Du må jobbe mer med redigeringen av stoffet ditt. Du kan godt fjerne noen av overskriftene og lage litt større avsnitt. Dessuten er det en del skrivefeil i teksten. Foreslår at du kopierer teksten over i et word-dokument og kjører retteprogram.
--[[Bruker:Sigmundb|sigmund]] 12. feb 2008 kl. 23:54 (CET)


== Arbeidskrav 1 er godkjent ==

Hei Siri!

Jeg godkjenner arbeidskrav 1. Opplegget om klimaendringer vil kunne være
en ressurs for andre lærere. Det du skriver om superbrukere er også
interessant.

--[[Bruker:Rudolpho|Rudolpho]]&amp;nbsp;([[Brukerdiskusjon:Rudolpho|diskusjon]]) 4. mar 2008 kl. 09:58 (CET)

== [[Adobe Photoshop]] ==

Hei Sirism!
En artikkel om bruk av Photoshop vil være et fint bidrag på Wikibøker, men slik artikkelen din er i dag, med kun en lenke til den offisielle nettsiden, har den nok ingenting å gjøre på Wikibøker. Mvh. [[Bruker:Marius2|Marius2]]&amp;nbsp;([[Brukerdiskusjon:Marius2|diskusjon]]) 18. des 2008 kl. 19:06 (CET)</text>
      <sha1>lf0pben11vuokcv3579ekpk1z605l2k</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Sivas~nowikibooks</title>
    <ns>2</ns>
    <id>3694</id>
    <revision>
      <id>37076</id>
      <parentid>11752</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T00:17:30Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Maintenance script</username>
        <id>3617</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Maintenance script flyttet siden [[Bruker:Sivas]] til [[Bruker:Sivas~nowikibooks]] uten å etterlate en omdirigering: Flyttet siden automatisk under navneendring fra «[[Special:CentralAuth/Sivas|Sivas]]» til «[[Special:CentralAuth/Sivas~nowikibooks|...</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="49" xml:space="preserve">[[Kategori:IKT i utdanning-brukere|{{PAGENAME}}]]</text>
      <sha1>a92bptgygd51u6n09kuy27w1iucgmmf</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Sivas~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>3695</id>
    <revision>
      <id>37550</id>
      <parentid>37074</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:58Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3734" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;Velkommen!&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''velkommen til prosjektet ''IKT i utdanning'' på Wikibøker''' . Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[IKT i utdanning]] &amp;ndash; innledning og kapitteloversikt
*[[IKT i utdanning/Kvalitetskrav til innholdsproduksjon i forbindelse med arbeidskrav 1|Kvalitetskrav]] &amp;ndash; kvalitetskravene for deltagere i prosjektet
*[[Spesial:Relaterte_endringer/IKT_i_utdanning|Redigeringsoversikt for prosjektet]] &amp;ndash; en spesialside som gir oversikt over endringer på [[IKT i utdanning og sider den lenker til
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer. Nederst på denne siden finner du også lenker til andre hjelpesider.
*[[Wikibøker:Stilmanual (lærebok)|Stilmanual for lærebøker]] &amp;ndash; litt starthjelp for skriving av lærebøker
*[[Wikibøker:Referanser og litteraturlister|Referanser og litteraturlister]] &amp;ndash; hvordan skrive referanser og litteraturlister på Wikibøker
*[[Wikibøker:Samfunnshuset|Samfunnshuset]] &amp;ndash; en side for diskusjon om generelle forhold på Wikibøker

Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibøker. Ikke vær redd for å gjøre noe feil, det blir sannsynligvis rettet opp raskt. Trenger du råd og veiledning om hvordan en wiki fungerer kan du spørre på [[Brukerdiskusjon:Cnyborg|Chris Nyborgs diskusjonsside]] eller [[Spesial:E-post/Cnyborg|sende en epost]]. 
&lt;/div&gt; [[Bruker:Cnyborg|Cnyborg]] 24. jan 2008 kl. 23:40 (CET)

== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Sivas. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Sivas~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>bt2qk5m3cqy2gycir8ncxb1r4ju6erz</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Waailu</title>
    <ns>3</ns>
    <id>3697</id>
    <revision>
      <id>14836</id>
      <parentid>13653</parentid>
      <timestamp>2008-04-08T08:45:49Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <comment>/* Deiligst.no */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3874" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;Velkommen!&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''velkommen til prosjektet ''IKT i utdanning'' på Wikibøker''' . Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[IKT i utdanning]] &amp;ndash; innledning og kapitteloversikt
*[[IKT i utdanning/Kvalitetskrav til innholdsproduksjon i forbindelse med arbeidskrav 1|Kvalitetskrav]] &amp;ndash; kvalitetskravene for deltagere i prosjektet
*[[Spesial:Relaterte_endringer/IKT_i_utdanning|Redigeringsoversikt for prosjektet]] &amp;ndash; en spesialside som gir oversikt over endringer på [[IKT i utdanning og sider den lenker til
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer. Nederst på denne siden finner du også lenker til andre hjelpesider.
*[[Wikibøker:Stilmanual (lærebok)|Stilmanual for lærebøker]] &amp;ndash; litt starthjelp for skriving av lærebøker
*[[Wikibøker:Referanser og litteraturlister|Referanser og litteraturlister]] &amp;ndash; hvordan skrive referanser og litteraturlister på Wikibøker
*[[Wikibøker:Samfunnshuset|Samfunnshuset]] &amp;ndash; en side for diskusjon om generelle forhold på Wikibøker

Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibøker. Ikke vær redd for å gjøre noe feil, det blir sannsynligvis rettet opp raskt. Trenger du råd og veiledning om hvordan en wiki fungerer kan du spørre på [[Brukerdiskusjon:Cnyborg|Chris Nyborgs diskusjonsside]] eller [[Spesial:E-post/Cnyborg|sende en epost]]. 
&lt;/div&gt; [[Bruker:Cnyborg|Cnyborg]] 24. jan 2008 kl. 23:46 (CET)

==Nettby==

Hei, du har opprettet siden [[IKT i utdanning/nettby]]. Innholdet du la inn bør flettes inn i [[IKT i utdanning/Nettby]], som allerede var opprettet. Vær oppmerksom på at Mediwiki skiller mellom store og små bokstaver på alles steder unntatt helt først i artikkelnavnet. [[Bruker:Cnyborg|Cnyborg]] 5. feb 2008 kl. 19:07 (CET)

==Deiligst.no==
Hei Marianne!

Det er gode muligheter for dette. Det er vel forsåvidt Sandra Ringdal i klassen som har skrevet en del på den først, så har jeg fylt ut mer på den og strukturert litt om på den nå i dag. Er åpen for samarbeid på temaet jeg.
--[[Bruker:Christopher.johannesen|Christopher Johannesen]] 12. feb 2008 kl. 20:51 (CET)


== Arbeidskrav 1 er godkjent ==


Jeg godkjenner under forutsetning av at du har en tydeligere kildebruk. I artikkelen om deiligst og penest må du du lage en ordentlig litteraturliste nederst på siden. Du skal for eksempel oppgi forfatter også på avisartikler på lignende i litteraturliste. Følg også høgskolens retningslinjer når det gjelder bruk av kildehenvisninger i teksten. 


Det er fint du har lagt inn flere lenker til oppgaveeksempler i Hot Potatoes. 


Ellers vil jeg minne deg om at du skal forsvare den delen og det innholdet du har utviklet på en muntlig eksamen. Når du får godkjent et arbeidskrav betyr det at det tilfredstiller et minimumsnivå, men ofte vil det være ønskelig at arbeidet videreutvikles. Her er noen tips til deg i det videre arbeid:

1. Det står allerede på wikibooks noe om deiligst og penest. Forsøk å jobbe med å integrere det som andre har skrevet med din egen tekst. Da viser du evne til å samskrive. Jeg har lagt artikkelen din inn på hovedsiden.

2. Delen om ”Unge, Kjønn og pornografi” er fortsatt noe tynn. Hva med også å kikke litt i noen av rapportene som jeg tipset deg om? (ikke bare avisartikkelen). Det styrker innholdet i læreboken vår hvis du selv selv sjekker og leser gode og pålitelige kilder. Det teller også positivt til eksamen dersom du viser at har gjort en selvstendig vurdering av innholdet i slike forskningsrapporter. --[[Bruker:Rudolpho|Rudolpho]]&amp;nbsp;([[Brukerdiskusjon:Rudolpho|diskusjon]]) 8. apr 2008 kl. 10:45 (CEST)</text>
      <sha1>ewthyxqjzvyrgfwcsbb9vvqlvof9ibs</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/fellessiden for arbeidskrav 1</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3698</id>
    <revision>
      <id>43140</id>
      <parentid>41887</parentid>
      <timestamp>2021-02-10T15:45:54Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Lnkfx</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="10135" xml:space="preserve">'''Oversikt over hvilke temaer studentene vil jobbe med i tilknytning til arbeidskrav 1''' 

* Jeg kommer til å skrive om bruk av IKT i skolen er et nødvendig verktøy for tilpasset opplæring. --[[Bruker:Marthebr|Marthe Brødholt]] 4. feb 2008 kl. 17:02 (CET) 

* De temaene jeg tror jeg vil velge å jobbe med under arbeidskrav 1 er ''IKT i samfunnsfag'' og ''pedagogisk bruk av læringsplattformer''. [[Bruker:Jannekm|Jannekm]]

* Jeg vil konsenterer meg om å skrive om ''lesning av digitale tekster''. Jeg satser også på å skrive litt om digitale skiller. Håper noen andre vil være med på dette. Ellers vil jeg redigere litt på siden om ''opphavsrett'' --[[Bruker:Rudolpho|Rudolpho]] 25. jan 2008 kl. 14:24 (CET) (eksempel)

* Heisann. Jeg skal skrive litt i ''IKT i Kunst og Håndverk faget'', samt vil jeg skrive en hel del om ''Superbrukere i grunnskolen''. [[Bruker:Sirism|Sirism]] 25. jan 2008 kl. 15:30 (CET)

* Hei! Vi tenkte vi skulle skrive litt om ''Facebook'' og ''Nettby''. Marianne [[Bruker:Waailu|Waailu]] og Lasse [[Bruker:Lassesaa|Lassesaa]] Sjansen er nok også stor for at vi vil touche innom områder som ''nettvett''.

* Jeg vil skrive om ''nettvett i skolen'' i første omgang, så får jeg se hvor mye jeg klarer å bidra med der. Blir spennende å se om noen andre også vil bidra med noe til det emnet! --[[Bruker:Trotto|Trotto]] 26. jan 2008 kl. 14:47 (CET)

* Jeg vil gjerne skrive noe om ''bruk av læringsplattformer i skolen'' og kanskje litt om noen av disse. --[[Bruker:Espenlgr|Espenlgr]] 26. jan 2008 kl. 17:41 (CET)

* Hei. Jeg vil i første omgang skrive om bruk av ''IKT i matematikk og naturfag''. --[[Bruker:Camilla Holen|Camilla Holen]] 26. jan 2008 kl. 22:59 (CET)

* Hei! Jeg kommer til å skrive litt om facebook og om IKT i matematikkfaget. Jeg vil også bidra på andres saker.
--[[Bruker:Christopher.johannesen|Christopher Johannesen]] 4. feb 2008 kl. 18:51 (CET)
* Hei! Vi tenkte at vi skulle skrive om bruk av ''IKT i den grunnleggende lese- og skriveopplæringen''. [[Bruker:olemunum|olemunum]] og [[Bruker:jennytna|jennytna]].

* Vi vil skrive om bruk av ''IKT ved lese- og skrivevansker'', og ''konkrete hjelpemidler'' som blir tatt i bruk på dette området--[[Bruker:Linehovi|Linehovi]] og [[Bruker:Mereterc|Mereterc]] 27. jan 2008 kl. 19:47 (CET)

* Jeg vil i første omgang konsentrere meg om ''digitale mapper''. Ønsker også å redigere eksisterende side om emnet.--[[Bruker:Kari-AnneBK|Kari-AnneBK]] 27. jan 2008 kl. 18:35 (CET)

* Jeg vil skrive om ''IKT i fagene frisør og kunst og håndverk''. Jeg vil trekke inn kunnskapsløftet og komme med noen konkrete eksempler på hvordan man kan bruke IKT i disse fagene. [[Bruker:Kasb|Kasb]] 27. jan 2008. kl 19:14

* Hei! Jeg ønsker å skrive om bruk av ''IKT i matematikk og Krl''. ''Læringsplattformen Fronter'' er også interessant. --[[Bruker:Ingergrim|Ingergrim]] 27. jan 2008 kl. 20:42 (CET)

* Hei! Jeg tenkte at jeg kunne konsentrere meg først og fremst om ''digital mobbing'' og ''dataspill'' til å begynne med, siden dette er noe jeg synes hørtes interessant ut. Har også et ønske om å redigere eksisterende emner etterhvert. --[[Bruker:Linn-mae|Linn-mae]] 27. jan 2008 kl. 21:58 (CET)

* Hei/ [[Bruker:Adnanrah/Adnan Rahman]] vil skrive om bruk av ''digitale læremidler, skoleutvikling'' og  eventuelt dette i forhold til ''fremmedspråklige elever''.

* Hei! Jeg vil skrive om ''elevenes nettliv''. Og kanskje om ''IKT i et fag''. Men dette avhenger av hvor mye jeg får skrevet om elevenes nettliv.--[[Bruker:Beritbh]]27.jan 2008 kl.23:58.

* Jeg tror jeg vil skrive litt om ''Dataspill og avhengighet'', og litt om ''farene ved f.eks. Facebook''. Kanskje litt om ''bruk av IKT i skolen'' og Datasikkerhet. Og så får jeg se etterhvert=) [[jennymmy]]

* Tenkte jeg skulle prøve meg på ''&quot;Ungdommers bruk av IKT&quot;''. Dvs. sider de anvender, registerer seg, legger ut bilder av seg selv osv. (facebook, deiligst, penest, nettby etc.) Fortsatt litt usikker på hva jeg vil legge mest fokus på. [[michaels]]

* --[[Bruker:Oyvindkristiansen|Oyvindkristiansen]] 28. jan 2008 kl. 16:29 (CET) har i første omgang tenkt å skrive om ''kvalitet på og bruk av nettbaserte lærebokresusser'' Nå litt lenger ut i prosessen har jeg skrevet litt om ikt i matematikk. Tenker også at jeg etterhvert skal finne et sted eller to til for å prøve og bidra. Eller er planen å finne et eget &quot;hovedtema&quot; til, i tillegg til å gi tilbakemelding på noen innlegg.--[[Bruker:Oyvindkristiansen|Oyvindkristiansen]] 4. feb 2008 kl. 21:53 (CET)

* Videre nå kommer jeg til å se nærmere på ''digital historiefortelling'', og skrive litt om det. [[Bruker:Trotto|Trotto]] 28. jan 2008 kl. 16:50 (CET)

* Jeg har lyst til å skrive om ''personvern i skolen'' og kommentere artikler som har vært i media om dette temaet i det siste. Jeg kommer også til å kommentere andre beslektede emner som ''nettvett'' og ''digital mobbing''. --[[Bruker:Jennysfa|Jennysfa]] 28. jan 2008 kl. 21:32 (CET)

* Hei, jeg kommer til å skrive litt om bruk av ''IKT i matematikk'', litt om ''IKT i forhold til sammarbeid mellom skole og minoritetsspråklige foreldre'' og ikke minst ''innkludering av tospråkligelærere gjennom bruk av IKT''.--[[Bruker:Almafejzic|Almafejzic]] 29. jan 2008 kl. 09:52 (CET)almafejzic

* Jeg vil skrive om ''samarbeid mellom skole og hjem med bruk av ny teknologi'', eller om ''ikt i samfunnsfag''. [[Bruker:tovemkor|tovemkor]]

* Jeg vil skrive om ''IKT rettet mot Helse-og Soaialfag i videregående skole'', utfordringen ved bruken av IKT i undervisningen og skolehverdagen. Det som også interesserer meg er ''forlagenes kamp om å gjøre sine nettressurser gode'', både med tanke på oppgaver og innhold.--[[ Bruker: Sonmar2 ]]

* Hei! Jeg vil prøve å skrive om ''digital kompetanse'', ''kildekritikk'' og/eller ''personvern i skolen''.Mvh Hege--[[Bruker:Hege1saas|Hege1saas]] 29. jan 2008 kl. 14:59 (CET)

* Jeg vil i første omgang skrive om ''digital mobbing''. Bruk av ''IKT ved lese- og skrivevansker'' er også et tema jeg vil skrive litt om. [[Bruker:Silje-kt|silje-kt]]

* Hei! Emnet som jeg tenkte å skrive om ser ut til å være tatt allerede, men lurer på om det går an å skrive om samme emne...? Tenkte jeg i første omgang skal skrive om ''bruk av IKT i GLSM''. [[Bruker:Karianmv|Karianmv]] 29. jan 2008 kl. 19:23 (CET)

* Hei! Jeg tenkte meg i første omgang ta for meg ''samarbeid mellom skole og hjem med bruk av ny teknologi''. Da kommer jeg til å se mer på ''SMS løsing''.--[[Bruker:Thomas.gudmestad|Thomas.gudmestad]] 29. jan 2008 kl. 21:10 (CET)

* Hei! Er ikke helt sikker på hva jeg skulle velge her, men jeg er gjerne med på temaet om ''digitale skiller''.[[Bruker: BladeRunner|BladeRunner]]

* Hei! Jeg vil gjerne skrive om &quot;Internett og samfunnsendringer&quot; der jeg tar for meg elevenes bruk av nettsider som facebook, nettby osv. [[Bruker:Jasminev|Jasminev]]

* Hei. Jeg vurderer å skrive om ''IKT-bruk i matematikk grunnskolen''.. [[Bruker:lars-sti|lars-sti]]

* Hei! Jeg vil gjerne skrive om ''digital mobbing''.[[Bruker:Idahgabr|Ida]]

* Hei! Jeg vil skrive om ''IKT-bruk i matematikk på grunnskolen'' [[Bruker:nj_brynild|nj_brynild]]

* Hei! Vi vil skrive om bruk av ''ikt for minoritetsspråklige elever''. Vi skal skrive i hvert vårt språk, [[Bruker:oanhkim|oanhkim]] og [[Bruker:Tassana|Tassana]]

* Hei! Jeg har begynt å jobbe med ''digital mobbing''. Jeg ser det er flere som har valgt dette, og detfor kommer jeg i hovedsak til å ta for meg disse to temaene:
 - Hva kan skole eller foreldre gjøre for å forebygge digital mobbing? 
 - Er det kjønnsforskjeller i den digitale mobbingen?

Jeg kommer også til å legge til noe på andres temaer. --[[Bruker:Mia|Mia]] 31. jan 2008 kl. 11:07 (CET)

* Hei! Jeg kommer til å skrive om ''bruk av IKT i musikkundervisning''. [[Bruker:Idaiseba|Idaiseba]]

* Heisann! Jeg kommer til å skrive om ''framtidens tolkning av IKT i samfunn og skole''. Hva trodde de før ville skje, og hva skjedde? Hva tror vi nå, og hva kan kanskje skje?  [[Bruker:TorBokken|TorBokken]] 31. jan 2008 kl. 16:24 (CET)

* Vil skrive om foreldres oversikt over deres barns &quot;nettbruk/nettvett&quot;...!??
 Vet de at dattera si på 16 er halvnaken på penest.no etc..!
 Tar for meg de mest populære nettstedene som Penest, deiligst, nettby, facebook, osv..!
 Vil lage en samleside for foreldre der de kan få innsikt i hva som skjer på de ulike
 nettstende... [[Bruker:fredrivh|fredrivh]] 01. feb 2008 :18:13

* Hei. Jeg tenkte jeg skulle skrive om ungdommens bruk av IKT. Er det greit å legge ut halvnakne bilder av seg selv på nettet? Tenkte å ta for meg sider som facebook, nettby osv. Vil også legge til noe på andres temaer. Stianska.


* Hei. Jeg har nå skrevet en kommentar til digital mobbing. --[[Bruker:Kasb|Kasb]] 3. feb 2008 kl. 16:58 (CET)

* Hei! Jeg vil skrive om IKT i utdanning/ Samarbeid mellom skole og hjem med bruk av ny teknologi. Under dette temaet står det IKT-bruk for minoritetsspråklige elever, og det vil jeg skrive om i første omgang. Ser også at ingen andre har skrevet om det temaet enda, og jeg synes det er et viktig og interessant tema å si noe om. Jeg vil også skrive noe under andres temaer etterhvert. --[[Bruker:Sandrari|Sandra Ringdal]] 4. feb 2008 kl. 13:48 (CET)

* Var visst ikke innlogga når jeg skrev inn tema jeg. Prøver derfor igjen:)
Hei. Jeg tenkte jeg skulle skrive om ungdommens bruk av IKT. Tenkte å ta for meg sider som facebook, nettby osv. Hva må en passe seg for når en lager profil på slike sider.
Vil også skrive om bruken av IKT i matematikkfaget.
Jeg kommer nok også til legge til noe på andres temaer.--[[Spesial:Contributions/83.109.111.119|83.109.111.119]] 4. feb 2008 kl. 16:01 (CET) stian skau

[[IKT i utdanning/Sosiale nettsteder]] [[Bruker:fredrivh|fredrivh]]

De temaene jeg tror jeg vil velge å jobbe med under arbeidskrav 1 er digital mobbing og nettvett i skolen, samt legge til noe her og der på andres temaer.[[Bruker:dorf|dorf]]

Hei! Jeg har skrevet litt på siden: digital mobbing. --[[Bruker:Kasb|Kasb]] 6. feb 2008 kl. 11:44 (CET)</text>
      <sha1>9epvdhywsagsibxrjzn2w1f9kl569il</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:IKT i utdanning/Pedagogisk bruk av web 2.0</title>
    <ns>1</ns>
    <id>3699</id>
    <revision>
      <id>15669</id>
      <parentid>12076</parentid>
      <timestamp>2008-05-02T07:40:26Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Kjetilostereng</username>
        <id>463</id>
      </contributor>
      <comment>/* Ros til førsteutkastet på denne siden */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="853" xml:space="preserve">== Ros til førsteutkastet på denne siden ==


Skal si Rudolpho har gjort mye jobb allerede. Bra! Jeg synes allikevel at vi flere av punktene he trenger litt utdypning --[[Bruker:Rudolpho|Rudolpho]] 25. jan 2008 kl. 14:48 (CET)
:Jeg har fylt ut litt på førsteutkastet, selv om det ikke var mye jeg kunne gjøre noe med. Omtrent som å komme til ferdig dekka bord...! --[[Bruker:Kjetilostereng|Kjetilostereng]]&amp;nbsp;([[Brukerdiskusjon:Kjetilostereng|diskusjon]]) 2. mai 2008 kl. 09:40 (CEST)

=Spørsmål=

Hei! Er det noen som kan hjelpe meg dette med kilder? Jeg har skrevet ferdig det jeg ønsker å legge ut, men har med noe som jeg har funnet på fredsundervisning. I Word har jeg vist til kilden ved å bruke en fortnote, men hvordan gjør jeg det her? Og har jeg lov til å bruke slike kilder?

--[[Bruker:Mia|Mia]] 31. jan 2008 kl. 11:11 (CET)</text>
      <sha1>2pab0rgmixiq1hqib9icmtz30cs3aw3</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:IKT i utdanning/fellessiden for arbeidskrav 1</title>
    <ns>1</ns>
    <id>3700</id>
    <revision>
      <id>13761</id>
      <parentid>13487</parentid>
      <timestamp>2008-02-13T11:22:17Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Tovemkor</username>
        <id>423</id>
      </contributor>
      <comment>mer ros</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1620" xml:space="preserve">Hei! Jeg vil prøve å skrive litt om digital kompetanse,kildekritikk og/eller personvern i skolen. Mvh. Hege--[[Bruker:Hege1saas|Hege1saas]] 29. jan 2008 kl. 14:47 (CET)


Hei folkens!
Jeg sliter litt med å finne ut hvem som er hvem av dere i forhold til veiledning. Hvis alle skriver sitt fulle navn på brukersiden - ikke bare brukernavn og fornavn - så er det lettere for meg å kjenne dere igjen ifra &quot;klasselista&quot;.

Mvh Sigmund Brenna--[[Bruker:Sigmundb|sigmund]] 1. feb 2008 kl. 10:38 (CET)


Hei. (Bedre sent enn aldri å legge ut her eller?) Beklager å oppdage dette litt sent men jeg tenkte å skrive noe om Trageton og skrive og leseopplæring der..Mona Nilssen


=Litt ros=

Jeg vet ikke helt om det er på denne siden jeg skal skrive litt om de andre, og gi tilbakemeldigner, men fant ikke noen annen side her inne som ble brukt til dette. Vil bare si at jeg er kjempe imponert over det studenetene her fått til her inne. Spesielt under &quot;bruk av ikt i de ulike fagene&quot; synes jeg der har lagt det opp veldig bra. Her er konkrete undervisningsopplegg som læreren kan bruke, tips, mange gode reflesksjoner, og ikke minst masse fakta. Jeg er veldig enig i det som står under samfunnsafag biten, som er en av de fagene jeg kommer til å undervise i. Jeg kommer helt sikkert til å få bruk for denne siden som lærer.

--[[Bruker:Mia|Mia]] 12. feb 2008 kl. 13:56 (CET)

Henger meg rosen om Mia her gir studentene! Mange sider her som har blitt kjempe innholdsrike og nyttige når vi selv kommer ut i felten. Velfortjent skryt til alle!
--[[Bruker:Tovemkor|----Tove-Mette---]] 13. feb 2008 kl. 12:22 (CET)</text>
      <sha1>8wsegz930fi71eam3z4coeugewrnl86</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/Facebook</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3701</id>
    <revision>
      <id>21257</id>
      <parentid>21256</parentid>
      <timestamp>2010-04-06T18:31:49Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Hanne21</username>
        <id>1535</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="18501" xml:space="preserve">[[Bilde:‎Facebook.svg|thumb|]]&lt;br /&gt;

[http://www.facebook.com Facebook] er et [http://no.wikipedia.org/wiki/Nettsamfunn nettsamfunn] som har sprunget ut fra det anerkjente [http://www.harvard.edu Harvard University] i USA, der det i utgangspunktet var tiltenkt å være et nettsamfunn for studenter og ansatte ved skolen. Navnet Facebook kommer opprinnelig fra skolekataloger i USA, som blir delt ut til alle nye studenter. Facebook ble stiftet i 2004. I følge siden selv, så er siden med på å gi folk muligheten til å dele og gjøre verden mer åpen. Facebook gir deg også muligheten til å ta kontakt med venner du ikke har sett på lenge, knytte nye bekjentskap og vedlikeholde de kontaktene du har. Hovedfokuset i Facebook er bygging av [http://no.wikipedia.org/wiki/Sosiale_nettverk sosiale nettverk]. &lt;br /&gt;

[[Fil:MarkZuckerberg.jpg|thumb|]]
  
Selv om Facebook har sin opprinnelse fra USA, så har nettsamfunnet fått massiv oppslutning rundt omkring i hele verden etter hvert som flere og flere har fattet interesse og laget seg en profil. Per 18. Februar 2009 så er det mer enn 175 millioner medlemmer rundt omkring i verden. Hvis det var et land, så ville det vært det landet med den 6. Største befolkningen i verden. &lt;br /&gt;

==Oppbygging i Facebook==

Facebook er bygget opp på den måten at brukerne oppretter en egen profil. Profilen danner så grunnlaget for den videre aktiviteten. Profilen inneholder ulike typer personlig informasjon. Dette kan være alt fra bilder, til informasjon om ulike hobbyer og interesser man har. Videre kan man komme i kontakt med andre brukere, for å utveksle private eller offentlige meninger ved hjelp av meldinger eller ved å knytte seg til ulike grupper.

For å få tilgang til andre medlemmer på nettstedet må man enten være venner med personen, eller være medlem i samme nettverk. Du kan du selv velge om du vil knytte en person som kontakt eller ikke. Hvis to personer ikke er medlem i samme nettverk har de ikke tilgang til hverandres profil før de har blitt venner. Hvis man godtar venneforespørselen får begge umiddelbar tilganger til hverandres profil. Dette betyr at de kan se hverandres bilder, videoer og personlig informasjon som den andre personen har lagt ut.

==Ulike funksjoner i Facebook==

Det finnes veldig mange tilleggsfunksjoner på Facebook. Et eksempel på en funksjon er ”grupper”. Her kan man for eksempel danne en gruppe for et veldedig formål, fest, eller andre happenings. En slik gruppe kan være &quot;NRK Lisensen kan brenne i helvete !!!&quot; med 13,994 medlemme eller &quot;I was born in 1981&quot; med 2,847 medlemmer. På gruppesiden legger man ut informasjon og forsøker å verve folk som er interesserte. Man kan nå ut til mange mennesker på en enkel måte siden man kan sende ut samlebeskjeder til alle i gruppen. Noen av dem igjen sender kanskje beskjeden videre til sine venner. Man kan enten søke etter ulike grupper og bli medlem eller man blir vervet gjennom kjente. 

En annen tillegsfunksjon er applikasjoner. Her kan du velge mellom flere ulike applikasjoner og det kommer ut nye nesten hver dag. En av de mest populære applikasjonene er &quot;[http://www.facebook.com/?sk=2361831622#!/apps/application.php?id=2413267546&amp;ref=appd&amp;fb_dash_section=recommended_appsiLike iLike Music]&quot; som gjør at du kan høre på musikk mens du er på Facebook. iLike Music lar deg adde musikk, og også Youtube-video til veggen din, holder oversikt over konserter du skal på og lar deg se om du deler musikksmak med vennene dine.

En annen populær funksjon er &quot;games&quot;. Her kan du spille alt fra scrabble til poker og det kommer stadig nye spill. Det som kan være litt farlig er at man fort blir avhengig.

Det som kan være negativt med alle tillegsfunksjonene som dukker opp hele tiden er at brukeren fort kan bli lei og irritert og føle det som masete. Det kan derfor virke imot sin hensikt og bli negativt for noen.

==Farene ved Facebook== 
===&quot;Facebook eier alt du gjør&quot;=== 

Facebook forbeholder seg retten til å kunne benytte seg av all informasjon som brukeren legger inn. Brukeren samtykker til dette ved å godkjenne en lisensavtale ved førstegangsregistreringen i nettsamfunnet. Rettighetene omfatter salg, gjenbruk, publisering og lagring av alle data som brukeren legger ut på Facebook. Når du godtar avtalen for å bli medlem på denne siden, noe de fleste gjør uten å lese igjennom, får også Facebook rettighetene til bildene dine. Et spørsmål man kan stille seg er hva eieren av Facebook vil bruke denne informasjonen til. Brukeren er prisgitt de gode hensiktene til Facebook. &lt;br /&gt;

===Man kan miste kontroll over personinformasjon===

På Facebook risikerer man å blottlegge mye informasjon om seg selv. Man blir oppfordret til å legge ut fullt navn, mobilnummer, email-adresse, legning, religiøs overbevisning, politisk ståsted, interesser, alder, kjønn og mer. Mange Facebook-brukere legger i dag ut svært mye forskjellige stoff om seg selv. Det mange ikke er klar over er at dette kan man veldig fort miste kontrollen over. Private bilder man legger ut kan veldig fort bli lastet ned, eller lagt ut på andre sine sider. Da har ikke lenger opphavspersonen kontroll over disse bildene. Vi vet at stadig flere arbeidsgivere søker på nettet. Når de går gjennom søkerne til ledige stillinger er det veldig synd om fremtidige jobbmuligheter skulle ryke på grunn av man har lagt ut noen bilder på nettet. &lt;br /&gt;

Meningen med Facebook er å dele informasjon om seg selv med andre, men man bør være oppmerksom på dette, og handle deretter. Det sikreste er derfor kanskje ikke å legge ut informasjon på Facebook som du ikke vil ha spredt over hele verden. Det har vært vanskelig å slette en Facebook-konto, men nå har Facebook tatt kritikken til seg og gjort det enklere. Man må fylle ut et skjema hvor man ønsker kontoen totalt slettet, ikke bare satt til inaktiv. &lt;br /&gt;

===Man kan utgi seg for å være en annen enn den man er===

Når du lager deg en konto på Facebook, er det ingen sikkerhetsrutiner som virkelig sjekker at du bruker riktig navn. Dette betyr med andre ord, at hvem som helst kan lage en profil, og utgi seg for å være en annen. Det er derfor viktig å sjekke opp kontakter som vil legge deg til som venn, før du velger å legge dem til. Er du usikker så lar du være. &lt;br /&gt;

===Å legge ut bilder av andre som bryter med lov om [http://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldles?doc=/usr/www/lovdata/all/nl-20000414-031.html&amp;dep=alle&amp;kort+,+titt=personopplysninger&amp; personvern]===

En stor fare ved Facebook er knyttet til muligheten til å legge ut bilder. Når man legger ut et bilde, kan man ”tagge” eller merke bildet og det vil automatisk knytte seg til en spesifikk person. På denne måten kan alle Facebook-brukere som har den aktuelle personen som venn se bildet. Dette kan bli et stort problem dersom man legger ut private festbilder eller andre bilder som du ikke er klar over har blitt tatt av deg. Vil du fjerne et bilde må du ta kontakt med personen som har lagt det ut. Har man blitt ”tagga” og vil velge å fjerne ”taggen” kan man gjøre det selv.  En ulempe er at Facebook brukerne er utrolig aktive og mange har trolig sett bildet. En annen ulempe er at selv om man fjerner denne ”taggen”, vil fortsatt det bildet bli værende i systemet. Husk at man ikke har lov til å legge ut personbilder av andre uten at man har fått samtykke av den andre personen.&lt;br /&gt;

==Det positive ved Facebook==

Det som er positivt med Facebook er at alle brukerne er knyttet sammen via [http://no.wikipedia.org/wiki/Nettverk nettverk]. Disse nettverkene er fordelt på geografiske områder, høyskoler, arbeidsplasser, interesser osv. slik at man selv kan velge hvilket nettverk man vil delta i. Facebook har kanskje mange negative aspekter men det finnes også positive ting med dette nettsamfunnet:&lt;br /&gt;

==Vedlikehold av sosiale relasjoner==

Man kan først og fremst komme i kontakt og holde med venner, familie, kollegaer, gamle klassekamerater og kanskje til og med venners venner. Her kan man utveksle korte meldinger, mail, dele bilder og videoer, og holde seg oppdatert på hva andre gjør. Man får også automatisk beskjed om noen har bursdag og da kan man sende en hilsen. Nettsamfunnene er kanskje først og fremst rettet mot unge nettbrukere, fordi de er i en fase hvor de har lyst til å bli kjent med nye mennesker og utvikle nettverk. Det er et sted hvor man kan treffe nye og gamle venner og holde seg oppdatert.&lt;br /&gt;

===Lettere å bli kjent med en potensiell partner===

Det er også populært å flørte og [http://no.wikipedia.org/wiki/Chat chatte] på Facebook. Når du kommuniserer med noen, har du valget om dette skal være en privat eller offentlig samtale.&lt;br /&gt;

===Mindre digital mobbing på Facebook===

Det ser ut til å være mindre mobbing på Facebook sammenlignet med andre nettsamfunn. Dette skyldes nok i stor grad åpenheten fordi det ikke er så vanlig å bruke kallenavn. Dermed kan man heller ikke i den gard være anonym, selv om det nok forekommer. Som et resultat av dette blir terskelen for å sette ut rykter eller skrive negativt om andre mye høyere.&lt;br /&gt;

==Facebook er gratis å bruke==

Av andre positive ting må nevnes at Facebook er en reklamefinansiert tjeneste, hvilket innebærer at de fleste tjenestene er gratis å benytte for brukeren, men det finnes også applikasjoner som koster penger. Det er dog opptil deg som bruker å vurdere. &lt;br /&gt;

==Mye multimodal funksjonalitet==

De [http://no.wikipedia.org/wiki/Multimodalitet multimodale] tekstene gir deg frihet til å browse rundt og det er relativt enkelt å manøvrere seg rundt på nettstedet, og linkene er oppdaterte slik at det er lett å finne det man vil. Siden legger absolutt opp til [http://no.wikipedia.org/wiki/Hypertekst hypertekstuell] lesing. Det er meningen at leseren selv skal velge å lese noen noder, men hoppe over andre.  Schwebs og Otnes skriver i Tekst.no (2006) at andelen bortvalgte noder varierer med sjanger, lesererfaring og brukssituasjon.  På en side som denne kan det se ut som om brukssituasjon er avgjørende for hvilke noder som blir valgt bort. Her vil man gå inn for å finne kort og grei informasjon, men vil man vite mer må man følge linkene i hyperteksten. &lt;br /&gt;

Brukerne laster ned millioner av bilder daglig, så man kan se at folk liker muligheten til å dele bilder, filmer og lydklipp i tillegg til den vanlige tekstkommunikasjonen. Du kan komme med kommentarer på egen og andres sider. Det er det som kalles bruksmessig funksjonalitet eller mellompersonlig metafunksjon. Her bruker man nettet til å uttrykke mellommenneskelige relasjoner.&lt;br /&gt;

==Håndtering og bruk av Facebook==

Facebook er en av verdens største sosiale nettsteder, og er under kontinuerlig utvikling. Skal man være medlem av facebook kan det være greit å holde seg oppdatert på utviklingen, og hvilke konsekvenser medlemskapet har for brukeren. Her har vi samlet tips og råd i forhold til noen problemstillinger som kan være relevante ved bruk av facebook. Disse tipsene dreier seg blant annet om personvern, og hvordan du på en god måte kan håndtere dine profil-innstillinger. 
Rådene kan brukes til en innføring i hvilke konsekvenser enkelte klikk på facebook kan ha for brukeren og brukerens venner.

===Gruppere dine Facebook-venner i vennelister===

Med muligheten for å gruppere dine Facebook-venner i vennelister, er det enkelt å styre hvilke opplysninger på Facebook de forskjellige venner har adgang til.  Hvis du for eksempel ønsker, at en eller flere, ikke skal kunne se dine bilder, følge med i alt du skriver via dine statusoppdateringer, ha adgang til din e-mail og mye annet, så er vennelistene et nyttig redskap for å styre dine privatinnstillinger på din profil.

Du kan opprette vennelister via menyen Venner i spalten på venstre side, deretter klikker du på Opprett en liste. Når den nye listen er navngitt kan du velge, hvilke venner, som skal være på den gjeldende listen. Det er også mulig å redigere og slette vennelistene, samt søke etter venner og legge dem til en liste. 

===Kontrollere dine venners adgangsnivå til din profil===

For å kontrollere hvilke opplysninger, de forskjellige vennelistene helt spesiﬁkt har adgang til, går du inn i Privatinnstillinger i kontomenyen, som du ﬁnner øverst i høyre hjørne. 
Videre kan du velge mellom følgende fem menyer til beskyttelse av dine personlige opplysninger: Proﬁlopplysninger, Kontaktinformtion, Applikationer og websites, Søk og Blokkeringsliste. 
 
===Bestemme hvem som har adgang til dine bilder===

Du kan velge hvem som får se bilder og videoer som blir tagget med ditt navn, og dermed unngå at for eksempel kollegaer kan klikke seg inn på uheldige bilder fra helga. Helt spesiﬁkt kan du velge hvilke venner eller vennelister som har adgang til listen over bilder av deg, som du eller dine venner har tagget. 

Under menyen Proﬁlopplysninger vises en rekke funksjoner som brukes til å beskytte dine personlige opplysninger. For å endre hvem som kan se bilder av deg kan du klikke på låseikonet ut for Bilder og videoer av meg. Her kan du velge om det er alle på Facebook, dine venners venner eller kun dine venner som kan se, bilder du er tagget på. 

På samme måte som du kan kontrollere hvem som har adgang til bilder og videoer du er tagget i, har du også mulighet for å velge hvem som kan se bilder, du selv laster opp på Facebook i album. Du kan selv velge hvilke venner som skal ha tilgang til hvert album du oppretter. 

===Bestemme hvem som har adgang til å skrive på din vegg===

Veggen din på Facebook inneholder en masse personlig informasjon om deg, så det er viktig å tenke igjennom, om  alle på Facebook skal ha adgang til veggen, om det kun er dem du er venner med eller om det er spesiﬁkke venner eller vennelister som skal få adgang til veggen din. 

For å endre innstillingene klikker du på låseikonet ut for Oppslag av venner under menyen Proﬁlopplysninger. Deretter har du mulighet for å kontrollere, om det er alle på Facebook, dine venners venner eller kun dine venner som skal ha adgang til din vegg. 

===Ikke bruk veggen til personlige meldinger===

Veggen på profilen er ikke laget for beskjeder som «takk for i går, du er fortsatt like flink til å drikke tequila!» eller «skal vi møtes klokken 11? Huset er ulåst da.» Veggen er laget for bursdagshilsener eller annet du absolutt vil at flest mulig skal vite.

===Kontroller enkelte statusoppdateringer===

Facebook har nylig gjort det mulig, å få full kontroll over hvilke venner og vennelister enkelte statusoppdateringer skal vises for. Hvis du har gruppert dine venner i vennelister får du på den måten mulighet for å dele arbeidsrelatert informasjon med kollegaer og de mere trivielle opplevelser med for eksempel dine nære venner. Man kan også velge privatinnstillinger for hver statusoppdatering. Dette gjøres ved å klikke på låseikonet, deretter kan man velge hvem, som skal kunne se, eller ikke se, den spesifikke oppdateringen.

===Skjul dine kontaktinformasjoner===

Du kan selv styre hvem som kan kontakte deg på Facebook, samt se dine private kontaktopplysninger. Dette er et nyttig verktøy, når man ikke har et like godt forhold til alle sine venner på Facebook, og ikke ønsker at telefonnummer, adresse og e-mail skal være synlig for alle. 

Under menyen Kontaktinformasjon kan du redigere disse innstillingene. Du velger hvilke venner og vennelister som skal ha adgang til de forskjellige informasjonene via menyen ved å klikke på det lille låseikonet, deretter kan du angi, hvilke venner eller vennelister dine kontaktopplysninger skal være synlig for. 

===Synlighet i Facebook-søk===

Under menyen Søk kan du styre, hvem som skal kunne ﬁnne deg gjennom søk på henholdsvis Facebook og via søkemaskiner, som for eksempel Google (se neste punkt). Som standardinnstilling vil alle kunne ﬁnne din proﬁl ved å søke i Facebook, men som med alt annet er det mulig å tilpasse dette. Ved å klikke på låseikonet kan du velge, at det for eksempel kun skal være dine venner eller venners venner som kan søke på ditt navn og ﬁnne frem din proﬁl.

===Synlighet i søkemaskiner (Google)===

De aller fleste av oss bruker Facebook som en tjeneste hvor man har kontakt med venner og familie. Det er ikke sikkert du føler det helt naturlig at man skal finne din profil ved å søke etter ditt navn i Google. Hvis du vil være enkel å finne for folk flest er det smart å la din profil være offentlig tilgjengelig for søkemotor, men hvis du ikke synes det, bør du skru av dette valget. Du går til [http://www.facebook.com/login.php denne] siden (du må være innlogget for å komme rett til den, eller logge inn). Der fjerner du avhukingen på «create a public search listing.» På samme sted kan du også fjerne deg fra søket internt i Facebook, hvis du ønsker det.

===Blokkere venner===

Du kan velge å blokkere venner fra din profil. Dette gjør du via menyen Blokkeringsliste. Du blokkerer en person ved enten å taste inn navnet eller e-mail-adressen på den spesiﬁkke personen. 
Når du blokkerer en person, vil personen bl.a. ikke kunne gå inn på din proﬁl, sende veggbeskjeder eller personlige beskjeder til deg, se ditt navn i søkeresultater eller på sin venneliste. De kan heller ikke se kommentarer på felles venners vegg – uten at den blokkerte personen blir underrettet om dette. 

Vær oppmerksom på at blokkeringen fungerer gjensidig, så opplysninger om den blokkerte personen blir også usynlig for deg. Hvis du angrer blokkeringen av en venn og fjerner vedkommende fra din blokkeringsliste, må du sende en ny venneforespørsel.

===Applikasjonsinnstillinger===

Velg dine applikasjoner med omhu. Det er en haug med applikasjoner du kan ha på Facebook, men få er like gode som [http://www.facebook.com/apps/application.php?id=2603626322&amp;b&amp;ref=pd dette]. Tenk derfor over hvilke du sier ja til og fjern de du ikke bruker. Du deler mye informasjon med applikasjonene og det gjør din opplevelse av Facebook tregere.

Med disse tipsene vil du høyst sannsynlig oppnå en forbedret opplevelse med Facebook.

'''Kilder:'''

[http://komfo.com/nyhedsstroem/facebook-guiden Komfo's]

[http://www.nettavisen.no/it/article2676447.ece Nettavisen] 

[http://www.nettendenser.dk/2008/09/16/guide-til-privatliv-paa-facebook/ Guide til privatliv på Facebook]</text>
      <sha1>mv0b6drtj10p6v774r4oe3mpxhcf8om</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Sitesupport</title>
    <ns>8</ns>
    <id>3702</id>
    <revision>
      <id>11808</id>
      <parentid>1976</parentid>
      <timestamp>2008-01-26T15:51:48Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: Donasjoner</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="10" xml:space="preserve">Donasjoner</text>
      <sha1>fkcl4bs7p3is36i4l32n8c7rqtx66yk</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Opplæringslovens § 2-8</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3703</id>
    <revision>
      <id>43706</id>
      <parentid>11848</parentid>
      <timestamp>2021-02-12T22:37:18Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>{{ukategorisert}}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3904" xml:space="preserve">{{ukategorisert}}
'''Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova).'''{{fase|25%|27. januar 2008}}

''§ 2-8. Særskild språkopplæring for elevar frå språklege minoritetar''

''Elevar i grunnskolen med anna morsmål enn norsk og samisk har rett til særskild norskopplæring til dei har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen. Om nødvendig har slike elevar også rett til morsmålsopplæring, tospråkleg fagopplæring eller begge delar.''

''Morsmålsopplæringa kan leggjast til annan skole enn den eleven til vanleg går ved.''

''Når morsmålsopplæring og tospråkleg fagopplæring ikkje kan givast av eigna undervisningspersonale, skal kommunen så langt mogleg leggje til rette for anna opplæring tilpassa føresetnadene til elevane.''

''Endra med lover 4 juli 2003 nr. 84 (i kraft 1 okt 2003), 2 juli 2004 nr. 69 (i kraft 1 sep 2004, etter res. 2 juli 2004 nr. 1064).''


'''Opplæringslova § 2-8 på ulike språk'''{{fase|25%|27. januar 2008}}


*albansk 

*arabisk 

*engelsk

*kroatisk 

*litauisk

*polsk

*spansk

*somalisk 

*russisk

*tamilsk

*thai
                                                
พระราชบัญญัติการศึกษาแห่งชาติ § 2 – 8                                                   

บทบัญญัติที่ว่าด้วยการจัดการเรียนรู้ด้านภาษาสำหรับนักเรียนต่างชาติ ในมาตรา 2 - 8 กำหนดไว้ว่า   นักเรียนที่เรียนอยู่ในการศึกษาภาคบังคับคือในระดับชั้นประถมและชั้นมัธยมศึกษาที่มีภาษาพูดหรือเขียน (ภาษาแม่) เป็นภาษาอื่นที่ไม่ใช่ภาษานอร์เวย์เจียนหรือภาษาซามิสค์ มีสิทธิ์ได้รับการเรียนการสอนภาษา นอรเวย์เจียนเป็นกรณีพิเศษ จนกระทั่งผู้เรียนมีความสามารถใช้ภาษานอรเวย์เจียนได้เพียงพอ สามารถที่จะติดตามการเรียนการสอนในชั้นเรียนได้ 
  
ถ้ามีความจำเป็น นักเรียนเหล่านี้มีสิทธิ์ที่จะได้่รับการเรียนการสอนในภาษาแม่ของตน หรือทั้งสองภาษา (ภาษาแม่และภาษานอร์เวย์เจียน) ในวิชาต่าง ๆ ได้ หรืออาจจะได้รับ สิทธิ์ในการเรียนการสอนทั้งสองแบบ ควบคู่กันไป  

สำหรับในการเรียนการสอนที่กล่าวมานี้ สามารถจะจัดขึ้นในสถานศึกษาอื่นที่ไม่ใช่สถานศึกษา ของนักเรียนได้ ในกรณีที่ไม่มีบุคลากรที่เหมาะสมทางหน่วยงานที่รับผิดชอบมีหน้าที่ดำเนินการ จัดการเรียนการสอนให้เหมาะกับความรู้ความสามารถของนักเรียนให้มากที่สุด


*tyrkisk 

*urdu

*vietnamesisk</text>
      <sha1>4d2z24ziy5mijjh51g1ysw2s7xj2dtk</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Olemunum</title>
    <ns>2</ns>
    <id>3704</id>
    <revision>
      <id>12166</id>
      <parentid>12164</parentid>
      <timestamp>2008-02-03T12:33:24Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Olemunum</username>
        <id>452</id>
      </contributor>
      <comment>/* IKT */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="463" xml:space="preserve">=Hei=

Jeg heter Ole Morten og er 22 år gammel. Jeg kommer opprinnelig fra [[Våler]], men bor nå i [[Halden]] med [[Bruker:jennytna|Jenny]]. Jeg går andre året på allmennlærerutdanningen ved [[Høgskolen i Østfold]]

==IKT==
Som arbeidskrav 1 har jeg valgt å skrive en artikkel om bruk av IKT i den grunnleggende lese- og skriveopplæringen. Jeg vil da fokusere på bruk av regneark (excel) og geogebra.

[[Kategori:IKT i utdanning-brukere|{{PAGENAME}}]]</text>
      <sha1>7xfzcqbzrtnquqc2etzilf66q3t5wae</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:IKT i utdanning/Pedagogisk bruk av læringsplattformer</title>
    <ns>1</ns>
    <id>3705</id>
    <revision>
      <id>17749</id>
      <parentid>17748</parentid>
      <timestamp>2009-03-19T09:08:53Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Annikes</username>
        <id>1089</id>
      </contributor>
      <comment>/* Mappeoppgave 2. Kommentar til endringer i wikibok. */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="4043" xml:space="preserve">Tenkte jeg skulle skrive litt om dette, men det kommer vel som et deltema under [[IKT i utdanning/Digitalt læringsmiljø|Digitalt læringsmiljø]]? En annen ting er om artikkelen bør inneholde litt generelt om hva LMS er, eller om jeg/vi bare skal linke til wikipedia sin artikkel om [[w:LMS|LMS]]? --[[Bruker:Espenlgr|Espenlgr]] 27. jan 2008 kl. 11:45 (CET)


== Kommentar til valg av tema ==

Fint om du forsøker å definere hva LMS er. Skriv gjerne litt om dette fra ulike kilder du finner I tillegg synes jeg det er fint om du lenker til Wikipedia sin artikkel om temaet. 

Hovedtemaene våre er lenket sammen som undersider til IKT i utdanning. Du må derfor skrive inn siden påfølgende måte

[[IKT i utdanning/Digitalt læringsmiljø]]

--[[Bruker:Rudolpho|Rudolpho]] 28. jan 2008 kl. 13:51 (CET)

:Jeg kan legge til at artikkelen på Wikipedia, [[:w:Læringsplattform]], ikke går noe særlig i dybden. Den konstaterer noen basisting omkring læringsplattformer, men forklarer ikke ''hvorfor''. [[Bruker:Cnyborg|Cnyborg]] 28. jan 2008 kl. 17:53 (CET)


== Rapport om læringsplattformer ==


Jeg har skrevet en rapport om læringsplattformer som kanskje kan være av interesse:

- Baltzersen, Rolf K., Tolsby, Håkon og Hanne Schou Røising (2007). [[Iboende pedagogikk eller &quot;black box&quot;?]] En pedagogisk analyse av 3 læringsplattformer med utgangspunkt i deres tekniske arkitektur. Halden: Høgskolen i Østfold (HiØ. Rapport. 2007:5) [http://fulltekst.bibsys.no/hiof/rapport/2007/hefte5-07.pdf Rapport] (lesedato 270407)

Den står også oppgitt under anbefalt litteratur.

--[[Bruker:Rudolpho|Rudolpho]] 28. jan 2008 kl. 18:25 (CET)

==Foreløpig disposisjon==
Legger ut en foreløpig disposisjon og starten på oppgaven. Jeg har sendt mail til både fronter og it's learning for mer tallinformasjon, men legger allikevel ut utgangspunktet. Personlig mener jeg &quot;overskriften/sidenavnet&quot; bør forandres fra det helt konkrete &quot;Pedagogisk bruk av læringsplattformer&quot; til bare &quot;LMS&quot; eventuelt &quot;Digitale læringsplattformer&quot; fordi delen om pedagogisk bruk av plattformene bare er en del (men en viktig del) av selve artikkelen.&lt;br /&gt;
--[[Bruker:Espenlgr|Espenlgr]] 28. jan 2008 kl. 22:21 (CET)

== Mappeoppgave 2. Kommentar til endringer i wikibok. ==

''Kristin Dalene og Anniken Sælen mars 2009.''

Gruppen har jobbet med artikkelen IKT i utdanning/Pedagogisk bruk av læringsplattformer.

I utgangspunktet synes vi ikke artikkelen var spesielt god. Det ble derfor en mer omfattende redigeringsjobb enn vi hadde tenkt med hensyn til innhold og språk. Artikkelen bar preg av mye gjentakelse, dårlig struktur og et muntlig språk. Vi har endret innholdsfortegnelsen, fjernet deler av artikkelen og satt den opp på en annen måte. En del av avsnittene syntes vi var for lange og med for mye gjentakelse, derfor valgte vi å kutte på lengden.  Vi har supplert artikkelen med ett avsnitt hvor vi viser til et praktisk eksempel fra en ungdomsskole. I tillegg har vi lagt inn tre bilder hentet fra wikimediacommons, forbedret hyperlenker og utvidet kildehenvisninger. 

Vi hentet inn faglitteratur i form av tidsskrifter, artikler og rapporter. 

Gruppen har stort sett sittet sammen og gjort redigeringsarbeidet. Innledningsvis delte vi artikkelen mellom oss slik at vi kunne forbedre og utdype innholdet. Deretter så vi sammen på de vurderingene hver enkelt av oss hadde gjort for så å bli enige om hva som burde endres. Dette medførte en diskusjon om hva som egentlig var intensjonen med denne artikkelen. Vi ønsket å endre overskriften på artikkelen fra ''pedagogisk bruk av læringsplattformer'' til ''digitale læringsplattformer''. Det fikk vi imidlertid ikke til. 

Underveis i prosessen falt det seg også naturlig at en av oss konsentrerte seg om de tekniske tingene ved redigeringsarbeidet, og at den andre jobbet med språkføring og struktur. Vi har likevel sittet sammen og sett hverandre gjøre endringer i wikiboka. Store deler av skrivearbeidet har vi gjort i word, for så å klippe det inn i wikiboka.</text>
      <sha1>4822t4by74br13015wmnyap6cdy2ipp</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:IKT i utdanning/Nettvett i skolen</title>
    <ns>1</ns>
    <id>3706</id>
    <revision>
      <id>14476</id>
      <parentid>13672</parentid>
      <timestamp>2008-03-12T14:30:57Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Katla</username>
        <id>313</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2356" xml:space="preserve">Da har jeg vært inne og redigert på denne siden. Da jeg startet med min &quot;redigering&quot; var det kun to eksterne linker, samt eksempler på nettvettsregler. Så da har jeg fått lagt inn et aldri så lite bidrag her. Det er fremdeles en uferdig side, men jeg har gjort det jeg kunne i denne omgang og prøvd å skrive så feilfritt og forståelig som jeg kunne. Setter pris på kommentarer og rettelser på min tekst, og så får jeg bare vente å se om noen har lyst til å fortsette eller gjøre om på den teksten jeg har lagt ut. Hadde vært kjekt om du/dere som vil fortsette eller gjøre store forandringer på teksten som den ligger ute nå sier litt om det her på diskusjonen før dere gjør det. På den måten vil dette bli et bedre samarbeid og mer lærerikt for alle. Hadde vært artig om noen kom med et annet syn enn meg i grunn, så kunne vi diskutert det her. Enn så lenge... [[Bruker:Trotto|Trotto]] 27. jan 2008 kl. 16:09 (CET)

== Bra om nettvett! ==

Dette er en bra start om nettvett. Du belyser flere aktuelle problemstillinger på en god måte. Kanskje du også bør drøfte begrepet digital dannelse, som jo er det overordnede målet når det gjelder å gjøre elevene i stand til å ferdes på nettet på en forsvarlig måte. 

Sigmundb

==Digital dannelse==

Takker for kommentar på teksten. Var ikke så lett å finne på noe lurt å skrive om ''digital dannelse'', og få flettet det inn i teksten. Tror likevel jeg klarte å finne et passende sted å putte inn det lille jeg rakk å skrive om digital dannelse før fristen. La også inn et bilde i teksten, som etter min mening gav den litt liv og passet greit inn der det står nå. Ser at noen andre også har vært inne på siden og lagt til tekst, og det er jo supert det, men passet kanskje ikke inn akkurat der?! Man skal vel heller ikke signere teksten slik brukeren som la inn den teksten har gjort?! Var bare noen umiddelbare kommentarer jeg hadde nå. [[Bruker:Trotto|Trotto]] 12. feb 2008 kl. 21:18 (CET)
=== - ===
Fjernet signaturen i teksten, bidrag til diskusjonene ser jeg skal signeres i hht prosjektbeskrivelsen deres. Mens bidrag til selve teksten kobbles til bruker ved å være innlogget. Signatur i teksten er forstyrrende for lesingen. La til mer referanser.
 [[Bruker:Katla|Katla]]&amp;nbsp;([[Brukerdiskusjon:Katla|diskusjon]]) 12. mar 2008 kl. 15:30 (CET)</text>
      <sha1>h1b1jemkx8ge3xv16tu23u8da3qh5r7</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Kari-AnneBK</title>
    <ns>2</ns>
    <id>3707</id>
    <revision>
      <id>11868</id>
      <parentid>11861</parentid>
      <timestamp>2008-01-27T17:38:41Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Kari-AnneBK</username>
        <id>450</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="330" xml:space="preserve">[[Kategori:IKT i utdanning-brukere|{{PAGENAME}}]]
Jeg heter Kari-Anne Bjørnø Karlsen og går andre året på allmennlærerutdanningen ved Høgskolen i Østfold. Akkurat nå jobber jeg med temaet &quot;Digitale mapper&quot; i forbindelse med prosjektet for IKT for lærere. --[[Bruker:Kari-AnneBK|Kari-AnneBK]] 27. jan 2008 kl. 18:38 (CET)</text>
      <sha1>rzo78g4tw1w1srub1ug772be5xs97r8</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Kari-AnneBK</title>
    <ns>3</ns>
    <id>3708</id>
    <revision>
      <id>14226</id>
      <parentid>13906</parentid>
      <timestamp>2008-02-22T15:34:22Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="5076" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;Velkommen!&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''velkommen til prosjektet ''IKT i utdanning'' på Wikibøker''' . Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[IKT i utdanning]] &amp;ndash; innledning og kapitteloversikt
*[[IKT i utdanning/Kvalitetskrav til innholdsproduksjon i forbindelse med arbeidskrav 1|Kvalitetskrav]] &amp;ndash; kvalitetskravene for deltagere i prosjektet
*[[Spesial:Relaterte_endringer/IKT_i_utdanning|Redigeringsoversikt for prosjektet]] &amp;ndash; en spesialside som gir oversikt over endringer på [[IKT i utdanning og sider den lenker til
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer. Nederst på denne siden finner du også lenker til andre hjelpesider.
*[[Wikibøker:Stilmanual (lærebok)|Stilmanual for lærebøker]] &amp;ndash; litt starthjelp for skriving av lærebøker
*[[Wikibøker:Referanser og litteraturlister|Referanser og litteraturlister]] &amp;ndash; hvordan skrive referanser og litteraturlister på Wikibøker
*[[Wikibøker:Samfunnshuset|Samfunnshuset]] &amp;ndash; en side for diskusjon om generelle forhold på Wikibøker

Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibøker. Ikke vær redd for å gjøre noe feil, det blir sannsynligvis rettet opp raskt. Trenger du råd og veiledning om hvordan en wiki fungerer kan du spørre på [[Brukerdiskusjon:Cnyborg|Chris Nyborgs diskusjonsside]] eller [[Spesial:E-post/Cnyborg|sende en epost]]. 
&lt;/div&gt; [[Bruker:Cnyborg|Cnyborg]] 27. jan 2008 kl. 16:12 (CET)

Så, da er du med blant IKT i utdanning-brukerne. [[Bruker:Cnyborg|Cnyborg]] 27. jan 2008 kl. 16:12 (CET)


== Valg av tema ==


Flott at du vil jobbe videre med artikkelen om digitale mapper. Den trenger å bli bedre. Det er bare å gå inn og gjøre endringer på eksisterende tekstinnhold. :) --[[Bruker:Rudolpho|Rudolpho]] 29. jan 2008 kl. 07:16 (CET)

== Digitale mapper ==

Hei Kari-Anne. Jeg har lest igjennom det du har skrevet om digitale mapper. Du har kommet veldig godt i gang synes jeg. Du bør ikke være bekymret for det du har skrevet. Husk også at det vi nå skriver kan redigeres i etterkant. Det virker som det viktigste med dette prosjektet ikke er at det vi nå produser skal være et endelig sluttprodukt. Dette skal nok redigeres i etterkant. Det kan jo komme en del som er ganske likt. Det jeg tenker på da er hvis noen har skrevet masse om et tema, og skal legge dette ut. I mellomtiden kan da noen andre legge inn noe som er ganske likt. Vi kan ikke da begynne å skrive noe helt nytt. Da klarer vi ikke å fyllt ut kravet som er på 3500 ord. Jeg lurte på om jeg skulle skrive noe om digitale mapper jeg også? Kanskje knytte det opp imot at dette kan være nytting å ha med seg videre når en søker jobb. Da er det fordeler og ha med seg noe av de temaene og prosjekten som en har jobbet med i skolen. Slik det er i dag, har ikke elevene noe dokumentasjon av hva du har jobbet med på skolen. Det kan jo være spennende temaer og prsojekter som kan være relevante når en skal søke jobb. Du må ha lykke til videre med prosjektet. Jeg tenkte jeg også skulle skrive litt mer om naturfag. --[[Bruker:Thomas.gudmestad|Thomas.gudmestad]] 11. feb 2008 kl. 14:34 (CET)

'''Digitale mapper 2:'''

Hei Kari-Anne!
Jeg har tittet på det du har skrevet om digitale mapper. Jeg syns du har gjort en god jobb der. Det er vel ikke en umulighet at vi kommer til å se mye av dette når vi endelig skal ut å jobbe som lærere selv, hvem vet hehe. Jeg er enig i det Thomas skriver om at elevene ikke har noen mulighet for å dokumentere det de har jobbet med, og da kan det med digitale mapper være en mulighet i den retningen. Det er ingen lett og morsom jobb å rydde opp i artikler, men det virker som du har klart denne jobben bra! --[[Bruker:Christopher.johannesen|Christopher Johannesen]] 13. feb 2008 kl. 19:39 (CET)


== Godkjent arbeidskrav ==


Hei Kari-Anne. Du har fått godkjent arbeidskravet ditt.

* Bra språk. Jeg synes både delen om ”Hvor mye innsyn skal foreldre få i mappen til elevene” og om ”IKT i engelskundervisningen” er interessante.

* I delen om ”Pedagogisk bruk av MSN” berører du også andre temaer som mobbing og personvern. Spørsmålet er om deler av denne teksten kan integreres i andre artikler. Du bør i hvert fall prøve å lage hyperlenker til andre relevante artikler i nettboken vår. Det er skrevet mer grundig om disse temaene andre steder. 

* Redegjørelsen for temaene fra nettstedet viten.no er i stor grad bare en gjengivelse av hva som står på nettstedet. Jeg savner at du gjør flere egne vurderinger rundt disse temaene (av Bjørn osv). Fint hvis du prøver å jobbe litt med det fremover. Dette er jo et spennende nettsted. Kanskje du kunne vurdert temaene i forhold til krav om bruk av IKT i naturfag i Kunnskapsløftet?

--[[Bruker:Rudolpho|Rudolpho]]&amp;nbsp;([[Brukerdiskusjon:Rudolpho|diskusjon]]) 22. feb 2008 kl. 16:34 (CET)</text>
      <sha1>omerd62637ybe7cv1eeaxmono3jqehq</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Kasb</title>
    <ns>2</ns>
    <id>3709</id>
    <revision>
      <id>12620</id>
      <parentid>11893</parentid>
      <timestamp>2008-02-07T10:49:21Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Kasb</username>
        <id>443</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="474" xml:space="preserve">Hei! Jeg heter Wenche og kommer fra Halden. Nå for tiden studerer jeg IKT for lærere på høgskolen i Østfold. Ved siden av studerer jeg Pedagogikk på samme skole.
Det første arbeidskravet i dette studiet, kommer jeg til å skrive om IKT i fagene: frisør og kunst og håndverk.

[[Kategori:IKT i utdanning-brukere|{{PAGENAME}}]]

Hei!

Jeg har også skrevet litt på siden IKT i utdanning / Digital mobbing, samt et lite innlegg på diskusjonsiden til digital mobbing.</text>
      <sha1>42qar6xqmrjggyap804jpvdn59hnf6i</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Adnanrah/Adnan Rahman</title>
    <ns>2</ns>
    <id>3710</id>
    <revision>
      <id>14127</id>
      <parentid>14017</parentid>
      <timestamp>2008-02-16T22:09:36Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Adnanrah</username>
        <id>435</id>
      </contributor>
      <comment>/* Hvordan kan dette virkliggjøres */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="11937" xml:space="preserve">== Bruk av [[digitale midler]] på skolen ==

Digitale verktøy blir stadig mer brukt på skolene, ikke bare i forhold til elevene, men i forhold til skole - hjem samarbeid.  De aller fleste har en pc hjemme - mange av elevene, selv nede i 5 klasse har egen pc hjemme.  Det ligger utrolig mange muligheter  i den digitale teknikken – 

Målet er at lærere og elever - skal bli personlige brukere av [[IKT]]. 
de skal være i stand til å utnytte IKT i læringsarbeid slik at IKT kan gi merverdi til læringen, og at de har grunnlag for å ta i bruk IKT i arbeidsliv og fritid.


=== Hvordan kan dette virkliggjøres ===


1-Skolene trenger utstyr.

2-Brukerne(lærerne)bør ha kompetanse i bruk av ikt.

3-Undervisningen har en fleksibel organisering.

= Hvorfor ikt er viktig= 

Det er flere andre argumenter som støtter ikt på skolen:

1.   Det å Mestre hverdagen:
Digital kompetanse i skolen er nødvendig for å utdanne barn og unge til et arbeidsliv preget av innovasjonskultur og verdiskaping. Det vil si at bruk av IKT i opplæringen skal bidra til å øke kunnskaps- og ferdighetsnivået i samfunns- og arbeidsliv

2.    Demokrati- og deltakelsesargumentet
Digital kompetanse er viktig for utvikling og videreutvikling av en demokratisk og deltakende kultur i kunnskapssamfunnet. Nasjonal sett har grunnopplæringen, ut fra sitt mandat, ansvar for at alle barn og unge gis like muligheter til og inkluderes i å fungere i en digital hverdag.
 	
3.    Mediekulturargumentet
Barn og unge er i dag i økende grad aktive mediebrukere, både som konsumenter og produsenter på en rekke områder. Skolen står i fare for å basere læringsarbeidet på framstillings-, formidlings- og evalueringsmåter som er i ferd med å bli utdaterte i både form og innhold.

4.  Ikt som opplæringsverktøy
IKT skal bidra til å bedre elevers/lærlingers læringssituasjon, skape grunnlag for nye undervisningsformer og lette lærernes arbeid
Ikt som opplæringsverktøy iUtvikling av den digitale kompetansen gir barn og unge 
et mer variert tilfang av læringsformer, flere innholdsressurser og mer motiverende læringsmiljø – og dermed et potensial for bedre og mer læring. IKT skal inngå som et integrert hjelpemiddel i alle fag der det er naturlig, på alle nivåer i opplæringen

= Hvordan kan dette virkliggjøres =

1-Skolene trenger utstyr.
2-Brukerne(lærerne)bør ha kompetanse i bruk av ikt.
3-Undervisningen har en fleksibel organisering.

Hvorfor ikt er viktig

1-Pc og anfre digitale midler skal bidra til å bedre elevers/lærlingers læringssituasjon, skape grunnlag for nye undervisningsformer og lette lærernes arbeid
2-IKT skal inngå som et integrert hjelpemiddel i alle fag der det er naturlig, på alle nivåer i opplæringen.
3- IKT skal bidra til å øke kunnskaps- og ferdighetsnivået i samfunns- og arbeidsliv

=====IKT som et pedagogisk verktøy=====

*IKT kan bruke i
**1- Å gjøre oppgaver som før ikke var mulig og å utføre tradisjonelle oppgaver på moderne måter. 
**2- Å omorganisere undervisningen
**3- Åpner mulighet for samarbeid mellom skoler og eventuelt kommuner.
**4- Å ta i bruk nye verktøy i undervisningen.
**5- Å komme raskt, rimelig og effektivt i kontakt med personer og miljøer. 
**6- Tilgansg til oppdaterte informasjoner i elektroniske baser.
**7- Ikt åpner mulighet for varierte arbeidsmåtene. 
**8- Ikt gir elevene mulighet til ansvar og selvstendig arbeid.
**9- Tilpasset, tilrettelegge opplæringen og hjelpe elever med spesielle lærevansker.
**10- Ikt som leketøy for små trinnet.

'''Pc gir barn moderne skrivelæring'''
Skriving og lesing på pc. Noen minutter per uke gir oppsiktvekkende resultater.
Barna bør først ikke skrive for hånd, men bruker pc, tastatur og mus for å leke seg til skrive- og lesekunnskaper.
- Målet er å lære å lese på en enkel og bra måte.I praksiss dette kan fungerer veldig bra. 

'''Håndskriving bremser utvikling'''

Forskning  viser at barn takler språk lettere gjennom bruk av pc enn skriving for hånd.
Barna kan konsentrere seg om innholdet og budskapet i det de skriver, i stede for på formene i bokstavene.
- Mange unger i alderen 6-7 år sliter med sin håndskrift. Å skrive bokstaver er vanskelig for små hender. Dette bremser utviklingen av skriving og lesing.

- Det er viktig at barna lære å skrive på sitt nivå. Læreren skal ikke rette på det. Feilskriving rettes senere, når barna selv kan forstå skrivereglene i det norske språket.

'''Bokstavrekker'''

Elevene bruker bare noen minutter på å skrive ord eller bokstavrekker som de kan skrive ut. Den som står ved siden av, passer på at det skrivende barnet bruker riktig hånd. Ungene lærer å skrive en slags &quot;touch&quot; allerede i seksårsalderen, og mange vil slå sine foreldre i presisjon på tastaturet i ung alder.
Mens andre overtar pc-en, kan barna jobbe videre med utskriftene. Klarer ikke barnet å skrive ord ennå, kan bokstavrekkene brukes på andre måter. De kan for eksempel sette sirkler rundt de samme bokstavene, som &quot;e&quot; eller &quot;m&quot;. De kan gjerne bruke bokstaver fra sitt eget navn, som de fleste seksåringer kjenner.
Med en gang barna er i stand til å skrive småord, fortsetter de med å lage sin egen ordbok. Ordene klippes ut og limes inn i et hefte, som barna selv dekorerer med 
tegninger. Slik oppstår det en fin samling av de ordene barnet greier å skrive, som de så kan lese om og om igjen.

'''Fargelegging'''

På foreldremøter er det alltid noen som reagerer sterkt på det at ungene deres ikke lærer å skrive på gamlemåten. Men det lærer barna, bare senere i prosessen, på de neste klasse trinnene, når hendene og motorikken er bedre utviklet til det.
- Det handler om at vi få opp motivasjonen for skriving og lesing.
For å utvikle finmotorikken er fargelegging av tegninger en viktig brikke. Uten å vite det forbereder barna seg på å skrive for hånd.


======Skolen bør ha et plan====== 
 
Skolen bør ha et klart og tydelig mål.For det første er at alle lærere skal beherske grunnleggende bruk av digitale midler som pc, web kamera, digitalt foto- og videokamera.For det andre er å skape et tilpasset miljø som elevene mulighet til å bli bruke dissse verktøyene i dere lærings prosess.
Når det gjelder bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi er det to forskjellige vinklinger. Det egentlige målet med bruken er å &quot;bruke for å lære&quot;, som det heter. Teknologien skal altså være et redskap for læring. Men for å komme dit, må vi først &quot;lære for å bruke&quot;, altså lære å bruke teknologien. Det er dette siste som er i fokus i denne opplæringsplanen
Kommunikasjonsdelen i IKT er spesielt viktig og vi legger vekt på at elevene skal få trening i å arbeide med andre i nettverk ved hjelp av samarbeidsverktøy.
 

======Digital kompetanse====== 

Mål: Digital kompetanse skal gjøre til alles eiendom. 
Det vil si at digitale verktøy skal integreres naturlig i alle fag gjennom hele skoleåret, som for eksempel bruk av Powerpoint-presentasjoner ved prosjektarbeid eller temaarbeid.
 
1. Elevene skal også ha tilgang til og kunne bruke digitalt foto- og videokamera. De skal kunne bruke redigeringsverktøy og bildebehandlingsprogram. Dessuten skal de kunne bruke kamera på egne mobiltelefoner også.
2. Elevene skal lære å bruke Internett på en kritisk og reflekterende måte. 

Pc gir barna flere muligheter

1-	Pc gir barn moderne skrivelæring
2-	Fargelegging
3-	Informasjon om verden
4-	Kunnskap 
5-	Kommunikasjon.

======Hvordan kan skolen realisere målene sine======

======Bruk av digitale midler i samarbeidet mellom hjemm og skole======

Skole hjem samarbeid har vært et viktig tema i norsk skole i mange år. Det er vanlig at Skolen vil opprettholde kontakt med hjemme. Slik at skolen kan sender ut informasjon til hjemmene og foresatte kan gi tilbakemelding til skolen.
Foresatte kan også være med å forme barnas skole hverdag gjennom foreldremøter og deltakelse i råd og utvalg som angår skolen og grunnopplæringen. 

Tradisjonelt Kontakten mellom hjem og skole har foregått ved ranselpost (lapp med hjem), meldingsbok, brev, telefon og ansikt-til-ansikt. De siste årene har mange skoler tatt i bruk nye medier som hjemmesider, læringsadministrasjonssystemer.E-post og skolenes hjemmeside er god eksampler i kommunikasjonen med hjemmene.


======'''IKT og Fronter'''======
Bruk av IKT i læringsarbeidet er et prioritert område for fleste skole. Det viktigste verktøyet for å få dette til, er (Class)Fronter, en kommunikasjonsplattform med mange muligheter. 

[[Fronter]] er et nettsted som vi bruker på lande skole som et kommunikasjonsverktøy og et pedagogisk verktøy. Alle ansatte og alle elever skal ha tilgang til Fronter, som kan sammenliknes med et hus med mange korridorer og rom. 

Hvilke rom man har tilgang til avhenger av hvilken gruppe man tilhører. Foresatte kan også få tilgang til noen rom i Fronter atter avtale med kontaktlærer. 

Fronter vil hele tiden være under utvikling, og det skal brukes som den viktigste informasjons- og kommunikasjonskanalen både innad på skolen og utad i forhold til foresatte. Det finnes både en meldingsfunksjon og E-post funksjon i Fronter. Derfor er det svært viktig at alle går inn og sjekker Fronter daglig!

Bruk av Fronter i det pedagogiske arbeidet byr på mange muligheter. Dette skoleåret skal vi arbeide videre med å ta i bruk Fronter i elevenes læringsarbeid.

Elever skal kunne levere besvarelser elektronisk, og her kan man lage prøver som kan besvares på nettet.
Elevene undertegner en IKT-avtale som sier noe om bruken av IKT og Fronter. Det å diskutere nett-etikk er svært viktig! Alle som har tilgang til et rom kan lese det som.


======[[Tilpasset opplæring]]======

All undervisning skal være tilpasset, både den enkelte elev, og med et mangfold av inn- og uttrykksmåter, arbeidsmåter og tilnærminger. Nøkkelen til all god opplæring er positive læringsopplevelser. En elev som ikke har tilgang til IKT som læringsarena og læremiddel, får ikke tilpasset opplæring i forhold til de aktuelle muligheter samtiden gir. 
Ikt I samspill med fag, arbeidsmåter og organisering skaper  nye muligheter. Læringsprosesser og læringsresultater bestemmes av hvordan disse mulighetene utnyttes.


'''Data gir flinkere elever'''

Forutsetningen er at lærerne bruker teknologien på en pedagogisk måte. Verden forandrer seg hele tida, men historien i læreboka er ofte den samme gjennom hele ungdomsskolen. Ved bruk av Internett kan elevene bli oppdatert på utviklingen innenfor ulike fagområder.
De foreløpige tendensene fra studien er at elevene lærer bedre ved bruk av data. På de skolene tallene er klare for, er karakterene blitt bedre. I tillegg ser forskerne at samarbeidsevne, trivsel, motivasjon og forventet læringsutbytte øker blant elevene på skolene. 
	
Det virker som om bruk av IKT skaper større deltakelse blant elevene, og mer fleksible arbeidsformer. Mange elever sier at de synes bruk av data i undervisningen gjør at skolen er mer i takt med samfunnet enn ellers. 
God tilgang til datamaskiner er viktig, men ikke nødvendigvis synonymt med vellykket pedagogisk IKT-bruk. Skillet går ikke lenger mellom skoler og antall datamaskiner, men på hvordan teknologien blir brukt. Det holder ikke mål å bruke datamaskinen som en avansert regne- og skrivemaskin.
 
Erfarene lærere er en viktig faktor ved de skolene som får til å bruke datamaskinene på en konstruktiv måte. Mange av lærerne i prosjektet har utviklet egne lærerportaler (hjemmesider) på Internett i de ulike fagene. De vet hvor skoen trykker i undervisninga, og disse hjemmesidene blir en viktig del av læringa til elevene. Læring ved hjelp av data med ei ordentlig pedagogisk forankring utfordrer de tradisjonelle lærebøkene.

======Kilder======

[[www.utdanningsdirektoratet.no]]

[[www.regjeringen.no]]

[[www.skolenetett.no]]</text>
      <sha1>nmh8gh18mozgbyzqqygfjerseuh5v5q</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Mereterc</title>
    <ns>2</ns>
    <id>3713</id>
    <revision>
      <id>11908</id>
      <parentid>11900</parentid>
      <timestamp>2008-01-28T16:51:00Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Cnyborg</username>
        <id>393</id>
      </contributor>
      <comment>kat</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="204" xml:space="preserve">Hei jeg heter Merete!
Jeg går nå et ekstra år (5. år) på allmennlærerutdanninga ved Høgskolen i Østfold. Jeg tar nå naturfag og IKT for lærere.

[[Kategori:IKT i utdanning-brukere|{{PAGENAME}}]]</text>
      <sha1>9kvwko3k3cw8bnglpmia7srk8u3gs9f</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:IKT i utdanning/Digital historiefortelling</title>
    <ns>1</ns>
    <id>3714</id>
    <revision>
      <id>12493</id>
      <parentid>11905</parentid>
      <timestamp>2008-02-05T20:34:16Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Trotto</username>
        <id>415</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1755" xml:space="preserve">Jeg har lagt ut et lite hint på [[IKT i utdanning/fellessiden for arbeidskrav 1]] om at jeg kommer til å jobbe litt med tekst til denne siden nå fremover. Jeg vil da gå inn å se på det nevnte programmet Photostory, samt skrive litt om hvordan man også kan bruke Windows Movie Maker til arbeid med digital historie fortelling. [[Bruker:Trotto|Trotto]] 28. jan 2008 kl. 16:56 (CET)


Sånn, da er mitt bidrag til dette emnet lagt ut. Det ble mye generelt om digital historiefortelling, om bruk av det i skolen, og kanskje litt lite om selve programmene Photostory og Windows Movie Maker, som jeg i utgangspunktet hadde tenkt å skrive mer om. Har prøvd å lese meg gjennom det som har vært å finne om dette emnet, og ble sittende spesielt å lese på de to tekstene som jeg har lagt inn under litteratur på selve boksiden til emnet digital historiefortelling. Ellers er det utrolig mye artig å finne på nett av digitale fortellinger. Det er mange rørende, originale og kreative filmer å finne. Det er også begynt å komme en del norske nettsider som berører digitale fortellinger som emne, og det ser ut til at det er mer og mer vanlig å bruke digitale fortellinger i norske skoler i dag. Så det er absolutt verdt å merke seg dette begrepet og denne måten å jobbe digitalt på, og prøv gjerne Photostory som er enkelt program å jobbe med og gjør jobben med digitale fortellinger både morsom og lærerik. Kom gjerne med kommentarer på siden om digital historiefortelling her på diskusjonen. Som de fleste sider har også denne et stort forbedringspotensiale, og det blir spennede å se om noen vil bidra eller komme med forandringer på siden som den er i dag. Enn så lenge... [[Bruker:Trotto|Trotto]] 5. feb 2008 kl. 21:34 (CET)</text>
      <sha1>fusfxhc33jx55bq5ilp6ea4i53cxn1d</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Mereterc</title>
    <ns>3</ns>
    <id>3715</id>
    <revision>
      <id>14244</id>
      <parentid>13881</parentid>
      <timestamp>2008-02-24T18:22:16Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2746" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;Velkommen!&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''velkommen til prosjektet ''IKT i utdanning'' på Wikibøker''' . Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[IKT i utdanning]] &amp;ndash; innledning og kapitteloversikt
*[[IKT i utdanning/Kvalitetskrav til innholdsproduksjon i forbindelse med arbeidskrav 1|Kvalitetskrav]] &amp;ndash; kvalitetskravene for deltagere i prosjektet
*[[Spesial:Relaterte_endringer/IKT_i_utdanning|Redigeringsoversikt for prosjektet]] &amp;ndash; en spesialside som gir oversikt over endringer på [[IKT i utdanning og sider den lenker til
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer. Nederst på denne siden finner du også lenker til andre hjelpesider.
*[[Wikibøker:Stilmanual (lærebok)|Stilmanual for lærebøker]] &amp;ndash; litt starthjelp for skriving av lærebøker
*[[Wikibøker:Referanser og litteraturlister|Referanser og litteraturlister]] &amp;ndash; hvordan skrive referanser og litteraturlister på Wikibøker
*[[Wikibøker:Samfunnshuset|Samfunnshuset]] &amp;ndash; en side for diskusjon om generelle forhold på Wikibøker

Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibøker. Ikke vær redd for å gjøre noe feil, det blir sannsynligvis rettet opp raskt. Trenger du råd og veiledning om hvordan en wiki fungerer kan du spørre på [[Brukerdiskusjon:Cnyborg|Chris Nyborgs diskusjonsside]] eller [[Spesial:E-post/Cnyborg|sende en epost]]. 
&lt;/div&gt; [[Bruker:Cnyborg|Cnyborg]] 28. jan 2008 kl. 17:51 (CET)


----
== De 1000 første ordene ==

De 1000 første ordene som ble skrevet i artikkelen &quot;Bruk av IKT ved lese- og skrivevansker&quot; er lagt inn av bruker linehovi, men 500 av disse ordene er skrevet av meg, mereterc.


== Arbeidskrav 1 ==


* Hei Merete! Du har utviklet en fin side om ”bruk av IKT i forhold til lese- og skrivevansker”.  Jeg godkjenner arbeidskrav 1.

* Det er også bra at du tok ansvar for å skrive litt om pedagogisk bruk av podcast. For øvrig er det fint om du her legger inn nettadressen i forhold til følgende formulering: ”Man kan da laste ned podcast fra for eksempel ”English as a Second Language Podcast.”

* God idé å opprette en ny side om IKT og studieteknikk.  Jeg synes det kunne vært interessant om du her i enda større grad fortalte noe om de unike fordelene med å bruke tekstbehandling med vanlig notatskriving.  Kanskje også si noe om hva som er fordeler og ulemper med et digitalt tankekart sammenlignet med et tankekart i papir.

--[[Bruker:Rudolpho|Rudolpho]]&amp;nbsp;([[Brukerdiskusjon:Rudolpho|diskusjon]]) 24. feb 2008 kl. 19:22 (CET)</text>
      <sha1>fgixn77jzn7we0h3k9v4yuqiv0zcc88</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/Bruk av IKT ved lese- og skrivevansker</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3716</id>
    <redirect title="IKT i utdanning/Bruk av IKT for elever med ulik funksjonshemning" />
    <revision>
      <id>42706</id>
      <parentid>35562</parentid>
      <timestamp>2021-02-01T10:15:28Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Blanker siden for å slette unødige lenker og unngå unødvendige omdirigeringer</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="78" xml:space="preserve">#Redirect [[IKT i utdanning/Bruk av IKT for elever med ulik funksjonshemning]]</text>
      <sha1>s9fd0djmptkftu5md1sv0yv7mm3cl61</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/Pedagogisk bruk av læringsplattformer</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3717</id>
    <revision>
      <id>37939</id>
      <parentid>37938</parentid>
      <timestamp>2015-11-30T19:56:13Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Anne-Sophie Ofrim</username>
        <id>818</id>
      </contributor>
      <comment>fjerner Fil:Studentsandcomputers.jpg, skal slettes da den er uten kilde, opphavsperson, tillatelse eller lisens</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="12088" xml:space="preserve">==Hva er LMS==          
Mot slutten av 1990-tallet begynte man å utvikle ulike webbaserte verktøy for kunnskapsdeling samt for planlegging, gjennomføring og administrasjon av [http://no.wikipedia.org/wiki/Ikt IKT]-støttet undervisning. LMS er er en forkortelse for ”Learning Management Systems”. På norsk brukes ordet digitale læringsplattformer. Digitale [http://no.wikipedia.org/wiki/L%C3%A6ringsplattform læringsplattformer] kan brukes som en samlebetegnelse for ulike former for digitale læringsstøttesystemer.
Uninett definerer læringsplattform (LMS) slik:

''”Et LMS er et utvalg av verktøy for å støtte læringsaktiviteter og administrasjonen av dem. Verktøyene er teknisk integrert i en felles omgivelse med en felles database, og har derfor delt tilgang til dokumenter, statusinformasjon og annen informasjon. De er videre presentert gjennom et enhetlig webbasert brukergrensesnitt, hvor de opptrer visuelt og logisk konsistent overfor brukeren”'' ([http://forskningsnett.uninett.no/ Uninett] 2006).

Universiteter og høgskoler var først ute med å ta i bruk slike systemer fra midten av 90-tallet. LMS-ene har nå for alvor gjort sitt inntog i grunnskoleopplæringen. Undersøkelser fra 2005 viser at 17 % av grunnskolene og 96 % av videregående skoler, har anskaffet en digital læringsplattform.

Kunnskapsløftet er nå innført på alle trinn i grunnskolen og det å bruke digitale verktøy er en grunnleggende ferdighet på lik linje med å lese, skrive og regne. Utbredelsen av digitale læringsplattformer har derfor siden 2005 skutt fart som en følge av nye og pålagte krav og forventninger til innholdet i grunnskolens opplæringstilbud

==Forskjellige læringsplattformer==      

Det tilbys innenfor LMS et utvalg av plattformer. Disse er i all hovedsak kommersielle produkter. De digitale læringsplattformene har det til felles at de er nettbaserte løsninger. Elevene kan logge seg inn på plattformen uansett hvor de måtte være. Plattformene er lukkede systemer der alt innhold er samlet på ett sted.  De mest brukte plattformene i Norge er: 
[[Fil:Desktop computer clipart - Yellow theme.svg|thumb]]

[http://no.wikipedia.org/wiki/Fronter Fronter]

[http://no.wikipedia.org/wiki/Its_learning It`s learning]

[http://no.wikipedia.org/wiki/Moodle Moodle]
 
[http://no.wikipedia.org/wiki/Firstclass FirstClass]

PedIt
 
Leverandørene legger vekt på stor grad av brukerinvolvering og har etablert ulike fora for at brukerens interesse og behov skal bidra til produktutviklingen, både i forhold til pedagogisk og administrativt verktøy i plattformen. Plattformene er satt sammen av flere komponenter med muligheter for samarbeidslæring, formidlingsbasert lærerstyrt undervisning og elevstyrte aktiviteter. Det er viktig å huske at LMS er utviklet i et skjæringspunkt mellom teknologi og pedagogikk. Dette innebærer at de pedagogiske prinsippene i LMS-en også er basert på teknologiske valg som i utgangspunktet ikke er verdinøytrale.

==Hvordan bruke LMS==

Læringsplattformer blir brukt for å støtte forskjellige former for lærings- og undervisningsaktiviteter. Både gjennom å stimulere til forskjellige læringsaktiviteter og som et praktisk-administrativt verktøy. Plattformen er godt egnet verktøy for håndtering av diverse informasjon. Norgesuniversitetet har samlet erfaringer med LMS ved universiteter og høgskoler i Norge. Deres konklusjon var at LMS hovedsakelig brukes til å formidle enkel informasjon, digitale læremidler og administrere innleveringer, mens det i mindre grad brukes avanserte og interaktive funksjoner (Norgesuniversitetet 2005). Ifølge en [http://www.udir.no/upload/Rapporter/LMS.pdf rapport] fra [http://udir.no/ Utdanningsdirektoratet]er de digitale læringsplattformene viktige for skolens IKT-satsing og for utvikling av den [http://no.wikipedia.org/wiki/Digital_kompetanse digitale kompetansen]. LMS-ene fungerer også som et viktig lim for organisering og strukturering av læringsarbeidet og for internt samarbeid på skolene. 

===Teknisk oppbygging og bruk av LMS===

====Teknisk bruk====

Den tekniske arkitekturen i læringsplattformen er viktig. Det må være lett å finne frem til aktuelt stoff og den bør være visuelt innbydende. Elevene må kunne finne fram på en rask og enkel måte. Fronter opererer med en romstruktur hvor hver klasse har sitt eget klasserom i den digitale skolebyggningen. Elevene har tilgang til sitt klasserom. Her ligger deres personlige mapper innenfor ulike fag, lenkebanker med relevante lenker for undervisningen, forum hvor de kan diskutere eller samtale samt informasjon som læreren har lagt ut. Det er læreren som administrere rommet og bestemmer hvordan det skal se ut og hva innholdet skal være. 
====Tilgang og rettigheter====

Tilgang er definert på flere nivåer. Lærere kan ha tilgang til hele ”skolen” på læringsplattformen, mens skoleledere kan ha tilgang til hele utdanningssektoren i kommunen (om kommunen har felles plattform). Selv om lærere har tilgang til hele skolen er allikevel rettighetene begrenset. En lærer har gjerne leserettigheter overalt, skriverettigheter på fellesrom, kun eierrettigheter på sitt eget klasserom. Elever bør ha så enkel tilgang som mulig. Foresatte kan også ha tilgang til skolens læringsplattform. Her kan de finne ukeplaner, halvårsplaner og annen generell informasjon til hjemmet. Foreldretilgang krever at foresatte har egen bruker. Hva foresatte skal ha tilgang til, er en diskusjon som må taes på den enkelte skole. På de lave klassetrinnene kan det være greit at foreldrene har tilgang til hele klasserommet, samt barnets personlige mapper. Høyere opp på trinnene bør elevne få noe større frihet ved at foreldrene ikke lenger får tilgang til de personlige mappene, men bare ukeplaner, foreldrepost, vurdering og fraværsføring dersom LMSet har dette.

===Pedagogisk bruk av LMS===

====Læringsstier====

En læringssti er en samling sider som er bygget sammen i et lineært løp for å optimalisere læring. Læringsstier gir gode muligheter for variasjon. En slik sti kan benyttes ved presentasjon av nytt stoff. Læreren lager en sti med en kort introduksjon av stoffet, samt små videosnutter eller lydklipp som kan gjøre stoffet mer interessant. Med tanke på tilpasset opplæring og diffrensiering er også slike stier et nyttig pedagogisk hjelpemiddel. Læringsstier kan også brukes som avslutning og oppsummering av et tema. 

====Ressursrom====

=====For lærere=====

Ved bruk av LMS kan man opprette felles ressursrom for skolen og kommunen. I disse fellesrommene kan man samle gode pedagogiske undervisningsopplegg, og legge ut felles informasjon. Noen plattformer legger opp til at man kan dele informasjon med hverandre, eller opprette fellesrom hvor alle har tilgang. I ett slikt rom kan man samle og dele gode pedagogiske opplegg med andre lærere og ansatte. Ressursrommet må være ryddig og bør holde en viss standard. Et slikt ressursrom bør inneholde en søkefunksjon for at man enkelt finner fram til ønsket materiale.

=====For elever=====

For elever kan et ressursrom være en samling av morsomme og motiverende linker, spill og oppgaver. Dette kan også være en gulrot for å få elevene til å bruke læringsplattformen. På ressursrommet kan man også legge inn læringsstier slik at elever som er spesielt interessert i temaer kan gå inn å lære mer. Elevene kan i et slikt ressursrom gå inn på trinn som er både lavere og høyere enn det de selv er på. På denne måten kan de gå inn og repetere stoff de har lært eller de kan gå videre for å lære mer om temaer de jobber med. Med andre ord kan et slikt ressursrom være en meget god differensieringsmulighet for alle elever. 

=====Lærerens bruk=====

Digitale læringsplattformer kan være et godt verktøy for den enkelte lærer. Læreren kan legge ut informasjon om turer, fravær, vikarer, skjemaer og annen viktig informasjon. I lukkede plattformer kan lærere også legge ut bilder fra aktiviteter klassen er med på, slik at foresatte kan følge med på skolehverdagen. Gjennom plattformen har læreren mulighet for individuell oppfølging og å gå i dialog med elevene på ulike måter. Læreren kan forberede og motivere elvevene ved å legge ut læringsstier, linker til spill, informasjon om ulike tema og linker til forlagenes fagstoff-sider.  

====Praktisk eksempel fra skolehverdagen====

Hvaler ungdomsskole har i flere år satset på ett digitalt løft og aktiv pedagogisk bruk av LMS. De har så godt som fjernet den gamle ”korktavla” og all informasjon ligger i Fronter. De har jobbet med å innføre digital  [http://www.uninettabc.no/content.ap?thisId=684 mappevurdering] i en toårs periode. De har brutt ned alle målene etter 10. trinn i [http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/tema/grunnopplaring/kunnskapsloeftet.html?id=1411 kunnskapsløftet] og lagt de inn i et søkbart arkiv i fronter. Når en lærer nå skal opprette f. eks. en innleveringsmappe, en diskusjon i ett forum eller en læringssti skal det relateres direkte opp mot kunnskapsmål. Tilknytningen til kommpetansemålene i Fronter gjør det mulig å søke opp elevmapper på tre ulike nivåer: på fag, hovedområder innen faget eller direkte på enkelte komptansemål.

Disse søkbare mappene som også inneholder lærerens underveisvurdering og veiledning, er tilgjengelige for elevene samt foresatte til enhver tid. Skolen har gått bort fra å gi karakterer på enkeltprøver og gir heller en samlet karakter som sier noe om elevens kompetanse i faget på det tidspunktet. Underveisvurdering med karakter gis både gjennom en elevsamtale med faglærer og skriftlig og legges inn i elevenes mapper slik at foresatte også kan gå inn å lese den.

==LMS - i går, i dag, men hva med i morgen?==

De kritiske røstene mot LMS har blitt flere etter hvert som fenomenet har fått større utbredelse. Er en læringsplattformer velegnet for mer avansert pedagogisk bruk? Det blir hevdet at LMS er basert på en gammeldags arkitekturmodell og at den tradisjonelle pedagogikken ikke blir utfordret (Norgesuniversitetet 2006). Er LMS best egnet for å utvikle og drive fram nye læringsformer eller finnes det andre IKT-løsninger som håndterer dette bedre. Dalsgaard (2006) hevder at LMS hovedsakelig er utviklet for administrasjon og levering av læringsinnhold, og ikke for selvstyrte elevaktiviteter. Dagens unge har primært brukererfaring med ”[http://no.wikipedia.org/wiki/Web_2.0 web 2.0]” teknologier og deres erfaringer og kunnskap vil ikke nødvendigvis passe inn i de ensrettede, lukkede læringsplattformene der alt innhold er samlet på ett sted.

== Kilder ==

* Baltzersen, Rolf K., Tolsby, Håkon og Røising, Hanne Schou (2007). Iboende pedagogikk eller &quot;black box&quot;? En pedagogisk analyse av 3 læringsplattformer med utgangspunkt i deres tekniske arkitektur: Høgskolen i Østfold. Rapport 2007:5

* (Håland, Erna 2007) Må ha det bare må ha det: Digital kompetanse. Nordic journal of digital literacy. 1-2007 2.ÅRG: Universitetsforlaget.

* Utdanningsdirektoratet: Digitale læringsplattformer - en mulig katalysator for digital kompetanse i grunnopplæringen. 2006


== Eksterne linker ==

[http://no.fronter.info/ Fronter]

[http://www.itslearning.com/Its learning]

[http://moodle.org/stats/ Moodle]

[http://www.firstclass.no/Forside Firstclass]

[http://www.pedit.no/web/ Pedit]

== Oversikt over noen norske skoler som jobber aktivt med digitale læringsplattformer == 

* [http://tjoh.wordpress.com/ Borgen barneskole] er en av skolene i Sarpsborg kommune som jobber med utvidet bruk av læringsplattformen Fronter.  
* [http://haldennettverket.wordpress.com/ Haldennettverket] (Strupe ungdomsskole og Hjortsberg barneskole) satser på å styrke opplæringen i bruk av læringsplattform ved sine skoler.
* [http://lineklav.wordpress.com/ Hvaler ungdomsskole] jobber aktivt med å lage et opplegg for digital mappevurdering i læringsplattformen Fronter. 
* Askimbyen jobber også aktivt med pedagogisk bruk av læringsplattform.</text>
      <sha1>g8iojsw5lnhk14mmmb0sz1rec3ux45b</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:IKT i utdanning/Bruk av IKT i fagene/IKT i matematikk</title>
    <ns>1</ns>
    <id>3718</id>
    <revision>
      <id>14088</id>
      <parentid>14057</parentid>
      <timestamp>2008-02-14T02:57:59Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Camilla Holen</username>
        <id>434</id>
      </contributor>
      <comment>/* IKT i matematikk */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2054" xml:space="preserve">Hei, jeg sines at det er lurt å ha en underkapittel med aktuelle lenker. Hvis det er flere som ikke synes det er det bare å ta det bort.. Spent på hva Rodolpho sier..--[[Bruker:Almafejzic|Almafejzic]] 29. jan 2008 kl. 10:25 (CET)

== IKT i matematikk ==

Jeg har selv valg å skrive om IKT i matematikk, og syntes det er kommet mye spennende på denne siden. Jeg har sletet med å finne noe å skrive om, som ikke alt er blitt valgt. Jeg har derfor valgt å kommentere litt hvordan denne siden ser ut.

Dette er som sagt en side med mye spennende informasjon, og jeg er sikker på at mange som vil prøve ut IKT i dette faget har mye å hente her. Det er lagt opp forslag til programmer som kan brukes i undervisningen, og hvordan disse brukes. Det er også fint at det nå har kommet ut linker til diverse spill hvor man kan trene seg opp i matematikk.

Det kanskje fler er enige med i er formateringen på siden. Jeg regner med de fleste, inkludert med selv, ikke brukt wikibooks så mye før, så derfor er det vel helt naturlig at formateringen ikke er helt på topp. Det vi kanskje kunne få fikset opp på denne siden, er å organisere slik at informasjonen kommer i passende rekkefølge. Det er også lagt ut eksempel på bruk av disse verktøyene under to forskjellige undertekster. Jeg vil også si det er veldig bra at noen har lagt ut bilder på denne siden, slik førsteintrykket av siden stiger.

Jeg lurer også på hvorfor det er lagt ut noe informasjon over innholdet til siden? Jeg ser også at noen av linkene har blitt lagt inn flere ganger. 

Ellers må jeg si at jeg syntes denne siden har blitt kjempe bra, og jeg ser absolutt muligheter for at den blir enda bedre etterhvert!


== Her var det mye bra ==

Som personen over her nevner, ser jeg jo at mye av det jeg har skrevet om har også du skrevet om. Men slikt må man vel regne med, når flere skal skrive om samme tema. Jeg valgte å skrive mitt bidrag i Word for så å klippe det inn på disse sidene. Selvom det blir endel gjentakelse her. Men noe måtte jeg jo levere.</text>
      <sha1>nlyo5v53lhpt1ufuhhxqruav87dsatd</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:IKT i utdanning/Samarbeid mellom skole og hjem med bruk av ny teknologi</title>
    <ns>1</ns>
    <id>3719</id>
    <revision>
      <id>14337</id>
      <parentid>12817</parentid>
      <timestamp>2008-03-04T09:19:58Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1145" xml:space="preserve">Hei,
jeg vet om en del studenter som bidrar til denne siden.. Mitt innlegg var ikke ment som noe som må stå der... Hvis det er flere som vil ha den fjernet så er det bare å gjøre det... Venter på svar fra Rolf om dette er noe å ha med..--[[Bruker:Almafejzic|Almafejzic]] 29. jan 2008 kl. 14:00 (CET)

== Behov for opprydding ==

Mye bra stoff her, men det begynner å sprike litt. Hvis fokuset er samarbeid mellom skole og foreldre til minoritetsspråklige elever, så bør det framgå bedre av overskriftene. Stoffet må struktureres slik at generelle ting om samarbeid hjem/skole kommer for seg, og likeså det som gjelder minoritetsspråklige. --[[Bruker:Sigmundb|sigmund]] 8. feb 2008 kl. 15:14 (CET)

== Hvor mye informasjon skal foreldrene ha tilgang til? ==


Hvor mye innsyn skal foreldrene få i barnas arbeid? Skal den være total eller begrenset? Må man ta hensyn til personvern? Skal foreldrene få elevenes passord. Jeg vet at dette er en problematikk mange skoler diskuterer. Kanskje noen kunne skrive litt om dette. 

--[[Bruker:Rudolpho|Rudolpho]]&amp;nbsp;([[Brukerdiskusjon:Rudolpho|diskusjon]]) 4. mar 2008 kl. 10:19 (CET)</text>
      <sha1>94fckgev9yesi9zzmxjdbemlodu224o</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Hege1saas</title>
    <ns>3</ns>
    <id>3720</id>
    <revision>
      <id>14198</id>
      <parentid>14103</parentid>
      <timestamp>2008-02-21T22:29:36Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Sigmundb</username>
        <id>390</id>
      </contributor>
      <comment>/* Godkjent! */ Nytt avsnitt</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2524" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;Velkommen!&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''velkommen til prosjektet ''IKT i utdanning'' på Wikibøker''' . Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[IKT i utdanning]] &amp;ndash; innledning og kapitteloversikt
*[[IKT i utdanning/Kvalitetskrav til innholdsproduksjon i forbindelse med arbeidskrav 1|Kvalitetskrav]] &amp;ndash; kvalitetskravene for deltagere i prosjektet
*[[Spesial:Relaterte_endringer/IKT_i_utdanning|Redigeringsoversikt for prosjektet]] &amp;ndash; en spesialside som gir oversikt over endringer på [[IKT i utdanning og sider den lenker til
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer. Nederst på denne siden finner du også lenker til andre hjelpesider.
*[[Wikibøker:Stilmanual (lærebok)|Stilmanual for lærebøker]] &amp;ndash; litt starthjelp for skriving av lærebøker
*[[Wikibøker:Referanser og litteraturlister|Referanser og litteraturlister]] &amp;ndash; hvordan skrive referanser og litteraturlister på Wikibøker
*[[Wikibøker:Samfunnshuset|Samfunnshuset]] &amp;ndash; en side for diskusjon om generelle forhold på Wikibøker

Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibøker. Ikke vær redd for å gjøre noe feil, det blir sannsynligvis rettet opp raskt. Trenger du råd og veiledning om hvordan en wiki fungerer kan du spørre på [[Brukerdiskusjon:Cnyborg|Chris Nyborgs diskusjonsside]] eller [[Spesial:E-post/Cnyborg|sende en epost]]. 
&lt;/div&gt; [[Bruker:Cnyborg|Cnyborg]] 10. feb 2008 kl. 16:04 (CET)


Hei! Jeg vil prøve å skrive om digital kompetanse, kildekritikk og/eller personvern. Mvh Hege

Hei Hege1saas. Takk for den hyggelige kommentaren på siden IKT i frisøyrket. Ja frisøryrket er veldig spennende og utfoldene, og nå som man kan bruke ikt i faget blir det ekstra spennende. --[[Bruker:Kasb|Kasb]] 14. feb 2008 kl. 14:29 (CET)

== Godkjent! ==

Hei Hege!
Du skriver om de temaene du har valgt på en måte som viser at du har satt deg godt inn i stoffet og at du forstår hva det vil si at digital kompetanse er en grunnleggende ferdighet. Det er også fint at du har vært aktiv på diskusjonssidene og oppmuntrert andre brukere. Du har imidlertid en del skrivefeil som lett kan ordnes ved å bruke retteprogrammet i Word!
Altså - du har bestått!--[[Bruker:Sigmundb|sigmund]]&amp;nbsp;([[Brukerdiskusjon:Sigmundb|diskusjon]]) 21. feb 2008 kl. 23:29 (CET)</text>
      <sha1>sse8lchdv6hufvet1xq01rez3gfu7tj</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/Bruk av IKT i fagene/IKT i Kunst og Håndverk</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3721</id>
    <revision>
      <id>11961</id>
      <parentid>11960</parentid>
      <timestamp>2008-01-29T18:01:02Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Sirism</username>
        <id>408</id>
      </contributor>
      <comment>/* Hva sier læreplanen om å bruke digitale verktøy i Kunst og Håndverk? */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="274" xml:space="preserve">== Presentasjon av eksempler på hvordan man kan bruke digitale verktøy i Kunst og håndverk? ==

==  Eksempel 1 ==


== Eksempel 2 ==


==  Hva sier læreplanen om å bruke digitale verktøy i Kunst og håndverk? ==
[[Bruker:Sirism|Sirism]] 29. jan 2008 kl. 18:59 (CET)</text>
      <sha1>t5rhp8fzozf04sgv4phm3ni6bwtt7c4</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/Bruk av IKT i fagene/IKT i Kunst og håndverk</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3722</id>
    <revision>
      <id>12948</id>
      <parentid>12662</parentid>
      <timestamp>2008-02-09T15:31:09Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Sirism</username>
        <id>408</id>
      </contributor>
      <comment>/* Digitale verktøy som kan brukes i faget Kunst og Håndverk */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2332" xml:space="preserve">== Presentasjon av eksempler på hvordan man kan bruke digitale verktøy i kunst og håndverk? ==


'''Eksempel 1'''


'''Eksempel 2'''

'''
Linker til bruk i undervisning'''
* [http://www.youtube.com/results?search_query=Photoshop+makeovers En tankevekker om bruk av digitale verktøy]

== Hva sier læreplanen om å bruke digitale verktøy i Kunst og håndverk? ==


'''Under hovedområder'''

Visuell kommunikasjon

I visuell kommunikasjon er praktisk skapende arbeid med todimensjonal form og digitale bildemedier vektlagt. Form, farge og komposisjon samt idéutvikling, problemløsning og symbolbehandling er sentrale emner i hovedområdet.


'''Under grunnleggende ferdigheter'''

Å kunne bruke digitale verktøy er viktig for å søke informasjon og for selv å produsere informasjon i tekst og
bilder. Produksjon av digitale bilder står sentralt i elevenes arbeid med foto, skanning, animasjon, film og video. Multimedia inngår i presentasjon av egne og andres arbeid. Kunnskap om estetiske og digitale virkemidler er avgjørende for bevisst kommunikasjon.


'''Under kompetansemål etter 4. årstrinn'''

Visuell kommunikasjon

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne:

* bruke enkle funksjoner i digitale bildebehandlingsprogram


'''Under kompetansemål etter 7.årstrinn'''

Visuell kommunikasjon

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne:

* manipulere bilder digitalt


'''Under kompetansemål etter 10.årstrinn'''

Visuell kommunikasjon

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne:

* bruke ulike funksjoner i bildebehandlingsprogram
* tegne bildemanus, redigere og manipulere enkle digitale opptak og vurdere bruk av egne
virkemidler
* vurdere ulike budskap, etiske problemstillinger, opphavsrett og visuell kvalitet i reklame,
film, nettsteder og dataspill
* stilisere motiver med utgangspunkt i egne skisser i arbeid med mønster, logo, skilt og
piktogrammer
* dokumentere eget arbeid i multimediepresentasjoner


Arkitektur

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne:

* samtale om arkitekttegninger og digitale presentasjoner av byggeprosjekter, vurdere tilpasning til omgivelsene, og skissere alternative løsninger.

'''Men det er viktig å påpeke at bruk av digitale verktøy kan være en metode som kan brukes for å nå andre mål kunnskapsløftet har innen Kunst og håndverk.'''</text>
      <sha1>p3krrkzya88yjast4dpxloa57g6trtf</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>GIMP</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3723</id>
    <revision>
      <id>13193</id>
      <parentid>13192</parentid>
      <timestamp>2008-02-11T15:10:09Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Sirism</username>
        <id>408</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="466" xml:space="preserve">GIMP (GNU Image Manipulation Program) er et bilderedigeringsprogram som var opprinelig laget for Unix. GIMP er også endel av programvarepakken i Skolelinux. GIMP er derfor brukt i mange skoler. GIMP er også populær i skolen da det er et gratisprogram. GIMP finnes også til bruk i Windows.

=Linker=
*[http://www.gimp.org/ GIMP sine offisielle nettsider]
*[http://www.aalmen.no/ En god norsk side om GIMP]


--[[Bruker:Sirism|Sirism]] 29. jan 2008 kl. 19:51 (CET)</text>
      <sha1>oiy8natgoqudkyhc270jtw1us6pdetr</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Google Picasa</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3724</id>
    <revision>
      <id>43656</id>
      <parentid>11995</parentid>
      <timestamp>2021-02-12T22:13:18Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>{{ukategorisert}}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="138" xml:space="preserve">{{ukategorisert}}
[http://picasa.google.com/ Google Picasa sine offisielle sider]

--[[Bruker:Sirism|Sirism]] 29. jan 2008 kl. 19:52 (CET)</text>
      <sha1>q8xrfag552z3n5trik31c727j4hd62b</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Paint shop Pro</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3726</id>
    <revision>
      <id>43710</id>
      <parentid>11998</parentid>
      <timestamp>2021-02-12T22:38:39Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>{{ukategorisert}}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="135" xml:space="preserve">{{ukategorisert}}
[http://www.pspug.org/ Paint shop Pro sine offisielle sider]

--[[Bruker:Sirism|Sirism]] 29. jan 2008 kl. 19:56 (CET)</text>
      <sha1>2spsskndfaaoi2e2kdlvrxqifp0cne1</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Photoshop</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3727</id>
    <revision>
      <id>43714</id>
      <parentid>11991</parentid>
      <timestamp>2021-02-12T22:40:04Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>{{ukategorisert}}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="167" xml:space="preserve">{{ukategorisert}} 
Adobe Photoshop sine offisielle sider: [http://www.adobe.com/products/photoshop/index.html]

--[[Bruker:Sirism|Sirism]] 29. jan 2008 kl. 19:58 (CET)</text>
      <sha1>tmun41p56c3xgl16hkui58zves0djr7</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Tuxpaint</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3730</id>
    <revision>
      <id>43784</id>
      <parentid>13417</parentid>
      <timestamp>2021-02-13T17:49:29Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>{{ukategorisert}}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="427" xml:space="preserve">{{ukategorisert}} 
Tux Paint er ett gratis tegneprogram som passer godt for barn fra 3 år og oppover. Det er en nok det digitale tegneverktøyet som er mest likt den måten man kan tegne på i virkeligheten. Tuxpaint er veldig barnevennlig med lydeffekter og en morsom pingvinmaskot som hjelper til med arbeidet. 

[http://www.tuxpaint.org/ Tuxpaint sine offisielle sider]
[[Bruker:Sirism|Sirism]] 11. feb 2008 kl. 23:19 (CET)</text>
      <sha1>i9drct0bsv810vyrp82mmciolq5425e</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:IKT i utdanning/Bruk av IKT i fagene</title>
    <ns>1</ns>
    <id>3731</id>
    <revision>
      <id>12014</id>
      <timestamp>2008-01-29T20:01:37Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Sirism</username>
        <id>408</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: Jeg har lagt til IKT i Kunst og Håndverk --~~~~</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="97" xml:space="preserve">Jeg har lagt til IKT i Kunst og Håndverk --[[Bruker:Sirism|Sirism]] 29. jan 2008 kl. 21:01 (CET)</text>
      <sha1>2v43kjp6qz2cjl8jbrn08tzcogqisks</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:IKT i utdanning/Bruk av IKT i fagene/IKT i Kunst og håndverk</title>
    <ns>1</ns>
    <id>3732</id>
    <revision>
      <id>12677</id>
      <parentid>12669</parentid>
      <timestamp>2008-02-07T14:11:14Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Kasb</username>
        <id>443</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1067" xml:space="preserve">Jeg har da lagt inn Kunnskapsløftet og delene der som dekker det digitale, Noen linker, bildeprogrammer som kan brukes.--[[Bruker:Sirism|Sirism]] 29. jan 2008 kl. 21:02 (CET)

Ville vært fint at siden denne IKT i Kunst og Håndverk siden ble laget først så er det denne siden alt om IKT i Kunst og Håndverk legges. [[Bruker:Sirism|Sirism]] 7. feb 2008 kl. 14:08 (CET)

Hallo Sirism!

Ja jeg ble ganske &quot;paff&quot; da jeg så at du også hadde laget en side med IKT i kunst og håndverk. Da jeg så det hadde jeg allerede skrevet flere sider og brukt masse tid på det. Først hadde jeg en side som het &quot;IKT i fagene kunst og håndver og frisør&quot; men ble anbefalt av Baltersen å splitte de to fagene. Så jeg valgte å legge det jeg hadde skrevet på en egen side, da de sa på forelesningen at: selv om man velger samme tema så blir ikke oppgavene like. Det er heller ingen av veilederne som reagert på det. Vi kan godt prøve å flette oppgaven inn i hverandre? Jeg så du har skrevet til Sigmund Brenna ang det. --[[Bruker:Kasb|Kasb]] 7. feb 2008 kl. 15:00 (CET)</text>
      <sha1>pj8e6uz2jmxgegqfstomu8mb74b9bki</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:IKT i utdanning/Digitalt læringsmiljø</title>
    <ns>1</ns>
    <id>3733</id>
    <revision>
      <id>12016</id>
      <timestamp>2008-01-29T20:03:18Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Sirism</username>
        <id>408</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: Jeg har lagt til temaet superbrukere i skolen --~~~~</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="101" xml:space="preserve">Jeg har lagt til temaet superbrukere i skolen --[[Bruker:Sirism|Sirism]] 29. jan 2008 kl. 21:03 (CET)</text>
      <sha1>7944dqr7j2221wtyus4rxt7cf9s6g9j</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Thomas.gudmestad</title>
    <ns>3</ns>
    <id>3735</id>
    <revision>
      <id>14712</id>
      <parentid>13912</parentid>
      <timestamp>2008-03-31T20:36:35Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="5380" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;Velkommen!&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''velkommen til prosjektet ''IKT i utdanning'' på Wikibøker''' . Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[IKT i utdanning]] &amp;ndash; innledning og kapitteloversikt
*[[IKT i utdanning/Kvalitetskrav til innholdsproduksjon i forbindelse med arbeidskrav 1|Kvalitetskrav]] &amp;ndash; kvalitetskravene for deltagere i prosjektet
*[[Spesial:Relaterte_endringer/IKT_i_utdanning|Redigeringsoversikt for prosjektet]] &amp;ndash; en spesialside som gir oversikt over endringer på [[IKT i utdanning og sider den lenker til
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer. Nederst på denne siden finner du også lenker til andre hjelpesider.
*[[Wikibøker:Stilmanual (lærebok)|Stilmanual for lærebøker]] &amp;ndash; litt starthjelp for skriving av lærebøker
*[[Wikibøker:Referanser og litteraturlister|Referanser og litteraturlister]] &amp;ndash; hvordan skrive referanser og litteraturlister på Wikibøker
*[[Wikibøker:Samfunnshuset|Samfunnshuset]] &amp;ndash; en side for diskusjon om generelle forhold på Wikibøker

Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibøker. Ikke vær redd for å gjøre noe feil, det blir sannsynligvis rettet opp raskt. Trenger du råd og veiledning om hvordan en wiki fungerer kan du spørre på [[Brukerdiskusjon:Cnyborg|Chris Nyborgs diskusjonsside]] eller [[Spesial:E-post/Cnyborg|sende en epost]]. 
&lt;/div&gt; [[Bruker:Cnyborg|Cnyborg]] 29. jan 2008 kl. 21:19 (CET)

==Registrering==

Du ble ikke kategorisert som [[Kategori:IKT i utdanning-brukere|IKT i utdanning-bruker]] og fikk ikke velkomstmelding fordi du hadde registrert deg noen dager tidligere - dermed dukket du ikke opp i listen over nyregistreringer, og jeg har ikke listen over hvem som er med. Men nå skulle alt være i sin skjønneste orden. [[Bruker:Cnyborg|Cnyborg]] 29. jan 2008 kl. 21:19 (CET)

==Kommentar==
Hei Thomas!
Jeg har vært inne og lest ditt bidrag til [http://no.wikibooks.org/wiki/IKT_i_utdanning/Bruk_av_IKT_i_fagene/IKT_i_naturfag IKT i Naturfag]. Powerpoint er helt klart en god mulighet hvis man vil ha litt variasjon i undervisningsopplegget sitt. Det du tar opp med at en powerpoint ikke bør inneholde for mye tekst er helt klart viktig og kan ta fokuset vekk. Powerpoint bør kun inneholde det man kan kalle stikkord eller nøkkelord som man utfyller ved å prate ved siden av. Dette gir læreren fri tøyler til å vise og prate rundt teamet som du sier. En annen ting jeg har tenkt på er at elevene også kan benytte seg av powerpoint når de jobber med oppgaver selv. Dette gir gode muligheter og man kan også bruke internett til å finne bilder og informasjon til oppgavene sine.

--[[Bruker:Christopher.johannesen|Christopher Johannesen]] 12. feb 2008 kl. 17:25 (CET)

Hei Christopher.

Fint du kom med en så konstruktiv tilbakemelding. Jeg var ikke så konstruktiv til deg. Det var fint også at du ga meg et flott tips. Jeg er helt enig med deg at elevene har god bruk for Powerpoint de også. Hvis de lager noe selv med PowerPoint blir det jo veldig kreaktiv og motiverende å jobbe med. Samtidig knytter de bruk av digitale verktøy knyttet til naturfag. Hvis ikke noen har skrevet noe om det kommer jeg til å skrive det inn. Takk for svar--[[Bruker:Thomas.gudmestad|Thomas.gudmestad]] 12. feb 2008 kl. 19:59 (CET)

Hei igjen, Thomas!

Det er hyggelig å høre at du faktisk gjorde noe med tilbakemeldingen min. Jeg syns det var greit å la deg få sjansen til å legge det til selv siden du har lagt en god del tid og energi i den artikkelen om IKT i naturfag. Jeg begynner å nærme meg den magiske grensen med 3500 ord nå selv og har fått bidratt på en rekke artikler. Takk for den hyggelige responsen og tilbakemeldingen du gav meg også!
--[[Bruker:Christopher.johannesen|Christopher Johannesen]] 13. feb 2008 kl. 19:49 (CET)

== Ferdig med arbeidskrav Ikt i utdanning ==

Hei. Nå er jeg endelig ferdig med arbeidskravet i Ikt i utdanning. Jeg har nå skrevet 3500 ord. Jeg er ikke så veldig stolt av det jeg har produsert, men da er det store muligheter til å gå inn å redigere i etterkant. Jeg har ikke hatt tid til å sette med inn i stoffet godt nok slik at jeg fikk skrevet 3500 godt ord i wikiboka.  Jeg har tatt for meg [[http://no.wikibooks.org/wiki/IKT_i_utdanning/Bruk_av_IKT_i_fagene/IKT_i_naturfag Ikt i naturfag]],[[http://no.wikibooks.org/wiki/IKT_i_utdanning/Digitale_mapper digitale mapper]] og samarbeid mellom skole og hjem ved bruk av ny teknologi. Har også skrevet noen kommentarer og redigert litt. Dette er et spennende bok som bør jobbes mer med før det er endelig ferdig.--[[Bruker:Thomas.gudmestad|Thomas.gudmestad]] 12. feb 2008 kl. 22:50 (CET)


== Arbeidskrav 1 er godkjent ==


Hei Thomas. Jeg godkjenner arbeidskrav 1. Det er blant annet fint at du har lagt inn eksempler fra NRK under IKT i naturfag. Jeg kunne kanskje ønske meg at du hadde sagt noe om hvilket trinn filmene best kan brukes i. Det hadde også vært interessant om du kunne gitt en mer utfyllende vurdering av innholdet i forhold til relevansen til Kunnskapsløftet. --[[Bruker:Rudolpho|Rudolpho]]&amp;nbsp;([[Brukerdiskusjon:Rudolpho|diskusjon]]) 31. mar 2008 kl. 22:36 (CEST)</text>
      <sha1>s4g61xtgtmc6ituzu1b9tur6el2b5uu</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/Bruk av IKT i fagene/IKT i Kunst og håndverk og frisør fagene</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3736</id>
    <revision>
      <id>12293</id>
      <parentid>12292</parentid>
      <timestamp>2008-02-04T14:14:26Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Kasb</username>
        <id>443</id>
      </contributor>
      <comment>/* Refleksjoner */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="9417" xml:space="preserve">== Refleksjoner ==

Vi lever i et moderne samfunn som stadig er i utvikling, særlig på det digitale området. Også undervisningen i fagene er i stadig endring. Det er viktig at vi er med på denne utviklingen, og integrerer IKT / digitale verktøy inn i undervisningen. Mener også at elevene skal bruker IKT / digitale verktøy som et hjelpemiddel i en arbeidsprosess i disse fagene. Det kan være alt fra å løse en oppgave digitalt (bilde, film, show), skrive logger, dokumentere et arbeid, innhenting av informasjon osv. Da jeg gikk på grunnskolen var det ikke tema at man skulle jobbe med IKT i kunst og håndverk faget. I og med at jeg ikke har noen erfaring med IKT som elev selv i disse fagene, ser jeg på det som en utfordring, å lage fengende oppgaver som passer hvert trinn. Men jeg skal her forsøke å komme med noen konkrete eksempler på hvordan man kan løse det. Jeg vil også skrive hva kunnskapsløftet sier om IKT i disse fagene?

--[[Bruker:Kasb|Kasb]] 30. jan 2008 kl. 14:38 (CET)

== Hva sier kunnskapsløftet om å bruke digitalt verktøy i kunst og håndverk faget? ==
 
'''Hovedområdene i faget består av''' visuell kommunikasjon, design, kunst og arkitektur. Og innunder visuell kommunikasjon står det om digitalt verktøy at: 

''I visuell kommunikasjon er praktisk skapende arbeid med todimensjonal form og digitale bildemedier vektlagt. Form farge og komposisjon samt ideutvikling, problemløsning og symbolhandling er sentrale emner i hovedområdet. Eksperimentering med visuelle virkemidler står sentralt i arbeid visuell kommunikasjon i ulike medier.'' 

Og innunder arkitektur står det følgende om digitalt verktøy at:

''I arkitektur står kunnskap om det fysiske nærmiljøet sentralt. Dette innebærer kunnskap om hvordan bygningskulturen, inne- og uterom, kan påvirke vår hverdag. Tegning og bygging av modeller i målestokk inngår i hovedområdet og danner grunnlag for å forestille seg tredimensjonale rom ut fra tegninger og dataanimasjoner. '' 

'''Grunnleggende ferdigheter i faget består av''' å kunne utrykke seg muntlig, å kunne utrykke seg skriftlig, å kunne lese, å kunne regne og å bruke digitalt verktøy. Disse ferdighetene er integrert i kompetansemålene og bidrar til utvikling. 

''Å kunne bruke digitalt verktøy i kunst og håndverk er viktig for å søke informasjon og for selv å produsere informasjon i tekst og bilder. Produksjon av digitale bilder står sentralt i elevens arbeid med foto, skanning, animasjon, film og video. I denne sammenheng inngår holdninger til kildekritikk, personvern og kjennskap til regler om opphavsrett. Multimedier inngår i presentasjon av egne og andres arbeid. Kunnskap om estetiske og digitale virkemidler er avgjørende for bevisst kommunikasjon.'' 

'''Kompetansemål i faget kunst og håndverk, hentet fra kunnskapsløftet.''' 


'''Etter 4. årstrinn.''' 

Visuell kommunikasjon:

* Visualiser å formidle egne inntrykk i ulike teknikker og materialer bruke enkle funksjoner i digitale bildebehandlingsprogram

Arkitektur:

* Planlegge å bygge modeller av hus og rom ved hjelp av digitale verktøy og      enkle håndverksteknikker


'''Etter 7. årstrinn'''

Visuell kommunikasjon:

* Bruke fargekontraster, forminsking og sentralperspektiv for å gi illusjon av   rom i bilder både med og uten digitale verktøy.

* Lage tegneserier og redegjøre for sammenhenger mellom tegneserier og film

* Fotografere og manipulere bilder digitalt og reflektere over bruk av motiv og utsnitt


'''Etter 10. årstrinn.'''

Visuell kommunikasjon:

* Bruke ulike funksjoner i bildebehandlingsprogram

* Tegne bildemanus, redigere og manipulere enkle digitale opptak og vurdere bruk av egnevirkemidler

* Vurdere ulike budskap, etiske problemstillinger og visuell kvalitet i reklame, film, nettsteder og dataspill

* Dokumentere eget arbeid i multimediapresentasjoner

Design:

* Beskrive ulike løsningsalternativer i et design av et produkt ved hjelp av skisser og digital programvare

* Samtale om opplevelser av hvordan kunstnere til forskjellige tider og i ulike kulturer har uttrykt seg gjennom foto, film og video, og bruke dette som utgangspungt for eget arbeid

Arkitektur:

* Ssamtale om arkitekttegninger og digitale presentasjoner av byggeprosjekter, vurdere tilpassning til omgivelsene og skisse ulike løsninger

--[[Bruker:Kasb|Kasb]] 30. jan 2008 kl. 14:37 (CET)


== Presentasjon på hvordan man kan bruke digitale verktøy i kunst og håndverk faget. ==


=== Eksempel 1 for kunst og håndverk etter 4. årstrinn ===
----

I denne oppgaven har jeg satt sammen to mål og målet med oppgaven er at eleven skal bruke enkle funksjoner i digitale bildebehandlingsprogram, og tegne hus og rom sett ovenfra, rett forfra og rett fra siden

* ''Programvaren:'' Elevene skal jobbe med tuxpaint som er et tegneprogram/(bilde) for barn. Programmet passer for barn fra 3 – 12 år. Tuxpaint er gratis og laste ned. Det er lagt opp veldig pedagogisk, med mange fine bilder og lyd som hører til bildene. Det er et enkelt program å jobbe med som barna vil elske. 

* ''Forberedelser:'' Last ned tuxpaint [http://www.tuxpaint.org/ her] 

* ''Rammebetingelser:'' Data rom / Pc til alle elevene. 

 
Her er et eksempel på hvordan en tegning av et hus kan være, sett rett forfra.


Et eksempel på hvordan en tegning på et hus kan være, sett fra siden.
 

Eksempel på hvordan en tegning av et rom sett ovenfra.


--[[Bruker:Kasb|Kasb]] 30. jan 2008 kl. 14:37 (CET)

== '''Eksempel 2. for kunst og håndverk etter 7. årstrinn''' ==


Kompetansemål etter 7. årstrinn

'''Arkitktur:'''mål for opplæringen er at eleven skal:

* beskrive særtrekk ved bygninger i nærmiljøet og sammenligne med nasjonale og internasjonale stilretninger


'''Tema:''' Arkitektur

Fotografere bygninger rundt i nærmiljøet ditt
Legg disse bildene inn i mappen ”dine bilder”
Let opp bilder av andre nasjonale og internasjonale bygninger på internett 
Lag en powerpoint presentasjon av de bygningene du har bilde av nå.
Til hvert bilde så skal du skrive inn årstall, stilretning og særpreg ved bygningene
Lag så en lysbildefremvisning, der hvert bilde varer ca 10 sekunder, varier på overgangene til hvert lysbilde.

Som en avslutning på temaet skal vi vise powerpoint presentasjonen for hverandre og snakke litt om disse forskjellige stilene. 


--[[Bruker:Kasb|Kasb]] 1. feb 2008 kl. 23:28 (CET)

== '''Eksempel 3. for kunst og håndverk etter 7. årstrinn''' ==

Kompetansemål etter 7. årstrinn 

'''Visuell kommunikasjon:''' mål for opplæringen er at eleven skal kunne:

* fotografere og manipulere bilder digitalt og reflektere over bruk av motiv og utsnitt


''Programvaren:'' elevene skal jobbe med GIMP som er et gratis bildebehandlings program.

''Forberedelser:'' Last ned bildebehandlings program http://www.gimp.org/

''Rammebetingelser:'' Data rom / PC til alle elevene, elevene må også ha tilgang til fotoapparat.


'''Tema:''' bildebehandling

* Du skal i denne oppgaven fotografere tre forskjellige motiver
* Legg disse bildene inn i en mappe du kaller ”bildebehandling”. Sett navn på hvert bilde.
* Deretter skal du manipulere disse bildene i bildebehandlingsprogrammet GIMP, slik at du får et annet bildeuttrykk. Sett også navn på de nye bildeuttrykkene.  
* Til slutt skriver du en liten refleksjon over valget av motivene og de nye utrykkene samt utsnittet på bildene. 

--[[Bruker:Kasb|Kasb]] 4. feb 2008 kl. 14:51 (CET)

== '''Eksempel 4. For kunst og håndverk etter 10. årstrinn''' ==
 

Kunst og håndverk faget.


Kompetansemål etter 10. årstrinn


Mål med opplæringen er at eleven skal kunne


* dokumentere eget arbeid i multimedia presentasjoner
* diskutere hvordan kunstnere i ulike kulturer har framstilt mennesker gjennom tidene, og bruke dette som utgangspunkt for eget skapende arbeid med portrett og skulptur 


'''Tema:''' mennesker gjennom tidene


Dere skal jobbe i grupper med maks trepersoner.


* Dere skal i denne oppgaven søke på internett etter bilder som kunstnere fra ulike kulturer og gjennom tidene har framstilt mennesker på forskjellige måter.
* Kopier disse bildene og legg de inn i en mappe som dere kaller ”mennesker gjennom tidene”
* Dere skal så lage et portrett (skisse) hver, hvor dere bruker inspirasjon fra bildene dere har funnet. Skann inn skissene og legg dem i samme mappe ”mennesker gjennom tidene”.
* nDere skal også lage en skulptur av en menneskeskikkelse som er deres framstilling av mennesket. Det er valgfritt om dere vil benytte dere av tre eller leire. Ta bilder av skulpturen og legg bildene i mappen ”mennesker gjennom tidene”.
* Deretter skal dere lage en bildeframvisning i PowerPoint med bildene du har funnet på internett, skissene deres og bildene av skulpturen. 
* På hver lysbildeframvisning skal dere skive en liten tekst til hvert bilde. Eks: navn på kunstnere, årstall, kunst retning / kultur. Og på bildet av deres kunstverk skriv navn, årstall og hva dere ble inspirert av.
* Som en avslutning på oppgaven skal hver gruppe vise fram lysbilde framvisningen for resten av klassen, med en liten diskusjon på hvordan kunstnere har framstilt mennesker gjennom tidene.  

Dette er en oppgave som vil gå over flere uker, og for kunne gjennomføre en slik oppgave er man helt avhengig av at utstyr og materialer er der.

--[[Bruker:Kasb|Kasb]] 3. feb 2008 kl. 13:46 (CET)</text>
      <sha1>1zr0dh143w2dapesrnzx16wkgxnupne</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/Digitale læremidler</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3737</id>
    <revision>
      <id>35811</id>
      <parentid>28076</parentid>
      <timestamp>2014-06-07T12:44:22Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>109.247.1.198</ip>
      </contributor>
      <comment>/* Sidestrukturen i et digitalt læremiddel */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="17694" xml:space="preserve">== Hva er et digitalt læremiddel ==


Internett har blitt allemannseie, og bruk av datamaskiner er ment å skulle være en integrert del av skolehverdagen. Lærebokforlagene har de siste årene utviklet nettsider med oppgaver og ekstra informasjon tett knyttet opp mot de aktuelle lærebøkene. Det finnes knapt en lærebok som ikke har et nettsted knyttet til bøkene. Men er alle disse digitale læremidlene like gode? Og hva er det som kjennetegner et godt digitalt læremiddel? På denne siden blir noe av denne problematikken behandlet.

Barns nett- og mediehverdag er i høy grad preget av tekster som i tillegg til skrift kan inneholde både visuelle og dynamiske elementer, det være seg dataspill, tv-programmer, msn, tekst- og bildemeldinger eller Facebook. På samme måte kan også lærebøker og digitale læremidler omfatte både skriftspråk, bilder, illustrasjoner, grafer og tabeller, men langt fra alle digitale læringsressurser utnytter muligheten til å kombinere disse elementene. Et kriterium for å vurdere læringsressurser kan nettopp være hvordan ulike visuelle og dynamiske elementer tas i bruk for å engasjere og motivere elevene faglig. I tillegg kan man undersøke hvordan elementer som lyd, video, animasjoner og simuleringer utnyttes på en hensiktsmessig og relevant måte.

==Sidestrukturen i et digitalt læremiddel==

Når man skal vurdere hvor funksjonell en nettressurs er, må man også ta hensyn til hvordan sidene er strukturert. Nettsider kan bestå av flere sider som er linket sammen. Dette kalles for hypertekstorganisering. For brukeren innebærer det at han eller hun må ta utgangspunkt i én nettside og velge aktuelle pekere som leder innover i hypertekststrukturen. Sider kan organiseres på flere forskjellige måter, vi snakker om ulike strukturer. På et tidlig tidspunkt i skolegangen vil ikke elevene være modne nok til å følge eller bruke en stor, omfattende eller innviklet struktur. Etter hvert som elevene blir eldre og mer vant til å bruke ulike sidestrukturer kan de uten problemer bruke vanskeligere strukturer uten problemer.

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* En enkel struktur kan være en ''lineærstruktur'' der framdriften foregår langs en slags akse. Ved hjelp av navigasjonsknapper forflytter du deg enten framover eller bakover i sidestrukturen. Enkelheten ligger i at du kun forflytter deg fram- eller bakover. 
* En annen vanlig struktur er en ''trestruktur'', der du har en hovedside, med en eller flere sider på underliggende nivåer. Omtrent som grener på et tre. Det typiske her vil være at man velger et tema ut fra hovedsiden. Når du går inn på en spesifikk temaside vil du igjen finne flere valg som vil kunne føre deg dypere inn i enkelte deler av et tema. Inndelingen er hierarkisk.
* En struktur der du kobler ulike sider opp mot en hovedside, uten videre undersider vil kunne kalles en ''stjernestruktur''.
* En mer avansert struktur kalles gjerne en ''vevsstruktur''. Det er en struktur der innholdet ikke nødvendigvis har en tydelig naturlig inndeling, men der man organiserer sidene mer assosiativt. Det kan gi en uoversiktlig struktur, og man bør vite litt for å kunne utnytte sidene.
&lt;/div&gt;

&lt;gallery&gt;
Image:Trestruktur.jpg|Trestruktur
Image:Stjernestruktur.svg|Stjernestruktur
Image:Vevsstruktur.svg|Vevsstruktur
&lt;/gallery&gt;

== Hvordan vurdere digitale læringsmidler/-ressurser i barneskolen ==

Siden bruk av digitale verktøy kom som mål i læreplanen i K06, under kompetansemål som et av de fem grunnleggende ferdighetene i alle fag, har mange forlag laget supplerende nettsteder til læreverkene sine. Da dette fortsatt er nytt, også for forlagene, bør det være grunn til å være kritiske til valg av digitale læringsmidler. Når en lærer skal ta i bruk digitale læringsressurser i undervisningen sin bør læreren vurdere disse ut ifra to vurderingskriterier: ''teksteksterne'' og ''tekstinterne'' kriterier (Sandvik 2005).


===Teksteksterne vurderingskriterier===
Hvordan sidene fungerer, er alltid en ting, men viktigere er hva sidene inneholder. Er sidene så gode at læreren finner det aktuelt å bruke dem i skolesammenheng. De må være både faglig gode, og dekke det behovet læreren har. Samtidig må sidene virke inspirerende, være lett tilgjengelig, og enkle å ta i bruk. Ellers vil aldri en lærer ta seg bryet med å bruke sidene. Det vil koste mer enn det smaker.

En side må appellere til læreren for at han skal ta dem i bruk. Men hvis ikke sidene samtidig appellerer til eleven er man på mange måter like langt. Synes ikke elevene at sidene er gode, vil de ikke være interessert i oppgaven og det blir det ikke mye læring av.

Sidene må altså være bygd på en slik måte at de fenger elevene. Dagenes elever er født inn i en verden der data er en helt naturlig del av hverdagen. De tenker ikke over at teknikken er en ressurs. Den er heller en selvfølge. Vi sier at teknologien er blitt gjennomsiktig. Dette gjør at elevene forventer gode og spennende sider når de skal jobbe på data. De er gode digitale brukere og forventer å møte det samme. I løpet av et helt skoleløp vil selvfølgelig elevene modnes å bli enda bedre IKT brukere. Da er det viktig at de aktuelle nettresursene er tilpasset det nivået elevene er på ved et gitt tidspunkt. Man vil også oppleve at elever inne enkelte grupper har ulik digital kompetanse, og man må da ta hensyn til det. Gutter og jenter vil også kunne ha ulike forventninger og oppfatninger, for eksempel ved at de finner forskjellige typer sider interessante. Det er altså viktig å ta utgangspunkt i sin egen gruppe med elever. Hvilket nivå ligger de på og hva mener jeg at vil fenge dem? 

Man bør altså vurdere både lærerens og elevenes utgangspunkt for å kunne si noe om en nettressurs er god eller ikke. Disse kriteriene kan vi kalle teksteksterne kriterier i motsetning til tekstinterne kriterier som handler om ting ved den enkelte ressursen. I skolesammenheng  er både elever, lærere og foreldre brukere av digitale læringsressurser. Ressursene må vurderes på grunnlag av mottakernes behov og bruksinteresse. Lærerne bør stille seg noen spørsmål før elevene tar i bruk ressursene. Spørsmål som de bør stille seg kan blant annet være: 

* Er kvaliteten god? 
* Er nettressursene knyttet til de gjeldene læreplanene? 
* Er de brukervennlige, slik at elevene lett kan bruke midlene, også uten hjelp av en voksen person? 
* Er det mulig å følge opp elevarbeidet og har de et faglig innhold?  

Forlagene som produserer disse midlene må stille seg spørsmål som: 

* Hva skal til for at elevene skal like nettressursene? 
* Treffer nettressursen målgruppen? 
* Er det for barnslig, eller for voksent? 
* Er det for guttete, eller for jentete? 
* Har innholdet faktorer som gjør at elevene kjenner seg igjen, også for barn med flerkulturell bakgrunn?
(Sandvik 2005).

===Tekstinterne vurderingskriterier===

Det tekstinterne vurderingskriteriet tar hensyn til den digitale læringsressursen som en tekst. Her vil man vurdere:

* '''Innholdet:''' Her vurderer man hvordan teksten er bygd opp.
** Er det som blir formidlet om av god kvalitet? Kan vi si noe om hvorvidt det som blir formidlet kan kobles mot temaer i læreplaner?
** Dekker innholdet flere fag og flere sjangrer?
** Hvordan blir ting presentert? Brukes det flere modaliteter og hvordan er disse utført? Er det brukt gode illustrasjoner, som stemmer godt med tekst og er med på å forsterke budskapet? Har det kanskje brukt lyd eller videosnutter. I det hele tatt ting som kan sies om innholdet på sidene. En digital læringsressurs bør bli presentert multimedialt og multimodalt – gjennom flere medium og ved flere tegnsystem, som skrift, lyd og bilde.


* '''Funksjonalitet:''' Her vurderer man brukergrensesnittet – altså hvor lett det er å bruke sidene.
** Er det greit å forstå hvordan du skal bruke sidene, navigasjon og lignende? Ressursen bør være brukervennlig for elevene. Elevene bør lett klare å finne seg frem til steder, og vite hvor de er. 
** Det bør også være lett for dem å komme tilbake til dit de var. Dette gjelder ikke bare hvordan programmet er programmert, men også utseende. Rullegardinmenyen bør for eksempel være lett for elevene å anvende.
** Fungerer ting som det skal? Ting kommer opp når det skal, sidene henger seg ikke, eller bruker unaturlig lang tid på og lastes opp.


* '''Interaktivitet og interaksjon:''' Her legges det vekt på i hvor stor grad innholdet styres av brukernes valg og handlinger. I hvilke grad brukeren kan medvirke og komme med egne innspill, ikke minst på design og visuelt uttrykk. Her bør det være en vurdering av lærerne i hvor stor grad elevene selv kan styre sitt eget løp, og hva de har tilgang til.
** Her kommer vi for eksempel innom hyperorganisering. Hvilke valg har eleven når han bruker sida? Står han fritt til å bevege seg i sidestrukturen, eller er han avhengig av å følge bestemte veier? Her vil igjen elevenes modenhet spille en rolle, når de er små vil de trenge en tydeligere struktur for å få utbytte, mens de senere vil ønske seg større utfordringer. 
** Interaksjon er også et tema. Da er det snakk om hvorvidt eleven påvirker det som skjer.  Har elevenes handlinger (svar på spørsmål, avkryssninger, muntlige kommentarer o.l) noen påvirkning på et utfall? Eller skjer det samme uansett hva du trykker eller svarer. 


* '''Design:''' Her snakker vi om en helhet som omfatter funksjonalitet og utsende. Det er mye som kan bidra til å styrke eller svekke det helhetlige og overfladiske uttrykket. Er ting godt strukturert både i de store delene (som overordnet sidestruktur), og i enkelt sidene nettresursene, vil det være en styrke for siden. Det vil føre til at man kan ha større fokus på å lære. I tillegg til disse punktene, som på mange måter er overordet er det flere ting som kan være verdt å se etter når vi ser på designet.
Hvordan kommuniserer sidene? Er det tydelig at det er blitt tenkt på hvem som er mottaker, trenger du spesielle forkunnskaper for å kunne bruke sidene. Er det et godt pedagogisk formål med sidene.
Hvordan fungere ulike semiotiske ressurser sammen? Utfyller bilde og tekst hverandre på en måte som er med på å styrke det som formidles, eller virker det mer tilfeldig? Hva slags farger, former og grafikk er brukt. Er det tilpasset en spesiell gruppe, eller er det mer generelt rettet. Har den som har produsert sidene tatt en elevs ståsted og produsert grafikk som vil fenger et barn, eller er dette kanskje helt glemt. Er fargebruk kjedelig og mer tilpasset en voksen bruker? [[Barn og voksnes tekstnormer]] er ofte forskjellig, og når man har med sider for barn å gjøre kan man ha dette i bakhode. Ellers kan man se mer på hvordan brukerens oppmerksomhet blir ledet av bilder, grafikk, farger o.l. Er det vektorer, blikk eller sterke farger som leder brukeren mot det som er viktig på sidene? Kanskje innholder sidene også noe som elevene kan identifisere seg med, eller det kan finnes funksjoner/ figurer som går igjen i de ulike sidene som kan fungere som en slags veileder eller mentor som hjelper deg gjennom sidene. Det er i det hele mye man kan se etter. Likevel bør man være bevist på at alt ikke passer til alt, slik at man ser an hva som funger ved den enkelte side.


* '''Nyskapende:''' Ordet sier det meste. Kommer sidene med noe nytt eller andreledes som er med på å styrke sidene? Dette gjelder selvfølgelig både innhold og utførelse. Dagenes barn har mye digital kompetanse, og er vandt til å bruke ulike digitale ressurser. For å pirre interessen deres vil noe nytt og annerledes være spennende. Nyskapende eller innovative sider vil også være med på å drive utviklingen videre og på den måten bidra til utviklingen av IKT i skolen.


* '''Pedagogisk nytteverdi:''' Kan ressursen integreres uten problemer i et pedagogisk opplegg?


* '''Teknisk løsning og tilgjengelighet:''' Er dette en side som fungerer raskt og stabilt, eller møter du stadig på problemer? Kan siden brukes på flere ulike plattformer, av typen Mac, Linux eller PC? Eller er programmet en del av en læringsplattform som Fronter, eller er den åpen tilgjenglig på nettet. Om du må betale for å bruke den og om den er krever brukernavn og passord kan være andre ting å vurdere.

==Oppsummering==

For å oppsummere er digitale ressurser et område som er i stadig utvikling, og man må også kunne si at det er et område med store utviklingsmuligheter. Ved å vite litt om hva man skal se etter, og å være bevist på de valgene man tar gjør man både seg selv, elevene og produsentene en tjeneste. Du sikrer kvalitet på det du driver med, og gjennom det sikrer du elevenes læring. Når lærere er beviste på sine valg presser de også produsentene av ressursene til å legge mer vekt på kvalitet. Slik vil utviklingen kunne fortsett. Det er viktig å være klar over at ikke alt som ligger tilgjengelig på nett er godt. Ting kan se profesjonelt og flott ut, men innholdet er ikke nødvendigvis godt av den grunn. Innholdet kan virke godt, men er det vanskelig å finne og lite inspirerende å jobbe med, vil det ikke føre til mye læring. Det er lærerens ansvar at kvaliteten på sitt arbeid er godt nok, vi må vurdere etter de premissene vi jobber på, å se hvordan ting passer til vår egen elevgruppe.
Kriteriene for vurdering er mange, noe gjelder over alt, andre må sees i sammenheng med den enkelte elevgruppe. Hovedpunktene er oppsummert under.


Teksteksterne vurderingskriterier
*Læreren preferanser
*Elevens preferanser
Tekstinterne vurderingskriterier
*Innhold
*Funksjonalitet
*Interaktivitet
*Design
*Nyskapende*Pedagogisk nytteverdi
*Teknisk løsning og tilgjengelighet
I tillegg bør man se på hvordan sidestrukturen er, og passe på at den passer til de aktuelle elevenes modenhetsnivå.


==Egen utvikling av et digitalt læremiddel (digitale læringsressurser)==

Vi må ikke tro at en digital læringsressurs bare er ressursene som finnes på nettet knyttet til læreverkene, eller det forlagene har lagt ut. I boka til Ola Erstad (2005), ''Digital Kompetanse i Skolen'', har han skrevet at digitale læringsressurser gir nye muligheter til å jobbe med faglig innhold ved at lærere og elever selv kan produsere sine egne læringsressurser. Som eksempel nevner han et læringsverktøy som kalles ”Mzoon”, utviklet av Norsk Filminstitutt, beregnet på mediefaget i skolen. Med dette multimodale læringsverktøyet kan elevene følge kurs, redigere bilder, eksperimentere med lyd og lage egne filmsekvenser. Eksempelet illustrerer at også andre aktører enn de tradisjonelle forlagene utvikler ressurser for skolen. Læringsverktøyet gir elevene mulighet til selv å lage multimodale læringsressurser.

[http://ndla.no NDLA-prosjektet] er interessant fordi utviklingen av den digitale læringsressursen involverer både fageksperter og vanlige lærere.

Digital bruk av læringsmidler viser også i de fleste undersøkelser, også av egen erfaring at det oppmuntrer elevene mer til arbeid og samarbeid, enn å sende elevene på biblioteket med et leksikon (kilde må oppgis her).


== Eksempler på digitale læremidler ==

* [http://ndla.no/ NDLA] eller &quot;Nasjonal digital læringsarena&quot; er et fellesinitiativ fra fylkeskommunene som har til hensikt å etablere fritt tilgjengelige, fullverdige, dynamiske fagnettsteder for alle fag i videregående opplæring.


== Endrer grensene seg for hva et digitalt læremiddel er? ==

Stadig nytt utstyr blir utviklet som kanskje gjør at vi må endre våre oppfatninger om hva et digitalt læremiddel er for noe. En digital lærebok eller digibok, er en liten teknisk plate hvor elever og brukere kan laste ned elektroniske bøker. Det er ikke en vanlig skjerm, men en glassplate med digitalt blekk, hvor det ikke er noe bakgrunnsbelysning. Den skiller seg fra en PC ved at den har en skjerm som er like lesbar som et ark. Det er også mulig å skrive med en elektronisk penn på selve arket. En annen grunn til at dette er så pedagogisk god å bruke i et klasserom, er fordi dersom elevene bruker pc, har de lett for å falle ut og drive med andre ting. Dersom de har tilgang til nett vil de fort begynne og chatte og spille, og glemme oppgaven de har. Men på en digital lærebok vil de konsentrere seg kun om det de skal. En digibok vil alltid være oppdatert, og læreboken vil ikke bli gammel, og det som skjer i verden kan hele tiden oppdateres.

Mange elever er komfortable med å lese på skjerm, og vil uten tvil kjøpe digitale lærebøker hvis de får velge. Den digitale utgaven bør bli betydelig billigere, fordi man unngår alle utgifter knyttet til boktrykking, og fordi digital distribusjon er billig. Dersom lærebøkene byttes ut av en digital lærebok, vil det få to fordeler: de sparer penger, og skolesekken blir lettere å bære. En tredje fordel er at med digitale lærebøker kan dyslektikere og andre som ønsker det, bruke et talesynteseprogram som gir automatisk opplesning av teksten, i ønsket hastighet. Dermed erstattes behovet for innleste lydbøker på kassett, dvd eller cd.

== Kilde ==

ITU (2003) ''Digital kompetanse: fra 4. Basisfag til digital dannelse''. ITU- problemnotat 12.06.03, Universitetet i Oslo

Sandvik, Margareth (2005) ''Digitale læringsressursar for 1.klasse''. I: Sjong, Synnøve ''GLSM'' Det Norske Samlaget, Gjøvik

Avisartikkel om digital lærebok. [http://e24.no/kommentar/spaltister/andersen/article2163434.ece| Næringsliv, Angrep på digitale lærebøker]</text>
      <sha1>6je4qc0jrt9qjt1ue6xi3rtmo8r8zp7</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Lars-sti</title>
    <ns>2</ns>
    <id>3738</id>
    <revision>
      <id>12114</id>
      <parentid>12085</parentid>
      <timestamp>2008-01-31T22:53:33Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Cnyborg</username>
        <id>393</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="114" xml:space="preserve">Hei. Jeg heter Lars-Jørgen Stiansen og er Au-student på Hiof.

[[Kategori:IKT i utdanning-brukere|{{PAGENAME}}]]</text>
      <sha1>a74yzv5gjvgsgqqmqa2u8c8gtgjfz37</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:TorBokken</title>
    <ns>2</ns>
    <id>3739</id>
    <revision>
      <id>12100</id>
      <parentid>12090</parentid>
      <timestamp>2008-01-31T19:15:17Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="641" xml:space="preserve">Hei. Jeg heter Tor Okkenhaug, er født på slutten av 70-tallet og kommer opprinnelig fra Nord-Trøndelag, nærmere bestemt [http://www.inderoy.kommune.no/ Inderøy kommune]. Jeg går nå siste året på lærerskolen og tar nå pedagogisk bruk av IKT på kveldstid. Jeg jobber også som lærervikar de dagene jeg ikke er på [http://www.hiof.no Høgskolen i Østfold], og kjører post i [http://www.halden.kommune.no/ Halden]

Jeg kommer til å skrive om framtidens tolkning av IKT i samfunn og skole. Hva trodde de før ville skje, og hva skjedde? Hva tror vi nå, og hva kan kanskje skje?

[[Kategori:IKT i utdanning-brukere|{{PAGENAME}}]]</text>
      <sha1>m18yp6w96xp601t4czipj71qgcyxywe</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:TorBokken</title>
    <ns>3</ns>
    <id>3740</id>
    <revision>
      <id>14069</id>
      <parentid>13727</parentid>
      <timestamp>2008-02-13T23:24:46Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>TorBokken</username>
        <id>457</id>
      </contributor>
      <comment>/* Valg av tema */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="22536" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;Velkommen!&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''velkommen til prosjektet ''IKT i utdanning'' på Wikibøker''' . Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[IKT i utdanning]] &amp;ndash; innledning og kapitteloversikt
*[[IKT i utdanning/Kvalitetskrav til innholdsproduksjon i forbindelse med arbeidskrav 1|Kvalitetskrav]] &amp;ndash; kvalitetskravene for deltagere i prosjektet
*[[Spesial:Relaterte_endringer/IKT_i_utdanning|Redigeringsoversikt for prosjektet]] &amp;ndash; en spesialside som gir oversikt over endringer på [[IKT i utdanning og sider den lenker til
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer. Nederst på denne siden finner du også lenker til andre hjelpesider.
*[[Wikibøker:Stilmanual (lærebok)|Stilmanual for lærebøker]] &amp;ndash; litt starthjelp for skriving av lærebøker
*[[Wikibøker:Referanser og litteraturlister|Referanser og litteraturlister]] &amp;ndash; hvordan skrive referanser og litteraturlister på Wikibøker
*[[Wikibøker:Samfunnshuset|Samfunnshuset]] &amp;ndash; en side for diskusjon om generelle forhold på Wikibøker

Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibøker. Ikke vær redd for å gjøre noe feil, det blir sannsynligvis rettet opp raskt. Trenger du råd og veiledning om hvordan en wiki fungerer kan du spørre på [[Brukerdiskusjon:Cnyborg|Chris Nyborgs diskusjonsside]] eller [[Spesial:E-post/Cnyborg|sende en epost]]. 
&lt;/div&gt; [[Bruker:Cnyborg|Cnyborg]] 31. jan 2008 kl. 16:43 (CET)


== Valg av tema ==

Interessant tema du har valgt. Det er også ambitiøst. Problemstillingen din vil nok kunne gi selv de beste IKT-forskerne i landet noe å bryne seg på. Har du tenkt på hvilke kilder du skal bruke for å løse svare på problemstillingen din? --[[Bruker:Rudolpho|Rudolpho]] 31. jan 2008 kl. 20:21 (CET)

'''== == IKT i skolen, fremtidsvisjoner fra fortiden, hvordan har det blitt og framtidsvisjoner nå? == =='''

IKT i skolen, fremtidsvisjoner fra fortiden, hvordan har det blitt og framtidsvisjoner nå?
Dette hendte i en kristendomstime 1989. Det var en av de timene der vi snakket mye, litt om 
det vi egentlig skulle og mye om andre ting. Jeg kan ikke huske hva temaet egentlig var, det 
er også irrelevant, men dette husker jeg: Læreren sa at i fremtiden, så ville hver klasse ha
en PC i klasserommet, med innebygd leksikon og atlas.
	Jeg var stum og målløs. Kunne dette virkelig være sant? Det hørtes for sykt ut. 
Hvilken datamaskin skulle klare å ha så mye informasjon? Og det måtte koste sykt mye penger, 
ikke minst. Min mor og far hadde akkurat kjøpt seg en PC. En Olivetti 286 med 12 Mhz prosessor,
1 MB RAM og 20 MB harddisk, 5 ¼” og 3 ½”-diskettstasjoner. Samt en 12” VGA fargeskjerm. Til en
verdi av 35 000 kr!! Hvordan skulle skolene få råd til dette? Og selv om datidens ”dagens PC” 
da var en uhyre rask maskin med flere millioner regneoperasjoner i sekundet og plass til en 
uhørt mengde dokumenter skrevet i WP (Word Perfect), ville nok kapasiteten måtte økes betraktelig.
Og hvor dyrt ville det bli? Samtidig, så var det vanskelig å tenke seg til at en PC skulle få bedre
kapasitet.
[http://no.wikipedia.org/wiki/Moores_lov Moores lov] hadde jeg ikke hørt om enda, ikke så mange andre 
heller kanskje. Den sier at antall transistorer i en chip vil fordobles innen 18-24 mnd. Det vil si 
at kapasiteten og hastigheten vil øke.  Dette har vist seg å være forbausende riktig. Man spår 
imidlertid denne lovens fall innen 10 år.

Senere hadde vi EDB (Elektronisk Data-Behandling) på ungdommskolen. Det var noen Tiki100-maksiner. De hadde
ikke harddisk, mare en diskettstasjon. Endel husstander hadde da begynt å få PC. Uten å hoppe for mye i tiden:
Slik synes det alltid å være, skolen ligger bak hjemmet, teknologisk sett.
	Vel vel, tilbake til 90-tallet: Noen år senere kom CD-ROM på markedet, og ble etter hvert så billig at Ola Normann uten 
problemer hadde råd til å kjøpe en. En CD inneholdt en uhørt stor mengde data, over 600 MB. Normal 
hardiskstørrelse på en PC lå da på 2-300 MB. CD-ROM (Compact Disc Read Only Memory) kunne bare lese,
ikke skrive. Det kom først med CD-brenneren noen år (og kraftige prisfall) senere. En CD kunne ha 
leksikon, der enkelte artikler hadde bilder, og noen hadde til og med film med lyd! Man kunne sitte 
hjemme på sin PC og se på [http://www.youtube.com/watch?v=PbUtL_0vAJk&amp;feature=related Martin Luther King] holde sin berømte tale, man kunne se [http://www.youtube.com/watch?v=RMINSD7MmT4 månelandingen], man kunne se slutten på Zeppelinerne da luftskipet [http://www.youtube.com/watch?v=F54rqDh2mWA Hindenburg] brant osv. Man kunne også se enkle kart over de fleste landene når man søkte på dem. 
Fantastisk! Læreren hadde faktisk rett i det han sa noen år senere, drømmen gikk i oppfyllelse! 
Bortsett fra at PC med CD-ROM ikke var helt vanlig i hvert klasserom enda. Men det kom seg etter hvert.
 
	Og hvilke muligheter har vi nå? Jeg hadde jo vanskelig for å tro dette med leksikon på en PC i 1989, 
men de mulighetene vi har nå, ville vært ren og skjær fantasi og så overdreven science fiction at det ville 
være for drøyt! Nå kan vår datamaskin kommunisere med millioner, ja for ikke å si milliarder av datamaskiner 
over hele verden. Det finnes mer skrevne sider på Internett nå enn det har blitt trykt bøker opp igjennom 
menneskehetens historie. Du kan på noen sekunder zoome inne på hvilket som helst sted på jorden ved hjelp 
av [http://no.wikipedia.org/wiki/Google_Earth Google Earth]. Du kan rett som det er hente informasjon om hva du vil, du kan laste
ned musikk og filmer. Du behøver ikke å bevege deg ut av rommet for å bestille mat, film, tog, kino, ferge, konsert etc.
        Før vår tid snakket man om det papirløse samfunn som skulle komme. Miljøvernerne og treelskerne jublet. 
De postansatte grudde seg, nå ville folk slutte å sende brev. Frykten for e-post var stor. Og det var mange 
grunner til det. Det tar få sekunder fra du sender en e-post til mottakeren i for eksempel Australia får 
beskjed i innboksen sin. Og du behøver ikke å vente på dager og uker for å få svar. Og ikke minst: Det er 
billig. Men det papirløse samfunn kom aldri. I hvert fall har det ikke kommet enda. Tvert imot. Vi bruker enda mer 
papir nå enn før. Vi sender fremdeles brev i papirform som internpost, vi sender fremdeles postkort fra ferier 
(selv om det ville gått mye raskere å skrevet en e-post fra en Internet Cafe), og vi bruker tonnevis av papir på
raklame. Og e-post og dokumenter som vi skriver og mottar, printer vi ofte ut og lagrer i permer og skap. 
Det er visst noe med det fysiske; det er mye bedre å lese noe man kan holde i. Skjermene er gode og blir bedre 
og bedre, men den originale måten er fremdeles best likt. Det å kunne bla i sidene, kjenne strukturen i bokpermen 
og kvaliteten på papiret skal man ikke undervurdere. En annen ting som kan ha noe med at det papirløse samfunn 
ikke slo igjennom, er e-postens validitet. Man kan aldri være sikker på hvem senderen er. Det finnes ingen håndskrift 
og underskrift. Nå kan man imidlertid bruke [http://no.wikipedia.org/wiki/Elektronisk_signatur elektronisk signatur], 
men det er etter mitt skjønn ikke særlig utbredt av den gemene hopen enda. Håndskriften er viktig, enten det er i hele 
brevet eller som signatur. En annen ting er spam eller søppelpost som det heter på norsk.  Man blir lei av 
å måtte bruke tid på å rydde opp i innboksen, og hver dag får man masse uønsket e-post. Spamsenderen vet at 
du og 998 andre hater det han gjør, men nr 1000 kan kanskje være en potensiell kunde. Og når man sender 
millioner av e-post så får man en del treff. 

	IKT og det å kunne behandle en PC er nå i de fleste lag like vanlig som å kunne skrive. Men selv om de 
fleste har muligheten til å utforske verden og nyheter i stua, er det noen som ikke har det. Soria Moria-
erkleringen sa at så å si alle skulle få bredbånd. Eller ha tilgang på i hvert fall. Iflg. SSB 
(Statistisk sentralbyrå) hadde 82 % av alle husholdninger PC i 2007, og 78 % av alle husstander hadde Internett. 
Og ca 66% av de som hadde Internett hadde bredbånd. (http://www.ssb.no/ikt/) De fleste elever har altså tilgang 
på PC hjemme, men dog ikke alle. Det er derfor regjeringen burde gripe inn, akkurat som John F. Kennedy gjorde i amerikanske skoler etter ”Sputnik-sjokket”. De burde øremerke midler for teknologi og IKT i grunnskolen.  De som 
har PC hjemme, kan sitte og leke seg, prøve, utforske og lære av det. Har man ikke PC hjemme, og går på en skole 
med dårlige IKT-ressurser, stiller man langt bak i køa. Ettersom det har blitt så viktig å kunne beherske IKT 
bør skolen sørge for dette. Men ikke alle kommunene har så god råd. Skolene er underlagt det kommunale budsjettet,
og dermed kan det bli et for stort løft å satse for mye på IKT. Sykdom og spesialundervisning og annen nødvendig tilrettelegging kan spise av IKT-budsjettet. Og selv om skolen ber om økt tilskudd, kan også være vanskelig for politikerne å bevilge penger. Det er mange grunner til dette, blant annet at IKT er dyrt, det er mye koas rundt 
det (eller tror det er det), forskjellige systemer og en uheldig side av Moores lov som slår til:

Datamaskinene og utstyret blir i rasende fart billigere og bedre. Hvis man venter litt, får man enten den samme 
varen til billigere pris, eller man kan kjøpe et teknisk og ytelsesmessig oppgradert produkt til samme pris. 
Eksempelvis et MicroSD-minnekort til mobiltelefonen på 128 MB kostet i 2002 ca. 800 kr, mens et minnekort på 
1 GB nå koster ca 80 kr. Man har altså nesten 10-doblet kapasiteten og samtidig er prisen pr MB senket til rundt 
1 % av det den var, rundt 0,08 kr. Men tenker man sånn, skjer det jo aldri noe. Da vil man bare sitte og vente og 
vente, for rett rundt hjørnet er det et nytt tilbud, og deretter er det et nytt hjørne osv.

Vel, jeg spinner vider på ideen om at staten tok ansvar for å finansiere så alle skoler nådde et fastsatt minimumskrav og at alle hadde det 
samme systemet. Da hadde alle elever fått lik tilgang på IKT. Og samtidig de samme programmene og systemene. 
Kommunisme fungerer bare i teorien og ikke i praksis, er det så populært å si. Nå sier jeg dette, med fare 
for å trampe i samme fella som Stalin og Mao, men: Hva med å innføre IKT-kommunisme i skolen? Staten tar over 
IKT-delen i skolen. Hvis alle på en skole hadde de samme programmene og det samme systemet, ville det bli 
enklere for klassene å dele informasjon og samarbeide sammen i prosjekter og IKT. Og det samme gjelder skole 
til skole, fra nord til sør. Alle hadde fått like muligheter. Og siden alle skolene har dette systemet, så 
vil staten overføre det på den offentlige sektoren. Da får jo IKT-bruken på skolen en virkelig forankring i 
virkeligheten. På den måten blir hele Norge integrert i ett og samme system.
Men i kjølvannet av kommunisme, følger det ofte apati og likegyldighet. Det så vi fra Sovjet, der bønder ble 
tvunget til å slå sammen gårdene i store kollektiv, der måltidene var felles og alt var felles. Det var trygt; 
man hadde hele tiden rundt seg og risikerte ikke å sulte. Men det var heller ingen krydder i tilværelsen, både 
på godt og vondt. Det gjorde at folk arbeidet tregere og de gadd ikke tenke nytt og effektivt. For de kunne ikke 
påvirke noe selv. Og sånn kan det også bli hvis vi får et enhetlig system som er for stort. Hvis vi ikke over tid 
kan endre på det eller ta i bruk andre og kanskje bedre egnede systemer lokalt, da blir vi etter hvert leie. Hvor 
får vi fram kreativiteten i det? IKT er etter min mening mye om kreativitet. 
(Jeg brukte her er et eksempel i ytterste konsekvens, jeg tror ikke at det vil skje at staten vil være diktator 
hvis vi får øremerkede midler og statlig styring. Men til en hvis grad kan det være riktig. Hvem vet, det har ikke 
skjedd enda.)

Hva vil kunne skje i fremtiden? Kommer vi til å ha like radikal og banebrytende utvikling de neste 20 årene som de 
forrige? Det er ikke lett å si, man har til gode å kunne spå i fremtiden. Først trodde man at alt som ble større og 
større ble bedre og bedre. Det har vist seg å bli mindre og mindre og bedre og bedre. Mens Moores lov har gjennom 
tiden blitt satt på prøve og gang på gang vist sin rett i verden, er det noen som spår at NÅ vil utviklingen snart 
stanse. For transistorene i en prosessor er nå nede i atomnivå, og innen 10 år er det ikke fysisk mulig, samme 
hvordan man vrir og vender på det, å få noe tettere sammen uten at det blir kontakt mellom komponentene som ikke 
skal ha kontakt. Det må da finnes opp et helt nytt system, og det forskes på det. Noe av det største problemet er
varme. Hvordan bli kvitt varme? Hadde de bare kunne funnet opp [http://no.wikipedia.org/wiki/Superleder superledende]superledende teknologi i romtemperatur. Det er jo ingen motstand, [http://no.wikipedia.org/wiki/Ohm Ohm], i materialet, dermed blir det 
heller ingen eller svært lite varmeutvikling i prosessoren.

	Det at ikke alle har PC nå, ser jeg ikke på som noe problem. Det er på stor vei, og vil etter hvert bli 
allemannseie på lik linje med at alle har mobiltelefon eller at de fleste en MP3-spiller. Det blir mindre og mindre 
IKT-analfabeter her i landet. Det vil si mennesker som aldri har brukt en PC og ikke vet hvordan man slår på den 
eller bruker en datamus. Noen lider også av teknofobi, dvs at de er redde for eller ikke liker teknologi og slikt. 
Elton John er en av de, han ønsker faktisk at Internett skal stenge i 5-10 år, så menneskene kan finne tilbake til 
seg selv igjen og finne den ekte kreative gnisten som mennesket er på vei til å miste, iflg [http://www.idg.no/bransje/bransjenyheter/article60040.ece www.idg.no]. Det hadde jo vært en morsom tanke og et 
morsomt eksperiment, men i sannet helt umulig. Mennesket vil ikke godta å reversere i teknologiutviklingen.
Prisene går ned, og man kan lett få en PC til surfing og Internettbruk for 2000 kr. 
Om 10 år er alle elevene som vokser opp med IKT i hverdagen lærere selv, og da har alt blitt en integrert del i 
livene våre. Å kunne IKT er en egen form for intelligens som jeg ser det. Det er ikke sånn at du lærer deg EN ting, 
og så klarer du ikke mer. Det er mye likhet i programmer og systemer, du må tenke selv og trekke paralleller mellom 
systemer og programmer du tidligere har erfaring fra. Jeg tror at IKT i fremtiden vil være like naturlig som 
norsk i skolen nå: Vi har det som eget fag, men bruker det i alle andre fag uten å tenke over det.

En annen framtidsforestilling kan være at skolen og platebransjen går hand i hand. Platebransjen er jo en 
enedatstormende gesjeft. Jeg mener ikke at skolen er det, men platebransjen ble utkonkurrert av den private 
teknologien med fildeling og åpning av kopisperret materiale. Skolen prøver å være en mobilfri sone, men 
hvor lenge kan det vare? Snart betaler vi med mobilen, VISA-kortet er integrert i den. Vi bare legger mobilen på
en plate og slår en pinkode, så får vi en brus, sjokolade eller hva nå den aktuelle automaten innehaver. Mobilen blir
kanskje så vanlig og en del av oss at man må slutte å forby den på skoler. Og om ikke mange år, er det allemannseie å 
ha hvar sin lille lommePC integrert i mobilen. Da vil det bli veldig lett å jukse på prøver og slikt. Selv da jeg
gikk på videregående midt på 90-tallet, var det noen som klarte å koble sammen kalkulatorene trådløst og samarbeidet 
således under mattetentamen. Skolen må ikke bruke opp krefter på å kjempe mot samfunnet. Ungdommen vil leve i tiden, 
og skolen må speile samfunnet. Det kan derfor være en grunn til å fjerne karakterene, ihvertfall med tanke på eksamen.
Grunnen til det, er at det er for enkelt å jukse. Det finnes for mange systemer, skolen har ikke mulighet til å prøve å 
blokkere alle.

Det kan jo også hende at teknologien tar helt uante veier, så snåle at vi ikke kan forestille oss det. Tenk på den rivende
utviklingen som har vært siden månelandingen og nå. Og de utrolige er, at du brukte en samlet datakraft som er langt mindre
enn det man har i en mobiltelefon nå. Og tenk på spillene nå. Før fikk du plass til mange spill på en diskett som tok 1,44 MB, nå er det ikke uvanlig at ett spill alene bruker 10 000 MB. &quot;Hva mer er det å finne
opp&quot;, er det mange som har sagt opp igjennom historien. De har vist seg å ta kraftig feil, gang på gang. Og hvis det er 
noen som sier det samme nå også, så vil jeg tørre å påstå at de tar feil, og be dem lære av historien.

Tenk på utviklingen siden Internett kom for rundt 15 år siden. Ikke bare i PC-verdenen,
men hele verden. Både på godt og vondt selvsagt. Det er ikke å skyve under en stol at man nå har langt større frihet til å 
publisere det man mener, samt å hente informasjon om hva det skulle være. Godt er det, siden man blir mer opplyst selv og 
samtidig bidrar til å opplyse verden på en måte. Andre positive sider med Internett som også har sammenheng med samfunnet, er
handel og kommunikasjon. Det har blitt mye lettere å handle ved hjelp av Internett. Og å kommunisere har blitt vledig mye 
billigere. De fleste har nå tilgang på bredbånd, og kan bruke MSN eller Skype. Det er to programmer som man kan skrive meldinger med 
eller ha videokonferanse ved hjelp av WebCam, mikrofon og høytaler. Videre finnes det mange forskjellige nettverk. Facebook og MySpace
er nok de vanligste. Og negative aksepter er krimminalitet som barneporno, økonomisk kriminalitet, 
mobbing osv. Mye har blitt lettere, for mange. Og så har det blitt mye vanskeligere for de som blir utsatt for noe mot sin vilje.
Legges det noe ut på Internett, kan informajsonen være spredd til millioner på under 10 sek, og det kan være umulig å få fjernet
det i all framtid. 

Vi synes å gjenbruke historien. Båter kommuniserte med lyssignaler før telegrafen og radioen kom. Nå kan det hende at vi 
vil begynne å sende lyssignaler igjen. Ikke til hverandre, men inne i PCen. Lys beveger seg med... lysets hastighet, og 
etterlater seg ikke mye varme. Dette er enda på forskningsstadiet, men lykkes de, vil vi få enda mindre prosessorer med
vanvittig større kraft enn det vi har i dag. På samme måte kan man trekke inn VR, eller Viritual Reality. Det var meget 
populært en stund, og skulle revolusjonere verden. Det skjedde ikke, ihvertfall ikke enda. Jeg kjenner ingen som har en
VR-hjelm som de kobler inn i PCen og kjører motorsykkel i 280 km/t populært før. VR brukes jo mye i industrien og forsvaret,
som simulatorer av kjøretøyer og bygninger. Men kanskje VR kan få sin plass inn i skoen? Det er jo enorme muligheter til å
utfordre seg i et tredimmensjonalt rom som et VR-program kan ha. Eleven vil kunne skape og lære det utroligste med den
rette programvaren og pedagigikken. Eleven kan studere konstruksjoner, kjemi og fysikk på  nært hold og fra mange sider. Men det kan jo hende at det blir kjedelig og umoderne også.

Interessen for teknologien kan ogå endre seg radikalt. Et eksempel vi kan se fra historien, er fra 50-60-tallet. Da var
alt som var kunstig noe eksklusivt. Det var gjevere å ha enn originalen. Man reklamerte ofte med at produktet var kunstig 
eller syntetisk. Men det endret seg etterhvert, nå har det en god stund blitt mer og mer populært med ekte varer, ikke 
syntetisk tøy og E-stoffer. Og hva om det samme skjer med IKTen i skolen? Jeg så en dokumentar (kan ikke huske hvor), 
som omhandlet en tysk videregående skole. Der hadde det helt kuttet ut IKT i skolen, pedagogene fant ut dat det var hemmende.
De ville heller jobbe ut fra bøker og samtale i klassen. Skolen hadde riktig nok ca fire PCer fordelt på noen hundre 
ungdommer, men de ble sjelden brukt. Elevene var storfornøyd med å slippe teknologimaset på skolen, og syntes de lærte
mye mer faglig og hadde det mer sosialt hyggelig på skolen. Det er jo ikke så rart, siden de ikke sitter med fokus på 
en dataskjerm hele tiden, men ser hverandre inn i øynene og snakker med hverandre. 

Den siste fremtidsmuligheten jeg vil nevne her, henger kanskje sammen med IKT-kommunisme som jeg nevnte. Det er allmennt kjent
at Norge ligger langt bak i rekkene etter [http://www.utdanningsdirektoratet.no/templates/udir/TM_Artikkel.aspx?id=3135 Pisa-undersøkelsen 2006]. Mye av dette skyldes bråk og uro, og elever svarer at det går utover trivsel og motivasjon. Dette henger jo sammen med læring. 
Kanskje skolen har sklidd ut så mye at den må strammes opp? Vi har tradisjonelt gått fra å sitte på rekke til hestesko, grupper og nå har vi mer eller mindre klasseløse trinn, bare baser. Kanskje vi må gå sterkt tilbake igjen, og sette elevene i hver sin bås med PC for at 
de ikke skal bråke forstyrre hverandre? Og i god kommunistisk tro, så vil  programvaren være slik at det er helt umulig å gjøre sidesprang i undervisningsopplegget, man må gjøre akkurat det samme. Det som er bra med det, er at det ikke blir uro og eleven er nødt til å gjøre det han skal gjøre. Å gjøre ugang er ingen vits, for det er ingen som ser eller legger merke til det. 
Det som er meget negativt med denne formen for skole, er at det dreper kreativiteten.
 

Fremtiden kan vi ikke vite, men vi kan lære av historien fra mange plan, og gi folk flest den samme muligheten til å møte fremtiden så vi ikke utvikler for sterke klassesamfunn. Når det gjelder fremtiden i IKT i skolen, så må skolen bli flinkere til å oppgradere seg. Det handler om penger. Skolen burde egentlig samarbeide med forskningen, så elevene kunne deltatt mer på det og fått de unge hodene til
å tenke på framtid og utvikling tidlig. Og det er synd at man ofte må lære (og å bruke) gårsdagens teknologi og programvare bare fordi det ikke finne penger. Samtidig sitter eleven og kjeder seg, for dette kan de fra før, og har lang bedre utstyr hjemme. Jeg sier ikke at
det ikke eksisterer, men her er tilpasset opplæring viktig. 

Skolen må ligge fremst i rekken.

Kilder:

Wikipedia

Statistisk sentralbyrå

wwwigd.no
[[Bruker:TorBokken|TorBokken]] 13. feb 2008 kl. 00:31 (CET)
[[Bruker:TorBokken|TorBokken]] 14. feb 2008 kl. 00:24 (CET)</text>
      <sha1>pppac9i1r9qgqm0xe0qwqc9hm9hivii</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/Vurderingskriterier for nettressurser</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3741</id>
    <revision>
      <id>24863</id>
      <parentid>13324</parentid>
      <timestamp>2011-06-10T19:38:36Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Kilom691</username>
        <id>2109</id>
      </contributor>
      <comment>/* Sidestrukturer */ svg</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="11741" xml:space="preserve">Internett har blitt allemannseie, og data skal være en integrert del av skolen. Det vi trenger er noe å gjøre på dataen, og lærebokforlagene har vært mer enn villig til å gi oss nettsider med oppgaver og ekstra informasjon tett knyttet opp mot de aktuelle lærebøkene. Det finnes knapt en lærebok som ikke har et nettsted knyttet til bøkene. Men er alle like gode? Og hva er det som kjennetegner en god side? Denne siden skal altså handle om [[lærebokressurser]] og til dels også om andre [[pedagogiske nettsider]].

Bruk av IKT i skolen har kommet sterkere i fokus etterson bruk av IKT har blitt en av fem basisferdigheter som skal være en del av alle fag. Dette gir både utfordringer og muligheter, det er ikke lenger et valg om man vil bruke IKT, det er en selvfølge og et krav. Utfordringen blir så å finne gode og hensiktsmessige måter å bruke IKT på. Nettbaserte resursser er en selvfølge å ta i bruk. Da kan det være greit å ha noen ting å se etter for å vurdere om sidene holder høy nok kvalitet til å brukes i undervisning.

Barns nett- og mediehverdag er i høy grad preget av visuelle virkemidler som er med på å skape noe av populariteten til alt de møter. Når mange lærebokresursene de møter i skolesammenheng på nett ikke er like forseggjorte er det et spørsmål om elevene lar seg engasjere på samme måte, bare fordi innholdet er på data.

==Sidestrukturer==

Et annet viktig punkt i vurdering av hvor godt en nettresurs fungerer ligger i hvordan sidene er bygd opp, strukturen. Nettsider består av flere sider som er linket sammen, du tar utgangspunkt i en side og ved å klikke deg videre kommer du til nye sider med nytt innhold. Vi sier at sidene er hyperorganisert. Sider kan organiseres på flere forskjellige måter, vi snakker om ulike strukturer. På et tidlig tidspunkt i skolegangen vil ikke elevene være modne nok til å følge eller bruke en stor, omfattende eller innviklet struktur. Etter hvert som elevene blir eldre og mer vant til å bruke ulike sidestrukturer kan de uten problemer bruke vanskeligere strukturer uten problemer.

* En enkel struktur kan være en [[lineærstruktur]] der framdriften foregår langs en slags akse. Ved hjelp av navigasjonsknapper forflytter du deg enten framover eller bakover i sidestrukturen. Enkelheten ligger i at du kun forflytter deg fram- eller bakover.

* En annen vanlig struktur er en [[trestruktur]], der du har en hovedside, med en eller flere sider på underliggende nivåer. Omtrent som grener på et tre. Det typiske her vil være at man velger et tema ut fra hovedsiden. Når du går inn på en spesifikk temaside vil du igjen finne flere valg som vil kunne føre deg dypere inn i enkelte deler av et tema. Inndelingen er hierarkisk.

* En struktur der du kobler ulike sider opp mot en hovedside, uten videre undersider vil kunne kalles en [[stjernestruktur]].

* En mer avansert struktur kalles gjerne en [[vevsstruktur]]. Det er en struktur der innholdet ikke nødvendigvis har en tydelig naturlig inndeling, men der man organiserer sidene mer assosiativt. Det kan gi en uoversiktlig struktur, og man bør vite litt for å kunne utnytte sidene.
&lt;gallery&gt;
Image:Trestruktur.jpg|Trestruktur
Image:Stjernestruktur.svg|Stjernestruktur
Image:Vevsstruktur.svg|Vevsstruktur
&lt;/gallery&gt;

== Vurderingskriterier ==
===Teksteksterne vurderingskriterier===
Hvordan sidene fungerer, er alltid en ting, men viktigere er hva sidene inneholder. Er sidene så gode at læreren finner det aktuelt å bruke dem i skolesammenheng. De må være både faglig gode, og dekke det behovet læreren har. Samtidig må sidene virke inspirerende, være lett tilgjengelig, og enkle å ta i bruk. Ellers vil aldri en lærer ta seg bryet med å bruke sidene. Det vil koste mer enn det smaker.

En side må appellere til læreren for at han skal ta dem i bruk. Men hvis ikke sidene samtidig appellerer til eleven er man på mange måter like langt. Synes ikke elevene at sidene er gode, vil de ikke være interessert i oppgaven og det blir det ikke mye læring av.

Sidene må altså være bygd på en slik måte at de fenger elevene. Dagenes elever er født inn i en verden der data er en helt naturlig del av hverdagen. De tenker ikke over at teknikken er en resurs, den er en selvfølge. Vi sier at teknologien er blitt gjennomsiktig. Dette gjør at elevene forventer gode og spennende sider når de skal jobbe på data. De er gode digitale brukere og forventer å møte det samme. I løpet av et helt skoleløp vil selvfølgelig elevene modnes å bli enda bedre IKT brukere, og det er da viktig at de aktuelle nettresursene er tilpasset det nivået elevene er på, på det bestemte tidspunkt. Man vil også oppleve at elever inne enkelte grupper har ulik digitalkompetanse, og man må da ta hensyn til det og vurdere hvilket nivå ligger min klasse på. Ulike forventninger og oppfatninger vil man også finne hos gutter og jenter, de kan finne ulike typer sider interessante.  Det er altså viktig å se på sin egen gruppe med elever, hvilket nivå ligger de på og hva mener jeg at vil fenge dem. For så å se om de aktuelle resursene passer til den aktuelle gruppa eller klassen.

Man bør altså vurdere både lærerens og elevenes utgangspunkt for å kunne si noe om en nettressurs er god eller ikke. Disse kriteriene kan vi kale teksteksterne kriterier. Men vi kan også snakke om tekstinterne kriterier. Da snakker vi om ting i den enkelte ressursen… 

===Tekstinterne vurderingskriterier===
Kriterier vi kan snakke om her er:

'''Innhold:''' Er det som blir formidlet om av god kvalitet? Kan vi si noe om hvorvidt det som blir formidla kan kobles mot temaer i læreplaner? Og hvordan blir ting presentert? Brukes det flere modaliteter og hvordan er disse utført. Er det brukt gode illustrasjoner, som stemmer godt med tekst og er med på å forsterke budskapet? Har det kanskje brukt lyd eller videosnutter. I det hele tatt ting som kan sies om innholdet på sidene.

'''Funksjonalitet:''' Her kommer vi inn på hvordan det er å jobbe med sidene. Er det greit å forstå hvordan du skal bruke sidene, navigasjon og lignende. Fungerer ting som det skal? Ting kommer opp når det skal, sidene henger seg ikke, eller bruker unaturlig lang tid på og lastes opp. Hvordan oppleves [[brukergrensesnittet]]?

'''Interaktivitet og interaksjon:''' Her kommer vi innom hyperorganisering som ble nevnt tidligere. Hvilke valg har eleven når han bruker sida? Står han fritt til å bevege seg i sidestrukturen, eller er han avhengig av å følge bestemte veier? Her vil igjen elevenes modenhet spille en rolle, når de er små vil de trenge en tydeligere struktur for å få utbytte, mens de senere vil ønske seg større utfordringer. Interaksjon er også et tema. Da er det snakk om hvorvidt eleven påvirker det som skjer.  Har elevenes handlinger (svar på spørsmål, avkryssninger, muntlige kommentarer o.l) noen påvirkning på et utfall? Eller skjer det samme uansett hva du trykker eller svarer. 

'''Design:''' Her snakker vi om en helhet som omfatter funksjonalitet og utsende. Det er mye som kan bidra til å styrke eller svekke det helhetlige og overfladiske uttrykket. Er ting godt strukturert både i de store delene (som overordnet sidestruktur), og i enkelt sidene nettresursene, vil det være en styrke for siden. Det vil føre til at man kan ha større fokus på å lære. I tillegg til disse punktene, som på mange måter er overordet er det flere ting som kan være verdt å se etter når vi ser på designet.
Hvordan kommuniserer sidene? Er det tydelig at det er blitt tenkt på hvem som er mottaker, trenger du spesielle forkunnskaper for å kunne bruke sidene. Er det et godt pedagogisk formål med sidene.
Hvordan fungere ulike [[semiotiske ressurser]] sammen? Utfyller bilde og tekst hverandre på en måte som er med på å styrke det som formidles, eller virker det mer tilfeldig? Hva slags farger, former og grafikk er brukt. Er det tilpasset en spesiell gruppe, eller er det mer generelt rettet. Har den som har produsert sidene tatt en elevs ståsted og produsert grafikk som vil fenger et barn, eller er dette kanskje helt glemt. Er fargebruk kjedelig og mer tilpasset en voksen bruker? [[Barn og voksnes tekstnormer]] er ofte forskjellig, og når man har med sider for barn å gjøre kan man ha dette i bakhode. Ellers kan man se mer på hvordan brukerens oppmerksomhet blir ledet av bilder, grafikk, farger o.l. Er det vektorer, blikk eller sterke farger som leder brukeren mot det som er viktig på sidene? Kanskje innholder sidene også noe som elevene kan identifisere seg med, eller det kan finnes funksjoner/ figurer som går igjen i de ulike sidene som kan fungere som en slags veileder eller mentor som hjelper deg gjennom sidene. Det er i det hele mye man kan se etter. Likevel bør man være bevist på at alt ikke passer til alt, slik at man ser an hva som funger ved den enkelte side.

'''Nyskapende:''' Ordet sier det meste. Kommer sidene med noe nytt eller andreledes som er med på å styrke sidene? Dette gjelder selvfølgelig både innhold og utførelse. Dagenes barn har mye digital kompetanse, og er vandt til å bruke ulike digitale ressurser. For å pirre interessen deres vil noe nytt og annerledes være spennende. Nyskapende eller innovative sider vil også være med på å drive utviklingen videre og på den måten bidra til utviklingen av IKT i skolen.

'''Pedagogisk nytteverdi:''' Kan ressursen integreres uten problemer i et pedagogisk opplegg?

'''Teknisk løsning og tilgjengelighet:''' Er dette en side som fungerer raskt og stabilt, eller møter du stadig på problemer? Kan siden brukes på flere ulike plattformer, av typen Mac, Linux eller PC? Eller er programmet en del av en [[læringsplattform]] som [[Fronter]], eller er den åpen tilgjenglig på nettet. Om du må betale for å bruke den og om den er krever brukernavn og passord kan være andre ting å vurdere.

==Oppsummering==

For å oppsummere er digitale ressurser et område som er i stadig utvikling, og man må også kunne si at det er et område med store utviklingsmuligheter. Ved å vite litt om hva man skal se etter, og å være bevist på de valgene man tar gjør man både seg selv, elevene og produsentene en tjeneste. Du sikrer kvalitet på det du driver med, og gjennom det sikrer du elevenes læring. Når lærere er beviste på sine valg presser de også produsentene av ressursene til å legge mer vekt på kvalitet. Slik vil utviklingen kunne fortsett. Det er viktig å være klar over at ikke alt som ligger tilgjengelig på nett er godt. Ting kan se profesjonelt og flott ut, men innholdet er ikke nødvendigvis godt av den grunn. Innholdet kan virke godt, men er det vanskelig å finne og lite inspirerende å jobbe med, vil det ikke føre til mye læring. Det er lærerens ansvar at kvaliteten på sitt arbeid er godt nok, vi må vurdere etter de premissene vi jobber på, å se hvordan ting passer til vår egen elevgruppe.
Kriteriene for vurdering er mange, noe gjelder over alt, andre må sees i sammenheng med den enkelte elevgruppe. Hovedpunktene er oppsummert under.


Teksteksterne vurderingskriterier
*Læreren preferanser
*Elevens preferanser
Tekstinterne vurderingskriterier
*Innhold
*Funksjonalitet
*Interaktivitet
*Design
*Nyskapende*Pedagogisk nytteverdi
*Teknisk løsning og tilgjengelighet
I tillegg bør man se på hvordan sidestrukturen er, og passe på at den passer til de aktuelle elevenes modenhetsnivå.


==Kilder==
ITU (2003) ''Digital kompetanse: fra 4. Basisfag til digital dannelse''. ITU- problemnotat 12.06.03, Universitetet i Oslo

Sandvik, Margareth (2005) ''Digitale læringsressursar for 1.klasse''. I: Sjong, Synnøve ''GLSM'' Det Norske Samlaget, Gjøvik</text>
      <sha1>jimttnlfexbqaypv70hovwz14v1kmch</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:IKT i utdanning/Vurderingskriterier for nettressurser</title>
    <ns>1</ns>
    <id>3743</id>
    <revision>
      <id>13326</id>
      <parentid>13290</parentid>
      <timestamp>2008-02-11T18:46:02Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Oyvindkristiansen</username>
        <id>438</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>[[Diskusjon:IKT i utdanning/Digitale lærebokressurser]] flyttet til [[Diskusjon:IKT i utdanning/Vurderingskriterier for nettressurser]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="275" xml:space="preserve">Husk å oppgi forlaget på kilden du bruker. Les reglene for kildehenvisning som vi skal følge --[[Bruker:Rudolpho|Rudolpho]] 31. jan 2008 kl. 21:23 (CET)

Heisann. Har du tenkt å legge inn linker på lærebokressurser? [[Bruker:Sirism|Sirism]] 11. feb 2008 kl. 19:07 (CET)</text>
      <sha1>9ok1hptgukk6i30vdp9ip6smszm1u07</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:IKT i utdanning/Bruk av IKT i fagene/IKT i Kunst og håndverk og frisør fagene</title>
    <ns>1</ns>
    <id>3744</id>
    <revision>
      <id>12110</id>
      <timestamp>2008-01-31T20:46:09Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: == Kommentar til siden ==  Du ser ut til å ha kommet godt i gang med arbeidet. I det videre arbeidet bør du prøve å tenke gjennom hvordan layouten eller formateringen kan gjøre teksten...</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="490" xml:space="preserve">== Kommentar til siden ==

Du ser ut til å ha kommet godt i gang med arbeidet. I det videre arbeidet bør du prøve å tenke gjennom hvordan layouten eller formateringen kan gjøre teksten din mer lesevennlig (for eksempel med hjelp av bombepunkter, overskrifter, fet skrift, kursiv osv).

Jeg tror også det blir enklest for leseren om du lager en egen side for frisørfagene og en egen side for frisørfagene. Stå på videre!  --[[Bruker:Rudolpho|Rudolpho]] 31. jan 2008 kl. 21:46 (CET)</text>
      <sha1>jlmeagvqatz0ytjyw385636an6me89q</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Lars-sti</title>
    <ns>3</ns>
    <id>3745</id>
    <revision>
      <id>12115</id>
      <timestamp>2008-01-31T22:54:00Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Cnyborg</username>
        <id>393</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: {{subst:IKT-velkommen}} ~~~~</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1653" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;Velkommen!&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''velkommen til prosjektet ''IKT i utdanning'' på Wikibøker''' . Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[IKT i utdanning]] &amp;ndash; innledning og kapitteloversikt
*[[IKT i utdanning/Kvalitetskrav til innholdsproduksjon i forbindelse med arbeidskrav 1|Kvalitetskrav]] &amp;ndash; kvalitetskravene for deltagere i prosjektet
*[[Spesial:Relaterte_endringer/IKT_i_utdanning|Redigeringsoversikt for prosjektet]] &amp;ndash; en spesialside som gir oversikt over endringer på [[IKT i utdanning og sider den lenker til
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer. Nederst på denne siden finner du også lenker til andre hjelpesider.
*[[Wikibøker:Stilmanual (lærebok)|Stilmanual for lærebøker]] &amp;ndash; litt starthjelp for skriving av lærebøker
*[[Wikibøker:Referanser og litteraturlister|Referanser og litteraturlister]] &amp;ndash; hvordan skrive referanser og litteraturlister på Wikibøker
*[[Wikibøker:Samfunnshuset|Samfunnshuset]] &amp;ndash; en side for diskusjon om generelle forhold på Wikibøker

Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibøker. Ikke vær redd for å gjøre noe feil, det blir sannsynligvis rettet opp raskt. Trenger du råd og veiledning om hvordan en wiki fungerer kan du spørre på [[Brukerdiskusjon:Cnyborg|Chris Nyborgs diskusjonsside]] eller [[Spesial:E-post/Cnyborg|sende en epost]]. 
&lt;/div&gt; [[Bruker:Cnyborg|Cnyborg]] 31. jan 2008 kl. 23:53 (CET)</text>
      <sha1>lr5u8njcqvr4mqkjkkkzupbzroitb1w</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:IKT i utdanning/Pedagogisk bruk av wiki</title>
    <ns>1</ns>
    <id>3746</id>
    <revision>
      <id>12194</id>
      <parentid>12126</parentid>
      <timestamp>2008-02-03T19:26:19Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="578" xml:space="preserve">Fjernet kommentarer i teksten som ikke er relevant til innholdet i artikkelen. Og fjernet påstanden om at wikipedia er pålitlig fordi det ikke var en referanse på det. Wikipedia påpeker og diskuterer styrker og svakheter på en god måte på sin egen side. Denne debatten hører ikke hjemme under kjennetegn på en wiki, men under kjennetegn på wikipedia.
[[Bruker:Katla|Katla]] 1. feb 2008 kl. 14:59 (CET)


== Bra at du hjelper til! ==

Fint at du hjelper til med korrigering av mulige svakheter på denne siden. --[[Bruker:Rudolpho|Rudolpho]] 3. feb 2008 kl. 20:26 (CET)</text>
      <sha1>ikfwzbi9czh54ep13uroutbceg74x9f</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Katla</title>
    <ns>2</ns>
    <id>3747</id>
    <revision>
      <id>14480</id>
      <parentid>14479</parentid>
      <timestamp>2008-03-12T14:56:36Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Katla</username>
        <id>313</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="274" xml:space="preserve">Om brukeren Katla:

- Signerer ofte med: &quot;There is more that one way to do IT&quot;

- Det studeres det Bachelor i pedagogikk ved universitetet i Bergen.

- Setter pris på god offentlig tilgjengelig informasjon, spesielt når den er fri til å kunne brukes slik det passer best.</text>
      <sha1>npt5lp05uc70goiyrany33vrpgtalxu</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/Bruk av IKT i fagene/IKT i frisørfaget</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3748</id>
    <revision>
      <id>21623</id>
      <parentid>21622</parentid>
      <timestamp>2010-06-06T14:15:11Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Diupwijk</username>
        <id>1399</id>
      </contributor>
      <comment>/* Hva sier kunnskapsløftet om å bruke digitalt verktøy i frisør faget? */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="9523" xml:space="preserve">[[Bilde:Royal Scots haircuts 18-04-1940.jpg|thumb|Soldater fra Royal Scots blir frisert i 1940.]]
Vi lever i et moderne samfunn som stadig er i utvikling, særlig på det digitale området. Også undervisningen i fagene er i stadig endring. Det er viktig at vi er med på denne utviklingen, og integrerer IKT / digitale verktøy inn i undervisningen. Også i estetiske fag som frisør, er det også nødvendig å integrere IKT. IKT gir oss fantastiske muligheter vi bør utnytte. IKT er et nyttig hjelpemiddel for oss lærere når vi skal planlegge undervisningen, kan også brukes i undervisningen samt til dokumentering. Elevene bør også benytte seg av IKT som et hjelpemiddel i en arbeidsprosess og for å dokumentere sitt eget arbeid som står veldig sentralt i programfagene for frisør. Når det gjelder dokumentasjon så er det bare å bruke fantasien. Man kan f eks benytte seg av bilder i loggen, man kan filme arbeidsprosessen osv. Elevene kan bruke internett til innhenting av informasjon og til inspirasjon. For at IKT skal kunne fungere på en positiv måte er det helt avgjørende at rammebetingelsene er der, og at vi lærere har kompetanse på dette området. 

Jeg skal skrive litt om hva kunnskapsløftet sier om IKT i frisørfaget, samt skrive ned noen konkrete eksempler på hvordan en oppgave kan løses der IKT blir en naturlig del av arbeidsprosessen. 


== Hva sier kunnskapsløftet om å bruke digitalt verktøy i frisør faget? ==

[[Bilde:Hime cut.jpg|thumb]]

'''Programfaget frisør består av to programfag:''' 

* Produksjon

* Frisyredesign 


Programfaget ''produksjon'' handler blant annet om dokumentasjon og kvalitetsikring av produksjonsprosess og produkt. Samt relevante bestemmelser om helse, miljø og sikkerhet. Det står ikke noe konkret om bruk av IKT under produksjon i læreplanen, men her kan man fint integrere IKT til dokumentasjon og innhenting av informasjon. Programfaget ''frisyredesign'' handler blant annet om markedsføring, presentasjon og dokumentasjon av egen kompetanse. Og det innbefatter bruk av digitalt verktøy. Også i frisør faget har man de grunnleggende ferdighetene som består av å kunne utrykke seg muntlig og skriftlig, å kunne lese, å kunne regne og kunne bruke ''digitale verktøy''. Å bruke ''digitalt verktøy'' i frisørfaget innebærer at man kan innhente informasjon og dokumentere eget arbeid og egen kompetanse.

'''Kompetansemål i produksjon:'''
 
* Dokumentere, kvalitetssikre og presentere arbeidsprosesser og egne frisørarbeider


'''Kompetansemål i frisyredesign:'''
	
* Presentere og dokumentere egen kompetanse visuelt og verbalt, og ved hjelp av digitalt verktøy

* Beregne pris på produkter, råvarer og tjenester innenfor frisørfaget

* Vurdere eget arbeid i lys av trender og ved bruk av digitale verktøy

----

== Presentasjon av eksempler på hvordan man kan bruke digitale verktøy i frisørfaget. ==

=== Eksempel 1 - dokumentere eget arbeid digitalt ===

Grunnleggende ferdigheter for frisør sier blant annet at man skal dokumentere eget arbeid digitalt. Dette kan man gjøre på følgende måte:


'''Alternativ 1:''' Hver elev ''lager en skriftlig forklaring/logg'' om hva oppgaven gikk ut på og forklarer arbeidsprosessen. Eleven bør også reflektere over hva som gikk bra og hva som ikke gikk så bra. Dette gjøres selvfølgelig digitalt i skriveprogrammet. 
De skal også ''ta bilde'' av det ferdige produktet og legge bildet direkte inn i loggen. 


'''Alternativ 2:''' En annen mulighet kan være at man ''filmer gangen i arbeidsprosessen''. I stedet for å skrive kan man da ''forklare muntlig'' hva som skjer. Eleven må forklare: 

* hva oppgaven går ut på i begynnelsen av filmen, 
* muntlig gangen i prosessen underveis, 
* en muntlig refleksjon på slutten av filmen over hva som gikk bra og hva som ikke gikk fullt så bra. 


De som velger denne muligheten må også lage en logg, hvor de legger inn filmen som en filmfil. For at dette skal fungere er det helt avgjørende at rammebetingelsene er der. Elevene må ha tid til å dokumentere det de har gjort etter at de har avsluttet oppgaven. De må ha tilgang til fotoapparat eventuelt filmkamera med stativ. Det er fortsatt noen hjem som ikke har internett eller datamaskin, da må disse elevene få mulighet til å gjøre dokumentasjonen på skolen. 


Blir denne loggen jobbet seriøst med fra dag en, vil disse elevene få en flott presentasjon av seg selv i utvikling og loggen kan de legge som vedlegg til CV`n sin. Med en slik form for dokumentasjon får disse eleven en fantastisk fin måte å trene opp de digitale ferdighetene på. De får også trent på de muntlige ferdighetene ved å snakke inn i filmkameraet. De som velger den skriftlige dokumentasjonen får trent på de skriftlige ferdighetene. Man kan legge opp til at halve klassen filmer en oppgave og den andre halvdelen tar bilder og skriver. Så vil det bli motsatt med neste oppgave. Da for alle jobbet med de skriftlige og de muntlige ferdighetene, og de vil få en variasjon på de digitale ferdighetene (Skriftlig, muntlig, film og foto).

=== Eksempel 2 - Dagens trender===


I denne oppgaven vil jeg flette sammen flere av kompetansemålene.


* Planlegge å utføre grunnleggende frisyredesign

* utføre makeup tilpasset frisyredesign og kundens ønsker og behov

* lage arbeidstegninger

* eksperimentere med teknikker, form, farge, materialer og redskaper

* presentere og dokumentere egen kompetanse visuelt og verbalt, og ved hjelp av digitalt verktøy

* vurdere eget arbeid i lys av trender og ved bruk av digitale verktøy


'''Tema:''' dagens trender


Du skal utføre tre motefrisyrer, hvor du eksperimentere med forskjellige former og fargeteknikker. (Det er valgfritt om du velger dame- eller herremodeller). Til hver frisyre skal du tegne en arbeidstegning. Og hver modell skal få en passende makeup.


Du skal skrive en individuell logg på datamaskinen og loggen skal inneholde: 

* Planleggingsdel: Hva trenger du av utstyr, skriv kort hva du har tenkt å gjøre med modellen.

* Gjennomføringsdelen: Skriv om det praktiske arbeidet og legg ved bilder av modellen som viser før, under veis og etter behandling. 

* Evalueringsdelen: Skriv ned noen tanker om arbeidsprosessen, hva ble bra og hva ble ikke så bra. 


Bakerst i loggen legger du ved arbeidstegningene (De må du skanne inn). Alle skal dessuten lage en filmsnutt av alle modellene sine. Det er viktig at du filmer modellen før du setter i gang behandlingen og et lite klipp underveis. Når du er helt ferdig skal du filme kunden mens du forklarer kort hva du har gjort. Pass på å filme modellen fra alle kanter. Zoom inn partier ved frisyren som gjør at frisyren blir spesiell. Når alle har filmet alle modellene sine, skal filmen redigeres slik at det blir en lang film. Vi skal også legge til passende musikk. 


Den siste delen av oppgaven blir å se den ferdige filmen i fellesskap. Så helt til slutt blir det en diskusjon om frisyrene. Er de i samsvar med dagens mote? En annen mulighet kan være å lage et lite show hvor man ber inn bekjente, viser filmen for dem og server gjerne noe helt enkelt til. Det er fin reklame for frisørskolen, de trenger kunder de også. Dette er en stor oppgave som man må regne med skal gå over noen uker, avhengig av hvor langt de har kommet i utdannelsen.

=== Eksempel 3 - Start din egen salong ===

Mål: 

* beregne pris på produkter, råvarer og tjenester innenfor frisørfaget.

* gjennomføre en enkel markedsundersøkelse og vurder behov for ulike frisørtjenester
 
For å nå dette målet skal elevene benytte seg av et regne programmet på datamaskinen. Da vil man få integrert IKT automatisk inn i frisørfaget og eleven vil få et naturlig forhold til regne programmet som de senere vil få brukt for både privat og i arbeidslivet. For at dette skal fungere er man avhengig av at rammebetingelsene er der. Man må ha tid og alle må ha tilgang til en datamaskin.

'''Tema:''' Start din egen salong

Du skal i denne oppgave lage et budsjett på hva det vil koste deg å starte en egen salong. Husk å ta med alt fra lokaler, opp-pussing?, innredning, møbler, produkter, salgsprodukter, skal du ha ansatt frisør(er)? husleie, lønn osv.

Du skal gjøre en liten markedsundersøkelse på diverse frisørtjenester, og regn ut gjennomsnittsprisene på de forskjellige behandlingene.

Hvilke priser bør du legge deg på i forholdet til gjennomsnittsprisene og budsjettet på din salong?  


===Eksempel 4.- Hvordan kan jeg som lærer integrere IKT i et undervisningsopplegg.=== 

Som lærer skal du forberede deg til et undervisningsopplegg, og temaet er for eksempel fargelære. Noen velger å la elevene prøve seg praktisk først, mens andre velger å ta en teoriøkt først. Men uansett må alle ha litt teori for å få en forståelse av hvordan man blant annet bruker et fargekart, hvilke fargebehandlinger vi har, hva som skjer med håret i en fargeprosess, blandingsforhold osv. 

''Forarbeid:'' Skriv ned de viktigste punktene

''Hjelpemidler:'' lysbildepresentasjon
 
''Gjennomføring:'' Les opp punktene og forklar, og la elevene skrive ned punktene på hvert lysbilde. Ha gjerne en dialog til hvert lysbilde.

Elevene vil få inn teorien både gjennom å lytte, lese og skrive. Av erfaring vet jeg at mange synes at dette er fin og oversiktlig måte å lære på. Jeg vet også at mange synes at det er motiverende å lese fra en PowerPoint som har et pent utseende og gjerne med noen aktuelle bilder.</text>
      <sha1>7ydi0zvipw26lzy3alydx0ydpzeu6lk</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/Bruk av IKT i fagene/IKT i Krl</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3750</id>
    <revision>
      <id>20344</id>
      <parentid>20343</parentid>
      <timestamp>2010-02-24T12:40:55Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>85.19.187.21</ip>
      </contributor>
      <comment>/* Hvorfor bruke digitale verktøy i KRL? */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="17033" xml:space="preserve">Javell


==Hvorfor bruke digitale verktøy i KRL?==

[[:w:Kunnskapsløftet|Kunnskapsløftet]] fastsetter fem [[:w:grunnleggende ferdigheter|grunnleggende ferdigheter]] i alle fag. I tillegg til å kunne uttrykke seg muntlig skal elevene kunne skrive, lese, regne og bruke digitale verktøy også i [[:w:Krl|Krl]]. 
”Å kunne bruke digitale verktøy i Krl er en hjelp til å utforske religioner og livssyn for å finne ulike presentasjoner og perspektiver. En viktig ferdighet er å kunne benytte digitalt tilgjengelig materiale, som bilder, tekster, musikk og film på måter som forener kreativitet med kildekritisk bevissthet. Digitale medier gir nye muligheter for kommunikasjon og dialog om religioner og livssyn. Disse mediene gir også muligheter for bred tilgang til materiale om aktuelle etiske problemstillinger.”[http://www.utdanningsdirektoratet.no/templates/udir/TM_Læreplan.aspx?id=2100&amp;laereplanid=120091&amp;visning=4]

I Kunnskapsløftets del om formål i faget fremheves det at de ulike religionene og livssynene skal presenteres ut fra sin egenart. I den forbindelsen er det fint å kunne ta i bruk Internett for å søke på de ulike religioners hjemmesider og se hva de forteller om seg selv. Slik kan vi bli kjent med religionen slik den utøves her i landet og i andre land. 

Kristendom er heller ikke bare en ensartet menighet. Vi har mange ulike trossamfunn. Her er det fint om elevene kan bli kjent med ulike trosretninger, kirkesamfunn og menigheter ved å besøke deres hjemmesider.

Lærebøker er dyrt, og de ”går fort ut på dato”. Når elevene arbeider med et tema, kan det være berikende å bruke Internett som et supplement til læreboka. Som Mette Ramstad sier i sin artikkel &quot;I have a dream: Aktiv bruk av IKT i Krl i grunnskolen&quot;: &quot;...Internett gir mer samtidsaktuell informasjon slik som media-aktuelle temaer som for eksempel ulike syn på verdier, familien og kjønnsroller enn en del bøker og oppslagsverk&quot; (i Afdal 2005:89).[http://fulltekst.bibsys.no/hiof/rapport/2005/hefte4-05.pdf]. Lærebøkene kan gi svar på hvordan situasjonen var for for eksempel ti år siden, men hvordan den er i dag, må vi bruke andre medier for å få informasjon om.

Tilpasset opplæring er aktuelt også i Krl. Det kan være enklere å tilpasse og differensiere undervisningen dersom man tar i bruk digitale hjelpemidler.

Elever opplever det ofte mer motiverende når de kan jobbe på PC. I tillegg til å søke etter informasjon på Internett, opplever mange at det er morsommere å skrive på PC enn i ei arbeidsbok. Elevene har mulighet for å lage fine fremvisninger på PowerPoint. Yngre barn blir ofte fasinert av ulike effekter de kan legge inn. Man kan også få kjøpt CD-plater med ulike spill. Bibelselskapet [http://www.bibelselskapet.no/] tilbyr for eksempel et spill som heter Bibelreisen [http://www.bibelselskapet.no/diverse/forlaget/Bibelreisen/bilder/index.html] hvor man kan møte kjente personer og fortellinger fra [[:w:Bibelen|Bibelen]] og løse ulike oppgaver ved å være med på en virtuell reise. Dette er en spennende og morsom måte å tilegne seg bibelkunnskap på. De ulike forlaga som utgir lærebøker i Krl, har også sider med lenker til nettsider med oppgaver og informasjon.

Bruk av IKT i KRL er ikke bare bra, men det er nødvendig. Det er dessverre begrenset hva som står i KRL-bøkene om de forskjellige religionene. Skolebøkene velger ut et par ting som de velger å skrive om i boka som knyttes opp mot læreplanen, men det samme står ikke i bøkene år etter år. Vi tar for oss en religion, for eksempel buddhismen. Den ene gangen forlaget produserer bindet kan det handle om thai-buddhismen, men en neste gang kan den handle om vietnamesisk-buddhismen. Buddhisme er en religion, men inneholder mange forskjellige måter å tro på, med tanke på hvilket land eller kultur du er fra. Thai-buddhismen er forskjellig fra vietnamesisk-buddhismen, og vietnamesisk-buddhisme er igjen forskjellig fra kinesisk-buddhisme, eller Laos, eller Kambotsja.

Bruk av IKT i KRL kan være å utvikle en nettbasert fagside som en ''&quot;interaktiv lærebok&quot;'' for å erstatte den tradisjonelle læreboken. Det er mulig å knytte opp sentrale momenter i fagplanen for KRL og ha et enkelt brukergrensesnitt. Nettsidene bør inneholde målene for faget KRL og linker til relevante nettsider, oppgaver, elevarbeid, vurderinger, ikke minst arbeidsplaner. Å legge læringsressursene ut på nettet er også en måte å komme i dialog med lokalsamfunnet på om hva elevene gjør i KRL-faget. For å ta dette et skritt videre, er det også mulig å gi andre tilgang til å redigere eller legge inn sine arbeid. På den måten lærer elevene også av andres arbeid, og tro. Kanskje kulturen deres viser en annen side av religionen som elevene ikke er klar over?

==Læreplan for Krl==
===Kompetansemål etter 4.årstrinn===
Mål for opplæringa er at eleven skal kunne: 
&lt;br /&gt; Filosofi og etikk:&lt;br /&gt;

* bruke FNs barnekonvensjon for å forstå barns rettigheter og likeverd, og kunne
finne eksempler i mediene og ved bruk av Internett

===Kompetansemål etter 7. årstrinn===
Mål for opplæringa er at eleven skal kunne:&lt;br /&gt; 
Kristendommen:&lt;br /&gt;

hahahahah jeg skrev det

*gjøre rede for kirkesamfunn som er representert i lokalmiljøet og distriktet&lt;br /&gt; 
* beskrive kirkebygget og andre kristne gudshus og reflektere over deres betydning og    bruk, og nytte digitale verktøy til å søke informasjon og lage presentasjoner

Jødedommen:&lt;br /&gt;

*beskrive tempelet og synagogen og reflektere over deres betydning og bruk og nytte digitale verktøy til å søke informasjon og lage presentasjoner

Hinduismen:&lt;br /&gt;

*beskrive tempelet og reflektere over dets betydning og bruk og nytte digitale verktøy til å søke informasjon og lage presentasjoner

Buddhisme:&lt;br /&gt;

*beskrive tempelet og klosteret og reflektere over deres betydning og bruk og nytte digitale verktøy til å søke informasjon og lage presentasjoner&lt;br /&gt;

===Kompetansemål etter 10. årstrinn===

Kristendommen:&lt;br /&gt;
*utforske kristendommens stilling og særpreg i et land utenfor Europa og drøfte spørsmål knyttet til kristen misjon, humanitært arbeid og økumenisk virksomhet
*beskrive og reflektere over særtrekk ved kunst, arkitektur og musikk knyttet til kristendommen

Alle fem religioner:&lt;br /&gt;
*Innhente digital informasjon om og presentere aktuelle spørsmål som opptar
mange kristne, jøder, muslimer, hinduer og buddhister.

Religiøst mangfold:&lt;br /&gt;
*utforske religioners stilling og særpreg i et land utenfor Europa med og uten
digitale verktøy

Filosofi og etikk:&lt;br /&gt;
*drøfte verdivalg og aktuelle temaer i samfunnet lokalt og globalt: sosialt og
økologisk ansvar, teknologiske utfordringer, fredsarbeid og demokrati.
*reflektere over etiske spørsmål knyttet til mellommenneskelige relasjoner,
familie og venner, samliv, heterofili og homofili, ungdomskultur og kroppskultur

Hentet fra Kunnskapsløftet[http://www.utdanningsdirektoratet.no/templates/udir/TM_Læreplan.aspx?id=2100&amp;laereplanid=120091&amp;visning=5]&lt;br /&gt;

==Undervisningsopplegg for mellomtrinnet==

=== Eksempel1 Ulike menigheter i lokalmiljøet===

Her kan vi tenke oss et opplegg for femte, sjette eller sjuende klassetrinn. [[:w:Kunnskapsløftet|Kunnskapsløftet]] sier som vi har sett, at elevene etter sjuende trinn skal kunne ”gjøre rede for kirkesamfunn som er representert i lokalmiljøet og distriktet”. 
Her kunne klassen få i oppgave å utforske lokalsamfunnet. Hvis man først gjennomgår alle de ulike [[:w:kirkesamfunn|kirkesamfunn]] som er representert i nærmiljøet, kan man dele klassen i grupper og la dem utforske hver sin menighet. [[:w:Den norske kirke|Den norske kirke]] har ganske sikkert en [[:w:menighet|menighet]] der, kan hende det er et [[:w:bedehus|bedehus]] i nærheten. [[:w:Den katolske kirke|Den katolske kirke]], [[:w:pinsemenighet|pinsemenigheten]], [[:w:metodistene|metodistene]], [[:w:baptistene|baptistene]] og andre har kanskje også lokale menigheter. Her vil det selvfølgelig variere veldig fra byskoler til mindre grendeskoler. Denne oppgaven kan også utvides til å undersøke om andre religioner er representert med gudshus i nærheten. Hvis ikke, kan elevene finne ut hvor langt for eksempel en [[:w:muslim|muslim]] må reise for å finne den nærmeste [[:w:moske|moskeen]].
 
Til en slik oppgave må elevene få hjelp til å finne hjemmesiden til de ulike menighetene. Elevene bør finne svar på: &lt;br /&gt;
*Hva heter kirken, menighetshuset eller lokalet?
*Hva kalles lederen for menigheten? [[:w:Prest|Prest]], [[:w:pastor|pastor]], [[:w:forstander|forstander]], leder eller lignende
*Hvor mange medlemmer har menigheten?
*Hvilke aktiviteter finnes for ulike aldersgrupper? Fint hvis de kan finne ut mer om de ulike aktivitetene og hva de går ut på. 

Kan hende er noen av elevene med i en av menighetene og har mer kunnskap enn det man finner på nettet.  Klassen kan også ha elever som tilhører andre religioner og som da kan gi førstehåndsinformasjon om sin religion.Det er viktig at man ikke presser elever til å bidra med mer enn de selv ønsker i denne forbindelsen.

[[:w:PowerPoint|PowerPoint]] kan være et bra verktøy elevene kan benytte for å presentere hva de fant ut om de ulike menighetene. Her kan de også legge inn bilder, små filmsnutter eller intervju med mennesker fra menigheten hvis de har tatt personlig kontakt. Et slikt prosjekt bør gjøres tilgjengelig for flere. Det kan for eksempel legges ut på skolens hjemmeside.

=== Eksempel 2 Gudshus eller helligdommer i de fem verdensreligionene===

&lt;gallery&gt;
Image:Ottestad kirke.jpg|Kirke
Image:nallur.jpg|Hindutempel
Image:synagogue.jpg|Synagoge
Image:Borobudur-perfect-buddha.jpg|Buddha med tempel i bakgrunnen
Image:Moske Urtegata Oslo.jpg|Moske
&lt;/gallery&gt;
Som vi ser av kompetansemålene etter 7. trinn, skal elevene kunne beskrive gudshusene eller helligdommene til de fem store verdensreligionene; [[:w:kristendommen|kristendommen]], [[:w:jødedommen|jødedommen]], [[:w:islam|islam]], [[:w:hinduismen|hinduismen]] og [[:w:buddhismen|buddhismen]]. Det presiseres at elevene skal benytte digitale verktøy for å skaffe informasjon og til å presentere de ulike bygningene og bruken av dem.

Her finnes det mye informasjon tilgjengelig på Internett. Dersom man søker på [[:w:kirke|kirke]], [[:w:synagoge|synagoge]], [[:w:tempel|tempel]] eller [[:w:kloster|kloster]], kan man finne sider med mye relevant informasjon. Ved å søke på de ulike religionene, vil man også få opplysninger om denne religionens helligdommer. Man kan videre finne ut hvordan de ulike helligdommene blir brukt og hvilke aktiviteter som foregår der.

Kunnskapsløftet sier ikke noe om hvilket trinn elevene skal tilegne seg denne kunnskapen på. Det avhenger av den lokale læreplanen om de plasserer det på femte, sjette eller sjuende årstrinn. Rent praktisk ville jeg dele klassen i grupper på to eller tre elever. Det er viktig at alle på gruppa veit hva de skal gjøre. 

Under kompetansemål for kristendommen står det at de skal beskrive kirkebygget og andre kristne gudshus. Da kan en gruppe ta for seg statskirken, en annen den katolske kirke mens en tredje gruppe tar for seg bedehuskulturen. Jødedommen kan ha både tempel og synagoge og i buddhismen finner vi tempel og kloster. Hvis det er mange nok grupper, kan de få hver sine type bygninger å utforske.

Hva skal elevene finne ut:&lt;br /&gt;
*Beskrive helligdommen. Her kan de finne bilder og beskrivelser av bygningen. Kanskje er det bestemte regler for hvordan bygningen er utformet.&lt;br /&gt;
*Er det forskjeller i byggestil i ulike land?&lt;br /&gt;
*Hvor gamle er de eldste helligdommene som fortsatt finnes?&lt;br /&gt;
*Hva brukes bygningene til? Hva slags aktiviteter foregår der?&lt;br /&gt;

Det står videre i læreplanen at elevene skal bruke digitale verktøy til å presentere den informasjonen de har innhentet. [[:w:PowerPoint|PowerPoint]] er et program som egner seg godt til slik presentasjon. Dersom elevene har kunnskap om å utvikle hjemmeside med for eksempel [[:w:FrontPage|FrontPage]] eller de ønsker å skrive blogg eller har lært [[:w:Pageflakes|Pageflakes]], bør de få anledning til å presentere prosjektet sitt ved hjelp av disse presentasjonsformene. Hvis elevene mestrer programmene, bør de ikke hindres i å ta dem i bruk selv om læreren ikke mestrer det fullt ut.

====Eksterne lenker til sider som kan være til god hjelp for elevene====
*En oversikt over norske kirker[http://www.artemisia.no/arc/historisk/kirker.html]
*En side som forteller om moskeer [http://www.islam.no/newsite/content/default.asp?Action=Articles&amp;nTopPage=3]
*Her er en side som forteller om synagogen [http://safon.org/nn/index.php/Kva_er_ein_synagoge]
*Dette er en side om buddhismen og tempelets stilling [http://www.daria.no/skole/?tekst=6113]
*Her kan du få opplysninger om hinduenes tempel[http://www.oslo-katedral.vgs.no/religion/religion.php?id=hinduismen]

==Undervisningsopplegg for Ungdomstrinnet==

===Frigjøringsteologi i Latin-Amerika===
[[Bilde:South america es.svg|thumb|Latin-Amerika]]
[[:w:Latin-Amerika|Latin-Amerika]] består av mange land og situasjonene har ikke vært lik i alle disse landene, men de har mye til felles.

Etter 10. trinn skal elevene som vi ser av kompetansemålene, utforske kristendommens stilling og særpreg i et land utenfor Europa. Frigjøringsteologien i Latin-Amerika er et tema ikke så mange kjenner til. Dette er et emne jeg synes det egner seg godt å bruke digitale verktøy for å utforske. Lærebøkene er ofte for gamle til å fortelle hvordan situasjonen er i dag. Læreboka og Internett vil kunne utfylle hverandre på en god måte. Prosjektarbeid ville være godt egnet for å utforske dette temaet. En mulighet er å plukke ut noen land i Latin-Amerika, for eksempel [[:w:Brasil|Brasil]], [[:w:Uruguay|Uruguay]], [[:w:Colombia|Colombia]], [[:w:Guatemala|Guatemala]] og [[:w:Chile|Chile]]. Elevene kan deles i grupper og få tildelt et land de skal se nærmere på. Her er ulike spørsmål de bør finne svar på:
*Hva er [[:w:frigjøringsteologi|frigjøringsteologi]]?
*Hvilke tekster i [[:w:Bibelen|Bibelen]] kan få mennesker til å ta opp kampen mot fattigdom og undertrykkelse?
*Hvordan har frigjøringsteologien utviklet seg i dette landet?
*Fortell om en eller flere kjente [[:w:frigjøringsteologer|frigjøringsteologer]] i dette landet?
*Hvordan har [[:w:Den katolske kirke|Den katolske kirke]] forholdt seg til frigjøringsteologien? Hvordan er situasjonen i dag?
*Hvordan er situasjonen til fattige i dag?
*Er det grupper i landet som blir undertrykt i dag?
*Hvilke ulike kirkesamfunn er representert i dette landet?
*Drives det [[:w:misjon|misjon]] og [[:w:humanitært arbeid|humanitært arbeid]]? I tilfelle av hvem?
*Hva er [[:w:økumenisk|økumenisk]] virksomhet? Kan du finne eksempler på slikt arbeid i ditt land?

Dette er en stor oppgave og den kan tenkes brukt i et tverrfaglig prosjekt sammen med musikk og kunst- og håndverk der man også kan ta med følgende oppgave:
*Finn eksempler på kunst, arkitektur og musikk som er knyttet til kristendommen i dette landet. 

Elevene kan finne mye relevant informasjon på Internett. Wikipedia har en stor artikkel om frigjøringsteologi. Elevene kan også få hjelp til å finne navn på ulike frigjøringsteologer. Det finnes mye informasjon om mange av dem.
På NRK Nett-TV ligger opptak fra programmet ”Det skjedde i de dager”.[http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/320876] 29.12.07 var [[:w:Erling Borgen|Erling Borgen]] gjest i studio og fortalte om sitt møte med ulike frigjøringsteologer i den tiden han var i Latin-Amerika.  Her kan elevene høre flere sterke historier. Han fortalte også om nordmannen [[:w:Petter Skauen|Petter Skauen]][http://www.aktive-fredsreiser.no/nyheter_03/2004/petter_skauen04.htm] som har arbeidet for [[:w:Kirkens Nødhjelp|Kirkens Nødhjelp]] i Guatemala. I fellesskap med indianerbefolkningen arbeider han for økt rettferdighet og fred. Erling Borgen og hans historier kan hjelpe elevene til å reflektere over situasjonen i Latin-Amerika.


Frigjøringsteologer:
&lt;gallery&gt;
Image:Mural Oscar Romero UES.jpg|Oscar Romero
Image:ErnestoCardenal.jpg|Ernesto Cardenal
&lt;/gallery&gt;


Presentasjon av prosjektet:&lt;br /&gt;
Elevene på ungdomstrinnene er ofte dyktige PC-brukere. Når de skal legge fram prosjektet sitt, bør de få anledning til å bruke fantasien og benytte programmer de liker å jobbe med. De kan lage blogg-innlegg[http://wordpress.com], lage hjemmeside, bruke Pageflakes eller det mer tradisjonelle PowerPoint-programmet.


====Eksterne lenker som kan være nyttig til prosjektet====
*Latin-Amerikagruppen. Nordmenn som støtter arbeid i Latin-Amerika[http://www.latin-amerikagruppene.no/]

==Litteraturliste==

*Læreplanverket for Kunnskapsløftet. 2006. Oslo, Utdanningsdirektoratet
*Ramstad, Mette. 2005.''I have a dream: Aktiv og variert bruk av IKT i Krl i grunnskolen''. I: Afdal,G. red. IKT i læringsrommet. Høgskolen i Østfold</text>
      <sha1>7nmctlltkm89fu3fxffjpvhiwqtfryw</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:IKT i utdanning/Digital mobbing</title>
    <ns>1</ns>
    <id>3751</id>
    <revision>
      <id>17969</id>
      <parentid>17968</parentid>
      <timestamp>2009-03-31T17:04:56Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Andrealn</username>
        <id>1141</id>
      </contributor>
      <comment>/* Redigering av original artikkel, vår 2009 */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="10357" xml:space="preserve">== Redigering av original artikkel, vår 2009 ==

Digital mobbing er et stort emne, noe som også gjenspeiler seg i omfanget av artikkelen vi har hatt som utgangspunkt for redigering. Med bakgrunn i oppgavens omfang har sett oss nødt til å forholde oss til enkeltemner som vi anser som særs relevante samtidig som vi har berørt overflaten på andre emner. Det vi har ansett som særs viktig er holdningsdannelse, kjønnsforskjeller, samt det faktum at ved den digitale mobbingen er det andre typer mobbere som viser seg fremtredende enn ved generell mobbing. Deler av redigeringen begrunner vi i med leservennlighet og mottakerbevissthet.
Vi kunne også flettet inn og redigert inn artikkelen om mobbing i kapittelet ”elevenes nettliv”.
Vi har valgt å ikke gjøre dette, noe på grunn av oppgavens omfang og noe fordi det å redigere noe i denne artikkelen bør være opp til de som får i oppgave å jobbe med denne. Disse vil da ha valget å legge en lenke til vårt kapittel.


De konkrete endringene som er foretatt er:

Kapittel 1

Dette kapittelet er tatt bort da vi mener det er for generelt. Tidligere forfattere har her brukt veldig mange ord for å definere et allment kjent begrep. En leser av en artikkel som omhandler digital mobbing vil med stor sannsynlighet ha kjennskap til det generelle begrepet mobbing. Det generelle begrepet berører vi med en kort introduksjon i det nye kapittel 1, som har utgangspunkt i kapittel 2.

Kapittel 2

Introduksjonen til digital mobbing mener vi er altfor omfattende og løs, så vi har derfor redigert disse 1 ½ sidene til ett kortere og mer konsentrert avsnitt.
2.1 og 2.2 har vi beholdt, men 2.3 har fått en språklig gjennomgang. Det faglige stoffet i disse tre overskriftene anser vi som relevant for artikkelen.

Kapittel 3

3.2 er omskrevet til et avsnitt med mer faglige referanser. Vi synes eksisterende avsnitt inneholdt mye synsing.
3.4 Stjeling av passord mener vi ikke utgjør noen forskjell for mobbingen, da man minst like lett kan lage en bruker i en annens navn og gjøre det samme som om man stjeler en bruker. Dette avsnittet har vi derfor valgt å ta bort.
3.8 og 3.9 har vi tatt bort da vi mener det har særdeles liten relevans for temaet mobbing. Pornografi og spam berører riktignok et viktig tema innenfor internettbruk, men har liten relevans for begrepet mobbing.

Kapittel 4

Står urørt da vi mener det er relevant, i tillegg til at det viser til forskning og statistikk.

Kapittel 5

Noe av emnet kjønnsforskjeller har vi berørt i egen introduksjon om digital mobbing, men vi mener det fungerer bra med at dette kapittelet underbygger våre tidligere påstander, samt utfyller det.

Kapittel 6

Innledning redigert med egen generell innledning om nettvett. Vi anser det viktigste tiltaket for å forebygge digital mobbing er holdningsdannelse blant nettbrukerne og ønsker å tilstrebe dette.
6.2 Fjernet grunnet lite hensiktsmessig å fortelle om mobbehistorier på nett, da dette heller ikke kan brukes for å forebygge generell mobbing. Vår erfaring med dette i skolen er at det har begrenset effekt og heller gir tips til mobberne fremfor forebyggende effekt. Tiden i skolen bør heller brukes til konkret kritisk bruk av internett og atferdsdannelse.
6.3 At læreren tar opp mobbing som tema er en selvfølge. Vi velger å sammenfatte dette med 6.5 angående samarbeidet med foreldre. Overskriften er endret til ”aktivt samarbeid mellom skole og hjem”
6.4 Er fjernet av samme grunn som fjerningen av 6.2. Å skrive stiler om mobbing vil kunne fungere som en idebank for mobberne og vil heller ikke ha noe utbytte for språkutviklingen da dette er en stiloppgave på linje med ”sommerferien min”.

Nye kilder/ lenker: 

Dette vil vi legge på i forbindelse med publiseringen av artikkelen førstkommende tirsdag 24.03.09

Noen av de opprinnelige lenkene er ikke oppgitt i henhold til regler for kildehenvisning (MLA – dette er den vanligste formen man bruker i akademiske verk), men vi har imidlertid latt disse stå som de er.

Egil, Ole Morten, Øyvind og Andreas

== Kommentar til Mia, om digital mobbing ==


Synes du har mange bra tanker om digital mobbing. Jeg er enig med deg at nestekjærlighet er utrolig viktig. Vi som lærere må gi denne kjærligheten til alle elever uansett hvordan eleven er. Samtidig som man viser at man er en voksen og trygg autoritetsperson som du skriver. 

Men de som mobber, enten det er barn, ungdom eller voksne, er det mangel på empati hos disse menneskene? Eller blir de bare &quot;revet med&quot;? Eller har de et stort behov for å markere seg? Dette med empati, er det noe man kan lære fra man er helt liten, og på hvilken måte kan vi overføre / lære andre empati? 

Personlig tror jeg at vi som foreldre kan bidra mye med å legge vekt på hva som er rett og galt fra våre barn er helt små. Snakke mye med barna om mobbing, forklare hva som kan skje med den personen som blir mobbet. Vi må prøve så godt vi kan å tilegne våre barn sosiale ferdigheter, på og utenom nettet. Dette er selvfølgelig et ansvar vi har som lærere også. 


--[[Bruker:Kasb|Kasb]] 3. feb 2008 kl. 16:54 (CET)


Takk for kommentar, du har mange gode synspunkter. Bare bra om du legger til noe på siden, det er mye å si om dette viktige emnet!

--[[Bruker:Mia|Mia]] 4. feb 2008 kl. 12:45 (CET)

== Kommentar til utvikling av siden ==

Denne siden synes jeg har en fin utvikling. Morsomt at det også er lagt inn bilde! Husk at det er flere som har lyst til å skrive om dette viktige temaet. Fint om dere derfor prøver å hjelpe hverandre med å gjøre siden beste mulig. --[[Bruker:Rudolpho|Rudolpho]] 3. feb 2008 kl. 19:43 (CET)

Vi er ei gruppe som har sett på denne siden. Vi synes emnet om mobbing generelt er litt for omfattende. Den inneholder mye som ikke er aktuelt for digital mobbing. Vi savner derimot mer soff om digital mobbing spesielt. Emnet digital mobbing inneholder utrolig mange småpunkter. Kunne de sammenfattes mer?

== Legg referanser i teksten inn i litteraturlisten nederst på siden ==

Husk å legge inn Olweusreferansen inn i litteraturlisten nederst på siden. Følg retningslinjene
[http://no.wikibooks.org/wiki/Wikib%C3%B8ker:Referanser_og_litteraturlister bruk av referanser og litteratur her] --[[Bruker:Rudolpho|Rudolpho]] 3. feb 2008 kl. 19:59 (CET)

== Redigering av artikkel, vår 2009 ==

Digital mobbing er et stort emne, noe som også gjenspeiler seg i omfanget av artikkelen vi har hatt som utgangspunkt for redigering. Med bakgrunn i oppgavens omfang har sett oss nødt til å forholde oss til enkeltemner som vi anser som særs relevante samtidig som vi har berørt overflaten på andre emner. Det vi har ansett som særs viktig er holdningsdannelse, kjønnsforskjeller, samt det faktum at ved den digitale mobbingen er det andre typer mobbere som viser seg fremtredende enn ved generell mobbing. Deler av redigeringen begrunner vi i med leservennlighet og mottakerbevissthet.
Vi kunne også flettet inn og redigert inn artikkelen om mobbing i kapittelet ”elevenes nettliv”.
 Vi har valgt å ikke gjøre dette, noe på grunn av oppgavens omfang og noe fordi det å redigere noe i denne artikkelen bør være opp til de som får i oppgave å jobbe med denne. Disse vil da ha valget å legge en lenke til vårt kapittel.


De konkrete endringene som er foretatt er:

Kapittel 1

Dette kapittelet er tatt bort da vi mener det er for generelt. Tidligere forfattere har her brukt veldig mange ord for å definere et allment kjent begrep. En leser av en artikkel som omhandler digital mobbing vil med stor sannsynlighet ha kjennskap til det generelle begrepet mobbing. Det generelle begrepet berører vi med en kort introduksjon i det nye kapittel 1, som har utgangspunkt i kapittel 2.

Kapittel 2

Introduksjonen til digital mobbing mener vi er altfor omfattende og løs, så vi har derfor redigert disse 1 ½ sidene til ett kortere og mer konsentrert avsnitt.
2.1 og 2.2 har vi beholdt, men 2.3 har fått en språklig gjennomgang. Det faglige stoffet i disse tre overskriftene anser vi som relevant for artikkelen.

Kapittel 3

3.2 er omskrevet til et avsnitt med mer faglige referanser. Vi synes eksisterende avsnitt inneholdt mye synsing.
 3.4 Stjeling av passord mener vi ikke utgjør noen forskjell for mobbingen, da man minst like lett kan lage en bruker i en annens navn og gjøre det samme som om man stjeler en bruker. Dette avsnittet har vi derfor valgt å ta bort.
 3.8 og 3.9 har vi tatt bort da vi mener det har særdeles liten relevans for temaet mobbing. Pornografi og spam berører riktignok et viktig tema innenfor internettbruk, men har liten relevans for begrepet mobbing.

Kapittel 4

Står urørt da vi mener det er relevant, i tillegg til at det viser til forskning og statistikk.

Kapittel 5

Noe av emnet kjønnsforskjeller har vi berørt i egen introduksjon om digital mobbing, men vi mener det fungerer bra med at dette kapittelet underbygger våre tidligere påstander, samt utfyller det.

Kapittel 6

Innledning redigert med egen generell innledning om nettvett. Vi anser det viktigste tiltaket for å forebygge digital mobbing er holdningsdannelse blant nettbrukerne og ønsker å tilstrebe dette.
6.2 Fjernet grunnet lite hensiktsmessig å fortelle om mobbehistorier på nett, da dette heller ikke kan brukes for å forebygge generell mobbing. Vår erfaring med dette i skolen er at det har begrenset effekt og heller gir tips til mobberne fremfor forebyggende effekt. Tiden i skolen bør heller brukes til konkret kritisk bruk av internett og atferdsdannelse.
6.3 At læreren tar opp mobbing som tema er en selvfølge. Vi velger å sammenfatte dette med 6.5 angående samarbeidet med foreldre. Overskriften er endret til ”aktivt samarbeid mellom skole og hjem”
6.4 Er fjernet av samme grunn som fjerningen av 6.2. Å skrive stiler om mobbing vil kunne fungere som en idebank for mobberne og vil heller ikke ha noe utbytte for språkutviklingen da dette er en stiloppgave på linje med ”sommerferien min”.
Nye kilder/ lenker: 
Dette vil vi legge på i forbindelse med publiseringen av artikkelen førstkommende tirsdag 24.03.09

Noen av de opprinnelige lenkene er ikke oppgitt i henhold til regler for kildehenvisning (MLA – dette er den vanligste formen man bruker i akademiske verk), men vi har imidlertid latt disse stå som de er.</text>
      <sha1>04sut1hy4b5xxl569qbivgd7otmns7b</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/Bruk av IKT i fagene/IKT i GLSM</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3752</id>
    <revision>
      <id>15060</id>
      <parentid>14414</parentid>
      <timestamp>2008-04-15T08:47:22Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>158.39.161.160</ip>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="49896" xml:space="preserve">==Hva er GLSM?==

[[GLSM| GLSM]] er forkortelsen på faget ”grunnleggende lese-, skrive- og matematikkopplæring”, et fag som vektlegger sammenhengen mellom det faglige og didaktiske grunnlaget for lese-, skrive- og matematikkopplæring.  
Faget ble til etter at stortingsmeldingen ”kvalitetsreformen: om ny lærerutdanning. Mangfoldig-krevende-relevant” (2001-2002) pekte på de store forskjellene mellom høgskolene når det gjaldt vektlegging av begynneropplæringen i norsk og matematikk i undervisningen for studentene. Departementet valgte derfor å opprette et eget fag for å sikre at alle studentene i lærerutdanningen skulle få det samme tilbudet. GLSM ble derfor innført som et obligatorisk fag på 10 studiepoeng både i allmenn- og førskolelærerutdanningen i 2003. (Skjong 2007).


===== ”Nasjonal rammeplan for Grunnleggende lese-, skrive- og matematikkopplæring (GLSM)”: =====
''”Skriftspråklig og matematisk kompetanse er viktig for å kunne fungere godt i et skole- og samfunnsliv som stiller store krav til barn, unge og voksne på disse områdene. I denne studieenheten skal studentene styrke sitt faglige og didaktiske grunnlag for å gjennomføre grunnleggende lese-, skrive- og matematikkopplæring på småskoletrinnet. De skal samtidig videreutvikle evnen til å vurdere kvaliteten i opplæringen, slik at de kan bidra til at alle elever oppnår god kompetanse på de nevnte områdene (…) Studentene skal kunne analysere et utvalg av bilde- og faktabøker, skjønnlitteratur, IKT-baserte hjelpemidler og andre læremidler og kunne bruke slikt materiell i begynneropplæringen” (…)”''

Man kan ikke sette en frist på når den grunnleggende opplæringen i lesing, skriving og matematikk er ferdig, for barn lærer seg disse ferdighetene i svært ulikt tempo. Likevel har vi valgt å avgrense artikkelen til å omhandle den grunnleggende opplæringen som skjer i 1. og 2. Klasse. Vi har også delt opp faget i to hovedområder; lese- og skriveopplæringen med fokus på tekstbehandling og matematikkopplæringen med fokus på regneark.

==Refleksjon rundt bruk av IKT i hjem og skole==
Bruken av IKT både i hjem og skole har de siste årene 10 årene økt betraktelig, fra å være tilbud for de spesielt interesserte til å bli nærmest en nødvendighet for de fleste. PC-en har etter hvert blitt et naturlig inventar på linje med TV-en og radioen for så å si alle barn, og andelen husstander med barn som har PC i hjemmet har fra 1997 til 2007 økt fra 50 % til 93 %. Andelen husstander med barn som har internettilgang har eksplodert fra 13 % i 1997 til 89 % i 2007  ([http://www.ssb.no/aarbok/tab/tab-232.html tall fra 1997],[http://www.ssb.no/emner/10/03/ikthus/tab-2007-09-20-01.html tall fra 2007]).De elektroniske verktøyene kan sies å ha blitt en integrert del i hverdagen til folk, og da også i hjemmet. 
Når det gjelder bruk av IKT i skolehverdagen la ”Utdannings- og forskningsdepartementet” fram en femårig plan i 2004 som skulle øke den pedagogiske bruken av IKT i skolen. Et av målene var at innen 2008 skulle ”det norske utdanningssystemet være blant de fremste i verden når det gjelder utvikling og pedagogisk utnyttelse av IKT i undervisning og læring” ([http://www.udir.no/templates/udir/TM_Artikkel.aspx?id=433 &quot;Program for digital kompetanse]).  Altså er det ingen tvil om at man de siste årene har satset stort på utviklingen av IKT i skolen.  Og når man vet at nesten alle barn i 1. og 2.klasse har tilgang til IKT i hjemmet, er det kanskje ikke så rart. For å møte barna på deres premisser og for å være med i den digitale utviklingen som barn tar del i hver dag har skolen hatt, og har fortsatt, en stor utfordring foran seg.

==Hva sier [http://www.utdanningsdirektoratet.no/templates/udir/TM_Læreplan.aspx?id=2100&amp;laereplanid=114245 Læreplanen i norsk] om bruk av ikt i den grunnleggende lese- og skriveopplæringen?==

=====Grunnleggende ferdigheter i norskfaget=====

*''Å kunne uttrykke seg skriftlig i norsk er også et ansvarsområde i norskfaget, fra den første skriveopplæringen til den videre skriveopplæringen gjennom 13 år. Skriftligheten i samfunnet er økende, ikke minst gjennom utviklingen av digitale kommunikasjonsformer, og kravet til å mestre skriftlig framstilling i ulike sjangere har blitt større. Skriving er en måte å utvikle og strukturere ideer og tanker på, men det er også en kommunikasjonsform og en metode for å lære.'' 

*'' Å kunne bruke digitale verktøy i norsk er nødvendig for å mestre nye tekstformer og uttrykk. Dette åpner for nye læringsarenaer og gir nye muligheter i lese- og skriveopplæringen, i produksjon, komponering og redigering av tekster. I denne sammenheng er det viktig å utvikle evne til kritisk vurdering og bruk av kilder. Bruk av digitale verktøy kan støtte og utvikle elevenes kommunikasjonsferdigheter og presentasjoner.''


=====Kompetansemål i norskfaget etter 2. årstrinn=====

Skriftlige tekster

*'' bruke bokstaver og eksperimentere med ord, i egen håndskrift og på tastatur 

*'' bruke datamaskinen til tekstskaping''''

==Hvordan bruke tekstbehandling i den grunnleggende lese- og skriveopplæringen==

====Hvorfor====

[[Bilde:Wikipedia edu computer.png|frame]]
IKT skal være et fornuftig redskap på linje med blyanten. Man skal bruke dette redskapet når det kan gi fordeler i læringssituasjonen, og altså ikke bare for ”IKT- ens skyld”.  Mens det noen ganger passer best å ta i bruk redskaper som blyant og arbeidsbok, kan det andre ganger passe bra å bruke tekstbehandling (word) som redskap. 
I den grunnleggende skrive- og leseopplæringen kan tekstbehandling åpne for nye veier inn til barnets lese- og skrivelyst. Det er mange grunner til dette. 

*De fleste barn i dag er vant til å bruke PC hjemme, og det vil være positivt for dem å kunne bruke erfaringer fra hjemmet i skolearbeidet. De vil se at oppdagelser de gjør hjemme vil ha innvirkninger på arbeidet de gjør på skolen. På denne måten oppstår det kontakt mellom de miljøene barnet deltar i hver dag, og denne kontakten er viktig for å skape trygghet og mestring. 

*At det å knytte de to ferdighetene skriving og lesing opp mot PC vil øke motivasjonen hos mange barn, er det vel ingen tvil om. I dag sitter mange barn inne med mye kunnskap om bruk av PC allerede da de starter på skolen, og mange har positive erfaringer med bruk av dette digitale verktøyet. Ved bruk av tekstbehandling i lese- og skriveopplæringen vil barna ta med seg disse positive erfaringene over i skolearbeidet. 

*Bruk av tekstbehandling vil sette fokus på det som er viktig å fremme hos 1. og 2.klassinger, nemlig selve skriveopplevelsen og skrivegleden. For mange barn kan det å skrive i seg selv være en så stor utfordring at selve opplevelsen og gleden ved det å faktisk skrive blir borte. Et vanlig skriveark kan nemlig by på større utfordringer enn vi kanskje tenker på; holde seg på linjene, starte på riktig plass på siden, mellomrom mellom ordene, avsnitt, små og store bokstaver etc. På PC-en løses disse utfordringene enkelt ved at PC-en selv gjør mye av jobben. Å holde seg på linjen er lenger ikke noe problem, og ved et lite tastetrykk vil små bokstaver bli til store. Dette er eksempler på hvordan fokuset kan flyttes fra de tekniske utfordringene barn møter i skriveopplæringen og over til selve skrivegleden.  Ikke minst kan barn som sliter med å forme bokstavene riktig slippe å tenke på dette ved bruk av tekstbehandlingsprogram. Bokstavene formes av PC-en, og i tillegg får da barna se hvordan bokstavene egentlig skal se ut. 

*Bruk av tekstbehandling kan fremme tilpasset opplæring ved at barna kan lære seg de bokstavene de selv vil i sitt eget tempo.

====Hvordan====

[[Bilde:TISB computer lab.JPG|thumb|Tradisjonelt datarom]]
Da IKT kom inn i skolen for ca 25 år siden, ble alle PC-ene plassert på ett rom og gjerne langs veggene. Dette var ofte av teknologiske årsaker, nemlig at stikkontaktene var å finne langs veggene. På de fleste skoler som fikk IKT- utstyr ble det opprettet et eget IKT- fag på lik linje med norsk og matte. For at en klasse skulle ha IKT- undervisning måtte elevene altså forflytte seg til et egen datarom og bruke de få timene de fikk tildelt i uka til IKT- undervisning.  Denne fremstillingen av IKT i skolen kan man fortsatt kjenne seg igjen i også nå i 2008. På mange skoler finner man fortsatt de tradisjonelle datarommene som blir tatt i bruk i bestemte datatimer. Når man skal bruke tekstbehandling i lese- og skriveopplæringen må man organisere datarommet eller klasserommet på en måte som fremmer sosial læring. Dette gjør man først og fremst ved å la elevene samarbeide i par. På denne måten kan elever som har mye erfaring med PC hjelpe andre elever som ikke har like mye erfaring. Å la elevene stå og skrive vil også fremme et sosialt samspill mellom elevene og vil gjøre det lettere for dem å bytte plass ved PC-en når de skifter mellom å være aktiv og passiv i skriveprosessen. (Trageton 2003)


Når en ny 1.klasse starter på skolen er det et stort sprik i bokstavkunnskapene innad i klassen. Noen barn kan de fleste bokstavene, både store og små, mens andre barn kan svært få av bokstavene. Det sammen gjelder ferdighetene lesing og skriving.  Hvordan kan bruk av tekstbehandlingsprogram tilpasse undervisningen til alle elever i en klasse hvor nivået spriker så mye? For å bli god til å lese er det ingen tvil om at man må ha god bokstavkunnskap. Ved tradisjonell bokstavinnlæring har undervisning som oftest gått ut på å at alle elevene lærer èn og èn bokstav i samme tempo. Det vil si at de elevene som allerede kan visse bokstaver, fortsatt må ta del opplæringen av disse bokstavene. Dette er en metode som verken kan kalles effektiv læring eller som fremmer lærerlyst. Ikke minst går denne metoden imot prinsippet om tilpasset opplæring fordi alle elevene i klassen må lære de samme bokstavene i sammen tempo. Det er også viktig at elever ikke lærer seg bokstavene i alfabetisk rekkefølge, da er faren at bokstavene bare blir en automatisk regle for dem. Det ideelle er at de lærer de bokstavene de selv vil i sitt eget tempo. Tekstbehandling åpner mulighetene for nettopp dette. Elevene kan stå i par og utforske tastaturet, og de kan ta i bruk både kjente og ukjente bokstaver. Poenget er ikke innholdet i teksten de produserer, men det at de faktisk produserer tekst. Dette stadiet i skriveutviklingen kalles pseudoskriving eller lekeskriving. Når elevene står i par vil de kunne utnytte hverandres kunnskaper. Kanskje den ene eleven kan noen bokstaver som den andre ikke kan? I starten kan det være nok at elevene får lekt seg med bokstavene, på den måten vil de etter hvert bli kjent med flere av dem. Dessuten vil ”caps lock”- knappen gi elevene tilgang til både store og små bokstaver. Etter hvert kan elevene øve seg på å skrive sitt eget navn, og kanskje de også kan flere ord?  Ved å bli kjent med bokstavene på denne måten vil elever som sliter med å forme bokstavene på et ark se hvordan de faktisk skal skrives. Mange barn har motoriske vansker, og blir derfor ofte hemmet av dette når de blir bedt om å skrive på ”den vanlige måten”. Ved å bruke PC kan de nå fokusere på å produsere mye tekst uten å tenke på utformingen. Det å produsere tekst vil bli en mer kreativ og uformell prosess enn det å skrive bestemte ting i skrivebøkene. Denne metoden vil fremme tilpasset opplæring ved at elevene selv kan velge hvilke bokstaver de vil skrive. De har helt klart fått tatt bokstavene i bruk i deres eget tempo.
Nå kan elevene gjerne flette inn ord de kjenner i tekstene sine, og sammen kan parene diskutere disse ordene. Hvordan staves de, hva heter bokstavene, hvordan uttales lydene? Nå blir plutselig utfordringene mye større for elevene, fra å bare skrive bokstavrekker uten mening til å skrive ord med mening. En fin overgang fra meningsløse bokstavrekker til meningsfylte tekster kan være ordbøker som elevene selv lager. Først kan elevene få skrive ned tilfeldig valgte ord, men etter hvert kan man be de om å finne ord på den bokstaven de vil. (Trageton 2003)


Selv har jeg opplevd bruk av egenproduserte ordbøker i min lærerpraksis. Jeg opplevde at to elever stod ved PC-en sin og valgte å skrive ordet ”Fredrikstad” inn i ordboka si: 

''Først skriver de ”Fredriksa”. De sier ordet til hverandre i ”skilpaddefart” og får med seg alle språklydene: ”F – r- e – d – r – i – k – saa”, noe som er naturlig fordi det ligger nærme talemålet. En av elevene syns at noe ikke stemte, og ville ha på en – d på slutten. Etter en diskusjon med partneren spør de læreren om hjelp og de blir enige om å ha en – d på slutten. Fortsatt føler elevene at noe ikke stemmer. De syns det er noe som mangler og mener først at det skal være ”f – r – e – d – r - i – k – s- d – a – d”. Dette viser at det er vanskelig å skille ”d” og ”t”. Etter litt hjelp fra læreren igjen får de stavet Fredrikstad helt riktig.''  


Denne hendelsen viser at det kommer noe godt ut av et slikt samarbeid elevene imellom. Sammen med hverandre og sammen med læreren kommer de fram til hvordan ordet staves. Dette er helt i tråd med den kjente psykologen [[Lev Vygotskys|Lev Vygotsky]] teorier.Vygotsky er opptatt av den ”signifikante andre” som betyr at en elev har en større utviklingssone dersom eleven får nødvendig og riktig hjelp av en mer erfaren person. Han kaller det nivået som eleven kan nå ved hjelp fra noen som kan mer for den proksimale utviklingssonen. Etter hvert har elevene utviklet sine egne alfabetbøker. Målet er at de skal lage en egen bok som inneholder alle bokstavene og noen ord som begynner på den bestemte bokstaven. Slik kan elevene produsere sine egne ABC-bøker! Disse bøkene er tilpasser hver enkelt elev og koster mye mindre enn de kommersielle ABC-bøkene. Dessuten kan barna her illustrere til ordene sine. I de kommersielle ABC-bøkene kan man sette spørsmålstegn ved illustrasjonene som er tegnet til bokstavene på grunn av at de kan være vanskelig å tolke for mange barn. Det er mye bedre om de selv får illustrere til sine egne ord, for da vil illustrasjonene bli meningsfulle for dem. 
Gjennom å bruke PC får altså elevene produsere sine egne tekster, som etter hvert kan bli til egne ordbøker.  Dette er et eksempel på leseopplæringen og skriveopplæringen henger nøye sammen. Gjennom arbeidet med ordbøkene, har elevene blitt kjent med kjente og ukjente bokstaver. De har også blitt kjent med både store og små bokstaver gjennom bruk av ”caps lock”. Nå sitter de igjen med ordbøker de kan slå opp i og lese i for å bli bedre kjent med bokstavene og ordene de har valgt seg ut. Slik fremmer altså disse bøkene også leseopplæringen. (Trageton 2003)


Barn utvikler gjerne sitt eget ”språk” før de lærer seg å skrive ordentlig. De staver ord på sin egen måte som virker logisk for dem. Dette kalles for ”invented spelling”, og kan kalles det andre stadiet i skriveutviklingen etter pseudoskriving. Barn staver gjerne ord lydrett, etter lydene de hører i ordet. En elev kan for eksempel skrive ”hp” istedenfor ”hoppe”. Når man uttaler ”h” og ”p” etter hverandre høres det jo ut som man sier ”hoppe”. Altså er ”invented spelling” et stadiet som viser at elevene er på god vei til å knekke lese- og skrivekoden. Det kan på lik linje med ordbøkene sees på som en fin overgang mellom lek på tastaturet til meningsfulle tekster. Ved bruk av PC vil elevene utforske ordene på flere måter, ta bort og legge til nye bokstaver. Derfor er det nok lett å finne mange eksempler på ”invented spelling” i elevenes dataskrevne tekster.  Når elevene staver ord på sin egen måte, er det viktig å ikke rette på ordene de staver ”feil”.  Et argument for å rette opp feil kan være at elevene vil lære seg feil stavemåte om man ikke retter opp feilene. Likevel mener jeg det vil være en undervurdering av elevene å gå inn å gjøre om på deres tekster. Ved bruk av ”invented spelling” kan elevene nå få prøve seg på å skrive egne historier. Mest sannsynlig er det bare eleven selv som vil forstå hva som står i tekstene sine. Elevene forteller sin egen historie til parkameraten eller til læreren.  Selv om ordene i teksten kan virke uforståelig har nemlig eleven full oversikt over hva som står skrevet. Nok en gang ser man at egenproduserte tekster kan brukes av elevene for å øve på å lese. Det er en viktig erfaring for elevene å få lese sine egne tekster for andre. Da får de erfart at det er sammenheng mellom det man skriver ned og det man leser, altså sammenheng mellom skrift og tale. (Trageton 2003)


For mange lærere kan det nok virke litt skummelt å rokke ved den tradisjonelle lese- og skriveopplæringen.  At PC-en kan ta over for blyant og papir virker i hvert fall rart for mange. Det er ikke slik at PC-en skal ta over for håndskriften, for håndskriften er en del av vår personlighet og må bevares. Likevel vil det å bruke PC-en i lese- og skriveopplæringen være en metode som tilpasser undervisningen bedre til hver enkelt elev. Jeg har også tro på at innlæringen av bokstavene vil gå fortere med bruk av PC. Bare tenk på hvordan ”caps- lock” forenkler innlæringen av små og store bokstaver; de trenger bare trykke på en knapp og vil da fort bli kjent med hvilke store og små bokstaver som hører sammen. Dessuten vil man ved bruk av PC slippe å tenke på hvilke type bokstaver man skal bruke i 1.klasse; sammenhengende skrift, trykkskrift (enkeltstående bokstaver), små eller store bokstaver. Og til slutt tror jeg bruk av PC kan være et verktøy som virker mindre skremmende og mer motiverende i en lese- og skriveutvikling som skal være nettopp det.

==Litteraturliste==
*Læreplanverket for Kunnskapsløftet. 2006. Oslo, Utdanningsdirektoratet 
*&quot;Program for digital kompetanse&quot;. Fra internett:http://www.udir.no/templates/udir/TM_Artikkel.aspx?id=433
*Statistisk sentralbyrå. Fra internett: http://www.ssb.no/emner/10/03/ikthus/tab-2007-09-20-01.html, http://www.ssb.no/aarbok/tab/tab-232.html 
*Trageton, A. (2003): Å skrive seg til lesing: ikt i småskolen. Oslo, Universitetsforlaget
*Sjong, S. (2007): GLSM: Grunnleggende lese-, skrive og matematikkopplæring. Det norske samlaget
[[Bruker:Jennytna|Jennytna]] 5. feb 2008 kl. 21:57 (CET)

Dersom klassen og lærerne har jobba godt i 1.klasse med PC-skrivinga, vil bokstavtestene fra slutten av 1.klasse normalt vise at barna kan de fleste store og små bokstavene. Faktisk kan de i gjennomsnitt 24 store og 20 små bokstaver. Det er verdt å gjenta Karlsdottir (1998) sin konklusjon om at den faktoren som påvirket leseferdighetene i 4.klasse mest, var hvor mange bokstaver de kunne ved skolestart (tilsvarende 2.klasse i dag). Den enorme bokstavproduksjonen barna hadde på datamaskin i 1.klasse har også latt barna utvikle bokstavene i egen takt i tråd med Kunnskapsløftet. Hvordan møter man diss barna i 2.klasse?  Det er lite motiverende for elevene å bruke tid på å lære seg én og én bokstav når de kan de fleste bokstavene fra før. Det er i tillegg også i strid mede K06 og tilpasset opplæring. Derimot kan kartleggingstester finne ut hvilke bokstaver hver enkelt elev ikke kan, slik at eleven kan få supplerende bokstavtrening på disse få bokstavene.

På grunn av at det er teknisk lettere å skrive på maskin i forhold til med blyant har flesteparten av barna i tillegg skrevet egne meningsbærende, korte historier med hjelp av voksen rettledning og oppmuntring. De har faktisk skrevet seg til lesing i løpet av det første året på skolen. Den formelle lese- og skriveopplæringen som foregår i 2.klasse blir derfor svært enkel for veldig mange, da flertallet allerede kan lese og skrive fra før. Hva skal da “PC-barna” gjøre? Svaret er enkelt: Fortsette med å skrive og lese med utgangspunkt i det nivået hver enkelt elev befinner seg på. Slik elevdifferensiering bør være det normale i de fleste 2.klasser i dag. Man lærer å lese av å lese, og man lærer å skrive av å skrive, det er først og fremst snakk om mengdetrening. Skrivegleden og leselysten eksploderer i begynnelsen av 2.klasse. Hva med de svake elevene? Det er i 2.klasse man begynner å snakke om dysleksi og lesevansker. Dessverre kan faktisk en uheldig utført formell spesialtrening føre til at disse elevene pådrar seg svekket selvtillit og forsterking av lesevanskene. Dette kan være en av flere grunner til at Norge på landsbasis bruker over 6 milliarder kroner på spesialundervisning i enkeltfag på skolen, hovedsakelig i norsk, matte og engelsk.

De såkalte svake elevene bør i stedet få ekstra støtte til å skrive ned sine spennende historier og lære å lese med utgangspunkt i disse. Felles gjennomgang av standard skrivehefte og tekniske ABC-øvelser kan ofte virke demotiverende og stjele verdifull tid fra meningsfull skriving eller lesing og individuell oppbakking av elever med lese- og skrivevansker. Ved gjennomgang og analyse av egne tekster vil elevene lettere se sammenhengene mellom meningslesing og mestring av de tekniske sidene dersom de ennå ikke har skrevet seg til lesing. 

Dikt er ofte en populær sjanger blant elever i 2.klasse. Det kan være en takknemlig oppgave å skrive dikt, både fordi den ikke har mange regler om hva som er rett og galt og fordi de vanligvis ikke er så lange. På den andre siden sier profesjonelle forfatterer at dikt er noe av det vanskeligste en kan skrive. Det er en sterk komprimering av mening, der hvert ord må finslipes slik at det kan passe inn i sammenhengen. Et slikt nivå har naturligvis ikke 2.klassinger forutsetninger for å ligge på. Derimot utfordrer dette elevene til å utfolde seg med ord og få prøvd kreativiteten sin. IKT kan være et godt hjelpemiddel til å gjennomføre nettopp dette på en enda enklere måte for elevene. Blant annet er det enkelt for skriveren å ta bort skrift, eventuelt prøve igjen og se flere forskjellige løsninger på kort tid. Uten faste regler på hva som er rett og galt hjelper dette eleven til å kunne vurdere ulike alternativer opp mot hverandre og på den måten utvide ordforrådet sitt. I tillegg trenger ikke en elev som jobber på pc å bry seg om utforming av bokstaver, noe som gjør at han/hun fullt og helt kan konsentrere seg om innholdet i diktet. Dette er faktorer som gjør at digitale hjelpemidler i diktskriving kan bidra til at elever på en enda bedre måte kan få utfoldet seg og prøvd kreativiteten sin.

==Hva sier [http://www.utdanningsdirektoratet.no/templates/udir/TM_Læreplan.aspx?id=2100&amp;laereplanid=212147 Læreplanen i matematikk] om bruk av IKT i den grunnleggende matematikkopplæringen?==

=====Grunnleggende ferdigheter i matematikkfaget=====

*''&quot;Å kunne bruke digitale verktøy i matematikk dreier seg om å kunne bruke slike verktøy til spill, utforskning, visualisering og publisering. Det dreier seg videre om å vite om, kunne bruke og vurdere digitale hjelpemidler til problemløsning, simulering og modellering. I tillegg er det viktig å kunne finne informasjon, analysere, behandle og presentere data med passende hjelpemidler, samt forholde seg kritisk til kilder, analyser og resultater&quot;.'' (K06:60)


Når man leser Kunnskapsløftets [http://www.utdanningsdirektoratet.no/templates/udir/TM_Læreplan.aspx?id=2100&amp;laereplanid=212147 Læreplan i matematikk] finner man ikke mange konkrete eksempler på hvordan man kan bruke IKT i 1. og 2 klasse. Likevel åpner mange av emnene for bruk av digitale verktøy. Under hovedområdet ”geometri” står det; 

*''”Geometri i skolen dreier seg blant annet om å analysere egenskaper ved to- og tredimensjonale figurer og utføre konstruksjoner og beregninger. Videre studeres dynamiske prosesser som speiling, rotasjon og forskyvning. Hovedområdet omfatter også det å utføre og beskrive lokalisering og forflytning”.'' (K06:60)

Det samme gjelder hovedområdet ” Statistikk, sannsynlighet og kombinatorikk”;

*''”Statistikk omfatter å planlegge, samle inn, organisere, analysere og presentere data. I analysen av data inngår å beskrive generelle trekk ved datamaterialet. Sentralt i statistikk er å vurdere og forholde seg kritisk til konklusjoner og framstilling av data. Sannsynlighet er en tallfesting av hvor stor sjanse det er for at en hendelse skal inntreffe. I kombinatorikk arbeides det med systematiske måter å bestemme antall på, noe som ofte er nødvendig for å beregne sannsynligheter”.'' (K06:64)

Her vil bruk av regneark være en ny og spennende metode for å visualisere temaet for elevene. Altså kan mange av punktene i ”Kunnskapsløftet” gjennomføres ved hjelp av IKT, det er opp til den enkelte lærer om det blir gjort.

==Hvordan bruke IKT i den grunnleggende matematikkopplæringen==

Som sagt skal man ikke bruke IKT som et redskap for enhver pris i undervisningen, men ofte kan det være mange gode grunner til å bytte ut den ”tradisjonelle tavleundervisningen” med mer spennende undervisningsformer. Regneark og geometriprogrammer kan være gode hjelpere for elever som nettopp har startet på skolen i deres første møte med faget matematikk.  1) Møte med skolefaget matematikk kan for mange barn by på vanskeligheter. Ofte er ikke dette fordi de mangler matematiske kunnskaper, men fordi den formelle matematikken ikke samsvarer med bakgrunnskunnskapene barna har fra de 6 første årene i deres liv. Altså har mange barn hatt mange erfaringer med matematikk lenge før de starter på skolen. IKT kan på noen slike områder hjelpe til med å ”viske ut” noen av disse forskjellene mellom elevenes bakgrunnskunnskaper og den nye, formelle matten som de nå står ovenfor. Blant annet kan digitale verktøy som ”geogebra” og ”cabri” gjøre overgangen til geometridelen av mattefaget enklere. Her kan elevene selv se hvordan figurer ser ut i praksis og hva som skjer med dem ved å flytte på punkter, og på den måten blir faget visualisert for dem. Det samme gjelder blant annet regneark og statistikkdelen av mattefaget. Stoffet blir enklere for elevene å forstå ved å få det fremstilt på denne måten. 2) En annen viktig grunn til at digitale verktøy er hensiktsmessig i matematikkopplæring i de laveste trinnene går på det med motivasjon. Allerede før skolepliktig alder kan de fleste barn i dag en del om bruk av IKT. Dette er noe elevene synes er gøy og som skaper mestringsfølelse hos veldig mange. Dataspill med matteoppgaver er for eksempel en fin måte å få elevene til å jobbe med det kapittelet som det holdes på med. Fargerike og spennende animasjoner er som oftest nok til få elevene til å yte ekstra når de får muligheten til å jobbe med digitale verktøy. Her kan også konkurranseaspektet spille inn, ved hjelp av at elevene kan spille mot hverandre eller via såkalte ”high-scores”. På sistnevnte kan elevene forbedre sine egne rekorder ved enten å få flere riktig eller gjøre oppgaven på raskere tid. Gode eksempeler på internettsider som opererer med slike og andre type matteoppgaver er [http://www.matematikk.org matematikk.org] og [http://www.gruble.net gruble.net]. Her kan man enkelt klikke seg inn på de trinnene man ønsker, i dette tilfelle 1. og 2. trinn.

På disse interaktive sidene finnes det også andre typer oppgaver elevene kan jobbe med. Ved at elevene både kan velge område innen matematikk og vanskelighetsgrad selv, hjelper dette læreren til både å fremme tilpasset opplæring og samtidig la den enkelte elev jobbe med temaet han/hun selv synes det trengs mest. På denne måten kan altså læreren sette i gang en hel klasse på akkurat det temaet og nivået som trengs. Dette lærer i tillegg elevene en del om selvdisiplin og ansvar for egen læring.

Også på disse sidene er motivasjon et nøkkelbegrep. Elever i 1. og 2.klasse er ofte ukonsentrerte og lei repetisjon i form av lærebøker og et fast mønster. Ved å utnytte data som elevene oftest synes er spennende kan konsentrasjonen heller brukes på matteoppgavene igjen. I tillegg kan feil ofte oppleves som mer umotiverende i skriveboka. Da må eleven pusse ut, skrive oppgaven på nytt for så å prøve igjen. I disse digitale verktøyene kan elevene enkelt trykke vekk det gale svaret for så forsøke på nytt. Dette gir elevene muligheten til å se hva som er feil kontra hva som er riktig i hurtig rekkefølge, noe som er svært belærende. 

Andre dataprogrammer som kan være hensiktsmessig å benytte seg av i 1. og 2.klasse er de som baserer seg på mange repetisjoner, slik som “Gangetrimmeren” og “Mons og Marthe”. Her blir elevene stilt ovenfor den samme typen oppgaver gjentatte ganger. Dette bidrar til at de grunnleggende regnestykkene i større eller mindre grad blir automatisert for elevene. Ved at et barn får det samme stykket mange ganger og samtidig ser svaret hver gang gjør dette at barnet etter hvert ikke trenger å gå omveien om utregning for å vite svaret på denne og lignende oppgaver. Dette vil hjelpe eleven mye i den fremtidige matematikkopplæringen. Dersom de grunnleggende regnestykkene er automatisert vil det følgelig bli lettere, og ikke minst raskere, for en elev å arbeide med mattefaget og dets framtidige utfordringer.

==Innføring i de mest brukte digitale verktøyene til bruk i den grunnleggende matematikkopplæring:==

====Microsoft Office Excel==== 
[[Bilde:Digramstat-fr.PNG|thumb|Statistikk i IKT]]
[http://office.microsoft.com/nb-no/excel/FX100487621044.aspx Microsoft Office Excel], også kalt Microsoft Excel, er et program produsert av Microsoft og er en del av Microsoft Office-pakken. Programmet er basert på regneark der man kan utføre beregninger, ofte i form av matematiske problemer, analysere informasjon, behandle lister og talldata i regneark eller websider. Programmet har avanserte matematiske funksjoner, og har en hel del formler og funksjoner inkludert. Programmet brukes også til å produsere diagrammer og statistikk i. Dette programmet er ikke i hovedsak utviklet for elever i de laveste trinnene på skolen. Derimot kan det hjelpe mange 1.- og 2.klassinger til å få visualisert statistikk- og analysedelen av matematikkfaget. I følge Kunnskapsløftet skal elevene etter 7.årstrinnet kunne: ''&quot;representere data i tabeller og diagram som er fremstilte digitalt og manuelt, og lese, tolke og vurdere hvor nyttige de er&quot;.''(K06:63)

====Geogebra==== 
[[Bilde:Extrema5.gif|thumb|Geometri i IKT]]
[http://www.geogebra.org/cms/ Geogebra] er et gratis nedlastingsprogram hvor elevene kan konstruere all geometri og algebra. Dette hjelper mange elever i de laveste trinnene til å kunne se sammenhenger i denne delen av matematikkfaget. Allerede etter 2. alderstrinn skal elevene i følge Kunnskapsløftet (K06:61)kunne beskrive og kjenne igjen hjørner, kanter og flater. Bruk av Geogebra kan være et godt hjelpemiddel for å oppnå dette målet.

====Max123====
[http://max123.cappelen.no/maxFri/main.asp Max 123] er et interaktivt nettsted som er utviklet av Cappelen forlag. Her kan elevene trene grunnleggende begreper og matematiske ferdigheter med visuell støtte. Det er også utviklet emnekort og en felles lærerveiledning med lysark for begrepstrening. Nettstedet har et appellerende brukergrensesnitt, og oppaver som blir presentert på en variert måte. Elevene velger et emne og arbeide med oppgaver i sitt eget tempo. De begynner på enkleste nivå og blir automatisk trukket opp til høyere nivå ut i fra hvordan oppgavene besvares. Skolelisens til Max 123 kan bestilles gjennom Cappelen forlag. Lisensen koster kr 1 240,- pr. program (3 ulike nivå) pr. år.

====Mons og Marte i regneskogen====
[http://matematikk.hinesna.no/programvare/mons_og_marte_i_%20regnskogen/mons_og_marte.htm Mons og Marte i regneskogen] er et spill for en eller to spillere, der målet er å gi hjelp til automatisering av de 4 regneartene. Her er det mulig å velge oppgaver innenfor det nivået eleven befinner seg på. Eleven starter å spille ved å trekke et kort. Rett svar gir framrykking, feil svar gjør at han må gå noen skritt tilbake. I programmet er det mulig å få både muntlig og skriftlig instruksjon og hjelp. Underveis opplever også Mons og Marte hindringer og overraskelser. Dette er også et gratis nedlastingsprogram som kan virke svært motiverende for mange elever. Muligheten for å spille flere sammen er blant annet svært sjelden blant pedagogiske spill.

====Spiders første matte====
[http://www.normedia.no/program/69 Spiders første matte] er et dataprogram som er beregnet på barn fra 5 år. Programmet fokuserer på den første matematikklæringen, og inneholder ulike aktiviteter som å sortere, finne lik, telle, rekkefølger, og å bevege seg i labyrinter. Programmet har en tydelig grafikk, og det er i stor grad benyttet muntlige instruksjoner. Etter utført oppgave, kommer en kort belønning i form av en animasjon. Det er også mulig å få se en lengre animasjonssekvens etter ett visst antall utførte oppgaver. Programmet må kjøpes på cd, men kan deretter installeres på harddisken.

====Multi====
[http://www.gyldendal.no/multi/ Multi] er Gyldendals bok + nett - læremiddel for matematikk på grunnskoletrinnet. Nettstedet er i utvikling, men mange oppgaver er klare og kan benyttes gratis. I forbindelse med Kunnskapsløftet er forlagene i full gang med utvikling av nye læremidler. De fleste lærebøker har tilhørende nettsteder som kan brukes fritt. Multi er et nettsted for 1. – 7. klasse, der oppgaver for de lavest trinnene begynner å komme på plass. Prigrammet finnes på nettstedet til Gyldendal. 

====Lære mer - matematikk og klokka====
[http://www.normedia.no/program/66 Lære mer - matematikk og klokka] er et dataprogram med grunnleggende matte- og klokketrening for barn fra 7 år. Programmet inneholder øvelser som øver koblingen mellom sifre og antall, gjenkjenning av tall, tallinja og regning (addisjon og subtraksjon) i tallområdene 1 – 50. Du kan også trene på å lese og stille en analog og en digital klokke. Også her er det innstillingsmuligheter. Det er mulig å stille inn vanskelighetsgrad (hvilket tallområde eleven skal jobbe innenfor), skrifttype, tid (klokkeslett), lyd, hvilke øvelser som skal vises i menyen og betjeningsform. Programmet kan styres med mus, tastatur, trykkebrett og 1 – 5 brytere. Programmet må kjøpes på cd for installasjon på harddisken alternativt at det kjøpes en skolelisens.

====Tall - lek====
[http://www.normedia.no/program/70 Tall - lek] er et dataprogram med grunnleggende talltrening. Programmet inneholder tale, lyder, musikk, figurer og animasjoner, og er beregnet på barn fra 5 år. Tall – Lek trener tall og mengder i tallområdet 1 – 9. Programmet inneholder 9 øvelser som dekker grunnleggende talltrening, tallrekkefølger og mengdetrening. Brukergrensesnittet appellerer til barn; bildene og animasjonene er enkle og oppfatte, og det er i stor grad benyttet muntlig instruksjon. Også dette programmet må kjøpes på cd for deretter å kunne installere det på harddisken eller det kan kjøpes en skolelisens for produktet.

====Gruble.net====
[http://www.gruble.net/matte/ Gruble.net] er et nettsted som er gratis å bruke og du får tilgang uten brukernavn og passord. På nettstedet finnes oppgaver innenfor de fleste fag. Her finnes også pekere til andre norske og utenlandske læringsressurser på nett. I matematikkdelen på denne siden finnes det treningsoppgaver i grunnleggende regnearter som ganging, deling, pluss og minus. Dessuten også oppgaver i tallrekker og om enheter i vekt, volum og lengde.

Altså finnes det oppgaver innenfor de fleste temaene i matte på denne siden. Det er derimot ingen mulighet for å variere vanskelighetsgraden innenfor hvert tema, men naturligvis er jo 1-5 gangen lettere enn 6-10 gangen. Altså kan man si at det er en slags stigende vanskelighetsgrad. Denne siden er mest ment for drilling og automatisering av mattestoffet for brukeren. Mange gjentakelser gjør at elevene etter hvert bruker kort tid på stykkene, noe som hjelper veldig i den videre matematikkopplæringen. Gruble.net er også en side som ikke passer i stedet for, men i tillegg til den ordinære undervisningen. Automatisering passer best etterskuddsvis, og derfor bør denne siden oftest benyttes etter at temaet er gjennomgått og de grunnleggende kunnskapene er på plass hos brukeren.

====Matematikk.org====
[http://www.matematikk.org/_grunnskole/index_grunnskole.html Matematikk.org] er et nettsted med over 200 undervisningsopplegg for alle nivåer. Her finner du matematiske oppgaver, spill og historier. Nettstedet er et samarbeidsprosjekt mellom Universitetene i Oslo, Bergen, Agder og Tromsø, Høgskolen i Oslo og NTNU. De fleste oppgavene kan innstilles med hensyn til vanskelighetsgrad, men kan likevel være vanskelige for yngre elever og elever med matematikkvansker. Andre oppgaver, for eksempel ”regneregn” og ”regnemesteren” kan også brukes av en del elever med spesielle behov for tilrettelegging.

På denne siden kan man også enkelt klikke seg inn på hva som er aktuelt for den enkelte bruker. Allerede på hovedsiden kan man velge om man er ute etter stoff for ”1-10 trinn”, ”11-13 trinn” eller for ”lærere og ansatte”. 

Under hovedområde ”1-10 trinn” kan man velge mellom flere typer tallspill før man deretter velger vanskelighetsgrad. Ved å regulere mellom ”lett”, ”middels” og ”vanskelig” kan elevene selv spille ut fra hvilket nivå de ligger på, noe som også fremmer tilpasset opplæring. Disse spillene er i hovedsak ment for at elevene skal se at tall også kan brukes til litt morsommere ting enn tradisjonell matteundervisning, og kjente spill som mastermind og sudoku er representert.

Alternativet ”11-13 trinn” er derimot ment for bruk av elever i den videregående skolen. Her finnes det også spill hvor tall er det vesentligste, men hovedfokuset ligger likevel på at elevene kan lese og utforske matematikkfaget her.

I tillegg finnes det altså en egen side for ”lærere og ansatte”. Her finnes det svært mange forskjellige undervisningsopplegg og man kan enkelt klikke seg fram til hvilket trinn det gjelder, hva temaet er og hvilke læreplanmål som skal oppfylles.
Eksempel: Du er lærer for en 4.klasse og trenger et undervisningsopplegg som gjelder praktiske oppgaver om kjøp og salg under hovedtemaet ”måling”. Da kan man gjøre følgende: Klikke på ”undervisningsopplegg”, deretter ”3-4 trinn” nederst på siden. Derfra kan man se under hovedtema ”måling” og krysse av ”løse praktiske oppgaver som gjelder kjøp og salg”. Da får man opp tre forskjellige undervisningsopplegg i dette tilfelle. ”Turen til dyreparken” er da et flott eksempel på et undervisningsopplegg for denne målgruppen i dette temaet, hvor elevene skal lage et reisebudsjett for familien Olsen på tur til Dyreparken. Slike ferdige undervisningsopplegg kan alene fungere som innhold i en time om et tema. Dette er derimot ikke tilfelle for de fleste av spillene, som nok heller bør brukes som en ”kick-off eller som tilleggsoppgaver til den ordinære undervisningen. Slik kan elevene fatte interesse for stoffet samtidig som de får inn den formelle delen.

Matematikk.org er en nettside som er veldig fleksibel i forhold til elevenes alder da det finnes oppgaver her for de fleste nivåer. I tillegg er det positivt at denne siden skiller mellom ”lett”, ”middels” og ”vanskelig” i stedet for alderstrinn. På den måten kan en sterk 3.klassing jobbe med oppgaver som tilsvarer nivået i 5.klasse og omvendt, noe som ofte ikke skjer ellers da elevene notorisk klikker seg inn på sitt eget årstrinn.

====Mattespill.no====

[http://www.mattespill.no/ Mattespill.no] er et nettsted der elevene kan trene på hoderegning. Her trenes de regneartene, pluss faktorisering og prosent. De som registrerer seg, kommer også med på resultatlistene. Nettstedet er enkelt å ta i bruk. Det inneholder ingen spesielle effekter. Resultatene eleven oppnår er belønningen.

==Litteraturliste==
*Læreplanverket for Kunnskapsløftet. 2006. Oslo, Utdanningsdirektoratet 
*Trageton, A. (2003): Å skrive seg til lesing: ikt i småskolen. Oslo: Universitetsforlaget
*Karlsdottir R (1998): Utvikling av les- og rettskrivingsgferdigheter hos grunnskolebarn  i Trondheimsområdet: LNU/Cappelen
*Utdanningsdirektoratet: ''Digitale hjelpemidler til matematikkundervisning''. Fra internett: [http://skolenettet.ls.no/moduler/templates/Module_Article.aspx?id=23541&amp;epslanguage=NO www.skolenettet.no]


[[Bruker:Olemunum|Olemunum]] 3. feb 2008 kl. 23:34 (CET)~

==Bruk av IKT i grunnleggende lese- og skriveopplæring==

Å kunne lese og skrive er absolutt nødvendig i dagens samfunn for at maksimal kunnskap skal ytes, ikke minst for å fungere normalt i samfunnet. Derfor er det av helt naturlig at grunnleggende lese- og skriveopplæring gjennomføres i skoler. Den dag i dag begynner barn i første klasse når de er fem og seks år. De fleste som begynner på skolen har allerede kommet i kontakt med bokstav-verden. De kjenner for eksempel igjen bokstaver fra navnet sitt, til mor og far, eller andre medlemmer i familien. Mange har kanskje begynt å skrive navnet sitt, og noen har til og med begynt å lese. I de fleste skoler starter lese- og skriveopplæring allerede ved første uke på skolen, mens andre skoler leker og tegner i det første halve året. Det fins mange metoder og strategier på å gjennomføre grunnleggende lese- og skriveopplæring hos barn i tidlig skolealder. Man har den ”gamleskole-metoden”, hvor læreren står ved tavlen og underviser og elevene sitter ved pultene og følger med. Og man har noe som mange lærere og teoretikere diskuterer om den er en effektiv læringsmetode - å ”leke seg til læring”.

I dagens samfunn er informasjons- og kommunikasjonsteknologi, (IKT) blitt sentral bruk i hverdagslivet. Alt blir mer og mer digitalt, istedenfor å bruke kart når vi er ute og reiser, bruker vi GPS, istedenfor leksikon har vi Wikipedia, Google, eller Nysgjerrigper, samt andre søkesider, vi leser mer og mer avis på nettet, bestiller billetter på nettet og kommuniserer via e-mail, eller chatteprogrammer.  Samfunnet vårt er i stadig utvikling, derfor er det også naturlig, ikke minst nødvendig for skoler å ha undervisning knyttet opp mot digitale læringsressurser. I denne teksten ønsker jeg å legge vekt på enda en ny metode som innføres i norske skoler. Jeg vil fokusere på hvorfor og hvordan man skal ta i bruk IKT i grunnleggende lese- og skriveopplæring. 


====Hvorfor skal man ta i bruk IKT i grunnleggende lese- og skriveopplæring?====

I kunnskapsløftet har elevene som kompetansemål, allerede etter 2. trinn, å kunne bruke digitale verktøy. Dette er en av de fem grunnleggende ferdighetene som står i kompetansemålene i hvert fag etter 2. trinn, 4. trinn, 7. trinn og 10. trinn. For eksempel i faget norsk står det ”Å kunne bruke digital verktøy i norsk er nødvendig for å mestre nye tekstformer og uttrykk. Dette åpner for nye læringsarenaer og gir nye muligheter i lese- og skriveopplæring, i produksjon, komponering og redigering av tekster. I denne sammenheng er det viktig å utvikle evnen til kritisk vurdering og bruk av kilder. Bruk av digitale verktøy kan støtte og utvikle elevenes kommunikasjonsferdigheter og presentasjoner.” 

I tillegg vil jeg påpeke at datamaskin er et verktøy som er mye mer tilgjenglig i hvert hjem i dag enn det var for ti år siden, derfor er det også flere barn i tidlig alder som har større mulighet til å kjenne, føle og leke med en datamaskin. Datamaskin er derfor ikke lenger et ukjent fenomen for små barn i Norge. Ut i fra egen erfaring vil jeg si at jeg opplever at de aller fleste barna syns det er morsomt og spennende å taste på tastaturet og se at det dukker opp bokstaver på skjermen.  Dette er faktisk en fin metode å se at bokstaver kan bli til fine ord, og mange ord vil danne setninger, og flere setninger skaper en tekst. 
Rutt Trøite Lorentzen skriver i teksten ”Datamaskin fra 1. Trinn” at ''”… ved å skrive på datamaskin kan barn få mestringsfølelse med skrift, følelse av å lykkes med skriving, uavhengig av hvilket nivå de er på i skriveutviklingen, uavhengig av finmotorisk utvikling og nesten uavhengig av fysisk rustning. (…) Mestringsfølelse på et felt barn opplever det så viktig å lykkes på som lesing og skriving, er gull verd i tidlig skriftspråkopplæring.”''  Det fins mange typer barn, som det fins mange typer mennesker. Barn er forskjellige, noen er veldig nøye med å skrive pent, mens andre får ikke til å skrive pent. Gir vi barn muligheten til å skrive på datamaskin tar vi fra dem denne fokuseringenpå å forme hver bokstav pent, og konsentrasjonen vil derfor bli mer rettet direkte på bokstavene på skjermen, læringen vil derfor bli mer effektiv. Denne læringsmetoden vil hindre at elever, som har senere utvikling på finmotorikken, får skrivevegring. I begynnelsen av lese- og skriveopplæringen er vi alltid vant med at elever lærer først blokkbokstaver før de går over til små bokstaver – gjerne i andre klassen. Ved bruk av datamaskin i tidlig skolealder vil det bidra med til at elever lærer både blokkbokstaver og små bokstaver samtidig, da blokkbokstaver på et tastatur blir til små bokstaver på skjermen, når de taster på dem. Dette vil også, med stor sannsynlighet, resultere at elevene vil øke skrivelysten. Dessuten synes det også tydelig i sammenhenger hvor elevene sitter to og to og skriver på en datamaskin, at dette er en sosial arena for elevene. De skriver og ler, kommuniserer og samarbeider. Jeg opplever at elevene i begynnelsen av skriveopplæringen er mer opptatt av å vise frem produktet deres når de skriver på data enn når de skriver for hånd. Ofte fordi det er et fint og ryddig produkt, og gjerne med et bilde til.

Enda en grunn til hvorfor bruk av digitale læringsressurser er nødvendig og positiv for de minste skolebarna, er fordi de vil få stimulering i finmotorikken sin ved bruk av mus og bevege på pilen. Å klikke seg frem på forskjellige ikoner på datamaskinen, eller ved nødvendig bruke av musa i forskjellige spill, er eksempler på stimulering og øving av finmotorikken.


====Hvordan skal man ta i bruk IKT i grunnleggende lese- og skriveopplæring?====

For den minste elevgruppen – de som ennå ikke kan lese og skrive – er det ikke utviklet mange læringsressurser. Likevel har de store forlagene laget supplerende nettsteder til ABC-verkene sine. Det er derfor, for tiden, begrenset læringsmetoder for å ta i bruk IKT i grunnleggende lese- og skriveopplæring, men det fins. Først vil jeg presentere en metode som gjerne kalles ”hemmelig skrift”. Denne metoden er også hentet fra teksten til Ruth Trøite Lorentzen. Hemmelig skrift kan brukes allerede tidlig i 1. klasse, eller helt til elevene klarer å skrive på egenhånd. Med hemmelig skrift vil det si at elevene skriver om en opplevelse, fortelling, eller historie om hva som helst, på datamaskin. De bare trykker i veg på tastaturet og ta utskrift av det ferdige resultatet. Etterpå kan de fortelle til læreren hva de har skrevet og læreren formulerer elevens fortelling på baksiden av arket. Elevene kan også oppmuntres til å lage illustrasjon til utskriften. Deretter kan læreren lese det for klassen, som en tekst som eleven selv har produsert. Dette er en fin måte for eleven å få økt lysten til å skrive, når de selv ikke får det til. Elevene vil på en positiv måte identifisere seg med teksten og produktet. Dette vil øke mestring, som på en annen side vil øke selvtilliten til barna.

En annen metode som også kan brukes, og som også ofte brukes i lese- og skriveopplæring, er rett og slett rent avskriving. Elevene kan få lov til å skrive av læreboka si. Når elevene skriver for hånd, skriver de også av, først følger de linjene på en bokstav, og deretter skriver de på egenhånd, samme bokstav flere ganger. Vi kan bruke samme metode ved hjelp av datamaskin, men her slipper elevene å konsentrere seg om å forme bokstaven riktig og pent, de bare trykker på tastaturet, de skriver av de samme bokstavene som det står i boka, og det dukker opp like fine bokstaver hver gang. Lorentzen skriver: etter hvert som barna knekker skriftkoden, ser vi at de stort sett tar i bruk de samme sjangrene som vi ser i den tidlige skrivingen for hånd, først til-fra-tekster, brev, lister, beskjeder og andre sak-pregede sjangrer, og deretter ulike fiksjonssjangrer avhengig av teksttypene de møter i undervisningen og i ulike sammenhenger utenom skolen (Lorentzen 2001, 2002).

Det finnes også andre læringsressurser, en som Margareth Sandvik tar for seg, ”Jakten på beinet”, som er en IKT-basert læringsressurs for de minste skolebarna, de trenger ikke å kunne lese og skrive for å kunne spille spillet. I tillegg er den flerspråklig og flerfaglig, programmet snakker norsk, arabisk, tyrkisk, albansk, urdu, somalisk eller engelsk og inneholder bokstavtrening, lese- og skriveoppgaver, matematikkoppgaver, samtaleoppgaver og oppgaver innenfor natur- og miljø. Fordi programmet er flerspråklig og flerfaglig vurderes den som pedagogisk nyttig. Den fremmer språklæringen ved at elevene selv raskt kan hoppe mellom norsk og eget morsmål. Dessuten er stoffet bygd inn i en lekekontekst, og slik kan læringen skje på premissene til barna.</text>
      <sha1>rt1rtborpzpoql7zwlaul8n08ssinqb</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Peer Gynt (forkortet og modernisert versjon)/Fjerde handling/Scene 15</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3753</id>
    <revision>
      <id>39640</id>
      <parentid>39639</parentid>
      <timestamp>2018-11-19T20:20:45Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>81.191.168.16</ip>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1848" xml:space="preserve">språklig oppdatering av enkeltord og rettelser.
== FJERDE HANDLING: SCENE 15 ==
 
FORTELLEREN: Peer reiser ut i verden. Han slår seg opp som skipsreder i Amerika, og tjener seg styrtrik på slavehandel og eksport av gudebilder. Men Peer vil noe mer: Han vil bli keiser over hele verden. Til det trenger han enda merflere penger. Det planlegger han å skaffe ved å gå i allianse med de undertrykkende tyrkerne i krigen mot de greske frihetsforkjemperne. Men han sviktes av sine rike venner, og planen går i vasken. Peer er blitt en middelaldrende mann. Han dyrker seg selv. Han lurer den unge beduinjenta &quot;«Anitra&quot;» til å tro at han er profet og innleder et forhold til henne. Men så viser det seg at det er hun som lurer ham. Hun var bare ute etter pengene hans. Peer forsøker seg en stund som historieforsker.
 
Imens sitter Solveig hjemme i hytta i skogen med reinsdyrhorn over døren, som Peer dro fra. Hun har ikke glemt ham, og hun venter på ham fremdeles.
 
 
FORTELLEREN: Peer drar til Egypt for å studere gammel arkeologi. Her blir han kronet til &quot;«Keiser&quot;» - på et galehus. Til slutt vender han hjem til Norge, som en gråskjegget grinete gammel gubbe. På vei til land, i Nordsjøen, blir det storm, og skipet han er ombord i forliser. Peer havner i sjøen og klamrer seg til en livbåt som ligger opp ned, sammen med skipskokken. Skipskokken er en fattig ung mann,. somHan har kone og barn hjemme som trenger ham. Livbåten kan kun bære vekten av én manmann. Kokken trygler om at Peer må la ham leve. Men Peer berger sitt eget liv ved å drukne kokken.
 
Peer kommer velberget i land, og er til slutt tilbake til der dette teaterstykket startet: Ved det gamle kvernhuset et sted i Gudbrandsdalen ....d, og er til slutt tilbake til der dette teaterstykket startet: Ved det gamle kværnhuset et sted i Gudbrandsdalen ....</text>
      <sha1>98r1cbes4pr0j657fad29z0mrqmxhn2</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/Data og sikkerhet</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3755</id>
    <revision>
      <id>43915</id>
      <parentid>12710</parentid>
      <timestamp>2021-02-15T06:30:29Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Lnkfx</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2434" xml:space="preserve">== Datasikkerhet ==


== Personvern ==
30. juli 2007 kunne man lese en artikkel i dagbladet med overskriften, ”Lars” kan tømme Folkeregisteret fra gutterommet. ”Lars” hadde utviklet et program som utnyttet svakheter i kredittsjekkrutinene til nettstedet til tele2, og kunne dermed få tak i alle personopplysninger av en person dersom han visste navn og fødselsdato.&lt;br /&gt;
Dette programmet lå fritt ute på nettet lenge nok til at det er stor sannsynlighet for at noen har fått tak i ditt [[IKT i utdanning/Fødselsnummer]], og dermed all informasjon om deg. Dersom kriminelle får tak i ditt fødselsnummer kan de bruke det til mye skummelt. De kan stjele andres identitet, omadressere post, sjekke kredittverdighet, bestille kredittkort eller identifikasjonspapirer og ta opp lån i ditt navn. Men det egentlige problemet er jo at bedrifter lager systemer som er dårlig sikret for å gjøre det enkelt for seg selv.&lt;br /&gt;
Egentlig behøver man ikke bruke fødselsnummeret sitt på nett, for det finnes andre måter å identifisere seg på. Fødselsnummeret bør aldri brukes som identifikasjon, man bør heller lage bedre programmer som setter fokus på sikkerhet og sporbarhet, og man bør få for eksempel en egen digital signatur eller bruke mobiltelefonen som et ledd i automatiseringen. Man kan takke ”Lars” for at dette problemet er i fokus.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Les mer på: http://www.dagbladet.no/nyheter/2007/07/29/507405.html

== Kryptering ==
Om man skal overføre sensitiv data over internett er kryptering en måte å beskytte informasjonen på. Internett er utrygt, og når man tenker på alt som daglig sendes over nettet; nettbankdata, kredittkortdata, personnumre, forretningskritisk informasjon og lignende, er det viktig at vi tenker på sikkerheten.
Når man krypterer noe gjør avsenderen den opprinnelige teksten uforståelig for en tredjepart. Dette er den krypterte teksten, eller ”chifferet”, og denne sender man til mottakeren. Så bruker mottakeren samme krypteringsmetode og krypteringsnøkkel, som denne må kjenne fra før, for å få frem den opprinnelige teksten. Det er ikke umulig å knekke krypteringen, men det er vanskelig. Jo lenger krypteringsnøkkelen er, jo vanskeligere er det å knekke den. Eks. på kryptering i hverdagen; nettbanken, trådløst nettverk.
Kryptering er ikke noe nytt, det har blitt brukt i over 4000 år, omtrent like lenge som skriftspråket har eksistert.</text>
      <sha1>0avrldk5qp67g46suzga7mslir6czht</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Rudolpho/Å samtale om samtalen</title>
    <ns>3</ns>
    <id>3756</id>
    <revision>
      <id>16547</id>
      <parentid>14157</parentid>
      <timestamp>2008-10-25T19:48:43Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>[[Diskusjon:Å samtale om samtalen]] flyttet til [[Brukerdiskusjon:Rudolpho/Å samtale om samtalen]]:&amp;#32;Usikker på hvor denne siden er ment …</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1142" xml:space="preserve">Blir ikke dette bare reklame for boken og PR? :S Synes denne var hurtigslett-kandidat.. Ikke vondt ment til Rolf, høres ut som en kjernekar og vi trenger sånne personer på wiki. Men allikevel .. ? [[Spesial:Contributions/62.16.207.8|62.16.207.8]] 4. feb 2008 kl. 16:55 (CET)

== Et godt tiltak ==

Å opprette en Wiki synes jeg er en utrolig god ide. Jeg antar at de som leser en bok som dette er genuint opptatt av temaet, og ønsker å diskutere ulike sider med andre lesere og med forfatteren. Det kan generere mye ny kunnskap som kan være med på å utvikle temaet og som forfatteren kan ta med i neste utgave av boka. Leserne bidrar selvfølgelig gratis, men hvis du er interessert i å utvikle et felt og komme med egne praktiske erfaringer har du jo en bonus av det selv. Dessuten er det jo ingen stor økonomisk gevinst for forfatteren å gi ut slike bøker. Derfor synes jeg dette er et veldig godt tiltak som jeg tror (og håper) mange andre vil kaste seg på etter hvert. Nå gjenstår det bare for meg selv å kjøpe boka og delta i fagdebatten...

Hilsen
Atle Røijen (atle.roijen@gmail.com)
Seniorrådgiver, Statens Vegvesen</text>
      <sha1>9dbh1qz5dp6szo600t0of2tvkqr3rt5</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Christopher.johannesen</title>
    <ns>2</ns>
    <id>3757</id>
    <revision>
      <id>13509</id>
      <parentid>13498</parentid>
      <timestamp>2008-02-12T16:27:25Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Christopher.johannesen</username>
        <id>459</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="439" xml:space="preserve">Hei!
Jeg heter Christopher Johannesen og går på IKT for lærere ved siden av andre året i allmennlærerutdanningen ved [http://www.hiof.no/ Høgskolen i Østfold].

Jeg vil bidra på emnene om facebook og ikt i faget matematikk, samt bidra på andre emner jeg føler jeg har noe viktig å tillegge.
--[[Bruker:Christopher.johannesen|Christopher Johannesen]] 4. feb 2008 kl. 18:44 (CET)

[[Kategori:IKT i utdanning-brukere|{{PAGENAME}}]]</text>
      <sha1>kp79957vbqqoclsawb424qqfcv9l2qb</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Christopher.johannesen</title>
    <ns>3</ns>
    <id>3758</id>
    <revision>
      <id>14252</id>
      <parentid>14251</parentid>
      <timestamp>2008-02-25T09:06:10Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Christopher.johannesen</username>
        <id>459</id>
      </contributor>
      <comment>/* Arbeidskrav 1 er godkjent */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="4735" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;Velkommen!&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''velkommen til prosjektet ''IKT i utdanning'' på Wikibøker''' . Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[IKT i utdanning]] &amp;ndash; innledning og kapitteloversikt
*[[IKT i utdanning/Kvalitetskrav til innholdsproduksjon i forbindelse med arbeidskrav 1|Kvalitetskrav]] &amp;ndash; kvalitetskravene for deltagere i prosjektet
*[[Spesial:Relaterte_endringer/IKT_i_utdanning|Redigeringsoversikt for prosjektet]] &amp;ndash; en spesialside som gir oversikt over endringer på [[IKT i utdanning og sider den lenker til
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer. Nederst på denne siden finner du også lenker til andre hjelpesider.
*[[Wikibøker:Stilmanual (lærebok)|Stilmanual for lærebøker]] &amp;ndash; litt starthjelp for skriving av lærebøker
*[[Wikibøker:Referanser og litteraturlister|Referanser og litteraturlister]] &amp;ndash; hvordan skrive referanser og litteraturlister på Wikibøker
*[[Wikibøker:Samfunnshuset|Samfunnshuset]] &amp;ndash; en side for diskusjon om generelle forhold på Wikibøker

Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibøker. Ikke vær redd for å gjøre noe feil, det blir sannsynligvis rettet opp raskt. Trenger du råd og veiledning om hvordan en wiki fungerer kan du spørre på [[Brukerdiskusjon:Cnyborg|Chris Nyborgs diskusjonsside]] eller [[Spesial:E-post/Cnyborg|sende en epost]]. 
&lt;/div&gt; [[Bruker:Cnyborg|Cnyborg]] 4. feb 2008 kl. 20:37 (CET)


Hei Christopher!

Du har skrevet en viktige ting om [http://no.wikibooks.org/wiki/IKT_i_utdanning/Barn_og_unges_digitale_hverdag foreldrenes uvitenhet] når det gjelder barn og unges digitale hverdag. Jeg opplever også det samme at foreldrene ofte ikke er oppdaterte på internett. De fleste har alt for dårlig kunnskap om hva de ulike nettstedene som ungene ofte er inne på. Jeg trur foreldrene er redde for å snakke med barna på grunn av at de har dårlig kompetanse på området, og da blir det vanskelig for dem. Kursing av foreldre hadde nok vært lurt. --[[Bruker:Thomas.gudmestad|Thomas.gudmestad]] 8. feb 2008 kl. 11:10 (CET)


Hei!

Skal vi prøve å flette sammen de to sidene vi har om deiligst.no? For jeg har jo skrevet en fra før av.. Om du vil, så kan vi jo legge det inn på siden jeg har laget: deiligst.no/penest.no så kan vi evnt skille de helt fra hverandre på den?

[[Bruker:waailu|waailu]]


== Ferdig med arbeidskravet ==
Da var jeg endelig ferdig med mitt bidrag på 3500 ord. Jeg skrev at jeg ville bidra på facebook og ikt i matematikk. Jeg fant fort ut at begge disse stedene var allerede fylt opp med ganske så mye fakta, så jeg valgte å se litt nye veier og har da endt opp med å bidra på en god del artikler. Jeg har bidratt på følgende artikler:
* [http://no.wikibooks.org/wiki/IKT_i_utdanning/Bruk_av_IKT_i_fagene/IKT_i_norsk IKT i norsk]
* [http://no.wikibooks.org/wiki/IKT_i_utdanning/Bruk_av_IKT_i_fagene/IKT_i_matematikk IKT i matematikk]
* [http://no.wikibooks.org/wiki/IKT_i_utdanning/Bruk_av_IKT_i_fagene/IKT_i_naturfag IKT i naturfag]
* [http://no.wikibooks.org/wiki/IKT_i_utdanning/Bruk_av_IKT_i_fagene/IKT_i_gym IKT i gym]
* [http://no.wikibooks.org/wiki/IKT_i_utdanning/Barn_og_unges_digitale_hverdag Barn og unges digitale hverdag]
* [http://no.wikibooks.org/wiki/IKT_i_utdanning/Deiligst.no Deiligst.no]
* [http://no.wikibooks.org/wiki/IKT_i_utdanning/Facebook Facebook]
* [http://no.wikibooks.org/wiki/IKT_i_utdanning/Digital_mobbing Digital mobbing]


Samtidig har jeg prøvd å bidra med litt tilbakemeldinger til andre og komme med tips til dem.

--[[Bruker:Christopher.johannesen|Christopher Johannesen]] 13. feb 2008 kl. 19:59 (CET)


== Arbeidskrav 1 er godkjent ==


Hei Christopher! Jeg godkjenner arbeidskrav 1. Bra at du har involvert deg i mange forskjellige prosjekt. Det er i samsvar med wikitenkningen. Fint at du for eksempel har integrert det du skriver om digital mobbing inn i resten av artikkelen. Du har også interessante beskrivelser av bruk av IKT i undervisningen, både for norsk og samfunnsfag. Bra at du trekker inn litt ulike undersøkelser som kilde, for eksempel Grønli (2003). Hvis du skal jobbe mer med det du har gjort kan du eventuelt sjekke ut enda flere kilder (rapporter og artikler om temaene). 

--[[Bruker:Rudolpho|Rudolpho]]&amp;nbsp;([[Brukerdiskusjon:Rudolpho|diskusjon]]) 25. feb 2008 kl. 08:51 (CET)

Hei Rudolpho!

Dette var hyggelig lesing. Tar med meg tipsene dine videre, takk takk.
--[[Bruker:Christopher.johannesen|Christopher Johannesen]] 25. feb 2008 kl. 09:57 (CET)</text>
      <sha1>6rbwjkovjh2w3d1jtktkplgk97e2y82</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/Bruk av IKT for minoritetsspråklige elever</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3759</id>
    <revision>
      <id>25830</id>
      <parentid>25829</parentid>
      <timestamp>2011-10-02T22:21:07Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>80.213.244.195</ip>
      </contributor>
      <comment>/* IKT-bruk for minoritetspråklige elever */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="15105" xml:space="preserve">==Hva sier lovverket og læreplanen om undervisning av minoritetsspråklige elever== 
 

Alle barn og unge i Norge har lik rett til utdanning, og skal få et opplæringstilbud tilpasset egne evner og forutsetninger. Dette er et grunnleggende prinsipp i den nye reformen i grunnskolen og videregående, som har fått navnet Kunnskapsløftet (Rundskriv F-13-04 Kunnskapsløftet). Reformen startet i august 2006 og omfatter fra høsten 2007 elevene på 1. – 10. trinn i grunnskolen og på første og andre trinn i videregående opplæring.

'''Kunnskapsløftet på ulike språk''' 

*Kunnskapsløftet:  [http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/tema/andre/Kunnskapsloeftet.html?id=1411]
 
*Kunnskapsløftet på 15 ulike språk [http://www.morsmal.org/norwegian/news/The-knowledge-lift-Kunnskapsløftet-i-15-språk-1258.html]

Elever fra språklige minoriteter skal derfor ha de samme muligheter, rettigheter og plikter som medelever med norsk som morsmål. De har rett til tilpasset opplæring etter den norsk Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa § 2-8. 

'''Opplæringslova § 2-8'''

''Elevar i grunnskolen med anna morsmål enn norsk og samisk har rett til særskild norsk-opplæring til dei har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen''. 
 
''Om nødvendig har slike elevar også rett til morsmålsopplæring, tospråkleg fagopplæring eller begge delar''. 

''Morsmålsopplæringa kan leggjast til annan skole enn den eleven til vanleg går ved. 

''Når morsmålsopplæring og tospråkleg fagopplæring ikkje kan givast av eigna undervisnings-personale, skal kommunen så langt mogleg leggje til rette for anna opplæring tilpassa føresetnadene til elevane.
''

*'''Begrepsavklaring i Opplæringslova § 2-8'''
**Morsmål – elevens førstespråk og det språket eleven behersker best og benytter daglig i ulike situasjoner.
**Språklige minoritetselever - benyttes synonymt med minoritetsspråklige og elever fra språklige og kulturelle minoriteter, og henviser til elever som har et annet morsmål enn norsk, samisk, dansk og svensk.
**Tospråklig opplæring – den opplæringen språklige minoritetselever får når de får opplæring i og på morsmålet og norsk, og omfatter morsmålsundervisning, tilrettelagt norskundervisning og tospråklig fagundervisning (fagundervisning både på morsmålet og norsk). 


'''[[Opplæringslova § 2-8 oversettelse på ulike språk]]'''

*Oppslæringslova på thai [[:th:พระราชบัญญัติการศึกษา​แห่งชาติ​ § 2 – 8]]

*Oppslæringslova på vietnamesisk [[:vi:Điều luật về sự hướng dẩn học tập §2-8]]


Dermed skolen står overfor store utfordringer i arbeidet med å tilpasse opplæringen for minoritetsspråklige elever. Minoritetsspråklige elever har store variasjoner i sine forutsetninger for å lære norsk. Dette stiller særlig store krav til skolen og de som arbeider med å legge til rette for en språkopplæring som sikrer elevene et faglig godt utbytte i alle skolens fag inkluderende å kunne bruke digitale verktøy.


*De grunnleggende ferdighetene etter Kunnskapsløftet som skal prioriteres og gis spesiell oppmerksomhet i opplæringen i alle fag er:
**å kunne uttrykke seg muntlig
**å kunne lese
**å kunne uttrykke seg skriftlig
**å kunne regne
**å kunne bruke digitale verktøy

  
I denne omgang skal vi se nærmere på den femte grunnleggende ferdigheter  ” å kunne bruke digitale verktøy” som herfra skal defineres IKT (Informasjons- og kommunikasjonsteknologi) som følger: 
''IKT er en elektronisk basert teknologi som kan motta, bearbeide, lagre, presentere og overføre ulike former for informasjon''.

Gjennom læreplanenes mål for kompetanse på ulike trinn og i ulike fag, skal de digitale ferdighetene utvikles innenfor fagenes rammer. Ved å bruke de forskjellige IKTs ferdigheter kan det være til hjelp for minoritetsspråklige elever i opplæringen evt. tilpasset opplæring de har krav til. Digitale ferdigheter skal være en integrert og naturlig del i læringsarbeidet i alle fag og på alle nivåer. Dette skal bidra til å motvirke at det skapes forskjeller på bakgrunn av kjønn, etnisitet og sosial bakgrunn.


Ved å benytte de forskjellige digitale verktøy til tilpasset opplæring som står sentralt i Opplæringsloven og Kunnskapsløftet(L-06/L-06S), skal vi ta hensyn til den enkelte elevs behov og forutsetninger. Som tospråklige lærere ser vi at IKT kan tas i bruk til opplæringen på forskjellige nivåer og fag på alle trinn.  Det kan bruke i elevens ordinære klasser, velkomstklasser, mottaksklasser eller innføringsklasser.

== '''Hvordan blir IKT integrert i skolen?''' ==
For å oppnå digital kompetanse i den norske skolen, er det flere faktorer som spiller inn, som f.eks. politikk, kompetanse blant lærere, organisering osv. Hvis disse faktorene ikke fungerer i samspill med hverandre, blir det heller ingen digital kompetanse i skolen.

IKT-satsingen som finner sted i utdanningssektoren har Kunnskapsdepartementet samlet under et program for digital kompetanse hvor det blir satt som hovedmål at norske skoler skal ha tilgang til digitale verktøy av høy kvalitet i løpet av 2008

*'''IKT-pedagogikk på fire nivå''':&lt;ref&gt;Læring med IT av Glenn Egil Torgersen og Opplysningsfilm 1998&lt;/ref&gt;
**Teorinivå- hvordan kan vi tenke for å utnytte mediene i undervisningen? (Tenkning og prinsipper for IKT-pedagogikk.)
**Organisasjonsnivå- hvordan kan skolen utvikle IKT-pedagogikk? ( Lokal utvikling av IKT-pedagogikk.)
**Undervisningsnivå- hvordan kan undervisningen tilrettelegges? (Undervisningsmetoder.)
**Programnivå- hvordan vet vi at et program er godt? (Vurdering av kvaliteten i pedagogisk programvare)
De fire nivåene er avhengige av hverandre, og en bør se dem i sammenheng når en utarbeider metoder for IKT-basert læring.
*'''Fire problemfelt ved FoU i IKT-pedagogikk''' (FoU betyr Forskning og Utviklingsarbeid)&lt;ref&gt;Forskningsmetode i IKT-pedagogikk. Læringsforslaget DA, Glenn Torgersen og Lars Vavik. Stjødal 2004&lt;/ref&gt; 
**Med teorinivå vil det legges vekt på utvikling av ledelse og organiseringsmåter for å tilrettelegge organisasjonsstrukturer slik at den praktiske bruken sklir best mulig inn i hverdagen. Det dreier seg for eksemplel om å utvikle rutiner for kompetanseutvikling av lærere, innkjøp- og vedlikeholdsrutiner. IKT-rutiner knytter lederfunksjoner, utvikling av ulike lære- og strategiplaner og ikke minst utvikling av en IKT-pedagogisk kultur på arbeidsplassen.
**Lokal utvikling av IKT-pedagogikk: Skolene i hver kommune har mulighet for samarbeid når det gjelder den pedagogiske tilretteleggningen for bruk av IKT. Dette kan gjøres ved at skolene bestemmer seg for et tema eller et hovedområde de ønsker å arbeide med. Deretter opprettes aksjonsteam ved hver skole. Disse kan bestå av lærere på ulike klassetrinn, team som arbeider til daglig eller team som utgjøres av deltakere fra ulike skoler og på tvers av fag. Her vil den enkelte gruppe jobbe med smale problemstillinger, men tilsammen bidrar de til en helhet, og alle skolene vil få nytte av arbeidet. Dette krever imidlertid at refleksjon og erfareingsdeling vektlegges.
**Undervisningsmetoder:IKT-pedagogisk tilretteleggelse
***IKT som metode for læring. For eksempel bruk av regneark(Excel) i matematikk eller andre fag, eller bruk av Word i en tekstbehandling.
***Bruk av IKT for å lære seg teknologien(lære for å bruke), det vil si prosedyrer for hvordan en kan presentere og tilrettelegge ny programvare eller andre digitale læringsrom for elevene slik at de lærer seg dette raskest mulig. Klikker 5.
***Å bygge opp elevenes kritiske evne i forhold til bruk av IKT til læring(lære om bruk muligheter og begrensninger). Det kan være for eks. vurderingen av nettbasert informasjon, søketeknikker på internett, valg av informasjon og kjennskap til teknologiens muligheter og begrensninger.
**IKT-pedagogisk materiell: Det er utvikling, utprøving og evaluering av teknologiske løsninger som skal fungere som pedagogisk hjempemidel. Det kan være et verktøy for kommunikasjon ( Læringsplattformer). Eller det kan være et opplæringsprogram innen et bestemt fag.


== '''IKT-bruk for minoritetspråklige elever'''==


[[:vi:Cách sử dụng những kỷ thuật thông tin trêng mạng dành cho học sinh thiểu số Việt-nam]]

[[:th:วิทยาการคอมพิวเตอร์​กับ​นักเรียนที่ไม่ได้ใช้ภาษานอร์เวย์เจียนเป็นภาษาแม่]]


*'''Nettvett'''
**http://nettvett.no Nettvettregler for barn og unge

*'''Bruk av [http://no.wikipedia.org/wiki/L%C3%A6ringsplattform Læringsplattform]''' (LMS)
**Læringsplattformen er et viktig redskap i store deler av skolehverdagen og benyttes både som et kommunikasjons- , administrasjons- og pedagogisk verktøy. Bruk av digitale verktøy er innført som grunnleggende basisferdighet på linje med lesing, skriving og regning i de nye læreplanene som gjelder fra høsten 2006.  LMS -  som Fronter&lt;ref&gt;[http://www.fronter.no/no/ www.fronter.no]&lt;/ref&gt;,er i bruk i flere kommuner i Østfold fylke.

*'''Pedagogiske-programmer'''
**'''http://skolenettet.no''' Pedagogisk programvare er lagt ut til fri nedlasting for alle skolene i Norge som har brukernavn og passord på Skolenettet.
***'''Skolenettet-BRA''': Programmet &quot;BRA&quot; gir trening innenfor språkområdene benevning, avskrift, orddiktat, begrepsforståelse, auditiv forståelse og lesing.
***'''Skolenettet-MIN VERDEN''' er et dataprogram som gir mulighet for oppbygging av fortellinger i bilde, tekst og tale. Programmet er ment å være et verktøy i arbeidet med språk, lesing og skriving, men det kan også benyttes som et drillprogram. 
***'''Skolenettet-Bildeordboka''' er et undervisningsprogram med mange muligheter i norsk og fremmedspråkundervisningen. Lær språk ved hjelp av bilder, tekst og lyd- ny utvidet versjon. Bildeordboka kan brukes i norskopplæringen, ikke minst for dem som har norsk som andrespråk.
***'''Skolenettet-nøkkel til Norge''': Språktrening, samt innføring i norske forhold og norsk historie. Nøkkel til Norge retter seg mot norskundervisning av elever med tospråklig bakgrunn i grunnskolen, videregående og i voksenopplæring.
**http://www.nettreisen.no Nettreisen inneholder ulike temareiser om både film, musikk, dyr, sport, oppfinnelser og land.

*'''Bruk av Internett som kildesøk på eget morsmål'''
I praksis ble elevene ofte sendt på biblioteket når de skulle finne kilder og utdypende stoff, og for minoritetsspråklige elever er det nesten umulig på grunn av begrensning i norskkunnskaper.  Ved bruker av Internett kan de søke på '''eget morsmål''' og har da mulighet til å få med seg de informasjoner som finnes på begge språk. Elevene kan være mer selvstendige uten tospråklige lære tilstede. Utfordringen tospråklige lærere/faglærere her sitter med,  ligger i å lære elevene kildekritikk. Det første treffet på Internett er ikke nødvendigvis det mest relevante. 

*'''Digitale læringsressurser på Internett''' 
** '''Relevante lenker'''
***http://abcpc.no
***http://bip.no Her kan du finne informasjon du kan bruke for å lære mer om flyktninger og innvandring, inkludering og mangfold, samt rasisme og diskriminering. '''Bip''' står for Barnas og ungdommens innvandrings portal. Nettstedet skal tilfredsstille de krav som barna selv stiller til nyttig og spennende nettsted.
***http://morsmal.org Nettbaserte læremidler til morsmålsopplæring og tospråklig opplæring.
***http://begrepsportalen.no Begrepsportalen-et nasjonalt samarbeid om begrepsforståelse, er et nettbasert dataverktøy som passer godt for skoler og voksenopplæringssentre som jobber med norskopplæring av fremmespråklige.
***http://bazar.deichman.no '''Bazar''' er en skreddersydd tjeneste for språklige minoriteter i Norge. Her finner du informasjon om det norske samfunnet og kulturen, norskopplæring, aviser fra 60 land og organisasjoner.
***http://kildenett.no '''Kildenett''' er et digitalt læreverktøy for elever i samfunnsfag og historie. Her står Kunnskapløftet og nye læreplaner i sentrum. Kildenett vil bidra til oppdatert innhold for ungdomstrinnet og videregående skole.
***http://www.minett.no Her kan du finne læremidler på norsk, arabisk, kurdisk og somalisk for elever i norsk skole. 
***http://www.statvoks.no/konsept/norsk2/. Interaktiv norsk videregående skole. Følger fagplanen for norsk som andrespåk i videregådende skole, og tar for seg de aller mest sentrale delene av dette faget.

*'''Microsoft Office'''
Som tospråklig lærer har jeg selv brukt Word og Excel aktivt i lese- og skriveopplæringen. Når det gjelder utvikling av ordforråd i mottaksklassen, så foregår dette på norsk og elevens eget morsmål.  For å forstå og lære nye ord bør dette foregå ut fra elevens egne erfaringer og den eksisterende begrepsoppfatningen. Jeg har brukt ”bilder” ved innlæring av nye ord. Denne måten egner seg best for substantiv. Her er det tilpasset- og nivåbasert opplæring som gjelder. Med hensyn til grammatisk forståelse kan elevene selv sammenligne norsk med sitt eget morsmål. Jeg tror at bruk av '''Word''' kan bidra til vedlikehold av morsmålet, som er et viktig verktøy for læring i alle områder.
'''Excel''' passer bra til uttalefokusering, og i tillegg kan det brukes som repetisjonsverktøy. 

[http://tassanac.wordpress.com Her er noen eksempler på bruk Word og Excel:]

== Å bruke ordbøker på internett ==

For minoritetsspråklige elever kan internett være et godt verktøy å bruke i forbindelse med de språklige problemer som kan oppstå. Elever kan bruke internett til å søke opp ord som de lurer på eller finne sider med faktastoff om noe faglig på sitt morsmål. Dersom elevene for eksempel jobber med 2.verdenskrig på skolen, kan eleven bruke internett til å få litt informasjon på sitt morsmål. På denne måten kan de komme mer forberedt på skolen når de skal fortsette eller begynne med emnet. 

Minoritetspråklige elever kan også bruke internett som en ordbok. Det finnes mange oversettelsesprogrammer som gjør det enkelt for elever å finne frem til ord på sitt morsmål. Elevene kan for eksempel ha vanskeligheter med å lære seg engelsk fordi de har mer enn nok å lære seg det norske språket. Da kan det bli mye for mange å begynne å jobbe med å lære seg enda et språk ved siden av. Her kan internett være en hjelp. Det finnes mange sider som kan oversette mellom utallige språk. Her kan elevene få oversatt fra engelsk til morsmålet. Dermed slipper de å lære seg språket igjennom norsk som også er et fremmedspråk for dem.


==Kilder==
Ekstern lenker:


*[http://www.regjeringen.no/upload/kilde/ufd/red/2004/0016/ddd/pdfv/201402-program_for_digital_kompetanse.pdf www.regjeringen.no] Program for digitalkompetanse 2004-2008-programbeskrivelse (pdf)


'''*Fotnoteliste:'''

&lt;references/&gt;</text>
      <sha1>qlmx9fllb9730kpi3fp1l8kifri0p83</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/Bruk av IKT i fagene/IKT i samfunnsfag</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3760</id>
    <revision>
      <id>15542</id>
      <parentid>14891</parentid>
      <timestamp>2008-04-28T08:28:39Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Michaels~nowikibooks</username>
        <id>414</id>
      </contributor>
      <comment>/* Bruk av IKT i Geografi som prosjektarbeid */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="35700" xml:space="preserve">==Bruke digitale verktøy i samfunnsfag. Hva vil det si?==

[[Bilde:Teaching.png|thumb|]]

Å bruke digitale verktøy i samfunnsfag innebærer å gjøre beregninger, søke etter informasjon på ulike nettsteder, ha kildekritikk og nettvett samt og kunne velge ut relevant informasjon om faglige temaer. Under digitale ferdigheter faller også personvern og opphavsrett, samt og kunne bruke og følge regler og normer for internettbasert informasjon. Elevene burde også kunne utarbeide, presentere og publisere egne multimediaprodukter.

==Eksempler på hvordan IKT kan brukes i samfunnsfag==
For å vise at IKT lett kan integreres i samfunnsfag, begynner jeg med en konkret oppgave, og flere måter å løse det på. 

===Eksempel===
En elev i 6.klasse har fått i oppgave å planlegge og presentere en reise i Europa ved hjelp av digitale verktøy, hvordan kan dette løses? 

===Løsningsforslag 1===
Eleven kan ved hjelp av digitale kart på nett markere reisen sin på kartet, deretter fortelle litt om stede han/hun har valgt, historisk og geografisk. Denne informasjonen kan lett finnes ved enkle søk. Deretter putte all informasjonen han/hun har kommet frem til, samt beregninger for pris og tid inn i en PowerPoint-presentasjon, og presentere det for klassen. 

===Løsningsforslag 2=== 

Eleven kan ved hjelp av FrontPage f.eks lage en nettside om reisen sin, ved hjelp av kart, linker og bilder. Deretter kan eleven bruke denne nettsiden på å presentere oppgaven sin for klassen. 

For å illustrere hvordan dette kan gjøres, legger jeg ut ett bilde med hvilke byer som er valgt, samt avstandene mellom disse. (avstandene har jeg funnet ved å søke på google earth)

For å finne ut hvilke hoteller som kan benyttes i de ulike byene kan elevene søke på google.no. Søker du her på oslo-london eller london-paris kommer det opp billige flyturer med en gang. Søker man deretter på london reseturanter eller lignende, så kommer det opp resturanter som kan være relevante. Her er det viktig at elevene tenker på hvorfor de velger de ulike stedene å spise. Kanskje med tanke på økonomi, plassering i forhold til hotellet eller lignende. Elevene må også finne flyselskap og priser for disse. For at dette bilde jeg har laget kan være ett ferdig resultat i denne prosjektoppgaven, må de legge ved hvilke steder de skal spise i de ulike byene samt hvor lenge de skal være i hver by og hvor mye reisen kommer på totalt for en person. 

Kunnskapsløftet sier dette: planleggje og presentere reiser til Europa og andre verdsdelar ved å bruke digitale verktøy, dette sier kunnskapsløfte etter 7.årstrinn i geografi, men dette kan også havne under matematikk. Dette sier kunnskapsløftet under matmatikk: bruke målestokk til å berekne avstandar og lage enkle kart og arbeidsteikningar. Noe som også faller under denne oppgaven.
--[[Bruker:Tovemkor|----Tove-Mette---]]&amp;nbsp;([[Brukerdiskusjon:Tovemkor|diskusjon]]) 9. apr 2008 kl. 16:43 (CEST)

===Løsningsforslag 3===


Elevene planlegger en fikitv ferietur. De velger seg et land, og legger deretter opp en ukes tur til dette landet. Budsjettet deres er på 10 000 kr. Elevene kan lete på internett etter transportmuligheter, hotell, restauranter og severdigheter for hele uka. Kravet er at man skal finne minst to spisesteder og to severdigheter til hver dag. Læreren lager et budsjett i excel for hver av de syv dagene, og her kan elevene legge inn prisene de har funnet på nettet. Dessuten skal de dokumentere hotell, spisesteder og severdigheter de har funnet med informasjon og bilder.

Dette ikt-prosjektet gjennomførte jeg i en 6. klasse i en av mine praksisperioder. Jeg var så heldig å komme til en skole med helt nytt ikt-utstyr, og alle elevene hadde hver sin bærbare pc tilgjengelig under hele prosjektet. Derfor klarte vi å gjennomføre prosjektet på èn uke. Dette er et prosjekt som slo veldig godt an blant elevene. De syntes det var veldig moro å selv få bestemme hvordan ferien deres skulle bli, og ble nesten skuffet da de ble minnet på at dette bare var en fiktiv tur! Dessuten fikk elevene god trening i å søke etter reiseinformasjon, noe som kan komme godt med senere når de faktisk ''skal'' planlegge sine egne turer. 

[[Bruker:Jennytna|Jennytna]] 12. feb 2008 kl. 20:26 (CET)


Det er også flere måter og knytte det inn i den daglige undervisningen, uten og lage en prosjektoppgave på det. Noen forslag er:
*Se kart på nett, se det via kanon eller egen PC
*Læreren kan finne illustrasjoner til undervisningsstoffet på nett, og vise elvene på PC
*La elevene skrive notater og lignende på PC
*Elevene løser oppgaver ved å søke frem til de selv
*Lage bildeserier, film eller temasider ved hjelp av Movie Maker, FrontPage og lignende.

--[[Bruker:Tovemkor|Tovemkor]] 11.02.08

==Hva sier kunnskapsløftet om bruk av IKT?==

Det å bruke IKT på skolen er viktig for å sette seg inn den moderne, digitale verden vi i dag lever i. Det å bruke IKT i skolen er også forankret allerede under grunnleggende ferdigheter i kunnskapsløftet 06:

''Å kunne bruke digitale verktøy i samfunnsfag innebærer å gjennomføre informasjonssøk,
utforske nettsteder, utøve kildekritikk og nettvett og velge ut relevant informasjon om faglige
temaer. Digitale ferdigheter betyr også å være orientert om personvern og opphavsrett, og
kunne bruke og følge gjeldende regler og normer for internettbasert kommunikasjon. Bruk av
digitale verktøy er å kunne utvikle, presentere og publisere egne og felles multimediale
produkter, kommunisere og samarbeide med elever fra andre skoler og land ved hjelp av
digitale kommunikasjons- og samarbeidsredskaper.''

--[[Bruker:Jannekm|Jannekm]] 12. feb 2008 kl. 18:58 (CET)

== IKT i samfunnskunnskap ==
I samfunnskunnskap etter 10 trinn skal elevene lære om det politiske systemet i Norge, vite hvordan rettsystemet fungerer, diskutere rundt holdninger, fordommer og samfunn. Her er det mange gode lærebøker, og mange emner som kan skape diskusjoner i klasserommet. Men det finnes også noen gode sider på nett om disse temaene. 

Når man snakker om fordommer og holdninger i samfunnet er sidene til Skeiv ungdom være en side å gå ut i fra når det er snakk om seksualitet. Når man kommer inn på tema rusmiddelbruk, kan sidene til ung.no være fin, den tar for seg bruk, forebygging med mer. Tema om det politiske Norge, så er det en veldig fin og utfyllende artikkel om dette på Wikipedia. Agenda er også en side som tar for jeg Norges politiske system på en grundig og fin måte. Odin er en side som tar seg regjeringen og departementene. På skolenett.no ligger det en lang liste med relevante linker som kan brukes i undervisning eller sider som elevene kan bruke for å løse oppgaver. 

'''Eksempel:''' Skal elevene finne informasjon om de ulike politiske institusjoner i Norge og presentere de, kan dette løses på denne måten. 

'''Løsningsforslag:''' Henvis elevene til Agenda for eksempel, og deretter la de selv finne den informasjonen de selv trenger. Deretter må de selv finne ut hva som er mest relevant. Presentasjonen kan gjøres på PowerPoint, FrontPage eller veggavis som noen eksempler.

------Tove-Mette--- 12. feb 2008 kl. 09:43 (CET)

== IKT i geografi ==

[http://no.wikipedia.org/wiki/Geografi Geografi] kan defineres som vitenskapen om hvordan [http://no.wikipedia.org/wiki/Jorda jordas] ytre ser ut, forklare hvorfor den ser ut som den gjør, og sette dette i relasjon til hvordan menneskelig aktivitet påvirker og påvirkes av [http://no.wikipedia.org/wiki/Jorda jorda]. Selve ordet [http://no.wikipedia.org/wiki/Geografi geografi] stammer fra gresk, (ge) eller (geia) betyr ”jord” eller ”jordsmonn” og (grafein) betyr ”å skrive” eller ”å beskrive”.


Tidligere var det folk som trodde at [http://no.wikipedia.org/wiki/Jorda jorda] var flat, men bedre viten har fortalt oss at dette ikke er tilfelle og at jorda må være rund. Allikevel henger det og blir fortsatt benyttet flate kart i nesten hvert eneste klasserom du kommer til. Hver gang læreren skal bevise noe på kartet blir det dratt ned et flatt kart foran ved kateteret. Det er nesten rart man ikke fortsatt tror at jorda er flat. Globusen vil også kunne erstatte et flatt kart, men mulighetene er også her begrensede. Et tips til bruk av IKT i faget geografi vil da være å benytte seg av det enkle gratis programmet [http://no.wikipedia.org/wiki/Google_Earth Google Earth]. [http://no.wikipedia.org/wiki/Google_Earth Google Earth] er ganske enkelt et nettleserprogram fra dataselskapet [http://no.wikipedia.org/wiki/Google Google] som har gitt oss nye og gode muligheter til å se satellittbilder fra hele jordkloden. Ved å bruke et slikt program gir det oss mulighet til å utforske [http://no.wikipedia.org/wiki/Jorda jorda] på en helt ny måte. Norge er ikke det landet hvor det er best bilder fra, men storbyer som Oslo og Bergen viser faktisk biler i gatene på sine kart. Tar man er titt på virkelig storbyer som New York og Tokyo ser man fort hvilke muligheter dette programmet gir.


'''Praktisk eksempel:'''
Jobber man for eksempel med fjell og fjellkjeder i Norge som tema, er det helt greit at man viser på det flate kartet hvor de ligger i Norges land og rike. Men på den typen kart vises det ikke særlig mer enn at det er grått eller brunt farget der fjellet ligger og hvor det ligger. Bruker man [http://no.wikipedia.org/wiki/Google_Earth Google Earth] og søker på [http://no.wikipedia.org/wiki/Jotunheimen Jotunheimen], kan man zoome seg innover og vise hvordan det faktisk ser ut på [http://no.wikipedia.org/wiki/Jotunheimen Jotunheimen]. Dette gir en positiv forsterker for elevene og de får raskt en tilbakemelding på at det læreren underviser og det lærebøkene sier faktisk stemmer. Ved å benytte IKT på denne måten i undervisningen forsterker dette lærerens autoritet. [http://no.wikipedia.org/wiki/Google_Earth Google Earth] gir også elevene stor mulighet til selv å søke fritt rundt og utforske. Det at programmet er gratis gjør at alle med en pc og tilgang til internett raskt kan skaffe og benytte seg av dette programmet, noe som må sees på som en kjempefordel.

'''Praktisk eksempel 2'''
''”Jeg husker fra min tid som elev og da vi lærte om geografi. Vi hadde bøker, kart og læreren. Vi kunne lese om folketall, styresett, fjell, byer, klima osv. Læreren kunne peke på kartet og kanskje fortelle om at han kjente noen som hadde vært der. Vi fikk presentert noen fakta, og så måtte vi antakeligvis plusse litt på folketallet, for boken var noen år gammel. Deretter kunne vi prøve å forestille oss hvordan det var der. Om vi klarte det, vet jeg ikke. Jeg har mine tvil. Noen av oss forestilte oss sikkert at det til daglig gikk isbjørner rundt i gatene i Reykjavik. Deretter fikk vi en prøve uka etter som testet faktakunnskapene våre og rangerte oss i faget geografi.”''
(http://region.hive.no/lfl/ny_skole/artikler/arkiv2000/ikt_katalysator.html) 

I dag hadde nok dette blitt gjort på en annen måte. Mulighetene i dag er mange. I stede for å lese om hvordan det er andre steder i landet kan men kontakte skoler og lærere og ha en dialog med disse. Hvis språket skiller stort, er jo dette også en måte og integrere engelsk. Dette kan også ta bort de urealistiske forestillingene som elever ofte kan få av andre land, som at det går isbjørner rundt i gatene på Island. --[[Bruker:Tovemkor|----Tove-Mette---]] 12. feb 2008 kl. 11:34 (CET)

'''Praktisk eksempel 3'''
Google Earth er ett spennende program som man kan finne ut mye informasjon som man før kanskje måtte bruke atlas til. Hvis man skal spesifisere hvilke muligheter man har i dette programmet kan man for eksempel ha en slik oppgave: ”Ved hjelp av Googel Earth skal man finne byen London, deretter finne London Zoo. Fra London Zoo skal du videre til Tower of London. Mellom disse to stedene skal du finne avstanden.”

Denne oppgaven kan løses på denne måten:
-	Først åpner du programmet Google Earth
-	Deretter skriver du i søkefeltet London
-	Så skriver du inn i søkefeltet ”London Zoo”
-	Deretter går man på tabben som heter: Direcitons. Når man kommer dit får man to søkefelt. I det første skriver du London Zoo og i det andre feltet skriver du Tower of London. Deretter trykker du søk. Under søkefeltet får du da en beskrivelse om hvordan du kommer deg fra A til B. Blar du litt nedover på denne delen av siden finner man ut at avstanden mellom disse to stedene er: 3,5 mi. (ca 17min) Ut fra det jeg kan se kommer tiden opp ut i fra at man kjører denne strekningen. 

--[[Bruker:Tovemkor|----Tove-Mette---]]&amp;nbsp;([[Brukerdiskusjon:Tovemkor|diskusjon]]) 9. apr 2008 kl. 16:42 (CEST)

Et annet alternativ til [http://no.wikipedia.org/wiki/Google_Earth Google Earth] kan være å benytte seg av internett-adressen [http://www.norgeibilder.no norgeibilder.no], som har gode flybilder av Norge til å belyse videre. Både [http://no.wikipedia.org/wiki/Google_Earth Google Earth] og [http://www.norgeibilder.no norgeibilder.no] blir hyppig oppdatert med både satellittbilder og flybilder og dette styrker deres troverdighet om man tenker i kildekritiske baner.


'''IKT i geografi.'''


Å inkludere IKT og geografi er sentralt. I følge kunnskapsløftet skal vi jo inkludere IKT i alle fag. Så ved å inkludere IKT i geografifaget vil være med på å gjøre det stoffet du skal legge frem mye mer attraktivt for elevene. Av erfaring blir elever mye mer rolig så fort læreren skal vise noe på pc-en. Dette igjen skaper konsentrasjon og nysgjerrighet blant elevene. Elevene er rett og slett nysgjerrig på data og da må vi lærere være flinke til å integrere IKT i fagene som for eksempel geografi. Dette vil skape økt læring og gi mer motiverte elever. 

Praktisk eksempel:

Noen lærere er så heldige å få undervise på moderniserte tavler som heter cleverboard. Dette er en elektronisk tavle som fungerer både som whiteboard tavle og en storskjerm. Man kobler tavla til en bærbar pc og så aktiverer man en datapenn som en bruker på tavla. Denne pennen fungerer som blyant og mus på en gang. Når du da for eksempel skal undervise i land og verdensdeler så kan du bruke et program som heter lynx. I det programmet ligger alle opplysninger en trenger for å undervise. Her er en fin nettside der du kan laste ned masse nyttige ting angående programmet lynx: [http://www.cleverlynx.com/]

Man velger hvilket kart en skal ha opp og hva slags informasjon man vil ha, for eksempel Norge,hovedstad og innbyggere. Da får du opp det du søker etter. Nå kan man velge å tegne inn noe mer eller skrive inn andre opplysninger hvis du skulle ønske det. Deretter kan du skrive det ut slik at alle elevene får et eksemplar hver til å lime inn i boka si.
Man kan arbeide på samme måte når det gjelder fylker,flagg, hav osv. Når du har jobbet med de ulike fylkene i Norge kan du lage en konkurranse der hver elev trakk et fylke og deretter skulle opp på tavla og trykke på riktig sted. Dette er en artig konkurranse/lek som er motiverende for de fleste elever som igjen gir økt læring.

Det ligger også veldig mange fine oppgaver om land og hovedsteder på ulike nettsider. For eksempel: [http://www.gruble.net] 
Dette er veldig fine oppgaver for elevene. La de sitte en og en eller to og to på hver datamaskin og prøve å løse de ulike oppgavene. Ved å prøve å plassere de ulike landene riktig kommer de helt sikkert til å feile en del i starten, men de lærer masse av å feile. La de prøve om og om igjen. Til slutt sitter landene som et skudd. Da får elevene jobbe mot seg selv og de får en poengsum på hvor mange de eventuelt klarer. Elevene ønsker jo å forbedre seg selv og de synes det er artig å prøve å «slå» naboen.--[[Bruker:Stianska|Stianska]] 12. feb 2008 kl. 23:55 (CET)

==Bruk av IKT i Geografi som prosjektarbeid==
Elever elsker det å kunne arbeide på egenhånd med datamaskiner. Dette gir de ofte et nytt driv og mer motivasjon. Når man skal sette i gang elever med prosjektarbeid, er det ofte greit å bruke IKT som et hjelpemiddel. Dette gjør at de lett kan finne frem til stoff de er ute etter. Når det da gjelder prosjekt i geografi der man kan trekke inn ikt så kan jeg nevne disse eksemplene:&lt;br /&gt;
-	Verdensdeler, land etc&lt;br /&gt;
-	Solsystemet, planeter etc.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;

Ofte tar en lærer for seg en verdensdel som tema for prosjektet, som for eksempel Afrika. Videre får elevene i oppgave å velge seg et land i Afrika som de skal finne ut mest mulig om. Da kan elevene umiddelbart gå inn på internett og finne frem landets flagg, landets utseende og form (kartet) og andre ting som innbyggere osv. Etter hvert som elevene har samlet sammen nok stoff og bilder, kan de sette seg ned og plukke ut det som er mest relevant. Videre kan de da sette sammen stoffet i en powerpoint presentasjon. Dette gir de muligheten til å fremføre prosjektet med datamaskin og prosjektor på skolen for resten av klassen. Dette vil bli som en vanlig lysbildefremvisning med de bildene og faktaene som de har plukket ut om sitt land. På denne måten vil de lett få oppmerksomheten fra de medelevene som skal se på fremføringen. &lt;br /&gt;&lt;br /&gt;

Når man lager en powerpont presentasjon har man også muligheten til å skrive ut et hefte som er basert på de lysbildene som elevene har laget. På den måten kan de skrive ut og gi en kopi til hver enkelt elev og lærer i klassen de skal fremføre for. Hvis læreren bestemmer at alle skal lage et slikt hefte, vil han være sikker på at alle får den informasjonen hver elev eller gruppe har funnet ut om sitt land. Da er det også mulig for læreren å lage en tilpasset prøve for elevene i senere tid.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;

Er det et tema som virkelig fenger elever så er det ”Solsystemet”. Elever synes det er spennende å arbeide med plantene i vårt solsystem, for der er det mye spennende og lærerikt stoff. På den måten kan man lett sette i gang med prosjekt, der elevene skal lære seg om 

[[Bilde:Portrait de famille (1 px = 1000 km).jpg|thumb|Bilde av planetene i solsystemet, og planetenes enorme forskjeller.]]

planetene i vårt solsytem. Det kan være lurt om læreren tar en liten &quot;innledning&quot; om solsystemet, og viser frem bilder fra andre planeter, måner osv, for å fenge elevene til temaet. Hvis læreren deler elevene inn i grupper og fordeler de på hver enkelt planet, vil alle elevene ha et greit bilde av hva de skal arbeide med. På forhånd har læreren funnet ut målestokken i diameter på hver planet, som elevene for oppgitt før de starter med prosjektet. På den måten kan elevene lett sette seg ned i et program som [Geogebra](dette er et matematikkprogram hvor man enkelt kan jobbe med geometri i matematikkfaget), og lage planeter med nøyaktig riktig diameter ut fra målestokken læreren har gitt dem. Når alle gruppene er ferdige med å konstruere sin planet kan læreren sette alle planetene sammen i ”et solsystem” slik at elevene kan se hvor enorm forskjell det er på størrelsene til planeten i solsystemet. Videre kan elevne bruke konstruksjonene av planetene og fargelegge de i andre program som Paint, GIMP, Adobe photoshop etc. Dette kan de da skrive ut og henge på veggen i klasserommet, og skrive på navn til hver planet. Andre måter de kunne arbeidet på hadde vært og laget plantene på ark, ved å bruke linjal og passer. Videre kunne elevene har farget planetene og prøvd å fått de så like som mulig et virkelig bilde av den enkelte planeten, så kunne de limt de på store plakater. Her ville de også sett den enorme forskjellen på størrelsene på planetene.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;

Videre kan elevene finne ut informasjon om sin planet på internett og igjen lage en lysbildefremvisning i powerpoint som de kan fremføre for resten av klassen. Og da er det vel mest naturlig at planeten nærmest sola starter fremføringen, og så jobber de seg videre i riktig rekkefølge helt ut til den planeten som er lengst fra sola. Her har du et eksempel på hvordan en slik powerpoint presentasjon kunne sett ut: [http://www.amot.gs.hm.no/prosjekter/2007_2008/himmel_jord/ppt/moemoemoem.ppt Solsystemet]

== IKT i historie ==

Historie er et fag som har store muligheter spesielt når det gjelder å bruke internett i IKT, ettersom det gir læreren en nærmest ubegrenset tilgang på historisk informasjon og bilder. Internett gjør at stoff og bilder fra historisk tid blir lett tilgjengelig for både lærere og elever. 

'''Ulemper og fordeler med å bruke IKT'''

Ved bruk av så lett tilgjengelig informasjon vil det alltid dukke opp fordeler og ulemper med bruk av internett i historie. Fordeler med å bruke dette er at man lett kan la elevene jobbe selvstendig med oppgaver og å lære seg å bruke andre kilder enn akkurat de bøkene de bruker ellers i undervisningen. Dette gjør at elevene utvikler seg kreativt og til å bli kritiske til de opplysningene og kildene de finner. IKT åpner for flere læringsmåter ved at man ikke bare sitter ved pulten og hører på læreren men at for eksempel taktile elever får jobbet samtidig som de kan bruke hendene og være litt friere. Læreren kan stå som en litt tilbaketrukket tilrettelegger mens elevene utfører den aktive rollen. Ulemper ved dette er blant annet at elever tar oppgavene mer useriøst, er ikke krittiske til kilder og enten gjengir informasjonen som står der eller klipper den ut og limer inn i oppgaven i stede for å formulere egen kunnskap slik det er ønskelig. Mange lærere tror kanskje at det å la elevene bruke internett ”gir dem en pause” men de vil fort merke at slikt arbeid krever nøye planlegging og struktur for at elevene skal kunne finne nyttig informasjon i den flommen av informasjon man finner på nettet og for å utnyttet potensialet IKT kan representere.

==Kompetansemål i K06==

'''Kompetansemål etter 4.årstrinn'''

Allerede etter 4.årstrinn er det krav om at elever skal ha vært innom bruk av digitale verktøy i skolen. De skal bruke andre kilder enn lærebøker og gjøre seg kjent med dette:

''&quot;utforske kilder og bruke disse til å lage etterligninger av gjenstander fra fortiden&quot;''

'''Kompetansemål etter 7.årstrinn'''

Selv om digitale verktøy som nevnt tidligere åpner for så mange flere muligheter enn å bare bruke arbeidsbøker ved pulten er det også områder innen IKT elevene skal ha vært igjennom etter endt 7.klassetrinn. Disse er forankret i K06 her:

''&quot;elevene skal utforske ulike kilder, illustrere hvordan disse kan gi forskjellig informasjon om fortiden, og forklare hvordan historikere bruker disse til å lage historiske framstillinger.&quot;''

videre står det:

''&quot;elevene skal lage visuelle framstillinger av to eller flere tidlige elvekulturer gjennom bruk av digitale verktøy.&quot;''

'''Kompetansemål etter 10.årstrinn'''

Igjennom hele grunnskolen ser man av K06 at det å bruke andre kilder er en grunnleggende faktor for elevene i skolen:

''&quot;Elevene skal søke etter og velge ut kilder, vurdere dem kritisk, og vise hvordan ulike kilder kan gi forskjellige framstillinger av historie.&quot;''

Etter endt 10.årstrinn skal også elevene ha vært innom kommunikasjon med elever over nettet slik det også er forankret i grunnferdighetene for samfunnsfag:

''&quot;drøfte menneskeverd, rasisme og diskriminering i et historisk og nåtidig perspektiv
med elever fra andre skoler ved å bruke digitale kommunikasjonsverktøy.&quot;''

--[[Bruker:Jannekm|Jannekm]] 12. feb 2008 kl. 19:21 (CET)

== Eksempler til måter å arbeide på ==

Det finnes mange muligheter for bruk av IKT i historiefaget. Over tid er det utarbeidet mange gode og pedagogiske programmer til bruk i skole for både elever og lærere. Man kan nevne mange programmer og  noen av dem er tekstbehandling, presentasjonsprogrammer, internett og databaseprogrammer. Tekstbehandling er en samlebetegnelse for å redigere tekst og vise det frem til et publikum eller en mottaker. Presentasjonsprogrammer er programmer hvor du kan lage elektroniske presentasjoner av tekst, lyd, diagram og bilde osv. for fremvisning. Internett er en kjempe stor plattform hvor all tenkelig informasjon kan lagres og leses av brukerne. Internett består av bilder, lyd og tekst og er en unik ressurs i skolesammenheng dersom man bruker det riktig.

=== Hvordan man kan bruke tekstbehandling ===

Dette går i hovedsak utpå å redigere og utvikle en tekst i program som for eksempel Microsoft Word eller Wordpad. I historiefaget blir det da særlig for å utvikle en historisk tekst for å skjerpe fokus og for å lære seg bruk av andre kilder og ukjente begreper. Det er store muligheter for å hente ut tekst og bilder på nettet og deretter omforme informasjonen og skrive den ned i et tekstbehandlingsprogram. Kjernen i tekstbehandling er at man hurtig og enkelt kan manipulere teksten. Elevene kan stryke, endre, flytte, sette inn og legge til uten å måtte gå igjennom en lang og kjedelig prosess med å skrive alt om igjen. Informasjonen kan i slike programmer lett sorteres og klassifiseres på mange måter. Dersom det er krav om en bestemt ordmengde i en tekst kan elevene lett finne ut av dette ved bare et tastetrykk. Slik får de også tidlig innøvelse på å begrense stoff til en bestemt mengde. Ettersom historie er et tekstbasert fag i høy grad og med arbeidsoppgaver utover læreboken må ofte elever igjennom mye tekst som de skal utnytte på en selvstendig og relevant måte. Da er det en betydelig motivasjonsfaktor å bruke et tekstbehandlingsprogram som lar dem arbeide i tempo og sørger for at det blir ryddig, oversiktelig og pent (Lund 2003). 

'''Eksempler på arbeid med tekstbehandlingsprogram som verktøy'''

'''Eksempel 1'''

Denne oppgaven lar elevene lære seg å sortere og organisere opplysninger. De får først en kort tekst etterfulgt av flere setninger som de skal sortere ut ifra hvilke av de to hovedpersonene i teksten de passer best til.

'''Eksempel 2'''

En tekst hvor elevene leser avsnittene og deretter enten plukker ut en overskrift som passer til teksten eller finner på en overskrift om best forklarer avsnittet.

===Eksempler til måter å arbeide med presentasjonsverktøy===

'''Eksempel 1'''

Del opp viktiger hovedemner innenfor for eksempel &quot;Andre verdenskrig&quot; og fordel dem til grupper på 3-5 elever, henvis elevene til nettsteder de kan bruke og vær nøye og klar på at de kun skal bruke de nettstedene du allerede har forberedt. Sett gjerne opp nøkkelspørsmål for de enkelte gruppene slik at de har noen ledetråer å holde seg til. Fordel oppgavene til elevene på gruppa imellom slik de passer best og la elevene få en tidsfrist for å gjennomføre dette. Når elevene har samlet opp relevant informasjon kan de bruke Microsoft Power Point til å ha en muntlig fremføring for klassen ved å skrive ned stikkord og ta med viktige bilder og ha med lyd. Gjennom dette får elevene både lært seg samarbeid, fremføring, skrive stikkord, skaffe relevante bilder og de får arbeidet utenfor den tradisjonelle arbeidsformen med bok og penn. Dette virker både spennende og motiverende på elevene, også de som ikke er så sterke i den tradisjonelle skolen eller som sliter med konsentrasjonssvikt.--[[Bruker:Jannekm|Jannekm]] 12. feb 2008 kl. 17:26 (CET)

===Eksempler på hva man kan arbeide med på internett===

* Finne og granske kildemateriale
* Finne materiale langt utover det som står i bøkene på skolen eller ved biblioteket

===Hvordan arbeide med databaseverktøy?===

Databaser er elektroniske arkivsystemer som gjør det mulig å lagre, organisere, sette sammen og trekke ut opplysninger veldig rakst (Wikipedia 2007 &amp; AktivBasen). Databasen krever at informasjonen har ryddig struktur og form slik at det er mulig å gjennfinne det som er lagt inn av informasjon. Databasen er lagd av flere felter med bestemte opplysninger på hvert felt. Når man selv lager databaser må man være nøye med å lage enkeltfenomener under et &quot;hovedbegrep&quot; som dekker disse. Det er viktig at man har planlagt og gjnnomtenkt nøye dersom man setter opp database for et emne. Det er også viktig at elevene har feridghetene som trengs for å bruke databasen. At de vet hva de skal søke etter og hvorfor. Men man bør ikke gjøre det for avansert heller og avstanden fra læring av IKT-ferdigheter og til faglig relevant bruk bør være så liten som mulig. Hvis ikke er det lett at fokuset på det faglige innholdet blir borte og heller settes på selve IKT-ferdighetene i stedet (Lund 2003).

'''Eksempel 1'''

Dersom man for eksempel holder på å gå igjennom &quot;Andre verdenskrig&quot; og har snakket om hvor mange mennesker som mistet livet under &quot;holocaust&quot; kan man sette elevene enda mer inn i dette ved å lage digitale folketellingslister. Da kan man for eksempel lage informasjon om 35 mennesker som var med under &quot;holocaust&quot; og mistet livet der. Man bestemmer seg for noen felter man syns er viktig å ha med i databasen, kanskje 10-20. Hver av disse kan inneholde opplysninger som f.eks. navn, bosted, alder ved død, religion, dødsår,dødsårsak, sivistand osv. Når elevene har søkt igjennom dette kan de svare på hva som var den vanligste alderen når de døde, hvilken religion de fleste hadde og om dødsårsakene var like og hvorfor? Å la elevene søke slik på egenhånd gjør dem nysgjerrige og de setter seg mer inn i virkeligheten når de får et navn på menneskene det handlet om og litt om dem som enkeltmennesker.

'''Eksempler på databaser''':

* Microsoft Office Excel. Dette er en database i form av regneark med har mange funksjoner, men er forholdsvis lett å sette seg inn i. Hovedsaklig utfører Excel beregninger men den kan også analysere informasjon, behandle lister og talldata i regneark eller websider. Man kan også føre statistikk og lage diagrammer der.

* AktivBasen. En internettside med dataverktøy som på en veldig enkel måte kombinerer sentrale funskjoner ved databaser og regneark med grafisk visning. Dette verktøyet kan brukes av både elever og lærere for å lage sine egne programmer i form av databaser.

== Kildegransking og kritikk ==

Å lære seg til å være kritisk når det gjelder bruk av internett har blitt et sentralt tema og det er selvsagt at ferdigheten i kildekritikk bør bli bedre nå som alle bruker nettet og kan legge ut det man vil. Informasjonen på nettet kan på den ene siden være nyttig og enklest å finne og å sette inn i en sammenheng enn den informasjonen som står i bøker. På nettet finner man oftest alltid noe om det man leter etter men ettersom internett i motsetning til de redigerte og opptrykt bøkene er åpne for enhver form for ytring er kildegransking og kildekritikk veldig krevende. Det er ofte sparsomme opplysninger om opphavet til den informasjonen man finner og det kan da være vanskelig å vite hvor korrekt det man finner er. Selv om elever i mange land har bruk av kilder som sentral del av historiefaget er det veldig ofte de ikke bruker disse når de er på nettet. --[[Bruker:Jannekm|Jannekm]] 6. feb 2008 kl. 11:01 (CET)

Dersom læreren er tydelig på hvilke søkekriterier elevene må ta hensyn til når de bruker nettet har de fullført en viktig del av oppgaven når man skal la elevene utforske internett i historiefaget. Læreren bør også tilrettelegge &quot;jaktterrenget&quot; for elevene slik at de vet hvor de skal søke. Det vil altså si at læreren på forhånd har søkt rundt på nettet og valgt ut aktuelle områder som gjør det lettere for elevene å finne relevant informasjon til det emnet de har med å gjøre. Til å legge ut de relevante internettsidene kan læreren for eksempel bruke skolens intranett til å legge dem ut på. Brukbare områder på internett vil inneholde hovedopplysninger om emnet og ded vil være beriket med kilder om hvor stoffet der er hentet fra. Nettsteder som domineres av artikkelstoff vil ikke være så godt egnet fordi disse igjen bare er utdrag. 

Hvis for emnet for eksempel er &quot;Andre verdenskrig&quot; vil et forberedende søk resultere i omfattenede tilbud av nettsteder. De beste vil som nevnt tidligere ha et bredt utvalg av samtidige kidler, utdrag av den gang klassifiserte dokumeneter, kanskje klipp fra nyhetssendinger i radio og tv, øyenvitneberetninger og historiske tolkninger. Kanskje vil også noen av de mer &quot;barnevennlige&quot; sidene inneholde didaktisk tilrettelegging med for eksempel ordforklaringer. Dersom man vil la det være mulig å bruke utenlandske sider har man igjen et enda større utvalg, men det er da selvsagt viktig å være kritisk og å gjøre et veldig godt forberedende søk slik at man har det helt klart hvilke sider som er aktuelle, hvor elevene skal søke, hva de skal søke på og hvor på sidene de kan hente informasjon. Emnet &quot;andre verdenskrig&quot; er bygd på prinsippet om nøkkelspørsmål, noe som betyr at sentrale historiske problemstillinger er nøkkelordet og derfor viktig for læreren å forberede (Lund 2003 &amp; Høgskolen i Bergen 2006).

'''Eksempel på aktuelle utenlandske nettsteder:'''

* Det amerikanske Tv-seksapets CNN's nettsted.
* Det engelske riksarkivets &quot;Learning Curve&quot;. Dette er en fagdidaktisk struktrert nettside skrevet av erfarne historiedidaktikere, arkivarer og historikere. På denne siden er det strukturerte opplegg for aldersnivåer fra 7-19 år. Men den er i hovedsak rettet inn mot emner i den nasjonale læreplan i England.

[[Bilde:Adolf Hitler.png|thumb|right]]
'''Eksempel på hvordan man kan sette opp nøkkelspørsmål til &quot;Andre verdenskrig&quot;:'''

* Når kom Hitler egentlig til makten?
* Hvordan kom Hitler til makten?
* Hvorfor fikk han så mange med seg?
* Hvorfor endte krigen?
* Hvordan ville verden vært med Hitler i dag?

Over er det plukket ut noen strukturerte spørsmål fordi de starter med innholdsspørsmål og går videre med spørsmål som gjør at elevene må analysere og i tilfellet tolke på den siste. Her vet elevene hva de har å gå ut ifra og dersom de også har fått opplyst aktuelle sider som kan inneholde svar til de innholdsmessige sprøsmålene ovenfor og sette dem inn i &quot;andre verdenskrig&quot; slipper de å miste sporet og heller få maksimalt utbytte. Til dette bruker elevene arbeidsark i et tekstbehandlingsprogram slik at de lettere kan omforme sin egen kunnskap ut ifra informasjonen de finner enn dersom de skulle skrevet i arbeidsbok ved siden av.--[[Bruker:Jannekm|Jannekm]] 12. feb 2008 kl. 16:35 (CET)

==Linker som kan brukes i undervisning==
*[http://no.wikipedia.org/wiki/Hovedside] Wikipedia - utfyllende informasjon om ulike temaer
*[http://www.gruble.net/] Gruble - oppgaver til de fleste fag
*[http://www.puggandplay.com/presentation/default.asp] Pugg and play - hjelp med det faglige
*[http://www.kidlink.org/norsk/general/intro.html] Kidlink - samarbeid med andre barn i verden
*[http://www.euratlas.net/] Euratlas - historiske kart
*[http://www.cnn.com/] CNN's nettsted
*[http://www.learningcurve.com/wps/portal/] Learning curve - fagdidaktisk strukturert nettsted

==Programmer som kan brukes i undervisningen==
*[[Word]]
*[[Googlemaps]] 
*[[Celestia]]
*[[Photostory]]
*[[PowerPoint]]
*[[Excel]]
*[[Movie Maker]] bl.a.
--[[Bruker:Tovemkor|Tovemkor]] 11.02.08

== Litteratur ==
Bertheussen, Svein (2003). Pedagogisk bruk av IKT. Tromsø: edb Kunnskap AS.

Kunnskapsløftet 06

Lund, Erik (2003). Historiedidaktikk for klasserommet: En håndbok for studenter og lærere. Oslo: Universitetsforlaget.


== Kilder ==
[http://www.aktivbasen.no/] AktivBasen - database

[http://www.hib.no/biblioteket/Kildekritikk.asp] Høgskolen i Bergen - om kildekritikk

[http://no.wikipedia.org/wiki/Hovedside] Wikipedia - den frie encyclopedi</text>
      <sha1>07gg3zexxonkqam7is4z9w0pvdd43di</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/Bruk av IKT i fagene/IKT i helse-og sosialfag</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3761</id>
    <revision>
      <id>35766</id>
      <parentid>35760</parentid>
      <timestamp>2014-05-07T15:24:03Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Sarrus</username>
        <id>2625</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Reverted 1 edit by [[Special:Contributions/125.227.249.37|125.227.249.37]] ([[User talk:125.227.249.37|talk]]) identified as [[m:w:WP:VAND|vandalism]] to last revision by 158.39.166.44. ([[m:w:WP:TW|TW]])</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="29794" xml:space="preserve">[[Bilde:Florence Nightingale - Project Gutenberg 13103.jpg|thumb|The Lady with The Lamp]]
== 1.	IKT / helsefag – programfag i vg1 helse- og sosialfag ==

&quot;Det arbeide som duger, er det som blir utført av dyktige hender ledet av en klar hjerne og inspirert av et kjærlig hjerte&quot;
[http://no.wikipedia.org/wiki/Florence_Nightingale Florence Nightingale]

Det å velge en utdannelse i jobb med mennesker gir livet innhold, variasjon og glede. Det er mange valgmuligheter gjennom å velge helse- og sosialfag i videregående skole i dag. 

For at elevene skal kunne lære seg noe, må hver enkelt elev ha en individuell prosess, som forutsetter en god del egenaktivitet. Læring skjer på mange ulike måter og jeg ser at bruk av data er en av innlæringsmetodene hvor elevene aktivt kan delta i ulike typer oppgaver. Her kan det innøves lærestoff som er med på måloppnåelse i læreplanen for de forskjellige fagene. Vi lærere bruker verktøyet til forberedelser, samle stoff fra internett, lage lysbildefremvisninger, lage oppgaver til elevene, etterarbeid og sånn kan jeg fortsette. Det benyttes [http://no.wikipedia.org/wiki/L%C3%A6ringsplattform læringsplattformer], (classFronter) som vi bruker i skolen i dag. Der kan vi kommunisere med hverandre, både vi lærere imellom, men også med elevene. Der kan det legges ut fagstoff, ukeplaner, oppgaver, fine nettsider, påminnelser osv. Så utfordringer og muligheter finnes i massevis.

===Den pedagogiske fremleggingsmetoden av IKT-verktøyet i den vgs skole===
Elevene i den videregående skole i dag har en rekke utfordringer i forholde til bruken av ikt i skolehverdagen. De har hjelpemidler og metoder for innlæring som en annen bare kunne drømme om. Utviklingen som har skjedd i forhold til ”dataverden” de siste 20 år har vært eksploderende. De elevene som i dag går i videregående skole, er en generasjon som er oppvokst med [http://no.wikipedia.org/wiki/Personlig_datamaskin Pc] både hjemme og på skolen. For dem er dette en helt naturlig del av livet og en viktig del av livet. Elevene i min klasse hadde vært uten strøm deler av en helg i høst, og det hadde vært krise! De hadde ikke fått vært deltagende på nettsider og chatte sider som MSN. De hadde heller ikke fått spilt de internettspill som de brukte å gjøre hver dag.
 
Jeg forteller da elevene at i min ungdom hadde vi ikke mobil eller data. De lurte på om jeg var født i ”steinalderen”... (1969). Det kom uttalelser som; &quot;Livet hadde ikke vært til å holde ut&quot; – ”Hva skulle vi finne på da?” – ”Hvordan skulle vi sjekke damer?” osv. 
Men tilbake til den pedagogiske bruken av ikt til elever som går på Helse- og sosialfag i videregående skole. Det er et praktisk yrke de er på vei ut til. Du kan velge mange forskjellige retninger etter grunnkurs, for eksempel Barne- og ungdomsarbeider, Helsefagarbeider, Apotekteknikker, Fotpleier, Ambulansesjåfør osv. Se [http://www.udir.no/templates/udir/TM_Utdanningsprogram.aspx?id=2102&amp;utdprogrid=111275 utdanningsmuligheter!]
 
Det vil være avgjørende for elevene å få god kunnskap om hvordan vår kropp er bygd opp og fungerer. Det finnes rekke muligheter gjennom illustrasjoner, film, animasjoner osv. som gjør det enklere å forstå hvordan vår kropp er bygd opp og fungerer. De grunnleggende kunnskapene er viktige for å forstå fortsettelsen. Når vi fortsetter på lærer om symptomer, sykdommer og hva som innvirker på oss mennesker. Vi mennesker er sammensatt av fire dimensjoner, fysisk, psykisk, sosialt og åndelig. Alle deler er viktig for at vi skal kunne være hele mennesker. 

Ved endt utdannelse og eleven står med [http://www.safh.no/  autorisasjon] i hånden, venter utfordringene i arbeidslivet. Her vil bruken av ikt – verktøyet være tilstede i alle de forskjellige yrkene. Det skal føres rapport, det skal skrives pleieplaner, bestilles varer, skrives søknader på hjelpemidler for å nevne noen. Men jeg vil uansett i undervisningen vektlegge den praktiske utførelsen av yrke.  Ikt verktøyet er et bra verktøy, men det alene kan ikke gjøre elevene til gode helsearbeidere eller apotekteknikere, men vi bør absolutt benytte de godene det har i forhold til læreprosessen til elevene.

== 2.	Hva sier kunnskapsløftet om bruken av ikt i helse- og sosialfag ==

[http://www.udir.no/templates/udir/TM_Læreplan.aspx?id=2100&amp;laereplanid=163007&amp;visning=4 Læreplan for helse- og sosialfag vg1]
	
*Å kunne bruke digitale verktøy i helse- og sosialfag innebærer å utføre ulike arbeidsprosesser, vurdere energi- og næringsinnhold i måltid og framstille informasjon. Ved hjelp av digitale verktøy er det òg mulig å søke, hente og oppsummere relevant informasjon. 
Elevene må kunne håndtere å bruke en datamaskin i videregående skole, og det er heller ikke noe problem som jeg kan se i min skolehverdag som lærer i dag. Elevene har masse kunnskap om å bruken pc og har nok gjort det i mange år allerede. Det kan ofte bli sånn at vi lærere må &quot;bøye oss i støvet&quot; og be elevene om hjelp. Mange lærere har jobbet i årtier og har ikke hatt samme interesse for å sette seg inn i alle muligheter innen ikt, og derfor får disse elevene som er vokst opp med data i huset, rike muligheter til å komme godt i gang med oppdatering og kunnskap om bruken av pc.
Kunnskapsløftet sier at elevene må kunne bruke digitale verktøy for å utføre ulike arbeidsprosesser, vurdere energi- og næringsinnhold i måltider og innhente informasjon. Det å kunne søke, hente og oppsummere relevant informasjon som de trenger til studiene.                 

== 3.	Forslag til undervisningsopplegg med hjelp fra forskjellige nettsider ==

Forslag til bruk av ikt i undervisningen til helse- og sosialfagklassene:
&quot;Nasjonal digital læringsarena&quot; er et fellesinitiativ frå fylkeskommunene som har til hensikt å etablere fritt tilgjengelige læremiddel for alle fag i den videregående opplæringen. Prosjektet er nå i en tidlig utviklingsfase. Ved utgangen av 2007 skal NDLA tilby faginnhold som dekker målene i læreplanen for helse- og sosialfag, norsk og naturfag for Vg1.” hentet fra nettsiden 
[http://fag.utdanning.no/vg1/helse_og_sosialfag NDLA]  
Her har vi gode forslag til undervisning for oss lærere og for egentrening for elevene. Det er på en måte den samme intensjonen som ikt for lærere har i sitt arbeid. Flere redskap for å dekke læreplanmålene i hvert av fagene i videregående skole. I portalen til Østfold fylkeskommune ligger en rekke læringsressurser som for eksempel:
[[Bilde:Hygeia Musei Capitolini MC1099.jpg|thumb|Hygiea er gudinne for helse]]
*[http://www.gyldendal.no/vgs/?update=1 Gyldendal]
*[http://www.dammskolen.no/videregaaende Dammskolen]
*[http://www.lokus.no/ Lokus]
*[http://www.glemmen.vgs.no/bibliotek/default.htm Digitalt bibliotek]


===HYGIENE===
Det som virkelig har vært et gode for meg som nyutdannet lærer er ”nettressurs” sidene som forlagene har utarbeidet på sine sider. For eksempel når jeg underviser klassen min om [http://no.wikipedia.org/wiki/Hygiene hygiene] og jeg skal fortelle om håndvask kan jeg be elevene gå inn på disse sidene, eller vise elevene. [http://www.gyldendal.no/hs/moduler/handhygiene Håndhygiene]  
Vi fant også en ganske fin internettside på hvordan bakterier spres, denne er lagt inn på youtube: 
	[http://youtube.com/watch?v=jdONxsUkXRg&amp;mode=related&amp;search= SMITTE]

For å lære ytterligere om tema hygiene, kan det være en god avveksling å bruke oppgaver som elevene kan sitte å jobbe med hver for seg på pc, internett. Eller man bruker opplegget som en lag konkurranse i klasserommet hvor hver gruppe får spørsmål annen hver gang, og kan de ikke svare, eller svarer feil, går det over til neste gruppe. [http://www.dammskolen.no/videregaaende/helsearbeiderfag/helsefremmende_arbeid/hva_vet_du_om_smittevern/(from)/1419 &quot;Hva vet du om smittevern?&quot;]

For å fortsette i samme tema hygiene kan også sidene fra Lokus være fine, her ligger det mye oppgaver som elevene kan løse, hjemme eller på skolen.
Det er viktig at elevene får variert undervisning og alle lærer på sin måte. Det finnes jo alltid ulike elever og noen liker visuell, auditiv, taktil og kinestetisk lærestil. Derfor blir utfordringen for oss lærere å tenke variasjon for å inkludere alle elevene. Det kan da være lurt å bruke oppgaver som er læringsstils orienterte med loop, puslespill, bingo og lignende. Eller at de jobber med skriveoppgaver hvor de må innhente stoff, eller bruke det som tidligere er blitt undervist i, notater, kopier fra lærer, til å løse oppgavene. 

På flere av nettstedene har elevene muligheter til å høre fagbøkene lest opp, det stimulerer til elever som er auditive, men også til elever som har lese og skrivevansker og som lærer bedre om de hører fagstoffet samtidlig med at de ser teksten. Det kan også være til hjelp til repetisjon før prøver eller tentamen. Elevene kan jo da legge teksten inn som lydfiler på sine MP3 spillere eller IPod og ta med ”faget” på tur, på bussen eller lignende.
Det finnes jo også hjelpemidler som E-lector penn som leser tekst som du skanner inn. [http://www.e-lector.com/nor/produkter.html E-lector penn]  


===LÆRE Å MÅLE BLODTRYKK===

Et undervisningsopplegg rettet mot Helsefagarbeider, hvor de skal lære å ta blodtrykk på en pasient. Jeg ville da først og fremst ta utgangspunkt i læreplanmålene for dette tema.
I starten av undervisningen ville jeg hatt en innføring i sirkulasjonssystemet, for at eleven skal forstå hvordan menneskekroppen fungerer på det grunnleggende planet. Det kunne gjøres i en PowerPoint fremvisning, hvor jeg bruker mye bilder av kroppen vår, hjertet, det lille og det store kretsløp. Her kan jeg også brukt cd-rom som er utarbeidet til boka  [http://www.gyldendal.no/new/default.asp?ID_Publisher=1&amp;ID_Category=3151210F71738E13C1256CBB002AAABE&amp;ID_Product=9788200414476 ”Den forunderlige kroppen”]
Her er grundig forklaringer om normal funksjonene til oss mennesker. Det er viktig at en helsefagarbeider kan observere forskjellige symptomer, for å kunne gi riktige førstehjelpstiltak for eksempel til en bruker som for eksempel får hjerteinfarkt. Se [http://no.wikibooks.org/wiki/F%C3%B8rstehjelp Førstehjelp]
For at elevene skal kunne forstå hvordan sirkulasjonen fungerer, må det gis grundig innføring i hvordan kroppen fungerer. Det vil kunne gjøres med forelesninger, samarbeidslæring og læringsstils spill for å tilegne seg stoffet. 
[[Bilde:BloodPressure2.jpg|thumb|&quot;Måle blodtrykk&quot;]]  
Siden jeg ville bruke til å gi eleven opplæring i hvordan måle blodtrykk ligger her: 
[http://www.gyldendal.no/hs/moduler/blodtrykk &quot;Hvordan måle blodtrykk&quot;]
Etter en slik undervisning, vil det være naturlig at elevene får testet ut på virkelige blodtrykksapparater for å kunne lære det. Elevene kan da måle blodtrykket på hverandre. De kan deles opp i grupper og ha rollespill. For eksempel om det er 3 på hver gruppe, en pasient, en helsefagarbeider og en observatør. De bytter på å spille alle rollene, sånn at alle får prøve å måle blodtrykket på en annen elev. Det kan jo også gjøres et lite forsøk i klassen hvor alle de målte trykkene blir samlet og det vil bli en vurdering av hva er normalt blodtrykk hos ungdom 17-20 år.

I etterkant av det teoretiske og fremvisning av denne nettressurssiden, ville jeg hatt praktiske øvelser med elevene. Det vil innebære at jeg trenger blodtrykksapparater for å kunne utføre denne type trening. Da kan elevene måle BT på hverandre og gjøre seg kjent med de ulike apparatene - manuelle og elektroniske. Neste skritt vil nok være at elevene jobber med å løse litt oppgaver. 


===MAT PÅ DATA===

Det finnes et godt program som videregående skoler bruker for at elevene skal kunne få måloppnåelse i det å sette sammen enkle måltider, vurdere energi- og næringsinnhold i forhold til et sunt kosthold. Det kan lastes ned gratis fra nettet og heter Mat på data. Her har vi også mulighet for å bruke arbeidsoppgaver på Kostuniverset som er en del av opplegget til Mat på data. [http://matportalen.no/artikler/2008/2/1202117592.23 Se mat på data.]  Det er viktig at barn og ungdom får riktig [http://no.wikipedia.org/wiki/Ern%C3%A6ring Ernæring]. 

For at elevene skal vite hvorfor det er viktig å spise riktig sammensatt kost, bør de vite om oppbyggingen av hvordan fordøyelsen vår fungerer og hvordan opptaket av næringsstoffene skjer i kroppen vår. Da komme mål fra helsefremmende inn. Her ville jeg igjen benytte med av hvordan den forunderlige kroppen fungerer og bruke multimedia for at elevene skal forstå. Det finnes også fine oppgaver og illustrasjoner på Lokus ang fordøyelse: [http://kunder.witberg.no/aschehoug/fordoyelsen_v3 &quot;Hvordan fungerer fordøyelsen vår&quot;]

I helse- og sosialfag videregående grunnkurs 1 har elevene tre programfag. 
*Helsefremmende
*Kommunikasjon og samhandling
*Yrkesutøvelse
Det vil være sånn at flere av målene fra de forskjellige programfagene går over og inn i hverandre. Det kan være både spennende og utfordrende. Vi har som regel flere forskjellige lærere inne i de forskjellige programfagene og da blir utfordringen å samarbeide om hvem som gjør hva. Det legges opp til oppgaver som er tverrfaglig og det vil si at flere av programfagene er inne i samme tema. Det kan det for eksempel være å kommunisere med en som er nyoperert etter å ha fjernet litt av tynntarmen på grunn av kreft. Han trenger stomiutstyr og er undrende til hvordan trygdereglene er med hensyn til refusjonsordninger. Mannen trenger også veiledning angående kost etter operasjonen. Dette kan være et eksempel på en oppgave som knytter alle programfagene i hverandre. Da vil eleven trenge kunnskap fra de forskjellige programfagene for å hjelpe mannen i hans situasjon. Det er viktig at elevene har lært om kommunikasjon og empati, men også har kunnskap om kroppens oppbygging, om næringsstoffer og fordøyelse for å kunne hjelpe mannen, som en profesjonell helsearbeider.


===Diabetes===
Et undervisningsopplegg for Vg1
Prosjekt
Gruppe på 4-5 elever
Elevene skal lage en informasjonsfilm om Diabetes. Varighet ca.7 minutter
Med vekt på den femte grunnleggende ferdighet. Å kunne bruke digitale verktøy i helse- og sosialfag innebærer å utføre ulike arbeidsprosesser, vurdere energi og næringsinnhold i måltider og fremstille informasjon. Ved hjelp av digitale verktøy er det mulig å søke, hente og oppsummere relevant informasjon.
Innhold: 
*Humanbiologi- Bukspyttkjertelen og insulinets funksjon.
*Hva er diabetes? Fysiologiske reaksjoner
*Hyper-/hypoglykemi
*Ketoacidos
*Forklare betydningen av de tre behandlingsformene, Insulin, kost og mosjon,egenkontroll og selvoppfølging
*Type1 og Type2 diabetes
*Insulin
*Kost
*Mosjon
Belyse hverdagen til en ungdom med Type 1 diabetes
*Husk! tekst foran og hvem som har vært med på tekst til slutt.
Gi seeren noen tips om interesseorganisasjoner.
*Med fremvisning i klassen, for de andre elevene.
Forslag til kilder: Bøker , Internett:Diabetesforbundet, intervjue mennesker med diabetes, noen som du kjenner.
Forslag til digitale verktøy:web-kamera, video-kamera, movie-maker. PC.
Elevene må ta utgangspunkt i programfagene helsefremmenede arbeid, kommunikasjon og samhandling og yrkesutføring.
-Helsfremmende arbeid, kompetansemål.
-Gjør rede for sammenhengene mellom helse og livsstil
-Drøfte og gi eksempler på hva den enkelte og samfunnet kan gjøre for å bedre egen helse og folkehelsa, både fysiske og psykiske.
-Sett sammen enkle måltider og vurdere energi og næringinnhold i samsvar med anbefalinger om et sundt kosthold fra helsestyringsaktene
-Drøte helse- og livsstil og kostholdsinformasjon og reklame i media
-Gjøre for rede for hva den enkelte kan gjøre for å holde ved like et godt immunforsvar og forebygge  smittespredning, og forklare hva smittespredning kan føre til
-Forklare hvordan kroppen er bygd opp og fungerer i forhold til livsstilssykdommer, og forklare konsekvensene av svikt i vitale kroppsfunksjoner
-Kommunikasjon og sammhandling
-gøre rede for hva som kjennetegner kommunikasjon som fremmer helse , trivsel og velvære, og selv være med på dette
-Kommunisere med ulike brukere ut fra deres behov og modningsnivå.
-Yrkesutøvelse
-Gjør rede for hvorfor det er viktig med helhetlig og tverrfaglig samarbeid, og gi eksempler på yrkesgrupper som er med i slikt arbeid
-Gi eksempler på hvordan brukeren kan stimuleres til læring og opplevelser uavhengig av alder, kulturtilhørighet og funksjonsnivå
*Vurdering av oppgaven
-samarbeid i gruppa
-prosessen til det ferdige produkt
-filmen:variasjon og innhold

== 4.	Diskusjon om bruken av ikt i helse- og sosialfag ==
 

I forhold til kunnskapsløftet skal elevene på vg1 grunnkurs Helse- og sosialfag kunne bruke digitale verktøy. Det forutsetter at elevene har tilgang til datamaskiner på skolen. Statistikken forteller oss at det i gjennomsnitt er 4 elever pr datamaskin i grunnskolen i 2007, finner ingen statistikk for videregående skole, men tror det er færre elever pr maskin i gjennomsnitt i alle fall på vår skole. [http://www.ssb.no/emner/04/02/20/utgrs/tab-2007-12-11-07.html Antall pcèr pr elev.] 

Ønske for fremtiden er at alle elever skal ha tilgang til datamaskin og internett ved behov både i skolehverdagen og hjemme, der vil vi nok snart være også. Utviklingen har jo vært enorm de siste 20 år. I 1992 da jeg tok avsluttende eksamen i sykepleie hadde vi 5 pc èr på hele skolen hvor det var ca. 150 elever. Det var ikke internett, men ble brukt til å skrive oppgaver ved hjelp av tekstbehandling. I dag 2008 er situasjonene en helt annen. Høgskoler har god tilgang og de fleste som studerer har egen bærbar pc.
Elevene som jeg i dag underviser, ler jo når jeg forteller dette, og kan nesten ikke tro det. De elever som i dag går i videregående skole er oppvokst med data og internett hjemme i stua. 


For å belyse noen om fordeler og ulemper ved bruken av ikt-verktøyet i videregående skole vil jeg si noe om hva som er hverdagen. Det er nemlig en utfordring å få lærere motivert og bli ivrige til å benytte seg av de hjelpemidler som finnes. Mange av de lærerne som har jobbet i skolen i 30 år har ikke den helt store interessen og føler de klarer seg godt med overhead og tavle. Men elevene ønsker variasjon i undervisningen, noe vi også lærte på praktisk pedagogisk utdanning av vi skulle ta med MAKVIS - inn i undervisningen. Makvis står jo for Motivasjon - Aktivisering - Konkretisering -Variasjon - Individualisering og Samarbeid. Elevene er ulike og skal ha individuell oppfølging og tilrettelegging. Det er en utfordring når du sitter med en hel klasse på egenhånd. Derfor tror jeg som nyutdannet lærer at variasjon i skolehverdagen er en &quot;must&quot;. Det er flere som har problemer med å konsentrere seg for lenge om gangen og derfor må vi legge inn forskjellige avbrekk underveis i timen. Da er disse nettressursene en flott variasjon og vi får aktivisert elevene på en annen måte. For å motivere lærere som har vært lenge i skolen, tror jeg vi må ta små skritt, vise og fortelle om godene ved bruk av alle hjelpemidler som finnes på nettet. Det å samles som lærere til felles løft og deler med hverandre hva vi kan i forhold til pc bruk, blir det gjerne mer moro og vi kan dra lasset sammen.

Lærebøkene til helse og sosialfag kommer jo ut for flere forskjellige forlag. Det som kan være en utfordring er å velge ”riktige” bøker fra de ”beste” forlagene. Bøkene er laget etter målene i læreplanen. Det vil allikevel alltid være nyanser og forskjellig vektlegging av temaene. Vi som lærere bruker gjerne flere av bøkene fra de forskjellige forlagene for å supplere undervisningen vår til elevene. Skolen går jo inn for et av forlagene og bruker da bøkene for eksempel fra Gyldendal i alle helsefagene som ”Helsefremmende”, ”Kommunikasjon og samhandling” og ”Yrkesfaglig” på Helse og sosialfag grunnkurs vg1. Det kan være oppgaver og øvelser som er ulike fra de forskjellige forlagene. Temaer blir fortalt på forskjellig måter, og vil ha ulike vinklinger.

For å kunne gjøre bruk av de fine ressurs sidene på nettet fra forlagene, må jo elevene ha tilgang på pc i klasserommet. Det er faktisk et praktisk problem på begge de skolene jeg jobber. Helse- og sosialfag klassene har ikke tilgang på data rom eller klassesett med bærbare pc`er. Det vil si at jeg som lærer må sette opp klassen på data rom eller tilgang med bærbare. Ettersom skolene ikke er utbygd med tilstrekklig hjelpemidler, blir begrensningene en flaskehals for lærere og elever. 

Jeg har mange ganger drømt om å kunne ha tilgjengeligheten på pc utstyr til enhver tid, men har også reflektert over om skolehverdagen da ville bli veldig annerledes? Kommer elevene til å lære mer når de har muligheten til data hele tiden? Det vil uansett være eleven som er i fokus og han eller hun som skal lære seg de forskjellige ferdighetene for sine fremtidlige yrker. Jeg vil nok uansett vektlegge eleven både tid og oppmerksomhet, men ser også den gode nytten ved å bruke hjelpemidler som data er i undervisningsopplegg. 

Hva er dagens elever interessert i? I aftenposten Morgen 11.10.2007 står det et stykke om bruken av digitale hjelpemidler.
”Det er søkemotorer på Internett og nettleksikon som Wikipedia som er elevenes favoritter når de bruker digitale hjelpemidler. ”
De bruker lite tid på sider som utdanning.no og skolenett.no 
Det sier noe om at vi er på rett vei i forhold til å lage gode opplegg som elever og lærere kan ha felles nytte av. Det er et felles løft for skolene i dag, at det nå gjøres en jobb i forhold til å lage forslag og gode sider som kan benyttes i undervisningen.

== Bruk av IKT i mat og helsefaget i grunnskolen. ==
(Jeg fant ikke noe annet egnet sted å legge dette, så jeg legger det her til å begynne med.)


Utdrag fra kunnskapsløftet [http://udir.no/templates/udir/TM_Læreplan.aspx?id=2100&amp;laereplanid=129973&amp;visning=5] mat og helse:


'''Hovedområder i faget''' (s. 145)


Årstrinn 1- 10. klasse


-	Mat og livsstil

-	Mat og forbruk

-	Mat og kultur


''Mat og livsstil'' (s. 146)

- mat og livsstil handler om å utvikle gode ferdigheter og motivasjon til å velge en helsefremmende livsstil. Å sette sammen ernæringsmessig trygg og god mat i samsvar med råd for et sunt kosthold fra helsestyremaktene. Det er lagt vekt på at maten skal være variert, innbydende og velsmakende. Refleksjon rundt sammenhengen mellom mat, livsstil og helse er viktig.


''Mat og forbruk'' (s.146)

- handler om å bli kjent med ulike matvarer, varemerking og produksjon, og om mennesket som kritisk og ansvarlig forbruker


''Mat og kultur'' (s.146)

Hovedområde i mat og kultur er måltidskikker til hverdag, høytid og fest og kunnskap om norsk tradisjonsmat og mat i ulike kulturer og religioner er sentrale emner. Maten skal være innbydende. Både tillaging og presentasjon av mat er knyttet til teknologi og design.


'''Grunnleggende ferdigheter i faget.''' (s.146-147)


Å utrykke seg muntlig og skriftlig. 

- Skriftlige ferdigheter kan være å skrive egne oppskrifter og fremgangsmåter, lage invitasjoner og illustrasjoner…


Å kunne bruke digitale verktøy

- mat og helse gjøre det mulig å søke etter informasjon, sammenligne og vurdere næringsinnholdet og presentere faglig innhold. 


'''Kompetansemål i faget:''' (s.147)


'''''Kompetansemål etter 4. årstrinn'''''' (s.147)


''Mat og livsstil''

- sette sammen og lage frokost, skolemåltid og mellommåltid i tråd med råd for et sunt kosthold fra helsemyndighetene. 
- velge ut mat og drikke som er med i et sunt kosthold


''Mat og forbruk''

- fortelle om et utvalg råvarer og hvordan de inngår i matvaresystemet, fra produksjon til forbruk.


''Mat og kultur''

- …beskrive hvordan måltidskikker blir praktisert i ulike kulturer
- Beskrive samiske mattradisjoner og hvordan mattradisjoner har sammenheng med natur og levevis.


'''''Kompetansemål etter 7. årstrinn''''' (s.147-148)


''Mat og livsstil''

- finne oppskrifter i ulike kilder.


''Mat og forbruk''

- diskutere produktinformasjon og reklame for ulike matvarer


''Mat og kultur''

- Lage mat fra ulike kulturer
- Lage samisk mat og gjøre greie for noen trekk ved samisk matkultur


'''''Kompetansemål etter 10. årstrinn''''' (s. 148)


''Mat og livsstil''

- planlegge og lage trygg og ernæringsmessig god mat, og forklare hva slags næringsstoffer matvarene inneholder.
- Bruke digitale verktøy til å vurdere energi- og næringsinnholdet i mat og drikke, og gjøre seg nytte av resultatene når de lager mat.
- Vurdere kostholdsinformasjon og reklame i media.


''Mat og forbruk''

- utvikle, produsere, gi produktinformasjon og reklame for et produkt


''Mat og kultur''

-Gi eksempler på hvordan kjøkkenredskap, tillagningsmåter eller matvaner har endra seg over tid eller flytta seg geografisk, og forklare hvordan det har virket innpå livet til folk
- Skape og prøve ut nye retter ut fra ulike råvarer, matlagingsmetoder og matkulturer.


'''Hva kan man bruke IKT til i mat og helse faget:'''

I mat og helse kan man legge opp undervisningen slik at elevene i noen timer velger hva de vil lage selv, bare det er innen for enkelte rammer. Da er det en veldig fin mulighet for elevene og gå litt vekk i fra kokeboken de har fått utdelt og heller søke på internett etter oppskrifter som er hensiktmessige i forhold til det de ønsker å lage. De kan ”arrangere” en middag med dessert for andre medelever. Da kan de lage en innbydelse hvor de skriver hva de inviterte skal få servert også videre. Videre må de jo ha et budsjett for hva dette kan koste, da kan de bruke Excel til dette. 
Elevene skal ofte lage matretter fra andre kulturer, da kan internett være en fin ressurs for å finne oppskrifter på mat fra andre kulturer. 
Dessuten har de jo en teori del med påfølgende arbeidsoppgaver, her kan man for eksempel legge opptil at elevene skal finne ut om næringsinnhold til enkelte produkter. De kan ha små prosjekt oppgaver knyttet til mat og helse hvor de kan søke informasjon på internettet. Det er mange temaer som kommer under mat og helse faget.


'''Et eksempel på bruk av IKT i mat og helse:''' 


Mat og kultur


Mål etter 7. trinn hentet fra kunnskapsløftet [http://udir.no/templates/udir/TM_Læreplan.aspx?id=2100&amp;laereplanid=129973&amp;visning=5.] 


- ''elevene skal lage samisk mat og kunne noen trekk fra samisk matkultur''


Gruppeoppgave


Mål: Hver gruppe skal skal lage et samisk måltid og lære mer om samisk matkultur.


3-4 elever per gruppe.


Denne oppgaven bør gå over 3 økter med mat og helse. Hvor de bruker den ene økta til å planlegge måltidet og lage plakater. Læreren handler inn det elevene trenger av matvarer. Neste økt brukes til å lage mat og presentere retten for de andre gruppene. 

Elevene bruker internett til å finne oppskrifter på tradisjonelle samiske matretter de vil lage [http://matprat.no]Hver gruppe skal lage hver sin rett som de andre gruppene også skal smake på. Her kan det være lurt at 2 grupper lager en middagsrett og 2 grupper lager dessert. 
De må lage en slags plakat hvor det står litt info om retten, hva den inneholder, hvilke tradisjoner det er rundt retten, (om den er til hverdags eller fest f.eks). Dette kan de bruke skriveprogrammet på pcen til.  De må gjerne ha litt bilder på plakaten sin. Disse plakatene kan henges opp slik at elevene kan lese om rettene de smaker på. Senere kan de henge i klasserommet. 


'''''Hva bør stå på plakaten elevene lager?'''''
----

Hovedrett

'''Bidos''' [http://matprat.no/artikkel.aspx?artid=7261] 

Dette er det i bidos: 


- Reinsdyrkjøtt

- Løk

- Potet

- Vårløk

- Gulrot

- Salt

- Pepper 


- Serveres med brød eller vørtekake.


- Bidos brukes både til hverdag og fest. Retten serveres ofte på samenes nasjonaldag som er den 6. februar. 


----

----


Dessert

'''Multekrem''' [http://www.fjellogfiske.no/linkesider/multer/multer.asp]

[[Bilde:Moltekrem.jpg|right|thumb]]


Dette er det i multekrem:

- Multer

- Fløte/krem

- Sukker


- Multer kalles fjellest gull.

- Multer brukes som dessert eller syltetøy


----


I tillegg til dette skal de sette seg litt inni den samiske matkulturen og legge dette frem for klassen. Hvordan de velger å presentere dette kan de velge selv. Men de kan for eksempel bruke PowerPoint eller lage en kort film, noen vil sikkert velge å lage en veggavis, da er dette også greit.  Man må tenke litt på tiden man har til rådighet. Her kan elevene bruke internett til å finne informasjon om den samiske kulturen og bilder. De bør i denne sammenheng bli gjort oppmerksom på at det er ikke alt på nettet som er like bra, så de bør være litt kritiske og gjerne spørre læreren om de sidene de har funnet er greie og hente informasjon fra. 
Sameflagget kan tegnes på pcens tegneprogram om noen vil ha litt utfordring. 


Eksempel på en PowerPoint som elevene kan lage [http://www.slideshare.net/Cahola/samisk-matkultur]


Karasjok Grunnskole [http://www.karasjok.kommune.no/files/samiskskoleportal/skoleportal/0-web/norsk/06-mat.htm]
på denne siden finner man litt info om samisk mat, samisk matskikk, samisk historie og mye mer. 

'''Noen nyttige linker:'''

Matprat[http://www.matprat.no/]

Tine [http://www.tine.no]

Skolenett Mat og helse [http://www.skolenettet.no/templates/Subject.aspx?id=5082&amp;scope=Scope1-7&amp;epslanguage=NO]--[[Bruker:Camilla Holen|Camilla Holen]]&amp;nbsp;([[Brukerdiskusjon:Camilla Holen|diskusjon]]) 23. apr 2008 kl. 16:08 (CEST)</text>
      <sha1>notrtkhd0iegecyb7wddlmgxoealrzp</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/Deiligst og Penest</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3762</id>
    <redirect title="IKT i utdanning/Sosiale nettsteder" />
    <revision>
      <id>42709</id>
      <parentid>35216</parentid>
      <timestamp>2021-02-01T10:16:17Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Blanker siden for å slette unødige lenker og unngå unødvendige omdirigeringer</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="48" xml:space="preserve">#Redirect [[IKT i utdanning/Sosiale nettsteder]]</text>
      <sha1>o7z5g12v9lmjjxjcxcksdv3lx296jh6</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/Elektroniske læremidler</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3764</id>
    <revision>
      <id>42374</id>
      <parentid>12421</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T06:38:21Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Elektroniske læremidler]] til [[IKT i utdanning/Elektroniske læremidler]] uten å etterlate en omdirigering: IKT i utdanning/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="380" xml:space="preserve">'''Elektroniske Læremidler''' omfatter alt som tas i bruk i en læringssituasjon og som er meningsbærende i seg selv. Læremidler omfatter tekster, programvare, lyd, bilder og lærebøker som er produsert for å ivareta bestemte opplæringsmål, men det kan også være materiell som opprinnelig hadde andre formål, som f eks avisartikler, spillefilmer eller skjønnlitteratur.</text>
      <sha1>mh5ghqod8buvx9btgc2of4dq0mgto1t</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Kasb</title>
    <ns>3</ns>
    <id>3765</id>
    <revision>
      <id>14200</id>
      <parentid>12716</parentid>
      <timestamp>2008-02-21T22:48:39Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Sigmundb</username>
        <id>390</id>
      </contributor>
      <comment>/* Godkjent! */ Nytt avsnitt</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3975" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;Velkommen!&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''velkommen til prosjektet ''IKT i utdanning'' på Wikibøker''' . Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[IKT i utdanning]] &amp;ndash; innledning og kapitteloversikt
*[[IKT i utdanning/Kvalitetskrav til innholdsproduksjon i forbindelse med arbeidskrav 1|Kvalitetskrav]] &amp;ndash; kvalitetskravene for deltagere i prosjektet
*[[Spesial:Relaterte_endringer/IKT_i_utdanning|Redigeringsoversikt for prosjektet]] &amp;ndash; en spesialside som gir oversikt over endringer på [[IKT i utdanning og sider den lenker til
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer. Nederst på denne siden finner du også lenker til andre hjelpesider.
*[[Wikibøker:Stilmanual (lærebok)|Stilmanual for lærebøker]] &amp;ndash; litt starthjelp for skriving av lærebøker
*[[Wikibøker:Referanser og litteraturlister|Referanser og litteraturlister]] &amp;ndash; hvordan skrive referanser og litteraturlister på Wikibøker
*[[Wikibøker:Samfunnshuset|Samfunnshuset]] &amp;ndash; en side for diskusjon om generelle forhold på Wikibøker

Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibøker. Ikke vær redd for å gjøre noe feil, det blir sannsynligvis rettet opp raskt. Trenger du råd og veiledning om hvordan en wiki fungerer kan du spørre på [[Brukerdiskusjon:Cnyborg|Chris Nyborgs diskusjonsside]] eller [[Spesial:E-post/Cnyborg|sende en epost]]. 
&lt;/div&gt; [[Bruker:Cnyborg|Cnyborg]] 5. feb 2008 kl. 01:22 (CET)

== Kommentar til Kasb om bruk av ikt i fagene kunst og håndtverk og frisørfaget. ==

Hei!

Jeg finner at du har skrevet ca. 2800 ord om disse to emnene. Jeg har ikke greid å finne det du har bidratt med om digital mobbing. Kan du gi en nærmere beskrivelse av hvor du har bidratt?
Du har gode konkrete eksempler på oppgaver. Jeg savner imidlertid noen flere tanker om muligheter og &quot;vyer&quot; som bruk av ikt gir i disse fagene. Hvilke muligheter er det for tverrfaglige  undervisningsopplegg med f.eks. KH? Hvilke utfordringer har skolen fått i og med tilgangen på digitale verktøy? --[[Bruker:Sigmundb|sigmund]] 6. feb 2008 kl. 23:45 (CET)

Hei igjen!

Nå fant jeg det. Det står nemlig ikke på listen over bidrag når jeg søker på brukernavnet ditt. Jeg vet ikke hvorfor. Uansett er det bra skrevet, og artikkelen om digital mobbing er et fint eksempel på samskriving.

En ting til: Du bør språkvaske artiklene om fagene. Du bruker f.eks. begreper som lysbildepresentasjon, Powerpoint-presentasjon og multimediapresentasjon om hverandre. Prøv å ha en konsekvent bruk av begreper. Powerpoint er en merkevare fra Microsoft. Mange skoler bruker Open Office, og da heter presentasjonsverktøyet noe annet. Det samme gjelder når du sier at bildene skal behandles med Gimp. I Fredrikstad bruker vi Photoshop Elements og Picasa. Kanskje det er greit å styre unna merkenavnene hvis det ikke er helt påkrevet for resultatet.--[[Bruker:Sigmundb|sigmund]] 7. feb 2008 kl. 12:19 (CET)

== Kunst og håndtverk ==

Jeg har anbefalt Sirism og flytte sitt stoff over i din artikkel, siden det er du som har skrevet mest. Henvisningene til Kunnskapsløftet som hun har lagt inn, er jo i din artikkel fra før. Så det blir ikke så mye å legge til. Dere kan jo ha litt kommunikasjon dere imellom om hvor ting skal inn osv. --[[Bruker:Sigmundb|sigmund]] 7. feb 2008 kl. 19:10 (CET)

== Godkjent! ==

Hei Wenche!
Du skriver på en måte som viser at du har satt deg godt inn i stoffet og i hva Kunnskapsløftet sier om bruk av ikt i disse fagene. Du har også laget gode og praktiske eksempler på undervisningsopplegg i fagene. Dette kan utvilsomt bli en ressurs for andre brukere.
Arbeidskravet er altså bestått! --[[Bruker:Sigmundb|sigmund]]&amp;nbsp;([[Brukerdiskusjon:Sigmundb|diskusjon]]) 21. feb 2008 kl. 23:48 (CET)</text>
      <sha1>qrptyz1p2rculrjtssf1aq0qjndmqwc</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/nettby</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3766</id>
    <revision>
      <id>12430</id>
      <timestamp>2008-02-05T08:36:40Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Waailu</username>
        <id>402</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: '''Begrepsforklaring:'''   Nettby: en samlebetegnelse for en mengde profilsider som er koblet sammen. Blink, Facebook, [[Nettby]], [[Gaysir]], [[lunarstorm]] er alle eksempler på slike net...</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="4962" xml:space="preserve">'''Begrepsforklaring:''' 

Nettby: en samlebetegnelse for en mengde profilsider som er koblet sammen. Blink, Facebook, [[Nettby]], [[Gaysir]], [[lunarstorm]] er alle eksempler på slike nettbyer.


'''Historie:'''

Nettby.no eies og utvikles av Nettby Community AS. Daglig leder er Rune Røsten. Nettby ble grunnlagt i august 2006. [[Nettby]] som er beskrevet i denne artikkelen er utviklet av VG. Den var i utgangspunktett opprettet som en konkurrent til Dagbladets Blink. Brukerne er VGlesere, samt at Nettby har trukket til seg en mengde mindreårige pga sitt fiffige utseende og mange profilmuligheter.  Brukerne er i alderen 9-70 år. Hovedvekten ligger på alderen 16-19 år. Deretter kommer 20-29 år. Snittalderen på nettby er 19 år. 

Det er 616297 innbyggeren på [[Nettby]] per dags dato. ( 02.02.08). 
Som sagt trekker Nettby til seg mange unge for sine muligheter. Profilene blir bygd opp slik at man skaffer seg et nickname, eller kallenavn som vi sier på norsk. Her kan man velge hva som helst, og det trenger ikke ha noen tilknytning til ditt virkelige navn. På denne måten kan ingen søke deg opp ved å søke på navnet ditt.   Man kan også melde seg inn i grupper, eller debattforum. Her treffer man nye mennesker, og kan dele meningene sine, bilder og info generelt. For eksempel om man er med i en gruppe av et band, kan man dele konserttider osv.


'''Hva er Nettby MAX?'''

Nettby Max gir deg flere tilleggstjenester, blant annet flere valg for grafisk profilredigering med farger og bilder, privat favorittliste over borgere med bilde, alder og notat, mange flere humørsymboler samt bilde over alle ti siste besøkende på din profil (http://www.nettby.no/help/ )Tjenesten varer i 20 dager og koster 30 kroner. 


'''Elevers bruk av Nettby.''''

Mange elever bruker [[Nettby]] for å dele bilder med klassekameratene sine. Andre bruker det for å treffe nye mennesker og for å flørte.  Nettby er bygd opp slik at alle kan se din side i motsetning til [[Facebook]], der personen må spørre om å få bli din venn, for så å få tilgang til din profilside.  Når man lager et nett med profiler som ligger åpent for alle må barn/unge og voksne passe på hva de legger ut av informasjon. Bilder som blir lagt ut er ofte av ulik karakter, og noen bilder burde ikke bli lagt ut i det hele tatt. Nettby har et sikkerhetssystem som skal forhindre at slike bilder blir lagt ut. Disse kalles byvakter, og har søkt seg til jobb i Nettby. De har noen ekstra redigeringsfunksjoner. 


'''For å lese mer om nettvett se [[nettvett]].''' 


'''[[Digital mobbing]]''' 

Digital mobbing et kjent ord på Nettby. Unge som gamle bruker til tider Nettby som et sted for å samtale om negative hendelser.  Et reelt eksempel kan hentes fra praksisperioden 2008. To elever innen samme klasse hadde flydd på hverandre, ikke fysisk, men verbalt ved å sende hverandre brev over denne chatte- /profiltjenesten.  Truslene gikk så langt og gjentok seg mange ganger, slik at en av partene var redd for å gå ut i friminuttet.  Det finnes en løsning for å stoppe slike trusler, om man går inn på profilsiden til personen som du blir truet av, kan du trykke på knappen &lt;ignorer&gt; som ligger ved siden av funksjonene: send brev til, bli venn med. Når man trykker ignorer stenger man tilgjengeligheten for å sende brev og skrive i gjesteboken til denne personen, og han/hun får heller ikke kontaktet deg på denne måten.

Om man går inn på jenter 15- 16 års profiler står det ofte at menn over 40 skal holde seg unna. Dette er også en ting som ofte forekommer på Nettby, at gamle menn tar kontakt med jenter som er under 16. Det finnes ingen kontroll for at personen utgir seg for å være så ung eller gammel som det som blir angitt på profilen. Det Nettby bruker som verifisering er mobilnummeret, og dette blir ikke sjekket opp med alder. Det gjør muligens den første gang, men det blir ikke jevnlig oppdatert. Dette gjelder ikke bare for Nettby, men generelt alle profilsider kan man jukse med alderen. Avtaler om å møte menn fra nettet er kjent, og ett nytt problem kan også komme opp.  Nettby har en funksjon som heter dagbok. Her kan man skrive sine tanker, følelser og planer fremover. Et scenario kunne vært at man skriver hvor man skal og når man skal dit. Kanskje det er flere enn man hadde ønsket når man kommer frem? 

Mange av ungdommene legger ut all informasjon om seg selv, msn-adresse, telefonnummer, hvor de bor og hvilken skole de går på.  I mange av tilfellene kan man lett søke opp personen om man ønsker.
Et annet sjokkerende funn på sidene er jenter ned i 13 års alderen som har blitt medlem av grupper som : 

- Er du kåt? Er du vill? Ikke glem jeg er til;) ( http://www.nettby.no/community/news.php?community_id=497169 )

Nettby følger selvfølgelig Norges lover, og har trukket ut noen regler som er spesielt viktige på en slik side. Disse kan du lese her: http://www.nettby.no/help/rules.php</text>
      <sha1>idzaaddhexdn20mlimyxcrxb4j5hr84</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/Bruk av IKT i fagene/IKT i Kunst og håndverk faget</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3767</id>
    <revision>
      <id>16788</id>
      <parentid>16787</parentid>
      <timestamp>2008-11-26T21:01:08Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Heuler06</username>
        <id>907</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Fjernet revisjon R-16787 av [[Spesial:Contributions/217.17.210.52|217.17.210.52]] ([[Brukerdiskusjon:217.17.210.52|Diskusjon]])</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="13390" xml:space="preserve">[[Bilde:MonaLisa sfumato.jpeg|thumb|Leonardo Da Vinci, Mona Lisa]]

== Refleksjoner ==

Vi lever i et moderne samfunn som stadig er i utvikling, særlig på det digitale området. Også undervisningen i fagene er i stadig endring. Det er viktig at vi er med på denne utviklingen, og integrerer IKT / digitale verktøy inn i undervisningen. Men det er også viktig at vi holder på de gamle tradisjonene. I kunnskapsløftet står det følgende: ''Praktisk skapende arbeid i verkstedene med å gi form for opplevelse og utvikle produkter står helt sentralt i faget. Dette arbeidet omfatter bruk av tradisjonelle og nyere  materialer, redskaper og teknikker.'' Det å bruke IKT i faget innebærer ikke at man skal glemme de gamle tradisjonene, men bruke det som et hjelpemiddel for å nå et mål. Man kan bruke IKT for å dokumentere eget arbeide, for innhenting av informasjon, man kan løse en oppgave digitalt ved hjelp av foto, film, skanning osv. Da jeg gikk på grunnskolen var det ikke tema at man skulle jobbe med IKT i kunst og håndverk faget. Så i og med at jeg ikke har noen erfaring med IKT som elev selv i disse fagene, ser jeg på det som en utfordring, å lage fengende oppgaver som passer hvert trinn. Men jeg skal her forsøke å komme med noen konkrete eksempler på hvordan man kan løse det, og hvor de grunnleggende ferdighetene kommer naturlig inn i oppgavene. Jeg vil også skrive hva kunnskapsløftet sier om IKT i disse fagene?


----

== Hva sier kunnskapsløftet om å bruke digitalt verktøy i kunst og håndverk faget? ==

Hovedområdene i faget består av visuell kommunikasjon, design, kunst og arkitektur. 

I '''visuell kommunikasjon''' er praktisk skapende arbeid med todimensjonal form og digitale bildemedier vektlagt. Form farge og komposisjon samt ideutvikling, problemløsning og symbolhandling er sentrale emner i hovedområdet. Eksperimentering med visuelle virkemidler står sentralt i arbeid visuell kommunikasjon i ulike medier.

I '''arkitektur''' står kunnskap om det fysiske nærmiljøet sentralt. Dette innebærer kunnskap om hvordan bygningskulturen, inne- og uterom, kan påvirke vår hverdag. Tegning og bygging av modeller i målestokk inngår i hovedområdet og danner grunnlag for å forestille seg tredimensjonale rom ut fra tegninger og dataanimasjoner.

Grunnleggende ferdigheter i faget består av å kunne utrykke seg muntlig, å kunne utrykke seg skriftlig, å kunne lese, å kunne regne og å bruke '''digitalt verktøy'''. Disse ferdighetene er integrert i kompetansemålene og bidrar til utvikling.

Å kunne bruke '''digitalt verktøy''' i kunst og håndverk er viktig for å søke informasjon og for selv å produsere informasjon i tekst og bilder. Produksjon av digitale bilder står sentralt i elevens arbeid med foto, skanning, animasjon, film og video. I denne sammenheng inngår holdninger til kildekritikk, personvern og kjennskap til regler om opphavsrett. Multimedier inngår i presentasjon av egne og andres arbeid. Kunnskap om estetiske og digitale virkemidler er avgjørende for bevisst kommunikasjon.

----

===Kompetansemål i faget kunst og håndverk, hentet fra kunnskapsløftet.===

====Etter 4. årstrinn.====

'''Visuell kommunikasjon:'''

* Visualiser å formidle egne inntrykk i ulike teknikker og materialer 
* Bruke enkle funksjoner i digitale bildebehandlingsprogram
 
'''Arkitektur:'''

* Planlegge å bygge modeller av hus og rom ved hjelp av digitale verktøy og enkle håndverksteknikker 

====Etter 7. årstrinn====

'''Visuell kommunikasjon:'''

* Bruke fargekontraster, forminsking og sentralperspektiv for å gi illusjon av rom i bilder både med og uten digitale verktøy.
* Lage tegneserier og redegjøre for sammenhenger mellom tegneserier og film 
* Fotografere og manipulere bilder digitalt og reflektere over bruk av motiv og utsnitt 

====Etter 10. årstrinn.====

'''Visuell kommunikasjon:'''

* Bruke ulike funksjoner i bildebehandlingsprogram 
* Tegne bildemanus, redigere og manipulere enkle digitale opptak og vurdere bruk av egnevirkemidler 
* Vurdere ulike budskap, etiske problemstillinger og visuell kvalitet i reklame, film, nettsteder og dataspill 
* Dokumentere eget arbeid i multimediapresentasjoner 

'''Design:'''

* Beskrive ulike løsningsalternativer i et design av et produkt ved hjelp av skisser og digital programvare 
* Samtale om opplevelse av hvordan kunstnere til forskjellige tider og i ulike kulturer har uttrykt seg gjennom foto, film og video, og bruke dette som utgangspunkt for eget arbeid
 
'''Arkitektur:'''

* Samtale om arkitekttegninger og digitale presentasjoner av byggeprosjekter, vurdere tilpassning til omgivelsene og skisse ulike løsninger 

Forslag til undervisningsopplegg i arkitektur på ungdomsskoletrinnet:

Gi elevene en oppgave om arkitektur, for eksempel at de skal finne eksempler på antikkens arkitektur i dagens arkitektur. Elevene kan for eksempel jobbe i grupper á tre stk og oppgaven kan være å lage en digital historiefortelling. Du kan da be elevene både ta bilder og å filme, og med det får du dekket mange deler av Kunnskapsløftet, for eksempel: 
- Tegne bildemanus, redigere og manipulere enkle digitale opptak og vurdere bruk av egnevirkemidler 
- Bruke ulike funksjoner i bildebehandlingsprogram 
- Dokumentere eget arbeid i multimediepresentasjoner 

Elevene kan også lage en Power Point, dette er enklere for elevene, men dette bør vurderes etter hvilket klassetrinn man velger å gjøre oppgaven på, hvor mye utstyr man har(fotoapparat og videokamera, eventuelt kan man la elevene bruke mobiltelefonene sine da veldig mange elever har disse funksjonene på telefonene sine), og selvfølgelig etter hvor mye tid man har til rådighet på oppgaven. Oppgaven bør avsluttes med at gruppene må fremføre det de har laget.

== Digitale verktøy som kan brukes i faget Kunst og Håndverk ==

'''Bildeprogram'''

Gratis programmer
* [[:w:GIMP|GIMP]]
* [[:w:Picasa|Picasa]]
* [[Photofiltre]]
* [[Tuxpaint]]
* [[Windows Movie Maker]]
* [[Photo Story 3]]

Betalings programmer
* [[Paint shop Pro]]
* [[:w:Microsoft Digital Image|Microsoft Digital Image]]
* [[:w:Adobe Photoshop|Adobe Photoshop]]

== Presentasjon på hvordan man kan bruke digitale verktøy i kunst og håndverk faget. ==

===Eksempel 1. for kunst og håndverk etter 4. årstrinn===

I denne oppgaven har jeg satt sammen to mål og målet med oppgaven er at eleven skal bruke enkle funksjoner i digitale bildebehandlingsprogram, og tegne hus og rom sett ovenfra, rett forfra og rett fra siden

''Programvaren:'' Elevene kan feks jobbe med tuxpaint som er et tegneprogram/(bilde) for barn. Programmet passer for barn fra 3 – 12 år. Tuxpaint er gratis og laste ned. Det er lagt opp veldig pedagogisk, med mange fine bilder og lyd som hører til bildene. Det er et enkelt program å jobbe med som barna vil elske.
 
''Forberedelser:'' Last ned f. eks. tuxpaint her [http://www.tuxpaint.org/]
 
''Rammebetingelser:'' Data rom / Pc til alle elevene.

===Eksempel 2. for kunst og håndverk etter 7. årstrinn===

Målet for opplæringen er at eleven skal:

* Beskrive særtrekk ved bygninger i nærmiljøet og sammenligne med nasjonale og internasjonale stilretninger 

'''Tema:''' Arkitektur

* Fotografere bygninger rundt i nærmiljøet ditt 
* Legg disse bildene inn i en mappe du kaller ”Arkitektur” 
* Let opp bilder av andre nasjonale og internasjonale bygninger på internett 
* Lag en lysbildepresentasjon av de bygningene du har bilde av nå.
* Hvert lysbilde skal vare ca 10 sekunder, varier gjerne på overgangene til hvert bilde 
* Til hvert bilde så skal du skrive inn årstall, stilretning og særpreg ved bygningene 

Som en avslutning på temaet skal vi vise lysbildepresentasjonen for hverandre og snakke litt om disse forskjellige stilene.

===Eksempel 3. for kunst og håndverk etter 7. årstrinn===

I denne oppgaven er målet med opplæringen at eleven skal kunne:

* Fotografere og manipulere bilder digitalt og reflektere over bruk av motiv og utsnitt 

''Programvaren:'' elevene skal jobbe med et bildebehandlings program.

''Forberedelser:'' Last ned bildebehandlings program. Det finnes flere gratisprogrammer som f. eks: [http://www.gimp.org/], [http://picasa.google.com/], [http://www.photofiltre.com/], [http://www.adobe.com/products/photoshopelwin/]

''Rammebetingelser:'' Data rom / PC til alle elevene, elevene må også ha tilgang til fotoapparat.

'''Tema:''' bildebehandling

* Du skal i denne oppgaven fotografere tre forskjellige motiver 
* Legg disse bildene inn i en mappe du kaller ”bildebehandling”. 
* Sett navn på hvert bilde. 
* Deretter skal du manipulere disse bildene i bildebehandlingsprogrammet, slik at du får et annet bildeuttrykk. 
* Sett også navn på de nye bildeuttrykkene. 
* Til slutt skriver du en liten refleksjon over valget av motivene og de nye utrykkene samt utsnittet på bildene.

===Eksempel 4. for kunst og håndverk etter 10. årstrinn===

I denne oppgaven har jeg slått sammen to mål, og målet med opplæringen er at eleven skal kunne:

* Dokumentere eget arbeid i multimedia - presentasjoner 
* Diskutere hvordan kunstnere i ulike kulturer har framstilt mennesker gjennom tidene, og bruke dette som utgangspunkt for eget skapende arbeid med portrett og skulptur 

'''Tema:''' mennesker gjennom tidene

Dette er en gruppeoppgave som dere kan løse i felleskap med maks fire personer. 

* Dere skal i denne oppgaven søke på internett etter bilder som kunstnere fra ulike kulturer og gjennom tidene har framstilt mennesker på forskjellige måter. 
* Kopier disse bildene og legg de inn i en mappe som dere kaller ”mennesker gjennom tidene” 
* Dere skal så lage et portrett (skisse) hver, hvor dere bruker inspirasjon fra bildene dere har funnet. 
* Skann inn skissene og legg dem i samme mappe ”mennesker gjennom tidene”. 
* Dere skal også lage en skulptur av en menneskeskikkelse som er deres framstilling av mennesket. Det er valgfritt om dere vil benytte dere av tre eller leire. 
* Ta bilder av skulpturen og legg bildene i mappen ”mennesker gjennom tidene”. 
* Deretter skal dere lage en lysbildeframvisning med bildene du har funnet på internett, skissene deres og bildene av skulpturen. 
* På hvert lysbilde skal dere skive en liten tekst til bilde. Eks: navn på kunstnere, årstall, kunst retning / kultur. Og på bildet av deres kunstverk skriv navn, årstall og hva dere ble inspirert av. 
* Som en avslutning på oppgaven skal hver gruppe vise fram lysbildeframvisningen for resten av klassen, med en liten diskusjon på hvordan kunstnere har framstilt mennesker gjennom tidene. 
Dette er en oppgave som vil gå over flere uker, og for å kunne gjennomføre en slik oppgave er man helt avhengig av at utstyr og materialer er der.

== Blir det en utfordring for skolen med IKT i fagene? ==

Man kan se at med IKT i fagene vil det by på både utfordringer og muligheter. De utfordringene jeg kan se er kanskje den faglige kompetansen med IKT. Nå er nok ikke det et problem for de yngste lærerne, men det kan kanskje bli et problem for noen av de eldre lærerne. Det kan være ganske tøft å sette seg på skolebenken igjen etter mange år i arbeid, kanskje de ikke har så mange år igjen å jobbe? Skolene må også ha økonomi til denne etterutdanningen. En tredje utfordring kan være å kjøpe inn datautstyr slik at man har tilgang til dette utstyret, og at det blir installert minst en datamaskin og projektorer i alle klasserom. Hver skole bør også ha minst et data rom med flere datamaskiner. 

Man må også se de fantastiske mulighetene med IKT i fagene. Man har muligheter til å lage tverrfaglige undervisningsopplegg, man kan også samarbeide med lærere i andre fag og flette fagene sammen. Tenk også på hvor heldig disse elevene er som for opplæring i IKT som en helt naturlig del av  skolehverdagen.

Det er også viktig i henhold til læring og læringsmiljø at man tar hensyn til elevenes forutsetninger, bakgrunn og kultur og at man legger til rette for læring som er nært knyttet opp mot elevenes sosiale situasjon. Formgivingsfag er tradisjonelt et såkalt ”jentefag”, og faget sin utvikling blir sentralt i møte mellom jenter og IKT. Kunst og håndtverksfaget er også i stor grad et håndverksfag, og dette betyr at IKT blir å se på som et verktøy i større grad enn ellers. IKT blir en del av de ulike redskapene som blir brukt i læringssituasjonen. Utfordringen blir å se hvordan man kan utvikle faget ved hjelp av IKT og gjøre det mer attraktivt og spennende for elevene. Det tradisjonelle verktøyet som for eksempel kan være blyanter, farge, pensel og papir, blir en utfordring. Da kan man for eksempel variere undervisningen med å ta i bruk digitale programmer som Paint, Gimp og andre tegneprogrammer, slik at elevene lærer seg å tegne på data. Det vil også være viktig å lære elevene selv å være kritiske og vurdere de forskjellige arbeidsmetodene opp mot hverandre. Hva likte de best? Eller hva var bra med det ene og hva var fint med det andre? Dette vil øke elevene sin helhetlige kompetanse og evne til å vurdere teknologien. I tillegg til å lære seg bruk av forskjellige programmer handler også formgivingsfaget om å lære å ”se” og se etter ”spor” med et redskap eller et verktøy. ( Grete Dalhaug Berg og Lila Marie Moberg; IKT i det nye læringsrommet)</text>
      <sha1>30cs4z9mj0cx28ed2j8hj3gj176hyml</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Hvordan lage hjemmeside</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3769</id>
    <revision>
      <id>42040</id>
      <parentid>41272</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T04:46:24Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>forsidemal</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="10491" xml:space="preserve">{{forside|25%}}
=Hvordan lage en hjemmeside=
Du skal gjennom denne boken lære hvordan du kan lage din egen nettside. Hjemmesider er morsomme, du kan dele bilder og tekst, samt video. Du kan være anonym, eller du kan koble opp webkameraer i huset ditt å publisere videoene online, i sanntid. '''En måte å gjøre det på er med en egen server. Men det enkleste er å leie seg inn på en annen server (hosting, også kalt å leie et webhotell). Det finnes både gratis og betalt hosting, jeg bruker [http://www.000webhost.com denne gratis webhosten] med meget gode resultater. Om du velger  hosting kan du hoppe ned til &quot;Jajaja.. kom til poenget! Hvordan lager jeg hjemmeside?&quot;'''

Her er et tips: For å lage en hjemmeside (eller nettbutikk), bør du velge en løsning som er enkel å bruke og som inneholder god funksjonaliet og pen design. Det finnes flere gode hjemmesideprodukter, som [http://www.webkonsepter.no/webutvikling/ Proff hjemmeside eller nettbutikk] eller løsninger der man kan velge å [http://www.easyedit.no/ starte en halvfabrikat hjemmeside eller nettbutikk]. Begge deler fungerer, og er helt avhengig av ditt behov og kompetansenivå.

===Hvordan lage en nesten gratis hjemmeside ===
I senere tid har det kommet flere aktører på markedet. Opprinnelig handlet denne artikkelen om A5world.no, men de eksisterer ikke lenger. Det er noe av problemet med helt gratis løsninger: det er ikke mye økonomi i det. Men det finnes rimelige selvbetjente løsninger hvor man kan lage sin egen hjememside. Da kan man både få erfaring og glede av å lage hjemmesiden selv, men også få kundestøtte dersom det trengs. Ta en titt her: [http://lagehjemmeside.no www.lagehjemmeside.no]

==Med egen server==

===Hva er en server?===
En server er en boks, en datamaskin som er koblet til ett nettverk, slik at klientdatamaskinene kan koble seg opp mot den og hente ut informasjon. Kort forklart, fungerer en server på følgende måte: En datamaskin legger informasjon inn på servern, en annen henter det ut. Informasjonen er tilgjenlelig for alle og en hver (hvis servern er koblet opp til internettet). Du kan imidlertid beskytte mapper på servern din. Du skal lære mer om beskyttelse av mapper med .htaccess senere.

===Hvordan bygger en server opp adressen?===
På serveren din har du filer og mapper. Utfra domenet ditt, bygger og organiserer servern internettadressen etter navnet på filer og mapper. Hvis du f. eks. har lagt ett bilde i mappen &quot;diverse&quot;, også i en ny mappe &quot;materialer&quot;, og en ny &quot;diverse_bilder&quot;, og enda en ny &quot;sommern_08&quot;, og bildet ditt heter sommerbilde1.jpg, vil adressen til bildet bli følgene: http://www.dittdomene.no/diverse/materialer/diverse_bilder/sommern_08/sommerbilde.jpg.

Merk deg at senere vil jeg definere mapper med en skråstrek foran, i stedet for å si ...i mappen &quot;diverse, så i mapen &quot;metarialer&quot;, så i ma... vil jeg heller si i '''banen''' ''/diverse/materialer/diverse_bilder/sommern_08/sommerbilde1.jpg.''

===Koble til servern===
Da henviser jeg til manualen som skal være tilgjengelig fra firmaet der du hoster servern sin webside.

==Jajaja... kom til poenget! Hvordan lager jeg hjemmeside?==
Som sagt, det første du trenger, er en server. Det finnes en rekke leverandører av servere på nettet. Google it!
Så, når du har funnet en passende server, som kjører Apache, er du klar til å begynne! (Apache fordi guiden er tilnærmet Apache systemet. I praksis er dette en Linux-basert server. Når du bestiller webhotell (plass på server) så må du som oftest velge mellom Linux (php) eller Microsoft (.net). Velger du Linux, så velger du i de aller feleste tilfellene en server med Apche.

===Kommunisere med servern===
For å kommunisere med servern trenger du ett ftp-program. Jeg anbefaler [http://filezilla-project.org FileZilla]. Her finner du en norsk video som viser deg [http://hjemmeside.org/tools/hjemmeside-webhotell-ftp hvordan du bruker FTP-programmet] FileZilla.

===Enklest mulig byggning av sider===
Du trenger også en såkalt HTML behandler. Jeg anbefaler PsPad (for PC). Denne er helt gratis, og du kan lagre siden direkte på nettet (du trenger ikke et FTP-program før du vil laste opp f. eks. bilder). Bruker du Mac, så gå til App Store og finn programmet Taco HTML editor. Det koster litt, men er godt å bruke.
Om du vil gjøre det enkelt, kan du bruke maler (se dette). Du kan også bruke en online [http://www.easyedit.no/hjemmeside-program/ hjemmesidebygger] (se Hjemmesidebygger)

===Maler===
Maler er en helt grei måte for å lage hjemmesider. På engelsk kalles dem ofte for &quot;themes&quot; eller &quot;templates&quot;. Du sparer deg for arbeidet med å lage stilen, og må kunn ta deg av selve innholdet. Det finnes mange gratis maler [http://startbootstrap.com/template-categories/all/ her]. Disse er topp moderne maler basert på Bootstrap, som også gir deg muligheten til å legge inn funksjoner som aktive tabber (faner) med mer.

===Hjemmesidebygger===
Dette er det aller enkleste alternativet. Med for eksempel [http://www.000webhost.com min gratis webhost] får du en gratis bygger som på tre trinn lager en passende hjemmeside. Denne finnes også på norsk.

===Koding===
For deg med for mye fritid kan jeg anbefale å kode siden selv. En grei guide for å lære dette finnes på [http://www.html.dk dansk]
og [http://www.html.net engelsk]. Her kan du lære HTML og CSS. Om du bruker en mal, trenger du kun å lære HTML. Hvis du er helt blank på HTML, kan det være lurt å ta en titt på dette norske [http://hjemmeside.org/koding videokurset i HTML og CSS] som en introduksjon.

====.htaccess og .htpasswd====
Disse to filtypene er til for å styre enkelte systemting i Apache. Du skriver en komando per linje. .htaccess virker på alle mappene under, så /mappe-a/.htaccess virker på /mappe-a/mappe-b og /mappe-a/mappe-c, men ikke på /mappe-d. Obs: .htaccess vil ikke nødvendigvis fungere på php prosesser dersom systemet også kjører NGINX.

=====DirectoryIndex=====
Denne komandoen kan du bruke om du ikke vil at startsiden din skal være '''index.htm'''. Et eksempel:

'''DirectoryIndex start.htm side.htm index.htm'''

Med dette eksempelet vil serveren servere start.htm i stedet for index.htm. Om den ikke finner start.htm vil den se etter side.htm. Om den ikke finner denne, vil den prøve index.htm som siste utvei, og om den ikke finner denne vil den vise alle filene som er i mappen. Dette er ofte en sikkerhetsrisiko, så bruk kommandoen under for sikkerhets skyld

=====Options -Indexes=====
Denne kommandoen stenger muligheten for å vise filene i en mappe. Du vil i stedet få en feilmelding: 403 Forbidden. Skriv:

'''Options -Indexes'''


==Ok, da starter vi å bygge forsiden!==
Det første du må gjøre, er å skrive noe a-la &quot;Denne websiden er under utvikling&quot; eller &quot;Siden kommer snart&quot; eller noe. Velg Publish og følg instruksene i vinduet som lar seg åpne. '''Siden dette er hovedsiden din, altså den som åpner seg når du skriver www.dittdomene.no, så MÅ den hete index.html. Dersom den har NOE ANNET navn, vil ikke siden åpne seg og &quot;default&quot; side vil åpne seg.'''

Gratulerer, prøv å skriv webadressen din å se hva som skjer! Siden med teksten du skrev kommer fram. Du har nå startet webside din. Nå kan du fortsette å bygge på siden din. Husk at forsiden må hete index.htm, enten det er den fila som skal åpne seg i en ny mappe, eller når du skriver webadressen din.


==Hvordan få hjemmesiden indeksert i søkemotorene?!==
Når din hjemmeside er klar slik at hvem som helst kan se den ved å gå til http://www.dittdomene.no så ønsker du nok å få den synlig i søkemotorene. Det er i utgangspunktet veldig enkelt. Det eneste du trenger er å sørge for å få en link inn fra en annen nettside (som Google besøker) til din hjemmeside. Det absolutt enkleste er kanskje å skrive noen kommentarer på noen blogger. Legg inn din hjemmesideadresse når du skriver kommentaren (la den være saklig), og ofte vil da ditt navn bli en link. Den kan søkemotorene følge. Alternativet er å få hjelp av noen som eier en indeksert nettside, og be dem linke til din hjemmeside. Da er det normalt bare snakk om dager inntil din hjemmeside er indeksert.

OBS: Du trenger ikke å &quot;submitte&quot; din hjemmeside til søkemotorene. 

===Meta-informasjon===
Husk å legge inn god meta-informasjon på din hjemmeside. Meta-informasjon betyr &quot;skult&quot; informasjon som brukes for å kategorisere eller hjelpe med å indeksere en hjemmeside bedre. Søkemotorene bruker denne informasjonen din til å forstå hva din hjemmeside handler om, og hva du mener er viktigst med siden. Det kan være vanskelig å skrive den bra, så [http://xn--skemotoroptimalisering-5ic.no/seo-firma/title-og-description-hjelper/ se tips for seo og generator her (gratis)]. Skriv kort, konsist og tenk følgende:

Meta-title: Tenk på den som overskriften i en avisannonse. Kort. catchy og fengede.
Meta-description : Tenk på den som en kort annonsetekst som skal ytterligere fenge, samt skape nok oppmerksomhet til å klikke inn på din hjemmeside.

Grunnen til dette er at Google og andre søkemotorer som regel bruker nettopp meta-title som &quot;overskrift&quot; og &quot;meta-description&quot; som presentasjonstekst. Og du ønsker å &quot;selge inn&quot; et klikk til leseren.

===Formattering av HTML===
Det finnes forskjellige formatteringer. &lt; h1 &gt; &lt; / h1 &gt; Angir den viktigste overskriften på ditt nettsted. &lt; h2 &gt; den nest viktigste, og slik går det med 3,4,5 og 6. Så kan du bruke &lt; b &gt; eller &lt; strong &gt; til å gjøre skrift fet. Vidree &lt; i &gt; eller &lt; em &gt; til å skråstille tekst. Alle disse formatteringene gjør man som regel på teksten dom forfatteren mener er viktigst. Dermed legger søkemotorene godt merke til det. Bruk derfor dette besvisst til å &quot;fortelle&quot; søkemotorene hva som du mener er viktigst på din hjemmeside. Det vil hjelpe søkemotorene å rangere din hjemmeside bedre på de frasene du legger inn der (ordbruk). 

Dersom du ikke er fornøyd med din rangering i Google-resultatet kan du få hjelp i forskjellige forum, eller ta kontakt med firma som driver med synlighet i Google. Et av de firmaene som har jobbet lengst med synlighet i søkemotorene er [http://flexweb.no FlexWeb AS]. De startet opp med dette allerede før &quot;Google&quot; var kjent i Norge. 

----
Jeg vil fortsette å skrive på denne boka når jeg får tid. Da skal jeg komme tilbake til:
Integnering av koder
Indexere siden din i søkemotorene (Google, Yahoo!, Ask etc.)

[[Kategori:Boktitler]]</text>
      <sha1>34nvbsj5i8zt8we1pu0n78jmsikosh1</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/Bruk av IKT i fagene/IKT i naturfag</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3770</id>
    <revision>
      <id>16374</id>
      <parentid>16093</parentid>
      <timestamp>2008-07-22T14:46:24Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <comment>/* Å lage et nettsted om et naturfaglig tema */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="26727" xml:space="preserve">== Aktualisering ==


Når man mangler lærebøker om enkelte temaer i naturfag, er det fint å ha internett der elevene kan finne informasjon om det de lurer på. Her følger et eksempel fra en skole: ''Som lærer var jeg i en 8. klasse som skulle samle inn noen blader fra forskjellige treslag som de skulle lime på ark, og skrive litt om disse. Jeg kan fortelle at det var enklere å finne blader seint i november enn å finne bøker på skolen hvor det sto fakta opplysninger om helt vanlige norske tresalg. Tror jeg fant 3 bøker og hadde en selv som kunne brukes. Hadde det ikke vært for internett, hadde elevene holdt på enda og bytta på de 3 bøkene for å få gjort ferdig prosjektet.'' (Lærerstudent i praksis 2008)

== Hva sier kunnskapsløftet om bruk av IKT i naturfag ==


=== De fem grunnleggende ferdighetene ===

I naturfag er det fokus på de fem grunnleggende ferdighetene. De er: 

# Å kunne utrykke seg muntlig. 
# Å kunne utrykke seg skriftlig. 
# Å kunne lese. 
# Å kunne regne. 
# Å kunne bruke digitale verktøy. 

Å kunne bruke digitale verktøy i naturfag dreier seg om å kunne benytte slike verktøy til utfoskning, måling, visualisering, simulering, registrering, dokumentasjon og publisering ved forsøk og feltarbeid. For å stimulere kreativitet, levendegjøre og visualisere naturfaglige problemstillinger er digitale animasjoner, simuleringer og spill gode hjelpemidler. Kritisk vurdering av nettbasert naturfaglig informasjon styrker arbeidet med faget. De digitale kommunikasjossystemene gir muligheter for å drøfte naturfaglige problemstillinger. 

===Kompetansemål i Kunnskapsløftet===

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne:


'''Kompetansemål etter 4. årstrinn'''

* Innhente og systematisere data og presentere resultatene med og uten digitale hjelpemidler
* Verdensrommet: Finne informasjon med og uten digitale verktøy og fortelle om noen av planetene i vårt solsystem

'''Kompetansemål etter 7. årstrinn'''

*Bruke digitale hjelpemidler og naturfaglig utstyr ved eksperimentelt arbeid og feltarbeid
*Publisere resultater fra egne undersøkelser ved å bruke digitale verktøy

'''Kompetansemål etter 10. årstrinn'''

* Forskerspiren: planlegge og gjennomføre undersøkelser for å teste holdbarheten til egne hypoteser og velge publiseringsmåte
* Verdensrommet: Beskrive planetenes bevegelser over himmelen ved bruk av simuleri allt dette som står her er ikke sant


Teknologi og design

*Gjøre rede for elektroniske kommunikasjonssystemer på systemnivå og drøfte samfunnsmessige utfordringer knyttet til bruk av slike


Hentet fra [http://udir.no/templates/udir/TM_Læreplan.aspx?id=2100&amp;laereplanid=117461&amp;visning=4 Kunnskapsløftet]
(Her mangler sidehenvisninger fra læreplanen)

== Eksempler på ulike undervisningsopplegg i naturfag ==


Når læreren skal lage et godt undervisningsopplegg kan det være greit å sjekke ut noen gode tips på ulike nettsteder. Her finner du gode undervisningsopplegg og diverse elevaktiviteter.  Du skal selvfølgelig ikke råkopiere det som ligger ute, men kan være en hjelp til å utforme din egen undervisningsmetode. Her kan du for eksempel bruke bilder og hente inn ideer.Husk at lærerne skal være kritisk til det en henter fra nettet. Det som står der er ikke alltid korrekt. Fasiten må en ha i hodet fra før av, men nettressursene kan være til hjelp til å få ideer og hente ut bilder og metoder som en selv synes er spennende, og er av interesse. Husk vær kritisk. Nettressursene er ikke en pedagog, det er læreren som er det.


=== Om klimaendringer ===


'''Klimaendringer'''

MÅL: Gjøre elevene obs på hva er klimaendringer er og hva kan de bidra med i den store sammenhengen for å unngå den drastiske klimaendringen. Elevene skal bli trygge på digitale læremidler for å presentere og ta til seg informasjon om dette emnet

Klassetrinn: Alt fra 1 trinnslærere og oppover kan bli inspirert til å bruke noe av dette undervisningsopplegget. 

Presentasjon av temaet: Inspirere elevene til arbeidet om klimaendringer, ved å velge en eller flere av disse valgene:
*Du kan vise filmen ”Istid 2”. Før filmen kan lærer påpeke hva elevene skal tenke på før filmen skal vises, som da er klimaendring. (Elevene vil da se filmen med helt annet lys enn de har gjort tidligere.)
*Elevene kan få se filmen &quot;The day after tomorrow&quot;, en film som setter klimaendringer på spissen. 
*Et annet bra alternativ er at elevene kan får prøve seg på spillet til BBCs [http://www.bbc.co.uk/climate/adaptation/jack.shtml ’I’m alright, Jack’ ] (Dette spillet går ut at elevene får flere valg der et valg forurenser mer enn det andre vil gjøre, spillet er på engelsk så her får elevene trening i dette faget). 
*Vise filmen til Al Gore “An Inconvenient Truth: The Planetary Emergency of Global Warming and What We Can Do About It.” Om man ikke ønsker å vise hele denne filmen kan man bruke You Tube og vise tegneserien som er brukt i denne filmen. [http://www.youtube.com/watch?v=A61IYqo6w-0&amp;feature=related An Inconvenient truth tegneserie]
*Jeg kan ikke si dette nok, men You Tube har veldig mye gode små presentasjoner, tegneserier og illustrasjoner for klimaendringer. Søk ”climate change” eller ”global warming” så får du frem mye forskjellig. Et godt norsk eksempel er: [http://www.youtube.com/watch?v=XDhECPWellY&amp;feature=related En global oppvåkning]
*Powerpoint presentasjon om klimaforandringer. Statistikk over dette emnet kan du finne på [www.globalis.no Globalis]. Andre aktuelle sider kan være: 

[http://www.gronnboks.no/ Grønn boks]

[http://www.fn.no FN]

[http://www.klimatiltak.no Klimatiltak.no]

[http://www.climatecrisis.net Climate crisis]

[http://www.realclimate.org Real climate]

[http://www.bbc.co.uk/climate/ BBC sine klimasider]

[http://www.polaryear.no/seksjoner/undervisning Polaryear sine undervisningssider]

Samt at søker du på  ”klimaendringer”, ”climate change” og ”global warming” på Google kan du finne mer informasjon som du kan bruke i en presentasjon av dette emnet.  


Et videre opplegg om klimaendringer kan være:
*[http://www.fn.no/skole_og_ungdom/undervisningsopplegg/storyline_om_klima_for_5_7_klasse Storyline om Klima for 5- 7.trinn ]
*På Viten.no har de et gratisprogram om global oppvarming som heter ”På tynn is” [http://viten.no/demo] hvor elever kan løse oppgaver og skrive avisartikler som de kan presentere for klassen. Passer for ungdomskolen og videregående skole. 
*Elevene kan lage en Powerpoint presentasjon eller film der de kan vise hva hver enkelte kan gjøre for bidra til å unngå den drastiske klimaendringen. Kilder kan være linkene ovenfor. Klassen kan videre arbeide med en holdningskampanje for skolen der de viser Powerpoint presentasjonene og filmene, dramatisere, lage veggplakater, arrangere ”bytte dag” der alle på skolen heller kan bytte ting seg i mellom i stedet for å handle nye ting som bidrar til å forsøple jorda vår.
*Klassen kan lage en nettside rettet mot samme aldersgruppe med artikler om klimaendringen, den globale oppvarmingen og hva som de enkelte kan gjøre i forhold til å stoppe denne klimaendringen.
[[Bruker:Sirism|Sirism]]&amp;nbsp;([[Brukerdiskusjon:Sirism|diskusjon]]) 22. feb 2008 kl. 13:26 (CET)


=== Biologisk mangfold i naturen ===


(Dette eksempelet bør utdypes. For eksempel ved at man lager en lysbildepresentasjon)


Man kan ha gruppe oppgaver/prosjekter hvor elevene kan/må finne opplysninger via internett for å finne svar på oppgavene. Disse oppgavene kan igjen leveres på e-mail til læreren som et eksempel for å få inn litt flere digitale fenomener. 
[[http://no.wikipedia.org/wiki/PowerPoint Powerpoint]] er et program som elevene kan ha mye moro med, her kan de jo lage prosjekt oppgaver som de kan fremfør for klassen via powerpoint . Et eksempel på oppgave som elevene kan bruke powerpoint for å fremføre for klassen er : -Biologisk mangfold i naturen.
Da kan man jo finne bilder via nettet av dyr, planter, insekter, trær osv. Eller enda bedre elevene får utdelt et digitalt kamera så kan de ta bilder selv, som de bruker til presentasjonen. Når bildene er klare og lagt innpå pc`n kan de jo få øvet seg litt på bilde redigering i samme slengen. Er det noen film interesserte i klassen er det jo mulighet for å lage en film å redigere den i moviemaker, og på den måten presentere prosjektet for klassen.


=== Å bygge en værstasjon ===


Roy Nordbakke som jobber ved [http://hiof.no/ Høgskolen i Østfold] har satt opp en egen værstasjon ved skolen. Det finnes mange slike på internett, men her er et eksempel. Dette kan jo være morsomt også å prøve ut på akkurat din skole. Det er ikke så veldig kostbart å sette opp en slik værstasjon. 

Linken finner dere her: [http://www.fag.hiof.no/~rn/datavaer/ www.fag.hiof.no]


=== Lysbildefremvisning om øyet ===


I naturfag kan det være spennende å bruke disse nyttige verktøyene innenfor mange emner. Når vi skal undervise om kropp og helse kan det for eksempel være nyttig å bruke en slik presentasjonsmåte. Hvis vi skal ha om øyet er det fint å ha gode illustrasjoner av øyet. Sjekk dette eksempelet [http://www.slideshare.net/thomas.gudmestad/yet/ her]. Samtidig kan du fortelle om øyet og peke på de viktige tingene som elevene skal huske. Når du da kombinerer både tekst og bilder får de en god multimodal fremvisning.  Det er viktig at du ikke har alt for mye tekst i presentasjonen din. Det som skjer da er at elevene detter raskt ut av din undervisningstime. Du har også muligheter til å spille inn lydkommentarer eller lyd til bildene. Det som er veldig bra er at du har muligheter å legge inn filmsekvenser i fremvisningen. Du henter enkelt opp bilde fra selve lysbilde og legger det inn. Du må bare huske på å lagre filmfila på den datamaskinen som du skal bruke. Det kan enten være din bærbare pc, eller på servere som din arbeidsplass bruker. Du kan også lagre presentasjonen og filmfila på minnepenn. 


Læringstiler kan være viktig å tenke på når det gjelder å tilpasse undervisningen til elevene. Et viktig mål i kunnskapsløftet er at alle elevene skal ha tilpasset undervisningen. [http://www.lenabostrom.se/ Lena Boström] mener alle mennesker har ulik måte å ta til seg informasjon på.  Noen er visuelle, altså de husker det de ser, og lærer best av å lese selv. Andre er auditive. De liker da å høre på læreren fortelle, de liker å prate og diskutere, og de husker det de hører. Vi har også de som er kinestetiske og taktile. De har vanskeligheter for å sitte rolig, de er hendige og de er flinke til å bygge og konstruere.


Som vi ser er det stor forskjell på elevene og det er da viktig at vi ikke har et ensformig undervisningsopplegg. Da kan en lysbildefremvisning være et godt virkemiddel å bruke i undervisningen. I fremvisningsverktøyet kan du legge inn tekst, bilder, tabeller, diagrammer, lyd og medieklipp(film).


Man kan bruke flere forskjellige lysbildeprogram. Det vanligste lysbildeprogrammet som blir brukt i skolen i dag er [[http://no.wikipedia.org/wiki/PowerPoint PowerPoint]]. Det finnes også andre lysbildeprogram som for eksempel [http://www.apple.com/no/iwork/keynote/ keynote] fra Apple, eller et gratis lysbildeprogram fra [http://www.openoffice.org/ Open Office].

=== Bruk av film i en naturfaglig lysbildefremvisning ===

Det er veldig mange områder en kan knytte film opp mot naturfaget. 
Hvis du skal ha et tema om energi kan du begynne med en film om energi. Her er et eksempel fra: [http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/338035 Newton]. Dette er et lenger klipp som varer i 25 minutter.
På [http://www1.nrk.no/nett-tv/prosjekt/351 Newton]finnes det mange filmsnutter om forskjellige temaer. Det er bare å gå inn [http://www1.nrk.no/nett-tv/prosjekt/351 her]. Her kan du for eksempel finne tema om [http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/339488 blod], om [http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/337940 metorer], eller om [http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/337940 metaller]. Dette var bare noen eksempler. Hvis du skal bruke disse linkene er det en forutsetning at du har netttilgang og pc i klasserommet.  I undervisningen kan du starte med film og gå over til frontalundervisning i den siste delen av timen. Du kan også ha små klipp underveis i timen for å få oppmerksomhet fra elevene.  Her er et eksempel også hentet fra NRK: [http://www1.nrk.no/nett-tv/indeks/122411]. Denne varer bare et par minutter, og har med noen eksempler om potensiell og kinestetisk energi.  Hvis du kombinerer disse filmklippene med frontalundervisning og forsøk, eller en lysbildefremvisning kan elevene bli mer oppmerksomme.  Disse filmsnuttene kan også lages i en flott lysbildefremvisning som da får med både tekst, bilder og film. De får informasjonen da både i  tekstform, i bildeform, og i film og lydform. I tekstform kan du knytte teksten til bildene. Da kan de lese og se, samtidig som de hører på læreren. Du knytter da teksten til egenskapene til temaet. 

Det finnes også masse flotte bilder som en kan knytte til lysbildefremvisningen din. Her ser du et eksempel på bilder fra en 
[http://www.slideshare.net/slidario/finding-nemo lysbildefremvisning]. Den er bare ment som en inspirasjonskilde. Bildene kommer som regel flottere frem på en fremvisning, enn i skoleboka.  Det finnes masse presentasjoner på [http://www.slideshare.net/ slideshare]. Dette er et sted som du kan dele presentasjonene. Du kan laste ned, og du kan laste opp dine egne slik at andre kan bruke den. Det er viktig hvis du lager en presentasjon så må du laste den opp, slik at andre kan benytte seg av din presentasjon. 

 [[Image:SetoMKhire.jpg|thumb|SetoMKhire]] 

Du kan utforme en lysbildefremvisning på mange forskjellige måter. Det er viktig for å få oppmerksomhet fra elevene. Det finnes mange forskjellig maler for utforming, som er standardiserte. Du kan også endre farger og skrifter på de utformingene. Du kan få ting til å komme flygende inn på presentasjonen, du kan ha forskjellige overganger på hvert lysbilde, og teksten kan komme del for del i lysbildet. Det kan være lurt hvis du ikke ønsker at elevene skal se hele lysbilde med all teksten med en gang. De kan da miste fokus og se på det som kommer litt senere. Men det viktigste er jo ikke all de muligheten du har i et lysbildeprogram, men det pedagogiske innholdet i naturfagundervisningen. Men samtidig må fremvisningen være god slik at elevene blir nysgjerrige.

== Pedagogiske refleksjoner rundt bruk av IKT i naturfag ==

Hvis læreren bruker et lysbildeprogram aktivt i mange av sine undervisningstimer er det sannsynlig at elevene fatter interesse for digitale verktøy. Det er en av de fem grunnleggende ferdighetene at de skal bruke digitale verktøy. Da er disse programmene en flott mulighet til å lære seg en god ferdighet i digitale verktøy. 

I et undervisningsopplegg kan læreren begynne med å presentere et tema som de skal jobbe med de to neste ukene. Elevene kan da bestemme selv om de vil jobbe alene eller om de vil danne en gruppe med to elever. Hvis gruppen blir for stor er det lett for at en eller to elever ikke bidrar med så mye. Læreren kan for eksempel velg sjøliv lang norskekysten som tema. Da er det viktig at læreren på forhånd oppgir noen stikkord om hva elevene skal finne ut av. Da blir det lettere å komme i gang. Det er da selvfølgelig viktig å ha fokus på målene i kunnskapsløftet. Til slutt skal elevene fremføre dette for resten av klassen. Det er viktig at elevene får muligheter til å bruke flere fremvisningsmetoder. Da blir de gjerne ekstra kreative. Elevene må heller ikke nødvendigvis bruke digitale verktøy ved fremvisningen. Det er kanskje bare fint hvis fremvisningen blir litt variert. Hvis læreren lager en del stikkord som ikke står i lærebøker må man nødvendigvis ut på nettet eller andre medier for å finne stoff. 

Mange av elevene kommer nok til i å ta i bruk et lysbildeprogram. Da forutsetter prosjektet at elevene har satt seg inn i dette verktøyet fra før av. De kan legge inn tekst, bilder, lyd og filmer. De kan jo til og med filme selv. Ta med elevene ut til kysten for å filme i vannskorpa. Der er det både skjell og andre interessante sjøplanter.

== Ulike nettressurser i naturfag ==

Det kan være vanskelig å finne frem i den store jungelen internett, men hvis du søker på [http://www.google.no/ Google] kan du finne masse interessante temaer innenfor naturfag. Du kan søke bare på det du ønsker å vite om. For eksempel kropp og helse, eller gå helt ned i detalj og bare søke på øyet, hvis det er et tema du skal undervise om. Her er det også noen linker som elevene kan benytte seg av. Det er viktig og variere aktiviteten til elevene slik at vi får motiverte elever. Her er det noen linker som det kan være kjekt å vite om.
NaturUndring.no er en undringspakke som er tilpasset for mellomtrinnet. De har som målsetting at datamaskinen skal motivere elevene til flere aktiviteter i klasserommet, i naturen osv.

Linken finner dere her: [http://www.naturundring.no www.naturundring.no]

På denne nettsiden finner du om maritime naturtyper. Her finnes det masse bra som elevene kan jobbe med. Det er også oppgaver til de forskjellige temaene som de kan løse på nettet.

Linken finner dere her: [http://www.norsknettskole.no/studentar/IT20h01raau/public_html/Startside.htm www.norsknettskole.no]


Energigiveren er et nettsted både for lærere og elever. Den innholder 50 forskjellige begrep knyttet til energi. Det ligger diverse spill og oppgaver der, og lærerne kan hente ideer og undervisningsopplegg ved å gå inn på lærerommet. 

Linker finner dere her:[ http://www.energiveven.no/ www.energiveven.no]


På denne siden finner du både undervisningsopplegg, aktiviteter, forsøk og diverse kurs for lærere. Denne flotte nettsiden er for barnetrinnet, ungdomstrinnet og for videregående skoler. 

Sjekk den ut her: [http://www.naturfag.no/ www.naturfag.no]

Skolenettet er også en bra side å gå inn på. Her finner du ulike undervisningsopplegg, elevaktiviteter, temaområder, aktiviteter for lærere og ledere, veiledninger og forskjellige tjenester.

Sjekk denne ut her: [http://skolenettet.ls.no/ www.skolenettet.ls.no]

Legger også ved linken til læreplan i naturfag. Den kan det være lurt å se på før en planlegger undervisningen.

Sjekk denne ut her: [http://www.udir.no/templates/udir/TM_L%C3%A6replan.aspx?id=2100&amp;laereplanid=117461 www.udir.no]


=== Nettsiden molekult ===


Når det gjelder kjemi delen finnes det en nettside som heter molekult [http://www.molekult.no], hvor elevene kan finne en del faglige opplysninger samt at de kan spille et spill mot hverandre. Dette spillet går ut på å bygge molekyler og svare på spørsmål som du kan velge vanskelighetsgrad på. Jeg mener at elevene blir mer motiverte ved å få lov å ”leke” seg litt med slike spill noen ganger, og vinner instinktet til enkelte vil garanter få de til å lære ting enten de vil eller ikke. Og det kan jo ikke være annet en positivt.

Utover dette med å spille pedagogiske spill også videre kan man jo bruke internett til å finne svar på oppgaver som står i lærebøkene, enkelte lærebøker legger jo opptil at elevene skal bruke internett til å finne svar spørsmål som det ikke er svar på i læreboka.  


Håper dette kan være til hjelp. Husk vær kritisk. Sjekk ut at alt fungerer og at det er reelt før dere legger frem undervisningsopplegget for elevene.


=== Nettressursen Viten.no ===

I naturfag underviser man i flere undertemaer, f.eks kjemi, kropp og helse, fysikk, økologi og så videre. Når man har så mange forskjellige temaer å undervise i finnes det også mange muligheter for å integere bruk av IKT i undervisning. Man har et nettsted som heter Viten.no [http://www.viten.no], der elevene kan jobbe med undervisningsopplegg knyttet til spesifikke tema, for eksempel ”helse opp i røyk”, ”ulv i Norge” og ”Norge blir til”. Sidene er lagt opp slik at elevene får informasjon om temaet, siden skal de svare på spørsmål knyttet til temaet. Arbeidet blir gjort på pc`n slik at svaret til hver enkelt elev blir lagreet. Dette er et undervisningsopplegg som passer best for ungdomstrinnet og videregående skoler. Elevene logger seg inn med bruker navn, og læreren kan da ha oversikt over hva hver elev har foretatt seg og skrevet. De kan også legge inn kommentarer på arbeidet elevene har gjort. 


Viten.no [http://www.viten.no] er en tjeneste fra Naturfagsenteret, Nasjonalt senter for naturfag i opplæringen i samarbeid med universitetet i Oslo og NTNU i Trondheim. Prosjektet er et av ITU’s hovedprosjekter. Det har et stort antall ferdigproduserte programmer. Disse ligger tilgjengelige for lærere, og ved å registrere seg selv og opprette kontoer for elevene i elevgruppen har man tilgang til disse. Elevene får ved hjelp av denne ressursen ikke bare nyttig faglig informasjon om naturfag, men de blir aktive forskere på sitt nivå. De får tilpasset kunnskap til sitt nivå, og nettressursen tar helt klart hensyn til ulike arbeidsmetoder. Elevenes ulike læringsstiler blir også godt ivaretatt. 

I de ulike programmene er elevene aktive deltakere. De leverer oppgaver som blir sendt til læreren og læreren har hele tiden kontroll på hva elevene har produsert. Viten.no er dessuten brukervennlig for både lærer og elev, og gir ved hjelp av lettfattelige menyer god oversikt over alle de ulike mulighetene programmet har. Viten.no har dessuten god forankring i læreplanen Kunnskapsløftet (K06), og alle emnene passer inn for henholdsvis ungdomsskolen og den videregående skole. 


For skolen krever ikke bruk av viten.no spesielt mye på utstyrsfronten. Man trenger en datamaskin som er tilknyttet internett. Datamaskinen bør være av relativ god kvalitet, men de fleste skoler har opprustet sin maskinpark godt nok til å kunne gjennomføre bruken av viten.no.
Følgende programmer ligger per februar 2008 i viten.no: 

* '''Bjørn:''' Passer for ungdomsskole og videregående skole. Programmet tar for seg sentrale spørsmål rundt bjørner. Hvor lever bjørnen, hvor mange bjørner finnes, er bjørnene farlige, hvilke problemer har man rundt bjørnen? Dette er spørsmål programmet stiller og gir svar på. Programmet er direkte knyttet til bjørnedebatten og gjør stoffet aktuelt.

* '''Dinosaurjakt:''' Passer for ungdomstrinnet. I dette programmet har elevene sommerjobb ved Geologisk museum. De skal reise rundt i verden og lære om dinosaurer, ulike tidsperioder, evolusjon og fossildannelse. Elevene lærer også hvordan forskere i felt og laboratorium.

* '''Genteknologi:''' Passer for 10.klasse og videregående skole. Programmet viser ved hjelp av animasjoner og interaktive oppgaver elevene teorier rundt cellebiologi og genetikk.  Programmet har også ulike rollemodeller slik at læreren kan gjennomføre en debatt om genmodifisert mat.

* '''Helse opp i røyk:''' Passer for ungdomstrinnet. Dette programmet kan med fordel benyttes i samarbeid med undervisningsprogrammet FRI (www.FRIstedet.no). Programmet tar for seg konsekvenser av røyking og snusing.

* '''Hydrogen – ren energi:''' Passer for videregående skole. Programmet presenterer et skip som havarerer i Antarktis og vil synke i løpet av 4 timer. Elevene må skaffe nok energi slik at det kommer i havn. Elevene lærer om solceller, brenselceller og hydrogen som fremtidens energibærer.

* '''Kampen mot malaria:''' Passer for ungdomstrinnet. Detteprogrammet introduserer hvordan kroppen beskytter seg mot sykdom og behandling av infeksjonssykdommer. Elevene får roller som biologer og må oppdatere seg faglig slik at de kan gi råd om hvordan man skal fordele innsamlede midler. Andre ting programmet tar for seg er vaksiner, parasitter og livssykluser.

* '''Kloning:''' Passer for videregående skole. Dette er en del av programmet ”Kloning av planter”, og gir innføring i temaet kloning. Elevene blir introdusert for ulike animasjoner rundt kloning av gener og celler. Programmet inneholder blant annet kloningen av sauen Dolly.

* '''Kloning av planter:''' Passer for videregående skole. Her blir elevene presentert for et innbrudd ved et laboratorium. I byen pågår samtidig en konferanse om kloning. Elevene vil lære omkloning, reguleringer og formering av planter. Elevene blir invitert til å finne den skyldige.

* '''Nordlys:''' Passer for 10.trinn og videregående skole. Programmet viser hvordan nordlys oppstår, og hvor og når man kan observere fenomenet. Programmet tar også for seg hvordan Norge har deltatt i forskningen på området. 

* '''Norge blir til:''' Passer for ungdomstrinnet og videregående skole. Dette er et program om platedrift, landformer, istid og jordarter. 

* '''Planter i rommet:''' Passer for mellomtrinnet og ungdomsskolen. I dette programmet kan elevene være med å bygge et veksthus i et romfartøy. De kan også designe en romplante. De vil lære om fotosyntese, celleånding og planters formering.

* '''På tynn is:''' Passer for 10.trinn samt på videregående skole. Elevene skal i dette programmet lære om drivhuseffekten og ved hjelp av klimamodeller skal de forstå hvordan forskere arbeider. De skal også lære om hvordan drivhuseffekten øker middeltemperaturen på kloden slik at blant annet isbjørnen i Arktis har et problem. Isen den lever på er i ferd med å smelte.

* '''Radioaktivitet:''' Passer for videregående skole. I dette programmet skal elevene være journalister og dekke en sak hvor en lastebil kolliderer på Dovrefjell. Det viser seg at bilen er lastet med radioaktivt materiale. Elevene skal finne ut hvor dette kommer fra og hvem som er skyldig.

* '''Sinus:''' Passer for fysikk og matematikk på videregående nivå. Her skal elevene være prosjektleder og finne ut hvorfor en oljeplattform får problemer. Elevene må utforske fenomenet ”Dødvann”, og dette knyttes til sinus, cosinus og grunnleggende bølgefysikk

* '''Skadedyr i museer:''' Passer for mellomtrinnet i grunnskolen. Programmet kan brukes som et opplegg rundt insektsgrupper, livssyklus og nyttedyr og skadedyr. Noe av tanken bak er også at elevene skal bli kjent med museet og tar utgangspunkt i arbeidet for å begrense skadedyr i samlingene hos museene.

* '''Ulv i Norge:''' Passer for ungdomstrinnet og videregående skole. Dette er et program som tar for seg økologiske tema som tilpassing, næringskjeder, atferd og forvaltning. Programmet tar utgangspunkt i ulvedebatten, og elevene blir utfordret til å velge side i debatten og kan legge ut sine argumenter.</text>
      <sha1>adqwgw3f6sr866dqz85p8wtbxit920f</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/Barn og voksnes tekstnormer</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3771</id>
    <revision>
      <id>13256</id>
      <parentid>12537</parentid>
      <timestamp>2008-02-11T17:31:11Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Oyvindkristiansen</username>
        <id>438</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2283" xml:space="preserve">Det følgende tar for seg forskjellen på barn og voksnes tekstnormer, og da spesielt sett opp mot nettsider. Først en liten definisjon. Hva er en tekstnorm? En tekstnorm er de forventningen og formeninger vi har om hvordan en tekst skal og bør se ut. Forventninger om hvordan ting skal se ut med tanke på skriftstørrelse, fonter, farger og andre ting som spiller inn i en tekst. Det være seg om man bruker en vid eller snever tolkning av begrepet [[tekst]].

Barn har ganske annerledes tekstnormer enn det voksne har. Normer som er dannet gjennom møte med ulike tekster i ulike situasjon helt fra de var helt små. Tekster som er tilpasset dem. I tekster rettet mot barn møter vi gjerne veldig kreative uttrykksformer. Vi snakker om spennende fonter og annen kreativ design som står fram. Gjerne er det ulike animasjoner som beveger seg og skaper liv, da ofte sammen med lyder eller musikk. I det hele tatt kan det være ganske kompliserte uttrykk barn møter, med mye informasjon og mange detaljer. Det spiller gjerne på en eller annen for spenning. Ikke-realisme er heller ikke uvanlig, med monstre og andre skapninger, framtid og ting som hører fantasien til.

Sett i forhold til barns tekstnormer er voksnes normer temmelig beskjedene. På mange punkter normene motsatt av det de er hos barn. Vi kan snakke om en glidende overgang der mange av de preferansen barn har i forhold til tekst gradvis blir byttet eller forandret mot en eklere og ryddigere tekstnorm. Voksnes tekstnormer er preget av betydelig mer måtehold. Det er ikke snakk om like mye farger og kreative fonter, ei heller spennende grafikk eller 3D effekter. Voksne oppfatter kanskje voldsomhet som useriøst og forstyrrende, og de nevnte punktene vil da trekke ned kvalitetspreget for en voksen person. En voksen vil nok også se mer skriftlig informasjon og mindre detaljer som et tegn på kvalitet. Hverdagstemaer og realisme er også ting det sees positivt på i voksnes tekst normer.

Sett i lys av nettsider for barn, er denne forskjellen verd å merke seg. Selv om en voksen kan oppfatte en side som ”støyende” virker det ikke nødvendigvis slik for et barn. Og skal du lage nettsider for barn kan det være en idé og sette seg inn i barns tekstnormer, se sidene teksten fra deres ståsted.</text>
      <sha1>nq60ba5obf9klgrq4opahu98d4uozdm</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Barn og voksnes tekstnormer</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3772</id>
    <redirect title="IKT i utdanning/Barn og voksnes tekstnormer" />
    <revision>
      <id>12538</id>
      <timestamp>2008-02-06T14:46:42Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Cnyborg</username>
        <id>393</id>
      </contributor>
      <comment>[[Barn og voksnes tekstnormer]] flyttet til [[IKT i utdanning/Barn og voksnes tekstnormer]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="57" xml:space="preserve">#REDIRECT [[IKT i utdanning/Barn og voksnes tekstnormer]]</text>
      <sha1>2g8jzmkly41grkpg1l9nxm29fu3ncx9</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:IKT i utdanning/Bruk av IKT i fagene/IKT i Krl</title>
    <ns>1</ns>
    <id>3773</id>
    <revision>
      <id>15181</id>
      <parentid>15180</parentid>
      <timestamp>2008-04-22T08:04:15Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>158.39.161.135</ip>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1998" xml:space="preserve">Hei!
Her var det jammen mye bra! Du har jobbet veldig bra, og alle disse linkene da! Jeg bøyer meg i støvet og er veldig imponert. Men det er en ting jeg lurer på om kan være litt feil da. Det er mulig det er meg det er noe feil med, men linken bak Mette Ramstad refererer ikke til hennes artikkel &quot;I have a dream: Aktiv bruk av IKT i Krl i grunnskolen&quot;. Det er jo ikke sikkert det var meningen heller, men jeg tenkte jeg skulle kommentere det i alle fall. Linken refererer til følgende artikkel: Geir Afdal: Ikt i læringsrommet: IKT, lokal skolepraksis og globaisering. 

Fortsett på denne måten! Dette er BRA!! --
--[[Bruker:Kari-AnneBK|Kari-AnneBK]] 7. feb 2008 kl. 00:00 (CET)

Takk for hyggelig tilbakemelding! Artikkelen til Mette Ramstad ligger der, men på side 89. Har skrevet på sidetall nå! Fint at noen sjekker opp. Da kan misforståelser unngås!
--[[Bruker:Ingergrim|Ingergrim]] 7. feb 2008 kl. 20:41 (CET)

Spennende side, jeg skjønner hva du mener med at du har lagt ned mye tid linker, men det er helt klart noe av det som gjør siden veldig spennende. Ved hjelp av alle linkene gjør du denne siden til en veldig god resurs, både for lærere og elever. Det er en side der du lett kan komme videre til mer informasjon. I tillegg gir du lærere et veldig godt utgangspuknt med tanke på planlegging av egne undervisningsopplegg, blandt annet ved å knytte ting godt opp mot Kunnskapsløftet. Synes dette så bra ut!  --[[Bruker:Oyvindkristiansen|Oyvindkristiansen]] 6. feb 2008 kl. 18:47 (CET)

Hyggelig hvis siden kan være til hjelp for andre! Ja, jeg har brukt mye tid på den! Men jeg lærer mer etterhvert og da går det raskere!
--[[Bruker:Ingergrim|Ingergrim]] 7. feb 2008 kl. 20:41 (CET)

Fin side. Mange bra lenker, men noen av lenkene dine virker ikke. Sjekk kodene når du bruker flertall, bestemt form eller liknende. Spennende at du har trukket inn frigjøringsteologien som tema og kommet med forslag til tverrfaglig arbeid. Hilsen Trine Anker (Krl-lærer)</text>
      <sha1>98wnee1c13tf4nxqc5l51p1sopzyt5x</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Lær php</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3774</id>
    <revision>
      <id>41262</id>
      <parentid>20737</parentid>
      <timestamp>2021-01-25T14:45:35Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>[[Kategori:Boktitler]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3472" xml:space="preserve">__TOC__

== Innledning ==

PHP er en forkortelse for &quot;PHP Hypertext Preprocessor&quot;, og brukes til webutvikling. Språket er et såkalt serversidespråk, som vil si at språket leses på serversiden før HTML/CSS/JavaScript sendes ut til klienten.

Før du leser denne boken bør du kunne HTML.

For å kjøre websidene du skriver i PHP trenger du en server med støtte for PHP. Dette kan enten være lokalt på PCen eller en server du finner på nettet. Det anbefales å innstallere en webserver, PHP og databasen MySQL lokalt, slik at du slipper å stresse med å legge filene online hver gang du skal teste en side. 

Dette trenger du for å kjøre PHP-sider lokalt:

[http://httpd.apache.org/download.cgi Webserveren Apache]

[http://www.php.net/manual/en/install.php PHP]

[http://www.mysql.com/downloads/index.html Databasen MySQL]

Alle programmene er gratis.

Når du har lastet ned og innstallert programvarene (evtentuelt funnet en host på nettet med støtte for PHP) er du klar for å starte å utforske PHP.

=== Hvordan virker det? ===

I PHP bruker man taggene &lt;tt&gt;&lt;?php&lt;/tt&gt; og &lt;tt&gt;?&gt;&lt;/tt&gt; til å markere hva som skal tolkes av PHP-programmet på serveren og hva som skal sendes direkte til browseren (nettleseren).

Man kan lagre en vanlig HTML-side med filendelsen &lt;tt&gt;.php&lt;/tt&gt;. Da vil den oppføre seg akkurat på samme måte som om det var en vanlig HTML-fil. PHP-programmet på serveren leser kun det som står mellom &lt;tt&gt;&lt;?php&lt;/tt&gt; og &lt;tt&gt;?&gt;&lt;/tt&gt;-taggene. PHP behandler koden og skriver ut HTML, CSS og JavaScript til browseren.

Her er et eksempel:

 &amp;lt;html&amp;gt;
 
 &amp;lt;body&amp;gt;
 
 &amp;lt;h1&amp;gt;Dette er en overskrift som skrives ut utenfor PHP, og sendes direkte til klienten&amp;lt;/h1&amp;gt;
 
 &amp;lt;?php 
 
 echo &quot;&amp;lt;p&amp;gt;Dette er et avsnitt som skrives ut inni PHP og tolkes av PHP-programmet på serveren. PHP skriver ut HTML, og sender til   dette til klienten&amp;lt;/p&amp;gt;&quot;;
 
 ?&amp;gt;
 
 &amp;lt;/body&amp;gt;
 
 &amp;lt;/html&amp;gt;
 
De som besøker siden vil &lt;i&gt;ikke&lt;/i&gt; kunne se PHP-koden ved å trykke View Source (Vis kilde) i browseren. Dette fordi tolkningen av PHP-koden skjer på servereren. Den besøkende på en side ser kun HTML-koden, altså resultatet av PHP-koden.

Denne HTML-koden vil bli skrevet ut til browseren fra eksempelet over:

 &amp;lt;html&amp;gt;
 
 &amp;lt;body&amp;gt;
 
 &amp;lt;h1&amp;gt;Dette er en overskrift som skrives ut utenfor PHP, og sendes direkte til klienten&amp;lt;/h1&amp;gt;
 
 
 &amp;lt;p&amp;gt;Dette er et avsnitt som skrives ut inni PHP og tolkes av PHP-programmet på serveren. PHP skriver ut HTML, og sender til dette til klienten&amp;lt;/p&amp;gt;
 
 
 &amp;lt;/body&amp;gt;
 
 &amp;lt;/html&amp;gt;

Da har vi også allerede lært at &lt;tt&gt;echo&lt;/tt&gt; brukes til å skrive ut såkalte strenger (eng. string). Selve strengen skrives mellom to hermetegn (&lt;tt&gt;&quot;&lt;/tt&gt;). Det er også mulig å bruke tegnet &lt;tt&gt;'&lt;/tt&gt; til å markere strenger. Det er en viss forskjell på de to tegnene, og det skal vi komme tilbake til senere.

I PHP avsluttes alle kommandoene med et semikolon, slik du ser etter strengen i eksempelet ovenfor.

Vi kan sette inn kommentarer i koden. Er kommentaren på en linje kan vi skrive &lt;tt&gt;//&lt;/tt&gt; foran kommentaren. Er kommentaren på flere linjer skriver man &lt;tt&gt;/*&lt;/tt&gt; før kommentaren starter og &lt;tt&gt;*/&lt;/tt&gt; der kommentarern slutter. På neste side (om variabler) vil du se eksempler på kommentering av koden.

[[/Variabler|Variabler]]

{{fase|00%|6. februar 2008}}


== Eksterne lenker ==

[http://sindrem.com/php/index.php Lære php]

[[Kategori:Boktitler]]</text>
      <sha1>lurg4yquat36xntd57vrfeugb96uf14</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Lær php/Variabler</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3775</id>
    <revision>
      <id>21894</id>
      <parentid>12573</parentid>
      <timestamp>2010-07-11T14:21:15Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>77.18.29.54</ip>
      </contributor>
      <comment>/* Variabler */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="870" xml:space="preserve">== Variabler ==

Variabler brukes til å oppbevare verdier. For variabler brukes et dollar-tegn. Dette skrives alltid foran en variabel. Variablenes verdi kan variere gjennom scriptet.

Et eksempel:

 &amp;lt;?php
 
 $a = 3; // Her settes variabelen a lik 3
 
 echo &quot;Verdien til variabelen a er &quot; . $a;
 
 ?&amp;gt;

Stringen som her skrives ut vil bli &quot;Verdien av variabelen a er 3&quot;.

Variabler kan også være tekst-strenger:

 &amp;lt;?php
 
 $tekst = &quot;Denne strengen lagres i en variabel&quot;; 
 
 echo $tekst;
 
 ?&amp;gt;

Variablene vi hittil har brukt har vært ganske kjedelige. Her skal vi se hvordan en variabel kan bytte verdi underveis i et script:

 &amp;lt;?php
 
 $a = 2; // Vi setter variabel a lik 2
 $b = 3; // Vi setter variabel b lik 3
 $c = $a + $b; // Vi setter variabel c lik a + b. Siden a har verdien 2 og b har verdien 3, blir variabel c lik 2 + 3, altså 5.
 
 ?&amp;gt;</text>
      <sha1>avp9sf86ds2viuw51cfse0duo9to5j6</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:IKT i utdanning/Facebook</title>
    <ns>1</ns>
    <id>3776</id>
    <revision>
      <id>14463</id>
      <parentid>14064</parentid>
      <timestamp>2008-03-10T11:38:59Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Hege1saas</username>
        <id>447</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2413" xml:space="preserve">Hei!

&quot;So far so good&quot; om Facebook, folkens. Ryddig og grei framstilling om hva Facebook er, men ikke glem at dette handler om pedagogisk bruk av IKT. Hvilke muligheter/utfordringer representerer Facebook for skolen? Kan dere finne eksempler på pedagogisk bruk? Kan vi bruke dette som en arena for å lære elevene om nettvett og personvern i praksis, eller bør skolen styre unna slike &quot;hyper&quot;? --[[Bruker:Sigmundb|sigmund]] 6. feb 2008 kl. 23:30 (CET)

Hei!
Jeg vil si at Facebook medbringer både muligheter og utfordringer for skolen. Jeg synes ikke at Facebook faller helt i samme kategori eller betraktes så ille som blant annet Nettby, penest.no og deiligst.no. Facebook har bra intensjoner men det spørs jo selvfølgeølig på hvordan man bruker den. 
Mulighetene Facebook representerer må vel være det at det binder elever sammen uten at det blir en sexgal side slik de andre nevnte har blitt. Her kan man holde kontakten med sine medelever og dette kan bryte en isolert tilværelse, hvis det er noen tilfeller av det. Man kan også danne grupper som har pedagogiske, politiske eller i hvert fall skoletilknytta temaer der andre kan melde seg inn og på denne måten kan man finne felles interesser med andre medelever.
På den andre siden er det mange utfordringer også. En av dem er dette med å legge ut uønskede bilder av medelever. Dette kan føre til store problemer.
Jeg tror at Facebook kan være en arena for å lære elevene om nettvett nettopp fordi de kan relatere seg selv til dette siden Facebook er et kjent fenomen for barn og unge i dagens samfunn. Spørsmålet er jo da; Hvordan gjøre det?  --[[Bruker:Jasminev|jasmin]] 13. feb 2008 kl. 22:30 (CET)


Hei!
Hva med å snakke med barn og unge om Facebook og nettbruk. Barn og unge forstår mer enn vi tror noen ganger, aberet er at de kan om mulig glemme visse saker i situasjoner der man burde ha husket. Er det ikke en måte å lære på, dette med gjentagelse? Det er utrolig skremmende hva som kan skje med bruk av bilder på nett, hvis det er noen som har uønskede hensikter. Det finnes nesten ikke grenser. Heldigvis går det meste greit og de unge har en unik mulighet til å nå hverandre. Selv om det er lange avstander kan man ha daglig kontakt. Det er flott. Jeg vil si at da jeg leste igjennom siden, fikk jeg mange gode tips. Jeg synes det er en fin side.--[[Bruker:Hege1saas|Hege1saas]] 13. feb 2008 kl. 23:58 (CET)</text>
      <sha1>ru1bmnn4agu7ufvbd1ze5zod9bvk5j9</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:IKT i utdanning/Penest.no</title>
    <ns>1</ns>
    <id>3777</id>
    <revision>
      <id>12631</id>
      <parentid>12630</parentid>
      <timestamp>2008-02-07T12:20:11Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Sigmundb</username>
        <id>390</id>
      </contributor>
      <comment>Tømmer siden</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="0" />
      <sha1>phoiac9h4m842xq45sp7s6u21eteeq1</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:IKT i utdanning/Nettby</title>
    <ns>1</ns>
    <id>3778</id>
    <revision>
      <id>14034</id>
      <parentid>14032</parentid>
      <timestamp>2008-02-13T21:18:24Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Fredrivh</username>
        <id>432</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2233" xml:space="preserve">Hei!

Jeg sier det samme her som i kommentaren om Facebook: Prøv å relatere til hvordan skolen og lærerene skal forholde seg til dette fenomenet. Drøft om det brukes pedagogisk, eller om skolen bør styre unna slike fenomener og konkludere med at dette bør være kun til privat bruk.--[[Bruker:Sigmundb|sigmund]] 7. feb 2008 kl. 13:57 (CET)


Jeg ser at flere av elevene mine kikker på nyhetssidene som brukerne på nettby har laget og har brukt disse som kilder til eget avisprosjekt i skolen. Først var jeg skeptisk til at elevene var inne på disse sidene og brukte de som kilder, men så såg jeg at dette var brukbart. Dette er et område man kan knytte nettby til skolen. Bare et lite tips. Personlig syns jeg at visse sider burde bli sperret på skolenettet, og dette er en av disse sidene. --[[Bruker:Sirism|Sirism]] 10. feb 2008 kl. 19:58 (CET)


Jeg ser tanken der Sigmund! På ungdomskolen jeg arbeider på, så har elevene enkel tilgang til nettby. Desverre, så bruker de ikke Nettby på samme måte som Siri nevner ovenfor. De sitter som regel og snoker rundt på andre profiler og chatter med hverandre. Mange bruker også mye tid på å kikke på andre sine bilder. Jeg mener at Nettby burde vært sperret i et filter gjennom kommunen. Har diskutert dette på skolen og det kommer det mest sannsynlig til å skje også. Når det gjelder nyhetene som ligger på Nettby, så er det også noe en skal stille seg litt kritisk til. For det kan ofte bare være noe et barn eller ungdom har skrevet selv, og kan inneholde både det ene og det andre... Skal man finne saklige nyheter vet de nok også hvordan de skal anvende vg, dagbladet, kvasir etc. for å finne frem. --[[Bruker:Michaels|Michaels]] 13. feb 2008 kl. 01:09 (CET)


Vinkler man dette fra en helt annen vinkel så kan Nettby være veldig positivt for mange barn, ungdommer, til og med voksene. For mange mennesker der ute som sliter sosialt, kanskje sjenert osv.
Noe som Nettby da kan være svært så effektivt, for da kommer man i kontakt med andre på en helt annen måte. Men, klart, det er fler negative sider med nettby i skolesammenheng, så burde nok kanskje bli sperret fra skolens nett.

--[[Bruker:Fredrivh|FVH]] 13. feb 2008 kl. 22:16 (CET)</text>
      <sha1>ctdxmifphk46i4fbbv42c49u3lu2dik</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Peer Gynt (forkortet og modernisert versjon)/Femte handling/Scene 16</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3779</id>
    <revision>
      <id>39641</id>
      <parentid>39638</parentid>
      <timestamp>2018-11-19T22:40:36Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>81.191.168.16</ip>
      </contributor>
      <comment>/* FEMTE HANDLING: SCENE 16 */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2887" xml:space="preserve">== FEMTE HANDLING: SCENE 16 ==


(Bakke med et uttørret elveleie. En sammenstyrtet kvern ved elven. Grunnen er revet opp. Området bærer preg av forfall. Høyere oppe en stor gård.)

(Oppe ved gården holdes auksjon. Mange folk er samlet. Drikking og spetakkel. Peer Gynt sitter nede på en grushaug på kvernetomten.)

PEER  GYNT: Fram og tilbake, det er like langt. Ut og inn, det er like trangt. Tiden går. Her har visst elven tatt en annen vei siden sist. Det er visst fest eller ett eller annet oppe på gården.

(En sørgekledt mann kommer. Det er Aslak smed, men han kjenner ikke igjen Peer Gynt.)

SMEDEN: Nå er det bare skrammel igjen. (får øye på Peer Gynt.) Er her fremmedfolk og? Hyggelig å hilse på deg!

PEER GYNT: Hyggelig å hilse på deg. Her der det riktig lystig i dag. Er det barnedåp eller bryllup?

SMEDEN: Begravelse. Og auksjon. Hun som jeg var gift med, er død. Og nå selger jeg unna. 

MANN 1 (kommer gående med en støpeskje): Se her hva jeg har kjøpt på auksjonen. Dette er støpeskjeen som Peer Gynt brukte til å støpe sølvknapper i da han var liten.

MANN 2: Men se hva jeg har kjøpt. Pengepungen til faren hans. Den fikk jeg for femti øre.

PEER GYNT: Peer Gynt? Hvem var han?

SMEDEN: Det  eneste jeg vet, er at han hadde et forhold til hun dama som jeg overtok - og som døden nå har overtatt. Det er det jeg og Peer Gynt har til felles.

(Mads Moen er også kommet til, kledt i grå klær.)

MADS MOEN: Du glemmer meg. Vi har jo også noe til felles. Jeg hadde også et forhold til Ingrid.

SMEDEN: Du glemmer at på Hæggstad var det en stabbursdør!

MADS MOEN: Ja, det er sant. Men det er vel ikke så nøye. Nå går vi og tar en dram, og skåler for at vi har hatt et forhold til samme dama.

SMEDEN: Faen til forhold. Du prater tull i fylla!

MADS MOEN: Å sludder. Vi har jo uansett noe felles med Peer Gynt. Kom så går vi og tar oss en dram. (trekker avsted med ham.)

PEER GYNT (lavt): Der traff jeg kjennsfolk, ja. 

EN GUTT (roper etter smeden): Ingrid kommer til å reise seg fra graven og komme etter deg, Aslak, hvis du begynner å drikke igjen.

ENDA EN GUTT (kommer tomhendt fra auksjonen): Se her, Mads Moen. Denne har jeg kjøpt på auksjonen. Det er usynlighetskappen som Peer og Ingrid fløy gjennom med.

PEER GYNT (til en av mennene som blitt stående igjen der): Si meg, hvem var Peer Gynt?

MANN 2: Å, det sies at han var en avskyelig dikter.

PEER GYNT: En dikter.

MANN 2: Ja, alt som var flott og stort, det diktet han i hop at han hadde gjort. Men du får unnskylde meg. Jeg har andre plikter. (går.)

PEER GYNT: Men hvor er han nå, den merkelige mannen.

MANN 1: Han for over havet til et fremmed land. Og der gikk det ham ille, som en vel kunne tenkt. Nå er han for mange år siden hengt.

PEER GYNT: Hengt! Ja, ja. Tenkte meg det. Typisk han!  Farvel, og tusen takk for idag! (Hilser og går.)</text>
      <sha1>0pulpgk6jy1m5zdau0kxmmq9wdqbzam</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Peer Gynt (forkortet og modernisert versjon)/Femte handling/Scene 17</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3780</id>
    <revision>
      <id>12685</id>
      <timestamp>2008-02-07T14:54:40Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>212.17.141.54</ip>
      </contributor>
      <comment>Ny side: == FEMTE HANDLING: SCENE 17 ==  (Pinseaften. Inne på storskogen. Lengre borte, på en rydningsplass, en hytte med reinsdyrhorn over dørgavlen.)  (Peer Gynt er sulten og kryper langs bakke...</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1349" xml:space="preserve">== FEMTE HANDLING: SCENE 17 ==

(Pinseaften. Inne på storskogen. Lengre borte, på en rydningsplass, en hytte med reinsdyrhorn over dørgavlen.)

(Peer Gynt er sulten og kryper langs bakken og samler jordløk.) 

PEER: Jordløk! Det er ikke særlig til å bli mett av. Og jeg som skulle bli keiser. (Holder opp en løk foran seg.) Peer! Du er ingen keiser. Du er en løk! Og nå skal jeg skrelle deg. (skreller løken.) Det er bare lag på lag.  Kommer ikke kjernen fram snart? (plukker hele løken opp.) Neiggu' om den gjør. Til det innerste indre er alt sammen lag, bare mindre og mindre.

(Peer er kommet i nærheten av hytten, får øye på den og stusser.)

PEER: Denne stuen? Her i skogen. (gnir seg i øynene.) Det er noe kjent.  Reinsdyrhornet over døren. Det er hytten som jeg bygde ...

SOLVEIG (synger i stuen): 

Nå er her stellet til pinsekveld.&lt;br&gt;
Kjære gutten min, langt borte, kommer du vel?&lt;br&gt;
Har du tungt å hente, så unn deg frist.&lt;br&gt;
Jeg skal nok vente.&lt;br&gt;
Det lovte jeg sist.


PEER GYNT (reiser seg stille og likblek): 

En, som har husket (peker mot hytten.)&lt;br&gt;
Og en som har glemt. (peker mot seg selv)&lt;br&gt;
En som har mistet (peker mot seg selv)&lt;br&gt;
Og en som har gjemt (peker mot hytten)&lt;br&gt;

Å, alvor! Og dette kan aldri gjøres godt igjen!&lt;br&gt;
Å, angst. Her var mitt keiserrike! (løper inn over skogsstien.)</text>
      <sha1>dcf3uhnvl0ua6ifttxvu334dwqrd8lk</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Peer Gynt (forkortet og modernisert versjon)/Femte handling/Scene 18</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3781</id>
    <revision>
      <id>12686</id>
      <timestamp>2008-02-07T14:55:22Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>212.17.141.54</ip>
      </contributor>
      <comment>Ny side: == FEMTE HANDLING: SCENE 18 ==  (Natt. Furumo. En skogbrann har herjet. Forkullede trestammer milevidt innover. Hvite tåker her og der over skogbrunnen. Peer Gynt løper innover moen.)  PE...</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3578" xml:space="preserve">== FEMTE HANDLING: SCENE 18 ==

(Natt. Furumo. En skogbrann har herjet. Forkullede trestammer milevidt innover. Hvite tåker her og der over skogbrunnen. Peer Gynt løper innover moen.)

PEER GYNT: Jeg må bare få bort alle disse vanskelige tankene. Gå utenom! (Peer virrer omkring, fortvilet, flyktende.)

FORTELLEREN (ser oppgitt på Peer Gynt, rister på hodet, bryter inn): Nå er vi ved veis ende. Vi har spilt teaterstykket om Peer Gynt som kastet bort livet sitt, helt meningsløst! Da gjenstår det bare for meg en eneste ting (tar fram en saks og vil klippe i manuset.)

PEER GYNT (stirrer på saksen): Hva skal du med den saksen! 

FORTELLEREN: Jeg skal klippe deg ut av manuset!

PEER GYNT: Meg! Klippe? 

FORTELLEREN: Du har ikke levd slik det var meningen du skulle. Du har bare vridd deg unna og gått utenom alle vanskelige valg i livet. Du har ikke vært deg selv! Dermed er du blitt helt verdiløs som litterær skikkelse. Altså må du klippes ut av manuset. (vil til med saksen.)

PEER GYNT (nervøs): Stopp litt. Jeg har ikke vært så slem. Jeg har også gjort mange bra ting.

FORTELLEREN: Det er nettopp det som er problemet. Du har definitivt ikke vært helten i stykket, slik som det var meningen. Men du har ikke vært den store skurken heller. Du har aldri klart å ta noen ordentlige valg. Det har gjort deg til en så uinteressant rollefigur at du må klippes vekk ...

PEER GYNT: V-v-vent! Har du bare tenkt å krølle meg sammen og kaste meg?

FORTELLEREN: Nei. Faren din, Jon Gynt, lærte deg å sløse. Men vi må tenke på miljøet, vet du. Vi kan ikke bare kaste det som kan brukes om igjen. Det var meningen du skulle bli en skinnende flott teaterfigur. Men det gikk i dass. Derfor skal du resirkuleres, sånn at papirmassen kan bli nytt papir som noen kan skrive ny og bedre litteratur på.

PEER GYNT: Du mener da vel aldri at jeg skal moses sammen med altslags mulig annet kastet papir, til en stor papirmasse og bli til noe helt nytt.

FORTELLEREN: Jo, så menn mener jeg det. Det har vi gjort med ikke så få. 

PEER GYNT: Nei, sier jeg! Nei! Jeg kjemper imot med tenner og klør. Jeg kan ikke la meg selv utslette på den måten.

FORTELLEREN: Kjære Peer. Deg selv har du aldri vært! Hvilken rolle spiller det for deg da om du blir utslettet?

PEER GYNT: Har ikke jeg vært ...? Jeg må nesten le! Nei, forteller! Du dømmer i blinde. Bare kikk gjennom manuset, så vil du se at jeg har vært meg selv gjennom hele stykket. Peer og bare Peer. Ikke noe mindre, og ikke noe mer.

FORTELLEREN: Det er ikke mulig. Her har jeg min ordre. (Trekker fram en papirlapp.) Det er fra forfatteren. Se, her står det skrevet: «Peer Gynt skal resirkuleres. Han har trosset sitt livs bestemmelse. I papirkurven med ham, som mislykket litteratur.»

PEER GYNT: For noe vås! Det må menes en annen person. Står det virkelig Peer? Ikke Rasmus, bestefaren min? Eller Jon?

FORTELLEREN: Dem har jeg resirkulert for lengst. Ikke protester, nå er det din tur. (Retter saksen mot papiret igjen.)

PEER GYNT:  La meg få en siste sjanse. 

FORTELLEREN: Hva skal du med en siste sjanse?

PEER GYNT: Jeg vil få bevist, at jeg var meg selv gjennom hele livet. Det er jo det vi har kranglet om.

FORTELLEREN: Bevist? Med hva?

PEER GYNT: Med vitner og attester.

FORTELLEREN: Jeg tror ikke det holder for forfatteren.

PEER GYNT: Jo, selvfølgelig. Men uansett, den tid den sorg! Kjære fortelleren! La meg bare få to minutter på meg, ok? 

FORTELLEREN: Ja, vel! La gå. Men husk (peker på armbåndsuret), når vi møtes igjen...!

(Peer Gynt løper).</text>
      <sha1>oo4ucj5bmorwp3c91t7g7vrt0om55om</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Peer Gynt (forkortet og modernisert versjon)/Femte handling/Scene 19</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3782</id>
    <revision>
      <id>12794</id>
      <parentid>12687</parentid>
      <timestamp>2008-02-08T12:14:05Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>82.147.33.186</ip>
      </contributor>
      <comment>rettet opp skrivefeil</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="4258" xml:space="preserve">== FEMTE HANDLING: SCENE 19 ==

(Lengre borte på moen.)

PEER GYNT: Tiden er knapp! Hvor finner jeg et vitne!

(En gammel krokete gubbe med stav i hånden og pose på nakken kommer traskende.)

GUBBEN (stanser): Å vær så snill, kan du hjelpe meg med noen småpenger til en kopp kaffe? Jeg har ikke noe sted å bo.

PEER GYNT: Beklager. Jeg har ikke noen kontanter på meg.

GUBBEN: Prins Peer! Å nei! Tenk at jeg skulle møte deg!

PEER GYNT: Hvem er du?

GUBBEN: Han husker ikke gamlingen i Ronden?

PEER GYNT: Du er da vel aldri .... ?

GUBBEN: Dovregubben!

PEER GYNT: Dovregubben? Virkelig? Dovregubben? Men hva har skjedd med deg?

DOVREGUBBEN: Det har gått dårlig med meg!

PEER GYNT: Ødelagt?

DOVREGUBBEN: Plyndret for rubb og stubb! Nå går jeg rundt og sulter og tigger.

PEER GYNT: Hurra! Slikt vitne vokser ikke på trær.

DOVREGUBBEN: Prinsen er også blitt grå siden sist.

PEER GYNT: Kjære svigerfar, årene gnager og tærer. La oss slå en strek over alt det med den familiekrangelen. Jeg var helt gal den gangen.

DOVREGUBBEN: Å ja, å ja. Prinsen var ung. Og hva gjør en ikke da! Men prinsen gjorde klokt i å forkaste bruden sin. Dermed har han spart seg både sinnet og skammen. For siden har hun levd så utsvevende.

PEER GYNT: Javel, ja!

DOVREGUBBEN: Og nå er hun og Trond flyttet sammen.

PEER GYNT: Hvilken Trond?

DOVREGUBBEN: Han i Valfjellet!

PEER GYNT: Han? Aha! Det var ham jeg lokket seterjentene fra.

DOVREGUBBEN: Men barnebarnet, han er blitt både fet og stor, og har mange fine barn over hele landet -

PEER GYNT: Ja, kjære mann, nok om det. Jeg har i grunnen noe annet jeg gjerne ville snakke med deg om. Jeg er kommet i en temmelig vrien situasjon, og ønsker et vitnesbyrd eller en attest. Og der tenkte jeg kanskje at svigerfar kunne hjelpe meg best. Så skal jeg nok alltids klare å hjelpe deg med noen kroner til en kaffekopp.

DOVREGUBBEN: Å nei, kan jeg være prinsen til nytte? Så kanskje du snakker godt om meg?

PEER GYNT: Med glede. Men hør nå hva det gjelder: Du husker vel da jeg fridde til dattera di i Ronden den kvelden -

DOVREGUBBEN: Bevares, herr prins!

PEER GYNT: Ikke dette med prinsen! Men nok. Du ville med makt og vold skrape meg i øyet, sånn at jeg skulle se skjevt og skape meg om fra Peer Gynt til troll. Men hva gjorde jeg? Jeg motsatte meg det. Jeg sa fra meg både kongeriket og kjærligheten til dattera di, bare fordi jeg ville være meg selv! Denne kjennsgjerning vil jeg du skal sverge på.

DOVREGUBBEN: Nei, om jeg kan!

PEER GYNT: Hva er det for snakk?

DOVREGUBBEN: Skulle jeg lyve da? Du har da ikke vært deg selv. For da du forlot rondeslottet, tok du med deg mottoet...

PEER GYNT: Hva for et motto!

DOVREGUBBEN: «Troll, vær deg selv nok!» Det er bare et ord som skiller mellom trollene og menneskene: «Nok!»  Det har vært ditt motto, som du har levd etter siden, av alle dine livskrefter! 

PEER GYNT: Jeg! Peer Gynt?

DOVREGUBBEN: Du har levd som et troll, men du har ikke villet innrømme det. Det var det mottoet som satte deg i stand til å svinge deg opp som som en rik mann. Og så kommer du her og er så utakknemlig mot meg som gav deg det mottoet.

PEER GYNT: Nok! Et bergtroll! En egoist! Dette her må være sludder. Det er ganske visst!

DOVREGUBBEN (trekker fram en bunke med gamle aviser): Trodde du ikke at vi trollene holder aviser? Her skal du se: Bloksbergsposten lover og priser deg. Det samme har Heklefjelds-tidende gjort, helt fra den vinteren du reiste bort. Vil du lese dem, Peer? Her blir du holdt fram som et godt eksempel på hvordan trollene skal være.

PEER GYNT: Et bergtroll? Jeg?

DOVREGUBBEN: Ja, den saken er klar.

PEER GYNT: Da har jo hele livet mitt vært meningsløst. (slår om). Jeg - et troll? - Det er tull. Farvell. Her har du en tier til å kjøpe rullings for. Det er deres feil, forbannede troll! Der ser man hva dårlig selskap kan føre til!

DOVREGUBBEN: Nå mistet jeg plutselig troen på at det er håp for deg som troll. Det er best jeg drar ned til byen. 

PEER GYNT: Hva vil du der?

DOVREGUBBEN: Jeg vil prøve meg som skuespiller. Det står en annonse i bladet: De søker etter bygdeoriginaler til et pausereklameinnslag på Nationalteatret.

PEER GYNT: Lykke på reisen, og hils fra meg.</text>
      <sha1>9q2u0vkil7zovyvt3fpvncp9caguttj</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Peer Gynt (forkortet og modernisert versjon)/Femte handling/Scene 20</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3783</id>
    <revision>
      <id>12796</id>
      <parentid>12688</parentid>
      <timestamp>2008-02-08T12:15:03Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>82.147.33.186</ip>
      </contributor>
      <comment>/* FEMTE HANDLING: SCENE 20 */  rettet feil</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1828" xml:space="preserve">== FEMTE HANDLING: SCENE 20 ==

FORTELLEREN (kommer raskt gående inn på scenen): Nå er tiden ute! Hvor har du attesten? 

PEER GYNT: Er du her allerede. Det gikk jammen fort. Jeg har ikke fått tak i noen attest. Jeg gikk meg vill!

FORTELLEREN: Har du funnet noen som kunne være vitne for deg? Se der går det en gamling. Skal vi kalle ham hit?

PEER GYNT: Nei, la ham gå. Han er full!

FORTELLEREN: Men kanskje han kunne ...

PEER GYNT: Nei, la være!

FORTELLEREN (tar fram saksen og vil klippe i manuset): Ja, så begynner vi.

PEER GYNT: Bare et spørsmål. Hva er det å &quot;være seg selv&quot; i grunnen?

FORTELLEREN: Et underlig spørsmål, i sær når det kommer fra en mann som nettopp ...

PEER GYNT: Svar kort og godt.

FORTELLEREN: Å være seg selv, det er å gi slipp på seg selv. Men det er for sent for deg nå, uansett.

PEER GYNT: Ja, jeg skjønner det. Men nylig, da jeg vandret her så ensom på moen, kjente jeg et trykk av dårlig samvittighet. Jeg tenkte at hvis jeg kunne bevise at jeg har vært skikkelig slem ...

FORTELLEREN: Du har ikke vært noen stor skurk, heller, har jeg sagt. (Skal til med saksen igjen.) Derfor ...

PEER GYNT: Jo, jeg har vært en stooor skurk. Kanskje ikke i gjerninger. Men i lyster og ord. Hvis jeg kunne bevise det for deg i full fart...

FORTELLEREN: Ja, så er det jo klart at du blir spart for resirkulerings-historien.

(Kirkeklokker ringer i bakgrunnen.)

PEER GYNT: Var det en ugle som tutet?

FORTELLEREN: Det er kirkeklokkene som ringer til gudstjeneste før soloppgang.

PEER GYNT (peker): Hva er det som skinner der?

FORTELLEREN: Bare lys i en stue.

PEER GYNT: Hva er det for sus ....?

FORTELLEREN: Bare en kvinne som synger.

PEER GYNT: Ja, der, der kan jeg få bevist at jeg har vært en stor skurk.

FORTELLEREN (griper i ham): Gå, dit, inn i huset ditt.</text>
      <sha1>8c6wyia0upsnxky5vsif1ix0zwu6tdh</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Peer Gynt (forkortet og modernisert versjon)/Femte handling/Scene 21</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3784</id>
    <revision>
      <id>16231</id>
      <parentid>12797</parentid>
      <timestamp>2008-06-25T07:18:48Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>77.106.137.147</ip>
      </contributor>
      <comment>Rettet skrivefeil fra &quot;en helt...&quot; til &quot;et helt og skikkelig menneske&quot;, i tråd med meningsinnholdet  i originalteksten.</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3010" xml:space="preserve">== FEMTE HANDLING: SCENE 21 ==

(Peer Gynt og fortelleren kommer fram til hytten. Daggry.)

PEER GYNT: Gå inn i huset mitt? Der er det! Gå! 

FORTELLEREN: Til neste gang jeg kommer igjen, men så - ! (vifter med saksen og går ut av scenen.)

PEER GYNT (nærmere mot huset): Fram og tilbake, det er like langt. Ut og inn, det er like trangt. Nei, dette er for vanskelig. (går noen skritt, men stanser igjen.) Utenom, sa Bøygen! (hører sang i stuen.) Nei, denne gangen tvers igjennom, om veien var aldri så trang. (Han løper mot huset. I det samme kommer Solveig ut døren, kirkekledt og med salmebok i forkledet og en stav i hånden. Hun står rank og mild.)

PEER GYNT (kaster seg ned på dørstokken): Fortell meg hva for en forferdelig drittsekk jeg har vært.

SOLVEIG: Der er han! Der er han! Lovet være Gud! (famler etter ham.) 

PEER GYNT: Rop ut din klage, over det forferdelig gale jeg har gjort mot deg.

SOLVEIG: Du har ikke gjort noe galt, min eneste gutt. (Famler og finner ham.)

FORTELLEREN (kikker inn fra siden på scenen): Beviset, Peer!

PEER GYNT: Skrik ut hvor slem jeg har vært.

SOLVEIG (setter seg hos ham): Du har gjort livet mitt til en deilig sang. Jeg er så glad for at du kom en gang. Og jeg er så lykkelig, det er så flott at vi møtes på pinsemorgen.

PEER GYNT (stresset, fortvilet): Da kommer jeg til å bli resirkulert.

SOLVEIG: Det er det ikke opp til oss å bestemme.

PEER GYNT (ler): Jeg kommer til å bli resirkulert. Hvis ikke du kan gjette gåter.

SOLVEIG: Fortell.

PEER GYNT: Heisann! Ja visst. Kan du si hvor Peer Gynt har vært siden sist? 

SOLVEIG: Vært?

PEER GYNT: Hvor i livet har jeg vært slik som det var meningen jeg skulle være?

SOLVEIG (smiler): Å, den gåten er lett.

PEER GYNT: Så si hva du vet. Hvor var jeg, som meg selv, som et helt og skikkelig menneske,  slik det var meningen jeg skulle være?

SOLVEIG: I min tro, i mitt håp, og i min kjærlighet.

PEER GYNT (stusser tilbake): Hva sier du? Det er bare en forestilling om meg som du har inni deg!

SOLVEIG: Ja. Men det er sånn du ville vært, om du hadde blitt værende sammen med meg. Og det er sånn du er i mine øyne. Jeg ber forfatteren om at du ikke skal bli resirkulert. 

PEER (skriker): Min Solveig. Uskyldige kvinne. Gjem meg hos deg. (han klynger seg fast og skjuler ansiktet i fanget hennes. Lang stillhet. Solen står opp.)

SOLVEIG (synger sakte):

Sov du, dyreste gutten min!&lt;br&gt;
Jeg skal vugge deg, jeg skal våke. -&lt;br&gt;

Gutten har sittet på sin moders fang.&lt;br&gt;
De to har leket hele livsdagen lang.&lt;br&gt;

Gutten har hvilet ved sin moders bryst&lt;br&gt;
Hele livsdagen lang. Gud signe deg, min lyst!

Gutten har ligget til mitt hjerte tett&lt;br&gt;
hele livsdagen lang. Nå er han så trett.&lt;br&gt;

Sov du, dyreste gutten min!&lt;br&gt;
Jeg skal vugge deg, jeg skal våke.

FORTELLERENS STEMME: Vi snakkes senere, Peer, og så får vi se, om - jeg sier ikke mer.

SOLVEIG (synger høyere i dagglansen): 

Jeg skal vugge deg, jeg skal våke.&lt;br&gt;
Sov og drøm du, gutten min!</text>
      <sha1>loavmjoi2qjnrq2zqosotlaw2kpuy2e</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/Fødselsnummer</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3785</id>
    <revision>
      <id>43916</id>
      <parentid>43913</parentid>
      <timestamp>2021-02-15T06:30:59Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Flyttet</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1364" xml:space="preserve">== Hva er fødselsnummer? ==

Fødselsnummeret består av fødselsdato (første 6 siffer) og personnummer (siste 5 siffer), altså totalt 11 siffer. &lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Fødselsnummeret er ikke regnet som en sensitiv opplysning. Det er likevel underlagt spesiell beskyttelse. For eksempel er det ikke lov å bruke fødselsnummeret dersom det samme kan oppnås på en annen måte.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;

== Når skal det brukes? ==

Fødselsnummer kan bare brukes når det er saklig behov, og når det er umulig å oppnå tilfredstillende identifikasjon ved bruk av andre metoder, som for eksempel navn, adresse, fødselsdato, medlems- eller kundenummer. (Personopplysningsloven § 12) 

== Hvordan er fødselsnummeret bygget opp? ==

Fødselsnummer består av elleve siffer. De seks første sifrene angir personens fødselsdato i rekkefølge: fødselsdag, måned og år. &lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
De fem siste sifrene kalles personnummer. De tre første sifrene i personnummeret kalles individnummer og tildeles fortløpende innen den enkelte fødselsdato. &lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Fra 750-500 omfatter personer født fra 1850-1899 &lt;br /&gt;
499-000 omfatter personer født 1900-1999 &lt;br /&gt;
999-500 omfatter personer født 2000-2049 &lt;br /&gt;
Det tredje sifferet i personnummeret forteller noe om kjønn. Kvinner har like tall (partall), mens menn har ulike tall (oddetall). &lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Kilde: Datatilsynet</text>
      <sha1>s2lui208ksqejgebz9gki9ltdspo78v</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Kjetilostereng</title>
    <ns>2</ns>
    <id>3786</id>
    <revision>
      <id>12764</id>
      <parentid>12762</parentid>
      <timestamp>2008-02-07T21:54:32Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Kjetilostereng</username>
        <id>463</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1317" xml:space="preserve">==Kjetil Østereng==
[http://kjetilostereng,org/ikt Kjetil Østereng], allmennlærer og gjesteforeleser i IKT for lærere ved Høgskolen i Østfold. Ansvar for biten om multimediale læremidler.

===Lynlenker til egen bruk===
&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
*[[IKT i utdanning]] &amp;ndash; innledning og kapitteloversikt
*[[IKT i utdanning/Kvalitetskrav til innholdsproduksjon i forbindelse med arbeidskrav 1|Kvalitetskrav]] &amp;ndash; kvalitetskravene for deltagere i prosjektet
*[[Spesial:Relaterte_endringer/IKT_i_utdanning|Redigeringsoversikt for prosjektet]] &amp;ndash; en spesialside som gir oversikt over endringer på [[IKT i utdanning og sider den lenker til
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer. Nederst på denne siden finner du også lenker til andre hjelpesider.
*[[Wikibøker:Stilmanual (lærebok)|Stilmanual for lærebøker]] &amp;ndash; litt starthjelp for skriving av lærebøker
*[[Wikibøker:Referanser og litteraturlister|Referanser og litteraturlister]] &amp;ndash; hvordan skrive referanser og litteraturlister på Wikibøker
*[[Wikibøker:Samfunnshuset|Samfunnshuset]] &amp;ndash; en side for diskusjon om generelle forhold på Wikibøker
&lt;/div&gt;Takk til [[Bruker:Cnyborg|Cnyborg]] for lån av disse hurtiglenkene.</text>
      <sha1>1oea5v3wxqo1wn24qblqlglvya32lb3</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Opplæringslova § 2-8 oversettelse på ulike språk</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3789</id>
    <revision>
      <id>43705</id>
      <parentid>16065</parentid>
      <timestamp>2021-02-12T22:37:03Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>{{ukategorisert}}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="18546" xml:space="preserve">{{ukategorisert}} 
=='''Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova).'''==
==§ 2-8. Særskild språkopplæring for elevar frå språklege minoritetar==

''Elevar i grunnskolen med anna morsmål enn norsk og samisk har rett til særskild norsk-opplæring til dei har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen.
''

''Om nødvendig har slike elevar også rett til morsmålsopplæring, tospråkleg fagopplæring eller begge delar.
''

''Morsmålsopplæringa kan leggjast til annan skole enn den eleven til vanleg går ved.''
''Når morsmålsopplæring og tospråkleg fagopplæring ikkje kan givast av eigna undervisnings-personale, skal kommunen så langt mogleg leggje til rette for anna opplæring tilpassa føresetnadene til elevane.''

Endra med lover 4 juli 2003 nr. 84 (i kraft 1 okt 2003), 2 juli 2004 nr. 69 (i kraft 1 sep 2004,etter res. 2 juli 2004 nr. 1064).


[[Opplæringslova § 2-8 oversettelse på ulike språk]]

*THAI [[:th:พระราชบัญญัติการศึกษา​แห่งชาติ​ § 2 – 8]]

*ARABISK

*RUSSISK

*FILIPINSK (Tagalog)

*POLSK

*BOSNISK 

*VIETNAMESISK [[:vi:Điều luật về sự hướng dẩn học tập §2-8]]


'''THAI'''

พระราชบัญญัติการศึกษา​​​แห่งชาติ​​ § 2 – 8
บทบัญญัติที่ว่า​​​​​ด้วย​​​​​การจัดการเรียนรู้ด้านภาษาสำ​​​​​หรับนักเรียนต่างชาติ​​​ ​​​ใน​​​​​มาตรา​​​ 2 - 8 ​​​กำ​​​​​หนด​​​​​ไว้​​​​​ว่า​​​ ​

นักเรียนที่​​​​​เรียน​​​​​อยู่​​​​​ใน​​​​​การศึกษาภาคบังคับคือ​​​​​ใน​​​​​ระดับชั้นประถม​​​​​และ​​​​​ชั้นมัธยมศึกษาที่มีภาษาพูด​​​​​หรือ​​​​​เขียน​​​ (ภาษา​​​​​แม่) ​​​เป็น​​​​​ภาษา​​​​​อื่น​​​​​ที่​​​​​ไม่​​​​​ใช่​​​​​ภาษานอร์​​​​​เวย์​​​​​เจียน​​​​​หรือ​​​​​ภาษาซามิสค์​​​ ​ ​​จะ​​​มีสิทธิ์​​​​​ได้​​​​​รับการเรียนการสอนภาษา​​​​​นอรเวย์​​​​​เจียน​​​​​เป็น​​​​​กรณีพิ​​​​​เศษ​​​ ​​​จนกระทั่ง​​​​​ผู้​​​​​เรียนมี​​​​​ความ​​​​​สามารถ​​​​​ใช้​​​​​ภาษานอรเวย์​​​​​เจียน​​​ได้​​​​​เพียงพอ​​​​​จน​​ ​​สามารถ​​​​​ที่​​​​​จะ​​​​​ติดตามการเรียนการสอน​​​​​ใน​​​​​ชั้นเรียน​​​​​ได้

ถ้า​​​​​มี​​​​​ความ​​​​​จำ​​​​​เป็น​​​ ​​​นักเรียนเหล่านี้มีสิทธิ์ที่​​​​​จะ​​​​​ได้่​​​​​รับการเรียนการสอน​​​​​ใน​​​​​ภาษา​​​​​แม่ของตน​​​ ​​​หรือ​​​​​ทั้ง​​​​​สองภาษา​​​ ​(​​ใน​​​ที่นี้คือภาษา​​​​​แม่​​​​​และ​​​​​ภาษานอร์​​​​​เวย์​​​​​เจียน) ​​​ใน​​​ ​​วิชาต่าง​​​ ​​​ๆ​​​ ​​​ได้​​​​​หรือ​​​​​อาจ​​​​​จะ​​​​​ได้​​​​​รับสิทธ​​​​​ิ​ใน​​​​​การเรียนการสอน​​​​​ทั้ง​​​​​สองแบบ​​​​​ควบคู่​​​​​กัน​​​​​ไป​​ ​​สำ​​​​​หรับ​​​​​ใน​​​​​การเรียนการสอนที่กล่าวมานี้​​​ ​​​สามารถ​​​​​จะ​​​​​จัดขึ้น​​​​​ใน​​​​​สถานศึกษา​​​​​อื่น​​​​​ที่​​​​​ไม่​​​​​ใช่​​​​​สถานศึกษา​​​​​ของนักเรียน​​​​​ได้​​​ ​ ​​ใน​​​​​กรณีที่​​​​​ไม่​​​​​มีบุคลากรที่​​​​​เหมาะสม​​ ​​ทางหน่วยงานที่รับผิดชอบมีหน้าที่ดำ​​​​​เนินการ​​​​​จัดการเรียนการสอน​​​ ​​ให้​​​​​เหมาะ​​​​​กับ​​​ความ​​​​​รู้​​​ ​​ความ​​​​​สามารถ​​​​​ของนักเรียน​​​​​ให้​​​​​มากที่สุด

ใน​ทางปฏิบัติสำ​หรับการเรียนการสอนภาษา​ให้​กับ​นักเรียนที่​ไม่​ได้​ใช้​ภาษานอร์​เวย์​เจียน​ /​ภาษาซามิสค์​เป็น​ภาษา​แม่​เหล่านี้​ ​ซึ่ง​รวม​ถึง​นักเรียนที่​ใช้​ภาษา​ไทย​เป็น​ภาษา​แม่​ ​จะ​ได้​รับการเรียนการสอนภาษา​แบบ​ใด​แบบหนึ่ง​หรือ​หลายแบบร่วม​กัน​ดังนี้คือ

-การสอนการเขียน​และ​อ่านภาษา​ไทย​ (morsmålsopplæring)

-การสอนวิชาต่าง​ ​ๆ​ ​โดย​ใช้​ภาษา​ไทย​และ​ภาษานอร์​เวย์​เจียน​ (tospråklig fagundervisning)

-การสอนภาษานอร์​เวย์​เจียน​เป็น​พิ​เศษเฉพาะบุคคล​ (særskilt norskopplæring )

เป้าหมายของการเรียนการสอนก็​เพื่อ​จะ​ให้​นักเรียน​สามารถ​เรียนภาษานอร์​เวย์​เจียน​ได้​ดีขึ้น​ ​ซึ่ง​ผู้​ปกครองทางบ้านเอง​ ​ก็มีหน้าที่สำ​คัญเพื่อ​ช่วย​ส่งเสริม​ ​การเรียนรู้ของบุตรหลานของตน​ให้​มีการพัฒนา​ไปอย่างมีประสิทธิ์ภาพ

การจัดการเรียนการสอน​จะ​พิจารณา​จาก​พื้นฐาน​และ​ความ​สามารถ​ทางด้านภาษานอร์​เวย์​เจียนของนักเรียนแต่ละคน​ ​เป็น​เกณฑ์​เพื่อ​จะ​ได้​รับ การเรียนการสอน​ใน​แบบต่าง​ ​ๆ​ ​ดังนี้

การเรียนการสอนภาษา​แม่​ (morsmålsopplæring ​ใน​ที่นี้ึคือภาษา​ไทย) ​เป็น​การสอนการอ่าน​และ​เขียนภาษา​แม่ของตน​ ​เพราะ​เมื่อนักเรียน​
เข้า​ใจ​ใน​ภาษาของตน​แล้ว​ ​จะ​ทำ​ให้​เข้า​ใจคำ​ศัพท์​และ​ความ​หมายต่าง​ ​ๆ​ ​ใน​ภาษานอร์​เวย์​เจียน​ได้​ดีขึ้น​ ​ชั่วโมงเรียน​จะ​จัด​ให้​อยู่​นอกเวลา​เรียน

การสอน​ใน​วิชาต่าง​ ​ๆ​ ​โดย​ใช้​ภาษา​ไทย​และ​ภาษานอร์​เวย์​เจียน​ (tospråklig fagundervisning) ​การเรียนการสอนที่​ใช้​ภาษา​ไทยควบคู่​ไป​กับ​ภาษานอร์​เวย์​เจียน​ ​ใน​การอธิบาย​ความ​หมายต่าง​ ​ๆ​ ​เพื่อ​ให้​นักเรียน​เข้า​ใจ​ ​ใน​บทเรียน​และ​เนื้อหาวิชา​ได้​ดีขึ้น​ ​การเรียนการสอนอาจ​จะ​จัด​ให้​ร่วมเรียนวิชา​นั้น​ ​ๆ​ ​กับ​นักเรียน​ใน​ชั้นเรียนของตน​ ​หรือ​นอกชั้นเรียนก็​ได้

การสอนภาษานอร์​เวย์​เป็น​กรณีพิ​เศษเฉพาะบุคคล​ (særskilt norskopplæring ) ​ถ้า​สา​เหตุ​ใน​การ​ไม่​เข้า​ใจ​ใน​วิชาต่าง​ ​ๆ​ ​ของนักเรียนที่​ใช้​ภาษานอร์​เวย์​เจียนเ็ป็นภาษาที่สอง​ ​เนื่อง​มา​จาก​มี​ความ​เข้า​ใจ​ใน​ด้านภาษา​ไม่​ดีพอ​ ​ก็​จะ​จัดการเรียนการสอนตลอดจนเนื้อหา​และ​หลักสูตร​ 
​ใน​ภาษานอร์​เวย์​เจียน​เป็น​กรณีพิ​เศษเฉพาะบุคคลขึ้น​ให้​กับ​นักเรียนแต่ละคน

เมื่อนักเรียนมีทักษะ​ใน​ภาษานอร์​เวย์​เจียนจน​ถึง​ระดับที่​เข้า​ใจ​และ​สามารถ​ติดตามการเรียนการสอน​ใน​ชั้นเรียน​ ​ได้​ตามปกติ​แล้ว​ 
​จำ​นวนชั่วโมงของการเรียนการสอนภาษา​แบบต่าง​ ​ๆ​ ​จะ​ลดลงตามลำ​ดับ

'''ARABISK'''

قانون التعليم 8- 2 §

تعليم\ تدريب مميز للغة النرويجية لطلاب الأقليات الأجنبية

الطلاب في المدرسة الأساسية ( الابتدائية والمتوسطة) ممن لهم لغة الأم وهي غير اللغة النرويجية واللغة السامية, لهم الحق في تعلم\ التدريب على اللغة النرويجية حتى يمكنهم المشاركة في المحادثة النرويجية لحين انتهاء تعليمهم المدرسي.
في الحالات الضرورية مثل هؤلاء الطلاب لهم الحق في تعلم اللغة الأم, أو تعلم اللغة النرويجية, أو تعلم اللغتين سوية ( لغة الأم واللغة النرويجية) 
يمكن أن يكون تعلم اللغة الأم في مدرسة ثانية غير مدرسة الطالب الاعتيادية.
عندما لا يمكن توفر فرصة تعليم لغة الأم أو تعليم اللغتين  من خلال الهيئة التعليمية, فسوف تقوم الكميونة بتهيئة طريقة أخرى لتفوير هذا التعليم بما يتناسب مع قابليات واحتياجات الطلبة.


'''RUSSISK'''

'''ЗАКОН ОБ ОБРАЗОВАНИИ  § 2-8'''

Специализированное языковое обучение учащихся, 
представляющих языковые меньшинства

Учащиеся начальной школы, родным языком которых является язык, отличный от норвежского или саамского языков, имеют право на специализированное обучение норвежскому языку до получения  ими необходимых навыков в норвежском языке, достаточных для следования обычному школьному обучению.  При необходимости, данные учащиеся имеют также право на обучение родному языку, право на двухязычное предметное обучение, или право на оба типа обучения. 

Проведение обучения родному языку может быть организовано в иной школе, нежели та, в которой учащийся обучается. 

Если проведение обучения родному языку и двухязычное предметное обучение не могут быть организованы обучающим персоналом, то коммунальные  органы  власти должны организовать другой тип долговременного обучения , соответствующего ожиданиям учащихся.


'''TAGALOG'''

'''BATAS NG PAGTUTURO BLG. 24'''

Batas ng pagtuturo bilang  24 ay nagsasabi na ang estudyanting may sariling inang wika bukod sa  norwego at samisk ay may karapatang maturoan ng kanyang sariling inang wika,at may gurong makapagturo nito sa kanyang leksjon, bukod sa norwego.At sa hanggang ang estudyante ay kabihasa na ang pagsasalita ng norwego na puedeng masundin ang karaniwang pagtuturo sa eskwelahan.


'''POLSK''' 

'''NAUCZANIE JĘZYKA DOTYCZĄCE UCZNIÓW MNIEJSZOŚCI  NARODOWYCH'''

Indywiduale potrzeby dziecka stanowią podstawę do realizacji nauczania dostosowanego do danego ucznia.

Jeżeli  umiejętności języka norweskiego dziecka są na tyle dobre, że może ono brać udział w normalnym nauczaniu w szkole, nie przysługuje wtedy dziecku prawo do specjalnego nauczania norweskiego, do dwujęzycznej nauki przedmiotów i/lub nauki języka ojczystego. 

Celem nauczania jest doskonalenie umiejętności języka norweskiego. Rodziców zadaniem powinno być kształtowanie u dziecka umiejętności posługiwania się językiem ojczystym.  W ten sposób będzie dziecko w stanie operować dwoma językami.

Specjalne nauczanie norweskiego: 

•	Nauka norweskiego zgodna z planem nauczania- ”Norweski jako drugi język”.
•	Inne, specjalne nauczanie, niekoniecznie realizowane w tak obszernym zakresie jak nauczanie norweskiego jako drugi język. 
•	Wzmocnione nauczanie norweskiego w przedmiotach w przypadku, gdy uczeń ma problemy związane ze słabo opanowanym językiem norweskim. 

Nauczanie języka ojczystego: 

1.	Przez pierwsze lata nauki tego języka w szkole, realizuje się naukę czytania w jęzku ojczystym. Stanowić to będzie  pomoc w procesie nauczania czytania po norwesku. Nauka języka ojczystego ma na celu rozwijać słownictwo u ucznia w taki sposób, aby uczeń był w stanie ”wiązać” wyrazy języka ojczystego z norweskimi.

2.	Dwujęzyczna nauka przedmiotów.
Pomaganie uczniom w klasie w trakcie trwania lekcji lub nuczanie indywidualne,  poza klasą, w celu wytłumaczenia wyrazów/wyrażeń  przerabianych tematów na lekcji albo nauczanie tematów z danych przedmiotów. Nauczanie odbywa się w języku ojczystym i norweskim. Celem tak realizowanego naczania, jest rozwijanie u ucznia zakresu wiadomości z poszczególnych przedmiotów. 

Uczniowie otrzmymać mogą w zależności od potrzeb:

•	nauczanie specjalne norweskiego, nauczanie języka ojczystego/ dwujęzyczne nauczanie przedmiotów (uczeń traci naukę języka ojczystego w momencie, kiedy opanuje umiejętność czytania)
•	specjalne nauczanie norweskiego 

Uczniowie, którym nie przyznano specjalne nauczanie norweskiego nie mają prawa do nauki języka ojczystego/ dwujęzcznej nauki przedmiotów. Gdy uczniowie osiągną wystarczające umiejętności w języku norweskim, tracą wtedy: w pierwszym rzędzie nauczanie języka ojczystego, następnie dwujęzyczną naukę przedmiotów i na końcu nauczanie specjalne norweskiego.


'''BOSNISK'''

'''NASTAVNI ZAKON § 2-8'''                                                           

Posebna nastava norveskog jezika za ucenike manjina

Ucenici u osnovnoj skoli koji imaju drugi maternji jezik nego norveski ili laponski imaju pravo na posebnu jezicku nastavu dok ne budu dovoljno dobri u norveskom jeziku da mogu pratiti  normalnu nastavu.Ako je potrebno ovi ucenici imaju takoder pravo na nastavu na maternjem jeziku,dvojezicnu nastavu ili obadvoje.

Nastava na maternjem jeziku moze biti organizovana u nekoj drugoj skoli,ne u onoj u koju ide ucenik.
Ako nije moguce obezbjediti nastavu na maternjem jeziku i dvojezicnu nastavu,onda opstina mora obezbjediti posebnu nastavu koja je prilagodena ucenicima.</text>
      <sha1>s5ssuubg2f80zur7yvqxupv6zkg5x3i</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>THAI</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3790</id>
    <revision>
      <id>43760</id>
      <parentid>37928</parentid>
      <timestamp>2021-02-13T17:41:54Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>{{ukategorisert}}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3092" xml:space="preserve">THAI

{{ukategorisert}}

พระราชบัญญัติการศึกษา​แห่งชาติ​ § 2 – 8

บทบัญญัติที่ว่า​ด้วย​การจัดการเรียนรู้ด้านภาษาสำ​หรับนักเรียนต่างชาติ​ ​ใน​มาตรา​ 2 - 8 ​กำ​หนด​ไว้​ว่า​ ​นักเรียนที่​เรียน​อยู่​ใน​การศึกษาภาคบังคับคือ​ใน​ระดับชั้นประถม​และ​ชั้นมัธยมศึกษาที่มีภาษาพูด​หรือ​เขียน​ (ภาษา​แม่) ​เป็น​ภาษา​อื่น​ที่​ไม่​ใช่​ภาษานอร์​เวย์​เจียน​หรือ​ภาษาซามิสค์​ ​มีสิทธิ์​ได้​รับการเรียนการสอนภาษา​ ​นอรเวย์​เจียน​เป็น​กรณีพิ​เศษ​ ​จนกระทั่ง​ผู้​เรียนมี​ความ​สามารถ​ใช้​ภาษานอรเวย์​เจียน​ได้​เพียงพอ​ ​สามารถ​ที่​จะ​ติดตามการเรียนการสอน​ใน​ชั้นเรียน​ได้

ถ้า​มี​ความ​จำ​เป็น​ ​นักเรียนเหล่านี้มีสิทธิ์ที่​จะ​ได้่​รับการเรียนการสอน​ใน​ภาษา​แม่ของตน​ ​หรือ​ทั้ง​สองภาษา​ (ภาษา​แม่​และ​ภาษานอร์​เวย์​เจียน) ​ใน​วิชาต่าง​ ​ๆ​ ​ได้​ ​หรือ​อาจ​จะ​ได้​รับ​ ​สิทธิ์​ใน​การเรียนการสอน​ทั้ง​สองแบบ​ ​ควบคู่​กัน​ไป

สำ​หรับ​ใน​การเรียนการสอนที่กล่าวมานี้​ ​สามารถ​จะ​จัดขึ้น​ใน​สถานศึกษา​อื่น​ที่​ไม่​ใช่​สถานศึกษา​ ​ของนักเรียน​ได้​ ​ใน​กรณีที่​ไม่​มีบุคลากรที่​เหมาะสมทางหน่วยงานที่รับผิดชอบมีหน้าที่ดำ​เนินการ​ ​จัดการเรียนการสอน​ให้​เหมาะ​กับ​ความ​รู้​ความ​สามารถ​ของนักเรียน​ให้​มากที่สุด</text>
      <sha1>dpa87y78rqnzpsz52lxid5apqg5j52e</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:IKT i utdanning/Bruk av IKT for minoritetsspråklige elever</title>
    <ns>1</ns>
    <id>3791</id>
    <revision>
      <id>14106</id>
      <parentid>13363</parentid>
      <timestamp>2008-02-14T18:14:11Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Tassana</username>
        <id>433</id>
      </contributor>
      <comment>/* Dette har vi gjort så lang */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1065" xml:space="preserve">== Kommentar til nettsiden ==

Interessant nettside. Jeg synes det står nok her om lovverk og læreplan. Utfordringen nå blir å fylle delen &quot;IKT-bruk for minoritetspråklige elever&quot; med mer innhold. Det kunne for eksempel vært spennende om dere hadde skrevet i større detalj om de nettstedene under &quot;relevante lenker&quot; som er særlig interessante for minoritetsspråklige elever. Hvilke pedagogiske muligheter ligger det i å bruke disse sidene? Hva kan lærere gjøre, hva kan elever gjøre og hvordan kan eventuelt foreldre benytte seg av disse sidene. Stå på videre! --[[Bruker:Rudolpho|Rudolpho]] 8. feb 2008 kl. 13:37 (CET)


== '''Dette har vi gjort så lang''' ==

*oversettelse med lenker til Wikibøker på begge språk:
**Kunnskapsløftet 
**Opplæringsloven § 2 - 8

Videre har vi tenkt på å oversette alle programvare på begge språk.
--[[Bruker:Oanhkim|Oanhkim]] 11. feb 2008 kl. 20:27 (CET)

Vi skal ta kontakt med andre morsmålslærere som kan hjelpe oss med oversettelse i Wikibøker[[Bruker:Tassana|Tassana]] 14. feb 2008 kl. 19:14 (CET)</text>
      <sha1>03g25yam132y75mevo28vgdfg8x849n</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:IKT i utdanning/Bruk av IKT i fagene/IKT i helse-og sosialfag</title>
    <ns>1</ns>
    <id>3792</id>
    <revision>
      <id>14461</id>
      <parentid>13739</parentid>
      <timestamp>2008-03-10T11:32:31Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Hege1saas</username>
        <id>447</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2148" xml:space="preserve">== Kommentar til Sonmar2 ==

Hei!

Oppfatter det du har lagt ut hittil er en slags kladd, og det er greit så langt. Du bør strukturere stoffet, lage noen avsnitt med overskrift til delemner. Skisser hvilke muligheter og utfordringer ikt-vertøyet medfører for skolene og elevene i dette faget, og kom med noen konkrete eksempler. Lykke til! --[[Bruker:Sigmundb|sigmund]] 8. feb 2008 kl. 13:54 (CET)

== IKT for noen år siden ==
Jeg har lest igjennom siden, og den satte i gang en tankeprosess hos meg fra den gang jeg gikk på sykepleierhøgskolen. Det var en tid hvor det ikke var snakk om å ha datamaskiner i klasserommet. Det var den gang vi hadde tavleundervisning og forelesere i fagene. Noen ganger overheads men ellers så brukte vi pensum og biblioteket hvor vi hentet fagstoffet fra biblioteket var et lite rom med begrenset åpningstid nede i kjelleren på skolen. Og hvor jeg skrev med penn på papir under forelesningen. Variasjon i undervisningen fikk vi i yrkesutøvelsen, og med skole og praksis, om hverandre synes jeg at jeg hadde variasjon nok.  Oppgaver som vi skulle levere var det ikke mange av, og da vi leverte ble de levert i håndskrevne former på kontoret, på den skolen der jeg gikk bortsett fra hovedoppgava den måtte leveres maskinskrevet. Jeg var ikke den som begikk meg inn på det tekniske feltet, så jeg fikk hjelp til å skrive hovedoppgava. Det var den gang kladdearket til datamaskinen var brun- og hvitstrippete med hullkanter på sidene, og den lå som et trekkspill i pappesken. Her har utviklingen gått i et forrykende tempo. Elevene har lettere tilgang på den store verden i dag og tempoet er mye større. Og variasjonene er mange. Jeg synes at elevene er flinke til å bruke datamaskinene. de går fort og setter seg til maskinene, men det går ikke lange stunden før de er inne på andre ting enn fagstoff. Dette er utfordringen i dagens skole. Her har jeg ingen svar, men det gir tilgang til muligheter og utfordringer, både med forslag til temaer og undervisningsmuligheter
Jeg leste igjennom siden og jeg synes den er kjempefin.--[[Bruker:Hege1saas|Hege1saas]] 13. feb 2008 kl. 06:04 (CET)</text>
      <sha1>asbquejinuo2oyahn8j633l9su9cifz</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/Superbrukere i grunnskolen</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3793</id>
    <revision>
      <id>15879</id>
      <parentid>14474</parentid>
      <timestamp>2008-05-06T09:24:34Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="12459" xml:space="preserve">= Hva er Superbrukere? =

Superbrukere er personer med utvidet kompetanse og/eller rettigheter til programmer eller systemer. Et annet navn på superbrukere innen IT er [[administrator]] eller &quot;dataeksperter&quot;.

= Superbrukere i grunnskolen =
Når vi snakker om superbrukere i grunnskolen som et pedagogisk uttrykk er det snakk om personer, lærere, og elever som har en utvidet digital kompetanse for bruk i skolen. Her er det snakk om mer kompetanse innen digitale læremidler.
Superbrukere i grunnskolen får kursing der de får mer kunnskap om IKT for bruk i skolen, ofte er det de som har et ansvar for å kjøpe inn programvare og drive IKT læring i skolen.

'''Superbruker-lærer:'''
Lærere som er superbrukere i skolen har et ansvar å få kursing innen IKT og få en større kompetanse. De har som ansvar å lære bort det de kan innen IKT til resten av skolens pedagogiske personale, elever og foresatte. De skal også se til at skolen er rikelig dekt med datautstyr og programvare til bruk i skolen. Superbruker-læreren skal også være en ressursperson med tips og råd om gode digitale undervisningsopplegg for det pedagogiske personalet i de fleste fag.

'''Superbruker-elev:'''
Elever som får et tilbud om ekstra oppfølging og kursing innen bruk av IKT i skolen. Elevene vil da få en mer digital kompetanse enn hva andre elever får i skolen. Dette skal føre til at elevene skal være en ekstra ressurs for lærere og medelever på trinnet, samt hjelpe til under IKT undervisningen i skolen. Kanskje til og med ha ansvar for undervisning for andre elever på skolen. Elevene skal også se til at skolens datautstyr er i orden. Eleven vil oppleve det at han/hun er en viktig del i skolemiljøet og at andre som medelever og lærere på trinnet vil henvende seg til eleven når det er bruk for han/hennes digitale kompetanse.

Hvorfor ha superbrukere i grunnskolen?=
Digital kompetanse er det femte basisferdigheten i skolen, av den grunn så er den digitale satsingen i den norske skole noe som MÅ legges vekt på. De fleste grunnskoler har i dag en digital satsingsplan som går ut på å utvikle den digitale kompetansen til elever og pedagogisk personale i alle fag. Kunnskapsløftet sier en god del om hva elever skal innom når det gjelder [http://no.wikibooks.org/wiki/IKT_i_utdanning/Bruk_av_IKT_i_fagene bruk av IKT i fagene]
Lærere og elever skal bruke IKT i fag der det gir pedagogisk merverdi. 

Det er viktig å nevne at det fins også visse politiske føringer som sier at det skal være en digital satsing i den norske skolen. Som for eksempel [http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/Ryddemappe/kd/norsk/tema/utdanning/ikt/PFDK-Program-for-digital-kompetanse-2004-2008.html?id=414840 UFD 2003 Program for digital kompetanse 2004 - 2008]som sier følgende: 


''Den store utfordringen er å øke den pedagogiske bruken av IKT i læringsarbeidet – uansett utdanningsnivå.''

''Programmet er sektorovergripende og rettes mot hele utdanningssektoren – dvs. grunnopplæringen, høyere utdanning og voksnes læring. Programmets visjon ”digital kompetanse for alle” er ambisiøst og må ses i et langsiktig perspektiv.'' 

''Programmet trekker opp hovedmål og delmål innenfor fire satsingsområder:''

*''Infrastruktur''
*''Kompetanseutvikling''
*''Digitale læringsressurser, læreplaner og arbeidsformer''
*''Forskning og utvikling''
''For å lykkes må programmet følges opp av konkrete tiltak, og staten vil bidra med tilskuddsmidler for å støtte opp under dette. For øvrig er det skoleeier, universiteter og høyskoler som er ansvarlig for infrastruktur og kompetanseutviklingstiltak innenfor sine sektorer.''  [http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/Ryddemappe/kd/norsk/tema/utdanning/ikt/PFDK-Program-for-digital-kompetanse-2004-2008/1.html?id=414841]

Et slik kompetanseutviklingstiltak som nevnt ovenfor kan være å spre den digitale kompetansen ved bruk av superbrukere.
Superbrukere i grunnskolen kan være metoden som kan brukes på en skole for å spre den digitale kunnskapen som noen har en fordypning i til pedagogisk personell, elever og foresatte.

En annen side er hva slags innvirkning det har å arbeide på denne måten for elevene som får være superbrukere.
Elevene som får være med på et slik opplegg vil føle at de er en viktig brikke innen den digitale opplæringen på deres skole. Han/hun blir brukt som en ekstra ressursperson innen IKT i skolen. Dette er en god måte å drive tilpasset opplæring for elever som trenger litt ekstra utfordringer i skolen, helt i tråd med hva Kunnskapsløftet ønsker. 
[[Bruker:Sirism|Sirism]] 11. feb 2008 kl. 23:48 (CET)

=Hvordan fungerer superbrukere i grunnskolen i praksis=

'''Lærerutvelgelsen:'''
Hvert trinn bør ha en  lærer som har ansvar for opplæringa av elever og pedagogisk personale på trinnet. Lærere blir valgt ut av de som enten har en IKT utdannelse, eller en interesse innen IKT. Læreren bør minimum ha 1. time i uka avsatt til skolering av superbruker-elever.

'''Elevutvelgelsen:'''
Det er viktig å få med elever som er engasjerte og interesserte i å både lære mer og lære bort. En fordel er å få med elever som har en viss kompetanse innen bruk av data allerede. 
Utvelgelsen av elever og opplæringen kan starte allerede i fjerde klasse. For å være sikre på at man får elever, som ønsker seriøst å være med på dette, så er det å anbefale at elevene må søke på en stilling som superbruker-elev. 

Et søknadsskjema som Superbruker-elev kan se slik ut:


SØKNAD

Jeg ønsker med dette å søke på stillingen som superbruker-elev ved xxxx skole. Mitt navn er ___________________ og jeg går på ______ trinn. 

Hvorfor ønsker jeg å bli en superbruker-elev: _______________________________________________________ osv. 

Jobben jeg har søkt på vil blant annet innebære:

*At jeg skal ha daglig tilsyns med PC-er og printere på basen. 
*At jeg skal ha hovedansvar for at det alltid ser ryddig og ordentlig ut på datalabben når trinnet har vært der.
*At jeg skal være en ressursperson for trinnet når det gjelder digital kompetanse.
*At jeg skal være punktlig og oppdatert i min egen arbeidsplan. 
*At jeg må ha tid til å være med på opplæring etter vanlig skoletid. 
*At jeg må si ifra til en lærer hvis noe ikke fungerer.

Jeg kan ta ansvar og si ifra til de som ikke forholder seg til regler ved bruk av IKT utstyr ved xxxx skole. 


Vennlig hilsen 

________________


'''Eksempler på hva superbruker lærere kan ha en utvidet kompetanse innen:'''

*[http://no.wikibooks.org/wiki/IKT_i_utdanning/Pedagogisk_bruk_av_l%C3%A6ringsplattformer Pedagogisk bruk av læringsplattformer]
*[[/Læringsstier]]
*Bruke [[http://no.wikipedia.org/wiki/Microsoft_office Microsoft Office program]]som et verktøy og  i undervisningssammenheng
*Bruk av søkemotorer 
*Søking i databaser (Bibsys etc)
*Bildebehandlingsprogram og videoredigeringsprogram
*Kommunikasjonsprogram (MSN, e-post)
*Nettressurser for digitale undervisningsopplegg
*IKT i spesialundervisning (Som f. eks Lingdys, Lingright, E-lektor, C-penn, Talesyntese og lydbøker)

'''Eksempler på hva superbruker elevene kan få opplæring og kompetanse innen:'''
*Bruke [[http://no.wikipedia.org/wiki/Microsoft_office Microsoft Office program]]som et verktøy og  i undervisningssammenheng
*Bruk av søkemotorer 
*Søking i databaser (Bibsys etc.) 
*Bildebehandlingsprogram og videoredigeringsprogram 
*Kommunikasjonsprogram (MSN, e-post)

=Eksempler på superbruker opplegg i grunnskolen i Norge=

== Øreåsen barne- og ungdomskole i Rygge ==
KLM (Kan Litt Mer) er et annet navn for superbrukere som ble utviklet av Øreåsen barne- og ungdomskole (ØBUS) i Rygge kommune. På denne skolen fant de ut at navnet &quot;Superbruker&quot; ble et alt for sterkt uttrykk som de heller ville bytte ut med noen annet. Og her kom KLM uttrykket frem. 

Digital kompetanse er en av de tre store satsingsområdene ØBUS har. ØBUS ønsker å etablere en digital kompetanse som skal bygge bro mellom de 4 basisferdighetene, og utvikle den kompetansen som kreves for å ta i bruk nye digitale verktøy og medier. Får å nå denne digitale kompetansen er det visse mål som er bestemt at skolen skal arbeide med:

*Elever skal beherske grunnleggende bruk og funksjoner i regneark, tekstbehandling og presentasjonsprogrammer og Internett i   henhold til Rygge kommunes IKT-plan.
*Pedagogisk personell skal ha digital kompetanse på nivå med strategiplanen ”Program for digital kompetanse 2004-2008 ” for lærere ved skolen.
*Pedagogisk personell skal kunne kommunisere med kollegaer, foresatte og elever, samt pedagogisk bruk av LMS.
*Skolens administrasjon skal kunne bruke og beherske programvare som letter det daglige arbeidet, og er vedtatt brukt fra kommunalt hold.
*Skolen skal ha ei ”KLM-gruppe” bestående av lærere og elever, som kan litt mer om standard programvare og kan løse problemer som oppstår i det daglige.
*Pedagogisk personell skal beherske de audiovisuelle hjelpemidlene skolen har.
*Lærere skal bruke RoboLab i opplæringen.
*Elever og personale skal være trygge og reflekterte brukere av Internett.
*Skolen skal ha en oppdatert datapark, med relevant tilbehør.

Flere av disse målene er det KLM-gruppa som har ansvar for ved ØBUS. De driver opplæring av både pedagogisk personale og elever får å oppnå digital kompetanse og bygge en bro mellom de fire andre basisferdighetene.


ØBUS er opptatt av det sosiale samholdet til KLM-elever og KLM-lærere og derfor starter de året med en sosial kick off der KLM-elever blir kjent med hverandre og sine KLM-lærere.
ØBUS bruker KLM-elevene sine aktivt i skolens digitale opplæring. KLM-elever ved ØBUS har til og med hatt ansvar for undervisning av medelever. Flere av elevene som fungerer som KLM elever blir brukt videre som KLM-elever i flere år. Poenget er å skape en ressurs for skolen for å nå skolen sitt mål for digital kompetanse for alle elever ved Øreåsen barne- og ungdomskole. KLM-elevene ved ØBUS har etter ovennevnte søknadskjema skrevet under på at de skal holde tritt med arbeidsplanen og at de ikke skal ligge etter i undervisningen fordi de er KLM-elever. KLM-undervisningen foregår både i skoletiden og etter skoleslutt der elevene får flexitimer. Alle KLM-lærerere ved ØBUS har 1 time i uken avsatt til bruk av KLM-undervisning. I KLM-gruppa ved ØBUS er det en KLM-lærer fra hvert trinn, to KLM-elever fra hvert trinn, en person fra ledelsen og en IKT ansvarlig for skolen. 


Eksempler på hva noen KLM-elever skrev i sine søknader om å bli KLM-elever ved ØBUS (De brukte ovennevnte søknadsskjema):

*Ole 4.trinn: Fordi jeg liker PC og har lyst til å lære mer. Jeg liker å lære, og er veldig flink ellers på skolen. Jeg blir kjempeglad hvis jeg får denne stillingen.
*Tom 4.trinn: Jeg vet hvordan jeg slår av mange forskjellige PC-er og hvordan jeg søker på internett. Hvordan jeg leser e-poster, hvordan jeg lager passord til PC-en og hvordan jeg bytter bruker. 
*Maria 5. trinn: Jeg vil gjerne bli KLM elev fordi jeg føler at jeg kan ganske mye om data og jeg liker veldig godt å holde på med det. Jeg skriver ganske fort og klarer raskt å finne frem til forskjellige ting. I timene når noen skal skrive på dataen og får noen problemer, da spør de meg. Jeg kan printe ut ting og jobbe på de fleste programmer (Word, Paint osv.) Jeg har en egen bærbar PC på rommet mitt med internett, som jeg liker å holde på med. 
*Patrick 5. trinn: Jeg vil bli KLM elev fordi jeg liker å drive med PC-er og ordne ting.

Hva noen KLM-elever sier om det å være KLM-elev:
*Jeg får trent meg i å stå foran en klasse å undervise, det er litt skummelt, men litt gøy også.
*Jeg syns at KLM-samlingene har vært morsomt, gøy og vi har lært mye.
*Opplegget og det vi lærer er bra.
*Vi har blitt kjent med hverandre.
*Jeg har lært mye nytt som fronter og lage hjemmeside.

==Andre skoler med superbruker i grunnskolen opplegg==

*Kastellet skole i Oslo
*Lilleborg skole i Oslo

=Kilder=
*[http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/Ryddemappe/kd/norsk/tema/utdanning/ikt/PFDK-Program-for-digital-kompetanse-2004-2008.html?id=414840 UFD 2003 Program for digital kompetanse 2004 - 2008]
*IT konsulent ved Norsk Data Senter
*Tidligere assisterende rektor Grete Reitan ved Øreåsen barne- og ungdomskole
*Handlingsplan for 2007-2010 ved Øreåsen barne- og ungdomskole
*Elever ved Øreåsen barne- og ungdomskole</text>
      <sha1>k0yia077ql5qbjm2uvu6wj1rfrgscu7</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:IKT i utdanning/Superbrukere i grunnskolen</title>
    <ns>1</ns>
    <id>3794</id>
    <revision>
      <id>14041</id>
      <parentid>13095</parentid>
      <timestamp>2008-02-13T21:34:27Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Sirism</username>
        <id>408</id>
      </contributor>
      <comment>/* Fremgang i oppgaven */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="715" xml:space="preserve">=Fremgang i oppgaven=
Har no lagt til en del i den oppgaven, og mer vil det komme i helgen. --[[Bruker:Sirism|Sirism]] 7. feb 2008 kl. 22:44 (CET)

Oppfordrer til at andre skoler legger ut info om deres superbruker opplegg i skolen. [[Bruker:Sirism|Sirism]] 9. feb 2008 kl. 15:10 (CET)

Jeg har prøvd å finne flere skoler som har opplegg med superbrukere, men funnet få. Jeg blir veldig glad om folk vet om noen som man kan få lagt inn her. [[Bruker:Sirism|Sirism]] 10. feb 2008 kl. 23:12 (CET)

Da var jeg ferdig med denne siden, jeg har planer å ta kontakt med flere skoler jeg har kontakt med å tipse dem om denne siden. Det er jo et genialt opplegg.
--[[Bruker:Sirism|Sirism]] 13. feb 2008 kl. 22:34 (CET)</text>
      <sha1>q2a8teauon384hu1jyd91y02yt1snal</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:IKT i utdanning/Dataspill</title>
    <ns>1</ns>
    <id>3795</id>
    <revision>
      <id>14045</id>
      <parentid>13940</parentid>
      <timestamp>2008-02-13T21:47:22Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Fredrivh</username>
        <id>432</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="754" xml:space="preserve">== Dataspill i skolen ==

Til bidragsyterne på denne siden: Saklig og bra om dataspill, men jeg savner litt mer om skoleperspektivet. Hvor er avsnittet om pedagogisk bruk av dataspill? Kan det brukes til læring? Har dere noen eksempler på gode pedagogiske dataspill? Hvor kan lærere som er usikre på dette hente kunnskap? --[[Bruker:Sigmundb|sigmund]] 9. feb 2008 kl. 16:47 (CET)

== Bra jobba! ==

Dette har blitt en veldig bra side, folkens. Flere aspekter er blitt tatt med siden jeg skrev forrige kommentar. Dette er er godt eksempel på samskriving i Wikibooks! --[[Bruker:Sigmundb|sigmund]] 13. feb 2008 kl. 20:11 (CET)

== Pedagogiske Dataspill ==

http://www.itu.no/filearchive/FV7.pdf

--[[Bruker:Fredrivh|FVH]] 13. feb 2008 kl. 22:47 (CET)</text>
      <sha1>2cr6b7wqui1u41cv3ojuqa91qq48uuw</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Adelheid~nowikibooks</title>
    <ns>2</ns>
    <id>3796</id>
    <revision>
      <id>36705</id>
      <parentid>12988</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T00:16:20Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Maintenance script</username>
        <id>3617</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Maintenance script flyttet siden [[Bruker:Adelheid]] til [[Bruker:Adelheid~nowikibooks]] uten å etterlate en omdirigering: Flyttet siden automatisk under navneendring fra «[[Special:CentralAuth/Adelheid|Adelheid]]» til «[[Special:CentralAuth/Adelhe...</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="0" />
      <sha1>phoiac9h4m842xq45sp7s6u21eteeq1</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Hege1saas</title>
    <ns>2</ns>
    <id>3797</id>
    <revision>
      <id>13019</id>
      <timestamp>2008-02-10T15:04:23Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Cnyborg</username>
        <id>393</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: [[Kategori:IKT i utdanning-brukere|{{PAGENAME}}]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="49" xml:space="preserve">[[Kategori:IKT i utdanning-brukere|{{PAGENAME}}]]</text>
      <sha1>a92bptgygd51u6n09kuy27w1iucgmmf</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/Bruk av IKT i fagene/IKT i engelsk</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3798</id>
    <revision>
      <id>16510</id>
      <parentid>16185</parentid>
      <timestamp>2008-09-26T18:34:36Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>85.255.36.203</ip>
      </contributor>
      <comment>/* Øving/vurdering i muntlig engelsk */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="16047" xml:space="preserve">== Hvorfor bruke IKT i engelskundervisningen ==

*''Barn og unge leser langt mer engelsk''&lt;br /&gt;
IKT er et meget godt hjelpemiddel i engelsk. De elevene som daglig er pålogget Internett, leser langt mer engelsk enn hva jevnaldrende gjorde for 15 år siden. I dag foregår svært mye kommunikasjonen mellom elevene over MSN. Dette foregår også med elever i andre land.  

*''Å la elevene løse engelskspråklig quiz''&lt;br /&gt;
Bruken av IKT i engelskundervisningen blir større og større. Engelsk er et verdensspråk og dominerer dermed alt stoff elevene kan finne på Internett. På grunn av dette vil det dermed være en nærmest utømmelig kilde av kunnskap som elevene kan finne på nettet. Å la elevene leke seg med engelskspråklig quiz på f. eks. bbc/skillswise [http://www.bbc.co.uk/skillswise] om grammatikk, dagsaktuelle hendelser, idrett og matematikk kan være svært motiverende. Det finnes mange qiuz'er på nett. For å finne disse, kan man f.eks skrive adjective quiz i søkerfeltet i Google, og elevene kan ta alle de qiuz'ene som kommer opp. Her kan man endre adjective til adverb, verb, osv. Bruker skolen en læringsplattform, er det ingen sak å lage egne quiz i disse. Slike informative aktiviteter kan man gjøre med elever på alle trinn. 

*''Etablere kontakt med elever i utlandet''&lt;br /&gt;
I dagens samfunn er ikke lenger avstand hindring for kommunikasjon. Dette innebærer et stort potensiale for dynamisk engelskopplæring. Ved å stifte bekjentskap med andre skoler og grupper i andre land vil man få en autentisk språkutveksling på elevenes nivå. Man oppretter kontakt ved hjelp av e-post, og kommunikasjonen foregår på engelsk. På denne måten kan de prate med jevngamle barn og unge om ting som engasjerer dem. De vil også få ta del i andre barns hverdag, og kan på denne måten lære mye om levesett rundt om i verden. 

Ved å stifte bekjentskap med barn i samme aldersgruppe kan dette føre til økt motivasjon blant elevene. Siden et slikt prosjekt innebærer reell kontakt og kommunikasjon med ekte mennesker, vil en del elever legger mer vekt på hva de skriver. De vil også fokusere mer på lesbarhet og god flyt i språket. Det å få svar fra noen et annet sted i verden vil også får mange være en mye større motivasjonskilde enn å få tilbakemelding fra faglærer i engelsk.

Tidligere ble en slik kommunikasjonsmodell ofte en svært sein prosess på grunn av postgang og lignende. Siden kommunikasjonen nå er digitalisert, vil det være fullt mulig å motta to-tre e-poster per uke. Metoden krever svært mye av elevene skriftlig, og faller inn under den grunnlegende ferdigheten ”å uttrykke seg skriftlig”. Ved å kombinere dette med tekstbehandling, bildebehandling (sende bilder av seg selv og hverdagen), kommunikasjonskanaler som mail osv., er denne aktiviteten i tillegg med på å styrke elevens digitale ferdigheter.

En mulighet er å etablere kontakt via e-post med andre elever og skoleklasser gjennom E-Twinning. Dette nettstedet gjør det mulig å globalisere klasserommet på en annen måte enn før. 

*''Papirbaserte lærebøker kan være utdaterte''&lt;br /&gt;
En svakhet ved å basere mye engelskundervisning på lærebøker, er at disse raskt blir utdaterte og gamle i sin fremstilling av ulike emner og vokabular. Mye av spenningen og nyskapingen i det engelske språket kan fort bli borte. Som et etterlengtet supplement kan IKT fylle en stor del av dette tomrommet. Flere engelske nettsteder i inn- og utland leverer nivåtilpassede tekster, artikler og snutter elevene med fordel kan utnytte. Å følge den daglige utviklingen i presidentvalget i USA, gir elevene langt mer forståelse av amerikansk politikk enn hva en bok kan gjøre. 

*''Man kan dekke flere læringsmetoder med IKT''&lt;br /&gt;
Men i tillegg fremstiller IKT stoffet på en måte som dekker langt flere læringsmetoder enn en skreven bok. Ved å benytte IKT i større grad er man som lærer fokusert på tilpasset opplæring og varierte arbeidsmetoder i sin undervisning. Elevenes ulike læringsstiler blir også ivaretatt.

*''Mange flere autentiske tekster''&lt;br /&gt;
Som tekstformidler vil IKT også fylle behovet for autentiske tekster i langt større grad enn lærebøker. Læreboktekster er tilpasset leseren, fra sterkeste til svakeste elev. Allikevel må ofte læreren søke andre steder for å finne enda riktigere tekster. Dette behovet finnes ofte på Internett. Ikke bare finnes differensierte tekster på nettet, men også differensierte arbeidsoppgaver. Flere og flere læreverk tar hensyn til den økonomiske situasjonen i norsk skole, hvor de ulike virksomhetene ikke har penger til å kjøpe både lesebøker og arbeidsbøker. Følgen av dette blir da at forlagene legger ut disse arbeidsbøkene på nettet. Som lærer kan du plukke oppgaver fra flere ulike læreverk, slik at den tilpassede opplæringen blir enda mer riktig. 

*''Selvinstruerende oppgaver kan gi mer differensiert undervisning''&lt;br /&gt;
Disse oppgavene som forlagene legger ut, blir til stadighet oppdaterte og mer teknisk tilpasset brukeren, enten det er læreren eller eleven. Et eksempel på dette er selvinstruerende og selvrettende oppgaver. Slike oppgaver er ofte mer inspirerende for eleven, samt at de gir læreren bedre tid til å forklare elever ulike andre oppgaver. Både læreverkene New Flight og Key English, begge for ungdomstrinnet, har slike nettbanker elevene kostnadsfritt kan benytte døgnet rundt. Hvis skolen kan knytte IKT opp mot engelskundervisningen på denne måten, vil de klare å differensiere undervisningen enda bedre samt følge K-06 på en langt bedre måte. 

*''Enklere å redigere tekst''&lt;br /&gt;
Et annet sentralt aspekt med IKT-bruk i engelskundervisningen, er de praktiske fordelene og forenklingene tekstbehandling kan gi eleven. Tidligere har alle tekstproduksjon foregått på ark. Elever har skrevet kladd til tekstene sine, før de så har ført inn. Men som alle har merket seg, kan dette gå ut over tekstoppbyggingen. Mange gode tanker vedrørende redigeringen av en tekst har kommet under innføringsfasen, men tiden har rett og slett ikke strukket til for å kunne gjennomføre alle ideene. Med IKT går dette mye enklere. Med kun enkle tastetrykk kan eleven flytte avsnitt og setninger i teksten, denne dimensjonen har ikke eksistert tidligere. Både når det gjelder innhold, tekstsammenbindende virkemidler og rettskriving gjør IKT kvaliteten på tekstene bedre inn tidligere. I alle fall har elevene bedre muligheter enn tidligere til å få gode resultater.

*''Prinsipielle betraktninger rundt IKT-bruk i engelskfaget''&lt;br /&gt;
IKT gir læreren nye og uante muligheter til å forbedre elevenes engelskkunnskaper. Siden teknologien utvikles daglig og dermed kan brukes til å oppdatere elevene på nyheter og moderne svingninger i språket, kan bruken av bøker fort virke gammeldags. Men språkkunnskap, grammatikk, setningsbygging og tekstproduksjon er allikevel viktigere enn modernisering av undervisningen. IKT er et hjelpemiddel, ikke en basisplattform. Det hele er snakk om en gjennomtenkt balansegang i bruken av de ulike hjelpemidlene. 

Norsk skole har blitt betegnet som en moteskole, og kan lide under det engelskmenneskene beskriver som The Band Wagon Effect – alle følger det moderne. IKT og tilpasset opplæring for alle er de to siste ”moteordene” som har påvirket og styrt mye av utviklingen av norsk skole de siste ti årene. Men en kommer allikevel ikke bort fra at engelsk er et fremmedspråk, og for å beherske et fremmedspråk må en beherske grammatikken, semantikken, ortografien og syntaksen. Det finnes selvsagt mange tilnærmingsmåter for å lære seg engelsk, og et bredt metodespekter er nødvendig for å lære de ulike språklige aspektene, men en for ensidig bruk av IKT har aldri kunnet konkurrere med grunnleggende lese- og skriveopplæring i engelsk. Bare det faktum at engelsk ikke er et ortografisk språk, gjør at eleven må lære skrivemåten av ulike ord. Det er ikke nok å kun gjenkjenne eller lytte seg fram til en korrekt skrivemåte. Skal en kunne det, må en allikevel ha hatt en grunnleggende innføring i de grunnleggende systemer i språket. I skolen må dette gjøres av en lærer som styrer læringsprosessen, en prosess hvor IKT gjerne kan være en delkomponent. IKT kan fungere mer som en læringsmetode, enn som et supplement for en pedagog. 

En annen viktig faktor å ta med i betraktning når en jobber med IKT og Internett, er å se skogen for bare trær. Det finnes enormt mye ulikt stoff på Internet, men hvorvidt dette er tilpasset den enkelte elev er noe læreren må påse. Linker må gås gjennom, tekster må leses og tilgjengligheten for eleven må være riktig. Det er også viktig at eleven blir undervist gjennom IKT, ikke underholdt. Mange læreverk legger vekt på dette prinsippet når de legger ut arbeidsoppgaver på Internet. Oppgavene skal både være faglig utfordrende og visuelt tiltalende. Siden elever i dag ofte kan beskrives som en fjernkontroll-generasjon som bytter kanal så fort de kjeder seg, stiller dette større krav til den visuelle utformingen av de ulike programmene. Men dette er også en feilkilde en må være observant på, hvor går grensen mellom å møte for store faglige utfordringer og å kjede seg av egen vilje? I denne sammenhengen kan IKT fungere som et supplement til undervisningen, ikke som en grunnleggende metode.  Med andre ord må dagens engelsklærer inneha evnen til kritisk vurdering av de ulike kildene som benyttes i undervisningen. Dette er også kunnskap vi ønsker at våre elever skal inneha.

== Kompetansemål i Engelsk fra Kunnskapsløftet ==


*bruke ordbøker og andre hjelpemidler på din egen måte for å lære språket. (etter 4.årstrinn)
*bruke digitale verktøy for å finne relevant informasjon og om hvordan skape tekst. (etter 4.årstrinn)
*bruke digitale og andre hjelpemidler i prosessen på å lære språket.(etter 7.årstrinn)
*bruke digitale verktøy for å finne relevant informasjon og som redskap for å lage tekster (etter 7.årstrinn)
*bruke innhold fra ulike kilder og tekster på en selvstendig og kritisk måte (etter 10.årstrinn)
*kommunisere via digitale hjelpemidler (etter 10.årstrinn)


==Eksempler på undervisningsopplegg==

=== Øving/vurdering i muntlig engelsk ===


På nettet finnes et gratisprogram som heter  '''[http://audacity.sourceforge.net/download/ Audacity]''' Last ned og lagre, det er helt ufarlig. Programmet har fått positiv omtale i de fleste it-fora, og er i bruk på mange skoler. I tillegg til programmet trenger man hardware i form av hodetelefoner med mikrofon. 
Programmet fungerer slik at man kan spille inn lyd på en enkel måte, og lydfilen kan så lagres i Wav eller mp3-format. Denne lydfilen kan inneholde alt fra tale til musikkinnspillinger, da Audacity kan legge flere spor over hverandre. Man kan for eksempel lese av en fortelling, og legge på musikk med riktig stemning. Audacityfiler kan lastes opp hvor man vil, fortrinnsvis i læringsplattformen for vurdering. 
Fordelene med metoden er mange. Blant annet får elevene en unik mulighet til å høre og vurdere seg selv. Læreren kan lytte til alle elevens muntlige bruk av språket på en ny måte. Som lærer har man også muligheten til å gi tilbakemelding i form av å spille inn en slags &quot;fasit&quot;. Dette er en moderne og digital versjon av språklab'en. Mp3-spillere kan også brukes på samme måte. Fordelen med Audacity er at alle elever kan laste ned programvaren til sin egen pc. 

[[Bilde:Audacity.png]]

===REISE TIL USA: Prosjektarbeid som passer for elever fra 6.trinn og oppover===


Hjelpemidler: Internett, office verktøy som word og powerpoint. Reisebøker. Atlas.
*Tegn eget kart over USA. Du skal merke av og sette på store byer, elver, nasjonalparker, fjell osv. Dette kartet skal være en del av framføring til slutt. På dette kartet skal du også plotte inn reiseruta di.
*Velg deg reiserute. Du velger hvilken retning du vil dra. Bare pass på at du kommer deg hjem igjen. Du skal være borte 2-4 uker.
*Infodel som sier noe om stedene, byene etc.
*Reisedagbok – Hva er det du opplever? Hvor overnatter du?..osv.
*En historisk beskrivelse av den staten du har trukket som &quot;fordypningsstat&quot;, samt litt generell informasjon for en som vil lære noe om denne staten.
*En biografi om én historisk/viktig person fra samme stat som ovenfor.
*En del som forteller om en indianerstamme fra samme stat som ovenfor (historie/levekår/kriger osv).
*Den siste siden av innleveringen din skal være en oversikt over kildene du har brukt underveis.

Det er flott om du illustrerer litt og bruker bilder,du kan gjerne presentere dette som en powerpoint fremvisning. Husk at det er viktig at du bruker eget språk så mye som mulig.

(Lærer kan her komme med en liste med anbefalte linker.)


=== ENGELSK PÅ NETT I SMÅSKOLEN ===
[[Bilde:Uk map england.png|thumb]]

Det er få engelsktimer i uka i småskolen og mye som skal innlæres. Muntlige innlæring av ord, uttrykk, uttale, intonasjon og forståelse av enkle tekster er områder vi jobber med. Hvis man i tillegg bruker læringsplattformen Fronter og legger ut engelske og amerikanske lenker som hjemmelekser og skolearbeid, blir dette et lite &quot;språklaboratorium&quot; som kan tilpasses hver enkelts nivå.

== Eksterne ressurser ==

Siden mange av dagens programmer kun er engelskspråklige, er det ofte en forutsetning med god engelskspråklig kompetanse. Her er noen eksempler på gode programmer elevene kan utforske: I finger, Dialog- engelsk, Bildeordboka, Starters lytt og lær, og engelskbuketten. Det finnes oså mange nyttige og gode nettsider som kan brukes i engelskundervisningen på småskoletrinnet, eller for eksempel til svake elever på ungdomskoletrinnet. Her kommer noen gode forslag: 

* http://www.iknowthat.com/ Her er et nettsted med faglig nivå som passer til barn fra 2-12 år. Det er et fargerikt og veldig bra nettsted, med alle mulige aktiviteter som kan brukes tverrfaglig i både engelsk og f.eks. matematikk. Burde absolutt besøkes!
 
* http://fuv.hivolda.no/prosjekt/lillianthoresen/index.html/ Dette er et nettsted laget som en ressurs til både lærere og elever, først og fremst på småskoletrinnet. Her finnes eksempler på aktiviteter (sanger, eventyr, rim og regler) som kan benyttes i engelskundervisningen.
 
* http://www.kidlink.org/english/general/intro.html/ Kidlink er et internasjonalt prosjekt med målsetning om å få så mange barn og unge i aldersgruppen 10 -15 som mulig involvert i en GLOBAL dialog. Flere språk

* http://www.enchantedlearning.com/ På dette nettstedet finnes mange ulike aktiviteter til elevene. ”Picture dictionary” er en fin side til å lære seg engelske ord, ikke bare for elever på småskoletrinnet, men også for eldre elever. Ellers finnes det en hel del materiale her som kan benyttes av både læreren og elevene. 

* http://www.bbc.co.uk/cbeebies/tikkabilla/ Dette er en engelsk nettside hvor man kan høre på engelske sanger, skrive dem ut, man kan høre på historier lest på engelsk, og det er mange forskjellige spill her. Man kan lære seg klokka på engelsk på flere forskjellige nivåer, og man kan tegne. I hele tatt en veldig bra pedagogisk programvare i engelsk! Laget av BBC.

* http://sl-lists.net/ På nettsiden Student List Project kan du &quot;chatte&quot; med elever i utlandet som har engelsk som fremmedspråk. I språkundervisning er det viktig at elevene får praktisert det de lærer, i tillegg vil det være motiverende å se at man bruker det man lærer til å kommunisere med andre. Meget aktuelt på ungdomsskoletrinnet.

* http://a4esl.org/ Dette er en engelsk nettside utarbeidet for ESL-studenter(English as a Second Language) med et utall av interaktive engelskoppgaver

* http://www.lsi.edu/en/language_test.html Engelsk test som omfatter leseprøve, lytteprøve, språkstruktur. Man får automatisk tilbakemelding om hvilket nivå man ligger på. Elevene kan ta testen flere ganger for å se om de blir bedre.</text>
      <sha1>3gi951mrwztlibhyawzricbydz435dm</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:IKT i utdanning/Bruk av IKT i fagene/IKT i Kunst og håndverk faget</title>
    <ns>1</ns>
    <id>3799</id>
    <revision>
      <id>14790</id>
      <parentid>14789</parentid>
      <timestamp>2008-04-06T17:15:50Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Mettecwi</username>
        <id>498</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2154" xml:space="preserve">Jeg ser digital kompetanse er et område i Kunst og Håndverk som er veldig stort i Kunnskapsløftet. Men i praksis så har jeg ennå ikke til dags dato sett en Kunst og Håndverk lærer ha ikt undervisning ved bruk av bilderedigeringsprogram. Så helt rett det du sier her Kasb. [[Bruker:Sirism|Sirism]] 11. feb 2008 kl. 16:04 (CET)

IKT i Kunst og Håndverk

En kommentar til dette:

Jeg vil bare dele mine erfaringer med å lære bort bildebehandling i GIMP for 100 elever fordelt på fire klasser på 8. trinn. Så heldigvis er vi noen lærere som gjør dette selv om det er en utfordring, kanskje spesielt på ungdomskolen med store klasser for mitt vedkommende. Oppgaven til elevene var at de skulle manipulere sitt eget portrett, og det skulle fremdeles være mulig å se hvem det var når de var ferdige. Planen var at alle elevene skulle følge mine instruksjoner og alt skulle gå i samme tempo for alle elevene. Dette skulle foregå på datarommet. Det begynte bra, men som vanlig, gikk ikke ting helt etter planen. Utålmodige tenåringer lar seg vanskelig stagge, så det ble enormt mye mas, siden de ikke klarte å vente. De fleste tenåringer driver mye med data og er vant til å navigere i de forskjellige menyene, så derfor raste noen av dem av gårde på egen hånd. Mens noen selvfølgelig trengte hjelp til hvert eneste klikk. Mindre grupper hadde selvsagt vært å foretrekke, men i en travel skolehverdag med få ressurser er jo ikke det mulig. Derfor var det litt vanskelig å få hjulpet alle i en gruppe på 25-27. En trinn-for-trinn forklaring i papirutgave ville ha kunne hjulpet mange av elevene og det ville blitt mindre mas. Men det er lett å være etterpåklok, dette var jo noe jeg aldri hadde gjort tidligere. Men, for å skryte av elevene, de var flinke til å hjelpe hverandre og bildene ble kjempefine med mange kule effekter. De synes det var kjempegøy, og noen av elevene lastet til og med ned GIMP hjemme og fortsatte å holde på med bildemanipulering hjemme. Så det var en utrolig nyttig erfaring.
[[Bruker:Mettecwi|Mette Christine]]&amp;nbsp;([[Brukerdiskusjon:Mettecwi|diskusjon]]) 6. apr 2008 kl. 19:13 (CEST)</text>
      <sha1>g04l4wydreac1caae81d2w2uqtqaewh</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:GIMP</title>
    <ns>1</ns>
    <id>3800</id>
    <revision>
      <id>13194</id>
      <timestamp>2008-02-11T15:10:50Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Sirism</username>
        <id>408</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: Jeg har no lagt inn litt om GIMP her.. ~~~~</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="92" xml:space="preserve">Jeg har no lagt inn litt om GIMP her.. [[Bruker:Sirism|Sirism]] 11. feb 2008 kl. 16:10 (CET)</text>
      <sha1>4jla0i0caegbbbu4f6d07piuy1b2du0</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:IKT i utdanning/Bruk av IKT i fagene/IKT i engelsk</title>
    <ns>1</ns>
    <id>3801</id>
    <revision>
      <id>14605</id>
      <parentid>14604</parentid>
      <timestamp>2008-03-24T20:00:59Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="559" xml:space="preserve">Hei! Flott med et innlegg i engelsk også. Dette er et fag det er utrolig bra å bruke digitale verktøy i. Her får vi mange gode ideer. Det er nyttig den dagen vi skal ut å undervise! Bra jobba! Lykke til videre!

--[[Bruker:Ingergrim|Ingergrim]] 11. feb 2008 kl. 16:54 (CET)


== Legg inn hyperlenker ==


Hei. Fint om dere legger inn noen flere hyperlenker til nettsteder dere skriver om. Oppgi også kilde når dere refererer til Kunnskapsløftet --[[Bruker:Rudolpho|Rudolpho]]&amp;nbsp;([[Brukerdiskusjon:Rudolpho|diskusjon]]) 24. mar 2008 kl. 21:00 (CET)</text>
      <sha1>ithh62d889wcin9zy2bky6916t5j3tk</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/Bruk av IKT i fagene/IKT i matte</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3803</id>
    <redirect title="IKT i utdanning/Bruk av IKT i fagene/IKT i matematikk" />
    <revision>
      <id>13264</id>
      <timestamp>2008-02-11T17:41:03Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Cnyborg</username>
        <id>393</id>
      </contributor>
      <comment>Omdirigerer til [[IKT i utdanning/Bruk av IKT i fagene/IKT i matematikk]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="67" xml:space="preserve">#Redirect [[IKT i utdanning/Bruk av IKT i fagene/IKT i matematikk]]</text>
      <sha1>jjaqmjhwlu3l8r9x7u0ym7sklzc2jmv</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i matte</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3804</id>
    <redirect title="IKT i utdanning/Bruk av IKT i fagene/IKT i matematikk" />
    <revision>
      <id>13265</id>
      <timestamp>2008-02-11T17:41:24Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Cnyborg</username>
        <id>393</id>
      </contributor>
      <comment>Omdirigerer til [[IKT i utdanning/Bruk av IKT i fagene/IKT i matematikk]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="67" xml:space="preserve">#Redirect [[IKT i utdanning/Bruk av IKT i fagene/IKT i matematikk]]</text>
      <sha1>jjaqmjhwlu3l8r9x7u0ym7sklzc2jmv</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i Krl</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3805</id>
    <redirect title="IKT i utdanning/Bruk av IKT i fagene/IKT i Krl" />
    <revision>
      <id>13267</id>
      <timestamp>2008-02-11T17:43:03Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Cnyborg</username>
        <id>393</id>
      </contributor>
      <comment>Omdirigerer til [[IKT i utdanning/Bruk av IKT i fagene/IKT i Krl]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="60" xml:space="preserve">#Redirect [[IKT i utdanning/Bruk av IKT i fagene/IKT i Krl]]</text>
      <sha1>49827gxr1dsf1zp7ygxqp84s81x7kzn</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/Deiligst.no</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3806</id>
    <redirect title="IKT i utdanning/Sosiale nettsteder" />
    <revision>
      <id>42708</id>
      <parentid>15320</parentid>
      <timestamp>2021-02-01T10:16:01Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Blanker siden for å slette unødige lenker og unngå unødvendige omdirigeringer</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="48" xml:space="preserve">#Redirect [[IKT i utdanning/Sosiale nettsteder]]</text>
      <sha1>o7z5g12v9lmjjxjcxcksdv3lx296jh6</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:IKT i utdanning</title>
    <ns>14</ns>
    <id>3807</id>
    <revision>
      <id>41018</id>
      <parentid>40880</parentid>
      <timestamp>2021-01-22T09:45:55Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Kat</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="72" xml:space="preserve">Sider som er relatert til IKT i utdanning

[[Kategori:Kunnskapsløftet]]</text>
      <sha1>r5kbr6fyemmbrncc6zfjf0z5m93ccj9</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/Digitale lærebokressurser</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3808</id>
    <revision>
      <id>14145</id>
      <parentid>13406</parentid>
      <timestamp>2008-02-18T20:04:20Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Mia~nowikibooks</username>
        <id>436</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1689" xml:space="preserve">=Digital lærebok=

En digital lærebok eller digibok, er en liten teknisk plate hvor elever og brukere kan laste ned elektroniske bøker. Det er ikke en vanlig skjerm, men en glassplate med digitalt blekk, hvor det ikke er noe bakgrunnsbelysning. Den skiller seg fra en PC ved at den har en skjerm som er like lesbar som et ark. Det er også mulig å skrive med en elektronisk penn på selve arket. En annen grunn til at dette er så pedagogisk god å bruke i et klasserom, er fordi dersom elevene bruker pc, har de lett for å falle ut og drive med andre ting. Dersom de har tilgang til nett vil de fort begynne og chatte og spille, og glemme oppgaven de har. Men på en digital lærebok vil de konsentrere seg kun om det de skal. En digibok vil alltid være oppdatert, og læreboken vil ikke bli gammel, og det som skjer i verden kan hele tiden oppdateres.

Mange elever er komfortable med å lese på skjerm, og vil uten tvil kjøpe digitale lærebøker hvis de får velge. Den digitale utgaven bør bli betydelig billigere, fordi man unngår alle utgifter knyttet til boktrykking, og fordi digital distribusjon er billig. Dersom lærebøkene byttes ut av en digital lærebok, vil det få to fordeler: de sparer penger, og skolesekken blir lettere å bære. En tredje fordel er at med digitale lærebøker kan dyslektikere og andre som ønsker det, bruke et talesynteseprogram som gir automatisk opplesning av teksten, i ønsket hastighet. Dermed erstattes behovet for innleste lydbøker på kassett, dvd eller cd.
--[[Bruker:Mia|Mia]] 11. feb 2008 kl. 21:56 (CET)

=Kilder=
[http://e24.no/kommentar/spaltister/andersen/article2163434.ece| Næringsliv, Angrep på digitale lærebøker]</text>
      <sha1>miv9hcuuxd1z51nq8wijl5d88n40a7l</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:IKT i utdanning/Digitale lærebokressurser</title>
    <ns>1</ns>
    <id>3809</id>
    <redirect title="Diskusjon:IKT i utdanning/Vurderingskriterier for nettressurser" />
    <revision>
      <id>13327</id>
      <timestamp>2008-02-11T18:46:02Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Oyvindkristiansen</username>
        <id>438</id>
      </contributor>
      <comment>[[Diskusjon:IKT i utdanning/Digitale lærebokressurser]] flyttet til [[Diskusjon:IKT i utdanning/Vurderingskriterier for nettressurser]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="77" xml:space="preserve">#REDIRECT [[Diskusjon:IKT i utdanning/Vurderingskriterier for nettressurser]]</text>
      <sha1>oynmews9bseddb8t4bc57edzb0x8x42</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/Elevenes Nettliv</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3810</id>
    <revision>
      <id>17846</id>
      <parentid>13387</parentid>
      <timestamp>2009-03-29T13:34:56Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="25422" xml:space="preserve">Etikk og moral har stått i sentrum siden tidenes morgen da Adam og Eva var i Edens hage.Og vår tids internett kan man vel si representerer slangen i &quot;Paradiset&quot; i så måte. Det tilbyr allverdens &quot;frukter&quot; til sine brukere. I denne &quot;jungelen&quot; av tjenester er det fort gjort for &quot;Adam&quot; og &quot;Eva&quot; å trå feil og gjøre ting de vil angre på siden.

Derfor har jeg i mitt arbeidskrav lyst til å ta opp noen nettsteder til diskusjon med tanke på hvordan vi som pedagoger best mulig kan rettlede våre elever i denne &quot;internettjungelen&quot; gjennom '''forskjellige metodiske opplegg'''. Og sist, men ikke minst, hvordan vi kan få foreldrene til å engasjere seg og følge med på barn og ungdoms dataverden.

== Chatting på nett ==
En av de største og farligste &quot;slangene i Paradiset&quot; må vel sies å være de åpne chatte-stedene hvor man kan komme i kontakt med all verdens mennesker uten å vite hvilke hensikter de har eller hvem de er. Slike nettsteder er det veldig viktig at man tar opp i undervisningen og belyser alle sider av. Som en innledning til et slikt tema kan man bruke elevenes og lærerens selvopplevde historier. Nedenfor følger en slik historie fra høstsemesteret på Ikt studiet for lærere:

=== Dialog fra en pratekanal ===
Vi hadde en forelesning om &quot;Elevenes Nettliv&quot;. I den forbindelse logget læreren oss inn som &quot;Stine 13 år fra Lillestrøm&quot;. Og det gikk ikke mange minuttene før vi fikk kontakt med &quot;Gutt 18 år fra Hamar&quot;. Etter en tre, fire innledende setninger med spørsmål og svar, spurte han:
&quot;Er du alene?&quot; 
Da &quot;Stine&quot; svarte bekreftende på det, spurte han om hun hadde et Web-kamera.
&quot;Stine&quot; svarte ja igjen, og da ba han henne om å sette det på. 
&quot;Hvorfor det?&quot; spurte &quot;Stine&quot;. 
&quot;Jo, for da kan vi &quot;runke&quot; sammen,&quot; var svaret. 
&quot;Jeg tror jeg må stikke&quot;, ble vår sluttreplikk.

Den kvelden fikk vi to verdifulle opplevelser som pedagoger. For det første hvor til de grader anonym man kan være på nettet. Denne &quot;Gutten&quot; hadde jo overhode ingen anelse om at han i realiteten chattet med mange studenter på Høyskolen i Halden. For det andre åpner Web-kamera for diskusjoner om hvordan man skal forholde seg til slik bruk på nettet. Jeg har studert &quot;Nettvettregler for chatting&quot; og kan ikke se at de 10 punktene der inneholder noe om Web-kamera&lt;ref&gt;[http://nettvett.no nettvett.no]&lt;/ref&gt;. Med dette som utgangspunkt kan man oppfordre elevene til å komme med sine synspunkter om Web-kamera og kanskje lage  egne regler for bruken av det. Nettvettreglene for chatting er også glimrende å bruke for å la elevene sjekke hvilke regler &quot;Gutten&quot; i min historie har overholdt eller ikke overholdt( de det er mulig å sjekke, vel og merke). På denne måten setter de seg mer inn i teksten enn bare ved å lese den som en side med noen regler som de i utgangspunktet kanskje ikke er særlig interessert i.

=== Om Mobbing === 
Digital mobbing kan også være en arena på disse chattesidene. Dette er et stort og viktig tema som ofte må stå på en lærers agenda.
Statsminister Bondevik uttalte i sin regjeringstid at innen to år skulle det være slutt på all mobbing i norsk skole. Som lærere visste vi at dette var ren ønsketenking og utopi. For så lenge det finnes mennesker på jorda vil det foregå erting eller mobbing blant oss, fordi vi alle som kjent består av både gode og dårlige sider. Ordet mobbing har blitt et belastet ord som noen ganger forveksles med erting. Dan Olweus har imidlertid en god definisjon av ordet i sitt antimobbbeprogram:&quot; En person er mobbet eller plaget når han eller hun gjentatte ganger og over en viss tid blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere personer&quot;. Norsk skole har i mange år kjørt forskjellige program for atferd, men ingen av dem har gått direkte på mobbing. Men i 2001 kom Dan Olweus fra universitetet i Bergen med et antimobbeprogram som mange skoler har satset på&lt;ref&gt;[http://www.google.no/search?q=Dan+Olweus+antimobbeprogram&amp;hl=no&amp;start=20&amp;sa=N Søk i google.no etter «Dan Olweus antimobbeprogram»]&lt;/ref&gt;.Om skolene har kjørt dette programmet eller andre liknende program er det brukt mye tid og ressurser på dette viktige tema. Og i de senere årene har vi fått en ny og stor utfordring gjennom mobbingen på nettet.

I min undervisning om dette mobbetema, ville jeg nå brukt mye data. Animasjon er jo noe som er veldig fengende for elevene og de kunne  lage skuespill hvor de fikk prøve seg både som mobbere og mobbeoffer. Likeså kunne man bruke web-kamera og filme forskjellige mobbesituasjoner som  er skrevet og blir redigert av elevene. Etterpå kunne de velge hvilke av situasjonene de ville og skrive om følelsene de hadde både som mobbere og mobbeoffer. Ved å føle disse tingene på kroppen og skrive om det, blir man kanskje mer bevisst hva man gjør i det virkelige liv.

Den digitale mobbingen foregår nok mest på fritiden enten alene eller sammen med andre på gutte- og jenterommet. Derfor er det ekstra viktig at '''samarbeid hjem-skole''' fungerer godt når det gjelder dette tema. Samarbeidet bør skje på egne temakvelder, foreldrekonferanser med og uten barn, telefonsamtaler o.l.
Av erfaring vet man at ikke alle foreldre kommer på slike temakvelder, derfor er det av stor betydning at man legger forholdene til rette slik at så mange som mulig kommer. Nedenfor følger noen punkter man bør tenke over: 
*1. Ikke legge møtet på kvelder hvor det foregår viktige sportsbegivenheter på landsbasis eller lokalt. 
*2. Prøve å unngå treningskvelder som elevene er på(hvis de er så unge at de trenger følge).
*3. Lage innbydelsen forlokkende eller oppsiktsvekkende. Eksempel på det siste kan være følgende: &quot;Professor Erling Roland ved Senter for atferdsforskning i Stavanger har uttalt at i 2007 var det 50000 barn og unge her i landet som ble mobbet hver dag, og en stadig større andel av trakasseringen skjer via mobil eller PC. 
*4. La elevene lage en brosjyre hvor de forteller litt om de forskjellige nettstedene som er mest populære for dem å være på ( ikke alle foreldre vet hva ungene holder på med på nettet). 
*5. Forespeile at man i løpet av kvelden vil prøve å utforme regler sammen for holdninger vedrørende mobbing. Samt at de vil få et brev med opplysninger om meget nyttige nettadresser og hvordan de fysisk kan logge seg på og følge med på hvilke steder barna har oppsøkt på nettet.

'''Selve kvelden''': 
*1. Kjøre en Power-Point presentasjon av hva som faktisk foregår på nettet av mobbing( på lærerskolen i høst hadde læreren med et mobbebrev som en jente i familien hans hadde mottatt. Det stod på skjermen da vi kom og gjorde et sterkt inntrykk på alle) og en kort presentasjon av forskjellige nyttige nettsteder&lt;ref&gt;[http://www.barnevakten.no/sider/artikler.asp?kat=Aktuelle%20saker&amp;type=Beskytt%20barna&amp;tittel=AKTUELLE%20SAKER&amp;ant=1g www.barnevakten.no]&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;[http://nettvett.no/ nettvett.no]&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;[http://www.saftonline.no/ www.saftonline.no]&lt;/ref&gt;. 
*2. Lage mindre grupper med foreldre hvor de diskuterer sin rolle i mobbeproblematikken utifra spørsmål utformet av læreren på forhånd. *3. Samling i plenum hvor det blir utformet regler som man vil skal gjelde for sin klasse. Er det vanskelig å få utformet disse reglene kan læreren ha opptrykte eksemplarer fra Prinsdal skole i Oslo til hjelp i arbeidet:&lt;ref&gt;[http://www.motmobbing.no/templates/NTAdult.aspx?id=194 www.motmobbing.no]&lt;/ref&gt;   
*4. Dele ut brevet som vi forespeilet foreldrene i innbydelsen.

== Deiligst.no, Snyggast.se osv. ==
Dette er nettsteder som stort sett jenter legger ut bilder av seg selv. Hva får dem til å gjøre det og hvem gjør det? Det er spørsmål vi som pedagoger må stille oss. På det første spørsmålet er det flere alternative svar som jeg kan tenke meg å foreslå:
*1. Jenta syntes selv at hun har en fin kropp og vil gjerne få tilbakemelding på det fra andre.
*2. To eller flere venninner er sammen og overtaler hverandre til å legge ut bilder.
*3. Håp om &quot;å bli oppdaget&quot; og få seg en karriere på film, TV, teater ol.
På spørsmålet om &quot;Hvem&quot; må vi drive litt &quot;etterforskning&quot; for å finne ut av det. Og etter hvert som årene går blir man flinkere til å se hvilke av elevene dette eventuelt kan dreie seg om.

'''Opplegg for undervisning av dette tema''', kan bli som følger:
*1. Presentasjon av siden(f.eks. Deiligst.no).
*2. Spørsmål om noen kjenner noen som har bilde av seg selv her?
*3. Vise filmklippet som er lagt ut på &lt;ref&gt;[http://www.dubestemmer.no/ www.dubestemmer.no]&lt;/ref&gt;
*4. En diskusjon på grunnlag av det vi hittil har snakket om, og den lille filmsnutten vi har vist.
*5. Peke på hvilke konsekvenser dette kan få for den enkelte. 
**A) F.eks. at fremtidige kjærester, ektemenn og arbeidsgivere ikke vil like at slike bilder har vært vist i full offentlighet. 
**B) Man kan bli kontaktet av personer som tolker bildene dithen at vedkommende kan være villig til å være på med det meste av ting som slett ikke sømmer seg. 
**C) Man kan bli brukt som bakgrunnsbilde på PC-en til mennesker som man helst ikke vil ha noe med å gjøre. 
**D) Sist, men ikke minst: Reaksjoner hvis mor eller far eller øvrig familie får se slike bilder på nettet.

Hvis man som lærer har mistanke om at enkelte elever har lyst å prøve seg på å legge ut slike bilder, kan man bruke elevsamtaler eller for eksempel logg til å &quot;sondere terrenget&quot;  og prøve å få elevene til å røpe sine holdninger til dette tema.

== Facebook og Nettby ==
Først litt bakgrunn som enhver lærer bør kjenne til:
Mark Zuckerberg var student ved Harvard da han startet Facebook 4. februar 2004. Navnet kommer fra bilder som enkelte høyskoler gir ut over elever og lærere til nyankomne studenter ved skolen. På denne måten skal de bli fortere og bedre kjent. Opprinnelig startet Mark Z. dette nettstedet bare for å kunne kommunisere med studentene ved Harvard. Dette spredde seg imidlertid til andre universiteter i Amerika. Og så til videregående skoler. Deretter spredde det seg til store deler av Europa, hvor Storbritannia per i dag ligger på første plass med Norge som en god nummer to. Nettstedet er åpent for alle fra 13 år og oppover.

Facebook har blitt en skikkelig &quot;melkeku&quot; for Mark Zuckerberg. I en alder av 23 år har han sluttet ved Harvard og satser for fullt på Facebook. Han eier fremdeles 20% av selskapet og i oktober 2007 var dette snakk om verdier for over 16 milliarder kroner. 

Google, Yahoo og Microsoft har forhandlet om en avtale med nettstedet som Microsoft vant. Bill Gates måtte betale 1,3 milliarder for 1,6 prosent av selskapet. Med dette sikret han Microsoft rettigheter til å selge annonser på Facebook. Bill Gates, som er verdens rikeste mann, fikk dermed enda &quot;en fjær i hatten&quot;. Facebook er jo perfekt for annonseleverandører som vil treffe de unge.

I Norge har vi et tilsvarende nettsted som heter '''Nettby'''. Dette ble startet av Fredrik Kristiansen sammen med avisgiganten Schibsted. Felles for begge nettstedene er at brukerne oppretter en profil hvor de skriver om seg selv, legger ut bilder, videoer etc. og &quot;snakker&quot; med andre brukere. Har man først laget denne profilen, må man også være klar over at ihvertfall Facebook forbeholder seg retten til å bruke opplysningene og bildene etc. hvis det passer dem.

I motsetning til Nettby har Facebook blitt mottatt med åpne armer her til lands. Men som lærere må vi imidlertid ha øynene åpne for baksiden av medaljen og hvilke konsekvenser den kan få for våre elever.

=== Vennebegrepet ===
For det første har vi jo dette '''&quot;vennebegrepet&quot;.''' Det er ikke mange månedene siden jeg hørte godt voksne ungdommer(20+) diskutere hvor mange venner de hadde på Facebook. Og i undertonen lå det en viss konkurranse i å ha flest og da snakker vi om en 100-200 stk., som noen hevdet at de faktisk hadde. Utifra dette tror jeg det er meget viktig at man fokuserer på begrepene venn-vennskap kontra bekjente. For det sier seg selv at man kan ikke pleie et ordentlig vennskap med 100-200 stykker. En diskusjon på hva en god venn er og hva et godt vennskap skal bestå i kan bli gode argumenter for at man heller vil ha gode venner enn bare en haug med bekjente på Facebook. Og dette igjen vil kunne ta brodden av konkurranseelementet.På den måten kan hver især bygge seg opp et nettverk i fred og ro ettersom årene går. Identitetstyveri er det også stor mulighet for å slippe unna når man går for den ekte vennestilen. For ingen venner vil vel bruke den andres E-post til å sende rundt krenkende ting?

=== Markedsføring av Nettsamfunn ===
En annen side av Facebook og forsåvidt andre nettsteder, er '''den aggressive markedsføringen av reklame rettet mot barn og unge. '''Aktørene formelig slåss om å lage de mest spektakulære reklamene og bruker en formue på å kartlegge hva som &quot;går hjem&quot; hos de unge brukerne. I denne kampen om kundene går de heller ikke av veien for å bruke &quot;skitne triks&quot; som Cookies og Spyware. I tradisjonelle medier er det et klart skille mellom redaksjonelt stoff og reklame, mens dette på internett ofte er blandet sammen.

Fra ungdomsskolen og oppover kan kjøpepresset bli et problem for både unge og foreldre. På dette stadiet i livet er de store nettbrukere, og ofte har de helg- og sommerjobb hvor de tjener egne penger som de kan bruke. Samt at de er flinke til å øve press på foreldrene med argumenter som: &quot;Alle andre har&quot; o.l.

=== Forslag til Undervisningsopplegg ===
'''Skolen er derfor en viktig arena''' til å hjelpe dem i kampen mot kjøpepresset og oppøve kritiske holdninger til reklame. Nedenfor følger et forslag til undervisningsopplegg med dette tema for øyet: 

'''1. Introduksjon av tema ved lærer:'''

Ta opp: 
*A. Oppdaterte tall på hvor mye aktørene faktisk tjener på annonsesalg.( Ikke for
ingenting at Microsoft var villig til å gi så mye for 1,6% av Facebook).
*B.Cookies og Spyware. (Bygger opp profiler av deg utifra hvilke sider du er 
på, produkter du klikker på osv).
*C. Bruke 2-3 eksempler på reklame fra nettet for å belyse virkemidler, 
målgrupper de retter seg inn mot, begrepet &quot;gratis&quot; osv. (Oppøve kritisk
vurdering av reklame).D. Bruke Forbrukerombudets retningslinjer&lt;ref&gt;[http://www.saftonline.no/vedlegg/453/Forbrukerombudets_retningslinjer_for_markedsføring.pdf Forbrukerombudets retningslinjer for markedsføring]&lt;/ref&gt; til å se på eventuelle områder reklameeksemplene her har forbrutt seg mot. 

'''2. Elevene kan:'''

*A. Lage egne digitale &quot;hefter&quot; med reklame hvor de belyser alle eller noen
av temaene læreren har tatt opp. De kan jobbe individuelt eller i grupper.
*B. Leke &quot;detektiv&quot;: Prøve å finne reklamer som strider mot Forbrukerombudets
retningslinjer ( se lenke under 1.D ) og melde fra til de rette organer
hvis de finner noe brudd på reglene.
*C. Presentere resultatene for klassen ved for eksempel en Power-Point 
presentasjon.'''

'''3. Oppsummering til slutt:'''

*A. Hvilke faktorer skaper kjøpepresset?
*B. Må vi ha alle disse &quot;populære&quot; tingene som reklamen lokker med?
*C. Blir vi lykkeligere av det?

Før jeg avslutter dette tema (Facebook-Nettby), vil jeg påpeke at man som lærer kanskje burde være bruker av disse nettstedene selv. Er man det, vil det jo være lettere å kommunisere med elevene når det gjelder positive og negative opplevelser på disse nettsidene.

== Dataspill og spillavhengighet. Hva kan skolen gjøre? ==

Elektroniske spill har i en årrekke vært en del av nesten alle barns hverdag. Men skolen har ikke tatt noe særlig del i denne verdenen. Den erfaring lærere har med disse spillene, har de fått ved egen bruk, venners bruk eller egne barns bruk. Før dataens inntog i spillverdenen hadde vi for eksempel [[Game Boy]], [[Play Station]] og [[Nintendo]] som man kjøpte dyre spill til over disk.

I våre dager er situasjonen noe annerledes. Internett har forandret spill og spillverdenen. Vi leser, hører og opplever stadig vekk skyggesidene av dette. Kan så skolen være med å hindre noe av denne uheldige utviklingen? Jeg tror det, og skal her prøve å peke på noen muligheter:

*1.Internett har gjort det mulig å få noen av spillene inn i &quot;skolestua&quot;. Og her er elevene selv en viktig læringsressurs, dyktige som de er på denne teknologien. Dette er deres verden. Her er de suverene og kan briljere med kunnskap overfor læreren. (Hvilken drømmesituasjon for enhver elev). Elevene kan også få i oppdrag å fortelle om populære spill som vi ikke har tilgang til på skolen. Kanskje kan også noen av dem demonstreres med tillatelse fra foreldre. Utifra elevenes opplæring om spillene har læreren på sin side en gyllen mulighet til å være et godt forbilde og få fram meninger om spill som egner seg eller ikke egner seg for klassetrinnet han eller hun underviser på.

*2. Man kan også sette i gang diskusjoner om hva elevene mener er morsomt og ikke så morsomt med spillene. Noe som igjen kan føre til at ikke alle må kjøpe alle spill, fordi de på denne måten får tips og kan vurdere utifra sine egne interesser om de aktuelle spillene er noe for dem eller ikke.

*3. En debatt om hvor lang tid i løpet av dagen eller uken man skal holde på med slike spill er også på sin plass. Her er jo variasjonene store fra de som ikke har noen begrensninger, til de som har, men lurer seg til å spille, for eksempel om natten
og de som faktisk overholder begrensningene de har fått innført. Noen har av naturlige årsaker heller ikke tid til å spille så mye på grunn av andre fritidsaktiviteter. Og atter andre er ikke særlig interessert i å spille slike spill. Men uansett hvilket ståsted elevene har, er det viktig å få fram synspunkter på hva som kan skje hvis man blir helt oppslukt av dette og i tillegg ikke har innført spillebegrensninger hjemme. Argumenter som dårlig nattesøvn, vondt i rygg og nakke, får ikke gjort lekser, har ikke tid til venner o.l. er det her veldig viktig å få fram.

Når man tar opp spill som tema på skolen, tror jeg at læreren i større grad har mulighet for å oppdage signaler på hvilke av elevene som kan være i faresonen for å bli spilleavhengige, eller kanskje allerede er på god vei. Skaper man en tillitsfull og trygg arena, er det nemlig mye informasjon man kan skjønne utifra det elevene snakker om og er opptatt av. Denne kunnskapen kan videre brukes i dialog med foreldrene slik at de kan følge med på barnets utvikling og gjøre tiltak for å skjerme det for en eventuell uheldig utvikling.

== Personvern ==

I vår ekspansive teknologiverden blir personvern et stadig viktigere tema. Flere og flere tar i bruk mobiltelefoner og datamaskiner. Kun et fåtall av Norges befolkning har ikke mobiltelefon og stadig fler får datamaskiner. Ved bruk av disse elektroniske hjelpemidlene etterlater vi oss spor i alt vi foretar oss. Undersøkelser viser at folk flest ikke er særlig opptatt av personvern i denne sammenheng og ungdom bryr seg minst. Videre sier undersøkelser at til tross for sin høye brukerkompetanse har ungdom lite kunnskap om mulige personverntrusler i den nye teknologien.&lt;ref&gt;[http://www.teknologiradet.no/FullStory.aspx?m=72&amp;amid=478 www.teknologiradet.no]&lt;/ref&gt;

På bakgrunn av denne undersøkelsen mener jeg skolen bør komme på banen og lære elevene om de forskjellige personvernbegrepene. I den sammenheng har jeg valgt å ta utgangspunkt i Teknologirådets personvernregler.&lt;ref&gt;[http://www.teknologiradet.no/FullStory.aspx?m=72&amp;amid=486 www.teknologiradet.no]&lt;/ref&gt;. Disse reglene har et tungt akademisk språk, så man kan ikke bare be elevene å lese dem. Derfor skal jeg her prøve å skrive dem mer &quot;folkelig&quot; og i parentes komme inn på ting det er naturlig å ta opp med elevene under hvert punkt.

Først de fem punktene som omhandler '''Integritetsperspektivet''':

*1. ''Territorial integritet'': Dette er et prinsipp om at man skal kunne forutsette å være i fred i sitt eget hjem. ( Når elevene sitter foran PC-en sin hjemme alene, tror de at de er helt for seg selv. Så her er det viktig å peke på at så lenge man surfer på nettet eller for den sakens skyld bruker mobiltelefon er man ikke alene fordi hvert tastetrykk blir registrert og lagret. Så her bryter man selv den først regelen og har ikke lenger noe &quot;fristed&quot; hvis man velger å bruke disse teknologiske hjelpemidlene hjemme.)
*2. ''Kroppslig integritet'': Dette går ut på at man ikke skal utsettes for undersøkelser av kroppens hulrom eller blodprøvetaking med tanke på medisinsk eller genetisk status uten egen godkjennelse. ( Genetisk forskning har i de senere årene eksplodert og det er ikke måte på hva et menneske kan finne ut om seg selv på dette område. Men her er det veldig viktig å peke på at man har krav på frivillighetsprinsippet i slike sammenheng.)
*3. ''Psykisk integritet'': Dette omhandler mange krenkelser som blant annet kan ramme et menneskes selvbilde, omdømme og ære. Omfatter også retten til å uttrykke egne refleksjoner i dagbøker som ikke skal leses av andre. ( Her kan man finne utallige eksempler på overtramp som begås hver dag: Mobbing, falske rykter, hatbrev, utlegging av festbilder osv. At det å lese andres dagbøker faktisk er så alvorlig at det er tatt med her, vil nok overraske mange elever. For alle de jeg har &quot;fersket&quot; opp gjennom årene i nettopp det, har ofte bare trukket på skuldrene og blåst av at dette faktisk er en krenkelse.)
*4. ''Kommunikasjonsintegritet'': Gjelder retten til blant annet å kunne skrive brev og e-post uten at dette blir åpnet av andre. Og snakke i telefonen uten å bli avlyttet. ( Før i tiden var det vel kjent at &quot;telefondamene&quot; som koblet samtalene ofte hørte på de som snakket. Dette går ikke i dag, men aktiviteter på mobilen blir allikevel registrert. Man kan beskytte seg mot at andre enn mottakeren skal kunne lese e-post ved å benytte kryptering(noe de fleste velger å ikke gjøre på grunn av at det da går tregere å åpne e-posten, det er også avhengig av at mottakerne har det samme systemet). Hvis man ikke har dette må man regne med at e-posten kan leses av andre enn den var ment for, blant annet ved mellomlagring underveis, samt hoe e-postleverandørene til sender og mottaker.)
*5. ''Informasjonsintegritet'': Dette gjelder retten til i stor grad selv å kunne bestemme hvilken informasjon andre skal få ta del i. Har man behov for å holde noe hemmelig, bør dette respekteres. (Mange internettleverandører krever full identifikasjon av personer de skal levere tjenester til. De respekterer ikke annet enn å ha fullt innsyn i brukerens personalia. Ofte blir også brukerne lurt til å oppgi personlig informasjon ved at de aktuelle tjenestene tilbys gratis.)

Et annet viktig perspektiv ved personvernet er ''Beslutningsperspektivet'':
Dette gjelder stort sett i saker som angår enkeltpersoner. Og da er det veldig viktig for den enkelte at opplysningene er korrekte og fullstendige. Beslutningstakeren må også ha de samme opplysningene, slik at beslutningen blir tatt på et forsvarlig grunnlag. ( Dette punktet er veldig viktig hvis man skulle bli anmeldt for noe feilaktig på nettet. [Kripos] har nå en underavdeling når det gjelder datasaker så hit og til politiet kan man bli anmeldt.)

Til slutt har vi ''maktperspektivet'': Dette perspektivet går på hvilken makt man kan utøve hvis man sitter med personopplysninger om andre mennesker. Det gjelder i flere forhold som:
*1) Makt hvor partene ikke er likeverdige: 
**A: Enkeltperson overfor det offentlige. 
**B: Arbeidstaker overfor sin arbeidsgiver. 
**C: En konsument overfor kommersielle selskaper. ( Særlig dette siste punktet vil det være naturlig å ta opp med elevene. I den sammenheng må man komme inn på [[Cookies]] og [[Spyware]]. [[Cookies]] er tekstfiler som forteller eieren av Web-serveren når du sist var inne, hva du så på, hvilke produkter du klikket på og informasjon du ga om deg selv. På bakgrunn av disse opplysningene, lager de reklame som passer perfekt til nettopp deg. Spyware samler inn konfidensiell og personlig informasjon fra din maskin, installeres &quot;frivillig&quot; med fildelingsprogram for [MP3] og installeres ufrivillig som forkledd gratis nytteprogram (Antivirus). Dette brukes også i reklameøyemed.) 
*2. ''Forventningsmakt'': Og det vil si at utifra bestemte handlinger forventer en person at det vil komme sanksjoner. ( Eksempler her vil være forhold som gjelder hvis man som elev blir tatt i å bryte skolens regler, eller man blir tatt i feilparkering og får bot for å nevne noen. Her finnes det jo utallige eksempler å komme med.)
*3. Endelig har vi ''&quot;De gode hensikters tyranni&quot;'': Dette gjelder data som på grunnlag av politisk vurdering er samlet inn for å utøve direkte eller indirekte makt. Dette kan gjelde kontrolltiltak som hver for seg er greie, men som samlet blir helt uakseptable. ( Her kan man bruke aviser og andre politiske beslutninger som belyser dette tema.)

Etter denne gjennomgangen av regler for personvern vil forhåpentligvis elevene sitte igjen med et annet syn på tema og bli forsiktigere i sin omgang med personlige opplysninger på data. I tillegg kan man også bruke undervisningsopplegg som er lagt ut på dette nettstedet:&lt;ref&gt;[http://www.skolenettet.no/moduler/Module_FrontPage.aspx?id=24417&amp;epslanguage=NO www.skolenettet.no]&lt;/ref&gt;.

== Referanser ==
&lt;references /&gt;</text>
      <sha1>gh62grtkn0tj3bbj3ww9p91tdo4ixp7</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/Superbrukere i grunnskolen/Læringsstier</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3811</id>
    <revision>
      <id>13639</id>
      <parentid>13431</parentid>
      <timestamp>2008-02-12T19:38:35Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Sirism</username>
        <id>408</id>
      </contributor>
      <comment>/* Hva er en læringssti */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="572" xml:space="preserve">=Hva er en læringssti=
Det som menes med en Læringssti er sider som er satt i et system som kan brukes innen undervisningssammenhenger hvor elevene skal følge en sti, det vil si en rekke presentasjonssider hvor det er oppgaver som de skal løse underveis.  Underveis på &quot;stien&quot; vil elevene få valg/spørsmål som gjør at de ville komme inn på en ny side som har en ny oppgave som elevene må løse.

--[[Bruker:Sirism|Sirism]] 12. feb 2008 kl. 20:38 (CET)

=Kilde=
[http://www.uvett.uit.no/cf/CF61/Laringsstier%20Fronter%2061_HTML/Side_01.htm Fronter:Læringsstier]</text>
      <sha1>53c5x02pks0ax42usvxs5d6eby6xb7w</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Nettbaserte studier</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3812</id>
    <revision>
      <id>43696</id>
      <parentid>19223</parentid>
      <timestamp>2021-02-12T22:34:08Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>{{ukategorisert}}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="9640" xml:space="preserve">{{ukategorisert}} 
==Nettbaserte studier==
De nettbaserte studiene har som visjon å gjøre utdanningen tilgjengelig, og det er den også. Men er den bedre, dårligere eller like god som den ”tradisjonelle” undervisningen? 

[[Bilde:Intel Classmate PC.jpg|thumb|]]

===Hva er nettbaserte studier?===
Dette står det på NKI sine sider: 

”NKS er ikke en tradisjonell skole, men heller et levende nettverk av fagfolk, veiledere, pedagoger og studiekonsulenter som skaper en aktiv og lystbetont læringsprosess sammen med studentene”  

Nettstudier vil si at du jobber hjemme eller på jobben med skole. Du bruker en kombinasjon av bøker og ”nettet” som læringsverktøy. Gjennom studiet får du en personlig veileder som veileder deg gjennom hele studiet og som gir deg din faglige oppfølging. Veilederen er også den som retter de oppgaver som du måtte levere gjennom studiet. Det blir brukt chat og diskusjonsforum til faglig diskusjon mellom studenter og veiledere. Det eneste utstyrskravet som stilles er en PC med internettilgang og en e-postadresse. 

På nettbaserte studier har du studierett i 18 mnd. Det vil si at du må fullføre studiet på denne tiden. Noen klasser praktiserer også felles progresjon, der du har felles opplegg og varighet. Ved avsluttet kurs mottar du ett kursbevis eller tar en avsluttende eksamen. Denne eksamen kan være slik at du må møte opp på ett bestemt sted og ta eksamen, eller at du leverer en oppgave innen en frist.

===Generelt om nettbaserte studier===

Mulighetene til å studere via Internett har økt det siste årene. I dag er det tusenvis av studenter som følger norske kurs på Internett. Samtidig er det vanskelig for potensielle nettstudenter å orientere seg om hvilke tilbud som finnes, både i Norge og internasjonalt. Potensielle nettstudenter må derfor være oppmerksomme på at mange av kursene på nettet er laget for å støtte opp under klasseromsundervisning eller annen undervisning. 

Databasen til Nasjonalt læremiddelsenter (http://skolenettet.nls.no/fjernund) hadde våren 1999 registrert 18 institusjoner som til sammen tilbød ca. 50 studier og 40 uavhengige enkeltkurs. Alle institusjonene hadde undervisningstilbud på høgskolenivå. NKI og Høgskolen i Sør-Trøndelag var de institusjonene som da hadde det mest omfattende tilbudet på nettet. Høsten 2000 var antallet registreringer i databasen tredoblet. Det er interessant å merke seg at tre av de fire største aktørene på nettbasert utdanning er de private utdanningsinstitusjoner. Men hvis man ser på prisen, er den nesten den samme mellom det private og det offentlige. 

Selv om det eksisterer praktiske, språklige og kulturelle barrierer, velger stadig flere mennesker uansett bakgrunn kurs ved internasjonale nettsteder. Dette kan oppfattes som en trussel mot norsk utdanning, men studentene kan glede seg over at de får flere valgmuligheter. Det er likevel vanskelig å orientere seg om hvilke internasjonale tilbud som er seriøse og aktuelle for studentene. Norske studenter kan orientere seg i det internasjonale markedet gjennom læringsportaler og databaser med kursinformasjon på nettet. 
I praksis dreier det seg om å utnytte internetteknologien for å kunne tilby og gjennomføre utdanning og opplæring til de studentene som ønsker denne typen utdanning. Det kan være med deltakende lærere og studenter som aldri ser hverandre, og altså driver det vi kan kalle ren fjernundervisning. Det kan være deltakere som bruker nettet til mange av undervisnings- og læringsaktivitetene, men i tillegg møtes fysisk. Det kan være interne ansatte eller medlemmer i en virksomhet som bruker denne formen til internoppæring i enkle praktiske emner utviklingsrettede nettverk. De aller siste årene har slike systemer fått stor utbredelse, og det er utviklet mange nye, også norske skoler henger seg på denne trenden. Dette er ett av de områdene der det har skjedd mye bare på 2 – 3 år i Norge. Norsk høgskoler og universiteter har kommet så langt at de kan velge hvilke leverandører de vil samarbeide med. Leverandørene har også kommet ett stykke på vei, slik at de også tjener på dette. 

Studentene vil for eksempel lese, øve, diskutere og skrive, og lærerne vil planlegge notere, skrive, tegne og tenke. I noen opplegg kan mange av aktivitetene skje på nettet, i andre færre. Det kan handle om administrative eller faglige sider ved studiet, og innenfor det faglige kan det handle om en rekke typer aktiviteter som utføres og informasjonstyper som formidles
Gilly Salmon kom i 2000 ut med boken &quot;E-Moderating. The Key to Teaching and Learning Online&quot;. Salmon er sentral i Open University Business School og arbeidet de driver med bruk av nettbasert undervisning og læring. De har lang og bred erfaring og Salmon har skrevet denne boka som en veiledning og lærebok i nettbaserte studier. Den gir en god introduksjon til de ulike sider ved denne typen utdanning. Dette handler om bruk av diskusjonsforum i utdanningssammenheng, men svært mye av stoffet gjelder også for nettbasert utdanningsaktivitet generelt.

Salmon og Open University Business School bygger sin opplæring i nettbasert undervisning på en 5-trinns modell for innføring av nye brukere i slike systemer. Disse fem trinnene gir et godt bilde av hva erfarne organisatorer av nettbaserte utdanningsaktiviteter har kommet fram til av suksesskriterier. (http://privat.hihm.no/sveinfoss/Artikler/nettlaring.htm)
*Trinn 1: Tilgang og motivasjon. 
Brukerne trenger en periode for å finne ut av teknologien, finne fram til nettstedet, logge inn og finne ut av hvordan det tekniske virker, osv. Etter hvert vil de også begynne å gjøre seg synlig i det nye miljøet.
*Trinn 2: Online sosialisering. 
Brukerne begynner å sende og lese meldinger til hverandre, finner fram til hverandre og hilser på sine medstudenter. De etablere også kobling mellom miljøet på nettet og de kulturelle og sosiale miljøene de ferdes i til daglig.
*Trinn 3: Informasjonsutveksling. 
Deltakerne begynner å sende faglig og innholdsmessig interessant informasjon til hverandre. De begynner å ta tak i innhold de selv finner og tipser hverandre om aktuelle forhold.
*Trinn 4: Kunnskapsbygging. 
Deltakerne har nådd dialognivået. De tar tak i hverandres ideer og tanker, bygger dem videre, presenterer sine forestillinger og får respons som bidrar til videre bygging og justering av forestillinger og kunnskap.
*Trinn 5: Utvikling. Deltakerne har nådd et nivå der de selv begynner å bidra til å videreutvikle bruken av systemet, og ta ansvar for sin egen og andres læringssituasjon. De tar opp aktuelle forhold med organisatorer og lærere, bidrar til å utvikle systemene og hjelper medstudenter med å utvikle sin bruk av dem.

Som i alle undervisnings- og læringsmiljø er det mye som skal til for at man skal lykkes. Også på dette området er det viktig å fokusere på at det er undervisning og læring som bedrives. Altså må vi også fokusere på hva som generelt må til for å lykkes med undervisning og læring. I tillegg må vi ta med de faktorene som kommer inn når den spesielle teknologien kommer inn i bildet.

===Kan nettstudier sidestilles med vanlig undervisning?===
Nettstudier setter mer fokus på å ha ansvar for egen læring. De lar deg selv ha oversikt og kontroll på eget tempo og progresjon. Dette er litt friere enn det er på en vanlig høgskole i dag. Høgskolene i dag har også stor fokus på ansvar for egen læring, samt at du stort sett kan jobbe i ditt eget tempo. Men i en vanlig undervisningssammenheng skal du følge de frister og leveringer som er satt for hele klassen. Dette er ikke sikkert at du får i det hele tatt under nettstudier. Men er dette med på å avgjøre hva som er best?

Nettstudiene tilbyr deg en veileder som skal følge deg gjennom hele studie. Dette er et bra tiltak i mine øyne, slik at de kan kontakte og følge opp de elevene som tar studier hos dem. Men er dette like godt som det tilbudet som vi får på en ordinær høgskole? 

Tilgjengligheten og enkelheten ved å studere får du via nettstudier. Man kan fortsatt holde på den jobben man har i dag, og allikevel ta utdanning. Skal du da i stede ta ordinær utdanning, kan man ikke alltid holde på den jobben man hadde i utgangspunktet. Men får man da gitt utdanningen den fokusen og konsentrasjonen som det faktisk krever? Kan man si at de 60 stp som man oppnår ved å ta nettstudier i for eksempel historie er like bra som den undervisningen og oppfølgingen som man kan få ved å ta en år på en ordinær høgskole? Jeg har mine tvil her.

Nettbaserte studier kan være et flott tilbud for de som allerede har en jobb. Man har da muligheten til å utdanne eller videreutdanne seg samtidig som man beholder jobben. Men en viktig faktor man går glipp av ved nettbaserte studier er det sosiale miljøet. For unge studenter som kankje ikke har jobb og familie som opptar mye av tiden er nok ordinære studier bedre. Som student danner man raskt et nettverk, og det er veldig sosialt å tilhøre en klasse hvor man møter medstudenter nesten hver dag.

==Kilder==
*http://privat.hihm.no/sveinfoss/Artikler/nettlaring.htm
*http://www.nkiforlaget.no/forlaget/html/utdrag/innhold_html/forste_hovedtema.html

--[[Bruker:Tovemkor|----Tove-Mette---]]&amp;nbsp;([[Brukerdiskusjon:Tovemkor|diskusjon]]) 9. apr 2008 kl. 22:15 (CEST)

==Linker==
*[http://www.nks.no/] - NKS Nettstudier
*[http://www.utdanningshuset.no] - Utdanningshuset
*[http://www.it-akademiet.no] - It-akademiet

Bare noen eksempler!

--[[Bruker:Tovemkor|----Tove-Mette---]] 12. feb 2008 kl. 21:58 (CET)</text>
      <sha1>rv5dgygiavwka8m9mkyc7in9kx9rlkv</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/Bruk av IKT i fagene/IKT i gym</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3813</id>
    <revision>
      <id>39346</id>
      <parentid>39335</parentid>
      <timestamp>2018-04-04T16:32:02Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Anne-Sophie Ofrim</username>
        <id>818</id>
      </contributor>
      <comment>Fjernet revisjon R-39335 av [[Spesial:Contributions/85.200.246.3|85.200.246.3]] ([[Brukerdiskusjon:85.200.246.3|Diskusjon]])</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="8691" xml:space="preserve">==IKT i gym==

===Grunnleggende ferdigheter===
Å kunne uttrykkje seg munnleg i kroppsøving handler blant annet om å kunne fortelle om inntrykk og opplevelser fra ulike aktiviteter. Man uttrykker seg muntlig ved for eksempel å fortelle om regler i spill og leker. Evnen til muntlig formidling er også nødvendig når det er snakk om evnen til å organisere lek og aktiviteter.

Å kunne skrive i kroppsøving handler hovedsakelig om å kunne skrive ned fremstillingene ev det arbeidet som du har gjort samt vurderingen av dette. Dette er mest relevant for ungdomsskolen og videregående når det er snakk om ”gymteori”. 
 
Å kunne lese i kroppsøving handler om å kunne hente, tolke, forstå og kunne se hva som er relevant fra spesifikke tekster og internett. Det legges også vekt på å kunne lese kart og forstå symboler.  

Å kunne rekne i kroppsøving handler om å kunne måle avstander, tider og krefter. Det er viktig at dette er inne for å kunne planlegge og gjennomføre ett treningsopplegg. 

Å kunne bruke digitale verktøy i kroppsøving er viktig når man skal hente inn den informasjonen som er relevant og viktig når man skal planlegge og gjennomføre den fysiske aktiviteten.

===Kompetansemål i Kunnskapsløftet===
'''Kompetansemål etter 7. årstrinn''' 

Friluftsliv

*Planlegge og gjennomføre overnattingstur, eventuelt med hjelp av digitale
verktøy


'''Kompetansemål etter 10. årstrinn'''

Aktivitet og livsstil

*Planlegge, gjennomføre og vurdere egentrening over en periode, og bruke
digitale redskaper i arbeidet

===Refleksjon===
Gym er kanskje det faget man tenker på at er vanskeligst å koble inn alle de grunnleggende ferdighetene i. Men er ikke noe mer komplisert dette enn de andre fagene, men det krever bare litt fantasi. Har lengre ned skrevet ett konkret opplegg som kan gjennomføres i klassen som dekker alle disse ferdighetene. 


== Eksempel på undervisningsopplegg ==

=== Eksempel 1 ===
Når det er snakk om ungdomstrinnet så skal elevene planlegge og gjennomføre ett opplegg enten for resten av klassen eller for seg selv. Her kan man koble inn de grunnleggende ferdighetene. Hvis man går ut i fra at de skal planlegge ett opplegg for klassen kan dette gjøres på den måten at elevene selv finner ut hva de vil at skal gjøres i løpet av timen, deretter finner de informasjon om idretten eller aktiviteten på internett. Så skriver de om det konkrete opplegget og regner på hvor lang tid som skal brukes av timen på hver aktivitet. Da har de dekket det med digitale verktøy, lesing og regning. De må selv skrive en rapport om hvordan det skal gjennomføres og en vurdering på hvordan det har gått. Der har men det skriftlige. Når man skal gjennomføre hele dette opplegget må man formidle dette muntlig for resten av klassen.

Hvis man for eksempel velger sporten volleyball, så må man deretter søke etter informasjon om denne sporten. Mange elever ville nok da begynt på google.no. Dette er nok ikke så dumt i denne sammenheng. Hvis man søker på volleyball på google, så er det første svaret man får på søket er Norges volleyballforbund. Hvis man går inn på denne siden, så finner man en del informasjon om sporten. Går man videre på volleyball og deretter spilleregler for Norge, finner man dette blandt annet: 
*Ballen er «inne» når den berører gulvet på spillebanen, grenselinjene medregnet. 
*En spiller kan ikke slå ballen to ganger etter hverandre 
*Innenfor spilleområdet er det ikke tillatt for en spiller å motta hjelp fra en medspiller eller å nytte noen form for oppbygning eller gjenstand for å nå ballen. 
*Fire slag: et lag slår ballen fire ganger før de returnerer den. 
*Serven er handlingen som setter ballen i spill. Den utføres av høyre bakspiller, plassert i servesonen. 
*Berøring av nettet er ikke feil, unntatt når en spiller er i aksjon for å spille ballen eller at berøringen forstyrrer spillet. 
*Blokkering er handlingen til spillere nær nettet for å stanse ballen som kommer fra motstanderne ved å rekke armene høyere enn nettets overkant. Bare frontspillere kan fullføre en blokk. 
*Det er forbudt å blokkere en motspillers serve. 

Dette er bare ett utvalg av reglene som blir listet opp på siden. Finnes flere og mer utfyllende regler der også. 

Her finner man informasjon om banen. 
[http://www.volleyball.no/t2.asp?p=62623] 

--[[Bruker:Tovemkor|----Tove-Mette---]]&amp;nbsp;([[Brukerdiskusjon:Tovemkor|diskusjon]]) 9. apr 2008 kl. 17:17 (CEST)

=== Eksempel 2 ===

Kompetansemålene etter 10.trinn i følge kunnskapsløftet er at elevene skal kunne planlegge, gjennomføre og vurdere egentrening over en periode og bruke digitale redskaper i arbeidet.
Når elevene skal lage seg øktplan og periodeplan passer det seg ypperlig å bruke Excel og Word. I periodeplanen skal du skrive ned de ulike treningene for en periode, for eksempel mandag 2/2 dynamisk styrke, 3/2 aerob utholdenhet. Du skal også sette deg et mål for perioden og hvordan du skal nå det. 
Øktplanen skal du skrive for hver trening. Her skal du skrive så detaljert som overhodet mulig. Lag deg et skjema i Excel som går på hva, hvordan og hvorfor. Hva du vil gjøre i løpet av treningen, hvordan du skal gjøre det og hvorfor du velger akkurat denne øvelsen. 
Eksempel:
Hva: Bryst
Hvordan: Armbøyninger med bredt grep.20 repitisjoner på 4 sett.
Hvorfor: Bli sterkere i brystmuskulatur( Pectoralis major og pectoralis minor) Det er de musklene du bruker ved brede armbøyninger.
Du skal også skrive opp mål for timen på øktplanen. Etter timen skal du skrive ned hvordan timen gikk og om du klarte å nå det målet du satte deg for timen. Hvis ikke du greide det så skal du skrive hva som gikk galt og hva du eventuelt må endre på til neste økt. Etter endt periodeplan skal du også sette deg ned å evaluere treningsperioden. Klarte du å nå de målene du satte deg også videre. 
Alt skrivingen kan du gjøre i Word, mens programmet med de ulike øvelsene kan du lage deg et skjema i Excel. Ved å inkludere IKT i dette kroppsøvingsprosjektet får elevene se nytten av IKT og prosjektet blir mye mer ryddig og oversiktlig samtidig som elevene får gode kunnskaper om de viktige dataprogrammene Word og Ecxel. 

Vil også bare nevne en god nettside i forbindelse med et egentreningsprosjekt. Dette er en side som tar for seg hele kroppen. Den tar for seg trening som blant annet: styrke,utholdenhet, koordinasjon,bevegelse og stabilitet.
Det er nettsiden: [http://www.basistrening.no] basistrening.no
Her får du blant annet tips på hvordan du skal skrive og loggføre en treningsdagbok. På siden finner du også masse tips på ulike øvelser. Det er en egen øvelsesbank med flotte videoer til. Her får du vite nøyaktig hvordan du skal utføre de ulike øvelsene. Dette er en meget bra nettside. Her finner man masse nyttige tips og stadig nye ideer som er med på å forbedre treningen. Nettsiden tar for seg trening generelt og den inneholder spesifikk basistrening innenfor de ulike idrettene. Så her vil du finne det som passer best for deg.

En annen fin side er:

[http://www.trening.no]trening.no

Her finner du masse fine treningstips. Dette er side som gir deg tips på ulike øvelser med gode bildeforklaringer. Det er også masse artikler på siden som går ut på hvordan det å få mest mulig utbytte av treningen. Da gjelder det å trene riktig. På denne siden kan du stille spørsmål angående treningen. Det ligger masse fine spørsmål og svar ute på nettsiden. Dette er spørsmål som angår majoriteten. Som for eksempel om det å slanke seg. Åssen skal man trene for å gå ned i vekt? 
Så dette er en nyttig side for deg som lurer på hvordan du skal trene og for deg som vil ha noen nye ideer.

En annen fin side som absolutt er å anbefale er '''Iform.no'''[http://www.iform.no/]
Dette er en side som gir deg alle mulig tips innenfor trening. Er det du noe du lurer på så vil du nok mest sannsynlig finne et svar på denne siden. Denne siden gir deg veldig gode instruksjoner på hvordan de ulike øvelsene skal gjennomføres. Tydelig bilder med gode forklaringer. Siden har masse forskjellige øvelser på de ulike muskelgruppene slik at du kan variere treningen din som du selv måtte ønske. Viser også fine uttøyningsøvelser som er en viktig del av treningen. Så absolutt en side å anbefale.
--[[Bruker:Stianska|Stianska]] 13. feb 2008 kl. 18:02 (CET)

== Linker ==

[http://www.udir.no/templates/udir/TM_Læreplan.aspx?id=2100&amp;laereplanid=131158&amp;visning=4] - Grunnleggende ferdigheter i gym, sidene til utdanningsdirektoratet.

--[[Bruker:Tovemkor|----Tove-Mette---]] 12. feb 2008 kl. 11:20 (CET)</text>
      <sha1>7ij6hwkjxy8qjtnl0pv0anmsdaa6w4s</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/Pedagogisk bruk av podcast</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3814</id>
    <revision>
      <id>15957</id>
      <parentid>15956</parentid>
      <timestamp>2008-05-16T17:50:59Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <comment>/* Konkrete eksempler som man kan bruke i undervisningen */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3482" xml:space="preserve">'''[[Wikipedia:Podcast|Podcasting]]''' er en måte å publisere lydfiler eller videoopptak på internett. Ved å abonnere på innholdet i en såkalt [[Wikipedia:RSS|RSS-feed]] vil abonnentene automatisk laste ned den nyeste episoden eller programmet når det blir publisert. Podcasting startet med amatører som publiserte egenproduserte programmer på Internett, men i dag finner man også en hel rekke profesjonelle innholdsprodusenter som podcaster. I Norge er NRK blant de største utgiverne av podcast-episoder, da i hovedsak radioprogrammer hvor musikken er redigert vekk for å unngå opphavsrettslige problemer. 

En podcast-episode i seg selv er en enkel lydfil som kan lastes ned fra Internett, og brukes enten lokalt på en datamaskin eller overføres til en bærbar musikkspiller. Det kanskje viktigste prinsippet bak podcasting er måten den publiseres på, ved at brukere automatisk laster ned de nyeste episodene. Motsatsen ville ha vært at brukerne selv måtte oppsøke kilden, og manuelt laste ned hver enkelt episode.

== Podcast i undervisningen ==
Podcasting har i undervisningssammenheng mange forskjellige bruksområder.&lt;ref&gt;[http://www.statped.no/templates/News.aspx?id=29556&amp;epslanguage=NO&amp;scope=ScopeLaerAns www.statped.no]&lt;/ref&gt;. Man kan for eksempel lytte til ulike radioprogrammer som podcast. Radioprogrammer fra NRK er normalt tilgjengelige for nedlasting i sju dager etter utgivelse, men kan så lenge de er lastet ned spilles av når man selv ønsker det. 

===Å bruke podcaster===
Podcasting i et konsumentperspektiv innebærer helt enkelt at man laster ned og benytter allerede produserte podcaster i egen undervisning. Læreren kan for eksempel finne relevante podcaster relatert til fag eller emner, og spille disse for elevene. I språkfagene har man flere spesifikke muligheter, for eksempel ”English as a Second Language Podcast.” Den sendes hver dag, og omhandler hele tiden nye temaer. Relevante podcaster kan også være et middel for differensiert undervisning, hvor elever som trenger utfordringer utover klasseromsundervisning kan abonnere på forskjellige podcaster.

===Å produsere podcaster===
Podcasting i et produsentperspektiv innebærer at lærere og elever selv kan produsere og publisere podcaster, og ikke bare benytte seg av allerede eksisterende. Som lærer kan man for eksempel lage en podcast enten før eller etter en forelesning eller undervisningsøkt. Elevene kan da få et lite innblikk i hva forelesningen skal inneholde, eller man kan lage en oppsummering etter forelesningen. Elevene kan bruke oppsummeringen som en repetisjon av temaet i forelesningen. Dette kan brukes og lyttes til hele skoleåret, og det kan være særlig nyttig før eksamen eller andre prøver.

'''Forslag på bruk av Podcaster i undervisningen'''&lt;ref&gt;[http://ikt.hiof.no/podcast_i_underv_.htm podcast i undervisningen]&lt;/ref&gt;
*Opptak av forelesninger til elever som har vært fraværende
*Opptak av læreboktekst slik at man kan repetere teksten mens man er på tur, i bilen etc.
*Elevene kan ta opptak underveis i et prosjekt som en egen logg eller refleksjonsnotat
*Språktrening for å forbedre uttalen
*Muntlige reportasjer fra ekskursjoner og lignende
*Opptak av fuglesang i biologien


=== Konkrete eksempler som man kan bruke i undervisningen ===

* Bing, Jon (15.05.08) Professor i rettsinformatikk forteller i P2-akademiet om hvordan internett ble til. http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/367941

== Referanser ==
&lt;references /&gt;</text>
      <sha1>hqoddlqshbhrujn95i33adqtt9j1ktc</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:IKT i utdanning/Digitale læremidler</title>
    <ns>1</ns>
    <id>3815</id>
    <revision>
      <id>15268</id>
      <parentid>15267</parentid>
      <timestamp>2008-04-24T08:46:55Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Mmi</username>
        <id>559</id>
      </contributor>
      <comment>/* Kommentar til innholdet på sidene */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1556" xml:space="preserve">== Undersøkelser om bruk av digitale læremidler i skolen ==

Jeg tror ITU og Rambøl Management har gjort noen undersøkelser om omfanget av bruk av digitale læremidler i skolen. Det hadde vært interessant om man kunne si noe mer om dette i artikkelen. --[[Bruker:Rudolpho|Rudolpho]]&amp;nbsp;([[Brukerdiskusjon:Rudolpho|diskusjon]]) 12. apr 2008 kl. 11:29 (CEST)

==Kommentar til innholdet på sidene==

Jeg har gjort en del innholdsmessige endringer i denne delen, men: Flere kildehenvisninger må med i denne teksten. Margareth Sandvik har blant annet laget en oversikt over kriterier for vurdering av nettressurser i boka ''GLSM'' (2007). I ''Tekst.no'' presenteres de ulike variantene av hypertekstorganisering, så referanse til denne boka bør være med. Kress og van Leeuwen har i boka'' Reading Images'' utformet flere verktøy til å vurdere visulle virkemidler. 

Sidene bør inneholde lenker til aktuelle nettressurer knyttet til fag, siden det legges vekt på dette innledningsvis. Første avsnitt svarer heller ikke på hva et digitalt læremiddel er (som overskriften legger opp til). Avslutningsvis drøftes &quot;nye&quot; digitale læremidler, og her er jeg enig med  Rudolpho i at PowerPoint ikke er et digitalt læremiddel, men et digitalt verktøy. PowerPoint i seg selv har jo ikke noe faglig innhold. Med andre ord: her tar man ikke hensyn til de vurderingskriteriene som man har listet opp  tidligere ifht. hva som er et (godt) digitalt læremiddel. 
--[[Bruker:Mmi|Mmi]]&amp;nbsp;([[Brukerdiskusjon:Mmi|diskusjon]]) 24. apr 2008 kl. 10:08 (CEST)</text>
      <sha1>dvde880tv5to6rq71n5zxx6gena9a6y</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/IKT i utdanningen</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3816</id>
    <revision>
      <id>34749</id>
      <parentid>17825</parentid>
      <timestamp>2013-03-27T11:24:13Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MarcGarver</username>
        <id>2975</id>
      </contributor>
      <comment>undo blanking</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="28743" xml:space="preserve">== Å skrive seg til lesing ==

Dette ble sagt i et intervju med Aftenposten i 1998. Arne Trageton har i mange år forsket på bruk av IKT i grunnskolen. ”Å skrive seg til lesing” er en bok han har skrevet og har i det siste blitt et uttrykk man gjerne forbinder med forskningen til Trageton. Gjennom omfattende undersøkelser og forsøk mener Trageton og hans likesinnede innen denne retningen av forskning, at jo tidligere barn begynner å bruke digitale verktøy til skrive, jo tidligere lærer de seg å lese. På bakgrunn av sin forskning mener Trageton at barn faktisk ikke bør begynne å skrive for hånd før i 3. klasse. De bruker altså PC som skriveverktøy fra 1. til 3. klasse. Trageton legger til grunn at barn, og særlig gutter, har ikke opparbeidet seg den motorikken som trengs for å kunne skrive pent i en alder av 6 år. Den skriveteknikken barnet først lærer vil følge barnet gjennom hele livet, og bør derfor læres når barnet har utviklet den motorikken som trengs.

Hva er egentlig digital kompetanse? Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskap, kreativitet og holdninger som alle trenger for å kunne bruke digitale medier for læring og mestring i kunnskapssamfunnet (ITU[http://www.itu.no/]). I dagens skolesamfunn må vi innfinne oss med at PC-en er kommet for å bli å finne løsninger på hvordan man kan inkludere IKT slik at det får en plass på lik linje med lesing, skriving og regning da dette er den politiske intensjonen. Datamaskinen må få en like naturlig plass som lærebøker, penn og papir og kalkulatoren. Det er nok også det politikerne ønsker med Kunnskapsløftet.

== Et paradigmeskifte ==

Den samfunnsutviklingen verden har opplevd de siste årene viser at innføringen av digitale verktøy i skolen er absolutt nødvendig. En kan kalle det et paradigmeskifte da metodene en brukte før det digitale inntog og det man bruker nå er vidt forskjellige. Man bruker i dag internett og e-post som standard kommunikasjonsverktøy. Det fins knapt en person mellom 10 og 60 år som ikke kan benytte seg av dette. Vi opplevde i løpet av 90-tallet en eksplosjon i utviklingen som verden ikke har sett sitt den industrielle revolusjonen på 1800-tallet. Dette har ført til at stort sett alle arbeidsplasser krever en viss erfaring med digitale verktøy. Også høyere utdanning bruker aktivt IKT i undervisningen. Ta for eksempel vår egen skole, [[:w:Høgskolen i Østfold|Høgskolen i Østfold]], avd. Halden. Der kreves det at studentene ved lærerutdanningen har gjennomført og innlevert arbeidskrav innen IKT. Disse kravene er for eksempel oppgaver innen Excel som er et mye brukt verktøy innen matematiske utregninger og statistikk. Det er også oppgaver innen bruk av programmet Powerpoint som brukes veldig mye innen undervisning og foredrag. I tillegg ti dette blir studentene kjente med diverse andre programmer og å bli generelt kjent med denne teknologiske verdenen. Dette viser at det er en veldig stor fordel om basisferdighetene i IKT ligger til grunn før man begynner på et studium av denne typen eller hvilket som helst annet studium for den saks skyld. 

''”Å kunne bruke digitale verktøy i norsk er nødvendig for å mestre nye tekstformer og uttrykk. Dette åpner for nye læringsarenaer og gir nye muligheter i lese- og skriveopplæringen, i produksjon, komponering og redigering av tekster. I denne sammenheng er det viktig å utvikle evne til kritisk vurdering og bruk av kilder. Bruk av digitale verktøy kan støtte og utvikle elevenes kommunikasjonsferdigheter og presentasjoner.”'' Læreplanverket for kunnskapsløftet, Midlertidig utgave 2006, s.44. 

Med basisferdigheter menes de grunnleggende kunnskaper om hvordan man benytter seg av en PC. Skriving på tastatur er nok det første et barn møter i den digitale verden. Fra barna er helt små vil de observere foreldre eller eldre søsken som bruker PC. De vil deretter herme etter det de ser ved å trykke på tastene på tastaturet. Dette kan sammenlignes med å tegne kruseduller med blyant og ark. Barnet prøver å herme etter det de har sett andre gjøre med blyant og ark, og tror de gjør det samme ved å rable. Like viktig som det er at et barn tegner kruseduller, er det at et barn trykker usammenhengende på et tastatur. Dette er med på å gjøre barnet kjent med verktøyet man senere skal benytte seg så mye av. De fleste barn har i dag hatt sitt første møte med datamaskinen før de begynner på skolen. Barna vet hvordan man skrur den på, åpner programmer (om ikke bruke dem) og bruke internett. Dette er ting de har lært seg ved å herme etter de eldre. De fleste barna kan ikke lese før de begynner på skolen, så deres bruk av datamaskinen er gjerne tilknyttet spill og lek. Det finnes et stort antall pedagogiske spill som er myntet for nettopp å få barnet til å utforske og benytte seg av PC-en. Allerede fra barnet er 3 til 4 år kan de benytte seg av disse spillene. Der man før benyttet seg av bilde- og pekebøker hvor barna kunne bla i bøkene og etterligne og peke på det de kjente igjen, benyttes i dag også PC-en på samme måte. Barna bruker musepekeren og trykker på gjenstander, dyr etc. og hører deretter en lyd som hører sammen med det de har trykket på. PC har ikke blitt en erstatter for bøkene, men at muligheten er der er positivt. I denne sammenheng er det viktig at foreldrene ikke lar PC erstatte bøkene helt. Bøker er det viktigste verktøyet for at barna skal fatte interesse for lesing. Tilgangen til PC i hjemmet varierer mye ut i fra hvor høy yrkesstatus og inntekt foreldrene har (Vaage, 2003). Om man ser på kjønnsmessige forskjeller på hvem som bruker PC mest, ser man at guttene frekventerer høyest over antall timer foran skjermen. Om man ser på statistikk, er dette en forskjell mellom jenter og gutter som gradvis har avtatt med årene men som fortsatt er der. 

== Pedagogiske grunnsyn ==

De siste 50 åra har utviklinga av pedagogiske grunnsyn endra seg fra å ha størst fokus på lærerens undervisning, til å rette fokuset mot barnas læring. De siste 50 år regner en grovt sett med at det finnes tre helt ulike læringssyn:
-	behaviorismen (Skinner)
-	konstruktivismen (Piaget)
-	sosiokulturell læringsteori (Vygotski) 
Behaviorismen legger vekt på at læringa blir styrt av lærer og lærebok. Eleven blir en konsument, de tar i mot det de blir servert. I konstruktivismen blir derimot eleven oppfordret til individuelt arbeid. Eleven skal være aktiv, selvlærende og i sterkere grad en produsent. I sosiokulturell læringsteori blir elevene oppfordra til arbeide sammen. Det ønskes at gjennom samarbeid skal elevene kunne utvikle seg forbi den grensa man mener ligger der i individuelt arbeid. 
I alderen 7-12 år er det tre bruksområder som man ser barna benytter PC til: nyttebruk, underholdning og kommunikasjon. 
Når barna begynner på skolen blir pc-en først introdusert som et verktøy til skriveopplæring, deretter når barna har lært seg å skrive og lese blir PC-en et hjelpemiddel i skolearbeidet. 
Trageton mener at når barna begynner å lære å bruke PC, skjer dette best i samarbeid med andre. Noen har mer erfaring med Pc-bruk med seg hjemmefra, og det er derfor en ypperlig læringssituasjon for de som ikke har mye erfaring med Pc. De kan da ta etter og herme etter de som kan mer. Trageton benytter seg altså av en sosiokulturell læringsstil. Det er også den læringsstilen som i dag har mest innflytelse i norsk skole. Lenger ned i artikkelen vil du se en modell over klasserommet som Trageton ser for seg som den ideelle. Her jobber elevene i grupper på to og to eller flere. Lite arbeid blir gjort individuelt. Igjen en klar dragning mot Vygotskis teorier om læring. 

Tragetons forskning

I en av Tragetons undersøkelser i 1999 fremkom det at foreldre var skeptiske innføring av pedagogisk programvare i småskoleundervisning og SFO. Det var særlig to punkter som foreldrene engstet seg for:

-	at tekstskapingen skulle stjele for mye tid fra andre verdifulle aktiviteter som temaorganisert læring og leik
-	at en skulle bruke spill (det var det mer enn nok av hjemme)
Trageton. Å skrive seg til lesing. 2003

Foreldra ble beroliget når det bare var snakk om en halv time til et par timer på PC i uka, og at det ikke var snakk om å bruke spill, siden målet var å forbedre skrive og leseopplæringa. Når foreldrene ble spurt om verdien av dataspill 3 år senere viste resultatene en markant endring med mer positiv holdning til dataspill i skolen. To tredjedeler mente at strategispill er bra og 97 % mente at læringsspill er positivt å bruke i skolen. Kritikken mot overdreven spilleinteresse har i de senere år blitt avløst av en mer nysgjerrig forskerholdning til ”barns egen spillekultur” (Jessen 1999, Liestøl 2001). Dette og den massive reklameinnsatsen spesielt for ”lek og lær” spillene ser ut til å ha påvirket foreldrene i positiv retning. Den sterke forskningskritikken mot ”lek og lær” spill ser ikke ut til å gjort inntrykk på foreldrene. 

Trageton laget en modell for hvordan han mente klasserommet burde se ut og hva det burde inneholde. Skissen var klasserommet som et verksted med arbeidskroker. 


Spørsmålet han stilte seg var: ”Vil et krokinndelt, verkstedpreget klasserom for tema og leik også kunne ha plass til fire datamaskiner og 28 elever? Trageton mener enmannsbord er upraktisk for det sosiale samspillet mellom elevene. Barnet lærer mest i og best i dialog men et annet barn. Dette er en typisk sosiokulturell læringsteori som Vygotski utviklet på tidlig 1900- tallet. Trageton mener også at barna i dag er lite trent i å arbeide i grupper og at paret derfor er den beste læringsenheten. Skissen viser også datamaskiner midt i klasserommet. Det er ikke stoler ved maskinene fordi Trageton mener barna har best av å stå og skrive på maskiner. 

''” …det fjerde, femte og sjette året vil være fullt av håndverk og arbeid, slik det skal være. For det ikke noe godt tegn når barnet sitter eller rusler stille omkring”'' (Comenius 1632)

Trageton mener altså at barn i dag sitter altfor mye stille (det mente man også tydeligvis på 1600-tallet). Det kommer meldinger om ødelagte rygger og overvektige barn allerede i 6-årsalderen. Dette er altså en dirkekte følge av stillesitting. 

Hvordan skal en da begynne en læringsprosess som tar utgangspunkt i bruk av datamaskiner når barnet er 6 år gammelt?
Trageton spør: ''&quot; Når hjem og samfunn utenom skolen bruker datamaskinen til skrivemaskin, hvorfor skulle ikke 6 åringene på skolen ta dette hjelpemiddelet i bruk?&quot;'' Tragetons modell tar utgangspunkt i en bokstavtest allerede når elevene starter på skolen. Bokstavene han bruker er i skrifttypen Times New Roman som er den skrifttypen som brukes mest i bøker, aviser og blader. Læreren spør ganske enkelt om hvilken bokstav eleven ser når læreren peker på en bokstav. Han varierer også mellom store og små bokstaver. 
Å ha en bokstavtest som tar utgangspunkt i denne skrifttypen vil være mer naturlig enn å ha en bokstavtest med bokstaver som for barna er totalt ukjent. Når barnet begynner på skolen er det de færreste som kan lese og skrive, men mange kan gjenkjenne bokstaver de har sett i bøker. Dette vil variere fra elev til elev etter hvordan hjemmet har stimulert barnet til lesing med uformell lek med bokstaver. 
Ved å ta en ny test før sommeren kontrollerer en hvor mange bokstaver barnet har lært seg i løpet av første klasse. Gjennomsnittsresultatene i testen til Trageton i fra 1999-2002 ved den repeterte testen i slutten av første klasse var 24 store og 20 små. Disse resultatene var de samme som ble gjort i en klasse med tradisjonell undervisning. Det som var oppsiktvekkende i Tragetons undersøkelse i forhold til det som ble gjort i tradisjonell undervisning, var at elevene som hovedsakelig hadde brukt datamaskiner som læringsmiddel kunne nesten alle de små bokstavene også. Dette begrunner Trageton med at elevene hadde leika seg med å bruke Caps Lock når de skrev. De fikk dermed inn både de store og små bokstavene når de skrev. Dette uten å ha en eneste formell time med undervisning i små bokstaver.

== Finnes det god pedagogisk programvare? ==

Det finnes i dag mange pedagogiske spill som har til hensikt å lære barna å skrive, regne og å tenke logisk. Dette er ypperlige verktøy å bruke i skolehverdagen. Et godt eksempel på slike spill som er gratis og lett tilgjengelig finner vi på www.gyldendal.no. På disse sidene finner man pedagogiske spill til norsk, matematikk, engelsk, naturfag, samfunnsfag, tysk, spansk og fransk. Dette er altså en side som dekker de fleste fag i grunnskolen fra 1. – 10. klasse. Dette er bare et eksempel på et meget godt læringsverktøy. Det finnes hundrevis av andre sider og spill.


== Hva er pedagogisk programvare? ==


Pedagogisk programvare er spesialprogrammer for opplæring. De er ofte laget som supplement til, eller som erstatning for, annet undervisningsmateriell. I tillegg kan en inkludere programvare som ikke direkte er laget med tanke på undervisning, men som likevel fungerer godt. 
Nedenfor er noen eksempler på ulike programvarer med en kort forklaring på hvordan de fungerer:

Pluss Multimedia er et pedagogisk program som virker veldig bra for elevene. Der er det mange forskjellige oppgaver som går innunder alt elvene skal igjennom i matte. Elevene kan jobbe med oppgaver som året, dyr, meg selv, talltrening, på skolen og i butikken. 
Velger man oppgaven om året kan elevene jobbe med årstiden, kalender, klokke, temperaturer, også er det spill knyttet opp mot de forskjellige oppgavene. 
På denne måten jobber elevene seg igjennom det de skal på en morsommere måte og de kan spille spillene når de er ferdig med de praktiske oppgavene.

Meg må du regne med er et annet eksempel på et pedagogisk programvare. Her får du være med ut i naturen og svare på enkle matematikkoppgaver basert på de fire regneartene. I tillegg til matteoppgaver, finner vi også et spill hvor barna kan trene inn motorikken. Du skal i dette tilfellet geleide en jungelgutt rundt omkring på leting etter hjerter. Her får barna trent inn motorikken, med hensyn til å ikke få jungelgutten til å dette ned fra platåer og lignende. 
Spillet passer for barn i småskoletrinnet, og er et veldig morsomt og lærerikt spill i den grad man får trent inn de fire regneartene samtidig som man kan ha det gøy.

Mons og Marthe er også et morsomt spill som elevene kan jobbe med. I dette spillet er Mons og Marthe i regneskogen og de må regne riktig på oppgavene for å komme seg videre i skogen. Spillet har forskjellige vanskelighetsgrader og man kan velge om man vil regne med addisjon, subtraksjon, multiplikasjon eller divisjon. Her får også elevene øvet seg på noe motorikk når de spiller. Et veldig fint alternativ for elevene når de er ferdig med oppgavene som læreren har gitt ut. 

Her kommer noen linker til nettsider som omhandler pedagogisk programvare.

'''Hva er god programvare?'''[http://www2.skolenettet.no/html/veil/it/it33.html]

'''Her er forskjellige typer programvare.'''[http://www.skole.trondheim.kommune.no/singsak/skolensplan/pedprog.htm]

'''Her vil du finne mye nyttig info om noen pedagogiske programvarer og det er en god forklaring på hvordan disse programmene fungerer på pc-en.''' [http://fuv.hivolda.no/prosjekt/lisbet/pedagogisk_programvare.htm]

Mange pedagoger har over lengre tid hevdet at barn lærer mer dersom undervisningen blir tilpasset deres eget nivå. I den anledning har mange lærere valgt å la elevene undervise hverandre i ulike tilfeller. Når det gjelder pedagogisk programvare, er denne ofte rettet til den aktuelle aldersgruppen, og spillene/programmene er tilpasset til elevene, hva gjelder brukergrensesnitt og oppgavenivå. 
I tillegg til at programvaren er tilpasset elevnivået, er den også ment som å være et morsomt og annerledes supplement til den ”vanlige” undervisningen. Det som elevene synes er gøy, gir utvilsomt motivasjon, og pedagogisk programvare er derfor i stor grad med på å gjøre læringsprosessen mer interessant.
Så om pedagogisk programvare er med på å bedre barns læringsprosess kommer helt an på om programvaren er god heller dårlig. 
Se mer informasjon om dette på denne nettsiden: '''http://www.forskning.no/Artikler/2002/desember/1039018924.17'''
--[[Bruker:Stianska|Stianska]] 13. feb 2008 kl. 23:05 (CET)

== Hjelpemiddel til studenter! ==

C-penn er en skannepenn som er utviklet for å hjelpe barn og voksne med dysleksi eller andre lese- og skrivevansker. Formålet er å hjelpe mennesker med å lese tekster i aviser eller bøker. En forutsetning for at C-pennen skal fungere er at bokstavene i teksten er trykket. Den fungerer altså ikke på håndskrevne tekster. En C-penn er liten og lett, og fungerer som en skanner. Man holder den i hånden akkurat som en blyant og drar den over den teksten man ønsker å skanne inn på datamaskinen. Ved hjelp av ”Taleboka med WordSpeaker” kan man få opplest denne teksten i Word. Dette fungerer også på andre språk enn norsk. Men hvis man har skannet inn tyske eller engelske tekster og ønsker dette opplest, må man kjøpe de tyske eller engelske ”stemmen” hver for seg for at dette skal fungere. Tekster som er skannet inn kan også kopieres over til Word og redigeres slik man måtte ønske. 

C-penn for studenter:

Hvordan kan studenter som verken har dysleksi eller andre lese- og skrivevansker benytte seg av denne C-pennen? Studenter har gjerne flere tusen sider med pensum som skal leses. Erfaringsmessig er ikke alle disse sidene like viktige eller relevante i forhold til eksamen. Gjerne er det slik at enkelte avsnitt eller kanskje også enkelte setninger er veldig viktige mens mesteparten er kjent fra før, eller rett og slett urelevant. Den vanlige måten er jo å markere disse setningene med gul, rød, rosa eller grønn overstrykspenn, eller for de som går dypere til verks - skriver referat fra hele boka. Ved å benytte en C-penn til å skanne de viktigste avsnittene eller setningene i læreboka, kan du på en enkel måte samle relevant stoff samt få en kort og konkret tekst å jobbe med. Man kan da også redigere denne teksten slik man ønsker å ha det, og man kan legge til egen tekst. Åpenbart er det å anbefale og lese gjennom hele pensum, men ved å bruk av C-pennen kan man på en lett måte lage relevante referater som er enkle å jobbe med. 

Som nevnt tidligere kan tekstene også bli lest opp for deg hvis du ønsker det. For å benytte seg av denne muligheten trenger man et tilleggsprogram. Men for de som ønsker å ta det fullt ut, kan man videre lagre denne opplesningen som en mp3 fil og legge den inn på I pod´en. Spennende studieteknikk!

C-penn på flere områder:

De fleste bruker nettbank i dag. For å betale en regning på nettbank må man skrive inn kontonummer og et kid.nummer, ofte lange kid.nummer. C-pennen skanner lett inn dette nummeret. Du trenger faktisk ikke å dobbeltsjekke nummeret.

== Er internett et godt verktøy? ==

Teoretisk sett har eleven full frihet til å søke etter hva de vil på millioner av nettsteder. Småskoleelever kan lett klikke seg inn på Internett – men lærer de noe av det? Internett kan være en usikker kilde fordi hvem som helst kan skrive hva som helst der. Om man skal bruke internett som informasjonskilde kan det være viktig å dobbeltsjekke fakta. I følge Trageton var det i 2002 ca. 2 milliarder internettsider og ca. 1 milliard av de er pornosider. I skrivende stund er årstallet 2007 og man kan tenke seg at antallet nettsider er tredoblet. Det er selvsagt at det derfor er viktig å ha kontroll over informasjonen som elevene søker seg til. På skoler i dag finnes det ulike filtre som kontrollerer hva elevene bruker internett til og hindrer de å komme inn på sider som virker støtende eller er ulovlig. For at dette ikke skal bli misbrukt har hver av elevene sitt eget brukernavn og passord som gjør at hver gang en elev bruker en datamaskin er det dens unike bruk blir registrert. 
Når det er sagt, er internett et meget godt verktøy om man bruker det på riktig måte. Dobbeltsjekker man kilder er det ingen raskere måte å finne informasjon på. Internett er også hjemsted for mange gode hjemmesider for fagstoff. Eksempler på slike sider er:
-	(matematikk.org[http://www.matematikk.org]).  Dette er en nasjonal side for faget matematikk. Dette er en meget god side for elever, lærere og foreldre fordi den inneholder regnestykker, regnetips og fasiter for hele pensum i grunnskolen.
-	(daria.no[http://www.daria.no/skole]). En side hvor norskfaget står i fokus. Tips til skriving innen alle sjangere, tekster som er lagt inn av elever og diverse oppgaver.
Dette er kun to sider av mange, mange som elever og lærere kan benytte seg av på internett. 

== Finnes det noen konklusjon? ==

Tragetons forskning har vist at det er mange positive sider ved å begynne skriveopplæringen med å bruke Pc. Det jeg ser på som den største utfordringen er å innføre dette i grunnskolen. Per i dag er det mange skoler som ikke har de ressurser som trengs, både når det gjelder lærerkompetanse og utstyr. Ut i fra det jeg har lest er det særlig gutter som kan ha nytte av å bruke Pc i skriveopplæringen. Dette ut i fra at det motoriske ikke er fullt utviklet i 6-7 års alderen. Først i 9 års alderen vil motorikken være såpass utviklet at man kan begynne skriveopplæring for hånd. Men dette er selvfølgelig veldig individuelt. Mange vil også være i stand til å utvikle en god håndskrift i 6 års alderen. En kombinasjon av å bruke vanlig håndskrift og Pc vil kanskje være den beste løsningen i dag. 
Slik som samfunnet har utviklet seg i forhold til en digitalisert hverdag, er det liten tvil om at elevene vil stille sterkt om de begynner tidlig med IKT – opplæring. --[[Bruker:Dorf|Dorf]] 12. feb 2008 kl. 18:19 (CET)

== Grunnskolen i et IT-samfunn ==

I dag har barn og voksne overalt i samfunnet adgang til mer informasjon enn mennesker har hatt noen gang før i verdenshistorien. Fra reklame, tv, radio, film, blader, bøker, musikk, aviser, dataprogrammer, Internett – og andre mennesker. Samtidig som vi får mer informasjon enn tidligere, opplever vi også at informasjonen fordeles raskere enn noen gang. Innen naturvitenskapelige områder som medisin, teknikk, kjemi, fysikk, matematikk og biologi går utviklingen så raskt at lærebøkene ofte er foreldet før studentene forlater studiet. Informasjonsteknologien trapper slik sett både opp tilgangen til informasjon og foreldelsen av den. Og jo flere som bruker de nye mediene, jo hurtigere oppdateres og utbres informasjonen – med nye forandringer til følge. 

'''Nye krav'''

Skolen speiler samfunnet, eller den burde gjøre det, og skal kvalifisere barna til livet utenfor skolen, hvor informasjonsteknologien brukes overalt. Derfor skal den blant annet sørge for at barna lærer å mestre de nye mediene. 

'''Gammel og ny kultur'''

Det har versert mange myter om datamaskiner i skolen. Inntil for få år siden var det fremdeles en del som mente at lærerne selv skulle lage alle undervisningsprogrammer som elevene skulle bruke, og at programmene særlig skulle brukes til å trene elevene i konkrete ferdigheter. I dag har det blitt klart for de fleste at datamaskiner ikke er en superundervisningsmaskin., men at barna på skolen skal bruke datamaskiner til akkurat det samme som andre mennesker i resten av samfunnet: Nemlig til å arbeide med informasjon på enhver tenkelig måte. 
Datamaskinen er informasjonsteknologi – samtidig som den er et intellektuelt redskap som gjør brukeren til aktiv deltager i egen læringsprosess. Den åpner for at hver lærer og elev kan lære i sitt eget tempo, på sitt eget nivå og med materiell tilpasset den enkeltes behov. Den kan brukes til selvstendig fordypning i et stoffområde og til samarbeid med andre, enten disse befinner seg i samme rom eller på andre siden av kloden. Men den er ingen undervisningsmaskin, uten initiativ fra brukerens side skjer det ingenting. 

'''Venner på oppdagelsesferd'''

Barns egen måte å leke og være sammen på når de spiller dataspill, viser litt av hvor mye barn kan lære når de har friheten til å gå på oppdagelsesferd, eksperimentere og lære av hverandre – på tvers av aldersforskjeller og gjennom et uformelt, tilsynelatende ustrukturert, men alltid interessebasert felleskap. Ofte helt uten voksen innblanding. Når barn spiller dataspill, leser de ikke håndbøkene først, og de er ikke interessert i lengre forklaringer. De lærer av å prøve ut selv og de lærer av hverandre. Dette er veldig karakteristisk for barns måte å lære på, også ved en datamaskin. Men er vårt nåværende skolesystem i stand til å trekke inn disse to elementene i den daglige pedagogikken? Det er den så lenge barna får anledning til å gå på denne oppdagelsesferden, søke informasjon på egen hånd og lære mest mulig av hverandre. Det er slik barn lærer utenom skoletiden, og det er en effektiv læring. 
En av konsekvensene av vår tids store informasjonsmengde og raske foreldelse av informasjon er at det ikke lenger er tilstrekkelig at barna lærer å reprodusere kunnskap på samme måte som elever har gjort i århundrer. Men på datamaskinen kan barn lett produsere ting: De skriver tekster, maler bilder, leker med lyd og video, og det skal ingenting til før en tekst forvandler seg til en trykksak på papir eller til et dokument som kan distribueres på nettet og oppleves ved hjelp av en skjerm og noen høyttalere. Informasjon skal omdannes til kunnskap og presenteres for andre. 

'''Mange intelligenser'''
 
En svært avgjørende forskjell på blyant/papir/bok – basert undervisning og undervisning ved hjelp av multimediemaskiner er, at ved datamaskinen får elevene adgang til noen redskaper og arbeidsteknikker som appellerer til et langt bredere spekter av menneskelig intelligens. Den gammeldagse skolen henvender seg veldig til de logisk-matematiske eller språklig sterke elevene, mens en skole der elevene bruker datamaskiner hver dag, gir mulighet for å imøtekomme langt flere elevers optimale lærestil og intelligensprofil. 
Et svært konkret uttrykk for dette er den utbredte bruken av betegnelser som sterke og svake elever: Om henholdsvis de boksterke elevene og de tilsynelatende boksvake elevene, som kanskje har sin styrke på andre områder: Dersom en elev husker og lærer best ved bruk av sang og rytmer eller ved hjelp av farger, figurer og bilder, kan dette også utnyttes ved datamaskinen; akkurat som en der har mange muligheter til å utnytte sine sosiale evner, både gjennom samarbeid omkring den lokale maskinen og gjennom samarbeid over nettet. Foretrekker en elev derimot å arbeide på egen hånd, er også datamaskinen velegnet. 

'''Muligheter'''

I skolen vil datamaskinen først og fremst være skriveredskapet over alle skriveredskap. En kan skrive, redigere, formgi sider og utgi tekster enten på trykk eller skjerm. Dessutten kan en lagre alt en vil beholde så det er lett å oppdatere eller kopiere innholdet til andre senere. Datamaskiner i skolen gir også elevene mulighet til å produsere mer enn tekster, nemlig multimediepresentasjoner med tekst, bilde, lyd eller video eller en annen kombinasjon av alt dette. Datamaskinen i skolen er også et redskap til informasjonssøking og bearbeiding. Utbredelsen av Internett har bidratt til å revolusjonere vårt forhold til både informasjon og lærebøker. I den nye skolen går lærere og elever sammen på oppdagelsesferd og finner informasjon på tvers av alle grenser. 

'''Hindringer'''

Her finnes det også noen pedagogiske problemstillinger: Hvordan en velger å bruke skolens datamaskiner og hvilket utbytte elever og lærere får av dette, avhenger i stor grad av hvilken pedagogisk holdning skolens lærere og ledelse inntar. Deretter avhenger det av om lærerne selv personlig er brukere. For å få øye på de spesielle pedagogiske mulighetene, datamaskinen og nettet rommer, må en selv være bruker og ikke bare av tekstbehandlingsprogrammer. Først da vil skolen virkelig få et solid fundament til å kunne gjøre bruk av nye pedagogiske metoder som også omfatter disse mediene. 


== Litteratur ==

Trageton, Arne ”Å skrive seg til lesing” Universitetsforlaget 2003

Imsen, Gunn ”Elevens verden” Universitetsforlaget 2005 4. utgave

Læreplanverket for kunnskapsløftet, Midlertidig utgave 2006

== Eksterne lenker ==

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article1576342.ece</text>
      <sha1>53qxbao5nx1udilevp4i1gl4g824vy1</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/Msn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3817</id>
    <revision>
      <id>13586</id>
      <parentid>13584</parentid>
      <timestamp>2008-02-12T18:07:01Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Lassesaa</username>
        <id>419</id>
      </contributor>
      <comment>/* Hva er MSN? */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3296" xml:space="preserve">[[Bilde:WLM_logo.svg|thumb]]

== Hva er MSN? ==
En av de mest kjente [http://no.wikipedia.org/wiki/Instant_messaging Instant messaging (IM)] vi kjenner til er [http://www.msn.no/ MSN Messenger] eller [http://get.live.com/nb-no/messenger/overview Windows Live Messenger] som er navnet det bærer nå. [http://get.live.com/nb-no/messenger/overview Windows Live Messenger] er en direktemeldingsklient hvor brukeren sender en melding fra en klient via en [http://no.wikipedia.org/wiki/Tjener tjener] og kommer fram til den andre parten.
'''MSN''' (eller '''The Microsoft Network''') er en samling av Internett-tjenester fra Microsoft. MSN ble lansert 24. august 1995 samtidig med Windows 95 i 2006 ble mange av MSN-produktene relansert under navnet Windows Live. Siden da har omfanget av tjenester ekspandert stort. Hotmail-e-post-tjenesten var blant de første, fulgt av «instant messenger»-tjenesten MSN Messenger. I det siste har mange av tjenestene blitt (re-)lansert for å konkurrere bedre med rivaler som Google; nye tjenester som MSN Virtual Earth, Desktop Search, og en kundetilpasset søkemotor.
Tjenesten benyttes for det meste av yngre ungdom til chatting og live webkamera-samtaler. 
For å bruke MSN Messenger på Internett må du ha en .NET Passport-konto. Hvis du har en Hotmail-konto, fungerer den som din .NET Passport-konto. 
MSN har en markedsandel i dag på over 90% av live-samtaler i Norge.

== Bruk av MSN blant skoleelever ==
Nesten hver eneste ungdomsskoleelev har en MSN-konto man logger på hver dag. Denne, ved første øyekast lite harmfulle måten å kommunisere med sine venner på, kan allikevel utvikle seg til å være en direkte kanal for digital mobbing og negativ ordveksling. I og med at man i utgangspunktet ikke ser personen man snakker med (med mindre man benytter seg av et web-camera) gjør at man kan bli mye tøffere i språket og tørr å gjøre ting man vanligvis ikke ville gjort. Mobbingen kan skje i form av [http://no.wikipedia.org/wiki/Direktemelding direktemeldinger] som dukker rett opp på skjermen til den man snakker med eller ved mer ”avanserte” former. Alle som bruker [http://get.live.com/nb-no/messenger/overview Windows Live Messenger] har mulighet til å legge til tekst etter kallenavnet sitt eller i en egen tekstboks som kommer i en tekst litt etter kallenavnet man benytter seg av. En form å mobbe på igjennom MSN-tjenesten er nettopp å legge til skrift i disse to feltene. I tillegg inneholder MSN muligheten for å bruke emoticons og [http://no.wikipedia.org/wiki/Smiley smileys]. (Emoticons kommer fra emotions – følelser og icons – bildesymboler.) Disse symbolene blir hyppig brukt sammen med navnet til personen det gjelder. Et eksempel på dette er ved å skrive navnet til personen du vil henge ut og legge til for eksempel lyn og torden foran og en kjemperød og sur smiley bak navnet. Dette gir et klart tegn på hva personen mener og føler om den andre. [http://get.live.com/nb-no/messenger/overview Windows Live Messenger] gir også brukeren mulighet til å sende bilder til andre, og dette er også en kanal som kan benyttes i feil hensikt. Spredning av bilder som andre ikke vil at skal fare rundt på ville veier er ikke en særlig hyggelig gest å gjøre og kan fort utvikle seg i retningen av mobbing.</text>
      <sha1>pj1otsjl30w1amzl167vganzvgekwdx</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:IKT i utdanning/Bruk av IKT i fagene/IKT i gym</title>
    <ns>1</ns>
    <id>3818</id>
    <revision>
      <id>13756</id>
      <parentid>13609</parentid>
      <timestamp>2008-02-13T11:13:56Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Tovemkor</username>
        <id>423</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="226" xml:space="preserve">Jeg så kompetansemålene manglet, så jeg la inn de. --[[Bruker:Sirism|Sirism]] 12. feb 2008 kl. 20:00 (CET)

Bare bra det! Er ikke alt man får med alltid! --[[Bruker:Tovemkor|----Tove-Mette---]] 13. feb 2008 kl. 12:13 (CET)</text>
      <sha1>cob22kq8vlpc1jkp3ga61t7ugy3mfb7</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/Hot potatoes</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3819</id>
    <revision>
      <id>14718</id>
      <parentid>14622</parentid>
      <timestamp>2008-04-01T16:54:42Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Waailu</username>
        <id>402</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="11023" xml:space="preserve">== Forord ==

Denne siden vil ta for seg et program som heter Hot Potatoes. Programmet er utviklet av  &quot;The University of Victoria HumanitiesComputing and Media Centre&quot;. Det er et gratisprogram som kan benyttes i undervisningen. Siden vil også inneholde eksempler der Hot potatoes kan være nyttig. Hot potatoes ble kjent for publikum i 1998. Etter det har programmet kommet med mange versjoner frem til 2002. Da kom versjon 6. Dette er den siste versjonen.

== Om programmet ==

Dette er et program som gir deg mulighet til å publisere oppgaver til elevene på nett, slik at de raskt vil få svar på om de har gjort rett/galt.  All info er lagt inn av deg på forhånd, og elevene kan selv teste hvordan de har gjort det på prøven/testen. Om du registrerer deg på [http://www.hotpotatoes.net], kan du kjøre prøver slik at svarene blir sendt til deg eller lagret.
Programmet er i utgangspunktet på engelsk, men alt kan endres til norsk tekst. Man kan legge til bilder, lyd, tekst og video i oppgavene. Personen som lager oppgavene har alle rettigheter. Kan endre farger og utseende på sidne. Siden er mulig å tilpasse slik at den passe akkurat til ditt formål.

Programmet baserer seg på en interaktiv form for nettbasert opplæring. Såkallt [http://no.wikipedia.org/wiki/E-l%C3%A6ring e-læring].  Det vil si at elevene svarer på skjemaene/oppgavesettene som er utarbeidet ved hjelp av Hot Potatoes og så publisert på nettet. Eleven vil da få respons fortløpende mens han/hun svarer. Svarene og tilbakemeldingene er på forhånd lagt inn av vedkommende som produserte oppgaven. 


Programmet er delt inn i forskjellige småprogrammer igjen. 

•	'''JQuiz'''

Dette programmet er bygget opp med spørreleker. Man stiller et spm, og elevene skal selv velge et av kortsvarene som er på siden. Her har man en multiple-choice funksjon. Denne funksjonen kommer vi tilbake til senere.

•	'''JCloze'''

Her skal du skrive inn ordet som mangler. Om man har en tekst som står skrevet i lærerboka, kan man fylle inn denne teksten, men fjerne en del av ordene. På denne måten skal elevene sjekke om de har forstått teksten, eller om de kan innholdet. Ta f.eks i naturfag. Da kan en slik tekst være: Det finnes ___ forskjellige typer årer. De kalles kapillærer, ____ og ____. Elevenes oppgave da er å finne de korrekte ordene.

•	'''JCross'''

Læreren lager et kryssord. Publiserer det på en nettside, og elevene går inn og løser oppgavene. Her får elevene tilbakemeldinger underveis om hvordan de gjør det. Man kan også bruke en funksjon som heter ”Sjekk” eller ”Check” på engelsk. Denne funksjonen gir elevene et lite hint. Dette gjør automatisk slik at de får mindre prosent korrekt på sluttsummen.  Elevene må få beskjed om dette, for om de bruker denne funksjonen gjennom hele kryssordet står de igjen med 0 % rett.

•	'''JMix'''

Dette programmet lager setningspuslespill. Du setter ordene sammen i den setningen de skal stå, og programmet kaster ordene utover. Man kan sette på tidbegrensning på dette programmet, og elevenes oppgave er å lage meningsfylte setninger ut av de ordene du har funnet frem. Her er det kun en riktig løsning.

 
•	'''JMatch'''

Her skal man finne ut hvilke ord som passer sammen. Dette kan hjelpe til med å forbedre ordforrådet, slik at elevene lærer flere begreper. Det kan også være en fin måte å teste gloser på. Du oppgir det norske ordet, og elevene skal finne igjen det engelske ordet.

== Eksempler ==


Viser til en nettside som er laget i forbindelse med IKTmessa i Østfold[[http://iktmesse.hiof.no/]]. Siden er laget ved hjelp av [[Frontpage]]. Oppgavene som er lagt ut til elevene er laget ved bruk av [Hot Potatoes]. 
Siden er laget til 2.trinn. Elevene hadde om ” The Classroom” og siden er laget for at elevene skal kunne trene på uttalelse og skrivemåte. Samt at de skulle lære nye ord.

Nedenfor følger linken:

(http://www.stud.hiof.no/studentarbeid/06halm/ikt-praksisprosjekt/20/index.htm)

Øverst på siden ligger det en menylinje. Her kan elevene selv gå inn og gjøre oppgaver.  Elevene kan også velge hvilket nivå de vil arbeide på. De klikker seg selv videre til høyere nivå om de ønsker dette. Dette gjør de ved hver enkelt øvelse.
Linken som er lagt som nummer 2 er laget med: J’Match.  Her skal elevene hekte sammen de engelske ordene og de norske ordene. Dette systemet er elevene svært vante til, siden mange av oppgavene i bøkene er utformet slik at de skal sette strek mellom de ordene/bildene som hører sammen.

Linken som er lagt som nummer 4 er laget med: J Cross. Her skal elevene skrive inn de korrekte ordene. Om eleven skriver feil, får han/hun opp en kommentar på hvordan han/hun har gjort det. Dette gjelder for samtlige av programmene. Man kan alltid oppmuntre elevene ved å legge til tekst underveis!

Linken som er laget som nummer 5 er laget med: J’quiz. Her skal elevene lese spørsmålet, for så å trykke på rett ord.  Her kan man velge å legge inn såkalt ”multipel choise” Der man legger inn nivåer for hva som er korrekt. Dette blir vanskelig i et fag som engelsk, men om man har historie og er ute etter årstallet første verdenskrig startet, kan man f.eks gi et halvt poeng om eleven bommer med et år.

Noen eksempler foregår også i omtalen av hvert enkelt program ovenfor, men programmet kan f.eks også brukes til:


	'''Musikk.''' 
Legg inn lyd- elevene skal finne ut hvilken artist det er.
Legg inn bilde- elevene skal finne ut hva instrumentet heter.
Man kan også la elevene koble bilde og lyd sammen.


	'''Samfunnsfag''' 
Elevene kan ha kryssord med hovedstader. Programmet fungerer slik at du skriver inn hvilke ord og hvilke hint du vil ha med, resten tar J’quiz seg av. Det lager et kryssord for deg, slik at du ikke trenger å passe på at ordene passer inn i hverandre.- Man kan på samme måte som i musikk legge ut bilder av land, og elevene skal koble navnet til bildet.

Eksempler på nett:
http://www.skole.trondheim.kommune.no/sjetne/ikt/bruk_ikt/oppgvr/fylker/fylker.htm
http://www.skole.trondheim.kommune.no/sjetne/ikt/bruk_ikt/oppgvr/samf/usa_kryss.htm


	'''Norsk'''
Setningsoppbygging. Elevene skal sette ordene i riktig rekkefølge. Dette kan være en hjemmelekse. F.eks oppbygging av delsetning.- Elevene kan også trene på bruk av komma. At på samme måte som punktet over- så skal elevene sette kommaet på rett plass.

Mål etter endt 2.trinn
”Leke , eksperimentere og improvisere med rim, rytme, språklyder, ord og meningsbærende elementer”
Her kan elevene skrive inn en setning med rim, også skal barna fylle inn ordet som mangler.  

Eksempler på oppgaver: 
http://www.skole.trondheim.kommune.no/sjetne/ikt/bruk_ikt/oppgvr/ordogbilde/ordogbilde.htm
http://www.skole.trondheim.kommune.no/sjetne/ikt/bruk_ikt/oppgvr/ordtak/ordtak.htm


'''	Engelsk'''	
Når man bruker Hot Potatoes i sammenheng med engelskfaget kan vi først og fremst se på noen av målene i kunnskapsløftet:
”å kunne uttrykke seg skriftlig og muntlig” Dette er et av hovedmålene som går igjen i kompetansemålene for alle trinn.  Oppgavene elevene får i forbindelse med Hot Potatoes er bygd opp slik at elevene får trent på skriving av engelske ord, samt at de skal kunne uttrykke seg forståelig da de skal skrive forklaringer på hvordan oppgaven fungerer.
”å kunne lese” Elevene som mottar oppgavene må kunne lese engelsk for å forstå hva de skal gjøre.
Og det viktigste målet som har kommet inn som et av de 5 mest generelle: 
”Å kunne bruke digitale verktøy”.  Om elevene skal kunne benytte bilder hentet fra nettet, må de vite om opphavsrett til bildene og de må kunne ta seg frem på nettet ved hjelp av engelskspråklige sider.
Om vi leter grundigere i kunnskapsløftet finner vi mål etter endt 4.trinn. Der skal elevene ”bruke ordbøker og andre hjelpemidler i egen språklæring”. 

Engelskoppgave på nett: 
http://www.stud.hiof.no/studentarbeid/04halm/prosjektuke11/19/3_klasse%20oppgave%20-%20Kryssord.htm


''' Matte '''
Man kan også benytte seg av Hot Potatoes i matte også. 
Man ”skal kunne stille spørsmål, argumentere for og forklare en tankegang”. Dette er en av de grunnleggende  ferdighetene, og kan dekkes ved å bygge opp oppgaver rundt f.eks de fire regneartene. Her kan man ha et bilde som viser f.eks dele tegnet. Elevene må da trykke på ordet ”dele”

Oppgaver på nett:

http://www.skole.trondheim.kommune.no/sjetne/ikt/bruk_ikt/oppgvr/brok-des/brok-des.htm
http://www.skole.trondheim.kommune.no/sjetne/ikt/bruk_ikt/oppgvr/brok/brok.htm
http://www.skole.trondheim.kommune.no/sjetne/ikt/bruk_ikt/oppgvr/pluss-min/PLUSS-OG-MINUS.htm

== Hvorfor burde man bruke Hot Potatoes? ==
 

Barna synes det er veldig morsomt å ha dataoppgaver. Når de kan lytte, se ting som beveger seg og være aktive på data trives de godt. Det er også svært viktig med den responsen som skjer med en gang.  Det er bra at elevene får tilbakemelding hver eneste gang de gjør noe riktig, og programmet gir tilbakemeldinger akkurat som læreren skriver inn. 

Læreren får også et godt verktøy for å rette prøver. Om læreren registrerer seg får han/hun tilgang til resultatene fra klassen. Ergo- læreren slipper og rette prøver, om han har lagt ned litt ekstra jobb i planleggingen av prøven.

Programmet kan virke litt vanskelig til å begynne med. Mange knapper og mye å holde styr på. Det vanskeligste var å publisere oppgavene på rett sted, spesielt om man måtte endre noe underveis. Da måtte man slette siden som lå ute fra før av, og legge inn den nyredigerte. Dette er bare en tilvenningssak.

Fordelene med Hot Potatoes er at du som lærer enkelt kan produsere varierte nettbaserte oppgaver. Det finnes også mange muligheter for å legge inn lyd, bilde og video. Du kan med andre ord tilpasse helt etter eget ønske, slik at du kan få ditt eget preg på oppgavene.

== Viktig å tenke på med bruk av hot potatoes ==
Det krever egen serverplass for publisering, det fungerer ikke å publisere det i LMS som f.eks. Fronter. Skal man benytte seg av bilde og video krever det også en grunnleggende kunnskap om bildebehandling osv. for å få til alt man vil. Dette er dog ikke nødvendig for vanlig bruk!

Videre kan det være nyttig å tenke på muligheten for å gi elevene opplæring i programmet, slik at de på den måten kan lage oppgaver til hverandre. Dette for å unngå at man ender opp med lærerstyrte og lærerproduserte oppgaver, som i realiteten vil være nettbaserte kopier av de oppgavene man finner i læreboka.

== Aktuelle linker ==

'''Info om programmet'''
http://www2.skolenettet.no/laringsobjekter/hotpotatoes/men

'''Registrering'''
www.hotpotatoes.net

'''Nedlasting'''
http://www.halfbakedsoftware.com/ 

'''Grundig forklaring av bruk av programmet'''
http://www.norsknettskole.no/globalskolen/kurs/hot_potatoes/

'''Flere oppgaver'''
http://www.stud.hiof.no/studentarbeid/04halm/prosjektuke11/19/hot_potatoes.htm</text>
      <sha1>5vf4zvzuffwvpm5ai2npb4oeo65yjr3</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/Bruk av IKT i fagene/IKT i musikk</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3820</id>
    <revision>
      <id>15926</id>
      <parentid>15925</parentid>
      <timestamp>2008-05-13T14:28:38Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Bjornarr</username>
        <id>446</id>
      </contributor>
      <comment>/* Komponere musikk */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="12648" xml:space="preserve">== Komponere musikk ==
[[Bilde:Vanligmusikk.JPG]]&lt;br /&gt; 

http://www.chordfind.com/

Kunnskapsløftet legger vekt på at elevene allerede i 1.og 2. klasse skal komponere musikk i ulike former. Sette sammen musikalske grunnelementer som klang, ulike rytmer samt eksperimentere og improvisere med lyd og lydbilder. Etter 4. klasse skal elevene ha eksperimentert med sang, talekor og instrumenter samt komponert egne tekster og laget egne lydillustrasjoner. Videre stiller kunnskapsløftet strengere krav til digitale verktøy innefor musikkfaget. Etter 7. årstrinn skal elevene komponere egne lydopptak ved hjelp av digitale verktøy. Og etter 10. årstrinn skal elevene bruke digitale opptaksutstyr og musikkprogram til å manipulere og sette sammen egne komposisjoner. Dette forutsetter at alle skolene i Norge har digitale verktøy som dekker dette behovet. For å gjøre enkle lydopptak, som det stilles krav om etter 7. årstrinn i kunnskapsløftet, kan skolene benytte seg av enkle løsninger som mp3 spillere med opptaksfunksjon, eller ”lette” lydopptaksprogram som finnes i Windows. Disse løsningene dekker kravene som stilles i kunnskapsløftet etter 7.årstrinn, men det gir ikke elevene de gode resultatene i form av lydkvalitet. Men når man derimot ser på kravene som stilles i forhold til digitale verktøy etter 10.årstrinn, er det åpenbart at skolene må invistere i nytt digitalt utstyr. Det kreves altså at alle ungdomskoler i landet skal ha avanserte musikkprogram der man kan redigere, manipulere og sette sammen ulike opptak elevene jobber med. Opptaksutstyr som mikrofoner og ”headset” må også være tilgjengelig for oppkobling til datamaskinen. Det kreves rett og slett at alle ungdomskoler har et lite musikkstudio. La oss inderlig håpe at dette lar seg gjennomføre. At alle ungdomskoler prioriterer å anskaffe slikt utstyr slik at alle ungdomskoleelever i landet får mulighet til å eksperimentere med musikk på denne måten. Men hvilke krav stilles til musikklæreren? Musikklærerne på ungdomstrinnet er vanligvis flinke til å spille ett eller kanskje flere instrument, men det vil ikke nødvendigvis si at de har kunnskapen som trengs innenfor IT, og i dette tilfellet digitale opptaksutstyr og musikkprogram. Det er et faktum at en god musikklærer ikke nødvendigvis har god kompetanse innenfor digitale musikkprogram. Hvem skal stå for opplæring av lærerne? Jo, det vil sikkert bli hold kurs for de lærerne som føler de trenger det. Men for elevenes skyld får vi håpe at lærerne tar seg god tid til å lære elevene hvordan disse musikkprogrammene fungerer, og at elevene får nok tid til å utforske mulighetene disse programmene tilbyr. At det ikke bare blir en kort seanse med mål om ”å ha vært borti det” for å oppfylle kunnskapsløftets krav. I så fall er det bortkasta ressursbruk.

[[Bilde:878787.JPG]]

For at elevene på ungdomskolen skal få nytte av, og få noe ut av å eksperimentere med disse digitale verktøyene i musikkfaget må de ha lærere som har kompetanse. Som kan stå for en god og motiverende opplæring. Lærere som tar seg god tid til å demonstrere og vise elevene hvilke muligheter som finnes, og ikke minst - lar elevene bruke tid på dette. Men har lærere tid til dette da?

Kilde:
(Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Utgitt av Kunnskapsdepartementet, Utdanningsdirektoratet 2006 ),       
(IKT-PLAN for Sarpsborg kommune. Utgitt av Sarpsborg Kommune 2007)

==Bruk av IKT i musikk==
Mange skoler har i dag tatt i bruk IKT i de fleste fagene på skolene. Men hva kan man gjøre i musikkfaget for å få inn IKT? &lt;br /&gt;&lt;br /&gt;

Kunnskapsløftet har noen 3 hovedområder fordelt fra 1.-10. Årstrinn. De presenteres nedenfor:&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;

'''Musisere'''&lt;br /&gt;
Dette hovedområdet omfatter praktisk arbeid med sang, spill på ulike instrumenter og dans, innenfor ulike musikalskesjangere og uttrykk på ulike årstrinn. Dette innebærer bruk av musikkens grunnelementer (puls, rytme, tempo, klang, melodi, dynamikk, harmoni og form), trening av musikalsk hukommelse og forestillingsevne og musikkorientering i praksis. Det som er sentralt i dette hovedområdet er øving, musikalsk kommunikasjon, samspill, samhandling og formidling.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;

'''Komponere'''&lt;br /&gt;
Dette hovedområdet omfatter skapende arbeid med musikk og dans innenfor varierte uttrykk. Her inngår det å utforske og eksperimentere med musikkens grunnelementer, utforske stemmen, sette sammen musikalske forløp i lyd og bevegelse og skape egne musikalske uttrykk. Dette innebærer bruk av musikkens grunnelementer på varierte måter, oppøving av musikalsk hukommelse og forestillingsevne og trening i musikalsk kommunikasjon og formidling. Her anvendes ulike musikkinstrumenter og digitale verktøy.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;

'''Lytte'''&lt;br /&gt;
Å kunne lytte er en grunnleggende forutsetning for musikkopplevelse og for egen utøvelse, alene og i samspill med andre. Et samfunn med overflod av lyd og musikk krever musikalsk skjønn og musikkens grunnelementer og ulik bruk av disse og kjennskap til og fortrolighet med ulike former for musikk. Her inngår arbeid med barnesangkultur, samisk musikk og folkemusikk, kunstmusikk, improvisert og rytmisk musikk.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;

Timetallet i faget er fordelt på følgende måte:&lt;br /&gt;
Barnetrinnet (1.-7. årstrinn): 285 timer&lt;br /&gt;
Ungdomstrinnet (8.-10. årstrinn) 85 timer&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;

På barneskolen lærer elevene alt det grunnleggende innen musikken. De lærer litt om instrumenter, spille blokkfløyte, litt historie, å synge og lignende. Men når man når ungdomstrinnet er det nye temaer som står for tur. Mange ser det kanskje som vanskelig å trekke inn IKT i forbindelse med musikk faget, men det er det aldeles ikke.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;
 
På ungdomstrinnet er det slik at 8. Klasse har 2 timer musikk i uka, 9. Klasse har 1 time musikk i uka og 10. Klasse ikke har noen form for musikk. I 8. Klasse lærer elevene ofte å spille gitar. Her lærer de enkle grep som de kan bruke til å spille sanger som igjen inneholder disse grepene. Elevene får som regel utdelt et hefte med sanger og grep, som de skal lære seg sammen i musikktimene. Skal man trekke inn IKT i dette tilfellet, så kan man også la elevene gå inn på nettet og finne frem grep og lære seg de selv. Det finnes mange lærerike sider hvor elever kan finne en enkel oversikt over alle gitargrep. Da er det som regel et bilde av gitaren, og når du da trykker på et grep f. eks ”C”, så kommer det opp merker over hvor du skal pressene ned gitarstrengene på båndene, altså hvordan grepa skal foretas. Her har du en link til en slik side:[http://www.chordbook.com/guitarchords.php www.chordbook.com]. På enkelte sider kan man også høre lyden av grepet, slik at man kan sammenligne hvordan du spiller grepet i forhold til hva som er riktig. Man kan på denne måten bli mye bedre til å utføre grepene riktig slik at lyden blir mest mulig ren. Det kan du også finne her: [http://www.chordbook.com/guitarchords.php www.chordbook.com]. Ved å markere det grepet du vil høre på, kan du videre trykke på ordet ”Strum”, som står på gitaren, der grepene kommer opp. Da vil du høre korrekt lyd av det gitte gitargrepet.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;

Det finnes også andre hjemmesider på internett der man kan finne kjente sanger og gitargrepene til sangene til hver enkelt sang. Det kan du finne her: [http://www.guitaretab.com/ www.guitaretab.com]. Det som er så fint med de sidene er at det alltid står en oversikt hvilke gitar grep som er med i sangen på toppen av hele sangen. Tekstene er bygd opp slik at gitar grepene er lagt inn slik at de står over de ordene i sangen hvor gitar grepet skal endres. Dette gjør det lett for elevene å vite hvor i sangen man skal bytte grep og tone hvis man synger. På denne måten kan da elevene gå inn på nettet og finne frem en sang de vil lære seg, finne ut hvilke grep som er med i sangen, for så å finne ut hvordan man bruker disse gitar grepene. Etter litt trenging kan elevene ha lært seg en sang helt på egenhånd.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;

I 9. Klasse er det nye temaer på menyen. Her kan for eksemepl komponering bringes inn på banen. Når det gjelder komponering vil jeg trekke frem et eksempel der en ungdomskole i Østfold har kjøpt inn digitale verktøy for komponering på musikkrommet. De kjøpte inn 6 stasjonære datamaskiner, 6 keyboard, 6 eksterne lydkort, flere headsett med mikrofoner og en programvare som heter Cuebase. Cuebase er et musikkprogram der man først og fremst komponerer musikk fra bunn, til den er ferdig. Her henter elevene inn lyder fra keyboardet og inn til programmet. Videre legger de på for eksempel en tromme eller bass som spilles i et gitt tempo, BPM (Beats per minute). Dette er en ypperlig måte å lære elevene takter på. Alle vet at nesten all musikk innholder 8 takter. 1. Takta er selve starten, og den 8. Takta er den avsluttende. Dette er veldig lett å se i dette programmet. Programmet vil da konkretisere hvordan 8 takter fungerer i en sammenheng i en sang, noe som mange har store vansker å forstå bare ved å lytte til sangen. Elevene kan videre også spille av bassen, for så å spille inn andre lyder. Det kan for eksempel være trommer, hihats, crash og andre rytmer. Eller om de velger å bruke lyder som for eksempel piano eller gitar, til å spille inn en melodi som legges til oppe på sangen. 

Elevene ved skolen har som regel fått i oppgave å legge inn melodien til en lett gjenkjennelig sang fra læreren. Melodien skal først legges på noe som kalles en ”ticker”. Det vil si en lyd som slår i en gitt takt, slik at elevene spiller inn melodien i riktig og likt tempo hele veien. Videre kan de gå inn å redigere i programmet, der de kan flytte på lydene hvis de har bommet litt på takta. På den måten får de melodien i nøyaktig riktig tempo. Neste oppgave da er å legge på 3 forskjellig type trommer eller hihats, for å skape rytme i sangen. Så legger de på flere instrumenter osv. Til slutt har de klart å komponere en kjent sang helt på egenhånd. Videre får de arbeide med egne låter, så sant de får godkjenning av læreren.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;

Problemet ved bruken av disse digitale mediene er at de kun har 6 stk fordelt på en hel klasse. Og noen klasser har så mange som opp til 30 elever. Dette gjør at det ofte sitter 4-5 elever på hvert keyboard og arbeider. Noe som igjen fører til at ikke alle blir like aktive i tillegg til at andre kanskje tar fullstendig kontroll og vil gjøre alt selv. Skolen har nå satt seg en målsetning om at de innen kort tid vil kunne ha MAX 3 elever ved hvert keyboard, slik at de får aktivisert flest mulig elever.
&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;

[[Bilde:musikkikt.JPG]] &lt;br /&gt;På dette bildet ser du hvordan digitale medier blir brukt i musikkfaget ved en ungdomskole i Østfold. På bildet er det en LCD skjerm, stasjonær pc, keybord, eksternt lydkort, tastatur og mus. På denne maskinen jobber det 4-5 elever sammen hver gang de har musikk.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;

Kilde:&lt;br /&gt;
Kunnskapsløftet.&lt;br /&gt;
IKT-PLAN for Sarpsborg kommune. Utgitt av Sarpsborg Kommune 2007

==Musikk som IKT prosjekt==
Andre metoder elevene kan anvende ikt i musikkfaget på er prosjektarbeid. Det kan eventuelt være om instrumenter, musikksjangre, kjente artister, og generell musikkhistorie. På denne måten kunne elevene arbeidet på egenhånd hvor de kunne brukt internett til å finne informasjon om det gitte temaet. Her kan de da for eksempel få i oppgave å lage en presentasjon for resten av klassen. Dette kan gjøres på flere ulike måter. For å nevne noen så kan de lage et hefte, muntlig fremlegg, powerpoint presentasjon etc. &lt;br /&gt;&lt;br /&gt;

For å få brukt mest mulig ikt til prosjektarbeidet kan de da bruke informasjonen de finner på internett, samt relevante bilder til å lage en powerpoint presentasjon. Kort fortalt er powerpoint er microsoft program der man lager lysbilder til presentasjon av et gitt tema. Disse lysbildene kan vises til en større forsamling ved hjelp av prosjektor. Her har de også mulighet til å skrive ut et hefte med alle lysbildene fra programmet som de kan gi til lærer og medelever. Her kan du se hvordan en ungdomskole i Våler kommune har laget en powerpoint presentasjon for bruk av musikk og ikt: [http://prosjekt.hihm.no/larendenett/Temaprosjekter_0405/Musikkpresentasjon%2023feb2006.ppt Musikk og IKT]&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;

== Relevante lenker ==
'''Linker for å finne sanger og grep:'''&lt;br /&gt;
- [http://www.guitaretab.com/ www.guitaretab.com]

&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;
'''Linker for å lære seg nye grep:'''&lt;br /&gt;
- [http://www.chordbook.com/guitarchords.php www.chordbook.com]</text>
      <sha1>09rn85vel3qmmz2yzj2q3e13p5umtv1</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/IKT i Lærerutdanningen</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3821</id>
    <revision>
      <id>15830</id>
      <parentid>15829</parentid>
      <timestamp>2008-05-05T13:42:07Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <comment>/* IKT som endringsfaktor i læringsmiljøet */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="47130" xml:space="preserve">= Et paradigmeskifte for lærerutdanningen? =

Den samfunnsutviklingen verden har opplevd de siste årene viser at innføringen av digitale verktøy i skolen er absolutt nødvendig. En kan kalle det et paradigmeskifte da metodene en brukte før det digitale inntog og de man bruker nå er vidt forskjellige. Man bruker i dag internett og e-post som standard kommunikasjonsverktøy. Det fins knapt en person mellom 10 og 60 år som ikke kan benytte seg av slike elektroniske kommunikasjonsformer. Vi opplevde i løpet av 90-tallet en eksplosjon i utviklingen som verden ikke har sett sitt den industrielle revolusjonen på 1800-tallet. Dette har ført til at stort sett alle arbeidsplasser krever en viss erfaring med digitale verktøy. Også i høyere utdanning bruker man aktivt IKT i undervisningen. 
Her blir det vist til hvordan forskjellige lærerutdanninger lar studentene bruker digitale verktøy i løpet av studiet. 


'''Endringer i samfunnet - nye utfordringer for lærerutdanningen'''
( Innlegget bygger på en fagartikkel skrevet av Odd Eriksen i Rapport fra ÅBO Universitet, Nordisk lærerkongress i 2004)

Samfunnsutviklingen i Norge de to siste tiårene har bidratt til å endre forutsetningene for pedagogisk virksomhet både i grunnskolen og i høgskoler og universiteter. Endringer i barns oppvekstmiljø og utviklingen av det moderne kommunikasjons- og mediesamfunnet har ført til nye utfordringer for skolen. Livet i klasserommet har skiftet karakter som følge av forandringene i familiestrukturer og barns sosiale nettverk. Samtidig er vi i en situasjon der nye generasjonsforskjeller aktualiseres i forhold til kulturinnholdet i oppvekstmiljøet. Barn og unge tar aktivt i bruk ny teknologi, mens mange voksne føler usikkerhet og mangler kompetanse til å møte de nye sosialiseringsutfordringene som informasjonssamfunnet fører med seg. 

Lærerne er sentrale aktører på en slik ny, digital sosialiseringsarena. De må ha kompetanse og dermed troverdighet, til å påvirke menneskesyn, kulturinnhold og samfunnsutvikling, også på mediedominerte og IKT-baserte arenaer. Lærerutdanningen må gi de nye lærerne ferdigheter som ledere i et mangfoldig læringsfelleskap, med muligheter til å møte aktive, kritiske og utfordrende elever med pedagogiske tiltak framfor diagnoser og spesialpedagogikk. De må også være offensive og kunnskapsrike i forhold til ny teknologi. For å kunne oppdra og utvikle elevene, må lærerne kjenne de bildene elevene bærer i seg og kunne bruke dem i læringsarbeidet. Dette er noe av bakgrunnen for at læreplanen fokuserer på digitale ferdigheter i alle fag, og for at også lærerutdanningene må endre innhold og organisering av studiet (Eriksen 2004). 


== IKT som endringsfaktor i læringsmiljøet ==


Utgangspunktet for en drøfting av IKT sin rolle i et aktivt læringsmiljø, må være å skille mellom teknologi som generelt muliggjør samarbeid og bruk av slik teknologi knyttet til pedagogiske ideer som fører til aktivt samarbeid om problemløsing. Dersom vi ønsker å endre fokus fra en tradisjonell lærerstyrt undervisning til en studentaktiv og profesjonsorientert læringsprosess, må fokus være på systematisk arbeid mot en praktisk tilrettelegging for læring som først og fremst vektlegger sosial interaksjon og (fysisk) aktivitet rundt skjermene. &quot;Praksisfellesskap&quot; eller &quot;erfaringsfellesskap&quot; utvikles ved at vi skaper arenaer og problemsituasjoner der studenter og lærere utvikler kompetanse sammen. Beskrivelsen av slike prosesser finner vi også i litteratur som analyserer læring som sosiokulturell praksis, der de lærende i fellesskapet utvikler seg fra å være akseptert som ukyndige til gjennom målrettet læringsaktivitet å bli aktive deltakere i lærende praksisfellesskap. (Lave &amp; Wenger, 1991). 


Lærerutdanningens viktige oppgave nå er å  plassere IKT midt i den sosiale praksis som utgjør et aktivt læringsmiljø, slik at studentne opplever teknologien som en ”usynlig” del av sitt handlingsreportoar. Studenter og elever må bruke IKT i sitt læringsarbeid på samme måte som filmprodusenter, regissører og scriptwriters bruker et storyboard som verktøy for å skape en felles forståelse av en film de skal lage. Dermed blir videokanonen og storskjermen et helt nødvendig tilskudd til et læringsmiljø hvor studentene jobber mye med egne, bærbare Pc-er. Studentene må stilles overfor oppgaver som tvinger dem til å utvikle sin digitale kompetanse, og veiledning og opplæring i IKT-ferdigheter må være fleksibelt tilknyttet studentenes naturlige læringssituasjoner i studiet.


John Dewey legger vekt på at erfaring er biologisk og sosial – og dannes gjennom interaksjonen mellom mennesker og det sosiale liv de deltar i (McDermott, 1981). I dette ligger det en antagelse om at læring også er noe som skjer mellom mennesker og mellom mennesker og teknologi eller redskaper. Utfordringen for lærerutdanningen blir dermed å skape de sosiale læringssituasjonene der teknologien kan styrke kommunikasjonen om læring, det selvstendige arbeidet med å samle og vurdere informasjon og endelig til å presentere læringsresultatene for verden rundt.


Utfordringen for lærerutdanningen er å skape mulige utgangspunkt eller ”problemsituasjoner” som peker fra fagene til praksis eller omvendt. Målet er å sette studentene i stand til å skape mening på grunnlag av arbeid med dette. Læring og utvikling knyttes til sosial interaksjon og handling, og studentene kommuniserer om læringsutfordringene gjennom meningsfull og systematisk aktivitet. IKT kan være et verktøy som kan bidra til å skape slik mening: 
&lt;blockquote&gt;
''A community of practice arises through the coordinated use of technologies to arrive at mutually intelligible resolutions to shared problematic experience'' (Roschelle 1995). 
&lt;/blockquote&gt; 

Studentene bruker digitale medier til å samarbeide aktivt for å skape felles kunnskap – ”shared knowledge”, og de transformerer den ”uklare problemsituasjonen” til meningsfulle erfaringer som peker fram mot praksissituasjonen.

&lt;blockquote&gt;
''It is through the skilful deployment of collaborative technologies that communities of practice can grow and learn'' (Roschelle 1995).
&lt;/blockquote&gt;

Fokus flyttes fra lagring og bearbeiding av ”frittstående” informasjon til læringsresultater som har mening fordi de kan brukes til noe. Dette kan være arbeid som belyser eller endrer ulike sider ved læringsmiljøet, eller læringsaktiviteter som har betydning i verden utenfor klasserommet, og læringssituasjonen er medskaper av kunnskap gjennom samspillet mellom verktøyene, aktivitetene og den sosiale interaksjonen i læringsmiljøet (Brown m fl 1989).

&lt;blockquote&gt;
''People who use tools actively rather than just acquire them, by contrast, build increasingly rich implicit understanding of the world in which they use the tool and of the tools themselves'' (Brown m fl 1989).
&lt;/blockquote&gt;

Gjennom å lære å bruke verktøyet både i studiesituasjonen og på praksis i klasserommet, vil studenten også gradvis føres inn i fagets og praksisens kulturelle sider og dermed se verktøyet som en del av en helhet. Profesjonsstudiet må sikre at undervisning og læring skjer gjennom slike erfaringer som gir studentene muligheter til å prøve ut verktøyene (teoriene, metodene, begrepene, IKT) også i klasserommet. 

&lt;blockquote&gt;
''A person´s intention to learn are engaged and the meaning of learning is configured through the process of becoming a full participant in a sociocultural practice. This social process includes, indeed it subsumes, the learning of knowledgable skills'' (Lave &amp; Wenger, 1991, s. 29)
&lt;/blockquote&gt;

Det er altså nødvendig å se forbindelsen mellom læringsperspektiv, en utdannings formål og ideologi og tilretteleggingen av læringsmiljøet. Samspillet mellom lærere, studenter og læringsredskaper konstitueres av den forståelsen aktørene har av hensikten med læringsprosessene og av styrken i de relasjonene som bygges i dette samspillet. Digitale medier kan virke på to måter i dette:


'''1.''' De kan skape nye arenaer og forutsetninger for kommunikasjon og læring, og dermed forrykke balansen i det tradisjonelle læringsmiljøet. I det før-digitale klasserommet var læreren den viktigste informasjonskilden for studentenes arbeid med å skape kunnskap. Dermed manglet egentlig et reelt grunnlag for studentaktivitet som strategi for læring. Våre studenter er nå i en situasjon der de har rask tilgang på verdens samlede informasjonsmengde på sin bærbare PC rett foran seg. Det er denne muligheten til ubegrenset valg av alternative læringsressurser som tvinger fram en endret lærerrolle. 


'''2.''' Men digitale medier kan også plasseres inn i utdanningshverdagen som et fremmedelement, løsrevet fra læreres og studenters arbeid med fag og praksis. Læringsmiljøet organiseres da med utgangspunkt i den tradisjonelle, formidlingspregede pedagogikken og teknologien blir et forstyrrende element. Hvordan skal jeg som foreleser takle at studentene sitter med nett-tilgang i auditoriet og velger MSN eller nettaviser framfor å følge med på min formidling?


Lave og Wenger (1991) skriver at dersom artefakter har en naturlig og sentral plass i en praksisbasert læringssituasjon, så vil også artefaktet bli en bærer av viktig kulturelt innhold. Dette dreier seg både om kunnskapen om bruken av redskapet og erfaringer som bidrar til å forme redskapet og gjøre det til en del av kulturinnholdet i praksissituasjonen. Teknologi kan altså bare integreres i en slik situasjon gjennom målrettet bruk knyttet til læringskulturen og som medium for de sosiale relasjonene som utvikles i prosessen. 

&lt;blockquote&gt;
''Obviously, transparency of any technology (…..) cannot be viewed as a feature of an artefact in itself but as a process that involves specific forms of participation, in which technology fulfils a mediating function.'' (Lave &amp; Wenger, 1991, s. 102)
&lt;/blockquote&gt;

= Bruk av IKT i lærerutdanningene =

Her beskriver vi hvordan IKT blir brukt ved forskjellige lærerutdanninger i Norge


== Bruk av IKT i lærerutdanningen ved Høgskolen i Østfold ==
'''Endringer i samfunnet - nye utfordringer for lærerutdanningen'''
( Innlegget bygger på en fagartikkel skrevet av Odd Eriksen i Rapport fra ÅBO Universitet, Nordisk lærerkongress i 2004)


=== Bakgrunnen for satsningen på IKT ved lærerutdanningen ved HiØ ===


Det var først gjennom initialiseringen av det nasjonale PLUTO-programmet at endringskompetanse i lærerutdanningsinstitusjonene ble gitt nødvendig institusjonell tyngde. I 1999 ble alle lærerutdanningsinstitusjonene i Norge invitert med i en nasjonal konkurranse, der hensikten var ”å løfte fram miljøer som ønsket å gjøre organisasjonsmessige og pedagogiske innovasjoner i sin egen institusjon, basert på en helhetlig integrering av IKT” (Benan, 2004).


Allmennlærerutdanningen ved HiØ var en av de tre vinnerne av denne konkurransen og deltok i utviklingen av det nasjonale PLUTO-nettverket for omstilling og utvikling av en moderne lærerutdanning i Norge. Ved HiØ, Avdeling for lærerutdanning, ble det i løpet av perioden 2000 - 2003 derfor gjennomført et omfattende endringsprosjekt i allmennlærerutdanningen. Prosjektet hentet inspirasjon fra de svenske forsøkene med bærbare Pc-er ved Färilaskolan og Mönsteråsgymnasiet. Prosjekterfaringene dannet grunnlaget for det allmennlærerutdanningsprogrammet vi har i dag.


Innholdet og organiseringen av lærerstudiet er nå i større grad tilpasset kravene om økt profesjonsretting. Praksisordningen er gjort til en mer fleksibel ordning, der studenter og praksisskoler tar mer ansvar for at studentene får realistiske erfaringer med læreryrket og IKT er i ferd med å bli en integrert del av studentenes studiehverdag. Alle studentene har bærbare Pc-er som arbeidsredskap, og vi utnytter i stor grad trådløs nett-tilgang til Internett i studiearbeidet, på praksis og i fritiden. På denne måten åpner teknologien for et mer omfattende samspill mellom de ulike arenaene i studiet, og studentene utvikler IKT-kompetanse gjennom å være aktive i studiehverdagen.


Høgskolens faglærere er organisert i tverrfaglige trinnteam, og studiet veksler mellom fagperioder og flerfaglige tema-og prosjektperioder knyttet til praksis. Studentene er organisert i små basisgrupper for å utvikle ferdigheter i teamsamarbeid og for å få erfaringer med læring som sosial praksis. Vi arbeider aktivt med en endring av fagenes fokus, ved å styre undervisning og prosjektarbeid mer mot klasseromsrelevant lærestoff. Et grunnleggende mål er å kombinere god lærerstyrt undervisning med studentaktive arbeidsmåter, i et læringsmiljø der vi styrker menneskelige relasjoner, samtidig som det legges til rette for et nettbasert læringsmiljø som støtte for dette.


Bakgrunnen for tiltakene i allmennlærerutdanningen ved HiØ, har vært en analyse av hva slags ferdigheter og kompetanse morgendagens lærere trenger faglig, sosialt og teknologisk, og ideer om hva slags lærerrolle studentene forventes å fylle de nærmeste tiårene. I forhold til bruk av digitale redskaper og medier i skolen, er det helt nødvendig at lærere utvikler en offensiv holdning til ny teknologi. Det innebærer at de har kompetanse til å kunne vurdere teknologiens muligheter og begrensninger, og at de kan styre teknologien i tråd med et bevisst perspektiv på læring. I det daglige arbeidet skal de skrive rapporter, notater, lage ukeplaner osv. gjennom å utnytte tekstbehandling og grafiske muligheter i administrasjonen av læringsaktivitetene. De må kunne bruke verktøyprogrammer til bildebehandling, musikkproduksjon og multimedia i egen undervisning og lære elevene hvordan verktøyene kan brukes i det daglige læringsarbeidet. Lærere må også kunne bruke elektroniske læremidler – integrert i egen undervisning og som en del av en helhet. Samarbeid og kommunikasjon om læring, kontakt med elever/foreldre med e-post, SMS eller konferanseprogram – gi og motta info om klassen/skolen i et digitalt læringsmiljø (fagstoff, ukeplaner, osv.) blir stadig mer aktuelt. Grunnskolene er nå i ferd med å etablere LMS-løsninger, og for at dette ikke skal bli fremmedelementer i læreprosessene, må lærere ha et pedagogisk refleksjonsnivå som gjør det mulig å vurdere hvordan samspillet mellom lærere, elever og digitale medier bør organiseres.


Lærerne må i tillegg kunne hjelpe elevene til å bruke Internett til informasjonssøk og presentasjon av læringsresultater. Dette innebærer at de må kunne lage ressurswebsider og publisere dem, samtidig som de må fungere som aktive veiledere for elevene i forhold til bruk av Internett. Installasjoner av programmer og oppkopling av vanlig utstyr bør inngå som en naturlig del av lærerkompetansen, slik at de kan ha naturlig omgang med videokanoner, brennere, scannere og digitalt bilde-og filmutstyr.
Til slutt bør de kjenne relativt godt til elevenes fritidsbruk av IKT – slik at de kan utfordre teknologien i et sosialiseringsperspektiv. 


=== IKT sin rolle i allmennlærerutdanningen ===

IKT inngår som en viktig del av profileringen av allmennelærerutdanningen. [http://www.fag.hiof.no/lu/au/studieleder/velkomstbrev2007.htm Velkomstbrevet] til nye allmennlærerstudenter for høsten 2007 illustrerer dette:  &quot;''Du er blant de studentene som vil få en moderne lærerutdanning basert på de erfaringer vi har høstet i et utviklingsprosjekt knyttet til bruk av IKT (informasjons-og kommunikasjonsteknologi) i læringsaktiviteter. Vårt IKT-prosjekt har vært rettet mot utvikling av nye arbeidsmåter studiet og bruk av PC som verktøy i lærerens utdanning og yrke. Allmennlærerutdanningen i Halden har dermed blitt endret både når det gjelder innhold og organisering''.&quot; Videre forteller de at en bærbar pc er et sentralt element i studiet, og at man på dette studiet gjennom bruk av IKT i utdanningen tilegner seg en svært etterspurt IKT-kompetanse.


Teknologi har tre hovedfunksjoner i allmennlærerutdanningen:


* '''1.''' For det første er det etablert et digitalt læringsmiljø som støtte for de direkte møtene mellom lærere og studenter i undervisnings-og veiledningssituasjoner. Nettressursene som består av nettkonferanse, webbasert e-post, informasjonsnettsider på studie- og trinnivå og kommunikasjon på MSN eller SMS, skal gjøre informasjon tilgjengelig for lærere, og øke mulighetene for kommunikasjon om studiekvalitet og fagrettet arbeid.
I tillegg utnytter vi lokalnettverket som arena for innleveringer og tilbakemeldinger av oppgaver knyttet til arbeidskrav og eksamen. Det er altså en grunnleggende tanke at digital informasjon som grunnlag for administrasjon av studiet skal være tilgjengelig og oppdatert. Det er studentenes og lærernes ansvar å søke informasjon og utnytte den i sitt arbeid.

* '''2.''' Det er også et viktig område å utvikle lærernes integrerte bruk av IKT i sine undervisningsaktiviteter. Det innebærer at lærere engasjerer seg i aktiv analyse av hvordan digitale medier eller verktøy kan utgjøre et økt læringspotensiale i et fagperspektiv, men også hvordan teknologien kan støtte opp metodisk i forhold til gjennomføring av undervisning. Hvordan kan digitale medier og verktøy samspille med forelesninger, dialogpreget seminararbeid eller prosjektorganisert undervisning?

* '''3.''' Studentene har også tilsvarende utfordringer. De må utvikle integrert, digital kompetanse gjennom å utnytte det nettbaserte læringsmiljøet til å koordinere egne studier og til å delta i det sosiale samspillet om læring og studiekvalitet. Den bærbare PC-en blir en naturlig del av studentenes hverdag og utgjør en stadig kilde til informasjon, arbeid med læringsaktiviteter og til kommunikasjon med medstudenter, lærere og andre aktører i miljøet. 


Det er et sentralt punkt at vi klarer å utvikle et læringsmiljø der det er samsvar mellom kvaliteten på teknologisk infrastruktur og utstyr og de behovene lærere og studenter har for å utnytte teknologien i læringsarbeidet. Men samtidig er også lærernes IKT-kompetanse og innsikt i teknologien i et fagperspektiv en sentral faktor. En IKT-basert allmennlærerutdanning har i tillegg bare en hensikt dersom lærernes perspektiver på læring gjør dem i stand til å utnytte en slik digital kompetanse, og dersom studentenes evne til å organisere og ta ansvar for egen læring etterspør den.


Konkrete tiltak har vært å endre vurderingsordningene til mer bruk av digitale mapper og med IKT-baserte oppgaver integrert i arbeidskrav underveis. Det konkrete IKT-innholdet i studiehverdagen er ellers preget av at faglærere legger ut forelesningsnotater på nettet og at de bruker faglige drøftinger på Nettkonferansen. Studentene bruker både webpresentasjoner og verktøyprogrammer når læringsresultater dokumenteres digitalt og vi forutsetter aktiv bruk av IKT i egen undervisning på praksis. Det er etablert trådløse nett på de fleste praksisskolene, slik at det er sikret at lærernes og studentenes bærbare pc-er er på nett. 


Vi arbeider sammen med skolene om å øke IKT-bruken i det daglige arbeidet i samarbeidsklassene gjennom felles FoU-prosjekter og organiserer IT-driftmiljøene i kommunene i et fylkesnettverk for å utvikle infrastrukturen i fylket i et bevisst pedagogisk perspektiv.


Samvirket mellom uformell, sosial kommunikasjon og målrettet samspill om problemløsing er grunnlaget for utvikling av relasjoner i alle læringsfelleskap. Relasjoner og samspill mellom mennesker er grunnlaget for læring, og vårt arbeid med tilrettelegging av en moderne, profesjonsrettet allmennlærerutdanning må dermed ta utgangspunkt i at aktiviteter, redskaper og medier påvirker kommunikasjonen og relasjonene i læringsfelleskapet. Utfordringen er dermed å organisere lærernes arbeid og studentenes studier slik at disse læreprosessene omfatter utvikling av både fagkompetanse og et bredt metodereportoar, men i tillegg må vi sikre at studentene tilegner seg digital kompetanse og evne til å samarbeide i læringsrettede felleskap. De må forstå hvordan relasjonsbygging og trygghet fungerer som grunnlag for gode læringssituasjoner.


Vårt perspektiv på den profesjonsrettede og IKT-baserte allmennlærerutdanningen bygger på ideen om samspill i aktive, personlige læringsfelleskap. Det innebærer at bruk av digitale medier må inngå i et system der de støtter opp om utviklingen av relasjoner og styrker de sosiale båndene mellom lærere og studenter. Våre studenter har rik tilgang på alternative digitale kontaktformer, og en funksjon av dette er at terskelen for kontakt mellom lærere og studenter er blitt sterkt redusert. Studentene har økte muligheter for å nytte teknologi til digital lagring av egne arbeider og dermed bedre oversikt og utviklingsmuligheter i studiet. De får anledning til digital presentasjon av læringsresultater og kan publisere egne arbeider for verden. Dette gir studiearbeidet relevans og øker betydningen av egen innsats utover det å lykkes med eksamen.  Samarbeidsmulighetene for basisgruppene forsterkes av det digitale samspillet og erfaringene med at studenter og lærere bruker bærbar PC i det daglige arbeidet både i studiet, på praksis og i fritiden fører trolig til en integrering av det digitale i det personlige. Teknologien blir transparent og inngår som en del av vår identitet.


Det er altså en viktig forutsetning for utvikling av en IKT-basert allmennlærerutdanning at den digitale kompetansen også brukes til å se teknologiens begrensinger. Det er selvfølgelig både kommunikasjon og læringsarbeid som bør nytte andre redskaper enn det digitale, og vi må arbeide systematisk med å forhindre at digitale medier brukes ukritisk. Gjennom aktivt samspill med aktørene i læringsmiljøet, har vi lagt et godt grunnlag for å lykkes bedre i forhold til å skape en mer åpen kultur og bedre relasjoner mellom studenter, lærere og praksiskoler. Satsingen på digitale medier gir studentene muligheter til å utvikle nødvendig IKT-kompetanse, og grunnlaget for dette er at vi har etablert en god infrastruktur og et godt servicetilbud til studentene mht brukerstøtte.


I oppsummeringen av PLUTO-prosjektene (Benan 2004) slåes det fast at
&lt;blockquote&gt;
''De nye pedagogiske og organisatoriske modellene som er utviklet gjennom PLUTO, har vært befordrende i forhold til at studentene arbeider jevnere og har mer kontinuerlig produksjon gjennom skoleåret. Produksjonen fungerer som grunnlag for egen refleksjon, er relevant i forhold til praksis og lærerprofesjonen og krever samarbeid både ansikt til ansikt og gjennom IKT.'' (s. 35)
&lt;/blockquote&gt;

De tverrfaglige lærerteamene har ført til at det er utviklet bedre samarbeidsrelasjoner mellom lærerne og det er utviklet nye vurderingsordninger som også etterspør IKT-kompetanse. Endringene har altså også bidratt til å øke studentaktiviteten i læringsmiljøet gjennom praksisrettede studieprosjekter og arbeid med mappeoppgaver. Samlet sett har basisgruppeorganisering, ny praksisordning og endringene i undervisningen ved høgskolen bidratt til økt profesjonsretting og til å skape et kulturelt klima for integrert bruk av digitale medier.


=== Hvilke IKT-relaterte arbeidskrav må lærerstudentene gjøre ===


Forventningene til studentene er at de skal kunne skrive rapporter, notater og lage loggbøker gjennom å bruke verktøy-programmer og ulike multimediaprogram for bearbeiding av bilder og lyd. De må også kunne bruke digitale redskaper som webkamera, scannere og cd-brennere og kunne sette sammen utstyr, for eksempel PC og videokanon.
Studentene skal ha en viss oversikt over og kunne bruke elektroniske læremidler – i studiet og på praksis. De må utvikle kompetanse som gjør dem i stand til å gi og motta informasjon om studiet i et digitalt studiemiljø, slik vi forventer at lærere i framtida vil arbeide i forhold til elever og foreldre i grunnskolen. De lærer hvordan samarbeid og kommunikasjon om læring kan foregå med e-post, SMS, MSN og i digitale LMS-miljøer.
Dette innebærer aktiv bruk av Internett til informasjonssøk og til presentasjon av læringsresultater og en gradvis utvikling av pedagogisk kompetanse knyttet til arbeid som lærere i et digitalt læringsmiljø. Studentene eksponeres altså i dette studiet for de viktigste utfordringene digitaliseringen av læringsmiljøet stiller oss ovenfor (Eriksen 2004).

Avdelingen har utviklet en omfattende brukerstøttetjeneste som omfatter både to fast ansatte og en studentbasert ”orakel-tjeneste”. Brukerstøtten utføres ved en helpdesk i et stort fellesrom der studentene samarbeider og får veiledning. Studiekvalitetsundersøkelsen (2004) viser at studentene i all hovedsak er svært fornøyd med støtten de får fra brukerstøttetjenesten. Det er interessant å merke seg av mange av dem særlig trekker fram at det er lettere å få hjelp av studentoraklene fordi de ”snakker samme språk” (Eriksen 2004).


[http://www2.lu.hiof.no/index.php?ID=1131&amp;lang=nor Allmennlærerutdanningen] ved Høgskolen i Østfold har i dag obligatoriske arbeidskrav innen IKT. Disse arbeidskravene er de samme som inngår i første del av studiet i [http://www.hiof.no/index.php?ID=8126 IKT for lærere]. Dette studiet er et tilbud både for allmennlærerstudenter og som etterutdanning for lærere som jobber i grunnskolen. I studiet IKT for lærere inngår både bruk av verktøyprogrammer (del 1) og pedagogisk bruk av IKT (del 2). I første del må allmennlærerstudenter blant annet vise at de kan bruke regneark (Excel) som er et mye brukt verktøy innenfor matematiske utregninger og statistikk. Det er også krav om å bruke lysbildeprogram (Powerpoint) som blir mye brukt i forbindelse med undervisning og foredrag. I tillegg til dette blir studentene kjente med flere andre program. Det er en klar fordel om basisferdigheter i IKT ligger til grunn for gjennomføringen av en PC-basert lærerutdanning.


I del I av studiet i IKT for lærere går man gjennom Animasjonsfilmer, Videoredigering (Windows Moviemaker), Bildebehandling, Regneark (Excel) og Teksbehandling (Word). Dette er et 15 studiepoengs fag, med mulighet for 15 poeng med fordypning i pedagogisk bruk av IKT

* '''Animasjon''': 
Animasjonsfilmer er alltid artige. Bare fantasiene som setter grensene. Dette er noe som helt garantert er en suksess blant elevene, 
både i barneskole og ungdomsskolesammenheng. Med kreative løsninger og nøyaktighet kan resultatene av filmene bli svært så gode. Men også «mislykkede» filmer skaper god stemning, for å se en hånd innimellom som stikker frem gir alltid en god latter blant seerne. (Vise lenker til eksempler på hva studentene har laget)

* '''Videoredigering''':
Her bruker man Windows MovieMaker. Programm gjør det mulig å sette sammen bilder eller/og videoer til en lengre videofilm. Dette kan være et populært verktøy om man for eksempel har vært på ferie, skoleavslutning, osv og vil sette sammen bildene til en mer spennende fremvisning. Man kan legge til lyd, overganger, effekter etc. Man får da et mer levende blikk fra opplevelsene i forhold til å måtte sitte å taste seg gjennom bildene.

* '''Bildebehandling''':
Finnes utallige bilderedigeringsprogrammer, men de som man tar for seg i lærerutdanningen er Gimp. Et program der man kan justere bildene på alle mulige måter. Skalere, endre fargebalanse, endre størrelse, sette sammen to bilder, zoom, legge på tekst, osv.

* '''Regneark''': 
Dette er et regneark, der man kan sette opp regnestykker, føre budsjett, regnskap, utføre numeriske kalkulasjoner, diagrammer, organisering av lister og automatisering av komplekse oppgaver. Dette er et program som blir brukt blandt annet av en stor mengde bedrifter og organisasjoner. Excel er et avansert program for behandling av regneark. Det finnes flere slike programmer på markedet, men Excel er det mest brukte &lt;ref&gt;I Fredrikstad kommune skal nå alle elever bruke Open Office sitt regneark Kalk. Det kan derfor diskuteres hvilke program man bør gi lærere opplæring i &lt;/ref&gt;. Excels styrke er at det inneholder også kraftige verktøy for analysering, kommunikasjon og deling av resultater. For en lærer vil Excel være et meget bra verktøy til f.eks. føring av karakterer og gir gode muligheter for å regne ut gjennomsnitt, høyeste, laveste osv.

* '''Tekstbehandling''':
Med tekstbehandlingsprogram kan man lage og lese dokumenter. &quot;Stavekontroll&quot;, &quot;sette inn bilder&quot;, &quot;diagram&quot; er noen av mange funksjoner som et tekstbehandlingprogram har å tilby.


Det er relevant å lære seg å bruke slike program fordi de fleste lærere vil bruke programmene i skolen. IKT er kommet for å bli. Derfor er det viktig at elevene lærer seg noe om dette tidlig i skolen. Flere av programmene vil de ha bruk for i skolehverdagen. Allerede i ung alder.

=== Muligheter for fordypning i pedagogisk bruk av IKT ===

Hvert år velger 25-45 studenter å fordype seg i pedagogisk bruk av IKT (del 2) på studiet i [http://iktforlaerere.blogspot.com/ IKT for lærere]. Denne studiedelen bygger på mappevurdering og legger opp til mange kollektive læringsprosesser. [http://www.rolfbaltzersen.org/ Rolf K. Baltzersen] har hovedansvaret for denne delen av studiet.

=== IKT i fagene på lærerutdanningen ===


Hvordan bruker faglærerne på lærerutdanningen IKT i sin undervisning?    

Det foregår mye spennende utviklingsarbeid i de forskjellige fagene i allmennlærerutdanningen ved Høgskolen i Østfold, og her er det en [http://www.hiof.no/index.php?ID=4781 oversikt over fag og prosjekter]som er tilknyttet IKT i læringsrommet. Mange av disse prosjektene er enda ikke blitt publisert, men planen er at det skal gjøres i løpet av mai 2008.


'''Engelsk'''

&quot;Engelsk i grunnskolen&quot;
Dette er et samarbeidsprosjekt mellom engelskseksjonen ved HiØ og Berg og Låby barneskoler i Halden kommune. Prosjektet administreres av [http://www.fag.hiof.no/~bu/ Brith Ulseth] ved engelskseksjonen i HiØ.

'''Matematikk'''

&quot;IVO-13 og IKT i læringsrommet&quot;
Prosjektet ser på IKT i Vurdering og Opplæring i den 13-årige grunnopplæringen og administreres av [http://www2.lu.hiof.no/index.php?ID=6057&amp;lang=nor&amp;displayitem=116&amp;module=admin Audun Rojahn Olafsen]ved matematikkseksjonen.

&quot;Elevaktive arbeidsmåter og integrert bruk av IKT i matematikkundervisningen&quot;.
Prosjektet drives av [http://www.fag.hiof.no/~mm/ Marianne Maugsten] ved matematikkseksjonen.

'''Naturfag'''

&quot;Fra Seiersten til Kverhuset ungdomsskole&quot;

Prosjektet administreres av [Roy Nordbakke] ved seksjonen for friluftsliv og naturlære og utefag.

Naturfaget har noen områder der IKT kan utprøves. Et av disse er været. 
Et annet er innhenting av måledata ved hvelp av digitale måler for f.eks pH, oksygeninnhold og lignende.
Internett - og programressurser er også noe som kan være nyttig i faget bl.a. over stjernehimmelen.
Roy utforsker også bruk av web-kameraer til å observere i fuglekasser. Dessuten kan kameraene brukes til å filme forandringer i naturen som himmelen og groing av planter.

'''Religion'''

&quot;Fagdidaktisk bruk av IKT i krl-faget i lærerutdanning og grunnskole&quot;

Prosjektet føres av [http://www.fag.hiof.no/~mr/ Mette Ramstad] som er tilknyttet seksjon for Religion og Livssyn. Hun utarbeider bl.a. en [http://www.fag.hiof.no/~mr/linksamling.htm ressursside i IKT og KRL].

'''Norsk'''

&quot;H.C. Andersen&quot;

[http://www.fag.hiof.no/~ra/andersen.htm H.C. Andersen-prosjektet]drives av [http://www.fag.hiof.no/~ra/ Ragnar Arntzen] ved norskseksjonen.

'''Samfunnsfag'''

&quot;IKT som fagdidaktisk verktøy i historiefaget i videregående og grunnskole&quot;
Prosjektet drives av [http://www.fag.hiof.no/~el/ Erik Lund] ved samfunnsfagsseksjonen. Han arbeider blandt annet med historiske databaser, kalt AktivBasen. Denne kan du lese mer om på nettsidene til Erik Lund.

'''Pedagogikk'''

Evaluering av PLUTO-prosjeket &quot;IKT som endringsfaktor for allmennlærerutdanningen&quot;
&quot;Virkningene på læringsmiljøet sosialt og pedagogisk på praksisskoler og ved Høgskolen&quot;
Dette er deler i et FoU-prosjekt av [http://www.fag.hiof.no/~oder/ Odd Eriksen] som er studieleder ved allmennlærerutdanningen.

&quot;Høyere utdannings ansvar for global bærekraftig utvikling og IKT&quot;
Prosjektet drives av [http://www.fag.hiof.no/~hpw/ Hans Petter Wille], som for tiden har avsatt tid til forskningsarbeid.

'''IKT'''

&quot;Videreføre IT-driftsnettverket og samarbeide om [http://www2.lu.hiof.no/index.php?ID=4787&amp;lang=nor datamesser] for Østfoldskolene&quot;
Prosjektet koordineres av [http://www.fag.hiof.no/~magnusn/ Magnus Nohr].

=== Den årlige datamessen ===

Hvert år arrangerer lærerutdanningen [http://datamessa.hiof.no datamesse] i samarbeid med skoleeiere i fylket. Studentene er aktive med å holde foredrag og ha stand på messen.


=== Skolerettede forskningsprosjekt om IKT ===

Avdeling for lærerutdanning vil blant annet i 2008 gjennomføre forskningsprosjektet [http://web2.pageflakes.com/rolf.k.baltzersen/19991373/ &quot;Den digitale lærergjerningen&quot;].


=== Satsning på å styrke lærernes digitale kompetanse i praksisskoler ===

Lærere med basisferdigheter i programvare vil kunne være en ressurs for andre lærere i arbeidet med å integrere IKT som en naturlig del av undervisningen. For å styrke elevenes kompetanse har også mange kommuner innført en modulbasert IKT-undervisning med likhetstrekk til Datakortet . Her kan en trekke frem ”LIKT”, som er satsingen man har i skolene i Halden kommune. ”LIKT” inneholder arbeidsoppgaver og tester innefor blant annet presentasjonsverktøy, tekstbehandling, regneark og søking av informasjon på internett. På denne måten vil man, i større grad enn før, styrke elevenes kunnskap om hvordan IKT kan brukes både faglig og til nytte i hjemmet. Med utvidet kunnskap om hvilke muligheter man har ved bruk av IKT, og grunnleggende ferdigheter i bruk av ulike verktøy vil det også bli lettere for eleven å jobbe selvstendig og velge hvilken måte en vil jobbe på. Med den økte IKT kompetansen blant lærere vil det også være lettere å veilede uten at en må ”lære seg” programmet på nytt først. Med god oversikt over tilgjengelige ressurser og innsikt i bruken av disse vil det også være lettere å bruke IKT jevnlig og der det er hensiktsmessig. Jevnlig bruk vil redusere tidsbruken, som hos mange går med til å lete seg frem i programmene. Dette vil samtidig gjøre eleven mer kompetent til å velge egne læringsstrategier og løsninger, i tråd med [http://www.skolenettet.no/templates/Page.aspx?id=10748&amp;epslanguage=NO Læringsplakaten].


[http://rolfkb.wordpress.com/ Lærende nettverk i Østfold] er et IKT-prosjekt som Avdeling for lærerutdanning koordinerer. Flere skoler i Østfold samarbeider her om å dele erfaringer med ulike IKT-baserte utviklingsprosjekt. (Legge inn navn på deltakerskoler...) [http://www.rolfbaltzersen.org/ Rolf K. Baltzersen] koordinerer prosjektet som skal gå frem til sommeren 2009

== Bruk av IKT i lærerutdanningen ved Høgskolen i Vestfold ==


=== IKT sin rolle i lærerutdanningen ===

&quot;Vi utdanner for morgendagens skole - med nye læreprosesser og med IKT. Vi utdanner lærere som skal utvikle barn og unge for dagens og morgendagens kunnskapssamfunn.&quot; Dette forteller Høgskolen i Vestfold på sine hjemmesider under beskrivelse av allmennlærerutdanningen. De mener videre at i allmennlærerutdanningen må målene i et fag kobles til grunnskolens læreplaner som inkluderer grunnleggende ferdigheter i alle fag. En av de fem grunnleggende ferdighetene er å kunne bruke digitale verktøy

Lærerutdannningen satser derfor mye på at studentene skal lage sin egne digitale mapper. Hver student må derfor løpet av de første fire ukene ha opprettet sin digitale arbeidsmappe. En arbeidsmappe omfatter alle arbeidene som samles i et fagstudium eller i en nærmere angitt del av et fagstudium. Studentenes digitale mapper skal vise basiskunnskaper, faglig kompetanse og faglig kreativitet. I sine digitale mapper får studentene dokumentert eget arbeid og samarbeid, samtidig som de gjennom logger kan få reflektert over egen fremgang, utvikling og læring. Gjennom å bruke disse mappene skal hver student kunne se og reflektere over sin egen og andre medstudenters læringsprosess.

Videre i studieplanen for første år forteller de at:
* &quot;Den enkelte student skal kunne benytte IKT i undervisningen, som et sentralt verktøy for differensiering. Studentene må kunne benytte de ulike digitale verktøyene som muliggjør multimodalitet, og som fordrer at studenten selv kan språkliggjøre sin egen tilpasset opplæring og de arbeidsmåter som hun selv opplever best for sitt eget studiearbeid. Studenten må derfor være i stand til å benytte ulike multimedie- og publiseringsverktøy.&quot;

Slik organiserer de sine digitale mapper:
* den skal lagres og organiseres digitalt i et åpent(eller lukket) system. 
* den skal omfatte studentmedvirkning når det gjelder valg av innhold, utvalgskriterier og kriterier for å bedømme nivået i forhold til visse oppsatte mål
* den må vise studentens selvrefleksjoner og holdninger til emnet 
* den skal bygges opp ved hjelp av digitale virkemidler og digitale strukturerings- og kommuniseringsmåter så vel i læringsprosessene som i dokumentasjonen av disse, for eksempel multimedialitet, interaktivitet og hypertekstualitet 
* de skal være transparente, dvs. gi mulighet for studentene å ha innsyn i hverandres mapper, som igjen skal føre til samarbeidslæring og kollektive prosesser og produkter 
* den skal gi muligheter for autentiske og varierte skrivesituasjoner, mottakergrupper og formidlingsformer hvis den ligger offentlig på nettet

Høgskolen i Vestfold mener også at den digitale mappen muliggjør iakttakelser av tre hovedformer for viten:
* Faktuell viten: viten om fenomener i omverdenen som er relatert til faktakunnskap og kvalifikasjoner.

* Refleksiv eller situert viten: sentral i forhold til hvordan man bruker sin viten, og er relatert til kompetanse.

* Systemisk viten: man innehar viten om viten som ofte vil si viten om det som ofte er det uutalte vitensgrunnlaget. Denne siste vitensformen er knyttet til evnen til å kunne endre vitensfelt og er relatert til kreativitet.

[http://studier.hive.no/index.php?ID=676&amp;lang=nor&amp;displayitem=548&amp;module=studieinfo&amp;type=studieue&amp;subtype=1: (Informasjonen er hentet fra lærerutdanningens nettsider)]


=== Hvilke IKT-relaterte arbeidsoppgaver må studentene gjøre ===


=== Skolerettede forskningsprosjekt om IKT ===

== Bruk av IKT i lærerutdanningen ved Høgskolen i Oslo ==


=== IKT sin rolle i lærerutdanningen ===


Ved allmennlærerutdanningen på [http://studiekatalog.hio.no/content/view/full/175 Høgskolen i Oslo] har de klare mål med IKT-undervisningen til studentene. I plan for IKT, 1.avdeling, står det: &quot;''I [http://www.utdanningsdirektoratet.no/templates/udir/TM_Tema.aspx?id=148 Kunnskapsløftet] er digital kompetanse sidestilt med ferdigheter i skriving, lesing og regning og inngår i et helhetlig perspektiv som favner læringsstrategier og sosial kompetanse. Digital kompetanse er konkretisert og bygget inn i de ulike læreplanene for fag og IKT beskrives som del av en samlet utviklingsstrategi. Ved allmennlærerutdanninga arbeides det med IKT på samme måte som det forventes at lærere i grunnskolen skal praktisere.''&quot;


Videre sier planen at IKT-undervisningen skal fungere som en verktøy- og kunnskapsplattform for fagene i allmennlærerutdanningen. De er med andre ord veldig opptatt av at man skal bruke IKT i undervisnings- og læringsprosesser. Studentene skal tilegne seg grunnleggende ferdigheter og kunnskaper om IKT og læring. Intensjonen er at IKT inngår som en naturlig del av planlegging, gjennomføring og evaluering av undervisningsoppgaver, og slik at de også kan være personlige IKT-brukere i studietiden. Studentene er også selv ansvarlige for å bruke og utvikle kompetansen sin videre. IKT-planen er delt opp i fire emner:

* 1. IKT i egne studier og som verktøy i lærerprofesjonen
* 2. IKT til informasjonsinnhenting
* 3. IKT til nettbasert kommunikasjon og samhandling
* 4. IKT som didaktisk redskap

=== Hvilke IKT-relaterte arbeidsoppgaver må studentene gjøre ===


IKT-undervisningen er organisert i forskjellige IKT-emner tilknyttet annen fagundervisning og som frittstående undervisning. Undervisningen foregår som en kombinasjon av forelesninger med faglærere, nettbaserte undervisningsopplegg og øvelser med lærer/studentveileder tilstede. Det er integrert IKT-krav i obligatoriske arbeider og eksamener i matematikk, norsk, KRL og praksis. Arbeidsoppgavene som studentene har i 1.avdeling er:

* Levere alle praksisrapporter i det LMS som avdelingen benytter
* Levere skrivemappe i norsk som en digital mappe med spesifiserte tekniske krav
* Publisere fagoppgave i KRL som en nettside med spesifiserte tekniske krav, samt benytte andre presentasjonsverktøy
* Vurdere særskilt internettkilder som brukes i fagoppgaver
* Bruke regneark i matematikk etter spesifiserte tekniske krav
* Velge og vurdere elektroniske læremidler i matematikk
* Planlegge og utvikle undervisningsopplegg med bruk av digitale verktøy som skal prøves ut i praksis
* Oppfylle spesifiserte IKT-krav i tilknytning til bacheloroppgaven
* Arbeide med IKT og yrkesetikk – Opphavsrett, personvern, kildekritikk og nettetikette


=== Skolerettede forskningsprosjekt om IKT ===


Ved allmennlærerutdanningen på Høgskolen i Oslo har de et forskningsprosjekt som heter [http://www.itu.no/Prosjekter/FLO/1202721382.96 BALLAST]. Prosjektet vil undersøke hvordan avgangsstudentenes kunnskaper og ferdigheter i pedagogisk bruk av IKT senere brukes i praksisen som nyutdannede lærere. Prosjektet har tatt utgangspunkt i avgangsstudentene for våren 2007. 


De siste 10 årene har lærerutdanningen ved Høgskolen i Oslo drevet en systematisk satsning og integrering av IKT-støttede undervisnings- og læringsformer i både allmenn- og førskoleutdanningen. Dette har ført til at IKT nå er en integrert del av undervisningsaktiviteter gjennom hele studiet. For at denne bruken av IKT skal fremstå som meningsfull og relevant, synes høgskolen at det er viktig også å trekke inn studentenes egne vurderinger av hvordan deres egne og lærernes bruk av IKT bidrar i studiene. Derfor har det siden studieåret 2002/2003 blitt gjennomført spørreundersøkelser hvert semester om undervisningen i IKT blant allmennlærerstudentene. 


Resultatene viser at Høgskolen i Oslo har langt på vei lykkes med å integrere IKT i de forskjellige fagene. Men det har også kommet frem at man i undervisningen må forsøke å ha et stadig tydeligere fokus på hvordan IKT kan brukes i praksis. Formålet med dette forskningsprosjektet har altså vært å finne ut om allmennlærerstudentenes pedagogiske IKT-kompetanse er overførbar i praksis, og om den er relevant og brukbar i skolesammenhengen. Forskningen har imidlertid også vist at studenter som velger fordypning i IKT og læring får en bredere og dypere kompetanse som gir dem bedre innsikt i forskjellige pedagogiske bruksområder.


= En sammenligning av IKT-bruk mellom lærerutdanningene =


Her blir det vist til forskjeller og likheter i forhold til hvordan man bruker IKT i de ulike lærerutdanningene.


Hvis vi skal sammenligne IKT-bruken i lærerutdanningen ved Høgskolen i Østfold, Vestfold og Oslo ser vi at de overordnede målene er noenlunde de samme. Alle tre Høgskolene ønsker å sette fokus på IKT i sammenheng med at digitale ferdigheter i Kunnskapsløftet har blitt en av fem grunnleggende ferdigheter. De andre ferdighetene er da lesing, skriving, regning og å kunne uttrykke seg muntlig. Både ved Høgskolen i Oslo og Østfold er IKT nå er en integrert del av undervisningsaktiviteter gjennom hele studiet, og ved Høgskolen i Østfold er alle studentene kvalifisert til å ta IKT for lærere del 1, bruk av verktøyprogrammer, uten tilleggsundervisning i løpet av første del av studiet. Ved Høgskolen i Vestfold har de lagt mer fokus på studentenes digitale mapper, og at disse mappene skal vise basiskunnskaper, faglig kompetanse og faglig kreativitet. Ved Høgskolen i Oslo har de sågar hatt et forskningsprosjekt, BALLAST, som konkret retter fokus på og belyser forholdet mellom bruk og forståelse av IKT i lærerutdanningen og nyutdannede læreres møte med praksisfeltet. Resultatet av dette prosjektet viser at det er viktig og nødvendig å sette tydeligere fokus på hvordan IKT kan brukes i praksis. Dette bør kanskje gjøres ved å innføre mer metodikk og didaktikk i IKT-undervisningen ved Allmennlærerutdanningen. Man bør også vurdere å gjøre studiet ”IKT for lærere” obligatorisk for alle allmennlærerstudenter for å kvalitetssikre overordnede mål i Kunnskapsløftet om at digitale ferdigheter er en av fem grunnleggende ferdigheter.

= Kilder =


* Barajas, M. (2002) Monitoring and evaluation of research in learning innovations (MERLIN),
(Barcelona, University of Barcelona Department of Didactics and Educational
Organisation). Sluttrapport er tilgjengelig online 05.10.04 på: www.pjb.co.uk/npl/bp39.htm
* Benan, H. (2004): IKT som katalysator – rapport om erfaringer, utfordringer og suksessfaktorer I PLUTO-prosjektene (arbeidsutkast). Oslo, ITU 
* Brown, J. S., Collins, A. &amp; Duguid, S. (1989) Situated cognition and the culture of learning. Tilgjengelig online 05.10.04 på http://www.ilt.columbia.edu/Publications/papers/JohnBrown_print.html
* Eriksen, Odd (2004): ”Integrert digital kompetanse i en profesjonsrettet allmennlærerutdanning - kultur for aktiv læring?”- Fagartikkel i Rapport fra Åbo Universitet knyttet til Nordisk Lærerkongress i Vasa 
* Kvalbein, I.A. (2000). Felleselementer og differensiering i  framtidas lærerutdanning. Hva trenger barnehagen og skolen?Hva er kjernen i det å være pedagog? I: Bedre skole nr. 3, s. 38 - 45
* Roschelle, J. (1992) What should collaborative technology be? A perspective from Dewey and
situated learning. Tilgjengelig online  05.10.04 på ACM  Digital Library: http://portal.acm.org/dl.cfm?coll=portal&amp;dl=ACM&amp;CFID=28918368&amp;CFTOKEN=76631710
* Wenger, E &amp; Lave, J. (1991): Situated learning – legitimate peripheral participation. New York, USA, Press Syndicate of the University of Cambridge
* Wenger, E., McDermott, R. &amp; Snyder, W.M. (2002). Cultivating communities of practice. Boston, USA, Harvard Business School Publishing
* Hjemmesiden til  Mönsteråsgymnaset , Sverige er tilgjengelig online at: http://www.gymnasiet.monsteras.se/Gymnasiet/index.htm
* [http://www.hio.no Høgskolen i Oslo]
* [http://www.hive.no Høgskolen i Vestfold]
* [http://www.hiof.no Høgskolen i Østfold]
* [https://memex.hio.no/wiki/doku.php?id=prosjekter/prosjektbeskrivelse_ballast BALLAST 2007]


= Fotnoter =


&lt;references /&gt;</text>
      <sha1>78t4sgyrplou0c472nndplfvitnwh82</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/Windows MovieMaker</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3822</id>
    <revision>
      <id>42406</id>
      <parentid>13883</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T08:13:18Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Windows MovieMaker]] til [[IKT i utdanning/Windows MovieMaker]] uten å etterlate en omdirigering: Tilhører bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2189" xml:space="preserve">
== Windows Movie Maker ==
 

er et gratisprogram som følger med Windows XP. Det vil si at det finnes på de aller fleste PC'er i dag. Programmet har de mest grunnleggende funksjonene som skal til for å kunne gjøre dine videoklipp til skikkelige filmer på en enkel og grei måte.

Windows Movie Maker ligger på Start-menyen under Tilbehør (Accessories) - Underholdning (Entertainment). 

Med dette programmet kan du hente inn video og lyd fra mange kilder. Du kan spille inn direkte i programmet, eller du kan hente video- og lydklipp du har lagret eller lastet ned fra Internett. 

Movie Maker er laget for hjemmebruk. Og det er ganske enkelt å lære funksjonene ved å klikke litt rundt og teste. Men dersom du ikke allerede har kommet i gang, kan du se videre på denne siden for en innføring til hvordan du kan lage dine egne filmer.

Hva er multimediabasen?
Multimediabasen lar deg som er elev eller lærer i grunnskole, videregående opplæring samt lærerstudenter søke igjennom et stort utvalg bilder, lyder, animasjoner, videoer og tekster (media). Disse kan fritt brukes for å illustrere og understreke poenger i ditt skolearbeid. 

Internett har gitt store muligheter for å finne akkurat de bildene og annet media vi måtte ønske. Ved å bruke søkemotorer, kan man finne millioner av treff på nesten hva som helst. Å finne illustrasjoner eller innhold til en skoleoppgave er ikke veldig vanskelig. Det er jo bare å klippe og lime. Eller er det slik? 

På denne siden vil du få mer informasjon om opphavsrett og hvordan multimediabasen kan være et nyttig verktøy for deg i din skolehverdag. Det er ikke lov å bare klippe å lime fra internett. Noen eier det du &quot;låner&quot;. Men de som har bidratt med innhold til multimediabasen, har samtidig gitt lov for deg å bruke innholdet i ikke-kommersielle (ikke-tjene-pengerpå-) sammenhenger. Ved kreativ bruk av multimediabasen, kan du gjøre en vanlige skoleoppgaver til nærmest et kunstverk.

Føler du deg ekstra kreativ, kan du også søke om du kan bidra til multimediabasen. Men før du kan gjøre noe av dette, må du registrere deg. Se hvordan på denne siden!

http://www.duppedings.com/mmlab/mmb/index.htm</text>
      <sha1>072ypo13deq5bgna9o64kx2svbyh9ms</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/Animasjon</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3824</id>
    <revision>
      <id>41878</id>
      <parentid>41222</parentid>
      <timestamp>2021-01-28T14:33:21Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Animasjon]] til [[IKT i utdanning/Animasjon]]: tilhører boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1273" xml:space="preserve">
== Hva er animasjon ==

En animasjon er et grafisk element som har bevegelse. Levende bilder som følger hverandre langs en tidsakse og gir en illusjon av bevegelse, er animasjoner.Grafikk med hendelsesstyrt visning (dynamisk grafikk) kan også regnes som animasjoner. 

Ordforklaringer
En frame-by-frame animasjon er en animasjon der flere bilder vises etter hverandre. Den kan være satt sammen av en rekke bilder, basert på fotografisk materiale eller vektor- eller punktbaserte tegninger. Animasjonen er ferdig utviklet og lastes ned til brukeren i sin helhet. 
En real-time-animasjon er en animasjon der (noen) bilder blir generert &quot;on the fly&quot; av nettleseren, evt. ved hjelp av plug-ins. F.eks. blir bare oppskrifter for oppbygging av enkeltbildene overført til brukerens maskin, og nettleseren bygger opp bildene etter oppskriften. 
Liveaction tar utgangspunkt i kontinuerlig bevegelse. Denne bevegelsen brekkes opp i et antall bilder som satt sammen igjen gir en illusjon av den aktuelle bevegelsen. 
Scripting benytter en serie instruksjoner i et objektbasert programmeringsspråk for å styre visning av objekter i en animasjon. 

Eksempler på Animasjonsfilmer:

http://web.mac.com/animasjon/Site/Filmer_fra_kursene/Archive.html


[[Kategori:IKT i utdanning]]</text>
      <sha1>56ocw3dkwogbwddvra4e2vqte5ac6dn</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/Huskeliste for filmidéer</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3825</id>
    <revision>
      <id>42384</id>
      <parentid>13894</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T06:53:37Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Huskeliste for filmidéer]] til [[IKT i utdanning/Huskeliste for filmidéer]] uten å etterlate en omdirigering: IKT i utdanning/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="899" xml:space="preserve">
== Huskeliste for filmidéer ==

Det er lett å “gå seg vill” når man skal skape en filmidé. Vi har laget et skjema som gjør det lettere å strukturere tankene i den kreative prosessen. Skjemaet fungerer både som notatark og huskeliste. 
Skjemaet gjør at filmidéen blir lett å huske gjennom hele produksjonen og at samarbeidet på gruppa blir strukturert. 

HVILKE FIGURER/ KARAKTERER ER MED I FILMEN?
HVA VIL HOVEDKARAKTEREN?

TEMA: Hvorfor vil dere lage denne filmen? Sammenheng mellom figurer og handling.

Forslag: Kjærligheten (overvinner alt)
Mobbing (er dumt)
Naturen (må vi ta vare på)
Rettferdighet (den som ler sist ler best / De siste skal bli de første)
Samarbeid (sammen er vi sterke)

BEGYNNELSE (Skriv handlingsforløpet, EN TING AV GANGEN)

UTVIKLING (Skriv handlingsforløpet

SLUTT (Skriv handlingsforløpet, EN TING AV GANGEN)

Husk: OVERRASKENDE VRI PÅ SLUTTEN!</text>
      <sha1>94mfkm2ecsyili9zej9wjksfv36p1r4</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>GIMP/Bildebehandling i skolen</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3826</id>
    <revision>
      <id>41893</id>
      <parentid>41254</parentid>
      <timestamp>2021-01-28T14:56:43Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Bildebehandling]] til [[GIMP/Bildebehandling i skolen]]: Gjøres til underside av annen bok om samme emne</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1400" xml:space="preserve">GIMP i skolen.
GIMP er et fotoredigeringsprogram opprinelig laget for Unix. GIMP er også endel av programvarepakken i Skolelinux. GIMP er derfor aktuelt i mange skoler. 
GIMP finnes også for Windows. Programmet er et kraftig grafisk verktøy. Det er sammenlignet med Adobes Photoshop som er størst på markede. Photoshop er dyrt og er derfor uaktuell for de fleste skoler. GIMP er derimot gratis. 
GIMP har et noe tungvint brukergrensesnitt. Et digitalt kamera er etterhvert blitt vanlig å bruke i skolen. De nyttigste funksjonene i GIMP i forhold til et slikt kamera er beskrevet på denne siden. Det er bare litt bearbeidelse som skal til for å forbedre bildene betraktelig.

Hvorfor lære fotoredigering i skolen ?
I forhold til den nye lærerplanen.
I den nye lærerplanen skal elever i kunst og håndverkfaget eksperimentere med visuelle virkemidler 
Fra 4.klasse skal elevene kunne &quot; bruke enkle funksjoner i digitale bildebehandlingsprogram.&quot;(Kunnskapsløftet s.94) 
Fra 7.klasse skal eleven kunne: &quot; fotografere og manipulere bilder digitalt og reflektere over bruk av motiv og utsnitt&quot; (Kunnskapsløftet s.95) 

Verktøy.
Digitale bilder er endel av skolehverdagen. Da er det nyttig i mange fag og sammenhenger å ha full kontroll over bildefiler, størrelse, utskrift etc. 

Lek.
GIMP og fotoarbeid på dataen er utrolig gøy, både for elever og lærere.

[[Kategori:IKT i utdanning]]</text>
      <sha1>50f2bs3tyoewqltv50s8xomazvvtuu3</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:IKT i utdanning/Bruk av IKT i fagene/IKT i frisørfaget</title>
    <ns>1</ns>
    <id>3827</id>
    <revision>
      <id>14462</id>
      <parentid>13995</parentid>
      <timestamp>2008-03-10T11:34:11Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Hege1saas</username>
        <id>447</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="386" xml:space="preserve">== Et innspill ==
Hei!
Jeg leste igjennom siden og jeg ble imponert over alle de gode forslagene til undervisning. Her var det mange variasjonsmuligheter. Frisørfaget virker spennende, man kan få utfolde seg på moter og farger. Elevene kan virkelig boltre seg i IKT ferdigheter. Jeg synes du har gjort en kjempeflott jobb.--[[Bruker:Hege1saas|Hege1saas]] 13. feb 2008 kl. 21:09 (CET)</text>
      <sha1>rjhmcohjm17in2b37m50spka982ki5e</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:IKT i utdanning/Kildekritikk</title>
    <ns>1</ns>
    <id>3829</id>
    <revision>
      <id>14051</id>
      <timestamp>2008-02-13T21:58:52Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Hege1saas</username>
        <id>447</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: == Hvordan det har vært å jobbe med kildekritikk == I utgangspunktet var denne oppgaven enorm.Alt var blankt ,både når det gjaldt kunnskap,ferdigheter og blanke nettsider på Wikibøker...</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1348" xml:space="preserve">== Hvordan det har vært å jobbe med kildekritikk ==
I utgangspunktet var denne oppgaven enorm.Alt var blankt ,både når det gjaldt kunnskap,ferdigheter og blanke nettsider på Wikibøker.Her var mulighetene mange. Jeg valgte &quot;kildekritikk&quot; som et emne jeg ville fordype meg inn i.Jeg synes det virket spennende og jeg visste ikke så mye om dette tema fra før.En annen ting var at jeg sikkert kom til å trenge noen tips på veien videre, nå når nettet har kommet for å bli.Jeg valgte å gå på skolebiblioteket, de var veldig behjelpige,men det var spredt med litteratur på området.Så det trengs nok noe som heter Wikibøker.Når jeg nå har lest igjennom noe literratur, er jeg blitt mer oppmerksom på at kilder kan være mange forskjellige ting.Og at hensikten ikke bestandig er det man tror.Som et nettverk kan man som leser linke seg helt ut av emnet, på en måte som man ikke hadde tenkt på forhånd.Henger man seg opp i ord som fenger er det bare å klikke seg videre i nesten det uendelige. Det kan jo bli veldig usikkert hva man kommer bort i både av det ene og det andre slaget.Her gjelder det å vite hva man skal se etter.her har jeg prøvd å skrive noen ord,men siden trenger mer bearbeiding, derfor blir jeg glad om det er andre som &quot;griper&quot; inn i arbeidet.--[[Bruker:Hege1saas|Hege1saas]] 13. feb 2008 kl. 22:58 (CET)</text>
      <sha1>4ht5fmfqg7hteanhjz9duc6slagwqbs</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:IKT i utdanning/Elevenes Nettliv</title>
    <ns>1</ns>
    <id>3830</id>
    <revision>
      <id>14464</id>
      <parentid>14061</parentid>
      <timestamp>2008-03-10T11:55:17Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Hege1saas</username>
        <id>447</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1669" xml:space="preserve">Hei!
Jeg er enig i at bruk av nettet er enormt for barn og unge. Med barn i huset ser man fort at en ny og annerledes verden kommer inn i huset. Nettverden banker ikke på døra heller den popper opp inne i stua ved et lite tastetrykk. Barna satt ved datamaskinen og skrev inn navnene sine for å se hva som skjulte seg bak, og det var ikke det at de hadde tenkt de skulle være der. Det ble en tanke vekker for alle i hjemmet. Hva er det barn får med seg som ikke vi voksne klarer å fange opp. Jeg var på et foredrag angående IKT bruk i hjemmet og på skolen. Det var lærerikt på flere områder. Vi ble oppfordret som foreldre å engasjere oss i barns nettverden. Det kom fram et eksempel på hvordan, dette her kunne arte seg. Det var en ungdom som var hjemme, han skulle treffe vennene sine. Dette her var en fredagskveld. Faren spør om han skal ha det hyggelig denne kvelden ,hvor gutten sier at han tror det. Han går inn på rommet sitt og lokker døren. Faren venter og ser etter om gutten går ut av rommet. Sønnen blir inne på rommet så lenge faren er oppe, men han går og legger seg. Dagen etterpå, spør faren sønnen om han hadde det fint i går, og om han hadde vært sammen med vennene sine. Sønnen svarte at det hadde han vært og han hadde hatt det kjempeflott. Faren lurte nå på om han hadde vært på rommet hele tiden, og det hadde han. Her ser jeg at verden kommer inn uten å banke på. Og hvem disse vennene er, er jo heller ikke så greit å få kjennskap til. Hvordan blir det med det fysisk sosiale liv da, spør jeg meg selv. Jeg synes du har laget en flott nettside.--[[Bruker:Hege1saas|Hege1saas]] 13. feb 2008 kl. 23:39 (CET)</text>
      <sha1>4ex80i9guverb1h57icp5yhdfs4a1l6</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/IKT og studieteknikk</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3831</id>
    <revision>
      <id>21616</id>
      <parentid>21612</parentid>
      <timestamp>2010-05-30T18:35:07Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>84.208.75.131</ip>
      </contributor>
      <comment>/* EtherPad */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="16459" xml:space="preserve">
== Innledning ==

For studenter med lese- og skrivevansker kan det være vanskelig, og til tider helt umulig å skrive av fra tavla eller lysark, samtidig som man skal få med seg hva læreren sier. Et godt hjelpemiddel kan være bruk av datamaskin. Det som er viktig er at læreren eller foreleseren er bevist på å fremmheve de viktigst ordene. Disse nøkkelordene kan da studenten få notert ned på dataen, og dette kan være et godt utgangspunkt for videre atbeid med temaet. 
Det kan også være lurt å lage en tabell med to eller flere kolonner. Et &quot;nøkkelord/forklaringsskjema&quot;. Man skriver da ned nøkkelordene i den ene kolonnen, og skriver forklaring eller ekstra notater og eksempler i den andre kolonnen enten i løpet av timen eller etter timen. Da har man et oversiktlig og nyttig notat.
Et annet godt hjelpemiddel kan være å lage et strukturert tankekart. Man slipper da å skrive setninger, det holder kun med korte ord. Enda enklere kan det være å sette inn bilder fra for eksempel klipparkivet. Har man et oversiktlig og strukturert tankekart kan dette danne utgangspunkt for et skriftlig arbeid. Man kan da skrive ned et notat når man har litt bedre tid. På denne måten får man med seg innholdet i forelesningen, og man har et notat som man kan bruke til videre arbeid. 

Nå til dags har vi også tatt i bruk nyere tekstdelingsprogrammer, som EtherPad og Twitter. Dette er to programer som gir nye muligheter til å utveksle notater, og drive med samskriving på en helt ny måte.

==EtherPad==

Vi kan si at EtherPad er en enklere måte for samskriving(prosessorientertskriving).Inne på EtherPad kan flere skrive samtidig, og det du skriver dukker opp på skjermen. Det fine med EtherPad er at man kan sitte hver for seg å skrive i et felles dokument. For at flere skal kunne delta samtidig på den samme EtherPad siden, må man skrive inn URL adressen. Alle deltakerne kommer fram i menyen, og der må du skrive navnet ditt, samtidig som alle får utdelt hver sin farge. Slik ser man hvem som tilføyer hva i dokumentet man skriver. På denne måten unngår man altså at man skriver i hvert sitt dokument og klipper- og - limer, for så å lage ett dokument av det. I EtherPad kan man også redigere på det andre skriver. Når dere er ferdig med dokumentet kan det kopieres over til word, eller du kan lagre det på siden. En ting som er viktig å huske på med dette samskrivingsprogrammet, er at det du lagrer på siden, blir lagret for alltid. Den aktuelle nettsiden blir aldri slettet, så her må man passe på å ikke skrive noe sensitivt. Programmet EtherPad har også en chatfunksjon, slik at deltakerne kan prate med hverandre underveis i skriveprosessen.

Hvordan kommer du i gang med Etherpad?

Du kan lage din egen side ved å skrive følgende adresse: [(URL):  http://etherpad.com] Du kan selv velge navn på nettsiden, men pass deg for de særnorske bokstavene Æ, Ø og Å - og ikke bruk mellomrom. 
OBS: du må huske nettadressen, glemmer du den er den ingen hjelpefunksjon du kan benytte deg av for å få finne den igjen.
Hvis navnet du benytter deg av ikke er brukt tidligere får du spørsmål om du vil lage side (Create Pad) - og trykker du på denne er du i gang.På følgende nettside finner du en instruksjonsvideo på hvordan du enkelt kan komme igang med EtherPad: [http://vimeo.com/6261015 Etherpad ] (Screencast laget av : Ingunn Kjøl Wiig)

==Twitter==

Twitter er et nettsamfunn, som lar brukerne sende og lese andre brukeres meldinger. Disse meldingene kan betså av inntil 140 tegn. På bakgrunn av de få tegnene du kan benytte deg av, er det først og fremst utveksling av stikkord og korte setninger som er det ideelle her. For å opprette en Twitter- konto: [http://twitter.com/: Twitter-konto]

==Google wave==

Google Wave er et prosjekt kunngjort av Google på Google I/O-konferansen den 28. mai 2009.[1] Det er en webapplikasjon og plattform designet for å bringe sammen e-post, instant messaging og nettsamfunn. Google wave er en ny applikasjon for nåtidens kommunikasjon og samarbeid.

Hvordan komme igang med Google wave?: [ Google wave kom igang: http://www.youtube.com/v/eKUAqNGVwX0&amp;hl=nb_NO&amp;fs=1&amp;]

==Google Docs==

Google Docs, eller Google Dokumenter som det kalles på norsk, er en gratis webbasert kontorpakke som inneholder programmer som tekstbehandling, regneark og presentasjoner. Google Dokumenter er laget av Google, kjent for sin søkemotor, og tillater brukere å opprette og redigere dokumenter på Internett. Redigering av et gitt dokument kan gjøres av flere personer samtidig, og endringer vil for de andre brukerme gjengis med det samme. Google Dokumenter kombinerer flere forskjellige tjenester. Dukumenter kan lagres på egen PC i flere forskjellige filformater, og programmet kan også importere flere ulike filformater.

Dokumenter, regneark og presentasjoner kan opprettes direkte i Google Dokumenter, importeres eller sendes til Google Dokumenter via e-post. Det er mulig å lagre sine Google Dokumenter lokalt på sin maskin i flere forskjellige formater, men i utgangspunktet lagres de på Googles egne servere. Åpne dokumenter lagres regelmessig for å forhindre tap av data, og et revisjonssystem gjør det mulig å finne alle tidligere lagrede revisjoner av et gitt dokument. Dokumenter kan merkes og arkiveres organisatorisk og er søkbart.

Samarbeid mellom flere brukere er en sterk fordel ved Google Dokumenter. Dokumenter kan deles, åpnes og redigeres av flere brukere på samme tid. Ved regneark kan brukere via e-post bli underrettet når det skjer endringer i spesifiserte deler av dokumentet.

Google Dokumenter støtter Microsoft Office-filformater som .doc (Word) og .xls (Excel). Det er også inkludert støtte for OpenDocument-formatet. I Google Dokumenter er det også mulig å laste opp og lese PDF-filer.

==Digitale tankekart==


Ved bruk av IKT til studieteknikk er det viktig å sørge for at teknologien ikke blir et hinder. Bruken av tankekart kan i svært mange tilfeller fungere effektivt når det gjelder studieteknikk.

Ved å lage tankekart digitalt har man mulighet til enkelt å gjøre endringer, legge til bilder og dele produktet med andre.

Det finnes i dag flere digitale tankekart på markedet, og hva man velger avhenger av brukeren og bruken.

*FreeMind&lt;ref&gt;[http://freemind.sourceforge.net/wiki/index.php/Main_Page FreeMind]&lt;/ref&gt;
*CMap&lt;ref&gt;[http://cmap.ihmc.us/download/ CMap]&lt;/ref&gt;

Som med de fleste andre arbeidsmetoder er det viktig med god veiledning fra en kompetent lærer. Ved bruk av digitale tankekart bør lærer hjelpe eleven til å bli bevisst på hvilken informasjon eleven er ute etter, og hvordan eleven bør arbeide for å strukturere det innhentende stoffet. For en elev på grunnskolen som for eksempel arbeider med et prosjekt om fugler,kan det være vanskelig å vite hvilken informasjon som er den mest sentrale, og derfor bør få plassen i midten av tankekartet.
Lærer må bevisstgjøre eleven i hva han eller hun er ute etter å finne ut, og hvordan denne informasjonen kan innhentes. Hvilke nettsider skal eleven benytte seg av? Her bør man i forkant ha snakket med elevene om hvilke nettsider som ses på som seriøse og korrekte, og hvilke man bør holde seg unna. Det kan være veldig greit om klassen har som standard å ta utgangspunkt i et begrenset antall nettsider, som alle inneholder nok tverrfaglig informasjon til at elevene kan holde seg innenfor disse kildene.

Det å gjøre elevene bevisste på ulike søkestrategier kan bidra til å effektivisere elven ene underveis i arbeidet, samt gi læreren mer kontroll, og mindre underveis-arbeid under arbeidsprosessen .

==Inspiration==

Inspiraton er et kraftig verktøy for å lage tankekart, ideskisser, styrkenotater og mye mer for å strukturere din kreativitet. Det er utrolig enkelt og bruke, og det har utallige muligheter. Dette programmet er et betalingsprogram. 
Programmet baserer seg på lettfattelige symboler, så du er i gang med å lage flotte tankekart i løpet av noen minutter. Du kan velge å arbeide i skrivevidu eller tegnevinduet i programmet. Vinduene oppdaterer seg samtidig. Du kan også velge tankekart- vinduet, som fungerer som mind- mapping. 
Inspiration kan også benyttes til andre læringsstrategier i skolen, som VØL- skjema, venn- diagram, styrkenotater eller som visuell støtte i prosessorientert skriving.   


==Kidspiration==

Kidspiration er også et betalingsprogram, som man kan benytte seg av på barneskoletrinnet. Dette programmet hører til Inspiration. Dette er et program som er meget pedagogisk riktig, da det blant annet er enkelt og morsomt å bruke. Denne programvaren er enkelt å komme igang med.

Barna lager flotte presentasjoner i løpet av noen minutter. Tankekart med fargerike bilder hjelper barna i gang med skriveprosessen. Bedre verktøy til å utvikle gode læringsstrategier skal du lete lenge etter! Enkelt og symbolbasert med rask tilgang til masse clipart. Elevene kan også tegne og bruke egne bilder, i tillegg finnes det også talesyntese for å få lest opp ordene. 
Programmet finnes både på norsk og engelsk.

==Tekstbehandling som notatteknikk==
Stadig flere klasserom tar i bruk datamaskinen som verktøy for lærer, og flere skoler disponerer datamaskiner til elevene. I tillegg blir det flere steder oppfordret til å ta med den bærbare datamaskinen på skolen, og benytte tekstbehandlingsprogrammer som notatskriving.

Denne metoden kan ha flere fordeler. Ved bruk av et tekstbehandlingprogram har du i større grad muligheten til å rette opp feil, tilføye tekst i allerede nedskrevne avsnitt, samt det å fjerne urelevant tekst.

Her er det en god idé å på forhånd ha brukt tid med klassen til å lære seg de grunnleggende funksjonene i tekstbehandlingsprogrammet, hurtigtaster og metoder for rask skriving.
Når det gjelder hurtigtaster anbefales det å lære seg følgende:
*Ctrl+C = Copy/Kopier
*Ctrl+X = Klipp ut
*Ctrl+V = Lim inn
*Ctrl+A = Merk alt
*Ctrl+Z = Angre
*Ctrl+S = Lagre

Overnevnte tegnkombinasjoner lar seg enkelt gjennomføre med en hånd, da alle tastene er i nærheten av hverandre. På den måten effektiviseres og forenkles arbeidet for elevene.

Som på så mange andre undervisningsmetoder finner vi også her ulemper/problemer som kan oppstå, og som man må ta hensyn til og være forberedt på.
Det er ofte vanskelig for lærer å ha fullstendig oversikt over hva elevene faktisk foretar seg bak skjermene sine. Med knappe ressurser fra skolens side, har man ofte ikke mer enn en lærer i klassen, noe som gjør det vanskelig å ha alltid ha kontroll på alle elevene. 
Datamaskinene kan, i noen tilfeller, virke mer som en distraksjon enn et hjelpemiddel for elevene. Med fristelser og tilbehør som spill og Internett er det fort gjort å la tankene og musepekeren vandre andre steder enn der læreren vil at eleven skal ha fokuset. 
Slike overnevnte episoder kan løses med enkle tiltak. Dersom det er snakk om skolepc-er, er det mulig å på forhånd sette opp pc-ene slik at applikasjoner som spill og tilbehør, samt at nettilgangen er fjernet. Dette lar seg naturlig nok vanskelig gjennomføre dersom det er snakk om privateide pc-er, men også her er det mulig å få til en avtale med foreldrene og elevene selv.

Tekstbehandling som metode for notatteknikk anbefales kun dersom samtlige elever i klasserommet har tilgang på egen pc. Det blir nytteløst å sitte flere sammen ved hver pc, selv om dette kan være en god løsning når det gjelder annen bruk av pc i undervisningen. Det at det kun er noen elever i klasserommet som bruker pc kan også virke mot sin hensikt. Her kan fokuset på de med pc bli for stort, noe som igjen kan føre til ukonsentrasjon for alle parter. En lysende pc-skjerm blir et lokkende blikkfang i et klasserom, og kan ødelegge for de elevene som sitter med papir og blyant.
Det optimale er at hver og en elev har sin egen bærbare pc som er satt opp til undervisningssammenheng.


== Bruk av skannepenn ==

C-penn er en skannepenn som er utviklet for å hjelpe barn og voksne med dysleksi eller andre lese- og skrivevansker. Formålet er å hjelpe mennesker med å lese tekster i aviser eller bøker. En forutsetning for at C-pennen skal fungere er at bokstavene i teksten er trykket. Den fungerer altså ikke på håndskrevne tekster. En C-penn er liten og lett, og fungerer som en skanner. Man holder den i hånden akkurat som en blyant og drar den over den teksten man ønsker å skanne inn på datamaskinen. Ved hjelp av ”Taleboka med WordSpeaker” kan man få opplest denne teksten i Word. Dette fungerer også på andre språk enn norsk. Men hvis man har skannet inn tyske eller engelske tekster og ønsker dette opplest, må man kjøpe de tyske eller engelske ”stemmen” hver for seg for at dette skal fungere. Tekster som er skannet inn kan også kopieres over til Word og redigeres slik man måtte ønske. 

C-penn for studenter:

Hvordan kan studenter som verken har dysleksi eller andre lese- og skrivevansker benytte seg av denne C-pennen? Studenter har gjerne flere tusen sider med pensum som skal leses. Erfaringsmessig er ikke alle disse sidene like viktige eller relevante i forhold til eksamen. Gjerne er det slik at enkelte avsnitt eller kanskje også enkelte setninger er veldig viktige mens mesteparten er kjent fra før, eller rett og slett urelevant. Den vanlige måten er jo å markere disse setningene med gul, rød, rosa eller grønn overstrykspenn, eller for de som går dypere til verks - skriver referat fra hele boka. Ved å benytte en C-penn til å skanne de viktigste avsnittene eller setningene i læreboka, kan du på en enkel måte samle relevant stoff samt få en kort og konkret tekst å jobbe med. Man kan da også redigere denne teksten slik man ønsker å ha det, og man kan legge til egen tekst. Åpenbart er det å anbefale og lese gjennom hele pensum, men ved å bruk av C-pennen kan man på en lett måte lage relevante referater som er enkle å jobbe med. 

Som nevnt tidligere kan tekstene også bli lest opp for deg hvis du ønsker det. For å benytte seg av denne muligheten trenger man et tilleggsprogram. Men for de som ønsker å ta det fullt ut, kan man videre lagre denne opplesningen som en mp3 fil og legge den inn på I pod´en. Spennende studieteknikk!

C-penn på flere områder:

De fleste bruker nettbank i dag. For å betale en regning på nettbank må man skrive inn kontonummer og et kid.nummer, ofte lange kid.nummer. C-pennen skanner lett inn dette nummeret. Du trenger faktisk ikke å dobbeltsjekke nummeret.


== Trenger man internetttilkobling i undervisningen? ==


Et godt eksempel på læringsutbyttet en kan få, av kreativ bruk av verktøyprogram, er Arne Trageton og hans modell for IKT i lese- og skriveopplæringen. Tragetons forskning viser til, blant annet flere titalls filmer og 7500 tekster som skal kunne dokumentere at hans metode &quot;å skrive seg til lesing&quot; har hatt god læringseffekt. Det oppsiktsvekkende med dette prosjektet er at kravet til utstyr og IKT-kompetanse er lite. Maskinene som ble brukt i prosjektet var utrangerte datamaskiner med tekstbehandlingsprogram som eneste innhold. Ved å bruke tekstbehandlingsprogram er bokstavene allerede tilstede, og barna kan lage tekster selv uten å kunne bokstaver. Tekstene kan være skrevet i ”hemmelig skrift”, og er gjenstand for analyse etterpå. Denne tekstgjennomgangen gir muligheter for differensiering da eleven går gjennom teksten ut fra sitt nivå. Eleven kan jakte på bokstaver, konsonanter, ord, og setninger alt etter elevens forutsetning. Det at man jobber to og to, og samtidig deltar i fellesskapet setter også dette i et sosiokonstruktivistisk perspektiv. Å få bidra i klassefellesskapet og være med å skape noe, blir en umiddelbar belønning og styrker motivasjon og lærelyst.

Det er altså ingen ting i veien for at man kan lage presentasjoner, bruke verktøyprogram, lage filmer, skape tekster (POS - prosessorientert skriving), med mer, uten at det krever internett. Det kan, noen ganger, tvert imot være en fordel at man ikke har tilgang til internett slik at elevene ikke lar seg distrahere. Uten internett slipper man også å ”overvåke” elevene, og vil kunne rette oppmerksomheten mot den faglige delen av undervisningen. 


== Kilder ==


* Trageton, Arne: Å skrive seg til lesing - IKT i småskolen (2003), Universitetsforlaget.

==Referanser==

&lt;references /&gt;</text>
      <sha1>pjsry2uzqlwl14tyjzu8oks2hlmfk99</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Signature</title>
    <ns>8</ns>
    <id>3832</id>
    <revision>
      <id>14112</id>
      <timestamp>2008-02-14T20:12:35Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Ny side: [[{{ns:user}}:$1|$2]]{{#ifeq:{{FULLPAGENAME}}|{{ns:user talk}}:$1||&amp;nbsp;([[{{ns:user talk}}:$1|diskusjon]])}}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="110" xml:space="preserve">[[{{ns:user}}:$1|$2]]{{#ifeq:{{FULLPAGENAME}}|{{ns:user talk}}:$1||&amp;nbsp;([[{{ns:user talk}}:$1|diskusjon]])}}</text>
      <sha1>2bon6jpby3qqdao1k0diuqt5551tzoe</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Atlero</title>
    <ns>2</ns>
    <id>3833</id>
    <revision>
      <id>22689</id>
      <parentid>22688</parentid>
      <timestamp>2011-02-09T20:53:29Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Atlero</username>
        <id>474</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1699" xml:space="preserve">== == Nye former for læring ==

Vi benytter ofte formidlingspedagogikk mer eller mindre reflektert når vi driver med studier og kurs. Det er kostnadseffektivt og enkelt, og både studenter og lærere har en forventning om at &quot;slik skal kurs foregå&quot;. Formidlingspedagogikken står sterkt i skolen, på høgskoler og universitet og i arbeidslivet. De digitale læringsplattformene (Fronter, It's learning etc.) som er innført de seinere årene ser ut til å forsterke formidlingspedagogikken. Mange er enige om at det finnes bedre alternativer, men at de ofte er mer krevende både for lærer og for student, og at de i noen tilfeller også vil koste mer i tid og penger.  Mer studentaktive metoder som inneholder egenproduksjon av kunnskap, refleksjon, diskusjon, samarbeid... Heldigvis har det i det siste også dukket opp en rekke digitale verktøy, ofte kalt Web2.0, som gjør det mulig å samarbeide og produsere og dele ulike former for dokumenter på nettet (tekst, bildefortellinger, podcasts etc.).

Jeg mener ikke at disse tankene er nye. De har sine røtter i aktivitetspedagogikken (learning by doing and doing by learning og ). Det er viktig sakte men sikkert å jobbe for en annen kultur for læring hvor man setter fokus på læreprosessen og den lærende (det er den lærende som er den viktigste personen – ikke læreren). Gerd Bjørke (Aktive læringsformer) kaller dette for et paradigmeskifte fra en &quot;overføringstradisjon&quot; til en &quot;læringstradisjon&quot;. Dette passer også som hånd i hanske med teoriene om multiple intelligenser og teorien om ulike læringsstiler.    

== (Dette er bare starten på en artikkel om temaet) ==
 ==
Jeg har laget mange andre sider om lring bla.</text>
      <sha1>b3wnjeqn3m7b3kbwvr2ciwz2vuw5jt8</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kokebok:Sjokoladekake uten egg</title>
    <ns>102</ns>
    <id>3834</id>
    <revision>
      <id>43451</id>
      <parentid>40209</parentid>
      <timestamp>2021-02-11T21:53:16Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Kokebok/Sjokoladekake uten egg]] til [[Kokebok:Sjokoladekake uten egg]]: Ns</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="855" xml:space="preserve">=== Ingredienser ===
* 1.2 liter hvetemel
* 350 g smeltet margarin (400 ml)
* 650 g sukker (800 ml)
* 800 ml kulturmelk
* 2 ss kanel (ca. 7 g)
* 3 ts natron (ca. 5 g)

'''Glasur''': 
* 550 g melis (700 ml)
* 4 ss smeltet margarin (ca. 14 g)
* 4 ss sterk svart kaffe (6 g)
* 2-3 ss bakekakao (6 g)
* 2 ts vaniljesukker (5 g)

=== Framgangsmåte ===
#Bland det tørre og ha i margarin og kulturmelk. 
#Hell over i [[wikipedia:no:Stekebrett|langpanne]] og stek ved 175&amp;nbsp;°C i 50 min. (N.B. '''Klargjør''': Ikke spesifisert om det er liten (20x30 cm) eller stor langpanne (30x40 cm)'').

'''Glasur''':

#Bland det tørre og ha i margarin og kaffe. 
#Tilsett melis til konsistensen er passelig. 
#Påfør glasuren når kaka er litt avkjølt.
{{Navigasjon oppskrifter kokebok}}
[[Kategori:Mangler bilde]]
[[Kategori:Kakeoppskrifter|Sjokoladekake uten egg]]</text>
      <sha1>eh1b75fijfx0lpuujg1kabw53p9kt5t</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Nettbaserte studier</title>
    <ns>1</ns>
    <id>3835</id>
    <revision>
      <id>14176</id>
      <timestamp>2008-02-21T18:20:40Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>193.157.224.95</ip>
      </contributor>
      <comment>Ny side: Hva slags artikkel er dette? Det er ikke en artikkel, men heller en persons diskusjon med seg selv (merk jeg-formene gjennom hele) om nettbaserte studier. Ikke handler den så mye om nettba...</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="376" xml:space="preserve">Hva slags artikkel er dette? Det er ikke en artikkel, men heller en persons diskusjon med seg selv (merk jeg-formene gjennom hele) om nettbaserte studier. Ikke handler den så mye om nettbaserte studier generelt heller- det virker mer som en eneste lang reklametekst for NKI. Flere selskaper enn dette tilbyr nettbaserte studier, f.eks. offentlige høgskoler og universiteter.</text>
      <sha1>72i86kup8z6fdz9htwobbbm0hwg2knc</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kokebok:Pannekake uten egg</title>
    <ns>102</ns>
    <id>3836</id>
    <revision>
      <id>44910</id>
      <parentid>44906</parentid>
      <timestamp>2021-10-21T10:57:48Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Kategori</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1061" xml:space="preserve">{{ambox |type = move |text = Denne kan gjøres til en variant av [[Kokebok:Pannekake]]}}
=== Ingredienser ===
* 12-18 g havregryn (2-3 ss)
* 35 g sukker (3 ss)
* 45 g smeltet margarin (50 ml)
* 800 ml melk
* En del hvetemel, start med 100-150 g (200-300 ml)
* 2 ts bakepulver
* 2 ts kardemomme

===Fremgangsmåte===
#Bland sukker, kardemomme, bakepulver, smeltet margarin, havregryn og melk i en bolle med hurtigmikseren. 
#Tilsett 100-150 g (200-300 ml) hvetemel og ha deretter litt og litt hvetemel oppi til røra har blitt passelig tykk. 
#Siden oppskriften er uten egg er det viktig å ha skikkelig varme på stekepanna og ha riktig konsistens på røra - hvis røra er for tynn blir det &quot;bare krøll&quot; og hvis den er for tykk kan pannekakene bli litt rå - så prøv deg fram. Hvis pannekakene har en tendens til å svi seg fast tilsetter du mer margarin. 

Servér f.eks. med:
* Blåbærsyltetøy
* Sukker
* Sukker med sitronsaft på
* Bacon
* Brunost
* Is og syltetøy

{{Navigasjon oppskrifter kokebok}}
[[Kategori:Mangler bilde]]
[[Kategori:Pannekaker]]</text>
      <sha1>r0vpxf9927icc4afbclyotmypd1goci</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kokebok:Vafler uten egg</title>
    <ns>102</ns>
    <id>3837</id>
    <revision>
      <id>43459</id>
      <parentid>39982</parentid>
      <timestamp>2021-02-11T21:55:10Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Kokebok/Vafler uten egg]] til [[Kokebok:Vafler uten egg]]: Ns</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="655" xml:space="preserve">===Ingredienser===
* 90 g smeltet margarin (100 ml)
* 200 g rømme (200 ml)
* 300 g hvetemel (evt litt havre) (500 ml)
* 250 ml melk (hel eller lett)
* 2-4 ts sukker (ca. 8-16 g)
* 1 ts bakepulver (ca. 3 g)
* 1 ts vaniljesukker eller kardemomme (ca. 4 g)

===Framgangsmåte===
Kjør vaffelrøra i mikseren og spe på med melk eller hvetemel til røra har blitt passelig tykk. NB! ikke ''for'' tykk, da blir vaflene rå.

Stek dem i teflon-vaffeljern (NB! Teflon er ''nødvendig'' for vafler uten egg.)
Serveres med et tjukt lag syltetøy eller litt brunost.
{{Navigasjon oppskrifter kokebok}}
[[Kategori:Mangler bilde]]
[[Kategori:Kakeoppskrifter|Vafler]]</text>
      <sha1>mclztnb177wztopf0uu6ibwh6yhidri</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kokebok:Krydderbrød</title>
    <ns>102</ns>
    <id>3838</id>
    <revision>
      <id>43558</id>
      <parentid>43288</parentid>
      <timestamp>2021-02-12T02:07:16Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Kokebok:Forside/Innhold/Krydderbrød]] til [[Kokebok:Krydderbrød]] uten å etterlate en omdirigering: !prefx</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="661" xml:space="preserve">'''Krydderbrød''' er brød tilsatt krydder. Brødet stekes i former.

===Ingredienser===
''Oppskriften gir 3 store brød.''
* 1,6 l melk (blanding av sur og søt, gjerne en del lett/skummet)
* 900 g hvetemel (ca. 1,6 liter)
* 650 g lettkokte havregryn (ca. 1,6 liter)
* 500 g sukker
* 50 g natron (en pakke, tilsvarer ca. 10 ts)
* 5 ts kanel (ca. 7 g)
* 5 ts malt nellik (ca. 7 g)
* 5 ts malt ingefær (ca. 7 g)

===Fremgangsmåte===
Alt blandes godt sammen. Passer i 3 store brødformer (mengden kan halveres om 3 brød er for mye). Stekes på 200°C i ca en time.

{{Navigasjon oppskrifter kokebok}}
[[Kategori:Brød|Krydderbrød]]
[[Kategori:Mangler bilde]]</text>
      <sha1>agn1dbcjzmbjoy9v0jp2xr48rhqn3pc</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kokebok:Eplekake</title>
    <ns>102</ns>
    <id>3839</id>
    <revision>
      <id>43479</id>
      <parentid>43176</parentid>
      <timestamp>2021-02-12T00:59:00Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Kokebok:Forside/Eplekake]] til [[Kokebok:Eplekake]] uten å etterlate en omdirigering: !prefx</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="840" xml:space="preserve">'''Eplekake''' med lokk som stekes i ildfast form i ovnen.  

==Ingredienser==
'''Lokk''':
* 275 g hvetemel (500 ml)
* 300 g margarin
* 60 g sukker (ca. 5 ss)

'''Epler''':
* 6-7 epler (kjernehusene fjernes, og eplene deles i biter)

'''Fyll''':
* 35 g potetmel (50 ml)
* 40 g sukker (50 ml)
* 7 g kanel (ca. 1 ss)
* 125 g rosiner (ca. ½ kopp)

===Fremgangsmåte===
#Kna sammen margarin, hvetemel og sukker til en deig. 
#Bland eplebiter, sukker, potetmel, kanel og rosiner og ha dem i en (høy) ildfast form. Dekk dette med deigen ved å trykke den utover til et lokk.

Stekes på nederste rille i ovnen. 225°C i ca 35 min eller til den er gyllenbrun oppå. Serveres lunken med vaniljesaus, is eller krem.
{{Navigasjon oppskrifter kokebok}}
[[Kategori:Mangler bilde]]
[[Kategori:Kakeoppskrifter|Eplekake]]
[[Kategori:Desserter|Eplekake]]</text>
      <sha1>34lkxnul2wa3q1ac82unrnavyenesix</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kokebok:Scones</title>
    <ns>102</ns>
    <id>3840</id>
    <revision>
      <id>43404</id>
      <parentid>43402</parentid>
      <timestamp>2021-02-11T21:26:01Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Scones]] til [[Kokebok:Scones]] uten å etterlate en omdirigering: Ns</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="796" xml:space="preserve">[[Fil:Buttermilk-Scones-batch.jpg|thumb|Scones{{Foto|J.P.Lon}}]]
'''Scones''' er rundstykker bakt med bakepulver i stedet for gjær.

== Ingredienser ==
* 50 g sukker (4 ss)
* 140 g margarin
* 500 g hvetemel (900 ml)
* 350 ml melk
* 2 ss bakepulver (ca. 18 g)
* 1 ts kardemomme (ca. 2 g)
* 1 ts salt (ca. 6 g)
* Rosiner

===Framgangsmåte===
#Bland det tørre, og smuldre inn margarinen. 
#Tilsett melk og en bra dose rosiner. 
#Ha i litt mer mel til du får kjevlet ut deigen, ca 1-2cm tykk.
#Stikk ut rundinger med et melkeglass eller lignende. 
#Sett dem på plate midt i ovnen ved 215 °C i ca. 15 minutter. 

Nyt scones varme, for eksempel med brunost på.

==Eksterne lenker==
{{Wikipedia2|no|Scone}}
{{Navigasjon oppskrifter kokebok}}
[[Kategori:Brød|Scones]]

[[sv:Scones]]
[[da:Scones]]</text>
      <sha1>pvuksczm97yyjtq1n7in7qi5g0nxsl5</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kokebok:Muffins uten egg</title>
    <ns>102</ns>
    <id>3841</id>
    <revision>
      <id>44946</id>
      <parentid>43439</parentid>
      <timestamp>2021-10-21T20:18:46Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>{{Navigasjon oppskrifter kokebok}}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="818" xml:space="preserve">[[Fil:Schokoladenmuffins.JPG|thumb|300px|Sjokolademuffins{{Foto|3268zauber}}]]
'''Muffins''' er et lite koppformet bakverk i porsjonsstørrelse. Denne oppskriften er uten egg.

==Ingredienser==
* 50 g smeltet smør/margarin eller olje (50 ml)
* 130 g sukker
* 160 g hvetemel
* 200 ml melk
* ½ ts bakepulver (ca. 5 g)
* Evt kakao eller vaniljesukker (sjokolade-/vaniljemuffins)
* Evt 3-4 ss friske eller frosne bær eller syltetøy (bærmuffins)
* Evt 3-4 ss rosiner (ca. 30-35 g)

===Framgangsmåte===
#Bland alt det tørre, hell i det våte og rør godt. 
#Fordel røren i smurte muffinsformer. 
#Stek midt i ovnen på 200&amp;nbsp;°C i 15 min.
#Muffinsene er klare og er klare til å nytes. Bon appetit

==Eksterne lenker== 
{{Wikipedia|Muffins}}
{{Navigasjon oppskrifter kokebok}}
[[Category:Kakeoppskrifter|Muffins]]</text>
      <sha1>geobloqm9i31zgx9poawdc5z35trv5a</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kokebok:Posjerte egg</title>
    <ns>102</ns>
    <id>3842</id>
    <revision>
      <id>43441</id>
      <parentid>39947</parentid>
      <timestamp>2021-02-11T21:50:37Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Kokebok/Posjerte egg]] til [[Kokebok:Posjerte egg]]: Ns</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="821" xml:space="preserve">{{Infoboks oppskrift|
|bilde=Poached_eggs_with_moccha_salt.jpg
|navn=Posjerte egg
|porsjoner= 1-2
|tid=Ca.4-5 minutter
|vanskelighetsgrad=1
}}
'''Posjerte egg''' er egg som er kokt uten skall på. 

== Ingredienser ==
:''2 porsjoner à 2 egg''
*4 egg
*1 liter vann
*Olje
*1 ts eddik
*1 ts salt

== Fremgangsmåte ==
*Kok opp vann med salt og eddik i en dyp stekepanne eller lavt kokekar.

#Knekk ett og ett egg i en liten øse, som er smurt lett med olje
# La eggene gli forsiktig fra øsen over i vannet.
#Samle hviten rundt plommen etter hvert som den stivner.
#La eggene trekke til hviten er fast, ca 4 minutter.
#*Ta dem opp med hullsleiv.

Server eggene på ristet brød, med en saus eller stuing, eller i supper.
{{Navigasjon oppskrifter kokebok}}

[[Kategori:Småretter|Posjerte egg]]
[[Kategori:Egg|Posjerte egg]]</text>
      <sha1>d1hrncz26lk3m11khqsntnl47xgm4wk</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Shareduploadwiki-desc</title>
    <ns>8</ns>
    <id>3844</id>
    <revision>
      <id>14231</id>
      <parentid>14229</parentid>
      <timestamp>2008-02-23T00:13:48Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="6" xml:space="preserve">&amp;nbsp;</text>
      <sha1>8dr6mhgwhtl6zq84ioqqe0vymn2li6t</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Shareduploadwiki-linktext</title>
    <ns>8</ns>
    <id>3845</id>
    <revision>
      <id>14232</id>
      <parentid>14230</parentid>
      <timestamp>2008-02-23T00:14:14Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="6" xml:space="preserve">&amp;nbsp;</text>
      <sha1>8dr6mhgwhtl6zq84ioqqe0vymn2li6t</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Dorf</title>
    <ns>3</ns>
    <id>3846</id>
    <revision>
      <id>14279</id>
      <parentid>14243</parentid>
      <timestamp>2008-02-26T09:11:03Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3678" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;Velkommen!&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''velkommen til prosjektet ''IKT i utdanning'' på Wikibøker''' . Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[IKT i utdanning]] &amp;ndash; innledning og kapitteloversikt
*[[IKT i utdanning/Kvalitetskrav til innholdsproduksjon i forbindelse med arbeidskrav 1|Kvalitetskrav]] &amp;ndash; kvalitetskravene for deltagere i prosjektet
*[[Spesial:Relaterte_endringer/IKT_i_utdanning|Redigeringsoversikt for prosjektet]] &amp;ndash; en spesialside som gir oversikt over endringer på [[IKT i utdanning og sider den lenker til
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer. Nederst på denne siden finner du også lenker til andre hjelpesider.
*[[Wikibøker:Stilmanual (lærebok)|Stilmanual for lærebøker]] &amp;ndash; litt starthjelp for skriving av lærebøker
*[[Wikibøker:Referanser og litteraturlister|Referanser og litteraturlister]] &amp;ndash; hvordan skrive referanser og litteraturlister på Wikibøker
*[[Wikibøker:Samfunnshuset|Samfunnshuset]] &amp;ndash; en side for diskusjon om generelle forhold på Wikibøker

Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibøker. Ikke vær redd for å gjøre noe feil, det blir sannsynligvis rettet opp raskt. Trenger du råd og veiledning om hvordan en wiki fungerer kan du spørre på [[Brukerdiskusjon:Cnyborg|Chris Nyborgs diskusjonsside]] eller [[Spesial:E-post/Cnyborg|sende en epost]]. 

--[[Bruker:Rudolpho|Rudolpho]]&amp;nbsp;([[Brukerdiskusjon:Rudolpho|diskusjon]]) 26. feb 2008 kl. 10:11 (CET)


== Arbeidskrav 1 er godkjent ==

* Hei Frode! Jeg ser du har skrevet om mange forskjellige temaer. Det er fint, men du må jobbe med å integrere det du har skrevet i de andre artiklene. Her er noen forslag som du kan tenke på:
** Det du har skrevet om som du kaller ”et paradigmeskifte” kan kanskje legges inn under IKT i lærerutdanningen. 
** Det du skriver om ”skriving på tastatur” fra Trageton bør du prøve å legge inn under ”IKT i GLSM” under ”IKT i fag”. + det du skriver om Tragetons undersøkelse fra 1999-2002.
** Delen som du kaller pedagogiske grunnsyn bør du jobbe mer med. Dette med sosiokulturell læringsstil blir også uklart for meg. Du kan for eksempel lese mer i rapporten jeg har skrevet som heter ”IKT-mirakelkur eller tynn suppe”. Se kapittelet under IKT og didaktikk. Du finner lenke til rapporten under anbefalt litteratur.
** Det du skriver om dataspill og pedagogisk programvare anbefaler jeg at du flytter inn i delen om dataspill. Det er fint å få en mer pedagogisk vinkling på dette.  Jeg tenker på delen som begynner slik: ”De fleste barna kan ikke lese før de begynner skolen…..”. Og delen som starter med deloverskriften Tragetons forskning.
** Beskrivelsen av verkstedmodellen til Trageton synes jeg har noe å gjøre med IKT og organisering av undervisningen. Jeg synes derfor at denne delen passer best under IKT og skoleutvikling.
** C-penn er skrevet om under ”IKT ved lese- og skrivevansker” og kan for eksempel integrereres der. Jeg ser også at den kan nevnes under ”IKT og studieteknikk”. 


* Jeg godkjenner arbeidskrav 1 under forutsetning av at du jobber med å integrere det du har skrevet i andre artikler.

* Du må også nevne kilder du bruker i litteraturlisten. Eksempel på en kilde som mangler er Vaage 2003. Den er ikke oppgitt i litteraturlisten. Du må rette opp dette.
--[[Bruker:Rudolpho|Rudolpho]]&amp;nbsp;([[Brukerdiskusjon:Rudolpho|diskusjon]]) 24. feb 2008 kl. 17:35 (CET)</text>
      <sha1>oj9uvh5tl56nw4ijs1crqqr3e0n6c6f</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Vb.net nettleser</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3847</id>
    <revision>
      <id>42662</id>
      <parentid>14245</parentid>
      <timestamp>2021-01-31T14:23:25Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Forside</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3848" xml:space="preserve">{{forside}}
==Visual Basic.NET nettleser - en guide==
Det er svært enkelt å lage en nettleser i Vb.Net. Med Visual Basic Express (som er gratis) har du alt du trenger for å programmere.

==Lage ett projekt==
Før du kan begynne å lage programmet ditt, må vi lage ett projekt. Klikk på Fil &gt; New Project. Det vil poppe opp ett vindu. Velg &quot;Windows Forms Application&quot;, og sett det vanet du vil på det.

''Gratulerer, du har nå laget ett projekt, ett lite program, uten funksjoner vel å merke..''

==User Interface==
&quot;User Interface&quot; er det brukern av programmet vil de av knapper, tekstbokser etc. På venstre side er den en liten knapp som heter Toolbox. Klikk på den, for å åpne listen over alle modulene du kan bruke. Klikk på tegnestiften for å få toolboxen til å sitte fast, altså ikke forsvinne.

For å holde alle modulene på plass, setter vi inn en &quot;Panel&quot;, som du finner i Toolbox. Gå til Properties (standard nede i høyre hjørne) for &quot;Panel1&quot; og finn &quot;Dock&quot;. Velg Dock &gt; Top. Da vil Panel1 feste seg til toppen av Form1.

Så trenger vi en adresselinje der brukern av programmet skal skrive inn webadressen. Finn TextBox fra toolboxen, og dra den inn i panelet. Du kan sette den størrelsen du vil på den. Deretter trenger vi en knapp. Dra en Button inn panelet. I Properties for Button1, finn Text og sett det navnet du vil ha på knappen (ikke der det står Name). Etter at man har klikket på knappen, skal nettlesern gå til den webadressen som ble skrevet inn i TextBox1.

Endelig skal vi sette inn nettlesern. Microsoft har allerede laget en modul som leser av nettsider, og det gjør jobben en hel del enklere. Finn WebBrowser i toolboxen og dra den inn i Form1 '''under''' Panel1.

''Gratulerer, du har nå lager User Interface. Du har nå ett ganske fint program, men det har ingen funksjoner. Det neste som følger er litt programmering...''

==Koding for navigering av nettleser==
Så skal vi skrive litt kode. For å komme til Code-Editor, dobbelklikker du på Form1. Men siden vi skal skrive kode for en bestemt modul, må vi dobbeltklikke på modulen.

Dobbeltklikk på Button1. Du kommer inn i kode-editoren for Button1_Click. Koden for knappen skal se slik ut:

    Private Sub Button1_Click(ByVal sender As System.Object, ByVal e As System.EventArgs) Handles Button1.Click
    
    End Sub

Det er mellom Private Sub og End Sub du skal skrive mesteparten av koden du opererer med.

SÅ, skriv inn følgene mellom Private Sub og End Sub:

    WebBrowser1.Navigate(TextBox1.Text) 'Smartsoft Corporation
    'Laget med veiledning fra Smartsoft Corporation

...slik at den fullstendige koden blir:

    Private Sub Button1_Click(ByVal sender As System.Object, ByVal e As System.EventArgs) Handles Button1.Click
        WebBrowser1.Navigate(TextBox1.Text) ' Smartsoft Corporation
        'Laget med veiledning fra Smartsoft Corporation
    End Sub

''Gratulerer, du har nå laget en fungerende nettleser.''

==Prøve programmet==
Oppe i verktøylinjen klikker du på Debuggin &gt; Start Debugging.
Da starter programmet du har laget. Prøv med å skrive http://www.google.no/ i textboxen og trykk på knappen. Voìla!

''Du kan prøve programmet når som helst under programmeringen.''

==Lage programmet slik at andre kan bruke det==
Oppe i verktøylinjen klikker du Build &gt; Build &lt;navnet på applikasjonen din&gt;. Deretter, for å lage programmet slik at andre kan bruke det, klikk Build &gt; Publish &lt;navnet på applikasjonen din&gt;. Følg veiledningen.

''Programmet er nå laget til en *.exe fil og kan brukes av andre Windows-brukere.''

==Oppfølgelser av &quot;boka&quot;==
Jeg vil legge til smarte moduler du kan bruke i nettlesern din senere. (Når jeg får tid).

''Fram/bakoverknapp, oppdater, klikke enter istedetfor knappen, status på loading av websider og mye mye mer.''

==Eksterne lenker==
www.microsoft.com</text>
      <sha1>aovguq2o18le33qmxja8za22m2umc2w</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Olemunum</title>
    <ns>3</ns>
    <id>3848</id>
    <revision>
      <id>14423</id>
      <parentid>14278</parentid>
      <timestamp>2008-03-06T09:40:01Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1941" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;Velkommen!&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''velkommen til prosjektet ''IKT i utdanning'' på Wikibøker''' . Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[IKT i utdanning]] &amp;ndash; innledning og kapitteloversikt
*[[IKT i utdanning/Kvalitetskrav til innholdsproduksjon i forbindelse med arbeidskrav 1|Kvalitetskrav]] &amp;ndash; kvalitetskravene for deltagere i prosjektet
*[[Spesial:Relaterte_endringer/IKT_i_utdanning|Redigeringsoversikt for prosjektet]] &amp;ndash; en spesialside som gir oversikt over endringer på [[IKT i utdanning og sider den lenker til
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer. Nederst på denne siden finner du også lenker til andre hjelpesider.
*[[Wikibøker:Stilmanual (lærebok)|Stilmanual for lærebøker]] &amp;ndash; litt starthjelp for skriving av lærebøker
*[[Wikibøker:Referanser og litteraturlister|Referanser og litteraturlister]] &amp;ndash; hvordan skrive referanser og litteraturlister på Wikibøker
*[[Wikibøker:Samfunnshuset|Samfunnshuset]] &amp;ndash; en side for diskusjon om generelle forhold på Wikibøker

Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibøker. Ikke vær redd for å gjøre noe feil, det blir sannsynligvis rettet opp raskt. Trenger du råd og veiledning om hvordan en wiki fungerer kan du spørre på [[Brukerdiskusjon:Cnyborg|Chris Nyborgs diskusjonsside]] eller [[Spesial:E-post/Cnyborg|sende en epost]].
--[[Bruker:Rudolpho|Rudolpho]]&amp;nbsp;([[Brukerdiskusjon:Rudolpho|diskusjon]]) 26. feb 2008 kl. 10:09 (CET)


== Arbeidskrav 1 er godkjent ==


Hei Ole Morten!

Du skriver godt om de temaene du tar opp. De refleksjoner du gjør rundt IKT er gode.

--[[Bruker:Rudolpho|Rudolpho]]&amp;nbsp;([[Brukerdiskusjon:Rudolpho|diskusjon]]) 6. mar 2008 kl. 10:40 (CET)</text>
      <sha1>jccebmqwehv8tgwnv6sqhfbu4w0cvg2</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Gadgets-definition</title>
    <ns>8</ns>
    <id>3849</id>
    <revision>
      <id>40028</id>
      <parentid>16525</parentid>
      <timestamp>2019-12-09T19:59:50Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>WikiBayer</username>
        <id>4527</id>
      </contributor>
      <comment>fix Gadgets</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="286" xml:space="preserve">== interface ==
* Perbook[ResourceLoader]|predef.js|Perbook.js
* Personalper[ResourceLoader]|predef.js|Personalper.js

==navigation-and-edit==
* Add-purge[ResourceLoader]|Add-purge.js

&lt;div id=&quot;kunadmins&quot;&gt;
==administrators==
* EnhancedUndelete[ResourceLoader]|EnhancedUndelete.js
&lt;/div&gt;</text>
      <sha1>gu9vgtyuqs7lzmthjbwklzyuin8in6z</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Gadget-section-navigation-and-edit</title>
    <ns>8</ns>
    <id>3850</id>
    <revision>
      <id>14293</id>
      <timestamp>2008-02-28T17:33:22Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: Navigering og redigering</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="24" xml:space="preserve">Navigering og redigering</text>
      <sha1>88q2yju5khql7yws14fgokm86tixwn5</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Gadget-Add-purge.js</title>
    <ns>8</ns>
    <id>3851</id>
    <revision>
      <id>39138</id>
      <parentid>14301</parentid>
      <timestamp>2017-01-07T21:07:26Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Krenair</username>
        <id>2505</id>
      </contributor>
      <comment>Maintenance: [[mw:RL/MGU]] / [[mw:RL/JD]] - addOnloadHook is deprecated</comment>
      <model>javascript</model>
      <format>text/javascript</format>
      <text bytes="694" xml:space="preserve">// addPurge
$( function (){
    var x = document.getElementById('ca-history');
    if(!x) return;
    if(x.children) x = x.children[0].href;
    else x = x.childNodes[0].href;
    var na = document.createElement('a');
    na.href = x.replace(/=history/, &quot;=purge&quot;);
    na.appendChild(document.createTextNode('Slett cache'));
    var li = document.createElement('li');
    li.id = 'ca-purge';
    li.appendChild(na);
    var tabs = document.getElementById(&quot;p-tb&quot;).getElementsByTagName('ul')[0];
    tabs.appendChild(li);
    ta[li.id] = ['', 'Slett serverens cache for denne siden'];
    // re-render the title and accesskeys from existing code in wikibits.js
    // akeytt();
    return li;
});</text>
      <sha1>g7vu6ri987mgz0o2hnh2toi8v4b10ek</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Gadget-hidden-cats.js</title>
    <ns>8</ns>
    <id>3852</id>
    <revision>
      <id>14303</id>
      <parentid>14302</parentid>
      <timestamp>2008-02-28T17:35:03Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Én revisjon fra [[:w:MediaWiki:Gadget-hidden-cats.js]]</comment>
      <model>javascript</model>
      <format>text/javascript</format>
      <text bytes="77" xml:space="preserve">/* this javascript page for hidden categories are intentionally left empty */</text>
      <sha1>601g00q13mrowq1nzvb6k3m1r55gl5a</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Gadget-hidden-cats.css</title>
    <ns>8</ns>
    <id>3853</id>
    <revision>
      <id>14305</id>
      <parentid>14304</parentid>
      <timestamp>2008-02-28T17:35:10Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Én revisjon fra [[:w:MediaWiki:Gadget-hidden-cats.css]]</comment>
      <model>css</model>
      <format>text/css</format>
      <text bytes="38" xml:space="preserve">#mw-hidden-catlinks { display:block; }</text>
      <sha1>7v5sgmdvdj6qkikq9g5dt620bq9krlh</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Gadget-hidden-cats</title>
    <ns>8</ns>
    <id>3854</id>
    <revision>
      <id>14307</id>
      <parentid>14306</parentid>
      <timestamp>2008-02-28T17:35:25Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Én revisjon fra [[:w:MediaWiki:Gadget-hidden-cats]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="22" xml:space="preserve">Vis skjulte kategorier</text>
      <sha1>2mnzo1x1ciyo1p4itnh2y2s6goghhjl</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Gadget-Add-purge</title>
    <ns>8</ns>
    <id>3855</id>
    <revision>
      <id>14309</id>
      <parentid>14308</parentid>
      <timestamp>2008-02-28T17:35:38Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Én revisjon fra [[:w:MediaWiki:Gadget-Add-purge]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="71" xml:space="preserve">Legg til en lenke for å slette serverens mellomlager av gjeldende side</text>
      <sha1>32qzt7d7ebfey0t7rlup3bvx9w5rgm3</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:IKT i utdanning/IKT og skoleutvikling</title>
    <ns>1</ns>
    <id>3856</id>
    <revision>
      <id>14347</id>
      <parentid>14322</parentid>
      <timestamp>2008-03-04T19:29:02Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="543" xml:space="preserve">Andre interessante eksempler man bør kunne skrive om er Nesodden videregående skole og Stovner videregående skole.--[[Bruker:Rudolpho|Rudolpho]]&amp;nbsp;([[Brukerdiskusjon:Rudolpho|diskusjon]]) 1. mar 2008 kl. 17:57 (CET)


== Flytte noe av innholdet her til en annen side? ==


Vi har en egen side om IKT i lærerutdanningen. Jeg lurer på om noe av det som står her bør flyttes dit. Prøv også å dele opp teksten her i flere avsnitt --[[Bruker:Rudolpho|Rudolpho]]&amp;nbsp;([[Brukerdiskusjon:Rudolpho|diskusjon]]) 4. mar 2008 kl. 20:29 (CET)</text>
      <sha1>s4v8osaq4kf6k68mip1sopds1k0k7cz</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Cassiopeia sweet</title>
    <ns>2</ns>
    <id>3857</id>
    <revision>
      <id>14323</id>
      <timestamp>2008-03-02T12:47:09Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Cassiopeia sweet</username>
        <id>482</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: [http://ja.wikipedia.org/wiki/%E5%88%A9%E7%94%A8%E8%80%85:Cassiopeia_sweet user page] [[ja:利用者:Cassiopeia sweet]] [[bg:Потребител:Cassiopeia sweet]] [[ca:Usuari:Cassiopeia s...</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="826" xml:space="preserve">[http://ja.wikipedia.org/wiki/%E5%88%A9%E7%94%A8%E8%80%85:Cassiopeia_sweet user page]
[[ja:利用者:Cassiopeia sweet]]
[[bg:Потребител:Cassiopeia sweet]]
[[ca:Usuari:Cassiopeia sweet]]
[[cs:Uživatel:Cassiopeia sweet]]
[[da:Bruger:Cassiopeia sweet]]
[[de:Benutzer:Cassiopeia sweet]]
[[el:Χρήστης:Cassiopeia sweet]]
[[en:User:Cassiopeia sweet]]
[[eo:Vikipediisto:Cassiopeia sweet]]
[[es:Usuario:Cassiopeia sweet]]
[[et:Kasutaja:Cassiopeia sweet]]
[[fa:کاربر:Cassiopeia sweet]]
[[fi:Käyttäjä:Cassiopeia sweet]]
[[fr:Utilisateur:Cassiopeia sweet]]
[[gl:Usuario:Cassiopeia sweet]]
[[ko:사용자:Cassiopeia sweet]]
[[he:משתמש:Cassiopeia sweet]]
[[hu:User:Cassiopeia sweet]]
[[ie:User:Cassiopeia sweet]]
[[is:Notandi:Cassiopeia sweet]]
[[it:Utente:Cassiopeia sweet]]
[[nl:Gebruiker:Cassiopeia sweet]]</text>
      <sha1>q1awf730qxxgmke1m1rqr1q9b3yx982</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Gadget-EnhancedUndelete.js</title>
    <ns>8</ns>
    <id>3858</id>
    <revision>
      <id>41389</id>
      <parentid>39139</parentid>
      <timestamp>2021-01-26T08:53:40Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ladsgroup</username>
        <id>3113</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Maintenance: Replacing legacy global variable ([[phab:T72470]])</comment>
      <model>javascript</model>
      <format>text/javascript</format>
      <text bytes="1822" xml:space="preserve"> // Enhanced Undelete Tool
 // Stolen from Wikibooks created &amp; Maintained by [[b:User:Darklama]] and [[b:User:Mike.lifeguard]]
 //
 // Adds a &quot;Select All&quot; and &quot;Invert Selection&quot; button to Special:Undelete. 
 // Used for administrators only.
 
 function wikibooks_enhanced_undelete() {
 try {
   if (mw.config.get('wgPageName') != &quot;Spesial:Gjenopprett&quot; )
     return;
   var fi = document.getElementsByTagName(&quot;input&quot;);
   for (i = 0; i &lt; fi.length; i++)
   {
     if (!fi[i].hasAttribute(&quot;type&quot;))
       continue;
     if (fi[i].getAttribute(&quot;type&quot;) == &quot;reset&quot;) {
       var sa = document.createElement(&quot;input&quot;);
       sa.setAttribute(&quot;type&quot;, &quot;button&quot;);
       sa.setAttribute(&quot;value&quot;, &quot;Velg alle&quot;);
       fi[i].parentNode.insertBefore(sa, fi[i].nextSibling);
       sa.onclick = function() {
          for (var i=0;i&lt;fi.length;i++) {
            if (fi[i].hasAttribute(&quot;type&quot;) &amp;&amp; fi[i].getAttribute(&quot;type&quot;) == &quot;checkbox&quot;) {
              fi[i].checked = true;
            }
          }
       };
 
       // add invert selection button
       var inv = document.createElement(&quot;input&quot;);
       inv.setAttribute(&quot;type&quot;, &quot;button&quot;);
       inv.setAttribute(&quot;value&quot;, &quot;Inverter valg&quot;);
       fi[i].parentNode.insertBefore(inv, fi[i].nextSibling);
       inv.onclick=function() {
           // if a deleted edit is checked, uncheck it, and vis-versa.
           for (var i=0;i&lt;fi.length;i++) {
               if (fi[i].hasAttribute(&quot;type&quot;) &amp;&amp; fi[i].getAttribute(&quot;type&quot;) == &quot;checkbox&quot;) {
                 fi[i].checked = !fi[i].checked;
               }
           }
       }
     } else if (fi[i].getAttribute(&quot;type&quot;) == &quot;checkbox&quot;) {
       fi[i].checked = true;
     }
   }
 }
 catch (e) { /* just die without a notice */ }
 }
 
 if (mw.config.get('wgPageName') == &quot;Spesial:Gjenopprett&quot; )
   $(wikibooks_enhanced_undelete);</text>
      <sha1>pmnvfserubw5yuje7tg29kmll4p7iyv</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Gadget-EnhancedUndelete</title>
    <ns>8</ns>
    <id>3859</id>
    <revision>
      <id>14353</id>
      <parentid>14352</parentid>
      <timestamp>2008-03-04T19:29:50Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>2 revisjoner fra [[:w:MediaWiki:Gadget-EnhancedUndelete]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="104" xml:space="preserve">Slå på invertering på [[Spesial:Gjenopprett]] for å gjøre sletting av enkeltrevisjoner mye lettere.</text>
      <sha1>fv87th7kdv8ojhwj74or5vqo5e1e4u0</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Gadget-section-administrators</title>
    <ns>8</ns>
    <id>3860</id>
    <revision>
      <id>14355</id>
      <parentid>14354</parentid>
      <timestamp>2008-03-04T19:30:09Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Én revisjon fra [[:w:MediaWiki:Gadget-section-administrators]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="19" xml:space="preserve">{{int:Group-sysop}}</text>
      <sha1>99l9jgg3y5sio44uwonl1mcpflb82ii</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Cnyborg/monobook.css</title>
    <ns>2</ns>
    <id>3861</id>
    <revision>
      <id>14367</id>
      <timestamp>2008-03-04T19:37:12Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: #kunadmins             { display: block !important; } #kunadminsinline       { display: inline;           }</comment>
      <model>css</model>
      <format>text/css</format>
      <text bytes="107" xml:space="preserve">#kunadmins             { display: block !important; }
#kunadminsinline       { display: inline;           }</text>
      <sha1>fmxjube2fp4n4e1c9wwzc6c86k7zmvl</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Gadget-section-navigation-and-edit/en</title>
    <ns>8</ns>
    <id>3862</id>
    <revision>
      <id>14371</id>
      <parentid>14370</parentid>
      <timestamp>2008-03-04T19:49:50Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>[[MediaWiki:Gadget-section-navigation-and-/en]] flyttet til [[MediaWiki:Gadget-section-navigation-and-edit/en]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="19" xml:space="preserve">Navigation and edit</text>
      <sha1>9nqtxpttpw4b8qtu9ex5b489doi6n23</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Gadget-Add-purge/en</title>
    <ns>8</ns>
    <id>3864</id>
    <revision>
      <id>14373</id>
      <timestamp>2008-03-04T19:51:01Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: Add a link in the toolbox to purge the page’s cache</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="53" xml:space="preserve">Add a link in the toolbox to purge the page’s cache</text>
      <sha1>s8bppeo5sgb1xwjng9513r4d40tocgq</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Gadget-hidden-cats/en</title>
    <ns>8</ns>
    <id>3865</id>
    <revision>
      <id>14374</id>
      <timestamp>2008-03-04T19:51:25Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: Show hidden categories</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="22" xml:space="preserve">Show hidden categories</text>
      <sha1>nvkzu75090jmt9952b2tfofw9hzvy6o</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Gadget-EnhancedUndelete/en</title>
    <ns>8</ns>
    <id>3866</id>
    <revision>
      <id>14375</id>
      <timestamp>2008-03-04T19:53:11Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: Check all boxes in [[Special:Undelete]] to delete single revisions more easily</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="78" xml:space="preserve">Check all boxes in [[Special:Undelete]] to delete single revisions more easily</text>
      <sha1>5q2rthx5ndpyest06f8se9psq3glofu</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Gadget-Add-purge.js/en</title>
    <ns>8</ns>
    <id>3867</id>
    <revision>
      <id>43070</id>
      <parentid>14376</parentid>
      <timestamp>2021-02-08T11:49:38Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ladsgroup</username>
        <id>3113</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Maintenance: Replacing addOnloadHook with native jQuery ([[mw:ResourceLoader/Migration_guide_(users)#addOnloadHook]] - [[phab:T130879]])</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="688" xml:space="preserve">// addPurge
$( function (){
    var x = document.getElementById('ca-history');
    if(!x) return;
    if(x.children) x = x.children[0].href;
    else x = x.childNodes[0].href;
    var na = document.createElement('a');
    na.href = x.replace(/=history/, &quot;=purge&quot;);
    na.appendChild(document.createTextNode('Purge'));
    var li = document.createElement('li');
    li.id = 'ca-purge';
    li.appendChild(na);
    var tabs = document.getElementById(&quot;p-tb&quot;).getElementsByTagName('ul')[0];
    tabs.appendChild(li);
    ta[li.id] = ['', 'Slett serverens cache for denne siden'];
    // re-render the title and accesskeys from existing code in wikibits.js
    // akeytt();
    return li;
});</text>
      <sha1>3rg4ajc9l2nqj5u9bpqp14k5vxpp3oc</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Ipbenableautoblock</title>
    <ns>8</ns>
    <id>3868</id>
    <revision>
      <id>14378</id>
      <timestamp>2008-03-04T22:03:48Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: Blokker forrige IP-adresse brukt av denne brukeren automatisk, samt alle IP-adresser brukeren forsøker å redigere med i fremtiden</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="131" xml:space="preserve">Blokker forrige IP-adresse brukt av denne brukeren automatisk, samt alle IP-adresser brukeren forsøker å redigere med i fremtiden</text>
      <sha1>12lkucy5zjt7hmqk58i104w56mpiver</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Pagemerge-logentry</title>
    <ns>8</ns>
    <id>3869</id>
    <revision>
      <id>14379</id>
      <timestamp>2008-03-04T22:04:03Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: flettet [[$1]] til [[$2]] (revisjoner frem til $3)</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="50" xml:space="preserve">flettet [[$1]] til [[$2]] (revisjoner frem til $3)</text>
      <sha1>0hbbha9dvf8eitm1mesa6dwmvwkkw79</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Syntaxhighlight-desc</title>
    <ns>8</ns>
    <id>3870</id>
    <revision>
      <id>14380</id>
      <timestamp>2008-03-04T22:04:59Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: Gir syntaks som fremhever &lt;tt&gt;&lt;nowiki&gt;&lt;source&gt;&lt;/nowiki&gt;&lt;/tt&gt; ved hjelp av [http://qbnz.com/highlighter/ GeSHi Highlighter]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="122" xml:space="preserve">Gir syntaks som fremhever &lt;tt&gt;&lt;nowiki&gt;&lt;source&gt;&lt;/nowiki&gt;&lt;/tt&gt; ved hjelp av [http://qbnz.com/highlighter/ GeSHi Highlighter]</text>
      <sha1>erum7no8ymvbmqzqrh36dmkzoxabwzc</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Anononlyblock</title>
    <ns>8</ns>
    <id>3871</id>
    <revision>
      <id>14381</id>
      <parentid>4518</parentid>
      <timestamp>2008-03-04T22:07:52Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: kun uinloggede</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="14" xml:space="preserve">kun uinloggede</text>
      <sha1>7aoc8eqc31hzh2k637ds4oi0mf8oh8o</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Block-log-flags-anononly</title>
    <ns>8</ns>
    <id>3872</id>
    <revision>
      <id>14383</id>
      <timestamp>2008-03-04T22:09:13Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: kun uinnloggede brukere</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="23" xml:space="preserve">kun uinnloggede brukere</text>
      <sha1>n4p3smdgk35h22ru8tfn6ym3ss7i42m</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Enotif anon editor</title>
    <ns>8</ns>
    <id>3873</id>
    <revision>
      <id>14385</id>
      <timestamp>2008-03-04T22:12:17Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: uinnlogget bruker $1</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="20" xml:space="preserve">uinnlogget bruker $1</text>
      <sha1>1qy1u65bkmlilgxpatjw5p3cpu6gj4h</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Rcshowhideanons</title>
    <ns>8</ns>
    <id>3874</id>
    <revision>
      <id>14388</id>
      <parentid>5002</parentid>
      <timestamp>2008-03-04T22:13:17Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: $1 uinnloggede brukere</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="22" xml:space="preserve">$1 uinnloggede brukere</text>
      <sha1>co8jxh513kodbnloqk2f26mr0crc3lx</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Semiprotectedpagewarning</title>
    <ns>8</ns>
    <id>3875</id>
    <revision>
      <id>14389</id>
      <parentid>5074</parentid>
      <timestamp>2008-03-04T22:13:34Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: '''Merk:''' Denne siden har blitt låst slik at kun registrerte brukere kan endre den. Nyopprettede og uinnloggede brukere kan ikke redigere.</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="141" xml:space="preserve">'''Merk:''' Denne siden har blitt låst slik at kun registrerte brukere kan endre den. Nyopprettede og uinnloggede brukere kan ikke redigere.</text>
      <sha1>bfxnoe00o9p3upq273gf6q8yy39q9fs</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/IKT og tilpasset opplæring</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3876</id>
    <revision>
      <id>15449</id>
      <parentid>14399</parentid>
      <timestamp>2008-04-27T10:22:01Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="14511" xml:space="preserve">
'''(NB! Innholdet her er integrert i andre temaer i nettboken om IKT i utdanning)'''


== Er bruk av IKT i skolen et nødvendig verktøy for tilpasset opplæring? ==


[[IKT]] er ikke lenger å betrakte som en nyhet i norsk skolesammenheng. Spesielt det siste tiåret har det blitt gjort store investeringer i teknologisk utstyr til bruk i undervisningen. Visjonen har vært å skape bedre læring i takt med den teknologiske utviklingen. Men det spriker enda voldsomt mellom skolene, både når det gjelder satsingen og daglig bruk (ITU Monitor). Samtidig fremhever [[Kunnskapsløftet]] (K-06) tilpasset opplæring og [[differensiering]] i større grad enn [[L-97]]. Et av argumentene bak satsingen på IKT har vært den fordel det vil ha nettopp innenfor dette området. En kan likevel spørre seg om IKT-satsingen har vært utelukkende positiv, eller om ønsket om å få IKT inn i skolen har overskygget hva slags pedagogisk innhold bruken av IKT skal ha. I denne delen blir følgende problemstilling analysert: ''”Er bruk av IKT i skolen et nødvendig verktøy for tilpasset opplæring, eller er det til hinder for undervisningen til den enkelte elev”''


I Kunnskapsløftet inngår [[digitale ferdigheter]], som en av de fem basisferdighetene eleven skal ha innenfor hvert fag. I [[læringsplakaten]] presiseres også at man skal fremme tilpasset opplæring og varierte arbeidsmåter. I tillegg fremheves det at man skal stimulere elevenes lærelyst, utholdenhet og nysgjerrighet. Ser man på disse rammene for undervisning, og setter disse i sammenheng med den teknologiske utviklingen, er derfor ikke spørsmålet om man skal bruke IKT i skolen, men snarere et spørsmål om hvordan. IKT skal brukes som et pedagogisk hjelpemiddel til å skape bedre læringssituasjoner. 


Det er ikke IKT i seg selv som skaper bedre læring, men menneskene som tar den i bruk. Det ligger altså et stort ansvar på lærerne for at visjonen i læreplanen skal kunne gå i oppfyllelse. Dette kan være en stor utfordring for lærere som har innarbeidet måter å undervise på. Bruk av IKT i undervisningen kan for disse, fortone seg som unødig tidsbruk, i en fra før presset skolehverdag. Samtidig har de uten særlig lidenskap for IKT klart å styre unna, slik at emnet har vært forbeholdt spesielt interesserte i lengre tid. 


IKT er et område som stadig er i utvikling, slik at det som er å anse som optimalt nå kan være avleggs om kort tid. Den dynamiske utviklingen gjør dette fagområdet spesielt på den måten at man lett faller ut hvis man ikke jobber med det jevnlig. Bruk av utstyr og [[pedagogisk programvare]] krever også en viss teknisk forståelse, og visse grunnleggende ferdigheter. Frustrasjonen og maktesløsheten man opplever av å ikke mestre bruk av dataprogrammer, fremstår for mange lærere i større grad enn i andre situasjoner. Grunnen til dette er at det ofte er enkle grep som skal til for å komme videre, noe som fort kan fremkalle udugelighetsfølelse når man får veiledning. 


Det at man bruker unødig tid på å lete seg frem til løsninger gjør at mange velger å holde på sin tradisjonelle metoder fremfor å bruke IKT som verktøy. Dette gjelder både direkte i undervisningen og faglig støttearbeid. Det er altså ikke nødvendigvis kvaliteten på det teknologiske utstyret i skolen som er avgjørende for en IKT-integrert skole. ”Imidlertid kan det virke som den menneskelige faktoren er utslagsgivende”. Dette fører til at det også vil være menneskelige faktorer som avgjør hvorvidt IKT er en fordel eller ulempe for tilpasset opplæring.

	
Tilpasset opplæring kan defineres slik:

&lt;blockquote&gt; Tilpasset opplæring er tilrettelegging for læring der eleven, ut ifra evner og forutsetninger, søker utfordringer og utvikler seg faglig, sosialt, fysisk og personlig. Tilpasset opplæring bygger på kunnskap om og forståelse av elevens læreforutsetninger. Læringen foregår i området mellom det eleven kan og det eleven står for tur til å kunne (Brøyn og Schultz 2005). &lt;/blockquote&gt;. (Strandkleiv og Lindbäck, 2004)

[[Tilpasset opplæring]] fremmer altså tilpasning av undervisningen både for elever med lærevansker, og de med særlige evner og talenter. Undervisningen skal gi utfordringer ut fra elevens individuelle forutsetninger og nivå. Samtidig skal det også stimulere elevenes lærelyst, motivasjon og nysgjerrighet jfr. [[Læringsplakaten]]. IKT sin funksjon for tilpasset opplæring er todelt. For det første har IKT et klart funksjonsområde i det å være et [[pedagogisk hjelpemiddel]]. En minst like viktig, om ikke mer viktig, funksjon ser vi i det at IKT kan fungere som &lt;blockquote&gt;(…)funksjonsstøtte/protese for et [[sansetap]], en [[motorisk hemning]] og/eller [[kognitive vansker]]&lt;/blockquote&gt;(Brænde, 2005). I denne artikkelen avgrenser jeg min drøfting til funksjonsområdet pedagogisk hjelpemiddel. Jeg vil likevel presisere at man vanskelig kan argumentere mot verdien enkelte, pedagogiske program også vil ha for elever med fysiske og kognitive hemninger. En kan her, av mange tilgjengelige ressurser, trekke frem [[E-lector]], som et svært gunstig program for elever med blant annet [[dysleksi]], og svaksynte elever.


Når IKT har sin funksjon som et pedagogisk hjelpemiddel, fordrer det bruk av elektroniske læremidler eller pedagogisk programvare. Begrepet elektroniske læremidler dekker alle elektroniske hjelpemidler som blir benyttet i en pedagogisk sammenheng. Det dekker også pedagogisk programvare, som defineres som &lt;blockquote&gt;all programvare eleven lærer av &lt;/blockquote&gt;(Lindberg, Nohr 2005). Som pedagogisk programvare er altså ikke bare programmer spesiallaget for undervisning. Verktøyprogrammer er også å anse som pedagogisk programvare og vil kunne være gunstig for elevenes. Dette er programmer som innehar verktøy for blant annet [[tekstbehandling]], [[bilderedigering]] og tegning. Et godt eksempel på læringsutbyttet en kan få, av kreativ bruk av verktøyprogram, er [[Arne Trageton]] og hans modell for IKT i lese- og skriveopplæringen. Tragetons forskning viser til, blant annet flere titalls filmer og 7500 tekster som skal kunne dokumentere at hans metode &quot;å skrive seg til lesing&quot; har hatt god læringseffekt. Det oppsiktsvekkende med dette prosjektet er at kravet til utstyr og IKT-kompetanse er lite. Maskinene som ble brukt i prosjektet var utrangerte datamaskiner med tekstbehandlingsprogram som eneste innhold. Ved å bruke tekstbehandlingsprogram er bokstavene allerede tilstede, og barna kan lage tekster selv uten å kunne bokstaver. Tekstene kan være skrevet i ”hemmelig skrift”, og er gjenstand for analyse etterpå. Denne tekstgjennomgangen gir muligheter for [[differensiering]] da eleven går gjennom teksten ut fra sitt nivå. Eleven kan jakte på bokstaver, [[konsonanter]], [[ord]], og [[setninger]] alt etter [[elevens forutsetning]]. Det at man jobber to og to, og samtidig deltar i fellesskapet setter også dette i et [[sosiokonstruktivistisk perspektiv]]. Å få bidra i klassefellesskapet og være med å skape noe, blir en umiddelbar [[belønning]] og styrker [[motivasjon]] og lærelyst.


Før man tar i bruk pedagogisk programvare er det flere kriterier å velge programmer ut fra. Det man imidlertid må huske er at det, å velge pedagogisk programvare, er like personlig som valg av øvrig [[undervisningsmateriell]]. Følgelig bør de lærerne som skal bruke programmene sammen med barna, og kjenner elevene best, være med og vurdere ved utvelgelsen. Eirin Brænde viser en oversikt over hvilke element man bør være oppmerksom på. Disse er programmets innhold, utforming og respons. Programmene som brukes bør ha en sammenheng med den øvrige undervisningens intensjoner og inneha flere [[vanskelighetsgrader]] så eleven har mulighet for utvikling. Den [[visuelle]] løsningen kan ha mye å si for barnets evne til å manøvrere seg gjennom programmet. Samtidig vil tilbakemeldingene barnet får underveis styre motivasjonen for videre bruk. I tillegg presiseres det at ferdighetene man må ha for å styre programmet ikke bør gå over [[ferdighetsnivået]] som kreves for å løse oppgavene i programmet. Et siste viktig element som beskrives er en lærereditor der lærer kan gå inn og justere innstillingene for programmet etter [[individuelle behov]] hos eleven. Forutsetningen for at man skal kunne integrere bruken av disse programmene forutsetter at eleven klarer å jobbe med det selvstendig. Det er derfor viktig at programmet er konstruert ut fra elevens behov og forutsetninger. Kontrasten mellom selvstendig arbeid, og det at det kreves full læreravhengighet er stor, og vil ha mye å si for helheten i undervisningen. Igjen vil jeg trekke frem verdien det har for en elev å kunne delta i [[fellesskapet]]. Er programmet så enkelt å bruke at eleven kan starte det og komme i gang selv, er man godt på vei til en naturlig [[integrering av IKT]].


Kari Kleiset (Pedagogisk bruk av IKT, 2006) viser til en rekke pedagogiske måter å bruke elektroniske læremidler på. Av de mest frekventerte er nok [[presentasjon]], [[informasjonshenting]], [[regneark]] og [[pedagogisk programvare]]. Kleiset trekker også frem [[redigeringsmulighetene]] man har i elektroniske dokumenter som gunstig for [[prosessorientert skriving]] (POS). Et utsagn jeg imidlertid ønsker å arrestere Kleivset for er, &lt;blockquote&gt;Læring ved bruk av IKT forutsetter en internettkobling&lt;/blockquote&gt; (Kleivset, 2006). Ved en gjennomgang av hennes forslag til pedagogisk bruk ser vi at det kun er det som går utelukkende på kommunikasjon og informasjonsinnhenting, som krever [[internett]]. I tillegg krever naturligvis bruk av Læringsplattform [[LMS]] at man har internett. Like fullt er det ingen ting i veien for at man kan lage presentasjoner, bruke verktøyprogram, lage filmer, skape tekster (POS), med mer, uten at det krever internett. Det kan, noen ganger, tvert imot være en fordel at man ikke har tilgang til internett slik at elevene ikke lar seg distrahere. Uten internett slipper man også å ”overvåke” elevene, og vil kunne rette oppmerksomheten mot den faglige delen av undervisningen. Alle forslagene Kleivset kommer med er gode for å variere undervisningen og vil kunne gi rom for differensiering. Det som likevel kan være ulempen med disse er at det krever en viss [[kompetanse]] fra læreren for å komme i gang. Kleiset påpeker også at en bør være &lt;blockquote&gt;(…)forberedt på å veielede under hele arbeidet&lt;/blockquote&gt;.(Kleivset, 2006). Det er naturlig å anta at behovet for [[veiledning]] vil avta etter hvert som elevene lærer seg å jobbe med maskinene på en faglig måte og gjør seg kjent med programmene.

Elektroniske læremidler er med å skape variasjon i undervisningen. Bruk av presentasjonsverktøy vil være en god avveksling fra [[tavlebruk]] og [[overhead]]. Det er imidlertid viktig at det man presenterer er [[visuelt]] motiverende og at man gjerne benytter muligheten man har til å bruke lyd. Elever med dominans av [[visuell]] eller [[auditiv]] [[læringsstil]] vil ha stort utbytte av en presentasjon med [[bilder]] og lydspor. Man fanger også lettere oppmerksomheten hos elever med [[konsentrasjonsvansker]]. [[Taktile]] og [[kinestetiske]] elever vil ha god læringseffekt av å bruke programmene selv. [[Learning by doing]] vil kunne hjelpe elever til å gjøre kunnskapen til sin egen og kunnskapen vil kunne lagre seg bedre i langtidsminnet. Motivasjonseffekten man kan få ut av å bruke IKT er betydelig. Mange elever vil motiveres av bare det å kunne bruke elektroniske læremidler på skolen. Videre vil de hyppige tilbakemeldingene i form av lyd og visuell respons fungere som en direkte belønning. Elevene vil oppleve følelse av mestring på sitt nivå, samtidig som de deltar på samme måte som alle andre. [[Nivådelingen]] av lærestoffet blir ikke like synlig som ved bruk av andre lærebøker enn resten av klassen og en kan ha [[individuelle arbeidsplaner]] på hver [[PC]]. En vil også ha godt utbytte av å jobbe to og to der man hjelper hverandre.


Innledningsvis kom jeg med påstanden at spørsmålet rundt bruk av IKT ikke er et spørsmål om, men om hvordan. Jeg har videre forsøkt å belyse mulighetene elektroniske læremidler byr på i undervisningen. Vi ser at læringsutbyttet ved å bruke disse i undervisningen kan være stort. I tillegg kan motivasjonsfaktoren være avgjørende for enkelte elever, som enten har falt ut av den daglige undervisningen eller som kjeder seg på grunn av for lite utfordringer. Ser man dette i sammenheng med [[Kunnskapsløftets]] intensjoner rundt [[integrering av IKT i skolen]] er det klart at skolen har en oppgave å gjøre. Den teknologiske utviklingen krever at vi retter oppmerksomheten mot et ”nytt” fag, nemlig bruk av IKT. Det som er spesielt med dette faget er at det ikke må settes alene. Som en de fem [[basisferdighetene]] tvinger det skolen til å integrere IKT i alle fag. En kan nok spørre seg om pendelen har svingt vel langt mot ene siden, og at IKT dermed overskygger andre deler av undervisningen. På den annen side kan det være at skolen har ventet så lenge med å oppfylle de [[digitale]] kravene, som kom med [[L-97]] at det nå kreves et kollektivt skippertak for å hente igjen utviklingen. Det som i hvert fall er klart er at mange lærere føler at integreringen av IKT skaper frustrasjon ved at det spiser for mye tid av annen undervisning. Det skaper også en presset situasjon da man ser man ikke innehar den nødvendige kompetansen for å kunne hjelpe elevene. Dette skaper problemer for å kunne bruke IKT i [[tilpasset opplæring]].


== Kilder ==


* Afdal, Geir:IKT i læringsrommet – IKT, lokal skolepraksis og globalisering (2005), Høgskolen i Østfold rapport 2005:4
* Brøyn, Tore og Jon-Håkon Schultz: IKT og tilpasset opplæring, 2.utgave (2005), Universitetsforlaget
* Engelsen, Knut Steinar og Geir Winje: Arbeid med digitale mapper i skolen (2005), Høyskoleforlaget.
* Repstad, Kari og Inger Margrethe Tallaksen: Variert undervisning – mer læring (2006), Fagbokforlaget.
* Imsen, Gunn: Elevenes verden. (2005) Universitetsforlaget.
* Trageton, Arne: Å skrive seg til lesing - IKT i småskolen (2003), Universitetsforlaget.
Læreplan - L97
* ''Kunnskapsløftet'' (2006). Læreplan for grunnskolen og videregående opplæring. Oslo: Utdannings- og forskningsdepartementet. [http://odin.dep.no/filarkiv/254450/Laereplaner06.pdf]</text>
      <sha1>j5xu9anvw935o0xy6wdnutsq53zlzg1</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:IKT i utdanning/IKT og tilpasset opplæring</title>
    <ns>1</ns>
    <id>3877</id>
    <revision>
      <id>14393</id>
      <timestamp>2008-03-05T16:34:27Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: Førstebidraget her er fra Marthe Brødholt. Innholdet er flyttet fra siden om &quot;IKT og skoleutvikling&quot; til en egen side om &quot;IKT og tilpasset opplæring&quot; --~~~~</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="257" xml:space="preserve">Førstebidraget her er fra Marthe Brødholt. Innholdet er flyttet fra siden om &quot;IKT og skoleutvikling&quot; til en egen side om &quot;IKT og tilpasset opplæring&quot; --[[Bruker:Rudolpho|Rudolpho]]&amp;nbsp;([[Brukerdiskusjon:Rudolpho|diskusjon]]) 5. mar 2008 kl. 17:34 (CET)</text>
      <sha1>dfum3h6jkwn2lh3zq5zqfxqgfg7sooa</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:IKT i utdanning/IKT i Lærerutdanningen</title>
    <ns>1</ns>
    <id>3878</id>
    <revision>
      <id>14615</id>
      <parentid>14397</parentid>
      <timestamp>2008-03-25T18:30:40Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="398" xml:space="preserve">Teksten som her er lagt inn i første avsnitt er skrevet av Marthe Brødholt --[[Bruker:Rudolpho|Rudolpho]]&amp;nbsp;([[Brukerdiskusjon:Rudolpho|diskusjon]]) 5. mar 2008 kl. 17:37 (CET)

Noe av denne teksten er nå flyttet til &quot;barn og unges digitale hverdag&quot;. Jeg synes den passet bedre inn der. --[[Bruker:Rudolpho|Rudolpho]]&amp;nbsp;([[Brukerdiskusjon:Rudolpho|diskusjon]]) 25. mar 2008 kl. 19:30 (CET)</text>
      <sha1>mmhm3oi4oaufdaeyb8fqmsnq3mcj5b5</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/IKT og skoleutvikling/IKT og skoleutvikling i Østfoldskolene</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3879</id>
    <revision>
      <id>30977</id>
      <parentid>14548</parentid>
      <timestamp>2012-04-09T07:18:07Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="10569" xml:space="preserve">Her blir det vist til hvordan ulike Østfoldskoler jobber med tematikken rundt IKT og skoleutvikling


== Aremark skole ==


'''Utstyr i klasserom:'''
* Har mange tradisjonelle klasserom.
* Kun 2 grupperom på deling for 2. - 5. klasse. Et lesesalrom som brukes som grupperom for 6. -7. klasse. Per i dag blir grupperom brukt mye til spesialundervisning. Savner flere grupperom.  Savner særlig å sende ut de beste elevene på grupperom, og kunne ha verkstedaktiviter nært tilknyttet klasserommet.
* 2-6 PCer er plassert i klasserommet. 6 PCer er for eksempel satt opp på rekke langs veggen. Vise bildet.
* Har et datarom med 18 maskiner.
* Et datatun med 15 maskiner.
* Har dessuten en interaktiv tavle.
* Bruker skolelinux. Erfaringen hittil er at systemet henger mye mindre, og at man får ganske mye for mindre penger.
* Alle lærere har fått hver sin bærbare PC.


'''Pedagogiske muligheter:'''
* I undervisningener kan man bruke pc`ene enkelt integrert som et verktøy ved at elevene går bak i klasserommet og bruker de når det er formålstjenelig.
* Fordelen med en interaktiv tavle sammenlignet med en videokanon og projektor er at læreren kan være mer med i den IKT-baserte undervisningen.
* Fordi ikke alle har PC hjemme kan elevene velge om de vil gjøre innleveringer digitalt eller på papir.
* Interessante IKT-prosjekt på skolen: Skoleelever var datalærere for pensjonister i kommunen (frivillighetssentral).

Se bildespillet som ble vist på Remmen her:
[http://www.youtube.com/watch?v=CkJzv4x6lz8]

== Hvaler ungdomsskole ==


Romstruktur er en nødvendig, men ikke tilstrekkelig forutsetning for vellykket bruk av IKT i klasserommet.


'''Utstyr i klasserommet:'''
* Fastmonterte projektorer i alle undervisningsrom
* 2,3 elever i gjennomsnitt per PC.
* Fra 5-8 PCer i hvert klasserom. Maskinen er plassert i en liten ekstradel i klasserommet (bilde?).
* Har valgt å ikke ha datarom.


'''Organisering av undervisningen:'''

* Studietid hver dag med muligheter for å bruke PC (tidsorganisering): Det er viktig å ha en relativt lang skoledag slik at det blir tid til å bruke PC i løpet av dagen. På skolen har elevene studietid tre kvarter hver dag på sine arbeidsplaner. Elevene kan velge om de vil gå til lesesalen (kunst og håndverkssalen) eller så kan arbeider de i ordinære klasserommene. Studietiden er lagt midt på dagen før de skal ha fysisk aktivitet (fysak). Alle elevene har en daglig fysisk økt. Dette er nødvendig når de har lang skoledag. Skolen har også et mediatek som er åpent til fem-seks. Buss som kommer og henter elevene litt senere (klokkeslett?). 

* Nivådelt undervisning med behovstilpassede grupper (elevorganisering): Organisering av elevene legger tydelige føringer hvilken type pedagogiske virksomhet man kan drive. På Hvaler ungdomsskole tilsvarer et årstrinn omtrent 60 elever. Elevene er delt inn i tre grupper som har hver sin kontaktlærer. Dette er allikevel ikke i utgangspunktet en fast klassegruppe på vanlig måte. Undervisningsgruppene blir organisert etter elevenes kunnskapsnivå. Til de tre klasserommene som hvert trinn disponerer vil det for eksempel kunne være slik at det er to klasserom med 25 elever og et klasserom med 10 elever.  Elever som trenger ekstra oppfølging i matematikk vil for eksempel kunne bli satt i denne lille gruppen. Dette gir de svake elevene vesentlig bedre læringsutbytte. Det er gjerne slik at det er 1 lærer i hvert klasserom i tillegg til 1-2 assistenter. Elevene er vant med å befinne seg i forskjellige grupper og opplever dette i liten grad som stigmatiserende. Hvis de svake elevene blir satt i en mindre gruppe vil det også kunne bli lettere å drive undervisning med resten av elevene (Dessuten en ekstra gruppe med 8-10 elever med spesielle behov.  Egentlig er det fire grupper.). Man har også muligheten til å ha 60 elever i et auditorium slik at man kan følge tettere opp mindre grupper. 


En utfordring er at det tar litt tid for elevene å bli vant med å tydeliggjøre hvor de skal.


'''Pedagogiske muligheter:'''
* Datamaskinen er viktig i en formidlingssituasjon mellom lærer og elev. Det er derfor fastmonterte projektorer i alle undervisningsrom slik at man kan få et nettbasert bilde på en skjerm. 
* Man må være tydelig på avtaler om hva elever kan gjøre og ikke gjøre. Elever underskriver på en dataavtale som de foresatte får se. 
* Alle elever må inn på Fronter reglemessig. Elevarbeider blir innlevert på PC hver dag. De fleste elever (alle?) har tilgang på PC hjemme.


== Skjønhaug skole ==


* Barneskole med 220 elever

'''Utstyr i klasserommet:'''
* Har datatralle med bærbare PCer. 
* Har trådløst nettverk. Tanken er at det er lettere å flytte PCer enn elever.
* Har datarom (antall plasser)


'''Pedagogiske muligheter:'''
* Bruker arbeidsplaner i læringsplattformen (PedIT)
* Kollegaveiledning er mye viktigere enn å gå på kurs i forhold til dataopplæring. Hver onsdag har man fellestid der lærere kan få veiledning.


== Askimbyen skole ==


'''Utstyr i klasserommet:'''
* Har et stort mediatek.
* Et datarom. Blir brukt til kursing og er mye opptatt.
* Har bærbar maskin med tralle. Blir litt for lite brukt. Batteritiden er dårlig. Blir mest brukt i forhold til progresjon i forhold til læreboka og temaarbeidet. Alle vil gjerne ha trallen omtrent på samme tidspunkt.
* PCer er også plassert ut på grupperom. Her foregår det en del spesialundervisning.
* Projektor er installert i klasserom med høytalere. Man må ta med Pcen til klasserommet for så å koble seg på. Å ta med projektor krever en del planlegging. En del lærere må ha hjelp til installering.

'''Pedagogiske muligheter:'''
* Elevene bruker arbeidsplaner slik at elever som ikke har tilgang til maskiner hjemme skal få brukt datamaskinen på skolen.


== Borgen barneskole ==


'''Utstyr i klasserommet:'''
* 4 klasserom har fastmonterte projektorer. 
* En spesialklasse har interaktive tavler. Tavlen gir nye muligheter ved frontalundervisning.
Elevene kan også gå frem og ordne og styre i klasserommet. Skolen ønsker på sikt at alle klasser skal ha en interaktiv tavle.
* Noen klasserom ligger langt unna datarommet. En del klasser må gå ut av et bygg og inn i et nytt. Dette blir for tidskrevende. 
* Stasjonære datamaskiner på datarommet er skiftet ut med bærbare maskiner. Disse er fastmontert. Elevene slipper nå å stå og se over maskinene. Barna opplever det som motiverende å jobbe med nytt utstyr.  Prisforskjellen mellom bærbare og stasjonære er ikke så stor. 
* Noen stasjonære datamaskiner er utplassert i de vanlige klasserommene, men på grunn av strømoppkobling er det ikke mulig å ha mange maskiner i klasserommene.


'''Pedagogiske  muligheter:'''
* Bruker aktivt læringsplattform (Fronter) for å styrke den digital kompetansen i skolen. Oppgaver og annen informasjon blir lagt ut i plattformen. * Elevene jobber også hjemmefra. 
* Det er motiverende for lærere å kikke på hva elevene har gjort. Man kan sjekke statistikk over hvem som har vært inne. Dette gjør det lettere å følge opp elevene.
* Med læringsplattformen er det også blitt lettere å sjekke om foreldrene følger med på det som skjer i skolen. Som lærer kan man for eksempel gå inn og se hvem som har vært inn og lest ukebrevet.


== Strupe ungdomsskole ==


'''Utstyr:'''
* Har 82 maskiner fordelt på 420 elever, der 21 maskiner er bærbare. I tillegg 2 fastmonterte og 4 portable projektorer, samt endel lyd- og bildeutstyr.
* Har datarom med 30 stasjonære maskiner, samt en lærermaskin med kontrollenhet over elevmaskinene. Dette er fint for individuelt arbeid og prøver i Fronter.
* Har ingen fastmonterte PCer i klasserommet, bortsett fra to i kunst og håndsverksavdelingen. 
* Bibliotek og ett fellesrom kalt Vrimlerommet har hver to &quot;øyer&quot; med 4-6 stasjonære PCer.
* Stor kantine med stasjonær PC koblet til projektor og lyanlegg, med mulighet for fjernstyring av presentasjoner.
'''Skolebygg:'''
* Stort sett store rom avdelt med lette glassvegger som enkelt kan åpnes/lukkes.
* Vrimlerom og bibliotek direkte tilknyttet klasserommene.
'''Pedagogiske muligheter:'''
* Bærbare PCer er lett tilgjengelige for bruk i klasserom.
* Bibliotek og Vrimlerom i direkte tilknytning til klasserom. Her kan elever gå ut på egenhånd for å innhente informasjon.
* Bred bruk av Fronter.

== Folkvang barneskole ==


'''Utstyr i klasserommet:'''
* To stasjonære maskiner i hvert klassetrinn.
* 7.trinn har samlet PCer i et eget arbeidsrom
* Eget datarom med 15 stasjonære PCer + en bærbar knyttet til prosjektør
* 5 bærbare PCer tilgjengelig for 1. og 2. trinn til bl.a. lese- og skriveopplæringen
* 6 bærbare PCer tilgjengelig for resten av trinnene
* Prosjektører montert i flere av klasse- og spesialrommene, samt et bar løse.
* Digitalt utstyr som kan knyttes til PC som skrivere, scannere, kamera, videokamera, mikroskop, høyttalere med forsterker, øretelefoner og mikrofoner er lett tilgjengelig for alle.
* I alle rom er det nettilgang både gjennom kabling og trådløst. 

'''Pedagogiske muligheter:'''
* Til digitale nettressurser i faginnlæringen
* Til opplæring i digitale ferdigheter
* Til et digitalt læremiddel (oppslagsverk mm.)
* Til lese- og skriveopplæringen (Trageton: ''&quot;Lær å skrive og lese på PC''&quot;.)
* Til lekpregede læringsaktiviteter
* Til bruk i spesialopplæringen med tilpassede ressurser og arbeidsverktøy
* Alle klassene og lærerne bruker klasserom og spesialrom i læringsplattformen til å legge ut informasjon og planer, elevmapper, temaer (fargerike sider) og nettressurser. Det meste av informasjonsflyten i kollegiet går via læringsplattformen. Dyrebar møtetid kan dermed nyttes til skoleutvikling.

== Råde ungdomsskole ==
'''Skolebygg og utstyr:'''

Vi har ett datarom med 12 stasjonære pc-er pluss to andre med 4 hver. (Ett av disser rommene ligger i tilknytning til skolebiblioteket). I tillegg har vi et varierende antall bærbare tilknyttet et trådløst nettverk. 
8., 9. og 10. trinn har hver base. I disse basene er det foreløpig bare satt inn noen få pc-er. Men det er planen at så skal skje når vi utover året får flere pc-er. Det har vært en diskusjon omkring bærbart/stasjonært og klasseromspc-er/datarom. Vi kommer nok til å styre unna de bærbare. Der er slitasjen på utstyret større enn på de stasjonære.

Vi har en lang ønskeliste på utstyrssiden. Blant annet burde vi hatt flere projektorer. Nå er det alt for tungvindt å bruke pc-en og nettet aktivt i undervisningen.</text>
      <sha1>h9cehd0xqrhyhxq1bwf02g16kmm6qdv</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:IKT i utdanning/Bruk av IKT i fagene/IKT i naturfag</title>
    <ns>1</ns>
    <id>3881</id>
    <revision>
      <id>14508</id>
      <parentid>14490</parentid>
      <timestamp>2008-03-14T11:24:45Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="878" xml:space="preserve">== Hva med å prøve å finne noen filmeksempler ==


Det kunne vært interessant om dere hadde prøvd å finne noen filmer på NRK eller fra svensk TV som man kunne brukt i naturfagsundervisningen. Kanskje dere kunne sett om man kunne funnet noe fra YouTube --[[Bruker:Rudolpho|Rudolpho]]&amp;nbsp;([[Brukerdiskusjon:Rudolpho|diskusjon]]) 14. mar 2008 kl. 09:41 (CET)


== Flytting av nettstedet til Arntzen ==


Nettstedet som Ragnar Arntzen har laget er flyttet til IKT i norsk. --[[Bruker:Rudolpho|Rudolpho]]&amp;nbsp;([[Brukerdiskusjon:Rudolpho|diskusjon]]) 14. mar 2008 kl. 10:16 (CET)


== Restrukturering ==


Denne siden var litt rotete satt opp. Jeg har derfor omstrukutert deler av innholdet på siden. Håper dere synes dette er greit. Kom gjerne med tilbakemelding. --[[Bruker:Rudolpho|Rudolpho]]&amp;nbsp;([[Brukerdiskusjon:Rudolpho|diskusjon]]) 14. mar 2008 kl. 12:24 (CET)</text>
      <sha1>i5bux0czqtf4d0x4c20dk995w4bkqae</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:とある白い猫</title>
    <ns>3</ns>
    <id>3882</id>
    <revision>
      <id>32038</id>
      <parentid>25724</parentid>
      <timestamp>2012-06-05T22:01:03Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>タチコマ robot</username>
        <id>494</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>update</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="351" xml:space="preserve">:&lt;small&gt;''This is the user talk page of [[Meta:User talk:とある白い猫]]''&lt;/small&gt;
----
{{/no}}
=Posts=
== Welcome! ==
Welcome to the Norwegian Wikibooks! &amp;mdash;&amp;nbsp;[[Bruker:H92|H92]]&amp;nbsp;&lt;small&gt;([[Brukerdiskusjon:H92|d/t]]&amp;nbsp;·&amp;nbsp;[[Spesial:Contributions/H92|b/c]]&amp;nbsp;·&amp;nbsp;[[:w:Bruker:H92|no]])&lt;/small&gt; 14. mar 2008 kl. 16:50 (CET)</text>
      <sha1>j4c7ysghssinjbgv10p5qjp41d9740o</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:とある白い猫</title>
    <ns>2</ns>
    <id>3883</id>
    <revision>
      <id>32039</id>
      <parentid>32037</parentid>
      <timestamp>2012-06-05T22:14:28Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>タチコマ robot</username>
        <id>494</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>r2.7.3) (robot Legger til: af, ang, ar, az, be, bg, bn, bs, ca, cs, cv, cy, da, de, el, eo, es, et, eu, fa, fi, fr, fy, gl, he, hi, hr, hu, hy, ia, id, ie, is, it, ja, ka, kk, ko, ku, ky, la, li, lt, mg, mk, ml, mr, ms, ne, nl, oc, pa, pl, pt, ro,...</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3180" xml:space="preserve">:&lt;small&gt;''This is the user page of [[Meta:User:とある白い猫]]''&lt;/small&gt;
----
{{/no}}

[[af:Gebruiker:とある白い猫]]
[[ang:User:とある白い猫]]
[[ar:مستخدم:とある白い猫]]
[[az:İstifadəçi:とある白い猫]]
[[be:Удзельнік:とある白い猫]]
[[bg:Потребител:とある白い猫]]
[[bn:ব্যবহারকারী:とある白い猫]]
[[bs:Korisnik:とある白い猫]]
[[ca:Usuari:とある白い猫]]
[[cs:Uživatel:とある白い猫]]
[[cv:Хутшăнакан:とある白い猫]]
[[cy:Defnyddiwr:とある白い猫]]
[[da:Bruger:とある白い猫]]
[[de:Benutzer:とある白い猫]]
[[el:Χρήστης:とある白い猫]]
[[en:User:とある白い猫]]
[[eo:Uzanto:とある白い猫]]
[[es:Usuario:とある白い猫]]
[[et:Kasutaja:とある白い猫]]
[[eu:Lankide:とある白い猫]]
[[fa:کاربر:とある白い猫]]
[[fi:Käyttäjä:とある白い猫]]
[[fr:Utilisateur:とある白い猫]]
[[fy:Meidogger:とある白い猫]]
[[gl:Usuario:とある白い猫]]
[[he:משתמש:とある白い猫]]
[[hi:सदस्य:とある白い猫]]
[[hr:Suradnik:とある白い猫]]
[[hu:Szerkesztő:とある白い猫]]
[[hy:Մասնակից:とある白い猫]]
[[ia:Usator:とある白い猫]]
[[id:Pengguna:とある白い猫]]
[[ie:Usator:とある白い猫]]
[[is:Notandi:とある白い猫]]
[[it:Utente:とある白い猫]]
[[ja:利用者:とある白い猫]]
[[ka:მომხმარებელი:とある白い猫]]
[[kk:Қатысушы:とある白い猫]]
[[ko:사용자:とある白い猫]]
[[ku:Bikarhêner:とある白い猫]]
[[ky:Колдонуучу:とある白い猫]]
[[la:Usor:とある白い猫]]
[[li:Gebroeker:とある白い猫]]
[[lt:Naudotojas:とある白い猫]]
[[mg:Mpikambana:とある白い猫]]
[[mk:Корисник:とある白い猫]]
[[ml:ഉപയോക്താവ്:とある白い猫]]
[[mr:सदस्य:とある白い猫]]
[[ms:Pengguna:とある白い猫]]
[[ne:प्रयोगकर्ता:とある白い猫]]
[[nl:Gebruiker:とある白い猫]]
[[oc:Utilizaire:とある白い猫]]
[[pa:ਮੈਂਬਰ:とある白い猫]]
[[pl:Wikipedysta:とある白い猫]]
[[pt:Utilizador:とある白い猫]]
[[ro:Utilizator:とある白い猫]]
[[ru:Участник:とある白い猫]]
[[sa:योजकः:とある白い猫]]
[[si:පරිශීලක:とある白い猫]]
[[sk:Redaktor:とある白い猫]]
[[sl:Uporabnik:とある白い猫]]
[[sq:Përdoruesi:とある白い猫]]
[[sr:Корисник:とある白い猫]]
[[su:Pamaké:とある白い猫]]
[[sv:Användare:とある白い猫]]
[[ta:பயனர்:とある白い猫]]
[[te:వాడుకరి:とある白い猫]]
[[tg:Корбар:とある白い猫]]
[[th:ผู้ใช้:とある白い猫]]
[[tl:Tagagamit:とある白い猫]]
[[tr:Kullanıcı:とある白い猫]]
[[tt:Кулланучы:とある白い猫]]
[[uk:Користувач:とある白い猫]]
[[ur:صارف:とある白い猫]]
[[uz:Foydalanuvchi:とある白い猫]]
[[vi:Thành viên:とある白い猫]]
[[vo:Geban:とある白い猫]]
[[zh:User:とある白い猫]]
[[zh-min-nan:User:とある白い猫]]</text>
      <sha1>sroquh4jgmm8onxl7do2a2slvyxoxoc</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:タチコマ robot</title>
    <ns>2</ns>
    <id>3884</id>
    <revision>
      <id>32035</id>
      <parentid>32033</parentid>
      <timestamp>2012-06-05T16:44:58Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>タチコマ robot</username>
        <id>494</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>r2.7.3) (robot Legger til: af, ang, ar, az, be, bg, bn, bs, ca, cs, cv, cy, da, de, el, eo, es, et, eu, fa, fi, fr, fy, gl, he, hi, hr, hu, hy, ia, id, ie, is, it, ja, ka, kk, ko, ku, ky, la, li, lt, mg, mk, ml, mr, ms, ne, nl, oc, pa, pl, pt, ro,...</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3186" xml:space="preserve">{{Bot|とある白い猫|site=meta}}
{{Emergency-bot-shutoff}}

[[af:Gebruiker:タチコマ robot]]
[[ang:User:タチコマ robot]]
[[ar:مستخدم:タチコマ robot]]
[[az:İstifadəçi:タチコマ robot]]
[[be:Удзельнік:タチコマ robot]]
[[bg:Потребител:タチコマ robot]]
[[bn:ব্যবহারকারী:タチコマ robot]]
[[bs:Korisnik:タチコマ robot]]
[[ca:Usuari:タチコマ robot]]
[[cs:Uživatel:タチコマ robot]]
[[cv:Хутшăнакан:タチコマ robot]]
[[cy:Defnyddiwr:タチコマ robot]]
[[da:Bruger:タチコマ robot]]
[[de:Benutzer:タチコマ robot]]
[[el:Χρήστης:タチコマ robot]]
[[en:User:タチコマ robot]]
[[eo:Uzanto:タチコマ robot]]
[[es:Usuario:タチコマ robot]]
[[et:Kasutaja:タチコマ robot]]
[[eu:Lankide:タチコマ robot]]
[[fa:کاربر:タチコマ robot]]
[[fi:Käyttäjä:タチコマ robot]]
[[fr:Utilisateur:タチコマ robot]]
[[fy:Meidogger:タチコマ robot]]
[[gl:Usuario:タチコマ robot]]
[[he:משתמש:タチコマ robot]]
[[hi:सदस्य:タチコマ robot]]
[[hr:Suradnik:タチコマ robot]]
[[hu:Szerkesztő:タチコマ robot]]
[[hy:Մասնակից:タチコマ robot]]
[[ia:Usator:タチコマ robot]]
[[id:Pengguna:タチコマ robot]]
[[ie:Usator:タチコマ robot]]
[[is:Notandi:タチコマ robot]]
[[it:Utente:タチコマ robot]]
[[ja:利用者:タチコマ robot]]
[[ka:მომხმარებელი:タチコマ robot]]
[[kk:Қатысушы:タチコマ robot]]
[[ko:사용자:タチコマ robot]]
[[ku:Bikarhêner:タチコマ robot]]
[[ky:Колдонуучу:タチコマ robot]]
[[la:Usor:タチコマ robot]]
[[li:Gebroeker:タチコマ robot]]
[[lt:Naudotojas:タチコマ robot]]
[[mg:Mpikambana:タチコマ robot]]
[[mk:Корисник:タチコマ robot]]
[[ml:ഉപയോക്താവ്:タチコマ robot]]
[[mr:सदस्य:タチコマ robot]]
[[ms:Pengguna:タチコマ robot]]
[[ne:प्रयोगकर्ता:タチコマ robot]]
[[nl:Gebruiker:タチコマ robot]]
[[oc:Utilizaire:タチコマ robot]]
[[pa:ਮੈਂਬਰ:タチコマ robot]]
[[pl:Wikipedysta:タチコマ robot]]
[[pt:Utilizador:タチコマ robot]]
[[ro:Utilizator:タチコマ robot]]
[[ru:Участник:タチコマ robot]]
[[sa:योजकः:タチコマ robot]]
[[si:පරිශීලක:タチコマ robot]]
[[sk:Redaktor:タチコマ robot]]
[[sl:Uporabnik:タチコマ robot]]
[[sq:Përdoruesi:タチコマ robot]]
[[sr:Корисник:タチコマ robot]]
[[su:Pamaké:タチコマ robot]]
[[sv:Användare:タチコマ robot]]
[[ta:பயனர்:タチコマ robot]]
[[te:వాడుకరి:タチコマ robot]]
[[tg:Корбар:タチコマ robot]]
[[th:ผู้ใช้:タチコマ robot]]
[[tk:Ulanyjy:タチコマ robot]]
[[tl:Tagagamit:タチコマ robot]]
[[tr:Kullanıcı:タチコマ robot]]
[[tt:Кулланучы:タチコマ robot]]
[[uk:Користувач:タチコマ robot]]
[[ur:صارف:タチコマ robot]]
[[uz:Foydalanuvchi:タチコマ robot]]
[[vi:Thành viên:タチコマ robot]]
[[vo:Geban:タチコマ robot]]
[[zh:User:タチコマ robot]]
[[zh-min-nan:User:タチコマ robot]]</text>
      <sha1>34tc3wlcfxltlzwtvte1sdm0942ysaq</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Fileexists-shared-forbidden</title>
    <ns>8</ns>
    <id>3885</id>
    <revision>
      <id>14524</id>
      <parentid>4663</parentid>
      <timestamp>2008-03-14T15:45:23Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: En fil med dette navnet finnes fra før i det delte fillageret; gå tilbake og last opp filen under et nytt navn. [[Image:$1|thumb|center|$1]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="142" xml:space="preserve">En fil med dette navnet finnes fra før i det delte fillageret; gå tilbake og last opp filen under et nytt navn. [[Image:$1|thumb|center|$1]]</text>
      <sha1>e7ieyw2houe0606gw4oy8po8q13ejwt</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Ignorewarning</title>
    <ns>8</ns>
    <id>3887</id>
    <revision>
      <id>14526</id>
      <parentid>4705</parentid>
      <timestamp>2008-03-14T15:45:39Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: Lagre filen likevel.</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="20" xml:space="preserve">Lagre filen likevel.</text>
      <sha1>70xspoo74mr022fke9ry3bzbsoknxaq</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Illegalfilename</title>
    <ns>8</ns>
    <id>3888</id>
    <revision>
      <id>14527</id>
      <parentid>4707</parentid>
      <timestamp>2008-03-14T15:45:47Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: Filnavnet «$1» inneholder ugyldige tegn; gi filen et nytt navn og prøv igjen.</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="80" xml:space="preserve">Filnavnet «$1» inneholder ugyldige tegn; gi filen et nytt navn og prøv igjen.</text>
      <sha1>8cosx4c7w1pye1bl1fdukd55ry5cu45</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Importtext</title>
    <ns>8</ns>
    <id>3889</id>
    <revision>
      <id>14528</id>
      <parentid>4758</parentid>
      <timestamp>2008-03-14T15:46:00Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: Importer filen fra kildewikien med Special:Export-verktøyet, lagre den på den egen datamaskin, og last den opp hit.</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="117" xml:space="preserve">Importer filen fra kildewikien med Special:Export-verktøyet, lagre den på den egen datamaskin, og last den opp hit.</text>
      <sha1>nojv27m62u4rldxh5m304774wa2h7uv</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Mediawarning</title>
    <ns>8</ns>
    <id>3891</id>
    <revision>
      <id>14530</id>
      <parentid>4847</parentid>
      <timestamp>2008-03-14T15:46:21Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: '''Advarsel''': Denne filen kan inneholde farlig kode; ved å åpne den kan systemet ditt kompromitteres.&lt;hr /&gt;</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="111" xml:space="preserve">'''Advarsel''': Denne filen kan inneholde farlig kode; ved å åpne den kan systemet ditt kompromitteres.&lt;hr /&gt;</text>
      <sha1>d21k2huz51co2ul8mr87usw2uxlzlr4</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Uploadcorrupt</title>
    <ns>8</ns>
    <id>3893</id>
    <revision>
      <id>14532</id>
      <timestamp>2008-03-14T15:46:47Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: Denne filen er ødelagt eller er en ugyldig filtype. Sjekk filen og last den opp på nytt.</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="90" xml:space="preserve">Denne filen er ødelagt eller er en ugyldig filtype. Sjekk filen og last den opp på nytt.</text>
      <sha1>1zheqqqtzsz36eads3k6mnka4nq01m3</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Uploadscripted</title>
    <ns>8</ns>
    <id>3894</id>
    <revision>
      <id>14533</id>
      <parentid>5241</parentid>
      <timestamp>2008-03-14T15:47:02Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: Denne filen inneholder HTML eller scripting som kan feiltolkes av en nettleser.</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="79" xml:space="preserve">Denne filen inneholder HTML eller scripting som kan feiltolkes av en nettleser.</text>
      <sha1>ktgfhcoc9w7fwr679gfh4de7o0nfxfi</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Filewasdeleted</title>
    <ns>8</ns>
    <id>3896</id>
    <revision>
      <id>14535</id>
      <parentid>4673</parentid>
      <timestamp>2008-03-14T15:48:37Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: En fil ved dette navnet har blitt lastet opp tidligere, og så slettet. Sjekk $1 før du forsøker å laste det opp igjen.</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="122" xml:space="preserve">En fil ved dette navnet har blitt lastet opp tidligere, og så slettet. Sjekk $1 før du forsøker å laste det opp igjen.</text>
      <sha1>96ktlv2szhjy5bfpch5huzjbgkxosyh</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Fileexists</title>
    <ns>8</ns>
    <id>3897</id>
    <revision>
      <id>14536</id>
      <parentid>4661</parentid>
      <timestamp>2008-03-14T15:48:39Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: En fil med dette navnet finnes allerede. Sjekk $1 hvis du ikke er sikker på at du vil forandre den.</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="100" xml:space="preserve">En fil med dette navnet finnes allerede. Sjekk $1 hvis du ikke er sikker på at du vil forandre den.</text>
      <sha1>7paumcyw0pr7u0vl8hx854kgxhxqzv1</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Crossnamespacelinks-summary</title>
    <ns>8</ns>
    <id>3898</id>
    <revision>
      <id>14539</id>
      <timestamp>2008-03-14T15:52:20Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: Denne siden gir en liste over lenker fra sider i hovednavnerommet til sider i andre navnerom (utenom navnerommene {{ns:special}}, {{ns:talk}}, {{ns:project}} og {{ns:template}}), som det er...</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="208" xml:space="preserve">Denne siden gir en liste over lenker fra sider i hovednavnerommet til sider i andre navnerom (utenom navnerommene {{ns:special}}, {{ns:talk}}, {{ns:project}} og {{ns:template}}), som det er frarådd å bruke.</text>
      <sha1>brow9z4fqsrfd1edv26k1vgm5xjvl3t</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Dellogpagetext</title>
    <ns>8</ns>
    <id>3899</id>
    <revision>
      <id>14540</id>
      <parentid>4586</parentid>
      <timestamp>2008-03-14T15:52:24Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: Under er en liste over nylige slettinger.</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="41" xml:space="preserve">Under er en liste over nylige slettinger.</text>
      <sha1>jhv6ofkhmn745ix6ajldkx6b2xkyzhh</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Movelogpagetext</title>
    <ns>8</ns>
    <id>3900</id>
    <revision>
      <id>14541</id>
      <parentid>4867</parentid>
      <timestamp>2008-03-14T15:52:29Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: Her er en liste over sider som har blitt flyttet.</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="49" xml:space="preserve">Her er en liste over sider som har blitt flyttet.</text>
      <sha1>n7ci0b4hf0hp8r0ol9708j41dpfnq5z</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:タチコマ robot</title>
    <ns>3</ns>
    <id>3901</id>
    <redirect title="Brukerdiskusjon:とある白い猫" />
    <revision>
      <id>32034</id>
      <parentid>25832</parentid>
      <timestamp>2012-06-05T16:25:09Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>タチコマ robot</username>
        <id>494</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>update</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="42" xml:space="preserve">#REDIRECT [[User talk:とある白い猫]]</text>
      <sha1>kkrg56volz0eoyi7rc9seh78x9sdbsx</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Wikibøker:Bot policy</title>
    <ns>4</ns>
    <id>3902</id>
    <redirect title="Wikibøker:Samfunnshuset" />
    <revision>
      <id>40975</id>
      <parentid>40638</parentid>
      <timestamp>2021-01-22T04:02:33Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Rettet omdirigering</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="39" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Project:Samfunnshuset]]</text>
      <sha1>keyfat2b2cfzaibaelqajy1r9o65ufd</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:IKT i utdanning/Barn og unges digitale hverdag</title>
    <ns>1</ns>
    <id>3905</id>
    <revision>
      <id>14995</id>
      <parentid>14613</parentid>
      <timestamp>2008-04-10T18:36:11Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Kasb</username>
        <id>443</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1384" xml:space="preserve">Når det gjelder beskrivelsen av dataspill i denne delen synes jeg den bør være mer kortfattet. Vi har en egen artikkel om dataspill.  Jeg flytter noe av innholdet herfra over til den siden. Så kan vi heller henvise til denne siden. Her bør det være mer fokus på hvor tid barn og unge faktisk bruker på dataspill. --[[Bruker:Rudolpho|Rudolpho]]&amp;nbsp;([[Brukerdiskusjon:Rudolpho|diskusjon]]) 17. mar 2008 kl. 22:20 (CET)


Delen om &quot;den digitale hverdagen til de aller yngste&quot; er opprinnelig skrevet av Marthe Brødholt, men jeg har valgt å flytte dette avsnittet hit fordi jeg synes det passet bedre her. --[[Bruker:Rudolpho|Rudolpho]]&amp;nbsp;([[Brukerdiskusjon:Rudolpho|diskusjon]]) 25. mar 2008 kl. 19:29 (CET)


Hallo!

Vi er på workshop og fått i oppgave å gjøre noen endringer på siden &quot;Barn og unges digitale hverdag&quot;. De endringene som er blitt gjort, er følgende:

* Fjernet personlige signaturer, da de blir liggende i historikken.
* Tatt bort overflødige linker under &quot;Foreldrene vet lite om hva barn gjør på internett&quot;.
* Under &quot;De nye bruksvanene&quot; har vi lagt til et pungt vi synes dere burde skrive litt om, ryddet opp i språket, samt forandret på rekkefølgen på punktene. 
* Under &quot;Den digitale hverdagen til de aller yngste&quot; har dere vist til Vaage, 2003, men den savner vi i litteraturlisten. 

Vi er tre i gruppen som har jobbet med dette i kveld.</text>
      <sha1>swn0h71y91m6yc75lrefu4u0pd3qjq9</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:タチコマ robot/Editcounter</title>
    <ns>2</ns>
    <id>3906</id>
    <revision>
      <id>16403</id>
      <parentid>14576</parentid>
      <timestamp>2008-08-15T11:22:50Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wojciech Pędzich</username>
        <id>798</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>[[Bruker:Datamaskin/Editcounter]] flyttet til [[Bruker:タチコマ robot/Editcounter]]: Flyttet side automatisk under omdøping av brukeren «[[User:Datamaskin|Datamaskin]]» til «[[User:タチコマ robot|タチコマ robot]]»</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="97" xml:space="preserve">Month-Graph:yes

Namespacesum-Graph:yes

Weekday-Graph:yes

Hour-Graph:yes

Usercontributions:yes</text>
      <sha1>e14mzxijenl728e5bw095qu5csbyrsl</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Fotografi/Optikk/Interferens</title>
    <ns>1</ns>
    <id>3907</id>
    <revision>
      <id>14606</id>
      <timestamp>2008-03-25T07:53:56Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>83.88.109.73</ip>
      </contributor>
      <comment>Ny side: Figuren til at illustrere konstruktiv interferens er ikke helt præcis. De to amplituder skal adderes.</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="102" xml:space="preserve">Figuren til at illustrere konstruktiv interferens er ikke helt præcis.
De to amplituder skal adderes.</text>
      <sha1>a63bciscggp4795se64v4dztyfce4ft</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Artsobservasjoner 2.0/Artsobservasjoner/Fugler</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3908</id>
    <revision>
      <id>41232</id>
      <parentid>38285</parentid>
      <timestamp>2021-01-25T13:55:24Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Artsobservasjoner - Fugler]] til [[Artsobservasjoner 2.0/Artsobservasjoner/Fugler]]: Underside av annen bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="43377" xml:space="preserve">==Brukermanual for Artsobservasjoner for fugler==

Programmet '''[https://artsobservasjoner.no/ Artsobservasjoner]''' som er en åpen database for biologisk mangfold, er kommet i ny versjon i mai 2015.&lt;br /&gt;
'''[https://artsobservasjoner.no/Home/Manual Brukerveiledning]''' til den nye versjonen ligger på Artsobservasjoners hjelpesider.

Den gamle versjonen av programmet finnes ikke lenger, men fordi ny og gammel brukerveiledning er lagt opp på litt forskjellig måte, vil endel brukere kunne ha behov for å finne den gamle manualen her:

===Hvem kan jeg spørre?===
*Denne brukermanualen er laget med samme organisering som programmet; det vil si at du finner menyer og undermenyer i samme rekkefølge.
*Følger du en lenke (vises i &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;blå skrift&lt;/font&gt;) kommer du tilbake med tilbake-knappen.
*Les først under menyen du lurer på og se [[#Vanlige spørsmål|Vanlige spørsmål]] før du sender spørsmål på e-post til vår [mailto:artsobservasjoner@gmail.com kontakt og support].

==Vanlige spørsmål==

===Hvordan begynner jeg å rapportere?===
* Hvis du ikke er registrert som bruker, må du gjøre det først, se menyen [[#Bli rapportør|Bli rapportør]]. 
*Logg inn på modulen [http://www.artsobservasjoner.no/fugler/default.asp Fugler]
*Velg menyen [[#Menyen Rapportere|Rapportere]]
*Velg et sted med en av følgende metoder:
**Arkfanen [[#Lokaliteter|Lokaliteter]],
***Velger en av stedene på lista over dine favorittlokaliteter eller
***'''Søk øvrige lokaliteter''' eller under
**Arkfanen [[#Nytt funnsted|Nytt funnsted]]. Dette er det beste alternativet om du ikke har rapportert fra dette stedet tidligere.
*Velg eventuell medobservatør (må være registrert som bruker)
*Velg arkfanen [[#Rapporter|Rapporter]] og rapporter dine observasjoner.
**For hver observasjon, vær nøye med å angi '''riktig art, dato og sted'''. Helst også antallet.

===Hvordan kan jeg endre data jeg har lagt inn?===
Du eier selv dine data, og de aller fleste data kan du endre selv slik:
*Logg inn
*Menyen [[#Menyen Vis funn|Vis funn]]
**Arkfanen [[#Andre søkekriterier|Andre søkekriterier]] og merk «Vis egne rapporterte observasjoner» eller andre avgrensinger for å finne den posten du skal endre
***Kanskje må du fjerne begrensningen «år 2009» ved å klikke på den
**Arkfanen [[#Administrer funn|Administrer funn]] for å se dine funn.
***Finn observasjonen det gjelder, og merk den i ruta på venstre side.
***Klikk '''Rediger'''. Da åpnes et nytt vindu, og du kan forandre det du vil, og lagre endringene.
'''Legg merke til følgende:'''
*Du kan rette flere poster (5) av gangen, hvis de feltene du vil endre er nøyaktig like.
* Hvis dine data har blitt kvalitetssikret, publisert eller på andre måter blitt en del av noe, kan du kanskje ikke endre selv uten videre, men må melde behov inn til oss.
*Det er også mulig å redigere kun én av dine funn av gangen ved å gå til «Presenter funn», finne observasjonen det gjelder, og «dobbeltklikke»  utropstegnet helt til høyre i posten du vil forandre. Da åpnes et nytt vindu, og du kan forandre det du vil, og lagre endringene. Dette kan også gjøres fra et bilde som gjelder observasjonen.
* Hvis du har fått hjelp til artsbestemmingen (fordi du har fått en kommentar til et bilde eller annet) er det god tone å opplyse om det ved å skrive navnet til den som bestemte arten eller du konfererte med i feltet «Det.» i skjemaet. Kommentarer til billedet bør fortsatt stå der, siden det kan hjelpe andre med å bestemme en art eller skille disse artene.

===Hvordan fjerner jeg en observasjon?===
'''Tenk på følgende:'''
*Du kan ta bort maks 5 poster av gangen. Det kan bli tidkrevende hvis du har lagt inn mange feilaktige observasjoner.
*Vær derfor nøye når du rapporterer, det er mye lettere å rapportere enn å ta noe bort igjen.

'''Slik gjør du:'''

*Logg inn
*Let fram observasjonen under menyen [[#Menyen Vis funn|Vis funn]].
*Merk for '''Vis egne rapporterte observasjoner''' under arkfanen [[#Andre søkekriterier|Andre søkekriterier]].
*Velg arkfanen [[#Administrer funn|Administrer funn]].
*Merk i ruten til venstre for den / de observasjoner du vil slette (maks 5), velg '''Rediger''' og siden '''Slett'''.
Har observasjonen havnet feil på kartet, trenges en annen metode. Du finner hjelp under [[#Flytte observasjoner geografisk|Flytte observasjoner geografisk]].

===Hvordan legger jeg ut bilder?===
'''Så enkelt er det:'''

*Rapporter først observasjonen på vanlig måte.
*Finn rapporten i menyen [[#Menyen Vis funn|Vis funn]]
**lettest ved å merke '''Mine observasjoner''' i arkfanen [[#Andre søkekriterier|Andre søkekriterier]]
**Eventuelt avgrense søket i tid eller sted
**Velg arkfanen [[#Administrer funn|Administrer funn]]
*Trykk på det lille bildeikonet til høyre
**Da åpnes et vindu hvor du på vanlig måte søker på din egen harddisk etter bildet.
**Legg inn kommentar til bildet før du lagrer
**Du behøver ikke skrive art, dato, sted og rapportør fordi det vises automatisk
*Last opp bildet.

'''Tenk på følgende:'''
*Bildet må forestille nettopp den fuglen du har i rapporten. Bildet er altså et supplement til rapporten du har gjort. Bilder av ikke rapporterte fugler må publiseres andre steder.
*Bildet må være mellom 150x150 og 640x640 pixler, og maks 130 kB stor fil. 
**Laster du opp et større bilde blir det automatisk forminsket til maksimum 640 pixler største utstrekning uten din medvirkning.
**Det kan derfor lønne seg å beskjære bildet først slik at fuglen fyller hele bildet hvis du jobber litt i et bildbehandlingsprogram først, men det er ikke nødvendig.
* Hvis du senere får en kommentar til bildet som fører til at du forandrer artsnavn, er det god tone å opplyse om det ved å skrive navnet til den som bestemte arten eller du konfererte med i feltet «Det.» i skjemaet. Kommentarer til billedet bør stå, siden det kan hjelpe andre med å bestemme en art eller skille disse artene. Se [[#Hvordan kan jeg endre data jeg har lagt inn?|Endre data]].

===Jeg vil ha min kommunes observasjoner på min hjemmeside!===
'''Så enkelt er det:'''

#På artsobservasjoner, gå til '''Vis funn''' - '''Region'''
##Velg riktig kommune (eller fylke, hvis du heller vil ha det)
## Du kan også få med funn fra bare en lokalitet hvis du vil det, ved å søke nederst
##Øverst står nå stedsnavnet i blått. Klikk vekk '''år: xxxx''' for å få med alle år
##Velg '''Presenter funn'''
##'''Høyreklikk''' på den typen visning du vil ha, f eks Observasjonsliste eller Artsliste, og velg «'''Kopier lenkeadressen'''»
##Lim dette inn i kildekoden for hjemmesida di
##Legg til styringskode før og etter. For Agdenes kommune og Observasjonsliste, blir koden &lt;br /&gt;&lt;nowiki&gt;&lt;div&gt;&lt;iframe src=&quot;http://www.artsobservasjoner.no/fugler/uttag_obstabell.asp?kommunkod=1622&quot; scrolling=no frameborder=0 width=&quot;950&quot; height=&quot;270&quot;&gt;&lt;/iframe&gt;&lt;/div&gt;&lt;/nowiki&gt; eller annen bredde og høyde om du så ønsker.
##Dette vil så oppdatere seg selv automatisk med de siste observasjonene øverst.
#Du kan få link til oversikt over hele Artsobservasjoner ved å legge inn koden &lt;br /&gt;&lt;nowiki&gt;&lt;div&gt;&lt;iframe src=&quot;http://www.Artsobservasjoner.no/aostats/teller.asp?stat=1&quot; scrolling=no frameborder=0 width=&quot;250&quot; height=&quot;135&quot;&gt;&lt;/iframe&gt;&lt;/div&gt;&lt;/nowiki&gt;&lt;br /&gt; og mange andre muligheter finnes.

===Hvordan tar jeg vekk et personlig funnsted?===
Info kommer...

===Hvordan legger jeg til mitt navn som medobservatør?===
Istedet for å legge inn en ny observasjon oppå en annen er det smidigere å legge til deg selv som medobservatør til et allerede godkjent funn av samme fugl, hvis det finnes:

*Logg inn
*Søk fram aktuell observasjon under menyen [[#Menyen Vis funn|Vis funn]]
*Velg arkfanen [[#Administrer funn|Administrer funn]]
*Hvis du har lagt til navn som medobservatør som ikke synes i oversikten '''Presentere funn''', gjør du følgende i tillegg:
**Klikk på ditt eget navn under «Rapportør»
**Du får da en ny side; «Ordne rapportører».
**Der kan du lese videre forklaring, men merk at for at en rapportør skal vises på skjermen må denne gis tallet 1 eller høyere.

===Hvordan tar jeg bort meg selv eller en annen som medobservatør?===
Medobservatører kan tas bort enten av medobservatøren selv, eller av rapportøren som eier observasjonen, under arkfanen [[#Administrer funn|Administrer funn]].

===Hvordan rapporterer jeg feil i programmet?===
For at feil skal oppdages og rettes, er det viktig at vi blir varslet om det. Du kan også melde inn ønske om forandringer til neste versjon som kommer i 2011.
*På «Start»-siden av programmet finner du nede til høyre en lenke til «Kontakt og support».
**Klikk på den så starter ditt e-postprogram og du kan melde feilen.
*Kjente feil og noen ganger også når de ventes å være rettet, er kanskje listet her i manualen under punktet som beskriver det du vil gjøre, med overskriften '''Feilmelding'''.

==Startmeny==

===Start===
Forsiden du ser når du logger inn. Her finner du adressa til de som [[#Hvem kan jeg spørre?|svarer]] på spørsmål.

====Udokumenterte sjeldenheter====
Her finner du en liste over funn som ligger inne i rapporteringssystemet, men som foreløpig ikke har blitt beskrevet for godkjenning av NOFs kvalitetssikringsorganer, LRSK og NSKF. Når du er innlogget vil bare funn som som krever oppfølging, der du er rapportør eller medobservatør, vises i listen. Klikk på det funnet som du ønsker å beskrive, og det vil komme opp et skjema som blir videreformidlet til LRSK når du er ferdig. I denne modulen er det ønskelig at du laster opp aktuell bildedokumentasjon i stor oppløsning. Når funnet er beskrevet vil det forsvinne fra lista.


===Dagens observasjoner===
Her vises alle fuglene som har blitt sett i dag. Standardvisningen har filtrert ut arter som står oppført på LRSK sine rapporteringslister. Ønsker du å se alle observasjonene denne dagen, må du velge &quot;Vis alle&quot; i rullegardinen over observasjonstabellen. I disse rullegardingmenyene kan du også filtrere ut fylker og tema, samt sortere artslista etter behov. 

Fargekodene på boblene foran observasjonene inneholder informasjon om LRSK sin rapporteringsliste for aktuell observasjon; Lilla: Store antall. Gul: Skal rapporteres fra spesifikke naturtyper, fjell, innland o.l. Blå: Fenologi. Grønn: Hekkefunn. Oransje: LRSK. Rød: NSKF.


====Tema====
Overskriften &quot;Tema&quot; i venstre marg viser observasjoner basert på et spesielt utvalg som er definert av fuglers adferd, trekkstrategier, utbredelse, fenologi eller lignende. Disse temaene vil variere avhengig av sesong.


====Diverse====

=====LRSKs funnstatus=====
Oversikt over alle landets rapporteringslister og funnstatus. En rapporteringsliste inneholder hvilke arter som skal rapporteres og beskrives til LRSK. Funnstatus forteller deg hvor vanlig arten er i det aktuelle fylket.

=====Siste bilder=====
Bilder som har blitt lastet opp i løpet av de siste tre dagene.

=====Bilder med kommentarer=====
Bilder som har fått kommentar. Her er det meningen at kommentarene i første rekke skal dreie seg om identifikasjon av art, alder osv., og ikke være en kanal for emosjonelle ytringer.

=====Dagens artsliste=====
Liste over hvilke arter som har blitt sett i Norge i dag. Lista er basert på observasjoner som er lagt inn i rapporteringssytemet.

====Dagens observasjoner====
Velger du kartet eller histogrammet som er illustret med ikoner, så får du alternative visninger av ditt utvalg fra rullegardinene.

====Lenker====
Adresser til visninger tilpasset mobiltelefoner.

====Artsliste====
Årets artsliste basert på utvalget ditt (hele landet, fylke, lokalitet).

===Siste bilder===
:Her ser du bildene som har blitt lastet opp i løpet av de siste tre dagene.

===Dagens dagbok===
Om noen har skrevet i dagboka inneværende døgn, så vises det her. Ønsker du å se eldre dagbøker så må du søke de ut via &quot;Vis funn&quot;.


===Bildegallerier===
Dette er en oversikt over alle bilder som har blitt lastet opp. De er sortert på fotograf, og du må være innlogget for å se på de personlige galleriene. Husk at fotografene har opphavsretten til bildene, så bildene må ikke brukes uten fotografens tillatelse.

==Bli rapportør==
For å kunne rapportere observasjoner, må du være innlogget på modulen [http://www.artsobservasjoner.no/fugler/default.asp Fugler]. Først må du registrere deg som bruker. Det gjør du ved å trykke på '''Bli rapportør''' oppe til venstre i programmet. Da kommer det opp en side hvor du kan registrere deg med brukernavn og gyldig e-postadresse. Etter registrering vil du få tilsendt passord via e-post i løpet av kort tid. Da får du informasjonen som du trenger for innlogging. Det anbefales å la andre se din e-postadresse, da er det lettere for dem å kontakte deg om det er noe de vil informere deg om (tips om artsnavn o.l.) eller ha hjelp til.

==Logg inn==
For å rapportere observasjoner må du være logget inn med brukernavn og passord. Når du er innlogget får du mange nye arkfaner. Du kan gå til menyen [[#Menyen Min profil|Min profil]] og arkfanen [[#Personopplysninger|Personopplysninger]] og forandre passordet.

=== Glemt passordet? ===
Et nytt passord kan du normalt hente selv, hvis du har glemt det:
*På startsiden klikker du på «Logg inn» og kommer til innloggingssiden.
*Der er det to hjelpevalg vist i blått under boksene for å skrive brukernavn og passord.
*Klikker du på «- Har du glemt ditt passord?» og så oppgir din e-postadresse, vil du få tilsendt til din e-post de brukernavn og passord som er tilknyttet denne e-postadressen (Uavhenging av hvilken modul det gjelder).
*Så kan du bruke disse opplysningene til å logge inn - og etterpå, om du vil, forandre dette passordet til noe som er lettere å huske for deg, under «Min profil - Endre passord».

==Rapportere==
Når du skal legge inn observasjoner må du først velge eller opprette en lokalitet/funnsted.


=== Lokaliteter===
Bruk dette alternativet hvis
:*du allerede har rapportert fra dette stedet, eller
:*du er helt sikker på at du kan kjenne igen stedet bare på navnet.

Ellers velger du istedet arkfanen [[#Funnsted|Funnsted]].

====Søk etter allmen lokalitet====
:Her kan du søke etter lokaliteter som Administrator har laget felles for alle.
:*Du kan begrense søket etter slike steder til fylket du har angitt som ditt hjemmeområde

===Funnsted===

'''Veiledningen til FUNNSTED/LOKALITETER opppdateres nå!!'''

Her kan du opprette nye lokaliteter, men også surfe rundt på kartet for å finne lokaliteter der det er gjort observasjoner. Du kan dessuten se hvilke observasjoner som er gjort på de tilgjengelige lokalitetene. Lokaliteter vises først når du har zoomet deg inn til et visst nivå. Når du har gjort det, velger du lokalitet ved å først trykke på pila over kartet. Så kan du rapportere fra lokaliteten ved å velge arkfanen &quot;Rapportere&quot;. Skal du opprette ny lokalitet å rapportere fra må du klikke på ikonet for &quot;nytt funnsted&quot; som er et ugleøye til høyre for pila, øverst i kartet. Fyll så ut den informasjonen som du ønsker å knytte til lokaliteten (navn, utstrekning osv.). Les det som står i informasjonsvalgene på lokalitetssiden før du setter f.eks. utstrekning.

Utfra det punktet du plasserer på kartet, beregner kartserveren automatisk koordinater, fylke, kommune m.m. All denne informasjonen får du altså automatisk.

===Medobservatør===
Dersom du ønsker å registrere medobservatører så kan du gjøre dette i arkfanen [[#Medobservatør|Medobservatør]]. Disse personene må finnes fra før som rapportører i systemet. Dersom du vil dele en observasjon med en eller flere medobservatører, må du velge medobservatører før du rapporterer en observasjon. Har du glemt det, kan de selv legge til i etterkant, og du kan også gjøre det.

===Prosjekt===
Om du ønsker å angi at du har gjort dine observasjoner med et spesielt prosjekt, så kan du velge prosjekt under arkfanen 'Prosjekt'. De prosjektene som er angitt her er offisielle regionale eller nasjonale prosjekter i regi av Norsk Ornitologisk Forening. Å angi prosjekt er bare obligatorisk for dem som er aktive deltakere i slike prosjekter, andre bør ikke angi prosjekt uten at de har avklart deltakelse i prosjektet med den aktuelle forening eller lokalforening.

Om du ønsker å knytte et prosjekt til dine observasjoner i etterkant søker du ut de aktuelle funnene, velger &quot;rediger&quot; og velger aktuelt prosjekt fra rullegardinen.

Du kan også lage dine egne prosjekter for rapportering under menyen [[#Menyen Min profil|Min profil]]. Disse prosjektene vil bare være synlig for deg.

===Dagbok===
:Dagboken brukes for å notere sånt som ikke hører hjemme i den enkelte observasjonen.

:'''Typiske eksempler er'''
::*Været, og for dette finnes spesielle felter i dagboken.
::*Hva man har gjort i løpet av dagen.
::*Generelle iakttagelser i løpet av dagen.

:'''Tenk på følgende'''
:Hvis dagboksiden ikke inneholder noe av generell interesse anbefales å huke av for &quot;Teksten er bare for meg selv&quot;.

===Rapporter===
Når du har laget et nytt funnsted, og har navnet og koordinaten på funnstedet i blått øverst under arkfanene, kan du klikke på
&quot;Rapporter&quot; og fyll inn observasjonene i skjemaet, da er navnet på funnstedet (lokaliteten) og kartkoordinatene ferdigutfylt. Fyll inn så detaljert i rapportskjemaet som dine feltnotater tillater. Avkryssingsruta &quot;Ikke spontan&quot; skal brukes om fugler som er innført eller rømt fra fangenskap. Du kan velge artsnavn fra artslista nederst til venstre i skjemaet, eller du kan skrive artnavnet inn selv. Om databasen finner feilstavinger el.l. så få du beskjed om det når du trykker på knappen lagre nederst til høyre i skjemaet.

'''Hvordan angi alder'''
:Egg : bare egg funnet.
:Pulli : fugleunge (dununge) som ikke har utviklet sin første fjærdrakt.
:Adult : eldre kjønnsmoden fugl med voksen fjærdrakt.
:1K : fugl i sitt første kalenderår (fram t.o.m. 31.12)
:1K+ : fugl i sitt første kalenderår eller eldre.
:2K : fugl i sitt andre kalenderår.
:2K+ : fugl i sitt andre kalenderår eller eldre.
:2K- : fugl under sitt andre kalenderår eller yngre.

o.s.v.


Dersom du vil rapportere fra samme funnsted senere, kan du gå til arkfanen [[#Mine favorittlokaliteter|Mine favorittlokaliteter]], søke på lokalitetsnavnet og legge det til i listen over dine favorittlokaliteter (ved å klikke på det lille grønne krysset til høyre).

Det finnes to ulike metoder for å rapportere funn i systemet:

#Du kan rapportere via skjema som beskrevet ovenfor
#Du kan rapportere via et Excelregneark. For større datamengder anbefales regnearkimport. For å kunne rapportere på denne måten må funnstedet allerede være registrert i systemet (lokaliteten).

===Excelimport===
*Du kan masseimportere observasjoner ved hjelp av regnearket du kan laste ned under denne arkfanen. Om du har et eget regneark fra før med tidligere observasjoner, kilderegnearket, må du legge kolonnene i samme rekkefølge som Excel-regnearkmalen du laster ned.
*Funnstedet (lokaliteten) må være predefinert i rapportsystemet. Det kan enten være en allmenn lokalitet eller en lokalitet som du selv oppretter.

'''Detaljert forklaring på innlegging:'''
*Åpne Excelarket med dataene du har ordnet i samme rekkefølge som det nedlastbare skjemaet
*I Excelarket, stå på øverste artsnavnet du vil legge ut.
**Vil du legge inn flere rader av gangen, hold inne &quot;shift-tasten&quot; og bruk piltast ned til å merke så mange rader nedover du vil rapportere
**Fortsett å holde shift og bruk pil høyre til å merke celler i disse radene mot høyre så langt det er tekst - vanligvis til og med den kolonnen det står «medobservatør».
**Kopier ved å trykke Ctrl-C
*Logg deg inn på rapporteringssystemet for fugler hvis du ikke allerede er inne
**Gå til «Rapportere» - «Excelimport» - sjekk at det oppe til høyre er markert det koordinatsystemet du ønsker å bruke
**Klikk i den store hvite ruta slik at markøren blinker oppe til venstre.
**Lim inn ved å trykke Ctrl-V
*Da er alt limt inn, selv om det ser litt rotete ut. Trykk på &quot;Kontroller observasjoner&quot; nede til venstre.
*Dataene kontrolleres, og alt ser ryddigere ut.
*Hvis du får beskjed om feil i noen celler:
**Ved å trykke på pila til høyre for cella får du opplyst hvilke muligheter som er tillatt, og kan rette dem direkte.
**Trykk så &quot;Kontroller observasjoner&quot; på nytt
**Eller du kan trykke &quot;Start på nytt&quot;, rette feilene i Excel og prøve igjen.
*Enda er ingenting meldt inn, du kan altså trygt gjøre dette for å lære så langt som dette, så trykke &quot;start på nytt&quot; eller gå ut.
*Men hvis du vil legge inn dataene og alt ser greit ut, trykker du på «Rapporter» og du får beskjed om at dataene er lagret.
*Så kan du jo trykke på &quot;Start&quot; eller &quot;Vis funn&quot; og se dine data på kart eller lister.

'''Legg også merke til:'''
*Du kan legge inn maksimum 149 linjer av gangen
*Stedsnavn må ha minst tre bokstaver eller tegn. Heter stedet Li, løser du det ved å skrive Li_ istedet.

=== La GPS vise UTM 33 ===
Artsdatabankens database bruker UTM 33 for å lagre dataene, derfor vil det være greit om din GPS også bruker dette formatet for å angi posisjon. Da vil problemet med nøyaktighet fra MGRS forsvinne, og du trenger ikke bruke [[#Koordinat-konvertering|koordinatkonvertering]] som beskrevet i neste avsnitt. 

Men en håndholdt GPS har vanligvis ikke noe standardvalg for å vise posisjon i UTM 33 hvis vi befinner oss i andre soner. (Norge er delt opp i sonene 32,33,34,35 og 36 fra vest til øst, og sone 33 brukes av databasen for å få et felles format å vise kartene i). Men det går som regel an å stille dette inn allikevel, fremgangsmåten vises her. Mange typer av GPS finnes, så dette blir bare en generell navigering i menyene - på '''din''' GPS kan menyen være litt annerledes bygd opp:

#I hovedmenyen finnes ofte valget «Setup»
#Herunder må du kanskje velge «Advanced»
#Så finner du valget «Location Format» eller bare «Format». Her kan det fra før stå valgt «MGRS», «&lt;nowiki&gt;hddd°mm'ss.s''&lt;/nowiki&gt;» for grader, minutter og sekunder, «UTM UPS» eller noe annet.
#Klikker du deg inn på det feltet kan du  - kanskje - finne valget «User UTM Grid» eller «User Grid». Velg det.
##Når det er valgt og du står i det feltet, kan du trykke «Menu»-knappen for å få flere valg.
##Velg «Setup User Grid». Du får da mulighet til å lage din egen koordinatskala, og skal nå sette den slik at det blir det samme som UTM 33:
###«Longitude Origin» settes til '''E015°00.000'''' dvs sentrum av sonen er 15 grader øst
###«Scale» settes til '''+0.9996000'''
###«False Easting» settes til '''+500000.0 m''' for å unngå negative tall
###«False Northing» settes til '''0.0 m''' 
###… og «Save». Ferdig! Du får nå angitt posisjonen i UTM 33 overalt i verden.

Denne lange prosedyren trenger du bare gjøre én gang. &lt;br /&gt;
I vanlig bruk for å skifte mellom for eksempel MGRS og UTM 33, bruker du bare de fire aller øverste punktene. Du trenger ikke gjøre det når du går ute og registrerer hvis du ikke vil, bare når du skal lese av eller laste data fra GPS til PC. GPSen har lagret posisjonen i sitt eget format uansett.
Du klarer ikke med noe av dette å forandre eller ødelegge noen av GPSens andre settinger, så det er ingen fare. Velger du det formatet du hadde fra før (MGRS?), så er alt som før.

====Koordinater - hente ut data====
Fuglemodulen har ikke mulighet til å legge inn posisjon med tall slik som de andre modulene. Men når du henter dataene ut igjen fra artsobservasjoner, får du koordinatene presentert i systemet UTM 33. Noen ønsker posisjonen fastsatt i andre koordinatsystemer som f eks MGRS eller grader, for å passe inn i egne rapporter eller program. Ønsker du å konvertere til eller fra formater du ikke finner i artsobservasjoner, kan du bruke et tredjeparts program som f eks [http://www.humanitarianinfo.org/IMToolbox/03_Mapping_GIS_GPS/GIS/Coordinate_Tools/General_Purpose_Converter/GPConverter.Htm GPConverter.] (Det går enklest hvis du overfører fra et Excel-ark og limer de tre kolonnene inn i venstre rute, og så trykker på &gt;&gt;. Nettsida følger ikke internasjonale standarder så den virker best med Windows Internet Explorer, og noen ganger er det nødvendig å konvertere veien om Decimal degrees for å unngå feilmelding).

'''Eksempel med Knutshø:'''

{| class=&quot;wikitable&quot;
|-
! Koordinatsystem
! Visning
|-
| MGRS
| 32vNQ3459510585
|-
| UTM, &quot;riktig&quot; sone
| 32v	&amp;nbsp;&amp;nbsp;534595	&amp;nbsp;&amp;nbsp;6910585
|-
| UTM, valgfri sone, f eks
| 33v	&amp;nbsp;&amp;nbsp;223913	&amp;nbsp;&amp;nbsp;6921796&amp;nbsp;&amp;nbsp;(UTM 33 er sonen kartene tegnes og dataene lagres i)
|-
| Desimalgrader
| 62.3251810443	&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;9.6676313379
|-
| Grader / minutter / sekunder
| 62 19 30.7 N	&amp;nbsp;&amp;nbsp;009 40 03.5 E
|-
| Grader / minutter / sekunder
| 621930.7N0094003.5E
|}

===Flytte observasjoner geografisk===
Det hender iblant at man oppdager at en observasjon er havnet feil på kartet. Enten at man ser at prikken er på feil sted, eller man ser i lister at  Fylke&amp;nbsp;=&amp;nbsp;«Utenfor Norge».
Da er det to grunnleggende forskjellige måter å rette opp dette på:
# Flytte lokaliteten til riktig sted på kartet og observasjonene med bilder følger da med.
# Legge inn funnet på nytt, og så slette både den gamle observasjonen og den feilplasserte lokaliteten

====Søke egne lokalitetsfeil====
#Logg inn
#Velg '''Vis funn - Region''' og som '''Fylke''' velger du «Utenfor Norge»
#Velg '''Andre innstillinger''' og der huker du av for «Vis egne rapporterte observasjoner»
#Velg '''Presentere funn - Observasjonstabell'''. Du vil da få en liste over de observasjonene som har feil lokalitet. Husk disse stedsnavnene.

====Flytte lokaliteten====
Hvis lokaliteten har mange observasjoner, kan det være svært tidsbesparende å flytte lokaliteten til riktig sted. &lt;br /&gt;
Denne metoden vil dessuten ta vare på opprinnelig innleggingsdato, om det er viktig.
Dette kan igjen gjøres på to måter: Ved hjelp av kart eller ved å skrive inn nye koordinater.

=====Bruke kartet:=====
#Velg '''Rapportere - Nytt funnsted'''
#I boksen '''Søk lokaliteter''' skriver du inn navnet på den lokaliteten som du vil flytte. Den du skal ha tak i vil komme med '''Fylke''' = «Utenfor Norge». '''Velg''' den.
#Klikk '''Rediger''' til venstre
#Prikken vises nå kanskje bare utenfor Norgeskartet, som en prikk på et tomt ark. Zoom ut ved hjelp av minustegnet nederst i zoom-linjalen helt til du ser Norgeskartet
#Zoom derfra inn igjen ved for eksempel å først trykke på +-tegnet i forstørrelsesglasset øverst på kartet, og klikk flere ganger til du er der du vil være.
#Når du har zoomet inn på riktig område trykker du på ugle-symbolet øverst i kartet, og deretter på ønsket plass i kartet for å sette prikken på riktig plass.  
#Når du er fornøyd med plasseringen og utstrekningen (nøyaktigheten) kan du trykke '''Lagre''', og lokaliteten er flyttet med alle observasjoner og tilhørende bilder.
#Så går du inn og sjekker at observasjonene nå er havnet riktig på kartet, og i riktig fylke og kommune, med bilder osv. Ferdig!

=====Skrive koordinater:=====
#Det kan hende at det er så lenge siden du la inn dette at du ikke umiddelbart husker hvor disse funnene ble gjort, du har bare stedsnavnet du la inn å holde deg til. Da kan det være en hjelp å søke på stedsnavnet i for eksempel [http://norgeskart.no/adaptive2/default.aspx?gui=1&amp;lang=2 norgeskart.no] og skrive stedsnavnet under '''Søk''' oppe til venstre. 
#*Her får du også nede til venstre koordinater i systemet UTM 33V, som er det systemet Artsobservasjoner bruker, i tillegg til lat-long.
#*Du kan også krysse av '''Norge i bilder''' til venstre for å få vist stedet som flyfoto, og slik kanskje lettere kjenne deg igjen.
#Gå inn i '''Rapportere - Lokaliteter''' og velg den feilplasserte lokaliteten ved å klikke på navnet. Det vises da i blått øverst under '''Ditt valg'''.
#Klikk '''Nytt funnsted''' og lokaliteten vises på kartet (på feil sted)
#Klikk '''Rediger''' til venstre
#Klikk '''Flytt lokalitet via koordinat'''
#En ny boks er dukket opp. Skriv inn riktige koordinater, vær nøye med for eksempel forskjellen på UTM 33V og 32V. Avlsutt med '''Bruk koordinat'''.
#Velg '''Lagre''' og lokaliteten er flyttet med alle observasjoner og tilhørende bilder.
#Så går du inn og sjekker at observasjonene nå er havnet riktig på kartet, og i riktig fylke og kommune, med bilder osv. Ferdig!

====Legge inn funnet på nytt====
Dette er jo den fremgangsmåten du kjenner best fra før, og er også mulig å bruke.
#Først bør du ta en utskrift eller rapport av dataene du har lagt inn, for eksempel ved å bruke '''Vis funn''' og så noen begrensninger slik at du finner disse funnene, og deretter '''Presentere funn - Henter observasjoner til Excel''' slik at du har en fullstendig liste å se etter.
#Så legger du inn stedet på nytt på vanlig måte, for eksempel ved å bruke '''Rapportere - Nytt funnsted''' og så klikke for å zoome deg stadig nærmere til du er sikker på å ha funnet stedet.
#Deretter legger du inn alle observasjonene på nytt på dette stedet, med eventuelle bilder på nytt knyttet til hvert funn. Har du ikke tatt vare på bildene selv, kan du bruke skjermdump av bildene du allerede har lagt inn, send eventuelt spørsmål på e-post til vår [mailto:artsobservasjoner@gmail.com kontakt og support] før du sletter den gamle observasjonen, så hjelper vi deg.
#Så går du inn og sjekker at observasjonene nå er havnet riktig på kartet, og i riktig fylke og kommune osv.
#Deretter sletter du de gamle observasjonene som var på feil sted, se under [[#Hvordan fjerner jeg en observasjon?|Hvordan fjerner jeg en observasjon?]] - og hvordan du fjerner selve den feilplasserte lokaliteten finner du samme sted. Ferdig!

==Menyen Vis funn==
Før du velger [[#Presenter funn|Presenter funn]] eller [[#Administrer funn|Administrer funn]], må du begrense søket i et eller flere av fanene foran.

===Art===
*Her søker du fram den eller de arter du vil vise.
*Vil du i stedet se alle dine egne funn, finner du dette under [[#Andre søkekriterier|Andre søkekriterier]]
*Du kan velge arten direkte fra den systematiske listen '''Velg art'''.
*Eller du kan søke etter arten eller en artsgruppe. Søket gjøres i flere trinn:
**Først skriver du inn en del av artens navn og klikker på '''SØK'''.
**Deretter klikker du en gang på navnet som passer best
*Den valgte arten vises nå i feltet over, etter teksten: '''Ditt valg:'''. 
*Dessuten velges automatisk inneværende år som periode. Det kan fjernes ved å klikke på årstallet.

:'''Tenk på følgende'''
:*Du søker på både norsk og vitenskaplig og svensk navn samtidig.
:*Du kan velge hvilket språk navnene skal vises i.
:*Hvis det blant svarene fins navn i '''fet skrift''' med en mappe foran betyr det at det er et høyere taksa (gruppe av arter). Klikk på mappen for å vise innholdet.
:*Hvis det finnes et alternativt navn (synonym) så vises det i neste spalte.

===Periode===
Her får du to hovedvalg:
*Søke dato eller tidsperiode for når fuglen ble sett, eller
*Søke dato eller tidsperiode for når rapporteringen ble skrevet inn

===Geografisk vindu===
Her zoomer du deg ned til ønsket område, kartet sentreres rundt der du klikker. Så kan du gå til arkfanen [[#Presenter funn|Presentere funn]] og velge presentasjonsform.
;Feilmeldt: Dette virker ikke i denne modulen nå.[[Bruker:Magnefl|Magnefl]] ([[Brukerdiskusjon:Magnefl|diskusjon]]) 27. aug 2009 kl. 17:47 (CEST)

===Region===
Her kan du velge geografisk avgrensing:
*Landskap
*Fylke
*Kommune
*Bydel eller del av kommunen
*Atlasrute

===Andre søkekriterier===
:Mest brukt her er nok å krysse for valgene '''Vis egne rapporterte observasjoner''' og '''Vis mine medobservasjoner'''. De tillater deg på en enkel måte å begrense søket til bare de fuglene du har rapportert eller sett selv. Så kan du gå videre til arkfanene [[#Presenter funn|Presenter funn]] eller [[#Administrer funn|Administrer funn]].

Og en rekke andre valg:
*'''Antall''', f eks nøyaktig 3 eller &gt;(fler enn)20
*'''Alder''', dvs utviklingstrinn
*'''Kjønn'''
*'''Rødlistet''', enten alle rødlistede eller enkeltkategori
*'''Gyldig status''', f eks usikker artsbestemming eller godkjent for publisering
*'''Formål''', f eks et Prosjekt 
**Du kan også søke på egne, private prosjekter du har opprettet
*'''Metode''' brukt ved datainnsamling, f eks alle fugl tatt i felle
*'''Vis egne rapporterte observasjoner''' er nevnt
*'''Vis mine medobservasjoner''' er fugl du har sett men andre har rapportert
*'''Sorteringsordning''' for hvordan dataene skal vises
*Så kan du velge om avkryssingsvalgene i rapporteringen skal brukes:
**'''Ettersøkt, ikke gjenfunnet''' ved søk på steder du har sett fuglen tidligere
**'''Aldri funnet''' på steder man kan vente å finne fuglen ut fra miljøbetingelser
**'''Andrehåndsopplysning''' hvor du legger inn observasjoner andre har gjort
**'''Usikker artsbestemmelse'''
**'''Interessant notat'''
**'''Skjult''' betyr at observasjonen bare vises for rapportøren, ikke for vanlige brukere.
**'''Skjult sted''' betyr at nøyaktig sted bare vises for rapportøren, ikke for vanlige brukere.
*'''Nytt nummer'''
*'''Samling''' er hvor en fugl befinner seg, f eks et museum
*'''Observasjoner med bilder''' er det eneste som vises

===Presenter funn===
*For å kunne se funn, må du først begrense søket under en av fanene foran
*Hvilke valg du har gjort, vises øverst i blå skrift
**Du kan fjerne en begrensning (f eks &quot;år:2009&quot;) ved å klikke på den

*Du har en rekke valg under '''Presenter funn''', her vist alfabetisk
**Hvilke du får er litt av hengig av hvilke begrensninger du har gjort tidligere
*Til høyre for hvert valg er et lite dokumentsymbol. Klikk her for å åpne i nytt vindu

====Artsliste====
:*Har du gjort en geografisk begrensning, f eks et fylke, kan du få en artsliste
:*Lista vises først med både arter og høyere taksa (grupper, f eks fluer)
:*Ved å merke i ruta oppe til høyre, vises bare arter av/på

====Artsspektrum====

====Bildegalleri====
:Her kan du vise 20 - 50 bilder pr side for mer enn en uke bakover

====Dagbok====

====Fylkeskart====

====Hent observasjoner til Excel====
:*Dette er en tabell med mange flere opplysninger enn i [[#Observasjonstabell|Observasjonstabell]]. 
:*Her får du en rapport hvor du kan velge dataene (Ctrl-A), kopiere (Ctrl-C) og så lime inn (Ctrl-V) i et regneark av hvilken type du vil.
:*Det blir en Tab-separert liste som også godt kan limes inn, behandles og vises i Word eller andre tekstbehandlere.
:**Hente ut sine egne observasjoner i et regneark:
:*** 1. Logg deg inn og velg arkfanene &quot;Vis funn&quot; &gt; &quot;Andre søkekriterier&quot; &gt; Huk av &quot;Vis egne rapporterte observasjoner&quot; (velg bort året som kommer opp i utvalget ved å klikke på årstallet (om du vil søke ut alle dine observasjoner).
:*** 2. Klikk på arkfanen &quot;Presenter funn&quot; &gt; og velg &quot;Hent observasjoner til excel&quot;. Kopier innholdet som kommer opp og lim det inn i regnearket ditt. Utvalget er begrenset, så det kan være en ide å avgrense perioden, f.eks. ved å søke ut år for år.

====Histogram - uker/dager====
:Viser grafisk når funn er lagt inn gjennom året, med en søyle for hver måned.
:Ikke alle nettlesere støtter funksjonen med å vise antall når du holder musepekeren over diagrammet.

====Kart over halve Norge====
Passer best til utvalg med få observasjoner.

====Løpende observasjoner for publisering====

====Mine observasjoner====

====Norgesatlas====
Et utbredelseskart som viser inntil 2000 observasjoner som prikker.

====Observasjonsdager per år====

====Observasjonsliste====

====Observasjonstabell====
:er en oversiktsliste som viser:
:*Art
:*Antall
:*Stadium (alder)
:*Aktivitet
:*Sted, angitt som
:**Stedsnavn
:**Kommune
:**Landskap (Fylke)
:*Dato
:*Klokkeslett
:*Innleggingsmåte
:*Rapportør, evt gnm (gjennom) foran navnet hvis dette er en annenhåndsopplysning
:*Et symbol(!) som er blått hvis det finnes merknader.
:**Hold musepekeren over symbolet for å lese kommentaren
:*vil du har enda flere opplysninger kan du velge [[#Hent observasjoner til Excel|Hent observasjoner til Excel]].

====Prikkart (med zoom-funksjon)====
:Dette kartet kjenner du igjen fra arkfanen [[#Nytt funnsted|Nytt funnsted]]
:*Du kan zoome og sentrere som du er vant til
:*hva fargene og størrelsen på prikkene betyr, kan du velge i menyen til høyre

====Uttak av observasjoner i XML====
Datautvekslingsformat. Les mer om formatet på [http://no.wikipedia.org/wiki/Xml Wikipedia]

====Årspresentasjon per art====

===Administrer funn===
*Fjerne egne funn
*Legge til eller ta vekk deg selv som medobservatør.
*Redigere observasjoner
*Knytte til medobservatører i ettertid
*Legge seg selv til som medobservatør på funn som andre har lagt inn.

====Legge inn bilde====

*Når du har lagt inn en observasjon, kan du knytte fotografier til funnet. 
**Velg menyen [[#Menyen Vis funn|Vis funn]]
**Klikk på arkfanen [[#Andre søkekriterier|Andre søkekriterier]]
**Huk av for '''Mine observasjoner'''.
**Klikk deretter på arkfanen '''Administrer funn'''.
**Bak hver observasjon er det et bildeikon som du kan klikke på.
**Gjør det, og last opp bilder når du kommer til det neste skjermbildet for bildeadministrasjon.

==Artsliste==
Her er lista over alle arter i basen, og du kan sortere og velge i lista ved å kombinere valg øverst.

===Enkel Artsliste===

===Systematisk artsliste===
Artstre.

==Statistikk==

===Lister===
Her kan du vise artslister for ulike regioner og personer. Artslistene bygger på de funn som er rapportert og oppdateres automatisk en gang per natt. Du kan f.eks. gjøre ulike utvalg v.h.a. artsgruppe og år. Observasjoner som har blitt rapportert med egenskapene «Usikker bestemmelse», «Ettersøkt, ikke gjenfunnet» eller «Aldri funnet» tas ikke med i listene. Annenhåndsopplysninger tas ikke med i de personlige listene, men tas med i totallistene.

====Lister====
I listene vises alle funn som enten er godkjent av LRSK/NSKF eller funn som ennå ikke har blitt behandlet. Om et funn blir underkjent så vil det automatisk forsvinne fra listene. Artsutvalg som gjelder i artslistene er basert på NSKF sin kategorisering av arter som opptrer i Norge [http://www.birdlife.no/organisasjonen/nskf/norgeslisten.php]
=====Krysseligaen=====
Oversikt over hvem har rapportert flest arter.
=====Krysseligaen inneværende år=====
Oversikt over hvem har rapportert flest arter i år.
=====Lokalitetsligaen=====
Oversikt over mest artsrike lokaliteter.
=====Fylkesligaen=====
Oversikt over mest artsrike fylker.
=====Kommuneligaen=====
Oversikt over mest artsrike kommuner.

=====Fylkeskryss=====
Oversikt over personer som har sett flest arter per fylke.
=====Månedskryss=====
Oversikt over personer som har sett flest arter per måned.
=====Beste personlige årsliste per fylke=====
Oversikt over personer som har sett flest arter i hvert fylke.
=====Personlige bildegallerier=====
Oversikt over personlige bildegallerier.
====Personlige lister (kun tilgjengelig når en er innlogget)====
=====Topplister - Fylke/Kommune/Lokalitet=====
=====Mine fylkeslister - oversikt per art=====
=====Mine årskryss=====

=====Mine månedslister=====
=====Mine dags- og månedslister=====

===Antall rapporter===
Her er lister for de ivrigste rapportørene.
;Feilmeldt: Teksten øverst &quot;Mange av de som ligger i toppen har registrert sine gamle feltdagbøker og får derfor av forklarlige grunner en lavere andel medobservasjoner.&quot; er gjentatt to ganger. [[Bruker:Magnefl|Magnefl]]&amp;nbsp;([[Brukerdiskusjon:Magnefl|diskusjon]]) 26. apr 2009 kl. 14:40 (CEST)

===Områdestatistikk===
Fylkesvis oversikt over hvor mange observasjoner og arter som har blitt funnet årlig de siste åtte åra. Antall observatører fra hvert år er også inkludert i tabellen.


===Mine bilder===
Ditt bildegalleri. Er kun tilgjengelig når du er innlogget.

==Menyen Min profil==

===Min observasjonsbok===
Den digitale feltdagboka! Dette er en kalender der du enkelt kan finne dagene du har rapportert fugler.

===Rapportstatistikk===

===Personopplysninger===
:Her er en lang rekke valgmuligheter som gjelder ut over enkeltobservasjoner

====Endre passord====
:Her bør du også forsikre deg om at du har registrert en fungerende e-postadresse.

====Endre e-postadresse====
:Uproblematisk å gjøre, men du blir logget ut og får tilsendt nytt passord på den nye e-postadressen. Du kan så logge deg inn igjen, og forandre passordet hvis du vil.

====Andre valg====
:*'''Navn'''
:*'''Adresse'''
:*'''Telefonnummer'''
:*'''Språk'''
:*'''Artsnavn''' - om det skal vises norsk, engelsk eller vitenskapelig navn


====Synlighet====
:*Nederst er det tre valg om du vil at din e-post, adresse og telefonnummer skal vises for andre '''innloggede''' brukere. 
:*Ikke innloggede vil ikke se dette uansett
:*Det kan være greit at andre kan komme i kontakt med deg for å spørre om noe eller be om hjelp, melde om tips eller åpenbare feil osv. Ellers må de gå veien om administrator som så evt. kontakter deg.

===Medobservatører===
Her legger du til eller fjerner fra lista over de du bruker som medobservatører.

===Rapp. innstillinger===
Angi hvilke kolonner som skal vises i rapporteringsskjemaet. Sett kryss i ruten om du vil at feltet skal vises i rapporteringsskjemaet. Her kan du utvide webskjemaet til opptil 30 rader per side, velge automatisk innfylling av artsnavn, sette inn klokkeslett på webskjemaet osv.

===Prosjekt===
Forklart på sida.

===NSKF/LRSK rapporter===
Du får mulighet til å beskrive funnet først dagen etter at du har rapportert det. Det dukker opp et ikon lengst til høyre i linja når du henter fram funnet i '''Vis funn'''. Ved å klikke på ikonet åpnes et nytt vindu: «Sjeldenhetsrapport online».

Her ledes du detaljert gjennom skjemaet, med mulighet til når som helst å lagre skjemaet for å fortsette senere. Til slutt sender du skjemaet inn, og det blir behandlet av LRSK-komiteen.

===Oppdagelser===

===Mine atlasruter===

==Kontakt==

===Finn rapportører===
*Her kan du søke etter rapportører i rapporteringssystemet.
*Hvis du er innlogget kan du også se rapportørens telefonnr, e-postadresse og postadresse dersom rapportøren selv har gitt tillatelse til at opplysningene publiseres.
*Du kan som rapportør selv stille inn hvilke opplysninger du ønsker å vise andre innloggede under personlige innstillinger.

===LRSK-medlemmer===

Oversikt over medlemmene av de regionale rapport- og sjeldenhetskomitteene, LRSK.

===NFKF===
Her finner du kontaktopplysninger til den nasjonale faunakomiteen for fugl (NFKF) og komiteens skribenter. Mer om komiteen finner du på [http://birdlife.no/organisasjonen/komiteer.php denne siden].

==Manual==
Lenke til denne brukermanualen.

==Logg ut==
Husk å logge ut ved å klikke på '''Logg ut''' når du er ferdig med programmet. Det virker som om innloggingen blir husket en god stund hvis du ikke logger ut ... i teorien må man logge inn på nytt hvis man lukker browseren, men i disse 'åpne i ny fane' tider beholdes økten selv om en lukker fanen, men ikke lukker browseren.

'''Velkommen tilbake!'''</text>
      <sha1>8sv3nra2nhsam1ijcebbyy687hsu5le</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Digitale forteljingar</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3909</id>
    <revision>
      <id>41457</id>
      <parentid>25086</parentid>
      <timestamp>2021-01-27T13:59:48Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Nynorsk utgave av boken Digitale fortellinger</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="13811" xml:space="preserve">På denne sida kan du finne samla informasjon om digitale forteljingar. Alt frå kva det dreiar seg om, korleis ein skal produsere, og historien bak. Sida er oppretta av andreklasse media og kommunikasjon ved Sogndal Vidaregåande Skule 2008.
Me håpar at sida kan vere til god nytte for deg, og me ynskjer deg lukke til med di eiga digitale forteljing. 

==Kva er digitale forteljingar?==
Digitale forteljingar finn ein mange av på nett, dei varer frå 2 til 4 minutt. 
Forteljingane er personlege og kan til dømes handle om opplevingar, erfaringar og personar som er knytte til forteljaren. Det er ein slags kortfilm. Den digitale forteljinga er samansett av skrift, lyd og stillbilde i eit samla utrykk. Musikk er også ein viktig del for å skape riktig stemning i forteljinga. Forteljingane kan handle om personlege erfaringar som reiser, konsertar og hendelesar i barndommen. Det kan også handle om relasjonar til kjæledyr, vener og familie. Materialet til forteljingane kan vere henta frå til dømes fotografi, teikningar, minnebøker, avisutklipp, heimevideo, gamle brev, kinobillettar osv. Ein digital forteljing kan vere interessesann for andre, fordi dei kan få eit innblikk i forteljarens liv. 


Før var World Wide Web berre tekst, det grunna at oppkoblingane via telefonmodem sette grenser for bilete og grafiske element. No er det berre fantasien som set grenser for formidling på nett. Det er dette som er opphavet til Digitale forteljingar. Det var Dana Atchley som vert rekna som å var den som først fann opp den digitale forteljinga. Frå 1970-talet og utover hadde han ei karriere som omreisande historieforteljar. På 1980-talet byrja han for alvor med å utforske digitale verktøy til å kombinere bilete, Filmsnuttar og andre personlege gjenstandar. Han sette saman små forteljingar om sitt eige liv, noko som blei starte på den digitale forteljinga.

==Korleis lage digitale forteljingar==

''For å lage ein digital forteljing, må ein gå gjennom 7 punkt:''

'''Skriv eit manus'''&lt;br /&gt;
For å lage ei digital forteljing, lyt ein ha eit manus. Manuset skal innehalde kva som skal bli sagt og kva som skjer i forteljinga. Forteljinga treng ikkje å vere grammatisk rett, dei fleste skriv nemleg i ei blanding av dialekt og nynorsk/bokmål. 

[[Bilde:manusdigital.jpg]]

'''Planleggje prosjektet'''&lt;br /&gt;
For å få ein enklare og meir strukturert prosess, er det lurt å lage ein god plan. Planen bør innehalde mellom anna ein tidsplan, der det blir planlagt kor lang tid du skal bruke på dei forskjellige fasane. Med bestemte tidsrammer blir det enklare å fullføre prosjektet.


'''Organisere mapper'''&lt;br /&gt;
Organiser alle filene dine i ulike mapper. Du bør ha eigne mapper for tekst, bilete, lyd, musikk, og ferdig produkt. Dette er ofte eit oversett system, men er veldig viktigt for å få oversikt over kvar du har dei ulike filene, og for at filene skal peike attende til dei orginale filene i det ferdige produktet.


'''Spel inn stemmer/lyd'''&lt;br /&gt;
Tidlegare i prosjektet har du laga eit manus som du no skal lese inn på data ved hjelp av ein opptakar eller mikrofon. Det er veldig viktig å lesa det inn på ein slik måte at folk forstår innhaldet, og på ein slik måte at forteljinga du vil fortelja kjem fram. Du bør sette deg i eit hjørne for å ikkje få romklang. Ein bør heller ikkje snakke for fort når ein les manus, og det er viktig at lyden og bileta passar saman. 

[[Bilde:lyd.jpg]]

'''Samle, lagre og redigere kjelder'''&lt;br /&gt;
Kjelder er ein viktig del av ei digital forteljing. Ei kjelde kan vere mykje ulikt: Eit bilete, eit brev, eit videoklipp osv. Det kan vere lurt å ha fleire kjelder, slik at ein skapar variasjon. I denne fasen gjeld det å samle alle kjeldene slik at ein kan korrekt gjengi kjeldebruken i ein avsluttande rulletekst. 

'''Frå skisse til ferdig produkt'''&lt;br /&gt;
Først må kvar og ein lage eit biletmanus og fastsetje rekkjefølgja på bileta. Dette kan og kallast storyboard. Deretter lyt ein byrje å klippe saman lyd og bilete i eit videoredigeringsprogram, til dømes Adobe Premiere Elements, Windows Movie Maker eller iMovie. All material som kvar enkelt ønskjer å bruke i filmen sin må dermed digitaliserast. Eksempelvis bilete ein finn i gamle fotoalbum må skannast. Når alle bileta er ferdig behandla, kan bilete, forteljarstemme og eventuell musikk setjast saman i videoredigeringsprogrammet. 

'''Premiere'''&lt;br /&gt;
No er produktet ditt endeleg ferdig, og du kan vise det fram. Lukke til!

==Lisensfrie biletekatalogar==
http://www.flickrcc.bluemountains.net

http://www.creativecommons.org/

Dette er sider der du kan hente bileter som kan brukast i ei digital forteljing og liknande. Du kan søke etter akkurat dei bileta du vil, eller treng. Det einaste kriteriet er at du oppgir namnet på kven som har teke biletet, og ikkje brukar bileta i medium som skal publiserast og gjerast offentlege.

==Nyttige produksjonsverktøy på nett==

Splashup er eit fotoredigeringsprogram, som photoshop, men dette kan ein finne på nett. Einaste kravet er at brukaren har ein weblesar med nettilgang, programmet er dermed heilt gratis. 

Her kan du redigere bileta dine. Du kan også skrive inn tekst. 

'''1.''' Gå inn på splashup.com

'''2.''' Registrer deg: Sign up.

'''3.''' Skriv inn epostadresse, namn, passord og du er registrert. 

'''4.''' Trykk på: Jump Right in, og du er i gang. 

'''5.''' Importer bileta frå fil: Trykk på: File, oppe til venstre, deretter Open image: trykk så Browse og finn utvalte bilete frå pcen din. Trykk tilslutt opne/open. Så er det berre å legge seg i selen!
Kor raskt biletet ditt blir lasta opp kjem an på snøggleiken på internett-tilkoblinga di.

'''6.''' For å legge til tekst:

&quot;Me vil legge til tekst på eit bilete av ein som sjonglerar med ein mikrofon, korleis kan me gjera det?&quot;, er eit vanleg spørsmål å stille. Det å legge til tekst, er ganske enkelt. Følg redigeringsforklaringa nedanfor.

'''a)''' Vel eit bilete.

'''b)''' Trykk på: &quot;A&quot;, for å få fram eit stipla rektangel. Marker kvar du vil ha teksten med dette rektangelet.


==Etiske retningslinjer==

Dersom ein skal lage ein digital forteljing fins det forskjellige reglar og retningslinjer ein bør følje.

Noko av det ein bør ta omsyn til er det som vert kalla åndsverksloven, eller copyrightloven. Den går ut på at dei som har laga eit verk eig åndsverksretten til det. I praksis vil det seie at om du tek eit bilete med digitalkameraet ditt eller skriv ein stil på skulen, eig du åndsverksretten til det. Om nokon har lyst å bruke det du har laga i eigen produksjon, må dei spørje deg, og du kan eventuelt ta betaling for at dei skal få bruke det.
  
Det same gjelder om du vil bruke det nokon andre har laga når du skal lage din eigen digitale forteljing. Om det er eit bilete, eit lydkutt eller ein song er det viktig at du har løyve til å bruke det.

Det finst sjølvsagt unntak, og det mest kjende er sitatretten. Ein har rett til å bruke sitat frå andre åndsverk, om ein siterer i samsvar med ''god skikk'' og i ein samanheng der sitatet er på sin plass. God skikk er mellom anna å markere tydeleg kva som er sitat, gjengi sitatet korrekt og henvise til kven som har skreve det, og opplyse om kvar det er offentleggjort. Når det gjelder bilete, fins det nettsider der det fins bilete ein kan bruke utan å spørje fotografen. Ein må då sjå etter ein av desse logoane: 


&quot;Some rights reserved&quot; betyr at ein kan bruke bilete utan å spørje fotografen, men ein må likevel oppgi kven som har teke det og ein kan ikkje nytte det i komersielle samanhengar. Elles må ein alltid spørje dei som har åndsverksretten til bilete.

Det sikraste og gjerne beste er å bruke eigne bilete, illustrasjonar, teikningar osv. Einkelte verk er ikkje åndsverksbeskytta, og desse kan ein bruke slik ein vil.
På desse nettstadene kan du finne enkelte bilete som ikkje er åndsverksbeskytta:
http://www.flickr.com
http://www.flickrcc.bluemountains.net
http://www.creativecommons.org/
På http://www.lovdata.no/all/nl-19610512-002.html kan ein finne åndsverksloven i sin heilheit.

==Vurdering av nokre digitale forteljingar==

''Her har me gjort ei vurdering av fire digitale forteljingar, for å gje dykk eit inntrykk av kva det er. På digitalefortellinger.com kan du finne fleire dømer. Me har i hovudsak vurdert forteljingane etter kvalitet og samanheng mellom tekst, lyd og bilete. Det som gjer ei digital forteljing bra er ulik klyppelengde på bileta (ikkje for lange), god lyd, tydeleg og variert stemmebruk og gode illustrasjonar.''

'''Essensen av kvikklunsj'''&lt;br /&gt;
Denne digitale forteljinga handlar om ei hytte på ein støl. Hytta er det som er essensen av kvikklunsj. Bestefaren til forteljaren bygde eit lite skur, og dette var ein del av oppveksten til han og mora. Seinare byggjer mora og faren ei ny hytte på staden der den gamle var. Dette inneber at hytta til bestefaren må rivast. Dei får god hjelp frå lokalfolket. Han seier til slutt at i den nye hytta lever arven etter bestefaren vidare.

Filmen inneheld gode, varierte bilete. Han brukar gamle og nye bilete, samt dokument og skisser av den nye hytta. Det er forskjellige lengder på klippinga, noko som gjer at ein får spenning i filmen. Det han fortel er informativt og bra, men han les det kanskje litt for fort. Ein annan god ting er at han samenliknar gamle dagar med korleis det er no. Lydkvaliteten er god, og musikken passar til temaet.

http://digitalefortellinger.com/film_noroff_vegard.php


'''Firkløveren.'''&lt;br /&gt;
Firkløveren er ei forteljing om ein gutegjeng som køyrer snowboard utanfor preparerte løyper. Han fortel at dei bur kvar for seg no, men ein gong skal &quot;firkløveren&quot; samlast att, som dei gongene dei var i østerrike, frankrike og voss. Så får me sjå ein del bilete med musikk i bakgrunnen.

Bileta i denne filmen er gode, ein ser at gjengen kan å stå på snowboard, og at dei har det kjekt. Tema er nok kor godt samhald dei har i gjengen, og kor kjekt det er å vere i fjella med brett. Teksten er god, men lesaren kunne godt ha vore meir entusiastisk i stemmebruken. Musikken passar ganske bra, men overgangane til bileta kunne godt vore hardare for å få dei til å passe betre til musikken. Filmen er på ein måte ein hyllest til Firkløveren.

http://digitalefortellinger.com/film_noroff_eirik.php


'''Gøy på landet.'''&lt;br /&gt;
Gøy på landet er ei digital forteljing fortalt av ei ung kvinne. Forteljinga startar med at ho presenterar heimstaden sin, eller der ho vaks opp. Presentasjonen av heimstaden er eit av verkemidla ho brukar i filmen for å få fram kvifor ho starta å røykje. Tema i filmen er røyk. Ho fortel om at ho ein gong hata røyk, men så starta ho å røykje etter kvart. I forteljinga fortel ho om kor enkelt det er å både slutte og å starte igjen.

Bileta i forteljinga illustrerar godt det kvinna fortel. Det utgjer til saman ei ganske god digital forteljing. Klippinga er gode og korte, og det er med på å byggje opp ei spenningskurve i filmen. Vi får vite meir og meir om kvinna, og når vi er kome til det punktet der ho startar å røyke, kan minne om eit slags klimaks etter hollywood-dramaturgien.

Kvaliteten på den digitale forteljinga er heilt ok. Somme bilete er litt uklare, medan lyden er god heile vegen gjennom forteljinga.

http://www.digitalefortellinger.com/film_noroff_monika.php


'''Drømmen om Disneyland'''&lt;br /&gt;
Drømmen om Disneyland er ei digital forteljing fortald av ei ung jente. I denne forteljinga skildrar ho ei reise, ei reise til Disneyland. På bileta i forteljinga blir kjenslene til menneska godt uttrykt. Vi oppfattar at det har vore ein kjekk tur. Ho beskriv nokre av figurane ho møter, og litt av det andre ho opplevde der.

Samanheng mellom lyd og bilete er diverre ikkje så god. Jenta er flink til å fortelje, men bileta er ikkje alltid så gode illustrasjonar. Nokre gongar treff bileta godt, men andre gonger blir ein berre sitjande å vente på å få sjå det ho beskriv eller fortel om, men somme gonger kjem det ikkje noko meir. Det vert skuffande. Det vert også brukt ganske like bilete om igjen. Men elles har jenta gjort ein god jobb og fått til ei grei forteljing.

Kvalitet i bilete og lyd er ok. Nokre av bileta illustrerar ikkje alltid like godt det jenta fortel, men uttrykkjer til tide mykje kjensler. Elles er kvaliteten i bileta god. Ho har ei god forteljarstemme og ein forstår alt ho fortel. Bra!

Klippa i filmen er ganske lange og gjer filmen litt keisam. Men om du har som mål å reise til Disneyland kan du jo kanskje bli freista.

http://www.digitalefortellinger.com/film_biks_siri.php

==Våre eigne digitale forteljingar==

'''Dag Rune Sjøli - West Side Story'''&lt;br /&gt;
Denne digitale forteljinga handlar om ungdoms musikalen, West Side Story, som eg deltok i, i 2007. Me turnerte i heile Sogn og fjordane. Ei fantastisk reise og oppleving. 
http://youtube.com/watch?v=s-iZFZUQJvk


'''Henrik Hauståker - digital forteljing'''&lt;br /&gt;
Dette er ei forteljing som handlar om ein tur med familien til Spania sommaren 2006

http://www.youtube.com/watch?v=CnTKPNX81aA

'''Karine Blikra - Språkreise'''

Dette er ei forteljing om då eg og venninna mi reiste til England på språkreise.

http://youtube.com/watch?v=D9J78yqFobY

'''Hege Karlsen - Katten vår'''

Dette er ei forteljing som handlar om katten vår.

http://youtube.com/watch?v=ddvXT0eus-Y

'''Torbjørn Selseng - EgåPer'''

Forteljinga om då...vel... Per meig på meg.

http://youtube.com/watch?v=96Mf6dKp8ME

== Kjelder ==
http://www.flickrcc.bluemountains.net

http://www.microsoft.com/windowsxp/using/moviemaker/default.mspx

http://www.splashup.com/

http://www.digitalefortellinger.com/omdigitalefortellinger.php

Mediemøte

[[Kategori:Boktitler]]</text>
      <sha1>en0gf5ghrd9udsfloxvywppo8sghw53</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Meno25</title>
    <ns>2</ns>
    <id>3910</id>
    <revision>
      <id>14680</id>
      <timestamp>2008-03-27T14:44:04Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Meno25</username>
        <id>531</id>
      </contributor>
      <comment>Creating</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="77" xml:space="preserve">* You can contact me using [[:en:User:Meno25|my English Wikibooks userpage]].</text>
      <sha1>c9fdbvuuzys60pxs3l9rkk9gb9744yt</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>HTML/Introduksjon</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3912</id>
    <revision>
      <id>44122</id>
      <parentid>44121</parentid>
      <timestamp>2021-02-18T15:49:17Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>/* CSS */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1016" xml:space="preserve">En '''introduksjon''' til '''HTML'''. Den første blokken med kode du vil se på denne siden er en såkalt boilerplate. Det vil si den minste mulige koden som vil gi mening. Det viser ingen tekst, men teksten du skriver mellom de to taggene &lt;code&gt;&lt;body&gt;&lt;/code&gt; og &lt;code&gt;&lt;/body&gt;&lt;/code&gt; vil vises når du åpner filen i en nettleser

== Boilerplate ==
&lt;pre&gt;
&lt;!DOCTYPE html&gt;
&lt;html&gt;
&lt;head&gt;
&lt;meta charset=&quot;utf-8&quot;&gt;
&lt;meta name=&quot;viewport&quot; content=&quot;width=device-width, initial-scale=1.0&quot;&gt;
&lt;title&gt;&lt;/title&gt;
&lt;/head&gt;
&lt;body&gt;

&lt;/body&gt;
&lt;/html&gt;
&lt;/pre&gt;

== CSS ==
For å lenke en HTML-fil til et stilark eller '''CSS''' må det føyes til en &lt;code&gt;&lt;link&gt;&lt;/code&gt;-tag innenfor &lt;code&gt;&lt;head&gt;&lt;/head&gt;&lt;/code&gt; taggen. I eksempelet nedenfor er boilerplate-koden lenket til en css-fil med filnavet {{mono|style.css}}.

&lt;pre&gt;
&lt;!DOCTYPE html&gt;
&lt;html&gt;
&lt;head&gt;
&lt;meta charset=&quot;utf-8&quot;&gt;
&lt;meta name=&quot;viewport&quot; content=&quot;width=device-width, initial-scale=1.0&quot;&gt;
&lt;link rel=&quot;stylesheet&quot; href=&quot;style.css&quot;&gt;
&lt;title&gt;&lt;/title&gt;
&lt;/head&gt;
&lt;body&gt;

&lt;/body&gt;
&lt;/html&gt;
&lt;/pre&gt;</text>
      <sha1>r621ealnoidth8rxvuzhre9na1skeyf</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Pedagogisk bruk av IKT</title>
    <ns>14</ns>
    <id>3914</id>
    <revision>
      <id>40926</id>
      <parentid>14773</parentid>
      <timestamp>2021-01-21T15:48:41Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>kategorisert</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="92" xml:space="preserve">Her finner dere sider om omhandler temaet &quot;Pedagogisk bruk av IKT&quot;.

[[Kategori:Pedagogikk]]</text>
      <sha1>mjid0l23hqngb1hug6jwaw2gismnvxv</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Oversetting - veiledning for den som skal ha oversatt tekster</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3915</id>
    <revision>
      <id>43709</id>
      <parentid>18747</parentid>
      <timestamp>2021-02-12T22:38:24Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>{{ukategorisert}}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="16135" xml:space="preserve">{{ukategorisert}} 
== Oversetting  –  en veiledning for deg som skal ha oversatt dokumenter ==


Det er mange problemer man kan støte på når dokumenter skal oversettes. Her er noen tips som kan gi bedre tekster og holde prisen nede. Dokumentet er utarbeidet av [http://www.translogic.no TransLogic]©.  

__TOC__

== Kvalitet - Pris ==
 
Prisen for en oversettelse kan variere mye. Høy pris er ikke nødvendigvis en garanti for god kvalitet, men en lav pris vil ofte resultere i slurvearbeid. Når man skal utgi en brosjyre, bruksanvisning eller annonse hvor hele prosjektet kan koste fra hundre tusen og opp til millioner av kroner, da er det litt dumt å spare noen kroner på oversettingen og ende opp med en tekst som ikke er helt god eller har skrivefeil. Hvis oversetteren ikke tjener mer enn kassadama på Rimi, så er det ikke sikkert at han eller hun gir din tekst den oppmerksomheten den fortjener. 
&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;
Mange klager over tekstingen av film- og TV-programmer. Prisen på disse er svært presset og det er ikke tid til kontroll; resultatet er lett å se. Flere ganger har jeg for eksempel lest at helten var usynlig (invisible) når de på engelsk sa at han var uovervinnelig (invincible). Det er også ergerlig når man tar feil av appealing (tiltrekkende) og appalling (redselsfull). En kollega av meg oversetter romanene til en kjent engelsk kriminalforfatter. Han fortalte meg nylig at for neste oversettelse så hadde forlaget satt ned hans honorar med 10 %. ”Det spiller ingen rolle”, fortalte han meg, ”for jeg oversetter bare 10 % raskere.” Enhver kan jo tenke seg hvordan det da går med kvaliteten. 
&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;
Ta med i betraktningen at oversettelsen må korrekturleses og kontrolleres. Det er helt nødvendig at dette gjøres av en annen person enn den som har oversatt teksten (man ser seg blind på egne feil). Er det tatt med i prisen? Prisen kan regnes på mange måter; per tegn, per ord, per side, per oppdrag eller timepris. Pris per ord er vanlig og vil i de fleste tilfeller også være fornuftig, men husk å avklare om det er kildetekst eller måltekst.

== Gjør teksten ferdig før oversettingen begynner. ==

Enda så fristende det er å starte oversettingsarbeidet parallelt med skrivingen av dokumentet, vil det nesten alltid ta mer tid og bli vesentlig dyrere enn å gi oversetteren den endelige teksten. Enda verre; det er mye større fare for at det sniker seg inn feil i det ferdige produktet. Av og til har man naturligvis intet valg, tidsfristene er så knappe at oversettingen må starte så raskt som mulig. Når dette er tilfelle, sørg for at alle versjoner blir fulgt opp med nummer og dato, og merk tydelig endringer i teksten. Tid er penger, og den tiden det tar å administrere endringer og rette oversettelser på grunn av feil i original-dokumentet kan bli dyrt. 
&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;
Ingen leser teksten din nøyere enn oversetteren. Hils denne muligheten velkommen til å få en kontroll av at den opprinnelige teksten er forståelig. Gi ham (eller henne) oppmuntring til å komme med spørsmål; det vil avsløre uklare avsnitt og forbedre teksten. Det finnes mange eksempler på at oversettelsen er blitt klarere og mer konsis enn det opprinnelige dokumentet. Noen firmaer har tatt konsekvensen av dette og sender ikke originaldokumentet til trykking før de har fått kommentarene fra oversetteren. 

== Morsmål ==
 
Noen oversettelser er håpløse fra starten av. Ofte er disse resultatet av rene maskin-oversettelser, eller folk som sitter i sitt hjemland og oversetter til et språk som de mer eller mindre har lært på skolen. De strever med grammatikkboka i en hånd og ordboka i den andre. Det blir ofte latterlig og gir alltid et dårlig inntrykk. En ingeniør i en større norsk bedrift skulle ha oversatt en produktpresentasjon til fransk. Kollegaen hans visste om en sekretær i produksjonsavdelingen som visstnok hadde hatt fransk på videregående skole. Det stemte, og hun tok jobben. Resultatet ble naturligvis håpløst amatørmessig, og det ble ingen kontrakt selv om produktpresentasjonen hadde kostet over hundre tusen kroner totalt. De sparte kanskje fem tusen på oversettelsen.  
&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;
Hvis du ønsker å fremstå med en profesjonell internasjonal image, vil du være tjent med oversetting av en som har målspråket som morsmål. Sleivete eller unøyaktig bruk av det lokale språket er ikke morsomt. Det er amatørmessig, og mange vil føle det fornærmende. Som kunde er du kanskje ikke klar over dette forholdet, men profesjonelle oversettere vil advare mot at man oversetter andre veier enn til sitt morsmål. Skal du ha noe oversatt til tysk, så bør du ha en person som har tysk som morsmål. Det samme gjelder fransk, russisk og engelsk. Det gjelder også i en viss grad amerikansk, britisk og australsk. Det er også forskjell på britisk-engelsk (UK) eller amerikansk-engelsk (US), forskjellen er større enn mange er klar over. Tilsvarende forskjeller er det på spansk i Spania kontra Sør-Amerika, eller fransk i Frankrike kontra Canada. Skrekkeksempler finner du mange av i bruksanvisninger for japanske produkter, hvor det sitter en japaner i hjemlandet og sliter frem en oversettelse på et språk han bare har overfladisk kjennskap til. Se på deg selv: Ville du kjøpt aksjefond i et tysk selskap hvis tegningsinnbydelsen brukte et oppstyltet norsk språk, noe som skjer når det sitter en tysker nede i Tyskland og gjør oversettelsen. Du ville miste tilliten til prosjektet, ikke sant? Hvis produktet er profesjonelt og førsteklasses, så forventer du det samme av brosjyrene.  
&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;

== Gi oversetteren informasjon om hva teksten skal benyttes til. ==
 
En tale er ikke det samme som en Internettside. En salgsbrosjyre er ikke en katalog eller bruksanvisning. En pressemelding er ikke det samme som en tegningsinnbydelse ved aksjeutvidelse. Tenk også på hvordan teksten blir lest. På den ene siden har vi vitenskapelige artikler hvor hver setning blir grundig lest og vurdert av kritiske fagpersoner, på den andre siden har vi et tidskrift som folk leser for å bli underholdt eller en Internett-side som man bare skummer over. 
&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;
Stil, ordvalg, språk og setningsoppbygning – alt vil variere, avhengig av hvor teksten skal presenteres og hva man ønsker å oppnå. På denne måten får du maksimalt gjennomslag for ditt budskap og i din målgruppe. Dette kan gi stort utslag for prisen på oversettelsen. En glanset brosjyre hvor man filer på hvert ord og hver eneste setning, vil ha en vesentlig høyere pris per ord enn en røff oversetting av et internt memo. Naturligvis er det en fordel at oversetter og korrekturleser har erfaring fra fagområdet, men ofte er det ikke mulig. De fleste oversettere får etter hvert erfaring fra veldig mange spesialområder – de kan mye mer enn de forstår.  
Mange kunder har urealistiske forventninger til hva en oversetter gjør. Oversetteren vil vanligvis oversette setning for setning. Det å omarbeide teksten, se hele dokumentet i sammenheng og til en viss grad være forfatter av en helt ny og bedre tekst vil ta lengre tid og derfor koste vesentlig mer. 
&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;
Sørg for å gi oversetteren nødvendig tid. Ingen har i dag råd til å sitte og vente på et oppdrag som ”antagelig kommer på tirsdag eller onsdag”. De fleste oversettere er frilansere og jobber både kvelder og helger. De vil sette stor pris på å få tidlig beskjed om når oppdraget kommer, slik at de kan planlegge sin tid. 
Teknikk.
&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;
De norske tegnene æ, ø og å er kjente for å skape problemer. Jeg så et tilfelle der firmaet hadde funnet en ”billig” trykker i Polen. Det ble ikke så billig når det viste seg at våre særnorske bokstaver var blitt erstattet med andre tegn i brosjyren, selv om dokumentet (filen) som ble sendt var helt riktig. La gjerne oversetteren sjekke den endelige korrekturen fra trykkeren. Typografiske konvensjoner er forskjellige i mange land; bruk av apostrof, hermetegn, tall og komma varierer. Papirstørrelsene er ulike, vi bruker A4 mens andre har Legal eller Letter. Disse er litt forskjellige, og dermed blir det ikke plass til samme mengde tekst per side. Et vanlig problem er at man får for liten plass i tekstbokser og figurer. Hvis alt er tettpakket, må man ofte ty til forkortelser; det gjør ikke teksten tydeligere. 
&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;
Skriver du datoen som  02-04-05 (02/04/05), så kan det bety 2. april 2005 eller 4. februar 2005 eller 5. april 2002. Historisk sett kan det gjerne bety 2. april 1905. Det mest entydige er å bruke ISO/ANSI standarden åååå-mm-dd, det vil si 2005-04-02 for 2. april 2005 (denne er også vedtatt av FN). Samme problem med tiden, eight o’clock kan være både a.m og p.m (morgen og kveld), bruk helst 08:00 og 20:00. Vær oppmerksom på at ukenummer, som brukes mye i Skandinavia, er svært uvanlig i den engelsktalende verden. 10,000.00 eller 10.000,00 ? Vanligvis er det best å bruke 10 000.00; det vil si mellomrom som tusen-skilletegn og punktum foran desimaler. En milliard i Norge er en billion i USA (1 000 000 000), mens en billion i Norge er en trillion der borte (1 000 000 000 000). Vel verdt å merke seg når man leser statsbudsjett eller omsetningen i større firmaer. 
&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;

== Filformat. ==

Et oversetterbyrå tar vanligvis imot alle typer format, grafikk, tegninger og telefakser. Men vær klar over at det er vesentlig mer arbeid med å oversette enkeltord som er spredt rundt i et grafisk bilde enn det er å oversette en flytende tekst i Word-format. Hvis oversetteren kan få en ren tekst til oversetting, og et grafisk firma eller et reklamebyrå gjør arbeidet med å plassere resultatet på riktig plass i filen som skal trykkes, vil man totalt sett komme vesentlig rimeligere ut av det. Bruk riktig fagarbeider til de ulike oppgavene. 
&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;
Spesielle fonter eller skrifttyper krever også mer arbeid. Ønsker du virkelig at oversetteren skal bruke tid på å slite med grafiske spesialiteter som er daglig rutine for trykkeriet? 
&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;

== E-post. ==

Nesten alle tekster utveksles nå via e-post. Dette er ikke uten problemer. Vær oppmerksom på at du ikke kan stole på at e-posten kommer frem. Den kan komme i morgen, neste uke, den kan hekte seg sammen med et annet brev, eller den kan forsvinne totalt, slik som da man leste i avisen at Telenor hadde ”mistet” 30 000 e poster (de var fullstendig forsvunnet og verken sendere eller mottakere fikk noen melding). Dette skjer dessverre av og til. 
&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;

== Maskinoversetting – programvare for oversetting. ==

Mange spør meg om programvare som kan oversette teksten direkte på PC’en. Hvis du skal ha oversatt en tekst for eget bruk, kan maskinoversetting være en hjelp. Det er både raskt og billig; noen er til og med gratis [http://babelfish.altavista.com Babelfish] eller [http://www.freetranslation.com FreeTranslator]  Man bør imidlertid unngå å bruke maskinoversetting for noe som skal presenteres utad for kunder eller forretningsforbindelser. De er ikke egnet; du risikerer å bli oppfattet som uartikulert eller litt dum. For å se et morsomt resultat, kan du for eksempel la maskinen oversette fra norsk til engelsk og deretter tilbake til norsk igjen. Etter å ha sett resultatet kan jeg garantere at du ikke ønsker å presentere deg slik overfor kundene dine. 
&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;
Det er mange fisker i vannet som spiser svisker.
Flere firmaer, mest kjent er [http://www.translationzone.com/en/ Trados], [http://www.atril.com/ Déjà Vu] og [http://www.wordfast.net/ WordFast], har utviklet egne programmer for å lette oversettingen for oversetterbyråer og frilans oversettere. Disse er en god hjelp når man skal oversette mange noenlunde like tekster. Den store fordelen er at det er lettere å holde konsistens; samme ord/uttrykk blir oversatt på samme måte i alle dokumentene [http://en.wikipedia.org/wiki/Computer-assisted_translation CAT (Computer Assisted Translation)]. 
&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;

== Re-oversetting – Back translation. ==

Man kan først oversette fra språk A til språk B. Deretter oversetter man teksten tilbake til originalspråk A. Nå kan man kontrollere resultatet mot originalen. Dette høres ut som en besnærende måte å få kontrollert oversettelsen på, men i praksis har oversetteren altfor mange synonymer å velge mellom, slik at det blir en håpløs kvalitetskontroll. De som har vært med på slike eksperimenter, er stort sett enige om at det var en nyttig erfaring og gav oversetteren verdifull lærdom, men som kvalitetskontroll hadde det liten verdi. I så måte er en strukturert kontroll og korrekturlesing bedre og vesentlig rimeligere. 
&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;

== Tenk internasjonalt fra starten av – lokalisering. ==

Lokalisering betyr noe mer enn bare oversetting, det betyr også at innholdet tilpasses det enkelte lands forhold. Oversetteren vil gjerne vite hvordan lokale telefonnummer og adresser skal behandles. Skal de erstattes med adresser i mål-landet, eller skal norske landkoder tilføyes i tillegg til ordet ”Norway”? Hva med personnavn og stedsnavn som er brukt som eksempler i teksten? Skal Knut Hansen erstattes med John Smith og Kongsberg med San Francisco? Adresser som peker til Internettsider; er adressene de samme for den engelske, norske og tyske utgaven?  
&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;
Noen eksempler:
&lt;br /&gt;
”Med søkke og snøre” finnes på engelsk, men hva med tysk og fransk? Det samme gjelder ”The full monty” –  “I blanke messingen” som vil være uforståelig for japanere. ”We’ll hit them for six” er et uttrykk fra cricket som vil forvirre alle andre enn engelskmenn. ”A baker’s dozen” betyr tretten. Uttrykket ”Hvor ligger hunden begravet” er jo fint på norsk, men hva i all verden heter det på spansk? En nordmann forstår umiddelbart at en bil som ”Ikke akkurat er A4”, er en bil litt utenom det vanlige, men det er uforståelig i et land hvor papiret har størrelsen ”Legal” eller ”Letter”.  
&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;
Her er noen flere morsomme tvetydigheter:
*Drawers kan bety både skuffer og underbukser.
*Washers er enten vaskemaskiner eller stoppskiver.
*Blue som i tillegg til blå også kan bety ensom, trist eller pornografisk.
*Break betyr å brekke eller ødelegge, men setningen ”Give me a break” vil bety det motsatte; gi meg en sjanse eller mulighet.
*Chicken kan være både kylling og feiging.
*Ordet turkey (kalkun) brukes om å snakke åpent og ærlig (talk turkey), avruse seg (cold turkey) eller det kan bety en dårlig film eller teaterforestilling (it was a turkey). 
&lt;br /&gt;
Et norsk firma skulle etablere seg i India, de hadde en ugle som logo. Dessverre er ugle et symbol på uhell i India. Det gikk heller ikke så bra med Fords nye modell Nova da de skulle introdusere den i Spania; på spansk betyr no va – virker ikke. Lastebilene til Toten Transport vekker berettiget oppsikt når de kjører ned til Tyskland (Toten betyr død). Tittelen på boka ”Fear of flying” får en ekstra mening når man vet at ”fly” også kan bety ”buksesmekk”, men den meningen forsvant i den norske tittelen ”Redd for å fly”. Støvsuger-slagordet ”Ingenting suger som en Electrolux” får stikk motsatt mening på engelsk; ”Nothing sucks like an Electrolux” betyr faktisk: ”Ingenting er så dårlig som en Electrolux”. 
&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;
Folk som ikke har tilstrekkelig dybdekunnskap vil ofte feilaktig bruke ord som ligner hverandre i de forskjellige språk. Det engelske ordet ”character” blir dermed til ”karakter”, mens det skulle vært ”tegn”. Og det norske ordet ”messe” ble dessverre oversatt til ”mess” som betyr ”kaos” da vår statsminister åpnet en oljemesse (”Welcome to this mess” var nok ikke det han mente å si). Begrepene nynorsk og bokmål virker ofte forvirrende på folk i andre land. Når man i programmer kan velge mellom bokmål, riksmål eller nynorsk vil de automatisk velge nynorsk (New Norwegian), for det må naturligvis være den nyeste og mest moderne utgaven av norsk, ikke sant? 
&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;
[http://www.translogic.no TransLogic]</text>
      <sha1>mfa0ltra84mj3l4qwc8l4nrfiob4p2a</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/Fem fagovergripende målområdene</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3916</id>
    <revision>
      <id>42474</id>
      <parentid>14846</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T16:01:57Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Fem fagovergripende målområdene]] til [[IKT i utdanning/Fem fagovergripende målområdene]] uten å etterlate en omdirigering: Side i boken?</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="924" xml:space="preserve">• Didaktisk og fagdidaktisk kompetanse. En moderne, profesjonell lærer må kunne beherske IKT som en del av sitt repertoar av didaktisk verktøy.

• Sosial kompetanse. En moderne lærer må være fortrolig med IKT som kommunikasjonsverktøy, og være i stand til å veilede barn og unge i deres bruk av kommunikasjonsteknologien

• Kulturell og estetisk kompetanse. IKT representerer en del av det multimediale kulturlandskap elevene i skole og opplæring forholder seg til.

• Kompetanse til å vurdere grunnlagsspørsmål en vil møte som lærer. Etiske vurderinger i forhold til f eks kommunikasjon, opphavsrett og personvern er særlig aktuelle fra en IKT-faglig synsvinkel

• Endrings- og utviklingskompetanse. Siden teknologien endrer seg fra år til år, er det vesentlig at studentene får prinsipiell kompetanse om teknologien og datamaskinens virkemåte, framfor konkret ferdighet i konkrete programmer.</text>
      <sha1>o2t017bbkrdj87whztfks4jbjcvhmtw</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/Sosiale nettsteder</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3917</id>
    <revision>
      <id>27190</id>
      <parentid>24824</parentid>
      <timestamp>2011-12-20T12:25:05Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>80.202.101.49</ip>
      </contributor>
      <comment>/* Andre norske sosiale nettsamfunn: */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="27707" xml:space="preserve">IKT i utdanning/Sosiale nettsteder
Fra Wikibøker – frie læremidler

==INNLEDNING==

Det finnes en rekke nettsteder som tilbyr ulike former for sosial kontakt. En måte å kategorisere de nye nettstedene er slik:&lt;br /&gt;
- Sosiale nettsteder med primærfokus på vennerelasjoner &lt;br /&gt;
- Sosiale nettsteder med et seksuelt fokus&lt;br /&gt;
- Datingsider &lt;br /&gt;
- 3-D nettsteder &lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Et nettsamfunn er et samlingssted på [http://no.wikipedia.org/wiki/Internett internett], hvor man kan komme i kontakt med nye mennesker eller vedlikeholde eksisterende kontakter. I [http://www.wikipedia.org Wikipedia] karakteriseres et nettsamfunn som en debattgruppe, blogg eller et sted der du kan legge ut meninger, kommentarer, filer og nyheter og lignende.&lt;br /&gt;

==INTERNASJONALE NETTSAMFUNN==
&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;

===MySpace===
[[Fil:Michael Playing Guitar.JPG|thumb|]]
[http://www.myspace.com MySpace] er også et sosialt, brukervennlig og interaktivt [http://no.wikipedia.org/wiki/Nettsted nettsted] med et nettverk av venner, personlige profiler, blogger, grupper, bilder, musikk og filmer. Nettstedet administreres i California, USA, og eies av [http://en.wikipedia.org/wiki/Fox_Interactive_Media Fox Interactive Media], som igjen eies av [http://www.newscorp.com News Corporation]. Det var det mest populære sosiale nettverket før Facebook gikk forbi i april i 2008. &lt;br /&gt;
e
MySpace er en viktig arena for nye artister og band som ikke har platekontrakt, men som ønsker å komme seg ut til publikum. Stedet brukes også av godt etablerte artister. &lt;br /&gt;

===Andre utenlandske nettsamfunn:===	
- [http://www.flickr.com Flickr.com] &lt;br /&gt;
- [http://www.Last.fm Last.fm] &lt;br /&gt;
- [http://www.LinkedIn.com LinkedIn.com] &lt;br /&gt;
- [http://www.Netlog.com Netlog.com] &lt;br /&gt;
- [http://www.Tagged.com Tagged.com] &lt;br /&gt;
- [http://www.xing.com XING.com] &lt;br /&gt;
- [http://www.Buzznet.com Buzznet.com] &lt;br /&gt;
- [http://www.youtube.com YouTube.com] &lt;br /&gt;
- [http://www.lugnarstorm.se Lunarstorm.se] &lt;br /&gt;


==NORSKE NETTSAMFUNN==
===Nettby===
====Kjennetegn ved [http://www.nettby.no Nettby]====
Flere norske nettaviser har laget sine egne nettbyer. Nettby er en samling med profilsider som er utviklet av VG. Nettby ble grunnlagt i september 2006 og eies og utvikles av Nettby Community AS.  Det er programmert og utarbeidet av Fredrik Kristiansen som tidligere var ansatt i [http://www.db.no Dagbladet]. Nettsiden har på kort tid blitt ett av Norges største nettsamfunn. &lt;br /&gt;
Når du blir medlem i Nettby, så flytter du inn i nettsamfunnet og opparbeider deg poeng og status i samfunnet, noe som gjør at du klatrer på status- stigen.  Men det er ikke bare de unge som flytter inn på det populære nettstedet. Her er det innbyggere fra ung alder og opp til pensjonister. Dette gir oss en enda bedre grunn til å være skeptiske til at barn og unge benytter seg av nettstedet, særlig når snittalderen på alle de registrerte brukerne er 19 år.&lt;br /&gt;
Det konkurreres også blant innbyggerne på Nettby om hvilken by de er fra. Når innbyggerne registrer seg, så må de velge hvilken by de er ifra. På denne måten klarer Nettby å sortere ut hvem som er fra hvilken by, og hvor mange det er. Dette gjør at de har de en full oversikt over hvor mange av innbyggerne som er fra Oslo, Trondheim, Bergen etc. I den anledning har Nettby lagt ut en toppliste fra nr. 1 til 99 sortert ut ifra hvor mange som bor i hvilken by. Denne topplisten kan sees på hovedsiden tilgjengelig for alle. Dette har til og med fått folk til å gå ut i kampanjer der de inviterer venner og bekjente fra samme by til å registrere seg på Nettby, for å forsvare sin by og sin stolthet.&lt;br /&gt;
På Nettby kan du treffe både nye og gamle venner. Personprofilene er åpne slik at hvem som helst kan se din profil. Alle kan lese hva du skriver, se dine bilder og snakke til deg. Nettby har lovverk og Nettby -vakter, også kalt [http://no.wikipedia.org/wiki/Moderator moderator], som passer på at ikke noe ulovelig skjer. De fjerner bilder og utestenger de som gjør noe galt. Alle innbyggere har mulighet til å legge ut bilder av seg selv og andre venner og skrive dagbok. Alle har også hver sin offentlige gjestebok hvor hvem som helst kan gå inn å skrive, og man har ”brev”-funksjonen til private meldinger. 

====Farer ved Nettby====
=====Alle har en offentlig profil=====
På Nettby kan alle som er beboere gå inn på din profil, se på bildene dine, lese i din personlige dagbok, og i tillegg snoke rundt i gjesteboka di. Mange legger ut veldig private bilder av seg for å oppnå oppmerksomhet. Det gjelder å være oppmerksom på at andre har muligheten til å snoke rundt og derfor kanskje velge sine bilder med omhu. 
=====Man kan utgi seg for å være en annen person enn det man egentlig er=====
Det er også mulig for personer å registrere seg som en fiktiv bruker, altså registrere seg med falskt navn og falskt profilbilde. Eldre folk kan registrere seg som yngre og omvendt og i tillegg legge ut falske bilder. Dette kan være farlig for personer kan da innynde seg hos for eksempel unge jenter og besøke andre profiler og kontakte dem. Videre kan dette føre til nærmere samtaler og utveksling av flere bilder og informasjon. 
=====Uvedkommende kan få tak i privat informasjon som kan misbrukes=====
En annen fare ved Nettby er at mange legger ut bilder, ikke bare av seg selv, men også av sine egne unger, småsøsken eller andre små uten å tenke over at disse bildene blir tilgjengelige for alle beboere. I motsetning til Facebook, hvor det er mulig å sperre profilen sin, har man ikke denne muligheten på Nettby.  Hvem som helst av beboerne kan klikke seg inn på de ulike profilene og få tilgang til andres bilder. Det kan åpne for at eventuelt pedofile brukere har tilgang å misbruke disse bildene. Det er derfor viktig å være på vakt for hvilke bilder man velger å legge ut både av seg selv og sine nærmeste. &lt;br /&gt;
En annen fare er også åpenheten unge har på profilsiden sin. De forteller i dagboken at de skal hit eller dit. Man kan lett spore opp disse unge personene. 
====Digital mobbing forekommer på Nettby====
[http://no.wikibooks.org/wiki/IKT_i_utdanning/Digital_mobbing Digital mobbing] er et kjent fenomen på Nettby. Unge som gamle bruker til tider Nettby som et sted for å samtale om negative hendelser. Et eksempel på dette var to elever i samme klasse som hadde flydd på hverandre. De hadde ikke gjort dette fysisk, men verbalt ved å sende hverandre brev gjennom chattetjenesten i Nettby. Truslene gikk langt og gjentok seg mange ganger, slik at en av partene til slutt var redd for å gå ut i friminuttet.&lt;br /&gt;
Det finnes en løsning for å stoppe slike trusler, om man går inn på profilsiden til personen som du blir truet av, kan du trykke på knappen &lt;ignorer&gt;. Når man bruker denne stenger man tilgjengeligheten for å sende brev og skrive i gjesteboken til denne personen, og han/hun får heller ikke kontaktet deg på denne måten.

====Andre norske sosiale nettsamfunn:====
- [http://www.biip.no Biip.no] &lt;br /&gt;
- [http://www.blink.no Blink.no] &lt;br /&gt;
- [http://www.gaysir.no Gaysir.no]&lt;br /&gt;
- [http://www.origo.no Origo.no] &lt;br /&gt;
- [http://www.playahead.no Playahead.no]&lt;br /&gt;
- [http://www.rubbel.no Rubbel.no] &lt;br /&gt;
- [http://www.smootown.no Smootown.no] &lt;br /&gt;
- [http://www.sukker.no Sukker.no] &lt;br /&gt;
- [http://www.match.com Match.com]&lt;br /&gt;
- [http://www.date-line.no Date-line.no]&lt;br /&gt;
- [http://www.senior-dating.no Senior-dating.no]&lt;br /&gt;

==SOSIALE NETTSTEDER MED ET SEKSUELT FOKUS==
Det har skjedd en stor utvikling når det gjelder unge, kjønn og seksualitet. Yngre og yngre aldersgrupper har fått tilgang til nettet. Media påvirker moter og utseende, og dette påvirker igjen mange unge. Modellene skal være sylslanke og klesstørrelsene i butikkene har blitt mindre og mindre. Det er derfor blitt svært viktig for unge å legge ut bilder av seg selv for å bli godkjent.&lt;br /&gt;
Fokuset på kropp har blitt så stort at unge jenter og gutter kler av seg for å få flest kommentarer og tilbakemeldinger på sitt utseende. Det har blitt så viktig med denne tilbakemeldingen at jenter under 18 og også under 16 år forfalsker navnet sitt og alderen sin for å legge ut bilder av seg selv. Også avisene har satt større fokus på seksualitet og kropp forhold til de yngre. Behovet har alltid vært der, men nå har det blitt lettere å eksponere seg selv. I en artikkel i [http://www.hallingdolen.no/nyheiter/article66257.ece Hallingdølen] står det at fire av ti unge jenter har opplevd spørsmål om «sexy bilde» på internett. En av fire har fått tilbud om sex.&lt;br /&gt;
Hvordan fremstiller ungdommene seg på bilder? Mediaforsker [http://sv.wikipedia.org/wiki/Anja_Hirdman Anja Hirdman] har sammenlignet bilder fra nett og fra blader. Hun ser en klar sammenheng mellom det at jenter og gutter tar bilder av seg selv som er direkte rettet mot å appellere til det motsatte kjønn. Bildene er gjerne av samme sjanger som andre bilder i media. Dette kan vise en form for usikkerhet, eller en trygghet om at dette blir godt mottatt. Hun avdekker også at jentene er mer opptatt av å få kommentarer. Guttene gjør seg selv utilgjengelige, og vil ikke på samme måte stå frem med sine bilder. Bildene er ofte nærbilder av øyne som skal vise følelser. Tanken er at man skal ha lyst til å vite mer om hvem denne personen er. Denne forskningen er gjort i Sverige men viser den samme Det typiske er at jenter fokuserer på det feminine og håper på å få kommentarer fra gutter, mens guttene viser muskler og er maskuline. &lt;br /&gt;
Det finnes derfor flere sosiale nettsteder som har en klar seksuell undertone. Dette er internettsider/nettsamfunn primært rettet mot ungdom og unge voksne, men det er ikke alltid tilfelle. Når noe ligger ute på nettet, så er det offentlig. &lt;br /&gt;
====Eksempler på slike nettsamfunn:====
- [http://www.penest.no Penest.no] &lt;br /&gt;
- [http://www.iflirt.no iFlirt.no] &lt;br /&gt;
- [http://www.deiligst.no Deiligst.no] &lt;br /&gt;
- [http://www.snyggast.se Snyggast.se] &lt;br /&gt;
- [http://www.gatebil.no Gatebil.no] &lt;br /&gt;

[[Fil:Sexy_Grid_Girl.jpg|thumb|]] &lt;br /&gt;
Det er faktisk mulig å se kjønnsforskjeller på slike nettsider som Deiligst.no. Jentene kommer verst ut i klassen, fordi det er flest jenter representerer og de er også mer nakne i sin presentasjon. Bildene på nettstedet blir kategorisert. I følge Skålid (2007) kan man se i kategoriene ”jentekropp” og ”guttekropp” at jenter er mer avkledd. Jentene opptrer delvis nakne, det være seg med bar mage, g-streng eller små truser og bluse eller bikinier/bher med stor utrigning. Guttene framstiller seg med bar overkropp.&lt;br /&gt;

===Kjennetegn ved slike nettsteder===
Penest.no og Deiligst.no er to eksempler på internettsider/nettsamfunn i utgangspunktet for brukere i alderen av ca. 15 til 24 år. Kjernefunksjonene kan kort beskrives ved at brukerne driver selvpromotering ved å vise seg frem utseendemessige for andre likesinnede i form av bilder, men også med videooverføring via [http://no.wikipedia.org/wiki/Webcam webkamera]. Susanne V. Knudsen bekrefter det i sin artikkel: [http://www.nikk.uio.no/?module=Articles;action=Article.publicShow;ID=331 ”Hot, dejlig eller not?”] I tillegg har nettstedet en egen [http://no.wikipedia.org/wiki/Chat chattetjeneste], samt avstemninger, rangeringer og konkurranser knyttet til bildene.&lt;br /&gt;
Hovedaktiviteten går ut på å legge ut bilder av seg selv som andre brukere kan stemme på, eller rettere sagt gi poeng til. Skalaen går fra 1-10, der 10 er best, men man kan også gi 50- og 100 poeng. For å stemme med slike poengsummer må man imidlertid kjøpe chips som koster penger. Siden målet er å opparbeide seg poeng, og det er blitt såpass mange brukere, er konkurransen om oppmerksomhet stor. For å bli sett legger folk ut svært så avslørende bilder av seg selv. Mest mulig hud, rumpe og pupper er noe som lokker andre brukere til å gi mange poeng. Da kan man havne på forsiden av nettsidene, på en såkalt topp 10 jente-, eller gutteliste. Nettsiden er delt inn i kategorier: jente-/guttesider samt jentekropp og guttekropp.&lt;br /&gt;
Fokuset på nettsiden Penest.no er ”bredere”. Der kan man legge ut bilder av flere forskjellige bilder som for eksempel tatoveringer, kjøretøy, dyr og naturbilder. Her er det ikke nødvendigvis bare fokus på kropp slik som på nettstedet Deiligst.no. Samtidig har Penest.no to grupper som heter ”ex-posed”. Her er det lagt ut pornografiske bilder. Aldersgrensen er 18 år, og det koster 50 kroner for å komme inn på disse gruppene. Penest.no har også opprettet en videofunksjon, for at man skal kunne legge ut videoer av seg selv, som på [http://www.porntube.com Porntube.com]. De har også opprettet 18 års kategorier. Disse kommer du ikke inn på om du ikke er VIP- medlem. Dette medlemskapet koster også penger. Det er gratis å melde seg inn på Deiligst.no, men om man vil gå inn på sidene uten å registrere seg kan man betale for en dagsbillett som koster 30 kroner. En tilsvarende dagsbillett på Penest.no koster 50 kroner.&lt;br /&gt;
Et annet fellestrekk ved nettstedene er at de også fungerer som sjekkekanaler. Når man har opprettet en profilside kan alle gå inn til deg, samt snakke med deg. Samtalene som fremgår på hovedsiden har et seksuelt preg, og kan sees av alle. Selv for de som ikke har medlemskap.&lt;br /&gt;

===Farer===
====Man kan utgi seg for å være en annen person====
Det finnes ingen måte å verifisere brukerne av Penest.no og Deiligst.no på. De kan lyve om alderen sin og de kan lage seg et fiktivt navn. 
====Overdreven fokus på sex hos ungdom?====
Snart kan man ikke bevege seg på nettet uten at mykporno dukker opp. Er dette en utvikling vi bare må godta? Det er uansett viktig å la barna vite om farene og de negative sidene ved å eksponere seg selv på denne måten.
====Å bli misbrukt av andre====
Når ungdom legger ut bilder av selv toppløse eller svært lettkledde kan det også være en fare for at mindre ønskelige brukere ser bildene. Siden det antageligvis også er brukere under den seksuelle lavalder, vil det si at dette er ettertraktet også for pedofile. Med andre ord kan pedofile misbruke dette ved å lage seg en falsk profil og på den måten få kontakt med unge jenter og gutter. Barn bør derfor få informasjon om farene ved det de gjør, og foreldre bør følge med på hvilke nettsteder barna deres er inne på.
====Bilder av deg på nettet kan lett komme på avveie====
En annen fare ved å legge ut bilder av seg selv på nettsider som Deiligst.no er at slike bilder kan hente deg igjen ved en senere anledning. Selv om man ikke trenger å legge ut korrekte opplysninger om seg selv kjenner man fort igjen et ansikt. Det er svært viktig å være kritisk til hvilke bilder man ønsker å legge ut på internett av seg selv. Kort tid etter et bilde har blitt lagt ut, kan hvem som helst som ønsker det lagre dette bildet og bruke dette uten at man selv har kontrollen. Etter hvert som man blir eldre og klokere skjønner man fort at det å legge ut avslørende bilder av seg selv, eventuelt bilder av seg selv i alkoholpåvirket tilstand ikke er veldig lurt. Slike bilder kan hente deg igjen senere i livet og stille deg i et dårlig lys. Det er ikke uvanlig at arbeidsgivere velger å [http://www.google.com Google] en person som eventuelt søker jobb, og da er det veldig uheldig om det skulle dukke opp bilder fra fortiden. Arbeidsgivere kan oppfatte personer som legger ut slike bilder som korttenkte og en sikkerhetsrisiko for arbeidsplassen sier Markovski (2005) i sin avisartikkel.
====Digital mobbing med fokus på kropp og seksualitet====
Deiligst.no er et nettsted som har stort fokus på persons ytre i og med at sidens funksjon er at du kan laste opp bilder og stemme på bildene. I utgangspunktet kan dette høres ”ufarlig” ut. Men denne stemmingen fører til at brukerne blir mer og mer dristige i valg av bilder som de laster opp. Jaget mot å få mest stemmer kan gjøre at personen legger ut drøyere bilder for å prøve å komme på toppen av rangeringene. Har man ikke en såkalt ”perfekt kropp” så stiller man dårligere i en slik avstemming. Dette kan være en hard psykisk påkjenning for en ung tenåring å oppleve å bli dømt om en er ”deilig” eller ikke på en internettside. Videre kan det føre til mobbing og andre ufinheter. [http://no.wikibooks.org/wiki/IKT_i_utdanning/Digital_mobbing Digital mobbing] blir bare mer og mer vanlig.

==HOBBYRELATERTE NETTSTEDER==
[[Fil:Photographer.jpg|thumb|]]
Det finnes en rekke nettsteder der ungdom kan dyrke sine hobbyer med andre likesinnede. Det finnes for eksempel nettsider for fotografer, forfattere/diktere osv. Her er det muligheter for å kommentere på hverandres historier eller bilder. Et eksempel på dette er den engelskspråklige siden Fictionpress.com eller de norske sidene Daria.no eller Propaganda.net. Det er absolutt mulig å bruke slike nettsteder i en faglig sammenheng, ta for eksempel prosessorientert skiving i norsk- eller engelskfaget, eller respons på bilder i kunst og håndverk. 
====Eksempler på hobbyrelaterte nettsteder:====
- [http://www.fictionpress.com Fictionpress.com]&lt;br /&gt;
- [http://www.daria.no/skole Daria.no]&lt;br /&gt;
- [http://www.propaganda.net/utdanningsguiden Propaganda.net]&lt;br /&gt;
- [http://www.flickr.com Flickr.com]&lt;br /&gt;
- [http://www.deviantart.com/# deviantART.com]&lt;br /&gt;

==3-D NETTSTEDER==
===Second Life===
[http://en.wikipedia.org/wiki/Secondlife Second Life] er gratis nettsamfunn der man deltar i en visuell verden ved å lage seg selv som en såkalt avatar. En [http://en.wikipedia.org/wiki/Avatar avatar] er en digital persona i [http://en.wikipedia.org/wiki/Three-dimensional_space 3-D] som man selv modifiserer helt ned til minste detalj. Dette kan sammenliknes med dataspillet [http://no.wikibooks.org/wiki/The_Sims The Sims]. De andre datafigurene du møter i Second Life er virkelige mennesker som lever i dette nettsamfunnet. Mulighetene i Second Life er mange, Du kan for eksempel få deg jobb, kjøpe hus, chatte med andre innbyggere og endre eget utseende. Dette samfunnet har ingen begrensninger. Målet med siden er å jobbe for et globalt online samfunn, hvor det er fokus på kreativitet, samarbeid og underholdning. Det jobbes aktivt med å bygge broer mellom kulturer, og de ønsker mangfoldet velkommen.&lt;br /&gt;
[[Fil:Bodeha_zapedzki_in_second_life_cop14_poznan.jpg|thumb|]] &lt;br /&gt;
 
Second Life består av øyer med bygninger og landskap. På øyene som ofte har egne tema som utdanning = Edu Island, underholdning = Entertainment Island og informasjon/bibliotek = Info Island. Her finner man bygninger, tjenester og avatarer man kan samhandle med. På Info Island finner man bibliotek, informasjonsinstitusjoner, utdanningstilbud og museum representert. Her kan du se [http://www.youtube.com/watch?v=b72CvvMuD6Q en kort introduksjon av Secondlife].&lt;br /&gt;
[[Fil:Second_life_.jpg|thumb|]]&lt;br /&gt;

====Farer====
I Second Life har man muligheten til å leve et liv i en fiksjonsverden, og man har i denne verdenen muligheter man ikke ville hatt i virkeligheten. Noen vil kanskje si det er greit å få realisert drømmene sine her, men som med alle andre spill er det også fare for [http://no.wikipedia.org/wiki/Spilleavhengighet spilleavhengighet]. Innen onlinespill som foregår i en fiktiv verden har vi for eksempel:  [http://www.wowwiki.com/Portal:Main World of Warcraft] og [http://no.wikipedia.org/wiki/Counter-strike Counter-Strike]. Dette er spill som ikke har en egentlig slutt eller som er særdeles virkelighetsnære. Man kan se for seg at noen mennesker rundt omkring kan slite mellom sin verden og sitt liv, kontra en drømmeverden og en avatar.&lt;br /&gt;
 &lt;br /&gt;
 
Noen annet man bør merke seg med denne fiktive verdenen er at man kan bruke penger og kjøpe ting med ekte US Dollars $. Man kan altså kjøpe seg luksus i sin virtuelle verden inne i dataskjermen for penger man tjener i sitt virkelige liv. Man kan da utgi seg for noe man ikke er eller har. Siden man er en avatar kan man også utgi seg for å være en annen enn den man er. Problemet oppstår, fordi spillerne heller vil bruke masse tid foran skjermen, i stedet for å sosialisere seg med virkelige mennesker, som venner og familie.  Som nevnt kan man bli syk og avhengig av dataspill. Teknologien har nå utviklet seg såpass at det begynner å bli farlig virkelighetsnære. &lt;br /&gt;

==SIKKERHET OG TILTAK MED TANKE PÅ BARN OG NETTVETT==
===Foreldre må følge med===
[http://www.telepriser.no/portal/page/portal/PG_NETTVETT/PAG_HOME/PAG_EMNER_HOVED/PAG_ANNENBRUK_INTRO/PAG_FORFORELDRE_INTRO Foreldrene] har en stor og viktig rolle når det gjelder å sette seg inn i barns internettbruk. Særlig hvilke sider som er populære og hva disse populære sidene inneholder og går ut på. Foreldrene har en stor tendens til å melde seg ut grunnet manglende kompetanse og føler de kommer til kort i samtale med barna om deres nettbruk sier Grønli (2003) i sin artikkel.&lt;br /&gt;
 [[Fil:Child_and_Computer_08473.jpg|thumb|]]&lt;br /&gt;
===Ungdom må lære seg nettvett===
Sikkerheten og verifiseringen på slike sider er ikke fullkommen, og derfor blir det mulig å jukse med alderen. Dette er en farlig utvikling, det er derfor svært viktig at unge lærer [http://www.telepriser.no/portal/page/portal/PG_NETTVETT/PAG_HOME/PAG_EMNER_HOVED/PAG_ANNENBRUK_INTRO/PAG_BARNUNGE_INTRO/PAG_BARNUNGE_NETTVETTREGLER nettvett]. De må vite om farene ved å eksponere seg selv på denne måten. Barn må få opplysning om at alt man legger ut på Internett, blir tilgjengelig for hele verden. Det blir da en jobb for foreldre og lærere å opplyse om riktig nettbruk. 
===Sperre slike nettsteder i skoletiden===
Disse nettsidene kan sperres av skolene selv. Avhengig av hvilken brannmur skolenes nettverk har kan man svartliste enkelte [http://no.wikipedia.org/wiki/IP-adresse IP- adresser] og sende brukeren til en forhåndsvalgt side. Denne siden kan for eksempel være startsiden til hver enkelt skole eller en dedikert side som forklarer at innholdet på den siden brukeren ønsker å besøke er blokkert i nettverket med henvisning til regelverk for bruk av nettverket. Et annet alternativ er å bruke en [http://no.wikipedia.org/wiki/Domain_Name_System DNS] som man kan styre hvilke sider som er tillatt fra nettverket. Fra administrasjonssiden får man tilgang til et [http://no.wikipedia.org/wiki/Dashboard dashboard]. Dette er gratis og inneholder mange funksjoner slik som blokkering av sider med voksent innhold, blokkering av spesifiserte IP-adresser, loggføring av DNS-oppslag, anti- [http://no.wikipedia.org/wiki/Phishing phishing] (samling av sensitive data fra brukerens pc) med mer. Dette blir da i tillegg til blokkering av uønsket trafikk også et nyttig verktøy, slik at man får større kontroll på trafikken på nettverket og økt sikkerhet for brukerne. &lt;br /&gt;
[[Fil:People_of_medellin02.JPG|thumb|]] &lt;br /&gt;
 
===Foreldrene bør ha kontroll over hjemmebruk===
Mange skoler har benyttet seg av denne løsningen og har sperret nettverket mot sider som Nettby.no, MySpace.com og Deiligst.no. På de nyeste operativsystemene til [http://no.wikipedia.org/wiki/Windows Windows] og [http://no.wikipedia.org/wiki/Mac Mac] er det også blitt innført noe som heter Foreldrekontroll, som lar foreldrene styre hva barna bruker datamaskinen og internett til. Det er viktig at foreldre får nok informasjon om dette til å kunne bruke dette i hjemmene, dersom de ikke ønsker at barna deres skal få tilgang til disse sidene.
==LAG DITT EGET SOSIALE NETTSTED==
Sosiale nettsteder blir mer og mer vanlige, og mange barn/unge bruker dem daglig. Vi kan se nytten av sider som Flickr.com og Daria.no i sammenheng med konstruktiv kritikk på skolearbeid. Når vi kommer til sider som Facebook.com eller Nettby.no er det kanskje mer problematisk. Her kan man legge til alle som er medlemmer i nettsamfunnet, og skoleklassen vil ikke være eneste kontakter.&lt;br /&gt;
Det finnes da sider som for eksempel [http://www.ning.com/ Ning.com] og [http://elgg.org/index.php Elgg.org] Her kan man selv enkelt lage sitt eget sosiale nettsted. Man kontrollerer da selv hvem som kan bli medlem. Her vil man da få en mer kontrollert og konsentrert brukergruppe.

==RESSURSLISTE==
•       [http://www.itu.no/filearchive/FV14.pdfv Sosial web og læring fra UiO] &lt;br /&gt;
•       [http://en.wikipedia.org/wiki/List_of_social_networking_websites Liste over sosiale nettverk]&lt;br /&gt;
•       [http://www.safefamilies.org/no/socialnetworking.php&amp;usg=ALkJrhiv4SGG2OBjN3IZXal_GNR4c_YjtA Trygg bruk av sosiale nettverk] &lt;br /&gt;
•       [http://www.tryggbruk.no/ Trygg bruk] &lt;br /&gt;
•       [http://www.symantec.com/region/no/corporate/child_safety_online.html Barns sikkerhet på internett] &lt;br /&gt;
•       [http://www.wildbit.com/wildbit-sn-report.pdf Forskningsrapport om sosiale nettverk] &lt;br /&gt;
•       [http://foreldrenettet.no/cgi-bin/fug/imaker?id=61722 Foreldrenettet.no om nettmobbing] &lt;br /&gt;
•       [http://www.medietilsynet.no/no/Trygg-bruk/Tema/Digital-mobbing/Hva-er-digital-mobbing/ Medietilsynet om digital mobbing] &lt;br /&gt;
•       [http://www.microsoft.com/norge/protect/family/activities/social.mspx Microsoft om barn og nettbruk] &lt;br /&gt;
•       [http://www.medietilsynet.no/Documents/Trygg%20bruk/Familiens%20Trygg%20bruk-pakke%20PDF/foreldreveiledning.pdf Foreldreveiledning til barn og internettbruk] &lt;br /&gt;
•       [http://pub.tv2.no/multimedia/TV2/archive/00653/Internettsikkerhet__653587a.pdf Sikkerhetstiltak på internett for alle aldersgrupper] &lt;br /&gt;
•       [http://net.educause.edu/ir/library/pdf/ELI7017.pdf 7 ting du burde vite om Facebook] &lt;br /&gt;
•       [http://www.pewinternet.org/~/media//Files/Reports/2007/PIP_Teens_Privacy_SNS_Report_Final.pdf.pdf Teens, Privacy &amp; Online Social Networks] &lt;br /&gt;
•       [http://www.pewinternet.org/~/media//Files/Reports/2007/PIP_SNS_Data_Memo_Jan_2007.pdf.pdf Social Networking Websites and Teens] &lt;br /&gt;

==SPØRSMÅL TIL ETTERTANKE==
•       Hvordan kan man utnytte sosiale nettsider i skolesammenheng?&lt;br /&gt;
•       Hvordan kan man som lærer/forelder best mulig lære barn om risikoene på internett?&lt;br /&gt;
•       Kan vi i noen grad som lærer/forelder kontrollere mobbing i sosiale nettverk?&lt;br /&gt;
==KILDER==

•       Biblioteklabratoriet:
URL: http://wiki.biblioteklaboratoriet.no/index.php/Second_Life (Lesedato: 12.03.09)&lt;br /&gt;
•	Grønli, Kristin Straumsheim (2003). Foreldre snakker ikke med barna om internett. URL: http://www.forskning.no/Artikler/2003/februar/1045754699.08 (Lesedato: 12.03.09)&lt;br /&gt;
•	Hallingdølen Avis:
URL: http://www.hallingdolen.no/nyheiter/article66257.ece (Lesedato: 12.03.09)&lt;br /&gt;
•	Hirdman, Anja (2002) Tiltalande bilder. Genus, sexualitet och publiksyn i Veckorevyen og Fib aktuelt, utgitt av Atlas Stockholm &lt;br /&gt; URL: http://kilden.forskningsradet.no/c16880/artikkel/vis.html?tid=40861 (Lesedato: 12.03.09)&lt;br /&gt;
•	Knuden, Susanne V. (2006) Hot, dejlig eller not? NIKK magasin 2
	URL: http://www.nikk.uio.no/?module=Articles;action=Article.publicShow;ID=331 (Lesedato: 12.03.09)&lt;br /&gt;
•	Markovski, Peter (2005). Festbilder ødelegger jobbmuligheter. URL: http://www.aftenposten.no/forbruker/jobbogstudier/article1138736.ece (Lesedato: 12.03.09)&lt;br /&gt; 
•	Schwebs, Ture og Hildegunn Otnes (2006) ”Hypertekstualitet” og ”Skjermtekster i skolen” i: Tekst.no. Oslo. Cappelen Akademiske Forlag  (49 sider, kompendium fra HiØ)&lt;br /&gt;
•	Skålid, Jon Olav (2007). Jenter er kropp. URL: http://www.forskning.no/Artikler/2007/april/1176362967.59 (Lesedato: 12.03.09)&lt;br /&gt;</text>
      <sha1>6xxt5l6ewrz393vuvap3b010hwesptp</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT-didaktikk</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3918</id>
    <redirect title="w:IKT-didaktikk" />
    <revision>
      <id>42704</id>
      <parentid>20438</parentid>
      <timestamp>2021-02-01T10:14:50Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Blanker siden for å slette unødige lenker og unngå unødvendige omdirigeringer</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="29" xml:space="preserve">#Redirect [[w:IKT-didaktikk]]</text>
      <sha1>m160h62hymirmmh2k65oottohg2uh94</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/IKT-didaktikk</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3919</id>
    <redirect title="w:IKT-didaktikk" />
    <revision>
      <id>42765</id>
      <parentid>20437</parentid>
      <timestamp>2021-02-01T15:06:32Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Tømmer siden for å unngå unødvendige lenker fra omdirigeringssider</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="43" xml:space="preserve">#Redirect [[w:IKT-didaktikk|IKT-didaktikk]]</text>
      <sha1>5e3u4delohct3xoq2tq4f8ya3go5npo</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Fildiskusjon:Powerpoint.JPG</title>
    <ns>7</ns>
    <id>3920</id>
    <revision>
      <id>37937</id>
      <parentid>15042</parentid>
      <timestamp>2015-11-30T19:36:28Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Anne-Sophie Ofrim</username>
        <id>818</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="321" xml:space="preserve">Dette skjermbildet er vel ikke tillatt å bruke på wikibooks --[[Bruker:Rudolpho|Rudolpho]]&amp;nbsp;([[Brukerdiskusjon:Rudolpho|diskusjon]]) 13. apr 2008 kl. 19:56 (CEST)

:Nei. Jeg sletter det. --[[Bruker:Anne-Sophie Ofrim|Anne-Sophie Ofrim]] ([[Brukerdiskusjon:Anne-Sophie Ofrim|diskusjon]]) 30. nov. 2015 kl. 20:36 (CET)</text>
      <sha1>lw9fmkorcbd4eui78sqk66xjxcc7rpz</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Mettecwi</title>
    <ns>2</ns>
    <id>3921</id>
    <revision>
      <id>15061</id>
      <timestamp>2008-04-15T09:28:18Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: Jeg heter Mette  [[Kategori:IKT i utdanning-brukere|{{PAGENAME}}]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="66" xml:space="preserve">Jeg heter Mette

[[Kategori:IKT i utdanning-brukere|{{PAGENAME}}]]</text>
      <sha1>jqkf1et1sl0l20oyt6ahigsrumb4hs0</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:IKT i utdanning/Bruk av IKT ved lese- og skrivevansker</title>
    <ns>1</ns>
    <id>3922</id>
    <revision>
      <id>15071</id>
      <parentid>15069</parentid>
      <timestamp>2008-04-15T11:49:14Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1051" xml:space="preserve">== Forslag til perspektiv som kan bli tatt med ==

Artikkelen bør kanskje klarere skille mellom (1.) kompensatorisk trening og forsøk på å forbedre (2.) den svekkede funksjonsevne. I begge tilfeller kan man bruke IKT. --[[Bruker:Rudolpho|Rudolpho]]&amp;nbsp;([[Brukerdiskusjon:Rudolpho|diskusjon]]) 15. apr 2008 kl. 13:27 (CEST)


== Flere kartleggingsprøver er flyttet til annen artikkel ==

En god del av kartleggingsprøvene er flyttet til ny artikkel fordi disse ikke er IKT-baserte. Dette er gjort i samråd med en faglærer. Vi må prøve å være konsekvente i forhold til å rendyrke IKT-dimensjonen i alle IKT-artiklene. --[[Bruker:Rudolpho|Rudolpho]]&amp;nbsp;([[Brukerdiskusjon:Rudolpho|diskusjon]]) 15. apr 2008 kl. 13:41 (CEST)


== Ta med litt om at planarbeid er viktig ==

Under &quot;Hvordan lykkes med bruk av IKT&quot; bør man kanskje også si noe om at hjelpemidlene bør inngå som en del av en helhetlig plantenkning i opplæringen. --[[Bruker:Rudolpho|Rudolpho]]&amp;nbsp;([[Brukerdiskusjon:Rudolpho|diskusjon]]) 15. apr 2008 kl. 13:49 (CEST)</text>
      <sha1>d1jyi6enupknmt2c8zkthj48bwkg4sq</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/Kartlegging av lese og skriveferdigheter</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3923</id>
    <revision>
      <id>42386</id>
      <parentid>15068</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T06:55:35Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Kartlegging av lese og skriveferdigheter]] til [[IKT i utdanning/Kartlegging av lese og skriveferdigheter]] uten å etterlate en omdirigering: IKT i utdanning/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3388" xml:space="preserve">Her følger noen eksempler på hvordan man kan kartlegge lese- og skriveferdigheter gjennom ulike tester

*'''Utdanningsdirektoratets kartleggingsprøver&lt;ref&gt;[http://www.utdanningsdirektoratet.no www.utdanningsdirektoratet.no]&lt;/ref&gt;:''' Det er bestemt at alle skoler skal gjennomføre en obligatorisk kartleggingsprøve i leseing for elever på 2. trinn. Dette blir gjort for at man skal kunne identifisere elevene med lesevansker på et tildlig tidspunkt i grunnopplæringen, slik at tiltak kan iverksettes. Prøvene består av enkle oppgaver, og mange av elevene vil få alt rett på disse prøvene. Man kan da skille ut de svakeste elevene, men man kan ikke skille mellom elever på middels eller høyt nivå. Ved systematisk bruk av prøvene, kan man se elevenes utviklig over tid. Men det er viktig å huske på at en prøves resultat ikke kan måle alle alle sider ved elevens kompetanse. Man må se resultatet i sammenheng med annen informasjon man har om eleven fra før.  

*'''Standardisert test i avkoding og staving – STAS&lt;ref&gt;[http://samtak2.ls.no/cgi-bin/samtak/imaker?id=57107 http://samtak2.ls.no]&lt;/ref&gt;'''STAS er utarbeidet som et hjelpemiddel for tidlig oppdagelse av lesevansker, kartlegging av leseprosessen, tilpasset hjelp og oppfølging av utviklingen. STAS måler hvor godt eleven avkoder og staver i forhold til barn på samme alder, men også i forhold til eldre og yngre barn. Testen kan benyttes på barn fra 2. trinn og ut ungdomsskolen. Alle delprøver og prøver er detaljert etter normer. Testen kan også brukes på eldre barn, eller voksene, men da er det ikke egne normer for disse prøvene. Prøven består av ulike deler: gruppeprøver, to orddiktater, benevningshastigheter for tall og bokstaver.

 
*'''IL-basis&lt;ref&gt;[http://www.skane.se/templates/Page.aspx?id=9238 www.skane.se]&lt;/ref&gt;:'''Dette er en prøve somretter seg mot de laveste klassetrinnene. Prøven kan gjennomføres både som gruppeprøve og som grunnlag i en individuell utredning. 


*'''Aston Index&lt;ref&gt;[http://www.staeducational.com/tests.htm www.staeducational.com]&lt;/ref&gt;'''kan brukes til å påvise et barns spesielle &quot;læringsmønster&quot; ved å kartlegge spesielle typer av lærevansker. Prøven er delt inn i delprøver. Hvae delprøve er så delt inn i to grupper, trinn 1 og trinn2. Trinn 1 er beregnet på barn som ikke kan lese og skrive enda,mens trinn 2 er for barn som ikke klarer lesing,rettskriving og skriftforming så godt som forventet. Aston Index kan også brukes til vurdering av lese- og skrivevansker hos elder elever og voksene. Etter at prøven er gjennomført kan det vise seg at det kan være nødvendig med grundigere undersøkelse på enkelte områder. Det fins flere norske tester som kan brukes til dette. Aston Index er ikke en &quot;rett-feil-prøve&quot;. Den skal rette oppmerksomheten mot de funksjoner eller ferdigheter hos barnet som er viktigst for skriftspråket.


*'''Ordkjedetesten''' er en gruppeprøve som kartlegger elevens ferdighet til å avkode ord. den kan også brukes til å måle effekten av et undervisningsprogram. Testen er beregnet for elever på 3. til og med 10. trinn. Testen er en screeningsprøve, men den ”fanger opp” de elever som har vansker med ordavkodingen. Testen er beregnet for bruk i hele klassen.Testen er lett å bruke, og det tar bare ca. 10 minutter å gjennomføre hele testen.


== Referanser ==


&lt;references /&gt;</text>
      <sha1>3ipj7rzwu9r1sv2ef1d6ilg8rgyw84p</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/Bruk av IKT for elever med ulik funksjonshemning</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3924</id>
    <revision>
      <id>39682</id>
      <parentid>37883</parentid>
      <timestamp>2019-03-04T14:35:49Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>195.159.234.190</ip>
      </contributor>
      <comment>/* Konkrete hjelpemidler */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="23424" xml:space="preserve">== Bruk av IKT for elever med lærevansker og/eller ulike funksjonsnedsettelser ==

Det er en rekke fordelene med å bruke IKT når det gjelder tilpasset opplæring (variasjon i bruk av lærestoff, arbeidsmåter samt variasjon i organisering av og  intensitet i opplæring). I en gruppe eller klasse vil elevene ha ulikt utgangspunkt, bruke ulike læringsstrategier og ha ulike læreforutsetninger. Flere vil trenge støtte og veiledning, og IKT kan bidra til dette. 


Det handler ikke om å behandle alle individer likt, men å gi samtlige en likeverdig behandling slik at alle har den samme muligheten til å nå målene sine. Tilpasset opplæring kan defineres slik:

&lt;blockquote&gt; ''Tilpasset opplæring er tilrettelegging for læring der eleven, ut ifra evner og forutsetninger, søker utfordringer og utvikler seg faglig, sosialt, fysisk og personlig. Tilpasset opplæring bygger på kunnskap om og forståelse av elevens læreforutsetninger. Læringen foregår i området mellom det eleven kan og det eleven står for tur til å kunne'' (Brøyn og Schultz 2005) (Strandkleiv og Lindbäck, 2004). &lt;/blockquote&gt;. 

Tilpasset opplæring fremmer altså tilpasning av undervisningen både for elever med lærevansker, og de med særlige evner og talenter. Undervisningen skal gi utfordringer ut fra elevens individuelle forutsetninger og nivå. Samtidig skal det også stimulere elevenes lærelyst, motivasjon og nysgjerrighet jfr. Læringsplakaten. IKT sin funksjon for tilpasset opplæring er todelt. For det første har IKT et klart funksjonsområde i det å være et pedagogisk hjelpemiddel. En minst like viktig, om ikke mer viktig, funksjon ser vi i det at IKT kan fungere som &lt;blockquote&gt; (…) ''funksjonsstøtte/protese for et sansetap, en motorisk hemning og/eller kognitive vansker'' (Brænde, 2005)&lt;/blockquote&gt;. 

En person med utviklingshemning i større eller mindre grad vil omtrent daglig oppleve samfunnsmessige utfordringer. På samme måte vil bruken av IKT være utfordrende nok, dersom datamaskinen ikke er tilrettelagt det enkelte individs særskilte behov.
Det er i dag mulig å få tak i både datamaskiner og programvare tilpasset ulike utviklingsheminger.

== Bruk av IKT for elever med lese- og skrivevansker ==


=== Den generelle lese- og skriveutviklingen ===

For å undersøke om en elev er i stand til å oppfatte et ords lydmessige struktur, må man undersøke elevens fonologiske bevissthet. Evne til å oppfatte rimord er en indikasjon på begynnende fonologisk bevissthet. Evne til å segmentere ord (altså dele opp talte ord i enkeltenheter) krever fonologisk bevissthet på et høyere nivå.


De overnevnte utviklingstrekkende gjør seg ofte gjeldende allerede i barnehagen. Det å dele opp et helt ord i mindre lydenheter er oftest noe elevene blir bevisste på når den grunnleggende lese- og skriveutviklingen starter i 1. trinn. Ved å lydere seg gjennom ordene, oppdager elevene at ordene består av flere mindre lyder - fonemer. Hver bokstav har sin lyd, og ved å trekke lydene sammen oppstår det et ord som gir mening. Det er på denne måten elevenes staveferdigheter settes i utvikling.


Det er nettopp denne fonologiske bevisstheten, og evne til å forstå ordenes lydstruktur, som viser seg manglende hos elever med dysleksi.


=== Lese- og skrivevansker ===

Lese- og skrivevansker har blitt et økende problem i skolen i dag, til tross for stadig mer kunnskap om problemet, samt iverksettende tiltak. Skolens innlæring er lagt opp slik at lesing og skriving ses på som grunnleggende ferdigheter. Det er nødvendig å mestre dette for å ha mulighet til å tilegne seg kunnskap i de andre fagene. Det er av denne grunn derfor svært viktig å sette inn tiltak for å lette problemene så tidlig som mulig. Kunnskap om effektive tiltak som gir resultater er derfor avgjørende for å hjelpe elever i videre skolegang.

Når man har lese- og/eller skrivevansker er man som regel på et annet lesenivå i forhold til det forventede. Man kan da ha stor hjelp av digitale hjelpemidler. Det er nå flere ulike hjelpemidler man kan benytte, og disse har også blitt rimeligere i forhold til pris. Man har den siste tiden sett en stor økning når det gjelder bruk av digitale hjelpemidler for elever med lese- og/eller skrivevansker.


Ved å benytte IKT-baserte hjelpemidler i undervisningen, kan man oppnå utjevning av faglige og motoriske forskjeller mellom elevene. Særlig gjelder dette elever med særskilte behov, enten det være seg synshemming, sansetap og/eller kognitive vansker som ADHD eller generelle konsentrasjonsproblemer.


Ulike lesehjelpemidler har gitt personer i alle aldere med lese- og/eller skrivevansker en helt ny tilgang og forståelse skriftlig kunnskap og informasjon. Det forventes at man skal kunne tilnærme seg kunnskap ut fra skriftlig tekst, noe som kan være en stor hindring i hverdagen for personer men lese. og/eller skrivevansker. 
De digitale hjelpemidlene kan være til stor hjelp når det kommer til avkoding. For å leser må man kunne avkode og forstå. Det kan være lettere å få med seg innholdet, og ''forstå'' innholdet når man kun kan konsentrere seg om det som blir opplest hvis man bruker for eksempel tekst-til-talesynteser. Man kan da også justere tempoet, og man kan få repetert ord og setninger flere ganger.

For å få best mulig utbytte av bruk av digitale hjelpemidler må man tilpasse arbeidmåte og metode til hver enkelt elev. Personene som benytter seg av hjelpemidlene må få opplæring når det gjelder bruken av hjelpemiddelene. For lærere er det også viktig å tilrettelegge og veilede elevene slik at hjelpemidlene blir brukt rett, og til riktig tid. Samtidig er det vitkig at lærer er bevisst sine mål for bruken av IKT. Bevisste og  definerte læringsmål i forkant av timene med IKT-basert læringsmetode øker effekten og reslutatene.

=== IKT - muligheter og begrensninger for elever med lese- og skrivevansker ===

Elever med lese- og skrivevansker har ofte en mindre leseerfaring enn elever på samme alderstrinn. IKT kan være et bra hjelpemiddel ved tilrettelegging for lese- og skriveerfaring. Det kan også motivere elevene når de skal ta fatt på nye og ulike oppgaver. Når det gjelder visualisering og variasjon kan IKT være et hjelpemiddel og en motivasjonsfaktor. Dataprogrammene gir rask tilbakemelding på svarene, og enkelte programmer som er for elever med lese- og srivevansker kan tilpasses den enkelte eleven.

Det er likevel viktig å huske at IKT er kun et hjelpemiddel for elever med lese- og skrivevansker. Er vanskene forårsaket av en nevrologsik forstyrrelse, vil ikke årsakene til vanskene forsvinne ved bruk av IKT. Det er også viktig å huske at bedre lese- og skriveforståelse krever en stor insats fra eleven. Det er ikke bare nok med rette hjelpemidler.
Men med god veiledning og assistanse samt god innsats fra eleven selv, vil IKT være et hjelpemiddel som kan hjelpe de fleste elever med lese- og skrivevansker til å bedre sine ferdigheter og kompansere for manglende ferdigheter.


=== Kartlegging av lese- og skriveferdigheter med IKT-baserte tester===

Her blir det beskrevet hvordan man kan kartlegge lese- og skriveferdigheter gjennom ulike IKT-baserte tester (Du finner mer informasjon om andre tester som ikke er IKT-baserte [[Kartlegging av lese og skriveferdigheter|her]]):

*'''KOAS''' er en databasert test. Med testen kan man kartlegge hver enkelt elev sin ordavkodingsstrategier. Testen er standardisert for 4.,6. og 9. trinn. Testen består av ulike delprøver som utføres på datamaskin. Programmet regner ut elevens resultat, og sammenligner resultatet med gjennomsnittselevens resultat. Testen kan også brukes, sammen med informasjon om elevens ferdigheter og forutsetninger, som en hjelp til å planlegge individuelle tilpassete tiltak.


*'''LOGOS&lt;ref&gt;[http://www.logos-test.no/ www.logos-test.no]&lt;/ref&gt;''' er en databasert test som brukes ved diagnostiseringen av dysleksi og andre lesevansker. Med denne testen kan man på et tidlig stadie oppdage og få en detaljert kartlegging av elevens lesevansker. Testen er beregnet for elever fra 3.trinn til voksen alder. Testen kartlegger både leseflyt, leseforståelse,lytteforståelse og ordavkodingsferdigheter.


=== Konkrete hjelpemidler ===

* '''Lesespillet Poio [https://poio.no/]''' Et innovativt læringsverktøy for de yngste barna, utviklet av det norske selskapet Poio for å hjelpe barn uansett forutsetninger med å knekke lesekoden. Spillet ble først sluppet på markedet sommeren 2017 og er i dag Skandinavias mest solgte lesespill. Det at verktøyet er forkledd som et kvalitetsspill som appellerer til barn motiverer barna til å øve på eget initativ. Skal ikke erstatte annen lesetrening, men være et supplement som gir selvtillit og motivasjon til bokstavtrening og lydering. 

&lt;br /&gt;

*'''Daisy-formatet&lt;ref&gt;[http://www.bojo.no/prod/daisy/daisy.htm www.bojo.no]Informasjon om DAISY-bøker, DAISY-teknologien, utlån av DAISY-bøker og bruk av DAISY-bøker.&lt;/ref&gt; ''' Det som kanskje er mest brukt i forhold til lese- og/eller skrivevansker er lydbøker.  Utdanningsdirektoratet har valgt å bruke DAISY-formatetfor sine lydbøker. De fleste bøker får plass på en cd-plate, som man kan spille av på datamaskinen.  Det er innlest tale som benyttes, og man kan selv bestemme tempo på opplesingen. Det finnes to forskjellige typer bøker. Den ene boken blir teksten vist på skjermen samtidig som teksten leses opp, mens den andre type bok kun viser innholdsfortegnelse, og teksten bølir kun lest opp (NCC-visning). De fleste faglitterære bøkene for grunnskolen, og noen for videregående skole er å få tak i som DAISY-bøker.


*'''Elektroniske bøker'''Det er i dag mulig å finne flere lærebøker i elektronisk format &lt;ref&gt;[http://www.ub.uib.no/felles/portal/veiled/innhold/e-boeker.htm www.ub.uib.no]&lt;/ref&gt;. Disse gjør det mulig for eleven å få teksten lest opp, samtidig som bilder og/eller video er med på å gjøre informasjonen lettere tilgjengelig. Skolenettet&lt;ref&gt;[http://www.skolenettet.no www.skolenettet.no]&lt;/ref&gt; har en oversiktlig side&lt;ref&gt;[http://skolenettet.ls.no/moduler/templates/Module_Article.aspx?id=20961&amp;epslanguage=NO] www.skolenettet.no Læringsressurser på Internet]&lt;/ref&gt; som viser tilgjengelige eletroniske lærebøker tilpasset de ulike klassetrinnene.


*'''Tekst-til-talesyntese&lt;ref&gt;[http://www.talesyntese.no/ www.talesyntese.no]&lt;/ref&gt;'''Det er også flere lærebøker som blir lagt ut på nettet. Man kan da finne frem til ønsket litteratur, og få teksten lest opp direkte via tekst-til-talesyntese. I tillegg til lærebøker finnes det nettressurser for ulike fag, formål og skoleslag. Det finnes ulike tekst-til-talesynteser og leseprogram med talesyntese, for eksempel [http://www.mikrov.no Tekst til tale], [http://www.lingit.no Talsmann]] og [http://www.e-lector.com E-lector

     Litt mer om E-lector:

e-Lector er et program som gjør det enklere og mer lystbetont å drive lese- og skriveopplæring.  Det er først og fremst et leseverktøy som fremmer lesing av elektroniske tekster, men det er også for personer med lese- og skrivevansker. Programmet tydeliggjør tekst og vil lese opp all tekst med talesyntese slik at man også kan høre teksten hvis man ønsker det. Hovedprinsippet i dette hjelpemiddelet er å fjerne forstyrrende elementer for leseren, og i tillegg hjelpe til å fokusere på det som skal leses. I talesyntesen kan man lytte til teksten på flere språk., og nettopp dette gjør at e-Lector er veldig nyttig også i språkundervisning. All tekst man har eller finner elektronisk, kan leses av i e-Lector. For eksempel internettsider, dokumenter og e-post.
 
e-Lector har et stort tekstarkiv med lesetekster, og her er det øvelser på både bokmål og nynorsk. Man kan trene på lyder, diftonger, høyfrekvensord, dobbel konsonanter osv. Det medfølger også spill og glosetrening. e-Lector kan også være et ypperlig verktøy til skrivetrening. Når man leser i e-Lector blir det fokusert på et ord av gangen. Dette kan gjøre at man opparbeider seg et fotografisk minne av ord, og de som leser fonologisk, kan utvikle evnen til å lese ortografisk. e-Lector kan derfor hjelpe brukeren til å bli en bedre leser. Også for fremmedspråklige som skal lære seg norsk fra grunnen av, egner e-Lector seg. På programmets hjemmesider kan alle laste ned en gratis prøveversjon.


*'''Skannerpenn&lt;ref&gt;[http://www.talesyntese.no/c-pen.htm www.talesyntese.no/c-penn]&lt;/ref&gt;:'''Et annet hjelpemiddel er skanning av tekst. Man kan skanne inn trykt tekst fra for eksempel bøker ved hjelp av skanner eller skannerpenn. Ved hjelp av tekst-til-talesyntese,eller kunstig tale, kan man få opplest tekst eller litteratur som ikke er å oppdrive som DAISY-bøker. En skannerpenn kan brukes til å skanne inn små mengder tekst. Man &quot;stryker&quot; over den teksten man vil ha skannet til pcen og teksten kommer så opp på skjermen. Innskannet tekst kan leses opp ved hjelp av tale. Det finnes ulike tekst-til-talesynteser og leseprogram med talesyntese. Digitale ordbøker i kombinasjon med tekst-til-talesyntese kan være et godt hjelpemiddel for oversetting av ord og uttrykk fra fremmede språk til norsk, og omvendet. Noen av skannerpennene har også innebygget digitale ordbøker.


*'''LingDys&lt;ref&gt;[http://lingit.no/produkter/lingdys http://lingit.no]&lt;/ref&gt;''' er en stavekontroll som er beregnet for brukere med skrivevansker. Programmet er spesielt laget for å dette opp typiske feil som dysletikere gjør. Stavekontrollen finnes både på bokmål og på nynorsk. Programmet er tilpasset Microsoft Word, og det har også støtte for kunstig tale. Når man skriver en feil kommer det opp ulike alternativer til oppretting i et eget vindu. Man kan da få ordene opplest ved hjelp av kunstig tale. Dermed blir det lettere for eleven å sette inn det riktige ordet.Er det enkelte ord eleven har en tendens til å skrive feil kan disse ordene legges inn som egendefinerte ord som da blir rettet opp. LingDys har også egen ordbok med ordforklaringer. Programmet retter ikke kun opp stavefeil, men også hvis ord settes sammen feil. Eks. hvis eleven skriver hoppe tau, blir det rettet opp til hoppetau. Ordene settes sammen. Skal elevene skrive på engelsk er det utviklet et norsk retteprogram Ling Right, som er beregnet for norske elever som skal skrive på engelsk.


*'''Elekroniske oppslagsverk:'''Bruk av elekroniske oppslagsverk for å innhente data til bruk i fagene kan vise seg å ha stor nytte. Her vil eleven få en effektiv prosess for å skaffe den informasjon han er ute etter. Eksempler på elekroniske oppslagsverk:**Cappelens nettleksikon&lt;ref&gt;[http://www.caplex.no www.caplex.no]&lt;/ref&gt; med tilgang på 64 000 artikler.
**Encartas nettleksikon&lt;ref&gt;[http://www.http://encarta.msn.com/ www.encarta.msn.no]&lt;/ref&gt; med tilgang på 16 000 artikler
**Wikipedia &lt;ref&gt;[http://www.wikipedia.no www.wikipedia.no]&lt;/ref&gt;
**Biosite &lt;ref&gt;[http://www.http://www.biosite.dk/leksikon/leksikon.htm www.biosite.dk]&lt;/ref&gt; Danskspråklig naturfaglig nettleksikon
**Ordbøker
***Bokmålsordboka og Nynorskordboka &lt;ref&gt;[http://www.dokpro.uio.no/ordboksoek.html www.dokpro.uio.no]&lt;/ref&gt;
***Engelsk-, Fransk-, Norskordbok &lt;ref&gt;[http://www.tritrans.net/indexno.html www.tritrans.no]&lt;/ref&gt;
***Kunnskapsforlagets nettordbok &lt;ref&gt;[http://www.ordnett.no/proveabo.html?gclid=CImggcHHupECFQnUlAodu3UjNA www.ordnett.no]&lt;/ref&gt; - betalingstjeneste


*'''Bruk av Internett'''kan være et godt hjelpemiddel. Men kan finne mye spennende lesestoff på nettet, men det å finne frem på internett kan være en stor utfordring for personer med lese- og skrivevansker. Det er store mengder informasjon, og det stiller store krav til leseferdigheter. Det som er viktig når det gjelder elever med lese- og skrivevansker er å gi dem god veiledning i hvordan de kan søke begrenset og systematisk. Internett kan for mange barn være en motiverende måte å drive lesetrening på.


*'''Verktøyprogrammer for læreren:''' Mange av programmene som er nevnt over er også viktige for læreren under tilrettelagt undervisning for elever med lese- og skrivevansker. Man mener at det er en mangel på pedagogisk programvare, og man har derfor også prøvd å utvikle spesielle verktøyprogrammer for læreren også. Slike programmer gjør det mulig å lage applikasjoner (programvare som bruker datamaskinens ressurser til å utføre den oppgaven brukeren ønsker utført) som passer til det enkelte barnets nivå. Eksempel på slike programmer er: programmeringsspråk, multimedia lab, musse og programsnekker. Slike programmer krever selvsagt ulik kompetanse innenfor IKT. Noen er lettere å bruke mens andre krever trening og kunnskap.


= Bruk av IKT for elever med oppmerksomhetsvansker =


*'''ADHD''': Det er særlig tre faktorer som viser seg hos elever med ADHD&lt;ref&gt;[http://www.adhd-foreningen.no/ www.adhd-foreningen]&lt;/ref&gt;; uoppmerksomhet, hyperaktivitet og impulsivitet. Barn med ADHD er ofte elever med normale evnemessige ressurser men som allikevel presterer dårligere en det burde fordi de har problemer med de tre hovedfaktorene som er nevnt over. Sammenhengen med dette kan være at undervisningsopplegget i den tradisjonelle skolen ofte ikke bidrar til å holde på barnas oppmerksomhet. Dette resulterer i at elevene mister store deler av undervisningen og at de ikke gjennomfører oppgaver som øker kunnskapen deres. Derfor stilles det høyere krav til metoder og midler for gjennomføring av undervisning for elever med ADHD. 
Pedagogisk programvare som benyttes i skolen i dag gir ofte en tilbakemelding i form av en muntlig beskjed, og/eller tekst og bilde. Dette viser seg å være motiverende for eleven til å arbeide videre og motta tilbakemeldinger på sine presteringer. Dersom man bruker datamaskin i spesialundervisning kan den være oppmerksomhetsfremmende, motiverende og et godt hjelpemiddel som både gjør elevene nysgjerrige, og som holder elevenes konsentrasjon over lengre tid enn ved tradisjonell undervisning. Oppgavene på datamaskinen trenger ikke være mer spennende eller annerledes enn de som står i boken, men de kan likevel gjøre så barn med konsentrasjons- og oppmerksomhetsvansker kan arbeide over like lang tid og med like oppgaver som andre barn uten å miste konsentrasjonen.

= Bruk av IKT for elever med ulike synsvansker =


*'''Svaksynte/Blinde''' For en elev med nedsatt synsevne, eller ikke-eksisterende syn, vil det å navigere seg frem på en dataskjerm være svært problematisk. Ordinær tekstlesinsg, tolkning av lyd og/eller bilde samt enkle søkefunksjoner vil gi elevene problemer med å følge den ordinære undervisningen.For at en elev med synshemning skal ha nytte av den ordinære undervisningen er det viktig at programvaren blir tilpasset den enkelte bruker. Dersom det dreier seg om lett svaksynhet, kan det å forstørre det generelle systemet være  nok til å hjelpe eleven. Her finnes det programvare som kan lastes inn sammen med Windows. Eleven vil her få forstørret tekst og bilde, samt tilrettelagt farger etter behov. Det finnes også justeringer som kan la oss velge hva av brukergrensesnittet vi vil ha forstørret, og hva som er mindre vesentlig å legge merke til. Noen av forstørringsprogrammene kan også kombinere syntetisk tale med forsørring, noe som gir stor hjelp til skriveprosessen, samt virker avlastende på synet. Hos personer med sterkt nedsatt syn er det nødvendig med noe mer omfattende tiltak, og her er det å få lest opp tekst via syntetisk tale, eller leselist&lt;ref&gt;[http://no.wikipedia.org/wiki/Leselist no.wikipedia.org/wiki/leselist]&lt;/ref&gt; en nødvendighet.


= Bruk av IKT for elever med talevansker =


*'''Bevegelseshemmede'''Denne gruppen er en omfattende, stor og variert gruppe med svært ulike behov. Noen ganger der det nok med tilpasninger i Windows tilgjengelighetsalternativer&lt;ref&gt;[http://windowshelp.microsoft.com/Windows/nb-NO/Help/52271e90-169a-41be-917f-673bd9004c6b1044.mspx www.windowshelp.microsoft.com]&lt;/ref&gt;, mens det i andre tilfeller må iverksettes mer omfattende tiltak.
**Alternative tastatur/mus
**Tilpasset sitteplass slik at tilgjengeligheten blir optimal


= Hvordan lykkes med bruk av IKT? =

For at IKT skal være et vellykket hjelpemiddel må noen forutsetninger være på plass. Man må ha tilgang til god programvare. Det er mange ulike programmer, men det er viktig å finne et som passer for eleven og læreren. Det må være et program som fungerer i forhold til nivå, kunnskap og ikke minst målet med opplæringen. Programmet må føles som et godt redskap for både bruker, og pedagog. Man må også ha kunnskap om bruken av hjelpemidlene. Det er viktig at lærer eller pedagogen setter seg inn i bruken av hjelpemiddelet, slik at man kan få best mulig utbytte av bruken. Videre er det også viktig at eleven får god opplæring. Uten dette kan eleven risikere å bruke mye tid ved datamaskinen og med lite konstruktivt utbytte av tiden. 
Det er også en forutsetning at læreren eller pedagogen er engasjert i bruken av hjelpemidlene. Dette vil kunne smitte over på elevens innsats. Og egeninsats fra eleven er viktig!


Det kan være lurt om lærerne i de ulike fagene samarbeider om å tilretteleggingen av hjelpemidler for. Det kan være behov for ulike hjelpemidler i de ulike fagene, og det er derfor viktig å sammen finne ut hva som fungerer best i de ulike fagene. Skolen må også holde seg oppdatert i forhold til utstyr og utvikling innen IKT. Utviklingen er rask, og det er viktig å følge med på hva som kommer. Det er ikke alltid det nyeste som er det beste, men noen ganger kan det være en fordel med oppdatering.

= Støttesystemer =

* '''HMS.''' 

Dersom man skal bruke datamaskinen som redskap i undervisningen til barn med særskilte behov, er det viktig å tilpasse maskinen til den enkelte elev, enten det være seg synshemming, ”erstatning” for et sansetap eller for kognitive vansker. 
For å mestre dette på korrekt måte kan man får hjelp av fagpersonell som har en hjelpemiddelsentral i hver kommune – HMS, som er underlagt Rikstrygdeverket.

* '''SIKTE.'''

I tillegg har Rikstrygdeverket en landsdekkende tjeneste som kan bistå med hjelp i dette arbeidet. Denne tjenesten heter Senter For IKT-hjelpemidler (SIKTE), og holder til ved Rikstrygdeverket i Oslo.
Mer informasjon om disse tjenestene finnes på http://www.trygdeetaten.no

* '''Hjelpemiddelsentralen.'''

Etter Folketrygdlovens [http://www.lovdata.no/all/tl-19970228-019-034.html kaptittel 10], vil den lokale hjelpemiddelsentralen bistå med midler til medlemmer av den norske folketrygden. For å ha rett på slik bistand kreves det at det foreligger en varig og vesentlig medisinsk funksjonshemming. I dette tidsperspektivet snakker man om minst to-tre år. Spesifikke diagnoser er ikke nødvendig, og hver enkelt søknad blir behandlet individuelt. I tillegg stilles det som krav at hjelpemiddelet  det søkes om  skal lette funksjonshemningen, samtidig som nødvendigheten skal ha et visst omfang. Du kan komme i kontakt med Hjelmemiddelsentralen&lt;ref&gt;[http://www.nav.no/page?id=904 www.nav.no]&lt;/ref&gt; via Nav sine nettsider.

* '''Statlige kompetansesentra.''' (Se STATPED sine nettsider)


= Referanser =
&lt;references /&gt;


= Kilder =


* Brøyn, Tore og Jon-Håkon Schultz: IKT og tilpasset opplæring, 2.utgave (2005), Universitetsforlaget</text>
      <sha1>ru73l53jusfkzn0tdsrk84t4ehxfjpz</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:IKT i utdanning/Bruk av IKT for elever med ulik funksjonshemning</title>
    <ns>1</ns>
    <id>3925</id>
    <revision>
      <id>15079</id>
      <timestamp>2008-04-15T12:07:24Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: == Forslag til perspektiv som kan bli tatt med ==  Artikkelen bør kanskje klarere skille mellom (1.) kompensatorisk trening og forsøk på å forbedre (2.) den svekkede funksjonsevne. I be...</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1331" xml:space="preserve">== Forslag til perspektiv som kan bli tatt med ==

Artikkelen bør kanskje klarere skille mellom (1.) kompensatorisk trening og forsøk på å forbedre (2.) den svekkede funksjonsevne. I begge tilfeller kan man bruke IKT. --[[Bruker:Rudolpho|Rudolpho]]&amp;nbsp;([[Brukerdiskusjon:Rudolpho|diskusjon]]) 15. apr 2008 kl. 13:27 (CEST)


== Flere kartleggingsprøver er flyttet til annen artikkel ==

En god del av kartleggingsprøvene er flyttet til ny artikkel fordi disse ikke er IKT-baserte. Dette er gjort i samråd med en faglærer. Vi må prøve å være konsekvente i forhold til å rendyrke IKT-dimensjonen i alle IKT-artiklene. --[[Bruker:Rudolpho|Rudolpho]]&amp;nbsp;([[Brukerdiskusjon:Rudolpho|diskusjon]]) 15. apr 2008 kl. 13:41 (CEST)


== Ta med litt om at planarbeid er viktig ==

Under &quot;Hvordan lykkes med bruk av IKT&quot; bør man kanskje også si noe om at hjelpemidlene bør inngå som en del av en helhetlig plantenkning i opplæringen. --[[Bruker:Rudolpho|Rudolpho]]&amp;nbsp;([[Brukerdiskusjon:Rudolpho|diskusjon]]) 15. apr 2008 kl. 13:49 (CEST)


== Endring av artikkeltittel ==


I samråd med faglærer er artikkel om IKT for elever med lese- og skrivevansker utvidet til å gjelde elever med ulik funksjonshemning --[[Bruker:Rudolpho|Rudolpho]]&amp;nbsp;([[Brukerdiskusjon:Rudolpho|diskusjon]]) 15. apr 2008 kl. 14:07 (CEST)</text>
      <sha1>s1tjyk7h58h3obqgqybl5048c4cj2d1</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/Pedagogisk programvare</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3927</id>
    <revision>
      <id>16997</id>
      <parentid>15563</parentid>
      <timestamp>2009-01-28T11:17:43Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>193.215.200.178</ip>
      </contributor>
      <comment>/* Eksterne ressurser */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="18279" xml:space="preserve">== Hva er pedagogisk programvare? ==

Pedagogisk programvare er spesialprogrammer for opplæring. De er ofte laget som supplement til, eller som erstatning for, annet undervisningsmateriell. I tillegg kan en inkludere programvare som ikke direkte er laget med tanke på undervisning, men som likevel fungerer godt. Det finnes i dag mange pedagogiske spill som har til hensikt å lære barna å skrive, regne og å tenke logisk. Dette er ypperlige verktøy å bruke i skolehverdagen. Et godt eksempel på slike spill som er gratis og lett tilgjengelig finner vi på www.gyldendal.no. På disse sidene finner man pedagogiske spill til norsk, matematikk, engelsk, naturfag, samfunnsfag, tysk, spansk og fransk. Dette er altså en side som dekker de fleste fag i grunnskolen fra 1. – 10. klasse. Dette er bare et eksempel på et meget godt læringsverktøy. Det finnes hundrevis av andre sider og spill.


Mange pedagoger har over lengre tid hevdet at barn lærer mer dersom undervisningen blir tilpasset deres eget nivå. I den anledning har mange lærere valgt å la elevene undervise hverandre i ulike tilfeller. Når det gjelder pedagogisk programvare, er denne ofte rettet til den aktuelle aldersgruppen, og spillene/programmene er tilpasset til elevene, hva gjelder brukergrensesnitt og oppgavenivå. 
I tillegg til at programvaren er tilpasset elevnivået, er den også ment som å være et morsomt og annerledes supplement til den ”vanlige” undervisningen. Det som elevene synes er gøy, gir utvilsomt motivasjon, og pedagogisk programvare er derfor i stor grad med på å gjøre læringsprosessen mer interessant. Så om pedagogisk programvare er med på å bedre barns læringsprosess kommer helt an på om programvaren er god heller dårlig. Se mer informasjon om dette på denne nettsiden: '''http://www.forskning.no/Artikler/2002/desember/1039018924.17'''


=== Kvalitetskriterier for vurdering av pedagogisk programvare ===


Eirin Brænde (oppgi kilde) viser en oversikt over hvilke element man bør være oppmerksom på. Disse er programmets innhold, utforming og respons. Programmene som brukes bør ha en sammenheng med den øvrige undervisningens intensjoner og inneha flere vanskelighetsgrader så eleven har mulighet for utvikling. Den visuelle løsningen kan ha mye å si for barnets evne til å manøvrere seg gjennom programmet. Samtidig vil tilbakemeldingene barnet får underveis styre motivasjonen for videre bruk. I tillegg presiseres det at ferdighetene man må ha for å styre programmet ikke bør gå over ferdighetsnivået som kreves for å løse oppgavene i programmet. Et siste viktig element som beskrives er en lærereditor der lærer kan gå inn og justere innstillingene for programmet etter individuelle behov hos eleven. Forutsetningen for at man skal kunne integrere bruken av disse programmene forutsetter at eleven klarer å jobbe med det selvstendig. Det er derfor viktig at programmet er konstruert ut fra elevens behov og forutsetninger. Kontrasten mellom selvstendig arbeid, og det at det kreves full læreravhengighet er stor, og vil ha mye å si for helheten i undervisningen. Igjen vil jeg trekke frem verdien det har for en elev å kunne delta i fellesskapet. Er programmet så enkelt å bruke at eleven kan starte det og komme i gang selv, er man godt på vei til en naturlig integrering av IKT.


Nedenfor er noen kvalitetskriterier beskrevet som man kan ta utgangspunkt i hvis man vil vurdere om man skal bruke pedagogisk programvare i egen undervisning.

Målgruppe
* Passer til barnets alder, utvikling og interesser 
* Kan brukes av barnet på egen hånd 
* Er tiltrekkende å bruke for barnet 
* Inneholder flere nivåer og kan skreddersys til barnet 

Brukervennlighet
* Hvor lang til vil det ta å bruke programmet? 
* Gir umiddelbare, klare, konstruktive og ikke fordømmende tilbakemeldinger
* Gir mulighet for en stor grad av interaksjon 
* Er både underholdende og lærerikt 
* Har høy kvalitet i innhold og utforming 
* Knytter an til barnets øvrige aktiviteter 
* Passer til den aktuelle datamaskinen og er lett å installere 

Pedagogisk tilrettelegging
* På hvilke måte kan programmet bidra til å arbeide med det aktuelle lærestoffet? 
* Hva slags forarbeid er nødvendig? 
* Hva slag etterarbeid er ønskelig? 
* Hva kan elevene lære av programmet som de ikke kan lære like godt eller bedre ved bruk av andre lære midler? 
* Hvordan kan arbeidet organiseres? 
* Trenger jenter og gutter i noen tilfeller ulik type programvare? 

Kilde: Boka; Barn og data – En veiledning for voksne 


=== Eksempler på pedagogisk programvare ===


Nedenfor er noen eksempler på ulike programvarer med en kort forklaring på hvordan de fungerer:


* Pluss Multimedia er et pedagogisk program som virker veldig bra for elevene. Der er det mange forskjellige oppgaver som går innunder alt elvene skal igjennom i matte. Elevene kan jobbe med oppgaver som året, dyr, meg selv, talltrening, på skolen og i butikken. Velger man oppgaven om året kan elevene jobbe med årstiden, kalender, klokke, temperaturer, også er det spill knyttet opp mot de forskjellige oppgavene. På denne måten jobber elevene seg igjennom det de skal på en morsommere måte og de kan spille spillene når de er ferdig med de praktiske oppgavene.
* Meg må du regne med er et annet eksempel på et pedagogisk programvare. Her får du være med ut i naturen og svare på enkle matematikkoppgaver basert på de fire regneartene. I tillegg til matteoppgaver, finner vi også et spill hvor barna kan trene inn motorikken. Du skal i dette tilfellet geleide en jungelgutt rundt omkring på leting etter hjerter. Her får barna trent inn motorikken, med hensyn til å ikke få jungelgutten til å dette ned fra platåer og lignende. Spillet passer for barn i småskoletrinnet, og er et veldig morsomt og lærerikt spill i den grad man får trent inn de fire regneartene samtidig som man kan ha det gøy.
* Mons og Marthe er også et morsomt spill som elevene kan jobbe med. I dette spillet er Mons og Marthe i regneskogen og de må regne riktig på oppgavene for å komme seg videre i skogen. Spillet har forskjellige vanskelighetsgrader og man kan velge om man vil regne med addisjon, subtraksjon, multiplikasjon eller divisjon. Her får også elevene øvet seg på noe motorikk når de spiller. Et veldig fint alternativ for elevene når de er ferdig med oppgavene som læreren har gitt ut. 


Det finnes mange ulike typer pedagogisk programvare. ''Hot Potatoes'' er et eksempel som her blir beskrevet i større detalj

= Hot Potatoes =


== Forord ==

Denne siden vil ta for seg et program som heter Hot Potatoes. Programmet er utviklet av  &quot;The University of Victoria HumanitiesComputing and Media Centre&quot;. Det er et gratisprogram som kan benyttes i undervisningen. Siden vil også inneholde eksempler der Hot potatoes kan være nyttig. Hot potatoes ble kjent for publikum i 1998. Etter det har programmet kommet med mange versjoner frem til 2002. Da kom versjon 6. Dette er den siste versjonen.

== Om programmet ==

Dette er et program som gir deg mulighet til å publisere oppgaver til elevene på nett, slik at de raskt vil få svar på om de har gjort rett/galt.  All info er lagt inn av deg på forhånd, og elevene kan selv teste hvordan de har gjort det på prøven/testen. Om du registrerer deg på [http://www.hotpotatoes.net], kan du kjøre prøver slik at svarene blir sendt til deg eller lagret.
Programmet er i utgangspunktet på engelsk, men alt kan endres til norsk tekst. Man kan legge til bilder, lyd, tekst og video i oppgavene. Personen som lager oppgavene har alle rettigheter. Kan endre farger og utseende på sidne. Siden er mulig å tilpasse slik at den passe akkurat til ditt formål.

Programmet baserer seg på en interaktiv form for nettbasert opplæring. Såkallt [http://no.wikipedia.org/wiki/E-l%C3%A6ring e-læring].  Det vil si at elevene svarer på skjemaene/oppgavesettene som er utarbeidet ved hjelp av Hot Potatoes og så publisert på nettet. Eleven vil da få respons fortløpende mens han/hun svarer. Svarene og tilbakemeldingene er på forhånd lagt inn av vedkommende som produserte oppgaven. 


Programmet er delt inn i forskjellige småprogrammer igjen. 

•	'''JQuiz'''

Dette programmet er bygget opp med spørreleker. Man stiller et spm, og elevene skal selv velge et av kortsvarene som er på siden. Her har man en multiple-choice funksjon. Denne funksjonen kommer vi tilbake til senere.

•	'''JCloze'''

Her skal du skrive inn ordet som mangler. Om man har en tekst som står skrevet i lærerboka, kan man fylle inn denne teksten, men fjerne en del av ordene. På denne måten skal elevene sjekke om de har forstått teksten, eller om de kan innholdet. Ta f.eks i naturfag. Da kan en slik tekst være: Det finnes ___ forskjellige typer årer. De kalles kapillærer, ____ og ____. Elevenes oppgave da er å finne de korrekte ordene.

•	'''JCross'''

Læreren lager et kryssord. Publiserer det på en nettside, og elevene går inn og løser oppgavene. Her får elevene tilbakemeldinger underveis om hvordan de gjør det. Man kan også bruke en funksjon som heter ”Sjekk” eller ”Check” på engelsk. Denne funksjonen gir elevene et lite hint. Dette gjør automatisk slik at de får mindre prosent korrekt på sluttsummen.  Elevene må få beskjed om dette, for om de bruker denne funksjonen gjennom hele kryssordet står de igjen med 0 % rett.

•	'''JMix'''

Dette programmet lager setningspuslespill. Du setter ordene sammen i den setningen de skal stå, og programmet kaster ordene utover. Man kan sette på tidbegrensning på dette programmet, og elevenes oppgave er å lage meningsfylte setninger ut av de ordene du har funnet frem. Her er det kun en riktig løsning.

 
•	'''JMatch'''

Her skal man finne ut hvilke ord som passer sammen. Dette kan hjelpe til med å forbedre ordforrådet, slik at elevene lærer flere begreper. Det kan også være en fin måte å teste gloser på. Du oppgir det norske ordet, og elevene skal finne igjen det engelske ordet.

== Eksempler ==


Viser til en nettside som er laget i forbindelse med IKTmessa i Østfold[[http://iktmesse.hiof.no/]]. Siden er laget ved hjelp av [[Frontpage]]. Oppgavene som er lagt ut til elevene er laget ved bruk av [Hot Potatoes]. 
Siden er laget til 2.trinn. Elevene hadde om ” The Classroom” og siden er laget for at elevene skal kunne trene på uttalelse og skrivemåte. Samt at de skulle lære nye ord.

Nedenfor følger linken:

(http://www.stud.hiof.no/studentarbeid/06halm/ikt-praksisprosjekt/20/index.htm)

Øverst på siden ligger det en menylinje. Her kan elevene selv gå inn og gjøre oppgaver.  Elevene kan også velge hvilket nivå de vil arbeide på. De klikker seg selv videre til høyere nivå om de ønsker dette. Dette gjør de ved hver enkelt øvelse.
Linken som er lagt som nummer 2 er laget med: J’Match.  Her skal elevene hekte sammen de engelske ordene og de norske ordene. Dette systemet er elevene svært vante til, siden mange av oppgavene i bøkene er utformet slik at de skal sette strek mellom de ordene/bildene som hører sammen.

Linken som er lagt som nummer 4 er laget med: J Cross. Her skal elevene skrive inn de korrekte ordene. Om eleven skriver feil, får han/hun opp en kommentar på hvordan han/hun har gjort det. Dette gjelder for samtlige av programmene. Man kan alltid oppmuntre elevene ved å legge til tekst underveis!

Linken som er laget som nummer 5 er laget med: J’quiz. Her skal elevene lese spørsmålet, for så å trykke på rett ord.  Her kan man velge å legge inn såkalt ”multipel choise” Der man legger inn nivåer for hva som er korrekt. Dette blir vanskelig i et fag som engelsk, men om man har historie og er ute etter årstallet første verdenskrig startet, kan man f.eks gi et halvt poeng om eleven bommer med et år.

Noen eksempler foregår også i omtalen av hvert enkelt program ovenfor, men programmet kan f.eks også brukes til:


	'''Musikk.''' 
Legg inn lyd- elevene skal finne ut hvilken artist det er.
Legg inn bilde- elevene skal finne ut hva instrumentet heter.
Man kan også la elevene koble bilde og lyd sammen.


	'''Samfunnsfag''' 
Elevene kan ha kryssord med hovedstader. Programmet fungerer slik at du skriver inn hvilke ord og hvilke hint du vil ha med, resten tar J’quiz seg av. Det lager et kryssord for deg, slik at du ikke trenger å passe på at ordene passer inn i hverandre.- Man kan på samme måte som i musikk legge ut bilder av land, og elevene skal koble navnet til bildet.

Eksempler på nett:
http://www.skole.trondheim.kommune.no/sjetne/ikt/bruk_ikt/oppgvr/fylker/fylker.htm
http://www.skole.trondheim.kommune.no/sjetne/ikt/bruk_ikt/oppgvr/samf/usa_kryss.htm


	'''Norsk'''
Setningsoppbygging. Elevene skal sette ordene i riktig rekkefølge. Dette kan være en hjemmelekse. F.eks oppbygging av delsetning.- Elevene kan også trene på bruk av komma. At på samme måte som punktet over- så skal elevene sette kommaet på rett plass.

Mål etter endt 2.trinn
”Leke , eksperimentere og improvisere med rim, rytme, språklyder, ord og meningsbærende elementer”
Her kan elevene skrive inn en setning med rim, også skal barna fylle inn ordet som mangler.  

Eksempler på oppgaver: 
http://www.skole.trondheim.kommune.no/sjetne/ikt/bruk_ikt/oppgvr/ordogbilde/ordogbilde.htm
http://www.skole.trondheim.kommune.no/sjetne/ikt/bruk_ikt/oppgvr/ordtak/ordtak.htm


'''	Engelsk'''	
Når man bruker Hot Potatoes i sammenheng med engelskfaget kan vi først og fremst se på noen av målene i kunnskapsløftet:
”å kunne uttrykke seg skriftlig og muntlig” Dette er et av hovedmålene som går igjen i kompetansemålene for alle trinn.  Oppgavene elevene får i forbindelse med Hot Potatoes er bygd opp slik at elevene får trent på skriving av engelske ord, samt at de skal kunne uttrykke seg forståelig da de skal skrive forklaringer på hvordan oppgaven fungerer.
”å kunne lese” Elevene som mottar oppgavene må kunne lese engelsk for å forstå hva de skal gjøre.
Og det viktigste målet som har kommet inn som et av de 5 mest generelle: 
”Å kunne bruke digitale verktøy”.  Om elevene skal kunne benytte bilder hentet fra nettet, må de vite om opphavsrett til bildene og de må kunne ta seg frem på nettet ved hjelp av engelskspråklige sider.
Om vi leter grundigere i kunnskapsløftet finner vi mål etter endt 4.trinn. Der skal elevene ”bruke ordbøker og andre hjelpemidler i egen språklæring”. 

Engelskoppgave på nett: 
http://www.stud.hiof.no/studentarbeid/04halm/prosjektuke11/19/3_klasse%20oppgave%20-%20Kryssord.htm


''' Matte '''
Man kan også benytte seg av Hot Potatoes i matte også. 
Man ”skal kunne stille spørsmål, argumentere for og forklare en tankegang”. Dette er en av de grunnleggende  ferdighetene, og kan dekkes ved å bygge opp oppgaver rundt f.eks de fire regneartene. Her kan man ha et bilde som viser f.eks dele tegnet. Elevene må da trykke på ordet ”dele”

Oppgaver på nett:

http://www.skole.trondheim.kommune.no/sjetne/ikt/bruk_ikt/oppgvr/brok-des/brok-des.htm
http://www.skole.trondheim.kommune.no/sjetne/ikt/bruk_ikt/oppgvr/brok/brok.htm
http://www.skole.trondheim.kommune.no/sjetne/ikt/bruk_ikt/oppgvr/pluss-min/PLUSS-OG-MINUS.htm

== Hvorfor burde man bruke Hot Potatoes? ==
 

Barna synes det er veldig morsomt å ha dataoppgaver. Når de kan lytte, se ting som beveger seg og være aktive på data trives de godt. Det er også svært viktig med den responsen som skjer med en gang.  Det er bra at elevene får tilbakemelding hver eneste gang de gjør noe riktig, og programmet gir tilbakemeldinger akkurat som læreren skriver inn. 

Læreren får også et godt verktøy for å rette prøver. Om læreren registrerer seg får han/hun tilgang til resultatene fra klassen. Ergo- læreren slipper og rette prøver, om han har lagt ned litt ekstra jobb i planleggingen av prøven.

Programmet kan virke litt vanskelig til å begynne med. Mange knapper og mye å holde styr på. Det vanskeligste var å publisere oppgavene på rett sted, spesielt om man måtte endre noe underveis. Da måtte man slette siden som lå ute fra før av, og legge inn den nyredigerte. Dette er bare en tilvenningssak.

Fordelene med Hot Potatoes er at du som lærer enkelt kan produsere varierte nettbaserte oppgaver. Det finnes også mange muligheter for å legge inn lyd, bilde og video. Du kan med andre ord tilpasse helt etter eget ønske, slik at du kan få ditt eget preg på oppgavene.

== Viktig å tenke på med bruk av hot potatoes ==
Det krever egen serverplass for publisering, det fungerer ikke å publisere det i LMS som f.eks. Fronter. Skal man benytte seg av bilde og video krever det også en grunnleggende kunnskap om bildebehandling osv. for å få til alt man vil. Dette er dog ikke nødvendig for vanlig bruk!

Videre kan det være nyttig å tenke på muligheten for å gi elevene opplæring i programmet, slik at de på den måten kan lage oppgaver til hverandre. Dette for å unngå at man ender opp med lærerstyrte og lærerproduserte oppgaver, som i realiteten vil være nettbaserte kopier av de oppgavene man finner i læreboka.


= Kilder =

* Pia Grünbaum, Barn og data - en veiledning for voksne, oversatt fra dansk og bearbeidet for norske forhold, Tano-Aschehoug 1998

= Fordypningslitteratur =


= Eksterne ressurser =

Her kommer noen linker til nettsider som omhandler pedagogisk programvare.

* '''Hva er god programvare?'''[http://www2.skolenettet.no/html/veil/it/it33.html]

* '''Her er forskjellige typer programvare.'''[http://www.skole.trondheim.kommune.no/singsak/skolensplan/pedprog.htm]

* '''Her vil du finne mye nyttig info om noen pedagogiske programvarer og det er en god forklaring på hvordan disse programmene fungerer på pc-en.''' [http://fuv.hivolda.no/prosjekt/lisbet/pedagogisk_programvare.htm]

* '''Info om programmet Hot Potatoes''': http://www2.skolenettet.no/laringsobjekter/hotpotatoes/
** Registrering: www.hotpotatoes.net
** Nedlasting: http://www.halfbakedsoftware.com/ 
** Grundig forklaring av bruk av programmet: http://www.norsknettskole.no/globalskolen/kurs/hot_potatoes/
** Flere oppgaver: http://www.stud.hiof.no/studentarbeid/04halm/prosjektuke11/19/hot_potatoes.htm</text>
      <sha1>21nmp5k7v5exnubmq6jnlvln43r5lln</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Artsobservasjoner 2.0/Artsobservasjoner/Vekster</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3928</id>
    <revision>
      <id>41239</id>
      <parentid>38286</parentid>
      <timestamp>2021-01-25T13:59:39Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Artsobservasjoner - Vekster]] til [[Artsobservasjoner 2.0/Artsobservasjoner/Vekster]]: Underside av annen bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="54936" xml:space="preserve">==Brukermanual for Norske artsobservasjoner - Vekster (Karplanter, moser, alger, sopp og lav)==

Programmet '''[https://artsobservasjoner.no/ Artsobservasjoner]''' som er en åpen database for biologisk mangfold, er kommet i ny versjon i mai 2015.&lt;br /&gt;
'''[https://artsobservasjoner.no/Home/Manual Brukerveiledning]''' til den nye versjonen ligger på Artsobservasjoners hjelpesider.

Den gamle versjonen av programmet finnes ikke lenger, men fordi ny og gammel brukerveiledning er lagt opp på litt forskjellig måte, vil endel brukere kunne ha behov for å finne den gamle manualen her:

===Hvem kan jeg spørre?===
*Brukermanualen er laget med samme organisering som programmet; det vil si at du finner menyer og undermenyer i samme rekkefølge.
*Følger du en lenke (vises i &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;blå skrift&lt;/font&gt;) kommer du tilbake med tilbake-knappen.
*Les først under menyen du lurer på og se [[#Vanlige spørsmål|Vanlige spørsmål]] før du sender spørsmål på e-post til vår [mailto:artsobservasjoner.vekster@gmail.com kontakt og support].

==Vanlige spørsmål==

===Hvordan begynner jeg å rapportere?===
* Hvis du ikke er registrert som bruker, må du gjøre det først, se menyen [[#Bli rapportør|Bli rapportør]]. 
*Logg inn på modulen [http://www.artsobservasjoner.no/vekster/default.asp Vekster]
*Velg menyen [[#Menyen Rapportere|Rapportere]]
*Velg et sted med en av følgende metoder:
**Arkfanen [[#Nytt funnsted|Nytt funnsted]]. Dette er det beste alternativet om du ikke har rapportert fra dette stedet tidligere.
**Arkfanen [[#Mine lokaliteter|Mine lokaliteter]] om du allerede har lagt inn stedet.
***Velger en av stedene på lista over dine favorittlokaliteter eller
***'''Søk øvrige lokaliteter'''
*Velg eventuell medobservatør (må være registrert som bruker)
*Velg arkfanen [[#Rapportere|Rapportere]] og rapporter dine observasjoner.
**Skjemaet er forskjellig avhengig av artsgruppe, du må altså velge artsgruppe først.
**For hver observasjon, vær nøye med å angi '''riktig art, dato og sted'''. Helst også antallet.

===Hvordan kan jeg endre data jeg har lagt inn?===
Du eier selv dine data, og de aller fleste data kan du endre selv slik:
*Logg inn
*Menyen [[#Menyen Vis funn|Vis funn]]
**Arkfanen [[#Øvrige innstillinger|Øvrige innstillinger]] og merk «Vis egne rapporterte observasjoner» eller andre avgrensinger for å finne den posten du skal endre
***Kanskje må du fjerne begrensningen «år 2009» ved å klikke på den
**Arkfanen [[#Administrere funn|Administrere funn]] for å se dine funn.
***Finn observasjonen det gjelder, og merk den i ruta på venstre side.
***Klikk '''Rediger'''. Da åpnes et nytt vindu, og du kan forandre det du vil, og lagre endringene.
'''Legg merke til følgende:'''
*Du kan rette flere poster av gangen, hvis de feltene du vil endre er nøyaktig like.
* Hvis dine data er behandlet av en validator, publisert eller på andre måter blitt en del av noe, kan du kanskje ikke endre selv uten videre, men må melde behov inn til oss.
*Det er også mulig å redigere kun én av dine funn av gangen ved å gå til «Presenter funn», finne observasjonen det gjelder, og «dobbeltklikke»  utropstegnet helt til høyre i posten du vil forandre. Da åpnes et nytt vindu, og du kan forandre det du vil, og lagre endringene. Dette kan også gjøres fra et bilde som gjelder observasjonen.
* Hvis du har fått hjelp til artsbestemmingen (fordi du har fått en kommentar til et bilde eller annet) er det god tone å opplyse om det ved å skrive navnet til den som bestemte arten eller du konfererte med i feltet «Det.» i skjemaet. Kommentarer til billedet bør fortsatt stå der, siden det kan hjelpe andre med å bestemme en art eller skille disse artene.

===Jeg får feilmelding på artsnavnet===
*Sjekk stavefeil eller tenk etter om du bruker et dialektnavn vi kanskje ikke har lagt inn.
*Prøv å bruke «Vis funn» for å lete etter slekta eller nærliggende arter om arten kanskje har fått nytt navn.
*Hvis arten ikke er rødlistevurdert, ligger kanskje ikke artsnavnet inne her. Send oss en melding, så skal vi se hva vi kan gjøre.
*Hvis artsnavnet ikke er lagt inn i Artsobservasjoner ennå, anbefaler vi at du sparer observasjonen på et regneark og så legger dette inn når vi har navnene klare. Hvordan du gjør dette finnes under [[#Excel-import|Excel-import]].

===Hvordan fjerner jeg en observasjon?===
'''Slik gjør du:'''

*Logg inn
*Let fram observasjonen under menyen [[#Menyen Vis funn|Vis funn]].
*Merk for '''Vis egne rapporterte observasjoner''' under arkfanen [[#Øvrige innstillinger|Øvrige innstillinger]].
*Velg arkfanen [[#Administrere funn|Administrere funn]].
*Merk i ruten til venstre for den / de observasjoner du vil slette (maks 5), velg '''Rediger''' og siden '''Slett'''.

'''Tenk på følgende:'''
*Du kan ta bort maks 5 poster av gangen. Det kan bli tidkrevende hvis du har lagt inn mange feilaktige observasjoner.
*Vær derfor nøye når du rapporterer, det er mye lettere å rapportere enn å ta noe bort igjen.
*Skal du fjerne en lokalitet, finner du den først under '''Rapportere - Lokaliteter''' (Kan hende du må sette en hake i ruta «Vis alle lokalitetene jeg har opprettet»). &lt;br /&gt;Så klikker du blyantikonet til høyre, og velger «Fjern».
*Ønsker du ikke å fjerne men heller flytte en lokalitet med tilhørende observasjoner, kan du se under [[#Flytte observasjoner geografisk|Flytte observasjoner geografisk]]

===Hvordan legger jeg ut bilder?===
'''Så enkelt er det:'''

*Rapporter først observasjonen på vanlig måte.
*Finn rapporten i menyen [[#Menyen Vis funn|Vis funn]]
**lettest ved å merke '''Mine observasjoner''' i arkfanen [[#Øvrige innstillinger|Øvrige innstillinger]]
**Eventuelt avgrense søket i tid eller sted
**Velg arkfanen [[#Administrere funn|Administrere funn]]
*Trykk på det lille bildeikonet til høyre
**Da åpnes et vindu hvor du på vanlig måte søker på din egen harddisk etter bildet.
**Legg inn kommentar til bildet før du lagrer
**Du behøver ikke skrive art, dato, sted og rapportør fordi det vises automatisk
*Last opp bildet.

'''Tenk på følgende:'''
*Bildet må forestille nettopp den veksten du har i rapporten. Bildet er altså bare en støtte til rapporten du har gjort. Bilder av ikke rapporterte vekster må publiseres andre steder.
*Bildet må være mellom 150x150 og 640x640 pixler, og maks 130 kB stor fil. 
**Laster du opp et større bilde blir det automatisk forminsket til maksimum 640 pixler største utstrekning uten din medvirkning.
**Det kan derfor lønne seg å beskjære bildet først slik at veksten fyller hele bildet hvis du jobber litt i et bildbehandlingsprogram først, men det er ikke nødvendig.
* Hvis du senere får en kommentar til bildet som fører til at du forandrer artsnavn, er det god tone å opplyse om det ved å skrive navnet til den som bestemte arten eller du konfererte med i feltet «Det.» i skjemaet. Kommentarer til billedet bør stå, siden det kan hjelpe andre med å bestemme en art eller skille disse artene. Se [[#Hvordan kan jeg endre data jeg har lagt inn?|Endre data]].

===Hvordan bør jeg ta bilder?===
Tenk på at bilder av sopp må tas fra flere vinkler for å gi mest mulig informasjon, f eks på skrå ovenfra, fra siden og på skrå nedenfra. Derfor er det gitt mulighet til å legge ut tre bilder for hver observasjon.

===Jeg vil ha min kommunes observasjoner på min hjemmeside!===
'''Så enkelt er det:'''

#På artsobservasjoner, gå til '''Vis funn''' - '''Region'''
##Velg riktig kommune (eller fylke, hvis du heller vil ha det)
##*Øverst står nå kommunen i blått. Klikk vekk '''år: xxxx''' for å få med alle år
##Velg '''Presenter funn'''
##'''Høyreklikk''' på den typen visning du vil ha, f eks Observasjonsliste eller Artsliste, og velg «'''Kopier lenkeadressen'''»
##Lim dette inn i kildekoden for hjemmesida di
##Legg til styringskode før og etter. For Agdenes kommune og Observasjonsliste, blir koden &lt;br /&gt;&lt;nowiki&gt;&lt;div&gt;&lt;iframe src=&quot;http://www.artsobservasjoner.no/vekster/uttag_obslista.asp?kommunkod=1622&quot; scrolling=no frameborder=0 width=&quot;950&quot; height=&quot;570&quot;&gt;&lt;/iframe&gt;&lt;/div&gt;&lt;/nowiki&gt; eller annen bredde og høyde om du så ønsker.
##Dette vil så oppdatere seg selv automatisk med de siste observasjonene øverst.
#Du kan få link til oversikt over hele Artsobservasjoner ved å legge inn koden &lt;br /&gt;&lt;nowiki&gt;&lt;div&gt;&lt;iframe src=&quot;http://www.Artsobservasjoner.no/aostats/teller.asp?stat=1&quot; scrolling=no frameborder=0 width=&quot;250&quot; height=&quot;135&quot;&gt;&lt;/iframe&gt;&lt;/div&gt;&lt;/nowiki&gt;&lt;br /&gt; og mange andre muligheter finnes.


===Hva gjør jeg med belegg?===
Det anbefales å sende inn belegg av arter som kan ha interesse for vitenskapelige samlinger. I forbindelse med valideringen kan også de akkrediterte i NBF eller NSNF be rapportøren om å sende inn belegg av arter som er vanskelige å bestemme for å godkjenne funnet som gyldig. I tilfeller der rapportøren sender inn et belegg (herbarieark med karplanter eller moser, konvolutt med lav eller en sopp) til et av universitetsmuseene, er det viktig at etikettinformasjonen som kan skrives ut i Artsobservasjoner, følger med belegget. Dette er viktig for å unngå dobbeltarbeid og å kople sammen databaseinformasjonen i Artsobservasjoner med beleggsdatabasene i museene. Når artsfunnet gjøres tilgjengeleg i [http://artskart.artsdatabanken.no Artskart] unngås derved dobbeltpublisering av samme objektet fra to samtidige kilder. 

*Utskrift av etikettinformasjonen på funnet gjøres i menyen [[#Menyen Vis funn|Vis funn]]
**Deretter må du søke opp funnet og gå til arkfanen [[#Administrere funn|Administrere funn]].
***Der er det et lite etikettsymbol til høyre, når du klikker på det, lages '''funnetiketten'''.
***Denne kan du skrive ut og klistre på eller legge ved belegget du sender inn.
***Har du flere belegg du skal sende samtidig, kan det lønne seg å kopiere etikettinformasjonen og lime inn i et regneark eller tekstbehandler slik at du kan skrive ut flere på et ark.

Les mer under [[#Belegg|Belegg]].

===Hvilke gamle funn kan jeg legge inn?===
Du kan ikke legge inn funn som tidligere er levert til andre samlinger, for eksempel universitetsmuseene. Museene legger selv inn data om sine samlinger, så dobbeltregistreringer må unngås. Museene er nøye med å angi opplysninger om hvem som er opprinnelig finner og rapportør, så disse opplysningene kommer med.

Men gamle funn, belegg og opplysninger som ikke er rapportert tidligere, må du gjerne legge inn på vanlig måte.

===Hvordan tar jeg vekk et personlig funnsted?===
Dette kan du ikke gjøre selv men må be om hjelp fra en administrator.

===Hvordan legger jeg til mitt navn som medobservatør?===
Dersom du ønsker å registrere medobservatører så kan du gjøre dette i arkfanen [[#Medobservatør|Medobservatør]]. Disse personene må finnes fra før som rapportører i systemet. Dersom du vil dele en observasjon med en eller flere medobservatører, må du velge medobservatører før du rapporterer en observasjon. Har du glemt det, kan du gjøre det etterpå i fanen «Vis funn» - «Administrere funn», eller de kan selv legge til sitt navn etterpå i «Vis funn» - «Administrere funn».

===Hvordan tar jeg bort meg selv eller en annen som medobservatør?===
Medobservatører kan tas bort enten av medobservatøren selv, eller av rapportøren som eier observasjonen, under arkfanen [[#Administrere funn|Administrere funn]].

===Hvordan rapporterer jeg feil i programmet?===
For at feil skal oppdages og rettes, er det viktig at de blir meldt inn. Du kan også melde inn ønske om forandringer til neste versjon som kommer i 2011.
*På «Start»-siden av programmet finner du nede til høyre en lenke til «Kontakt og support».
**Klikk på den så starter ditt e-postprogram og du kan melde feilen.
*Kjente feil og noen ganger også når de ventes å være rettet, er kanskje listet her i manualen under punktet som beskriver det du vil gjøre, med overskriften '''Feilmeldt'''.
*Nederst i dette dokumentet vil vi prøve å vedlikeholde liste over endringer og feilretting etterhvert som de legges ut (fra 14.10.2009 - tidligere rettinger listes ikke).

==Menyen Start==

===Dagens funn===
Dette er alle vekster sett eller registrert i dag. Du kan forandre datoen en uke bakover, og begrense lista til enkeltfylker og/eller artsgrupper/enkeltarter.

=====Hvor ble veksten sett?=====
:Hvis du vil vite hvor stedet ligger for en observasjon du ser på arkfanen [[#Dagens funn|Dagens funn]], gjør du dette:
::*Klikk på stedet.
::*Da får du fram et nytt vindu '''Stedsinformasjon''' som inneholder et oversiktskart og et detaljert kart og all øvrig informasjon om stedet.
::*Denne måten å vise stedet på gjelder alle visninger.

===Ukas bilder===
:Her kan du vise 20 - 50 bilder pr side for mer enn en uke bakover

==Bli rapportør==
For å kunne rapportere observasjoner, må du være innlogget på modulen [http://www.artsobservasjoner.no/vekster/default.asp Vekster]. Først må du registrere deg som bruker. Det gjør du ved å trykke på '''Bli rapportør''' oppe til venstre i programmet. Da kommer det opp en side hvor du kan registrere deg med brukernavn og gyldig e-postadresse. Etter registrering vil du få tilsendt passord via e-post i løpet av kort tid. Da får du informasjonen som du trenger for innlogging. Det anbefales å la andre se din e-postadresse, da er det lettere for dem å kontakte deg om det er noe de vil informere deg om (tips om artsnavn o.l.) eller ha hjelp til.

==Logg inn==
For å rapportere observasjoner må du være logget inn med brukernavn og passord. Når du er innlogget får du mange nye arkfaner. Du kan gå til menyen [[#Menyen Min profil|Min profil]] og arkfanen [[#Personopplysninger|Personopplysninger]] og forandre passordet. Der kan du også bestemme deg for hvilket koordinatsystem du vil rapportere i.  Standardinnstillingen er UTM sone 33. Du kan også velge desimalgrader eller UTM med MGRS-notasjon. Valget her bestemmer også koordinatsystem i arkfanen 'Rapporterte innstillinger'. Valget av koordinatsystem bestemmer også hvilket koordinatsystem du får opp i rapporteringsskjemaet. Merk deg at du når som helst kan forandre hvilket koordinatsystem du vil bruke ved å gå til arkfanen [[#Personopplysninger|Personopplysninger]].

=== Glemt passordet? ===
Et nytt passord kan du normalt hente selv, hvis du har glemt det:
*På startsiden klikker du på «Logg inn» og kommer til innloggingssiden.
*Der er det to hjelpevalg vist i blått under boksene for å skrive brukernavn og passord.
*Klikker du på «- Har du glemt ditt passord?» og så oppgir din e-postadresse, vil du få tilsendt til din e-post de brukernavn og passord som er tilknyttet denne e-postadressen (Uavhenging av hvilken modul det gjelder).
*Så kan du bruke disse opplysningene til å logge inn - og etterpå, om du vil, forandre dette passordet til noe som er lettere å huske for deg, under «Min profil - Endre passord».

==Menyen Rapportere==
Når du skal legge inn observasjoner må du først velge eller opprette en lokalitet/funnsted.

=== Mine lokaliteter===
Bruk dette alternativet hvis
:*du allerede har rapportert fra dette stedet, eller
:*du er helt sikker på at du kan kjenne igen stedet bare på navnet.

Ellers velger du istedet arkfanen [[#Nytt funnsted|Nytt funnsted]].

====Mine favorittlokaliteter====
Favorittlokaliteter er steder du ønsker skal komme fram her automatisk og som du regner med du vil bruke ofte. De vil være merket med et rødt kryss lengst til høyre for navnet, krysset bruker du hvis du vil fjerne stedet fra denne favorittlista.
*Ved å huke av i ruta «Vis alle lokaliteter jeg har laget», vises også de lokalitetene som ikke er med på favorittlista. De har et grønt plusstegn helt til høyre for navnet, det bruker du hvis du vil ha stedet inn på favorittlista igjen.
:Du velger en lokalitet ved å klikke på navnet i lista
:*Du kan begrense søket på forskjellige måter:
:**Velg en bokstav i stedet for '''Alfabetisk rekkefølge'''. Da vises bare lokaliteter som begynner med den bokstaven
:**Under '''Landskap''' kan du velge blant de fylker som dine lokaliteter ligger i
:**Ved å endre '''Sortering''' kan det bli lettere å finne fram
:*Hvis du vil vise '''alle lokaliteter du har laget''' merker du for det
:*Du har valg mellom '''Vis bare lokalitetsnavn''' og '''Vis lokalitetsinformasjon''' under lista
:*Til høyre for hvert navn har du tre valg:
:**'''Blyantikonet''' lar deg redigere lokalitetsnavn og nøyaktighet / utstrekning
:**'''Kartikonet''' åpner et nytt vindu som viser oversikt- og detaljkart samt mer opplysninger om lokaliteten
:**'''Krysset''' fjerner stedet fra dine favoritter slik at du må markere «Vis alle lokaliteter jeg har laget» for å se det i lista
:**'''Plusstegn''' legger stedet til dine favoritter slik at det blir lettere å finne

====Søk øvrige steder====
:Her kan du søke etter steder som Administrator har laget felles for alle.
:*Du kan begrense søket etter slike steder til fylket du har angitt som ditt hjemmeområde

===Nytt funnsted===
Det kan være lurt å først bruke denne funksjonen for å se hvilke funnsteder som finnes i området. Denne funksjonen er først og fremst ment for å lage nye steder, men gir deg også en suveren kontroll på hvilke funnsteder som allerede er registrert.

Du kan lage et nytt funnsted under denne arkfanen. Det kommer opp et Norgeskart (og Svalbard) som du kan klikke og dra i, og dobbeltklikke for å zoome deg innover i. Fortsett å dobbetklikke for å stadig komme nærmere det punktet du søker. Merk deg at du midtsentrerer kartet rundt der du setter kursoren når du klikker.

For å kunne lage en ny lokalitet må du bruke det lille blomsterikonet øverst til høyre for pilen, det er merket «Lag nytt funnsted/lokalitet!». Klikk først på ikonet slik at det blir valgt; deretter klikker du på kartet der du vil lage et funnsted. 

Utfra det punktet du plasserer på kartet, beregner kartserveren automatisk koordinater, fylke, kommune m.m. All denne informasjonen får du altså automatisk. Når du har klikket fram den nye lokaliteten så får du to ulike valg. Du kan enten velge å lage et nytt funnsted, eller bruke et eksisterende funnsted (lokalitet) som ligger i nærheten av det stedet du har klikket på kartet. 

Hvis du velger å lage et nytt funnsted, må du skrive inn det navnet du vil bruke. Du må også velge hvor stor diameter rundt punktet du vil at rapporten din skal representere.

Det er også mulig å opprette en lokalitet som et område heller enn en sirkel, da bruker du istedet for blomsterikonet det som står lengst til høyre og er merket «Definer lokalitet som område/polygon». Etter å ha klikket der klikker du en rekke ganger i grensene for polygonet du vil lage, og avslutter med å dobbeltklikke siste punkt. Avslutt så med å velge navn og nøyaktighet, og avslutt med '''Lagre'''.

====Flytting av funnsted====
Om et funnsted er havnet feil, er det greit å endre:
#Velg '''Rapportere - Nytt funnsted''' og zoom inn til funnstedet du ønsker å flytte, vises med et gult punkt (Gull farge betyr at det er du som har registrert det)
#Velg punktet med pilen «Velg lokalitet» øverst i kartet. Det blir rød ring rundt. og opplysningene om stedet vises i panelet til venstre.
#Trykk '''Rediger'''
#Du kan nå skrive nye koordinater, men det enkleste er å bruke samme fremgangsmåte som når du skal lage et nytt punkt: 
#Klikk på «blomsten» øverst i kartet og deretter på riktig sted på kartet.
#Velg et navn (Gjerne det samme som før) og klikk '''Lagre'''. Ferdig!

====Grader, minutter og sekunder====
Om koordinatopplysningene du har ikke er UTM, MGRS eller desimalgrader men på formen grader, minutter og sekunder, kan du ikke skrive koordinatene inn i '''Rapporter'''-skjemaet. Da må du først lagre funnstedet slik:
#Velg '''Rapportere - Nytt funnsted''' og velg '''Lag ny lokalitat fra koordinat'''.
#Som koordinatsystem velger du '''LonLat'''.
#Som format velger du '''DD°MM'SS.s\'''.
#Så kan du skrive inn tallene. Her er to ting å passe på:
#*Rekkefølgen er LonLat, altså breddegrad først. Din GPS eller kamera oppgir kanskje lengdegrad først. Ikke bland dem, da havner funnet i Arabiahavet og du får beskjeden «Ugyldig geografi (Utenfor Norge?». 
#:Norges fastland har utstrekning lengdegrad mellom 4–31 og breddegrad mellom 58–71.
#*Det kreves tosifrede tall, det vil si 8 skal skrives 08.
#Avslutt med '''Bruk koordinat'''.
#Så kommer kartet opp med gul prikk, du kontrollerer at det ser riktig ut og fyller inn navn på stedet og utstrekning (5 m er vanligvis OK).
#Trykk '''Lagre''' og du er ferdig, stedsnavnet vises i blått oppe til venstre. Gå videre med evt medobservatører, formål og til '''Rapporter'''-arket.

====Svalbard - kartutsnitt====
Skal du lage et funnsted på Svalbard, åpner du arkfanen [[#Nytt funnsted|Nytt funnsted]]. Deretter klikker og drar du kartet nedover. Da ser du Svalbard øverst i kartet, og kan zoome videre inn og lage funnsted på vanlig måte.

===Medobservatør===
Dersom du ønsker å registrere medobservatører så kan du gjøre dette i arkfanen [[#Medobservatør|Medobservatør]]. Disse personene må finnes fra før som rapportører i systemet. Dersom du vil dele en observasjon med en eller flere medobservatører, må du velge medobservatører før du rapporterer en observasjon. Har du glemt det, kan de legge til seg selv etterpå.

===Formål===
Om du ønsker å angi at du har gjort dine observasjoner med et spesielt formål (prosjekt), så kan du velge formål under arkfanen 'Formål'. De prosjektene som er angitt her er offisielle regionale eller nasjonale prosjekter i regi av Norsk Botanisk Forening eller Norges sopp- og nyttevekstforbund. Å angi formål er bare obligatorisk for dem som er aktive deltakere i slike prosjekter, andre bør ikke angi formål uten at de har avklart deltakelse i prosjektet med den aktuelle forening eller lokalforening.
 
Du kan også lage dine egne formål for rapportering under menyen [[#Menyen Min profil|Min profil]]. Disse formålene vil bare være synlig for deg.

====Formål i Excelinnlegging====
Dette beskriver fremgangsmåten for om nødvendig å rette Excel-malen du kan laste ned for å bruke [[#Excelinnlegging|Excelinnlegging]]. Hvis du oppretter et privat formål (eller det dukker opp et allmennt formål som ikke kommer fram på din Excel-mal), blir det feil. Da kommer ikke formålet du ønsker å rapportere under, fram under kolonnen «Hensikt» når du klikker på pila til høyre for en rute i «Hensikt»-kolonnen i malen. Du får heller ikke lov å skrive det nye formål/hensiktnavnet inn for hånd (du får feilmelding «Den angitte verdien er ugyldig».
Da kan du gjøre følgende:
#Åpne Excel-malen du har lastet ned under «Rapportere» - «Excel med koordinater»
#Gå i regnearket til fanen «Hensikt-formål» (du kan bruke «Ctrl-PageDown» for å navigere til høyre mellom faner). Der er listet opp tillatte formål, en på hver linje.
#Stå i linje tre, altså '''ikke''' i øverste utfylte linje i lista
#Velg «Sett inn» - «Rader», en ny tom linje kommer under første rad
#Skriv inn prosjektnavnet nøyaktig i den nye raden, i ruta lengst til venstre
Hvis du deretter går til første fane «Rapportblad» i Excel-fila (for eksempel med «Ctrl-PageUp») vil du finne det nye prosjektnavnet i lista når du trykker på pila for å velge, og du får ikke feilmelding.

===Dagbok===
:Dagboken brukes for å notere sånt som ikke hører hjemme i den enkelte observasjonen.

:'''Typiske eksempler er'''
::*Været, og for dette finnes spesielle felter i dagboken.
::*Hva man har gjort i løpet av dagen.
::*Generelle iakttagelser i løpet av dagen.

:'''Tenk på følgende'''
:Hvis dagboksbladet ikke inneholder noe av generell interesse anbefales å huke av for &quot;Teksten er bare for meg selv&quot;.

===Rapportere===
Når du har laget et nytt funnsted, og har navnet og koordinaten på funnstedet i blått øverst under arkfanene, kan du klikke på
&quot;Rapporter&quot; og fyll inn observasjonene i skjemaet, da er navnet på funnstedet (lokaliteten) og kartkoordinatene ferdigutfylt. Fyll inn så detaljert i rapportskjemaet som dine feltnotater tillater. Du kan velge artsnavn fra artslista nederst til venstre i skjemaet, eller du kan skrive artnavnet inn selv. Om databasen finner feilstavinger el.l. så få du beskjed om det når du trykker på knappen lagre nederst til høyre i skjemaet.

Dersom du har valgt innstillingen å rapportere med UTM-koordinater i MGRS-systemet, behøver du ikke å lage et funnsted på forhånd, forutsetningen er at du vet lokalitetsnavnet og UTM-koordinaten med MGRS-notasjon (f.eks. Nordre Knutshø 32vNQ34591058 med 10 m nøyaktighet). Dersom du vil rapportere på dette funnstedet senere, kan du gå til arkfanen [[#Mine lokaliteter|Mine lokaliteter]], søke på lokalitetsnavnet og legge det til i listen over dine favorittfunnsteder (ved å klikke på det lille grønne krysset til høyre).

Det finnes to ulike metoder for å rapportere funn i systemet:

#Du kan rapportere via skjema som beskrevet ovenfor
#Du kan rapportere via et Excel-regneark. For større datamengder anbefales regnearkimport. For å kunne rapportere på denne måten må du ha navn på funnstedet (lokaliteten) og koordinater i ditt valgte koordinatsystem.

===Excelinnlegging===
*Du kan masseimportere observasjoner ved hjelp av regnearket du kan laste ned under denne arkfanen. Om du har et eget regneark fra før med tidligere observasjoner, kilderegnearket, må du legge kolonnene i samme rekkefølge som Excel-regnearkmalen du laster ned.
*Som nevnt ovenfor må du ha et navn på funnstedet og de riktige koordinatene i ditt valgte koordinatsystem for hvert enkelt funnsted (lokalitet). Følgende koordinatsystemer kan velges:
*'''UTM sone 33''' (Euref89) Dette er et metrisk, plant ortogonalt kartkoordinatsystem som brukes av Artsobservasjoner.no og mange andre kartprogrammer.
**De aller enkleste GPSene kan kanskje ikke stilles inn til å vise dette, se bruksanvisning under [[#La GPS vise UTM 33|La GPS vise UTM 33]]
**Databasen lagrer dette fordi det er det som brukes for å vise kartene
*'''Desimalgrader''' (WGS84) er et gradsystem på jordkroppen.
**Alle GPSer klarer dette
*'''MGRS''' er en spesiell notasjon for UTM koordinater
**Alle GPSer klarer dette.
**Antagelig mest brukt
**Kan også leses direkte av fra Norge 1:50 000 (M711), den topografiske hovedkartserien for Norge.
**Alle systemene kan gi et punkt, men bare MGRS kan brukes for å angi et område
***Dersom du har UTM-koordinater i en annen sone enn sone 33 i kilderegearket, må du først konvertere dem til sone 33 under arkfanen [[#Koordinat-konvertering|Koordinat-konvertering]] før du limer dem inn i excel-regnearkmalen.

'''Detaljert forklaring på innlegging:'''
*Åpne Excelarket med dataene du har ordnet i samme rekkefølge som det nedlastbare skjemaet
*I Excelarket, stå på øverste artsnavnet du vil legge ut.
**Vil du legge inn flere rader av gangen, hold inne &quot;shift-tasten&quot; og bruk piltast ned til å merke så mange rader nedover du vil rapportere
**Fortsett å holde shift og bruk pil høyre til å merke celler i disse radene mot høyre så langt det er tekst - vanligvis til og med den kolonnen det står «medobservatør».
**Kopier ved å trykke Ctrl-C
*Logg deg inn på rapporteringssystemet for vekster hvis du ikke allerede er inne
**Gå til «Rapportere» - «Excelinnlegging» - sjekk at det oppe til høyre er markert det koordinatsystemet du ønsker å bruke
**Klikk i den store hvite ruta slik at markøren blinker oppe til venstre.
**Lim inn ved å trykke Ctrl-V
*Da er alt limt inn, selv om det ser litt rotete ut. Trykk på &quot;Kontroller observasjoner&quot; nede til venstre.
*Dataene kontrolleres, og alt ser ryddigere ut.
*Hvis du får beskjed om feil i noen celler:
**Ved å trykke på pila til høyre for cella får du opplyst hvilke muligheter som er tillatt, og kan rette dem direkte.
**Trykk så &quot;Kontroller observasjoner&quot; på nytt
**Eller du kan trykke &quot;Start på nytt&quot;, rette feilene i Excel og prøve igjen.
*Enda er ingenting meldt inn, du kan altså trygt gjøre dette for å lære så langt som dette, så trykke &quot;start på nytt&quot; eller gå ut.
*Men hvis du vil legge inn dataene og alt ser greit ut, trykker du på «Rapporter» og du får beskjed om at dataene er lagret.
*Så kan du jo trykke på &quot;Start&quot; eller &quot;Vis funn&quot; og se dine data på kart eller lister.

'''Legg også merke til:'''
*Du kan legge inn maksimum 149 linjer av gangen
*Stedsnavn må ha minst tre bokstaver eller tegn. Heter stedet Li, løser du det ved å skrive Li_ istedet.
*I Excelinnlegging kan du også importere artsfunn som er gjort innenfor et rektangel med ytterpunktene øvre venstre hjørne og nedre høyre hjørne. Dette forutsetter at du bruker UTM-koordinatene i MGRS-notasjon for innlegging.
**Du legger da koordinaten for øvre venstre hjørne i kolonnen for Nord-koordinaten (f.eks. Knutshø med 32vNQ3410).
**I kolonnen for Øst-koordinaten legger du inn koordinaten for nedre høyre hjørne i rektangelet (f.eks.32vNQ3508 som da representerer et stående rektangel på 1 x 2 km). **Det du legger inn av nøyaktighet blir overstyrt av den nøyaktigheten som genereres ut fra avstanden mellom hjørnepunktene når du importerer.
*I programmet har den &quot;automatiske&quot; nøyaktigheten som følger av antall siffer i MGRS, prioritet over hva vi setter selv i nøyaktighets-kolonnen. Det ideelle her ville kanskje vært at den laveste nøyaktigheten (høyest tall) av de to motstridende opplysningene blir satt.
**Imidlertid er det ikke vanskelig, bare tidkrevende å rette opp dette i etterkant for hver lokalitet: Merk [[#Lokaliteter|lokaliteten]], klikk '''Blyantikonet''' og forandre til den nøyaktighet du vil.

=== La GPS vise UTM 33 ===
Artsdatabankens database bruker UTM 33 for å lagre dataene, derfor vil det være greit om din GPS også bruker dette formatet for å angi posisjon. Da vil problemet med nøyaktighet fra MGRS forsvinne, og du trenger ikke bruke [[#Koordinat-konvertering|koordinatkonvertering]] som beskrevet i neste avsnitt. 

Men en håndholdt GPS har vanligvis ikke noe standardvalg for å vise posisjon i UTM 33 hvis vi befinner oss i andre soner. (Norge er delt opp i sonene 32,33,34,35 og 36 fra vest til øst, og sone 33 brukes av databasen for å få et felles format å vise kartene i). Men det går som regel an å stille dette inn allikevel, fremgangsmåten vises her. Mange typer av GPS finnes, så dette blir bare en generell navigering i menyene - på '''din''' GPS kan menyen være litt annerledes bygd opp:

#I hovedmenyen finnes ofte valget «Setup»
#Herunder må du kanskje velge «Advanced»
#Så finner du valget «Location Format» eller bare «Format». Her kan det fra før stå valgt «MGRS», «&lt;nowiki&gt;hddd°mm'ss.s''&lt;/nowiki&gt;» for grader, minutter og sekunder, «UTM UPS» eller noe annet.
#Klikker du deg inn på det feltet kan du  - kanskje - finne valget «User UTM Grid» eller «User Grid». Velg det.
##Når det er valgt og du står i det feltet, kan du trykke «Menu»-knappen for å få flere valg.
##Velg «Setup User Grid». Du får da mulighet til å lage din egen koordinatskala, og skal nå sette den slik at det blir det samme som UTM 33:
###«Longitude Origin» settes til '''E015°00.000'''' dvs sentrum av sonen er 15 grader øst
###«Scale» settes til '''+0.9996000'''
###«False Easting» settes til '''+500000.0 m''' for å unngå negative tall
###«False Northing» settes til '''0.0 m''' 
###… og «Save». Ferdig! Du får nå angitt posisjonen i UTM 33 overalt i verden.

Denne lange prosedyren trenger du bare gjøre én gang. &lt;br /&gt;
I vanlig bruk for å skifte mellom for eksempel MGRS og UTM 33, bruker du bare de fire aller øverste punktene. Du trenger ikke gjøre det når du går ute og registrerer hvis du ikke vil, bare når du skal lese av eller laste data fra GPS til PC. GPSen har lagret posisjonen i sitt eget format uansett.
Du klarer ikke med noe av dette å forandre eller ødelegge noen av GPSens andre settinger, så det er ingen fare. Velger du det formatet du hadde fra før (MGRS?), så er alt som før.

=== Finne nøyaktig posisjon ===
Det enkleste er å bruke en håndholdt GPS som er innstilt til UTM 33 som forklart i [[#La GPS vise UTM 33|La GPS vise UTM 33]]. Har du ikke GPS finnes det flere web-baserte løsninger som gir koordinater. Selvfølgelig Artsobservasjoners kart som forklart i [[#Nytt funnsted|Nytt funnsted]], men også [http://ngis2.statkart.no/norgesglasset/default.html Norgesglasset] og [http://maps.google.no/maps?hl=no&amp;tab=wl Google kart]. Noen løsninger har bare kart, men de er til liten hjelp ute i skogen. Flere har satelittbilder, men det gir ganske dårlig oppløsning. Det beste er flyfoto, det finnes for vårt formål best på 
[http://www.norgeibilder.no/ Norge i bilder].

Statens kartverk drifter Norge i bilder i samarbeid med Statens vegvesen og Norsk institutt for skog og landskap. Hensikten med Norge i bilder er å gi en samlet, god og sikker tilgang til det som finnes av ortofoto i Norge. Oppløsningen fra flyfoto er meget bedre enn satelittbilder, og ofte kan man gjenkjenne enkeltbusker og steiner for å finne nøyaktig funnsted.
Øverste linjal har et ikon som en liten globus hvor man kan sette ønsket koordinatsystem, velg «UTM 33 (Euref89)» så får du musepekerens posisjon vist nederst i kartet med tall som kan legges direkte ut i Artsobservasjoner. Posisjonen blir ofte mer nøyaktig enn med håndholdt GPS.

===Koordinat-konvertering===
På denne siden kan du konvertere UTM-koordinater til sone 33 i Euref89, fra andre soner (32,34,35 og 36) både fra datum Euref89 og det eldre ED50, du må velge enten å konvertere fra andre UTM-soner eller konvertere fra MGRS til UTM 33. Velger du å konvertere fra andre UTM-soner kan du enten skrive koordinatet inn '''med mellomrom''' på formatet: sonenummer, Nord-koordinaten og Øst-koordinaten (eksempel Nordre Knutshø 32 6910588 534590) og trykke på '''Konverter'''. Det konverterte resultatet, som kommer øverst på siden, kan du så merke, kopiere og lime inn i de riktige koordinatkolonnene i gjeldende excel-regnearkmal som du vil bruke for din rapportering, se arkfanen [[#Excelinnlegging|Excelinnlegging]]. 

Du kan også lime inn mange rader og kolonner med sonenr, N-koordinat og Ø-koordinat fra et kilderegneark der du har funnopplysninger med koordinater fra andre koordinatsystemer. Når du har merket de riktige kolonnene og radene i kilderegearket, valgt kopier i kilderegnearket, går du til koordinat-konverteringssiden, velger hvilket koordinatsystem du vil konvertere fra og limer alt sammen inn i vinduet. Det konverterte resultatet som kommer opp som en tabell øverst på siden, kan du så merke, kopiere og lime inn i de riktige koordinatkolonnene i gjeldende excel-regnearkmal som du vil bruke for din rapportering, se arkfanen [[#Excelinnlegging|Excelinnlegging]].
 
Du kan også konvertere til UTM-koordinater i sone 33 fra MGRS. Da kan du lime inn i konverteringsvinduet fra kilderegnearket ditt (f.eks.Nordre Knutshø med 32vNQ34591058) som en sammenhengende tekststreng. 

Får du feilmelding (Feilaktig format) under konvertering må du sjekke at du har tallpar for koordinaten.
{| class=&quot;wikitable&quot;
|-
! Antall siffer
! Nøyaktighet (m)
! Eksempel (Nordre Knutshø)
|-
| 2
| 10000
| 32vNQ31
|-
| 4
| 1000
| 32vNQ3410
|-
| 6
| 100
| 32vNQ345105
|-
| 8
| 10
| 32vNQ34591058
|-
| 10
| 1
| 32vNQ3459510585
|}

====Få koordinater ut i det systemet du vil====
Det er alltid en fordel å bruke mest mulig nøyaktig posisjon, skriv eller overfør helst alle tallene når du bruker GPS. Når du henter dataene ut igjen fra artsobservasjoner, får du koordinatene presentert i systemene UTM 33, og (for Exceluthenting) også grader og desimalgrader. Noen ønsker posisjonen fastsatt i andre koordinatsystemer som f eks MGRS, for å passe inn i egne rapporter eller program. Ønsker du å konvertere til eller fra formater du ikke finner i artsobservasjoner, kan du bruke et tredjeparts program som f eks [http://www.humanitarianinfo.org/IMToolbox/03_Mapping_GIS_GPS/GIS/Coordinate_Tools/General_Purpose_Converter/GPConverter.Htm GPConverter.] (Det går enklest hvis du overfører fra et Excel-ark og limer de tre kolonnene inn i venstre rute, og så trykker på &gt;&gt;. Nettsida følger ikke internasjonale standarder så den virker best med Windows Internet Explorer, og noen ganger er det nødvendig å konvertere veien om Decimal degrees for å unngå feilmelding).

'''Eksempel med Knutshø:'''

{| class=&quot;wikitable&quot;
|-
! Koordinatsystem
! Visning
|-
| MGRS
| 32vNQ3459510585
|-
| UTM, &quot;riktig&quot; sone
| 32v	&amp;nbsp;&amp;nbsp;534595	&amp;nbsp;&amp;nbsp;6910585
|-
| UTM, valgfri sone, f eks
| 33v	&amp;nbsp;&amp;nbsp;223913	&amp;nbsp;&amp;nbsp;6921796
|-
| Desimalgrader
| 62.3251810443	&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;9.6676313379
|-
| Grader / minutter / sekunder
| 62 19 30.7 N	&amp;nbsp;&amp;nbsp;009 40 03.5 E
|-
| Grader / minutter / sekunder
| 621930.7N0094003.5E
|}

===Flytte observasjoner geografisk===
Det hender iblant at man oppdager at en observasjon er havnet feil på kartet. Enten at man ser at prikken er på feil sted, eller man ser i lister at  Fylke&amp;nbsp;=&amp;nbsp;«Utenfor Norge».
Da er det to grunnleggende forskjellige måter å rette opp dette på:
# Flytte lokaliteten til riktig sted på kartet og observasjonene med bilder følger da med.
# Legge inn funnet på nytt, og så slette både den gamle observasjonen og den feilplasserte lokaliteten

====Søke egne lokalitetsfeil====
#Logg inn
#Velg '''Vis funn - Region''' og som '''Fylke''' velger du «Utenfor Norge» Da står det i blått øverst «Ditt valg:  Alle arter  i Utenfor Norge  år: 20xx» - klikk eventuelt på årstallet for å fjerne den begrensningen til kun siste år.
#Velg '''Andre innstillinger''' og der huker du av for «Vis egne rapporterte observasjoner»
#Velg '''Presentere funn - Observasjonstabell'''. Du vil da få en liste over de observasjonene som har feil lokalitet. Husk disse stedsnavnene.

====Flytte lokaliteten====
Hvis lokaliteten har mange observasjoner, kan det være svært tidsbesparende å flytte lokaliteten til riktig sted. &lt;br /&gt;
Denne metoden vil dessuten ta vare på opprinnelig innleggingsdato, om det er viktig.
Dette kan igjen gjøres på to måter: Ved hjelp av kart eller ved å skrive inn nye koordinater.

=====Bruke kartet:=====
#Velg '''Rapportere - Nytt funnsted'''
#I boksen '''Søk lokaliteter''' skriver du inn navnet på den lokaliteten som du vil flytte. Den du skal ha tak i vil komme med '''Fylke''' = «Utenfor Norge». '''Velg''' den.
#Klikk '''Rediger''' til venstre
#Prikken vises nå kanskje bare utenfor Norgeskartet, som en prikk på et tomt ark. Zoom ut ved hjelp av minustegnet nederst i zoom-linjalen helt til du ser Norgeskartet
#Zoom derfra inn igjen ved for eksempel å først trykke på +-tegnet i forstørrelsesglasset øverst på kartet, og klikk flere ganger til du er der du vil være.
#Når du har zoomet inn på riktig område trykker du på ugle-symbolet øverst i kartet, og deretter på ønsket plass i kartet for å sette prikken på riktig plass.  
#Når du er fornøyd med plasseringen og utstrekningen (nøyaktigheten) kan du trykke '''Lagre''', og lokaliteten er flyttet med alle observasjoner og tilhørende bilder.
#Så går du inn og sjekker at observasjonene nå er havnet riktig på kartet, og i riktig fylke og kommune, med bilder osv. Ferdig!

=====Skrive koordinater:=====
#Det kan hende at det er så lenge siden du la inn dette at du ikke umiddelbart husker hvor disse funnene ble gjort, du har bare stedsnavnet du la inn å holde deg til. Da kan det være en hjelp å søke på stedsnavnet i for eksempel [http://norgeskart.no/adaptive2/default.aspx?gui=1&amp;lang=2 norgeskart.no] og skrive stedsnavnet under '''Søk''' oppe til venstre. 
#*Her får du også nede til venstre koordinater i systemet UTM 33V, som er det systemet Artsobservasjoner bruker, i tillegg til lat-long.
#*Du kan også krysse av '''Norge i bilder''' til venstre for å få vist stedet som flyfoto, og slik kanskje lettere kjenne deg igjen.
#Gå inn i '''Rapportere - Lokaliteter''' og velg den feilplasserte lokaliteten ved å klikke på navnet. Det vises da i blått øverst under '''Ditt valg'''.
#Klikk '''Nytt funnsted''' og lokaliteten vises på kartet (på feil sted)
#Klikk '''Rediger''' til venstre
#Klikk '''Flytt lokalitet via koordinat'''
#En ny boks er dukket opp. Skriv inn riktige koordinater, vær nøye med for eksempel forskjellen på UTM 33V og 32V. Avlsutt med '''Bruk koordinat'''.
#Velg '''Lagre''' og lokaliteten er flyttet med alle observasjoner og tilhørende bilder.
#Så går du inn og sjekker at observasjonene nå er havnet riktig på kartet, og i riktig fylke og kommune, med bilder osv. Ferdig!

====Legge inn funnet på nytt====
Dette er jo den fremgangsmåten du kjenner best fra før, og er også mulig å bruke.
#Først bør du ta en utskrift eller rapport av dataene du har lagt inn, for eksempel ved å bruke '''Vis funn''' og så noen begrensninger slik at du finner disse funnene, og deretter '''Presentere funn - Henter observasjoner til Excel''' slik at du har en fullstendig liste å se etter.
#Så legger du inn stedet på nytt på vanlig måte, for eksempel ved å bruke '''Rapportere - Nytt funnsted''' og så klikke for å zoome deg stadig nærmere til du er sikker på å ha funnet stedet.
#Deretter legger du inn alle observasjonene på nytt på dette stedet, med eventuelle bilder på nytt knyttet til hvert funn. Har du ikke tatt vare på bildene selv, kan du bruke skjermdump av bildene du allerede har lagt inn, send eventuelt spørsmål på e-post til vår [mailto:artsobservasjoner.vekster@gmail.com kontakt og support] før du sletter den gamle observasjonen, så hjelper vi deg.
#Så går du inn og sjekker at observasjonene nå er havnet riktig på kartet, og i riktig fylke og kommune osv.
#Deretter sletter du de gamle observasjonene som var på feil sted, se under [[#Hvordan fjerner jeg en observasjon?|Hvordan fjerner jeg en observasjon?]] - og hvordan du fjerner selve den feilplasserte lokaliteten finner du samme sted. Ferdig!

===Floravokteri===

==Menyen Vis funn==
Før du velger å [[#Presenter funn|Presentere funn]] eller [[#Administrere funn|Administrere funn]], må du begrense søket i et eller flere av fanene foran.

===Art===
*Her søker du fram den eller de arter du vil vise.
*Vil du i stedet se alle dine egne funn, finner du dette under [[#Øvrige innstillinger|Øvrige innstillinger]]
*Du kan velge arten direkte fra den systematiske listen '''Velg art'''.
*Eller du kan søke etter arten eller en artsgruppe. Søket gjøres i flere trinn:
**Først skriver du inn en del av artens navn och klikker på '''SØK''' eller '''Enter'''.
**Deretter klikker du en gang på det navn som passer best
*Den valgte arten vises nå i feltet over, etter teksten: '''Ditt valg:'''. 
*Dessuten velges automatisk inneværende år som periode. Det kan fjernes ved å klikke på årstallet.

:'''Tenk på følgende'''
:*Du søker på både norsk og vitenskaplig og svensk navn samtidig.
:*Du kan velge hvilket språk navnene skal vises i.
:*Hvis det blant svarene fins navn i '''fet skrift''' med en mappe foran betyr det at det er et høyere taksa (gruppe av arter). Klikk på mappen for å vise innholdet.
:*Hvis det finnes et alternativt navn (synonym) så vises det i neste spalte.

'''Eksempel'''
:Skriv inn Inneholder: &lt;tt&gt;betula&lt;/tt&gt; og klikk på '''SØK'''.
:Blandt svarene finner du:
::'''Bjørkeslekta''' med underliggande taksa ved å klikke på mappa (inneholder mappa under).
::'''Dvergbjørk''' som er delt i to arter.
::Hengebjørk
::Også soppen '''Blek giftkremle''' hvis du ikke ahr begrenset søket til bare karplanter

===Periode===
Her får du to hovedvalg:
*Søke dato eller tidsperiode for når veksten ble sett, eller
*Søke dato eller tidsperiode for når rapporteringen ble skrevet inn

===Geografisk vindu===
Her zoomer du deg ned til ønsket område, kartet sentreres rundt der du klikker. Så kan du gå til arkfanen [[#Presenter funn|Presentere funn]] og velge presentasjonsform.

===Region===
Her kan du velge geografisk avgrensing:
*Landskap
*Fylke
*Kommune
*Bydel eller del av kommunen
*Atlasrute

===Øvrige innstillinger===
:Mest brukt her er nok å krysse for valgene '''Vis egne rapporterte observasjoner''' og '''Vis mine medobservasjoner'''. De tillater deg på en enkel måte å begrense søket til bare de vekstene du har rapportert eller sett selv. Så kan du gå videre til arkfanene [[#Presenter funn|Presenter funn]] eller [[#Administrere funn|Administrere funn]].

Og en rekke andre valg:
*'''Stadium''', f eks blomstring
*'''Herbarium'''eller plantesamling, oftest et museum
*'''Formål''', f eks Prosjekt Saltens flora
*'''Funn med bilder''' er det eneste som vises
*'''Rødlistet''', enten alle rødlistede eller enkeltkategori
*'''Valideringsstatus''', f eks usikker artsbestemming eller godkjent for publisering
*'''Hjemstavnsrett'''
*'''Nasjonal forekomst''', om den er vanlig eller ei
**Du kan også søke bare etter ruderatplanter
*'''Søksortering''' for hvordan dataene skal vises
*Så kan du velge om avkryssingsvalgene i rapporteringen skal brukes:
**'''Ettersøkt, men ikke gjenfunnet''' ved søk på steder du har sett veksten tidligere
**'''Andrehåndsopplysning''' hvor du legger inn observasjoner andre har gjort
**'''Usikker artsbestemmelse'''
**'''Ikkespontan''' dvs spredd seg fra en hage, ballastplante eller lignende
**'''Interessant notat'''
**'''Skjult''' betyr at observasjonen bare vises for rapportøren, ikke for vanlige brukere.
**'''beskyttet lokalitet''' betyr at nøyaktig sted bare vises for rapportøren, ikke for vanlige brukere.
**'''Mikroskopert'''

===Presenter funn===
*For å kunne se funn, må du først begrense søket under en av fanene foran
*Hvilke valg du har gjort, vises øverst i blå skrift
**Du kan fjerne en begrensning (f eks &quot;år:2009&quot;) ved å klikke på den

*Du har en rekke valg under '''PRESENTER FUNN''', her vist alfabetisk
**Hvilke du får er litt av hengig av hvilke begrensninger du har gjort tidligere
*Til høyre for hvert valg er et lite dokumentsymbol. Klikk her for å åpne i nytt vindu

====Artsliste====
:*Har du gjort en geografisk begrensning, f eks et fylke, kan du få en artsliste
:*Lista vises først med både arter og høyere taksa (grupper, f eks skjermplanter)
:*Ved å merke i ruta oppe til høyre, vises bare arter av/på

====Artspektrum====

====Atlaskart for fylket====

====Bildegalleri====

====Exceluthenting====
:*Dette er en tabell med mange flere opplysninger enn i [[#Funnliste|Funnliste]]. 
:*Her får du en rapport hvor du kan velge dataene (Ctrl-A), kopiere (Ctrl-C) og så lime inn (Ctrl-V) i et regneark av hvilken type du vil.
:*Det blir en Tab-separert liste som også godt kan limes inn, behandles og vises i Word eller andre tekstbehandlere.

====Funnliste====
:er en oversiktsliste som viser:
:*Art
:*Antall
:*Stadium (alder)
:*Aktivitet
:*Sted, angitt som
:**Stedsnavn
:**Kommune
:**Landskap (Fylke)
:*Dato
:*Klokkeslett
:*Innleggingsmåte
:*Rapportør, evt gnm (gjennom) foran navnet hvis dette er en annenhåndsopplysning
:*Et symbol(!) som er blått hvis det finnes merknader.
:**Hold musepekeren over symbolet for å lese kommentaren
:*vil du har enda flere opplysninger kan du velge [[#Exceluthenting|Exceluthenting]].

====Generelt uttagskart====
:Dette kartet kjenner du igjen fra arkfanen [[#Nytt funnsted|Nytt funnsted]]
:*Du kan zoome og sentrere som du er vant til
:*hva fargene og størrelsen på prikkene betyr, kan du velge i menyen til høyre

====Google Maps====
:viser observasjoner på kart fra Google Maps™.
:*Krever moderne nettleser og bredbånd
:*Kartutsnittet starter med å vise alle funn i utvalget
:*Nede til høyre er et oversiktskart hvor du kan flytte utsnittet ved å klikke og dra
:*Du kan zoome deg inn ved å bruke linjalen til venstre
:*Du kan bevege deg i kartet ved å bruke pilene, eller klikke og dra med musa
:*Oppe til høyre kan du velge om du vil se et kart, satelittfoto eller hybrid (begge deler)
:*Funnene vises som røde prikker
:**Klikker du på en prikk, får du flere opplysninger om det funnet i en boble
:**Da kan du også zoome inn og ut rundt funnet
:**Klikker du på navnet i bobla, vises mer info om stedet og du får et oversiktskart
:**Til høyre for det vitenskapelige navnet er et lite arksymbol. Klikk og få mer info om funnet.

====Henter observasjoner til XML====
:Som [[#Exceluthenting|Exceluthenting]], men på et annet format

====Norgesatlas====
:er et utbredelseskart som viser inntil 2000 observasjoner som prikker

===Administrere funn===
*Fjerne egne funn
*Legge til eller ta vekk deg selv som medobservatør.
*Redigere observasjoner
*Når du har lagt inn en observasjon, kan du knytte fotografier til funnet. 
**Velg menyen [[#Menyen Vis funn|Vis funn]]
**Klikk på arkfanen [[#Øvrige innstillinger|Øvrige innstillinger]]
**Huk av for '''Mine observasjoner'''.
**Klikk deretter på arkfanen '''Administrere funn'''.
**Bak hver observasjon er det et bildeikon som du kan klikke på.
**Gjør det, og last opp bilder når du kommer til det neste skjermbildet for bildeadministrasjon.
**Det er også dette skjermbildet du bruker til å
***Redigere observasjoner
***Knytte til medobservatører i ettertid
***Legger deg selv til som medobservatør på funn som andre har lagt inn.

====Belegg====
:Siden en observasjon skal kunne kvalitetssikres og gjenbrukes i andre sammenhenger, for eksempel det nasjonale [http://artskart.artsdatabanken.no Artskart] og den internasjonale [http://www.gbif.no/ GBIF-portalen] er det viktig at observasjonene er så detaljerte og godt dokumenterte som mulig, gjerne med [[#Hvordan bør jeg ta bilder?|bilde]] eller ved å sende inn belegg. I tilfeller der rapportøren vil sende inn et belegg (herbarieark med karplanter, konvolutt med moser, lav eller sopp) til et av universitetsmuseene, er det viktig at etikettinformasjonen som kan skrives ut i Artsobservasjoner, følger med belegget slik at det opprettes en kobling mellom observasjon og belegg. Se i [[#Hva gjør jeg med belegg?|manualen]] hvordan dette gjøres.  Når belegget mottas av universitetsmuseene vil de hente etikettdataene fra Artsobservasjoner for import inn i museenes samlingsdatabaser. Deretter vil observasjonen i Artsobservasjoner skjermes for innsyn av andre enn rapportøren. Rapportøren får anledning til å endre artsnavnet hvis nødvendig. Observasjonen blir istedenfor synlig i [http://artskart.artsdatabanken.no Artskart] og [http://www.gbif.no/ GBIF-portalen] med samlingsdatabasen som datakilde og rapportøren som finner. Dette sikrer at eventuelle ombestemmelser av belegget blir oppdatert og tilgjengelig i begge systemene, at den opprinnelige artsbestemmelsen ikke blir synlig for andre enn observatøren, og at observasjonen kun er representert med én post i [http://artskart.artsdatabanken.no Artskart] og [http://www.gbif.no/ GBIF-portalen]. Observatøren får samme kredit for funnet, men må akseptere at universitetsmuseene forbeholder seg eierskap til etikettdataene til objektene i sine samlinger.

==Artsliste==
Her er lista over alle arter i basen, og du kan sortere og velge i lista ved å kombinere valg øverst.

==Menyen Statistikk==

===Oversikt===

===Statistikk per fylke===

===Topp 20===
:De 20 rapportørene som har flest observasjoner

===Topp 20 per fylke===
:Du velger først fylke nederst.

===Test=== 

==Menyen Min profil==

===Min obsbok===

===Personopplysninger===
:Her er en lang rekke valgmuligheter som gjelder ut over enkeltobservasjoner

====Endre passord====
:Her bør du også forsikre deg om at du har registrert en fungerende e-postadresse.

====Endre e-postadresse====
:Uproblematisk å gjøre, men du blir logget ut og får tilsendt nytt passord på den nye e-postadressen. Du kan så logge deg inn igjen, og forandre passordet hvis du vil.

====Andre valg====
:*'''Navn'''
:*'''Adresse'''
:*'''Telefonnummer'''
:*'''Språk'''
:*'''Artsnavn''' - om det skal vises norsk, engelsk eller vitenskapelig navn

====Artsgruppe====
:*Registreringsskjemaet er litt forskjellig avhengig av hvilken gruppe det gjelder.
:*Her velger du den gruppen du regner med å rapportere oftest.
:*Du kan forandre dette så ofte du vil.

====Koordinater====
:Velg hvilket system du vil presentere og rapportere koordinater i. Valgene er vist i [[#Excelinnlegging|Excelinnlegging]].

====Synlighet====
:*Nederst er det tre valg om du vil at din e-post, adresse og telefonnummer skal vises for andre '''innloggede''' brukere. 
:*Ikke innloggede vil ikke se dette uansett
:*Det kan være greit at andre kan komme i kontakt med deg for å spørre om noe eller be om hjelp, melde om tips eller åpenbare feil osv. Ellers må de gå veien om administrator som så evt. kontakter deg.

===Mine medobservatører===
Her legger du til eller fjerner fra lista over de du bruker som medobservatører.

===Rapporterte innstillinger===

===Mine formål===
Forklart på sida.

==Kontakt==

==Manual==

==Logg ut==
Husk å logge ut ved å klikke på '''Logg ut''' når du er ferdig med programmet. Det virker som om innloggingen blir husket en god stund hvis du ikke logger ut ... i teorien må man logge inn på nytt hvis man lukker browseren, men i disse 'åpne i ny fane' tider beholdes økten selv om en lukker fanen, men ikke lukker browseren.

==Endringslogg==
Utlisting av endringer i applikasjonen etter hvert som vi legger dem ut i drift(Stein Hoem).
{| class=&quot;wikitable&quot;
|-
! Dato
! Endring
! Type
|-
| 23.10.09
| Medobservatører: Viser medobservatører i rapport/administrasjon. Medobservatører kan redigeres. Man kan i tilegg fjerne seg selv som medobservatør fra andres funn.
| Endring
|-
| 23.10.09
| Rapportering av funn: Følge feil av annen oppretting førte til at an ikke kunne legge inn nye funn.
| Rettet
|-
| 22.10.09
| Etikett: Etikett endrer nå farge etter utskrivning.
| Endring
|-
| 20.10.09
| &lt;s&gt;Medobservatører: Viser medobservatører i rapport/administrasjon. Medobservatører kan redigeres. Man kan legge seg selv til som medobservatør i ettertid.&lt;/s&gt;
| Endring
|-
| 20.10.09
| Funn-info: Viser registrering på samling/prosjekt og utført mikroskopi.
| Endring
|-
| 20.10.09
| Administrere funn/detaljvisning: Lag etikett kun tilgjengelig for funn angitt samling. Kan nå slette en hel side med funn. Visning av flere detaljer.
| Endring
|-
| 20.10.09
| Kontakt info for support på førstesiden
| Endring
|-
| 14.10.09
| Innlasting av bilder i ’administrere funn’.  Bildesymbolet vises når bilde(r) er lasta opp
| Korrigering
|-
| 14.10.09
| Galleri 'Ukas bilder' oppdatert til å være lik som på fuglemodulen - mulighet til å velge bilder med kommentarer.
| Ny funksjonalitet
|}


'''Velkommen tilbake!'''</text>
      <sha1>mz86uo7k6bq7zfvzlecs6t9y5lr7a0q</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Artsobservasjoner 2.0/Artsobservasjoner</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3929</id>
    <revision>
      <id>41228</id>
      <parentid>40314</parentid>
      <timestamp>2021-01-25T13:53:47Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Artsobservasjoner]] til [[Artsobservasjoner 2.0/Artsobservasjoner]]: Underside av annen bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1011" xml:space="preserve">Programmet '''[https://artsobservasjoner.no/ Artsobservasjoner]''' som er en åpen database for all biologisk mangfold i Norge, kom i ny '''versjon 2.0''' – 8. mai 2015.&lt;br /&gt;
'''[https://artsobservasjoner.no/Home/Manual Brukerveiledning]''' til den nye versjonen ligger på Artsobservasjoners hjelpesider, og et utkast til brukerveiledningen i Wikibok-format ligger [[Artsobservasjoner 2.0|her]].

Den gamle versjonen av programmet finnes ikke lenger, men fordi ny og gammel brukerveiledning er lagt opp på litt forskjellig måte, vil endel brukere kunne ha behov for å finne den gamle manualen, det finnes brukerveiledning for den '''gamle''' versjonen av Artsobservasjoner om:
*[[Artsobservasjoner - Fugler|Fugler]]
*[[Artsobservasjoner - Vekster|Vekster]] (karplanter, moser, alger, sopp og lav)
*[[Artsobservasjoner - Virveldyr|Virveldyr]] (pattedyr, amfibier og reptiler)
*[[Artsobservasjoner - Småkryp|Småkryp]] (insekter, edderkopper, krepsdyr og andre leddyr, snegler osv på land og i ferskvann)</text>
      <sha1>i6vh8i4zdtxz3ooxjaa3wrr22e0nbnd</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Artsobservasjoner 2.0/Artsobservasjoner/Virveldyr</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3930</id>
    <revision>
      <id>41241</id>
      <parentid>38287</parentid>
      <timestamp>2021-01-25T14:00:32Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Artsobservasjoner - Virveldyr]] til [[Artsobservasjoner 2.0/Artsobservasjoner/Virveldyr]]: Underside av annen bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="57841" xml:space="preserve">== Brukermanual for Norske artsobservasjoner - Virveldyr (Pattedyr, amfibier og reptiler) ==

Programmet '''[https://artsobservasjoner.no/ Artsobservasjoner]''' som er en åpen database for biologisk mangfold, er kommet i ny versjon i mai 2015.&lt;br /&gt;
'''[https://artsobservasjoner.no/Home/Manual Brukerveiledning]''' til den nye versjonen ligger på Artsobservasjoners hjelpesider.

Den gamle versjonen av programmet finnes ikke lenger, men fordi ny og gammel brukerveiledning er lagt opp på litt forskjellig måte, vil endel brukere kunne ha behov for å finne den gamle manualen her:

===Hvem kan jeg spørre?===
*Brukermanualen er laget med samme organisering som programmet; det vil si at du finner menyer og undermenyer i samme rekkefølge.
*Følger du en lenke (vises i &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;blå skrift&lt;/font&gt;) kommer du tilbake med tilbake-knappen.
*Les først under menyen du lurer på og se [[#Vanlige spørsmål|Vanlige spørsmål]] før du sender spørsmål på e-post til vår [mailto:artsobservasjoner.virveldyr@gmail.com kontakt og support].:)

==Vanlige spørsmål==

===Hvordan begynner jeg å rapportere?===
* Hvis du ikke er registrert som bruker, må du gjøre det først, se menyen [[#Bli rapportør|Bli rapportør]]. 
#Logg inn på modulen [http://www.artsobservasjoner.no/virvel/default.asp Vertebrater]
#Velg menyen [[#Menyen Rapportere|Rapportere]]
#Velg et sted med en av følgende metoder:
#*Arkfanen [[#Nytt funnsted|Nytt funnsted]]. Dette er det beste alternativet om du ikke har rapportert fra dette stedet tidligere.
#*Arkfanen [[#Mine funnsteder|Mine funnsteder]], hvis du allerede har registrert stedet tidligere.
#**Velger en av stedene på lista over dine favorittsteder eller
#**'''Søk øvrige steder'''.
#Velg eventuell medobservatør (denne må være registrert som bruker)
#Velg arkfanen [[#Rapportere|Rapportere]] og rapporter dine observasjoner.
#*Skjemaet er forskjellig avhengig av artsgruppe, du må altså velge artsgruppe først.
#*For hver observasjon, vær nøye med å angi '''riktig art, dato og sted'''. Helst også antallet.
#*Har du mye data som skal inn samtidig, kan det lønne seg å bruke [[#Excelinnlegging|Excelinnlegging]].

===Hvorfor må jeg velge artsgruppe?===
Når du registrerer deg som bruker må du velge '''Artsgruppe''', teksten er:&lt;br/&gt;
«Den artsgruppe du velger her kommer til å være din forhåndsvalgte artsgruppe ved rapportering.» Du kan velge blant:
*Reptiler
*Amfibier
*Pattedyr
*Havpattedyr
*Flaggermus
(Fisk er foreløpig ikke med her, det kommer i den utvidede versjon av programmet vi utvikler sammen med Sverige. Den er varslet ferdig mars 2011. [[Bruker:Magnefl|Magnefl]] ([[Brukerdiskusjon:Magnefl|diskusjon]]) 19. aug 2009 kl. 07:07 (CEST))

Du kan alltid registrere fra hvilken som helst gruppe når du er registrert og har logget inn, grunnen til å dele opp dyrene i disse artsgruppene er bare at ''skjemaet'' er forskjellig for de forskjellige artsgruppene. 

Dette blir et forhåndsvalg av skjemaet for den gruppen du regner med å registrere oftest fra, i tida framover. Du kan nårsomhelst gå til «Min profil» - «Personopplysninger» - «Artsgruppe» og endre så ofte du vil. Eller du kan la det stå på det valget du vil, og bare velge artsgruppe hver gang du registrerer hvis det er en annen gruppe enn din forhåndsvalgte, hva du krysser her når du registrerer deg er altså ikke viktig.

===Jeg vet ikke hvilken art jeg har sett?===
Du må allikevel gjette på hvilken art du synes er mest sannsynlig, og så merker du av at artsbestemmingen er usikker. Det gjør du ved å krysse av i boksen for &quot;Usikker artsbestemmelse&quot; ved registreringen. Da er det en fordel om du kan legge ved et bilde eller så utfyllende opplysninger som mulig i Kommentar-feltet, så kanskje noen med spesiell kompetanse på dyregruppen kan hjelpe deg.
Har observasjonen havnet feil på kartet, trenges en annen metode. Du finner hjelp under [[#Flytte observasjoner geografisk|Flytte observasjoner geografisk]].

===Jeg får feilmelding ved Excel-rapportering===
Det skjer for flere at de legger inn opplysningene, kontrollerer opplysningene og får melding om at det er ingen feil. Når man trykker «Lagre», kommer en feilmelding.
*Her er det viktig at du tar med alle 34 cellene fra Excel-arket, kopierer og limer inn. Dette er ikke nødvendig i de andre modulene, men det er nødvendig i virvel.
Om du får feilmelding på artsnavnet, kan du sjekke:
*Sjekk stavefeil eller tenk etter om du bruker et dialektnavn vi kanskje ikke har lagt inn.
*Prøv å bruke «Vis funn» for å lete etter slekta eller nærliggende arter om dyret kanskje har fått nytt artsnavn.

===Hvordan kan jeg endre data jeg har lagt inn?===
Du eier selv dine data, og de aller fleste data kan du endre selv slik:
#Logg inn
#Menyen [[#Menyen Vis funn|Vis funn]]
#Arkfanen [[#Øvrige innstillinger|Øvrige innstillinger]] og merk «Vis egne rapporterte observasjoner» eller andre avgrensinger for å finne den posten du skal endre
#*Kanskje må du fjerne begrensningen «år XXXX» (dette året) ved å klikke på den
#Arkfanen [[#Administrere funn|Administrere funn]] for å se dine funn.
##Finn observasjonen det gjelder, og merk den i ruta på venstre side.
##Klikk '''Rediger'''. Da åpnes et nytt vindu, og du kan forandre det du vil, og lagre endringene.
##*Har du lagt inn og lagret et bilde, må du kanskje gå ut og vente en liten stund til databasen har oppdatert seg, før du kan endre eller legge inn flere bilder.
'''Legg merke til følgende:'''
*Du kan rette flere poster av gangen, hvis de feltene du vil endre er nøyaktig like.
* Hvis dine data er behandlet av en validator, publisert eller på andre måter blitt en del av noe, kan du kanskje ikke endre selv uten videre, men må melde behov inn til oss.
*Det er også mulig å redigere kun én av dine funn av gangen ved å gå til «Presenter funn», finne observasjonen det gjelder, og «dobbeltklikke»  utropstegnet helt til høyre i posten du vil forandre. Da åpnes et nytt vindu, og du kan forandre det du vil, og lagre endringene.
* Hvis du har fått hjelp til artsbestemmingen (fordi du har fått en kommentar til et bilde eller annet) er det god tone å opplyse om det ved å skrive navnet til den som bestemte arten eller du konfererte med i feltet «Det.» i skjemaet. Kommentarer til billedet bør fortsatt stå der, siden det kan hjelpe andre med å bestemme en art eller skille disse artene.
'''Nøyaktighet:'''
*I programmet har den &quot;automatiske&quot; nøyaktigheten som følger av antall siffer i MGRS, prioritet over hva vi setter selv i nøyaktighets-kolonnen. Det ideelle her ville kanskje vært at den laveste nøyaktigheten (høyest tall) av de to motstridende opplysningene blir satt. Dette er meldt inn som et ønske til neste versjon.
**Imidlertid er det ikke vanskelig, bare tidkrevende å rette opp dette i etterkant for hver lokalitet: Gå til &quot;Rapportere&quot; - &quot;Lokaliteter&quot;, klikk '''Blyantikonet''' og forandre til den nøyaktighet du vil.

===Hvordan fjerner jeg en observasjon?===
'''Slik gjør du:'''
#Logg inn
#Let fram observasjonen under menyen [[#Menyen Vis funn|Vis funn]].
#*Eventuelt ved å merke for '''Vis egne rapporterte observasjoner''' under arkfanen [[#Øvrige innstillinger|Øvrige innstillinger]].
#Velg arkfanen [[#Administrere funn|Administrere funn]].
#Merk i ruten til venstre for den / de observasjoner du vil slette (maks 5), velg '''Rediger''' og siden '''Slett'''.

'''Tenk på følgende:'''
*Du kan ta bort maks 5 poster av gangen. Det kan bli tidkrevende hvis du har lagt inn mange feilaktige observasjoner.
*Vær derfor nøye når du rapporterer, det er mye lettere å rapportere enn å ta noe bort igjen.
*Skal du fjerne en lokalitet, finner du den først under '''Rapportere - Lokaliteter''' (Kan hende du må sette en hake i ruta «Vis alle lokalitetene jeg har opprettet»). &lt;br /&gt;Så klikker du blyantikonet til høyre, og velger «Fjern».
*Ønsker du ikke å fjerne men heller flytte en lokalitet med tilhørende observasjoner, kan du se under [[#Flytte observasjoner geografisk|Flytte observasjoner geografisk]]


===Hvordan legger jeg ut bilder?===
'''Så enkelt er det:'''

*Rapporter først observasjonen på vanlig måte.
*Finn rapporten i menyen [[#Menyen Vis funn|Vis funn]]
**lettest ved å merke '''Mine observasjoner''' i arkfanen [[#Andre innstillinger|Andre innstillinger]]
**Eventuelt avgrense søket i tid eller sted
**Velg arkfanen [[#Administrere funn|Administrere funn]]
*Trykk på det lille bildeikonet til høyre
**Da åpnes et vindu hvor du på vanlig måte søker på din egen harddisk etter bildet.
**Legg inn kommentar til bildet før du lagrer, du kan også redigere etterpå
**Du behøver ikke skrive art, dato, sted og rapportør fordi det vises automatisk
*Last opp bildet.

'''Tenk på følgende:'''
*Bildet må forestille nettopp det dyret du har i rapporten. Bildet er altså bare en støtte til rapporten du har gjort. Bilder av ikke rapporterte dyr må publiseres andre steder.
*Bildet må være mellom 150x150 og 640x640 pixler, og maks 130 kB stor fil. 
**Laster du opp et større bilde blir det automatisk forminsket til maksimum 640 pixler største utstrekning uten din medvirkning.
**Det kan derfor lønne seg å beskjære bildet først slik at dyret fyller hele bildet hvis du jobber litt i et bildbehandlingsprogram først, men det er ikke nødvendig.
* Hvis du senere får en kommentar til bildet som fører til at du forandrer artsnavn, er det god tone å opplyse om det ved å skrive navnet til den som bestemte arten eller du konfererte med i feltet «Det.» i skjemaet. Kommentarer til billedet bør stå, siden det kan hjelpe andre med å bestemme en art eller skille disse artene. Se [[#Hvordan kan jeg endre data jeg har lagt inn?|Endre data]].

===Hvordan kan jeg få oversikt over kun egne bilder?===
Virveldyr-modulen har ikke eget bildegalleri som de andre. Enkleste måten å finne bare dine egne bilder er følgende fremgangsmåte:
* Logg inn og velg '''Vis funn'''
** Velg '''Øvrige innstillinger'''
*** Kryss av for «Vis egne rapporterte observasjoner:»
*** Kryss av for «Observasjoner med bilder»
****Øverst står nå &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;[år: 20xx] [med bilder] [Mine observasjoner]&lt;/font&gt; i blått. Klikk vekk &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;[år: 20xx]&lt;/font&gt; for å få med alle år, hvis du vil vise alle
** Velg '''Presenter funn'''
*** Velg '''Observasjonsliste'''.
Da får du ikke bildene direkte, men i alle fall samlet alle dine observasjoner med bilder lastet inn. Ved å klikke på bildeikonene til høyre vil bildene komme fram.

===Jeg vil ha min kommunes observasjoner på min hjemmeside!===
'''Så enkelt er det:'''

#På artsobservasjoner, gå til '''Vis funn''' - '''Region'''
##Velg riktig kommune (eller fylke, hvis du heller vil ha det)
##*Øverst står nå kommunen i blått. Klikk vekk '''år: 20xx''' for å få med alle år
##Velg '''Presenter funn'''
##'''Høyreklikk''' på den typen visning du vil ha, f eks Observasjonsliste eller Artsliste, og velg «'''Kopier lenkeadressen'''»
##Lim dette inn i kildekoden for hjemmesida di
##Legg til styringskode før og etter. For Agdenes kommune og Observasjonsliste, blir koden seende slik ut: &lt;br /&gt;&lt;nowiki&gt;&lt;div&gt;&lt;iframe src=&quot;http://www.artsobservasjoner.no/virvel/uttag_obstabell.asp?kommunkod=1622&quot; scrolling=no frameborder=0 width=&quot;950&quot; height=&quot;270&quot;&gt;&lt;/iframe&gt;&lt;/div&gt;&lt;/nowiki&gt; eller annen bredde og høyde om du så ønsker.
##Dette vil så oppdatere seg selv automatisk med de siste observasjonene øverst.
#Du kan få link til oversikt over hele Artsobservasjoner ved å legge inn koden &lt;br /&gt;&lt;nowiki&gt;&lt;div&gt;&lt;iframe src=&quot;http://www.Artsobservasjoner.no/aostats/teller.asp?stat=1&quot; scrolling=no frameborder=0 width=&quot;250&quot; height=&quot;135&quot;&gt;&lt;/iframe&gt;&lt;/div&gt;&lt;/nowiki&gt;&lt;br /&gt; og mange andre muligheter finnes.

===Hvordan tar jeg vekk et personlig funnsted?===
Dette kan du ikke gjøre selv men må be om hjelp fra en administrator.

===Hvordan legger jeg til mitt navn som medobservatør?===
Istedet for å legge inn en ny observasjon oppå en annen er det smidigere å legge til deg selv som medobservatør til et allerede godkjent funn av samme dyr, hvis det finnes.

*Logg inn
*Søk fram aktuell observasjon under menyen [[#Menyen Vis funn|Vis funn]]
*Velg arkfanen [[#Administrere funn|Administrere funn]]
;Feilmeldt: Medobservasjoner virker ikke like bra som i fuglemodulen. Det blir nok ikke rettet opp i den gamle versjonen, vi foretrekker å prioritere den nye såsant det ikke er feil som ødelegger mye. Dessverre blir det da slik for pattedyr at medobservatører kan legges inn greit, men det må gjøres av rapportøren når han/hun legger funnet inn. 

:To måter å gjøre dette på altså: Enten få rapportøren til å slette funnet og legge det inn på nytt med deg som medobservatør, eller at du selv også legger inn funnet med samme tid og sted. De to vil da i sin tid slås sammen av en validør eller av datasystemet automatisk, når vi kommer så langt.[[Bruker:Magnefl|Magnefl]]&amp;nbsp;([[Brukerdiskusjon:Magnefl|diskusjon]]) 16. jan 2009 kl. 09:01 (CET)

===Hvordan tar jeg bort meg selv eller en annen som medobservatør?===
Medobservatører kan tas bort enten av medobservatøren selv, eller av rapportøren som eier observasjonen, under arkfanen [[#Administrere funn|Administrere funn]].

===Hvordan rapporterer jeg feil i programmet?===
For at feil skal oppdages og rettes, er det viktig at de blir meldt inn. Du kan også melde inn ønske om forandringer til neste versjon som kommer i mai 2011.
*På «Start»-siden av programmet finner du nede til høyre en lenke til «Kontakt og support».
**Klikk på den så starter ditt e-postprogram og du kan melde feilen.
*Kjente feil og noen ganger også når de ventes å være rettet, er kanskje listet her i manualen under punktet som beskriver det du vil gjøre, med overskriften '''Feilmeldt'''.

==Menyen Start==

===Dagens observasjoner===
Dette er alle dyr sett eller registrert i dag. Du kan forandre datoen en uke bakover, og begrense lista til enkeltfylker og/eller artsgrupper/enkeltarter.

=====Hvor ble dyret sett?=====
:Hvis du vil vite hvor stedet ligger for en observasjon du ser på arkfanen [[#Dagens observasjoner|Dagens observasjoner]], gjør du dette:
::*Klikk på stedet.
::*Da får du fram et nytt vindu '''Stedsinformasjon''' som inneholder et oversiktskart og et detaljert kart og all øvrig informasjon om stedet.
::*Denne måten å vise stedet på gjelder alle visninger.

===Ukens bilder===

==Bli rapportør==
For å kunne rapportere observasjoner, må du være innlogget på modulen [http://www.artsobservasjoner.no/virvel/default.asp Vertebrater]. Først må du registrere deg som bruker. Det gjør du ved å trykke på '''Bli rapportør''' oppe til venstre i programmet. Da kommer det opp en side hvor du kan registrere deg med brukernavn og gyldig e-postadresse. Etter registrering vil du få tilsendt passord via e-post i løpet av kort tid. Da får du informasjonen som du trenger for innlogging. Det anbefales å la andre se din e-postadresse, da er det lettere for dem å kontakte deg om det er noe de vil informere deg om (tips om artsnavn o.l.) eller ha hjelp til.

==Logg inn==
For å rapportere observasjoner må du være logget inn med brukernavn og passord. Når du er innlogget får du mange nye arkfaner. Du kan gå til menyen [[#Menyen Min profil|Min profil]] og arkfanen [[#Personopplysninger|Personopplysninger]] og forandre passordet. Der kan du også bestemme deg for hvilket koordinatsystem du vil rapportere i.  Standardinnstillingen er UTM sone 33. Du kan også velge desimalgrader eller UTM med MGRS-notasjon. Valget her bestemmer også koordinatsystem i arkfanen 'Rapporterte innstillinger'. Valget av koordinatsystem bestemmer også hvilket koordinatsystem du får opp i rapporteringsskjemaet. Merk deg at du når som helst kan forandre hvilket koordinatsystem du vil bruke ved å gå til arkfanen [[#Personopplysninger|Personopplysninger]].

=== Glemt passordet? ===
Et nytt passord kan du normalt hente selv, hvis du har glemt det:
*På startsiden klikker du på «Logg inn» og kommer til innloggingssiden.
*Der er det to hjelpevalg vist i blått under boksene for å skrive brukernavn og passord.
*Klikker du på «- Har du glemt ditt passord?» og så oppgir din e-postadresse, vil du få tilsendt til din e-post de brukernavn og passord som er tilknyttet denne e-postadressen (Uavhenging av hvilken modul det gjelder).
*Så kan du bruke disse opplysningene til å logge inn - og etterpå, om du vil, forandre dette passordet til noe som er lettere å huske for deg, under «Min profil - Endre passord».

==Menyen Rapportere==
Velg arkfanen [[#Rapportere|Rapportere]]. Når man skal legge inn observasjoner vil de fleste først velge eller opprette en lokalitet/funnsted. Du kan søke opp et eksisterende funnsted under arkfanen [[#Mine funnsteder|Mine funnsteder]] og under Mine favorittsteder. Finner du det ikke her merker du i ruta &quot;Vis alle steder jeg har laget&quot; og får fram alle.
Deretter kan du rapportere på det valgte funnstedet ved å klikke på navnet.

=== Mine funnsteder===
Bruk dette alternativet hvis
:*du allerede har rapportert fra dette stedet, eller
:*du er helt sikker på at du kan kjenne igen stedet bare på navnet.
:*du vil ha en utskrift av de funnsteder du har laget

Ellers velger du istedet arkfanen [[#Nytt funnsted|Nytt funnsted]].

====Mine favorittsteder====
Favorittsteder er steder du ønsker skal komme fram her automatisk og som du regner med du vil bruke ofte. De vil være merket med et rødt kryss lengst til høyre for navnet, krysset bruker du hvis du vil fjerne stedet fra denne favorittlista.
*Ved å huke av i ruta «Vis alle steder jeg har laget», vises også de stedene som ikke er med på favorittlista. De har et grønt plusstegn helt til høyre for navnet, det bruker du hvis du vil ha stedet inn på favorittlista igjen.
:Du velger et sted ved å klikke på navnet i lista
:*Du kan begrense søket på forskjellige måter:
:**Velg en bokstav i stedet for '''Alfabetisk rekkefølge'''. Da vises bare steder som begynner med den bokstaven
:**Under '''Landskap''' kan du velge blant de fylker som dine steder ligger i
:**Ved å endre '''Sortering''' kan det bli lettere å finne fram
:*Hvis du vil vise '''alle steder du har laget''' merker du for det
:*Du har valg mellom '''Vis bare stedsnavn''' og '''Vis stedsinformasjon''' under lista
:*Til høyre for hvert navn har du tre valg:
:**'''Blyantikonet''' lar deg redigere stedsnavn og nøyaktighet / utstrekning
:**'''Kartikonet''' åpner et nytt vindu som viser oversikt- og detaljkart samt mer opplysninger om stedet
:**'''Krysset''' fjerner stedet fra dine favoritter slik at du må markere «Vis alle steder jeg har laget» for å se det i lista, eller
:**'''Plusstegn''' legger stedet til dine favoritter slik at det blir lettere å finne

====Søk øvrige steder====
:Her kan du søke etter steder som Administrator har laget felles for alle.
:*Du kan begrense søket etter slike steder til fylket du har angitt som ditt hjemmeområde

===Nytt funnsted===
Det kan være lurt å først bruke denne funksjonen for å se hvilke funnsteder som finnes i området. Denne funksjonen er først og fremst ment for å lage nye steder, men gir deg også en suveren kontroll på hvilke funnsteder som allerede er registrert.

Du kan lage et nytt funnsted under denne arkfanen. Det kommer opp et Norgeskart (og Svalbard) som du kan klikke og dra i, og dobbeltklikke for å zoome deg innover i. Fortsett å dobbetklikke for å stadig komme nærmere det punktet du søker. Merk deg at du midtsentrerer kartet rundt der du setter kursoren når du klikker.

For å kunne lage en ny lokalitet må du bruke det lille ikonet øverst til høyre for pilen, det er merket «Lag nytt funnsted/lokalitet!». Klikk først på ikonet slik at det blir valgt; deretter klikker du på kartet der du vil lage et funnsted. 

Utfra det punktet du plasserer på kartet, beregner kartserveren automatisk koordinater, fylke, kommune m.m. All denne informasjonen får du altså automatisk. Når du har klikket fram den nye lokaliteten så får du to ulike valg. Du kan enten velge å lage et nytt funnsted, eller bruke et eksisterende funnsted (lokalitet) som ligger i nærheten av det stedet du har klikket på kartet. 

Hvis du velger å lage et nytt funnsted, må du skrive inn det navnet du vil bruke. Du må også velge hvor stor diameter rundt punktet du vil at rapporten din skal representere.

====Flytting av funnsted====
Om et funnsted er havnet feil, er det greit å endre:
#Velg '''Rapportere - Nytt funnsted''' og zoom inn til funnstedet du ønsker å flytte, vises med et gult punkt (Gull farge betyr at det er du som har registrert det)
#Velg punktet med pilen «Velg lokalitet» øverst i kartet. Det blir rød ring rundt. og opplysningene om stedet vises i panelet til venstre.
#Trykk '''Rediger'''
#Du kan nå skrive nye koordinater, men det enkleste er å bruke samme fremgangsmåte som når du skal lage et nytt punkt: 
#Klikk på «blomsten» øverst i kartet og deretter på riktig sted på kartet.
#Velg et navn (Gjerne det samme som før) og klikk '''Lagre'''. Ferdig!

====Grader, minutter og sekunder====
Om koordinatopplysningene du har ikke er UTM, MGRS eller desimalgrader men på formen grader, minutter og sekunder, kan du ikke skrive koordinatene inn i '''Rapporter'''-skjemaet. Da må du først lagre funnstedet slik:
#Velg '''Rapportere - Nytt funnsted''' og velg '''Lag ny lokalitat fra koordinat'''.
#Som koordinatsystem velger du '''LonLat'''.
#Som format velger du '''DD°MM'SS.s\'''.
#Så kan du skrive inn tallene. Her er to ting å passe på:
#*Rekkefølgen er LonLat, altså breddegrad først. Din GPS eller kamera oppgir kanskje lengdegrad først. Ikke bland dem, da havner funnet i Arabiahavet og du får beskjeden «Ugyldig geografi (Utenfor Norge?». 
#:Norges fastland har utstrekning lengdegrad mellom 4–31 og breddegrad mellom 58–71.
#*Det kreves tosifrede tall, det vil si 8 skal skrives 08.
#Avslutt med '''Bruk koordinat'''.
#Så kommer kartet opp med gul prikk, du kontrollerer at det ser riktig ut og fyller inn navn på stedet og utstrekning (5 m er vanligvis OK).
#Trykk '''Lagre''' og du er ferdig, stedsnavnet vises i blått oppe til venstre. Gå videre med evt medobservatører, formål og til '''Rapporter'''-arket.

====Skrive koordinater====
Hvis du bruker GPS, kan du skrive koordinatene rett inn her og ved å trykke '''Vis''' få prikken presentert på kartet og klar til å trykke '''Lagre''' etter å ha angitt navn og nøyaktighet.
*Koordinatsystemet må være UTM
*Nord-koordinaten må være mellom 6100000 og 7700000
*Øst-koordinaten kan være negativ.
*info fra GPS kan om nødvendig omformes til UTM 33 i [[#Koordinat-konvertering|Koordinat-konvertering]]
*Det er greiest å stille inn GPS til å vise ett av de to formater det kan konverteres fra:
**MGRS som er mye brukt og det eneste som kan beskrive rektangler
**eller hddd.ddddd° som kan skrives inn i [[#Rapportere|Rapportere]] under '''Lokalitetsangivelse''' hvis du har valgt det i [[#Min profil|Min profil]].

====Svalbard - kartutsnitt====
Skal du lage et funnsted på Svalbard, åpner du arkfanen [[#Nytt funnsted|Nytt funnsted]]. Deretter klikker og drar du kartet nedover. Da ser du Svalbard øverst i kartet, og kan zoome videre inn og lage funnsted på vanlig måte.

===Medobservatør===
Dersom du ønsker å registrere medobservatører så kan du gjøre dette i arkfanen [[#Medobservatør|Medobservatør]]. Disse personene må finnes fra før som rapportører i systemet. Dersom du vil dele en observasjon med en eller flere medobservatører, må du velge medobservatører før du rapporterer en observasjon. Har du glemt det, kan de legge til seg selv etterpå.

===Prosjekt===
Om du ønsker å angi at du har gjort dine observasjoner med et spesielt formål (prosjekt), så kan du velge prosjekt under arkfanen 'Prosjekt'. De prosjektene som er angitt her er offisielle regionale eller nasjonale prosjekter i regi av Norsk Zoologisk Forening. Å angi prosjekt er bare obligatorisk for dem som er aktive deltakere i slike prosjekter, andre bør ikke angi prosjekt uten at de har avklart deltakelse i prosjektet med den aktuelle forening eller lokalforening.
 
Du kan også lage dine egne prosjekter for rapportering under menyen [[#Menyen Min profil|Min profil]]. Disse prosjektene vil bare være synlig for deg og for de du inviterer inn som deltaker i prosjektet. Selve dataene vil være synlig for alle på samme måte som før, det er bare sammenstillingen av data, muligheten til å se hvilket datautvalg dette gjelder, som er forskjellen. Og hvis datautvalget gjelder en gruppe som ikke lar seg avgrense på andre måter, f eks «dyr jeg er blitt tipset om pr telefon».

Det er også mulig å lage et skjult prosjekt. Da vil også alle data som legges inn være skjult for allmennheten inntil «Skjul prosjekt» ikke er krysset av. Dette kan være aktuelt om du eller en gruppe arbeider med en kartlegging, hovedoppgave eller annet som skal presenteres skriftlig og du ikke ønsker at opplysningene skal synes før alt er klart.

====Prosjekter i Excelinnlegging====
Dette beskriver fremgangsmåten for om nødvendig å rette Excel-malen du kan laste ned for å bruke [[#Excelinnlegging|Excelinnlegging]]. Hvis du oppretter et privat prosjekt (eller det dukker opp et allmennt prosjekt som ikke kommer fram på din Excel-mal), blir det feil. Da kommer ikke prosjektet du ønsker å rapportere under, fram under kolonnen «Prosjekt» når du klikker på pila til høyre for en rute i «Prosjekt»-kolonnen i malen. Du får heller ikke lov å skrive det nye prosjektnavnet inn for hånd (du får feilmelding «Den angitte verdien er ugyldig».
Da kan du gjøre følgende:
#Åpne Excel-malen du har lastet ned under «Rapportere» - «Excelinnlegging»
#Gå i regnearket til fanen «Prosjekt» (du kan bruke «Ctrl-PageDown» for å navigere til høyre mellom faner). Der er listet opp tillatte prosjekter, en på hver linje.
#Stå i linje to, altså '''ikke''' i øverste linje i lista
#Velg «Sett inn» - «Rader», en ny tom linje kommer under første rad
#Skriv inn prosjektnavnet nøyaktig i den nye raden, i ruta lengst til venstre
Hvis du deretter går til første fane i Excel-fila (for eksempel med «Ctrl-PageUp») vil du finne det nye prosjektnavnet i lista når du trykker på pila for å velge, og du får ikke feilmelding.

===Dagbok===
:Dagboken brukes for å notere sånt som ikke hører hjemme i den enkelte observasjonen.

:'''Typiske eksempler er'''
::*Været, og for dette finnes spesielle felter i dagboken.
::*Hva man har gjort i løpet av dagen.
::*Generelle iakttagelser i løpet av dagen.

:'''Tenk på følgende'''
:Hvis dagboksbladet ikke inneholder noe av generell interesse anbefales å huke av for &quot;Teksten er bare for meg selv&quot;.

===Rapportere===
Når du har laget et nytt funnsted, og har navnet og koordinaten på funnstedet i blått øverst under arkfanene, kan du klikke på
&quot;Rapporter&quot; og fyll inn observasjonene i skjemaet, da er navnet på funnstedet (lokaliteten) og kartkoordinatene ferdigutfylt. Fyll inn så detaljert i rapportskjemaet som dine feltnotater tillater. Du kan velge artsnavn fra artslista nederst til venstre i skjemaet, eller du kan skrive artnavnet inn selv. Om databasen finner feilstavinger el.l. så få du beskjed om det når du trykker på knappen lagre nederst til høyre i skjemaet.

Det finnes to ulike metoder for å rapportere funn i systemet:

#Du kan rapportere via skjema som beskrevet ovenfor
#*Koordinater tillatt her er UTM 33 eller hddd.ddddd° avhengig av hva du har valgt i [[#Min profil|Min profil]]
#Du kan rapportere via et Excel-regneark. For større datamengder anbefales regnearkimport. For å kunne rapportere på denne måten må du ha navn på funnstedet (lokaliteten) og koordinater i ditt valgte koordinatsystem.

====Skjule egne funn for andre====

Programmet gir deg to grader av muligheter til å fjerne opplysningen om hvor dette er.

I begge tilfeller logger du inn og finner tilbake til observasjonen din, for eksempel ved å velge «Vis funn» - «Øvrige innstillinger» og merke av for «Vis egne rapporterte observasjoner:». 

Så kan du enten velge 
*«Administrere funn», merke av observasjonen det gjelder, og trykke «Rediger» nederst - eller velge
*«Presenter funn», «Observasjonsliste» og så trykke på (i) helt lengst til høyre i lista for den observasjonen det gjelder. 
:I begge tilfeller får du opp nytt vindu «Obsinformasjon» og trykker «Rediger» nederst.
 
Helt nederst i skjemaet som kommer har du så to avkryssingsbokser: «Skjul funnet» og «Skjul stedsangivelsen».
 
*«Skjul funnet» skjuler alle opplysninger fullstendig for alle andre enn deg, ingen vil se at det er lagt inn noe men det er med hos deg.
*«Skjul stedsangivelsen» skjuler nøyaktig sted, dvs bare fylket angis og ikke kart eller koordinater, men vises normalt hos deg.
:Strengt tatt er antagelig ikke denne beskyttelsen helt juridisk sikker, hvis noen ber om at f eks nøyaktig sted skal oppgis for dette funnet ditt så må kanskje Artsdatabanken føye seg og oppgi det - men ingen henvendelser om dette er så langt jeg vet noen gang kommet hverken til Sverige eller Norges artsdatabank foreløpig.
:(Og om kravet kommer, kan du jo fjerne observasjonen igjen, så er det ikke noe å oppgi).

===Excelinnlegging===
*Du kan masseimportere observasjoner ved hjelp av regnearket du kan laste ned under denne arkfanen. Om du har et eget regneark fra før med tidligere observasjoner, kilderegnearket, må du legge kolonnene i samme rekkefølge som Excel-regnearkmalen du laster ned.
*Det er viktig å kopiere og lime inn alle 34 cellene (hele raden). Dette gjelder bare virvel-modulen.
*Som nevnt ovenfor må du ha et navn på funnstedet og de riktige koordinatene i ditt valgte koordinatsystem for hvert enkelt funnsted (lokalitet). Følgende koordinatsystemer kan velges:
*'''UTM sone 33''' (Euref89) Dette er et metrisk, plant ortogonalt kartkoordinatsystem som brukes av Artsobservasjoner.no og mange andre kartprogrammer.
**De aller enkleste GPSene kan kanskje ikke stilles inn til å vise dette, se bruksanvisning under [[#La GPS vise UTM 33|La GPS vise UTM 33]]
**Databasen lagrer dette fordi det er det som brukes for å vise kartene
*'''Desimalgrader''' (WGS84) er et gradsystem på jordkroppen.
**Alle GPSer klarer dette
*'''MGRS''' er en spesiell notasjon for UTM koordinater
**Alle GPSer klarer dette.
**Antagelig mest brukt
**Kan også leses direkte av fra Norge 1:50 000 (M711), den topografiske hovedkartserien for Norge.
**Men: Bruker du MGRS bestemmes nøyaktigheten i utgangspunktet av antall siffer, uavhengig av hva du setter i 'Nøyaktighet'-kolonnen, se [[#Koordinat-konvertering|Koordinat-konvertering]]
***Du kan allikevel gå inn på «Rapportere» - «Mine funnsteder» - «Mine favorittsteder» etter at du har opprettet et sted, klikke på blyanten til høyre og sette en ny verdi for nøyaktighet hvis du vil.
**Alle systemene kan gi et punkt, men bare MGRS kan brukes for å angi et område
***Dersom du ønsker å bruke UTM-koordinater og har dem i en annen sone enn sone 33 i kilderegearket, må du først konvertere dem til sone 33 under arkfanen [[#Koordinat-konvertering|Koordinat-konvertering]] før du limer dem inn i excel-regnearkmalen.

'''Detaljert forklaring på innlegging:'''
*Åpne Excelarket med dataene du har ordnet i samme rekkefølge som det nedlastbare skjemaet
*I Excelarket, stå på øverste artsnavnet du vil legge ut.
**Vil du legge inn flere rader av gangen, hold inne &quot;shift-tasten&quot; og bruk piltast ned til å merke så mange rader nedover du vil rapportere
**Fortsett å holde shift og bruk pil høyre til å merke celler i disse radene mot høyre så langt det er celler med overskrift - til og med den kolonnen det står «Medobs 10».
**Kopier ved å trykke Ctrl-C
*Logg deg inn på rapporteringssystemet for pattedyr, amfibier og reptiler hvis du ikke allerede er inne
**Gå til «Rapportere» - «Excelinnlegging» - sjekk at det oppe til høyre er markert det koordinatsystemet du ønsker å bruke
**Velg koordinatsystem. Du blir også bedt om å velge fylke, men det er ikke nødvendig.
**Klikk i den store hvite ruta slik at markøren blinker oppe til venstre.
**Lim inn ved å trykke Ctrl-V
*Da er alt limt inn, selv om det ser litt rotete ut. Trykk på &quot;Kontroller observasjoner&quot; nede til venstre.
*Dataene kontrolleres, og alt ser ryddigere ut.
*Hvis du får beskjed om feil i noen celler:
**Ved å trykke på pila til høyre for cella får du opplyst hvilke muligheter som er tillatt, og kan rette dem direkte.
**Trykk så &quot;Kontroller observasjoner&quot; på nytt
**Eller du kan trykke &quot;Start på nytt&quot;, rette feilene i Excel og prøve igjen.
*Enda er ingenting meldt inn, du kan altså trygt gjøre dette for å lære så langt som dette, så trykke &quot;start på nytt&quot; eller gå ut.
*Men hvis du vil legge inn dataene og alt ser greit ut, trykker du på «Rapporter» og du får beskjed om at dataene er lagret.
*Så kan du jo trykke på &quot;Start&quot; eller &quot;Vis funn&quot; og se dine data på kart eller lister.

'''Legg også merke til:'''
*Du kan legge inn maksimum 149 linjer av gangen
*Stedsnavn må ha minst tre bokstaver eller tegn. Heter stedet Li, løser du det ved å skrive Li_ istedet.
*I Excelinnlegging kan du også importere artsfunn som er gjort innenfor et rektangel med ytterpunktene øvre venstre hjørne og nedre høyre hjørne. Dette forutsetter at du bruker UTM-koordinatene i MGRS-notasjon for innlegging.
**Du legger da koordinaten for øvre venstre hjørne i kolonnen for Nord-koordinaten (f.eks. Knutshø med 32vNQ3410).
**I kolonnen for Øst-koordinaten legger du inn koordinaten for nedre høyre hjørne i rektangelet (f.eks.32vNQ3508 som da representerer et stående rektangel på 1 x 2 km). **Det du legger inn av nøyaktighet blir overstyrt av den nøyaktigheten som genereres ut fra avstanden mellom hjørnepunktene når du importerer.
*I programmet har den &quot;automatiske&quot; nøyaktigheten som følger av antall siffer i MGRS, prioritet over hva vi setter selv i nøyaktighets-kolonnen. Det ideelle her ville kanskje vært at den laveste nøyaktigheten (høyest tall) av de to motstridende opplysningene blir satt.
**Imidlertid er det ikke vanskelig, bare tidkrevende å rette opp dette i etterkant for hver lokalitet: Gå til &quot;Rapportere&quot; - &quot;Lokaliteter&quot;, klikk '''Blyantikonet''' og forandre til den nøyaktighet du vil.

=== La GPS vise UTM 33 ===
Artsdatabankens database bruker UTM 33 for å lagre dataene, derfor vil det være greit om din GPS også bruker dette formatet for å angi posisjon. Da vil problemet med nøyaktighet fra MGRS forsvinne, og du trenger ikke bruke [[#Koordinat-konvertering|koordinatkonvertering]] som beskrevet i neste avsnitt. 

Men en håndholdt GPS har vanligvis ikke noe standardvalg for å vise posisjon i UTM 33 hvis vi befinner oss i andre soner. (Norge er delt opp i sonene 32,33,34,35 og 36 fra vest til øst, og sone 33 brukes av databasen for å få et felles format å vise kartene i). Men det går som regel an å stille dette inn allikevel, fremgangsmåten vises her. Mange typer av GPS finnes, så dette blir bare en generell navigering i menyene - på '''din''' GPS kan menyen være litt annerledes bygd opp:

#I hovedmenyen finnes ofte valget «Setup»
#Herunder må du kanskje velge «Advanced»
#Så finner du valget «Location Format» eller bare «Format». Her kan det fra før stå valgt «MGRS», «&lt;nowiki&gt;hddd°mm'ss.s''&lt;/nowiki&gt;» for grader, minutter og sekunder, «UTM UPS» eller noe annet.
#Klikker du deg inn på det feltet kan du  - kanskje - finne valget «User UTM Grid» eller «User Grid». Velg det.
##Når det er valgt og du står i det feltet, kan du trykke «Menu»-knappen for å få flere valg.
##Velg «Setup User Grid». Du får da mulighet til å lage din egen koordinatskala, og skal nå sette den slik at det blir det samme som UTM 33:
###«Longitude Origin» settes til '''E015°00.000'''' dvs sentrum av sonen er 15 grader øst
###«Scale» settes til '''+0.9996000'''
###«False Easting» settes til '''+500000.0 m''' for å unngå negative tall
###«False Northing» settes til '''0.0 m''' 
###… og «Save». Ferdig! Du får nå angitt posisjonen i UTM 33 overalt i verden.

Denne lange prosedyren trenger du bare gjøre én gang. &lt;br /&gt;
I vanlig bruk for å skifte mellom for eksempel MGRS og UTM 33, bruker du bare de fire aller øverste punktene. Du trenger ikke gjøre det når du går ute og registrerer hvis du ikke vil, bare når du skal lese av eller laste data fra GPS til PC. GPSen har lagret posisjonen i sitt eget format uansett.
Du klarer ikke med noe av dette å forandre eller ødelegge noen av GPSens andre settinger, så det er ingen fare. Velger du det formatet du hadde fra før (MGRS?), så er alt som før.

=== Finne nøyaktig posisjon ===
Det enkleste er å bruke en håndholdt GPS som er innstilt til UTM 33 som forklart i [[#La GPS vise UTM 33|La GPS vise UTM 33]]. Har du ikke GPS finnes det flere web-baserte løsninger som gir koordinater. Selvfølgelig Artsobservasjoners kart som forklart i [[#Nytt funnsted|Nytt funnsted]], men også [http://ngis2.statkart.no/norgesglasset/default.html Norgesglasset] og [http://maps.google.no/maps?hl=no&amp;tab=wl Google kart]. Noen løsninger har bare kart, men de er til liten hjelp ute i skogen. Flere har satelittbilder, men det gir ganske dårlig oppløsning. Det beste er flyfoto, det finnes for vårt formål best på 
[http://www.norgeibilder.no/ Norge i bilder].

Statens kartverk drifter Norge i bilder i samarbeid med Statens vegvesen og Norsk institutt for skog og landskap. Hensikten med Norge i bilder er å gi en samlet, god og sikker tilgang til det som finnes av ortofoto i Norge. Oppløsningen fra flyfoto er meget bedre enn satelittbilder, og ofte kan man gjenkjenne enkeltbusker og steiner for å finne nøyaktig funnsted.
Øverste linjal har et ikon som en liten globus hvor man kan sette ønsket koordinatsystem, velg «UTM 33 (Euref89)» så får du musepekerens posisjon vist nederst i kartet med tall som kan legges direkte ut i Artsobservasjoner. Posisjonen blir ofte mer nøyaktig enn med håndholdt GPS.

===Koordinat-konvertering===
På denne siden kan du konvertere UTM-koordinater til sone 33 i Euref89, fra andre soner (32,34,35 og 36) både fra datum Euref89 og det eldre ED50, du må velge enten å konvertere fra andre UTM-soner eller konvertere fra MGRS til UTM 33. Velger du å konvertere fra andre UTM-soner kan du enten skrive koordinatet inn '''med mellomrom''' på formatet: sonenummer, Nord-koordinaten og Øst-koordinaten (eksempel Nordre Knutshø 32 6910588 534590) og trykke på '''Konverter'''. Det konverterte resultatet, som kommer øverst på siden, kan du så merke, kopiere og lime inn i de riktige koordinatkolonnene i gjeldende excel-regnearkmal som du vil bruke for din rapportering, se arkfanen [[#Excelinnlegging|Excelinnlegging]]. 

Du kan også lime inn mange rader og kolonner med sonenr, N-koordinat og Ø-koordinat fra et kilderegneark der du har funnopplysninger med koordinater fra andre koordinatsystemer. Når du har merket de riktige kolonnene og radene i kilderegearket, valgt kopier i kilderegnearket, går du til koordinat-konverteringssiden, velger hvilket koordinatsystem du vil konvertere fra og limer alt sammen inn i vinduet. Det konverterte resultatet som kommer opp som en tabell øverst på siden, kan du så merke, kopiere og lime inn i de riktige koordinatkolonnene i gjeldende excel-regnearkmal som du vil bruke for din rapportering, se arkfanen [[#Excelinnlegging|Excelinnlegging]].
 
Du kan også konvertere til UTM-koordinater i sone 33 fra MGRS. Da kan du lime inn i konverteringsvinduet fra kilderegnearket ditt (f.eks.Nordre Knutshø med 32vNQ34591058) som en sammenhengende tekststreng. 


====Få koordinater ut i det systemet du vil====
Det er alltid en fordel å bruke mest mulig nøyaktig posisjon, skriv eller overfør helst alle tallene når du bruker GPS. Når du henter dataene ut igjen fra artsobservasjoner, får du koordinatene presentert i systemene UTM 33, og (for Exceluthenting) også grader og desimalgrader. Noen ønsker posisjonen fastsatt i andre koordinatsystemer som f eks MGRS, for å passe inn i egne rapporter eller program. Ønsker du å konvertere til eller fra formater du ikke finner i artsobservasjoner, kan du bruke et tredjeparts program som f eks [http://www.humanitarianinfo.org/IMToolbox/03_Mapping_GIS_GPS/GIS/Coordinate_Tools/General_Purpose_Converter/GPConverter.Htm GPConverter.] (Det går enklest hvis du overfører fra et Excel-ark og limer de tre kolonnene inn i venstre rute, og så trykker på &gt;&gt;. Nettsida følger ikke internasjonale standarder så den virker best med Windows Internet Explorer, og noen ganger er det nødvendig å konvertere veien om Decimal degrees for å unngå feilmelding).

'''Eksempel med Knutshø:'''

{| class=&quot;wikitable&quot;
|-
! Koordinatsystem
! Visning
|-
| MGRS
| 32vNQ3459510585
|-
| UTM, &quot;riktig&quot; sone
| 32v	&amp;nbsp;&amp;nbsp;534595	&amp;nbsp;&amp;nbsp;6910585
|-
| UTM, valgfri sone, f eks
| 33v	&amp;nbsp;&amp;nbsp;223913	&amp;nbsp;&amp;nbsp;6921796
|-
| Desimalgrader
| 62.3251810443	&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;9.6676313379
|-
| Grader / minutter / sekunder
| 62 19 30.7 N	&amp;nbsp;&amp;nbsp;009 40 03.5 E
|-
| Grader / minutter / sekunder
| 621930.7N0094003.5E
|}

===Flytte observasjoner geografisk===
Det hender iblant at man oppdager at en observasjon er havnet feil på kartet. Enten at man ser at prikken er på feil sted, eller man ser i lister at  Fylke&amp;nbsp;=&amp;nbsp;«Utenfor Norge».
Da er det to grunnleggende forskjellige måter å rette opp dette på:
# Flytte lokaliteten til riktig sted på kartet og observasjonene med bilder følger da med.
# Legge inn funnet på nytt, og så slette både den gamle observasjonen og den feilplasserte lokaliteten

====Søke egne lokalitetsfeil====
#Logg inn
#Velg '''Vis funn - Region''' og som '''Fylke''' velger du «Utenfor Norge». Da står det i blått øverst «Ditt valg:  Alle arter  i Utenfor Norge  år: 20xx» - klikk eventuelt på årstallet for å fjerne den begrensningen til kun siste år.
#Velg '''Andre innstillinger''' og der huker du av for «Vis egne rapporterte observasjoner»
#Velg '''Presentere funn - Observasjonstabell'''. Du vil da få en liste over de observasjonene som har feil lokalitet. Husk disse stedsnavnene.

====Flytte lokaliteten====
Hvis lokaliteten har mange observasjoner, kan det være svært tidsbesparende å flytte lokaliteten til riktig sted. &lt;br /&gt;
Denne metoden vil dessuten ta vare på opprinnelig innleggingsdato, om det er viktig.
Dette kan igjen gjøres på to måter: Ved hjelp av kart eller ved å skrive inn nye koordinater.

=====Bruke kartet:=====
#Velg '''Rapportere - Nytt funnsted'''
#I boksen '''Søk lokaliteter''' skriver du inn navnet på den lokaliteten som du vil flytte. Den du skal ha tak i vil komme med '''Fylke''' = «Utenfor Norge». '''Velg''' den.
#Klikk '''Rediger''' til venstre
#Prikken vises nå kanskje bare utenfor Norgeskartet, som en prikk på et tomt ark. Zoom ut ved hjelp av minustegnet nederst i zoom-linjalen helt til du ser Norgeskartet
#Zoom derfra inn igjen ved for eksempel å først trykke på +-tegnet i forstørrelsesglasset øverst på kartet, og klikk flere ganger til du er der du vil være.
#Når du har zoomet inn på riktig område trykker du på ugle-symbolet øverst i kartet, og deretter på ønsket plass i kartet for å sette prikken på riktig plass.  
#Når du er fornøyd med plasseringen og utstrekningen (nøyaktigheten) kan du trykke '''Lagre''', og lokaliteten er flyttet med alle observasjoner og tilhørende bilder.
#Så går du inn og sjekker at observasjonene nå er havnet riktig på kartet, og i riktig fylke og kommune, med bilder osv. Ferdig!

=====Skrive koordinater:=====
#Det kan hende at det er så lenge siden du la inn dette at du ikke umiddelbart husker hvor disse funnene ble gjort, du har bare stedsnavnet du la inn å holde deg til. Da kan det være en hjelp å søke på stedsnavnet i for eksempel [http://norgeskart.no/adaptive2/default.aspx?gui=1&amp;lang=2 norgeskart.no] og skrive stedsnavnet under '''Søk''' oppe til venstre. 
#*Her får du også nede til venstre koordinater i systemet UTM 33V, som er det systemet Artsobservasjoner bruker, i tillegg til lat-long.
#*Du kan også krysse av '''Norge i bilder''' til venstre for å få vist stedet som flyfoto, og slik kanskje lettere kjenne deg igjen.
#Gå inn i '''Rapportere - Lokaliteter''' og velg den feilplasserte lokaliteten ved å klikke på navnet. Det vises da i blått øverst under '''Ditt valg'''.
#Klikk '''Nytt funnsted''' og lokaliteten vises på kartet (på feil sted)
#Klikk '''Rediger''' til venstre
#Klikk '''Flytt lokalitet via koordinat'''
#En ny boks er dukket opp. Skriv inn riktige koordinater, vær nøye med for eksempel forskjellen på UTM 33V og 32V. Avlsutt med '''Bruk koordinat'''.
#Velg '''Lagre''' og lokaliteten er flyttet med alle observasjoner og tilhørende bilder.
#Så går du inn og sjekker at observasjonene nå er havnet riktig på kartet, og i riktig fylke og kommune, med bilder osv. Ferdig!

====Legge inn funnet på nytt====
Dette er jo den fremgangsmåten du kjenner best fra før, og er også mulig å bruke.
#Først bør du ta en utskrift eller rapport av dataene du har lagt inn, for eksempel ved å bruke '''Vis funn''' og så noen begrensninger slik at du finner disse funnene, og deretter '''Presentere funn - Henter observasjoner til Excel''' slik at du har en fullstendig liste å se etter.
#Så legger du inn stedet på nytt på vanlig måte, for eksempel ved å bruke '''Rapportere - Nytt funnsted''' og så klikke for å zoome deg stadig nærmere til du er sikker på å ha funnet stedet.
#Deretter legger du inn alle observasjonene på nytt på dette stedet, med eventuelle bilder på nytt knyttet til hvert funn. Har du ikke tatt vare på bildene selv, kan du bruke skjermdump av bildene du allerede har lagt inn, send eventuelt spørsmål på e-post til vår [mailto:artsobservasjoner.virveldyr@gmail.com kontakt og support] før du sletter den gamle observasjonen, så hjelper vi deg.
#Så går du inn og sjekker at observasjonene nå er havnet riktig på kartet, og i riktig fylke og kommune osv.
#Deretter sletter du de gamle observasjonene som var på feil sted, se under [[#Hvordan fjerner jeg en observasjon?|Hvordan fjerner jeg en observasjon?]] - og hvordan du fjerner selve den feilplasserte lokaliteten finner du samme sted. Ferdig!

==Menyen Vis funn==
Før du velger å [[#Presenter funn|Presentere funn]] eller [[#Administrere funn|Administrere funn]], må du begrense søket i et eller flere av fanene foran.

===Art===
*Her søker du fram den eller de arter du vil vise.
*Vil du i stedet se alle dine egne funn, finner du dette under [[#Øvrige innstillinger|Øvrige innstillinger]]
*Du kan velge arten direkte fra den systematiske listen '''Velg art'''.
*Eller du kan søke etter arten eller en artsgruppe. Søket gjøres i flere trinn:
**Først skriver du inn en del av artens navn och klikker på '''SØK''' eller '''Enter'''.
**Deretter klikker du en gang på det navn som passer best
*Den valgte arten vises nå i feltet over, etter teksten: '''Ditt valg:'''. 
*Dessuten velges automatisk inneværende år som periode. Det kan fjernes ved å klikke på årstallet.

:'''Tenk på følgende'''
:*Du søker på norsk og vitenskaplig navn samtidig.
:*Hvis det blant svarene fins navn i '''fet skrift''' med en mappe foran betyr det at det er et høyere taksa (gruppe av arter). Klikk på mappen for å vise innholdet.
:*Hvis det finnes et alternativt navn (synonym) så vises det i neste spalte.

'''Eksempel'''
:Skriv inn Inneholder &quot;eg&quot; og klikk på '''SØK'''.
:Blandt svarene finner du:
::'''Kvegfamilien''' med underliggande taksa ved å klikke på mappa (inneholder bare en art, moskusfe).
::M'''eg'''aptera novaeangliae som er latinsk navn på knølhval
::Rattus norv'''eg'''icus som er latinsk navn på brunrotte
::Skj'''eg'''gflaggermus

===Periode===
Her får du to hovedvalg:
*Søke dato eller tidsperiode for når dyret ble sett, eller
*Søke dato eller tidsperiode for når rapporteringen ble skrevet inn

===Geografisk vindu===
Dette virker ikke i denne modulen nå.

===Region===
Her kan du velge geografisk avgrensing:
*Landskap
*Fylke
*Kommune
*Bydel eller del av kommunen
*Atlasrute

===Øvrige innstillinger===
:Mest brukt her er nok å krysse for valgene '''Vis egne rapporterte observasjoner''' og '''Vis mine medobservasjoner'''. De tillater deg på en enkel måte å begrense søket til bare de dyra du har rapportert eller sett selv. Så kan du gå videre til arkfanene [[#Presenter funn|Presenter funn]] eller [[#Administrere funn|Administrere funn]].

Og en rekke andre valg:
*'''Antall''', f eks nøyaktig 3 eller &gt;(fler enn)20
*'''Alder''', dvs utviklingstrinn
*'''Kjønn'''
*'''Rødlistet''', enten alle rødlistede eller enkeltkategori
*'''Gyldig status''', f eks usikker artsbestemming eller godkjent for publisering
*'''Prosjekt''', f eks Pattedyratlas
**Du kan også søke på egne, private prosjekter du har opprettet
*'''Metode''' brukt ved datainnsamling, f eks alle dyr tatt i felle
*'''Vis egne rapporterte observasjoner''' er nevnt
*'''Vis mine medobservasjoner''' er dyr du har sett men andre har rapportert
*'''Sorteringsordning''' for hvordan dataene skal vises
*Så kan du velge om avkryssingsvalgene i rapporteringen skal brukes:
**'''Ettersøkt, ikke gjenfunnet''' ved søk på steder du har sett dyret tidligere
**'''Aldri funnet''' på steder man kan vente å finne dyret ut fra miljøbetingelser
**'''Andrehåndsopplysning''' hvor du legger inn observasjoner andre har gjort
**'''Usikker artsbestemmelse'''
**'''Interessant notat'''
**'''Skjult''' betyr at observasjonen bare vises for rapportøren, ikke for vanlige brukere.
**'''Skjult sted''' betyr at nøyaktig sted bare vises for rapportøren, ikke for vanlige brukere.
*'''Nytt nummer'''
*'''Samling''' er hvor dødt dyr eller sportegn befinner seg, f eks et museum
*'''Observasjoner med bilder''' er det eneste som vises

===Presenter funn===
*For å kunne se funn, må du først begrense søket under en av fanene foran
*Hvilke valg du har gjort, vises øverst i blå skrift
**Du kan fjerne en begrensning (f eks &quot;år:2009&quot;) ved å klikke på den

*Du har en rekke valg under '''PRESENTER FUNN'''
**Hvilke du får er litt av hengig av hvilke begrensninger du har gjort tidligere
*Til høyre for hvert valg er et lite dokumentsymbol. Klikk her for å åpne i nytt vindu

====Observasjonsliste====
:er en oversiktsliste som viser:
:*Art
:*Antall
:**Antall funn som vises på denne siden er begrenset til 10 000. Skjulte og beskyttede observasjoner som ikke vises inngår ikke i dette tallet, heller ikke om flere observasjoner er slått sammen til et funn. Skal du bruke dette tallet til statistikk, for eksempel antall rapporter fra et sted, bør du være oppmerksom på at disse faktorer påvirker resultatet.
:*Stadium (alder)
:*Aktivitet
:*Sted, angitt som
:**Stedsnavn
:**Kommune
:**Landskap (Fylke)
:*Dato
:*Klokkeslett
:*Innleggingsmåte
:*Rapportør, evt ''via'' foran navnet hvis dette er en annenhåndsopplysning
:*Et symbol (!) som er blått hvis det finnes merknader.
:**Hold musepekeren over symbolet for å lese kommentaren
:**Dobbeltklikk symbolet for å få alle opplysninger om funnet
:*vil du ha enda flere opplysninger kan du velge [[#Hente observasjoner til Excel|Hente observasjoner til Excel]].

====Norgesatlas====
:er et utbredelseskart som viser inntil 2000 observasjoner som prikker

====Google Maps====
viser observasjoner på kart fra Google Maps™.
:*Krever moderne nettleser og bredbånd
:*Kartutsnittet starter med å vise alle funn i utvalget
:*Nede til høyre er et oversiktskart hvor du kan flytte utsnittet ved å klikke og dra
:*Du kan zoome deg inn ved å bruke linjalen til venstre
:*Du kan bevege deg i kartet ved å bruke pilene, eller klikke og dra med musa
:*Oppe til høyre kan du velge om du vil se et kart, satelittfoto eller hybrid (begge deler)
:*Funnene vises som røde prikker
:**Klikker du på en prikk, får du flere opplysninger om det funnet i en boble
:**Da kan du også zoome inn og ut rundt funnet
:**Klikker du på navnet i bobla, vises mer info om stedet og du får et oversiktskart
:**Til høyre for det vitenskapelige navnet er et lite arksymbol. Klikk og få mer info om funnet.

====Zoombart prikk-kart====
:Dette kartet kjenner du igjen fra arkfanen [[#Nytt funnsted|Nytt funnsted]]
:*Du kan zoome og sentrere som du er vant til
:*hva fargene og størrelsen på prikkene betyr, kan du velge i menyen til høyre

====Hente observasjoner til Excel====
:*Dette er en tabell med mange flere opplysninger enn i [[#Observasjonsliste|Observasjonsliste]]. 
:*Her får du en rapport hvor du kan velge dataene (Ctrl-A), kopiere (Ctrl-C) og så lime inn (Ctrl-V) i et regneark av hvilken type du vil.
:*Det blir en Tab-separert liste som også godt kan limes inn, behandles og vises i Word eller andre tekstbehandlere.

====Henter observasjoner til XML====
:Som forrige, men på et annet format

====Artsliste====
:*Har du gjort en geografisk begrensning, f eks et fylke, kan du få en artsliste
:*Lista vises først med både arter og høyere taksa (dyregrupper, f eks hjortedyr)
:*Ved å merke i ruta oppe til høyre, vises bare arter av/på

====Landskapskart====

===Administrere funn===
*Fjerne egne funn
*Legge til eller ta vekk deg selv som medobservatør.
*Redigere observasjoner
*Når du har lagt inn en observasjon, kan du knytte fotografier til funnet. 
**Velg menyen [[#Menyen Vis funn|Vis funn]]
**Klikk på arkfanen [[#Øvrige innstillinger|Øvrige innstillinger]]
**Huk av for '''Mine observasjoner'''.
**Klikk deretter på arkfanen '''Administrere funn'''.
**Bak hver observasjon er det et bildeikon som du kan klikke på.
**Gjør det, og last opp bilder når du kommer til det neste skjermbildet for bildeadministrasjon.
**Det er også dette skjermbildet du bruker til å
***Redigere observasjoner
***Knytte til medobservatører i ettertid
***Legger deg selv til som medobservatør på funn som andre har lagt inn.

==Menyen Artsliste==
Her er lista over alle arter i basen, og du kan sortere og velge i lista ved å kombinere valg øverst.

==Menyen Statistikk==

===Lister===
Her kan du vise artslister for ulike regioner og personer. Artslistene bygger på de funn som er rapportert og oppdateres automatisk en gang pr natt. Du kan f.eks. gjøre ulike utvalg v.h.a. artsgruppe og år.

Observasjoner som har blitt rapportert med egenskapene «Usikker bestemmelse», «Ettersøkt, ikke gjenfunnet» eller «Aldri funnet» tas ikke med i listene. Annenhåndsopplysninger tas ikke med i de personlige listene, men tas med i totallistene.

===Antall rapporter===
Her er lister for de ivrigste rapportørene
;Feilmeldt: Teksten øverst &quot;Mange av de som ligger i toppen har registrert sine gamle feltdagbøker og får derfor av forklarlige grunner en lavere andel medobservasjoner.&quot; er gjentatt to ganger. [[Bruker:Magnefl|Magnefl]]&amp;nbsp;([[Brukerdiskusjon:Magnefl|diskusjon]]) 26. apr 2009 kl. 14:27 (CEST)

===Mine rapporteringsdager===
Dette viser når på året og i hvilke år du har vært mest aktiv

===Flittigste fotografer===
Dette er liste over de 20 flittigste fotografene

==Menyen Min profil==

===Personopplysninger===
:Her er en lang rekke valgmuligheter som gjelder ut over enkeltobservasjoner

====Endre passord====
:Her bør du også forsikre deg om at du har registrert en fungerende e-postadresse.

====Endre e-postadresse====
:Uproblematisk å gjøre, men du blir logget ut og får tilsendt nytt passord på den nye e-postadressen. Du kan så logge deg inn igjen, og forandre passordet hvis du vil.

====Andre valg====
:*'''Navn'''
:*'''Adresse'''
:*'''Telefonnummer'''
:*'''Språk'''
:*'''Artsnavn''' - om det skal vises norsk, engelsk eller vitenskapelig navn

====Artsgruppe====
:*Registreringsskjemaet er litt forskjellig avhengig av hvilken dyregruppe det gjelder.
:*Her velger du den dyregruppen du regner med å rapportere oftest.
:*Du kan forandre dette så ofte du vil.

====Koordinater====
:Velg hvilket system du vil presentere og rapportere koordinater i. Valgene er vist i [[#Excelinnlegging|Excelinnlegging]].

====Synlighet====
:*Nederst er det tre valg om du vil at din e-post, adresse og telefonnummer skal vises for andre '''innloggede''' brukere. 
:*Ikke innloggede vil ikke se dette uansett
:*Det kan være greit at andre kan komme i kontakt med deg for å spørre om noe eller be om hjelp, melde om tips eller åpenbare feil osv. Ellers må de gå veien om administrator som så evt. kontakter deg.

===Mine lokaliteter===
Forklart på sida.

===Mine medobservatører===
Her legger du til eller fjerner fra lista over de du bruker som medobservatører.

===Mine prosjekter===
Forklart på sida.

==Kontakt==
*Her kan du søke opp andre for å se om de har registrert seg som brukere i denne modulen.
*Hvis du er innlogget kan du også se rapportørens telefonnr, e-postadresse og postadresse dersom rapportøren selv har gitt tillatelse til at opplysningene publiseres.
*Du kan som rapportør selv stille inn hvilke opplysninger du ønsker å vise andre innloggede under personlige innstillinger.

==Manual==
Lenke til denne brukermanualen.

==Logg ut==
Husk å logge ut ved å klikke på '''Logg ut''' når du er ferdig med programmet. Det virker som om innloggingen blir husket en god stund hvis du ikke logger ut ... i teorien må man logge inn på nytt hvis man lukker browseren, men i disse 'åpne i ny fane' tider beholdes økten selv om en lukker fanen, men ikke lukker browseren.

'''Velkommen tilbake!'''</text>
      <sha1>2yot9a37yl23u46wn900d11s6xagan4</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:IKT i utdanning/Lese og skriveopplæring med bruk av IKT</title>
    <ns>1</ns>
    <id>3931</id>
    <revision>
      <id>21447</id>
      <parentid>15209</parentid>
      <timestamp>2010-04-07T17:04:56Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Martehl</username>
        <id>1486</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1113" xml:space="preserve">Endringer i artikkelen: 

Jeg har gjort noen endringer i denne artikkelen. En del skrivefeil/tegnsettingsfeil er rettet. Strukturen er endret for å gjøre artikkelen mer ryddig. Det var særlig et behov for dette i det første avsnittet. Det personlige jeg er fjernet for å få artikkelen til å fremstå mer saklig/&quot;objektiv&quot;.  

Hilsen Mmi

== Om arbeidet med designet på siden ==
Vi startet arbeidet med å notere hvilke forandringer vi ønsket å gjøre på de ulike undersidene i IKT i utdanning, ut fra en wikipediaartikkel vi mente kunne stå fram som et godt eksempel. Ut fra denne fant vi ut hvilke retningslinjer/rammer vi skulle sette for redigeringsarbeidet:
*Skape multimodale tekster, ved å bruke bilder som samsvarte med fagteksten.
*Bruke bilder med tilfredsstillende kvalitet.
*Unngå unødvendig bruk av fete typer og store bokstaver underveis i artiklene, da vi mente dette skapte uro i teksten.
*Bruke avsnitt hensiktsmessig
*Legge inn internlinker fra faguttrykk i teksten til Wikipediaartikler
*Samle kompetansemål fra Kunnskapsløftet (L06) under et eget avsnitt, der dette var gunstig</text>
      <sha1>nkom9myd9n506arumeberonvvqtn5mn</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>The Sims</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3932</id>
    <revision>
      <id>43764</id>
      <parentid>15299</parentid>
      <timestamp>2021-02-13T17:43:03Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>{{ukategorisert}}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="382" xml:space="preserve">{{ukategorisert}}
== The Sims ==

The Sims har ikke et spesifisert mål eller en bestemt slutt. Istedet fokuserer spillet på dagliglivet til simmene, og vanlige aktiviteter som å sove, spise, lese og bade. Spilleren har mulighet til å lage sine egne simmer, men det er også en rekke forhåndsinstallerte simmer, som for eksempel i familiene Goth og Newbie.

Kilde:
Wikipedia.com</text>
      <sha1>959s4inv562vsokiu2mn9ojp404sbax</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Magnefl</title>
    <ns>2</ns>
    <id>3935</id>
    <revision>
      <id>34751</id>
      <parentid>34750</parentid>
      <timestamp>2013-03-29T07:54:47Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Magnefl</username>
        <id>558</id>
      </contributor>
      <comment>mer info</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="257" xml:space="preserve">'''Magne Flåten''' er mest aktiv på norsk bokmål Wikipedia som [[w:no:bruker:Magnefl|Magnefl]]

Jeg er ikke daglig inne på Wikibøker. Hvis du vil ha tak i meg, vær vennlig å kontakte meg på [[w:no:Brukerdiskusjon:Magnefl|min norske diskusjonsside]].</text>
      <sha1>ga7ot648hcim2n6h42trtdutfrblv6u</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/Grunnleggende digitale ferdigheter</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3936</id>
    <revision>
      <id>18874</id>
      <parentid>18873</parentid>
      <timestamp>2009-07-03T10:17:35Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>84.208.71.125</ip>
      </contributor>
      <comment>/* Ressurser */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="7533" xml:space="preserve">== Hva er grunnleggende digitale ferdigheter? ==

[[File:Computer n screen.svg|thumb|left]]

I den norske skolen i dag er det lagt større vekt på grunnleggende digitale ferdigheter. Kunnskapsløftet fra 2006 setter det å kunne digitale verktøy på lik linje med andre grunnleggende ferdigheter som for eksempel å kunne regne. 

Erstad (2005: 132-133) tar utgangspunkt i at grunnleggende digitale ferdigheter ofte blir oppfattet som å være programvareferdigheter. Han viser for eksempel til at slike ferdigheter er å kunne åpne og bruke programvare, samt sortere informasjon på datamaskinen. I tillegg til dette kommer informasjonssøk, å kunne skape og lagre informasjon, og å kunne hente inn tekster ved hjelp av digitale verktøy. Tradisjonelt har grunnleggende digitale ferdigheter vært sterkt knyttet til opplæring i kontorprogramvare som tekstbehandling, regneark osv. Ofte en generell opplæring i programegenskaper uten at dette settes i sammenheng med undervisningskonteksten.

For å kunne utføre grunnleggende digitale ferdigheter må elevene ha tilgang til digitale verktøy. Det kan være datamaskiner, projektor, overhead osv. Det er en fordel at elevene kan logge seg på datamaskinen, gå på internett, lage mapper, sende mail eller rett og slett surfe på nettet.


== Tastaturferdigheter ==

Elever med liten dataerfaring vil kunne ha problemer med å skrive en lang tekst raskt nok, og kanskje også slite mer med det rent tekniske enn de elevene som er godt vante.

En sak de aller fleste er enige om, er at mestringsfølelsen er viktig. Guttene bruker ofte litt lenger tid enn jentene i forhold til finmotorikken når de lærer å skrive. Ved å bruke datamaskin slipper de å streve for å få utfolde fantasien. De kan skrive lange tekster, og bokstavene er like fine hele veien. Det samme gjelder for elever med lese - og skrivevansker. 


== Opplæring i grunnleggende digitale ferdigheter. ==

[[File:Higher learning.png|thumb|left]]

Opplæring i grunnleggende ferdigheter reiser også en rekke prinsipielle spørsmål. Det kunne for eksempel i større grad blitt diskutert hvilke spesifikke program elever og lærere bør lære seg å bruke. Det ser ut til å være enighet om at man bør lære seg verktøyprogram, men her er utvalget stort. Bør for eksempel elever få opplæring i lydprogram, musikkredigeringsprogram og videoredigeringsprogram? I hvilken grad bør man satse på gratis programvare i forhold til kommersiell programvare? 

I dag er programvaren man bruker i skolen gjerne valgt ut av kommunen eller den enkelte skolen på forhånd. De har gjerne installert en standardpakke på alle datamaskiner. Ofte har ikke lærere og elever lov til å laste ned programvare selv. Dette gjør også at ansvaret for at standardpakkene blir bra, er større. 

Et annet spørsmål er hvordan man definerer programvareferdigheter. Mye programvareopplæring ser ut til å ha foregått som tradisjonell ferdighetsopplæring basert på enkle repetisjonsstrategier. Opplæringen baserer seg på å gi en innføring i hvilke taster man skal trykke på for å utføre bestemte operasjoner i programmet. Faren med dette er at elevene blir lite selvstendige i håndteringen av programmet. I mange program kan man også gjøre samme operasjon på flere forskjellige måter (for eksempel ved bruk av hurtigtaster, ikoner, eller «nedslippsmeny»). I databasert arbeid oppstår ofte uforutsette problemer, og det er derfor viktig at elevene også øver seg på å løse problemer selv heller enn bare å spørre om hjelp. Fordi programmer blir videreutviklet i nye versjoner, bør man lære seg å kunne sette seg inn i nye sider ved en programvare på egen hånd. Spørsmålet er dermed om grunnleggende programvareferdigheter bør handle om å kunne beherske bruken av spesifikke program, eller om det heller bør handler om å utvikle evne til lære seg å bruke ny programvare på en selvstendig måte (Baltzersen 2007:14-15).


== Bruk av interaktiv tavle. Bør det inngå som en grunnleggende digital ferdighet for lærere? ==

[[File:SmartBoard.JPG|thumb]]

Interaktiv tavle er et digitalt verktøy mange skoler har tatt i bruk. Det er en elektronisk tavle, og denne tavla er ment til å kunne kombinere den tradisjonelle, og den ny elektroniske undervisningen i form av bruk av data, eller IKT som er det begrepet som oftest benyttes. For å kunne benytte en slik tavle trenger man en PC som kan kobles til en Projektor. Tavlen kobles opp i mot PC, med program og drivere som kan kommunisere med den interaktive tavlen. Tavlen er trykkfølsom og vil derfor kunne betjenes ved fysisk berøring, samt at man kan bruke elektroniske penner eller tusjer til å skrive på tavlen. Det brukes også en elektronisk svamp som man kan viske bort det man har skrevet på samme måte som på en kritt- eller tusjtavle (kalt hviteboard). Dette fører til at man faktisk kan bruke det som en tradisjonell tavle. For å summere på en enkel måte kan vi si at, på en Smartboard kan vi:

•	I stedet for å bruke mus og tastatur, berører man tavla direkte. 

•	Skrive for hånd eller få et skjermtastatur opp på tavlebildet, og trykke på tastene på tavla.
 
•	I en rekke programmer kan man gjøre notater. 

•	Endringene kan lagres. 

•	Tegne i flere farger. 

•	Man kan skrive og markere oppå for eksempel en video, lysbildepresentasjon osv. 

•	Flytte rundt på tekst og bilder.
 
Dette er bare noen av funksjonene til en interaktiv tavle (Karlsen 2006). Ut i fra dette kan vi se at den kanskje i nærfremtid erstatter det utstyret som vi er kjent med i dag, nemlig krittavla og hviteboarden, flippover og lerret. Den kan i tillegg til å erstatte, spare plass og gjøre rom for annet utstyr. David Martin, gründer og toppsjef i Smart Technologies, presenterte den første interaktive tavla på en lokal datamesse i Canada, så tidlig som i 1991. Da den ble vist ved Commdex-messen senere det året fattet Intel interesse og investerte i firmaet. Det har blitt flere generasjoner av denne tavla siden den gang, og utviklingen fortsetter. I 2005 hadde den sjette generasjonen av tavla på markedet (Rossen 2005). Det finnes dessuten egne programmer spesifikt rettet mot Smartboard og i tillegg finnes det flere undervisningsopplegg tilgjengelig på nett.

         Bør det å kunne bruke Smartboard inngå som en grunnleggende digital ferdighet?   

== Kilder ==


* Baltzersen, Rolf K (2007). IKT - mirakelkur eller tynn suppe? En kritisk analyse av sentrale teknologibegreper innenfor skolefeltet Halden: Høgskolen i Østfold (HiØ. Rapport. 2007:9) [http://brage.bibsys.no/hiof/bitstream/URN:NBN:no-bibsys_brage_4565/1/hefte9-07.pdf Rapport] (lesedato 270807)

* Erstad, O. (2005): Digital kompetanse i skolen. Oslo: Universitetsforlaget.

* [http://www-lu.hive.no/ansatte/avk/smartboard.htm| Karlsen, Asgjerd, 2006, redig.2007], Hentet 16.04-08

* [http://www.digi.no/php/art.php?id=277121#firma| Rossen, Erik: 2005. ], Hentet 16.04-08

* [http://www.elevsiden.no/tilpassetopplaering/1120399220| Strandkleiv, Odd Ivar: 2005]

* [http://www-lu.hive.no/ansatte/avk/smartboard.htm| Side fra Høgskolen i Vestfold]

* [http://www.smartskole.no/| Smartskole], Hentet 16.04-08 

*  [http://smartskole.no/article/smart_board_skole_(norsk).pdf| Interactive Norway, 2005], Hentet 16.04-08

== Ressurser ==

* [http://my.sitemark.com/oisteing/tiles/folders/Smartboard Nettsider med eksempler på bruk av interaktiv tavle]. Bokmerkene til Øistein Gjøvik, Høgskolen i Sør-Trøndelag.</text>
      <sha1>7o0dvbfhlc62u6x95fee3mcuctdoxqu</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/Digital dannelse</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3937</id>
    <revision>
      <id>17333</id>
      <parentid>17330</parentid>
      <timestamp>2009-03-15T07:36:14Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Elisech</username>
        <id>1088</id>
      </contributor>
      <comment>/* Å være en funksjonell digital samfunnsborger */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="6089" xml:space="preserve">= Digital dannelse =

”Et dannelsesbegrep som er forankret i dagens teknologiutvikling må i stor grad rette seg mot å ha gode holdninger som nettbruker.” (Balterzen 2009) Digital dannelse innebærer at brukere av internett respekterer de andre nettbrukerne. Dette innebærer blant annet at man følger opphavsrettslige regler ved publisering av andres arbeider, at man følger reglene når man publiserer bilder som avbilder andre. 

Det er de som hevder at vi med [http://no.wikipedia.org/wiki/Web_2.0| web 2.0 ]er vitne til fremveksten av en ny sosial praksis på nettet (Alexander 2006). Denne praksisformen er knyttet til total åpenhet rundt deling av informasjon. Et sentralt kjennetegn er at alle kan delta. Teknologien er også veldig enkel å bruke. Brukerne har selv en fundamental rolle i etableringen av den nye informasjonsarkitekturen. Det er de som organiserer innholdet. Dette er gjerne blitt kalt folksonomier (Baltzersen 2007:17).


= Ansvarliggjøring av elever=
 
[[File:TriumfMac2006.jpg|thumb]]
Elever kan i dag gjøre sine egne arbeid synlige for offentligheten på internett. De blogger og lager hjemmesider. Det er også eksempler på ungdom som produserer leksikonartikler av høy kvalitet (Baltzersen og Tolsby 2008). På sikt vil man kanskje i større grad klare å integrere uformelle læringsarenaer med formelle læringsarenaer i skolen. For eksempel ved at elever skriver leksikonartikler til Wikipedia eller bygger drømmeskole i Second Life. Mulighetene er mange, men det gjenstår ennå å se om læreplanene vil bli fleksible nok til å inkludere slike læringsaktiviter (Baltzersen 2007:17). Denne typen arbeid blant barn og unge krever en opplæring i hvordan man skal respektere andre nettbrukere.

=Endring i kunnskapsproduksjonen =


Eksempelet Wikipedia er interessant på mange måter. For det første er det ikke en enkeltforfatter som nødvendigvis skriver en artikkel. I prinsippet kan det være mange bidragsytere inne i utviklingen av en artikkel. Kvaliteten viser seg å være overraskende høy i denne typen samarbeidsprosjekt (Giles 2005). Erfaringene hittil viser at brukere korrigerer feil svært rask når mange er innom nettstedet. Kvaliteten reguleres ved at et kollektiv fungerer som kontrollører av teksten i leksikonet. Jimmy Wales, en av grunnleggerne av Wikipedia, spår en revolusjon i oppbygningen av pensum når det blir fritt og tilgjengelig for alle (Baltzersen 2007:17).


*Eksempel fra LK06 på Vg1: Under ''Sammensatte tekster'': &quot;Bruke digitale verktøy til presentasjon og publisering av egne tekster&quot;, det vil si at både læringsplattformer (LMS) ,websider, wikis og blogg kan brukes for å realisere dette. Her har faget lagt vekt på at elevene skal få publisere egne og felles arbeid til et &quot;autentisk&quot; publikum, det vil si Internett.


= En sammenheng mellom lek og læring på internett? =


I dagens samfunn må man kanskje revurdere oppfatning av dannelse, læring og kunnskapssyn. For nettgenerasjonen kan det være uklare grenser mellom lek, samhandling og læring. Det blir viktig for den voksne generasjon og lære seg det som barn og unge er med på i nettverdenen. Dermed gir den digitale revolusjonen nye utfordringer. Tradisjonelt har medieverden vært assosiert med underholdning, men nå har skolen mulighet til å bruke mediene som læringsarenaer. Dette gir samfunnet, hjemmet og skolen danningsmessige utfordringer på mange områder(Krumsvik 2007). Et kinesisk ordtak sier: ''Når forandringens vind blåser, bygger noen vindskjerm, mens andre bygger vindmøller&quot;. 


= Å være en funksjonell digital samfunnsborger =


Den digitale revolusjonen har allerede gjort store endringer i dagens samfunn. Man ser ikke noen tendens til at denne utviklingen vil stoppe. I større eller mindre grad har bankene blitt erstattet av nettbanken, nettaviser har tatt over for papiraviser, e-post og SMS erstatter den papirbaserte kommunikasjon. Det blir stadig viktigere å kunne bruke det digitale rommet, dette gjelder alle generasjoner og samfunnslag. I følge Statistisk sentralbyrå, så hadde 86% av befolkningen i Norge PC hjemme, og 84% hadde også internett i 2008. Dette innebærer at det er mange, både voksne og barn som har tilgang til arenaer der man kan publisere selv, eller lese og kommentere det andre har publisert.

Dannelse i en digital tidsalder handler om å kunne bruke internett til å delta i den offentlige debatt. Internett er en ny arena der man kan uttrykke egne meninger. De fleste, om ikke alle nettutgaver av aviser i dette landet har kommentarfelt under artiklene sine. Her kan hvem som helst legge inn sine meninger om det aktuelle temaet. Man kan jo si at dette er noe som styrker ytringsfriheten, ved at det gjør det lettere for folk å ytre sine meninger til et større publikum. Men dette er jo enda en arena der man ser viktigheten av digital dannelse. Selv om man kanskje er anonym, eller bare står fram med fornavn, så må man skille sak og person. Man må fortsatt følge normal folkeskikk, selv om det er mange som mister en del hemninger i en slik situasjon.

[[Fil:Students working on class assignment in computer lab.jpg|thumb|left]]

= Kilder =


* Alexander, B. (2006): Web 2.0: A New Wave of Innovation for Teaching and Learning? ''EDUCAUSE Review'', Vol. 41, nr. 2, s. 32–44.
http://www.educause.edu/ir/library/pdf/ERM0621.pdf (lesedato 160807)

* Baltzersen, Rolf K., Tolsby, H. (2008) ''Det wikipedianske klasserommet. Refleksjoner rundt hva som kjennetegner en radikalt synlig læringsomgivelse''. Artikkel i rapportserie for Norgesuniversitetet. Forventet publisering i juni (artikkel blir sendt til dere på e-post).

* Baltzersen, Rolf K (2007). ''IKT - mirakelkur eller tynn suppe? En kritisk analyse av sentrale teknologibegreper innenfor skolefeltet''. Halden: Høgskolen i Østfold (HiØ. Rapport. 2007:9) [http://brage.bibsys.no/hiof/bitstream/URN:NBN:no-bibsys_brage_4565/1/hefte9-07.pdf Rapport] (lesedato 270807)

* http://www.ssb.no/ikt/ (lesedato 110309)

* Balterzen, Rolf (2009).Forelesning om digital kompetanse 22. januar</text>
      <sha1>psyia7ikkccvitv0aabvzxow4aw32c8</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Artsobservasjoner 2.0/Artsobservasjoner/Småkryp</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3938</id>
    <revision>
      <id>41236</id>
      <parentid>38288</parentid>
      <timestamp>2021-01-25T13:56:53Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Artsobservasjoner - Småkryp]] til [[Artsobservasjoner 2.0/Artsobservasjoner/Småkryp]]: Underside av annen bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="58384" xml:space="preserve">==Brukermanual for Norske artsobservasjoner - Småkryp (insekter, edderkopper, andre leddyr, snegler osv på land og i ferskvann)==

Programmet '''[https://artsobservasjoner.no/ Artsobservasjoner]''' som er en åpen database for biologisk mangfold, er kommet i ny versjon i mai 2015.&lt;br /&gt;
'''[https://artsobservasjoner.no/Home/Manual Brukerveiledning]''' til den nye versjonen ligger på Artsobservasjoners hjelpesider.

Den gamle versjonen av programmet finnes ikke lenger, men fordi ny og gammel brukerveiledning er lagt opp på litt forskjellig måte, vil endel brukere kunne ha behov for å finne den gamle manualen her:

===Hvem kan jeg spørre?===
*Denne brukermanualen er laget med samme organisering som programmet; det vil si at du finner menyer og undermenyer i samme rekkefølge.
*Følger du en lenke (vises i &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;blå skrift&lt;/font&gt;) kommer du tilbake med tilbake-knappen.
*Les først under menyen du lurer på og se [[#Vanlige spørsmål|Vanlige spørsmål]] før du sender spørsmål på e-post til vår [mailto:artsobservasjoner.smakryp@gmail.com kontakt og support].

==Vanlige spørsmål==

===Hvordan begynner jeg å rapportere?===
* Hvis du ikke er registrert som bruker, må du gjøre det først, se menyen [[#Bli rapportør|Bli rapportør]]. 
#Logg inn på modulen [http://www.artsobservasjoner.no/smakryp/default.asp Småkryp]
#Velg menyen [[#Menyen Rapportere|Rapportere]]
#Velg et sted med en av følgende metoder:
#*Arkfanen [[#Nytt funnsted|Nytt funnsted]]. Dette er det beste alternativet om du ikke har rapportert fra dette stedet tidligere.
#*Arkfanen [[#Lokaliteter|Lokaliteter]] om du allerede har registrert stedet.
#**Velger en av stedene på lista over dine favorittlokaliteter eller
#**'''Søk øvrige lokaliteter'''
#Velg eventuell medobservatør (må være registrert som bruker)
#Velg arkfanen [[#Rapportere|Rapportere]] og rapporter dine observasjoner.
#*Skjemaet er forskjellig avhengig av artsgruppe, du må altså velge artsgruppe først.
#*For hver observasjon, vær nøye med å angi '''riktig art, dato og sted'''. Helst også antallet.
#*Har du mye data som skal inn samtidig, kan det lønne seg å bruke [[#Excel-import|Excel-import]].

===Hvordan kan jeg endre data jeg har lagt inn?===
Du eier selv dine data, og de aller fleste data kan du endre selv slik:
#Logg inn
#Menyen [[#Menyen Vis funn|Vis funn]]
#Arkfanen [[#Andre innstillinger|Andre innstillinger]] og merk «Vis egne rapporterte observasjoner» eller andre avgrensinger for å finne den posten du skal endre
#*Kanskje må du fjerne begrensningen «år 2009» ved å klikke på den
#Arkfanen [[#Administrere funn|Administrere funn]] for å se dine funn.
##Finn observasjonen det gjelder, og merk den i ruta på venstre side.
##Klikk '''Rediger'''. Da åpnes et nytt vindu, og du kan forandre det du vil, og lagre endringene.
'''Legg merke til følgende:'''
*Du kan rette flere poster av gangen, hvis de feltene du vil endre er nøyaktig like.
* Hvis dine data er behandlet av en validator, publisert eller på andre måter blitt en del av noe, kan du kanskje ikke endre selv uten videre, men må melde behov inn til oss.
*Det er også mulig å redigere kun én av dine funn av gangen ved å gå til «Presenter funn», finne observasjonen det gjelder, og «dobbeltklikke»  utropstegnet helt til høyre i posten du vil forandre. Da åpnes et nytt vindu, og du kan forandre det du vil, og lagre endringene. Dette kan også gjøres fra et bilde som gjelder observasjonen.
* Hvis du har fått hjelp til artsbestemmingen (fordi du har fått en kommentar til et bilde eller annet) er det god tone å opplyse om det ved å skrive navnet til den som bestemte arten eller du konfererte med i feltet «Det.» i skjemaet. Kommentarer til billedet bør fortsatt stå der, siden det kan hjelpe andre med å bestemme en art eller skille disse artene.
'''Nøyaktighet:'''
*I programmet har den &quot;automatiske&quot; nøyaktigheten som følger av antall siffer i MGRS, prioritet over hva vi setter selv i nøyaktighets-kolonnen. Det ideelle her ville kanskje vært at den laveste nøyaktigheten (høyest tall) av de to motstridende opplysningene blir satt. Dette er meldt inn som et ønske til neste versjon.
**Imidlertid er det ikke vanskelig, bare tidkrevende å rette opp dette i etterkant for hver lokalitet: Gå til &quot;Rapportere&quot; - &quot;Lokaliteter&quot;, klikk '''Blyantikonet''' og forandre til den nøyaktighet du vil.
Har observasjonen havnet feil på kartet, trenges en annen metode. Du finner hjelp under [[#Flytte observasjoner geografisk|Flytte observasjoner geografisk]].

===Jeg får feilmelding på artsnavnet===
*Sjekk stavefeil eller tenk etter om du bruker et dialektnavn vi kanskje ikke har lagt inn.
*Prøv å bruke «Vis funn» for å lete etter slekta eller nærliggende arter om dyret kanskje har fått nytt artsnavn.
*Hvis arten ikke er rødlistevurdert, ligger kanskje ikke artsnavnet inne her. Send oss en melding, så skal vi se hva vi kan gjøre.
*Hvis artsnavnet ikke er lagt inn i Artsobservasjoner ennå, anbefaler vi at du sparer observasjonen på et regneark og så legger dette inn når vi har navnene klare. Hvordan du gjør dette finnes under [[#Excel-import|Excel-import]].

===Hvordan fjerner jeg en observasjon?===
'''Slik gjør du:'''
#Logg inn
#Let fram observasjonen under menyen [[#Menyen Vis funn|Vis funn]].
#*Eventuelt ved å merke for '''Vis egne rapporterte observasjoner''' under arkfanen [[#Andre innstillinger|Andre innstillinger]].
#Velg arkfanen [[#Administrere funn|Administrere funn]].
#Merk i ruten til venstre for den / de observasjoner du vil slette (maks 5), velg '''Rediger''' og siden '''Slett'''.

'''Tenk på følgende:'''
*Du kan ta bort maks 5 poster av gangen. Det kan bli tidkrevende hvis du har lagt inn mange feilaktige observasjoner.
*Vær derfor nøye når du rapporterer, det er mye lettere å rapportere via Excel enn å ta noe bort igjen.
*Skal du fjerne en lokalitet, finner du den først under '''Rapportere - Lokaliteter''' (Kan hende du må sette en hake i ruta «Vis alle lokalitetene jeg har opprettet»). &lt;br /&gt;Så klikker du blyantikonet til høyre, og velger «Fjern».
*Ønsker du ikke å fjerne men heller flytte en lokalitet med tilhørende observasjoner, kan du se under [[#Flytte observasjoner geografisk|Flytte observasjoner geografisk]]

===Hvordan legger jeg ut bilder?===
'''Så enkelt er det:'''

*Rapporter først observasjonen på vanlig måte.
*Finn rapporten i menyen [[#Menyen Vis funn|Vis funn]]
**lettest ved å merke '''Mine observasjoner''' i arkfanen [[#Andre innstillinger|Andre innstillinger]]
**Eventuelt avgrense søket i tid eller sted, det du rapporterte i dag finner du ved å gå til '''Periode''' og velge '''Oppdater''' ''helt'' nede i høyre hjørne.
**Velg arkfanen [[#Administrere funn|Administrere funn]]
*Trykk på det lille bildeikonet til høyre
**Da åpnes et vindu hvor du på vanlig måte søker på din egen harddisk etter bildet.
**Legg inn kommentar til bildet før du lagrer, du kan også redigere etterpå
**Du behøver ikke skrive art, dato, sted og rapportør fordi det vises automatisk
*Last opp bildet.

'''Tenk på følgende:'''
*Bildet må forestille nettopp det dyret du har i rapporten. Bildet er altså bare en støtte til rapporten du har gjort. Bilder av ikke rapporterte dyr må publiseres andre steder.
*Bildet må være mellom 150x150 og 640x640 pixler, og maks 130 kB stor fil. 
**Laster du opp et større bilde blir det automatisk forminsket til maksimum 640 pixler største utstrekning uten din medvirkning. Prøver du å laste opp altfor stor fil, kan det hende du får en feilmelding.
**Det kan derfor lønne seg å beskjære bildet først slik at dyret fyller hele bildet hvis du jobber litt i et bildbehandlingsprogram først, men det er ikke nødvendig.
* Hvis du senere får en kommentar til bildet som fører til at du forandrer artsnavn, er det god tone å opplyse om det ved å skrive navnet til den som bestemte arten eller du konfererte med i feltet «Det.» i skjemaet. Kommentarer til billedet bør stå, siden det kan hjelpe andre med å bestemme en art eller skille disse artene. Se [[#Hvordan kan jeg endre data jeg har lagt inn?|Endre data]].

===Jeg vil ha min kommunes observasjoner på min hjemmeside!===
'''Så enkelt er det:'''

#På artsobservasjoner, gå til '''Vis funn''' - '''Region'''
##Velg riktig kommune (eller fylke, hvis du heller vil ha det)
## Du kan også få med funn fra bare en lokalitet hvis du vil det, ved å søke nederst
##Øverst står nå stedsnavnet i blått. Klikk vekk '''år: xxxx''' for å få med alle år
##Velg '''Presenter funn'''
##'''Høyreklikk''' på den typen visning du vil ha, f eks Observasjonsliste eller Artsliste, og velg «'''Kopier lenkeadressen'''»
##Lim dette inn i kildekoden for hjemmesida di
##Legg til styringskode før og etter. For Agdenes kommune og Observasjonsliste, blir koden &lt;br /&gt;&lt;nowiki&gt;&lt;div&gt;&lt;iframe src=&quot;http://www.artsobservasjoner.no/smakryp/uttag_obstabell.asp?kommunkod=1622&quot; scrolling=no frameborder=0 width=&quot;950&quot; height=&quot;270&quot;&gt;&lt;/iframe&gt;&lt;/div&gt;&lt;/nowiki&gt; eller annen bredde og høyde om du så ønsker.
##Dette vil så oppdatere seg selv automatisk med de siste observasjonene øverst.
#Du kan få link til oversikt over hele Artsobservasjoner ved å legge inn koden &lt;br /&gt;&lt;nowiki&gt;&lt;div&gt;&lt;iframe src=&quot;http://www.Artsobservasjoner.no/aostats/teller.asp?stat=1&quot; scrolling=no frameborder=0 width=&quot;250&quot; height=&quot;135&quot;&gt;&lt;/iframe&gt;&lt;/div&gt;&lt;/nowiki&gt;&lt;br /&gt; og mange andre muligheter finnes.

===Hva gjør jeg med belegg?===
Det anbefales å sende inn belegg av arter som kan ha interesse for vitenskapelige samlinger. I forbindelse med valideringen kan også de akkrediterte i NEF eller NZF be rapportøren om å sende inn belegg av arter som er vanskelige å bestemme for å godkjenne funnet som gyldig. I tilfeller der rapportøren sender inn et belegg (på nål eller sprit) til et av universitetsmuseene, er det viktig at ObsID (Ikke evt eget beleggsnr) fra Artsobservasjoner skrives ut og sendes med manuelt, på dyr vi leverer. ObsID finnes bl.a. nederst i ruta som kommer opp når vi klikker på den lille grå eller blå &quot;i&quot;-en som står til høyre i observasjonslistene. Å sende med ObsID er viktig for å unngå dobbeltarbeid og å kople sammen databaseinformasjonen i Artsobservasjoner med beleggsdatabasene i museene. Når artsfunnet gjøres tilgjengeleg i [http://artskart.artsdatabanken.no Artskart] unngås derved dobbeltpublisering av samme objektet fra to samtidige kilder. 

Les mer under [[#Belegg|Belegg]].

===Hvilke gamle funn kan jeg legge inn?===
Du kan ikke legge inn funn som tidligere er levert til andre samlinger, for eksempel universitetsmuseene. Museene legger selv inn data om sine samlinger, så dobbeltregistreringer må unngås. Museene er nøye med å angi opplysninger om hvem som er opprinnelig finner og rapportør, så disse opplysningene kommer med.

Men gamle funn, belegg og opplysninger som ikke er rapportert tidligere, må du gjerne legge inn på vanlig måte.

===Hvordan tar jeg vekk et personlig funnsted?===
Dette kan du ikke gjøre selv men må be om hjelp fra en administrator.

===Hvordan legger jeg til mitt navn som medobservatør?===
Istedet for å legge inn en ny observasjon oppå en annen er det smidigere å legge til deg selv som medobservatør til et allerede godkjent funn av samme dyr, hvis det finnes:

*Logg inn
*Søk fram aktuell observasjon under menyen [[#Menyen Vis funn|Vis funn]]
*Velg arkfanen [[#Administrere funn|Administrere funn]]
*Hvis du har lagt til navn som medobservatør og dette ikke vises i oversikten '''Presentere funn''', gjør du følgende i tillegg:
**Klikk på ditt eget navn under «Rapportør»
**Du får da en ny side; «Ordne rapportører».
**Der kan du lese videre forklaring, men merk at for at en rapportør skal vises på skjermen må denne gis tallet 1 eller høyere.

===Hvordan tar jeg bort meg selv eller en annen som medobservatør?===
Medobservatører kan tas bort enten av medobservatøren selv, eller av rapportøren som eier observasjonen, under arkfanen [[#Administrere funn|Administrere funn]].

===Hvordan rapporterer jeg feil i programmet?===
For at feil skal oppdages og rettes, er det viktig at de blir meldt inn. Du kan også melde inn ønske om forandringer til neste versjon som kommer i 2011.
*På «Start»-siden av programmet finner du nede til høyre en lenke til «Kontakt og support».
**Klikk på den så starter ditt e-postprogram og du kan melde feilen.
*Kjente feil og noen ganger også når de ventes å være rettet, er kanskje listet her i manualen under punktet som beskriver det du vil gjøre, med overskriften '''Feilmeldt'''.

==Menyen Start==

===Start===
Forsiden du ser når du logger inn.

Nede til høyre er lenke for e-post til de som [[#Hvem kan jeg spørre?|svarer]] på spørsmål.

===Dagens småkryp===
Dette er alle dyr sett eller registrert i dag. Du kan forandre datoen en uke bakover, og begrense lista til enkeltfylker og/eller artsgrupper/enkeltarter.

=====Hvor ble dyret sett?=====
:Hvis du vil vite hvor stedet ligger for en observasjon du ser på arkfanen [[#Dagens småkryp|Dagens småkryp]], gjør du dette:
::*Klikk på det lille kartsymbolet til venstre for stedsnavnet.
::*Da får du fram et nytt vindu '''Stedsinformasjon''' som inneholder et oversiktskart og et detaljert kart og all øvrig informasjon om stedet.
::*Denne måten å vise stedet på gjelder alle visninger.

===Ukens sommerfugl===

Samme som startsiden, men bare for sommerfugler.

===Bildearkiv===

Alle fotografier, sortert på artsgrupper for å gjøre det lettere å finne fram.

===Dagens bilder===
:Her kan du vise 20 - 50 bilder pr side for mer enn en uke bakover

===Dagens dagbok===

==Bli rapportør==
For å kunne rapportere observasjoner, må du være innlogget på modulen [http://www.artsobservasjoner.no/smakryp/default.asp Småkryp]. Først må du registrere deg som bruker. Det gjør du ved å trykke på '''Bli rapportør''' oppe til venstre i programmet. Da kommer det opp en side hvor du kan registrere deg med brukernavn og gyldig e-postadresse. Etter registrering vil du få tilsendt passord via e-post i løpet av kort tid. Da får du informasjonen som du trenger for innlogging. Det anbefales å la andre se din e-postadresse, da er det lettere for dem å kontakte deg om det er noe de vil informere deg om (tips om artsnavn o.l.) eller ha hjelp til.

==Logg inn==
For å rapportere observasjoner må du være logget inn med brukernavn og passord. Når du er innlogget får du mange nye arkfaner. Du kan gå til menyen [[#Menyen Min profil|Min profil]] og arkfanen [[#Personopplysninger|Personopplysninger]] og forandre passordet. Der kan du også bestemme deg for hvilket koordinatsystem du vil rapportere i.  Standardinnstillingen er UTM sone 33. Du kan også velge desimalgrader eller UTM med MGRS-notasjon. Valget her bestemmer også koordinatsystem i arkfanen 'Rapporterte innstillinger'. Valget av koordinatsystem bestemmer også hvilket koordinatsystem du får opp i rapporteringsskjemaet. Merk deg at du når som helst kan forandre hvilket koordinatsystem du vil bruke ved å gå til arkfanen [[#Personopplysninger|Personopplysninger]].

=== Glemt passordet? ===
Et nytt passord kan du normalt hente selv, hvis du har glemt det:
*På startsiden klikker du på «Logg inn» og kommer til innloggingssiden.
*Der er det to hjelpevalg vist i blått under boksene for å skrive brukernavn og passord.
*Klikker du på «- Har du glemt ditt passord?» og så oppgir din e-postadresse, vil du få tilsendt til din e-post de brukernavn og passord som er tilknyttet denne e-postadressen (Uavhenging av hvilken modul det gjelder).
*Så kan du bruke disse opplysningene til å logge inn - og etterpå, om du vil, forandre dette passordet til noe som er lettere å huske for deg, under «Min profil - Endre passord».

==Menyen Rapportere==
Når du skal legge inn observasjoner må du først velge eller opprette en lokalitet/funnsted.

=== Lokaliteter===
Bruk dette alternativet hvis
:*du allerede har rapportert fra dette stedet, eller
:*du er helt sikker på at du kan kjenne igen stedet bare på navnet.

Ellers velger du istedet arkfanen [[#Nytt funnsted|Nytt funnsted]].

====Mine favorittlokaliteter====
Favorittlokaliteter er steder du ønsker skal komme fram her automatisk og som du regner med du vil bruke ofte. De vil være merket med et rødt kryss lengst til høyre for navnet, krysset bruker du hvis du vil fjerne stedet fra denne favorittlista.
*Ved å huke av i ruta «Vis alle lokaliteter jeg har laget», vises også de lokalitetene som ikke er med på favorittlista. De har et grønt plusstegn helt til høyre for navnet, det bruker du hvis du vil ha stedet inn på favorittlista igjen.
:Du velger en lokalitet ved å klikke på navnet i lista
:*Du kan begrense søket på forskjellige måter:
:**Velg en bokstav i stedet for '''Alfabetisk rekkefølge'''. Da vises bare lokaliteter som begynner med den bokstaven
:**Under '''Landskap''' kan du velge blant de fylker som dine lokaliteter ligger i
:**Ved å endre '''Sortering''' kan det bli lettere å finne fram
:*Hvis du vil vise '''alle lokaliteter du har laget''' merker du for det
:*Du har valg mellom '''Vis bare lokalitetsnavn''' og '''Vis lokalitetsinformasjon''' under lista
:*Til høyre for hvert navn har du tre valg:
:**'''Blyantikonet''' lar deg redigere lokalitetsnavn og nøyaktighet / utstrekning
:**'''Kartikonet''' åpner et nytt vindu som viser oversikt- og detaljkart samt mer opplysninger om lokaliteten
:**'''Krysset''' fjerner stedet fra dine favoritter slik at du må markere «Vis alle lokaliteter jeg har laget» for å se det i lista
:**'''Plusstegn''' legger stedet til dine favoritter slik at det blir lettere å finne

====Søk andre lokaliteter====
:Her kan du søke etter lokaliteter som Administrator har laget felles for alle.
:*Du kan begrense søket etter slike steder til fylket du har angitt som ditt hjemmeområde

===Nytt funnsted===
Det kan være lurt å først bruke denne funksjonen for å se hvilke funnsteder som finnes i området. Denne funksjonen er først og fremst ment for å lage nye steder, men gir deg også en suveren kontroll på hvilke funnsteder som allerede er registrert.

Du kan lage et nytt funnsted under denne arkfanen. Det kommer opp et Norgeskart (og Svalbard) som du kan klikke og dra i, og dobbeltklikke for å zoome deg innover i. Fortsett å dobbetklikke for å stadig komme nærmere det punktet du søker. Merk deg at du midtsentrerer kartet rundt der du setter kursoren når du klikker.

For å kunne lage en ny lokalitet må du bruke det lille ikonet øverst til høyre for pilen, det er merket «Lag nytt funnsted/lokalitet!». Klikk først på ikonet slik at det blir valgt; deretter klikker du på kartet der du vil lage et funnsted. 

Utfra det punktet du plasserer på kartet, beregner kartserveren automatisk koordinater, fylke, kommune m.m. All denne informasjonen får du altså automatisk. Når du har klikket fram den nye lokaliteten så får du to ulike valg. Du kan enten velge å lage et nytt funnsted, eller bruke et eksisterende funnsted (lokalitet) som ligger i nærheten av det stedet du har klikket på kartet. 

Hvis du velger å lage et nytt funnsted, må du skrive inn det navnet du vil bruke. Du må også velge hvor stor diameter rundt punktet du vil at rapporten din skal representere.

====Flytting av funnsted====
Om et funnsted er havnet feil, er det greit å endre:
#Velg '''Rapportere - Nytt funnsted''' og zoom inn til funnstedet du ønsker å flytte, vises med et gult punkt (Gul farge betyr at det er du som har registrert det)
#Velg punktet med pilen «Velg lokalitet» øverst i kartet. Det blir rød ring rundt. og opplysningene om stedet vises i panelet til venstre.
#Trykk '''Rediger'''
#Du kan nå skrive nye koordinater, men det enkleste er å bruke samme fremgangsmåte som når du skal lage et nytt punkt: 
#Klikk på «Lag nytt funnsted» øverst i kartet og deretter på riktig sted på kartet.
#Velg et navn (Gjerne det samme som før) og klikk '''Lagre'''. Ferdig!

====Grader, minutter og sekunder====
Om koordinatopplysningene du har ikke er UTM, MGRS eller desimalgrader men på formen grader, minutter og sekunder, kan du ikke skrive koordinatene inn i '''Rapporter'''-skjemaet. Da må du først lagre funnstedet slik:
#Velg '''Rapportere - Nytt funnsted''' og velg '''Lag ny lokalitat fra koordinat'''.
#Som koordinatsystem velger du '''LonLat'''.
#Som format velger du '''DD°MM'SS.s\'''.
#Så kan du skrive inn tallene. Her er to ting å passe på:
#*Rekkefølgen er LonLat, altså breddegrad først. Din GPS eller kamera oppgir kanskje lengdegrad først. Ikke bland dem, da havner funnet i Arabiahavet og du får beskjeden «Ugyldig geografi (Utenfor Norge?». 
#:Norges fastland har utstrekning lengdegrad mellom 4–31 og breddegrad mellom 58–71.
#*Det kreves tosifrede tall, det vil si 8 skal skrives 08.
#Avslutt med '''Bruk koordinat'''.
#Så kommer kartet opp med gul prikk, du kontrollerer at det ser riktig ut og fyller inn navn på stedet og utstrekning (5 m er vanligvis OK).
#Trykk '''Lagre''' og du er ferdig, stedsnavnet vises i blått oppe til venstre. Gå videre med evt medobservatører, formål og til '''Rapporter'''-arket.

====Svalbard - kartutsnitt====
:Skal du lage et funnsted på Svalbard, åpner du arkfanen [[#Nytt funnsted|Nytt funnsted]]. Deretter klikker og drar du kartet nedover. Da ser du Svalbard øverst i kartet, og kan zoome videre inn og lage funnsted på vanlig måte.

===Medobservatør===
Dersom du ønsker å registrere medobservatører så kan du gjøre dette i arkfanen [[#Medobservatør|Medobservatør]]. Disse personene må finnes fra før som rapportører i systemet. Dersom du vil dele en observasjon med en eller flere medobservatører, må du velge medobservatører før du rapporterer en observasjon. Har du glemt det, kan du gjøre det etterpå i fanen «Vis funn» - «Administrere funn», eller de kan selv legge til sitt navn etterpå i «Vis funn» - «Administrere funn».

===Prosjekt===
Om du ønsker å angi at du har gjort dine observasjoner med et spesielt prosjekt, så kan du velge prosjekt under arkfanen 'Prosjekt'. De prosjektene som er angitt her er offisielle regionale eller nasjonale prosjekter i regi av Norsk Entomologisk Forening eller Norsk Zoologisk Forening. Å angi prosjekt er bare obligatorisk for dem som er aktive deltakere i slike prosjekter, andre bør ikke angi prosjekt uten at de har avklart deltakelse i prosjektet med den aktuelle forening eller lokalforening.
 
Du kan også lage dine egne prosjekter for rapportering under menyen [[#Menyen Min profil|Min profil]]. Disse prosjektene vil bare være synlig for deg og for de du inviterer inn som deltaker i prosjektet. Selve dataene vil være synlig for alle på samme måte som før, det er bare sammenstillingen av data, muligheten til å se hvilket datautvalg dette gjelder, som er forskjellen.

Det er også mulig å lage et skjult prosjekt. Da vil også alle data som legges inn være skjult for allmennheten inntil «Skjul prosjekt» ikke er krysset av. Dette kan være aktuelt om du eller en gruppe arbeider med en kartlegging, hovedoppgave eller annet som skal presenteres skriftlig og du ikke ønsker at opplysningene skal synes før alt er klart.
;Feilmeldt: Data i Skjult prosjekt sees kun av den som la inn dataene, ikke resten av gruppen.

====Prosjekter i Excel-import====
Dette beskriver fremgangsmåten for om nødvendig å rette Excel-malen du kan laste ned for å bruke [[#Excel-import|Excel-import]]. Hvis du oppretter et privat prosjekt (eller det dukker opp et allmennt prosjekt som ikke kommer fram på din Excel-mal), blir det feil. Da kommer ikke prosjektet du ønsker å rapportere under, fram under kolonnen «Prosjekt» når du klikker på pila til høyre for en rute i «Prosjekt»-kolonnen i malen. Du får heller ikke lov å skrive det nye prosjektnavnet inn for hånd (du får feilmelding «Den angitte verdien er ugyldig».
Da kan du gjøre følgende:
#Åpne Excel-malen du har lastet ned under «Rapportere» - «Excel-import»
#Gå i regnearket til fanen «Prosjekt» (du kan bruke «Ctrl-PageDown» for å navigere til høyre mellom faner). Der er listet opp tillatte prosjekter, en på hver linje.
#Stå i linje to, altså '''ikke''' i øverste linje i lista
#Velg «Sett inn» - «Rader», en ny tom linje kommer under første rad
#Skriv inn prosjektnavnet nøyaktig i den nye raden, i ruta lengst til venstre
Hvis du deretter går til første fane i Excel-fila (for eksempel med «Ctrl-PageUp») vil du finne det nye prosjektnavnet i lista når du trykker på pila for å velge, og du får ikke feilmelding.

===Dagbokside===
:Dagboken brukes for å notere sånt som ikke hører hjemme i den enkelte observasjonen.

:'''Typiske eksempler er'''
::*Været, og for dette finnes spesielle felter i dagboken.
::*Hva man har gjort i løpet av dagen.
::*Generelle iakttagelser i løpet av dagen.

:'''Tenk på følgende'''
:Hvis dagboksbladet ikke inneholder noe av generell interesse anbefales å huke av for &quot;Teksten er bare for meg selv&quot;.

===Rapportere===
Når du har laget et nytt funnsted, og har navnet og koordinaten på funnstedet i blått øverst under arkfanene, kan du klikke på
&quot;Rapporter&quot; og fyll inn observasjonene i skjemaet, da er navnet på funnstedet (lokaliteten) og kartkoordinatene ferdigutfylt. Fyll inn så detaljert i rapportskjemaet som dine feltnotater tillater. Du kan velge artsnavn fra artslista nederst til venstre i skjemaet, eller du kan skrive artnavnet inn selv. Om databasen finner feil stavinger el.l. så få du beskjed om det når du trykker på knappen lagre nederst til høyre i skjemaet.

Dersom du har valgt innstillingen å rapportere med UTM-koordinater i MGRS-systemet, behøver du ikke å lage et funnsted på forhånd, forutsetningen er at du vet lokalitetsnavnet og UTM-koordinaten med MGRS-notasjon (f.eks. Nordre Knutshø 32vNQ34591058 med 10 m nøyaktighet). Dersom du vil rapportere på dette funnstedet senere, kan du gå til arkfanen [[#Mine favorittlokaliteter|Mine favorittlokaliteter]], søke på lokalitetsnavnet og legge det til i listen over dine favorittlokaliteter (ved å klikke på det lille grønne krysset til høyre).

Det finnes to ulike metoder for å rapportere funn i systemet:

#Du kan rapportere via skjema som beskrevet ovenfor
#Du kan rapportere via et Excel-regneark. For større datamengder anbefales regnearkimport. For å kunne rapportere på denne måten må du ha navn på funnstedet (lokaliteten) og koordinater i ditt valgte koordinatsystem.

====Skjule egne funn for andre====

Programmet gir deg to grader av muligheter til å fjerne opplysningen om hvor dette er.

I begge tilfeller logger du inn og finner tilbake til observasjonen din, for eksempel ved å velge «Vis funn» - «Øvrige innstillinger» og merke av for «Vis egne rapporterte observasjoner:». 

Så kan du enten velge 
*«Administrere funn», merke av observasjonen det gjelder, og trykke «Rediger» nederst - eller velge
*«Presenter funn», «Observasjonsliste» og så trykke på (i) helt lengst til høyre i lista for den observasjonen det gjelder. 
:I begge tilfeller får du opp nytt vindu «Obsinformasjon» og trykker «Rediger» nederst.
 
Helt nederst i skjemaet som kommer har du så to avkryssingsbokser: «Skjul funnet» og «Skjul stedsangivelsen».
 
*«Skjul funnet» skjuler alle opplysninger fullstendig for alle andre enn deg, ingen vil se at det er lagt inn noe men det er med hos deg.
*«Skjul stedsangivelsen» skjuler nøyaktig sted, dvs bare fylket angis og ikke kart eller koordinater, men vises normalt hos deg.
:Strengt tatt er antagelig ikke denne beskyttelsen helt juridisk sikker, hvis noen ber om at f eks nøyaktig sted skal oppgis for dette funnet ditt så må kanskje Artsdatabanken føye seg og oppgi det - men ingen henvendelser om dette er så langt jeg vet noen gang kommet hverken til Sverige eller Norges artsdatabank foreløpig.
:(Og om kravet kommer, kan du jo fjerne observasjonen igjen, så er det ikke noe å oppgi).

===Excel-import===
*Du kan masseimportere observasjoner ved hjelp av regnearket du kan laste ned under denne arkfanen. Om du har et eget regneark fra før med tidligere observasjoner, kilderegnearket, må du legge kolonnene i samme rekkefølge som Excel-regnearkmalen du laster ned.
;Feilmeldt:I malen under '''Biotop/substrat''' står det «bruk gjerne fristekstfeltet (neste kolonne)». Dette er kopiert fra vekster-malen, og blir feil her, det er bare denne ruta som skal skrives i. En bedre tekst her ville være: «Beskriv kortfattet i hvilken biotop du har funnet arten.» 26. feb 2012 kl. 09:01 (CET)
*Som nevnt ovenfor må du ha et navn på funnstedet og de riktige koordinatene i ditt valgte koordinatsystem for hvert enkelt funnsted (lokalitet). Følgende koordinatsystemer kan velges:
*'''UTM sone 33''' (Euref89) Dette er et metrisk, plant ortogonalt kartkoordinatsystem som brukes av Artsobservasjoner.no og mange andre kartprogrammer.
**De aller enkleste GPSene kan kanskje ikke stilles inn til å vise dette, se bruksanvisning under [[#La GPS vise UTM 33|La GPS vise UTM 33]]
**Databasen lagrer dette fordi det er det som brukes for å vise kartene
*'''Desimalgrader''' (WGS84) er et gradsystem på jordkroppen.
**Alle GPSer klarer dette
*'''MGRS''' er en spesiell notasjon for UTM koordinater
**Alle GPSer klarer dette.
**Antagelig mest brukt
**Kan også leses direkte av fra Norge 1:50 000 (M711), den topografiske hovedkartserien for Norge.
**Alle systemene kan gi et punkt, men bare MGRS kan brukes for å angi et område
***Dersom du har UTM-koordinater i en annen sone enn sone 33 i kilderegearket, må du først konvertere dem til sone 33 under arkfanen [[#Koordinat-konvertering|Koordinat-konvertering]] før du limer dem inn i excel-regnearkmalen.

'''Detaljert forklaring på innlegging:'''
*Åpne Excelarket med dataene du har ordnet i samme rekkefølge som det nedlastbare skjemaet
*I Excelarket, stå på øverste artsnavnet du vil legge ut.
**Vil du legge inn flere rader av gangen, hold inne &quot;shift-tasten&quot; og bruk piltast ned til å merke så mange rader nedover du vil rapportere
**Fortsett å holde shift og bruk pil høyre til å merke celler i disse radene mot høyre så langt det er tekst - vanligvis til og med den kolonnen det står «medobservatør».
**Kopier ved å trykke Ctrl-C
*Logg deg inn på rapporteringssystemet for småkryp hvis du ikke allerede er inne
**Gå til «Rapportere» - «Excel-import» - sjekk at det oppe til høyre er markert det koordinatsystemet du ønsker å bruke
**Klikk i den store hvite ruta slik at markøren blinker oppe til venstre.
**Lim inn ved å trykke Ctrl-V
*Da er alt limt inn, selv om det ser litt rotete ut. Trykk på &quot;Kontroller observasjoner&quot; nede til venstre.
*Dataene kontrolleres, og alt ser ryddigere ut.
*Hvis du får beskjed om feil i noen celler:
**Ved å trykke på pila til høyre for cella får du opplyst hvilke muligheter som er tillatt, og kan rette dem direkte.
**Trykk så &quot;Kontroller observasjoner&quot; på nytt
**Eller du kan trykke &quot;Start på nytt&quot;, rette feilene i Excel og prøve igjen.
*Enda er ingenting meldt inn, du kan altså trygt gjøre dette for å lære så langt som dette, så trykke &quot;start på nytt&quot; eller gå ut.
*Men hvis du vil legge inn dataene og alt ser greit ut, trykker du på «Rapporter» og du får beskjed om at dataene er lagret.
*Så kan du jo trykke på &quot;Start&quot; eller &quot;Vis funn&quot; og se dine data på kart eller lister.

'''Legg også merke til:'''
*Du kan legge inn maksimum 149 linjer av gangen
*Stedsnavn må ha minst tre bokstaver eller tegn. Heter stedet Li, løser du det ved å skrive Li_ istedet.
*I Excelinnlegging kan du også importere artsfunn som er gjort innenfor et rektangel med ytterpunktene øvre venstre hjørne og nedre høyre hjørne. Dette forutsetter at du bruker UTM-koordinatene i MGRS-notasjon for innlegging.
**Du legger da koordinaten for øvre venstre hjørne i kolonnen for Nord-koordinaten (f.eks. Knutshø med 32vNQ3410).
**I kolonnen for Øst-koordinaten legger du inn koordinaten for nedre høyre hjørne i rektangelet (f.eks.32vNQ3508 som da representerer et stående rektangel på 1 x 2 km). **Det du legger inn av nøyaktighet blir overstyrt av den nøyaktigheten som genereres ut fra avstanden mellom hjørnepunktene når du importerer.
*I programmet har den &quot;automatiske&quot; nøyaktigheten som følger av antall siffer i MGRS, prioritet over hva vi setter selv i nøyaktighets-kolonnen. Det ideelle her ville kanskje vært at den laveste nøyaktigheten (høyest tall) av de to motstridende opplysningene blir satt.
**Imidlertid er det ikke vanskelig, bare tidkrevende å rette opp dette i etterkant for hver lokalitet: Gå til &quot;Rapportere&quot; - &quot;Lokaliteter&quot;, klikk '''Blyantikonet''' og forandre til den nøyaktighet du vil.

=== La GPS vise UTM 33 ===
Artsdatabankens database bruker UTM 33 for å lagre dataene, derfor vil det være greit om din GPS også bruker dette formatet for å angi posisjon. Da vil problemet med nøyaktighet fra MGRS forsvinne, og du trenger ikke bruke [[#Koordinat-konvertering|koordinatkonvertering]] som beskrevet i neste avsnitt. 

Men en håndholdt GPS har vanligvis ikke noe standardvalg for å vise posisjon i UTM 33 hvis vi befinner oss i andre soner. (Norge er delt opp i sonene 32,33,34,35 og 36 fra vest til øst, og sone 33 brukes av databasen for å få et felles format å vise kartene i). Men det går som regel an å stille dette inn allikevel, fremgangsmåten vises her. Mange typer av GPS finnes, så dette blir bare en generell navigering i menyene - på '''din''' GPS kan menyen være litt annerledes bygd opp:

#I hovedmenyen finnes ofte valget «Setup»
#Herunder må du kanskje velge «Advanced»
#Så finner du valget «Location Format» eller bare «Format». Her kan det fra før stå valgt «MGRS», «&lt;nowiki&gt;hddd°mm'ss.s''&lt;/nowiki&gt;» for grader, minutter og sekunder, «UTM UPS» eller noe annet.
#Klikker du deg inn på det feltet kan du  - kanskje - finne valget «User UTM Grid» eller «User Grid». Velg det.
##Når det er valgt og du står i det feltet, kan du trykke «Menu»-knappen for å få flere valg.
##Velg «Setup User Grid». Du får da mulighet til å lage din egen koordinatskala, og skal nå sette den slik at det blir det samme som UTM 33:
###«Longitude Origin» settes til '''E015°00.000'''' dvs sentrum av sonen er 15 grader øst
###«Scale» settes til '''+0.9996000'''
###«False Easting» settes til '''+500000.0 m''' for å unngå negative tall
###«False Northing» settes til '''0.0 m''' 
###… og «Save». Ferdig! Du får nå angitt posisjonen i UTM 33 overalt i verden.

Denne lange prosedyren trenger du bare gjøre én gang. &lt;br /&gt;
I vanlig bruk for å skifte mellom for eksempel MGRS og UTM 33, bruker du bare de fire aller øverste punktene. Du trenger ikke gjøre det når du går ute og registrerer hvis du ikke vil, bare når du skal lese av eller laste data fra GPS til PC. GPSen har lagret posisjonen i sitt eget format uansett.
Du klarer ikke med noe av dette å forandre eller ødelegge noen av GPSens andre settinger, så det er ingen fare. Velger du det formatet du hadde fra før (MGRS?), så er alt som før.

=== Finne nøyaktig posisjon ===
Det enkleste er å bruke en håndholdt GPS som er innstilt til UTM 33 som forklart i [[#La GPS vise UTM 33|La GPS vise UTM 33]]. Har du ikke GPS finnes det flere web-baserte løsninger som gir koordinater. Selvfølgelig Artsobservasjoners kart som forklart i [[#Nytt funnsted|Nytt funnsted]], men også [http://ngis2.statkart.no/norgesglasset/default.html Norgesglasset] og [http://maps.google.no/maps?hl=no&amp;tab=wl Google kart]. Noen løsninger har bare kart, men de er til liten hjelp ute i skogen. Flere har satelittbilder, men det gir ganske dårlig oppløsning. Det beste er flyfoto, det finnes for vårt formål best på 
[http://www.norgeibilder.no/ Norge i bilder].

Statens kartverk drifter Norge i bilder i samarbeid med Statens vegvesen og Norsk institutt for skog og landskap. Hensikten med Norge i bilder er å gi en samlet, god og sikker tilgang til det som finnes av ortofoto i Norge. Oppløsningen fra flyfoto er meget bedre enn satelittbilder, og ofte kan man gjenkjenne enkeltbusker og steiner for å finne nøyaktig funnsted.
Øverste linjal har et ikon som en liten globus hvor man kan sette ønsket koordinatsystem, velg «UTM 33 (Euref89)» så får du musepekerens posisjon vist nederst i kartet med tall som kan legges direkte ut i Artsobservasjoner. Posisjonen blir ofte mer nøyaktig enn med håndholdt GPS.

=== Koordinat-konvertering ===
På denne siden kan du konvertere UTM-koordinater til sone 33 i Euref89, fra andre soner (32,34,35 og 36) både fra datum Euref89 og det eldre ED50, du må velge enten å konvertere fra andre UTM-soner eller konvertere fra MGRS til UTM 33. Velger du å konvertere fra andre UTM-soner kan du enten skrive koordinatet inn '''med mellomrom''' på formatet: sonenummer, Nord-koordinaten og Øst-koordinaten (eksempel Nordre Knutshø 32 6910588 534590) og trykke på '''Konverter'''. Det konverterte resultatet, som kommer øverst på siden, kan du så merke, kopiere og lime inn i de riktige koordinatkolonnene i gjeldende excel-regnearkmal som du vil bruke for din rapportering, se arkfanen [[#Excel-import|Excel-import]]. 

Du kan også lime inn mange rader og kolonner med sonenr, N-koordinat og Ø-koordinat fra et kilderegneark der du har funnopplysninger med koordinater fra andre koordinatsystemer. Når du har merket de riktige kolonnene og radene i kilderegearket, valgt kopier i kilderegnearket, går du til koordinat-konverteringssiden, velger hvilket koordinatsystem du vil konvertere fra og limer alt sammen inn i vinduet. Det konverterte resultatet som kommer opp som en tabell øverst på siden, kan du så merke, kopiere og lime inn i de riktige koordinatkolonnene i gjeldende Excel-regnearkmal som du vil bruke for din rapportering, se arkfanen [[#Excel-import|Excel-import]].
 
Du kan også konvertere til UTM-koordinater i sone 33 fra MGRS. Da kan du lime inn i konverteringsvinduet fra kilderegnearket ditt (f.eks.Nordre Knutshø med 32vNQ34591058) som en sammenhengende tekststreng. 

Får du feilmelding (Feilaktig format) under konvertering må du sjekke at du har tallpar for koordinaten.
{| class=&quot;wikitable&quot;
|-
! Antall siffer
! Nøyaktighet (m)
! Eksempel (Nordre Knutshø)
|-
| 2
| 10000
| 32vNQ31
|-
| 4
| 1000
| 32vNQ3410
|-
| 6
| 100
| 32vNQ345105
|-
| 8
| 10
| 32vNQ34591058
|-
| 10
| 1
| 32vNQ3459510585
|}

====Få koordinater ut i det systemet du vil====
Det er alltid en fordel å bruke mest mulig nøyaktig posisjon, skriv eller overfør helst alle tallene når du bruker GPS. Når du henter dataene ut igjen fra artsobservasjoner, får du koordinatene presentert i systemene UTM 33, og (for &quot;Henter observasjoner til Excel&quot;) også grader og desimalgrader. Noen ønsker posisjonen fastsatt i andre koordinatsystemer som f eks MGRS, for å passe inn i egne rapporter eller program. Ønsker du å konvertere til eller fra formater du ikke finner i artsobservasjoner, kan du bruke et tredjeparts program som f eks [http://www.humanitarianinfo.org/IMToolbox/03_Mapping_GIS_GPS/GIS/Coordinate_Tools/General_Purpose_Converter/GPConverter.Htm GPConverter.] (Det går enklest hvis du overfører fra et Excel-ark og limer de tre kolonnene inn i venstre rute, og så trykker på &gt;&gt;. Nettsida følger ikke internasjonale standarder så den virker best med Windows Internet Explorer, og noen ganger er det nødvendig å konvertere veien om Decimal degrees for å unngå feilmelding).

'''Eksempel med Knutshø:'''

{| class=&quot;wikitable&quot;
|-
! Koordinatsystem
! Visning
|-
| MGRS
| 32vNQ3459510585
|-
| UTM, &quot;riktig&quot; sone
| 32v	&amp;nbsp;&amp;nbsp;534595	&amp;nbsp;&amp;nbsp;6910585
|-
| UTM, valgfri sone, f eks
| 33v	&amp;nbsp;&amp;nbsp;223913	&amp;nbsp;&amp;nbsp;6921796
|-
| Desimalgrader
| 62.3251810443	&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;9.6676313379
|-
| Grader / minutter / sekunder
| 62 19 30.7 N	&amp;nbsp;&amp;nbsp;009 40 03.5 E
|-
| Grader / minutter / sekunder
| 621930.7N0094003.5E
|}

===Flytte observasjoner geografisk===
Det hender iblant at man oppdager at en observasjon er havnet feil på kartet. Enten at man ser at prikken er på feil sted, eller man ser i lister at  Fylke&amp;nbsp;=&amp;nbsp;«Utenfor Norge».
Da er det to grunnleggende forskjellige måter å rette opp dette på:
# Flytte lokaliteten til riktig sted på kartet og observasjonene med bilder følger da med.
# Legge inn funnet på nytt, og så slette både den gamle observasjonen og den feilplasserte lokaliteten

====Søke egne lokalitetsfeil====
#Logg inn
#Velg '''Vis funn - Region''' og som '''Fylke''' velger du «Utenfor Norge» Da står det i blått øverst «Ditt valg:  Alle arter  i Utenfor Norge  år: 20xx» - klikk eventuelt på årstallet for å fjerne den begrensningen til kun siste år.
#Velg '''Andre innstillinger''' og der huker du av for «Vis egne rapporterte observasjoner»
#Velg '''Presentere funn - Observasjonstabell'''. Du vil da få en liste over de observasjonene som har feil lokalitet. Husk disse stedsnavnene.

====Flytte lokaliteten====
Hvis lokaliteten har mange observasjoner, kan det være svært tidsbesparende å flytte lokaliteten til riktig sted. &lt;br /&gt;
Denne metoden vil dessuten ta vare på opprinnelig innleggingsdato, om det er viktig.
Dette kan igjen gjøres på to måter: Ved hjelp av kart eller ved å skrive inn nye koordinater.

=====Bruke kartet:=====
#Velg '''Rapportere - Nytt funnsted'''
#I boksen '''Søk lokaliteter''' skriver du inn navnet på den lokaliteten som du vil flytte. Den du skal ha tak i vil komme med '''Fylke''' = «Utenfor Norge». '''Velg''' den.
#Klikk '''Rediger''' til venstre
#Prikken vises nå kanskje bare utenfor Norgeskartet, som en prikk på et tomt ark. Zoom ut ved hjelp av minustegnet nederst i zoom-linjalen helt til du ser Norgeskartet
#Zoom derfra inn igjen ved for eksempel å først trykke på +-tegnet i forstørrelsesglasset øverst på kartet, og klikk flere ganger til du er der du vil være.
#Når du har zoomet inn på riktig område trykker du på ugle-symbolet øverst i kartet, og deretter på ønsket plass i kartet for å sette prikken på riktig plass.  
#Når du er fornøyd med plasseringen og utstrekningen (nøyaktigheten) kan du trykke '''Lagre''', og lokaliteten er flyttet med alle observasjoner og tilhørende bilder.
#Så går du inn og sjekker at observasjonene nå er havnet riktig på kartet, og i riktig fylke og kommune, med bilder osv. Ferdig!

=====Skrive koordinater:=====
#Det kan hende at det er så lenge siden du la inn dette at du ikke umiddelbart husker hvor disse funnene ble gjort, du har bare stedsnavnet du la inn å holde deg til. Da kan det være en hjelp å søke på stedsnavnet i for eksempel [http://norgeskart.no/adaptive2/default.aspx?gui=1&amp;lang=2 norgeskart.no] og skrive stedsnavnet under '''Søk''' oppe til venstre. 
#*Her får du også nede til venstre koordinater i systemet UTM 33V, som er det systemet Artsobservasjoner bruker, i tillegg til lat-long.
#*Du kan også krysse av '''Norge i bilder''' til venstre for å få vist stedet som flyfoto, og slik kanskje lettere kjenne deg igjen.
#Gå inn i '''Rapportere - Lokaliteter''' og velg den feilplasserte lokaliteten ved å klikke på navnet. Det vises da i blått øverst under '''Ditt valg'''.
#Klikk '''Nytt funnsted''' og lokaliteten vises på kartet (på feil sted)
#Klikk '''Rediger''' til venstre
#Klikk '''Flytt lokalitet via koordinat'''
#En ny boks er dukket opp. Skriv inn riktige koordinater, vær nøye med for eksempel forskjellen på UTM 33V og 32V. Avlsutt med '''Bruk koordinat'''.
#Velg '''Lagre''' og lokaliteten er flyttet med alle observasjoner og tilhørende bilder.
#Så går du inn og sjekker at observasjonene nå er havnet riktig på kartet, og i riktig fylke og kommune, med bilder osv. Ferdig!

====Legge inn funnet på nytt====
Dette er jo den fremgangsmåten du kjenner best fra før, og er også mulig å bruke.
#Først bør du ta en utskrift eller rapport av dataene du har lagt inn, for eksempel ved å bruke '''Vis funn''' og så noen begrensninger slik at du finner disse funnene, og deretter '''Presentere funn - Henter observasjoner til Excel''' slik at du har en fullstendig liste å se etter.
#Så legger du inn stedet på nytt på vanlig måte, for eksempel ved å bruke '''Rapportere - Nytt funnsted''' og så klikke for å zoome deg stadig nærmere til du er sikker på å ha funnet stedet.
#Deretter legger du inn alle observasjonene på nytt på dette stedet, med eventuelle bilder på nytt knyttet til hvert funn. Har du ikke tatt vare på bildene selv, kan du bruke skjermdump av bildene du allerede har lagt inn, send eventuelt spørsmål på e-post til vår [mailto:artsobservasjoner.smakryp@gmail.com kontakt og support] før du sletter den gamle observasjonen, så hjelper vi deg.
#Så går du inn og sjekker at observasjonene nå er havnet riktig på kartet, og i riktig fylke og kommune osv.
#Deretter sletter du de gamle observasjonene som var på feil sted, se under [[#Hvordan fjerner jeg en observasjon?|Hvordan fjerner jeg en observasjon?]] - og hvordan du fjerner selve den feilplasserte lokaliteten finner du samme sted. Ferdig!

==Menyen Vis funn==
Før du velger å [[#Presentere funn|Presentere funn]] eller [[#Administrere funn|Administrere funn]], må du begrense søket i et eller flere av fanene foran.

===Art===
*Her søker du fram den eller de arter du vil vise.
*Vil du i stedet se alle dine egne funn, finner du dette under [[#Andre innstillinger|Andre innstillinger]]
*Du kan velge arten direkte fra den systematiske listen '''Velg art'''.
*Eller du kan søke etter arten eller en artsgruppe. Søket gjøres i flere trinn:
**Først skriver du inn en del av artens navn och klikker på '''SØK''' eller '''Enter'''.
**Deretter klikker du en gang på det navn som passer best
*Den valgte arten vises nå i feltet over, etter teksten: '''Ditt valg:'''. 
*Dessuten velges automatisk inneværende år som periode. Det kan fjernes ved å klikke på årstallet.

:'''Tenk på følgende'''
:*Du søker på både norsk og vitenskaplig og svensk navn samtidig.
:*Du kan velge hvilket språk navnene skal vises i.
:*Hvis det blant svarene fins navn i '''fet skrift''' med en mappe foran betyr det at det er et høyere taksa (gruppe av arter). Klikk på mappen for å vise innholdet.
:*Hvis det finnes et alternativt navn (synonym) så vises det i neste spalte.

===Periode===
Her får du to hovedvalg:
*Søke dato eller tidsperiode for når dyret ble sett, eller
*Søke dato eller tidsperiode for når rapporteringen ble skrevet inn

===Geografisk vindu===
Her zoomer du deg ned til ønsket område, kartet sentreres rundt der du klikker. Klikk '''Lagre'''. Så kan du gå til arkfanen [[#Presentere funn|Presentere funn]] og velge presentasjonsform.

===Region===
Her kan du velge geografisk avgrensing:
*Landskap
*Fylke
*Kommune
*Bydel eller del av kommunen
*Atlasrute

===Andre innstillinger===
:Mest brukt her er nok å krysse for valgene '''Vis egne rapporterte observasjoner''' og '''Vis mine medobservasjoner'''. De tillater deg på en enkel måte å begrense søket til bare de dyrene du har rapportert eller sett selv. Så kan du gå videre til arkfanene [[#Presentere funn|Presentere funn]] eller [[#Administrere funn|Administrere funn]].

Og en rekke andre valg:
*'''Antall''', f eks nøyaktig 3 eller &gt;(fler enn)20
*'''Alder''', dvs utviklingstrinn
*'''Kjønn'''
*'''Rødlistet''', enten alle rødlistede eller enkeltkategori
*'''Gyldig status''', f eks usikker artsbestemming eller godkjent for publisering
*'''Formål''', f eks et Prosjekt 
**Du kan også søke på egne, private prosjekter du har opprettet
*'''Metode''' brukt ved datainnsamling, f eks alle dyr tatt i felle
*'''Vis egne rapporterte observasjoner''' er nevnt
*'''Vis mine medobservasjoner''' er dyr du har sett men andre har rapportert
*'''Sorteringsordning''' for hvordan dataene skal vises
*Så kan du velge om avkryssingsvalgene i rapporteringen skal brukes:
**'''Ettersøkt, ikke gjenfunnet''' ved søk på steder du har sett dyret tidligere
**'''Aldri funnet''' på steder man kan vente å finne dyret ut fra miljøbetingelser
**'''Andrehåndsopplysning''' hvor du legger inn observasjoner andre har gjort
**'''Usikker artsbestemmelse'''
**'''Interessant notat'''
**'''Skjult''' betyr at observasjonen bare vises for rapportøren, ikke for vanlige brukere.
**'''Skjult sted''' betyr at nøyaktig sted bare vises for rapportøren, ikke for vanlige brukere.
*'''Nytt nummer'''
*'''Samling''' er hvor et dyr befinner seg, f eks et museum
*'''Observasjoner med bilder''' er det eneste som vises

===Presentere funn===
*For å kunne se funn, må du først begrense søket under en av fanene foran
*Hvilke valg du har gjort, vises øverst i blå skrift
**Du kan fjerne en begrensning (f eks &quot;år:2008&quot;) ved å klikke på den

*Du har en rekke valg under '''Presentere funn''', her vist alfabetisk
**Hvilke du får er litt av hengig av hvilke begrensninger du har gjort tidligere
*Til høyre for hvert valg er et lite dokumentsymbol. Klikk her for å åpne i nytt vindu

====Artsliste====
:*Har du gjort en geografisk begrensning, f eks et fylke, kan du få en artsliste
:*Lista vises først med både arter og høyere taksa (grupper, f eks fluer)
:*Ved å merke i ruta oppe til høyre, vises bare arter av/på

====Atlaskart for fylket====

====Bildegalleri====
:Her kan du vise 20 - 50 bilder pr side for mer enn en uke bakover

====Fylkeskart====

====Google Maps====
:viser observasjoner på kart fra Google Maps™.
:*Krever moderne nettleser og bredbånd
:*Kartutsnittet starter med å vise alle funn i utvalget
:*Nede til høyre er et oversiktskart hvor du kan flytte utsnittet ved å klikke og dra
:*Du kan zoome deg inn ved å bruke linjalen til venstre
:*Du kan bevege deg i kartet ved å bruke pilene, eller klikke og dra med musa
:*Oppe til høyre kan du velge om du vil se et kart, satelittfoto eller hybrid (begge deler)
:*Funnene vises som røde prikker
:**Klikker du på en prikk, får du flere opplysninger om det funnet i en boble
:**Da kan du også zoome inn og ut rundt funnet
:**Klikker du på navnet i bobla, vises mer info om stedet og du får et oversiktskart
:**Til høyre for det vitenskapelige navnet er et lite arksymbol. Klikk og få mer info om funnet.

====Henter observasjoner til Excel====
:*Dette er en tabell med mange flere opplysninger enn i [[#Observasjonstabell|Observasjonstabell]]. 
:*Her får du en rapport hvor du kan velge dataene (Ctrl-A), kopiere (Ctrl-C) og så lime inn (Ctrl-V) i et regneark av hvilken type du vil.
:*Det blir en Tab-separert liste som også godt kan limes inn, behandles og vises i Word eller andre tekstbehandlere.

====Henter observasjoner til XML====
:Som forrige, men på et annet format

====Histogram - uker/dager====
:Viser grafisk når funn er lagt inn gjennom året, med en søyle for hver måned.
:Ikke alle nettlesere støtter funksjonen med å vise antall når du holder musepekeren over diagrammet.

====Histogram - år====
:Viser fordeling for når dyra er funnet, med en søyle for hvert år.
:Ikke alle nettlesere støtter funksjonen med å vise antall når du holder musepekeren over diagrammet.

====Norgesatlas====
:er et utbredelseskart som viser inntil 2000 observasjoner som prikker

====Observasjonstabell====
:er en oversiktsliste som viser:
:*Art
:*Antall
:*Stadium (alder)
:*Aktivitet
:*Sted, angitt som
:**Stedsnavn
:**Kommune
:**Landskap (Fylke)
:*Dato
:*Klokkeslett
:*Innleggingsmåte
:*Rapportør, evt gnm (gjennom) foran navnet hvis dette er en annenhåndsopplysning
:*Et symbol(!) som er blått hvis det finnes merknader.
:**Hold musepekeren over symbolet for å lese kommentaren
:*vil du har enda flere opplysninger kan du velge [[#Henter observasjoner til Excel|Henter observasjoner til Excel]].

====Zoombare prikkart====
:Dette kartet kjenner du igjen fra arkfanen [[#Nytt funnsted|Nytt funnsted]]
:*Du kan zoome og sentrere som du er vant til
:*hva fargene og størrelsen på prikkene betyr, kan du velge i menyen til høyre

===Administrere funn===
*Fjerne egne funn
*Legge til eller ta vekk deg selv som medobservatør.
*Redigere observasjoner
*Når du har lagt inn en observasjon, kan du knytte fotografier til funnet. 
**Velg menyen [[#Menyen Vis funn|Vis funn]]
**Klikk på arkfanen [[#Andre innstillinger|Andre innstillinger]]
**Huk av for '''Mine observasjoner'''.
**Klikk deretter på arkfanen '''Administrere funn'''.
**Bak hver observasjon er det et bildeikon som du kan klikke på.
**Gjør det, og last opp bilder når du kommer til det neste skjermbildet for bildeadministrasjon.
**Det er også dette skjermbildet du bruker til å
***Redigere observasjoner
***Knytte til medobservatører i ettertid
***Legger deg selv til som medobservatør på funn som andre har lagt inn.

====Belegg====
:Siden en observasjon skal kunne kvalitetssikres og gjenbrukes i andre sammenhenger, for eksempel det nasjonale [http://artskart.artsdatabanken.no Artskart] og den internasjonale [http://www.gbif.no/ GBIF-portalen] er det viktig at observasjonene er så detaljerte og godt dokumenterte som mulig, gjerne med [[#Hvordan bør jeg ta bilder?|bilde]] eller ved å sende inn belegg. I tilfeller der rapportøren vil sende inn et belagt dyr (sommerfugl eller annet insekt på brett, spritglass med insekt, krepsdyr eller lignende enten tørt, montert på nål eller på sprit) til et av universitetsmuseene, er det viktig at etikettinformasjonen som kan skrives ut i Artsobservasjoner, følger med belegget slik at det opprettes en kobling mellom observasjon og belegg. Se i [[#Hva gjør jeg med belegg?|manualen]] hvordan dette gjøres.  Når belegget mottas av universitetsmuseene vil de hente etikettdataene fra Artsobservasjoner for import inn i museenes samlingsdatabaser. Deretter vil observasjonen i Artsobservasjoner skjermes for innsyn av andre enn rapportøren. Rapportøren får anledning til å endre artsnavnet hvis nødvendig. Observasjonen blir istedenfor synlig i [http://artskart.artsdatabanken.no Artskart] og [http://www.gbif.no/ GBIF-portalen] med samlingsdatabasen som datakilde og rapportøren som finner. Dette sikrer at eventuelle ombestemmelser av belegget kommer ut i begge systemene, at den opprinnelige artsbestemmelsen ikke blir synlig for andre enn observatøren, og at observasjonen kun er representert med én post i [http://artskart.artsdatabanken.no Artskart] og [http://www.gbif.no/ GBIF-portalen]. Observatøren får samme kredit for funnet, men må akseptere at universitetsmuseene forbeholder seg eierskap til etikettdataene til objektene i sine samlinger.

==Artsliste==
Her er lista over alle arter i basen, og du kan sortere og velge i lista ved å kombinere valg øverst.

==Menyen Statistikk==

===Lister===
Her kan du vise artslister for ulike regioner og personer. Artslistene bygger på de funn som er rapportert og oppdateres automatisk en gang pr natt. Du kan f.eks. gjøre ulike utvalg v.h.a. artsgruppe og år.

Observasjoner som har blitt rapportert med egenskapene «Usikker bestemmelse», «Ettersøkt, ikke gjenfunnet» eller «Aldri funnet» tas ikke med i listene. Annenhåndsopplysninger tas ikke med i de personlige listene, men tas med i totallistene.

===Antall rapporter===
Her er lister for de ivrigste rapportørene

===Mine rapporteringsdager===
Dette viser når på året og i hvilke år du har vært mest aktiv

===Flittigste fotografer===
Dette er liste over de 20 flittigste fotografene

==Menyen Min profil==

===Min dagbok===
er en kalender hvor du kan se når du har vært aktiv

===Personopplysninger===
:Her er en lang rekke valgmuligheter som gjelder ut over enkeltobservasjoner

====Endre passord====
:Her bør du også forsikre deg om at du har registrert en fungerende e-postadresse.

====Endre e-postadresse====
:Uproblematisk å gjøre, men du blir logget ut og får tilsendt nytt passord på den nye e-postadressen. Du kan så logge deg inn igjen, og forandre passordet hvis du vil.

====Andre valg====
:*'''Navn'''
:*'''Adresse'''
:*'''Telefonnummer'''
:*'''Språk'''
:*'''Artsnavn''' - om det skal vises norsk, engelsk eller vitenskapelig navn

====Artsgruppe====
:*Registreringsskjemaet er litt forskjellig avhengig av hvilken gruppe det gjelder.
:*Her velger du den gruppen du regner med å rapportere oftest.
:*Du kan forandre dette så ofte du vil.

====Koordinater====
:Velg hvilket system du vil presentere og rapportere koordinater i. Valgene er vist i [[#Excel-import|Excel-import]].

====Synlighet====
:*Nederst er det tre valg om du vil at din e-post, adresse og telefonnummer skal vises for andre '''innloggede''' brukere. 
:*Ikke innloggede vil ikke se dette uansett
:*Det kan være greit at andre kan komme i kontakt med deg for å spørre om noe eller be om hjelp, melde om tips eller åpenbare feil osv. Ellers må de gå veien om administrator som så evt. kontakter deg.

===Mine medobservatører===
Her legger du til eller fjerner fra lista over de du bruker som medobservatører.

===Rapport innstillinger===
Angi hvilke kolonner som skal vises i rapporteringsskjemaet. Sett kryss i ruten om du vil at feltet skal vises i rapporteringsskjemaet.&lt;br /&gt;
Det er ikke alle valg som kommer fram for nye brukere, så om du ønsker å rapportere på skjemaet at du har drevet med lysfangst for å fange dette dyret, må du inn her og huke av '''Metode'''.

===Mine prosjekter===
Forklart på sida.

==Kontakt==
*Her kan du søke etter rapportører i rapporteringssystemet.
*Hvis du er innlogget kan du også se rapportørens telefonnr, e-postadresse og postadresse dersom rapportøren selv har gitt tillatelse til at opplysningene publiseres.
*Du kan som rapportør selv stille inn hvilke opplysninger du ønsker å vise andre innloggede under personlige innstillinger.

==Manual==
Lenke til denne brukermanualen.

==Logg ut==
Husk å logge ut ved å klikke på '''Logg ut''' når du er ferdig med programmet. Det virker som om innloggingen blir husket en god stund hvis du ikke logger ut ... i teorien må man logge inn på nytt hvis man lukker browseren, men i disse 'åpne i ny fane' tider beholdes økten selv om en lukker fanen, men ikke lukker browseren.

'''Velkommen tilbake!'''</text>
      <sha1>lcsxlwit8t3wkkaitum882n0v29wgnn</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Artsobservasjoner - Smakryp</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3939</id>
    <redirect title="Artsobservasjoner 2.0/Artsobservasjoner/Småkryp" />
    <revision>
      <id>41238</id>
      <parentid>15608</parentid>
      <timestamp>2021-01-25T13:57:30Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Fx redirect</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="62" xml:space="preserve">#REDIRECT [[Artsobservasjoner 2.0/Artsobservasjoner/Småkryp]]</text>
      <sha1>nxsddvjgl3hzh08ib69khskjt85o41f</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Personvern på Internett/Hvordan slette en Facebook-profil?</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3940</id>
    <revision>
      <id>43105</id>
      <parentid>15637</parentid>
      <timestamp>2021-02-09T21:47:14Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Hvordan slette en Facebook-profil?]] til [[Personvern på Internett/Hvordan slette en Facebook-profil?]] uten å etterlate en omdirigering: Bokside</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1779" xml:space="preserve">Etter hvert blir man kanskje lei av å være på facebook og vil slette profilen sin. Men å slette sin personlige profil fra Facebook er ikke lett, den faktisk ikke slettes. Facebook tar vare på profilen din og alt annet du har lagt ut tidligere. Man har full mulighet til å deaktivere profilen sin, men all informasjon man har lagt ut kan når som helst hentes frem igjen. Men her er noen nyttige tips for ikke å legge igjen så mye informasjon.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
1.	'''Gjør informasjonen minst mulig tilgjengelig.''' Trykk ”privacy” oppe i høyre hjørne og still inn hvem som kan se profilen din. Dersom du vil ”ut av nettverket” stiller du disse til minst mulig.&lt;br /&gt;
2.	'''Fjern venner og fjern grupper.''' Gå inn på ”friends list” og trykk ”remove friends” på hver enkelt. Meld deg også ut av grupper for å slette mest mulig spor.&lt;br /&gt;
3.	'''Slett bilder og personlige opplysninger.''' Ingen har behov for å se dette dersom man melder seg ut. Gå inn i kontoen ved å trykke ”account” i høyre hjørne, der bø man ende e-postadresse og navn.&lt;br /&gt;
4.	'''”Slett” konto.''' Velg til slutt å deaktivere kontoen, dette valget finner man under ”Change name” bolken. Det er også lurt å slette evt. kredittopplysninger.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Kontoen forsvinner altså ikke, brukernavn og passord kan hentes frem igjen, men man har etter å ha gjort dette lagt igjen minst mulig informasjon om seg selv.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Men i dag, 13 februar 2008, kan man lese at Facebook etter mye kritikk har valgt å gi sine medlemmer denne muligheten alikevel! Man kan fremdeles ikke slette profilen selv, men man kan sende inn et ønske til ledelsen i Facebook og få dem til å slette den.[http://electroworld.no.msn.com/article.aspx?cp-documentid=7525627] &lt;br /&gt;</text>
      <sha1>eqy80p3o05mnafo3vwcrni6mmgxchaq</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Brunoy Anastasiya Seryozhenko</title>
    <ns>2</ns>
    <id>3941</id>
    <redirect title="m:User:Brunoy Anastasiya Seryozhenko" />
    <revision>
      <id>15700</id>
      <timestamp>2008-05-02T17:08:17Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Brunoy Anastasiya Seryozhenko</username>
        <id>573</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Omdirigerer til [[m:User:Brunoy Anastasiya Seryozhenko]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="50" xml:space="preserve">#REDIRECT [[m:User:Brunoy Anastasiya Seryozhenko]]</text>
      <sha1>3nhjlyzt53a6q0lcit6rbry4f4ffbs8</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Bubblemaker~nowikibooks</title>
    <ns>2</ns>
    <id>3942</id>
    <revision>
      <id>36767</id>
      <parentid>16154</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T00:16:25Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Maintenance script</username>
        <id>3617</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Maintenance script flyttet siden [[Bruker:Bubblemaker]] til [[Bruker:Bubblemaker~nowikibooks]] uten å etterlate en omdirigering: Flyttet siden automatisk under navneendring fra «[[Special:CentralAuth/Bubblemaker|Bubblemaker]]» til «[[Special:Centra...</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="352" xml:space="preserve">Jeg er brukeren '''Bubblemaker''' fra norsk wikipedia. [http://no.wikipedia.org/wiki/Bruker:Bubblemaker]

Jeg kommer nok bare til å stikke nesen innom av og til på wikibøker, for å komplementere artiklene mine her.

Eventuelt bidra med ting jeg kan være behjelpelig med, men jeg har ikke mye erfaring med wiki- enda ;)

{{babel:no|nn-2|en-2|sv-2}}</text>
      <sha1>24y2oje7xwn65yncw4p929i5ilabtcr</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Artsobservasjoner 2.0/Artsobservasjoner/Virveldyr</title>
    <ns>1</ns>
    <id>3943</id>
    <revision>
      <id>41243</id>
      <parentid>15944</parentid>
      <timestamp>2021-01-25T14:00:32Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Diskusjon:Artsobservasjoner - Virveldyr]] til [[Diskusjon:Artsobservasjoner 2.0/Artsobservasjoner/Virveldyr]]: Underside av annen bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="0" />
      <sha1>phoiac9h4m842xq45sp7s6u21eteeq1</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Høyt i det blå</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3944</id>
    <revision>
      <id>43663</id>
      <parentid>15907</parentid>
      <timestamp>2021-02-12T22:17:09Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>{{ukategorisert}}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1044" xml:space="preserve">{{ukategorisert}} 
==Innledning==


===Paul McCartney===

Paul McCartneys livslange interesse for barnehistorier vokste frem av hans barndoms begeistring for Disney-klassikere.
Han har laget en rekke animasjonsfilmer i samarbeid med Geoff Dunbar, deriblant ''Rupert and the FrogSong''
gvhbbbbbbvgsom vant en BAFTA for beste animerte kortfilm og ble årets bestselgene kortfilm. Hans senere utgivelser omfatter ''Daumer's Law'', som vant en BAFTA for besteanimerte kortfilm.

===Geoff Dunbar===

[[Geoff Dunbar]] er en av verdens fremste animasjonsfilmregissører. Han har vunnet en lang rekke priser for film og fjernsyn, blant annet to [[BAFTA]]'er, en [[gullpalme]] i Cannes, en [[gullbjørn]] i berlin, en [[grand prix]] i ottawa og la spiga d'Ore i valladolid. Geoff bor utenfor Oxford sammen med sin kone, jan, og fem småbarn.

===Philip Ardagh===

Philip Ardagh har skrevet over seksti barnebøker og er antagelig mest kjent for besteselgeren ''Eddi Dickens-''trilogien, som nå er oversatt til 25 språk.

==Historien==

[[katastrofen]]</text>
      <sha1>qyxf6gmgua8czvvarx2l4bhe5q66sp8</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Ole mikael1</title>
    <ns>2</ns>
    <id>3946</id>
    <revision>
      <id>21903</id>
      <parentid>16423</parentid>
      <timestamp>2010-07-26T20:57:48Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>CommonsDelinker</username>
        <id>130</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Erstatter Bilde_018.jpg med [[:commons:Image:Ole_mikael1_(018).jpg|Ole_mikael1_(018).jpg]], forespurt av [[commons:User:GeorgHH|GeorgHH]]: None</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="68" xml:space="preserve">=ole mikael1=


&lt;gallery&gt;
Image:Ole_mikael1_(018).jpg|meg
&lt;/gallery&gt;</text>
      <sha1>e24pvvaz6afe8akqz6743jnn8bsihkz</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/Bruk av IKT i fagene/Læreplanutvikling knyttet til bruk av digitale verktøy i alle fag</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3947</id>
    <revision>
      <id>16101</id>
      <parentid>16100</parentid>
      <timestamp>2008-06-16T16:45:07Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3695" xml:space="preserve">Det ser ut til å være to hovedstrategier i det IKT-relaterte planarbeidet i skolen i dag:

* '''1. Planer som integrerer bruk av digitale verktøy i de ulike fagene.''' 

Her konkretiserer man mål fra Kunnskapsløftet. Gjennom analyse av læreplanens fagområder forsøker man å finne ut hvilke digitale verktøy som gir pedagogisk og faglig merverdi. Borgen mener dette kan være alt fra utvidet bruk av film i skolen, IKT i musikkfaget, bruk og implementering av interaktive tavler osv. Skjønhaug vil satse på interaktive læringsprogrammer og videreutvikle og benytte film og digitale fortellinger som en presentasjonsform i undervisningen (lage hyperlenker til andre områder i læreboka.) (Aremark skole, Rådenettverket, Hjortsberg og Strupe, Borgen barneskole, Skjønhaug, Askimbyen)


* '''2. Planer som skal sikre at alle elever har grunnleggende digitale ferdigheter (Digitale kompetanseplaner).''' 

Her er den store utfordringen å utvikle planer som går utover rene programvareferdigheter. (jmf. begrepet digital kompetanse). Tverrfaglig bruk av digitale mapper vil for eksempel kunne falle inn under et utvidet kompetansebegrep.


Målsetning for siste året (2009) av Lærende nettverk i Østfold bør være at alle skoler har laget konkrete planer for (1) integrering av digitale verktøy i fag og (2.) generelle planer som skal sikre at alle elever har nødvendig digital kompetanse. 


== Eksempler på hvordan skoler i Østfold jobber med IKT-relaterte planarbeid ==

Fokus her er blant annet på læreplananalyse relatert til det å bruk digitale verktøy i alle fagene i skolen.


=== Eks.: Rådenettverket ===
 
Rådenettverket satser på å bruke IKT i alle fag. De bruker stegarkmetoden og gjør nå et arbeid med å operasjonalisere kommunens IKT-trapp (skrive mer om dette). 


=== Eks.: Aremark skole ===

Aremark skole ønsker å utvikle en plan for bruk av IKT i de ulike fagene. De jobber nå med å konkretisere målene i Kunnskapsløftet.


=== Eks.: Haldennettverket ===

Haldennettverket (Hjortsberg og Strupe) jobber med å integrere IKT i alle fag gjennom lokale fagplaner. De holder på med å analysere læreplanens fagområder og finne ut hvilke digitale verktøy som gir pedagogisk og faglig merverdi. De utarbeider også digitale kompetanseplaner i Fronter og Likt (Grunnleggende ferdigheter) for elever og lærere. Det blir blant annet utviklet MÅLARK i digital kompetanse for elever. Målarkene inngår som en del av skolens utviklingsprosjekt og skal være med på å kvalitetssikre tilpasset opplæring, elevvurdering og krav til dokumentasjon.


=== Eks.: Borgen barneskole ===

Borgen barneskole satser på å få økt kompetanse med bruk av digitale verktøy i fagene. Dette gjelder alt fra utvidet bruk av film i skolen, IKT i musikkfaget, bruk og implementering av interaktive tavler osv (lage hyperlenker til disse områdene i boka.)


=== Eks.: Skjønhaug skole ===

Skjønhaug skole vil virkeliggjøre Kunnskapsløftets krav og intensjoner om å bruke digitale verktøy i alle fag. De satser mye på bruk av interaktive læringsprogrammer i undervisningen relatert til kunnskapsløftet. De vil blant annet videreutvikle og benytte film og digitale fortellinger som en presentasjonsform i undervisningen (lage hyperlenker til disse områdene i boka.)


=== Eks.: Askimbyen skole ===


Askimbyen skole jobber med å knytte kunnskapsmålene i de ulike fagene opp mot bruk av digitale verktøy


=== Eks.: Pedagogisk fagsenter i Sarpsborg ===

Pedagogisk fagsenter i Sarpsborg jobber aktivt med utvikling av IKT-planer som skal være retningsgivende for alle skolene i Sarpsborg.


== Andre ressursskoler ==


* Si noe om Kastellet skole</text>
      <sha1>lkjgykims0y9yiqxfnhy1hj2j3acevf</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/Utvikling av nettverkssamarbeid mellom skoler</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3948</id>
    <revision>
      <id>20434</id>
      <parentid>16157</parentid>
      <timestamp>2010-03-08T08:15:57Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <comment>Tatt vekk noen eksempler der lite tekst er skrevet inn</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="318" xml:space="preserve">Hva blir viktige spørsmål når man skal forsøke å utvikle nettverkssamarbeid mellom skoler?

* Størrelsen. Hvor viktig er det å etablere mininettverk bestående av kun noen få skoler?
* Er det slik at skoler i samme kommune helst bør utvikle nettverk?
* Hvilken rolle skal skoleeier ha i et nettverkssamarbeid?</text>
      <sha1>93vxt8iqf99vht61zsujijtzagnjo6u</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/Styrking av intern kompetanseutvikling</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3949</id>
    <revision>
      <id>20435</id>
      <parentid>15987</parentid>
      <timestamp>2010-03-08T08:16:50Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <comment>/* Eksempler på skoler som jobber med intern kompetanseutvikling */ tatt ut eksempler som ikke er beskrevet</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="269" xml:space="preserve">

== Hvordan kan man drive med intern kompetanseutvikling ==

Intern kompetanseutvikling av lærere på en skole kan foregår på mange ulike måter. Her følger noen eksempler:

* Superbrukerordning (se egen artikkel)
* Intern kursing
* IKT-veiledere med spesialansvar</text>
      <sha1>mu5ix3qkzu0e73cub37xu41px810vxa</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Sider som er foreslått slettet</title>
    <ns>14</ns>
    <id>3952</id>
    <revision>
      <id>41747</id>
      <parentid>40728</parentid>
      <timestamp>2021-01-28T10:21:23Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Omkat</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="321" xml:space="preserve">Dette er en oversikt over sider som er foreslått slettet. En administrator bør gjennomgå sider som dukker opp i denne kategorien, og slette dem hvis det er oppnådd enighet om det på [[Wikibøker:Slette sider/sletteforslag]]. Retningslinjer for sletting finnes på [[Wikibøker:Slette sider]].
[[Kategori:Wikibøker]]</text>
      <sha1>ktx6vwpsrp0vqy23pil07i7d5ji83z4</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Lipsum</title>
    <ns>10</ns>
    <id>3953</id>
    <revision>
      <id>44752</id>
      <parentid>15967</parentid>
      <timestamp>2021-09-01T20:08:30Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Kat</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="529" xml:space="preserve">[[w:Lorem ipsum|Lorem ipsum]] dolor sit amet, consectetur adipisicing elit, sed do eiusmod tempor incididunt ut labore et dolore magna aliqua. Ut enim ad minim veniam, quis nostrud exercitation ullamco laboris nisi ut aliquip ex ea commodo consequat. Duis aute irure dolor in reprehenderit in voluptate velit esse cillum dolore eu fugiat nulla pariatur. Excepteur sint occaecat cupidatat non proident, sunt in culpa qui officia deserunt mollit anim id est laborum.&lt;noinclude&gt;
[[Kategori:Utdaterte maler|{{PAGENAME}}]]&lt;/noinclude&gt;</text>
      <sha1>6gh7hhq1tmpo9czemxd3rggtpqst3da</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Dataspillmanualer</title>
    <ns>14</ns>
    <id>3954</id>
    <revision>
      <id>41417</id>
      <parentid>41416</parentid>
      <timestamp>2021-01-26T09:19:45Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Dataspillmanualer]] til [[Kategori:Dataspillmanualer]]: Ment som en kategori</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="51" xml:space="preserve">De forskjellige pc-spillmanualene på wikibooks er:</text>
      <sha1>nl9b23go7dsmw6sfbjl1wll3b1hfu5o</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Airfix Dogfighter</title>
    <ns>1</ns>
    <id>3956</id>
    <revision>
      <id>16009</id>
      <parentid>15973</parentid>
      <timestamp>2008-05-25T17:31:13Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="724" xml:space="preserve">jeg er ikke særlig dreven med wiki-kode.

Dette trengs å fikses: jeg vil at teksten &quot;wikipedia om airfix dogfighter&quot; skal være en hyperlink til wiki-artikkelen om airfix dogfighter. Men hvordan får jeg det til? altså at det står &quot;wikipedia om airfix dogfighter&quot; i blått, og ikke noe annet av linken synes. Trenger eksperthjelp her :S  --[[Bruker:Bubblemaker|Bubblemaker]]&amp;nbsp;([[Brukerdiskusjon:Bubblemaker|diskusjon]]) 18. mai 2008 kl. 00:07 (CEST)

:&lt;nowiki&gt;[[w:Airfix Dogfighter|Wikipedia om Airfix Dogfighter]]&lt;/nowiki&gt; &amp;mdash;&amp;nbsp;[[Bruker:H92|H92]]&amp;nbsp;&lt;small&gt;([[Brukerdiskusjon:H92|d/t]]&amp;nbsp;·&amp;nbsp;[[Spesial:Contributions/H92|b/c]]&amp;nbsp;·&amp;nbsp;[[:w:Bruker:H92|no]])&lt;/small&gt; 25. mai 2008 kl. 19:31 (CEST)</text>
      <sha1>qc9jgzv2sh8quvp6cbatsof77mmykeu</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Stripey~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>3958</id>
    <revision>
      <id>37584</id>
      <parentid>37101</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:42:15Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="4103" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;[[Wikibøker:Velkommen|Velkommen!]]&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''[[Wikibøker:Velkommen|velkommen til Wikibøker]]''' på [[Wikibøker:Språkform|norsk]]. Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[Wikibøker:Stilmanual|Stilmanual]] &amp;ndash; hvordan artikler skal settes opp, språkføring og lignende.
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer.
*[[Wikibøker:Opphavsrett|Opphavsrett]], [[Wikibøker:Wikikette|Wikikette]], [[Wikibøker:Hva er Wikibøker|Hva er Wikibøker]] &amp;ndash; grunnleggende prinsipper for Wikibøker.
*[[Wikibøker:Spørsmål og svar]] &amp;ndash; ofte stilte spørsmål om Wikibøker.
*[[Wikibøker:Sandkasse]] &amp;ndash; side for testing og/eller tull.
*[[Wikibøker:Samfunnshuset]] &amp;ndash; forum for generelle spørsmål/problemstillinger angående Wikibøker.
Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibøker.
----
{|
|- valign=&quot;middle&quot;
|[[Bilde:Crystal Clear app internet.png|45px]]
|style=&quot;font-size:85%;&quot;|
'''English:''' If you do not understand or you cannot write in [[w:en:Norwegian language|Norwegian]], and you want to tell us something, please, visit the [[Wikibøker:Ambassade|Embassy]].&lt;br/&gt;
'''Deutsch:''' Wenn Sie [[w:de:Norwegische Sprache|Norwegisch]] nicht verstehen oder nicht schreiben können und Sie bei uns mitreden möchten, dann besuchen Sie bitte die [[Wikibøker:Ambassade|Botschaft]].&lt;br/&gt;
'''Español:''' Si no comprende o no sabe escribir en [[w:es:Idioma noruego|noruego]] y desea comunicarse con nosotros, por favor, acuda a la [[Wikibøker:Ambassade|Embajada]].
|}

&lt;/div&gt;


== Samfunnshuset ==
Hei! Jeg har svart deg på [[WB:S]] ;) &amp;mdash;&amp;nbsp;[[Bruker:H92|H92]]&amp;nbsp;&lt;small&gt;([[Brukerdiskusjon:H92|d/t]]&amp;nbsp;·&amp;nbsp;[[Spesial:Contributions/H92|b/c]]&amp;nbsp;·&amp;nbsp;[[:w:Bruker:H92|no]])&lt;/small&gt; 19. mai 2008 kl. 18:54 (CEST)

== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Stripey. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Stripey~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:42 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>nlzqcrnbzgb5e215t8t1942rldecyjq</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Ole mikael1</title>
    <ns>3</ns>
    <id>3959</id>
    <revision>
      <id>16008</id>
      <parentid>16005</parentid>
      <timestamp>2008-05-25T17:26:57Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1976" xml:space="preserve">min diskusjonside

&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;[[Wikibøker:Velkommen|Velkommen!]]&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''[[Wikibøker:Velkommen|velkommen til Wikibøker]]''' på [[Wikibøker:Språkform|norsk]]. Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[Wikibøker:Stilmanual|Stilmanual]] &amp;ndash; hvordan artikler skal settes opp, språkføring og lignende.
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer.
*[[Wikibøker:Opphavsrett|Opphavsrett]], [[Wikibøker:Wikikette|Wikikette]], [[Wikibøker:Hva er Wikibøker|Hva er Wikibøker]] &amp;ndash; grunnleggende prinsipper for Wikibøker.
*[[Wikibøker:Spørsmål og svar]] &amp;ndash; ofte stilte spørsmål om Wikibøker.
*[[Wikibøker:Sandkasse]] &amp;ndash; side for testing og/eller tull.
*[[Wikibøker:Samfunnshuset]] &amp;ndash; forum for generelle spørsmål/problemstillinger angående Wikibøker.
Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibøker.
----
{|
|- valign=&quot;middle&quot;
|[[Bilde:Crystal Clear app internet.png|45px]]
|style=&quot;font-size:85%;&quot;|
'''English:''' If you do not understand or you cannot write in [[w:en:Norwegian language|Norwegian]], and you want to tell us something, please, visit the [[Wikibøker:Ambassade|Embassy]].&lt;br/&gt;
'''Deutsch:''' Wenn Sie [[w:de:Norwegische Sprache|Norwegisch]] nicht verstehen oder nicht schreiben können und Sie bei uns mitreden möchten, dann besuchen Sie bitte die [[Wikibøker:Ambassade|Botschaft]].&lt;br/&gt;
'''Español:''' Si no comprende o no sabe escribir en [[w:es:Idioma noruego|noruego]] y desea comunicarse con nosotros, por favor, acuda a la [[Wikibøker:Ambassade|Embajada]].
|}

&lt;/div&gt;
&amp;mdash;&amp;nbsp;[[Bruker:H92|H92]]&amp;nbsp;&lt;small&gt;([[Brukerdiskusjon:H92|d/t]]&amp;nbsp;·&amp;nbsp;[[Spesial:Contributions/H92|b/c]]&amp;nbsp;·&amp;nbsp;[[:w:Bruker:H92|no]])&lt;/small&gt; 25. mai 2008 kl. 19:26 (CEST)</text>
      <sha1>3yfeycq6ya46b51ng4arvy0gsq71bb0</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Ev</title>
    <ns>2</ns>
    <id>3960</id>
    <revision>
      <id>16032</id>
      <parentid>16019</parentid>
      <timestamp>2008-05-26T00:22:42Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="804" xml:space="preserve">{{Babel|no-0|en-2|es|de-1|fr-1}}

[[meta:User:Ev]]


*Du kan legge igjen en beskjed på [[m:User talk:Ev|min diskusjonsside på meta]].
*You can leave me a message on [[m:User talk:Ev|my talk page on meta]].
*Vous pouvez me laisser un message sur [[m:User talk:Ev|ma page de discussion sur méta]].
*Puede dejarme un mensaje en [[m:User talk:Ev|mi página de discusión en meta]].
*Sie können mir eine Nachricht auf [[m:User talk:Ev|meiner Diskussionsseite im meta]] hinterlassen.


( Please, help me by adding a similar message in Norwegian at the top of the list, and removing this petition at the same time. Thank you / Takk :-)
:Done ;) &amp;mdash;&amp;nbsp;[[Bruker:H92|H92]]&amp;nbsp;&lt;small&gt;([[Brukerdiskusjon:H92|d/t]]&amp;nbsp;·&amp;nbsp;[[Spesial:Contributions/H92|b/c]]&amp;nbsp;·&amp;nbsp;[[:w:Bruker:H92|no]])&lt;/small&gt;</text>
      <sha1>3apxkik4dpq4t6jx4auttod1jld6w7c</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Ev-wannabe</title>
    <ns>2</ns>
    <id>3961</id>
    <redirect title="Bruker:Ev" />
    <revision>
      <id>16021</id>
      <parentid>16020</parentid>
      <timestamp>2008-05-25T23:21:21Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Spacebirdy</username>
        <id>382</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Beskyttet [[Bruker:Ev-wannabe]]: renamed user [edit=sysop:move=sysop]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="23" xml:space="preserve">#REDIRECT [[Bruker:Ev]]</text>
      <sha1>j7a4zlu3dn04g8cix9b1amlvd3nd1vl</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Babel</title>
    <ns>10</ns>
    <id>3962</id>
    <revision>
      <id>44636</id>
      <parentid>44635</parentid>
      <timestamp>2021-08-30T02:59:17Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Henviser til babel-tillegget som ble standard i mediawiki 1.30</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="7771" xml:space="preserve">&lt;noinclude&gt;[[m:template:Babel|Utdatert mal]], tidligere brukt til å sette inn babelmaler på brukersider. Bruk det nye [[mw:Extension:Babel#Usage|programtillegget]] for å lage brukerbokser.
&lt;/noinclude&gt;{| style=&quot;{{{style|float: right; margin-left: 1em; margin-bottom: 0.5em; width: 242px; border: #999 solid 1px}}}&quot;
|-
| {{Bruker {{{1}}}}}
{{#if: {{{2|}}} | &lt;tr&gt;&lt;td&gt;{{Bruker {{{2}}}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
}}{{#if: {{{3|}}} | &lt;tr&gt;&lt;td&gt;{{Bruker {{{3}}}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
}}{{#if: {{{4|}}} | &lt;tr&gt;&lt;td&gt;{{Bruker {{{4}}}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
}}{{#if: {{{5|}}} | &lt;tr&gt;&lt;td&gt;{{Bruker {{{5}}}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
}}{{#if: {{{6|}}} | &lt;tr&gt;&lt;td&gt;{{Bruker {{{6}}}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
}}{{#if: {{{7|}}} | &lt;tr&gt;&lt;td&gt;{{Bruker {{{7}}}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
}}{{#if: {{{8|}}} | &lt;tr&gt;&lt;td&gt;{{Bruker {{{8}}}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
}}{{#if: {{{9|}}} | &lt;tr&gt;&lt;td&gt;{{Bruker {{{9}}}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
}}{{#if: {{{10|}}} | &lt;tr&gt;&lt;td&gt;{{Bruker {{{10}}}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
}}{{#if: {{{11|}}} | &lt;tr&gt;&lt;td&gt;{{Bruker {{{11}}}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
}}{{#if: {{{12|}}} | &lt;tr&gt;&lt;td&gt;{{Bruker {{{12}}}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
}}{{#if: {{{13|}}} | &lt;tr&gt;&lt;td&gt;{{Bruker {{{13}}}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
}}{{#if: {{{14|}}} | &lt;tr&gt;&lt;td&gt;{{Bruker {{{14}}}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
}}{{#if: {{{15|}}} | &lt;tr&gt;&lt;td&gt;{{Bruker {{{15}}}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
}}{{#if: {{{16|}}} | &lt;tr&gt;&lt;td&gt;{{Bruker {{{16}}}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
}}{{#if: {{{17|}}} | &lt;tr&gt;&lt;td&gt;{{Bruker {{{17}}}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
}}{{#if: {{{18|}}} | &lt;tr&gt;&lt;td&gt;{{Bruker {{{18}}}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
}}{{#if: {{{19|}}} | &lt;tr&gt;&lt;td&gt;{{Bruker {{{19}}}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
}}{{#if: {{{20|}}} | &lt;tr&gt;&lt;td&gt;{{Bruker {{{20}}}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
}}{{#if: {{{21|}}} | &lt;tr&gt;&lt;td&gt;{{Bruker {{{21}}}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
}}{{#if: {{{22|}}} | &lt;tr&gt;&lt;td&gt;{{Bruker {{{22}}}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
}}{{#if: {{{23|}}} | &lt;tr&gt;&lt;td&gt;{{Bruker {{{23}}}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
}}{{#if: {{{24|}}} | &lt;tr&gt;&lt;td&gt;{{Bruker {{{24}}}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
}}{{#if: {{{25|}}} | &lt;tr&gt;&lt;td&gt;{{Bruker {{{25}}}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
}}{{#if: {{{26|}}} | &lt;tr&gt;&lt;td&gt;{{Bruker {{{26}}}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
}}{{#if: {{{27|}}} | &lt;tr&gt;&lt;td&gt;{{Bruker {{{27}}}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
}}{{#if: {{{28|}}} | &lt;tr&gt;&lt;td&gt;{{Bruker {{{28}}}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
}}{{#if: {{{29|}}} | &lt;tr&gt;&lt;td&gt;{{Bruker {{{29}}}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
}}{{#if: {{{30|}}} | &lt;tr&gt;&lt;td&gt;{{Bruker {{{30}}}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
}}{{#if: {{{31|}}} | &lt;tr&gt;&lt;td&gt;{{Bruker {{{31}}}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
}}{{#if: {{{32|}}} | &lt;tr&gt;&lt;td&gt;{{Bruker {{{32}}}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
}}{{#if: {{{33|}}} | &lt;tr&gt;&lt;td&gt;{{Bruker {{{33}}}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
}}{{#if: {{{34|}}} | &lt;tr&gt;&lt;td&gt;{{Bruker {{{34}}}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
}}{{#if: {{{35|}}} | &lt;tr&gt;&lt;td&gt;{{Bruker {{{35}}}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
}}{{#if: {{{36|}}} | &lt;tr&gt;&lt;td&gt;{{Bruker {{{36}}}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
}}{{#if: {{{37|}}} | &lt;tr&gt;&lt;td&gt;{{Bruker {{{37}}}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
}}{{#if: {{{38|}}} | &lt;tr&gt;&lt;td&gt;{{Bruker {{{38}}}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
}}{{#if: {{{39|}}} | &lt;tr&gt;&lt;td&gt;{{Bruker {{{39}}}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
}}{{#if: {{{40|}}} | &lt;tr&gt;&lt;td&gt;{{Bruker {{{40}}}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
}}{{#if: {{{41|}}} | &lt;tr&gt;&lt;td&gt;{{Bruker {{{41}}}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
}}{{#if: {{{42|}}} | &lt;tr&gt;&lt;td&gt;{{Bruker {{{42}}}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
}}{{#if: {{{43|}}} | &lt;tr&gt;&lt;td&gt;{{Bruker {{{43}}}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
}}{{#if: {{{44|}}} | &lt;tr&gt;&lt;td&gt;{{Bruker {{{44}}}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
}}{{#if: {{{45|}}} | &lt;tr&gt;&lt;td&gt;{{Bruker {{{45}}}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
}}{{#if: {{{46|}}} | &lt;tr&gt;&lt;td&gt;{{Bruker {{{46}}}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
}}{{#if: {{{47|}}} | &lt;tr&gt;&lt;td&gt;{{Bruker {{{47}}}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
}}{{#if: {{{48|}}} | &lt;tr&gt;&lt;td&gt;{{Bruker {{{48}}}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
}}{{#if: {{{49|}}} | &lt;tr&gt;&lt;td&gt;{{Bruker {{{49}}}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
}}{{#if: {{{50|}}} | &lt;tr&gt;&lt;td&gt;{{Bruker {{{50}}}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
}}{{#if: {{{51|}}} | &lt;tr&gt;&lt;td&gt;{{Bruker {{{51}}}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
}}{{#if: {{{52|}}} | &lt;tr&gt;&lt;td&gt;{{Bruker {{{52}}}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
}}{{#if: {{{53|}}} | &lt;tr&gt;&lt;td&gt;{{Bruker {{{53}}}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
}}{{#if: {{{54|}}} | &lt;tr&gt;&lt;td&gt;{{Bruker {{{54}}}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
}}{{#if: {{{55|}}} | &lt;tr&gt;&lt;td&gt;{{Bruker {{{55}}}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
}}{{#if: {{{56|}}} | &lt;tr&gt;&lt;td&gt;{{Bruker {{{56}}}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
}}{{#if: {{{57|}}} | &lt;tr&gt;&lt;td&gt;{{Bruker {{{57}}}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
}}{{#if: {{{58|}}} | &lt;tr&gt;&lt;td&gt;{{Bruker {{{58}}}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
}}{{#if: {{{59|}}} | &lt;tr&gt;&lt;td&gt;{{Bruker {{{59}}}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
}}{{#if: {{{60|}}} | &lt;tr&gt;&lt;td&gt;{{Bruker {{{60}}}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
}}{{#if: {{{61|}}} | &lt;tr&gt;&lt;td&gt;{{Bruker {{{61}}}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
}}{{#if: {{{62|}}} | &lt;tr&gt;&lt;td&gt;{{Bruker {{{62}}}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
}}{{#if: {{{63|}}} | &lt;tr&gt;&lt;td&gt;{{Bruker {{{63}}}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
}}{{#if: {{{64|}}} | &lt;tr&gt;&lt;td&gt;{{Bruker {{{64}}}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
}}{{#if: {{{65|}}} | &lt;tr&gt;&lt;td&gt;{{Bruker {{{65}}}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
}}{{#if: {{{66|}}} | &lt;tr&gt;&lt;td&gt;{{Bruker {{{66}}}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
}}{{#if: {{{67|}}} | &lt;tr&gt;&lt;td&gt;{{Bruker {{{67}}}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
}}{{#if: {{{68|}}} | &lt;tr&gt;&lt;td&gt;{{Bruker {{{68}}}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
}}{{#if: {{{69|}}} | &lt;tr&gt;&lt;td&gt;{{Bruker {{{69}}}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
}}{{#if: {{{70|}}} | &lt;tr&gt;&lt;td&gt;{{Bruker {{{70}}}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
}}{{#if: {{{71|}}} | &lt;tr&gt;&lt;td&gt;{{Bruker {{{71}}}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
}}{{#if: {{{72|}}} | &lt;tr&gt;&lt;td&gt;{{Bruker {{{72}}}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
}}{{#if: {{{73|}}} | &lt;tr&gt;&lt;td&gt;{{Bruker {{{73}}}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
}}{{#if: {{{74|}}} | &lt;tr&gt;&lt;td&gt;{{Bruker {{{74}}}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
}}{{#if: {{{75|}}} | &lt;tr&gt;&lt;td&gt;{{Bruker {{{75}}}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
}}{{#if: {{{76|}}} | &lt;tr&gt;&lt;td&gt;{{Bruker {{{76}}}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
}}{{#if: {{{77|}}} | &lt;tr&gt;&lt;td&gt;{{Bruker {{{77}}}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
}}{{#if: {{{78|}}} | &lt;tr&gt;&lt;td&gt;{{Bruker {{{78}}}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
}}{{#if: {{{79|}}} | &lt;tr&gt;&lt;td&gt;{{Bruker {{{79}}}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
}}{{#if: {{{80|}}} | &lt;tr&gt;&lt;td&gt;{{Bruker {{{80}}}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
}}{{#if: {{{81|}}} | &lt;tr&gt;&lt;td&gt;{{Bruker {{{81}}}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
}}{{#if: {{{82|}}} | &lt;tr&gt;&lt;td&gt;{{Bruker {{{82}}}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
}}{{#if: {{{83|}}} | &lt;tr&gt;&lt;td&gt;{{Bruker {{{83}}}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
}}{{#if: {{{84|}}} | &lt;tr&gt;&lt;td&gt;{{Bruker {{{84}}}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
}}{{#if: {{{85|}}} | &lt;tr&gt;&lt;td&gt;{{Bruker {{{85}}}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
}}{{#if: {{{86|}}} | &lt;tr&gt;&lt;td&gt;{{Bruker {{{86}}}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
}}{{#if: {{{87|}}} | &lt;tr&gt;&lt;td&gt;{{Bruker {{{87}}}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
}}{{#if: {{{88|}}} | &lt;tr&gt;&lt;td&gt;{{Bruker {{{88}}}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
}}{{#if: {{{89|}}} | &lt;tr&gt;&lt;td&gt;{{Bruker {{{89}}}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
}}{{#if: {{{90|}}} | &lt;tr&gt;&lt;td&gt;{{Bruker {{{90}}}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
}}{{#if: {{{91|}}} | &lt;tr&gt;&lt;td&gt;{{Bruker {{{91}}}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
}}{{#if: {{{92|}}} | &lt;tr&gt;&lt;td&gt;{{Bruker {{{92}}}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
}}{{#if: {{{93|}}} | &lt;tr&gt;&lt;td&gt;{{Bruker {{{93}}}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
}}{{#if: {{{94|}}} | &lt;tr&gt;&lt;td&gt;{{Bruker {{{94}}}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
}}{{#if: {{{95|}}} | &lt;tr&gt;&lt;td&gt;{{Bruker {{{95}}}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
}}{{#if: {{{96|}}} | &lt;tr&gt;&lt;td&gt;{{Bruker {{{96}}}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
}}{{#if: {{{97|}}} | &lt;tr&gt;&lt;td&gt;{{Bruker {{{97}}}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
}}{{#if: {{{98|}}} | &lt;tr&gt;&lt;td&gt;{{Bruker {{{98}}}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
}}{{#if: {{{99|}}} | &lt;tr&gt;&lt;td&gt;{{Bruker {{{99}}}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
}}{{#if: {{{100|}}} | &lt;tr&gt;&lt;td&gt;{{Bruker {{{100}}}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
}}
|}&lt;noinclude&gt;
[[Kategori:Utdaterte maler]]
[[Kategori:Babel-maler|*00]]

[[ak:Template:Babel]]
[[ang:Template:Babel]]
[[ar:قالب:بابل]]
[[az:Şablon:Babel]]
[[bn:Template:Babel]]
[[zh-min-nan:Template:Babel]]
[[bo:Template:Babel]]
[[ceb:Template:Babel]]
[[cs:Šablona:Babel]]
[[da:Skabelon:Babel]]
[[de:Vorlage:Babel]]
[[en:Template:Babel]]
[[es:Plantilla:Babel-X]]
[[eo:Ŝablono:Babel]]
[[fa:الگو:Babel]]
[[fr:Modèle:Boîte Babel]]
[[gv:Template:Babel]]
[[zh:Template:Babel]]
[[zh-classical:Template:Babel]]
[[ko:틀:Babel]]
[[hi:साँचा:Babel-X]]
[[hsb:Předłoha:Babel]]
[[bpy:মডেল:Babel]]
[[id:Templat:Babel]]
[[os:Шаблон:Babel]]
[[is:Snið:Málkassi-X]]
[[he:תבנית:Babel]]
[[kk:Үлгі:Babel]]
[[sw:Template:Babel]]
[[la:Formula:Babel-X]]
[[lb:Template:Babel-X]]
[[jbo:Template:babel]]
[[lg:Template:Babel]]
[[lmo:Template:Babel]]
[[mr:साचा:Babel]]
[[mn:Template:Babel]]
[[cr:Template:Babel]]
[[new:Template:Babel]]
[[ja:Template:Babel]]
[[ce:Шаблон:Бабел]]
[[ug:Template:Babel]]
[[pap:Template:Babel]]
[[km:Template:Babel]]
[[pl:Szablon:Babel]]
[[pt:Predefinição:Babel]]
[[ru:Шаблон:Babel]]
[[se:Template:Babel]]
[[sco:Template:Babel]]
[[sq:Stampa:Babel]]
[[simple:Template:Babel]]
[[sl:Predloga:Babilon]]
[[sr:Шаблон:Babel]]
[[sh:Template:Babel]]
[[tl:Template:Babel]]
[[th:แม่แบบ:บาเบล]]
[[vi:Tiêu bản:Babel]]
[[tg:Шаблон:Babel]]
[[tr:Şablon:Babil]]
[[vo:Samafomot:Babel]]
[[war:Template:Babel]]
[[wuu:Template:Babel]]
[[yi:מוסטער:באבעל]]
[[zh-yue:Template:Babel]]
&lt;/noinclude&gt;</text>
      <sha1>qf21gy9gn5wc8noy8sh2ejk1034hfbp</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Junafani</title>
    <ns>2</ns>
    <id>3965</id>
    <revision>
      <id>16043</id>
      <timestamp>2008-05-28T13:30:40Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Junafani</username>
        <id>630</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Ny side: [[:w:fi:Käyttäjä:Junafani]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="30" xml:space="preserve">[[:w:fi:Käyttäjä:Junafani]]</text>
      <sha1>ibbrr6q80jiihwmabahjmajfswf8gid</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Sider som er foreslått raskt slettet</title>
    <ns>14</ns>
    <id>3966</id>
    <revision>
      <id>41748</id>
      <parentid>16047</parentid>
      <timestamp>2021-01-28T10:23:48Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Oppdatert beskrivelse</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="324" xml:space="preserve">Dette er en oversikt over sider som er foreslått raskt slettet ved å påføre dem malen {{tl|hurtigslett}}. En administrator bør gjennomgå sider som dukker opp i denne kategorien, og slette dem hvis kriterier for hurtigsletting er oppnådd. Se [[Wikibøker:Slette sider]].

[[Kategori:Sider som er foreslått slettet| ]]</text>
      <sha1>2g013i5rnxhjs5b6c9lotv4xxud7w6j</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Group-sysop.js</title>
    <ns>8</ns>
    <id>3967</id>
    <revision>
      <id>39172</id>
      <parentid>39170</parentid>
      <timestamp>2017-04-07T00:57:15Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Krinkle</username>
        <id>1531</id>
      </contributor>
      <minor />
      <model>javascript</model>
      <format>text/javascript</format>
      <text bytes="3032" xml:space="preserve">/* Javascript her vil kun lastes for administratorer */

/* Memo to self, den som skal sjekkes mot er denne */
/* //no.wikibooks.org/w/api.php?action=query&amp;list=categorymembers&amp;cmtitle=Kategori:Sider_som_er_foreslått_raskt_slettet&amp;format=xml */
/* SKREVET AV [[w:no:Bruker:Laaknor]]
/* Vi har to mulige valg å legge denne på: */
/* &lt;div id=&quot;p-cactions&quot; class=&quot;portlet&quot;&gt; &lt;-- Brukerside, diskusjon, overvåk, etc. */
/* &lt;div class=&quot;portlet&quot; id=&quot;p-personal&quot;&gt; &lt;-- Brukernavn, min diskusjonsside, innstillinger, etc. */

  var api_link = '//no.wikibooks.org/w/api.php?action=query&amp;list=categorymembers&amp;cmtitle=Kategori:Sider_som_er_foreslått_raskt_slettet&amp;format=xml';
  var refresh_time = 60;
  var link = '//no.wikibooks.org/wiki/Kategori:Sider_som_er_foreslått_raskt_slettet';
function displayQuickDelete() {
  
  var node = document.getElementById('p-cactions')
     .getElementsByTagName('div')[0]
     .getElementsByTagName('ul')[0];
  
  var aNode = document.createElement('a');
  var liNode = document.createElement('li');
  
           
  aNode.appendChild(document.createTextNode('Til hurtigslett'));
  aNode.setAttribute('href', link);
  aNode.setAttribute('accesskey', ',');
  liNode.appendChild(aNode);
  liNode.className='plainlinks';
  node.appendChild(liNode);

}

/* init ajax */
function qd_create_request() {
  try {
    qd_http = new XMLHttpRequest();
 
  } catch (e) {
    try {
      qd_http = new ActiveXObject(&quot;Msxml2.XMLHTTP&quot;);
    } catch (e) {
      try {
        qd_http = new ActiveXObject(&quot;Microsoft.XMLHTTP&quot;);
      } catch (e) {
        alert(&quot;Your browser does not support AJAX!&quot;);
        return false;
      }
    }
  }
 
  qd_http.onreadystatechange = function() {
    if(qd_http.readyState == 4) qd_ajax_response();
  }
 
  return true;
}

/* make a request */
function qd_ajax_request() {
 
 
  if (qd_create_request () == false) {
     return;
  }
 
  // Then make the request
  qd_http.open(&quot;GET&quot;, api_link, true);
  qd_http.send(null);
}

/* we have received a response */
function qd_ajax_response() {
 
  var items = qd_http.responseXML.getElementsByTagName('cm');
  //items.length;

 var node = document.getElementById('p-cactions')
     .getElementsByTagName('div')[0]
     .getElementsByTagName('ul')[0];
  
  var aNode = document.createElement('a');
  var liNode = document.createElement('li');
  
  aNode.appendChild(document.createTextNode(items.length + ' hurtigslett'));
  aNode.setAttribute('href', link);
  aNode.setAttribute('accesskey', ',');
  aNode.setAttribute('id', 'ca-speedy');
  liNode.appendChild(aNode);
  liNode.className='plainlinks';
  if ( mw.config.get('wgPageName') == 'Kategori:Sider_som_er_foreslått_raskt_slettet' ) {
     liNode.className='selected';
  }
  node.appendChild(liNode);


  /* Repeat */
  /* Actually, I think we should not repeat, check if it is updated on page refresh, and if that is enough */
//  setTimeout(&quot;qd_ajax_request()&quot;, refresh_time * 1000);
}

//jQuery(document).ready(displayQuickDelete);
jQuery(document).ready(qd_ajax_request);</text>
      <sha1>q41nnuom1133q1wwrebde9ypr1gpnye</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Caiaffa</title>
    <ns>2</ns>
    <id>3968</id>
    <revision>
      <id>16069</id>
      <timestamp>2008-05-31T23:08:02Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Caiaffa</username>
        <id>654</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: {{babel|pt|en-2|es-2|fr-1|it-1|no-0}} *[[w:en:User:Caiaffa]] [[en:User:Caiaffa]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="80" xml:space="preserve">{{babel|pt|en-2|es-2|fr-1|it-1|no-0}}
*[[w:en:User:Caiaffa]]
[[en:User:Caiaffa]]</text>
      <sha1>4a8lrxpjp91adojac6rcawqdmgj69wa</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Samfunnshuset-url/en</title>
    <ns>8</ns>
    <id>3969</id>
    <revision>
      <id>16070</id>
      <timestamp>2008-06-02T12:14:50Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: Wikibøker:Ambassade</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="20" xml:space="preserve">Wikibøker:Ambassade</text>
      <sha1>f419yh4es9p8vfyokpn67jzzgzhgvcj</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Korg</title>
    <ns>2</ns>
    <id>3970</id>
    <revision>
      <id>16077</id>
      <timestamp>2008-06-07T01:14:23Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Korg</username>
        <id>51</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: [[m:User:Korg]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="15" xml:space="preserve">[[m:User:Korg]]</text>
      <sha1>094wtog13qlbuajq5mye7rptj97kkfn</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Korg/monobook.js</title>
    <ns>2</ns>
    <id>3971</id>
    <revision>
      <id>16078</id>
      <timestamp>2008-06-07T01:27:22Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Korg</username>
        <id>51</id>
      </contributor>
      <model>javascript</model>
      <format>text/javascript</format>
      <text bytes="140" xml:space="preserve">document.write('&lt;SCRIPT SRC=&quot;http://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=User:Korg/global.js&amp;action=raw&amp;ctype=text/javascript&quot;&gt;&lt;\/SCRIPT&gt;');</text>
      <sha1>b6ucahkooqsve931i2zyz7x5oymu81v</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kokebok:Lutefisk</title>
    <ns>102</ns>
    <id>3972</id>
    <revision>
      <id>43569</id>
      <parentid>43306</parentid>
      <timestamp>2021-02-12T02:15:01Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Kokebok:Forside/Innhold/Lutefisk]] til [[Kokebok:Lutefisk]] uten å etterlate en omdirigering: !prefx</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="821" xml:space="preserve">{{Infoboks oppskrift|
|bilde=Lutefisk.jpg
|navn=Lutefisk
|porsjoner= 4
|tid=Ca.30-40 minutter
|vanskelighetsgrad=1
}}
'''Lutefisk''' er en julemiddag ofte brukt i Norge.

==Ingredienser==
''4 porsjoner''
* 2 kg fisk
* 1 ½ ss salt (ca. 30 g)

==Fremgangsmåte==

Bruk et ildfast fat. Legg fiskestykkene nedi med skinnsiden ned (skinnet kan eventuellt skjæres bort) og dryss over salt.

Deretter legger du over aluminiumsfolie og setter inn fisken i stekeovnen på 225°C i 30-40 min.

Serveres med for eksempel sprøstekt bacon og smeltet ribbefett, nykokte poteter, sennep og ertestuing, men det finnes mange variasjoner når det gjelder tilbehør.

==Eksterne lenker==
{{Wikipedia2|nn|Lutefisk}}
{{Wikipedia2|no|Lutefisk}}
{{Navigasjon oppskrifter kokebok}}

[[Kategori:Fiskeretter|Lutefisk]]
[[Kategori:Jul|Lutefisk]]</text>
      <sha1>19d8btabyn81fgws26hzx12pqhf80ex</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Rudolpho/sandkasse</title>
    <ns>2</ns>
    <id>3973</id>
    <revision>
      <id>44292</id>
      <parentid>21783</parentid>
      <timestamp>2021-03-18T23:48:10Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Lintfeil</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="7676" xml:space="preserve">&lt;div style=&quot;margin: 0 0 10px 0;  border: 2px solid #C7D0F8; padding: 1em; background-color:#F2F5FD; &quot;&gt;
{| style=&quot;width:100%&quot;

&lt;!-- Velkommen til boken om IKT i utdanning --&gt;
|style=&quot;width:300px;text-align:center&quot;|&lt;span style=&quot;font-size:180%;&quot;&gt;Velkommen til læreboken om [[w:IKT|IKT]] i [[w:Utdanning|Utdanning]],&lt;/span&gt;&lt;br /&gt;
den [[Wikipedia:Opphavsrett|frie]] [[w:lærebok|læreboken]] som [[Wikipedia:Velkommen til Wikipedia|''du'' kan forbedre]].&lt;br /&gt;
[[Spesial:Statistikk|{{NUMBEROFARTICLES}}]] artikler på bokmål og riksmål
|style=&quot;text-align: right&quot;|

&lt;!--  Navigasjon --&gt;
&lt;span style=&quot;font-size:0.9em&quot;&gt;[[Wikipedia:Kategorier|Bla gjennom kategoriene]] · [[Spesial:Categories|Alfabetisk liste]] · [[:Kategori:Portaler|Portaler]]&lt;br/&gt;
'''[[Wikipedia:Kategorier|Kategorier]]:'''  [[:Kategori:Kultur|Kultur]] · [[:Kategori:Geografi|Geografi]] · [[:Kategori:Historie|Historie]] · [[:Kategori:Matematikk|Matematikk]] · [[:Kategori:Vitenskap|Vitenskap]] · [[:Kategori:Samfunn|Samfunn]]&lt;br/&gt;'''[[Portal:Portaler|Portaler]]:'''  [[Portal:Kunst|Kunst]] · [[Portal:Film|Film]] · [[Portal:Historie|Historie]] · [[Portal:Samfunn|Samfunn]] · [[Portal:Geografi|Geografi]] · [[Portal:Vitenskap|Vitenskap]] · [[Portal:Språk|Språk]]&lt;br/&gt;&lt;/span&gt;
|}
&lt;/div&gt;

{| width=&quot;100%&quot; cellspacing=&quot;0&quot; cellpadding=&quot;0&quot;
|-
|style=&quot;vertical-align:top&quot; |

&lt;!-- Månedens beste side --&gt;
&lt;div style=&quot;margin: 0 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt;
Her kan jeg skrive inn litt forskjellig......
&lt;/div&gt;
&lt;/div&gt;

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#f8f8ff; &quot;&gt;

&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt;
Her kan jeg skrive inn litt forskjellig.....
&lt;/div&gt;

&lt;/div&gt;

&lt;!-- Søsterprosjekter --&gt;
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#efefdf;&quot;&gt;
{{søsterprosjekter}}
&lt;/div&gt;

&lt;!-- Om prosjektet IKT i utdanning --&gt;
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
  Om den wikibaserte læreboken om IKT i utdanning  
Boken om IKT i utdanning er en lærebok skrevet av bidragsytere fra forskjellige steder i landet. 

Innholdet kan [[Wikipedia:Opphavsrett|kopieres og brukes fritt]]. Vi begynte i 2007 og arbeider nå med over {{Wikipediaartikler}} artikler, hvorav [[Special:Statistics|{{NUMBEROFARTICLES}}]]. . [[Wikipedia:Introduksjon|Les mer om hvordan du kan bidra!]]
&lt;/div&gt;

| width=&quot;40%&quot; style=&quot;vertical-align:top&quot; |

&lt;!-- Aktuelt --&gt;
&lt;div style=&quot;margin:0 0 0 0; border:2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfdfef; text-align:left;&quot; id=&quot;aktuelt&quot;&gt;
Aktuelt
&lt;div style=&quot;font-size:small&quot; class=&quot;innhold&quot;&gt;{{Aktuelt}}
&lt;/div&gt;
&lt;/div&gt;

&lt;!-- I dag --&gt;
&lt;div style=&quot;margin:10px 0 0 0;  border:2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#efefdf; text-align:left;&quot;&gt;
Siste nytt fra læreboken
&lt;div style=&quot;font-size:small; margin-left:1em;&quot;&gt;
&lt;/div&gt;&lt;/div&gt;

&lt;!-- Gode sider --&gt;
&lt;div style=&quot;margin: 10px 0 0 0; border:2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#efdfdf; text-align:left; margin-top:10px;&quot;&gt;
 Artikler som nylig er ferdig 
&lt;div style=&quot;font-size:small&quot;&gt;
Her kan jeg skrive inn artikler som nylig er ferdig.
&lt;/div&gt;
&lt;div align=&quot;right&quot;&gt;&lt;small&gt;'''Flere [[nyligproduserte artikler]]'''&lt;/small&gt;&lt;/div&gt;
&lt;/div&gt;

&lt;!-- Visste du at --&gt;
&lt;div style=&quot;margin: 10px 0 0 0; border:2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfefdf; &quot;&gt;
 Visste du at ... 
&lt;div style=&quot;font-size:small&quot;&gt;
Her kan jeg skrive inn litt forskjellig
&lt;/div&gt;
&lt;div align=&quot;right&quot;&gt;&lt;small&gt;Videoressursene ovenfor er hentet fra noen av '''[[Spesial:Newpages|de nyeste artiklene]]''' våre.&lt;/small&gt;&lt;/div&gt;
&lt;/div&gt;


{| align=center style=&quot;background-color: #f2fff2; border: 1px solid #bfffbf;&quot;
!colspan=5 style=&quot;background-color: #bfffbf; text-align: center;&quot;|[[Hjelp:Utviklingsfaser|Utviklingsfaser]]
|-
|style=&quot;border-right: 1px solid #CCCCCC; padding: 0px 3px;&quot;| Lite tekst: [[Bilde:00%.svg]]
|style=&quot;border-right: 1px solid #CCCCCC; padding: 0px 3px;&quot;| Utviklende tekst: [[Bilde:25%.svg]]
|style=&quot;border-right: 1px solid #CCCCCC; padding: 0px 3px;&quot;| Modnende tekst: [[Bilde:50%.svg]]
|style=&quot;border-right: 1px solid #CCCCCC; padding: 0px 3px;&quot;| Utviklet tekst: [[Bilde:75%.svg]]
|style=&quot;padding: 0px 3px;&quot;| Omfattende tekst: [[Bilde:100%.svg]]
|}


{{clr}}

{| align=&quot;center&quot; width=&quot;100%&quot;
{{stages}}
{| align=&quot;center&quot; width=&quot;100%&quot;

| width=&quot;50%&quot; bgcolor=&quot;#ffffec&quot; style=&quot;border:1px solid #faf9b2;padding:1em;padding-top:0.5em;&quot; valign=&quot;top&quot;|

 Special Articles 
*[[/Introduction/]] {{stage short|50%}}
*[[/Anatomy/|Anatomy]] {{stage short|50%}}
*[[/Glossary/|Glossary]]

| width=&quot;50%&quot; bgcolor=&quot;#eeffee&quot; style=&quot;border:1px solid #99ff99;padding:1em;padding-top:0.5em;&quot; |

 Contributing 
*[[/Authors/]]
*[[/Contributing/]]

 Create or Request an Article 
You are encouraged to create an article on an interesting part of the human body. If you would like to do so, please read the [[/Contributing/]] page. 

 Stub Template 
Please use the [[/Stub Template|Stub Template]] when creating a new article.

 Sources of Additional Information 
{{sisterlinks|Human Anatomy}}
|}
{| align=&quot;top&quot; width=&quot;100%&quot;
| valign=&quot;top&quot; width=&quot;33%&quot; |

 Publishable articles 

| valign=&quot;top&quot; width=&quot;33%&quot; |

 Developing articles 
*[[/CirculatorySystem/|Circulatory System]]{{stage short|50%}}
**[[/Heart/|Heart]] {{stage short|50%}}
**[[/Blood/|Blood]] {{stage short|50%}}
**[[/Blood Vessels/|Blood Vessels]] {{stage short|50%}}

*Respiratory System
**[[/Lungs/|Lungs]] {{stage short|50%}}

*[[/DigestiveSystem/|Digestive System]] {{stage short|50%}}
**[[/DigestiveSystem/Stomach|Stomach]]  {{stage short|50%}}
**[[/DigestiveSystem/SmallIntestine/|Small Intestine]] {{stage short|50%}}
**[[/DigestiveSystem/LargeIntestine/|Large Intestine]] {{stage short|50%}}

*Musculoskelatal System
**[[/Muscles/|Muscles]] {{stage short|25%}}
**[[/Skeleton/|Skeleton]] {{stage short|50%}}

*Nervous System
**[[/Brain/|Brain]] {{stage short|50%}}

*[[/ImmuneSystem/|Immune System]] {{stage short|50%}}

*[[/ExcretorySystem/|Excretory System]] {{stage short|50%}}

*Other Organs
**[[/Eyes/|Eyes]] {{stage short|75%}}

* Other
**[[/Medical - Laparoscopic Surgery/|Medical - Laparoscopic Surgery]]{{stage short|25%}}

| valign=&quot;top&quot; width=&quot;33%&quot; |

 Article stubs 
*[[/Ears/|Ears]]
*[[/Spine/|Spine]]


&lt;!-- Add a request alphabetically in the format:
 * [[/Body Part/]] 
--&gt;
{{Subjects|bookcategory={{FULLBOOKNAME}}|Wikijunior The Natural World}}
{{Alphabetical|H}}

[[nl:Wikijunior:Het lichaam]]


: [[/Omslag/]] · [[/Bidragsytere/]] · [[/Eksterne lenker/]] · [[/Innholdsfortegnelse|Full innholdsfortegnelse]] ·


  Kode hentet fra forsiden til engelsk Wikipedia  


&lt;!--        Om lærebok i naturfag        --&gt;
| class=&quot;MainPageBG&quot; style=&quot;width:45%; border:1px solid #cedff2; background:#f5faff; vertical-align:top;&quot;|
{| id=&quot;mp-right&quot; style=&quot;width:100%; vertical-align:top; background:#f5faff;&quot;
! style=&quot;padding:2px&quot; | &lt;h2 id=&quot;mp-itn-h2&quot; style=&quot;margin:3px; background:#cedff2; font-size:120%; font-weight:bold; border:1px solid #a3b0bf; text-align:left; color:#000; padding:0.2em 0.4em;&quot;&gt;Naturfag&lt;/h2&gt;
|-
| style=&quot;color:#000;padding:2px 5px&quot; | &lt;div id=&quot;mp-itn&quot;&gt;Her skriver vi noe om læreboka&lt;/div&gt;
|-
! style=&quot;padding:2px&quot; | &lt;h2 id=&quot;mp-otd-h2&quot; style=&quot;margin:3px; background:#cedff2; font-size:120%; font-weight:bold; border:1px solid #a3b0bf; text-align:left; color:#000; padding:0.2em 0.4em;&quot;&gt;Her kan jeg også skrive litt&lt;/h2&gt;
|-
| style=&quot;color:#000;padding:2px 5px 5px&quot; | &lt;div id=&quot;mp-otd&quot;&gt;Her kan jeg skrive litt&lt;/div&gt;
|}
|}</text>
      <sha1>7uug5ro6og9kukc9x1updbe8raa90vm</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Sitenotice id</title>
    <ns>8</ns>
    <id>3974</id>
    <revision>
      <id>16230</id>
      <parentid>16109</parentid>
      <timestamp>2008-06-24T15:04:00Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1" xml:space="preserve">2</text>
      <sha1>phz40h3k0sqkofeslplfx66u885ccs0</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Knha</title>
    <ns>2</ns>
    <id>3975</id>
    <revision>
      <id>16114</id>
      <timestamp>2008-06-17T10:33:26Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Knha</username>
        <id>712</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: Hei på deg.</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="12" xml:space="preserve">Hei på deg.</text>
      <sha1>e4g5ae4teyjv0a6b65orc8n4qr1ui38</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Kjrichar</title>
    <ns>2</ns>
    <id>3976</id>
    <revision>
      <id>39792</id>
      <parentid>16136</parentid>
      <timestamp>2019-09-24T21:25:03Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>CommonsDelinker</username>
        <id>130</id>
      </contributor>
      <comment>Removing [[:c:File:Trombita.jpg|Trombita.jpg]], it has been deleted from Commons by [[:c:User:Christian Ferrer|Christian Ferrer]] because: per [[:c:Commons:Deletion requests/Files uploaded by Szajci|]].</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="223" xml:space="preserve">Jeg heter Kjell-Olaf. Tester Wikibøker i forbindelse med deltakelse på samling i lærende nettverk IKT - Østfold.

[https://www.itslearning.com/ It's Learning]


[[Bilde:Allianz arena daylight Richard Bartz.jpg|thumb]]</text>
      <sha1>s4hbz4blxljuqdq76byz6shejfenmhf</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Tinka~nowikibooks/sandkasse</title>
    <ns>2</ns>
    <id>3977</id>
    <revision>
      <id>37123</id>
      <parentid>16116</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T00:17:45Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Maintenance script</username>
        <id>3617</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Maintenance script flyttet siden [[Bruker:Tinka/sandkasse]] til [[Bruker:Tinka~nowikibooks/sandkasse]] uten å etterlate en omdirigering: Flyttet siden automatisk under navneendring fra «[[Special:CentralAuth/Tinka|Tinka]]» til «[[Special:CentralAut...</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="84" xml:space="preserve">Jeg kalles Tinka og vil bidra med innhold rettet mot IKT- bruk i skole og barnehage.</text>
      <sha1>f5qq9zkosgj3751r8v56ujhqgkxf4b7</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Thunder654/sandkasse</title>
    <ns>2</ns>
    <id>3978</id>
    <revision>
      <id>16141</id>
      <parentid>16129</parentid>
      <timestamp>2008-06-17T11:09:12Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Thunder654</username>
        <id>714</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="388" xml:space="preserve">[[Bruker:Thunder654|Thunder654]]&amp;nbsp;([[Brukerdiskusjon:Thunder654|diskusjon]]) 17. jun 2008 kl. 12:36 (CEST)Thunder654@copyrighted.no
Jeg er interessert i å jobbe med gode digitale undervisningsopplegg i samfunnsfag for U-trinn

Panthera tigris tigris.jpg
[[Bilde:Panthera tigris tigris.jpg
]]
[http://www.vg.no VG/]
[[Bilde:Panthera tigris tigris.jpg|thumb]][[Bilde:Bleyenberghi.jpg]]</text>
      <sha1>hf7756wly8tty8ouxi2aiib4pk77fq6</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Nala~nowikibooks/sandkasse</title>
    <ns>2</ns>
    <id>3979</id>
    <revision>
      <id>36984</id>
      <parentid>16144</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T00:17:06Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Maintenance script</username>
        <id>3617</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Maintenance script flyttet siden [[Bruker:Nala/sandkasse]] til [[Bruker:Nala~nowikibooks/sandkasse]] uten å etterlate en omdirigering: Flyttet siden automatisk under navneendring fra «[[Special:CentralAuth/Nala|Nala]]» til «[[Special:CentralAuth/Na...</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="315" xml:space="preserve">'''Kari'''
Nå prøver jeg meg på en testside i wikibooks. Dette er første gang jeg er inne på wikibooks.

[http://www.google.no Google]


== Kari ==

== '''Bakke''' ==

== ''Tretteteig'' ==
[[Bilde:Panthera tigris tigris.jpg|thumb]]
[[Bilde:Joshua tree 1.jpg|thumb]]
[[Bilde:Golden Retriever 10weeks.jpg|thumb]]</text>
      <sha1>rcg74uv0ef3gv76cyt43th40olrj9x6</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Paul Aksel/sandkasse</title>
    <ns>2</ns>
    <id>3980</id>
    <revision>
      <id>16145</id>
      <parentid>16127</parentid>
      <timestamp>2008-06-17T11:16:28Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Paul Aksel</username>
        <id>709</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="161" xml:space="preserve">'''Paul'''

Nå tester jeg bare programmet.

''Paul''

[http://www.skjonhaugskole.no Skjønhaug skole]

[[Bilde:South Tottenham current entrance.jpg|thumb|left]]</text>
      <sha1>3jifr2jry3bny8dhn6q8j5e50kzhqg2</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Tutti~nowikibooks</title>
    <ns>2</ns>
    <id>3981</id>
    <revision>
      <id>37142</id>
      <parentid>16153</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T00:17:52Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Maintenance script</username>
        <id>3617</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Maintenance script flyttet siden [[Bruker:Tutti]] til [[Bruker:Tutti~nowikibooks]] uten å etterlate en omdirigering: Flyttet siden automatisk under navneendring fra «[[Special:CentralAuth/Tutti|Tutti]]» til «[[Special:CentralAuth/Tutti~nowikibooks|...</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="238" xml:space="preserve">'''Gunn'''

''Gunn''


----
Gunn

White Bengal Tigers.jpg

[[Bilde:White Bengal Tigers.jpg|thumb]]


White tigers drinking.jpg

[[Bilde:White tigers drinking.jpg|thumb]]


GermanWirehrPtr1 wb.jpg


[[Bilde:GermanWirehrPtr1 wb.jpg|thumb]]</text>
      <sha1>qzl2y0mxkgvc8vkyni1m0vw1z4qghlm</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Knutrine/sandkasse</title>
    <ns>2</ns>
    <id>3982</id>
    <revision>
      <id>16135</id>
      <timestamp>2008-06-17T11:02:08Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Knutrine</username>
        <id>722</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: == Øving/vurdering i muntlig engelsk ==   På nettet finnes et gratisprogram som heter  '''[http://audacity.sourceforge.net/download/ Audacity]''' Last ned og lagre, det er helt ufarlig. P...</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1055" xml:space="preserve">== Øving/vurdering i muntlig engelsk ==


På nettet finnes et gratisprogram som heter  '''[http://audacity.sourceforge.net/download/ Audacity]''' Last ned og lagre, det er helt ufarlig. Programmet har fått positiv omtale i de fleste it-fora, og er i bruk på mange skoler. I tillegg til programmet trenger man hardware i form av hodetelefoner med mikrofon. Programmet fungere slik at man kan spille inn lyd på en enkel måte, og lydfilen lagres i mp3-format. Denne filen kan lastes opp hvor man vil, fortrinnsvis i læringsplattformen for vurdering. Fordelene med metoden er mange. Blant annet får elevene en unik mulighet til å høre og vurdere seg selv. Læreren kan lytte til alle elevens muntlige bruk av språket på en ny måte. Som lærer har man også muligheten til å gi tilbakemelding i form av å spille inn en slags &quot;fasit&quot;. Dette er en moderne og digital versjon av språklab'en. Mp3-spillere kan også brukes på samme måte. Fordelen med Audacity er at alle elever kan laste ned programvaren til sin egen pc. 

[[Bilde:Audacity.png]]</text>
      <sha1>hpdx6gfm9lb5nzc2xpkjspukjaas0cy</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Elisabeth~nowikibooks/sandkasse</title>
    <ns>2</ns>
    <id>3983</id>
    <revision>
      <id>36806</id>
      <parentid>16138</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T00:16:31Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Maintenance script</username>
        <id>3617</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Maintenance script flyttet siden [[Bruker:Elisabeth/sandkasse]] til [[Bruker:Elisabeth~nowikibooks/sandkasse]] uten å etterlate en omdirigering: Flyttet siden automatisk under navneendring fra «[[Special:CentralAuth/Elisabeth|Elisabeth]]» til «[[Sp...</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="80" xml:space="preserve">Tiger 032.jpg[[Bilde:Tiger 032.jpg|thumb]]


[[Bilde:Gatto europeo3.jpg|thumb
]]</text>
      <sha1>2a5jmbpdy680bm6uznofkiolpxvmhsj</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Larspetve/sandkasse</title>
    <ns>2</ns>
    <id>3984</id>
    <revision>
      <id>16152</id>
      <parentid>16148</parentid>
      <timestamp>2008-06-17T11:31:16Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Larspetve</username>
        <id>711</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1163" xml:space="preserve">== Lars Petter, Askimbyen skole og lærende nettverk ==


Hei. 


Jeg heter Lars Petter og er lærer på [http://askimbyenskole.no/ Askimbyen skole].Jeg er skolens representant i [http://rolfkb.wordpress.com/ Lærende nettverk i Østfold]. Askimbyen skole har vært med i nettverket i fire år og skal være med i det femte og siste året også.

[[Bilde:2006 06 24-26TorJonssonSkolesaker.jpg|thumb]]


I det lærende nettverket har skoler i østfold vekslet erfaringer i bruk av IKT i skolehverdagen. I det siste året av prosjektperioden skal vi være med å utforme wikiboken - [http://no.wikibooks.org/wiki/IKT_i_utdanning/ IKT i utdanning]. Det er mest relevant for Askimbyen skole å være med i kapitlene [http://no.wikibooks.org/wiki/IKT_i_utdanning/Superbrukere_i_grunnskolen#Andre_skoler_med_superbruker_i_grunnskolen_opplegg/ Superbruker], [http://no.wikibooks.org/wiki/IKT_i_utdanning/Utvikling_av_nettverkssamarbeid_mellom_skoler/ Utvikling av nettverkssamarbeid mellom skoler] og [http://no.wikibooks.org/wiki/IKT_i_utdanning/Styrking_av_intern_kompetanseutvikling/ Styrking av intern kompetanseutvikling].
 
''Bilde er tatt av Frode Inge Helland.''</text>
      <sha1>87mkj9fs9ry0i5dzvgs4h8y2eusu7mx</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:MenoBot</title>
    <ns>2</ns>
    <id>3985</id>
    <revision>
      <id>34847</id>
      <parentid>22271</parentid>
      <timestamp>2013-06-29T14:34:08Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MenoBot</username>
        <id>701</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>r2.7.5) (robot Legger til: [[km:អ្នកប្រើប្រាស់:MenoBot]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2309" xml:space="preserve">This is an interwiki bot operated by [[w:en:User:Meno25|Meno25]].

[[af:Gebruiker:MenoBot]]
[[ang:User:MenoBot]]
[[ar:مستخدم:MenoBot]]
[[az:İstifadəçi:MenoBot]]
[[be:Удзельнік:MenoBot]]
[[bg:Потребител:MenoBot]]
[[bn:ব্যবহারকারী:MenoBot]]
[[bs:Korisnik:MenoBot]]
[[ca:Usuari:MenoBot]]
[[cs:Uživatel:MenoBot]]
[[cv:Хутшăнакан:MenoBot]]
[[cy:Defnyddiwr:MenoBot]]
[[da:Bruger:MenoBot]]
[[de:Benutzer:MenoBot]]
[[el:Χρήστης:MenoBot]]
[[en:User:MenoBot]]
[[eo:Uzanto:MenoBot]]
[[es:Usuario:MenoBot]]
[[et:Kasutaja:MenoBot]]
[[eu:Lankide:MenoBot]]
[[fa:کاربر:MenoBot]]
[[fi:Käyttäjä:MenoBot]]
[[fr:Utilisateur:MenoBot]]
[[fy:Meidogger:MenoBot]]
[[gl:Usuario:MenoBot]]
[[he:משתמש:MenoBot]]
[[hi:सदस्य:MenoBot]]
[[hr:Suradnik:MenoBot]]
[[hu:Szerkesztő:MenoBot]]
[[hy:Մասնակից:MenoBot]]
[[ia:Usator:MenoBot]]
[[id:Pengguna:MenoBot]]
[[ie:Usator:MenoBot]]
[[is:Notandi:MenoBot]]
[[it:Utente:MenoBot]]
[[ja:利用者:MenoBot]]
[[ka:მომხმარებელი:MenoBot]]
[[kk:Қатысушы:MenoBot]]
[[km:អ្នកប្រើប្រាស់:MenoBot]]
[[ko:사용자:MenoBot]]
[[ku:Bikarhêner:MenoBot]]
[[ky:Колдонуучу:MenoBot]]
[[la:Usor:MenoBot]]
[[li:Gebroeker:MenoBot]]
[[lt:Naudotojas:MenoBot]]
[[mg:Mpikambana:MenoBot]]
[[mk:Корисник:MenoBot]]
[[ml:ഉപയോക്താവ്:MenoBot]]
[[mr:सदस्य:MenoBot]]
[[ms:Pengguna:MenoBot]]
[[ne:प्रयोगकर्ता:MenoBot]]
[[nl:Gebruiker:MenoBot]]
[[oc:Utilizaire:MenoBot]]
[[pa:ਵਰਤੌਂਕਾਰ:MenoBot]]
[[pl:Wikipedysta:MenoBot]]
[[pt:Utilizador:MenoBot]]
[[ro:Utilizator:MenoBot]]
[[ru:Участник:MenoBot]]
[[sa:योजकः:MenoBot]]
[[si:පරිශීලක:MenoBot]]
[[sk:Redaktor:MenoBot]]
[[sl:Uporabnik:MenoBot]]
[[sq:Përdoruesi:MenoBot]]
[[sr:Корисник:MenoBot]]
[[sv:Användare:MenoBot]]
[[ta:பயனர்:MenoBot]]
[[te:వాడుకరి:MenoBot]]
[[tg:Корбар:MenoBot]]
[[th:ผู้ใช้:MenoBot]]
[[tl:Tagagamit:MenoBot]]
[[tr:Kullanıcı:MenoBot]]
[[tt:Кулланучы:MenoBot]]
[[uk:Користувач:MenoBot]]
[[ur:صارف:MenoBot]]
[[uz:Foydalanuvchi:MenoBot]]
[[vi:Thành viên:MenoBot]]
[[zh:User:MenoBot]]
[[zh-min-nan:User:MenoBot]]</text>
      <sha1>amx2wqekqyoswotlu3j7hzb8u5jbvnw</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:MF-Warburg</title>
    <ns>2</ns>
    <id>3989</id>
    <revision>
      <id>34233</id>
      <parentid>34223</parentid>
      <timestamp>2012-11-29T11:00:52Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Hosiryuhosi</username>
        <id>1626</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Tilbakestilte endring av [[Special:Contributions/Fooofoo|Fooofoo]] ([[Brukerdiskusjon:Fooofoo|Diskusjon]]) til siste versjon av MF-Warburg</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="22" xml:space="preserve">[[:m:User:MF-Warburg]]</text>
      <sha1>81k8lvycfkw3shf3si0ucw4psbk26j0</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:MenoBot</title>
    <ns>3</ns>
    <id>3990</id>
    <revision>
      <id>16186</id>
      <timestamp>2008-06-22T16:45:24Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MenoBot</username>
        <id>701</id>
      </contributor>
      <comment>talk</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="64" xml:space="preserve">Please leave comments in English [[w:en:User talk:Meno25|here]].</text>
      <sha1>71i1b2lidd8zeajwxudf0mudmfh1lfr</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:The Kakemonster</title>
    <ns>3</ns>
    <id>3996</id>
    <revision>
      <id>16205</id>
      <parentid>16198</parentid>
      <timestamp>2008-06-23T00:34:54Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="759" xml:space="preserve">ØLLLLL!!!!!!!!

==Blokkering==
{{blokkertsymbol}}
Ditt brukernavn er idag, 23. juni 2008, 
[{{fullurl:Spesial:Log/block|page=Bruker:{{PAGENAMEE}}}} blitt blokkert] på grunn av vandalisme, personangrep, trolling eller annen uakseptabel oppførsel. Hvis du mener blokkeringen er urettmessig kan du kontakte en [[Wikibooks:Administratorer|administrator]]. Hvis du bestemmer deg for å bidra konstruktivt, anbefales det at du tar en titt på [[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|hvordan man redigerer en side]] for å se hvordan hvordan du enkelt kan formatere tekst. &amp;mdash;&amp;nbsp;[[Bruker:H92|H92]]&amp;nbsp;&lt;small&gt;([[Brukerdiskusjon:H92|d/t]]&amp;nbsp;·&amp;nbsp;[[Spesial:Contributions/H92|b/c]]&amp;nbsp;·&amp;nbsp;[[:w:Bruker:H92|no]])&lt;/small&gt; 23. jun 2008 kl. 02:34 (CEST)</text>
      <sha1>ifaxf2p412hhc3m68vf885zi0ruh3nj</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>HTML/Matematikkbok/Komplisert matematikk</title>
    <ns>0</ns>
    <id>3998</id>
    <revision>
      <id>42737</id>
      <parentid>42726</parentid>
      <timestamp>2021-02-01T12:20:37Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Programmering/Matematikkbok/Komplisert matematikk]] til [[HTML/Matematikkbok/Komplisert matematikk]] uten å etterlate en omdirigering: begrenser bokens emne</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="967" xml:space="preserve">== Derivasjon ==
=== En variabel ===
==== Definisjoner ====
Den deriverte til &lt;math&gt;f&lt;/math&gt; i punktet &lt;math&gt;a&lt;/math&gt;

&lt;math&gt;f'(a)=\lim_{h\rightarrow 0}\frac{f(a+h)-f(a)}{h}&lt;/math&gt;

=== Flere variable ===
==== Definisjoner ====
==== Partiellderivert ====
Regne alle andre enn den man deriverer med hensyn på som konstanter.
==== Jacobi-matrisen ====
Matrise som består av alle partiellderiverte. Hver radvektor er en gradient.
==== Gradient ====
Vektor som gir retningen til raskeste stigning.
==== Hessian-matrisen ====
Symmetrisk matrise som inneholder de andrederiverte.
==== Differensial ====
Lineær avbildning.
==== Retningsderivat ====
Stigningstall når man ser i en bestemt retning.

== Integrasjon ==
=== En variabel ===
==== Definisjoner ====
==== Ubestemt integral ====
==== Bestemt integral ====
=== Flere variable ===
==== Definisjoner ====

== Vektorer ==

== Følger ==

== Rekker ==

== Konvergens ==
=== Følger ===
=== Integral ===
=== Rekker ===</text>
      <sha1>eppxvo080eugncrrbgx8ejdl48ravp1</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Finnrind</title>
    <ns>2</ns>
    <id>4000</id>
    <revision>
      <id>16232</id>
      <timestamp>2008-06-25T23:58:19Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Finnrind</username>
        <id>741</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: [[:w:no:bruker:Finnrind|Finn Rindahl]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="38" xml:space="preserve">[[:w:no:bruker:Finnrind|Finn Rindahl]]</text>
      <sha1>of17xd9nlhqhosa6b6ofkkduv1q7tyj</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:193.90.174.80</title>
    <ns>3</ns>
    <id>4002</id>
    <revision>
      <id>16236</id>
      <timestamp>2008-06-26T14:34:50Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: Hvis du er eier av kontoen [[Bruker:BenteKlevenberg]], vennligst [[Spesial:Userlogin|logg på]] for å opprette en brukerside. ~~~~</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="319" xml:space="preserve">Hvis du er eier av kontoen [[Bruker:BenteKlevenberg]], vennligst [[Spesial:Userlogin|logg på]] for å opprette en brukerside. &amp;mdash;&amp;nbsp;[[Bruker:H92|H92]]&amp;nbsp;&lt;small&gt;([[Brukerdiskusjon:H92|d/t]]&amp;nbsp;·&amp;nbsp;[[Spesial:Contributions/H92|b/c]]&amp;nbsp;·&amp;nbsp;[[:w:Bruker:H92|no]])&lt;/small&gt; 26. jun 2008 kl. 16:34 (CEST)</text>
      <sha1>22u4s3s0ddkj7ep0hvk6bd0isdqt0mi</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Bad image list</title>
    <ns>8</ns>
    <id>4004</id>
    <revision>
      <id>16244</id>
      <parentid>16243</parentid>
      <timestamp>2008-06-27T11:27:02Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <minor />
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="290" xml:space="preserve">Formatet er slik:

Kun listeelementer (linjer som starter med *) tas med. Den første lenka på en linje må være en lenke til en dårlig fil. Alle andre linker på samme linje anses å være unntak, altså artikler hvor filen er tillatt brukt.

*[[:Bilde:Erection by David Shankbone.jpg]]</text>
      <sha1>36lhgmks530ix89r5oi4228if6tg6j9</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Sp-contributions-footer-anon</title>
    <ns>8</ns>
    <id>4005</id>
    <revision>
      <id>16257</id>
      <parentid>16256</parentid>
      <timestamp>2008-06-30T20:32:41Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="611" xml:space="preserve">{| id=&quot;anontalktext&quot; class=&quot;plainlinks&quot; style=&quot;font-size:90%; background-color:#F8F8F8; border: 1px solid #B8B8B8; padding:0.25em 1em 0.25em 1em; clear: both; text-align: center;width:100%&quot;
| style=&quot;padding-right: 1em;&quot; | [[Image:Icon tools.png|30px]] || &lt;span style=&quot;white-space: nowrap;&quot;&gt;&lt;span style=&quot;white-space: nowrap;&quot;&gt;[http://toolserver.org/~luxo/contributions/contributions.php?user={{urlencode:$1}}&amp;blocks=true&amp;lang=no Bidrag og blokkeringer på alle prosjektene] · &lt;/span&gt;&lt;!--
--&gt;&lt;span style=&quot;white-space: nowrap;&quot;&gt;[http://toolserver.org/~krimpet/torcheck.php?ip={{urlencode:$1}} Tor-sjekk]&lt;/span&gt;
|}</text>
      <sha1>76vdrcniqua96v0f1mgdzpfy9lt1cvf</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Sp-contributions-footer</title>
    <ns>8</ns>
    <id>4006</id>
    <revision>
      <id>16258</id>
      <parentid>16255</parentid>
      <timestamp>2008-06-30T20:34:27Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1006" xml:space="preserve">{| id=&quot;anontalktext&quot; class=&quot;plainlinks&quot; style=&quot;font-size:90%; background-color:#F8F8F8; border: 1px solid #B8B8B8; padding:0.25em 1em 0.25em 1em; clear: both; text-align: center;width:100%&quot;
| style=&quot;padding-right: 1em;&quot; | [[Image:Icon tools.png|30px]] || &lt;!--
--&gt;&lt;span style=&quot;white-space: nowrap;&quot;&gt;[[Spesial:Prefixindex/Bruker:$1/|Undersider]] · &lt;!--
--&gt;[http://toolserver.org/~vvv/yaec.php?user={{urlencode:$1}}&amp;wiki=nowiki_p Bidragsteller] · &lt;!--
--&gt;[http://toolserver.org/~daniel/WikiSense/Gallery.php?wikifam=commons.wikimedia.org&amp;format=html&amp;img_user_text={{urlencode:$1}}&amp;order=-img_timestamp Opplastede bilder] · &lt;/span&gt;&lt;!--
--&gt;&lt;span style=&quot;white-space: nowrap;&quot;&gt;[http://toolserver.org/~vvv/sulutil.php?rights=1&amp;user={{urlencode:$1}} Brukere med samme navn på andre prosjekter]&lt;/span&gt; · &lt;/span&gt;&lt;!--
--&gt;&lt;span style=&quot;white-space: nowrap;&quot;&gt;[http://toolserver.org/~luxo/contributions/contributions.php?user={{urlencode:$1}}&amp;blocks=true&amp;lang=no Bidrag og blokkeringer på alle prosjektene]&lt;/span&gt;
|}</text>
      <sha1>g7ltirtjhqsberm3eooikytrri2v8tc</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Gadget-section-interface</title>
    <ns>8</ns>
    <id>4009</id>
    <revision>
      <id>16269</id>
      <timestamp>2008-07-03T22:50:25Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: Modifikasjoner av brukergrensesnitt</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="35" xml:space="preserve">Modifikasjoner av brukergrensesnitt</text>
      <sha1>98tyall1q8n68ppcz767v53g6wwe52f</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Gadget-Perbook</title>
    <ns>8</ns>
    <id>4010</id>
    <revision>
      <id>16271</id>
      <parentid>16270</parentid>
      <timestamp>2008-07-03T22:51:40Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <minor />
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="43" xml:space="preserve">Last inn bok-spesifikke stilark og scripts.</text>
      <sha1>gzp8kvy6i6c82cow1of30q4c48h0dg7</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Gadget-predef.js</title>
    <ns>8</ns>
    <id>4011</id>
    <revision>
      <id>41392</id>
      <parentid>16273</parentid>
      <timestamp>2021-01-26T08:54:10Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ladsgroup</username>
        <id>3113</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Maintenance: Replacing legacy global variable ([[phab:T72470]])</comment>
      <model>javascript</model>
      <format>text/javascript</format>
      <text bytes="2219" xml:space="preserve">//Predefined function library.
// http://en.wikibooks.org/wiki/MediaWiki:Gadget-predef.js


/*
  This script page is intended to duplicate some of the functionality of common.js for now, 
  so that all scripts don't need to redefine all sorts of &quot;standard&quot; functions. It will be
  used as a library for other gadget scripts.

  common.js will redefine these functions.

*/

 var wgBookName = mw.config.get('wgPageName').split(&quot;/&quot;, 1)[0] || mw.config.get('wgPageName');
 wgBookName = wgBookName.split(':', 2).join(&quot;:&quot;);

 import_ss_list = {};

 function import_script(name)
 {
   name = encodeURIComponent(name.replace(/ /g, '_' ));
   if (import_ss_list[name]) return; else import_ss_list[name] = true;
   var scriptElem = document.createElement('script');
   scriptElem.setAttribute('type', 'text/javascript');
   scriptElem.setAttribute('src',  '/w/index.php?title=' + name + '&amp;action=raw&amp;ctype=text/javascript');
   document.getElementsByTagName('head')[0].appendChild(scriptElem);
 }
 
 function import_style(name)
 {
   name = encodeURIComponent(name.replace(/ /g, '_' ));
   if (import_ss_list[name]) return; else import_ss_list[name] = true;
   if(document.createStyleSheet) {
      document.createStyleSheet(&quot;/w/index.php?title=&quot; + name + &quot;&amp;action=raw&amp;ctype=text/css&quot;);
   } else {
      var styleElem = document.createElement('style');
      styleElem.setAttribute('type', 'text/css');
      styleElem.appendChild(document.createTextNode('@import &quot;/w/index.php?title=' + name + '&amp;action=raw&amp;ctype=text/css&quot;;'));
      document.getElementsByTagName('head')[0].appendChild(styleElem);
   }
 }
function add_toolbox_link(action, name, id)
{
  var tools = document.getElementById('column-one');
  
  if (tools)
    tools = tools.getElementsByTagName('div')[0].getElementsByTagName('ul')[0];
  if (!tools)
    return;
  
  var na = document.createElement('a').appendChild(document.createTextNode(name)).parentNode;
  
  if (typeof action == &quot;string&quot;)
    na.setAttribute('href', action);
  else if (typeof action == &quot;function&quot;)
    na.onclick = action;
  else
    return;
  
  var li = document.createElement('li').appendChild(na).parentNode;
  
  if (typeof id == &quot;string&quot;) li.id = id;
  
  tools.appendChild(li);
}</text>
      <sha1>dsc1yqwmnc3pupnnv6dmmcdxvh4xcdu</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Gadget-Perbook.js</title>
    <ns>8</ns>
    <id>4012</id>
    <revision>
      <id>42414</id>
      <parentid>41390</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T14:04:10Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ladsgroup</username>
        <id>3113</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Maintenance: Replacing legacy global variable ([[phab:T72470]])</comment>
      <model>javascript</model>
      <format>text/javascript</format>
      <text bytes="1455" xml:space="preserve">//Per-Book javascript. 
//Maintained by [[User:Whiteknight]]

//http://en.wikibooks.org/wiki/MediaWiki:Gadget-Perbook.js

/*
  Imports stylesheets and script pages that are specific to a given book. These additions
  are global in the sense that only one stylesheet and one javascript can be loaded for each
  book for all users. This should only be used in cases where the book community agrees on the 
  addition of certain specific styles or features. Contact an administrator to have new 
  scripts and stylesheets installed.
*/
 
import_style(&quot;MediaWiki:Perbook/&quot; + wgBookName + &quot;.css&quot;);
import_script(&quot;MediaWiki:Perbook/&quot; + wgBookName + &quot;.js&quot;);

function addPerBookTabs () {
   if (mw.config.get('wgPageName').indexOf(perbook) == 0) {
     var bookname = &quot;/wiki/&quot; + mw.config.get('wgPageName').split(&quot;/&quot;)[2].replace(/(\.js|\.css)$/, &quot;&quot;);
     add_toolbox_link(bookname, &quot;book&quot;, &quot;ca-gobook&quot;);
   } else {
     add_toolbox_link(&quot;/wiki/MediaWiki:Perbook/&quot; + wgBookName + &quot;.css&quot;, 'bokstilark',  'ca-addbookstyle');
     add_toolbox_link(&quot;/wiki/MediaWiki:Perbook/&quot; + wgBookName + &quot;.js&quot;, 'bokscript', 'ca-addbookscript');
   }
 };

function speedyTab() {
    if ( mw.config.get('wgUserGroups') &amp;&amp; !window.disableSysopJS ) {
        for ( var g = 0; g &lt; mw.config.get('wgUserGroups').length; ++g ) {
            if ( mw.config.get('wgUserGroups')[g] == &quot;sysop&quot; ) {
                $( addPerBookTabs );
                break;
            }
        }
    }
}</text>
      <sha1>9p1m2a5werjcznkwh23a9stzp5ipufa</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Gadget-Personalper.js</title>
    <ns>8</ns>
    <id>4013</id>
    <revision>
      <id>43042</id>
      <parentid>41391</parentid>
      <timestamp>2021-02-07T02:18:54Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ladsgroup</username>
        <id>3113</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Maintenance: Replacing legacy global variable ([[phab:T72470]])</comment>
      <model>javascript</model>
      <format>text/javascript</format>
      <text bytes="1031" xml:space="preserve"> // Personal Per-Book javascript. 
 // Maintained by [[User:Whiteknight]] and [[User:Darklama]]

// http://en.wikibooks.org/wiki/MediaWiki:Gadget-Personalper.js

 /*
   Imports stylesheets and script pages that are specific to a given book. These additions
   are personal: You make changes to your own script/stylesheet, and only you will see
   the changes. This is most useful for customizing your own personal interface.
 */
 
 var perbook = &quot;User:&quot; + mw.config.get('wgUserName') + &quot;/per_book/&quot;;
 import_script(perbook + wgBookName + &quot;.js&quot;);
 import_style(perbook + wgBookName + &quot;.css&quot;);
 
 $(function () {
   if (mw.config.get('wgPageName').indexOf(perbook) == 0) {
     var bookname = &quot;/wiki/&quot; + mw.config.get('wgPageName').split(&quot;/&quot;)[2].replace(/(\.js|\.css)$/, &quot;&quot;);
     add_toolbox_link(bookname, &quot;book&quot;, &quot;ca-gobook&quot;);
   } else {
     add_toolbox_link(&quot;/wiki/&quot; + perbook + wgBookName + &quot;.css&quot;, 'stilark',  'ca-addstyle');
     add_toolbox_link(&quot;/wiki/&quot; + perbook + wgBookName + &quot;.js&quot;, 'script', 'ca-addscript');
   }
 });</text>
      <sha1>atjskcick44kwt7xmaq3f3uvwqtfq4y</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Gadget-Personalper</title>
    <ns>8</ns>
    <id>4014</id>
    <revision>
      <id>16276</id>
      <timestamp>2008-07-03T22:58:06Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: Har du kjennskap til CSS og/eller javascript kan du med denne funksjonen lage bok-spesifikke stilark og scripts, kun for deg selv.</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="130" xml:space="preserve">Har du kjennskap til CSS og/eller javascript kan du med denne funksjonen lage bok-spesifikke stilark og scripts, kun for deg selv.</text>
      <sha1>a1aywbpgpzk76i9lrh06hmvswk6vo03</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>CSS</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4015</id>
    <revision>
      <id>43965</id>
      <parentid>41258</parentid>
      <timestamp>2021-02-15T18:31:25Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>legger til side</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="953" xml:space="preserve">'''Cascading Style Sheet''', eller kort CSS, brukes til å bestemme hvordan elementer på en nettside skrevet i (x)HTML skal se ut.

CSS koden kan implementeres i ett dokument på tre forskjellige måter.

# Som en fil linket til dokumentet 
# I HTML blokken &lt;style&gt;
# I style paramteren til en HTML tag.

Metode 1 er den metoden vi foretrekker, imens to er ett greit alternativ hvis du bare skal gi denne stilen til dette ene spesifikke dokumentet. Metode 3, er ikke å anbefale, siden dette er en veldig tungvindt og tidkrevende metode. I tillegg blir dokumentet mye større, og tar lengre tid å laste ned for en bruker.

Vi kommer til å være innom alle disse metodene, siden metode 3, er lettere å forstå for en ny bruker. Overgangen til metode 1 og 2, er ikke vanskelig i det hele tatt, og kommer til å være helt logisk etter du har lært litt om definere CSS med klasser og på ID-er
==Innhold==
*[[/CSS i Wikitekst]]

[[Kategori:Boktitler]]</text>
      <sha1>jbnzbt7xlw35rejair1o3q5r35bx3zv</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Anders Eide</title>
    <ns>2</ns>
    <id>4016</id>
    <revision>
      <id>16284</id>
      <timestamp>2008-07-09T09:18:49Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Anders Eide</username>
        <id>295</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: '''Anders Eide''' jobber for tiden som IT konsulent og Webutvikler hos Comunic AS.  Anders ble født i september 1987, og har utdanning som IKT Driftsoperatør ved KVS Lyngdal.</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="176" xml:space="preserve">'''Anders Eide''' jobber for tiden som IT konsulent og Webutvikler hos Comunic AS.

Anders ble født i september 1987, og har utdanning som IKT Driftsoperatør ved KVS Lyngdal.</text>
      <sha1>ep9m3dkyhkj7c78qjc2lszpisa3todp</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:CSS</title>
    <ns>1</ns>
    <id>4017</id>
    <revision>
      <id>16293</id>
      <parentid>16285</parentid>
      <timestamp>2008-07-13T22:29:50Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>[[Diskusjon:Css]] flyttet til [[Diskusjon:CSS]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="255" xml:space="preserve">Denne boken skal passe for alt fra nybegynnere til profesjonelle CSS utviklere

Slik ser jeg for meg utviklingen av denne boken

# Skrive om det generelle i CSS
# Skrive om det litt mer avanserte
# Diverse metoder og teknikker blir demonstrert og forklart</text>
      <sha1>hllng6bgkzq1t4zi3e5j2d60os304jg</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Css</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4018</id>
    <redirect title="CSS" />
    <revision>
      <id>16292</id>
      <timestamp>2008-07-13T22:29:50Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <comment>[[Css]] flyttet til [[CSS]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="17" xml:space="preserve">#REDIRECT [[CSS]]</text>
      <sha1>k28pk8qbcdyis24gicryeweu6ts69x7</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Css</title>
    <ns>1</ns>
    <id>4019</id>
    <redirect title="Diskusjon:CSS" />
    <revision>
      <id>16294</id>
      <timestamp>2008-07-13T22:29:50Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <comment>[[Diskusjon:Css]] flyttet til [[Diskusjon:CSS]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="27" xml:space="preserve">#REDIRECT [[Diskusjon:CSS]]</text>
      <sha1>7zad7m5ttgn2zo12a2xn6r3kc2qvzru</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Musikk/Grunnleggende</title>
    <ns>1</ns>
    <id>4020</id>
    <revision>
      <id>16295</id>
      <timestamp>2008-07-14T20:35:10Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Solbris</username>
        <id>746</id>
      </contributor>
      <comment>Ang formatet</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="336" xml:space="preserve">== Ang formatet ==

Jeg syns det var stilig og interessant måte dere har kombinert navigasjon, boktitel og kapitler i den grå boksen, men jeg bare stusser på at det står Musikk - '''hovedside''' på alle sidene ( eller kapitlene) ?[[Bruker:Solbris|Solbris]]&amp;nbsp;([[Brukerdiskusjon:Solbris|diskusjon]]) 14. jul 2008 kl. 22:35 (CEST)</text>
      <sha1>b36jd01e8t8uiijisr7xc07i4ao6mpy</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/Barneskole/IKT i norsk</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4021</id>
    <revision>
      <id>26817</id>
      <parentid>16324</parentid>
      <timestamp>2011-11-05T20:20:24Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Tholme</username>
        <id>2267</id>
      </contributor>
      <comment>Bedre bilde.</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="9330" xml:space="preserve">
== 1-4.årstrinn ==


===Eksempel: Bruk av digitale verktøy til høytlesing===


Å kunne lese er en grunnleggende ferdighet i alle fag. Om norskfaget står det spesifikt: ” ''Å kunne lese i norsk er en grunnleggende ferdighet som norskfaget tar et særskilt ansvar for gjennom den første leseopplæringen og den videre leseopplæringen som foregår gjennom hele det 13-årige løpet. Lesing er både en ferdighet og en kulturell kompetanse. Lesing er avhengig av kulturforståelse, og samtidig utvikler lesing kulturforståelse. Gjennom lesing får elevene del i tekstkulturen, og kan utvikle evnen til å tolke og forstå ulike tekster. Dermed får de erfaring som gir mulighet for læring og opplevelse og for å forstå seg selv og samfunnet''”. [http://www.utdanningsdirektoratet.no/templates/udir/TM_Læreplan.aspx?id=2100&amp;laereplanid=134586&amp;visning=4]


Et viktig spørsmål blir hvordan man kan motivere elevene til å lese mer for å bli gode lesere. Her følger en beskrivelse av et lesetreningsopplegg for andre årstrinn der elevene skal lage sin egen digitale eventyrbok. Dette opplegget kan også brukes på ulike årstrinn ved å bruke andre tekster. 


Elevene skal i følge Kunnskapsløftet jobbe med [[:w:eventyr|eventyr]] i løpet av de to første skoleårene. Dette er grunnen til at dette emnet passer godt på 2. årstrinn. For at elevene skal øve seg på å bli gode lesere, er det nyttig å ta lydopptak når de leser og la dem høre på dette etterpå. Til dette prosjektet plukker man ut noen eventyr man ønsker å jobbe med. Disse kan deles i passe avsnitt for barna, slik at alle får noe de skal øve skikkelig på. Her kan mengden tilpasses det nivået elevene befinner seg på. Når elevene har øvd, bruker man et lydopptaksprogram (for eksempel Windows MovieMaker) til lydopptak. Elevene får høre på seg selv etterpå. Enkelte får en aha-opplevelse og ønsker å øve mer, mens andre er fornøyd med resultatet. Her er det viktig at læreren er med og styrer slik at resultatene blir så bra som mulig.

 
En slik digital eventyrbok trenger illustrasjoner. Disse kan elevene bidra med selv. Her er det mange muligheter. De kan tegne ulike scener fra eventyret og skanne inn tegningene. De kan lage figurer som kan fotograferes eller de kan lage animasjonsfilm. Dette materialet kan man så legge inn i MovieMaker. Her bør elevene sørge for at tekst og illustrasjoner passer sammen. Erfaring viser at sluttresultatet ofte blir en populær bok som elevene gjerne ser og hører på mange ganger. 


Dette er et prosjekt der alle kan oppleve å lykkes. De som ikke er så gode lesere, kan få en kortere tekst som de har mulighet til å mestre. Jeg tror elever blir motivert til å lese mer når de får være med på et vellykket prosjekt som de kan føle stolthet over.


Det finnes mange [[:w:norske folkeeventyr|norske folkeeventyr]] som man kan bruke. [[:w:H.C.Andersen|H.C.Andersen]] har skrevet mange fantastiske eventyr. Ragnar Arntzen har laget en ressursside om ham som anbefales! [http://www.fag.hiof.no/lu/fou/HCA/index.html] Her er lenker til andre sider der man kan finne eventyr:&lt;br /&gt;
*En side med norske folkeeventyr [http://runeberg.org/folkeven/]
*Ressursside om H.C.Andersen [http://www.fag.hiof.no/lu/fou/HCA/index.html], [http://museum.odense.dk/H_C_Andersen.aspx]
*En side om eventyr fra Høgskolen i Volda [http://fuv.hivolda.no/prosjekt/henrili1/]
*Digitalpedagoger har artikler om eventyr [http://www.digitalepedagoger.no/default.aspx?pageID=5&amp;from=40&amp;count=20]


&lt;gallery&gt;
Image:Norske folke og huldre-eventyr.jpg|Norske folke- og huldreeventyr
Image:Trollet som grunner på hvor gammelt det er.jpg|Troll
Image:Theodor Kittelsen, Askeladden.jpg|Askeladden
Image:TheodorKittelsen-KvitebjørnKongValemon(1912).JPG|Kvitebjørn
&lt;/gallery&gt;

Utstyr til dette prosjektet:
*PC med Windows MovieMaker
*Webkamera eller fotoapparat
*Skanner
*Mikrofon


'''OBS!'''&lt;br /&gt;Windows MovieMaker har en lei tendens til å &quot;kræsje&quot; med jevne mellomrom. Dette er svært frustrerende når man holder på å lage bilde/filmpresentasjoner. Så Photo Story 3 for Windows kan anbefales som et alternativ. Den har ikke alle funksjonene til Windows MovieMaker, men den fungerer absolutt bra til enkle bilde/filmpresentasjoner.


== 5-7 årstrinn ==


===Eksempel: Bruk av animasjon (6 årstrinn) ===


Det å bruke digitale verktøy er en motivasjonsfaktor i dagens skole. Barna som går på skole i dag er født og oppvokst med denne teknologien. I tillegg er det å bruke digitale verktøy en av de fem grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. ”… ''Bruk av digitale verktøy kan støtte og utvikle elevenes kommunikasjonsferdigheter og presentasjoner''.” (Kunnskapsløftet 2006)[[:w:Sammensatte tekster|Sammensatte tekster]] er et emne under [[:w:kompetansemål|kompetansemål]] på alle årstrinn. Tekster som er sammensatt av ord, lyd og bilde, også kalt [[:w:multimodale tekster|multimodale tekster]]. Her er digitale verktøy unike. Elevene kan skrive inn tekst, de kan tegne i et dataprogram eller skanne inn tegninger de har laget på papir, sette inn bilder, de kan lese inn tekst eller legge inn filmsnutter. Det er nesten bare fantasien som stopper en her. Mulighetene er mange.


'''Praktisk eksempel:'''

Temaet er vikingtiden i Norge. Dette kan absolutt sees på som et tverrfaglig prosjekt og bør nok være dette i og med at det krever en del tid. Gjennom historiefaget får elevene lærdom om vikingtiden i Norge. Forming av figurer og kulisser sees i lys av kunst og håndverkfaget. Det å skrive manus til handlingsforløpet for animasjonsfilmen kommer inn under norskfaget. Innspillingen av animasjonsfilmen gjør at vi kommer inn i bruken av digitale verktøy. Ved å legge det fram på denne måten sikrer man seg å tilfredsstille følgende krav:
* Elevene skal kunne bygge modeller av hus i målestokk med utgangspunkt i egne arbeidstegninger, bruke ulike grafiske teknikker i eget arbeid, planlegge og utvikle multimedieapplikasjoner ved å kombinere egne og andres multimedieelementer av typene tekst, bilde, lyd, video og animasjoner og skape fortellinger om mennesker i fortiden og bruke de til å vise hvordan mennesker tenker og handler ut fra samfunnet de lever i.


'''Fremgangsmåte:'''

* Skuespillere: For å lage en film benytter man seg av skuespillere og når det dreier seg om animasjonsfilm begrenser dette seg til figurer. Den enkleste måten er å bruke ferdige figurer som lego, playmo og lignende. Det som derimot er å foretrekke er å lage sine egne figurer, da fortrinnsvis ved å benytte leire. Det er enkelt og forme og gir et flott resultat. For å utsmykke figurene ytterligere kan man bruke stoff, hyssing, skinn og ellers hva fantasien måtte tillatte.
* Kulisser: Å male på papir av A3-format og lime dette på papp etterpå fungerer glimrende. Husene som vikingene bodde i lager man enkelt ved å skjære ut i papp og lime i sammen. Sammenrullede A4-ark er en flott måte å lafte husene slik de gjorde i vikingtiden. Videre kan man male veggene og tildekke taket med mose. Dette gir et flott resultat.
* Animeringen: Selve lagingen av filmen skjer ved bruk av webkamera. De fleste skoler har dette og den mest vanlige typen er Logitech, der følger programvaren Image Studio med. Dette er et enkelt program å lære elevene og de mestrer dette på kort tid. Når selve innspillingen er ferdig bruker man Windows Moviemaker. Dette programmet følger med Windows XP og er lett å lære elevene.


'''MAKVIS:'''

* Motivasjon: Bruk av animasjon er en kjempespennende måte å arbeide med et tema på. Elevene har mulighet til å lage og vise fram et produkt de kan være stolte av. Dette skaper motivasjon.
* Aktivisering: Elevene gjør stort sett hele arbeidet selv og dette sørger for god aktivisering.
* Konkretisering: Konkretiseringen gjøres enkelt ved å lage noen eksempler på både figurer, kulisser og manus. Rett og slett en slags smørbrødliste.
* Variasjon: Temaet inkluderer mange fag og er et varierende prosjekt i seg selv. De får gjort og lært mye forskjellig på samme tid.
* Individualisering: Dette er i hovedsak er samarbeidsprosjekt med inndeling i mindre grupper. Men det åpner også for at man kan jobbe på egenhånd og eventuelt gjøre andre ting om de vil det.
* Samarbeid: I et slikt prosjekt er samarbeid i høysetet. Dette gjelder både imellom lærer – elev og elev – elev.


'''Utstyrsliste:'''
* PC med operativsystemet Windows 98 eller nyere.
* Et Logitech webkamera (koster fra 250 – 1200 kroner).
* Programmet Image Studio (Følger gratis med Logitech webkamera).
* Windows Moviemaker (Følger med Windows).


'''Konklusjon:'''
Bruk av animasjon egner seg ikke på de helt lavere trinnene på barneskolen. Dette er gjennomført og testet på en 6 klasse, men kan muligens også fungere på noen lavere trinn ved å simplifisere opplegget noe. Dette er ment som et forslag til hvordan man kan inkludere digitale verktøy i faget norsk (men også de andre som er nevnt over). Det som er positivt er at elevene får være med i hele prosessen og de sitter igjen med et sluttresultat de kan være stolte av og presentere for andre ved å vise fram filmen som er det ferdig redigerte resultat.</text>
      <sha1>g1qgmbcgl25n87jyf2vbho4vj0f2eqo</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/Videregående skole/IKT i engelsk</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4022</id>
    <revision>
      <id>17898</id>
      <parentid>16521</parentid>
      <timestamp>2009-03-31T06:52:33Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>84.208.70.122</ip>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="646" xml:space="preserve">

== Relevante læreplan mål i engelsk knyttet til bruk av digitale verktøy ==

&lt;blockquote&gt;
Å kunne bruke digitale verktøy i engelsk gir mulighet for autentisk bruk av språket og åpner for flere læringsarenaer for faget. Engelskspråklig kompetanse er i mange tilfeller en forutsetning for å kunne ta i bruk digitale verktøy. Samtidig kan bruk av digitale verktøy bidra til utvikling av engelsk språkkompetanse. Kildekritikk, opphavsrett og personvern er sentrale områder i digitale sammenhenger som også inngår i engelskfaget (udir, læreplan i engelsk)
&lt;/blockquote&gt;


== Oversikt med ulike eksempler på bruk av IKT i engelsk ==</text>
      <sha1>1csizm15iu41r4mdcy074q3m2pox1un</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/Videregående skole/IKT i i yrkesfaglige programfag</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4023</id>
    <revision>
      <id>16320</id>
      <timestamp>2008-07-21T12:36:11Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side:    * Naturbruk * Bygg- og anleggsteknikk * Elektrofag * Restaurant- og matfag * Teknikk og industriell produksjon * Service og samferdsel * Medier og kommunikasjon * Design og håndverk * H...</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="207" xml:space="preserve">


* Naturbruk
* Bygg- og anleggsteknikk
* Elektrofag
* Restaurant- og matfag
* Teknikk og industriell produksjon
* Service og samferdsel
* Medier og kommunikasjon
* Design og håndverk
* Helse- og sosialfag</text>
      <sha1>0jva2ndaxyrln69yy354ebgnuleb3mh</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/Barnetrinnet/IKT i norsk</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4024</id>
    <revision>
      <id>16340</id>
      <parentid>16328</parentid>
      <timestamp>2008-07-22T06:21:52Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <comment>Erstatter siden med: Målgruppen for eksemplene er elever fra 1-4.årstrinn:

* Eksempel 1. [[IKT i utdanning/Barnetrinnet/IKT i norsk/Bruk av digitale verktøy til høytlesing|Bruk av digitale verk...</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="213" xml:space="preserve">Målgruppen for eksemplene er elever fra 1-4.årstrinn:

* Eksempel 1. [[IKT i utdanning/Barnetrinnet/IKT i norsk/Bruk av digitale verktøy til høytlesing|Bruk av digitale verktøy til høytlesing]] (2 årstrinn)</text>
      <sha1>2ummkkqniq6xfhtt2ve1tv9szb75r1i</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/Mellomtrinnet/IKT i norsk</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4025</id>
    <revision>
      <id>41708</id>
      <parentid>19683</parentid>
      <timestamp>2021-01-28T05:58:52Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Rettet lenke</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="139" xml:space="preserve">Målgruppen for eksemplene er elever fra 5-7 årstrinn:

* Eksempel. [[IKT i utdanning/Animasjon i skolen|Bruk av animasjon]] (6 årstrinn)</text>
      <sha1>owbpg3be2h8oejcuj7l5vlfx5ji41nf</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/Ungdomstrinnet/IKT i KRL</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4027</id>
    <revision>
      <id>42772</id>
      <parentid>42771</parentid>
      <timestamp>2021-02-01T21:30:21Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>typo</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="306" xml:space="preserve">Her blir det beskrevet eksempler på undervisningsopplegg i KRL for ungdomstrinnet (8-10.årstrinn):

* Eksempel 1. [[Religion, livssyn og etikk|Frigjøringsteologi i Latin-Amerika|Frigjøringsteologi i Latin-Amerika]]
* Eksempel 2. [[Religion, livssyn og etikk|De ulike religionene]] (etter 10. årstrinn)</text>
      <sha1>qx7siifyf5ekbyr1wkp58aussrfhdiz</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/Generelt/IKT i KRL</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4028</id>
    <revision>
      <id>17802</id>
      <parentid>17801</parentid>
      <timestamp>2009-03-26T13:22:31Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="5258" xml:space="preserve">
== Hva sier læreplanen? ==
[[:w:Kunnskapsløftet|Kunnskapsløftet]] fastsetter fem [[:w:grunnleggende ferdigheter|grunnleggende ferdigheter]] i alle fag. I tillegg til å kunne uttrykke seg muntlig skal elevene kunne skrive, lese, regne og bruke digitale verktøy også i [[:w:Krl|Krl]]. ”Å kunne bruke digitale verktøy i Krl er en hjelp til å utforske religioner og livssyn for å finne ulike presentasjoner og perspektiver. En viktig ferdighet er å kunne benytte digitalt tilgjengelig materiale, som bilder, tekster, musikk og film på måter som forener kreativitet med kildekritisk bevissthet. Digitale medier gir nye muligheter for kommunikasjon og dialog om religioner og livssyn. Disse mediene gir også muligheter for bred tilgang til materiale om aktuelle etiske problemstillinger.”[http://www.utdanningsdirektoratet.no/templates/udir/TM_Læreplan.aspx?id=2100&amp;laereplanid=120091&amp;visning=4]

== Hvordan kan man bruke internett i KRL? ==

I Kunnskapsløftets del om formål i faget fremheves det at de ulike religionene og livssynene skal presenteres ut fra sin egenart. I den forbindelsen er det fint å kunne ta i bruk Internett for å søke på de ulike religioners hjemmesider og se hva de forteller om seg selv. Slik kan vi bli kjent med religionen slik den utøves her i landet og i andre land. Kristendom er heller ikke bare en ensartet menighet. Vi har mange ulike trossamfunn. Her er det fint om elevene kan bli kjent med ulike trosretninger, kirkesamfunn og menigheter ved å besøke deres hjemmesider.

== Internett gir mer samtidsaktuell informasjon ==

Lærebøker er dyrt, og de ”går fort ut på dato”. Når elevene arbeider med et tema, kan det være berikende å bruke Internett som et supplement til læreboka. Som Mette Ramstad sier i sin artikkel &quot;I have a dream: Aktiv bruk av IKT i Krl i grunnskolen&quot;: &quot;...Internett gir mer samtidsaktuell informasjon slik som media-aktuelle temaer som for eksempel ulike syn på verdier, familien og kjønnsroller enn en del bøker og oppslagsverk&quot; (i Afdal 2005:89).[http://fulltekst.bibsys.no/hiof/rapport/2005/hefte4-05.pdf]. Lærebøkene kan gi svar på hvordan situasjonen var for for eksempel ti år siden, men hvordan den er i dag, må vi bruke andre medier for å få informasjon om.

== IKT kan støtte tilpasset opplæring ==

Tilpasset opplæring er aktuelt også i Krl. Det kan være enklere å tilpasse og differensiere undervisningen dersom man tar i bruk digitale hjelpemidler.

== Mer motivasjon ved å bruke IKT ==

Elever opplever det ofte mer motiverende når de kan jobbe på PC. I tillegg til å søke etter informasjon på Internett, opplever mange at det er morsommere å skrive på PC enn i ei arbeidsbok. Elevene har mulighet for å lage fine fremvisninger på PowerPoint. Yngre barn blir ofte fasinert av ulike effekter de kan legge inn. 


== Dataspill ==

Man kan også få kjøpt CD-plater med ulike spill. Bibelselskapet [http://www.bibelselskapet.no/] tilbyr for eksempel et spill som heter Bibelreisen [http://www.bibelselskapet.no/diverse/forlaget/Bibelreisen/bilder/index.html] hvor man kan møte kjente personer og fortellinger fra [[:w:Bibelen|Bibelen]] og løse ulike oppgaver ved å være med på en virtuell reise. Dette er en spennende og morsom måte å tilegne seg bibelkunnskap på. De ulike forlaga som utgir lærebøker i Krl, har også sider med lenker til nettsider med oppgaver og informasjon.

== Kan supplere misvisende informasjon i læreboka ==

Bruk av IKT i KRL er ikke bare bra, men det er nødvendig. Det er dessverre begrenset hva som står i KRL-bøkene om de forskjellige religionene. Skolebøkene velger ut et par ting som de velger å skrive om i boka som knyttes opp mot læreplanen, men det samme står ikke i bøkene år etter år. Vi tar for oss en religion, for eksempel buddhismen. Den ene gangen forlaget produserer bindet kan det handle om thai-buddhismen, men en neste gang kan den handle om vietnamesisk-buddhismen. Buddhisme er en religion, men inneholder mange forskjellige måter å tro på, med tanke på hvilket land eller kultur du er fra. Thai-buddhismen er forskjellig fra vietnamesisk-buddhismen, og vietnamesisk-buddhisme er igjen forskjellig fra kinesisk-buddhisme, eller Laos, eller Kambotsja.

== Lage en egen nettbasert fagside ==

Bruk av IKT i KRL kan være å utvikle en nettbasert fagside som en ''&quot;interaktiv lærebok&quot;'' for å erstatte den tradisjonelle læreboken. Det er mulig å knytte opp sentrale momenter i fagplanen for KRL og ha et enkelt brukergrensesnitt. Nettsidene bør inneholde målene for faget KRL og linker til relevante nettsider, oppgaver, elevarbeid, vurderinger, ikke minst arbeidsplaner. Å legge læringsressursene ut på nettet er også en måte å komme i dialog med lokalsamfunnet på om hva elevene gjør i KRL-faget. For å ta dette et skritt videre, er det også mulig å gi andre tilgang til å redigere eller legge inn sine arbeid. På den måten lærer elevene også av andres arbeid, og tro. Kanskje kulturen deres viser en annen side av religionen som elevene ikke er klar over?

== Litteraturliste ==

*Ramstad, Mette. 2005.''I have a dream: Aktiv og variert bruk av IKT i Krl i grunnskolen''. I: Afdal,G. red. IKT i læringsrommet. Høgskolen i Østfold</text>
      <sha1>qz2syd3e6lim8oo04id7jcwu2n1dyi5</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/Barnetrinnet/IKT i norsk/Bruk av digitale verktøy til høytlesing</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4030</id>
    <revision>
      <id>26816</id>
      <parentid>16346</parentid>
      <timestamp>2011-11-05T20:20:05Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Tholme</username>
        <id>2267</id>
      </contributor>
      <comment>Bedre bilde.</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="4234" xml:space="preserve">
Å kunne lese er en grunnleggende ferdighet i alle fag. Om norskfaget står det spesifikt: ” ''Å kunne lese i norsk er en grunnleggende ferdighet som norskfaget tar et særskilt ansvar for gjennom den første leseopplæringen og den videre leseopplæringen som foregår gjennom hele det 13-årige løpet. Lesing er både en ferdighet og en kulturell kompetanse. Lesing er avhengig av kulturforståelse, og samtidig utvikler lesing kulturforståelse. Gjennom lesing får elevene del i tekstkulturen, og kan utvikle evnen til å tolke og forstå ulike tekster. Dermed får de erfaring som gir mulighet for læring og opplevelse og for å forstå seg selv og samfunnet''”. [http://www.utdanningsdirektoratet.no/templates/udir/TM_Læreplan.aspx?id=2100&amp;laereplanid=134586&amp;visning=4]


Et viktig spørsmål blir hvordan man kan motivere elevene til å lese mer for å bli gode lesere. Her følger en beskrivelse av et lesetreningsopplegg for andre årstrinn der elevene skal lage sin egen digitale eventyrbok. Dette opplegget kan også brukes på ulike årstrinn ved å bruke andre tekster. 


Elevene skal i følge Kunnskapsløftet jobbe med [[:w:eventyr|eventyr]] i løpet av de to første skoleårene. Dette er grunnen til at dette emnet passer godt på 2. årstrinn. For at elevene skal øve seg på å bli gode lesere, er det nyttig å ta lydopptak når de leser og la dem høre på dette etterpå. Til dette prosjektet plukker man ut noen eventyr man ønsker å jobbe med. Disse kan deles i passe avsnitt for barna, slik at alle får noe de skal øve skikkelig på. Her kan mengden tilpasses det nivået elevene befinner seg på. Når elevene har øvd, bruker man et lydopptaksprogram (for eksempel Windows MovieMaker) til lydopptak. Elevene får høre på seg selv etterpå. Enkelte får en aha-opplevelse og ønsker å øve mer, mens andre er fornøyd med resultatet. Her er det viktig at læreren er med og styrer slik at resultatene blir så bra som mulig.

 
En slik digital eventyrbok trenger illustrasjoner. Disse kan elevene bidra med selv. Her er det mange muligheter. De kan tegne ulike scener fra eventyret og skanne inn tegningene. De kan lage figurer som kan fotograferes eller de kan lage animasjonsfilm. Dette materialet kan man så legge inn i MovieMaker. Her bør elevene sørge for at tekst og illustrasjoner passer sammen. Erfaring viser at sluttresultatet ofte blir en populær bok som elevene gjerne ser og hører på mange ganger. 


Dette er et prosjekt der alle kan oppleve å lykkes. De som ikke er så gode lesere, kan få en kortere tekst som de har mulighet til å mestre. Jeg tror elever blir motivert til å lese mer når de får være med på et vellykket prosjekt som de kan føle stolthet over.


Det finnes mange [[:w:norske folkeeventyr|norske folkeeventyr]] som man kan bruke. [[:w:H.C.Andersen|H.C.Andersen]] har skrevet mange fantastiske eventyr. Ragnar Arntzen har laget en ressursside om ham som anbefales! [http://www.fag.hiof.no/lu/fou/HCA/index.html] Her er lenker til andre sider der man kan finne eventyr:&lt;br /&gt;
*En side med norske folkeeventyr [http://runeberg.org/folkeven/]
*Ressursside om H.C.Andersen [http://www.fag.hiof.no/lu/fou/HCA/index.html], [http://museum.odense.dk/H_C_Andersen.aspx]
*En side om eventyr fra Høgskolen i Volda [http://fuv.hivolda.no/prosjekt/henrili1/]
*Digitalpedagoger har artikler om eventyr [http://www.digitalepedagoger.no/default.aspx?pageID=5&amp;from=40&amp;count=20]


&lt;gallery&gt;
Image:Norske folke og huldre-eventyr.jpg|Norske folke- og huldreeventyr
Image:Trollet som grunner på hvor gammelt det er.jpg|Troll
Image:Theodor Kittelsen, Askeladden.jpg|Askeladden
Image:TheodorKittelsen-KvitebjørnKongValemon(1912).JPG|Kvitebjørn
&lt;/gallery&gt;

Utstyr til dette prosjektet:
*PC med Windows MovieMaker
*Webkamera eller fotoapparat
*Skanner
*Mikrofon


'''OBS!'''&lt;br /&gt;Windows MovieMaker har en lei tendens til å &quot;kræsje&quot; med jevne mellomrom. Dette er svært frustrerende når man holder på å lage bilde/filmpresentasjoner. Så Photo Story 3 for Windows kan anbefales som et alternativ. Den har ikke alle funksjonene til Windows MovieMaker, men den fungerer absolutt bra til enkle bilde/filmpresentasjoner.

[[Kategori:IKT i utdanning/Leseopplæring]]</text>
      <sha1>4ajm5i7xzpemkwsshnbvowsutwpxs6n</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/Generelt/IKT i engelsk</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4032</id>
    <revision>
      <id>35236</id>
      <parentid>34931</parentid>
      <timestamp>2013-11-09T15:51:23Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>CommonsDelinker</username>
        <id>130</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Erstatter Book.jpg med [[:commons:Image:Ezra_Cornell's_first_book.jpg|Ezra_Cornell's_first_book.jpg]], forespurt av [[commons:User:Steinsplitter|Steinsplitter]]: [[commons:COM:FR|File renamed]]: [[commons:COM:FR#reasons|File renaming criterion #3]]: Co...</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="11162" xml:space="preserve">[[File:Internet.png|thumb|Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT)]]
== Hvorfor bruke IKT i engelskundervisningen? ==

===Barn og unge leser langt mer engelsk===
[[File:English logo.jpg|thumb|Engelsk]]
IKT er et meget godt hjelpemiddel i [[W:Engelsk(grunnskolefag)|engelsk]]. De elevene som daglig er pålogget [[W:Internett|Internett]], leser langt mer engelsk enn hva jevnaldrende gjorde for 15 år siden. I dag foregår svært mye kommunikasjonen mellom elevene over [[W:Windows Live Messenger|MSN Messenger]]. Dette foregår også med elever i andre land.  &lt;br /&gt;
{{clear}}


===Å la elevene løse engelskspråklig [[W:Quiz|quiz]]===
[[File:Google wordmark.svg|thumb|Google]]
[[File:Question exclamation.svg|thumb|Quiz]]
Bruken av IKT i engelskundervisningen blir større og større. Engelsk er et verdensspråk og dominerer dermed alt stoff elevene kan finne på Internett. På grunn av dette vil det dermed være en nærmest utømmelig kilde av [[W:Kunnskap|kunnskap]] som elevene kan finne på nettet. Å la elevene leke seg med engelskspråklig quiz på f. eks. [http://www.bbc.co.uk/skillswise bbc/skillswise] om [[W:Grammatikk|grammatikk]], dagsaktuelle hendelser, idrett og [[W:Matematikk(grunnskolefag)|matematikk]] kan være svært motiverende. Det finnes mange qiuz'er på nett. For å finne disse, kan man f.eks skrive adjective quiz i søkerfeltet i [[W:Google|Google]], og elevene kan ta alle de qiuz'ene som kommer opp. Her kan man endre adjective til [[W:Adverb|adverb]], [[W:Verb|verb]], osv. Bruker skolen en [[W:Læringsplattform|læringsplattform]], er det ingen sak å lage egne quiz i disse. Slike informative aktiviteter kan man gjøre med elever på alle trinn. &lt;br /&gt;
{{clear}}
&lt;br /&gt;

&lt;br /&gt;

===Etablere kontakt med elever i utlandet===
[[File:Map symbol post office 02.png|thumb|E-post]]
I dagens samfunn er ikke lenger avstand hindring for kommunikasjon. Dette innebærer et stort potensiale for dynamisk engelskopplæring. Ved å stifte bekjentskap med andre skoler og grupper i andre land vil man få en [[W:Autentisering|autentisk]] språkutveksling på elevenes nivå. Man oppretter kontakt ved hjelp av [[W:E-post|e-post]], og kommunikasjonen foregår på engelsk. På denne måten kan de prate med jevngamle barn og unge om ting som engasjerer dem. De vil også få ta del i andre barns hverdag, og kan på denne måten lære mye om levesett rundt om i verden.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;


Ved å stifte bekjentskap med barn i samme aldersgruppe kan dette føre til økt motivasjon blant elevene. Siden et slikt prosjekt innebærer reell kontakt og kommunikasjon med ekte mennesker, vil en del elever legger mer vekt på hva de skriver. De vil også fokusere mer på lesbarhet og god flyt i språket. Det å få svar fra noen et annet sted i verden vil også får mange være en mye større motivasjonskilde enn å få tilbakemelding fra faglærer i engelsk.&lt;br /&gt;
{{clear}}
&lt;br /&gt;


[[File:Communication shannon-weaver2.svg|thumb|Kommunikasjon]]
Tidligere ble en slik [[W:Kommunikasjonsmodell|kommunikasjonsmodell]] ofte en svært sein prosess på grunn av postgang og lignende. Siden kommunikasjonen nå er digitalisert, vil det være fullt mulig å motta to-tre e-poster per uke. Metoden krever svært mye av elevene skriftlig, og faller inn under den grunnlegende ferdigheten ”å uttrykke seg skriftlig”. Ved å kombinere dette med [[W:Tekstbehandling|tekstbehandling]], bildebehandling (sende bilder av seg selv og hverdagen), kommunikasjonskanaler som mail osv., er denne aktiviteten i tillegg med på å styrke elevens digitale ferdigheter.&lt;br /&gt;
{{clear}}

[[File:World_balloon.png|thumb|globalisering]]
En mulighet er å etablere kontakt via e-post med andre elever og skoleklasser gjennom [http://www.etwinning.net/no/pub/index.htm E-Twinning]. Dette nettstedet gjør det mulig å globalisere klasserommet på en annen måte enn før. &lt;br /&gt;
{{clear}}

===Papirbaserte lærebøker kan være utdaterte===
[[File:Ezra_Cornell's_first_book.jpg|thumb|Papirbasert lærebok]]
En svakhet ved å basere mye engelskundervisning på lærebøker, er at disse raskt blir utdaterte og gamle i sin fremstilling av ulike emner og vokabular. Mye av spenningen og nyskapingen i det engelske språket kan fort bli borte. Som et etterlengtet supplement kan IKT fylle en stor del av dette tomrommet. Flere engelske nettsteder i inn- og utland leverer nivåtilpassede tekster, artikler og snutter elevene med fordel kan utnytte. Å følge den daglige utviklingen i presidentvalget i USA, gir elevene langt mer forståelse av amerikansk politikk enn hva en bok kan gjøre. &lt;br /&gt;
{{clear}}

===Man kan dekke flere læringsmetoder med IKT===

Men i tillegg fremstiller IKT stoffet på en måte som dekker langt flere læringsmetoder enn en skreven bok. Ved å benytte IKT i større grad er man som lærer fokusert på [[W:Tilpasset opplæring|tilpasset opplæring]] og varierte arbeidsmetoder i sin undervisning. Elevenes ulike læringsstiler blir også ivaretatt.&lt;br /&gt;
{{clear}}


===Mange flere autentiske tekster===
[[File:Laptop-ebook.jpg|thumb|Digital lærebok]]
Som tekstformidler vil IKT også fylle behovet for autentiske tekster i langt større grad enn lærebøker. Læreboktekster er tilpasset leseren, fra sterkeste til svakeste elev. Allikevel må ofte læreren søke andre steder for å finne enda riktigere tekster. Dette behovet finnes ofte på Internett. Ikke bare finnes differensierte tekster på nettet, men også differensierte arbeidsoppgaver. Flere og flere læreverk tar hensyn til den økonomiske situasjonen i norsk skole, hvor de ulike virksomhetene ikke har penger til å kjøpe både lesebøker og arbeidsbøker. Følgen av dette blir da at forlagene legger ut disse arbeidsbøkene på nettet. Som lærer kan du plukke oppgaver fra flere ulike læreverk, slik at den tilpassede opplæringen blir enda mer riktig. &lt;br /&gt;
{{clear}}


===Selvinstruerende oppgaver kan gi mer differensiert undervisning===
[[File:Touch typing.png|thumb|KTouch - et eksempel på en selvinstruerende og selvrettende aktivitet]]
Disse oppgavene som forlagene legger ut, blir til stadighet oppdaterte og mer teknisk tilpasset brukeren, enten det er læreren eller eleven. Et eksempel på dette er selvinstruerende og selvrettende oppgaver. Slike oppgaver er ofte mer inspirerende for eleven, samt at de gir læreren bedre tid til å forklare elever ulike andre oppgaver. Både læreverkene [http://newflight.cappelendamm.no/ New Flight] og [http://www.lokus123.no/?marketplaceId=1983021&amp;lanuageId=2&amp;siteNodeId=2110718 Key English], begge for ungdomstrinnet, har slike nettbanker elevene kostnadsfritt kan benytte døgnet rundt. Hvis skolen kan knytte IKT opp mot engelskundervisningen på denne måten, vil de klare å differensiere undervisningen enda bedre samt følge LK06 på en langt bedre måte. &lt;br /&gt;
{{clear}}

===Enklere å redigere tekst===
[[File:DT USE5.png|thumb|Tekstbehandling]]
Et annet sentralt aspekt med IKT-bruk i engelskundervisningen, er de praktiske fordelene og forenklingene tekstbehandling kan gi eleven. Tidligere har alle tekstproduksjon foregått på ark. Elever har skrevet kladd til tekstene sine, før de så har ført inn. Men som alle har merket seg, kan dette gå ut over tekstoppbyggingen. Mange gode tanker vedrørende redigeringen av en tekst har kommet under innføringsfasen, men tiden har rett og slett ikke strukket til for å kunne gjennomføre alle ideene. Med IKT går dette mye enklere. Med kun enkle tastetrykk kan eleven flytte avsnitt og setninger i teksten, denne dimensjonen har ikke eksistert tidligere. Både når det gjelder innhold, tekstsammenbindende virkemidler og rettskriving gjør IKT kvaliteten på tekstene bedre inn tidligere. I alle fall har elevene bedre muligheter enn tidligere til å få gode resultater.&lt;br /&gt;
{{clear}}

===Prinsipielle betraktninger rundt IKT-bruk i engelskfaget===
[[File:Tool animated.gif|thumb|Vekslende verktøy (en lærer kan veksle mellom bruk av digitale og tradisjonelle verktøy i undervisningen)]]
[[File:Browser check.png|thumb|Undersøke kildenes relevans: ok!]]
IKT gir læreren nye og uante muligheter til å forbedre elevenes engelskkunnskaper. Siden teknologien utvikles daglig og dermed kan brukes til å oppdatere elevene på nyheter og moderne svingninger i språket, kan bruken av bøker fort virke gammeldags. Men språkkunnskap, grammatikk, setningsbygging og tekstproduksjon er allikevel viktigere enn modernisering av undervisningen. IKT er et hjelpemiddel, ikke en basisplattform. Det hele er snakk om en gjennomtenkt balansegang i bruken av de ulike hjelpemidlene. &lt;br /&gt;


Norsk skole har blitt betegnet som en moteskole, og kan lide under det engelskmenneskene beskriver som The Band Wagon Effect – alle følger det moderne. IKT og tilpasset opplæring for alle er de to siste ”moteordene” som har påvirket og styrt mye av utviklingen av norsk skole de siste ti årene. Men en kommer allikevel ikke bort fra at engelsk er et fremmedspråk, og for å beherske et fremmedspråk må en beherske grammatikken, [[W:Semantikk|semantikken]], ortografien og [[W:Syntaks|syntaksen]]. Det finnes selvsagt mange tilnærmingsmåter for å lære seg engelsk, og et bredt metodespekter er nødvendig for å lære de ulike språklige aspektene, men en for ensidig bruk av IKT har aldri kunnet konkurrere med grunnleggende lese- og skriveopplæring i engelsk. Bare det faktum at engelsk ikke er et ortografisk språk, gjør at eleven må lære skrivemåten av ulike ord. Det er ikke nok å kun gjenkjenne eller lytte seg fram til en korrekt skrivemåte. Skal en kunne det, må en allikevel ha hatt en grunnleggende innføring i de grunnleggende systemer i språket. I skolen må dette gjøres av en lærer som styrer læringsprosessen, en prosess hvor IKT gjerne kan være en delkomponent. IKT kan fungere mer som en læringsmetode, enn som et supplement for en [[W:Pedagog|pedagog]]. &lt;br /&gt;


En annen viktig faktor å ta med i betraktning når en jobber med IKT og Internett, er å se skogen for bare trær. Det finnes enormt mye ulikt stoff på Internet, men hvorvidt dette er tilpasset den enkelte elev er noe læreren må påse. Linker må gås gjennom, tekster må leses og tilgjengligheten for eleven må være riktig. Det er også viktig at eleven blir undervist gjennom IKT, ikke underholdt. Mange læreverk legger vekt på dette prinsippet når de legger ut arbeidsoppgaver på Internet. Oppgavene skal både være faglig utfordrende og visuelt tiltalende. Siden elever i dag ofte kan beskrives som en fjernkontroll-generasjon som bytter kanal så fort de kjeder seg, stiller dette større krav til den visuelle utformingen av de ulike programmene. Men dette er også en feilkilde en må være observant på, hvor går grensen mellom å møte for store faglige utfordringer og å kjede seg av egen vilje? I denne sammenhengen kan IKT fungere som et supplement til undervisningen, ikke som en grunnleggende metode.  Med andre ord må dagens engelsklærer inneha evnen til kritisk vurdering av de ulike kildene som benyttes i undervisningen. Dette er også kunnskap vi ønsker at våre elever skal inneha.&lt;br /&gt;</text>
      <sha1>0x0l9yjzrlsnvvod4go5iez91em0629</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/Barnetrinnet/IKT i engelsk</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4033</id>
    <revision>
      <id>16348</id>
      <timestamp>2008-07-22T09:48:52Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: == Kompetansemål i Engelsk fra Kunnskapsløftet ==   *bruke ordbøker og andre hjelpemidler på din egen måte for å lære språket. (etter 4.årstrinn) *bruke digitale verktøy for å fi...</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="260" xml:space="preserve">== Kompetansemål i Engelsk fra Kunnskapsløftet ==


*bruke ordbøker og andre hjelpemidler på din egen måte for å lære språket. (etter 4.årstrinn)
*bruke digitale verktøy for å finne relevant informasjon og om hvordan skape tekst. (etter 4.årstrinn)</text>
      <sha1>lf1mxn6r2iwf5xero7p7rqu7hc9xv0a</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/Mellomtrinnet/IKT i engelsk</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4034</id>
    <revision>
      <id>17897</id>
      <parentid>16365</parentid>
      <timestamp>2009-03-31T06:50:32Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>84.208.70.122</ip>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="578" xml:space="preserve">== Relevante læreplanmål i engelsk for mellomtrinnet knyttet til bruk av digitale verktøy ==

*bruke digitale og andre hjelpemidler i prosessen på å lære språket.(etter 7.årstrinn)
*bruke digitale verktøy for å finne relevant informasjon og som redskap for å lage tekster (etter 7.årstrinn)


== Oversikt over ulike eksempler på undervisningsopplegg ==

Nedenfor vises en oversikt over ulike eksempler på hvordan man kan bruke IKT i engelsk på mellomtrinnet (5-7 årstrinn):

* [[IKT i utdanning/Mellomtrinnet/IKT i engelsk/Eksterne ressurser|Eksterne ressurser]]</text>
      <sha1>3aqkyxvu6z45uc74bh0p7uikw4s21as</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/Ungdomstrinnet/IKT i engelsk</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4035</id>
    <revision>
      <id>17895</id>
      <parentid>16500</parentid>
      <timestamp>2009-03-31T06:42:53Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>84.208.70.122</ip>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1677" xml:space="preserve">== Relevante læreplanmål i engelsk for ungdomstrinnet ==

*bruke innhold fra ulike kilder og tekster på en selvstendig og kritisk måte (etter 10.årstrinn)
*kommunisere via digitale hjelpemidler (etter 10.årstrinn)


== Oversikt med eksempler på ulike undervisningsopplegg ==

Nedenfor vises en oversikt over ulike eksempler på hvordan man kan bruke IKT i engelsk på ungdomstrinnet (8-10 årstrinn):

* Eks.[[IKT i utdanning/Ungdomstrinnet/IKT i engelsk/Reise til USA|Reise til USA]] (Prosjektarbeid som passer for elever fra 6.trinn og oppover)
* [[IKT i utdanning/Ungdomstrinnet/IKT i engelsk/Eksterne ressurser|Eksterne ressurser]]


== Photo Story 3 ==


Ved vår skole har vi flere ganger brukt programmet PhotoStory3 i engelskundervisningen. Programmet gir elevene mulighet til å skape sammensatte tekster. Ved hjelp av bilde og lyd (sin egen stemme eller lyd fra andre steder) presenterer de et tema. Vi har god erfaring med at dette er en form for muntlig presentasjon som elevene liker. De fremfører muntlig for klassen, samtidig som de ikke trenger å stå der. Utfordringene ligger i å få god lyd. De elevene som tar innlesningen alvorlig får et bra resultat, men  det krever litt jobb. Det ligger også utfordringer i vurdering i forhold til det tekniske. Det er viktig å, på forhånd, sette kriterier for hva som vurderes (bilderelevans, lydkvalitet osv).
Klikk på denne lenken for å laste ned PhotoStory3[http://www.microsoft.com/norge/windowsxp/home/using/digitalphotography/photostory/default.mspx]

&lt;!-- Skjult tekst --&gt;


____________________________________________________________________________________________________________________</text>
      <sha1>4i2t3216bx0v1rj2jxa1bhjincwv5xp</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/Småskoletrinnet/IKT i norsk</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4036</id>
    <revision>
      <id>16353</id>
      <timestamp>2008-07-22T10:22:07Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: Målgruppen for eksemplene er elever fra 1-4.årstrinn:  * Eksempel 1. [[IKT i utdanning/Småskoletrinnet/IKT i norsk/Bruk av digitale verktøy til høytlesing|Bruk av digitale verktøy til...</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="217" xml:space="preserve">Målgruppen for eksemplene er elever fra 1-4.årstrinn:

* Eksempel 1. [[IKT i utdanning/Småskoletrinnet/IKT i norsk/Bruk av digitale verktøy til høytlesing|Bruk av digitale verktøy til høytlesing]] (2 årstrinn)</text>
      <sha1>szyp6ka9ttneggsklinqdkbo79tb352</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/Småskoletrinnet/IKT i norsk/Bruk av digitale verktøy til høytlesing</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4037</id>
    <revision>
      <id>26815</id>
      <parentid>25909</parentid>
      <timestamp>2011-11-05T20:19:43Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Tholme</username>
        <id>2267</id>
      </contributor>
      <comment>/* Bildedatabase for norske eventyr */ Bedre bilde</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="5330" xml:space="preserve">== Fra [http://www.utdanningsdirektoratet.no/grep/Lareplan/?laereplanid=707207&amp;visning=5 Kunnskapsløftet] ==
[[File:book icoline.svg|thumb|Kunnskapsløftet]]
Å kunne lese er en grunnleggende ferdighet i alle fag. Om norskfaget står det spesifikt: ” ''Å kunne lese i norsk er en grunnleggende ferdighet som norskfaget tar et særskilt ansvar for gjennom den første leseopplæringen og den videre leseopplæringen som foregår gjennom hele det 13-årige løpet. Lesing er både en ferdighet og en kulturell kompetanse. Lesing er avhengig av kulturforståelse, og samtidig utvikler lesing kulturforståelse. Gjennom lesing får elevene del i tekstkulturen, og kan utvikle evnen til å tolke og forstå ulike tekster. Dermed får de erfaring som gir mulighet for læring og opplevelse og for å forstå seg selv og samfunnet''”. 
{{clear}}

== Å la elever lage sin egen digitale eventyrbok ==

[[File:Census-reading-hi.jpg|thumb|Lesing]]Et viktig spørsmål blir hvordan man kan motivere elevene til å lese mer for å bli gode lesere. Her følger en beskrivelse av et lesetreningsopplegg for andre årstrinn der elevene skal lage sin egen digitale eventyrbok. Dette opplegget kan også brukes på ulike årstrinn ved å bruke andre tekster. 

For at elevene skal øve seg på å bli gode lesere, er det nyttig å ta ''lydopptak'' når de leser og la dem høre på dette etterpå. Til dette prosjektet plukker man ut noen eventyr man ønsker å jobbe med. Disse kan deles i passe avsnitt for barna, slik at alle får noe de skal øve skikkelig på. Her kan mengden tilpasses det nivået elevene befinner seg på. Når elevene har øvd, bruker man et lydopptaksprogram (for eksempel Audacity eller Windows MovieMaker) til lydopptak. Elevene får høre på seg selv etterpå. Enkelte får en aha-opplevelse og ønsker å øve mer, mens andre er fornøyd med resultatet. Her er det viktig at læreren er med og styrer slik at resultatene blir så bra som mulig.
 
En slik digital eventyrbok trenger ''illustrasjoner''. Disse kan elevene bidra med selv. Her er det mange muligheter. De kan tegne ulike scener fra eventyret og skanne inn tegningene. De kan lage figurer som kan fotograferes eller de kan lage animasjonsfilm. Dette materialet kan man så legge inn i Photostory eller MovieMaker. Her bør elevene sørge for at tekst og illustrasjoner passer sammen. Erfaring viser at sluttresultatet ofte blir en populær bok som elevene gjerne ser og hører på mange ganger. 

Dette er et prosjekt der alle kan oppleve å lykkes. De som ikke er så gode lesere, kan få en kortere tekst som de har mulighet til å mestre. Jeg tror elever blir motivert til å lese mer når de får være med på et vellykket prosjekt som de kan føle stolthet over.

== Valg av eventyr ==

[[File:Norske folke-eventyr.djvu|thumb|Eventyr]] Det finnes mange [[:w:norske folkeeventyr|norske folkeeventyr]] som man kan bruke. [[:w:H.C.Andersen|H.C.Andersen]] har skrevet mange fantastiske eventyr. Det er laget en ressursside om ham av [http://www.fag.hiof.no/lu/fou/HCA/index.html Ragnar Arntzen] som anbefales! Her er lenker til andre sider der man kan finne eventyr:&lt;br /&gt;
*En side med norske  [http://runeberg.org/folkeven/ folkeeventyr]
*Ressursside om  [http://www.fag.hiof.no/lu/fou/HCA/index.html H.C.Andersen], [http://museum.odense.dk/H_C_Andersen.aspx]
*En side om  [http://fuv.hivolda.no/prosjekt/henrili1/ eventyr fra Høgskolen i Volda]
*[http://www.digitalepedagoger.no/default.aspx?pageID=5&amp;from=40&amp;count=20 Digitalepedagoger] har artikler om eventyr
{{clear}}

==Asbjørnsen og Moe==
To av våre mest kjente norske eventyrsamlere er Peter Christen Asbjørnsen og Jørgen Moe.
De reiste rundt i landet på midten av 1800-tallet og samlet muntlige eventyr, som siden ble utgitt i ulike samlete verk. 
Hvordan de ble kjent og hvordan deres vennskap utviklet seg kan du finne[http://www.nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/283333 her]
På deres reise rundt i Norge fikk de stadig kritikk for sin fortellermåte og måten å fremstille eventyrene på. Jørgen Moe måtte [http://www.nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/284157 forsvare] seg overfor kritikerne.
To av de mest kjente eventyrene de samlet var [http://www.nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/256058 Bukkene Bruse] og [http://www.nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/429601 Sjuende far i huset]
{{clear}}

== Utstyr til dette prosjektet ==
*PC med Windows MovieMaker
*Webkamera eller fotoapparat
*Skanner
*Mikrofon

'''OBS!'''&lt;br /&gt;Windows MovieMaker har en lei tendens til å &quot;kræsje&quot; med jevne mellomrom. Dette er svært frustrerende når man holder på å lage bilde/filmpresentasjoner. Så Photo Story 3 for Windows kan anbefales som et alternativ. Den har ikke alle funksjonene til Windows MovieMaker, men den fungerer absolutt bra til enkle bilde/filmpresentasjoner.


[[Kategori:IKT-basert leseopplæring]]
[[Kategori:Digitale fortellinger i undervisningen]]
[[Kategori:Eventyr]]
[[Kategori:Leseferdigheter]]

== Bildedatabase for norske eventyr ==
&lt;gallery&gt;
Image:Norske folke og huldre-eventyr.jpg|Norske folke- og huldreeventyr
Image:Trollet som grunner på hvor gammelt det er.jpg|Troll
Image:Theodor Kittelsen, Askeladden.jpg|Askeladden
Image:TheodorKittelsen-KvitebjørnKongValemon(1912).JPG|Kvitebjørn
&lt;/gallery&gt;

[[Kategori:Bildedatabase]]</text>
      <sha1>fbkpvwhyzpg6h8znzbxvtysh0gfum8x</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/Småskoletrinnet/IKT i engelsk</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4038</id>
    <revision>
      <id>21273</id>
      <parentid>21094</parentid>
      <timestamp>2010-04-07T08:36:05Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Martehl</username>
        <id>1486</id>
      </contributor>
      <comment>/* Kompetansemål i engelsk fra Kunnskapsløftet knyttet til bruk av digitale verktøy */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2577" xml:space="preserve">[[File:English logo.jpg|thumb|Engelsk]]Nedenfor vises en oversikt over ulike eksempler på hvordan man kan bruke IKT i engelsk på småskoletrinnet (1-4 årstrinn):

[[IKT i utdanning/Småskoletrinnet/IKT i engelsk/Eksterne ressurser|Eksterne ressurser]]
{{clear}}

== Fra [http://www.utdanningsdirektoratet.no/grep/Lareplan/?laereplanid=707207&amp;visning=5 Kunnskapsløftet] ==
[[File:book icoline.svg|thumb|Kunnskapsløftet]]
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
*''bruke ordbøker og andre hjelpemidler på din egen måte for å lære språket.'' (etter 4.årstrinn)
*''bruke digitale verktøy for å finne relevant informasjon og om hvordan skape tekst.'' (etter 4.årstrinn)
{{clear}}

== Videoressurser ==
[[File:Youtube2.svg|thumb|YouTube]]
[http://www.youtube.com/watch?v=uXip5wNE9P0&amp;feature=PlayList&amp;p=A6B77DA371715DC5&amp;playnext=1&amp;playnext_from=PL&amp;index=39 Engelske ord]Filmen viser kort med bilde av en gjenstand og det engelske ordet på gjenstanden. Her kan klassen gjenta det kommentatoren sier. Fin for elever i 1-4 trinn i engelskfaget der elever skal kunne bruke vanlige engelske ord og uttrykk. Filmen er hentet på [[W: YouTube|YouTube]] av brukeren: chriskrokos.(Lengde: 7,14)&lt;br /&gt;


[http://www.youtube.com/watch?v=o7vvcdJtB4g Lær å telle til ti på engelsk] Denne videoen er laget for at barn skal lære seg å telle til ti på engelsk. Inneholder både bilder, kommentarer og musikk. Denne filmen egner seg for elever i 1-2 trinn der elevene skal kunne bruke tall på engelsk. Filmen er hentet på YouTube av brukeren: wearebusybeavers. (Lengde: 1,24)&lt;br /&gt;


[http://www.youtube.com/watch?v=F5QLp9Wxrrg&amp;feature=related Lær å telle til ti på engelsk 2] Lær å telle sauer på engelsk. Denne videoen er laget for at barn skal lære seg å telle til ti på engelsk. Inneholder både bilder, kommentarer og musikk. Også for elever i 1-2 trinn. Filmen er hentet på YouTube av brukeren DavidOsaka. (Lengde: 1,11)&lt;br /&gt;
{{clear}}

[[File:Eight-colour-wheel-2D.png|thumb|Farger]]
[http://www.youtube.com/watch?v=-6cV_a_18AI&amp;feature=related Hva heter fargene på engelsk?] Lær fargene på engelsk. Musikk og bilder. Passer også for 1-2 trinn. NB! Dårlig oppløsning. Filmen er hentet på YouTube av brukeren: Gracie48. (Lengde: 1,49)&lt;br /&gt;


[http://www.youtube.com/watch?v=qBQOOpXs3ns&amp;feature=SeriesPlayList&amp;p=550C38E938192ABB Hva heter bokstavene på engelsk?]
Lær alfabetet på engelsk. Fine bilder, morsomme og hjelpsomme kommentarer. Fin for elever i 1-4 trinn. Hentet på YouTube og er publisert av brukeren DavidOsaka.(Lengde: 1,42)&lt;br /&gt;</text>
      <sha1>m8i95imobx3ppwqf3yjzafscqacofq3</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/Småskoletrinnet/IKT i engelsk/Eksterne ressurser</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4040</id>
    <revision>
      <id>21096</id>
      <parentid>21095</parentid>
      <timestamp>2010-03-26T02:15:04Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Silje mg</username>
        <id>1536</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="748" xml:space="preserve">[[File:Cinderella 1865 (6).png|thumb|Eventyr]]
[http://www.iknowthat.com/ Her] er et [[W:Nettsted|nettsted]] med faglig nivå som passer til barn fra 2-12 år. Det er et fargerikt og veldig bra nettsted, med alle mulige aktiviteter som kan brukes tverrfaglig i både [[W:Engelsk(grunnskolefag)|engelsk]] og f.eks. [[W:Matematikk(grunnskolefag)|matematikk]]. Burde absolutt besøkes!&lt;br /&gt;


[http://fuv.hivolda.no/prosjekt/lillianthoresen/index.html Dette] er et nettsted laget som en ressurs til både lærere og elever, først og fremst på [[W:Småskoletrinnet|småskoletrinnet]]. Her finnes eksempler på aktiviteter (sanger, [[W:Eventyr|eventyr]], [[W:Rim|rim]] og regler) som kan benyttes i engelskundervisningen.

[[Kategori:Ressurssamling]]</text>
      <sha1>o5pd32e1dbbf97eaf3mxdy680aw4ras</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/Mellomtrinnet/IKT i engelsk/Eksterne ressurser</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4041</id>
    <revision>
      <id>21137</id>
      <parentid>21119</parentid>
      <timestamp>2010-03-27T21:03:18Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Silje mg</username>
        <id>1536</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1001" xml:space="preserve">* [[File:Draw-3D-03.png|thumb|Lese, snakke, skrive, regne, og bruke digitale verktøy i engelskfaget]][http://www.iknowthat.com/ iknowthat.com] er et nettsted med faglig nivå som passer til barn fra 2-12 år. Det er et fargerikt og veldig bra nettsted, med alle mulige aktiviteter som kan brukes tverrfaglig i både engelsk og f.eks. matematikk.

* [http://tjenester.aschehoug.no/glosetygger/ Glosetyggeren] er et nettsted for å lage egne digitale gloseprøver.

* [http://stairs1-4.cappelendamm.no/ Stairs 1-4]

* [http://www.gyldendal.no/cims2html/default.ashx?template=grunnskolemarked&amp;projectId=80&amp;nick=steps_marked&amp;menuId=9402 Steps] fra Gyldendal

* [http://www.lokus123.no/?marketplaceId=123&amp;languageId=1&amp;siteNodeId=3135175 Ordtrening 1-4] på Lokus 123

* [http://www.bbc.co.uk/skillswise/ BBC - Skillswise]

* [http://www.bbc.co.uk/schools/ BBC - Schools]

* [http://www.britishcouncil.org/kids.htm?mtklink=kids-learnenglish-portal-main-promo Learnenglish Kids]

[[Kategori:Ressurssamling]]</text>
      <sha1>tfkfvr6hf165y3lzmmb65ytgox1u4bx</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/Ungdomstrinnet/IKT i engelsk/Eksterne ressurser</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4042</id>
    <revision>
      <id>21136</id>
      <parentid>21131</parentid>
      <timestamp>2010-03-27T21:00:54Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Silje mg</username>
        <id>1536</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="668" xml:space="preserve">[[File:Dialog ballons icon.svg|thumb|Kommunikasjon]]
[http://www.kidlink.org/kidspace/start.php?HoldNode=26750 Kidlink] er et internasjonalt prosjekt med målsetning om å få så mange barn og unge i aldersgruppen 10-15 som mulig involvert i en GLOBAL dialog. Flere språk.&lt;br /&gt;


[http://sl-lists.net/ Student List Project] er en nettside der du kan &quot;chatte&quot; med elever i utlandet som har engelsk som fremmedspråk. I språkundervisning er det viktig at elevene får praktisert det de lærer, i tillegg vil det være motiverende å se at man bruker det man lærer til å kommunisere med andre. Aktuelt for ungdomsskoletrinnet.
{{clear}}

[[Kategori:Ressurssamling]]</text>
      <sha1>26a3ddtff49m8uj5ju9y8hs03u56odp</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/Ungdomstrinnet/IKT i engelsk/Reise til USA</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4043</id>
    <revision>
      <id>16367</id>
      <timestamp>2008-07-22T10:39:53Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: Hjelpemidler: Internett, office verktøy som word og powerpoint. Reisebøker. Atlas. *Tegn eget kart over USA. Du skal merke av og sette på store byer, elver, nasjonalparker, fjell osv. De...</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1207" xml:space="preserve">Hjelpemidler: Internett, office verktøy som word og powerpoint. Reisebøker. Atlas.
*Tegn eget kart over USA. Du skal merke av og sette på store byer, elver, nasjonalparker, fjell osv. Dette kartet skal være en del av framføring til slutt. På dette kartet skal du også plotte inn reiseruta di.
*Velg deg reiserute. Du velger hvilken retning du vil dra. Bare pass på at du kommer deg hjem igjen. Du skal være borte 2-4 uker.
*Infodel som sier noe om stedene, byene etc.
*Reisedagbok – Hva er det du opplever? Hvor overnatter du?..osv.
*En historisk beskrivelse av den staten du har trukket som &quot;fordypningsstat&quot;, samt litt generell informasjon for en som vil lære noe om denne staten.
*En biografi om én historisk/viktig person fra samme stat som ovenfor.
*En del som forteller om en indianerstamme fra samme stat som ovenfor (historie/levekår/kriger osv).
*Den siste siden av innleveringen din skal være en oversikt over kildene du har brukt underveis.

Det er flott om du illustrerer litt og bruker bilder,du kan gjerne presentere dette som en powerpoint fremvisning. Husk at det er viktig at du bruker eget språk så mye som mulig.

(Lærer kan her komme med en liste med anbefalte linker.)</text>
      <sha1>da7khwmziwjo2zsgnd1lprgvaz02m9k</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/Generelt/IKT i matte</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4044</id>
    <revision>
      <id>16369</id>
      <parentid>16368</parentid>
      <timestamp>2008-07-22T12:33:12Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <comment>/* Aktualisering */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="6447" xml:space="preserve">
== Aktualisering ==

Matematikk har blitt et tydelig satsingsområde i skolen, mye på grunn av dårlige resultater og nedsatt interesse for faget. Det har i den siste tiden også blitt fokusert på bruk av IKT som redskap for læring i faget. Sluttrapporten fra evalueringen av Realfag naturligvis, strategi for styrking av realfagene 2003-2007, januar 2005, som Rambøll Management har gjort på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet viser at lærerne bruker realfaglige nettressurser i forbindelse med planlegging av undervisning, men legger ikke tilsvarende til rette for elevaktiv bruk av de digitale læringsressursene [http://udir.no/templates/udir/TM_Artikkel.aspx?id=3038]. [http://www.udir.no/upload/Rapporter/Realfag_naturligvis_sammendrag_og_hovedkonklusjoner_i_sluttrapporten.pdf Sammendrag og hovedkonklusjoner av Realfag naturligvis][[Image:Teaching.png |thumb|right|Pedagogisk bruk av IKT]]

== Hva sier læreplanen om bruk av digitale verktøy i matte ==

Kunnskapsløftet innebærer at skolen skal prioritere utvikling av grunnleggende ferdigheter i alle fag som er viktig forutsetning for videre læring. I tillegg til å kunne lese, skrive, utrykke seg muntlig og skriftlig er det å bruke digitale verktøy blandt de 5 grunnleggende ferdigheter. Alle lærere har et ansvar for at elevene eller lærlinger skal utvikle grunnleggende ferdigherer gjennom arbeid med ulike fagene. Grunnleggende ferdigheter er integrerte i kompetansemålene, der de medvirker til utvikling av fagkompetanse. I matematikkfaget innebærer det å bruke digitale verktøy følgende: Å kunne bruke digitale verktøy i matematikk handlar om å bruke slike verktøy til spel, utforsking, visualisering og publisering. Det handlar òg om å kjenne til, bruke og vurdere digitale hjelpemiddel til problemløysing, simulering og modellering. I tillegg er det viktig å finne informasjon, analysere, behandle og presentere data med høvelege hjelpemiddel, og vere kritisk til kjelder, analysar og resultat.([http://udir.no/templates/udir/TM_Læreplan.aspx?id=2100&amp;laereplanid=212147&amp;visning=4 Hentet fra Kunnskapsløftet])Matematikk er et fag som mange elever synes er krevende. Variasjon blir derfor viktig og det er her IKT kan fungere som en god ressurs. 


==  Hvilke digitale verktøy kan man bruke i matematikkundervisningen? ==

Det finnes en rekke ulike typer programvare man kan bruke i matematikkfaget. På barneskolen kan dette for eksempel være læringslek-spill som gjør timene gøy selv for de som sliter med faget. På ungdomsskoletrinnet er det en rekke programmer som krever at både lærer og elev setter seg godt inn i programmets funksjoner for å få fullt utbytte av det, som for eksempel, Geogebra, Excel etc. I tillegg finnes det uttallige nettsider som vil gjøre matematikkhverdagen til mange elever lettere og mer moro. Det gjelder både elever med matematikkvansker og elever som ligger over gjennomsnittet. Ved hjelp av IKT-baserte læringsmetoder i matematikk kommer muligheten for bruk av animasjon som konkretiseringsmateriell og også ulike typer visualisering. Dette kan hjelpe elevene til å enklere forstå og tenke, og er i tillegg med på å utvikle elevenes tenking på et høyere nivå. Datamaskinene (pedagogisk programvare, spill) er i stand til å gi elevene en rask og positiv tilbakemelding på arbeidet de har utført, enten i form av en muntlig beskjed eller tekst eller bilde som kommer opp på skjermen. Dette er med på å bidra til å¨øke elevenes motivasjon for videre prestering.


=== Geometriprogram ===

* [[Bilde:Geogebra9pointcircle.JPG|thumb|Eksempel på GeoGebra bruk.]] GeoGebra er et gratis program som er lagd for bruk i skolen. Programmet kombinerer både geometri og algebra, derav også navnet '''Geo'''(metri)(al)'''Gebra'''. Dette er da også en av fordelene med programmet. Du kan bruke det til både til å lage geometriske figurer og til for eksempel å studere grafer. Programmet egner seg særlig i ungdomsskolen. Noen vil hevde at det også vil være naturlig å bruke programmet enda tidligere. Etter hvert som de faglige utfordringene i temaene geometri og algebra øker (da særlig funksjoner) vil programmet kunne følge elevene, og stadig by på nye utfordringer. Programmet er laget av Ph D Markus Hoehenwarter ved universitet i Salzburg. I februar 2006 tok han doktorgrad i matematisk didaktikk på bruken av dette programmet. Programmet har vunnet en rekke priser som du kan lese mer om på [http://www.geogebra.at geogebra]. Hoehenwarter ville ikke ta seg betalt for programmet fordi han var av den oppfatning at han synes all undervisning i utgangspunktet skulle være gratis. Dette er jo en av hovedgrunnene til at programmet har blitt så populært som det er blitt.

=== Regneark ===

Hva er egentlig et regneark? Et regneark er et program for pc-en. Man kan bruke regnearket til å lage lister, bearbeide data og gjøre beregninger. Regnearket gjør mange utregninger lettere. En lommeregner kan bare skrive tall, mens i et regneark kan du også skrive tekst.Regnearket er bygd opp av celler,kolonner og rader. I cellene kan man skrive både tall og tekst, I grunnskolen er det bestemt at elevene skal få mulighet til å lære å bruke regneark. Elevene i 10 klasse som kommer opp i matematikk til eksamen, får oppgaver som må løses med regneark. Regneark kan brukes til mye forskjellig, f.eks:
*	Lage budsjett 
*	Lage regnskap 
*	Lage flotte diagram 
*	Løse likninger 
*	Løs funksjoner 
*	Løse alle typer oppgaver med formler
*	Simulere hendelser


=== Pedagogiske mattespill ===

Det finnes mengder av spill som kan brukes i matematikkfaget.  De fleste spillene som man kan spille på PC, gir eleven øyeblikkelig tilbakemelding om svaret er riktig eller galt. Spillene er utformet på en slik måte at det blir gøy å regne matematikk. Det kan handle om ”Mons og Marte i regnskogen” eller andre lignende temaer.

Dessuten finnes det mange pedagogiske spill som faktisk er ganske nyttige og lærerike på internett. Hvor man blant annet kan få trent seg i addisjon, subtraksjon, multiplikasjon og divisjon. Dette kan jo motivere elevene veldig til å lære blant annet gangetabellen, samt og trene på rask hoderegning. Dette er ting enkelte elever synes er kjedelig og de vil gjerne bruke kalkulator istedenfor å bruke hodet og lære seg det. Har man elever med spesielle behov er jo slike pedagogiske spill veldig nyttig for å fremme motivasjonen.</text>
      <sha1>bs782p6mfs0oqdr1tpt2wb5tchbaj12</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/Ungdomstrinnet/IKT i matte</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4045</id>
    <revision>
      <id>19890</id>
      <parentid>19889</parentid>
      <timestamp>2010-02-04T13:31:48Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Fredric.nygard</username>
        <id>1505</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="352" xml:space="preserve">Nedenfor vises en oversikt over ulike eksempler på hvordan man kan bruke IKT i matte på ungdomstrinnet (8-10 årstrinn):

* [[IKT i utdanning/Ungdomstrinnet/IKT i matte/Eksterne ressurser|Eksterne ressurser]]

Motivasjonsressurser for elever i ungdomsskolen;

* [[IKT i utdanning/Ungdomstrinnet/IKT i matte/Motivasjonsressurser|Motivasjonsressurser]]</text>
      <sha1>dc9tnnilmrspqhnqyocv7agskrda4gi</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/Ungdomstrinnet/IKT i matte/Eksterne ressurser</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4046</id>
    <revision>
      <id>20354</id>
      <parentid>17840</parentid>
      <timestamp>2010-02-27T20:09:44Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="284" xml:space="preserve">* http://fuv.hivolda.no/prosjekt/fiskvja/explorer.htm Denne siden retter seg også mot ungdomskoletrinnet. Her kan elevene velge mellom tre emner, etter at de har valgt klassetrinn. Oppgavene har svaralternativer som elevene kan bruke i problemløsningen.

[[Kategori:Ressurssamling]]</text>
      <sha1>8uxqe96iww7dt945si3fmyjg6efoic9</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/Ungdomstrinnet/IKT i naturfag</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4047</id>
    <revision>
      <id>20951</id>
      <parentid>20909</parentid>
      <timestamp>2010-03-22T19:31:23Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Martehl</username>
        <id>1486</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="7758" xml:space="preserve">==Forskerspiren==

[[File:Chemistry class (Harry Ishigaki).jpg|thumb|Forskerspiren]]Her er det åpent for redigering fra andre som har gode ideer til videoklipp og undervisningsopplegg

Bruk [http://www.naturfag.no www.naturfag.no] til å få tips til hvordan du kan jobbe med forskerspiren innen forskjellige temaer. I menyen til venstre på siden kan du velge å søke på kompetansemål, og så krysser du av for trinn og hvilke typer ressurser du ønsker. 

[http://www.nysgjerrigper.no www.nysgjerrigper.no] har mange gode opplegg og artikler som kan inspirere oss til å være forskerspirer.


==Mangfold i naturen (Bærekraftig utvikling)==

[[File:A-DNA, B-DNA and Z-DNA.png|thumb|Mangfold i naturen]]

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
* ''gjøre greie for celledeling samt genetisk variasjon og arv'' 
* ''forklare hovedtrekkene i evolusjonsteorien og grunnlaget for denne teorien''


[http://elg.uib.no/ums_L+/web/forskno/forsknoPlayer/indexE.html?id=37 Dette] er et videoklipp fra forskning.no som gir en god forklaring på hva DNA molekyler er.

Evolusjonsteorien med Darwin - livets tre. En gjennomgang av teori og med gode eksempler.Lengde: 51 minutter. Spennende bilder, og bra informasjon. [http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/604752 NRK nett-TV]
{{clear}}

==Kropp og helse (Ernæring og helse)==
[[File:Wikicouple.svg|thumb|Kropp og helse]]

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
* ''drøfte problemstillinger knyttet til seksualitet, ulik seksuell orientering, prevensjon, abort og seksuelt overførbare infeksjoner'' 
* ''forklare hvordan kroppen beskytter seg mot sykdom''


[http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/403355 Programmet Kroppen] med Trond Viggo Torgersen er en klassiker fra tidligere år. I dette programmets fem første minutter gir han en grei forklaring på menstruasjon. Resten av programmet handler om forkjølelse og hvordan kroppen reagerer på bakterier og virus.
{{clear}}

==Verdensrommet (Stråling og radioaktivitet)== 
[[File:STS120LaunchHiRes.jpg|thumb|Verdensrommet]]

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne 
* ''beskrive universet og ulike teorier for hvordan det har utviklet seg''
* ''gi en oversikt over teknologisk utstyr som brukes i utforskning av verdensrommet''
* ''presentere hovedtrekk i romfartens historie og samtale om forskning som kartlegger muligheter for liv på andre planeter''


Utviklingen av verdensrommet og dets opprinnelse legger grunnlaget for noen av de mest omtalte diskusjonene i aktuelle forskningsmiljøer. [http://www.youtube.com/watch?v=S0cORdIYTKY&amp;feature=related Denne videoen] illustrerer én av disse teoriene; Big Bang-teorien

Ny teknologi utvikles stadig og sendes ut i verdensrommet for å gjennomføre målinger og undersøkelser. [http://www1.nrk.no/nett-tv/indeks/156266 Her] har Newton tatt for seg noe av teknologien som brukes i utforskningen av verdensrommet 

I 1969 landet de første menneskene på månen, Neil Armstrong, Mike Collins og Buss Aldrin. I dette [http://www.youtube.com/watch?v=pCp2jTtay0w klippet] kan du se hvordan det hele gikk for seg. Oppskytingen, landingen, og hjemturen. Filmklippet vil kreve litt forklaring til de svakeste elevene, men bildene forklarer mye av seg selv.

Du ser egentlig bakover i tid når du ser på verdensrommet gjennom et teleskop. Med de største teleskopene i verden ser man tilbake nesten til universets begynnelse. [http://www1.nrk.no/nett-tv/indeks/156260 Her] kan du se hvordan de brukes og hvordan verdensrommet ser ut gjennom teleskoplinsen 

I [http://www.youtube.com/watch?v=NdSU2vbY9Jc denne videoen] illustreres det hvordan man med enkle midler kan lage sitt eget teleskop
For å introdusere disse målene kan det være nyttig å konkretisere temaene ved hjelp av videoklipp. 

[http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/219838 Dette klippet] illustrerer hvordan romkappløpet utartet seg på 1950 og 1960-tallet. Klippet er episode 1 av totalt 6 i Newtons serie om verdensrommet. De resterende episodene kan sees på samme internettside.

==Fenomener og stoffer (Energi for fremtiden)==
[[File:Periodic system homeopathic theory format.svg|thumb|Fenomener og stoffer]]Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
* ''vurdere egenskaper til grunnstoffer og forbindelser ved bruk av periodesystemet'' 
* ''undersøke kjemiske egenskaper til noen vanlige stoffer fra hverdagen''
* ''planlegge og gjennomføre forsøk med påvisningsreaksjoner, separasjon av stoffer i en blanding og analyse av ukjent stoff''
* ''beskrive hvordan og drøfte hvorfor vi kildesorterer''
* ''forklare hvordan vi kan produsere elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder''


Lær mer om hva som skjer med alt det brukte glasset etter at det er ferdig sortert og du ikke ser det lenger! Denne filmen følger et syltetøyglass fra det sorteres i igloen, mens det smeltes om og helt til det kommer tilbake i butikkhyllene. Fin video som passer på 1.-4.trinn.  [http://www.loop.no/moro/film/undervisningsfilmer/4279.html Video her]

I [http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/277642 dette klippet] lages knallgass i et laboratorium. Klippet er hentet fra Newton-sendingene på NRK og er ca 2,5 minutter langt. Selve forsøket er litt annerledes utført enn hva vi er vant med i skolen, men absolutt morsomt.

Et Newton-klipp på 5 minutter som gir en god forklaring på [http://www1.nrk.no/nett-tv/indeks/110869 CO2- kretsløpet]. Her kommer man også på områder som fotosyntese og pH i vann.

Et kort klipp fra Newton som gir en grei forklaring på begrepet [http://www1.nrk.no/nett-tv/indeks/122417 energi]- Klippet er på ca 1,5 minutter. Programmet inneholder (de seks første minuttene) også en fin forklaring på hvordan [http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/338035 vindmøller] virker og hvor mange som må til for å få nok strøm?

[http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/458572 ”En kilde klar og ren”] er en dokumentarserie i fire deler, som handler om fornybare energikilder. Serien tar opp hvor langt tilbake Norge er på dette området selv om vi har noen av verdens beste forskere og ideskapere på dette feltet. Programmene er alle på ca. 30 minutter. De er informative og egner godt i undervisningssammenheng. Programmene kan vises både i helhet eller i småklipp alt etter hvor mye tid man har til disposisjon.

==Teknologi og design (Bioteknologi)==
[[File:Design for a Flying Machine.jpg|thumb|Teknologi og design]]Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
* ''ut fra kravspesifikasjoner utvikle produkter som gjør bruk av elektronikk, evaluere designprosessen og vurdere produktenes funksjonalitet og brukervennlighet''
* ''teste og beskrive egenskaper ved materialer som brukes i en produksjonsprosess''
* ''gjøre rede for elektroniske kommunikasjonssystemer på systemnivå og drøfte samfunnsmessige utfordringer knyttet til bruk av slike''


''Bioteknologi''&lt;br /&gt;
En video om [http://www.youtube.com/watch?v=m1f9OYSd7iY marin bioteknologi]
&lt;br /&gt;Hvordan lage [http://www.youtube.com/watch?v=N15sq3Zn3LY&amp;feature=PlayList&amp;p=489EBBF61546DDD5&amp;playnext=1&amp;playnext_from=PL&amp;index=71 biodiesel]
&lt;br /&gt;[http://www1.nrk.no/nett-tv/indeks/159464 Evolusjon]


''Energi''&lt;br /&gt;
[http://www.youtube.com/watch?v=F0mzrbfzUpM Bølgekraft]
&lt;br /&gt;[http://snutt.no/Movie.aspx?MovieRef=ce8507f1-12b8-4ef1-ba31-d070d3ab74be&amp;CategoryRef=98A082C3-9B6D-4C14-BCB2-CF59B8D9D4E9 Vindkraft turbin]


''Produksjonsprosesser''&lt;br /&gt;
[http://www.youtube.com/watch?v=DkHFNnOK3Bg&amp;feature=related Mynter]
&lt;br /&gt;[http://www.youtube.com/watch?v=Z69N3zwJUIE&amp;feature=related Tyggegummi]
&lt;br /&gt;[http://www.youtube.com/watch?v=SJNwsZH53-A&amp;feature=related Aluminiumsboks]
&lt;br /&gt;[http://www.youtube.com/watch?v=-0D-i_oKvKQ Klinkekule]
[http://www.youtube.com/watch?v=oICVzJj8EUM&amp;feature=related Tennisball]</text>
      <sha1>l1q6olcseu55fk5tchnjv38lz0x2wod</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/Ungdomstrinnet/IKT i naturfag/Ressurser knyttet til undervisningsopplegg om klimaendringer</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4048</id>
    <revision>
      <id>16378</id>
      <parentid>16377</parentid>
      <timestamp>2008-07-22T18:29:24Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3442" xml:space="preserve">MÅL: Gjøre elevene oppmerksomme på hva er klimaendringer er og hva kan de bidra med i den store sammenhengen for å unngå den drastiske klimaendringen. Elevene skal bli trygge på digitale læremidler for å presentere og ta til seg informasjon om dette emnet

Presentasjon av temaet: Inspirere elevene til arbeidet om klimaendringer, ved å velge en eller flere av disse valgene:


1. '''Læreren viser film'''
* Du kan vise filmen ”Istid 2”. Før filmen kan lærer påpeke hva elevene skal tenke på før filmen skal vises, som da er klimaendring. (Elevene vil da se filmen med helt annet lys enn de har gjort tidligere.)
* Elevene kan få se filmen &quot;The day after tomorrow&quot;, en film som setter klimaendringer på spissen. 
* Vise filmen til Al Gore “An Inconvenient Truth: The Planetary Emergency of Global Warming and What We Can Do About It.” Om man ikke ønsker å vise hele denne filmen kan man bruke You Tube og vise tegneserien som er brukt i denne filmen. [http://www.youtube.com/watch?v=A61IYqo6w-0&amp;feature=related An Inconvenient truth tegneserie]
* You Tube har veldig mye gode små presentasjoner, tegneserier og illustrasjoner for klimaendringer. Søk ”climate change” eller ”global warming” så får du frem mye forskjellig. Et godt norsk eksempel er: [http://www.youtube.com/watch?v=XDhECPWellY&amp;feature=related En global oppvåkning]

* Et annet bra alternativ er at elevene kan får prøve seg på spillet til BBCs [http://www.bbc.co.uk/climate/adaptation/jack.shtml ’I’m alright, Jack’ ] (Dette spillet går ut at elevene får flere valg der et valg forurenser mer enn det andre vil gjøre, spillet er på engelsk så her får elevene trening i dette faget). 


'''2. Elevene lager lysbildepresentasjon om klimaforandringer.''' Aktuelle sider kan være: 

* Statistikk over dette emnet kan du finne på [www.globalis.no Globalis]. 
* [http://www.gronnboks.no/ Grønn boks]
* [http://www.fn.no FN]
* [http://www.klimatiltak.no Klimatiltak.no]
* [http://www.climatecrisis.net Climate crisis]
* [http://www.realclimate.org Real climate]
* [http://www.bbc.co.uk/climate/ BBC sine klimasider]
* [http://www.polaryear.no/seksjoner/undervisning Polaryear sine undervisningssider]
* Samt at søker du på  ”klimaendringer”, ”climate change” og ”global warming” på Google kan du finne mer informasjon som du kan bruke i en presentasjon av dette emnet.  

Elevene kan lage en lysbildepresentasjon eller film der de kan vise hva hver enkelte kan gjøre for bidra til å unngå den drastiske klimaendringen. Kilder kan være lenkene ovenfor. Klassen kan videre arbeide med en holdningskampanje for skolen der de viser lysbildepresentasjonene og filmene, dramatisere, lage veggplakater, arrangere ”byttedag” der alle på skolen heller kan bytte ting seg i mellom i stedet for å handle nye ting som bidrar til å forsøple jorda vår.
Klassen kan lage en nettside rettet mot samme aldersgruppe med artikler om klimaendringen, den globale oppvarmingen og hva som de enkelte kan gjøre i forhold til å stoppe denne klimaendringen.


'''3. Ferdiglagde undervisningsopplegg'''

* På Viten.no har de et gratisprogram om global oppvarming som heter ”På tynn is” [http://viten.no/demo] hvor elever kan løse oppgaver og skrive avisartikler som de kan presentere for klassen. Passer for ungdomskolen og videregående skole.


[[Kategori:IKT i utdanning/Undervisningsopplegg om klimaendringer]]</text>
      <sha1>lvw06ds64fuj8ci1kdcgfycla6hgm66</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/Mellomtrinnet/IKT i naturfag</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4049</id>
    <revision>
      <id>21624</id>
      <parentid>21553</parentid>
      <timestamp>2010-06-08T20:12:37Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>84.208.75.131</ip>
      </contributor>
      <comment>/* Teknologi og design (Bioteknologi) */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="10176" xml:space="preserve">==Forskerspiren==


[[File:Альтами-ЛЮМ-1.jpg|thumb|Forskerspiren]]Mål for opplæringen er at elevene skal kunne

*'' formulere spørsmål om noe han eller hun lurer på, lage en plan for å undersøke en selvformulert [[w:hypotese| hypotese]], gjennomføre undersøkelsen og samtale om resultatet''
*''publisere resultater fra egne undersøkelser ved å bruke digitale verktøy''&lt;br /&gt;


[http://www.sciencegrid.no/?ItemID=1199 Videokurs i nysgjerrigpermetoden]
*Hva er egentlig prosjektarbeid? (2.18)
*Hvordan få fram forskeren i eleven? Gangen i et prosjektarbeid, de forskjellige fasene forklares på en enkel måte (problemstilling, hypoteser, metoder, hypotesetesting, resultater, konklusjon, metodekritikk) (2.18 – 7.30)
*Eksempel på et prosjektarbeid fra 6.klasse; Hva er forskjellen på et bredbånd og en analog linje? (7.30 – 13.40)
*Eksempel på et prosjektarbeid fra 6.klasse; Hva er forskjellen på hamstere og marsvin? (13.40 – 16.40)
*Eksempel på et prosjektarbeid fra 6.klasse; Hva skjer når man spiser fluesoppen og hvorfor har den hvite prikker? (16.40 – 20.58)
*Klasseprosjekt; Hvorfor går vi på skolen? (20.58 – 27.20)
*Oppsummering av prosjektarbeid som metode; Hvordan få det til på en bra måte. (27.20 – 31.41)
Denne videoen ville jeg brukt for min egen del som lærer, til å sette meg inn i nysgjerrigpermetoden, men de ulike sekvensene kan også vises for elevene.


[http://nysgjerrigpermetoden.no/Nysgjerrigpermetoden.pdf Nysgjerrigpermetoden] Et hefte i pdf-format om nysgjerrigpermetoden. 

[http://nysgjerrigpermetoden.no/ Nysgjerrigpermetoden.no] Nettsted hvor læreren kan registrere et prosjekt og en prosjektgruppe. Det ferdige prosjektet kan sendes direkte inn til konkurransen via dette nettstedet.


Bruk [http://www.naturfag.no naturfag.no] til å få tips til hvordan du kan jobbe med forskerspiren innen forskjellige temaer. I menyen til venstre på siden kan du velge å søke på kompetansemål, og så krysser du av for trinn og hvilke typer ressurser du ønsker.

==Kropp og helse (Ernæring og helse)==

Hovedområdet kropp og helse dreier seg om hvordan kroppen vår er bygd opp, og hvordan kroppen påvirkes og endres over tid. Respekt og omsorg for andre står også sentralt innenfor området. Kropp, helse, livsstil og ernæring omtales hyppig i mediene. Kunnskap og kritisk vurdering av informasjon på dette området er viktig for å kunne ta ansvar for egen kropp og fysisk og psykisk helse.


[[File:Bilz100 Tafel Anatomie.png|thumb|Kroppens indre organer]]Mål for opplæringen etter 7.trinn er at elevene skal kunne:

* ''beskrive de viktigste organene i menneskekroppen og deres funksjoner''
* forklare hva som skjer under puberteten og samtale om ulik kjønnsidentitet og variasjon i seksuell orientering


En 3D reise i [http://www.gyldendal.no/hs/moduler/menneskekroppen05/human.html kroppens indre organer.] 

'''NRK- SKOLE''':
   
[http://www.nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/295404 Lungene] Her får du se hvordan lungene kan bli skadet dersom flimmerhårene reduseres. Flimmerhårene kan bli slitte ved blant annet røyking.

[http://www.nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/364054 Slik virker øyet.] (5:41 min) 
Øyet er som en glasskule med vann i. For at lyset skal samles akkurat ved synsnerven bak i øyet har vi en øyelinse. Otto har laget en modell som viser hvordan dette foregår.

[http://www.nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/302030 Kroppen og puberteten] 
Denne videoen er hentet fra nrk skole, og handler om hva som skjer med kroppen når vi kommer i puberteten.


[http://www.youtube.com/watch?v=35FK3qIEELk&amp;feature=related Hjertet] Denne videoen er hentet fra Youtube. Her viser Trond Viggo Torgersen kort og greit hjertets funksjon i menneskekroppen. (Lengde 02.42)
{{clear}}

==Verdensrommet (Stråling og radioaktivitet)== 

[[File:Solar system.jpg|thumb|Solsystemet]]Mål for opplæringen er at elevene skal kunne

* ''beskrive solsystemet vårt og naturvitenskapens teorier for hvordan jorda har blitt til''

* ''beskrive en modell for solsystemet og hvordan denne kan forklare observerte fenomener, inkludert dag og natt, månefaser og solas bevegelse over himmelen''


Dette [http://www.norsknettskole.no/fag/ressurser/itstud/v99/solsystemet/index.html] er en ressursside for lærere i grunnskolen som skal undervise om solsystemet. Her finner du faktasider om solsystemet og de enkelte planetene på to nivåer. På denne siden finner du også et planetspill. Det er et enkelt spill som kan hjelpe elevene til å lære navnene på planetene på
grunnlag av utseende, enkle fakta, og plassering i Solsystemet. 
Så lenge mennesker har eksistert, har de studert himmelhvelvet, med sola, månen og stjernene. Astronomien er den eldste naturvitenskapen vi har. 


I dag har vi mye faktisk kunnskap om planetene, og avstandene i solsystemet vårt. Mye av den nye kunnskapen kan vi takke moderne romforskning for. Dette videoklippet fra NRK tar for seg [http://www.nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/318179 avstander i solsystemet vårt.] 


Bli med på en virtuell reise i planetenes verden. Videoene inneholder også en del fakta om de forskjellige planetene. [http://www.youtube.com/watch?v=vUl-r_qy1Gs Video 1] tar for seg de indre planetene  Merkur, Venus, Jorda og Mars.  [http://www.youtube.com/watch?v=9j-q6fXAyRk Video 2] tar for seg de ytre planetene Jupiter, Saturn, Uranus og neptun + pluto.


Dette er en video fra National Geographic om [http://www.youtube.com/watch?v=B1AXbpYndGc solsystemets fødsel.]

==Fenomener og stoffer (Energi for fremtiden)==

[[File:Renewable energy potential.jpg|thumb|Fordeling av ulike former for fornybar energi]]Mål for opplæringen er at elevene skal kunne

* ''gjøre greie for bruk av noen energikilder før og nå og beskrive konsekvenser for miljøet lokalt og globalt''
* ''gjennomføre forsøk med magnetisme og elektrisitet, beskrive og forklare resultatene''
* ''undersøke og beskrive sentrale egenskaper ved noen mineraler og bergarter og hvordan de har blitt dannet''Dette er en video om * ''gjennomføre forsøk med kjemiske reaksjoner og forklare hva som kjennetegner disse reaksjonene''hvordan 
* ''forklare hvordan stoffer er bygd opp, og hvordan stoffer kan omdannes ved å bruke begrepene atomer og molekyler''


[http://intern.forskning.no/arnfinn/drivhuseffekten/drivhuseffekten.html Drivhuseffekten] påvirker jorda vår. Videoen er enkel og lett å forstå. Videoen inneholder også en minilabb der elevene selv kan få prøve seg. Videoen varer i ca. 3 min. og har en behagelig stemme. Man kan også velge om man vil ha tekst. 


På [http://www.kraftskolen.no/filmer_oppgaver.html Kraftskolens hovedside] finner du 16 filmer som viser forskjellig energi. Her finner du blant annet solenergi, fossile brensler, vindkraft, elektrisitet, energi fra havet, osv. Siden inneholder også oppgaver og quiz med fasit til hver videoressurs.


Geologi er læren om jordas opprinnelse og forandring. I denne [http://www.nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/478221] presentasjonen hører du om en del av geologien som omhandler noen sentrale bergarter. Sedimær, metamorf og magmatisk.


[[File:Molecular Modeling.png|thumb|Modell av et molekyl]]I dette [http://elg.uib.no/ums_L+/web/forskno/forsknoPlayer/index.html?id=28 filmklippet] viser de hvordan bensin som brenner, reagerer med oksygen i lufta. Reaksjonen avgir energi i form av varme og lys.


Her [http://elg.uib.no/ums_L+/web/forskno/forsknoPlayer/index.html?id=29] får man se et spennende klipp om hvordan du kan lage pH-papir av et papir farget av rødkålsaft. Ved å tilsette syrer og baser på pH-papiret kan du lage et fint kunstverk.


De gamle alkymistene hadde to hovedprosjeker; å finne en metode for å forlenge livet og å forandre stoffer slik at de ble til gull. I dag vet vi at man ikke kan lage gull av andre metaller. I dette [http://elg.uib.no/ums_L+/web/forskno/forsknoPlayer/index.html?id=25] filkuttet prøver vi likevel.


[http://intern.forskning.no/arnfinn/hett/hett_og_tett_nonpop.html Hett og tett:] 
Denne linken er fra nettstedet forskning.no. Her får du en forklaring på hvorfor noen grunnstoffer er glad i hverandre, mens andre har nok med seg selv. Du kan også prøve ut grunnstoffene i et kjemilaboratorium eller bygge grunnstoff med en spesialkonstruert  Pro-Toon proton-dispenser, eller se hvordan små ivrige elektroner gjør det store valget: Skal - skal ikke? Til sist kan du teste ut hvor mye du har lært i en quiz.


[http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/338035  Energi] Denne videosnutten er hentet fra NRK Nett-TV. Den omhandler energi og kan vises for elever fra 4.-7. trinn. Filmen inneholder også andre temaer som med fordel kan spoles over. (Lengde: 24.38)

==Teknologi og design (Bioteknologi)==

[[File:Cigar panorama Swiss Re Tower.jpg|thumb|Design på sitt beste]]Mål for opplæringen er at elevene skal kunne

*''planlegge, bygge og teste mekaniske leker, beskrive ulike bevegelser i lekene og prinsipper for mekaniske overføringer'' 
*''planlegge, bygge og teste enkle produkter som gjør bruk av elektrisk energi, forklare virkemåten og beskrive prosessen fra idé til ferdig framstilt produkt''
* ''gjøre greie for hvordan man gjennom tidene har brukt overføring av bevegelse til å utnytte energi i vind og vann''


[http://viten.ntnu.no/lagdinegen.php Lag din egen] presenteres av Vitensenteret i Trondheim. På denne siden finner du informasjon om hvordan du kan lage dine egne leker og modeller med enkle redskaper.


[http://nordnorsk.vitensenter.no/gjorselv/#papirbaserte Ting du kan gjøre selv] Her er en oversikt over mønstre og aktivitetsbeskrivelser som brukes i Nordnorsk vitensenter, med noen få linker til andre steder.


Fra kraftskolen.no kommer [http://www.kraftskolen.no/filmer_oppgaver.html film 11: vindkraft.] Filmen er enkel og lett å forstå, den har også humoristiske innslag. Siden inneholder også oppgaver og quiz med fasit til videoressursen.
 

Et opplegg om klimaendringer kan være: [http://www.fn.no/Skole/Temasider-og-oppgaver/Miljoe/Laerer/Storyline-om-klima-for-5.-7.-klasse Storyline om Klima for 5- 7.trinn]</text>
      <sha1>oqduggdmzm2boyzlg9xo95s5kk3oecn</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Afrikaans</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4051</id>
    <revision>
      <id>41935</id>
      <parentid>41888</parentid>
      <timestamp>2021-01-29T06:11:50Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>La til malen forside</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3540" xml:space="preserve">{{Forside}}

'''Innhold:'''
*[[/Leksjon 1]]
*[[/Vanlige uttrykk]]

==Det yngste germanske språket==
[[Bilde:Flag of South Africa.svg|100px|right|]]

«Afrikaans» er et germansk språk som hovedsakelig tales i Sør-Afrika. Språket har sine røtter i det 17. århundrets nederlandsk, men har siden på tre århundrene afrikaans har eksistert på det afrikanske kontinentet, utviklet sin egne særegne karakter og særpreg. Som det yngste germanske språket er det nært slektet til nederlandsk, engelsk og (i en mindre grad) tysk. Sammenlign det følgende:

*'''Norsk''': ''Jeg spiser et eple.''
*'''Afrikaans''': ''Ek eet 'n appel.''
*'''Engelsk''': ''I eat an apple.''
*'''Nederlandsk''': ''Ik eet een appel.''
*'''Tysk''': ''Ich esse einen Apfel.''

Foreldete engelske ord viser sine germanske røtter, som kan sees i afrikaans:
*'''Engelsk''': ''hound, fowl, house, milk''
*'''Afrikaans''': ''hond, voël, huis, melk''

[[Bilde:Afrikaansdistrib.png|thumb|150px|left|Provinser i Sør-Afrika hvor afrikaans tales av majoriteten. Merk at afrikaans snakkes over hele landet og i Namibia.]]
Enda mer interessant er det å se på de to følgende setningene:
*''My hand is in warm water.''
*''My pen is in my hand.''

Disse to setningene kan både være på engelsk og afrikaans, og begge har de akkurat den samme mening på begge språkene. Men til tross for dette skiller afrikaans seg mye fra engelsk. Språket er nok enklere å lære for en norsktalende enn for en engelsktalende, men uansett er afrikaans ansett som et enkelt språk å lære, og blir av mange ansett for å være en god start hvis man ønsker å lære nederlandsk eller andre germanske språk.

==Kan afrikaanstalende og nederlendere forstå hverandre?==

Afrikaans og nederlandsk er svært nært beslektet og er mer eller mindre innbyrdes forståelige. Nederlandsk grammatikk er litt mer komplisert enn [[:w:Afrikaans' grammatikk|afrikaans grammatikk]], men vokabularet er mye det samme, men med noe forskellige uttale- og stavemåter. Å sammenligne afrikaans og nederlandsk blir nesten som å sammenligne norsk (bokmål) og dansk.

Det er mange som tror at afrikaanstalende lettere kan forstå nederlandsk enn motsatt, men dette kan variere fra individ til individ. Noen afrikaanstalende påstår at de forstår skriftlig nederlandsk bedre enn muntlig. Skriftlig afrikaans ligner til dels på skriftlig tysk.

==Undertrykkernes språk?==

Noen ser på afrikaans med et negativt lys da det var språket brukt av apartheid-regimet, og det finnes til og med folk som mener språket burde glemmes. Dog, selv om man anerkjenner det regimets grufullheter, anser vi fortsatt afrikaans språk og kultur som bevaringsverdig. Burde man feie tysk under teppet kun pga. nazi-regimet?

Dessuten var mange av de afrikaanstalende (omtrent halvparten) ikke hvite, og var dermed ''offere'' for regime.

==Trivia==
[[Bilde:AfrikaanseTaalmonumentSlogan.jpg|thumb|[[:w:Afrikaanse Taalmonument|Afrikaanse Taalmonument]]]]
*Afrikaans er det eneste europeiske språket som har utviklet seg utenfor Europa.
*Flere ord i engelsk, slik som «commando» og «aardvark», kommer fra afrikaans.[http://en.wikipedia.org/wiki/List_of_English_words_of_Afrikaans_origin]
*Afrikaans er det eneste språket i verden som har et [[:w:Afrikaanse Taalmonument|monument]] dedisert til seg.
*Det arabiske skriftsystemet har blitt brukt for å skrive afrikaans- [http://en.wikipedia.org/wiki/Arabic_Afrikaans]
*Afrikaans er det yngste offentlige anerkjente naturlige språket i verden.

[[Kategori:Boktitler]]</text>
      <sha1>do0assaw2ttwrukfusd7p4oyqujpm0a</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Afrikaans/Vanlige uttrykk</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4052</id>
    <revision>
      <id>16385</id>
      <timestamp>2008-07-28T10:16:57Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>EivindJ</username>
        <id>394</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: == [[Afrikaans]] == {| border=0 cellpadding=3 cellspacing=0 |- bgcolor=#eeeeee ! align=left | Oversettelse ! align=left | Uttrykk ! align=left | IPA |- valign=top |- |Afrikaans |''Afrikaans...</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1088" xml:space="preserve">== [[Afrikaans]] ==
{| border=0 cellpadding=3 cellspacing=0
|- bgcolor=#eeeeee
! align=left | Oversettelse
! align=left | Uttrykk
! align=left | IPA
|- valign=top
|-
|Afrikaans
|''Afrikaans''
|{{IPA|/aːfrɪkaːns/}}
|-
|hallo
|''hallo'' 
|{{IPA|/hɑloː/}}
|-
|hvordan går det?
|''hoe gaan dit?''
|{{IPA|/huː xaːn dɪt/}}
|-
|god dag
|''goeiedag''
|{{IPA|/xuːjə dɑx/}}
|-
|god morgen
|''goeiemôre''
|{{IPA|/xuːjə mɔːrə/}}
|-
| snakkes/ses senere
|''totsiens'' 
|{{IPA|/tɔʦiːns/}}
|-
|vennligst/vær så snill
|''asseblief'' 
|{{IPA|/ɑsəbliːf/}}
|-
|takk
|''dankie'' 
|{{IPA|/dɑŋkiː/}}
|-
|sorry/beklager
|''jammer'' 
|{{IPA|/jaɪ mer/}}
|-
|den
|''daardie'' 
|{{IPA|/diː/}}
|-
|hvor mye?
|''hoeveel?'' 
|{{IPA|/huːfeːl/}}
|-
|ja
|''ja'' 
|{{IPA|/jaː/}}
|-
|nei
|''nee''
|{{IPA|/neː/}}
|-
|jeg forstår ikke
|''ek verstaan nie'' 
|{{IPA|/ɛk fərstaːn niː/}}
|-
|jeg kan ikke snakke afrikaans
|''ek kan nie Afrikaans praat nie''
|-
|hvor er toalettet?
|''waar is die toilet?''
|{{IPA|/βaːr ɪs diː tojlɪt/}}
|-
|engelsk
|''Engels'' 
|{{IPA|/ɛŋgəls/}}
|}</text>
      <sha1>jy9pb0gzb6hpuwjdmevscuxgil3qsg6</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:IPA</title>
    <ns>10</ns>
    <id>4053</id>
    <revision>
      <id>16386</id>
      <timestamp>2008-07-28T10:17:30Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>EivindJ</username>
        <id>394</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: &lt;span title=&quot;This is an IPA-transcription; see: International phonetic alphabet.&quot; style=&quot;white-space: nowrap; font-family: Code2000, Gentium, Lucida Sans Unicode, TITUS Cyberbit Basic, Aria...</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="233" xml:space="preserve">&lt;span title=&quot;This is an IPA-transcription; see: International phonetic alphabet.&quot; style=&quot;white-space: nowrap; font-family: Code2000, Gentium, Lucida Sans Unicode, TITUS Cyberbit Basic, Arial Unicode MS, Lucida Grande;&quot;&gt;{{{1}}}&lt;/span&gt;</text>
      <sha1>fa64m5tudva7hjziw1rlnrc3kgmuic9</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Afrikaans/Leksjon 1</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4054</id>
    <revision>
      <id>16393</id>
      <parentid>16390</parentid>
      <timestamp>2008-08-01T12:48:24Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>/* Ikke juks! */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="5320" xml:space="preserve">'''Afrikaans leksjon 1: det grunnleggende
[[Bilde:Flag of South Africa.svg|100px|right|]]

==«-en/-et/-a» og «en/ei/et»==
I norsk har vi suffiksene «-en», «-et», «-a» og «-ene» (som tilsvarer engelske «the») og artiklene «en», «ei» og «et» (som tilsvarer engelske «a» og «an»). Disse bruker vi for å vise til om et konsept er spesifikt (suffiksene er «bestemt form») eller generelt (artiklene er «ubestemte»).
*'''''En''' stol. Stol'''en'''. '''En''' haug med stoler. Stol'''ene'''.

Afrikaans ligner engelsk når det gjelder dette, men med noe enklere regler.

===''Die''===
Det afrikaanse ordet for engelske «the» (eller suffiksene «-en», «-et», «-a» og «-ene» i norsk) er '''die''' (uttalt ''di''), og fungerer akkurat som i engelsk.
*Afrikaans: ''Die hond. Die boom. Die muur.''
*Engelsk: ''The dog. The tree. The wall.''
*Norsk: ''Hunden. Treet. Muren.''

==='''n''===
Det afrikaanse ordet for «en», «ei» og «et» er ''''n''' (uttalt som engelske «a»). Dette ordet skrives '''alltid''' med en apostrof (') og skal '''aldri''' skrives med stor bokstav, selv når ordet starter en setning. Hvis en setning starter med dette ordet skal neste ord begynne med stor forbokstav. ''''n''' er en kortform for ordet '''een''', som betyr '''én'''.
*Afrikaans: ''Die huis. 'n Appel. Die veld en 'n boom.''
*Norsk: ''Huset. Et eple. Marken og et tre.''

Merk at det afrikaanse ordet for «og» er '''en'''.

==Jeg er, du er, vi er==
Som i norsk (til motsetning fra engelsk) brukes presensformet av verbet «å være», nemlig «er» likt for alle personer. Det afrikaanse ordet er «is», og uttales som det engelske «is». Merk at der du på engelsk skriver «you are» skal det på afrikaans være «jy is».
*Afrikaans: ''Ek is, sy is, ons is.''
*Engelsk: ''I am, she is, we are.''
*Norsk: ''Jeg er, hun er, vi er.''

==Du, meg og alle andre!==
Ord som «han» og «hun» er pronomen. Afrikaans er littegrann annerledes enn norsk og engelsk, som du kan se nedenfor:
* '''ek'''  ''I, me'' ''jeg''
* '''my'''  ''me, my'' ''meg/min/mitt''
* '''jy'''  ''entall «you», familiært'' ''du''
* '''jou''' ''entall you (objekt), your'' ''deg/din/ditt''
* '''u'''  ''entall «you», formelt, høflig'' ''De''
* '''hy'''  ''he'' ''han''
* '''sy'''  ''she, his'' ''hun, hans'' (spørs på sammenhengen)
* '''haar''' ''her'' ''henne/hennes''
* '''dit'''  ''it'' ''den/det''
* '''ons'''  ''we, us, our'' ''vi/oss/vår''
* '''hulle'''  ''they, them'' ''de/dem''
* '''hul''' ''their'' ''deres''
* '''julle'''  ''flertall «you»'' ''dere''
* '''jul''' ''your'' ''deres''


==Til og fra!==
Ord som «til» og «fra» er preposisjoner, og, som man kan se fra navnet, beskriver posisjonene og relasjonene mellom ting. Her er en introduksjon til noen av de mest grunnleggende preposisjonene, men de kan trenge mer forklaring i en senere leksjon.
* '''in'''  ''i''
* '''op'''  ''på/til'' (som i ''jeg legger bøkene mine '''på''' pulten min'' og ''velkommen '''til''' Wikibøker'')
* '''onder'''  ''under''
* '''agter'''  ''bak''
* '''met''' ''med''
* '''langs, naas'''  ''ved siden av''
Antallet setninger du nå kan lage med et minimalt ordforråd har økt kraftig.
*Afrikaans: ''Ons is in die huis.''
*Norsk: ''Vi er i huset.''

==Jeg skulle gjerne hatt noen ord med deg!==
Dette er en vokabularliste. Noen av ordene har du allerede møtt, noen er nye.

* '''appel'''  ''eple''
* '''boom'''  ''tre''
* '''deur'''  ''dør''
* '''eet'''  ''spise'' (tenk på ''ete'')
* '''hare'''  ''hår''
* '''hond'''  ''hund''
* '''kat'''  ''katt''
* '''kos'''  ''mat'' (tenk på ''kost'')
* '''meisie''' ''jente''
* '''muis'''  ''mus''
* '''muur'''  ''vegg''
* '''rooi'''  ''rød''
* '''seun'''  ''gutt, sønn'' (tenk på ''sønn'')
* '''sit'''  ''sitte''
* '''slaap'''  ''sove''
* '''slang'''  ''slange''
* '''stad'''  ''by''
* '''stoel'''  ''stol''
* '''swart'''  ''svart''
* '''tafel'''  ''bord''
* '''veld'''  ''mark''
* '''woon'''  ''å bo''

==Oversetting==
Oversett følgende setninger til norsk.
* ''Jy is Johan.''
* ''Die huis is rooi.''
* ''Sy woon in 'n stad.''
* ''Die meisie met swart hare.''
* ''Die hond slaap onder 'n boom.''
* ''Die kat eet die kos.''
* ''Ek sit op die stoel langs die tafel.''
* ''Julle is agter die deur in die muur.''

Oversett følgende setninger til afrikaans.
* ''Jeg er Jack.''
* ''Det er under bordet.''
* ''Døra er på den røde veggen.''
* ''Musa bor under huset.''
* ''En hund sover bak stolen.''
* ''Treet er på marka.''
* ''Gutten med en slange.''
* ''Du spiser et eple.'' (formelt!)

==Ikke juks!==
Answers to the above exercises.
* ''Du er Johan.''
* ''Huset er rødt.''
* ''Hun bor i en by.''
* ''Jenta med svart hår.''
* ''Hunden sover under et tre.''
* ''Katten spiser maten.''
* ''Jeg sitter på stolen ved siden av bordet.''
* ''Dere er bak døra på veggen.''

* ''Ek is Jack.''
* ''Dit is onder die tafel.''
* ''Die deur is in die rooi muur.''
* ''Die muis woon onder die huis.''
* '''n Hond slaap agter die stoel.''
* ''Die boom is in die veld.''
* ''Die seun met 'n slang.''
* ''U eet 'n appel.''

==Slutten på leksjon 1==
Da har du kommet til slutten på den første afrikaans-leksjonen, og du burde allerede nå kunne være i stand til å forme enkle setninger. Bruk ordforrådet du har nå til å danne egne setninger!

[[Kategori:Afrikaans]]</text>
      <sha1>e5kz3ptkiw6tvfw5j6bezm5ptxwkee3</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:EivindJ</title>
    <ns>3</ns>
    <id>4055</id>
    <revision>
      <id>16395</id>
      <parentid>16394</parentid>
      <timestamp>2008-08-03T10:45:33Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>EivindJ</username>
        <id>394</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="558" xml:space="preserve">Welkom op die Noorse Wikiboek’s! Spør meg hvis du har spørsmål. :) &amp;mdash;&amp;nbsp;[[Bruker:H92|H92]]&amp;nbsp;&lt;small&gt;([[Brukerdiskusjon:H92|d/t]]&amp;nbsp;·&amp;nbsp;[[Spesial:Contributions/H92|b/c]]&amp;nbsp;·&amp;nbsp;[[:w:Bruker:H92|no]])&lt;/small&gt; 1. aug 2008 kl. 14:40 (CEST)
:Baie dankie, Herman! Ek wil doen ;) [[Bruker:EivindJ|EivindJ]] 3. aug 2008 kl. 12:42 (CEST)
::En ek moet ook sê dat jy leer baie haastig! [http://no.wikibooks.org/w/index.php?title=Afrikaans/Leksjon_1&amp;curid=4054&amp;diff=16393&amp;oldid=16390]. [[Bruker:EivindJ|EivindJ]] 3. aug 2008 kl. 12:45 (CEST)</text>
      <sha1>su2zb97ji9ppyeoh27jt3xvlaes1axl</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/Generelt/IKT i naturfag</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4056</id>
    <revision>
      <id>17837</id>
      <parentid>17830</parentid>
      <timestamp>2009-03-29T13:15:28Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="349" xml:space="preserve">* Forsøk på å systematisere eksempler på bruk av IKT i naturfag. Samarbeid mellom ITU og naturfagsenteret.
http://www.naturfag.no/_ungdom/side/vis.html?tid=641467

* Relevante nettsteder. Hentet fra del.icio.us etter å ha søkt på kategorien naturfag: http://delicious.com/search?p=Naturfag&amp;context=all&amp;lc=1&amp;page=3

[[Kategori:Ressurssamling]]</text>
      <sha1>n63v6ebfq359fgb8ll00cvhcxz13xuh</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kokebok:Kransekake</title>
    <ns>102</ns>
    <id>4057</id>
    <revision>
      <id>43554</id>
      <parentid>43282</parentid>
      <timestamp>2021-02-12T02:04:11Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Kokebok:Forside/Innhold/Kransekake]] til [[Kokebok:Kransekake]] uten å etterlate en omdirigering: !prefx</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1625" xml:space="preserve">[[Bilde:Kransekake.jpg|thumb|Kransekake{{foto|Kjetil Ree}}]]
[[Fil:Kransekake rings.JPG|miniatyr|Kransekakeringer{{foto|Jonathunder}}]]
'''Kransekake''' er en kake laget av mandler, melis og eggehviter. 

== Utstyr ==
Sett med 18 kransekakeformer.

== Ingredienser ==
Til kransekake 
*3 eggehviter
*500 g mandler
*500 g melis

== Fremgangsmåte ==
#Håndkvern mandlene eller kjør dem i foodprosessor. 
#Bland melis og mandler. 
#Tilsett eggehvitene under omrøring, og elt ut mandelmassen til en jevn masse. 
#Rull ut i fingertykke pølser.
#Smør kransekakeformene godt, dryss mel over og hell av det overflødige. 
#Form deigpølsene til ringer i formene. 

Stekes på 180°C til ringene er lett gylne (ca. 10-15 min). Ringene avkjøles på rist.

Det foretrekkes gjerne at kransekaken har en seig (ikke hard) konsistens når den skal spises. Tradisjonelt søkte mange å oppnå dette ved å lagre ringene i kakeboks sammen med en fersk brødskalk en noen dager (gjerne uker) før kaken ble spist. I moderne tid er det vel så vanlig å legge ringene i fryseren en tid, før kaken tas opp til tining og montering.

Før servering monteres kakeringene oppå hverandre til en pyramideformet konstruksjon, iblant også til et overflødighetshorn, som er festet sammen og pyntet med melis samt smellbonboner og/eller eventuelt små flagg. På toppen kan det settes en figur som passer for anledningen - f.eks. en liten konfirmant, et brudepar, en julenisse e.l.

== Eksterne lenker ==
{{Wikipedia2|no|Kransekake}}
{{Navigasjon oppskrifter kokebok}}
__NOTOC__
[[Kategori:Kakeoppskrifter|Kransekake]]
[[Kategori:Jul|Kransekake]]</text>
      <sha1>e2vwc3s4bh0z424txpxswxgyam2nvqw</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/Videregående skole/IKT i naturfag</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4058</id>
    <revision>
      <id>17788</id>
      <parentid>16556</parentid>
      <timestamp>2009-03-24T18:01:23Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>BenteKlevenberg</username>
        <id>685</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1103" xml:space="preserve">'''Wikispaces kan brukes til å publisere elevarbeider.'''I et et prosjekt i naturfag i vidergående skole har grupper på fire jobbet sammen og anvendt en utforskende arbeidsmetode. Metoden innebærer at elevene selv skal definere en problemstilling innenfor et område de ønsker å lære mer om og utforske videre. 

Ved hjelp av en digital læringsplattform kalt Knowledge Forum har klassen jobbet i et gjennomsiktig kollektivt læringsfellesskap. Alle har kunnet bidra ved å bygge videre på hverandres tekster på tvers av gruppetilhørighet. Dette er en læringsaktivitet der de opprinnelige kunnskapene kan bli beriket og forandret underveis.

Resultatet fra dette arbeidet har munnet ut i 7 artikler gruppemedlemmene har skrevet i fellesskap på wikispaces. Nettstedet finner dere her [http://klasseavisa.umb-sll.wikispaces.net/]

----

Lærere i UMB's Lærende nettverk har laget et eget wikinettsted med 11 praksisfortellinger fra egen undervisning. Her kan du lese om hvordan de har integrert IKT i naturfagundervisningen. Nettstedet finner du her. [http://nettverk.umb-sll.wikispaces.net/]</text>
      <sha1>7e38tl4pc3xer3ln9jaxc26b6gmbxkg</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Datamaskin</title>
    <ns>2</ns>
    <id>4059</id>
    <redirect title="Bruker:タチコマ robot" />
    <revision>
      <id>16402</id>
      <timestamp>2008-08-15T11:22:50Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wojciech Pędzich</username>
        <id>798</id>
      </contributor>
      <comment>[[Bruker:Datamaskin]] flyttet til [[Bruker:タチコマ robot]]: Flyttet side automatisk under omdøping av brukeren «[[User:Datamaskin|Datamaskin]]» til «[[User:タチコマ robot|タチコマ robot]]»</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="39" xml:space="preserve">#REDIRECT [[Bruker:タチコマ robot]]</text>
      <sha1>t9w5d7we63luz5ngr78gsi4n4psbd7k</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Datamaskin/Editcounter</title>
    <ns>2</ns>
    <id>4060</id>
    <redirect title="Bruker:タチコマ robot/Editcounter" />
    <revision>
      <id>16404</id>
      <timestamp>2008-08-15T11:22:50Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wojciech Pędzich</username>
        <id>798</id>
      </contributor>
      <comment>[[Bruker:Datamaskin/Editcounter]] flyttet til [[Bruker:タチコマ robot/Editcounter]]: Flyttet side automatisk under omdøping av brukeren «[[User:Datamaskin|Datamaskin]]» til «[[User:タチコマ robot|タチコマ robot]]»</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="51" xml:space="preserve">#REDIRECT [[Bruker:タチコマ robot/Editcounter]]</text>
      <sha1>pbi5674ozrzgo15otbl2lqu3lbo9kmv</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Datamaskin</title>
    <ns>3</ns>
    <id>4061</id>
    <redirect title="Brukerdiskusjon:とある白い猫" />
    <revision>
      <id>25833</id>
      <parentid>25090</parentid>
      <timestamp>2011-10-05T19:36:34Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>タチコマ robot</username>
        <id>494</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>robot: Retter dobbel omdirigering til [[Brukerdiskusjon:とある白い猫]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="48" xml:space="preserve">#REDIRECT [[Brukerdiskusjon:とある白い猫]]</text>
      <sha1>51qqhb77042we4invtejefuzmyk3lmm</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kokebok:Lapskaus</title>
    <ns>102</ns>
    <id>4062</id>
    <revision>
      <id>43566</id>
      <parentid>43300</parentid>
      <timestamp>2021-02-12T02:13:36Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Kokebok:Forside/Innhold/Lapskaus]] til [[Kokebok:Lapskaus]] uten å etterlate en omdirigering: !prefx</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2410" xml:space="preserve">'''Lapskaus''' er en varm og praktisk middagsrett laget av stekt eller kokt kjøtt, som regel av enten storfekjøtt eller svinekjøtt, poteter og ulike grønnsaker og krydderier. Koketiden er ganske lang, men den passer seg selv det meste av tiden. Lapskaus kan lages god tid i forveien for servering og varmes opp når man skal spise.

=Oppskrift 1=
== Ingredienser ==
''2 porsjoner''
*½ løk, grovhakket
*4 poteter, i terninger eller små biter
*1 gulrot, i terninger
*1 skive kålrot, i terninger
*½ sellerirot, i terninger
*¼ purre, finsnittet
*50 g saltkjøtt, helst i terninger.
*250 g storfekjøtt, helst i terninger.
*500 ml vann
*½ ts salt (ca. 6 g)
*½ krm pepper (ca. 0.25 g)
*1 ss kruspersille, grovhakket (15 ml)

== Fremgangsmåte ==
#Kok opp vannet, ha i kjøttet, saltet og løken. La alt trekke i 30 minutter.
#Fjern skummet. 
#Rens, vask og del opp potetene og grønnsakene.
#Ha poteter, gulrot, kålrot og sellerirot i kjelen med kjøttet.
#La lapskausen trekke videre til potetene er nesten møre, ca 15 minutter.
#Tilsett finsnittet purre og la lapskausen trekke 5 min til.
#Ha i pepper og eventuelt mer salt.
#Dryss over grovhakket kruspersille før servering.

=Oppskrift 2=
== Ingredienser ==
''Oppskriften er til 4 porsjoner og tar ca. 2 timer å lage.''
*1 liter vann
*1200 g bryst eller bibringe av storfe eller elg
*2 stk gulrot
*1 stk liten kålrot
*1 stk. persillerot
*8 stk. poteter
*2 ts salt (ca. 12 g)
*Persille 

== Fremgangsmåte ==
#Kok opp vannet og ha i salt.
#Vask kjøttet i kaldt vann og legg det i.
#Kok opp og skum.
#La kjøttet trekke under lokk på svak varme ca. 1½ time.
#Skrell grønnsakene og potetene og skjær alt i terninger.
#Ta kjøttet opp og skjær det i terninger.
#Legg kjøtt og grønnsaker i kjelen og la det koke til alt er mørt, ca. 25 minutter. La det ikke koke til grøt.
#Smak til med salt.
#Strø hakket persille over og server gjerne med flatbrød til.

Lapskausen holder seg 3-4 dager i kjøleskap og ca. 3 måneder i dypfryser. For økt holdbarhet er det viktig å kjøle lapskausen ned fort, for eksempel ved å sette kjelen i kaldt vann.

Du kan bytte ut ferskt kjøtt med saltet, men husk da å sløyfe saltet i kokevannet. I stedet for okse-eller elgkjøtt kan du bruke saltet fårekjøtt.

==Eksterne lenker==
{{Wikipedia|Lapskaus}}
{{Navigasjon oppskrifter kokebok}}
[[Kategori:Mangler bilde]]
[[Kategori:Kjøttretter|Lapskaus]]</text>
      <sha1>eutywhvc9wo9ltdfb84z183rn92ybg9</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:HellsBells~nowikibooks</title>
    <ns>2</ns>
    <id>4063</id>
    <revision>
      <id>36866</id>
      <parentid>16410</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T00:16:39Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Maintenance script</username>
        <id>3617</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Maintenance script flyttet siden [[Bruker:HellsBells]] til [[Bruker:HellsBells~nowikibooks]] uten å etterlate en omdirigering: Flyttet siden automatisk under navneendring fra «[[Special:CentralAuth/HellsBells|HellsBells]]» til «[[Special:CentralAut...</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="236" xml:space="preserve">Jeg er en 12år gammel gutt fra Telemark. Jeg spiller gitar, lager filmer og lager noen spill andmeldelser. Den beste musikken som finnes er jo AC/DC, cff. Jeg leser bøker om WW2 og leser Pondus. Jeg har nesten alle Nintendo maskinene.</text>
      <sha1>g8plyglax5598jxvnjuuozyctpy76ok</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kokebok:Fiskegrateng</title>
    <ns>102</ns>
    <id>4064</id>
    <revision>
      <id>43509</id>
      <parentid>43216</parentid>
      <timestamp>2021-02-12T01:27:11Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Kokebok:Forside/Innhold/Fiskegrateng]] til [[Kokebok:Fiskegrateng]] uten å etterlate en omdirigering: !prefx</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="824" xml:space="preserve">'''Fiskegrateng''' er en tradisjonsrik fiskerett som gjerne kan lages av rester. Retten gratineres i ovnen.

==Ingredienser==
''2 posjoner''
* 2 egg
* 40 g ukokt makaroni (100 ml)
* 250 g fiskefilet, i biter
* 200 ml melk
* Jevning av 50 ml melk + 1½ ss hvetemel
* ½ krm pepper
* 1 krm malt muskat
* 2 ss strøkavring

==Fremgangsmåte==
#Kok makaronien etter anvisning på pakken
#Kok opp 200 ml melk. Lag jevning av kald melk og hvetemel
#Tilsett salt og krydder og avkjøl sausen litt
#Rør inn eggene og bland makaroni og fiskebiter.
#Hell alt over i en smurt ovnsfast form og dryss på strøkavring
#Stek gratengen ved 200&amp;nbsp;°C i ca. 40 minutter. Den skal være stivnet helt gjennom.
#Serveres med kokte poteter.

{{Navigasjon oppskrifter kokebok}}
[[Kategori:Mangler bilde]]
[[Kategori:Fiskeretter|Fiskegrateng]]</text>
      <sha1>qqljrvt9ant1v8kr83zp33159o8grvm</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Yosri</title>
    <ns>2</ns>
    <id>4065</id>
    <revision>
      <id>16429</id>
      <timestamp>2008-08-23T02:04:13Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Yosri</username>
        <id>808</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: I am from Bahasa Melayu Wikipedia.  More about me at [http://ms.wikipedia.org/wiki/Pengguna:Yosri Yosri]   {{Babel|no-0|en-3}}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="126" xml:space="preserve">I am from Bahasa Melayu Wikipedia.

More about me at [http://ms.wikipedia.org/wiki/Pengguna:Yosri Yosri]


{{Babel|no-0|en-3}}</text>
      <sha1>oja43on963xvsi7bw693zwdvd9bsa1b</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Computerboy~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>4066</id>
    <revision>
      <id>37308</id>
      <parentid>36787</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:31Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2225" xml:space="preserve">nettnavn: Computerboy

språk: Norsk

yndlings onlinespill: Habbo &amp; WoW (World of Warlcraft)

Yndlings Wiki: http://www.wikipedia.no

== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Computerboy. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Computerboy~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>6ji9f4sila5eu540jszwzz3r17ay5gd</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:SterkeBak</title>
    <ns>2</ns>
    <id>4067</id>
    <revision>
      <id>16570</id>
      <parentid>16434</parentid>
      <timestamp>2008-11-01T09:05:17Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Pathoschild</username>
        <id>355</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>global user page ([[m:User:Pathoschild/Scripts/SynchCrosswiki|requested]])</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1824" xml:space="preserve">&lt;div style=&quot;padding-right:40px; font-style:italic; text-align:right; font-size:225%; font-family:Georgia; margin-bottom:15px; color:#669;&quot;&gt;I wanna find something I've wanted all along&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;
Somewhere I belong&lt;/div&gt;
&lt;center&gt;&lt;div style=&quot;width:820px;&quot;&gt;&lt;div style=&quot;width:59%; display:block; float:left;&quot;&gt;
{| style=&quot;border-spacing:8px; margin:0px -8px;&quot;
|class=&quot;MainPageBG&quot; style=&quot;width:60%; border:1px solid #CEDFF2; background-color:#FFF; vertical-align:top; -moz-border-radius:10px;&quot;| 
{| width=&quot;100%&quot; cellpadding=&quot;2&quot; cellspacing=&quot;5&quot; style=&quot;vertical-align:top; background-color:#FFF; -moz-border-radius:10px;&quot;
! style=&quot;background:#CFDEF1; font-family:Verdana, Arial, Helvetica, sans-serif; font-size:100%; border:1px solid #B1CDEB; text-align:left; padding-left:7px; -moz-border-radius:10px;&quot;| &lt;div style=&quot;float:right;&quot;&gt;[[Image:Wbar_blue.jpg]]&lt;/div&gt;&lt;div style=&quot;float:left;&quot;&gt;[[Image:Wikipedia svg logo.svg|20px]]Userpage from SterkeBak&lt;/div&gt;
|-
| style=&quot;font-family:Verdana, Arial, Helvetica, sans-serif; font-size:90%;&quot;| &lt;div class=&quot;plainlinks&quot;&gt;[[Image:Sterkebak.jpg|100px|right]]Welcome to my userpage&lt;/div&gt;
Hello. I'm a Wikimedian who doesn't do a lot on this project. I am active at Commons. I am also an admin on Commons. If you want to talk to me use [[:Commons:User Talk:SterkeBak|my Commons talk page]]. (You can respond there in English, German and Dutch.) 
|}
|}
&lt;/div&gt;
&lt;div style=&quot;width:40%; display:block; float:right;&quot;&gt;

{| style=&quot;border-spacing:8px; margin:0px -8px;&quot;
|class=&quot;MainPageBG&quot; style=&quot;width:60%; border:1px solid #CEDFF2; background:#FFF; vertical-align:top; -moz-border-radius:10px;&quot;|
{| width=&quot;100%&quot; cellpadding=&quot;2&quot; cellspacing=&quot;5&quot; style=&quot;vertical-align:top; background-color:#FFF; -moz-border-radius:10px;&quot;
|-
|
[[Image:Cross of Sacrifice crop.jpg|250px|thumb|center|''Cross of Sacrifice'']]
|}</text>
      <sha1>bk7zkw33nqeph98a18a696o8f780n8x</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kokebok:Knekk</title>
    <ns>102</ns>
    <id>4069</id>
    <revision>
      <id>43552</id>
      <parentid>43274</parentid>
      <timestamp>2021-02-12T02:02:39Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Kokebok:Forside/Innhold/Knekk]] til [[Kokebok:Knekk]] uten å etterlate en omdirigering: !prefx</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1085" xml:space="preserve">[[Fil:Knäck 2.jpg|thumb|300px|Fem biter knekk i konfektformer.{{foto|Ojan}}]]
'''Knekk''' er et brunt og hardt slikkeri som ofte lages til jul.

== Ingredienser ==
*200 ml kremfløte
*160 g farin (200 ml)
*280 g lys sirup (200 ml)
*Evt. 25-50 g skåldede og finhakkede mandler
*Små papirformer

== Fremgangsmåte ==
#Bland kremfløte, farin og sirup i en tykkbunnet, vid kasserolle. 
#Kok uten lokk på middels varme i 15-30 minutter. 
#Massen skal koke så det blir bobler. 
#Rør nå og da i massen, men ikke for ofte ettersom den da kan sukre seg.
#Om man vil ha mandler i, blandes det inn rett før knekken er ferdig.
#Kok massen inntil den er ca. 120°C. Benytt termometer eller gjør ''kuleprøven'': Ta kaldt vann i en kopp og drypp i litt av massen. Når prøven kan rulles til en kule er den ferdig.
#Fyll massen i papirformene med to teskjeer. 
#La knekken stivne. 
Oppbevares tørt og helst i boks med tett lokk. Legg matpapir mellom lagene.

==Eksterne lenker==
{{Wikipedia2|no|Knekk}}
{{Navigasjon oppskrifter kokebok}}

[[Kategori:Godteri|Knekk]]
[[Kategori:Jul|Knekk]]</text>
      <sha1>f9qo274taskwp3iillyrad8yap0wqlw</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kokebok:Plukkfisk</title>
    <ns>102</ns>
    <id>4070</id>
    <revision>
      <id>44949</id>
      <parentid>44238</parentid>
      <timestamp>2021-10-21T20:20:25Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>{{Navigasjon oppskrifter kokebok}}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1661" xml:space="preserve">
Plukkfisk er en tradisjonsrik norsk matrett fra Bergen og Hordaland. Smakfull og enkel å tilberede. Er er Mor Anna sin oppskrift som hun fikk på Frekhaug Husmorskole i 1932. Mor Anna var en særdeles god kokk og stolt tilhenger av norsk mattradisjon. 

== Ingredienser ==
''Plukkfisk til 4 - 5 personer''
* 1 stk stor gul løk 
* 500-700 gram sei (helst ikke torsk, ettersom den har mindre smak)
* 10-12 stk mellomstore poteter (eller flere alt etter hvilken konsistens du vil ha)
* 100 g meierismør (eller mer)
* 250-300 ml helmelk (prøv deg frem) 
* 2-3 ss rømme
* Salt
* Pepper
* Muskat (revet)

== Fremgangsmåte ==
Gjør følgende: Skrell potetene og kok dem såvidt møre (eller skrelle dem etter de er kokt). Hakk løk og la den trekke med litt vann (ikke for mye - såvidt dekke løken) til den er blank og mør. Legg i oppskåret sei (gjerne frossen uten fiskeben)og la fisken trekke med litt salt. Regel: mye løk, sei og smør gir god smak.

Ta det hele av kokeplaten og mos poteter sammen med løk og fisk - rør det hele forsiktig sammen til det får en tykk solid konsistens. Legg i smør og la det smelte, hell i melken og rør forsiktig rundt til den har en fin konsistens. Smak til med mer smør (mye smør gir god smak) og gjerne noen spiseskjèer rømme. Smak til med litt reven muskatnøtt (et must), salt og pepper. Plukkfisken må ikke være for løs; dvs at den renner av gaffelen. Pynt gjerne med hakket gressløk eller persille.

== Servering ==
Serveres varm med flatbrød, rømme- eller smørklatt.

== Kilder ==
* Hentet fra «http://no.wikipedia.org/wiki/Plukkfisk»
{{Navigasjon oppskrifter kokebok}}
[[Kategori:Fiskeretter]]</text>
      <sha1>2umn4chzhgs3ydyu9gg14ksxxy4ng0s</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kokebok:Sommerbær i champagne</title>
    <ns>102</ns>
    <id>4071</id>
    <revision>
      <id>45134</id>
      <parentid>43453</parentid>
      <timestamp>2022-03-16T11:24:01Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Bruker sidemal basert på sankewikiboken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1889" xml:space="preserve">{{kokebok bokside
|1=Hvis du er lysten på en frisk dessert i sommervarmen kan kanskje '''sommerbær i champagne''' være det du lengter etter. Søte og syrlige bær i iskald champagne med en frostkant på glasset og mandelkjeks ved siden av. 

[[Sankewikiboken/Blåbær|Blåbær]], [[Sankewikiboken/Bringebær|bringebær]] og [[Sankewikiboken/Mynteslekta|mynte]] klarer du kanskje å plukke utendørs i marka, så kan du komme hjem i solveggen og lage denne friske blandingen av sommerlig smak. Skulle du være riktig heldig vet du kanskje om et sted med [[Sankewikiboken/Markjordbær|markjordbær]]. Og en gammel bestemor har vanligvis noe rips i hagen eller i fryseren.

Oppskriften passer til ''4 porsjoner''.
|2=
===Ingredienser===
* 25 g farin
* 125 g rips (uten stilk og topp)
* 125 g blåbær
* 250 g bringebær
* 250 g jordbær som deles i to
* 250 ml kald champagne
* 50 ml sitronsaft (4 ss)
* Evt. myntekvaster til pynt
* Mandelkjeks til servering
|banner=
|3=
=== Framgangsmåte ===
*Alle bærene blandes i en puddingform. Halvparten av sukkeret og halvparten av sitronsaften helles over. Settes til side i ca. 10 minutter. 
*Hell resten av sukkeret utover en stor tallerken for å lage frostkanten på skålene.
*Dekk puddingformen med aluminiumsfolie. Sett formen i en dampkoker eller en halvfull panne kokende vann med lokk over og damp bærene i 3-5 minutter.
|4=
===Legge opp desserten===
*Ta fire dessertskåler av glass og dypp kanten i resten av sitronsaften. Rist av overflødig saft og dypp dem i sukker. Sukkeret klistrer seg til glasset og gir en lekker frostkant.
*Øs frukten over i dessertskålene uten å røre frostkanten. 
*Ved bordet helles champagnen over frukten og desserten kan pyntes med myntekvaster. Serveres med mandelkjeks.
|lenker=
|bilde=
|bilde1=
|bilde2=
|bilde3=
|bilde4=
|bilde5=
}}
[[Kategori:Desserter|Sommerbær]]
[[Kategori:Mangler bilde]]</text>
      <sha1>kp5saqxz6rt3c3vnw49a0ziu1xb6wui</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Halvard</title>
    <ns>2</ns>
    <id>4072</id>
    <revision>
      <id>16453</id>
      <timestamp>2008-09-01T16:00:36Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Halvard</username>
        <id>827</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>min brukerside</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="120" xml:space="preserve">'''Halvard''' er mest aktiv på Norsk bokmål Wikipedia som [http://no.wikipedia.org/wiki/Bruker:Halvard Bruker:Halvard]</text>
      <sha1>41ix37n0g7a0e6be43rth5ok882gxmi</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/Generelt/IKT i kroppsøving</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4073</id>
    <revision>
      <id>39713</id>
      <parentid>39712</parentid>
      <timestamp>2019-04-08T19:24:50Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Lofty abyss</username>
        <id>1452</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Reverted 1 edit by [[Special:Contributions/62.102.165.167|62.102.165.167]] ([[User talk:62.102.165.167|talk]]) to last revision by JMG. ([[m:Twinkle|TW]])</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="676" xml:space="preserve">== Multimodale læringsressurser for lærere i kroppsøving ==

* Innebandyvideo. Laget av lærerstudenter ved Høgskolen i Østfold (vår 2008). Eksempel lagt ut på [http://youtube.com/watch?v=BZN_xyohxPo YouTube]. Les også kommentarer der om sterke og svake sider ved ressursen

* Salto. Laget av lærerstudenter ved Høgskolen i Østfold (vår 2008). Eksempel lagt ut på YouTube.

* Innføring i skøyteteknikk. Programmet Puls har besøk av Jarle Ure, Universitetslektor på NIH. Kan brukes av lærere eller elever i skolen. Lengde, 3:23. Innholdsrik og detaljert video. [http://www1.nrk.no/nett-tv/indeks/55133 NRK nett-TV]


[[Kategori:Multimodale læringsressurser]]</text>
      <sha1>7f7kt61pgzuesigz47ntssc81sblzfx</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Luontopoika</title>
    <ns>2</ns>
    <id>4074</id>
    <revision>
      <id>16469</id>
      <timestamp>2008-09-14T08:09:05Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Luontopoika</username>
        <id>832</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: You can contact me [[:fi:w:User:Luontopoika|here]].   &lt;center&gt; &lt;div id=&quot;attention&quot; style=&quot;width: 600px; background-color: turquoise; margin: 0 1em; padding: 0 10px; border: 1px solid #aaa; ...</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="323" xml:space="preserve">You can contact me [[:fi:w:User:Luontopoika|here]].


&lt;center&gt;
&lt;div id=&quot;attention&quot; style=&quot;width: 600px; background-color: turquoise; margin: 0 1em; padding: 0 10px; border: 1px solid #aaa; text-align: center;&quot;&gt;
'''My username translation in english'''
-----------------------------'''Luontopoika''' = '''Natural boy'''&lt;br/&gt;</text>
      <sha1>a01ieimrhffatwcofohbjsmnl80f7nh</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Wikibøker:Månedens oppskrift/07, 2007</title>
    <ns>4</ns>
    <id>4075</id>
    <redirect title="Wikibøker:Månedens oppskrift/07" />
    <revision>
      <id>16474</id>
      <timestamp>2008-09-14T10:26:05Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <comment>[[Wikibøker:Månedens oppskrift/07, 2007]] flyttet til [[Wikibøker:Månedens oppskrift/07]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="47" xml:space="preserve">#REDIRECT [[Wikibøker:Månedens oppskrift/07]]</text>
      <sha1>7hum558dxkk61a3l1r61k5juvywa0j6</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Wikibøker:Månedens oppskrift/11, 2007</title>
    <ns>4</ns>
    <id>4076</id>
    <redirect title="Wikibøker:Månedens oppskrift/11" />
    <revision>
      <id>16476</id>
      <timestamp>2008-09-14T10:26:10Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <comment>[[Wikibøker:Månedens oppskrift/11, 2007]] flyttet til [[Wikibøker:Månedens oppskrift/11]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="47" xml:space="preserve">#REDIRECT [[Wikibøker:Månedens oppskrift/11]]</text>
      <sha1>7p5pvb0lfvfmbnhsvt1qard81g57vc4</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Wikibøker:Månedens oppskrift/09, 2007</title>
    <ns>4</ns>
    <id>4077</id>
    <redirect title="Wikibøker:Månedens oppskrift/09" />
    <revision>
      <id>16478</id>
      <timestamp>2008-09-14T10:26:13Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <comment>[[Wikibøker:Månedens oppskrift/09, 2007]] flyttet til [[Wikibøker:Månedens oppskrift/09]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="47" xml:space="preserve">#REDIRECT [[Wikibøker:Månedens oppskrift/09]]</text>
      <sha1>1t3ul148off6zxmyzjq4bv5287znxxr</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Wikibøker:Månedens oppskrift/04</title>
    <ns>4</ns>
    <id>4078</id>
    <revision>
      <id>43563</id>
      <parentid>16483</parentid>
      <timestamp>2021-02-12T02:10:33Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Lnkfx</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="150" xml:space="preserve">'''Lammestek''' er en stek som spises hos de fleste i påsken, og den er også en ideell søndagsmiddag.&lt;br&gt;''[[Kokebok:Lammestek|Se oppskrift …]]''</text>
      <sha1>lrafhfvyr3k59pifrq4v545rz2purjd</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Mike.lifeguard/monobook.js</title>
    <ns>2</ns>
    <id>4079</id>
    <revision>
      <id>42982</id>
      <parentid>16568</parentid>
      <timestamp>2021-02-04T19:52:59Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ladsgroup</username>
        <id>3113</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Maintenance: Replacing importScriptURI with mw.loader.load ([[phab:T95964]])</comment>
      <model>javascript</model>
      <format>text/javascript</format>
      <text bytes="126" xml:space="preserve">mw.loader.load('https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=User:Mike.lifeguard/remote.js&amp;action=raw&amp;ctype=text/javascript');</text>
      <sha1>h79pv32wzmk4501fqb6rhkwhkpf0ut9</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Teacher-pupil</title>
    <ns>3</ns>
    <id>4080</id>
    <revision>
      <id>16488</id>
      <timestamp>2008-09-20T16:19:33Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Teacher-pupil</username>
        <id>854</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side:  Jorden - mitt hjem.   Dette er en liten innledning til forordet i manuskriptet  Planetens Jordens år (International Year of Planet Earth) er en internasjonal markering som er erklært av ...</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1864" xml:space="preserve">
Jorden - mitt hjem. 

Dette er en liten innledning til forordet i manuskriptet

Planetens Jordens år (International Year of Planet Earth) er en internasjonal markering som er erklært av den

60. FNs hovedforsamling, og som spenner over de tre årene 2007, 2008 og 2009, med 2008 som hovedåret.

Det fins uendelige mange områder som det trenges en sterk fokusering på, for vi som har hatt og har 

forvalteransvaret over den vidunderlige del av verdensrommet som jorden er, har ikke tatt vårt ansvar på 

alvor.Vår klode er iferd med å bli forurenset i en så stor grad at kun en fundamental omveltning av våre krav  

til livsførsel muligens kan snu den forødende trenden vår jord befinner seg i. I denne prossessen stilles det  

store krav til hvilken teknologi vi skal bruke til våre forskjellige behov. Det stilles også store krav til for- 

delingen av ressursene som skal dekke våre behov. Slik det er idag, er det altfor stor forskjell på forbruket av 

disse. Her kan vi stort sett gruppere rike land mot fattige land og rike mennesker mot fattige mennesker.

Selvfølgelig er det mange mellomgrupper. Hvor vanskelig fordelingsproblematikken er,forstår vi når vi i vårt  

lille land Norge ikke har klart å fjerne fattigdomsstempelet fra endel mennesker. Når vi da studerer hvordan

forholdene er i global sammenheng, går det virkelig opp for oss at her må det satses fullt ut.

Det er altfor stor forskjell på hvilke muligheter mennesker har til å ta del i godene i et samfunn. Noen

har ubegrenset tilgang til alle bekvemmeligheter, mens andre knapt har nok til å opprettholde livet.

Vitenskapsmenn og politikere blant andre har et stort ansvar for å legge forholdene til rette, slik at

vår jord med beboere kan gå lysere tider imøte både når det gjelder tilrettelegging av forvalteransvar og 

fordeling av ressurser.</text>
      <sha1>ru61b9txhv8t1a4kusz9wehq86ddirk</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Fysikk - en innføring</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4081</id>
    <revision>
      <id>41331</id>
      <parentid>37764</parentid>
      <timestamp>2021-01-25T17:37:31Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>[[Kategori:Boktitler]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2580" xml:space="preserve">Denne boken er akkurat påbegynt. Bidrag tas imot med takk. Jeg er av den oppfatning at en innføringsbok bør kunne leses og forstås (gjennom praktiske eksempler) av en lesekyndig fjerde klassing. Den bør derfor ikke ta for store steg om gangen, ikke inneholde annet en basis formlene.  Inneholde mange praktiske eksempler som kan utføres av barn med assistanse. For å starte boken har jeg laget en grov innholds fortegnelse. Videre diskusjon om innhold kan vi ta på diskusjons siden. Denne biten av teksten fjernes/flyttes til diskusjons siden når boken har trukket til seg et par bidrags ytere.
[[Bruker:Uten|Uten]]&amp;nbsp;([[Brukerdiskusjon:Uten|diskusjon]]) 26. sep 2008 kl. 10:59 (CEST)

==Forord==
Denne boken vil konsentrere seg om de grunnleggende og mest brukte begrepene innenfor fysikk. Den vil fokusere på sammenhengen mellom teori og praktiske eksempler slik vi ser dem til daglig. Eksperimenter som kan utføres på kjøkkenbenken beskrives i hvert kapittel.

==Innledning==
Vi studerer fysikk når vi forsøker å forstå hva som skjer når:
*vi kaster en stein. 
*triller ned en bakke på sykkel.
*hvorfor en kopp blir varm når vi heller varmt vann i den.
*hva som lager en regnbue.

Eller litt vanskeligere sagt: Fysikk er naturvitenskapen som forsøker å forstå de grunnleggende konseptene innenfor den livløse natur. Slik som krefter, energi, masse og ladning. Mer generelt kan vi si at fysikk er analyse av naturen på en slik måte at vi øker vår forståelse av hvordan verden rundt oss fungerer.

==Masse hva er det?==
===Fast===
===Væske===
===Gass===

==Krefter==
Observer en sykkel som dyttes.
===Akselerasjon===
===Gravitasjons krefter===
Observer en stein som slippes.
Observer en sprettball som slippes.

==Arbeid==

==Energi==
===Statisk===
===Dynamisk===

==Effekt==

==Varme hva er det?==
===Temperatur forandring===
===Varme overføring===
Observer pose med kalt vann legges i bolle med varmt vann. Mål temperaturen.

==Elektrisk strøm==
===Batterier===
===Vekselstrøm===
===Arbeid og strøm===
Observer oppvarming av vann

==Magnetisme==
===Jord magnetisme===
Observer kompass
===Magneter rundt oss===
Observer magnetene på kjøleskapet
===Magnetisme og strøm===
Observer Lag en enkel spole som påvirker en magnet.

==Bølge bevegelser==
===I vann===
Observer en stein som slippes i et karr med vann.
===Mekaniske===
Observer slitasje på en vei(asfalt/grus). Finner du noen partier med bølge mønster? Hvorfor blir det slik?


==Lys==
===Refleksjon===
===Brytning===
===Farger===
===Farge spredning===


[[Kategori:Boktitler]]</text>
      <sha1>m6pv3p1i8tc2cx2sbnmv0eldmrrm4nx</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>HTML/Attributter</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4082</id>
    <revision>
      <id>44117</id>
      <parentid>42746</parentid>
      <timestamp>2021-02-18T15:04:48Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>fjerner åpenbar feil i teksten</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="41" xml:space="preserve">Ikke noe innhold på denne siden ennå…</text>
      <sha1>owh70rgtmxxlxkisr75feo0tljatlko</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Å samtale om samtalen</title>
    <ns>1</ns>
    <id>4086</id>
    <redirect title="Brukerdiskusjon:Rudolpho/Å samtale om samtalen" />
    <revision>
      <id>16548</id>
      <timestamp>2008-10-25T19:48:44Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <comment>[[Diskusjon:Å samtale om samtalen]] flyttet til [[Brukerdiskusjon:Rudolpho/Å samtale om samtalen]]:&amp;#32;Usikker på hvor denne siden er ment …</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="61" xml:space="preserve">#REDIRECT [[Brukerdiskusjon:Rudolpho/Å samtale om samtalen]]</text>
      <sha1>3h4zb0k88lx79xsf8ef23k35f2rhqi6</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Shanel/monobook.js</title>
    <ns>2</ns>
    <id>4088</id>
    <revision>
      <id>42986</id>
      <parentid>16552</parentid>
      <timestamp>2021-02-04T19:53:39Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ladsgroup</username>
        <id>3113</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Maintenance: Replacing importScriptURI with mw.loader.load ([[phab:T95964]])</comment>
      <model>javascript</model>
      <format>text/javascript</format>
      <text bytes="118" xml:space="preserve">mw.loader.load('https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=User:Shanel/global.js&amp;action=raw&amp;ctype=text/javascript');</text>
      <sha1>14p5zkc7ozc0y8n5twgu541naa3a33d</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Thogo</title>
    <ns>2</ns>
    <id>4090</id>
    <revision>
      <id>16554</id>
      <timestamp>2008-10-29T02:58:01Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Pathoschild</username>
        <id>355</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>+ global user page ([[m:User:Pathoschild/Scripts/SynchCrosswiki|requested]])</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="954" xml:space="preserve">{| cellpadding=&quot;2&quot; style=&quot;border-color:#008B45; empty-cells:show;&quot; &lt;!-- Beginn Hauptrahmen --&gt;
|-
| heigth=&quot;2px&quot; bgcolor=&quot;#7EC0EE&quot; colspan=&quot;2&quot; |
|- &lt;!------------ Kopf mit Willkommenstext und der Navileiste ------------&gt;
| colspan=&quot;2&quot; | &lt;!------ Willkommenstext ------&gt;
&lt;span style=&quot;text-align:center; font-size:127%; line-height:1.3;&quot;&gt;
Welcome to my user page!
&lt;/span&gt;
&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;
My name is Thomas Goldammer, I'm from Leipzig, Germany. I'm a [[m:Stewards|steward]] of the Wikimedia Foundation. I visit this wiki mainly to undo vandalism and put deletion requests on nonsense pages.
&lt;br /&gt;
{| align=&quot;center&quot; style=&quot;padding:5px; text-align:center;&quot;
|-
| width=&quot;48%&quot; style=&quot;border-bottom:1px dashed #AAA;&quot; |
|-
| '''«[[m:User talk:Thogo|Discussion]]»''' | [[Special:Emailuser/Thogo|E-Mail]] | [[Special:Contributions/Thogo|Contribs]]
&lt;br /&gt;
This wiki has '''{{NUMBEROFARTICLES}}''' articles.
|-
| width=&quot;48%&quot; style=&quot;border-top:1px dashed #AAA;&quot; |
|}
|}</text>
      <sha1>otnmrah3wrqxuqimic87ero63ehipxt</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Unnur Gudrun</title>
    <ns>3</ns>
    <id>4091</id>
    <revision>
      <id>16555</id>
      <timestamp>2008-10-29T16:43:15Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Marius2</username>
        <id>856</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: {{subst:reg-velkommen}} ~~~~</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1866" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;[[Wikibøker:Velkommen|Velkommen!]]&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''[[Wikibøker:Velkommen|velkommen til Wikibøker]]''' på [[Wikibøker:Språkform|norsk]]. Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[Wikibøker:Stilmanual|Stilmanual]] &amp;ndash; hvordan artikler skal settes opp, språkføring og lignende.
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer.
*[[Wikibøker:Opphavsrett|Opphavsrett]], [[Wikibøker:Wikikette|Wikikette]], [[Wikibøker:Hva er Wikibøker|Hva er Wikibøker]] &amp;ndash; grunnleggende prinsipper for Wikibøker.
*[[Wikibøker:Spørsmål og svar]] &amp;ndash; ofte stilte spørsmål om Wikibøker.
*[[Wikibøker:Sandkasse]] &amp;ndash; side for testing og/eller tull.
*[[Wikibøker:Samfunnshuset]] &amp;ndash; forum for generelle spørsmål/problemstillinger angående Wikibøker.
Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibøker.
----
{|
|- valign=&quot;middle&quot;
|[[Bilde:Crystal Clear app internet.png|45px]]
|style=&quot;font-size:85%;&quot;|
'''English:''' If you do not understand or you cannot write in [[w:en:Norwegian language|Norwegian]], and you want to tell us something, please, visit the [[Wikibøker:Ambassade|Embassy]].&lt;br/&gt;
'''Deutsch:''' Wenn Sie [[w:de:Norwegische Sprache|Norwegisch]] nicht verstehen oder nicht schreiben können und Sie bei uns mitreden möchten, dann besuchen Sie bitte die [[Wikibøker:Ambassade|Botschaft]].&lt;br/&gt;
'''Español:''' Si no comprende o no sabe escribir en [[w:es:Idioma noruego|noruego]] y desea comunicarse con nosotros, por favor, acuda a la [[Wikibøker:Ambassade|Embajada]].
|}

&lt;/div&gt;
 [[Bruker:Marius2|Marius2]]&amp;nbsp;([[Brukerdiskusjon:Marius2|diskusjon]]) 29. okt 2008 kl. 17:43 (CET)</text>
      <sha1>r75nqpg8mxxuhsdtmhu8zp8z5tekvmz</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:El-jahr</title>
    <ns>3</ns>
    <id>4092</id>
    <revision>
      <id>16558</id>
      <parentid>16557</parentid>
      <timestamp>2008-10-29T20:36:34Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Marius2</username>
        <id>856</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1865" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;[[Wikibøker:Velkommen|Velkommen!]]&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''[[Wikibøker:Velkommen|velkommen til Wikibøker]]''' på [[Wikibøker:Språkform|norsk]]. Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[Wikibøker:Stilmanual|Stilmanual]] &amp;ndash; hvordan artikler skal settes opp, språkføring og lignende.
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer.
*[[Wikibøker:Opphavsrett|Opphavsrett]], [[Wikibøker:Wikikette|Wikikette]], [[Wikibøker:Hva er Wikibøker|Hva er Wikibøker]] &amp;ndash; grunnleggende prinsipper for Wikibøker.
*[[Wikibøker:Spørsmål og svar]] &amp;ndash; ofte stilte spørsmål om Wikibøker.
*[[Wikibøker:Sandkasse]] &amp;ndash; side for testing og/eller tull.
*[[Wikibøker:Samfunnshuset]] &amp;ndash; forum for generelle spørsmål/problemstillinger angående Wikibøker.
Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibøker.
----
{|
|- valign=&quot;middle&quot;
|[[Bilde:Crystal Clear app internet.png|45px]]
|style=&quot;font-size:85%;&quot;|
'''English:''' If you do not understand or you cannot write in [[w:en:Norwegian language|Norwegian]], and you want to tell us something, please, visit the [[Wikibøker:Ambassade|Embassy]].&lt;br/&gt;
'''Deutsch:''' Wenn Sie [[w:de:Norwegische Sprache|Norwegisch]] nicht verstehen oder nicht schreiben können und Sie bei uns mitreden möchten, dann besuchen Sie bitte die [[Wikibøker:Ambassade|Botschaft]].&lt;br/&gt;
'''Español:''' Si no comprende o no sabe escribir en [[w:es:Idioma noruego|noruego]] y desea comunicarse con nosotros, por favor, acuda a la [[Wikibøker:Ambassade|Embajada]].
|}

&lt;/div&gt;
[[Bruker:Marius2|Marius2]]&amp;nbsp;([[Brukerdiskusjon:Marius2|diskusjon]]) 29. okt 2008 kl. 21:36 (CET)</text>
      <sha1>4qfpcpsfxz0qxie8e2pp7tzqmficvqr</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:WikimediaNotifier</title>
    <ns>2</ns>
    <id>4093</id>
    <revision>
      <id>16559</id>
      <timestamp>2008-10-29T23:34:33Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>WikimediaNotifier</username>
        <id>900</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Ny side: &lt;div style=&quot;text-align: center;&quot;&gt; ---- ---- '''[[m:User:WikimediaNotifier|WikimediaNotifier]]'''&lt;!--...do not flag this account--&gt;; operated by [[m:User:Melancholie|User:Melancholie]] ---- ...</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="200" xml:space="preserve">&lt;div style=&quot;text-align: center;&quot;&gt;
----
----
'''[[m:User:WikimediaNotifier|WikimediaNotifier]]'''&lt;!--...do not flag this account--&gt;; operated by [[m:User:Melancholie|User:Melancholie]]
----
----
&lt;/div&gt;</text>
      <sha1>tor7u7wsypruve0zcafw99g58kaa6mm</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:WikimediaNotifier</title>
    <ns>3</ns>
    <id>4094</id>
    <redirect title="Bruker:WikimediaNotifier" />
    <revision>
      <id>16560</id>
      <timestamp>2008-10-30T00:32:18Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>WikimediaNotifier</username>
        <id>900</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Omdirigerer til [[Bruker:WikimediaNotifier]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="36" xml:space="preserve">#REDIRECT [[User:WikimediaNotifier]]</text>
      <sha1>e0ennyj78ghs157hdt808vmdmc9rd95</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Spacebirdy/monobook.js</title>
    <ns>2</ns>
    <id>4095</id>
    <revision>
      <id>42989</id>
      <parentid>16561</parentid>
      <timestamp>2021-02-04T19:54:09Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ladsgroup</username>
        <id>3113</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Maintenance: Replacing importScriptURI with mw.loader.load ([[phab:T95964]])</comment>
      <model>javascript</model>
      <format>text/javascript</format>
      <text bytes="123" xml:space="preserve">mw.loader.load('https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=User:Spacebirdy/altækt.js&amp;action=raw&amp;ctype=text/javascript');</text>
      <sha1>7d2lp9lmd17ehx82s1xxx5lm94g4ah1</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Blender</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4096</id>
    <revision>
      <id>41895</id>
      <parentid>16562</parentid>
      <timestamp>2021-01-28T14:57:54Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Viktig brukermanua</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="64" xml:space="preserve">Blender 3D er et helt gratis 3d-program.

[[Kategori:Boktitler]]</text>
      <sha1>6kg0inpia9r7nr750nq8kslc7jil8xw</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Spacebirdy/monobook.css</title>
    <ns>2</ns>
    <id>4097</id>
    <revision>
      <id>16563</id>
      <timestamp>2008-10-30T07:44:05Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Pathoschild</username>
        <id>355</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>+ global CSS ([[m:User:Pathoschild/Scripts/SynchCrosswiki|requested]])</comment>
      <model>css</model>
      <format>text/css</format>
      <text bytes="108" xml:space="preserve">@import &quot;http://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=User:Spacebirdy/altækt.css&amp;action=raw&amp;ctype=text/css&quot;;</text>
      <sha1>7nvxzolr2g4w4mc8pm2n6reta20gvm4</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:WikimediaNotifier/frame.css</title>
    <ns>2</ns>
    <id>4098</id>
    <revision>
      <id>16564</id>
      <timestamp>2008-10-30T15:51:53Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>WikimediaNotifier</username>
        <id>900</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>safe fallback</comment>
      <model>css</model>
      <format>text/css</format>
      <text bytes="370" xml:space="preserve">&lt;div style=&quot;background-color: #FEFEFE; border: 1px solid #ABABAB; padding: 0 1em;&quot;&gt;
__NOEDITSECTION__
=== {{{topic}}} ===
{{{content}}}
:&lt;small&gt;&amp;hellip; do '''not''' reply to this &lt;u&gt;automatically&lt;/u&gt; delivered notification &lt;span title=&quot;locally&quot;&gt;here&lt;/span&gt;; answer/discuss together '''[[meta:Talk:Global_notifications#{{{topic}}}|on Meta]]''', centrally!&lt;/small&gt;
&lt;/div&gt;</text>
      <sha1>i5zq9jolr3qjxtjhnenvi6vdcoaog90</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:WikimediaNotifier/template</title>
    <ns>2</ns>
    <id>4099</id>
    <revision>
      <id>16696</id>
      <parentid>16565</parentid>
      <timestamp>2008-11-10T13:07:11Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>WikimediaNotifier</username>
        <id>900</id>
      </contributor>
      <minor />
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="622" xml:space="preserve">&lt;div style=&quot;background-color: #FEFEFE; border: 1px solid #ABABAB; padding: 0 1em;&quot;&gt;
__NOEDITSECTION__
=== {{{topic}}} ===
{{{content}}}
&lt;div style=&quot;float: right;&quot;&gt;&lt;small&gt;&amp;#91;[[{{#ifeq:{{User:WikimediaNotifier/translation}}|User:WikimediaNotifier/notifications|User:WikimediaNotifier/translation|{{User:WikimediaNotifier/translation}}}}#{{{topic}}}|local translation]]&amp;#93;&lt;/small&gt;&lt;/div&gt;
:&lt;small&gt;&amp;hellip; do '''not''' reply to this &lt;u&gt;automatically&lt;/u&gt; delivered notification &lt;span title=&quot;locally&quot;&gt;here&lt;/span&gt;; answer/discuss together '''[[meta:Talk:Global_notifications#{{{topic}}}|on Meta]]''', centrally!&lt;/small&gt;
&lt;/div&gt;</text>
      <sha1>554n4kii6e3whjuknwzbi3scfpljx57</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:WikimediaNotifier/config.js</title>
    <ns>2</ns>
    <id>4100</id>
    <revision>
      <id>16566</id>
      <timestamp>2008-10-30T21:03:24Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>WikimediaNotifier</username>
        <id>900</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>.</comment>
      <model>javascript</model>
      <format>text/javascript</format>
      <text bytes="65" xml:space="preserve">&lt;onlyinclude&gt;{{{all|}}}{{{b|}}}{{{no|}}}{{{b:no|}}}&lt;/onlyinclude&gt;</text>
      <sha1>flerh53eytbgf5l3ontdpcnfp29lrx3</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:WikimediaNotifier/self.js</title>
    <ns>2</ns>
    <id>4101</id>
    <revision>
      <id>16567</id>
      <timestamp>2008-10-30T21:03:34Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>WikimediaNotifier</username>
        <id>900</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>.</comment>
      <model>javascript</model>
      <format>text/javascript</format>
      <text bytes="248" xml:space="preserve">{{&lt;includeonly&gt;subst:&lt;/includeonly&gt;#if:{{{b:no|}}}|{{{b:no|}}}|{{&lt;includeonly&gt;subst:&lt;/includeonly&gt;#if:{{{no|}}}|{{{no|}}}|{{&lt;includeonly&gt;subst:&lt;/includeonly&gt;#if:{{{b|}}}|{{{b}}}|{{&lt;includeonly&gt;subst:&lt;/includeonly&gt;#if:{{{else|}}}|{{{else}}}|}}}}}}}}</text>
      <sha1>qinm850g37o3887sl8e9gflik7vlmi3</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:WikimediaNotifier/notifications</title>
    <ns>2</ns>
    <id>4102</id>
    <revision>
      <id>39545</id>
      <parentid>39143</parentid>
      <timestamp>2018-07-19T19:38:38Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>CommonsDelinker</username>
        <id>130</id>
      </contributor>
      <comment>Removing [[:c:File:Crystal_Clear_accepted_bot.png|Crystal_Clear_accepted_bot.png]], it has been deleted from Commons by [[:c:User:Ellin Beltz|Ellin Beltz]] because: per [[:c:Commons:Deletion requests/File:Crystal Clear accepted bot.png|]].</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="16968" xml:space="preserve">&lt;div dir=&quot;ltr&quot; lang=&quot;en&quot; xml:lang=&quot;en&quot; style=&quot;direction: ltr; padding-top: 3px;&quot;&gt;
{{#ifeq:{{{onlyTOC|}}}||
&lt;!--/
   / Mirrored/synchronized; do not change this page [use Meta]; translate on separate page!
  /--&gt;
&lt;noinclude&gt;&lt;div class=&quot;plainlinks&quot; style=&quot;float: right; margin-top: -30px;&quot;&gt;['''[[meta:Global_notifications/RSS|RSS]]&amp;nbsp;[[File:Feed-icon.svg|12px|link=meta:Global_notifications/RSS]]''']&lt;/div&gt;&lt;/noinclude&gt;
&lt;div style=&quot;clear: both; background-color: #FFFCFC;&quot;&gt;{{User:WikimediaNotifier/translate}}&lt;/div&gt;
&lt;div style=&quot;float: right; background-color: #EFEFEF; margin: 0 0 1em 1em; padding: 0 0 4px 3px; position: relative; z-index: 9;&quot;&gt;
__TOC__
&lt;/div&gt;
{{User:WikimediaNotifier/template|
 topic = Wikimedia notification system
|content = [[File:Mail-notification.svg|25px|link=m:Global notifications]] &lt;small&gt;''This is a '''global notification system''' for all Wikimedia wikis!''&lt;/small&gt;
&lt;hr style=&quot;margin: 0;&quot; /&gt;
&lt;div style=&quot;background-color: #F7FFF7; border: 2px solid #F3F3F3; padding: 10px 20px 15px;&quot;&gt;
If it is necessary to inform many/all wikis about something important, a [[meta:Global_notifications|global notification]] can be requested at '''[[meta:Global notifications/requests]]'''. It is possible to have wiki and/or language dependent text within every message.

''All Meta notifications are synchronized automatically, either on all wikis or just on specific, selected ones.''

To have a common access point, the messages are updated at '''[[{{NS:User}}:WikimediaNotifier/notifications]]''' ''(mirrored, any changes to this page will be overwritten; [[meta:Global_notifications/how-to#translation|use a separate page for translation]]);'' you can include this page&lt;small&gt;(s)&lt;/small&gt; like a template wherever you want, let's say your village pump, with a description in your language!

Have a look on the '''[[meta:Global notifications/how-to|Frequently Asked Questions]]''' to see how it can fit your needs!

* &lt;small&gt;With '''[[meta:User:Pathoschild/Scripts/SynchCrosswiki|SynchCrosswiki]]''' there furthermore is an easy way to create or synchronize pages like user scripts on all wikis!&lt;/small&gt;
&lt;/div&gt;
&lt;hr style=&quot;margin: 0;&quot; /&gt;
''&amp;hellip; it's for spreading information; and for a better cross-wiki communication &amp; collaboration!''
}}&lt;br /&gt;
{{User:WikimediaNotifier/template|
 topic = Commons: Picture of the Year 2008
|content = &lt;div style=&quot;position: relative; margin-bottom: 6px;&quot;&gt;
&lt;span style=&quot;position: absolute; top: -38px; right: 42px; color: #BCBCBC;&quot;&gt;&lt;small class=&quot;GN-update_1&quot;&gt;2009-04-19&lt;/small&gt;&lt;/span&gt;
&lt;div style=&quot;float: left; margin-right: 15px;&quot;&gt;[[File:POTY_barnstar_1_2008.svg|85px|link=m:commons:Project:Picture_of_the_Year/2008]]&lt;/div&gt;
The third annual '''[[m:commons:Project:Picture of the Year/2008/Voting|Picture of the Year Award]]''' on [[m:commons:Main_Page|Wikimedia Commons]] goes into its second (&lt;u&gt;final&lt;/u&gt;) round!
{{:User:WikimediaNotifier/updated|
''The final voting round is running from April 19th to ''April 30th'' (23:59 UTC).''

Have a look on the '''[[m:commons:Project:Picture of the Year/2008/Finalists|finalists]]''' and select your favourite featured picture of 2008.}}
&lt;/div&gt;
}}&lt;br /&gt;
{{User:WikimediaNotifier/template|
 topic = GNU Free Documentation License 1.3
|content = &lt;div style=&quot;position: relative; margin-bottom: 6px;&quot;&gt;
&lt;span style=&quot;position: absolute; top: -38px; right: 42px; color: #BCBCBC;&quot;&gt;&lt;small class=&quot;GN-update_5&quot;&gt;2009-04-12&lt;/small&gt;&lt;/span&gt;
&lt;div style=&quot;float: left; margin-right: 10px;&quot;&gt;[[File:CC-devnations.svg|70px|link=http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0]]&lt;/div&gt;
The [[meta:GNU Free Documentation License|GNU Free Documentation License]] has been released in [[w:en:GNU_Free_Documentation_License#Timeline|version 1.3]] by its responsible [[w:en:Free Software Foundation|Free Software Foundation]].&lt;br /&gt;This is not least a result of a request by our [[wikimedia:Resolution:License_update|Board of Trustees]] in December 2007, trying to offer us a possibility to &lt;u&gt;also&lt;/u&gt; license and share our wiki contents under the easier to use [[w:en:Creative_Commons_licenses#Original_licenses|Creative Commons CC-BY-SA]] (Attribution + ShareAlike) license.

The [[meta:Wikimedia Foundation|Wikimedia Foundation]] will soon organize a community wide referendum to decide whether our '''GNU FDL''' licensed wikis should be made availabe under the terms of this free and common '''CC-BY-SA''' license too, see [[w:en:Dual-licensing|dual-licensing]].
&lt;div style=&quot;float: right;&quot;&gt;[[File:CC-logo.svg|75px|link=http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0]]&lt;/div&gt;

See also a [[mailarchive:foundation-l/2008-November/046996.html|detailed summary]] for further reading.&lt;sup class=&quot;plainlinks&quot;&gt;([http://blog.wikimedia.org/2008/11/04/gnu-free-documentation-license-13-released/ source])&lt;/sup&gt;

On [[meta:Licensing update|Meta]] you can find [[meta:Licensing_update/Questions_and_Answers|further information (FAQ)]] and can [[meta:Licensing update|discuss]] the licensing update process of our wikis.
{{:User:WikimediaNotifier/updated|'''A vote on [[meta:Licensing update|Meta]] is taking place from [[meta:Licensing update/Timeline|April 12, 2009]] to [[meta:Licensing update/Timeline|May 3, 2009]].'''}}
&lt;/div&gt;
}}&lt;br /&gt;
{{User:WikimediaNotifier/template|
 topic = Software news in brief
|content = &lt;div style=&quot;position: relative; margin-bottom: 6px;&quot;&gt;
&lt;span style=&quot;position: absolute; top: -38px; right: 42px; color: #BCBCBC;&quot;&gt;&lt;small class=&quot;GN-update_3&quot;&gt;2009-03-25&lt;/small&gt;&lt;/span&gt;
&lt;table&gt;&lt;tr&gt;&lt;td style=&quot;padding-right: 15px;&quot; valign=&quot;top&quot;&gt;[[File:Namespace MediaWiki.1.svg|100px|link=Special:Version]]&lt;div style=&quot;font-size: smaller; text-align: center;&quot;&gt;[http://techblog.wikimedia.org/ Technical Blog]&lt;/div&gt;&lt;/td&gt;
&lt;td style=&quot;font-size: smaller;&quot;&gt;
{{:User:WikimediaNotifier/updated|1=&lt;div style=&quot;margin: -3px 0 0;&quot; &gt;&lt;/div&gt;
* ''2009-03-25:'' &lt;span class=&quot;plainlinks&quot;&gt;The [[Special:Version|MediaWiki software]] with its [[Special:Version|extensions]] has been [http://www.mediawiki.org/w/index.php?title=Special:Code/MediaWiki/releasenotes&amp;startrev=47458&amp;endrev=48811&amp;path=/trunk/phase3 updated] to SVN revision '''[http://www.mediawiki.org/w/index.php?title=Special:Code/MediaWiki/releasenotes&amp;startrev=47458&amp;endrev=48811&amp;path=/trunk/phase3 48811]''' ([http://svn.wikimedia.org/viewvc/mediawiki/trunk/phase3/RELEASE-NOTES?r1=47457&amp;r2=48811 release notes]).&lt;/span&gt;&lt;!--[[:mw:This week's updates]]--&gt;
** ''Major new features:'' New [[:mw:Help:Magic_words|magic word]] &lt;code&gt;&lt;nowiki&gt;{{&lt;/nowiki&gt;[[:mw:Help:Magic_words#Technical_metadata|REVISIONUSER]]&lt;nowiki&gt;}}&lt;/nowiki&gt;&lt;/code&gt;, new special page [[Special:GlobalGroupPermissions]] for [[Special:GlobalUsers|global users]]; [[:rev:48801|etc]].}}
* &lt;span style=&quot;position: relative; margin-left: -20px; z-index: 9;&quot;&gt;[[File:Stop bad orthography nuvola.svg|17px|link=w:en:Special:AbuseFilter]]&lt;/span&gt; ''2009-03-17:'' The '''[[w:en:Special:AbuseFilter|AbuseFilter]]''' has also been activated for the English Wikipedia ''(Meta/dewiki: 2009-02-25)'' &amp;ndash; the [[:mw:Extension:AbuseFilter|tool]] allows to automatically detect and/or prevent plain vandalism, spam and other pattern based changes.
* ''2009-03-16:'' [[BugZilla:17714|TIFF support]] on Commons, [[BugZilla:15842|file/image renaming]] available for SysOps (through the [{{:MediaWiki:Move}}] tab).
* ''2009-01-27:'' [[:mw:Extension:Collection|Collections]] will [[meta:Book tool/Schedule|soon]] be activated for all Wikimedia projects where they make sense, like currently for [http://blog.wikimedia.org/2009/01/27/wiki-to-print-feature-in-testing-in-the-german-wikipedia/ Wikibooks and the German Wikipedia] ''(2009-02-19: fr, pl, nl, pt, es, simple; en)'' &amp;ndash; the extension lets your readers create PDF books to possibly order printed books. Use '''[http://pediapress.com/collection/ www.pediapress.com/collection]''' to create cross-wiki article collections of almost all wikis out there.
* ''2009-01-26:'' Wikimedia will [http://blog.wikimedia.org/2009/01/26/mozilla-and-wikimedia-join-forces-to-support-open-video/ improve Ogg Theora/Vorbis support] with the help of the Mozilla Foundation.
* ''2009-01-16:'' [[:mw:Extension:Drafts|Drafts]] are ready for [http://leuksman.com/log/2009/01/16/drafts-extension-enabled-on-test-wikipedia/ testing] &amp;ndash; the extension makes backups of your unsaved edit sessions.
* ''2008-12-17:'' Some major Wikipedias now have [[:en:Wikipedia:Searching#Wikipedia_search|enhanced]] search functionalities ([http://en.wikipedia.org/wiki/Special:Search/Esperanto?search=Esperant*&amp;fulltext=1 example]), all other wikis have to wait for [[bugzilla:16685#c0|better hardware]].
* ''2008-12-03:'' Wikipedia will become [http://blog.wikimedia.org/2008/12/03/improved-usability-in-our-future/ more user-friendly for new volunteer writers] ([http://blog.wikimedia.org/2009/01/21/a-note-on-the-wikipedia-usability-initiative/ current info]); see '''[[meta:Wikipedia Usability Initiative|Wikipedia Usability Initiative]]'''!
&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;&lt;/table&gt;
&lt;/div&gt;
}}&lt;br /&gt;
{{User:WikimediaNotifier/template|
 topic = Wikimania 2009
|content = &lt;div style=&quot;position: relative; margin-bottom: 6px;&quot;&gt;
&lt;span style=&quot;position: absolute; top: -38px; right: 42px; color: #BCBCBC;&quot;&gt;&lt;small&gt;2009-02-24&lt;/small&gt;&lt;/span&gt;
&lt;div style=&quot;float: left; margin-right: 15px;&quot;&gt;[[File:Wikimania.svg|50px|link=wm2009:Call_for_Participation]]&lt;/div&gt;
'''Wikimania 2009''', this year's global event devoted to [[foundation:|Wikimedia]] projects around the globe, is accepting submissions for presentations, workshops, [[wm2009:Call_for_Participation#Types_of_Submissions|panels]], posters, [[w:en:Open_Space_Technology|open space]] [[w:en:Open-space_meeting|discussions]], and even artistic works related to the Wikimedia projects or free content topics in general. The conference will be held from '''August 26''' to '''28''' in [[w:en:Buenos Aires|Buenos Aires]], [[w:en:Argentina|Argentina]]!&lt;br /&gt;For more information, check the official '''[[wm2009:Call for Participation|Call for Participation]]'''.
&lt;/div&gt;
}}&lt;br /&gt;
{{User:WikimediaNotifier/template|
 topic = Quality illustrations
|content = &lt;div style=&quot;position: relative; margin-bottom: 6px;&quot;&gt;
&lt;span style=&quot;position: absolute; top: -38px; right: 42px; color: #BCBCBC;&quot;&gt;&lt;small&gt;2009-01-26&lt;/small&gt;&lt;/span&gt;
&lt;div style=&quot;float: left; margin-right: 10px;&quot;&gt;[[File:Great Wave off Kanagawa2.jpg|60px|link=m:Restoration.wikimedia.org]]&lt;/div&gt;
Beside an [[meta:Philip Greenspun illustration project|elder project]] for the creation and improvement of illustrations, there is a [[meta:Restoration.wikimedia.org|new project]] to grow our encyclopedic image [[meta:Restoration.wikimedia.org|restoration community]]. It's to provide media restorers with the technical resources they need, and to reach out to all the archives in the world.
&lt;/div&gt;
}}&lt;br /&gt;
{{User:WikimediaNotifier/template|
 topic = Software localization
|content = &lt;div style=&quot;position: relative; margin-bottom: 6px;&quot;&gt;
&lt;span style=&quot;position: absolute; top: -38px; right: 42px; color: #BCBCBC;&quot;&gt;&lt;small&gt;2009-01-01&lt;/small&gt;&lt;/span&gt;
&lt;div style=&quot;float: left; margin-right: 5px;&quot;&gt;[[Image:Traducción.png|70px|link=betawiki:Main_Page#What_is_Betawiki]]&lt;/div&gt;
''The localization&lt;!--user interface--&gt; of {{SITENAME}}'s software &lt;small&gt;(MediaWiki)&lt;/small&gt; and its extensions is an ongoing task, and you can help!''

''There are '''[[betawiki:Special:LanguageStats/{{CONTENTLANGUAGE}}|statistics]]''' about how much of the [[:mw:Localisation_statistics|core messages]] and [[betawiki:Translating:Group_statistics#Group_statistics|system messages in total]] have been translated so far.''
----
[[betawiki:Betawiki:Translator|Apply]], and '''help''' translating our software externally at [[betawiki:Main_Page#What_is_Betawiki|TranslateWiki.net]] &lt;small&gt;(='''Betawiki''', no Wikimedia project so far); have a look on the &lt;span class=&quot;plainlinks&quot;&gt;[http://translatewiki.net/wiki/Special:RecentChanges?namespace=8&amp;trailer=/{{CONTENTLANGUAGE}} recent localization activity]&lt;/span&gt; for &lt;u&gt;your language&lt;/u&gt; [{{#language:{{CONTENTLANGUAGE}}}}].&lt;/small&gt;
&lt;/div&gt;
}}&lt;br /&gt;
{{User:WikimediaNotifier/template|
 topic = Central Wikimedia help
|content = &lt;div style=&quot;position: relative; margin-bottom: 6px;&quot;&gt;
&lt;span style=&quot;position: absolute; top: -38px; right: 42px; color: #BCBCBC;&quot;&gt;&lt;small&gt;2008-12-24&lt;/small&gt;&lt;/span&gt;
[[Image:Wikimedia Community Logo.svg|16px|link=m:Goings-on]] There is a proposal to share [[meta:Wikimedia Help|Wikimedia's help pages]] by centralizing and localizing them on [[meta:Wikimedia Help|Meta]] or a dedicated wiki.
&lt;/div&gt;
}}&lt;br /&gt;
{{User:WikimediaNotifier/template|
 topic = FlaggedRevs review feature
|content = &lt;div style=&quot;position: relative; margin-bottom: 6px;&quot;&gt;
&lt;span style=&quot;position: absolute; top: -38px; right: 42px; color: #BCBCBC;&quot;&gt;&lt;small&gt;2008-11-28&lt;/small&gt;&lt;/span&gt;
&lt;div style=&quot;float: left; margin-right: 15px;&quot;&gt;[[Image:Artículo_bueno.svg|115px|link=m:FlaggedRevs]]&lt;/div&gt;
Beside the elder [[:mw:Help:Patrolled_edits|Patroller extension]] for patrolling recent changes and new pages, there is a highly configurable [[meta:MediaWiki|MediaWiki]] extension, called [[:mw:Extension:FlaggedRevs|FlaggedRevs]].

'''FlaggedRevs''' &amp;ndash; being already enabled on [[meta:FlaggedRevs|several Wikimedia wikis]] &amp;ndash; is a toolset for transparent and ensured article &lt;u&gt;patrolling&lt;/u&gt; and/or for reliable &lt;u&gt;quality&lt;/u&gt; assurance by specifying certain accurate article revisions that are shown to the public by default. Those stable article versions are identified in a release process by a trustable editorial staff and/or get approved by a reviewing expert staff. It is even possible to mark (tag) revisions of selected articles for different purposes, let's say for an article validation aiming on a print edition. Furthermore, there is the possibility to let your readers give you evaluative feedbacks.

FlaggedRevs will make your wiki more reliable and thus more reputable over the time!

Have a look on [[meta:FlaggedRevs|Meta's description]], the [[:mw:Extension:FlaggedRevs|technical description]] and the '''[[mailarchive:wikipedia-l/2008-June/030575.html|guidance for requesting FlaggedRevs]]'''!
&lt;/div&gt;
}}&lt;br /&gt;
{{User:WikimediaNotifier/template|
 topic = Interlanguage links
|content = &lt;div style=&quot;position: relative; margin-bottom: 6px;&quot;&gt;
&lt;span style=&quot;position: absolute; top: -38px; right: 42px; color: #BCBCBC;&quot;&gt;&lt;small&gt;2008-11-02&lt;/small&gt;&lt;/span&gt;
&lt;div style=&quot;float: left; margin-right: 10px;&quot;&gt;&lt;/div&gt;
Beside the ongoing discussion about introducing an [[meta:A_newer_look_at_the_interlanguage_link|interlanguage extension]] on Wikimedia projects to improve and centralize interwiki linking, an attempt to centralize the discussion about [[meta:Interwiki_synchronization|interlanguage link conflicts]] has been set up.
&lt;/div&gt;
}}&lt;br /&gt;
{{User:WikimediaNotifier/template|
 topic = Global bots
|content = &lt;div style=&quot;position: relative; margin-bottom: 6px;&quot;&gt;
&lt;span style=&quot;position: absolute; top: -38px; right: 42px; color: #BCBCBC;&quot;&gt;&lt;small&gt;2008-11-01&lt;/small&gt;&lt;/span&gt;
&lt;div style=&quot;float: left; margin-right: 10px;&quot;&gt;[[Image:Bot Bienvenido.png|110px|link=m:Bot_policy/Implementation#Where_it_is_policy]]&lt;/div&gt;
On [[meta:Steward_requests/Bot_status#Global_bot_requests|Meta]], a bot account now can get a bot flag for all wikis that allow [[meta:Bot_policy#Global_bots|global bots]]!&lt;br /&gt;To be able to run also on your {{SITENAME}}, the community has to &lt;u&gt;explicitly permit&lt;/u&gt; global bots by local policy, '''[[meta:Bot_policy/Implementation#Where_it_is_policy|see list]]'''.

''To qualify for global bot access, the following requirements must be met by a bot:''
:::::# it must only maintain &lt;u&gt;interlanguage links&lt;/u&gt; or fix &lt;u&gt;double-redirects&lt;/u&gt;
:::::# it must already be &lt;u&gt;active on several wikis&lt;/u&gt;, with &lt;u&gt;long-term&lt;/u&gt; contributions to back up its &lt;u&gt;trustworthiness&lt;/u&gt;&lt;br /&gt;
&lt;/div&gt;
}}
|
#[[{{User:WikimediaNotifier/translation}}#Translation of the Week|Translation of the Week]]
#[[{{User:WikimediaNotifier/translation}}#Commons: Picture of the Year 2008|Commons: Picture of the Year 2008]]
#[[{{User:WikimediaNotifier/translation}}#GNU Free Documentation License 1.3|GNU Free Documentation License 1.3]]
#[[{{User:WikimediaNotifier/translation}}#The Wiktionary logo dilemma|The Wiktionary logo dilemma]]
#[[{{User:WikimediaNotifier/translation}}#Software news in brief|Software news in brief]]
#[[{{User:WikimediaNotifier/translation}}#Wikimania 2009|Wikimania 2009]]
#[[{{User:WikimediaNotifier/translation}}#Quality illustrations|Quality illustrations]]
#[[{{User:WikimediaNotifier/translation}}#Software localization|Software localization]]
#[[{{User:WikimediaNotifier/translation}}#Central Wikimedia help|Central Wikimedia help]]
#[[{{User:WikimediaNotifier/translation}}#FlaggedRevs review feature|FlaggedRevs review feature]]
#[[{{User:WikimediaNotifier/translation}}#Wikipedia globe logo|Wikipedia globe logo]]
#[[{{User:WikimediaNotifier/translation}}#Interlanguage links|Interlanguage links]]
#[[{{User:WikimediaNotifier/translation}}#Global bots|Global bots]]
}}
&lt;/div&gt;</text>
      <sha1>3nrmceri5qo1npwjrlhs1idt8nqom2l</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kokebok:Risengrynsgrøt</title>
    <ns>102</ns>
    <id>4104</id>
    <revision>
      <id>43443</id>
      <parentid>39908</parentid>
      <timestamp>2021-02-11T21:51:03Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Kokebok/Risengrynsgrøt]] til [[Kokebok:Risengrynsgrøt]]: Ns</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="840" xml:space="preserve">[[Fil:Risengrynsgrøt.jpg|300px|thumb|Risengrynsgrøt med sukker, kanel og smørøye.{{foto|KEN}}]]
'''Risengrynsgrøt''' er tradisjonsrik mat som brukes som lørdagsgrøt og julegrøt.

== Ingredienser ==
''Fire porsjoner''
*2 liter melk
*800 ml vann
*260 g rund- eller langkornet ris (325 ml)
*1-1½ ts salt (ca. 6-12 g)

== Fremgangsmåte ==
#Bland risgryn og vann i en tykkbunnet kjele.
#Kok opp og la det koke på svak varme til vannet har kokt inn, 10-15 min.
#Spe med melk, helst kokende.
#Rør godt og la grøten koke opp på nytt.
#La grøten svelle på laveste trinn på platen ¾-1 time.
#Rør ikke i grøten før den er ferdig.
#Smak til med salt.

Serveres med sukker, kanel og melk eller rød saft.

==Eksterne lenker== 
{{Wikipedia|Risengrynsgrøt}}
{{Navigasjon oppskrifter kokebok}}

[[Kategori:Grøt|R]]
[[Kategori:Jul|R]]</text>
      <sha1>skjtmzccono5nq41fbwpfrdh7ke03l5</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Kwj2772/monobook.js</title>
    <ns>2</ns>
    <id>4105</id>
    <revision>
      <id>42976</id>
      <parentid>16581</parentid>
      <timestamp>2021-02-04T19:51:59Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ladsgroup</username>
        <id>3113</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Maintenance: Replacing importScriptURI with mw.loader.load ([[phab:T95964]])</comment>
      <model>javascript</model>
      <format>text/javascript</format>
      <text bytes="141" xml:space="preserve">/*Global javascript*/
mw.loader.load('https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=User:Kwj2772/remote.js&amp;action=raw&amp;ctype=text/javascript');</text>
      <sha1>6qoblfbclwx9c8zlf784b4brptfurt6</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Ahonc</title>
    <ns>3</ns>
    <id>4108</id>
    <revision>
      <id>16589</id>
      <timestamp>2008-11-03T02:22:51Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Pathoschild</username>
        <id>355</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>linked to global user talk page ([[m:User:Pathoschild/Scripts/SynchCrosswiki|requested]])</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="98" xml:space="preserve">'''''Please leave comments [[w:uk:User talk:Ahonc|here]] or [[commons:User talk:Ahonc|here]].'''''</text>
      <sha1>qxwpo8xry9wh2d609avpqlidy87mjfk</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Dovi</title>
    <ns>2</ns>
    <id>4111</id>
    <revision>
      <id>16594</id>
      <timestamp>2008-11-04T03:57:34Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Pathoschild</username>
        <id>355</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>global user page ([[m:User:Pathoschild/Scripts/SynchCrosswiki|requested]])</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="572" xml:space="preserve">==English==
*'''[[m:s:User:Dovi|My user page at English Wikisource]] · [[m:s:User talk:Dovi|English Wikisource talk page]]'''
*'''[[m:w:User:Dovi|My user page at English Wikipedia]] · [[m:w:User talk:Dovi|English Wikipedia talk page]]'''
*'''But I'm most active at Hebrew Wikisource (see below).'''
 
== Hebrew · עברית==
*'''[[m:s:he:User:Dovi|Hebrew Wikisource user page]] · [[m:s:he:User talk:Dovi|Hebrew Wikisource talk page]]'''
*'''[[m:s:he:User:Dovi|דף המשתמש שלי בעברית]] · [[m:s:he:User talk:Dovi|דף השיחה שלי בעברית]]'''</text>
      <sha1>mtgm6bcjyz0x0eyfnfprnejw8vuza04</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:MF-Warburg/monobook.js</title>
    <ns>2</ns>
    <id>4112</id>
    <revision>
      <id>42978</id>
      <parentid>16597</parentid>
      <timestamp>2021-02-04T19:52:19Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ladsgroup</username>
        <id>3113</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Maintenance: Replacing importScriptURI with mw.loader.load ([[phab:T95964]])</comment>
      <model>javascript</model>
      <format>text/javascript</format>
      <text bytes="122" xml:space="preserve">mw.loader.load('https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=User:MF-Warburg/global.js&amp;action=raw&amp;ctype=text/javascript');</text>
      <sha1>hcl9zzsf4l4u5t1wcdoyvou3hou6zhg</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Dagern1</title>
    <ns>3</ns>
    <id>4113</id>
    <revision>
      <id>16600</id>
      <parentid>16599</parentid>
      <timestamp>2008-11-05T20:23:34Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Marius2</username>
        <id>856</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1869" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;[[Wikibøker:Velkommen|Velkommen!]]&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''[[Wikibøker:Velkommen|velkommen til Wikibøker]]''' på [[Wikibøker:Språkform|norsk]]. Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[Wikibøker:Stilmanual|Stilmanual]] &amp;ndash; hvordan artikler skal settes opp, språkføring og lignende.
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer.
*[[Wikibøker:Opphavsrett|Opphavsrett]], [[Wikibøker:Wikikette|Wikikette]], [[Wikibøker:Hva er Wikibøker|Hva er Wikibøker]] &amp;ndash; grunnleggende prinsipper for Wikibøker.
*[[Wikibøker:Spørsmål og svar]] &amp;ndash; ofte stilte spørsmål om Wikibøker.
*[[Wikibøker:Sandkasse]] &amp;ndash; side for testing og/eller tull.
*[[Wikibøker:Samfunnshuset]] &amp;ndash; forum for generelle spørsmål/problemstillinger angående Wikibøker.
Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibøker.
----
{|
|- valign=&quot;middle&quot;
|[[Bilde:Crystal Clear app internet.png|45px]]
|style=&quot;font-size:85%;&quot;|
'''English:''' If you do not understand or you cannot write in [[w:en:Norwegian language|Norwegian]], and you want to tell us something, please, visit the [[Wikibøker:Ambassade|Embassy]].&lt;br/&gt;
'''Deutsch:''' Wenn Sie [[w:de:Norwegische Sprache|Norwegisch]] nicht verstehen oder nicht schreiben können und Sie bei uns mitreden möchten, dann besuchen Sie bitte die [[Wikibøker:Ambassade|Botschaft]].&lt;br/&gt;
'''Español:''' Si no comprende o no sabe escribir en [[w:es:Idioma noruego|noruego]] y desea comunicarse con nosotros, por favor, acuda a la [[Wikibøker:Ambassade|Embajada]].
|}

&lt;/div&gt;
Mvh. [[Bruker:Marius2|Marius2]]&amp;nbsp;([[Brukerdiskusjon:Marius2|diskusjon]]) 5. nov 2008 kl. 21:23 (CET)</text>
      <sha1>3ptcpdt5di02mlwtzufr087fj18la1g</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Frantz.hasfjord</title>
    <ns>3</ns>
    <id>4114</id>
    <revision>
      <id>16601</id>
      <timestamp>2008-11-05T20:24:34Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Marius2</username>
        <id>856</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: {{subst:reg-velkommen}}~~~~</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1864" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;[[Wikibøker:Velkommen|Velkommen!]]&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''[[Wikibøker:Velkommen|velkommen til Wikibøker]]''' på [[Wikibøker:Språkform|norsk]]. Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[Wikibøker:Stilmanual|Stilmanual]] &amp;ndash; hvordan artikler skal settes opp, språkføring og lignende.
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer.
*[[Wikibøker:Opphavsrett|Opphavsrett]], [[Wikibøker:Wikikette|Wikikette]], [[Wikibøker:Hva er Wikibøker|Hva er Wikibøker]] &amp;ndash; grunnleggende prinsipper for Wikibøker.
*[[Wikibøker:Spørsmål og svar]] &amp;ndash; ofte stilte spørsmål om Wikibøker.
*[[Wikibøker:Sandkasse]] &amp;ndash; side for testing og/eller tull.
*[[Wikibøker:Samfunnshuset]] &amp;ndash; forum for generelle spørsmål/problemstillinger angående Wikibøker.
Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibøker.
----
{|
|- valign=&quot;middle&quot;
|[[Bilde:Crystal Clear app internet.png|45px]]
|style=&quot;font-size:85%;&quot;|
'''English:''' If you do not understand or you cannot write in [[w:en:Norwegian language|Norwegian]], and you want to tell us something, please, visit the [[Wikibøker:Ambassade|Embassy]].&lt;br/&gt;
'''Deutsch:''' Wenn Sie [[w:de:Norwegische Sprache|Norwegisch]] nicht verstehen oder nicht schreiben können und Sie bei uns mitreden möchten, dann besuchen Sie bitte die [[Wikibøker:Ambassade|Botschaft]].&lt;br/&gt;
'''Español:''' Si no comprende o no sabe escribir en [[w:es:Idioma noruego|noruego]] y desea comunicarse con nosotros, por favor, acuda a la [[Wikibøker:Ambassade|Embajada]].
|}

&lt;/div&gt;
[[Bruker:Marius2|Marius2]]&amp;nbsp;([[Brukerdiskusjon:Marius2|diskusjon]]) 5. nov 2008 kl. 21:24 (CET)</text>
      <sha1>gbxx2fht6mgr7cggosc0wxwvc4ln0sv</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:WikimediaNotifier/google</title>
    <ns>2</ns>
    <id>4115</id>
    <revision>
      <id>16602</id>
      <timestamp>2008-11-06T01:32:30Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>WikimediaNotifier</username>
        <id>900</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>.</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="111" xml:space="preserve">[http://translate.google.com/translate?u=meta.wikimedia.org/wiki/Global_notifications&amp;hl=no&amp;sl=en&amp;tl=no Google]</text>
      <sha1>r71m6zauf9mh8wtov65chj1r5net1de</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:WikimediaNotifier/babelfish</title>
    <ns>2</ns>
    <id>4116</id>
    <revision>
      <id>16603</id>
      <timestamp>2008-11-06T04:44:21Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>WikimediaNotifier</username>
        <id>900</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>.</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="0" />
      <sha1>phoiac9h4m842xq45sp7s6u21eteeq1</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:WikimediaNotifier/translate</title>
    <ns>2</ns>
    <id>4117</id>
    <revision>
      <id>16694</id>
      <parentid>16604</parentid>
      <timestamp>2008-11-10T10:35:52Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>WikimediaNotifier</username>
        <id>900</id>
      </contributor>
      <minor />
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="596" xml:space="preserve">&lt;div style=&quot;margin-top: -19px; text-align: center;&quot;&gt;&lt;small&gt;&lt;span title=&quot;Traduko&quot;&gt;Machine translation&lt;/span&gt;: {{User:WikimediaNotifier/google}} &amp;ndash;  '''[[m:Global_notifications/machine_translation#{{CONTENTLANGUAGE}}|Service List]]''' &amp;ndash; '''[[{{#ifeq:{{User:WikimediaNotifier/translation}}|User:WikimediaNotifier/notifications|User:WikimediaNotifier/translation|{{User:WikimediaNotifier/translation}}}}|Local Translation Page]]''' &amp;#124; &lt;span title=&quot;Esperanto&quot;&gt;[http://traduku.net/cgi-bin/elitrad/elitrad?en_eo&amp;u=meta.wikimedia.org/wiki/Global_notifications traduku]&lt;/span&gt;&lt;/small&gt;&lt;/div&gt;</text>
      <sha1>eurcx7pzjzpl1us0u65tzbdlgb7kxs5</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:81.167.83.29</title>
    <ns>3</ns>
    <id>4118</id>
    <revision>
      <id>16608</id>
      <timestamp>2008-11-08T13:56:07Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Marius2</username>
        <id>856</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: {{subst:velkommen-test}} Mvh. ~~~~</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="868" xml:space="preserve">== Velkommen ==
{{advarselsymbol}}
Hei, og velkommen! Takk for at du {{#if:|eksperimenterer med {{#if:|sidene|siden}} «{{ikkerød|{{{1}}}}}»{{#if:|,}} {{#if:|{{#if:|«{{ikkerød|{{{2}}}}}» og «{{ikkerød|{{{3}}}}}»|og «{{ikkerød|{{{2}}}}}»}}}} her på |tester ut}} [[Wikibøker]]. {{#if:|[{{{diff}}} Testen din]|[[Spesial:Contributions/{{PAGENAME}}|{{#if:|Testene dine|Testen din}}]]}} har nå blitt fjernet igjen. Hvis du ønsker å fortsette å teste ut Wikibøker, kan du gjøre det i [[Wikibooks:Sandkasse|sandkassen]]. Gjentatt testing blant sider blir sett på som hærverk, og kan føre til at du blir blokkert fra å redigere. Du finner en grei oversikt over hvorsan du enkelt kan formatere tekst '''[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|her]]'''! Mvh. [[Bruker:Marius2|Marius2]]&amp;nbsp;([[Brukerdiskusjon:Marius2|diskusjon]]) 8. nov 2008 kl. 14:56 (CET)</text>
      <sha1>2ml0u0lp16zejpawlr7cwhvpxdfs9ec</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:81.167.199.123</title>
    <ns>3</ns>
    <id>4119</id>
    <revision>
      <id>16610</id>
      <timestamp>2008-11-08T13:57:19Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Marius2</username>
        <id>856</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: {{subst:velkommen-test}} Mvh. ~~~~</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="868" xml:space="preserve">== Velkommen ==
{{advarselsymbol}}
Hei, og velkommen! Takk for at du {{#if:|eksperimenterer med {{#if:|sidene|siden}} «{{ikkerød|{{{1}}}}}»{{#if:|,}} {{#if:|{{#if:|«{{ikkerød|{{{2}}}}}» og «{{ikkerød|{{{3}}}}}»|og «{{ikkerød|{{{2}}}}}»}}}} her på |tester ut}} [[Wikibøker]]. {{#if:|[{{{diff}}} Testen din]|[[Spesial:Contributions/{{PAGENAME}}|{{#if:|Testene dine|Testen din}}]]}} har nå blitt fjernet igjen. Hvis du ønsker å fortsette å teste ut Wikibøker, kan du gjøre det i [[Wikibooks:Sandkasse|sandkassen]]. Gjentatt testing blant sider blir sett på som hærverk, og kan føre til at du blir blokkert fra å redigere. Du finner en grei oversikt over hvorsan du enkelt kan formatere tekst '''[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|her]]'''! Mvh. [[Bruker:Marius2|Marius2]]&amp;nbsp;([[Brukerdiskusjon:Marius2|diskusjon]]) 8. nov 2008 kl. 14:57 (CET)</text>
      <sha1>net34xl61ly0m9warij8q2vj2sjtx92</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Uforståelig</title>
    <ns>10</ns>
    <id>4120</id>
    <revision>
      <id>39423</id>
      <parentid>16613</parentid>
      <timestamp>2018-06-06T12:27:22Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>CommonsDelinker</username>
        <id>130</id>
      </contributor>
      <comment>Replacing Crystal_Clear_app_kblackbox.png with [[File:Crystal_Project_Kblackbox.png]] (by [[:c:User:CommonsDelinker|CommonsDelinker]] because: [[:c:COM:Duplicate|Duplicate]]: Exact or scaled-down duplicate: [[:c::File:Crystal Project Kblackbox.png|]]).</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="825" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;vedlikehold utbedring&quot;&gt;[[Bilde:Crystal Project Kblackbox.png|20px]]'''Uforståelig:''' Denne artikkelen kan være vanskelig å forstå {{#if:{{{1|}}}|hvis man ikke først har lest om [[{{{1}}}]], }} og artikkelen bør derfor få en grundig opprydning.&lt;/div&gt;&lt;includeonly&gt;
[[Kategori:Opprydning {{CURRENTYEAR}}-{{CURRENTMONTH}}]]&lt;/includeonly&gt;&lt;noinclude&gt;

== Bruk ==
Valgfri parameter. Uten parameter vil det bli slik det står over. Hvis det er en parameter f.eks. «BMW», vil det bli som følger:

&lt;div class=&quot;vedlikehold utbedring&quot;&gt;[[Bilde:Crystal Project Kblackbox.png|20px]]'''Uforståelig:''' Denne artikkelen kan være vanskelig å forstå {{#if:BMW|hvis man ikke først har lest om [[BMW]], }} og artikkelen bør derfor få en grundig opprydning.&lt;/div&gt;

[[Kategori:Artikkelmerker|{{PAGENAME}}]]&lt;/noinclude&gt;</text>
      <sha1>pglpx5cdkurlrug5lo1lnnda1jyj8xp</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Wikibøker-diskusjon:Stilmanual (kokebok)</title>
    <ns>5</ns>
    <id>4121</id>
    <revision>
      <id>43002</id>
      <parentid>42998</parentid>
      <timestamp>2021-02-06T03:48:40Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>/* Bokens struktur */ fix... nå er det bare å vente</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3665" xml:space="preserve">== Hvordan håndteres dette? ==

;Grunnoppskrifter: Det er en del som kan være verdt å få med seg, uten at det blir noen oppskrift av den grunn. Koking av ris er noe jeg har brukt en tid på å finne ut av. Den svenske kokeboken har en artikkel om forskjellige måter å steke og koke på. Og selv koking av vann er det en del å skrive om: Trekking, med og uten lokk, bruk av lodd og trykk-koker, det er en del temperaturforkjeller her. Unngå å koke opp med salt i kjelen osv.
;Flere varianter av samme oppskrift: Det er lagt inn en oppskrift på majones her, det er av den tradisjonelle typen der en bare bruker eggeplommen. Jeg kunne tenke meg å legge inn varianten med hele egg og hurtigmikser. Skal en legge inn flere oppskrifter på samme siden når forskjellene mellom dem blir små?
;Utstyr: Det er ikke til å komme fra at en bruker forskjellig utstyr. Den engelske kokeboka har listet opp en del, og jeg bruker selv håndmikser ganske mye. Jeg kunne tenke meg å begynne å liste opp litt, for referansens skyld og fordi alle ikke behøver vite hva det er.
;Matvarer: Den engelske kokeboka har også en liste over matvarer. Næringsinnhold osv. Det er ikke noe vits i å la være, er det vel?

Jeg trenger (og utvikler) ofte oppskrifter i kategorien Raskt &amp; Billig (og ikke helt ut av vinduet hva gjelder næring). Hva med en kategori her?

Jeg tror jeg setter i gang jeg. Og så får diskusjonen kanskje komme litt etter hvert? 

[[Bruker:Harald|Harald]]&amp;nbsp;([[Brukerdiskusjon:Harald|diskusjon]]) 8. nov 2008 kl. 19:12 (CET)

== Bokens struktur ==
{{Ping|Sauer202}} Hei! Jeg ser at du bruker kokeboken. Har du noe synspunkt på om oppskriftene i boken opprettes med prefikset {{mono|Kokebok/Innhold/}} eller under prefikset {{mono|Kokebok/}}. Jeg ser for meg å flytte oppskriftene til det ene eller det andre for ordens skyld. – Mvh. [[Bruker:Abuluntu|Abuluntu]][[Brukerdiskusjon:Abuluntu| &lt;small&gt;( prate? :-)&lt;/small&gt;]] 1. feb. 2021 kl. 09:23 (CET)

: {{Ping|Abuluntu}} Hei! Har ikke noen sterke meninger. {{mono|Kokebok/Innhold/}} er jo litt mer som en fysisk bok, og gjør det på en måte mulig å skille mellom for eksempel oppskrifter og stilmanual og så videre. Men vet ikke hvor nyttig det egentlig er? Tror kanskje jeg holder mot {{mono|Kokebok/}} siden det blir færre nivåer, og kanskje enklere å linke og vedlikeholde. Ser forresten at de bruker kolon på engelske Wikibooks (f.eks. Cookbook:Fudge Brownies), så det kan jo kanskje også være et forslag. [[Bruker:Sauer202|Sauer202]] ([[Brukerdiskusjon:Sauer202|diskusjon]]) 6. feb. 2021 kl. 02:22 (CET)
::Takk for tilbakemeldingen. På engelsk er kokeboken et eget navnerom. Det er derfor de bruker kolon. Hvis vi gjør det samme her blir det bare en side med kolon i navnet. For å bruke kolon slik de gjør på engelsk må vi redigere en fil som heter {{mono|LocalSettings.php}}, men det krever byråkrat-tilgang og vel så det tror jeg. Jeg kan forhøre meg om hvordan det eventuelt kan gjøres her før jeg setter i gang med å flytte sidene til {{mono|Kokebok/}}. – Mvh. [[Bruker:Abuluntu|Abuluntu]][[Brukerdiskusjon:Abuluntu| &lt;small&gt;( prate? :-)&lt;/small&gt;]] 6. feb. 2021 kl. 03:46 (CET)
::{{Ping|Sauer202}} Da har jeg sjekket opp litt, og jeg fant artikkelen [[m:Requesting wiki configuration changes|«Requesting wiki configuration changes»]] på metawiki. Endringen kan utføres ved hjelp av system-administratorer. Jeg har opprettet en diskusjon på [[Wikibøker:Samfunnshuset|Samfunnshuset]] for å kunne vise til lokal enighet om forslaget. – Mvh. [[Bruker:Abuluntu|Abuluntu]][[Brukerdiskusjon:Abuluntu| &lt;small&gt;( prate? :-)&lt;/small&gt;]] 6. feb. 2021 kl. 04:48 (CET)</text>
      <sha1>7nbu8bnf6e6466afpmmas695ew6htvg</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kokebok:Majones med hvite</title>
    <ns>102</ns>
    <id>4122</id>
    <revision>
      <id>43572</id>
      <parentid>43310</parentid>
      <timestamp>2021-02-12T02:16:19Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Kokebok:Forside/Innhold/Majones med hvite]] til [[Kokebok:Majones med hvite]] uten å etterlate en omdirigering: !prefx</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3260" xml:space="preserve">'''Majones''' er laget av eggeplomme og matolje som er pisket sammen. Har man mye olje i egget blir den stiv, og det går an å sette til noe syrlig og litt krydder så det hele smaker bra.

Den finnes i mange varianter, med sitron eller eddik, hvitløk, vin eller pepper. Har du i [[agurkmiks]] og litt [[sennep]] blir det [[remulade]]. I [[../Bearnaisesaus|bearnaisesaus]] har man byttet ut oljen med smeltet smør. Har du i dobbelt så mye egg blir majonesen flytende, og har du hardkokte egg oppi der igjen blir det eggesalat. Prøv deg fram!

Majones er opprinnelig laget av bare plommen på egget, og av en enkelt grunn: Å vispe inn eggehviten krever så mye arbeid at det er bortimot umulig å få det til med håndkraft. 
Men med elektrisk redskap blir det annerledes. [[../redskap/håndmikser|Håndmiksere]] selges gjerne med utstyr og oppskrifter på slikt, og det blir en enkel jobb. Å lage majones tar bare et par minutter, det blir det andre arbeidet (som å spa majonesen over i et glass og gjøre rent utstyret) som tar tid.

Majonesen får en litt spissere smak, som av eggehvite, men det er ikke overveldende. Det går tvertimot an å like det. 

==Ingredienser==
*1 egg
*200 ml rapsolje (eller annen matolje som ikke smaker for mye) (ca. 160 g)
*1 ts eddik eller sitronsaft (ca. 5 ml)
*⅓ ts salt (ca. 2 g)
*⅕ ts pepper (ca. 0.5 g)
* Gjerne annet krydder som sennep, hvitløk osv.

==Utstyr==
*Håndmikser.
*Høy, smal «bolle» (eller beger) som gir lite rom mellom mikseredskapen og majonesen. Følger gjerne med når du kjøper en håndmikser.

==Framgangsmåte==
#Ha oljen i begeret, kakk egget og ha plommen og hviten oppi. Tilsett krydder, eddik eller sitronsaft og alt annet du vil ha oppi, men tror du det kan bli litt mye går det alltid an å spare det tørre og smake til etterpå. Men det som er vått, det er greiest å mikse sammen i en omgang.
#Før du skrur på håndmikseren, sett den i bunnen av begeret. Les ferdig før du setter i gang, det er tid for å være litt forberedt.
#Når du setter i gang håndmikseren, blandes det som er i bunnen av begeret. Det er mest egg, for egget synker til bunns. La det stå der litt, og det blir majones rundt hodet på mikseren. Nå skal du blande inn ''resten av oljen'', det som ikke blir trukket helt ned. Løft litt på mikseren (mens den fortsatt står på), og det blir trukket mer olje inn i majonesen, løft litt til, sakte, og la oljen få renne inn. Løfter du for fort vil det komme luft inn ved mikserbladet, og det kan hende den blir der så majonesen ikke blir vispet rundt. I så fall, dytt mikseren nedi igjen, dra gjerne litt opp og ned med mikseren på skrå og du blir du kvitt det verste. Det er greit om det blir liggende et lite lag med olje på toppen, bare ikke det blir en hel dam av det.
#Nå er majonesen ferdig. Smak på den, hvis det mangler litt krydder kan det blandes inn nå.
Så har du majonesen i et passe stort, rent glass, skrur på lokket og setter det i kjøleskap. Hvis du ikke tilfeldigvis skulle være litt sulten da.

Hjemmelagd majones er ikke full av konserveringsmidler, og holder bare et par uker i kjøleskap. Men smaker det? Ja mye bedre!

{{Navigasjon oppskrifter kokebok}}
[[Kategori:Mangler bilde]]
[[Kategori:Sauser|Majones]]</text>
      <sha1>rob69wf07ei6yv0wxc8urysdv8n8lbz</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Harald~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>4123</id>
    <revision>
      <id>37360</id>
      <parentid>36857</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:35Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3947" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;[[Wikibøker:Velkommen|Velkommen!]]&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''[[Wikibøker:Velkommen|velkommen til Wikibøker]]''' på [[Wikibøker:Språkform|norsk]]. Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[Wikibøker:Stilmanual|Stilmanual]] &amp;ndash; hvordan artikler skal settes opp, språkføring og lignende.
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer.
*[[Wikibøker:Opphavsrett|Opphavsrett]], [[Wikibøker:Wikikette|Wikikette]], [[Wikibøker:Hva er Wikibøker|Hva er Wikibøker]] &amp;ndash; grunnleggende prinsipper for Wikibøker.
*[[Wikibøker:Spørsmål og svar]] &amp;ndash; ofte stilte spørsmål om Wikibøker.
*[[Wikibøker:Sandkasse]] &amp;ndash; side for testing og/eller tull.
*[[Wikibøker:Samfunnshuset]] &amp;ndash; forum for generelle spørsmål/problemstillinger angående Wikibøker.
Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibøker.
----
{|
|- valign=&quot;middle&quot;
|[[Bilde:Crystal Clear app internet.png|45px]]
|style=&quot;font-size:85%;&quot;|
'''English:''' If you do not understand or you cannot write in [[w:en:Norwegian language|Norwegian]], and you want to tell us something, please, visit the [[Wikibøker:Ambassade|Embassy]].&lt;br/&gt;
'''Deutsch:''' Wenn Sie [[w:de:Norwegische Sprache|Norwegisch]] nicht verstehen oder nicht schreiben können und Sie bei uns mitreden möchten, dann besuchen Sie bitte die [[Wikibøker:Ambassade|Botschaft]].&lt;br/&gt;
'''Español:''' Si no comprende o no sabe escribir en [[w:es:Idioma noruego|noruego]] y desea comunicarse con nosotros, por favor, acuda a la [[Wikibøker:Ambassade|Embajada]].
|}

&lt;/div&gt;
[[Bruker:Marius2|Marius2]]&amp;nbsp;([[Brukerdiskusjon:Marius2|diskusjon]]) 9. nov 2008 kl. 10:29 (CET)

== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Harald. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Harald~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>f0fc3rqojf7qad5mqxw5j96vp5m06mn</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Amattes</title>
    <ns>3</ns>
    <id>4124</id>
    <revision>
      <id>16640</id>
      <timestamp>2008-11-09T09:32:02Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Marius2</username>
        <id>856</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: {{subst:reg-velkommen}} ~~~~</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1864" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;[[Wikibøker:Velkommen|Velkommen!]]&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''[[Wikibøker:Velkommen|velkommen til Wikibøker]]''' på [[Wikibøker:Språkform|norsk]]. Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[Wikibøker:Stilmanual|Stilmanual]] &amp;ndash; hvordan artikler skal settes opp, språkføring og lignende.
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer.
*[[Wikibøker:Opphavsrett|Opphavsrett]], [[Wikibøker:Wikikette|Wikikette]], [[Wikibøker:Hva er Wikibøker|Hva er Wikibøker]] &amp;ndash; grunnleggende prinsipper for Wikibøker.
*[[Wikibøker:Spørsmål og svar]] &amp;ndash; ofte stilte spørsmål om Wikibøker.
*[[Wikibøker:Sandkasse]] &amp;ndash; side for testing og/eller tull.
*[[Wikibøker:Samfunnshuset]] &amp;ndash; forum for generelle spørsmål/problemstillinger angående Wikibøker.
Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibøker.
----
{|
|- valign=&quot;middle&quot;
|[[Bilde:Crystal Clear app internet.png|45px]]
|style=&quot;font-size:85%;&quot;|
'''English:''' If you do not understand or you cannot write in [[w:en:Norwegian language|Norwegian]], and you want to tell us something, please, visit the [[Wikibøker:Ambassade|Embassy]].&lt;br/&gt;
'''Deutsch:''' Wenn Sie [[w:de:Norwegische Sprache|Norwegisch]] nicht verstehen oder nicht schreiben können und Sie bei uns mitreden möchten, dann besuchen Sie bitte die [[Wikibøker:Ambassade|Botschaft]].&lt;br/&gt;
'''Español:''' Si no comprende o no sabe escribir en [[w:es:Idioma noruego|noruego]] y desea comunicarse con nosotros, por favor, acuda a la [[Wikibøker:Ambassade|Embajada]].
|}

&lt;/div&gt; [[Bruker:Marius2|Marius2]]&amp;nbsp;([[Brukerdiskusjon:Marius2|diskusjon]]) 9. nov 2008 kl. 10:32 (CET)</text>
      <sha1>bgfxg81lnpygrzot72s7kbefernqeoe</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Tnomae</title>
    <ns>3</ns>
    <id>4125</id>
    <revision>
      <id>16641</id>
      <timestamp>2008-11-09T09:32:17Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Marius2</username>
        <id>856</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: {{subst:reg-velkommen}} ~~~~</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1864" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;[[Wikibøker:Velkommen|Velkommen!]]&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''[[Wikibøker:Velkommen|velkommen til Wikibøker]]''' på [[Wikibøker:Språkform|norsk]]. Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[Wikibøker:Stilmanual|Stilmanual]] &amp;ndash; hvordan artikler skal settes opp, språkføring og lignende.
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer.
*[[Wikibøker:Opphavsrett|Opphavsrett]], [[Wikibøker:Wikikette|Wikikette]], [[Wikibøker:Hva er Wikibøker|Hva er Wikibøker]] &amp;ndash; grunnleggende prinsipper for Wikibøker.
*[[Wikibøker:Spørsmål og svar]] &amp;ndash; ofte stilte spørsmål om Wikibøker.
*[[Wikibøker:Sandkasse]] &amp;ndash; side for testing og/eller tull.
*[[Wikibøker:Samfunnshuset]] &amp;ndash; forum for generelle spørsmål/problemstillinger angående Wikibøker.
Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibøker.
----
{|
|- valign=&quot;middle&quot;
|[[Bilde:Crystal Clear app internet.png|45px]]
|style=&quot;font-size:85%;&quot;|
'''English:''' If you do not understand or you cannot write in [[w:en:Norwegian language|Norwegian]], and you want to tell us something, please, visit the [[Wikibøker:Ambassade|Embassy]].&lt;br/&gt;
'''Deutsch:''' Wenn Sie [[w:de:Norwegische Sprache|Norwegisch]] nicht verstehen oder nicht schreiben können und Sie bei uns mitreden möchten, dann besuchen Sie bitte die [[Wikibøker:Ambassade|Botschaft]].&lt;br/&gt;
'''Español:''' Si no comprende o no sabe escribir en [[w:es:Idioma noruego|noruego]] y desea comunicarse con nosotros, por favor, acuda a la [[Wikibøker:Ambassade|Embajada]].
|}

&lt;/div&gt; [[Bruker:Marius2|Marius2]]&amp;nbsp;([[Brukerdiskusjon:Marius2|diskusjon]]) 9. nov 2008 kl. 10:32 (CET)</text>
      <sha1>bgfxg81lnpygrzot72s7kbefernqeoe</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Kronos</title>
    <ns>3</ns>
    <id>4126</id>
    <revision>
      <id>16642</id>
      <timestamp>2008-11-09T09:32:33Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Marius2</username>
        <id>856</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: {{subst:reg-velkommen}} ~~~~</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1864" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;[[Wikibøker:Velkommen|Velkommen!]]&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''[[Wikibøker:Velkommen|velkommen til Wikibøker]]''' på [[Wikibøker:Språkform|norsk]]. Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[Wikibøker:Stilmanual|Stilmanual]] &amp;ndash; hvordan artikler skal settes opp, språkføring og lignende.
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer.
*[[Wikibøker:Opphavsrett|Opphavsrett]], [[Wikibøker:Wikikette|Wikikette]], [[Wikibøker:Hva er Wikibøker|Hva er Wikibøker]] &amp;ndash; grunnleggende prinsipper for Wikibøker.
*[[Wikibøker:Spørsmål og svar]] &amp;ndash; ofte stilte spørsmål om Wikibøker.
*[[Wikibøker:Sandkasse]] &amp;ndash; side for testing og/eller tull.
*[[Wikibøker:Samfunnshuset]] &amp;ndash; forum for generelle spørsmål/problemstillinger angående Wikibøker.
Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibøker.
----
{|
|- valign=&quot;middle&quot;
|[[Bilde:Crystal Clear app internet.png|45px]]
|style=&quot;font-size:85%;&quot;|
'''English:''' If you do not understand or you cannot write in [[w:en:Norwegian language|Norwegian]], and you want to tell us something, please, visit the [[Wikibøker:Ambassade|Embassy]].&lt;br/&gt;
'''Deutsch:''' Wenn Sie [[w:de:Norwegische Sprache|Norwegisch]] nicht verstehen oder nicht schreiben können und Sie bei uns mitreden möchten, dann besuchen Sie bitte die [[Wikibøker:Ambassade|Botschaft]].&lt;br/&gt;
'''Español:''' Si no comprende o no sabe escribir en [[w:es:Idioma noruego|noruego]] y desea comunicarse con nosotros, por favor, acuda a la [[Wikibøker:Ambassade|Embajada]].
|}

&lt;/div&gt; [[Bruker:Marius2|Marius2]]&amp;nbsp;([[Brukerdiskusjon:Marius2|diskusjon]]) 9. nov 2008 kl. 10:32 (CET)</text>
      <sha1>bgfxg81lnpygrzot72s7kbefernqeoe</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Lebennebel</title>
    <ns>3</ns>
    <id>4127</id>
    <revision>
      <id>16643</id>
      <timestamp>2008-11-09T09:32:44Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Marius2</username>
        <id>856</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: {{subst:reg-velkommen}} ~~~~</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1864" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;[[Wikibøker:Velkommen|Velkommen!]]&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''[[Wikibøker:Velkommen|velkommen til Wikibøker]]''' på [[Wikibøker:Språkform|norsk]]. Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[Wikibøker:Stilmanual|Stilmanual]] &amp;ndash; hvordan artikler skal settes opp, språkføring og lignende.
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer.
*[[Wikibøker:Opphavsrett|Opphavsrett]], [[Wikibøker:Wikikette|Wikikette]], [[Wikibøker:Hva er Wikibøker|Hva er Wikibøker]] &amp;ndash; grunnleggende prinsipper for Wikibøker.
*[[Wikibøker:Spørsmål og svar]] &amp;ndash; ofte stilte spørsmål om Wikibøker.
*[[Wikibøker:Sandkasse]] &amp;ndash; side for testing og/eller tull.
*[[Wikibøker:Samfunnshuset]] &amp;ndash; forum for generelle spørsmål/problemstillinger angående Wikibøker.
Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibøker.
----
{|
|- valign=&quot;middle&quot;
|[[Bilde:Crystal Clear app internet.png|45px]]
|style=&quot;font-size:85%;&quot;|
'''English:''' If you do not understand or you cannot write in [[w:en:Norwegian language|Norwegian]], and you want to tell us something, please, visit the [[Wikibøker:Ambassade|Embassy]].&lt;br/&gt;
'''Deutsch:''' Wenn Sie [[w:de:Norwegische Sprache|Norwegisch]] nicht verstehen oder nicht schreiben können und Sie bei uns mitreden möchten, dann besuchen Sie bitte die [[Wikibøker:Ambassade|Botschaft]].&lt;br/&gt;
'''Español:''' Si no comprende o no sabe escribir en [[w:es:Idioma noruego|noruego]] y desea comunicarse con nosotros, por favor, acuda a la [[Wikibøker:Ambassade|Embajada]].
|}

&lt;/div&gt; [[Bruker:Marius2|Marius2]]&amp;nbsp;([[Brukerdiskusjon:Marius2|diskusjon]]) 9. nov 2008 kl. 10:32 (CET)</text>
      <sha1>bgfxg81lnpygrzot72s7kbefernqeoe</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Heuler06</title>
    <ns>3</ns>
    <id>4128</id>
    <revision>
      <id>16691</id>
      <parentid>16690</parentid>
      <timestamp>2008-11-09T15:46:00Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Heuler06</username>
        <id>907</id>
      </contributor>
      <minor />
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2066" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;[[Wikibøker:Velkommen|Velkommen!]]&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''[[Wikibøker:Velkommen|velkommen til Wikibøker]]''' på [[Wikibøker:Språkform|norsk]]. Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[Wikibøker:Stilmanual|Stilmanual]] &amp;ndash; hvordan artikler skal settes opp, språkføring og lignende.
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer.
*[[Wikibøker:Opphavsrett|Opphavsrett]], [[Wikibøker:Wikikette|Wikikette]], [[Wikibøker:Hva er Wikibøker|Hva er Wikibøker]] &amp;ndash; grunnleggende prinsipper for Wikibøker.
*[[Wikibøker:Spørsmål og svar]] &amp;ndash; ofte stilte spørsmål om Wikibøker.
*[[Wikibøker:Sandkasse]] &amp;ndash; side for testing og/eller tull.
*[[Wikibøker:Samfunnshuset]] &amp;ndash; forum for generelle spørsmål/problemstillinger angående Wikibøker.
Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibøker.
----
{|
|- valign=&quot;middle&quot;
|[[Bilde:Crystal Clear app internet.png|45px]]
|style=&quot;font-size:85%;&quot;|
'''English:''' If you do not understand or you cannot write in [[w:en:Norwegian language|Norwegian]], and you want to tell us something, please, visit the [[Wikibøker:Ambassade|Embassy]].&lt;br/&gt;
'''Deutsch:''' Wenn Sie [[w:de:Norwegische Sprache|Norwegisch]] nicht verstehen oder nicht schreiben können und Sie bei uns mitreden möchten, dann besuchen Sie bitte die [[Wikibøker:Ambassade|Botschaft]].&lt;br/&gt;
'''Español:''' Si no comprende o no sabe escribir en [[w:es:Idioma noruego|noruego]] y desea comunicarse con nosotros, por favor, acuda a la [[Wikibøker:Ambassade|Embajada]].
|}

&lt;/div&gt; [[Bruker:Marius2|Marius2]]&amp;nbsp;([[Brukerdiskusjon:Marius2|diskusjon]]) 9. nov 2008 kl. 10:32 (CET)

: Hej Marius,
: Jag kan bara förstå lite, lite svenska, men inte norska. Men jag tänkar att du hälsar mig. ;-)
: Med vänliga hälsningar
: [[Bruker:Heuler06|heuler06]] 9. nov 2008 kl. 16:45 (CET)</text>
      <sha1>perdgwzlch7e4gz7lctd4k5s05fina7</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Kaare</title>
    <ns>3</ns>
    <id>4129</id>
    <revision>
      <id>16645</id>
      <timestamp>2008-11-09T09:33:05Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Marius2</username>
        <id>856</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: {{subst:reg-velkommen}} ~~~~</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1864" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;[[Wikibøker:Velkommen|Velkommen!]]&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''[[Wikibøker:Velkommen|velkommen til Wikibøker]]''' på [[Wikibøker:Språkform|norsk]]. Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[Wikibøker:Stilmanual|Stilmanual]] &amp;ndash; hvordan artikler skal settes opp, språkføring og lignende.
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer.
*[[Wikibøker:Opphavsrett|Opphavsrett]], [[Wikibøker:Wikikette|Wikikette]], [[Wikibøker:Hva er Wikibøker|Hva er Wikibøker]] &amp;ndash; grunnleggende prinsipper for Wikibøker.
*[[Wikibøker:Spørsmål og svar]] &amp;ndash; ofte stilte spørsmål om Wikibøker.
*[[Wikibøker:Sandkasse]] &amp;ndash; side for testing og/eller tull.
*[[Wikibøker:Samfunnshuset]] &amp;ndash; forum for generelle spørsmål/problemstillinger angående Wikibøker.
Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibøker.
----
{|
|- valign=&quot;middle&quot;
|[[Bilde:Crystal Clear app internet.png|45px]]
|style=&quot;font-size:85%;&quot;|
'''English:''' If you do not understand or you cannot write in [[w:en:Norwegian language|Norwegian]], and you want to tell us something, please, visit the [[Wikibøker:Ambassade|Embassy]].&lt;br/&gt;
'''Deutsch:''' Wenn Sie [[w:de:Norwegische Sprache|Norwegisch]] nicht verstehen oder nicht schreiben können und Sie bei uns mitreden möchten, dann besuchen Sie bitte die [[Wikibøker:Ambassade|Botschaft]].&lt;br/&gt;
'''Español:''' Si no comprende o no sabe escribir en [[w:es:Idioma noruego|noruego]] y desea comunicarse con nosotros, por favor, acuda a la [[Wikibøker:Ambassade|Embajada]].
|}

&lt;/div&gt; [[Bruker:Marius2|Marius2]]&amp;nbsp;([[Brukerdiskusjon:Marius2|diskusjon]]) 9. nov 2008 kl. 10:33 (CET)</text>
      <sha1>5dqa1ahobaz5x29zmh75j4p1e4e9zfn</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Ovzer</title>
    <ns>3</ns>
    <id>4130</id>
    <revision>
      <id>16646</id>
      <timestamp>2008-11-09T09:33:17Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Marius2</username>
        <id>856</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: {{subst:reg-velkommen}} ~~~~</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1864" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;[[Wikibøker:Velkommen|Velkommen!]]&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''[[Wikibøker:Velkommen|velkommen til Wikibøker]]''' på [[Wikibøker:Språkform|norsk]]. Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[Wikibøker:Stilmanual|Stilmanual]] &amp;ndash; hvordan artikler skal settes opp, språkføring og lignende.
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer.
*[[Wikibøker:Opphavsrett|Opphavsrett]], [[Wikibøker:Wikikette|Wikikette]], [[Wikibøker:Hva er Wikibøker|Hva er Wikibøker]] &amp;ndash; grunnleggende prinsipper for Wikibøker.
*[[Wikibøker:Spørsmål og svar]] &amp;ndash; ofte stilte spørsmål om Wikibøker.
*[[Wikibøker:Sandkasse]] &amp;ndash; side for testing og/eller tull.
*[[Wikibøker:Samfunnshuset]] &amp;ndash; forum for generelle spørsmål/problemstillinger angående Wikibøker.
Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibøker.
----
{|
|- valign=&quot;middle&quot;
|[[Bilde:Crystal Clear app internet.png|45px]]
|style=&quot;font-size:85%;&quot;|
'''English:''' If you do not understand or you cannot write in [[w:en:Norwegian language|Norwegian]], and you want to tell us something, please, visit the [[Wikibøker:Ambassade|Embassy]].&lt;br/&gt;
'''Deutsch:''' Wenn Sie [[w:de:Norwegische Sprache|Norwegisch]] nicht verstehen oder nicht schreiben können und Sie bei uns mitreden möchten, dann besuchen Sie bitte die [[Wikibøker:Ambassade|Botschaft]].&lt;br/&gt;
'''Español:''' Si no comprende o no sabe escribir en [[w:es:Idioma noruego|noruego]] y desea comunicarse con nosotros, por favor, acuda a la [[Wikibøker:Ambassade|Embajada]].
|}

&lt;/div&gt; [[Bruker:Marius2|Marius2]]&amp;nbsp;([[Brukerdiskusjon:Marius2|diskusjon]]) 9. nov 2008 kl. 10:33 (CET)</text>
      <sha1>5dqa1ahobaz5x29zmh75j4p1e4e9zfn</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Kristie~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>4131</id>
    <revision>
      <id>37326</id>
      <parentid>36924</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:32Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3949" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;[[Wikibøker:Velkommen|Velkommen!]]&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''[[Wikibøker:Velkommen|velkommen til Wikibøker]]''' på [[Wikibøker:Språkform|norsk]]. Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[Wikibøker:Stilmanual|Stilmanual]] &amp;ndash; hvordan artikler skal settes opp, språkføring og lignende.
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer.
*[[Wikibøker:Opphavsrett|Opphavsrett]], [[Wikibøker:Wikikette|Wikikette]], [[Wikibøker:Hva er Wikibøker|Hva er Wikibøker]] &amp;ndash; grunnleggende prinsipper for Wikibøker.
*[[Wikibøker:Spørsmål og svar]] &amp;ndash; ofte stilte spørsmål om Wikibøker.
*[[Wikibøker:Sandkasse]] &amp;ndash; side for testing og/eller tull.
*[[Wikibøker:Samfunnshuset]] &amp;ndash; forum for generelle spørsmål/problemstillinger angående Wikibøker.
Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibøker.
----
{|
|- valign=&quot;middle&quot;
|[[Bilde:Crystal Clear app internet.png|45px]]
|style=&quot;font-size:85%;&quot;|
'''English:''' If you do not understand or you cannot write in [[w:en:Norwegian language|Norwegian]], and you want to tell us something, please, visit the [[Wikibøker:Ambassade|Embassy]].&lt;br/&gt;
'''Deutsch:''' Wenn Sie [[w:de:Norwegische Sprache|Norwegisch]] nicht verstehen oder nicht schreiben können und Sie bei uns mitreden möchten, dann besuchen Sie bitte die [[Wikibøker:Ambassade|Botschaft]].&lt;br/&gt;
'''Español:''' Si no comprende o no sabe escribir en [[w:es:Idioma noruego|noruego]] y desea comunicarse con nosotros, por favor, acuda a la [[Wikibøker:Ambassade|Embajada]].
|}

&lt;/div&gt; [[Bruker:Marius2|Marius2]]&amp;nbsp;([[Brukerdiskusjon:Marius2|diskusjon]]) 9. nov 2008 kl. 10:33 (CET)

== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Kristie. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Kristie~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:22 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>5v50wuzb0ie49ax82glqdo3cxvxbo49</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Dddnnn</title>
    <ns>3</ns>
    <id>4132</id>
    <revision>
      <id>16648</id>
      <timestamp>2008-11-09T09:33:45Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Marius2</username>
        <id>856</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: {{subst:reg-velkommen}} ~~~~</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1864" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;[[Wikibøker:Velkommen|Velkommen!]]&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''[[Wikibøker:Velkommen|velkommen til Wikibøker]]''' på [[Wikibøker:Språkform|norsk]]. Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[Wikibøker:Stilmanual|Stilmanual]] &amp;ndash; hvordan artikler skal settes opp, språkføring og lignende.
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer.
*[[Wikibøker:Opphavsrett|Opphavsrett]], [[Wikibøker:Wikikette|Wikikette]], [[Wikibøker:Hva er Wikibøker|Hva er Wikibøker]] &amp;ndash; grunnleggende prinsipper for Wikibøker.
*[[Wikibøker:Spørsmål og svar]] &amp;ndash; ofte stilte spørsmål om Wikibøker.
*[[Wikibøker:Sandkasse]] &amp;ndash; side for testing og/eller tull.
*[[Wikibøker:Samfunnshuset]] &amp;ndash; forum for generelle spørsmål/problemstillinger angående Wikibøker.
Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibøker.
----
{|
|- valign=&quot;middle&quot;
|[[Bilde:Crystal Clear app internet.png|45px]]
|style=&quot;font-size:85%;&quot;|
'''English:''' If you do not understand or you cannot write in [[w:en:Norwegian language|Norwegian]], and you want to tell us something, please, visit the [[Wikibøker:Ambassade|Embassy]].&lt;br/&gt;
'''Deutsch:''' Wenn Sie [[w:de:Norwegische Sprache|Norwegisch]] nicht verstehen oder nicht schreiben können und Sie bei uns mitreden möchten, dann besuchen Sie bitte die [[Wikibøker:Ambassade|Botschaft]].&lt;br/&gt;
'''Español:''' Si no comprende o no sabe escribir en [[w:es:Idioma noruego|noruego]] y desea comunicarse con nosotros, por favor, acuda a la [[Wikibøker:Ambassade|Embajada]].
|}

&lt;/div&gt; [[Bruker:Marius2|Marius2]]&amp;nbsp;([[Brukerdiskusjon:Marius2|diskusjon]]) 9. nov 2008 kl. 10:33 (CET)</text>
      <sha1>5dqa1ahobaz5x29zmh75j4p1e4e9zfn</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Ola76</title>
    <ns>3</ns>
    <id>4133</id>
    <revision>
      <id>16649</id>
      <timestamp>2008-11-09T09:33:57Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Marius2</username>
        <id>856</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: {{subst:reg-velkommen}} ~~~~</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1864" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;[[Wikibøker:Velkommen|Velkommen!]]&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''[[Wikibøker:Velkommen|velkommen til Wikibøker]]''' på [[Wikibøker:Språkform|norsk]]. Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[Wikibøker:Stilmanual|Stilmanual]] &amp;ndash; hvordan artikler skal settes opp, språkføring og lignende.
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer.
*[[Wikibøker:Opphavsrett|Opphavsrett]], [[Wikibøker:Wikikette|Wikikette]], [[Wikibøker:Hva er Wikibøker|Hva er Wikibøker]] &amp;ndash; grunnleggende prinsipper for Wikibøker.
*[[Wikibøker:Spørsmål og svar]] &amp;ndash; ofte stilte spørsmål om Wikibøker.
*[[Wikibøker:Sandkasse]] &amp;ndash; side for testing og/eller tull.
*[[Wikibøker:Samfunnshuset]] &amp;ndash; forum for generelle spørsmål/problemstillinger angående Wikibøker.
Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibøker.
----
{|
|- valign=&quot;middle&quot;
|[[Bilde:Crystal Clear app internet.png|45px]]
|style=&quot;font-size:85%;&quot;|
'''English:''' If you do not understand or you cannot write in [[w:en:Norwegian language|Norwegian]], and you want to tell us something, please, visit the [[Wikibøker:Ambassade|Embassy]].&lt;br/&gt;
'''Deutsch:''' Wenn Sie [[w:de:Norwegische Sprache|Norwegisch]] nicht verstehen oder nicht schreiben können und Sie bei uns mitreden möchten, dann besuchen Sie bitte die [[Wikibøker:Ambassade|Botschaft]].&lt;br/&gt;
'''Español:''' Si no comprende o no sabe escribir en [[w:es:Idioma noruego|noruego]] y desea comunicarse con nosotros, por favor, acuda a la [[Wikibøker:Ambassade|Embajada]].
|}

&lt;/div&gt; [[Bruker:Marius2|Marius2]]&amp;nbsp;([[Brukerdiskusjon:Marius2|diskusjon]]) 9. nov 2008 kl. 10:33 (CET)</text>
      <sha1>5dqa1ahobaz5x29zmh75j4p1e4e9zfn</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Berit Fjeld</title>
    <ns>3</ns>
    <id>4134</id>
    <revision>
      <id>16650</id>
      <timestamp>2008-11-09T09:34:28Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Marius2</username>
        <id>856</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: {{subst:reg-velkommen}} ~~~~</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1864" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;[[Wikibøker:Velkommen|Velkommen!]]&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''[[Wikibøker:Velkommen|velkommen til Wikibøker]]''' på [[Wikibøker:Språkform|norsk]]. Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[Wikibøker:Stilmanual|Stilmanual]] &amp;ndash; hvordan artikler skal settes opp, språkføring og lignende.
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer.
*[[Wikibøker:Opphavsrett|Opphavsrett]], [[Wikibøker:Wikikette|Wikikette]], [[Wikibøker:Hva er Wikibøker|Hva er Wikibøker]] &amp;ndash; grunnleggende prinsipper for Wikibøker.
*[[Wikibøker:Spørsmål og svar]] &amp;ndash; ofte stilte spørsmål om Wikibøker.
*[[Wikibøker:Sandkasse]] &amp;ndash; side for testing og/eller tull.
*[[Wikibøker:Samfunnshuset]] &amp;ndash; forum for generelle spørsmål/problemstillinger angående Wikibøker.
Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibøker.
----
{|
|- valign=&quot;middle&quot;
|[[Bilde:Crystal Clear app internet.png|45px]]
|style=&quot;font-size:85%;&quot;|
'''English:''' If you do not understand or you cannot write in [[w:en:Norwegian language|Norwegian]], and you want to tell us something, please, visit the [[Wikibøker:Ambassade|Embassy]].&lt;br/&gt;
'''Deutsch:''' Wenn Sie [[w:de:Norwegische Sprache|Norwegisch]] nicht verstehen oder nicht schreiben können und Sie bei uns mitreden möchten, dann besuchen Sie bitte die [[Wikibøker:Ambassade|Botschaft]].&lt;br/&gt;
'''Español:''' Si no comprende o no sabe escribir en [[w:es:Idioma noruego|noruego]] y desea comunicarse con nosotros, por favor, acuda a la [[Wikibøker:Ambassade|Embajada]].
|}

&lt;/div&gt; [[Bruker:Marius2|Marius2]]&amp;nbsp;([[Brukerdiskusjon:Marius2|diskusjon]]) 9. nov 2008 kl. 10:34 (CET)</text>
      <sha1>e5mvhcqy3g1ag7tveupxmf8glrrc32t</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Dolmen~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>4135</id>
    <revision>
      <id>37333</id>
      <parentid>36793</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:32Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3947" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;[[Wikibøker:Velkommen|Velkommen!]]&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''[[Wikibøker:Velkommen|velkommen til Wikibøker]]''' på [[Wikibøker:Språkform|norsk]]. Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[Wikibøker:Stilmanual|Stilmanual]] &amp;ndash; hvordan artikler skal settes opp, språkføring og lignende.
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer.
*[[Wikibøker:Opphavsrett|Opphavsrett]], [[Wikibøker:Wikikette|Wikikette]], [[Wikibøker:Hva er Wikibøker|Hva er Wikibøker]] &amp;ndash; grunnleggende prinsipper for Wikibøker.
*[[Wikibøker:Spørsmål og svar]] &amp;ndash; ofte stilte spørsmål om Wikibøker.
*[[Wikibøker:Sandkasse]] &amp;ndash; side for testing og/eller tull.
*[[Wikibøker:Samfunnshuset]] &amp;ndash; forum for generelle spørsmål/problemstillinger angående Wikibøker.
Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibøker.
----
{|
|- valign=&quot;middle&quot;
|[[Bilde:Crystal Clear app internet.png|45px]]
|style=&quot;font-size:85%;&quot;|
'''English:''' If you do not understand or you cannot write in [[w:en:Norwegian language|Norwegian]], and you want to tell us something, please, visit the [[Wikibøker:Ambassade|Embassy]].&lt;br/&gt;
'''Deutsch:''' Wenn Sie [[w:de:Norwegische Sprache|Norwegisch]] nicht verstehen oder nicht schreiben können und Sie bei uns mitreden möchten, dann besuchen Sie bitte die [[Wikibøker:Ambassade|Botschaft]].&lt;br/&gt;
'''Español:''' Si no comprende o no sabe escribir en [[w:es:Idioma noruego|noruego]] y desea comunicarse con nosotros, por favor, acuda a la [[Wikibøker:Ambassade|Embajada]].
|}

&lt;/div&gt; [[Bruker:Marius2|Marius2]]&amp;nbsp;([[Brukerdiskusjon:Marius2|diskusjon]]) 9. nov 2008 kl. 10:34 (CET)

== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Dolmen. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Dolmen~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>snq9llkia2db8qzpwk2k3ykiwfffnmp</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Uten</title>
    <ns>3</ns>
    <id>4136</id>
    <revision>
      <id>16652</id>
      <timestamp>2008-11-09T09:34:48Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Marius2</username>
        <id>856</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: {{subst:reg-velkommen}} ~~~~</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1864" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;[[Wikibøker:Velkommen|Velkommen!]]&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''[[Wikibøker:Velkommen|velkommen til Wikibøker]]''' på [[Wikibøker:Språkform|norsk]]. Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[Wikibøker:Stilmanual|Stilmanual]] &amp;ndash; hvordan artikler skal settes opp, språkføring og lignende.
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer.
*[[Wikibøker:Opphavsrett|Opphavsrett]], [[Wikibøker:Wikikette|Wikikette]], [[Wikibøker:Hva er Wikibøker|Hva er Wikibøker]] &amp;ndash; grunnleggende prinsipper for Wikibøker.
*[[Wikibøker:Spørsmål og svar]] &amp;ndash; ofte stilte spørsmål om Wikibøker.
*[[Wikibøker:Sandkasse]] &amp;ndash; side for testing og/eller tull.
*[[Wikibøker:Samfunnshuset]] &amp;ndash; forum for generelle spørsmål/problemstillinger angående Wikibøker.
Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibøker.
----
{|
|- valign=&quot;middle&quot;
|[[Bilde:Crystal Clear app internet.png|45px]]
|style=&quot;font-size:85%;&quot;|
'''English:''' If you do not understand or you cannot write in [[w:en:Norwegian language|Norwegian]], and you want to tell us something, please, visit the [[Wikibøker:Ambassade|Embassy]].&lt;br/&gt;
'''Deutsch:''' Wenn Sie [[w:de:Norwegische Sprache|Norwegisch]] nicht verstehen oder nicht schreiben können und Sie bei uns mitreden möchten, dann besuchen Sie bitte die [[Wikibøker:Ambassade|Botschaft]].&lt;br/&gt;
'''Español:''' Si no comprende o no sabe escribir en [[w:es:Idioma noruego|noruego]] y desea comunicarse con nosotros, por favor, acuda a la [[Wikibøker:Ambassade|Embajada]].
|}

&lt;/div&gt; [[Bruker:Marius2|Marius2]]&amp;nbsp;([[Brukerdiskusjon:Marius2|diskusjon]]) 9. nov 2008 kl. 10:34 (CET)</text>
      <sha1>e5mvhcqy3g1ag7tveupxmf8glrrc32t</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Gerd~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>4137</id>
    <revision>
      <id>37250</id>
      <parentid>36841</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:24Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3943" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;[[Wikibøker:Velkommen|Velkommen!]]&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''[[Wikibøker:Velkommen|velkommen til Wikibøker]]''' på [[Wikibøker:Språkform|norsk]]. Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[Wikibøker:Stilmanual|Stilmanual]] &amp;ndash; hvordan artikler skal settes opp, språkføring og lignende.
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer.
*[[Wikibøker:Opphavsrett|Opphavsrett]], [[Wikibøker:Wikikette|Wikikette]], [[Wikibøker:Hva er Wikibøker|Hva er Wikibøker]] &amp;ndash; grunnleggende prinsipper for Wikibøker.
*[[Wikibøker:Spørsmål og svar]] &amp;ndash; ofte stilte spørsmål om Wikibøker.
*[[Wikibøker:Sandkasse]] &amp;ndash; side for testing og/eller tull.
*[[Wikibøker:Samfunnshuset]] &amp;ndash; forum for generelle spørsmål/problemstillinger angående Wikibøker.
Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibøker.
----
{|
|- valign=&quot;middle&quot;
|[[Bilde:Crystal Clear app internet.png|45px]]
|style=&quot;font-size:85%;&quot;|
'''English:''' If you do not understand or you cannot write in [[w:en:Norwegian language|Norwegian]], and you want to tell us something, please, visit the [[Wikibøker:Ambassade|Embassy]].&lt;br/&gt;
'''Deutsch:''' Wenn Sie [[w:de:Norwegische Sprache|Norwegisch]] nicht verstehen oder nicht schreiben können und Sie bei uns mitreden möchten, dann besuchen Sie bitte die [[Wikibøker:Ambassade|Botschaft]].&lt;br/&gt;
'''Español:''' Si no comprende o no sabe escribir en [[w:es:Idioma noruego|noruego]] y desea comunicarse con nosotros, por favor, acuda a la [[Wikibøker:Ambassade|Embajada]].
|}

&lt;/div&gt; [[Bruker:Marius2|Marius2]]&amp;nbsp;([[Brukerdiskusjon:Marius2|diskusjon]]) 9. nov 2008 kl. 10:34 (CET)

== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Gerd. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Gerd~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>98f2vv0crqcwom09790bre9olyoznpe</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Nikkis</title>
    <ns>3</ns>
    <id>4138</id>
    <revision>
      <id>16654</id>
      <timestamp>2008-11-09T09:35:07Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Marius2</username>
        <id>856</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: {{subst:reg-velkommen}} ~~~~</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1864" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;[[Wikibøker:Velkommen|Velkommen!]]&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''[[Wikibøker:Velkommen|velkommen til Wikibøker]]''' på [[Wikibøker:Språkform|norsk]]. Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[Wikibøker:Stilmanual|Stilmanual]] &amp;ndash; hvordan artikler skal settes opp, språkføring og lignende.
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer.
*[[Wikibøker:Opphavsrett|Opphavsrett]], [[Wikibøker:Wikikette|Wikikette]], [[Wikibøker:Hva er Wikibøker|Hva er Wikibøker]] &amp;ndash; grunnleggende prinsipper for Wikibøker.
*[[Wikibøker:Spørsmål og svar]] &amp;ndash; ofte stilte spørsmål om Wikibøker.
*[[Wikibøker:Sandkasse]] &amp;ndash; side for testing og/eller tull.
*[[Wikibøker:Samfunnshuset]] &amp;ndash; forum for generelle spørsmål/problemstillinger angående Wikibøker.
Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibøker.
----
{|
|- valign=&quot;middle&quot;
|[[Bilde:Crystal Clear app internet.png|45px]]
|style=&quot;font-size:85%;&quot;|
'''English:''' If you do not understand or you cannot write in [[w:en:Norwegian language|Norwegian]], and you want to tell us something, please, visit the [[Wikibøker:Ambassade|Embassy]].&lt;br/&gt;
'''Deutsch:''' Wenn Sie [[w:de:Norwegische Sprache|Norwegisch]] nicht verstehen oder nicht schreiben können und Sie bei uns mitreden möchten, dann besuchen Sie bitte die [[Wikibøker:Ambassade|Botschaft]].&lt;br/&gt;
'''Español:''' Si no comprende o no sabe escribir en [[w:es:Idioma noruego|noruego]] y desea comunicarse con nosotros, por favor, acuda a la [[Wikibøker:Ambassade|Embajada]].
|}

&lt;/div&gt; [[Bruker:Marius2|Marius2]]&amp;nbsp;([[Brukerdiskusjon:Marius2|diskusjon]]) 9. nov 2008 kl. 10:35 (CET)</text>
      <sha1>ddd7jrkqg3zyuocz4gc609qtmmkt5sf</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Arseny1992</title>
    <ns>3</ns>
    <id>4139</id>
    <revision>
      <id>16655</id>
      <timestamp>2008-11-09T09:35:18Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Marius2</username>
        <id>856</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: {{subst:reg-velkommen}} ~~~~</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1864" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;[[Wikibøker:Velkommen|Velkommen!]]&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''[[Wikibøker:Velkommen|velkommen til Wikibøker]]''' på [[Wikibøker:Språkform|norsk]]. Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[Wikibøker:Stilmanual|Stilmanual]] &amp;ndash; hvordan artikler skal settes opp, språkføring og lignende.
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer.
*[[Wikibøker:Opphavsrett|Opphavsrett]], [[Wikibøker:Wikikette|Wikikette]], [[Wikibøker:Hva er Wikibøker|Hva er Wikibøker]] &amp;ndash; grunnleggende prinsipper for Wikibøker.
*[[Wikibøker:Spørsmål og svar]] &amp;ndash; ofte stilte spørsmål om Wikibøker.
*[[Wikibøker:Sandkasse]] &amp;ndash; side for testing og/eller tull.
*[[Wikibøker:Samfunnshuset]] &amp;ndash; forum for generelle spørsmål/problemstillinger angående Wikibøker.
Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibøker.
----
{|
|- valign=&quot;middle&quot;
|[[Bilde:Crystal Clear app internet.png|45px]]
|style=&quot;font-size:85%;&quot;|
'''English:''' If you do not understand or you cannot write in [[w:en:Norwegian language|Norwegian]], and you want to tell us something, please, visit the [[Wikibøker:Ambassade|Embassy]].&lt;br/&gt;
'''Deutsch:''' Wenn Sie [[w:de:Norwegische Sprache|Norwegisch]] nicht verstehen oder nicht schreiben können und Sie bei uns mitreden möchten, dann besuchen Sie bitte die [[Wikibøker:Ambassade|Botschaft]].&lt;br/&gt;
'''Español:''' Si no comprende o no sabe escribir en [[w:es:Idioma noruego|noruego]] y desea comunicarse con nosotros, por favor, acuda a la [[Wikibøker:Ambassade|Embajada]].
|}

&lt;/div&gt; [[Bruker:Marius2|Marius2]]&amp;nbsp;([[Brukerdiskusjon:Marius2|diskusjon]]) 9. nov 2008 kl. 10:35 (CET)</text>
      <sha1>ddd7jrkqg3zyuocz4gc609qtmmkt5sf</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Schu</title>
    <ns>3</ns>
    <id>4140</id>
    <revision>
      <id>16656</id>
      <timestamp>2008-11-09T09:35:28Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Marius2</username>
        <id>856</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: {{subst:reg-velkommen}} ~~~~</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1864" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;[[Wikibøker:Velkommen|Velkommen!]]&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''[[Wikibøker:Velkommen|velkommen til Wikibøker]]''' på [[Wikibøker:Språkform|norsk]]. Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[Wikibøker:Stilmanual|Stilmanual]] &amp;ndash; hvordan artikler skal settes opp, språkføring og lignende.
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer.
*[[Wikibøker:Opphavsrett|Opphavsrett]], [[Wikibøker:Wikikette|Wikikette]], [[Wikibøker:Hva er Wikibøker|Hva er Wikibøker]] &amp;ndash; grunnleggende prinsipper for Wikibøker.
*[[Wikibøker:Spørsmål og svar]] &amp;ndash; ofte stilte spørsmål om Wikibøker.
*[[Wikibøker:Sandkasse]] &amp;ndash; side for testing og/eller tull.
*[[Wikibøker:Samfunnshuset]] &amp;ndash; forum for generelle spørsmål/problemstillinger angående Wikibøker.
Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibøker.
----
{|
|- valign=&quot;middle&quot;
|[[Bilde:Crystal Clear app internet.png|45px]]
|style=&quot;font-size:85%;&quot;|
'''English:''' If you do not understand or you cannot write in [[w:en:Norwegian language|Norwegian]], and you want to tell us something, please, visit the [[Wikibøker:Ambassade|Embassy]].&lt;br/&gt;
'''Deutsch:''' Wenn Sie [[w:de:Norwegische Sprache|Norwegisch]] nicht verstehen oder nicht schreiben können und Sie bei uns mitreden möchten, dann besuchen Sie bitte die [[Wikibøker:Ambassade|Botschaft]].&lt;br/&gt;
'''Español:''' Si no comprende o no sabe escribir en [[w:es:Idioma noruego|noruego]] y desea comunicarse con nosotros, por favor, acuda a la [[Wikibøker:Ambassade|Embajada]].
|}

&lt;/div&gt; [[Bruker:Marius2|Marius2]]&amp;nbsp;([[Brukerdiskusjon:Marius2|diskusjon]]) 9. nov 2008 kl. 10:35 (CET)</text>
      <sha1>ddd7jrkqg3zyuocz4gc609qtmmkt5sf</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Amarie~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>4141</id>
    <revision>
      <id>37192</id>
      <parentid>36719</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:18Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3947" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;[[Wikibøker:Velkommen|Velkommen!]]&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''[[Wikibøker:Velkommen|velkommen til Wikibøker]]''' på [[Wikibøker:Språkform|norsk]]. Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[Wikibøker:Stilmanual|Stilmanual]] &amp;ndash; hvordan artikler skal settes opp, språkføring og lignende.
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer.
*[[Wikibøker:Opphavsrett|Opphavsrett]], [[Wikibøker:Wikikette|Wikikette]], [[Wikibøker:Hva er Wikibøker|Hva er Wikibøker]] &amp;ndash; grunnleggende prinsipper for Wikibøker.
*[[Wikibøker:Spørsmål og svar]] &amp;ndash; ofte stilte spørsmål om Wikibøker.
*[[Wikibøker:Sandkasse]] &amp;ndash; side for testing og/eller tull.
*[[Wikibøker:Samfunnshuset]] &amp;ndash; forum for generelle spørsmål/problemstillinger angående Wikibøker.
Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibøker.
----
{|
|- valign=&quot;middle&quot;
|[[Bilde:Crystal Clear app internet.png|45px]]
|style=&quot;font-size:85%;&quot;|
'''English:''' If you do not understand or you cannot write in [[w:en:Norwegian language|Norwegian]], and you want to tell us something, please, visit the [[Wikibøker:Ambassade|Embassy]].&lt;br/&gt;
'''Deutsch:''' Wenn Sie [[w:de:Norwegische Sprache|Norwegisch]] nicht verstehen oder nicht schreiben können und Sie bei uns mitreden möchten, dann besuchen Sie bitte die [[Wikibøker:Ambassade|Botschaft]].&lt;br/&gt;
'''Español:''' Si no comprende o no sabe escribir en [[w:es:Idioma noruego|noruego]] y desea comunicarse con nosotros, por favor, acuda a la [[Wikibøker:Ambassade|Embajada]].
|}

&lt;/div&gt; [[Bruker:Marius2|Marius2]]&amp;nbsp;([[Brukerdiskusjon:Marius2|diskusjon]]) 9. nov 2008 kl. 10:35 (CET)

== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Amarie. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Amarie~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>d5019ib9o9tsx6wzrrjbp84y690krc7</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Mollerup</title>
    <ns>3</ns>
    <id>4142</id>
    <revision>
      <id>16658</id>
      <timestamp>2008-11-09T09:35:56Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Marius2</username>
        <id>856</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: {{subst:reg-velkommen}} ~~~~</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1864" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;[[Wikibøker:Velkommen|Velkommen!]]&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''[[Wikibøker:Velkommen|velkommen til Wikibøker]]''' på [[Wikibøker:Språkform|norsk]]. Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[Wikibøker:Stilmanual|Stilmanual]] &amp;ndash; hvordan artikler skal settes opp, språkføring og lignende.
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer.
*[[Wikibøker:Opphavsrett|Opphavsrett]], [[Wikibøker:Wikikette|Wikikette]], [[Wikibøker:Hva er Wikibøker|Hva er Wikibøker]] &amp;ndash; grunnleggende prinsipper for Wikibøker.
*[[Wikibøker:Spørsmål og svar]] &amp;ndash; ofte stilte spørsmål om Wikibøker.
*[[Wikibøker:Sandkasse]] &amp;ndash; side for testing og/eller tull.
*[[Wikibøker:Samfunnshuset]] &amp;ndash; forum for generelle spørsmål/problemstillinger angående Wikibøker.
Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibøker.
----
{|
|- valign=&quot;middle&quot;
|[[Bilde:Crystal Clear app internet.png|45px]]
|style=&quot;font-size:85%;&quot;|
'''English:''' If you do not understand or you cannot write in [[w:en:Norwegian language|Norwegian]], and you want to tell us something, please, visit the [[Wikibøker:Ambassade|Embassy]].&lt;br/&gt;
'''Deutsch:''' Wenn Sie [[w:de:Norwegische Sprache|Norwegisch]] nicht verstehen oder nicht schreiben können und Sie bei uns mitreden möchten, dann besuchen Sie bitte die [[Wikibøker:Ambassade|Botschaft]].&lt;br/&gt;
'''Español:''' Si no comprende o no sabe escribir en [[w:es:Idioma noruego|noruego]] y desea comunicarse con nosotros, por favor, acuda a la [[Wikibøker:Ambassade|Embajada]].
|}

&lt;/div&gt; [[Bruker:Marius2|Marius2]]&amp;nbsp;([[Brukerdiskusjon:Marius2|diskusjon]]) 9. nov 2008 kl. 10:35 (CET)</text>
      <sha1>ddd7jrkqg3zyuocz4gc609qtmmkt5sf</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Jernhanske</title>
    <ns>3</ns>
    <id>4143</id>
    <revision>
      <id>16659</id>
      <timestamp>2008-11-09T09:36:08Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Marius2</username>
        <id>856</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: {{subst:reg-velkommen}} ~~~~</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1864" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;[[Wikibøker:Velkommen|Velkommen!]]&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''[[Wikibøker:Velkommen|velkommen til Wikibøker]]''' på [[Wikibøker:Språkform|norsk]]. Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[Wikibøker:Stilmanual|Stilmanual]] &amp;ndash; hvordan artikler skal settes opp, språkføring og lignende.
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer.
*[[Wikibøker:Opphavsrett|Opphavsrett]], [[Wikibøker:Wikikette|Wikikette]], [[Wikibøker:Hva er Wikibøker|Hva er Wikibøker]] &amp;ndash; grunnleggende prinsipper for Wikibøker.
*[[Wikibøker:Spørsmål og svar]] &amp;ndash; ofte stilte spørsmål om Wikibøker.
*[[Wikibøker:Sandkasse]] &amp;ndash; side for testing og/eller tull.
*[[Wikibøker:Samfunnshuset]] &amp;ndash; forum for generelle spørsmål/problemstillinger angående Wikibøker.
Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibøker.
----
{|
|- valign=&quot;middle&quot;
|[[Bilde:Crystal Clear app internet.png|45px]]
|style=&quot;font-size:85%;&quot;|
'''English:''' If you do not understand or you cannot write in [[w:en:Norwegian language|Norwegian]], and you want to tell us something, please, visit the [[Wikibøker:Ambassade|Embassy]].&lt;br/&gt;
'''Deutsch:''' Wenn Sie [[w:de:Norwegische Sprache|Norwegisch]] nicht verstehen oder nicht schreiben können und Sie bei uns mitreden möchten, dann besuchen Sie bitte die [[Wikibøker:Ambassade|Botschaft]].&lt;br/&gt;
'''Español:''' Si no comprende o no sabe escribir en [[w:es:Idioma noruego|noruego]] y desea comunicarse con nosotros, por favor, acuda a la [[Wikibøker:Ambassade|Embajada]].
|}

&lt;/div&gt; [[Bruker:Marius2|Marius2]]&amp;nbsp;([[Brukerdiskusjon:Marius2|diskusjon]]) 9. nov 2008 kl. 10:36 (CET)</text>
      <sha1>1cdtp01gda7f3sdog051rogwkwou3bz</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Siljdahl</title>
    <ns>3</ns>
    <id>4144</id>
    <revision>
      <id>16660</id>
      <timestamp>2008-11-09T09:36:17Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Marius2</username>
        <id>856</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: {{subst:reg-velkommen}} ~~~~</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1864" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;[[Wikibøker:Velkommen|Velkommen!]]&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''[[Wikibøker:Velkommen|velkommen til Wikibøker]]''' på [[Wikibøker:Språkform|norsk]]. Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[Wikibøker:Stilmanual|Stilmanual]] &amp;ndash; hvordan artikler skal settes opp, språkføring og lignende.
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer.
*[[Wikibøker:Opphavsrett|Opphavsrett]], [[Wikibøker:Wikikette|Wikikette]], [[Wikibøker:Hva er Wikibøker|Hva er Wikibøker]] &amp;ndash; grunnleggende prinsipper for Wikibøker.
*[[Wikibøker:Spørsmål og svar]] &amp;ndash; ofte stilte spørsmål om Wikibøker.
*[[Wikibøker:Sandkasse]] &amp;ndash; side for testing og/eller tull.
*[[Wikibøker:Samfunnshuset]] &amp;ndash; forum for generelle spørsmål/problemstillinger angående Wikibøker.
Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibøker.
----
{|
|- valign=&quot;middle&quot;
|[[Bilde:Crystal Clear app internet.png|45px]]
|style=&quot;font-size:85%;&quot;|
'''English:''' If you do not understand or you cannot write in [[w:en:Norwegian language|Norwegian]], and you want to tell us something, please, visit the [[Wikibøker:Ambassade|Embassy]].&lt;br/&gt;
'''Deutsch:''' Wenn Sie [[w:de:Norwegische Sprache|Norwegisch]] nicht verstehen oder nicht schreiben können und Sie bei uns mitreden möchten, dann besuchen Sie bitte die [[Wikibøker:Ambassade|Botschaft]].&lt;br/&gt;
'''Español:''' Si no comprende o no sabe escribir en [[w:es:Idioma noruego|noruego]] y desea comunicarse con nosotros, por favor, acuda a la [[Wikibøker:Ambassade|Embajada]].
|}

&lt;/div&gt; [[Bruker:Marius2|Marius2]]&amp;nbsp;([[Brukerdiskusjon:Marius2|diskusjon]]) 9. nov 2008 kl. 10:36 (CET)</text>
      <sha1>1cdtp01gda7f3sdog051rogwkwou3bz</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Aashild~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>4145</id>
    <revision>
      <id>37178</id>
      <parentid>36703</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:16Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3949" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;[[Wikibøker:Velkommen|Velkommen!]]&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''[[Wikibøker:Velkommen|velkommen til Wikibøker]]''' på [[Wikibøker:Språkform|norsk]]. Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[Wikibøker:Stilmanual|Stilmanual]] &amp;ndash; hvordan artikler skal settes opp, språkføring og lignende.
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer.
*[[Wikibøker:Opphavsrett|Opphavsrett]], [[Wikibøker:Wikikette|Wikikette]], [[Wikibøker:Hva er Wikibøker|Hva er Wikibøker]] &amp;ndash; grunnleggende prinsipper for Wikibøker.
*[[Wikibøker:Spørsmål og svar]] &amp;ndash; ofte stilte spørsmål om Wikibøker.
*[[Wikibøker:Sandkasse]] &amp;ndash; side for testing og/eller tull.
*[[Wikibøker:Samfunnshuset]] &amp;ndash; forum for generelle spørsmål/problemstillinger angående Wikibøker.
Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibøker.
----
{|
|- valign=&quot;middle&quot;
|[[Bilde:Crystal Clear app internet.png|45px]]
|style=&quot;font-size:85%;&quot;|
'''English:''' If you do not understand or you cannot write in [[w:en:Norwegian language|Norwegian]], and you want to tell us something, please, visit the [[Wikibøker:Ambassade|Embassy]].&lt;br/&gt;
'''Deutsch:''' Wenn Sie [[w:de:Norwegische Sprache|Norwegisch]] nicht verstehen oder nicht schreiben können und Sie bei uns mitreden möchten, dann besuchen Sie bitte die [[Wikibøker:Ambassade|Botschaft]].&lt;br/&gt;
'''Español:''' Si no comprende o no sabe escribir en [[w:es:Idioma noruego|noruego]] y desea comunicarse con nosotros, por favor, acuda a la [[Wikibøker:Ambassade|Embajada]].
|}

&lt;/div&gt; [[Bruker:Marius2|Marius2]]&amp;nbsp;([[Brukerdiskusjon:Marius2|diskusjon]]) 9. nov 2008 kl. 10:36 (CET)

== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Aashild. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Aashild~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>incttozimqhfl85ihg12c4i18tosrxi</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Reep</title>
    <ns>3</ns>
    <id>4146</id>
    <revision>
      <id>16662</id>
      <timestamp>2008-11-09T09:36:44Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Marius2</username>
        <id>856</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: {{subst:reg-velkommen}} ~~~~</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1864" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;[[Wikibøker:Velkommen|Velkommen!]]&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''[[Wikibøker:Velkommen|velkommen til Wikibøker]]''' på [[Wikibøker:Språkform|norsk]]. Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[Wikibøker:Stilmanual|Stilmanual]] &amp;ndash; hvordan artikler skal settes opp, språkføring og lignende.
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer.
*[[Wikibøker:Opphavsrett|Opphavsrett]], [[Wikibøker:Wikikette|Wikikette]], [[Wikibøker:Hva er Wikibøker|Hva er Wikibøker]] &amp;ndash; grunnleggende prinsipper for Wikibøker.
*[[Wikibøker:Spørsmål og svar]] &amp;ndash; ofte stilte spørsmål om Wikibøker.
*[[Wikibøker:Sandkasse]] &amp;ndash; side for testing og/eller tull.
*[[Wikibøker:Samfunnshuset]] &amp;ndash; forum for generelle spørsmål/problemstillinger angående Wikibøker.
Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibøker.
----
{|
|- valign=&quot;middle&quot;
|[[Bilde:Crystal Clear app internet.png|45px]]
|style=&quot;font-size:85%;&quot;|
'''English:''' If you do not understand or you cannot write in [[w:en:Norwegian language|Norwegian]], and you want to tell us something, please, visit the [[Wikibøker:Ambassade|Embassy]].&lt;br/&gt;
'''Deutsch:''' Wenn Sie [[w:de:Norwegische Sprache|Norwegisch]] nicht verstehen oder nicht schreiben können und Sie bei uns mitreden möchten, dann besuchen Sie bitte die [[Wikibøker:Ambassade|Botschaft]].&lt;br/&gt;
'''Español:''' Si no comprende o no sabe escribir en [[w:es:Idioma noruego|noruego]] y desea comunicarse con nosotros, por favor, acuda a la [[Wikibøker:Ambassade|Embajada]].
|}

&lt;/div&gt; [[Bruker:Marius2|Marius2]]&amp;nbsp;([[Brukerdiskusjon:Marius2|diskusjon]]) 9. nov 2008 kl. 10:36 (CET)</text>
      <sha1>1cdtp01gda7f3sdog051rogwkwou3bz</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Asbjørn~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>4147</id>
    <revision>
      <id>37242</id>
      <parentid>36747</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:24Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3951" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;[[Wikibøker:Velkommen|Velkommen!]]&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''[[Wikibøker:Velkommen|velkommen til Wikibøker]]''' på [[Wikibøker:Språkform|norsk]]. Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[Wikibøker:Stilmanual|Stilmanual]] &amp;ndash; hvordan artikler skal settes opp, språkføring og lignende.
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer.
*[[Wikibøker:Opphavsrett|Opphavsrett]], [[Wikibøker:Wikikette|Wikikette]], [[Wikibøker:Hva er Wikibøker|Hva er Wikibøker]] &amp;ndash; grunnleggende prinsipper for Wikibøker.
*[[Wikibøker:Spørsmål og svar]] &amp;ndash; ofte stilte spørsmål om Wikibøker.
*[[Wikibøker:Sandkasse]] &amp;ndash; side for testing og/eller tull.
*[[Wikibøker:Samfunnshuset]] &amp;ndash; forum for generelle spørsmål/problemstillinger angående Wikibøker.
Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibøker.
----
{|
|- valign=&quot;middle&quot;
|[[Bilde:Crystal Clear app internet.png|45px]]
|style=&quot;font-size:85%;&quot;|
'''English:''' If you do not understand or you cannot write in [[w:en:Norwegian language|Norwegian]], and you want to tell us something, please, visit the [[Wikibøker:Ambassade|Embassy]].&lt;br/&gt;
'''Deutsch:''' Wenn Sie [[w:de:Norwegische Sprache|Norwegisch]] nicht verstehen oder nicht schreiben können und Sie bei uns mitreden möchten, dann besuchen Sie bitte die [[Wikibøker:Ambassade|Botschaft]].&lt;br/&gt;
'''Español:''' Si no comprende o no sabe escribir en [[w:es:Idioma noruego|noruego]] y desea comunicarse con nosotros, por favor, acuda a la [[Wikibøker:Ambassade|Embajada]].
|}

&lt;/div&gt; [[Bruker:Marius2|Marius2]]&amp;nbsp;([[Brukerdiskusjon:Marius2|diskusjon]]) 9. nov 2008 kl. 10:36 (CET)

== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Asbjørn. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Asbjørn~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>ituubi7jukivf5ylozu5zn0fgy349o9</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Sarcelles</title>
    <ns>3</ns>
    <id>4148</id>
    <revision>
      <id>16664</id>
      <timestamp>2008-11-09T09:38:45Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Marius2</username>
        <id>856</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: {{subst:reg-velkommen}} ~~~~</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1864" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;[[Wikibøker:Velkommen|Velkommen!]]&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''[[Wikibøker:Velkommen|velkommen til Wikibøker]]''' på [[Wikibøker:Språkform|norsk]]. Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[Wikibøker:Stilmanual|Stilmanual]] &amp;ndash; hvordan artikler skal settes opp, språkføring og lignende.
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer.
*[[Wikibøker:Opphavsrett|Opphavsrett]], [[Wikibøker:Wikikette|Wikikette]], [[Wikibøker:Hva er Wikibøker|Hva er Wikibøker]] &amp;ndash; grunnleggende prinsipper for Wikibøker.
*[[Wikibøker:Spørsmål og svar]] &amp;ndash; ofte stilte spørsmål om Wikibøker.
*[[Wikibøker:Sandkasse]] &amp;ndash; side for testing og/eller tull.
*[[Wikibøker:Samfunnshuset]] &amp;ndash; forum for generelle spørsmål/problemstillinger angående Wikibøker.
Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibøker.
----
{|
|- valign=&quot;middle&quot;
|[[Bilde:Crystal Clear app internet.png|45px]]
|style=&quot;font-size:85%;&quot;|
'''English:''' If you do not understand or you cannot write in [[w:en:Norwegian language|Norwegian]], and you want to tell us something, please, visit the [[Wikibøker:Ambassade|Embassy]].&lt;br/&gt;
'''Deutsch:''' Wenn Sie [[w:de:Norwegische Sprache|Norwegisch]] nicht verstehen oder nicht schreiben können und Sie bei uns mitreden möchten, dann besuchen Sie bitte die [[Wikibøker:Ambassade|Botschaft]].&lt;br/&gt;
'''Español:''' Si no comprende o no sabe escribir en [[w:es:Idioma noruego|noruego]] y desea comunicarse con nosotros, por favor, acuda a la [[Wikibøker:Ambassade|Embajada]].
|}

&lt;/div&gt; [[Bruker:Marius2|Marius2]]&amp;nbsp;([[Brukerdiskusjon:Marius2|diskusjon]]) 9. nov 2008 kl. 10:38 (CET)</text>
      <sha1>sx8vv3dim4ad98sz3cykf3iliz1snwl</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:BlackCat</title>
    <ns>3</ns>
    <id>4149</id>
    <revision>
      <id>16665</id>
      <timestamp>2008-11-09T09:38:56Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Marius2</username>
        <id>856</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: {{subst:reg-velkommen}} ~~~~</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1864" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;[[Wikibøker:Velkommen|Velkommen!]]&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''[[Wikibøker:Velkommen|velkommen til Wikibøker]]''' på [[Wikibøker:Språkform|norsk]]. Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[Wikibøker:Stilmanual|Stilmanual]] &amp;ndash; hvordan artikler skal settes opp, språkføring og lignende.
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer.
*[[Wikibøker:Opphavsrett|Opphavsrett]], [[Wikibøker:Wikikette|Wikikette]], [[Wikibøker:Hva er Wikibøker|Hva er Wikibøker]] &amp;ndash; grunnleggende prinsipper for Wikibøker.
*[[Wikibøker:Spørsmål og svar]] &amp;ndash; ofte stilte spørsmål om Wikibøker.
*[[Wikibøker:Sandkasse]] &amp;ndash; side for testing og/eller tull.
*[[Wikibøker:Samfunnshuset]] &amp;ndash; forum for generelle spørsmål/problemstillinger angående Wikibøker.
Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibøker.
----
{|
|- valign=&quot;middle&quot;
|[[Bilde:Crystal Clear app internet.png|45px]]
|style=&quot;font-size:85%;&quot;|
'''English:''' If you do not understand or you cannot write in [[w:en:Norwegian language|Norwegian]], and you want to tell us something, please, visit the [[Wikibøker:Ambassade|Embassy]].&lt;br/&gt;
'''Deutsch:''' Wenn Sie [[w:de:Norwegische Sprache|Norwegisch]] nicht verstehen oder nicht schreiben können und Sie bei uns mitreden möchten, dann besuchen Sie bitte die [[Wikibøker:Ambassade|Botschaft]].&lt;br/&gt;
'''Español:''' Si no comprende o no sabe escribir en [[w:es:Idioma noruego|noruego]] y desea comunicarse con nosotros, por favor, acuda a la [[Wikibøker:Ambassade|Embajada]].
|}

&lt;/div&gt; [[Bruker:Marius2|Marius2]]&amp;nbsp;([[Brukerdiskusjon:Marius2|diskusjon]]) 9. nov 2008 kl. 10:38 (CET)</text>
      <sha1>sx8vv3dim4ad98sz3cykf3iliz1snwl</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Moltebær</title>
    <ns>3</ns>
    <id>4150</id>
    <revision>
      <id>16666</id>
      <timestamp>2008-11-09T09:39:06Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Marius2</username>
        <id>856</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: {{subst:reg-velkommen}} ~~~~</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1864" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;[[Wikibøker:Velkommen|Velkommen!]]&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''[[Wikibøker:Velkommen|velkommen til Wikibøker]]''' på [[Wikibøker:Språkform|norsk]]. Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[Wikibøker:Stilmanual|Stilmanual]] &amp;ndash; hvordan artikler skal settes opp, språkføring og lignende.
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer.
*[[Wikibøker:Opphavsrett|Opphavsrett]], [[Wikibøker:Wikikette|Wikikette]], [[Wikibøker:Hva er Wikibøker|Hva er Wikibøker]] &amp;ndash; grunnleggende prinsipper for Wikibøker.
*[[Wikibøker:Spørsmål og svar]] &amp;ndash; ofte stilte spørsmål om Wikibøker.
*[[Wikibøker:Sandkasse]] &amp;ndash; side for testing og/eller tull.
*[[Wikibøker:Samfunnshuset]] &amp;ndash; forum for generelle spørsmål/problemstillinger angående Wikibøker.
Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibøker.
----
{|
|- valign=&quot;middle&quot;
|[[Bilde:Crystal Clear app internet.png|45px]]
|style=&quot;font-size:85%;&quot;|
'''English:''' If you do not understand or you cannot write in [[w:en:Norwegian language|Norwegian]], and you want to tell us something, please, visit the [[Wikibøker:Ambassade|Embassy]].&lt;br/&gt;
'''Deutsch:''' Wenn Sie [[w:de:Norwegische Sprache|Norwegisch]] nicht verstehen oder nicht schreiben können und Sie bei uns mitreden möchten, dann besuchen Sie bitte die [[Wikibøker:Ambassade|Botschaft]].&lt;br/&gt;
'''Español:''' Si no comprende o no sabe escribir en [[w:es:Idioma noruego|noruego]] y desea comunicarse con nosotros, por favor, acuda a la [[Wikibøker:Ambassade|Embajada]].
|}

&lt;/div&gt; [[Bruker:Marius2|Marius2]]&amp;nbsp;([[Brukerdiskusjon:Marius2|diskusjon]]) 9. nov 2008 kl. 10:39 (CET)</text>
      <sha1>cnp9hcv2llgymjvkbve3jrtqlo5aqep</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Barekunst</title>
    <ns>3</ns>
    <id>4151</id>
    <revision>
      <id>16667</id>
      <timestamp>2008-11-09T09:39:18Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Marius2</username>
        <id>856</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: {{subst:reg-velkommen}} ~~~~</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1864" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;[[Wikibøker:Velkommen|Velkommen!]]&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''[[Wikibøker:Velkommen|velkommen til Wikibøker]]''' på [[Wikibøker:Språkform|norsk]]. Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[Wikibøker:Stilmanual|Stilmanual]] &amp;ndash; hvordan artikler skal settes opp, språkføring og lignende.
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer.
*[[Wikibøker:Opphavsrett|Opphavsrett]], [[Wikibøker:Wikikette|Wikikette]], [[Wikibøker:Hva er Wikibøker|Hva er Wikibøker]] &amp;ndash; grunnleggende prinsipper for Wikibøker.
*[[Wikibøker:Spørsmål og svar]] &amp;ndash; ofte stilte spørsmål om Wikibøker.
*[[Wikibøker:Sandkasse]] &amp;ndash; side for testing og/eller tull.
*[[Wikibøker:Samfunnshuset]] &amp;ndash; forum for generelle spørsmål/problemstillinger angående Wikibøker.
Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibøker.
----
{|
|- valign=&quot;middle&quot;
|[[Bilde:Crystal Clear app internet.png|45px]]
|style=&quot;font-size:85%;&quot;|
'''English:''' If you do not understand or you cannot write in [[w:en:Norwegian language|Norwegian]], and you want to tell us something, please, visit the [[Wikibøker:Ambassade|Embassy]].&lt;br/&gt;
'''Deutsch:''' Wenn Sie [[w:de:Norwegische Sprache|Norwegisch]] nicht verstehen oder nicht schreiben können und Sie bei uns mitreden möchten, dann besuchen Sie bitte die [[Wikibøker:Ambassade|Botschaft]].&lt;br/&gt;
'''Español:''' Si no comprende o no sabe escribir en [[w:es:Idioma noruego|noruego]] y desea comunicarse con nosotros, por favor, acuda a la [[Wikibøker:Ambassade|Embajada]].
|}

&lt;/div&gt; [[Bruker:Marius2|Marius2]]&amp;nbsp;([[Brukerdiskusjon:Marius2|diskusjon]]) 9. nov 2008 kl. 10:39 (CET)</text>
      <sha1>cnp9hcv2llgymjvkbve3jrtqlo5aqep</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Olebu</title>
    <ns>3</ns>
    <id>4152</id>
    <revision>
      <id>16668</id>
      <timestamp>2008-11-09T09:39:34Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Marius2</username>
        <id>856</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: {{subst:reg-velkommen}} ~~~~</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1864" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;[[Wikibøker:Velkommen|Velkommen!]]&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''[[Wikibøker:Velkommen|velkommen til Wikibøker]]''' på [[Wikibøker:Språkform|norsk]]. Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[Wikibøker:Stilmanual|Stilmanual]] &amp;ndash; hvordan artikler skal settes opp, språkføring og lignende.
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer.
*[[Wikibøker:Opphavsrett|Opphavsrett]], [[Wikibøker:Wikikette|Wikikette]], [[Wikibøker:Hva er Wikibøker|Hva er Wikibøker]] &amp;ndash; grunnleggende prinsipper for Wikibøker.
*[[Wikibøker:Spørsmål og svar]] &amp;ndash; ofte stilte spørsmål om Wikibøker.
*[[Wikibøker:Sandkasse]] &amp;ndash; side for testing og/eller tull.
*[[Wikibøker:Samfunnshuset]] &amp;ndash; forum for generelle spørsmål/problemstillinger angående Wikibøker.
Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibøker.
----
{|
|- valign=&quot;middle&quot;
|[[Bilde:Crystal Clear app internet.png|45px]]
|style=&quot;font-size:85%;&quot;|
'''English:''' If you do not understand or you cannot write in [[w:en:Norwegian language|Norwegian]], and you want to tell us something, please, visit the [[Wikibøker:Ambassade|Embassy]].&lt;br/&gt;
'''Deutsch:''' Wenn Sie [[w:de:Norwegische Sprache|Norwegisch]] nicht verstehen oder nicht schreiben können und Sie bei uns mitreden möchten, dann besuchen Sie bitte die [[Wikibøker:Ambassade|Botschaft]].&lt;br/&gt;
'''Español:''' Si no comprende o no sabe escribir en [[w:es:Idioma noruego|noruego]] y desea comunicarse con nosotros, por favor, acuda a la [[Wikibøker:Ambassade|Embajada]].
|}

&lt;/div&gt; [[Bruker:Marius2|Marius2]]&amp;nbsp;([[Brukerdiskusjon:Marius2|diskusjon]]) 9. nov 2008 kl. 10:39 (CET)</text>
      <sha1>cnp9hcv2llgymjvkbve3jrtqlo5aqep</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Bjoraa</title>
    <ns>3</ns>
    <id>4153</id>
    <revision>
      <id>16669</id>
      <timestamp>2008-11-09T09:39:46Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Marius2</username>
        <id>856</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: {{subst:reg-velkommen}} ~~~~</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1864" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;[[Wikibøker:Velkommen|Velkommen!]]&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''[[Wikibøker:Velkommen|velkommen til Wikibøker]]''' på [[Wikibøker:Språkform|norsk]]. Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[Wikibøker:Stilmanual|Stilmanual]] &amp;ndash; hvordan artikler skal settes opp, språkføring og lignende.
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer.
*[[Wikibøker:Opphavsrett|Opphavsrett]], [[Wikibøker:Wikikette|Wikikette]], [[Wikibøker:Hva er Wikibøker|Hva er Wikibøker]] &amp;ndash; grunnleggende prinsipper for Wikibøker.
*[[Wikibøker:Spørsmål og svar]] &amp;ndash; ofte stilte spørsmål om Wikibøker.
*[[Wikibøker:Sandkasse]] &amp;ndash; side for testing og/eller tull.
*[[Wikibøker:Samfunnshuset]] &amp;ndash; forum for generelle spørsmål/problemstillinger angående Wikibøker.
Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibøker.
----
{|
|- valign=&quot;middle&quot;
|[[Bilde:Crystal Clear app internet.png|45px]]
|style=&quot;font-size:85%;&quot;|
'''English:''' If you do not understand or you cannot write in [[w:en:Norwegian language|Norwegian]], and you want to tell us something, please, visit the [[Wikibøker:Ambassade|Embassy]].&lt;br/&gt;
'''Deutsch:''' Wenn Sie [[w:de:Norwegische Sprache|Norwegisch]] nicht verstehen oder nicht schreiben können und Sie bei uns mitreden möchten, dann besuchen Sie bitte die [[Wikibøker:Ambassade|Botschaft]].&lt;br/&gt;
'''Español:''' Si no comprende o no sabe escribir en [[w:es:Idioma noruego|noruego]] y desea comunicarse con nosotros, por favor, acuda a la [[Wikibøker:Ambassade|Embajada]].
|}

&lt;/div&gt; [[Bruker:Marius2|Marius2]]&amp;nbsp;([[Brukerdiskusjon:Marius2|diskusjon]]) 9. nov 2008 kl. 10:39 (CET)</text>
      <sha1>cnp9hcv2llgymjvkbve3jrtqlo5aqep</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Naisirk666</title>
    <ns>3</ns>
    <id>4154</id>
    <revision>
      <id>16670</id>
      <timestamp>2008-11-09T09:40:02Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Marius2</username>
        <id>856</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: {{subst:reg-velkommen}} ~~~~</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1864" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;[[Wikibøker:Velkommen|Velkommen!]]&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''[[Wikibøker:Velkommen|velkommen til Wikibøker]]''' på [[Wikibøker:Språkform|norsk]]. Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[Wikibøker:Stilmanual|Stilmanual]] &amp;ndash; hvordan artikler skal settes opp, språkføring og lignende.
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer.
*[[Wikibøker:Opphavsrett|Opphavsrett]], [[Wikibøker:Wikikette|Wikikette]], [[Wikibøker:Hva er Wikibøker|Hva er Wikibøker]] &amp;ndash; grunnleggende prinsipper for Wikibøker.
*[[Wikibøker:Spørsmål og svar]] &amp;ndash; ofte stilte spørsmål om Wikibøker.
*[[Wikibøker:Sandkasse]] &amp;ndash; side for testing og/eller tull.
*[[Wikibøker:Samfunnshuset]] &amp;ndash; forum for generelle spørsmål/problemstillinger angående Wikibøker.
Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibøker.
----
{|
|- valign=&quot;middle&quot;
|[[Bilde:Crystal Clear app internet.png|45px]]
|style=&quot;font-size:85%;&quot;|
'''English:''' If you do not understand or you cannot write in [[w:en:Norwegian language|Norwegian]], and you want to tell us something, please, visit the [[Wikibøker:Ambassade|Embassy]].&lt;br/&gt;
'''Deutsch:''' Wenn Sie [[w:de:Norwegische Sprache|Norwegisch]] nicht verstehen oder nicht schreiben können und Sie bei uns mitreden möchten, dann besuchen Sie bitte die [[Wikibøker:Ambassade|Botschaft]].&lt;br/&gt;
'''Español:''' Si no comprende o no sabe escribir en [[w:es:Idioma noruego|noruego]] y desea comunicarse con nosotros, por favor, acuda a la [[Wikibøker:Ambassade|Embajada]].
|}

&lt;/div&gt; [[Bruker:Marius2|Marius2]]&amp;nbsp;([[Brukerdiskusjon:Marius2|diskusjon]]) 9. nov 2008 kl. 10:40 (CET)</text>
      <sha1>6klal91dvawv2d5sa2oqpghg3vl7xhu</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Sir Louis Point du Lac Bot</title>
    <ns>3</ns>
    <id>4155</id>
    <revision>
      <id>16671</id>
      <timestamp>2008-11-09T09:40:16Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Marius2</username>
        <id>856</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: {{subst:reg-velkommen}} ~~~~</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1864" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;[[Wikibøker:Velkommen|Velkommen!]]&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''[[Wikibøker:Velkommen|velkommen til Wikibøker]]''' på [[Wikibøker:Språkform|norsk]]. Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[Wikibøker:Stilmanual|Stilmanual]] &amp;ndash; hvordan artikler skal settes opp, språkføring og lignende.
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer.
*[[Wikibøker:Opphavsrett|Opphavsrett]], [[Wikibøker:Wikikette|Wikikette]], [[Wikibøker:Hva er Wikibøker|Hva er Wikibøker]] &amp;ndash; grunnleggende prinsipper for Wikibøker.
*[[Wikibøker:Spørsmål og svar]] &amp;ndash; ofte stilte spørsmål om Wikibøker.
*[[Wikibøker:Sandkasse]] &amp;ndash; side for testing og/eller tull.
*[[Wikibøker:Samfunnshuset]] &amp;ndash; forum for generelle spørsmål/problemstillinger angående Wikibøker.
Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibøker.
----
{|
|- valign=&quot;middle&quot;
|[[Bilde:Crystal Clear app internet.png|45px]]
|style=&quot;font-size:85%;&quot;|
'''English:''' If you do not understand or you cannot write in [[w:en:Norwegian language|Norwegian]], and you want to tell us something, please, visit the [[Wikibøker:Ambassade|Embassy]].&lt;br/&gt;
'''Deutsch:''' Wenn Sie [[w:de:Norwegische Sprache|Norwegisch]] nicht verstehen oder nicht schreiben können und Sie bei uns mitreden möchten, dann besuchen Sie bitte die [[Wikibøker:Ambassade|Botschaft]].&lt;br/&gt;
'''Español:''' Si no comprende o no sabe escribir en [[w:es:Idioma noruego|noruego]] y desea comunicarse con nosotros, por favor, acuda a la [[Wikibøker:Ambassade|Embajada]].
|}

&lt;/div&gt; [[Bruker:Marius2|Marius2]]&amp;nbsp;([[Brukerdiskusjon:Marius2|diskusjon]]) 9. nov 2008 kl. 10:40 (CET)</text>
      <sha1>6klal91dvawv2d5sa2oqpghg3vl7xhu</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Anne Helene~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>4156</id>
    <revision>
      <id>37218</id>
      <parentid>36732</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:21Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3957" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;[[Wikibøker:Velkommen|Velkommen!]]&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''[[Wikibøker:Velkommen|velkommen til Wikibøker]]''' på [[Wikibøker:Språkform|norsk]]. Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[Wikibøker:Stilmanual|Stilmanual]] &amp;ndash; hvordan artikler skal settes opp, språkføring og lignende.
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer.
*[[Wikibøker:Opphavsrett|Opphavsrett]], [[Wikibøker:Wikikette|Wikikette]], [[Wikibøker:Hva er Wikibøker|Hva er Wikibøker]] &amp;ndash; grunnleggende prinsipper for Wikibøker.
*[[Wikibøker:Spørsmål og svar]] &amp;ndash; ofte stilte spørsmål om Wikibøker.
*[[Wikibøker:Sandkasse]] &amp;ndash; side for testing og/eller tull.
*[[Wikibøker:Samfunnshuset]] &amp;ndash; forum for generelle spørsmål/problemstillinger angående Wikibøker.
Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibøker.
----
{|
|- valign=&quot;middle&quot;
|[[Bilde:Crystal Clear app internet.png|45px]]
|style=&quot;font-size:85%;&quot;|
'''English:''' If you do not understand or you cannot write in [[w:en:Norwegian language|Norwegian]], and you want to tell us something, please, visit the [[Wikibøker:Ambassade|Embassy]].&lt;br/&gt;
'''Deutsch:''' Wenn Sie [[w:de:Norwegische Sprache|Norwegisch]] nicht verstehen oder nicht schreiben können und Sie bei uns mitreden möchten, dann besuchen Sie bitte die [[Wikibøker:Ambassade|Botschaft]].&lt;br/&gt;
'''Español:''' Si no comprende o no sabe escribir en [[w:es:Idioma noruego|noruego]] y desea comunicarse con nosotros, por favor, acuda a la [[Wikibøker:Ambassade|Embajada]].
|}

&lt;/div&gt; [[Bruker:Marius2|Marius2]]&amp;nbsp;([[Brukerdiskusjon:Marius2|diskusjon]]) 9. nov 2008 kl. 10:40 (CET)

== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Anne Helene. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Anne Helene~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>fkrt6dkec8kdypmljlqf6vk7cnih4gn</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Onanymous</title>
    <ns>3</ns>
    <id>4157</id>
    <revision>
      <id>16673</id>
      <timestamp>2008-11-09T09:40:37Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Marius2</username>
        <id>856</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: {{subst:reg-velkommen}} ~~~~</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1864" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;[[Wikibøker:Velkommen|Velkommen!]]&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''[[Wikibøker:Velkommen|velkommen til Wikibøker]]''' på [[Wikibøker:Språkform|norsk]]. Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[Wikibøker:Stilmanual|Stilmanual]] &amp;ndash; hvordan artikler skal settes opp, språkføring og lignende.
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer.
*[[Wikibøker:Opphavsrett|Opphavsrett]], [[Wikibøker:Wikikette|Wikikette]], [[Wikibøker:Hva er Wikibøker|Hva er Wikibøker]] &amp;ndash; grunnleggende prinsipper for Wikibøker.
*[[Wikibøker:Spørsmål og svar]] &amp;ndash; ofte stilte spørsmål om Wikibøker.
*[[Wikibøker:Sandkasse]] &amp;ndash; side for testing og/eller tull.
*[[Wikibøker:Samfunnshuset]] &amp;ndash; forum for generelle spørsmål/problemstillinger angående Wikibøker.
Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibøker.
----
{|
|- valign=&quot;middle&quot;
|[[Bilde:Crystal Clear app internet.png|45px]]
|style=&quot;font-size:85%;&quot;|
'''English:''' If you do not understand or you cannot write in [[w:en:Norwegian language|Norwegian]], and you want to tell us something, please, visit the [[Wikibøker:Ambassade|Embassy]].&lt;br/&gt;
'''Deutsch:''' Wenn Sie [[w:de:Norwegische Sprache|Norwegisch]] nicht verstehen oder nicht schreiben können und Sie bei uns mitreden möchten, dann besuchen Sie bitte die [[Wikibøker:Ambassade|Botschaft]].&lt;br/&gt;
'''Español:''' Si no comprende o no sabe escribir en [[w:es:Idioma noruego|noruego]] y desea comunicarse con nosotros, por favor, acuda a la [[Wikibøker:Ambassade|Embajada]].
|}

&lt;/div&gt; [[Bruker:Marius2|Marius2]]&amp;nbsp;([[Brukerdiskusjon:Marius2|diskusjon]]) 9. nov 2008 kl. 10:40 (CET)</text>
      <sha1>6klal91dvawv2d5sa2oqpghg3vl7xhu</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Seierstad</title>
    <ns>3</ns>
    <id>4158</id>
    <revision>
      <id>16674</id>
      <timestamp>2008-11-09T09:40:46Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Marius2</username>
        <id>856</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: {{subst:reg-velkommen}} ~~~~</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1864" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;[[Wikibøker:Velkommen|Velkommen!]]&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''[[Wikibøker:Velkommen|velkommen til Wikibøker]]''' på [[Wikibøker:Språkform|norsk]]. Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[Wikibøker:Stilmanual|Stilmanual]] &amp;ndash; hvordan artikler skal settes opp, språkføring og lignende.
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer.
*[[Wikibøker:Opphavsrett|Opphavsrett]], [[Wikibøker:Wikikette|Wikikette]], [[Wikibøker:Hva er Wikibøker|Hva er Wikibøker]] &amp;ndash; grunnleggende prinsipper for Wikibøker.
*[[Wikibøker:Spørsmål og svar]] &amp;ndash; ofte stilte spørsmål om Wikibøker.
*[[Wikibøker:Sandkasse]] &amp;ndash; side for testing og/eller tull.
*[[Wikibøker:Samfunnshuset]] &amp;ndash; forum for generelle spørsmål/problemstillinger angående Wikibøker.
Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibøker.
----
{|
|- valign=&quot;middle&quot;
|[[Bilde:Crystal Clear app internet.png|45px]]
|style=&quot;font-size:85%;&quot;|
'''English:''' If you do not understand or you cannot write in [[w:en:Norwegian language|Norwegian]], and you want to tell us something, please, visit the [[Wikibøker:Ambassade|Embassy]].&lt;br/&gt;
'''Deutsch:''' Wenn Sie [[w:de:Norwegische Sprache|Norwegisch]] nicht verstehen oder nicht schreiben können und Sie bei uns mitreden möchten, dann besuchen Sie bitte die [[Wikibøker:Ambassade|Botschaft]].&lt;br/&gt;
'''Español:''' Si no comprende o no sabe escribir en [[w:es:Idioma noruego|noruego]] y desea comunicarse con nosotros, por favor, acuda a la [[Wikibøker:Ambassade|Embajada]].
|}

&lt;/div&gt; [[Bruker:Marius2|Marius2]]&amp;nbsp;([[Brukerdiskusjon:Marius2|diskusjon]]) 9. nov 2008 kl. 10:40 (CET)</text>
      <sha1>6klal91dvawv2d5sa2oqpghg3vl7xhu</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Nghtwlkr</title>
    <ns>3</ns>
    <id>4159</id>
    <revision>
      <id>16675</id>
      <timestamp>2008-11-09T09:40:56Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Marius2</username>
        <id>856</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: {{subst:reg-velkommen}} ~~~~</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1864" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;[[Wikibøker:Velkommen|Velkommen!]]&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''[[Wikibøker:Velkommen|velkommen til Wikibøker]]''' på [[Wikibøker:Språkform|norsk]]. Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[Wikibøker:Stilmanual|Stilmanual]] &amp;ndash; hvordan artikler skal settes opp, språkføring og lignende.
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer.
*[[Wikibøker:Opphavsrett|Opphavsrett]], [[Wikibøker:Wikikette|Wikikette]], [[Wikibøker:Hva er Wikibøker|Hva er Wikibøker]] &amp;ndash; grunnleggende prinsipper for Wikibøker.
*[[Wikibøker:Spørsmål og svar]] &amp;ndash; ofte stilte spørsmål om Wikibøker.
*[[Wikibøker:Sandkasse]] &amp;ndash; side for testing og/eller tull.
*[[Wikibøker:Samfunnshuset]] &amp;ndash; forum for generelle spørsmål/problemstillinger angående Wikibøker.
Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibøker.
----
{|
|- valign=&quot;middle&quot;
|[[Bilde:Crystal Clear app internet.png|45px]]
|style=&quot;font-size:85%;&quot;|
'''English:''' If you do not understand or you cannot write in [[w:en:Norwegian language|Norwegian]], and you want to tell us something, please, visit the [[Wikibøker:Ambassade|Embassy]].&lt;br/&gt;
'''Deutsch:''' Wenn Sie [[w:de:Norwegische Sprache|Norwegisch]] nicht verstehen oder nicht schreiben können und Sie bei uns mitreden möchten, dann besuchen Sie bitte die [[Wikibøker:Ambassade|Botschaft]].&lt;br/&gt;
'''Español:''' Si no comprende o no sabe escribir en [[w:es:Idioma noruego|noruego]] y desea comunicarse con nosotros, por favor, acuda a la [[Wikibøker:Ambassade|Embajada]].
|}

&lt;/div&gt; [[Bruker:Marius2|Marius2]]&amp;nbsp;([[Brukerdiskusjon:Marius2|diskusjon]]) 9. nov 2008 kl. 10:40 (CET)</text>
      <sha1>6klal91dvawv2d5sa2oqpghg3vl7xhu</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Morken</title>
    <ns>3</ns>
    <id>4160</id>
    <revision>
      <id>16676</id>
      <timestamp>2008-11-09T09:41:05Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Marius2</username>
        <id>856</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: {{subst:reg-velkommen}} ~~~~</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1864" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;[[Wikibøker:Velkommen|Velkommen!]]&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''[[Wikibøker:Velkommen|velkommen til Wikibøker]]''' på [[Wikibøker:Språkform|norsk]]. Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[Wikibøker:Stilmanual|Stilmanual]] &amp;ndash; hvordan artikler skal settes opp, språkføring og lignende.
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer.
*[[Wikibøker:Opphavsrett|Opphavsrett]], [[Wikibøker:Wikikette|Wikikette]], [[Wikibøker:Hva er Wikibøker|Hva er Wikibøker]] &amp;ndash; grunnleggende prinsipper for Wikibøker.
*[[Wikibøker:Spørsmål og svar]] &amp;ndash; ofte stilte spørsmål om Wikibøker.
*[[Wikibøker:Sandkasse]] &amp;ndash; side for testing og/eller tull.
*[[Wikibøker:Samfunnshuset]] &amp;ndash; forum for generelle spørsmål/problemstillinger angående Wikibøker.
Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibøker.
----
{|
|- valign=&quot;middle&quot;
|[[Bilde:Crystal Clear app internet.png|45px]]
|style=&quot;font-size:85%;&quot;|
'''English:''' If you do not understand or you cannot write in [[w:en:Norwegian language|Norwegian]], and you want to tell us something, please, visit the [[Wikibøker:Ambassade|Embassy]].&lt;br/&gt;
'''Deutsch:''' Wenn Sie [[w:de:Norwegische Sprache|Norwegisch]] nicht verstehen oder nicht schreiben können und Sie bei uns mitreden möchten, dann besuchen Sie bitte die [[Wikibøker:Ambassade|Botschaft]].&lt;br/&gt;
'''Español:''' Si no comprende o no sabe escribir en [[w:es:Idioma noruego|noruego]] y desea comunicarse con nosotros, por favor, acuda a la [[Wikibøker:Ambassade|Embajada]].
|}

&lt;/div&gt; [[Bruker:Marius2|Marius2]]&amp;nbsp;([[Brukerdiskusjon:Marius2|diskusjon]]) 9. nov 2008 kl. 10:41 (CET)</text>
      <sha1>2gpe29cgszb1730gj5jdnozcna4kkoj</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Ordtak</title>
    <ns>3</ns>
    <id>4161</id>
    <revision>
      <id>16677</id>
      <timestamp>2008-11-09T09:41:17Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Marius2</username>
        <id>856</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: {{subst:reg-velkommen}} ~~~~</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1864" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;[[Wikibøker:Velkommen|Velkommen!]]&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''[[Wikibøker:Velkommen|velkommen til Wikibøker]]''' på [[Wikibøker:Språkform|norsk]]. Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[Wikibøker:Stilmanual|Stilmanual]] &amp;ndash; hvordan artikler skal settes opp, språkføring og lignende.
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer.
*[[Wikibøker:Opphavsrett|Opphavsrett]], [[Wikibøker:Wikikette|Wikikette]], [[Wikibøker:Hva er Wikibøker|Hva er Wikibøker]] &amp;ndash; grunnleggende prinsipper for Wikibøker.
*[[Wikibøker:Spørsmål og svar]] &amp;ndash; ofte stilte spørsmål om Wikibøker.
*[[Wikibøker:Sandkasse]] &amp;ndash; side for testing og/eller tull.
*[[Wikibøker:Samfunnshuset]] &amp;ndash; forum for generelle spørsmål/problemstillinger angående Wikibøker.
Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibøker.
----
{|
|- valign=&quot;middle&quot;
|[[Bilde:Crystal Clear app internet.png|45px]]
|style=&quot;font-size:85%;&quot;|
'''English:''' If you do not understand or you cannot write in [[w:en:Norwegian language|Norwegian]], and you want to tell us something, please, visit the [[Wikibøker:Ambassade|Embassy]].&lt;br/&gt;
'''Deutsch:''' Wenn Sie [[w:de:Norwegische Sprache|Norwegisch]] nicht verstehen oder nicht schreiben können und Sie bei uns mitreden möchten, dann besuchen Sie bitte die [[Wikibøker:Ambassade|Botschaft]].&lt;br/&gt;
'''Español:''' Si no comprende o no sabe escribir en [[w:es:Idioma noruego|noruego]] y desea comunicarse con nosotros, por favor, acuda a la [[Wikibøker:Ambassade|Embajada]].
|}

&lt;/div&gt; [[Bruker:Marius2|Marius2]]&amp;nbsp;([[Brukerdiskusjon:Marius2|diskusjon]]) 9. nov 2008 kl. 10:41 (CET)</text>
      <sha1>2gpe29cgszb1730gj5jdnozcna4kkoj</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Hand Yver</title>
    <ns>3</ns>
    <id>4162</id>
    <revision>
      <id>16678</id>
      <timestamp>2008-11-09T09:41:26Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Marius2</username>
        <id>856</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: {{subst:reg-velkommen}} ~~~~</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1864" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;[[Wikibøker:Velkommen|Velkommen!]]&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''[[Wikibøker:Velkommen|velkommen til Wikibøker]]''' på [[Wikibøker:Språkform|norsk]]. Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[Wikibøker:Stilmanual|Stilmanual]] &amp;ndash; hvordan artikler skal settes opp, språkføring og lignende.
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer.
*[[Wikibøker:Opphavsrett|Opphavsrett]], [[Wikibøker:Wikikette|Wikikette]], [[Wikibøker:Hva er Wikibøker|Hva er Wikibøker]] &amp;ndash; grunnleggende prinsipper for Wikibøker.
*[[Wikibøker:Spørsmål og svar]] &amp;ndash; ofte stilte spørsmål om Wikibøker.
*[[Wikibøker:Sandkasse]] &amp;ndash; side for testing og/eller tull.
*[[Wikibøker:Samfunnshuset]] &amp;ndash; forum for generelle spørsmål/problemstillinger angående Wikibøker.
Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibøker.
----
{|
|- valign=&quot;middle&quot;
|[[Bilde:Crystal Clear app internet.png|45px]]
|style=&quot;font-size:85%;&quot;|
'''English:''' If you do not understand or you cannot write in [[w:en:Norwegian language|Norwegian]], and you want to tell us something, please, visit the [[Wikibøker:Ambassade|Embassy]].&lt;br/&gt;
'''Deutsch:''' Wenn Sie [[w:de:Norwegische Sprache|Norwegisch]] nicht verstehen oder nicht schreiben können und Sie bei uns mitreden möchten, dann besuchen Sie bitte die [[Wikibøker:Ambassade|Botschaft]].&lt;br/&gt;
'''Español:''' Si no comprende o no sabe escribir en [[w:es:Idioma noruego|noruego]] y desea comunicarse con nosotros, por favor, acuda a la [[Wikibøker:Ambassade|Embajada]].
|}

&lt;/div&gt; [[Bruker:Marius2|Marius2]]&amp;nbsp;([[Brukerdiskusjon:Marius2|diskusjon]]) 9. nov 2008 kl. 10:41 (CET)</text>
      <sha1>2gpe29cgszb1730gj5jdnozcna4kkoj</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Bevegelsesmengde</title>
    <ns>3</ns>
    <id>4163</id>
    <revision>
      <id>16679</id>
      <timestamp>2008-11-09T09:41:37Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Marius2</username>
        <id>856</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: {{subst:reg-velkommen}} ~~~~</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1864" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;[[Wikibøker:Velkommen|Velkommen!]]&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''[[Wikibøker:Velkommen|velkommen til Wikibøker]]''' på [[Wikibøker:Språkform|norsk]]. Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[Wikibøker:Stilmanual|Stilmanual]] &amp;ndash; hvordan artikler skal settes opp, språkføring og lignende.
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer.
*[[Wikibøker:Opphavsrett|Opphavsrett]], [[Wikibøker:Wikikette|Wikikette]], [[Wikibøker:Hva er Wikibøker|Hva er Wikibøker]] &amp;ndash; grunnleggende prinsipper for Wikibøker.
*[[Wikibøker:Spørsmål og svar]] &amp;ndash; ofte stilte spørsmål om Wikibøker.
*[[Wikibøker:Sandkasse]] &amp;ndash; side for testing og/eller tull.
*[[Wikibøker:Samfunnshuset]] &amp;ndash; forum for generelle spørsmål/problemstillinger angående Wikibøker.
Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibøker.
----
{|
|- valign=&quot;middle&quot;
|[[Bilde:Crystal Clear app internet.png|45px]]
|style=&quot;font-size:85%;&quot;|
'''English:''' If you do not understand or you cannot write in [[w:en:Norwegian language|Norwegian]], and you want to tell us something, please, visit the [[Wikibøker:Ambassade|Embassy]].&lt;br/&gt;
'''Deutsch:''' Wenn Sie [[w:de:Norwegische Sprache|Norwegisch]] nicht verstehen oder nicht schreiben können und Sie bei uns mitreden möchten, dann besuchen Sie bitte die [[Wikibøker:Ambassade|Botschaft]].&lt;br/&gt;
'''Español:''' Si no comprende o no sabe escribir en [[w:es:Idioma noruego|noruego]] y desea comunicarse con nosotros, por favor, acuda a la [[Wikibøker:Ambassade|Embajada]].
|}

&lt;/div&gt; [[Bruker:Marius2|Marius2]]&amp;nbsp;([[Brukerdiskusjon:Marius2|diskusjon]]) 9. nov 2008 kl. 10:41 (CET)</text>
      <sha1>2gpe29cgszb1730gj5jdnozcna4kkoj</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Manticore</title>
    <ns>3</ns>
    <id>4164</id>
    <revision>
      <id>16680</id>
      <timestamp>2008-11-09T09:41:47Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Marius2</username>
        <id>856</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: {{subst:reg-velkommen}} ~~~~</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1864" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;[[Wikibøker:Velkommen|Velkommen!]]&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''[[Wikibøker:Velkommen|velkommen til Wikibøker]]''' på [[Wikibøker:Språkform|norsk]]. Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[Wikibøker:Stilmanual|Stilmanual]] &amp;ndash; hvordan artikler skal settes opp, språkføring og lignende.
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer.
*[[Wikibøker:Opphavsrett|Opphavsrett]], [[Wikibøker:Wikikette|Wikikette]], [[Wikibøker:Hva er Wikibøker|Hva er Wikibøker]] &amp;ndash; grunnleggende prinsipper for Wikibøker.
*[[Wikibøker:Spørsmål og svar]] &amp;ndash; ofte stilte spørsmål om Wikibøker.
*[[Wikibøker:Sandkasse]] &amp;ndash; side for testing og/eller tull.
*[[Wikibøker:Samfunnshuset]] &amp;ndash; forum for generelle spørsmål/problemstillinger angående Wikibøker.
Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibøker.
----
{|
|- valign=&quot;middle&quot;
|[[Bilde:Crystal Clear app internet.png|45px]]
|style=&quot;font-size:85%;&quot;|
'''English:''' If you do not understand or you cannot write in [[w:en:Norwegian language|Norwegian]], and you want to tell us something, please, visit the [[Wikibøker:Ambassade|Embassy]].&lt;br/&gt;
'''Deutsch:''' Wenn Sie [[w:de:Norwegische Sprache|Norwegisch]] nicht verstehen oder nicht schreiben können und Sie bei uns mitreden möchten, dann besuchen Sie bitte die [[Wikibøker:Ambassade|Botschaft]].&lt;br/&gt;
'''Español:''' Si no comprende o no sabe escribir en [[w:es:Idioma noruego|noruego]] y desea comunicarse con nosotros, por favor, acuda a la [[Wikibøker:Ambassade|Embajada]].
|}

&lt;/div&gt; [[Bruker:Marius2|Marius2]]&amp;nbsp;([[Brukerdiskusjon:Marius2|diskusjon]]) 9. nov 2008 kl. 10:41 (CET)</text>
      <sha1>2gpe29cgszb1730gj5jdnozcna4kkoj</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:H@r@ld</title>
    <ns>3</ns>
    <id>4165</id>
    <revision>
      <id>16681</id>
      <timestamp>2008-11-09T09:41:57Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Marius2</username>
        <id>856</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: {{subst:reg-velkommen}} ~~~~</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1864" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;[[Wikibøker:Velkommen|Velkommen!]]&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''[[Wikibøker:Velkommen|velkommen til Wikibøker]]''' på [[Wikibøker:Språkform|norsk]]. Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[Wikibøker:Stilmanual|Stilmanual]] &amp;ndash; hvordan artikler skal settes opp, språkføring og lignende.
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer.
*[[Wikibøker:Opphavsrett|Opphavsrett]], [[Wikibøker:Wikikette|Wikikette]], [[Wikibøker:Hva er Wikibøker|Hva er Wikibøker]] &amp;ndash; grunnleggende prinsipper for Wikibøker.
*[[Wikibøker:Spørsmål og svar]] &amp;ndash; ofte stilte spørsmål om Wikibøker.
*[[Wikibøker:Sandkasse]] &amp;ndash; side for testing og/eller tull.
*[[Wikibøker:Samfunnshuset]] &amp;ndash; forum for generelle spørsmål/problemstillinger angående Wikibøker.
Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibøker.
----
{|
|- valign=&quot;middle&quot;
|[[Bilde:Crystal Clear app internet.png|45px]]
|style=&quot;font-size:85%;&quot;|
'''English:''' If you do not understand or you cannot write in [[w:en:Norwegian language|Norwegian]], and you want to tell us something, please, visit the [[Wikibøker:Ambassade|Embassy]].&lt;br/&gt;
'''Deutsch:''' Wenn Sie [[w:de:Norwegische Sprache|Norwegisch]] nicht verstehen oder nicht schreiben können und Sie bei uns mitreden möchten, dann besuchen Sie bitte die [[Wikibøker:Ambassade|Botschaft]].&lt;br/&gt;
'''Español:''' Si no comprende o no sabe escribir en [[w:es:Idioma noruego|noruego]] y desea comunicarse con nosotros, por favor, acuda a la [[Wikibøker:Ambassade|Embajada]].
|}

&lt;/div&gt; [[Bruker:Marius2|Marius2]]&amp;nbsp;([[Brukerdiskusjon:Marius2|diskusjon]]) 9. nov 2008 kl. 10:41 (CET)</text>
      <sha1>2gpe29cgszb1730gj5jdnozcna4kkoj</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Knuteinar2309</title>
    <ns>3</ns>
    <id>4166</id>
    <revision>
      <id>16682</id>
      <timestamp>2008-11-09T09:42:09Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Marius2</username>
        <id>856</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: {{subst:reg-velkommen}} ~~~~</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1864" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;[[Wikibøker:Velkommen|Velkommen!]]&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''[[Wikibøker:Velkommen|velkommen til Wikibøker]]''' på [[Wikibøker:Språkform|norsk]]. Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[Wikibøker:Stilmanual|Stilmanual]] &amp;ndash; hvordan artikler skal settes opp, språkføring og lignende.
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer.
*[[Wikibøker:Opphavsrett|Opphavsrett]], [[Wikibøker:Wikikette|Wikikette]], [[Wikibøker:Hva er Wikibøker|Hva er Wikibøker]] &amp;ndash; grunnleggende prinsipper for Wikibøker.
*[[Wikibøker:Spørsmål og svar]] &amp;ndash; ofte stilte spørsmål om Wikibøker.
*[[Wikibøker:Sandkasse]] &amp;ndash; side for testing og/eller tull.
*[[Wikibøker:Samfunnshuset]] &amp;ndash; forum for generelle spørsmål/problemstillinger angående Wikibøker.
Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibøker.
----
{|
|- valign=&quot;middle&quot;
|[[Bilde:Crystal Clear app internet.png|45px]]
|style=&quot;font-size:85%;&quot;|
'''English:''' If you do not understand or you cannot write in [[w:en:Norwegian language|Norwegian]], and you want to tell us something, please, visit the [[Wikibøker:Ambassade|Embassy]].&lt;br/&gt;
'''Deutsch:''' Wenn Sie [[w:de:Norwegische Sprache|Norwegisch]] nicht verstehen oder nicht schreiben können und Sie bei uns mitreden möchten, dann besuchen Sie bitte die [[Wikibøker:Ambassade|Botschaft]].&lt;br/&gt;
'''Español:''' Si no comprende o no sabe escribir en [[w:es:Idioma noruego|noruego]] y desea comunicarse con nosotros, por favor, acuda a la [[Wikibøker:Ambassade|Embajada]].
|}

&lt;/div&gt; [[Bruker:Marius2|Marius2]]&amp;nbsp;([[Brukerdiskusjon:Marius2|diskusjon]]) 9. nov 2008 kl. 10:42 (CET)</text>
      <sha1>ni0kxixzjy8854n9l5rxyn6c5adrpmv</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Kåre-Olav</title>
    <ns>3</ns>
    <id>4167</id>
    <revision>
      <id>16683</id>
      <timestamp>2008-11-09T09:42:19Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Marius2</username>
        <id>856</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: {{subst:reg-velkommen}} ~~~~</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1864" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;[[Wikibøker:Velkommen|Velkommen!]]&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''[[Wikibøker:Velkommen|velkommen til Wikibøker]]''' på [[Wikibøker:Språkform|norsk]]. Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[Wikibøker:Stilmanual|Stilmanual]] &amp;ndash; hvordan artikler skal settes opp, språkføring og lignende.
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer.
*[[Wikibøker:Opphavsrett|Opphavsrett]], [[Wikibøker:Wikikette|Wikikette]], [[Wikibøker:Hva er Wikibøker|Hva er Wikibøker]] &amp;ndash; grunnleggende prinsipper for Wikibøker.
*[[Wikibøker:Spørsmål og svar]] &amp;ndash; ofte stilte spørsmål om Wikibøker.
*[[Wikibøker:Sandkasse]] &amp;ndash; side for testing og/eller tull.
*[[Wikibøker:Samfunnshuset]] &amp;ndash; forum for generelle spørsmål/problemstillinger angående Wikibøker.
Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibøker.
----
{|
|- valign=&quot;middle&quot;
|[[Bilde:Crystal Clear app internet.png|45px]]
|style=&quot;font-size:85%;&quot;|
'''English:''' If you do not understand or you cannot write in [[w:en:Norwegian language|Norwegian]], and you want to tell us something, please, visit the [[Wikibøker:Ambassade|Embassy]].&lt;br/&gt;
'''Deutsch:''' Wenn Sie [[w:de:Norwegische Sprache|Norwegisch]] nicht verstehen oder nicht schreiben können und Sie bei uns mitreden möchten, dann besuchen Sie bitte die [[Wikibøker:Ambassade|Botschaft]].&lt;br/&gt;
'''Español:''' Si no comprende o no sabe escribir en [[w:es:Idioma noruego|noruego]] y desea comunicarse con nosotros, por favor, acuda a la [[Wikibøker:Ambassade|Embajada]].
|}

&lt;/div&gt; [[Bruker:Marius2|Marius2]]&amp;nbsp;([[Brukerdiskusjon:Marius2|diskusjon]]) 9. nov 2008 kl. 10:42 (CET)</text>
      <sha1>ni0kxixzjy8854n9l5rxyn6c5adrpmv</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Marianne Wroldsen</title>
    <ns>3</ns>
    <id>4168</id>
    <revision>
      <id>16684</id>
      <timestamp>2008-11-09T09:42:31Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Marius2</username>
        <id>856</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: {{subst:reg-velkommen}} ~~~~</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1864" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;[[Wikibøker:Velkommen|Velkommen!]]&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''[[Wikibøker:Velkommen|velkommen til Wikibøker]]''' på [[Wikibøker:Språkform|norsk]]. Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[Wikibøker:Stilmanual|Stilmanual]] &amp;ndash; hvordan artikler skal settes opp, språkføring og lignende.
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer.
*[[Wikibøker:Opphavsrett|Opphavsrett]], [[Wikibøker:Wikikette|Wikikette]], [[Wikibøker:Hva er Wikibøker|Hva er Wikibøker]] &amp;ndash; grunnleggende prinsipper for Wikibøker.
*[[Wikibøker:Spørsmål og svar]] &amp;ndash; ofte stilte spørsmål om Wikibøker.
*[[Wikibøker:Sandkasse]] &amp;ndash; side for testing og/eller tull.
*[[Wikibøker:Samfunnshuset]] &amp;ndash; forum for generelle spørsmål/problemstillinger angående Wikibøker.
Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibøker.
----
{|
|- valign=&quot;middle&quot;
|[[Bilde:Crystal Clear app internet.png|45px]]
|style=&quot;font-size:85%;&quot;|
'''English:''' If you do not understand or you cannot write in [[w:en:Norwegian language|Norwegian]], and you want to tell us something, please, visit the [[Wikibøker:Ambassade|Embassy]].&lt;br/&gt;
'''Deutsch:''' Wenn Sie [[w:de:Norwegische Sprache|Norwegisch]] nicht verstehen oder nicht schreiben können und Sie bei uns mitreden möchten, dann besuchen Sie bitte die [[Wikibøker:Ambassade|Botschaft]].&lt;br/&gt;
'''Español:''' Si no comprende o no sabe escribir en [[w:es:Idioma noruego|noruego]] y desea comunicarse con nosotros, por favor, acuda a la [[Wikibøker:Ambassade|Embajada]].
|}

&lt;/div&gt; [[Bruker:Marius2|Marius2]]&amp;nbsp;([[Brukerdiskusjon:Marius2|diskusjon]]) 9. nov 2008 kl. 10:42 (CET)</text>
      <sha1>ni0kxixzjy8854n9l5rxyn6c5adrpmv</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Nghtwlkr</title>
    <ns>2</ns>
    <id>4169</id>
    <revision>
      <id>16688</id>
      <timestamp>2008-11-09T10:19:56Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Nghtwlkr</username>
        <id>886</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: Jeg har «hovedkontor» på norsk wikipedia og du kan lese mer om meg [[:en:Bruker:Nghtwlkr|der]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="97" xml:space="preserve">Jeg har «hovedkontor» på norsk wikipedia og du kan lese mer om meg [[:en:Bruker:Nghtwlkr|der]]</text>
      <sha1>iqkorrbzuz1w3olc2hzxuxaycbdw2to</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:WikimediaNotifier/translation</title>
    <ns>2</ns>
    <id>4170</id>
    <revision>
      <id>16689</id>
      <timestamp>2008-11-09T14:32:36Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>WikimediaNotifier</username>
        <id>900</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>.</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="155" xml:space="preserve">User:WikimediaNotifier/notifications&lt;noinclude&gt;
;Here you can add the title of a translation page for [[User:WikimediaNotifier/notifications]]
&lt;/noinclude&gt;</text>
      <sha1>e65omq99a88pxmryxynlj0pc1kglypq</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Heuler06</title>
    <ns>2</ns>
    <id>4171</id>
    <revision>
      <id>16693</id>
      <timestamp>2008-11-09T20:53:42Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Heuler06</username>
        <id>907</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: förlåt att jag skrivar på svenska men jag talar inte norska. och jag talar bara lite, lite svenska. ;-)  it would be better to try it in english. :)  i'm mostly active at german wikibook...</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="190" xml:space="preserve">förlåt att jag skrivar på svenska men jag talar inte norska. och jag talar bara lite, lite svenska. ;-)

it would be better to try it in english. :)

i'm mostly active at german wikibooks</text>
      <sha1>e1qrmshnx5gp1exbmbg55ffhrsp71ay</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:HTML/Grunnleggende HTML/HTML</title>
    <ns>1</ns>
    <id>4172</id>
    <revision>
      <id>42744</id>
      <parentid>41942</parentid>
      <timestamp>2021-02-01T12:24:08Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Diskusjon:Grunnleggende HTML koding/HTML]] til [[Diskusjon:HTML/Grunnleggende HTML/HTML]] uten å etterlate en omdirigering</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="164" xml:space="preserve">Dette er en bok jeg savner, så hva om vi for ett ordentlig oppsett på den?

Hva med med å bassere den på oppsettet til HTMLdog? Liker deres presentasjon av HTML</text>
      <sha1>tlvg0egf1o9r3d476i7zdu4lmf7mbmq</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Sjur~nowikibooks</title>
    <ns>2</ns>
    <id>4173</id>
    <revision>
      <id>37079</id>
      <parentid>16735</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T00:17:30Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Maintenance script</username>
        <id>3617</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Maintenance script flyttet siden [[Bruker:Sjur]] til [[Bruker:Sjur~nowikibooks]] uten å etterlate en omdirigering: Flyttet siden automatisk under navneendring fra «[[Special:CentralAuth/Sjur|Sjur]]» til «[[Special:CentralAuth/Sjur~nowikibooks|Sjur~...</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="0" />
      <sha1>phoiac9h4m842xq45sp7s6u21eteeq1</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Sjur~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>4174</id>
    <revision>
      <id>37551</id>
      <parentid>37078</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:59Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2877" xml:space="preserve">== Note ==
Hi Sjur,

I've seen that you candidate as administrator. If I understand [[Wikibøker:Administratorer]] rightly you are even not entitled to vote. So, you are also not allowed to candidate IMO. That's why you should cancel your candidature. Please try first to improve and help Wikibooks. Therefore you do not need any sysop-rights. After time you will see whether it would be the right job for you. Then you candidate again. :)

You should also ask an admin to delete your user page because you disclose there important information. These should not be available to anybody - at least not in public.

kind regards

[[Bruker:Heuler06|heuler06]]&amp;nbsp;([[Brukerdiskusjon:Heuler06|diskusjon]]) 10. nov 2008 kl. 22:38 (CET)

PS: I am admin at German Wikibooks. Thus, I think I can assess it.

== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Sjur. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Sjur~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>g8ri11owt8n39usqhmmljkz6ftzu2vh</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Cometstyles/monobook.js</title>
    <ns>2</ns>
    <id>4175</id>
    <revision>
      <id>42962</id>
      <parentid>16715</parentid>
      <timestamp>2021-02-04T19:49:39Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ladsgroup</username>
        <id>3113</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Maintenance: Replacing importScriptURI with mw.loader.load ([[phab:T95964]])</comment>
      <model>javascript</model>
      <format>text/javascript</format>
      <text bytes="123" xml:space="preserve">mw.loader.load('https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=User:Cometstyles/global.js&amp;action=raw&amp;ctype=text/javascript');</text>
      <sha1>eizeov0rcb6zuf4uw4lmvc7c4t36e60</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Melancholie/mmA</title>
    <ns>2</ns>
    <id>4176</id>
    <revision>
      <id>16716</id>
      <timestamp>2008-11-12T13:24:39Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Melancholie</username>
        <id>924</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Preparation for [[Project:Most missed articles]]; see [[de:wikt:Wiktionary:Statistik/Suchanfragen]]/[[w:en:Wikipedia:Most missed articles]]!</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="124" xml:space="preserve">'''{{{1}}}''' requests per day: [[{{{2}}}]] &lt;sup&gt;([[Spesial:Search/{{{2}}}|?]]/[[google:&quot;{{{3|{{{2}}}}}}&quot;|g]]{{{4|}}})&lt;/sup&gt;</text>
      <sha1>n5sxm2rrggoxdrdb56y0pu5dodm3wc2</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Eirikholtung</title>
    <ns>3</ns>
    <id>4177</id>
    <revision>
      <id>16721</id>
      <timestamp>2008-11-14T15:40:41Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Marius2</username>
        <id>856</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: {{subst:reg-velkommen}} ~~~~</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1865" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;[[Wikibøker:Velkommen|Velkommen!]]&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''[[Wikibøker:Velkommen|velkommen til Wikibøker]]''' på [[Wikibøker:Språkform|norsk]]. Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[Wikibøker:Stilmanual|Stilmanual]] &amp;ndash; hvordan artikler skal settes opp, språkføring og lignende.
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer.
*[[Wikibøker:Opphavsrett|Opphavsrett]], [[Wikibøker:Wikikette|Wikikette]], [[Wikibøker:Hva er Wikibøker|Hva er Wikibøker]] &amp;ndash; grunnleggende prinsipper for Wikibøker.
*[[Wikibøker:Spørsmål og svar]] &amp;ndash; ofte stilte spørsmål om Wikibøker.
*[[Wikibøker:Sandkasse]] &amp;ndash; side for testing og/eller tull.
*[[Wikibøker:Samfunnshuset]] &amp;ndash; forum for generelle spørsmål/problemstillinger angående Wikibøker.
Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibøker.
----
{|
|- valign=&quot;middle&quot;
|[[Bilde:Crystal Clear app internet.png|45px]]
|style=&quot;font-size:85%;&quot;|
'''English:''' If you do not understand or you cannot write in [[w:en:Norwegian language|Norwegian]], and you want to tell us something, please, visit the [[Wikibøker:Ambassade|Embassy]].&lt;br/&gt;
'''Deutsch:''' Wenn Sie [[w:de:Norwegische Sprache|Norwegisch]] nicht verstehen oder nicht schreiben können und Sie bei uns mitreden möchten, dann besuchen Sie bitte die [[Wikibøker:Ambassade|Botschaft]].&lt;br/&gt;
'''Español:''' Si no comprende o no sabe escribir en [[w:es:Idioma noruego|noruego]] y desea comunicarse con nosotros, por favor, acuda a la [[Wikibøker:Ambassade|Embajada]].
|}

&lt;/div&gt; [[Bruker:Marius2|Marius2]]&amp;nbsp;([[Brukerdiskusjon:Marius2|diskusjon]]) 14. nov 2008 kl. 16:40 (CET)</text>
      <sha1>82vorrzsx083a0nk4vfza0u45lk4hv3</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Dbremnes</title>
    <ns>3</ns>
    <id>4178</id>
    <revision>
      <id>16722</id>
      <timestamp>2008-11-14T15:40:52Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Marius2</username>
        <id>856</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: {{subst:reg-velkommen}} ~~~~</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1865" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;[[Wikibøker:Velkommen|Velkommen!]]&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''[[Wikibøker:Velkommen|velkommen til Wikibøker]]''' på [[Wikibøker:Språkform|norsk]]. Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[Wikibøker:Stilmanual|Stilmanual]] &amp;ndash; hvordan artikler skal settes opp, språkføring og lignende.
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer.
*[[Wikibøker:Opphavsrett|Opphavsrett]], [[Wikibøker:Wikikette|Wikikette]], [[Wikibøker:Hva er Wikibøker|Hva er Wikibøker]] &amp;ndash; grunnleggende prinsipper for Wikibøker.
*[[Wikibøker:Spørsmål og svar]] &amp;ndash; ofte stilte spørsmål om Wikibøker.
*[[Wikibøker:Sandkasse]] &amp;ndash; side for testing og/eller tull.
*[[Wikibøker:Samfunnshuset]] &amp;ndash; forum for generelle spørsmål/problemstillinger angående Wikibøker.
Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibøker.
----
{|
|- valign=&quot;middle&quot;
|[[Bilde:Crystal Clear app internet.png|45px]]
|style=&quot;font-size:85%;&quot;|
'''English:''' If you do not understand or you cannot write in [[w:en:Norwegian language|Norwegian]], and you want to tell us something, please, visit the [[Wikibøker:Ambassade|Embassy]].&lt;br/&gt;
'''Deutsch:''' Wenn Sie [[w:de:Norwegische Sprache|Norwegisch]] nicht verstehen oder nicht schreiben können und Sie bei uns mitreden möchten, dann besuchen Sie bitte die [[Wikibøker:Ambassade|Botschaft]].&lt;br/&gt;
'''Español:''' Si no comprende o no sabe escribir en [[w:es:Idioma noruego|noruego]] y desea comunicarse con nosotros, por favor, acuda a la [[Wikibøker:Ambassade|Embajada]].
|}

&lt;/div&gt; [[Bruker:Marius2|Marius2]]&amp;nbsp;([[Brukerdiskusjon:Marius2|diskusjon]]) 14. nov 2008 kl. 16:40 (CET)</text>
      <sha1>82vorrzsx083a0nk4vfza0u45lk4hv3</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Petp</title>
    <ns>3</ns>
    <id>4179</id>
    <revision>
      <id>16723</id>
      <timestamp>2008-11-14T15:41:02Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Marius2</username>
        <id>856</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: {{subst:reg-velkommen}} ~~~~</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1865" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;[[Wikibøker:Velkommen|Velkommen!]]&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''[[Wikibøker:Velkommen|velkommen til Wikibøker]]''' på [[Wikibøker:Språkform|norsk]]. Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[Wikibøker:Stilmanual|Stilmanual]] &amp;ndash; hvordan artikler skal settes opp, språkføring og lignende.
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer.
*[[Wikibøker:Opphavsrett|Opphavsrett]], [[Wikibøker:Wikikette|Wikikette]], [[Wikibøker:Hva er Wikibøker|Hva er Wikibøker]] &amp;ndash; grunnleggende prinsipper for Wikibøker.
*[[Wikibøker:Spørsmål og svar]] &amp;ndash; ofte stilte spørsmål om Wikibøker.
*[[Wikibøker:Sandkasse]] &amp;ndash; side for testing og/eller tull.
*[[Wikibøker:Samfunnshuset]] &amp;ndash; forum for generelle spørsmål/problemstillinger angående Wikibøker.
Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibøker.
----
{|
|- valign=&quot;middle&quot;
|[[Bilde:Crystal Clear app internet.png|45px]]
|style=&quot;font-size:85%;&quot;|
'''English:''' If you do not understand or you cannot write in [[w:en:Norwegian language|Norwegian]], and you want to tell us something, please, visit the [[Wikibøker:Ambassade|Embassy]].&lt;br/&gt;
'''Deutsch:''' Wenn Sie [[w:de:Norwegische Sprache|Norwegisch]] nicht verstehen oder nicht schreiben können und Sie bei uns mitreden möchten, dann besuchen Sie bitte die [[Wikibøker:Ambassade|Botschaft]].&lt;br/&gt;
'''Español:''' Si no comprende o no sabe escribir en [[w:es:Idioma noruego|noruego]] y desea comunicarse con nosotros, por favor, acuda a la [[Wikibøker:Ambassade|Embajada]].
|}

&lt;/div&gt; [[Bruker:Marius2|Marius2]]&amp;nbsp;([[Brukerdiskusjon:Marius2|diskusjon]]) 14. nov 2008 kl. 16:41 (CET)</text>
      <sha1>9f13vvwspc6racq3j17r5unv5fsmrya</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Prillen</title>
    <ns>3</ns>
    <id>4180</id>
    <revision>
      <id>16724</id>
      <timestamp>2008-11-14T15:41:12Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Marius2</username>
        <id>856</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: {{subst:reg-velkommen}} ~~~~</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1865" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;[[Wikibøker:Velkommen|Velkommen!]]&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''[[Wikibøker:Velkommen|velkommen til Wikibøker]]''' på [[Wikibøker:Språkform|norsk]]. Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[Wikibøker:Stilmanual|Stilmanual]] &amp;ndash; hvordan artikler skal settes opp, språkføring og lignende.
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer.
*[[Wikibøker:Opphavsrett|Opphavsrett]], [[Wikibøker:Wikikette|Wikikette]], [[Wikibøker:Hva er Wikibøker|Hva er Wikibøker]] &amp;ndash; grunnleggende prinsipper for Wikibøker.
*[[Wikibøker:Spørsmål og svar]] &amp;ndash; ofte stilte spørsmål om Wikibøker.
*[[Wikibøker:Sandkasse]] &amp;ndash; side for testing og/eller tull.
*[[Wikibøker:Samfunnshuset]] &amp;ndash; forum for generelle spørsmål/problemstillinger angående Wikibøker.
Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibøker.
----
{|
|- valign=&quot;middle&quot;
|[[Bilde:Crystal Clear app internet.png|45px]]
|style=&quot;font-size:85%;&quot;|
'''English:''' If you do not understand or you cannot write in [[w:en:Norwegian language|Norwegian]], and you want to tell us something, please, visit the [[Wikibøker:Ambassade|Embassy]].&lt;br/&gt;
'''Deutsch:''' Wenn Sie [[w:de:Norwegische Sprache|Norwegisch]] nicht verstehen oder nicht schreiben können und Sie bei uns mitreden möchten, dann besuchen Sie bitte die [[Wikibøker:Ambassade|Botschaft]].&lt;br/&gt;
'''Español:''' Si no comprende o no sabe escribir en [[w:es:Idioma noruego|noruego]] y desea comunicarse con nosotros, por favor, acuda a la [[Wikibøker:Ambassade|Embajada]].
|}

&lt;/div&gt; [[Bruker:Marius2|Marius2]]&amp;nbsp;([[Brukerdiskusjon:Marius2|diskusjon]]) 14. nov 2008 kl. 16:41 (CET)</text>
      <sha1>9f13vvwspc6racq3j17r5unv5fsmrya</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Senpai</title>
    <ns>3</ns>
    <id>4181</id>
    <revision>
      <id>16725</id>
      <timestamp>2008-11-14T15:41:23Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Marius2</username>
        <id>856</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: {{subst:reg-velkommen}} ~~~~</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1865" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;[[Wikibøker:Velkommen|Velkommen!]]&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''[[Wikibøker:Velkommen|velkommen til Wikibøker]]''' på [[Wikibøker:Språkform|norsk]]. Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[Wikibøker:Stilmanual|Stilmanual]] &amp;ndash; hvordan artikler skal settes opp, språkføring og lignende.
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer.
*[[Wikibøker:Opphavsrett|Opphavsrett]], [[Wikibøker:Wikikette|Wikikette]], [[Wikibøker:Hva er Wikibøker|Hva er Wikibøker]] &amp;ndash; grunnleggende prinsipper for Wikibøker.
*[[Wikibøker:Spørsmål og svar]] &amp;ndash; ofte stilte spørsmål om Wikibøker.
*[[Wikibøker:Sandkasse]] &amp;ndash; side for testing og/eller tull.
*[[Wikibøker:Samfunnshuset]] &amp;ndash; forum for generelle spørsmål/problemstillinger angående Wikibøker.
Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibøker.
----
{|
|- valign=&quot;middle&quot;
|[[Bilde:Crystal Clear app internet.png|45px]]
|style=&quot;font-size:85%;&quot;|
'''English:''' If you do not understand or you cannot write in [[w:en:Norwegian language|Norwegian]], and you want to tell us something, please, visit the [[Wikibøker:Ambassade|Embassy]].&lt;br/&gt;
'''Deutsch:''' Wenn Sie [[w:de:Norwegische Sprache|Norwegisch]] nicht verstehen oder nicht schreiben können und Sie bei uns mitreden möchten, dann besuchen Sie bitte die [[Wikibøker:Ambassade|Botschaft]].&lt;br/&gt;
'''Español:''' Si no comprende o no sabe escribir en [[w:es:Idioma noruego|noruego]] y desea comunicarse con nosotros, por favor, acuda a la [[Wikibøker:Ambassade|Embajada]].
|}

&lt;/div&gt; [[Bruker:Marius2|Marius2]]&amp;nbsp;([[Brukerdiskusjon:Marius2|diskusjon]]) 14. nov 2008 kl. 16:41 (CET)</text>
      <sha1>9f13vvwspc6racq3j17r5unv5fsmrya</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Wikifripp</title>
    <ns>3</ns>
    <id>4182</id>
    <revision>
      <id>16726</id>
      <timestamp>2008-11-14T15:41:33Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Marius2</username>
        <id>856</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: {{subst:reg-velkommen}} ~~~~</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1865" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;[[Wikibøker:Velkommen|Velkommen!]]&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''[[Wikibøker:Velkommen|velkommen til Wikibøker]]''' på [[Wikibøker:Språkform|norsk]]. Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[Wikibøker:Stilmanual|Stilmanual]] &amp;ndash; hvordan artikler skal settes opp, språkføring og lignende.
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer.
*[[Wikibøker:Opphavsrett|Opphavsrett]], [[Wikibøker:Wikikette|Wikikette]], [[Wikibøker:Hva er Wikibøker|Hva er Wikibøker]] &amp;ndash; grunnleggende prinsipper for Wikibøker.
*[[Wikibøker:Spørsmål og svar]] &amp;ndash; ofte stilte spørsmål om Wikibøker.
*[[Wikibøker:Sandkasse]] &amp;ndash; side for testing og/eller tull.
*[[Wikibøker:Samfunnshuset]] &amp;ndash; forum for generelle spørsmål/problemstillinger angående Wikibøker.
Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibøker.
----
{|
|- valign=&quot;middle&quot;
|[[Bilde:Crystal Clear app internet.png|45px]]
|style=&quot;font-size:85%;&quot;|
'''English:''' If you do not understand or you cannot write in [[w:en:Norwegian language|Norwegian]], and you want to tell us something, please, visit the [[Wikibøker:Ambassade|Embassy]].&lt;br/&gt;
'''Deutsch:''' Wenn Sie [[w:de:Norwegische Sprache|Norwegisch]] nicht verstehen oder nicht schreiben können und Sie bei uns mitreden möchten, dann besuchen Sie bitte die [[Wikibøker:Ambassade|Botschaft]].&lt;br/&gt;
'''Español:''' Si no comprende o no sabe escribir en [[w:es:Idioma noruego|noruego]] y desea comunicarse con nosotros, por favor, acuda a la [[Wikibøker:Ambassade|Embajada]].
|}

&lt;/div&gt; [[Bruker:Marius2|Marius2]]&amp;nbsp;([[Brukerdiskusjon:Marius2|diskusjon]]) 14. nov 2008 kl. 16:41 (CET)</text>
      <sha1>9f13vvwspc6racq3j17r5unv5fsmrya</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Aopsal</title>
    <ns>3</ns>
    <id>4183</id>
    <revision>
      <id>16727</id>
      <timestamp>2008-11-14T15:41:43Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Marius2</username>
        <id>856</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: {{subst:reg-velkommen}} ~~~~</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1865" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;[[Wikibøker:Velkommen|Velkommen!]]&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''[[Wikibøker:Velkommen|velkommen til Wikibøker]]''' på [[Wikibøker:Språkform|norsk]]. Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[Wikibøker:Stilmanual|Stilmanual]] &amp;ndash; hvordan artikler skal settes opp, språkføring og lignende.
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer.
*[[Wikibøker:Opphavsrett|Opphavsrett]], [[Wikibøker:Wikikette|Wikikette]], [[Wikibøker:Hva er Wikibøker|Hva er Wikibøker]] &amp;ndash; grunnleggende prinsipper for Wikibøker.
*[[Wikibøker:Spørsmål og svar]] &amp;ndash; ofte stilte spørsmål om Wikibøker.
*[[Wikibøker:Sandkasse]] &amp;ndash; side for testing og/eller tull.
*[[Wikibøker:Samfunnshuset]] &amp;ndash; forum for generelle spørsmål/problemstillinger angående Wikibøker.
Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibøker.
----
{|
|- valign=&quot;middle&quot;
|[[Bilde:Crystal Clear app internet.png|45px]]
|style=&quot;font-size:85%;&quot;|
'''English:''' If you do not understand or you cannot write in [[w:en:Norwegian language|Norwegian]], and you want to tell us something, please, visit the [[Wikibøker:Ambassade|Embassy]].&lt;br/&gt;
'''Deutsch:''' Wenn Sie [[w:de:Norwegische Sprache|Norwegisch]] nicht verstehen oder nicht schreiben können und Sie bei uns mitreden möchten, dann besuchen Sie bitte die [[Wikibøker:Ambassade|Botschaft]].&lt;br/&gt;
'''Español:''' Si no comprende o no sabe escribir en [[w:es:Idioma noruego|noruego]] y desea comunicarse con nosotros, por favor, acuda a la [[Wikibøker:Ambassade|Embajada]].
|}

&lt;/div&gt; [[Bruker:Marius2|Marius2]]&amp;nbsp;([[Brukerdiskusjon:Marius2|diskusjon]]) 14. nov 2008 kl. 16:41 (CET)</text>
      <sha1>9f13vvwspc6racq3j17r5unv5fsmrya</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:88.89.165.60</title>
    <ns>3</ns>
    <id>4184</id>
    <revision>
      <id>16729</id>
      <timestamp>2008-11-14T22:42:13Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: Jeg er enig i at det er litt tidlig med den nominasjonen, men den bør arkiveres på vanlig måte og ikke bare fjernes. ~~~~</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="311" xml:space="preserve">Jeg er enig i at det er litt tidlig med den nominasjonen, men den bør arkiveres på vanlig måte og ikke bare fjernes. &amp;mdash;&amp;nbsp;[[Bruker:H92|H92]]&amp;nbsp;&lt;small&gt;([[Brukerdiskusjon:H92|d/t]]&amp;nbsp;·&amp;nbsp;[[Spesial:Contributions/H92|b/c]]&amp;nbsp;·&amp;nbsp;[[:w:Bruker:H92|no]])&lt;/small&gt; 14. nov 2008 kl. 23:42 (CET)</text>
      <sha1>2pmo26bzf1ygqnwgyrh1warj9zvyenz</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Knuteinar2309</title>
    <ns>2</ns>
    <id>4185</id>
    <revision>
      <id>44407</id>
      <parentid>44291</parentid>
      <timestamp>2021-05-12T12:43:02Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Εὐθυμένης</username>
        <id>4920</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>([[c:GR|GR]])  [[File:Nes Akershus komm.png]] → [[File:Nes Akershus komm.svg]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1697" xml:space="preserve">&lt;table style=&quot;float: right; margin-left: 1em; margin-bottom: 0.5em; width: 242px; border: #99B3FF solid 1px&quot;&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;&lt;center&gt;'''[[Wikipedia:Babel]]'''&lt;/center&gt;&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;{{Bruker no}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;{{Bruker en-3}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;Kommuner jeg har bodd i:&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;/table&gt;
{| style=&quot;border:1px; border: thin solid grey; background-color:#f7f7f7&quot;|
|align=&quot;center&quot;|[[Bilde:Nes Akershus komm.svg|50 px]] [[Bilde:Sor-Odal_komm.png|50 px]] [[Bilde:oslo_komm.svg|50 px]]
 
|}&lt;small&gt; [[commons:user:knuteinar2309|COMMONS]]  *   [http://no.wikipedia.org/wiki/Kategori:Infobokser INFOBOKSER]  *  [http://no.wikipedia.org/wiki/mal:flagg FLAGG]  *    [[:Spesial:Siste_endringer|SISTE ENDRINGER]]      [http://no.wikipedia.org/wiki/Kategori:Sportsarrangementer SPORTSARRANGEMENTER] &lt;br /&gt;  [[:nn:brukar:Knuteinar2309|NYNORSK]]  *  [[:en:user:Knuteinar2309|ENGELSK]]  *  [[:sv:användare:Knuteinar2309|SVENSK]]   *    [[:da:bruger:Knuteinar2309|DANSK]] *  [[:Spesial:Logg/newusers|NYE BRUKERE]] * [http://no.wikipedia.org/wiki/Kategori:Sportsrekorder SPORTSREKORDER]&lt;/small&gt;

==Personalia==
'''Knuteinar2309''' har kunnskaper om mye rart innen sport og [[musikk]].

Hovedinteresser:
Musikk, særlig rock, progressiv rock, og hard rock. Sport, spesiellt fotball og vinteridretter. 

==Nyttige verktøy==
* [[commons:user:knuteinar2309]]
* [http://no.wikipedia.org/wiki/Kategori:Infobokser Infobokser]
* [http://no.wikipedia.org/wiki/mal:flagg Flaggmaler]

==Redigeringsteller==
[http://toolserver.org/~interiot/cgi-bin/count_edits?user=Knuteinar2309&amp;dbname=nowiki_p Knuteinar2309]

[[nn:brukar:Knuteinar2309]]
[[en:user:Knuteinar2309]]
[[sv:användare:Knuteinar2309]]
[[da:bruger:Knuteinar2309]]</text>
      <sha1>9gidvknk009foksldmnbm8qywxqdoqa</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Lar</title>
    <ns>2</ns>
    <id>4186</id>
    <revision>
      <id>16749</id>
      <timestamp>2008-11-21T06:43:57Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Pathoschild</username>
        <id>355</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>global user page ([[m:User:Pathoschild/Scripts/SynchCrosswiki|requested]])</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1911" xml:space="preserve">{|
|-
|valign=&quot;top&quot;|
Hi. I am Larry Pieniazek, user Lar on the English Wikipedia. See my page ([[m:en:user:Lar|user:Lar]]) there for more information about me and see [[m:User:Lar/WikiMatrix|my WikiMatrix]] on meta for info about my other accounts.  For best results, leave messages on my talk page ([[m:en:user talk:Lar|user talk:Lar]]) on the English Wikipedia, or on my talk page at Meta ([[m:user talk:Lar|user talk:Lar]]), as I may not see them here. Thanks!


&lt;div style=&quot;border:1px solid #000; margin:0 1em 0 1em; padding:10px; clear:both; background:#FF9;&quot;&gt;
I am a [[m:Stewards|steward]] ([{{fullurl:m:Stewards/elections 2007/statements/Lar}} my request], [{{fullurl:m:Special:Listusers|limit=1&amp;username=Lar}} verify], [{{fullurl:m:Special:Log|type=rights&amp;page=User:lar}} rights log]) here and at all WMF projects. If I can be of any assistance please do not hesitate to ask. 

Please remember that, [[m:Steward policies|per policy]], stewards do not take sides in disputes, do not decide matters for themselves (instead they seek to understand community consensus), and do not act when local processes exist and provide for a mechanism for the action. Please use the defined pages (such as [[m:Steward requests/Permissions]], [[m:Steward requests/Bot status]], or [[m:Steward requests/Checkuser]]) rather than direct requests, wherever possible. Note: while I do carry out cross wiki checkuser requests regularly, per steward policy and practice I will not act as a steward on my home wikis (en:wp, en:ws, commons, meta) at all, except in exceedingly rare, emergency circumstances.

If the matter involves a need for discretion please feel free to email me using my email link, and note that you consider the matter private.
&lt;/div&gt;

|
{| style=&quot;width:242px; border:1px solid #99B3FF;&quot;
| align=&quot;center&quot; | '''[[m:en:Wikipedia:Babel|Babel]]'''
|- 
| {{user no-0}}
|-
| {{user en}}
|-
| {{user de-1}}
|}
|}</text>
      <sha1>qq7yjre2podof13uzf0ycndlm35fkcg</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Sapphic</title>
    <ns>3</ns>
    <id>4187</id>
    <revision>
      <id>16750</id>
      <timestamp>2008-11-21T16:33:05Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Marius2</username>
        <id>856</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: {{subst:reg-velkommen}} ~~~~</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1865" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;[[Wikibøker:Velkommen|Velkommen!]]&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''[[Wikibøker:Velkommen|velkommen til Wikibøker]]''' på [[Wikibøker:Språkform|norsk]]. Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[Wikibøker:Stilmanual|Stilmanual]] &amp;ndash; hvordan artikler skal settes opp, språkføring og lignende.
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer.
*[[Wikibøker:Opphavsrett|Opphavsrett]], [[Wikibøker:Wikikette|Wikikette]], [[Wikibøker:Hva er Wikibøker|Hva er Wikibøker]] &amp;ndash; grunnleggende prinsipper for Wikibøker.
*[[Wikibøker:Spørsmål og svar]] &amp;ndash; ofte stilte spørsmål om Wikibøker.
*[[Wikibøker:Sandkasse]] &amp;ndash; side for testing og/eller tull.
*[[Wikibøker:Samfunnshuset]] &amp;ndash; forum for generelle spørsmål/problemstillinger angående Wikibøker.
Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibøker.
----
{|
|- valign=&quot;middle&quot;
|[[Bilde:Crystal Clear app internet.png|45px]]
|style=&quot;font-size:85%;&quot;|
'''English:''' If you do not understand or you cannot write in [[w:en:Norwegian language|Norwegian]], and you want to tell us something, please, visit the [[Wikibøker:Ambassade|Embassy]].&lt;br/&gt;
'''Deutsch:''' Wenn Sie [[w:de:Norwegische Sprache|Norwegisch]] nicht verstehen oder nicht schreiben können und Sie bei uns mitreden möchten, dann besuchen Sie bitte die [[Wikibøker:Ambassade|Botschaft]].&lt;br/&gt;
'''Español:''' Si no comprende o no sabe escribir en [[w:es:Idioma noruego|noruego]] y desea comunicarse con nosotros, por favor, acuda a la [[Wikibøker:Ambassade|Embajada]].
|}

&lt;/div&gt; [[Bruker:Marius2|Marius2]]&amp;nbsp;([[Brukerdiskusjon:Marius2|diskusjon]]) 21. nov 2008 kl. 17:33 (CET)</text>
      <sha1>31x2mi2pxhdqkrznwer4z1fx4bewzm0</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Smh~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>4188</id>
    <revision>
      <id>37561</id>
      <parentid>37087</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:42:00Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3942" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;[[Wikibøker:Velkommen|Velkommen!]]&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''[[Wikibøker:Velkommen|velkommen til Wikibøker]]''' på [[Wikibøker:Språkform|norsk]]. Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[Wikibøker:Stilmanual|Stilmanual]] &amp;ndash; hvordan artikler skal settes opp, språkføring og lignende.
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer.
*[[Wikibøker:Opphavsrett|Opphavsrett]], [[Wikibøker:Wikikette|Wikikette]], [[Wikibøker:Hva er Wikibøker|Hva er Wikibøker]] &amp;ndash; grunnleggende prinsipper for Wikibøker.
*[[Wikibøker:Spørsmål og svar]] &amp;ndash; ofte stilte spørsmål om Wikibøker.
*[[Wikibøker:Sandkasse]] &amp;ndash; side for testing og/eller tull.
*[[Wikibøker:Samfunnshuset]] &amp;ndash; forum for generelle spørsmål/problemstillinger angående Wikibøker.
Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibøker.
----
{|
|- valign=&quot;middle&quot;
|[[Bilde:Crystal Clear app internet.png|45px]]
|style=&quot;font-size:85%;&quot;|
'''English:''' If you do not understand or you cannot write in [[w:en:Norwegian language|Norwegian]], and you want to tell us something, please, visit the [[Wikibøker:Ambassade|Embassy]].&lt;br/&gt;
'''Deutsch:''' Wenn Sie [[w:de:Norwegische Sprache|Norwegisch]] nicht verstehen oder nicht schreiben können und Sie bei uns mitreden möchten, dann besuchen Sie bitte die [[Wikibøker:Ambassade|Botschaft]].&lt;br/&gt;
'''Español:''' Si no comprende o no sabe escribir en [[w:es:Idioma noruego|noruego]] y desea comunicarse con nosotros, por favor, acuda a la [[Wikibøker:Ambassade|Embajada]].
|}

&lt;/div&gt; [[Bruker:Marius2|Marius2]]&amp;nbsp;([[Brukerdiskusjon:Marius2|diskusjon]]) 21. nov 2008 kl. 17:33 (CET)

== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Smh. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Smh~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:42 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>o7d7chsdukznainodvmoc01ff0u2arh</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Rhadamante</title>
    <ns>3</ns>
    <id>4189</id>
    <revision>
      <id>16752</id>
      <timestamp>2008-11-21T16:33:29Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Marius2</username>
        <id>856</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: {{subst:reg-velkommen}} ~~~~</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1865" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;[[Wikibøker:Velkommen|Velkommen!]]&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''[[Wikibøker:Velkommen|velkommen til Wikibøker]]''' på [[Wikibøker:Språkform|norsk]]. Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[Wikibøker:Stilmanual|Stilmanual]] &amp;ndash; hvordan artikler skal settes opp, språkføring og lignende.
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer.
*[[Wikibøker:Opphavsrett|Opphavsrett]], [[Wikibøker:Wikikette|Wikikette]], [[Wikibøker:Hva er Wikibøker|Hva er Wikibøker]] &amp;ndash; grunnleggende prinsipper for Wikibøker.
*[[Wikibøker:Spørsmål og svar]] &amp;ndash; ofte stilte spørsmål om Wikibøker.
*[[Wikibøker:Sandkasse]] &amp;ndash; side for testing og/eller tull.
*[[Wikibøker:Samfunnshuset]] &amp;ndash; forum for generelle spørsmål/problemstillinger angående Wikibøker.
Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibøker.
----
{|
|- valign=&quot;middle&quot;
|[[Bilde:Crystal Clear app internet.png|45px]]
|style=&quot;font-size:85%;&quot;|
'''English:''' If you do not understand or you cannot write in [[w:en:Norwegian language|Norwegian]], and you want to tell us something, please, visit the [[Wikibøker:Ambassade|Embassy]].&lt;br/&gt;
'''Deutsch:''' Wenn Sie [[w:de:Norwegische Sprache|Norwegisch]] nicht verstehen oder nicht schreiben können und Sie bei uns mitreden möchten, dann besuchen Sie bitte die [[Wikibøker:Ambassade|Botschaft]].&lt;br/&gt;
'''Español:''' Si no comprende o no sabe escribir en [[w:es:Idioma noruego|noruego]] y desea comunicarse con nosotros, por favor, acuda a la [[Wikibøker:Ambassade|Embajada]].
|}

&lt;/div&gt; [[Bruker:Marius2|Marius2]]&amp;nbsp;([[Brukerdiskusjon:Marius2|diskusjon]]) 21. nov 2008 kl. 17:33 (CET)</text>
      <sha1>31x2mi2pxhdqkrznwer4z1fx4bewzm0</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Jbeigel</title>
    <ns>3</ns>
    <id>4190</id>
    <revision>
      <id>16753</id>
      <timestamp>2008-11-21T16:33:48Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Marius2</username>
        <id>856</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: {{subst:reg-velkommen}} ~~~~</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1865" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;[[Wikibøker:Velkommen|Velkommen!]]&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''[[Wikibøker:Velkommen|velkommen til Wikibøker]]''' på [[Wikibøker:Språkform|norsk]]. Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[Wikibøker:Stilmanual|Stilmanual]] &amp;ndash; hvordan artikler skal settes opp, språkføring og lignende.
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer.
*[[Wikibøker:Opphavsrett|Opphavsrett]], [[Wikibøker:Wikikette|Wikikette]], [[Wikibøker:Hva er Wikibøker|Hva er Wikibøker]] &amp;ndash; grunnleggende prinsipper for Wikibøker.
*[[Wikibøker:Spørsmål og svar]] &amp;ndash; ofte stilte spørsmål om Wikibøker.
*[[Wikibøker:Sandkasse]] &amp;ndash; side for testing og/eller tull.
*[[Wikibøker:Samfunnshuset]] &amp;ndash; forum for generelle spørsmål/problemstillinger angående Wikibøker.
Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibøker.
----
{|
|- valign=&quot;middle&quot;
|[[Bilde:Crystal Clear app internet.png|45px]]
|style=&quot;font-size:85%;&quot;|
'''English:''' If you do not understand or you cannot write in [[w:en:Norwegian language|Norwegian]], and you want to tell us something, please, visit the [[Wikibøker:Ambassade|Embassy]].&lt;br/&gt;
'''Deutsch:''' Wenn Sie [[w:de:Norwegische Sprache|Norwegisch]] nicht verstehen oder nicht schreiben können und Sie bei uns mitreden möchten, dann besuchen Sie bitte die [[Wikibøker:Ambassade|Botschaft]].&lt;br/&gt;
'''Español:''' Si no comprende o no sabe escribir en [[w:es:Idioma noruego|noruego]] y desea comunicarse con nosotros, por favor, acuda a la [[Wikibøker:Ambassade|Embajada]].
|}

&lt;/div&gt; [[Bruker:Marius2|Marius2]]&amp;nbsp;([[Brukerdiskusjon:Marius2|diskusjon]]) 21. nov 2008 kl. 17:33 (CET)</text>
      <sha1>31x2mi2pxhdqkrznwer4z1fx4bewzm0</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Zohmar</title>
    <ns>3</ns>
    <id>4191</id>
    <revision>
      <id>16754</id>
      <timestamp>2008-11-21T16:34:00Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Marius2</username>
        <id>856</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: {{subst:reg-velkommen}} ~~~~</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1865" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;[[Wikibøker:Velkommen|Velkommen!]]&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''[[Wikibøker:Velkommen|velkommen til Wikibøker]]''' på [[Wikibøker:Språkform|norsk]]. Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[Wikibøker:Stilmanual|Stilmanual]] &amp;ndash; hvordan artikler skal settes opp, språkføring og lignende.
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer.
*[[Wikibøker:Opphavsrett|Opphavsrett]], [[Wikibøker:Wikikette|Wikikette]], [[Wikibøker:Hva er Wikibøker|Hva er Wikibøker]] &amp;ndash; grunnleggende prinsipper for Wikibøker.
*[[Wikibøker:Spørsmål og svar]] &amp;ndash; ofte stilte spørsmål om Wikibøker.
*[[Wikibøker:Sandkasse]] &amp;ndash; side for testing og/eller tull.
*[[Wikibøker:Samfunnshuset]] &amp;ndash; forum for generelle spørsmål/problemstillinger angående Wikibøker.
Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibøker.
----
{|
|- valign=&quot;middle&quot;
|[[Bilde:Crystal Clear app internet.png|45px]]
|style=&quot;font-size:85%;&quot;|
'''English:''' If you do not understand or you cannot write in [[w:en:Norwegian language|Norwegian]], and you want to tell us something, please, visit the [[Wikibøker:Ambassade|Embassy]].&lt;br/&gt;
'''Deutsch:''' Wenn Sie [[w:de:Norwegische Sprache|Norwegisch]] nicht verstehen oder nicht schreiben können und Sie bei uns mitreden möchten, dann besuchen Sie bitte die [[Wikibøker:Ambassade|Botschaft]].&lt;br/&gt;
'''Español:''' Si no comprende o no sabe escribir en [[w:es:Idioma noruego|noruego]] y desea comunicarse con nosotros, por favor, acuda a la [[Wikibøker:Ambassade|Embajada]].
|}

&lt;/div&gt; [[Bruker:Marius2|Marius2]]&amp;nbsp;([[Brukerdiskusjon:Marius2|diskusjon]]) 21. nov 2008 kl. 17:34 (CET)</text>
      <sha1>g1a77bgx36a1hswtki4gmaj7cfpon5b</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Randi~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>4192</id>
    <revision>
      <id>37430</id>
      <parentid>37029</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:39Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3946" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;[[Wikibøker:Velkommen|Velkommen!]]&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''[[Wikibøker:Velkommen|velkommen til Wikibøker]]''' på [[Wikibøker:Språkform|norsk]]. Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[Wikibøker:Stilmanual|Stilmanual]] &amp;ndash; hvordan artikler skal settes opp, språkføring og lignende.
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer.
*[[Wikibøker:Opphavsrett|Opphavsrett]], [[Wikibøker:Wikikette|Wikikette]], [[Wikibøker:Hva er Wikibøker|Hva er Wikibøker]] &amp;ndash; grunnleggende prinsipper for Wikibøker.
*[[Wikibøker:Spørsmål og svar]] &amp;ndash; ofte stilte spørsmål om Wikibøker.
*[[Wikibøker:Sandkasse]] &amp;ndash; side for testing og/eller tull.
*[[Wikibøker:Samfunnshuset]] &amp;ndash; forum for generelle spørsmål/problemstillinger angående Wikibøker.
Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibøker.
----
{|
|- valign=&quot;middle&quot;
|[[Bilde:Crystal Clear app internet.png|45px]]
|style=&quot;font-size:85%;&quot;|
'''English:''' If you do not understand or you cannot write in [[w:en:Norwegian language|Norwegian]], and you want to tell us something, please, visit the [[Wikibøker:Ambassade|Embassy]].&lt;br/&gt;
'''Deutsch:''' Wenn Sie [[w:de:Norwegische Sprache|Norwegisch]] nicht verstehen oder nicht schreiben können und Sie bei uns mitreden möchten, dann besuchen Sie bitte die [[Wikibøker:Ambassade|Botschaft]].&lt;br/&gt;
'''Español:''' Si no comprende o no sabe escribir en [[w:es:Idioma noruego|noruego]] y desea comunicarse con nosotros, por favor, acuda a la [[Wikibøker:Ambassade|Embajada]].
|}

&lt;/div&gt; [[Bruker:Marius2|Marius2]]&amp;nbsp;([[Brukerdiskusjon:Marius2|diskusjon]]) 21. nov 2008 kl. 17:34 (CET)

== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Randi. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Randi~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>d5sp8gus90sp7jj09g4oe9nk6i21inb</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Hoppedal</title>
    <ns>3</ns>
    <id>4193</id>
    <revision>
      <id>16756</id>
      <timestamp>2008-11-21T16:34:38Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Marius2</username>
        <id>856</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: {{subst:reg-velkommen}} ~~~~</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1865" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;[[Wikibøker:Velkommen|Velkommen!]]&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''[[Wikibøker:Velkommen|velkommen til Wikibøker]]''' på [[Wikibøker:Språkform|norsk]]. Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[Wikibøker:Stilmanual|Stilmanual]] &amp;ndash; hvordan artikler skal settes opp, språkføring og lignende.
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer.
*[[Wikibøker:Opphavsrett|Opphavsrett]], [[Wikibøker:Wikikette|Wikikette]], [[Wikibøker:Hva er Wikibøker|Hva er Wikibøker]] &amp;ndash; grunnleggende prinsipper for Wikibøker.
*[[Wikibøker:Spørsmål og svar]] &amp;ndash; ofte stilte spørsmål om Wikibøker.
*[[Wikibøker:Sandkasse]] &amp;ndash; side for testing og/eller tull.
*[[Wikibøker:Samfunnshuset]] &amp;ndash; forum for generelle spørsmål/problemstillinger angående Wikibøker.
Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibøker.
----
{|
|- valign=&quot;middle&quot;
|[[Bilde:Crystal Clear app internet.png|45px]]
|style=&quot;font-size:85%;&quot;|
'''English:''' If you do not understand or you cannot write in [[w:en:Norwegian language|Norwegian]], and you want to tell us something, please, visit the [[Wikibøker:Ambassade|Embassy]].&lt;br/&gt;
'''Deutsch:''' Wenn Sie [[w:de:Norwegische Sprache|Norwegisch]] nicht verstehen oder nicht schreiben können und Sie bei uns mitreden möchten, dann besuchen Sie bitte die [[Wikibøker:Ambassade|Botschaft]].&lt;br/&gt;
'''Español:''' Si no comprende o no sabe escribir en [[w:es:Idioma noruego|noruego]] y desea comunicarse con nosotros, por favor, acuda a la [[Wikibøker:Ambassade|Embajada]].
|}

&lt;/div&gt; [[Bruker:Marius2|Marius2]]&amp;nbsp;([[Brukerdiskusjon:Marius2|diskusjon]]) 21. nov 2008 kl. 17:34 (CET)</text>
      <sha1>g1a77bgx36a1hswtki4gmaj7cfpon5b</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Splarka</title>
    <ns>3</ns>
    <id>4194</id>
    <revision>
      <id>16757</id>
      <timestamp>2008-11-21T16:34:50Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Marius2</username>
        <id>856</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: {{subst:reg-velkommen}} ~~~~</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1865" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;[[Wikibøker:Velkommen|Velkommen!]]&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''[[Wikibøker:Velkommen|velkommen til Wikibøker]]''' på [[Wikibøker:Språkform|norsk]]. Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[Wikibøker:Stilmanual|Stilmanual]] &amp;ndash; hvordan artikler skal settes opp, språkføring og lignende.
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer.
*[[Wikibøker:Opphavsrett|Opphavsrett]], [[Wikibøker:Wikikette|Wikikette]], [[Wikibøker:Hva er Wikibøker|Hva er Wikibøker]] &amp;ndash; grunnleggende prinsipper for Wikibøker.
*[[Wikibøker:Spørsmål og svar]] &amp;ndash; ofte stilte spørsmål om Wikibøker.
*[[Wikibøker:Sandkasse]] &amp;ndash; side for testing og/eller tull.
*[[Wikibøker:Samfunnshuset]] &amp;ndash; forum for generelle spørsmål/problemstillinger angående Wikibøker.
Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibøker.
----
{|
|- valign=&quot;middle&quot;
|[[Bilde:Crystal Clear app internet.png|45px]]
|style=&quot;font-size:85%;&quot;|
'''English:''' If you do not understand or you cannot write in [[w:en:Norwegian language|Norwegian]], and you want to tell us something, please, visit the [[Wikibøker:Ambassade|Embassy]].&lt;br/&gt;
'''Deutsch:''' Wenn Sie [[w:de:Norwegische Sprache|Norwegisch]] nicht verstehen oder nicht schreiben können und Sie bei uns mitreden möchten, dann besuchen Sie bitte die [[Wikibøker:Ambassade|Botschaft]].&lt;br/&gt;
'''Español:''' Si no comprende o no sabe escribir en [[w:es:Idioma noruego|noruego]] y desea comunicarse con nosotros, por favor, acuda a la [[Wikibøker:Ambassade|Embajada]].
|}

&lt;/div&gt; [[Bruker:Marius2|Marius2]]&amp;nbsp;([[Brukerdiskusjon:Marius2|diskusjon]]) 21. nov 2008 kl. 17:34 (CET)</text>
      <sha1>g1a77bgx36a1hswtki4gmaj7cfpon5b</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Atlan da Gonozal</title>
    <ns>3</ns>
    <id>4195</id>
    <revision>
      <id>16758</id>
      <timestamp>2008-11-21T16:35:01Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Marius2</username>
        <id>856</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: {{subst:reg-velkommen}} ~~~~</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1865" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;[[Wikibøker:Velkommen|Velkommen!]]&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''[[Wikibøker:Velkommen|velkommen til Wikibøker]]''' på [[Wikibøker:Språkform|norsk]]. Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[Wikibøker:Stilmanual|Stilmanual]] &amp;ndash; hvordan artikler skal settes opp, språkføring og lignende.
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer.
*[[Wikibøker:Opphavsrett|Opphavsrett]], [[Wikibøker:Wikikette|Wikikette]], [[Wikibøker:Hva er Wikibøker|Hva er Wikibøker]] &amp;ndash; grunnleggende prinsipper for Wikibøker.
*[[Wikibøker:Spørsmål og svar]] &amp;ndash; ofte stilte spørsmål om Wikibøker.
*[[Wikibøker:Sandkasse]] &amp;ndash; side for testing og/eller tull.
*[[Wikibøker:Samfunnshuset]] &amp;ndash; forum for generelle spørsmål/problemstillinger angående Wikibøker.
Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibøker.
----
{|
|- valign=&quot;middle&quot;
|[[Bilde:Crystal Clear app internet.png|45px]]
|style=&quot;font-size:85%;&quot;|
'''English:''' If you do not understand or you cannot write in [[w:en:Norwegian language|Norwegian]], and you want to tell us something, please, visit the [[Wikibøker:Ambassade|Embassy]].&lt;br/&gt;
'''Deutsch:''' Wenn Sie [[w:de:Norwegische Sprache|Norwegisch]] nicht verstehen oder nicht schreiben können und Sie bei uns mitreden möchten, dann besuchen Sie bitte die [[Wikibøker:Ambassade|Botschaft]].&lt;br/&gt;
'''Español:''' Si no comprende o no sabe escribir en [[w:es:Idioma noruego|noruego]] y desea comunicarse con nosotros, por favor, acuda a la [[Wikibøker:Ambassade|Embajada]].
|}

&lt;/div&gt; [[Bruker:Marius2|Marius2]]&amp;nbsp;([[Brukerdiskusjon:Marius2|diskusjon]]) 21. nov 2008 kl. 17:35 (CET)</text>
      <sha1>jq4lz520us3gfr4y5pt84m3nmq2z3ri</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Skoda~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>4196</id>
    <revision>
      <id>37558</id>
      <parentid>37086</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:59Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3946" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;[[Wikibøker:Velkommen|Velkommen!]]&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''[[Wikibøker:Velkommen|velkommen til Wikibøker]]''' på [[Wikibøker:Språkform|norsk]]. Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[Wikibøker:Stilmanual|Stilmanual]] &amp;ndash; hvordan artikler skal settes opp, språkføring og lignende.
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer.
*[[Wikibøker:Opphavsrett|Opphavsrett]], [[Wikibøker:Wikikette|Wikikette]], [[Wikibøker:Hva er Wikibøker|Hva er Wikibøker]] &amp;ndash; grunnleggende prinsipper for Wikibøker.
*[[Wikibøker:Spørsmål og svar]] &amp;ndash; ofte stilte spørsmål om Wikibøker.
*[[Wikibøker:Sandkasse]] &amp;ndash; side for testing og/eller tull.
*[[Wikibøker:Samfunnshuset]] &amp;ndash; forum for generelle spørsmål/problemstillinger angående Wikibøker.
Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibøker.
----
{|
|- valign=&quot;middle&quot;
|[[Bilde:Crystal Clear app internet.png|45px]]
|style=&quot;font-size:85%;&quot;|
'''English:''' If you do not understand or you cannot write in [[w:en:Norwegian language|Norwegian]], and you want to tell us something, please, visit the [[Wikibøker:Ambassade|Embassy]].&lt;br/&gt;
'''Deutsch:''' Wenn Sie [[w:de:Norwegische Sprache|Norwegisch]] nicht verstehen oder nicht schreiben können und Sie bei uns mitreden möchten, dann besuchen Sie bitte die [[Wikibøker:Ambassade|Botschaft]].&lt;br/&gt;
'''Español:''' Si no comprende o no sabe escribir en [[w:es:Idioma noruego|noruego]] y desea comunicarse con nosotros, por favor, acuda a la [[Wikibøker:Ambassade|Embajada]].
|}

&lt;/div&gt; [[Bruker:Marius2|Marius2]]&amp;nbsp;([[Brukerdiskusjon:Marius2|diskusjon]]) 21. nov 2008 kl. 17:35 (CET)

== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Skoda. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Skoda~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>qhrj8kw0qf0q38wuu8xzi5cykx76vhe</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Bostedsmal</title>
    <ns>10</ns>
    <id>4197</id>
    <revision>
      <id>44063</id>
      <parentid>16893</parentid>
      <timestamp>2021-02-17T09:59:43Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>[[Kategori:Maler]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="851" xml:space="preserve">&lt;div style=&quot;float: left; border:solid #CCCCFF 1px; margin: 1px;&quot;&gt;
{| cellspacing=&quot;0&quot; style=&quot;width: 238px; background: #F8F8FF;&quot;
| style=&quot;width: 45px; height: 45px; border-right: #CCCCFF 1px solid; text-align: center;&quot; | [[Bilde:{{{bilde|Wikipedia-logo.png}}}|35px]]
| style=&quot;font-size:8pt;padding:4pt;line-height:1.25em;&quot; | {{#switch:{{NAMESPACE}}
|{{ns:User}}=Denne brukeren bor {{{på|i}}}&lt;br /&gt;'''[[w:{{{sted}}}|{{{sted}}}]]'''.
|{{ns:User talk}}=Denne brukeren bor i&lt;br /&gt;'''[[w:{{{sted}}}|{{{sted}}}]]'''.
|{{ns:Category}}=Disse brukerne bor i&lt;br /&gt;'''[[w:{{{sted}}}|{{{sted}}}]]'''.
|Bor i '''[[w:{{{sted}}}|{{{sted}}}]]'''.}}
|}
&lt;/div&gt;
{{#switch:{{NAMESPACE}}
|{{ns:Template}}=[[Kategori:Brukerbokser]]
|{{ns:User}}=[[Kategori:{{{kategori|Wikikilden-brukere i {{{sted}}}}}}|{{PAGENAME}}]]
|{{ns:0}}}}
&lt;noinclude&gt;
[[Kategori:Maler]]
&lt;/noinclude&gt;</text>
      <sha1>bpc4tzwj3gsg82cb4k21ybxxve4qb1a</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Bruker Wikibøker For</title>
    <ns>10</ns>
    <id>4198</id>
    <revision>
      <id>44064</id>
      <parentid>16898</parentid>
      <timestamp>2021-02-17T10:01:07Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>[[Kategori:Maler]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="5931" xml:space="preserve">&lt;noinclude&gt;{{komplisert mal}}&lt;/noinclude&gt;
&lt;div style=&quot;float: left; border: 1px solid #8D40B3; margin: 1px;&quot;&gt;
{| cellspacing=&quot;0&quot; style=&quot;width: 238px; background: #F0E6F5;&quot;
| style=&quot;width: 45px; height: 45px; background: #D9BFE5; text-align:center;&quot; | [[Bilde:Noia 64 apps karm.png|44px]]
|style=&quot;font-size: 8pt; padding: 4pt; line-height: 1.25em; color: #000;&quot; | Denne brukeren har vært på [[Wikibøker:Om|Wikibøker]] i &lt;br /&gt; '''{{Bruker Wikibøker For/Exp|{{ #ifexpr: (((({{#time: YmdHis}} / 1000000) round 0)) /100 round 0) - (((({{#time: YmdHis}} / 1000000) round 0)) /10000 round 0)*100 &gt; {{{måned|{{{month|12}}}}}}
 | {{ #expr: {{ #expr: ((({{#time: YmdHis}} / 1000000) round 0)) /10000 round 0}} - {{{år|{{{year|2005}}}}}} }}
 | {{ #ifexpr: (((({{#time: YmdHis}} / 1000000) round 0)) /100 round 0) - (((({{#time: YmdHis}} / 1000000) round 0)) /10000 round 0)*100 &lt; {{{måned|{{{month|12}}}}}}
    | {{ #expr: {{ #expr: ((({{#time: YmdHis}} / 1000000) round 0)) /10000 round 0}} - {{{år|{{{year|2005}}}}}} - 1 }}
    | {{ #ifexpr: (((({{#time: YmdHis}} / 1000000) round 0))) - (((({{#time: YmdHis}} / 1000000) round 0)) /100 round 0)*100 &gt;= {{{dag|{{{day|31}}}}}}
       | {{ #expr: {{ #expr: ((({{#time: YmdHis}} / 1000000) round 0)) /10000 round 0}} - {{{år|{{{year|2005}}}}}} }}
       | {{ #expr: {{ #expr: ((({{#time: YmdHis}} / 1000000) round 0)) /10000 round 0}} - {{{år|{{{year|2005}}}}}} - 1 }}
      }}
   }}
}}|{{#ifexpr: (((({{#time: YmdHis}} / 1000000) round 0))) - (((({{#time: YmdHis}} / 1000000) round 0)) /100 round 0)*100 &gt;= {{{dag|{{{day|31}}}}}}
 | {{#ifexpr: (((({{#time: YmdHis}} / 1000000) round 0)) /100 round 0) - (((({{#time: YmdHis}} / 1000000) round 0)) /10000 round 0)*100 - {{{måned|{{{month|31}}}}}} &gt;= 0
    | {{#expr: (((({{#time: YmdHis}} / 1000000) round 0)) /100 round 0) - (((({{#time: YmdHis}} / 1000000) round 0)) /10000 round 0)*100 - {{{måned|{{{month|12}}}}}} }}
    | {{ #expr: (((({{#time: YmdHis}} / 1000000) round 0)) /100 round 0) - (((({{#time: YmdHis}} / 1000000) round 0)) /10000 round 0)*100 - {{{måned|{{{month|12}}}}}} + 12 }}
   }}
 | {{#ifexpr: (((({{#time: YmdHis}} / 1000000) round 0)) /100 round 0) - (((({{#time: YmdHis}} / 1000000) round 0)) /10000 round 0)*100 - {{{måned|{{{month|31}}}}}} &gt; 0
    | {{ #expr: (((({{#time: YmdHis}} / 1000000) round 0)) /100 round 0) - (((({{#time: YmdHis}} / 1000000) round 0)) /10000 round 0)*100 - {{{måned|{{{month|12}}}}}} - 1 }}
    | {{ #expr: (((({{#time: YmdHis}} / 1000000) round 0)) /100 round 0) - (((({{#time: YmdHis}} / 1000000) round 0)) /10000 round 0)*100 - {{{måned|{{{month|12}}}}}} + 11 }}
   }}
}}|{{#ifexpr: (((({{#time: YmdHis}} / 1000000) round 0))) - (((({{#time: YmdHis}} / 1000000) round 0)) /100 round 0)*100 &gt;= {{{dag|{{{day|31}}}}}} | {{ #expr: {{ #expr: (((({{#time: YmdHis}} / 1000000) round 0))) - (((({{#time: YmdHis}} / 1000000) round 0)) /100 round 0)*100 }} - {{{dag|{{{day|31}}}}}} }} | {{#ifexpr: (((({{#time: YmdHis}} / 1000000) round 0)) /100 round 0) - (((({{#time: YmdHis}} / 1000000) round 0)) /10000 round 0)*100 = 5 or (((({{#time: YmdHis}} / 1000000) round 0)) /100 round 0) - (((({{#time: YmdHis}} / 1000000) round 0)) /10000 round 0)*100 = 7 or (((({{#time: YmdHis}} / 1000000) round 0)) /100 round 0) - (((({{#time: YmdHis}} / 1000000) round 0)) /10000 round 0)*100 = 10 or (((({{#time: YmdHis}} / 1000000) round 0)) /100 round 0) - (((({{#time: YmdHis}} / 1000000) round 0)) /10000 round 0)*100 = 12 | {{ #expr: {{ #expr: (((({{#time: YmdHis}} / 1000000) round 0))) - (((({{#time: YmdHis}} / 1000000) round 0)) /100 round 0)*100 }} - {{{dag|{{{day|31}}}}}} + 30 }} | {{#ifexpr: (((({{#time: YmdHis}} / 1000000) round 0)) /100 round 0) - (((({{#time: YmdHis}} / 1000000) round 0)) /10000 round 0)*100 = 1 or (((({{#time: YmdHis}} / 1000000) round 0)) /100 round 0) - (((({{#time: YmdHis}} / 1000000) round 0)) /10000 round 0)*100 = 2 or (((({{#time: YmdHis}} / 1000000) round 0)) /100 round 0) - (((({{#time: YmdHis}} / 1000000) round 0)) /10000 round 0)*100 = 4 or (((({{#time: YmdHis}} / 1000000) round 0)) /100 round 0) - (((({{#time: YmdHis}} / 1000000) round 0)) /10000 round 0)*100 = 6 or (((({{#time: YmdHis}} / 1000000) round 0)) /100 round 0) - (((({{#time: YmdHis}} / 1000000) round 0)) /10000 round 0)*100 = 8 or (((({{#time: YmdHis}} / 1000000) round 0)) /100 round 0) - (((({{#time: YmdHis}} / 1000000) round 0)) /10000 round 0)*100 = 9 or (((({{#time: YmdHis}} / 1000000) round 0)) /100 round 0) - (((({{#time: YmdHis}} / 1000000) round 0)) /10000 round 0)*100 = 11 | {{ #expr: {{ #expr: (((({{#time: YmdHis}} / 1000000) round 0))) - (((({{#time: YmdHis}} / 1000000) round 0)) /100 round 0)*100 }} - {{{dag|{{{day|31}}}}}} + 31 }} | {{#ifexpr: ((({{#time: YmdHis}} / 1000000) round 0)) /10000 round 0 mod 4 = 0 | {{ #expr: {{ #expr: (((({{#time: YmdHis}} / 1000000) round 0))) - (((({{#time: YmdHis}} / 1000000) round 0)) /100 round 0)*100 }} - {{{dag|{{{day|31}}}}}} + 29 }} | {{ #expr: {{ #expr: (((({{#time: YmdHis}} / 1000000) round 0))) - (((({{#time: YmdHis}} / 1000000) round 0)) /100 round 0)*100 }} - {{{dag|{{{day|31}}}}}} + 28 }} }} }} }} }}}}'''.
|}
&lt;/div&gt;&lt;noinclude&gt;

===Bruk===
Brukerboksen kan legges inn ved å lime teksten i boksen under på ens egen brukerside melllom {{tl|brukerbokstopp}} og {{tl|brukerboksbunn}}.

&lt;div style=&quot;width:525px; background:#ddd; border:1px solid black; padding:0.5em 1em 0.5em 1em;&quot;&gt;
&lt;pre&gt;{{Bruker Wikibøker For|år= |måned= |dag= }}&lt;/pre&gt;
&lt;/div&gt;

==Eksempel==
&lt;table class=&quot;wikitable&quot;&gt;
&lt;tr&gt;
&lt;th&gt;Kode&lt;/th&gt;&lt;th&gt;Resultat&lt;/th&gt;
&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;
&lt;td&gt;&lt;nowiki&gt;{{Bruker Wikibøker For|år=2004|måned=3|dag=10}}&lt;/nowiki&gt;&lt;/td&gt;&lt;td&gt;{{Bruker Wikibøker For|year=2004|month=3|day=10}}&lt;/td&gt;
&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;
&lt;td&gt;&lt;nowiki&gt;{{Bruker Wikibøker For|år=2005|måned=12|dag=28}}&lt;/nowiki&gt;&lt;/td&gt;&lt;td&gt;{{Bruker Wikibøker For|female=yes|year=2005|month=12|day=28}}&lt;/td&gt;
&lt;/tr&gt;
&lt;/table&gt;

[[Kategori:Maler]]
[[Kategori:Brukerbokser]]
&lt;/noinclude&gt;</text>
      <sha1>ryrgl9jgw1n5w1fkbows2ordkk03yor</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Bruker Wikibøker For/Exp</title>
    <ns>10</ns>
    <id>4199</id>
    <revision>
      <id>16896</id>
      <parentid>16762</parentid>
      <timestamp>2008-12-19T18:30:07Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Marius2</username>
        <id>856</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>[[Mal:Bruker Wikikilden For/Exp]] flyttet til [[Mal:Bruker Wikibøker For/Exp]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="522" xml:space="preserve">{{#switch:{{{1}}}|
0=|
1=1 år|
#default={{{1}}} år}}{{#ifeq:0|{{{1|}}}||{{#ifeq:0|{{{2|}}}||{{#ifeq:0|{{{3|}}}|&amp;nbsp;og|,&amp;nbsp;}}}}}}{{#switch:{{{2}}}|
0=|
1=&amp;nbsp;1 måned|
#default={{#ifeq:0|{{{1|}}}||{{#ifeq:0|{{{3|}}}|&amp;nbsp;}}}}{{{2}}} måneder}}{{#ifeq:0|{{{1|}}}|{{#ifeq:0|{{{2|}}}||{{#ifeq:0|{{{3|}}}||&amp;nbsp;og}}}}|{{#ifeq:0|{{{3|}}}||&amp;nbsp;og}}}}{{#switch:{{{3}}}|
0=|
1=&amp;nbsp;1 dag|
#default={{#ifeq:0|{{{1|}}}|{{#ifeq:0|{{{2|}}}||&amp;nbsp;}}|&amp;nbsp;}}{{{3}}} dager}}&lt;noinclude&gt;[[Kategori:Brukerbokser]]&lt;/noinclude&gt;</text>
      <sha1>5k581y8flzshuzrjpjeh2pr3y8a1b55</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Komplisert mal</title>
    <ns>10</ns>
    <id>4200</id>
    <revision>
      <id>16763</id>
      <timestamp>2008-11-21T16:40:44Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Marius2</username>
        <id>856</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: {| class=&quot;beskjedboks diskusjon&quot; |- |[[Bilde:Crystal Clear app error.png|70px|Advarsel]] |'''Advarsel!''' Denne malen gjør bruk av svært kompliserte parametere. Du bør ikke ''redigere'' ...</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="577" xml:space="preserve">{| class=&quot;beskjedboks diskusjon&quot;
|-
|[[Bilde:Crystal Clear app error.png|70px|Advarsel]]
|'''Advarsel!''' Denne malen gjør bruk av svært kompliserte parametere. Du bør ikke ''redigere'' den med mindre du vet akkurat hva du gjør, og er forberedt på å gjøre opp igjen eventuell skade. Den skal derimot ikke være vanskelig i bruk.
|}&lt;br/&gt;&lt;includeonly&gt;[[Kategori:Kompliserte maler|{{PAGENAME}}]]&lt;/includeonly&gt;&lt;noinclude&gt;
Til bruk på kompliserte maler. Akkurat denne malen er ikke komplisert, men de andre vil nok være det.

[[Kategori:Malinfo|{{PAGENAME}}]]

&lt;/noinclude&gt;</text>
      <sha1>ge5jqcvkiq5nkcx22iedbcepyi0wcpa</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Bruker da-1</title>
    <ns>10</ns>
    <id>4201</id>
    <revision>
      <id>44066</id>
      <parentid>16764</parentid>
      <timestamp>2021-02-17T10:03:42Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>[[Kategori:Maler]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="200" xml:space="preserve">{{Babel1|da|Denne bruger har et '''[[:Kategori:Bruker da-1|grundlæggende]]''' kendskab til '''[[:Kategori:bruker da|dansk]]'''.}}
&lt;noinclude&gt;
[[Kategori:Maler]]
[[Kategori:Brukerbokser]]
&lt;/noinclude&gt;</text>
      <sha1>p1kx6ji80g4hu2trlhsr4mo4j5f958u</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Bruker en-2</title>
    <ns>10</ns>
    <id>4202</id>
    <revision>
      <id>44069</id>
      <parentid>40739</parentid>
      <timestamp>2021-02-17T10:05:05Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>&lt;noinclude&gt; [[Kategori:Maler]] [[Kategori:Brukerbokser]] &lt;/noinclude&gt;</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="606" xml:space="preserve">&lt;div style=&quot;float:left;border:solid #99B3FF 1px;margin:1px&quot;&gt;
&lt;table cellspacing=&quot;0&quot; style=&quot;width:238px;background:#E0E8FF&quot;&gt;&lt;tr&gt;
&lt;td style=&quot;width:45px;height:45px;background:#99B3FF;text-align:center;font-size:14pt&quot;&gt;'''en-2'''&lt;/td&gt;
&lt;td style=&quot;font-size:8pt;padding:4pt;line-height:1.25em&quot;&gt;This user is able to contribute with an '''[[:Kategori:Bruker en-2|intermediate]]''' level of '''[[:Kategori:Bruker en|English]]'''.&lt;/td&gt;
&lt;/tr&gt;&lt;/table&gt;&lt;/div&gt;

&lt;includeonly&gt;[[Kategori:Bruker en-2|{{PAGENAME}}]]&lt;/includeonly&gt;
&lt;noinclude&gt;

[[Kategori:Maler]]
[[Kategori:Brukerbokser]]
[[Kategori:Babel-maler]]&lt;/noinclude&gt;</text>
      <sha1>5tujsbot5omkmcjpsn0ky77xike8smv</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Bruker nb</title>
    <ns>10</ns>
    <id>4203</id>
    <revision>
      <id>44072</id>
      <parentid>40800</parentid>
      <timestamp>2021-02-17T10:06:14Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>&lt;noinclude&gt; [[Kategori:Maler]] [[Kategori:Brukerbokser]] &lt;/noinclude&gt;</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="630" xml:space="preserve">&lt;div style=&quot;float:left;border:solid #6ef7a7 1px;margin:1px;&quot;&gt;
&lt;table cellspacing=&quot;0&quot; style=&quot;width:238px;background:#c5fcdc;&quot;&gt;&lt;tr&gt;
&lt;td style=&quot;width:45px;height:45px;background:#6ef7a7;text-align:center;font-size:14pt;&quot;&gt;'''nb'''&lt;/td&gt;
&lt;td style=&quot;font-size:8pt;padding:4pt;line-height:1.25em;&quot;&gt;Denne brukeren har '''[[:Kategori:Bruker nb|norsk]]''' som '''[[:Kategori:Bruker nb-N|morsmål]]''' og behersker bokmål.&lt;includeonly&gt;[[Kategori:Bruker nb|{{PAGENAME}}]][[Kategori:Bruker nb-N|{{PAGENAME}}]]&lt;/includeonly&gt;&lt;/td&gt;
&lt;/tr&gt;&lt;/table&gt;&lt;/div&gt;
&lt;noinclude&gt;

[[Kategori:Maler]]
[[Kategori:Brukerbokser]]
[[Kategori:Babel-maler]]&lt;/noinclude&gt;</text>
      <sha1>k43ain4m11ulqux7fpd1b2qr594mxbh</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Babel1</title>
    <ns>10</ns>
    <id>4204</id>
    <revision>
      <id>44638</id>
      <parentid>44637</parentid>
      <timestamp>2021-08-30T03:01:18Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Kat</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="870" xml:space="preserve">&lt;noinclude&gt;Utdatert mal, tidligere brukt til å sette inn babelmaler på brukersider. Bruk det nye [[mw:Extension:Babel#Usage|programtillegget]] for å lage brukerbokser.
&lt;/noinclude&gt;
&lt;div style=&quot;float:left;border:solid #99B3FF 1px;margin:1px&quot;&gt;
{| cellspacing=&quot;0&quot; style=&quot;width:238px;background:#E0E8FF&quot;
| style=&quot;width:45px;height:45px;background:#99B3FF;text-align:center;font-size:14pt&quot;|'''{{{1}}}-1'''
| style=&quot;font-size:8pt;padding:4pt;line-height:1.25em&quot; | {{{2}}}
|}&lt;/div&gt;&lt;includeonly&gt;{{#switch:{{NAMESPACE}}
|{{ns:User}}=[[Kategori:Bruker {{{1}}}-1|{{PAGENAME}}]][[Kategori:Bruker {{{1}}}|{{PAGENAME}}]]
|{{ns:User talk}}=[[Kategori:Bruker {{{1}}}-1|{{PAGENAME}}]][[Kategori:Bruker {{{1}}}|{{PAGENAME}}]]
|{{ns:Template}}=[[Kategori:Babel-maler|{{{1}}}-1]]
|{{ns:0}}
}}&lt;/includeonly&gt;&lt;noinclude&gt;
[[Kategori:Utdaterte maler]]
[[Kategori:Babel-maler| 1]]
&lt;/noinclude&gt;</text>
      <sha1>7e2f6cz10ni4xdvv97g197x2pq2zrza</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Bruker sv-1</title>
    <ns>10</ns>
    <id>4205</id>
    <revision>
      <id>44075</id>
      <parentid>16768</parentid>
      <timestamp>2021-02-17T10:07:11Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>&lt;noinclude&gt; [[Kategori:Maler]] [[Kategori:Brukerbokser]] &lt;/noinclude&gt;</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="190" xml:space="preserve">{{Babel1|sv|Denna användare har '''[[:Kategori:Bruker sv-1|baskunskaper]]''' i '''[[:Kategori:Bruker sv|svenska]]'''.}}
&lt;noinclude&gt;
[[Kategori:Maler]]
[[Kategori:Brukerbokser]]
&lt;/noinclude&gt;</text>
      <sha1>iyq70hz2y32171mlj4hq308t54hjgd3</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Eoghanacht</title>
    <ns>3</ns>
    <id>4206</id>
    <revision>
      <id>16769</id>
      <timestamp>2008-11-22T14:51:08Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Marius2</username>
        <id>856</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: {{subst:reg-velkommen}} ~~~~</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1865" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;[[Wikibøker:Velkommen|Velkommen!]]&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''[[Wikibøker:Velkommen|velkommen til Wikibøker]]''' på [[Wikibøker:Språkform|norsk]]. Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[Wikibøker:Stilmanual|Stilmanual]] &amp;ndash; hvordan artikler skal settes opp, språkføring og lignende.
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer.
*[[Wikibøker:Opphavsrett|Opphavsrett]], [[Wikibøker:Wikikette|Wikikette]], [[Wikibøker:Hva er Wikibøker|Hva er Wikibøker]] &amp;ndash; grunnleggende prinsipper for Wikibøker.
*[[Wikibøker:Spørsmål og svar]] &amp;ndash; ofte stilte spørsmål om Wikibøker.
*[[Wikibøker:Sandkasse]] &amp;ndash; side for testing og/eller tull.
*[[Wikibøker:Samfunnshuset]] &amp;ndash; forum for generelle spørsmål/problemstillinger angående Wikibøker.
Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibøker.
----
{|
|- valign=&quot;middle&quot;
|[[Bilde:Crystal Clear app internet.png|45px]]
|style=&quot;font-size:85%;&quot;|
'''English:''' If you do not understand or you cannot write in [[w:en:Norwegian language|Norwegian]], and you want to tell us something, please, visit the [[Wikibøker:Ambassade|Embassy]].&lt;br/&gt;
'''Deutsch:''' Wenn Sie [[w:de:Norwegische Sprache|Norwegisch]] nicht verstehen oder nicht schreiben können und Sie bei uns mitreden möchten, dann besuchen Sie bitte die [[Wikibøker:Ambassade|Botschaft]].&lt;br/&gt;
'''Español:''' Si no comprende o no sabe escribir en [[w:es:Idioma noruego|noruego]] y desea comunicarse con nosotros, por favor, acuda a la [[Wikibøker:Ambassade|Embajada]].
|}

&lt;/div&gt; [[Bruker:Marius2|Marius2]]&amp;nbsp;([[Brukerdiskusjon:Marius2|diskusjon]]) 22. nov 2008 kl. 15:51 (CET)</text>
      <sha1>e436wijspjvfxej8rayn86a9q0xl6e4</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Ingrid~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>4207</id>
    <revision>
      <id>37396</id>
      <parentid>36882</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:37Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3948" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;[[Wikibøker:Velkommen|Velkommen!]]&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''[[Wikibøker:Velkommen|velkommen til Wikibøker]]''' på [[Wikibøker:Språkform|norsk]]. Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[Wikibøker:Stilmanual|Stilmanual]] &amp;ndash; hvordan artikler skal settes opp, språkføring og lignende.
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer.
*[[Wikibøker:Opphavsrett|Opphavsrett]], [[Wikibøker:Wikikette|Wikikette]], [[Wikibøker:Hva er Wikibøker|Hva er Wikibøker]] &amp;ndash; grunnleggende prinsipper for Wikibøker.
*[[Wikibøker:Spørsmål og svar]] &amp;ndash; ofte stilte spørsmål om Wikibøker.
*[[Wikibøker:Sandkasse]] &amp;ndash; side for testing og/eller tull.
*[[Wikibøker:Samfunnshuset]] &amp;ndash; forum for generelle spørsmål/problemstillinger angående Wikibøker.
Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibøker.
----
{|
|- valign=&quot;middle&quot;
|[[Bilde:Crystal Clear app internet.png|45px]]
|style=&quot;font-size:85%;&quot;|
'''English:''' If you do not understand or you cannot write in [[w:en:Norwegian language|Norwegian]], and you want to tell us something, please, visit the [[Wikibøker:Ambassade|Embassy]].&lt;br/&gt;
'''Deutsch:''' Wenn Sie [[w:de:Norwegische Sprache|Norwegisch]] nicht verstehen oder nicht schreiben können und Sie bei uns mitreden möchten, dann besuchen Sie bitte die [[Wikibøker:Ambassade|Botschaft]].&lt;br/&gt;
'''Español:''' Si no comprende o no sabe escribir en [[w:es:Idioma noruego|noruego]] y desea comunicarse con nosotros, por favor, acuda a la [[Wikibøker:Ambassade|Embajada]].
|}

&lt;/div&gt; [[Bruker:Marius2|Marius2]]&amp;nbsp;([[Brukerdiskusjon:Marius2|diskusjon]]) 22. nov 2008 kl. 15:51 (CET)

== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Ingrid. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Ingrid~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>iwvvhb5iprljq74hyc25xcw30r7apxi</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Erwin/monobook.js</title>
    <ns>2</ns>
    <id>4208</id>
    <revision>
      <id>42965</id>
      <parentid>16790</parentid>
      <timestamp>2021-02-04T19:50:09Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ladsgroup</username>
        <id>3113</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Maintenance: Replacing importScriptURI with mw.loader.load ([[phab:T95964]])</comment>
      <model>javascript</model>
      <format>text/javascript</format>
      <text bytes="148" xml:space="preserve">// [[:m:User:Erwin/global.js]]
mw.loader.load('https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=User:Erwin/global.js&amp;action=raw&amp;ctype=text/javascript');</text>
      <sha1>281bkaieaosxcl4smmex56z22y3ma9c</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:81.31.233.38</title>
    <ns>3</ns>
    <id>4209</id>
    <revision>
      <id>16795</id>
      <timestamp>2008-12-02T22:21:46Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Marius2</username>
        <id>856</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: {{subst:velkommen-test}} Mvh. ~~~~</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="868" xml:space="preserve">== Velkommen ==
{{advarselsymbol}}
Hei, og velkommen! Takk for at du {{#if:|eksperimenterer med {{#if:|sidene|siden}} «{{ikkerød|{{{1}}}}}»{{#if:|,}} {{#if:|{{#if:|«{{ikkerød|{{{2}}}}}» og «{{ikkerød|{{{3}}}}}»|og «{{ikkerød|{{{2}}}}}»}}}} her på |tester ut}} [[Wikibøker]]. {{#if:|[{{{diff}}} Testen din]|[[Spesial:Contributions/{{PAGENAME}}|{{#if:|Testene dine|Testen din}}]]}} har nå blitt fjernet igjen. Hvis du ønsker å fortsette å teste ut Wikibøker, kan du gjøre det i [[Wikibooks:Sandkasse|sandkassen]]. Gjentatt testing blant sider blir sett på som hærverk, og kan føre til at du blir blokkert fra å redigere. Du finner en grei oversikt over hvorsan du enkelt kan formatere tekst '''[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|her]]'''! Mvh. [[Bruker:Marius2|Marius2]]&amp;nbsp;([[Brukerdiskusjon:Marius2|diskusjon]]) 2. des 2008 kl. 23:21 (CET)</text>
      <sha1>b1sagro7s4q4dowwtf0hcshkrqnj364</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kokebok:Koke egg</title>
    <ns>102</ns>
    <id>4212</id>
    <revision>
      <id>43553</id>
      <parentid>43276</parentid>
      <timestamp>2021-02-12T02:03:26Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Kokebok:Forside/Innhold/Koke egg]] til [[Kokebok:Koke egg]] uten å etterlate en omdirigering: !prefx</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3479" xml:space="preserve">{{Infoboks oppskrift|
|bilde=White chicken egg square.jpg
|navn=Koke egg
|porsjoner=
|tid=Ca. 10 minutter
|vanskelighetsgrad=1
}}
Det finnes flere forskjellige måter å '''koke egg''' på, men med denne blir det ganske likt hver gang, uansett hva som ellers skjer.

==Ingredienser==
*Et eller flere egg
*Vann, så mye at det dekker eggene
*Gjerne også salt, rundt ½ teskje per liter vann

==Utstyr==
*Kjele til å koke egg i. Det er fint om bunnen er stor nok til at det blir litt rom mellom eggene, men det er ikke nødvendig.
*En kokeplate.
*En spiseskje, passe stor til å legge et egg i.
*En nål. En knappenål, en tavlenål eller kanskje en tynn synål. Det fins også egne dingser for å lage hull i egg med, som skjuler nåla inni en liten boks.
*En klokke til å ta tida med

==Framgangsmåte==
Stikk hull på skallet i bunnen av eggene. Det er en liten luftlomme der, og eggene utvider seg litt inni skallet når de kokes. Egget kan sprekke hvis ikke luftlommen tømmes ganske fort under kokingen, og da er det greit å ha et ekstra hull.&lt;br&gt;
Hvis du har problemer med å finne ut hva som er bunnen på et egg, legg det i vann og se hvilken ende som tipper opp. (Har du i tillegg salt i vannet blir det ganske tydelig, særlig hvis du har så mye salt i at egget begynner å flyte...)

Ha vann i kjelen og kok opp vannet på en plate. Hvis du er redd for at eggene kan sprekke, ha litt salt i. Hvis egget sprekker vil saltet hjelpe til så hviten stivner ganske fort, og sprekken tettes igjen med eggehvite før noen større skade er skjedd.

Legg et egg i en spiseskje, og slipp det forsiktig ned i vannet med skjea. Gjenta med alle eggene.
Sett i gang uret, eller noter deg hvor mye klokka er. Og legg på lokket.

Vannet skal såvidt koke. Hvis du hører eggene hoppe rolig rundt i bunnen på kjelen er alt bra.&lt;br&gt;
Så koker du eggene etter hvor harde du vil ha dem:
;Bløtkokt: 6 minutter
;Hardkokt: 8-10 minutter

Når eggene er ferdigkokt er det på tide å stoppe kokingen. Legg dem i kaldt vann.&lt;br&gt;
Enten tar du ett og ett egg opp av kjelen og skyller dem med rennende vann i 10 sekunder, eller så tar du hele kjelen under springen og fyller den med rennende, kaldt vann så det renner over.

Eggene er da ferdigkokt, hva mer er det du vil med dem?

=== Kakke egg ===
Vi nordmenn har en litt «barbarisk» men effektiv måte å kakke egg på, til frokost og sånt. Legg egget i venstrehånda (eller den hånda du bruker minst), med toppen ut. Kakk toppen av egget, omtrent i skillet mellom plomme og hvite. Om kniven slår gjennom halve egget eller litt mer blir det bra, du kan brekke av resten av toppen så det deles i to. Spis innholdet, gjerne med litt salt eller kaviar på.&lt;br&gt;
Det krever litt trening for å kakke egg, og det er godt å være vant med vekta på kniven du bruker.

=== Skrelle egg ===
Hold et egg med venstrehånda (eller den hånda du bruker minst), og kakk på siden av egget med siden av en kniv eller undersiden av en skje, slik at skallet sprekker. Snu litt på egget og fortsett langs siden til du er helt rundt. Prøv å unngå å kakke skallet i småbiter, jo flere biter skallet er i jo mer er det å plukke. Å kakke i toppen eller bunnen er heller ikke nødvendig. Skrell av skallet med fingrene, og både topp og bunn følger med etter hvert.

==Eksterne lenker==
{{Wikipedia2|nn|Hønseegg}}
{{Wikipedia2|no|Egg (mat)}}
{{Navigasjon oppskrifter kokebok}}
[[Kategori:Grunnoppskrifter|Koke egg]]
[[Kategori:Egg|Koke egg]]</text>
      <sha1>lzdpqf1s6az1hbatdw008prjplgebtl</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kokebok:Eggesalat</title>
    <ns>102</ns>
    <id>4213</id>
    <revision>
      <id>44942</id>
      <parentid>43478</parentid>
      <timestamp>2021-10-21T20:10:58Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>{{Navigasjon oppskrifter kokebok}}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2659" xml:space="preserve">{{Infoboks oppskrift|
|bilde=
|navn=Eggesalat
|porsjoner=
|tid=ca. 30 minutter
|vanskelighetsgrad=3
}}
'''Eggesalat''' er majones med hardkokte egg i, og gjerne litt ekstra krydder. Den brukes som pålegg, gjerne rett på brødskiva, men kan gjerne også brukes på siden av en middagsrett.

Den oppskriften her er basert på oppskriften for [[../Majones med hvite|majones med eggehvite]], men det skulle gå greit å tilpasse den til [[../Majones|majones med bare eggeplomme]]

==Ingredienser==
''Omtrent 1 liter eggesalat''
*8 egg
*200 ml rapsolje (eller annen matolje som ikke smaker for mye)
*2 ts eddik eller sitronsaft (5 ml)
*½ ts tørr sennep (2.5 ml)
*2 ts salt (ca. 6 g)
*1 ts pepper (ca. 3 g)
*1 ts dill (ca. 2 g)
* Gjerne også et fedd hvitløk

==Utstyr==
*Håndmikser
*Høy, smal «bolle» (eller beger) som gir lite rom mellom mikseredskapen og majonesen. Følger gjerne med når du kjøper en håndmikser
*Kjele til å koke egg i
*Skje
*Nål
*Eggedeler
*Rene glass med lokk til å ha eggesalaten i
*Slikkepott

==Framgangsmåte==
Seks av eggene skal kokes. Etter oppskriften for å [[../Koke egg|koke egg]] skal de kokes i 8-10 minutter.&lt;br&gt;
Mens eggene koker kan du begynne på majonesen:

Ha oljen i begeret, kakk de to eggene som er igjen og ha plommen og hviten oppi. Tilsett krydder og følg så oppskriften for [[../Majones med hvite|majones med eggehvite]].&lt;br&gt;
Denne majonesen inneholder ganske mye egg i forhold til olje, og den blir derfor ikke stiv. Den blir flytende, som en tynn saus. Det er meningen, for nå skal vi ha i fyllmassen.

Skrell eggene. Så skal de deles i småbiter:&lt;br&gt;
Legg et egg i eggedeleren og del det i skiver. Løft så opp hele egget, åpne deleren igjen og legg det på tvers av den veien det lå før. Legg fingrene i fronten av deleren så egget ikke flyter ut, og del det igjen. Egget er nå i strimler. Løft eggedeleren (med egget i) og dump egget i sausen. Fortsett så med neste egg. Rør litt rundt hver gang du har hatt 2-3 egg oppi, og fortsett til alle eggene er blandet inn.&lt;br&gt;
Rør rundt til alt har fordelt seg. Plommen kommer til å blande seg med sausen etter hvert, så det er ikke noe poeng i å være forsiktig.

Du kan forsøke å smake til krydderet, men det tar omtrent et døgn før krydderet blander seg med den kokte eggeplommen, og det vil derfor smake ganske sterkt de første timene.

Ha eggesalaten over i glassene, skru på lokket og sett det i kjøleskapet.

Eggesalat holder seg bare et par uker i kjøleskap, men den kan forsvinne overraskende fort hvis man ikke rasjonerer ut.
{{Navigasjon oppskrifter kokebok}}
[[Kategori:Pålegg|Eggesalat]]
[[Kategori:Egg|Eggesalat]]</text>
      <sha1>j9w1h8rpfr13o9xdmxu6son0xdnk3ds</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kokebok:Juledrikk</title>
    <ns>102</ns>
    <id>4214</id>
    <revision>
      <id>43536</id>
      <parentid>43260</parentid>
      <timestamp>2021-02-12T01:50:52Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Kokebok:Forside/Innhold/Juledrikk]] til [[Kokebok:Juledrikk]] uten å etterlate en omdirigering: !prefx</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="887" xml:space="preserve">{{Infoboks oppskrift|
|bilde= 
|navn= Juledrikk
|porsjoner= 
|tid= ca. 25 minutter
|vanskelighetsgrad= 1
}}
'''Juledrikk''' er en drikk som kan drikkes i julen for å få julestemning, eller ellers.

==Ingredienser==
* 100 ml solbærsirup
* 300 ml vann
* 150 ml eplemost
* 1 ts hel nellik (ca. 2 g)
* 1 kanelstang
* 1 bit hel ingefær
* 1 teskje kardemommekjerner

==Utstyr==
* 1 gryte (minst 600 ml)
* 1 kokeplate
* 1 sil
* Kopper

==Fremgangsmåte==
#Ha alt i en gryte og varm drikken til den nesten koker.
#Ta bort gryten fra platen og sett på et lokk.
#Varm drikken på nytt etter minst et kvarter.
#Hvis du vil, kan du nå ha i litt rosiner og hakkede mandler i koppen før du heller drikken i koppen.
#Det er lurt å bruke en sil til å helle drikken igjennom.

{{Navigasjon oppskrifter kokebok}}
[[Kategori:Mangler bilde]]
[[Kategori:Drikke|Juledrikk]]
[[Kategori:Jul|Juledrikk]]</text>
      <sha1>3rjpyc70i15k7zhu6oysiq29n25jgvc</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>GNU Science B/Fjellrotte</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4216</id>
    <revision>
      <id>42681</id>
      <parentid>41663</parentid>
      <timestamp>2021-02-01T07:24:20Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Fjellrotte]] til [[GNU Science B/Fjellrotte]] uten å etterlate en omdirigering: tilhører boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="273" xml:space="preserve">Fjellrotte er en museart som er vanlig i mange fjellområder i sør og nord-norge. Det latinske navnet er ''Microtus oeconomus'. Det norske navnet kommer muligens av at arten har en forholdsvis lang hale, og at store hanner får et &quot;rottelignende&quot; utseende hvor mange barn.</text>
      <sha1>2ypkgeci0wmvug0zvkzkbtto88es1il</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kokebok:Dampede grønnsaker</title>
    <ns>102</ns>
    <id>4217</id>
    <revision>
      <id>43500</id>
      <parentid>43202</parentid>
      <timestamp>2021-02-12T01:18:19Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Kokebok:Forside/Innhold/Dampede grønnsaker]] til [[Kokebok:Dampede grønnsaker]] uten å etterlate en omdirigering: !prefx</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2084" xml:space="preserve">{{Infoboks oppskrift|
|bilde=
|navn=Dampede grønnsaker
|porsjoner=1
|tid=5-10 minutter
|vanskelighetsgrad=1
}}
'''Damping''' er en måte å behandle grønnsaker på hvor det meste av smak og næringsstoffer holder seg i matvarene. Det er en av de bedre måtene å behandle både ferske og frosne grønnsaker på.

==Ingredienser==
*En blomkål, en bunt broccoli, snittebønner, erter, gulrøtter eller annet i tilsvarende mengde.
*½ teskje havsalt eller annet salt.
*Ca. ½ liter vann

==Utstyr==
*En kjele
*En damprist eller annen sil som passer inn i kjelen, så grønnsakene holdes et par cm. over bunnen av kjelen.
*Hvis du bruker grovt salt: En morter.

==Framgangsmåte==
Legg damprista i kjelen, og fyll på med vann til rett under rista.

Legg grønnsakene i damprista. Det kan hende det er best å skjære blomkål- og broccolitopper av stilken før du legger dem i. Frosne grønnsaker kan komme ut av posen i store klumper; slå dem fra hverandre så får du et jevnere resultat.

Strø salt på toppen av grønnsakene. Grovt salt kan bruke litt tid på å løse seg opp, så det er greit å knuse det i en morter.

Sett kjelen på plata og legg på lokket. Skru på plata, gjerne på fullt. 

Vannet i bunnen av kjelen begynner nå å koke, og dampen legger seg der det er kaldt. Bruker du frosne grønnsaker vil de først tines, mest der dampen kommer lett til. (Klumper og store biter tines sist.) Når det kalde i kjelen forsvinner begynner grønnsakene å koke. Saltet blander seg med vann og renner nedover i kjelen. 

Skru ned plata til omtrent halv effekt. Vannet skal koke, men det behøver ikke komme noe damp ut fra lokket.

Forskjellige grønnsaker trenger litt forskjellig koketid, men sjelden stort mer enn fem minutter. Grønnsakene smaker gjerne litt mer når de ikke er kokt for mye, og de fleste liker litt tyggemotstand.

Ta opp grønnsakene og servér!
{{Navigasjon oppskrifter kokebok}}
[[Kategori:Mangler bilde]]
[[Kategori:Grønnsaker|Dampede grønnsaker]]
[[Kategori:Grunnoppskrifter|Dampede grønnsaker]]
[[Kategori:Tilbehør|Dampede grønnsaker]]</text>
      <sha1>459lupmj1ncysvcibd9dhwxhghxz6ox</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Wikibøker:Samlinger/klassisk gitar</title>
    <ns>4</ns>
    <id>4218</id>
    <revision>
      <id>16871</id>
      <parentid>16870</parentid>
      <timestamp>2008-12-13T08:23:26Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>OktoberStorm~nowikibooks</username>
        <id>963</id>
      </contributor>
      <comment>/* Klassisk gitar */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="177" xml:space="preserve">== Lærebok i klassisk gitar ==


;Introduksjon
Intro til klassisk gitar

;Valg av gitar
Hvordan velge gitar

;Stemming av gitaren
Hvordan stemme gitaren

[[Kategori:Samlinger]]</text>
      <sha1>e7p7rekv2y4jjwscd89107qeifsnhbp</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kokebok:Lussekatter</title>
    <ns>102</ns>
    <id>4219</id>
    <revision>
      <id>43568</id>
      <parentid>43304</parentid>
      <timestamp>2021-02-12T02:14:33Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Kokebok:Forside/Innhold/Lussekatter]] til [[Kokebok:Lussekatter]] uten å etterlate en omdirigering: !prefx</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1235" xml:space="preserve">[[Bilde:2005 baking of saffron buns 04.jpg|thumb|Lussekatter{{Foto|Tomhe}}]]
'''[[:w:Lussekatter|Lussekatter]]''' er en type bakverk som gjerne blir bakt i forbindelse med Luciadagen, 13. desember.

==Ingredienser==
* 2 egg
* 75 g gjær
* 150 g smør
* 160 g sukker (200 ml)
* 1 kg hvetemel
* 500 ml melk
* 6 g salt (ca. 1 ts)
* 1 g safran (ca. ½ ts)
* Rosiner

==Framgangsmåte==
[[Bilde:2005 baking of saffron buns 02.jpg|thumb|Lussekatter klar til steking{{Foto|Tomhe}}]]
#Smelt smør, ha det i melken og varm til romtemperatur. 
#Løs opp gjæren i væsken. 
#Pisk eggene og sukker og bland det i væsken. 
#Bland salt, safran og det meste av melet i deigen og kna den godt. 
#Legg et klede over og la den heve på lunt sted til dobbelt størrelse.

Elt deigen ut på et bord drysset med mel. Bak  ut lussekatter og la dem heve på plate i 20-30 minutter (dekket med klede).  Når de er ferdig hevet pensles med sammenpisket egg. Bruk rosiner som pynt.

Stekes midt i ovnen på 225°C.

==Eksterne lenker==
{{Wikipedia2|nn|Lussekatt}}
{{Wikipedia2|no|Lussekatt}}
{{Navigasjon oppskrifter kokebok}}

[[Kategori:Kakeoppskrifter|Lussekatter]]
[[Kategori:Jul|Lussekatter]]

[[en:Cookbook:Luciabullar]]
[[sv:Kokboken/Recept/Lussekatt]]</text>
      <sha1>hqkcgmpge7iqlfghxcjdkbrepcg6qrm</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Kokebok</title>
    <ns>1</ns>
    <id>4220</id>
    <revision>
      <id>16876</id>
      <timestamp>2008-12-13T13:47:26Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Mewasul</username>
        <id>804</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: ==Endring av oppsett== Jeg tok meg den frihet å endre på oppsettet på siden, slik at informasjonen er spredt i to kolonner. Jeg fikk ikke bildet av tallerken, kniv og gaffel til å passe...</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="742" xml:space="preserve">==Endring av oppsett==
Jeg tok meg den frihet å endre på oppsettet på siden, slik at informasjonen er spredt i to kolonner. Jeg fikk ikke bildet av tallerken, kniv og gaffel til å passe helt inn, så plasserte den øverst, og håper det kommer en slags introduksjonstekst eller noe slikt ved siden av.

Angående månedens oppskrift, så finnes det løsninger for tilfeldig sidevisning fremfor tidsbestemt, slik at hva som vises som utvalgt skifter på når man laster siden på nytt. Jeg har brukt dette på [[:w:Portal:Israel|Portal:Israel]] på Wikipedia &amp;ndash; kanskje dette kan være en fin løsning for månedens oppskrift også?

[[Bruker:Mewasul|Mewasul]]&amp;nbsp;([[Brukerdiskusjon:Mewasul|diskusjon]]) 13. des 2008 kl. 14:47 (CET)</text>
      <sha1>2huhj9tk98yaolxrqsvqdcgktzdbcso</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Nordsamisk</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4221</id>
    <revision>
      <id>43700</id>
      <parentid>42393</parentid>
      <timestamp>2021-02-12T22:35:26Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>{{ukategorisert}}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2672" xml:space="preserve">{{ukategorisert}}
'''Nordsamisk''' er det mest brukte samiske språket, og snakkes av over 90 % av de som bruker et samisk språk til daglig. Kjerneområdet for nordsamisk er Finnmark og Nord-Troms. Språket har sin seneste rettskriving fra 1979.


==Rettskriving og uttale==
Nordsamisk har ortofon rettskriving, det vil si at det er samsvar mellom uttale og skrift. Rettskrivinga er likevel noe mindre ortofon enn den finske.

Språket har fem vokaler, i, e, a, o og u, og disse kan være korte eller lange. Lang a skrives med et eget tegn, á. o uttales som i norsk «kom» og u som i «kum».

Nordsamisk har et stort antall konsonantlyder, og en har tatt i bruk diakritiske tegn og tegn fra lydskrift for å uttrykke alle:

* c (tse) uttales [ʦ], som i «vits»
* z (eds) uttales [ʣ], stemt som i italiensk «speranza», ikke som ds
* š (eš) uttales [ʃ], ikke som «sjø» men som i engelsk «shock»
* č (tsje) uttales [ʧ], som i engelsk «charm»
* ž (edsj) uttales [dʒ], som i engelsk «John»
* đ (đe) er en stemt lespelyd, som uttales [ð], som i engelsk «than»
* ŋ (eŋŋ) uttales [ŋ], som i «gang»
* ŧ (ŧe) uttales [θ] er en ustemt lespelyd, som i engelsk «thanks»

Trykket ligger alltid på første stavelsen i ordet.


==Grammatikk==
Nordsamisk har på mange måter utvikla seg lengre bort fra det samiske urspråket enn de andre samiske språka.

Nordsamisk har sju kasus, dersom en regner genitiv og akkusativ som to ulike kasus. Genitiv og akkusativ har ikke egne bøyningsmorfem, og kan regnes som ett kasus. I tillegg til de grammatiske kasus nominativ og akkusativ/genitiv brukes lokalkasusa illativ og lokativ og de adverbiale kasus komitativ og essiv. Til forskjell fra de andre samiske språka har påstedskasus og frastredskasus falt sammen til ett lokativt kasus; Kárášjogas kan dermed bety både «i Karasjok» og «fra Karasjok». Illativ Kárášjohkii betyr «til Karasjok».

Andre relasjoner blir uttrykt med postposisjoner, som birra, «om», og haga, «uten». Eieforhold blir uttrykt ved genitiv av de personlige pronomena: mu fanas, «min båt». Språket har tre grammatiske tall; entall (singularis), totall (dualis) og flertall (pluralis). Så godt som alle konsonantene er med i stadievekslingsystemet, til forskjell fra finsk, der bare p, t og k er gjenstand for stadieveksling.

Syntaktisk bærer nordsamisk preg av langvarig kontakt med germanske språk, med grunnleggende SVO-ordstilling. Også når det gjelder ordforrådet er nordsamisk sterkt prega av skandinaviske lånord. Tendensen har tiltatt i seinere år, i takt med utbygging av samiske institusjoner og bruken av samisk på stadig nye områder.</text>
      <sha1>0lg3vql4uvpjgluakgy9izkb9ytrpbs</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Danielsen~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>4222</id>
    <revision>
      <id>37313</id>
      <parentid>36782</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:31Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3959" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;[[Wikibøker:Velkommen|Velkommen!]]&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''[[Wikibøker:Velkommen|velkommen til Wikibøker]]''' på [[Wikibøker:Språkform|norsk]]. Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[Wikibøker:Stilmanual|Stilmanual]] &amp;ndash; hvordan artikler skal settes opp, språkføring og lignende.
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer.
*[[Wikibøker:Opphavsrett|Opphavsrett]], [[Wikibøker:Wikikette|Wikikette]], [[Wikibøker:Hva er Wikibøker|Hva er Wikibøker]] &amp;ndash; grunnleggende prinsipper for Wikibøker.
*[[Wikibøker:Spørsmål og svar]] &amp;ndash; ofte stilte spørsmål om Wikibøker.
*[[Wikibøker:Sandkasse]] &amp;ndash; side for testing og/eller tull.
*[[Wikibøker:Samfunnshuset]] &amp;ndash; forum for generelle spørsmål/problemstillinger angående Wikibøker.
Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibøker.
----
{|
|- valign=&quot;middle&quot;
|[[Bilde:Crystal Clear app internet.png|45px]]
|style=&quot;font-size:85%;&quot;|
'''English:''' If you do not understand or you cannot write in [[w:en:Norwegian language|Norwegian]], and you want to tell us something, please, visit the [[Wikibøker:Ambassade|Embassy]].&lt;br/&gt;
'''Deutsch:''' Wenn Sie [[w:de:Norwegische Sprache|Norwegisch]] nicht verstehen oder nicht schreiben können und Sie bei uns mitreden möchten, dann besuchen Sie bitte die [[Wikibøker:Ambassade|Botschaft]].&lt;br/&gt;
'''Español:''' Si no comprende o no sabe escribir en [[w:es:Idioma noruego|noruego]] y desea comunicarse con nosotros, por favor, acuda a la [[Wikibøker:Ambassade|Embajada]].
|}

&lt;/div&gt; Mvh. [[Bruker:Marius2|Marius2]]&amp;nbsp;([[Brukerdiskusjon:Marius2|diskusjon]]) 18. des 2008 kl. 17:55 (CET)

== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Danielsen. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Danielsen~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>8soa5ey0fqa6mfgdehkh9eay4tgda3b</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Hermahan</title>
    <ns>3</ns>
    <id>4223</id>
    <revision>
      <id>16883</id>
      <timestamp>2008-12-18T16:55:21Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Marius2</username>
        <id>856</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: {{subst:reg-velkommen}} Mvh. ~~~~</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1870" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;[[Wikibøker:Velkommen|Velkommen!]]&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''[[Wikibøker:Velkommen|velkommen til Wikibøker]]''' på [[Wikibøker:Språkform|norsk]]. Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[Wikibøker:Stilmanual|Stilmanual]] &amp;ndash; hvordan artikler skal settes opp, språkføring og lignende.
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer.
*[[Wikibøker:Opphavsrett|Opphavsrett]], [[Wikibøker:Wikikette|Wikikette]], [[Wikibøker:Hva er Wikibøker|Hva er Wikibøker]] &amp;ndash; grunnleggende prinsipper for Wikibøker.
*[[Wikibøker:Spørsmål og svar]] &amp;ndash; ofte stilte spørsmål om Wikibøker.
*[[Wikibøker:Sandkasse]] &amp;ndash; side for testing og/eller tull.
*[[Wikibøker:Samfunnshuset]] &amp;ndash; forum for generelle spørsmål/problemstillinger angående Wikibøker.
Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibøker.
----
{|
|- valign=&quot;middle&quot;
|[[Bilde:Crystal Clear app internet.png|45px]]
|style=&quot;font-size:85%;&quot;|
'''English:''' If you do not understand or you cannot write in [[w:en:Norwegian language|Norwegian]], and you want to tell us something, please, visit the [[Wikibøker:Ambassade|Embassy]].&lt;br/&gt;
'''Deutsch:''' Wenn Sie [[w:de:Norwegische Sprache|Norwegisch]] nicht verstehen oder nicht schreiben können und Sie bei uns mitreden möchten, dann besuchen Sie bitte die [[Wikibøker:Ambassade|Botschaft]].&lt;br/&gt;
'''Español:''' Si no comprende o no sabe escribir en [[w:es:Idioma noruego|noruego]] y desea comunicarse con nosotros, por favor, acuda a la [[Wikibøker:Ambassade|Embajada]].
|}

&lt;/div&gt; Mvh. [[Bruker:Marius2|Marius2]]&amp;nbsp;([[Brukerdiskusjon:Marius2|diskusjon]]) 18. des 2008 kl. 17:55 (CET)</text>
      <sha1>g1f76x5begp7n1lsdax70lk403tma90</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:SABergum</title>
    <ns>3</ns>
    <id>4224</id>
    <revision>
      <id>16884</id>
      <timestamp>2008-12-18T16:55:39Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Marius2</username>
        <id>856</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: {{subst:reg-velkommen}} Mvh. ~~~~</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1870" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;[[Wikibøker:Velkommen|Velkommen!]]&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''[[Wikibøker:Velkommen|velkommen til Wikibøker]]''' på [[Wikibøker:Språkform|norsk]]. Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[Wikibøker:Stilmanual|Stilmanual]] &amp;ndash; hvordan artikler skal settes opp, språkføring og lignende.
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer.
*[[Wikibøker:Opphavsrett|Opphavsrett]], [[Wikibøker:Wikikette|Wikikette]], [[Wikibøker:Hva er Wikibøker|Hva er Wikibøker]] &amp;ndash; grunnleggende prinsipper for Wikibøker.
*[[Wikibøker:Spørsmål og svar]] &amp;ndash; ofte stilte spørsmål om Wikibøker.
*[[Wikibøker:Sandkasse]] &amp;ndash; side for testing og/eller tull.
*[[Wikibøker:Samfunnshuset]] &amp;ndash; forum for generelle spørsmål/problemstillinger angående Wikibøker.
Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibøker.
----
{|
|- valign=&quot;middle&quot;
|[[Bilde:Crystal Clear app internet.png|45px]]
|style=&quot;font-size:85%;&quot;|
'''English:''' If you do not understand or you cannot write in [[w:en:Norwegian language|Norwegian]], and you want to tell us something, please, visit the [[Wikibøker:Ambassade|Embassy]].&lt;br/&gt;
'''Deutsch:''' Wenn Sie [[w:de:Norwegische Sprache|Norwegisch]] nicht verstehen oder nicht schreiben können und Sie bei uns mitreden möchten, dann besuchen Sie bitte die [[Wikibøker:Ambassade|Botschaft]].&lt;br/&gt;
'''Español:''' Si no comprende o no sabe escribir en [[w:es:Idioma noruego|noruego]] y desea comunicarse con nosotros, por favor, acuda a la [[Wikibøker:Ambassade|Embajada]].
|}

&lt;/div&gt; Mvh. [[Bruker:Marius2|Marius2]]&amp;nbsp;([[Brukerdiskusjon:Marius2|diskusjon]]) 18. des 2008 kl. 17:55 (CET)</text>
      <sha1>g1f76x5begp7n1lsdax70lk403tma90</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Marius2</title>
    <ns>2</ns>
    <id>4225</id>
    <revision>
      <id>44406</id>
      <parentid>16892</parentid>
      <timestamp>2021-05-12T11:26:16Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Εὐθυμένης</username>
        <id>4920</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>([[c:GR|GR]])  [[File:Melhus komm.png]] → [[File:Melhus komm.svg]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="437" xml:space="preserve">&lt;table style=&quot;float: right; margin-left: 1em; margin-bottom: 0.5em; width: 242px; border: #99B3FF solid 1px&quot;&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;&lt;center&gt;'''&lt;/center&gt;&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;{{Bruker Wikibøker For|år=2008|måned=09||dag=21}}
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;{{Bruker nb}}
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;{{Bruker sv-1}}
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;{{Bruker da-1}}
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;{{Bruker en-2}}
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;{{bostedsmal|bilde=Melhus komm.svg|sted=w:Melhus|Melhus}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;/table&gt;

'''Marius2''' er en bidragsyter på Wikibøker.</text>
      <sha1>sog5dnba31kc02bpft5j0eh4lhc690b</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Bruker Wikikilden For/Exp</title>
    <ns>10</ns>
    <id>4226</id>
    <redirect title="Mal:Bruker Wikibøker For/Exp" />
    <revision>
      <id>16897</id>
      <timestamp>2008-12-19T18:30:07Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Marius2</username>
        <id>856</id>
      </contributor>
      <comment>[[Mal:Bruker Wikikilden For/Exp]] flyttet til [[Mal:Bruker Wikibøker For/Exp]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="43" xml:space="preserve">#REDIRECT [[Mal:Bruker Wikibøker For/Exp]]</text>
      <sha1>d9owgd1k2pqigt82qjtc6rbdpashq4b</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Nikkis</title>
    <ns>2</ns>
    <id>4227</id>
    <revision>
      <id>16899</id>
      <timestamp>2008-12-20T18:01:29Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Nikkis</username>
        <id>863</id>
      </contributor>
      <comment>new</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="9127" xml:space="preserve">{| style=&quot;background:#FFFFFF;&quot; 
|width=75% valign=&quot;top&quot; | 

&lt;big&gt;&lt;center&gt;&lt;span class=&quot;hintergrundfarbe5&quot;&gt; 
'''Dieser Benutzer spricht Deutsch'''
&lt;/span&gt;&lt;/center&gt;&lt;/big&gt; 

&lt;big&gt;&lt;center&gt;&lt;span class=&quot;hintergrundfarbe5&quot;&gt; 
'''This user speaks English'''

&lt;big&gt;&lt;center&gt;&lt;span class=&quot;hintergrundfarbe5&quot;&gt; 
'''Cet utilisateur parle français'''

&lt;big&gt;&lt;center&gt;&lt;span class=&quot;hintergrundfarbe5&quot;&gt; 
'''Hic usuarius simplici Latinitate contribuere potest'''


{| style=&quot;background:#E8E8E8;&quot;
|width=75% valign=&quot;top&quot; |
'''Home wiki: [[w:de:Wikipedia:Hauptseite|German-language edition of Wikipedia]]'''
== International projects ==
&lt;div class=&quot;inhalt&quot; align=&quot;center&quot;&gt;
&lt;span style=&quot;white-space:nowrap;&quot;&gt;&lt;span class=&quot;icon&quot;&gt;[[Image:Wikimedia-logo.svg|20px]]&amp;nbsp;&lt;/span&gt;[[m:User:Nikkis|Meta-Wiki]]&amp;nbsp;–&amp;nbsp;Wikimedia project coordination&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&lt;/span&gt;
&lt;span style=&quot;white-space:nowrap;&quot;&gt;&lt;span class=&quot;icon&quot;&gt;[[Image:Commons-logo.svg|18px]]&amp;nbsp;&lt;/span&gt;[[commons:User:Nikkis|Commons]]&amp;nbsp;–&amp;nbsp;Media repository&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&lt;/span&gt;
&lt;span style=&quot;white-space:nowrap;&quot;&gt;&lt;span class=&quot;icon&quot;&gt;[[Image:Wikispecies-logo-en.png|20px]]&amp;nbsp;&lt;/span&gt;[[wikispecies:User:Nikkis|Wikispecies]]&amp;nbsp;–&amp;nbsp;Directory of species&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&lt;/span&gt;
&lt;/div&gt;
== Sister projects ==
&lt;div class=&quot;inhalt&quot; align=&quot;center&quot;&gt;
&lt;span style=&quot;white-space:nowrap;&quot;&gt;&lt;span class=&quot;icon&quot;&gt;[[Image:Wikipedia-logo.png|20px]]&amp;nbsp;&lt;/span&gt;[[w:User:Nikkis|Wikipedia]]&amp;nbsp;–&amp;nbsp;Encyclopedia&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&lt;/span&gt;
&lt;span style=&quot;white-space:nowrap;&quot;&gt;&lt;span class=&quot;icon&quot;&gt;[[Image:Wiktionary-ico-de.png|20px]]&amp;nbsp;&lt;/span&gt;[[wikt:User:Nikkis|Wiktionary]]&amp;nbsp;–&amp;nbsp;Dictionary&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&lt;/span&gt;
&lt;span style=&quot;white-space:nowrap;&quot;&gt;&lt;span 
class=&quot;icon&quot;&gt;[[Image:Wikinews-logo.svg|20px]]&amp;nbsp;&lt;/span&gt;[[n:User:Nikkis|Wikinews]]&amp;nbsp;–&amp;nbsp;News&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&lt;/span&gt;
&lt;span style=&quot;white-space:nowrap;&quot;&gt;&lt;span 
class=&quot;icon&quot;&gt;[[Image:Wikiquote-logo.svg|20px]]&amp;nbsp;&lt;/span&gt;[[q:User:Nikkis|Wikiquote]]&amp;nbsp;–&amp;nbsp;Collection of quotations&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&lt;/span&gt;
&lt;span style=&quot;white-space:nowrap;&quot;&gt;&lt;span 
class=&quot;icon&quot;&gt;[[Image:Wikisource-logo.svg|20px]]&amp;nbsp;&lt;/span&gt;[[s:User:Nikkis|Wikisource]]&amp;nbsp;–&amp;nbsp;Free-content library&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&lt;/span&gt;
&lt;span style=&quot;white-space:nowrap;&quot;&gt; 
&lt;/span&gt;
&lt;/div&gt;
== Wikibooks in other languages ==
&lt;div class=&quot;inhalt&quot; align=&quot;center&quot;&gt;
&lt;span style=&quot;white-space:nowrap;&quot;&gt; [[Image:Wikibooks-logo.svg|100px|Wikibooks]]&lt;br&gt; 
[[:af:User:Nikkis|Afrikaans]]&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&lt;/span&gt;
[[:ang:User:Nikkis|Anglo-Saxon]]&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&lt;/span&gt;
[[:ar:User:Nikkis|العربية]]&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&lt;/span&gt;
[[:ast:User:Nikkis|Asturianu]]&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&lt;/span&gt;
[[:az:User:Nikkis|Azərbaycan]]&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&lt;/span&gt;
[[:be:User:Nikkis|Беларуская]]&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&lt;/span&gt;
[[:bg:User:Nikkis|Български]]&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&lt;/span&gt;
[[:bn:User:Nikkis|বাংলা]]&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&lt;/span&gt;
[[:bs:User:Nikkis|Bosanski]]&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&lt;/span&gt;
[[:ca:User:Nikkis|Català]]&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&lt;/span&gt;
[[:co:User:Nikkis|Corsu]]&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&lt;/span&gt;
[[:cs:User:Nikkis|Česky]]&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&lt;/span&gt;
[[:cv:User:Nikkis|Чăвашла]]&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&lt;/span&gt;
[[:cy:User:Nikkis|Cymraeg]]&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&lt;/span&gt;
[[:da:User:Nikkis|Dansk]]&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&lt;/span&gt;
[[:de:User:Nikkis|Deutsch]]&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&lt;/span&gt;
[[:el:User:Nikkis|Ελληνικά]]&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&lt;/span&gt;
[[:en:User:Nikkis|English]]&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&lt;/span&gt;
[[:eo:User:Nikkis|Esperanto]]&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&lt;/span&gt;
[[:es:User:Nikkis|Español]]&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&lt;/span&gt;
[[:et:User:Nikkis|Eesti]]&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&lt;/span&gt;
[[:eu:User:Nikkis|Euskara]]&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&lt;/span&gt;
[[:fa:User:Nikkis|فارسی]]&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&lt;/span&gt;
[[:fi:User:Nikkis|Suomi]]&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&lt;/span&gt;
[[:fr:User:Nikkis|Français]]&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&lt;/span&gt;
[[:fy:User:Nikkis|Frysk]]&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&lt;/span&gt;
[[:gl:User:Nikkis|Galego]]&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&lt;/span&gt;
[[:he:User:Nikkis|עברית]]&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&lt;/span&gt;
[[:hi:User:Nikkis|हिन्दी]]&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&lt;/span&gt;
[[:hr:User:Nikkis|Hrvatski]]&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&lt;/span&gt;
[[:hu:User:Nikkis|Magyar]]&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&lt;/span&gt;
[[:hy:User:Nikkis|Հայերեն]]&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&lt;/span&gt;
[[:ia:User:Nikkis|Interlingua]]&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&lt;/span&gt;
[[:id:User:Nikkis|Bahasa Indonesia]]&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&lt;/span&gt;
[[:ie:User:Nikkis|Interlingue]]&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&lt;/span&gt;
[[:is:User:Nikkis|Íslenska]]&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&lt;/span&gt;
[[:it:User:Nikkis|Italiano]]&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&lt;/span&gt;
[[:ja:User:Nikkis|日本語]]&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&lt;/span&gt;
[[:ka:User:Nikkis|ქართული]]&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&lt;/span&gt;
[[:kk:User:Nikkis|Қазақша]]&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&lt;/span&gt;
[[:km:User:Nikkis|ភាសាខ្មែរ]]&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&lt;/span&gt;
[[:kn:User:Nikkis|ಕನ್ನಡ]]&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&lt;/span&gt;
[[:ko:User:Nikkis|한국어]]&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&lt;/span&gt;
[[:ku:User:Nikkis|Kurdî / كوردی]]&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&lt;/span&gt;
[[:ky:User:Nikkis|Кыргызча]]&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&lt;/span&gt;
[[:la:User:Nikkis|Latina]]&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&lt;/span&gt;
[[:lb:User:Nikkis|Lëtzebuergesch]]&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&lt;/span&gt;
[[:lt:User:Nikkis|Lietuvių]]&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&lt;/span&gt;
[[:lv:User:Nikkis|Latviešu]]&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&lt;/span&gt;
[[:mg:User:Nikkis|Malagasy]]&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&lt;/span&gt;
[[:mk:User:Nikkis|Македонски]]&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&lt;/span&gt;
[[:ml:User:Nikkis|മലയാളം]]&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&lt;/span&gt;
[[:mn:User:Nikkis|Монгол]]&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&lt;/span&gt;
[[:mr:User:Nikkis|मराठी]]&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&lt;/span&gt;
[[:ms:User:Nikkis|Bahasa Melayu]]&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&lt;/span&gt;
[[:na:User:Nikkis|Dorerin Naoero]]&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&lt;/span&gt;
[[:nds:User:Nikkis|Plattdüütsch]]&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&lt;/span&gt;
[[:ne:User:Nikkis|नेपाली]]&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&lt;/span&gt;
[[:nl:User:Nikkis|Nederlands]]&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&lt;/span&gt;
[[:no:User:Nikkis|‪Norsk (bokmål)]]&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&lt;/span&gt;
[[:oc:User:Nikkis|Occitan]]&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&lt;/span&gt;
[[:pa:User:Nikkis|ਪੰਜਾਬੀ]]&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&lt;/span&gt;
[[:pl:User:Nikkis|Polski]]&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&lt;/span&gt;
[[:ps:User:Nikkis|پښتو]]&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&lt;/span&gt;
[[:pt:User:Nikkis|Português]]&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&lt;/span&gt;
[[:ro:User:Nikkis|Română]]&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&lt;/span&gt;
[[:sa:User:Nikkis|संस्कृत]]&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&lt;/span&gt;
[[:si:User:Nikkis|සිංහල]]&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&lt;/span&gt;
[[:simple:User:Nikkis|Simple English]]&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&lt;/span&gt;
[[:sk:User:Nikkis|Slovenčina]]&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&lt;/span&gt;
[[:sl:User:Nikkis|Slovenščina]]&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&lt;/span&gt;
[[:sq:User:Nikkis|Shqip]]&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&lt;/span&gt;
[[:sr:User:Nikkis|Српски / Srpski]]&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&lt;/span&gt;
[[:su:User:Nikkis|Basa Sunda]]&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&lt;/span&gt;
[[:sv:User:Nikkis|Svenska]]&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&lt;/span&gt;
[[:sw:User:Nikkis|Kiswahili]]&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&lt;/span&gt;
[[:ta:User:Nikkis|தமிழ்]]&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&lt;/span&gt;
[[:te:User:Nikkis|తెలుగు]]&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&lt;/span&gt;
[[:tg:User:Nikkis|Тоҷикӣ]]&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&lt;/span&gt;
[[:th:User:Nikkis|ไทย]]&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&lt;/span&gt;
[[:tk:User:Nikkis|Türkmen]]&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&lt;/span&gt;
[[:tl:User:Nikkis|Tagalog]]&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&lt;/span&gt;
[[:tr:User:Nikkis|Türkçe]]&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&lt;/span&gt;
[[:tt:User:Nikkis|Tatarça/Татарча]]&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&lt;/span&gt;
[[:uk:User:Nikkis|Українська]]&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&lt;/span&gt;
[[:ur:User:Nikkis|اردو]]&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&lt;/span&gt;
[[:uz:User:Nikkis|O'zbek]]&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&lt;/span&gt;
[[:vi:User:Nikkis|Tiếng Việt]]&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&lt;/span&gt;
[[:vo:User:Nikkis|Volapük]]&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&lt;/span&gt;
[[:wa:User:Nikkis|Walon]]&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&lt;/span&gt;
[[:xh:User:Nikkis|isiXhosa]]&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&lt;/span&gt;
[[:za:User:Nikkis|(Cuengh)]]&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&lt;/span&gt;
[[:zh:User:Nikkis|中文]]&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&lt;/span&gt;
[[:zh-min-nan:User:Nikkis|Bân-lâm-gú]]&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&lt;/span&gt;
[[:zu:User:Nikkis|isiZulu]]&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&lt;/span&gt;
&lt;/span&gt;

&lt;br&gt;
----

‣ ''[[m:User:Nikkis|Overview]]''</text>
      <sha1>2dnp3qj39x1em75lqdy4pclobep9nmm</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Lastad</title>
    <ns>3</ns>
    <id>4228</id>
    <revision>
      <id>16903</id>
      <timestamp>2008-12-22T14:41:46Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Marius2</username>
        <id>856</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: {{subst:reg-velkommen}}Mvh. ~~~~</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1869" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;[[Wikibøker:Velkommen|Velkommen!]]&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''[[Wikibøker:Velkommen|velkommen til Wikibøker]]''' på [[Wikibøker:Språkform|norsk]]. Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[Wikibøker:Stilmanual|Stilmanual]] &amp;ndash; hvordan artikler skal settes opp, språkføring og lignende.
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer.
*[[Wikibøker:Opphavsrett|Opphavsrett]], [[Wikibøker:Wikikette|Wikikette]], [[Wikibøker:Hva er Wikibøker|Hva er Wikibøker]] &amp;ndash; grunnleggende prinsipper for Wikibøker.
*[[Wikibøker:Spørsmål og svar]] &amp;ndash; ofte stilte spørsmål om Wikibøker.
*[[Wikibøker:Sandkasse]] &amp;ndash; side for testing og/eller tull.
*[[Wikibøker:Samfunnshuset]] &amp;ndash; forum for generelle spørsmål/problemstillinger angående Wikibøker.
Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibøker.
----
{|
|- valign=&quot;middle&quot;
|[[Bilde:Crystal Clear app internet.png|45px]]
|style=&quot;font-size:85%;&quot;|
'''English:''' If you do not understand or you cannot write in [[w:en:Norwegian language|Norwegian]], and you want to tell us something, please, visit the [[Wikibøker:Ambassade|Embassy]].&lt;br/&gt;
'''Deutsch:''' Wenn Sie [[w:de:Norwegische Sprache|Norwegisch]] nicht verstehen oder nicht schreiben können und Sie bei uns mitreden möchten, dann besuchen Sie bitte die [[Wikibøker:Ambassade|Botschaft]].&lt;br/&gt;
'''Español:''' Si no comprende o no sabe escribir en [[w:es:Idioma noruego|noruego]] y desea comunicarse con nosotros, por favor, acuda a la [[Wikibøker:Ambassade|Embajada]].
|}

&lt;/div&gt;Mvh. [[Bruker:Marius2|Marius2]]&amp;nbsp;([[Brukerdiskusjon:Marius2|diskusjon]]) 22. des 2008 kl. 15:41 (CET)</text>
      <sha1>4yxgsi1nksnamwh1gkdbcv7svrf4727</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:90.149.42.17</title>
    <ns>3</ns>
    <id>4229</id>
    <revision>
      <id>43613</id>
      <parentid>43612</parentid>
      <timestamp>2021-02-12T02:52:06Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Lnkfx</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="320" xml:space="preserve">==[[Kokebok:Stuffing (kalkun)]]==
Har du en kilde for [http://no.wikibooks.org/w/index.php?title=Kokebok/Innhold/Stuffing_(kalkun)&amp;curid=2825&amp;diff=16904&amp;oldid=16202 denne] endringen i [[Kokebok:Stuffing (kalkun)]]? Mvh. [[Bruker:Marius2|Marius2]]&amp;nbsp;([[Brukerdiskusjon:Marius2|diskusjon]]) 26. des 2008 kl. 12:02 (CET)</text>
      <sha1>qo2veoehlmeevah0mlixbla6vzmliaq</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kokebok:Gløgg</title>
    <ns>102</ns>
    <id>4230</id>
    <revision>
      <id>43518</id>
      <parentid>43230</parentid>
      <timestamp>2021-02-12T01:33:37Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Kokebok:Forside/Innhold/Gløgg]] til [[Kokebok:Gløgg]] uten å etterlate en omdirigering: !prefx</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1478" xml:space="preserve">{{Infoboks oppskrift|
|bilde=Glogg.jpg
|navn=Gløgg
|porsjoner=4 (1 liter)
|tid=30 minutter
|vanskelighetsgrad=1
}}
'''Gløgg''' er en krydderdrikk som serveres varm. Den er populær om vinteren, særlig rundt jul. Mange liker å ha alkohol i den, gjerne rødvin eller sprit, men denne er uten og skulle derfor passe de fleste.
 
==Ingredienser==
*1 stang hel kanel
*1 bit fersk ingefær, omtrent på størrelse med ytterste leddet på lillefingeren.
*6 kryddernellik (hele &quot;spiker&quot;)
*60 g rosiner (100 ml)
*450 g mandler (500 ml)
*300 ml solbærsaft (ublandet, med sukker)
*400 ml vann
*350 ml eplemost

==Utstyr==
*1 kjele med lokk.
*1 sil, gjerne en tesil.
*1 øse, passe stor til at du får helt gløggen i sila uten å søle.
*2 små boller til mandler og rosiner.
*Kopper til å servere i.
*Teskjeer til kopper og boller.

==Fremgangsmåte==
Bland solbærsaft og vann sammen med kanel, nellik og ingefær i kjelen. Varm opp til det nesten koker og la det stå og trekke i 10-15 minutter (eller mer). 

Hakk mandlene i to-tre-fire biter, men prøv å unngå at det blir for mye &quot;støv&quot; av dem. Legg dem i en bolle, legg rosinene i en annen bolle og satt dem fram.

Hell eplemosten i kjelen like før servering, og hell gløggen over i kopper mens du siler av krydderet. Servér så gjestene kan ha i mandler og rosiner etter egen smak.

==Eksterne lenker==
{{Wikipedia|Gløgg}}
{{Navigasjon oppskrifter kokebok}}
__NOTOC__
[[Kategori:Drikke|Gløgg]]
[[Kategori:Jul|Gløgg]]</text>
      <sha1>ophd1evxbgq7ghnz82n7b0jv4djpn6s</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kokebok:Gløgg uten alkohol</title>
    <ns>102</ns>
    <id>4231</id>
    <revision>
      <id>43519</id>
      <parentid>43232</parentid>
      <timestamp>2021-02-12T01:34:28Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Kokebok:Forside/Innhold/Gløgg uten alkohol]] til [[Kokebok:Gløgg uten alkohol]] uten å etterlate en omdirigering: !prefx</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1654" xml:space="preserve">{{Infoboks oppskrift|
|bilde=
|navn=Gløgg uten alkohol
|porsjoner=4 (1 liter)
|tid=30 minutter
|vanskelighetsgrad=1
}}
[[Fil:Glogg.jpg|thumb|right|Varming av gløgg. I bakgrunnen pepparkaker.]]
[[Fil:Glöggkoppar.jpg|miniatyr|Gløggkoppar.]]
'''Gløgg''' er en krydderdrikk som serveres varm. Den er populær om vinteren, særlig rundt jul. Mange liker å ha alkohol i den, gjerne rødvin eller sprit, men denne er uten og skulle derfor passe de fleste.
 
==Ingredienser==
*300 ml solbærsaft (ublandet, med sukker)
*350 ml eplemost
*400 ml vann
*1 bit fersk ingefær, omtrent på størrelse med ytterste leddet på lillefingeren.
*1 stk stang hel kanel
*6 stk kryddernellik (hele &quot;spiker&quot;)
*60 g rosiner (100 ml)
*50 ml mandler

==Utstyr==
*1 kjele med lokk.
*1 sil, gjerne en tesil.
*1 øse, passe stor til at du får helt gløggen i sila uten å søle.
*2 små boller til mandler og rosiner.
*Kopper til å servere i.
*Teskjeer til kopper og boller.

==Fremgangsmåte==
Bland solbærsaft og vann sammen med kanel, nellik og ingefær i kjelen. Varm opp til det nesten koker og la det stå og trekke i 10-15 minutter (eller mer). 

Hakk mandlene i to-tre-fire biter, men prøv å unngå at det blir for mye &quot;støv&quot; av dem. Legg dem i en bolle, legg rosinene i en annen bolle og sett dem fram.

Hell eplemosten i kjelen like før servering, og hell gløggen over i kopper mens du siler av krydderet. Servér så gjestene kan ha i mandler og rosiner etter egen smak.

{{Wikipedia|Gløgg}}
{{Navigasjon oppskrifter kokebok}}

[[Kategori:Drikke|Gløgg uten alkohol]]
[[Kategori:Jul|Gløgg uten alkohol]]

[[da:WikiKogebogen/Gløgg]]
[[de:Kochbuch/ Glögg]]</text>
      <sha1>dnc9ez2k0q82fkc522g5rhjfysx9bwl</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kokebok:Kylling med krusp</title>
    <ns>102</ns>
    <id>4232</id>
    <revision>
      <id>43559</id>
      <parentid>43292</parentid>
      <timestamp>2021-02-12T02:07:58Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Kokebok:Forside/Innhold/Kylling med krusp]] til [[Kokebok:Kylling med krusp]] uten å etterlate en omdirigering: !prefx</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3136" xml:space="preserve">{{Infoboks oppskrift|
|bilde=
|navn=Kylling med krusp
|porsjoner=3
|tid=1 time
|vanskelighetsgrad=2
}}
'''Kylling med krusp''', eller panering eller hva en ellers kaller det, har ry på seg for å være fett, men det behøver ikke være det. Denne oppskriften er beregnet for kylling med skinnet på, skinnet tar vare på mye av både fettet og smaken i kyllingen og en trenger ikke annet enn egg for å feste kruspet med. 

I andre oppskrifter tar man av skinnet og bruker f.eks. italiensk dressing til det samme.

==Ingredienser==
*1 egg
*1 kg kylling med skinn, ferdig tint. Gjerne kyllinglår eller kyllingvinger.
*200-400 ml griljermel. Du kan lage dette selv ved å knuse kavring, eventuelt tørket fint brød eller loff. Du kan steke noen brødskiver litt ekstra eller ha dem et par ganger i en brødrister hvis det ikke er hardt nok til å knuses. En stor morter eller annen solid redskap er kjekt hvis du skal gjøre dette.
*1 ts karri (ca. 2 g)
*1 ts salt (ca. 6 g)
*½ ts pepper hvis du bruker mild karri (ca. 1 g)

Krydringen kan varieres etter smak, oppskriften over er bare et eksempel. Den blir forholdsvis mild på denne måten, så du kan godt ha litt mer krydder i.

==Utstyr==
*1 ovn
*1 rist til å ha i ovnen. En klarer seg uten rist men det blir ikke sprøtt der kyllingen bader i fett.
*1 panne til å ha i ovnen, under rista. En kilo kylling drypper fra seg omtrent 50 ml fett så den kan gjerne være litt dyp.
*1 matpensel
*1 liten kopp
*2 tallerkener til å ha kyllingen i
*1 Brødkniv eller forskjærkniv hvis du vil dele opp kyllingen i mindre biter.

==Fremgangsmåte==
Sørg for at kyllingen er tint. Hvis kyllingen er frossen vil den gjerne legge fra seg litt fuktighet når den tiner, og det er godt å bli kvitt dette vannet.

Del kyllingen i mindre biter hvis du trenger det. Kyllinglår er greit å dele i to ved leddet mellom lår og legg.

Knekk egget i en kopp, ha krydderet oppi og rør rundt.
Pensle kyllingen med krydderblandingen. Det er godt om det er litt krydderblanding igjen, for da kan du legge kyllingen i kjøleskapet og la blandingen trekke inn i kjøttet noen minutter. Pensle kyllingen igjen så overflaten er fuktig.

Sett ovnen på 220°C, med vifte og grillelement. Eller ganske enkelt på 220°C, det blir overvarme nok hvis det ikke er vifte i ovnen.
Pannen skal stå på nederste hakk i ovnen og rista rett over.

Ha griljermelet i tallerkenen og rull en kyllingbit i den, dryss litt over og rull igjen til hele biten er dekket. Rist det overflødige melet av og legg på en annen tallerken. Gjenta til du er ferdig.

Legg kyllingbitene i ovnen, oppå rista, og lukk døren.

Steketiden varierer litt med ovnen. På en ovn med vifte og grillelement tar det 30-40 minutter, i en annen må du prøve deg litt fram. Skorpen skal være gyllen med litt brunt her og der når den er ferdig, men se uansett til at bitene er gjennomstekt. 

Kyllingen kan serveres med [[../Salat|salat]] og eventuelt [[../Stekt ris|stekt ris]] ved siden av.

==Eksterne lenker==
{{Wikipedia|Kylling}}
{{Navigasjon oppskrifter kokebok}}
[[Kategori:Mangler bilde]]
[[Kategori:Fjærkre|Kylling med krusp]]</text>
      <sha1>ah4kr5a0ilwgo1s7062w05679jybseb</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:John arne~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>4233</id>
    <revision>
      <id>37425</id>
      <parentid>36899</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:39Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3953" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;[[Wikibøker:Velkommen|Velkommen!]]&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''[[Wikibøker:Velkommen|velkommen til Wikibøker]]''' på [[Wikibøker:Språkform|norsk]]. Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[Wikibøker:Stilmanual|Stilmanual]] &amp;ndash; hvordan artikler skal settes opp, språkføring og lignende.
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer.
*[[Wikibøker:Opphavsrett|Opphavsrett]], [[Wikibøker:Wikikette|Wikikette]], [[Wikibøker:Hva er Wikibøker|Hva er Wikibøker]] &amp;ndash; grunnleggende prinsipper for Wikibøker.
*[[Wikibøker:Spørsmål og svar]] &amp;ndash; ofte stilte spørsmål om Wikibøker.
*[[Wikibøker:Sandkasse]] &amp;ndash; side for testing og/eller tull.
*[[Wikibøker:Samfunnshuset]] &amp;ndash; forum for generelle spørsmål/problemstillinger angående Wikibøker.
Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibøker.
----
{|
|- valign=&quot;middle&quot;
|[[Bilde:Crystal Clear app internet.png|45px]]
|style=&quot;font-size:85%;&quot;|
'''English:''' If you do not understand or you cannot write in [[w:en:Norwegian language|Norwegian]], and you want to tell us something, please, visit the [[Wikibøker:Ambassade|Embassy]].&lt;br/&gt;
'''Deutsch:''' Wenn Sie [[w:de:Norwegische Sprache|Norwegisch]] nicht verstehen oder nicht schreiben können und Sie bei uns mitreden möchten, dann besuchen Sie bitte die [[Wikibøker:Ambassade|Botschaft]].&lt;br/&gt;
'''Español:''' Si no comprende o no sabe escribir en [[w:es:Idioma noruego|noruego]] y desea comunicarse con nosotros, por favor, acuda a la [[Wikibøker:Ambassade|Embajada]].
|}

&lt;/div&gt; [[Bruker:Marius2|Marius2]]&amp;nbsp;([[Brukerdiskusjon:Marius2|diskusjon]]) 2. jan 2009 kl. 19:20 (CET)

== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called John arne. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name John arne~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>3ba1z6yy4fun47bgwhfewm1zddvhk6w</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:64.135.54.73</title>
    <ns>3</ns>
    <id>4234</id>
    <revision>
      <id>16922</id>
      <timestamp>2009-01-02T19:54:00Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Marius2</username>
        <id>856</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: {{subst:velkommen}} Mvh. ~~~~</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="497" xml:space="preserve">Hei og velkommen! Takk for [[Spesial:Contributions/64.135.54.73|dine bidrag]]. Jeg foreslår at du [{{fullurl:Spesial:Userlogin|type=signup}} registrerer deg] og tar en titt på [[Hjelp:hvordan man redigerer en side|hvordan man redigerer en side]] for å se hvordan du enkelt kan formatere tekst! Du finner en grei innføring til hvordan Wikibøker fungerer '''[[Wikibøker:Om|her!]]'''&lt;br /&gt; Mvh. [[Bruker:Marius2|Marius2]]&amp;nbsp;([[Brukerdiskusjon:Marius2|diskusjon]]) 2. jan 2009 kl. 20:54 (CET)</text>
      <sha1>j5a85s8v481tgbyi3y5u287opu88cht</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:85.19.67.218</title>
    <ns>3</ns>
    <id>4235</id>
    <revision>
      <id>16923</id>
      <timestamp>2009-01-02T19:55:11Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Marius2</username>
        <id>856</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: {{subst:velkommen}} Mvh. ~~~~</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="497" xml:space="preserve">Hei og velkommen! Takk for [[Spesial:Contributions/85.19.67.218|dine bidrag]]. Jeg foreslår at du [{{fullurl:Spesial:Userlogin|type=signup}} registrerer deg] og tar en titt på [[Hjelp:hvordan man redigerer en side|hvordan man redigerer en side]] for å se hvordan du enkelt kan formatere tekst! Du finner en grei innføring til hvordan Wikibøker fungerer '''[[Wikibøker:Om|her!]]'''&lt;br /&gt; Mvh. [[Bruker:Marius2|Marius2]]&amp;nbsp;([[Brukerdiskusjon:Marius2|diskusjon]]) 2. jan 2009 kl. 20:55 (CET)</text>
      <sha1>23uuw7uyo3x7wr7bvsm05e8him70a3j</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:85.165.174.94</title>
    <ns>3</ns>
    <id>4236</id>
    <revision>
      <id>16924</id>
      <timestamp>2009-01-02T19:55:50Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Marius2</username>
        <id>856</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: {{subst:velkommen}} Mvh. ~~~~</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="498" xml:space="preserve">Hei og velkommen! Takk for [[Spesial:Contributions/85.165.174.94|dine bidrag]]. Jeg foreslår at du [{{fullurl:Spesial:Userlogin|type=signup}} registrerer deg] og tar en titt på [[Hjelp:hvordan man redigerer en side|hvordan man redigerer en side]] for å se hvordan du enkelt kan formatere tekst! Du finner en grei innføring til hvordan Wikibøker fungerer '''[[Wikibøker:Om|her!]]'''&lt;br /&gt; Mvh. [[Bruker:Marius2|Marius2]]&amp;nbsp;([[Brukerdiskusjon:Marius2|diskusjon]]) 2. jan 2009 kl. 20:55 (CET)</text>
      <sha1>sheqwl99fcao6bzx6v4yy65kn8vd52e</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Marius2</title>
    <ns>3</ns>
    <id>4237</id>
    <revision>
      <id>39703</id>
      <parentid>39702</parentid>
      <timestamp>2019-04-08T19:19:49Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>WikiBayer</username>
        <id>4527</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Tilbakestilte endring av [[Special:Contributions/62.102.165.167|62.102.165.167]] ([[Brukerdiskusjon:62.102.165.167|Diskusjon]]) til siste versjon av EivindJ</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="864" xml:space="preserve">:Takk for velkomst! Er allerede bruker på endel andre wiki-prosjekter; ønsker å få et unified login under brukernavn 'stian' (som jeg har overalt bortsett fra no-wikibooks). Vet du hvem som evt. kan ordne det for meg? [[Spesial:Contributions/64.135.54.73|64.135.54.73]]&amp;nbsp;([[Brukerdiskusjon:64.135.54.73|diskusjon]]) 5. jan 2009 kl. 04:35 (CET)
::Nei, jeg vet nok ikke det. Det må kanskje en administrator/byråkrat til for det? Mvh. [[Bruker:Marius2|Marius2]] 5. jan 2009 kl. 16:11 (CET)
:::Det må en byråkrat til, og på dette prosjektet er det kun én av dem, nemlig [[Bruker:August]]. Vedkommende har dog ikke vært aktiv på lenge, så jeg vil foreslå at du først forsøker å kontakte vedkommende på e-post. Hvis ikke dette fungerer, prøv Meta. [[Bruker:EivindJ|EivindJ]]&amp;nbsp;([[Brukerdiskusjon:EivindJ|diskusjon]]) 7. jan 2009 kl. 17:40 (CET)</text>
      <sha1>18wudm7y4ne5o0rxzpd9jsvk3itiwqb</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Stian (tidligere bruker)</title>
    <ns>3</ns>
    <id>4238</id>
    <revision>
      <id>16973</id>
      <parentid>16934</parentid>
      <timestamp>2009-01-18T00:52:19Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Jon Harald Søby</username>
        <id>38</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>[[Brukerdiskusjon:Stian]] flyttet til [[Brukerdiskusjon:Stian (tidligere bruker)]]:&amp;#32;Flyttet side automatisk under omdøping av brukeren «[[User:Stian|Stian]]» til «[[User:Stian (tidligere bruker)|Stian (tidligere bruker)]]»</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1001" xml:space="preserve">Hallo!

Jeg heter også stian, og har dette brukernavnet på andre Wikis, inkludert wikipedia-en, wikipedia-no, wikipedia-nn og wikibooks-en. Jeg ønsker å bruke samme brukernavn overalt ([http://en.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:Unified_login Single Unified Login]) og lurer på om du fortsatt bruker dette brukernavnet, eller om jeg kan få overta det.

Jeg ville sette pris på om du kunne kontakte meg enten her eller på [http://en.wikipedia.org/wiki/User_talk:Stian talk-sida mi på English Wikipedia]. Takk!

My name is Stian, and I have the username Stian on other wikis, including wikipedia-en, wikipedia-no, wikipedia-nn and wikibooks-en. I want to use the same username everywhere ([http://en.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:Unified_login Single Unified Login]) and would like to know if you are still using it here, or if I may usurp it.

If you could contact me either here or on [http://en.wikipedia.org/wiki/User_talk:Stian My talk page on English Wikipedia], I would appreciate it! Thanks!</text>
      <sha1>gi77wed6i604nee8ozy7400tijr6toz</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Gege~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>4239</id>
    <revision>
      <id>37245</id>
      <parentid>36843</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:24Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3948" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;[[Wikibøker:Velkommen|Velkommen!]]&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''[[Wikibøker:Velkommen|velkommen til Wikibøker]]''' på [[Wikibøker:Språkform|norsk]]. Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[Wikibøker:Stilmanual|Stilmanual]] &amp;ndash; hvordan artikler skal settes opp, språkføring og lignende.
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer.
*[[Wikibøker:Opphavsrett|Opphavsrett]], [[Wikibøker:Wikikette|Wikikette]], [[Wikibøker:Hva er Wikibøker|Hva er Wikibøker]] &amp;ndash; grunnleggende prinsipper for Wikibøker.
*[[Wikibøker:Spørsmål og svar]] &amp;ndash; ofte stilte spørsmål om Wikibøker.
*[[Wikibøker:Sandkasse]] &amp;ndash; side for testing og/eller tull.
*[[Wikibøker:Samfunnshuset]] &amp;ndash; forum for generelle spørsmål/problemstillinger angående Wikibøker.
Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibøker.
----
{|
|- valign=&quot;middle&quot;
|[[Bilde:Crystal Clear app internet.png|45px]]
|style=&quot;font-size:85%;&quot;|
'''English:''' If you do not understand or you cannot write in [[w:en:Norwegian language|Norwegian]], and you want to tell us something, please, visit the [[Wikibøker:Ambassade|Embassy]].&lt;br/&gt;
'''Deutsch:''' Wenn Sie [[w:de:Norwegische Sprache|Norwegisch]] nicht verstehen oder nicht schreiben können und Sie bei uns mitreden möchten, dann besuchen Sie bitte die [[Wikibøker:Ambassade|Botschaft]].&lt;br/&gt;
'''Español:''' Si no comprende o no sabe escribir en [[w:es:Idioma noruego|noruego]] y desea comunicarse con nosotros, por favor, acuda a la [[Wikibøker:Ambassade|Embajada]].
|}

&lt;/div&gt; Mvh. [[Bruker:Marius2|Marius2]]&amp;nbsp;([[Brukerdiskusjon:Marius2|diskusjon]]) 5. jan 2009 kl. 17:01 (CET)

== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Gege. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Gege~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>0j1lny8a5erm6ukccyp0a98cuea0bn5</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Lfuscus</title>
    <ns>3</ns>
    <id>4240</id>
    <revision>
      <id>16942</id>
      <timestamp>2009-01-09T16:27:22Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Marius2</username>
        <id>856</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: {{subst:reg-velkommen}} Mvh. ~~~~</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1869" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;[[Wikibøker:Velkommen|Velkommen!]]&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''[[Wikibøker:Velkommen|velkommen til Wikibøker]]''' på [[Wikibøker:Språkform|norsk]]. Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[Wikibøker:Stilmanual|Stilmanual]] &amp;ndash; hvordan artikler skal settes opp, språkføring og lignende.
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer.
*[[Wikibøker:Opphavsrett|Opphavsrett]], [[Wikibøker:Wikikette|Wikikette]], [[Wikibøker:Hva er Wikibøker|Hva er Wikibøker]] &amp;ndash; grunnleggende prinsipper for Wikibøker.
*[[Wikibøker:Spørsmål og svar]] &amp;ndash; ofte stilte spørsmål om Wikibøker.
*[[Wikibøker:Sandkasse]] &amp;ndash; side for testing og/eller tull.
*[[Wikibøker:Samfunnshuset]] &amp;ndash; forum for generelle spørsmål/problemstillinger angående Wikibøker.
Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibøker.
----
{|
|- valign=&quot;middle&quot;
|[[Bilde:Crystal Clear app internet.png|45px]]
|style=&quot;font-size:85%;&quot;|
'''English:''' If you do not understand or you cannot write in [[w:en:Norwegian language|Norwegian]], and you want to tell us something, please, visit the [[Wikibøker:Ambassade|Embassy]].&lt;br/&gt;
'''Deutsch:''' Wenn Sie [[w:de:Norwegische Sprache|Norwegisch]] nicht verstehen oder nicht schreiben können und Sie bei uns mitreden möchten, dann besuchen Sie bitte die [[Wikibøker:Ambassade|Botschaft]].&lt;br/&gt;
'''Español:''' Si no comprende o no sabe escribir en [[w:es:Idioma noruego|noruego]] y desea comunicarse con nosotros, por favor, acuda a la [[Wikibøker:Ambassade|Embajada]].
|}

&lt;/div&gt; Mvh. [[Bruker:Marius2|Marius2]]&amp;nbsp;([[Brukerdiskusjon:Marius2|diskusjon]]) 9. jan 2009 kl. 17:27 (CET)</text>
      <sha1>125ubimrierssj9a1pr8g04u4f9trge</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Fredrik~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>4241</id>
    <revision>
      <id>37230</id>
      <parentid>36830</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:23Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3954" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;[[Wikibøker:Velkommen|Velkommen!]]&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''[[Wikibøker:Velkommen|velkommen til Wikibøker]]''' på [[Wikibøker:Språkform|norsk]]. Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[Wikibøker:Stilmanual|Stilmanual]] &amp;ndash; hvordan artikler skal settes opp, språkføring og lignende.
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer.
*[[Wikibøker:Opphavsrett|Opphavsrett]], [[Wikibøker:Wikikette|Wikikette]], [[Wikibøker:Hva er Wikibøker|Hva er Wikibøker]] &amp;ndash; grunnleggende prinsipper for Wikibøker.
*[[Wikibøker:Spørsmål og svar]] &amp;ndash; ofte stilte spørsmål om Wikibøker.
*[[Wikibøker:Sandkasse]] &amp;ndash; side for testing og/eller tull.
*[[Wikibøker:Samfunnshuset]] &amp;ndash; forum for generelle spørsmål/problemstillinger angående Wikibøker.
Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibøker.
----
{|
|- valign=&quot;middle&quot;
|[[Bilde:Crystal Clear app internet.png|45px]]
|style=&quot;font-size:85%;&quot;|
'''English:''' If you do not understand or you cannot write in [[w:en:Norwegian language|Norwegian]], and you want to tell us something, please, visit the [[Wikibøker:Ambassade|Embassy]].&lt;br/&gt;
'''Deutsch:''' Wenn Sie [[w:de:Norwegische Sprache|Norwegisch]] nicht verstehen oder nicht schreiben können und Sie bei uns mitreden möchten, dann besuchen Sie bitte die [[Wikibøker:Ambassade|Botschaft]].&lt;br/&gt;
'''Español:''' Si no comprende o no sabe escribir en [[w:es:Idioma noruego|noruego]] y desea comunicarse con nosotros, por favor, acuda a la [[Wikibøker:Ambassade|Embajada]].
|}

&lt;/div&gt; Mvh. [[Bruker:Marius2|Marius2]]&amp;nbsp;([[Brukerdiskusjon:Marius2|diskusjon]]) 9. jan 2009 kl. 17:27 (CET)

== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Fredrik. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Fredrik~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>4rkj05dqn1y3ao9jmh9u0rwpqr9pzn8</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:84.208.121.53</title>
    <ns>3</ns>
    <id>4242</id>
    <revision>
      <id>16944</id>
      <timestamp>2009-01-09T16:28:21Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Marius2</username>
        <id>856</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: {{subst:velkommen}} Mvh. ~~~~</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="498" xml:space="preserve">Hei og velkommen! Takk for [[Spesial:Contributions/84.208.121.53|dine bidrag]]. Jeg foreslår at du [{{fullurl:Spesial:Userlogin|type=signup}} registrerer deg] og tar en titt på [[Hjelp:hvordan man redigerer en side|hvordan man redigerer en side]] for å se hvordan du enkelt kan formatere tekst! Du finner en grei innføring til hvordan Wikibøker fungerer '''[[Wikibøker:Om|her!]]'''&lt;br /&gt; Mvh. [[Bruker:Marius2|Marius2]]&amp;nbsp;([[Brukerdiskusjon:Marius2|diskusjon]]) 9. jan 2009 kl. 17:28 (CET)</text>
      <sha1>iqj0w1h4xbmja8lo0zr65sprze5bex7</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Ika~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>4243</id>
    <revision>
      <id>37385</id>
      <parentid>36875</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:37Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3946" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;[[Wikibøker:Velkommen|Velkommen!]]&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''[[Wikibøker:Velkommen|velkommen til Wikibøker]]''' på [[Wikibøker:Språkform|norsk]]. Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[Wikibøker:Stilmanual|Stilmanual]] &amp;ndash; hvordan artikler skal settes opp, språkføring og lignende.
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer.
*[[Wikibøker:Opphavsrett|Opphavsrett]], [[Wikibøker:Wikikette|Wikikette]], [[Wikibøker:Hva er Wikibøker|Hva er Wikibøker]] &amp;ndash; grunnleggende prinsipper for Wikibøker.
*[[Wikibøker:Spørsmål og svar]] &amp;ndash; ofte stilte spørsmål om Wikibøker.
*[[Wikibøker:Sandkasse]] &amp;ndash; side for testing og/eller tull.
*[[Wikibøker:Samfunnshuset]] &amp;ndash; forum for generelle spørsmål/problemstillinger angående Wikibøker.
Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibøker.
----
{|
|- valign=&quot;middle&quot;
|[[Bilde:Crystal Clear app internet.png|45px]]
|style=&quot;font-size:85%;&quot;|
'''English:''' If you do not understand or you cannot write in [[w:en:Norwegian language|Norwegian]], and you want to tell us something, please, visit the [[Wikibøker:Ambassade|Embassy]].&lt;br/&gt;
'''Deutsch:''' Wenn Sie [[w:de:Norwegische Sprache|Norwegisch]] nicht verstehen oder nicht schreiben können und Sie bei uns mitreden möchten, dann besuchen Sie bitte die [[Wikibøker:Ambassade|Botschaft]].&lt;br/&gt;
'''Español:''' Si no comprende o no sabe escribir en [[w:es:Idioma noruego|noruego]] y desea comunicarse con nosotros, por favor, acuda a la [[Wikibøker:Ambassade|Embajada]].
|}

&lt;/div&gt; Mvh. [[Bruker:Marius2|Marius2]]&amp;nbsp;([[Brukerdiskusjon:Marius2|diskusjon]]) 9. jan 2009 kl. 17:31 (CET)

== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Ika. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Ika~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>cbr4v8baiyefxjtggs6udv1zrgrl25u</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Hedpet</title>
    <ns>3</ns>
    <id>4244</id>
    <revision>
      <id>16946</id>
      <timestamp>2009-01-09T16:31:22Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Marius2</username>
        <id>856</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: {{subst:reg-velkommen}} Mvh. ~~~~</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1869" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;[[Wikibøker:Velkommen|Velkommen!]]&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''[[Wikibøker:Velkommen|velkommen til Wikibøker]]''' på [[Wikibøker:Språkform|norsk]]. Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[Wikibøker:Stilmanual|Stilmanual]] &amp;ndash; hvordan artikler skal settes opp, språkføring og lignende.
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer.
*[[Wikibøker:Opphavsrett|Opphavsrett]], [[Wikibøker:Wikikette|Wikikette]], [[Wikibøker:Hva er Wikibøker|Hva er Wikibøker]] &amp;ndash; grunnleggende prinsipper for Wikibøker.
*[[Wikibøker:Spørsmål og svar]] &amp;ndash; ofte stilte spørsmål om Wikibøker.
*[[Wikibøker:Sandkasse]] &amp;ndash; side for testing og/eller tull.
*[[Wikibøker:Samfunnshuset]] &amp;ndash; forum for generelle spørsmål/problemstillinger angående Wikibøker.
Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibøker.
----
{|
|- valign=&quot;middle&quot;
|[[Bilde:Crystal Clear app internet.png|45px]]
|style=&quot;font-size:85%;&quot;|
'''English:''' If you do not understand or you cannot write in [[w:en:Norwegian language|Norwegian]], and you want to tell us something, please, visit the [[Wikibøker:Ambassade|Embassy]].&lt;br/&gt;
'''Deutsch:''' Wenn Sie [[w:de:Norwegische Sprache|Norwegisch]] nicht verstehen oder nicht schreiben können und Sie bei uns mitreden möchten, dann besuchen Sie bitte die [[Wikibøker:Ambassade|Botschaft]].&lt;br/&gt;
'''Español:''' Si no comprende o no sabe escribir en [[w:es:Idioma noruego|noruego]] y desea comunicarse con nosotros, por favor, acuda a la [[Wikibøker:Ambassade|Embajada]].
|}

&lt;/div&gt; Mvh. [[Bruker:Marius2|Marius2]]&amp;nbsp;([[Brukerdiskusjon:Marius2|diskusjon]]) 9. jan 2009 kl. 17:31 (CET)</text>
      <sha1>6joxl3exfm1uakufag2bzw7kt76rl7a</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Jim0901</title>
    <ns>3</ns>
    <id>4245</id>
    <revision>
      <id>16947</id>
      <timestamp>2009-01-09T16:31:35Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Marius2</username>
        <id>856</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: {{subst:reg-velkommen}} Mvh. ~~~~</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1869" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;[[Wikibøker:Velkommen|Velkommen!]]&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''[[Wikibøker:Velkommen|velkommen til Wikibøker]]''' på [[Wikibøker:Språkform|norsk]]. Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[Wikibøker:Stilmanual|Stilmanual]] &amp;ndash; hvordan artikler skal settes opp, språkføring og lignende.
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer.
*[[Wikibøker:Opphavsrett|Opphavsrett]], [[Wikibøker:Wikikette|Wikikette]], [[Wikibøker:Hva er Wikibøker|Hva er Wikibøker]] &amp;ndash; grunnleggende prinsipper for Wikibøker.
*[[Wikibøker:Spørsmål og svar]] &amp;ndash; ofte stilte spørsmål om Wikibøker.
*[[Wikibøker:Sandkasse]] &amp;ndash; side for testing og/eller tull.
*[[Wikibøker:Samfunnshuset]] &amp;ndash; forum for generelle spørsmål/problemstillinger angående Wikibøker.
Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibøker.
----
{|
|- valign=&quot;middle&quot;
|[[Bilde:Crystal Clear app internet.png|45px]]
|style=&quot;font-size:85%;&quot;|
'''English:''' If you do not understand or you cannot write in [[w:en:Norwegian language|Norwegian]], and you want to tell us something, please, visit the [[Wikibøker:Ambassade|Embassy]].&lt;br/&gt;
'''Deutsch:''' Wenn Sie [[w:de:Norwegische Sprache|Norwegisch]] nicht verstehen oder nicht schreiben können und Sie bei uns mitreden möchten, dann besuchen Sie bitte die [[Wikibøker:Ambassade|Botschaft]].&lt;br/&gt;
'''Español:''' Si no comprende o no sabe escribir en [[w:es:Idioma noruego|noruego]] y desea comunicarse con nosotros, por favor, acuda a la [[Wikibøker:Ambassade|Embajada]].
|}

&lt;/div&gt; Mvh. [[Bruker:Marius2|Marius2]]&amp;nbsp;([[Brukerdiskusjon:Marius2|diskusjon]]) 9. jan 2009 kl. 17:31 (CET)</text>
      <sha1>6joxl3exfm1uakufag2bzw7kt76rl7a</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Fjellvåken</title>
    <ns>3</ns>
    <id>4246</id>
    <revision>
      <id>16948</id>
      <timestamp>2009-01-09T16:31:49Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Marius2</username>
        <id>856</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: {{subst:reg-velkommen}} Mvh. ~~~~</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1869" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;[[Wikibøker:Velkommen|Velkommen!]]&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''[[Wikibøker:Velkommen|velkommen til Wikibøker]]''' på [[Wikibøker:Språkform|norsk]]. Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[Wikibøker:Stilmanual|Stilmanual]] &amp;ndash; hvordan artikler skal settes opp, språkføring og lignende.
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer.
*[[Wikibøker:Opphavsrett|Opphavsrett]], [[Wikibøker:Wikikette|Wikikette]], [[Wikibøker:Hva er Wikibøker|Hva er Wikibøker]] &amp;ndash; grunnleggende prinsipper for Wikibøker.
*[[Wikibøker:Spørsmål og svar]] &amp;ndash; ofte stilte spørsmål om Wikibøker.
*[[Wikibøker:Sandkasse]] &amp;ndash; side for testing og/eller tull.
*[[Wikibøker:Samfunnshuset]] &amp;ndash; forum for generelle spørsmål/problemstillinger angående Wikibøker.
Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibøker.
----
{|
|- valign=&quot;middle&quot;
|[[Bilde:Crystal Clear app internet.png|45px]]
|style=&quot;font-size:85%;&quot;|
'''English:''' If you do not understand or you cannot write in [[w:en:Norwegian language|Norwegian]], and you want to tell us something, please, visit the [[Wikibøker:Ambassade|Embassy]].&lt;br/&gt;
'''Deutsch:''' Wenn Sie [[w:de:Norwegische Sprache|Norwegisch]] nicht verstehen oder nicht schreiben können und Sie bei uns mitreden möchten, dann besuchen Sie bitte die [[Wikibøker:Ambassade|Botschaft]].&lt;br/&gt;
'''Español:''' Si no comprende o no sabe escribir en [[w:es:Idioma noruego|noruego]] y desea comunicarse con nosotros, por favor, acuda a la [[Wikibøker:Ambassade|Embajada]].
|}

&lt;/div&gt; Mvh. [[Bruker:Marius2|Marius2]]&amp;nbsp;([[Brukerdiskusjon:Marius2|diskusjon]]) 9. jan 2009 kl. 17:31 (CET)</text>
      <sha1>6joxl3exfm1uakufag2bzw7kt76rl7a</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Lucien leGrey</title>
    <ns>2</ns>
    <id>4247</id>
    <redirect title="m:User:Lucien leGrey" />
    <revision>
      <id>16956</id>
      <timestamp>2009-01-14T13:13:59Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Lucien leGrey</username>
        <id>1011</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Omdirigerer til [[m:User:Lucien leGrey]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="34" xml:space="preserve">#Redirect [[m:User:Lucien leGrey]]</text>
      <sha1>eyfdia8pbdn1xjvip4zdk53swe6v921</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Stian</title>
    <ns>3</ns>
    <id>4248</id>
    <redirect title="Brukerdiskusjon:Stian (tidligere bruker)" />
    <revision>
      <id>16974</id>
      <timestamp>2009-01-18T00:52:19Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Jon Harald Søby</username>
        <id>38</id>
      </contributor>
      <comment>[[Brukerdiskusjon:Stian]] flyttet til [[Brukerdiskusjon:Stian (tidligere bruker)]]:&amp;#32;Flyttet side automatisk under omdøping av brukeren «[[User:Stian|Stian]]» til «[[User:Stian (tidligere bruker)|Stian (tidligere bruker)]]»</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="54" xml:space="preserve">#REDIRECT [[Brukerdiskusjon:Stian (tidligere bruker)]]</text>
      <sha1>mnm6to611452hw7pqe32bslqxzzlm14</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Kokebok/Innhold/Hvit saus</title>
    <ns>1</ns>
    <id>4249</id>
    <revision>
      <id>16977</id>
      <timestamp>2009-01-21T03:44:38Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Jorunn</username>
        <id>364</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: ==Brunost i den kvite sausen== Ein kan sjølvsagt ha ei skive brunost i den kvite sausen for ekstra smak, men det kjem på linje med å ha i ei skei mørk sirup eller eit par lakrisbåtar. ...</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="605" xml:space="preserve">==Brunost i den kvite sausen==
Ein kan sjølvsagt ha ei skive brunost i den kvite sausen for ekstra smak, men det kjem på linje med å ha i ei skei mørk sirup eller eit par lakrisbåtar. Eller berre svi sausen litt. Det vert ekstra smak av det også, og sikkert like fin farge som av brunost. I motsetnad til i viltsausen er det ikkje vanleg å ha brunost i den kvite sausen, og eg utfordrar dei som vil ha med brunosten i oppskrifta til å finne brunost med i kvit saus-oppskrifter i andre kokebøker.  --[[Bruker:Jorunn|Jorunn]]&amp;nbsp;([[Brukerdiskusjon:Jorunn|diskusjon]]) 21. jan 2009 kl. 04:44 (CET)</text>
      <sha1>6cwvkiq1808k1zw4gpymyoa8upaddzt</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:193.156.194.5</title>
    <ns>3</ns>
    <id>4250</id>
    <revision>
      <id>43549</id>
      <parentid>43548</parentid>
      <timestamp>2021-02-12T02:00:01Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Lnkfx</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1287" xml:space="preserve">==Hvit saus med brunost==
Hei! Det er fint om du, hvis du veldig gjerne vil ha oppskrifter med brunost her, lager egne oppskrifter med dette. Slike redigeringskriger som oppstår når to brukere er uenig om artikkelinnhold men ikke snakker sammen, er uønsket her på wikibooks. {{smiley|:)}} &amp;nbsp;[[Bruker:Silje|SLB]] &lt;small&gt;([[Brukerdiskusjon:Silje|diskusjon]])&lt;/small&gt; 22. jan 2009 kl. 07:30 (CET)

== Velkommen ==
{{advarselsymbol}}
Hei, og velkommen! Takk for at du {{#if:Kokebok:Kebab|eksperimenterer med {{#if:|sidene|siden}} «{{ikkerød|Kokebok:Kebab}}»{{#if:|,}} {{#if:|{{#if:|«{{ikkerød|{{{2}}}}}» og «{{ikkerød|{{{3}}}}}»|og «{{ikkerød|{{{2}}}}}»}}}} her på |tester ut}} [[Wikibøker]]. {{#if:|[{{{diff}}} Testen din]|[[Spesial:Contributions/{{PAGENAME}}|{{#if:|Testene dine|Testen din}}]]}} har nå blitt fjernet igjen. Hvis du ønsker å fortsette å teste ut Wikibøker, kan du gjøre det i [[Wikibooks:Sandkasse|sandkassen]]. Gjentatt testing blant sider blir sett på som hærverk, og kan føre til at du blir blokkert fra å redigere. Du finner en grei oversikt over hvorsan du enkelt kan formatere tekst '''[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|her]]'''! Mvh. [[Bruker:Marius2|Marius2]] ([[Brukerdiskusjon:Marius2|diskusjon]]) 11. feb 2010 kl. 17:32 (CET)</text>
      <sha1>9rgw1r2caltczilr1lg1zet8fyw6pkm</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kokebok-diskusjon:Rømmegrøt</title>
    <ns>103</ns>
    <id>4251</id>
    <revision>
      <id>43392</id>
      <parentid>34159</parentid>
      <timestamp>2021-02-11T21:21:19Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Diskusjon:Kokebok/Innhold/Rømmegrøt]] til [[Kokebok-diskusjon:Rømmegrøt]]: NS</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="0" />
      <sha1>phoiac9h4m842xq45sp7s6u21eteeq1</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Hmchrist/Bøker/Musikk</title>
    <ns>2</ns>
    <id>4252</id>
    <revision>
      <id>37936</id>
      <parentid>17030</parentid>
      <timestamp>2015-11-29T19:21:45Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Anne-Sophie Ofrim</username>
        <id>818</id>
      </contributor>
      <comment>kommenterer ut feilpl.kat på brukerside</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1913" xml:space="preserve">{{lagret_bok}}

{{klamme}}fase|00%|{{CURRENTDAY}}. {{CURRENTMONTHNAME}} {{CURRENTYEAR}}}}
== Læreverk i musikk på ungdomstrinnet ==

Idéer, tips og opplegg for hvordan opplæring og vurdering i musikk kan gjennomføres i tråd med Kunskapsløftet.

Gjeldene læreplan for grunnskolen, Kunnskapsløftet av 2006, definerer 3 hovedområder innenfor faget musikk. Disse er &quot;Lytte&quot;, &quot;Komponere&quot; og &quot;Musisere&quot;. Disse tre hovedområdene samsvarer med denne bokas tre deler. Hver av de tre delene har samme oppbygging, slik:

1. LYTTE
 1.1. Læreplanen
  1.1.1 Kompetansemålene
  1.1.2 Grunnleggende ferdigheter
  1.1.3 Andre styringsdokumenter (elementer fra generell del, andre fag og andre styringsdokumenter)
  1.1.4 Tolkning av læreplanen uttrykt i delmål
 1.2. Opplæring
  1.2.1 Kurs
  1.2.2 Forelesninger
  1.2.3 Egentrening
  1.2.4 Ressurser
 1.3. Vurdering
  1.3.1 Teoretiske tester
  1.3.2 Praktiske tester
  1.3.3 Kjennetegn for måloppnåelse
2. KOMPONERE
 2.1. Læreplanen
  2.1.1 Kompetansemålene
  2.1.2 Grunnleggende ferdigheter
  2.1.3 Andre styringsdokumenter (elementer fra generell del, andre fag og andre styringsdokumenter)
  2.1.4 Tolkning av læreplanen uttrykt i delmål
 2.2. Opplæring
  2.2.1 Kurs
  2.2.2 Forelesninger
  2.2.3 Egentrening
  2.2.4 Ressurser
 2.3. Vurdering
  2.3.1 Teoretiske tester
  2.3.2 Praktiske tester
  2.3.3 Kjennetegn for måloppnåelse
3. MUSISERE
 3.1. Læreplanen
  3.1.1 Kompetansemålene
  3.1.2 Grunnleggende ferdigheter
  3.1.3 Andre styringsdokumenter (elementer fra generell del, andre fag og andre styringsdokumenter)
  3.1.4 Tolkning av læreplanen uttrykt i delmål
 3.2. Opplæring
  3.2.1 Kurs
  3.2.2 Forelesninger
  3.2.3 Egentrening
  3.2.4 Ressurser
 3.3. Vurdering
  3.3.1 Teoretiske tester
  3.3.2 Praktiske tester
  3.3.3 Kjennetegn for måloppnåelse

Det er en målsetning at boka skal bruke et språk som passer for ungdomsskoleelever.</text>
      <sha1>daak1rv8ycf0ew0cl70p5tnd0xzlv59</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/Multimodale virkemidler i digitale fortellinger</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4253</id>
    <revision>
      <id>18773</id>
      <parentid>18772</parentid>
      <timestamp>2009-05-13T18:47:05Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Erikgrande71</username>
        <id>1210</id>
      </contributor>
      <comment>/* Auditive virkemidler */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="5720" xml:space="preserve">
Her blir det sagt noen om hvordan man kan bruke ulike multimodale virkemidler i digitale fortellinger. Det blir kun sagt noe om bruk av stillbilder.


== Visuelle virkemidler ==


=== Å skape bevegelse i enkeltbildet ===


* '''Panorering''': Med panorering forsøker man å skape en bevegelse i bildet langs en horisontal linje. 
* '''Tilting''': Med tilting skaper man bevegelse langs en vertikal linje.
* '''Zooming''': Med zooming vil man kunne skape en bevegelse der man enten nærmer eller fjerner seg fra et motiv i bildet.
* '''Bevegelseshastigheten''': Bevegelseshastighet eller hvor lenge  man viser et bilde er også et viktig virkemiddel når man benytter seg av panorering, tilting eller zooming. Ved å sette ned hastigheten på bildebevegelsen vil man lettere legge merke til detaljer i bildet. Velger man å ha en rask bildebevegelse vil detaljene bli mindre synlige.


(Vise lenke til bildefortelling om ”faren min” som illustrerer dette).


* '''Generellt om bevegelser i bildet: '''
Prøv å ikke overdrive, det skaper lett et rotete uttrykk hvis hvert eneste bilde i en sekvens har en eller annen form for bevegelse. 

Man mister også den fine fortellermessige effekten en riktig bevegelse gir, når den druknes i andre &quot;unødvendige&quot; bevegelser.

=== Bildeoverganger ===


Det er også viktig å skape god sammenheng i fortelllingen. Musikk og tale som følger fra det ene bildet til det neste bilde kan bli brukt til å bygge en slik bro eller sammenheng.


=== Presentasjontempo ===

Ved å ha med mange bilder med kort visningsvarighet kan man skape et høyere tempo eller rytme i handlingen.


=== Lys og farger ===

Lys og farger kan skape spesielle stemninger i bilder. Dystre og skremmende bilder krever andre farger og lys enn humoristiske og romatiske bilder:
* Rødtoner kan skape varme
* Blåtoner kan skape kulde
* Bruk av både fargebilder og sort-hvitt bilder kan skape veksling mellom nåtid og fortid eller mellom drøm og virkelighet.


=== Billedutsnitt ===

Billedutsnitt er den delen av bildeuniverset som fotografen har valgt å vise frem for oss. Jo nærmere du kommer noe, jo mer vil du legge merke til detaljene, mens jo lengre unna man kommer desto mer vil man se av miljøet, landskap og objekters plassering i forhold til hverandre. Det er normalt å dele billedutsnitt opp i seks deler:

* '''Ultratotalt bilde''': Gi oversikt over alle personer eller store deler av omgivelsene. Skal fange opp helheten. 
* '''Totalbilde''': Gir oversikt over alle personer, men bare deler av bakgrunnen. Viser tydeligere forholdet mellom personene og omgivelsene
* '''Halvtotalt bilde''': Se bare en eller flere personer og ikke så mye av bakgrunnen. Egner seg godt til å vise samspill mellom flere personer.
* '''Halvnært bilde''': Retter mer fokus på detaljer ved personen eller personene. Kan for eksempel se ansiktsmimikken tydeligere.
* '''Nærbilde''': Ser vanligvis på en enkelt kroppsdel, for eksempel ansiktet. Brukes ofte for å vise følelser og reaksjoner. Kan ha stor virkningskraft.
* '''Ultranært bilde''': Dette brukes for å vise en enkelt kroppsdel i detalj, for eksempel et øye eller en munn. Et nærbilde av et øye som beveger seg kan være svært virkningsfullt.

Her kan du se ett eksempel som illustrerer ulike [http://atatdotdot.net/index.php?side=billedutsnitt bildeutsnitt]


== Auditive virkemidler ==

En regel blant proffene er at informasjon og fakta formidles best med bilder, mens følelser og stemning sitter i lydbildet.


=== Reallyd ===

Man skiller ofte mellom reallyd og effektlyder. Reallyder er de lydene som følger av det som faktisk skjer på bildet. Det kan for eksempel være lyden av biler som kjører forbi eller lyden av bølger som slår inn langs stranden. Hvis lyden forsøker å gjengi en reell lyd fra bildesituasjonen så kaller man den for synkron. Dersom vi hører en fortellerstemme som udyper det vi ser på bildet så sier vi at lyden er ikke-synkron. Den er satt ut av situasjonen.


=== Effektlyd ===

Effektlyd er lyder som blir lagt til for å rette oppmerksomheten mot noe spesielt ved bildet eller handlingen. Eksempler på slike effektlyder kan være knirkende dører som varsler om at noe skummelt kommer til å skje. Lyden har en bestemt virkning. Den skal varsle en hendelse eller skape en spesiell stemning, Reallyd kan bli bruk som effektlyd dersom lyden blir forsterket utover det naturlige. Krangling kan bli lagt inn med så høy lyd at det overdøver alt annet. Dette blir gjort for å understreke at kranglingen gjør sterkt inntrykk.

Vise til nettsteder der man kan finne mange typer ulik lyd.


=== Musikk ===

I noen digitale fortellinger vil det være aktuelt å bruke musikk som virkemiddel, Musikk kan ha mange forskjellige effekter i en fortelling:

* Musikken kan hjelpe til med å bestemme tid og sted.
* Spiller man den samme musikken inn over flere bilder kan dette binde fortellingen sammen.
* Musikk kan skape en spesiell stemning og beskrive følelsene til de personer eller den situsjon som er avbildet. 
* Musikken kan ofte brukes til å bygge opp en spenningskurve i fortellingen. Musikken vil for eksempel øke i volum og takt frem til man når spenningsnivået og så vil den bli roligere etterpå.
* Musikk som effektlyd kan være avgjørende for hvordan seeren tolker et bilde scene. Hvis en person på et bilde løper av gårde kan man gjennom musikk enten formidle at personen er lykkelig eller flykter fra noen.
* Fravær av lyd og muskk kan også være et virkningsfullt i noen sammenhenger.

== Kilder ==

* Tønnes Frostad Nygaard (2008) ''Hvordan varierer bruken av virkemidler i forhold til brukerens kontroll over mediet''. http://atatdotdot.net/ (lesedato 070209)</text>
      <sha1>53ptsg8d7680q0wia2jmfnox7dm4c5c</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/Digital fortellinger</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4254</id>
    <redirect title="Digitale fortellinger i skolen/Digitale fortellinger i skolefag" />
    <revision>
      <id>42710</id>
      <parentid>41961</parentid>
      <timestamp>2021-02-01T10:16:35Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Blanker siden for å slette unødige lenker og unngå unødvendige omdirigeringer</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="77" xml:space="preserve">#REDIRECT [[Digitale fortellinger i skolen/Digitale fortellinger i skolefag]]</text>
      <sha1>i6emkmgw8exwfnszfxblgrg6vuk08ih</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/Digitale fortellinger</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4255</id>
    <redirect title="Digitale fortellinger i skolen/Digitale fortellinger" />
    <revision>
      <id>42762</id>
      <parentid>41948</parentid>
      <timestamp>2021-02-01T14:54:58Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Tømmer siden for å unngå unødvendige lenker fra omdirigeringssider</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="66" xml:space="preserve">#Redirect [[Digitale fortellinger i skolen/Digitale fortellinger]]</text>
      <sha1>c13zk4ifisr6n1h5853tn942uza5wy9</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Charitwo/monobook.css</title>
    <ns>2</ns>
    <id>4257</id>
    <revision>
      <id>17060</id>
      <timestamp>2009-02-09T03:21:12Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Pathoschild</username>
        <id>355</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>global CSS ([[m:User:Pathoschild/Scripts/SynchCrosswiki|requested]])</comment>
      <model>css</model>
      <format>text/css</format>
      <text bytes="110" xml:space="preserve">@import url('http://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=User:Charitwo/global.css&amp;action=raw&amp;ctype=text/css');</text>
      <sha1>55k1dpu4q7mps38uh30m4irteygvs1y</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Kronos</title>
    <ns>2</ns>
    <id>4258</id>
    <revision>
      <id>17063</id>
      <timestamp>2009-02-09T10:03:59Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Kronos</username>
        <id>909</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: Hello world!</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="12" xml:space="preserve">Hello world!</text>
      <sha1>oohjaetg7omy0s2yj35hjuuup48ugoy</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Mardetanha/monobook.js</title>
    <ns>2</ns>
    <id>4259</id>
    <revision>
      <id>42980</id>
      <parentid>17082</parentid>
      <timestamp>2021-02-04T19:52:39Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ladsgroup</username>
        <id>3113</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Maintenance: Replacing importScriptURI with mw.loader.load ([[phab:T95964]])</comment>
      <model>javascript</model>
      <format>text/javascript</format>
      <text bytes="122" xml:space="preserve">mw.loader.load('https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=User:Mardetanha/remote.js&amp;action=raw&amp;ctype=text/javascript');</text>
      <sha1>mil054uwnua7soaktk866fhhux9c3ib</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Kylu/monobook.js</title>
    <ns>2</ns>
    <id>4262</id>
    <revision>
      <id>42977</id>
      <parentid>17108</parentid>
      <timestamp>2021-02-04T19:52:09Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ladsgroup</username>
        <id>3113</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Maintenance: Replacing importScriptURI with mw.loader.load ([[phab:T95964]])</comment>
      <model>javascript</model>
      <format>text/javascript</format>
      <text bytes="116" xml:space="preserve">mw.loader.load('https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=User:Kylu/global.js&amp;action=raw&amp;ctype=text/javascript');</text>
      <sha1>glpx16mn8jhef7kbbu44p73wosurg5v</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Kylu/monobook.css</title>
    <ns>2</ns>
    <id>4263</id>
    <revision>
      <id>17109</id>
      <timestamp>2009-02-22T05:19:02Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Pathoschild</username>
        <id>355</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>+ global CSS ([[m:User:Pathoschild/Scripts/SynchCrosswiki|requested]])</comment>
      <model>css</model>
      <format>text/css</format>
      <text bytes="106" xml:space="preserve">@import url('http://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=User:Kylu/global.css&amp;action=raw&amp;ctype=text/css');</text>
      <sha1>0n1rjfnphb690oojldgxhzxkdqo9vwb</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/Generelt/IKT i musikk</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4264</id>
    <revision>
      <id>17140</id>
      <timestamp>2009-03-01T20:36:22Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>84.208.70.122</ip>
      </contributor>
      <comment>Ny side: * [[Lenkesamling for Musikkfaget]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="34" xml:space="preserve">* [[Lenkesamling for Musikkfaget]]</text>
      <sha1>6k6jxluidmqkhnoc959iol610nn8of9</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Hjelp:Bøker</title>
    <ns>12</ns>
    <id>4266</id>
    <revision>
      <id>17153</id>
      <timestamp>2009-03-03T00:25:54Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Erik Baas</username>
        <id>1085</id>
      </contributor>
      <comment>+iw</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="137" xml:space="preserve">[[de:Hilfe:Sammlungen]]
[[en:Help:Collections]]
[[fr:Aide:Collections]]
[[it:Aiuto:Raccolte]]
[[nl:Help:Boeken]]
[[pt:Ajuda:Colecções]]</text>
      <sha1>dxmxef4dio017ygqlztsomihtac5f07</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Erik Baas</title>
    <ns>2</ns>
    <id>4267</id>
    <revision>
      <id>17154</id>
      <timestamp>2009-03-03T00:27:05Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Erik Baas</username>
        <id>1085</id>
      </contributor>
      <comment>[[nl:User:Erik Baas]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="21" xml:space="preserve">[[nl:User:Erik Baas]]</text>
      <sha1>0n2f5ph5f6ot79ckpccr4xittew7auc</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/Småskoletrinnet/IKT i naturfag</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4268</id>
    <revision>
      <id>42768</id>
      <parentid>20218</parentid>
      <timestamp>2021-02-01T15:52:01Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>lnkfx</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="318" xml:space="preserve">* [[Naturfag]]
* [[IKT i utdanning/Småskoletrinnet/IKT i naturfag/Kropp og helse (Ernæring og helse)|Kropp og helse (Ernæring og helse)]]
* [[IKT i utdanning/Småskoletrinnet/IKT i naturfag/planeten vår|Planeten vår]]
* [[IKT i utdanning/Småskoletrinnet/IKT i naturfag/fenomener og stoffer|fenomener og stoffer]]</text>
      <sha1>5fixccmfccusg6htr8f2zkq3xufq6yj</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/IKT og skoleutvikling/Stovner videregående</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4269</id>
    <revision>
      <id>30984</id>
      <parentid>17162</parentid>
      <timestamp>2012-04-09T07:37:52Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="7981" xml:space="preserve">Her gir jeg en kort situasjonsbeskrivelse ved skolen i 2005: Nesten hver eneste skoledag blir nå i sin helhet viet et undervisningsfag. Man har for eksempel egneundervisningsdager for fag som norsk og matematikk. Slik får elevene større muligheter for å fordype seg i det faglige arbeidet på skolen. Bortsett fra felles spisepause er frikvarterene avskaffet. Elevene tar pause etter behov og etter avtale med lærerne. Skolen har revet ned en del vegger og plassert 120 elever i et stort felles studierom. Dette rommet er lyst og det er høyt under taket. Her har hver elev sin egen faste arbeidsplass med stasjonær datamaskin. Små skillevegger på lange bord deler inn de individuelle arbeidsplassene. Mange elever har innredet sin arbeidsplass med egne plakater og bilde av venner og familie for å gi den et personlig preg.


For de 120 elevene i 1.klasse begynner hver skoledag i det store studierommet. Elevene slår på datamaskinen og finner dagens program på dataskjermen. Faglærerne har samarbeidet om å sette dette sammen. Elev og lærer diskuterer arbeidsplaner hver eneste dag. I samtale med lærer bestemmer hver enkelt elev hvilket nivå vedkommende bør legge seg på i forskjellige fag. Deretter legger læreren inn oppgaver med forskjellige vanskegrad på elevenes digitale læringsplattform. I matematikk kan for eksempel elevene velge mellom tre forskjellige nivåer. Undervisningsinspektøren mener skolen har evnet å gjennomføre differensiert undervisning: ”Jeg tror, de gode resultatene henger sammen med, at vi i større grad lykkes med å møte elevene der de er”.


Elevene går også sammen i mindre grupper for å arbeide med prosjekter. Undervisningen i gruppelokalene foregår sammen med elever som har valgt samme vanskelighetsgrad. Er det elever med spesielle behov, legger lærerne spesielt tilpassede opplegg ut på elevenes område i læringsplattformen. På den måten kan man gi den enkelte eleven mer oppmerksomhet uten at han blir stigmatisert. Elever som blir tatt ut av undervisningen har ofte ikke likt at dette ble gjort. Dette pedagogiske opplegget gjør at eleven selv får være med å bestemme tempo og innhold ved det som skal gjøres. Dette gir mer ansvar for egen læring.


Det er tillatt for elevene å høre på musikk mens de jobber dersom de vil dette. Flere elever har musikkplugger i ørene. Da kan elevene jobbe mer for seg selv og de klarer ifølge skolen å konsentrere seg i flere timer av gangen. En endring fra tidligere er også at elevene skriver mer tekst nå når undervisningen er mer databasert. Elevene bruker vanlige lærebøker, men henter også informasjon fra Internett. De utfører oppgaver på datamaskinen og sender inn oppgavesvar via nett. IKT blir først og fremst brukt som et verktøy for å skape god variasjon i undervisningen.


Læreren har fortsatt ansvaret for grupper på 24 elever, men bruker nå mindre tid på tradisjonell formidling. Skolearbeidet utføres ved datamaskinen, mens lærere går rundt og veileder i studierommet. Seks lærere sirkulerer rundt i lokalet og veksler på skift med å holde teoretisk undervisning i grupperom. På den måte kan lærerne fordele arbeidsoppgaver mer fleksibelt.


Selv om 120 elever sitter samlet i et rom hevder ledelsen at elevenes konsentrasjonsproblemer er mindre enn de var før. Elevene bråker vesentlig mindre i timene. Mange av lærerne trodde at støy ville bli et stort problem når man økte gruppen fra 30 til 120. Selv om mange er samlet i ett rom, klager man lite over uro. Det er veldig stille og rolig. Det ser ut som om elevene får mindre problemer med selvdisiplinen. En forklaring kan være at datamaskinen ser ut til å fange elevenes oppmerksomhet. Elevene blir oppslukt av å jobbe når de får sitte foran sin egen datamaskin. De blir mer opptatt av skolearbeid når de bruker datamaskinen enn hvis de skulle skrevet notater i papirformat. Tidligere hadde elevene større problemer med å
konsentere seg. Elevene ser også ut til å være mer motiverte. Det er elever som vil tilbake på plassene sine for å jobbe videre med det de skriver på.


Innovasjonen har dessuten styrket samarbeidet mellom lærerne på skolen. Parolen er at flere hoder tenker bedre. Lærerne i hvert fag har et felles ansvar for å utarbeide arbeidsplaner for elevene, tilpasset hver enkelt elev. Lærerne evaluerer dessuten eget arbeid i større grad og bruker det som grunnlag for ny forbedring. Ved å la lærerne arbeide i team har skolen fullstendig eliminert vikarbudsjettet. Hvis en lærer er syk, tar bare de andre lærerne over. Lærerressursen går inn i en fellespott.


Hva var så bakgrunnen for dette unike endringsprosjektet på Stovner? Ifølge undervisningsinspektøren er det kanskje ikke tilfeldig at skolene i Oslo Øst-området har vært foregangsgivende fordi de har hatt større problemer enn andre. Stovner videregående skole ligger i et område i Oslo som er relativt sosialt belastet. Flertallet av skolens elever har hatt tospråklig bakgrunn. Frafallsprosenten var tidligere høy og det faglige nivået lavt. Man kunne ikke fortsette som man gjorde. Derfor ønsket man å tenke helt nytt.


Skolens lærere hadde observert at elever som hadde vanskelig for å konsentrere seg i timene, kunne holde konsentrasjonen i timevis foran en datamaskin. Det var dette som skapte grunnlaget for idéen om en helt annerledes skolegang med datamaskinen som en integrert del
av læringsmiljøet.


Stovner fikk 1,7 millioner kroner og fant selv en million kroner på budsjettet. Pengene er blant annet gått til innkjøp av datamaskiner og ombygning av skolen. En del av pengene i prosjektet har vært ekstra støtte man har fått for de mange faglige svake elevene på skolen. Tospråklige elever utløser også et fast støttebeløp. Stovner måtte bygge om deler av skolen. Inspektøren påpeker at skolebygningen legger hindringer for hvordan man kan organisere undervisningen: ”Hvis jeg ville vært rektor ville jeg søkt med til en skole med lettvegger.” De første lærerne som satte i gang omstillingen valgte dette frivillig. En del lærere som var skeptiske fikk stå på sidelinjen i ett år. Nå må alle være med på det nye opplegget. I
innovasjonsprosesser ser ofte deltakerne mange hindringer. Det kan gjelde ressurser eller premisser som lovverket legger, for eksempel med maks. elevtall i grupper. De lærerne som var mest skeptiske til reformen var gjerne lærere som likte å være i sentrum og å være herre i eget hus. Det var dyktige lærere som likte seg veldig godt i rollen som frontalundervisere. Disse har gjerne profilert seg med å vise egen faglig dyktighet og for disse har nok overgangen vært ganske stor. Dette er lærere som er vant med å være alene og som nå må samarbeide med 5-6 andre lærere.


Inspektøren mener omleggingen har vært en åpenbar suksess. De flinke elevene gjør det bedre, og de svake klarer seg. Frafallet er borte og det er over dobbelt så mange elever som søker seg til skolen. Skolen blir sett på som moderne fordi den likner dagens arbeidsplasser utenfor skolen. Det faglige nivået har steget markant og elevene er langt mer tilfredse enn tidligere. Det er også skapt en endringskultur slik at det er lett å få personalet med på å gjøre ting som andre har slitt med.


Det kanskje mest interessante med Stovner er at den vellykkede strategiske tenkningen ser ut til å ligge langt unna en enkel teknologideterminisme. Her handler det ikke bare om å ta i bruk en læringsplattform, bærbare PCer eller pedagogisk programvare. Man tok heller utgangspunkt i organisasjonens behov og prøvde å utforme en felles pedagogisk visjon. Teknologien spiller en sentral rolle i organisasjonen, men det er primært som støtte for gode læreprosesser. La oss håpe vi får se flere slike eksempler i fremtiden. En forutsetning er kanskje da at vi må tydeliggjøre hvilke pedagogiske premisser som skal ligge til grunn for IKT-satsningen.</text>
      <sha1>98gtmg1kc7vcopalhkmunpja3x6vuzp</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/IKT og skoleutvikling/Lamberseter og Røyse</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4272</id>
    <revision>
      <id>17183</id>
      <timestamp>2009-03-10T18:01:15Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Christwp</username>
        <id>1099</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: På skolene er det elevene selv som velger arbeidsstrategi, ut fra individuelle behov og hva som er hensiktsmessig i forhold til oppgaven som skal løses. Både elever og lærere er trygge …</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3686" xml:space="preserve">På skolene er det elevene selv som velger arbeidsstrategi, ut fra individuelle behov og hva som er hensiktsmessig i forhold til oppgaven som skal løses. Både elever og lærere er trygge på bruk av utstyret som er tilgjengelig. For å kunne bli trygge på teknologisk utstyr må det brukes jevnlig og være tilgjengelig. En av de tingene som disse skolene har gjort erå fjernet det tradisjonelle datarommet. I stedet bruker de bærbart utstyr. Har man et halvt klassesett med bærbare datamaskiner i hver klasse gjør man det mye enklere for elevene å velge arbeidsmetode selv. Fordelen er at elevene slipper å forlate rommet for å bruke datamaskin. Ved jevnlig bruk slipper dessuten elevene å lære programmene på nytt. 


Med jevnlig bruk øker også kompetansen og tryggheten gjelder til lærerne. Det at det tar tid å sette seg inn i teknologien har medført at mange lærere, i en ellers presset skolehverdag, ikke har tatt seg tid til å bruke IKT. En ser da at fremfor å legge til rette for tilpasset opplæring ut fra tilgjengelige ressurser, blir heller læreren et hinder for elevens utvikling. Mange digitale verktøy som kunne vært til gode for eleven blir satt til side. En ser at for eksempel bruk av læringsplattforme blir lite formålstjenlig hvis læreren ikke legger til rette for at elevene kan bruke dette aktivt.  En ser dessverre også at mange skoler ikke innehar kompetansen og kreativiteten som skal til for å gjøre integreringen mulig. 


For å følge utviklingen og drive tilpasset opplæring fullt ut er man avhengig av å bruke IKT i skolen. Lærerens kompetanse er avgjørende for utbyttet eleven har for all læring. Dette gjelder også bruk av IKT. Den største utfordringen man har i forhold til å integrere IKT er at den tradisjonelle undervisningen må endres. Slik mange skoler har organisert sin IKT-bruk nå, vil det å bruke IKT være så tidkrevende at det lett vil kunne gå på bekostning av annen undervisning.  En må ta i bruk de ressurspersoner som er tilstede og sørge for at de med tilleggskompetanse innen IKT utvikler og holder sine ferdigheter ved like. For at man skal kunne effektivisere bruken av IKT krever det at utstyr blir gjort tilgjengelig for elever og lærere. For at man skal få utbytte av IKT i form av tilpasset opplæring krever det også at innholdet i bruken vektlegges, der en tar utgangspunkt i elevenes forutseninger og preferanser for læring. 

Ikke alle skoler har heller nok datamaskiner til at for eksempel en hel klasse får plass på datarommet om gangen. En god måte å løse dette problemet på kan være å la halve klassen få være på datarommet om gangen, før de bytter med resten, hvis de har lærere nok. Dermed får alle prøvd seg på å innhente informasjon ved hjelp av IKT. Elevene får også muligheten til å vurdere hvordan IKT er som redskap i forhold til de tradisjonelle redskapene. Utfordringene for en skole som har gått fra å være tradisjonell og utvalgsskole til å bli en moderne skole i et informasjonssamfunn, er å møte kravet om nye arbeidsformer og nye læringsformer. Det er viktig med et elevsamarbeid og elevaktivitet for få best utbytte av læring i forhold til IKT. De fleste lærere har også et ønske om å holde fast på den ”gamle metoden” som er å skrive med penn på papir eller å innhente kunnskapsstoff gjennom leksikon, bøker og andre hjelpemidler, og samtidig ta i bruk IKT og deres muligheter innenfor de ulike fagene. I denne avgjørelsen om å legge vekt på begge verktøyene, både det tradisjonelle og det nye, ser man at faget har en viktig funksjon både når det gjelder å ta vare på det gamle, samt ta i bruk det nye.</text>
      <sha1>iy62suk7ny7rd7jsx5x2bxudwl150p8</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/IKT og skoleutvikling/hvilke prøblemer møter vi på veien</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4275</id>
    <revision>
      <id>17203</id>
      <parentid>17202</parentid>
      <timestamp>2009-03-12T13:56:12Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Christwp</username>
        <id>1099</id>
      </contributor>
      <comment>/* Hvilke problemer møter vi på veien? */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="8657" xml:space="preserve">== Hvilke problemer møter vi på veien? ==


('''NB!''' Teksten og punktene i denne delen er gjengitt fra rapporten &quot;Modeller på villspor&quot; skrevet (Baltzersen 2007). Dette er gjort med hans tillatelse.)


Den fundamentale blokkeringen som hindrer implementering av ny teknologi er knyttet til skolens institusjonelle struktur og den lærerstyrte pedagogikken. Pedagogikken i skolen har vært kjennetegnet av at man skal opprettholde orden og disiplin og sørge for at elevene lærer seg pensum til eksamen. Ofte har det vært slik at innholdet i den nye teknologien ikke har passet med pensuminnholdet elevene skal gjennom. Institusjonelle faktorer som separate klasserom, aldersinndelte grupperinger og seksdelt arbeidsdag har også hemmet bruk av teknologi. De fleste elever går gjennom en kontinuerlig blokk av fag med mindre enn en times varighet. Denne tidsinndelingen begrenser muligheten for å variere læringsaktiviteter og det blir vanskeligere å planlegge regelmessig bruk av datamaskiner. Rominndelingen på skolene gjør også at man bruker mye ekstra tid å bringe klassen til datarommet. Historisk sett har politiske reformatorer gjerne fokusert på lærernes manglende teknologiske kompetanse, men denne forklaringsfaktoren har egentlig liten betydning. Verken lærere eller politikere er tilstrekkelig oppmerksom på betydningen av institusjonelle faktorer og den lærerstyrte pedagogikken. Det som opprettholder skolen slik den er, er derfor ikke bevisst konservatisme, men uutforskede institusjonelle vaner og vidt omfattende kulturelle antakelser om hva som konstituerer en ”god skole”. I samfunnet eksisterer det en underliggende ideologi om hva som er god undervisning. Ifølge Tyack og Cuban skjer det ikke større endringer av undervisningspraksisen i skolen fordi dette ville kreve at både elever, lærere, foreldre og skolestyret endret oppfatninger om hva som er en ”god skole” (Cuban 2001: 171-172, Tyack og Cuban 1995: 87,88,91,97,124). 

Den vestlige skolemodellen ble i realiteten etablert ved overgangen til industrisamfunnet for nesten hundre år siden. Den gang var mange i skolestyret og skoleledelsen imponert over arbeidsfordelingen og ledelsesformen som var vanlig i industribedrifter. Man antok at skolen ville være pedagogisk effektiv hvis den gjenspeilet hierarkiske differensierte organisasjoner ellers i samfunnet. Med en slik organisering ville en lærer kunne undervise på samme måte og i samme tempo. Dette ble sett på som viktig for å hindre at skolen produserte mislykkede elever fra immigrantfamilier og fattige. Målet var å skape en mest mulig lik undervisning (Tyack og Cuban 1995: 89,90,107,119). 

Denne skolemodellen har nå overlevd i omtrent hundre år. Lite har forandret seg når det gjelder hvordan skolen inndeler elevenes tidsbruk, hvordan elevene forflytter seg mellom ulike klasserom, hvordan kunnskap splittes opp i fag og hvordan man får karakterer som bevis på læring. Allerede i 1902 bemerket John Dewey hvordan undervisningssmaskineriet og de standardiserte organisasjonsformene i virkeligheten kontrollerer hele skolesystemet. Det er møte med denne skolemodellen som har frustrert generasjoner av reformatorer som har villet fjerne de passive læringsaktivitetene og lærerisolasjonen (Tyack og Cuban 1995: 85). 

Progressive reformforsøk blir gjerne kritisert fordi umotiverte elever har problemer med å lære i frie, ustrukturerte situasjoner og får problemer med selvdisiplinen. De klarer ikke å prioritere tiden sin, og når læreren ikke forteller hva de skal gjøre, blir de bare enda mer frustrert. Det har også blitt rettet kritikk mot at progressive læringsaktiviteter blir mer ensomt for elevene enn vanlig klassearbeid som tilbyr mer sosial aktivitet. Foreldrene har dessuten protestert mot at barna ikke lærer respekt for autoriteter og den nødvendige basiskunnskapen. Manglende selvdisiplin gjør at elevene heller ikke lærer seg å bruke egen tid på en fornuftig måte. I stedet blir elevene ekstremt selvsentrerte og tilhengere av anarki. De progressive lærerne har ofte blitt helt utslitt i den nye lærerrollen, og de har heller ikke fått tilstrekkelig med tid til å følge opp hver enkelt elev (Tyack og Cuban 1995: 96, 103-106). 

Lærerne bruker ny teknologi bare dersom den forbedrer eksisterende undervisningspraksis 
Man må allikevel ikke glemme at en rekke teknologiske nyvinninger som for eksempel tavle, kritt og billige kladdebøker har funnet veien inn i klasserommet. Disse tingene er nå så vanlige at de ikke blir lagt merke til lenger. Et felles kjennetegn er at de har bidratt til enkle, varige forbedringer av det lærerne allerede gjør. Håndholdte kalkulatorer er også blitt tatt i bruk i undervisningen selv om denne innføringen var mer kontroversiell. Lærere har primært tatt i bruk ny teknologi for å forbedre eksisterende undervisning, men sjelden for å endre egen undervisning. Endringene har dessuten skjedd gradvis (Tyack og Cuban 1995: 109,122). 

I dag hevder datamaskinforkjempere at denne teknologien kan skape en faglig mer utfordrende undervisningspraksis. Ifølge Cuban har dette imidlertid ikke skjedd. Bortsett fra i noen få fag blir datamaskinen brukt den svært lite i selve undervisningen. Til tross for at tilgangen til maskiner er blitt mye bedre har bruken forblitt marginal. En viktig grunn er at konvensjonelle former for undervisning i liten grad er endret. Det lærersenterte formidlingsregime dominerer fortsatt (Cuban 2001). Skolen har i hele dette århundret vært preget av to imperativ: ”ro og orden skal bevares” og ”elevene skal lære seg et faginnhold”. Innenfor denne regimetenkningen forventer man at læreren bør kontrollere elevenes atferd, sortere elever for fremtidige roller, få elevene til å jobbe hardt enten de liker det eller ikke. Det er ikke bare lærerne som støtter dette regimet, men også skoleledelse, foreldre og samfunnet ellers (Tyack og Cuban 1995: 86,89-90,107,119). Bruk av datamaskiner må ”matche” disse imperativene dersom den skal bli tatt i bruk. 

En av Cubans hovedkonklusjoner (2001) er at bedre teknologi ikke har ført til forventede endringer av undervisningen. En forbedring av den ”harde” infrastrukturen (nettet, maskiner, software) og den ”myke” infrastrukturen (teknisk støtte, kompetanseutvikling) har ikke ført til mer bruk av datamaskiner i undervisningen. Forandringene går mye saktere enn først antatt. Den begrensede bruken styrker tesen om at når lærere tar i bruk teknologi opprettholder de mer enn de endrer klasseromspraksisen. Lærere bruker primært datamaskinen til å fortsette med det de alltid har gjort. De bruker den til å kommunisere med foreldre og administratorer via e-post og til å forberede egen undervisning. 

Cuban mener her at både bærbare PCer og undervisningsadministrative systemer (LMS) vil bli vanlige. Teknologi som støtter en mer studentsentrert undervisningspraksis vil imidlertid ikke bli brukt fordi den ikke passer inn i det lærerstyrte formidlingsregimet. De teknologiorienterte reformpedagogene vil ikke lykkes selv om alle elever og lærere får hver sin datamaskin: “Even if every single child had a personal computer at home and in school in the next decade or half century as a consequence of the slow revolution, I believe that core teaching and learning practices - shaped by internal and external contexts - would remain very familiar to those who would visit mid-twenty-first-century schools” (Cuban 2001:175). Ifølge Cuban (2001) har alle reformforsøk i den amerikanske skolen som bygger på en progressiv pedagogikk vært mislykkede. På midten av 1980-tallet ville man skape profesjonelle lærerfellesskap der læringen skulle være mer intellektuelt krevende, elevaktiviserende og prosjektbasert. Man løste opp aldersinndelingen og la om til en mer tverrfaglig undervisning der samarbeidet mellom lærerne også skulle styrkes. Reformen ebbet ut i løpet av få år og en ny generasjon med skolereformatorer fremhevet betydningen av rigorøse akademiske standarder, ”accountability” og gode testskårer (Cuban 2001: 181). 

Som vi ser vurderer Cuban det som svært vanskelig å klare å få gjennomslag for grunnleggende endringer i skolen. Så lenge man ikke forsøker å endre hele skoleøkologien vil man heller ikke klare å spre ny pedagogisk praksis gjennom implementering av teknologi. Cuban mener selv det er den økologiske modellen og modellen om kontekstuelt begrensende valg som har den mest overbevisende forklaringskraften når det gjelder å forstå hvordan implementering av IKT i skolen fungerer (Cuban 2001: 175).</text>
      <sha1>lo5279luchk5l9mkyk7i30sf2f0yrq9</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/IKT og skoleutvikling/hva er grunnene til at utviklingen tar tid</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4277</id>
    <revision>
      <id>17206</id>
      <timestamp>2009-03-12T14:07:48Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Christwp</username>
        <id>1099</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: == Hvilke problemer møter vi på veien? ==   ('''NB!''' Teksten og punktene i denne delen er gjengitt fra rapporten &quot;Modeller på villspor&quot; skrevet (Baltzersen 2007). Dette er gjort med ha…</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="8870" xml:space="preserve">== Hvilke problemer møter vi på veien? ==


('''NB!''' Teksten og punktene i denne delen er gjengitt fra rapporten &quot;Modeller på villspor&quot; skrevet (Baltzersen 2007). Dette er gjort med hans tillatelse.)


Den fundamentale blokkeringen som hindrer implementering av ny teknologi er knyttet til skolens institusjonelle struktur og den lærerstyrte pedagogikken. Pedagogikken i skolen har vært kjennetegnet av at man skal opprettholde orden og disiplin og sørge for at elevene lærer seg pensum til eksamen. Ofte har det vært slik at innholdet i den nye teknologien ikke har passet med pensuminnholdet elevene skal gjennom. Institusjonelle faktorer som separate klasserom, aldersinndelte grupperinger og seksdelt arbeidsdag har også hemmet bruk av teknologi. De fleste elever går gjennom en kontinuerlig blokk av fag med mindre enn en times varighet. Denne tidsinndelingen begrenser muligheten for å variere læringsaktiviteter og det blir vanskeligere å planlegge regelmessig bruk av datamaskiner. Rominndelingen på skolene gjør også at man bruker mye ekstra tid å bringe klassen til datarommet (Cuban 2001: 171-172, Tyack og Cuban 1995: 87, 124). 

Som regel har man ikke vært oppmerksom på betydningen av institusjonelle faktorer ved implementering av ny teknologi i skolen. Historisk sett har politiske reformatorer gjerne fokusert på lærernes manglende teknologiske kompetanse, men denne forklaringsfaktoren har egentlig liten betydning. Verken lærere eller politikere er tilstrekkelig oppmerksom på betydningen av institusjonelle faktorer og den lærerstyrte pedagogikken. Det som opprettholder skolen slik den er, er derfor ikke bevisst konservatisme, men utforskede institusjonelle vaner og vidt omfattende kulturelle antakelser om hva som konstituerer en ”god skole”. I samfunnet eksisterer det en underliggende ideologi om hva som er god undervisning. Ifølge Tyack og Cuban skjer det ikke større endringer av undervisningspraksisen i skolen fordi dette ville kreve at både elever, lærere, foreldre og skolestyret endret oppfatninger om hva som er en ”god skole” (Tyack og Cuban 1995: 87,88,91,97,124). 

Den vestlige skolemodellen ble i realiteten etablert ved overgangen til industrisamfunnet for nesten hundre år siden. Den gang var mange i skolestyret og skoleledelsen imponert over arbeidsfordelingen og ledelsesformen som var vanlig i industribedrifter. Man antok at skolen ville være pedagogisk effektiv hvis den gjenspeilet hierarkiske differensierte organisasjoner ellers i samfunnet. Med en slik organisering ville en lærer kunne undervise på samme måte og i samme tempo. Dette ble sett på som viktig for å hindre at skolen produserte mislykkede elever fra immigrantfamilier og fattige. Målet var å skape en mest mulig lik undervisning (Tyack og Cuban 1995: 89,90,107,119). 

Denne skolemodellen har nå overlevd i omtrent hundre år. Lite har forandret seg når det gjelder hvordan skolen inndeler elevenes tidsbruk, hvordan elevene forflytter seg mellom ulike klasserom, hvordan kunnskap splittes opp i fag og hvordan man får karakterer som bevis på læring. Allerede i 1902 bemerket John Dewey hvordan undervisningssmaskineriet og de standardiserte organisasjonsformene i virkeligheten kontrollerer hele skolesystemet. Det er møte med denne skolemodellen som har frustrert generasjoner av reformatorer som har villet fjerne de passive læringsaktivitetene og lærerisolasjonen (Tyack og Cuban 1995: 85). 

Progressive reformforsøk blir gjerne kritisert fordi umotiverte elever har problemer med å lære i frie, ustrukturerte situasjoner og får problemer med selvdisiplinen. De klarer ikke å prioritere tiden sin, og når læreren ikke forteller hva de skal gjøre, blir de bare enda mer frustrert. Det har også blitt rettet kritikk mot at progressive læringsaktiviteter blir mer ensomt for elevene enn vanlig klassearbeid som tilbyr mer sosial aktivitet. Foreldrene har dessuten protestert mot at barna ikke lærer respekt for autoriteter og den nødvendige basiskunnskapen. Manglende selvdisiplin gjør at elevene heller ikke lærer seg å bruke egen tid på en fornuftig måte. I stedet blir elevene ekstremt selvsentrerte og tilhengere av anarki. De progressive lærerne har ofte blitt helt utslitt i den nye lærerrollen, og de har heller ikke fått tilstrekkelig med tid til å følge opp hver enkelt elev (Tyack og Cuban 1995: 96, 103-106). 

Lærerne bruker ny teknologi bare dersom den forbedrer eksisterende undervisningspraksis 
Man må allikevel ikke glemme at en rekke teknologiske nyvinninger som for eksempel tavle, kritt og billige kladdebøker har funnet veien inn i klasserommet. Disse tingene er nå så vanlige at de ikke blir lagt merke til lenger. Et felles kjennetegn er at de har bidratt til enkle, varige forbedringer av det lærerne allerede gjør. Håndholdte kalkulatorer er også blitt tatt i bruk i undervisningen selv om denne innføringen var mer kontroversiell. Lærere har primært tatt i bruk ny teknologi for å forbedre eksisterende undervisning, men sjelden for å endre egen undervisning. Endringene har dessuten skjedd gradvis (Tyack og Cuban 1995: 109,122). 

I dag hevder datamaskinforkjempere at denne teknologien kan skape en faglig mer utfordrende undervisningspraksis. Ifølge Cuban har dette imidlertid ikke skjedd. Bortsett fra i noen få fag blir datamaskinen brukt den svært lite i selve undervisningen. Til tross for at tilgangen til maskiner er blitt mye bedre har bruken forblitt marginal. En viktig grunn er at konvensjonelle former for undervisning i liten grad er endret. Det lærersenterte formidlingsregime dominerer fortsatt (Cuban 2001). Skolen har i hele dette århundret vært preget av to imperativ: ”ro og orden skal bevares” og ”elevene skal lære seg et faginnhold”. Innenfor denne regimetenkningen forventer man at læreren bør kontrollere elevenes atferd, sortere elever for fremtidige roller, få elevene til å jobbe hardt enten de liker det eller ikke. Det er ikke bare lærerne som støtter dette regimet, men også skoleledelse, foreldre og samfunnet ellers (Tyack og Cuban 1995: 86,89-90,107,119). Bruk av datamaskiner må ”matche” disse imperativene dersom den skal bli tatt i bruk. 

En av Cubans hovedkonklusjoner (2001) er at bedre teknologi ikke har ført til forventede endringer av undervisningen. En forbedring av den ”harde” infrastrukturen (nettet, maskiner, software) og den ”myke” infrastrukturen (teknisk støtte, kompetanseutvikling) har ikke ført til mer bruk av datamaskiner i undervisningen. Forandringene går mye saktere enn først antatt. Den begrensede bruken styrker tesen om at når lærere tar i bruk teknologi opprettholder de mer enn de endrer klasseromspraksisen. Lærere bruker primært datamaskinen til å fortsette med det de alltid har gjort. De bruker den til å kommunisere med foreldre og administratorer via e-post og til å forberede egen undervisning. Cuban foutsier følgende utvikling allerede i 2001: 

Cuban mener her at både bærbare PCer og undervisningsadministrative systemer (LMS) vil bli vanlige. Teknologi som støtter en mer studentsentrert undervisningspraksis vil imidlertid ikke bli brukt fordi den ikke passer inn i det lærerstyrte formidlingsregimet. De teknologiorienterte reformpedagogene vil ikke lykkes selv om alle elever og lærere får hver sin datamaskin: “Even if every single child had a personal computer at home and in school in the next decade or half century as a consequence of the slow revolution, I believe that core teaching and learning practices - shaped by internal and external contexts - would remain very familiar to those who would visit mid-twenty-first-century schools” (Cuban 2001:175). Ifølge Cuban (2001) har alle reformforsøk i den amerikanske skolen som bygger på en progressiv pedagogikk vært mislykkede. På midten av 1980-tallet ville man skape profesjonelle lærerfellesskap der læringen skulle være mer intellektuelt krevende, elevaktiviserende og prosjektbasert. Man løste opp aldersinndelingen og la om til en mer tverrfaglig undervisning der samarbeidet mellom lærerne også skulle styrkes. Reformen ebbet ut i løpet av få år og en ny generasjon med skolereformatorer fremhevet betydningen av rigorøse akademiske standarder, ”accountability” og gode testskårer (Cuban 2001: 181). 

Som vi ser vurderer Cuban det som svært vanskelig å klare å få gjennomslag for grunnleggende endringer i skolen. Så lenge man ikke forsøker å endre hele skoleøkologien vil man heller ikke klare å spre ny pedagogisk praksis gjennom implementering av teknologi. Cuban mener selv det er den økologiske modellen og modellen om kontekstuelt begrensende valg som har den mest overbevisende forklaringskraften når det gjelder å forstå hvordan implementering av IKT i skolen fungerer (Cuban 2001: 175).</text>
      <sha1>5ojprte7qrukkdseyh06qdw9ry96ndl</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/IKT og skoleutvikling/resultater</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4278</id>
    <revision>
      <id>17213</id>
      <timestamp>2009-03-12T14:58:42Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Christwp</username>
        <id>1099</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: == Resultater ==  PILOT står for Prosjekt Innovasjon i Læring, Organisasjon og Teknologi og har vært Norges største og mest omfattende innovasjonsprosjekt knyttet til pedagogisk bruk av…</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="377" xml:space="preserve">== Resultater ==

PILOT står for Prosjekt Innovasjon i Læring, Organisasjon og Teknologi og har vært Norges største og mest omfattende innovasjonsprosjekt knyttet til pedagogisk bruk av IKT i skolen. Over en periode på fire år har 120 skoler vært involvert i PILOT.

Les resultatet [[http://www.itu.no/Emnekategori/1084535301.9/1095767071.49/1124367794.99/utskrift_mal]]</text>
      <sha1>lf3gi2nerpitcyjm5m1yptmn7cet96r</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/Kritisk vurdering av nettinformasjon</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4279</id>
    <revision>
      <id>17248</id>
      <parentid>17244</parentid>
      <timestamp>2009-03-12T17:46:04Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Katmik</username>
        <id>1107</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="7200" xml:space="preserve">=Hva vil det si å være kildekritisk?=

[[File:Norwegian-road-sign-635.0.svg|thumb|left]] 

Med kildekritikk menes at man skal være kritisk til den kilden man har hentet informasjon ifra. Kilder kan være, radio, tv, aviser, bøker, bilder, internett m.fl. Allerede på 1800-tallet ble kildekritikk som metode utviklet av historikere og blir i dag brukt i de fleste fag. En kildes faglige verdi må vurderes i forhold til noe (Bertnes 2005).

Kildekritisk vurderingskompetanse dreier seg ikke bare om internett, men det handler om hvordan du forholder deg til de budskap du får. (Balterzen 2009) 

=Hvorfor er det viktig å være kildekritisk til det vi finner på nettet?=

Å kunne bruke digitale verktøy er en grunnleggende ferdighet i læreplanverket  [http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/tema/grunnopplaring/kunnskapsloeftet/nytt-lareplanverk-for-alle-trinn.html?id=86772| Kunnskapsløftet 06 ] Denne ferdigheten blir nevnt i flere av kompetansemålene i mange fag, på alle trinn. I Norskfaget, under &quot;Språk og kultur&quot; (Vg1) står det følgende: 

”Hente, vurdere og anvende fagstoff fra digitale kilder i muntlig og skriftelig arbeid.&quot; 

Her legges det opp til at lærer skal gi elevene trening i å vurdere, sammenligne eller analysere ulike digitale kilder som for eksempel på Internett. Generelt bør alle være kritiske til det de finner på nett. Om informasjonen er sann, hvem som har skrevet den etc. Elevene må også læres opp til å skille fagstoff fra annet stoff. Hva er bra, brukbart, seriøst, relevant eller kvalitetssikret? 

Det er flere måter å forstå ferdigheten å bruke digital verktøy (digital kompetanse) på. Det er en ferdighet som både innbefatter å mestre teknikken. Men, implisitt i læreplanverket ligger også en forståelse av ferdigheten som tenderer mot begrepet informasjonskompetanse.
Samtidig er det viktig å understreke at kildekritisk holdning skal man ha uansett medium. Ikke alt som står i avisene eller som blir sagt på radio er nødvendigvis sant! På nett risikerer man i større grad at tradisjonelle skillelinjer mellom reklame (betalt annonsering)og journalistisk stoff blir visket ut, og det er ikke alltid lett å vite hva som er hva.

=En jungel av (feil)informasjon.=

Forfatterne av nettsidene blir mer kreative også i forhold til hva brukeren vil ha, og på nett risikerer man i større grad at tradisjonelle skillelinjer mellom reklame, betalt annonsering, og journalistisk stoff viskes ut.

[[File:Jungle.jpg|thumb]] 

Enkeltpersoner kan ha som motiv å legge ut sine egne synspunkter, som verken er objektive eller har gode hensikter. Etter at internettet, World wide web, ble opprettet er tilgangen til å få elektronisk informasjon mye enklere. Disse sidene kan være faglige, kommersielle, seriøse eller useriøse, lovlige eller ulovelige i sin måte å fremstille sin informasjon på. Dette krever at man vurderer informasjonskvalitet på nye måter. Det blir viktig for elever å avgjøre hvilken type informasjon man kan bruke i forskjellige sammenhenger. Kritisk vurdering er avgjørende for om det stoffet man finner er troverdig, i forhold til den jungelen av informasjon man finner på nettet.

Noen ting det er lurt å være oppmerksom på når man bruker nettinformasjon i skolesammenheng:

1. Noen sider er forkynnende eller er preget av ukritisk perspektiv innenfra. Disse sidene dvs. offisielle informasjonssider, er ofte relativt saklige. Men de presenterer sjelden negativ kritikk mot seg selv.

2. Andre sider er preget av kritikk. Disse sidene er ofte uegnet i f eks. KRL - undervisningen. Det er to grunner til å trekke frem denne kategorien. En er at elevene kommer bort i slike sider før eller senere. Elevene kan drøfte disse sidene, slik at de er oppmerksomme på dem. Den andre grunnen er at journalister ofte tar utgangspunkt i disse sidene når reportasjer skal skrives. Det er mer vanlig med kritiske og negative reportasjer enn med saklige og positive sider spesielt innenfor religiøse spørsmål.

3. For det tredje er det sider som er skrevet av fagfolk, hvor perspektivet utenfor dominerer. Sidene inneholder få ladde ord og uttrykk. Sidene har en tilnærming på grunnlag av historie og har leksikalske opplysninger. Eksempel: Wikipedia.

4. Det er også sider hvor det er lagt vekt på reklame, kjøp og salg også videre.

Det kan også være lurt å tenke på at bilde, film og lyd må vurderes kildekritisk på lik linje med tekst. Ha alltid sidens motiv i bakhodet! Hvorfor er sidene plassert på nettet? Er det for å informere, selge, overbevise eller underholde? Vær kritisk!

=Sjekkliste for kildekritisk vurdering av nettsider.=

Dette kan være en grei sjekkeliste når man skal være kildekritisk: 

[[File:Is google making us stupid.svg|thumb]] 

'''Hvem står bak nettsiden?'''

•	Er det en myndighet? 

•	Er det en organisasjon? 

•	Er det et foretak? 

•	Er det en privatperson? 

•	Er det noen som kan noe om emnet? 

•	Er det noen du stoler på? 

•	Er innholdet skrevet av en fagperson?
 
'''Hvorfor er nettsiden etablert?'''

•	For å informere om noe? 

•	For å presentere fakta? 

•	For å propagandere for noe? 

•	For å selge noe? 

•	For å underholde? 

'''Kan du få informasjon fra andre kilder?'''

•	Vær kritisk. Ikke stol på noe som du ikke selv har kontrollert. Finn andre kilder som skriver om det samme emnet. Kontroller om informasjonen samstemmer. 

•	Har du sjekket i skolebiblioteket? Informasjon i bøker og tidsskrifter har vært gjennom en vurderingsprosess i forlag og tidsskriftredaksjoner. Mye av informasjonen på Internett har ikke vært gjennom en tilsvarende vurderingsprosess. 

•	Har du sjekket lenkesamlingen på f. eks Skolenettet? 

•	Har du sammenliknet med andre kilder? For å finne ut om informasjonen er korrekt og presis, kan en sjekke om faktaopplysninger og årstall stemmer. 

•	Var internett den beste kilden? 

'''Hvordan ser nettsiden ut?'''

•	Finnes det noen kontaktinformasjon? 

•	Virker teksten seriøs? Er det mye stavefeil? Skrivefeil er veldig useriøst på en internettside, og en bør tenke seg om før en bruker dette som kilde. 

•	Fungerer lenkene?
 
•	Henvises det til kilder? Man bør også sjekke eventuelle pekere til andre sider. Dette sier noe om hvem de identifiserer seg med og kanskje også noe om sidens troverdighet. 

•	Finnes det dato på siden? Kontroller at informasjonen ikke er for gammel. Hvis ikke sidene er oppdaterte og daterte så gjør en dobbeltsjekk før du presenterer dette som pålitelige kilder. 

=Litteratur=

•	Saabye, Malin.2007 Digital kompetanse i grunnskolen. En metodebok for lærere. Pedlex Norsk Skoleinformasjon-- 
•	Bertnes, Pål A. 2005. Faglig informasjon på internett-kvalitet og kildekritikk. Abstrakt forlag.

=Eksterne lenker=
•	[http://www.skolutveckling.se/skolnet/kolla/index.shtml|Et svensk nettsted] 

•	[http://www.ung.no/|Ung.no -Norsk ungdomsside]

•	[http://skolenettet.no/moduler/Module_FrontPage.aspx?id=27203&amp;epslanguage=NO|Inn i jungelen - ressurside fra Skolenettet]

•	[http://www.quick.org.uk/menu.htm|QUICK-QUality Information ChecKlist]

• Forelesning ved Rolf K Balterzen</text>
      <sha1>kkmc57n8pamtb19zri6gwzofovwt0fr</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:IKT i utdanning/Pedagogisk bruk av dataspill</title>
    <ns>1</ns>
    <id>4280</id>
    <revision>
      <id>17242</id>
      <timestamp>2009-03-12T17:37:10Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Shimonie</username>
        <id>1109</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: Jeg tok vekk linken til Buzz av to grunner: Den funket ikke, og Buzz spilles ikke på pc!~~~~</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="192" xml:space="preserve">Jeg tok vekk linken til Buzz av to grunner: Den funket ikke, og Buzz spilles ikke på pc![[Bruker:Shimonie|Shimonie]]&amp;nbsp;([[Brukerdiskusjon:Shimonie|diskusjon]]) 12. mar 2009 kl. 18:37 (CET)</text>
      <sha1>0ycxstjbk6lcmp73uq2oopecizk0jga</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/Digital bearbeidingskompetanse</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4281</id>
    <revision>
      <id>17332</id>
      <parentid>17260</parentid>
      <timestamp>2009-03-15T07:27:45Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Elisech</username>
        <id>1088</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2177" xml:space="preserve">[[Fil:Students taking computerized exam.jpg|thumb]]
= Digital bearbeidingskompetanse=
Digital bearbeidingskompetanse vil si at man kan gjenbruke ting som allerede ligger ute på nettet. Kort sagt, så innebærer det at man lærer og øver på å redigere og videreutvikle tekster som allerede er publisert. Wikipedia er nok det nettstedet som er mest kjent for akkurat dette. Her kan hvem som helst gå inn og redigere de allerede eksisterende tekstene.

Om man finner kilder på nettet, om det er bilder eller tekst, for å så sette dette sammen til et nytt produkt, utøver man på digital bearbeiding. Denne måten å jobbe på blir mer og mer brukt i skolen i forbindelse med skriving av oppgaver og jobbing med multimodale tekster. En del som blir veldig viktig i forbindelse med denne kompetansen er riktig bruk av kildehenvisninger. Skolen bør begynne å fokusere på dette tidlig. I [http://www.utdanningsdirektoratet.no/templates/udir/TM_Læreplan.aspx?id=2100&amp;laereplanid=114245&amp;visning=5| læreplanen i norsk], under kompetansemålene for 4. trinn kan vi se eksempler på at elevene skal lære å beherske dette tidlig. Under står to eksempler på mål hentet fra emnet skriftlige tekster:


Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
* foreta informasjonssøk, skape, lagre og gjenhente tekster ved hjelp av digitale verktøy 
* finne stoff til egne skrive- og arbeidsoppgaver på biblioteket og Internett


Multimodale tekster ligger som emne i læreplanen i norsk allerede fra elevene begynner på skolen. Digitale verktøy er jo veldig godt egnet til denne typen tekster. [http://no.wikibooks.org/wiki/IKT_i_utdanning/Digitale_fortellinger| Digitale fortellinger] er et eksempel på hvordan man kan jobbe med produksjon av multimodale tekster. Om elevene skal bruke bilder, musikk eller andre elementer som de finner på internett, så er de nødt til å lære seg reglene om [http://no.wikibooks.org/wiki/IKT_i_utdanning/Opphavsrett| opphavsrett].

= Kilder: =

* www.utdanningsdirektoratet.no/templates/udir/TM_Læreplan.aspx?id=2100&amp;laereplanid=114245&amp;visning=5 (lesedato 11.03.2009)

* Balterzen, Rolf (2009).Forelesning om digal kompetanse 22. januar</text>
      <sha1>43rf5bj7w3ptzdranedekncrt238jp7</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/Digital navigeringskompetanse</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4283</id>
    <revision>
      <id>18780</id>
      <parentid>18779</parentid>
      <timestamp>2009-05-14T09:26:09Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>84.208.70.122</ip>
      </contributor>
      <comment>/* Bruk av emnespesifikke søkemotorer */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="7943" xml:space="preserve">= Digital navigeringskompetanse =

[[Bilde:ASUS Eee White Alt.jpg|thumb|right]]
Som en del av en god digital kompetanse, er digital navigeringskompetanse viktig. Å lete etter informasjon, også kalt søkestrategi, er viktig for å kunne finne det en leter etter på det store internettet. Det er et hav av informasjon som ligger tilgjengelig for oss alle, men det er ikke nødvendigvis så lett å finne det man leter etter. Når Rolf Baltzersen (2009) snakker om digital navigeringskompetanse, beskriver han det ved hjelp av fire steg som søkere bør ha kunnskap om og beherske.

 
Man bør først og fremst vite hvor man skal søke. Her finnes det mange muligheter, men det mest vanlige er å benytte seg av en søkemotor som for eksempel [http://www.google.no/| Google]. Hvilken søkemotor man skal bruke kommer helt ann på hva man leter etter. Når man har funnet ut hvor man skal søke, på bakgrunn av hva slags informasjon man leter etter, er det viktig at man vet hvordan man skal lete. Her gjelder det å ha en viss kunnskap om hvordan søkemotorene fungerer, spesielt når det gjelder hva slags ord det egner seg å søke på. Blir ordene, eller ordkombinasjonene for generelle kan man få utrolig mange treff, noe som gjør det umulig å få oversikt over de ulike treffene. Når man da har funnet en nettside som er relevant, oppstår et behov for å holde seg til letingen. Å lese tekster på nettet krever at en holder fokus på det man jobber med. Man kan fort bli fristet til å klikke seg videre ved hjelp av hyperlenker man finner i teksten man leser. Dette kan være nyttig for å finne mer om det man leter etter. Men lenkene er ikke alltid like relevante, og man risikerer derfor å bli trukket unna informasjonen man i utgangspunktet var på jakt etter. Til slutt, er det viktig å arkivere relevante besøk. Det vil si at man lagrer sidene der man finner informasjon som kan være nyttig, slik at man kan finne tilbake til den senere.

= Bruk av generelle søkemotorer =


For effektiv søking på internett er det viktig å gå rett til sider der man regner med å finne relevant informasjon, og å finne riktig søkemotor. For å slippe å bruke mye tid på å prøve seg fram, kan det være lurt å lese &quot;bruksanvisningene&quot; til søkemotorene. 


Noen tips når en skal søke på nett:


* +  brukes ved småord eller tall du ønsker skal være med i søket, men som Google ellers automatisk utelater. F. eks +2. verdenskrig. Meningsbærende ord setter Google automatisk +foran. Ønsker du å utelukke et ord, setter du -foran ordet.

* Husker du ikke alle ordene i en frase, kan du erstatte hvert ord du er usikker på med *. 

* ~søkeord, sett tegnet ~ rett foran søkeordet på engelsk, og du kan også få treff på synonymer. Det kan hende synonymene kommer langt bak på listen. 

* filetype:pdf søkeord Får begrenset søket kraftig. pdf- for rapporter og større dokumenter, ofte av høy kvalitet. 

* filetype:ppt søkeord for powerpoint presentasjoner. 


Her følger en beskrivelse av noen slike generelle søkemotorer:


* [http://www.ask.com/| Ask] går ut på at brukeren kan stille faktaspørsmål på enkel engelsk. Den fungerer nå mest som en god søkemotor, men best for engelskspråklig materiale. Den grupperer søkene og gir forslag til innsnevringer og utvidelser av søket. For mange typer faktaspørsmål samler den stoff fra flere pålitelige kilder i de første treffene. Dette er en veldig god side å bruke, og samler mange relevante treff.

* [http://www.google.no/| Google] er en søkemotor som er veldig fin å bruke dersom en ønsker både treff fra Norge og resten av verden. Her kan man spesifisere om man vil søke på nett, på bilder, nyheter, grupper.

* [http://www.kvasir.no/| Kvasir] er et alternativ dersom man skal søke etter norsk materialet.


Noe som er viktig å huske på, er at mange søkemotorer i stor grad lever av reklame. Mange aktører betaler penger for å la sin nettside komme høyt opp på en treffliste.

= Bruk av emnespesifikke søkemotorer =


Man trenger ikke alltid bruke de generelle søkemotorene når man skal finne informasjon. Det kan være lurt å lete i bibliotekenes databaser som for eksempel [http://www.bibsys.no/wps/wcm/connect/BIBSYS+Nettsted| Bibsys] , hvis man vil finne relevante bøker til en oppgave man skal skrive.  Om man er ute etter oppdatert statistikk, kan det være lurt å ta en titt på [http://www.ssb.no/| Statistisk sentralbyrå] sine sider.


Ved bruk av søkemotorer som er spesielt designet for å finne for eks. nyheter, slipper du mange unødige treff, og du kan få opp de siste nyhetene først. Et eksempel på dette kan være å bruke [http://www.sesam.no/| Sesam]. Dette er en norsk søkemotor som har nyhetssøk i en lang rekke norske og noen nordiske og internasjonale nyhetskilder. Sesam gir oversikt over treff på temaer fra forskjellige kilder og typer medier (aviser, nettsteder, blogger, lyd, bilde og TV-klipp)

= Søkestrategier elever bør lære seg =


Det er ikke bare på nett elever må lære seg å søkestrategier. Det er også viktig at de lærer seg hvordan de skal søke etter filer på sin egen pc. Elevene bør lære litt om ulike filer, slik at de vet om de skal søke etter en bildefil eller andre filtyper. Elevene må kunne finne en fil på sin pc, selv om de ikke husker hvor de har lagret den. Det hjelper også å få en grunnleggende forståelse for hvordan datamaskinen er bygd opp. Jo mere elevene kan om dette, jo mere spennende vil de synes det er å jobbe med datamaskinen. Det en elev mestrer er som regel alltid morsomt, og det er derfor viktig å gi eleven en mestringsfølelse. Ved å bruke god tid på datamaskinen, lære hvordan den er bygget opp og hvordan man søker, vil dette bidra til å øke forståelsen til eleven, og igjen øke interessen.

Dette med å kunne lære seg å søke frem til det en er ute etter på nettet, og å kunne innsnevre søket sitt er veldig viktig. Særlig i forbindelse med skriving av oppgaver, vil man spare mye tid og krefter på å ha lært på skolen hvordan man søker effektivt. Dette er en viktig del av IKT undervisning, og bør være en del av de grun


= Navigering på nettsteder =
[[File:5 Tastenmaus Microsoft IntelliMouse Optical Black.jpg|thumb|right]]

På internett har elevene mulighet til å finne mange ulike typer nettsider. De enkelte nettstedene er ofte bygget opp i en hierarkisk struktur med utgangspunkt i en hjemmeside som utgjør det øverste nivået. Etter hvert har imidlertid mange nettsteder fått en ny form som ikke lenger bundet sammen som en lineær eller en hierarkisk struktur. Den nye bindingen kan være satt sammen av lenker som fører leseren i en ny nettside. Fra dette utgangspunktet kan brukeren klikke seg rundt ved hjelp av lenker hvor som helst i hierarkiet og på forskjellige nivåer. Som bruker kan man bli fristet til å klikke seg videre til mer fordypende informasjonsområder eller til enda mer avsporende nettsteder (Bertnes 2005: 39). Billedlig sett blir leseren ført inn i et ''edderkoppnett''. Leseren bør derfor kjenne til denne sammenkoblingen, som betyr at leseren selv må velge eller kanskje bearbeide og forme innholdet i forhold til eget behov. 


En tanke man skal være oppmerksom på er hvilken interesse forfatteren har og hvilken interesse leseren har, i forhold til ''hyperlenker''. Hyperlenker, vil si at man kommer automatisk over på andre nettsider ved å klikke på for eksempel en uthevet tekst eller en &quot;uthevet&quot; boks. Her er det forfatteren som utvider eller utdyper informasjon på enkel måte. Det er ikke alltid forfatteren har vært kritisk ti disse nettsidene. Lenkene kan da være distraherende på grunn av manglende relevans i den faglige sammenheng.

= Kilder =


* Baltzersen, Rolf (2009).Forelesning om digital kompetanse 22. januar

= Ressurser =

* [[Google Søk]]. Wikiartikkel med ulike søketips ved bruk av søkemotoren Google</text>
      <sha1>gol6e6qnfvr6x0wus7pb05chjb76m96</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:IKT i utdanning/Kildekritisk vurderingskompetanse</title>
    <ns>1</ns>
    <id>4284</id>
    <revision>
      <id>17269</id>
      <timestamp>2009-03-12T18:42:02Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Katmik</username>
        <id>1107</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: Kildekritikk (ganske nøyaktig beskrivelse):  -	Fjernet bildet av en dame i telefonen, i begynnelsen, det passet ikke inn.  -	Endret hovedtittelen til ”Kritisk vurdering av nettinformasjo…</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1271" xml:space="preserve">Kildekritikk (ganske nøyaktig beskrivelse):

-	Fjernet bildet av en dame i telefonen, i begynnelsen, det passet ikke inn.

-	Endret hovedtittelen til ”Kritisk vurdering av nettinformasjon”.

-	Endret innledningen, tok bort det som ikke passet, det som handlet om tilgangen og hvor raskt nettet fungerer, og redigerte så det ble en grei innledning. Tilføyde et utdrag fra Kunnskapsløftet.

-	Tilføyde en setning fra Balterzen. 

-	Byttet overskrift på andre delkapittel og flyttet to avsnitt som før lå under ”Eksempler på hvordan man kan lære elevene til å bli mer kildekritiske” til andre delkapittel. 

-	Slettet ”De fleste nettsider inneholder mye reklame”, men tok vare på en setning som passet under ”En jungel av (feil)informasjon”.

-	Slo sammen det innholdet som var bra i ”De fleste nettsider inneholder mye reklame” og det innholdet som var bra i” Bevisst feilinformering” til ”En jungel av (feil)informasjon”.

-	Tok vare på ”Sjekkliste for kildekritisk vurdering av nettsider”, for denne var bra.

-	Slettet ”Undervisningsopplegg om bruk av kildekritikk for elever”, dette innholdet var ikke så relevant, selv om overskriften skulle tilsi det. 

-	Fant en kilde som ikke var oppgitt fra Høgskolen i Vestfold!</text>
      <sha1>mwyy2ym782ludu4mavgrbivcoq8pbky</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/Digital samarbeidskompetanse</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4285</id>
    <revision>
      <id>18769</id>
      <parentid>17440</parentid>
      <timestamp>2009-05-13T13:27:21Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <minor />
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="12519" xml:space="preserve">[[File:Klassrum med jordglob.jpg|right]]
=Hva er digital samarbeikompetanse?=
I Læreplanen [http://no.wikipedia.org/wiki/L%C3%A6ringsplattform'''Kunnskapsløftet'''] settes det fokus på at det er viktig for læreren og eleven å kunne bruke og å forstå den nye digitale samarbeidsverden som vi finner utenfor den lukkede [http://no.wikipedia.org/wiki/L%C3%A6ringsplattform|'''læringsplattformen]. Det blir da viktig at både lærere og elever lærer seg å samarbeide over landegrenser og over kunnskapsfelt. For læreren kan internett brukes til å dele kunnskaper og erfaringer med andre lærere, ikke bare lukket på en skole, men mellom lærere i hele landet og i hele verden. (Balterzen 2009)

Med [http://no.wikipedia.org/wiki/Web_2.0|'''web 2.0] har det blitt enklere enn noensinne å henvende seg til et stort publikum med det man har på hjertet. Skolen bør i større grad bruke dette som en motivasjonfaktor overfor elevene. En drivkraft for å produsere stoff ved hjelp av ulike medier, er at man henvender seg til &quot;noen&quot;. Hvis elevene vet at det de produserer bare blir sett av læreren og noen få andre, er det lett å tenke seg at motivasjonen blir deretter. Vet man derimot at stoffet skal publiseres og bli til glede og nytte for andre, vil nok det løfte innsatsnivået betraktelig. Det finnes mange skolerelaterte nettsteder både nasjonalt og internasjonalt hvor dikt, fortellinger, tegninger, videoer og animasjonsfilmer kan deles. Hvis du skriver for et publikum, er du ikke lenger bare en elev - du har blitt forfatter.Det er mange nye muligheter for samarbeid over internett. Her beskriver vi noen muligheter.


= Internasjonalt samarbeid mellom skoler =
[[File:Working Together Teamwork Puzzle Concept.jpg|left|thumb]]
Det er mange muligheter for å delta i internasjonalt samarbeid mellom skoler ved hjelp av internett, fra store EU-initierte prosjekter til enklere samarbeidsformer mellom to skoler i hvert sitt land. Bruk av internett og e-post kan være en måte å &quot;slå ut veggen&quot; i klasserommet og tilføre en helt ny dimensjon i undervisningen.Et godt sted å starte, er å bruke e-postvenner som en del av språkundervisningen. Man tar kontakt med en skole i f.eks England, og spør om elevene kan kommunisere med jevnaldrende via e-post og/eller chat. Dette kan styres pedagogisk ved at man etterhvert legger opp til forskjellige emner som å beskrive hjemstedet, fortelle om hvordan man har det på skolen, hvordan nasjonaldagen feires etc. Å sende bilder som vedlegg vil være en naturlig utvikling av samarbeidet - bilder av elevene, skolen, hjemstedet osv.

Den verdensomspennende organisasjonen [http://www.kidlink.org/norsk/general/intro.html|'''Kidlink]har f.eks. et undervisningsopplegg som heter ''&quot;Virituell ferie&quot;''. Det går ut på at elevene forbereder et tre dagers liksom-besøk fra vennskapsklassen. Hva ville vi ha vist besøkende hvis de kom hit på ferie? Ved hjelp av tekst og bilder beskrives en virituell ferie med severdigheter, lokal mat m.m.

Mange klasser på &quot;småtrinnet&quot; har hatt en klasse-maskot i form av en bamse som elevene har hatt med seg hjem etter tur og skrevet en logg med hva bamsen var med på. Når runden er ferdig, sendes maskoten til samarbeids-klassen. Ved hjelp av blogg eller e-post kan de norske elevene følge med på hva bamsen deres foretar seg i utlandet - både ved hjelp av tekst og bilder. Det bør være unødvendig å nevne at dette garantert vil øke motivasjonen for å lære et fremmedspråk, når undervisningen skjer gjennom direkte kommunikasjon med andre.


== Samarbeidsordninger for skoler ==
EU har lagt til rette for en rekke samarbeidsprosjekter hvor også norske skoler har tilgang. EØS-avtalen gir Norge mulighet til å delta i alle EUs utdanningsprogrammer. 

* På portalen [http://www.etwinning.net/no/pub/index.htm'''eTwinning''' ] kan skoler registrere seg i en database og beskrive hvem man ønsker å samarbeide med, på hvilket språk, i hvilket fag og om hvilket emne.
* En lignende ressurs finner man på [http://www.eun.org/portal/index.htm'''European Schoolnet'''] hvor man enkelt kan finne samarbeidspartnere på et eget '''&quot;Partner finding forum&quot;'''.
* På realfag-nettstedet [http://www.google.com/search?q=xplora.org&amp;rls=com.microsoft:*:IE-SearchBox&amp;ie=UTF-8&amp;oe=UTF-8&amp;sourceid=ie7&amp;rlz=1I7RNWN_en'''xplora.org''']kan man delta i kurs, elev-øvelser og eksperimenter på nett i samarbeid med andre skoler.
* Vil vi ha hele verden som lekeplass, har vi nettstedet [http://rafi.ki/'''rafi.ki''']. Det fungerer som en verdensomspennende [http://no.wikipedia.org/wiki/læringsplattform'''LMS'''], hvor den enkelte skole kan registrere seg og samarbeide med andre i prosjekter om f.eks. rettferdig handel, slaveri, konflikten i Midt-Østen osv. Både lærere og elever kan kommunisere direkte med hverandre via chat, diskusjonsforum, videokonferanse, instant messaging, for å nevne noe.
* Vi nevnte nettstedet [http://www.kidlink.org/norsk/general/intro.html'''Kidlink''']. Der er det et utall muligheter for både skoler og enkelt-elever til å samarbeide med barn og unge over hele verden om dagsaktuelle temaer.


= Samarbeid mellom skole og hjem med bruk av IKT =
Det har i de siste årene vært et økt fokus på samarbeid mellom skole og hjem. Med et godt skole-hjem samarbeid kan foreldrene være med på å forme barnas skolehverdag, komme med innspill og ha en tydeligere rolle når det gjelder elevenes skolehverdag. Moderne teknologi kan styrke dette samarbeidet ved å bidra til en bredere delaktighet. Det blir mer og mer aktuelt for hjemmene å ha nødvendig datautstyr som gjør at de kan samarbeide med skolen.


==Samarbeid med foreldre via læringsplattform==
[http://no.wikipedia.org/wiki/Ikt'''IKT'''] som verktøy for hjem-skolesamarbeid er i god utvikling,og [http://no.wikipedia.org/wiki/læringsplattform'''LMS'''] - læringsplattformer -  som [http://www.fronter.no/'''Fronter'''],  [http://www.itslearning.com/'''Its Learning'''] og [http://moodle.org/'''Moodle'''], hjemmesider og mailveksling er nå i flittig bruk. LMS Learning Management System er en samlebetegnelse for et system som organiserer prossesene rundt læringssituasjonene. LMS kan sammenliknes med et elektronisk klasserom, der både lærere og elver har sin brukerprofil. Dette systemet viser seg svært effektivt når det gjelder posting av ukeplaner, tidsfrister for innleveringer, elektroniske innleveringer og tilbakemeldinger og generelle beskjeder. 

* Systemet gir både hjem og skole enkel og tilgang på elektroniske lærerverk og informasjon. Gjennom plattformen kan for eksempel foreldrene få en ryddigere oversikt over elevenes skolehverdag.
* Flere skoler innfører i dag elektroniske fraværssystem. Dette vil gi fordeler for lærere ved at systemet summerer opp den totale summen av fravær for hver enkelt elev. Samtidig har man diskutert om dette er noe foreldre bør få innsyn i. Fordelen er at både elever og foreldre kan ha en full oversikt over elevens fravær, om de har husket å levere melding de aktuelle dagene eller om eleven i det hele tatt har møtt opp på skolen.


==Samarbeid med foreldre via e-post==
I de fleste skoler og kommuner i dag foregår utveksling av elevinformasjon mellom lærer og foreldre via en meldingsbok. Det er også satt av 2 foreldresamtaler i løpet av året. En del foreldre vil kunne synes at det er for lite kommunikasjon. Her kan IKT utgjøre et viktig supplement. Det er enkelt å opprette en kontaktgruppe med foreldrene i de fleste e-postsystem. Det er stor sannsynlighet for at de fleste foreldrene har e-post. 
*	Man kan for eksempel sende ukeplanen til foreldrene på e-post. 
*	Når man skal sende ut informasjon om foreldresamtaler, turer og lignende er det tidsbesparende å bruke elektroniske meldinger. Du slipper da å skrive ut informasjonen, dele det ut til elevene og samle dette inn igjen. Når det er informasjon som foreldrene må gi tilbakemelding på, er det hensiktsmessig at det skjer elektronisk. 
Vil man bruke elektroniske kommunikasjonsformer er det viktig å ta dette opp på foreldremøter og forklare hvorfor du ønsker det slik. Noen av argumentene kan da være, at du får bedre tid til elevene ved at du sparer tid. At kommunikasjonen med foreldrene blir bedre er også en stor fordel. Det blir enklere for foreldrene å kontakte deg.


=Å spille seg til læring=
[http://www.tutpup.com/|'''Tutpup] er et nettspill som er gratis og helt uten reklame og man er helt anonym. Det går ut på at barn fra hele verden kan spille mot hverandre i forskjellige matteoppgaver og konkurrere i engelskkunnskaper. Elevene kan her spille mot andre medelever eller barn i andre deler av verden. Slike spill kan stimulere motivasjonen og bidra til læring på en morsom måte.(Balterzen, 2009)Dette er et godt eksempel på hvordan man kan kombinere skole- og fritidskulturen. 


= Deling av digitalt innhold =
[[File:Team touching hands.jpg|right|thumb]]
[http://www.daria.no/|'''Daria]er et nettsted hovedsakelig for ungdom. I tilegg til stoff retten direkte mot ungdom i form av reklame og populærkultur, så har nettstedet en egen skoledel. Her har elever lagt ut skoleoppgaver og stiler som de selv har produsert. Elevene gir sine egne oppgaver til fellesskapet og får tilbakemeldinger fra brukere av nettstedet, dette gjør jo at de får mange fler og varierte tilbakemeldinger enn av en lærer. De elevene som kommenterer slike oppgaver bruker av sin fritid til å lese igjennom andres skolearbeid og gi konstruktive tilbakemeldinger. Et motiv for å legge ut oppgaven sin er jo at man er stolt av den og vil at andre skal få lese den og det å publisere oppgaven sin kan styrke motivasjonen til å skrive en god oppgave. Faren med et slikt nettsted er at noen elever vil velge mer lettvinte løsninger ved å klippe og lime fra andres oppgaver. Dette er nok en type nettesteder som har kommet for å bli og her blir utfordringene for lærerne å tenke muligheter og ikke hindringer. (Balterzen 2009)


== Eksempler på praktisk arbeid med deling av digitalt innhold ==
Også innenfor høyere utdanning som sektor jobber man med deling av digitalt innhold, og en arbeidsrapport fra 2007 viser hvor man befinner seg: [http://norgesuniversitetet.no/filearchive/Rapport-DLR-laringsteknologi.pdf|'''Læringsstrategier og bruk av digitale verktøy].
(Synnevåg 2007). På studiet IKT for lærere ved Høgskolen i Østfold jobber lærerstudenter aktivt med å dele pedagogisk materiale gjennom utviklingen av en nettbasert lærebok om IKT i utdanning.


== Kilder ==

* Baltzersen, Rolf K. (2006). Læringsstrategier og bruk av digitale verktøy. Elstad,Eyvind og Are Turmo (Red). Læringsstrategier. Søkelys på lærerens prakis. Oslo: Universitetsforlaget. Kap 8 = s.145-163 (18 sider – er lagt ut i Brage) [http://brage.bibsys.no/hiof/bitstream/URN:NBN:no-bibsys_brage_4588/1/Artikkel-IKT+og+lring18.pdf Rapport] Nøkkelord for artikkelen: navigeringsstrategier, evalueringsstrategier.

* Synnevåg, Marit C. (2007) Deling av digitale læringsressurser og samarbeidsforum om læringsteknologi i universitet - og høyskolesektoren. Rapport fra seminar 9.11.07. Tromsø: Norgesuniversitetet.[http://norgesuniversitetet.no/filearchive/Rapport-DLR-laringsteknologi.pdf Nedlastbar rapport]

* Balterzen, Rolf (2009).Forelesning om digital kompetanse, 22. januar 


== Eksterne ressurser ==

Internett gir skolen unike muligheter til å knytte kontakter og samarbeide med skoler i andre land, og delta i prosjekter f.eks i regi av EU. Mye av f.eks. språkundervisningen kan baseres på dette. Her er en del lenker til sider med ressurser for internasjonalt samarbeid. 

* http://www.eun.org/portal/index.htm http://rafi.ki/ 
* http://www.etwinning.net/ww/en/pub/etwinning/index2006.htm 
* http://www.kidlink.org/norsk/general/intro.html http://cyberschoolbus.un.org/ 
* http://rafi.ki/
* Hentet fra «http://wiki.hiof.no/index.php/Internasjonalt_samarbeid»
* '''Foredrag på NKUL 2008 om samarbeid mellom skole-hjem.''' Tar blant annet opp spørsmål om identitet for foresatte. Skal foresatte ha eget passord eller skal foresatte ha passordet til sine barn i plattformen? Lovverket er uklart her. Det blir også vist eksempler på hvordan lærere arrangerer opplæringskurs for foreldre. Foredraget varer i 74 minutter, men den konkrete beskrivelsen av case begynner etter 20 minutter. Se videoopptak av foredraget  [http://multimedie.adm.ntnu.no/mediasite/Catalog/?cid=fbafc4ab-94ef-4fce-adde-3089b72fb696 her]</text>
      <sha1>minj60m4uep9wu24iqbgpj02vwpsx0d</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:IKT i utdanning/Grunnleggende digitale ferdigheter</title>
    <ns>1</ns>
    <id>4286</id>
    <revision>
      <id>17273</id>
      <timestamp>2009-03-12T18:46:44Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Katmik</username>
        <id>1107</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: Grunnleggende digitale ferdigheter:   -	Omformulerte innledningen, slettet noe som ikke var relevant, som handlet om lærer IKT.   -	Laget et nytt avsnitt kalt ”Opplæring i grunnleggende…</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1087" xml:space="preserve">Grunnleggende digitale ferdigheter: 

-	Omformulerte innledningen, slettet noe som ikke var relevant, som handlet om lærer IKT.
 
-	Laget et nytt avsnitt kalt ”Opplæring i grunnleggende digitale ferdigheter”. La til litt generell informasjon om mestringsfølelse. 

-	Fjernet avsnittet ”Å lære seg et presentasjonsprogram”. Dette avsnittet hadde kun en liten del som var relevant i forhold til overskriften, og resten passet inn ett annet sted.

-	Opprettet derfor i stedet avsnittet ”Praktiske eksempler på bruk av digitale verktøy”.

-	Endret ”Bruk av Smartboard i undervisning” og laget et avsnitt kalt ”Smartboard - Pedagogisk bruk av IKT”. Slettet en del unødvendig om Smartboard.

-	”Slettet avsnittet ”Program og maskinvare”. Dette var ikke spesielt relevant, og dessuten helt uleselig for en som ikke kan noe om data. 

-	Slettet den siste delen kalt ”Bruk i skolen”. Dette gjaldt kun om Smartboard, og den delen har jeg allerede kuttet ned på.

-	Slettet ”Flere filmklipp ved bruk av Smartboard” - dette var ikke så veldig interessant.</text>
      <sha1>m4r3sue3a9jo3y4ubouvaobkt4qoc38</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:IKT i utdanning/Digital bearbeidingskompetanse</title>
    <ns>1</ns>
    <id>4287</id>
    <revision>
      <id>17331</id>
      <timestamp>2009-03-15T07:22:01Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Elisech</username>
        <id>1088</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: Denne siden er skrevet som et tillegg til de andre punktene under Digitalkompetanse. Det var et behov for et underpunkt om bearbeidingskompetanse på bakgrunn av Baltersens trekant som kan …</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="372" xml:space="preserve">Denne siden er skrevet som et tillegg til de andre punktene under Digitalkompetanse. Det var et behov for et underpunkt om bearbeidingskompetanse på bakgrunn av Baltersens trekant som kan sees under hovedpunktet [http://no.wikibooks.org/wiki/IKT_i_utdanning/Digital_kompetanse| Digital kompetanse] . Dette temaet var det eneste fra trekanten som ikke allerede var dekket.</text>
      <sha1>mwpfukadl197myjdnxczej1fawrg7u9</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:IKT i utdanning/Digital navigeringskompetanse</title>
    <ns>1</ns>
    <id>4288</id>
    <revision>
      <id>17335</id>
      <timestamp>2009-03-15T07:58:42Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Elisech</username>
        <id>1088</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: Hva jeg har gjort:  - Forandret overskriften til artikkelen. Fordi det er tatt utgangspunkt i Baltersens trekant, var det hensiktsmessig å bruke hans begreper.  - Laget en mer passende inn…</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="485" xml:space="preserve">Hva jeg har gjort:

- Forandret overskriften til artikkelen. Fordi det er tatt utgangspunkt i Baltersens trekant, var det hensiktsmessig å bruke hans begreper.

- Laget en mer passende innledning.

- Lagt inn ett bilde.

- Lagt inn en kilde.

- Lagt inn flere eksempler på søkemotorer, med hyperlenker.

- Flyttet litt på rekkefølgen i teksten for å gjøre den mer oversiktlig.

[[Bruker:Elisech|Elisech]]&amp;nbsp;([[Brukerdiskusjon:Elisech|diskusjon]]) 15. mar 2009 kl. 08:58 (CET)</text>
      <sha1>91pq1od5dz367gkthzs8q6lkr281nap</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:IKT i utdanning/Digital dannelse</title>
    <ns>1</ns>
    <id>4289</id>
    <revision>
      <id>17336</id>
      <timestamp>2009-03-15T08:00:52Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Elisech</username>
        <id>1088</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: Hva jeg har gjort:  - Forandret flere av overskriftene i teksten fordi de ikke var relevant i forhold til det som sto under.  - Fjernet de siste avsnittene fordi de var korte og unødvendig…</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="533" xml:space="preserve">Hva jeg har gjort:

- Forandret flere av overskriftene i teksten fordi de ikke var relevant i forhold til det som sto under.

- Fjernet de siste avsnittene fordi de var korte og unødvendige.

- Kortet en del ned på lengden på teksten fordi det et par steder var preget av mange ord som sa lite. Bedre å ha det kort og konkret.

- Lagt til to bilder.

- Flyttet deler av teksten og tilføyet litt der jeg mener det var relevant.

[[Bruker:Elisech|Elisech]]&amp;nbsp;([[Brukerdiskusjon:Elisech|diskusjon]]) 15. mar 2009 kl. 09:00 (CET)</text>
      <sha1>o9ls8qrdj2m4x83t6ebnv84ramrwrdp</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/IKT og skoleutvikling/Undervisning i klasserommet med pc til alle</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4291</id>
    <revision>
      <id>17346</id>
      <timestamp>2009-03-15T14:20:18Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Christwp</username>
        <id>1099</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: '''Undervisning i klasserommet med pc til alle'''   Om skolen har en tralle med bærbare pcer nok til alle elvene i en klasse, er dette en enkel oppgave. Det som er viktig å huske på er a…</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="571" xml:space="preserve">'''Undervisning i klasserommet med pc til alle''' 

Om skolen har en tralle med bærbare pcer nok til alle elvene i en klasse, er dette en enkel oppgave. Det som er viktig å huske på er at det ligger en rutine inne (for lærerne) om at maskinen til en hver tid skal være oppladet. De elevene som kan bruke strøm under undervisningen gjør det, og de andre maskinene må settes til lading når undervisningen er over. Alle elvene har nå en pc som de kan bruke, og dersom lærern kobler opp sin pc til en videokanon, kan alle elvene se hva som blir gjort på skjermen.</text>
      <sha1>4nfrwy18sn9zwtefqbr4dza0njxod0e</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/IKT og skoleutvikling/Samle undervisningstimer</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4292</id>
    <revision>
      <id>17347</id>
      <timestamp>2009-03-15T14:22:08Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Christwp</username>
        <id>1099</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: '''Samle undervisningtimer'''  Enkelte mener at en times undervining i data, blir litt lite for elevene. Derfor kan en prøve å samle timene, slik at en får mer ut av undervisningen. En u…</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="522" xml:space="preserve">'''Samle undervisningtimer'''

Enkelte mener at en times undervining i data, blir litt lite for elevene. Derfor kan en prøve å samle timene, slik at en får mer ut av undervisningen. En uke, 14 dager eller en mnd. undervining kan samles til en halv, en hel eller to hele dager med full data underving. Dette vil gi mye tilbake til elevene som får jobbe med data over en lenger periode. Dette lar seg selvfølgelig ikke gjøre alle steder, men det kan være lurt å ha det i bakhodet, for plutselig viser muligheten seg.</text>
      <sha1>fkqehft1g26hf330a1br2kqlrpl0o48</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/IKT og skoleutvikling/fagdager</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4293</id>
    <revision>
      <id>17348</id>
      <timestamp>2009-03-15T14:23:23Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Christwp</username>
        <id>1099</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: '''Fagdager'''  På enkelte trinn er det mulig å ha fagdager, hvor en hel elelr en halv dag er gitt til et fag. Det er kanskje mest gjennomførbart på ungdomstrinnet og videregående, men…</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="434" xml:space="preserve">'''Fagdager'''

På enkelte trinn er det mulig å ha fagdager, hvor en hel elelr en halv dag er gitt til et fag. Det er kanskje mest gjennomførbart på ungdomstrinnet og videregående, men det er ikke utelukkende for barneskolene. I dag er det lagt opp til at elevene skal ha et vist antall timer av hvert fag hver uke, men med fagdager må nok flere uker legges sammen slik at det er mulig å gjennomføre hele eller halve fagdager.</text>
      <sha1>p3vxv017a2slkanvf4g79v0c9z35jda</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:IKT i utdanning/Digital samarbeidskompetanse</title>
    <ns>1</ns>
    <id>4298</id>
    <revision>
      <id>17454</id>
      <parentid>17453</parentid>
      <timestamp>2009-03-16T20:42:49Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ingridf</username>
        <id>1106</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="748" xml:space="preserve">Redigering av  digital samarbeidskompetanse av Ingrid Fjøren


*	Jeg har forandret på rekkefølgen av overskrifter og laget nye og mer oversiktlige overskrifter
*	Forkortet tekstene og forenklet språket noe. 
*	Det lå ingen bilder der så jeg la inn tre bilder med tema samarbeid. 
*	La inn hyperlenker flere steder, fjernet fotnoter og gjorde de om til hyperlenker. 
*	Fjernet ''Er det bare bra å ha mer elektronisk kontakt med hjemme?'' Fordi det ble litt smalt og noe av det var uklart og ukorrekt og 
*	Fjernet  ''Eksempler på skoler som har et aktivt digitalt foreldresamarbeid'', fordi jeg ikke synes dette er interessant nok for alle.
*	Lagt inn forelesning med Rolf Balterzen under kilder.

Jeg har også redigert digital kompetanse.</text>
      <sha1>oywyblszrpe1o1jvt2mca2ekwr3xy8w</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:IKT i utdanning/Digital kompetanse</title>
    <ns>1</ns>
    <id>4299</id>
    <revision>
      <id>17455</id>
      <timestamp>2009-03-16T20:46:05Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ingridf</username>
        <id>1106</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: Redigering av digital kompetanse av Ingrid Fjøren  *	Jeg har kortet ned flere av tekstene for å gjøre det mer oversiktlig og konkret.  *	Laget nye kortere overskrifter.  *	Jeg valgt å k…</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1127" xml:space="preserve">Redigering av digital kompetanse av Ingrid Fjøren

*	Jeg har kortet ned flere av tekstene for å gjøre det mer oversiktlig og konkret. 
*	Laget nye kortere overskrifter. 
*	Jeg valgt å kun ha korte tekster under hver overskrift for å gjøre det oversiktlig. Det må ikke bli så mye tekst at leseren ikke leser artikkelen. 
*	Jeg har lagt inn flere hyperlenker. 
*	Rolf Balterzens trekant om komponentene i begrepet digital kompetanse, har blitt utgangspunkt for overskriftene i wikiboka. Jeg har lagt inn en hyperlenke til de andre kapitlene i boka. Jeg har oppdatert trekanten med en ny komponent. 
*	Jeg fjernet alt som sto under; Kompetansemål trinn for trinn i skolen fordi vi ikke bør låse leseren til våre forslag. De bør tenke løsninger selv, tilpasset deres behov. 
*	Fjernet grunnleggende problemstillinger knyttet til digital kompetanse fordi jeg anså det som uinteressant for en lærer å lese.
*	Fjernet de tre bildene som lå på siden og lagt inn bilder som jeg anså som litt mer spenstig. 
*	Lagt inn forelesning med Rolf Balterzen under kilder.

Jeg har også redigert digital samarbeidskompetanse.</text>
      <sha1>rquzob7qpgwfyfr6757oreqtlrg85vt</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Xae8koo</title>
    <ns>2</ns>
    <id>4302</id>
    <revision>
      <id>17495</id>
      <parentid>17486</parentid>
      <timestamp>2009-03-17T08:46:39Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Xae8koo</username>
        <id>1114</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="318" xml:space="preserve">Jeg SKAL skrive en bok som &quot;Veien til førerkortet&quot;, jeg er lei av deres teite setninger...

&quot;Mørkekjøringens hovedproblem er lite lys.&quot;
&quot;Mange mennesker er interessert i hest,&quot;
&quot;Barn er lekende vesener.&quot;


&quot;Noen liker risikofylte aktiviteter mer enn andre. Konsekvensene hvis man mislykkes er ofte svært alvorlig.&quot;</text>
      <sha1>ogvehqu2jtehjfullrnie14v7jf1481</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Førerkortet</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4303</id>
    <revision>
      <id>44153</id>
      <parentid>44150</parentid>
      <timestamp>2021-02-23T14:52:42Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Lenket inn underside som var foreldreløs</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1184" xml:space="preserve">{{forside}}
Personbilismen utgjør en omfattende del av gjennomsnittsnordmannens hverdag. I 2012 hadde 82% av nordmenn mellom 18 og 64 år førerkort, og kjørte i gjennomsnitt 8699 kilometer hvert år. Riktig opplæring er viktig for å minimere negative miljøeffekter, kostnader og skader ved bilismen, og sikre en effektiv trafikkavvikling. Likevel er informasjon om sikker og effektiv biltrafikk vanskelig tilgjengelig. Formålet med denne Wikiboken er derfor å være en omfattende og fri opplæringsressurs for personbilklasse B til glede for nye og erfarne sjåfører.

Boken følger læreplanen til Statens Vegvesen for klasse B, og er inndelt i tre deler:
* '''[[/oversikt|Oversikten]]''' forklarer oppbyggingen av kurset for førerkort i klasse B, med relevante regler og ressurser
* Den '''[[/praktisk|praktiske delen]]''' forklarer alle sider ved praktisk kjøring som dekkes av læreplanen, og er ment som forberedelse til avsluttende trafikal prøve («oppkjøringen»)
* Den '''[[/teoretisk|teoretiske delen]]''' skal forklare de teoretiske emnene i læreplanen som forberedelse til teoriprøven

== Bokens kapitler ==
[[/Kapittel 1|Kapittel 1]]
[[Kategori:Boktitler]]</text>
      <sha1>gltnkpt95sm15qfyo84u5aizzqdxmhz</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Førerkortet/Kapittel 1</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4304</id>
    <revision>
      <id>44151</id>
      <parentid>35048</parentid>
      <timestamp>2021-02-23T14:51:07Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Førerkortet/Kapittel1]] til [[Førerkortet/Kapittel 1]]: Manglende mellomrom, retter før jeg lenker til siden</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3306" xml:space="preserve">«Før kjøringen begynner, skal føreren forvisse seg om at kjøretøyet er i forsvarlig og forskriftmessig stand og at det er forsvarlig og forskriftmessig lastet. Han skal sørge for at kjøretøyet også under bruken er i forsvarlig stand og forsvarlig lastet.»
- Vegtrafikkloven § 23

Føreren og eieren av bilen har ansvar for at bilen er i forskriftmessig og forsvarlig stand. Hvis et av frontlysene slutter å virke under kjøring, er bilen ennå i forsvarlig stand, men ikke forskriftmessig stand. Man kan da fortsette kjøringen, men må utbedre feilen snarest. Man kan bare kjøre når kjøretøyet er i forsvarlig stand.

Eier av kjøretøyet plikter å sørge for at kjøretøyet ikke brukes dersom det ikke er i forsvarlig stand.

== Ansvarlig kjøring ==
Det er ikke lov å føre eller å forsøke å føre et kjøretøy når man er i en slik tilstand at man ikke kan anses skikket til å kjøre på trygg måte. Alkohol, andre berusende eller bedøvende middel, eller sykdom, tretthet eller andre omstendigheter kan være grunner til at man ikke er skikket til å kjøre på en trygg måte.

Man kan ikke kjøre med større promille en 0,2 eller en alkoholkonsentrasjon i utåndingsluften større enn 0,1 milligram per liter luft.

Føreren er ansvarlig for at passasjerer under 15 år sikres (bilbelte).

Under kjøring skal skal fører alltid ha førerkort med seg. Den som skal få førerett for personbil (klasse B), må være fylt 18 år.

== Den som skal få førerkort må: ==
- være fylt 18 år&lt;br /&gt;
- være edruelig&lt;br /&gt;
- ha god vandel&lt;br /&gt;
- ha tilstrekkelig syn og førlighet&lt;br /&gt;
- nødvendig psykisk og fysisk helse&lt;br /&gt;
- ha bestått førerprøve&lt;br /&gt;
- ha bestått føreropplæring&lt;br /&gt;

== Sperrefrist ==
Kjøring uten førerkort: 6 måneder&lt;br /&gt;
Kjøring uten førerkort der det er forvoldt stor skade: 1 år&lt;br /&gt;

== Øvingskjøring ==
Øvingskjøring må ikke være til fare eller unødig ulempe for annen trafikk. Øvingskjøring med motorvogn må ikke finne sted tidligere enn 2 år før det tidspunkt da eleven etter sin alder kan få førerett for vedkommende motorvogngruppe. Man kan ikke få førerett for personbil (klasse B), før man er fylt 18 år. Det betyr at man kan øvelseskjøre for personbil når man er 16 år. 

Ved øvingskjøring må man ledsages av en person som har fylt 25 år og har gyldig førerett for klassen, og har hatt slik førerett i minst 5 år.

Obligatorisk opplæring i glattkjøring kan bare gjennomføres på øvingsbaner som er særskilt godkjent av vegdirektoratet.

== Nødvendige dokumenter ==
Fører må alltid medbringe vognkort (vegtrafikkloven § 17) og førerkort (vtrl § 24). Hvis man øvelseskjører må man medbringe bevis på gjennomført trafikalt grunnkurs, og gyldig legitimasjon.

== Plikter ved trafikkuhell ==
Du må stoppe å hjelpe dyr og mennesker som er innlandet i trafikkuhell. Dersom det allerede er nok folk til å hjelpe, skal man forlate stedet for å unngå å stå i veien for hjelpearbeiderne. De som er innblandet i trafikkuhell, har gjensidig plikt til å oppgi navn og adresse. Fører av kjøretøy skal også oppgi eierens navn og adresse.

Hvis trafikkuhellet har medført død eller skade på person (som ikke er ubetydelig) skal politiet snarest mulig bli underrettet om uhellet.</text>
      <sha1>96kmdeisuh61uxrioe416zop51idfo0</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Xae8koo</title>
    <ns>3</ns>
    <id>4305</id>
    <revision>
      <id>17513</id>
      <timestamp>2009-03-17T13:14:46Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Laaknor</username>
        <id>781</id>
      </contributor>
      <comment>ønsker velkommen</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="488" xml:space="preserve">Hei og velkommen! Takk for [[Spesial:Contributions/Xae8koo|dine bidrag]]. Jeg foreslår at du [{{fullurl:Spesial:Userlogin|type=signup}} registrerer deg] og tar en titt på [[Hjelp:hvordan man redigerer en side|hvordan man redigerer en side]] for å se hvordan du enkelt kan formatere tekst! Du finner en grei innføring til hvordan Wikibøker fungerer '''[[Wikibøker:Om|her!]]'''&lt;br /&gt; [[Bruker:Laaknor|Laaknor]]&amp;nbsp;([[Brukerdiskusjon:Laaknor|diskusjon]]) 17. mar 2009 kl. 14:14 (CET)</text>
      <sha1>4jxx31opt05bpg7aj8p6o2xdiw3u99r</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Laaknor</title>
    <ns>2</ns>
    <id>4306</id>
    <revision>
      <id>17514</id>
      <timestamp>2009-03-17T13:15:35Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Laaknor</username>
        <id>781</id>
      </contributor>
      <comment>lenke til wikipedia</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="58" xml:space="preserve">For det meste å finne på [[:w:Bruker:Laaknor|Wikipedia]]</text>
      <sha1>4qmhq0jmz5yywisysygfqz0cfj06gvr</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:WikimediaNotifier/updated</title>
    <ns>2</ns>
    <id>4307</id>
    <revision>
      <id>17554</id>
      <timestamp>2009-03-17T15:44:58Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>WikimediaNotifier</username>
        <id>900</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>.</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="148" xml:space="preserve">{| class=&quot;TablePager&quot; style=&quot;border-color: #8FAACC !important; min-width: 0 !important;&quot;
|-
| style=&quot;border-color: #8FAACC !important;&quot; | {{{1}}}
|}</text>
      <sha1>6civ2nd5r2qn7hd51fhz7e4at7m46fe</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Gruppe4</title>
    <ns>3</ns>
    <id>4308</id>
    <revision>
      <id>17576</id>
      <parentid>17575</parentid>
      <timestamp>2009-03-17T18:34:17Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Gruppe4</username>
        <id>1094</id>
      </contributor>
      <comment>/* Forandringene */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3582" xml:space="preserve">==Forandringene==

Det første som ble gjort var å sjekke alle hyperlinkene &quot;Digitale fortellinger (på engelsk:Digital storytelling)&quot;. Det var to som førte til wikipedia, men der sto det ingenting så de ble fjernet.

La til en hyperkobling til Dana Atchley, fant faglitteratur som blir anbefalt. En bok på engelsk, som heter ”Digital storytelling in the classroom”. 

Forandret litt på ordlyden, under avsnittet om syv generelle kjennetegn ved en digital fortelling og hele avsnitten med hva du bør tenke på når du skal lage den digitale fortellingen. Siste avsnitt under utstyr, ble det lagt til (Husk opphavsrett ved publisering) etter pkt. om å finne bilder på internett.


Delen omdigitale fortellinger i grunnskolen, valg av programvare, å finne nettressurser som man kan bruke til å lage fortellinger ble forkortet noe da vi syns det ble for mye å lese. I stedet for å ha alle kompetansemåla fra kunnskapsløftet skrevet på siden, ble det valgt å legge dette til som en link til hvert fag, altså hver overskrift linker til fagets mål på nettet. Tidligere var det bare tatt med noen få fag, har derfor valgt å legge til flere fag. Samtidig som det ble gitt eksempler på hvordan disse fagene kan brukes i Digitale fortellinger. Dette er nok det som har jobbet mest med. Har også lagt til noen av klassens forskjellige digitale fortellinger, disse er det linket til helt på slutten av hvert fag.

Har også jobbet med å få siden til å se litt mer ryddig ut. Under flere små overskrifter hvor setningene består av mye linker har vi satt fokus på å legge alle linkene først i setningen og satt de i alfabestisk rekkefølge. Føler dette ser ”renere” ut enn linker som flyter rundt omkring i setningene. Har også rettet på noen få skrivefeil og setninger som ikke fungerte veldig bra. Gikk gjennom alle linkene og sjekket om de fremdeles fungerte. De fleste fungerte, men noen måtte ble det funnet nye sider til.Dette var ikke noe stort problem. Til sist ble det funnet noen bilder, dette gjør at hele siden ser hakket mer spennende ut enn med bare masse bokstaver.


* Ny overskrift: Digitale fortellinger i videregående skole. Lagt til et lite avsnitt om bruk av digitale fortellinger i videregående skole. Visuelle kunstfag1, Historie og Design og håndverk. S.5 i opprinnelig utskrift
* Ny overskrift: Bruk av bilder i digitale fortellinger og opphavsrett. Skrevet kort om opphavsrett og regler, med eksterne og interne lenker. S. 6 i opprinnelig utskrift
* Hvor kan du finne lyd og musikk som kan være opphavsrettslig klarert? Sortert alfabetisk og lagt til noen navn på nettsteder og en kort forklaring der det manglet. S. 6/7 i opprinnelig utskrift
* Kilder: Her har jeg lagt inn en kilde til Lovdata i forbindelse med overskriften Bruk av bilder i digitale fortellinger og opphavsrett. Og jeg har fjernet en kildelenke der siden ikke lenger finnes. S. 7 i opprinnelig utskrift
* Interne lenker i wikiboka: Lagt til en lenke til IKT i utdanning/Opphavsrett. S. 6/7 i opprinnelig utskrift
* Samlesider for digitale fortellinger: Her har jeg sortert listen alfabetisk og lagt til forklaringer på nettstedene der det manglet, og lagt til lenke. S. 7/8 i opprinnelig utskrift
* Bilder: 2 fra Wikimedia Commons. S. 5 og 6 i opprinnelig utskrift
* Clip art : 1 fra Open Clip Art Library, Wikimedia Commons. S. 6 i opprinnelig utskrift
* Lenker 13 stk: Digitale fortellinger . Fra s. 5 til s. 8 i opprinnelig utskrift
* Ellers har jeg endret noen formuleringer og skrivemåter i teksten fra s. 5 til s. 8 i opprinnelig utskrift.</text>
      <sha1>4g8wykuweizjq1xes1gp8epmh6dmvwz</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:IKT i utdanning/Digitale fortellinger</title>
    <ns>1</ns>
    <id>4309</id>
    <revision>
      <id>18302</id>
      <parentid>17578</parentid>
      <timestamp>2009-04-13T13:38:01Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3981" xml:space="preserve">==Forandringene==

Det første som ble gjort var å sjekke alle hyperlinkene Digitale fortellinger (på engelsk:Digital storytelling). Det var to som førte til wikipedia, men der sto det ingenting så de ble fjernet.

La til en hyperkobling til Dana Atchley, fant faglitteratur som blir anbefalt. En bok på engelsk, som heter ”Digital storytelling in the classroom”. 

Forandret litt på ordlyden, under avsnittet om syv generelle kjennetegn ved en digital fortelling og hele avsnitten med hva du bør tenke på når du skal lage den digitale fortellingen. Siste avsnitt under utstyr, ble det lagt til (Husk opphavsrett ved publisering) etter pkt. om å finne bilder på internett.


Delen omdigitale fortellinger i grunnskolen, valg av programvare, å finne nettressurser som man kan bruke til å lage fortellinger ble forkortet noe da vi syns det ble for mye å lese. I stedet for å ha alle kompetansemåla fra kunnskapsløftet skrevet på siden, ble det valgt å legge dette til som en link til hvert fag, altså hver overskrift linker til fagets mål på nettet. Tidligere var det bare tatt med noen få fag, har derfor valgt å legge til flere fag. Samtidig som det ble gitt eksempler på hvordan disse fagene kan brukes i Digitale fortellinger. Dette er nok det som har jobbet mest med. Har også lagt til noen av klassens forskjellige digitale fortellinger, disse er det linket til helt på slutten av hvert fag.

Har også jobbet med å få siden til å se litt mer ryddig ut. Under flere små overskrifter hvor setningene består av mye linker har vi satt fokus på å legge alle linkene først i setningen og satt de i alfabestisk rekkefølge. Føler dette ser ”renere” ut enn linker som flyter rundt omkring i setningene. Har også rettet på noen få skrivefeil og setninger som ikke fungerte veldig bra. Gikk gjennom alle linkene og sjekket om de fremdeles fungerte. De fleste fungerte, men noen måtte ble det funnet nye sider til.Dette var ikke noe stort problem. Til sist ble det funnet noen bilder, dette gjør at hele siden ser hakket mer spennende ut enn med bare masse bokstaver.


* Ny overskrift: Digitale fortellinger i videregående skole. Lagt til et lite avsnitt om bruk av digitale fortellinger i videregående skole. Visuelle kunstfag1, Historie og Design og håndverk. S.5 i opprinnelig utskrift
* Ny overskrift: Bruk av bilder i digitale fortellinger og opphavsrett. Skrevet kort om opphavsrett og regler, med eksterne og interne lenker. S. 6 i opprinnelig utskrift
* Hvor kan du finne lyd og musikk som kan være opphavsrettslig klarert? Sortert alfabetisk og lagt til noen navn på nettsteder og en kort forklaring der det manglet. S. 6/7 i opprinnelig utskrift
* Kilder: Her har jeg lagt inn en kilde til Lovdata i forbindelse med overskriften Bruk av bilder i digitale fortellinger og opphavsrett. Og jeg har fjernet en kildelenke der siden ikke lenger finnes. S. 7 i opprinnelig utskrift
* Interne lenker i wikiboka: Lagt til en lenke til IKT i utdanning/Opphavsrett. S. 6/7 i opprinnelig utskrift
* Samlesider for digitale fortellinger: Her har jeg sortert listen alfabetisk og lagt til forklaringer på nettstedene der det manglet, og lagt til lenke. S. 7/8 i opprinnelig utskrift
* Bilder: 2 fra Wikimedia Commons. S. 5 og 6 i opprinnelig utskrift
* Clip art : 1 fra Open Clip Art Library, Wikimedia Commons. S. 6 i opprinnelig utskrift
* Lenker 13 stk: Digitale fortellinger . Fra s. 5 til s. 8 i opprinnelig utskrift
* Ellers har jeg endret noen formuleringer og skrivemåter i teksten fra s. 5 til s. 8 i opprinnelig utskrift.


== Eksempler ==


Lurer på om man også bør legge inn gode eksempler fra utlandet (Engelskspråklige). Dette   [http://www.montereyinstitute.org/courses/American%20Government/course%20files/multimedia/lesson09/lessonp.html eksempelet] kunne kanskje vært relevant i den historiefaglige delen. [[Bruker:Rudolpho|Rudolpho]]&amp;nbsp;([[Brukerdiskusjon:Rudolpho|diskusjon]]) 13. apr 2009 kl. 15:38 (CEST)</text>
      <sha1>dsa1v49n1ito9aig8834kv15a2v7qbt</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Shimonie</title>
    <ns>3</ns>
    <id>4310</id>
    <revision>
      <id>17586</id>
      <parentid>17585</parentid>
      <timestamp>2009-03-17T19:10:28Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Shimonie</username>
        <id>1109</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="433" xml:space="preserve">jeg tok vekk linkene for guitar hero og singstar fordi det ikke er mulig for en skole å kjøpe inn utstyr til en hel klasse. disse spillene kan brukes som &quot;belønning&quot; dersom en elev (eller lærer) har spillet selv. [[Bruker:Shimonie|Shimonie]] 17. mar 2009 kl. 20:08 (CET)

jeg tok vekk linken til Buzz av to grunner: fordi den ikke virket, og fordi det ikke er et pc spill![[Bruker:Shimonie|Shimonie]] 17. mar 2009 kl. 20:10 (CET)</text>
      <sha1>9ymqxwmql4o00kde4d1cy3vw8hmop36</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Fredribj</title>
    <ns>3</ns>
    <id>4311</id>
    <revision>
      <id>17596</id>
      <timestamp>2009-03-17T19:56:40Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Fredribj</username>
        <id>1108</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: == Endringer gjort i ”Pedagogisk bruk av dataspill” av Fredrik B. Johansen ==  Jeg har tatt bort alt som var skrevet angående kjønn da jeg synes dette er lite relevant for bruk av dat…</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="513" xml:space="preserve">== Endringer gjort i ”Pedagogisk bruk av dataspill” av Fredrik B. Johansen ==

Jeg har tatt bort alt som var skrevet angående kjønn da jeg synes dette er lite relevant for bruk av dataspill i skolen.
Jeg har også fjernet noen enkeltord jeg synes var unødvendige og rettet noen små skrivefeil.
Jeg har lagt til relevant stoff fra en publikasjon laget av ITU.  
Jeg har benyttet meg av 2 kildehenvisninger, og i den ene .pdf filen jeg refererer til ligger det en litteraturliste som er lang og omstendelig.</text>
      <sha1>3po6cpb1uh17vneuz87q7h9tjyqlrpw</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:IKT i utdanning/Sosiale nettsteder</title>
    <ns>1</ns>
    <id>4312</id>
    <revision>
      <id>20644</id>
      <parentid>20643</parentid>
      <timestamp>2010-03-18T11:20:20Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>84.208.84.55</ip>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3021" xml:space="preserve">== Facebookkrangel utløser slåsskamp ==

Er denne artikkelen aktuell å legge inn her
[http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=580500]

[[Bruker:Rudolpho|Rudolpho]] ([[Brukerdiskusjon:Rudolpho|diskusjon]]) 9. nov 2009 kl. 22:06 (CET)


==Ida Heen Hansen og Solveig Holmsens redigering av artikkelen &quot;Sosiale nettsteder&quot;==
====En kortfattet forklaring av de endringer vi har gjort.====

Vi har endret en del på denne artikkelen. &lt;br /&gt;&lt;br /&gt;
'''Innledning:''' Her har vi lagt til en kort forklaring på hva et sosial nettsted er, og kuttet ned på kategoriene for å gjøre det mest mulig generelt og oversiktelig.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;
'''Endring i inndeling av artikkelen:'''
Artikkelen var opprinnelig delt inn i Sosiale nettsteder med fokus på vennerelasjoner, med seksuell orientering, hobbyrelaterte og 3D. &lt;br /&gt;&lt;br /&gt;
Vi syntes det ble mer generelt og oversiktelig ved å dele inn i internasjonale nettsamfunn, norske nettsamfunn, sosiale nettsamfunn med fokus på seksuell orientering, hobbyrelaterte og 3D nettsamfunn.  Vi la også til sikkerhet og tiltak, la ditt eget sosiale nettsted, ressurser og spørsmål til ettertanke.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;
Vi har byttet ut en del kilder fra aviser, og tatt vekk linker som var gamle eller ikke i stand. Vi har lagt til nye nettsider og bøker som kilder. &lt;br /&gt;&lt;br /&gt;
Bilder har vi lagt inn en del av, siden dette bryter opp teksten og gjør den mer leservennlig og interessant. Hentet disse inn fra Wikimedia Commons.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;
Ved å endre en del på oppsettet har vi organisert en del av stoffet på en annen måte, og fått en god innholdsfortegnelse og en ryddig disposisjon. Vi benyttet oss av overskrifter, underoverskrifter og punktmerking. Vi fjernet en del utdaterte kilder og fotnoter.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;
Vi har hyperlenket en del i brødteksten, og har også lagt til mange nye hyperlinker under ”ressurser”.
Gjennom hele artikkelen har vi gått gjennom teksten og prøvd å korte ned og gjøre den mer faglig. Vi ønsket at det skulle være så tydelige og presise forklaringer som mulig. Vi har derfor endret en del på originalteksten, og skrevet om. Vi har lagt til en god del linker i brødteksten, for å forklare forskjellige ord og begreper. Vi har også laget lister over populære sosiale nettsider under de forskjellige punktene. Dette synes vi var en ryddig måte å gjøre dette på.&lt;br /&gt;  &lt;br /&gt;
Tilslutt lagde vi en grei og oversiktelig kildehenvisning og litteraturliste. Tilleggsinforasjon vi har funnet aktuelt ligger under ressurser.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;


== Norsk rapport og hovedoppgave som man kan kanskje bruke til å styrke artikkelen ==

* [http://www.svt.ntnu.no/iss/Berit.Skog/rapporter/Fra%20World%20of%20Warcraft%20til%20YouTube%20Rapport.pdf Forskningsrapport]
* [http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=75112 Hovedoppgave]
Fant også en hovedoppgave i fulltekst. Kvalitativ undersøkelse. Kanskje
noe man kan se på. Særlig beskrivelsene fra intervjuet. Teoriperspektivet
trenger dere ikke nødvendigvis å se så nøye på.</text>
      <sha1>90cmpituyiv3fqey7al8nihm01fle3v</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/IKT og skoleutvikling/Opplæringsloven</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4315</id>
    <revision>
      <id>17704</id>
      <timestamp>2009-03-18T15:46:41Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Christwp</username>
        <id>1099</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: Samarbeidet mellom skole og hjem er regulert i opplæringsloven og i forslaget til ny formålsparagraf for grunnopplæringen, der det heter at skolen skal samarbeide med hjemmet. En gjennom…</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="5559" xml:space="preserve">Samarbeidet mellom skole og hjem er regulert i opplæringsloven og i forslaget til ny formålsparagraf for grunnopplæringen, der det heter at skolen skal samarbeide med hjemmet. En gjennomgang og utdyping av hva som skal ligge som forutsetninger for samarbeidet mellom hjem og skole, ble foretatt i St.meld. nr. 30 (2003–2004) Kultur for læring . Det ble der lagt vekt på å klargjøre hvordan rollene i samarbeidsrelasjonene skal fylles.
Departementet vil understreke at det klare utgangspunktet for samarbeidet mellom skole og hjem er at skolen har det faglige ansvaret for opplæringen, mens de foresatte har oppdrageransvaret. Med dette som utgangspunkt er det viktig at gode samarbeidsrelasjoner og ansvar for medvirkning blir klart forstått av skolen og av hjemmet. Departementet vil oppsummere de øvrige ansvarsområdene slik, i tråd med St.meld. nr. 30 (2003–2004) Kultur for læring .
Foresatte har ansvar for:


* å kjenne til skolens regelverk og bidra til barnas etterfølgelse av dette
* å holde seg informert om sine barns skolesituasjon
* at barna møter forberedt på skolen
* at barna gjør lekser, men skolen kan ikke forutsette at det gis faglig hjelp hjemme
* å gi skolen nødvendig informasjon om forhold ved barna som det er viktig for skolen å kjenne til


Skolen har ansvar for:
* å legge til rette for et godt samarbeid med hjemmene
* å dokumentere og informere de foresatte om elevens læring og utvikling
* å klargjøre og informere elevene og de foresatte om skolens mål, innhold og arbeidsformer
* å informere elevene og de foresatte om deres rettigheter og plikter
* å bidra til utvikling av elevenes sosiale ferdigheter
* å skape et godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring
* å støtte foresatte i deres oppdragelse av barna
* å lytte til de foresatte og samarbeide med dem i skolens utvikling av innhold og virksomhet
* å være informert om den enkelte elevs situasjon og jevnlig dele denne informasjonen med de foresatte


Betydningen av samarbeidet er siden blitt understreket av undersøkelser som viser at foreldre som støtter elevenes læring og som fremmer positive holdninger til skolen, bidrar positivt til sitt barns faglige og sosiale utvikling. 1 For å etablere et godt samarbeid mellom skole og hjem ved den enkelte skole er det av avgjørende betydning at skolen og hjemmet er bevisst sine oppgaver. En forutsetning for dette er at begge partene kommuniserer tydelig slik at skolens og de foresattes forventninger blir avklart og at det ikke oppstår misforståelser.
En klar fordeling av roller og forventninger ved hver enkelt skole er i tillegg nødvendig for å involvere alle foresatte, og særlig de som kjenner lite til det norske skolesystemet og den tradisjonelle foreldrerollen i norsk skole. I St.meld. nr. 16 (2006–2007) er det lagt vekt på betydningen av entydig og forpliktende informasjon som avklarer rollene til foreldre og skole i relasjon til hverandre, for å motarbeide reproduksjon av sosial ulikhet.
Departementet mener at det er viktig at foreldrene engasjerer seg i barnas skolehverdag. For å klart kommunisere hvilke roller og samarbeidsformer skolen og foreldrene skal ha overfor hverandre, er det viktig at samarbeidsformene og avklaringene forankres lokalt. Det kan gjøres ved å etablere en god dialog mellom foreldre og lærere slik at de opplever hverandre som støttende i sine oppgaver tilknyttet barnet. Flere kommuner og skoler har innført såkalte foreldreskoler hvor foreldrene inviteres til flere kveldssamlinger i forbindelse med skolestart. Departementet mener skolene kan ha mye å tjene på å investere ressurser i et slikt opplegg for å bidra til at foreldresamarbeidet blir godt og til at foreldrene og skolen sammen kan definere hvordan foreldrene kan bli en bedre ressurs for elevenes læring. Departementet oppfordrer derfor flere kommuner til å starte foreldreskoler.
Departementet mener at det er behov for mer innsats for å involvere foreldrene i barnas skolegang, særlig på skoler med mange minoritetsspråklige som ikke er så kjent med den norske skolen. Departementet vil derfor prøve ut ulike former for foreldresamarbeid på skolen med mange minoritetsspråklige elever.


I tillegg til slike lokale ordninger er det viktig med klare nasjonale føringer. Departementet mener at klargjøringen av roller, ansvar og forventninger til samarbeidet mellom hjem og skole må være bredt forankret. I St.meld. nr. 16 (2006–2007) er det varslet at departementet vil vurdere en veiledende foreldrekontrakt som skal bidra til å definere gjensidige forventninger mellom skole og hjem som gjelder det enkelte barn. En gruppe med representanter fra Utdanningsdirektoratet, FUG, KS, Skolenes landsforbund og Utdanningsforbundet har anbefalt at Utdanningsdirektoratet utarbeider veiledningsmateriale, med en mal for samarbeidsavtale som gjelder den enkelte elev. Departementet vil følge opp anbefalingene gjennom å be Utdanningsdirektoratet utarbeide veiledningsmateriell og mal for samarbeidsavtale.
Tydelige retningslinjer for kommunikasjon mellom skole og hjem er ikke minst viktig for å møte nye utfordringer ved økende bruk av IKT i opplæringen. Det er varierende i hvilken grad foreldre har tilgang til læringsplattformer som brukes i opplæringen.


Departementet vil:


* utarbeide veiledning og mal for samarbeidsavtale mellom skole og foreldre
* prøve ut ulike former for foreldresamarbeid på skoler med mange minoritetsspråklige elever
* oppfordre kommuner og skoler til å starte foreldreskoler</text>
      <sha1>p6surjik07katde7f5mavfk063cr96f</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Vilje Viser Vei</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4321</id>
    <revision>
      <id>43838</id>
      <parentid>41664</parentid>
      <timestamp>2021-02-13T18:06:10Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>{{ukategorisert}}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="5139" xml:space="preserve">{{ukategorisert}}
'''Vilje Viser Vei''' er et [[:w:Arbeids- og velferdsforvaltningen|NAV]]-prosjekt med forskjellige tiltak for personer som har hatt eller har psykiske problemer, til å komme ut i arbeid.  Det fins slike Vilje Viser Vei-tiltak i hele landet, men innholdet varierer fra fylke til fylke.

Tiltaket er i tråd med Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse 2007-2012. Her er regjeringens plan for arbeidet å hindre utstøting og lette inkluderingen i arbeidslivet for mennesker som har eller har hatt psykiske lidelser.

== Bakgrunn ==

Tidligere ble personer overlatt til seg selv – vinn eller forsvinn var alternativene. Resultatet ble dessverre at flere og flere falt utenfor arbeidslivet.

I dag....

Marianne Bjørkly, Fylkeskoordinator for arbeid og psykisk helse for NAV Hordaland, er opphavsmann bak dette Vilje viser vei-kurset.

=== Filosofien ===

Filosofien bak prosjektet er å vekke menneskets egenvilje, positive motivasjon,lyst og ønske i prosessen mot det endelige målet som er å få arbeid, mestring og selvstendighet.

På kurset legges det stor vekt på selvhjelp som er rettet mot egenmestring og brukermedvirkning. (Brukermedvirkning er jo nå en rettighet som er nedfelt i lovverket.) 
Deltagerne har reelle muligheter til å medvirke,både som individ og på systemnivå.

Med selvhjelp tar deltagerne tak i egne muligheter,finner fram til sine ressurser, tar ansvar for livet sitt og selv styre det i den retning en ønsker. Kurset setter igang en prosess i deltagerne; fra passiv til aktiv deltager i sitt eget liv.

Tilbudet er tilpasset individuelle forutsetninger og behov.

Strategien er å sikre helhetlig offentlig innsats, bedre tiltak og tjenester overfor kursdeltagerne, samt øke bruker medvirkningen.

== Tiltak i Hordaland ==

NAV har leid inn Åstvedtgruppen til kurs for dem som har hatt eller har psykiske lidelser, og som ønsker seg ut i arbeid eller annen meningsfull aktivitet.

Personene som leder prosjektet er mennesker med ulik bakgrunn, kompetanse og personlighet som utfyller hverandre.
Teamet består av en psykolog, en sosionom, en lærer og en psykiatrisk sykepleier.
Deltakerne på kurset roser prosjeklederne for den respekt de blir møtt med.


=== Progresjon og timeplan ===
Kurset går over 17 uker.  Selv om det allerede fra starten har oppmøte fem dager i uken, er dagene til å begynne med korte.  Etterhvert blir dagene lengre og mer utfordrende.
Kurset er frivillig og brukes som en egen- indikasjon hvor langt hver deltagerne er kommet helsemessig og i prosessen.
Fredager hver uke er satt av til sosiale sammenkomster.

=== Teoridelen ===
De første ni ukene. Tilbudet er fem dager i uken; fredagene brukes til en sosial aktivitet.

Innholdet teoridelen er opplysende og løsningsorientert og omfatter blant annet:
;Psykologiske emner
* Stress og stressmestring
* Søvn og søvnmestring
* Angst og angstmestring
;Yrkesrelaterte emner
* Kartlegging av ønsker
* Kartlegging av ferdigheter
;Attføringsemner&lt;!-- eller hva man skal kalle dem --&gt;
* Orientering om NAV-tiltak
* Skriving av [[:w:CV|CV]] og jobbsøknader

=== Individuelle samtaler ===
For å få en god service tilpasset brukernes forutsetninger og behov frigjøres det tid en gang i uken til individuell oppfølging.
Her kartlegges personen individuelt, men dog så åpenhjertig hver enkelt har ønske eller behov for.

;Kurslederne er behjelpelig med at fire såkalte grunnleggende moduler kommer på plass: 
* Helsenettverk med lege, psykolog og NAV med veiledningslos
* Info og hjelp med søknader om ulike kommunale/statlige stønadsordninger
* Informasjon om tidligere arbeidsforhold, kompetanse og kurs/utdannelse
* Familierelasjoner / behjelpelig med å skape et sosialt nettverk.

Filosofien bak er at menneskets grunnmur må bygges før huset (jobben, studiet eller annen meningsfull aktivitet) tas fatt på, samt frigi krefter og overskudd til å ta fatt en jobb, utdannelse eller annen meningsfull aktivitet.
Formålet her er koordinering; å unngå at kursdeltagerne blir «kasteballer» mellom offentlige etater og behandlingsinstitusjoner.  Ønske er helhetlig offentlig innsats, forbedre tiltak og tjenester for deltagerne samt økt delaktighet fra kursdeltagerne.

=== Praksisdelen ===
De resterende åtte ukene er satt av til individuell praksis; vanligvis, men ikke nødvendigvis, arbeid i ordinær bedrift.  Arbeidstrening i ordinært arbeidsliv eller i skjermet bedrift. 
Oppmøte er i henhold til en individuell avtale.
På fredagene er det en felles lunsj.
Deltagerne blir fulgt opp og støttet i prosessen mot, under og etter arbeidstrening.

=== Avslutning ===
Ved avslutning av Vilje Viser Vei-kurset har kursdeltagerne i sammarbeid med kurslederne lagt videre fremtidsplaner.
Det kan være ordinært arbeid, arbeidstrening, studie eller annen meningsfull aktivitet.
Ansvarsområdet,om hvilken etat som eventuelt skal følge opp kursdeltagerne videre fremover,er også blitt avklart.

== Eksterne lenker ==
*NAV: [http://www.nav.no/187398.cms Vilje viser vei-tiltakene]
*NAV: [http://www.nav.no/187326.cms Kontakt - tiltak og tilbud]

[[Kategori:Boktitler]]</text>
      <sha1>t264jl28vtcd0me1slwwmj7crb6kwdv</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Kanonkas/monobook.js</title>
    <ns>2</ns>
    <id>4322</id>
    <revision>
      <id>42972</id>
      <parentid>17785</parentid>
      <timestamp>2021-02-04T19:51:19Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ladsgroup</username>
        <id>3113</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Maintenance: Replacing importScriptURI with mw.loader.load ([[phab:T95964]])</comment>
      <model>javascript</model>
      <format>text/javascript</format>
      <text bytes="120" xml:space="preserve">mw.loader.load('https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=User:Kanonkas/global.js&amp;action=raw&amp;ctype=text/javascript');</text>
      <sha1>4cv0noyekhcpehdppxxcij6c7um4agq</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/Mellomtrinnet/IKT i KRL/Ulike menigheter i lokalmiljøet</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4324</id>
    <revision>
      <id>17862</id>
      <parentid>17833</parentid>
      <timestamp>2009-03-29T16:10:03Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2713" xml:space="preserve">== Undervisningsopplegg om ulike menigheter i lokalmiljøet==

Her kan vi tenke oss et opplegg for femte, sjette eller sjuende klassetrinn. [[:w:Kunnskapsløftet|Kunnskapsløftet]] sier som vi har sett, at elevene etter sjuende trinn skal kunne ”gjøre rede for kirkesamfunn som er representert i lokalmiljøet og distriktet”. 
Her kunne klassen få i oppgave å utforske lokalsamfunnet. Hvis man først gjennomgår alle de ulike [[:w:kirkesamfunn|kirkesamfunn]] som er representert i nærmiljøet, kan man dele klassen i grupper og la dem utforske hver sin menighet. [[:w:Den norske kirke|Den norske kirke]] har ganske sikkert en [[:w:menighet|menighet]] der, kan hende det er et [[:w:bedehus|bedehus]] i nærheten. [[:w:Den katolske kirke|Den katolske kirke]], [[:w:pinsemenighet|pinsemenigheten]], [[:w:metodistene|metodistene]], [[:w:baptistene|baptistene]] og andre har kanskje også lokale menigheter. Her vil det selvfølgelig variere veldig fra byskoler til mindre grendeskoler. Denne oppgaven kan også utvides til å undersøke om andre religioner er representert med gudshus i nærheten. Hvis ikke, kan elevene finne ut hvor langt for eksempel en [[:w:muslim|muslim]] må reise for å finne den nærmeste [[:w:moske|moskeen]].
 
Til en slik oppgave må elevene få hjelp til å finne hjemmesiden til de ulike menighetene. Elevene bør finne svar på: &lt;br /&gt;
*Hva heter kirken, menighetshuset eller lokalet?
*Hva kalles lederen for menigheten? [[:w:Prest|Prest]], [[:w:pastor|pastor]], [[:w:forstander|forstander]], leder eller lignende
*Hvor mange medlemmer har menigheten?
*Hvilke aktiviteter finnes for ulike aldersgrupper? Fint hvis de kan finne ut mer om de ulike aktivitetene og hva de går ut på. 

Kan hende er noen av elevene med i en av menighetene og har mer kunnskap enn det man finner på nettet.  Klassen kan også ha elever som tilhører andre religioner og som da kan gi førstehåndsinformasjon om sin religion.Det er viktig at man ikke presser elever til å bidra med mer enn de selv ønsker i denne forbindelsen.

[[:w:PowerPoint|PowerPoint]] kan være et bra verktøy elevene kan benytte for å presentere hva de fant ut om de ulike menighetene. Her kan de også legge inn bilder, små filmsnutter eller intervju med mennesker fra menigheten hvis de har tatt personlig kontakt. Et slikt prosjekt bør gjøres tilgjengelig for flere. Det kan for eksempel legges ut på skolens hjemmeside.


== Relevans for læreplanen ==

Mål for opplæringa etter 7.årstinn er at eleven skal kunne:&lt;br /&gt; 

*gjøre rede for kirkesamfunn som er representert i lokalmiljøet og distriktet&lt;br /&gt;


[[Kategori:Mellomtrinnet]]
[[Kategori:KRL]]
[[Kategori:IKT i utdanning/Læreplanen/Kirkesamfunn]]</text>
      <sha1>jtoet4piyvi7j4n7kalpycnl2xe0y74</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:IKT i utdanning/Ressurssamling</title>
    <ns>14</ns>
    <id>4326</id>
    <revision>
      <id>17831</id>
      <parentid>17829</parentid>
      <timestamp>2009-03-29T12:55:55Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="102" xml:space="preserve">Her finner dere ulike ressurssamlinger knyttet til bruk av fag i skolen.

[[Kategori:IKT i utdanning]]</text>
      <sha1>9v28cdeltybtr8pmk9fmz51npystyj0</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:IKT i utdanning/Læreplanen/Kirkesamfunn</title>
    <ns>14</ns>
    <id>4327</id>
    <revision>
      <id>17835</id>
      <parentid>17834</parentid>
      <timestamp>2009-03-29T13:12:38Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="237" xml:space="preserve">Her finner du undervisningsopplegg som er relevant for følgende målformulering i læreplanen etter 7.trinn: &quot;''gjøre rede for kirkesamfunn som er representert i lokalmiljøet og distriktet''&quot;.

[[Kategori:IKT i utdanning/Læreplanen]]</text>
      <sha1>83v98dnownhjcs8mhr6v5bldmngzmo3</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:IKT i utdanning/Læreplanen</title>
    <ns>14</ns>
    <id>4328</id>
    <revision>
      <id>17836</id>
      <timestamp>2009-03-29T13:13:00Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side:     [[Kategori:IKT i utdanning]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="32" xml:space="preserve">


[[Kategori:IKT i utdanning]]</text>
      <sha1>17tpfv99d1wr3s104pqdnr0a6g1j07x</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Ressurssamling</title>
    <ns>14</ns>
    <id>4329</id>
    <revision>
      <id>17838</id>
      <timestamp>2009-03-29T13:16:07Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side:   [[Kategori:IKT i utdanning]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="30" xml:space="preserve">

[[Kategori:IKT i utdanning]]</text>
      <sha1>tuly8kvfddbhu0q5foq17e0oc17uh2i</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Multimodale læringsressurser</title>
    <ns>14</ns>
    <id>4330</id>
    <revision>
      <id>17843</id>
      <timestamp>2009-03-29T13:32:15Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: [[Kategori:IKT i utdanning]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="28" xml:space="preserve">[[Kategori:IKT i utdanning]]</text>
      <sha1>5yg98rgawisbkjduluvmj24n56047z0</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:IKT i utdanning/IKT i KRL</title>
    <ns>14</ns>
    <id>4331</id>
    <revision>
      <id>17849</id>
      <timestamp>2009-03-29T13:38:57Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: [[Kategori:IKT i utdanning]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="28" xml:space="preserve">[[Kategori:IKT i utdanning]]</text>
      <sha1>5yg98rgawisbkjduluvmj24n56047z0</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Digitale fortellinger i undervisningen</title>
    <ns>14</ns>
    <id>4332</id>
    <revision>
      <id>17861</id>
      <timestamp>2009-03-29T16:07:48Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: [[Kategori:IKT i utdanning]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="28" xml:space="preserve">[[Kategori:IKT i utdanning]]</text>
      <sha1>5yg98rgawisbkjduluvmj24n56047z0</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:KRL</title>
    <ns>14</ns>
    <id>4333</id>
    <revision>
      <id>17863</id>
      <timestamp>2009-03-29T16:10:15Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: [[Kategori:IKT i utdanning]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="28" xml:space="preserve">[[Kategori:IKT i utdanning]]</text>
      <sha1>5yg98rgawisbkjduluvmj24n56047z0</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Mellomtrinnet</title>
    <ns>14</ns>
    <id>4334</id>
    <revision>
      <id>17864</id>
      <timestamp>2009-03-29T16:10:29Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: [[Kategori:IKT i utdanning]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="28" xml:space="preserve">[[Kategori:IKT i utdanning]]</text>
      <sha1>5yg98rgawisbkjduluvmj24n56047z0</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Eventyr</title>
    <ns>14</ns>
    <id>4335</id>
    <revision>
      <id>17869</id>
      <parentid>17867</parentid>
      <timestamp>2009-03-29T16:20:12Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="67" xml:space="preserve">Vise til hva læreplanen sier om eventyr.

[[Kategori:Læreplanen]]</text>
      <sha1>hnyj0pvy7pp32e36nbhb0grhw1fvl0k</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Læreplanen</title>
    <ns>14</ns>
    <id>4336</id>
    <revision>
      <id>17868</id>
      <timestamp>2009-03-29T16:19:26Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: Her finner du en oversikt over ulike undervisningsopplegg basert på mål i læreplanen</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="87" xml:space="preserve">Her finner du en oversikt over ulike undervisningsopplegg basert på mål i læreplanen</text>
      <sha1>ax1eqlwwbltauq33gno1wprvfsp9sih</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:IKT i utdanning/IKT i utdanningen</title>
    <ns>1</ns>
    <id>4337</id>
    <revision>
      <id>17873</id>
      <timestamp>2009-03-29T19:21:14Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: Denne teksten passet ikke inn i bokprosjektet. Var litt om alt. Temaene er dekket i andre artikler ~~~~</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="203" xml:space="preserve">Denne teksten passet ikke inn i bokprosjektet. Var litt om alt. Temaene er dekket i andre artikler [[Bruker:Rudolpho|Rudolpho]]&amp;nbsp;([[Brukerdiskusjon:Rudolpho|diskusjon]]) 29. mar 2009 kl. 21:21 (CEST)</text>
      <sha1>t3cfs6zb08oj923bfoq8ja6aubnw7d6</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Leseferdigheter</title>
    <ns>14</ns>
    <id>4338</id>
    <revision>
      <id>17875</id>
      <timestamp>2009-03-29T19:29:08Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side:  Å kunne lese er en grunnleggende ferdighet i alle fag. Om norskfaget står det spesifikt: ” ''Å kunne lese i norsk er en grunnleggende ferdighet som norskfaget tar et særskilt ansvar …</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="810" xml:space="preserve">
Å kunne lese er en grunnleggende ferdighet i alle fag. Om norskfaget står det spesifikt: ” ''Å kunne lese i norsk er en grunnleggende ferdighet som norskfaget tar et særskilt ansvar for gjennom den første leseopplæringen og den videre leseopplæringen som foregår gjennom hele det 13-årige løpet. Lesing er både en ferdighet og en kulturell kompetanse. Lesing er avhengig av kulturforståelse, og samtidig utvikler lesing kulturforståelse. Gjennom lesing får elevene del i tekstkulturen, og kan utvikle evnen til å tolke og forstå ulike tekster. Dermed får de erfaring som gir mulighet for læring og opplevelse og for å forstå seg selv og samfunnet''”. [http://www.utdanningsdirektoratet.no/templates/udir/TM_Læreplan.aspx?id=2100&amp;laereplanid=134586&amp;visning=4]

[[Kategori:Læreplanen]]</text>
      <sha1>aqftb6ou8ok53qy0kfkjo2alr3yt10i</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:IKT-basert leseopplæring</title>
    <ns>14</ns>
    <id>4339</id>
    <revision>
      <id>17877</id>
      <timestamp>2009-03-29T19:30:39Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: [[Kategori:Leseferdigheter]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="28" xml:space="preserve">[[Kategori:Leseferdigheter]]</text>
      <sha1>fqfobd578sd9x3jgb3rei2cailj36cg</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/Lærerblogger</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4340</id>
    <revision>
      <id>18591</id>
      <parentid>18211</parentid>
      <timestamp>2009-04-23T20:12:00Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>84.49.96.197</ip>
      </contributor>
      <comment>/* Videregående skole */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="976" xml:space="preserve">Her finner du en oversikt over norske lærerblogger. Skriv gjerne inn din egen blogg.

== Videregående skole ==

* Harboe, Leif. Lærer på videregående. [http://leifh.blogspot.com/ Norsklærer med digitalt grensesnitt]
* Melby, Hilde. Lærer på videregående. [http://norskdidaktikk.blogspot.com/ Didaktikk i norsk og fransk]
* Wiig, Ingunn Kjøl. Lærer på videregående. [http://tanketraader-ingunn.blogspot.com/ Tanketråder - fra en lektors hverdag]
* Grande, Erik. Lærer på videregående. [http://eriksmedieblog.blogspot.com/ Eriks medieblog]

== Høyere utdanning ==

* Baltzersen, Rolf K. Lærerutdanningen ved Høgskolen i Østfold. [http://rolfbaltzersen.blogspot.com/ Om pedagogikk, teknologi og mye annet]
* Tobiassen, Roald. Lærerutdanningen ved Høgskolen i Østfold. [http://pedagogikkseksjonen.blogspot.com/ Ped-blogg]
* Horgen, Svend Andreas. Høgskolelektor ved Avdeling for Informatikk og e-Læring, HiST [http://gjemmesiden.blogspot.com gjemmesiden]</text>
      <sha1>55ghwxlkxvhwl771kvj2p2o6z5rdhxd</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/Generelt/IKT i naturfag/Bildesamling av verdensrommet</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4341</id>
    <revision>
      <id>17906</id>
      <timestamp>2009-03-31T15:54:45Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>158.39.162.218</ip>
      </contributor>
      <comment>Ny side: Her lager vi en bildesamling av verdensrommet.</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="46" xml:space="preserve">Her lager vi en bildesamling av verdensrommet.</text>
      <sha1>n54qhhe9cj2vd9lldlc0kuo72tpauew</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/Generelt/IKT i samfunnsfag</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4343</id>
    <revision>
      <id>19818</id>
      <parentid>18838</parentid>
      <timestamp>2010-02-02T19:34:55Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Beateus</username>
        <id>1487</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="279" xml:space="preserve">Her finner dere ressurser som kan brukes i samfunnsfag.

* [[IKT i utdanning/Generelt/IKT i samfunnsfag/Fredriksten festning|Bildedatabase for Fredriksten festning]]
* [[IKT i utdanning/Generelt/IKT i samfunnsfag/D/S Engebret Soot|Bildedatabase for dampbåten D/S Engebret Soot]]</text>
      <sha1>htf9uwrzcajuhwnrkk6w23qcm9o1my5</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/Generelt/IKT i samfunnsfag/Fredriksten festning</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4344</id>
    <revision>
      <id>37649</id>
      <parentid>37642</parentid>
      <timestamp>2015-04-30T18:11:12Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Anne-Sophie Ofrim</username>
        <id>818</id>
      </contributor>
      <comment>/* Bygninger på Fredriksten festning */ retter beskrivelser som er feil</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="9542" xml:space="preserve">=Bildedatabase=
Her finner du en bildedatabase til Fredriksten festning. Denne siden er i utgangspunktet laget til undervisningbruk, i henhold til krav hentet fra [http://www.ils.uio.no/studier/naturfag/ppu/laereplaner/Kunnskapsloeftet.pdf Kunnskapsløftet] 2006. Bildene kan i utgangspunktet brukes tverrfaglig, men her har fokuset blitt lagt på samfunnsfag og grenen historie.&lt;br /&gt;
Bildene kan for eksempel brukes til digitale bildefortellinger, PowerPoint-presentasjoner, Slideshows, Lysbildefremvisning, Overhead, veggaviser, ressurssider, utskrifter osv.&lt;br /&gt;

'''I Kunnskapsløftet 2006 under samfunnsfag står det om historie at:'''&lt;br /&gt;

''&quot;Historie dreier seg om undersøkelse og drøfting av hvordan mennesker og samfunn har forandret seg gjennom tidene. Historie omfatter hvordan mennesker skaper bilder av og former sin forståelse av fortiden. Utvikling av historisk overblikk og innsikt og øving av ferdigheter for hverdagsliv og deltakelse i samfunnet er sentrale elementer i hovedområdet.&quot;''&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
[[Fil:Modell.JPG|thumb|left]]
'''I Kompetansemålene  etter 4. Årstrinn'''&lt;br /&gt;
Står det blant annet at elevene skal kunne:&lt;br /&gt;
• bruke begrepene fortid, nåtid og framtid om seg selv og familien.&lt;br /&gt;
• presentere historiske emner ved hjelp av skrift, tegninger, bilder, film, modeller og digitale verktøy.&lt;br /&gt;
• skape fortellinger om mennesker i fortiden og snakke om forskjeller og likheter før og nå.&lt;br /&gt;
• utforske kilder og bruke disse til å lage etterligninger av gjenstander fra fortiden.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
'''I Kompetansemålene etter 7. årstrinn'''&lt;br /&gt;
Står det blant annet at elevene skal kunne:&lt;br /&gt;
• bruke begrepet periode og vise sammenhenger mellom fortid og nåtid ved å plassere en rekke historiske hendelser i en tidslinje.&lt;br /&gt;
• presentere historiske hendelser gjennom å lage to fortellinger om samme hendelse, sett fra ulike ståsteder.&lt;br /&gt;
• skape fortellinger om mennesker i fortiden og bruke disse til å vise hvordan historikere bruker disse til å lage historiske framstillinger.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
For å innfri kompetansemålene kan elevene for eksempel forske på slekt, og presentere lokalhistorie. Ved å bruke vår bildedatabase kan de lage digital bildefortellinger, slideshow, film, lysbildefremvisninger, Overhead eller PowerPoint. Ved å bruke vår bildedatabase kan de også skape fortellinger om mennesker før og nå. De skal også utforske forskjellige kilder, som for eksempel litteratur, nettartikler, bildedatabaser m.m. &lt;br /&gt;
En annen vinkling er å lage to fortellinger om samme hendelse, sett fra to ulike ståsted. Man kan da for eksempel lage en fortelling sett fra nordmennenes side og en fra svenskenes side. Elevene skal i følge kompetansemålene lage fortellinger om mennesker i fortid, og det er helt opp til kreativiteten til den enkelte og bruke de bildene vi har lagt ut. De er både for elever og for lærere.

=Fredriksten festning - ofte beleiret, aldri beseiret.=

'''Fredriksten''' er en festning i Halden (byen het Fredrikshald fra 1665 til 1928). Forsvarsverk der festningen ligger i dag ble bygget i årene 1640-45 i forbindelse med Hannibalfeiden. Selve Fredriksten festning ble påbegynt i 1661 og er oppkalt etter den dansk-norske kongen Frederik III (1609-1670). 

Festningsanlegget slik det fremstår i dag er i hovedsak et resultat av utbygging på 1660- og 1670-tallet som følge av at Frederikshald ble grenseby etter at det tidligere norske området Bohuslen ble svensk territorium i 1658. Det var tapet av Båhus festning til Sverige og de tre svenske angrepene på Halden i 1658 -59 og -60 som hovedsakelig førte til at danskekongen så nødvendigheten av en ny og sterk festning. Festningen ble beleiret hele seks ganger, men aldri inntatt. Den svenske kongen Karl XII falt ved festningen den 11. desember 1718 under den svenske beleiringen.

Etter Karlstadkonvensjonen i 1905 ble festningen nedlagt som krigsfestning. Inntil nylig holdt Forsvarets Forvaltningsskole til på festningen. I dag er festningen åpen for alle, og en rekke museer er å finne i indre festning og området bak festningen er brukt til konserter og andre kulturarrangementer. I 2005 ble festningen brukt som kulisser til en opera (Aurora) i forbindelse med feiringen av unionsoppløsningen. Det arbeides nå for å få etablert en årlig opera/musikkteaterfestival på området.&lt;br /&gt;

[http://no.wikipedia.org/wiki/Fredriksten_festning Wikipedia]

==Bygninger på Fredriksten festning==
&lt;gallery&gt;
Image:Fredriksten_fortress_Norway_seen_from_Halden_harbor.jpg|Bilde av Fredriksten festning fra Halden.
Image:Halden_and_Fredriksten_abt_1890.jpg|Bilde av Fredriksten festning, tatt i 1890.
Image:Fredriksten_nordre_kurtine.jpg|Nordre kurtine, bygget i 1660 årene og ble brukt som lager og dekningsrom for soldater.
Image:Fredriksten02.JPG|Utsikt fra toppen av Fredriksten festning, mot Overberget.
Image:Fredriksten12.JPG|Nedre magasin fra 1685 
Image:Fredriksten1.JPG|Utsikt fra toppen av festningen.
Image:Fredrikstenfestning11.JPG|Øvre magasin, stod ferdig i 1777. Ble bygget som provianthus, men brukes idag som museum. 
Image:Fredrikstenfestning10.JPG|Østre Kurtine, stod ferdig i 1664. Brukes idag som museum.
Image:Fredriksten08.JPG|Vaktbyggning.
Image:Fredriksten14.JPG|Bastion, ble bygget i 1660-årene.

Image:Fredriksten20.JPG|Portgang in til Citadellet.
Image:Fredriksten4183_resize.JPG|Porten ned til Halden by.
Image:Fredriksten4185_resize.JPG|Gamle kommandantbolig
Image:Fredriksten4186_resize.JPG|Losjementbygningen 1.
Image:Fredriksten4188_resize.JPG|Losjementbygningen 2.
Image:Fredriksten4187_resize.JPG|Det store kruttårnet med kanonene i bakgrunnen. Festningens hoved ammunisjonslager og stod ferdig i 1666.
Image:Fredriksten4190_resize.JPG|Utsikt over byen 1.
Image:Fredriksten4191_resize.JPG|Utsikt over byen 2.
Image:Fredriksten_Stortaarnet.jpg|Stortårnet - et av utefortene. Bygget i 1682-83.
Image:Fredriksten4195.JPG|Portgang 1.
Image:Fredriksten4196_resize.JPG|Portgang 2.
Image:Fredriksten4199.JPG|Portgang 3.
Image:Fredriksten_clock_tower.jpg|Klokketårnet 1. Det første tårnet ble bygget i 1671.
Image:Fredriksten17.JPG|Klokketårnet 2. Dagens tårn er det tredje tårnet, og ble bygget i 1833.
Image:Fredriksten4201_resize.JPG|Gapestokk.
Image:Fredriksten4208_resize.JPG|Kommandantenes bolig, oppført i 1830. 
Image:Fredriksten4139.JPG|Utsikt fra toppen av Fredriksten festning.
Image:Fredriksten4141_resize.JPG|Utsikt fra Fredriksten festning mot klokketårnet.
Image:Fredriksten4168.JPG|Kokekjele i bryggeriet.
Image:Fredriksten4169_resize.JPG|Bilde fra bakeriet.
Image:Fredriksten4170_resize.JPG|Bilde fra bakeriet.
Image:Fredriksten4171_resize.JPG|Bakerovnen.
Image:Fredriksten4172_resize.JPG|Bilde fra bakeriet.
Image:Fredriksten4175_resize.JPG|Lagringsplass for mat.
Image:Fredriksten4179_resize.JPG|Det lille kruttårnet, bygget i slutten av 1680 årene.
Image:Fredriksten4181_resize.JPG|Minnesmerke over der Karl XII trolig skal ha falt. 
Image:Fredriksten23.JPG|Tøyhuset, ble oppført i 1831 og ble brukt som magasin for kanoner. Er i dag Fredriksten kro.
&lt;/gallery&gt;&lt;br /&gt;

==Flagg==
&lt;gallery&gt;
Image:Naval_Jack_of_Sweden_1844-1905.svg|Sildesalaten, unionen Norge-Sverige.
Image:Swedish_norwegian_union_flag.svg|Det svensk-norske unionsflagget fra 1844-1905.
Image:Norge-Unionsflagg-1844.svg|Det norsk-svenske unionsflagget fra 1844-1905.
Image:Flag_of_Norway.svg|Det norske flagg.
&lt;/gallery&gt;&lt;br /&gt;

==Karl XII==
&lt;gallery&gt;
Image:Karl_XII_1697.jpg|Karl XII, malt av David Klöcker Ehrenstrahl i 1697.
Image:Karl_XII_at_horse.jpg|Karl XII på hest, ukjent maler.
Image:Axel_Sparre_-_Karl_den_XII,_1682-1718,_kung_av_Sverige.jpg|Karl XII, portrett av Axel Sparre.
Image:Karl XII av Sveriges hodeskalle, fra museet på Fredriksten festning.jpg|Fotografier av det balsamerte hodet til Karl XII.&lt;br /&gt;
Image:Carl_minnesmerke.jpg|Minnesmerke over Karl XII.
Image:Karl_XII_1706.jpg|Portrett av en ung Karl XII, malt av David von Krafft i 1706.
Image:Carolus_XII_dress_livrustkammaren_museum_stockholm.jpg|Karl XII's uniform, fra &quot;Livrustkammaren museum&quot; i Stockholm.
Image:Statue_of_Charles_XII_of_Sweden_at_Karl_XIIs_torg_Stockholm_Sweden.jpg|Statue av Karl XII i Stockholm.
&lt;/gallery&gt;&lt;br /&gt;

=Ressurser=
Her finner du linker om Fredriksten festning som kan være nyttig i kombinasjon med bildedatabasen.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
*[http://www.deltakfestival.no/index_2.html Delta Fredriksten] En side for barn med quiz og fortellinger om Fredriksten. Utviklet av Høgskolen i Østfold for Østfold kulturproduksjon.&lt;br /&gt; 
*[http://www.nasjonalefestningsverk.no/fredriksten Nasjonale festningsverk] En samleside for festningene i Norge.&lt;br /&gt; 
*[http://no.wikipedia.org/wiki/Fredriksten Wikipedia] Wikipedia's side om Fredriksten.&lt;br /&gt;
*[http://www.visithalden.com/productlist.php?sub=1&amp;RelatedParentId=254786&amp;m=1&amp;ListLimit=10&amp;SortCriteriaList=2,3,10,1&amp;LoopTo=10v Visit Halden] Historie og fortellinger om Fredriksten.&lt;br /&gt;
*[http://ostfold.kulturnett.no/tusenaarssted/ Østfold kulturnett] Fylkets side om Fredriksten. &lt;br /&gt;
*[http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Fredriksten_festning Lokalhistorie] Wikibook-artikkel, med omfattende informasjon om Fredriksten.&lt;br /&gt;
*[http://www.eidsvoll1814.no/?aid=9043761 Norge i 1814] Informasjon om Norge rundt 1814.&lt;br /&gt;
*[http://www.nb.no/baser/1905/ Norge i 1905] Informasjon om Norge rundt 1905.&lt;br /&gt;
*[http://no.wikipedia.org/wiki/Napoleonskrigene Napoleonskrigene]Informasjon om Napoleonskrigene.
&lt;br /&gt;

[[Kategori:Bildedatabase]]</text>
      <sha1>dn55hgeds4826dh7y90az4cqayoqz6q</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/Videregående skole/IKT i KRL</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4345</id>
    <revision>
      <id>39421</id>
      <parentid>39144</parentid>
      <timestamp>2018-05-26T12:28:47Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Gereon K.</username>
        <id>4356</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>typo</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="13691" xml:space="preserve">==  [http://www.utdanningsdirektoratet.no/grep/Lareplan/?laereplanid=167612&amp;visning=5&amp;sortering=2&amp;kmsid=167617 Religionskunnskap og religionskritikk] ==

===Statistikk=== 
[[File:Worldwide percentage of Adherents by Religion.png|thumb]]

I videregående opplæring er kompetansemålene i religionskunnskap og religionsetikk etter Vg3 bla. å kunne gjøre rede for religionenes utbredelse og presentere hovedtrekk ved religions- og livssynsmangfoldet i lokalsamfunnet og storsamfunnet i Norge:

•	''gjøre rede for religionenes geografiske og demografiske utbredelse''

•	''presentere hovedtrekk ved religions- og livssynsmangfoldet i lokalsamfunnet og storsamfunnet i Norge, inkludert religion og livssyn i samiske samfunn''

[http://www.ssb.no/trosamf/tab-2008-12-19-01.html Statistikk, Norge] Statistisk Sentralbyrå har oversikt over antall medlemmer i andre tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirken, etter religion/livssyn i Norge

[http://www.ssb.no/trosamf/tab-2008-12-19-02.html Statistikk, fylker i Norge] Statistisk Sentralbyrå har også oversikt over antall medlemmer i andre tros-og livssynssamfunn utenfor Den norske kirken i norske fylker

[http://www.ssb.no/kirke_kostra/tab-2008-06-19-01.html Antall medlemmer i Den norske kirke] Statestikk over registrerte medlemmer i Den norske kirke

[http://folk.uio.no/leirvik/tekster/Religionsstatistikk.htm Religionsstatistikk] Et annet nettsted som også har en side med en enkel oversikt over trossamfunn i Norge

[[File:Raffael 071.jpg|thumb|right]]
===Religionsdefinisjoner===

Et annet kompetansemål er å

•	''diskutere ulike religionsdefinisjoner''

[http://fur.uib.no/wp-content/uploads/2007/03/20070205_vl_24.pdf Kronikk] Dette er en kronikk av Helge Årsheim, masterstudent i religionsvitenskap, om hvilke kriterier som bør ligge till grunn når det skal tas en avgjørelse for å godkjenne et trossamfunn

===Utveksling av tanker og kunnskap===
[[File:Religious syms.svg|thumb]]
Et kompetansemål som innbyr til utveksling av tanker og kunnskap

•	''presentere og drøfte ulike dimensjoner ved religionene: lære, myter og fortellinger, ritualer, opplevelser, etikk, sosial organisering, kunst og materielle uttrykk''

[http://www.interreligiousinsight.org/January2009/January2009.html Interreligiøst samfunn] Side om interreligiøst samfunn, dialog mellom trossamfunn, forskning, analyser, kunst og mye mer. Interreligious Insight is published by: World Congress of Faiths

[http://no.wikipedia.org/wiki/Mytologi Mytologi] Side om myter, religion og mytologi, mytologi og ideologi, trekk ved myter i forskjellige kulturer

===Dialog===

Kompetansemål som innbyr til dialog og refleksjon

•	''drøfte samarbeid og spenninger mellom religioner og livssyn og reflektere over det pluralistiske samfunnet som en etisk og filosofisk utfordring''

[http://folk.uio.no/leirvik/ Christian-Muslim Relations &amp; Interreligious Dialogue] En side med mange linker til trossamfunn og steder som fokuserer på dialog mellom trossamfunn. Oddbjørn Leirvik's web site: Christian-Muslim Relations &amp; Interreligious Dialogue 

[http://folk.uio.no/leirvik/dialogueNorway.html Dialog] Dette nettstedet har også en side for Dialog i Norge

==[http://www.utdanningsdirektoratet.no/grep/Lareplan/?laereplanid=167612&amp;visning=5&amp;sortering=2&amp;kmsid=167617 Islam]==
[[Fil:EFatima in UAE with niqab.jpg|thumb]]
	''Drøfte religionens syn på kjønn og kjønnsroller''&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;
[http://www.youtube.com/watch?v=hIFEvuTqbmo&amp;feature=related Hijab diskusjonen] har til tider vært ganske aktiv i perioder. Her er 3 muslimske damer 
somforteller om sitt syn på bruk av Hijab. Tre ulike damer med tre ulik syn på hva det vil si å bruke hijab.


[http://www.youtube.com/watch?v=dOPPSFZ0NDU&amp;feature=related En trist historie] om ei jente som tok av seg hijaben uten familiens samtykke. 


	''Beskrive og analysere noen estetiske og rituelle uttrykk i religionen.''&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;
[http://no.wikipedia.org/wiki/Islamsk_kunst Islamsk kunst] 
     

	''Å gjøre rede for hva som er det sentrale i religionen og drøfte viktige trekk i religionens etikk.''&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;
[http://www.islam.no/newsite/content/default.asp?Action=MainPage&amp;nTopPage=47 Islam .no]
Her er en norsk nettside som er oversiktlig og fin. Her lett finne kunnskap om islam. Fin og oversiktlig forside og lett å finne temaer,

==[http://www.utdanningsdirektoratet.no/grep/Lareplan/?laereplanid=167612&amp;visning=5&amp;sortering=2&amp;kmsid=167617 En valgfri religion]==
[[File:Bahai-house-of-worship-delhi2.jpg|thumb]]

Valgfri religion som alternativ fordypningsoppgave:

===Bahai-troen=== 

[http://www.bahai.no/ Bahai] er den verdensreligionen som er i størst vekst, og den nest mest utbredte etter kristendommen, her er [http://www.bahai.no/ bahaienes offesielle nettside i norge]

[http://www.bahai.no/fileadmin/bahaiene/054-067_historie_131206.pdf Om bahai-historien] Her finner du en fortelling om hendelser i bahái-religionen fra 1844 og fram til i dag

====Video====
[[File:Zoroaster-5.jpg|thumb]]

[http://www.youtube.com/watch?v=Yy0IHx6nJyY Video om forfølgelse av Bahaiene i Iran] Videoen er aktuell i fohold til religionsfrihet og rett til utdanning og arbeid. Varighet: 5.41 minutter

[http://www.youtube.com/watch?v=XV2qZtB8W3c Spørsmål i FNs Sikkerhetsråd til Irans president om bahaienes rettigheter i Iran i dag] Videoen er aktuell i forhold til spørsmålet om hva verdenssamfunnet kan gjøre for å støtte undertrykkede grupper. Varighet: 1.32 minutt

===Zoroasterne===

[http://en.wikipedia.org/wiki/Zoroaster Wikipedia side om Zoroaster] Zoroaster-religionen er ca. 3500 år gammel

[http://www.bbc.co.uk/religion/religions/zoroastrian/history/zoroaster_1.shtml BBC side om Zoroaster og religionen] Kort beskrivelse av Zoroasterne og visjonen

====Video====

[http://www.youtube.com/watch?v=GGRgzFLcMMQ Zoroastrianism] En video om Zoroaster, historien, læren og praktisering av troen. Varighet: 8.26 minutter

==[http://www.utdanningsdirektoratet.no/grep/Lareplan/?laereplanid=167612&amp;visning=5&amp;sortering=2&amp;kmsid=167617 Kristendommen]==

[[Fil:Affresco del Giudizio Universale.jpg|thumb]]
''•	”å gjøre rede for sentrale trekk i kristendommen” 

•	”presentere to konfesjonelle utforminger av kristendommen i dag”

•	”å beskrive og reflektere over hovedtrekk i kristen etikk”''

[http://www.bbc.co.uk/religion/religions/christianity/ BBC Religion &amp; Ehics - Christianity]
Er en veldig god og detaljrik webside som tar for seg det meste innenfor kristendommens grenser. Her blir historien om religionen delt opp i sentrale navn som gjør det enkelt for en utenforstående å finne frem. Ting som kan være verdt å vite om for eksempel ulike historiske steder, helgener, hellige dager, ritualer, andre underavdelinger innefor den kristne tro osv. 
Religionens etiske syn, blir forklart godt med mange underartikler og sitater som legger seg som en grunnstøtte. Her kommer blant annet deres syn på aktiv dødshjelp, krig, abort og homofili frem. 


''•	”å tolke noen sentrale tekster fra Bibelen og kristen tradisjon”''

[http://fuv.hivolda.no/prosjekt/eiklibr/ Bibelen] Her har Høgskolen i Volda har gjort en svært god jobb med å få kartlagt bibelen. Denne siden er en del av et stort nettverk av fag, som du blant annet kan komme til ved å trykke på linken oppe i høyre hjørne. 
Siden er svært oversiktelig og man finner raskt frem til det man måtte ønske. 
Verken siden eller informasjonen er komplisert, og med innslag av både musikk og passende bilder, klarer man å fange oppmerksomheten til enhver det måtte gjelde. 


''•	“å beskrive og analysere noen estetiske og rituelle uttrykk i kristendommen”''

[http://www.biblical-art.com/index.htm Bibliocal Art]Dette er en stor bildedatabase med bibelske motiver. De fleste bildene har litt informasjon rundt seg, alt fra titler, kunstnere, årstall, material bruk og teknikker. En god oversikt med en søkemotor som gir deg muligheten til å spesifisere dine ønsker. Hvis man er i tvil om hvordan man manøvrerer seg, er det lagt ved en brukerveiledning ved sidens topptekst.


''•	”å drøfte kristendommens syn på kjønn og kjønnsroller”

•	”å drøfte kristendommens syn på andre religioner og livssyn”''

[http://www.gotquestions.org/Norsk/index.html Got Questions.org]Dette er en webside som tar for seg de undrende og spørrende. Her kan man hvis man ønsker, sende inn spørsmål vedrørende alt som har med det kristne å gjøre. Svarene blir vel besvart og man får mange gode tilbakemeldinger som kan virke både opplysende og veiledende. 


''•	”å drøfte kristendommens syn på kjønn og kjønnsroller”

•	”å drøfte kristendommens syn på andre religioner og livssyn”''

[http://www.kirken.no/?event=showFaqList&amp;FamID=8309&amp;q=Om%20livet Kirken.no]Her har Den Norske kirke har også tatt for seg det å hjelpe de unge i deres søken etter svar. Deres mål er å gi gode, men enkle svar på kompliserte spørsmål. Videre virker denne siden for en opplyser. Raden med stikkord på toppen av siden er innganger til temaer som livets gang, hvor alt i fra dåp til gravferd blir gjennomgått. Internasjonale spørsmål som blant har med menneskerettigheter å gjøre. Kirken i samfunnet med emner som innvandring og integrering, bioteknologi og overgrepsproblematikk. Problematikk og informasjon rundt ungedom og rus. Kort sagt en webside som tar for seg de fleste vinkler ved ting du visste og ikke visste om den Norske kirke. 


''•	”å sammenligne kristendommen med andre religioner og livssyn”'' 

[http://www.shc.edu/theolibrary/ Theology Library]Er et stort nettsted, hvor alt er skrevet på engelsk. En god side som er veldig godt organisert, men det er mye informasjon med over 19 700 linker, så det gjelder det å ha tungen rett i munnen. Websiden har et nettverk av tråder som gir deg alt fra kirken (spesielt den katolske), hvor blant annet sentrale personer, verdier av en familie og avsløringer rundt gamle skrifter, moral og det åndelige er å finne. 


''•	”å tolke noen sentrale tekster fra Bibelen og kristen tradisjon”''

[http://www.youtube.com/watch?v=rlIt2DuWXlQ&amp;feature=PlayList&amp;p=47168A617222D1F2&amp;index=0&amp;playnext=1 YouTube – Har du forstått evangeliet?]Her møter man Tony &quot;The Lawman&quot; Miano og Mark Spence fra “Way of the Master”, som tar i dette lille intervjuet for seg noen av de ti budene. Her setter de mange av budene på spissen, noe som gir en tankevekker, i allefall for det tilfeldig valgte intervjuobjektet.Med sitater fra evangeliet, bygger Tony opp spørsmålene rundt hva egentlig vi mennesker legger i ordene ”Du skal/ skal ikke…” Dette er et intervju som foregår på engelsk, men med en forklaring fra videoens eier, er det mulig å få den tekstet til norsk.

==[http://www.utdanningsdirektoratet.no/grep/Lareplan/?laereplanid=167612&amp;visning=5&amp;sortering=2&amp;kmsid=167617 Filosofi, etikk og livssynshumanisme]==


•''”gjøre rede for og drøfte sentrale trekk og dimensjoner ved livssynshumanismen”''

[http://www.human.no/templates/Page____118.aspx Human_etisk forbund]

Denne siden er hentet fra hjemmesiden til Human-etisk forbund og inneholder flere punkter om livssynet til humanistene, det er også mulig å klikke seg inn på andre områder innenfor Human- etisk forbund. En veldig bra og oversiktlig side.


•''”forklare sentrale etiske begreper og argumentasjonsmodeller og gjenkjenne og vurdere ulike typer etisk tenkning”''

[http://www.filosofi.no/etikk.html Etikk] [[Fil:Busto di Aristotele conservato a Palazzo Altemps, Roma. Foto di Giovanni Dall'Orto.jpg|thumb]]

Dette er en side som ved første øyekast kan se litt ”tørr” ut siden den kun består av skrift. Men denne siden tar for seg forskjellige begreper innen etikk, som kan gi noen svar på kompetansemålet over. Siden er oversiktlig med overskrifter til hvert tema samtidig som den er lett forståelig.


•''”drøfte syn på kjønn og kjønnsroller hos noen filosofer”''

[http://religionsfilosofen.wordpress.com/2009/03/01/filosofiske-og-religiøse-syn-pa-kjønn-og-kjønnsroller/ Filosofers syn på kjønn og kjønnsroller]

Dette er en blogg som er skrevet på nynorsk. Den inneholder litt historie rundt filosofiske og religiøse syn på kjønn og kjønnsroller. Bloggeren har tatt for seg flere filosofer og deres meninger om dette tema. Lettlest og mye bra  og nyttig informasjon innen området.


•''”gjøre rede for noen hovedtanker hos en kinesisk eller indisk filosof”''

•''”gjøre rede for noen hovedtanker hos to europeiske filosofer, en fra antikken og en fra nyere tid”''
	
[http://www.enhet.no/and00b.php Filosofer] [[Fil:Kamakura Budda Daibutsu front 1885.jpg|thumb]]

Dette er siden til Enhetsbevegelsen. Linken tar for seg både Buddha, som er en indisk profet og Konfutse som er kinesisk. Du kan også klikke deg inn på de fire andre historiske personene som står på toppen av siden. Alt blir skrevet i jeg-form, slik at profetene ”snakker” til oss gjennom den åndelige verden, noe som gir det en litt annen vri enn mye annet. Spennende side.


•''”presentere noen sentrale temaer i europeisk filosofihistorie fra antikken til i dag”''

[http://www.gmsys.net/teachers/norsk/ressurser/diverse/filo_antikk.php Filosofihistorie fra antikken]

Siden inneholder en del historie om forskjellige filosofer og ulike retninger fra antikken. De nye filosofene eller retningene som blir nevnt har egen overskrift, noe som gjør at teksten blir lett og lese samtidig som det blir mer oversiktlig. Teksten består av akkurat det man trenger å vite innen hvert område, minimalt med svada, noe som er bra.</text>
      <sha1>fojar3c72h0i1v8slh5wcb23r4qn0fg</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/Ungdomstrinnet/IKT i naturfag/Fysikk</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4346</id>
    <revision>
      <id>17938</id>
      <timestamp>2009-03-31T16:39:08Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>158.39.162.238</ip>
      </contributor>
      <comment>Ny side: Her lager vi ressurser om fysikk</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="32" xml:space="preserve">Her lager vi ressurser om fysikk</text>
      <sha1>kpvm1k9tv1616ps0xyirlyv6tx1j6wo</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/Ungdomstrinnet/IKT i naturfag/Kjemi</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4347</id>
    <revision>
      <id>17943</id>
      <timestamp>2009-03-31T16:41:23Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>158.39.162.238</ip>
      </contributor>
      <comment>Ny side: Her lager vi ressurssider om kjemi</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="34" xml:space="preserve">Her lager vi ressurssider om kjemi</text>
      <sha1>8jrdkadlc3gq12omq2hfy6rjo7xepfx</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/Ungdomstrinnet/IKT i naturfag/Biologi</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4348</id>
    <revision>
      <id>17948</id>
      <timestamp>2009-03-31T16:45:01Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>158.39.162.238</ip>
      </contributor>
      <comment>Ny side: Her lager vi ressurssider for Biologi</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="37" xml:space="preserve">Her lager vi ressurssider for Biologi</text>
      <sha1>ahdnahyf2f43o77igbg9vd3z94jn7ls</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/Ungdomstrinnet/IKT i naturfag/Nettressurser</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4349</id>
    <revision>
      <id>18079</id>
      <parentid>18078</parentid>
      <timestamp>2009-04-02T19:21:48Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Olavfin</username>
        <id>1093</id>
      </contributor>
      <comment>/* Fenomener og stoffer */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="7935" xml:space="preserve">=IKT brukt i naturfag- Erfaringer og eksempler=
Her finnes eksempler på gode ressurser på nettet knyttet til aktuelle punkt i læreplanen etter Kunnskapsløftet for ungdomsskolen.

==Aktuelle portaler:==
&gt; [http://www.skolenettet.no Skolenettet]&lt;br /&gt;
&gt; [http://www.naturfag.no Naturfag.no]&lt;br /&gt;
&gt; [http://www.viten.no Viten.no]&lt;br /&gt;
&gt; [http://www.forskning.no Forskning.no]&lt;br /&gt;
&gt; [http://www1.nrk.no/nett-tv NRK Nett-TV]&lt;br /&gt;
&gt; [http://mmb.ls.no Multimediebasen]&lt;br /&gt;
&gt; [http://www.miljolare.no Miljølære.no]&lt;br /&gt;

==Punkter fra mål i læreplanen==


===Forskerspiren===
* planlegge og gjennomføre undersøkelser for å teste holdbarheten til egne hypoteser og velge publiseringsmåte 
* skrive logg ved forsøk og feltarbeid og presentere rapporter ved bruk av digitale hjelpemidler&lt;br /&gt;
&gt; [http://fag.utdanning.no/sites/all/modules/amendor_electure/loadfile.php?b=/&amp;s=amendor_electure_flash&amp;l=ehttp://fag.utdanning.no/sites/all/modules/amendor_electure/loadfile.php?b=/&amp;s=amendor_electure_flash&amp;l=eForelesning&amp;e=&amp;nid=6009&amp;bF=&amp;eF=&amp;lang=bmE Forelesning om lab.øvelser]


----
===Mangfold i naturen===
* beskrive oppbygningen av dyre- og planteceller og forklare hovedtrekkene i fotosyntese og celleånding 
gjøre greie for celledeling samt genetisk variasjon og arv&lt;br /&gt;
&gt; [http://filarkiv.viten.no/?content=cellens_oppbygning-1 Cellas oppbygning]&lt;br /&gt;
&gt; [http://ny.viten.no/ Interaktivt fra Viten.no]&lt;br /&gt;
&gt; [http://ny.viten.no/vitenprogram/vis.html?prgid=uuid:2E674CCD-98CD-3769-FA47-000036C9AEFB&amp;tid=uuid:2E674CCD-98CD-3769-FA47-000036C9AEFB Viten: Fotosyntesen]&lt;br /&gt;
&gt; [http://intern.forskning.no/arnfinn/kromozoomflash/kromozoom_nonpop.html Kromo-zoom fra forskning.no]&lt;br /&gt;


* observere og gi eksempler på hvordan menneskelige aktiviteter har påvirket et naturområde, identifisere ulike interessegruppers syn på påvirkningen og foreslå tiltak som kan verne naturen for framtidige generasjoner&lt;br /&gt;
&gt; [http://www.klimaskolen.no/index01.php 4 Videoer: Klimaskolen]&lt;br /&gt;
&gt; [http://ny.viten.no/vitenprogram/vis.html?prgid=uuid:12783A80-D989-3469-EA8F-0000696A8684&amp;tid=uuid:12783A80-D989-3469-EA8F-0000696A8684 Viten: Ulvekonflikt]


* gjøre greie for hvilke biotiske og abiotiske faktorer som inngår i et økosystem og forklare sammenhengen mellom faktorene&lt;br /&gt;
&gt; [http://www.artsdatabanken.no/ArticleList.aspx?m=131 Artsdatabanken. Små filmer av noen kjente dyr.]


----
===Kropp og helse===
Truls fra NRK – 8 episoder:&lt;br /&gt;
&gt; [http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/225234 Kroppen 1. Episode]&lt;br /&gt;
- og med linker til de andre episodene derifra.


* drøfte problemstillinger knyttet til seksualitet, ulik seksuell orientering, prevensjon, abort og seksuelt overførbare infeksjoner&lt;br /&gt;
&gt; [http://mmb.ls.no/eway/default0.asp?search=1&amp;searchStr=kj%F8nnsorgan&amp;f=0&amp;c=0&amp;submit.x=30&amp;submit.y=6 Interaktive figurer om kjønnsorganer]


* forklare hvordan kroppen beskytter seg mot sykdom&lt;br /&gt;
&gt; [http://miljolare.no/aktiviteter/vann/ressurs/vr14/ Bakterier i drikkevatn, fra Miljølære]


* beskrive hvordan hormoner er med på å styre ulike prosesser i kroppen&lt;br /&gt; 
* forklare hvordan nervesystemet og hormonsystemet styrer prosesser i kroppen&lt;br /&gt;
&gt; [http://mmb.ls.no/eway/default0.asp?search=1&amp;searchStr=menstruasjon&amp;f=0&amp;c=0 Animasjoner om menstruasjon]


* gjøre greie for hvordan livsstil kan føre til sykdom og skader, og hvordan det kan forebygges&lt;br /&gt;
&gt; [http://ny.viten.no/vitenprogram/vis.html?prgid=uuid:31249CD1-42E3-FA29-DAB7-00004A05B320&amp;tid=uuid:31249CD1-42E3-FA29-DAB7-00004A05B320 Viten: Røyk og helse]


----
===Verdensrommet===
* Beskrive universet og ulike teorier for hvordan det har utviklet seg &lt;br /&gt;
&gt; [http://home.no.net/solsyst/index.html Faktasider om solsystemet m. Quiz]&lt;br /&gt;
&gt; [http://www.tufts.edu/as/wright_center/cosmic_evolution/docs/splash.html Universets historie]&lt;br /&gt;
&gt; [http://www.astronomi2009.no/ Astronomiåret 2009]


* Gi en oversikt over teknologisk utstyr som brukes i utforskning av verdensrommet&lt;br /&gt;
Masse bra om universet: &lt;br /&gt;
&gt; [http://www.romsenter.no/Norsk/Verdensrommet/ Norsk Romsenter]&lt;br /&gt;
&gt; [http://www.nasa.gov/ NASA]


* presentere hovedtrekk i romfartens historie og samtale om forskning som kartlegger muligheter for liv på andre planeter&lt;br /&gt;
&gt; [http://www.sarepta.org/index.php?s=1 Sarepta: Ressursside om verdensrommet]&lt;br /&gt;
&gt; [http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/219838 Newton-romfartsserie 1]&lt;br /&gt;
&gt; [http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/222069 Newton-romfartsserie 2]&lt;br /&gt;
&gt; [http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/225968 Newton-romfartsserie 3]&lt;br /&gt;
&gt; [http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/227971 Newton-romfartsserie 4]&lt;br /&gt;
&gt; [http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/229967 Newton-romfartsserie 5]&lt;br /&gt;
&gt; [http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/234049 Newton-romfartsserie 6]


----
===Fenomener og stoffer===
&gt; [http://sksk.no/fysim/ Fysikksider fra sjøkrigsskolen]


* vurdere egenskaper til grunnstoffer og forbindelser ved bruk av periodesystemet&lt;br /&gt;
&gt; [http://intern.forskning.no/arnfinn/atomotomi/atomotomi_nonpop.html Atomotomi]&lt;br /&gt;
&gt; [http://www.kjemi.uio.no/periodesystemet/ Periodesystemet]


* forklare resultater fra forsøk med strømkretser ved bruk av begrepene strøm, spenning, resistans, effekt og induksjon&lt;br /&gt;
&gt; [http://intern.forskning.no/arnfinn/sprutogspenning/lynkurs_nonpop.html Sprut og spenning]&lt;br /&gt;
&gt; [http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/296608 Newton: Strøm av fire sitroner]&lt;br /&gt;
&gt; [http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/277640 Newton: Eksperiment med lyn]

* forklare hvordan vi kan produsere elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder&lt;br /&gt;

E-forelesninger om:&lt;br /&gt;
&gt; [http://fag.utdanning.no/sites/all/modules/amendor_electure/loadfile.php?b=/&amp;s=amendor_electure_flash&amp;l=eForelesning&amp;e=&amp;nid=6009&amp;bF=&amp;eF=&amp;lang=bm Fossile energikilder,Vannenergi, Vannpumper, Solfangere, Solceller, Brenselceller, Vindenergi, Bioenergi]&lt;br /&gt;

Framtidsvisjoner om trådløs ladning av mobil, pc osv.&lt;br /&gt;
&gt; [http://www1.nrk.no/nett-tv/indeks/166398 Trådløs strøm]

Dynamo&lt;br /&gt;
&gt; [http://mmb.ls.no/dav/C7F59B61A4EB4B1F9C7360C0E292F1F8.swf Sykkeldynamo]&lt;br /&gt;

Elektromotor&lt;br /&gt;
&gt; [http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/268468 Enkel motor]


* forklare hvordan vi kan produsere elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder&lt;br /&gt; 
&gt; [http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/268472 Dampmaskin]


* gjøre forsøk og enkle beregninger med arbeid, energi og effekt&lt;br /&gt;
&gt; [http://fag.utdanning.no/sites/all/modules/amendor_electure/loadfile.php?b=/&amp;s=amendor_electure_flash&amp;l=eForelesning&amp;e=&amp;nid=6009&amp;bF=&amp;eF=&amp;lang=bm E-forelesning: Introduksjon til energi]&lt;br /&gt;
&gt; [http://fag.utdanning.no/sites/all/modules/amendor_electure/loadfile.php?b=/&amp;s=amendor_electure_flash&amp;l=eForelesning&amp;e=&amp;nid=6009&amp;bF=&amp;eF=&amp;lang=bm E-forelesning om arbeid]&lt;br /&gt;
&gt; [http://fag.utdanning.no/sites/all/modules/amendor_electure/loadfile.php?b=/&amp;s=amendor_electure_flash&amp;l=eForelesning&amp;e=&amp;nid=6009&amp;bF=&amp;eF=&amp;lang=bm E-forelesning om effekt og virkningsgrad]&lt;br /&gt;
&gt; [http://fag.utdanning.no/sites/all/modules/amendor_electure/loadfile.php?b=/&amp;s=amendor_electure_flash&amp;l=eForelesning&amp;e=&amp;nid=6009&amp;bF=&amp;eF=&amp;lang=bm E-forelesning om varme]&lt;br /&gt;


* gjennomføre forsøk med lys, syn og farger, beskrive og forklare resultatene&lt;br /&gt;
&gt; [http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/268469 Fysikk på roterommet - Øye og linser]&lt;br /&gt;
&gt; [http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/268471 Fysikk på roterommet – Speil]&lt;br /&gt;
&gt; [http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/268470 Fysikk på roterommet – Se under vann]


----

===Teknologi og design===
* gjøre rede for elektroniske kommunikasjonssystemer på systemnivå og drøfte samfunnsmessige utfordringer knyttet til bruk av slike&lt;br /&gt;                      
&gt; [http://intern.forskning.no/arnfinn/slikvirkernettet/slikvirkernettet_nonpop.html Om hvordan datamaskinen kobler seg til et nettsted]&lt;br /&gt;
&gt; [http://intern.forskning.no/arnfinn/slikvirkerdab/slik_virker_dab_nonpop.html Om DAB-radio]</text>
      <sha1>0krbfr7nydxqig81lwmqpx0n7i9eer0</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Vilje Viser Vei</title>
    <ns>1</ns>
    <id>4350</id>
    <revision>
      <id>18070</id>
      <parentid>18069</parentid>
      <timestamp>2009-04-02T18:14:54Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Centajenta</username>
        <id>1121</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="138" xml:space="preserve">
----
'''== &quot;SWOT&quot;-ANALYSE AV VILJE VISER VEI KURSET =='''

[[s ( Strengths]]


[[W (weaknesses)


[[O (Opportuneties]]


T (Threats)</text>
      <sha1>g8feyshh8zi7q2blgg3mgpvcpx2zqq6</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:VolkovBot</title>
    <ns>2</ns>
    <id>4351</id>
    <revision>
      <id>18081</id>
      <timestamp>2009-04-03T08:35:46Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>VolkovBot</username>
        <id>1149</id>
      </contributor>
      <comment>info</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="91" xml:space="preserve">* Botmaster: [[:w:ru:User:Volkov]] ([[:w:ru:User talk:Volkov|talk]])

[[ru:User:VolkovBot]]</text>
      <sha1>t6xwjrpcro4wq8rdbyb03auvgczyxjd</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:VolkovBot</title>
    <ns>3</ns>
    <id>4352</id>
    <revision>
      <id>18082</id>
      <timestamp>2009-04-03T08:36:37Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>VolkovBot</username>
        <id>1149</id>
      </contributor>
      <comment>info</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="60" xml:space="preserve">To leave a message, please use [[:w:ru:User talk:VolkovBot]]</text>
      <sha1>6v0394ft8vflguenmh26milbufuy8d9</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Ida Heen Hansen</title>
    <ns>3</ns>
    <id>4353</id>
    <revision>
      <id>18172</id>
      <timestamp>2009-04-03T12:35:25Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ida Heen Hansen</username>
        <id>1113</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: Ida Madeleine Heen Hansen</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="25" xml:space="preserve">Ida Madeleine Heen Hansen</text>
      <sha1>numxm6w2473ddplskxxsptdrhz6grpj</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:IKT i utdanning/Lærerblogger</title>
    <ns>1</ns>
    <id>4354</id>
    <revision>
      <id>18209</id>
      <parentid>18208</parentid>
      <timestamp>2009-04-03T19:55:28Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="279" xml:space="preserve">Horgen var usikker på verdien av å kategorisere på fag fordi mange lærere underviser i flere fag. Kanskje det er bedre å dele inn ut fra hvilket nivå man underviser på? [[Bruker:Rudolpho|Rudolpho]]&amp;nbsp;([[Brukerdiskusjon:Rudolpho|diskusjon]]) 3. apr 2009 kl. 21:55 (CEST)</text>
      <sha1>tmoau69dluqrx164n1u03ay6b3uoafu</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Muro de Aguas/monobook.js</title>
    <ns>2</ns>
    <id>4355</id>
    <revision>
      <id>42983</id>
      <parentid>18258</parentid>
      <timestamp>2021-02-04T19:53:09Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ladsgroup</username>
        <id>3113</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Maintenance: Replacing importScriptURI with mw.loader.load ([[phab:T95964]])</comment>
      <model>javascript</model>
      <format>text/javascript</format>
      <text bytes="135" xml:space="preserve">mw.loader.load('https://es.wikipedia.org/w/index.php?title=Usuario:Muro_de_Aguas/monobook-global.js&amp;action=raw&amp;ctype=text/javascript');</text>
      <sha1>kvfip5ihd4blbx19k3odgxwftocsn7q</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Finnrind/monobook.js</title>
    <ns>2</ns>
    <id>4357</id>
    <revision>
      <id>42967</id>
      <parentid>18267</parentid>
      <timestamp>2021-02-04T19:50:29Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ladsgroup</username>
        <id>3113</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Maintenance: Replacing importScriptURI with mw.loader.load ([[phab:T95964]])</comment>
      <model>javascript</model>
      <format>text/javascript</format>
      <text bytes="120" xml:space="preserve">mw.loader.load('https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=User:Finnrind/global.js&amp;action=raw&amp;ctype=text/javascript');</text>
      <sha1>aregtndqm7659aw4tkxjs045t4t02kr</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Ivocamp96/monobook.css</title>
    <ns>2</ns>
    <id>4358</id>
    <revision>
      <id>18268</id>
      <timestamp>2009-04-13T00:32:38Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Pathoschild</username>
        <id>355</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>global CSS ([[m:User:Pathoschild/Scripts/SynchCrosswiki|requested]])</comment>
      <model>css</model>
      <format>text/css</format>
      <text bytes="111" xml:space="preserve">@import url('http://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=User:Ivocamp96/global.css&amp;action=raw&amp;ctype=text/css');</text>
      <sha1>43zz4399kfzdtq5gwbhe90mev7nv24x</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/Ungdomstrinnet/IKT i samfunnsfag</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4360</id>
    <revision>
      <id>36064</id>
      <parentid>36063</parentid>
      <timestamp>2014-11-25T19:31:02Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>46.9.56.64</ip>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="9290" xml:space="preserve">== IKT i historie ==

=== Hva sier Kunnskapsløftet om historiefaget? ===

Etter 10. årstrinnet:

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne 
*finne eksempler på hendelser som har vært med på å forme dagens Norge, og reflektere over hvordan samfunnet kunne ha vært dersom disse hendelsene hadde utvikla seg annerledes
*presentere en historisk hendelse med utgangspunkt i ulike ideologier
*skape fortellinger om mennesker i fortida, og slik vise hvordan rammer og verdier i samfunnet påvirker tanker og handlinger
*søke etter og velge ut kilder, vurdere de kritisk og vise hvordan ulike kilder kan framstille historien ulikt
*drøfte menneskeverd, rasisme og diskriminering i et historisk og nåtidig perspektiv med elever fra andre skoler ved å bruke digitale kommunikasjonsverktøy
*presentere hovedtrekk ved historien og kulturen til samene fra dansketida til i dag, og drøfte forholdet deres til storsamfunnet
*presentere viktige utviklingstrekk i norsk historie på 1800-tallet og første halvdelen av 1900-tallet, og forklare hvordan de peker fram mot samfunnet i dag
*forklare fremveksten av velferdsstaten og beskrive trekk ved det moderne Norge
*forklare teknologiske og samfunnsmessige endringer som fulgte den industrielle revolusjonen
*drøfte ideer og krefter som førte til den amerikanske frihetskampen og den franske revolusjonen, og følger som dette fikk for den demokratiske utviklinga i Norge
*gjøre greie for imperialisme og gi eksempler på avkolonialisering
*lage spørsmål om sentrale internasjonale konflikter på 1900-tallet og i vårt eget århundre, formulere årsaksforklaringer og diskutere konsekvenser av konfliktene
*drøfte viktige omveltinger i samfunnet i nyere tid, og reflektere over hvordan dagens samfunn åpner for nye omveltinger

=== Hva sier Kunnskapsløftet om geografifaget? ===

Etter 10.årstrinn

* vurdere bruk og misbruk av ressurser, konsekvenser det kan få for miljøet og samfunnet, og konflikter det kan skape lokalt og globalt

== Temaer i historiefaget ==

=== Unionen mellom Norge og Sverige ===

*[http://www.nb.no/baser/1905/index.html Her] kan du lese om Unionen mellom Norge og Sverige. På [http://www.nb.no/baser/1905/skolesidene/index.html skolesidene] kan du ta quiz om de forskjellige temaene som står på siden.

=== 1. verdenskrig ===

*På [http://tjenester.aftenposten.no/quiz/quiz.htm?method=start&amp;id=1732 Aftenposten.no] kan du ta en quiz om 1. verdenskrig. 

*Gavrilo Princip skjøt skuddene i Sarajevo som mange mener startet 1. verdenskrig. [http://www.youtube.com/watch?v=DGCUIEINzsA Her] kan du se en autentisk film fra denne tiden og om denne hendelsen.

*[http://www.youtube.com/watch?v=kZPiaSYmj_4 Her] er et autentisk klipp med bl.a. tropper i skyttergraver, bruk av kanoner og lignende.

* [http://www.dammskolen.no/ Damm forlag] har en egen nettside for både grunnskole og videregående. Her kan man finne mange forskjellige oppgaver knyttet til forskjellige tema innefor de fleste fag. [http://www.dammskolen.no/progs/maktogmenneske/forsteverdenskrig/forsteverdenskrig.html Her] kan du finne litt fakta og deretter svare på spørsmål.

=== 2. verdenskrig ===

* 9.april 1940 er kanskje den mest dramatiske dagen i Norges historie. [http://www.dammskolen.no/progs/maktogmenneske/quisling/quisling.html Her] kan du høre Vidkun Quislings tale til det norske folk, og deretter svare på spørsmål.

*På Youtube kan man finne mange autentiske klipp fra 2. Verdenskrig. Her er det en dansk dokumentar som er delt opp i 5 klipp. Klippene kan du finne her: 
     [http://www.youtube.com/watch?v=b5vKx54Oedo&amp;feature=related Del 1] [http://www.youtube.com/watch?v=wNjitxE_f_U&amp;feature=related Del 2] [http://www.youtube.com/watch?v=BZyIIc6oeqU&amp;feature=related Del 3] [http://www.youtube.com/watch?v=hsA0GPmS954&amp;feature=related Del 4] [http://www.youtube.com/watch?v=lw3T9gPwpXE&amp;feature=related Del 5]

*[http://www.youtube.com/watch?v=WVKynKkilRw Her] kan man høre om opplevelser under 2. verdenskrig fra et barns synspunkt

*Her kan man lese om [http://no.wikipedia.org/wiki/Holocaust Holocaust] på Wikipedia. Man kan også titte på [http://www.hlsenteret.no/kunnskapsbasen/folkemord/holocaust/218 HL-Senterets sider] om temaet. Holocaust kan forklares med &quot;folkemord&quot;. Tyskerne drepte minst 6 millioner jøder, ca 400.000 sigøynere og ca. 250 000 funksjonshemmede under 2.verdenskrig

*Dr. Mengele var en lege som utførte forferdelige eksperimenter med de som bodde i konsentrasjonsleirene under 2. verdenskrig. [http://www.youtube.com/watch?v=lPDtEmOHmRs Her] kan du høre fra folk som var i konsentrasjonsleirene.

*[http://tjenester.aftenposten.no/quiz/quiz.htm?id=341 Her] kan du teste kunnskapene dine om 2.verdenskrig. Dette er den lette quizen på Aftenposten. Her er en vanskeligere [http://tjenester.aftenposten.no/quiz/quiz.htm?id=366 quiz]

* Test deg selv om Hitler i [http://tjenester.aftenposten.no/quiz/quiz.htm?id=2184 denne quizen]

* På Dammskolen.no kan du teste deg om du klarer å plassere diverse hendelser i riktig rekkefølge. Trykk [http://www.dammskolen.no/progs/maktogmenneske/fedrelandskrigen.html her] for å komme direkte til siden.

=== Etterkrigstiden ===


*MARSHALLPLANEN: I 1947 startet USA et gigantisk hjelpearbeid for å få Europa på fote igjen etter krigen. Utenriksminister George C. Marshall fikk æren av å bli mannen bak dette prosjektet, som både skapte sterke bånd til USA og bidro til å stoppe kommunistenes framgang i store deler av Europa. Norge mottok enorme summer i støtte. Videoen er knyttet opp til kunnskapsløftet etter 10.årstrinn i historiefaget. Lengde 53 minutter. [http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/494136 NRK nett-TV]

=== Samenes historie ===

*[http://www.samemisjonen.no/index.php?id=61 Norges Samemisjon] Her kan du lese om samenes historie opp gjennom tidene. Elevene skal kunne presentere hovedtrekkene ved historien og kulturen til samene helt fra dansketida og frem til i dag, og drøfte forholdet deres til storsamfunnet rundt dem.

=== Imperialisme ===

*[http://www.youtube.com/watch?v=uYgUw-a41WY&amp;feature=related Kappløpet om Afrika] Her kan du se et morsomt skuespill om hvordan de europeiske stormaktene delte Afrika mellom seg.

* Her kan du lære om [http://www.dammskolen.no/progs/maktogmenneske/imperialismen/imperialisme.html imperialismen] på Dammskolen.no

=== Den franske revolusjon ===

*På [http://www.skoletorget.no/index.html Skoletorget] sine sider kan du lese om ulike utløsende årsaker til [http://www.skoletorget.no/abb/samf/frrev/forhist.htm den franske revolusjon] på 1700-tallet.

* [http://www.dammskolen.no/progs/maktogmenneske/revolusjon.htm Den franske revolusjonen] - Her kan du lære om den franske revolusjonen og deretter svare på spørsmål.

=== Den industrielle revolusjon ===

*På [http://www.daria.no/skole/ Daria.no] kan man lese andre elevers tekster om forskjellige Emner. Her står det om [http://www.daria.no/skole/?tekst=783 den industrielle revolusjon.]

*På [http://www.puggandplay.com/presentation/default.asp Puggandplay.com] kan du teste dine kunnskaper om  [http://www.puggandplay.com/presentation/comp_showcomp.asp?v_competition_id=84 Den industrielle revolusjon.]

* Her kan du lære om [http://www.dammskolen.no/progs/maktogmenneske/industriell.html Den industrielle revolusjon]

=== De ulike ideologiene ===

Her kan du lese om noen av de forskjellige ideoligiene:

*Anarkisme: På [http://www.anarkisme.no Anarkisme.no] kan du lese om alternativer til den vanlige statsdannelsen vi kjenner med en stor del offentlig styring.

*Fascisme: På [http://www.hlsenteret.no/ Senteret for studier av Holocaust og livssynsminoriteter] finnes det masse informasjon om [http://www.hlsenteret.no/kunnskapsbasen/ideologi/facisme/1140 fascisme.]

*Kommunisme: På hjemmesidene til [http://www.akp.no/ AKP] kan man lese og studere [http://www.akp.no/hefter/manifest/manifestet.htm Det Kommunistiske Manifest.]

*Nazisme: På Youtube kan man se en propagandafilm som Hitler brukte for å rekrutere unge menn til militærtjeneste. Filmen finner du her: [http://www.youtube.com/watch?v=mdKL5SVWoJs&amp;feature=PlayList&amp;p=3E2A8903DC0769FB&amp;playnext=1&amp;playnext_from=PL&amp;index=19 German Rally (Hitler Youth)]

*Sosialisme: På [http://www.sosialisme.no/ Rød Ungdoms] hjemmesider finner du masse informasjon om sosialisme.

* [http://www.dammskolen.no/progs/maktogmenneske/makten.html Kampen om makten] - Her kan du teste om du vet forskjellen mellom de ulike ideologiene

== Temaer i Geografifaget ==

* Nordisk dokumentarserie. Planeten vår er i vanskeligheter. Det fins bare én jordklode, og vi er seks milliarder mennesker på jorden. Vi utnytter jordens ressurser til bristepunktet og tar ut mer enn vi får tilbake. Lengde, 52:03. [http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/240712  NRK nett-TV.]

== Eksterne ressurser ==

*Læreplanverket for Kunnskapsløftet er tilgjengelig [http://www.udir.no/grep her]

*En video som kan brukes tverrfaglig(Engelsk og Naturfag). Videoen handler om fornybar energi(vindmølle). Lengde 2:25. Passer for elever på ungdomsskolen. Videoen kommer fra National Geographic. Videoen gir et innblikk i en familie som bruker fornybar energi på gården. [http://video.nationalgeographic.com/video/player/environment/index.html National Geographic]</text>
      <sha1>4ua3se2i2t5yvpikb12snxm09181bfx</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Eget firma/Økonomi og virksomhetsstyring</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4361</id>
    <revision>
      <id>41393</id>
      <parentid>18336</parentid>
      <timestamp>2021-01-26T09:00:15Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Økonomi og virksomhetsstyring]] til [[Eget firma/Økonomi og virksomhetsstyring]]: Kan tilhøre boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="250" xml:space="preserve">Denne Wikiboken er under utvikling.

Initiativtaker: Siviløkonomenes nettverk for Økonomi- og virksomhetsstyring

[[Spesial:Contributions/88.88.186.210|88.88.186.210]]&amp;nbsp;([[Brukerdiskusjon:88.88.186.210|diskusjon]]) 13. apr 2009 kl. 19:52 (CEST)</text>
      <sha1>bbnfz39f9jhze7aob094413nnwa6i3v</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Eget firma/Økonomisk terminologi - oversikt og definisjoner</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4362</id>
    <revision>
      <id>41397</id>
      <parentid>18335</parentid>
      <timestamp>2021-01-26T09:01:43Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Økonomisk terminologi - oversikt og definisjoner]] til [[Eget firma/Økonomisk terminologi - oversikt og definisjoner]]: Kan tilhøre boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="84" xml:space="preserve">Sjekk også Wikiboken [[Økonomi og virksomhetsstyring]] {{fase|00%|13. april 2009}}</text>
      <sha1>q1jmxix9nr5vw7elxcjfijogezx5jyq</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Eget firma/Økonomi- og virksomhetsstyring</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4363</id>
    <revision>
      <id>41395</id>
      <parentid>18322</parentid>
      <timestamp>2021-01-26T09:01:10Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Økonomi- og virksomhetsstyring]] til [[Eget firma/Økonomi- og virksomhetsstyring]]: Duplikat av annen side</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="114" xml:space="preserve">Disse sidene er under etablering - initiativtaker er Siviløkonomenes nettverk for økonomi- og virksomhetsstyring</text>
      <sha1>nd2wa25mzotnhn0j7fp27qx3p9cljbz</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Kokebok/Innhold/Lammestek</title>
    <ns>1</ns>
    <id>4364</id>
    <revision>
      <id>18333</id>
      <timestamp>2009-04-13T19:16:25Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Torechr</username>
        <id>1157</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Ny side: For å få litt mer smak i lammesteika, bør temperaturen være høyere når steika settes inn i ovnen (ca. 180-200gr). Etter en halvtimes tid på høy temp., vil kjøttet ha fått fin brun…</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="249" xml:space="preserve">For å få litt mer smak i lammesteika, bør temperaturen være høyere når steika settes inn i ovnen (ca. 180-200gr). Etter en halvtimes tid på høy temp., vil kjøttet ha fått fin brunfarge, og det blir mer smak og farge på sjy i pannen også.</text>
      <sha1>r7kqtij0399nl5sa8l12e3me4txn1n5</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/Mellomtrinnet/IKT i samfunnsfag</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4365</id>
    <revision>
      <id>20213</id>
      <parentid>20212</parentid>
      <timestamp>2010-02-08T16:14:01Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Elg~nowikibooks</username>
        <id>1546</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1121" xml:space="preserve">Her finner dere ressurssider om 

* [[IKT i utdanning/Mellomtrinnet/IKT i samfunnsfag/Renessansen|Renessansen]]

* [[IKT i utdanning/Mellomtrinnet/IKT i samfunnsfag/Lokalhistorie1|Bilder av kjente og gamle bygninger i Moss]]

* [http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/124037 Vikingtiden] 

Denne videosnutten er hentet fra NRK Nett TV og kan knyttes opp mot historiedelen i samfunnsfag. Den omhandler vikingtiden, vikingenes opphav og hvordan de levde. Videoen er relevant for elever 4.-7. årstrinn, da vikingtiden inngår i kompetansemålene. Filmen inneholder også andre temaer som med fordel kan spoles over. (Lengde: 27.50)

*  [http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/497392 Steinalderern]

Kompetansemål etter 4. årstrinn: ”beskrive hvordan steinalderfolk levde som jegere og samlere, ved å fantasere rundt de første menneskene som kom til landet vårt etter istiden”

Denne videosnutten er hentet fra NRK Nett-TV og kan knyttes opp mot historiedelen i samfunnsfag. Den omhandler steinalderen, og kan vises for elever fra 4.-7.trinn. Filmen inneholder også andre temaer som med fordel kan spoles over. (Lengde: 24.57)</text>
      <sha1>74v2doc31xh3s0i0tt0qssay3y5uv7c</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/Småskoletrinnet/IKT i samfunnsfag</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4366</id>
    <revision>
      <id>20030</id>
      <parentid>18834</parentid>
      <timestamp>2010-02-05T11:59:59Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Jentan</username>
        <id>1500</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1331" xml:space="preserve">Her finner du ressurser knyttet til IKT i samfunnsfag

*[[IKT i utdanning/Småskoletrinnet/IKT i samfunnsfag/Historie|Historie]]
** [[IKT i utdanning/Småskoletrinnet/IKT i samfunnsfag/Historie/Nasjonaldager|Nasjonaldager]]
** [[IKT i utdanning/Småskoletrinnet/IKT i samfunnsfag/Historie/Bronsealderen|Bronsealderen]]
** [[IKT i utdanning/Småskoletrinnet/IKT i samfunnsfag/Historie/Middelalderen|Middelalderen]]
** [[IKT i utdanning/Småskoletrinnet/IKT i samfunnsfag/Historie/Samisk kultur|Samisk kultur]]
** [[IKT i utdanning/Småskoletrinnet/IKT i samfunnsfag/Historie/Fredriksten festning|Fredriksten festning]]
&lt;br /&gt;
Filmklippene du finner på disse sidene kan benyttes i undervisningssammenheng i faget samfunnsfag, nærmere bestemt historie. Filmene er ment som supplement til undervisningen, og her finner du flere filmklipp innenfor det samme temaet. Temaene er tatt fra K06 og de vinkler seg alle inn på det kompetansemålene tilsier etter 4. årstrinn. 

Ved å klikke i innholdsfortegnelsen kan du navigere deg fram til hvert enkelt tema. Her ligger filmklippene og kort informasjon om hva klippene inneholder. Hovedvekten av filmklippene er på norsk( en er på dansk og en på samisk). Klippene kan brukes med og uten lyd, det er opp til den som tar de i bruk. Alle gir fine illustrasjoner eller bilder om temaet.</text>
      <sha1>losyae3soya7a7333dddfmi0h8fsks5</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/Småskoletrinnet/IKT i samfunnsfag/Historie</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4368</id>
    <revision>
      <id>18832</id>
      <parentid>18829</parentid>
      <timestamp>2009-06-28T10:19:33Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1084" xml:space="preserve">Filmklippene du finner på denne siden kan benyttes i undervisningssammenheng i faget samfunnsfag, nærmere bestemt historie. Filmene er ment som supplement til undervisningen, og her finner du flere filmklipp innenfor det samme temaet. Temaene er tatt fra K06 og de vinkler seg alle inn på det kompetansemålene tilsier etter 4. årstrinn. 

Ved å klikke i innholdsfortegnelsen kan du navigere deg fram til hvert enkelt tema. Her ligger filmklippene og kort informasjon om hva klippene inneholder. Hovedvekten av filmklippene er på norsk( en er på dansk og en på samisk). Klippene kan brukes med og uten lyd, det er opp til den som tar de i bruk. Alle gir fine illustrasjoner eller bilder om temaet. 


* [[IKT i utdanning/Småskoletrinnet/IKT i samfunnsfag/Historie/Nasjonaldager|Nasjonaldager]]
* [[IKT i utdanning/Småskoletrinnet/IKT i samfunnsfag/Historie/Bronsealderen|Bronsealderen]]
* [[IKT i utdanning/Småskoletrinnet/IKT i samfunnsfag/Historie/Middelalderen|Middelalderen]]
* [[IKT i utdanning/Småskoletrinnet/IKT i samfunnsfag/Historie/Samisk kultur|Samisk kultur]]</text>
      <sha1>5qok8y7xspnjygy9c3r60fjonvzhve6</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Techman224</title>
    <ns>2</ns>
    <id>4369</id>
    <revision>
      <id>18584</id>
      <timestamp>2009-04-17T22:38:05Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Pathoschild</username>
        <id>355</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>linked to main user page ([[m:User:Pathoschild/Scripts/SynchCrosswiki|requested]])</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="29" xml:space="preserve">See [[w:en:User:Techman224]].</text>
      <sha1>3ama84ba3beiyv429pajahjjtr25q9w</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Str4nd/monobook.js</title>
    <ns>2</ns>
    <id>4370</id>
    <revision>
      <id>42990</id>
      <parentid>18585</parentid>
      <timestamp>2021-02-04T19:54:19Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ladsgroup</username>
        <id>3113</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Maintenance: Replacing importScriptURI with mw.loader.load ([[phab:T95964]])</comment>
      <model>javascript</model>
      <format>text/javascript</format>
      <text bytes="118" xml:space="preserve">mw.loader.load('https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=User:Str4nd/global.js&amp;action=raw&amp;ctype=text/javascript');</text>
      <sha1>f6w1cqkn1ajvdewd17hlypbjpskxd9v</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Kuvaly/monobook.js</title>
    <ns>2</ns>
    <id>4371</id>
    <revision>
      <id>42973</id>
      <parentid>18586</parentid>
      <timestamp>2021-02-04T19:51:29Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ladsgroup</username>
        <id>3113</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Maintenance: Replacing importScriptURI with mw.loader.load ([[phab:T95964]])</comment>
      <model>javascript</model>
      <format>text/javascript</format>
      <text bytes="116" xml:space="preserve">mw.loader.load('https://cs.wikipedia.org/w/index.php?title=User:Kuvaly/global.js&amp;action=raw&amp;ctype=text/javascript');</text>
      <sha1>lpm0f7l9tjqvfb8xarwkwe3ozc36okp</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Juliancolton/monobook.js</title>
    <ns>2</ns>
    <id>4372</id>
    <revision>
      <id>42971</id>
      <parentid>18587</parentid>
      <timestamp>2021-02-04T19:51:09Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ladsgroup</username>
        <id>3113</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Maintenance: Replacing importScriptURI with mw.loader.load ([[phab:T95964]])</comment>
      <model>javascript</model>
      <format>text/javascript</format>
      <text bytes="124" xml:space="preserve">mw.loader.load('https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=User:Juliancolton/global.js&amp;action=raw&amp;ctype=text/javascript');</text>
      <sha1>bpw2xvtfjtf62b9deio5bl6atijiev1</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Pedagogikk/Den flerkulturelle skolen</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4373</id>
    <revision>
      <id>42473</id>
      <parentid>18799</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T16:01:00Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Den flerkulturelle skolen/språksosialisering/kommunikasjonskulturer]] til [[Pedagogikk/Den flerkulturelle skolen]] uten å etterlate en omdirigering: Side i boken?</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="24570" xml:space="preserve">== Innledning ==

For å fungere i ethvert samfunn, må man ha tilstrekkelige språk - og kulturferdigheter. Det er språket som gjør at vi kan kommunisere med hverandre, og det er gjennom språket vi utvikler våre ferdigheter som språkbrukere. Kommunikasjonen gjennom språket gjør at vi som mennesker samhandler, vi gjør oss forstått og sosialiserer med andre individer. Hvordan mennesker tilegner seg primærspråket sitt skjer på samme måte hos alle, uansett hvilket land eller hvilken kultur du er født inn i. 
I denne artikkelen vil jeg forsøke å finne svar på spørsmål rundt kommunikasjonskulturer. Når et barn innvandrer til Norge havner det i en prosess der det må utvikle språklige ferdigheter, både på et førstespråk (morsmålet) og et andrespråk (norsk). Barnet må altså lære betydelig mer enn det enspråklige elever lærer. 


Gjennom forskning er det bevist at det ikke er skadelig å lære mer ett språk på en gang. Tvert imot viser undersøkelser at barn med tospråklig opplæring utvikler mer kreative tenkemåter, de er flinkere til å finne løsninger enn de med enspråklig undervisning (Kibsgaard og Husby 2002, s.40) På verdensbasis er det faktisk flere mennesker som er to – eller flerspråklige, enn enspråklige. Når språkinnlæringen jobbes med på skolen skal elevene få en systematisk, tilrettelagt språkopplæring, det har de krav på i følge opplæringsloven kapittel 2, § 2-8, om ''Særskild språkopplæring for elevar frå språklege minoritetar''.


Når vi da vet at det å lære to språk samtidig ikke behøver å by på problemer, og elever med tospråklig opplæring har forutsetninger for å ligge på nøyaktig samme intellektuelle faglige nivå, hvorfor opplever da likevel mange innvandrerbarn at det er problematisk med språk og kommunikasjonen med lærer? Det er fordi språkkulturen i samfunnet barnet kommer fra, også er en sentral faktor og spiller en rolle. Det er faktisk slik at disse elevene ikke bare utgjør en språklig minoritet, men også i stor grad en kulturell minoritet, i den forstand at hjemmekulturen kan være svært ulik den kulturen de møter i skolen. Barnet kan ha vært gjennom en totalt forskjellig språksosialisering enn det vi har i Norge, kommunikasjonskulturen kan skille seg fra den norske på veldig mange måter, slik at dette faktisk blir en faktor som spiller en rolle i opplæringen til eleven.

== Problemstillingen ==

Når det kommer til språksosialiseringen av barnet har vi to ytterpunkter. På den ene siden finner vi en barnesentrert, verbal kommunikasjonskultur. På den andre en situasjonskonsentrert kommunikasjonskultur. Den første er mest vanlig i Vesten, den andre blant annet i Asia og Afrika. For å spesifisere det mer finner vi ofte den barnesentrerte kommunikasjonskulturen for eksempel i familier som er urbane, har høy utdannelse og befinner seg i middelklassen og høyere. Ytterpunktet til dette er familier som befinner seg i arbeiderklassen, er fattige, har lav eller ingen utdannelse. 
Jeg har valgt en problemstilling som tar opp språktilegnelsen til innvandrerbarn med den situasjonskonsentrerte kommunikasjonskulturen som bakgrunn;


'''''”Vi vet at det er kun barn fra en barnesentrert, verbal kommunikasjonskultur som deler skolens kommunikasjonskultur i Norge. Hvilke utfordringer har skolen i forhold til å møte barn som kommer fra en situasjonskonsentrert barnekommunikasjonskultur? Kan ulike kommunikasjonskulturer være en årsak til dårlig skolemestring for elever med innvandrerbakgrunn, og hva kan vi i så fall gjøre for å hindre at dette blir et problem?”'''''


Problemstillingen setter hovedfokus på kulturforståelse og språksosialiseringen til barnet. Språkinnlæringen til innvandrerbarn går hånd i hånd med hvilke forutsetninger de har fra før. Barn møter skolen med vidt forskjellige mønstre for språklig samhandling og den språklige kompetansen varierer. Undersøkelser viser at dersom barnet mestrer sitt eget morsmål godt, vil det bli lettere å lære et nytt språk.  Man innlærer og setter ord på ting man er kjent med fra før, ord man kan på primærspråket sitt. 


Men ikke alle barn møter skolen med de samme forutsetninger. Skolens kommunikasjons- og språkkultur i Norge skiller seg fra skolekulturer i andre land. Når innvandrerbarn begynner på norsk skole og de har opplevd at hverdagen deres utfoldet seg rundt den situasjonskonsentrerte kommunikasjonskulturen, kan det motsatte, altså ytterpunktet, oppleves som svært annerledes og uforståelig. For å forstå de to ytterpunktene av språksosialiseringen må vi se nærmere på hva de innebærer.

== Barnesentrert kommunikasjonskultur ==

I Norge har vi en barnesentrert kommunikasjonskultur med barnet, helt fra det er født. Fra barnet er inne i mors mage snakker vi med barnet. Allerede som nyfødt er barnet en samtalepartner for mor, far og søsken. Vi kommuniserer med språket; med ord, setninger og lyder. I tillegg til den verbale kommunikasjonen brukes non-verbal kommunikasjon, blant annet berøring og ansiktsuttrykk/mimikk Å få et barn betyr omlegging av det meste i livet til en familie i Norge. Man tilpasser seg barnet når det gjelder livsstil og væremåte, og spesielt også med tanke på språket. Vi legger oss ned på barnets nivå i språkprosessen og snakker gjerne ”babyspråk” med gurgling og andre lyder. Det er vanlig at barnet helt fra spedbarnsalder kommer i kontakt med bøker, det første som tas i bruk er billedbøker. Det er vanlig å lese variert barnelitteratur for barnet gjennom oppveksten, spesielt folkeeventyr o. l, dette er en inngangsport til norsk kultur også. Vi forenkler språket så mye vi kan og vi utvider setningene til barnet når det snakker. For eksempel dersom barnet sier ”go!”, så får de tilbakemelding med ”Ja, det er mamma sin sko” og kanskje også ”kan du si sko? Se, skoen er rød!”.  Barnet blir vant til utvidelser og repetisjon av det som blir kommunisert. 


I den barnesentrerte kommunikasjonskulturen er det vanlig at måltidene er en sosial sammenkomst, hvor språket øves på. Barna får trent seg i kontekstuavhengig språkbruk ved at vi legger vekt på å fortelle om dagen vår og hendelser vi har hørt eller sett, dermed øves barnet i ulike fortellerteknikker. Barn i denne kommunikasjonskulturen har gjennom oppveksten også mye kjennskap til spill og bruk av datamaskin eller andre digitale verktøy. I barnehagen deltar de ofte i førskolegrupper, hvor de lærer å skrive navnet sitt og får kjennskap til bokstaver. De får øve seg i skoleforberedende aktiviteter og mange kan både lese og skrive når de begynner i første klasse. Foreldre ser ofte på det som en plikt å øve barnet sitt i leseforståelse og lesing. Når barnet begynner på skolen lærer de seg og kommunisere med læreren ved å stille spørsmål og delta aktivt i timene. På skolen lærer man å diskutere, samarbeide og man har medbestemmelse rundt sin egen læring. Barn i denne kommunikasjonskulturen er vant til å være en viktig, betydelig del av familien, ofte har de like mye å si som foreldrene når det gjelder avgjørelser som tas i familien.

== Situasjonskonsentrert barnekommunikasjon ==


Denne kommunikasjonsformen skiller seg fra den vi har i Norge. Til forskjell fra hvor vi snakker med barnet, er det her vanlig å snakke til og om barnet. Her er det heller ikke fokus på den verbale kommunikasjonen, men mest på det non-verbale og mye kroppskontakt. Foreldrene tilpasser ikke språket sitt ved å snakke ”babyspråk” eller endre artikulasjonsform. Språket brukes til å gi barnet beskjeder og til å gi advarsler. Når foreldre stiller spørsmål til barna sine er det med en hensikt, de spør ikke om ”hvor er mamma sin sko?” for å øve språket til barnet, men om faktiske ting de vil ha svar på. Barn i denne språkkulturen har ofte lite eller ingen kontakt med bøker eller datamaskin før skolealder. Bøker, aviser og andre tekster er beregnet på voksne, og ofte er det religiøse skrifter det dreier seg om. 


I denne kulturen er det sett på som at det er skolens oppgave å lære barna å lese og skrive, derfor er læreren en person med stor autoritet og makt i samfunnet. Det er ikke alltid slik at foreldrene kan lese selv, skolegang er et gode som ikke er en selvfølge. Den kontekstuavhengige språkbruken får barnet lite kjennskap til, språket brukes kun til den spesifikke situasjonen de er i. Når disse barna kommer på skolen er de da altså vant til en lærer med høy autoritet. Det er ikke vanlig å ha medbestemmelse når det dreier seg om hva de skal gjøre i skoletimer eller ved andre aktiviteter. Det å stille spørsmål til læreren kan faktisk bli sett på som svært uhøflig i denne kommunikasjonskulturen, det er læreren som stiller spørsmål til elevene.

== Hvilke utfordringer har skolen?	 ==

Som problemstillingen tar opp er skolen i Norge preget av en barnesentrert, verbal kommunikasjonskultur. Alle som har gått i barnehage har blitt kjent med denne kommunikasjonskulturen. Men når skolen får elever fra familier/land som lever med den situasjonskonsentrerte barnekommunikasjonskulturer, kan det være rot til misforståelser, og det vil gi utfordringer for lærerne. Hvilken samtalekultur, fortellekultur og skriftkultur barnet kjenner til fra før, vil være den de tar i bruk. Hva er det som gjør dette til en utfordring for skolen? Vil ikke elevene fra den situasjonskonsentrerte kommunikasjonskulturen tilpasse seg kommunikasjonskulturen i klasserommet etter kort tid?


Svaret på det kan være både ja og nei. Ingen barn med innvandrerbakgrunn er like. En gutt fra Kenya kan være like forskjellig fra en annen kenyansk gutt, akkurat som to med etnisk norsk bakgrunn kan være ulike. Det er ingen i Norge som mener at alle barn i landet vårt er like, hvorfor tror vi ofte at innvandrerbarn fra samme land eller religion er det? Tilpassningen til den norske skolen utfolder seg ulikt for alle innvandrerbarn. De har ulike forutsetninger for læring, ulike forventninger og ulike personligheter. Der en elev vil forstå og innrette seg etter kommunikasjonskulturen raskt, kan andre bruke hele livet på å forstå hvorfor det er slik og tolke samme situasjon veldig annerledes enn andre.


Sett i lys av at minoritetsspråklige elever ofte må tilegne seg skolens kunnskaper på et språk som ikke benyttes i hjemmet, kan vi se på dette som en årsaksfaktor i seg selv, når det kommer til dårlig skolemestring. Alle språk har noe vi kan kalle et ”basisspråk” (Kibsgaard og Husby 2002, s. 36). Det er det vi kan kalle det barnet kan fra før, på sitt morsmål. Denne ”basisen” består av lytteferdigheter, uttale, det grammatiske systemet og det sentrale ordforrådet som er brukt hjemme og ved sosiale sammenhenger. Dersom en elev kommer fra en kultur der den situasjonskonsentrerte barnekommunikasjonen er i bruk, vil utfordringene være at det kan finnes mange ”hull” i basisspråket. Det er da snakk om manglende ordforråd og erfaringer med språkbruk på morsmålet, i forhold til det basisspråket som er i bruk i Norge. Det vil være mye vanskeligere å lære seg ord og uttrykksformer på andrespråket dersom man mangler erfaring med det på morsmålet fra før.


Hvis vi ser på ulikhetene som kan skille den ene skriftkulturen fra den andre, kan vi utvide vår forståelse rundt dette med ulikheter i kommunikasjonskulturer. Skolebøkene på og i norsk er preget av illustrasjoner og tekst som ofte knytter opp mot bilder. Arbeidsoppgaver elevene ofte får består i å gjennomgå og repetere teksten og vise til bildene. Spørsmål læreren stiller til elevene om teksten kan være; ”Hvilken farge hadde Ole på sykkelen sin?” Læreren stiller spørsmålet fordi det er det teksten handler om, det er bilde av en blå sykkel i boka og elevene trener på leseforståelse. Et barn som deler samme kommunikasjonskultur som skolen vil automatisk være ivrig med å rekke opp hånda og svare. Eleven tror kanskje til og med at læreren ikke vet svaret, at det er derfor hun spør. Det er fordi eleven er vant til at voksenpersoner er interessert og at meningene har betydning for utfallet. 


En elev fra en situasjonskonsentrert barnekommunikasjonskultur derimot, vil kanskje tenke;  ” Hvorfor spør læreren om noe hun vet fra før? Alle kan jo se fargen på den”. Eleven kan oppleve det som svært merkelig gjort av en lærer. En lærer skal jo kunne mye mer enn elevene og lære dem ting de ikke kan! Det er vant til å bli stilt reelle spørsmål. Hvis man deretter skal skrive en setning med sykkelen til Ola er blå ti ganger, vil eleven kanskje tenke; ”Hvorfor må jeg svare på det så mange ganger? Jeg vet jo at den er blå!” Eleven deler ikke en lese- og skriftkultur hvor gjentakelse og repetisjon brukes for å formidle teksten. Det har ingen erfaring med fortellerteknikker. Når man i tillegg har vanskeligheter med språket, å gjøre seg forstått, blir det vanskelig å formidle til læreren at man er forvirret. At eleven ikke ser meningen med læringen kan føre til at det mister interessen. Det kan også føre til at forståelsen for konteksten og meningen med oppgaven blir feil, fokuset blir på andre ting enn selve skrift- og språklæringen.

== Årsaker til dårlig skolemestring ==


Forskning viser at barn fra begge kommunikasjonskulturene har samme utgangspunkt; ”Barn begynner å snakke omtrent samtidig i begge kommunikasjonskulturene. Barna blir like kompetente språkbrukere. De forskjellige språkfunksjonene er funksjonelle i de samfunnene de praktiseres.” (Valvatne, Helen og Sandvik, Margareth 2002). Når barn fra begge kommunikasjonskulturene er like kompetente språkbrukere, hvorfor oppleves det da at mange innvandrerbarn har dårlig skolemestring? Irsk-kanadisk tospråklighetsforsker, Jim Cummins mener at elevene blir diskriminert i skolens aktiviteter fordi skolen ikke klarer å bygge på den kunnskapsbasen elevene har med seg hjemmefra (Hauge 2004, s. 46). Det ligger mye i dette utsagnet. Når en elev har en svært ulik begrepsbruk og - forståelse, men allikevel besitter kunnskaper som har stor verdi i det samfunnet de kommer fra, burde man verdsette denne kunnskapen mer. Cummins påpeker også at pensum og innholdet i skolen ikke reflekterer minoritetsspråklige elevers erfaringer og verdier, men kun de til den hvite middelklasse (Hauge 2004, s. 47). Erfaringene og verdiene til disse elevene blir underkommunisert og det utvikler seg til blant annet ekskludering og fokus på kulturelle ulikheter som noe negativt. Som lærer kan man se på det som en stor belastning å ha mange flerkulturelle elever i klassen. Mange føler det er roten til mye ekstraarbeid i forhold til tilrettelegging. Tenker man i disse baner har man et problemsyn på de kulturelle forskjellene. Har man derimot evnen til å snu dette, å ha et ressursfokus, ser man på elevene som en ressurs, og man vil bruke elevenes erfaringer, kunnskaper og kultur til noe positivt. Man vil se på det som en ressurs både for klassen og samfunnet at mennesker mestrer og har en fot i to ulike kulturer. 


Problemet er ofte at lærere ikke har kompetanse på området. Det har vært mye fokus på å utdanne allmennlæreren, et fokus på like kunnskaper og faglig kompetanse. Hva gjør en da for å møte elver som har vanskeligheter for å forstå kommunikasjonsformen i klasserommet? Det kan være vanskelig når vi ikke besitter kunnskaper på området. Det legges vekt på kompetanse om tospråklighet og språkopplæring i skolen, men forståelse for ulike kulturer kan være like viktig. Å forstå og kunne kommunisere med mennesker fra andre kulturer kan man si er sentralt for en lærer. Man må kunne kommunisere både med elever og foreldre med innvandrerbakgrunn, det krever gjensidig respekt og kulturkunnskap.


Evnen til å kunne meddele seg skriftlig er viktig både i skole, utdanning og i yrkeslivet. Kravet til skriftlighet er økende og det gjelder for alle fag. Elver med innvandrerbakgrunn vet vi har mange utfordringer. Spesielt når det kommer til fag med spesifikke termer og begreper, kan være et vanskelig område for elever fra en situasjonskonsentrert kommunikasjonskultur. Vi har i Norge et hverdagsspråk og et skolespråk/akademisk språk, det siste er språket som må være på plass når barnet går på mellomtrinnet. Mange innvandrerbarn opplever at det går bra på barnetrinnet, men på ungdomsskole begynner de å føle seg dumme og på videregående går det verre, de faller helt fra. Hva kan være årsaken? Hvorfor er det så få personer med innvandrerbakgrunn som tar høyere utdanning? 


Her er det mange faktorer som spiller inn. Men vi kan se på den ulike språksosialiseringen i de to kommunikasjonskulturene, som denne oppgaven fokuserer på, som et årsaksområde til dårlig skolemestring. Gjennom hverdagsspråket gir vi eksempler, illustrerer og konkretiserer. Hverdagsspråket er noe elever i norsk skole besitter, det er alt de bruker i den kommunikasjonskulturen de har vokst opp med. Skolespråket lærer man gjennom mange år med skolegang, men man må kunne bruke hverdagsspråket for å kunne supplere og utdype skolespråket. Når en elev fra en situasjonskonsentrert barnekommunikasjonskultur fungerer bra på barnetrinnet, men faller fra på ungdomstrinnet, forstår man at det er hull i språkforståelsen. En aksentfri uttale er ikke synonymt med god språkforståelse. Å lære å lese kan gå fint, men å lese for å lære er mye vanskeligere! Å forstå konteksten i ulike situasjoner er vanskelig når man mangler ord og begreper på området. Eleven vil mangle for eksempel barnelitteraturens språk, ting man lærer som 3-4 åring i Norge. Det er utfordringer som krever kunnskap fra lærerens side, det må jobbes systematisk med å trene opp kontekstuavhengige ferdigheter, samtale om det man leser (leseforståelse), bygge opp ordforråd og begreper og forsøke så godt man kan å ha en kontinuerlig vurdering av eleven.

== Konklusjon ==

Problemstillingen til denne oppgaven var:


'''''”Vi vet at det er kun barn fra en barnesentrert, verbal kommunikasjonskultur som deler skolens kommunikasjonskultur i Norge. Hvilke utfordringer har skolen i forhold til å møte barn som kommer fra en situasjonskonsentrert barnekommunikasjonskultur? Kan ulike kommunikasjonskulturer være en årsak til dårlig skolemestring for elever med innvandrerbakgrunn, og hva kan vi i så fall gjøre for å hindre at dette blir et problem?”'''''


Problemstillingen er tredelt. Det første jeg ville finne svar på var hvilke utfordringer skolen har i forhold til å møte barn som kommer fra en situasjonskonsentrert barnekommunikasjonskultur. Jeg har kommet fram til at utfordringene er flere. Elever med innvandrerbakgrunn som kommer fra denne kommunikasjonskulturen ”mangler” ofte erfaring med bøker, barnelitteratur, hverdagslige begreper og skriftkulturen vi anser som viktig i norsk skole. Men de besitter andre kunnskaper og verdier, som er viktige for dem og det samfunnet de kommer fra. Hovedutfordringen vil jeg mene er kulturforståelse, og verdisetting av hvilke kunnskaper disse elevene faktisk besitter. Å utvikle en kompetanse hos alle lærere når det gjelder ulikheter i språkkulturer sees på som sentralt. Kun da er det mulig å få et syn på elevene med innvandrerbakgrunn som en ressurs, ikke et problem. Jeg var selv ikke klar over hvor ulikt man faktisk kan oppfatte en situasjon på bakgrunn av hvilken forståelse man er lært opp til å bruke. 


Den andre delen av problemstillingen spør om ulike kommunikasjonskulturer være en årsak til dårlig skolemestring. Svaret er ja. Det som er rart, og som jeg har nevnt tidligere, er at i alle kommunikasjonskulturer blir barna like kompetente språkbrukere. Med det sies jo at alle har samme utgangspunkt. Men når barna da møter den barnesentrerte, verbale kommunikasjonskulturen på skolen, skifter de forskjellige språkfunksjonene mening og det de kunne fra før er ikke lenger funksjonelt, slik det var i det samfunnene de praktiserte før. Men de fleste barna opplever også at hjemme praktiseres den situasjonskonsentrerte kommunikasjonen, men på skolen er det motsatt. Et godt eksempel på dette er ord fra en fjerdeklassing med iransk bakgrunn; ”På skolen er liksom alt speilvendt” (Den felleskulturelle skolen:47) Det er et uttrykk for hvordan denne elven opplevde skolekulturen og hjemmekulturen.


Den siste delen av problemstillingen spør om hva vi kan gjøre for å hindre at dette blir et problem. Jeg vil si at for å hindre at det blir et problem, må vi slutte å se på det som et problem! En problemorientert skole er en skole som bare fokuserer på mangler. Hva eleven mangler av kunnskaper i for eksempel norsk eller matematikk, det fokuseres ikke på det eleven faktisk kan og har mulighet til å utvikle. På en skole bør alle lærere og de andre ansatte besitte ferdigheter og kunnskaper i å ta vare på og verdsette elevenes kulturelle og språklige mangfold. Men språklig kompetanse, både skriftlig og muntlig er essensielt for å leve, arbeide og delta i det norske samfunnet. Det å kunne fungere i begge kommunikasjonskulturene er mulig. Jeg vil her punktvis nevne noen hovedmomenter jeg har kommet fram til som det er viktig å jobbe med, for å forhindre dårlig skolemestring for barn fra den situasjonskonsentrerte barnekommunikasjonskulturen.


*- Økt kompetanse i personalet – man må kunne forstå elevene
*- Viktig å ha et samarbeid mellom morsmålslærere og klasselærere
*- Elevene må trenes i å mestre kontekstuavhengige ferdigheter. Man kan starte med konkreter, øve på å fortelle historier,lese bøker, beskrive hendelser alene og i felleskap
*- Det må legges vekt på samtale og arbeide med litteratur, fokusere på å forstå innholdet i tekster, ikke bare kunne lese den.
*- Elevene må oppleve språket sitt og kulturen som verdifull, det styrker barnets identitet og selvfølelse.
*- Elevene må få oppleve mestring både faglig og sosialt, dette må jobbes med! Dersom følelsen av å aldri mestre noe seirer, vil enhver gi opp å forsøke.
*- Å bruke rolleleker og regelleker må læres. Å begynne med en styrt aktivitet for eksempel å leke butikk, og gå over til frilek etterhvert. Mange begreper innlærer gjennom lek.
*- Vær systematisk med vurderingen av elevens utvikling, og følg den nøye. Lettere å oppdage ”hull” i språket med god kjennskap til eleven.

== Etterord ==

Hvordan vi forstår oss selv og ”de andre” varierer fra person til person. Men det varierer også fra skole til skole. Det er ingen felles ”mal” for hvordan opplæringen i klasserommet skal skje, men som lærer må man forholde seg til lover og læreplaner. Å være en etnosentrisk lærer passer seg ikke i norsk skole i dag. Å forstå andre kulturer er en viktig del av lærerhverdagen fordi man vil møte elever med ulik bakgrunn og ulike forutsetninger. 
Språk er nært knyttet til identitetsdanning, sosialisering og kulturelle uttrykk. Dersom vi tilegner oss kunnskaper og fokuserer på hvilke faktorer som ser ut til å ha betydning for innvandrerbarns skoleprestasjoner, er vi på vei til en tospråklig opplæring med bedre kvalitet. De to ytterpunktene av språksosialisering hadde jeg aldri tidligere hørt om før i vår. Grunnen til at jeg valgte å skrive denne artikkelen var fordi jeg ser på det som meget sentralt å besitte kunnskaper om ulike kulturer som lærer, ikke bare når det gjelder mat-, kles - eller språkkultur, men også kommunikasjonskultur. Jeg finner emnet svært spennende og utfordrende, og håper jeg har klart å belyse noen av viktighetene med å forstå hvilke ytterpunkter av kommunikasjonskulturer som kan møtes i skolen.

== Kilder ==

*Hauge, Ann-Margritt (2004). Den felleskulturelle skolen. Oslo; Universitetsforlaget, 2. Utgave 2007.
*Høigård, Anne (1999). Barns språkutvikling. Oslo; Universitetsforlaget, revidert 2.utgave, 2006.
*Kibsgaard, Sonja og Olaf Husby (2002). Norsk som andrespråk i barnehage og småskole. Oslo; Universitetsforlaget, 2. opplag 2007.
*Likeverdig opplæring i praksis! Strategiplan fra Kunnskapsdepartementet (2007). Revidert utgave.
*Lærerplanverket for Kunnskapsløftet. Oslo: Utdanningsdirektoratet (2006)
*Valvatne, Helene og Margareth Sandvik (2002). Barn, språk og kultur. Språkutvikling frem til sjuårsalderen. Oslo. J.W.Cappelens Forlag AS.</text>
      <sha1>f4kaw3a2d8avyat8y8pvea3ym0cy1k9</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/Mellomtrinnet/IKT i samfunnsfag/Lokalhistorie</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4374</id>
    <revision>
      <id>18611</id>
      <timestamp>2009-04-29T12:18:53Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>84.208.70.122</ip>
      </contributor>
      <comment>Ny side: Her kan dere legger ut ressursene som dere har laget</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="52" xml:space="preserve">Her kan dere legger ut ressursene som dere har laget</text>
      <sha1>16giscsrm4p8bttmxx0u4pns2uhh8d4</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/Mellomtrinnet/IKT i samfunnsfag/Lokalhistorie1</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4375</id>
    <revision>
      <id>37628</id>
      <parentid>37625</parentid>
      <timestamp>2015-04-23T10:14:42Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wieralee</username>
        <id>3604</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>([[c:GR|GR]]) [[c:COM:FR|File renamed]]: [[File:Finnbakeri 2.JPG]] → [[File:Moss Finbakeri, Wulfsbergs gate 12 ved Prins Christian Augusts plass, Moss,2.jpg]] [[c:COM:FR#reasons|File renaming criterion #3]]: To correct obvious errors in file names, i...</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2461" xml:space="preserve">== Lokalhistorie i Moss ==

Dette er ment som en ressurs for lærere og eventuelt elever som skal ha eller skrive noe om lokalhistorien i Moss. Det er vanskelig å finne bilder av kjente og gamle bygninger fra Moss på nett, og de som ble funnet var ikke lov å kopiere uten tillatelse. Derfor så vi behovet for å lage en side med bilder som kan brukes i skolen.


Det finnes mange kjente og gamle bygninger i Moss kommune og ofte får elever i oppgave å skrive om disse bygningene. Når for eksempel elever får beskjed om å velge seg en bygning de har lyst til å skrive litt om er det fint om læreren har tilgang til å vise bilder av bygningene på forhånd. Da kan elevene selv få et inntrykk av det de skal skrive om. Eller så kan bildene brukes i andre sammenhenger i og utenfor skolen. 


Derfor ligger det her bilder av noen kjente og gamle bygninger i Moss, på en og samme side. Disse bildene kan brukes av alle, uten at dere trenger å spørre om tillatelse. 


[[Fil:Torvgaarden.JPG ‎|thumb|left|Torvgården]][[Fil:Bankgården, Kongensgate 15, Moss, Norway.jpg‎ |thumb|centre|Torvet]][[Fil:Huitfeldtgården, Skoggata 2, Moss, bilde 2.jpg‎ |thumb|right|Torvet]][[Fil:Huitfeldtgården, Skoggata 2, Moss, bilde 1.jpg ‎|thumb|left|Torvet]][[Fil:Torderød gaar.JPG ‎|thumb|centre|Torderødgård]][[Fil:Torderød gaar 3.JPG ‎|thumb|right|Torderødgård]][[Fil:Torderød gaar 2.JPG ‎|thumb|left|Torderødgård]][[Fil:Roed gaar.JPG ‎|thumb|centre|Roedgård]][[Fil:Refsnes gods.JPG ‎|thumb|right|Refsnes Gods]][[Fil:Refsnes Gods 2.JPG ‎|thumb|left|Refsnes Gods]][[Fil:Møllebyen.JPG ‎|thumb|centre|Møllebyen]][[Fil:Møllebyen 2.JPG ‎|thumb|right|Møllebyen]][[Fil:Konvensjonsgaardenn.JPG ‎‎|thumb|left|Konvensjonsgården]][[Fil:Moss by- og industrimuseum, Møllebyen, Moss.jpg ‎|thumb|centre|Industrimuseet]][[Fil:Gudegaarden.JPG ‎|thumb|right|Gudegården]][[Fil:Gerner.JPG ‎‎|thumb|left|Gerner]][[Fil:Gerner 2.JPG ‎|thumb|centre|Gerner]][[Fil:Moss bibliotek, Møllebyen, Moss.jpg ‎|thumb|right|Biblioteket]][[Fil:Moss Finbakeri, Wulfsbergs gate 12 ved Prins Christian Augusts plass, Moss.jpg ‎|thumb|left|Finbakeri]][[Fil:Moss Finbakeri, Wulfsbergs gate 12 ved Prins Christian Augusts plass, Moss,2.jpg ‎|thumb|centre|Finbakeri]][[Fil:Galleri Brandstrup.JPG ‎|thumb|right|Brandstrup]][[Fil:Henrik I Larssen, Skoggata 2, Moss, Norway, sidebygning til Huitfeldtgården.jpg ‎|thumb|left|Petit Paris]]</text>
      <sha1>d84hsu1xmunu2b1hj2s5ucwhf6efiy2</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mesopotamia</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4379</id>
    <revision>
      <id>43685</id>
      <parentid>39681</parentid>
      <timestamp>2021-02-12T22:28:41Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>{{ukategorisert}}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="6854" xml:space="preserve">{{ukategorisert}}

== '''Landet mellom Eufrat og Tigris''' ==

Mesopotamia er det gamle namnet på området mellom dei to store elvene Eufrat[http://no.wikipedia.org/wiki/Eufrat] og Tigris [http://no.wikipedia.org/wiki/Tigris] i det noverande Irak. Namnet kjem av eit gammalgresk ord (mesospotamos)som tyder landet mellom elvene. Heilt frå ca 5000 f.Kr. har det eksistert byar og store palass frå ulike kulturar i Mesopotamia.

'''Sumerarane''' er det første folket i Mesopotamia vi veit ein heil del om. Dei innvandra frå aust ca 3550 f.Kr. Sumerarane dreiv med jordbruk og hadde husdyr. Dei viktigaste jordbruksprodukta var bygg, kveite, eple, dadlar, fiken, kapers, lauk, kvitlauk, sesa, siv og ulike buskvekstar. Sau og geit var dei viktigaste husdyra. Mange dreiv også med fiske, særleg i områda lengst sør i sumer-riket. Både røyking og tørking vart brukt som oppbevaringsmetodar. Dett var viktig med tanke på å kunne ha tilgang til mat heile året og med tanke på byttehandel. Byttehandel og krigføring var dei viktigaste måtane å skaffe seg tilgang til manglande råvarer. Dei oppfant blant anna '''''hjulet, plogen, kunstig vatning, pottemakarhjulet, båtar med segl og kjøl, sekstitalsystem og kileskrift:'''''

== '''Hjulet''' ==  

[[File:Standard of Ur chariots.jpg]]

Vogner trekt av tamme eslar.(Biletet er av sumerisk opphav, ca 2600 f.Kr.). Hjulet vert rekna  som ein av dei viktigaste oppfinningane i mennesket si historie. De fleste trur at hjulet vart oppfunne  i Mesopotamia omkring 4000 f.Kr. Det ser også ut til å ha blitt oppfunne i Kina omkring 2800 f.kr.- utan at kinesanane kjende til det sumeriske hjulet.     hjulet ble brukt til å dra vogner med.

== '''Plogen''' ==


Ein plog trekt av oksar gjorde det mykje lettare for bonden å arbeide med jorda. Den plogen vi kjenner i dag snur jorda slik at det som var under kjem opp og omvendt. Den plogen som sumerarane fann opp var derimot av ein annan type som kallast ard. Arden var laga av tre og hadde eit sdags handtak som gjorde at han kunne styrast og med ein pigg som gjekk ned i jorda. Arden snudde ikkje jorda, men laga ei fore, slik at ein kunne gå etter å så eller setje ned planter. Arden vart gjerne trekt av oksar eller andre trekkdyr

== '''Kunstig vatning'''  ==

Sumerarane bygde kanalar som førte vatnet ut i åkrane og jordvollar som hindra at oversvømmelsar øydela gardane.  Jordbruksproduksjonen starta tidlegast i nord, der det var rikeleg med nedbør. Lenger sør var det tørt og varmt klima, noko som førte til at jorda lettare tørka ut. Men smeltevatnet frå fjella i nord kunne føre til at vannstanden steig med fleire meter, og dermed ble det skapt muligheter for å leie flomvatnet i kanalar. Samstundes vart det bygd jordvollar for. Dette gjorde at det vart nødvendig med samarbeid og førarskap, slik at det lot seg gjere å grave kanalar, bygge diker og drenere marker som elles ville bli øydelagde av oversvømmelsar. Bøndene flytta saman i landsbyar, der dei også organiserte eit militært forsvar for å verne om vatningsanlegg og halde  inntrengarar borte. (Kampen om vatn og beiteområde mellom nomadar og fastbuende bønder er eit hovudtrekk i historia heilt fram til våre dagar). I år med gode avlingar blei det skapt eit overskot som stimulerte til folkevekst, samtidig som grunnlaget vart lagt for handel over store område både i Midtøsten og innover i Asia.

== '''Pottemakarhjulet''' ==

Pottemakarfaget er eit av verdas eldste handverk. I Tyrkia er det funne brende leirformer frå ca 6500 år f. Kr som er den tidligaste keramikken vi kjenner til.I Mesopotamia vart det første pottemakarhjulet og den første glaserte keramikken utvikla mellom 4-3000 år f. Kr. Glasurane vart laga på basis av soda og bly og brende i lukka vedovnar med temperaturer på 8-900 °C. Keramikken kunne fra nå av lagast i stort antal.

== '''Segl og kjøl''' ==

Sumerarane var dei første som sette segl og kjøl på båtane sine. Då slapp dei å ro heile tida og båten velta ikkje så lett.

== '''Sekstitalsystem''' ==

Sumerarane utvikla det såkalla sekstitalsystemet. Det eksisterer framleis i nokre samanhengar. Når vi reknar med fart og tid brukar vi eigentleg den gamle mesopotamiske teljemåten. Vi deler jo timen inn i 60 minutt. Vi bruker også sekstitalsystemet når vi skal oppgi posisjonen på kartet. Ein sirkel er på 360 grader. Kvar grad er delt inn i 60 minutt, og kvart minutt er delt inn i 60 sekund. 


== '''Kileskrift''' ==

&lt;gallery&gt;
Image:Hymn Iddin-Dagan Louvre AO8864.jpg|
|
&lt;/gallery&gt;

Den eldste innskrifta i verda vart funnen i byen Uruk sør i Mesopotamia. Skrifta besto først av små bileter, men etter kvart begynte sumererane å skrive med teikn i staden. Denne skrifta vert kalla kileskrift. Teikna vart prega inn i leira mens leirtavlene ennå var mjuke. Når dei pressa røyrsiv som var skårne på skrå mot flata, vart det kileforma avtrykk. Ved å bruke siv av ulik tjukkleik, fekk dei ulike kileformer. Teikna sto for lydar og vart lesne på omtrent same måte som våre stavingar. 
Sumererne førte rekneskap over kjøp og salg. Dei skreiv ned lovar, og kongene brevveksla med kvarandre. Dikt og forteljingar kunne handle om både gudar og menneske. Sumererne gjorde notat om landmåling, astronomiske observasjonar, rekneskap over skatt og ofringar, og dei skreiv mange slag matematiske tabellar. Leirtavlene tørka i sola og vart sett i store &quot;bibliotek&quot;. 


----
----
----

== '''Dei eldste byane''' ==


&lt;gallery&gt;
Image:Ur3.JPG|
&lt;/gallery&gt;
I den sørligaste delen av Mesopotamia, begynte nokre av verdens eldste byar å vekse fram. Sumerarane bygde gater og hus og verna byane med høge murar. Kvar by hadde eit stort tempel og ein konge som styrte. Folket måtte betale skatt til kongen og tempelet. Heilt ute ved kysten låg byen '''Ur'''. Denne byen kontrollerte handelen over havet og vart ein rik by. I graver i denne byen er det funne eventyrlege skattar, smykke, våpen, møbel og musikkinstrument pynta med sølv, gull og edelsteinar.
'''Uruk''' var den eldste byen i det sumeriske Mesopotamia med over 50000 innbyggjarar.
Dei bygde kanalar frå elva Eufrat og inn i byen slik at skip kunne segle helt inn i byen.
Mange av byane hadde eit stort høgt tempel midt i byene som vart kalla '''zigguratar'''.
 

'''2 filmar'''   som tek for seg den gamle sumeriske kulturen: [http://www.youtube.com/watch?v=wksHEDgBRnM&amp;feature=fvst] og [http://www.youtube.com/watch?v=tpL50JmQs8M&amp;feature=related]


== '''Babylonia''' ==
Babylonia var eit oldtidsrike i Mesopotamia . Det omfatta blant anna det tidligare Sumer-riket. Hovudstaden var Babylon som låg ved elva Eufrat, ca. 110 km sør for våre dagars Bagdad.</text>
      <sha1>rw0a4hrh7dsrcvanmruswynlddf082w</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Mercy</title>
    <ns>2</ns>
    <id>4381</id>
    <revision>
      <id>21604</id>
      <parentid>18782</parentid>
      <timestamp>2010-05-14T07:15:14Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Mercy</username>
        <id>1150</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Beskyttet [[Bruker:Mercy]]: vandalism prevention ([edit=autoconfirmed] (ubestemt) [move=autoconfirmed] (ubestemt))</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="19" xml:space="preserve">[[meta:user:Mercy]]</text>
      <sha1>qs5j55ls1svle11xqayad9ozm2xr394</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bibelen – et sammendrag</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4383</id>
    <revision>
      <id>43996</id>
      <parentid>43995</parentid>
      <timestamp>2021-02-16T08:43:47Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Flytter info til underside</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1216" xml:space="preserve">{{forside}}
== Innhold ==
[[/Gamle håndskrifter og oversettelser]]

== Viktige vers ==
{{sitat|For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.&lt;ref&gt;Bibel 2011 © Bibelselskapet&lt;/ref&gt;|Johannes 3, 16}}

Dette velkjente verset omtales ofte som «den lille Bibel». Gud sendte sin sønn til jorden for at han skulle gis som et offer, slik at menneskenes synder kunne tilgis, og de skulle kunne oppnå evig liv. Guds sønn etterlot et eksempel som de kristne skulle følge.

{{sitat|Kristus led for dere og etterlot dere et eksempel, for at dere skulle følge i hans spor.&lt;ref&gt;Bibel 2011 © Bibelselskapet&lt;/ref&gt;|1. Peter 2,21}}

Guds sønn forklarte Gud for menneskene. Slik at det ble mulig for dem å etterligne ham.

{{sitat|Ha Gud som forbilde, dere som er hans elskede barn.&lt;ref&gt;Bibel 2011 © Bibelselskapet&lt;/ref&gt;|Efeserne 5,1}}
== Fotnoter ==
&lt;references/&gt;

== Eksterne lenker ==
'''Norske utgaver av Bibelen på nett:'''
*[https://bibel.no/nettbibelen Bibelselskapets oversettelser]
*[https://www.jw.org/no/bibliotek/bibelen/studiebibel/boker/ Ny Verden-oversettelsen utgitt av Jehovas vitner]

[[Kategori:Boktitler]]</text>
      <sha1>g8m78xi86ycc8uv67j3mda4s1shnmrh</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Lametrie</title>
    <ns>2</ns>
    <id>4384</id>
    <revision>
      <id>18790</id>
      <parentid>18789</parentid>
      <timestamp>2009-05-27T08:04:28Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Lametrie</username>
        <id>1227</id>
      </contributor>
      <minor />
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="77" xml:space="preserve">==[http://no.wikipedia.org/wiki/Bruker:Lametrie til Lametrie's brukerside].==</text>
      <sha1>habz8j6k3yuovntgcnpl5fpgj7pfhb7</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Utforsk Europa/Norge</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4385</id>
    <revision>
      <id>18791</id>
      <timestamp>2009-05-27T12:56:44Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>153.110.182.3</ip>
      </contributor>
      <comment>Ny side: Norge et land som ligger i norden. == Overskrift Norge fikk egen grunnlov i 1814</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="80" xml:space="preserve">Norge et land som ligger i norden.
== Overskrift
Norge fikk egen grunnlov i 1814</text>
      <sha1>ck1bru8ts6dtp8v6kwn5e781i4aoxqq</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/Mellomtrinnet/IKT i samfunnsfag/Renessansen</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4386</id>
    <revision>
      <id>39656</id>
      <parentid>25002</parentid>
      <timestamp>2019-01-07T00:27:02Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Tholme</username>
        <id>2267</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="10312" xml:space="preserve">[[File:God2-Sistine Chapel.png|thumb|right]]

=Renessansen=

Renessansen var en tidsepoke som begynte tidlig på 1400-tallet. Ordet betyr gjenfødelse, og det var en gjenfødelse av den greske antikken. Kunst, kultur og litteratur blomstret i denne perioden. Leonardo DaVinci, Kopernicus og Solkongen Ludvig den 14 er berømte personer fra denne epoken. 

Kompetansemål fra Kunnskapsløftet under historiedelen i samfunnsfag,etter 7 trinn, sier følgende:

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne:

[http://www.udir.no/grep/Kompetansemal-i-grunnskolen/?aarstrinn=7 ''- gjere greie for sentrale trekk ved tidsepokane mellomalder, renessanse og opplysningstid i Europa, og diskutere grunnar til denne tidsinndelinga''.]


==Generelt om renessansen==

Her ligger endel linker knyttet opp mot renessansen:

[[File:Shakespeare.jpg|thumb|William Shakespeare]]

*[http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/403755 Introduksjon renessansen.]

En eldre film om renessansen som varer i 56 sekunder.


*[http://www.youtube.com/watch?v=c2d_NnYC6ZI Generelt om renessansen.]

Bilder og skrift sammen til triumferende musikk. Filmen varer i 6 minutter. Passer til bruk på mellomtrinnet.


*[http://www.youtube.com/watch?v=No-N8uAwBqM&amp;feature=related Uttrykkshistorie renessansen]

Film lest på dialekt, og kan av den grunn være litt vanskelig å forstå til tider. Med tanke på bruk i barneskolen, kan det være en del vanskelige ord som blir brukt. Varierende kvalitet på bildene. 

- Politisk (0.57 - 1.47)

- Skriftbruk (5.15 -5.43)

- Påvirkning i dag (5.48 -5.51) 


===Ludvig 14 og Versailles.===

*Gammel svart-hvitt [http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/403819 faktafilm] som omhandler Versailles hagen og dens arkitektur. Inneholder ekte, men gamle bilder fra Versailles.

*[http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/403772 Solkongen] (Tid: 0.00- 1.00)

En faktabasert film om Solkongen Ludvig 14 og hans tid som konge.


===Skriftlig om renessansen.===

*[http://www.vgskole.net/teachers/norsk/litteratur/1500_1800/renessansen.php Renessansen.]

Skriftlig side med fine punkter om renessansen som tar for seg:

- Filosofi, vitenskap og samfunnsliv 

- Den videre utviklingen 

- Renessansen i Norge

- Det humanistiske miljøet i Bergen

- Det humanistiske miljøet i Stavanger 

- Det humanistiske miljøet i Oslo

==Oppdagere og oppfinnere==
[[File:Da Vinci Vitruve Luc Viatour (cropped).jpg|thumb|Da Vincis tegning av menneskekroppen.]]
Innen vitenskap har renessansen stor betydning den dag i dag. Dette er en samling med filmer som er ment til å supplere undervisningen. Mange av filmene er på engelsk. Lærer kan oversette underveis i filmene eller bare la filmene illustrere livet til de forskjellige oppdagerne og oppfinnerne i renessansen. 

===Teknisk framgang===
Teknologien gjorde store framskritt i løpet av renessansens tidsalder.

*[http://www.youtube.com/watch?v=IQ9ar3X_u1k&amp;feature=PlayList&amp;p=2CD1E5C047D95D20&amp;index=0&amp;playnext=1 Engelsk dokumentar om Leonardo da Vinci] (tid:08. 55) Dokumentar som viser Da Vincis liv og hans oppfinnelser. Dette er episode 1 av 18 filmer om Da Vinci, som alle er tilgjengelige på youtube.  

*[http://www.youtube.com/watch?v=a2qeZrejZp0 Automobil laget av Leonardo Da Vinci] (tid:01.27) En film som viser en modell og tegninger av Da Vincis Automovile - en tidlig utgave av en bil. 

*[http://www1.nrk.no/nett-tv/indeks/130262 Leonardo da Vincis fallskjerm] (tid:00.00 - 00.35) Nyhetsinnslag på NRK1 om hvordan en mann fra Sveits har prøvd ut Leonardo Da Vincis tegninger på en fallskjerm.  

*[http://www1.nrk.no/nett-tv/indeks/104857 Utstilling av Leonardo Da Vincis oppfinnelser] (tid:00.00 - 00.45) Nyhetsinnslag på NRK1 om en stor Da Vinci utstilling. 

*[http://www.youtube.com/watch?v=zdZDSwCmEBY&amp;feature=related Johann Gutenberg] (tid:00.44) en film som viser Gutenbergs oppfinnelse. Engelsk tekst, uten tale. 

===Astronomi og verdensbilde===
Kirkens dogmer om hvordan jorda og universet var utformet, ble utfordret av renessansens mange astronomer.
[[File:Christopher Columbus4.jpg|thumbnail|Columbus oppdager Amerika]]
*[http://www.youtube.com/watch?v=XceEjrQkt1o Engelsk dokumentar om Nikolaus Kopernicus] (tid:04.22) Nikolaus Kopernicus var den første som beskrev hvordan jorden og resten av planetene roterte rundt solen. Dette er en engelsk dokumentar om Kopernicus liv og torier. Den er på engelsk uten tekst.  

*[http://www.youtube.com/watch?v=wCp_uIR6xwE&amp;feature=related Engelsk dokumentar om Galileo Galilei] (tid:03.33) Galileo Galilei var filosof, fysiker og astronom. Dette er en dokumentar om hans observasjoner og motstanden han møtte fra kirken. Den er på engelsk uten tekst. 

===Oppdagelsesreisende===

*[http://www.youtube.com/watch?v=RKefSTum8eo&amp;feature=related Engelsk dokumentar om Christopher Columbus]  (tid:01.30 – 03.23)  Christopher Columbus oppdaget Amerika. Dette er en musikkvideo som viser bilder fra filmen om Columbus til musikk av Vangelis. Fin å bruke som supplement til historien om Columbus for å visualisere historien. 

*[http://www.youtube.com/watch?v=pTOuZI6dcT4&amp;feature=related Engelsk dokumentar om Ferdinand Magellan] (tid:02.09) Ferdinand Magellan var den første jordomseileren. Dette er en dokumentar med kart og engelsk tale om hans reise rundt jorden.
*[http://www.youtube.com/watch?v=S4xvcwPKlqM&amp;feature=related Animasjon om Magellan] (tid:02.57) En morsom animert musikkvideo om Magellans oppdagelser.

==Arkitektur og kunst==

*Uttrykkshistorie: [http://www.youtube.com/watch?v=No-N8uAwBqM Kunst og arkitektur] 
 
- generelt (tid: 1.49 til 3.19)

- Leonardo Da Vinci (tid:fra 3.19 til 4.50)

- arkitektur (tid:4.50 til 5.13)

Norsk digitalfortelling, mye god informasjon om de forskjellige temaene, men litt utydelig stemmebruk til tider. Kan fint brukes som en introduksjon til temaet arkitektur og kunst i rennessansen, eller som en liten innføring i de forskjellige emnene. Kan fint brukes fra femte trinn. (youtube.com)

*[http://video.aol.com/video-detail/renessansen/2305843011358394086/?icid=VIDURVHOV01 Renessansen] 
 
- om kunst, Da Vinci og Michelangelo (tid:2.30-5.20)  

- om musikk, Palestrina (tid:5.20-5.46)

- om litteratur, More og Shakespeare (tid:7.14-7.48)

- norsk litteratur, Beyer (tid:9.52-10.36) 

Kort innføring i de forskjellige temaene på norsk. Lett og følge fordi teksten samsvarer med det fortelleren sier. Ligner litt på en powerpoint fremvisning,men tydelig tale. Kan fint brukes fra femte trinn. (video.aol.com)

===Litteratur===

*[http://www.history.com/this-day-in-history.do?bcpid=1184539009&amp;bclid=1213875147&amp;bctid=1199157879 Shakespeare] (tid:fra 0.34 min)
En kjapp, morsom film om Shakespeares fødselsdag . NB! på rask amerikansk språk, ikke tekstet. Egner seg nok derfor best å bruke påsjuende trinn.(history.com) 

*Franco Seffirellis film Romeo &amp; Julie.[http://www.youtube.com/watch?v=KCLlIw8rFIA&amp;feature=related Del 1 av 15]. 
De andre delene ligger som relaterte linker til denne (Hele filmen består av 15 deler på ca ni minutter hver). På gammel engelsk, uten tekst. Men gir et godt inntrykk av språket og klærne i renessansen, kan derfor brukes som en illustrasjon for perioden. (youtube.com)

===Musikk===

*[http://www.youtube.com/watch?v=FBnlfigRQlw&amp;feature=PlayList&amp;p=9443077F81FE699D&amp;index=31 Renaissance Dance - Branle du Chandelier] Renessansedans og musikk. En danseforestilling tatt opp i 2006, dårlig filming, men gir et inntrykk av dansen på den tiden. Kan brukes fra femte trinn. (youtube.com)

*[http://www.youtube.com/watch?v=YnKgYB0vJwI&amp;feature=related Palestrina: The Man, The Myth]: 
En god blanding av tekst og bilde, moderne og renessanse musikk og tale på engelsk. Morsom &quot;star wars- lignende&quot; innledning. Egner seg best blandt de eldre elevene. (youtube.com)

*Giovanni Palestrina - [http://www.youtube.com/watch?v=y28ZRYF9Q-4&amp;feature=related Missa Papae Marcelli – Kyrie] (tid:4.01 min)

*Giovanni Palestrina - [http://www.youtube.com/watch?v=ry1sQz3vQUc&amp;feature=related Missa Papae Marcelli – Gloria](tid:6.18 min)

*Giovanni Palestrina - [http://www.youtube.com/watch?v=cjehApMOOb8&amp;feature=related Missa Papae Marcelli – Credo] (tid:8.51 min)

*Giovanni Palestrina - [http://www.youtube.com/watch?v=8g67XzbHjMc&amp;feature=related Missa Papae Marcelli – Sanctus] (tid:3.01 min)

*Giovanni Palestrina - [http://www.youtube.com/watch?v=3qevcHGxxVg&amp;feature=related Missa Papae Marcelli – Benedictus] (tid:3.11 min)

Alle disse fem sangene er sunget av kor til ett stillbilde. Er fint å bruke som et eksempel på musikken i renessansen, men er også fint å bruke som bakgrunnsmusikk når elevene jobber om andre temaer innenfor perioden. Like egnet for alle trinn. (youtube.com)

===Kunst===

[[File:Mona_Lisa,_by_Leonardo_da_Vinci,_from_C2RMF_retouched.jpg| thumbnail| Mona Lisa]]

*[http://www.youtube.com/watch?v=rVQBVE9BzYk Italian Renaissance Art.] 
- Michelangelo (tid:0.18-2.56 min)

- Raffaello (tid: 2.56-5.03 min)

- Da Vinci (5.03-6.34 min)

- Donatello (6.34 – 8.15 min)

Engelsk tekst, ingen tale, men rolig bakgrunnsmusikk. God informasjon om kunstnerne og deres verk. Kan brukes fra femte trinn, men da bør man på oversette teksten for elevene. (youtube.com)

*[http://www.youtube.com/watch?v=c2d_NnYC6ZI&amp;feature=related Da Vinci og Michelangelo] (tid: frem til 2.47 min)
Ingen fortellerstemme, kun bilder og litt tekst innimellom. Gir et godt innsyn i tanken bak kunsten i renessansen. Kan fint brukes fra femte trinn. (youtube.com)

*[http://www.youtube.com/watch?v=gVOFY7SYqB4 Leonardo da Vincis malerier.]
En bildeserie med hans verk. Ingen tale, kun musikk. Fin åbruke for å vise elevene litt flere enn kun hans best kjente verk. Kan brukes på alle trinn. (youtube.com)

*[http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/403782 Mona Lisa]
Kort og grei beskrivelse om det berømte Mona Lisa- maleriet, malt av Leonardo DaVinci på norsk. Kan brukes fra femte trinn. (nrk.no)

===Arkitektur===
*[http://www.youtube.com/watch?v=2oB4tQVUI8U Andrea Palladio], renaissanse arkitekt. 
Eksempler og litt informasjon om en del av hans bygninger på skrevet engelsk. Illustrerer godt antikkens påvirkning på rennessansens arkitektur, men også Palladios påvirkning på både europeisk og amerikansk arkitektur. Ingen tale, kun musikk. Egner seg best for de eldste på grunn av språket. (youtube.com)</text>
      <sha1>bmvmzahha5hkaykl6s2gzfly1oxsj0r</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Softredirect</title>
    <ns>10</ns>
    <id>4387</id>
    <revision>
      <id>37796</id>
      <parentid>37791</parentid>
      <timestamp>2015-10-20T20:20:03Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Gangleri</username>
        <id>52</id>
      </contributor>
      <comment>improuved to [[:{{{1}}}|{{{2|{{{1}}}}}}]] using [[m:Soft redirect]]|soft redirect - added BiDi safety - LANG=&quot;no&quot; dir=&quot;ltr&quot;</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="280" xml:space="preserve">[[Image:Redirectltr.png|#REDIRECT ]]&lt;span class=&quot;redirectText&quot; id=&quot;softredirect&quot;&gt;[[:{{{1}}}|{{{2|{{{1}}}}}}]]&lt;/span&gt;&lt;br /&gt;&lt;span style=&quot;font-size:85%; padding-left:52px;&quot;  LANG=&quot;no&quot; dir=&quot;ltr&quot; &gt;Denne siden er en [[m:Soft redirect|«sakte omdirigering» ''(soft redirect)'']].&lt;/span&gt;</text>
      <sha1>7rf7sqgnf0pyi9qw8lg6v5bh8gf7dw7</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Emijrp</title>
    <ns>2</ns>
    <id>4388</id>
    <revision>
      <id>18820</id>
      <timestamp>2009-06-26T19:02:51Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Emijrp</username>
        <id>1260</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>{{Softredirect|w:es:User:Emijrp}}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="33" xml:space="preserve">{{Softredirect|w:es:User:Emijrp}}</text>
      <sha1>htl6hidrekuj4ax21ky2e2seisrkzoa</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Emijrp</title>
    <ns>3</ns>
    <id>4389</id>
    <revision>
      <id>18821</id>
      <timestamp>2009-06-26T19:02:55Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Emijrp</username>
        <id>1260</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>{{Softredirect|w:es:User:Emijrp}}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="33" xml:space="preserve">{{Softredirect|w:es:User:Emijrp}}</text>
      <sha1>htl6hidrekuj4ax21ky2e2seisrkzoa</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/Småskoletrinnet/IKT i samfunnsfag/Historie/Nasjonaldager</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4390</id>
    <revision>
      <id>19530</id>
      <parentid>19522</parentid>
      <timestamp>2010-01-21T19:01:52Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ingerjs</username>
        <id>1489</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="5754" xml:space="preserve">Kompetansemål:

 '''''– Forklare kvifor ein feirar 17. mai og 6. februar og fortelje om nasjonaldagane til andre land.'''''


== 17. mai er Norges nasjonaldag==

17. mai er Norges nasjonaldag. Denne dagen i 1814 underskrev medlemmene av Riksforsamlingen på Eidsvoll landets grunnlov. Forsamlingen valgte deretter, prins Christian Frederik, til Norges konge.

Norge ble selvstendig med egene lover og egen konge.

En regner at 17. mai ble innstiftet som nasjonaldag i 1836, året da Stortinget feiret 17. mai-fest for første gang.

17. mai er en flaggdag og offentlig høytidsdag med arbeidsfri i Norge. Barn og voksne har siden slutten av 1800-tallet feiret dagen mer enn det som er vanlig for mange andre lands nasjonaldagsmarkeringer, blant annet med barnetog.

Den norske feiringen er i dag sterkt preget av tradisjoner og markerer Norge som en selvstendig rettstat med demokratiske rettigheter for alle. Hovedarrangementene organiseres ofte av 17. mai-komiteer som oppnevnes i hver kommune.

Men, Norge har ikke alltid vært ett fritt og selvstendig land. Tyskland med Adolf Hitler som leder angep Norge i 1940. Og Norge var ikke lenger ett fritt land. Krigen varte frem til 1945.

Frigjøringsdagen 1945 i Norge, tatt fra Filmavisen: 
*[http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/109982 Frigjøringsdagen 1945 ](5 min)

Filmsnutt fra ''Barnas Supershow'' på NRK som handler om Henrik Wergeland. Veldig morsom og lærerik! Barna er selv skuespillere i fortellingen om Wergeland og hvorfor vi går i tog og har flagg på 17.mai.
*[http://www1.nrk.no/nett-tv/indeks/57473 Henrik Wergeland]  (4 min)

Om maidagene 1945. Denne filmen om 17.mai gir en god forklaring på hvorfor dagen er en så viktig som den er.
*[http://www.youtube.com/watch?v=yh3O15E_c3s Maidagene 1945]  (8.10 min)

[[File:Same.JPG|thumb]]


== Kjente sanger og musikkstykker knyttet til 17.mai ==

Ja, vi elsker dette landet  [http://www.youtube.com/watch?v=hhhStVKawbk Nasjonalsangen]

Norge i rødt, hvitt og blått 

Kongesangen 

Gud signe vårt dyre fedreland 

Gammel jegermarsj 

Vi ere en nasjon vi med (Smaagutternes Nationalsang) 

Her kommer vi unge i flokk 

Syttende mai er jeg så glad i 

Tenk at nå er dagen her 

Nordmannen 


== 6. februar er samenes nasjonaldag ==

Samenes nasjonaldag er 6. februar. Dagen omtales også av enkelte som &quot;Samefolkets dag&quot; og &quot;Samisk folkedag&quot;. Nasjonaldagen ble vedtatt av Samekonferansen i 1992 og er felles for alle samer i Norge, Finland, Sverige og Russland. Den ble feiret for første gang i 1993 samtidig som FNs internasjonale urbefolkningsår ble offisielt åpnet i Karasjok.

I Norge feires dagen med fest og aktiviteter for barn og unge som en sentral del av feiringen. I regi av skoler og barnehager gjennomføres gjerne samiske tema og prosjekt i dagene før nasjonaldagen, og på selve nasjonaldagen blir det stadig mer vanlig med høytidelig feiring og fest. Selve feiringen består gjerne i å pynte seg i samiske kofter, ulike former for kulturinnslag og et samlende måltid som ramme.

I offisielle sammenhenger markeres dagen gjerne gjennom heising av det samiske flagget, taler og synging av nasjonalsangen &quot;Sámi soga lávlla&quot;.

I Oslo er det tradisjon for at ordføreren inviterer samer i Oslo og Østlandsområdet til frokost på nasjonaldagen. Feiringen foregår ved at ordfører og gjester samles på Rådhustrappen kl. 09.00 6. februar, mens &quot;Sámi soga lávlla&quot; spilles fra Rådhusets klokkespill og det samiske flagget heises foran rådhuset. Deretter er det bespisning, sosial sammenkomst og høytidelig feiring av dagen i bankettsalen i Oslo rådhus.

Tradisjonell samisk mat er en svært viktig del av feiringen de fleste steder, ettersom samene har en sterk tradisjon for å samles sosialt omkring måltider. Ulike måltider basert på reinkjøtt er vanlig mange steder, mens andre steder vil tradisjonsmat basert på fisk eller annet kjøtt være like vanlig. 


*[http://www1.nrk.no/nett-tv/indeks/121477 Samisk nasjonaldag-feiring i Kautokeino] (1.37 min)
*[http://www1.nrk.no/nett-tv/indeks/121415 Nyhetssending om nasjonaldagen, på samisk ]  (1.38 min)
*[http://www1.nrk.no/nett-tv/nyheter/spill/verdi/89937 Kronprins Haakon Magnus og Kronprinsesse Mette-Marit deltar på feiringen av den samiske nasjonaldagen] (40 sek)
*[http://www1.nrk.no/nett-tv/distrikt/nordnorge/verdi/89969 Feiring i Tromsø]  (50 sek)


Om nasjonaldager i noen andre land:

Spania feirer nasjonaldagen sin den 12.oktober. Det de feirer denne dagen er at Christoffer Columbus oppdaget Amerika i 1492. 
Dagen feires med en militæroppvisning i Madrid hvor Kongen er tilstede. 
Barn gjør ikke noe spesielt denne dagen, men barn i skolealder får fri fra skolen. 

*[http://www1.nrk.no/nett-tv/nyheter/spill/verdi/17930 Om nasjonaldagen i Spania]  (2.27 min)

Filmklipp som viser feiringen av nasjonaldagen i Spania. Her ser vi hvordan feiringen preges de militære styrkene, de kongelige deltar også i feiringen.

*[http://www1.nrk.no/nett-tv/distrikt/ostfold/verdi/91109 Om nasjonaldagen til Kosovo]  (2 min)
Feiring med sang og dans!

*[http://www1.nrk.no/nett-tv/nyheter/spill/verdi/25602 Om nasjonaldagen i Finland] (50 sek)
Viser nasjonaldagen i Finland, de militære maktene dominerer feiringen.


== Tips til undervisningsopplegg ==

Tegne det norskeflagget.
Snakke om folkdrakter. Hvilken norsk folkedrakt har vi? Er det noen forskjeller på disse draktene? (Budnader)
Samenes drakt.
Lage en spennende og engasjerende power point med bilder av flagget, samenes flagg, forskjellige budnader, feiringer osv.
Høre på nasjonalsangen og synge den. Forklare vanskelige ord i sangteksten. Hvem har skrevet nasjonalsangen?
Snakke om forskjeller og likheter på feiring av nasjonaldagen i Norge i forhold til andre land.</text>
      <sha1>sxxt0689udy23qlstioubgbor54yhe7</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/Småskoletrinnet/IKT i samfunnsfag/Historie/Bronsealderen</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4391</id>
    <revision>
      <id>18827</id>
      <parentid>18826</parentid>
      <timestamp>2009-06-28T10:10:01Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1695" xml:space="preserve">Kompetansemålet om bronsealderen:
 '''– Fortelje om korleis jordbruket forandra levemåten i Noreg og Norden og beskrive hovudtrekk ved bronse-og jernalderen.''' 

*[http://www.youtube.com/watch?v=iZwx_UwUbCM&amp;feature=related Digital fortelling om bronsealderen, klipp 1]  (1. 10 min) 
*[http://www.youtube.com/watch?v=yl7kW0DVFqc&amp;feature=related Digital fortelling om bronsealderen, klipp 2]  (1.29 min) 
*[http://www.youtube.com/watch?v=zvxlGvaG48U&amp;feature=related Digital fortelling om bronsealderen, klipp 3]  (1 min)

Disse tre filmene er digitale fortellinger laget av elever i en 5. klasse. Det kan være spennende for elevene å høre andre barn fortelle historier om bronsealderen! Elevene har laget de digitale fortellingene med egne tegninger som de har laget på skolen. De viser levemåten til menneskene i bronsealderen, blant annet klær, mat, kunst og boforhold.


[[File:Solvogn.jpg|thumb]]
Disse to klippene er om en utstilling som har vært i Norge om bronsealderen, det er to nyhetssendinger fra NRK nett tv. Her viser de eksempler på kunst fra bronsealderen og forteller om bruksområdene. Disse kan være fine til å vise eksempler på kunst og hvilke metaller de brukte i bronsealderen:
*[http://www1.nrk.no/nett-tv/distrikt/rogaland/verdi/74265 Nyhetssending om utstilling 1]  (2 min)
*[http://www1.nrk.no/nett-tv/indeks/144423 Nyhetssending om utstilling 2]  (1.41)


Dansk kortfilmproduksjon om Solvognen som er et kjent, godt bevart kunstverk fra bronsealderen: 
*[http://www.youtube.com/watch?v=JIyaasQeGEg&amp;feature=related Solvognen] (2.21 min)


Nyhetssending fra NRK om helleristninger: 
*[http://www1.nrk.no/nett-tv/indeks/80852 Om helleristninger]  (1 min)
'''</text>
      <sha1>nh5u2jpqofa2ypxnlgwzcpu2z0dczd6</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/Småskoletrinnet/IKT i samfunnsfag/Historie/Middelalderen</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4392</id>
    <revision>
      <id>18830</id>
      <timestamp>2009-06-28T10:16:49Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: == Middelalderen ==   Kompetansemålet om middelalderen:  '''–Elevene skal gjøre greie for sentrale trekk ved middelalderen.'''   Disse filmene gir oversikt og innsyn i sentrale trekk fr...</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="896" xml:space="preserve">== Middelalderen ==


Kompetansemålet om middelalderen:
 '''–Elevene skal gjøre greie for sentrale trekk ved middelalderen.''' 

Disse filmene gir oversikt og innsyn i sentrale trekk fra middelalderen.
*[http://www.youtube.com/watch?v=AqcoZYQhZBQ&amp;feature=related Handel og skipsfart i middelalderen] (2.11 min)
Her får vi en fortelling fra middelalderen om handel og skipsfart, fortalt av en mann fra Bergen. Vi får se bilder av skip, kunst og diverse annet rundt levemåten i middelalderen. 


*[http://www.youtube.com/watch?v=EghLdnK2S7w&amp;feature=related Om middealderen i Bergen](6 min)
Dette er en digital fortelling laget av skoleelever. En litt morsom vri på middelalderen.
 

*[http://www.youtube.com/watch?v=VLXzvNw19zA Om lov og rett i middelalderen] (7.46 min )


*[http://www.youtube.com/watch?v=8EgjCuXvcPM&amp;feature=related Middelaldermusikk] (1.20 min) 
Musikk fra middelalderen</text>
      <sha1>rukpkl1f6q0pvlojqkppd4qkszestxx</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/Småskoletrinnet/IKT i samfunnsfag/Historie/Samisk kultur</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4393</id>
    <revision>
      <id>20278</id>
      <parentid>18831</parentid>
      <timestamp>2010-02-15T19:28:16Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Elg~nowikibooks</username>
        <id>1546</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1729" xml:space="preserve">Kompetansemål om samisk kultur:
 '''– Elevene skal fortelle om sentrale trekk og levekår for samene.'''

Film om samene – et moderne urfolk:
*[http://www.youtube.com/watch?v=ZaFGSOOH7Sg Et moderne urfolk-om historie og livstil]  (4.23 min)
Dette er en film som forteller om samenes historie og viser oss hvordan samene lever i dag. Den er laget av Kompetansesenter for urfolks rettigheter. Mange fine illustrasjoner og god informasjon.
[[File:Sami clothing 1.JPG|thumb]]

På jakt etter samiske spor fra fortiden, fra programmet Newton på NRK: 
*[http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/230549 Samiske spor] (fra 12.32 min-18.10 min)
Her får vi kjennskap med en arkeolog som leter etter samiske spor fra fortiden.
Vi får blant annet informasjon og se eksempler på jaktredskaper.


Om reinsdrift: 
*[http://www.youtube.com/watch?v=i4KPmUdMamg&amp;feature=PlayList&amp;p=9F69464142476E2A&amp;index=11 Reinsdrift] (4.29 min)
Gjennom denne filmen får vi se hvordan samene holder reinsdrift og hvor sentralt det er i den samiske kulturen.


Samisk joik. To musikkvideoer av en kjent samisk artist: 
*[http://www.youtube.com/watch?v=Qq3WEB_DTO8&amp;feature=related Joik 1] (3.15 min) 
*[http://www.youtube.com/watch?v=CyA64m_p3PY&amp;feature=related Joik 2] (4.18 min)


Om samisk mat: 
*[http://www1.nrk.no/nett-tv/indeks/158641 Samisk mat] (Klippet må stoppes etter 3.40 min)
Intervju om samisk matlaging og hvilke råvarer de bruker.

* [http://www1.nrk.no/nett-tv/distrikt/nordnorge/verdi/36885 Samisk matkultur]
Videoen er hentet fra NRK Nett-TV. I denne videoen lærer profesjonelle kokker samiske mattradisjoner under Samisk Uke i Tromsø. Denne videoen passer for elever opp til 7. trinn, da Mat og Helse inngår i timeplanen. (Lengde: 02.12)</text>
      <sha1>m6wnp95j4pw50k4e3janpybprjc8209</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:IKT i utdanning/Småskoletrinnet/IKT i samfunnsfag/Historie</title>
    <ns>1</ns>
    <id>4394</id>
    <revision>
      <id>18833</id>
      <timestamp>2009-06-28T10:20:17Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side:  == Omstrukturering av sider ==  Har delt denne hovedsiden inn i fire undersider. ~~~~</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="182" xml:space="preserve">
== Omstrukturering av sider ==

Har delt denne hovedsiden inn i fire undersider. [[Bruker:Rudolpho|Rudolpho]] ([[Brukerdiskusjon:Rudolpho|diskusjon]]) 28. jun 2009 kl. 12:20 (CEST)</text>
      <sha1>s0cnbbqg67h86tgcvn141qkhiezolpy</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Fildiskusjon:Fredriksten4115.JPG</title>
    <ns>7</ns>
    <id>4395</id>
    <revision>
      <id>18840</id>
      <timestamp>2009-06-28T18:15:56Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: Foreslår bilde fjernet. Er ikke avtalt med museum å ta bilde. ~~~~</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="164" xml:space="preserve">Foreslår bilde fjernet. Er ikke avtalt med museum å ta bilde. [[Bruker:Rudolpho|Rudolpho]] ([[Brukerdiskusjon:Rudolpho|diskusjon]]) 28. jun 2009 kl. 20:15 (CEST)</text>
      <sha1>fbx056payobt2749rr9e73gcghmr8qp</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Fildiskusjon:Fredriksten4117.JPG</title>
    <ns>7</ns>
    <id>4396</id>
    <revision>
      <id>18842</id>
      <parentid>18841</parentid>
      <timestamp>2009-06-28T18:18:05Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="164" xml:space="preserve">Foreslår bilde fjernet. Er ikke avtalt med museum å ta bilde. [[Bruker:Rudolpho|Rudolpho]] ([[Brukerdiskusjon:Rudolpho|diskusjon]]) 28. jun 2009 kl. 20:18 (CEST)</text>
      <sha1>qkk2dcfda7stiot2ltoq1licaikncq2</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Fildiskusjon:Fredriksten4118.JPG</title>
    <ns>7</ns>
    <id>4397</id>
    <revision>
      <id>18843</id>
      <timestamp>2009-06-28T18:19:49Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: Foreslår bilde fjernet. Er ikke avtalt med museum å ta bilde. ~~~~</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="164" xml:space="preserve">Foreslår bilde fjernet. Er ikke avtalt med museum å ta bilde. [[Bruker:Rudolpho|Rudolpho]] ([[Brukerdiskusjon:Rudolpho|diskusjon]]) 28. jun 2009 kl. 20:19 (CEST)</text>
      <sha1>6bzqed1zi3ptqflpmwuyzfzn8fnpp53</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Fildiskusjon:Fredriksten4162.JPG</title>
    <ns>7</ns>
    <id>4398</id>
    <revision>
      <id>18844</id>
      <timestamp>2009-06-28T18:20:32Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: Foreslår bilde fjernet. Er ikke avtalt med museum å ta bilde. ~~~~</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="164" xml:space="preserve">Foreslår bilde fjernet. Er ikke avtalt med museum å ta bilde. [[Bruker:Rudolpho|Rudolpho]] ([[Brukerdiskusjon:Rudolpho|diskusjon]]) 28. jun 2009 kl. 20:20 (CEST)</text>
      <sha1>br3ja7edsiplf9f0t8agt947o088t7n</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Fildiskusjon:Fredriksten41.JPG</title>
    <ns>7</ns>
    <id>4399</id>
    <revision>
      <id>18845</id>
      <timestamp>2009-06-28T18:21:36Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: Foreslår at bildet blir fjernet. Er ikke avtalt med museum å ta bilde. ~~~~</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="173" xml:space="preserve">Foreslår at bildet blir fjernet. Er ikke avtalt med museum å ta bilde. [[Bruker:Rudolpho|Rudolpho]] ([[Brukerdiskusjon:Rudolpho|diskusjon]]) 28. jun 2009 kl. 20:21 (CEST)</text>
      <sha1>ityqmgyh1q7jd30ki6ftpvne194pjtp</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Fildiskusjon:Fredriksten4164.JPG</title>
    <ns>7</ns>
    <id>4400</id>
    <revision>
      <id>18846</id>
      <timestamp>2009-06-28T18:22:13Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: Foreslår at bildet blir fjernet. Er ikke avtalt med museum å ta bilde. ~~~~</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="173" xml:space="preserve">Foreslår at bildet blir fjernet. Er ikke avtalt med museum å ta bilde. [[Bruker:Rudolpho|Rudolpho]] ([[Brukerdiskusjon:Rudolpho|diskusjon]]) 28. jun 2009 kl. 20:22 (CEST)</text>
      <sha1>jsiik3esszvfpkg0ubajlabqyifd0hg</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Fildiskusjon:Fredriksten4120.JPG</title>
    <ns>7</ns>
    <id>4401</id>
    <revision>
      <id>18847</id>
      <timestamp>2009-06-28T18:23:12Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: Foreslår at bildet blir fjernet. Er ikke avtalt med museum å ta bilde. ~~~~</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="173" xml:space="preserve">Foreslår at bildet blir fjernet. Er ikke avtalt med museum å ta bilde. [[Bruker:Rudolpho|Rudolpho]] ([[Brukerdiskusjon:Rudolpho|diskusjon]]) 28. jun 2009 kl. 20:23 (CEST)</text>
      <sha1>chchhqcz9cyxeqb1h23y5yertwiz7b4</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:IKT i utdanning/Generelt/IKT i samfunnsfag/Fredriksten festning</title>
    <ns>1</ns>
    <id>4402</id>
    <revision>
      <id>18848</id>
      <timestamp>2009-06-28T18:27:10Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: Har fjernet de 18  bildene fra museet på siden fordi det ikke står at man har fått tillatelse fra museet til å ta bildene. Disse bildene bør derfor også slettes. ~~~~</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="268" xml:space="preserve">Har fjernet de 18  bildene fra museet på siden fordi det ikke står at man har fått tillatelse fra museet til å ta bildene. Disse bildene bør derfor også slettes. [[Bruker:Rudolpho|Rudolpho]] ([[Brukerdiskusjon:Rudolpho|diskusjon]]) 28. jun 2009 kl. 20:27 (CEST)</text>
      <sha1>iccd0jju5gkk9g957wi2bz28zg3kz4l</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Romani lavlibbri</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4403</id>
    <revision>
      <id>43722</id>
      <parentid>32925</parentid>
      <timestamp>2021-02-13T07:17:30Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>{{ukategorisert}}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="5354" xml:space="preserve">{{ukategorisert}}
==Romani lavlibbri==
Dette er ei ordbok for '''svensk-norsk [[romani rakripa|romani]]''', eller '''skandoromani''', som det òg blir kalla. Det er språket til '''[[romanifolk]]et''' eller '''[[tater]]ane'''. Se også '''[[:w:Romani rakripa|romani rakripa]]''' på Wikipedia.

===Romani–norsk | engelsk===
====A====
*'''adøy''' [a¹døy] ''adv'' der; dit | there; thither. ''J.'' '''døy'''.
*'''agrus''' [¹aːgrʉs] ''el'' '''akrus''' [¹aːkrʉs] ''sm'' åker | field.
*'''akai''' ➛ '''akei'''
*'''akei''' [a¹kæi] ''el'' '''akai''' [a¹kai] ''adv'' her; hit | here; hither. ''Jf'' '''kei'''.
*'''akrus''' ➛ '''agrus'''
*'''ali''' [¹aːli] ''el'' [²aːli] ''sm'' ''el'' ''sf'' glass; vindu; flaske; ''pl også'' briller. ''Syn for'' flaske | bottle: '''pavvali'''; ''Syn for'' briller | spectacles: '''ali-jakkar''' etc.
*'''ali-blavert''' [²aːli-ˌblaːveʈ] ''sm'' gardin | curtain. ''Syn'': '''blavert'''.
*'''ali-dikkar''' [²aːli-ˌdikar] ''sm'' speil. ''Egl'' «glass-seer» | mirror. ''Lit'' «glass-seer». ''Syn'': '''dikkar-ali''', '''splitta'''.
*'''ali-jakkar''' [²aːli-ˌjakar] ''sm pl'' briller | spectacles. ''Syn'': '''aliar''', '''ali-jakkar''', '''dikkar-aliar''', '''dikkar-jakkar''', '''dikkerar''', '''rille'''.
*'''alonum''' [a¹luːnʉm] ''adv'' aleine; ''også'' bare | alone; ''also'' only. ''Syn'': '''lonum''', (delvis | partially) '''kåkkaro'''.
*'''alte-sarot''' [alte-¹saːrut] ''pron'' alt sammen, det hele | all (of it), the whole thing. ''Jf'' '''sassaro, '''såssaro'''.
*'''andri''' [¹andri] ''el'' [²andri] ''adv'' inn, inne | in(to), (with)in.
*'''andri-gad''' [²andri-ˌgaːd] ''sm'' underskjorte. ''Egl'' «inner-skjorte» | undershirt. ''Lit'' «inner shirt».
*'''andri-pagripa''' [²andri-ˌpagri-ˌpaː] ''sm'' innbrott. ''Egl'' «innbryting» | burglary. ''Lit'' «breaking in».
*'''andri-påssita''' [²andri-ˌposita] ''sm'' innerlomme | inner pocket.

====B====
*'''I babb''' [¹bab] ''sn'' skjegg | beard.
*'''II babb''' [¹bab] ''sm'' potet | potato ➛ '''pabb'''
*'''babberske-bal''' [²babeʃke-ˌbaːl] ''sn'' skjegghår | (hair from the) whisker(s).
*'''babberske-kjuro''' [²babeʃke-ˌçʉːru] ''sm'' barberkniv. ''Egl'' «skjegg-kniv» | razor. ''Lit'' «beard-knife».
*'''baberske-rakkar''' [²babeʃke-ˌrakar] ''sm'' barber. ''Egl «skjegg-steller» | hairdresser. ''Lit'' «hair-trimmer».
*'''bahi''' [²baː(h)i] ''sf'' lykke | happiness.
*'''bakkro''' [¹bakru] ''sm'' sau | sheep.
*'''bal''' [¹baːl] ''sn'' hår | hair.
*'''balibas''' [¹baːlibas] ''el'' '''balovas''' [¹baːluvas] ''el'' '''balvas''' [¹balvas] ''sn'' flesk | pork.
*'''balo''' [¹baːlu] ''sm'' svin | pig.
*'''balo-låddipa''' [²baːlu-ˌlodi-ˌpaː] ''sm'' grisehus | piggery.
*'''balovas''' ➛ '''balibas'''.
*'''balvas''' ➛ '''balibas'''.
*'''I bangro''' [¹baŋru] ''sm'' pinne, stikke | peg, stick.
*'''II bangro''' [¹baŋru] ''sm'' fange | prisoner.
*'''banko''' [¹baŋku] ''el'' '''bankos''' [¹baŋkus] ''el'' '''bankus''' [¹baŋkʉs] ''sm'' benk, stol | bench, chair.
*'''bankos''' ➛ '''banko'''.
*'''bankus''' ➛ '''banko'''.
*'''bannek''' ➛ '''bannika'''.
*'''bannik''' ➛ '''bannika'''.
*'''bannika''' [¹banika] ''sm'' ''el'' '''bannek''' [¹banek] ''sf'' ''el'' '''bannik''' [¹banik] ''sf'' kake | cake.
*'''bannik-pikkari''' [²banik-ˌpikari] ''sn'' bakeri. ''Egl'' «kake-steikeri» | baker's shop. ''Lit'' «cake-grillroom».
*'''bar''' [¹baːr] ''el'' '''barr''' [¹bar] ''sm'' stein | stone.
*'''baro''' [¹baːru] ''adj'' stor | great; large; big.
*'''baro-beddo''' [²baːru-ˌbedu] ''sm'' biskop | bishop. ''Jf'' '''beddo''' ''sm'' politimann, fangevokter | policeman, jailer. Cp. '''baro-rassjo''' prost; biskop | dean; bishop
*'''baro-bero''' [²baːru-ˌbeːru] ''sm'' dampbåt. ''Egl'' «storbåt» | steamer. ''Lit'' «large boat»
*'''Baro-fåron''' [²baːru-ˌfoːrun] ''sm'' Oslo. ''Egl'' «Stor-byen» | Oslo. ''Li'' «The big town»
*'''baro-kårko''' [²baːru-ˌkorku] ''sm'' jul. ''Egl'' «stor-helg» | Christmas. ''Lit'' «great holiday»
*'''baro-lil''' [²baːru-ˌliːl] ''sm'' hundrekroneseddel. ''Egl'' «stor-seddel» | hundred kroner note. ''Lit'' «great-note». Cp. '''tinn baro-liler''' ett tusen kroner. ''Egl'' «ti storsedler» | one thousand kroner. ''Lit'' «ten great-notes»
*'''Baro-pani''' [²baːru-ˌpaːni] ''sf'' Glomma. ''Egl'' «Stor-elv(a)» | Glomma. ''Lit'' «(the) great river»
*'''baro-rasjo''' [²baːru-ˌraʃu] ''sm'' prost; biskop. ''Egl'' «stor-prest» | dean; bishop. ''Lit'' «great clergyman»
*'''I barr''' ➛ '''bar'''
*'''II barr''' [¹bar] ''sm'' ort | elevenpence
*'''barvalipa''' [²barvalipa] ''sm'' rikdom | riches
*'''barvalo''' [²barvalu] ''adj'' rik | rich
*'''barvalo-manus [²barvalu-ˌmaːnʉs] ''sm'' rikfolk | the rich
*'''basja''' [²baʃa] ''v'' 1. spille (instrument, kort) | play (instrument, cards). 2. skjelle, ''også (srl i passiv '''basjas''') skjennes, trette | scold, ''also (esp. in the passive '''basjas''') bicker, squabble. ''Med bet. 2 fins også variantene'' '''besja''' [²beʃa] ''og'' '''bæsja''' (Iversen '''bærsa''') [²bæʃa] | ''With signification 2 are found also '''besja''' [²beʃa] ''and'' '''bæsja''' (Iversen '''bærsa''') [²bæʃa] |
====D====
====E====
====F====
====G====
Gaja

====H====
====I====


===Norsk–romani===</text>
      <sha1>m9br9o4ubb3sglyu1rl8dp6qom8mt5f</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Rolf Theil~nowikibooks</title>
    <ns>2</ns>
    <id>4404</id>
    <revision>
      <id>37057</id>
      <parentid>18860</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T00:17:24Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Maintenance script</username>
        <id>3617</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Maintenance script flyttet siden [[Bruker:Rolf Theil]] til [[Bruker:Rolf Theil~nowikibooks]] uten å etterlate en omdirigering: Flyttet siden automatisk under navneendring fra «[[Special:CentralAuth/Rolf Theil|Rolf Theil]]» til «[[Special:CentralAut...</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1329" xml:space="preserve">'''Rolf Theil'''
[[File:Nature.gif|mini|left|Afrika]]
[[File:Africa ethnic groups 1996.jpg|mini|Folkegrupper i Afrika]]
==Kvar eg er fødd og oppvaksen==
[[File:Skien-Porsgrunn.jpg|mini|left|Byområdet Skien-Porsgrunn.]]
[[File:NO 0805 Porsgrunn.svg|mini|left|Porsgrunn kommune i Telemark fylke.]]
Eg heiter Rolf Theil, er fødd 30. oktober 1946 i Porsgrunn og oppvaksen i Eidanger kommune, som blei slegen i hop med byane Brevik og Porsgrunn 1. januar 1964.

==Utdanning==
I 1965 tok eg examen artium i Porsgrunn. I 1966 drog eg til Oslo og byrja studere ved Universitetet i Oslo (UiO). I 1975 tok eg magistergraden i allmenn språkvitskap med kinesisk og samisk som støefag. Skuleåret 1977-78 studerte eg lingvistikk ved University of Alberta, Edmonton, Kanada.

==Jobb==
I studietida hadde eg sommarjobbar på Norsk Hydro og Metallurgen i Porsgrunn. Eg var òg til sjøs eit par gonger (vinteren 1965-66 og sommaren 1968), og kom til Vest-Afrika (Liberia) fyrste gong i november 1965 og til Aust-Afrika fyrste gong i juni 1968.
Eg har arbeidt ved Universitetet i Oslo sidan 1976. No er eg professor i allmenn og afrikansk lingvistikk.

==Eksterne kjelder==
Her er heimesida mi ved Universitetet i Oslo: http://www.hf.uio.no/iln/om-instituttet/ansatte/vit/rolfe.xml

==Fargekodar==
http://en.wikipedia.org/wiki/List_of_colors</text>
      <sha1>p8ajn158oz4ja0fxdubo2adu8u1f9hu</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Rift~nowikibooks</title>
    <ns>2</ns>
    <id>4405</id>
    <revision>
      <id>37045</id>
      <parentid>18880</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T00:17:20Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Maintenance script</username>
        <id>3617</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Maintenance script flyttet siden [[Bruker:Rift]] til [[Bruker:Rift~nowikibooks]] uten å etterlate en omdirigering: Flyttet siden automatisk under navneendring fra «[[Special:CentralAuth/Rift|Rift]]» til «[[Special:CentralAuth/Rift~nowikibooks|Rift~...</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="66" xml:space="preserve">[[Image:Mind-the-gap.jpg|800px|center]]
[[sv:Anv%C3%A4ndare:Rift]]</text>
      <sha1>jbp9h8rw1u1ogl0t3kvouh1wcry7l50</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Eget firma/Forhandlinger</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4406</id>
    <revision>
      <id>41408</id>
      <parentid>18892</parentid>
      <timestamp>2021-01-26T09:08:41Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Forhandlinger]] til [[Eget firma/Forhandlinger]]: Kan tilhøre boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="8324" xml:space="preserve">== Salg ==


Kunden har ikke alltid rett, men han er alltid kunden. Gi deg ikke til å diskutere med kundene; du kan vinne mange diskusjoner uten å få et eneste salg. Synes du det er moro å diskutere, så bli med i et politisk parti eller skriv leserinnlegg i avisene. Disse råd er basert på erfaringer fra et lite firma [http://www.translogic.no TransLogic] ([http://www.translogic.no www.translogic.no]) som i over tredve år har levert oversettertjenester i et konkurranseutsatt internasjonalt miljø.  

Forhandlinger  er en del av ethvert salg og markedsføringstiltak. I politiske diskusjoner er det vinnere og tapere, men i salg er begge parter vinnere. Selgeren vinner når han tjener penger på et produkt, og kjøperen vinner fordi produktet gjør ham glad, lykkelig, bedre utstyrt eller han får høyere status. Derfor har begge parter samme mål, at det skal bli en handel. Uenigheten blir om detaljer som pris, garanti, service, leveringstid osv.

For å finne ut hvor uenigheten er, så må du lytte. Mange flere salg er tapt av selgere som bombarderer kunden med argumenter enn av selgere som rett og slett hører på hva kunden sier for noe. Det å lytte er en vanskelig kunst som du må trene på. Når du skal si noe, så snakk om kundens interesser, ikke dine egne. Hvordan kan ditt produkt gjøre kundens liv bedre eller enklere? Ikke fortell om det nye materialstyringssystemet du nettopp har installert for å behandle kundeordrene effektivt.

Jeg var for en tid siden invitert på en produktdemonstrasjon hvor firmaet som utførte presentasjonen nettopp hadde flyttet inn i nytt hus. De var så glade og stolte over denne begivenheten at de brukte den første halvtimen med 20 lysbilder for å presentere bygget før de kom til produktene. Da var det imidlertid for sent, for 90 % av forsamlingen hadde sovnet.

Ikke fortell at du kan levere verdens beste stereoanlegg. Fortell at han kan lytte til god musikk i sin stue. Fortell eventuelt at venner og slektninger vil beundre det fantastiske stereoanlegget som han nå har hjemme hos seg.

== Resultater ==

Husk at kunden ikke ønsker å bli satt krav til. Han vil ikke bruke tid på å lese bruksanvisningen til det nye produktet ditt. Han vil ikke bli mast på, men når han først har bestemt seg, så vil han ha produktet “i går”. Din jobb blir å finne løsningene i stedet for problemene. Om du setter igang en diskusjon hvor du med solide argumenter sabler ned alle kundens momenter (enten de er sagt eller usagt) så har du tapt i utgangspunktet. Mange ganger har jeg hørt selgere legge på telefon­røret med kommentaren:

- “ Jeg vant hvert eneste argument, han hadde ikke sjanser. “
- “ Fikk du salget da? “
- “ ......... Nei, han kjøpte ikke, selv om det var meg som hadde rett. “

Når kunden kommer med argumenter er det veldig lett å avvise eller kritisere dem. Når han kritiserer deg, vil du bli fristet til motangrep. Da er man nede i skyttergravene, og slaget er allerede tapt. Grunn­regelen blir: Ikke ta igjen. Vær nøytral, eller kanskje du kan ta kundens standpunkt. Finn ihvertfall ut hva som ligger bak argumen­tene før du angriper dem. I stedet for å forsvare dine idéer og menin­ger skal du invitere kunden til samtale, ikke til debatt.

Hvis du blir stilt et spørsmål om produktet ditt som du ikke vet svaret på, så gir det et godt inntrykk at du sier

-    “Jeg skal sjekke det opp”, og så virkelig gjør det.

Mange selgere kommer med svada, eller prøver seg med en løgn. Det er veldig lett å falle for denne fristelsen. Ikke gjør det, det gjør alltid et dårlig inntrykk. Om du ikke helt forstår spørsmålet, så be om å få det klargjort. Kunden vil føle seg smigret over at du er så interessert at du vil ha nærmere informasjon om hva han mener.

Unngå unødig å skape prestisje  hos motparten. Her er noen setninger som er ødeleggende for dialogen:

·      Du må da forstå at …

·      Det er useriøst hvis du ikke ...

·      Jeg hadde ventet at et firma som Deres hadde oppført seg bedre ...

·      En mann i din posisjon skulle ikke gjøre ....

·      Du har feil!


Det kan være tilfredsstillende å lekse opp for motparten hva han bør gjøre og hva han ikke bør gjøre, men det hører ikke hjemme her. De tre viktigste egenskapene for en dyktig forhandler er: Tålmodighet, evne til å lytte og robusthet.

Det kreves hundrevis av treningstimer for å lære seg karate, og sta­dige repetisjoner for å holde kunnskapen ved like. På samme måten er det med forhandlinger. Du må trene for å bli dyktig.

Hvis en person skjeller deg ut etter noter, er det mest effektive for­svar høflighet og objektivitet.

Jeg tok engang en parkeringsplass rett foran en annen bil. Hvem som egentlig kom først kunne sikkert diskuteres, men vedkommende ble fly forbannet, stoppet bilen midt i veibanen og skjelte meg ut på det groveste. Etter å ha hørt på uttrykkene hans en stund, de var forhold­svis maleriske og kjønnsbestemte, sa jeg rolig:  “Du må ha det veldig vondt med deg selv, som har så mye sinne inne i deg. Jeg ber om forlatelse og beklager at jeg satte deg opp i denne situasjonen.” Han stoppet, så på meg et øyeblikk, så sa han “Unnskyld”, satte seg inn i bilen og kjørte. Om jeg i stedet hadde kjeftet på samme måte, kunne vi kastet bort en time med å skjelle ut hverandre på denne parkeringsplassen, ødelagt blodtrykket, kanskje begynt å slåss og hindret trafikken til stor mun­terhet for tilskuerne. Nå var det hele over på et par minutter. Om du kommer med en uforbeholden unnskyldning, vil det være så uvant at motparten vanligvis vil trekke seg tilbake umiddelbart. Den må være uforbeholden, du må ikke følge opp med et: Jeg ber om unnskyld­ning , men……

Den som blir sint i en diskusjon har tapt. Tving deg til å tenke igjen­nom argumentene og snakke langsommere. Da vil du lettere hånd­tere provoserende bemerkninger. Et triks er rolig å spørre:

-    “ Har jeg forstått det slik at du mener….” og så gjenta motpartens fornærmelser. Ofte vil folk da selv høre hvor dumt det er.

Underdanighet og et ønske om å godta alt er derimot ikke særlig gun­stige egenskaper i en forhandlingssituasjon. Direkte løgner har heller ingen plass i forhandlingen. Dersom du mistenker motparten for å lyve, så still noen spørsmål som du vet svaret på, eller still samme spørsmål flere ganger på forskjellig måte. For en som lyver er det svært vanskelig å huske de forskjellige versjonene han har brukt; hvis du ikke har en virkelig god løgn så er det enklere å bruke sannheten.

Den som kommer med det første forslager har lettere for å styre samtalen. Presentasjoner av løsningsforslag i stedet for problemer forkorter mange forhandlinger. Det er sjelden smart å kreve for lite til å begynne med, det er bedre å jenke seg etter hvert. Mange benytter taktikken med å starte med store krav og helt uspiselige ønsker, det får ofte motparten til å revurdere sin posisjon før man i det hele tatt begynner. 

== Kroppspråk ==

Det er utgitt mange bøker om å tyde kroppsspråket. Det finnes også regler for hvordan man skal avsløre om en person lyver hvis han ser opp til høyre. Og så videre. Alt dette må du ta med en stor klype salt, i dagens samfunn har de fleste i forretningslivet lest disse bøkene, og de kontrollerer kroppspråket ditt. Det sies for eksempel at en person som lener seg tilbake og folder armene er avisende, men det kan like gjerne være at han har funnet en god stilling for å følge godt med. Tilsvarende sies det at en som lener seg fremover på albuene er interessert i det du sier, men det kan like gjerne være at han støtter seg opp for ikke å duppe av. Stol derfor ikke på slike regler. Det er likevel et par ting du bør være oppmerksom på:

·         Hvis en mann nikker med hodet mens du snakker, betyr det vanligvis at han er enig i det du sier. (Tilsvarende hvis han forsiktig rister på hodet). Hvis en kvinne nikker på hodet vil hun vanligvis vise at hun følger med, det betyr absolutt ikke at hun er enig.

·         Hvis tilhørerne glipper med øynene, bør du avslutte før de faller i søvn. 

'''''I forretningslivet så får du ikke hva du fortjener; du får hva du har forhandlet deg frem til.'''''</text>
      <sha1>23bb2y5zryq7vqddqu78lpvn7kqgkh8</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Eget firma</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4407</id>
    <revision>
      <id>41310</id>
      <parentid>36197</parentid>
      <timestamp>2021-01-25T17:30:16Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>[[Kategori:Boktitler]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="9184" xml:space="preserve">== Eget firma ==


== Start av firma ==

== Formelle krav ==

Valg mellom aksjeselskap eller personlig firma volder kvaler for mange. Om du ikke starter med noe som kan påføre deg store økonomiske forpliktelser, så er det åpenbart enklest å starte med personlig firma. Da kan du faktisk bare sette i gang og så tenke på formalitetene etter hvert. Skal man starte med risikofylte oppgaver, bør man ha aksjeselskap, ved personlig firmaer (enkeltmannsforetak) kan man bli stilt ansvarlig med hele sin formue, hus, bil, hytte og så videre. 
•	Ved AS vil ofte banker og kreditorene forlange garantier av små firmaer, så det kan likevel bli nødvendig å pantsette huset. 
•	Hvis man har ”skrevet alt over på kona” for å sikre seg mot kreditorene, stiller man tynt ved skillsmisser. Mange rettssaker har gitt klargjort at man ikke kan komme tilbake å si at ”det var bare proforma”.  
•	Aksjeselskap må ha en revisor, enkeltmannsforetak kan selv bestemme hvordan han vil føre regnskapet og må først ha revisor når omsetningen blir større enn fem millioner. 
•	Underskudd i personlig firma kan trekkes fra i eventuell lønn, i AS blir underskudd bare akkumulert og kan trekkes fra i senere års overskudd. 

[http://no.wikipedia.org/wiki/NUF NUF-Norskregistrert Utenlandsk Foretak] skal også registreres og har samme forpliktelser som et AS, men man slipper kravet til aksjekapital og revisor. Aksjeselskaper og enkeltmannsforetak som driver med handel eller sysselsetter mer enn 5 ansatte, skal registreres i Brønnøysund-registeret (Foretaksregisteret). Dette bør uansett gjøres når virksomheten blir mer enn en hobby. På [http://www.brreg.no Foretaksregisteret] får du gratis brosjyrer og skjemaer for registrering av firma, her finner du oppdatert informasjon om formelle krav, skjemaer og priser for å starte og registrere bedrifter og næringsdrivende [http://www.altinn.no AltInn] gir deg svar på de vanligste spørsmålene om regler for å starte og drive egen bedrift. Det er en informasjonstjeneste fra de fem statlige etatene som har ansvaret for de reglene næringsdrivende må følge. Se også [http://www.norge.no Norge] her finnes søkemotor for dokumenter fra kommunale og statlige nettsteder. Departementenes egen informasjonstjeneste finner du på [http://www.regjeringen.no Regjeringen] og skatteetaten finner du naturligvis på [http://www.skatteetaten.no Skatteetaten]. De har brosjyrer som forteller om skattetrekk, forskuddsskatt for næringsdrivende og så videre. Disse tipsene kommer fra [http://www.translogic.no TransLogic]. 

Du kan når som helst omdanne et personlig firma til aksjeselskap. Det foregår ved at det opprettes et nytt selskap, som eventuelt benytter samme navn. Deretter kan man slette det gamle. En person kan ha samtlige aksjer i firmaet. Du vil av og til støte på uttrykket “juridisk person”. Det betyr firma, organisasjon, institusjon etc. som kan ha formue, gjeld og inngå kontrakter på samme måte som en fysisk person.

Med personlig firma skal du kontakte likningskontoret for å få utskrevet forskuddsskatt fire ganger i året. For ansatte skal forskuddstrekk betales seks ganger i året. Skattetrekk skal settes inn på en egen skattetrekkskonto samtidig som den ansatte får lønn. Det er meget alvorlig ikke å sette av penger til skattetrekk! Dette er den ansattes penger og arbeidsgivere blir dømt for underslag hvis de slurver med dette, eller bruker skattetrekkspengene til andre utgifter i firmaer. 
I prinsippet er alle utgifter til inntekts ervervelse fratrekkbare på selvangivelsen. Reiser du for å besøke messer og forretningsforbindelser i Østen eller USA, kan reiseutgiftene trekkes fra. Når du er ansatt i eget aksjeselskap, er det kurant å trekke fra diett og kilometergodtgjørelse. Hvis du har personlig firma, kan det ofte være vanskelig å få forståelse fra det lokale likningskontor. Det samme gjelder ansettelse av barn og ektefelle i virksomheten. 
Hvis det er flere personer som skal starte firmaet, men ikke ønsker å ta steget til aksjeselskap, kan man danne et ansvarlig selskap. Dette er typisk for folk med samme yrke som har kontorfellesskap, for eksempel tannleger, kiropraktorer eller konsulenter. Man kan velge delt ansvar, hvor hver person kun hefter for sin del av fellesskapets gjeld eller uten delt ansvar hvor hver og en er ansvarlig for hele selskapets forpliktelser. Det siste kan skape problemer fordi kreditorer kan gå på den som har penger, uansett hvem av deltakerne som pådro seg forpliktelsen.  

Det er ca 200 000 enkeltmannsforetak i Norge, litt over 100 000 aksjeselskap og omtrent 20 000 ansvarlige selskap. Det kommer av at det er enkelt å starte et personlig firma, og de fleste pådrar seg ikke store økonomiske forpliktelsene. En tommelregel er at når omsetningen begynner å nærme seg en million kroner kan man vurdere å gå over fra personlig firma til aksjeselskap. 
Ta kontakt med din kommunes næringskontor, Næringsdepartementet eller Statens informasjons-tjeneste. Der får du oppdatert brosjyremateriell som viser hvilke rent formelle ting du må gjøre for å starte og registrere et firma. De fleste vil finne at NHO som organisasjon hovedsakelig ivaretar de større bedriftenes interesser. [http://www.bedriftsforbundet.no Bedriftsforbundet] er stiftet for å samle de små og mellomstore bedriftene.

== Aksjeselskap ==

For å starte aksjeselskap skal det lages vedtekter, stiftelsesdokument, avholdes generalforsamling osv. Det er unødvendig å betale en konsulent eller advokat for å gjøre den jobben. Tidligere var det krav om en aksjekapital på kr 100000,- for å starte AS. Nå er det kravet senket til kr 30000,- slik at det skal bli lettere å starte opp et slikt selskap. Få tak i en flink revisor, så har han en oppskrift du kan benytte. Det tar bare et par timer foran PC'en å lage de nødvendige dokumenter. Det første du lager er stiftelsesdokumentet, det skal minimum inneholde:
1)	Navn på firmaet. Firmanavnet er viktig. Bruk tid på å finne det rette. Sjekk med Brønnøysundregisteret at navnet er ledig. Når du har personlig firma, må ditt navn være en del av navnet, men du behøver ikke bruke det til vanlig. InstallasjonsService Hans Jacobsen kan til daglig hete InstallasjonsService. Trygg Trafikk og RFSU (Riksforbundet For Seksuell Opplysning) er begge private firmaer, meget oppfinnsomt. Vær forsiktig med å velge beskrivende navn, slike som [http://www.elektroimportoren.no Elektroimportøren] eller Radiospesialisten hvis du ikke er helt sikker på at det er det du kommer til å holde på med om ti år.  Da er [http://flexweb.no FlexWeb AS] et bedre valg, da det sier noe om tema men ikke bundet til teknologi (som f.eks HTMLfirmaet AS ville vært). [http://www.sprakrad.no Norsk Språkråd] har gitt ut lister over gode norske navn. Unngå æ, ø og å i firmanavnet og tenk på hvordan navnet virker på Internett og i utlandet; Toten transport møter overraskende blikk i Tyskland (betyr dødstransporten på tysk). 
2)	Navn på kommunen hvor kontoret ligger.
3)	Selskapets formål. Lag dette punktet omfattende, slik at det ikke senere skaper begrensninger hvis driften endres.
4)	Størrelse på aksjekapital, antall aksjer og deres pålydende. Mange tror at aksjeinnskuddet må bli stående på en konto. Dette er ikke riktig; den skal innbetales, og deretter kan man bruke den til firmaets drift. Man kan skyte inn formuesgjenstander i stedet for penger, men det er plundrete og frarådes. 
5)	Maksimalt og minimalt antall styremedlemmer.
6)	Hvilke saker skal behandles på generalforsamlingen.   

Skattemessig har man vesentlig større frihet til å disponere overskuddet i et aksjeselskap enn i et personlig. Hvis du er ansatt i ditt eget as, har du full dekning under folketrygden. Hvis firmaet går dårlig, så får du kun arbeidsledighetstrygd av arbeidsinntekt ikke av næringsinntekt. En selvstendig næringsdrivende som ønsker samme vern som det en ansatt har, må tegne egen forsikring eller tilleggstrygd. 
Hvis firmaet går godt, og du skiller deg så bør du ha særeie, ellers har ektefellen krav på halve bedriften.

== Dokumenter ==

Følgende dokumenter skal firmaet legge frem for revisor og myndigheter. De fleste av disse oppgavene kommer direkte fra et enkelt regnskapsprogram til et par tusen kroner.
Samtlige bilag sortert etter nummer
Kontoplan
Bilagsjournal
Hovedbok
Saldoliste
Balanserapport
Resultatrapport
Liste over debitorer og kreditorer
Vareopptellingsliste
Lønns- og trekkoppgave
Følgeskriv til lønns- og trekkoppgave
Styrets årsberetning etter tilbakemelding fra revisor
Kopi av skatteavregning skal sendes til revisor
Oppgave over MVA og lønn sendes annenhver måned til skattefogden

Et regnskapsfirma kan ta jobben med å føre inn alle bilagene i regnskapet. Moderne programmer gjør at du selv kan utføre den jobben på en PC, men du må vurdere om din tid best kan anvendes til dette eller til å tjene penger. Fakturering og purring vil du vanligvis være best tjent med å gjøre selv, og faktureringsprogram kan være frittstående eller integrert i regnskapsprogrammet.

[[Kategori:Boktitler]]</text>
      <sha1>bbpd83dje4uj51cws5b71rhzpppd53j</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Bff</title>
    <ns>2</ns>
    <id>4408</id>
    <revision>
      <id>18908</id>
      <timestamp>2009-07-20T17:17:10Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Bff</username>
        <id>1287</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: &lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;br /&gt; {| align=right style=&quot;background-color:#BBC983; line-height:90%; border-style:ridge; border-width:3px; border-color:#BBC983;&quot; |-...</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="748" xml:space="preserve">&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;
{| align=right style=&quot;background-color:#BBC983; line-height:90%; border-style:ridge; border-width:3px; border-color:#BBC983;&quot;
|-
||
&lt;div align=right style=&quot;font-size:12px; color:#271836&quot;&gt;
NUMBEROFPAGES = '''{{NUMBEROFPAGES}}'''&lt;br /&gt;
NUMBEROFARTICLES = '''{{NUMBEROFARTICLES}}'''&lt;br /&gt;
NUMBEROFFILES = {{NUMBEROFFILES}}&lt;br /&gt;
NUMBEROFEDITS = '''{{NUMBEROFEDITS}}'''&lt;br /&gt;
NUMBEROFVIEWS = {{NUMBEROFVIEWS}}&lt;br /&gt;
NUMBEROFUSERS = {{NUMBEROFUSERS}}&lt;br /&gt;
NUMBEROFACTIVEUSERS = '''{{NUMBEROFACTIVEUSERS}}'''&lt;br /&gt;
NUMBERINGROUP:bot = {{NUMBERINGROUP:bot}}&lt;br /&gt;
NUMBERINGROUP:sysop = '''{{NUMBERINGROUP:sysop}}'''&lt;br /&gt;
NUMBERINGROUP:bureaucrat = '''{{NUMBERINGROUP:bureaucrat}}'''
&lt;/div&gt;
|}</text>
      <sha1>klcy481wlxi1qytpxwgz5q4pq1r865y</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Formelsamling/Termofysikk</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4409</id>
    <revision>
      <id>18914</id>
      <timestamp>2009-07-29T22:16:09Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>85.89.22.155</ip>
      </contributor>
      <comment>Ny side: Termofysikk er en utbrent fugleart</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="34" xml:space="preserve">Termofysikk er en utbrent fugleart</text>
      <sha1>h6sm30vxr8n2kcxvovsjf94le8ptt48</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Fenrisulfr</title>
    <ns>2</ns>
    <id>4411</id>
    <revision>
      <id>18927</id>
      <timestamp>2009-08-12T10:21:03Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Fenrisulfr</username>
        <id>1161</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Opprettet</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="6" xml:space="preserve">Hei :)</text>
      <sha1>ofgkrzzkoob4m0gm4rawqp7meejldnu</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kokebok:Romtrøfler</title>
    <ns>102</ns>
    <id>4412</id>
    <revision>
      <id>43600</id>
      <parentid>43362</parentid>
      <timestamp>2021-02-12T02:31:53Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Kokebok:Forside/Innhold/Romtrøfler]] til [[Kokebok:Romtrøfler]] uten å etterlate en omdirigering: !prefx</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1119" xml:space="preserve">'''Romtrøfler''' er myke sjokoladekuler som ofte lages til jul.

== Ingredienser ==
''Gir ca. 20 stykker.''
*10 g kakaopulver (2 ss)
*50 g kokosmasse
*70 g melis (6 ss eller 90 ml)
*100 g brødrasp
*125 g mørk sjokolade
*30 ml rom (2 ss)
*Litt smør

== Fremgangsmåte ==
#Bryt sjokoladen i biter og legg dem i en ildfast bolle sammen med smøret. Sett bollen over en gryte med småkokende vann og rør til alt er smeltet.
#Ta bollen av varmen og rør inn rom. Bland inn kokosmasse, brødrasp og to tredjedeler av melisen. Rør det godt sammen. Tilsett litt ekstra rom hvis blandingen er for tørr.
#Lag små boller av blandingen og legg dem på bakepapir. Sett dem kaldt til de er faste.
#Sikt resten av melisen over på en stor tallerken. Sikt kakaopulver over på en annen tallerken. Rull halvparten av trøflene i melis til de er helt dekket og rull resten av trøflene i kakaopulveret.
#Legg de ferdige trøflene i kjøleskapet til de skal serveres.

Kan oppbevares kjølig i ca. 2 uker.

{{Navigasjon oppskrifter kokebok}}
[[Kategori:Mangler bilde]]
[[Kategori:Godteri|Romtrøfler]]
[[Kategori:Jul|Romtrøfler]]</text>
      <sha1>j9fxrh67go9wto43gv5c1qev0frje1t</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kokebok:Krukkeost</title>
    <ns>102</ns>
    <id>4413</id>
    <revision>
      <id>44941</id>
      <parentid>43555</parentid>
      <timestamp>2021-10-21T20:08:26Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>{{Navigasjon oppskrifter kokebok}}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="930" xml:space="preserve">'''Krukkeost'''  er en ost laget av blåmuggost og rester av forskjellige osteslag. Det bør være litt Cheddar i den.

== Ingredienser ==
*30 g smør (2 ss)
*15-30 g smør (1-2 ss)
*60 g Normanna- eller Norzolaost
*250 g annen ost, gjerne blanding
*1-1½ ts karve, basilikum eller oregano
*(Evt. akevitt)

== Fremgangsmåte ==
#Mos Normanna- eller Norzolaosten, som helst skal ha ganske mye blåmugg i seg. 
#Riv i den andre osten. 
#Bland all osten med smøret og eventuelt noen dråper akevitt.
#Smak til med et av krydderforslagene. Karve er det vanligste, men prøv også med for eksempel basilikum eller oregano.
#Press massen ned i en krukke. 
#Hell litt smeltet smør over og la ostemassen stå minst en uke i kjøleskapet.

Bruk osten som pålegg på kjeks eller grovt brød. 

Osten kan holde seg minst 14 dager i kjøleskapet.
{{Navigasjon oppskrifter kokebok}}
[[Kategori:Pålegg|Krukkeost]]
[[Kategori:Ost|Krukkeost]]</text>
      <sha1>i11fk4uylactemcyq0p8zgkialul0mu</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kokebok:Kålstuing</title>
    <ns>102</ns>
    <id>4414</id>
    <revision>
      <id>43560</id>
      <parentid>43551</parentid>
      <timestamp>2021-02-12T02:08:43Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Kokebok:Forside/Innhold/Kålstuing]] til [[Kokebok:Kålstuing]] uten å etterlate en omdirigering: !prefx</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1062" xml:space="preserve">'''Kålstuing''' serveres ofte til [[Kokebok:Kjøttkaker|kjøttkaker]] i brun saus.

==Ingredienser==
''4 posjoner''
*500-750 g hodekål
*500 ml vann
*½ ts salt (ca. 3 g)

==Fremgangsmåte==
Fjern de ytterste bladene og skjær hodekålen i små biter. Kok opp vann tilsatt salt. Legg i kålen og kok så vidt mør, 5-10 minutter. Hell av kokevannet og la kålen renne godt av.

==Ingredienser, stuing==
*400 ml melk
*3 ss hvetemel (ca. 25 g)
*1 ss margarin eller smør (ca. 14 g)
*Muskatnøtt
*Salt
*Pepper

==Fremgangsmåte==
#Lag stuingen av bare melk, ikke kraft av kålen. 
#Rør melet sammen med litt av melken i et kokekar, tilsett resten av melken og fettet. 
#Kok sausen opp under omrøring og kok den i 3-4 minutter. 
#Smak til med salt og pepper, eventuelt også litt revet muskatnøtt. 
#Legg i kålen og varm stuingen.

Serveres som tilbehør til kjøttkaker i brun saus.

==Eksterne lenker==
{{Wikipedia|Kålstuing}}
{{Navigasjon oppskrifter kokebok}}
[[Kategori:Mangler bilde]]
[[Kategori:Grønnsaker|Kålstuing]]
[[Kategori:Tilbehør|Kålstuing]]</text>
      <sha1>p27b4n1apzavdvq03o2h3th30knwi43</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kokebok:Iskrem</title>
    <ns>102</ns>
    <id>4415</id>
    <revision>
      <id>43423</id>
      <parentid>39905</parentid>
      <timestamp>2021-02-11T21:46:10Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Kokebok/Iskrem]] til [[Kokebok:Iskrem]]: Ns</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="987" xml:space="preserve">{{Infoboks oppskrift|
|bilde=Chocolate_Chip_Ice_Cream_01.jpg
|navn=Iskrem
|porsjoner=4
|tid=Ca. 3-4 timer
|vanskelighetsgrad=1
}}
'''Iskrem''' er en dessert som kan spises alene eller som tilbehør til f.eks. kaker.

Blandingen til iskremen går fort å lage, men man må regne med 3-4 timers frysetid før isen kan serveres.

==Ingredienser==
*2 eggeplommer
*4 eggehviter
*200 ml kremfløte
*2 ss melis (ca. 25 g)

Smakstilsetning:
*2 ss kakao (ca. 10 g), eller
*2 ts vaniljesukker (ca. 8 g), eller
*3 ts kaffepulver (Nescafé) eller
*25 g revet sjokolade

==Fremgangsmåte==
#Visp eggeplommer og melis til eggedosis. 
#Visp fløten stiv og bland den i eggedosisen sammen med smakstilsetningen.(Kakao-og kaffepulver bør først røres ut i litt kokende vann.) 
#Stivpisk eggehvitene og vend dem i. 
#Hell blandingen i en form og sett den i fryseren. Rør i blandingen av og til.

==Eksterne lenker== 
{{Wikipedia|Iskrem}}
{{Navigasjon oppskrifter kokebok}}
[[Kategori:Desserter|Iskrem]]</text>
      <sha1>adgeyv3u7tmlmrg14gcsx7vhf6z2his</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kokebok:Minestronesuppe</title>
    <ns>102</ns>
    <id>4416</id>
    <revision>
      <id>43578</id>
      <parentid>43318</parentid>
      <timestamp>2021-02-12T02:20:12Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Kokebok:Forside/Innhold/Minestronesuppe]] til [[Kokebok:Minestronesuppe]] uten å etterlate en omdirigering: !prefx</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1356" xml:space="preserve">[[Fil:Minestrone.jpg|thumb|320px|Minestronesuppe{{Foto|Arnaud 25}}]]
'''Minestrone''' er en  italiensk suppegryte med grønnsaker, ris og spaghetti.

== Ingredienser ==
''Fire porsjoner''
*1 løk
*1 gulrot
*1 bit sellerirot
*1-2 hvitløksbåter
*1-2 poteter
*2 tomater
*25 g spaghetti
*35 g ris (2 ss)
*50 g purre
*75-100 g ferskt eller lettsaltet sideflesk
*150 g hodekål
*200 g hermetiske brekkbønner
*1250 ml kraft (vann + terning)
*Salt og hvit pepper
*Persille

=== Fremgangsmåte ===
#Skjær flesket i bittesmå terninger. Rens og hakk løken. La løk og flesk surre noen minutter sammen i en kjele.
#Vask og rens gulrot og selleri. Skrell potetene. Skjær grønnsaker og poteter i små terninger eller strimler. Snitt purren i tynne ringer og kålen i strimler. Ha grønnsakene i kjelen og la dem surre sammen med løken og flesket i noen minutter.
#Hell kraften i. La suppen koke ca. 10 min.
#Tilsett ris og spaghetti brukket i småbiter. La suppen koke videre 10 minutter. 
#Skjær bønnene i mindre stykker. Skåld tomatene og skjær dem i båter. Ha bønner og tomater i suppen og la den koke noen minutter til. 
#Smak suppen til med presset hvitløk, salt og pepper. Strø hakket persille over.

Serveres med pariserloff eller rundstykker og revet ost - gjerne parmesan.
{{Navigasjon oppskrifter kokebok}}

[[Kategori:Supper|Minestronesuppe]]</text>
      <sha1>5lydkky05u3qzmlg23ler8zhap7w3kh</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kokebok:Kraftbuljong</title>
    <ns>102</ns>
    <id>4418</id>
    <revision>
      <id>43429</id>
      <parentid>39953</parentid>
      <timestamp>2021-02-11T21:47:48Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Kokebok/Kraftbuljong]] til [[Kokebok:Kraftbuljong]]: Ns</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1539" xml:space="preserve">{{Infoboks oppskrift|
|bilde=NCI meatpile.jpg
|navn=Kraftbuljong
|porsjoner= Ca. 2 liter kraft
|tid=Ca. 3-5 timer
|vanskelighetsgrad=1
}}
Når man skal lage suppe fra bunnen av, starter man alltid med kraft eller buljong, enten den er hjemmelaget, ferdigkjøpt eller blandet av vann og buljongterninger. Jo bedre utgangspunktet er, jo bedre blir suppen. Vanligvis kokes kraften på kjøttben av storfe eller kalv, hvis det er å få tak i. Vil man ha riktig velsmakende klar buljong, bør man koke på storfekjøtt med ben. Kalvekjøtt kan gjøre buljongen litt grumsete.

== Ingredienser ==
*½ persillerot
*1 gulrot
*1 purre
*2 persillestilker
*3 kg ben med kjøtt av storfe eller kalv
*3½ liter vann
*4-5 korn av hvit pepper
*1 ss salt

== Fremgangsmåte ==
Dersom du vil ha mørk buljong, må ben og kjøtt brunes før de kokes. Du kan enten brune bena i ovnen ved 250°C uten tilsetting av fett, eller de kan brunes i litt smør eller margarin i en gryte.
#Legg bena tett i en kjele eller gryte. Hell på kaldt vann slik at det dekker bena godt. La det koke langsomt opp og skum kraften  godt når den har fått et skikkelig oppkok.
#Vask og rens grønnsakene og skjær dem i biter. Ha grønnsakene i sammen med salt og pepper.
#La kraften småkoke under lokk 3-5 timer, så den får kraftig, god smak.
#Sil kraften og avkjøl den slik at fettlokket kan tas av. Dersom ikke kraften skal brukes med det samme, må den avkjøles hurtig og oppbevares kaldt.

{{Navigasjon oppskrifter kokebok}}
[[Kategori:Grunnoppskrifter|Kraftbuljong]]</text>
      <sha1>gr3wgqhtgk6ewbc35f9x0kbcg6npwgw</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kokebok:Sachertorte</title>
    <ns>102</ns>
    <id>4419</id>
    <revision>
      <id>43447</id>
      <parentid>40242</parentid>
      <timestamp>2021-02-11T21:52:06Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Kokebok/Sachertorte]] til [[Kokebok:Sachertorte]]: Ns</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3415" xml:space="preserve">{{Infoboks oppskrift|
|bilde=Sachertorte_DSC03027.JPG
|navn=Sachertorte
|porsjoner= 10-12 kakestykker
|tid=Ca. 1 time
|vanskelighetsgrad=3
}}
'''Sachertorte''' er en sjokoladekake med lange tradisjoner og en myteomspunnet historie. Kakeoppskriften stammer fra Wien i 
Østerrike og skal være oppfunnet av kokken Franz Sacher (1816-1907) i 1832. Det finnes et utall oppskrifter på Sachertorte og felles for dem alle er at de skal fylles med aprikossyltetøy.

=Oppskrift 1=
== Ingredienser ==
*6 egg, delt i plomme og hvite 
*150 g sukker
*150 g mykt usaltet smør 
*150 g hvetemel, siktet
*175 g mørk sjokolade

=== Glasur og fyll === 
*55 g mørk sjokolade, smeltet, til pynt.
*175 g melis
*175 g mørk sjokolade
*5 ss sterk svart kaffe
*6 ss aprikossyltetøy

Smør en springform på 24 cm og legg bakepapir i bunnen.

== Fremgangsmåte ==
#Smelt sjokoladen i vannbad.
#Rør smør og halvparten av sukkeret til det er lett og luftig.
#Tilsett eggeplommene og rør det godt sammen.
#Hell sjokoladen i røren i en tynn stråle og rør godt.
#Vend det siktede hvetemelet i røren.
#Pisk eggehvitene i en annen bolle til de er så stive at de står av seg selv.
#Ha i resten av sukkeret og visp eggehvitene for hånd i ca. 2 minutter eller 45-60 sekunder om du bruker mixmaster.
#Vend først halvparten av eggehvitene i kakerøren og rør forsiktig. Vend inn resten.
#Hell kakerøren i springformen og glatt til overflaten slik at den blir jevn.
#Stek kaken i forvarmet ovn ved 150&amp;nbsp;°C i 1-1/2 time. 
#Avkjøl kaken i formen i max 5 minutter før du tar den ut og legger den på rist.
#Smelt sjokoladen til glasuren og rør inn kaffen.
#Sikt melis over i en bolle og rør inn sjokoladeblandingen. 
#Del kaken i to.
#Varm syltetøyet, smør det på kakebunnen og legg den andre delen av kaken oppå.
#Ha glasuren på kaken og smør den utover toppen og sidene slik at hele kaken er dekket.
#Legg kaken på et fat og sett den til side i minst 2 timer før servering.

=Oppskrift 2=

== Ingredienser ==
*100 g kokesjokolade
*100 g mykt smør 
*100 g melis
*5 stk eggeplommer
*1 ts vaniljesukker
*4 stk eggehviter
*100 g finmalte mandler
*50 g hvetemel

=== Glasur og fyll === 
*200 g aprikossyltetøy
*100 g sukker

*1 plate kokesjokolade
*kokosfett

== Fremgangsmåte ==
#Smelt sjokoladen over vannbad. 
#Visp eggedosis av eggeplommer, smør og en tredjedel av melisen til massen er luftig og kremet. 
#Rør i den smeltede sjokoladen. 
#Pisk eggehvitene stive og ha i resten av melisen på slutten av pisketiden.
#Bland vekselsvis og forsiktig mel, mandler, vaniljesukker og stivpisket eggehvite inn i sjokolademassen. 
#Hell røren i en smurt springform. 
#Stekes i 40-45 minutter ved 180&amp;nbsp;°C.

Bland aprikossyltetøy og sukker i en kjele og kok det opp. 

Del kaken i 2 eller 3 lag mens den fremdeles er varm og smør tynne lag med syltetøy mellom lagene. Legg dem sammen etter hvert. Dekk til slutt hele kaken med syltetøy. La kaken &quot;sette seg&quot;/ få en hinne før du smelter sjokolade i vannbad og tilsetter litt kokosfett. 
Sett kaken på rist og hell sjokoladen over. Hele kaken skal være dekket.

==Eksterne lenker== 
{{Wikipedia|Sachertorte}}
* [http://www.sacher.com/de-original-sacher-torte.htm The Original Sacher-Torte Website] Sachertortens hjemmeside
{{Navigasjon oppskrifter kokebok}}
[[Kategori:Desserter|Sachertorte]]
[[Kategori:Kakeoppskrifter|Sachertorte]]

[[en:Cookbook:Sachertorte]]</text>
      <sha1>jhrzvb3yqff6wes813hty1qkclz298i</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kokebok-diskusjon:Krydderkake</title>
    <ns>103</ns>
    <id>4420</id>
    <revision>
      <id>43433</id>
      <parentid>33432</parentid>
      <timestamp>2021-02-11T21:48:27Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Diskusjon:Kokebok/Krydderkake]] til [[Kokebok-diskusjon:Krydderkake]]: Ns</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="262" xml:space="preserve">Jeg ser at oppskriften på krydderkake nr.1 er ufullstendig. Den mangler bl.annet informasjon om hva slags form den skal stekes i etc.
[[Bruker:Anne-Sophie Ofrim|Anne-Sophie Ofrim]] ([[Brukerdiskusjon:Anne-Sophie Ofrim|diskusjon]]) 27. aug 2009 kl. 17:52 (CEST)</text>
      <sha1>bj0oo015ckmfdn41cn46g5lc9o6fob0</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kokebok:Fisk med tomater og kryddergrønt</title>
    <ns>102</ns>
    <id>4421</id>
    <revision>
      <id>43506</id>
      <parentid>43212</parentid>
      <timestamp>2021-02-12T01:24:45Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Kokebok:Forside/Innhold/Fisk med tomater og kryddergrønt]] til [[Kokebok:Fisk med tomater og kryddergrønt]] uten å etterlate en omdirigering: !prefx</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1184" xml:space="preserve">'''Fisk med tomater og kryddergrønt''' er en lettlaget fiskerett som kan lages av all slags fersk eller dypfryst fisk.
Oppskriften er til 4 porsjoner.

== Ingredienser ==
*500-600 g fiskefileter
*5-6 tomater, skåret i skiver
*50 ml hakket kryddergrønt, f.eks. dill, persille og gressløk. 
*1 ss smør eller margarin (ca. 14 g)
*1-2 ss vann (15-30 ml)
*1½ ts salt (ca. 9 g)

== Fremgangsmåte ==
#Skyll fiskefiletene godt. Benytter du frosne fileter eller fiskeblokk, må fisken tines litt før du skjærer i den.
#Skjær fisken i skiver med en tykkelse på 1-2 cm.
#Dryss salt på filetene og legg dem lagvis med tomater og kryddergrønt i en kjele eller dyp stekepanne.
#La det øverste laget være tomater. Ha i vannet og la fiskegryta småkoke på svak varme i 5-10 minutter eller til fisken er gjennomkokt.

I stedet for krydderblandingen som er foreslått, kan du bruke finstrimlet purre. De friske tomatene kan byttes ut med hermetiske. 

Retten kan serveres rett fra kjelen eller pannen med kokte poteter eller ris til og grønn salat.
{{Navigasjon oppskrifter kokebok}}
[[Kategori:Mangler bilde]]
{{DEFAULTSORT:Fisk med tomater og kryddergrønt}}
[[Kategori:Fiskeretter]]</text>
      <sha1>80wohgzcf81qcg07xykp51lkohexiz4</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kokebok:Pizza Napoletana</title>
    <ns>102</ns>
    <id>4422</id>
    <revision>
      <id>43590</id>
      <parentid>43344</parentid>
      <timestamp>2021-02-12T02:27:30Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Kokebok:Forside/Innhold/Pizza Napoletana]] til [[Kokebok:Pizza Napoletana]] uten å etterlate en omdirigering: !prefx</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1627" xml:space="preserve">{{Infoboks oppskrift|
|bilde=
|navn=Pizza Napoletana
|porsjoner= 4
|tid=Ca.1½ time
|vanskelighetsgrad=1
}}
'''Pizza Napoletana''' er en pizza basert på italienske tradisjoner. Det innebærer blant annet at bunnen skal være svært tynn.

== Ingredienser ==
''Bunnen''
* 15 g gjær
* 275 g hvetemel (500 ml)
* 150 ml lunkent vann
* 2 ss olivenolje (ca. 30 ml eller 25 g)
* ¼ ts salt (ca. 1.5 g)

''Fyllet''
*2 hvitløks-kløfter, finhakket
*4 tomater, finhakket
*30 g revet ost (ca. 6 ss)
*1 ss olivenolje (ca. 15 ml eller 12 g)
*2 ts oregano (ca. 5 g)
*½ ts salt (ca. 6 g)
*1 klype pepper (ca. 0.5 g)

== Fremgangsmåte ==
#Smuldre gjæren i vannet, ha i mel, salt og olje og arbeid deigen sammen. Den skal være fast. Dekk til deigen og sett den til heving i ca. 45 minutter eller til den er dobbelt så stor.
#Ta deigen frem når den er klar og del den i to like deler. Kjevle hver av disse tynt ut til en runding og legg rundingene direkte på et stekebrett. Brett dem litt opp langs kantene. 
#Fordel de finhakkede tomatene over de to pizzaene, strø på salt, pepper, den finhakkede hvitløken og oregano. Strø på revet ost og drypp på olivenoljen.

Stekes på 225°C i ca. 20 minutter.

== Tips og variasjoner ==
Det finnes utallige variasjoner og lokale oppskrifter på pizza. 
*Du kan ha på halve sorte oliven og/eller fileter av ansjos.
*Hakket løk og/eller kapers.
*Sjampinjong som er delt opp og surret.
*Hvitløkspølse

== Eksterne lenker ==
{{Wikipedia|Pizza}}
{{Navigasjon oppskrifter kokebok}}
__NOTOC__
[[Kategori:Brød|Pizza Napoletana]]
[[Kategori:Pizza|Pizza Napoletana]]
[[Kategori:Mangler bilde]]</text>
      <sha1>jn1ktgikdddi2nka8sj52llizqjszso</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kokebok-diskusjon:Koke pasta</title>
    <ns>103</ns>
    <id>4424</id>
    <revision>
      <id>43427</id>
      <parentid>33493</parentid>
      <timestamp>2021-02-11T21:47:01Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Diskusjon:Kokebok/Koke pasta]] til [[Kokebok-diskusjon:Koke pasta]]: Ns</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="177" xml:space="preserve">Jeg har ryddet siden og fulgt stilmanualen i dag.
[[Bruker:Anne-Sophie Ofrim|Anne-Sophie Ofrim]] ([[Brukerdiskusjon:Anne-Sophie Ofrim|diskusjon]]) 28. aug 2009 kl. 13:52 (CEST)</text>
      <sha1>8qm373boibuktlp6t3wcqojenewwh16</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Færøysk</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4425</id>
    <revision>
      <id>41025</id>
      <parentid>37805</parentid>
      <timestamp>2021-01-22T09:48:54Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>[[Kategori:Boktitler]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1196" xml:space="preserve">----
&lt;center&gt;&lt;big&gt;&lt;big&gt;''Færøysk''&lt;/big&gt;&lt;/big&gt;
----
Fritt lisensert læreverk i færøysk språk

{|
|-
|[[Fil:Church of Viðareiði, Faroe Islands.JPG|147px|border|Kirken på Viðareiði]] || [[Fil:Dreierprofil.jpg|147px|border|Lundefugler på Mykines]] || [[Fil:Gjógv, Faroe Islands.JPG|147px|border|Bygda Gjógv]] || [[Fil:Faroese folk dance club from vagar.jpg|147px|border|Dansegruppe fra Vágur]] || [[Fil:Hvalvíksdalur.jpg|140px|border|Arbeidsmenn i Hvalvíksdalur i 1899]]
|-
|&lt;small&gt;Kirken på Viðareiði&lt;br /&gt;Foto: Erik Christensen&lt;/small&gt; || &lt;small&gt;Lundefugler på Mykines&lt;br /&gt;Foto: Arne List&lt;/small&gt; || &lt;small&gt;Gjógv på Eysturoy&lt;br /&gt;Foto: Erik Christensen&lt;/small&gt; || &lt;small&gt;Dansegruppe fra Vágur&lt;br /&gt;Foto: Erik Christensen&lt;/small&gt; || &lt;small&gt;Menn i Hvalvíksdalur i 1899&lt;br /&gt;Foto: Generalstaben&lt;/small&gt;
|}

=== Innhold ===
{| style=&quot;text-align: left&quot; border=&quot;1&quot; width=&quot;147px&quot;
|
*[[Færøysk/Forord|Forord]]
*[[Færøysk/Introduksjon|Introduksjon]]
*[[Færøysk/Alfabetet|Alfabetet]]
*[[Færøysk/Uttale|Uttale]]
*[[Færøysk/Grammatikk|Grammatikk]]
*[[Færøysk/Henvisninger|Henvisninger]]
|}

__NOEDITSECTION__
{{forrige_neste|forrige=|neste=Forord}}
[[Kategori:Boktitler]]</text>
      <sha1>jglvrtfvf1v4nzvghmo5ilhca3vbqn6</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Færøysk</title>
    <ns>14</ns>
    <id>4426</id>
    <revision>
      <id>41026</id>
      <parentid>19097</parentid>
      <timestamp>2021-01-22T09:49:13Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Kat</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="32" xml:space="preserve">[[Kategori:Boksider etter emne]]</text>
      <sha1>pca5bv5f3dg21n6z4l507vnv39c8t07</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Færøysk/Færøysk</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4427</id>
    <redirect title="Færøysk" />
    <revision>
      <id>19106</id>
      <timestamp>2009-08-28T23:13:46Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Efloean</username>
        <id>1320</id>
      </contributor>
      <comment>Omdirigerer til [[Færøysk]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="23" xml:space="preserve">#redirect [[Færøysk]]</text>
      <sha1>qeqpigapwjzsm7gbspy07tlhzqcbh7s</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Færøysk/Innhold</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4429</id>
    <redirect title="Færøysk" />
    <revision>
      <id>19111</id>
      <timestamp>2009-08-28T23:15:07Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Efloean</username>
        <id>1320</id>
      </contributor>
      <comment>Omdirigerer til [[Færøysk]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="23" xml:space="preserve">#redirect [[Færøysk]]</text>
      <sha1>qeqpigapwjzsm7gbspy07tlhzqcbh7s</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Færøysk/Forord</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4430</id>
    <revision>
      <id>19112</id>
      <timestamp>2009-08-28T23:15:23Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Efloean</username>
        <id>1320</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: Dette bokprosjektet ble påbegynt den 29. august 2009, og har som mål å skape et helhetlig, norskspråklig læreverk i færøysk språk. Færøysk er lite utbredt i Norge, og eksisterer i...</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1028" xml:space="preserve">Dette bokprosjektet ble påbegynt den 29. august 2009, og har som mål å skape et helhetlig, norskspråklig læreverk i færøysk språk. Færøysk er lite utbredt i Norge, og eksisterer ikke per i dag som undervisningsfag på noen skole i landet. For den som da måtte interessere seg for det færøyske språket, eller ønsker å benytte seg av det i undervisningssammenheng, blir da nødt til å forholde seg til utenlandske kilder på internett. Denne boken har altså som mål å gi et mest mulig komplett bilde av språket, og vil forhåpentligvis komme til nytte for den som lærer og den som lærer bort.

Boken er fritt lisensert, mer nøyaktig under lisensene ''Creative Commons 3.0 by-sa'' og ''GNU Free Documentation Licence''. Dette betyr i klartekst at boken kan brukes fritt av hvem som helst og til hvilket som helst formål (også kommersielt), under forutsetning at bokens kilde, Wikibøker, krediteres slik at bokens forfattere også kollektivt blir det.

{{forrige_neste|forrige=Innhold|neste=Introduksjon}}</text>
      <sha1>bmjmxtq7fagl8900z87rpmc6l8gvuqe</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Færøysk/Henvisninger</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4431</id>
    <revision>
      <id>19130</id>
      <timestamp>2009-08-28T23:36:30Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Efloean</username>
        <id>1320</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: === Fotnoter === Eventuelle fotnoter står nederst på hver side i boken.  === Litteratur === *Barnes, Michael: ''Faroese Language Studies''. 2002 *Deumert, Ana og Vandenbussche, Wim: ''Ger...</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="845" xml:space="preserve">=== Fotnoter ===
Eventuelle fotnoter står nederst på hver side i boken.

=== Litteratur ===
*Barnes, Michael: ''Faroese Language Studies''. 2002
*Deumert, Ana og Vandenbussche, Wim: ''Germanic Standardizations: Past to Present''. 2003
*Hammershaimb, Venceslaus Ulricus: ''Færøsk Anthologi''. 1891
*Lehmann, Eigil: ''Færøysk-norsk ordbok : Føroysk-norsk orðabók''. 1986
*Lockwood, William Burley: ''An Introduction to Modern Faroese‎''. 1964

=== Nettkilder ===
*[http://www.ethnologue.com/show_language.asp?code=fao Ethnologue], ''ethnologue.com/show_language.asp?code=fao''
*[http://www.unilang.org/wiki/index.php/Faroese UniLang Wiki], ''unilang.org/wiki/index.php/Faroese''
*[http://no.wikipedia.org/wiki/F%C3%A6r%C3%B8ysk Wikipedia], ''no.wikipedia.org/wiki/F%C3%A6r%C3%B8ysk''

{{forrige_neste|forrige=|neste=}}
__NOEDITSECTION__</text>
      <sha1>p1jkloota1g7f5k2u403oaq4l9hr6xk</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kokebok:Marengs</title>
    <ns>102</ns>
    <id>4432</id>
    <revision>
      <id>43573</id>
      <parentid>43312</parentid>
      <timestamp>2021-02-12T02:16:49Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Kokebok:Forside/Innhold/Marengs]] til [[Kokebok:Marengs]] uten å etterlate en omdirigering: !prefx</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1477" xml:space="preserve">{{Infoboks oppskrift|
|bilde=Home_made_meringues.jpg
|navn=Marengs
|porsjoner= Ca.30 stykker
|tid=Ca. 1 time 30 min
|vanskelighetsgrad=1
}}
'''Marengs''' er søte og lette konfektkaker som kan spises som de er eller inngå som en del av en kake.

Fremgangsmåten er ulik utfra hva du skal benytte marengsen til. Dersom du skal lage en kakebunn av den og/eller fylle den
med mandler el.lignende, skal du bruke fremgangsmåten med varmpisket røre som gir hard marengs. Til små marengskaker brukes fremgangsmåten
for sprø marengs.

== Ingredienser ==
''Oppskriften gir ca. 30 små kaker.''
*3 stk eggehviter
*120 g sukker (150 ml)
*Evt. 4-5 dråper 5% eddik eller nypresset sitronsaft

== Fremgangsmåte ==
Sprø marengs:
#Ha eggehviter, cirka 50&amp;nbsp;ml av sukkeret og eddik/sitronsaft i en bolle.
#Pisk sakte i begynnelsen og øk så hastigheten.
#Røren skal vispes til hvitene er så stive at du kan snu bollen opp-ned.
#Vend resten av sukkeret forsiktig i.

Hard marengs:
#Ha eggehviter, sukker og eddik/sitronsaft i en bolle og plasser i vannbad på ovnen.
#Pisk til røren er seig, blank og fast.

Røren legges med skje eller sprøytes ut i topper eller ringer på stekebrett som er dekket med bakepapir. 

Stekes midt i ovnen i forvarmet ovn på 100-125°C. Steketiden varierer etter hvor store kakene er. Steketid 45-60 minutter. Når de kjennes tørre ut og løsner fra papiret er de ferdige.

{{Navigasjon oppskrifter kokebok}}
[[Kategori:Kakeoppskrifter|Marengs]]</text>
      <sha1>i22vevq65emx6m889jmt9dc3hirapjs</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Færøysk/Alfabetet</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4433</id>
    <revision>
      <id>39632</id>
      <parentid>39631</parentid>
      <timestamp>2018-10-25T09:39:09Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>77.106.155.50</ip>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1132" xml:space="preserve">Det færøyske alfabetet består av 32 bokstaver, og bygger på det latinske alfabetet:

{| border=&quot;1&quot;
|
{|
| A || Á || B || D || Ð || E || F || G || H || I || Í || J || K || L || M || N || O || Ó || P || R || S || T || U || Ú || V || Y || Ý || Æ || Ø || Ei || Ey || Oy
|-
| a || á || b || d || ð || e || f || g || h || i || í || j || k || l || m || n || o || ó || p || r || s || t || u || ú || v || y || ý || æ || ø || ei || ey || oy
|}
|}

Man bør merke seg de selvstendige bokstavene med aksenter, Á, Í, Ó, Ú og Ý, som avviker i uttale fra de mer kjente A, I, O, U og Y. Dessuten har færøysk den stumme bokstaven Ð (edd), som kun uttales i unntakstilfeller. Ð markerer en D som har gått over til å bli stum i talemålet sammenlignet med norrønt. Eksempel: ''Fjord'' skrives ''fjørð'' på færøysk, slik at den stumme D-en på slutten markeres som Ð i færøysk skriftspråk. Det er også verdt å merke seg at norske Å ikke finnes i færøysk, men at denne lyden i stor grad ivaretas av Á. Uttale vil bli nærmere behandlet i neste kapittel.

{{forrige_neste|forrige=Introduksjon|neste=Uttale}}</text>
      <sha1>ajrrdvmgp2fw0yk6169jsujuh8hqc8z</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Færøysk/Uttale</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4434</id>
    <revision>
      <id>19142</id>
      <parentid>19141</parentid>
      <timestamp>2009-08-29T19:40:31Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Efloean</username>
        <id>1320</id>
      </contributor>
      <minor />
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1306" xml:space="preserve">Uttalen av færøysk betegnes som noe kompleks sammenlignet med skriftspråket. Dette henger sammen med at skiftspråket er utviklet i nyere tid og baserer seg på arven fra norrønt, mens talespråket har forandret seg endel gjennom tiden.&lt;sup&gt;1&lt;/sup&gt; Alle konsonanter uttales som på norsk, mens vokalene oftest uttales på ulike måter. Her skal vi se nærmere på uttale for samtlige bokstaver.&lt;sup&gt;2&lt;/sup&gt;

=== Vokaler ===
;A
*Kort:
**A – eks. i ''land'' (lant), ''koma'' (kåma), ''lærari'' (lærare)
**E – eks. i ''langur'' (lenggur), ''tangi'' (tendji), ''tanki'' (tentji)
*Lang:
**EA – eks. i ''maður'' (m:ea:wur), ''spakari'' (sp:ea:kare), ''beinasamur'' (bainas:ea:mur), ''lag'' (l:ea), ''blað'' (bl:ea), ''tað'' (t:ea)
**Æ – foran a, eks. i ''baða'' (bæ:a), ''hagar'' (hæ:ar)
**A – i lånord som ''banan'' (banan), ''dama'', ''hara'', ''statur''

;Á

;E

;I

;Í

;O

;Ó

;U

;Ú

;Y

;Ý

;Æ

;Ø

=== Konsonanter ===
;B

;D

;F

;G

;H

;J

;K

;L

;M

;N

;P

;R

;S

;T

;V

----
# J.C. Svabo skapte et lydnært, færøysk skiftspråk, men dette ble aldri tatt i bruk av folk flest. Rettskrivingen brukt i dag ble utviklet av V.U. Hammershaimb i 1890-årene.
# Lydskrift etter Eigil Lehmann (1986)

__NOEDITSECTION__
{{forrige_neste|forrige=Alfabetet|neste=Grammatikk}}</text>
      <sha1>nlv81rns2laiqhnq0vk0kqpsu2dv3w0</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Efloean</title>
    <ns>2</ns>
    <id>4435</id>
    <revision>
      <id>19146</id>
      <timestamp>2009-08-29T20:42:35Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Efloean</username>
        <id>1320</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: Se [[w:no:Bruker:efloean|Wikipedia]]. Jeg skriver en lærebok i færøysk språk: [[Færøysk]].</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="96" xml:space="preserve">Se [[w:no:Bruker:efloean|Wikipedia]]. Jeg skriver en lærebok i færøysk språk: [[Færøysk]].</text>
      <sha1>htko10e0mbng5xuv47mqbwcpo57gp7y</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kokebok:Pepperkaker</title>
    <ns>102</ns>
    <id>4436</id>
    <revision>
      <id>44985</id>
      <parentid>43586</parentid>
      <timestamp>2021-12-02T18:28:27Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ranveig</username>
        <id>49</id>
      </contributor>
      <comment>Rett iw: [[sv:Kokboken/Recept/Pepparkakor]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2086" xml:space="preserve">[[Fil:Freshly baked gingerbread - Christmas 2004.jpg|thumb|300px|Nystekte pepperkaker. Figurene er stukket ut av deigen med pepperkakeformer.{{foto|Jonik}}]]
[[Fil:Gingerbread house.jpg|thumb|300px|Et pepperkakehus er bygget av plater av stekt pepperkakedeig. Delene er limt sammen med smeltet sukker og dekorert med melis og godteri.{{foto|Tcr25}}]]
[[File:Mézeskalács ház - Buda, 2014.12.26 (1).JPG|thumb|pepperkaker]]
'''Pepperkaker''' er tradisjonsrike kaker som lages til jul. De kan pyntes med forskjellige godterier. I stedet for å stikke ut småkaker, kan man skjære ut deler som settes sammen til pepperkakehus. Det finnes mange oppskrifter på pepperkaker.

== Ingredienser ==
*140 g sirup (100 ml)
*150 g margarin eller smør
*160 g sukker (200 ml)
*450 g hvetemel
*100 ml kremfløte
*½ ts nellik (ca. 1 g)
*½ ts ingefær (ca. 1 g)
*½ ts pepper (ca. 1 g)
*2 ts kanel (ca. 2 g)
*1 ts bakepulver (ca. 2.5 g)

=== Fremgangsmåte ===
#Bland smør, sirup og sukker i en kjele. Varm opp til sukkeret er helt smeltet. 
#Ta kjelen av platen og avkjøl blandingen noe. 
#Rør i fløten. 
#Sikt i krydderblandingen, bakepulveret og mesteparten av melet. 
#Rør alt sammen til en jevn deig. La deigen stå kaldt til neste dag.

#Elt deigen i litt mel på bordet og kjevle den ca. 3 mm tykk. 
#Stikk ut forskjellige figurer og stek dem gyllenbrune ved 175°C i ca. 10 minutter. 
#Kakene avkjøles på rist.

Pepperkakene kan pyntes med melisglasur, sjokoladebiter, engelsk konfekt, gelétopper eller nonstop. Bare fantasien setter grenser!

== Melisglasur til pynt== 
*500 g melis
*2-3 eggehviter
*Noen sitrondråper eller eddik

Ingrediensene røres sammen til en smidig røre.

== Eksterne lenker == 
{{Wikipedia2|nn|Peparkake}}
{{Wikipedia2|no|Pepperkake}}
* [http://www.matogdrikke.no/content/view/3388/10075/ Melisglasur til pepperkakepynting]
*[http://www.matoppskrift.no/sider/artikkel966.asp Førjuls pepperkaker] - pepperkakehus
{{Navigasjon oppskrifter kokebok}}

[[Kategori:Kakeoppskrifter|Pepperkaker]]
[[Kategori:Jul|Pepperkaker]]

[[sv:Kokboken/Recept/Pepparkakor]]</text>
      <sha1>c3shdv8tnwhpkxiot1jvtrhyemesiee</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kokebok:Peppernøtter</title>
    <ns>102</ns>
    <id>4437</id>
    <revision>
      <id>43587</id>
      <parentid>43340</parentid>
      <timestamp>2021-02-12T02:24:45Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Kokebok:Forside/Innhold/Peppernøtter]] til [[Kokebok:Peppernøtter]] uten å etterlate en omdirigering: !prefx</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="978" xml:space="preserve">[[Fil:Pebernoedder.jpg|thumb|300px|Peppernøtter{{foto|Malene Thyssen}}]]
'''Peppernøtter''' er tradisjonsrike små kaker vi lager til jul.

== Ingredienser ==
*2 små egg
*90 g smeltet smør eller margarin (100 ml)
*250 g sukker
*250 g sirup
*500 g hvetemel
*1½ ts stjerneanis
*¾ ts hornsalt (ca. 4 g)
*½ ts malt kanel
*½ ts malt ingefær
*½ ts malt pepper

=== Fremgangsmåte === 
#Visp egg og sukker til eggedosis.
#Bland i sirup og smeltet, avkjølt smør eller margarin.
#Sikt i mesteparten av melet, hornsaltet og krydder. (Resten av melet brukes til uttrillingen.)

Sett deigen kjølig til neste dag. La den være dekket med folie.
 
Ta frem deigen og trill jevne, små kuler. Sett dem på smurte stekebrett med litt mellomrom mellom kakene. 
Stekes midt i ovnen på 180&amp;nbsp;°C til de er gyllenbrune.

==Eksterne lenker==
{{Wikipedia2|no|Peppernøtter}}

{{Navigasjon oppskrifter kokebok}}
[[Kategori:Kakeoppskrifter|Peppernøtter]]
[[Kategori:Jul|Peppernøtter]]</text>
      <sha1>lpb86brbtjuircl31v1hb0jil2zs3up</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Nagy</title>
    <ns>2</ns>
    <id>4438</id>
    <revision>
      <id>19188</id>
      <timestamp>2009-09-01T19:40:57Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Pathoschild</username>
        <id>355</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>global user page ([[m:User:Pathoschild/Scripts/SynchCrosswiki|requested]])</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="156" xml:space="preserve"> &lt;center&gt;&lt;span class=&quot;plainlinks&quot;&gt;[[m:User:Nagy|Nagy]] ([[m:User talk:Nagy|Discussion]] &amp;bull; [[Special:Contributions/Nagy|Contributions]])&lt;/span&gt;&lt;/center&gt;</text>
      <sha1>jm13tp2yyyvjs4r49fzf8ozinhvuqym</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Beany/monobook.js</title>
    <ns>2</ns>
    <id>4441</id>
    <revision>
      <id>42961</id>
      <parentid>19196</parentid>
      <timestamp>2021-02-04T19:49:29Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ladsgroup</username>
        <id>3113</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Maintenance: Replacing importScriptURI with mw.loader.load ([[phab:T95964]])</comment>
      <model>javascript</model>
      <format>text/javascript</format>
      <text bytes="115" xml:space="preserve">mw.loader.load('https://en.wikipedia.org/w/index.php?title=User:Beany/global.js&amp;action=raw&amp;ctype=text/javascript');</text>
      <sha1>fed6kskn3lr333dbcg4lli2v9q1mg74</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Kved/monobook.js</title>
    <ns>2</ns>
    <id>4442</id>
    <revision>
      <id>42975</id>
      <parentid>19197</parentid>
      <timestamp>2021-02-04T19:51:49Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ladsgroup</username>
        <id>3113</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Maintenance: Replacing importScriptURI with mw.loader.load ([[phab:T95964]])</comment>
      <model>javascript</model>
      <format>text/javascript</format>
      <text bytes="116" xml:space="preserve">mw.loader.load('https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=User:Kved/global.js&amp;action=raw&amp;ctype=text/javascript');</text>
      <sha1>4o67ggi2vtz3abh8jpin7db9v2rpd8k</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Anonymous Dissident</title>
    <ns>2</ns>
    <id>4444</id>
    <revision>
      <id>19199</id>
      <timestamp>2009-09-13T04:24:20Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Pathoschild</username>
        <id>355</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>global user pages ([[m:User:Pathoschild/Scripts/SynchCrosswiki|requested]])</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="426" xml:space="preserve">[[m:User:Anonymous Dissident|Meta]] | [[m:User:Anonymous Dissident/Matrix|Matrix]]&lt;br /&gt;
----
'''Anonymous Dissident''' (''none'') — [[Special:Contributions/Anonymous Dissident|edits]], [[User talk:Anonymous Dissident|talk]], [[Special:PrefixIndex/User:Anonymous_Dissident/|subpages]]
----
{{#time: H:i:s, j F Y }}.&lt;br /&gt;
{{NUMBEROFARTICLES}} content pages.&lt;br /&gt;
{{NUMBEROFUSERS}} users.&lt;br /&gt;
{{NUMBEROFEDITS}} edits.
----</text>
      <sha1>9ma7n2a5na8g0erjm7d07qf1itjb36g</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Færøysk/Grammatikk</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4446</id>
    <revision>
      <id>19211</id>
      <timestamp>2009-09-22T08:19:07Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>82.147.37.105</ip>
      </contributor>
      <comment>Ny side: == {{klamme}}fase|25%|{{CURRENTDAY}}. {{CURRENTMONTHNAME}} {{CURRENTYEAR}}}}Overskrift {{klamme}}fase|50%|{{CURRENTDAY}}. {{CURRENTMONTHNAME}} {{CURRENTYEAR}}}} {{klamme}}fase|75%|{{CURRENT...</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="313" xml:space="preserve">== {{klamme}}fase|25%|{{CURRENTDAY}}. {{CURRENTMONTHNAME}} {{CURRENTYEAR}}}}Overskrift
{{klamme}}fase|50%|{{CURRENTDAY}}. {{CURRENTMONTHNAME}} {{CURRENTYEAR}}}}
{{klamme}}fase|75%|{{CURRENTDAY}}. {{CURRENTMONTHNAME}} {{CURRENTYEAR}}}}
{{klamme}}fase|100%|{{CURRENTDAY}}. {{CURRENTMONTHNAME}} {{CURRENTYEAR}}}}
 ==</text>
      <sha1>ogiiq7ymp857amfdp6mhtd68259o771</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Lavallen</title>
    <ns>2</ns>
    <id>4448</id>
    <revision>
      <id>31888</id>
      <parentid>19220</parentid>
      <timestamp>2012-05-29T19:54:08Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Hoo User Page Bot</username>
        <id>2231</id>
      </contributor>
      <comment>Creating global user page, per request https://meta.wikimedia.org/w/index.php?diffonly=1&amp;diff=3796945&amp;oldid=3636963</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="224" xml:space="preserve">{{#babel:sv|en-2|no-1|nn-1|da-1|nds-1}} [[Special:Contributions/Innocent bot|Innocent bot]]&lt;br/&gt;
[[Special:Contributions/Innocent iwbot|Innocent iwbot]] [[File:Lavallens skugga.jpg|thumb|left|Moi]] [[sv:Användare:Lavallen]]</text>
      <sha1>rocy8rz6t73e90eajdsl5svxhqtarvw</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kokebok:Mor Monsen</title>
    <ns>102</ns>
    <id>4450</id>
    <revision>
      <id>43437</id>
      <parentid>40228</parentid>
      <timestamp>2021-02-11T21:49:29Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Kokebok/Mor Monsen]] til [[Kokebok:Mor Monsen]]: Ns</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="854" xml:space="preserve">'''Mor Monsen''' er en kake stekt i langpanne og skåret i passende biter etterpå. Mor Monsen er en kakesort som gjerne lages til jul.

==Ingredienser==
*Revet skall av 1/2 sitron
*5 egg
*50 g korinter
*50 g grovt skårne skåldete mandler
*50 g perlesukker
*300 g sukker
*300 g smør eller margarin
*1 ts bakepulver

==Fremgangsmåte==
#Smør og sukker røres hvitt og skummende.
#Visp eggene og rør dem i ett om gangen.
#Bland siktet mel, bakepulver og sitronskall og ha det i røren.
#Helles i smurt langpanne. Dryss over med korinter, skårne mandler og perlesukker.  (N.B. '''Klargjør''': Ikke spesifisert om det er liten (20x30 cm) eller stor langpanne (30x40 cm)'').
#Stekes ved 180&amp;nbsp;°C i cirka 20 minutter.

{{Navigasjon oppskrifter kokebok}}

[[Kategori:Mangler bilde]]
[[Kategori:Kakeoppskrifter|Mor Monsen]]
[[Kategori:Jul|Mor Monsen]]</text>
      <sha1>nw4pw4u0ftb6cxoo6vhv5fjpo9xeujn</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kokebok:Gomme</title>
    <ns>102</ns>
    <id>4451</id>
    <revision>
      <id>43520</id>
      <parentid>43234</parentid>
      <timestamp>2021-02-12T01:36:05Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Kokebok:Forside/Innhold/Gomme]] til [[Kokebok:Gomme]] uten å etterlate en omdirigering: !prefx</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1047" xml:space="preserve">[[Fil:Gomme.jpg|miniatyr|300px|Gomme{{foto|Eirik Newth}}]]
'''Gomme''' er en ostemasse av brestet melk som kan serveres til for eksempel lefse og vafler.
Det finnes utallige oppskrifter på gomme. 

==Ingredienser==
*5 liter helmelk
*5 ml 35% eddik (1 ts) eller 1½ l kulturmelk
*120 g sukker (1 kopp eller 150 ml)
*Rosiner - etter smak
*Anis eller kardemomme - etter smak
*Hvetemel - en neve

==Fremgangsmåte==
#Helmelken varmes sakte opp til kokepunktet.
#Trekk kjelen av platen.
#Ha i rundt 1 ts eddik eller 1½ l kulturmelk
#Ved svak varme reduseres dette til en grøt, det tar opp mot 3-4 timer. Mot slutten tilsettes sukker, rosiner og anis eller kardemomme. Rør så i en neve hvetemel og la det koke opp. Massen skal være relativt fast, men ikke hardere enn at den er smørbar. 

Gomme kan serveres som egen rett eller som tilbehør til lefse og vafler.
==Eksterne lenker==
{{Wikipedia2|nn|Gomme}}
{{Wikipedia2|no|Gomme}}
{{Navigasjon oppskrifter kokebok}}

[[Kategori:Melkemat|Gomme]]
[[Kategori:Tilbehør|Gomme]]
[[Kategori:Jul|Gomme]]</text>
      <sha1>m5m3zhp8wisak3400ugu0mb4hh7pfcg</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:194.192.22.33</title>
    <ns>3</ns>
    <id>4457</id>
    <revision>
      <id>19259</id>
      <timestamp>2009-10-29T20:03:53Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Marius2</username>
        <id>856</id>
      </contributor>
      <comment>velkommen-test</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="865" xml:space="preserve">== Velkommen ==
{{advarselsymbol}}
Hei, og velkommen! Takk for at du {{#if:|eksperimenterer med {{#if:|sidene|siden}} «{{ikkerød|{{{1}}}}}»{{#if:|,}} {{#if:|{{#if:|«{{ikkerød|{{{2}}}}}» og «{{ikkerød|{{{3}}}}}»|og «{{ikkerød|{{{2}}}}}»}}}} her på |tester ut}} [[Wikibøker]]. {{#if:|[{{{diff}}} Testen din]|[[Spesial:Contributions/{{PAGENAME}}|{{#if:|Testene dine|Testen din}}]]}} har nå blitt fjernet igjen. Hvis du ønsker å fortsette å teste ut Wikibøker, kan du gjøre det i [[Wikibooks:Sandkasse|sandkassen]]. Gjentatt testing blant sider blir sett på som hærverk, og kan føre til at du blir blokkert fra å redigere. Du finner en grei oversikt over hvorsan du enkelt kan formatere tekst '''[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|her]]'''! Mvh. [[Bruker:Marius2|Marius2]] ([[Brukerdiskusjon:Marius2|diskusjon]]) 29. okt 2009 kl. 21:03 (CET)</text>
      <sha1>3wqgz04m5gep8gt4n5tsra025obkfqo</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Mara~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>4458</id>
    <revision>
      <id>37446</id>
      <parentid>36962</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:42Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3945" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;[[Wikibøker:Velkommen|Velkommen!]]&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''[[Wikibøker:Velkommen|velkommen til Wikibøker]]''' på [[Wikibøker:Språkform|norsk]]. Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[Wikibøker:Stilmanual|Stilmanual]] &amp;ndash; hvordan artikler skal settes opp, språkføring og lignende.
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer.
*[[Wikibøker:Opphavsrett|Opphavsrett]], [[Wikibøker:Wikikette|Wikikette]], [[Wikibøker:Hva er Wikibøker|Hva er Wikibøker]] &amp;ndash; grunnleggende prinsipper for Wikibøker.
*[[Wikibøker:Spørsmål og svar]] &amp;ndash; ofte stilte spørsmål om Wikibøker.
*[[Wikibøker:Sandkasse]] &amp;ndash; side for testing og/eller tull.
*[[Wikibøker:Samfunnshuset]] &amp;ndash; forum for generelle spørsmål/problemstillinger angående Wikibøker.
Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibøker.
----
{|
|- valign=&quot;middle&quot;
|[[Bilde:Crystal Clear app internet.png|45px]]
|style=&quot;font-size:85%;&quot;|
'''English:''' If you do not understand or you cannot write in [[w:en:Norwegian language|Norwegian]], and you want to tell us something, please, visit the [[Wikibøker:Ambassade|Embassy]].&lt;br/&gt;
'''Deutsch:''' Wenn Sie [[w:de:Norwegische Sprache|Norwegisch]] nicht verstehen oder nicht schreiben können und Sie bei uns mitreden möchten, dann besuchen Sie bitte die [[Wikibøker:Ambassade|Botschaft]].&lt;br/&gt;
'''Español:''' Si no comprende o no sabe escribir en [[w:es:Idioma noruego|noruego]] y desea comunicarse con nosotros, por favor, acuda a la [[Wikibøker:Ambassade|Embajada]].
|}

&lt;/div&gt; Mvh. [[Bruker:Marius2|Marius2]] ([[Brukerdiskusjon:Marius2|diskusjon]]) 29. okt 2009 kl. 21:06 (CET)

== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Mara. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Mara~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:22 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>4ue43ukvqico6vylzjch7fl4s0fi8ai</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Gaudio</title>
    <ns>2</ns>
    <id>4459</id>
    <revision>
      <id>19261</id>
      <timestamp>2009-11-02T18:05:26Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Gaudio</username>
        <id>1389</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: [[meta:User:Gaudio]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="20" xml:space="preserve">[[meta:User:Gaudio]]</text>
      <sha1>mr6vnvladoz3xj8fgm9hne0a55m2dnh</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/Deling av digitale læringsressurser</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4461</id>
    <revision>
      <id>41635</id>
      <parentid>31885</parentid>
      <timestamp>2021-01-27T16:17:08Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Deling av digitale læringsressurser]] til [[IKT i utdanning/Deling av digitale læringsressurser]]: Kap i bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="5650" xml:space="preserve">Her gir vi en oversikt over hvordan man deler digitale læringsressurser på nettet.

== Åpen nettbaserte faglige delingskulturer ==

=== Åpne fagligediskusjonsfora på nettet ===
* Nettstedet [http://delogbruk.ning.com/ del og bruk]. Et nettsted der flere tusen norske lærere deler undervisningstips med hverandre.

== Utdanningsinstitusjoner med en åpen delingskultur ==

=== Samarbeidsnettverk mellom større institusjoner ===

* [http://ocwconsortium.org/ OpenCourseWare Consortium]

=== Større institusjoner ===

* MIT OpenCourseWare i USA: [http://ocw.mit.edu/OcwWeb/Anthropology/21A-100Fall-2004/LectureNotes/index.htm Eksempel] på at forelesningsnotater blir lagt ut åpen.
* [[:Wikipedia:Connexions|Connexions]] tilbyr åpne ressurser som er fritt tilgjengelige for alle.
* OpenLearn i England: Drevet av [http://openlearn.open.ac.uk/ Open University]. Legger ut mye kursmateriale fritt tilgjengelig. Her er det mange interessante kurs. Også om deling av læringsressurser! [http://openlearn.open.ac.uk/course/view.php?id=3636 Creating open educational resources]
* India: Nasjonal database for institusjoner i India knyttet til digitale læringsressurser [http://www.egyankosh.ac.in/]

=== Skoler ===

* [http://ocw.openhighschool.org/ Open High School of Utah OCW]. Første videregående skolen i USA som satser fullt på deling av læringsressurser åpent.

== Åpne kurs ==

=== Massivt antall deltakere === 

* Nye åpne kurs på internett med et stort antall deltakere går nå under betegnelsen [[w:Massive open online course|Massive open online course]].
* Ved Stanford har man åpnet opp for at personer som ikke er registrert ved sine kurs også kan være med på deler av kursene som de tilbyr [https://www.ai-class.com/].

=== Open teaching ===

* Eksempel på kurs der man blander studenter som er formelt tatt opp med personer utenfor studiet. [http://eci831.ca/ Hovednettsiden til kurset].
* [http://openeducation.us/welcome Introduction to Openness in Education].

== Åpne digitale læringsressurser ==

=== Digitale bøker ===

* Eksempler på bøker som blir utgitt med Creative Commons lisens: Boken [http://www.scribemedia.org/2007/03/19/yochai-benkler/ ”The wealth of networks”] av Benkler. Bruker denne [http://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/2.5/ lisensen].
* Downes, Stephen. [http://www.downes.ca/files/books/AccessFuture.pdf Eksempel på en bok] lagt ut gratis i PDF. Teksten inneholder en del hyperlenker som gir anslag mot videre lesning.
* [http://www.elearnspace.org/KnowingKnowledge_LowRes.pdf Boken &quot;Knowing Knowledge&quot;] av George Siemens som er lagt ut fritt tilgjengelig. 
* Forlag lager nå modeller der man får lese nettversjon gratis, men må betale for en trykt utgave av boken. Se omtale av to slike forlag i [http://www.uic.edu/htbin/cgiwrap/bin/ojs/index.php/fm/article/view/2800/2578 denne artikkelen]

=== Undervisningsopplegg ===

* Deling av smartboardopplegg knyttet til interaktive tavler (Smart skole).

== Ressurser ==

* Oversikt over ulike globale initiativ. [http://learn.creativecommons.org/ Creative Commons Learn]
* [http://www.insidehighered.com/blogs/5-predictions-higher-ed-technology-2012 Noen spådommer] om IKT i høyere utdanning for 2012. Interessant at MIT nå satser på å [http://www.insidehighered.com/blogs/mitx-next-chapter-university-credentialing sertifisere studenter] som benytter seg av deres nettbaserte undervisningsressurser
* Svensk ressursnettsted. [http://webnews.textalk.com/se/view.php?id=1954 Learning.Net]. Diskuterer mange spørsmål. Også om opphavsrett.
* [http://forskningsnettet.dk Forskningsnettet]. Dansk nettsted for flere insitusjoner i høyere utdanning. Tar også opp spørsmål om opphavsrett.
* [http://delrett.net/ Videoressurser] fra konferansen &quot;Med rett til å dele&quot;. Tema var opphavsrett og andre juridiske utfordringer i tilknytning til utvikling, bruk og deling av digitale læringsressurser. Konferansen ble avholdt på Tromsø, Rica Ishavshotell den 28. - 29. oktober 2009.
* [http://www.bitjungle.no/wp/2010/03/lage-sine-egne-laereboker-ndla/] Blogginnlegg som viser hvordan du kan lager din egen lærebok i Wikipedia

== Opphavsrett ==

Opphavsrett er et viktig tema som man må forholde seg til når man deler digitale læringsressurser. Lisenser basert på Creative Commons gir mer fleksible muligheter for gjenbruk av publisert materiale. Det er skrevet flere bøker om temaet. (se for eksempel [http://www.downes.ca/files/books/FreeLearning.pdf bok av Downes])

== Litteratur ==

* Butcher, 2011. A Basic Guide to Open Educational Resources. [http://www.col.org/PublicationDocuments/Basic-Guide-To-OER.pdf Hele rapporten]

* Special Issue: [http://www.irrodl.org/index.php/irrodl/issue/view/38 Openness and the Future of Higher Education]. Vol 10, No 5 (2009) The International Review of Research in Open and Distance Learning 

* [http://www.timeshighereducation.co.uk/story.asp?storycode=408300 Artikkel fra Times Higher Education] (2009). Oppsummerer utviklingen rundt Open Educational Resources

* Charlotte Børde og Vebjørn Søndersrød (2008) På rett hylle med åndsverkloven. ABM-utvikling. [http://www.abm-utvikling.no/publisert/abm-skrift/pa-rett-hylle-med-andsverkloven Rapport].

* Unlocking the Potential Through Creative Commons (2006). Utgiver: Det australske forskningsenteret CCi (ARC Centre of Excellence for Creative Industries and Innovation) og Creative Commons Australia. Her drøftes hvordan forvaltningen, utdanningen og kreative industrier kan nye godt av fleksible og åpne lisensieringsløsninger for digitalt innhold. [http://creativecommons.org.au/unlockingthepotential Rapport]</text>
      <sha1>n7zev9pb9xd6a5mrz8emt2d39lx6smj</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Drinkbok</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4462</id>
    <revision>
      <id>41453</id>
      <parentid>41452</parentid>
      <timestamp>2021-01-27T10:45:30Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Inkluderer annet drikke</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1389" xml:space="preserve">__NOEDITSECTION__
__NOTOC__
[[Fil:Flaming cocktails.jpg|300px|center]]
&lt;div style=&quot;font-size:32px; text-align:center&quot;&gt;Velkommen til drinkboken på Wikibøker!&lt;/div&gt;
&lt;div style=&quot;font-size:16px; text-align:center&quot;&gt;''Her vil du finne oppskrifter på drinker og annet drikke''&lt;/div&gt;

&lt;br clear=&quot;all&quot;/&gt;
&lt;div style=&quot;width: 48%; float: right;&quot;&gt;


== Ønskeliste for drinker / Ynskjeliste for drinkar ==
&lt;span style=&quot;float:right;&quot;&gt;&lt;small&gt;[[{{fullurl:Drinkbok/Ønskeliste|action=edit}} rediger ønskeliste]]&lt;/small&gt;&lt;/span&gt;
{{:Drinkbok/Ønskeliste}}

== Drinkboktips ==
*Finn du nokre gode drinkoppskrifter?&lt;br&gt;Skriv dei ut eller legg dei til i ''bokmerka'' eller ''favorittane'' i nettlesaren din! 
*Det er ikkje opphavsrett på drinkar og andre matoppskrifter sidan dei reknast som ''fremgangsmåtar'' og ikkje som kunstverk. Du kan altså leggje alle oppskrifter på Wikibøker! 
*Du kan skrive inn oppskriften på nynorsk eller bokmål.

&lt;/div&gt;
&lt;div style=&quot;width: 48%; float: left;&quot;&gt;
==Innhald i drinkboka==
*[[Drinkbok/Innhold|Innholdsregister]]'''

==Om drinkboken / Om drinkboka==
*[[/Struktur|Struktur for oppskriftene]]

== Om drinker på andre språk ==
*[[:da:WikiKogebogen/Drikke|Wikikogeboken/Drikke (da)]]
*Se også «Andre språk» til venstre! / Sjå òg «Andre språk» til venstre!&lt;/small&gt;
&lt;/div&gt;

[[Kategori:Boktitler]][[Kategori:Drinkbok| ]]

[[en:Bartending]]
[[sv:Drinkboken]]</text>
      <sha1>3spx5qh96568eq3qzo069mu1m0u2mwq</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Drinkbok</title>
    <ns>14</ns>
    <id>4463</id>
    <revision>
      <id>41027</id>
      <parentid>19287</parentid>
      <timestamp>2021-01-22T09:49:42Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Kat</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="32" xml:space="preserve">[[Kategori:Boksider etter emne]]</text>
      <sha1>pca5bv5f3dg21n6z4l507vnv39c8t07</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Anne-Sophie Ofrim/Kladd 1</title>
    <ns>2</ns>
    <id>4464</id>
    <revision>
      <id>37884</id>
      <parentid>37847</parentid>
      <timestamp>2015-11-22T15:43:27Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Anne-Sophie Ofrim</username>
        <id>818</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2245" xml:space="preserve">__NOINDEX__
*{{ Kilde bok | forfatter = Bruun, Ole Daniel (1933-2014) | utgivelsesår = 1999 | tittel = Arkitektur i Oslo: en veiviser til byens bygningsmiljø | isbn = 8257309486 (ib.) | isbn = 9788257309480 (ib.) | utgivelsessted = Oslo | forlag = Kunnskapsforl. | 
url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008090904073 | side = }}
*{{ Kilde bok | redaktør = Tvedt, Knut Are | utgivelsesår = 2010 | tittel = Oslo byleksikon | isbn = 978-82-573-1760-7 (ib.) | utgivelsessted = Oslo | forlag = Kunnskapsforl. | side = }}

----


Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit.&lt;ref name=Bruun67&gt;Arkitektur i Oslo, side 67&lt;/ref&gt; Nulla eget felis lobortis, lacinia enim vitae, imperdiet nibh. Aenean quis ligula mi.&lt;ref name=&quot;Brumlebys historie&quot;&gt;[http://brumleby.dk/?page_id=96 Brumlebys historie]&lt;/ref&gt; Donec vel metus id nisl dapibus fringilla vitae non diam. Suspendisse tempus orci bibendum, vestibulum ipsum et, imperdiet diam.&lt;ref name=Tvedt83&gt;Oslo byleksikon, side 83&lt;/ref&gt; Integer commodo neque congue suscipit pellentesque. Suspendisse malesuada risus sed urna scelerisque, at sollicitudin nulla tempus. Mauris nec sapien vehicula, placerat eros ut, ultrices turpis.&lt;ref name=Bruun67/&gt; 

Sed varius massa et nulla aliquam, vel rhoncus nibh tincidunt.&lt;ref name=Bruun67/&gt; Nunc gravida laoreet quam, quis lobortis elit fringilla et.&lt;ref name=&quot;Brumlebys historie&quot;/&gt; Quisque at tortor quis orci interdum euismod. Quisque vel dui eget tortor lobortis aliquet vel eu tellus. Cras auctor sed felis vitae pretium.&lt;ref name=Tvedt83/&gt; Donec non turpis purus. Curabitur congue congue rhoncus. In pretium magna eu lorem feugiat ullamcorper. Sed iaculis faucibus luctus. 

== Referanser ==
&lt;references/&gt;

== Litteratur ==
*{{ Kilde bok | forfatter = Bruun, Ole Daniel (1933-2014) | utgivelsesår = 1999 | tittel = Arkitektur i Oslo: en veiviser til byens bygningsmiljø | isbn = 8257309486 (ib.) | isbn = 9788257309480 (ib.) | utgivelsessted = Oslo | forlag = Kunnskapsforl. | 
url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008090904073 | side = }}
*{{ Kilde bok | redaktør = Tvedt, Knut Are | utgivelsesår = 2010 | tittel = Oslo byleksikon | isbn = 978-82-573-1760-7 (ib.) | utgivelsessted = Oslo | forlag = Kunnskapsforl. | side = }}</text>
      <sha1>82zxsfwyjx28wfwvh0e1ve762yt7yxp</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Drinkbok</title>
    <ns>1</ns>
    <id>4465</id>
    <revision>
      <id>19311</id>
      <parentid>19293</parentid>
      <timestamp>2009-11-15T19:33:47Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Anne-Sophie Ofrim</username>
        <id>818</id>
      </contributor>
      <comment>Kaffedrikker/drinker</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1282" xml:space="preserve">== Struktur for oppskriftene - forslag ==
Jeg har sett litt på det svenske oppsettet og oversatt ordene til norsk. Setter det inn under her. Om noen - ser meg rundt - har andre forslag og ideer er det fint!  Jeg er litt ivrig på å sette inn noen oppskrifter snart. :-) 

Forøvrig synes jeg at Drinkboken burde stå i venstre kolonne slik som Kokeboka, men jeg vet ikke hvordan man får det til. 
Vennlig hilsen [[Bruker:Anne-Sophie Ofrim|Anne-Sophie Ofrim]] ([[Brukerdiskusjon:Anne-Sophie Ofrim|diskusjon]]) 15. nov 2009 kl. 16:04 (CET)

===Svensk oppsett===
'''Navn'''

====Ingredienser====
*...
*...
*...

====Glass====


====Tillaging====


====Garnering====


====Annet====


Erstatt ukategorisert i kategorihenvisningen nedenfor med noen av disse alternativene:

Alkoholfrie drinker - Bourbondrinker - Brandy og konjakkdrinker - Champagnedrinker - Flamberte drinker - Gindrinker - Romdrinker - Sakedrinker - Shots og shooters - Tequiladrinker - Vodkadrinker - Whiskydrinker - Vindrinker - Øldrinker - Øvrige drinker

== Kaffedrikker ==
Komme under øvrige eller som egen? Bør kanskje ha egen, synes jeg. [[Bruker:Anne-Sophie Ofrim|Anne-Sophie Ofrim]] ([[Brukerdiskusjon:Anne-Sophie Ofrim|diskusjon]]) 15. nov 2009 kl. 20:33 (CET)
[[kategori:Drinkbok|{{SUBPAGENAME}}]]</text>
      <sha1>b3mgk5xufhpem63bcqxkud8x6lvwa33</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Drinkbok/Struktur</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4466</id>
    <revision>
      <id>40474</id>
      <parentid>19296</parentid>
      <timestamp>2021-01-13T16:39:32Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Kategori</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="878" xml:space="preserve">Dette er stilmanualen for drinkboken.

En oppskrift bør alltid inneholde
*en innledning. Den skal begynne med navnet på drinken, og skal være i '''fet skrift'''.
*en ingrediensliste (punkter), inkludert hvor mange porsjoner (i den grad dette er mulig) i ''kursiv skrift''.
**I denne listen er det anbefalt å bruke ¼, ½ og ¾, istedet for å skrive 1/4, 1/2 og 3/4.


Eksempel:
&lt;div class=&quot;toccolours&quot;&gt;
'''Daiquiri''' er en klassisk romdrink basert på rom, lime og sukkerlake. 

====Ingredienser====
*¾ deler lys kubansk rom
*¼ deler limejuice (alternativt presset sitron)
*to dråper sukkerlake (alternativt ½ teskje sirup)
 
====Tillaging====
Bland ingrediensene med knust is i en shaker, rist godt og sil i glassene.

====Garnering====
Ingen.
 
====Glass====
Daiquiri serveres i et avkjølt cocktailglass.


&lt;/div&gt;

[[Kategori:Drinkbok]]
[[Kategori:Stilmanualer]]</text>
      <sha1>hwuvebg8rg47e8bnzy0i36xjm3roz1v</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Drinkbok/Innhold</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4467</id>
    <revision>
      <id>41449</id>
      <parentid>41443</parentid>
      <timestamp>2021-01-26T22:08:29Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Typo</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="541" xml:space="preserve">==Alkoholfrie drinker==

==Bourbondrinker==

==Brandy og konjakkdrinker==


==Champagnedrinker==


==Flamberte drinker==

==Gindrinker==  


==Romdrinker== 
*[[/Cuba libre|Cuba libre]]
*[[/Daiquiri|Daiquiri]]

==Sakedrinker== 

==Shots og shooters== 
==Tequiladrinker== 
==Vodkadrinker==
*[[/Appletini|Appletini]]

==Whiskydrinker== 
*[[/Irish coffee|Irish coffee]] 
==Vindrinker==  
==Øldrinker==  
==Øvrige drinker==
*[[/Singapore Sling|Singapore Sling]]
*[[/Hjemmelaget bitterdram|Hjemmelaget bitterdram]]
[[Kategori:Drinkbok|Innhold]]</text>
      <sha1>atumbmd9tl98f8srupbuvkzcrtcd75b</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Drinkbok/Innhold/Daiquiri</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4468</id>
    <revision>
      <id>19321</id>
      <parentid>19306</parentid>
      <timestamp>2009-11-15T20:16:10Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Kjetil r</username>
        <id>297</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>/* Eksterne lenker */ {{DEFAULTSORT:Daiquiri}}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="624" xml:space="preserve">[[Fil:Daiquiri drink.jpg|miniatyr|höger|Daiquiri garnert med lime.]]
'''Daiquiri''' er en klassisk romdrink basert på rom, lime og sukkerlake. 

====Ingredienser====
*¾ deler lys kubansk rom
*¼ deler limejuice (alternativt presset sitron)
*to dråper sukkerlake (alternativt ½ teskje sirup)
 
====Tillaging====
Bland ingrediensene med knust is i en shaker, rist godt og sil i glassene.

====Garnering====
Ingen.
 
====Glass====
Daiquiri serveres i et avkjølt cocktailglass.

==Eksterne lenker== 
{{Wikipedia|Daiquiri}}


{{DEFAULTSORT:Daiquiri}}
[[Kategori:Drinkbok]]
[[Kategori:Romdrinker]]
[[Kategori:Drinker A-Å]]</text>
      <sha1>k1sgwvy7w787mpdqxas7fa091qimy16</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Romdrinker</title>
    <ns>14</ns>
    <id>4469</id>
    <revision>
      <id>19301</id>
      <timestamp>2009-11-15T15:58:34Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Anne-Sophie Ofrim</username>
        <id>818</id>
      </contributor>
      <comment>Oppretter siden</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="10" xml:space="preserve">Romdrinker</text>
      <sha1>hoq7hjnpxe4p462m2iu4w0r1ejfjc75</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Drinker A-Å</title>
    <ns>14</ns>
    <id>4470</id>
    <revision>
      <id>19303</id>
      <timestamp>2009-11-15T16:00:46Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Anne-Sophie Ofrim</username>
        <id>818</id>
      </contributor>
      <comment>Oppretter siden</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="4" xml:space="preserve">A-Å</text>
      <sha1>rp9axr0o30tyfnp0s0p83bo38pvh3is</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Drinkbok/Innhold/Irish coffee</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4471</id>
    <revision>
      <id>19327</id>
      <parentid>19322</parentid>
      <timestamp>2009-11-15T20:40:19Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Anne-Sophie Ofrim</username>
        <id>818</id>
      </contributor>
      <comment>Skr.feil</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="845" xml:space="preserve">[[Fil:IrishCoffee.jpg|thumb|Irish coffee]]
'''Irish coffee''' er en varm drikk som består av kaffe, irsk whiskey og sukker, med vispet fløte (''ikke'' stivpisket)
på toppen.  

====Ingredienser====
*⅘ cl Irsk Whiskey
*2 ts sukker
*Varm kaffe
*Lettpisket fløte 

====Glass====
Irish coffee glass eller vinglass

====Tillaging====
Varm glasset med vann. Ta i sukker, whiskey og kaffe til ca 2 cm under kanten  og rør om til sukkeret er oppløst. Hell forsiktig over kremen ved f.eks. å bruke baksiden av en skje. Kremen skal ikke blandes med kaffen, men drikkes gjennom kremen. 

==Eksterne lenker== 
{{Wikipedia|Irish coffee}}
*[http://www.matoppskrift.no/sider/artikkel337.asp Oppskrifter på Irish coffee]

{{DEFAULTSORT:Irish coffee}}
[[Kategori:Drinkbok]]
[[Kategori:Kaffedrinker]]
[[Kategori:Whiskydrinker]]
[[Kategori:Drinker A-Å]]</text>
      <sha1>rob2jkks5crbgp1o9dr4lbqhfuvubrh</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Drinkbok/Innhold/Cuba libre</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4472</id>
    <revision>
      <id>38267</id>
      <parentid>19326</parentid>
      <timestamp>2016-03-27T16:17:18Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>85.167.59.141</ip>
      </contributor>
      <comment>/* Ingredienser */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="596" xml:space="preserve">[[Fil:Cuba Libre.jpg|thumb|To glass med Cuba libre.]]
'''Cuba libre''' er en alkoholholdig drikk som inneholder rom og cola, og eventuelt sitron/lime.

Oppskriften er til ett glass/en drink

====Ingredienser====
*Isbiter
*½ lime eller sitron, saften
*4 cl brun rom
*Cola

====Glass====


====Tillaging====
Ta glasset fullt av is og hell over limesaften og rom. Fyll opp med iskald cola.

====Garnering====
Pynt evt. med limeskive eller sitronskive.

==Eksterne lenker== 
{{Wikipedia|Cuba libre}}

{{DEFAULTSORT:Cuba libre}}
[[Kategori:Drinkbok]]
[[Kategori:Romdrinker]]
[[Kategori:Drinker A-Å]]</text>
      <sha1>siq9ydv14kjdsxg9ger29wsgircrg6a</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Drinkbok/Innhold/Appletini</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4473</id>
    <revision>
      <id>19325</id>
      <parentid>19324</parentid>
      <timestamp>2009-11-15T20:17:54Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Kjetil r</username>
        <id>297</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>overskriftsnivå</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="786" xml:space="preserve">[[Fil:Appletini - 2009-11-15 at 21-49-55.jpg|thumb|350px|Appletini garnert med cocktail-kirsebær]]
En '''Appletini''' (eventuelt '''Apple Martini''') er en vodkabasert drink med eplesmak. I fremtoning minner den noe om en [[martini]], selv om smaken er ganske forskjellig.

==== Ingredienser ====

*4 cl nøytral vodka
*2 cl epleschnapps, for eksempel Sourz Apple
*1,5 cl Cointreau
*Isbiter

Om man ikke har epleschnapps kan man erstatte denne med eplejuice. 

==== Tillaging ====

Ta vodka, epleschnapps og Cointreau i en shaker. Legg i isbitene og rist. 

==== Garnering ====

Ett cocktail-kirsebær, eller eventuelt en eplebit.

==== Glass ====

Appletini serveres i cocktailglass.

{{DEFAULTSORT:Appletini}}
[[Kategori:Drinkbok]]
[[Kategori:Vodkadrinker]]
[[Kategori:Drinker A-Å]]</text>
      <sha1>flqjzr0h0tkzvmsrnhpsw0zofye3xs3</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Vodkadrinker</title>
    <ns>14</ns>
    <id>4474</id>
    <revision>
      <id>19315</id>
      <timestamp>2009-11-15T20:12:49Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Kjetil r</username>
        <id>297</id>
      </contributor>
      <comment>Drinker basert på vodka.</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="25" xml:space="preserve">Drinker basert på vodka.</text>
      <sha1>0mgsx469mj5d0dton90jorunmppr86s</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Drinkbok/Innhold/Singapore Sling</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4475</id>
    <revision>
      <id>19331</id>
      <parentid>19330</parentid>
      <timestamp>2009-11-15T21:49:58Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Anne-Sophie Ofrim</username>
        <id>818</id>
      </contributor>
      <comment>Henv.til wikiart</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="863" xml:space="preserve">[[Fil:Singapore Sling.jpg|thumb|200px|Singapore Sling]]
'''Singapore Sling''' er en [[cocktail]] som ble komponert på det kjente hotellet Raffles Hotel i Singapore.

'''Singapore Sling (original):'''
==== Ingredienser ====

*3 cl [[gin]]
*1½ cl [[Cherry Heering]]
*1 dråpe [[Bénédicte DOM]]
*1 dråpe [[Cointreau]]
*1 cl limejuice
*12 cl ananasjuice
*1 cl grenadine
*1 dråpe [[Angostura Bitter]]

==== Tillaging ====
Shakes godt med is og siles over i glasset. Toppes med Club Soda.

==== Glass ====
Singapore Sling serveres i et pjolterglass. 

'''Singapore Sling (europeisk):'''
:3 cl gin
:1,5 cl Cherry Heering
:1 dråpe Bénédicte DOM 
:1 cl sitronjuice

Forøvrig samme fremgangsmåte som over.

== Eksterne lenker ==
{{Wikipedia|Singapore Sling}}

{{DEFAULTSORT:Singapore Sling}}
[[Kategori:Drinkbok]]
[[Kategori:Cocktails]]
[[Kategori:Drinker A-Å]]</text>
      <sha1>ewg34mmhox6n3qie5kydoss783g6oa4</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Wikibøker-diskusjon:Språkform</title>
    <ns>5</ns>
    <id>4476</id>
    <revision>
      <id>19336</id>
      <timestamp>2009-11-16T20:49:11Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>83.109.100.163</ip>
      </contributor>
      <comment>Ny side: Kva med høgnorsk/landsmål? ~~~~</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="161" xml:space="preserve">Kva med høgnorsk/landsmål? [[Spesial:Contributions/83.109.100.163|83.109.100.163]] ([[Brukerdiskusjon:83.109.100.163|diskusjon]]) 16. nov 2009 kl. 21:49 (CET)</text>
      <sha1>4fawuug2brbm4u0crqjax9t1e403s5i</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Nettverkssalg</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4478</id>
    <revision>
      <id>43697</id>
      <parentid>19402</parentid>
      <timestamp>2021-02-12T22:34:22Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>{{ukategorisert}}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3618" xml:space="preserve">{{ukategorisert}} 
Nettverkssalg, network marketing, multilevel marketing MLM og andre tilsvarende organisasjoner brukes for å markedsføre mange forskjellige produkter i de fleste land. Det betyr som navnet sier at man kjøper varer med rabatt, delvis for eget bruk og delvis for salg gjennom sitt sosiale nett; familie, naboer, venner og arbeidskolleger. Mange går aktivt ut og utvider nettet sitt med småannonser i avisene. Organisasjonene bak konseptet tilbyr ofte kurs, rådgivning og annen støtte. Network marketing brukes på produkter som selges via personlige anbefalinger, slik som hudpleie, smykker, vaskemidler, bilpleie osv. Kvaliteten må være god fordi salget baserer seg på at man legger sin egen prestisje og sitt vennskap bak produktet. Synes du det er trivelig å kontakte nye mennesker og liker direkte salg, kan du tjene mange penger på dette systemet. 

Noen Network marketing opplegg fungerer som et slags pyramidespill hvor det viktigste er å bygge opp et hierarki av forhandlere som selger til hverandre. Pyramidespill kan være lønnsomt nok, for dem som starter spillet. Alle slike systemer sprekker imidlertid før eller siden, fordi pyramiden blir for stor. Husk at et produkt blir mellom 50 og 200 % dyrere for hvert ledd det går igjennom. Det betyr at en sjampo som koster 5 kroner fra produsenten, vil koste 40 kroner når den har gått gjennom tre ledd. Den kan umulig konkurrere med en flat organisasjon som importerer direkte og selger sjampoen for 18 kroner, uansett hvor god kvalitet man er overbevist om at produktet har. Skal du tjene store penger i slike systemer, må du komme opp til toppen, slik at du har mange selgere som hver gir deg en viss prosent av salget. Et sikkert tegn på å identifisere pyramidespill er hva man tjener penger på; er det produktene, eller er det på å verve nye selgere.

Så lenge man er aktiv til å selge idéen eller produktet, tjener man godt med penger. Network marketing er også en fin måte å teste ut nye produkter på. Du ser for eksempel en ny kikkert som du har tro på og bestiller 10 stykker som en prøveordre. Venner og kolleger liker også kikkerten, og du får solgt alle 10. Da kan du bestille 100 stykker og sette inn en liten rubrikkannonse. Går dette bra, kan du spørre produsenten hva han skal ha for 500 eller 1000 stykker. 

På denne måten kommer du i gang uten å satse større beløp før du kjenner resultatet. La det imidlertid ikke utarte slik at du maser eller “prakker” produkter på dine venner og arbeidskolleger. De stoler på deg, og vil derfor lettere kjøpe av deg enn gjennom en postordre-forretning. Natures own, Herbalife, Oriflame og Miranda er kjente produkter for nettverkssalg. Glem det du har hørt om å bli rik i en fart, skal du gjøre det godt så må du jobbe for pengene. 
Mange MLM-selskaper er seriøse og har drevet lovlig i mange år. Før du begynner bør du imidlertid stille deg selv et par spørsmål. Er produktet salgbart? Ville du kjøpt det selv hvis du så det i butikken? Er prisen fornuftig (noen er tre ganger så dyre som konkurrentene)? Er du forpliktet til å kjøpe for et minimumsbeløp hver måned (den bindingen kan bli dyr)? 
Hvis du er i tvil om firmaet er seriøst, så sjekk med Direktesalgsforbundet www.direktesalgsforbundet.no  på 22 74 99 90 eller NettverkNorge på 62 94 15 99  
Her hos [http://www.translogic.no TransLogic] www.translogic.no har vi funnet ut at det finnes tre typer mennesker:
  -  De som får ting til å skje. 
  -  De som er tilskuere til det som skjer. 
  -  De som lurer på hva i all verden som egentlig foregår.</text>
      <sha1>ejyh1q5my3kij4tyfp8hsdm8ym3f564</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Arseny1992</title>
    <ns>2</ns>
    <id>4479</id>
    <revision>
      <id>44436</id>
      <parentid>19353</parentid>
      <timestamp>2021-06-17T20:06:58Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>CommonsDelinker</username>
        <id>130</id>
      </contributor>
      <comment>Replacing Wikimedia_logo_family_complete.svg with [[File:Wikimedia_logo_family_complete_2009.svg]] (by [[:c:User:CommonsDelinker|CommonsDelinker]] because: [[:c:COM:FR|File renamed]]: more describing name (newest file version: [[:c:File:Wikimedia logo fam</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="8283" xml:space="preserve">&lt;div style=&quot;float:left; border:1px solid #bbb; margin:1px;&quot; class=&quot;wikipediauserbox&quot;&gt;
{| cellspacing=&quot;0&quot; style=&quot;width:238px; background:#f6f6f6;&quot;
! style=&quot;width:45px; height:45px; background:#fff; text-align:center; font-size:14pt; color:black; padding:1px; line-height:1.25em; vertical-align: middle; &quot; | [[Image:Wikimedia logo family complete 2009.svg|50px]]
| style=&quot;text-align:left; font-size:8pt; padding:4px; height:45px; line-height:1.25em; color:black; vertical-align: middle; &quot; | &lt;span class=&quot;plainlinks&quot;&gt;[http://toolserver.org/~vvv/sulutil.php?user=Arseny1992 This user]&lt;/span&gt; has created a [[:m:Help:Unified login|global account]]. Arseny1992's main account is on [[:w:ru:User:Arseny1992|Wikipedia]] &lt;span class=&quot;languageicon&quot; style=&quot;font-size:0.95em; font-weight:bold; color:#555;&quot;&gt;(Russian)&lt;/span&gt;.
|}&lt;/div&gt;

[[ab:Участник:Arseny1992]]
[[ace:Pengguna:Arseny1992]]
[[af:Gebruiker:Arseny1992]]
[[ak:User:Arseny1992]]
[[als:Benutzer:Arseny1992]]
[[am:አባል:Arseny1992]]
[[an:Usuario:Arseny1992]]
[[ang:User:Arseny1992]]
[[ar:مستخدم:Arseny1992]]
[[arc:ܡܬܚܫܚܢܐ:Arseny1992]]
[[arz:مستخدم:Arseny1992]]
[[as:সদস্য:Arseny1992]]
[[ast:Usuariu:Arseny1992]]
[[av:Участник:Arseny1992]]
[[ay:Usuario:Arseny1992]]
[[az:İstifadəçi:Arseny1992]]
[[ba:Ҡатнашыусы:Arseny1992]]
[[bar:Benutzer:Arseny1992]]
[[bat-smg:Nauduotuos:Arseny1992]]
[[bcl:Paragamit:Arseny1992]]
[[be-x-old:Удзельнік:Arseny1992]]
[[be:Удзельнік:Arseny1992]]
[[bg:Потребител:Arseny1992]]
[[bh:User:Arseny1992]]
[[bi:User:Arseny1992]]
[[bm:Utilisateur:Arseny1992]]
[[bn:ব্যবহারকারী:Arseny1992]]
[[bo:User:Arseny1992]]
[[bpy:আতাকুরা:Arseny1992]]
[[br:Implijer:Arseny1992]]
[[bs:Korisnik:Arseny1992]]
[[bug:Pengguna:Arseny1992]]
[[bxr:User:Arseny1992]]
[[ca:Usuari:Arseny1992]]
[[cbk-zam:Usuario:Arseny1992]]
[[cdo:User:Arseny1992]]
[[ce:Юзер:Arseny1992]]
[[ceb:Gumagamit:Arseny1992]]
[[ch:Muna'sesetbi:Arseny1992]]
[[chr:User:Arseny1992]]
[[chy:User:Arseny1992]]
[[ckb:بەکارھێنەر:Arseny1992]]
[[co:User:Arseny1992]]
[[cr:User:Arseny1992]]
[[crh:Qullanıcı:Arseny1992]]
[[cs:User:Arseny1992]]
[[csb:Brëkòwnik:Arseny1992]]
[[cu:По́льꙃєватєл҄ь:Arseny1992]]
[[cv:Хутшăнакан:Arseny1992]]
[[cy:Defnyddiwr:Arseny1992]]
[[da:Bruger:Arseny1992]]
[[de:Benutzer:Arseny1992]]
[[diq:User:Arseny1992]]
[[dsb:Wužywaŕ:Arseny1992]]
[[dv:މެމްބަރު:Arseny1992]]
[[dz:User:Arseny1992]]
[[ee:User:Arseny1992]]
[[el:Χρήστης:Arseny1992]]
[[eml:Utente:Arseny1992]]
[[en:User:Arseny1992]]
[[eo:Vikipediisto:Arseny1992]]
[[es:Usuario:Arseny1992]]
[[et:Kasutaja:Arseny1992]]
[[eu:Lankide:Arseny1992]]
[[ext:User:Arseny1992]]
[[fa:کاربر:Arseny1992]]
[[ff:Utilisateur:Arseny1992]]
[[fi:Käyttäjä:Arseny1992]]
[[fiu-vro:Pruukja:Arseny1992]]
[[fj:User:Arseny1992]]
[[fo:Brúkari:Arseny1992]]
[[fr:Utilisateur:Arseny1992]]
[[frp:Utilisator:Arseny1992]]
[[fur:Utent:Arseny1992]]
[[fy:Meidogger:Arseny1992]]
[[ga:Úsáideoir:Arseny1992]]
[[gan:User:Arseny1992]]
[[gd:User:Arseny1992]]
[[gl:Usuario:Arseny1992]]
[[glk:کاربر:Arseny1992]]
[[gn:Puruhára:Arseny1992]]
[[got:User:Arseny1992]]
[[gu:સભ્ય:Arseny1992]]
[[gv:Ymmydeyr:Arseny1992]]
[[ha:User:Arseny1992]]
[[hak:User:Arseny1992]]
[[haw:Mea hoʻohana:Arseny1992]]
[[he:משתמש:Arseny1992]]
[[hi:सदस्य:Arseny1992]]
[[hif:User:Arseny1992]]
[[hr:Suradnik:Arseny1992]]
[[hsb:Wužiwar:Arseny1992]]
[[ht:Itilizatè:Arseny1992]]
[[hu:Szerkesztő:Arseny1992]]
[[hy:Մասնակից:Arseny1992]]
[[ia:Usator:Arseny1992]]
[[id:Pengguna:Arseny1992]]
[[ie:User:Arseny1992]]
[[ig:User:Arseny1992]]
[[ik:User:Arseny1992]]
[[ilo:User:Arseny1992]]
[[io:Uzanto:Arseny1992]]
[[is:Notandi:Arseny1992]]
[[it:Utente:Arseny1992]]
[[iu:User:Arseny1992]]
[[ja:利用者:Arseny1992]]
[[jbo:User:Arseny1992]]
[[jv:Panganggo:Arseny1992]]
[[ka:მომხმარებელი:Arseny1992]]
[[kaa:Paydalanıwshı:Arseny1992]]
[[kab:Amseqdac:Arseny1992]]
[[kg:User:Arseny1992]]
[[ki:User:Arseny1992]]
[[kk:Қатысушы:Arseny1992]]
[[kl:Atuisoq:Arseny1992]]
[[km:អ្នកប្រើប្រាស់:Arseny1992]]
[[kn:ಸದಸ್ಯ:Arseny1992]]
[[ko:사용자:Arseny1992]]
[[ks:User:Arseny1992]]
[[ksh:Metmaacher:Arseny1992]]
[[ku:Bikarhêner:Arseny1992]]
[[kv:Участник:Arseny1992]]
[[kw:Devnydhyer:Arseny1992]]
[[ky:User:Arseny1992]]
[[la:Usor:Arseny1992]]
[[lad:Usuario:Arseny1992]]
[[lb:Benotzer:Arseny1992]]
[[lbe:Гьуртту хьума:Arseny1992]]
[[lg:User:Arseny1992]]
[[li:Gebroeker:Arseny1992]]
[[lij:Utente:Arseny1992]]
[[lmo:Druvat:Arseny1992]]
[[ln:Utilisateur:Arseny1992]]
[[lo:ຜູ້ໃຊ້:Arseny1992]]
[[lt:Naudotojas:Arseny1992]]
[[lv:Lietotājs:Arseny1992]]
[[map-bms:Panganggo:Arseny1992]]
[[mdf:Тиись:Arseny1992]]
[[mg:Mpikambana:Arseny1992]]
[[mhr:Пайдаланыше:Arseny1992]]
[[mi:User:Arseny1992]]
[[mk:Корисник:Arseny1992]]
[[ml:ഉപയോക്താവ്:Arseny1992]]
[[mn:Хэрэглэгч:Arseny1992]]
[[mr:सदस्य:Arseny1992]]
[[ms:Pengguna:Arseny1992]]
[[mt:Utent:Arseny1992]]
[[mwl:Outelizador:Arseny1992]]
[[my:User:Arseny1992]]
[[myv:Теиця:Arseny1992]]
[[mzn:کارور:Arseny1992]]
[[na:User:Arseny1992]]
[[nah:Tlatequitiltilīlli:Arseny1992]]
[[nap:Utente:Arseny1992]]
[[nds-nl:Gebruker:Arseny1992]]
[[nds:Bruker:Arseny1992]]
[[ne:User:Arseny1992]]
[[new:छ्येलेमि:Arseny1992]]
[[ng:User:Arseny1992]]
[[nl:Gebruiker:Arseny1992]]
[[nn:Brukar:Arseny1992]]
[[no:Bruker:Arseny1992]]
[[nov:User:Arseny1992]]
[[nrm:User:Arseny1992]]
[[nv:Choinish'įįhí:Arseny1992]]
[[ny:User:Arseny1992]]
[[oc:Utilizaire:Arseny1992]]
[[om:User:Arseny1992]]
[[or:User:Arseny1992]]
[[os:Архайæг:Arseny1992]]
[[pa:ਮੈਂਬਰ:Arseny1992]]
[[pag:User:Arseny1992]]
[[pam:User:Arseny1992]]
[[pap:User:Arseny1992]]
[[pdc:Benutzer:Arseny1992]]
[[pi:User:Arseny1992]]
[[pih:User:Arseny1992]]
[[pl:Wikipedysta:Arseny1992]]
[[pms:Utent:Arseny1992]]
[[pnb:User:Arseny1992]]
[[pnt:Χρήστες:Arseny1992]]
[[ps:کارن:Arseny1992]]
[[pt:Usuário:Arseny1992]]
[[qu:Ruraq:Arseny1992]]
[[rm:User:Arseny1992]]
[[rmy:Jeno:Arseny1992]]
[[rn:User:Arseny1992]]
[[ro:Utilizator:Arseny1992]]
[[roa-rup:User:Arseny1992]]
[[roa-tara:User:Arseny1992]]
[[ru:Участник:Arseny1992]]
[[rw:User:Arseny1992]]
[[sa:योजकः:Arseny1992]]
[[sah:Кыттааччы:Arseny1992]]
[[sc:Usuàriu:Arseny1992]]
[[scn:Utenti:Arseny1992]]
[[sco:User:Arseny1992]]
[[sd:يوزر:Arseny1992]]
[[se:User:Arseny1992]]
[[sg:Utilisateur:Arseny1992]]
[[sh:Korisnik:Arseny1992]]
[[si:පරිශීලක:Arseny1992]]
[[simple:User:Arseny1992]]
[[sk:Redaktor:Arseny1992]]
[[sl:Uporabnik:Arseny1992]]
[[sm:User:Arseny1992]]
[[sn:User:Arseny1992]]
[[so:User:Arseny1992]]
[[sq:Përdoruesi:Arseny1992]]
[[sr:Корисник:Arseny1992]]
[[srn:Masyin:Arseny1992]]
[[ss:User:Arseny1992]]
[[st:User:Arseny1992]]
[[stq:Benutser:Arseny1992]]
[[su:Pamaké:Arseny1992]]
[[sv:Användare:Arseny1992]]
[[sw:Mtumiaji:Arseny1992]]
[[szl:Użytkownik:Arseny1992]]
[[ta:பயனர்:Arseny1992]]
[[te:వాడుకరి:Arseny1992]]
[[tet:Uza-na'in:Arseny1992]]
[[tg:Корбар:Arseny1992]]
[[th:ผู้ใช้:Arseny1992]]
[[ti:User:Arseny1992]]
[[tk:Ulanyjy:Arseny1992]]
[[tl:Tagagamit:Arseny1992]]
[[tn:User:Arseny1992]]
[[to:User:Arseny1992]]
[[tpi:User:Arseny1992]]
[[tr:Kullanıcı:Arseny1992]]
[[ts:User:Arseny1992]]
[[tt:Кулланучы:Arseny1992]]
[[tum:User:Arseny1992]]
[[tw:User:Arseny1992]]
[[ty:Utilisateur:Arseny1992]]
[[udm:Викиавтор:Arseny1992]]
[[ug:User:Arseny1992]]
[[uk:Користувач:Arseny1992]]
[[ur:صارف:Arseny1992]]
[[uz:Foydalanuvchi:Arseny1992]]
[[ve:User:Arseny1992]]
[[vec:Utente:Arseny1992]]
[[vi:Thành viên:Arseny1992]]
[[vls:Gebruker:Arseny1992]]
[[vo:Geban:Arseny1992]]
[[wa:Uzeu:Arseny1992]]
[[war:User:Arseny1992]]
[[wo:Jëfandikukat:Arseny1992]]
[[wuu:用户:Arseny1992]]
[[xal:Орлцач:Arseny1992]]
[[xh:User:Arseny1992]]
[[yi:באַניצער:Arseny1992]]
[[yo:Oníṣe:Arseny1992]]
[[za:用户:Arseny1992]]
[[zea:Gebruker:Arseny1992]]
[[zh-classical:User:Arseny1992]]
[[zh-min-nan:User:Arseny1992]]
[[zh-yue:User:Arseny1992]]
[[zh:用户:Arseny1992]]
[[zu:User:Arseny1992]]</text>
      <sha1>6dpiy32b1un5qgk174kbpivuaoj6hvz</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Haraldur~nowikibooks</title>
    <ns>2</ns>
    <id>4483</id>
    <revision>
      <id>36858</id>
      <parentid>19372</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T00:16:39Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Maintenance script</username>
        <id>3617</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Maintenance script flyttet siden [[Bruker:Haraldur]] til [[Bruker:Haraldur~nowikibooks]] uten å etterlate en omdirigering: Flyttet siden automatisk under navneendring fra «[[Special:CentralAuth/Haraldur|Haraldur]]» til «[[Special:CentralAuth/Harald...</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="69" xml:space="preserve">

== Aposteltiden ==
År 30-60 kaller vi aposteltiden eller urkirken.</text>
      <sha1>aaciiwfgagmw2wkuy7hm7svxu88le30</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Veiledning. En teoretisk og praktisk innføring</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4484</id>
    <redirect title="Veiledning" />
    <revision>
      <id>42686</id>
      <parentid>41957</parentid>
      <timestamp>2021-02-01T09:52:44Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Sletter innholdet for å unngå unødvendige omdirigeringer</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="24" xml:space="preserve">#REDIRECT [[Veiledning]]</text>
      <sha1>m9q95opvzfsjdoh4ei85apzp3ia4ano</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kjennetegn ved den gode veiledningssamtalen</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4485</id>
    <redirect title="Veiledning/Hva er veiledning?" />
    <revision>
      <id>41966</id>
      <parentid>41965</parentid>
      <timestamp>2021-01-29T14:33:11Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Typo</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="6166" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Veiledning/Hva er veiledning?]]

{{Pedagogisk veiledning}}

Hva kjennetegner egentlig den gode veiledningssamtale? Dette er et veldig vanskelig spørsmål å gi et entydig svar på. Både verdisyn, teoretisk utgangspunkt og den praktiske samtalesituasjon vil her være av betydning. Mye veiledningslitteratur forsøker allikevel å si noe om hva som kan kjennetegn slike samtaler. Nedenfor følger noen eksempler:


== Å våge å la veiledningssamtalen stå i uenigheten ==

For [http://en.wikipedia.org/wiki/Mikhail_Bakhtin Mikhail Bakhtin] er enighet bare en liten del av samtalen. Sluttpunktet bør alltid være divergens og uenighet. I veiledningen bør vi forsterke vår evne til å tolerere det usammenlignbare. Det monologiske gir ikke samtalen spenning og mangfold, men streber mot enighet og enstemmighet (Carson og Birkeland 2009: 144). Ifølge Bakhtin bør ikke samtalen være monologisk, det vil i vår sammenheng si at veileder eier svarene og ikke spør for å vite. Det vil være det samme som manipulering av veisøker der veileder kjenner retningen. Veisøkerens stemme kan bli undertrykket, og det som i utgangspunktet er flerstemmig, blir enstemmig. I vårt perspektiv vil det derfor være av interesse å se hvordan veiledningssamtalen gir rom for den andre og dermed det flerstemmige i samtalen (ibid: 146).

== Veiledningssamtalen bør gi rom for tenkespråk ==

[[w:Olga Dysthe|Olga Dysthe]] (1995 i Carson og Birkeland 2009:145) skiller mellom tenkespråk og presentasjonsspråk. Noen av kjennetegnene ved samtale for å tenke og lære er et uforskende språk. Formen er personlig og ufullstendig uten vekt på det uformelle (Blir oppfattet som mer autentisk?). Formålet er blant annet å forklare for seg selv og å tenke høyt. Det blir viktig å drøfte i hvilken grad veiledningssamtalen gir rom for ”tenkespråk”. Veiledningssamtalen må ut fra et slikt perspektiv betraktes som en prosess, der tanken utvikles gjennom ulike utkast og versjoner. Sentrale spørsmål vil derfor være: 
* Hvordan gis det rom for å leke med tanken, undring og assosiasjoner i veiledningssamtalen? 
* Hvordan arbeides det med veisøkerens tanker? 
* Bygger veisøker og veileder videre på hverandres tanker? (Dysthe 1996:126 i Carson og Birkeland 2009:145)

== Balansere grad av detaljforberedelse i veiledningssamtalen ==

Det er en avveining hvor forberedt veileder skal være i en veiledningssamtale. En bør passe seg for en så detaljert forberedelse at alle spørsmål er ferdig formulert, som i et intervju. Fra å være mentalt forberedt må man i løpet av samtalen frigjøre seg fra egne notater og la seg styre av samtalens dynamikk (Carson og Birkeland 2009: 75-76)

Et interessant spørsmål er om veileder også bør utforme et &quot;veiledergrunnlag&quot; om hvordan man selv har tenkt å drive veiledningen. Er dette noe som bare veisøker bør lage?  Veileder bør også si noe om intensjonene med veiledningen.

== Å bli seg bevisst sin egen praksisteori ==

Veisøker bør jobbe med å forsøke å sette ord på sin egen praksisteori. Veiledningen bør konsenterer seg om å jobbe med den teorien som ligger bak praksis. Praksisteorien kan være usammenhengende og er i endring gjennom hele livet. Veiledningens formål er at veisøker skal forsøke å utvikle sin egen praksisteori. Arbeide med bevisstgjøring av verdigrunnlaget som ligger bak den kunnskap som man støtter seg til. Handal og Lauvås har blant annet jobbet med å utvikle praksisteoribegrepet innenfor veiledningspedagogikken. Fra et internasjonalt perspektiv vil man kanskje kunne hevde at den ligner Argyris og Schøn sin individualisk baserte handlinsgteori (Carson og Birkeland 2009: 72-73). 


== Også snakke om det som fungerer bra ==

I veiledningen hadde det også vært en fordel å fokusere mer på det man får til (Carson og Birkeland 2009: 75).


== Å håndtere veilederrollen sammen med andre rollefunksjoner ==

Vanskelig å være veileder på den ene siden og leder på den andre siden (Carson og Birkeland 2009: 75).


== Veileder bør begrunne sine forslag ==

Carson og Birkeland (2009: 81) mener veileder bør begrunne forslagene sine og dermed sin egen praksisteori. Bør veileder også redegjøre for hvilken veiledningstilnærming man bruker (veiledningsstrategi eller veiledningsfilosofi)?


== Både tenke over samtaleinnhold og samtalerelasjon ==

Både tenke over innholdet i veiledning, men parallelt reflektere over veiledningsrelasjonen og samtaleforløpet.
Veiledningssamtalen har to nivåer; både samtalens innhold og relasjonen mellom veileder og veisøker. Som veileder må du holde fokus på begge nivåene samtidig. Du må være engasjert i samtalens innhold, med andre ord ha en nærhet til saken. Samtidig må du ha en viss distanse til veiledningens innhold, som gjør at du kan tenke over hvordan samtalen forløper. 
(Jmf. kommunikasjonsmodellen til Luhmann – ta utgangspunkt i denne)


== Tenker vi for mye i årsak-virkning når vi forsøker å forklare våre handlinger i veiledningssamtalen? ==

I dagliglivet har vi en tendens til å tenke i årsak-virkning. I en sirkulær årsakssammenheng tar vi i større grad ansvar for vårt bidrag i samspillet og prøver aktivt å finne en løsning (To modeller på s.93 i boka som jeg eventuelt kan bruke). (Carson og Birkeland 2009: 92). Et viktig poeng hos [http://en.wikipedia.org/wiki/Gregory_Bateson Gregory Bateson] er hvordan vi punktuerer et samspill. Når vi punktuerer, ”stopper” vi samspillsprosessen og sier noe om hvordan vi tolker samspillet, og hva som er årsakene til det som skjer mellom samspillspartnere. ”Kari blir sint fordi Per erter” kan, som vi har sett, like gjerne tolkes som ”Per erter fordi Kari blir sint”. Begrepet punktuering innfører ideen om at hendelser og samspill også kan forstås på andre måter. Hvis vi punktuerer samspillet annerledes, kan vi få en annen forståelse av samspillet (Carson og Birkeland 2009: 94).

== Litteratur ==

* Carson, Nina og Åsta Birkeland (2009). ''Veiledning for førskolelærere''. Kristiansand: Høgskoleforlaget


[[Kategori:Pedagogisk veiledning]]
[[Kategori:Pedagogikk]]</text>
      <sha1>ey6ne4ykywasiakaao7ncoleshwayim</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Veiledning. En teoretisk og praktisk innføring/Kjennetegn ved den gode veiledningssamtalen</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4486</id>
    <redirect title="Veiledning/Hva er veiledning?" />
    <revision>
      <id>41967</id>
      <parentid>33227</parentid>
      <timestamp>2021-01-29T14:33:56Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Omdirfx</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3522" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Veiledning/Hva er veiledning?]]

Hva kjennetegner egentlig den gode veiledningssamtale? Dette er et veldig vanskelig spørsmål å gi et entydig svar på. Både verdisyn, teoretisk utgangspunkt og den praktiske samtalesituasjon vil her være av betydning. Mye veiledningslitteratur forsøker allikevel å si noe om hva som kan kjennetegn slike samtaler. Bjørndal (2008) påpeker imidlertid at det har vært gjort lite praktisk empirisk forskning rundt hva som faktisk fungerer i veiledningssamtaler. Mye litteratur er basert på teoretiske ideer om den gode samtale uten at dette nødvendigvis blir støttet av empirisk dokumentasjon.
&lt;br /&gt;

Nedenfor følger noen eksempler på sentrale spenningsforhold i en veiledningssamtale:

== Styring vs diskusjon ==

=== Å tåle uenigheten ===

For [http://en.wikipedia.org/wiki/Mikhail_Bakhtin Mikhail Bakhtin] er enighet bare en liten del av samtalen. Sluttpunktet bør alltid være divergens og uenighet. I veiledningen bør vi forsterke vår evne til å tolerere det usammenlignbare. Det monologiske gir ikke samtalen spenning og mangfold, men streber mot enighet og enstemmighet (Carson og Birkeland 2009: 144). Ifølge Bakhtin bør ikke samtalen være monologisk, det vil i vår sammenheng si at veileder eier svarene og ikke spør for å vite. Det vil være det samme som manipulering av veisøker der veileder kjenner retningen. Veisøkerens stemme kan bli undertrykket, og det som i utgangspunktet er flerstemmig, blir enstemmig. I vårt perspektiv vil det derfor være av interesse å se hvordan veiledningssamtalen gir rom for den andre og dermed det flerstemmige i samtalen (ibid: 146).

=== Tilstedeværelse av tenkespråk i samtalen ===

[[w:Olga Dysthe|Olga Dysthe]] (1995 i Carson og Birkeland 2009:145) skiller mellom tenkespråk og presentasjonsspråk. Noen av kjennetegnene ved samtale for å tenke og lære er et uforskende språk. Formen er personlig og ufullstendig uten vekt på det formelle (Blir oppfattet som mer autentisk?). Formålet er blant annet å forklare for seg selv og å tenke høyt. Det blir viktig å drøfte i hvilken grad veiledningssamtalen gir rom for ”tenkespråk”. Veiledningssamtalen må ut fra et slikt perspektiv betraktes som en prosess, der tanken utvikles gjennom ulike utkast og versjoner. Sentrale spørsmål vil derfor være: 
* Hvordan gis det rom for å leke med tanken, undring og assosiasjoner i veiledningssamtalen? 
* Hvordan arbeides det med veisøkerens tanker? 
* Bygger veisøker og veileder videre på hverandres tanker? (Dysthe 1996:126 i Carson og Birkeland 2009:145)

=== Detaljforberede veiledningssamtalen? ===

Det er en avveining hvor forberedt veileder skal være i en veiledningssamtale. En bør passe seg for en så detaljert forberedelse at alle spørsmål er ferdig formulert, som i et intervju. Fra å være mentalt forberedt må man i løpet av samtalen frigjøre seg fra egne notater og la seg styre av samtalens dynamikk (Carson og Birkeland 2009: 75-76)

Et interessant spørsmål er om veileder også bør utforme et &quot;veiledergrunnlag&quot; om hvordan man selv har tenkt å drive veiledningen. Er dette noe som bare veisøker bør lage?  Veileder bør også si noe om intensjonene med veiledningen.


== Litteratur ==

* Carson, Nina og Åsta Birkeland (2009). ''Veiledning for førskolelærere''. Kristiansand: Høgskoleforlaget
* Bjørndal, Cato (2008). ''Bak veiledningens dør. Symmetri og asymmetri i veiledningssamtaler.'' Doktoravhandling. Tromsø: Universitetet i Tromsø.</text>
      <sha1>0gxrvbuit533v4e7j5eezsz64k6otlv</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Veiledning. En teoretisk og praktisk innføring/Å samtale om samtalen</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4487</id>
    <revision>
      <id>43809</id>
      <parentid>25642</parentid>
      <timestamp>2021-02-13T17:57:36Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>{{ukategorisert}}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="9316" xml:space="preserve">{{ukategorisert}} 
Her er eksemplene på metakommunikasjon hentet fra boken &quot;Veiledning for førskolelærere&quot; skrevet av Carson og Birkeland (2009) og &quot;Å samtale om samtalen&quot; av Baltzersen (2008). 

== ”Nesten alle forventer at de skal få råd i veiledningen” ==

Nesten alle som søker veiledning, vil ha råd. Mange ønsker at veilederen skal foreta et valg for dem og blir frustrerte når veilederen ikke vil gi dem råd med en gang (Carson og Birkeland 2009: 37). Ved å snakke om forventninger og hvordan veiledningen vil foregå kan man avklare slik problematikk med en gang. Dermed unngår man kanskje en del av den frustrasjonen som kan oppstå hos veisøker.


== Å avklare hva veisøker vil bli veiledet på ==

(''Jmf. Metakommunikasjonsmodellen: å snakke om fremtidig samtaleinnhold'')

Veiledningen kan også avdekke at det er flere problemstillinger som kan følges videre (Problemstillingsfasen, Startfasen). Det vil da være av betydning å vurdere hvilken problemstilling det er verd å bruke tid på. I denne fasen er det vesentlig å gi veisøker tid og ro til å utdype tankene sine. Ikke la det bli et avhør eller et intervju. Gi tilbakemelding på hvordan du forstår det som kommer fram (oppsummere og parafrasere) og be om bekreftelser. Er det slik også veisøker forstår saken? Det er lett å løpe for raskt i denne fasen og dermed finne løsningsforslag på problemstillinger som er uvesentlige eller som har et begrenset perspektiv (Carson og Birkeland 2009: 80). Hva som er viktige perspektiver vil naturligvis variere innenfor ulike veiledningskontekster? (jmf. det å stille saksoppklarende spørsmålene)


== Veileder bør redegjøre for de veiledningsmetoder som vil bli brukt ==

I Gestaltveiledning er det veisøkerens tanker og følelser som er i fokus, og dette understrekes med vektlegging på ordet nå. Den grunnleggende metoden i gestaltveiledning er gestaltspørsmålene. Vi kan bruke disse spørsmålene i enhver veiledningssamtale, alene eller sammen med for eksempel de sirkulære spørsmålene. Aktiv lytting skal brukes uansett hvilken veiledningsmodell man velger. Veilederen må metakommunisere hva metodene går ut på, hensikten med dem og at veisøker når som helst kan avbryte. Frivillighet er et viktig premiss i bruk av metodene. Dersom veisøker reserverer seg for å være med på å prøve en eller flere metoder, må dette respekteres (Carson og Birkeland 2009: 126). Et interessant prinsipielt spørsmål er om veisøker bør kunne be veileder om å bruke helt andre veiledningsmetoder i veiledningen.

== Å stille samtaleoppklarende spørsmål ==

(''jmf. Metakommunikasjon - Å snakke om ”her og nå”-samtalen”'')

Som veileder må man stadig stille seg relevante spørsmål mens samtalen pågår.
Det er som om du må ha en annen stemme som stiller spørsmål underveis: ”Utforder jeg henne for mye nå?”, ”Går vi i ring?”, ”Har vi framdrift i samtalen?”, ”Hva er det vi unngår å snakke om?”. Denne tenkningen vil ofte bare foregå i veilederens hode og være korrigerende for kursen og spørsmålene som stilles. Andre ganger kan spørsmålene løftes fram i veiledningen og gjøres tydelige for begge parter, med andre ord metakommunikasjon om samtalen. (Carson og Birkeland 2009: 81). Dette punktet definerer de som ”Å samtale om samtalen”. Dette er en metakommunikasjonsform der man kontinuerlig forsøker å tydeliggjøre uklarheter i veiledningssamtalen. 

Metakommunikasjon kan være vanskelig fordi vi ofte lar følelsene ta overhånd, når jeg tror at den andre tror at jeg tror osv. Systemisk veiledning kan hjelpe oss til å rydde opp i misforståelser i en samtale ved å bruke metakommunikasjon, slik at vi foreslår at Kari kunne ha gjort. Vi har laget noen eksempler på metakommunikasjon:

* ”Jeg oppfatter at vi er uenige, men jeg er ikke helt sikker på hva du tenker på når….
* ”Jeg forstår ikke helt hva du mener med…
* ”Jeg blir litt usikker på når du sier det på den måten
* Jeg lurer på om jeg har sagt noe galt
* Mener du at…?
* Tror du heller at vi skulle…?
* Jeg vil gjerne snakke litt med deg om det med … Jeg lurer på om jeg har misforstått.
* Hvis vi snakker litt mer om det, kunne vi kanskje…
(Carson og Birkeland 2002: 98) 

== Å oppsummere veiledningssamtalen ==

Oppsummering blir gjerne nevnt som et punkt i veiledningssamtalen. Det gjelder både før- og etterveiledning. Ta først en kort avsluttende diskusjon om innholdet i veiledningen. Diskuter deretter selve veiledningen. Analyser erfaringene i gruppen (Carson og Birkeland 2009: 83).Det ser ut til å være en åpenbar fordel å ha et perspektiv på veiledningssamtalen der man oppsummerer og evaluerer underveis det man gjør.

=== Eksempel 1 - å evaluere samtalen ===

Ved avslutningen av veiledningssamtalen bør også veisøker og veileder evaluere samtalen (Carson og Birkeland 2009: 84). Alle veiledningssamtaler bør avsluttes med en metakommunikasjon, den lille samtalen etterpå (ibid:94). 
Veilederen kan stille spørsmål som: ”Hvordan har det vært å være deg? Hvordan følte du deg ivaretatt?” Til studenter kan det også være aktuelt å stille spørsmålet: ”Hva har du lært? På hvilken måte lærer du?” På den måten kan studenten få kjennskap til sin måte å lære på. Bateson kaller dette medlæring – læring om læringen.


== Å snakke om hva man ikke bør snakke om == 

Å snakke om hva man ikke bør snakke om (yrkesetikk): (…) ''I metasamtalen etterpå snakker vi om at studenten kanskje kunne søke hjelp for å rydde opp i forholdet til moren. Jeg sier at bearbeidelsen av forholdet til mor ikke er et tema i yrkesfaglig veiledning. Men hvordan dette forholdet påvirker studenten i dag er et tema vi kan snakke om i veiledningen'' (Carson og Birkeland 2009: 99).


== Bruk av skrift for å styrke metakommunikasjonen ==


=== Bruk av opplevelsesnotat ===

Et opplevelsesnotat fokuserer på veisøkerens opplevelse. Det er ikke et referat som skal tilstrebe saklighet. Oppgaven har til hensikt å få fram den subjektive oppfatning av en hendelse. Gjennom skrivingen kan man bli seg bevisst nye tanker og følelser. Dette kan igjen bidra til selvinnsikt ved at vi oppdager noe ved oss selv. Dersom en pedagogisk leder skal veilede en assistent, kan han be henne skrive et opplevelsesnotat fra den ene veiledningen og bruke dette som grunnlag for neste veiledning. Opplevelsesnotatet kan også benyttes i gruppeveiledning. Deltakerne leser opplevelsesnotatet høyt, og dette kan danne grunnlag for en dialog omkring en situasjon. Vi har gode erfaringer med opplevelsesnotat i foreldreveiledning (Carson og Birkeland 2009: 127).


==== Eksempel 1 ====

Vi kan ofte undre oss over hvorfor to personer som har vært til stede ved samme hendelse, kan gi to vidt forskjellige beskrivelser av hendelsen. Det følgende er to opplevelsesnotater fra første klasses praksis (Carson og Birkeland 2009: 100). 

* &lt;blockquote&gt; '''Oles opplevelsesnotat:''' Kari og jeg har veiledning med øvingslæreren. Denne samtalen utvikler seg til å bli kjempeinteressant. Vi tar for oss noe vi begge har opplevd med et barn dagen før. Både Kari og jeg var til stede. Øvingslærer stille noen utfordrende spørsmål som får meg til å tenke over hendelsen på en helt annen måte enn det jeg har tenkt på før(ibid: 100).&lt;/blockquote&gt; 
* &lt;blockquote&gt; '''Kari opplevelsesnotat:''' Jeg har veiledning med øvingslæreren sammen med Ole. Vi skal snakke om en episode vi har opplevd før. Ole og jeg velger en konfliktsituasjon med et barn som ikke vil ta på seg regnbuksen. Vi hadde vært observatører til konflikten mellom dette barnet og en assistent. Øvingslærer stiller en mengde spørsmål, men kommer ikke med en eneste forklaring på hvorfor barnet hadde reagert slik som det gjorde(ibid: 101).&lt;/blockquote&gt; 

Viser betydningen av å la de mangfoldige studenter komme til uttrykk.


== Bruk av veiledningskontrakt (samtalekontrakt) ==

I en veiledningssituasjon er det å være avgrenset og tydelig i forhold til hvem som har ansvar, helt avgjørende (jmf. veiledningskontrakt).


== Å tydeliggjøre manglende samsvar mellom innholdsplan og relasjonsplan ==

(jmf. Å snakke om samtalerelasjonen i forhold til metakommunikasjonsmodellen)

Bateson mener at enhver kommunikasjon samtidig har et budskap om relasjonen mellom de som kommuniserer. Han kaller dette metakommunikasjon. Metakommunikasjon kan hjelpe oss til å rydde opp i eventuelle misforhold mellom innholdsplanet og relasjonsplanet. Vi kan si at det er en samtale om samtalen. Tema for samtale om samtalen kan være: ”Hvordan skal vi tiltale hverandre, hva slags humor er lov, hvor går grensen mellom erting og ubehagelig ironi?”. De som behersker metakommunikasjon, er ofte flinkere til å kommunisere enn andre (Carson og Birkeland 2009: 96). Underveis i samtalen kan det også være behov for metakommunikasjon, for eksempel slik: ”Du sier at du er sint og jeg ser at du smiler”. Her påpeker man det manglende samsvaret mellom samtaleinnholdet og meddelsesatferden.


== Litteratur ==

* Baltzersen, Rolf K (2008). Å samtale om samtalen. Bergen: Fagbokforlaget.
* Carson, Nina og Åsta Birkeland (2009). ''Veiledning for førskolelærere''. Kristiansand: Høgskoleforlaget</text>
      <sha1>r3p7nkxdrtcqy8c5n4xyq0pfqzjpg9c</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Veiledning. En teoretisk og praktisk innføring/Veiledningsøvelser</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4488</id>
    <redirect title="Veiledning/Undervisningsopplegg om veiledning i høyere utdanning" />
    <revision>
      <id>42354</id>
      <parentid>23064</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T06:18:01Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Lnkfx</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="79" xml:space="preserve">#REDIRECT [[Veiledning/Undervisningsopplegg om veiledning i høyere utdanning]]</text>
      <sha1>tsd6ypu7z3ftd2dj9wzanc8rzxboaby</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Nightking~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>4489</id>
    <revision>
      <id>37511</id>
      <parentid>36998</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:52Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3955" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;[[Wikibøker:Velkommen|Velkommen!]]&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''[[Wikibøker:Velkommen|velkommen til Wikibøker]]''' på [[Wikibøker:Språkform|norsk]]. Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[Wikibøker:Stilmanual|Stilmanual]] &amp;ndash; hvordan artikler skal settes opp, språkføring og lignende.
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer.
*[[Wikibøker:Opphavsrett|Opphavsrett]], [[Wikibøker:Wikikette|Wikikette]], [[Wikibøker:Hva er Wikibøker|Hva er Wikibøker]] &amp;ndash; grunnleggende prinsipper for Wikibøker.
*[[Wikibøker:Spørsmål og svar]] &amp;ndash; ofte stilte spørsmål om Wikibøker.
*[[Wikibøker:Sandkasse]] &amp;ndash; side for testing og/eller tull.
*[[Wikibøker:Samfunnshuset]] &amp;ndash; forum for generelle spørsmål/problemstillinger angående Wikibøker.
Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibøker.
----
{|
|- valign=&quot;middle&quot;
|[[Bilde:Crystal Clear app internet.png|45px]]
|style=&quot;font-size:85%;&quot;|
'''English:''' If you do not understand or you cannot write in [[w:en:Norwegian language|Norwegian]], and you want to tell us something, please, visit the [[Wikibøker:Ambassade|Embassy]].&lt;br/&gt;
'''Deutsch:''' Wenn Sie [[w:de:Norwegische Sprache|Norwegisch]] nicht verstehen oder nicht schreiben können und Sie bei uns mitreden möchten, dann besuchen Sie bitte die [[Wikibøker:Ambassade|Botschaft]].&lt;br/&gt;
'''Español:''' Si no comprende o no sabe escribir en [[w:es:Idioma noruego|noruego]] y desea comunicarse con nosotros, por favor, acuda a la [[Wikibøker:Ambassade|Embajada]].
|}

&lt;/div&gt; Mvh. [[Bruker:Marius2|Marius2]] ([[Brukerdiskusjon:Marius2|diskusjon]]) 29. des 2009 kl. 01:59 (CET)

== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Nightking. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Nightking~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:22 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>dlaz9afxi9lchif8e0hcth9i5o0104h</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:83.109.171.9</title>
    <ns>3</ns>
    <id>4490</id>
    <revision>
      <id>19394</id>
      <timestamp>2009-12-29T00:59:59Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Marius2</username>
        <id>856</id>
      </contributor>
      <comment>velkommen-test</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="763" xml:space="preserve">== Velkommen ==
{{advarselsymbol}}
Hei, og velkommen! Takk for at du {{#if:|eksperimenterer med {{#if:|sidene|siden}} «{{ikkerød|{{{1}}}}}»{{#if:|,}} {{#if:|{{#if:|«{{ikkerød|{{{2}}}}}» og «{{ikkerød|{{{3}}}}}»|og «{{ikkerød|{{{2}}}}}»}}}} her på |tester ut}} [[Wikibøker]]. {{#if:|[{{{diff}}} Testen din]|[[Spesial:Contributions/{{PAGENAME}}|{{#if:|Testene dine|Testen din}}]]}} har nå blitt fjernet igjen. Hvis du ønsker å fortsette å teste ut Wikibøker, kan du gjøre det i [[Wikibooks:Sandkasse|sandkassen]]. Gjentatt testing blant sider blir sett på som hærverk, og kan føre til at du blir blokkert fra å redigere. Du finner en grei oversikt over hvorsan du enkelt kan formatere tekst '''[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|her]]'''!</text>
      <sha1>ifs03fy94d725kq6tf0mt8w8yj4npgu</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Wutsje/monobook.css</title>
    <ns>2</ns>
    <id>4492</id>
    <revision>
      <id>19398</id>
      <timestamp>2009-12-30T16:42:10Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wutsje</username>
        <id>1083</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>fix</comment>
      <model>css</model>
      <format>text/css</format>
      <text bytes="69" xml:space="preserve">#siteNotice, #fundraiser, .fundraiser-box {display:none; !important;}</text>
      <sha1>j2ht975swcav173mrv8aja8pid0mm6c</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Salg</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4493</id>
    <revision>
      <id>43725</id>
      <parentid>19401</parentid>
      <timestamp>2021-02-13T07:22:04Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>{{ukategorisert}}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="6628" xml:space="preserve">{{ukategorisert}} 
== Pyramidespill ==

Både kjedebrev og pyramidespill er forbudt når det dreier seg om overføring av penger uten gjenytelser. 
Noen har prøvd seg med varianter hvor rapporter eller program på disketter skal kopieres og videresendes. Forsiktig! Dette er i gråsonen, men kan være meget innbringende om man finner det rette opplegget. Det mest kjente pyramidespill er melkesyresaken som trakk med seg flere tusen nordmenn. Dette gikk ut på at man kjøpte en bakteriekultur fra et firma, foredlet den hjemme og solgte den tilbake til et annet firma. Arrangørene brukte pengene som kundene betalte for kulturen, til å kjøpe tilbake de ferdige produktene. Disse ble bare kastet. På grunn av en voldsom økning i antall medlemmer ble det solgt kulturer for mange millioner. Disse pengene prøvde arrangørene å stikke av med før kulturene var ferdige og skulle betales. Så slo politiet til, og bakmennene fikk fengselsstraffer. 
&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;
Nå melder Kapital at de samme personene er i gang med et nytt opplegg hvor de lover 70 % avkastning per år ved valutaspekulasjon. Som Kapital bemerker, om dette påfunnet hadde virket, ville de brukt det selv og ikke latt andre få del i det. Opplegget hvor man solgte disketter virket i all enkelthet slik: En person hadde dokumenter og program som var lagret på en diskett. Disse hadde en informasjonsverdi, slik at myndighetene ikke kunne si at det er overføring av penger uten gjenytelser. Denne disketten kopierte han og solgte til 10 personer for 150 kr stykket. Hver av de 10 personene kopierte disketten og solgte kopiene til 10 nye, samt sendte 10 kroner i “lisensavgift” til førstemann. Disse 100 kopierte disketter og sendte lisensavgift oppover i hierarkiet. Dette er et klassisk pyramidespill. Før eller senere går det i metning, og de som er nederst i pyramiden taper pengene de har sendt oppover fordi de ikke klarer å finne tilstrekkelig antall nye interesserte. Den veien går det med de fleste pyramidespill etter hvert. 
&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;
En annen variant som ligner på melkesyresaken, er et “forskningsfirma” som annonserer etter planteobservatører. Man skal sende inn fire hundre kroner og motta blomsterfrø, plantepotte og vekstjournal. Tre måneder senere skal man sende inn den utfylte journalen og motta kr 5 000 for arbeidet. Uansett hvor mange som er dumme nok til å sende inn penger til firmaet, er det lite trolig at det er i virksomhet lenge nok til å betale tilbake noe. Da er nok fuglen for lengst fløyet. Noen har etablert organisasjoner i Danmark eller Tyskland mens medlemmene er i Norge. Derved blir det vanskeligere for myndighetene å følge utviklingen over landegrensene. Tilsvarende finnes det pyramidespill i Sverige som styres fra Norge.
Et amerikansk firma har tatt i bruk Internett for å verve medlemmer til sine spill. Nesten tusen nordmenn har allerede meldt seg på, forteller arrangørene. Fire hundre kroner i innsats skal gi en halv million i fortjeneste på et par måneder. Tro det den som vil. Uansett så vil det i fremtiden komme mange slike utspill via Internett.
&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;
Bedrifter som ikke tilfredsstiller kundene, lever ikke så lenge at de kan angre sine feil.


== Home Party ==

Home parties eller hjemmesalg har noe til felles med network marketing, men salget foregår gjerne i vennegrupper, diskusjonsklubber, syklubber og tilsvarende. Ofte er det en vertinne som trommer sammen en gjeng; så blir produktene demonstrert enten av vertinnen eller av en selger. Vertinnen får vanligvis en viss prosent av dagens handel, enten i penger eller i produkter.  Hvis du er utpreget sosial, liker å arrangere selskap og treffe stadig nye mennesker, kan dette være en god måte å tjene penger på. Hvor mye du tjener er egentlig bare begrenset av din egen stå-på-vilje. Du vil også ha tilfredsstillelsen av å spre produkter av høy kvalitet og få positiv tilbake-melding for dette. Ingen slike systemer varer lenge hvis produktene er annenrangs. Dårlige varer er utilfredsstillende for selgerne, og det ryktes raskt blant kjøperne. Ikke bare plastbeholdere, smykker og ansiktskremer selges på home party; slankepreparater er også populære. Hele påfunnet med slankeklubber er egentlig et slags home-parties. 
&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;
Dette er en fin måte å selge produkter som trenger demonstrasjon, slike som sminke og kjøkken-redskaper. Tupperware er nok det mest kjente firmaet. De skiller seg fra MLM ved at forhandlerne ikke får provisjon av andres salg. Synes du det er pyton å drive med personlig salg, så ikke prøv deg verken på home-parties eller network marketing. Det hele blir bare et ork, og det er mange andre måter å tjene penger på.
&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;
''En hjelpende hånd finner du lettest i enden på dine egne armer.''


== Franchise ==

Mange av oss går med en gründer i maven - franchise gir en mulighet for å utnytte nettopp dette. 
Et morselskap har utviklet et godt forretningskonsept og gir så lokale forretninger muligheten til å bruke navnet, konseptet og goodwill mot en viss avgift. Fordelen er at du kan utnytte en god og gjennomarbeidet forretningsidé og har muligheten for å få hjelp og retningslinjer fra en erfaren organisasjon. Det finnes omtrent to hundre franchiseforetak i Norge. Det varierer fra organisasjon til organisasjon hvor sterkt reglene gjennomføres; fra utforming og fargevalg i butikkene til sentral styring av regnskap og fakturering. Norges Franchise Forening http://norskfranchiseforening.no/. Kikk også på www.franchise.org Ulempene med franchise er naturligvis at du må bruke et konsept som kanskje ikke passer verken for deg eller for lokalmiljøet. Det er heller ikke gratis, du må være beredt på å betale for både investeringer og konsulenthjelp. [http://www.translogic.no TransLogic]  www.translogic.no har oversatt konsept, avtaler og brosjyrer for mange norske franchise-foretak. Det sikrer at alle tekster er språkvasket og korrekturlest; trykkfeil i annonser og brosjyrer gir alltid et dårlig inntrykk. 

== Entreprenørånd ==

Veldig mye har med innstilling å gjøre. En dame med en dyr pelskåpe tok i London en drosje ut til flyplassen. Da hun gikk av, snerret sjåføren ”En dag kommer revolusjonen, og da skal vi flå den kåpa av kroppen din!” Da damen kom til New York, tok hun en drosje inn til byen og da hun gikk av sa sjåføren: ”En dag skal også min kone ha en slik flott kåpe.” Hvem av disse tror du har best sjanse for å lykkes i å ha et godt og rikt liv?
&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;
''Del godene er motto for snylterne, skap godene er mottoet for den som vil fremover i verden.''</text>
      <sha1>8tjslizyq06l6b5a3327pr7tfqmre1i</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Wikibøker:Månedens oppskrift/12</title>
    <ns>4</ns>
    <id>4494</id>
    <revision>
      <id>19403</id>
      <timestamp>2010-01-06T10:42:53Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>217.8.153.49</ip>
      </contributor>
      <comment>Ny side: Bland en brownies med nugatti</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="29" xml:space="preserve">Bland en brownies med nugatti</text>
      <sha1>pky16mosslc4zae7dwtn7pmi3pwoj3r</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Elvene i Mesopotamia</title>
    <ns>1</ns>
    <id>4497</id>
    <revision>
      <id>19413</id>
      <timestamp>2010-01-14T08:54:10Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>81.166.96.146</ip>
      </contributor>
      <comment>Ny side: her er det 300 elver og ingen hvet hva de heter for alle er dumme det er du og!</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="79" xml:space="preserve">her er det 300 elver og ingen hvet hva de heter for alle er dumme det er du og!</text>
      <sha1>6hmdomhryxlq5xe9sn3d58nzd2hj4vf</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Norskfaget</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4500</id>
    <revision>
      <id>19484</id>
      <parentid>19483</parentid>
      <timestamp>2010-01-16T10:55:01Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Deltaur</username>
        <id>1472</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3913" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;noprint&quot;&gt;
{| width=&quot;80%&quot; cellspacing=&quot;0&quot; class=&quot;top&quot; align=&quot;center&quot;
|style=&quot;background-color: #FFFDC6; border: 1px solid #E0DEAF; padding: 0px; font-size: small; text-align: center;&quot; valign=top|
&lt;font size=&quot;+1&quot;&gt;[[Norskfaget]]&lt;/font&gt;
----
&lt;font size=&quot;+0&quot;&gt;[[Norskfaget/Innhold|Innholdsfortegnelse]] · [[Norskfaget/Utskrift|Utskriftsversjon]] · [[:Media:Norskfaget.pdf|Last ned som PDF]]&lt;/font&gt;

[[Norskfaget/Muntlig|Muntlige tekster]] · [[Norskfaget/Skriftlig|Skriftlige tekster]] · [[Norskfaget/Sammensatte|Sammensatte tekster
]] · [[Norskfaget/Kultur|Språk og kultur]]
|}&lt;/div&gt;
&lt;includeonly&gt;[[Category:Norskfaget|{{SUBPAGENAME}}]]&lt;/includeonly&gt;&lt;noinclude&gt;

[[Category:Norskfaget| ]]&lt;/noinclude&gt;


== Bokens hensikt ==  
[[Bilde:wikibooks-logo.png|frame|Wikibøker, gratis lærebøker]]Denne læreboka ble laget med inspirasjon fra den omfattende wikiboka &quot;[[IKT i utdanning]]&quot;, som gir lærere (og elever) en grundig innføring innen IKT-bruk i skolen. Hensikten med denne ''nettbaserte læreboka'' er å gi en oppdatert oversikt over relevante ressurser for norskfaget. Tanken er at hvem som helst kan være med å utvikle og bidra til å gjøre boken større og bedre!

Det eksisterer allerede et par wikibøker om norskfaget, om noen føler at denne Wikiboka er overflødig så kan den godt slettes. 


== Innholdsfortegnelse ==  
&lt;br clear=&quot;both&quot;/&gt;&lt;!-- this break is required for non-overlapping display in Gecko-based browsers like Firefox --&gt;
{| width=&quot;100%&quot;
| valign=&quot;top&quot; width=&quot;27%&quot; |
; [[Norskfaget/Muntlig|Muntlige tekster]]
* [[Norskfaget/Muntlig#Småskoletrinnet (1-2)|Småskoletrinnet (1-2)]]
* [[Norskfaget/Muntlig#Småskoletrinnet (4-5)|Småskoletrinnet (3-4)]]
* [[Norskfaget/Muntlig#Mellomtrinnet (5-7)|Mellomtrinnet (5-7)]]
* [[Norskfaget/Muntlig#Ungdomsskole (8-10)|Ungdomsskole (8-10)]]
* [[Norskfaget/Muntlig#Videregående 1|Videregående 1]]
* [[Norskfaget/Muntlig#Videregående 2|Videregående 2]]
* [[Norskfaget/Muntlig#Videregående 3|Videregående 3]]
| valign=&quot;top&quot; width=&quot;27%&quot; |
; [[Norskfaget/Skriftlig|Skriftlige tekster]]
* [[Norskfaget/Skriftlig#Småskoletrinnet (1-2)|Småskoletrinnet (1-2)]]
* [[Norskfaget/Skriftlig#Småskoletrinnet (4-5)|Småskoletrinnet (3-4)]]
* [[Norskfaget/Skriftlig#Mellomtrinnet (5-7)|Mellomtrinnet (5-7)]]
* [[Norskfaget/Skriftlig#Ungdomsskole (8-10)|Ungdomsskole (8-10)]]
* [[Norskfaget/Skriftlig#Videregående 1|Videregående 1]]
* [[Norskfaget/Skriftlig#Videregående 2|Videregående 2]]
* [[Norskfaget/Skriftlig#Videregående 3|Videregående 3]]

| valign=&quot;top&quot; width=&quot;27%&quot; |
; [[Norskfaget/Sammensatte|Sammensatte tekster]]
* [[Norskfaget/Sammensatte#Småskoletrinnet (1-2)|Småskoletrinnet (1-2)]]
* [[Norskfaget/Sammensatte#Småskoletrinnet (4-5)|Småskoletrinnet (3-4)]]
* [[Norskfaget/Sammensatte#Mellomtrinnet (5-7)|Mellomtrinnet (5-7)]]
* [[Norskfaget/Sammensatte#Ungdomsskole (8-10)|Ungdomsskole (8-10)]]
* [[Norskfaget/Sammensatte#Videregående 1|Videregående 1]]
* [[Norskfaget/Sammensatte#Videregående 2|Videregående 2]]
* [[Norskfaget/Sammensatte#Videregående 3|Videregående 3]]

| valign=&quot;top&quot; width=&quot;27%&quot; |
; [[Norskfaget/Kultur|Språk og kultur]]
* [[Norskfaget/Kultur#Småskoletrinnet (1-2)|Småskoletrinnet (1-2)]]
* [[Norskfaget/Kultur#Småskoletrinnet (4-5)|Småskoletrinnet (3-4)]]
* [[Norskfaget/Kultur#Mellomtrinnet (5-7)|Mellomtrinnet (5-7)]]
* [[Norskfaget/Kultur#Ungdomsskole (8-10)|Ungdomsskole (8-10)]]
* [[Norskfaget/Kultur#Videregående 1|Videregående 1]]
* [[Norskfaget/Kultur#Videregående 2|Videregående 2]]
* [[Norskfaget/Kultur#Videregående 3|Videregående 3]]


== Se også ==
* [[IKT i utdanning]]
* [http://skolenettet.no/lkt/TM_Laereplan.aspx?id=36376&amp;laereplanid=139084&amp;epslanguage=NO: Læreplan via Skolenettet]
* [http://skolenettet.no/Web/Templates/Pages/Subject.aspx?id=5010&amp;epslanguage=NO: Fagressurser via Skolenettet]


[[Kategori:Digital læring]]
[[Kategori:Pedagogikk]]</text>
      <sha1>c67vbpivpw6jbyqorjz5gbhtl7vpupn</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Norskfaget/Muntlig</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4501</id>
    <revision>
      <id>39744</id>
      <parentid>39742</parentid>
      <timestamp>2019-08-05T17:32:17Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>62.102.165.4</ip>
      </contributor>
      <comment>Fjernet revisjon R-39742 av [[Spesial:Contributions/62.102.165.4|62.102.165.4]] ([[Brukerdiskusjon:62.102.165.4|Diskusjon]])</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1904" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;noprint&quot;&gt;
{| width=&quot;80%&quot; cellspacing=&quot;0&quot; class=&quot;top&quot; align=&quot;center&quot;
|style=&quot;background-color: #FFFDC6; border: 1px solid #E0DEAF; padding: 0px; font-size: small; text-align: center;&quot; valign=top|
&lt;font size=&quot;+1&quot;&gt;[[Norskfaget]]&lt;/font&gt;
----
&lt;font size=&quot;+0&quot;&gt;[[Norskfaget/Innhold|Innholdsfortegnelse]] · [[Norskfaget/Utskrift|Utskriftsversjon]] · [[:Media:Norskfaget.pdf|Last ned som PDF]]&lt;/font&gt;

[[Norskfaget/Muntlig|Muntlige tekster]] · [[Norskfaget/Skriftlig|Skriftlige tekster]] · [[Norskfaget/Sammensatte|Sammensatte tekster
]] · [[Norskfaget/Kultur|Språk og kultur]]
|}&lt;/div&gt;
&lt;includeonly&gt;[[Category:Norskfaget|{{SUBPAGENAME}}]]&lt;/includeonly&gt;&lt;noinclude&gt;

[[Bilde:Communication_sender-message-reciever.png|frame|Det dreier seg om muntlig kommunikasjon.]]'''[http://www.skolenettet.no/lkt/TM_Laereplan.aspx?id=36376&amp;laereplanid=139084&amp;visning=2&amp;epslanguage=NO: Fra Skolenettet:]:'''
''&quot;'''Hovedområdet muntlige tekster''' dreier seg om muntlig kommunikasjon, det vil si å lytte og tale og utforskning av muntlig tekst. Sentralt er utvikling av ulike språklige roller og sjangere og forståelse for hvordan man tilpasser språk og form til mottaker og til formål med teksten. Å lytte og tale er en del av hverdagens omgangsformer og er sentralt for sosial og kulturell kompetanse og for estetisk utfoldelse og opplevelse.&quot;''


'''Kompetansemål:''' [http://www.skolenettet.no/lkt/TM_Laereplan.aspx?id=36376&amp;laereplanid=139084&amp;visning=2&amp;epslanguage=NO: Grep]

[[Category:Norskfaget| ]]&lt;/noinclude&gt;


== Småskoletrinnet (1-2) ==

== Småskoletrinnet (3-4) ==  

== Mellomtrinnet (5-7) ==  

== Ungdomsskole (8-10) ==  

== Videregående 1 ==  

== Videregående 2 ==  

== Videregående 3 ==  


'''Mer info:''' [http://www.skolenettet.no/lkt/TM_Laereplan.aspx?id=36376&amp;laereplanid=139084&amp;visning=2&amp;epslanguage=NO: Skolenettet]


[[Kategori:Digital læring]]
[[Kategori:Pedagogikk]]</text>
      <sha1>np6s1t9z7zt4589jbm95800xarh4ivy</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Norskfaget/Skriftlig</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4502</id>
    <revision>
      <id>39747</id>
      <parentid>39741</parentid>
      <timestamp>2019-08-05T17:54:02Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>QueerEcofeminist</username>
        <id>4579</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Reverted 1 edit by [[Special:Contributions/62.102.165.4|62.102.165.4]] ([[User talk:62.102.165.4|talk]]) to last revision by TimFiko. ([[WP:TW|TW]])</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2247" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;noprint&quot;&gt;
{| width=&quot;80%&quot; cellspacing=&quot;0&quot; class=&quot;top&quot; align=&quot;center&quot;
|style=&quot;background-color: #FFFDC6; border: 1px solid #E0DEAF; padding: 0px; font-size: small; text-align: center;&quot; valign=top|
&lt;font size=&quot;+1&quot;&gt;[[Norskfaget]]&lt;/font&gt;
----
&lt;font size=&quot;+0&quot;&gt;[[Norskfaget/Innhold|Innholdsfortegnelse]] · [[Norskfaget/Utskrift|Utskriftsversjon]] · [[:Media:Norskfaget.pdf|Last ned som PDF]]&lt;/font&gt;

[[Norskfaget/Muntlig|Muntlige tekster]] · [[Norskfaget/Skriftlig|Skriftlige tekster]] · [[Norskfaget/Sammensatte|Sammensatte tekster
]] · [[Norskfaget/Kultur|Språk og kultur]]
|}&lt;/div&gt;
&lt;includeonly&gt;[[Category:Norskfaget|{{SUBPAGENAME}}]]&lt;/includeonly&gt;&lt;noinclude&gt;

[[Image:2004-02-29 Ball point pen writing.jpg|300px|right|]]


'''[http://www.skolenettet.no/lkt/TM_Laereplan.aspx?id=36376&amp;laereplanid=139084&amp;visning=2&amp;epslanguage=NO: Fra Skolenettet:]:'''
''&quot;'''Dreier seg om skriftlig kommunikasjon''', det vil si å lese og skrive norsk. Lesing og skriving er parallelle prosesser i den enkeltes læringsforløp. Eleven utvikler skrivekompetanse gjennom å skrive og lese og lesekompetanse gjennom å lese og skrive. Dette skjer gjennom arbeid med ulike sjangere på bokmål og nynorsk med økende krav til forståelse for sammenhenger mellom tekstenes form og funksjon. Det arbeides med å stimulere til lese- og skrivelyst og –evne og til å utvikle elevenes lese- og skrivestrategier i en sammenhengende progresjon gjennom hele det 13-årige løpet. Det er også lagt vekt på elevens evne til å lese ulike tekster  på ulike måter, både for å lære og for å oppleve, samt på elevens forståelse av sin egen utvikling som leser og skriver.&quot;''


'''Kompetansemål:''' [http://www.skolenettet.no/lkt/TM_Laereplan.aspx?id=36376&amp;laereplanid=139084&amp;visning=2&amp;epslanguage=NO: Grep]

[[Category:Norskfaget| ]]&lt;/noinclude&gt;


== Småskoletrinnet (1-2) ==  

== Småskoletrinnet (3-4) ==  

== Mellomtrinnet (5-7) ==  

== Ungdomsskole (8-10) ==
 Fra 8 klasse til 10 klasse

== Videregående 1 == 

== Videregående 2 == 

== Videregående 3 == 


'''Les mer:''' [http://www.skolenettet.no/lkt/TM_Laereplan.aspx?id=36376&amp;laereplanid=139084&amp;visning=2&amp;epslanguage=NO: Skolenettet]


[[Kategori:Digital læring]]
[[Kategori:Pedagogikk]]</text>
      <sha1>mze1j5txrtf1h80vdb4n6t205m4pqbx</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Norskfaget/Sammensatte</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4503</id>
    <revision>
      <id>19500</id>
      <parentid>19488</parentid>
      <timestamp>2010-01-18T17:22:49Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Deltaur</username>
        <id>1472</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1900" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;noprint&quot;&gt;
{| width=&quot;80%&quot; cellspacing=&quot;0&quot; class=&quot;top&quot; align=&quot;center&quot;
|style=&quot;background-color: #FFFDC6; border: 1px solid #E0DEAF; padding: 0px; font-size: small; text-align: center;&quot; valign=top|
&lt;font size=&quot;+1&quot;&gt;[[Norskfaget]]&lt;/font&gt;
----
&lt;font size=&quot;+0&quot;&gt;[[Norskfaget/Innhold|Innholdsfortegnelse]] · [[Norskfaget/Utskrift|Utskriftsversjon]] · [[:Media:Norskfaget.pdf|Last ned som PDF]]&lt;/font&gt;

[[Norskfaget/Muntlig|Muntlige tekster]] · [[Norskfaget/Skriftlig|Skriftlige tekster]] · [[Norskfaget/Sammensatte|Sammensatte tekster
]] · [[Norskfaget/Kultur|Språk og kultur]]
|}&lt;/div&gt;
&lt;includeonly&gt;[[Category:Norskfaget|{{SUBPAGENAME}}]]&lt;/includeonly&gt;&lt;noinclude&gt;


[[Image:Crystal Project multimedia.png|300px|right|]]


'''[http://www.skolenettet.no/lkt/TM_Laereplan.aspx?id=36376&amp;laereplanid=139084&amp;visning=2&amp;epslanguage=NO: Fra Skolenettet:]:'''
''&quot;'''Hovedområdet sammensatte tekster''' viser til et utvidet tekstbegrep der tekst kan være satt sammen av skrift, lyd og bilder i et samlet uttrykk. Det innebærer arbeid med tekster som bildebøker, tegneserier, aviser, reklame, nettsider, sangtekster, film og teater. Hovedområdet omfatter både elevens egen tekstproduksjon og opplevelse, kritisk vurdering og analyse av sammensatte tekster. Å kunne lese en sammensatt tekst dreier seg om å finne mening i helheten av ulike uttrykksformer i teksten.&quot;''


'''Kompetansemål:''' [http://www.skolenettet.no/lkt/TM_Laereplan.aspx?id=36376&amp;laereplanid=139084&amp;visning=2&amp;epslanguage=NO: Grep]

[[Category:Norskfaget| ]]&lt;/noinclude&gt;


== Småskoletrinnet (3-4) ==  

== Mellomtrinnet (5-7) ==  

== Ungdomsskole (8-10) ==  

== Videregående 1 ==  

== Videregående 2 ==  

== Videregående 3 ==  


'''Les mer:''' [http://www.skolenettet.no/lkt/TM_Laereplan.aspx?id=36376&amp;laereplanid=139084&amp;visning=2&amp;epslanguage=NO: Skolenettet]


[[Kategori:Digital læring]]
[[Kategori:Pedagogikk]]</text>
      <sha1>51tdr3hzotrqkw0vy2wbma5j1bbkg7r</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Norskfaget/Kultur</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4504</id>
    <revision>
      <id>39705</id>
      <parentid>39692</parentid>
      <timestamp>2019-04-08T19:20:13Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Lofty abyss</username>
        <id>1452</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Reverted 1 edit by [[Special:Contributions/62.102.165.167|62.102.165.167]] ([[User talk:62.102.165.167|talk]]) to last revision by Deltaur. ([[m:Twinkle|TW]])</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1991" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;noprint&quot;&gt;
{| width=&quot;80%&quot; cellspacing=&quot;0&quot; class=&quot;top&quot; align=&quot;center&quot;
|style=&quot;background-color: #FFFDC6; border: 1px solid #E0DEAF; padding: 0px; font-size: small; text-align: center;&quot; valign=top|
&lt;font size=&quot;+1&quot;&gt;[[Norskfaget]]&lt;/font&gt;
----
&lt;font size=&quot;+0&quot;&gt;[[Norskfaget/Innhold|Innholdsfortegnelse]] · [[Norskfaget/Utskrift|Utskriftsversjon]] · [[:Media:Norskfaget.pdf|Last ned som PDF]]&lt;/font&gt;

[[Norskfaget/Muntlig|Muntlige tekster]] · [[Norskfaget/Skriftlig|Skriftlige tekster]] · [[Norskfaget/Sammensatte|Sammensatte tekster
]] · [[Norskfaget/Kultur|Språk og kultur]]
|}&lt;/div&gt;
&lt;includeonly&gt;[[Category:Norskfaget|{{SUBPAGENAME}}]]&lt;/includeonly&gt;&lt;noinclude&gt;


[[Image:Hans Gude--Vinterettermiddag--1847.jpg|300px|right|]]


'''[http://www.skolenettet.no/lkt/TM_Laereplan.aspx?id=36376&amp;laereplanid=139084&amp;visning=2&amp;epslanguage=NO: Fra Skolenettet:]:'''
''&quot;'''Hovedområdet språk og kultur''' dreier seg om norsk og nordisk språk- og tekstkultur, men med internasjonale perspektiver. Det er lagt vekt på at elever skal utvikle en selvstendig forståelse av norsk språk og litteratur og innsikt i hvordan språk og tekst har endret seg over tid og fortsatt er i endring. Elevene skal få kunnskap om språket som system og språket i bruk i en rekke eldre og nyere tekstformer. De får mulighet til å utforske og oppleve både gode norske forfattere og forfattere fra verdenslitteraturen. I tillegg forholder de seg til tradisjoner i norsk teksthistorie i et sammenlignende perspektiv mellom nåtid og fortid og i forhold til impulser utenfra.&quot;''


'''Kompetansemål:''' [http://www.skolenettet.no/lkt/TM_Laereplan.aspx?id=36376&amp;laereplanid=139084&amp;visning=2&amp;epslanguage=NO: Grep]


[[Category:Norskfaget| ]]&lt;/noinclude&gt;

== Småskoletrinnet (1-2) == 

== Småskoletrinnet (3-4) ==  

== Mellomtrinnet (5-7) ==  

== Ungdomsskole (8-10) ==  

== Vidergående 1 ==  

== Videregående 2 ==  

== Videregående 3 ==  


[[Kategori:Digital læring]]
[[Kategori:Pedagogikk]]</text>
      <sha1>cw5v744lrkpq8tljv06vopapnfkiiyx</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Norskfaget/Innhold</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4505</id>
    <revision>
      <id>19476</id>
      <parentid>19471</parentid>
      <timestamp>2010-01-15T19:01:06Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>80.203.135.180</ip>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2728" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;noprint&quot;&gt;
{| width=&quot;80%&quot; cellspacing=&quot;0&quot; class=&quot;top&quot; align=&quot;center&quot;
|style=&quot;background-color: #FFFDC6; border: 1px solid #E0DEAF; padding: 0px; font-size: small; text-align: center;&quot; valign=top|
&lt;font size=&quot;+1&quot;&gt;[[Norskfaget]]&lt;/font&gt;
----
&lt;font size=&quot;+0&quot;&gt;[[Norskfaget/Innhold|Innholdsfortegnelse]] · [[Norskfaget/Utskrift|Utskriftsversjon]] · [[:Media:Norskfaget.pdf|Last ned som PDF]]&lt;/font&gt;

[[Norskfaget/Muntlig|Muntlige tekster]] · [[Norskfaget/Skriftlig|Skriftlige tekster]] · [[Norskfaget/Sammensatte|Sammensatte tekster
]] · [[Norskfaget/Kultur|Språk og kultur]]
|}&lt;/div&gt;
&lt;includeonly&gt;[[Category:Norskfaget|{{SUBPAGENAME}}]]&lt;/includeonly&gt;&lt;noinclude&gt;

[[Category:Norskfaget| ]]&lt;/noinclude&gt;


'''[[Norskfaget/Muntlig|Muntlige tekster]]'''

[[Norskfaget/Muntlig#Småskoletrinnet (1-2)|Småskoletrinnet (1-2)]]
[[Norskfaget/Muntlig#Småskoletrinnet (4-5)|Småskoletrinnet (3-4)]]
[[Norskfaget/Muntlig#Mellomtrinnet (5-7)|Mellomtrinnet (5-7)]]
[[Norskfaget/Muntlig#Ungdomsskole (8-10)|Ungdomsskole (8-10)]]
[[Norskfaget/Muntlig#Videregående 1|Videregående 1]]
[[Norskfaget/Muntlig#Videregående 2|Videregående 2]]
[[Norskfaget/Muntlig#Videregående 3|Videregående 3]]


'''[[Norskfaget/Skriftlig|Skriftlige tekster]]'''

[[Norskfaget/Skriftlig#Småskoletrinnet (1-2)|Småskoletrinnet (1-2)]]
[[Norskfaget/Skriftlig#Småskoletrinnet (4-5)|Småskoletrinnet (3-4)]]
[[Norskfaget/Skriftlig#Mellomtrinnet (5-7)|Mellomtrinnet (5-7)]]
[[Norskfaget/Skriftlig#Ungdomsskole (8-10)|Ungdomsskole (8-10)]]
[[Norskfaget/Skriftlig#Videregående 1|Videregående 1]]
[[Norskfaget/Skriftlig#Videregående 2|Videregående 2]]
[[Norskfaget/Skriftlig#Videregående 3|Videregående 3]]


'''[[Norskfaget/Sammensatte|Sammensatte tekster]]'''

[[Norskfaget/Sammensatte#Småskoletrinnet (1-2)|Småskoletrinnet (1-2)]]
[[Norskfaget/Sammensatte#Småskoletrinnet (4-5)|Småskoletrinnet (3-4)]]
[[Norskfaget/Sammensatte#Mellomtrinnet (5-7)|Mellomtrinnet (5-7)]]
[[Norskfaget/Sammensatte#Ungdomsskole (8-10)|Ungdomsskole (8-10)]]
[[Norskfaget/Sammensatte#Videregående 1|Videregående 1]]
[[Norskfaget/Sammensatte#Videregående 2|Videregående 2]]
[[Norskfaget/Sammensatte#Videregående 3|Videregående 3]]


'''[[Norskfaget/Kultur|Språk og kultur]]'''

[[Norskfaget/Kultur#Småskoletrinnet (1-2)|Småskoletrinnet (1-2)]]
[[Norskfaget/Kultur#Småskoletrinnet (4-5)|Småskoletrinnet (3-4)]]
[[Norskfaget/Kultur#Mellomtrinnet (5-7)|Mellomtrinnet (5-7)]]
[[Norskfaget/Kultur#Ungdomsskole (8-10)|Ungdomsskole (8-10)]]
[[Norskfaget/Kultur#Videregående 1|Videregående 1]]
[[Norskfaget/Kultur#Videregående 2|Videregående 2]]
[[Norskfaget/Kultur#Videregående 3|Videregående 3]]


[[Kategori:Digital læring]]
[[Kategori:Pedagogikk]]</text>
      <sha1>oq2p52so1z0jrayhgeela2dnhfr68xl</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Veiledning. En teoretisk og praktisk innføring/Case: Nyutdannet lærer som skal ha sin første foreldresamtale/Generelle studentanalyser</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4507</id>
    <revision>
      <id>43806</id>
      <parentid>19493</parentid>
      <timestamp>2021-02-13T17:56:42Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>{{ukategorisert}}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="5612" xml:space="preserve">{{ukategorisert}} 
Følgene punkter er bearbeidet på basis av kommentarer gitt i diskusjoner av caset med førskolestudenter ved Høgskolen i Østfold (våren 2009)


== Mulige kommunikative svakheter i samtalen ==


=== Får ikke sagt det han vil ===

* Får læreren egentlig sagt det han vil? Han ser ikke ut til å få frem det han vil si fordi han vil være så snill. Telefonsamtalen han hadde med far blir for eksempel ikke fulgt opp. Det ser ut som om han vil overlate til foreldrene om de ønsker å snakke om at gutten kan være aggressiv 

=== Lite forberedt ===

* Læreren virker ikke så godt forberedt. Han er også veldig nervøs.  Det er litt overraskende at han ikke har vært på foreldremøte i praksis eller at han ikke har fått mer veiledning av andre lærere.

=== Forholder seg lite profesjonelt med tidligere kommunikasjon med foreldrene ===

* Telefonsamtalen han hadde med foreldrene virker det ikke som om han har dokumentert på en god måte. Det virker uprofesjonelt å omtale samtalen på den måten som blir gjort: ”Jeg ringte vel hjem en gang”. Dette utsagnet kan svekke hans autoritet som leder.
 
=== Usikkert kroppsspråk ===

* Mye fikling og fomling med hendene. 

=== Ros og ris ===

*  En student synes han tok opp negative sider på en fin måte. Andre mener han pakket det negative så mye inn at det ble positivt. Utfordringen ser ut til å være at man kan balansere positive kommentarer med forslag til forbedringer. En student mener man alltid bør si noe positivt først før man sier noe negativt. Huskeregel: &quot;For hver negativ ting læreren sier bør man si tre positive ting først.&quot;

=== Hva med foreldrenes ansvar? ===
Man kan spørre seg hva som er foreldrenes ansvar for å bidra i samtalen.

=== Uheldig start på samtalen? ===
* Presenterer seg som uerfaren. Er dette med på å gjøre foreldrene usikre?

=== Usystematisk og ”hakkete” samtale ===
* En student opplever samtalen som usystematisk. Det kan allikevel virke som om han har noen punkter han har bestemt seg for at han skal gå gjennom. Han ser imidlertid ut til å bli så opptatt av å ta opp disse punktene at han ikke klarer å benytte seg eller følge opp den informasjonen han får inn av foreldrene. Samtalen blir derfor opplevd som litt springende.

=== Lærer er upresis ===
Lærer er upresis i sine gjengivelser av hva som har skjedd i klasserommet, for eksempel med formuleringen: ”kan være litt aggressiv i leken sin”. Han beskriver ikke tydelig hva som har skjedde i klasserommet.

=== Stiller lite oppfølgingsspørsmål ===
* Læreren stiller spørsmål om han får hjelp til leksene hjemme, men følger ikke opp moren i forhold til det hun sier. 

=== Kollegene kunne fulgt ham opp på en bedre måte ===
* Læreren forteller om problemene til kollegene sine, men de andre gir bare empati, men ikke løsninger.

=== Hvem henvender læreren seg til? ===
* Læreren er noe vinglete i forhold til hvem han henvender seg til av barnet eller foreldrene. Snakker også først om Aleksander i ”du”-form for etter hvert å omtale ham som ”Aleksander” når han henvender seg mer mot foreldrene.

=== Hva mener egentlig barnet? ===
* Læreren nøyer seg med å få et nikk fra Aleksander når han stiller spørsmål til gutten. Gutten er veldig nervøs. Det kan være mange grunner til dette. Han er dessuten på TV og det kan også virke inn.

=== Er rammefaktorene for foreldresamtalen gode? ===
* Gutten sitter i midten med foreldrene på hver sin side. Kanskje ville er rundt bord vært med å myke opp situasjonen. Nå sitter de slik at det er ”læreren” mot ”de tre”. Eventuelt kunne en mindre pult og at de satt tettere sammen styrket intimitet i relasjonen. Eventuelt at det hadde vært på et grupperom.


== Forslag til forbedringer – spørsmål til diskusjon ==


* Foreldre kunne fått spørsmål til samtalen på forhånd, for eksempel spørsmål om hvilke fag foreldrene mener elevene liker.
* Læreren bør tenke mer gjennom hva han vil ha ut av foreldresamtalen. Hvorfor har han innkalt til foreldresamtalen? Han er pålagt å ha dette, men man bør alltid ha noen konkrete mål knyttet til hva han vil oppnå med samtalen.
* Bør elevene egentlig være til stedet på denne samtalen? Hvordan hadde samtalen gått hvis eleven ikke hadde vært til stede? Ville det vært lettere å diskutere uheldig elevatferd dersom eleven ikke hadde vært til stede.
* Hvordan bør man introdusere seg selv? Forsøk å tenke gjennom på forhånd hvordan man vil introdusere seg selv. Sende ut noen spørsmål på forhånd om hvordan barnet her. Så har man et utgangspunkt å starte samtalen.
* Hvis det er noe vanskelig vil man si, kan man på forhånd skrive ned noen formuleringer man tror vil egne seg og forsøke å bruke disse formuleringene i samtalen.
* Læreren kunne øvd på foreldresamtalen sammen med andre medarbeidere. For eksempel øve seg på å starte en samtale.
* Å være sammen med flere hvis man vil snakke om vanskelige tema: Når man tar opp vanskelige tema kunne det vært en fordel å ha med flere lærere når man skal snakke om temaet. Det styrker troverdigheten hvis flere lærere har den samme oppfatningen. Da kan man bruke ”vi”-form. Vi mener og har den oppfatning at det kan være et problem.
* Må være samarbeid med foreldrene der man tar felles ansvar for situasjonen. Forsøke å finne frem til felles løsninger sammen med elevene. Snakke om hva man kan gjøre med. Forsøke å finne frem til felles løsninger med foreldrene. - Kunne sagt noe om at han synes det er viktig at foreldrene engasjerer seg i dette.</text>
      <sha1>t3iv5jigpyi1f4ubc6rgyr429y2ce57</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Lenkesamling for Musikkfaget</title>
    <ns>1</ns>
    <id>4508</id>
    <revision>
      <id>21422</id>
      <parentid>19506</parentid>
      <timestamp>2010-04-07T16:26:30Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Martehl</username>
        <id>1486</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="859" xml:space="preserve">Fin og informativ side! Noen døde linker, men de linkene som fungerte, var innholdsrike.

== Om arbeidet med designet på siden ==
Vi startet arbeidet med å notere hvilke forandringer vi ønsket å gjøre på de ulike undersidene i IKT i utdanning, ut fra en wikipediaartikkel vi mente kunne stå fram som et godt eksempel. Ut fra denne fant vi ut hvilke retningslinjer/rammer vi skulle sette for redigeringsarbeidet:
*Skape multimodale tekster, ved å bruke bilder som samsvarte med fagteksten.
*Bruke bilder med tilfredsstillende kvalitet.
*Unngå unødvendig bruk av fete typer og store bokstaver underveis i artiklene, da vi mente dette skapte uro i teksten.
*Bruke avsnitt hensiktsmessig
*Legge inn internlinker fra faguttrykk i teksten til Wikipediaartikler
*Samle kompetansemål fra Kunnskapsløftet (L06) under et eget avsnitt, der dette var gunstig</text>
      <sha1>8pgwnoshz1wfl5gdz6lo4s6h2oix7hb</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:IKT i utdanning/Småskoletrinnet/IKT i naturfag/verdensrommet</title>
    <ns>1</ns>
    <id>4509</id>
    <revision>
      <id>21413</id>
      <parentid>19950</parentid>
      <timestamp>2010-04-07T16:16:46Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Martehl</username>
        <id>1486</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2856" xml:space="preserve">Dette var en god lenkesamling/oversikt over ressurser tilknyttet verdensrommet. Bra at ressursene er begrunnet ut fra Kunnskapsløftet (L06), det viser at ressurssiden er godt gjennomtenkt. 
Likte spesielt godt linken til den siden der du kan se stjernebilder. Dette tror jeg kan være svært virkningsfullt i bruk i naturfagtimer.


Dette var en svært oversiktlig og nyttig side, med både gode lenker og inspirerende bilder.
Jeg likte spesielt godt at alle lenkene på siden refererer til kunnskapsløftet, og at det ble oppgitt ''lengde'' og ''aldersanbefaling'' på filmlenkene. &lt;br /&gt;
F eks slik det blir gjort her (fet skrift):
&lt;blockquote&gt;
''Film om mars: Hvis vi skal utforske verdensrommet mer, er det egentlig bare Mars vi kan reise til uten at reisen vil ta mange år. Mars er mindre enn Jorda, ca. halvparten så stor, og ligger lenger unna Sola - derfor er den mye kaldere enn vår planet. '''Filmen varer 04:42 min og er tenkt for elever på 4. trinn, og er koblet opp mot kompetansemål 4.1 og 4.2'''.''
&lt;/blockquote&gt;
Dette er definitivt en side jeg ville hatt nytte av i arbeid med verdensrommet på småskolen!


Jeg syntes også siden er fin, men savner litt mer informasjon om de andre planetene.


Dette er en ryddig og helhetlig side som det er enkelt å få oversikt over.
En av grunnene til at siden er oversiktlig, er at den innledes med
informasjon fra kunnskapsløftet. Denne informasjonen forteller oss hvilket
tema siden handler om, og hvilke klassetrinn den er beregnet for.

Det som gir siden et helhetlig preg, er at den inneholder ulike typer
ressurser som refererer til de innledende kompetansemålene. De
forskjellige ressursene har enkle og konkrete kommentarer, og er gruppert
på en ryddig måte.

Siden kan være nyttig for lærere i undervisningssammenheng, og for elever.
Hvis elever i 1.-4. trinn skal ha temaarbeid om verdensrommet, serverer
denne siden bilder og nyttige videoklipp fra Newton. Hvis elevene ønsker å
søke etter ytterligere informasjon om verdensrommet, er linkene nyttige
verktøy for å lede elevene til gode kilder.

== Om arbeidet med designet på siden ==
Vi startet arbeidet med å notere hvilke forandringer vi ønsket å gjøre på de ulike undersidene i IKT i utdanning, ut fra en wikipediaartikkel vi mente kunne stå fram som et godt eksempel. Ut fra denne fant vi ut hvilke retningslinjer/rammer vi skulle sette for redigeringsarbeidet:
*Skape multimodale tekster, ved å bruke bilder som samsvarte med fagteksten.
*Bruke bilder med tilfredsstillende kvalitet.
*Unngå unødvendig bruk av fete typer og store bokstaver underveis i artiklene, da vi mente dette skapte uro i teksten.
*Bruke avsnitt hensiktsmessig
*Legge inn internlinker fra faguttrykk i teksten til Wikipediaartikler
*Samle kompetansemål fra Kunnskapsløftet (L06) under et eget avsnitt, der dette var gunstig</text>
      <sha1>jpv99saq6lzx8h3fuwrd3nqwiqhac81</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:IKT i utdanning/Småskoletrinnet/IKT i samfunnsfag/Historie/Nasjonaldager</title>
    <ns>1</ns>
    <id>4510</id>
    <revision>
      <id>20029</id>
      <parentid>19511</parentid>
      <timestamp>2010-02-05T11:45:51Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Jentan</username>
        <id>1500</id>
      </contributor>
      <comment>/* Ulike nasjonaldager */ Nytt avsnitt</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2680" xml:space="preserve">== Hvorfor feirer vi 17. mai? ==

Jeg blir litt forundret når jeg ser på siden her! For man får intrykk av at vi feirer 17. mai fordi krigen sluttet i 1945 og vi igjen var fri etter 5 år med krig. MEN, er det virkelig derfor vi i utgangspunktet feirer 17.mai? Det er klart at friheten etter en krig styrket nasjonalfølelsen og at feiringen av denne dagen ble viktigere og satt mer pris på enn noen gang! Hva med grunnloven og nedskrivningen av denne i riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814? 

Videre synes jeg nasjonalsangen, måten man feirer 17.mai på i Norge bør komme som viktige punkter. 
Senere kan 2.verdenskrig nevnes også evt. unionen med Sverige kan nevnes.  

Bilder av riksforsamlingen på Eidsvoll er kanskje også en idé?
Et norsk flagg?

Hvordan feires 17. mai og er det en forskjell til andre land? Det spesielle med norges nasjonaldag er jo barnetogene og gleden med is, pølser og brus! I mange andre land feires nasjonaldagen med militærparader og de voksne er i fokus. 

Veldig spennende med de landene som er nevn med sine nasjonaldager, her kan det kanskje også nevnes flere og at man kan &quot;putte&quot; på flere land og beskrivelser av deres nasjonaldag.


== Nasjonaldagen i Norge, i forhold til andre land ==

Kunne det vært en idé og sett på hvordan andre land feirer nasjonaldagen i forhold til Norge?
Barnas dag! I Norge er nasjonaldagen barnas dag. Dette er noe jeg lurer på om andre land &quot;praktiserer&quot;? Har fått inntrykk av at de fleste andre land markerer nasjonaldagen med en militærparade eller liknende.


== NASJONALDAGEN TIL KOSOVO ==

Et flott innslag om musikk, dans og fellesskap mellom kulturene(Kosovo og Norge)! :)

Men direkte hvorfor denne dagen blir feiret, sies det ikke så mye om. 
Jeg føler at det skulle ha vært litt mer historie, fortelle hvorfor og hvordan Kosovo fikk sin selvstendighet.
Og kanskje hvordan nasjonaldagen blir feiret i Kosovo? :)

== Ulike nasjonaldager ==

Som lærer er det kjempenyttig å få et innblikk i hvordan andre kulturer feirer sine nasjonaldager. Denne siden gir en god oversikt over de ulike dagene, slik at det kan bli lettere å følge med. Dette er nok også viktig for de elevene det gjelder. De føler seg kanskje mer unike når læreren viser at han/hun faktisk bryr seg om deres kulturelle bakgrunn. Det kan også være en unik ressurs for elever som ønsker å sette seg mer inn i kulturen til medelevene som kommer fra et annet land. Det kan være veldig spennende og motiverende for dem. De kan få et innblikk i hvordan disse dagene blir feiret. Det som er litt dumt, er at det kan være vanskelig å finne fram til noen av de lenkene som er lagt ut, men tanken er god.</text>
      <sha1>3tnc3xh5pkh59spl07i63a9ehvqrvdj</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:IKT i utdanning/Småskoletrinnet/IKT i samfunnsfag/Historie/Samisk kultur</title>
    <ns>1</ns>
    <id>4511</id>
    <revision>
      <id>20143</id>
      <parentid>19512</parentid>
      <timestamp>2010-02-07T20:12:08Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Siri Olsen</username>
        <id>1491</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="699" xml:space="preserve">Dette var en fin og oversiktlig side som tilbyr mange innblikk i samisk kultur. Videoene om joik var fine videoer som viser at joik også er aktuelt i moderne musikk. Men i tillegg hadde det kanskje vært interessant for elevene å se at samisk musikk spenner videre enn bare til joiken, for eksempel ved å vise video av gruppen Duolva Duottar som kom langt i Norske Talenter på TV2 for et par år siden. Jeg er litt usikker på om videoklippet om samisk mat er noe som vil fenge elevene. Selv om typiske råvarer i samisk mat blir nevnt, så får man ikke presentert noen ferdige retter. 
Ellers var dette en fin side som tilbyr flere videoklipp som kan fungere som supplement til undervisningen.</text>
      <sha1>cbrld62hwp36syymfce6jf42hxncywj</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:IKT i utdanning/Ungdomstrinnet/IKT i engelsk</title>
    <ns>1</ns>
    <id>4512</id>
    <revision>
      <id>19513</id>
      <timestamp>2010-01-21T18:19:42Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Jentan</username>
        <id>1500</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: Denne siden gjør at man blir kjent med USA-geografien på en litt annerledes måte. Elevene får selv mulighet til å bygge videre på de kunnskapene de har fra før.</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="167" xml:space="preserve">Denne siden gjør at man blir kjent med USA-geografien på en litt annerledes måte. Elevene får selv mulighet til å bygge videre på de kunnskapene de har fra før.</text>
      <sha1>s3v0ia9nyesns4w3wv9x1ps9f3loupf</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:IKT i utdanning/Ungdomstrinnet/IKT i samfunnsfag</title>
    <ns>1</ns>
    <id>4513</id>
    <revision>
      <id>19517</id>
      <timestamp>2010-01-21T18:31:25Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Torokken</username>
        <id>1492</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: Jeg har bare såvidt sett på denne wikiboka om samfunnsfag,  jeg så på en film om Hitler og 2. verdenskrig, en dansk en sådan. Den kunne kanskje være informativ og grei. For meg.  Men ...</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="821" xml:space="preserve">Jeg har bare såvidt sett på denne wikiboka om samfunnsfag,  jeg så på en film om Hitler og 2. verdenskrig, en dansk en sådan. Den kunne kanskje være informativ og grei. For meg.

Men jeg vet ikke helt om den er så bra for skoleelever. Dansk uten teksting kan være vanskelig å forstå. Lyd og bilde var også av relativt lav kvalitet, det er svært vanskelig å forstå hva ”Tyge Pedersen” snakker om. Bare når det var teksting (når f.eks Roosevelt holdt tale) var det til en viss grad mulig å forstå hva som ble sagt.
Ellers er det mange tema her som er viktige i samfunnsfag og som alle på ett eller annet vis må gjennom. Det virker som en bra side og den er forankret i kunnskapsløftet.

Jeg dømmer altså ikke dette nord og ned, har bare sett en brøkdel. Men det lille jeg så har jeg kommentert.</text>
      <sha1>aujgc1bwdpo8x310bd20h3zsu6egt0x</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:IKT i utdanning/Ungdomstrinnet/IKT i naturfag</title>
    <ns>1</ns>
    <id>4514</id>
    <revision>
      <id>23252</id>
      <parentid>21402</parentid>
      <timestamp>2011-03-01T16:38:44Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Gotvin</username>
        <id>1947</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="4605" xml:space="preserve">overført til  Wikilæreboken i Naturfag
== '''Kommentar til kvaliteten på ressurssiden''' ==


Vi tok for oss ressurssiden naturfag på ungdomstrinnet. Vårt førsteinntrykk av denne siden er at den virker oversiktlig og ryddig. Vi synes oppsettet er bra siden de har tatt for seg alle hovedområdene i Kunnskapsløftet. Under hvert hovedområde presenterer de noen kunnskapsmål med tilhørende lenker og ressurssider.  Det følger med en enkel beskrivende tekst til innholdet i hver lenke.
Alt i alt synes vi at lenkene de presenterer er brukbare og de kan knyttes til kompetansemålene som de har valgt. Enkelte lenker er på engelsk og selv om det er ungdomsskoleelever de er ment for kan de for noen være vanskelig å forstå.  Mange av lenkene er hentet fra NRK nett-tv som er en sikker kilde, mens andre av lenkene er hentet fra youtube, og noen av disse har dårlig kvalitet og er laget av amatører.


== Filmen CO2 kretsløpet passer like godt på mellomtrinnet. ==


Vi har sett på filmen som er lagt ut om Co2 – kretsløpet på siden for Ikt i naturfag for ungdomstrinnet.  Dette er en film hentet fra Newton på Nrk 1. Filmen er lærerik, har som presenterer emnet gjør det interessant. Dette er et tema som er like relevant på mellomtrinnet på barneskolen, og kunne fint vært brukt her også. På de yngre trinnene er det viktig å gi elevene ny informasjon i form av praktiske øvelser, ved at de eventuelt gjør dette selv eller ser det, istedenfor å lese. Det er denne filmen et godt eksempel på, og valget av film som ressurs er bra.

===Kommentar til siden===
Førsteinntrykket er at siden er oversiktlig og ryddig. Den tar for seg hovedområdene i faget på ungdomstrinnet, men alle kompetansemålene som finnes innenfor hvert hovedområde er ennå ikke dekket. 
 

Under temaet Kropp og helse; ''forklare hvordan kroppen beskytter seg mot sykdom'', er det valgt å legge inn en link til en film fra NRKs programserie ''Kroppen'' med Trond Viggo Torgersen. Dette er i utgangspunktet en programserie som retter seg mot barn på barnetrinnet, og vi mener at det da blir for barnslig for ungdomsskoleelever.


Under temaet Verdensrommet; ''beskrive universet og ulike teorier for hvordan det har utviklet seg'', ligger det en link til en video som skal illustrere ''Big Bang-teorien''. Vi har sett på denne, og kan ikke se at den på noen som helst måte illustrerer denne teorien, men den kan være fin som en introduksjon til temaet Verdensrommet.

== Kommentar til ressurssiden.  ==

Jeg har kikket litt på denne ressurssiden for naturfag på ungdomstrinnet. &lt;br /&gt;Jeg opplever denne siden som oversiktlig og ryddig.Jeg liker godt at det er bilder på siden, noe som gjør den mer ryddig og ”luftigere”. Jeg har ikke gått i dybden på kunnskapsløftet, men det ser ut som den kan brukes som en fullverdig ressursside med bakgrunn i kompetanseløftet. &lt;br /&gt; Kvaliteten på filmene er litt variert, men jeg liker veldig godt at flertallet av filmene er fra NRK sin store ”filmbank”. Siden det er NRK som er produsent av klippene, stiller jeg meg ukritisk til innholdet, men relevansen opp mot kompetansemålene er opp til hver enkelt lærer å avgjøre.


==Om søkearbeidet for å finne ressurser til ressurssiden om verdensrommet.==

Når vi jobbet med å finne ressurser til denne siden brukte vi Youtube. Vi brukte søkeord som månelanding, Apollo og Neil Armstrong. Vi fikk mange relevante treff, men valgte den aktuelle ressursen fordi vi hadde sett den før sammen med elever på femte trinn da vi var i praksis. Denne filmen slo veldig an blant de elevene, derfor syns vi at dette var en ressurs som ville tilføre siden noe.
Filmen er på engelsk, men bildene sier så mye at ord til ord oversettelse fra læreren er unødvendig. Noen ord må forklares etter at elevene har sett den.

==Om arbeidet med designet på siden==
Vi startet arbeidet med å notere hvilke forandringer vi ønsket å gjøre på de ulike undersidene i IKT i utdanning, ut fra en wikipediaartikkel vi mente kunne stå fram som et godt eksempel. Ut fra denne fant vi ut hvilke retningslinjer/rammer vi skulle sette for redigeringsarbeidet:
*Skape multimodale tekster, ved å bruke bilder som samsvarte med fagteksten.
*Bruke bilder med tilfredsstillende kvalitet.
*Unngå unødvendig bruk av fete typer og store bokstaver underveis i artiklene, da vi mente dette skapte uro i teksten.
*Bruke avsnitt hensiktsmessig
*Legge inn internlinker fra faguttrykk i teksten til Wikipediaartikler
*Samle kompetansemål fra Kunnskapsløftet (L06) under et eget avsnitt, der dette var mulig</text>
      <sha1>h9f23bbx294rtkks96tnl6ab0nr65vv</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:IKT i utdanning/Småskoletrinnet/IKT i norsk/Bruk av digitale verktøy til høytlesing</title>
    <ns>1</ns>
    <id>4515</id>
    <revision>
      <id>21446</id>
      <parentid>20137</parentid>
      <timestamp>2010-04-07T17:04:07Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Martehl</username>
        <id>1486</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2501" xml:space="preserve">Dette var en oversiktlig og ryddig side. Liker godt at dere har knyttet inn kunnskapsløftet, men vi synes dere kunne tatt med litt mer spesifikt hva som står under kompetansemålene om eventyr og lesing for dette årstrinnet. Dere kunne også nevnt noe om digitale ferdigheter, som er en av de 5 grunnleggende ferdighetene i K06. 
Opplegget og ideen er veldig bra og virker spennende! Dere forklarer godt hvordan opplegget skal gjennomføres teknisk og liker godt at dere tenker på at elevene kan være på ulike nivåer. 
Det vi savner er noe om hvordan man skal gjennomføre det rent praktisk! Trenger man flere lærere/assistenter? Grupper/individuell oppgave? Osv. Det ville gjort ressurssiden enda bedre for de som vil prøve ut denne ideen.
Veldig bra at dere har med utstyrsliste og at dere deler erfaringer om programmene!


==Om søkearbeidet for å finne ressurser om de store eventyrsamlerne Asbjørnsen og Moe.==

Ressurssiden er veldig bra, og gir mye nyttig informasjon om eventyr. Vi syns den manglet noe om de store og viktige eventyrsamlerne Asbjørnsen og Moe. Vi lette etter ressurser på NRK sine sider og fant mye nyttig informasjon der. Vi syns det var vanskelig å velge ut relevant informasjon som kunne være nyttig og interessant for småskolen, men valgte de ressursene vi fant fordi det er god informasjon om disse to eventyrsamlerne. Vi brukte søkeordene eventyrsamlere, Asbjørnsen og Moe. 
Vi trur det kan være lettere for elever å tilegne seg kunnskap om viktige personer ved å se korte filmsnutter i en lærende sammenheng, istedenfor å lese seg til stoffet selv.
Da vi skulle finne eksempler på eventyr, fant  vi først ut hvilke eventyr dem hadde samlet og søkte på navn på eventyr.

== Om arbeidet med designet på siden ==
Vi startet arbeidet med å notere hvilke forandringer vi ønsket å gjøre på de ulike undersidene i IKT i utdanning, ut fra en wikipediaartikkel vi mente kunne stå fram som et godt eksempel. Ut fra denne fant vi ut hvilke retningslinjer/rammer vi skulle sette for redigeringsarbeidet:
*Skape multimodale tekster, ved å bruke bilder som samsvarte med fagteksten.
*Bruke bilder med tilfredsstillende kvalitet.
*Unngå unødvendig bruk av fete typer og store bokstaver underveis i artiklene, da vi mente dette skapte uro i teksten.
*Bruke avsnitt hensiktsmessig
*Legge inn internlinker fra faguttrykk i teksten til Wikipediaartikler
*Samle kompetansemål fra Kunnskapsløftet (L06) under et eget avsnitt, der dette var gunstig</text>
      <sha1>bw1jemlxqh96v9ww9ddbc2xqwa4tl6z</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Fredric.nygard</title>
    <ns>2</ns>
    <id>4516</id>
    <revision>
      <id>19531</id>
      <parentid>19529</parentid>
      <timestamp>2010-01-21T19:02:01Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Fredric.nygard</username>
        <id>1505</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="123" xml:space="preserve">Lærerstudent fra Halden som gjennom faget IKT for lærere 2 
på Høgskolen i Østfold har flere arbeidskrav i WIKIbøker.</text>
      <sha1>efjiuk1slyfuztpr7stn2mko5gtj5ow</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:IKT i utdanning/Mellomtrinnet/IKT i samfunnsfag/Renessansen</title>
    <ns>1</ns>
    <id>4517</id>
    <revision>
      <id>19525</id>
      <timestamp>2010-01-21T18:58:32Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Beateus</username>
        <id>1487</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: Siden begynner fint med et renessansebilde av Gud og mennesket. Når vi trykker inn på den første linken, som fører til Kunnskapsløftet, bør vi kunne komme rett til ”Samfunnsfag ette...</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="709" xml:space="preserve">Siden begynner fint med et renessansebilde av Gud og mennesket. Når vi trykker inn på den første linken, som fører til Kunnskapsløftet, bør vi kunne komme rett til ”Samfunnsfag etter 7. årstrinn”, som her er det vesentlige, og ikke bare til toppen av denne siden. Altså bør det settes inn et bokmerke eller noe, som får siden til å åpne seg ved den aktuelle delen.

Vi har sjekket at alle filmlinkene fungerer. I omtalen av ”Animasjon om Magellan” under overskriften ”Oppdagelsesreisende” bør det skrives at filmen er på engelsk uten tekst, slik det står i de andre filmomtalene.

Helhetsinntrykket er en oversiktelig og fin side, som har en kort og bra beskrivelse av alle filmene.</text>
      <sha1>seimgdi83b2g8z2t47z1grgjmjqgclq</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:NuclearWarfare</title>
    <ns>2</ns>
    <id>4520</id>
    <revision>
      <id>19535</id>
      <timestamp>2010-01-23T09:01:13Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Pathoschild</username>
        <id>355</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>global user pages ([[m:User:Pathoschild/Scripts/Synchbot|requested]])</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="146" xml:space="preserve">[[m:User:NuclearWarfare|NuclearWarfare]] ([[m:User talk:NuclearWarfare|Discussion]] &amp;bull; [[Special:Contributions/NuclearWarfare|Contributions]])</text>
      <sha1>3pa82jpa6n434t871ba5fh45cb26b9g</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Juliancolton</title>
    <ns>2</ns>
    <id>4521</id>
    <revision>
      <id>19536</id>
      <timestamp>2010-01-24T00:15:17Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Pathoschild</username>
        <id>355</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>global user pages ([[m:User:Pathoschild/Scripts/Synchbot|requested]])</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="93" xml:space="preserve">Hi, I'm Juliancolton. See my [[m:User:Juliancolton|Meta-Wiki userpage]] for more information.</text>
      <sha1>2c8fnof267atfk7b5bxfvcxta70ux47</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Barras</title>
    <ns>2</ns>
    <id>4523</id>
    <revision>
      <id>19538</id>
      <timestamp>2010-01-25T03:15:15Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Pathoschild</username>
        <id>355</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>global user pages ([[m:User:Pathoschild/Scripts/Synchbot|requested]])</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="21" xml:space="preserve">[[m:User:Barras|&gt;&gt;&gt;]]</text>
      <sha1>cdvi63wxrv8gkd3jonxs4lgdygdiaj8</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Meno25</title>
    <ns>3</ns>
    <id>4524</id>
    <revision>
      <id>19539</id>
      <timestamp>2010-01-25T04:55:20Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Meno25</username>
        <id>531</id>
      </contributor>
      <comment>talk</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="51" xml:space="preserve">Please leave messages at [[w:en:User talk:Meno25]].</text>
      <sha1>erhueog4jh9i02hvabsirfst0yl7g0j</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kokebok:Fransk sjokoladekake</title>
    <ns>102</ns>
    <id>4525</id>
    <revision>
      <id>43480</id>
      <parentid>43178</parentid>
      <timestamp>2021-02-12T00:59:28Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Kokebok:Forside/Fransk sjokoladekake]] til [[Kokebok:Fransk sjokoladekake]] uten å etterlate en omdirigering: !prefx</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1480" xml:space="preserve">'''Fransk sjokoladekake''' uten mel. Det er viktig at man er forsiktig når man steker den, slik at den ikke faller sammen. Den tåler absolutt ikke at man åpner døren til stekeovnen for å sjekke den. Stol på tidsuret ditt, og sjekk kaken gjennom vinduet

= Ingredienser =
*5 egg
*125 g fruktose
*150 g smør
*400 g kokesjokolade
*2 ts vaniljesukker (ca. 10 ml eller 8 g)

= Fremgangsmåte =
Smør en springform, 24cm. Dekk bunnen med bakepapir. Husk å vende den buede siden av bunnen opp, slik at det er lettere å løsne kaken etterpå.

Smelt og rør sammen sjokoladebiter og smør. Bruk vannbad eller en kjele over svak varme. Kjøl ned blandingen.

Del eggene. Pisk 5 eggeplommer halvparten av fruktosen og vaniljesukkeret til eggedosis. Stivpisk eggehvitene med resten av fruktosen.

Bland sjokoladesaus og eggedosis, vend inn eggehvitene.

Ha røren i formen og stek på 160°C i 50-60 min. Kjøl ned i formen

= Glasur =
== Ingredienser ==
*100 ml kremfløte
*200 g kokesjokolade

== Fremgangsmåte ==
Kok opp fløten slipp oppi sjokoladebitene og rør til den er smeltet og alt er en jevn blanding.

Vær oppmerksom på at glasuren kan bli for tynn. Det avhenger av sjokoladen du bruker. Prøv deg evt. frem med mindre fløte

= Pynting =
Hell glasuren over kaken og jevn ut. Sett kaken kaldt til kremen stivner.
{{Navigasjon oppskrifter kokebok}}
[[Kategori:Mangler bilde]]
[[Kategori:Kakeoppskrifter|Fransk sjokoladkake]]
[[Kategori:Glutenfri|Fransk sjokoladkake]]</text>
      <sha1>bulsol75h0bpsn2111ffdvyyhi7ipxu</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Mercy/monobook.js</title>
    <ns>2</ns>
    <id>4527</id>
    <revision>
      <id>42981</id>
      <parentid>19546</parentid>
      <timestamp>2021-02-04T19:52:49Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ladsgroup</username>
        <id>3113</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Maintenance: Replacing importScriptURI with mw.loader.load ([[phab:T95964]])</comment>
      <model>javascript</model>
      <format>text/javascript</format>
      <text bytes="117" xml:space="preserve">mw.loader.load('https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=User:Mercy/global.js&amp;action=raw&amp;ctype=text/javascript');</text>
      <sha1>t69tpujqeggse5a8cq3oy84mk3fo7ba</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Luckas Blade</title>
    <ns>2</ns>
    <id>4528</id>
    <revision>
      <id>19547</id>
      <timestamp>2010-01-26T02:36:08Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Pathoschild</username>
        <id>355</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>global user pages ([[m:User:Pathoschild/Scripts/Synchbot|requested]])</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="23" xml:space="preserve">[[m:user:Luckas Blade]]</text>
      <sha1>shxv1fippnzra5i6sniv1ysrj98zrcq</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Vinhtantran/monobook.js</title>
    <ns>2</ns>
    <id>4529</id>
    <revision>
      <id>42992</id>
      <parentid>19553</parentid>
      <timestamp>2021-02-04T19:54:39Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ladsgroup</username>
        <id>3113</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Maintenance: Replacing importScriptURI with mw.loader.load ([[phab:T95964]])</comment>
      <model>javascript</model>
      <format>text/javascript</format>
      <text bytes="121" xml:space="preserve">mw.loader.load('https://vi.wikipedia.org/w/index.php?title=User:Vinhtantran/global.js&amp;action=raw&amp;ctype=text/javascript');</text>
      <sha1>5k8ee5rvlsvwbqlhmxr72yii7n4gv83</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/Ungdomstrinnet/IKT i musikk</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4533</id>
    <revision>
      <id>19782</id>
      <parentid>19709</parentid>
      <timestamp>2010-02-02T16:50:55Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Siri Olsen</username>
        <id>1491</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="57" xml:space="preserve">*[[Musikkinstrumenter og sjangere]]
*[[Musikk og kultur]]</text>
      <sha1>0yi64kk20usgior2rmxel2epyvu2saw</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Musikk/Musikkinstrumenter og sjangere</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4534</id>
    <revision>
      <id>41349</id>
      <parentid>19710</parentid>
      <timestamp>2021-01-25T17:48:24Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Musikkinstrumenter og sjangere]] til [[Musikk/Musikkinstrumenter og sjangere]]: tilhører boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="43" xml:space="preserve">-[[Musikkinstrumenter]]&lt;br /&gt;
-[[sjangere]]</text>
      <sha1>trn0q5q4zfvu38werofohl4yur09cby</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Musikk/Musikkinstrumenter</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4536</id>
    <revision>
      <id>42205</id>
      <parentid>40956</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T05:34:05Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Musikkinstrumenter]] til [[Musikk/Musikkinstrumenter]]: Musikk/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="9461" xml:space="preserve">{{Wikilærebok i musikk}}
== Fra Kunnskapsløftet ==
I faget musikk etter 10.årstrinn under området &quot;Lytte&quot; står det at
[[File:book icoline.svg|thumb|Kunnskapsløftet|100x125px]]
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
* ''gjenkjenne og benevne forskjellige instrumenter og ensembler innenfor ulike sjangere''. 
Vi har med bakgrunn i dette laget en lenkesamling med lytteeksempler til både kjente og ukjente instrumenter. Videoklippene vi har brukt er hentet fra [http://www.youtube.com Youtube]; en gratis fildelingsressurs.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;
{{clear}}

==''' Musikkinstrumenter''' ==
Musikkinstrumenttyper [rediger]
 
Instrumenter er ofte delt inn etter måten de genererer lyd på:

* '''Blåseinstrumenter''' genererer lyd når en bolk luft brukes til å vibrere deri. 
Frekvensen på den genererte bølgen er relatert til bolken med luft og formen på instrumentet, mens den genererte tonekvaliteten påvirkes av hvordan instrumentet er konstruert og dets kvalitet samt måten toneproduksjonen utføres. 
Gruppen deles inn i [[messinginstrumenter]] og [[treblåsinstrumenter]].
* '''Perkusjon''' genererer lyd med eller uten pitch (tonefrekvens) når de slås på. Formen og materialet på den delen av instrumentet som slås på og formen på ressonansrommet, om deri, bestemmer instrumentets lyd.
* '''Strengeinstrumenter''' genererer lyd når strengen blir plukket, strøket eller liknende. Frekvensen på den genererte bølgen (tonen) avhenger vanligvis av lengden på den vibrerende delen av strengen, massen, tensiteten av hver streng og festepunktene. Tonekvaliteten varierer med konstruksjonen av instrumentets ressonansrom.
* '''Stemme''', den menneskelige stemmen er et eget instrument. Stemmefunksjonen produserer motsatt av sangfunksjonen en lyd som det menneskelige øre ikke oppfatter som en spesifikk tonehøyde. En sanger genererer lyder når luftstrømmer fra lungene møter stemmebåndene i oscillasjon. Den grunnleggende frekvensen kontrolleres av stemmebåndenes tensitet og tonekvaliteten av formen på vokaltrakten. På denne måten kan en mengde forskjellige lyder skapes. Dog finnes det forskjellige anvendelser av tale i en musikalsk kontekst. Felles for de er at man anvender rytmiske fraseringer og metoder mer intensivt enn normalt i sang. Et eksempel på dette er rap.
* '''Elektroniske instrumenter''' genererer lyd gjennom elektroniske midler. De etterlikner ofte andre instrumenter i deres utforming, spesielt tangentbrett.
* '''Tangentinstrumenter''' er ethvert instrument som spilles med et klaviatur. Hver tangent genererer en eller flere lyder, da de fleste tangentinstrumenter har tilbehør; pedaler på piano, registertrekk på pipeorgel etc., for å manipulere disse lydene. De kan produsere lyd med luft (orgel), vibrerende strenger enten slått på (piano) eller plukket (harpsichord), av elektroniske midler (synthesizer) eller på annen måte. Til tider blir instrumenter som vanligvis ikke har tangentbrett, tilpasset med et, som for eksempel cembalo.

=== '''Strengeinstrumenter''' ===

[[File:Viola d'amore.jpg|thumb|Fiolin|100x125px]]
=== [http://www.youtube.com/watch?v=WBAQKZO6hrg Fiolin] ===

[[w:Fiolin| Fiolin]] er et [[w:strykeinstrument|strykeinstrument]] som spilles med bue, og tonene kommer fram ved at strengene settes i [[w:frekvens|vibrasjoner]]. Lyden forsterkes av selve kassen. (Tid: 0:49)
* Bratsj, cello og gitar[https://www.youtube.com/watch?v=N7y0ShqO3hE]
* Kontrabass spilt med bue og piano [https://www.youtube.com/watch?v=WmskHolY2EI]
* Kontrabass spiller pizzikato [https://www.youtube.com/watch?v=pyUZh_Cbw6Q]
{{clear}}
[[File:Harp.png|thumb|Harpe|100x125px]]
[[File:Guitaranatomy.jpg|thumb|Klassisk gitar|100x125px]]

=== [http://www.youtube.com/watch?v=UR9Qhik8Q00 Gitar] ===
[[w:gitar |Gitaren]] er et strenginstrument, som vanligvis har 6 strenger. Det finnes også gitarer med flere strenger, for eksempel 7 strenger eller 12 strenger. En gitar består av disse delene: hals, hode, strenger og resonanskasse. (Tid: 2:41)

{{clear}}
[[File:TenorBalalaika1.jpg|thumb|Balalaika|100x125px]]

=== [http://www.youtube.com/watch?v=qn06W-iBfkQ&amp;feature=related Balalaika spiller Kalinka] ===
[[w:Balalaika |Balalaika]] regnes som [[w:Russland|Russlands]] nasjonalinstrument. Det er et instrument med tre strenger, lang hals og en trekantet resonsanskasse. (Tid: 0:54)

{{clear}}
[[Fil:Sitar 2.gif|thumb|Sitar|100x125px]]

=== Sitar === 
[[https://www.youtube.com/watch?v=igDsu5QWhpo]]
[[w:sitar |Sitaren]] er et indisk strenginstrument som ble utviklet på [[w:12000-tallet|1200-tallet]]. Det består av 6-7 overstrenger og 11- 19 understrenger. Sitar spilles med [[w:plekter|plekter]]. (Tid: 8:22)

{{clear}}

=== [http://www.youtube.com/watch?v=5r-vhnGFWKA Harpe] ===
[[w:Harpe |Harpe]] er et [[w:strengeinstrument|strengeinstrument]] som består av en skammelliknende fot, en forstang (som går loddrett opp fra foten)og en ressonanskasse (som er festet nede ved foten, og som går skrått ut fra den og smalner oppover). Ressonanskassen er festet øverst til forstangen med en elegant formet hals. Harpen har i tillegg pedaler som brukes til å variere tonearten man spiller i. (Tid: 1:38)

{{clear}}

=== '''Blåseinstrumenter '''===
{{clear}}

[[File:Trombone Quart Bass Posaune.jpg|thumb|Trombone|100x125px]]

=== Messingblåsere ===
* Trombone [http://www.youtube.com/watch?v=HpS3g3MVa4U Trombone]
[[w:trombone| Trombone]] er et [[w:messingblåser|messingblåseinstrument]], som ofte også blir kalt for basun. De forskjellige tonene lages ved at luftsøylen forlenges eller forkortes når trombonespilleren beveger det løse røret (kalt sleiden) fram eller tilbake. (Tid: 1:35)
* Trompet [https://www.youtube.com/watch?v=TmIuXyiEzCE]
* Tuba: Czardas [https://www.youtube.com/watch?v=fYOsNp4O7AU]

=== Treblåsere ===
* Saxofon [https://www.youtube.com/watch?v=kxopViU98Xo]
* Obo: Gabriel Obo [https://www.youtube.com/watch?v=2WJhax7Jmxs]
* Klarinett: Klarinett-polka [https://www.youtube.com/watch?v=J2RT-2J0bcM]
* Fagott : Vivaldi Sonate for fagott og harpe [https://www.youtube.com/watch?v=DZGmWJ6k264]
* Tverrfløyte: [http://www.youtube.com/watch?v=jpaYzhpd1pQ]Tid: 0.52
{{clear}}
[[File:Traditional didge.gif|thumb|Didgeridoo|100x125px]]

===[http://www.youtube.com/watch?v=fEGLvZu_zWw Panfløyte]===
Flere forskjellige klassiske stykker spilles Tid: 7.30. Du kan lese mer om panfløyte her: [http://no.wikipedia.org/wiki/Panfl%C3%B8yte]


=== [http://www.youtube.com/watch?v=9g592I-p-dc Didgeridoo] ===
[[w:didgeridoo| Didgeridoo]] er et instrument som knyttes til [[w:aboriginere|aborigerne]] i Australia, og er en lang stokk som fungerer som en slags tretrompet. Innmaten har blitt spist av [[w:termitt|termitter]], og utvendig er røret jevnet med ild. (Finnes også didgeridooer som er laget av [[w:bambus|bambus]], da bambus er ferdig uthulet fra naturens side) Didgeridoospilleren kan enten brumme, synge eller skrike inn i røret, og dermed lage dype vibrasjoner. (Tid: 1:40)

{{clear}}
=== [http://www.youtube.com/watch?v=amNF_F6oeRU Sekkepipe ]===
Tid: 3.10. Skotsk folkeinstrument. Musikerne på filmen er kledd i kilt.

==='''Perkusjoninstrumenter'''===
=== [http://www.youtube.com/watch?v=sVJtl0WaSLo Tamburin] ===
En [[w:tamburin |Tamburin]] består av en treramme med et stramt skinn over. I trerammen er det festet noen metallskiver som rasler når instrumentet beveges.&lt;br /&gt;
(Tid: 2:55)

{{clear}}
===[http://www.youtube.com/watch?v=_2ZsUrv0mcU&amp;playnext=1&amp;list=PLA98C46706E973D57&amp;feature=results_main Xylofon]=== 
Her spilles &quot;Cold play&quot; Tid:3.47
Xylofon er et stavspill. Tonene er som på et piano. Her kan du lese mer om instrumentet: [http://no.wikipedia.org/wiki/Xylofon] 


[[File:Console.jpg|thumb|Orgel sett ovenfra|100x125px]]
==='''Tangentinstrumenter'''===
=== [http://www.youtube.com/watch?v=CTVraVgzC9U Orgel] ===
[[w:orgel |Orgelet]] er kalt instrumentenes dronning. Det består av pipeverk, spillebord, koblinger og vindverk. Pipeantallet varierer fra et par hundre til mer enn tretti tusen. Spillebordets [[w:klaviatur|klaviatur]] (manualer for hendene og pedaler for føttene) varierer fra 1- 4 manualer med et omfang på 4-5 [[w:oktav|oktaver]], og pedalrekka har gjerne et omfang på ca. 2,5 oktaver. Det finnes elektriske, mekaniske og [[W:Pneumatikk|pneumatiske]] orgler. (Tid: 8:32)

{{clear}}
[[File:A Belarus piano.jpg|thumb|Piano|100x125px]]

=== [http://www.youtube.com/watch?v=bDWfMAvxjio Piano] ===
Et [[w:piano |piano]] er et tangentinstrument. Det finnes ulike typer pianoer, for eksempel [[w:flygel|flygel]] og [[w:klaver|klaver]]. Forskjellen mellom disse er at i et flygel er strengene liggende, mens i et klaver er strengende stående. Dette virker inn på lyden som kommer ut av instrumentet. (Tid: 2.56) Her spille ei 5 år gammel jente &quot;Til Elise&quot;

{{clear}}
[[File:Fisarmonica_nera_a_piano.png|thumb|Trekkspill|100x125px]]

=== [http://www.youtube.com/watch?v=LZBbnbU7RGI Trekkspill] ===
[[w:trekkspill| Trekkspillet]] ble laget i Wien i [[w:1820|1820- årene]]. Da dette instrumentet kom til Norge var det konstruert slik at man fikk en tone når man trakk belgen ut, og en annen tone da man presset belgen inn. Etterhvert tok [[w:torader|toraderen]] over markedet, og senere kom det kromatiske trekkspillet. Med kromatisk menes det at man får samme tone uansett hvilken vei man presser belgen. (Tid: 1:22)

== Kilder ==
[http://www.youtube.com Youtube]&lt;br /&gt; Brunsvik, Geir et al. (2000). Ekko 1 og 2. Gyldendal</text>
      <sha1>hz53bxibruxwjqwav0f2yo26m7m3inh</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Sjangere</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4537</id>
    <redirect title="Musikk" />
    <revision>
      <id>28060</id>
      <parentid>23115</parentid>
      <timestamp>2012-01-19T19:53:24Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>タチコマ robot</username>
        <id>494</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>robot: Retter dobbel omdirigering til [[Musikk]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="5233" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Musikk]]

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#efefdf; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt; &lt;small&gt; Du er her: Wikilæreboken i [[Lærebok i musikk for skolen]] &lt;/small&gt; &lt;/div&gt; &lt;/div&gt;
&lt;br /&gt;

== Fra Kunnskapsløftet ==
[[File:book icoline.svg|thumb|Kunnskapsløftet|100x125px]]
I faget musikk etter 10.årstrinn under området &quot;Lytte&quot; står det at mål for opplæringen er at eleven skal kunne
*''gjenkjenne og beskrive musikalske stiltrekk fra improvisert musikk og rytmisk musikk''. 
Vi har med bakgrunn i dette laget en lenkesamling med lytteeksempler til kjente musikere innenfor hver sjanger. Videoklippene vi har brukt er hentet fra [http://www.youtube.com YouTube]; en gratis fildelingsressurs.{{clear}}

== Musikksjangere ==
=== [[w:Reggae|Reggae]] ===
[[Fil:Bob-Marley-in-Concert Zurich 05-30-80.jpg|thumb|Bob Marley]]Reggae vokste fram blant afrikanere på Jamaica i slutten av 1960- årene, og er en tilbakelent musikkstil. Afrikanske trekk preget både tekst og musikk, og alle instrumentene i et reggaeband har rytmiske funksjoner. Kjente reggaeartister er [http://www.youtube.com/watch?v=JLYOOezs3DA Bob Marley] (Tid: 4:59) og [http://www.youtube.com/watch?v=AFyJihSHN4s Jimmy Cliff ](Tid: 7:15).{{clear}}

=== [[w:Folkemusikk|Folkemusikk]] ===
[[Fil:Odd-drammenelvefestliten.jpg|thumb|Odd Nordstoga]]
Kjennetegn ved folkemusikk er at det er en ubrutt linje mellom fortid og nåtid, og at variasjonen i musikken kommer fram ved at den enkelte utøver eller musikkgrupper setter sitt særpreg på musikken.  Grunnlaget for at folkemusikken lever videre er at folkets utvalg, smak og behag avgjør hvordan musikken skal være. Så vi kan knytte 3 begreper opp mot folkemusikk: tradisjon, identitet og kontroll. Tradisjon – musikken må ha gjentatt seg mange ganger, være akseptert og sett på som tradisjon av brukerne. Identitet – Vi må kunne skille musikkstykkene fra hverandre. Man hører forskjell på for eksempel en norsk halling og en låt av Metallica. Den norske hallingen inneholder en etnisk norsk identitet som særpreger den. Kontroll: En gruppe mennesker kontrollerer(velger) hva som får gå videre, ved å føre den godkjente musikken videre.  Folkemusikksjangeren deles gjerne inn i ulike grupper viser, ballader, folketoner, osv. Kjente artister som viderefører norsk folkemusikktradisjon i dag er [http://www.youtube.com/watch?v=s-Eef687XJc Odd Nordstoga] (Tid: 3:33) og [http://www.youtube.com/watch?v=J3exw0PZOlM Helene Bøksle] (Tid: 3:51).{{clear}}

=== [[w:Bebop|Bop («Bebop»)]] ===
[[Fil:Dizzygillespie88.jpg|thumb|Dizzy Gillespie]]
Bop er en undergruppe av sjangeren moderne jazz, og har blant annet disse stiltrekkene: det spilles ofte i et høyt tempo, trompet og saksofon er de viktigste solistinstrumentene og improvisasjonene er ofte asymmetriske. Kjente ”bepopere” var [http://www.youtube.com/watch?v=sg3ztCtbrrg Charlie Parker] (Tid: 3:32) og [http://www.youtube.com/watch?v=9RxO7eTkw5k Dizzy Gillespie] (Tid: 1:03).{{clear}}

=== [[w:Popmusikk|Pop]] ===
[[File:Madonna 2 by David Shankbone.jpg|thumb|Madonna]]
Pop er et gammelt uttrykk, opprinnelig brukt om populærmusikk, et ord som antakelig sto på trykk i en musikkhistoriebok fra 1855. Ordet ble brukt om musikk som var folkelig, underholdende, gjerne enkel og med bred appell. Popmusikken som salgsvare er sterkt knyttet til hitlister, men i dag kaller vi også låter som ikke nødvendigvis er så populære for poplåter, så derfor kan vi ikke uten videre sette likhetstegn mellom ”populærmusikk” og ”musikk som er populær”. Typiske eksempler på popartister er [http://www.youtube.com/watch?v=V-iWrIBaq3Y Madonna] (Tid: 5:37) og [http://www.youtube.com/watch?v=JkU_E7jFvSk&amp;feature=related Prince] (Tid: 4:33).{{clear}}

=== [[w:Rock and roll|Rock 'n' roll]] ===
[[File:YoungElvisPresley.jpg|thumb|Elvis Aaron Presley]]Denne sjangeren oppsto i 1951, som en ny betegnelse på rhytm’n’blues, der påvirkningen fra hvite artister og countryartister spilte en stor rolle. Innen rock’n’rollmusikken kan man i hovedsak skille ut to hovedretninger; den ene ble utviklet av svarte artister med røtter i rhytm’n’blues, og her var saksofon og piano hovedinstrumenter en følelsesladet rytmisk stil. Den andre retningen ble dominert av hvite musikere med bakgrunn i countrymusikken, der gitaren var hovedinstrumentet.  En kjent artist å nevne i denne sjangeren er [http://www.youtube.com/watch?v=T1Ond-OwgU8 Elvis Presley] (Tid: 2:09).
{{clear}} 

=== [[w:Jazz|Jazz]] ===
[[Fil:Louis Armstrong restored.jpg|thumb|Louis Armstrong]]Jazzen vokste fram som musikkform i de amerikanske sørstatene rundt 1900. Den har røtter i 1800-tallets folkemusikk, dansemusikk, marsjer og framfor alt i de afrikanske slavenes blues, som både i innhold og form har vært umåtelig viktig gjennom hele jazzens historie. Kjente jazzmusikere var [http://www.youtube.com/watch?v=SDDCzb3dv_Y Duke Ellington] (Tid: 2:33) og [http://www.youtube.com/watch?v=vnRqYMTpXHc Louis Armstrong] (Tid: 2:19).
{{clear}}

== Kilder ==
*[http://www.youtube.com YouTube]
*[http://no.wikipedia.org Wikipedia]
*Brunsvik, Geir et al. (2000). Ekko 1 og 2. Gyldendal</text>
      <sha1>ndp1y9mr0zybe8ypctc24aubpcse74p</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/Generelt/IKT i kunst og håndverk</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4538</id>
    <revision>
      <id>19615</id>
      <parentid>19614</parentid>
      <timestamp>2010-01-28T20:22:19Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Annekirsti</username>
        <id>1499</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="96" xml:space="preserve">*[[IKT i utdanning/generelt/IKT i kunst og håndverk/Hekling og strikking|Hekling og strikking]]</text>
      <sha1>t041c4umf8qklgeombijamplid0cbtp</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/Generelt/IKT i kunst og håndverk/Hekling og strikking</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4540</id>
    <redirect title="IKT i utdanning/Generelt/IKT i kunst og håndverk" />
    <revision>
      <id>19609</id>
      <timestamp>2010-01-28T20:06:50Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Cathrineboh</username>
        <id>1501</id>
      </contributor>
      <comment>[[IKT i utdanning/Generelt/IKT i kunst og håndverk/Hekling og strikking]] flyttet til [[IKT i utdanning/Generelt/IKT i kunst og håndverk]] over omdirigeringsside</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="67" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[IKT i utdanning/Generelt/IKT i kunst og håndverk]]</text>
      <sha1>iace8mywb02jkvyqzefn6h6yg73imon</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/generelt/IKT i kunst og håndverk/hekling og strikking</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4541</id>
    <revision>
      <id>19613</id>
      <parentid>19611</parentid>
      <timestamp>2010-01-28T20:18:52Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Annekirsti</username>
        <id>1499</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="288" xml:space="preserve">= '''Hekling og strikking''' =

== Ideen ==

== Fra Kunnskapsløfte ==

==== kompetansemål etter 4.årstrinn ====
====== Design ======
- planlegge og lage enkle bruksgjenstander
- 

==== Kompetansemål etter 7. årstrinn ====

==== Kompetansemål etter 10.årstrinn ====

== Filmklipp ==</text>
      <sha1>rrkm3xzl5xpv6ez4ni9ln1klx9s68vr</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/generelt/IKT i kunst og håndverk/Hekling og strikking</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4542</id>
    <revision>
      <id>19983</id>
      <parentid>19982</parentid>
      <timestamp>2010-02-04T20:23:14Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>195.139.240.42</ip>
      </contributor>
      <comment>/* Strikking */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="5624" xml:space="preserve">= '''Hekling og strikking''' =

== Ideen ==

Alle elever trenger opplæring i sitt eget tempo. Dette gjelder også i det kreative faget kunst og håndverk. Noen har kanskje lært å hekle av bestemoren sin, mens andre aldri har tatt i en strikkepinne. Dette blir utfordrende for læreren som skal legge opp et opplegg som skal passe for alle. Derfor har vi samlet en del filmsnutter som viser hvordan man skal hekle og strikke – både for nybegynnere og viderekommende. Filmene kan vises på storskjerm i klasserommet, eller elevene kan se på dem på egne PC skjermer hvis man har mulighet for det. På denne måten forenkles lærerens utfordring med å møte alles behov, og elevene får den hjelpen de trenger for å lære seg å strikke og hekle. 

Filmene har ulik varighet og de fleste er på engelsk. Fordelen med at noen av filmene varer i noen minutter, er at det man skal lære går i sakte film og man får tid til å prøve ut det man har lært før filmen slutter. Hvis elevene har hver sin PC, er det viktig at de har hodetelefoner, slik at lyden fra filmene ikke forstyrrer de andre.  


== Fra Kunnskapsløftet ==

''Praktisk skapende arbeid står helt sentralt i faget. Dette arbeidet omfatter bruk av tradisjonelle og nyere materialer, redskaper og teknikker. Utvikling av fantasi, kreativitet, motorikk og håndlag - fra det enkle til det mer avanserte - er viktige dimensjoner i faget og forutsetter tid til utprøving og fordypning. Dette gir den enkelte mulighet til å oppleve gleden ved å skape og mestre.'' 

- K06

==== Kompetansemål etter 4.årstrinn ====
===== Design =====
- planlegge og lage enkle bruksgjenstander.

- lage enkle gjenstander gjennom ''å strikke'', (...) i ulike matrialer. 

==== Kompetansemål etter 7. årstrinn ====
===== Design =====
- lage enkle bruksformer i ulike materialer og kunne gjøre rede for sammenheng mellom idé, valg av materialer, håndverksteknikker, form, farge og funksjon.
 
- bruke formelementer fra ulike kulturer i utforming av gjenstander med dekorative elementer. 

- bruke ulike sammenføyningsteknikker i harde og myke materialer.

==== Kompetansemål etter 10.årstrinn ====
===== Design =====
- designe produkter ut fra en kravspesifikasjon for form og funksjon.

- skape klær og drøfte mote, pris og kvalitet i et forbrukerperspektiv. 

- samtale om hvordan urfolk og andre kulturer har påvirket og inspirert ulike designuttrykk.

- lage funksjonelle bruksgjenstander og vurdere kvalitet på eget håndverk.

== Filmklipp ==
=== Hekling ===
[http://www.youtube.com/watch?v=ptOiDj1iIv0&amp;feature=player_embedded ''Slik begynner du'']: Her får du se hvordan man begynner å hekle og hvordan man hekler luftmasker. Det er engelsk tale på filmen. Chain, betyr luftmaske. 

[http://www.youtube.com/watch?v=8hwHtyJFMf0&amp;feature=player_embedded ''Fastmasker'']: Her vises hvordan man hekler fastmasker. Det er engelsk tale på filmen. Single crochet betyr fastmaske.

[http://www.youtube.com/watch?v=VgA9KSJrgAc&amp;feature=player_embedded ''Staver'']: Slik hekler man staver. Engelsk tale. Double crochet betyr staver.

[http://www.youtube.com/watch?v=TjokOSfHi-I&amp;feature=player_embedded ''Dobbelstaver'']:Slik hekles dobbeltstaver. Engelsk tale på filmen. Triple crochet betyr dobbeltstav.

[http://www.youtube.com/watch?v=dz86_EM_Zks&amp;feature=SeriesPlayList&amp;p=690A55EC532071F0 ''Halvstav'']: På denne måten hekler du halvstaver. Engelsk tale, men veldig god illustrasjon. Half-double crochet betyr halvstav.

[http://www.youtube.com/watch?v=OJE1UTuUjxM&amp;feature=SeriesPlayList&amp;p=690A55EC532071F0 ''Kjedemasker'']: Slik hekles kjedemasker. Engelsk tale. Slip stitch betyr kjedemaske.

[http://www.youtube.com/watch?v=sxwqTkbx4xI&amp;feature=player_embedded ''Felle/øke med staver'']:Slik øker og feller man staver. Engelsk tale. To decrease betyr å felle/redusere. To increase betyr å øke.

[http://www.youtube.com/watch?v=_5UsK-mNgiE&amp;feature=PlayList&amp;p=D0F45000359FD482&amp;index=0 ''Blomst'']: Her er en oppgave for den viderekommende. Denne filmen viser hvordan man kan hekle en blomst.

Kilde for alle disse filmene om hekling: [http://crochet-mania.blogspot.com/ ''http://crochet-mania.blogspot.com/'']

=== Strikking ===

[http://www.youtube.com/watch?v=S6vYjzowu24&amp;feature=player_embedded ''Hvordan legge opp masker'']:Før man går i gang er det alltid lurt å beregne hvor mye garn man skal bruke til å legge opp. Det gjør man ved først å strikke ti masker og måle hvor mye garn som brukes til de ti. Deretter kan man beregne hvor mye garn man skal bruke til å legge opp alle maskene sine.

[http://www.youtube.com/watch?v=R0QewWXuueY&amp;feature=player_embedded ''Hvordan strikke rett'']: Her får man se hvordan man skal strikke rett.

[http://www.youtube.com/watch?v=n4FJbaKYWLY&amp;feature=player_embedded ''Hvordan strikke vrangt'']: Her får man se hvordan man strikker vrangt.

[http://www.youtube.com/watch?v=Ymo2iVsM1u0&amp;feature=player_embedded ''Hvordan skifte garn'']: Her får man se hvordan man kan skifte garn.

[http://www.youtube.com/watch?v=kTAAI0y2WCs&amp;feature=player_embedded ''Hvordan skifte farge'']: Her ser man hvordan man kan skifte farge på garnet.

[http://www.youtube.com/watch?v=oEpmNHR8DKQ&amp;feature=player_embedded# ''Hvordan feste trådene'']: Her får man se hvordan man kan feste løse tråder når man er ferdig med å strikke, eller når man har byttet garn.

[http://www.youtube.com/watch?v=hpEmkIudKtM&amp;feature=player_embedded ''Hvordan redde tapte masker'']: Her får man se hva man skal gjøre hvis man mister en maske.

Kilde for alle filmene om strikking: [http://paapinden.dk/ ''http://paapinden.dk/'']</text>
      <sha1>4p3t8h34pw98tu1b9wo8mvqso93n4w4</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Pmlineditor/monobook.js</title>
    <ns>2</ns>
    <id>4544</id>
    <revision>
      <id>42984</id>
      <parentid>19641</parentid>
      <timestamp>2021-02-04T19:53:19Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ladsgroup</username>
        <id>3113</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Maintenance: Replacing importScriptURI with mw.loader.load ([[phab:T95964]])</comment>
      <model>javascript</model>
      <format>text/javascript</format>
      <text bytes="123" xml:space="preserve">mw.loader.load('https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=User:Pmlineditor/global.js&amp;action=raw&amp;ctype=text/javascript');</text>
      <sha1>p4r59mrwk92ddahtq4z1re0n56sng2c</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Prince Kassad</title>
    <ns>2</ns>
    <id>4545</id>
    <revision>
      <id>19642</id>
      <timestamp>2010-01-29T02:29:29Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Pathoschild</username>
        <id>355</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>global user pages ([[m:User:Pathoschild/Scripts/Synchbot|requested by user]])</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="29" xml:space="preserve">[[m:wikt:User:Prince Kassad]]</text>
      <sha1>rp8pckki6ki5dfg9vnyis1kezq8bb71</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Kuvaly</title>
    <ns>2</ns>
    <id>4547</id>
    <revision>
      <id>19648</id>
      <timestamp>2010-01-31T06:25:23Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Pathoschild</username>
        <id>355</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>global user pages ([[m:User:Pathoschild/Scripts/Synchbot|requested by user]])</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="224" xml:space="preserve">&lt;div style=&quot;background:#1E90FF; border:2px solid #1E90FF; text-align:center;&quot; width=&quot;100%&quot;&gt;&lt;/div&gt;
&lt;div style=&quot;font-family:Calibri, Myriad, 'Trebuchet MS', sans-serif; color:#1E90FF;&quot;&gt;[[m:cs:Wikipedista:Kuvaly|cs.wiki]]&lt;/div&gt;</text>
      <sha1>08prlhwlqicacop3e00h7kmiu5qzymz</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:The Evil IP address/monobook.js</title>
    <ns>2</ns>
    <id>4548</id>
    <revision>
      <id>42991</id>
      <parentid>19649</parentid>
      <timestamp>2021-02-04T19:54:29Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ladsgroup</username>
        <id>3113</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Maintenance: Replacing importScriptURI with mw.loader.load ([[phab:T95964]])</comment>
      <model>javascript</model>
      <format>text/javascript</format>
      <text bytes="131" xml:space="preserve">mw.loader.load('https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=User:The_Evil_IP_address/global.js&amp;action=raw&amp;ctype=text/javascript');</text>
      <sha1>sjepagp7h919t0akqrnmuleyix7w2s1</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:The Evil IP address/monobook.css</title>
    <ns>2</ns>
    <id>4549</id>
    <revision>
      <id>19650</id>
      <timestamp>2010-01-31T07:34:28Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Pathoschild</username>
        <id>355</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>global CSS ([[m:User:Pathoschild/Scripts/Synchbot|requested by user]])</comment>
      <model>css</model>
      <format>text/css</format>
      <text bytes="129" xml:space="preserve">importStylesheetURI('http://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=User:The_Evil_IP_address/global.css&amp;action=raw&amp;ctype=text/css');</text>
      <sha1>150usgnfvma55vkokcc7ibotre5jowd</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Veiledning. En teoretisk og praktisk innføring/Case: Nyutdannet lærer som skal ha sin første foreldresamtale/Analyse av foreldresamtale i forhold til Modell I-handlingsstrategier hos Argyris og Schøn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4550</id>
    <revision>
      <id>43804</id>
      <parentid>19670</parentid>
      <timestamp>2021-02-13T17:56:05Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>{{ukategorisert}}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="6064" xml:space="preserve">{{ukategorisert}} 
Modell I viser til generelle trekk ved de handlingsteorier som Argyris og Schøn mener å ha sett i sine empiriske studier. Modell-I handlinger blir gjerne forbundet med at man har lav mellommenneskelig kompetanse. Ledere viser tegn på at de er overkontrollerende, overdrevent konkurranseorienterte, ufrie i forhold til følelser og lukket for andre idèer enn sine egne. De fleste ledere vil befinne seg innenfor slike handlingsmønstre (Baltzersen 2008). 
&lt;br /&gt;

Argyris og Schøn er interessante å bruke fordi de mener modell I-tenkning blir særlig fremtredende i ubehagelige samtalesituasjoner. Dette er en naturlige forsvarsmekanisme som oppstår hos alle når de føler seg truet. I det aktuelle eksempelet er det tydelige tegn på at den nyutdannete læreren opplever samtalesituasjonen som meget ubehagelig. Ifølge Argyris og Schøn er det da modell I-tenkning vil kunne oppstå. I forhold til en foreldresamtale vil nok en erfaren lærer som har vært i denne samtalesituasjonen i mindre grad bevege seg inn i et modell I-handlingsmønster.  


== Å håndtere miljøet på egen hånd ==


{| class=&quot;wikitable&quot; border=&quot;1&quot;
|-
! Argyris og Schøn
! Momenter hentet fra foreldresamtalen
|-
| Vil eie samtalen ved å styre den og bestemme selv, for eksempel ved å håndtere den faglige kommunikasjonen selv (Baltzersen 2008: 48).
| Tar kontroll over situasjonen ved å definere hva de skal snakke om. I tillegg til at han snakker mye og gjør de fleste vurderingene.
|-
| Ikke nødvendig å bruke tid på å utvikle en felles forståelse av hensikter (ibid: 46).
| Lærer spør ikke foreldrene om det er noe de ønsker å snakke om. 
|-
| Overdrevent opptatt av seg selv – jeg kjørte på med mine egne synspunkter ved enhver anledning (ibid: 47).
| Dette passer kanskje ikke helt, men det læreren virker opptatt av er å frem sine egne vurderinger selv om disse er noe utydelige. 
|-
| Misliker uenighet (ibid: 48)
| Ser ut som om den nyutdannede endrer standpunkt om det å være aggressiv underveis i samtalen.
|}


== Eie og kontrollere oppgaven ==


{| class=&quot;wikitable&quot; border=&quot;1&quot;
|-
! Argyris og Schøn
! Momenter hentet fra foreldresamtalen
|-
| Følge en plan der man på forhånd har bestemt seg for hva man skal gjøre (Baltzersen 2008: 48).
| Virker så opptatt av å stille spørsmålene han skal gjennom at han ikke klarer å stille oppfølgingsspørsmål til det som blir sagt. (kikker ned i notatene sine).
|-
| Veileder er opptatt av å gjøre ting riktig. Redd for å innrømme at noe ikke fungere så godt. Sårbarhet i forhold til dette blir sett på som en svakhet (ibid: 48).
| Forberedende samtaler vitner om at finnes en riktig måte å gjøre dette på. Snakker ingenting om hvordan han selv opplever disiplinproblemene i klassen.
|-
| Direkte kritikk vil gjerne bære preg av at man åpent forteller hva vedkommende gjør feil og hvordan vedkommende bør endre seg. Dette alternativet baserer seg på at man går ut fra at problemet skyldes andre, og at man ikke selv har noe ansvar for konsekvensene av det som skjer. Problemet med denne typen direkte kritikk er at begge lett kan begynne å anklage hverandre (ibid: 47).
| Ønsker den nyutdannete egentlig å kritisere mer direkte, man så tør han ikke gjør det. Det han sier til kamera etter foreldresamtalen kan tyde på dette. Et problem i klassen er Aleksander. Han er allikevel tvetydig. På den ene siden er Aleksander litt aggressiv, men på den andre siden gjør ikke dette så mye fordi han ikke mener noe vondt med det. Jeg opplever det som at han har planlagt å være kritisk, men så ender han opp med å forsvare guttens handlinger. Det kan virke som om han vil unngå å være for kritisk og forsøke å bevare høfligheten. I selve foreldresamtalen blir kritikken gått pakket inn og fremstår som ganske utydelig. Kanskje han er redd for at foreldrene skal gå i forsvar hvis han kritiserer barnet deres åpent.
|}


==Å beskytte seg selv==


{| class=&quot;wikitable&quot; border=&quot;1&quot;
|-
! Argyris og Schøn
! Momenter til foreldresamtalen
|-
| Åpent vise negative følelser sees på som tegn på inkompetanse: 1. Spør alltid på en vennlig måte. 2. Forsøk å opprettholde roen ved å holde tilbake negative følelser. 3. Jeg prøver å få andre til å gjøre det de vil jeg skal gjøre, men jeg går frem slik at ingen blir fornærmet. 4. Særlig i starten er det bedre å være forsiktig enn å provosere (Baltzersen 2008: 49).
| Lærer har en vennlig tone. Endrer nesten standpunkt underveis for ikke å fornærme noen
(jmf. Det han sier om at gutten er litt aggressiv).
|-
| Undertrykke egne følelser ved å snakke svært abstrakt uten å referere til direkte observerbare begivenheter.. Blant annet for å tilbakevisning gjetninger man misliker. Kan imidlertid føre til mange misforståelser(Baltzersen 2008: 50).
| Er utydelig på hva han legger i at Aleksander er litt aggressiv. Referere til samtale med far uten at det blir konkretisert hva de snakker om. 
|}


==Å beskytte andre==


{| class=&quot;wikitable&quot; border=&quot;1&quot;
|-
! Argyris og Schøn
! Momenter til foreldresamtalen
|-
| Alene forsøker å beskytte andre fra å bli såret. Forsøker å beskytte andre mot de negative følelsene han har til dem (Baltzersen 2008: 54).
| Opptatt av å ikke si noe om at han irriterer seg over at Aleksander bråker i timene.
|}


==Generell vurdering==

Min generelle tolkning er at læreren her inntar en formidlende rolle der han snakker mye, men egentlig ikke kommer med noen tydelig råd. Beskriver heller ikke ”problemet” tydelig. Kritikken blir fremstilt utydelig (eksempel). Dette kommer også til uttrykk ved at læreren etterpå snakker om at han synes det var vanskelig å formidle kritikk. Har han klart å gi noen råd i løpet av samtalen? Bør være mer konkret i forhold til hva han gjør som er dysfunksjonelt i klassen. Forklaringsmodellen er også veldig individrettet? Tenker foreløpig lite systemisk rundt problemet.


== Litteratur ==

* Baltzersen, Rolf K (2008). Å samtale om samtalen. Bergen: Fagbokforlaget.</text>
      <sha1>bowmyfsxiy1hhgfkhrwgokshynjyj46</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Veiledning. En teoretisk og praktisk innføring/Case: Nyutdannet lærer som skal ha sin første foreldresamtale/Analyse av foreldresamtale i forhold til Modell II-handlingsstrategier hos Argyris og Schøn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4551</id>
    <revision>
      <id>19671</id>
      <parentid>19669</parentid>
      <timestamp>2010-01-31T12:29:20Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3851" xml:space="preserve">==Om modell II==

Modell II anviser en alternativ måte å oppnå mellommenneskelig effektivitet. Modell II er ikke en motsats til modell I, men den er fri for de negative sidene ved modell I. Man er mer opptatt av å involvere andre, og man har også lettere for å benytte seg av dobbelkretslæring. Aktøren lukker seg ikke inne, men tillater stadig mer effektiv testing av antakelser, noe som igjen gir stadig høyere forståelse av hva som bidrar til egen effektivitet.
&lt;br /&gt;

Utviklingen av denne modelltenkningen skyldes flere forhold. For det første bygger den på tidligere forskning som de har gjort. For det andre gjorde Argyris og Schøn seg interessante erfaringer når de begynte å praktisere modell-II atferd i de kontekster de opererte innenfor. De forsøkte å hjelpe andre til å utvikle modell-II handlinger i alt fra ”en til en- situasjoner” og kursgrupper til veiledning på arbeidsplassen. I tillegg mener de modellen har en viss egenlogikk ved at innholdselementene i dem henger innbyrdes sammen. Modell II viser til handlingsstrategier som mange bekjenner seg til, men dette er allikevel atferd som forekommer sjelden i samfunnet vårt. Det er derfor et stort behov for å utvikle måter å bevege flere over fra et modell-I til et modell-II handlingsmønster (Baltzersen 2008:45). 


==Analyse av foreldresamtale i forhold til modell II-handlingsstrategier==


{| class=&quot;wikitable&quot; border=&quot;1&quot;
|-
! Argyris og Schøn
! Momenter i foreldresamtalen
! 
|-
| Håndtering av omgivelser sammen. Maksimere frie og informerte valg og interne forpliktelser.
| (finner ingen momenter på dette i samtalen)
|-
| Beskytte hverandre i fellesskap
| (finner ingen momenter på dette i samtalen)
|-
| Høyt prosedyrenivå. Krever oppriktighet selv i truende eller ubehagelige situasjoner. Man har mye å vinne på å snakke om og si hva man ønsker, tenker eller føler. Slik unngår man misforståelser og oppnår større tydelighet. Dette gjelder også i forhold til å klare å vise egen sårbarhet kan være en styrke. Viser vilje til selvkritikk (Baltzersen 2008). 
&lt;br /&gt;

- [http://www.youtube.com/watch?v=E_wTQrB4huQ Reklamefilm] som på en morsom måte viser hvordan vi hele tiden tenker høyt inne i oss når vi kommuniserer. Denne reklamen illustrerer også godt Luhmann sitt skille mellom psykiske og sosiale systemer.
| 1. I forhold til lærer: Blir dette unngått fordi man er redd foreldrene kan bli provosert. Er lærer redd for å krenke barnet og foreldrene? Den nyutdannete sier litt om at han er nervøs. Sier lite om egne bekymringer. Involverer ikke foreldrene i det som plager han i undervisningen og som han har sagt foran kamera. Kanskje redd for at en slik sårbarhet vil kunne undergrave hans egen autoritet.
&lt;br /&gt;

2. I forhold til mor: Det hender jeg kommer til kort noen ganger. Jeg synes nesten det er litt flaut å si når gutten går i 5.klasse, men vi får det da til på en eller annen måte. Her sier mor noe om at hun ønsker å hjelpe, men at hun ikke alltid vet hvordan. Er dette noe som læreren kunne fulgt opp i forhold til noe man kunne samarbeidet om. Mor viser anslag av modell II-atferd ved å vise seg fra en sårbar side (kan også sees i forhold til et etisk perspektiv?).
&lt;br /&gt;

|-
| Høyt utspørringsnivå
| Lar være av frykt for å virke unødig gravende? Avslutter med ”synes ikke du det?” (ledende spørsmål, lukkede spørsmål). Det er veldig lite kunnskapsutforskende spørsmål til stede i samtalen (kunnskapssøkende rollen).  Pappaen sier: ”Det har vi snakket om”. Læreren svarer: ”Det er kjempeflott”. Her burde kanskje læreren stilt mer uforskende spørsmål, som for eksempel ”Hva har dere konkret snakket om?” eller ”Kunne du si litt mer om det?”
|}


== Litteratur ==

* Baltzersen, Rolf K (2008). Å samtale om samtalen. Bergen: Fagbokforlaget.</text>
      <sha1>q3g2ilboia7yfr2meerb3qnri8qyny3</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Veiledning. En teoretisk og praktisk innføring/Case: Nyutdannet lærer som skal ha sin første foreldresamtale/Analyse av foreldresamtale i forhold til Løgstrup</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4552</id>
    <revision>
      <id>43803</id>
      <parentid>22400</parentid>
      <timestamp>2021-02-13T17:55:47Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>{{ukategorisert}}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="7916" xml:space="preserve">{{ukategorisert}} 
Her blir foreldresamtalen vurdert opp mot noen av de refleksjoner som den danske filosofen Knut A. Løgstrup har gjort seg.


=== Tillit ===

{| class=&quot;wikitable&quot; border=&quot;1&quot;
|-
! Løgstrup
! Momenter hentet fra foreldresamtalen
|-
| Tillit viser til at vi har en forventning om å svare oppriktig . Tilliten som spontan livsytring ligger det et ønske om å svare oppriktig (ibid: 78).
| 1. Moren viser tillit og oppriktighet når hun sier at hun ikke alltid kan hjelpe gutten med leksene. Også en indikasjon på tenkespråk. Læreren klarer ikke å svare oppriktig. Han må anstrenge seg ikke får å være ærlig og si rett ut hva han mener.
2. Hva indikerer guttens taushet? Blir det tolket som skyld eller er det ikke en god relasjon mellom læreren og gutten? Burde ikke læreren brukt mer tid på å forsøke å involvere gutten eller la ham få komme til orde (samtidig vet alle at de er på TV og det kan påvirke situasjonen).
|-
| 
| 
|}


=== Talens åpenhet ===


{| class=&quot;wikitable&quot; border=&quot;1&quot;
|-
! Løgstrup
! Momenter hentet fra foreldresamtalen
|-
| 1. Talens åpenhet handler om at Løgstrup mener vi har en trang i oss til å si rett ut hva vi mener. 
Den er ubetinget, det vil si at den forbyr enhver baktanke. Trangen til å være åpen og ærlig utgjør førstefundamentet – selve det menneskelige utgangspunkt. Talens åpenhet byr på konfrontasjon ved at man må tåle og tillate uenighet, men det er selvfølgelig ikke slik at vi alt vi mener rett ut. Det er særlig respekten for den andres urørlighetssone som gjør at denne livsytringen ikke degenererer til åpenmunnethet. Vi gjør et valg og tilpasser hva vi sier til konteksten osv. 
&lt;br /&gt;
2. Talens åpenhet og den utforskende samtale. Jeg ser en parallell til utforskende språkbruk og utforskende samtale. Birkeland (ref.) snakker om  den kunnskapssøkende veilederrollen: - utforskende språk, - personlig form, - ikke vekt på det formelle - gir rom for ”tenkespråk”. veileder tenker høyt. tanken utvikles gjennom ulike utkast. - veiledningssamtalen som en prosess. Dette krever også at man må frigjøre seg fra egne notater i løpet av samtalen og la seg styre av samtalens dynamikk. 
| Det virker å være lite av dette i foreldresamtalen. Åpenheten ser ut til å være langt større når den nyutdannete snakker med kamera etter foreldresamtalen. Er en dialog til stede i denne foreldresamtalen? Eller er det mer en monolog? Hvem er det som bestemmer hva man skal snakke om?
|}

== Målrette og umiddelbare aktiviteter ==

{| class=&quot;wikitable&quot; border=&quot;1&quot;
|-
! Løgstrup
! Momenter i foreldresamtalen
|-
| Spontane livsytringer er et nøkkelbegrep hos Løgstrup og de er iboende etiske. Å planlegge samtalen: Man risikerer å undertrykke de spontane livstyringer dersom man planlegger for mye (Baltzersen 2008: 77) Skille mellom målrettede aktiviteter og de umiddelbare aktiviteter. Spontane livsytringer er også viktig. Ser de kanskje tydeligere til uttrykk i barn fordi de ennå ikke er så regulert av normer. Kan man risikere å undertrykke de spontane livstyringer tilstedeværelse i undervisningen dersom man planlegger for mye i detalj hva man skal gjøre. Viktig å sikre at talens åpenhet og den utforskende språkbruken er tilstede i veiledningssamtalen.
| ----
|-
| Å velge sine ord rett
| En balanse mellom ”å velge sin ord rett” (kreve en viss form for planlegging) og ”være spontan”.Ordvalg kan være viktig.  Eks. Er aggressiv et velegnet ord? Bør man kalle en spade for en spade?
|}

== Den andre ==

{| class=&quot;wikitable&quot; border=&quot;1&quot;
|-
! Løgstrup
! Momenter i noen utvalgte foreldresamtaler
|-
| Etiske ansvar ved å la den andre komme til orde (ibid: 92).
| Hvor er barnets stemme i samtalen? Snakker om” barnet og ikke ”med barnet” i forhold til det å være aggressiv. Læreren vurderer barnet uten at han selv får komme til ordet. Hva med barnets rettigheter og det etiske perspektivet? ”Snakker om” barnet og ikke ”med barnet” . Startet med ”du”, men så skifter han over til ”han” i forhold til det å være aggressiv. 
|-
| Å vurdere den andre. Man bør utøve stor forsiktighet når man vurderer andre personer, særlig også når de er satt i en sårbar situasjon. Blir dette gjort? 
| Læreren spør: ”Hvilken rett har man til å mene noe om andres barn?” Et annet grep kunne vært at man i stedet forsøkte å involvere barna i å vurdere hvordan klasseromsmiljøet kunne bli bedre.
|}

== Sårbarheten ==

{| class=&quot;wikitable&quot; border=&quot;1&quot;
|-
! Løgstrup
! Momenter i en foreldresamtale
|-
| Det er i sårbarheten og ikke i selvhevdelsen det personlige bånd blir styrket (ibid: 78). Er det bedre å være ydmyk og vise til at man er usikker på. Å spørre om hjelp. Ifølge Løgstrup er det i sårbarheten og ikke i selvhevdelsen blir det personlig bånd styrket. Det eksisterer heller ingen forhold uten påvirkning (Balt: 81).
| Kunne læreren snakket mer om hva som er hans utfordringer og hans sårbarhet? Læreren forsøker å innrømme noe av egen svakhet uten at ”den nyutdannede i innledningen sier at dette er uvant”, men kunne kanskje sagt noe mer om at han selv jobber mye med å prøve å få klassen til å fungere godt i timene.
|}

== Maktperspektivet ==


{| class=&quot;wikitable&quot; border=&quot;1&quot;
|-
! Løgstrup
! Noen utvalgte momenter i en foreldresamtale
|-
| Maktbegrepet hos Løgstrup. Enhver vurdering av et menneske er en tolkning. Kan i prinsippet være en feilvurdering. Alltid åpne opp for at den andre får uttalse seg og vurdere vurderingen.
| Læreren inntar ekspertrollen. Må mene noe om gutter og aggresjon og inviterer ikke inn de andre til å gjøre slike vurderinger.  Han beholder i stor grad definisjonsmakten i forhold til å komme med vurderinger. Refleksjoner før foreldresamtalen viser at han er opptatt av om læreren har kompetanse til ”å fortelle om hva som er rett og galt”. Dette indikerer at han nok tenker at det er lærerens oppgave å gi vurderinger. Etter hvert som han blir mer erfaren (får mer ballast) vil han kunne gi bedre og mer treffende vurderinger, men det er fortsatt sine vurderinger han skal komme med. Er det riktig å kritisere barn i foreldresamtaler? Læreren sier: ”Jeg har aldri vært på et foreldremøte før. Å skulle fortelle en forelder hva som er rett og galt synes jeg er en helt umulig oppgave” (ca.19.20). Det blir spøkt med at han skal fortelle foreldrene hvordan man skal oppdra barna sine. Dette sier kanskje noe om et litt misforstått syn på rollen om at læreren skal være en slags ekspert som skal fortelle andre (foreldre) hva de konkret bør gjøre. De etiske sider ved det ”det å gi råd” blir allikevel også problematisert. Læreren spør: ”Hvilken rett har man til å mene noe om andres barn?”
|}

== Forfallsfenomener - unødig lukkethet ==

{| class=&quot;wikitable&quot; border=&quot;1&quot;
|-
! Løgstrup
! Momenter i en foreldresamtale
|-
| Unødig lukkethet som bunner i frykt for konfrontasjon: Kan bli oppfattet som at man er unødig gravende hvis man stiller oppfølgingsspørsmål? (Jmf. Krenkelser av urørlighetssonen).
| Eks 1. Jeg synes foreldresamtalen bærer preg av liten utforskning og hyppige skifte av tema. Lærer virker redd for å snakke om sensitive tema og blir unnvikende.
Eks 2. Stiller ledende spørsmål (glemmer at han er en autoritetsperson) og da er det vanskelig å være uenig med de tolkninger som gjøres. Burde kanskje heller startet med åpne spørsmål.
|}

== Dialektiske spenningsforhold ==

{| class=&quot;wikitable&quot; border=&quot;1&quot;
|-
! Løgstrup
! Noen momenter i foreldresamtalen
|-
| Bevare høfligheten (ibid: 88).
| Lærer ser ut til å ville unngå å snakke om vanskelige tema.
|-
| Forfallsfenomen - åpenmunnethet (ibid: 73).
| Ikke så mye av det her. 
|-
| Fordomsfrihet og kompromissløshet
| Blir veldig ettergivende fordi han endrer standpunkt i forhold til aggresjon med en gang.
|}</text>
      <sha1>cqj8lf8p7dom6c25m82iq6pv1dgfxd9</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Veiledning. En teoretisk og praktisk innføring/Case: Nyutdannet lærer som skal ha sin første foreldresamtale/Spørsmål til gruppearbeid - lederkurs</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4554</id>
    <revision>
      <id>43807</id>
      <parentid>19781</parentid>
      <timestamp>2021-02-13T17:57:00Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>{{ukategorisert}}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1463" xml:space="preserve">{{ukategorisert}}
==Spørsmål om generell opplevelse av samtalene==


'''Case 1'''
* Var det noe fungerte bra i foreldresamtalen? Hvorfor?

* Var det noe du ikke synes fungerte bra i foreldresamtalen? Hvorfor

* Hva kunne vært gjort for at denne foreldresamtalen skulle fungert bedre?
&lt;br /&gt;

'''Case 2'''
* Var det noe som fungerte bra i veiledningssamtalen?

* Var det noe som ikke fungerte så bra i veiledningssamtalen

* * Hva kunne vært gjort for at denne veiledningssamtalen skulle fungert bedre?

==Teoretisk relaterte spørsmål==

* Med utgangspunkt i Argyris og Schøns modelltenkning, hvilken modelltenkning er det her som forekommer? Modell I eller modell II? 

* Hvordan kunne man brukt verbal metakommunikasjon verktøy som til å forbedre kommunikasjonen i denne samtalen?

** Å snakke om samtaleinnholdet.
** Å snakke om samtaleforholdet.
** Å snakke om bruk av samtaletid.
** Planlegging av samtalen (snakke om hva man skal snakke om).
** Snakke om forventninger til samtalen
** Bruk av samtaleoppklarende spørsmål.
** Oppsummering av samtalen.
** Parafrase (gjengivelse av siste del av samtaleinnholdet)
** Evaluering av samtalen.
** Skriftliggjøring av samtalen?

* Forsøk gjerne å lage noen helt konkrete formuleringer (eksempler) på hva man kunne sagt i samtalen (dette samles inn).

* I hvilken grad bør de ulike deltakerne få si sitt i denne samtalen? Kunne man tilrettelagt for dette på en bedre måte (Etiske vurderinger).</text>
      <sha1>qoo5r3hf1cjpzha6b7oeqiwnlw87c5t</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Veiledning. En teoretisk og praktisk innføring/En metakommunikasjonsmodell</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4555</id>
    <revision>
      <id>43808</id>
      <parentid>19887</parentid>
      <timestamp>2021-02-13T17:57:17Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>{{ukategorisert}}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="6845" xml:space="preserve">{{ukategorisert}} 
==Beskrivelse av en helhetlig metakommunikasjonsmodell==

Metakommunikasjonsmodellen er inspirert av kommunikasjonstenkningen til sosiologen [[w:Niklas Luhmann|Niklas Luhmann]]. Modellen er hentet fra Baltzersen (2008) og består av tre hovedkomponenter som igjen kan deles inn nye undernivåer. [[File:En metakommunikasjonsmodell.jpg|thumb|En metakommunikasjonsmodell (Baltzersen 2008)]]

{| class=&quot;wikitable&quot; border=&quot;1&quot;
|-
! Hovedkomponenter
! Undernivåer
|-
| HVA metakommuniserer man om:
| Å snakke om samtaleinnhold, Å snakke om samtaleforholdet, Å snakke om bruk av samtaletiden
|-
| HVORDAN metakommuniserer man:
| Monologisk metakommunikasjon, Dialogisk metakommunikasjon
|-
| NÅR metakommuniserer man:
| Metakommunikasjon innenfor her-og-nå-samtalen, Metakommunikasjon innenfor en større tidshorisont
|}

Kunnskap om det å snakke om samtalen eller evne til å metakommunisere ser ut til å være en svært viktig del av det å drive profesjonelle samtaler (Baltzersen 2008). 

===Eksempler på hvordan man kan bruke modellen som analyseverktøy===

{| class=&quot;wikitable&quot; border=&quot;1&quot;
|-
! '''Eksempel'''
! '''Hva kan man metakommunisere om'''
! '''Hvordan kan man metakommunisere'''
! '''Når kan man metakommunisere'''
|-
| ”''Hvordan vil du oppsummere samtalen, hva er vi blitt enige om?''”
| Å snakke om samtaleinnholdet
| Dialogisk 
| Innenfor en større fortidshorisont.
|-
| ”''Må du hele tiden fortelle meg hva jeg skal gjøre?''”
| Å snakke om samtaleforholdet (symmetri-asymmetri)
| Monologisk 
| Innenfor en større fortidshorisont
|-
|”''Ja Per, hvis jeg har forstått deg rett, så vil du gjerne ha råd om håndtering av noen av de vanskelige elevene i klassen din. Du er skuffet fordi de ødelegger mye av undervisningen.''”
| Å snakke om samtaleinnholdet (parafrase)
| Monologisk
| ”Her og nå samtalen”
|-
|”''Hva mener du når du sier det?''”
| Å snakke om samtaleinnholdet
| Monologisk
| ”Her og nå samtalen”
|-
| &quot;''Det er mange spørsmål man ikke kan formulere helt ut, men som bare kjennetegnes ved at du vil føle en uro. Husk at du ikke må ha et velformulert spørsmål for å komme å snakke med meg'' (…)&quot;
| Å snakke om bruk av samtaletid (grad av tilgjengelighet)
| Monologisk
| Innenfor en større fremtidshorisont.
|}

==HVA metakommuniserer man om==


===Å snakke om bruk av samtaletid===


{| class=&quot;wikitable&quot; border=&quot;1&quot;
|-
! Eksempler
! Ulike aspekter ved det å snakke om bruk av samtaletid
|-
|”''Kan vi ikke treffe hverandre litt oftere?''” 
|Å snakke om samtalehyppigheten.
|-
|”''Kan jeg få si hva jeg mener først denne gangen?''”
|Å snakke om samtalerekkefølgen.
|-
|”''Jeg har litt dårlig tid, kan vi gjøre denne samtalen kort?''”
|Å snakke om samtalelengden. 
|-
|”''Jeg skal i et nytt møte så du må komme til poenget raskt.''” 
|Å snakke om samtaletempoet. 
|-
|”''Når skal vi snakke sammen neste gang.''”
|Å snakke om samtaletidspunkt. 
|}


===Å snakke om bruk av samtaleforholdet===


{| class=&quot;wikitable&quot; border=&quot;1&quot;
|-
! Eksempler
! Ulike aspekter ved det å snakke om samtaleforholdet
|-
|”''Må du hele tiden fortelle meg hva jeg skal gjøre?''”
|Spørsmål om hvem som bestemmer. Å snakke om grad av assymmetri/symmetri.
|-
|”''Jeg vil helst ikke fortelle akkurat hva du konkret skal gjøre, men jeg kan heller reflektere rundt dine forslag. Hva synes du om at vi gjør det på den måten?''”
|Å snakke om roller i samtalen. Spørsmål om hvem som skal styre.
|-
|”''Hvorfor må du være så krass i tonen?''” 
|Vurdering av den andres meddelsesatferd i samtalen.
|-
|”''Jeg blir litt usikker på meg selv når jeg snakker med deg''”
|Vurdering av egen meddelsesatferd i samtalen
(innrømmer egen sårbarhet).
|-
|”''Skal vi prøve å ha en litt mer åpen samtale?''”
|Å snakke om spørsmål om grad av nærhet eller distanse i relasjonen.
|}


===Å snakke om samtaleinnholdet===


{| class=&quot;wikitable&quot; border=&quot;1&quot;
|-
! Eksempler
! Ulike aspekter ved det å snakke om samtaleinnholdet
|-
| &quot;''Hvordan vil du oppsummere samtalen, hva er vi blitt enige om?''&quot;
| Oppsummering av hva som er blitt sagt som i hele samtalen. Fortidsrettet metakommunikasjon
|-
| &quot;''Ja Per, hvis jeg har forstått deg rett, så vil du gjerne ha råd om håndtering av noen av de vanskelige elevene i klassen din. Du er skuffet fordi de ødelegger mye av undervisningen''.&quot; 
| Å gjengi siste del av det veisøker snakker om (parafrasere). Metakommunikasjon rettet mot her-og-nå samtalen.
|-
| &quot;''Nå har vi snakket mye om noen av de vanskelige elevene dine. Er det noe annet du ønsker å snakke med meg om.''&quot;
| Å oppsummere for deretter å invitere til valg av et nytt samtaletema. Metakommunikasjon som også retter seg mot fremtidige samtaler.
|}


==HVORDAN metakommuniserer man==


===Monologisk metakommunikasjon===


{| class=&quot;wikitable&quot; border=&quot;1&quot;
|-
! Eksempel
|-
| Mari har et problematisk forhold til sin sjef Cecilie. Hun blir hindret i å gjøre jobben sin og får ikke vist hva hun duger til. Cecilie detaljstyrer henne og dreper alt initiativ. Mari bestemmer seg for å ha et møte med Cecilie. Hun innleder med å si: 

* ”''Dette er mitt møte, jeg har mye jeg vil si, og intensjonen min er å bedre samarbeidet vårt''”. (METAKOM)

Deretter forteller hun om alt hun reagerer på og er misfornøyd med, eksemplifisert med konkrete hendelser. Hun har øvd inn noen replikker på forhånd som hun gjentar et par ganger: 
 
* ”Jeg vil ikke ha noe av at du tar beslutninger som gjelder mine kontakter”.
* ”Jeg får ikke vist hva jeg kan, når du gjør jobben for meg”.
* ”''Jeg føler meg krenket og ydmyket når du avbryter og overtar samtaler jeg har''”. (METAKOM)

Et par ganger underveis gjentar hun intensjonen: ”''Det er nødvendig å snakke med deg om dette, fordi jeg ønsker å ha et godt samarbeid med deg''”. (METAKOM) Maris tydelige følelsesuttrykk grep tak i Cecilie og naglet henne til stolen med åpne ører og øyne (Øiestad 2006: 174).
&lt;br /&gt;
|}


Her er det en av partene som tydelig definerer premissene for samtalen. At dette lille samtaleutdraget får man inntrykk av at det primært er Mari som metakommuniserer. Det er på dette grunnlaget man kan definere dette som et eksempel på monologisk metakommunikasjon.

===Dialogisk metakommunikasjon===

{| class=&quot;wikitable&quot; border=&quot;1&quot;
|-
! Eksempler
! Ulike aspekter ved dialogisk metakommunikasjon
|-
| &quot;''Hvordan vil du oppsummere samtalen, hva er vi blitt enige om?''&quot;
| Begge parter blir her gitt muligheten til å si noe om hva de har snakket om. 
|}

==NÅR metakommuniserer man==


==Litteratur==

* Baltzersen, Rolf K. (2008): Å samtale om samtalen. ''Veiledning og metakommunikasjon.'' Bergen: Fagbokforlaget

* Øiestad, Guro (2006): ''Kritikk.'' Oslo: Gyldendal Akademisk</text>
      <sha1>9jch5nnzt90vgbyoy4aezrxueuy3119</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Fil:Digeridoo.jpg</title>
    <ns>6</ns>
    <id>4562</id>
    <revision>
      <id>19746</id>
      <timestamp>2010-02-02T12:38:54Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Silje Karoline Slangsvold</username>
        <id>1485</id>
      </contributor>
      <comment>http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/1/1d/Yidaki_130.jpg</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="65" xml:space="preserve">http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/1/1d/Yidaki_130.jpg</text>
      <sha1>t2rjxicj52nloastvskzwz16vkdboox</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Bruker nl</title>
    <ns>10</ns>
    <id>4574</id>
    <revision>
      <id>44073</id>
      <parentid>40801</parentid>
      <timestamp>2021-02-17T10:06:33Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>&lt;noinclude&gt; [[Kategori:Maler]] [[Kategori:Brukerbokser]] &lt;/noinclude&gt;</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="585" xml:space="preserve">&lt;div style=&quot;float:left;border:solid #6ef7a7 1px;margin:1px&quot;&gt;
{| cellspacing=&quot;0&quot; style=&quot;width:238px;background:#c5fcdc&quot;
| style=&quot;width:45px;height:45px;background:#6ef7a7;text-align:center;font-size:14pt&quot; | '''nl'''
| style=&quot;font-size:8pt;padding:4pt;line-height:1.25em&quot; | Deze gebruiker spreekt '''[[:Kategori:Bruker nl|Nederlands]]''' als '''[[:Kategori:Bruker nl-N|moedertaal]]'''.&lt;includeonly&gt;[[Kategori:Bruker nl|{{PAGENAME}}]][[Kategori:Bruker nl-N|{{PAGENAME}}]]&lt;/includeonly&gt;
|}&lt;/div&gt;&lt;noinclude&gt;

[[Kategori:Maler]]
[[Kategori:Brukerbokser]]
[[Kategori:Babel-maler]]&lt;/noinclude&gt;</text>
      <sha1>rns74cchyy1dvr49da1377loi1culh4</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Krinkle</title>
    <ns>3</ns>
    <id>4575</id>
    <revision>
      <id>24332</id>
      <parentid>24330</parentid>
      <timestamp>2011-04-03T11:37:59Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Krinkle</username>
        <id>1531</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="496" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;usermessage plainlinks&quot; style=&quot;text-align: center;&quot;&gt;&lt;big&gt;Diskusjon ?&lt;br /&gt; Hi, for more info or contact, please visit my page at [http://commons.wikimedia.org/wiki/User:Krinkle?uselang={{CONTENTLANGUAGE}} Wikimedia Commons] ([http://commons.wikimedia.org/w/index.php?title=User_talk:Krinkle&amp;action=edit&amp;section=new&amp;uselang={{CONTENTLANGUAGE}} talk]), as I'm not a regular visitor here.&lt;/big&gt;&lt;small&gt; -- Krinkle 2. feb 2010 kl. 14:18 (CET)&lt;/small&gt;&lt;/div&gt;
__NOEDITSECTION__ __NOTOC__
----</text>
      <sha1>7qq80u08cps7lktibh5q68m6nhns2dh</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Martehl</title>
    <ns>3</ns>
    <id>4580</id>
    <revision>
      <id>19854</id>
      <parentid>19801</parentid>
      <timestamp>2010-02-02T22:41:09Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H92</username>
        <id>293</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="878" xml:space="preserve">== Commons ==
Hi Martehl,

I hope you understand English. I'd like to tell you that it is not needed to upload photos/pictures from '''Commons''' to wikibooks.
You can include/embed photographs on wikibooks from Commons directly.

''See also: [[:w:Wikimedia Commons|Wikimedia Commons]] on no.wikipedia.org''

[[Bruker:Krinkle|Krinkle]] ([[Brukerdiskusjon:Krinkle|diskusjon]]) 2. feb 2010 kl. 19:47 (CET)

:Jeg kommer til å slette alle bildene du har lastet opp. Bildene som kommer fra commons.wikimedia.org kan brukes her på samme måte, du bare bruker filnavnet som er på commons. Vennligst rett opp koden i artiklene, sånn at jeg kan slette bildene uten å lage røde bildelenker. &amp;mdash;&amp;nbsp;[[Bruker:H92|H92]]&amp;nbsp;&lt;small&gt;([[Brukerdiskusjon:H92|d/t]]&amp;nbsp;·&amp;nbsp;[[Spesial:Contributions/H92|b/c]]&amp;nbsp;·&amp;nbsp;[[:w:Bruker:H92|no]])&lt;/small&gt; 2. feb 2010 kl. 23:41 (CET)</text>
      <sha1>f0wsyj7rqu6g9wqmlgx1vbo3gfyccs9</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Clear</title>
    <ns>10</ns>
    <id>4582</id>
    <revision>
      <id>39788</id>
      <parentid>19806</parentid>
      <timestamp>2019-09-12T11:56:16Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Anne-Sophie Ofrim</username>
        <id>818</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="115" xml:space="preserve">&lt;div style=&quot;clear:both;&quot;&gt;&lt;/div&gt;
&lt;noinclude&gt;

== Bruk ==
&lt;nowiki&gt;{{Clear}}&lt;/nowiki&gt;

[[Kategori:Maler]]
&lt;/noinclude&gt;</text>
      <sha1>rju83oqfai1yc2ybclojm90fg1fqp7b</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/Generelt/IKT i samfunnsfag/D/S Engebret Soot</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4583</id>
    <revision>
      <id>37670</id>
      <parentid>37669</parentid>
      <timestamp>2015-05-16T18:36:09Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>CommonsDelinker</username>
        <id>130</id>
      </contributor>
      <comment>Removing &quot;Sleping_av_tømmer_med_dampbåt.jpg&quot;, it has been deleted from Commons by [[commons:User:Natuur12|Natuur12]] because: Per [[:c:Commons:Deletion requests/Files uploaded by Beateus|]].</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="7169" xml:space="preserve">== Undervisningsopplegg ==

Denne wikisiden er tiltenkt som et supplement i undervisning om den industrielle revolusjonen, og/eller som ekskursjon i lokalmiljøet. Vi har tatt utgangspunkt i dampbåtmiljøet i Marker kommune i Østfold fylke, men flere lokalmiljøer har både i historien og i nåtiden et levende miljø rundt dampbåtene og/eller dampdrevne lokomotiv etc.

Bildene i denne databasen kan brukes til å lage en introduksjon/”kick-off” til en ekskursjon til D/S Engebret Soot som ligger ved brygga på Ørje Brug i Marker kommune. For bestilling av slike charterturer kan man kontakte ansvarlig for charterturer Gjermund Syversen på tlf. 90 83 05 97, eller stiftelsen D/S Engebret Soot på denne adressen: Postboks 130, 1871 Ørje.

Ekskursjon kan gjennomføres når elevene skal lære om dampmaskinens betydning i [http://no.wikipedia.org/wiki/Den_industrielle_revolusjon den industrielle revolusjonen]. Dampmaskiner ble blant annet brukt til sagbruk, jordbruk, i tekstilfabrikker og kjøretøy som traktor, tog og båt. For elevene i Marker kommune og omegn er dampbåten D/S Engebret Soot en viktig del av lokalmiljøet og dets historie.

En ekskursjon eller en titt på bildene i denne databasen passer til flere kompetansemål i [http://www.utdanningsdirektoratet.no/grep/Kunnskapsloftet-fag-og-lareplaner/ Kunnskapsløftet] i sammenheng med undervisning om den industrielle revolusjonen og/eller kjennskap til lokalmiljøet i Marker kommune og omegn.


==== Kompetansemål fra Kunnskapsløftet ====
''' Naturfag etter 7. årstrinn: '''
* gjøre greie for bruk av noen energikilder før og nå og beskrive konsekvenser for miljøet lokalt og globalt

''' Samfunnsfag etter 4. årstrinn: '''
* presentere historiske emne ved hjelp av skrift, teikningar, bilete, film, modellar og digitale verktøy
* kjenne att historiske spor i sitt eige lokalmiljø og undersøkje lokale samlingar og minnesmerke

''' Samfunnsfag etter. 10.trinn: '''
* finne døme på hendingar som har vore med på å forme dagens Noreg, og reflektere over korleis samfunnet kunne ha vorte dersom desse hendingane hadde utvikla seg annleis
* forklare teknologiske og samfunnsmessige endringar som følge av den industrielle revolusjonen


== D/S Engebret Soot – ”Op med dampen” ==

D/S Engebret Soot er per i dag verdens eldste propelldrevne dampbåt som fortsatt er i drift. Båten har hjemmehavn på Ørje i Østfold, og den trafikkerer Haldenkanalen i sommersesongen.

Båten ble sjøsatt 11. oktober 1862, og er oppkalt etter kanalbyggeren [http://no.wikipedia.org/wiki/Engebret_Soot Engebret Soot]. D/S Engebret Soot ble brukt som slepebåt for tømmer og transport av gods og passasjerer frem til 1877. Etter en ombygging som gav den akterlugar gikk den i regelmessig trafikk seks dager i uken mellom Skulerud (Aurskog-Høland fylke) og Tistedal (Østfold fylke). Ruten ble overtatt av [http://no.wikipedia.org/wiki/DS_%C2%ABTuristen%C2%BB D/S Turisten] i 1887, og D/S Engebret Soot ble kjøpt av fløtningsforeningen og brukt som slepebåt frem til 1926. 

Etter dette var den innom flere eiere, og da det ble slutt på tømmerfløtingsepoken i Norgeshistorien, ble båten fraktet til Oslo for å restaureres. Her skjedde det aldri noe, og i 1987 lyktes det folk fra Ørje å få båten tilbake, og en full restaurering startet. Med økonomisk støtte fra Marker kommune ble båten sjøsatt i 1995 av stiftelsen D/S Engebret Soot, som i dag distribuerer og vedlikeholder båten.

== Bilder av D/S Engebret Soot ==

&lt;gallery&gt;
Image:Vanlige aktiviteter på Ørje Brug.JPG|Vanlige aktiviteter på Ørje Brug
Image:Dampmaskinen til Engebret Soot.JPG|Dampmaskinen til D/S Engebret Soot
Image:DS Engebret Soot.jpg|D/S Engebret Soot
Image:Fyrbøter.jpg|Fyrbøter
Image:Fyrbøter og maskinist.JPG|Fyrbøter og maskinist
Image:I Strømsfoss-elva.JPG|Soot i Strømsfoss-elva
Image:Kveldsidyll.jpg|Kveldsidyll ved Kirkebyøya i Øymarksjøen
Image:Soot liggende ved brygga i Strømsfoss.JPG|Soot liggende ved brygga i Strømsfoss
Image:Soot på halv damp.jpg|Soot på halv damp
Image:Soot´n i sitt rette element.JPG|Soot´n i sitt rette element
Image:Soten ved brygga på bruket.jpg|Sooten ved brygga på Bruget
Image:Velokommen om bord!.jpg|Velkommen om bord!
Image:Vimpel.jpg|Vimpelen til D/S Engebret Soot
&lt;/gallery&gt;&lt;br /&gt;

== Bilder av dampmaskiner ==

&lt;gallery&gt;
Image:Dampmaskinen_til_Engebret_Soot.JPG|Dampmaskinen til Soot
Image:JohnFowlerTractionEngine.JPG|Damptraktor

Image:GNR N2 1744 at Weybourne - geograph.org.uk - 1479849.jpg|Dampdrevet lokomotiv
Image:Stott Park Bobbin Mill Steam Engine.jpg|Mølledampmaskin
Image:Steam-powered fire engine.jpg|Dampdrevet brannbil
Image:Turbinia At Speed.jpg|Turbinia - Verdens første dampdrevne båt
Image:Steam machine (aka).jpg|Bock-Dampmaskin fra 1864
Image:Steam engine Zeche Muttental.jpg|Kullgruvemaskin - nå i Westfälisches Industriemuseum
Image:Steam engine in action.gif|Dampmaskin i aksjon
Image:RMS Titanic sea trials April 2, 1912.jpg| Dampskipet RMS Titanic
Image:Damptog på Henry Ford Museumet i Detroit.jpg|Damptog på Henry Ford Museumet i Detroit
Image:Dambåter og andre båter i sommerlige omgivelser.JPG|Dambåter og andre båter i sommerlige omgivelser
Image:Damptraktor på Henry Ford Museum 2.jpg|Damptraktor på Henry Ford Museum 2
Image:DS Hans.JPG|Dampbåten D/S Hans i Ørje
Image:DS Hans flyttes til vinteropplag.JPG|D/S Hans flyttes til vinteropplag
Image:Feiring av Dronningens hjemkomst; DS Turisten.JPG|Feiring av Dronningens hjemkomst; DS Turisten
Image:Kjelen til DS Hans.JPG|Manuell vannstandsmåler på dampkjelen til D/S Hans
Image:Modell av dampmaskin.jpg|Modell av dampmaskin
Image:Sommer og dampbåt.jpg|Sommer og dampbåt
|Dampbåtene Axel, Ørnen og Erik. Med tillatelse fra Terje Sjøvaag.
&lt;/gallery&gt;&lt;br /&gt;

== Bilder av den industrielle revolusjon ==

&lt;gallery&gt;
Image:The Collier aquatint by Robert Havell 1814.jpg|Maleri av den industrielle revolusjon
Image:Maquina vapor Watt ETSIIM.jpg|James Watts dampmaskin
Image:James Watt by Henry Howard.jpg|James Watt malt av Henry Howard
Image:Watt James von Breda.jpg|James Watt
Image:Thamestunnel.jpg|Thamestunnelen
Image:Lathe.PNG|En maskin til å lage andre maskiner
Image:Horse Railway in Coal Mine.jpg|Arbeid i kullmine
Image:Cottonopolis1.jpg|Disse fabrikkene i Manchester i England produserte bomull
|Sleping av tømmer med dampbåt. Med tillatelse fra Terje Sjøvaag.
&lt;/gallery&gt;&lt;br /&gt;

== Relevante linker ==
* [http://no.wikipedia.org/wiki/DS_%C2%ABEngebret_Soot%C2%BB Wikipedia om D/S Engebret Soot] 
* [http://dampbåt.no/ Hjemmeside til stiftelsen ”D/S Engebret Soot”] Her finner du også link til de gamle nettsidene.

*[http://www.titanicinbelfast.com/uploads/H1711large.jpg En av Titanics dampmaskiner]

* [http://www.youtube.com/watch?v=2iXQupM2P-Q You-tubefilm: D/S Engrebret Soot ut av Brekke sluser]
* [http://www.youtube.com/watch?v=lopkTcJdZM8 You-tubefilm: I maskinrommet på D/S Turisten]
* [http://www.youtube.com/watch?v=lopkTcJdZM8 You-tubefilm: D/S Turisten og D/S Engebret Soot]
* [http://www.youtube.com/watch?v=foaD4oSrIOM You-tubefilm: Maskinen i D/S Engebret Soot]

[[Kategori:Bildedatabase]]</text>
      <sha1>hy3w6v6resxg6oypb9uvoorsxoyp2ct</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/Småskoletrinnet/IKT i naturfag/Kropp og helse (Ernæring og helse)</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4584</id>
    <revision>
      <id>21554</id>
      <parentid>21457</parentid>
      <timestamp>2010-04-14T09:45:40Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Kristilr</username>
        <id>1625</id>
      </contributor>
      <comment>/* Fra NRK skole */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="13376" xml:space="preserve">==Fra [http://www.utdanningsdirektoratet.no/grep/Lareplan/?laereplanid=707207&amp;visning=5 Kunnskapsløftet]== 
[[File:Book icoline.svg|thumb|Kunnskapsløftet]]
Hovedområdet kropp og helse dreier seg om hvordan kroppen vår er bygd opp, og hvordan kroppen påvirkes og endres over tid. Respekt og omsorg for andre står også sentralt innenfor området. Kropp, helse, livsstil og ernæring omtales hyppig i mediene. Kunnskap og kritisk vurdering av informasjon på dette området er viktig for å kunne ta ansvar for egen kropp og fysisk og psykisk helse.
&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Mål for opplæringen er at eleven skal kunne:&lt;br /&gt;Etter 2. årstrinn
*''2.1 sette navn på og beskrive funksjonen til noen ytre og indre deler av menneskekroppen''
*''2.2 beskrive og samtale om sansene og bruke dem bevisst ved aktiviteter ute og inne''


Etter 4. årstrinn
*''4.1 samtale om utviklingen av menneskekroppen fra befruktning til voksen''
*''4.2 beskrive i hovedtrekk hvordan menneskekroppen er bygd opp, og funksjonen til noen indre organer''
*''4.3 beskrive noen vanlige barnesykdommer og hva vaksinering er''
*''4.4 observere og beskrive hvordan kroppen reagerer i ulike situasjoner''
*''4.5 samtale om ulike følelsesmessige opplevelser og reaksjoner og sammenhengen mellom fysisk og psykisk helse''

==Nettressurser (filmklipp)==
===Fra NRK skole===
[[File:Eye makeup.jpg|thumb|Øye]][http://nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/300627 Hvorfor har vi øyebryn og tårer?] I denne filmsnutten forteller [[w:Trond-Viggo Torgersen|Trond-Viggo Torgersen]], på en enkel og barnevennlig måte, årsaken til at vi har tårer og øyebryn. Filmklippet ble vist på [[w:NRK|NRK]] første gang 10.03.1981. På den tiden foregikk programmer for barn i en mye langsommere hastighet enn hva barn er vant med i dag. Dette klippet er ingen unntak. Klippet er egnet i forbindelse med kompetansemål 2.1, 2.2, 4.2, 4.4 og 4.5, altså opp til 4.trinn, men på grunn av den langsomme hastigheten, passer klippet likevel best til elever i første eller andre klasse. Tid: 1:57 min.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;

[http://nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/300629 Øyne som ser] I dette filmklippet, som ble vist på NRK første gang 10.03.1981, forteller Trond-Viggo Torgersen om hvordan øynene fungerer. Vi får vite hvordan øynene oppfatter ulikt lys, og hvordan vi klarer å se ting klart.  Vi får også vite at øynene kan brukes til mer enn bare det å se; de kan brukes til å uttrykke både sorg og glede. Klippet er egnet i sammenheng med kompetansemålene 2.1, 2.2 , 4.2, 4.4 og 4.5. Tid: 3:49 min.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;


[http://www.nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/295254 Huden på nært hold] Ved å utforske huden på nært hold, slik Trond-Viggo Torgersen gjør i dette filmklippet, vil vi oppdage hudceller, hårsekker, talg og svette. Klippet ble vist på NRK første gang 03.03.1981, og er egnet i sammenheng med kompetansemålene 2.1, 2.2, 4.2 og 4.4. Tid: 6:19 min.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;

 
[[File:Graysbronchi.gif‎|thumb|Lunger]][http://www.nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/302020 Befruktning av eggcelle] I dette filmklippet, som ble vist på NRK første gang den 24.04.1981, forklarer Trond-Viggo Torgersen hvordan eggceller og sædceller smelter sammen, for så å bli til barn. Ved hjelp av konkreter som skal representere eggceller og sædceller, viser Trond-Viggo dette på en veldig enkel måte, noe som gjør at dette klippet kan brukes på småskoletrinnet. Klippet er egnet i sammenheng med kompetansemål 4.1. Tid: 4:39 min.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;


[http://nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/295403 Hvorfor må vi puste?] Dette filmklippet informerer om årsaken til at kroppen trenger luft, hvordan lufta beveger seg rundt i kroppen, og hvordan mennesket klarer å trekke lufta ned i lungene. Klippet ble vist på NRK for første gang 23.03.1981, og informasjonen blir formidlet av Trond-Viggo Torgersen. Han forklarer langsomt, og det er tydelig at han henvender seg mot barn. Filmklippet er egnet i forbindelse med kompetansemål: 2.1, 4.1, 4.2, 4.4 og 4.5, men kan være noe avansert for første klasse, da Trond-Viggo antar at mottakerne kjenner ord som ”radiator” og ”varmeelement”. Tid: 5:15 min.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;

[[File:Diagram of the human heart (cropped).svg|thumb|Hjertet]][http://nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/326438 Å leve med astma] I dette filmklippet intervjuer Trond-Viggo Torgersen ei jente som er astmatiker. Hun beskriver hvordan det er å leve med astma. Vi får vite hvordan der er å bedrive fysisk aktivitet som astmatiker, hva som skjer ved et astmatisk anfall, og hvordan vi kan forholde oss hvis vi møter en astmatiker med anfall. Dette klippet ble vist på NRK første gang 24.03.1981, og egner seg i forbindelse med kompetansemålene 4.1, 4.3 og 4.5. Tid: 5:24 min. 
&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;

[http://www.nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/298666 Om funksjonen til hjertet] I dette filmklippet, som ble vist på NRK for første gang 21.04.1981, demonstrerer Trond-Viggo Torgersen hvordan hjertet pumper blodet rundt i kroppen. Trond-Viggo demonstrerer dette på en langsom og enkel måte. Klippet er egnet i forbindelse med kompetansemålene 2.1, 4.1, 4.2, 4.4 og 4.5, men passer best i første eller andre klasse. Tid: 2:41 min.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;


[http://www.nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/302023 Øret på nært hold] Har du lurt på hvorfor øret har den formen det har eller hva som skjer når vi får ”dotter” i ørene? Det får du svar på om du ser dette filmklippet, der Trond-Viggo Torgersen tar deg med på omvisning i et kjempestort øre. Klippet ble vist på NRK 17.03.1981, og passer til en undervisning i forbindelse med kompetansemålene 2.1, 4.1, 4.2, 4.4 og 4.5. Tid: 7:38 min.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;


[http://nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/298670 Å være tunghørt] I dette filmklippet blir 8 år gamle Gunnar intervjuet av Trond-Viggo Torgersen. Gunnar er svært tunghørt. Gjennom dette klippet får vi innblikk i hvilke utfordringer han møter i hverdagen, og hvordan han løser disse. Klippet ble vist på NRK første gang 17.03.1981. Det egner seg i forbindelse med kompetansemål: 2.1, 2.2, 4.1, 4.2, 4.4 og 4.5, men det er viktig å være klar over at teknologien i høreapparater og elektroniske hjelpemidler har utviklet seg etter at denne filmen ble produsert. Tid: 3:41 min.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;


[http://www.nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/300986 Å leve med sukkersyke] 8 år gamle Adele blir i dette filmklippet intervjuet av Trond-Viggo Torgersen. Adele har diabetes, og beskriver i dette klippet hvordan det er å leve med denne sykdommen. Hun viser hvordan hun tar insulin, og forklarer hvordan hun opplever å få føling. Vi får også vite hvordan vi kan hjelpe en diabetiker med føling. Klippet ble vist på NRK for første gang 07.04.1981, og samsvarer med kravene til kompetansemål 4.1, 4.3 og 4.5. Tid: 5:07 min.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;


[http://www.nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/312685 Alt levende må ha vann] Vann er en betingelse for alt liv. I dette filmklippet, som ble vist på NRK for første gang 20.01.1986, beskriver Anne Lea årsaken til alt levende trenger vann. I tillegg demonstrerer hun et praktisk eksempel med vann og blomster. Klippet er egnet i sammenheng med kompetansemålene 4.1 og 4.5. Tid: 3:45 min.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;


[http://www.nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/588249 Forkjølelse og influensa] 
Her får vi forklart forskjellen på forkjølelse og influensa. Det kan være greit å kjenne til. Influensa-epidemier er vi vant til hver vinter. De skyldes virus, som stadig kommer i nye varianter. Tid: 3:39.


[http://www.nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/592361 En billion hjerneceller]
Her kan du lære litt om hvordan menneskehjernen fungerer og hvordan den er bygd opp. Hjernen utgjør hele vår personlighet og den må passes godt på. Tid 4:20 min.

===Fra NRK NETT-TV===
[[File:MRI_head_side.jpg‎|thumb|Hjernen]][http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/550106 Hva er svimmelhet?] Solveig Hareide forteller i dette filmklippet om balansesystemet i øret, og hva som gjør at vi blir svimle. Klippet ble vist i programmet Newton på NRK den 17.09.2009. Dette klippet er relevant i forhold til kompetansemålene 2.1, 2.2, 4.2, 4.4 og 4.5. Tid: 1:52 min.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;

[http://www1.nrk.no/nett-tv/indeks/123257 Hjernen lokker oss til å spise sukker] I denne reportasjen, som ble vist januar 2007 i programmet Newton på NRK, viser programleder Per Olav Alvestad på en enkel måte hvordan hjernen reagerer når vi spiser sukker, trener, ler eller gir noen en klem. Dette gjør han ved hjelp av animasjon, og ved å intervjue barn og legen Morten Munkvik. Klippet er egnet i forbindelse med kompetansemålene 2.1, 2.2, 4.2, 4.4 og 4.5, men Per Olav Alvestad benytter et vokabular som gjør at det passer best til 3. eller 4. trinn. Tid: 4:17 min. &lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;

[http://www1.nrk.no/nett-tv/indeks/149165 Hvordan husker hjernen vår?]
Denne reportasjen ble vist i programmet Newton på NRK den 02.11.2008, og handler om hukommelsen. Programleder Solveig Hareide intervjuer Trygve Solstad (stipendiat, Senter for hukommelsesbiologi) om hva som skjer inni hjernen når vi lager minner og husker. Trygve bruker en del begreper som kan være vanskelig å forstå for elever i småskolen, men Solveig forenkler begrepene ved hjelp av praktiske sammenlikninger. Reportasjen er egnet i sammenheng med kompetansemålene 2.1, 4.2, 4.4 og 4.5, men passer best i 4. trinn eller høyere. Tid: 5:05 min.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
'''
'''Fra serien &quot;Kroppen&quot;, fra NRK nett-TV:''''''

[http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/225234 Episode 1]
Episoden handler om hvorfor ser kroppen ut slik den gjør i dag, og hvor mange kroppsdeler kan man fjerne og fortsatt være i live? Denne episoden handler om hvordan kroppen fungerer.

[http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/225240 Episode 2]
Episoden handler om hud og hår.Hva er gåsehud, og hvilke navler samler opp mest navlelo? Hvorfor har menn og ikke kvinner skjegg? Hvorfor blir vi brune i solen, og hvorfor får noen rødt hår? 

[http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/225245 Episode 3]
Episoden handler om pusten.Hvor raskt går et host? Hvordan fungerer egentlig stemmebåndet, og er gjesping faktisk smittsomt? 

[http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/225673 Episode 4]
Episoden handler om blod.Hvorfor blir så mange av oss kvalme når vi ser blod? Hva skal til for å lage en blodig actionfilm, og hvordan reiser blodet rundt i kroppen? 

[http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/225679 Episode 5]
Episoden handler om latter og kroppsspråk.Hvorfor ler vi egentlig? Hvem er mest kilne - kvinner eller menn? Og hva har rapperne i Karpe Diem og Winston Churchill til felles? 

[http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/231730 Episode 6]
Episoden handler om Øyet, og hvordan øyet fungerer.Petter Solberg forklarer hvordan man må bruke øynene når man kjører i rally, vi får vite hvordan fargeblinde ser verden, hvordan tryllekunstnere og arkitekter lurer øynene våre og hva tårer egentlig er. 

[http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/231741 Episode 7]
Episoden handler om bevegelse, hvordan kroppen egentlig klarer å bevege seg.Han tester freerunning, eurytmi og refleksene sine.

[http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/231746 Episode 8]
Episoden handler om hukommelse, om hvordan kroppen klarer å huske. Verdensrekordholderen i å huske tall lærer oss å memorere i denne episoden.

===Fra YouTube===
[http://www.youtube.com/watch?v=bHjZFKCaQE4&amp;feature=related Kroppen min] 
I dette klippet møter vi en liten gutt som tegner og forklarer hvordan hjertet pumper blod rundt i kroppen. Tegningen er relativt ukorrekt, men gutten har forstått at hjertets funksjon er å pumpe blod rundt i kroppen. Dette er en morsom film, som for eksempel kan bli vist som en introduksjon før klippet [http://www.nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/298666 Om funksjonen til hjertet] fra NRK skole. Klippet er ikke anbefalt som undervisningsmateriell alene, men er egnet som inspirasjonskilde i forbindelse med kompetansemålene 2.1, 4.2 og 4.4. Tid: 1:40 min.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;

==== Fra &quot;Learn Human Body&quot; ====
[[File:Human (1).png|thumb|Kroppen]]Følgende klipp kan være aktuelle innenfor tverrfaglig undervisning. Dette er tegnefilmer som på engelsk beskriver indre funksjoner i menneskekroppen. De kan benyttes på 4. trinn i forbindelse med kompetansemål 4.2, 4.3, 4.4 og 4.5, men læreren må forutse at mange elever vil trenge ekstra forklaringer på grunn av at de foregår på engelsk.&lt;br /&gt;

[http://www.youtube.com/watch?v=Htelg8Xe6Ws&amp;feature=PlayList&amp;p=A939FF99446D7074&amp;index=0 Learn Human Body - Respiratory System]
Om funksjonen til lungene. Tid: 3:56 min. &lt;br /&gt;

[http://www.youtube.com/watch?v=0NJzvZbd1qk&amp;feature=PlayList&amp;p=A939FF99446D7074&amp;index=1 Learn Human Body - Digestive System] 
Om fordøyelsessystemet. Tid: 5:01 min.&lt;br /&gt;

[http://www.youtube.com/watch?v=UztBWnRY8l0&amp;feature=PlayList&amp;p=A939FF99446D7074&amp;index=2 Learn Human Body - Cardiovascular System] Om funksjonen til hjertet. Tid: 4:27 min.&lt;br /&gt;

[http://www.youtube.com/watch?v=UztBWnRY8l0&amp;feature=PlayList&amp;p=A939FF99446D7074&amp;index=2 Learn Human Body - Nervous System] 
Om nervesystemet. Tid: 5:12 min.&lt;br /&gt;

[http://www.youtube.com/watch?v=NNb526pwqQc&amp;feature=PlayList&amp;p=A939FF99446D7074&amp;index=4 Learn Human Body - Immune System] 
Om immunforsvaret. Tid: 4:03 min.</text>
      <sha1>nxkulojwp2wb1bng1v6lbblqj3e5qj2</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:IKT i utdanning/Mellomtrinnet/IKT i naturfag</title>
    <ns>1</ns>
    <id>4585</id>
    <revision>
      <id>23248</id>
      <parentid>21407</parentid>
      <timestamp>2011-03-01T16:06:26Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Gotvin</username>
        <id>1947</id>
      </contributor>
      <minor />
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2763" xml:space="preserve">Overført til Wikilæreboken i Naturfag

''' En redegjørelse for søkearbeidet sett i forhold til digital navigeringskompetanse og kildekritisk vurderingskompetanse '''


En del av de sidene vi har valgt å hente ressurser fra er søkesider vi kjente til fra før gjennom jobben vår f.eks: www.nrkskole.no , www.kraftskolen.no www.natur.no , www.forskning.no m.m. Dette er sider vi anser som sikre og gode sider/kilder, i tillegg til at noen av de er utarbeidet og forbedret i forhold til Læreplanen for Kunnskapsløftet 2006.
Etter samtale med naturfaglærere kom vi også over siden: www.sciencegrid.no, som var en flott side i forhold til området Forskerspiren.
Sarpsborg kommune har samlet en del faglenker på Pedagogisk fagsenter sine Frontersider.  Dette er sider som pedagoger har kvalitetssikret. 
Ved å søke på Google, Youtube osv er det viktig at man selv er meget kritisk til det man kommer over. Det tok lang tid å finne gode videoressurser som kan knyttes opp i mot kompetansemålene i Kunnskapsløftet, men jo mer spesifikk man er i sitt søk, jo bedre blir resultatet. Søker man i Google f.eks kun på ordet ”naturfag” blir det for mange treff som ikke er relevant i forhold til det vi søker etter. Derfor må søket spisses inn. Dette kan gjøres ved at man søker på flere relevante ord i anførselstegn, f.eks ”naturfag+forskerspiren”, ”film+kropp og helse”, ”naturfag+menneskekroppens funksjoner+film”.


''' Kommentar til filmen om konsekvensene av reduserte flimmerhår '''

Filmen tar for seg hvordan lungene kan bli skadet dersom flimmerhårene reduseres. Filmen blir ledet av Trond Viggo Torgersen. Torgersen bruker ulike gjenstander til å forklare ulike poeng. Dette fører til at filmen blir svært pedagogisk og lærerik for barn. Filmen er godt forankret i kunnskapsløftet og er kort og konsis. Vi som fremtidige lærere ser absolutt relevansen av å bruke denne filmen som hjelpemiddel i undervisningen under temaet ”kroppen vår”.

== Om arbeidet med designet på siden==
Vi startet arbeidet med å notere hvilke forandringer vi ønsket å gjøre på de ulike undersidene i IKT i utdanning, ut fra en wikipediaartikkel vi mente kunne stå fram som et godt eksempel. Ut fra denne fant vi ut hvilke retningslinjer/rammer vi skulle sette for redigeringsarbeidet:
*Skape multimodale tekster, ved å bruke bilder som samsvarte med fagteksten.
*Bruke bilder med tilfredsstillende kvalitet.
*Unngå unødvendig bruk av fete typer og store bokstaver underveis i artiklene, da vi mente dette skapte uro i teksten.
*Bruke avsnitt hensiktsmessig
*Legge inn internlinker fra faguttrykk i teksten til Wikipediaartikler
*Samle kompetansemål fra Kunnskapsløftet (L06) under et eget avsnitt, der dette var gunstig</text>
      <sha1>g1iz82ycriovutswc9ct1hmi18oyi05</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Knutbhal</title>
    <ns>3</ns>
    <id>4586</id>
    <revision>
      <id>19894</id>
      <parentid>19892</parentid>
      <timestamp>2010-02-04T13:39:57Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Knutbhal</username>
        <id>1506</id>
      </contributor>
      <comment>/* IKT i matte. Ungdomsskole (8-10) */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2232" xml:space="preserve">
'''== Kommentar til ressursside =='''


== IKT i matte. Ungdomsskole (8-10) ==


http://103geirarneh.norsknettskole.no/

''”Matematikksiden inneholder teori, eksempler og oppgaver om addisjon, multiplikasjon, brøk, statistikk, likninger, geometri, divisjon og prosentregning. I tillegg er det sider med regler knyttet til de ulike emnene i faget. Denne siden er rettet mot ungdomskoletrinnet.” (Wikibook)''

Teoridelen til de forskjellige temaene virker ganske grei; kortfattet og korrekt. Det henvises til Caplex.no for definisjon av til eksempel brøk og geometri. 
Eksempler på utregninger er presentert på en kjent måte: 
''”Den ukjente er oftest symbolisert ved X, men kan også være andre bokstaver.
Eks.              4 + X = 13
Spørsmålet blir: Hva er den ukjente her, for at dette utsagnet skal være sant?”''
Siden har også linker til flere matematikkspill som jeg vil drøfte i siste avsnitt.

http://fuv.hivolda.no/prosjekt/fiskvja/explorer.htm

''”Denne siden retter seg også mot ungdomskoletrinnet. Her kan elevene velge mellom tre emner, etter at de har valgt klassetrinn. Oppgavene har svaralternativer som elevene kan bruke i problemløsningen.” (Wikibook)''

Denne ressurssiden er kun et matematikkspill delt opp i tre emner for hvert klassetrinn, Geometri, likninger og regneartene. Om man ikke klarer oppgaven, får man et hint for løsning. Dette er ikke bra utført! Hintene er stort sett kun formelen til oppgaven i temaet, og jeg tenker at om man er i stand til å forstå formelen så trenger man kanskje ikke hintet i det hele tatt. Jeg er tvilsom til at dette er et spill for svakere elever. Et av ”hintene” var i tillegg feil, da det opplyser at formelen for omkrets av sirkel er ”2pi*r^2” Det blir rett og slett for dårlig! Listen av kritikk kunne vært mye lengre…

Felles for de aller fleste matematikkspill, såkalt pedagogisk programvare, er også at de kun opplyser om du svarer riktig eller galt. Kan jeg kalle meg pedagog hvis det eneste jeg kan er å opplyse eleven om den svarer riktig eller galt? 
Matematikksider som de to jeg har kommentert her er ren plankekjøring å lage. Hvor mange ressurssider skal vi lage som fører til de samme upedagogiske spillene?</text>
      <sha1>rgdg1xew60m7b61zc9p204kux8hcsod</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/Ungdomstrinnet/IKT i matte/Motivasjonsressurser</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4587</id>
    <revision>
      <id>39768</id>
      <parentid>21298</parentid>
      <timestamp>2019-08-28T22:45:10Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>115.164.86.251</ip>
      </contributor>
      <comment>/* Tilpasset opplæring */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="8899" xml:space="preserve">[[File:Carrots.JPG|thumb|Gulrøtter (motivasjonsressurser)]]
[[File:Multiply-p2n3.gif|thumb|Matematikk]]
==Fra [[W:Kunnskapsløftet|Kunnskapsløftet]]==
[[File:book icoline.svg|thumb|Kunnskapsløftet]]
Dette området er ment å gi elever i [[W:Ungdomsskole|ungdomsskolen]] den motivasjonen og/eller faglige inputen elevene trenger for å motivere seg til å jobbe med [[W:Matematikk(grunnskolefag)|matematikk]]. Våre motivasjonsressurser er delt i tre kategorier; matematikkfaget generelt, [[W:Tall|tall]] og likninger. Alle disse emnene er sentrale i kunnskapsløftet;&lt;br /&gt;
{{clear}}


===Kunnskapsløftet, generell del===
=====[[W:Tilpasset opplæring|Tilpasset opplæring]]=====
[[File:Rutinas Educación Infantil.JPG|thumb|Den sammensatte klasse]]
''Skolen skal ha rom for alle, og lærerne må derfor ha blikk for den enkelte. Undervisningen må tilpasses ikke bare fag og stoff, men også alderstrinn og utviklingsnivå, den enkelte elev og den sammensatte klasse. Det pedagogiske opplegget må være bredt nok til at læreren med smidighet og godhet kan møte elevenes ulikheter i evner og utviklingsrytme.'' &lt;br /&gt;
{{clear}}

===Formål med faget===
=====Matematisk [[W:Kompetanse|kompetanse]]=====
[[File:Pentomino Puzzle Solution 8x8 Minus Center.svg|thumb|Matematisk problem med pentominobrikker]]
''I det meste av matematisk aktivitet inngår bruk av hjelpemidler og teknologi. Både å kunne bruke og vurdere hjelpemidler og teknologi og kjenne deres begrensning er viktige deler av faget.''&lt;br /&gt;


''Matematikkfaget i skolen bidrar til å utvikle den matematiske kompetansen som samfunnet og den enkelte trenger. For å oppnå dette må elevene få muligheter til å arbeide både praktisk og teoretisk. Opplæringen veksler mellom utforskende, lekende, kreative og problemløsende aktiviteter og ferdighetstrening.''&lt;br /&gt;
{{clear}}


===[[W:Grunnleggende ferdigheter|Grunnleggende ferdigheter]] i faget===
=====Å kunne bruke digitale verktøy i matematikk=====
[[File:Gcalctool-basic.png|thumb|Kalkulator]]
''Å kunne bruke digitale verktøy i matematikk dreier seg om å kunne bruke slike verktøy til spill, utforskning, visualisering og publisering. Det dreier seg videre om å vite om, kunne bruke og vurdere digitale hjelpemidler til problemløsning, simulering og modellering. I tillegg er det viktig å kunne finne informasjon, analysere, behandle og presentere data med passende hjelpemidler, samt forholde seg kritisk til kilder, analyser og resultater.''&lt;br /&gt;
{{clear}}


===[[W:Kompetansemål|Kompetansemål]] etter 10. årstrinn===
=====[[W:Geometri|Geometri]]=====
* ''Elevene skal kunne å bruke, med og uten digitale hjelpemidler, tall og variabler i utforskning og eksperimentering.'' &lt;br /&gt;

=====[[W:Funksjon(matematikk)|Funksjoner]]=====
[[File:Numbflash.gif|thumb|Tall]]
* ''Elevene skal kunne lage, på papiret og digitalt, funksjoner som beskriver numeriske sammenhenger og praktiske situasjoner, tolke disse og oversette mellom ulike representasjoner av funksjoner som grafer, tabeller, formler og tekst.''&lt;br /&gt;
{{clear}}

==Nettressurser==
[[File:Media Player Classic MPC No Shadow With Numbers.png|thumb|Filmklipp]]
I denne oversikten har vi linket til en del videoressurser i 3 temaer i matematikkfaget. Når elevene skal jobbe med dette skal elevene velge seg et nivå utifra hva de selv føler at ligger på. Nivå 1 er lavest og nivå 5 er høyest. Dersom man føler at likninger er noe man kan, så begynner man f.eks. på nivå 3, dersom man ikke føler seg komfortabel med likninger kan nivå 1 gi eleven en positiv start slik at eleven kan jobbe seg videre gjennom nivåene.&lt;br /&gt;


Denne siden er IKKE et fullstendig undervisningsopplegg, men et motivasjonsressurssenter som elevene kan bruke til å komme i gang eller ta opp igjen emner som var uklare fra undervisningen. Lærer kan også hente klipp herfra og bruke dem som en felles motivasjon for klassen.&lt;br /&gt;


Som dere ser er en del av de første klippene (de laveste nivåene) humoristiske og lite faglige, dette kan virke avskrekkende for elevene og bidra til økt motivasjon.&lt;br /&gt;


Det vi valgte å fokusere på da vi lagde denne [[W:Wikibøker|wikiboken]] var at elevene skal føle forståelse og mestring. I tillegg har vi kun lagt opp klipp som er visuelle og/eller auditive, da dette skaper en annen form for undervisning og bortlæring enn den tradisjonelle frontalundervisningen.&lt;br /&gt;
{{clear}}


===Generelt===
[[File:Divide20by4.svg|thumb|Brøk]]
* [http://www.youtube.com/watch?v=SXx2VVSWDMo Tom Lehrer. New math] musikalsk og humoristisk subtraksjonsstykke med låning. OBS: [[W:Engelsk|Engelsk]].

* [http://www.youtube.com/watch?v=FgKrKRcGdsk Hva er nytten av matematikk?] [[W:Næringslivets Hovedorganisasjon|NHOs]] skoleturné fra besøk på en ungdomsskole på [[W:Hamar|Hamar]], [[W:Svensk|svenske]] motivatorer, elevene kommenterer, samt kommentarer fra [[W:Næringsliv|næringslivet]].

* [http://www.youtube.com/watch?v=qJMhpkgShoI Matematikk og ornamentikk] Fullstendig undervisningsopplegg, gjennomført med elever på barnetrinnet, men velegnet for elever i ungdomstrinnet også. Opplegget er utviklet i et samarbeid mellom [[W:Vitensenteret i Trondheim|Vitensenteret i Trondheim]] og [[W:Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum|Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum]]

* [http://www.youtube.com/watch?v=ZO_AiOSOeM0 Brøk] Forkorting og utviding av [[W:Brøk|brøker]], laget digitalt av mattelærer. Konkret og lettfattelig for elevene.

* [http://www.youtube.com/watch?v=q_0VUfXqz78 Potensregning] En lærerstudent forteller om [[W:Potens(matematikk)|potensregning]]. Grundig og god gjennomgang.
{{clear}}

===Tall===
[[File:Sept.svg|thumb|Tallet 7]]
* [http://www.youtube.com/watch?v=NOfYpqVqsHs 2 gangen] fra 2 til 20. Meget lavt nivå, vil fort bli oppfattet som banslig og irriterende, en god grunn for elevene å gå videre til et høyere nivå.

* [http://www.youtube.com/watch?v=liPHRjsWKag Harald Eia] opptrer som en [[W:Professor|professor]] som har laget boken &quot;kommentarer til den lille gangetabellen&quot; - Humoristisk måte å vise at vi alltid har den lille gangetabellen med oss.

* [http://www.youtube.com/watch?v=pVGgD-rSa60 Tallmagi (gjentagelse).] En [[W:Microsoft Office PowerPoint|PowerPoint]] lagt ut som filmklipp, viser en del [[W:Kreativitet|kreative]] og korrekte utregninger som gir spennende tallrekker og får elevene til å tenke at matematikken ikke er så tilfeldig som man skulle tro. En tankevekker for både elever og lærere.

* [http://www.youtube.com/watch?v=65agI5u1TDY Prosentregning: Klasse med 20 elever.] Standardisert eksempel på prosentregning spilt inn og utregnet av mattelærer. Et konkret og godt eksempel som egner seg godt ved innføring av prosentregning.

* [http://www1.nrk.no/nett-tv/indeks/96673 Tallet 7.] Lydklipp fra [[W:Norgesglasset(radioprogram)|Norgesglasset]] på [[W:NRK P1|NRK P1]]. Uttalelse fra professor og flere andre innspill om tallet 7. En tankevekker for både elever og lærere. OBS: Engelsk.
{{clear}}

===Likninger===
[[File:Commutative Addition.svg|thumb|Den kommutative lov (addisjon)]]
[[File:Commutative Multiplication.svg|thumb|Den kommutative lov (multiplikasjon)]]
* [http://www.youtube.com/watch?v=fBUxXzSrt_s Trond Kirkvaag] leker seg som matematikklærer og innfører mange nye og ukjente begreper for elevene. Lite faglig, men humoristisk og kan benyttes som en isbryter for å få elevene til å forstå at likninger ikke trenger å være så vanskelige.

* [http://www.youtube.com/watch?v=8JkzJD05n_c Lett 1. gradslikning.] Enkel og god forklaring på hvordan man regner en enkel likning. Kan oppfattes som kjedelig, og av den grunn velegnet som repetisjon.

* [http://www.youtube.com/watch?v=PRGJuTeKl2I Vanskelig 1. gradslikning.] Enkel og grei forklaring, innblanding av [[W:Prosent|prosent]]. Konkret og god utregning, kjøp av sko på tilbud; noe elevene kan kjenne seg igjen i.

* [http://www.youtube.com/watch?v=wHuZW2W0_hw Geometrisk visning av 2. gradslikning.] Frontalundervisning, generell tavleundervisning. Kan passe som repitisjon for elever som trenger dette, eller en &quot;tjuvstart&quot; for elever som er ferdige med det de skal gjøre og klare for nye oppgaver.

* [http://www.youtube.com/watch?v=ITYc13Nym-4 Likning med to ukjente.] Frontalundervisning, generell tavleundervisning, konkret og grei. Passer godt som repetisjon eller &quot;tjuvstart&quot; for elever som er ferdige med det de skulle og er klare for en ny utfordring.
{{clear}}
===Elevside===
[[File:Mouse4.gif|thumb|Museklikk]]
* På [[IKT i utdanning/Ungdomstrinnet/IKT i matte/Elevside|denne siden]] er klippene samlet slik at elevene selv kan velge nivåer og klikke seg frem og tilbake. Det står ikke noe om hva elevene finner bak de forskjellige nivåene, fordi vi ønsker at elvene skal oppleve og finne ut av det selv. Noen innslag har faglig tyngde, andre er bygd på humor og underholdning.
{{clear}}</text>
      <sha1>fm072w8akgz2mr3k7punvmquwlrkiow</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:IKT i utdanning/Ungdomstrinnet/IKT i matte/Eksterne ressurser</title>
    <ns>1</ns>
    <id>4588</id>
    <revision>
      <id>19900</id>
      <parentid>19899</parentid>
      <timestamp>2010-02-04T13:48:18Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Knutbhal</username>
        <id>1506</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2211" xml:space="preserve">== Kommentar til ressursside ==

'''IKT i matte. Ungdomsskole (8-10)'''

http://103geirarneh.norsknettskole.no/

''”Matematikksiden inneholder teori, eksempler og oppgaver om addisjon, multiplikasjon, brøk, statistikk, likninger, geometri, divisjon og prosentregning. I tillegg er det sider med regler knyttet til de ulike emnene i faget. Denne siden er rettet mot ungdomskoletrinnet.” (Wikibook)''

Teoridelen til de forskjellige temaene virker ganske grei; kortfattet og korrekt. Det henvises til Caplex.no for definisjon av til eksempel brøk og geometri. 
Eksempler på utregninger er presentert på en kjent måte: 
”Den ukjente er oftest symbolisert ved X, men kan også være andre bokstaver.
Eks.              4 + X = 13
Spørsmålet blir: Hva er den ukjente her, for at dette utsagnet skal være sant?”
Siden har også linker til flere matematikkspill som jeg vil drøfte i siste avsnitt.

http://fuv.hivolda.no/prosjekt/fiskvja/explorer.htm

''”Denne siden retter seg også mot ungdomskoletrinnet. Her kan elevene velge mellom tre emner, etter at de har valgt klassetrinn. Oppgavene har svaralternativer som elevene kan bruke i problemløsningen.” (Wikibook)''

Denne ressurssiden er kun et matematikkspill delt opp i tre emner for hvert klassetrinn, Geometri, likninger og regneartene. Om man ikke klarer oppgaven, får man et hint for løsning. Dette er ikke bra utført! Hintene er stort sett kun formelen til oppgaven i temaet, og jeg tenker at om man er i stand til å forstå formelen så trenger man kanskje ikke hintet i det hele tatt. Jeg er tvilsom til at dette er et spill for svakere elever. Et av ”hintene” var i tillegg feil, da det opplyser at formelen for omkrets av sirkel er ”2pi*r^2” Det blir rett og slett for dårlig! Listen av kritikk kunne vært mye lengre…

Felles for de aller fleste matematikkspill, såkalt pedagogisk programvare, er også at de kun opplyser om du svarer riktig eller galt. Kan jeg kalle meg pedagog hvis det eneste jeg kan er å opplyse eleven om den svarer riktig eller galt? 
Matematikksider som de to jeg har kommentert her er ren plankekjøring. Hvor mange ressurssider skal vi lage som fører til de samme upedagogiske spillene?</text>
      <sha1>45mttgoykbygxopb3xhv8kjn8w0f6sg</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/Ungdomstrinnet/IKT i matte/Elevside</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4589</id>
    <revision>
      <id>19961</id>
      <parentid>19938</parentid>
      <timestamp>2010-02-04T17:44:23Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Fredric.nygard</username>
        <id>1505</id>
      </contributor>
      <comment>/* Elevside */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1756" xml:space="preserve">'''
== Elevside ==
'''

Denne siden er en del av et motivasjonssenter som foreløpig kun omfatter tre emner i matematikkfaget: 

'''Generelt fra faget;''' Her er det flere forskjellige temaer involvert, noe kjent, noe nytt.  

'''Tall;''' I dette emnet er det både snakk om tall i form av multiplikasjon og i form av tallrekker og utregninger. 

'''Likninger;''' Her er det forskjellige variasjoner og vanskelighetsgrader av dette emnet.


'''Som elev kan du nå velge et emne og et nivå du ønsker å begynne på. (Nivå 1 er lettest, nivå 5 vanskeligere.) Dersom du ikke er fornøyd med det nivået du valgte velger du et nivå som er høyere eller lavere utifra hva du selv ønsker (Dersom det er for lett går du opp et nivå, dersom du synes det var for vanskelig, går du ned et nivå :-D) '''


Lykke til!


{| class=&quot;wikitable&quot;
|-
! Generelt
! Tall
! Likninger
|-
| [http://www.youtube.com/watch?v=SXx2VVSWDMo''Nivå 1'']
| [http://www.youtube.com/watch?v=NOfYpqVqsHs''Nivå 1'']
| [http://www.youtube.com/watch?v=fBUxXzSrt_s''Nivå 1'']
|-
| [http://www.youtube.com/watch?v=FgKrKRcGdsk''Nivå 2'']
| [http://www.youtube.com/watch?v=liPHRjsWKag''Nivå 2'']
| [http://www.youtube.com/watch?v=8JkzJD05n_c''Nivå 2'']
|-
| [http://www.youtube.com/watch?v=qJMhpkgShoI''Nivå 3'']
| [http://www.youtube.com/watch?v=pVGgD-rSa60''Nivå 3'']
| [http://www.youtube.com/watch?v=PRGJuTeKl2I''Nivå 3'']
|-
| [http://www.youtube.com/watch?v=ZO_AiOSOeM0''Nivå 4'']
| [http://www.youtube.com/watch?v=65agI5u1TDY''Nivå 4'']
| [http://www.youtube.com/watch?v=wHuZW2W0_hw''Nivå 4'']
|-
| [http://www.youtube.com/watch?v=q_0VUfXqz78''Nivå 5'']
| [http://www1.nrk.no/nett-tv/indeks/96673''Nivå 5'']
| [http://www.youtube.com/watch?v=ITYc13Nym-4''Nivå 5'']
|}</text>
      <sha1>h6qh3zuasw9149f0tu0r2k0yylk52j8</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:IKT i utdanning/Ungdomstrinnet/IKT i matte/Motivasjonsressurser</title>
    <ns>1</ns>
    <id>4590</id>
    <revision>
      <id>21453</id>
      <parentid>19954</parentid>
      <timestamp>2010-04-07T17:09:32Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Martehl</username>
        <id>1486</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2185" xml:space="preserve">'''Kildekritikk.'''

Vi valgte å lage en digital nivåbasert ressursmappe med bruksanvisning til både lærer og elev. I ressursmappen har vi lagt videoklipp vi i hovedsak fant på YouTube samt noe på NRK nett-tv. Noen av klippene er av en mer humoristisk karakter. Disse er ikke ment å gi noen forklaring på et matematisk problem, men mer som en ”comic relief” til elever som ikke har et godt inntrykk av matematikkfaget. Et av klippene er dog på engelsk, og det kan da være vanskelig å få med seg innholdet i klippet. Andre feilkilder til disse komiske klippene må ellers være om man strengt tatt finner de morsomme. Feilkilder til de mer seriøse klippene hvor man viser utregninger av stykker er om utregningene er korrekte, selvfølgelig, men også kameraføring, stemmebruk og redigering generelt. ”Feil” må da forstås som om klippet er informativt, interessant og brukervennlig for eleven.


'''Fremgangsmåte.'''

Vi fant ut tidlig i arbeidsprosessen hvordan vi ville lage elevsiden. Den består av en tabell med forskjellige emner og nivåer innenfor disse. Vi lette rundt på YouTube og NRK nett-tv med søkeord som ”matematikk”, ”utregninger”, ”tallmagi” og lignende. Vi fant en del klipp, i hvert fall på YouTube, og prøvde å sortere de i nivåer og kategorier. Feilkilder her blir åpenlyst vår kompetanse, eventuelt mangel på sådan, til å gradsdefinere klippene.

== Om arbeidet med designet på siden ==
Vi startet arbeidet med å notere hvilke forandringer vi ønsket å gjøre på de ulike undersidene i IKT i utdanning, ut fra en wikipediaartikkel vi mente kunne stå fram som et godt eksempel. Ut fra denne fant vi ut hvilke retningslinjer/rammer vi skulle sette for redigeringsarbeidet:
*Skape multimodale tekster, ved å bruke bilder som samsvarte med fagteksten.
*Bruke bilder med tilfredsstillende kvalitet.
*Unngå unødvendig bruk av fete typer og store bokstaver underveis i artiklene, da vi mente dette skapte uro i teksten.
*Bruke avsnitt hensiktsmessig
*Legge inn internlinker fra faguttrykk i teksten til Wikipediaartikler
*Samle kompetansemål fra Kunnskapsløftet (L06) under et eget avsnitt, der dette var gunstig</text>
      <sha1>g9946bttbsmyff2ptjidou10w6fgtry</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:IKT i utdanning/generelt/IKT i kunst og håndverk/Hekling og strikking</title>
    <ns>1</ns>
    <id>4591</id>
    <revision>
      <id>19985</id>
      <timestamp>2010-02-04T20:43:14Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>195.139.240.42</ip>
      </contributor>
      <comment>Ny side: I arbeidet med denne ressurssiden har vi brukt søkemotorene Google og You Tube. I vår vurdering av filmene vi fant, merket vi fort at det viktigste for at filmen skulle være god var at f...</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="816" xml:space="preserve">I arbeidet med denne ressurssiden har vi brukt søkemotorene Google og You Tube. I vår vurdering av filmene vi fant, merket vi fort at det viktigste for at filmen skulle være god var at filmene viste hendene og arbeidet på en slik måte at det var lett å se hvordan man skal gjøre det. Vi la også vekt på hastigheten på forklaringen, slik at de fleste kan henge med. Filmene er hentet fra to utenlandske nettsider, men ligger også på You tube. Vi ble overrasket over hvor mange filmer om dette temaet som ligger ute. Men vi valgte likevel å bruke samme kilde på alle heklevideoene og samme kilde på alle strikkevideoene. Dette gjorde vi fordi vi syntes de hadde laget et godt opplegg som fulgte på hverandre og fordi det er enklere å forholde seg til en persons måte å strikke/hekle og forklare på.</text>
      <sha1>krn1cbzz9tqq1ba6xpzatgj8fqje52d</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:IKT i utdanning/Småskoletrinnet/IKT i naturfag/Kropp og helse (Ernæring og helse)</title>
    <ns>1</ns>
    <id>4592</id>
    <revision>
      <id>21555</id>
      <parentid>21408</parentid>
      <timestamp>2010-04-14T10:01:20Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Kristilr</username>
        <id>1625</id>
      </contributor>
      <comment>/* Søkearbeidet */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="4189" xml:space="preserve">== Søkearbeidet ==


Med tanke på kildekritikk, benyttet vi oss hovedsaklig av nettsider vi anser som pålitelige og trygge. Valget falt derfor på sider som [http://www1.nrk.no/nett-tv NRK NETT-TV] og [http://nrk.no/skole/ NRK Skole]. Disse fungerte da som søkemotor, der vi kunne søke etter videoklipp i arkivet. På NRK NETT-TV fant vi egnede klipp fra programmet Newton. Når det gjelder NRK Skole, søkte vi etter egnede klipp ved først å navigere oss frem til ønskede kompetansemål, og derfra velge mellom de tilhørende videoklippene. At klippene var lenket opp mot kompetansemål ble en slags kvalitetssikring av at videoressursene hadde faglig innhold, samtidig som at vi selv også undersøkte at dette stemte. 

Vi foretok også søk via [http://www.youtube.com/ YouTube]. Her måtte vi være spesielt skeptiske i forhold til faglig relevans. Vi fant vi klippet [http://www.youtube.com/watch?v=bHjZFKCaQE4 Kroppen min]. Dette klippet er mindre faglig relevant enn klippene fra NRK NETT-TV og NRK Skole, men kan fint benyttes som ekstramateriale i undervisningen, til inspirasjon og glede. Annet ekstramateriale som vi fant på YouTube, var noen morsomme klipp på engelsk. Disse klippene inneholder et godt faglig materiale, men kan være vanskelig for elever på lavere klassetrinn å forstå på grunn av språket. Vi anser klippet som ekstramateriale i forbindelse med naturfagsundervisning, men relevant i forhold til et tverrfaglig undervisningsopplegg mellom naturfag og engelsk.


Disposisjon for Kristine L. Roppestad og Caroline E. Sørensen- Mappeoppgave 1.
I denne oppgaven valgte vi å ta for oss emnene ”verdensrommet” og ”kroppen”. Bakgrunn for valg av nettopp disse temaene er knyttet til vår egen interesse og skolebakgrunn her på høgskolen. Samtidig er dette områder som er sentralt i kunnskapsløftet, og mange barn er svært interessert og nysgjerrig på disse emnene. 
Vi fant flere filmer til begge temaene, men vi ente opp med flest filmer tilknyttet kroppen hentet fra NRK nett- TV, da disse var av best kvalitet.  Vi var innom flere ulike nettsider som tok for seg de ulike temaene, men kvaliteten på flere av sidene var dessverre mindre bra, og vi utelukket derfor disse sidene i vår oppgave. I idémyldringsfasen snakket vi om hvilke sider vi kunne ”stole på”, og som vi var kjent med fra tidligere bruk, samt hvilke sider vi visste ikke ville være til god bruk. Vi hadde begge sett programmer på NRK som tok for seg disse temaene. 
Nettsider vi var innom i søkeprosessen var bl.a: YouTube, NRK skole, NRK, NRK- newton, NRK nett- TV og andre ulike sider igjennom forskjellige søkeord på Google. Søkeord vi brukte var: kroppen, pubertet, hørsel, syn, øye, verdensrommet, stjernebilder, sola, månen, universet etc. Vi fant også et par filmer som var på engelsk, men da målgruppen vår er elever på barneskolen valgte vi bort disse da det var en ”komplisert” engelsktale. Som nevnt tidligere var kvaliteten på de ulike sidene varierende, og vi endte derfor blant annet opp med å nytte oss av kjente tv- serier som tidligere har blitt vist på NRK. Den svært aktuelle serien kalt ”Kroppen” med programleder Truls Svendsen, tar opp temaer som er nært knyttet opp imot Kunnskapsløftet, fordelt på 8 episoder. Truls Svendsen er her flink til å formidle stoffet på en svært spennende og humoristisk måte, noe som engasjerer elevene.

== Om arbeidet med designet på siden ==
Vi startet arbeidet med å notere hvilke forandringer vi ønsket å gjøre på de ulike undersidene i IKT i utdanning, ut fra en wikipediaartikkel vi mente kunne stå fram som et godt eksempel. Ut fra denne fant vi ut hvilke retningslinjer/rammer vi skulle sette for redigeringsarbeidet:
*Skape multimodale tekster, ved å bruke bilder som samsvarte med fagteksten.
*Bruke bilder med tilfredsstillende kvalitet.
*Unngå unødvendig bruk av fete typer og store bokstaver underveis i artiklene, da vi mente dette skapte uro i teksten.
*Bruke avsnitt hensiktsmessig
*Legge inn internlinker fra faguttrykk i teksten til Wikipediaartikler
*Samle kompetansemål fra Kunnskapsløftet (L06) under et eget avsnitt, der dette var gunstig</text>
      <sha1>b92omi966kno78n19rubi2ywdij8o6i</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Veiledning. En teoretisk og praktisk innføring/Case: Nyutdannet lærer som skal ha sin første foreldresamtale/Analyser gjort av prester på kurs</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4593</id>
    <revision>
      <id>43805</id>
      <parentid>19989</parentid>
      <timestamp>2021-02-13T17:56:22Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>{{ukategorisert}}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="5133" xml:space="preserve">{{ukategorisert}}

== Hva fungerte bra? ==
 
* Han skal ha ros for mot og ærlighet. Veldig modig – å ha med kamera på slep
* Han hadde noen positive intensjoner.
* Ønsket å involvere de andre, men klarte ikke det helt. Læreren som modell II? Forsøk på å involvere den andre.


== Hva fungerte ikke så bra? ==

* La an et perspektiv som ikke inviterte til dialog og samtale. 
* Skifte med bruk av ”Du” og ”han”. Ikke gjennomtenkt nok i forhold til hvem han henvender seg til.
* Var så rask med det han sa at han ikke inviterte til noe svar. Gikk så raskt over på noe nytt
* Så han var fryktelig nervøs. Livredd for foreldre. Går inn i en forsvarmekanisme.
* Tør ikke åpne for kritikk fordi mye har gått galt i klasserommet. 
* Stilte ja-nei spørsmål (lukkede spørsmål).
* Går rett inn i problematikken med en gang. Burde i stedet fått foreldrene til å slappe av litt først. Ser ut til å ha et ønske om å bli fort ferdig.
* ”Fikk ikke noe hjelp fra foreldrene” Burde foreldrene også hatt et ansvar for at samtalen skulle fungert godt. 
* Samtale ser ikke ut til å ha noen hensikt.
* Det er mange kryssende lojaliteter til stede i samtalen som gjør at foreldre ikke vil underminere lærerens autoritet og læreren vil heller ikke underminere foreldrenes autoritet. En gisselsituasjon til stede når barnet er der. Man kan lett falle inn i en samtalesituasjon der det blir et avhør.
* Virker litt dårlig forberedt.


== Forslag til forbedring også knyttet opp mot verbal metakommunikasjon ==


=== Før samtalen ===

* Fikk ikke mye hjelp fra kollegene – bare skrekkhistorier. Kollega kunne for eksempel kommet med følgende tilbud: Kanskje du kan være med meg for å se hvordan jeg gjør det?
* Ha en bevissthet om at de som kommer til våre samtaler i utgangspunktet vil være mye mer nervøse enn det vi er. 
* Ser ikke ut til å ha reflektert nok over sin egen rolle i samtalen. 
* Fikk et hint om en form for mal av kollegene. 


=== Starten av samtalen ===

* Burde kommet med en programerklæring for samtalen. Burde snakket om samtaleinnholdet til å begynne med. Forsøkt å bruke samtaleoppklarende spørsmål underveis. Sagt noe om hva samtalen skal handle om: Velkommen til samtalen. Jeg har tenkt at denne samtalen skal handle om noe som fungerer bra eller ikke bra… osv. Det ville nok gitt ham selv større ro og en linje i samtalen.
* Ønske velkommen, lage en kontrakt om hva samtalen skal handle om. ”Er vi enige om dette eller har dere andre innspill?” Spørre om foreldrenes forventninger til samtalen.
* Å skape en god relasjon. Forsøke å skape en avslappende atmosfære eller samtaleramme. Vanlig høflighet at man hilser på foreldrene.


=== Burde samtalen vært organisert på en annen måte ===

* Kunne lærer og elev hadde en samtale først. Og så kunne foreldre og lærer hatt en samtale. 

* Å få hjelp fra andre til å gjennomføre samtalen. Læreren ser ut til å ønske veiledning, men var han tydelig nok på bestillingen i forhold til å få hjelp fra kolleger. Hvordan kunne en kollega eller veileder støttet en nyutdannet: ”''Nå er du fersk. Du er hundre prosent prest, men jeg står til din disposisjon. Hvis det er noe utrygg på kan jeg gjerne bistå, men det blir opp til deg om du ønsker dette. Jeg husker selv at jeg heller ikke opplevd alt det nye som like enkelt''” 
&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;
Å få regelmessig oppfølging kan også oppleves som en form for kontroll.
Hver tirsdag skulle gudstjenesten evalueres: ”jeg likte ikke det”, fikk stadig kritiske spørsmål ”hvorfor valgte du den bibelteksten”. Det blir viktig å snakke om hvilken oppfølging man ønsker å få. At veisøker kan si noe om dette.
&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;
Synet på den nyutdannede: Å tydeliggjøre at ”det ferske blikk” kan være av verdi
Jeg tar med nye på dåpssamtale. Er avhengig av den nye ferskes blikk. Få tilbakemelding på hvordan det oppleves. Da blir også den nye fortalt av vedkommende vil kunne være en ressurs som en ny person.
&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;
Vil den nye like komme å bli behandlet som en som ikke kan noe. Signaliserer man med opplæringsprogrammet med nyutdannete at man ikke tar dem for at de ikke kan jobben.
Per definisjon så behersker vi yrket når vi er ferdig ordinert.  Handler det ikke her om et grunnleggende syn på veiledning. Om det er noe man bare gir fordi noen har et problem.
&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;
Skape et alternativt samtalerom: Arbeidsveiledning. Er dette nyttig? Det er noe med å ha en ventil. I en annen setting med kollegene. Den er uvurderlig. Man får bearbeidet erfaringer som ikke skal foregå i linjen. Etterlyser en faglig støtte og veiledning også med noen utenfor linjen.

===Å snakke om bruk av samtaletiden===

* Læreren kunne valgt å strukturere kommunikasjonen mer, for eksempel: ''Nå vil jeg først bare snakke med Aleksander først, og så må dere bare lytte. Er det greit? Etter dette vil jeg snakke med dere''.


=== Underveis i samtalen ===

* Burde stilt mer åpne spørsmål
* Når han skulle spurt om leksene hjemme burde han bare stilt spørsmålet: ”Hvordan jobber du med lekser hjemme?”</text>
      <sha1>lndnql86kratlbffsyuq9h74fezm7ff</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Veiledning. En teoretisk og praktisk innføring/Case: Nyutdannet lærer som skal ha sin første foreldresamtale/Analyse av case 2 gjort av prester på kurs</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4594</id>
    <revision>
      <id>43802</id>
      <parentid>19991</parentid>
      <timestamp>2021-02-13T17:55:29Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>{{ukategorisert}}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="812" xml:space="preserve">{{ukategorisert}}
* Hva er veilederens rolle? Først er hun i veilederrollen og så går hun i omsorgsrollen. Er ikke klart definert hvilken rolle hun skal ha
* Har en ovenfra-ned holdning som kan ta motet fra ham. Veileder degraderer han i samtalen ved å overta styringen. Grethe umyndiggjør læreren ved å ta fatt i saken. Burde sagt at faren skal forholde seg til læreren. Hun tar over saken – synes han skal være til stede.
* Så arbeidsgiveren i formuleringen: ”har du migrene”. Om han blir sykmeldt så må hun finne vikar.
* Måten å sitte på – med brillene på. Virker litt uinteressert i kroppsspråket. Inviterer hun egentlig til en veiledningssamtale
* Bruker litt samtaleteknikk.
* Må heller forsøke å spille den andre læreren god. ”Dette takler du, spør meg hvis det er noe”.</text>
      <sha1>8a657zrmnpu6sjclou4npbyzl0q616b</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:IKT i utdanning/Småskoletrinnet/IKT i musikk</title>
    <ns>1</ns>
    <id>4596</id>
    <revision>
      <id>21419</id>
      <parentid>20127</parentid>
      <timestamp>2010-04-07T16:23:29Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Martehl</username>
        <id>1486</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1884" xml:space="preserve">Redegjørelse for søkearbeidet.

Når jeg søkte etter videoressurser søkte jeg kun på Youtube sine sider. Der ligger det et godt utvalg videoer av bra kvalitet, med bruk av alle musikkinstrumenter. Brukte stort sett engelske søkeord, og gikk igjennom aktuelle klipp for å finne noe passende.
Siden videoene er tenkt til bruk i 1. og 2. klasse la jeg vekt på å finne relativt korte klipp, så ikke elevene skal gå lei. Var også bevisst på å styre unna klipp som jeg tror en 1. eller 2. klassing ville funnet kjedelig og uinteressant.
Jeg la også vekt på å finne varierte klipp med tanke på genre, intensitet, tempo, rytme osv. Dette for at elevene skal få en bred erfaring av opplegget, og vite at musikk kan forekomme i mange forskjellige varianter, og for å ha et godt grunnlag for samtale om musikkens klang, rytme, dynamikk, tempo osv., og for samtale om elevenes musikksmak. Jeg prioriterte ogaå at det aktuelle instrumentet skulle være i syne mest mulig av filmen, og være fremtredene i lydbildet, gjerne opptre alene, slik at det ikke skulle være tvil om hvordan instrumentet høres ut.

== Om arbeidet med designet på siden ==
Vi startet arbeidet med å notere hvilke forandringer vi ønsket å gjøre på de ulike undersidene i IKT i utdanning, ut fra en wikipediaartikkel vi mente kunne stå fram som et godt eksempel. Ut fra denne fant vi ut hvilke retningslinjer/rammer vi skulle sette for redigeringsarbeidet:
*Skape multimodale tekster, ved å bruke bilder som samsvarte med fagteksten.
*Bruke bilder med tilfredsstillende kvalitet.
*Unngå unødvendig bruk av fete typer og store bokstaver underveis i artiklene, da vi mente dette skapte uro i teksten.
*Bruke avsnitt hensiktsmessig
*Legge inn internlinker fra faguttrykk i teksten til Wikipediaartikler
*Samle kompetansemål fra Kunnskapsløftet (L06) under et eget avsnitt, der dette var gunstig</text>
      <sha1>dvjciffrcowuu3xezayorexyh5vluvn</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Musikk/Musikkinstrumenter</title>
    <ns>1</ns>
    <id>4597</id>
    <revision>
      <id>42207</id>
      <parentid>21418</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T05:34:05Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Diskusjon:Musikkinstrumenter]] til [[Diskusjon:Musikk/Musikkinstrumenter]]: Musikk/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2035" xml:space="preserve">Siden vi ønsket å lage en ressursside med lenker til lytteeksempler, fant vi det naturlig å bruke Youtube som hovedkilde. Dette gjorde vi fordi Youtube er en gratis fildelingsressurs med stort omfang, og fordi dette er en velkjent og velbrukt side. På grunn av at Youtube er et nettsted der ''alle'' i prinsippet kan dele videoklipp, er det naturlig at det blir lagt ut både seriøse og useriøse bidrag. Det kreves derfor digital navigeringskompetanse, søkekompetanse, for å finne fram til gode og relevante resultater. Vi brukte mye tid på å finne klipp vi mente var gode og beskrivende for de ulike underpunktene på ressurssiden vår. De klippene vi har valgt ut oppfyller disse kriteriene: god lyd og beskrivende bilder/videoer som forteller hvordan instrumentets utseende er og hvordan det spilles. Bildene vi har brukt er lånt fra Wikipedia Commons; en fri og lovlig fildelingsressurs.
&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Som lærer er det viktig å tilpasse og variere undervisningen, og vi mener at det kan være inspirerende å benytte seg av små videoklipp for å engasjere elevene. I en travel skolehverdag kan tid være mangelvare, og vårt mål er derfor at ressurssiden vår skal være tidsbesparende for lærere som ønsker lytteeksempler i musikkundervisningen.

== Om arbeidet med designet på siden ==
Vi startet arbeidet med å notere hvilke forandringer vi ønsket å gjøre på de ulike undersidene i IKT i utdanning, ut fra en wikipediaartikkel vi mente kunne stå fram som et godt eksempel. Ut fra denne fant vi ut hvilke retningslinjer/rammer vi skulle sette for redigeringsarbeidet:
*Skape multimodale tekster, ved å bruke bilder som samsvarte med fagteksten.
*Bruke bilder med tilfredsstillende kvalitet.
*Unngå unødvendig bruk av fete typer og store bokstaver underveis i artiklene, da vi mente dette skapte uro i teksten.
*Bruke avsnitt hensiktsmessig
*Legge inn internlinker fra faguttrykk i teksten til Wikipediaartikler
*Samle kompetansemål fra Kunnskapsløftet (L06) under et eget avsnitt, der dette var gunstig</text>
      <sha1>disa8euvn0kf4p9n2ed5xms79w9fjgp</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/Småskoletrinnet/IKT i samfunnsfag/Historie/Fredriksten festning</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4598</id>
    <revision>
      <id>37654</id>
      <parentid>37648</parentid>
      <timestamp>2015-05-04T11:25:06Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wieralee</username>
        <id>3604</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>([[c:GR|GR]]) [[c:COM:FR|File renamed]]: [[File:Portane.JPG]] → [[File:Fredriksten festning, inngangspartiet til Lille kruttårn.jpg]] [[c:COM:FR#reasons|File renaming criterion #2]]: To change from a meaningless or ambiguous name to a name that desc...</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="4927" xml:space="preserve">=Fredriksten festning=

Dette er ment som en ressurs for lærere/elever som vil kikke litt nærmere på det historiske forsvarsverket Fredriksten festning som ligger i Halden kommune. Som kjent er Fredriksten festning veldig viktig i forbindelse med norsk krigshistorie.  
Det står også i samfunnsfag i kunnskapsløftet etter 4. årstrinn at elevene skal kjenne igjen historiske spor i sitt eget lokalmiljø, og undersøke lokale samlinger og minnesmerker. For elever som bor i Østfold fylke vil dette være svært aktuelt. Ofte er interessen for det som er nært veldig stor, og det gir stor motivasjon i forhold til skolearbeid. 


'''Bruk i skolen'''

Hvordan man ønsker å legge fram dette som et undervisningsopplegg, er opp til hver enkelt lærer å avgjøre. Det kan være lurt å avlegge Fredriksten festning et besøk. Der kan man blant annet få en guidet tur som er å anbefale. Bildene vil da være en motivasjonsfaktor før dette besøket. Hvis et besøk på festningen ikke lar seg gjøre, er bildene i seg selv veldig nyttige. Da kan de likevel få et innblikk i hvordan det ser ut der. Det er også klart at når man har så små elever som 4.klassinger, så blir det noen ganger litt vanskelig å foreta en tur. Dette kommer selvfølgelig an på klassen og hvilke ressurser de har til disposisjon.   


Vi har valgt å legge ut bilder fra de mest sentrale stedene i festningen, blant annet av klokketårnet hvor det også er tilknyttet et sagn. Det sies at den hvite dame går igjen der i sene nattetimer og leter etter sin bortkomne soldatkjæreste. Dette kan være spennende for elevene å høre om. I den forbindelse blir det stadig arrangert overnattinger på festningen. Dette er mest aktuelt på sommerhalvåret.


Ved en kort introduksjon i klasserommet hvor elevene får se bilder av festningen, kan de selv dramatisere eller tegne noen av hendelsene som fant sted på festningen. Dramatisering kan være noe vanskelig å få til med 4.klassinger. Tegning derimot kan bidra til at elevene tenker selv og er litt kreative. De blir motiverte ved at de lar fantasien få utspring.  
Det at man ser bilder og ikke bare hører om hendelsene og hvordan det ser ut, gjør at man husker ting mye bedre. Barn er også veldig glad i bilder. Man kan da lage en enkel fortelling hvor man bruker disse bildene i klasserommet. Man kan for eksempel slukke lyset i klasserommet, og lese en fortelling mens bildene går i bakgrunnen på storskjerm. Dette skaper en god visuell opplevelse. Det er viktig at barn ser bilder mens de hører det som skjer. 


Selve historien om festningen kan man finne i ulike bøker på biblioteket. Her er det mye stoff å hente. Det er derfor viktig at man plukker ut det som kan være mest relevant for elevenes nivå. Man finner alt fra tørre fakta til interessante fortellinger og også spennende myter som er forbundet til festningen.  

   
Fredriksten festning har i de siste årene også blitt mer populær etter programmet ”Allsang på grensen”. Det har vekket interessen hos det norske folk. For elever i lokalmiljøet fører nok dette til en stolthet over byens minnemerke.


[[Fil:Festning_Kanon.JPG |thumb|left|Kanon]][[Fil:Brannvindu.JPG |thumb|right|Brannvindu]][[Fil:brooverfestning.JPG |thumb|centre|Bro]] [[Fil:Fredriksten festning, Hovedvakten og Øvre magasin.jpg |thumb|left|Brostein]][[Fil:Dorfest.JPG |thumb|right|Dør]][[Fil:Fange.JPG |thumb|centre|Fangehull]][[Fil:Fangehull.JPG |thumb|left|Fangehullet]][[Fil:Flagg.JPG |thumb|right|Utsikt]][[Fil:Gamlekanoner.JPG |thumb|centre|Gamle kanoner]][[Fil:Gangen.JPG |thumb|left|Porter]][[Fil:Kanona.JPG |thumb|right|Kanon]][[Fil:Kule, minnesmerke over Karl XII på Fredriksten festning 2.jpg |thumb|centre|Karl XII kule]][[Fil:Fredriksten festning, klokketårnet.jpg |thumb|left|Klokketårnet]][[Fil:Fredriksten festning klokketårnet.jpg |thumb|right|Klokketårn]][[Fil:Fredriksten festning, Klokketårnet.jpg |thumb|centre|Klokketårn i festningen]][[Fil:Kule, minnesmerke over Karl XII på Fredriksten festning 1.jpg |thumb|left|Kule]][[Fil:merke.JPG |thumb|right|Minnesmerke]][[Fil:museumfest.JPG |thumb|centre|Museum]][[Fil:nykanon.JPG |thumb|left|Svart kanon]][[Fil:Fredriksten festning, inngangspartiet til Lille kruttårn.jpg |thumb|right|Porter]][[Fil:skilt.JPG |thumb|centre|Skilt]][[Fil:takane.JPG |thumb|left|Mange fangehull]][[Fil:trapp.JPG |thumb|right|Trapper opp til klokketårnet]][[Fil:Fredriksten festning, Hovedvakten.jpg |thumb|centre|Vaktboligen]][[Fil:vapen.JPG |thumb|left|En type kanon]][[Fil:Fredriksten festning, utsikt mot Materialgården.jpg |thumb|right|Utsikt mot en annen varde]][[Fil:Fredriksten festning, Gamle kommandantbolig, Øvre magasin, Østre kurtineport, Hovedvakten og Losjementsbygningen.jpg |thumb|centre|Bygg i festningen]][[Fil:gapestokka.JPG |thumb|left|Gapestokk]][[Fil:hvitedame.JPG |thumb|right|Den hvite dame]][[Fil:kroa.JPG |thumb|centre|Festningskroa]]</text>
      <sha1>lj0clp66ry3q3sbiwnkum3d5b5e11mm</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:IKT i utdanning/Småskoletrinnet/IKT i samfunnsfag/Historie/Fredriksten festning</title>
    <ns>1</ns>
    <id>4599</id>
    <revision>
      <id>20082</id>
      <timestamp>2010-02-05T15:44:53Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Jentan</username>
        <id>1500</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: == Om søkearbeidet ==  Vi har ikke søkt etter eksterne kilder. Vi har heller brukt våre egne. Vi har vært i Fredriksten festning og tatt våre egne bilder. Da følte vi at det ble mer v...</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="648" xml:space="preserve">== Om søkearbeidet ==

Vi har ikke søkt etter eksterne kilder. Vi har heller brukt våre egne. Vi har vært i Fredriksten festning og tatt våre egne bilder. Da følte vi at det ble mer vårt eget arbeid som vi kan bidra med for andre. Vi er begge fra Halden, og kjenner veldig godt til Fredriksten festning. All informasjon kommer derfor fra våre egne erfaringer. Selv om det er viktig å bli kjent med og behandle ressurser som andre har lagt ut, syns vi det også er viktig å tilføye nye ressurser til markedet som andre kan få bruk for. Vi føler at vi har bidratt med mange nye og gode bilder, som vi håper andre også kan få bruk for.</text>
      <sha1>efmhlqqzz63ucls25z04qjozeq6arpj</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:IKT i utdanning/Mellomtrinnet/IKT i KRL</title>
    <ns>1</ns>
    <id>4600</id>
    <revision>
      <id>21415</id>
      <parentid>20110</parentid>
      <timestamp>2010-04-07T16:19:10Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Martehl</username>
        <id>1486</id>
      </contributor>
      <comment>/* OM SØKEARBEIDET I FORBINDELSE MED OPPARBEIDELSEN AV DENNE RESURSSAMLINGEN */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2312" xml:space="preserve">== OM SØKEARBEIDET I FORBINDELSE MED OPPARBEIDELSEN AV DENNE RESURSSAMLINGEN ==

Søkearbeidet har tatt mye lenger tid enn forventet. Det har vært vanskelig å finne relevante filmer og videoklipp. Dette kommer til dels av at videoene er produsert av de troende og trossamfunnene selv. De har da lett for å bli forkynnende, noe som jo ikke er tillatt i den norske skolen. En annen ting vi opplevde var at videoene inneholdt reklamesnutter midtveis, noe som også gjorde at de måtte utelukkes. 

Vi har søkt på YouTube, Google videos, NRK, SVT, DR (Danmarks Radio), BBC, forskjellige reisenettsteder mm. Dessuten har vi søkt på Google (ikke video), og derfra har vi navigert rundt omkring. Det var lite å finne på norske nettsteder, så vi har endt opp med at YouTube i stor grad ble brukt. Vi måtte hele tiden vurdere hvor vesentlig kommentarene var, siden mange av dem var på engelsk. Vi mener at de filmene vi til slutt valgte inneholdt såpass enkelt språk at de fleste elever på mellomtrinnet vil kunne få med seg det viktigste. 

Vi håper lærere som bruker disse filmene bruker litt tid til å se gjennom dem først, slik at de eventuelt kan vurdere hvor mye de bør kommentere selv, i tillegg til kommentarene som i utgangspunktet ligger på dem.

Vi har lagt mye arbeid i å finne filmer som fenger interessen uten at de virker for fremmede.
Levende bilder fanger barns oppmerksomhet i stor grad, og selv om flere av disse filmene også består av vakre bilder i en montasje, tenker vi at unger kommer til å nyte dem.

== Om arbeidet med designet på siden ==
Vi startet arbeidet med å notere hvilke forandringer vi ønsket å gjøre på de ulike undersidene i IKT i utdanning, ut fra en wikipediaartikkel vi mente kunne stå fram som et godt eksempel. Ut fra denne fant vi ut hvilke retningslinjer/rammer vi skulle sette for redigeringsarbeidet:
*Skape multimodale tekster, ved å bruke bilder som samsvarte med fagteksten.
*Bruke bilder med tilfredsstillende kvalitet.
*Unngå unødvendig bruk av fete typer og store bokstaver underveis i artiklene, da vi mente dette skapte uro i teksten.
*Bruke avsnitt hensiktsmessig
*Legge inn internlinker fra faguttrykk i teksten til Wikipediaartikler
*Samle kompetansemål fra Kunnskapsløftet (L06) under et eget avsnitt, der dette var gunstig</text>
      <sha1>6cfendxalq4x83ze1f3tja7n74g7gzu</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/Videregående skole/IKT i kroppsøving</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4601</id>
    <revision>
      <id>20130</id>
      <parentid>20118</parentid>
      <timestamp>2010-02-07T11:56:30Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MarStr</username>
        <id>1539</id>
      </contributor>
      <comment>/* Idrettspesifikk basistrening */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="7441" xml:space="preserve">== Basistrening ==


== Hva er basistrening? ==

'''En definisjon av basistrening''''':&quot;trening av grunnleggende sosiale-, psykiske-, fysiske- og koordinative elementer på et generelt og spesifikt nivå. Treningen har til hensikt å skape optimale forutsetninger for utvikling spesifikke kvaliteter i den enkelte idrett.&quot;''

== Fag der basistrening er kompetansemål: ==

- Aktivitetslære	        (140 timer)	Trinn 1, 2 og 3&lt;br /&gt;
- Breddeidrett		        (140 timer)  	Trinn 1, 2 og 3&lt;br /&gt;
- Toppidrett 		        (140 timer)	Trinn 1, 2 og 3&lt;br /&gt;

== Kompetansemål ==

'''Noen av kompetansemålene i kunnskapsløftet for fagene på idrettsfag.'''&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;
•	Gjennomføre trening av fysiske, psykiske og koordinative egenskaper&lt;br /&gt;
•	Utvikle basisegenskaper som gir grunnlag for økt treningsbelastning&lt;br /&gt;
•	Gjennomføre skadeforebyggende trening i spesialidretten. &lt;br /&gt;
•	Vurdere hvilke basisegenskaper som er sentrale for prestasjonsutvikling i spesialidretten&lt;br /&gt;
•	Utvikle basisegenskaper som gir grunnlag for økt treningsbelastning i spesialidretten&lt;br /&gt;


== Koordinasjon. ==

For å bli komplett som idrettsutøver må du ha et høyt motorisk nivå og stor forståelse for relasjoner mellom seg selv og aktiviteten. Det vil si at du har stor evne til å holde fokus og konsentrasjon - og å gjøre bruk av ervervet kunnskap.

Du må vite hva som skal gjøres, hvordan og når det skal gjøres. Her kommer koordinasjon og koordinasjonstrening inn i bildet.

Definisjon koordinasjon
Evne til samordning av kroppsbevegelser i forhold til hverandre og til omgivelsene.


Den koordinative evnen avhenger av&lt;br /&gt;
- sensoriske forhold&lt;br /&gt; 
- kognitive forhold &lt;br /&gt;
- motivasjonsmessige forhold&lt;br /&gt; 
- emosjonelle forhold&lt;br /&gt; 
- motoriske forhold &lt;br /&gt;
- Den koordinative evnen utvikles gjennom modning, vekst og trening.&lt;br /&gt;

'''Koordinasjon kan man dele opp i tre deler: Balanse, romorientering og Uavhengig kroppsarbeid/ differensiering.''' 

•	Balanse
&lt;br /&gt;I de fleste idretter er balanse en viktig ferdighet. 

God balanse er en sentral del av fundamentet til grunnteknikker. God balanseferdighet kan således være både prestasjonshevende og skadeforebyggende. 

Trening på balanse vil også være et viktig element i opptrening etter skade. 

Balansetrening kan gjennomføres med enkle hjelpemidler, i ulike utgangsstillinger, med flere ulike metoder både statisk og dynamisk.  [http://www.olympiatoppen.no/fagavdelinger/trening/basistrening/koordinasjon/page204.html[Balanse – grunnøvelser]]


•	[http://www.olympiatoppen.no/fagavdelinger/trening/basistrening/koordinasjon/page204.html [Romorientering – grunnøvelser]]


•	Uavhengig kroppsarbeid/ differensiering - grunnøvelser&lt;br /&gt;
Evnen til å gjøre ulike bevegelsesmønstre i ulike deler av kroppen.
Uavhengig kroppsarbeid - differensiering - vil si evne til å gjøre ulike bevegelsesmønstre i ulike deler av kroppen (øvre/nedre, høyre/venstre, etc) uavhengig av hverandre. Bevegelsesmønstrene skal ikke influere hverandre negativt. 

Herunder kan vi snakke om: 
Koblingsevne

Avstemning av kroppsbevegelser etter hverandre som virker sammen i romlige og dynamiske bevegelsesparameter. 
Differensieringsevne

Evne til å oppnå stor nøyaktighet og økonomi, finavstemning av den enkelte bevegelse (kinestetiske sanser). [http://www.olympiatoppen.no/fagavdelinger/trening/basistrening/koordinasjon/page204.html [Uavhengig kroppsarbeid/ differensiering - grunnøvelser]]

== Stabilisering/ styrke ==
 
'''Trening av stabilisering/ styrke er viktig for god teknikkutvikling, samt for å redusere risiko for skader.''' 

Øvelsene tar sikte på å stimulere til økt stabiliseringsevne i sentrale kroppsområder som skulderregionen, buk/rygg/bekkenregionen og i underekstremitet. 

En økt evne til stabilitet i disse områdene vil kunne gi grunnlag for mer rasjonell bevegelse i omkringliggende kroppsområder.

Økt stabilitet vil på denne måten kunne gi mer rasjonell bevegelse. Stikkord er at sentral stabiltet gir perifer mobilitet.

Utførelse
Kvalitet på utførelse er sentralt. Man ønsker på dette nivået å skape størst mulig bevissthet omkring stabilisering av det aktuelle kroppsområdet man jobber med, ikke mist bevissthet på hva som er riktig utførelse av øvelsen. 

Utførelsestempo vil gjerne være rolig og kontrollert. Holdetid/varighet/antall repetisjoner vil avgjøres av kvalitetsmessig utførelse på øvelsene. 

For eksempel øvelse nr. 9: Utøveren gjør øvelsen så lenge kvaliteten er bra. I det utøver bruker aktivitet i armer eller skuldre til å opprettholde balansen, blir kvaliteten på balansearbeidet forringet. Legg inn pause i aktiviteten eller gjør øvelsen litt enklere. Dersom en utøver behersker øvelsen i +/- 1 min bør vanskelighetsgraden kunne økes. 

Pass på
Gå ikke løs på øvelser på nivå 2 eller 3 før øvelser på nivå 1 blir gjennomført på et godt kvalitativt/kvantitativt nivå.

Basistreningstankegangen bygger på at man trenger en solid basis for å kunne forvente et stabilt høyt prestasjonsnivå og for å tåle store treningsmengder fram i tid. Derfor er det logisk at man behersker et ferdighetsnivå, før man gir seg i kast med det neste.


Grunnøvelser stabilitet 
Her finner du grunnleggende øvelser og øvelser som trener bevisstgjøring. 
Velg video i temamenyen til høyre på siden. 

•	[http://www.olympiatoppen.no/fagavdelinger/trening/basistrening/styrke/grunnovelser/page3328.html [Bevisstgjøring stabilitet]]

•	[http://www.olympiatoppen.no/fagavdelinger/trening/basistrening/styrke/grunnovelser/page3328.html[Grunnøvelser stabilitet]]
•	[http://www.olympiatoppen.no/fagavdelinger/trening/basistrening/styrke/swissball/page273.html[Swissball]]
 
•	[http://www.olympiatoppen.no/fagavdelinger/trening/basistrening/styrke/grunnovelserbukryggbekken/page118.html[Buk - rygg - bekken]] 

•	[http://www.olympiatoppen.no/fagavdelinger/trening/basistrening/styrke/grunnovelserarmerogskuldre/page120.html[Armer og skuldre]] 

•	[http://www.olympiatoppen.no/fagavdelinger/trening/basistrening/styrke/grunnovelserbein/page119.html[Bein - grunnøvelser]]

== Bevegelighet ==
 
Bevegelighet omtales på flere måter: Smidighet, fleksibilitet, bevegelsesfrihet eller bevegelsesutslag i et ledd eller gruppe av et ledd.
Bevegelighet kan ha stor betydning for hvordan man løser en gitt bevegelsesoppgave rent motorisk eller teknisk, og det kan derfor ha stor betydning for den idrettslige prestasjonskapasiteten.

'''Her presenteres øvelser som utvikler bevegelighet og mobilitet i ulike ledd og leddkjeder. 
I tillegg er det presentert sentrale oppvarmingsøvelser. 
Velg video i temamenyen til høyre på siden.''' 

•	[http://www.olympiatoppen.no/fagavdelinger/trening/basistrening/bevegelighet/page121.html[Grunnprogram bevegelighet]]

•	[http://www.olympiatoppen.no/fagavdelinger/trening/basistrening/bevegelighet/page121.html[Aktivbevegelighet]]

•	[http://www.olympiatoppen.no/fagavdelinger/trening/basistrening/bevegelighet/page121.html[Flere bevegelighetsøvelser]]

== Idrettspesifikk basistrening ==
 

Her ligger det også litt spesifikk basistrening er grunnleggende trening rettet mot de spesielle krav den enkelte idrett stiller.&lt;br /&gt; [http://www.olympiatoppen.no/fagavdelinger/trening/treningsplanlegging/utviklingstrapper/page558.html[Se forøvrig publiserte utviklingstrapper i ulike idretter.]]</text>
      <sha1>gjscdghibho1uhatu4jgmqeu29qa8oe</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:IKT i utdanning/Videregående skole/IKT i kroppsøving</title>
    <ns>1</ns>
    <id>4602</id>
    <revision>
      <id>20131</id>
      <timestamp>2010-02-07T12:04:09Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MarStr</username>
        <id>1539</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: == Om søkearbeidet ==  Når jeg jobbet med å finne ressurser prøvde jeg meg på Youtube, men her ble jeg overrasket hvor lite relevant stoff det var for min del. Det som var tilgjengelig...</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="708" xml:space="preserve">== Om søkearbeidet ==

Når jeg jobbet med å finne ressurser prøvde jeg meg på Youtube, men her ble jeg overrasket hvor lite relevant stoff det var for min del. Det som var tilgjengelig var som oftest av dårlig kvalitet. Når jeg søkte på ” Basic training” ble treffet på US army i overveldende flertall. Dersom jeg la til sport/ sports ble det mye ”svette” kampsport relaterte klipp. Derfor søkte jeg på norske sider, der jeg fikk et treff på olympiatoppen. Her var det store mengder av basistrening videoer i alle varianter. Det som er et lite minus er at det ikke er instruksjoner eller kommentarer til klippene, men kvaliteten på filmen og øvelsene er så bra at jeg måtte bruke de.</text>
      <sha1>o9b14rq2hnxhg1xa6lqg1gtz4by2ilq</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:IKT i utdanning/Barnetrinnet/IKT i norsk/Bruk av animasjon</title>
    <ns>1</ns>
    <id>4603</id>
    <revision>
      <id>21445</id>
      <parentid>20132</parentid>
      <timestamp>2010-04-07T17:03:37Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Martehl</username>
        <id>1486</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1484" xml:space="preserve">==Om søkearbeidet for å finne ressurser om animasjonsfilmer.==

Under søkearbeidet til animasjonsfilmer hadde vi en fordel fordi vi selv hadde brukt og hatt nytte av de ulike screencastene og filmene vi har lagt ut. Vi syns denne siden var bra, men at den manglet noen eksempler og screencast. Animasjonsfilmer syns elevene er morsomt å lage, vi lagde en liten film med noen elever på femte trinn når vi var ute i praksis. Da vi skulle legge ut eksempelfilmer brukte vi Youtube, og brukte søkeordet animasjonsfilmer. Siden vi fikk mange relevante treff måtte vi velge filmer ut i fra hva vi tenkte at elever og lærere kunne ha nytte av, filmer som var egnet til å vise hvordan animasjonsfilmer kan lages.

== Om arbeidet med designet på siden ==
Vi startet arbeidet med å notere hvilke forandringer vi ønsket å gjøre på de ulike undersidene i IKT i utdanning, ut fra en wikipediaartikkel vi mente kunne stå fram som et godt eksempel. Ut fra denne fant vi ut hvilke retningslinjer/rammer vi skulle sette for redigeringsarbeidet:
*Skape multimodale tekster, ved å bruke bilder som samsvarte med fagteksten.
*Bruke bilder med tilfredsstillende kvalitet.
*Unngå unødvendig bruk av fete typer og store bokstaver underveis i artiklene, da vi mente dette skapte uro i teksten.
*Bruke avsnitt hensiktsmessig
*Legge inn internlinker fra faguttrykk i teksten til Wikipediaartikler
*Samle kompetansemål fra Kunnskapsløftet (L06) under et eget avsnitt, der dette var gunstig</text>
      <sha1>4adkewefp07xe1y8eon7lb9z4wh5tf9</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:IKT i utdanning/Ungdomstrinnet/IKT i KRL/De ulike religionene</title>
    <ns>1</ns>
    <id>4604</id>
    <revision>
      <id>21416</id>
      <parentid>20136</parentid>
      <timestamp>2010-04-07T16:20:04Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Martehl</username>
        <id>1486</id>
      </contributor>
      <comment>/* Kommentar til ressurssiden */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2189" xml:space="preserve">==Om søkearbeidet for å finne ressurser til en side om de ulike religionene, kunst og arkitektur i faget Rle på ungdomstrinnet.==

Når vi jobbet med å finne ressurser til en side som tok for seg kunst og arkitektur innen religioner, brukte vi Youtube og Wikipedia. Wikipedia brukte vi fordi vi da kunne finne relevante søkeord til ressursene. Da vi søkte på Wikipedia søkte vi med ordene ”kunst” og ”arkitektur” for eksempel i jødedommen og islam. Dette ga oss svar som hadith og kalligrafi innen islam, og synagoge i jødedommen. Dette var ord vi søkte videre med.


== Kommentar til ressurssiden ==
God oversiktlig og ryddig side. Lett å finne frem på siden religionene har hver sin egen underoverskrift.
Men jeg savner noen bilder i margen, for eksempel ett bilde til hver religion, for å gjøre siden litt mer ”givende” og innbydende å se på.
Videoene inneholder et stort utvalg av kunst/arkitektur fra de nevnte religionene, men dere kunne kanskje vært litt mer konsekvente med å skrive om de typiske kjennetegnene, for eksempel at islamsk arkitektur ofte inneholder mye symmetri osv, slik at elevene vet litt mer hva de skal se etter.
Det er bra at videoene også inneholder musikk fra de nevnte religionene/kulturene noe som også er en del av læreplanmålet selv, om musikken og dens kjennetegn (for eksempel hvilke instrumenter som blir brukt) ikke er nevnt i teksten på siden.

== Om arbeidet med designet på siden ==
Vi startet arbeidet med å notere hvilke forandringer vi ønsket å gjøre på de ulike undersidene i IKT i utdanning, ut fra en wikipediaartikkel vi mente kunne stå fram som et godt eksempel. Ut fra denne fant vi ut hvilke retningslinjer/rammer vi skulle sette for redigeringsarbeidet:
*Skape multimodale tekster, ved å bruke bilder som samsvarte med fagteksten.
*Bruke bilder med tilfredsstillende kvalitet.
*Unngå unødvendig bruk av fete typer og store bokstaver underveis i artiklene, da vi mente dette skapte uro i teksten.
*Bruke avsnitt hensiktsmessig
*Legge inn internlinker fra faguttrykk i teksten til Wikipediaartikler
*Samle kompetansemål fra Kunnskapsløftet (L06) under et eget avsnitt, der dette var gunstig</text>
      <sha1>d3scrabvfbeit83bhzqg2b0okgghltf</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/Digitale fortellinger i fag</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4605</id>
    <redirect title="Digitale fortellinger i skolen/Digitale fortellinger i skolefag" />
    <revision>
      <id>42763</id>
      <parentid>41960</parentid>
      <timestamp>2021-02-01T14:56:29Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Tømmer siden for å unngå unødvendige lenker fra omdirigeringssider</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="77" xml:space="preserve">#REDIRECT [[Digitale fortellinger i skolen/Digitale fortellinger i skolefag]]</text>
      <sha1>i6emkmgw8exwfnszfxblgrg6vuk08ih</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/Hvordan lage en digital fortelling?</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4606</id>
    <redirect title="Digitale fortellinger i skolen/Hvordan lage en digital fortelling" />
    <revision>
      <id>42764</id>
      <parentid>41642</parentid>
      <timestamp>2021-02-01T15:06:15Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Tømmer siden for å unngå unødvendige lenker fra omdirigeringssider</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="79" xml:space="preserve">#REDIRECT [[Digitale fortellinger i skolen/Hvordan lage en digital fortelling]]</text>
      <sha1>do8z52mhgbvvjlk4c18pekbs6gvrkw3</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:IKT i utdanning/Generelt/IKT i samfunnsfag/D/S Engebret Soot</title>
    <ns>1</ns>
    <id>4607</id>
    <revision>
      <id>20255</id>
      <parentid>20171</parentid>
      <timestamp>2010-02-09T18:57:32Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>158.39.166.35</ip>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1011" xml:space="preserve">'''Om søkearbeidet'''

Bildene som vi har brukt på denne siden har vi funnet litt forskjellige steder. Mange av dem har vi tatt selv, og trengte derfor ingen tillatelse til disse. Men to av bildene stammer fra ”Skienvassdraget”s internettside, og vi sendte mail til oppretterne av internettsiden; hvor vi spurte om tillatelse til å bruke dem. Vi fikk til svar at vi skulle spørre Terje Sjøvaag, som har opphavsrett til disse bildene, og vi fikk mailadressen hans. Deretter spurte vi han om lov til å få bruke dem på siden vår. Dette fikk vi et positivt svar på, og bildene kom på plass.

Ellers har vi også hentet flere bilder fra Wikipedias bildearkiv: Wikimedia commons. Her trenger vi ingen spesiell tillatelse, ettersom dette kan regnes som gjenbruk.

Vi har også lagt ut et telefonnummer på siden, slik at lærere eller andre interesserte kan kontakte stiftelsen D/S Engebret Soot for eventuelle charterturer med sine skoleklasser. Dette spurte vi kontaktpersonen om lov til over telefon.</text>
      <sha1>huihkb6xf558llj06ixesj495f9ow95</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/Ungdomstrinnet/IKT i norsk</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4608</id>
    <revision>
      <id>20188</id>
      <parentid>20185</parentid>
      <timestamp>2010-02-08T13:00:02Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>JMG</username>
        <id>1490</id>
      </contributor>
      <comment>/* IKT i norsk */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="456" xml:space="preserve">== IKT i norsk ==

* Typisk norsk! En meget aktuell serie som tar for seg språket vårt. Episodene har en lengde på 30 minutter, og kan fint brukes i ungdomsskolen. Jeg kan tenke meg at det er lett å starte en diskusjon i klassen etter dette. Når skal egentlig ovenfor og overfor brukes? Serien består av 8 episoder, og 2 sesonger. Programleder Petter Schjerven + en aktuell gjest i hver episode. [http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/35483  NRK nett-TV.]</text>
      <sha1>dy8yodu6mqbgnctlhdhcrkuk4n4kjft</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/Småskoletrinnet/IKT i naturfag/planeten vår</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4609</id>
    <revision>
      <id>20186</id>
      <timestamp>2010-02-08T12:55:20Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Asmundje</username>
        <id>1488</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: == Videoressurser == [http://www.youtube.com/watch?v=lwwioJhQzeg Planeten vår] (lengde: 6,57) Denne filmen viser bilder av verden tatt fra verdensrommet og fra fly/helikopter. Filmen kan v...</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="454" xml:space="preserve">== Videoressurser ==
[http://www.youtube.com/watch?v=lwwioJhQzeg Planeten vår] (lengde: 6,57)
Denne filmen viser bilder av verden tatt fra verdensrommet og fra fly/helikopter. Filmen kan være fin som introduksjon til temaet ”vår planet” i naturfag på barneskolen. Filmen kam også brukes som en innledning til flere av temaene i faget i grunnskolen (miljø, klima, landområder osv). Filmen er hentet på youtube av brukeren: BurrellDurrantHifle.</text>
      <sha1>fp6ptlm4fp9jusuzyyru89fger094f3</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:IKT i utdanning/Digitale fortellinger i fag</title>
    <ns>1</ns>
    <id>4610</id>
    <revision>
      <id>21346</id>
      <parentid>20206</parentid>
      <timestamp>2010-04-07T14:04:46Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Helens</username>
        <id>1497</id>
      </contributor>
      <comment>/* Mangler bildereferanser */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2538" xml:space="preserve">==Oppsummering av revisjonsarbeidet.==

Vi startet arbeidet med revisjon av wikibok felles i gruppa, og tok kopi av de gamle artiklene til senere utskrift. Vi foretok endringer i innledningen for å gjøre den mer relevant og konsentrert om hva artiklene skal omhandle. Det vi egentlig gjorde var å fjerne det som vi anså som unødvendig. 

Innledningen henviste til K06, dette endret vi da Kunnskapsløftet i dag ikke er å få kjøpt i bokform, men er å finne på nettet. Så vi la inn klikkbare linker til Udir.no og Kunnskapsløftet. 
Vi la til i innledningen at det er viktig med riktig kildebruk, og at vi la til linker med opphavsklarerte kilder, hvor en kan hente lyder og bilder helt fritt.

Vi har fjernet bilder fordi det ikke var hensiktsmessig i forhold til artikkelen.  
Siden vi valgte å fokusere på Grunnskolen 1-10, så fjernet vi Visuelle Kunstfag 1 og Design og håndverk, disse artiklene manglet relevant informasjon og i linker som var lagt til fra før var innholdet fjernet.  Samtidig tilføyde vi Mat og Helse, og Matematikk, da disse også er fag i grunnskolen.
 
I forhold til tekststruktur i artiklene har vi tatt bort bilder vi anså som unødvendige. I alle fagene har vi redigert tekst, og tatt med linker til Kunnsskapsløftet over kompetansemål. Vi har først tatt for oss kompetanssemålene og deretter satt inn digitale fortellinger, slik at vi finner dekning for det faglige. To steder i gammel artikkel manglet kompetansmål.Når det gjelder språkføringen i tekstene fjernet vi unødig innhold og rettet opp feil for å forbedre språket i teksten. Vi har fjernet hyperlenker som ikke fungerte lenger, og lagt til nye. Både til Kunnskapsløftet og nye digitalfortellinger vi har funnet. Selv om ikke alle de digitale bildefortellingene er opphavsrettslig gode, så har vi vurdert det slik at vi har tatt de med allikevel. Det er vanskelig å finne gode fortellinger som oppfyller kravene forbundet til opphavsrett.

Vi har videreutviklet ressurslisten på slutten av artikkelen ved å legge inn en ny hyperlenke vi fikk av en lærer på Del og Bruk. 
Ved redigering av artikkel har vi samarbeidet om det meste i gruppa, hver for oss har vi funnet digitale fortellinger som passer til hvert fag. Den siste finpussen og dokumentet om endringer og samarbeid gjorde vi sammen. 


== Mangler bildereferanser ==

Vær oppmerksom på at flere av eksemplene her er mangelfulle på referansebruk. [[Bruker:Rudolpho|Rudolpho]] ([[Brukerdiskusjon:Rudolpho|diskusjon]]) 8. feb 2010 kl. 15:05 (CET)</text>
      <sha1>9ubal4kmic3e2v3idro3vnfp6v32e12</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:IKT i utdanning/Småskoletrinnet/IKT i engelsk</title>
    <ns>1</ns>
    <id>4611</id>
    <revision>
      <id>21449</id>
      <parentid>20209</parentid>
      <timestamp>2010-04-07T17:06:54Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Martehl</username>
        <id>1486</id>
      </contributor>
      <comment>/* Om søkearbeidet */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1615" xml:space="preserve">== Om søkearbeidet ==

Da vi skulle finne frem til relevante filmer til undervisning, tok vi først for oss kunnskapsløftet. På denne måten kunne vi finne frem til temaer og pensum for elever i de forskjellige trinnene. Når vi hadde funnet frem til mål i kunnskapsløftet søkte vi etter filmer på både youtube, national geographics, NRK nett-tv og lignende etter filmer som dekket temaene og målene fra kunnskapsløftet. Vi fant både filmer på engelsk og norsk som vi mener kan være relevante å bruke i undervisningen. Vi oppdaget tidlig at det er letter å finne mer pedagogiske filmer på sider som national geographics, NRK nett-tv osv enn på youtube. På youtube ligger det flere filmer, men de er til gjengjeld ofte lagt ut av privatpersoner. Dette kan føre til at filmene er av dårligere kvalitet og er mindre pedagogiske.

== Om arbeidet med designet på siden ==
Vi startet arbeidet med å notere hvilke forandringer vi ønsket å gjøre på de ulike undersidene i IKT i utdanning, ut fra en wikipediaartikkel vi mente kunne stå fram som et godt eksempel. Ut fra denne fant vi ut hvilke retningslinjer/rammer vi skulle sette for redigeringsarbeidet:
*Skape multimodale tekster, ved å bruke bilder som samsvarte med fagteksten.
*Bruke bilder med tilfredsstillende kvalitet.
*Unngå unødvendig bruk av fete typer og store bokstaver underveis i artiklene, da vi mente dette skapte uro i teksten.
*Bruke avsnitt hensiktsmessig
*Legge inn internlinker fra faguttrykk i teksten til Wikipediaartikler
*Samle kompetansemål fra Kunnskapsløftet (L06) under et eget avsnitt, der dette var gunstig</text>
      <sha1>m3sp7p0mm9qaqttctkodfj4lmfiat4y</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/Småskoletrinnet/IKT i naturfag/fenomener og stoffer</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4612</id>
    <revision>
      <id>20965</id>
      <parentid>20912</parentid>
      <timestamp>2010-03-22T19:43:18Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Martehl</username>
        <id>1486</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="715" xml:space="preserve">[[File:Recycle mini.png|thumb|Resirkulering]]Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
*''beskrive hvordan og drøfte hvorfor vi kildesorterer''


Lær mer om hva som skjer med alt det brukte glasset etter at det er ferdig sortert og du ikke ser det lenger! Denne filmen følger et syltetøyglass fra det sorteres i igloen, mens det smeltes om og helt til det kommer tilbake i butikkhyllene. [http://www.loop.no/moro/film/undervisningsfilmer/4279.html Fin video som passer på 1.-4.trinn.]

[http://www.loop.no/moro/film/undervisningsfilmer/4277.html Kildesortering] 
Denne filmen er hentet fra Loop.no og omhandler resirkulering av melkekartonger. Altså hvordan plast, glass og melkekartong blir til noe nytt.</text>
      <sha1>f2ggl3x95gzonyuuy156z8q57qjn6dx</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Musikk og kultur</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4613</id>
    <redirect title="Musikk" />
    <revision>
      <id>28062</id>
      <parentid>27062</parentid>
      <timestamp>2012-01-19T19:53:35Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>タチコマ robot</username>
        <id>494</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>robot: Retter dobbel omdirigering til [[Musikk]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="7949" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Musikk]]

== Fra [http://www.utdanningsdirektoratet.no/grep/Lareplan/?laereplanid=707207&amp;visning=5 Kunnskapsløftet] ==
[[file:book icoline.svg|thumb|Kunnskapsløftet]]
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
*''uttrykke og formidle refleksjon om musikk som kunst- og kulturuttrykk og som underholdnings- og forbruksvare''
*''gjøre rede for hvordan musikk gjenspeiler trekk ved samfunnsutvikling og ungdomskultur og hvordan dette kan komme til uttrykk gjennom ulike former for rytmisk musikk, kunstmusikk og norsk, samisk og andre kulturers folkemusikk''


For å kunne se hvordan musikk gjenspeiler trekk ved samfunnsutvikling og ungdomskultur og hvordan dette kan komme til uttrykk i musikk kan det være lurt å gå tilbake noen år, og se hvordan musikk både har påvirket og gjenspeilet samfunnet igjennom historien.
Musikken spiller en stor rolle i både voksne og unges liv i dag, men på begynnelsen av 1900-tallet var musikken hovedsakelig beregnet for voksne. I løpet av 50- og 60-tallet tok musikken plass i barn og unges hverdag og har nå blitt en vanlig del av livet. Ved å vise til forskjellig musikk opp gjennom tidene ser vi hvordan musikken har forandret seg, men også hvordan den har forandret samfunnet rundt.
Vi har valgt å fokusere på de siste fem tiårene, dette er fordi 50-tallet på mange måter er et veiskille i forhold til musikk og samfunns- og ungdomskultur.

Videoressursene er ment å være et supplement til annen undervisning, for å gi elevene en smakebit av ulike deler av musikkhistorien. Vi har også lagt ved noen videoer som kan bidra til å illustrere musikkens betydning i andre kulturer. De afrikanske landene og Kuba er flotte eksempler på kulturer hvor musikk og dans er en stor del av kulturen, og disse kulturene utgjør en kontrast til den norske kulturen både i rytme, bruk og dans.
{{clear}}

= Musikkens påvirkningskraft på mennesket og samfunnet i den postmoderne tiden =


* [http://www.nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/281856 Musikkspiller, radio og tv] – et kort klipp som oppsummerer tilkomsten av radio og TV i de norske hjem. Klippet er fra 1973, og bærer preg av dette, men er allikevel informativt.


== 50-tallet ==

[[Fil:Elvis_Presley_promoting_Jailhouse_Rock.jpg|thumb|Elvis Presley]]

*[http://www.youtube.com/watch?v=gaaW83mZOZw&amp;feature=related 1950’s jukebox mix] - med klipp fra de mest populære låtene fra 50-tallet.

*[http://www.youtube.com/watch?v=zXzBt9Qa6yw Elvis' Legendary Performances] - En kort video med klipp fra noen av Elvis' opptredener. 

*[http://www.youtube.com/watch?v=KgTFnK9Nfpc&amp;feature=related Big Mamma Thornton - Hound Dog – 1952 ] - mange tror at Hound Dog er Elvis' sang, men det er ikke tilfelle. Han har faktisk laget svær få av de sangene han synger. Her får du se og høre opphavet til Hound Dog.

*[http://www.youtube.com/watch?v=tpzV_0l5ILI Oldies Rock &amp; Roll 1950's elvis presley jerry lee lewis &amp; gene vincent &amp; others b&amp;w] - nesten 50 min. med musikk, reklame og litt bak kulissene, mye med Jerry Lee Lewis og Elvis Presley. En god måte å få et lite innblikk i noe av den amerikanske musikkulturen på 1950-tallet.
{{clear}}

== 60-tallet ==

[[Fil:The Fabs.JPG|thumb|The Beatles]]
*[http://www.youtube.com/watch?v=fIKCrgC4tJY&amp;feature=related The 60's - Music of a Revoloution ] - denne videoen har en litt slitsom stemme og ser litt useriøs ut med en gang, men gir et veldig fint sammendrag av utviklingen av musikken og de musikerne som var mest i søkelyset på 60-tallet.

*[http://www.youtube.com/watch?v=sVjK22l0zXU Bob Marley – Simmer Down ] - musikk fra et annet område enn storbyene i USA: folkelig reggae fra Bob Marley. Denne sangen var en stor hit fra Jamaica i 1966.

*[http://www.youtube.com/watch?v=41lign3VBZo&amp;feature=related Twist &amp; shout! 60’s dancing! ] - Typisk dansemusikk, her ser man også personer som danser på ordentlig 60-tallsvis.

* [http://www.nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/426302 Ungdomskulturen på 60-tallet ] - intervju med forfatter Lars Saabye Christensen og historiker Berge Furre, som snakker om ungdomskulturen som blomstret opp på 60-tallet.
{{clear}}

== 70-tallet ==

[[Fil:Disco Dancers.svg|thumb|Disco]]
*[http://www.youtube.com/watch?v=gidAZM_ave0 70s disco hits] - en kjapp pekepinn på discokulturen. Kanskje noen av sangene blir brukt den dag i dag?

*[http://www.youtube.com/watch?v=NZ1miZIRwQs 70s classic rock hits] - en 10 minutter lang video som viser kremen av rocken på 70-tallet.

*[http://www.youtube.com/watch?v=tGfcf1acU1I&amp;feature=related Elvis Presley - Live- Last Concert -My Way ] - Elvis’ siste konsert i 1977, to måneder før han ble funnet død. Elvis preget mye av musikken fra 50- - 70-tallet. Han kalles fortsatt ”The King”, og noen nekter ennå å godta at han er død.
{{clear}}

== 80-tallet ==

[[Fil:A-ha 001.jpg|thumb|A-ha]]
*[http://www.youtube.com/watch?v=NaYGi8CezVk Agitpop – Girl but not a Friend ] - et godt eksempel på 80-tallsrock. Agitpop var et av flere band som var inspirert av Velvet Underground fra 60-tallet.

*[http://www.youtube.com/user/bryanadams?blend=1&amp;ob=4&amp;rclk=cti#p/u/9/C-0ROeeRWQw Bryan Adams – Straight from the Heart ] - konsertversjon av hitsingelen fra gjennombruddsalbumet ”Cuts Like a Knife” som kom ut i 1983.

*[http://www.youtube.com/watch?v=_EXxMlIExpo A-ha – Take on Me ] - med Take on Me ble Aha det eneste norske bandet som har gått til topps på Billboard (den amerikanske offsielle singellisten), dette skjedde oktober 1985.

*[http://www.nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/274863 Blitz som kulturaktør] - på 80-tallet ble Blitz-huset dannet, selv om det er mest kjent for opprør og demonstrasjoner, har Blitz-miljøet også hatt en viktig rolle i ungdomskulturen til mange.
{{clear}}

== 90-tallet ==

[[Fil:TheBackstreetBoys.jpg|thumb|Backstreet Boys]]
*[http://www.youtube.com/watch?v=cJQ0RBAXYi8 Emperor – Curse you all men! ] - på 90-tallet vokste Black Metal-musikken seg stor i Norge, som ble ansett som det ledende landet i verden på det området. Flere norske band var lite kjente i Norge, men store i Europa, Asia og Amerika. Emperor var et av dem.

*[http://www.youtube.com/watch?v=wMpK7FPn5Sc Best of 90s ] – klipp fra de beste popmusikkvideoene fra 90-tallet. For de ”glemte” sangene, se denne [http://www.youtube.com/watch?v=o-38qtQ400A&amp;feature=related videoen] - noen klipp fra sanger som gjenspeiler 90-tallet. Sangene var populære da, men led døgnfluedøden.
{{clear}}

= Musikk og kultur =

[[Fil:Alexander Rybak i Skien 4.jpg|thumb|Alexander Rybak og Frikar]]
*[http://www.youtube.com/watch?v=Lw1Biz6qxF0 Frikar] - Den norske folkemusikken er så å si ikke synlig i det moderne norske samfunnet, den er en del av kulturen vår, men den har ingen aktiv rolle i dag. Dette prøver blant annet dansegruppa Frikar å gjøre noe med. De har inspirert flere norske ungdommer til å utforske norsk folkedans.

*[http://www.youtube.com/watch?v=qHf-6u9Z0dk Gatedans på Cuba ] - I andre land står kulturens musikk og dans mer sentralt, som for eksempel i mange afrikanske land og i Sør- og Sentral-Amerika. Her er et klipp fra en gate på Cuba hvor fire personer improviserer dans akkompagnert av gatemusikanter, det illustrerer fint hvor stor betydning musikken har i hverdagen til Cubanerne.


*Samisk joik: [http://www.nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/277810 Joik 1], [http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/334993 Joik 2], [http://www.youtube.com/watch?v=Fn6I0Byg83M&amp;feature=related Joik 3] - joiken er et fint eksempel på musikk som gjenspeiler kulturen, fordi man joiker for å prøve å gjenskape en stemning i forhold til det man joiker (for eksempel mennesker, dyr eller landskap).

*[http://www.youtube.com/watch?v=WeUW8Nj22o0 Ung joiker] - denne videoen er en veldig bra illustrasjon på hva joik er. På slutten av videoen ser du hvordan Máret improviserer, noe som er typisk for joik.</text>
      <sha1>hnkezmw93wk5716m0r08rfy3q1yk0ww</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Musikk og kultur</title>
    <ns>1</ns>
    <id>4614</id>
    <revision>
      <id>21421</id>
      <parentid>20236</parentid>
      <timestamp>2010-04-07T16:24:45Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Martehl</username>
        <id>1486</id>
      </contributor>
      <comment>/* Redegjørelse for søkearbeidet: */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2095" xml:space="preserve">== Redegjørelse for søkearbeidet: ==

*Vi har hovedsakelig brukt youtube.com og NRK sine videoarkiver for å finne disse videoene.
*YouTube har et stort bibliotek, og dets innhold og layout gjør det enkelt for lærer og elev å navigere. Gjenkjennelsesfaktoren er stor. Og hver link har også linking til andre videoer i samme emne og kommentarer, noe som kan føre med seg et enda større læringsutbytte. Det at YouTube har uendelig mange videoer om alle slags emner er ikke bare en ressurs, men også en stor utfordring. Det ligger mye på YouTube som barn og ungdom ikke burde seg og som ikke passer seg i skolesammenheng. Derfor kan det være lurt at elever har assistanse fra en lærer dersom de selv skal bruke YouTube som læringsressurs.
*NRK har også et stort arkiv, og det faglige nivået er kanskje tryggere her enn på YouTube, men begrensningen for hva du kan finne er derimot større. Det som også er positivt med NRK er at det er god kvalitet på alle videoklippene, noe som ikke er tilfelle på YouTube.
*Hvis man skal ha lenger opplegg har NRK mange innslag om musikk på [http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/467570 denne linken] Blant annet ligger programmene som Ravi laget som heter Landeplage der. Dette er noen veldig gode programmer på hva som får noen sanger til å slå gjennom og bli populære.

== Om arbeidet med designet på siden ==
Vi startet arbeidet med å notere hvilke forandringer vi ønsket å gjøre på de ulike undersidene i IKT i utdanning, ut fra en wikipediaartikkel vi mente kunne stå fram som et godt eksempel. Ut fra denne fant vi ut hvilke retningslinjer/rammer vi skulle sette for redigeringsarbeidet:
*Skape multimodale tekster, ved å bruke bilder som samsvarte med fagteksten.
*Bruke bilder med tilfredsstillende kvalitet.
*Unngå unødvendig bruk av fete typer og store bokstaver underveis i artiklene, da vi mente dette skapte uro i teksten.
*Bruke avsnitt hensiktsmessig
*Legge inn internlinker fra faguttrykk i teksten til Wikipediaartikler
*Samle kompetansemål fra Kunnskapsløftet (L06) under et eget avsnitt, der dette var gunstig</text>
      <sha1>il2ym4dclsfx2m8rjmua6d8hyav7uxr</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:195.159.203.165</title>
    <ns>3</ns>
    <id>4615</id>
    <revision>
      <id>43547</id>
      <parentid>20260</parentid>
      <timestamp>2021-02-12T01:59:06Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Lnkfx</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="807" xml:space="preserve">Hei og velkommen! Takk for [[Spesial:Bidrag/195.159.203.165|dine bidrag]]. Jeg foreslår at du [{{fullurl:Spesial:Userlogin|type=signup}} registrerer deg] og tar en titt på [[Hjelp:hvordan man redigerer en side|hvordan man redigerer en side]] for å se hvordan du enkelt kan formatere tekst! Du finner en grei innføring til hvordan Wikibøker fungerer '''[[Wikibøker:Om|her!]]'''&lt;br /&gt; Mvh. [[Bruker:Marius2|Marius2]] ([[Brukerdiskusjon:Marius2|diskusjon]]) 11. feb 2010 kl. 17:22 (CET)

==Kebab==
I artikkelen [[Kokebok:Kebab]] fjernet du «(sil den i eit kaffifilter)» i [http://no.wikibooks.org/w/index.php?title=Kokebok/Innhold/Kebab&amp;diff=next&amp;oldid=10617 denne endringen]. Hvorfor gjorde du det? Mvh. [[Bruker:Marius2|Marius2]] ([[Brukerdiskusjon:Marius2|diskusjon]]) 11. feb 2010 kl. 17:22 (CET)</text>
      <sha1>fjkb2j9c4drqpit31nacnhvm7png40f</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:129.241.161.28</title>
    <ns>3</ns>
    <id>4616</id>
    <revision>
      <id>20263</id>
      <timestamp>2010-02-11T16:29:44Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Marius2</username>
        <id>856</id>
      </contributor>
      <comment>velkommen</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="496" xml:space="preserve">Hei og velkommen! Takk for [[Spesial:Contributions/129.241.161.28|dine bidrag]]. Jeg foreslår at du [{{fullurl:Spesial:Userlogin|type=signup}} registrerer deg] og tar en titt på [[Hjelp:hvordan man redigerer en side|hvordan man redigerer en side]] for å se hvordan du enkelt kan formatere tekst! Du finner en grei innføring til hvordan Wikibøker fungerer '''[[Wikibøker:Om|her!]]'''&lt;br /&gt; Mvh. [[Bruker:Marius2|Marius2]] ([[Brukerdiskusjon:Marius2|diskusjon]]) 11. feb 2010 kl. 17:29 (CET)</text>
      <sha1>qk4d3x6nt4gvw56lqnr8rm9ojmhpbur</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Ikkerød</title>
    <ns>10</ns>
    <id>4617</id>
    <revision>
      <id>20264</id>
      <timestamp>2010-02-11T16:32:36Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Marius2</username>
        <id>856</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: {{#ifexist: {{{1|}}}|[[{{{1}}}|{{{2|{{{1}}}}}}]]{{#ifeq:{{FULLPAGENAME}}|Mal:Ikkerød||{{#ifeq:{{NAMESPACE}}|Brukerdiskusjon||{{#ifeq:{{FULLPAGENAME}}|Mal:Ikkerød/doc||[[Kategori:Sider med...</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="256" xml:space="preserve">{{#ifexist: {{{1|}}}|[[{{{1}}}|{{{2|{{{1}}}}}}]]{{#ifeq:{{FULLPAGENAME}}|Mal:Ikkerød||{{#ifeq:{{NAMESPACE}}|Brukerdiskusjon||{{#ifeq:{{FULLPAGENAME}}|Mal:Ikkerød/doc||[[Kategori:Sider med ikkerøde lenker som trenger vedlikehold]]}}}}}}|{{{2|{{{1}}}}}}}}</text>
      <sha1>fzqunz11n5uoi72y0fag4okqhhz5oqi</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Bjornaei~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>4618</id>
    <revision>
      <id>37270</id>
      <parentid>36766</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:25Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3953" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;[[Wikibøker:Velkommen|Velkommen!]]&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''[[Wikibøker:Velkommen|velkommen til Wikibøker]]''' på [[Wikibøker:Språkform|norsk]]. Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[Wikibøker:Stilmanual|Stilmanual]] &amp;ndash; hvordan artikler skal settes opp, språkføring og lignende.
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer.
*[[Wikibøker:Opphavsrett|Opphavsrett]], [[Wikibøker:Wikikette|Wikikette]], [[Wikibøker:Hva er Wikibøker|Hva er Wikibøker]] &amp;ndash; grunnleggende prinsipper for Wikibøker.
*[[Wikibøker:Spørsmål og svar]] &amp;ndash; ofte stilte spørsmål om Wikibøker.
*[[Wikibøker:Sandkasse]] &amp;ndash; side for testing og/eller tull.
*[[Wikibøker:Samfunnshuset]] &amp;ndash; forum for generelle spørsmål/problemstillinger angående Wikibøker.
Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibøker.
----
{|
|- valign=&quot;middle&quot;
|[[Bilde:Crystal Clear app internet.png|45px]]
|style=&quot;font-size:85%;&quot;|
'''English:''' If you do not understand or you cannot write in [[w:en:Norwegian language|Norwegian]], and you want to tell us something, please, visit the [[Wikibøker:Ambassade|Embassy]].&lt;br/&gt;
'''Deutsch:''' Wenn Sie [[w:de:Norwegische Sprache|Norwegisch]] nicht verstehen oder nicht schreiben können und Sie bei uns mitreden möchten, dann besuchen Sie bitte die [[Wikibøker:Ambassade|Botschaft]].&lt;br/&gt;
'''Español:''' Si no comprende o no sabe escribir en [[w:es:Idioma noruego|noruego]] y desea comunicarse con nosotros, por favor, acuda a la [[Wikibøker:Ambassade|Embajada]].
|}

&lt;/div&gt; Mvh. [[Bruker:Marius2|Marius2]] ([[Brukerdiskusjon:Marius2|diskusjon]]) 11. feb 2010 kl. 17:35 (CET)

== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Bjornaei. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Bjornaei~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>5f0use41o7wfeu8kmhe60n6wckyxies</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Nisse6737</title>
    <ns>3</ns>
    <id>4619</id>
    <revision>
      <id>20268</id>
      <timestamp>2010-02-11T16:35:57Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Marius2</username>
        <id>856</id>
      </contributor>
      <comment>velkommen</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1866" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;toccolours&quot; style=&quot;padding:1em;&quot;&gt;
&lt;center&gt;&lt;big style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;[[Wikibøker:Velkommen|Velkommen!]]&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;

Hei, '''{{PAGENAME}}''', og '''[[Wikibøker:Velkommen|velkommen til Wikibøker]]''' på [[Wikibøker:Språkform|norsk]]. Her er noen lenker du kan få bruk for:
[[Bilde:Crystal Clear app amor.png|85px|right|Velkommen]]
*[[Wikibøker:Stilmanual|Stilmanual]] &amp;ndash; hvordan artikler skal settes opp, språkføring og lignende.
*[[Hjelp:Hvordan man redigerer en side|Hvordan man redigerer en side]] &amp;ndash; veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer.
*[[Wikibøker:Opphavsrett|Opphavsrett]], [[Wikibøker:Wikikette|Wikikette]], [[Wikibøker:Hva er Wikibøker|Hva er Wikibøker]] &amp;ndash; grunnleggende prinsipper for Wikibøker.
*[[Wikibøker:Spørsmål og svar]] &amp;ndash; ofte stilte spørsmål om Wikibøker.
*[[Wikibøker:Sandkasse]] &amp;ndash; side for testing og/eller tull.
*[[Wikibøker:Samfunnshuset]] &amp;ndash; forum for generelle spørsmål/problemstillinger angående Wikibøker.
Vi håper du vil like ditt opphold på Wikibøker.
----
{|
|- valign=&quot;middle&quot;
|[[Bilde:Crystal Clear app internet.png|45px]]
|style=&quot;font-size:85%;&quot;|
'''English:''' If you do not understand or you cannot write in [[w:en:Norwegian language|Norwegian]], and you want to tell us something, please, visit the [[Wikibøker:Ambassade|Embassy]].&lt;br/&gt;
'''Deutsch:''' Wenn Sie [[w:de:Norwegische Sprache|Norwegisch]] nicht verstehen oder nicht schreiben können und Sie bei uns mitreden möchten, dann besuchen Sie bitte die [[Wikibøker:Ambassade|Botschaft]].&lt;br/&gt;
'''Español:''' Si no comprende o no sabe escribir en [[w:es:Idioma noruego|noruego]] y desea comunicarse con nosotros, por favor, acuda a la [[Wikibøker:Ambassade|Embajada]].
|}

&lt;/div&gt; Mvh. [[Bruker:Marius2|Marius2]] ([[Brukerdiskusjon:Marius2|diskusjon]]) 11. feb 2010 kl. 17:35 (CET)</text>
      <sha1>mlbp5n7z076fvx86d1m6h888mi3s75j</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kokebok:Sukkerbrød</title>
    <ns>102</ns>
    <id>4623</id>
    <revision>
      <id>43457</id>
      <parentid>39852</parentid>
      <timestamp>2021-02-11T21:54:41Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Kokebok/Sukkerbrød]] til [[Kokebok:Sukkerbrød]]: Ns</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1499" xml:space="preserve">'''Sukkerbrød''' brukes vanligvis til å lage [[Kokebok/Innhold/Bløtkake|bløtkake]] eller [[Kokebok/Innhold/Marsipankake|marsipankake]], og er dermed en slags grunnoppskrift.

== Ingredienser ==
*4 egg
*200 ml sukker
*150 ml hvetemel
*100 ml potetmel
*1½ ts bakepulver (5 g)
*1 ts vanilesukker (4 g)

Eventuelt, for litt større kake:
*6 egg
*300 ml sukker
*225 ml hvetemel
*200 ml potetmel
*2¼ ts bakepulver (ca. 8 g)
*2 ts vanilesukker (ca. 7 g)

==Fremgangsmåte==
# Egg og sukker vispes til eggedosis (viktig med en viss konsistens). Resten siktes deretter i, og blandes inn med slikkepott.
# Ha røren i en rund, smurt form, ca. 24-26 cm i diameter (28-30 for større kake). I steden for å smøre bunnen kan man også dekke den med bakepapir.
# Stekes på 150-160° C i 45 min, eventuelt 15 min undervarme ved 160-180° C og deretter ved 30 min over- og undervarme, ved samme temperatur (160-180° C).
# Når kaka er ferdig stekt, skal den lett løsne fra kanten, og ikke kunne «punkteres».

==Som basis for kaker==
Sukkerbrødet brukes som basis for bl.a. [[Kokebok/Innhold/Bløtkake|bløtkake]] og [[Kokebok/Innhold/Marsipankake|marsipankake]]. Man skjærer da sukkerbrødet i tre stykker på langs, væter disse med cider, eplejuice, sitronbrus eller lignene, og putter krem og tilbehør imellom lagene og oppå og rundt kaka. Se mer spesifikt på de respektive kakeoppskriftene.

{{Navigasjon oppskrifter kokebok}}
[[Kategori:Mangler bilde]]
[[Kategori:Kakeoppskrifter|Sukkerbrød]]</text>
      <sha1>nn6u9pwvl12mkiyuzxer30q69ll2q38</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Norsk VG1</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4625</id>
    <revision>
      <id>43909</id>
      <parentid>43702</parentid>
      <timestamp>2021-02-14T22:57:36Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Lnkfx</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="300" xml:space="preserve">{{ukategorisert}} 
Denne nettboken er rettet mot vg1 Norsk språk og litteratur. Boken er ment å være en ressurs for elever som skal ta studieforberedende studieprogram. Boken dekker følgende temaområder som er relevante for Kunnskapsløftet

*[[Hva er litteratur?]]
*[[Norsk VG1/Episk diktning]]</text>
      <sha1>p4sj9d6enye3q91znl1m5bagpaw759c</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Norsk VG1/Episk diktning</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4626</id>
    <revision>
      <id>43912</id>
      <parentid>43910</parentid>
      <timestamp>2021-02-14T22:59:23Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Flyttet</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1946" xml:space="preserve">
== Norske eventyr ==

[[Fil:Theodor Kittelsen, Soria Moria.jpg|thumb|Espen Askeladd på vei til Soria Moria slott. Bildet er malt av Theodor Kittelsen: ''Langt, langt borte saa han noget lyse og glitre'', 1900]]

=== Eventyr om Espen Askeladden ===

* En moderne versjon av [http://www.youtube.com/watch?v=gHrM8fH6nks Askeladden som kappåt med trollet].
Rolleinnhaverne er figurer i spillet World of Warcraft (kan også være et eksempel på adaptasjon)

== Samiske sagn ==

* Læreplanen sier at du skal kunne vurdere fortellemåter og verdier i et representativt utvalg av samtidstekster, sammenliknet med tekster fra norrøn og ''samisk litteratur'', myter og folkediktning fra flere land.
&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;
Her leggets det vekt på at elevene skal lære noe om samisk litteratur og hva sagn er.


=== Eksempel ===

[[w:Veiviseren|Veiviseren]] har vært en viktig film for samisk kultur og identitet. Filmen er basert på samiske sagn. Noen flimklipp fra YouTube finner du her:
* [http://www.youtube.com/watch?v=EtgRrRNfTOo]
* [http://www.youtube.com/watch?v=7JRsErHQ4tg]
* [http://www.youtube.com/watch?v=dSxQEmaRy_g&amp;feature=related]


=== Oppgaver til elevene ===

* Forberedelser
** Les Wikipediaartikkelen om [[w:Veiviseren|Veiviseren]]
** Les artikkelen om [[w:Sagn|Sagn]]
** Se på flimklipp fra veiviseren

* Spørsmål
** På hvilken måte er denne samiske fortellingen også kjennetegnet av en reise?
** Hva er motivet i fortellingen?

== Odysseen ==


=== Odyssevs møte med sirenene ===


&lt;gallery&gt;
Image:GiorcesBardo54.jpg
Image:Icon Greek mythology Odysseus mast.jpg
Image:John William Waterhouse - Ulysses and the Sirens (1891).jpg
Image:Mostra Olearie 2006 - mosaico Ulisse e le Sirene da via Prenestina 1010354.JPG
Image:NAMA Ulysse &amp; sirène 1.jpg
Image:Ulysses And The Sirens by Léon Belly.jpg
Image:Odysseus Sirens BM E440 n2.jpg
Image:Odysseus Sirens BM E440.jpg
Image:OdysseySirens.png
Image:Ulysse mosaique.jpeg
&lt;/gallery&gt;</text>
      <sha1>ol2il9lgq299k06ohucplmaypkl6iom</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Norsk VG1/Episk diktning</title>
    <ns>1</ns>
    <id>4627</id>
    <revision>
      <id>43911</id>
      <parentid>20287</parentid>
      <timestamp>2021-02-14T22:58:52Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Diskusjon:Episk diktning]] til [[Diskusjon:Norsk VG1/Episk diktning]] uten å etterlate en omdirigering: Bokside</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="490" xml:space="preserve">
== Legge inn bildedatabase av Dante ==

* Kanskje det er interessant å legge inn en bildedatabase av Dante i forhold til episk diktning? Her finner man 
[http://commons.wikimedia.org/wiki/Dante_Alighieri bilder] [[Bruker:Rudolpho|Rudolpho]] ([[Brukerdiskusjon:Rudolpho|diskusjon]]) 16. feb 2010 kl. 09:59 (CET)


== Bilder i tilknytning til Heimskringla kan være aktuelt ==

* Finnes ganske mange bilder på [http://commons.wikimedia.org/wiki/Category:Heimskringla?uselang=no Wikimedia]</text>
      <sha1>neixtta6x8hcsocgchcqr5j84wq0uyq</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Norsk VG3</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4628</id>
    <revision>
      <id>43703</id>
      <parentid>20339</parentid>
      <timestamp>2021-02-12T22:36:13Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>{{ukategorisert}}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="518" xml:space="preserve">{{ukategorisert}} 
Denne nettbaserte boken er rettet mot elever i VG3 på studieforberedende utdanningsprogram.


== Litteraturen 1850-1900 ==


Gjøre en analyse av dette bildet i forhold til spørsmålet om å være moderne

[[Fil:Edouard Manet 024.jpg|thumb|right|&quot;Frokost i det grønne&quot;, 1863. Malt av Edouard Manet]]


== Eksempler på adaptasjon ==


* En moderne versjon av [http://www.youtube.com/watch?v=gHrM8fH6nks Askeladden som kappåt med trollet]. Rolleinnhaverne er figurer i spillet World of Warcraft</text>
      <sha1>9qxzmbvhwmdeyaj652i36xworqnfoli</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Wikibøker:M</title>
    <ns>4</ns>
    <id>4629</id>
    <redirect title="Wikibøker:Maler" />
    <revision>
      <id>20299</id>
      <timestamp>2010-02-16T14:55:27Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>81.190.247.69</ip>
      </contributor>
      <comment>Omdirigerer til [[Wikibøker:Maler]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="30" xml:space="preserve">#redirect [[Wikibøker:Maler]]</text>
      <sha1>lj23enzrn15t9syvc6b7fizay2p5944</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Wikibøker:H</title>
    <ns>4</ns>
    <id>4630</id>
    <redirect title="Wikibøker:Hjelp" />
    <revision>
      <id>20301</id>
      <timestamp>2010-02-16T14:57:43Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>81.190.247.69</ip>
      </contributor>
      <comment>Omdirigerer til [[Wikibøker:Hjelp]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="30" xml:space="preserve">#redirect [[Wikibøker:Hjelp]]</text>
      <sha1>0j18x9by7yg99vlx8f3nj3s85xorqhy</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Joomla 1.5/Installasjon</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4631</id>
    <revision>
      <id>20319</id>
      <parentid>20318</parentid>
      <timestamp>2010-02-18T08:33:30Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Jwolla</username>
        <id>1563</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3974" xml:space="preserve">== Installasjon av Joomla 1.5 ==

1.5-versjonen av Joomla ble lansert i januar 2008. Denne versjonen skilte seg så vesentlig fra de foregående versjonene at en vanlig oppgradering ikke var mulig. Eksisterende websider med 1.0.x-versjoner måtte derfor migrere innholdet over på den nye plattformen. Dette medførte at ny og gammel versjon levde side om side og fortsatt eksisterer mange installasjoner på 1.0-plattformen.

Ved lanseringen av 1.5-versjonen var bare et fåtall utvidelser tilpasset den nye utgaven, et problem som ble delvis løst ved hjelp av en egen &quot;Legacy&quot;-plugin i den nye versjonen. Fortsatt må denne brukes for å benytte enkelte utvidelser.

For å lage websider med Joomla, må du kjøpe plass på et webhotell som støtter PHP og MySQL. De fleste store Webhoteller tilbyr dette, men hos enkelte må det bestilles separat. Før installasjon må du ha følgende opplysninger:

* FTP-adresse til websidenes rot-mappe
* Brukernavn og passord for FTP-pålogging

* Navn på database
* Adresse (host) til database (ofte localhost)
* Brukernavn og passord for database

Du trenger også et FTP-program for å laste opp alle installasjonsfilene til webserver.
Se Wikipedias oversikt over [http://en.wikipedia.org/wiki/FTP_clients FTP-klienter]

'''Testing på egen PC uten webhotell'''
Fordi Joomla krever tilgang til en database der innholdet genereres dynamisk av programmeringsspråket PHP, er det ingen HTML-filer som kan legges på egen maskin for teste systemet lokalt. Men det finnes programmer som lar deg kjøre en lokal webserver (med nødvendige tillegg) som gjør deg helt uavhengig av webhotell. Du finner en oversikt over disse på [http://extensions.joomla.org/extensions/tools/standalone-servers Joomlas utvidelses-sider]. Dette er programmer som skal lastes ned til egen PC, installeres og kjøres. Det finnes enkelte gratisprogrammer, men de fleste krever betaling (dog ikke avskrekkende mye). Dersom du skal utvikle et nettsted lokalt på din egen maskin, for deretter å overføre det til en webadresse senere, lar det seg gjøre ved å installere en backup-løsning på den lokale Jooomla-installasjonen, og kjøre en restore av denne på webserveren. En oversikt over slike finnes på [http://extensions.joomla.org/extensions/access-a-security/backup Joomlas utvidelses-sider]

== Enkel installasjonsveiledning ==
1. Last ned ønsket versjon fra [http://www.joomla.org/download.html Joomla] eller norsk versjon fra [http://filer.joomlainorge.no/ Foreningen Joomla i Norge] (fortrinnsvis full pakke av nyeste versjon)&lt;br /&gt;
2. Pakk ut arkiv (zip) filen til en midlertidig mappe på din maskin&lt;br /&gt;
3. Overfør filene til din rotkatalog på webhotellet med en FTP-klient&lt;br /&gt;
4. Skriv inn adressen til ditt nettsted i nettleseren, og følg installasjonsveiledningen nøye&lt;br /&gt;


''Merknader''
* Installasjonsveiviseren lar deg installere eksempeldata - en nyttig funksjon for førstegangs- og mellomerfarne brukere. Eksempeldataene kan fjernes senere.
* Installasjonsveiviseren spør om du vil bruke FTP-tilkobling og ber om brukernavn og passord. Dette er ikke nødvendig, men sørger for at alle filer på serveren har riktig &quot;eier&quot;.
* Veiviseren ber om passord for admin-kontoen: '''sørg for å notere dette'''

Når installasjonen er ferdig må du manuelt slette installasjonsmappen i FTP-klienten før du kan ta systemet i bruk.

Etter at du har slettet installasjonsmappen er websidene operative på adressen du har fått fra webhotell-leverandøren (f. eks. www.mittdomene.no). For å styre innholdet på sidene, skriver du /administrator til slutt i nettadressen (www.mittdomene.no/administrator). Du kommer da til innloggingsvinduet. Det ble under installasjonen opprettet brukernavnet admin, og du valgte selv passord.

Etter innlogging kommer du inn i Joomlas kontrollpanel, som lar deg administrere nettstedet.
{{forrige_neste|forrige=Introduksjon|neste=Kontrollpanelet}}

[[Category:Joomla]]
[[Category:Joomla 1.5]]</text>
      <sha1>87ls0jxajpheb4q8bniar0l3gs5k0rt</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Joomla 1.5/Kontrollpanelet</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4632</id>
    <revision>
      <id>20440</id>
      <parentid>20320</parentid>
      <timestamp>2010-03-08T09:17:22Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Jwolla</username>
        <id>1563</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="808" xml:space="preserve">==Kontrollpanelet==
Joomlas kontrollpanel gir deg tilgang til
* De mest brukte funksjonene ved hjelp av ikoner
* Mer detaljerte innstillinger gjennom menyer
* Annen nyttig informasjon i sidepanelet til høyre

I tillegg finner du snarveier til høyre for menyene (forhåndsvisning av nettstedet, utlogging osv). Øverst til høyre rapporterer Joomla om hvilken versjon som er installert. Under menyen vil det dukke opp en verktøylinje når går inn i underfunksjonene, men denne vises ikke når selve hovedkontrollpanelet er aktivt.

De fleste menyene er selvforklarende, og innholdet i dem vil bli forklart grundigere i senere kapitler i denne boken.

Du kan alltid vende tilbake til hovedkontrollpanelet ved å velge dette i filmenyen.

{{forrige_neste|forrige=Installasjon|neste=Seksjoner og kategorier}}</text>
      <sha1>houu5xqu9zkv1e6bnrydlk66kbl9e36</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>HTML/Matematikkbok/Matematikk - en innføring</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4633</id>
    <revision>
      <id>42738</id>
      <parentid>42727</parentid>
      <timestamp>2021-02-01T12:20:37Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Programmering/Matematikkbok/Matematikk - en innføring]] til [[HTML/Matematikkbok/Matematikk - en innføring]] uten å etterlate en omdirigering: begrenser bokens emne</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="4963" xml:space="preserve">==Addisjon==
Addisjon er noe av det mest grunnleggende innen matematikk. Addisjon betyr å legge sammen flere verdier, eller ''ledd'', til en ''sum''. Mellom hvert ledd bruker man tegnet '''+''', og mellom leddene og summen bruker man '''='''.

 '''Eksempel'''
  ledd     1       200      19,80       123456789,32112
 &lt;u&gt;+ledd&lt;/u&gt;    &lt;u&gt;+2&lt;/u&gt;     &lt;u&gt;+1000&lt;/u&gt;     &lt;u&gt;+00,20&lt;/u&gt;    &lt;u&gt;+ 9876543219,87789&lt;/u&gt;
 = sum    =3     =1200     =20,00    =10000000009,19901

===Fremgangsmåte===

==Subtraksjon==
Subtraksjon er det motsatte av addisjon. Man trekker en verdi (''ledd'') fra en verdi (''ledd'') og ender opp med en differanse. Mellom hvert ledd bruker man tegnet '''&amp;ndash;''', og mellom leddene og differansen bruker man '''='''.

 '''Eksempel'''
        ledd     4     500,00     234432,12344321
       &lt;u&gt;-ledd&lt;/u&gt;    &lt;u&gt;-2&lt;/u&gt;    &lt;u&gt;-330,50&lt;/u&gt;    &lt;u&gt;-132443,43212344&lt;/u&gt;
 =differanse    =2    =169,50    =101988,69131977

===Fremgangsmåte===

==Multiplikasjon==
Multiplikasjon kan sies å være et forkortet addisjonsstykke. Det hele går ut på å addere en verdi (''faktor'') et visst antall ganger (''faktor''). Svaret blir kalt ''produkt''.

 '''Eksempel'''
 faktor*faktor=produkt   2*1=2  2*2=2+2=4  2*3=2+2+2=6  2*4=2+2+2+2=8 2*5=2+2+2+2+2=10

===Fremgangsmåte===
For å kunne multiplisere bør man lære den lille multiplikasjonstabell. Deretter kan man multiplisere de fleste stykker.

 1. Vi multipliserer bakerste siffer i faktoren til høyre med sifferet lengst til høyre i faktoren til venstre. (Begge i '''fet''' skrift). &lt;br&gt;
 Svaret vi da får, setter vi opp under selve stykket.&lt;br&gt;&lt;br&gt;
 &lt;u&gt;1'''2'''*1'''2'''&lt;/u&gt;
     4
&lt;br&gt;
 2. Vi multipliserer samme siffer med neste siffer i faktor en. (Begge i fet skrift). &lt;br&gt;
 Svaret vi da får setter vi opp til venstre for forrige svar.&lt;br&gt;Dette gjentar vi til vi har multiplisert sifferet med alle siffer i faktoren til venstre. &lt;br&gt;&lt;br&gt;
 &lt;u&gt;'''1'''2*1'''2'''&lt;/u&gt;
    24
&lt;br&gt;
 3. Vi multiplisere neste siffer i faktoren til høyre med det første sifferet i faktoren til venstre. (Begge i fet skrift)
 Svaret setter vi under svarene vi fikk i de to forrige punktene, men vi flytter alt en plass til venstre.&lt;br&gt;&lt;br&gt;
  &lt;u&gt;1'''2'''*'''1'''2&lt;/u&gt;
    24
    2
&lt;br&gt;
 4. Gjenta punkt 2, men multipliser med neste tall i faktoren til høyre.&lt;br&gt;Dette gjentar vi til vi har multiplisert alle siffer med alle siffer.&lt;br&gt;&lt;br&gt;
 &lt;u&gt;'''1'''2*1'''2'''&lt;/u&gt;
    24
   12
&lt;br&gt;
 5. Nå summerer vi svarene vi har fått. &lt;br&gt;&lt;br&gt;
 &lt;u&gt;'''1'''2*1'''2'''&lt;/u&gt;
    24
 &lt;u&gt;  12 &lt;/u&gt;
   144

==Divisjon==
Divisjon er det motsatte av multiplikasjon. Her deler man en verdi, eller ''dividend'' på en annen verdi, eller ''divisor'', og finner ut hvor mange ganger ''divisoren'' går opp i ''dividenden'' blir kalt ''kvotienten''.

 '''Eksempel'''
 dividend:divisor=kvotient       &lt;u&gt;dividend&lt;/u&gt; = kvotient
                                 divisor

===Fremgangsmåte===
For å kunne dividere må man ha grunnleggende kunnskaper om multiplikasjon.

Ved divisjon begynner vi med det fremderste sifferet i dividend

 1. Vi finner høyeste siffer vi kan multipliserer divisor med for å få et produkt mindre eller lik første siffer i dividend. (Begge i '''fet''' skrift). &lt;br&gt;
 Svaret vi da får, setter vi opp som første (høyeste) siffer i svaret.&lt;br&gt;&lt;br&gt;
 '''14'''4:'''12'''=1
    
&lt;br&gt;
 2. Vi multipliserer divisor med dette siffer . (Begge i fet skrift). &lt;br&gt;
 Svaret vi da får setter vi opp under første siffer i divisor. &lt;br&gt;&lt;br&gt;
 144:'''12'''='''1'''
 12

&lt;br&gt;
 3. Vi trekker nå fra dette svaret fra første siffer i dividend. (Begge i fet skrift). &lt;br&gt;
 Svaret vi da får (rest) setter vi opp under første siffer i divisor. &lt;br&gt;&lt;br&gt;
 '''14'''4:12=1
 &lt;u&gt;'''12'''&lt;/u&gt;
  2

&lt;br&gt;
 4. Vi flytter nå ned neste siffer i dividend. (Begge i fet skrift). &lt;br&gt;
 vi er nå klar for å regne ut neste siffer (til høyre) i kvotient. &lt;br&gt;&lt;br&gt;
 14'''4''':12=1
 &lt;u&gt;12&lt;/u&gt;
  2'''4'''

&lt;br&gt;
 5. Vi gjentar nå punkt 1 til 3 for dette tallet:
 Vi finner høyeste siffer vi kan multipliserer divisor med for å få et produkt mindre eller lik dette tallet. (Begge i '''fet''' skrift). &lt;br&gt;
 Svaret vi da får, setter vi opp bakerst (til høyre) i kvotient.&lt;br&gt;&lt;br&gt;
 144:12=1'''2'''
 &lt;u&gt;12&lt;/u&gt;
  '''24'''
 &lt;br&gt;&lt;br&gt;&lt;br&gt;
 Vi multipliserer divisor med dette siffer . (Begge i fet skrift). &lt;br&gt;
 Svaret vi da får setter vi opp under. &lt;br&gt;&lt;br&gt;
 144:'''12'''=1'''2'''
 &lt;u&gt;12&lt;/u&gt;
  24
  24
 &lt;br&gt;&lt;br&gt;&lt;br&gt;
 Vi trekker nå fra dette svaret fra foregående rest med nedflyttet siffer fra dividend. (Begge i fet skrift). &lt;br&gt;
 Svaret vi da får (rest) setter vi opp under første siffer i divisor. &lt;br&gt;&lt;br&gt;
 144:12=12
 &lt;u&gt;12&lt;/u&gt;
  '''24'''
  &lt;u&gt;'''24'''&lt;/u&gt;
   0

&lt;br&gt;
 6. Gjenta punkt 5 inntil alle siffer i dividend er brukt. 
  * Dersom vi siste rest ikke er lik 0 kan vi sette denne opp som en brøk i tillegg til kvotient
  * Eller vi setter et komma i kvotient og fortsetter til resten blir 0, eller vi er tom for blyant og papir :(</text>
      <sha1>ep1e5gym5uwdh9cb3gxaz87695chi5z</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Den Katolske Kirkes Katekisme</title>
    <ns>1</ns>
    <id>4634</id>
    <revision>
      <id>20334</id>
      <timestamp>2010-02-20T14:33:52Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Anjar</username>
        <id>1327</id>
      </contributor>
      <comment>Wikikilden</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="82" xml:space="preserve">Denne hører vel kanskje til i Wikikilden? --Anders J 20. feb 2010 kl. 15:33 (CET)</text>
      <sha1>d1younh9wfnl1jcvn5nsm66u040od7d</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Egmontaz/monobook.js</title>
    <ns>2</ns>
    <id>4636</id>
    <revision>
      <id>42964</id>
      <parentid>20337</parentid>
      <timestamp>2021-02-04T19:49:59Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ladsgroup</username>
        <id>3113</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Maintenance: Replacing importScriptURI with mw.loader.load ([[phab:T95964]])</comment>
      <model>javascript</model>
      <format>text/javascript</format>
      <text bytes="120" xml:space="preserve">mw.loader.load('https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=User:Egmontaz/global.js&amp;action=raw&amp;ctype=text/javascript');</text>
      <sha1>m9z3ro54csonshn6ic9nx4r7skgv2h7</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Latin/Latin2</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4637</id>
    <revision>
      <id>41385</id>
      <parentid>22275</parentid>
      <timestamp>2021-01-26T08:48:09Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Latin2]] til [[Latin/Latin2]]: Åpenbart opprettet senere, kan tilhøre boken inntil videre</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2908" xml:space="preserve"> Dette er en automatisk oversettelse av den engelske lærboken i latin. Jeg har brukt Google Translate, og det hele krever en gjennomgang og manuell forbedring.

Dette er et grunnleggende kurs med detaljert gramatikk basert på ''Kennedy's Public School Latin Grammar'' som er skrevet for å lære bort et av verdens klassiske språk. Å kunne gramatiske uttrykk vil være en fordel, men er ikke et krav. De vil uansett bli forklart i Kapittel 1 og 2, og utdypet dersom nødvendig.

==Obs==
Deler av denne boken kan ha vært redigert av mennesker som ikke snakker engelsk som morsmål. Alle Wikibooks er skrevet i særlig engelsk dialekt av forfatteren, som kanskje ikke er standard behandling. Hvis du ser noe spesielt uklar, kan du gjerne rette det opp. Men kan du endre denne artikkelen på en konstruktiv måte.
Denne boken vil forsøke å lære latin fra grunnen av. Vennligst sjekk Tillegg eller latin eller Latin-klar Dictionary hvis du er forvirret om tvilsomme presentasjon av Latin grammatiske elementer ved hjelp av engelske begreper.
Vennligst les Introduksjon nøye, da det introduserer konseptet med en stilk. Som vanlig i mange andre språk, infinitiv stammen (presens, aktiv stemme) brukes for conjugating verb. [Innføringen av ytterligere informasjon i parentes er gjort bare for å unngå forvirrende en student som allerede har hatt eksponering for latin.]
Hvis noe ikke gir mening for deg, notatet klassetrinn i sammendraget, og slette det du ikke forstår, dvs. karakteren 12 [karakter] Amerikansk [system] gå? &quot; Den &quot;tilbake&quot; søkeord gjør at redaktører å vite at du ikke er en dyktig redaktør, men bare prøver å lære, og er forvirret. Endringene er ikke permanent.
Redigere denne boken ansvarlig:
Siden dette er en lærebok, vil leserne vil denotational indikasjon macrons. Hvis du ikke vet hvordan du gjør dette i HTML, kan du se Wikipedia har artikkel om emnet.
Bruk alltid genitiv i presentasjonen, eller presentere nominativ og genitiv side ved side, skal klart angi hvor man er der ( &quot;nom.&quot; For nominativ og &quot;gen.&quot; For genitiv). Ulike sider kan bruke egen layout regler, men de bør være venstrejustert og klar til studenten.
Sjekk med andre kommersielle lærebøker og studere guider for å se om det du gjør er Faktisk nøyaktig og pedagogisk lyd. Wikibooks stoler du gjøre at dommen på egen hånd, men dette er en bok - ikke en artikkel. En person som er verken dristig eller utslett kan gjøre en feil eller feil i oppsettet eller forklaring som vil ta lang tid å finne og korrigere.

==Latinsk gramatikk og øvelser==
Introduksjon: Hvordan latin oppstod og dets oppbygging.
----
Kapittel 1: Grunnleggende setninger
# [[Nominativ]] ''Lag enkle setninger''
# [[Adjektiv]] ''Oversikt over adjektiv''
----
Kapittel 2: Litt vanskeligere setninger
----
Kapittel 3: Avanseterte setninger
----
Kapittel 4: Konjunktiv og komplekse setninger
----
Kapittel 5: Gjennomgang</text>
      <sha1>cgt1tpiypal8nkelmywfkvo6mzldzwh</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Eleven skal kunne beskrive og reflektere over særtrekk ved kunst, arkitektur og musikk knyttet til islam, kristendommen, jødedommen, hinduismen og buddhismen</title>
    <ns>14</ns>
    <id>4638</id>
    <revision>
      <id>36143</id>
      <parentid>36142</parentid>
      <timestamp>2015-01-14T11:07:13Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Syum90</username>
        <id>3429</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Tilbakestilte endring av [[Special:Contributions/82.147.33.195|82.147.33.195]] ([[User talk:82.147.33.195|diskusjon]]) til siste versjon av [[User:Rudolpho|Rudolpho]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="261" xml:space="preserve">Artikler knyttet til læreplanmål hentet fra Kunnskapsløftet: ''Eleven skal kunne beskrive og reflektere over særtrekk ved kunst, arkitektur og musikk knyttet til islam, kristendommen, jødedommen, hinduismen og buddhismen''.


[[Kategori:Kunnskapsløftet]]</text>
      <sha1>sclvuwmaybe40viuq2ychqywx0oktr8</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Kunnskapsløftet</title>
    <ns>14</ns>
    <id>4639</id>
    <revision>
      <id>41255</id>
      <parentid>40740</parentid>
      <timestamp>2021-01-25T14:31:11Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Kat</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="78" xml:space="preserve">Mål hentet fra læreplanen for norsk skole.

[[Kategori:Boksider etter emne]]</text>
      <sha1>85ej66zy8iyngsw6rbadh792ca7fw0i</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:10.årstrinn</title>
    <ns>14</ns>
    <id>4640</id>
    <revision>
      <id>20382</id>
      <timestamp>2010-02-28T21:54:44Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: [[Kategori:Kunnskapsløftet]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="29" xml:space="preserve">[[Kategori:Kunnskapsløftet]]</text>
      <sha1>kfav3khvhbikjs2cj2i873w685la5v5</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Ungdomstrinnet</title>
    <ns>14</ns>
    <id>4641</id>
    <revision>
      <id>20383</id>
      <timestamp>2010-02-28T21:55:06Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: [[Kategori:Kunnskapsløftet]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="29" xml:space="preserve">[[Kategori:Kunnskapsløftet]]</text>
      <sha1>kfav3khvhbikjs2cj2i873w685la5v5</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Islam</title>
    <ns>14</ns>
    <id>4642</id>
    <revision>
      <id>20384</id>
      <timestamp>2010-02-28T21:56:41Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: [[Kategori:Religion,livssyn og etikk]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="38" xml:space="preserve">[[Kategori:Religion,livssyn og etikk]]</text>
      <sha1>0ughgnrxrx61tn34lftacehxxo8t0t8</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Religion,livssyn og etikk</title>
    <ns>14</ns>
    <id>4643</id>
    <revision>
      <id>20385</id>
      <timestamp>2010-02-28T21:57:15Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: [[Kategori:Kunnskapsløftet]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="29" xml:space="preserve">[[Kategori:Kunnskapsløftet]]</text>
      <sha1>kfav3khvhbikjs2cj2i873w685la5v5</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Kristendom</title>
    <ns>14</ns>
    <id>4644</id>
    <revision>
      <id>20386</id>
      <timestamp>2010-02-28T21:58:11Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: [[Kategori:Religion,livssyn og etikk]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="38" xml:space="preserve">[[Kategori:Religion,livssyn og etikk]]</text>
      <sha1>0ughgnrxrx61tn34lftacehxxo8t0t8</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Jødedom</title>
    <ns>14</ns>
    <id>4645</id>
    <revision>
      <id>20387</id>
      <timestamp>2010-02-28T21:58:29Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: [[Kategori:Religion,livssyn og etikk]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="38" xml:space="preserve">[[Kategori:Religion,livssyn og etikk]]</text>
      <sha1>0ughgnrxrx61tn34lftacehxxo8t0t8</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Hinduisme</title>
    <ns>14</ns>
    <id>4646</id>
    <revision>
      <id>20388</id>
      <timestamp>2010-02-28T21:58:45Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: [[Kategori:Religion,livssyn og etikk]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="38" xml:space="preserve">[[Kategori:Religion,livssyn og etikk]]</text>
      <sha1>0ughgnrxrx61tn34lftacehxxo8t0t8</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Buddhisme</title>
    <ns>14</ns>
    <id>4647</id>
    <revision>
      <id>20389</id>
      <timestamp>2010-02-28T21:59:01Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: [[Kategori:Religion,livssyn og etikk]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="38" xml:space="preserve">[[Kategori:Religion,livssyn og etikk]]</text>
      <sha1>0ughgnrxrx61tn34lftacehxxo8t0t8</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Videoressurser</title>
    <ns>14</ns>
    <id>4648</id>
    <revision>
      <id>23172</id>
      <parentid>20390</parentid>
      <timestamp>2011-02-28T16:18:24Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Gotvin</username>
        <id>1947</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="108" xml:space="preserve">Dette er en samleside for alle sidene i Wikilæreboken i Naturfag som inneholder video- eller filmressurser.</text>
      <sha1>nolje1qc5vw2ev193fb4z1wnk90flor</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Bildedatabase</title>
    <ns>14</ns>
    <id>4649</id>
    <revision>
      <id>20395</id>
      <timestamp>2010-02-28T22:05:26Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: Her finner man bildedatabaser som elever kan bruke hvis de for eksempel skal lage digitale bildefortellinger.</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="109" xml:space="preserve">Her finner man bildedatabaser som elever kan bruke hvis de for eksempel skal lage digitale bildefortellinger.</text>
      <sha1>o5ufqb632otudksnrhduc3etp2fb66g</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:IKT i utdanning/Effekter av dataspill</title>
    <ns>1</ns>
    <id>4651</id>
    <revision>
      <id>41690</id>
      <parentid>41689</parentid>
      <timestamp>2021-01-28T05:24:59Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Flyttet over fra slettet diskusjonsside tilhørende den flyttede siden Effekter av dataspill</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2171" xml:space="preserve">* Dette er en ny delartikkel basert på noen deler i en tidligere artikkel om dataspill [[Bruker:Rudolpho|Rudolpho]] ([[Brukerdiskusjon:Rudolpho|diskusjon]]) 8. mar 2010 kl. 14:29 (CET)

* Hvis man vil opprette en artikkel i Wikipedia om temaet tro jeg man også kan ta utgangspunkt i følgende engelske Wikipediaartikler:
** [http://en.wikipedia.org/wiki/Video_game_addiction Video game addiction]
** [http://en.wikipedia.org/wiki/Video_game_controversy] {{usignert|8. mar. 2010 kl. 14:43 |Rudolpho}}

* Den allerede eksisterende artikkelen hadde dårlig litteraturliste, med kun en bok utgitt på forlag, deretter kun nettressurser. Henvisning og fotnotesystemet var også dårlig. Veldig mye avisartikler som kilder. Noe av stoffet var relevant, men kildene var enten for svake eller for tendensiøse. 
Vi beholdt noe fra gammel artikkel, blant annet eksempler der mennesker har utagert på en destruktiv eller selvdestruktiv måte. Vi opplyste at dette var basert på avisartikler og burde vurderes deretter. Utover det skrev vi en helt ny artikkel med, i følge oss, bedre dokumenterte kilder, bedre  og mer oversiktelig referansesystem og nye titler/overskrifter. {{usignert|8. apr. 2010 kl. 10:54|158.39.167.237}}

== VG har laget en del saker om dataspill ==

Kunne vi laget en oppgave med utgangspunkt i noe materiale som VG har publisert?

* [http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10023313 Det amerikanske forsvaret bruker dataspill for å rekruttere soldater]. En oppgave kunne være å la studentene prøve å spille dette.
* Diverse artikler som tar opp spilling av skytespill. 
[http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10015840]
[http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10015840]
[http://tomstaavi.vgb.no/2011/11/09/det-beste-du-kan-hape-pa-er-a-begrense-den-mest-bestialske-drepingen/]
[http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10015515]

* Vise youtubevideoer fra Call of Duty.
* En oppgave kunne også vært at studentene hadde jobbe med å analysere av hva forskning sier om bruk av dataspill.
--[[Bruker:Rudolpho|Rudolpho]] ([[Brukerdiskusjon:Rudolpho|diskusjon]]) 11. nov 2011 kl. 13:24 (CET)</text>
      <sha1>5jr7wdusatzt2ly2wzp4loh7dk7ci6h</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Joomla 1.5/Seksjoner og kategorier</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4652</id>
    <revision>
      <id>20460</id>
      <parentid>20457</parentid>
      <timestamp>2010-03-08T15:05:16Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Jwolla</username>
        <id>1563</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1037" xml:space="preserve">==Seksjoner og kategorier==
Når du begynner å lage artikler, kan du plassere dem på webstedet som &quot;ukategoriserte&quot;, men dersom du planlegger å ha mer enn en håndfull artikler bør du opprette kategorier for dem slik at innholdet blir litt mer ryddig. Artikler som er plassert i kategorier kan dessuten listes opp, dvs at du viser et utvalg artikler i en kategori på samme side.

Joomla 1.5 lar deg ikke opprette en kategori uten at du først oppretter en seksjon. For å plassere artikler i kategorier, må du alstå først opprette minst en seksjon, og deretter minst en kategori. Styring av seksjoner og kategorier finner du i Innholds-menyen.

Kontrollboksene for seksjoner og kategorier gir deg mulighet til å lage en beskrivelse av seksjonen eller kategorien. Denne vil vises øverst på siden når du lager menyvalg som viser innholdet i en kategori eller seksjon.

Merk også at seksjoner og kategorier kan beskyttes for innsyn fra besøkende som ikke er pålogget.

{{forrige_neste|forrige=Kontrollpanelet|neste=artikler}}</text>
      <sha1>0xlvq1rwv6p9nveohmkr5mdd0rlprsv</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Joomla 1.5/artikler</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4653</id>
    <revision>
      <id>20455</id>
      <parentid>20454</parentid>
      <timestamp>2010-03-08T14:31:55Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Jwolla</username>
        <id>1563</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2406" xml:space="preserve">==Artikler==
Det meste innholdet på en Joomla-webside lagres i form av artikler (men det finnes andre &quot;beholdere&quot; for innhold også).

Du har enkel tilgang til artikkel-listen fra hoved-kontrollpanelet, og menyvalg i Innholdsmenyen som leder til samme listen. Oversikten kan begrenses til å vise bare artikler fra en seksjon eller kategori ved å velge dette i nedtrekksmenyen til høyre. Du kan også søke etter en artikkel ved å skrive hele eller deler av tittelen i søkeboksen (hint: her kan du også søke etter en artikkels ID-nummer ved å taste nummeret i boksen).

For å skrive en ny artikkel, klikker du på &quot;ny&quot; i verktøylinjen øverst. Du får da opp redigeringsvinduet, og må minst skrive en tittel på artikkelen og dens plassering (i kategori, evt ukategorisert) for å få lagret den. Merk at du kan lagre det du jobber med uten å lukke redigeringsvinduet ved å klikke på &quot;Bruk&quot; i stedetfor lagre.
Verktøylinjen har også en forhåndsvis-knapp, men denne er lite nyttig ettersom den ikke viser riktig størrelse på tekst, og heller ikke tar hensyn til den bredden artikkelen får når den legges ut.

&quot;Hovedvinduet&quot; der artikkelens innhold skal skrives inn, styres av hvilken teksteditor som er installert. Den medfølgende teksteditoren gir tilgang til et minimum av redigering, og det anbefales å etterinstallere en bedre (wysiwyg) teksteditor. Det finnes flere gratis alternativer på [http://extensions.joomla.org/ Joomlas oversikt over utvidelser]

Under tekstredigeringsvinduet ligger det knapper for å sette inn bilde, sette inn sideskift, legge inn &quot;Les mer&quot;-fortsettelse samt en knapp for å vise de bakenforliggende HTML-kodene. Funksjonene sideskift og &quot;Les mer&quot; lar deg dele inn lengre artikler slik at ikke alt vises for leseren med det samme. Les mer lar deg lage en innledning, og systemet setter selv inn en knapp leseren kan klikke på for å lese resten av innholdet. Med funksjonen for sideskift kan du dele inn lengre artikler i &quot;kapitler&quot;, og systemet lager da en innholdsfortegnelse som lar leseren navigere i artikkelen.

På høyre side av selve artikkelvinduet finnes en rekke innstillingsmuligheter som gjelder artikkelen du redigerer. Her kan du bestemme når artikkelen skal publiseres, hvem som har skrevet den samt en rekke andre detaljer som ikke har med selve innholdet å gjøre.

{{forrige_neste|forrige=Seksjoner og kategorier|neste=Menyer}}</text>
      <sha1>cnwmkaoobolm8w66vanmv1q86bcbads</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Joomla 1.5/Menyer</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4654</id>
    <revision>
      <id>20461</id>
      <timestamp>2010-03-09T11:01:26Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Jwolla</username>
        <id>1563</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: ==Menyer== En standard Joomlainstallasjon kommer med minst en meny - hovedmenyen. Ble det installert eksempeldata, finnes det flere menyer å velge mellom. Innholdet i en meny på nettsiden...</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2009" xml:space="preserve">==Menyer==
En standard Joomlainstallasjon kommer med minst en meny - hovedmenyen. Ble det installert eksempeldata, finnes det flere menyer å velge mellom. Innholdet i en meny på nettsiden styrer du ved å velge denne under menyer i hovedmenyen. Du kan også få et overblikk over alle menyene på systemet under det første menyvalget (Menyer), og kan se hvilke menyelementer som eventuelt er blitt kastet i søpla i det neste. I motsetning til hva man skulle tro, vil du ikke få se menyelementene når du klikker på selve menyen i oversikten. For å se elementene må du klikke på menysymbolet i kolonnen for Menypunkter.

NB! Du kan ikke styre plasseringen av menyene eller hvordan de vises i menyoversiktene - bare de enkelte menypunktene. Kontrollen med selve menyene skjer i moduloppsettet (Utvidelser/Moduler).

For å opprette et nytt menypunkt i en av menyene, sørger du for å få opp oversikten over eksisterende punkter i den aktuelle menyen, og klikker på &quot;ny&quot;. Du får da en rekke valgmuligheter, avhengig av hva menypunktet skal gjøre. De vanligste valgene er enten å vise én artikkel eller alt innholdet i en kategori.

For å vise en artikkel, klikker du på Artikler og deretter på standard artikkelutforming. I tittelfeltet skriver du teksten som vises i menyen, velger hvilken artikkel som skal vises, og deretter på lagre. Du kan eventuelt velge om menypunktet skal være et hovedvalg eller et undervalg under et annet punkt i menyen. I feltet for adgangsnivå bestememr du om menypunktet skal vises for alle (Offentlig), registrerte brukere eller administratorer (Spesial).

For å vise alt innholdet fra en seksjon eller kategori, kan du velge om artiklene skal listes opp med kun titler (standardvisning) eller om de også skal vise heler eller deler av innholdet (bloggvisning). Som for enkeltvisning av artikkel skriver du inn tittel på menypunktet, velger seksjon/kategori samt stiller inn andre parametre for visningen.


{{forrige_neste|forrige=artikler|neste=Layout}}</text>
      <sha1>rjcfaccuopkfk2uah4ybgbx6e87p1bu</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Egmontaz</title>
    <ns>3</ns>
    <id>4656</id>
    <revision>
      <id>20466</id>
      <timestamp>2010-03-10T17:18:17Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Egmontaz</username>
        <id>1163</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Ny side: [[Image:Redirectltr.png|#REDIRECT ]]&lt;span class=&quot;redirectText&quot; lang=&quot;en&quot; id=&quot;softredirect&quot;&gt;[[:m:User talk:Egmontaz]]&lt;/span&gt;</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="123" xml:space="preserve">[[Image:Redirectltr.png|#REDIRECT ]]&lt;span class=&quot;redirectText&quot; lang=&quot;en&quot; id=&quot;softredirect&quot;&gt;[[:m:User talk:Egmontaz]]&lt;/span&gt;</text>
      <sha1>1vdtqoj4pa6fbcmvgkk1p798sl4v3c0</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Vhorvat</title>
    <ns>2</ns>
    <id>4657</id>
    <revision>
      <id>20467</id>
      <timestamp>2010-03-10T22:25:32Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Vhorvat</username>
        <id>1453</id>
      </contributor>
      <comment>My page</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="142" xml:space="preserve">{{Babel|color=yellow|hr|en-3|de-1|ru-1|it-1|no-0}}

[[:en:User:Vhorvat]]

[[:hr:User:Vhorvat]]

[[meta:User:Vhorvat]]

{{Template:User UTC+1}}</text>
      <sha1>1afdzr4hus8sd5e8fmuheqm3laxlti2</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Java/Kompilere</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4658</id>
    <revision>
      <id>20468</id>
      <timestamp>2010-03-13T15:14:10Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Herû</username>
        <id>1592</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: For å kompilere java-programmer, bruker du javac, som følger med [http://java.sun.com/javase/downloads/widget/jdk6.jsp jdk]. &lt;br /&gt;Koden for å kompilere er: &gt; javac (programmet/filens na...</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="234" xml:space="preserve">For å kompilere java-programmer, bruker du javac, som følger med [http://java.sun.com/javase/downloads/widget/jdk6.jsp jdk].
&lt;br /&gt;Koden for å kompilere er: &gt; javac (programmet/filens navn)
&lt;br /&gt;Husk å bruke .java i kompileringen</text>
      <sha1>p0s3lqgxnch077fyw2lgwadsgm8t0ra</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Gui</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4659</id>
    <revision>
      <id>43658</id>
      <parentid>20469</parentid>
      <timestamp>2021-02-12T22:14:14Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>{{ukategorisert}}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="142" xml:space="preserve">{{ukategorisert}}
''Gui'' er det som på Norsk heter ''Grafisk brukergrensesnitt'', det er det ting som ikke bare er tekst i programmering er.</text>
      <sha1>fci6r27c2i82r7pxc50jz26sqmrba79</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Java/Kjore</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4660</id>
    <revision>
      <id>23285</id>
      <parentid>20470</parentid>
      <timestamp>2011-03-06T18:00:03Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Mede</username>
        <id>1978</id>
      </contributor>
      <minor />
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="166" xml:space="preserve">For å kjøre java-programmer (ihvertfall de uten [[Gui]]), må man skrive: &gt; java (programnavn).
&lt;br /&gt;Man må huske at man ikke trenger (eller kan) å skrive .class</text>
      <sha1>fg4stkjehqzpx3wmj94lyygr5hsanbg</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Mav</title>
    <ns>2</ns>
    <id>4661</id>
    <revision>
      <id>20471</id>
      <timestamp>2010-03-13T16:16:18Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Mav</username>
        <id>1593</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: [[:meta:user:Mav]] (steward)</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="28" xml:space="preserve">[[:meta:user:Mav]] (steward)</text>
      <sha1>daj17n8c0c0tchekvdo546k35osb11j</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Java/Variabler og aritmetikk</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4662</id>
    <revision>
      <id>20472</id>
      <timestamp>2010-03-13T16:25:46Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Herû</username>
        <id>1592</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: == Variabler == &lt;br /&gt; Variabler i Java lages ved å skrive int (heltall), double (desimaltall) eller string (brukes når man skal oppgi noe annet enn bare tall) før variabelnavnet, når e...</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1675" xml:space="preserve">== Variabler ==
&lt;br /&gt; Variabler i Java lages ved å skrive int (heltall), double (desimaltall) eller string (brukes når man skal oppgi noe annet enn bare tall) før variabelnavnet, når en variabel skal brukes, så skriver man bare variabelnavnet.
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;Her er et enkelt eksempel på hvordan man kan bruke variabel:
&lt;br /&gt;
&lt;blockquote&gt;
&lt;br /&gt;import java.util.Scanner;                                                                                       // importerer det man trenger (uten annen kode i en klasse) for å få inn åplysninger fra brukeren

&lt;br /&gt;class variabel {
&lt;br /&gt;    public static void main(String[] args) {
&lt;br /&gt;        Scanner in = new Scanner;                                                                               // Lager et objekt (som man trenger for å få det til å fungere) av scanner
&lt;br /&gt;                                                                                                                // Et mellomrom som ikke er nødvendig
&lt;br /&gt;        int variabel;                                                                                           // Lager en variabel ved navn &quot;variabel&quot;
&lt;br /&gt;        System.out.println(&quot;skriv et tall (som ikke er desimaltall)som du vil programmet skal skrive ut:&quot;)      // Sier til brukeren at den skal skrive et tall, : er ikke nødvendig
&lt;br /&gt;        variabel = in.nextInt();                                                       // Setter det brukeren oppgir til variabelen som heter &quot;variabel&quot;
&lt;br /&gt;        System.out.println(&quot;Tallet du oppga er: &quot; + variabel)                          // Sier litt tekst + hva tallet brukeren oppga var
&lt;br /&gt;    }
&lt;br /&gt;}
&lt;/blockquote&gt;</text>
      <sha1>6i4v6diphrvwqjsjrr3e1steb4hs24c</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:VasilievVV</title>
    <ns>2</ns>
    <id>4664</id>
    <revision>
      <id>20475</id>
      <timestamp>2010-03-14T21:21:15Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>VasilievVV</username>
        <id>1594</id>
      </contributor>
      <comment>creating local userpage</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="274" xml:space="preserve">&lt;!-- This userpage was created using automatic script --&gt;
I am Victor Vasiliev, a member of [[m:SWMT|Small Wiki Monitoring Team]] and a [[m:Global sysops|global sysop]]. If you have any questions regarding my actions, please use [[m:User talk:VasilievVV|my Meta talk page]].</text>
      <sha1>sci3qgh1vnnawbrscj1i0gms9vqx3fk</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Lærebok i norsk/Norsk VG2</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4666</id>
    <revision>
      <id>42480</id>
      <parentid>21103</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T16:08:12Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Norsk VG2]] til [[Lærebok i norsk/Norsk VG2]] uten å etterlate en omdirigering: Side i bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="848" xml:space="preserve">Aktuelle artikler som er relevant for læreplanmålene. Artiklene er blant annet hentet fra Wikipedia

[[Fil:Middelthun Wessel 1865.JPG|thumb|right|Wessel]]

== 1700-talls diktning i Skandinavia ==

'''De viktigste:'''
* [[w:Wessel|Johan Herman Wessel]] (Norsk Wikipedia)
* [[w:Ludvig Holberg|Ludvig Holberg]] (Norsk Wikipedia)

* [http://sv.wikipedia.org/wiki/Bellman|Carl Michael Bellman] (Svensk Wikipedia)

'''For spesielt interesserte elever:'''
* [http://sv.wikipedia.org/wiki/Kellgren|Johan Henric Kellgren] (Svensk Wikipedia)
* [[w:Johan Nordahl Brun|Johan Nordahl Brun]] (Norsk Wikipedia) 

=== Sammenheng mellom diktere og strømninger i tiden. ===

Hvilke retninger representerer disse dikterne? Det blir gjerne hevdet at Ludvig Holberg representerer [[w:Klassisismen|klassisismen]] og Bellmann og Wessel tilhører [[w:Rokokko|rokokko]].</text>
      <sha1>7l8m93yy8zbzvoc2cfann00ss15wgle</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Kokebok/Innhold/Kebab</title>
    <ns>1</ns>
    <id>4667</id>
    <revision>
      <id>21128</id>
      <timestamp>2010-03-27T18:39:29Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>80.202.179.93</ip>
      </contributor>
      <comment>Ny side: Dette er da ikke kebab. Kebab er krydrede kjøttbiter. Ser mer ut som chili-gryte i pita med salat.</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="99" xml:space="preserve">Dette er da ikke kebab. Kebab er krydrede kjøttbiter. Ser mer ut som chili-gryte i pita med salat.</text>
      <sha1>qb1sspb7ydixrohkhkaqwi26gkaqlj0</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:BRUTE</title>
    <ns>2</ns>
    <id>4668</id>
    <revision>
      <id>21160</id>
      <timestamp>2010-03-28T16:15:27Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>BRUTE</username>
        <id>1597</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: *[[:m:User:BRUTE|My page on Meta]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="34" xml:space="preserve">*[[:m:User:BRUTE|My page on Meta]]</text>
      <sha1>jivau6ii68ey9e28w8etbgn9n51arud</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Romaine/monobook.js</title>
    <ns>2</ns>
    <id>4671</id>
    <revision>
      <id>42641</id>
      <parentid>35075</parentid>
      <timestamp>2021-01-31T10:59:53Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ladsgroup</username>
        <id>3113</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Maintenance: Replacing importScriptURI with mw.loader.load ([[phab:T95964]])</comment>
      <model>javascript</model>
      <format>text/javascript</format>
      <text bytes="119" xml:space="preserve">mw.loader.load('//nl.wikipedia.org/w/index.php?title=User:Romaine/insertmonobook.js&amp;action=raw&amp;ctype=text/javascript');</text>
      <sha1>pdtn0dfe16l4tvmykha5pm7o6d7uwr4</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Romaine/vector.js</title>
    <ns>2</ns>
    <id>4672</id>
    <revision>
      <id>42642</id>
      <parentid>35076</parentid>
      <timestamp>2021-01-31T11:00:03Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ladsgroup</username>
        <id>3113</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Maintenance: Replacing importScriptURI with mw.loader.load ([[phab:T95964]])</comment>
      <model>javascript</model>
      <format>text/javascript</format>
      <text bytes="117" xml:space="preserve">mw.loader.load('//nl.wikipedia.org/w/index.php?title=User:Romaine/insertvector.js&amp;action=raw&amp;ctype=text/javascript');</text>
      <sha1>jirhb557lbb9ewp3t9evb95hpam3ic5</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:.snoopy.</title>
    <ns>2</ns>
    <id>4673</id>
    <revision>
      <id>21213</id>
      <timestamp>2010-04-06T07:10:44Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>.snoopy.</username>
        <id>1566</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: [[:meta:user:.snoopy.]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="23" xml:space="preserve">[[:meta:user:.snoopy.]]</text>
      <sha1>a9locfixdmy67d0qdtl3kefy54j9mqy</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:IKT i utdanning/Opphavsrett</title>
    <ns>1</ns>
    <id>4674</id>
    <revision>
      <id>21262</id>
      <parentid>21261</parentid>
      <timestamp>2010-04-06T22:31:20Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Gerdanne</username>
        <id>1498</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1252" xml:space="preserve">Oppgaven vår var å revidere artikkelen både når det gjaldt innhold og layout. Dette har vi også gjort. Vi har tatt for oss avsnitt for avsnitt og endret layouten for at det skulle bli mer leservennlig og  tiltalende.

Temaet i artikkelen er i stadig endring, og vi har derfor vært opptatt av å oppdatere i forhold til endringer på området. Et eksempel på dette er Mauseth-saken hvor dommen falt under revideringen av artikkelen. 

Vi har også lagt inn hyperlenker til lovverk og organisasjoner som er aktuelle. Dette for å gjøre det lett for leseren å finne ut av hva som er tillatt når det gjelder akkurat de områdene han/hun ser etter.

Artikkelen er fortsatt generell og ikke siktet inn på noe spesifikt område når det gjelder opphavsrett. Dette er gjort helt bevisst. Som lærere i skolen er vi selv også opptatt av at dette skal være en lettfattelig artikkel som enkelt kan vise oss hvor vi skal søke for å oppdatere oss på lovverket. Vi mener dette er spesielt viktig siden dette er et felt under rask utvikling. Hadde vi spesifisert lovverket slik det er for øyeblikket ville vi kunne kommet i en situasjon hvor artikkelen hadde vært ubrukelig som veiledende etter kort tid.

Gerd Anne Skøien og Lilly Therese Jacobsen</text>
      <sha1>6wagry1u5ag5zhe7ck5gocl9roex0oh</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Jafeluv</title>
    <ns>3</ns>
    <id>4676</id>
    <revision>
      <id>21329</id>
      <timestamp>2010-04-07T11:05:12Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Jafeluv</username>
        <id>1629</id>
      </contributor>
      <comment>→ [[meta:User talk:Jafeluv]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="39" xml:space="preserve">{{softredirect|meta:User talk:Jafeluv}}</text>
      <sha1>0zqramvtvn5pbcv1yi6a3kuna4kuqhi</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Jafeluv</title>
    <ns>2</ns>
    <id>4677</id>
    <revision>
      <id>34967</id>
      <parentid>25740</parentid>
      <timestamp>2013-08-29T08:56:59Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Jafeluv</username>
        <id>1629</id>
      </contributor>
      <comment>more accurate</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="55" xml:space="preserve">{{#babel:sv-1|no-0}}
{{Softredirect|meta:User:Jafeluv}}</text>
      <sha1>4g0mnirby78kq2d0r82938dxn9y3wiq</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:IKT i utdanning/Småskoletrinnet/IKT i naturfag/fenomener og stoffer</title>
    <ns>1</ns>
    <id>4678</id>
    <revision>
      <id>21412</id>
      <timestamp>2010-04-07T16:15:38Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Martehl</username>
        <id>1486</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: == Om arbeidet med designet på siden == Vi startet arbeidet med å notere hvilke forandringer vi ønsket å gjøre på de ulike undersidene i IKT i utdanning, ut fra en wikipediaartikkel v...</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="768" xml:space="preserve">== Om arbeidet med designet på siden ==
Vi startet arbeidet med å notere hvilke forandringer vi ønsket å gjøre på de ulike undersidene i IKT i utdanning, ut fra en wikipediaartikkel vi mente kunne stå fram som et godt eksempel. Ut fra denne fant vi ut hvilke retningslinjer/rammer vi skulle sette for redigeringsarbeidet:
*Skape multimodale tekster, ved å bruke bilder som samsvarte med fagteksten.
*Bruke bilder med tilfredsstillende kvalitet.
*Unngå unødvendig bruk av fete typer og store bokstaver underveis i artiklene, da vi mente dette skapte uro i teksten.
*Bruke avsnitt hensiktsmessig
*Legge inn internlinker fra faguttrykk i teksten til Wikipediaartikler
*Samle kompetansemål fra Kunnskapsløftet (L06) under et eget avsnitt, der dette var gunstig</text>
      <sha1>myy7bqgcy3vrrcc4jjtjnzhdds04tyr</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Romaine/vector.css</title>
    <ns>2</ns>
    <id>4679</id>
    <revision>
      <id>35077</id>
      <parentid>21414</parentid>
      <timestamp>2013-09-15T13:06:19Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Romaine</username>
        <id>778</id>
      </contributor>
      <model>css</model>
      <format>text/css</format>
      <text bytes="108" xml:space="preserve">@import url('//nl.wikipedia.org/w/index.php?title=User:Romaine/insertvector.css&amp;action=raw&amp;ctype=text/css');</text>
      <sha1>30fs6bpx2z5d970h4pf1ay25giwplg2</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:IKT i utdanning/Ungdomstrinnet/IKT i KRL/Frigjøringsteologi i Latin-Amerika</title>
    <ns>1</ns>
    <id>4680</id>
    <revision>
      <id>21417</id>
      <timestamp>2010-04-07T16:21:21Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Martehl</username>
        <id>1486</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: == Om arbeidet med designet på siden == Vi startet arbeidet med å notere hvilke forandringer vi ønsket å gjøre på de ulike undersidene i IKT i utdanning, ut fra en wikipediaartikkel v...</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="768" xml:space="preserve">== Om arbeidet med designet på siden ==
Vi startet arbeidet med å notere hvilke forandringer vi ønsket å gjøre på de ulike undersidene i IKT i utdanning, ut fra en wikipediaartikkel vi mente kunne stå fram som et godt eksempel. Ut fra denne fant vi ut hvilke retningslinjer/rammer vi skulle sette for redigeringsarbeidet:
*Skape multimodale tekster, ved å bruke bilder som samsvarte med fagteksten.
*Bruke bilder med tilfredsstillende kvalitet.
*Unngå unødvendig bruk av fete typer og store bokstaver underveis i artiklene, da vi mente dette skapte uro i teksten.
*Bruke avsnitt hensiktsmessig
*Legge inn internlinker fra faguttrykk i teksten til Wikipediaartikler
*Samle kompetansemål fra Kunnskapsløftet (L06) under et eget avsnitt, der dette var gunstig</text>
      <sha1>myy7bqgcy3vrrcc4jjtjnzhdds04tyr</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Sjangere</title>
    <ns>1</ns>
    <id>4681</id>
    <revision>
      <id>21420</id>
      <timestamp>2010-04-07T16:23:55Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Martehl</username>
        <id>1486</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: == Om arbeidet med designet på siden == Vi startet arbeidet med å notere hvilke forandringer vi ønsket å gjøre på de ulike undersidene i IKT i utdanning, ut fra en wikipediaartikkel v...</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="768" xml:space="preserve">== Om arbeidet med designet på siden ==
Vi startet arbeidet med å notere hvilke forandringer vi ønsket å gjøre på de ulike undersidene i IKT i utdanning, ut fra en wikipediaartikkel vi mente kunne stå fram som et godt eksempel. Ut fra denne fant vi ut hvilke retningslinjer/rammer vi skulle sette for redigeringsarbeidet:
*Skape multimodale tekster, ved å bruke bilder som samsvarte med fagteksten.
*Bruke bilder med tilfredsstillende kvalitet.
*Unngå unødvendig bruk av fete typer og store bokstaver underveis i artiklene, da vi mente dette skapte uro i teksten.
*Bruke avsnitt hensiktsmessig
*Legge inn internlinker fra faguttrykk i teksten til Wikipediaartikler
*Samle kompetansemål fra Kunnskapsløftet (L06) under et eget avsnitt, der dette var gunstig</text>
      <sha1>myy7bqgcy3vrrcc4jjtjnzhdds04tyr</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:IKT i utdanning/Generelt/IKT i engelsk</title>
    <ns>1</ns>
    <id>4682</id>
    <revision>
      <id>21448</id>
      <timestamp>2010-04-07T17:05:54Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Martehl</username>
        <id>1486</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: == Om arbeidet med designet på siden == Vi startet arbeidet med å notere hvilke forandringer vi ønsket å gjøre på de ulike undersidene i IKT i utdanning, ut fra en wikipediaartikkel v...</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="768" xml:space="preserve">== Om arbeidet med designet på siden ==
Vi startet arbeidet med å notere hvilke forandringer vi ønsket å gjøre på de ulike undersidene i IKT i utdanning, ut fra en wikipediaartikkel vi mente kunne stå fram som et godt eksempel. Ut fra denne fant vi ut hvilke retningslinjer/rammer vi skulle sette for redigeringsarbeidet:
*Skape multimodale tekster, ved å bruke bilder som samsvarte med fagteksten.
*Bruke bilder med tilfredsstillende kvalitet.
*Unngå unødvendig bruk av fete typer og store bokstaver underveis i artiklene, da vi mente dette skapte uro i teksten.
*Bruke avsnitt hensiktsmessig
*Legge inn internlinker fra faguttrykk i teksten til Wikipediaartikler
*Samle kompetansemål fra Kunnskapsløftet (L06) under et eget avsnitt, der dette var gunstig</text>
      <sha1>myy7bqgcy3vrrcc4jjtjnzhdds04tyr</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:IKT i utdanning/Småskoletrinnet/IKT i engelsk/Eksterne ressurser</title>
    <ns>1</ns>
    <id>4683</id>
    <revision>
      <id>21450</id>
      <timestamp>2010-04-07T17:07:35Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Martehl</username>
        <id>1486</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: == Om arbeidet med designet på siden == Vi startet arbeidet med å notere hvilke forandringer vi ønsket å gjøre på de ulike undersidene i IKT i utdanning, ut fra en wikipediaartikkel v...</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="768" xml:space="preserve">== Om arbeidet med designet på siden ==
Vi startet arbeidet med å notere hvilke forandringer vi ønsket å gjøre på de ulike undersidene i IKT i utdanning, ut fra en wikipediaartikkel vi mente kunne stå fram som et godt eksempel. Ut fra denne fant vi ut hvilke retningslinjer/rammer vi skulle sette for redigeringsarbeidet:
*Skape multimodale tekster, ved å bruke bilder som samsvarte med fagteksten.
*Bruke bilder med tilfredsstillende kvalitet.
*Unngå unødvendig bruk av fete typer og store bokstaver underveis i artiklene, da vi mente dette skapte uro i teksten.
*Bruke avsnitt hensiktsmessig
*Legge inn internlinker fra faguttrykk i teksten til Wikipediaartikler
*Samle kompetansemål fra Kunnskapsløftet (L06) under et eget avsnitt, der dette var gunstig</text>
      <sha1>myy7bqgcy3vrrcc4jjtjnzhdds04tyr</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:IKT i utdanning/Mellomtrinnet/IKT i engelsk/Eksterne ressurser</title>
    <ns>1</ns>
    <id>4684</id>
    <revision>
      <id>21451</id>
      <timestamp>2010-04-07T17:08:03Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Martehl</username>
        <id>1486</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: == Om arbeidet med designet på siden == Vi startet arbeidet med å notere hvilke forandringer vi ønsket å gjøre på de ulike undersidene i IKT i utdanning, ut fra en wikipediaartikkel v...</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="768" xml:space="preserve">== Om arbeidet med designet på siden ==
Vi startet arbeidet med å notere hvilke forandringer vi ønsket å gjøre på de ulike undersidene i IKT i utdanning, ut fra en wikipediaartikkel vi mente kunne stå fram som et godt eksempel. Ut fra denne fant vi ut hvilke retningslinjer/rammer vi skulle sette for redigeringsarbeidet:
*Skape multimodale tekster, ved å bruke bilder som samsvarte med fagteksten.
*Bruke bilder med tilfredsstillende kvalitet.
*Unngå unødvendig bruk av fete typer og store bokstaver underveis i artiklene, da vi mente dette skapte uro i teksten.
*Bruke avsnitt hensiktsmessig
*Legge inn internlinker fra faguttrykk i teksten til Wikipediaartikler
*Samle kompetansemål fra Kunnskapsløftet (L06) under et eget avsnitt, der dette var gunstig</text>
      <sha1>myy7bqgcy3vrrcc4jjtjnzhdds04tyr</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:IKT i utdanning/Ungdomstrinnet/IKT i engelsk/Eksterne ressurser</title>
    <ns>1</ns>
    <id>4685</id>
    <revision>
      <id>21452</id>
      <timestamp>2010-04-07T17:08:28Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Martehl</username>
        <id>1486</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: == Om arbeidet med designet på siden == Vi startet arbeidet med å notere hvilke forandringer vi ønsket å gjøre på de ulike undersidene i IKT i utdanning, ut fra en wikipediaartikkel v...</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="768" xml:space="preserve">== Om arbeidet med designet på siden ==
Vi startet arbeidet med å notere hvilke forandringer vi ønsket å gjøre på de ulike undersidene i IKT i utdanning, ut fra en wikipediaartikkel vi mente kunne stå fram som et godt eksempel. Ut fra denne fant vi ut hvilke retningslinjer/rammer vi skulle sette for redigeringsarbeidet:
*Skape multimodale tekster, ved å bruke bilder som samsvarte med fagteksten.
*Bruke bilder med tilfredsstillende kvalitet.
*Unngå unødvendig bruk av fete typer og store bokstaver underveis i artiklene, da vi mente dette skapte uro i teksten.
*Bruke avsnitt hensiktsmessig
*Legge inn internlinker fra faguttrykk i teksten til Wikipediaartikler
*Samle kompetansemål fra Kunnskapsløftet (L06) under et eget avsnitt, der dette var gunstig</text>
      <sha1>myy7bqgcy3vrrcc4jjtjnzhdds04tyr</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Kristilr</title>
    <ns>2</ns>
    <id>4687</id>
    <revision>
      <id>21546</id>
      <timestamp>2010-04-09T19:49:13Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Kristilr</username>
        <id>1625</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: Kristine</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="8" xml:space="preserve">Kristine</text>
      <sha1>fluaucc6d8ly3dknqovro91zsh7di8y</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Jyothis</title>
    <ns>2</ns>
    <id>4689</id>
    <revision>
      <id>21552</id>
      <timestamp>2010-04-13T02:49:24Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Pathoschild</username>
        <id>355</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>global user pages ([[m:User:Pathoschild/Scripts/Synchbot|requested by user]])</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="26" xml:space="preserve">[[m:User:Jyothis|Jyothis]]</text>
      <sha1>r70beqyucymadx7223ftxqgrfs81une</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Ainali</title>
    <ns>2</ns>
    <id>4694</id>
    <revision>
      <id>22613</id>
      <parentid>21580</parentid>
      <timestamp>2011-02-04T01:41:38Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Pathoschild</username>
        <id>355</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>global user pages ([[m:User:Pathoschild/Scripts/Synchbot|requested by user]])</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="567" xml:space="preserve">&lt;div style=&quot;text-align:center; font-family:Arial; font-size:1.6em; color:#222;&quot; class=&quot;plainlinks&quot;&gt;&lt;div style=&quot;padding:9px; background:#EEF; border:3px solid #2F2F4F; -moz-border-radius:8px; -webkit-border-radius:8px; border-radius:8px;&quot;&gt;'''Please use one of the following links to discuss with me.'''&lt;/div&gt;&lt;div style=&quot;margin:1px; padding:9px; background:#EEF; border:3px solid #2F2F4F; -moz-border-radius:8px; -wekbit-border-radius:8px; border-radius:8px;&quot;&gt;'''[[m:sv:user:Ainali|Swedish Wikipedia]] | [[commons:user:Ainali|Commons]] | [[m:user:Ainali|Meta]]'''&lt;/div&gt;</text>
      <sha1>7iexk7no4c3gul7thm0jwog7u07evly</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Geni.com</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4697</id>
    <revision>
      <id>42659</id>
      <parentid>21589</parentid>
      <timestamp>2021-01-31T14:16:28Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Kat</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2702" xml:space="preserve">{{forside}}
===Introduksjon===
Geni.com er et nettbasert verktøy for sosial slektsforskning. Verktøyet lar deg samarbeide med andre slektsforskere, og bygge et tre sammen med andre. Her vil det komme en rask innføring i hvordan tjenesten fungerer.

===Legge til en person===
I menyen øverst på siden, etter at du har logget inn, finner du valget ''&quot;Tree&quot;''. Du vil nå se mange firkanter, hver av disse representerer en person. På siden og bunnen av alle firkantene (hos foreldreløse også på toppen) stikker det ut en gul pil. Dersom du klikker på pilen som peker ned, får du muligheten til å legge inn enten en sønn eller en datter. Klikker du på pilen mot siden, vil du få muligheten til å legge inn en bror, søster, kone (også partnere og ex-partnere) eller mann (også partnere og ex-partnere). 

Når du klikker på et av alternativene, vil det dukke opp et nytt vindu. Her legger du inn personens navn, fødselsdato og annen informasjon. Dersom personen er død, må valget under navnefeltet være satt til &quot;Deceased&quot;, hvis ikke må den være på &quot;Living&quot;. Når personen merkes som død, vil det dukke opp flere felter.

Formatet på datofeltet kan endres under &quot;Preferences&quot; -&gt; &quot;Advanced&quot; -&gt; &quot;Date format&quot;. &quot;Preferences&quot; finnes nederst på siden.

===Legge inn et bilde===
===Legge inn et dokument===
Prosedyren er ganske lik den med bilder, men her har du tre alternativer. Du kan laste opp et dokument fra din datamskin, du kan legge inn en lenke, og Geni vil ta et skjermbilde av siden du lenker til, eller du kan opprette en tekst.
===Tree matches===
===Collaborating===
Å samarbeide med andre er et av grunnprinsippene hos Geni. En &quot;collaborator&quot; er en du samarbeider med, men dere kan kunne se og arbeide med hverandres døde profiler. Skal man jobbe med levende personer, må man være i hverandres familiegruppe eller være venner.
===Fletting===

===Det store treet===
Siden mange kan samarbeide på Geni, har det oppstått et '''''stort''''' tre. Pr. dags dato (27/4 2010) inneholder treet 38 765 090 forskjellige personer. Noen av disse er duplikater, men treet strekker seg like fullt to tusen av år tilbake. Her, som alle andre steder, er det noen opplysninger som må taes med en klype salt. Bl. a. er både Adam, Eva, Tor og Odin å finne, men de fleste opplysninger er korrekte.

===Slutte å motta epost fra Geni.com===
Dersom du plages av mye e-post fra Geni, kan du besøke siden [http://www.geni.com/account_settings/notifications her] etter at du er pålogget. Her kan du velge når du vil motta oppdateringer.

Dersom linken ikke fungerer kan du gå til &quot;Settings&quot; oppe i høyre hjørne, etter at du er pålogget, og deretter klikke på &quot;Notifications&quot;.</text>
      <sha1>856e4na6sspggyfe9np69be4xj61wsz</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Google sketchup</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4698</id>
    <revision>
      <id>43657</id>
      <parentid>21602</parentid>
      <timestamp>2021-02-12T22:13:50Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>{{ukategorisert}}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="182" xml:space="preserve">{{ukategorisert}} 
Google sketchup er et program som lar deg lage 3D-bilder/grafikk enkelt.


== Nedlastning ==

Kan lastes ned [http://sketchup.google.com/download/gsu.html herfra].</text>
      <sha1>p7fcivy0stnz3wco4nht61x756mqoy0</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Jfblanc</title>
    <ns>2</ns>
    <id>4699</id>
    <revision>
      <id>21603</id>
      <timestamp>2010-05-12T11:14:32Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Jfblanc</username>
        <id>1658</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: Jfblanc.  [[oc:User:Jfblanc]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="29" xml:space="preserve">Jfblanc.

[[oc:User:Jfblanc]]</text>
      <sha1>g35eexbewkzif4b9uia73nx85cjcnk5</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:IKT i utdanning/IKT og studieteknikk</title>
    <ns>1</ns>
    <id>4700</id>
    <revision>
      <id>21614</id>
      <parentid>21613</parentid>
      <timestamp>2010-05-20T08:19:56Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Kristilr</username>
        <id>1625</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2282" xml:space="preserve">Mappeoppgave 3
Hvilke endringer er gjort på siden IKT og studieteknikk på Wikibøkene?
http://no.wikibooks.org/wiki/IKT_i_utdanning/IKT_og_studieteknikk  (link til artikkelen i Wikiboka)

I denne oppgaven lest vi først igjennom den tidligere utgaven av artikkelen, før vi satte oss ned med redigeringsarbeidet. Kvaliteten på artikkelen som allerede var der, mener vi var av god kvalitet. Vi har derfor brukt tiden på å tilføre ny informasjon rundt temaet, framfor å redigere den gjeldende siden. 
Oppgaven lød som følgende; 
Artikkel i Wikibøker om ”IKT og studieteknikk” (studiestrategier)

Særlig interessant å kartlegge forskning på bruk av digitale tankekart. Kollektiv notatskriving via samskrivingsverktøy som Etherpad. Deling av notater via wikier, twitter osv. ”Smarte strategier” ved bruk av tekstbehandlingsprogram.
På bakgrunn av dette valgte vi å konsentrere oss om å tilføye informasjon om EtherPad og Twitter.  Samtidig søkte vi opp andre programvarer på Internett, som Google docs og Google wave samt Inspiration og Kidspiration. Google-docs og Google wave er to samskrivingsverktøy, mens Inspiration og Kidspiration er to betalingsprogrammer til bruk som tankekart. Vi fant stoff på internett, og vi snakket samtidig med ungdom som til daglig benytter seg av nettsamfunnet Twitter. Ut ifra denne informasjonen har vi skrevet ned helt kort hvordan man kan komme i gang med disse programmene, og hva de går ut på. Vi har også lagt ut en link til en videosnutt hvor man kan få veiledning i hvordan man kan komme i gang med EtherPad. 
Samarbeid og arbeidsfordeling

I denne oppgaven har vi begge vært delaktig i søkeprosessen om de ulike programmene. Men etter hvert som vi fant ut hva oppgaven dreide seg om, delte vi de ulike arbeidsoppgavene mellom oss. I løpet av arbeidsprosessen søkte vi på hver våre temaer, men vi samarbeidet med å sette oppgaven sammen til en helhet og når vi skulle publisere den på internett. Underveis i gruppeoppgavene har vi hele tiden hatt god kommunikasjon, og hjulpet hverandre med selv de minste utfordringer og problemer.  Vi vil avslutningsvis legge til at samarbeidet har fungert svært bra, og vi har hele tiden lyttet til hverandres råd og meninger og ikke minst har vi hatt det gøy!</text>
      <sha1>llt7wdt126mfxbkad8kxfu4hb0iyn4k</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Vinhtantran/vector.js</title>
    <ns>2</ns>
    <id>4701</id>
    <revision>
      <id>42993</id>
      <parentid>21626</parentid>
      <timestamp>2021-02-04T19:54:49Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ladsgroup</username>
        <id>3113</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Maintenance: Replacing importScriptURI with mw.loader.load ([[phab:T95964]])</comment>
      <model>javascript</model>
      <format>text/javascript</format>
      <text bytes="127" xml:space="preserve">mw.loader.load('https://vi.wikipedia.org/w/index.php?title=User:Vinhtantran/globalvector.js&amp;action=raw&amp;ctype=text/javascript');</text>
      <sha1>aewun12h7cosrw38ecu5f4n7f7firbp</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Naturfag</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4702</id>
    <revision>
      <id>40992</id>
      <parentid>37880</parentid>
      <timestamp>2021-01-22T09:20:03Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>[[Kategori:Boktitler]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="9875" xml:space="preserve">&lt;div style=&quot;margin: 0 0 10px 0;  border: 2px solid #C7D0F8; padding: 1em; background-color:#F2F5FD; &quot;&gt;
{| style=&quot;width:100%&quot;

&lt;!-- Velkommen til Wikilæreboken i naturfag --&gt;
|style=&quot;width:300px;text-align:center&quot;|&lt;span style=&quot;font-size:180%;&quot;&gt;Velkommen til Wikilæreboken i naturfag,&lt;/span&gt;&lt;br /&gt;
den [[Wikipedia:Opphavsrett|frie]] [[w:lærebok|læreboken]] som [[Wikipedia:Velkommen til Wikipedia|''du'' kan forbedre]].&lt;br /&gt;
[[Spesial:Statistikk|{{NUMBEROFARTICLES}}]] artikler på bokmål og riksmål
|style=&quot;text-align: right&quot;|
[[Fil:WikilogoNaturfag 200x200.png‎|160x160px|left]]

&lt;!--  Navigasjon --&gt;
&lt;span style=&quot;font-size:0.9em&quot;&gt;[[Wikipedia:Kategorier|Bla gjennom kategoriene]] · [[Spesial:Categories|Alfabetisk liste]] · [[:Kategori:Lærebok i naturfag|Naturfag]]&lt;br/&gt;
'''[[Wikipedia:Kategorier|Kategorier]]:'''  [[:Kategori:Verdensrommet|Verdensrommet]] · [[:Kategori:Forskerspiren|Forskerspiren]] · [[:Kategori:Videoressurser|Videoressurser]] · [[:Kategori:Bildesamling i naturfag|Bildesamlinger]] · [[:Kategori:Læreplanmål|Læreplanmål]] &lt;br/&gt;&lt;/span&gt;
|}
&lt;/div&gt;

{| width=&quot;100%&quot; cellspacing=&quot;0&quot; cellpadding=&quot;0&quot;
|-
|style=&quot;vertical-align:top&quot; |

&lt;!-- Månedens beste side --&gt;
&lt;div style=&quot;margin: 0 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt;
====Om Wikilæreboken====
[[File:International Friendship.jpg|68x102px|left|border|Et åpent samarbeidsprosjekt]]
Boken består av en rekke ressurser som dekker ulike emneområder innenfor naturfag. Målgruppe er lærere på barne- og ungdomstrinnet som underviser i naturfag. Boken er en ressurssamling med bidragsytere fra ulike steder i landet. Innholdet kan [[Wikipedia:Opphavsrett|kopieres og brukes fritt]]. Arbeidet med naturfagsboka begynte i 2007 og målet er å dekke alle kompetansemålene i læreplanen. Det går an å diskutere boken [http://delogbruk.ning.com/group/wikilrebokeninaturfag her]
&lt;/div&gt;
&lt;/div&gt;

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#f8f8ff; &quot;&gt;

&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt;

====Emner i læreboken====

* [[Videoressurser om menneskekroppen]] (Utvalgte videoressurser av høy kvalitet, oppdatert vår 2012)
* [[Videoressurser om menneskets sanser]] (Utvalgte videoressurser av høy kvalitet, oppdatert vår 2012)

* '''Verdensrommet''' for elever frem til [[Verdensrommet for elever frem til 2.årstrinn | 2.årstrinn]] , [[Verdensrommet for elever frem til 4.årstrinn | 4.årstrinn]] , [[Verdensrommet for elever frem til 7.årstrinn | 7.årstrinn]] , [[Verdensrommet for elever frem til 10.årstrinn | 10.årstrinn]] . [[Verdensrommet - relevante ressurssider | Relevante ressurssider]]

* '''Kropp og helse''' for elever frem til [[Kropp og helse for elever frem til 2.årstrinn | 2.årstrinn]] , [[Kropp og helse for elever frem til 4.årstrinn | 4.årstrinn]] , [[Kropp og helse for elever frem til 7.årstrinn | 7.årstrinn]] , [[Kropp og helse for elever frem til 10.årstrinn | 10.årstrinn]] . [[Kropp og helse - relevante ressurssider | Relevante ressurssider]], 
* '''Mangfold i naturen''' for elever frem til [[Mangfold i naturen for elever frem til 2.årstrinn | 2.årstrinn]] , [[Mangfold i naturen for elever frem til 4.årstrinn | 4.årstrinn]] , [[Mangfold i naturen for elever frem til 7.årstrinn | 7.årstrinn]] , [[Mangfold i naturen for elever frem til 10.årstrinn | 10.årstrinn]] . [[Mangfold i naturen - relevante ressurssider | Relevante ressurssider]]

* '''Fenomener og stoffer''' for elever frem til [[Fenomener og stoffer for elever frem til 2.årstrinn | 2.årstrinn]] , [[Fenomener og stoffer for elever frem til 4.årstrinn | 4.årstrinn]] , [[Fenomener og stoffer for elever frem til 7.årstrinn | 7.årstrinn]] , [[Fenomener og stoffer for elever frem til 10.årstrinn | 10.årstrinn]] . [[Fenomener og stoffer - relevante ressurssider | Relevante ressurssider]]

* '''Teknologi og design''' for elever frem til [[Teknologi og design for elever frem til 2.årstrinn | 2.årstrinn]] , [[Teknologi og design for elever frem til 4.årstrinn | 4.årstrinn]] , [[Teknologi og design for elever frem til 7.årstrinn | 7.årstrinn]] , [[Teknologi og design for elever frem til 10.årstrinn | 10.årstrinn]] . [[Teknologi og design - relevante ressurssider | Relevante ressurssider]]

* '''Forskerspiren''' for elever frem til [[Forskerspiren for elever frem til 2.årstrinn | 2.årstrinn]] , [[Forskerspiren for elever frem til 4.årstrinn | 4.årstrinn]] , [[Forskerspiren for elever frem til 7.årstrinn | 7.årstrinn]] , [[Forskerspiren for elever frem til 10.årstrinn | 10.årstrinn]] . [[Forskerspiren - relevante ressurssider | Relevante ressurssider]]

&lt;/div&gt;

&lt;/div&gt;

&lt;!-- Søsterprosjekter --&gt;
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#efefdf;&quot;&gt;
{{søsterprosjekter}}
&lt;/div&gt;

&lt;!-- Om prosjektet IKT i utdanning --&gt;
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;

&lt;/div&gt;

| width=&quot;40%&quot; style=&quot;vertical-align:top&quot; |

&lt;!-- Aktuelt --&gt;
&lt;div style=&quot;margin:0 0 0 0; border:2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfdfef; text-align:left;&quot; id=&quot;aktuelt&quot;&gt;

==== Om boken ====
&lt;div style=&quot;font-size:small&quot; class=&quot;innhold&quot;&gt;
* [[Wikilærebøker - Hvem jobber med hva|Her]] finner der oversikt over hvem som jobber med hva i wikilærebøkene
&lt;/div&gt;
&lt;/div&gt;

&lt;div style=&quot;margin:10px 0 0 0;  border:2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfefdf; text-align:left;&quot;&gt;

====Siste nytt fra læreboken====
&lt;div style=&quot;font-size:small; margin-left:1em;&quot;&gt;

[[File:Phot-34g-04-fullres.jpg|80x100px|right|border]]
* To bildesamlinger er laget i forhold til ”Mangfold i naturen”. Disse er om [[Cellen]]  og [[Virveldyr]].
&lt;/div&gt;&lt;/div&gt;
&lt;!-- Gode sider --&gt;


&lt;div style=&quot;margin: 10px 0 0 0; border:2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#efdfdf; text-align:left; margin-top:10px;&quot;&gt;

====Artikler som nylig er oppdatert====
[[Fil:Chemistry class (Harry Ishigaki).jpg|right|120x150px|border|]]
&lt;div style=&quot;font-size:small&quot;&gt;
* [[Diskusjon:Videoressurser om fenomener og stoffer for elever frem til 7.årstrinn|Her]] er nye vurderinger av noen av videoressursene om fenomener og stoffer for elever frem til 7.trinn.
* Nye videoressurser til mål 7.6 og 7.7 finner du [http://no.wikibooks.org/wiki/Videoressurser_om_fenomener_og_stoffer_for_elever_frem_til_7.%C3%A5rstrinn her]
* [[Videoressurser om fenomener og stoffer for elever frem til 10.årstrinn|Videoressurser for fenomener og stoffer for 10.trinn]]
* Videoressurser knyttet til [http://no.wikibooks.org/wiki/Videoressurser_om_kropp_og_helse_for_elever_frem_til_7.%C3%A5rstrinn kunnskapsmål etter 7. trinn] er utvidet?
&lt;/div&gt;
&lt;div align=&quot;right&quot;&gt;&lt;small&gt;'''Flere [[nyligproduserte artikler]]'''&lt;/small&gt;&lt;/div&gt;
&lt;/div&gt;

&lt;!-- Visste du at --&gt;
&lt;div style=&quot;margin: 10px 0 0 0; border:2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfefdf; &quot;&gt;

====Visste du at ...====
&lt;div style=&quot;font-size:small&quot;&gt;

* du finner to videoer av They Might Be Giants' Here Comes Science blant videoressursene [http://no.wikibooks.org/wiki/Videoressurser_om_fenomener_og_stoffer_for_elever_frem_til_7.%C3%A5rstrinn her]?
* Videoressurser for [http://no.wikibooks.org/wiki/Videoressurser_om_mangfold_i_naturen_for_elever_frem_til_7.%C3%A5rstrinn mangfoldet i naturen for elever frem til 7.trinn] er utvidet?
* Videoressurser for [http://no.wikibooks.org/wiki/Videoressurser_om_verdensrommet_for_elever_frem_til_4.%C3%A5rstrinn verdensrommet for elever frem til 4. trinn] er utvidet?
* [[Naturfag|Mangfold i naturen]] er oppdatert med undervisningsopplegg, bildesamlinger, tekstressurser og videoressurser.
* Undervisningsopplegg for [http://no.wikibooks.org/wiki/Undervisningsopplegg_om_verdensrommet_for_elever_frem_til_10.%C3%A5rstrinn verdensrommet] 10. årstrinn er oppdatert. 
* Bildesamlingen for [http://no.wikibooks.org/wiki/Bildesamlinger_om_kropp_og_helse kropp og helse] 2. årstrinn er oppdatert.
* Videoressurser for [http://no.wikibooks.org/wiki/Videoressurser_om_geografi_for_elever_frem_til_4.%C3%A5rstrinn#M.C3.A5l_for_oppl.C3.A6ringen geografi] 4. årstrinn er oppdatert. 
* Videoressursene for [http://no.wikibooks.org/wiki/Videoressurser_om_kropp_og_helse_for_elever_frem_til_2.%C3%A5rstrinn kropp og helse] 2. årstrinn er oppdatert.
* ....og at videoressurser etter 7.trinn også er oppdatert? Klikk bare [http://no.wikibooks.org/wiki/Videoressurser_om_kropp_og_helse_for_elever_frem_til_7.%C3%A5rstrinn her] og se selv!
*... du kan ha det gøy med naturfag? [http://www.lokus123.no/static/flashEmbedder.jsp?contentItemId=51114963&amp;selectedLanguageId=1&amp;title=goey_med_oeyet Her] Sjekk også relevante ressursider for flere morsomheter!
&lt;/div&gt;
&lt;div align=&quot;right&quot;&gt;&lt;small&gt;Videoressursene ovenfor er hentet fra noen av '''[[Spesial:Newpages|de nyeste artiklene]]''' våre.&lt;/small&gt;&lt;/div&gt;
&lt;/div&gt;
* du kan finne en photostory om solsystemet vårt [http://www.youtube.com/watch?v=K0oKAWnLTBg her]?


&lt;!-- Se også andre wikilærebøker --&gt;
&lt;div style=&quot;margin:0 0 0 0; border:2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfdfef; text-align:left;&quot; id=&quot;aktuelt&quot;&gt;

==== Se også andre wikilærebøker ====
&lt;div style=&quot;font-size:small&quot; class=&quot;innhold&quot;&gt;
* [[Naturfag|Wikilæreboken i naturfag]]
* [[Religion, livssyn og etikk|Wikilæreboken i religion,livssyn og etikk]]
* [[Lærebok i musikk for skolen|Wikilæreboken i musikk]]
* [[Lærebok i matematikk for skolen|Wikilæreboken i matematikk]]
* [[Wikilæreboken i samfunnsfag|Wikilæreboken i samfunnsfag]]
* [[Lærebok i kroppsøving|Wikilæreboken i kroppsøving]]
* [[Lærebok i norsk|Wikilæreboken i norsk]]
* [[Lærebok i mat og helse|Wikilæreboken i mat og helse]]
&lt;/div&gt;
&lt;/div&gt;
[[Kategori:Boktitler]]</text>
      <sha1>kkhxgov0kwwgberkv3dwl3r9bhsg663</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Naturfag</title>
    <ns>1</ns>
    <id>4703</id>
    <revision>
      <id>30135</id>
      <parentid>30134</parentid>
      <timestamp>2012-03-12T21:39:17Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Henreig</username>
        <id>2438</id>
      </contributor>
      <comment>/* Revisjonsarbeidet */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3594" xml:space="preserve">Denne siden er basert på undersider som er overført fra bokprosjektet knyttet til IKT i utdanning [[Bruker:Rudolpho|Rudolpho]] ([[Brukerdiskusjon:Rudolpho|diskusjon]]) 19. jun 2010 kl. 19:55 (CEST)

naturfagsressursene fra IKT i utdanningboken er nå overført. 1.mars 2011. Usikker på organiseringen av Forskerspiren, derav lenke på navnet. Alt der er sortert andre steder.

== Kildekode til tabell ==

Nedenfor står kildekoden for tabellene i Wikilæreboken. Kopier den fra &quot;Rediger&quot;-modus:

|-
|(Fyll inn tema her)
|(Fyll inn handling her)
|(Fyll inn serie,tittel,produsent her)
|(Fyll inn total varighet her) 
|(Fyll inn kompetansemål her)
|-

== Store nettsteder som det blir viktig å koble seg mot i bokprosjektet ==

* [http://www.lmp.no/ Felles læremiddelportal] for forlagene.


== Begrense antall nettressurser i boken? ==

Tror det kan være lurt å begrense antall ressurser under hvert tema. For eksempel maks. 20 og så forsøker man heller å vurdere kritisk kvaliteten på disse. Det kan nemlig bli et problem hvis det blir for mange ressurser å se gjennom. Dette gir også bedre oversikt over boken

--[[Bruker:Rudolpho|Rudolpho]] ([[Brukerdiskusjon:Rudolpho|diskusjon]]) 22. feb 2011 kl. 21:33 (CET)

== Fant en side hvor noen har forsøkt å lage bildesamlinger basert på bilder fra Wikimedia Commons ==

Jeg kom over denne siden http://learnlearn.net/ Det sies at bildene er hentet fra Wikipedia. Gjort en stor jobb, men slurvet fordi URL ikke er oppgitt til bildene. Uansett et interessant eksempel på at det er mulig å gjøre skolerelevant kategorisering av bilder fra Wikimedia Commons. --[[Bruker:Rudolpho|Rudolpho]] ([[Brukerdiskusjon:Rudolpho|diskusjon]]) 2. mar 2011 kl. 09:48 (CET)

== Viten.no ==

På viten.no finner man mange undervisningsopplegg som kan være interessant å legge inn i forhold til naturfag i ungdomsskolen.


== Revisjonsarbeidet ==
Vi har valgt å beholde de fleste videoene som lå der fra før, men noen er fjernet pga liten faglig relevans eller andre grunner. Vi har også lagt til noen videoer slik at denne wikiboken nesten er komplett med videoressurser til hvert kompetansemål og hver sans.


''' Tekst  '''

Vi har skrevet en fyldigere innledning som også forklarer hvordan siden er bygget opp. Vi har lagt til to kompetansemål som vi mener er aktuelle innenfor temaet ”Sanser”. Mye av teksten er endret og vi har skrevet nye handlingsreferat og vurderinger på en del videoer da det som var skrevet fra før innhold et dårlig språk og syntaks. De lengste filmene er delt opp i tidssekvenser hvor det er markert hva som er relevant i en undervisningssammenheng.


''' Struktur, overskrifter og inndelinger av siden '''

Grunnstrukturen har vi beholdt, men vi har satt inn underoverskrifter under hver sans som angir hvilket trinn videoressursene passer best for (inndelingen er den samme som i LK06). Alle overskrifter har blitt linket opp til aktuelle websider med relevant teori slik at brukerne på en enkel måte har tilgang til utfyllende informasjon om emnet. Noen steder har vi valgt å sette inn tabeller slik at informasjonen her fremstilles ryddig og oversiktlig. Vi utarbeidet en mal på forhånd slik at all teksten på siden er strukturert på samme måte.

Vi mener at alle de seksten videoene er relevante da de til sammen skal dekke kompetansemål for 1. til 7.trinn innenfor fem sanser. I vurderingene står det fyldigere begrunnelser for hver video og alle videoene er knyttet opp mot aktuelle kompetansemål.

--[[Bruker:Henrieg|Henrieg]] ([[Brukerdiskusjon:Henrieg|diskusjon]]) 12. mar 2011</text>
      <sha1>5wt9mwnc1rerqur31plrb2x8hc7yb34</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Naturfag/Forskerspiren</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4704</id>
    <revision>
      <id>23176</id>
      <parentid>22976</parentid>
      <timestamp>2011-02-28T16:55:24Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Gotvin</username>
        <id>1947</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2861" xml:space="preserve">==Relevante mål i læreplanen==

[[File:Альтами-ЛЮМ-1.jpg|thumb|Forskerspiren]]Mål for opplæringen er at elevene skal kunne
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfdfef; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt;
Kompetansemål - Forskerspiren


&lt;/div&gt;
&lt;/div&gt;

==Nysjerrigpermetoden==

[[File:Chemistry class (Harry Ishigaki).jpg|thumb|Forskerspiren]]

[http://nysgjerrigpermetoden.no/ Nysgjerrigpermetoden.no] har mange gode undervisningsopplegg og artikler for hvordan man kan få frem forskerspiren i eleven. Dette er også et nettsted der læreren kan registrere et prosjekt og en prosjektgruppe. Det ferdige prosjektet kan sendes direkte inn til konkurransen via dette nettstedet. Det er også laget et [http://www.sciencegrid.no/?ItemID=1199 videokurs om nysgjerrigpermetoden]. Den inneholder følgende:

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 1px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt;
*Hva er egentlig prosjektarbeid? (2.18)
*Hvordan få fram forskeren i eleven? Gangen i et prosjektarbeid, de forskjellige fasene forklares på en enkel måte (problemstilling, hypoteser, metoder, hypotesetesting, resultater, konklusjon, metodekritikk) (2.18 – 7.30)
*Eksempel på et prosjektarbeid fra 6.klasse; Hva er forskjellen på et bredbånd og en analog linje? (7.30 – 13.40)
*Eksempel på et prosjektarbeid fra 6.klasse; Hva er forskjellen på hamstere og marsvin? (13.40 – 16.40)
*Eksempel på et prosjektarbeid fra 6.klasse; Hva skjer når man spiser fluesoppen og hvorfor har den hvite prikker? (16.40 – 20.58)
*Klasseprosjekt; Hvorfor går vi på skolen? (20.58 – 27.20)
*Oppsummering av prosjektarbeid som metode; Hvordan få det til på en bra måte. (27.20 – 31.41)
&lt;/div&gt;
&lt;/div&gt;
Videoen kan brukes for å lære seg hvordan nysgjerrigpermetoden fungerer, men de ulike sekvensene kan også vises for elevene. [http://nysgjerrigpermetoden.no/Nysgjerrigpermetoden.pdf Her] finner man dessuten et hefte i pdf-format om nysgjerrigpermetoden.

==Eksterne ressurser i tilknytning til forskerspiren== 

* Bruk [http://www.naturfag.no naturfag.no] til å få tips til hvordan du kan jobbe med forskerspiren innen forskjellige temaer. I menyen til venstre på siden kan du velge å søke på kompetansemål, og så krysser du av for trinn og hvilke typer ressurser du ønsker.
* [http://www.nysgjerrigper.no www.nysgjerrigper.no]. Gode opplegg og artikler som kan inspirere oss til å være forskerspirer.
* [http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/403355 Programmet Kroppen] med Trond Viggo Torgersen er en klassiker fra tidligere år. I dette programmets fem første minutter gir han en grei forklaring på menstruasjon. Resten av programmet handler om forkjølelse og hvordan kroppen reagerer på bakterier og virus.
{{clear}}</text>
      <sha1>1l3t5hxno7721q3pnlhlhmle8jbs6ee</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Naturfag/Forskerspiren</title>
    <ns>1</ns>
    <id>4705</id>
    <revision>
      <id>21660</id>
      <timestamp>2010-06-19T18:02:01Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: Ressurser er overført fra nettbok om IKT i utdanning ~~~~</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="154" xml:space="preserve">Ressurser er overført fra nettbok om IKT i utdanning [[Bruker:Rudolpho|Rudolpho]] ([[Brukerdiskusjon:Rudolpho|diskusjon]]) 19. jun 2010 kl. 20:02 (CEST)</text>
      <sha1>g0cdgifpke0umbdo47y5sxduw3veczr</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Naturfag/Verdensrommet</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4706</id>
    <redirect title="Naturfag" />
    <revision>
      <id>22802</id>
      <parentid>21941</parentid>
      <timestamp>2011-02-16T20:09:23Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <comment>Omdirigerer til [[Naturfag]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="6516" xml:space="preserve">#REDIRECT [[Naturfag]]

== Læreplanmål om verdensrommet ==
[[File:Spitzer's Orion.jpg|thumb|Bilde av Orion nebula. Et sted der stjerner blir født.]]

Dette hovedområdet dreier seg om vårt eget solsystem, jordas plass og det ytre verdensrom. Gjennom forskning og teknologiske nyvinninger øker kunnskapen om verdensrommet. Mediene informerer hyppig om denne kunnskapen. Emnet egner seg til å trekke inn framtidsperspektiver og åpner dermed for nysgjerrighet, undring og fascinasjon.

Mål for opplæringen er at eleven etter 2.årstrinn skal kunne

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfdfef; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt;
*''2.1 - beskrive hvordan jorda, månen og sola beveger seg i forhold til hverandre''
*''2.2 - observere og beskrive årstidene, døgn og ulike månefaser og fortelle om hvordan man i samisk kultur deler inn året''
&lt;/div&gt;
&lt;/div&gt;
Mål for opplæringen er at eleven etter 4.årstrinn skal kunne
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfdfef; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt;
*''4.1 - finne informasjon med og uten digitale verktøy og fortelle om noen av planetene i vårt solsystem''
*''4.2 - gjenkjenne noen stjernebilder og beskrive fenomener som kan observeres på himmelen''
*''4.3 - gjengi myter og sagn knyttet til stjernehimmelen og nordlys i norsk og samisk tradisjon''
&lt;/div&gt;
&lt;/div&gt;

Mål for opplæringen er at eleven etter 7.årstrinn skal kunne
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfdfef; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt;
*''7.1 - beskrive solsystemet vårt og naturvitenskapens teorier for hvordan jorda har blitt til''
*''7.2 - beskrive en modell for solsystemet og hvordan denne kan forklare observerte fenomener, inkludert dag og natt, månefaser og solas bevegelse over himmelen''
&lt;/div&gt;
&lt;/div&gt;

Mål for opplæringen er at eleven etter 10.årstrinn skal kunne
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfdfef; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt;
* ''10.1 - beskrive universet og ulike teorier for hvordan det har utviklet seg.''
* ''10.2 - gi en oversikt over teknologisk utstyr som brukes i utforskning av verdensrommet''
* ''10.3 - presentere hovedtrekk i romfartens historie og samtale om forskning som kartlegger muligheter for liv på andre planeter.''
&lt;/div&gt;
&lt;/div&gt;

== Læringsressurser om verdensrommet ==

{| class=&quot;wikitable&quot; border=&quot;1&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
|+ '''OVERSIKT'''&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;
|- valign=&quot;top&quot;
!''' Video-&lt;br /&gt;ressurser'''
!'''Undervisningsopplegg'''
!''' Tester (quiz)'''
!''' Bildesamlinger'''
!''' Tradisjonelle tekstressurser'''
!''' Kompetansemål i læreplanen'''
!''' Elevarbeid'''
|-
|[[/Videoressurser om Månen|Månen]],&lt;br /&gt;[[/Videoressurser om jorda, månen og sola|Om jorda og sola]],
|[[/Undervisningsopplegg om månen, jorda og sola|Opplegg om månen, jorda og sola]]
|[[/Tester med spørsmål om Månen|Tester med spørsmål om Månen]]
|[[/Bildesamling av månen, jorda og sola|Bildesamling av månen, jorda og sola]]
|
|''2.1 - beskrive hvordan jorda, månen og sola beveger seg i forhold til hverandre'', ''2.2 - observere og beskrive årstidene, døgn og ulike månefaser (...)''
|
|-
|[[/Videoressurser om planeten Mars|Mars]]
|
|
|
|[[/Tekstressurser om planeten Mars|Fakta om Mars]]
|''4.1 - finne informasjon med og uten digitale verktøy og fortelle om noen av planetene i vårt solsystem''
|
|-
|[[/Videoressurser om stjernebilder|Stjernebilder]], [[/Videoressurser om stjerneskudd|Stjerneskudd]]
|
|
|
|[[/Tekstressurser om stjernebilder|Stjernebilder]]
|''4.2 - gjenkjenne noen stjernebilder og beskrive fenomener som kan observeres på himmelen''
|
|-
|[[/Videoressurser om nordlys|Nordlys]]
|
|[http://www.nrk.no/programmer/tv/newton/1.6490851 Nordlysquiz]
|
|[[/Kristian Birkeland|Kristian Birkeland]],[[/Myter om nordlys|Myter om nordlys]],  
|''4.3 - gjengi myter og sagn knyttet til stjernehimmelen og nordlys i norsk og samisk tradisjon''
|
|-
|[[/Videoressurser om stjernehimmelen|Stjernehimmelen]],
|[[/Undervisningsopplegg om stjernehimmelen|Opplegg om stjernehimmelen]]
|
|
|[[/Tekstressurser om stjernehimmelen|Fakta om stjernehimmelen]]
|''4.3 - gjengi myter og sagn knyttet til stjernehimmelen og nordlys i norsk og samisk tradisjon''
|
|-
|[[/Videoressurser om solsystemet|Solsystemet]]
|
|[[/Tester med spørsmål om solsystemet|Tester med spørsmål om solsystemet]]
|
|
|''4.1 - finne informasjon med og uten digitale verktøy og fortelle om noen av planetene i vårt solsystem'', &lt;br /&gt;''7.1 - beskrive solsystemet vårt og naturvitenskapens teorier for hvordan jorda har blitt til'', &lt;br /&gt;''7.2 - beskrive en modell for solsystemet og hvordan denne kan forklare observerte fenomener, inkludert dag og natt, månefaser og solas bevegelse over himmelen''
|
|-
| [[/Videoressurser om romfartens historie|Romfartens historie]]
|
|
|
|
|''10.3 - presentere hovedtrekk i romfartens historie og samtale om forskning som kartlegger muligheter for liv på andre planeter''
|
|-
| [[/Videoressurser om teleskopet|Teleskopet]], [[/Videoressurser om satelitter|Satelitter]]
|
|
|
|
|''10.2 - gi en oversikt over teknologisk utstyr som brukes i utforskning av verdensrommet''
|
|-
| [[/Videoressurser om Big Bang-teorien|Big Bang-teorien]],
|
|
|
|
|''10.1 - beskrive universet og ulike teorier for hvordan det har utviklet seg''
|
|}


[[File:STS120LaunchHiRes.jpg|thumb|Verdensrommet]]

== Relevante ressurssider ==

* [http://www.nrk.no/programmer/tv/newton/astro/ Astronomisider] fra NRK Newton
* [http://www.romsenter.no/?module=Articles;action=ArticleFolder.publicOpenFolder;ID=50166 Omfattende bildebank] Norsk Romsenters bildebank er en åpen tjeneste med bilder fra primært norsk og europeisk romvirksomhet. Her finner du mange aktuelle bilder som du fritt kan bruke i undervisningen.
* [http://www.naturfag.no/ Nasjonalt senter for naturfag i opplæringen]. Har utviklet læringsressurser og undervisningsopplegg som dekker de fleste mål i læreplanen for grunnskolen.
* Høsten 2005 utga Norsk Romsenter det første [http://filer.romsenter.no/Clients//gjest/Publikasjoner/Rommet.pdf hefte] i det som skal bli en serie med utgivelser rettet mot barn og ungdom. Temaet er rommet og hvordan vi utnytter det på ulike måter. Her finner du [http://filer.romsenter.no/Clients//gjest/Publikasjoner/RommetX.pdf oppgave og eksperimenthefte] som hører til.</text>
      <sha1>te5m6kk77b3cjwvozmx6et05l3ti44y</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Razorflame</title>
    <ns>2</ns>
    <id>4709</id>
    <revision>
      <id>21679</id>
      <timestamp>2010-06-20T00:06:38Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Pathoschild</username>
        <id>355</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>global user pages ([[m:User:Pathoschild/Scripts/Synchbot|requested by user]])</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="410" xml:space="preserve">Please see [[m:wikt:en:User:Razorflame|my userpage]]. Thanks!
&lt;div style=&quot;float:left; margin:1px; border:1px solid #6EF7A7;&quot;&gt;
{| cellspacing=&quot;0&quot; style=&quot;width:238px; background:#C5FCDC;&quot;
| style=&quot;width:45px; height:45px; background:#6EF7A7; text-align:center; font-size:14pt;&quot; | '''en'''
| style=&quot;padding:4pt; line-height:1.25em; font-size:8pt;&quot; | This user is a '''native''' speaker of '''English'''.
|}
&lt;/div&gt;</text>
      <sha1>p9rt1myknldnnduywuuhofeui7rl1gh</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Kuvaly/vector.js</title>
    <ns>2</ns>
    <id>4713</id>
    <revision>
      <id>42974</id>
      <parentid>21687</parentid>
      <timestamp>2021-02-04T19:51:39Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ladsgroup</username>
        <id>3113</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Maintenance: Replacing importScriptURI with mw.loader.load ([[phab:T95964]])</comment>
      <model>javascript</model>
      <format>text/javascript</format>
      <text bytes="116" xml:space="preserve">mw.loader.load('https://cs.wikipedia.org/w/index.php?title=User:Kuvaly/global.js&amp;action=raw&amp;ctype=text/javascript');</text>
      <sha1>lpm0f7l9tjqvfb8xarwkwe3ozc36okp</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Maximillion Pegasus</title>
    <ns>2</ns>
    <id>4717</id>
    <revision>
      <id>21693</id>
      <timestamp>2010-06-21T22:21:40Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Pathoschild</username>
        <id>355</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>global user pages ([[m:User:Pathoschild/Scripts/Synchbot|requested by user]])</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="48" xml:space="preserve">* [[m:user:Maximillion Pegasus|My page on Meta]]</text>
      <sha1>lej5mv0xtqvqchcehr61wgo3rc2nhip</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Mike.lifeguard/vector.js</title>
    <ns>2</ns>
    <id>4718</id>
    <revision>
      <id>44992</id>
      <parentid>21694</parentid>
      <timestamp>2021-12-30T22:02:49Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ladsgroup</username>
        <id>3113</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Maintenance: Fixing deprecated call to importScriptURI ([[mw:ResourceLoader/Migration_guide_(users)#importScriptURI]])</comment>
      <model>javascript</model>
      <format>text/javascript</format>
      <text bytes="329" xml:space="preserve">function importAnyScript(lang,family,script) {
    mw.loader.load('http://'
        + encodeURIComponent(lang) + '.'
        + encodeURIComponent(family) + '.org/w/index.php?title='
        + encodeURIComponent(script) + '&amp;action=raw&amp;ctype=text/javascript');
}
importAnyScript('meta','wikimedia','User:Mike.lifeguard/remote.js');</text>
      <sha1>lilrd1en4uqg2rwds3dbg7six3k5nfo</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Matasg</title>
    <ns>2</ns>
    <id>4721</id>
    <revision>
      <id>21700</id>
      <timestamp>2010-06-22T22:53:38Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Pathoschild</username>
        <id>355</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>global user pages ([[m:User:Pathoschild/Scripts/Synchbot|requested by user]])</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="20" xml:space="preserve">[[m:lt:User:Matasg]]</text>
      <sha1>929ngdeg9xk6zb6kkos5k8aa8gz06z9</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Naturfag/Verdensrommet/Videoressurser om månen</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4724</id>
    <redirect title="Videoressurser om verdensrommet for elever frem til 10.årstrinn" />
    <revision>
      <id>43989</id>
      <parentid>24642</parentid>
      <timestamp>2021-02-16T07:52:52Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Fjerner tekst på omdirigering</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="78" xml:space="preserve">#REDIRECT [[Videoressurser om verdensrommet for elever frem til 10.årstrinn]]</text>
      <sha1>sanfe1hbb4qmkv3sqgytxq2e2moflfy</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Naturfag/Verdensrommet/Videoressurser om Månen</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4725</id>
    <redirect title="Videoressurser om verdensrommet for elever frem til 10.årstrinn" />
    <revision>
      <id>43988</id>
      <parentid>24646</parentid>
      <timestamp>2021-02-16T07:52:24Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Fjerner tekst på omdirigering</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="78" xml:space="preserve">#REDIRECT [[Videoressurser om verdensrommet for elever frem til 10.årstrinn]]</text>
      <sha1>sanfe1hbb4qmkv3sqgytxq2e2moflfy</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Naturfag/Verdensrommet/Videoressurser om planeten Mars</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4726</id>
    <redirect title="Videoressurser om verdensrommet for elever frem til 4.årstrinn" />
    <revision>
      <id>43993</id>
      <parentid>37671</parentid>
      <timestamp>2021-02-16T07:54:12Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Fjerner tekst på omdirigering</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="77" xml:space="preserve">#REDIRECT [[Videoressurser om verdensrommet for elever frem til 4.årstrinn]]</text>
      <sha1>f83pgqpj5ov0sbdd3kw3jd2nremmv3o</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Naturfag/Verdensrommet/Videoressurser om stjernebilder</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4727</id>
    <redirect title="Videoressurser om verdensrommet for elever frem til 4.årstrinn" />
    <revision>
      <id>43990</id>
      <parentid>24640</parentid>
      <timestamp>2021-02-16T07:53:14Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Fjerner tekst på omdirigering</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="77" xml:space="preserve">#REDIRECT [[Videoressurser om verdensrommet for elever frem til 4.årstrinn]]</text>
      <sha1>f83pgqpj5ov0sbdd3kw3jd2nremmv3o</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Naturfag/Verdensrommet/Videoressurser om nordlys</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4728</id>
    <revision>
      <id>21757</id>
      <parentid>21756</parentid>
      <timestamp>2010-06-23T19:59:27Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="892" xml:space="preserve">[[Fil:Polarlicht 2.jpg|thumb|right|Nordlys i Alaska]]

{| class=&quot;wikitable&quot; border=&quot;1&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
|+ '''Videoressurser om nordlys'''&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;
|- valign=&quot;top&quot;
!''' Tema'''
!'''Handlingen'''
!''' Serie,tittel,Produsent'''
!''' Aktuell tidssekvens, total varighet'''
!''' Relevans for kompetansemål'''
|-
| [http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/466066''Film om nordlys'']
| Hva er egentlig nordlys? Programleder i Newton, Solveig Hareide og nordlysforsker Truls Lynne Hansen er ute i Tromsønatten og jakter på nordlyset.
| Newton, NRK
|02:48 min
|4. trinn, kompetansemål 4.3. ''Gjengi myter og sagn knyttet til stjernehimmelen og nordlys i norsk og samisk tradisjon''
|-
|
|
|
|
|
|-
|}

[[Kategori:Månen]]
[[Kategori:Verdensrommet]]
[[Kategori:Naturfag]]
[[Kategori:Gjengi myter og sagn knyttet til stjernehimmelen og nordlys i norsk og samisk tradisjon'']]
[[Kategori:Videoressurser]]</text>
      <sha1>7t6nut9vsmcanjg9bo38qdw6t55dcvk</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Verdensrommet</title>
    <ns>14</ns>
    <id>4735</id>
    <revision>
      <id>27312</id>
      <parentid>21774</parentid>
      <timestamp>2012-01-05T10:55:26Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="104" xml:space="preserve">{{Wikilærebok i naturfag}}

Her finner du ressurser som verdensrommet knyttet til læreboken i naturfag</text>
      <sha1>97fhgnua8nk5fwuwc2fkmf0hyp1tevi</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Naturfag/Verdensrommet/Videoressurser om solsystemet</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4736</id>
    <redirect title="Videoressurser om verdensrommet for elever frem til 4.årstrinn" />
    <revision>
      <id>43992</id>
      <parentid>24650</parentid>
      <timestamp>2021-02-16T07:53:53Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Fjerner tekst på omdirigering</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="77" xml:space="preserve">#REDIRECT [[Videoressurser om verdensrommet for elever frem til 4.årstrinn]]</text>
      <sha1>f83pgqpj5ov0sbdd3kw3jd2nremmv3o</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Finne informasjon med og uten digitale verktøy og fortelle om noen av planetene i vårt solsystem</title>
    <ns>14</ns>
    <id>4737</id>
    <revision>
      <id>21788</id>
      <timestamp>2010-06-24T17:54:51Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: Her finner du sider som er relevant for følgende kompetansemål i Kunnskapsløftet: &quot;Finne informasjon med og uten digitale verktøy og fortelle om noen av planetene i vårt solsystem.&quot;</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="186" xml:space="preserve">Her finner du sider som er relevant for følgende kompetansemål i Kunnskapsløftet: &quot;Finne informasjon med og uten digitale verktøy og fortelle om noen av planetene i vårt solsystem.&quot;</text>
      <sha1>sk31br37pq21yxs08794ghxdl8s1g5m</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Naturfag/Verdensrommet/Kristian Birkeland</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4738</id>
    <revision>
      <id>21805</id>
      <timestamp>2010-06-24T21:02:34Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side:  [http://www.naturfag.no/_alle/biografi/vis.html?tid=452480 Her] kan du lese mer om forskningen på nordlys som Kristian Birkeland gjorde.</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="138" xml:space="preserve">
[http://www.naturfag.no/_alle/biografi/vis.html?tid=452480 Her] kan du lese mer om forskningen på nordlys som Kristian Birkeland gjorde.</text>
      <sha1>0qiaha7o947jsu6lkwhn3xxp6sx44c1</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Naturfag/Verdensrommet/Myter om nordlys</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4739</id>
    <redirect title="Tradisjonelle tekstressurser om verdensrommet for elever frem til 4.årstrinn" />
    <revision>
      <id>43987</id>
      <parentid>24652</parentid>
      <timestamp>2021-02-16T07:51:56Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Fjerner tekst på omdirigering</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="91" xml:space="preserve">#REDIRECT [[Tradisjonelle tekstressurser om verdensrommet for elever frem til 4.årstrinn]]</text>
      <sha1>8fr6y1bo7h7l69j6j9i5vxhmtklhs1b</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Naturfag/Verdensrommet/Tekstressurser om planeten Mars</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4740</id>
    <revision>
      <id>22680</id>
      <parentid>21815</parentid>
      <timestamp>2011-02-09T14:16:39Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rockm</username>
        <id>1939</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="655" xml:space="preserve">Mål for opplæringen er at eleven etter 4.årstrinn skal kunne

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfdfef; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt;
*''4.1 - finne informasjon med og uten digitale verktøy og fortelle om noen av planetene i vårt solsystem''
*''4.2 - gjenkjenne noen stjernebilder og beskrive fenomener som kan observeres på himmelen''
*''4.3 - gjengi myter og sagn knyttet til stjernehimmelen og nordlys i norsk og samisk tradisjon''
&lt;/div&gt;
&lt;/div&gt;
[http://www.nrk.no/programmer/tv/newton/1433512.html Her] finner du litt barnevennlig informasjon om Mars. Skrevet av NRK Newton.</text>
      <sha1>rliti6qvmxfsao0n29ik4lfqj7s4sob</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Naturfag/Verdensrommet/Tester med spørsmål om Månen</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4742</id>
    <revision>
      <id>22676</id>
      <parentid>21822</parentid>
      <timestamp>2011-02-09T14:09:30Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rockm</username>
        <id>1939</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="824" xml:space="preserve">Mål for opplæringen er at eleven etter 2.årstrinn skal kunne

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfdfef; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt;
*''2.1 - beskrive hvordan jorda, månen og sola beveger seg i forhold til hverandre''
*''2.2 - observere og beskrive årstidene, døgn og ulike månefaser og fortelle om hvordan man i samisk kultur deler inn året''
&lt;/div&gt;
&lt;/div&gt;

* [http://regnbuen.cappelendamm.no/c35054/sammendrag/vis.html?strukt_tid=35054 Test for 2.trinn] Hentet fra læreboken Regnbuen, Cappelens lærebok i naturfag for småskoletrinnet.  Relevansen for læreplanen er knyttet til 2.1 - ''beskrive hvordan jorda, månen og sola beveger seg i forhold til hverandre'', 2.2 - ''observere og beskrive årstidene, døgn og ulike månefaser (...)''</text>
      <sha1>s9ha4p3ukwntlsx71mhnhu5ara7yv4c</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Naturfag/Verdensrommet/Tester med spørsmål om solsystemet</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4743</id>
    <revision>
      <id>21831</id>
      <parentid>21830</parentid>
      <timestamp>2010-06-25T07:23:24Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1106" xml:space="preserve">* [http://regnbuen.cappelendamm.no/c292427/sammendrag/vis.html?strukt_tid=292427 Test for 4. trinn] Hentet fra Cappelens lærebok i naturfag for småskoletrinnet. Relevant for læreplanmål 4.1 - ''finne informasjon med og uten digitale verktøy og fortelle om noen av planetene i vårt solsystem''.
* [http://www.nrk.no/programmer/tv/newton/1.6435192 Astronomiquiz] med spørsmål om solsystemet. Laget av NRK Newton. Kanskje mest aktuelt for 7.trinn. 7.1 - ''beskrive solsystemet vårt''.
* Dette er en [http://www.norsknettskole.no/fag/ressurser/itstud/v99/solsystemet/index.html ressursside] for lærere i grunnskolen som skal undervise om solsystemet. Laget av Norsk nettskole. Her finner du faktasider om solsystemet og de enkelte planetene på to nivåer. På denne siden finner du også et planetspill. Det er et enkelt spill som kan hjelpe elevene til å lære navnene på planetene på grunnlag av utseende, enkle fakta, og plassering i Solsystemet. Så lenge mennesker har eksistert, har de studert himmelhvelvet, med sola, månen og stjernene. Astronomien er den eldste naturvitenskapen vi har.</text>
      <sha1>km9l62462ykjgx3lvdspdcydi3dptdy</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Naturfag/Verdensrommet/Bildesamling av månen, jorda og sola</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4744</id>
    <revision>
      <id>21841</id>
      <parentid>21839</parentid>
      <timestamp>2010-06-25T08:02:16Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="713" xml:space="preserve">Bildene kan brukes i forbindlese med en digital bildefortelling om verdensrommet. Ett eksempel på en slik fortelling kan du se på denne [http://www.youtube.com/watch?v=7hwSPc0zzcw videoen]. Videoen kan også brukes som en introduksjon til temaet, passer best for elevene på 4. trinn.

&lt;gallery&gt;
Image:Three proposed planets.jpg|Planeter
Image:Rotating earth (large).gif|
Image:The Blue Marble.jpg|Jorda
Image:FullMoonHauknes.jpg|Månen
Image:Moon Earth Comparison.png|Jorda og månen
Image:Earthshine Karonen.jpg|Månen
Image:Aldrin Apollo 11.jpg|Månelanding
Image:NASA Apollo 17 Lunar Roving Vehicle.jpg|Månebil
Image:Celestia sun.jpg|Sola
&lt;/gallery&gt;


[[Kategori:Bildedatabase]]
[[Kategori:Verdensrommet]]</text>
      <sha1>rg2u8tfa3bwymdqbgig41xq6rn9yigm</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Naturfag/Verdensrommet/Undervisningsopplegg om stjernehimmelen</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4745</id>
    <revision>
      <id>21849</id>
      <parentid>21848</parentid>
      <timestamp>2010-06-25T08:19:21Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="269" xml:space="preserve">* En ressursside om [http://www.naturfag.no/_barn/uopplegg/vis.html?tid=720420 stjernehimmelen]. Her er det laget forslag til undervisningsopplegg. Siden er laget av Nasjonalt senter for naturfag i opplæringen. Undervisningsoppleggene dekker kompetansemål 4.2 og 4.3.</text>
      <sha1>8t4rrk7tm05i23ozqqakv5td5fe42uv</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Naturfag/Verdensrommet/Tekstressurser om stjernebilder</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4746</id>
    <revision>
      <id>21852</id>
      <timestamp>2010-06-25T08:23:39Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: Aktuelle tekstressurser kan være:  * Wikipediaartikkel om [[w:stjernebilde|stjernebilder]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="91" xml:space="preserve">Aktuelle tekstressurser kan være:

* Wikipediaartikkel om [[w:stjernebilde|stjernebilder]]</text>
      <sha1>kt2wdjujznm8nrgpatn4s93z1d4ralj</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Naturfag/Verdensrommet/Tekstressurser om stjernehimmelen</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4747</id>
    <revision>
      <id>21864</id>
      <parentid>21862</parentid>
      <timestamp>2010-06-25T08:52:03Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="403" xml:space="preserve">
* Her finner du en interaktiv [http://www.naturfag.no/_barn/vitenobjekt/vis.html?tid=724370 stjernehimmel] som viser dyrekretsen, greske og samiske stjernebilder. Utgitt av Nasjonalt senter for naturfag i opplæringen. Kompetansemål 4.2 og 4.3. 
* [http://www.naturfag.no/_barn/artikkel/vis.html?tid=815466 Fakta] om den samiske stjernehimmelen. Utgitt av Nasjonalt senter for naturfag i opplæringen.</text>
      <sha1>gbrkvpmtpy9lwq6l68oion09vobf4rg</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Wikitanvir</title>
    <ns>2</ns>
    <id>4748</id>
    <revision>
      <id>34326</id>
      <parentid>34325</parentid>
      <timestamp>2012-12-28T11:57:27Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wikitanvir</username>
        <id>1699</id>
      </contributor>
      <comment>New design</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2834" xml:space="preserve">&lt;div style=&quot;padding: 12px 18px 5px 15px; width: absolute; border: 2px solid #000; background: #F5F5F5; color: #000; text-align: justify;&quot;&gt;The purpose of this user page is to point you to the right direction where you can contact me in need. Please do not leave your message here, otherwise in most cases, they will not be noticed in time and eventually be removed.

However, you are encouraged to contact me or say hello. :-)

Please note that I can communicate in either Bangla or English. My apologies for not knowing your language.

If you prefer to leave me a message, please choose any of the following talk pages I maintain frequently.
* [[m:User talk:Wikitanvir|Meta-Wiki talk page]]
* [[m:bn:User talk:Wikitanvir|Bangla Wikipedia talk page]] (my home wiki)
* [[m:en:User talk:Wikitanvir|English Wikipedia talk page]]
* [[m:commons:User talk:Wikitanvir|Wikimedia Commons talk page]]

If you have something to say to me in private, e-mail is a good option.
* If you are logged in to your Wikimedia account you can probably e-mail me by [[Special:EmailUser/Wikitanvir|clicking here]].
* Otherwise, you can e-mail me directly to &lt;span style=&quot;text-transform: lowercase;&quot;&gt;{{PAGENAME}}&lt;/span&gt;[[File:At sign.svg|17px|&amp;nbsp;at&amp;nbsp;|link=]]gmail.com.

Finally, if you are interested to know about my work or myself, they can be found on [[m:User:Wikitanvir|my Meta-Wiki user page]].
&lt;/div&gt;&lt;!--
# USEFUL STATISTICS TABLE --&gt;
{| class=&quot;wikitable&quot;  width=&quot;100%&quot; style=&quot;border: 2px solid #000;&quot;
! style=&quot;width: 11%; background: #CCC;&quot; | [[Special:AllPages|Articles]]
! style=&quot;width: 10%; background: #CCC;&quot; | [[Special:ListFiles|Files]]
! style=&quot;width: 13%; background: #CCC;&quot; | [[Special:ListUsers|Users]]
! style=&quot;width: 11%; background: #CCC;&quot; | [[Special:ActiveUsers|Active Users]]
! style=&quot;width: 10%; background: #CCC;&quot; | [[Special:ListUsers/bot|Bots]]
! style=&quot;width: 11%; background: #9F0; border: 2px solid #000;&quot; | [[Special:ListUsers/sysop|Sysops]]
! style=&quot;width: 12%; background: #CC9; border: 2px solid #000;&quot; | [[Special:ListUsers/bureaucrat|Bureaucrats]]
! style=&quot;width: 11%; background: #FC0; border: 2px solid #000;&quot; | [[Special:ListUsers/checkuser|CheckUsers]]
! style=&quot;width: 12%; background: #6FF; border: 2px solid #000;&quot; | [[Special:ListUsers/oversight|Oversighters]]
|- style=&quot;background: #F5F5F5; font-size: 110%; text-align: center;&quot;
| {{NUMBEROFARTICLES}} || {{NUMBEROFFILES}} || {{NUMBEROFUSERS}} || {{NUMBEROFACTIVEUSERS}} || {{NUMBERINGROUP:bot}} || style=&quot;background: #9F0; border: 2px solid #000;&quot; | '''{{NUMBEROFADMINS}}''' || style=&quot;background: #CC9; border: 2px solid #000;&quot; | '''{{NUMBERINGROUP:bureaucrat}}''' || style=&quot;background: #FC0; border: 2px solid #000;&quot; | '''{{NUMBERINGROUP:checkuser}}''' || style=&quot;background: #6FF; border: 2px solid #000;&quot; | '''{{NUMBERINGROUP:oversight}}'''
|}&lt;!-- TA! --&gt;</text>
      <sha1>ahoeqk0hrgtqwlhdcefzbqa8ywxmr28</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Naturfag/Verdensrommet/Undervisningsopplegg om månen, jorda og sola</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4750</id>
    <revision>
      <id>21876</id>
      <timestamp>2010-06-28T20:34:49Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: * En serie elevaktiviserende undervisningsopplegg knyttet til [http://www.naturfag.no/_barn/uopplegg/vis.html?tid=811600 jorda, månen og sola]. Kompetansemål 2.1 og 2.2. Nasjonalt senter ...</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="217" xml:space="preserve">* En serie elevaktiviserende undervisningsopplegg knyttet til [http://www.naturfag.no/_barn/uopplegg/vis.html?tid=811600 jorda, månen og sola]. Kompetansemål 2.1 og 2.2. Nasjonalt senter for naturfag i opplæringen.</text>
      <sha1>nztcwbe250jve0c203atjuz408pm3ma</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Naturfag/Verdensrommet/Videoressurser om jorda, månen og sola</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4751</id>
    <revision>
      <id>21879</id>
      <timestamp>2010-06-28T21:08:20Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: {| class=&quot;wikitable&quot; border=&quot;1&quot; cellspacing=&quot;0&quot; |+ '''Videoressurser om månen'''&lt;br /&gt;&lt;br /&gt; |- valign=&quot;top&quot; !''' Tema''' !'''Handlingen''' !''' Serie,tittel,Produsent''' !''' Aktuell tids...</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="748" xml:space="preserve">{| class=&quot;wikitable&quot; border=&quot;1&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
|+ '''Videoressurser om månen'''&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;
|- valign=&quot;top&quot;
!''' Tema'''
!'''Handlingen'''
!''' Serie,tittel,Produsent'''
!''' Aktuell tidssekvens, total varighet'''
!''' Relevans for kompetansemål'''
|-
|[http://intern.forskning.no/arnfinn/baner/baner_nonpop.html Interaktiv animasjonsfilmer] som på en lettfattelig måte forteller om planetbaner og årstider.
| En liten nisse blir brukt til å illustrere at det er kaldt på en morsom måte. Bruk av slike figurer gjør at filmene passer for mindre elever. Man kan også ta en quiz om temaet
| Forskning.no
|5 Korte filmsekvenser på 1-2 minutter der du selv kan bestemme om du vil se en sekvens flere ganger.
|Kompetansemål 2.1 og 2.2.
|-
|}</text>
      <sha1>tnnp5snhr4yw4v9jhvmscawpqv94e32</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Naturfag/Verdensrommet/Videoressurser om stjerneskudd</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4752</id>
    <redirect title="Videoressurser om verdensrommet for elever frem til 4.årstrinn" />
    <revision>
      <id>43991</id>
      <parentid>24641</parentid>
      <timestamp>2021-02-16T07:53:35Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Fjerner tekst på omdirigering</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="77" xml:space="preserve">#REDIRECT [[Videoressurser om verdensrommet for elever frem til 4.årstrinn]]</text>
      <sha1>f83pgqpj5ov0sbdd3kw3jd2nremmv3o</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Naturfag/Verdensrommet/Videoressurser om romfartens historie</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4753</id>
    <revision>
      <id>21934</id>
      <parentid>21898</parentid>
      <timestamp>2010-08-18T09:47:59Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1517" xml:space="preserve">{| class=&quot;wikitable&quot; border=&quot;1&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
|+ '''Videoressurser om solsystemet'''&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;
|- valign=&quot;top&quot;
!''' Tema'''
!'''Handlingen'''
!''' Serie,tittel,&lt;br /&gt;produsent,&lt;br /&gt;utgivelsesår'''
!''' Aktuell tidssekvens, total varighet'''
!''' Relevans for kompetansemål'''
|-
|[http://www.youtube.com/watch?v=pCp2jTtay0w Den første romreisen til månen]
|I 1969 landet de første menneskene på månen, Neil Armstrong, Mike Collins og Buss Aldrin. I dette klippet kan du se hvordan det hele gikk for seg. Oppskytingen, landingen, og hjemturen. Filmklippet vil kreve litt forklaring til de svakeste elevene, men bildene forklarer mye av seg selv.
|Videoklipp er hentet fra NASA og redigert av USA today. Autentiske klipp.
|Lengde 4:52 En kortfattet gjengivelse. 
|10.3 - ''presentere hovedtrekk i romfartens historie og samtale om forskning som kartlegger muligheter for liv på andre planeter''.
|-
|[http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/219838/ Om første fase av romkappløpet]
|Viser hvordan romkappløpet utartet seg på 1950 og 1960-tallet. Om første mennesket i verdensrommet. Første månelanding er ikke tatt med her.
|Hentet fra NRK Newton. Romfartsekspert Erik Tandberg kommenterer. Med en del autentiske klipp. Klippet er episode 1 av totalt 6 i Newtons serie om verdensrommet. De resterende episodene kan sees på samme internettside.
|Lengde Omtrent 4 minutter
|10.3 - ''presentere hovedtrekk i romfartens historie og samtale om forskning som kartlegger muligheter for liv på andre planeter''.
|-</text>
      <sha1>qbds2njt8fto6ijgl5o2nymniwkqty5</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Naturfag/Verdensrommet/Videoressurser om teleskopet</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4754</id>
    <revision>
      <id>21901</id>
      <timestamp>2010-07-26T19:33:43Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: {| class=&quot;wikitable&quot; border=&quot;1&quot; cellspacing=&quot;0&quot; |+ '''Videoressurser om teleskopet'''&lt;br /&gt;&lt;br /&gt; |- valign=&quot;top&quot; !''' Tema''' !'''Handlingen''' !''' Serie,tittel,&lt;br /&gt;produsent,&lt;br /&gt;utgi...</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="625" xml:space="preserve">{| class=&quot;wikitable&quot; border=&quot;1&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
|+ '''Videoressurser om teleskopet'''&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;
|- valign=&quot;top&quot;
!''' Tema'''
!'''Handlingen'''
!''' Serie,tittel,&lt;br /&gt;produsent,&lt;br /&gt;utgivelsesår'''
!''' Aktuell tidssekvens, total varighet'''
!''' Relevans for kompetansemål'''
|-
|[http://www1.nrk.no/nett-tv/indeks/156260 Om teleskopet]
| Her ser du eksempler på hva man kan se i et teleskop. Man får også vite at man egentlig ser bakover i tid når man ser på verdensrommet gjennom et teleskop.
|Newton, NRK
|Lengde 6:29  
|10.2 - gi en oversikt over teknologisk utstyr som brukes i utforskning av verdensrommet
|-</text>
      <sha1>gtwp9nrfxh4vloef8onb0yeqgwyy6u6</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Vinlegging</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4755</id>
    <revision>
      <id>43839</id>
      <parentid>41033</parentid>
      <timestamp>2021-02-13T18:06:27Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>{{ukategorisert}}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="18001" xml:space="preserve">{{ukategorisert}} 
Vinlegging, en hobby for hvermann
 
Brakt til deg av www.translogic.no


== Innledning. ==
 
Hjemmelaget vin overtar en stadig større andel av vårt konsum. Ingen merkverdighet når en ser på polprisene som stadig galopperer mot nye høyder mens en selv med minimalt arbeid kan fremstille en vin som står fullt på høyde med monopolets importerte produkter. Og prisen kommer på fem - femten kroner per flaske, alt iberegnet. 
Begrepet hjemmelaget vin har dessverre enkelte steder en dårlig klang. Jeg skal prøve å klargjøre årsakene til dette, Det er enkelt å unngå disse fallgruvene. 

== Leveregler ==
 
Hovedregelen er tålmodighet. Har en ikke tålmodighet til å vente til vinens fylde og bouqet er utviklet, bør en finne seg en annen hobby. Det neste bud er renslighet, la aldri flasker og ballonger få tørke inn med gamle produkter, skyll og rengjør dem med en gang. Det er det enkleste, jobben blir lettvinn og du unngår bakterier. 
Bruk kun rengjær, aldri brødgjær eller lignende. Noen firmaer reklamerer med hurtigvin, men det er vanligvis bedre å være forutseende og produsere nok slik at du har flere årganger å velge mellom. Riktignok kan tilsats av vermouth-urter eller konvertering til dubonnet hjelpe en dårlig vin, men du får best resultat ved å gjøre jobben ordentlig.  
Tørk alltid av søl på utsiden av flasker og ballonger, og bruk ikke treull rundt ballongen, her yngler bakterier. Det er mye lettere å forebygge vinsykdommer enn å helbrede. Tapp aldri vinen på flasker før den er helt klar, hvis grums følger med vil det skape en umiskjennelig gjærsmak. Vinlegging en koselig hobby som verken krever særlig tid eller arbeid. Du kan benytte frukt og saft fra egen have, eller kjøpe ferdige konsentrater. Personlig foretrekker jeg saft av egne kirsebær blandet med litt blåbær til rødvin og saft av epler til hvitvin. Men mange av de ferdige konsentrater har god kvalitet og det er naturligvis minimalt med arbeid når man slipper all bærplukkingen. 

== Redskaper og utstyr  ==

Dette fås kjøpt hos en velassortert fargehandler, eller i spesialforretninger. Helt enkelt utstyr klarer seg, det er ikke dette som er avgjørende. Senere, når interessen øker (hvilket den uten tvil gjør), kan en investere i mer sinnrike apparater. Ballongen kan være av plast eller glass, 10 l er hendig for eksperimenter, men 30 eller 60 l er naturligvis mer rasjonell. Utvis forsiktighet ved bruk av glassballong slik at den ikke sprekker pga. raske temperaturvariasjoner og bruk kun plastballong som er beregnet til vinlegging (mange plasttyper kan sette smak). Ballongen kan plasseres i en åpen trekasse slik at det er lett å ta den ut for rengjøring, de gammeldags ballongkurvene med treull bør ikke benyttes fordi det trekker til seg søl. 
Gjærlås av plast eller glass. 
Kork m/hull til gjærlåsen og tettsluttende gummikork over denne. Utetthet her har narret mange til å tro at det ikke er gjæring i gang.
Hevert av plast, ikke gummi og heller ikke bare en slange som det er umulig å holde stille. Hullet skal være på siden slik at ikke grums suges opp fra bunnen.
Kar eller bøtte i plast, ikke metall. Dette brukes til den innledende gjæring og til omstikkingen.
Bærsil og oppsamlingskar. Hvis man prøver å sile rett over i ballongen via trakt blir det vanligvis bare søl. Mosten må ikke komme i nærheten av jern e.l. og eventuell kvern, dørslag etc. må fornikles grundig eller være av rustfritt stål eller aluminium.
Korkemaskin. Prøv å finne en solid type, og bruk gummihammer. Korkene må ikke kokes, men ligge en halvtime i varmt vann, gjerne sammen med litt svovlingspulver.
Vinometer eller Oechslevekt (økslevekt)  Brukes til måling av vinens sukker og alkoholinnhold (bruksanvisning medfølger).
Flaskene  må rengjøres grundig. Er det belegg som sitter fast kan de ristes med sand, eller kjøp en flaskekost. Du finner også flaskekoster i stor størrelse for rengjøring av ballonger. Hvis du har lyst til å prøve å lage Champagne, må du kun benyttes champagneflasker, vanlige flasker sprekker av trykket.
Sukker, vanlig farin som kokes opp med sin halve vektmengde vann, og tilsettes etter avkjøling i 3 til 4 porsjoner med 3 til 5 dagers mellomrom. 16 gram sukker pr. liter gir 1% alkohol.
Invertsukker brukes av spesialister til ettersøting av vinen, det har samme smak som vinens sukker. Hvis du har lyst til å prøve så varmer du opp 4 kg sukker, 1 liter vann og 5 gram vinsyre i en time til ca. 103 grader Celcius under flittig omrøring.
Vannet behøver ikke kokes, hardt vann bør ikke brukes.
Vinsyre og sitronsyre kan brukes om hverandre.
Vinfarge fåes i rød, gul og brun og kan brukes for å friske opp fargen på en blass vin, men unngå helst slike unødvendige tilsettingsstoffer. Noen bruker brent sukker for å gi farge, men det er helt unødvendig.
Svovlingstabletter brukes til konservering av vinen og hindrer ettergjæring.
Gjærnæringssalt (Amoniumfosfat) inneholder næringsstoffer som enkelte frukter kan ha for lite av, og bør alltid benyttes, det er en billig forsikring. Ikke overdoser. 
Gjærtypen_som benyttes er av avgjørende betydning for vinens endelige smak og bouquet (duft). Selv om meget aromarike frukter til å begynne med kan overdøve gjærtypens innvirkning, vil den etter en lengre lagringsperiode komme helt til sin rett. Det er angitt på ampullen hvor meget den maksimalt er beregnet for, vanligvis 60 l, men hele ampullen må brukes på en gang selv om man bare legger 10 l vin. Avanserte vinleggere tapper gjær fra en ballong som er i full gang og bruker dette for å starte neste ballong. For å være sikker på at gjæringen starter raskt og kraftig og overdøver villgjæring bør en friske opp gjæren. Dette gjøres ved å helle vekk halvparten av en helflaske vørterøl eller eplemost, tilsette 1 tabl. gjærsalt, gjæren og 1/2 ss sukkerlake, rist flasken og kork med en bomullsdott. Etter 3 - 5 dager vil innholdet gjære. Dette sees ved grålig bunnfall (ofte også skumdannelse). Rist forsiktig på flasken hver dag. 
Bærsorter.; En rask oversikt over bærsortene. De best egnede er nevnt først, de dårligste sist, men dette må en ikke ta alt for høytidlig.
Druer er naturligvis det beste utgangspunktet, bruk helst grønne, forholdsvis sure. Rosiner er tørkede druer, og gir et ypperlig resultat, det hender man kan komme over noen kasser på billigsalg. Skyld dem før de skoldes.  

Epler er enklest å bruke når de kommer på flaske som eplemost. Bruk gjerne nedfallsfrukt, men det er mye arbeid hvis man ikke får dem ferdig presset fra en konservesfabrikk.  

Fiken;      Skal ikke skoldes med kokende, men med vann på 60 - 70 grader Celcius.  

Nyper;      Helst til hetvin, tørrede er best, 0,2 kg tørrede tilsvarer 1 kg friske. Kokes i 10 - 15 min så kan de lett males (knuses).  

Kirsebær;   Ikke søte, eller moreller.  

Rabarbra;   Skjæres i biter. l0 g. kritt pr 5 kg tilsettes før skoldingen for å fjerne oksalsyre. Noe senere tilsettes vinsyre.  

Stikkelsbær; Gule bær, best til hetvin.  

Blåbær;     Meget god, men vanskelig å få til å gjære. Gjæren bør oppfriskes, og man kan godt blande med f. eks kirsebær.  

Rips;       Helst gule bær, gjerne i blandinger.  

Tyttebær;   Nesten umulig å få til å gjære.  

Løvetann;   Kun det gule benyttes.     

Solbær;     Kun i blandinger.     

Bjørnebær;  Kun til hetvin.  

Svisker;    Kun til hetvin.

Jordbær;    Lite egnet.  

Bringebær;  Lite egnet.  

Pærer;      Lite egnet.  

Plommer;    Lite egnet, (kan brukes i blandinger, til vermouth eller plommebrennevin). 

Det er dessuten mange ferdige fruktkonsentrater på markedet, og med konsentrert druesaft kan en legge ekte VIN (i motsetning til fruktvin). Disse skal bare utrøres i vann og tilsettes gjær og sukkerlake etter medfølgende bruksanvisning. De kan likevel sjelden måle seg i kvalitet med frisk frukt.

== Rutine. ==


Ballongen vaskes og skylles godt før bruk. Har den vært angrepet av eddikgjær kan den stå noen dager med 2-5% svovelsyrevann og skylles godt. Først skylles frukten i lunkent vann, som helles ut. Frukten presses, knuses eller skjæres i små biter. Som regel bør en unngå å knuse eventuelle frø og kjerner. Så skoldes eller kokes den, vannet skal ikke fjernes. Saftsentrifuge er også et fint hjelpemiddel f.eks. til å lage most av epler. Fjern skummet og gi saften et oppkok for å drepe villgjær. Deretter kan den godt lagres på plastkanner i fryseboksen. En kan også koke saft av bærene og bruke denne direkte i ballongen. Ca. 1/10 av sukkeret tilsettes. Etter avkjøling til under 30 grader tilsettes oppfrisket gjær, gjærsalt og eventuell vinsyre. Temperaturen bør under hele gjæringen være ca 20 grader, blir det over 30 grader får vinen usmak og ved for lav temperatur kan gjæringen stoppe midlertidig. Mosten skal nå stå tildekket i et plastkar e.l. i ca 4 dager. Karet bør ikke være stort mer enn halvfull slik at det ikke gjærer over.  Fruktkjøttet bør trykkes ned med en tresleiv minst en gang om dagen. Unngå røring. Så siles saften av. En kan godt kryste sileposen, da en grumset væske gjærer bedre. Saften helles over i ballongen og den første del sukker tilsettes, rør godt. Pass på at det er god plass i ballongen slik at den ikke gjærer over. Bruk gjærlås, den beskytter mot luftens bakterier, den må ikke røre ved vinens overflate. Ballongen bør plasseres litt høyt, på en krakk eller liknende, slik at en lett kan stikke om vinen. Når det blir lenge mellom boblene, f.eks. 1 til 2 minutter skal vinen stikkes om. For lettvin 1-2 mnd, hetvin 2-3 mnd, men bli ikke bekymret om det tar lenger tid. Det skader ikke å riste litt på ballongen en gang i mellom. Dette setter fart i gjæringen. Skulle gjæringen stanse for tidlig, kan det hende at det mangler sukker eller gjærsalt, men vanligst årsak er at ballongen står for kaldt. 


== Omstikking. ==

Denne foretas ved at man ved hjelp av en hevert tapper all vinen over i et kar  uten at grumset følger med.  Ballongen rengjøres, og vinen helles tilbake. Så etterfylles kokt lunkent vann til det bare er noen cm mellom gjærlåsen og overflaten. Denne omstikking gjentas med et par måneders mellomrom til vinen er helt klar. Noen stikker om til en ny ballong, men det blir mer rengjøring. 


== Lagring. ==

Når gjæringen er helt opphørt, d.v.s. ikke flere bobler i gjærlasen, settes ballongen i kjelleren eller på et annet kjølig sted (ca 10 grader C). Dette må ikke gjøres for tidlig, da får en bare problemer med klaringen, vær sikker på at gjæringen har stoppet før ballongen flyttes. Vinen skal nå ha tid til å klarne og modne, og la gjærlåsen stå i fremdeles. Svake viner kan konserveres med svovlingstabletter. Ballongen må være helt full under lagring. Når vinen nå omstikkes, må det ikke tilsettes vann for da vil gjæringen starte igjen, men ballongen fylles opp med ferdig vin eller sprit av ca. 15 %. 


== Tilsmaking. ==

Vinen skal nå tilsmakes. Mange serverer vinen som den er, men den trenger en finpuss, og små tilsetninger av sukker og syre kan forbedre smaken betraktelig.  Prøv alltid tilsetningene på en liter vin først. P; Mangler vinen den friske smak, tilsettes vin- eller sitronsyre. 1 g/l gir 1 o/oo syre, merk at syreinnholdet minsker ved lagring. Er vinen for tørr (sur) tilsettes sukker, enten direkte i vinen, eller invertsukker som bør løses i litt vin på forhånd. Så kontrolleres fargen, bruk vinfarge, ikke sukkerkullør. Husk at vinen skal tiltale øyet så vel som nesen og ganen, så betenk deg ikke på å farge vinen om den er blass eller stygg. Men husk at vinfargen er meget kraftig, så bland den ut i et måleglass og tilsett forsiktig til vinprøven, og når man er fornøyd er det lett å multiplisere opp til det antall liter en har på ballongen. Etter tilsmakingen bør vinen hvile 2 til 4 uker. 

Tabeller.

Sukkerinnhold       Alkoholinnhold

Tokayer       8 %      14-17 %  

Malaga    10-15 %      13-16 %  

Madeira     1-4 %      14-16 %  

Sherry      2-4 %      15-17 %  

Portvin     4-8 %      14-16 %  

Bordeaux    0,5 %       8-11 %  

Rhinskvin   0,5 %       8-11 %


Sukkerinnhold      Syreinnhold

Rosiner  60 %    1,1 %    

Fiken    55 %    1,0 %  

Tørrede nyper    20 %    4,0 %  

Kirsebær 10 %    1,5 %  

Epler, pærer      9 %    0,5 %  

Rips, stikkelsbær 8 %    1,5 %  

Solbær    8 %    0,3 %  

Bjørnebær 8 %    0,5 %  

Nyper     8 %    2,0 %  

Bringebær 7 %    1,5 %   

Jordbær, blåbær   6 %    1,6 %  

Rabarbra  2 %    2,0 %


== Feil og sykdommer. ==

Hvis vinen ikke blir klar kan en prøve å tilsette 1 plate gelatin pr 10 l vin (oppløses i litt vin oppvarmet til 25-30 grader C ). Rør godt. Hjelper ikke dette, prøv med 2 plater pr 10 l. Eller 1 gram tannin pr 10 l. Vent gjerne et år eller to før kunstig klaring prøves. Et virksomt middel er enzymklaringsmiddel,  men dette må ikke overdoseres, bruk heller snau porsjon.

Eddikgjæring kan ikke stoppes, den kommer av lufttilgang, og/eller høy temperatur. Muggdannelse; Gråaktig hinne på vinen, kommer av lufttilgang, fjern hinnen og omstikk til svovelbehandlet ballong. Råtesmak, prøv å svovle og sette til ny gjær. 

Det lønner seg lite å klusse for meget med en vin som er angrepet av vinsykdom. Men de er lette å unngå, og opptrer sjelden. 

== Forebyggelse: ==
 
Ikke for høy temperatur (under 25 grader). Tett kork og gjærlås. Tidlig omstikking. Fremfor alt renslighet. 
Usmak på vinen kan komme av for høy temperatur, dårlig frukt etc. Dette kan overdøves ved å gjøre den om til vermouth, men best vermouth får en naturligvis ved å bruke god vin. Skulle man ha problemer kan en sende inn en vinprøve på minst en halv liter (tatt fra midten av ballongen) til gjærfabrikken. Denne vil så gratis eller mot en mindre sum fortelle hva som skal gjøres. 


== Avslutningen ==

Når vinen er helt klar, kan den tappes på flasker med en hevert. Det er bedre å vente for lenge enn å tappe den for tidlig. Flaskene rengjøres lettest ved å la dem ligge noen timer i lunkent såpevann, og så skylle dem grundig. P; Vinflaskene lagres liggende for å unngå at korkene tørker (temperatur 8 - 12 grader). Lettviner bør lagres i 1 år, hetviner i 2.      VÆR STERK !!!      
Denne lagring har meget å si for vinens bouquet og fylde. Vin som drikkes for tidlig, vil gjerne virke tynn og &quot;vassen&quot;. Ved eldre viner kan det ofte være utviklet bunnfall, Dette er helt i orden, man må bare dekantere vinen før bruk. Det vil si sett en lyskilde bak flasken og hell forsiktig innholdet over på en annen flaske eller en karaffel uten at grumset følger med. Dette grumset setter ikke smak på vinen i motsetning til grums som skyldes dårlig omstikking.


== Oppskrifter. ==

Beregnet for 10 l vin, for større mengder brukes tilsvarende mer. Det følger også med oppskrifter ved kjøp av gjær. 
                            
'''Eplevin''' 
Hetvin 7,5 l eplemost                
2,4 kg sukker                 
25 g vinsyre                  

Lettvin  
7 l eplemost          
1,2 kg sukker          
25 g vinsyre       
Ikke prøv å sette vin på oppskårne epler med påfølgende avsiling, det er altfor mye arbeid.
        
'''Druer'''
Hetvin 7 kg druer                    
1,8 kg sukker                 

Lettvin  6 kg druer          
1 kg sukker          

'''Rosin/nyper (tørrede)'''
Hetvin       0,6 kg nyper    2 kg rosiner         
3 kg sukker                   
20 g vinsyre  
        
'''Solbær/rips'''
Hetvin  3-4 kg rød rips  1 kg solbær             
3,1 kg sukker       
solbær har lett for å gjøre vinen uklar.
        
'''Kirsebær/blåbær'''
Hetvin             
5 kg kirsebær              
2 kg blåbær
2,8 kg sukker                        
        
'''Løvetann'''
Hetvin 2,5 kg blomst                
3,2 kg sukker                 
5 g vinsyre         
 
Lettvin  2 kg blomst          
2,5 kg sukker          
5 g vinsyre                   
Kun det gule på blomsten brukes
        
'''Stikkelsbær'''
Hetvin             
5 kg stikkelsbær              
3 kg sukker                   
5 g vinsyre          

Lettvin  4 kg stikkelsbær          
2 kg sukker          
5 g vinsyre 
                          
'''Rabarbra'''
Hetvin    4 kg rabarbra                
2,8 kg sukker                 

Lettvin  3 kg rabarbra          
2 kg sukker          

'''Blåbær'''
Lettvin  
1,2 kg rips          4 kg blåbær          1,8 kg sukker          
Prøv gjerne eplemost istedet for rips.

'''Rosevin''' 
5,8 l eplemost 0,58 l solbærsaft  16 g vinsyre  1,6 kg sukker                                      

Her har en noe å starte med, og en bør selv prøve seg frem med forskjellige bærtyper og mengder. Vinens anvendelsesområder er mange. Foruten at den kan nytes i enkle klokkeformede glass, er den en viktig bestanddel i matlagningen, og gjør mange matretter mer spennende og velsmakende. En kan også gjøre om vinen til vermouth ved tilsats av urter. La urtene ligge en uke på 0,2 l 60 % sprit, sil urtene fra, og tilsett denne essensen etter smak. Vinen bør inneholde mellom 4 og 8 o/oo syre, og syreinnholdet halveres etter 4 års lagring. Det vil si at den bør legges med mellom 6 og 12 o/oo syre. Dette reguleres ved tilsetting av vin- eller sitronsyre.

Vinbowlere er populære.

Sangria;   2 fl. rødvin helles i en bolle   2 halve sitroner og 2 halve appelsiner presses   lett i hånden og legges ned i vinen.   Sukker etter smak.   1-2 fl soda.   Mye is.

Hvitvinsbowle;   1 fl. hvitvin.   1/2 fl. soda.   1 sitron i strimler.   12 cl. grønn curacao.   Sukker etter smak.   Mye is.

Portvinsbowle;   1 fl. portvin.   saft av 2 sitron.   Saft av 3 grapefrukt.   3-4 fl. sitronbrus.   Mye is. Alle pyntes med cocktailbær    og sesongens frukter.

God fornøyelse, hilsen [http://www.translogic.no TransLogic]!

[[Kategori:Boktitler]]</text>
      <sha1>tes421ucq1umkh84i976gzqf205jfwu</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Memo18</title>
    <ns>2</ns>
    <id>4756</id>
    <revision>
      <id>21912</id>
      <timestamp>2010-08-03T00:33:35Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Pathoschild</username>
        <id>355</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>global user pages ([[m:User:Pathoschild/Scripts/Synchbot|requested by user]])</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="119" xml:space="preserve">&lt;div style=&quot;background:LightBlue; overflow:auto; padding:10px;&quot;&gt;Hi! See my page in [[m:ro:User:Memo18|romanian]].&lt;/div&gt;</text>
      <sha1>4vupc4gqlw7zu53y6q646ybvegjr6ib</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Memo18/vector.css</title>
    <ns>2</ns>
    <id>4757</id>
    <revision>
      <id>21913</id>
      <timestamp>2010-08-03T01:41:17Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Pathoschild</username>
        <id>355</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>global CSS ([[m:User:Pathoschild/Scripts/Synchbot|requested by user]])</comment>
      <model>css</model>
      <format>text/css</format>
      <text bytes="103" xml:space="preserve">@import &quot;http://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=User:Memo18/vector.css&amp;action=raw&amp;ctype=text/css&quot;;</text>
      <sha1>o9ykiatro07zdw4ch86s4jgoazh6kyj</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Manuelt15</title>
    <ns>2</ns>
    <id>4760</id>
    <revision>
      <id>21918</id>
      <parentid>21917</parentid>
      <timestamp>2010-08-05T10:54:14Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Abigor</username>
        <id>1326</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Fix after request on my [[:meta:User:Abigor|Talk page]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="371" xml:space="preserve">
&lt;div style=&quot;min-height: 57px; border: 1px solid #aaaaaa; background-color: #f9f9f9; width: 50%; margin: 0 auto 1em auto; padding: .2em; text-align: justify;&quot;&gt;
&lt;div style=&quot;float: left&quot;&gt;[[File:Metawiki.svg|50px| ]]&lt;/div&gt;
&lt;div style=&quot;margin-left: 60px&quot;&gt;'''[[m:Soft redirect|Interwiki redirect]]'''&lt;br /&gt;This page can be found at [[m:User:Manuelt15|Meta-Wiki]].&lt;/div&gt;
&lt;/div&gt;</text>
      <sha1>mrpg2ux8t3yptl42nr8vch5c6qxcm1e</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:WinContro</title>
    <ns>2</ns>
    <id>4761</id>
    <revision>
      <id>21919</id>
      <timestamp>2010-08-06T12:11:28Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Abigor</username>
        <id>1326</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Requested on IRC</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="381" xml:space="preserve">
&lt;div style=&quot;min-height: 57px; border: 1px solid #aaaaaa; background-color: #f9f9f9; width: 50%; margin: 0 auto 1em auto; padding: .2em; text-align: justify;&quot;&gt;
&lt;div style=&quot;float: left&quot;&gt;[[File:Metawiki.svg|50px| ]]&lt;/div&gt;
&lt;div style=&quot;margin-left: 60px&quot;&gt;'''[[m:Soft redirect|Interwiki redirect]]'''&lt;br /&gt;This page can be found at [[:w:nl:User:WinContro|Dutch Wikipedia]].&lt;/div&gt;
&lt;/div&gt;</text>
      <sha1>nnqjim9i4o87og55w0rq2dwdhw0czo8</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Manuelt15/vector.js</title>
    <ns>2</ns>
    <id>4762</id>
    <revision>
      <id>21920</id>
      <timestamp>2010-08-07T02:44:11Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Pathoschild</username>
        <id>355</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>global JavaScript ([[m:User:Pathoschild/Scripts/Synchbot|requested by user]])</comment>
      <model>javascript</model>
      <format>text/javascript</format>
      <text bytes="120" xml:space="preserve">importScriptURI('http://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=User:Manuelt15/global.js&amp;action=raw&amp;ctype=text/javascript')</text>
      <sha1>f64hpcwq4zpywi9ytax6wop9gtnha8z</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Manuelt15/monobook.js</title>
    <ns>2</ns>
    <id>4763</id>
    <revision>
      <id>42979</id>
      <parentid>21921</parentid>
      <timestamp>2021-02-04T19:52:29Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ladsgroup</username>
        <id>3113</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Maintenance: Replacing importScriptURI with mw.loader.load ([[phab:T95964]])</comment>
      <model>javascript</model>
      <format>text/javascript</format>
      <text bytes="121" xml:space="preserve">mw.loader.load('https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=User:Manuelt15/global.js&amp;action=raw&amp;ctype=text/javascript');</text>
      <sha1>e9ouft4iybh1txmhj9r9cy6yoqkoen0</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Juhko/monobook.js</title>
    <ns>2</ns>
    <id>4764</id>
    <revision>
      <id>42969</id>
      <parentid>21922</parentid>
      <timestamp>2021-02-04T19:50:49Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ladsgroup</username>
        <id>3113</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Maintenance: Replacing importScriptURI with mw.loader.load ([[phab:T95964]])</comment>
      <model>javascript</model>
      <format>text/javascript</format>
      <text bytes="117" xml:space="preserve">mw.loader.load('https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=User:Juhko/global.js&amp;action=raw&amp;ctype=text/javascript');</text>
      <sha1>74oghvoywm8aj2m7ngs52yo4xhfu30z</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Juhko/vector.js</title>
    <ns>2</ns>
    <id>4765</id>
    <revision>
      <id>42970</id>
      <parentid>21923</parentid>
      <timestamp>2021-02-04T19:50:59Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ladsgroup</username>
        <id>3113</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Maintenance: Replacing importScriptURI with mw.loader.load ([[phab:T95964]])</comment>
      <model>javascript</model>
      <format>text/javascript</format>
      <text bytes="117" xml:space="preserve">mw.loader.load('https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=User:Juhko/global.js&amp;action=raw&amp;ctype=text/javascript');</text>
      <sha1>74oghvoywm8aj2m7ngs52yo4xhfu30z</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Wikitanvir</title>
    <ns>3</ns>
    <id>4766</id>
    <revision>
      <id>34324</id>
      <parentid>24973</parentid>
      <timestamp>2012-12-27T21:49:47Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wikitanvir</username>
        <id>1699</id>
      </contributor>
      <comment>New design</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1400" xml:space="preserve">&lt;div style=&quot;padding: 12px 18px 5px 15px; width: absolute; border: 2px solid #000; background: #F5F5F5; color: #000; text-align: justify;&quot;&gt;The purpose of this user page is to point you to the right direction where you can contact me in need. Please do not leave your message here, otherwise in most cases, they will not be noticed in time and eventually be removed.

However, you are encouraged to contact me or say hello. :-)

Please note that I can communicate in either Bangla or English. My apologies for not knowing your language.

If you prefer to leave me a message, please choose any of the following talk pages I maintain frequently.
* [[m:User talk:Wikitanvir|Meta-Wiki talk page]]
* [[m:bn:User talk:Wikitanvir|Bangla Wikipedia talk page]] (my home wiki)
* [[m:en:User talk:Wikitanvir|English Wikipedia talk page]]
* [[m:commons:User talk:Wikitanvir|Wikimedia Commons talk page]]

If you have something to say to me in private, e-mail is a good option.
* If you are logged in to your Wikimedia account you can probably e-mail me by [[Special:EmailUser/Wikitanvir|clicking here]].
* Otherwise, you can e-mail me directly to &lt;span style=&quot;text-transform: lowercase;&quot;&gt;{{PAGENAME}}&lt;/span&gt;[[File:At sign.svg|17px|&amp;nbsp;at&amp;nbsp;|link=]]gmail.com.

Finally, if you are interested to know about my work or myself, they can be found on [[m:User:Wikitanvir|my Meta-Wiki user page]].
&lt;/div&gt;&lt;!-- TA! --&gt;</text>
      <sha1>46rbmfnj1oqhjlb6img5ahdr3pfxybv</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Shanel/vector.js</title>
    <ns>2</ns>
    <id>4768</id>
    <revision>
      <id>42987</id>
      <parentid>21926</parentid>
      <timestamp>2021-02-04T19:53:49Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ladsgroup</username>
        <id>3113</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Maintenance: Replacing importScriptURI with mw.loader.load ([[phab:T95964]])</comment>
      <model>javascript</model>
      <format>text/javascript</format>
      <text bytes="118" xml:space="preserve">mw.loader.load('https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=User:Shanel/global.js&amp;action=raw&amp;ctype=text/javascript');</text>
      <sha1>14p5zkc7ozc0y8n5twgu541naa3a33d</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Shanel/vector.css</title>
    <ns>2</ns>
    <id>4769</id>
    <revision>
      <id>21927</id>
      <timestamp>2010-08-08T02:25:56Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Pathoschild</username>
        <id>355</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>global CSS ([[m:User:Pathoschild/Scripts/Synchbot|requested by user]])</comment>
      <model>css</model>
      <format>text/css</format>
      <text bytes="114" xml:space="preserve">import url('http://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=User:Shanel/global-vector.css&amp;action=raw&amp;ctype=text/css');</text>
      <sha1>6lokmzprxyvba9z7tqbs9f5jo3rqp70</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Pilif12p</title>
    <ns>2</ns>
    <id>4770</id>
    <revision>
      <id>21928</id>
      <timestamp>2010-08-08T09:03:38Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Abigor</username>
        <id>1326</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>global userpage</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="266" xml:space="preserve">
{| style=&quot;border: #AAAAAA 1px solid; background: #F9F9F9; margin-left: auto; margin-right: auto; width: 40%; min-height: 57px&quot;
| [[Image:Blue Glass Arrow.svg|50px]]
| '''[[m:Soft redirect|Soft redirect]]''' This page can be found at [[Wikipedia:User:Pilif12p]]. 
|}</text>
      <sha1>m20cgwcs7kmq7dazwmnjrvgp5vzlqzr</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Quentinv57</title>
    <ns>2</ns>
    <id>4771</id>
    <revision>
      <id>21930</id>
      <timestamp>2010-08-16T21:19:39Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Quentinv57</username>
        <id>1744</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Redirected to [[meta:User:Quentinv57]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="37" xml:space="preserve">{{Softredirect|meta:User:Quentinv57}}</text>
      <sha1>tpoqwz8k33kao379ipdrsfbabv12jsh</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Quentinv57</title>
    <ns>3</ns>
    <id>4772</id>
    <revision>
      <id>21931</id>
      <timestamp>2010-08-16T21:19:50Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Quentinv57</username>
        <id>1744</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Redirected to [[meta:User talk:Quentinv57]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="42" xml:space="preserve">{{Softredirect|meta:User talk:Quentinv57}}</text>
      <sha1>48m7gb8whgermtd1zo16iz8fu2if5h9</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:*SM*</title>
    <ns>2</ns>
    <id>4773</id>
    <revision>
      <id>36162</id>
      <parentid>21932</parentid>
      <timestamp>2015-02-03T18:07:14Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Céréales Killer</username>
        <id>3523</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Céréales Killer flyttet siden [[Bruker:Suprememangaka]] til [[Bruker:*SM*]]: Automatically moved page while renaming the user &quot;[[Special:CentralAuth/Suprememangaka|Suprememangaka]]&quot; to &quot;[[Special:CentralAuth/*SM*|*SM*]]&quot;</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="41" xml:space="preserve">{{Softredirect|w:fr:User:Suprememangaka}}</text>
      <sha1>jo11kidsngmb9r02grb01598tvh91ef</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:*SM*</title>
    <ns>3</ns>
    <id>4774</id>
    <revision>
      <id>36164</id>
      <parentid>21933</parentid>
      <timestamp>2015-02-03T18:07:14Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Céréales Killer</username>
        <id>3523</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Céréales Killer flyttet siden [[Brukerdiskusjon:Suprememangaka]] til [[Brukerdiskusjon:*SM*]]: Automatically moved page while renaming the user &quot;[[Special:CentralAuth/Suprememangaka|Suprememangaka]]&quot; to &quot;[[Special:CentralAuth/*SM*|*SM*]]&quot;</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="46" xml:space="preserve">{{Softredirect|w:fr:User talk:Suprememangaka}}</text>
      <sha1>70bgbstax7xkbxekyu6o8ry9p2zbo3p</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Naturfag/Verdensrommet/Videoressurser om satelitter</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4775</id>
    <revision>
      <id>21937</id>
      <timestamp>2010-08-20T18:33:34Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: {| class=&quot;wikitable&quot; border=&quot;1&quot; cellspacing=&quot;0&quot; |+ '''Videoressurser om teleskopet'''&lt;br /&gt;&lt;br /&gt; |- valign=&quot;top&quot; !''' Tema''' !'''Handlingen''' !''' Serie,tittel,&lt;br /&gt;produsent,&lt;br /&gt;utgi...</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="595" xml:space="preserve">{| class=&quot;wikitable&quot; border=&quot;1&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
|+ '''Videoressurser om teleskopet'''&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;
|- valign=&quot;top&quot;
!''' Tema'''
!'''Handlingen'''
!''' Serie,tittel,&lt;br /&gt;produsent,&lt;br /&gt;utgivelsesår'''
!''' Aktuell tidssekvens, total varighet'''
!''' Relevans for kompetansemål'''
|-
|[http://www.nrk.no/nett-tv/indeks/156266/ Om satelitter]
| Om hvordan man lager databrikker inne i satelitter. Viser hvordan et norsk firma lager disse. De må tåle ekstreme temperaturer. 
|Newton, NRK
|Lengde 6:09  
|10.2 - gi en oversikt over teknologisk utstyr som brukes i utforskning av verdensrommet
|-</text>
      <sha1>cbzohn852geqmb76j8cihnjkpruvftj</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Naturfag/Verdensrommet/Videoressurser om Big Bang-teorien</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4776</id>
    <revision>
      <id>21940</id>
      <timestamp>2010-08-20T20:06:31Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: {| class=&quot;wikitable&quot; border=&quot;1&quot; cellspacing=&quot;0&quot; |+ '''Videoressurser om teleskopet'''&lt;br /&gt;&lt;br /&gt; |- valign=&quot;top&quot; !''' Tema''' !'''Handlingen''' !''' Serie,tittel,&lt;br /&gt;produsent,&lt;br /&gt;utgi...</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="688" xml:space="preserve">{| class=&quot;wikitable&quot; border=&quot;1&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
|+ '''Videoressurser om teleskopet'''&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;
|- valign=&quot;top&quot;
!''' Tema'''
!'''Handlingen'''
!''' Serie,tittel,&lt;br /&gt;produsent,&lt;br /&gt;utgivelsesår'''
!''' Aktuell tidssekvens, total varighet'''
!''' Relevans for kompetansemål'''
|-
|[http://www.youtube.com/watch?v=S0cORdIYTKY&amp;feature=related Visualisering av Big Bang-teorien]
|Utviklingen av verdensrommet og dets opprinnelse legger grunnlaget for noen av de mest omtalte diskusjonene i aktuelle forskningsmiljøer. Denne videoen illustrerer én av disse teoriene; Big Bang-teorien.
|NASA
|Lengde 2:26  
|10.1 - beskrive universet og ulike teorier for hvordan det har utviklet seg
|-</text>
      <sha1>dcmuhlo9fylu0jyv7o7oyvdshspoavr</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Utforsk Europa/Korte fakta</title>
    <ns>1</ns>
    <id>4777</id>
    <revision>
      <id>21949</id>
      <timestamp>2010-08-26T19:02:58Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>84.208.214.85</ip>
      </contributor>
      <comment>dsdkk</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="336" xml:space="preserve">eert[[Medium:&lt;math&gt;Eksempel.ogg&lt;/math&gt;&lt;nowiki&gt;~~~~Sett inn uformatert tekst her
----http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/a/ab/Button_100%25.png
&lt;shttp://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/f/fb/Button_50%25.http://bits.wikimedia.org/skins-1.5/common/images/button_hr.pngpngmall&gt;&lt;small&gt;Liten skrift&lt;/small&gt;&lt;/small&gt;&lt;/nowiki&gt;]]</text>
      <sha1>hnr80ucf38epxag58p59111byqhhrvy</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Adambro</title>
    <ns>2</ns>
    <id>4780</id>
    <revision>
      <id>21954</id>
      <timestamp>2010-08-28T18:38:05Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Pathoschild</username>
        <id>355</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>global user pages ([[m:User:Pathoschild/Scripts/Synchbot|requested by user]])</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="21" xml:space="preserve">[[meta:User:Adambro]]</text>
      <sha1>ez9ycc6s9gfke3epzjfo61o6h8hw6vd</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Sebastiansk</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4781</id>
    <revision>
      <id>41907</id>
      <parentid>39657</parentid>
      <timestamp>2021-01-28T16:15:48Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>[[Kategori:Boktitler]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1249" xml:space="preserve">----
&lt;center&gt;&lt;big&gt;&lt;big&gt;'''Sebastiansk'''&lt;/big&gt;&lt;/big&gt;
----
Et læreverk i ''la lingua sebastiana'' - et planspråk

[[File:Flag of Sebastianish language.svg|300px]]

=== Innholdsfortegnelse: ===
{| style=&quot;text-align: left&quot; border=&quot;1&quot; width=&quot;230px&quot;
|
*[[Sebastiansk/Forord|Forord]]
*[[Sebastiansk/Om_språket|Om språket]]
*[[Sebastiansk/Alfabet_og_uttale|Alfabet og uttale]]
*[[Sebastiansk/Verb_i_presens|Konjugasjon i presens]]
*[[Sebastiansk/Substantiv_og_adjektiv|Substantiv, adjektiv og artikler]]
*[[Sebastiansk/Tallord|Tallord]]
*[[Sebastiansk/Datoer|Datoer]]
*[[Sebastiansk/Refleksive_verb|Refleksive verb og direkte objekt]]
*[[Sebastiansk/Perfektum|Konjugasjon i perfektum]]
*[[Sebastiansk/Futurum|Konjugasjon i futurum]]
*[[Sebastiansk/Interrogativ|Interrogativ]]
*[[Sebastiansk/Eiendomspronomen|Eiendomspronomen]]
*[[Sebastiansk/Preteritum|Konjugasjon i preteritum]]
*[[Sebastiansk/Pluskvamperfektum|Konjugasjon i pluskvamperfektum]]
*[[Sebastiansk/Gerundium|Konjugasjon i gerundium]]
*[[Sebastiansk/Nektelse|Nektelse og nektende uttrykk]]
*[[Sebastiansk/Preposisjoner|Preposisjoner og delingsartikkel]]
*[[Sebastiansk/Imperativ|Konjugasjon i imperativ]]
|}

__NOEDITSECTION__
{{forrige_neste|forrige=|neste=Forord}}
[[Kategori:Boktitler]]</text>
      <sha1>ilegl78fl80evpdd6f2mp8rw09madyj</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Sebastiansk/Forord</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4782</id>
    <revision>
      <id>34197</id>
      <parentid>34196</parentid>
      <timestamp>2012-11-28T20:10:15Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Vogone</username>
        <id>2595</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Tilbakestilte endring av [[Special:Contributions/91.149.31.38|91.149.31.38]] ([[Brukerdiskusjon:91.149.31.38|Diskusjon]]) til siste versjon av Sebastiano</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2265" xml:space="preserve">Denne boken ble påbegynt 28. august 2010, og skal ta for seg det kunstige språket '''sebastianum''',
eller ''sebastiansk'' som det ville hete på norsk, og gi en full opplæring i dette. Denne dag er også den første offisielle lansering av språket, som hittil har vært hemmeligholdt for stort sett de fleste.

Det finnes idag ingen andre læreverk i språket, ettersom det ikke er ferdig konstruert.
Språket ble i utgangspunktet påbegynt som et kunstspråk, og det er fortsatt under konstruksjon, da det er mange ord og begreper som ikke finnes på sebastiansk enda. Boken vil oppdateres til stadighet etterhvert som nye ord og konstruksjoner kommer til. Når språket er blitt såpass ordrikt at det kan benyttes fullt ut til å kommunisere med vil det etterhvert lanseres læreverk også på nynorsk, engelsk og fransk, på internett, og senere forhåpentligvis i papirformat. Slik vil sebastiansk, på sikt, forhåpentligvis kunne brukes som internasjonalt hjelpespråk.

Boken er fritt lisensert, mer nøyaktig under lisensene ''Creative Commons 3.0 by-sa'' og ''GNU Free Documentation Licence''. Dette betyr i klartekst at boken kan brukes fritt av hvem som helst og til hvilket som helst formål (også kommersielt), under forutsetning at bokens kilde, Wikibøker, krediteres slik at bokens forfattere også kollektivt blir det. Forfatter av boken, som også er grunnlegger av språket, forholder seg anonym på midlertidig eller permanent basis. Dersom andre ønsker å hjelpe til i konstruksjonen av språket ønskes dette hjertelig velkommen, sålenge de følger reglene for språket. Disse bes foreslått på '''Diskusjon''' øverst på siden og godkjent av forfatteren, før de publiseres i boken.

Boken er rikelig utstyrt med henvisninger til andre språk hvor man finner liknende uttrykk eller bøyninger, slik at det skal være lettere å lære og huske. Det er også lagt inn oppgaver, &quot;lekser&quot; til hvert kapittel, slik at man får brukt språket og øvd seg i det. Til læreverket hører også en ordbok og en grammatikkbok med, men disse er ikke ferdige enda.

Med dette håper jeg dere finner språket interessant og lærerikt, og en gang i fremtiden, kanskje nyttig. Lykke til!

{{forrige_neste|forrige=Innhold|neste=Om språket|Omtale}}</text>
      <sha1>hzynooxsspb9b76ojhf7tkww6kxoz24</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Sebastiansk/Om språket</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4783</id>
    <revision>
      <id>39660</id>
      <parentid>39659</parentid>
      <timestamp>2019-01-07T14:30:53Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Blackcat</username>
        <id>4473</id>
      </contributor>
      <comment>fx</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2361" xml:space="preserve">===Språket===
'''Sebastiansk''', eller ''sebastianum'' er et a posteriori-planspråk som ble påbegynt konstruert i 2009.
At det er &quot;a posteriori&quot; betyr altså at det er inspirert av allerede eksisterende, naturlige språk.
Sebastiansk er klart inspirert av latin, italiensk, fransk og andre romanske språk, og ville antakeligvis vært klassifisert i den romanske språkgruppen om det ikke hadde vært et kunstig språk.

Til tross for at språket er a posteriori, som ofte tar med seg uregelmessigheter fra de(t) språk(ene) de er inspirert av, er sebastiansk et såkalt ''skjematisk planspråk'', som betyr at det er få eller ingen uregelmessigheter i språket. Til stor forskjell fra de fleste andre språk som er utviklet fra latin finnes det f.eks. ingen uregelrette verb.

Med andre ord er språket meget enkelt å lære seg, og dette vil forhåpentligvis føre til at språket blir interessant for mange.
Om språket ikke nødvendigvis kommer til nytte i seg selv som lingua franca, vil det imidlertid gjøre det lettere å lære seg andre romansk(-inspirert)e språk, slik som italiensk, da veldig mange av ordene likner.

===Flagget===
[[File:Flag of Sebastianish language.svg|thumb|Det sebastianske flagg|300px]]
Sebastiansk har sitt eget flagg, slik enkelte andre planspråk, deriblant ''esperanto'', har.
Språkets flagg består av tre striper, to sorte og en hvit, og et jerusalemskors i midten.
De sorte og hvite stripene, annenhver, symboliserer svarte og hvite mennesker side om side.
Jerusalemskorset i midten symboliserer enighet mellom kristne og muslimer, da Jerusalem er en hellig by for begge religionene; de små, greske korsene omkring det store kan tolkes som stjerner, et vanlig islamsk symbol ved siden av månen.

En del av poenget med språket er altså å bidra til verdensfred. Ludwik Lazarus Zamenhof, som grunnla esperanto, mente at mangelen på kommunikasjon og forståelse var en av årsakene til krig og fiendskap mellom ulike nasjoner. Esperanto er imidlertid ikke fullt så utbredt som det burde, og derfor ønsker undertegnede å gjøre et forsøk på å etablere et enda enklere språk, i håp om at dette vil interessere desto flere mennesker, og dermed snakkes av flest mulig.

'''Da setter vi igang - regler for uttale finner du på neste side.'''

{{forrige_neste|forrige=Forord|neste=Alfabet og uttale|Alfabetet}}</text>
      <sha1>2uzisgr5o5233ho42x7v2g7el0imaf6</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Sebastiansk/Innhold</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4784</id>
    <redirect title="Sebastiansk" />
    <revision>
      <id>21959</id>
      <timestamp>2010-08-28T21:25:19Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Sebastiano~nowikibooks</username>
        <id>1755</id>
      </contributor>
      <comment>Omdirigerer til [[Sebastiansk]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="25" xml:space="preserve">#redirect [[Sebastiansk]]</text>
      <sha1>8lqh0qft1wqsmqf4q0dkwkzfxhtyi0p</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Sebastiansk/Alfabet og uttale</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4785</id>
    <revision>
      <id>22111</id>
      <parentid>22110</parentid>
      <timestamp>2010-10-06T21:57:16Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>93.179.30.164</ip>
      </contributor>
      <comment>/* Oppgave 1 */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2944" xml:space="preserve">===I. Det sebastianske alfabetet===
Under følger en gjennomgang av det sebastianske alfabetet, med norske eksempler på uttale. Uttalen av språket er svært lik som på italiensk og kirkelatin.

:{| style=&quot;text-align:left;background-color: #f9f9f9;border:1px solid #aaaaaa;padding:5px;&quot;
|- 
|'''Aa'''||Som på norsk «m'''a'''ge»
|-
|'''Bb'''||Som på norsk «'''b'''rent»
|-
|'''Cc'''||Som “tsh” før “i” og “e”, ellers som på norsk «'''k'''unst»
|-
|'''Dd'''||Som på norsk «'''d'''ame»
|-
|'''Ee'''||Som på norsk «st'''e'''d»
|-
|'''Ff'''||Som på norsk «ka'''ff'''e»
|-
|'''Gg'''||Som &quot;dzj&quot; før “i” og “e”, ellers som på norsk «sa'''g'''»
|-
|'''Hh'''||Stum, uttales aldri
|-
|'''Ii'''||Som på norsk «p'''i'''l»
|-
|'''Ll'''||Som på norsk «smi'''l'''», aldri som i «bå'''l'''
|-
|'''Mm'''||Som på norsk «sa'''m'''e»
|-
|'''Nn'''||Som på norsk «la'''n'''d»
|-
|'''Oo'''||Som på norsk «k'''å'''l»
|-
|'''Pp'''||Som på norsk «'''p'''ark»
|-
|'''Qq'''||Som på norsk «'''kv'''inne»
|-
|'''Rr'''||Som på norsk Som på norsk «ha'''r'''d»
|-
|'''Ss'''||Som på norsk «pri'''s'''»
|-
|'''Tt'''||Som på norsk «si'tt'e»
|-
|'''Uu'''||Som på norsk «m'''o'''rd»
|-
|'''Vv'''||Som på norsk «sta'''v'''»
|-
|'''Xx'''||Som på norsk «he'''ks'''»
|-
|'''Zz'''||Som på norsk «sa'''ts'''e»
|}

Som man ser finnes ikke de norske bokstavene ''J'', ''K'', ''W'', ''Y'', ''Æ'', ''Ø'' og ''Å''.

===II. Diftonger===

:{| style=&quot;text-align:left;background-color: #f9f9f9;border:1px solid #aaaaaa;padding:5px;&quot;
|- 
|'''cc'''||Som &quot;tsh&quot; før &quot;i&quot; og &quot;e&quot;, ellers som på norsk «du'''kk'''e».
|-
|'''ch'''||Hard k, som på norsk «'''k'''one»
|-
|'''gg'''||Som &quot;dzj&quot; før &quot;i&quot; og &quot;e&quot;, ellers som på norsk «ha'''g'''le»
|-
|'''gh'''||Hard g, som på norsk  «'''G'''ud»
|-
|'''ou'''||Samme som u, som på norsk «s'''o'''l»
|-
|'''gn'''||Som på norsk «ba'''nj'''o» (som på spansk '''ñ''')
|-
|'''qu'''||Ingen tilsvarende norsk lyd; Som &quot;kw&quot; i engelsk «'''qu'''estion»
|-
|'''sc'''||Som på norsk «'''sk'''itten» før &quot;i&quot; og &quot;e&quot;, ellers som på norsk «deli'''k'''at»
|}

===Trykk og aksent===
Trykket legges alltid, uten unntak, på nest siste stavelse (vanligvis en vokal), med mindre det er aksenttegn i ordet som viser at trykket skal legges et annet sted. F.eks. skal alle ukedagene uttales med trykk på nest siste stavelse, unntatt mercrédiem og giovédiem, fordi disse har akutt aksent på en annen stavelse, og uttales dermed annerledes.

===Oppgave 1===
Les følgende tekst høyt for deg selv flere ganger, slik at du lærer deg uttalen:
&quot;Bonum diem. Estavo natevum in la Norvégia. Avo cinquantaquattrum agnes e habito in Oslo. Ego laboro como professorum pré un' escola per des infantes. Studo sebastianum per instanzia, et avo finivo la tasca, finalemente. Nunc mangieravo dinerum cum ma familia&quot;.
{{forrige_neste|forrige=Om språket|neste=Verb i presens}}</text>
      <sha1>q63gortel7iww6mso9t9uia4ojmb8nj</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Sebastiansk/Verb i presens</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4786</id>
    <revision>
      <id>25189</id>
      <parentid>22032</parentid>
      <timestamp>2011-08-30T17:12:38Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>178.72.49.114</ip>
      </contributor>
      <comment>/* Oppgave 1: */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2528" xml:space="preserve">===III. Konjugasjon i presens===
Ordet grammatikk kan nok være et skremmende ord for mange. Men skal man lære seg et nytt språk finnes det ingen vei utenom.
&lt;br&gt;Vi hopper derfor rett i det, og starter med en av de viktigste delene av grammatikken, nemlig å kunne bøye verb i presens.&lt;br&gt;
På sebastiansk kalles denne verbtiden ''presentum''.

Sebastiansk har tre typer verb: '''are'''-verb, '''ere'''-verb og '''ire'''-verb. Det finnes ingen uregelrette verb. &lt;br&gt;
Bøyningen i presens er enkel – man tar verbstammen (dvs man fjerner -are, -ere eller -ire) og legger så på de riktige suffiksene for hver enkelt person. &lt;/br&gt;


{|border=&quot;1&quot; cellspacing=&quot;0&quot; cellpadding=&quot;5&quot; class=&quot;wikitable&quot;
!Pronomen !!!!  Parlare &lt;br&gt; (å snakke) &lt;/br&gt; !! Credere &lt;br&gt; (å tro) &lt;/br&gt; !! Partire &lt;br&gt; (å forlate)
|-
! colspan=&quot;5&quot; style=&quot;text-align:left; background:#dedede&quot;| 
|-
                                               '''Presentum'''

| Jeg || Ego || Parl'''o''' || Cred'''o''' || Part'''o'''
|-
| Du || Tu || Parl'''as''' || Cred'''es''' || Part'''is'''
|-
| Han/Hun/Man || Il/Ella/Ex || Parl'''a''' || Cred'''e''' || Part'''i'''
|-
| Vi || Nos ||Parl'''amo''' || Cred'''emo''' || Part'''imo'''
|-
| Dere || Vos || Parl'''ato''' || Cred'''eto''' || Part'''ito'''
|-
| De || Los || Parl'''ano''' || Cred'''eno''' || Part'''ino'''
|-
|}

Tabellen ovenfor viser alle typer verb i presens (-are, -ere, -ire). Alle verb er regelrette; det finnes ingen uregelrette verb i språket. Den fete skriften på slutten av verbet viser endelsene som tilsvarende verb vil ha, så det hele handler om å benytte de riktige endelsene. Man tar stammen og tilføyer den riktige endelsen, på samme måte som på fransk og italiensk.
Merk deg også at personlig pronomen er valgfritt å bruke, ettersom man forstår hvem som er subjektet på måten verbet er bøyd på. &lt;br&gt; Så for eksempel &quot;Jeg snakker&quot; kan være &quot;Ego parlo&quot; eller rett og slett bare &quot;parlo&quot;. Høflighetsform (&quot;De&quot;, istedetfor &quot;du&quot;) er &quot;vos&quot;, altså bruker man 2. person flertall, slik som på fransk.

===Oppgave 1:===
Bøy disse verbene: &lt;br&gt; '''savere''' (å vite)&lt;br&gt;'''videre''' (å se) &lt;br&gt;'''dicere''' (å si) &lt;br&gt;'''vadere''' (å gå) &lt;br&gt;'''estare''' (å være) &lt;br&gt; '''venire''' (å komme) &lt;br&gt;slik du lærte i eksemplene over. Husk å kjenne igjen hvilken type verb det er for å kunne bøye verbet riktig! &lt;br&gt;Fasit vil komme på siste side i boken.


{{forrige_neste|forrige=Alfabet og uttale|Alfabet_og_uttale|neste=Substantiv og adjektiv|Substantiv_og_adjektiv}}</text>
      <sha1>5x63wq6wx2p2fxju0catxmdxqvasnt6</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Sebastiansk/Substantiv og adjektiv</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4787</id>
    <revision>
      <id>25191</id>
      <parentid>22120</parentid>
      <timestamp>2011-08-30T17:18:42Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>178.72.49.114</ip>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="4678" xml:space="preserve">===IV. Substantiv og adjektiv===
Det sebastianske systemet for substantiv og adjektiv er nokså likt som det franske; det er kjønnsbestemt og har tre former. Vanligvis har substantiv og adjektiv endelsen -'''um''' på hankjønn entall, -'''a''' på hunkjønn entall og -'''es'''  på flertall.

Systemet med substantiv og adjektiv er kraftig kjønnsdelt. Snakkes det om en pike eller en dame er det alltid hunkjønnsformen av adjektivet som brukes. Snakkes det om en gutt eller en mann er det alltid hankjønnsformen av adjektivet som brukes. Kjønnsnøytrale substantiv bøyes også, slik som ordet &quot;barn&quot; – er det en pike brukes hunkjønnsformen av ordet, er det en gutt brukes hankjønnsformen av ordet. Med andre ord er det ofte unødvendig å bruke ordene gutt eller jente; formen på det kjønnsnøytrale substantivet avslører kjønnet. Samme med f.eks. &quot;menneske&quot; – er det en mann brukes hankjønnsformen, er det en kvinne brukes hunkjønnsformen. Ellers har substantiv som regel en bestemt kjønnsform i entall -  f.eks. er &quot;hus&quot; alltid hunkjønn, og &quot;bok&quot; alltid hankjønn.

{|border=&quot;1&quot; cellspacing=&quot;0&quot; cellpadding=&quot;4&quot; class=&quot;wikitable&quot;
! !!  Entall hankjønn !! Entall hunkjønn !! Flertall
|-
! colspan=&quot;4&quot; style=&quot;text-align:left; background:#dedede&quot;| 
|-
                                               '''Bøyning av adjektiv og substantiv'''

| Liten (adj.) || Piccol'''um''' || Piccol'''a''' || Piccol'''es'''
|-
| Barn (subst.) || Infant'''um''' (guttebarn || Infant'''a''' (pikebarn) || Infant'''es'''
|-
|}

===V. Bestemt artikkel===
På sebastiansk er systemet med bestemt artikkel akkurat som på andre romanske språk. &lt;br&gt; 
På fransk har man i hankjønn ''Le – Les'' og i hunkjønn ''La – Les'', og ''L´'' foran vokaler på entallsord. &lt;br&gt;
På portugisisk har man i hankjønn ''O – Ums'' og i hunkjønn ''A – Umas''. &lt;br&gt;
På spansk har man i hankjønn ''El – Los'' og i hunkjønn ''La – Las''. &lt;br&gt;
På italiensk har man i hankjønn ''Il – I'' og i hunkjønn ''La – Le'', og ''L´'' foran vokaler på entallsord. &lt;br&gt;
Dersom du kan ett eller flere av disse språkene er systemet enkelt å forstå. Men det er ganske enkelt for andre også! &lt;br&gt;

I vårt språk har vi følgende former: &lt;br&gt;
'''Lo''' – hankjønn, entall &lt;br&gt;
'''La''' – hunkjønn, entall &lt;br&gt;
'''Les''' – flertall, uavhengig av kjønn &lt;br&gt;
'''L' ''' - foran vokalene &quot;a&quot; og &quot;o&quot; på ord i entall&lt;br&gt;

Disse benyttes for alle bestemte artikler. &lt;br&gt;
'''Lo''' brukes alltid, og kun, foran hankjønnsord. Eksempel: &lt;br&gt;
&quot;Lo infantum piccolum&quot;. (det lille [gutte-]barnet)&lt;br&gt;
'''La''' brukes alltid, og kun, foran hunkjønnsord. Eksempel:&lt;br&gt;
&quot;La infanta piccola&quot;. (det lille [pike-]barnet)&lt;br&gt;
'''Les''' brukes kun for flertall, men her spiller ikke kjønn noen rolle – flertall er kjønnsnøytralt. Eks:&lt;br&gt;
&quot;Les infantes piccoles&quot; (de små barna, både gutter og/eller jenter)&lt;br&gt;
'''L' ''' brukes kun foran ord som begynner på '''a''' eller '''o''', uavhengig av kjønn. Eksempel:&lt;br&gt;
&quot;L'amica bona&quot;, &quot;L'hominum bonum&quot;

===VI. Ubestemt artikkel===
Ubestemt artikkel-systemet er ca som på fransk, det også. På fransk har man ''Un/Une – Des''. &lt;br&gt;
På sebastiansk er det '''Uno/Una – Des'''. Foran vokal brukes '''&quot;Un' &quot;''', uansett kjønn.

{|border=&quot;1&quot; cellspacing=&quot;0&quot; cellpadding=&quot;3&quot; class=&quot;wikitable&quot;
!Entall hankjønn !! Entall hunkjønn !! Flertall
|-
! colspan=&quot;3&quot; style=&quot;text-align:left; background:#dedede&quot;| 
|-
                                               '''Ubestemt artikkel på sebastiansk'''

| Uno (en bok = unum librum)&lt;br&gt; Un' (brukes foran vokal) &lt;br&gt; '''Eksempel'''&lt;br&gt; (en venn = un' amicum)&lt;br&gt; (en student = unum studentum)|| Una (en kvinne = una femina) &lt;br&gt; Un' (brukes foran vokal)&lt;br&gt; '''Eksempel''' &lt;br&gt;  (en venninne = un' amica) &lt;br&gt; (en studine = una studenta)|| Des (bøker = des libres)&lt;br&gt; &lt;br&gt; '''Eksempel''' &lt;br&gt; (venner = des amices) &lt;br&gt; (studenter = des studentes)
|-
|}

===Oppgave 2:===
'''A)''' Bøy følgende substantiver i bestemt og ubestemt artikkel:
*''La casa'' (hus)
*''L'hominum/La homina'' (menneske)
*''La boutiqua'' (butikk)
*''Lo filium'' (sønn)
*''Lo infantum/La infanta'' (barn)
*''La roba'' (kjole)
*''Lo automobilum (bil)''
*''Lo professorum/La professora'' (lærer, professor)
*''La cesa'' (stol)
*''Lo librum'' (bok)

'''B)''' Bøy følgende adjektiver i hankjønn, hunkjønn og flertall:
*''Bellum'' (vakker)
*''Piccolum'' (liten)
*''Grandum'' (stor)
*''Horriblum'' (horribel, fryktelig)
*''Leidum'' (stygg)
*''Rossum'' (rød)
*''Gentilum'' (snill)
*''Mignum'' (søt)
*''Vieggium'' (gammel)
*''Politum'' (høflig)

__NOEDITSECTION__
{{forrige_neste|forrige=Verb i presens|neste=Tallord}}</text>
      <sha1>4myvbn77iqvaa0fvdg7efeol5zylri6</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Sebastiansk/Tallord</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4788</id>
    <revision>
      <id>34201</id>
      <parentid>34200</parentid>
      <timestamp>2012-11-28T20:10:57Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Vogone</username>
        <id>2595</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Tilbakestilte endring av [[Special:Contributions/91.149.31.38|91.149.31.38]] ([[Brukerdiskusjon:91.149.31.38|Diskusjon]]) til siste versjon av 93.179.30.164</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="4158" xml:space="preserve">===VII. Tallord===

:{| style=&quot;text-align:left;background-color: #f9f9f9;border:1px solid #aaaaaa;padding:5px;&quot;
|'''Grunntall'''||||||||||'''Ordenstall''' 
|-
|'''1''' Unum ||'''11''' Undecem || '''21''' Ventunum || '''60''' Sixanta |||| '''1.''' Primus (''f'' prima)
|-
|'''2''' Dues || '''12''' Doudecem || '''22''' Ventidues ||'''65''' Sixantacinquam |||| '''2.''' Secondus (''f'' seconda)
|-
|'''3''' Tres || '''13''' Tredecem || '''23''' Ventitres || '''70''' Septanta |||| '''3.''' Trezus (''f'' treza)
|-
|'''4''' Quattrum || '''14''' Quattrodecem || '''30''' Trenta || '''76''' Septantasix |||| '''4.''' Quartus
|-
|'''5''' Cinquam || '''15''' Cinquadecem || '''31''' Trentunum || '''80''' Octanta |||| '''5.''' Quintus
|-
|'''6''' Six || '''16''' Sidecem || '''32''' Trentadues || '''87''' Octantasept |||| '''6.''' Sixtus
|-
|'''7''' Septem ||'''17''' Decemsept || '''40''' Quaranta ||'''90''' Novanta |||| '''7.''' Septimus
|-
|'''8''' Octo || '''18''' Decemoct || '''43''' Quarantatres||'''100''' Cento |||| '''8.''' Octus
|-
|'''9''' Novem || '''19''' Decemnov || '''50''' Cinquanta ||'''1000''' Milla |||| '''9.''' Novus
|-
|'''10''' Decem || '''20''' Venti || '''54''' Cinquantaquattrum||'''2010''' Dues milla decem |||| '''10.''' Decimus
|}

Som vi ser settes tallene enkelt og greit sammen som puslespillbiter, på samme måte som på norsk, på fransk, engelsk, spansk osv. Tjueto blir ventidues (20 + 2, venti + dues) osv. Men, noen steder ville det bli vokalkræsj dersom man satte de sammen slik.  Derfor har vi følgende formel: &lt;br&gt;
. et tall som slutter på vokal &lt;br&gt;
+ et tall som begynner på vokal &lt;br&gt;
= det første tallet mister sin sluttvokal.

'''Eksempler''': &lt;br&gt;
21 = ventunum. Her er i'en i &quot;venti&quot; borte. &lt;br&gt;
98 = novantocto. Her er a'en i &quot;novanta&quot; borte.

Skal du skrive ordenstall senere i tallrekken enn de som står i tabellen (1-10), er det nemo problemo. For ordenstall etter 10 trenger du bare å fjerne siste vokal og eventuelle bokstaver som står bak denne, og legge til suffikset ''~esimus''. Unntak for 17, 18 og 19, disse beholdes som de er og legges til ~esimus. Eksempler: &lt;br&gt;
11. Undec''esimus'' &lt;br&gt;
12. Doudec''esimus''&lt;br&gt;
17. Decemsept''esimus''&lt;br&gt;
18. Decemoct''esimus''&lt;br&gt;
19. Decemnov''esimus''&lt;br&gt;
20. Vent''esimus''&lt;br&gt;
39. Trentanov''esimus''&lt;br&gt;
I ordenstall må alltid ''-us'' byttes ut med ''-a'' dersom det er i sammenheng med et hunkjønnsord. Eks, Den første kvinnen:
La prim'''a''' femina.

===VIII. Hvordan fortelle hva klokken er på sebastiansk:===
:{| style=&quot;text-align:left;background-color: #f9f9f9;border:1px solid #aaaaaa;padding:5px;&quot;
|'''Que hora esta?''' (hva er klokken?
|-
|'''01:00''' La hora esta prima
|-
|'''02:00''' La hora esta seconda
|-
|'''03:05''' La hora esta treza e cinquam
|-
|'''04:10''' La hora esta quarta e decem
|-
|'''05:15''' La hora esta quinta e la quarta
|-
|'''06:20''' La hora esta sixta e venti
|-
|'''07:30''' La hora esta septima e medium
|-
|'''10:45''' La hora esta undecesima mena la quarta 
|-
|'''12:00''' La hora esta midiem
|-
|'''14:00''' La hora esta quattrodecesimus
|-
|'''17:00''' La hora esta decemseptesimus
|-
|'''Esta midiem''' = det er middag
|-
|'''Esta minotta''' = det er midnatt
|}

Alle tidsuttrykk sies med &quot;timen er&quot; etterfulgt av ordenstallet. Klokken ett er den første time (prima), klokken to er den andre time (seconda) osv. Dersom noen har spurt hvor mye klokken er, kan ordet &quot;la hora&quot; (timen) droppes – man sier da bare &quot;esta&quot; og klokkeslettet (den er...).

===Oppgave 3:===
'''A)''' Skriv følgende tall med bokstaver: &lt;br&gt;
42 &lt;br&gt;
36 &lt;br&gt;
150 &lt;br&gt;
29 &lt;br&gt;
148 &lt;br&gt;
1200 &lt;br&gt;
1240 &lt;br&gt;
2400 &lt;br&gt;
3000 &lt;br&gt;
10 000 &lt;br&gt;

Vi skal lære flere tallord senere i boken, bl.a. 0 og 1 000 000. &lt;br&gt;
Oppgaven skal løses slik: 1 skrives unum. 50 skrives cinquanta, 100 skrives cento osv. Du skal altså ikke skrive tallet, men tall'''ordet'''.

'''B)''' Kikk på klokken innimellom resten av dagen, og skriv ned klokkeslettene på sebastiansk.
Om du f.eks. ser på klokken når den er 10:05 skriver du &quot;la hora esta decima e cinquam&quot;.

__NOEDITSECTION__
{{forrige_neste|forrige=Substantiv og adjektiv|neste=Datoer}}</text>
      <sha1>96qc18zd2ppgbj9o6y2iid6odsx3fbr</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Sebastiansk/Datoer</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4789</id>
    <revision>
      <id>25193</id>
      <parentid>25192</parentid>
      <timestamp>2011-08-30T17:21:36Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>178.72.49.114</ip>
      </contributor>
      <comment>/* Oppgave 4: */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2078" xml:space="preserve">===IX. Datoer===

:{| style=&quot;text-align:left;background-color: #f9f9f9;border:1px solid #aaaaaa;padding:5px;&quot;
|- 
|'''Mandag'''||Lundiem ||'''Januar'''||Ianuarius
|-
|'''Tirsdag'''||Mardiem||'''Februar'''||Febraius
|-
|'''Onsdag'''||Mercrédiem||'''Mars'''||Martius
|-
|'''Torsdag'''||Giovédiem||'''April'''||Aprilius
|-
|'''Fredag''' ||Venerdiem||'''Mai'''||Maius
|-
|'''Lørdag''' || Sabatum||'''Juni'''||Iugnius
|-
|'''Søndag''' || Dominga||'''Juli'''||Iulius
|-
|||||'''August'''||Augustus
|-
|||||'''September'''||September
|-
|||||'''Oktober'''||October
|-
|||||'''November'''||November
|-
|||||'''Desember'''||December
|}

Merk at for å uttrykke dagen på sebastiansk bør du bruke &quot;'''lo'''&quot; før alle dager unntatt søndag; dominga. &lt;br&gt;
'''Lo''' lundiem (på mandag), '''lo''' venerdiem (på fredag)... men '''la''' dominga.

Min fødselsdag er 10. mai: mo agnodiem esta lo decem maius.&lt;br&gt;
1. Mai : Primus maius &lt;br&gt;
16. Mars: Lo 16 maius&lt;br&gt;
12. Juni: Lo 12 iugnius&lt;br&gt;

Her ser vi samme tendenser som på fransk: Ordenstall på den første dagen i måneden, bestemt artikkel + grunntall hver dag ellers i måneden.

Idag er det den 20: In diem esta lo venti.&lt;br&gt;
Idag er det den 10: In diem esta lo decem.&lt;br&gt;
Idag er det den 1.: In diem esta primus.&lt;br&gt;

===X. Årstall===
Årstall formes rett og slett ved å sette navn på ett og ett tall. For eksempel ville 1971 bli &quot;milla novem cento septantunum&quot; på sebastiansk (tusen ni hundre syttién). Lett, ikke sant? &lt;br&gt;
'''Eksempler''':&lt;br&gt;
Jeg er født i 1953 = Esto natevo in milla novem cento cinquantatre.&lt;br&gt;
Jeg er født i 1992 = Esto natevo in milla novem cento novantadue. &lt;br&gt;
Hun er født i 1764 = Esta nateva in milla septem cento sixantaquattrum.&lt;br&gt;
Hun døde i 1839    = Esta mortiva in milla octo cento trentanovem.

===Oppgave 4:===
Skriv med fødselsdagen din med bokstaver - dag, måned og årstall. Eksempel:&lt;br&gt;
Jeg er født 12. februar 1992: Esto natevo (natev'''a''', om du er kvinne) lo doudecem febraius milla novem cento novantadue.
{{forrige_neste|forrige=Tallord|neste=Refleksive verb}}</text>
      <sha1>dmey09nmfny4nznt4cvac9tmm85b2j2</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Sebastiano~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>4790</id>
    <revision>
      <id>37487</id>
      <parentid>37068</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:50Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2279" xml:space="preserve">Heisann!

Nå er jeg godt igang med boken. Jeg vil gjerne at dere som (hvis noen i det hele tatt)leser boken skriver hva dere syns her. Ris og ros, alt tas imot med takk!

Mvh

Forfatteren

== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Sebastiano. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Sebastiano~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>lazelo5dfxavubuvjlgesvv5woknz5g</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Sebastiansk/Refleksive verb</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4791</id>
    <revision>
      <id>25190</id>
      <parentid>22003</parentid>
      <timestamp>2011-08-30T17:15:53Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>178.72.49.114</ip>
      </contributor>
      <comment>/* XII. Direkte objekt */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2128" xml:space="preserve">===XI. Refleksive verb===
Sebastianske refleksive verb brukes til å uttrykke en handling som utføres på en selv. Eksempel:&lt;br&gt;
Jeg vasker meg – '''Ego me lavo'''.&lt;br&gt;
De er lette å lage, bare plasser ''me, te, se, no, vo, lo'' foran det refleksive verbet.&lt;br&gt;
Som du ser tar man i flertallspersonene bare bort slutt-s'en i pronomenet. Eksempel:&lt;br&gt;
'''Ego''' ''me'' '''lavo''' (jeg vasker meg)&lt;br&gt;
'''Tu''' ''te'' '''lavas''' (du vasker deg)&lt;br&gt;
'''Il/Ella''' ''se'' '''lava''' (han/hun vasker seg)&lt;br&gt;
'''Nos''' ''no'' '''lavamo''' (vi vasker oss)&lt;br&gt;
'''Vos''' ''vo'' '''lavato''' (dere vasker dere)&lt;br&gt;
'''Los''' ''lo'' '''lavano''' (de vasker seg)

Sebastianske refleksive verb brukes oftere enn norske og engelske, men systemet er som på fransk: &lt;br&gt;
Je m'appelle Jean -  Jeg heter Johannes (bokstavelig talt «jeg kaller meg Johannes»), eller&lt;br&gt;
Yo me llamo Juan – Jeg heter Johannes (bokstavelig talt «jeg kaller meg Johannes») på spansk.&lt;br&gt;
Io mi chiamo Giovanni – Jeg heter Johannes (bokstavelig talt «jeg kaller meg Johannes») på italiensk.&lt;br&gt;

På sebastiansk blir det da &quot;'''Ego me appello Ioannes'''&quot;.

===XII. Direkte objekt===
Nesten de samme som du så over (me, te, ''lo / la'', vo, no, les). Forskjellen er kursivskriften (3. person entall og flertall). Dette er igrunn samme som på norsk og fransk; der skiller også 3. person entall og flertall seg ut: &lt;br&gt;
Fransk: &lt;br&gt;
Il           – Le &lt;br&gt; 
Elle         – La &lt;br&gt;
Ils/elles    – Les&lt;br&gt;

Norsk: &lt;br&gt;
Han          - Ham &lt;br&gt;
Hun          - Henne &lt;br&gt;
De           - Dem &lt;br&gt;

'''Eksempler:'''&lt;br&gt;
Il ''me'' dice (han forteller ''meg'') &lt;br&gt;
Ego ''te'' dico (jeg forteller ''deg'')&lt;br&gt;
Ego ''lo / la'' vido (jeg ser ''ham''/''henne'')&lt;br&gt;
Il ''no'' dice (han forteller ''oss'')&lt;br&gt;
Ego ''vo'' dico (jeg forteller ''dere'')&lt;br&gt;
Il ''les'' vide (han ser ''dem'').

===Oppgave 5:===
Bøy disse refleksive verbene i presens: ''se lavare'' (å vaske seg), ''se appellere'' (å kalle seg), ''se coucere'' (å legge seg), ''se placire'' (å hygge seg) og ''se erigere'' (å reise seg).

{{forrige_neste|forrige=Datoer|neste=Perfektum}}</text>
      <sha1>5h1iixd5fhkcp7xmjl3saf5suda092m</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Sebastiansk/Perfektum</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4792</id>
    <revision>
      <id>25194</id>
      <parentid>22031</parentid>
      <timestamp>2011-08-30T17:24:02Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>178.72.49.114</ip>
      </contributor>
      <comment>/* Oppgave 6: */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3787" xml:space="preserve">===XIII. Perfektum===
Okei, da er vi klare til å lære oss en ny verbtid. Perfektum er en verbtid som beskriver noe du ''har gjort''.
Perfektum partisipp er veldig enkelt å lage på sebastiansk. Du fjerner rett og slett &lt;br&gt;&quot;-re&quot; i verbets infinitiv, og legger til ~vo, uavhengig av hvilken type verb det er.

Når det gjelder selve verbtiden perfektum (som på sebastiansk kalles nesten det samme: ''perfectum''), lages denne ved hjelp av et hjelpeverb, og et hovedverb. Hjelpeverbet bøyes i presens, mens hovedverbet bøyes i perfektum partisipp. De fleste verb bruker &quot;avere&quot; som hjelpeverb i perfektum, men noen bruker også &quot;estare&quot;. Verb som bøyes med &quot;estare&quot; er alltid bevegelsesverb (gå, komme, forlate, hoppe, løpe, åpne, stenge osv).

Merk deg også at perfektum partisipp av verb som går med “estare” skal stemme med antall og kjønn, så f.eks. &quot;partire&quot; skulle blitt parti'''vo''' (forlatt),&lt;br&gt; men blir istedet parti'''vum''', parti'''va''' eller parti'''ves''', siden det er et &quot;estare&quot;-verb. Som i annen bøyning, både verb og substantiv osv, er det delt inn i tre former; hankjønn, hunkjønn og flertall.
Parti'''va''' for hunkjønn&lt;br&gt;
parti'''vum''' for hankjønn og&lt;br&gt; 
parti'''ves''' for flertall.&lt;br&gt;

Slik bøyes verb som går med estare: &lt;br&gt;
Esto parti'''va''' («jeg forlot», sagt av en kvinne)&lt;br&gt;
Estas parti'''va''' («du forlot, sagt til en kvinne)&lt;br&gt;
Esta parti'''va'''  («hun forlot»)

Esto parti'''vum''' («jeg forlot», sagt av en mann)&lt;br&gt;
Estas parti'''vum''' («du forlot», sagt til en mann)&lt;br&gt;
Esta parti'''vum''' («han/den/det forlot»)&lt;br&gt;

Estamo/estato/estano parti'''ves''' &lt;br&gt;
(«vi, dere, de forlot»)


----
Her følger en liten oversikt over bøyning i perfektum.
{|border=&quot;1&quot; cellspacing=&quot;0&quot; cellpadding=&quot;5&quot; class=&quot;wikitable&quot;
!Pronomen !!!!  Parlare &lt;br&gt; (å snakke) &lt;/br&gt; !! Savere &lt;br&gt; (å vite) &lt;/br&gt; !! Finire &lt;br&gt; (å avslutte)
|-
! colspan=&quot;5&quot; style=&quot;text-align:left; background:#dedede&quot;| 
|-
                                               '''Perfectum'''

| Jeg || Ego || '''Avo''' parl'''avo''' || '''Avo''' sav'''evo''' || '''Avo''' fin'''ivo'''
|-
| Du || Tu || '''Aves''' parl'''avo''' || '''Aves''' sav'''evo''' || '''Aves''' fin'''ivo'''
|-
| Han/Hun/Man || Il/Ella/Ex || '''Ave''' parl'''avo''' || '''Ave''' sav'''evo''' || '''Ave''' fin'''ivo'''
|-
| Vi || Nos ||'''Avemo''' parl'''avo''' || '''Avemo''' sav'''evo''' || '''Avemo''' fin'''ivo'''
|-
| Dere || Vos || '''Aveto''' parl'''avo''' || '''Aveto''' sav'''evo''' || '''Aveto''' fin'''ivo'''
|-
| De || Los || '''Aveno''' parl'''avo''' || '''Aveno''' sav'''evo''' || '''Aveno''' fin'''ivo'''
|-
|}

Som vi ser bøyes hjelpeverbet (&quot;avere&quot;) i presens og har forskjellige former for hver person, mens hovedverbet bøyes i perfektum og er likt for alle personer. Dette gjelder imidlertid ikke verb som bruker &quot;estare&quot; som hjelpeverb. Det er beskrevet ovenfor. &lt;br&gt;
En grei huskeregel for dette: Verb som går med &quot;'''avere'''&quot;, trenger ikke å stemme med antall og kjønn. Verb som går med &quot;'''estare'''&quot; må stemme med antall og kjønn.

Perfektum av refleksive verb går alltid med “estare”: &lt;br&gt;
me '''esto'''  lavavo (jeg har vasket meg)&lt;br&gt;
no '''estamo''' lavaves (vi har vasket oss)

===Oppgave 6:===
Oversett følgende setninger til sebastiansk - husk å skille ut bevegelsesverbene, disse må bøyes med ''estare''! Infinitiv av verbet står i parentes. &lt;br&gt;
''Jeg har snakket''. (Parlare)&lt;br&gt;
''Jeg har sagt''. (Dicere)&lt;br&gt;
''Hun har gått''. (Vadere)&lt;br&gt;
''Han har vært''. (Estare)&lt;br&gt;
''Vi har løpt''. (Courire)&lt;br&gt;
''Du har lest''. (Ligere)&lt;br&gt;
''Dere har hoppet''. (Giumpere)&lt;br&gt;
''Du har gjort''. (Facere)&lt;br&gt;
''De har spist''.(Mangere)&lt;br&gt;
''Vi har spurt''. (Rogare)

{{forrige_neste|forrige=Refleksive verb|neste=Futurum}}</text>
      <sha1>igok4sd2r21gaee74pw85u26dq2xkl7</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Sebastiansk/Futurum</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4793</id>
    <revision>
      <id>22033</id>
      <parentid>22022</parentid>
      <timestamp>2010-08-30T01:38:41Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Sebastiano~nowikibooks</username>
        <id>1755</id>
      </contributor>
      <comment>/* XIV. Futurum */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2309" xml:space="preserve">===XIV. Futurum===
Verb er dessverre noe av det viktigste i språklæring, så man er nødt for å lære seg å bruke dem. Så istedetfor å gå rundt grøten, kan vi, når vi først er så godt igang med verbbøyning, kjøre på med en ny verbtid. Denne heter &quot;futurum&quot;, både på norsk og sebastiansk. Futurum brukes til å beskrive noe som kommer til å skje i fremtiden, hendelser som ikke allerede er inntruffet. I motsetning til f.eks. fransk, som har flere futurumsformer, har sebastiansk bare én. Denne brukes uansett om det er for å beskrive fjern eller nær fremtid.

Denne verbtiden er en av de enkleste å forme på sebastiansk. Akkurat som i presens og perfektum skal man sette på et suffiks på slutten av verbet. Her skal man, uansett om det er ''are''-, ''ere''- eller ''ire''-verb, fjerne den siste e'en i infinitivet, og sette på presensformen av &quot;avere&quot; i entallspersonene. I flertallspersonene bruker man ''suffikset'' av &quot;avere&quot; i presens, dvs -emo, -eto, &lt;br&gt;-eno. Tabellen under viser hvordan det skal gjøres:
{| class=&quot;wikitable&quot;
|-
! Pronomen
! Futurum-endelser &lt;br&gt;(samme som&lt;br&gt; &quot;avere&quot; i presens)
! Rogare&lt;br&gt; (å spørre)
! Scribere&lt;br&gt; (å skrive)
! Ouvrire&lt;br&gt; (å åpne)
! Estare&lt;br&gt; (å være)
! Avere &lt;br&gt; (å ha)
|-
| Ego
| ~avo
| Rogar'''avo'''
| Scriber'''avo'''
| Ouvrir'''avo'''
| Estar'''avo'''
| Aver'''avo'''
|-
| Tu
| ~aves
| Rogar'''aves'''
| Scriber'''aves'''
| Ouvrir'''aves'''
| Estar'''aves'''
| Aver'''aves'''
|-
|Il/Ella/Ex
| ~ave
| Rogar'''ave'''
| Scriber'''ave'''
| Ouvrir'''ave'''
| Estar'''ave'''
| Aver'''ave'''
|-
|Nos
| ~emo
| Rogar'''emo'''
| Scriber'''emo'''
| Ouvrir'''emo'''
| Estar'''emo'''
| Aver'''emo'''
|-
|Vos
| ~eto
| Rogar'''eto'''
| Scriber'''eto'''
| Ouvrir'''eto'''
| Estar'''eto'''
| Aver'''eto'''
|-
|Los
| ~eno
| Rogar'''eno'''
| Scriber'''eno'''
| Ouvrir'''eno'''
| Estar'''eno'''
| Aver'''eno'''
|}

===Oppgave 7:===
Bøy følgende verb i futurum:&lt;br&gt;
''Fare'' (å gjøre)&lt;br&gt;
''Dire'' (å si)&lt;br&gt;
''Vadere'' (å gå)&lt;br&gt;
''Videre'' (å se)&lt;br&gt;
''Mangere'' (å spise)&lt;br&gt;
''Parlare'' (å snakke)&lt;br&gt;
''Natere''  (å bli født)&lt;br&gt;
''Arrivere'' (å ankomme)&lt;br&gt;
''Venire'' (å komme) &lt;br&gt;
''Devenire'' (å bli til) &lt;br&gt;
''Mortire'' (å dø) &lt;br&gt;
''Vivere'' (å leve) &lt;br&gt;

{{forrige_neste|forrige=Perfektum|neste=Interrogativ}}</text>
      <sha1>mpbw3exkrkd66d45qi9mrp71ouzfobr</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Sebastiansk/Interrogativ</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4794</id>
    <revision>
      <id>22024</id>
      <parentid>22023</parentid>
      <timestamp>2010-08-29T21:36:00Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Sebastiano~nowikibooks</username>
        <id>1755</id>
      </contributor>
      <comment>/* Oppgave 8: */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3005" xml:space="preserve">===XV. Interrogativ===
På sebastiansk kan man, som på italiensk eller latin, stille spørsmål i den rekkefølgen man vil, uavhengig av ordstilling. Slik er det ikke med resten av språket, men det skal vi ta for oss i kapitlet om syntaks. Nå dreier det seg om spørsmål. Som sagt kan man stille spørsmål i den rekkefølgen man selv ønsker. Grunnen er så enkel som at spørsmålstegnet forteller oss det skriftlig, at det er et spørsmål, mens i tale trenger man bare å legge til et spørrende tonefall. Eksempel: &lt;br&gt;

Iulius ave unum canum? (Julius har en hund?)
Unum canum ave Iulius? (En hund har Julius?)
Ave Iulius unum canum? (Har Julius en hund?)

På norsk ville nok særlig den midterste setningen virke litt merkelig, men på sebastiansk kan alle disse fungere like fint, og spørsmålet blir oppfattet.

Du trenger ofte også noen spørreord for å lage spørsmål. Her får du noen av de viktigste:

:{| style=&quot;text-align:left;background-color: #f9f9f9;border:1px solid #aaaaaa;padding:5px;&quot;
|- 
|'''Hvem?'''|| Qui?||'''Qui''' esto ego?|| (Hvem jeg er?)
|-
|'''Hvilken?'''|| Qui?|| '''Qui''' roba de tu parlas?|| (Hvilken kjole snakker du om?)
|-
|'''Hvor?'''|| Quo?|| '''Quo''' vades?|| (Hvor går du?)
|-
|'''Hva?'''|| Que?|| '''Que''' dito?|| (Hva sier De?)
|-
|'''Hvorfor?'''|| Per que? || '''Per que''' pluras?|| (Hvorfor gråter du?)
|-
|'''Når?'''|| Quando?|| '''Quando''' venis?|| (Når kommer du?)
|-
|'''Hvordan?'''|| Commento? || '''Commento''' vades?|| (Hvordan går det med deg?)
|-
|'''Hvor mye?'''|| Quantum? || '''Quant''es*''''' agnes aves?|| (Hvor mange år (eg. har) du?)
|-
|'''Til/hos hvem?'''|| À qui? || Tu estas '''à qui?'''|| (Hvem er du hos?)
|-
|'''Med hvem?'''|| Cum qui? || Tu aves partivo la casa '''cum qui?'''|| (Hvem forlot du huset med?)
|-
|'''Hvorfra?'''|| De quo? || Il esta '''de quo?''' || (Hvor er han fra?)
|}

'Quantum kan også bli quant'''a''' og quant'''es''', alt ettersom hvilket kjønn og antall substantivet det står til har. Eksempel:&lt;br&gt; &lt;br&gt;
Quant'''um''' de cib'''um''' manges? ('''hvor mye''' '''mat'''(hankjønn) spiser du?)&lt;br&gt;
Quant'''a''' de aqu'''a''' aves? ('''hvor mye''' '''vann'''(hunkjønn) har du?)&lt;br&gt;
Quant'''es''' des libres aves? ('''hvor mange''' '''bøker'''(flertall) har du?)&lt;br&gt;

Altså: '''-um''' når det gjelder hankjønn entall, '''-a''' når det gjelder hunkjønn entall og '''-es''' når det gjelder flertall (hvor m'''ye''' mat, hvor m'''ange''' bøker?)

Dersom setningen ikke har substantiv (f.eks. når man skal spørre i butikken hvor mye noe koster), brukes &quot;quant'''um'''&quot;. Eksempel:&lt;br&gt; Quantum? (Hvor mye koster det?)&lt;br&gt;
Quantum dormis ciaque notta? (Hvor mye sover du?)&lt;br&gt;
osv.
----
''Que'' blir til ''qu''' dersom det etter følges av en vokal. Eksempel: &lt;br&gt;
'''Qu''''esta ta noma? (Hva er navnet ditt?)

===Oppgave 8:===
Pugg spørreordene i tabellen ovenfor, og lag dine egne spørsmål med noen av ordene, minst fem stykker.
{{forrige_neste|forrige=Futurum|neste=Eiendomspronomen}}</text>
      <sha1>n8lspnyr2z220mbejyi8j4tbqsp8hcr</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Sebastiansk/Eiendomspronomen</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4795</id>
    <revision>
      <id>34199</id>
      <parentid>34198</parentid>
      <timestamp>2012-11-28T20:10:38Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Vogone</username>
        <id>2595</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Tilbakestilte endring av [[Special:Contributions/91.149.31.38|91.149.31.38]] ([[Brukerdiskusjon:91.149.31.38|Diskusjon]]) til siste versjon av 193.156.194.5</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2771" xml:space="preserve">===XVI. Eiendomspronomen===
'''Mo''' librum (boken min)&lt;br&gt;
'''Ma''' casa (huset mitt)&lt;br&gt;
'''Mes''' parentes (foreldrene mine)
{| class=&quot;wikitable&quot;
|-
! Pronomen
! Direkte objekt
! Indirekte objekt
! Preposisjonsobjekt
! Norsk
! Eiendomspronomen &lt;br&gt; entall hankjønn
! Eiendomspronomen &lt;br&gt; entall hunkjønn
! Eiendomspronomen &lt;br&gt; flertall
|-
| '''Entall'''
|
|
|
| '''Entall'''
|
|
|
|-
| Ego
| Me
| Me
| Me
| Min/Mitt/Mine
| Mo
| Ma
| Mes
|-
| Tu
| Te
| Te
| Te
| Din/Ditt/Dine
| To
| Ta
| Tes
|-
| Il/Ella
| O/La
| Lui
| Se
| Hans/Hennes
| So
| Sa
| Ses
|-
|'''Flertall'''
|
|
|
|'''Flertall'''
|
|
|
|-
|-
| Nos
| Nos
| Nos
| Nos
| Vår/Vårt/Våre
| Nostro
| Nostra
| Nostres
|-
| Vos
| Vos
| Vos
| Vos
| Deres
| Vostro
| Vostra
| Vostres
|-
| Los
| Los
| Les
| Les
| Deres
| Lostro
| Lostra
| Lostres
|}

Eiendomspronomener finnes i en fjerde form også: '''mi''', '''ti''', '''su''', '''nostri''', '''vostri''' og '''lostri'''. Denne gjelder både hankjønn og hunkjønn, for å forhindre vokalkræsj. Dersom man skal si &quot;min venninne&quot; sier man altså &quot;mi amica&quot;, og ikke &quot;ma amica&quot;. &quot;Su oderum&quot;, ikke &quot;so oderum&quot;, &quot;nostri archivum&quot;, ikke &quot;nostra archivum&quot; osv.

Direkte objekt likner de refleksive pronomenene, unntatt i tredjeperson entall og flertall (“se”). Objektspronomen har to former: Den ene brukes når pronomenet settes ''foran'' verbformen eller i kombinasjon med den, den andre når pronomenet er plassert ''etter'' verbet.
Objektspronomen kan erstatte mer enn ett ord eller en hel setning, og både direkte og indirekte objektspronomen går direkte foran verbet.

'''Te''' amo (jeg elsker deg), '''la''' amo (jeg elsker henne), '''me''' amas (du elsker meg). 

I nektende form, settes “non” foran verbet, og likeså pronomenet, etter “non”. Eksempel:
Non '''la''' povo studere in diem (jeg kan ikke studere det idag) 

Om tilfellet er at du har flere enn ett pronomen, kommer det indirekte før det direkte. Eksempel:
Te amo, '''te ex''' do nunc (Jeg elsker deg, jeg forteller deg det nå).

===Oppgave 9:===
Oversett disse setningene til sebastiansk og analyser dem: &lt;br&gt;
Jeg skal besøke moren min idag.&lt;br&gt;
Du fortalte henne det.&lt;br&gt;
Han er hos faren sin. &lt;br&gt;
Bestemor bor på landet.&lt;br&gt;

Analyse foregår på følgende måte: &lt;br&gt;
'''Subjekt''' er den som gjør noe i setningen. '''Objekter''' står forklart i dette kapitlet. '''Verbal''' er det som blir gjort. Andre ord er '''adverbialer'''. Eksempel: &lt;br&gt;
Jeg har sovet i sengen min. Hvem sov? Jo, det gjorde ''jeg'', så jeg er subjektet. Hva ble gjort? Jo, ''har sovet'', så det er verbalet. Hva ble sovet i? Jo, ''sengen'', altså er sengen objektet. ''I'' er et adverbial. Løs oppgavene ovenfor på denne måten.

{{forrige_neste|forrige=Interrogativ|neste=Preteritum}}</text>
      <sha1>1zvylwxy2nloank8hcqoexiojp1oi2t</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Sebastiansk/Pluskvamperfektum</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4796</id>
    <revision>
      <id>34231</id>
      <parentid>34230</parentid>
      <timestamp>2012-11-29T11:00:04Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Hosiryuhosi</username>
        <id>1626</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Tilbakestilte endring av [[Special:Contributions/Fooofoo|Fooofoo]] ([[Brukerdiskusjon:Fooofoo|Diskusjon]]) til siste versjon av MF-Warburg</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="5141" xml:space="preserve">===XVIII. Pluskvamperfektum===
Ettersom vi nettopp har gått igjennom preteritum, tenkte jeg det kunne være likegreit å gå innom pluskvamperfektum med det samme, da disse verbtidene har en viss grammatisk sammenheng.
Pluskvamperfektum, eller ''plusqueperfectum'' på sebastiansk, brukes for å uttrykke handlinger som fant sted for lenge siden, og ble avsluttet (som i &quot;jeg ''hadde'' gått&quot;).&lt;br&gt; På sebastiansk kan du bare lage pluskvamperfektum ved å kombinere hjelpeverbet i preteritum + perfektum partisipp. Det er ikke så vanskelig som det låter, systemet er det samme som på norsk, fransk, italiensk og engelsk – pluskvamperfektumet uttrykker noe som '''hadde skjedd''' i fortiden og blitt avsluttet før noe nytt skjedde. Eksempel: &lt;br&gt;

Jeg '''hadde skrevet''' boken: '''Averevo scribevo''' o librum.
Som vi ser bøyes både hjelpeverb og hovedverb i perfektum partisipp. Ikke så vanskelig, med andre ord.

Det følger en tabell nedenfor som viser en oversikt over forskjellige verb med avere, estare og hvordan disse skal bøyes.

{| class=&quot;wikitable&quot;
|-
! Pronomen
! Cantare &lt;br&gt; (å synge)
! Dansere&lt;br&gt; (å danse)
! Decovrire&lt;br&gt; (å avsløre)
! Videre&lt;br&gt; (å se)
! Natere &lt;br&gt; (å bli født)
|-
| Ego
| '''Averevo''' cant'''avo'''
| '''Averevo''' dans'''evo'''
| '''Averevo''' decovr'''ivo'''
| '''Averevo''' vid'''evo'''
| '''Estarevo''' nat'''evum'''/nat'''eva'''
|-
| Tu
| '''Avereves''' cant'''avo'''
| '''Avereves''' dans'''evo'''
| '''Avereves''' decovr'''ivo'''
| '''Avereves''' vid'''evo'''
| '''Estareves''' nat'''evum'''/nat'''eva'''
|-
|Il/Ella/Ex
| '''Avereve''' cant'''avo'''
| '''Avereve''' dans'''evo'''
| '''Avereve''' decovr'''ivo'''
| '''Avereve''' vid'''evo'''
| '''Estareve''' nat'''evum'''/nat'''eva'''
|-
|Nos
| '''Averevemo''' cant'''avo'''
| '''Averevemo''' dans'''evo'''
| '''Averevemo''' decovr'''ivo'''
| '''Averevemo''' vid'''evo'''
| '''Estarevemo''' nat'''eves'''
|-
|Vos
| '''Avereveto''' cant'''avo'''
| '''Avereveto''' dans'''evo'''
| '''Avereveto''' decovr'''ivo'''
| '''Avereveto''' vid'''evo'''
| '''Estareveto''' nat'''eves'''
|-
|Los
| '''Avereveno''' cant'''avo'''
| '''Avereveno''' dans'''evo'''
| '''Avereveno''' decovr'''ivo'''
| '''Avereveno''' vid'''evo'''
| '''Estareveno''' nat'''eves'''
|}
----
Lekende lett, som du ser. Man plasserer preteritumsformen av avere eller estare avhengig av hvilken type verb det er, etterfulgt av hovedverbet som perfektum partisipp. Som du også ser, gjelder fortsatt perfektum partisipp-regelen, som vi lærte i leksjonen om perfektum, angående kjønn og antall for perfektum partisipp i estare-verb: &lt;br&gt;
'''-um''' som endelse når det sies av, til eller om en ''mann'', eller ''gutt'', eller noe annet av ''hankjønn''&lt;br&gt;
'''-a''' som endelse når det sies av, til eller om en ''kvinne'', eller ''pike'', eller noe annet av ''hunkjønn''&lt;br&gt;
'''-es''' som endelse når det sies av, til eller om et ''flertall, uavhengig av kjønn''.&lt;br&gt;

====Repetisjon:====
Kanskje har du allerede glemt reglene for å skape perfektum partisipp, eller du kan dem ikke ordentlig ennå. Her går vi lett igjennom det én gang til:

Som nevnt skal man, for å lage perfektum partisipp, bare legge til '''-avo''', '''-evo''', '''-ivo''' på verbstammen, avhengig av verbtype. Om verbet ender med ~are i infinitiv, setter du på ~avo: parlavo (av verbet parlare). Sett på ~evo på verb som ender på ~ere: credevo (av verbet credere), og endelig: sett på ~ivo på verb som ender sin infinitivsform med ~ire: partivo (av verbet partire).
Merk at noen verb i perfektum følges av verbet &quot;avere&quot;, mens andre tar sin perfektumsform med verbet &quot;estare&quot; (bevegelsesverb). Refleksive verb går også alltid med &quot;estare&quot;.

Merk deg også at perfektum partisipp av verb som går med “estare” skal stemme med antall og kjønn, så f.eks. partivo (forlatt) blir forandret til&lt;br&gt;
- '''estarevo''' parti'''vum''' (jeg hadde gått, sagt av en mann)&lt;br&gt;
- '''estarevo''' parti'''va''' (jeg hadde gått, sagt av en kvinne)

- '''estareves''' parti'''vum''' (du hadde gått, sagt til en mann)&lt;br&gt;
- '''estareves''' parti'''va''' (du hadde gått, sagt til en kvinne)&lt;br&gt;
- '''estareve''' parti'''vum''' (han/den/det hadde gått)&lt;br&gt;
- '''estareve''' parti'''va'''    (hun hadde gått)

- '''estarevemo''' parti'''ves''' (vi hadde gått)&lt;br&gt;
- '''estareveto''' parti'''ves''' (dere hadde gått)&lt;br&gt;
- '''estareveno''' parti'''ves''' (de hadde gått)&lt;br&gt;

'''''Huskeregelen''''':&lt;br&gt;
For å forme perfektum partisipp av verb bøyd med &quot;estare&quot; spiller antall og kjønn en rolle, men ikke i verb som bøyes med “avere”.

===Oppgave 11:===
'''A)'''&lt;br&gt;
Lag perfektum partisipp av følgende verb: ''fare'' (å gjøre), ''ouvrire'' (å åpne), ''fermare'' (å stenge/lukke), ''rogare'' (å spørre), ''venire'' (å komme), ''dire'' (å si), ''mettere'' (å legge/putte/sette), ''perdere'' (å miste/tape), ''vivere'' (å leve) og ''mortire'' (å dø).

'''B)'''&lt;br&gt;
Lag pluskvamperfektum av de samme verbene. Husk å bruke ''estare'' på bevegelsesverbene (f.eks. ''venire''), og bøy riktig ift antall og kjønn.

{{forrige_neste|forrige=Preteritum|neste=Gerundium}}</text>
      <sha1>jh6cqagxldywj313j1bs00fv6kx4x1f</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Sebastiansk/Preteritum</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4797</id>
    <revision>
      <id>34203</id>
      <parentid>34202</parentid>
      <timestamp>2012-11-28T20:11:13Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Vogone</username>
        <id>2595</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Tilbakestilte endring av [[Special:Contributions/91.149.31.38|91.149.31.38]] ([[Brukerdiskusjon:91.149.31.38|Diskusjon]]) til siste versjon av Sebastiano</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2637" xml:space="preserve">===XVII. Preteritum===
Preteritum heter ''imperfectum'' på sebastiansk. Denne tiden brukes til å &lt;br&gt;
1. '''Kontinuerlige eller sedvanlige handlinger i fortiden (vaner):''' &lt;br&gt;
- ''Vaderevo'' toutes dies à la boutiqua les lunedies (''jeg gikk'' alltid i butikken på mandagene)&lt;br&gt;
- ''Venireveto'' suvante sur visitum à mei (''de kom'' ofte på besøk til meg)&lt;br&gt;
2. '''Beskrivelser i fortiden:'''&lt;br&gt;
- ''Estareve'' unum tempum fantasticum (''Det var'' en fantastisk tid)&lt;br&gt;
- ''Ella estareve'' una femina bella quando giena (''Hun var'' en vakker kvinne da hun var ung)&lt;br&gt;
3. '''Fysiske, mentale eller emosjonelle tilstander i fortiden:'''&lt;br&gt;
- Quando ''estarevo'' infanta, ''averevo'' paura do sombrum (da ''jeg var'' barn, ''hadde jeg'' frykt for det mørke [Godt norsk: da jeg var liten var jeg mørkeredd]).&lt;br&gt;
- Ma matra ''amareve'' des animales (min mor ''var glad i'' dyr)

Som vi ser brukes ''imperfectum'' altså på samme måte som den tilsvarende franske verbtid &quot;imparfait&quot;, og den tilsvarende italienske &quot;imperfetto&quot;.
Preteritum bygges ved å beholde hele verbet i infinitiv, og legge til imperfectumsuffiksene, som er som følger:&lt;br&gt;
Ego - '''~vo'''&lt;br&gt;
Tu - '''~ves'''&lt;br&gt;
Il/Ella - '''~ve'''&lt;br&gt;
Nos - '''~vemo'''&lt;br&gt;
Vos - '''~veto'''&lt;br&gt;
Los - '''~veno'''&lt;br&gt;

Som du ser er det de samme suffiksene som brukes i presens for '''ere'''-verb, bare at de ikke erstatter infinitivsuffikset, men settes på ''i tillegg'' til dem.

{|border=&quot;1&quot; cellspacing=&quot;0&quot; cellpadding=&quot;5&quot; class=&quot;wikitable&quot;
!Pronomen !!!!  Parlare &lt;br&gt; (å snakke) &lt;/br&gt; !! Credere &lt;br&gt; (å tro) &lt;/br&gt; !! Partire &lt;br&gt; (å forlate)
|-
! colspan=&quot;5&quot; style=&quot;text-align:left; background:#dedede&quot;| 
|-
                                               '''Imperfectum'''

| Jeg || Ego || Parlare'''vo''' || Credere'''vo''' || Partire'''vo'''
|-
| Du || Tu || Parlare'''ves''' || Credere'''ves''' || Partire'''ves'''
|-
| Han/Hun|| Il/Ella || Parlare'''ve''' || Credere'''ve''' || Partire'''ve'''
|-
| Vi || Nos ||Parlare'''vemo''' || Credere'''vemo''' || Partire'''vemo'''
|-
| Dere || Vos || Parlare'''veto''' || Credere'''veto''' || Partire'''veto'''
|-
| De || Los || Parlare'''veno''' || Credere'''veno''' || Partire'''veno'''
|-
|}

===Oppgave 10:===
Bøy disse verbene i preteritum:&lt;br&gt;
- Amare (å elske)&lt;br&gt;
- Arrivere (å ankomme)&lt;br&gt;
- Buire (å drikke)&lt;br&gt;
- Cadere (å falle)&lt;br&gt;
- Ciangere (å endre, forandre)&lt;br&gt;
- se Coucere (å legge seg)&lt;br&gt;
- Covrire (å tildekke, dekke over, tilsløre)&lt;br&gt;
- Donnere (å gi)&lt;br&gt;
- Dovare (å måtte)&lt;br&gt;
- Voulere (å ville)&lt;br&gt;

{{forrige_neste|forrige=Eiendomspronomen|neste=Pluskvamperfektum}}</text>
      <sha1>snv8yo25fdhoceksnudxj5qhigqwdzv</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Sebastiansk/Gerundium</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4798</id>
    <revision>
      <id>22067</id>
      <parentid>22066</parentid>
      <timestamp>2010-09-05T19:59:49Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Sebastiano~nowikibooks</username>
        <id>1755</id>
      </contributor>
      <comment>/* Oppgave 12: */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2473" xml:space="preserve">===XIX. Gerundium===
Gerundium heter nesten det samme på sebastiansk som på norsk - ''gerondium''. Ikke mye forskjell der, nei.

Gerundium er lett å utforme på sebastiansk.&lt;br&gt; 
Legg til '''-ando''' på verbstammen til '''-are'''verb. Legg så til '''-endo''' på '''-ere'''verb og '''-indo''' på '''-ire'''verb. &lt;br&gt;
Parlare: parl'''ando''' (snakk'''ende'''), credere: cred'''endo'''(tro'''ende'''), partire: part'''indo''' (forlat'''ende'''). 

Flere verb:&lt;br&gt;
Dire – d'''indo''' (sigende)&lt;br&gt;
Stare - st'''ando''' (stående)&lt;br&gt;
Lire – l'''indo''' (lesende)&lt;br&gt;
Ouvrire – ouvr'''indo''' (åpnende)&lt;br&gt;
Cantare – cant'''ando''' (syngende)&lt;br&gt;
Dansere – dans'''endo''' (dansende)&lt;br&gt;
Pensare – pens'''ando''' (tenkende)

Som man ser vil det i korte verb bli ofte bare en eller to bokstaver som beholdes uten om gerundiumsuffikset.&lt;br&gt; Dette gjør det likevel ikke vanskelig å kjenne igjen verbene dersom man kjenner bøyningene, som jo er meget enkle.

Gerundium er ikke kjønns- og antallsbundet på sebastiansk. Det brukes som på norsk og fransk – helt annerledes enn på engelsk og italiensk.&lt;br&gt; Eksemplene under demonstrerer bruken av gerundium:

Hun hadde kommet gråt'''ende''':
Ella estareve veniva plur'''ando'''.

Han hadde sprik'''ende''' forklaringer mellom avhørene:
Aveve des explanationes diverg'''endo''' entra les interrogatories.

----
Bruken av gerundium på sebastiansk kan virke litt merkelig for norske ører. På sebastiansk sier man for eksempel &quot;han leser spisende&quot; (li mangendo). På norsk ville man nok rynke litt på nesen; vi ville heller sagt &quot;han leser mens/samtidig som han spiser&quot;. Det er imidlertid ingen ord for &quot;imens&quot; eller &quot;samtidig som&quot; på sebastiansk når det er snakk om to verb. To hendelser kan godt skje med ordet &quot;samtidig som&quot; (durante que) imellom, men da er det snakk om hendelser av typen &quot;krigen pågikk&quot; og &quot;folket sultet&quot;. Når en og samme person gjør flere handlinger (verb) samtidig brukes gerundium av det ene verbet, og den verbtiden man ønsker av det andre. '''Eksempler''':&lt;br&gt;
Li mangendo &lt;- Riktig.&lt;br&gt;
Li durante que mange &lt;- Feil.

Venireve plurando &lt;- Riktig.&lt;br&gt;
Venireve durante que plurareve &lt;- Feil.

===Oppgave 12:===
Oversett følgende setninger til sebastiansk:&lt;br&gt;
Han leser mens han spiser.&lt;br&gt;
Han barberer seg (se rasere) stående.&lt;br&gt;
Jeg synger mens jeg går.

Husk at det er ''forbudt'' å bruke &quot;durante que&quot;!

{{forrige_neste|forrige=Pluskvamperfektum|neste=Nektelse}}</text>
      <sha1>kmpynr01xfkuvc4ierrkk7ydry3vj68</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Jalexander-WMF</title>
    <ns>2</ns>
    <id>4799</id>
    <revision>
      <id>35839</id>
      <parentid>22083</parentid>
      <timestamp>2014-08-17T23:20:38Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MF-Warburg</username>
        <id>533</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>MF-Warburg flyttet siden [[Bruker:Jalexander]] til [[Bruker:Jalexander-WMF]]: Automatically moved page while renaming the user &quot;[[Special:CentralAuth/Jalexander|Jalexander]]&quot; to &quot;[[Special:CentralAuth/Jalexander-WMF|Jalexander-WMF]]&quot;</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="901" xml:space="preserve">My name is James Alexander, I am an Associate Community Officer with the [[wmf:Main Page|Wikimedia Foundation]] and am working to help with this year's [[m:fundraising 2010|Fundraiser]]. This account is used for edits while officially working for the foundation. You can reach me either through email (Jalexander[[File:At_sign.svg|17px| at |link=]]wikimedia.org) or on my [[m:User talk:Jalexander|Meta talk page]]. 

On wiki I use [[m:User:Jamesofur|Jamesofur]] in my volunteer role and this account [[m:User:Jalexander|Jalexander]] in my WMF staff role. In my volunteer capacity I can usually be found on the [[w:en:Main page|enWikipedia]], [[w:simple:Main page|SimpleWikipedia]] or on [[m:Main page|MetaWiki]] where I am an elected administrator as well as working on cross-wiki abuse as a [[m:Global sysop|Global sysop]]

For more contact info please see [[m:User:Jalexander|my MetaWiki userpage]].</text>
      <sha1>dy6n4i5h6pi3dironfvr2bissmkvefw</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Hosiryuhosi</title>
    <ns>2</ns>
    <id>4800</id>
    <revision>
      <id>39629</id>
      <parentid>39627</parentid>
      <timestamp>2018-10-21T04:00:30Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rxy</username>
        <id>3868</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Rxy flyttet siden [[Bruker:😀]] til [[Bruker:Hosiryuhosi]] over en omdirigering uten å etterlate en omdirigering: Flyttet siden automatisk under navneendring fra «[[Special:CentralAuth/😀|😀]]» til «[[Special:CentralAuth/Hosiryuhosi|Hosiryuhosi]]»</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="31" xml:space="preserve">*[[meta:User:Hosiryuhosi|meta]]</text>
      <sha1>tvbxoz76wh7g2vheazjd2k6vjn41ftw</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Kpeterzell</title>
    <ns>2</ns>
    <id>4802</id>
    <revision>
      <id>22051</id>
      <timestamp>2010-09-02T06:25:18Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Jalexander-WMF</username>
        <id>1764</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>(global staff user pages as requested. [[m:User talk:Jalexander|Questions?]])</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="318" xml:space="preserve">Hello.

I'm [[w:User:Keegan|Keegan Peterzell]].  I'm working for the Wikimedia Foundation temporarily on Fundraising 2010 as an Associate Community Officer.  Edits made under this account are on behalf of the Wikimedia Foundation as a staff member.

Feel free to contact me anytime with questions about the Fundraiser.</text>
      <sha1>s1riz8icp2pwlyer2902i788r0zau23</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Sebastiansk ordbok</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4803</id>
    <revision>
      <id>43728</id>
      <parentid>39147</parentid>
      <timestamp>2021-02-13T07:23:42Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>{{ukategorisert}}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="16480" xml:space="preserve">{{ukategorisert}} 
==Dictionarium Sebastianum==
Her kommer ordboken som hører med til læreverket i sebastiansk. Ordboken er på langt nær ferdig, da det i hovedsak er selve språkkurset som er prioritert, først og fremst - ordbok og grammatikkbok kommer i andre rekke. Likevel har jeg så smått begynt på ordboken, som pr. i dag inneholder 437 ord, pluss en rekke avledede ord som ikke er tatt med i tellingen.

Den er dessverre kun tilgjengelig på sebastiansk-norsk for øyeblikket. Det vil imidlertid komme en norsk-sebastiansk del snart også, så fortvil ikke!

Når det gjelder uttale henvises det til språkkurset.

===Sebastiansk - Norsk===
====A====
*'''à''' ''prep.'' til
*'''abaza''' nok
*'''acetere''' kjøpe
*'''acricultura''' ''f'' jordbruk
*'''actor|um''' ''m'' skuespiller; '''~a''' ''f'' skuespillerinne
*'''Àfrica''' ''f'' Afrika
*'''agnódiem''' ''m'' fødselsdag; årsdag
*'''agnum''' ''m'' år
*'''agnum''' ''m'' ''zool.'' lam
*'''agustus''' august
*'''alfabetum''' ''m'' alfabet
*'''amare''' elske; like; være glad i
*'''Amèrica''' ''f'' Amerika
*'''american|um''' amerikansk (''f'' '''~a''')
*'''amic|um''' ''m'' venn; '''~a''' ''f'' venninne
*'''angelum''' ''m'' engel
*'''animalum''' ''m'' dyr
*'''anque''' også
*'''appellere''' rope på; tilkalle; kalle; benevne; '''se ~''' hete; kalles
*'''apperare''' komme til syne; vise seg; utkomme; synes
*'''apocalipsum''' ''m'' dommedagsprofeti; åpenbaring
*'''apprendare''' lære; erfare
*'''aprilius''' april
*'''arbrum''' ''m bot.'' tre
*'''archivum''' ''m'' arkiv
*'''argentum''' ''m'' sølv; penger; ''' una cuiera de ~''' sølvskje; '''couste multum ~''' det koster mye penger
*'''arida''' ''f'' landjord
*'''arrivere''' ankomme
*'''Asia''' ''f'' Asia
*'''attendere''' vente
*'''attenzium''' ''m'' oppmerksomhet
*'''attora''' ''prep.'' rundt
*'''Australia''' ''f'' Australia
*'''Austria''' ''f'' Østerrike
*'''autobussum''' ''m'' buss
*'''automnum''' ''m'' høst
*'''automobilum''' ''m'' bil
*'''avante''' ''prep.'' foran
*'''avere''' ha
*'''avium''' ''m'' fugl

====B====
*'''baptisere''' døpe
*'''baptisma''' ''f'' dåp
*'''baptistum''' ''m'' døper
*'''basementum''' ''m'' kjeller
*'''bell|um''' ''m'' vakker (''f'' '''~a''')
*'''bestia''' ''f'' fe; husdyr; kveg
*'''bestium''' ''m'' beist
*'''bíblia''' ''f'' bibel
*'''bierrum''' ''m'' øl
*'''blanc|um''' ''m'' hvit (''f'' '''~a''')
*'''bon|um''' ''m'' god; vel; bra (''f'' '''~a''') '''~dire''' velsigne
*'''boutiqua''' ''f'' butikk
*'''brichetta''' ''f'' lighter; sigarettenner
*'''Britannia Granda''' ''f'' Storbritannia
*'''buire''' drikke
*'''buissona''' ''f'' drikk
====C====
*'''cadere''' falle; snuble
*'''cafféum''' ''m'' kaffe
*'''camelum''' ''m'' ''zool.'' kamel
*'''campagna''' ''f'' land; '''à la ~''' på landet
*'''cantare''' synge
*'''cantata''' ''f'' sang
*'''can|um''' ''m'' hannhund; '''~a''' ''f'' tispe
*'''capitum''' ''m'' hovedstad
*'''cappa''' ''f'' frakk; kappe; kåpe
*'''carnum''' ''m'' kjøtt
*'''casa''' ''f'' hus
*'''cata''' ''f'' katt
*'''caudum''' ''m'' varme; '''avo ~''' jeg er varm
*'''cavall|um''' ''m'' ''zool.'' hest; '''~a''' hoppe
*'''cendrium''' ''m'' aske
*'''cendrérium''' ''m'' askebeger
*'''cesa''' ''f'' stol
*'''cevellum''' ''m'' hårstrå (av menneske)
*'''ciampum''' ''m'' mark; åker; slette
*'''ciangere''' endre; forandre; bytte
*'''ciapitrum''' ''m'' kapittel
*'''ciaque''' ''pron. adj'' hver
*'''ciassura''' ''f'' sko
*'''cibum''' ''m'' mat
*'''cielum''' ''m'' himmel
*'''cigaretta''' ''f'' sigarett
*'''Cina''' ''f'' Kina
*'''cines|um''' ''m'' kinesisk (''f'' '''~a''')
*'''como''' ''adv.'' (lik)som; slik som
*'''commencere''' begynne
*'''commento''' ''adv.'' hvordan
*'''comprendere''' forstå
*'''confessere''' tilstå; bekjenne
*'''congregere''' samle; '''se ~''' samle seg
*'''coniughere''' konjugere, bøye verb
*'''contentere''' inneholde
*'''contentum''' ''m'' innhold
*'''conversazionum''' ''m'' konversasjon, samtale
*'''coplum''' ''m'' par (to mennesker)
*'''córium''' ''m'' lær
*'''costa''' ''f'' kyst
*'''coucere''' legge; '''se ~''' legge seg
*'''coustere''' koste
*'''covrire''' tildekke; tilsløre; skjule
*'''creare''' skape; utforme
*'''creatura''' ''f'' skapning; vesen
*'''credere''' tro; tro på; anta; regne med
*'''crire''' rope; skrike
*'''cronica''' ''f'' krønike; kronikk
*'''cuiera''' ''f'' skje
*'''cultivere''' dyrke
*'''cum''' ''prep.'' med

====D====
*'''Danemarquia''' ''f'' Danmark
*'''danes|um''' ''m'' dansk (''f'' '''~a''')
*'''dansere''' danse
*'''de''' ''prep.'' fra; av
*'''december''' desember
*'''decidere''' bestemme, avgjøre
*'''decovrire''' avsløre; oppdage
*'''desert|um''' ''m'' ørken; ødemark; ''adj.'' øde (''f'' '''~a''')
*'''dessum''' ''prep.'' over
*'''Deum''' ''m'' Gud
*'''devenire''' bli; utvikle seg til
*'''diamantum''' ''m'' diamant
*'''dicere''' si
*'''dictionarium''' ''m'' ordbok
*'''diem''' ''m'' dag
*'''dificilum''' ''m'' vanskelig (''f'' '''~a''')
*'''dinerum''' ''m'' middag (måltid)
*'''divergere''' sprike
*'''divisere''' adskille; dele; skille; splitte
*'''domina''' ''f'' frue
*'''dominga''' ''f'' søndag
*'''dominum''' ''m'' herre
*'''donnere''' gi; donere
*'''dormire''' sove
*'''dovare''' burde; måtte; skulle
*'''drect|um''' ''m'' rett (også ''adj.'') (''f'' '''~a''')
*'''dur|um''' hard (''f'' '''~a''')
*'''durante''' ''prep.'' under, i løpet av; '''~ que''' ''konj.'' imens

====E====
*'''ecce''' ''prep.'' her
*'''ecclesia''' ''f'' kirke
*'''ego''' ''pron.'' jeg
*'''elefantum''' ''m zool.'' elefant
*'''ella''' ''pron'' hun; den; det
*'''entra''' ''prep.'' mellom
*'''entrare''' entre (å gå inn i)
*'''envoiare''' sende
*'''epístula''' ''f'' brev
*'''erigere''' reise; løfte; '''se ~''' reise seg opp
*'''escola''' ''f'' skole
*'''Espagna''' ''f'' Spania
*'''espagnes|um''' ''m'' spansk (''f'' '''~a''')
*'''estare''' være; bli
*'''estatum''' ''m'' sommer
*'''Estonia''' ''f'' Estland
*'''estones|um''' ''m'' estisk (''f'' '''~a''')
*'''et''' og
*'''etatum''' ''m'' stat
*'''Etates Unizeves''' ''m pl.'' De forente Stater (USA)
*'''Europa''' ''f'' Europa
*'''ex''' ''pron.'' den; det; man
*'''exercisum''' ''m'' oppgave; øvelse
*'''explanazionum''' ''m'' forklaring
====F====
*'''facere''' gjøre; lage; la
*'''facil|um''' ''m'' enkel(-t) (''f'' '''~a''')
*'''fantastic|um''' ''m'' fantastisk (''f'' '''~a''')
*'''febraius''' februar
*'''felic|um''' ''m'' lykkelig (''f'' '''~a''')
*'''femina''' ''f'' kvinne
*'''ferebare''' sveve; bære
*'''fermare''' stenge; lukke
*'''fertil|um''' ''m'' fruktbar (''f'' '''~a''')
*'''fili|um''' ''m'' sønn; ''f'' '''~a''' datter
*'''finalemente'''endelig; omsider; tilslutt
*'''Finnia''' ''f'' Finland
*'''finnes|um''' ''m'' finsk (''f'' '''~a''')
*'''fixere''' fastsette
*'''flora''' ''f'' blomst
*'''fluva''' ''f'' flod; elv
*'''Francia''' ''f'' Frankrike
*'''frances|um''' ''m'' fransk (''f'' '''~a''')
*'''froidum''' ''m'' kulde; '''avo ~''' jeg er kald
*'''fructum''' ''m'' frukt
*'''fumare''' røyke

====G====
*'''gardire''' holde; beholde; passe på
*'''gentil|um''' ''m'' snill; hyggelig; elskverdig (''f'' '''~a''')
*'''Germania''' ''f'' Tyskland
*'''germanes|um''' ''m'' tysk (''f'' '''~a''')
*'''giall|um''' ''m'' gul (''f'' '''~a''')
*'''giardinum''' hage
*'''gien|um''' ''m'' ung (''f'' '''~a''')
*'''giovédiem''' ''m'' torsdag
*'''grand|um''' ''m'' stor; flott (''f'' '''~a''')
*'''griss|um''' ''m'' grå (''f'' '''~a''')
*'''gusta''' ''f'' smak
*'''gustare''' smake
====H====
*'''habitere''' bo; leve
*'''herba''' ''f'' ''bot.'' urte; plante; vekst
*'''homin|um''' ''m'' mann; menneske [hankjønn]folk (''f'' '''~a'''[kvinnemenneske])
*'''hora''' ''f'' time; klokkeslett
*'''horribl|um''' ''m'' fryktelig; fæl; horribel (''f'' '''~a''')
====I====
*'''ianuarius''' januar
*'''Iesus Christus''' Jesus Kristus
*'''il''' ''pron.'' han; den; det
*'''illuminare''' opplyse; lyse opp; skinne sterkt
*'''imágina''' ''f'' bilde
*'''imperator|um''' ''m'' keiser; ''f'' '''~a''' keiserinne
*'''impéri|um''' 'm'' keiserdømme; '''~alum''' ''m'' keiserlig; '''~ala''' ''f'' keiserlig
*'''in''' ''prep.'' i; inni
*'''incecta''' ''f'' insekt
*'''infant|um''' ''m'' [gutte-]barn (''f'' '''~a''' [pikebarn])
*'''instanzia''' ''f'' øyeblikk
*'''intelligent|um''' ''m'' intelligent (''f'' '''~a''')
*'''interrogatorium''' ''m'' avhør
*'''isla''' ''f'' øy
*'''Islandia''' ''f'' Island
*'''islandes|um''' ''m'' islandsk (''f'' '''~a''')
*'''Italia''' ''f'' Italia
*'''italian|um''' ''m'' italiensk (''f'' '''~a''')
*'''iugnius''' juni
*'''iulius''' juli
*'''ivernum''' ''m'' vinter

====L====
*'''laborare''' arbeide; jobbe
*'''lamentatia''' ''f'' klagesang
*'''Latvia''' ''f'' Latvia
*'''latvanes|um''' ''m'' latvisk (''f'' '''~a''')
*'''lavere''' vaske; '''se ~''' vaske seg
*'''leid|um''' ''m'' stygg (''f'' '''~a''')
*'''léoum''' ''m zool'' løve
*'''lexionum''' ''m'' leksjon
*'''librere''' frigjøre; løslate; slippe løs
*'''librérium''' ''m'' bibliotek
*'''librum''' ''m'' bok
*'''ligere''' lese
*'''lingua''' ''f'' språk
*'''Lithuania''' ''f'' Litauen
*'''lithuanes|um''' ''m'' litauisk (''f'' '''~a''')
*'''locatium''' ''m'' sted; plass
*'''locusta''' ''f'' gresshoppe
*'''lucere''' lyse; stråle; skinne
*'''ludere''' leke; spille
*'''lui''' ''pron.'' ham; henne
*'''lumba''' ''f'' ''anat.'' midje
*'''lundiem''' ''m'' mandag
*'''luxum''' ''m'' lys

====M====
*'''mai''' aldri
*'''maius''' mai
*'''mal|um''' ''m'' dårlig (''f'' '''~a''')
*'''mangere''' spise
*'''mapum''' ''m'' kart
*'''mardiem''' ''m'' tirsdag
*'''marin|um''' ''s'' sjømann; ''m'' sjø- (''f'' '''~a''')
*'''marquere''' markere
*'''martius''' mars
*'''matina''' ''f'' morgen
*'''matra''' ''f'' mor
*'''medium''' ''prep.'' mellom; '''in ~''' i midten; midt i
*'''mela''' ''f'' honning
*'''mera''' ''f'' hav
*'''mercrédiem''' ''m'' onsdag
*'''messagiatorum''' ''m'' budbringer
*'''messagium''' ''m'' melding; bud
*'''metrum''' ''m'' t-bane
*'''mettere''' legge; putte; sette; stille
*'''midiem''' ''m'' midt på dagen (12:00)
*'''mign|um''' ''m'' søt; pen (''f'' '''~a''')
*'''minocta''' ''f'' midnatt (00:00)
*'''montana''' ''f'' fjell; berg
*'''mortire''' dø; omkomme
*'''moton|um''' ''m zool.'' sau; '''~a''' søye
*'''multipliquare''' multiplisere; mangedoble; formere (seg)
*'''mult|um''' ''m adv.'' mye; mange (''f'' '''~a'''); (''pl'' '''~es''')
*'''mundum''' ''m'' verden

====N====
*'''natere''' bli født
*'''nationum''' ''m'' nasjon
*'''negr|um''' ''m'' svart (''f'' '''~a''')
*'''nocta''' ''f'' natt
*'''Norvégia''' ''f'' Norge
*'''norveges|um''' ''m'' norsk (''f'' '''~a''')
*'''noum''' ''m'' navn
*'''november''' november
*'''nov|um''' ''m'' ny (''f'' '''~a''')
*'''nuiágia''' ''f'' sky
*'''nunc''' ''adv.'' nå

====O====
*'''oceana''' ''f'' hav
*'''Oceania''' ''f'' Oseania
*'''october''' oktober
*'''oderum''' ''m'' lukt
*'''offrire''' tilby
*'''oublire''' glemme
*'''ouvrire''' åpne
====P====
*'''pagina''' ''f'' side (i en bok, nettleser etc)
*'''palatium''' ''m'' palass
*'''panum''' ''m'' brød
*'''pap|um''' ''m'' pave; '''~alum''' ''m'' pavelig; '''~ala''' ''f'' pavelig
*'''pairum''' ''m'' par (substantiv, eks. et par sko. for kjærestepar, se ''coplum'')
*'''par''' ''prep.'' gjennom; ved; av; per
*'''pardonnare''' tilgi; unnskylde
*'''parentum''' ''m'' forelder
*'''parlare''' prate; snakke; tale
*'''partire''' forlate; reise; dra avgårde
*'''passere''' gå (om tiden); passere; rekke; tilbringe; bestå (eksamen)
*'''patrum''' ''m'' far
*'''paura''' ''f'' frykt
*'''peccata''' ''f'' synd
*'''peninsula''' ''f'' halvøy; odde; nes
*'''penna''' ''f'' penn
*'''pensare''' tenke; synes; mene
*'''per''' ''prep.'' for
*'''perdere''' miste; tape
*'''piccol|um''' ''m'' liten (''f'' '''~a''')
*'''pietrum''' ''m'' stein; klippe; fjellvegg; grus
*'''pilum''' ''m'' hårstrå (av dyrepels, for menneskehår, se ''cevellum'')
*'''piscum''' ''m'' fisk
*'''placire''' hygge; '''se ~''' hygge seg
*'''ploggia''' ''f'' regn
*'''plurare''' gråte
*'''plus''' mer; flere; pluss
*'''pocum''' litt, noe
*'''polit|um''' ''m'' høflig (''f'' '''~a''')
*'''Polonia''' ''f'' Polen
*'''polones|um''' ''m'' polsk (''f'' '''~a''')
*'''porc|um''' gris; galte; '''~a''' gris; purke
*'''post''' ''prep.'' etter
*'''povere''' kunne
*'''pre''' ''prep.'' før
*'''predire''' preke; forkynne
*'''prendere''' ta; gripe; fenge; slå an
*'''preparare''' forberede
*'''primtempum''' ''m'' vår (årstid)
*'''principium''' ''m'' begynnelse
*'''prodúcere''' produsere; avle frem
*'''professor|um''' ''m'' lærer; professor; '''~a''' lærinne; professor
*'''pronunci|ere''' uttale '''~a''' ''f'' uttale
*'''pullúllere''' myldre; vrimle

====Q====
*'''quando''' ''adv.'' når; ''konj.'' når; da
*'''quant|um''' ''m'' hvor mye; ''~a'' ''f'' hvor mye; ''~es'' ''m/f pl.'' hvor mye
*'''que''' ''pron.'' hva; ''konj.'' at; enn
*'''questionum''' ''m'' spørsmål
*'''quest|um''' dette (''f'' '''~a''')
*'''qui''' ''pron.'' hvilken; hvem; som
*'''quo''' ''prep.'' hvor

====R====
*'''rasere''' barbere; '''se ~''' barbere seg
*'''realisere''' virkeliggjøre; innse; være klar over; utføre; realisere
*'''regal|um''' ''m'' kongelig (''f'' '''~a''')
*'''regere''' regjere; styre
*'''regina''' ''f'' dronning
*'''regnum''' ''m'' kongedømme; rike; velde
*'''regum''' ''m'' konge
*'''remplire''' fylle opp
*'''reptila''' ''f'' krypdyr; reptil
*'''respublica''' ''f'' republikk
*'''restere''' gjenstå
*'''retournere''' returnere
*'''revenire''' komme tilbake
*'''roba''' ''f'' kjole
*'''rogare''' spørre
*'''rompere''' ødelegge; knuse
*'''ross|um''' ''m'' rød (''f'' '''~a''')
*'''rubina''' ''f'' rubin
*'''Russia''' ''f'' Russland
*'''russian|um''' ''m'' russisk (''f'' '''~a''')
====S====
*'''sabatum''' ''m'' lørdag
*'''safira''' ''f'' safir
*'''salire''' stige på
*'''salve|re''' hilse; frelse; ''fam.'' '''~!''' hei! morn!
*'''salvorum''' ''m'' frelse; ''m'' hilsen
*'''sanctifare''' hellige; helliggjøre
*'''sanct|um''' ''m'' hellig (''f'' '''~a''')
*'''sanguina''' ''f'' blod
*'''savagi|um''' ''m'' vill (''f'' '''~a''')
*'''savere''' vite; ane
*'''scendere''' stige av
*'''scribere''' skrive
*'''sémenum''' ''m'' frø
*'''semper''' alltid; '''per ~''' for alltid; for evig
*'''sentia''' ''f'' sti
*'''senza''' ''prep.'' uten
*'''september''' september
*'''sera''' ''f'' kveld
*'''signum''' ''m'' symbol; tegn; merke
*'''similat|um''' lik som (''f'' '''~a''')
*'''similiata''' ''f'' ''sub.'' avbilde; likhet; likhetstrekk; klone
*'''sola''' ''f'' sol
*'''sonare''' spille; lage lyd
*'''sortire''' gå ut
*'''specium''' ''m'' art, slag
*'''spendere''' bruke; '''~ do tempum''' bruke tid; '''~ do argentum''' bruke penger
*'''spiritum''' ''m'' ånd
*'''stare''' stå
*'''sterella''' ''f'' stjerne
*'''student|um''' ''m'' student; '''~a''' studine
*'''studere''' studere
*'''succedere''' etterfølge, arve
*'''Suécia''' ''f'' Sverige
*'''sueces|um''' ''m'' svensk (''f'' '''~a''')
*'''sub''' ''prep.'' under
*'''sur''' ''prep.'' på, oppå
*'''surfacium''' ''m'' overflate
*'''survivere''' overleve
*'''suvante''' ofte

====T====
*'''tablum''' ''m'' bord
*'''táglia''' ''f'' belte
*'''tasca''' ''f'' oppgave
*'''tempum''' ''m'' tid
*'''ténebra''' ''f'' mørke
*'''terra''' ''f'' jord
*'''texta''' ''f'' tekst
*'''théa''' ''f'' te; '''~iéra''' ''f'' tekanne
*'''theatrum''' ''m'' teater
*'''tipa''' ''f'' type; slag; stil
*'''tortua''' ''f'' skilpadde
*'''tortura''' ''f'' tortur
*'''torturere''' torturere
*'''tot|um''' ''m'' alt; helt; fullstendig (''f'' '''~a'''); '''~es''' alle
*'''tourta''' ''f'' kake
*'''traductire''' oversette
*'''tramvia''' ''f'' trikk
*'''tu''' ''pron.'' du

====U====
*'''unionum''' ''m'' union
*'''unizere''' forene
*'''urzum''' ''m'' bjørn; '''~ polarum''' isbjørn
*'''utilisere''' bruke; benytte
====V====
*'''vacancia''' ''f'' ledighet; tomrom; ''pl'' ferie
*'''vacant|um''' ''m'' tom (''f'' '''~a''')
*'''vadere''' gå
*'''vendere''' selge
*'''venerdiem''' ''m'' fredag
*'''venire''' komme
*'''verbum''' ''m'' ord; '''pro~''' ordspråk
*'''veritum''' ''m'' sannhet
*'''vert|um''' ''m'' grønn (''f'' '''~a''')
*'''ver|um''' ''m'' sann (''f'' '''~a''')
*'''vestere''' ha på seg; gå kledt i
*'''vexillium''' ''m'' flagg
*'''via''' ''f'' vei
*'''videre''' se; innse
*'''vieggi|um''' ''m'' gammel (''f'' '''~a''')
*'''virgina''' ''f'' jomfru
*'''visitere''' besøke
*'''visitum''' ''m'' besøk, visitt
*'''vivere''' leve
*'''voca''' ''f'' stemme
*'''volere''' fly (fugler etc.)
*'''voulere''' ville
*'''voulontum''' ''m'' vilje
*'''vousta''' ''f'' hvelving; '''~cielum''' ''m'' himmelhvelving

[[Kategori:Sebastiansk]]</text>
      <sha1>5hyznqec4uwhu1hkei1ulu81yb3siy8</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Sebastiansk/Nektelse</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4805</id>
    <revision>
      <id>22068</id>
      <timestamp>2010-09-05T20:03:40Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Sebastiano~nowikibooks</username>
        <id>1755</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: ===XX. Nektelse=== Nektelse på sebastiansk er lekende lett. Du behøver bare å sette &quot;non&quot; foran verbet (men ''bak'' eventuelle pronomen), bøyd i den verbtiden du ønsker. Eks 1:&lt;br&gt; &quot;co...</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3474" xml:space="preserve">===XX. Nektelse===
Nektelse på sebastiansk er lekende lett. Du behøver bare å sette &quot;non&quot; foran verbet (men ''bak'' eventuelle pronomen), bøyd i den verbtiden du ønsker. Eks 1:&lt;br&gt; &quot;comprendo&quot; (jeg forstår)&lt;br&gt; &quot;'''non''' comprendo&quot; (jeg forstår '''ikke''')&lt;br&gt;&quot;'''non''' avo comprendivo&quot; (jeg har '''ikke''' forstått)

Husk å sette &quot;non&quot; ''etter'' pronomen, dvs ''mellom'' pronomen og verb:&lt;br&gt;
&quot;ego '''non''' comprendo&quot;  (jeg forstår '''ikke''') &lt;br&gt;
&quot;ego '''non''' avevo comprendivo (jeg hadde '''ikke''' forstått)

Disse regler for alle verbtider og -former. Unntaket er ''imperativ'', da man skal bruke &quot;non&quot; og verbet i infinitiv. Verbet skal altså ikke bøyes i imperativ når man skal benytte nektende imperativ. Eks:
&quot;'''non''' fumare!&quot; ('''ikke''' røyk!)&lt;br&gt;
&quot;'''non''' mangere!&quot; ('''ikke''' spis!)

Det skal ''ikke'' gjøres slik:&lt;br&gt;
&quot;'''non''' parlas!&quot; (du snakker '''ikke'''!).&lt;br&gt;
Det blir rett og slett låtende dumt, og kan føre til mange misforståelser, som man selv ser. Imperativ har vi imidlertid ikke lært ennå, så dette er nok fremmed stoff for dere, men denne verbformen skal vi komme tilbake til.

Det er imidlertid mange doble nektelser også. Som f.eks. &lt;br&gt;
&quot;'''Non''' avo divo '''niente'''&quot; (jeg har '''ikke''' sagt '''noenting''' (eg. &quot;ingenting&quot;)). Det blir som på fransk; &quot;je '''n''''ai dit '''pas rien'''&quot;. På norsk ville man nok si &quot;jeg har ikke sagt noenting&quot;. Man bruker ikke negativt pronomen i nektelse på norsk, det ville høres dumt ut (&quot;jeg har ikke sagt ingenting&quot;). Men på sebastiansk skal det altså benyttes slik. Bruker man positivt pronomen (som på norsk) vil det høres helt forvridd ut, og setningen gir ingen mening.

Det er en del nektende uttrykk på sebastiansk, og disse er nødvendige å lære seg for å lage gode nektelser. De nektende uttrykkene plasseres alltid ''etter'' verbet. Altså blir rekkefølgen på setningen slik: &lt;br&gt;
1. Pronomen eller subjekt&lt;br&gt;
2. Non&lt;br&gt;
3. Direkte objekt &lt;br&gt;
4. Verb (både hjelpe- og hovedverb)&lt;br&gt;
5. Nektende uttrykk.&lt;br&gt;

:{| style=&quot;text-align:left;background-color: #f9f9f9;border:1px solid #aaaaaa;padding:5px;&quot;
|- 
|'''Aldri'''|| Mai ||Aldri: Non... mai: O sabatum '''non''' laboro '''mai''' || Jeg jobber '''aldri''' på lørdag
|-
|'''Ikke lenger'''|| Non... plus ||Ikke lenger: Non... plus: '''non''' laboro '''plus || Jeg jobber ''ikke lenger''
|-
|'''Ingenting'''|| Niente || Ingenting: Non... niente: '''non''' direvo '''niente''' || Jeg sa '''ingenting'''
|-
|'''Ingen'''|| Nessum || Ingen: Non... nessum: '''non''' conneco '''nessum''' || Jeg kjenner '''ingen'''
|-
|'''Ikke engang''' || Non... sequa || Ikke engang: non... sequa: '''non''' la avo videvo '''sequa''' || Jeg har '''ikke''' sett henne '''engang'''
|-
|'''Hverken eller''' || Né... né... || Hverken eller: non... né... né..: '''non''' avo '''né''' de argentum '''né''' da felicita || Jeg har '''ikke''' '''hverken''' penger '''eller''' lykke
|-
|'''Ikke viktig''' || De niente || Grazie! - De niente. / Racontes? - Non, de niente. || Tusen takk! - Bare hyggelig. / Fortell? Nei, det er ikke så viktig.
|-
|'''I det hele tatt''' || In totum || Ikke i det hele tatt: non... in totum ''Non'' avo mangevo in totum in diem! || Jeg har '''ikke''' spist '''i det hele tatt''' idag!
|}

Det var vel ikke så vanskelig, var det vel?

===Oppgave 13:===
Lag dine egne nektende setninger ved hjelp av ord du finner i ordboken.

{{forrige_neste|forrige=Gerundium|neste=Preposisjoner}}</text>
      <sha1>2y877x3pk2ycu8sj51paynfr8azdu7z</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Sebastiansk/Preposisjoner</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4806</id>
    <revision>
      <id>22122</id>
      <parentid>22096</parentid>
      <timestamp>2010-10-08T14:24:37Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>91.149.3.55</ip>
      </contributor>
      <comment>/* XXI. Preposisjoner */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="4284" xml:space="preserve">===XXI. Preposisjoner===
Preposisjonene er litt &quot;tricky&quot; i forhold til det meste annet vi har lært hittil, men det er slett ikke vanskelig. Også de er som et slags puslespill, hvor man fjerner et suffiks og legger på et annet, på samme måte som verbene. Og best av alt - det gjelder ikke alle, engang! Faktisk gjelder det bare '''à''' og '''de'''. &quot;De&quot; brukes forresten også som delingsartikkel, som vil forklares nærmere i skjemaet u nder. Disse preposisjonene har preposisjonelle bindinger, som gjør at de endrer seg etter den bestemte artikkelen de står foran. Dette låter nok ikke så lett, men skjemaet under viser hvordan de endrer seg og hvorfor, og gjør det forhåpentligvis enkelt å forstå. Dersom man kan fransk, portugisisk eller italiensk fra før av vil dette garantert ikke by på noen problemer, og forhåpentligvis ikke for den som ikke kan noen av språkene heller. Det er imidlertid tatt med engelske eksempler her, da også engelsk har delingsartikkel, for at det skal være lettere å forstå, da norsk kan være et noe klundrete språk å sammenlikne med. For vi har jo som kjent ikke delingsartikler.

:{| style=&quot;text-align:left;background-color: #f9f9f9;border:1px solid #aaaaaa;padding:5px;&quot;
|- 
|'''Enkle preposisjoner &lt;br&gt; (à, de, in, sur, cum, prè, dessum, sub, per, entra)'''|| ||'''Bundne preposisjoner&lt;br&gt;(ao, àla, as, do, da, des)'''
|-
|Una verra '''de''' lattum (a glass '''of''' milk)|| || La porta '''da''' casa (the door '''of the''' house) de + la = da
|-
|Una tipa '''de''' musica (a kind '''of''' music)|| || Unum partum '''do''' contentum (a part '''of the''' content) de + o = do
|-
|Avo offrivo unum librum '''à''' Carlos (I offered a book '''to''' Carlos)|| || Un' hominum '''des''' Etates Unizeves (a man '''from the''' Unites States) de + les = des
|-
|'''De''' Parisium '''à''' Roma ('''from''' Paris '''to''' Rome)|| || Vado '''àla''' casa (I go '''to the''' house) à + la = àla
|-
|Scribo '''cum''' ma penna (I write '''with''' my pen) || || Scriberavo '''ao''' episcoppum (I'll write '''to the''' bishop) à + o = ao
|-
|O presentum esta '''per''' Marcus (the present is '''for''' Marcus)
|-
|O avium vole '''dessum''' Londonium (the plane flies '''over''' London)
|-
|La penna '''entra''' les dues libres esta nera (pennen '''mellom''' de to bøkene er svart)
|-
|Basilica de Sanctum Pietro esta '''in''' Roma (Peterskirken er '''i''' Roma)
|-
|O basementum esta '''sou''' la casa (Kjelleren er '''under''' huset)
|-
|La lampa sta '''sur''' o tablum (lampen står '''på/oppå''' bordet)
|-
|La cabina esta situeva '''prè''' la oceana (hytta ligger '''ved''' havet)
|}

Ellers har man også følgende tilfeller:&lt;br&gt;
'''sur''' brukes ikke for for ''på/oppå'', men også for ''om'' når det er noe som hanlder '''om''' noe. Eksempel:&lt;br&gt;
En bok om Leonardo da Vinci - Unum librum '''sur''' Leonardo da Vinci.
Et rykte om ham - Una brutta '''sur''' lui.

Et annet tilfelle er når man bruker ordet &quot;om&quot; i tidsperspektiv. Dersom det er så og så lenge til noe skjer, brukes '''in''. Eksempel:&lt;br&gt;
Jeg kommer tilbake '''om''' 14 dager - Reveno '''in''' quattrodecem dies.&lt;br&gt; Jeg skal besøke bestemor '''om''' 3 dager - Visitaravo ma granda-matra '''in''' tre dies.

===XXII. Delingsartikkel===
Delingsartikkel i mengde (et glass med melk) er som på fransk: &lt;br&gt;
Bestemt mengde (et glass melk/en kanne te) = de (una verra '''de''' lattum)&lt;br&gt;
Ubestemt mengde (melk / te, hvor mye som helst) = de + bestemt artikkel (do, da, des)&lt;br&gt;
Drikker du kaffe?&lt;br&gt;
Buis '''do''' cafféum? (eg. &quot;drikker du '''av''' kaffen?&quot;)

Drikker du te?&lt;br&gt;
Buis '''da''' théa? (eg. &quot;drikker du av teen?&quot;)

Spiser du småkaker?&lt;br&gt;
Manges '''des''' biscottes? (eg. &quot;spiser du av småkakene?&quot;)
===Oppgave 14:===
Oversett følgende setninger til sebastiansk, og husk å bøye de bundne preposisjonene og delingsartikkelen riktig:&lt;br&gt;
- Har du vært i Paris?&lt;br&gt;
- Jeg skal reise til Kina om to dager.&lt;br&gt;
- Blomstene er til min mor.&lt;br&gt;
- Det regner over byen.&lt;br&gt;
- Jeg har hørt rykter om deg.&lt;br&gt;
- Jeg leste en bok om blomster.&lt;br&gt;
- Vil du ha et glass melk?&lt;br&gt;
- Liker du kaffe?&lt;br&gt;
- Jeg går ut med vennene mine.&lt;br&gt;
- Min mor er fra Polen.&lt;br&gt;
- Jeg står mellom to kvinner.

{{forrige_neste|forrige=Nektelse|neste=Imperativ}}</text>
      <sha1>t0bsqn24yb2ki8u7zloy8enbp9ab51r</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:J7729</title>
    <ns>2</ns>
    <id>4807</id>
    <revision>
      <id>22081</id>
      <parentid>22080</parentid>
      <timestamp>2010-09-12T13:03:20Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>J7729</username>
        <id>1774</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="65" xml:space="preserve">[http://zh.wikipedia.org/wiki/User:J7729 home]

[[zh:User:J7729]]</text>
      <sha1>mn3lk7pwkwt5wpf7mqkhp2hhg2vttvw</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Koavf</title>
    <ns>2</ns>
    <id>4808</id>
    <revision>
      <id>22088</id>
      <timestamp>2010-09-20T22:22:10Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Koavf</username>
        <id>82</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: [http://en.wikipedia.org/wiki/User:Koavf !!!!]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="46" xml:space="preserve">[http://en.wikipedia.org/wiki/User:Koavf !!!!]</text>
      <sha1>bakkeq13eza7yhu7n9buvny7z38rbae</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Et dukkehjem (forkortet og modernisert versjon)</title>
    <ns>14</ns>
    <id>4809</id>
    <revision>
      <id>22091</id>
      <timestamp>2010-09-22T15:26:05Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>88.88.132.103</ip>
      </contributor>
      <comment>Ny side: '''''Mohahaha xD dette er GØY &gt;:D Jeg skal lage panne kaker av deg Torvald x))''''</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="83" xml:space="preserve">'''''Mohahaha xD dette er GØY &gt;:D Jeg skal lage panne kaker av deg Torvald x))''''</text>
      <sha1>9g6v7e77m8q2cp45v0htcqhpjxi0rdm</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Dgultekin</title>
    <ns>2</ns>
    <id>4810</id>
    <revision>
      <id>22094</id>
      <timestamp>2010-09-29T20:28:37Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Jalexander-WMF</username>
        <id>1764</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>( updating and creating global staff user page by request. [[m:User talk:Jalexander|Questions?]])</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="992" xml:space="preserve">{| class=&quot;messagebox standard-talk&quot;
|-
|align=&quot;center&quot;|[[Image:Info icon.svg|50px|Comment]]
|align=&quot;left&quot; width=&quot;100%&quot;| My name is Deniz and I'm working for the [[m:Wikimedia Foundation|Wikimedia Foundation]] as an associate during the 2010 [http://wikimediafoundation.org/wiki/Support_Wikipedia/en Fundraising Drive]. You can reach me either through email (dgultekin[[File:At_sign.svg|17px| at |link=]]wikimedia.org) or on my [[m:User talk:dgultekin|Meta talk page]]. 

Mini-Disclaimer: All edits made as a Community Associate to Wikimedia hosted projects will be made under [[User:dgultekin|dgultekin]]. Unless otherwise stated, all edits made as [[User:dmgultekin|dmgultekin]] are made as a regular member of the community, and not a legal or official action of the Community Department of the Wikimedia Foundation.
|}


'''Contact Info'''&lt;br&gt;
[[Special:EmailUser/dgultekin|Email]]&lt;br&gt;
IRC nick name: dgultekin&lt;br&gt;
AIM: denizgultekin&lt;br&gt;
G-chat: dmgultekin&lt;br&gt;
Location: San Francisco, CA</text>
      <sha1>cfb14yy1r9kmmgh3kahmw3tyjl6bsmt</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Klyman</title>
    <ns>2</ns>
    <id>4812</id>
    <revision>
      <id>22100</id>
      <timestamp>2010-10-06T07:11:19Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Jalexander-WMF</username>
        <id>1764</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>( updating and creating global staff user page by request. [[m:User talk:Jalexander|Questions?]])</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="307" xml:space="preserve">My name is Kelly Lyman and I am working on the 2010-2011 fundraising team for the Wikimedia Foundation. This account is used for official edits while officially employed by the Wikimedia Foundation.


Meta user name: Klyman

Freenode IRC nick name: klyman

AIM: klyman, kllylymn

Email: klyman@wikimedia.org</text>
      <sha1>fpmc6di45yw14kcy3guk6nd1nem8uwz</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Sebastiansk/Imperativ</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4813</id>
    <revision>
      <id>22106</id>
      <parentid>22105</parentid>
      <timestamp>2010-10-06T21:33:36Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>93.179.30.164</ip>
      </contributor>
      <comment>/* Oppgave 15: */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1130" xml:space="preserve">===XXII. Imperativ===
Imperativ, eller bydeform som det også kalles, heter ''imperátivum'' på sebastiansk.
Utformingen er alt annet enn komplisert. Du bruker bare presensformen, rett og slett.
Dersom du skal si &quot;snakk!&quot;, helt uformelt, sier man bare &quot;parlas!&quot;
Skal du si &quot;snakk!&quot;, formelt, sier du &quot;parlato!&quot;
Skal du si &quot;la oss snakke&quot;, dvs at du selv er inkludert i budet, sier du &quot;parlamo!&quot;

Tabellen under viser flere eksempler:

{| class=&quot;wikitable&quot;
|-
! Pronomen !! Parlare !! Vendere !! Finire
|-
| Tu || parl'''as''' || vend'''es''' || fin'''is'''
|-
| Vos || parl'''ato''' || vend'''eto''' || fin'''ito'''
|-
| Nos || parl'''amo''' || vend'''emo''' || fin'''imo'''
|}

I refleksive verb legger man bare på det refleksive pronomenet foran bydeformen.
Eks: &quot;te couces!&quot; (Legg deg!)

Såre enkelt!

===Oppgave 15:===
Utform følgende verb i imperativ: &lt;br&gt;
- Acetere (å kjøpe)&lt;br&gt;
- Vadere (å gå, reise, dra)&lt;br&gt;
- Lire (å lese)&lt;br&gt;
- Sonare (å spille, lage lyd)&lt;br&gt;
- Dire (å si)&lt;br&gt;
- Cantare (å synge)&lt;br&gt;
- Mortire (å dø)&lt;br&gt;
- Se coucere (å legge seg)

{{forrige_neste|forrige=Preposisjoner|neste=Adverb}}</text>
      <sha1>seqjohwnlkuv1tb187laoj4c4obx9a8</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Erwin/vector.js</title>
    <ns>2</ns>
    <id>4814</id>
    <revision>
      <id>42966</id>
      <parentid>22132</parentid>
      <timestamp>2021-02-04T19:50:19Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ladsgroup</username>
        <id>3113</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Maintenance: Replacing importScriptURI with mw.loader.load ([[phab:T95964]])</comment>
      <model>javascript</model>
      <format>text/javascript</format>
      <text bytes="148" xml:space="preserve">// [[:m:User:Erwin/global.js]]
mw.loader.load('https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=User:Erwin/global.js&amp;action=raw&amp;ctype=text/javascript');</text>
      <sha1>281bkaieaosxcl4smmex56z22y3ma9c</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Schapman</title>
    <ns>2</ns>
    <id>4815</id>
    <revision>
      <id>22152</id>
      <timestamp>2010-10-23T19:36:58Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Jalexander-WMF</username>
        <id>1764</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>( updating and creating global [[m:WMF|Wikimedia]] staff user page by request. [[m:User talk:Jalexander|Questions?]])</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="117" xml:space="preserve">I'm Sam Chapman and I'm working for the Wikimedia Foundation for the 2010 Fundraiser as a Community Associate. Hello!</text>
      <sha1>81wzain8ugaziqeiwrcg9kdilyuxnwu</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Frozen Wind</title>
    <ns>2</ns>
    <id>4817</id>
    <revision>
      <id>22156</id>
      <timestamp>2010-11-07T20:01:48Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Pathoschild</username>
        <id>355</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>global user pages ([[m:User:Pathoschild/Scripts/Synchbot|requested by user]])</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="40" xml:space="preserve">[[m:simple:User:Frozen Wind|simplewiki]]</text>
      <sha1>98xobhbsyeg0z3udlfj8a6ax3zongbf</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:EdoDodo/vector.js</title>
    <ns>2</ns>
    <id>4820</id>
    <revision>
      <id>42963</id>
      <parentid>22161</parentid>
      <timestamp>2021-02-04T19:49:49Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ladsgroup</username>
        <id>3113</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Maintenance: Replacing importScriptURI with mw.loader.load ([[phab:T95964]])</comment>
      <model>javascript</model>
      <format>text/javascript</format>
      <text bytes="119" xml:space="preserve">mw.loader.load('https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=User:EdoDodo/global.js&amp;action=raw&amp;ctype=text/javascript');</text>
      <sha1>laizrkaqgbvpypx7nrgyzt0c0ibpqvt</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Veiledning/Veiledningsbegrepet</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4821</id>
    <revision>
      <id>42515</id>
      <parentid>22169</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T16:42:08Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Veiledning.En teoretisk og praktisk innføring/Veiledningsbegrepet]] til [[Veiledning/Veiledningsbegrepet]] uten å etterlate en omdirigering: Side i bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="679" xml:space="preserve">Det finnes mange begreper som er nært koblet til '''[[w:Veiledning|veiledningsbegrepet]]''' . &lt;br /&gt;
* Her følger eksempler på norske begreper¨som ligner: [[w:Coaching|Coaching]] · [[w:Rådgivning|Rådgivning]] · [[w:Mentor|Mentor]]'''
* Det er heller ikke så enkelt å oversette veiledningsbegrepet til engelsk. Her finnes også en rekke forskjellig ord som beskriver veiledningsrelaterte aktiviteter: [http://en.wikipedia.org/wiki/Counseling_psychology Counseling] ·[http://en.wikipedia.org/wiki/Coaching Coaching] ·  [http://en.wikipedia.org/wiki/Mentorship Mentorship] · [http://en.wikipedia.org/wiki/Tutor Tutor] · [http://en.wikipedia.org/wiki/Tutorial Tutorial]</text>
      <sha1>8iyn5kpp3imfwtl51qvhi97blytmw0g</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Veiledning. En teoretisk og praktisk innføring/Veiledningsbegrepet</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4822</id>
    <redirect title="Veiledning/Hva er veiledning?" />
    <revision>
      <id>41968</id>
      <parentid>33228</parentid>
      <timestamp>2021-01-29T14:34:32Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Omdirfx</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="47" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Veiledning/Hva er veiledning?]]</text>
      <sha1>53wx7bc466v07tbmcfy63syiqz8uoz0</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Veiledning. En teoretisk og praktisk innføring/Veiledning som refleksjon over handling</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4823</id>
    <redirect title="Veiledning som refleksjon over handling" />
    <revision>
      <id>22981</id>
      <parentid>22797</parentid>
      <timestamp>2011-02-23T13:59:07Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <comment>Omdirigerer til [[Veiledning som refleksjon over handling]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2107" xml:space="preserve">#REDIRECT [[Veiledning som refleksjon over handling]]


== Hva kjennetegner denne veiledningstilnærmingen? ==

Veisøker bør jobbe med å forsøke å sette ord på sin egen praksisteori. Veiledningen bør konsentrere seg om å jobbe med den teorien som ligger bak praksis. Praksisteorien kan være usammenhengende og er i endring gjennom hele livet. 

Veiledningens formål er at veisøker skal forsøke å utvikle sin egen praksisteori. Målet er å skape større [[w:Bevissthet|bevissthet]] rundt verdigrunnlaget som ligger bak den kunnskap som man støtter seg til (styrke yrkesidentiteten). Handal og Lauvås har blant annet jobbet med å utvikle praksisteoribegrepet innenfor veiledningspedagogikken. (Carson og Birkeland 2009: 72-73).

I et internasjonalt perspektiv vil man kunne hevde praksisteorien har klare likhetstrekk med Argyris og Schøn sin individualisk baserte handlingsteori.

Carson og Birkeland (2009: 81) mener veileder bør begrunne forslagene sine og dermed sin egen praksisteori. Bør veileder også redegjøre for hvilken veiledningstilnærming man bruker (veiledningsstrategi eller veiledningsfilosofi)?

== Teoretiske inspirasjonskilder ==

Denne veiledningstilnærmingen ser ut til å være inspirert av flere internasjonale strømninger. Ifølge Bjørndal (2008)...

1. Handlingsteorien til Argyris og Schøn
2. Det klientsenterte veiledningsperspektivet til Carl Rogers


== Se også == 

Se også i følgende artikler for videre lesning i Wikipedia

'''Handlingsteorien til Argyris og Schøn'''
* [http://en.wikipedia.org/wiki/Donald_Sch%C3%B6n Donald Schön]
** [http://en.wikipedia.org/wiki/Reflective_practice Refleksiv praksis]
** [http://en.wikipedia.org/wiki/Experiential_learning Erfaringslæring]
* [http://en.wikipedia.org/wiki/Chris_Argyris Chris Argyris]

'''Klientsentret veiledning'''
* '''[[w:Carl Rogers|Carl Rogers]]''' &lt;small&gt;(Norsk wikipedia)(kort)&lt;/small&gt; 
* [http://en.wikipedia.org/wiki/Carl_Rogers Carl Rogers] &lt;small&gt;(Engelsk wikipedia)(omfattende)&lt;/small&gt; 
*[http://en.wikipedia.org/wiki/Student-centered_learning Elevsentrert læring]

== Kilder ==</text>
      <sha1>hfj43ptt0w0hchktkb6y4dzjgkifjmf</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Veiledning. En teoretisk og praktisk innføring/Nøkkelbegreper for veiledningsrelatert kommunikasjon</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4824</id>
    <redirect title="Veiledning/Hva er veiledning?" />
    <revision>
      <id>41969</id>
      <parentid>33229</parentid>
      <timestamp>2021-01-29T14:34:56Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Omdirffx</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="318" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Veiledning/Hva er veiledning?]]
* [http://en.wikipedia.org/wiki/Nonverbal_communication Ikke verbal kommunikasjon]
* [[Aktiv lytting]]
* [[w:Metakommunikasjon|Metakommunikasjon]] &lt;small&gt;(Norsk wikipedia)&lt;/small&gt;
* [[w:Verbal metakommunikasjon|Verbal metakommunikasjon]] &lt;small&gt;(Norsk wikipedia)&lt;/small&gt;</text>
      <sha1>69bcexd7nqjnr6sja5xeif9st7sbedw</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Veiledning. En teoretisk og praktisk innføring/Systemteoretisk veiledning</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4825</id>
    <redirect title="Praksisveilederen i skolen/Systemisk veiledning" />
    <revision>
      <id>42351</id>
      <parentid>31704</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T06:16:26Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Lnkfx</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2691" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Praksisveilederen i skolen/Systemisk veiledning]]

== Hva kjennetegner denne veiledningstilnærmingen ==

I dagliglivet har vi en tendens til å tenke over våre handlinger i form av årsak-virkning. Tenker vi for mye i årsak-virkning også i veiledningen?  En sirkulær årsakssammenheng forholder seg i større grad til vårt eget bidrag inn i et samspill (To modeller på s.93 i Birkelandboka som jeg eventuelt kan bruke - lage en selv). Et viktig poeng hos [[w:Gregory Bateson|Bateson]] er hvordan vi punktuerer et samspill. Når vi punktuerer, ”stopper” vi samspillsprosessen og sier noe om hvordan vi tolker samspillet, og hva som er årsakene til det som skjer mellom samspillspartnere. ”Kari blir sint fordi Per erter” kan, som vi har sett, like gjerne tolkes som ”Per erter fordi Kari blir sint”. Begrepet punktuering innfører ideen om at hendelser og samspill også kan forstås på andre måter. Hvis vi punktuerer samspillet annerledes, kan vi få en annen forståelse av samspillet (Carson og Birkeland 2009: 92-94).


Både tenke over innholdet i veiledning, men parallelt reflektere over veiledningsrelasjonen og samtaleforløpet. Veiledningssamtalen har to nivåer; både samtalens innhold og relasjonen mellom veileder og veisøker. Som veileder må du holde fokus på begge nivåene samtidig. Du må være engasjert i samtalens innhold, med andre ord ha en nærhet til saken. Samtidig må du ha en viss distanse til veiledningens innhold, som gjør at du kan tenke over hvordan samtalen forløper.  (Jmf. Også kommunikasjonsmodellen til Luhmann)


== Se også == 

Se også mulige relevante artikler i Wikipedia

* [http://en.wikipedia.org/wiki/Systemic_therapy Systemteoretisk terapi] &lt;small&gt;(Engelsk wikipedia)&lt;/small&gt;

Utenlandske tenkere som har utviklet systemteorien:
* '''[[w:Gregory Bateson|Gregory Bateson]]''' &lt;small&gt;(Norsk wikipedia)(kort)&lt;/small&gt; 
* [http://en.wikipedia.org/wiki/Gregory_Bateson Gregory Bateson] &lt;small&gt;(Engelsk wikipedia)(omfattende)&lt;/small&gt; 

Skandinaviske tenkere som baserer seg på systemteori:
* '''[[w:Tom Andersen|Tom Andersen]]''' &lt;small&gt;(Norsk wikipedia)&lt;/small&gt;
* '''[[w:Jaakko Seikkula|Jaakko Seikkula]]''' &lt;small&gt;(Norsk wikipedia)&lt;/small&gt;

Relevante begreper:
* [http://en.wikipedia.org/wiki/Double_bind Double bind]

** [[Veiledning. En teoretisk og praktisk innføring/Å samtale om samtalen|Å samtale om samtalen]] (verbal metakommunikasjon) &lt;small&gt;(Wikibøker)&lt;/small&gt; 
** [[Veiledning. En teoretisk og praktisk innføring/En metakommunikasjonsmodell|En metakommunikasjonsmodell]] &lt;small&gt;(Wikibøker)&lt;/small&gt; 
* '''[[w:Reflekterende team|Reflekterende team]]''' &lt;small&gt;(Norsk wikipedia)&lt;/small&gt;</text>
      <sha1>7pgfi9f0hwv8wtt9lhu0qyyalze6zdx</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Veiledning. En teoretisk og praktisk innføring/Veiledningsteorier</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4826</id>
    <redirect title="Veiledning/Teorier om veiledning" />
    <revision>
      <id>42352</id>
      <parentid>22998</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T06:16:54Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Lnkfx</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="480" xml:space="preserve">#REDIRECT [[Veiledning/Teorier om veiledning]]

Det finnes en rekke ulike teoretiske tilnærminger til veiledning. Her beskriver vi noen av hovedperspektivene:

* [[Systemteoretisk veiledning]]
* [[Veiledning som refleksjon over handling]]]
* [[En narrativ tilnærming til veiledning]]
* [[Veiledning. En teoretisk og praktisk innføring/En sosiokulturell tilnærming til veiledning|En sosiokulturell tilnærming til veiledning]]
* [[En sosiokulturell tilnærming til veiledning]]</text>
      <sha1>09mh8fl8h8ckx8xpyo8bvkg9zdy2uoi</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Veiledning. En teoretisk og praktisk innføring/En sosiokulturell tilnærming til veiledning</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4827</id>
    <redirect title="Praksisveilederen i skolen/Mesterlære" />
    <revision>
      <id>42331</id>
      <parentid>31329</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T06:05:51Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Linkfx</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="683" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Praksisveilederen i skolen/Mesterlære]]

== Kjennetegn ved tilnærmingen ==


== Se også ==

I Wikipedia kan man lese mer om følgende tematikk

* '''[[w:Vygotsky|Lev Vygotsky]]''' &lt;small&gt;(Norsk wikipedia) (kort)&lt;/small&gt;
* [http://en.wikipedia.org/wiki/Lev_Vygotsky Lev Vygotsky] &lt;small&gt;(Engelsk wikipedia) (omfattende)&lt;/small&gt; 
** [http://en.wikipedia.org/wiki/Zone_of_proximal_development Den nærmeste utviklingssonen] &lt;small&gt;(Engelsk wikipedia)&lt;/small&gt;
** [http://en.wikipedia.org/wiki/Instructional_scaffolding Stillasbygging] &lt;small&gt;(Engelsk wikipedia)&lt;/small&gt;
** [http://en.wikipedia.org/wiki/Co-counselling Co-counselling] &lt;small&gt;(Engelsk wikipedia)&lt;/small&gt;</text>
      <sha1>j1b4swdj4l3z43h52otycnocbr6in40</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Veiledning. En teoretisk og praktisk innføring/En narrativ tilnærming til veiledning</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4828</id>
    <redirect title="Praksisveilederen i skolen/En narrativ tilnærming til veiledning" />
    <revision>
      <id>41964</id>
      <parentid>22990</parentid>
      <timestamp>2021-01-29T14:32:01Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Omdirfx</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="488" xml:space="preserve">#REDIRECT [[Praksisveilederen i skolen/En narrativ tilnærming til veiledning]]


== Kjennetegn ved tilnærmingen ==


== Se også ==

I Wikipedia kan man lese mer om tematikken

* '''[[w:Jerome Bruner|Jerome Bruner]]''' &lt;small&gt;(Norsk wikipedia)(kort)&lt;/small&gt; 
* [http://en.wikipedia.org/wiki/Jerome_Bruner Jerome Bruner] &lt;small&gt;(Engelsk wikipedia)(omfattende)&lt;/small&gt; 
** [http://en.wikipedia.org/wiki/Narrative_therapy Narrative therapy]

* Andre aktuelle begreper: praksisfortellinger?</text>
      <sha1>4z2zeiw9ueeall05mioyyoojrmxnegy</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Veiledning. En teoretisk og praktisk innføring</title>
    <ns>1</ns>
    <id>4829</id>
    <revision>
      <id>23081</id>
      <parentid>22192</parentid>
      <timestamp>2011-02-27T10:21:13Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1057" xml:space="preserve">== Hva bør boken dekke av innhold ==
Det bør være et poeng å dekke de viktigste områdene innenfor veiledningsfeltet med norske artikler. Slik at man kan bruke boken på bachelornivå i lærerutdanningen. I tillegg bør boken ha en bred dekning av ulike øvelser som man kan jobbe med. Det bør også være et mulig at man lenke seg opp mot en ressursdatabase med videoer av veiledningsrelaterte samtaler. [[Bruker:Rudolpho|Rudolpho]] ([[Brukerdiskusjon:Rudolpho|diskusjon]]) 8. nov 2010 kl. 14:58 (CET)

== Finne relevante bilder til boken ==
En bok blir gjerne langt penere med en del bilder og modeller til teksten. Dette bør man derfor også jobbe med å prøve å finne på 
[http://commons.wikimedia.org/wiki/Main_Page Wikimedia Commons]. Det går også an å laste opp noen modeller og bilder selv.

== Passer flere av artiklene best i Wikipedia? ==
Jeg tror nok at flere av artiklene som blir laget her like gjerne kan legges ut i Wikipedia. --[[Bruker:Rudolpho|Rudolpho]] ([[Brukerdiskusjon:Rudolpho|diskusjon]]) 27. feb 2011 kl. 11:21 (CET)</text>
      <sha1>sjdr6ffz4fq14nifldosppp4e0oo78w</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kundedatabase</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4830</id>
    <revision>
      <id>43673</id>
      <parentid>32758</parentid>
      <timestamp>2021-02-12T22:23:58Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>{{ukategorisert}}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="11203" xml:space="preserve">{{ukategorisert}} 
== Databehandling, PC for kundeoppfølging ==
En liten bedrift som vet å benytte datamaskinen på en effektiv måte, har et klart fortrinn. Med en PC kan man bedre kundebehandlingen vesentlig. Da kan man også produsere rimelige og profesjonelle annonser, brosjyrer og flygeblad. Nå kan enmannsbedriften vise samme ansikt utad som et stort konsern med mange ressurser. Denne oppskriften kommer fra  [http://www.translogic.no TransLogic] www.translogic.no

=== Kundekartotek === 
Man vil raskt få behov for å automatisere kundebehandlingen. PC'en er et rimelig og kraftig verktøy for denne jobben. Den forenkler utskrift av brev, etiketter, fakturaer og oppkravsblanketter. En datamaskin gir deg mulighet for bedre oppfølging av kundene og gir god statistikk over omsetningen. Når man kan utnytte dette verktøyet fagmessig, vil man være et hestehode foran. PC'en kan hjelpe deg til øket salg ved å skille ut kundegrupper som er interesserte i visse produkter. Dette danner så utgangspunktet for tilbudsbrev. Det finnes et hav av slike datasystem, fra de enkleste ”Navn og adresse” databaser og til regnskaps- og faktureringssystemer. PC-World har jevnlig tester av disse, et abonnement her vil betale seg. 

Programmet gir med få tastetrykk riktig kunde når vedkommende ringer og presenterer seg. Hurtigsøk på firma eller personnavn går på under ett sekund. Man kan enkelt ta ut rapporter på alle kombinasjoner; produktinteresse, telefonnummer, postnummer, dato for siste kontakt osv. Dette danner utgangspunktet for et tilbudsbrev hvor man bruker flette-funksjonen i en tekstbehandler som henter navnene fra kundedatabasen. Etter kort tid med en slik kundedatabase vil det være naturlig å gjøre all oppfølgingen direkte på skjermen. Lister over vanskelige kunder og slike som ikke henter oppkrav, kan være nyttige.

=== Nye kunder ===
Den verdifulle grunnstammen får man ved å lagre kundene etter hvert som de reagerer på din egen markedsføring. Det er dessuten en rekke byråer som selger utvalgte adresser til en krone eller to per stk. Dersom man har kataloger eller liknende adresselister, er det billig å få en sekretær til å skrive inn et par tusen navn på fritiden. Etter hvert vil man se at kundedatabasen eser opp. Etter en tid vil man ha et stort antall kunder som er mer eller mindre interessante og med mer eller mindre riktige adresser. Dette kan gjøre databasen uoversiktlig. Begynn derfor med en gang å merke kundene med forskjellige koder ettersom hvor aktuelle de er.
Når man vurderer å kjøpe adresser, må man være klar over at de sjelden gir så gode resultat som dem man har i din egen database. Man bør prøve å finne adresseregistre med tilsvarende type kunder. Vær også oppmerksom på tidsaspektet. Dess eldre adressene er, dess større andel som ikke lenger er interessert, har flyttet eller er døde. Bare etter ett år kan opptil 20 % av et dataregister være feil. 

Det finnes mange dårlige databaser til salgs. Om man ikke kjøper fra et anerkjent firma med definerte utvalgskriterier og garantert oppdatering, så test et utvalg av navnene. Man ringer raskt til hundre stykker bare for å se hvor aktuelle de er. Et telemarketingfirma kan ringe samtlige, bare for å luke ut dem som ikke er aktuelle. Det er mye rimeligere enn å sette i gang selve salgsarbeidet med en dårlig liste. Noen adresseleverandører gir garanti. Man får refusjon for de navnene som ikke stemmer.

=== Datatilsynet / konsesjon ===
Man behøver ikke konsesjon for å lagre de opplysninger man har behov for om dine egne kunder, leverandører eller abonnenter: Navn, adresse, telefonnummer, produkt etc. 
Dersom man ønsker å selge kundenavnene dine til andre, eller man vil lagre følsomme opplysninger trenger man konsesjon. Personnummer, sykdom, politisk holdning og tilsvarende regnes som sensitivt. 

Man kan for eksempel lagre opplysninger om høyde, størrelse, livvidde og liknende når man selger klær. Hvis man så sender tilbud om slankepreparater til alle kunder over en viss livvidde, begynner man å gå over streken. Hvis man selger bøker må man naturligvis lagre informasjon om hvilke bøker kundene kjøper, men hvis en person har kjøpt seksuallitteratur eller pornografi av en spesiell type, vil det være sensitive opplysninger å lagre opplysninger om vedkommendes seksuelle legning. Alle som ber om det, har rett til en utskrift som viser hva det står om dem i ditt kartotek. Enhver har rett til å bli slettet i adressedatabasen. Dette er også en fordel for deg, slik at man slipper å sende tilbud til folk som likevel ikke er interesserte. I praksis foregår dette enten ved at kundens navn og adresse fysisk blir slettet i databasen, eller ved at kundeposten blir merket slik at navnet ikke blir med når det skrives ut etiketter. Merking av navnet er den beste metoden. Det hender for eksempel at noen ønsker å mobbe en person, og stadig sender inn kuponger på dette navnet. Datasystemet kan si ifra at vedkommende allerede er merket. Pornografisk litteratur spres nå hovedsakelig vi Internett, for eksempel gjennom [http://wenchestanker.blogspot.no/ blogger]

Man bør også vaske (kontrollere) databasen mot Statistisk Sentralbyrås register over avdøde. Det er påbudt at alle lister som brukes i direkte markedsføring mot forbrukere, skal vaskes mot dødsfallsregisteret. Når man importerer fra andre databaser, må man vaske dem mot dine egne data, slik at man ikke får inn en person man allerede har. Man bør også jevnlig sjekke din egen adresseliste, slik at man ikke har samme person skrevet inn flere ganger med små variasjoner i navn eller adresse. Det er dumt å sende tre-fire like tilbud til samme person. I personvernloven er det også omfattende krav til administrative rutiner og fysisk sikring av opplysningene slik at de ikke skal kunne misbrukes.

=== Oppfølging ===
Forskjellen på dem som lykkes og dem som ikke lykkes i dagens forbrukersamfunn, er ofte avhengig av hvor godt de følger opp sine kunder. Ut fra det viste register kan man behandle kundene enkeltvis. Dersom han har vist interesse for et produkt, skriver man inn en kommentar og setter ham på oppfølging. Programmet sier automatisk ifra enten det skal gå en uke, en måned eller halvannet år. Uten PC er det uoverkommelig å følge opp kundene så individuelt.
Ut fra databasen får man forskjellige rapporter, for eksempel:
* De som skal følges opp denne uken eller måneden.
* De som må følges opp i dag (eventuelt sortert på klokkeslett).
* Rapport over kundene, sortert etter kjøpelyst.
* De som har fødselsdag neste uke.
* Etiketter for julekort til alle kunder man ønsker å sende kort til. 
* Tilbud om dametøy til alle kunder som er registrert som kvinner. Eventuelt også begrenset til spesielle byer og aldersgrupper.
 	
Utvalgte kundedata sendes til en fil, slik at man kan flette dem inn i et brev i “Det Beste”-stil.
Alle disse tingene kan gjøres med et moderne program til et par tusen kroner, og det fordrer forholdsvis lite datakompetanse.

=== Varelager og fakturering  ===
I varelageret legger man inn fysiske varer, gebyrer, frakt, konsulenttimer og alt annet man ønsker å fakturere på kunden. Når kunden har bestemt seg for et produkt, legger man inn opplysningene og trykker en funksjonstast for å skrive ut faktura, postpakkeetikett, oppkravsblankett etc. Dette rasjonaliserer papirbehandlingen og senere oppfølging av reskontroen. Når man har mange fakturaer som skal skrives ut, gir man programmet beskjed om å skrive ut alle på en gang. Det er urasjonelt å skrive dem ut enkeltvis.
Når vi nå snakker om fakturaer, så forlang at programmet kan skrive ut på alle typer blanketter på en enkel måte. Enkelte leverandører tar ekstra betalt for å endre formatet når postverket kommer med en ny blankett. Kontroller også at programmet håndterer æ, ø og å korrekt. Med dagens teknologi er det ingen grunn til å finne seg i brev som sendes til Bjrn Aserud når det skulle til Bjørn Åserud. Pass på at navn og adresse er riktig stavet, folk misliker naturlig nok feil i navnet sitt. Ingen har noe imot at man fokuserer på navnet deres, så ta deg tid til å få det riktig når man snakker med vedkommende.

=== Backup - Sikkerhetskopiering ===
Har man lest i avisen om en fortvilet forsker som mistet tre års arbeid fordi den bærbare PC'en hans ble stjålet. Slike mennesker er rett og slett dumme. Man kan alltid vente å miste det man har på harddisken, ved brann, tyveri eller ved at disken krasjer. Her er det beskrevet en god rutine http://no.wikibooks.org/wiki/Sikkerhetskopiering . Kontroller av og til at det går an å lese tilbake informasjonen. Det var et firma som trofast tok backup hver dag i halvannet år. Så krasjet maskinen. Da de skulle hente inn sikkerhetskopien, viste deg seg at programmet hadde vært galt satt opp, slik at de hver dag hadde tatt kopier som var verdiløse. Windows har innebygd et program for sikkerhetskopiering, men det har hatt mange svakheter opp gjennom årene så det er bedre å bruke et eget egnet program for dette formålet.

=== PC – Husholdning ===
Foruten å ta sikkerhetskopier, er det noen husholdningsoppgaver som regelmessig bør utføres på en PC. De følgende oppgavene bør ideelt sett gjøres en gang i måneden. Det har man naturligvis ikke tid til, så prøv i hvert fall å gjøre det en gang i kvartalet. Hvis det går mer enn ett år mellom hver gang en slik enkel husholdning gjøres blir maskinen overfylt, treg, rotete og ustabil. Det blir for omfattende å beskrive de følgende oppgavene detaljert her i denne boka, men de er beskrevet i håndbøker og man kan finne mye informasjon på Internett, for eksempel på www.answersthatwork.com  &lt;br /&gt;

Virusskanning MÅ finnes på alle PC’er.&lt;br /&gt;

Diskdefragmentering for å rydde opp i filsystemet. &lt;br /&gt;

Diskopprydding for å slette unødvendige filer. &lt;br /&gt;

Tøm søplekasser, hvis man har Norton eller tilsvarende installert så husk å tømme de beskyttede søplekassene.&lt;br /&gt;

Slett temporære filer, både fra TEMP-katalogen, temporære internettfiler og filer som ender på .TMP  E-postprorammet bruker C:\WINDOWS\TEMP for å pakke ut vedlegg, så her kan det finnes mange konfidensielle filer som man trodde var slettet for lenge siden. &lt;br /&gt;

Hvis det ikke skjer automatisk, så tøm katalogen for slettede filer i e-postleseren.&lt;br /&gt;

Avinstaller programmer som ikke brukes.&lt;br /&gt;

Kjør et program for å identifisere og slette spionprogrammer, det er like viktig som viruskontroll.&lt;br /&gt;

Oppdater Windows og andre programmer jevnlig. &lt;br /&gt;

Komprimer databaser; for eksempel i Access og Outlook. Når man sletter poster med Delete-tasten (Slett), blir ikke postene fysisk fjernet, det skjer først ved en komprimering. Når man trykker på slette-tasten, blir postene merket slik at de ikke vises på skjermen, men de befinner seg på harddisken og kan lett fremskaffes av en som ønsker å kikke på dine konfidensielle data.&lt;br /&gt;

Lykke til fra [http://www.translogic.no TransLogic]&lt;br /&gt;


''Å feile er menneskelig, men for virkelig å rote til tingene,trenger man en datamaskin.''</text>
      <sha1>j143ggjaa09dlyrwq0d0yzv4pzu32tt</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Diupwijk</title>
    <ns>2</ns>
    <id>4832</id>
    <revision>
      <id>22226</id>
      <timestamp>2010-11-19T18:51:11Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Diupwijk</username>
        <id>1399</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: *[[meta:User:Diupwijk]] *[[w:User:Diupwijk]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="44" xml:space="preserve">*[[meta:User:Diupwijk]]
*[[w:User:Diupwijk]]</text>
      <sha1>m5picua0ahx85qukixj6833yaw0uey3</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Veiledning. En teoretisk og praktisk innføring/Nøkkelbegreper for veiledningsrelatert kommunikasjon/Aktiv lytting</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4833</id>
    <redirect title="Praksisveilederen i skolen/Aktiv lytting" />
    <revision>
      <id>41944</id>
      <parentid>27380</parentid>
      <timestamp>2021-01-29T06:46:15Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Fikset dobbel omdirigering</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="19847" xml:space="preserve">#REDIRECT [[Praksisveilederen i skolen/Aktiv lytting]]

== Spørsmålsteknikker knyttet til aktiv lytting ==
[[File:Leipheimer, Levi - Amgen 2007.jpg|thumb|right]]

Hvis du ønsker å være aktivt lyttende skal du forsøke å konsentrere deg om å forstå det veisøkeren sier. Prøv å anstreng deg for å være der til stede for veisøker. Det går an å bruke følgende spørsmålsteknikker:

'''Parafrasering.''' Forsøk å repetere (parafrasere) det som blir sagt. Det vil si at du gjengir så nøyaktig som mulig det siste som veisøker sa. Det bidrar ofte til at veisøker fortsetter å snakke. Veisøker vil kunne klargjøre argumenter og dermed også kanskje få økt innsikt i &quot;problemet&quot;.

'''Gjentakelse av nøkkelord.''' (en enklere form for parafrasering). Veilederen kan plukke opp nøkkelord i det veisøkeren sier. Det kan være det siste ordet eller et annet sentralt begrep. Det kan gjøres på en undrende eller spørrende måte. Studenten kan for eksempel si: ”Det handler om holdninger” og så kan øvingslæreren gjenta ”holdninger” i et undrende tonefall. På denne måten viser øvingslæreren at hun lytter og følger studenten. I tillegg oppmuntres studenten til å reflektere videre (Birkeland s.61).

'''Oppsummering.''' Forsøk å oppsummere eller gjengi essensen av det du mener veisøker sier. Du omformulerer med egne ord det den andre har sagt og tester om det er riktig. For eksempel:
* ”Du mener altså at…”. 
* ”Har jeg tolket deg rett når du sier…”
* ”…er det riktig oppfattet?”

'''Åpne spørsmål.''' Forsøk å be om utdypning av noe som står i veiledningsgrunnlaget: Ved å stille åpne spørsmål inviterer man veisøker til å utdype det som er blitt sagt: 
* “Kan du utdype/forklare meg”, 
* ”Du sa… kan du fortelle mer om det?”, 
* ”Du nevnte ordet…, hva legger du i det?”, ”Jeg forsto deg ikke riktig da du beskrev…, 
* kan du gjenta det?”, 
* ”Hvilke fordeler og hvilke ulemper…?”

'''Gjenspeile følelser.''' Veilederen tolker veisøkerens bakenforliggende følelser ved å forsøke å beskrive dem  
* ”Du høres veldig opprørt ut, har det hendt noe spesielt?” 
* ”Jeg hører på deg at du er stolt over at du har lykkes, ikke sant?”

'''Støtte gjennom ikke verbal kommunikasjon'''. For eksempel:
* Lage støttelyder. hhhhmmmmmmm. 
* Nikke med hodet.

== Om Carl Rogers ==

[[Fil:Carl Ransom Rogers.jpg|thumb|right|Carl Rogers]]

Historisk sett har aktiv lytting vært nært knyttet til [[w:Carl Rogers|Carl Rogers]]. Rogers tilnærming er kjent som klientsentrert terapi (og senere person-sentrert terapi). Denne formen for terapi har fått stor utbredelse. Oppstår som et alternativ til det deterministiske menneskesynet i behaviorismen og psykoanalysen.

Rogers kommer fra psykologien som fag. Et fag som har hatt sterk innvirkning på veiledning som fag. Med sin humanistisk inspirerte tilnærming forsøker han å ta et oppgjør både med behaviorismen og psykoanalysens behandling av mennesket som et viljeløst objekt. 

I behavorismen så man for seg at terapeuten kunne styre menneskets atferd i helt bestemte retninger ved bruk av bestemte belønningsteknikker. Det kjente utsagnet fra [[w:John B. Watson|John Watson]]: ''Give me a dozen healthy infants, well-formed, and my own specified world to bring them up in and I'll guarantee to take any one at random and train him to become any type of specialist I might select – doctor, lawyer, artist, merchant-chief and, yes, even beggar-man and thief, regardless of his talents, penchants, tendencies, abilities, vocations, and race of his ancestors.''

[[w:Psykoanalyse|Psykoanalysen]] vektlegger at pasientene skal reflektere rundt seg selv. Mennesket blir sett på som styrt av drifter, men det er terapeuten eller psykoanalytikeren som har tolkningsskjemaet som kan tolke drømmene og forstå hva egentlig problemene skyldes. De er å finne i fortiden. Man må alltid langt tilbake i tid til barndommen. En styring av rammene for hva man skal snakke om.

Rogers tilnærming er ifølge Bjørndal blitt kalt for ”ikke-ledende veiledning.”

== Aktiv lytting som en sentral del av klientsentrert terapi ==

[[w:Klientsentrert terapi|Klientsentrert terapi]] er basert på den grunnleggende ideen om at mennesket har en naturlig disposisjon til å utvikle seg i positiv retning. Hele hans teori dreier seg om hvordan man på best mulig måte kan danne betingelser for en frigjøring av menneskets iboene evne til å utvikle seg selv. Læreren, veilederen eller terapeuten skal mer fremstå som en gartner som skaper gode betingelser for vekst uten å gripe for direkte inn. Terapien forsøker å inkludere hele mennesket, derav også følelsene.

De beste vekstvilkårene gis gjennom å tillegge endringsautoriteten hos klienten. Det er klienten selv som anses som eksperten på sitt liv. Klienten kan spille hovedrollen i sin egen behandling ved å få hjelp til å hjelpe seg selv. Dypest sett er det klienten som er best i stand til å vurdere sin egen situasjon.

Konsekvensen av synet på klienten som selv-ekspert var for Rogers at terapeuten ikke kunne være for styrende i samtalen med vedkommende. Slik gartneren kan styrke sine planter ved å skape et godt vekstmiljø, kan terapeuten styrke sin klienter ved å skape et godt samtaleklima.

Hva dette konkret består i beskriver Rogers tydeligst gjennom de tre grunnholdningene han maner må være tilstede for å skape positive resultater i terapi. 

=== Ekthet ===

''Det skal være samsvar mellom det man tenker og det man sier.'' For det første må gartneren være ekte eller kongruent. Terapeuten må forsøke å være seg selv i samtalen og ikke bygge opp en kunstig profesjonell fasade. Det skal være samsvar mellom det terapeuten opplever og det som blir sagt til klienten. 
&lt;br /&gt;

I videointervjuet &lt;ref name=&quot;Rogers, Carl. Video&quot;&gt;[http://www.youtube.com/watch?v=m30jsZx_Ngs&amp;feature=related Carl Rogers Del 1], Intervju.&lt;/ref&gt; snakker også Rogers først om man kan være ekte i en relasjon. Andre ord for ekthet er genuinitet og kongruens. Med ekte mener han at det han erfarer og opplever i øyeblikket også kommer ut i den kommunikasjonen som man formidler. Rogers fremhever det å være transparent eller gjennomsiktig overfor klienten sin. Hvis negative følelser oppstår overfor klienten er det bedre å redegjøre for disse enn å forsøke å skjule dem. Ifølge Bjørndal (2008:171) må det imidlertid være vanskelig når man heller ikke skal gi uttrykk for sine egne verdier eller vurderinger.

=== Ubetinget positiv aksept ===

[[File:Kunskapens dag panel.JPG|thumb|right|Två av lärarna ur Klass 9A: tvåa från vänster '''Stavros Louca''' och längst till höger Gunilla Hammar-Säfström.]]

Den andre sentrale vekstbetingelsen er at terapeuten viser klienten ubetinget positiv aktelse. Dette gjøres ved å uttrykke klientens følelser og erfaringer på en aksepterende, empatisk og ærlig måte. Terapeuten vurderer ikke om klienten fortjener aktelsen. Vi ser også at Rogers snakker om det samme i videointervjuet. Han snakker om at man skal vise en &quot;ikke-eiende&quot; kjærlighet overfor klienten. 
&lt;br /&gt;

Kanskje ligner dette litt på de ideer den svenske &quot;superlæreren&quot; [http://sv.wikipedia.org/wiki/Stavros_Louca Stavros] har om hvordan man skal samarbeide med andre lærere på en god måte: ”Vi skal være sammen som en kropp, som en familie”. [http://svt.se/2.130928/klass_9a Intervju - aktuelt frem til 03:08].
&lt;br /&gt;

Det er imidlertid en utfordring å vise aktelse hvis man ikke liker klienten og de meninger som kommer frem. Aktelse ser ut til å være et begrep som er nært knyttet til begrepet anerkjennelse. Man vil også kunne hevde at denne tenkningen befinner seg innenfor møtepedagogikken med dens fokus på subjekt-subjekt relasjoner (Se for eksempel [[w:Martin Buber|Martin Buber]]).

=== Empati ===

[[File:BB-Bea.jpg|thumb|left|speiling]]

Terapeuten må på en nøyaktig innfølende måte klare å oppfatte de personlige følelser og meninger som klienter erfarer. I tillegg må terapeuten klare å formidle denne forståelsen til klienten. I videosamtalen sier Rogers at et mål med samtalen er at klienten anstrenger seg for å forsøke å se verden gjennom klientens øyne. Slik at man kan få en forståelse for hvordan det den andre personen er. Å forsøke å nå følelsene som ligger under overflaten.
&lt;br /&gt;

Dette kan bidra til sprang i forståelsen, der klienten til og meg kan overraske seg selv med å danne klarhet i egne tanker (Bjørndal 2008: 166-171). I videointervjuet snakker Rogers om at denne terapitilnærmingen gjør det mer sannsynlig at man vil kunne oppnå en forandring. Hva skjer da? Hvis relasjonen er god vil klienten utforske andre følelser og kanskje avdekke skjulte sider ved seg selv som vedkommende ikke har vært oppmerksom på. Ved å bli forstått av terapeut vil klienten kunne forstå seg selv bedre. Vet at terapeuten lytter nøye til klienten vil klienten også bli bedre til å lytte til seg selv.Fra å være fjern i forhold til hva som foregår inne i seg, vil klienten i sterkere grad kunne føle nærværet av det som skjer inne i seg i forhold til øyeblikket. Målet er at klientene til bevege seg fra å ikke like seg selv til i større grad å akseptere seg selv.
&lt;br /&gt;

Slik speiling er interessant å se i forhold til [[w:Gregory Bateson|Gregory Bateson]] som skiller mellom et innholds- og relasjonsaspekt i kommunikasjon. Når man snakker om noe vil man alltid også inngå i en eller annen relasjon med den andre. Man vil også kunne lære noe gjennom denne ofte mer tause relasjonelle påvirkningen. Innenfor pedagogikkfaget har man også brukt begrepet skjult læreplan i forhold til dette.

=== Del 1 av samtalen mellom Carl Rogers og Gloria (0.00-09.07) ===

[[w:Carl Rogers|Carl Rogers]] har hatt enorm betydning for utviklingen av psykologien som fag og veiledningsfeltet. I en artikkel om ham på engelsk Wikipedia blir han referert til som den nest mest siterte kliniske psykologen på 1900-tallet. Bare slått av [[w:Sigmund Freud|Sigmund Freud]].

Her blir det vist til [http://www.youtube.com/watch?v=m30jsZx_Ngs&amp;feature=related del 1] av den berømte terapisamtalen Carl Rogers hadde med Gloria. Gloria var en kvinne som skulle ha samtaler med tre av datidens største psykologer. Disse var [[w:Carl Rogers|Carl Rogers]], [http://en.wikipedia.org/wiki/Fritz_Perls Fritz Perls] og [[w:Albert Ellis|Albert Ellis]]. 

==== Hva er denne delen samtalen preget av? ====
* Gloria har veldig sterke forventninger om at Rogers skal gi henne konkrete svar. Gir et godt innblikk i hvordan Rogers hele tiden parafraserer og oppsummerer det som blir sagt. Selv om Rogers forfektet et ikke-ledende ideal, ser vi at samtalen egentlig er veldig metodestyrt. Det er Rogers som relativt ensidig stiller spørsmål og Gloria som svarer. Gloria stiller i liten grad spørsmål selv.
* Rogers har interessante bemerkninger rundt speiling: &quot;Hvis hun blir forstått av meg, vil hun forstå seg selv bedre?&quot;, &quot;Hvis hun føler ekthet i meg, vil hun føle ekthet i seg selv.&quot; Det er interessant hvordan Rogers antar at terapeuten (rådgiveren) gjennom sin atferd har en veldig sterk innvirkning på klienten fordi han fungerer som en slags rollemodell.
* Rogers har et imøtekommende kroppsspråk ved at han sitter fremoverlent mot Gloria
* Han ser ikke ut til å bli brydd av at hun er nervøs i samtalen. Han opplever å være trygg på seg selv.
* Det oppstår noen pauser (stillhet) i samtalen. Rogers velger ikke å si noe. Dette fører til at Gloria fortsetter å snakke.

==== Interessante utsagn ====

* 4.49. Carl: ''And here you look to me and I don´t seem to give you any help…'' (Metakommuniserer ved å forsøke å oppsummere kjennetegn ved samtalen)
* 4.54. Gloria: ''I want you to guide me or show me where to start'' (Metakommuniserer ved å snakke om forventninger til intervjusamtalen).
* Youtubebruker chriswade54 har også en interessant kommentar: ”Excellent video, really has helped me a lot in my counselling skills course role plays. I think one of the most pertinent questions Carl asks is at 5:13: ''&quot;What is it you wish I would say to you?&quot;'' addressing Gloria's recurring wish for a direct answer, and I think from this point on the session really picks up positively... Very thought provoking.”
*  Ca. 5:25 og utover? &quot;I guess....&quot; Snakker om hva man kan bidra i samtalen og om forventninger man har til samtalen. Her vil man kunne hevde at bruk av [[w:Verbal metakommunikasjon|verbal metakommunikasjon]] har en avgjørende funksjon i forhold til en endring av samtalen.

== Eksempel på øvelse knyttet til aktiv lytting ==

Øvelsen baserer seg på at studentene både har fått en generell forelesning om veiledning (1 time) og en forelesning om aktiv lytting (1 time). Prinsippene for aktiv lytting blir forankret i en humanistisk psykologi. Foredraget om aktiv lytting blir satt i sammenheng med de to videoene til Rogers som det er lenket til (intervju med Rogers om kjennetegn ved klientsentrert terapi og første del av samtalen med Gloria). 

Denne øvelsen blir gjennomført i gruppe med veileder, veisøker og observatør (minmum tre i hver gruppe). Alle må bruke noe tid på å skrive et veiledningsgrunnlag først. Gruppen må så bestemme hvilket veiledninsgrunnlag de vil bruke i øvelsen. I tillegg må man bestemme hvem som skal være veileder og observatør. Selv om man samtaler om en konkret tematikk i veiledningsøvelsen handler den primært om å øve seg på å være aktivt lyttende. Observatøren bør fokusere på å kartlegge hvilke prinsipper for aktiv lytting som veileder forsøker å benytte seg av. Blir det tid i øvelsen kan man bytte på rollene
&lt;br /&gt;

=== Følgende mal kan brukes ===

Denne malen blir delt ut til studentene før øvelsen
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfdfef; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt;
I denne øvelsen skal man veilede ut fra prinsippene om aktiv lytting. Som veileder skal du derfor ikke å gi så mange råd eller komme meg dine egne vurderinger av hva du mener om problemet. Du kan eventuelt forsøke å gi råd helt mot slutten av samtalen. Målet er at veisøker skal bli mer bevisst og “klar over” sine egne handlinger. Husk at selv om aktiv lytting handler om å bruke ulike spørsmålsteknikker er tilnærmingen basert på at man har en grunnleggende positiv og nysjerrrig innstilling til veisøkeren. Konsentrere deg om å forsøke å forstå det veisøkeren sier. Prøv å anstreng der for å være der til stede for den andre.
&lt;br /&gt;

Forsøk å bruke noen av følgende spørsmålsteknikker:
* '''Parafrasering.''' Forsøk å repetere (parafrasere) det som blir sagt: “At du gjengir så nøyaktig som mulig det siste som veisøker sa”. Det bidrar ofte til at veileder fortsetter å snakke. 
* '''Gjengivelse av nøkkelord.''' Forsøk å gjengi spesielle nøkkelord som du ønsker veisøker skal si noe mer om: Veisøker: &quot;Det handler om holdninger.&quot; Veileder: Holdninger?
* '''Oppsummering.''' Forsøk å oppsummere eller gjengi essensen av det du mener veisøker sier etter en lengre samtalesekvens. Lytteren omformulerer med egne ord det den andre har sagt og sjekker at det er riktig: ”Du mener altså at…” (omformulering), ”Har jeg tolket deg rett når du sier…”,(omformulering). ”…er det riktig oppfattet?” (omformulering).
** Veileder kan forsøke å oppsummere hva veisøker har sagt mot slutten av samtalen.
* '''Åpne spørsmål.''' Forsøk å be om utdypning av noe som står i veiledningsgrunnlaget: Ved åpne spørsmål søker lytteren å utdype det den andre har sagt: “Kan du utdype/forklare meg”, ”Du sa… kan du
fortelle mer om det?”, ”Du nevnte ordet…, hva legger du i det?”, ”Jeg forsto deg ikke
riktig da du beskrev…, kan du gjenta det?”, ”Hvilke fordeler og hvilke ulemper…?”
* '''Speile følelser.''' Gjenspeile følelser:  Lytteren forsøker å tolke talerens bakenforliggende følelser: ”Du høres veldig opprørt ut, har det hendt noe spesielt?” ”Jeg hører på deg at du er stolt over at du har lykkes, ikke sant?”
* Som veisøker kan det vært lurt å skriv ned stikkord underveis hvis det er noe du vil si, men så ønsker du ikke avbryte veisøker
* '''Oppmuntring.''' Bruk støttende lyder som &quot;mmmmm&quot;, &quot;ja&quot; 
* Mot slutten av samtalen kan du eventuelt forsøke å utfordre veisøker litt mer.
&lt;br /&gt;
'''Gruppefunksjoner'''
* Veisøker starter samtalen med å fortelle om det som står i veiledningsgrunnlaget(15 minutter)
* Observatørene er støttespillere for veileder og kan hvis veileder ønsker det gi råd om i hvilken grad punktlisten/veiledningstilnærmingen/prinsippene for aktiv lytting blir fulgt opp. Observatøren gir sine kommentarer etter samtalen er over. Det er en fordel om observatøren forsøker å registrere hvilke konkrete lytteteknikker som ble brukt.
* Veileder kan stoppe samtalen underveis og spørre observatørene i hvilken grad de mener vedkommende klarer å følge punktlisten. Eventuelt høre om råd i forhold til å gjøre korrigeringer.
&lt;/div&gt;
&lt;/div&gt;

Tanken med aktiv lytting er at veileder i størst mulig grad skal få frem mulig begrunnelser for veisøkerens handlinger. Lærere bør også gå rundt å høre på hva studentgruppene snakker om under øvelsen.

- Hovedfokus ligger i å reflektere rundt aktiv lytting. Dette kan alle sammen snakket om hvordan det fungerte etter at veiledningsøkten er over (Da vil man metakommunisere). &lt;br /&gt;

- Husk at dette er en øvelse. Ikke vær for kritiske mot hverandre. Man opplever seg gjerne som sårbar i slike øvelser. Særlig veileder og veisøker. NB! Husk at det er veiledningstilnærmingen og ikke veilederen som person dere skal diskutere.&lt;br /&gt;

- Får dere tid kan dere kjøre opplegget en gang til med nytt veiledningsgrunnlag, det vil si at dere bytte roller og så kan noen andre i basisgruppen forsøke å være veileder og en være veisøker.

=== Evaluering av øvelsen ===

* Ble gjennomført på førskolærerutdanningen november 2010 og januar 2011. Omtrent alle studenter synes det var en interessant og lærerik økt. De hadde ikke lært noe om veiledning tidligere i utdanningen. Noen har drevet litt med gjennom jobben. Læreren gikk rundt og hørte på noen grupper. Fikk inntrykk av at åpne spørsmål, parafrasering og gjengivelse av nøkkelord var de mest hyppig brukte strategiene. Ikke så mye bruk av oppsummering eller speiling av følelser.

== Videokilder ==
* Rogers, Carl. Carl Rogers redegjør for kjennetegn ved den klientsentrerte terapitilnærmingen (Fra 3:05-9:07). [http://www.youtube.com/watch?v=ZBkUqcqRChg Video - Carl Rogers &amp; Gloria Counselling - Part 1]. 
* Rogers, Carl. Første del av den klientsentrerte samtalen med Glora (Fra 0:00-9:57). [http://www.youtube.com/watch?v=m30jsZx_Ngs&amp;feature=related Video - Carl Rogers and Gloria Counselling Part 2].

== Tekstbaserte kilder == 
* [http://www.nlsh.no/getfile.php/NLSH_bilde%20og%20filarkiv/Pulsen/Kompetanseutvikling/Tekstfiler/Aktiv_lytting_modul_2.pdf Aktiv lytting]. Notat utviklet ved Nordlandssykehuset
* Bjørndal, Cato (2008). ''Bak veiledningens dør. Symmetri og asymmetri i veiledningssamtaler.'' Doktoravhandling. Tromsø: Universitetet i Tromsø.
* Bjørndal refererer til Bozarth (Følge opp denne referansen).

== Lysbildepresentasjoner ==

== Annen litteratur om aktiv lytting ==

* Vise til hvor i Baltzersen (2008) det står noe om aktiv lytting. Noen av samtaleteknikkene som for eksempel parafrasering er relatert til kategorien å snakke om samtaleinnholdet. Vise til sidetall for dette.

&lt;references/&gt;

== Se også ==

* Utfyllende artikkel om [http://en.wikipedia.org/wiki/Carl_Rogers Carl Rogers] på engelsk Wikipedia.</text>
      <sha1>j0887gclu0gw3eusk5ss66oqjzqzdfm</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Latin/Nominativ</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4835</id>
    <revision>
      <id>41754</id>
      <parentid>41753</parentid>
      <timestamp>2021-01-28T11:43:17Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Nominativ]] til [[Latin/Nominativ]]: Tilhører boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2564" xml:space="preserve">==Merk==
{| class=&quot;wikitable&quot;
|-
! colspan=&quot;2&quot; | &lt;b&gt;Lesson Vocabulary&lt;/b&gt;
|-
| align=&quot;center&quot; colspan=&quot;2&quot; |
|-
! bgcolor=&quot;#CCFFFF&quot; | &lt;font face=&quot;Arial&quot; size=&quot;4&quot;&gt;Latin&lt;/font&gt;
! bgcolor=&quot;#CCFFCC&quot; | &lt;font face=&quot;Arial&quot; size=&quot;4&quot;&gt;English&lt;/font&gt;
|-
| align=&quot;center&quot; colspan=&quot;2&quot; |
|-
| align=&quot;center&quot; bgcolor=&quot;#CCFFFF&quot; | '''magn-us -a -um'''
| align=&quot;center&quot; bgcolor=&quot;#CCFFCC&quot; | '''stor'''
|-
| align=&quot;center&quot; bgcolor=&quot;#CCFFFF&quot; | '''bon-us -a -um'''
| align=&quot;center&quot; bgcolor=&quot;#CCFFCC&quot; | '''god'''
|-
| align=&quot;center&quot; bgcolor=&quot;#CCFFFF&quot; | '''mal-us -a -um'''
| align=&quot;center&quot; bgcolor=&quot;#CCFFCC&quot; | '''dårlig'''
|-
| align=&quot;center&quot; colspan=&quot;2&quot; |
|-
| align=&quot;center&quot; bgcolor=&quot;#CCFFFF&quot; | '''puell-a -ae''' (f.)
| align=&quot;center&quot; bgcolor=&quot;#CCFFCC&quot; | '''jentegirl'''
|-
| align=&quot;center&quot; bgcolor=&quot;#CCFFFF&quot; | '''puer''' (m.)
| align=&quot;center&quot; bgcolor=&quot;#CCFFCC&quot; | '''gutt'''
|-
| align=&quot;center&quot; bgcolor=&quot;#CCFFFF&quot; | '''domin-a''' (f.)
| align=&quot;center&quot; bgcolor=&quot;#CCFFCC&quot; | '''frue'''
|-
| align=&quot;center&quot; bgcolor=&quot;#CCFFFF&quot; | '''domin-us''' (m.)
| align=&quot;center&quot; bgcolor=&quot;#CCFFCC&quot; | '''herre'''
|-
| align=&quot;center&quot; bgcolor=&quot;#CCFFFF&quot; | '''lūd-us''' (m.)
| align=&quot;center&quot; bgcolor=&quot;#CCFFCC&quot; | '''skole'''
|-
| align=&quot;center&quot; bgcolor=&quot;#CCFFFF&quot; | '''triclīni-um''' (n.)
| align=&quot;center&quot; bgcolor=&quot;#CCFFCC&quot; | '''spiserom'''
|-
| align=&quot;center&quot; bgcolor=&quot;#CCFFFF&quot; | '''templ-um''' (n.)
| align=&quot;center&quot; bgcolor=&quot;#CCFFCC&quot; | '''tempel'''
|-
| align=&quot;center&quot; colspan=&quot;2&quot; |
|-
| align=&quot;center&quot; bgcolor=&quot;#CCFFFF&quot; | &lt;B&gt;esse&lt;/B&gt;&lt;BR&gt;(ego) sum&lt;BR&gt;(tū) es&lt;BR&gt;[lūd-us] est&lt;BR&gt;(nōs) sumus&lt;BR&gt;(vōs) estis&lt;BR&gt;[lūd-ī] sunt
| align=&quot;center&quot; bgcolor=&quot;#CCFFCC&quot; | &lt;B&gt;å være&lt;/B&gt;&lt;BR&gt;Jeg er&lt;BR&gt;Du er&lt;BR&gt;[skolen] er*&lt;BR&gt;vi er&lt;BR&gt;dere er&lt;BR&gt;[skolene] er
|-
| align=&quot;center&quot; colspan=&quot;2&quot; |
|-
| align=&quot;center&quot; bgcolor=&quot;#CCFFFF&quot; | '''nōn'''
| align=&quot;center&quot; bgcolor=&quot;#CCFFCC&quot; | Et adverb som foran et verb betyr 'ikke'.
|-
| align=&quot;center&quot; colspan=&quot;2&quot; |
|-
| colspan=&quot;2&quot; | Det hender at maskulin andreperson slutter på ''-r'' istedenfor ''-us'' i nominativ, gutt er ''puer'', ikke puer-us''. 
|}

I dette kapittelet blir følgende forkortelser brukt om kjønn: 

''m.'' = maskulin  ''f.'' = feminin  ''n.'' = nøytral

'''Under utarbeidelse'''

==Adjektiv==
Et adjektiv er et ord som beskriver et substantiv, som f. eks. objektet eller subjektet i en setning. Eks:

Den '''røde''' hunden angrep den '''gale''' reven.

Adjektiv kan også følge etter en bøyning av &quot;å være&quot;.

Gutten er '''snill'''.

Slik er det også på latin.

==Adjektiv i latin==

Som i engelsk bøyes adjektiv etter person. Størsteparten</text>
      <sha1>97utn2on0czesmba8mu923dg2mwttoj</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Quentinv57/vector.js</title>
    <ns>2</ns>
    <id>4836</id>
    <revision>
      <id>42985</id>
      <parentid>22274</parentid>
      <timestamp>2021-02-04T19:53:29Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ladsgroup</username>
        <id>3113</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Maintenance: Replacing importScriptURI with mw.loader.load ([[phab:T95964]])</comment>
      <model>javascript</model>
      <format>text/javascript</format>
      <text bytes="122" xml:space="preserve">mw.loader.load('https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=User:Quentinv57/global.js&amp;action=raw&amp;ctype=text/javascript');</text>
      <sha1>jgdpjuo1eeukg8zue4hg68ie63ro6wn</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Vedisk matematikk</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4837</id>
    <revision>
      <id>41269</id>
      <parentid>22281</parentid>
      <timestamp>2021-01-25T14:58:02Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>[[Kategori:Boktitler]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="154" xml:space="preserve">==Innhold==
# [[/Hva er vedisk matematikk?/]]
# [[/Sutraer/]]
# [[/Teknikker/]]
# [[/Hvorfor virker det?/]]
# [[/Nyttige pekere/]]

[[Kategori:Boktitler]]</text>
      <sha1>l993hmyjdztfjhkh7n6um0cgbkfm4fb</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Vedisk matematikk/Hva er</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4838</id>
    <revision>
      <id>22278</id>
      <timestamp>2010-12-31T16:50:57Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Anjar</username>
        <id>1327</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: {{Vedic Mathematics/Nav|Next=Sutras}} ----&lt;br /&gt; Velkommen til den fantastiske kunsten vedisk matematikk, en en vitenskap mange trodde hadde tapt mot den moderne matematikken. Vedisk matema...</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3298" xml:space="preserve">{{Vedic Mathematics/Nav|Next=Sutras}}
----&lt;br /&gt;
Velkommen til den fantastiske kunsten vedisk matematikk, en en vitenskap mange trodde hadde tapt mot den moderne matematikken. Vedisk matematikk er ifølge grunnleggerne en gave  til verden, gitt gjennom eldgamle sagaer fra India, men det er ingen historiske bevis for denne påstanden. Vedisk matematikk er et system for begrensede aritmatiske og polynome kalkuleringer som er enklere og morsommere enn de algoritmene vi vanligvis bruker i moderne matematikk

'''Vedisk matematikk''' er navnet på et påstått eldgammelt kalkulerinssystem som ble &quot;gjenoppdeaget&quot; fra vedaene mellom 1911 og 1918 av Sri Bharati Krsna Tirthaji (1884-1960). Ifølge Tirthaji er all vedisk matematikk basert på seksten sutraer, eller formuleringer. &quot;Vertikalt og på skrå&quot; er f. eks. en av disse sutraene. Disse formuleringene skal forklare hvordan sinnet arbeider naturlig, og skal derfor være en god hjelp for studenter som skal finne et svar. Ingen av disse sutraene har noen gang blitt funnet i vedisk litteratur, metodene de beskriver er heller ikke funnet i kilder fra den vediske tidsalder.


Perhaps the most striking feature of the Tirthaji system is its coherence. The whole system is interrelated and unified: the general multiplication method, for example, is easily reversed to allow one-line divisions, and the simple squaring method can be reversed to give one-line square roots. And, these are all easily understood. This unifying quality is very satisfying, it makes arithmetic easy and enjoyable, and it encourages innovation.

Difficult arithmetic problems and huge sums can often be solved immediately by Tirthaji's methods. These striking and beautiful methods are a part of a system of arithmetic which Tirthaji claims to be far more methodical than the modern system. &quot;Vedic&quot; Mathematics is said to manifest the coherent and unified structure of arithmetic, and its methods are complementary, direct and easy.

The simplicity of the Tirthaji system means that calculations can be carried out mentally, though the methods can also be written down. There are many advantages in using a flexible, mental system. Pupils can invent their own methods; they are not limited to one method. This leads to more creative, interested and intelligent pupils.

Interest in the Tirthaji's system is growing in education, where mathematics teachers are looking for something better and finding the Vedic system is the answer. Research is being carried out in many areas including the effects learning the Tirthaji system has on children; developing new, powerful but easy applications of these Sutras in arithmetic and algebra.

The real beauty and effectiveness of the Tirthaji system cannot be fully appreciated without practising the system. One can then see why its enthusiasts claim that it is the most refined and efficient calculating system known.

&quot;Vedic Mathematics&quot; refers to a technique of calculation based on a set of 16 Sutras, or aphorisms, as algorithms and their upa-sutras or corollaries derived from these Sutras. Its enthusiasts advance the claim that any mathematical problem can be solved mentally with these sutras.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;

'''Under utarbeidelse''' - Hjelp gjerne til med å oversette!
----
{{Vedic Mathematics/Nav|Next=Sutras}}</text>
      <sha1>lqo89owiy5h2fhgrnctwht6vlefcpz6</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Vedic Mathematics/Nav</title>
    <ns>10</ns>
    <id>4839</id>
    <revision>
      <id>22295</id>
      <parentid>22288</parentid>
      <timestamp>2011-01-02T15:16:00Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Anjar</username>
        <id>1327</id>
      </contributor>
      <minor />
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="802" xml:space="preserve">{| style=&quot;margin:0.5em auto; border:0px; background:#aaaaaa; border-spacing:1px; text-align:center; width:90%;&quot;
 |-
 | style=&quot;padding:0.25em; background:#6699dd;&quot; colspan=&quot;3&quot; | '''[[{{{Book|{{FULLBOOKNAME}}}}}|&lt;span style=&quot;color:#ddddff;&quot;&gt;{{{Book|{{FULLBOOKNAME}}}}}&lt;/span&gt;]]'''
 |- style=&quot;background:white;&quot;
 | style=&quot;width:30%; padding:0.25em;&quot; | {{#if:{{{Prev|}}} |'''[[{{{Book|{{FULLBOOKNAME}}}}}/{{{Prev}}}|Forrige: {{{PrevText|{{{Prev}}}}}}]]'''}}
 | style=&quot;width:40%; padding:0.25em;&quot; | '''{{{Curr|{{SUBPAGENAME}}}}}'''
 | style=&quot;width:30%; padding:0.25em;&quot; | {{#if:{{{Next|}}} |'''[[{{{Book|{{FULLBOOKNAME}}}}}/{{{Next}}}|Neste: {{{NextText|{{{Next}}}}}}]]'''}}
 |}
&lt;includeonly&gt;{{#ifeq:{{{example|no}}}|no|[[Category:{{{Book|{{FULLBOOKNAME}}}}}|{{FULLCHAPTERNAME}}]]}}&lt;/includeonly&gt;&lt;noinclude&gt;</text>
      <sha1>69841cxcy1fisl430vk7dxypxwv5hl3</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Vedisk matematikk/Hva er vedisk matematikk?</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4840</id>
    <revision>
      <id>22287</id>
      <parentid>22284</parentid>
      <timestamp>2010-12-31T17:10:34Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Anjar</username>
        <id>1327</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3271" xml:space="preserve">{{Vedic Mathematics/Nav|Next=Sutraer}}
&lt;br /&gt;

Velkommen til den fantastiske kunsten vedisk matematikk, en en vitenskap mange trodde hadde tapt mot den moderne matematikken. Vedisk matematikk er ifølge grunnleggerne en gave til verden, gitt gjennom eldgamle sagaer fra India, men det er ingen historiske bevis for denne påstanden. Vedisk matematikk er et system for begrensede aritmatiske og polynome kalkuleringer som er enklere og morsommere enn de algoritmene vi vanligvis bruker i moderne matematikk

Vedisk matematikk er navnet på et påstått eldgammelt kalkulerinssystem som ble &quot;gjenoppdeaget&quot; fra vedaene mellom 1911 og 1918 av Sri Bharati Krsna Tirthaji (1884-1960). Ifølge Tirthaji er all vedisk matematikk basert på seksten sutraer, eller formuleringer. &quot;Vertikalt og på skrå&quot; er f. eks. en av disse sutraene. Disse formuleringene skal forklare hvordan sinnet arbeider naturlig, og skal derfor være en god hjelp for studenter som skal finne et svar. Ingen av disse sutraene har noen gang blitt funnet i vedisk litteratur, metodene de beskriver er heller ikke funnet i kilder fra den vediske tidsalder.


Perhaps the most striking feature of the Tirthaji system is its coherence. The whole system is interrelated and unified: the general multiplication method, for example, is easily reversed to allow one-line divisions, and the simple squaring method can be reversed to give one-line square roots. And, these are all easily understood. This unifying quality is very satisfying, it makes arithmetic easy and enjoyable, and it encourages innovation.

Difficult arithmetic problems and huge sums can often be solved immediately by Tirthaji's methods. These striking and beautiful methods are a part of a system of arithmetic which Tirthaji claims to be far more methodical than the modern system. &quot;Vedic&quot; Mathematics is said to manifest the coherent and unified structure of arithmetic, and its methods are complementary, direct and easy.

The simplicity of the Tirthaji system means that calculations can be carried out mentally, though the methods can also be written down. There are many advantages in using a flexible, mental system. Pupils can invent their own methods; they are not limited to one method. This leads to more creative, interested and intelligent pupils.

Interest in the Tirthaji's system is growing in education, where mathematics teachers are looking for something better and finding the Vedic system is the answer. Research is being carried out in many areas including the effects learning the Tirthaji system has on children; developing new, powerful but easy applications of these Sutras in arithmetic and algebra.

The real beauty and effectiveness of the Tirthaji system cannot be fully appreciated without practising the system. One can then see why its enthusiasts claim that it is the most refined and efficient calculating system known.

&quot;Vedic Mathematics&quot; refers to a technique of calculation based on a set of 16 Sutras, or aphorisms, as algorithms and their upa-sutras or corollaries derived from these Sutras. Its enthusiasts advance the claim that any mathematical problem can be solved mentally with these sutras.

Under utarbeidelse - Hjelp gjerne til med å oversette!

----
{{Vedic Mathematics/Nav|Next=Sutras}}</text>
      <sha1>3jyobgzgthwvfdpavq3nlmfdntpfb8c</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:FULLBOOKNAME</title>
    <ns>10</ns>
    <id>4841</id>
    <revision>
      <id>44085</id>
      <parentid>22285</parentid>
      <timestamp>2021-02-17T10:18:19Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>[[Kategori:Maler]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="89" xml:space="preserve">&lt;includeonly&gt;{{#titleparts:{{{1|{{FULLPAGENAME}}}}}|1}}&lt;/includeonly&gt;

[[Kategori:Maler]]</text>
      <sha1>bf59s3vryycgg8qkrglai32ou0av6nd</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:FULLCHAPTERNAME</title>
    <ns>10</ns>
    <id>4842</id>
    <revision>
      <id>44086</id>
      <parentid>22286</parentid>
      <timestamp>2021-02-17T10:18:51Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>[[Kategori:Maler]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="167" xml:space="preserve">&lt;includeonly&gt;{{#if:{{#titleparts:{{{1|{{FULLPAGENAME}}}}}||2}}|{{#titleparts:{{{1|{{FULLPAGENAME}}}}}||2}}|{{{1|{{FULLPAGENAME}}}}}}}&lt;/includeonly&gt;

[[Kategori:Maler]]</text>
      <sha1>j8noofb2dkcnno1jwhlmzl3h01ezhhu</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Vedisk matematikk/Sutraer</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4843</id>
    <revision>
      <id>22296</id>
      <parentid>22289</parentid>
      <timestamp>2011-01-02T15:20:39Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Anjar</username>
        <id>1327</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1072" xml:space="preserve">{{Vedic Mathematics/Nav|Prev=Hva er vedisk matematikk?|Next=Teknikker}}
&lt;br/&gt;
De seksten sutraene er disse:

[[/Ekadhikina Purvena/]] - En mer enn forrige

[[/Nikhilam Navatashcaramam Dashatah/]] - Alle fra ni, men siste fra ti

[[/Urdhva-Tiryagbyham/]]- Vertikalt og på kryss

[[/Paraavartya Yojayet/]]-Transpose and adjust

[[/Shunyam Saamyasamuccaye/]]- Når summen er lik, er den summen null

[[/(Anurupye) Shunyamanyat/]]-If one is in ratio, the other is zero

[[/Sankalana-vyavakalanabhyam/]]-By addition and by subtraction

[[/Puranapuranabyham/]]-By the completion or non-completion

[[/Chalana-Kalanabyham/]]- Forskjeller og likheter 

[[/Yaavadunam/]]-Whatever the extent of its deficiency 

[[/Vyashtisamanstih/]]- Del og hel

[[/Shesanyankena Charamena/]]- Resten fra siste siffer

[[/Sopaantyadvayamantyam/]]-The ultimate and twice the penultimate

[[/Ekanyunena Purvena/]]- En mindre enn forrige

[[/Gunitasamuchyah/]]- Produktet av summen er lik summen av produktet
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
----
{{Vedic Mathematics/Nav|Prev=Hva er vedisk matematikk?|Next=Teknikker}}</text>
      <sha1>3l4hytndg593vrsbykfmwq9nfpkyunm</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Vedisk matematikk/Teknikker</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4844</id>
    <revision>
      <id>22294</id>
      <parentid>22290</parentid>
      <timestamp>2011-01-01T10:52:40Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Anjar</username>
        <id>1327</id>
      </contributor>
      <comment>/* Introduction */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2072" xml:space="preserve">{{Vedic Mathematics/Nav|Prev=Sutraer|Curr=Teknikker|Next=Teknikker/Addisjon og subtraksjon|NextText=Addisjon og subtraksjon}}
&lt;br /&gt;
== Introduksjon == 

Enten tror på historiene rundt vdisk matematikk eller ikke, så er det teknikkene som er viktige. Ved å mestre disse teknikkene vil du ikke bare forbedre dine aritmetiske evner, du vil også forstå at matematikk er et flytende og fascinerende tema, hvor det finnes mange forskjellige måter å løse problemer. Du vil se at mange av de kjedelige algoritmene du lærte på skolen (f. eks. lang divisjon og multiplikasjon) bare er en måte å løse et problem på. Disse &quot;skoleteknikkene&quot; som oftest er generelle (f. eks. lar lang multiplikasjon deg multiplisere hvilket som helst tallpar), er de også ofte ineffektive: det at de skal være generelle betyr et de må dekke alle muligheter og ikke kan utnytte egenskapene til det bestemte problemer. Hvis man istedenfor bruker en teknikk utformet for det problemet du arbeider med, kan du utnytte disse egenskapene som ikke alltid finnes på generell basis, og kan derfor løse problemet med mye mindre arbeid.ordbok


Det bør være sagt at de følgende teknikkene kan være nevnt i boken ''Vedic Mathematics'' skrevet av Sri Bharati Krishna Tirthaji i 1965, men de er ikke unike for denne boken. Mange av teknikkene er en del av andre aritmetiske systemer (f. eks. Trachtenberg-systemet), og de fleste er allmennkunnskap hos de som studerer mental aritmetikk. Fektisk så er begrpet 'vedisk matematikk' noen ganger brukt om idéen om å løse aritmetisk problemer ved å bruke en lang rekke forskjellige teknikker, hvor hver er skapt for det enkelte tilfelle, så disse teknikkene er ikke begrenset til de i Sri Bharati Krsna Tirthajis bok.


Så, vil du vite hvordan du kan multiplisere 89 og 97 i hodet bare på sekunder? Les videre.

== Table of contents ==
# [[/Addisjon og subtraksjon/]]
# [[/Multiplikasjon/]]
# [[/Divisjon/]]
&lt;br /&gt;
{{Vedic Mathematics/Nav|Prev=Sutraer|Curr=Teknikker|Next=Teknikker/Addisjon og subtraksjon|NextText=Addisjon og subtraksjon}}</text>
      <sha1>1h3nfwbvz9s55njz6e3f4ea6ns3jsq4</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Vedisk matematikk/Hvorfor virker det?</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4845</id>
    <revision>
      <id>22291</id>
      <timestamp>2010-12-31T17:18:06Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Anjar</username>
        <id>1327</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: == Introduction == {{TOCright}} It should be understood that there is no magic in the the many techniques described in the other chapters, indeed there is no magic in mathematics in general...</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="9223" xml:space="preserve">== Introduction ==
{{TOCright}}
It should be understood that there is no magic in the the many techniques described in the other chapters, indeed there is no magic in mathematics in general, it can be argued that mathematics is the purest of all sciences as there is no opinion and mathematics needs no experiments or interpretation of results; things are either true, (i.e. they are proven to be true), or they are not. That being the case, there must be sound reasons why all the previously described techniques work.&lt;br /&gt;
The reason some of the techniques work is simply that they perform a well understood algorithm (e.g. long multiplication) in a more efficient way, (often due to particular problem properties, e.g. the technique of multiplying any number by 11), even if it is difficult to see this at first. Other techniques work by making use of less widely understood mathematical laws, (e.g. algebra, quadratic equations, modular or 'clock' arithmetic, etc.). In either case, it is not necessary to know why a technique works to be able to use it, (much like you don't need to know how a car works to be able to drive one). It is for this reason, as well as to make the previous chapters more immediately usable, that the description of why each technique works has been omitted.&lt;br /&gt;
However, for those that are curious and want to== Introduction ==
{{TOCright}}
It should be understood that there is no magic in the the many techniques described in the other chapters, indeed there is no magic in mathematics in general, it can be argued that mathematics is the purest of all sciences as there is no opinion and mathematics needs no experiments or interpretation of results; things are either true, (i.e. they are proven to be true), or they are not. That being the case, there must be sound reasons why all the previously described techniques work.&lt;br /&gt;
The reason some of the techniques work is simply that they perform a well understood algorithm (e.g. long multiplication) in a more efficient way, (often due to particular problem properties, e.g. the technique of multiplying any number by 11), even if it is difficult to see this at first. Other techniques work by making use of less widely understood mathematical laws, (e.g. algebra, quadratic equations, modular or 'clock' arithmetic, etc.). In either case, it is not necessary to know why a technique works to be able to use it, (much like you don't need to know how a car works to be able to drive one). It is for this reason, as well as to make the previous chapters more immediately usable, that the description of why each technique works has been omitted.&lt;br /&gt;
However, for those that are curious and want to investigate further, this chapter describes why many of the Vedic mathematics techniques work. Remember that some of the descriptions below will require knowledge of areas of mathematics that you may not be familiar with. Hopefully this will give you the impetus to investigate these areas and expand your mathematical knowledge, (this is a very rewarding way to discover new aspects of a subject). However even if this is not the case, you can (and should) still use the techniques and be happy in the knowledge that even if you don't know how the techniques work, they will still improve your numerical and arithmetic skills.&lt;br /&gt;
Think of this section as an appendix, useful for further study, but not essential to the understanding of the main theme of the book.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;

== Addition and Subtraction Techniques ==

=== Subtracting from a power of 10 ===

&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;

== Multiplication Techniques ==

=== Multiplying by 11 ===
When multiplying by 11 using long multiplication a pattern to the working out can be discovered e.g.

  46     876     4386      432672
  11x     11x      11x         11x
  --     ---     ----     -------
  46     876     4386      432672
 460+   8760+   43860+    4326720+
 ---    ----    -----    --------
 506    9636    48246     4759392
 ---    ----    -----    --------
You can see that in the addition section of each long multiplication above, each column apart from the first and last is the sum of the original digit in the column and the next one (to the right). Once you know this you can just write down the result of multiplying any number by 11.&lt;br /&gt;
Working from right to left:
# Write the rightmost digit down.
# Add each pair of digits and write the result down right to left (carrying digits where necessary).
# Finally write down the left most digit.
e.g.
&lt;br /&gt;
* Multiply 712x11
 &lt;math&gt;
  \begin{matrix} &amp; 7 &amp;  &amp; 1 &amp;  &amp; 2 \\ &amp; \swarrow \searrow &amp; + &amp; \swarrow \searrow &amp; + &amp; \swarrow \searrow \\ 7 &amp; &amp; 8 &amp; &amp; 3 &amp; &amp; 2 \end{matrix}
 &lt;/math&gt;
712x11=7832&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
The reason for working from right to left instead of the more usual left to right is so any carries can be added in as you go along. e.g.
* Multiply 8738x11
 &lt;math&gt;
  \begin{matrix} &amp; 8 &amp; &amp; 7 &amp; &amp; 3 &amp; &amp; 8 \\ &amp; \swarrow \searrow &amp; + &amp; \swarrow \searrow &amp; + &amp; \swarrow \searrow &amp; + &amp; \swarrow \searrow \\ 9 &amp; \leftarrow _1 &amp; 6 &amp; \leftarrow _1 &amp; 1 &amp; \leftarrow _1 &amp; 1 &amp; &amp; 8 \end{matrix}
 &lt;/math&gt;
8738x11=96118&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;

=== Multiplying by 12 ===

&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== Multiplying numbers close to a power of 10 ===

In the techniques section it is shown that the '''Vertically and Crosswise''' sutra can be used to  easily multiply numbers that are close to 100. It is then shown that the same technique can be used to multiply any numbers near a power of 10, and that in fact the general technique will work for any numbers near any base, the key factor being that the technique is useful if the initial subtractions result in numbers that are easier to multiply. To understand why this technique works, you need a basic understanding of algebra, and quadratic equations.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Consider two numbers '''''A''''' and '''''B''''' that are to be multiplied together and a third number '''''X''''' that is close to both numbers (we will call '''''X''''' the 'base' ). We assume that the numbers '''''A''''' and '''''B''''' are difficult to multiply and so we are looking for an easier alternative that only involves addition, subtraction and the multiplication of easier (e.g. smaller or simpler) numbers. The key is to realise that since '''''X''''' is close to both numbers we can generate smaller numbers (that are hopefully easier to work with) related to '''''A''''' and '''''B''''' by subtracting each from '''''X''''' (we will call these smaller numbers '''''a''''' and '''''b'''''). i.e.&lt;br /&gt;

  &lt;math&gt;
    \begin{align}
      &amp; a = X - A \\
      &amp; b = X - B \\
      Thus: \\
      &amp; A = X - a \quad (1) \\
      &amp; B = X - b \quad (2)
    \end{align}
  &lt;/math&gt;
We can multiply '''''A''''' and '''''B''''' by substituting for them using equations (1) and (2) above, i.e.
  &lt;math&gt;
    \begin{align}
      AB &amp; = (X - a)(X - b) \\
         &amp; = X^2 - aX - bX + ab \\
         &amp; = X(X-a-b) + ab
    \end{align}
  &lt;/math&gt;
Now we have something we can work with! You can see from the equation above that we can replace the multiplication of '''''A''''' and '''''B''''' with some subtractions of small numbers '''''(X-a-b)''''' a multiplication of the result of this subtraction by the 'base' number '''''X''''' and then the addition of a small multiplication '''''ab'''''. (Remember '''''a''''' and '''''b''''' are small because '''''X''''' is close to '''''A''''' and '''''B''''' and '''''a=X-A''''', '''''b=X-B'''''). The only multiplication that might be difficult is the multiplication of '''''X''''' by the result of the initial subtraction '''''(X-a-b)''''', however if we choose '''''X''''' carefully (e.g. by making '''''X''''' a power of 10) we can make sure that this multiplication is simple too. With this knowledge we can now make sense of the '''Vertically and Crosswise''' multiplication technique. i.e.
 &lt;math&gt;
  \begin{matrix} A &amp; \longrightarrow &amp; (X-A) \\  \\ B &amp; \longrightarrow &amp; (X-B) \\ \hline \quad \end{matrix}
  \quad \Rightarrow \quad 
  \begin{matrix} A &amp; \longrightarrow &amp; a \\  \\ B &amp; \longrightarrow &amp; b \\ \hline \quad \end{matrix}
  \quad \Rightarrow \quad 
  \begin{matrix} A &amp; &amp; a \\ &amp;  &amp; \downarrow \\ B &amp; &amp; b \\ \hline &amp; &amp; ab \end{matrix}
  \quad \Rightarrow \quad 
  \begin{matrix} \quad \quad A &amp; &amp; a \\ &amp; \nwarrow &amp; \\ \quad \quad B &amp; &amp; b \\ \hline (A - b) &amp; &amp; ab \end{matrix}
  \quad \Rightarrow \quad 
  \begin{matrix} \quad \quad A &amp; &amp; a \\ &amp; &amp; \\ \quad \quad B &amp; &amp; b \\ \hline (X - a - b) &amp; &amp; ab \end{matrix}
 &lt;/math&gt;
Perhaps the cleverest bit is that if the base number '''''X''''' is an appropriate power of 10, both the multiplication of '''''(X-a-b)''''' by '''''X''''' and the subsequent addition of '''''ab''''' is handled automatically by the positional shift of the digits caused by appending the '''''ab''''' digits to the end of the '''''(X-a-b)''''' digits. The only potential problem left is if the product '''''ab''''' is equal to or larger than the base '''''X'''''. In this case the positional shift of the '''''(X-a-b)''''' digits will be one too many, so instead the leading digit of the product '''''ab''''' must be 'carried' and then added to the '''''(X-a-b)''''' value.
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;

== Division techniques ==
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;</text>
      <sha1>3lmlpecdig87avyjsuz0ow5z0p4y5of</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Vedisk matematikk/Nyttige pekere</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4846</id>
    <revision>
      <id>35239</id>
      <parentid>22292</parentid>
      <timestamp>2013-11-11T22:47:59Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rotlink</username>
        <id>3173</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>fixing dead links</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1108" xml:space="preserve">Here is a list of some useful links on Vedic Maths:

* [http://books.google.co.uk/books?id=CONPBPWB8HsC&amp;printsec=frontcover&amp;dq=vedic+mathematics&amp;cd=1#v=onepage&amp;q&amp;f=false Vedic Mathematics] A new edition (1992) of the the book that started it all (originally printed in 1965) on Google Books.
* [http://web.archive.org/20071109161459/www.geocities.com/mathematics_vedic/vedic_mathematics_sutras.html Free Training on Vedic Mathematics and Tutorials on Vedic Maths]
* [http://vedicmathsindia.org/tutorials.htm Slide Shows and Video Tutorials on Vedic Maths]
* [http://www.lulu.com/content/71231 Downloadable and physical e-book on Vedic Math by Vali Nasser]
*[http://www.example.com link title]
* PowerPoint [http://www.cs.rpi.edu/~moorthy/vm/ Slides] on Vedic Maths.
* A Vedic Maths [http://www.hinduism.co.za/vedic.htm#Tutorial Tutorial].
* Vedic Mathematics [http://www.vedicmaths.org/ Academy].
* [http://www1.ics.uci.edu/~rgupta/vedic.html Nuggets] from Vedic Mathematics.
* Learn to multiply up to 19 X 19 in an hour with this free tutorial [http://www.memorymentor.com/multiplication_tables.htm Enjoy!].</text>
      <sha1>t9eqe05wjzsofiyzr2n8jm7xb6y72x1</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Vedisk matematikk/Teknikker/Addisjon og subtraksjon</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4847</id>
    <revision>
      <id>35379</id>
      <parentid>22298</parentid>
      <timestamp>2014-02-23T08:12:26Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>84.208.134.49</ip>
      </contributor>
      <comment>/* Hukommelse mot kalkulering */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="8136" xml:space="preserve">{{Vedic Mathematics/Nav|Prev=Teknikker|Curr=Addisjon og subtraksjon|Next=Tecknikker/Multiplikasjon|NextText=Multiplikasjon}}
&lt;br /&gt;
== Introduction ==
Other than counting, addition is perhaps the most basic mathematical operation. As such there are relatively few techniques to improve it's efficiency, those techniques that exist are basically ways to organise the calculation to make it simpler to compute mentally. Subtraction is similar, but in this case there are also some techniques to help with the carry/borrow process which unlike addition can run across multiple digits. You will no doubt already use most of the addition and subtraction techniques described here intuitively without thinking about them, many of the techniques may seem to be so basic that they don't deserve explanation, but it is worth re-iterating them even if just to make you aware that you are probably already using techniques that can be expanded upon to improve your arithmetic ability.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;

== Hukommelse mot kalkulering==

Det er et grunnleggende faktum at jo mer du husker, jo mindre trenger du å regne.&lt;br/&gt;
Det første du lærte om tall, var hvordan å telle. Du kan tenke på det som evnen til å legge én til hvilket som helst tall, f. eks. 0+1=1, 4+1=5, 7+1=8, 9+1=10, 10+1=11, 19+1=20, 56+1=57. Du kan instinktivt svaret på disse stykkene, fordi du har øvd på å huske dem siden ung alder (telle opp til 100).&lt;br /&gt;
Når du har lært å telle, lærer du å legge sammen tall ved telling, å legge til en om gangen (først brukte du kanskje fingrene), helt til du fant svaret. Addering blir definert som å stadig legge til én, f. eks.

*'''6 + 3'''
  &lt;math&gt;
    \begin{align}
    6+3 &amp; = 6+1+1+1 \\
        &amp; = 7+1+1 \\
        &amp; = 8+1 \\
        &amp; =9
    \end{align}
  &lt;/math&gt;
Det tat ikke lang tid før du husker summene av små tall, så du slipper å telle for å finne svaret på små stykker.&lt;br /&gt;
Dette mønstret gjentar seg om og om igjen. Når du lærer en ny algoritme, vil du automatisk, etter en stund, lære svar (ofte små svar) så du slipper å gå igjennom hele algoritmen for å få svaret. Dette er kanskje den første og mest grunnleggende aritmetiske teknikken, '''husk, så slipper du å regne'''.&lt;br /&gt;
Det er selvsagt umulig å huske alle svarene på alle algoritmene, men det er sikkert at å huske en del er 

Now it is obviously impossible to memorise the results of all possible calculations, but it is clear that a certain amount of memorisation is essential, and that some additional memorisation above the minimum requirement will vastly improve the efficiency of many calculations. Where to draw the line is difficult to say, but the following would be good basic set of results to memorise, (most of us will have already memorised these results long ago).

*'''Alle summer opp til 10.'''
  &lt;math&gt;
    \begin{align}
      2+6&amp;=? \\
      5+4&amp;=? \\
      3+4&amp;=? \\
      6+4&amp;=? \\
      etc.
    \end{align}
  &lt;/math&gt;
*'''All compositions of 10'''
  &lt;math&gt;
    \begin{align}
      1+?&amp;=10 \\
      2+?&amp;=10 \\
      3+?&amp;=10 \\
      4+?&amp;=10 \\
      etc.
    \end{align}
  &lt;/math&gt;

Just memorising the above lets you calculate any sum of two single digit numbers by partitioning and reorganising (see later), but it saves a lot of time to also memorise the sum of all pairs of single digit numbers and not just those sums up to 10. e.g.
*'''All single digit sums'''
  &lt;math&gt;
    \begin{align}
      2+9&amp;=? \\
      8+8&amp;=? \\
      4+7&amp;=? \\
      7+6&amp;=? \\
      9+7&amp;=? \\
      etc.
    \end{align}
  &lt;/math&gt;
Note that is is perhaps surprising how few people have memorised the above sums. You may think you have them memorised, but consider carefully; are you actually recovering the results from memory or are you working them out by partitioning and reorganisation. (e.g. Do you know that 7+6=13, or do you think &quot;it's one less than 7+7&quot;, or &quot;it's one more than 6+6&quot;. Do you actually know that 9+7=16, or are you thinking &quot;9+7 is the same as 10+6&quot;.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;

== Addition is Commutative ==

One of the fist things you learn about addition is that it is commutative. i.e. it doesn't matter whether you add 5 to 6 or add 6 to 5, the answer is the same no matter what order the terms are in. e.g.:
  &lt;math&gt;
    \begin{align}
      2+9   &amp;= 9+2   &amp;= 11 \\
      4+15  &amp;= 15+4  &amp;=19\\
      7+53  &amp;= 53+7  &amp;=60\\
      23+61 &amp;= 61+23 &amp;=84 \\
      etc. \\
      generally: \\
      a+b &amp;= b+a
    \end{align}
  &lt;/math&gt;

This idea is implicitly understood by everyone, (e.g. if asked to do 3+54 you would almost certainly think of 54+3 before coming up with 57), but it is important to explicitly state that '''addition is commutative''' as this rule is important in many addition algorithms. (It should also be noted that other mathematical operators are not commutative, e.g. 6-5 is '''''not''''' the same as 5-6.)&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;

== Addition is Associative ==

Another of the most basic addition laws is that addition is associative. i.e. if you have a number of additions to perform it doesn't matter which order you do them in. e.g.:

  &lt;math&gt;
    \begin{align}
      (2+9)+5  &amp;= 2+(9+5)  &amp;= 16 \\
      (4+15)+7 &amp;= 4+(15+7) &amp;=19\\
      etc. \\
      generally: \\
      (a+b)+c &amp;= a+(b+c)
    \end{align}
  &lt;/math&gt;


==Partitioning and Reorganising==

== The First Technique: Extended Counting ==

Soon after you have memorised how to count you then quickly learn how to add one to any number, e.g. you know that 7999+1=8000 even though you have almost certainly never counted from 1 to 8000! Note that you do this calculation without formally adding the digits and carrying the result. e.g. you don't do this:

  &lt;math&gt;
    \begin{matrix}
      8 &amp; 9 &amp; 9 &amp; 9 &amp; \\
        &amp;   &amp; _1&amp; 1 &amp; +1 \\
      \hline &amp; &amp; &amp; 0
    \end{matrix}
      \quad \Rightarrow \quad
    \begin{matrix}
      8 &amp; 9 &amp; 9 &amp; 9 &amp; \\
        &amp; _1&amp;   &amp; 1 &amp; +1 \\
      \hline &amp; &amp; 0 &amp; 0
    \end{matrix}
      \quad \Rightarrow \quad
    \begin{matrix}
      8 &amp; 9 &amp; 9 &amp; 9 &amp; \\
      _1&amp;   &amp;   &amp; 1 &amp; +1 \\
      \hline &amp; 0 &amp; 0 &amp; 0
    \end{matrix}
      \quad \Rightarrow \quad
    \begin{matrix}
      8 &amp; 9 &amp; 9 &amp; 9 &amp; \\
        &amp;   &amp;   &amp; 1 &amp; +1 \\
      \hline 9 &amp; 0 &amp; 0 &amp; 0
    \end{matrix}
  &lt;/math&gt;

You instead instinctively know that when adding one to any number there are only two possible outcomes.

# If the last digit is not a nine then the answer is just the same number with the last digit increased by one
# If the last digits are nines then you replace the nines with zeroes and add 1 to the first digit (working from right to left) that isn't a nine.


== Subtracting 9 ==

== Subtraction from a power of 10 ==

You will see in the multiplication section the Vedic Mathematics Sutra '''Vertically and Crosswise''' is used to multiply numbers near a power of 10, (e.g. 10, 100, 1000, etc.). The first step in this technique is to subtract the numbers you are working with from the nearest power of 10. Luckily another sutra can help with this initial subtraction.&lt;br /&gt;
'''All From 9 And The Last From 10''' tells us us how to subtract a number from the next highest power of 10; we simply subtract each digit of the number in question from 9 apart from the last one which we subtract from 10. It's as simple as that. e.g.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
*'''Subtract 8675 from 10000'''
 &lt;math&gt;
  \begin{matrix}
    9 &amp; 9 &amp; 9 &amp; 10 \\
    8 &amp; 6 &amp; 7 &amp; 5 &amp; - \\
    \downarrow &amp; \downarrow &amp; \downarrow &amp; \downarrow \\
    1 &amp; 3 &amp; 2 &amp; 5
  \end{matrix}
 &lt;/math&gt;
'''10000-8675=1325'''&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
The number you are subtracting must have the same number of digits as the number of zeroes in the power of 10 you are subtracting from. If your number has less digits than this you must pad the number with leading zeroes. e.g.
*'''Subtract 875 from 100000'''
 &lt;math&gt;
  \begin{matrix}
    9 &amp; 9 &amp; 9 &amp; 9 &amp; 10 \\
    0 &amp; 0 &amp; 8 &amp; 7 &amp; 5 &amp; - \\
    \downarrow &amp; \downarrow &amp; \downarrow &amp; \downarrow &amp; \downarrow \\
    9 &amp; 9 &amp; 1 &amp; 2 &amp; 5
  \end{matrix}
 &lt;/math&gt;
'''100000-875=99125'''&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
----
{{Vedic Mathematics/Nav|Prev=Teknikker|Curr=Addisjon og subtraksjon|Next=Tecknikker/Multiplikasjon|NextText=Multiplikasjon}}</text>
      <sha1>o18dnzj02n7b89poanpwklo805s0l2v</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:JøMa</title>
    <ns>2</ns>
    <id>4848</id>
    <revision>
      <id>22299</id>
      <timestamp>2011-01-03T21:43:57Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>JøMa</username>
        <id>1892</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: &lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;br /&gt; &lt;center&gt;&lt;font size=&quot;+20&quot;&gt;&amp;#091;[[:de:w:User:JøMa|ˈjøːˌmaˑ]]&amp;#093;&lt;/font&gt;&lt;/center&gt; &lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;br ...</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="227" xml:space="preserve">&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;
&lt;center&gt;&lt;font size=&quot;+20&quot;&gt;&amp;#091;[[:de:w:User:JøMa|ˈjøːˌmaˑ]]&amp;#093;&lt;/font&gt;&lt;/center&gt;
&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;
[[de:User:JøMa]]</text>
      <sha1>4np28gvw186v70pwlrryip4ktdi1kbn</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Viderebruksveileder</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4849</id>
    <revision>
      <id>42413</id>
      <parentid>42412</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T08:37:02Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Utviklingsfase</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="452" xml:space="preserve">{{forside|75%}}
'''Viderebruksveilederen har nå sitt hjem på [http://data.norge.no/veiledning difi.no]'''.

== Innholdsfortegnelse ==
* '''[[Viderebruksveileder/Utskriftsversjon]]'''
* {{kapittellink|Innledning}}
* {{kapittellink|Hva er åpne data?}}
* {{kapittellink|Hvorfor åpne data?}}
* {{kapittellink|Hvordan går man frem?}}
* {{kapittellink|Å stimulere til viderebruk}}
* {{kapittellink|Teknisk veileder}}

{{forrige neste|neste=Innledning}}</text>
      <sha1>cgugdmkhioz1tjfjdm29wn3rqlafuw4</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Viderebruksveileder/Innledning</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4850</id>
    <revision>
      <id>22664</id>
      <parentid>22611</parentid>
      <timestamp>2011-02-09T09:45:39Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Mboehn</username>
        <id>1188</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>/* 1. Innledning: Fremtiden er åpen */ - retta en typo, men ikke helt sikker på meningen av setningen.</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="9561" xml:space="preserve">== 1. Innledning: Fremtiden er åpen ==
Data er kunnskap. Deling av kunnskap er et strategisk virkemiddel. Det digitale samfunnet åpner for nye former for deling, og åpner nye muligheter. Datadeling hjelper oss med å oppnå spesifikke mål. Summen av all distribuert, åpen kunnskap bidrar til å skape et mer kreativt, transparent og næringsvennlig samfunn. Dette dokumentet er en innføring i temaet viderebruk av offentlige data. Veilederen skal bidra til å operasjonalisere de intensjoner som er lagt gjennom offentlighetsloven og statlige føringer. Målet er å gi en dypere forståelse for bakgrunnen for en ny praksis rundt dataåpenhet i offentlig sektor, skissere et veikart mot mere dataåpenhet for den enkelte organisasjon, og gi konkrete svar på de spørsmål og avveininger endringsprosessen skaper. 

=== Dette hjelper veilederen deg med: ===
* [http://no.wikibooks.org/wiki/Viderebruksveileder/Hvordan_g%C3%A5r_man_frem%3F#Kartlegging_av_egne_data oppskrift på hvilke data du bør starte med]
* [http://no.wikibooks.org/wiki/Viderebruksveileder/Hva_er_%C3%A5pne_data%3F definisjoner og forklaringer av sentrale begreper]
* [http://no.wikibooks.org/wiki/Viderebruksveileder/Hvordan_g%C3%A5r_man_frem%3F#Lisenser_og_kontrakteren sjekkliste for juridiske hensyn]
* [http://no.wikibooks.org/wiki/Viderebruksveileder/Teknisk_%C3%A5penhet#5-stjerners_data anbefalinger av formater]
* [http://no.wikibooks.org/wiki/Viderebruksveileder/%C3%85_stimulere_til_viderebruk#Fortell_verden_om_hva_som_er_skjedd hvordan promotere frislipp av data]
* [http://no.wikibooks.org/wiki/Viderebruksveileder/%C3%85_stimulere_til_viderebruk#5._.C3.85_stimulere_til_viderebruk inspirasjon til videre arbeid med rådata]

=== Skap et godt grunnlag for viderebruk – også for fremtiden ===
''Offentlige'' data er informasjon offentlige etater og kommuner produserer i forbindelse med arbeidsoppgaver utført på vegne av innbyggerne. I vårt informasjonssamfunn er stadig mer av denne informasjonen strukturert og tilrettelagt for interne informasjonssystemer i etatene.

Økende digitalisering skaper store muligheter for bruk av data. Ved å tilrettelegge for at rådata frigjøres i formater som er nøytrale og lette å formidle mellom maskiner, blir informasjonen også lettere å formidle mellom mennesker.

De siste årene har et nytt engasjement vokst frem hvor tilgjengeliggjøring av data ansees som en svært verdifull kilde til innovasjon. Første skritt i riktig retning har vært å erkjenne at folk utenfor det offentlige kan ha vel så god kjennskap til hvordan disse dataene best kan benyttes, som forvaltningen selv. Neste steg har vært å reflektere over hva slags data forvaltningen faktisk sitter på. Hva er data? Hva er offentlige data og hva bør være '''åpne''' offentlige data?

Utvikling med tanke på fremtiden handler om å ivareta de verdiene vi har og skape nye verdier for generasjoner etter oss. En av de viktigste verdiene for etterkommere og dagens samfunn er å skape gjennomsiktige organisasjoner, prosesser, systemer, regelverk og data.

=== En råvare for utvikling i politikken, i forvaltningen og i næringslivet ===
Offentlige etater sitter på store datamengder som kan være av interesse for eksterne aktører, men uten kapasitet til å dekke alle informasjonsønsker innbyggerne måtte ha. Ved å tilgjengeliggjøre informasjonen i strukturerte åpne dataformater og tilsvarende bruksvilkår, tilrettelegger man for både selvbetjening og utvikling av nye tjenester på områder der etaten eller kommunen ikke har tid eller ressurser til å gjøre jobben selv.

Offentlige data har til nå vært produsert innen separate enheter i en svært mangfoldig forvaltning. Vi ser derfor på et fragmentert, men veldig spennende og mangfoldig datatilfang. Når disse dataene tilgjengeliggjøres for viderebruk, kan hvert enkelt datasett vise seg svært verdifulle satt sammen på nye måter.

Vi har rådata for geologi, demografi, kartografi, kulturarv, skoleverket, eiendomsforvaltningen, forbruk, helse og så videre. Slippes disse fri, vil nye hoder kunne se nye muligheter – og sammen klarer vi kanskje å skape gulldata av grådata.

I det digitale informasjonssamfunnet er mengden data og antallet datakilder blitt overveldende. Hvordan sikrer vi en hensiktsmessig infrastruktur for at den tilgjengelige kunnskapen på små og store felt benyttes best? Hvordan kan vi gjøre data til et råstoff for utvikling − i politikken, i forvaltningen og i næringslivet?

=== Deling er ikke vanskelig ===
Tilgjengeliggjøring av offentlige data trenger ikke å være verken tidkrevende eller komplisert. I denne veilederen beskrives både hvordan en etat eller en kommune kan ta små enkle grep som gir rask gevinst. I sin enkleste form kan etaten dele et regneark med faktaopplysninger som presenteres i en offentlig rapport, for så fortløpende gå videre med økt grad av tilrettelegging etterhvert som etaten eller kommunen får erfaring med hva som fungerer best, hvordan det gjøres og hva som etterspørres.

Gjennom fellesføringene for 2011 har Fornyingsdepartementet vedtatt at alle etater skal tilgjengeliggjøre egnede rådata i maskinlesbare formater i 2011. Tilgjengeliggjøring av offentlige data vil derfor være en aktivitet hvor det ønskes ekstra innsats, og resultatene vil bli synliggjort i enhetenes årsrapporter, virksomhetenes nettsteder og på nettstedet data.norge.no.

=== data.norge.no ===
[http://data.norge.no/ Data.norge.no] ble lansert som en nasjonal datakildekatalog 29. februar 2011 (med blogg på plass i april 2010). Det er en møteplass ikke bare mellom databrukere og Fornyingsdepartementet, men også mellom databrukere og dataeiere. Vi inviterer derfor alle som er opptatt av offentlige data – enten de jobber i offentlige etater og forvalter data eller de er databrukere som prøver å sette sammen nye, innovative nettjenester – til å følge bloggen på data.norge.no og delta i debatten!

=== Om hovedforfatterne ===
'''Anne Aaby''' har en master i samfunnsgeografi, fra Universitetet i Oslo. Hun er bygeograf med fordypning innen innovasjon og regional utvikling. Hun er initiativtaker og ansvarlig redaktør i [http://www.masterbloggen.no masterbloggen.no]. Masterbloggen er et av prosjektene som vant «Nettskap 2.0» - konkurransen. Hun er partner i [http://studionetting.no/ Studio Netting] som er et design- og webbyrå. Skribent og blogger.

'''Anders Brenna''' kommer fra internett. Han er gründer av Gravemaskinen.no, teknologiskribent i Kampanje og iPhone-utvikler. Anders er tidligere nettsjef i Teknisk Ukeblad, redaksjonssjef i [http://digi.no digi.no] og har jobbet som blant annet utvikler, prosjektleder, IT-konsulent innen IT-drift, og kursinstruktør i IT-bransjen.

'''Pia Jannike Virmalainen Jøsendal''' har tverrfaglig bakgrunn fra Universitetet i Bergen med en master i humanistisk informatikk. Hun arbeider til daglig i Computas AS som rådgiver og konsulent innen informasjonsarkitektur, åpne (offentlige) data og semantisk webteknologi og er fagleder i faggruppen for Semantisk web og Informasjonsarkitektur i Dataforeningen. Hun er aktiv foredragsholder, konferansearrangør og entusiast

'''Anders Waage Nilsen''' er konsulent og daglig leder i medieutviklingsprosjektet MediArena. Han har studert [http://www.uib.no/sampol sammenliknende politikk] ved Universitetet i Bergen, er tidligere journalist i dagspressen (Bergens Tidende og Dagbladet), har vært ansvarlig redaktør i magasinet [http://www.friflyt.no Fri Flyt] og bidratt i flere bøker (relatert til friluftsliv). Han har også ledet komplekse prosjekter i grensesnittet teknologi/reiseliv. Er en meget sporadisk [http://waagenilsen.wordpress.com/ blogger].

=== Eksempler på åpne datasett ===
Dette er tre eksempler på problemstillinger som kan løses ved hjelp av åpne offentlige data:

'''1. Hvilke næringer vokser i hvilke regioner?'''
* [http://www.statkart.no/nor/Land/Fagomrader/Stedsnavn/Sentralt_stadnamnregister_SSR/ Stedsnavnsdatabasen]
* [http://www.brreg.no/ Brønnøysundregistrene]
* Skattelister for foretak og informasjon fra statistisk sentralbyrå (SSB)

Krysses disse dataene kan man få oversikt over lønnsomme bedrifter sortet på region og nisje. Dette er informasjon kommuneplanleggere, investorer, arbeidssøkere, lærere i samfunnsfag og etablerere på hver sin måte ville hatt interesse av.

'''2. Kartlegge spredning av skadedyr'''
* Kartdata
* Observasjoner fra allmennheten

Kartdata får økt verdi når allmennheten bidrar med sanntidsobservasjoner. Et interaktivt kart kan vise spredning av skadedyr ved hjelp av innbyggere, foreninger eller organisasjoners observasjoner.

'''3. Hvilke skoler bidrar til sosial utjevning?'''
* Skattelister
* SSB
* Fylkeskommunale databaser
* Skoleporten

Ved å krysse ulike offentlige data kan man for eksempel produsere [http://www.ssb.no/emner/04/02/30/rapp_201036/ skolebidragsindikatorer]. Foreldres inntekt og utdanning, ressurser som flyter til skolen, krysset med elevenes resultater produserer det som kalles en skolebidragsindikator. Skolebidragsindikatoren forteller hvor mye skolen bidrar til sin elevmasse. Bidrar skolen til å jevne ut sosiale forskjeller? Om vi antar at noen skoler bidrar til at elever fra mindre ressursrik bakgrunn også klarer å hevde seg, kan man anta at det finnes skoler som ikke får dette til.

Krysser vi offentlige åpne data for å produsere skolebidragsindikatorer, vil vi kunne vite hvilke skoler som trenger ekstra ressurser for å hjelpe sine elever frem.</text>
      <sha1>6njwfo0hhgzpfztz2o2x7dzg1fgh2t5</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Viderebruksveileder/Hvorfor åpne data?</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4851</id>
    <revision>
      <id>22607</id>
      <parentid>22599</parentid>
      <timestamp>2011-02-02T18:37:09Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Waagenilsen</username>
        <id>1907</id>
      </contributor>
      <comment>/* Vanlige motforestillinger */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="15109" xml:space="preserve">== Hvorfor åpne data? ==
Utviklingen av digital informasjonsteknologi har gjort det som før var ugjennomtrengelige, overveldende tallkolonner til en råvare for viderebruk. Innbyggere, teknologiaktører, medier, politikere og offentlige virksomheter har i dag mulighet til å bruke data på helt nye og innovative måter.

Offentlige data er som hovedregel arkivert og forvaltet av den enkelte etat, uten tydelige overordnede nasjonale føringer. Derfor er det i dag vanskelig å få oversikt over hva slags data som faktisk produseres. Å gjøre disse dataene tilgjengelige vil gi vårt samfunn et konkurransefortrinn i et kunnskaps- og teknologibasert samfunn

Dataene kan settes sammen som byggeklosser for å lage helt nye informasjonstjenester, som igjen kan gjøre vår hverdag mindre sårbar, bedre informert og mer effektiv. Privatpersoner, organisasjoner og nettverk har forskjellige samfunnsbehov sett ut i fra sine særegne perspektiver. Ved å etablere et tydeligere regime for hvilke data som skal deles, og hvordan data skal deles, skaper vi en infrastruktur for ny innsikt og bedre samhandling. Internasjonal erfaring tyder på at en slik infrastruktur legger grunnlaget for nye informasjonstjenester og økt involvering fra innbyggere, organisasjoner og bedrifter.  

Et sentralt poeng med åpne data er at data kommer til nytte i nye sammenhenger, og får ny verdi utover den sammenhengen de opprinnelig ble skapt i. Hvilke rådata som viser seg å være av spesiell samfunnsmessig verdi, er vanskelig å vite på forhånd. Innovasjon oppstår når det blir identifisert nye muligheter i eksisterende datasett. Erfaringer fra andre land viser at ny innsikt og spennende tjenester skapes når ulike datasett kobles sammen eller presenteres på nye plattformer og i nye sammenhenger. Ofte kombineres datasett med ulikt opphav i forvaltningen.

I det norske samfunnet har vi lang tradisjon for å dele kunnskap, og bygge samfunnets kollektive kompetanse gjennom skolesystemet og en velutviklet dialog mellom offentlig sektor, næringslivet og sivilsamfunnet. Tilgjengeliggjøring av offentlige rådata er et naturlig neste steg på veien inn i den digitale tidsalder.

=== Derfor er tilgjengeligjøring av offentlig data viktig ===
Vi har allerede fascinerende eksempler i Norge, og utenlands, på hvordan private initiativ har laget nyttige tjenester som kommer samfunnet til gode ved å tilby sammensatt informasjon. Noen områder ser ut til å være av spesiell samfunnsmessig verdi:

* '''Transparens'''. Ved å åpne data gis næringsliv og sivilsamfunn bredere innsikt i offentlige prosesser. Det bidrar også til en mer opplyst og faktabasert samfunnsdebatt, samt at det gjør offentlige strategier mer etterrettelige og etterprøvbare. Dermed styrkes også tillitten til offentlig sektor og det politiske systemet. Rådata gjør det også mulig for media å fremstille komplekse datasett gjennom visuelle applikasjoner, samt at det åpner for at borgere og media kan komme med korreksjoner til datagrunnlaget. 

* '''Effektivisering og innovasjon'''. Gjennom åpne data deles kunnskap på tvers av sektorer og forvaltningsorganer. Mer og bedre data gir grunnlag for bedre beslutninger. Ved å dele data åpner man også opp for nye blikk på offentlig sektors informasjonsløsninger, og legger tilrette for kreativt samspill med utviklere, media og andre teknologikyndige borgere. 

* '''Næringsutvikling'''. Åpne data bidrar til at kommersielle aktører kan skape verdiøkende tjenester, og er råvaren et hurtig voksende globalt marked for applikasjoner og verdiøkende tjenester. 

* '''Demokratisering'''. Ved å åpne data får borgerne tilgang til grunnlaget for beslutninger og prioriteringer i offentlig sektor. Det gir et bedre grunnlag for evaluering av politisk måloppnåelse, og bidrar til en mer bredspektret flora av ytringer og innspill i den politiske prosessen. Ved å etablere en &quot;åpenhetskultur&quot; rydder man også vei for nye måter å inkludere et bredere publikum i de politiske prosessene.

=== Slik kan offentlige data kommet til nytte ===
Digital informasjonsteknologi (IKT) har dramatisk endret brukspotensialet for offentlige data. Data er drivverket i applikasjoner og nettbaserte tjenester, og det digitale formatet er egnet til å koble sammen ulike datasett til nye analyser og tjenester. Det gjør det blant annet mulig å visualisere komplekse sammenhenger, samt at det inviterer til videre utforskning av nye bruksområder.

EUs viderebruksdirektiv definerer viderebruk som «personer eller juridiske enheters bruk av offentlige myndigheter dokumenter til andre kommersielle eller ikke-kommersielle formål enn den offentlige oppgave som dokumentene ble utarbeidet til».  Her kommer innovasjonspotensialet inn: Data kan komme til nytte i nye sammenhenger de opprinnelig ikke var ment for. 

Når data deles med flere åpnes det for nye perspektiver på hvordan datene kan anvendes. Nedenfor har vi listet opp noen eksempler på de verdier offentlige data kan bidra til å skape.

* '''Nyttige borgertjenester.''' De mest nærliggende eksemplene er hvordan frislipp av værdata og rutetidsdata har skapt grunnlag for helt nye og effektive informasjonsløsninger i både privat og offentlig sektor. Etter at [http://www.tfl.gov.uk/ Transport for London] (TFL) åpnet sine rutetids- og sanntidsdata, dukket det opp en lang rekke nyttige informasjonstjenester som reduserte terskelen for å bruke kollektive transportmidler. På det danske nettstedet [http://husetsweb.dk/ husetsweb.dk] kan man enkelt finne ut hvordan energieffektiviserer hjemmet sitt, inkludert plan for finansiering og finne frem til de beste håndverkerne. Tjenesten bruker offentlige data som er sammenstillet med et register for lokal næringsvirksomhet.
* '''Ny innsikt ved kobling av data.''' Ofte kan det gjøres nyttig og korrigerende innsats fra media og interesseorganisasjoner ved å kombinere ulike data. Et eksempel er miljøforkjempere i EU som har krysskoblet informasjon om hvilke fiskebåter som både mottar fiskerisubsidier og samtidig er domfelt for ulovlig fiske. Slik skaper de ny innsikt og legger grunnlag for debatt om subsidieregimet og hvorvidt insentivene understøtter målet om en bærekraftig fiskeriforvaltning.  http://fishsubsidy.org/
* '''Interaktiv visualisering av komplekse data.''' Særlig komplekse data har et stort potensiale i å kommuniseres mer effektiv. Et eksempel på slike komplekse data er offentlige budsjetter og regnskap. I Tyskland ble det tyske statsbudsjettet tilgjengeliggjort av idealister i Open Knowledge Foundation på nettstedet [http://bund.offenerhaushalt.de/ offenerhaushalt.de]. Et liknende prosjekt ble gjennomført med bybudsjettet for Bergen kommune på nettstedet [http://datagartneriet.no/ datagartneriet.no]].
* '''Ny forretningsutvikling.''' Viderebruk av offentlige data kan også skape grunnlag for ny næringsutvikling. Et nærliggende eksempel er selskapet StormGeo, som springer ut av TV2, og bygger hele sin virksomhet på viderebruk av meteorologiske data. Gjennom analyse, visualisering og videreforedling har de etablert spesialiserte værvarslingstjeneser for blant annet energisektoren, og er blitt en viktig kunnskapsbasert eksportbedrift.
* '''Nye løsninger for innsyn i politiske prosesser.''' Andre interessante tjenester viser hvilke sosiale arrangementer ulike politikere vil delta i, og hvor skattepengene forsvinner. På folketsting.dk kan man følge med på hvordan lovprosesser arter seg og se status på gitte lovforslag og hvilke politikere som er sentrale i prosessen. Drammens Tidende har utviklet Buskerudbenken på nett, som kombinerer redaksjonell omtale av stortingspolitikere fra Buskerud, med fakta og stortingsstatistikk knyttet til den enkelte politiker.  
* '''Effektiviseringsløsninger i offentlig sektor.''' Selv om distribusjon av data på tvers av offentlige etater ikke er innenfor EUs definisjon av viderebruk, vil man ved å åpne data kunne utløse et innovasjonspotensiale også i den enkelte offentlige virksomhet. Dette kan utløses både ved intern utvikling, og via initiativ som kommer fra eksterne aktører. Et eksempel er Freie Universiteit i Amsterdam, som i et pilotprosjekt har lagd en helt ny informasjonsløsning for brannvesenet i Amsterdam. Løsningen kombinerer veidata, sanntids trafikkmålinger, adressedata med beboerdata og byggesaker knyttet til den enkelte eiendom. Slik kan man, i sanntid, få ut raskeste vei til stedet (basert på trafikksituasjonen akkurat nå), beboere med adresse på stedet, og oppdatert byggteknisk informasjon om bygget som brenner.  

USA, Canada, Storbritannia og New Zealand er foregangsnasjonene for satsning på åpne offentlige data. Her ser vi fremveksten av møteplasser med lister over tilgjengelige data hvor disse vurderes og diskuteres. Disse møteplassene er yngleplasser for nytenking og promotering av nye tjenester. Nye løsninger oppstår også som et resultat av aktive initiativ fra dataeier (se flere detaljer i kapittel 4).  

Man har også sett ideer vokse frem som løser pragmatiske utfordringer i bybildet eller unødvendig ressursbruk for individer. Vegvesenet har etablert [http://www.vegvesen.no/Kjoretoy/Fakta+og+statistikk/Kjoretoyopplysninger/SMS+tjeneste/56050.cms en tjeneste der bilers registreringsnummer er koblet med eiers telefonnummer]. Tjenesten kan for eksempel bidra til at man kan avverge feilparkeringer ved hjelp av mobile applikasjoner.

=== Offentlighetsloven og statlige føringer ===
EU vedtok i 2003 viderebruksdirektivet (direktiv 2003/98/EF), som ble implementert i norsk lov gjennom den nye offentlighetsloven som trådte i kraft 1. januar 2009. Viderebruksdirektivet krever at alle aktører likebehandles, altså at all informasjon gjøres tilgjengelig på like vilkår. Samtidig oppfordrer direktivet til å gjøre mer informasjon tilgjengelig så enkelt som mulig.

Innen temaet viderebruk av offentlig informasjon trekkes ofte offentlighetsloven § 9 frem. Etter § 9 har man innsynsrett i en «samanstilling av opplysningar som er elektronisk lagra i databasene til organet», dersom sammenstillingen «kan gjerast med enkle framgangsmåtar». I en del situasjoner vil et aktivt arbeid med tilgjengeliggjøring av data derfor kunne redusere arbeidsmengden knyttet til behandling av innsynsbegjæringer.

I tillegg til dette er tilgjengeliggjøring av offentlig sektors data vedtatt som en av fem fellesføringer for 2011. Fellesføringen krever at etatene skal tilgjengeliggjøre «egnede rådata i maskinlesbare formater», men presiserer at dette kun gjelder data det er enkelt og billig å tilgjengeliggjøre. Hensikten med føringen er å tilgjengeliggjøre data det er enkelt å tilgjengeliggjøre først, for å komme igang og for å lære mer om hvordan offentlige data bør tilgjengeliggjøres og hvilken verdi det kan ha for samfunnet. Fellesføringen sier imidlertid også at data normalt skal gjøres tilgjengelig i maskinlesbare formater ved etablering av nye eller oppgradering av eksisterende publikumstjenester med utgangspunkt i rådata.

Selve fellesføringsteksten slik den er formulert i [http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/rundskriv/2010/fellesforinger-tildelingsbrevene-for-201.html?id=624792 rundskriv P 5/2010]:

:Etatene skal gjøre egnede og eksisterende rådata tilgjengelige i maskinlesbare formater. Dette gjelder informasjon som har samfunnsmessig verdi, som kan viderebrukes, som ikke er taushetsbelagte og der kostnadene ved tilgjengeliggjøring antas å være beskjedne (bortfall av inntekter ved salg av data anses som en kostnad).

:Formater og bruksvilkår må være i overensstemmelse med Referansekatalogen og FADs føringer på nettstedet data.norge.no. Informasjon om hvilke rådata som er tilgjengelige, skal publiseres på virksomhetens nettside. Dette bør ses i sammenheng med registrering av datasett på nettstedet data.norge.no.

:Etater som vurderer å etablere nye eller å oppgradere eksisterende publikumstjenester med utgangspunkt i rådata, skal normalt gjøre disse rådataene offentlig tilgjengelige i maskinlesbare formater, dersom ingenting er til hinder for slik tilgjengeliggjøring av rådata. Før virksomheten eventuelt selv etablerer nye publikumsløsninger basert på rådata, må det vurderes om det er mer kostnadseffektivt å tilgjengeliggjøre rådata i maskinlesbare formater som grunnlag for at andre kan utvikle tjenester.

:Det skal fremkomme av årsrapporten hvilke data som er gjort tilgjengelige. Dersom publikumstjenester blir etablert uten tilgjengeliggjøring av rådata, skal dette begrunnes i årsrapporten.

=== Vanlige motforestillinger ===
'''Vi vet ikke hva dataene våre kommer til å bli brukt til.''' Helt korrekt, selvsagt, men et argument som veier desto tyngre for å frigjøre dataene er nettopp at dataeier ikke kan forutse hvilken bruk og nytteverdi alle egne datasett kan ha for andre. Det er nettopp der gjennomslagskraften for innovasjon er så stor. Det er ved utvelgelsen av hvilke datasett som er mulige å gjøre tilgjengelige, at dataeier sørger for at nyttige og brukbare faktarelaterte data kan frigjøres.

'''Pris og kostnader ved tilgjengeliggjøring.''' Initiering og vedlikehold av data vil selvsagt kreve ressurser. Den optimistiske siden ved dette er at man forhåpentligvis får igjen for investeringen, i form av økt innovasjonsrate, bedre utnyttelse av dataene og i det lange løp en kultur som allminneliggjør innovasjon og øker sjansen for innovasjon i offentlig sektor. Data skal i hovedsak være fritt tilgjengelig. I enkelte tilfeller kan man prissette bruk av data. Les mer om dette i seksjonen om salg av data.

'''Er dette våre data? Ingen føler eierskap til dataene.''' Arv av både systemer og datainnhold er vanlig i mange organisasjoner. Gjenbruk av gamle strukturer som er uoversiktlige er utfordrende og få eller ingen har eierskap til disse dataene. Ved å samle små sett av data i lister eller i andre formater kan disse dataene få nytt liv ved at både eierskap gjenopprettes og nye muligheter for bruk kan skapes - i og utenfor egen organisasjon.

'''Datapubliseringer er utenfor kjerneaktivitetene.''' Datapublisering er et virkemiddel som kan bidra til å nå spesifikke mål.  Fordelen med å gjøre sine egne data tilgjengelige er at organisasjonen åpner for at eksterne lager tjenester som på sikt kan lette arbeidet som ligger innenfor kjerneaktivitetene. Oversikt over tilgjengelige data, kompetanse i organisasjonene og god teknisk infrastruktur er av nytte uavhengig av om man skal dele data.

'''Vi har ingen kontroll over hvilke datasett som krysses med våre egne.''' Nei, det har du ikke i utgangspunktet. Det at datasett kombineres eller tilgjengelligjøres i nye sammenhenger vil ofte bidra til ny innsikt og spennende løsninger. Derfor er så åpne lisenser som mulig å anbefale. Ulike lisenstyper kan i noen  grad bidra til at du får en oversikt over hvem som laster ned dataene, og regulere adgangen til å videreforedle dem.

{{forrige_neste|forrige=Innledning|neste=Hvordan går man frem?}}</text>
      <sha1>egqvrve4qi7m72kgqh13q9rnkpj2c6u</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Viderebruksveileder/Hva er åpne data?</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4852</id>
    <revision>
      <id>22606</id>
      <parentid>22581</parentid>
      <timestamp>2011-02-02T18:35:08Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Abrenna~nowikibooks</username>
        <id>1925</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>/* 3. Hva er åpne data? */ Skriveleif + avsnittsinndeling</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="4698" xml:space="preserve">== 3. Hva er åpne data? ==
Data brukes som en betegnelse for biter av informasjon. Disse bitene er fleksible enheter som kan samles, struktureres og deles. Når mange databiter settes sammen får vi et datasett – som gir oss informasjon om større sammenhenger.  Det å produsere, analysere og kombinere data er grunnlag for innovasjon både i privat og offentlig sektor. 

Offentlig sektor har en strategi for data, som ivaretar og rendyrker det verdiøkende potensialet i systematisert kunnskap. Denne veilederen fokuserer på hvordan økt dataflyt mellom offentlig sektor og offentligheten kan bidra til at data kommer til nytte i nye sammenhenger, og bli en råvare som bidrar til positive prosesser i et samfunnsperspektiv. 

Med åpne data menes data som er tilgjengelige for allmenheten. I denne sammenheng betyr dette at de i sin helhet er tilgjengelige for både mennesker og maskiner utenfor etaten.

=== Hva menes med å åpne data? ===
Offentlige etater utfører sine arbeidsoppgaver med utgangspunkt i opplysninger lagret som informasjonsbiter i interne datasystemer. Når vi snakker om å åpne data er det egentlig bare snakk om noe så enkelt som å dele eksisterende faktaopplysninger med resten av samfunnet. Det innebærer også å tilgjengeliggjøre datagrunnlaget i maskinlesbare formater slik at eksterne aktører kan integrere data i digitale løsninger så sømløst og friksjonsfritt som mulig.

Open Knowledge Foundation sin definisjon: http://www.opendefinition.org/
Opengovdata.org definerer følgende: http://www.opengovdata.org/home/8principles

* '''Offentlige data:''' Informasjon som offentlige etater og kommuner besitter i forbindelse med arbeidsoppgaver som utføres på vegne av innbyggerne.
* '''Åpne offentlige data:''' Data produsert av etater og kommuner som er gjort tilgjengelig i et slikt format at dataene kan viderebrukes i nye sammenhenger av interne og eksterne aktører, kommersielle som ideelle organisasjoner.
* '''Maskinlesbare data:''' Ikke alle formater er maskinlesbare. PDF’er og bildefiler kan for eksempel ikke leses av en maskin og egner seg dårlig til viderebruk, mens dataformater som f.eks. XML og CSV kan deles på tvers av forskjellige IT-systemer. For at maskinlesbarheten skal bli enda bedre kan RDF og JSON benyttes.

=== Hva slags data skal åpnes? ===
Det vil som regel dreie seg om informasjon som er lagret i en database, enten det er del av en større sentralisert løsning, eller noe så enkelt som et regneark.

Selv om etaten selv har en god forståelse av hva som er nyttig og interessant, er det viktig å ta høyde for at eksterne brukere kan ha andre behov og ideer. Det er derfor viktig å tilgjengeliggjøre så komplette datasett som mulig.

Eksempler på slike datasett kan være alt fra enkle lister og tabeller i saksdokumenter og rapporter, til avanserte databaser med informasjon fra flere av etatens datasystemer.

* Dataunderlag fra spørreundersøkelser
* Ledige stillinger
* Ledighetstall
* Årsregnskap og budsjetter
* Kontakt- og lokaliseringsinformasjon for etatens virksomheter
* Aggregert informasjon om innbyggere

=== Hva slags data skal ikke åpnes? ===
I arbeidet med å åpne data må det tas hensyn til at det er flere grunner til at noen typer data ikke kan eller bør åpnes for allmennheten. Datasettene må vurderes opp mot opphavsrett, personvern og offentlighetsloven før de gjøres åpent tilgjengelig.

Dersom andre enn etaten selv sitter på hele eller deler av opphavsretten til datasettene må tillatelse innhentes. Ved eventuelle problemer bør muligheten for å åpne deler av datasettet vurderes.

Ønsket om åpne offentlige data kan i noen tilfeller komme i interessekonflikt med innbyggernes behov for et sikret personvern. Det vil i stor grad være opplagt hva som er problematisk og hva som ikke er det, men dette må alltid vurderes før etatens datasett åpnes for allmennheten. I utgangspunktet skal personsensitive opplysninger ikke deles, mens aggregerte opplysninger om f.eks. arbeidsledighet og folkehelse kan deles under forutsetning av at datagrunnlaget er stort nok slik at enkeltpersoner ikke kan identifiseres. I tvilstilfeller må det settes av tid til en mer omfattende evaluering.

Offentlighetsloven skal sikre innbyggernes innsyn i offentlige etaters dokumenter, men har også regler for hva slags data som ikke skal deles av hensyn til taushetsplikt. Disse reglene er primært rettet mot personsensitive opplysninger som ikke skal åpnes av hensyn til personvernet, men datasettene må også vurderes opp mot reglene for å avklare eventuell andre grunnlag for taushetsplikt.

{{forrige_neste|forrige=Hvorfor åpne data?|neste=Hvordan går man frem?}}</text>
      <sha1>nqegkovhkfdpkrcf2ww5vsexf96p6sv</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Viderebruksveileder/Hvordan går man frem?</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4853</id>
    <revision>
      <id>23479</id>
      <parentid>22859</parentid>
      <timestamp>2011-03-18T21:16:01Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Hasorli</username>
        <id>2006</id>
      </contributor>
      <comment>/* Teknisk åpenhet */  Oppdateringer kan gjøres tilgengelig som endringsfiler [patch/diff] og via rsync.</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="24598" xml:space="preserve">== 4. Hvordan komme igang? ==
Målet med denne veilederen er å etablere en godt forankret strategi i egen organisasjon som håndterer både interne utfordringer og ytre press. Denne delen av veilederen beskriver fremgangsmåten for hvordan man åpner opp sine data i maskinlesbare formater. Rådene er basert på både norske og internasjonale erfaringer og dokumenterte råd for beste praksis. 

Veilederen er ment for offentlig sektor på statlig, regionalt og lokalt nivå – disse representerer tjenesteproduksjon og kontrollinstanser på svært mange og ulike felt i samfunnet. Det er per dags dato store forskjeller i praksis knyttet til hvordan man fremskaffer, lagrer og gjør data tilgjengelige. Nye åpenhetsrutiner blir i praksis først og fremst en utvikling av eksisterende virksomhet. Hvor store tilpasninger som må gjøres vil variere sterkt.

Det finnes likevel noen overordnede prinsipper som kan være retningsgivende for etater som planlegger å åpne opp sine data:

'''1. Etabler en prosess, ikke et prosjekt.''' Å åpne data er ikke noe du gjør én gang. Det handler om å etablere en varig praksis, der målet er å bli stadig flinkere. Det betyr at dataåpenhet må forankres organisatorisk og kulturelt, og at denne (nye) delen av virksomheten må speiles i budsjettprioriteringer både på kort og lang sikt.

'''2. Gjør det enkelt.''' Start prosessen så tidlig som mulig, men i liten skala og prioriter det enkle først. Begynn gjerne med ett enkelt datasett. Ofte er det så enkelt som å distribuere grunnlagstallene som en excelfil istedenfor som en pdf eller et annet ikke-maskinlesbart format. Gjør deg erfaringer, og utvid praksisen organisk. Det kan godt hende du lanserer et datasett uten at noe skjer. Det er helt naturlig. Det er ikke slik at utviklere og journalister kaster seg over alt som er maskinlesbart. Du er uansett på riktig vei.

'''3. Involver brukere av dine data.''' Trekk inn aktive og potensielle brukere av dine data så tidlig og så ofte du kan. Alt fra ekstraordinært interesserte borgere, til selskaper, media og utviklere kan gi deg nyttige innspill, og bidra til læringskurven. Husk at dine data ikke alltid benyttes av brukere direkte, men ofte gjennom mellomparter som baker data inn i ulike informasjonstjenester. Et eksempel på dette er kartfestede data. De færreste har bruk for et datasett med kartkoordinater, men når først noen har lagt disse dataene inn i et kart, vil flere kunne analysere og nyttiggjøre seg dem på ulike måter.

'''4. Identifiser frykt og motforestillinger.''' Særlig i større organisasjoner kan dataåpenhet skape motforestillinger. Det kan dreie seg om alt fra feiloppfatninger knyttet til «eierskap» av data som etter offentlighetsloven skal være tilgjengelig, til relevante innsigelser knyttet til sensitivitet og personvern. Det er viktig at slike motforestillinger blir tatt på alvor og diskutert i din organisasjon. Denne veilederen kan forhåpentlig bidra til å rydde av veien ubegrunnede «eierskapsholdninger»  til data som er finansiert av det offentlige.


=== Kartlegging ===
En prosess rundt dataåpenhet bør etableres på et godt grunnlag. Kartleggingsjobben har en egenverdi ved at en organisasjon kan få en bedre oversikt over hvilke datasett man sitter på, og hvilke prosedyrer som er knyttet til publisering og innsyn. 

==== Kartlegging av rutiner, roller og beslutningsprosesser ====
Å starte en prosess for å åpne data innebærer å skaffe seg oversikt over eksisterende rutiner, mandater, beslutningsprosesser og nøkkelpersoner i egen organisasjon. Alle involverte aktører bør delta i prosessen. Ofte er det slik at spørsmål om tilgang til rådata ligger et sted mellom strategisk ledelse, informasjonsavdelingen og IT-avdelingen. Det er en problemstilling som både er av teknisk karakter (filformater etc.) og av prinsipiell juridisk karakter (innsynsrett, opphavsrett, personvern, etc.) og strategisk karakter (åpenhetspraksis, kjernevirksomhet, måloppnåelse, etc.). Prosessene for å håndtere åpne data bør også ofte avklares og synliggjøres. Det har stor verdi å avklare rollene rundt 1) rutiner ved innsynsbegjæringer, 2) beslutning om videredistribusjon/åpning og 3) tilrettelegging for publisering, 4) mottaksapparat for innspill og feilmeldinger. Det er også viktig å avklare oppfølgingsansvar.

==== Kartlegging av teknisk infrastruktur ====
Foruten politisk vilje og administrativ kapasitet trenger man en teknisk infrastruktur som støtter eksport og distribusjon av rådata. Dette har vist seg å være en flaskehals. Noen ganger er datasett i praksis publisert på nettet via et publiseringssystem, men ikke tilgjengeliggjort i maskinlesbare formater. Da blir det vanskelig å viderebruke datasettet, selv om det er lett å finne enkeltopplysninger gjennom publiseringssystemet.

==== Kartlegging av egne data ====
Hvilke data forvalter din offentlige virksomhet som bør kunne tilgjengeliggjøres for viderebruk? Dette spørsmålet er det ikke alltid så lett å få svar på og er avhengig av rutinene knyttet til lagring og katalogisering av data. Ofte forvaltes data som ikke hele organisasjonen er klar over, men som likevel kan være nyttig for andre. En kartlegging bør se på hele virksomheten. Hvilke data bruker din etat som grunnlag for beslutninger? Hvilke data fremskaffes av din etat? Har dere opparbeidet referansedata som kan deles? Hvordan lagres data? I hvilke formater? Hvordan konverteres disse formater før publisering, og hvordan begrunnes praksisen? Disse spørsmålene bør betraktes i lys av nasjonale føringer, en stadig mer digitalisert informasjonsutveksling og andres erfaringer med en åpne og maskinlesbare formater.  

I en kartleggingsfase, og under arbeidet med å analysere datasettene, er det viktig å belyse enkelte spesifikke områder som sterkt kan påvirke hvordan prosesssene som organisasjonen må støtte. Disse beskriver vi under:

{| class=&quot;wikitable&quot; width=&quot;40%&quot;
|-
! Noen eksempler på data
|-
| I offentlig sektor vil det ofte variere sterkt hvilke data som potensielt bør publiseres. Her er noen eksempler på data som ofte publiseres ikke-maskinlesbart, men som med hell kan publiseres som rådata:

* Budsjettdokumenter
* Dokumenter som presenteres i årsmeldinger etc. Måloppnåelse etc.
* Resultater fra spørreundersøkelser
* Kataloger over offentlig eid fysisk infrastruktur
* Organisasjonsmodell
* Oversikt over politiske tillittsvalgte og administrativ ledelse
|}

'''«Farlige data»'''

Å  tilgjengeliggjøre data kan skape motstand internt, også i tilfeller der det er utvilsomt at informasjonen er omfattet av offentlighetsloven og innsyn uansett må gis. Det er mange årsaker til denne motstanden.

* Kvaliteten på dataene er dårlig. Man kan bli «avslørt» og kritisert for å ikke å ha god nok oversikt eller kontroll.
* Dataene kan avsløre at man ikke har oppnådd tilfredsstillende politiske eller administrative målsetninger, eller avsløre strukturelle utviklingstrekk som stiller dataeier i et dårlig lys.

En omdømmebyggende og potensiell “åpenhetsstrategi” kan få et kraftig tilbakeslag ved et forsøk på selektiv tilbakeholdelse. Ingen av disse motforestillingene gir juridisk grunnlag for tilbakeholdelse av data. Når det gjelder frykten for datakvalitet, vil denne kritikken kunne imøtegås ved at man ber om innspill fra brukere om hvordan datasett kan bli bedre.

{| class=&quot;wikitable&quot; width=&quot;40%&quot;
|-
! Tips: Bli inspirert og se etter gode eksempler
|-
| Dataåpenhet er et relativt nytt fenomen, og det kan være både nyttige tips og inspirasjon å finne ved å besøke andre virksomheters nettsteder. Internasjonalt er det særlig USA, Canada og Storbritannia som har vist vei. Disse eksemplene gir både et innsyn i hvilke datasett man bør publisere, hvordan en ny åpenhetspraksis kan markedsføres, og hvordan dataåpenhet kan skape nye og innovative løsninger i samspill med enkeltpersoner, medier og teknologiselskaper.
|}

==== Juridisk åpenhet ====
Å «åpne» data vil i praksis si noe om mulighetene og rettighetene knyttet til viderebruk, og må således ikke forveksles med innsynsretten – som er regulert av offentlighetsloven. Det ligger en klar anbefaling i å gjøre lisensene så åpne som mulig. Dersom det ikke er særskilte grunner for det, bør man unngå en situasjon der viderebruk krever en tillatelse fra dataeier, eller der spørsmålet om slike rettigheter fremstår som uklare. Da oppstår det merarbeid på dataeiers side i forhold til å håndtere viderebruksrettigheter, og terskelen for viderebruk heves. Intensjonen bak åpne data er det motsatte: Å oppfordre omverdenen til å ta i bruk data. Tydelige, åpne gjenbrukslisenser er derfor å anbefale. Det finnes selvsagt unntak, avveininger og grensetilfeller.

===== Klassifiserte, lisensierte og personsensitive opplysninger =====
Et vanlig scenario er at offentlige aktører kan også sitte på data fra tredjepart, der det er begrensninger knyttet til videredistribusjon. Det kan også finnes datasett som inneholder informasjon om tredjepart (eksempelvis kontraktspartnere) som ikke er ment for offentlig publisering. Noen ganger kan deler av datasettet være sensitivt eller bryte med personvernet, mens deler av dataene (for eksempel aggregerte verdier) kan være av interesse for allmennheten. Her må man vurdere å tilrette datasett spesielt for viderebruk.

===== Opphavsrett =====
Opphavsretten beskytter de fleste typer kreativt arbeid som kan videreformidles, som de fleste typer kunstnerisk virksomhet, skrevne tekster, illustrasjoner, lydopptak, videomateriale, etc. Opphavsretten gir skaper visse rettigheter til slike arbeid, og begrenser tilgangen til å reprodusere, distribuere, fremføre eller forandre på det rettighetsbelagte verket. Såfremt rettighetshaver (skaperene) ikke gir andre retter utover loven (lisens) er, er det altså sterkt begrenset hvilke typer informasjon som kan videreformidles. Opphavsretten beskytter ikke faktisk informasjon eller ideer, men den formen de kommer til uttrykk i. Databaser er ikke åndsverk, men kan være beskyttet av katalogvernet, som er en av de «nærstående rettighetene». Av den grunn er det viktig at offentlige aktører spesifiserer viderebruksrettigheter ved opparbeidelser av data, særlig når slike data fremskaffes og forvaltes av tredjepart. Myndighetene i New Zealand er blant dem som de siste årene har innført Creative Commons-lisenser for bruk i databaser.

===== Salg av data =====
Flere typer data i Norge er kun tilgjengelig mot en økonomisk kompensasjon. Rapporten fra bruk til gjenbruk (2004) fant ulike begrunnelser og praksiser knyttet til prising av data. I offentlige foretak finnes det eksempler både på delvis subsidiering (at brukerne betaler en del av kostnaden), kostnadsdekning (at virksomheten får dekket de konkrete omkostningene forbundet med å avgi informasjon) og markedsprising (at prisen avhenger av betalingsviljen i markedet). Prismodellen henger ofte sammen med eksterne styringssignaler – som egenfinansieringskrav, men kan også være resultat av interne vurderinger.

I rapporten «Markedspotensial ved økt tilgjengeliggjøring av offentlig data» drøfter Oslo Economics ulike prisregimer, der de poengterer at et kjennetegn ved offentlige data er at gjennomsnittskostnaden per bruker er fallende. Dersom man antar at marginalkostnaden ved tilgjengeliggjøring av offentlige data er tilnærmet lik null, vil prising utover marginalkostnaden normalt gi et samfunnsøkonomisk tap (velferdstap) [Rapporten er foreløpig ikke utgitt]. I [https://www.apiefrance.fr/sections/acces_thematique/reutilisation-des-informations-publiques/economic-study/view «The reuse of public sector information: an economic optimal pricing model»] fra Universitetet i Strasbourg argumenterer Pénin, Hussler, Millot, et al. for at man bør skille mellom rådata og data som er tilpasset viderebruk, og at rådata bør være gratis mens data som er tilpasset viderebruk godt kan selges.

Retten til å ta betalt for data man har innsynsrett i etter offentlighetsloven er regulert i offentlighetsloven § 8. Grunnprinsippet er at man bare kan ta betaling dersom man har hjemmel i offentlighetsloven, og at betalingssatsene skal være slik at de samlede inntektene ikke blir større enn de faktiske kostnadene ved kopiering og utsending av dokumenter. Unntaket fra dette kostprinsippet er geodata (kart mv.) og eiendomsinformasjon, der organ som har utarbeiding og utlevering av geodata eller eiendomsinformasjon som en hovedoppgave i sin virksomhet kan beregne en rimelig fortjeneste.

For å sikre så stor grad av viderebruk som mulig er det i de fleste tilfeller ønskelig og hensiktsmessig ikke å ta betalt for tilgang til offentlige data.

===== Lisenser og kontrakter =====
Kommuner og etater som eier data kan selv velge å tilgjengeliggjøre informasjonen med åpne lisenser, altså gi allmennheten tilbake bruks- og distribusjonsretter som opphavsrettslovgivningen tar fra dem. Fordi det er arbeidskrevende å gjøre dette igjen for hver gang noen ønsker data, både for brukere og eiere av data, anbefales det at viderebruksrettigheter spesifiseres i form av en eksisterende generell lisens. Lisenser er dokumenter som beskriver hva som kan gjøres og ikke gjøres med materialet. De kan eksempelvis spesifisere særskilte krav knyttet til distribusjon, navngivelse og sammenstilling og nye verker.

At materialet er kopibeskyttet betyr ikke at bruken av materialet må overvåkes eller lisensieres på strenge vilkår. Dersom det ikke er særskilte grunner til det motsatte bør rettighetshaver gjøre materialet fritt tilgjengelig ved å bruke en standardlisens fra Open Data Commons eller Creative Commons (se eget avsnitt).

Dersom data fra offentlig sektor er av forretningskritisk karakter for brukeren, trenger man kontraktsfeste viderebruksrettighetene for å sikre kontinuitet i datastrømmene og et nødvendig service-apparat. I en del tilfeller tilgjengeliggjør offentlig sektor store, komplekse datasett gjennom betalte løsninger. Slike ordninger henger ofte sammen med et inntjeningskrav. I slike tilfeller bør man vurdere om det finnes deler av datasettene som er av så stor samfunnsmessig betydning at de skal tilgjengeliggjøres med en lisens for fri viderebruk.  

''Faktaboks:

'''Lisenser for viderebruk (åpne/frie lisenser)'''&lt;br&gt;
Det finnes en særskilt utviklet [http://www.opendatacommons.org/licenses/odbl/summary/ Åpen Database-lisens] i regi av [http://www.opendatacommons.org/licenses/odbl/ Open Data Commons]. Den sier i praksis at man fritt kan dele, endre og distribuere dataene, så lenge man oppgir dataeier, viderelisensierer resultatet under samme vilkår og sørger for at dataene holdes åpne også i viderebruks-sammenheng.

Creative Commons har etablert noen standardlisenser som handler om fri viderebruk, som et alternativ til tradisjonell opphavsrett. De ulike lisensene regulerer navngivelse av opphavsmann, videredistribusjon, videreforedling og kommersiell bruk. De norske CC-lisensene er tilpasset norsk lovverk. 

# Navngivelse (by)
# Navngivelse-Del på samme vilkår (by-sa)
# Navngivelse-Ingen bearbeidelse (by-nd)
# Navngivelse-Ikkekommersiell (by-nc)
# Navngivelse-Ikkekommersiell-Del på samme vilkår (by-nc-sa)
# Navngivelse-Ikkekommersiell-Ingen bearbeidelse (by-nc-nd)

[Ny, norsk lisens for offentlige data]

=== Teknisk åpenhet ===
Selv om man har brukt lisenser som sikrer viderebruk er det ikke gitt at potensialet i datasettene utnyttes. Hvilke tekniske formater man benytter seg av har mye å si for hvordan dataene kan anvendes. Når det gjelder teknisk tilrettelegging går veilederen i teknisk detalj i den tekniske delen, her vil vi bare skissere de overordnede prinsippene for teknisk åpenhet. Vi henviser også til referansekatalogen for IT-standarder i offentlig sektor.

# '''Data skal være nedlastbare.''' Datasett skal som hovedregel kunne lastes ned. Mange datasett er i dag kun tilgjengeliggjort ved at de er presentert som nettsider (for eksempel et politikerregister med oversikt over partirepresentasjon og offentlige tillitsverv). Nedlastning er viktig av flere grunner:
#* Man slipper å gjøre tredjepartsapplikasjoner avhengige av eksterne servere eller endringer i dataeiers tekniske infrastruktur.
#* Nedlastbare data vil også bli spredt i flere kanaler, som er positivt om målet er mest mulig viderebruk.
#* Nedlastbare data gjør det mulig å konvertere data til egnede tekniske formater, å koble sammen ulike datasett og integrere mot andre ressurser etc.
#: Også datasett som i utgangspunktet er komplekse, skal tilgjengeliggjøres i sitt opprinnelige format såfremt det ikke er særskilte grunner til noe annet. [Mer om kompleksitet og hvilken kompetanse som faktisk finnes i samfunnet]
# '''Komplekse og hyppig oppdaterte data bør distribueres via et API''' Om dataene kan være vanskelig å forstå eller oppdateres hyppig (eller i sanntid), anbefaler vi at det etableres en nettbasert tjeneste som gir tilgang til data som ligger lagret på eksterne servere. Dette kalles et API (Application Programming Interface) og er et grensesnitt alle utviklere er vant til å forholde seg til. APIer kan utvikles på ulike måter. I den tekniske delen av veilederen vil vi gå nærmere inn på anbefalte løsninger. At noe er tilgjengelig via et API betyr ikke nødvendigvis at ikke rådataene ikke også skal tilgjengeliggjøres for nedlasting. Ofte kan bruksbehovene variere. Internasjonale erfaringer tilsier at det er fruktbart å etablere en dialog med potensielle brukere av dine data, og be om innspill til den best egnede måten å tilgjengeliggjøre data på. Svært tunge filer kan tilgjengeliggjøres via et lagringsmedium som DVD eller minnebrikker [Fildeling/bittorrent/rsync]. Oppdateringer kan gjøres tilgengelig som endringsfiler [patch/diff] og via rsync. For offentlige foretak som har store datasett, vil en database med tilhørende API, kunne være være en effektivt rammeverk for arkivering, strukturering og tilgjengeliggjøring av data.
# '''Data skal publiseres i maskinlesbare formater.''' Maskinlesbarhet handler om i hvilken grad informasjon kan leses på en automatisert måte av en datamaskin. Et nærliggende eksempel er økonomiske tall – som enten kan publiseres som en tabell eller som en bildefil i en PDF, eller kan tilgjengeliggjøres som en excel-fil (XLS) eller som kommaseparerte verdier (CSV). De to sistnevnte filtypene gjør det enkelt å plassere tallene i en graf, analysere dem, koble dem med andre data eller å konvertere dem til nye formater. PDF-filen er ment for å leses av mennesker, og det vil kreve mye arbeid å overføre tallverdier etc til et format som gjør det mulig å integrere dem i en data-applikasjon.  På den annen side finnes det også filtyper som er lett å integrere i en data-applikasjon, men som ikke er lett å forstå for mennesker. Det er derfor lurt å tilgjengeliggjøre data i ulike formater, slik at dataene kan brukes av flest mulig, i flest mulig sammenhenger.
# '''Data bør publiseres i et åpent filformat''' Spørsmålet om «åpne» filformater er uavhengig av spørsmålet om maskinlesbarhet. Enkelte filtyper, for eksempel Photoshop- eller Access-filer, er laget for kun å leses av et spesifikt program (for eksempel Adobe Photoshop og Microsoft Access eller Word). Andre filtyper er utviklet som åpne filstandarder, og kan leses og vises uavhengig av programvare (for eksempel XML, OpenDocument, HTML, PDF). Generelt bør man tilgjengeliggjøre data i et åpent filformat som kan leses av flest mulig vanlige programmer.

=== Langsiktig kvalitetsheving ===
Åpne data i seg selv har ingen verdi. De blir først verdifulle når de blir tatt i bruk. Det kan ta tid før media, innbyggere, bedrifter og akademia tar i bruk de dataene du tilgjengeligjør. Som nevnt bør arbeidet med åpne data etableres som en langsiktig prosess, ikke som et kortsiktig prosjekt. Foruten å identifisere og publisere data, bør organisasjonen sette av ressurser og bygge kompetanse internt. Man bør gi datahåndtering en tydelig adresse i organisasjonen, på en måte som ivaretar både de adminstrative, juridiske og tekniske aspektene ved publisering av data.

{| class=&quot;wikitable&quot; width=&quot;40%&quot;
|- 
! colspan=&quot;2&quot; | Sikt mot stjernene
|- 
| colspan=&quot;2&quot; | W3C lanserte i 2010 et system med «fem stjerner» - som viser prosessen rundt stadig bedre dataåpenhet – og illustrerer hvordan man gjøre kvaliteten stadig bedre i en kontinuerlig prosess.
|-
| ★ || Gjør dine data tilgjengelig i ikke-maskinlesbare formater (eks. pdf)
|-
| ★★ || Gjør data tilgjengelig i tabellformat (eksempelvis excel framfor pdf)
|-
| ★★★ || Gjør data tilgjengelig i åpne formater (eksempelvis csv framfor Excel)
|-
| ★★★★ || Bruk URI-er for å idenfisere referansedata (linked open data)
|-
| ★★★★★ || Link dine data mot andre datakilder for å sette dine data i sammenheng
|-
| colspan=&quot;2&quot; | [http://esw.w3.org/SweoIG/TaskForces/CommunityProjects/LinkingOpenData Les mer om W3C sitt arbeid omkring dette]
|}

==== Tilgjengeliggjør flere og bedre datasett ====
Man bør begynne med de enkle datasettene. Etterhvert som man kartlegger hvilke data man sitter på, samt får erfaring og innspill, bør man utvide med flere data. Dette kan gjøres enten ved at man finner flere datasett å tilgjengeliggjøre, eller ved at man gjør allerede eksisterende datasett rikere med flere detaljer, og høyere presisjon – eller i åpnere og mer anvendelige formater.

==== Gjør dataene mer strukturert ====
Etterhvert som flere datasett publiseres, vil det oppstå muligheter for å kombinere ulike data. Om en tredjepart vil koble sammen ulike datakilder som beskriver forhold i en kommune, en organisasjon eller et tjenesteområde, må man være sikker på at dataene beskriver det samme. Derfor bør man søke å standardisere bruke av slike forekomster vil bidra til å forenkle kombinasjoner av data. Husk at dataene dine ideelt sett skal kunne sammenstilles med andre datasett. Derfor bør man i størst mulig grad benytte etablerte standarder, og inkludere offisielle IDer (eksempelvis kommunenummer, næringskoder, tjenestekoder etc) i datasettene. Man bør også prøve å standardisere måten verdier angis i datasett, for eksempel at datoinformasjon og økonomiske størrelser presenteres likt i ulike datasett. Unngå standardisering som bidrar til at informasjonsverdi går tapt, for eksempel ved at man ikke kan regne seg tilbake til dataenes opprinnelige verdi). Avrundinger (for eksempel til hele 1000) bør unngås, fordi man da ikke lengre leverer rene rådata, men lett bearbeidede data der detaljrikdommen i datasettet er redusert. Jo ”rikere” datasett, jo større variasjon, og dermed mer anvendbare datasett til (statistiske) analyser. Om du selv opererer med avrundinger av presentasjonshensyn kan du publisere både den avrundede tallstørrelsen og opprinnelig verdi.

==== Linked Open Data ====
Linked Open Data er en raskt voksende og internasjonal «idealstandard» for strukturering av data – og innebærer blant at data med ulikt opphav kan kombineres sømløst. Teknologien er anbefalt av World Wide Web Consortium (W3C), og alt tyder på en langsiktig utvikling i retning denne standarden. Linked Open Data innebærer at standardiserte emneord og forekomster, eller referansedata, er tilgjengelig som åpne, delte ressurser i nettskyen. Vi vil i årene som kommer trolig se en en sterk økning i bruken av offisielle referansedata. Linked Open Data kan du lese mer om i den tekniske vedlegget av veilederen som kan lastes ned fra data.norge.no.

==== Visualisering av data ====
Maskinlesbare rådata er svært viktig, men oppi dette må man ikke glemme menneskelesbarheten. Det å gi «vanlige» innbyggere uten teknisk innsikt anledning til å utforske datasett vil øke viderebruk av data. Det digitale formatet er velegnet for å presentere data i  interaktive visuelle grensesnitt, som grafer, kartløsninger, budsjettvisualiseringer etc. Ofte kan slike løsninger ligge som et lag mellom brukeren og datasettet, slik at brukeren kan utforske dataene og laste ned deler av datasettet eller hele datafilen. Slike løsninger har vist seg å vekke interessen rundt åpne data, og gjør det også mulig for ikke-tekniske brukere å forstå datamaterialet. Eksempler på visualiseringer kan du finne på data.norge.no. 

{{forrige neste|forrige=Hva er åpne data?|neste=Å stimulere til viderebruk}}</text>
      <sha1>kwl5ibinn8coxvvd9jeehyldsdaqqo3</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Viderebruksveileder/Å stimulere til viderebruk</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4854</id>
    <revision>
      <id>22610</id>
      <parentid>22600</parentid>
      <timestamp>2011-02-02T18:38:19Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Fadsverre</username>
        <id>1898</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Fikset nav-lenke til teknisk veileder som er omnavnet</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="10580" xml:space="preserve">== 5. Å stimulere til viderebruk ==

I denne veilederen beskriver vi en prosess, en stegvis tilnærming til mer dataåpenhet. Men data får først verdi når de tas i bruk. Hva gjør du når du har lansert dine første datasett og vil inspirere potensielle brukere til å begynne å bruke dem?
=== Gjør det lett å finne dine data ===
Hvis offentligheten skal få fullt utbytte av åpen, offentlig informasjon er det viktig å få vite hva slags informasjon som finnes, og hvordan man får tilgang til den. Dette er en utfordring, enten man produserer trykksaker, nettsider eller rådata. Å gjøre et datasett tilgjengelig på egne nettsider er ikke tilstrekkelig. En strategi knyttet til dataåpenhet må dermed også ha et element av aktiv promotering av tilgjengelige datasett, dels gjennom å dele datasett via spesielle nett-tjenester (datakataloger), dels ved å bygge et område for åpne data på egne nettsider, og dels gjennom tekniske tiltak for å gjøre datasett søkbare via regulære søkemotorer. Den ambisiøse dataeier kan også gjøre dataene tilgjengelig som «''linked data''» (se teknisk beskrivelse for mer informasjon).

==== Offisielle datakataloger ====
I forbindelse med arbeidet for viderebruk av offentlige data har Fornyingsdepartementet etablert tjenesten data.norge.no, som er en katalog hvor man publiserer 1) lenken til datasettet, 2) en beskrivelse av datasettet og 3) «tagger» som beskriver hva datasettet inneholder. Målet med tjenesten er å skape en felles ressurs for det offisielle Norge, som kan fungere som en en møteplass mellom databrukere og -eiere. På nettstedet vil potensielle brukere få informasjon om innholdet i ulike datasett, hvilke viderebruksrettigheter som er tilknyttet det enkelte datasett og hvilke tekniske formater dataene finnes i. Ved at data legges ut i en delt nasjonalt ressurs, åpner det også for at man i større grad kan standardisere den informasjonen som beskriver det enkelte datasett. Det bør tilordnes emneord som både sier noe om politikkområdet (helse, barnehager, skole, innvandring etc) og som sier noe om datasettets innhold (kommune, inntekt etc) [Knytte sammen med emneordstrategi på data.norge.no]

{| class=&quot;wikitable&quot; width=&quot;40%&quot;
|-
! Datakatalogens opprinnelse
|-
| Den aller første digitale datakatalogen ble lansert i oktober 2008 av lokale myndigheter i Washington DC. Denne datakatalogen ble en stor suksess, og konseptet har siden den gang spredt seg til en lang rekke land, regioner og kommuner. Det er i dag over 30 offentlige datakataloger i verden, og antallet øker raskt. Vivek Kundra, president Barack Obamas informasjonssjef, forklarte hvorfor dette ble en del av amerikansk informasjonspolicy:

:Da vi åpnet dørene til offentlige data opplevde vi at både individer og organisasjoner ikke bare så på dataene, men de forbedrer offentlig sektors virksomhet gjennom å analysere innholdet, og bruke informasjonen på nye og nyttige måter.

Det er i dag ikke bare stater som har etablert datakataloger, men også internasjonale institusjoner som FN og Verdensbanken. Offentlige virksomheter som tilgjengeliggjør mange datasett kan også opprette egne datakataloger i tillegg til data.norge.no. Internasjonalt er det mange eksempler på regionale og lokale forvaltningsnivåer som etablerer egne datakataloger, og gjør dataåpenhet til en del av en strategi for omdømme og borgerinvolvering. [Lenker til alle datakatalogene som nevnes i teksten?]
|}

==== Andre datakataloger ====
Det finnes også, både nasjonalt og internasjonalt, datakataloger som er etablert og utviklet av enkeltindivider eller organisasjoner. Disse katalogene kan inneholde både offentlig informasjon og privat informasjon. Ofte er disse organisert på en slik måte at hvem som helst kan registrere datasett. Å tilgjengeliggjøre datasett i slike kataloger vil øke sannsynligheten for viderebruk.

==== Åpne data lenker på egne nettsider ====
Mange offentlige virksomheter internasjonalt har etablert seksjoner på egne nettsider der dataåpenhet profileres og knyttes mot virksomhetens samfunnsoppdrag. Slike nettportaler er en gode måte å komme i dialog med potensielle brukere av data på, fortelle om langsiktige visjoner og be om innspill til hvilke datasett som skal frigjøres for viderebruk. Her kan man også profilere gode eksempler på viderebruk av egne data. Slike seksjoner trenger ikke å være en egen datakatalog, men kan lenke videre til en ekstern kilde - eksempelvis data.norge.no. Sørg for at det innholdet du legger ut knyttet til åpne data, er mulig å dele via sosiale nettverk. Gjennom kanaler som Facebook, Twitter og Linkedin deles ofte informasjon mellom potensielle viderebrukere av informasjon.

==== Søkbarhet og aktiv lenking ====
Foruten å bruke datakataloger og profilering av «åpne data» i egne kommunikasjonskanaler, kan man også «synliggjøre» åpne data via søkemotorer. Søkbarhet innebærer at man publiserer lenker til aktuelle data sammen med annen informasjon (for eksempel en artikkel om at et datasett er tilgjengeliggjort) som gjør innholdet mulig å indeksere for søkemotorer som Google eller Yahoo. Et tips kan være å innarbeide en rutine om at man legger inn en lenke til “aktuelle datasett” hver gang man produserer nyheter, pressemeldinger eller informasjonsmateriell.

== Skap entusiasme og ta eierskap til resultatene ==
Eiere av data bør bidra til å motivere andre til å bruke, utforske og viderebruke data. Det krever at noen i organisasjonen aktivt profilerer dataene i ulike sammenhenger, inviterer til viderebruk (se tips i kapittelet 5). Dersom noen bruker dataene i en applikasjon, i en artikkel eller i andre sammenhenger – skriv om det, og gjør andres viderebruk til din suksess!

En god nettbasert løsning vil ofte vekke oppmerksomhet. Om du selv har uløste kommunikasjonsutfordringer kan du selv utvikle en visuell løsning. Ved å fortelle omverden at denne løsningen er bygget på åpne data, kan du stimulere til at andre videreutvikler konseptet eller bruker de samme dataene til nye formål.

=== Inspirasjon ===
Se gjerne noen eksempler på hva andre aktører internasjonalt har gjort for å tilgjengeliggjøre åpne data:
* London Datastore: http://data.london.gov.uk/
* Verdensbanken: http://data.worldbank.org/
* Vancouver: http://data.vancouver.ca/
* Department of Health and Human Services, USA: http://www.hhs.gov/open

=== Delta i samtalen om åpne data ===
http://data.norge.no er adressen FAD har valgt å bruke til et norsk datakilde-nettsted. Dette er ikke bare en datakatalog, men også en møteplass der alle som er opptatt av offentlige data – enten de jobber i offentlige etater og forvalter data eller de er databrukere som prøver å sette sammen nye, innovative nettjenester – kan følge bloggen og delta i debatten!

[Bruke hashtaggen #offdata på Twitter. Andre arenaer?]

=== Fortell verden om hva som er skjedd ===
Lansering av datasett er en nyhet, som bør kommuniseres. Større datasett fortjener regulære og brede presselanseringer, mindre datasett kan kommuniseres til smalere brukergrupper - eksempelvis ved å etablere et nyhetsbrev for aktører som er særskilt interessert i åpne data. Det kan være en fordel å kartlegge både organisasjoner, selskap, nettverk og enkeltpersoner aktivt for å etablere en kritisk brukermasse i tidlig fase.

=== Plassér folk i samme rom - skap ideer sammen ===
Ansikt-til-ansikt arrangementer virker alltid som forløsende på ideer, perspektiver og ikke minst ønsket om å skape noe sammen. Her er noen grunner til å ville samle folk i samme rom:

* Kartlegg hvem som er potensielle viderebrukere av dine data, hva etterspørselen er etter flere datasett og finn ut om hvordan folk ser for seg å gjenbruke dine data.

* Finn ut mer om hvordan presenterte data fungerer i forhold til formater, oppdateringer, grensesnitt og liknende.

* Å fortelle potensielle viderebrukere om flere av datasettene og planer for ytterligere tilgjengeliggjøring

* Tilrettelegge for at ulike utviklere møter hverandre

Skap en viral effekt hvor selve møtet og målet for møtet kan spres gjennom sosiale kanaler, i relevante nettverk. Bruk twitter, linkedin, blogger og andre medier som kommunikasjonsplattform, samhandlingsrom under sesjonen og innspillskanal. 

Det er uttalige ulike måter å legge opp et arrangement for dette formålet:
Sørg for å ha en agenda som ethvert godt møte oppmuntrer til. I tillegg krever temaet åpne data en skikkelig presentasjon som introduserer alle som er tilstede i rommet til en lik forståelse av omfang og innhold. På denne måten har alle et likere grunnlag å gjennomføre diskusjonen og arbeidsmøtet. 
* Gi alle 7 minutter til å presentere et prosjekt de er i ferd med å utvikle
* Design arrangementet opp til lokale preferanser og interesser

Det er ulike måter å holde et slikt arrangement og det er ulike typer arrangementer man kan satse på: Dersom man søker webben på disse søkeordene ''[[w:en:Unconference|unconference]]'', ''[[w:en:BarCamp|barcamp]]'', ''[[w:en:Meetup|meetup]]'', ''[[w:en:Speed geeking|speedgeek]]'', ''[[w:en:lightning talk|lightning talk]]'' vil man finne mange inspirerende former å samle folk på med tanke på å motivere og å gi rom for mer eller mindre ukjente aktørers ideer og prosjekter. Det kan være nyttig å ta kontakt med arrangører av slike arrangementer i andre regioner eller land for hjelp eller gode tips. Det vil også være en fordel å koble seg opp mot verdifulle samarbeidspartnere som læringsinstitusjoner, presse og organisasjoner for å øke bredden i deltakerne og å øke eksponeringen uttad. Under har vi listet opp noen morsomme eksempler:

==== Gi folk en utfordring ====
Det er mange gode eksempler på at det å gi potensielle brukere en konkret utfordring ofte kan virke forløsende på kreativiteten. Slike arrangement har fått navn som ''[[w:en:Hack Day|hack days]]'' eller ''hackatons''. Et godt norsk begrep er dataverksted.
Formatet er enkelt men utradisjonelt: Du lanserer ett eller flere datasett, og inviterer utviklere om å komme opp med gode konsepter. Server gjerne pizza eller noe annet lettspist og godt. Etabler gjerne en premie til det beste resultatet. Slike konkurranser har blitt avholdt i flere land, også Norge, med godt hell.

=== Ofte stilte spørsmål (OSS, FAQ) ===

[Hvilke spørsmål pleier folk å stille?]

[Folk spør ofte om hvilke spørsmål folk pleier å stille. (Næh? Gjør de det?)]

{{forrige_neste|forrige=Hvordan går man frem?|neste=Teknisk veileder}}</text>
      <sha1>8af8qmjrda2jocwgz7zwsjhxsyd7j8g</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Viderebruksveileder/Teknisk åpenhet</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4855</id>
    <revision>
      <id>22602</id>
      <parentid>22597</parentid>
      <timestamp>2011-02-02T18:29:37Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Mspjvj</username>
        <id>1926</id>
      </contributor>
      <comment>/* 6. Teknisk åpenhet */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="19320" xml:space="preserve">== 6. Teknisk veileder ==

=== Generell teknisk introduksjon til åpne data ===
Målet med åpne data er å gjøre data maskinlesbare og tilgjengeliggjort for dem som måtte ønske å benytte dem.

Ut over tilgjengelighet og maskinlesbarhet, er format i '''første omgang''' underordnet. Det må gjøres en jobb med å finne og samle data som idag eksistererer i proprietære systemer, silosystemer og med så tette koblinger til andre datasett at de er utilgjengelige for gjenbruk slik de står oppført idag.

Data kan lagres på mange måter, og det finnes mange forskjellige standardiserte formater som kan brukes ved deling av data. Den viktigste skillelinjen går mellom åpne standardiserte formater og proprietære formater utviklet og kontrollert av enkeltaktører.

Allikevel handler ikke åpne data om å omformattere alt som finnes til «det rette» formatet. Det finnes mange formater som kan realisere det samme første målet, nemlig å gjøre data tilgjengelige i et digitalt format som er maskinlesbart og som helst ikke krever flere konverteringer senere. Det handler om å benytte gjenkjennelige godt støttede formater som ivaretar objektets opprinnelige verdi og mening.

Data kan struktureres på forskjellige måter, med forskjellige teknikker og med forskjellig detaljnivå. Det viktigste er å skille rådata fra presentasjonsinformasjon fordi det er rådata som gir verdiskapning i denne sammenhengen.

=== Slik går du frem – teknisk dokumentasjon ===
Denne tekniske delen av veilederen er ment som en introduksjon til arbeidet som må gjøres for å åpne data. Målgruppen er IT-driftspersonale på IT-avdelingen. Det forutsettes en viss teknisk forståelse.

Når beslutningen om å tilgjengeliggjøre åpne data er tatt, er det viktig at IT-avdelingen som gjør den tekniske delen av jobben har samme forståelse som resten av organisasjonen om av hva slags data som skal åpnes for allmennheten.

Målet er å tilgjengeliggjøre relevante åpne data i maskinlesbare formater slik at de kan brukes av andre. Det innebærer å:

# Kartlegge og velge ut dine data
# Kvalitetssikre data
# Klargjøre data
# Tilgjengeliggjøre data
# Tilrettelegge for å kunne håndtere tilbakemeldinger/feilmeldinger

==== 1. Kartlegg og velg ut dine data ====
Ledelse, administrasjon og øvrige ansatte har normalt en god overordnet forståelse av hva slags data organisasjonen sitter på, samt hva som er relevant å åpne opp av data.

IT-avdelingen må først sjekke ut at dataene som ønskes åpnet faktisk eksisterer og er tilgjengelige. Dersom initiativet kommer fra IT-avdelingen selv, må det avklares med ledelsen slik at alle parter er informert.

Fagpersonalet må også identifisere hvilke deler av dataene informasjonen som er relevante på et mer detaljert nivå. Det innebærer en intern kartlegging av hvilke IT-systemer som inneholder hvilke data, samt hvordan de er lagret og hvordan dataene kan hentes ut.

Det er viktig å huske på at det som kan ansees som irrelevant for andre enn for din organisasjon, kanskje er akkurat de datasettene noen andre ønsker seg. Vurder derfor ikke kun etter hva dere selv synes er spennende drømmedata å dele.

I de fleste tilfeller vil dataene ligge lagret i en eller flere sentraliserte serverbaserte databaser, men dataene kan også ligge lagret i dokumentbaserte arkiv på f.eks. filservere.

Eksempler på informasjon om IT-systemer som bør kartlegges for aktuelle datasett:

* IT-system som bruker dataene (produktnavn, leverandørnavn, bruksområde)
* Tett integrasjon med sensitive data (hvor enkelt er det å skille disse datasettene?)
* Lagringssystem (relasjonsdatabase, regneark, dokumentarkiv etc.)
* Hvordan datalagringen er strukturert (f.eks. i hvor stor grad relasjonsdatabaser er normalisert, hvorvidt tabeller i dokumenter er tilgjengelig i separate regneark, etc.)
* Oppdateringsfrekvens (kontinuerlig eller intervall)
* Eksportmuligheter (CSV, XML, JSON etc.)
* Tilgjengelig API (for ekstern tilgang)
* Dokumentasjon (selvforklarende, metadata, behov for ytterligere beskrivelser)
* Eksisterende datautveksling (eksport til andre interne IT-systemer)
* Bruk av nøkler (unike/entydige, derefererbare, identifiserbare og aksesserbare)

Når det tekniske kartleggingsarbeidet er fullført må det avstemmes med resten av organisasjonen om all data er kartlagt og at utvalget representerer data som ønskes delt av organisasjonen.

Ansvarlige for prosessen gjør en prioritering av hvilke datasett som skal deles og i hvilken rekkefølge.

==== 2. Kvalitetssikre dataene ====
I tillegg til å sjekke ut opphavsrettslige begrensninger og sikre mot at personsensitive opplysninger lekker ut må IT-avdelingen også vurdere datakvaliteten og hvorvidt de må bearbeides eller dokumenteres bedre for å kunne utnyttes av eksterne aktører.

Typiske momenter å sjekke:

* Er kvaliteten og omfanget av datasettene dokumentert?
* Er dataformatet selvforklarende eller godt nok dokumentert?
* Må dataene restruktureres før de tilgjengeliggjøres?

Er dine data gode, vil de bli brukt av mange, men det må ikke overvurderes hvor mye tid som skal legges i for å gjøre et datasett komplett. Det er ikke slik at et datasett må være komplett for å kunne deles, så lenge dokumentasjonen beskriver hvorvidt det mangler data eller finnes dårlige data. Viktigst er det å huske på at objektenes opprinnelige verdi og sammenheng synliggjøres i dokumentasjon og at relasjoner i datasettene ivaretas gjennom formatet som brukes til å publisere dataene. På den måten unngår man feilbruk og øker sannsynligheten for gjenbruk.

==== 3. Klargjøre dataene ====
Vurder først hvordan dataene skal tilgjengeliggjøres. Det er i praksis tre overordnede måter å dele data:

* Dokumentformater
* Maskinlesbare dataformater
* API

==== Dokumenter ====
Dataprogrammer som f.eks. regneark og tekstbehandlingssystemer leser og skriver informasjon til og fra forskjellige typer dokumenter. Dette gjør det mulig å dele informasjon på tvers av maskiner, og til dels også på tvers av programmer.

Noen eksempel på dokumenttyper:

* .PDF (Adobe Acrobat)
* .doc/.docx (Microsoft Word)
* .txt (ren tekst)
* .htm/.html (nettlesere)
* .xls/.xlsx (Microsoft Excel)
* .odf (OpenOffice.org)

Selv om dokumenter kan leses av dedikerte programmer kan de ikke anses som maskinlesbare. Disse dataformatene er tilrettelagt for brukeren av dataprogrammet, og ikke for datasystemer som skal bruke rådataene til andre formål.

Det er for eksempel svært krevende å utvikle løsninger som støtter all funksjonaliteten som ligger i dataformatet til et Excel-basert regneark. Det er mulig, men kompleksiteten gjør det til en ressurskrevende oppgave med mange potensielle feilkilder.

Samtidig er det til stor hjelp å faktisk få dataene tilgjengeliggjort i Excel-regneark, dersom alternativet f.eks. er å måtte hente informasjonen manuelt ut fra tabeller i et stort dokument. Finansdepartementet har f.eks. delt ut alle tabeller i Statsbudsjettet som egne Excel-regneark.

Merk at de samme fordelen som oppnås ved å publisere data som Excel-regneark, kan oppnås ved å publisere ved hjelp av ODF-formatet. ODF-formatet er obligatorisk for alle statlige og kommunale etater, jfr [http://www.lovdata.no/for/sf/fa/ta-20090925-1222-0.html#4 forskrift om IT-standarder i forvaltningen]. Excel-format må eventuelt komme i tillegg.

HTML er et presentasjonsformat og er ikke egnet som et prosesseringsformat. Dette betyr at html-koden forteller deg at det finnes en overskrift H1, ingress og hovedtekst, men den forteller deg ingenting om innholdet i verken H1, ingressen eller hovedteksten.

==== Maskinlesbare dataformater ====
Åpne data inkluderer mange forskjellige dataformater. Tre av de mest brukte er CSV, XML og JSON.

CSV er komma-, tabulator- eller semikolonseparerte tekstfiler der hver linje tilsvarer en rad i en databasetabell eller i et regneark. Hvert felt skilles med et komma, et semikolon, tab eller et fast antall tegn. Alle regnearkprogrammer, samt de fleste databasesystemer støtter import og eksport av data gjennom CSV-filer. Utfordringen ligger i at det kan være stort fortolkningsrom av hva verdienes opprinnelige betydning i hver rad er.

XML er et strengt strukturert dataformat som organiserer data i hierarkiske strukturer og har støtte for formaliserte skjemaregler for hvordan dataene skal struktureres.

XML er en svært utbredt teknologi, og den støttes i praktisk talt alle programmeringsspråk, men ofte gjennom tredjeparts bibliotek. Ved hjelp av tilleggsteknologier, som f.eks. XSLT, er det også relativt enkelt og raskt å konvertere data fra et XML-spesifisert format til et annet format ved behov for å integrere data fra forskjellige datasystemer som må spille sammen.

XML-formaterte data kan være enkle å bruke og forholde seg til, men kan også bli svært kompliserte når teknologiens potensiale utnyttes. Ved avanserte implementasjoner blir det fort umulig for menneskelige øyne å få oversikt over dataene som presenteres, og dette kan forårsake programmeringsfeil hvis utviklerne ikke klarer å få oversikt over avanserte skjemaregler.

XML er en slags plattformteknologi for mange forskjellige dataformater, men det er to som skiller seg ut som spesielt interessante for bruk i forbindelse med publisering av åpne data.

Atom og RSS er overlappende formatspesifikasjoner som primært brukes til dataformatert publisering av nyhetsartikler, blogginnlegg og lignende tekstbasert innhold. RSS er spesifisert i XML og inneholder støtte for RDF-vokabularet og metadatastandarden Dublin Core.

JSON er et maskinlesbart dataformat som også er tilrettelagt for å kunne leses av mennesker. Det er et av de mest brukte dataformatene i webapplikasjoner, og det finnes JSON-bibliotek for rask og enkel tilpasset bruk i de aller fleste programmerinsspråk.

En potensiell ulempe med JSON er at formatet har en løs struktur, og det kan derfor oppstå problemer hvis et program som leser eller produserer JSON-formaterte data avviker fra den planlagte implementeringen.

==== Veien mot lenkede datasett ====
Der målet er å opprette datasett som man kan relatere til hverandre, er det nyttig å se på formater som er tilrettelagt for dette. Det finnes få teknologier med egenskaper som fungerer optimalt til dette formålet. RDF er det formatet som best representerer datasett med semantisk definerte relasjoner og unik representasjon av alle objekter ved hjelp av URier.  RDF er et såkalt skjemaløst språk som ikke skiller mellom datamodell og selve dataene. Les mer om dette på [http://www.w3.org/RDF/ http://www.w3.org/RDF/].   

==== 5-stjerners data ====
Denne veilederen ønsker å fokusere på å tilgjengeliggjøre data først og fremst. Uavhengig av format, bør du publisere det fremfor å la det ligge i dine lukkede systemer. Dette kalles 1-stjerners data i en modell som ble laget for å illustrere hvordan man stegvis kan oppgradere verdien og nytten av sine data.

2-stjerners-data betyr å gjøre data tilgjengelige i et strukturert format. Dette innebærer å legge til rette for prosesserbare formater og ikke bruke for eksempel bildefiler.

3-stjerners-data: Sitter du på teknisk avdeling, ønsker å benytte ikke-proprietære formater og vet hvordan man gjør det, så bør du ta sikte å nå tre-stjerners målet. Bruk CSV og JSON og XML, men tenk på å ta sikte på å bruke unike identifiserbare URier som identifikatorer til dataene slik at man på sikt kan tilby langt større grad av kontekst til datasettene ved å lenke de til hverandre.

==== Tabelloversikt over formater og egenskaper ====
Hva slags, og hvor mange forskjellige dataformater de åpne dataene skal tilgjengeliggøjres gjennom, må også vurderes ut fra en praktisk orientert tankegang. Jo flere, jo bedre, men jo flere, jo mer krevende. Vedlagt er en tabell som viser noen ulike filtyper og i hvilken grad de er maskinlesbare, menneskelesbare eller åpne.
					

{| class=&quot;wikitable&quot;
|-
! Filformat !! Maskinlesbar !! Spesifikasjon tilgjengelig !! Åpen !! Semantisk struktur !! Kommentar
|-
| Ren tekst (.txt) || V? || V || V ||  || Ikke maskinlesbart med mindre en spesifikk struktur er spesifisert f.eks i csv eller kommaseparert liste
|-
| Kommaseparert fil (.csv/.txt) || V || V || V ||  || 
|-
| Hyper Text Markup Language (.html/.htm) || V? || V || V ||  || Ikke maskinlesbart - fokus på å presentere informasjon for mennesker, ikke strukturere data
|-
| Extensible Markup Language (.xml and other XML derivated dialects e.g RSS/ATOM) || V || V || V ||  || Strukturert dataformat med støtte for avanserte programmerbare skjemaregler. Brukes av en rekke etablerte standardiserte dataformater.
|-
| Javascript Object Notation (.json) || V || V || V ||  || Maskinlesbart format som er relativt enkelt å lese også for mennesker
|-
| Resource Description Framework (.rdf) RDF/XML || V || V || V || V || 
|-
| RDF model, Turtle syntax (.ttl, .n3) || V || V || V || V || 
|-
| Regneark (.odt, .ods, etc) || V? || V || V ||  || Mangler definert struktur for tolkning - slik som. html,. txt -se kommentar om .html
|-
| Portable Document Format (.pdf) || X || V || V ||  || 
|-
| Microsoft Word (.doc/.docx) || X || V || X ||  || 
|-
| Microsoft Excel (.xls/.xlsx) || V? || V || X ||  || xls binære format krever biblioteker/APier for å leses
|}

==== Maksimalisering av gjenbruk og minimalisering av feilbruk ====
Med viderebruk vil data som har blitt til i en kontekst kunne bli brukt i en annen. Utfordringen med flertallet av systemer idag, er at de er begrenset til kun å få de sammenhengene mellom dataene som utviklerene har tenkt ut. Dersom noen andre behøver dine data, eller skal integrere med ditt system, har de som regel behov for andre sammenhenger mellom dataene enn det som var opprinnelig påtenkt.

Derfor er det ofte vanskelig å gjenbruke eksisterende datasett. Verdiskapningspotensialet ved å tilføre mer data til et opprinnelig datasett forsvinner også, fordi metodene som benyttes for å legge til de manglende datatilknytningene, ikke åpner for å tilbakeføre tilleggsinformasjonen til den opprinnelige kilden.

Når datasett skal gjenbrukes er det av samme årsak viktig å vite at de dataene du gjenbruker ikke tolkes feil i ditt systemet fordi du henter de ut av en annen kontekst. Dette avhenger av hvor godt datasettet du bruker er dokumentert  fra dataeiers side og at du ikke legger til altfor mange antagelser om formålet med datasettet.

=== 4. Tilgjengeliggjør data – Nedlastbart eller api? ===

Ved store datasett, eller behov for at dataene er «ferske» er det viktig å tenke på hvordan tilgangen til data gis. Det er da naturlig å gjøre dem tilgjengelige gjennom et API istedet for fil-nedlasting. Det er da viktig å legge listen for bruk så lav som mulig.

Dersom dataene oppdateres kontinuerlig må det vurderes om de skal tilgjengeliggjøres gjennom et API som åpner for ekstern tilgang og/eller om det skal baseres på eksport ved gitte intervaller. Det bør også vurderes om eksporteringsrutiner skal automatiseres, eller om det er tilfredsstillende å gjøre en manuell eksport ved behov.

Store datamengder kan skape store datafiler som blir vanskelig å prosessere på vanlige PC-er med vanlig programvare. Er dette tilfelle, kan fildelingsløsninger være en god løsning.

Ved behov for å gi direkte tilgang til dataene over internett gjennom API kommer det en rekke avanserte problemstillinger som ikke dekkes i denne veilederen.

Ved implementering av eksternt API må blant annet følgende vurderes:

* Sikkerhet
* Skalerbarhet

=== 5. Tilrettelegging av dataene ===

Når dataene er tilgjengeliggjort i et maskinlesbart format er den viktigste delen av jobben gjort. Det neste som bør gjøres, er å tilrettelegge dataene slik at det blir enklere å utnytte potensialet som ligger i åpne data.

Selv om brukeren selv kan konvertere datasettene til ønsket dataformat, er det en fordel om organisasjonen selv tar ansvar for å støtte flere dataformater, samt å dokumentere datastrukturen.

=== Målgrupper ===

Potensielle brukere av åpne data kan grovt sett deles i to hovedtyper: superbrukere og programmerere.

Superbrukere er personer som kan bruke eksisterende verktøy som f.eks. regneark og nettbaserte tjenester til å konsumere, flette sammen og redigere data fra forskjellige kilder. De kan ha basiskunnskaper om programmering, men jobber primært med å bruke dataene. De er avhengig av å få datasett i dataformater som støttes av verktøyene de bruker.

Programmerere er databrukere som selv lager programmer. Ved behov kan de selv utvikle løsninger for å tilpasse datasettene til et dataformat som dekker deres eget behov, men de er avhengige av god dokumentasjon på avanserte datasett. De vil i noen tilfeller kunne trenge en teknisk kontaktperson hos organisasjonen, f.eks. ved utvikling av løsninger som bruker API for direkte tilgang til organisasjonens åpne data.

=== Dokumenter datastrukturen ===

Enkle datasett kan være selvforklarende, men selv de enkleste trenger en beskrivelse av hva slags data de inneholder.

Hvert datasett bør inneholde følgende informasjon:

* Hva slags opplysninger datasettet inneholder
* Hvilken kvalitet datasettet har
* Kilden
* Hvor ofte (og når) dataene oppdateres
* Hvor siste oppdatering kan hentes

Hvor detaljert datasettet må dokumenteres avhenger av innholdet. Enkle tabeller kan være selvforklarende, mens data i relasjonsdatabaser kan bli svært kompliserte og uoversiktlige.

=== Håndtere tilbakemeldinger ===

En dataeier har ansvaret for å oppdatere datasettene sine dersom de har dokumentert at oppdateringer og feilrettelser skal skje med gitt intervall. Dersom en bruker av dine data rapporterer feil eller melder behov, bør dataeiers organisasjon ha tatt høyde for at dette håndteres og at det ansees som en del av prosessen som er igangsatt.

Forventet responstid etter innmeldte feil bør også dokumenteres, slik at en bruker av dine datasett, på forhånd kan beregne risiko og utfall av feil ved gjenbrukte datasett. På den måten kan en bruker være forberedt på at en rettelse ikke kan forventes innen en uke fra innrapportert feil. Det er forskjell på behov som følger av “ferske” sanntidsdata og arkivdata.

Enkle oppdateringer og rettelser av feil bør ikke ta for mye tid for dataeieren, og ved hjelp av god dokumentasjon og bevissthet omkring kunnskapsdeling, bør man ikke bli avhengig av kunnskapen og kompetansen til én person i IT-avdelingen. Rutiner for å oppdatere og publisere data bør være påtenkt i oppstart av prosessen.

Det viktigste å huske i denne delen av prosessen er at dette er en mulighet for organisasjonen til å få oppdateringer til sine datasett og det kan ansees som en ekstra kvalitetskontroll.

=== Referanser og kilder ===
5-star-data: http://lab.linkeddata.deri.ie/2010/lod-badges/
W3C sitt initiativ for Linked Open Data: http://esw.w3.org/SweoIG/TaskForces/CommunityProjects/LinkingOpenData
Metadata standard: http://dublincore.org/
RDF som semantisk maskinlesbar standard : http://www.w3.org/RDF/
XML tutorial: http://www.w3schools.com/xml/default.asp
Omfattende informasjon om Linked Data: http://linkeddata.org/


{{forrige neste|forrige=Å stimulere til viderebruk}}</text>
      <sha1>417judtk6f7mi25mbg2r31jqtw9e7ct</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Viderebruksveileder/Hva er åpne data?</title>
    <ns>1</ns>
    <id>4856</id>
    <revision>
      <id>22383</id>
      <parentid>22380</parentid>
      <timestamp>2011-01-18T12:10:35Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Oaø~nowikibooks</username>
        <id>1902</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3608" xml:space="preserve">==== Vedr. pkt 3: Personvernvurdering: ==== 
Jeg synes dette spørsmålet må behandles mye grundigere. Vurderingen av fare for brudd på personvernet er noe offentlige virksomheter må vurdere før de gjør data tilgjengelig. Dette kan være vanskelige vurderinger, og en veileder som dette bør kunne gi svar på de fleste personvernrelaterte spørsmål. Eksempler:
* Hvor langt ned i aggregeringsnivå kan man gå før det er fare for personvernbrudd?
* Hva med faren for at identifisering kan skje ved kobling til andre datasett?

I arbeidet med rapporten [https://bora.uib.no/handle/1956/4431 &quot;Fakta først&quot;] ble personvern nevnt som problematisk ved tilgjengeliggjøring av data av mange vi intervjuet. Vi fikk et inntrykk av at det er en del usikkerhet rundt de begrensninger personvernkrav faktisk legger på frigivelse av data. Et sitat fra rapporten side 31:

:Personvern: Hensynet til personvern er en av de største utfordringene som flere etater trekker fram i forhold til mulig frigivelse av data, da særlig i forhold til innbyggere og klienter. Antakelig finnes det her et behov for mer kunnskap: Hvilket aggregeringsnivå gir for eksempel et tilstrekkelig personvern? Det kan tenkes at virksomheter holder tilbake mer data enn nødvendig for å være på den sikre siden. Et mulig eksempel er Bergen kommunes politikerregister: Også her ble personvern pekt på som en grunn til å holde tilbake data, i det tilfellet permisjons- og fraværsdata fra de enkelte politikernes sider - selv om det vel kan tenkes at politikeres fravær er av interesse når velgerne skal evaluere folkevalgtes innsats.

--[[Bruker:Oaø|Oaø]] ([[Brukerdiskusjon:Oaø|diskusjon]]) 13. jan 2011 kl. 19:44 (CET)

Jeg er enig. Tror dette er i kjernen av problemstillingen. Spørsmålet er selvsagt hvor dypt denne veilederen skal grave, og hvor spissfindige avveininger vi skal gå inn på. Kan man si noe overordnet om dette? Noen som har forslag til en videreutvikling av dette kapittelet?
[[Bruker:Waagenilsen|Waagenilsen]] ([[Brukerdiskusjon:Waagenilsen|diskusjon]]) 17. jan 2011 kl. 13:52 (CET)


==== Vedr. begrepet åpne data ====
Definisjonen og beskrivelsen av &quot;åpne&quot; data - open data - er her gjort veldig enkel (&quot;Når vi snakker om åpne data er det egentlig bare snakk om noe så enkelt som å gjøre eksisterende faktaopplysninger åpent tilgjengelig for allmennheten.&quot;). Jeg frykter at dette kan skape mer forvirring enn oppklaring. Antakelig har en god del av de som leser veilederen støtt på begrepet &quot;open data&quot;, men da definert langt mer presist. Open Knowledge Foundation har laget en definisjon av &quot;åpen kunnskap&quot;, der data inngår. Den er [http://www.opendefinition.org/okd/norsk_bokmaal/ oversatt til bokmål]. Definisjonen setter opp noen kriterier som må være oppfylt for at data skal kunne kalles åpne. At de er &quot;tilgjengelige for allmennheten&quot; er altså ikke i seg selv tilstrekkelig. Her er én [http://www.opengov.se/blogg/2011/oppen-data-definition/ gjennomgang av forskjellene] på &quot;offentlige data&quot; og &quot;åpne data&quot;.

Jeg synes man burde gå inn på denne diskusjonen i veilederen. Dette kan spisse forståelsen av hvorfor data skal offentliggjøres (man oppmuntrer best til gjenbruk når data er åpne i henhold til Open Definition), og kanskje øke lysten til å frigi med reell åpenhet. I CKAN er det for øvrig en &quot;åpenhetsmerking&quot; av hvert datasett. Eksempel på datasett som er [http://no.ckan.net/package/kommunegrafikk-hordaland tilgjengelig, men ikke åpent] (mangler lisens).
--[[Bruker:Oaø|Oaø]] ([[Brukerdiskusjon:Oaø|diskusjon]]) 18. jan 2011 kl. 13:10 (CET)</text>
      <sha1>ocb258rdtaczzcfz9dole7xzrede1br</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Viderebruksveileder/Hvordan går man frem?</title>
    <ns>1</ns>
    <id>4857</id>
    <revision>
      <id>22381</id>
      <parentid>22378</parentid>
      <timestamp>2011-01-17T12:57:35Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Waagenilsen</username>
        <id>1907</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2063" xml:space="preserve">'''Vedr. &quot;Salg av data&quot;:''' Her synes jeg det bør redegjøres for regelverket. Hva slags data er det anledning til å ta betalt for? Eksempel: I en undersøkelse utført for rapporten [https://bora.uib.no/handle/1956/4431 &quot;Fakta først&quot;] nevner en kilde (s. 21): &quot;Vi er omfattet av Lov om rett til miljøinformasjon og deltakelse i offentlige beslutningsprosesser av betydning for miljøet (miljøinformasjonsloven). Det medfører at vi ikke har anledning til å ta betalt for utlevering av data&quot;.
--[[Bruker:Oaø|Oaø]] ([[Brukerdiskusjon:Oaø|diskusjon]]) 13. jan 2011 kl. 19:57 (CET)

Godt poeng. Dette med salg av data var også et av temaene jeg følte vi tok litt lett på i skissen. Men noe av problemet er at det er en innfløkt avveining, som dels handler om ytre press (egenfinansieringskrav), sedvane og administrative prioriteringer. I den prosessen vi beskriver bør man kanskje 1) røyke ut i hvilken grad det ligger en politisk føring ved å ta betalt for data, 2) evaluere i hvilken grad ekstern bruk av dataene kan bidra til å utvikle løsninger man ellers ville betalt for og 3) vurdre de samfunnsmessige gevinstene  ved å gjøre data gratis tilgjengelig (veid opp mot reduserte inntekter og kostnader ved tilgjengeliggjøring). Men mest av alt savner vi vel kanskje en statlig føring på dette spørsmålet? [[Bruker:Waagenilsen|Waagenilsen]] ([[Brukerdiskusjon:Waagenilsen|diskusjon]]) 17. jan 2011 kl. 13:57 (CET)

'''Vedr. “Åpne lisenser”:''' Her kan det presiseres at den norske varianten av CC-lisensene er tilpasset norsk lovverk.
--[[Bruker:Oaø|Oaø]] ([[Brukerdiskusjon:Oaø|diskusjon]]) 13. jan 2011 kl. 19:47 (CET)

==Merknader etter gjennomlesning==
* «Disse eksemplene gir både et innsyn i hvilke datasett man bør publisere». Her kan det vel være en fordel å gi noen konkrete eksempler.
* «aggregerte». Finnes det ikke et enklere ord?
* «nærstående rettighetene»: hva betyr det?
* «aksess»: tilgang [[Bruker:Kåre-Olav|Kåre-Olav]] ([[Brukerdiskusjon:Kåre-Olav|diskusjon]]) 16. jan 2011 kl. 17:18 (CET)</text>
      <sha1>gx95t9s0pm1mua3mikms4jsqdnablht</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Viderebruksveileder/Innledning</title>
    <ns>1</ns>
    <id>4858</id>
    <revision>
      <id>25051</id>
      <parentid>22462</parentid>
      <timestamp>2011-08-04T11:39:21Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>193.160.167.166</ip>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1799" xml:space="preserve">==Vedr. ordlisten==
Den kan helt sikkert gjøres mye lengre. Eksempler på begreper som kan trenge en definisjon/forklaring:
* Rådata
* Linked open data
* Semantisk web/semantisk teknologi
--[[Bruker:Oaø|Oaø]] ([[Brukerdiskusjon:Oaø|diskusjon]]) 13. jan 2011 kl. 19:49 (CET)

==Merknader etter gjennomlesning==
Her er noen setninger jeg ikke liker:
* «Spennende er det, at åpne offentlige data kan generere tjenester som er vanskelig å forutse i dag.». Snodig setningsbygning. Hvorfor ikke bare «Det er spennende at…»?
*  «Et interaktivt kart kan vise spredning av skadedyr ved hjelp av innbyggere, foreninger eller organisasjoners observasjoner.» Er det innbyggerne som sprer skadedyrene? Hva med «Et interaktivt kart basert på observasjoner fra ... kan ...»
* «elever fra mindre ressursrik bakgrunn»: litt nytale-aktig. Hva med «vanskeligstilte elever»?
* «vite hvilke skoler»: litt bombastisk: hva med «kan vi si noe om ...»?
* «Foreldres inntekt og utdanning, ressurser som flyter til skolen, krysset med elevenes resultater produserer det som kalles en skolebidragsindikator»: Lyder litt rart. Hva med «En sammenstilling av foreldres ... til skolen og elevenes ...» [[Bruker:Kåre-Olav|Kåre-Olav]] ([[Brukerdiskusjon:Kåre-Olav|diskusjon]]) 16. jan 2011 kl. 17:07 (CET)

==Skolebidragsindikatorer==
Ser at SSBs Skolebidragsindikatoerer er trukket fram som eksempel på hva som er mulig å koble, men det er kanskje ikke noe godt eksempel for åpne data. Det var en grundig vurdering av spørmålene rundt konfindsialtet i SSB om hvilke indikatoerer som var akseptable utfra personvernhensyn, før en i det hele tatt gikk i gang med å koble disse opplysningene. Tviler på at denne typen data vil ligge offentlig tilgjengelig for at enhver skal kunne koble. 
jbr</text>
      <sha1>b0q1gqsyo43enr1itxqe19hpjwivcnh</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Oaø~nowikibooks</title>
    <ns>2</ns>
    <id>4859</id>
    <revision>
      <id>37004</id>
      <parentid>22366</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T00:17:09Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Maintenance script</username>
        <id>3617</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Maintenance script flyttet siden [[Bruker:Oaø]] til [[Bruker:Oaø~nowikibooks]] uten å etterlate en omdirigering: Flyttet siden automatisk under navneendring fra «[[Special:CentralAuth/Oaø|Oaø]]» til «[[Special:CentralAuth/Oaø~nowikibooks|Oaø~...</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="130" xml:space="preserve">Olav Anders Øvrebø. [http://www.oov.no/undercurrent/ Journalist] og [http://www.uib.no/personer/Olav.Ovrebo universitetslektor.]</text>
      <sha1>g5l7wg2nxxvqcq1s8bqj8ntdl8r37uz</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Viderebruksveileder</title>
    <ns>1</ns>
    <id>4860</id>
    <revision>
      <id>22465</id>
      <parentid>22463</parentid>
      <timestamp>2011-02-02T09:43:22Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Abrenna~nowikibooks</username>
        <id>1925</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>/* Diverse kommentarer */ Takk for innspill!</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="6478" xml:space="preserve">==Diverse kommentarer==
Jeg har noen kommentarer og forslag til endringer, men velger å legge dem her i diskusjonen heller enn å redigere dem inn (og ut?).

---
Takk for alle kommentarer og innspill så langt! Vi leser alle forslag, og vi diskuterer de i fellesskap her vi sitter og skriver. Flere av innspillene deres er allerede på vei inn i teksten. Keep em coming! [[Bruker:abrenna|abrenna]]

---

a) Innledning, inngress: definisjon av data: 

Data behøver ikke å være nøytrale faktaopplysninger. De enkelte observasjoner kan være vel så mye utsatt for feilregistrering eller manipulasjon som tolkningene av dem. Foreslår at setningen blir &quot;Data er små biter av opplysninger&quot;.

Dette går igjen et par steder i teksten: 
I første avsnitt under kapittel 2 vil jeg gjøre som over og endre ”nøytrale faktaopplysninger” til ”opplysninger”. 

Første avsnitt under kapittel 3 lyder: 

”Data brukes som en betegnelse for biter av meningsnøytral informasjon, og kan enkelt beskrives som nøytrale faktaopplysninger. Et datasett er således et sett med nøytrale faktaopplysninger som settes sammen av datamaskiner for å gi brukerne informasjonen de trenger.”

Jeg synes heller ikke at definisjonen er helt god, og vil foreslå at avsnittet skrives om til:

”Data brukes som en betegnelse for biter av informasjon, og et datasett er en organisert samling av relatert informasjon som er gitt verdier og har blitt registrert.  Et datasett gir oss dermed mulighetene til å se informasjonsbitene i sammenheng og vil ofte gi oss mer informasjon enn hva vi kan få fra summen av informasjonsbitene hver for seg.”

Denne definisjonen har jeg sydd sammen fra oppføringene om data, datum, data file, og data set i W.Paul Vogt (1999): Dictionary of Statistics and Methodology, 2nd ed. (finnes også i en tredje utgave fra 2005 og en fjerde utgave kommer i mars 2011).

---

b) Innledning, eksempel 1: Hvilke næringer vokser i hvilke regioner? 

Et lokalt eksempel på dette er ideas2evidence (Jostein Ryssevik) sitt arbeid for Vestlandsrådet: http://www.vestlandsraadet.no/nøkkeltall 

Et annet eksempel på dataløsning som krysser næringsdata, stedsdata (og demografiske data) er Business Analyst fra GeoInsight: http://geoinsight.no/Produkter/Business-Analyst/ 
Begge baserer seg på tall fra Brønnøysundregistrene og SSB, men de har kjøpt en del spesialkjøringer av disse dataene, og gitt dataene merverdi også ved egeninnsats.

Disse eksemplene kan også være relevante under delkapittel 2.2, avsnittet ”Ny forretningsutvikling”

---

c) Innledning, delkapittel 1.2, tredje avsnitt:
Dette avsnittet er litt vanskelig uten å ha en liste med definisjoner først.  Hva er for eksempel rådata for demografi, skoleverk og helse? Snakker vi her om individdata?

---

d) Innledning, delkapittel 1.6, ordliste:
Jfr kommentar c. Om noe, bør ordlisten kanskje komme tidligere, samt inkludere en definisjon av rådata.

---

e) Kapittel 2, fjerde avsnitt: ”Et viktig poeng med frislipp av offentlig (sic.) data er at nytenkingen kan finne sted hos dyktige utviklere og nyskapere som ser nye muligheter med eksisterende datasett”.  Her savner jeg statistikere og analytikere (det dere senere kaller superbrukere) blant de som kan ha nytte av åpne data.

---

f) Kapittel 4, delkapittel 4.4, avsnittene under &quot;Gjør dataene mer strukturert&quot;:

Det bør presiseres at man ikke standardiserer data på en slik måte at man mister informasjon (for eksempel ved at man ikke kan regne seg tilbake til dataenes opprinnelige verdi).  Avrundinger (for eksempel til hele 1000) bør unngås, fordi man da ikke lengre leverer rene rådata, men lett bearbeidede data der detaljrikdommen i datasettet er redusert.  Dess ”rikere” datasett, dess større variasjon, og dermed mer anvendbare datasett til (statistiske) analyser.  Hvis dette går på bekostning av lesevennlighet vil jeg oppfordre om at avrundinger gjøres slik at de fremstår som avrundinger for det blotte øyet, men at datamaskinen leser de opprinnelig registrerte verdiene.   

Et eksempel: 

1, 2, 3, 4, 5, 6, osv

1891, 1893, 1895, 1897, 1899, 1901, osv

En slik matrise vil gi en perfekt korrelasjon mellom første og andre rad, mens dersom andre rad regnes om til hele 1000 vil resultatet være overhodet ingen korrelasjon.


Det var mine kommentarer så langt.  God helg!

- Oppdatert 20.1.11: Tydeligvis noe galt med personverninnstillingene mine, jeg får ikke gjort noe som innlogget. Kommentarene over er skrevet av Stian Skår Ludvigsen den 14.1.11, og brukerinfo er lagt inn manuelt: [[Bruker:Stianlud|Stianlud]] ([[Brukerdiskusjon:Stianlud|diskusjon]]) 20. jan 2011 kl. 14:22 (CET)

==Wikiformatering==
Hei. Jeg leste igjennom teksten og rettet skrivefeilene jeg kom over. I tillegg har jeg «wikiformatert» teksten, dvs. endret til «norske» anførselstegn, satt tankestreker som ndash (–) og lagt inn noen lenker. [[Bruker:Kåre-Olav|Kåre-Olav]] ([[Brukerdiskusjon:Kåre-Olav|diskusjon]]) 16. jan 2011 kl. 16:59 (CET)

==Bruksvilkår==
Utenom kapittelet som tar det opp så ser det ut som dere nesten overser bruksvilkårene knyttet til tilgjengeliggjøringen som en like viktig faktor som maskinlesbare formater. Har prøvd å rette på det.

I kapittelet som omtaler lisens bør en skille mellom lisens og belastningsproblemstillinger (som jeg tror yr.no har vært inne på) --[[Bruker:Dittaeva|Dittaeva]] ([[Brukerdiskusjon:Dittaeva|diskusjon]]) 31. jan 2011 kl. 16:59 (CET)

=== Lisensiering ===
Å gi lisens til opphavsrettsbeskyttet arbeid erstatter ikkje opphavsrettslige bestemmelser og retter. En sier ikke en gang fra seg de retter en har. Det en gjør er å bruke sin eksklusive rett til å gi andre brukere rettigheter. Dersom det gjøres omfattende nok (CC-BY) kan det se ut som en gir fra seg opphavsretten, men det er ikke mulig, og heller ikke tilfellet. Jeg har prøvd å rette på dette, der det kommer fram.

Det kontraktsrettslige aspektet ved lisensiering og selve ordet bør nok forklares bedre / mer utdypende. Det er ikke like lett forståelig på norsk som på engelsk. Og iallfall ikke like forståelig utenfor juss som innenfor.

Jeg har endret en del som gikk på lisensiering, f. eks. «datakvalitet, oppdateringer og tidsbegrenset bruk, mv.» fordi det kan virke som oppfordring til å ta i bruk «uopne» lisenser. Det gagner ingen. --[[Bruker:Dittaeva|Dittaeva]] ([[Brukerdiskusjon:Dittaeva|diskusjon]]) 31. jan 2011 kl. 16:59 (CET)</text>
      <sha1>0wldodihq4nzi8ilhmm15sq66ava24m</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Kåre-Olav</title>
    <ns>2</ns>
    <id>4861</id>
    <revision>
      <id>22374</id>
      <timestamp>2011-01-16T15:56:26Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Kåre-Olav</username>
        <id>904</id>
      </contributor>
      <comment>ny</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="83" xml:space="preserve">Se [[w:Bruker:Kåre-Olav]] på Wikipedia og [[s:Bruker:Kåre-Olav]] på Wikikilden.</text>
      <sha1>sxi6e4tqt4wzxtspvsn92y8i50v8bam</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Viderebruksveileder/Hvorfor åpne data?</title>
    <ns>1</ns>
    <id>4862</id>
    <revision>
      <id>22377</id>
      <timestamp>2011-01-16T16:12:27Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Kåre-Olav</username>
        <id>904</id>
      </contributor>
      <comment>merknader</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="607" xml:space="preserve">==Merknader etter gjennomlesning==
* Et bedre ord for «transparens» er vel «gjennomsiktighet»?
* er ikke «etterrettelig» og «etterprøvbar» synonymer?
* hva betyr «miljøforkjemperne bak i EU»?
* «Særlig komplekse data har et stort potensiale i å kommuniseres mer effektiv.» Litt merkelig setning. hva med «Særlig ligger det et stort potensiale i å kommunisere komplekse data mer effektivt»?
* «monitorere»: anglisisme. Hva med «overvåke» eller rett og slett «følge med på»? [[Bruker:Kåre-Olav|Kåre-Olav]] ([[Brukerdiskusjon:Kåre-Olav|diskusjon]]) 16. jan 2011 kl. 17:12 (CET)</text>
      <sha1>aq7qpnyeq3ttytkavl8zqtisgeaiqd9</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Stianlud</title>
    <ns>2</ns>
    <id>4863</id>
    <revision>
      <id>22386</id>
      <timestamp>2011-01-20T13:24:38Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>62.113.158.66</ip>
      </contributor>
      <comment>Ny side: ==Om Stianlud==  Stian Skår Ludvigsen  Rådgjevar, PhD  Hordaland fylkeskommune  Regionalavdelinga  Analyse, utgreiing og dokumentasjon  Postboks 7900  5020 Bergen  Tlf.: 55 23 92 79 / 413...</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="238" xml:space="preserve">==Om Stianlud==

Stian Skår Ludvigsen

Rådgjevar, PhD

Hordaland fylkeskommune

Regionalavdelinga

Analyse, utgreiing og dokumentasjon

Postboks 7900

5020 Bergen

Tlf.: 55 23 92 79 / 413 22 734

E-post: stian-skar.ludvigsen@post.hfk.no</text>
      <sha1>d5m5s0lc98o8qovjprq197vyz9xawfm</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Plantefarging</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4864</id>
    <revision>
      <id>41369</id>
      <parentid>39883</parentid>
      <timestamp>2021-01-25T17:57:20Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>[[Kategori:Boktitler]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="12112" xml:space="preserve">==Plantefargingas historie==
Før mennesket byrja å farge med syntetiske farger på midten av 1800-talet, vart planter nytta for å farge tekstiler med. Allereie for 4000 år sidan hadde dei i Kina og Egypt farga tekstiler med både raud og blått.
Vi har skriftlige overleveringer fra oldtidens leger Discorides, Galen m. fl. Karl den Store fikk utarbeidet et reglement for hagebruk som inneholdt lister over dei urter og tre som skulle dyrkes i dei keiserlege hager. Dette reglement fekk stor betydning for store deler av Nord-Europa. Mellom dei plantene som blir nevnt var vaid (Isatis tinctoria ), som i alle fall på 800-tallet vart brukt til å farge garn. Det kan ha vore irane som lærte nordmennene å farge garn med lavarter. ”Korkemose” eller ”Kvitkork” kan føres attende til det irske ordet «corcur» som igjen skriver seg fra det latinske ordet ”purpur”. Denne lavarten var i middelalderen ein eiga eksportartikkel. Det er lavsyrene som finns i dei fleste lavarter som danner fargestoff. Dei fleste av dei er brone. Opplysningstidas forfattare samla botanisk viten som ledd i ei topografisk skildring av hver sin landsdel. Samtidig starter håndverksmessig utdanna «bondefargere» å ta i mot arbeid fra landet, men har sine verksteder i byene. På denne tida kom og dei nye beisemidla alun (kaliumaluminiumsulfat), kopprvitriol og jernvitriol i bruk og gav moglegheiter for nye fargenyanser. Garn til finare arbeid kan godt ha blitt sendt til Flandern eller Nord-Tyskland der ullfargeindustrien var komme svært langt. Fra 1800 ble det mogleg å kjøpe importerte fargestoff som dei nye anilinfarger. Men, farging med planter var framleis for det meste einerådende.&lt;ref name=&quot;Plantefarger&quot;&gt;http://no.wikipedia.org/wiki/Plantefarger&lt;/ref&gt;

==Teknikk==
Fargemetodene som har være nytta fra svært gammel tid og har antagelig vært nokså like over hele Skandinavia, Østersjølanda og Nord-Russland. Før innfarging må ulla setjast inn med bindemiddel, beis, eller la planten gjennomgå ein gjæringsprosess. Til beising kunne ein nytte andre plantearter som jamne (Lycopodium complanatum) eller bark av gråor (Alnus incano). EIn heldt seg helst til planter som med ein gong ga den farga ein ynskja. Med bindemidler og etterfarging av blått på gult eller raudt på blått, kunne ein kome fram til nye tonar av grønt og fiolett. Garnet kan enten beisast på forhånd eller samtidig med sjølve innfarginga som skjer ved at garnet blir lagt samen med plantene i varmt vann, 60 – 90 grader, alt etter kva slags planter som nyttast,
For å få lik farge på garnet må alt farges i same omgang. For å få klare og reine toner, må ein være nøye med vask av garnet før farginga (for å fjerne feitt) og ein kan og skyle med lut og andre sterke løsninger etterpå.&lt;ref name=&quot;Plantefarger&quot;&gt;http://no.wikipedia.org/wiki/Plantefarger&lt;/ref&gt;

==Garn og tekstil==
Du bør nytte ufarga ull. Den kan godt vere grå, men jo mørkare ulla er, jo vanskelegere er det å påverke farga. Det er og mogleg å farge uspunnen ull, men merk at ho da må vera fri for lanolin. Dette er fordi feittet hindrer farga i å feste seg.

Om ein har kjøpt garn som er nausta saman må ein nauste dette ut for at farga skal kome til. Da kan ein surre det opp i ei hespe. Før ein senker ullet i gryta, må garnkveilen bindast saman med to snører ellers kan ein få svært mykje arbeid med å floke opp garnet etter farging. Ein kan til dømes nytte bommullshyssing). Det er lurt at snøra ikkje sitt for stramt, for da kan det bli fargeforskjell der garnet er snøra fast.

==Beising==
Kvifor beiser vi?
Ull i naturleg tilstand har ein dårleg evne til å trekke til seg fargestoff. Derfor må vi beise garnet slik at det skal trekke til seg fargestoff, og for at det skal bli ei jevn og fin farge.
Varme får det ytterste laget av ullfibra, skjellcellane til å åpne seg slik at beis og farge slepp inn i garnet. Når det sit metallion i garnet frå beising, så festar fargestoffa seg til dei.

For dei fleste plantefargestoff er det naudsynt å beise garnet før ein fargar det. Eit par unntak er skjegglav og steinlav, som er syrlege, og difor ikkje treng beis.
Det fins fleire forskjellige måter å beise garn på, der dei mest alminnelege er:

* Alun (mest vanleg)
* Jernvitrol
* kopparvitrol (veldig giftig, og kjent som blåstein og kopparsulfat)
* Cremortartari
* Kaliumdikromat
* Vinstein
* Tinnsalt
* Jernsulfat.

Dei fleste av desse er å få kjøpt på norske apotek, men det kan vere billegere å importere sjøl.

En må ha rikelig med vatn slik at garnet blir gjennombeisa, men heller ikkje for mye. For mykje vatn hemmer virkninga, og for lite vatn kan skade garnet.
Under arbeidet bør du koma i haug at beis er giftig, spesielt kopparvitrol.
Plantene kan legges direkte oppi beisevannet, helst etter garnet er ferdig beisa, men hugs riktig vassmengde. Det mest vanlege er å beise og farge i to operasjoner. Mens beisnga er i gang kan du gjere klar fargebadet.

===Oppskrift på beis===

Standard beis: 250 g garn, 60g alun, 15 liter vatten
Beis til sterk raudfarge: 250 g garn, 30 g alun og 10 g cremortartari.
Beis til balansert raudfarge: 250 g garn, 35 g alun og 5 g cremortartari.
For mørkare farge: 3-5 g Kaliumdikromat, 100g garn. Kaliumdikromat har ein oransje farge og gjev garnet mørkare farge.

Legg vått garn i badet ved ca. 30°C, varm opp til 90-95°C, la det stå 1 time.

Merk: Ein kan eksperimentere med mengdene for å oppnå ulike farge. Ein bør ikkje ta meir enn 2-4 g cremortartari til 100 g garn. For mye cremortartari kan gje dårleg farge.

==Vasking==
Garn som skal fargast må vere så reint som mogleg. Dette er for at farga skal setje seg. Derfor bør det ikkje innehalde feitt eller vera bleika. Noko garn kan og vera tilsett møllmiddel. Om du nyttar heimespunne garn, inneheld den lanolin. Lanolin har ei positiv effekt på bevaring av ull, men feittet fører til at farga ikkje fester seg så godt. For å få eit best mogleg fargeresultat må ein skyle ut dette. Vatnet du vaskar i bør ha ein temperatur på mellom 40°C og 50°C. Du må bruke eit vaskemiddel som er laga for ull.

Maskinspunne garn er av og til tilsett møllmiddel. Garnet må derfor vaskes før farging. Temperaturen på vaskevannet og de første par skylevatnet når ein skal fjerne feitt, bør ligg på omkring 45°C, og dei neste skylevatna må ha gradvis lågare temperatur.

For å unngå at laust spunne garn blir frynsete under vasking må ein handsame det forsiktig. Denne typa garn har òg lett for å tove seg. Håndspunne garn må handsamast kraftigere enn det lausspunne garnet for å få det reint og gjennomfarga.

==Turking av planter==
Ein skulle kanskje tru at ferske planter er det beste til plantefarging, men dei fleste planter fungerer meget godt og når dei er turka. Slik kan du oppbevare dei til seinare farging. 
Dei fleste planter turkast best på ein mørk og turr, gjerne luftig stad. Eksempel på slike stader er turkerister over ovn eller i turkeskåp. Det er og mogleg å bygge eit soldrivi turkeskåp, noko som har vorte gjort mellom anna på Fosen Folkehøgskule.
Etter turkinga må dei ikkje pakkes samman før dei er knuskturre.

Etter plukking kan plantane godt oppbevarast i papirposar og papp-øskjer. Plastposar vert for tette, i hvertfall over lengre tid.
Då held fargen på garnet seg dessutan lenge. Som regel treng ein mindre turka planter enn ferske.

==Innhausting==
Plantar har størst innhald av fargestoff før dei har blomstra. Mose og lav kan haustas gjennom heile sommarsesongen. Nytt gjerne fletta korger til å transportere plantene.

=Farginga=

==Utstyr til koking==
'''Kokekjele:''' Det beste kokekaret er ein ufortinna kopparkjele. Kjele med emalje eller rustfritt stål er det vanlegaste. For å farge mykje garn treng du naturleg nok ein ganske stor kjele.
Til ein del plantefarging kan du og nytte kjel av aluminium men den kan påverka enkelte farger. Nytter ein jerngryter kan ein ikkje bruke andre kjemikalier enn alun og alun/cremortartari. Hugs at kjelen du nytter ikkje kan nyttast til matlaging i ettertid.

'''Blautleggingskar:''' Til å blautleggje garnet i kan du nytte til døme plastbytter eller vaskekummen heime.

'''Tresleiv eller rørepinne av tre:''' Tre er billig og leder ikkje varme. Best av alt kan du spikke trepinnen sjølv av tre du finn i skogen.

'''Planter:''' Kor mykje planter ein skal ha i varierer mykje. Den same planta kan ha varierande fargestyrke etter årstidene, klima, veksestad og meir. Ofte er det umogleg å kome fram til nøyaktig same farge fleire gonger.

'''Termometer:''' Som måler opp til 100°C. Om det er mogleg bør du ha eit som flyt. Du kan klare deg utan, men det er kjekt å ha. Om du kjem over ein termometerstyr kjele, kan ein spara seg for mykje venting. Ventetida kan likevel fyllast med til dømes handarbeid, lesing og tedrikking.
Fargesuppa skal koke men aldri fosskoke. Dette er spesielt viktig når garnet er oppi, ellers vil det fort tove seg.

=Etterbehandling=

==Overfarging==
Overfarging kan påverke farga, dette blir som å måle over ei anna farge. Her er det berre å eksperimentere. For å få ein viss peikepinn på korleis farga vil bli, kan du sette deg inn i litt enkel fargeteori, slik som til dømes fargesirkelen.

Overfaringa skjer på føljande måte:Tørka plantar vert lagde i kjelen. Fyll så opp med ca 5 liter vatn for 100 gram planter.

*Varm opp til 90°C (merk at nokre plantar skal fargast ved 60°C), rør av og til i omkring 1 time. Pass på med eit termometer så det ikkje koker.
*Ein del planter som kan røsse er det lurt å sile ut før ein legg i garnet.
*Ferdig vaska og beisa garn leggas i fargebadet, varm opp til 60 - 90°C (avhengig av planta, sjå i oppskriftane for nøyaktige temperaturer).
*La stå i 1 time, rør av og til
*Kjøl støtt garnet sakte, det må ikkje utsetjast for bråe temperaturforrandringar. Det beste er å la garnet liggja i fargebadet til dagen etter, då set fargen seg best.
*Skyl garnet godt før detvert hengt til tørk.

==Skyling==
Etter at garnet kjem frå fargekjelen bør det vaskast. Du bør vaske det i fleire bad. Temperaturen på det fyrste skylevatnet etter farginga bør være frå 35°C til 40°C, og det siste skylevatnet bør vere kaldt. I det siste skylevatnet kan du godt tilsette eddik. Dette blir gjort for å fjerne eventuelle lutrester, og for å binde farga betre. Vi nyttar 50 ml eddik 35% til 10 liter vann. Det er forskjellig praksis på om denne eddiken skyles ut att. Ein kan i så fall skyle garnet på nytt i to omgangar. Deretter let ein det turke før ein vasker bort eventuell laus farge. Garnet kan godt bli liggande kjøleg i vatten i eit par timer.

==Fargefastheit==
Enkelte plantefarger falmer etter som tida går. Farge frå bær og krydder sitt ofte ikkje så godt, det same gjeld for lauk.
'''Blåfarger''' som kype, enten hydrosulfitkype eller potteblått, er heilt lysekte dersom fargen er mellomblå eller mørkare.
'''Raude''' farger frå krapp, maure og kochenille er svært faste.
'''Gule''' farger varierer mykje i fargeinnhald og kor godt dei tåler lys. Dette ser ein godt på gamle tekstiler som bl.a. henger rundt på museene.
Plantefarger er vaskeekte, og dei kan derfor vaskast med nøytralt vaskemiddel

=Farging med stoff ein ikkje finn i Norsk natur=

Fargekart

Oppskrifter

Bark av or og hegg

Bjørk

Bjørkelauv

Bjørkelauv

Blåbær (kun bommul)

Bregne

Brissel/Brasiltre (caesalpina echinata)

Engkall

Engsoleie/Smørblomst (Ranunculus acris)

Engsyre/Matsyre (Rumex acetosa)

Indigo

Kochenille - Skjoldlus

Krapprot (Rubia tinctorum) (Bjørkelauv)

Krapprot og Skogjamne

Krekling

Krushøymole (Rumex crispus)

Lav

Orelauv

Perikum (Hypericum)

Pors (Myrica Gale)

Røsslyng

Skogjamne (diphasiastrum complanatum)

Steinlav, grå (Parmelia saxitilis)

Skogstorknebb/ Engstorknebb (Geranium sylvaticum/Geranium pratense)

Trollhegg (Frangula Alnus)

Grøngul

Grått/ Grønt

Oljeblått

Potteblå

Planteindex


Kjemisk farging/utanlandske planter

Tips

== Referanser ==
&lt;references/&gt;

[[Kategori:Boktitler]]</text>
      <sha1>71wi7zxsr5adp2xmpgrps9nu3v02ko3</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Veiledning/Undervisningsopplegg om veiledning</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4865</id>
    <revision>
      <id>42514</id>
      <parentid>22413</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T16:40:17Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Veiledning. En teoretisk og praktisk innføring/Undervisningsopplegg om veiledning]] til [[Veiledning/Undervisningsopplegg om veiledning]] uten å etterlate en omdirigering: Side i bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="7823" xml:space="preserve">== Eksempel I - Om veiledning som tema med bruk av videocase ==

Dette er et opplegg som jeg (Rolf K. Baltzersen) pleier å bruke når studenter på førskolelærerutdanningen skal ha om veiledning som tema, men opplegget kan fint brukes i andre lærerutdanninger. Opplegget bygger på studentaktive arbeidsformer selv om man bruker auditorium og pleier å gå over 1 dag. Mål: Å lære mer om systemteoretisk veiledning og begrepet verbal metakommunikasjon.

'''1.''' Jeg starter med å si noe om hvorfor det er interessant å jobbe med videocase
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfdfef; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt;
* Casebasert undervisning. 
* Eksempel hentet fra første foreldresamtale til nyutdannet lærer (skolekontekst, men overføringsverdi til barnehagekontekst).
* Får tilgang til andres anvendte handlingsteorier.
* Trener dere opp i å analysere empiri ut fra teori.
* Forhåpentligvis mer morsomt enn tradisjonell formidling.
&lt;/div&gt;
&lt;/div&gt;

'''2.''' Deretter sier jeg noe om selve videocaset:
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfdfef; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt;
* Hentet fra TV-serien ”Lærerne” som gikk på NRK i 2009.
* Dette er reality TV! Underholdning er målet?
* Samtalen er redigert og klippet.
* Gir ikke nødvendigvis et riktig innblikk. 
* Eksempel blir brukt for å trene analytiske evner.
* Respekt for usikre lærere som lar seg blir filmet. Selv om kanskje ikke alt fungerer perfekt står det stor respekt av en nyutdannet lærer som i en sårbar posisjon har eksponert seg på den måten. Det samme gjelder også de andre som medvirker i serien.
&lt;/div&gt;
&lt;/div&gt;

'''3.''' Jeg starter undervisningen med å vise filmutdrag fra [http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/541845/ episode 1] av filmen [http://www.nrk.no/nett-tv/prosjekt/1137/ Lærerne]. Fokus er på den første foreldresamtalen til en nyutdannet lærer. Først viser jeg opptakten til problemet som blir vist i innledningen fra 00:00-01:50. Her er det noen av elevene som krangler og dytter hverandre i klassen til den nyutdannede læreren. Deretter viser jeg sekvensen som varer fra 18:50-23:20. Her skal den nyutdannede læreren ha foreldresamtale med foreldre og et av barna som har vært involvert i bråk i klasseromstimene. Samtalen blir ikke primært vurdert ut fra hva som er en god foreldresamtale, men like mye som hvordan man skal håndtere vanskelige og ubehagelige samtaletemaer generelt i profesjonelle samtaler. 
&lt;br /&gt;

'''4.''' Jeg lar studentene gå sammen i grupper og få tilgang til transkripsjonene på [http://rolfbaltzersen.blogspot.com/2011/01/vre-nyutdannet-lrer.html nettet]. De får beskjed om å bruke 10-15 minutter på å diskutere:
* Hva synes dere om kommunikasjonen? 
* Har dere tanker om hva som kunne vært bedre? 
Siden omtrent alle studentene har bærbar PC lot jeg dem lese transkripsjonene på skjerm for å spare papir. 
&lt;br /&gt;

'''5.''' Jeg pleier å oppsummere seansen ved å skrive ned hva de selv har kommet frem til fortløpende på datamaskinen i plenum. (Se eksempler på hva ulike grupper har kommet frem til her:
* [[Generelle og åpne samtaleanalyser av utdrag fra episode 1 fra serien Lærerne]] . Gjort av studenter ved førskolelærerstudenter ved HiØ (jan 10), prester på kurs) (feb 10).

&lt;br /&gt;

'''6.''' Deretter går jeg gjennom hvordan jeg vurderer samtalen på basis av ulike teoretiske perspektiver. 
* [http://www.slideshare.net/rolfkb/innlegg-om-kommunikasjon-g-veiledning Lysbildepresentasjon] av Rolf K. Baltzersen. 
** Her presentere jeg noen aksiomer fra systemteorien og vise eksempler på hvordan de kommer inn i forhold til analyser av episode 1.
** Jeg presenterer dessuten [[w:Chris Argyris|Argyri]]s og [[w:Donald Schön|Schön]] sine to modeller og så spørre dem først om hvilken modell som passer til den kommunikasjonen som foregår. For en mer utførlig analyse, se denne tabellen  
*** [[Analyse av foreldresamtale i forhold til Modell I-handlingsstrategier hos Argyris og Schøn]].
*** [[Analyse av foreldresamtale i forhold til Modell II-handlingsstrategier hos Argyris og Schøn]].
Jeg jobber også med å skrive en fagartikkel om dette caset basert på Argyris og Schøn som teoretisk utgangspunkt (blir sannsynligvis publisert høsten 2011)

&lt;br /&gt;

'''7.''' Utdrag (fra ca.1800-2000) fra [http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/541849/ episode 2] blir vist for å fokusere på hvordan veiledningen foregår. Husk at episoden heller ikke er direkte knyttet til den tidligere foreldresamtalen i episode 1, men handler om en ny situasjon.
&lt;br /&gt;

'''8.''' Studentene får 5 minutter til å diskutere hva de synes om dette eksempelet (Med tilgang til [http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/541849/ transkripsjon 2] hente fra Scribd):
&lt;br /&gt;

'''9.''' Vi oppsummerer dette caset muntlig. Eksempler på bemerkninger som tidligere er kommet inn.
&lt;br /&gt;

'''10.''' Rolf presenterer metakommunikasjonsbegrepet 
* [http://www.slideshare.net/rolfkb/metakommunikasjon-foredrag030210-2-3074436 Lysbildepresentasjon om temaet på Slideshare].
&lt;br /&gt;

'''11.''' Rolf presenterer LØFT og ulike spørsmål man kan bruke. En mal blir kopiert opp til studentene når de etterpå skal øve seg på å bruke LØFT-relaterte spørsmål og verbal metakommunikasjon i veiledningen. Her blir det viktig ikke å øve seg på å bruke for mange spørsmål på en gang. Et eksempel på en mal jeg lagde til undervisning 23.01.11
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfdfef; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt;
Målet med øvelsen er at dere skal øve dere på å metakommunisere og bruke LØFT-spørsmål. 

1. I forhold til verbal metakommunikasjon: Dere må si noe om premisser for samtalen først og så må dere i tillegg evaluere samtalen. Dessuten kan dere gjerne prøve dere på å evaluere hvordan samtalen fungerer underveis. Spør også om hvilke forventninger veisøker har. 
&lt;br /&gt;

2. LØFT-spørsmål: Underveis skal dere prøve noen spørsmålsteknikker fra systemteoretiske veiledning (LØFT), men bruk i tillegg gjerne prinsippene for aktiv lytting fra forrige gang
&lt;br /&gt;

Bestem dere for hvem som skal være veisøker, veileder og observatør. Skriv gjerne ned et kort veiledningsgrunnlag. Observatøren får i oppgave å vurdere hvilke spørsmålsteknikker som ble brukt og om veileder og veisøker klarer å metakommuniserer.

Spørsmålsmal som dere kan ta utgangspunkt i

* Forslag til innledning: ”Jeg vil i denne veiledningssamtalen også forsøke å bruke noen spørsmål som kan hjelpe deg med å få frem flere perspektiver rundt det veiledningsgrunnlaget du har. Veiledningen bygger på spørsmål knyttet til systemteoretiske veiledning der man er opptatt av verdien av å kunne se et problem eller en mulighet på mange ulike måter.

Forsøk å bruke følgende 3 spørsmålsteknikker (gjerne flere ganger i løpet av veiledningen):

* Hvordan reagerte de andre i situasjonen? (observere andres reaksjoner) Eksempel: ”Da du la fram ditt forslag til endring, hvordan reagerte de andre i personalgruppen?

* Hvordan tror du andre utenfor situasjonen opplever dette (utenforstående,tredjeparten)? Eksempel: ”Hvordan tror du barna, foreldre eller andre kolleger reagerer på forholdet mellom deg og assistenten din?”

* Beskriv et mirakel. Hvordan ser en ønsket fremtid ut der alle problemer er fjernet?  Hva er de første tegn på at noe blir bedre?

* Oppsummere samtalen. Avslutt veiledningen med å diskutere utbytte av denne måten å veilede på.
&lt;/div&gt;
&lt;/div&gt;
'''12.''' Oppsummering av øvelse i plenum.
&lt;br /&gt;

== Se også ==

* [[w:metakommunikasjon|Metakommunikasjon]]
* [[w:verbal metakommunikasjon|Verbal metakommunikasjon]]</text>
      <sha1>ghgfw5npcc3shc85mwcw8cqfyj8yiyt</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Veiledning/Generelle og åpne samtaleanalyser av utdrag fra episode 1 fra serien Lærerne</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4866</id>
    <revision>
      <id>42629</id>
      <parentid>34939</parentid>
      <timestamp>2021-01-31T07:49:04Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Generelle og åpne samtaleanalyser av utdrag fra episode 1 fra serien Lærerne]] til [[Veiledning/Generelle og åpne samtaleanalyser av utdrag fra episode 1 fra serien Lærerne]]: Bokside</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="22098" xml:space="preserve">{{Pedagogisk veiledning}}

= Analyser av studenter på studium i praktisk veiledning rettet inn mot PPU 110112 =

* Man bør ikke fokusere så mye på at man er nervøs i innledningen. Uheldig med en førstekommentar der man sier man er &quot;like nervøs som barnet&quot;.
* Læreren burde vært mye bedre forberedt. Han burde hatt en tydeligere plan for samtalen.
* Læreren stiller et spørsmål som kanskje «angriper barnet», men samtidig forsøker han å avvæpne dette rett etterpå.
* Læreren kunne snakket mer direkte til eleven. Burde brukt flere åpne spørsmål i stedet for lukkede spørsmål. Eleven sa lite. Eleven er ikke deltakende i det hele tatt. Kunne stilt noen mer uformelle spørsmål for å få igang eleven: &quot;Hvordan går det med fotballen eller noe lignende?&quot;, &quot;Hvordan går det på skolen?&quot; Bør ikke gå inn på det vanskelige med en gang. Ikke uvanlig at elevene blir passive i foreldresamtalen. Viktig å få eleven på banen. I forhold til tidligere elevsamtaler og lignende.
* Burde snakket mer om veien videre ved avslutningen av samtalen. 
* Burde hatt noen mål for samtalen. Være klar på hva man vil oppnå med samtalen.
* Et problem at foreldresamtale ikke blir tatt opp i lærerutdanningen som en del av praksisopplæringen.
* Læreren burde kanskje hatt en elevsamtale i forkant.
* Burde vært sendt ut samtalepunkter til foreldrene på forhånd. (dette blir gjort)
* Være tydelige på arbeidsmiljøet som et tema i foreldresamtalen? For eksempel spørre eleven: Hvordan er din rolle i klassen? 
* Videokamera skaper ekstra nervøsitet. Vi vet ikke så mye om settingen.
* Bør starte samtalen med å spørre foreldrene hva de forventer at man skal snakke om.
* Stille tre spørsmål på rad og så går han videre. Ikke bra
* Bør strukturere foreldresamtalene slik at man tar de «lette elevene» først. 
* Han søkte hjelp, men kollegene bagtalliserte ham litt.
* Bør tydeliggjøre et behov for veiledning overfor kolleger
* Positivt: Han er ydmyk: vet ikke helt hva han skal gjøre. Lærevillig?
* Positivt: tilrettelagt for at det er ro rundt samtalen. Begge foreldrene kommer faktisk. Reflekterte rundt seg selv etterpå.
* Hvilke mål har du? Ønsker egentlig læreren bare å «bli ferdig». Få det overstått 
* Han satt med noen stikkord, men så trakk han seg? Turde ikke si det?

= Analyser gjort av deltidsstudenter på førskolelærerutdanningen 24.01.11 =

== Av transkripsjon 1 ==

=== Om det som skjedde før foreldresamtalen ===
* Det blir sagt at foreldresamtalen er den beste delen av jobben. Er ikke dette litt rart å si?  - Er ikke barna viktigere enn foreldrene (Innenfor et diskursanalytisk perspektiv blir det også viktig å fokusere på hva som ikke blir sagt).
* Han burde ha forberedt seg bedre til samtalen og hatt mer struktur. Han leter for eksempel etter papirer rett før samtalen.
* Hele utgangspunktet i kollegasamtalen er feil. Fokus er her på hvordan man skal oppdra foreldrene, men man skal jo egentlig ha en samtale med foreldrene.
* Kunne læreren ha snakket med andre lærere som har hatt gutten før. Hvordan har andre lærere gjort dette? Eventuelt når de har snakket med foreldrene.
* Han får ikke så mye støtte når han uttrykker frustrasjon. Kollegene burde vært bedre støttespillere.
* Møter alltid ting som kan være vanskelig å ta opp. Det kan være lurt å snakke med andre om hvordan de har løst dette, men i samtaleutdraget spør han ikke konkret om råd? Han bør være tydeligere i å kommunisere sine egne behov.
* Når læreren ber om hjelp snakker han mer om seg selv. Han spør ikke konkret om hva han lurer på. Kollegene snakker også om seg selv og gir ingen råd. Blir aldri noe ordentlig kunnskapsutveksling.
* En student forteller at du hun skulle ha foreldresamtale fikk han bare en “mal”. Mener heller det burde vært et opplegg i forhold til veiledning rundt foreldresamtalen.
* Tar med seg masse bøker (er redd for foreldrene?, skape ærefrykt hos foreldrene?). “Hva er det man signaliserer hvis man tar med seg masse permer”. Og hva hvis man ikke bruker de?

=== Hvordan bør man gå frem hvis man skal ta opp vanskelige tema ===
* Læreren burde i større grad konkretisert hva aggressiviteten gikk ut på. Mer fokus på aktivitetene. Dette bør legges frem på en skikkelig og seriøs måte. 

=== Under foreldresamtalen ===
* Fokus blir helt feil. Det er elevutviklingssamtale som bør være temaet.
* Siden gutten er med i samtalen burde han fått en mulighet til å forklare hvordan han opplevde det. Ikke noe særlig elevmedvirkning. Når læreren tar opp lekser som tema snakker han med gutten, men når han tar opp disiplinproblemene henvender han seg til foreldrene. Kanskje Aleksander selv har noen tanker om hvordan man skal komme raskere i gang med oppgaven?
* Legitimerer aggresjonen “sånn er gutter”. 
* “Han mener ikke noe vondt med det” (definerer gutten). “Han er sikker like nervøst som meg”.
* Merkelig start. Heller begynt med å fortelle hvordan det går på skolen
* Bordplassering – hvordan de sitter. Tenke litt på hvordan man plasserer seg på. Gutten sitter mellom foreldrene og blir veldig ivaretatt. Ligner et “avhør”?
* Hvis man kommer med utfordringer til foreldrene bør man også foreslå noen tiltak (ideer i hodet om forslag til tiltak). Kanskje diskutere dette med gutten
* I en foreldresamtale så kunne man delt ut noen informasjon på forhånd som stiller krav til at foreldre forbereder seg.
* Alle spørsmålene han stiller er lukket (til Aleksander). Vanskelig å få i gang. Hvordan har du det i klassen? 
* Henger seg opp i begrepet “aggressiv” og etterpå si at “han mener ikke noe vondt med det”. Unnskylder seg. Ord “aggressiv” er sterkt å bruke. 
* Bør kanskje håndhilse på dem når de kommer?

=== Lærende organisasjon ===
* Den nyutdannete kunne vært med på foreldresamtaler som andre læerere har for å observert hvordan det kan gjøres.


== Transkripsjon 2 ==

Vise til siden hvor man finner denne transkripsjonen.

=== Om det den nyutdannete sier ===
* Den nyutdannete formidler av og til mostridende budskap:  “Jeg har bare noen få punkter” og “Det var veldig tungt”. Hvor alvorlig oppleves egentlig situasjonen?
* Når han opplevde noe som ubehagelig: Er det fordi problemet hans er “avslørt&quot; eller er det fordi han opplever beskrivelsen som &quot;uriktig”.

=== Om det undervisningsinspektøren sier ===
* Når hun sier &quot;det er bra&quot;. Er det “fordi han har få punkter” (bli ferdig raskt) eller fordi (han har færre problemer).
* Når hun sitter helt i begynnelsen og noterer så kan det bli litt prosedyreaktig.
* Positivt at hun bekrefter ham. “Du hadde en samtale,ja”. Anerkjenner ham. Aktiv lytting. Stiller allikevel ikke så mange utdypende spørsmål om det han sier. Kunne kanskje spurt mer om hvordan han opplever uroen i timen. Velger heller å skifte tema og spørre om hodet. 
* Viser empati og omsorg. Spør “hvordan han har det med hodet?”.
* Kommuniserer motstridende budskap. Først være med på foreldresamtalen hvis han orker. Etterpå så sier hun at han må være med. Ulik relasjonskommunikasjon. Mer krav og forpliktelse i siste formulering.
* Hva legger vi begrepet “uro”. Kommuniserer hun indirekte her at det er far som tar feil. At fokus er på på “kampen”mot foreldrene. Vår kamp mot foreldrene – slippe å bli konfrontert med problemene?

=== Modell I - strategier fra undervisningsinspektør? ===
* Styrer veldig ved å bestemme tema for samtalen.

=== Modell II - strategier fra undervisningsinspektør? ===
* Får inn hans synspunkter? Sitter og noterer.
* Bekrefter ham ved aktiv lytting, men kunne stilt flere oppfølgingsspørsmål.


= Analyser gjort av heltidsstudenter på førskolelærerutdanningen 14.01.11 =

== Transkripsjon 1 ==

Mesteparten av kommentarene fra studentene fokuserte på mulige forslag til forbedring av samtalene.

* Filmingen i forkant av møtet tyder på at han var nervøs. Han ser også ut til å ha hatt en agenda, men han fikk allikevel ikke sagt det han skulle. En måte å forberede seg på kunne vært å formulere noen konkrete setninger som man ønsker å si. Da kan man både øve seg på forhånd på det man vil si.  Det er også enkelt for andre å vurdere hva de synes.
* En annen student maner man ikke kan øve inn en samtale på forhånd fordi det skal være en dialog. Man burde kanskje heller ha noen punkter.  Hvis det er noe som man synes det er veldig vanskelig å si kan man øve inn en setning eller to.
* 90 prosent av samtalen bør bestå av de gode egenskapene til gutten. Da er det lettere for foreldrene å være mottakelig for det som ikke er så bra. (90-10 regelen)
* Han er heller ikke alltid like god til å stille spørsmål:
** Han stiller spørsmål og får ikke svar. Så ender han opp med å svare selv. Kanskje han burde hatt litt mer “is i magen”? 
** Hva er poenget med å stille tre spørsmål i samme setning? Fikk i gang en forbedring. Utdraget antyder at lærer og foreldre kom inn i en ordentlig dialog. Det ble bare en statusoppdatering. 
** Stiller ikke oppfølgingsspørsmål til foreldrene for eksempel i forhold til leksearbeidet. 
* Burde gutten vært til stede under foreldresamtalen.? Det er vanlig at barna er med på samtalen. Burde gutten i så fall vært involvert i å forsøke å finne løsninger? I samarbeid med lærere og foreldre.
* Første foreldresamtalen han har blir jo gjerne veldig spesiell.  
* Når man er ny i jobben og ikke har hatt noen samtale før kunne det kanskje vært greit bare å ha fokus på det positive. 
* Måten han snakker positivt på gir indirekte gutten tillatelse til å fortsette med det samme: “sånn er gutter”
* I utgangspunktet er det fint å si at samtalesituasjonen er litt uvant. Også at han åpne for å ha et fellesskap med gutten.
* Han kunne vært mer konkret. Burde beskrevet episoder eller skrevet ned en praksishistorie. Og deretter spurt om dette er noe foreldrene kjenner seg igjen i?
* Det er nok lurt å ikke svartmale gutten og heller fokusere på det som er bra.
* Er ikke samsvar mellom det han sier i samtalen og det sier han etter samtalen om hva han ønsket å si. Han fikk ikke tydelig nok frem at gutten er utagerende. Det er noe av det han ønsker å få frem som han ikke får frem. 
* Finner ingen løsninger. Bør heller jobbe for å finne en løsning sammen med foreldrene. Foreldrene får inntrykk av at det er “ikke noe problem”. Læreren fikk ikke formidlet dette tydelig nok. Tør ikke å ta det ubehagelige.
* Kunne man bare fokusert på det positive. Ikke på det negative
* Jeg synes han er immari tøff. 
* Kanskje man kunne hatt foreldresamtaler annenhver gang med og uten barnet.
* Ikke tvil om at foreldre er forskjellig. Utagerende barn kan også være et resultat av dårlig hjemmeforhold. Kritikk av barnet kan forverre hjemmeforholdene. Det er viktig å tenke på hvordan man potensielle kan påvirke barns situasjon utenom skolene.  
* Utagerende atferd kan også være et resultat av hvordan læreren opptrer. “Læreren tok jo litt tak i gutten”. Man må passe på hvordan man opptrer som lærer fordi man er rollemodell.

= Analyser gjort av førskolelærerstudenter (2010) =

Følgende punkter er bearbeidet på basis av kommentarer gitt i diskusjoner av caset med førskolestudenter ved Høgskolen i Østfold (våren 2010)

== Mulige kommunikative svakheter i samtalen ==


=== Får ikke sagt det han vil ===

* Får læreren egentlig sagt det han vil? Han ser ikke ut til å få frem det han vil si fordi han vil være så snill. Telefonsamtalen han hadde med far blir for eksempel ikke fulgt opp. Det ser ut som om han vil overlate til foreldrene om de ønsker å snakke om at gutten kan være aggressiv 

=== Lite forberedt ===

* Læreren virker ikke så godt forberedt. Han er også veldig nervøs.  Det er litt overraskende at han ikke har vært på foreldremøte i praksis eller at han ikke har fått mer veiledning av andre lærere.

=== Forholder seg lite profesjonelt med tidligere kommunikasjon med foreldrene ===

* Telefonsamtalen han hadde med foreldrene virker det ikke som om han har dokumentert på en god måte. Det virker uprofesjonelt å omtale samtalen på den måten som blir gjort: ”Jeg ringte vel hjem en gang”. Dette utsagnet kan svekke hans autoritet som leder.
 
=== Usikkert kroppsspråk ===

* Mye fikling og fomling med hendene. 

=== Ros og ris ===

*  En student synes han tok opp negative sider på en fin måte. Andre mener han pakket det negative så mye inn at det ble positivt. Utfordringen ser ut til å være at man kan balansere positive kommentarer med forslag til forbedringer. En student mener man alltid bør si noe positivt først før man sier noe negativt. Huskeregel: &quot;For hver negativ ting læreren sier bør man si tre positive ting først.&quot;

=== Hva med foreldrenes ansvar? ===
Man kan spørre seg hva som er foreldrenes ansvar for å bidra i samtalen.

=== Uheldig start på samtalen? ===
* Presenterer seg som uerfaren. Er dette med på å gjøre foreldrene usikre?

=== Usystematisk og ”hakkete” samtale ===
* En student opplever samtalen som usystematisk. Det kan allikevel virke som om han har noen punkter han har bestemt seg for at han skal gå gjennom. Han ser imidlertid ut til å bli så opptatt av å ta opp disse punktene at han ikke klarer å benytte seg eller følge opp den informasjonen han får inn av foreldrene. Samtalen blir derfor opplevd som litt springende.

=== Lærer er upresis ===
Lærer er upresis i sine gjengivelser av hva som har skjedd i klasserommet, for eksempel med formuleringen: ”kan være litt aggressiv i leken sin”. Han beskriver ikke tydelig hva som har skjedde i klasserommet.

=== Stiller lite oppfølgingsspørsmål ===
* Læreren stiller spørsmål om han får hjelp til leksene hjemme, men følger ikke opp moren i forhold til det hun sier. 

=== Kollegene kunne fulgt ham opp på en bedre måte ===
* Læreren forteller om problemene til kollegene sine, men de andre gir bare empati, men ikke løsninger.

=== Hvem henvender læreren seg til? ===
* Læreren er noe vinglete i forhold til hvem han henvender seg til av barnet eller foreldrene. Snakker også først om Aleksander i ”du”-form for etter hvert å omtale ham som ”Aleksander” når han henvender seg mer mot foreldrene.

=== Hva mener egentlig barnet? ===
* Læreren nøyer seg med å få et nikk fra Aleksander når han stiller spørsmål til gutten. Gutten er veldig nervøs. Det kan være mange grunner til dette. Han er dessuten på TV og det kan også virke inn.

=== Er rammefaktorene for foreldresamtalen gode? ===
* Gutten sitter i midten med foreldrene på hver sin side. Kanskje ville er rundt bord vært med å myke opp situasjonen. Nå sitter de slik at det er ”læreren” mot ”de tre”. Eventuelt kunne en mindre pult og at de satt tettere sammen styrket intimitet i relasjonen. Eventuelt at det hadde vært på et grupperom.


== Forslag til forbedringer – spørsmål til diskusjon ==


* Foreldre kunne fått spørsmål til samtalen på forhånd, for eksempel spørsmål om hvilke fag foreldrene mener elevene liker.
* Læreren bør tenke mer gjennom hva han vil ha ut av foreldresamtalen. Hvorfor har han innkalt til foreldresamtalen? Han er pålagt å ha dette, men man bør alltid ha noen konkrete mål knyttet til hva han vil oppnå med samtalen.
* Bør elevene egentlig være til stedet på denne samtalen? Hvordan hadde samtalen gått hvis eleven ikke hadde vært til stede? Ville det vært lettere å diskutere uheldig elevatferd dersom eleven ikke hadde vært til stede.
* Hvordan bør man introdusere seg selv? Forsøk å tenke gjennom på forhånd hvordan man vil introdusere seg selv. Sende ut noen spørsmål på forhånd om hvordan barnet her. Så har man et utgangspunkt å starte samtalen.
* Hvis det er noe vanskelig vil man si, kan man på forhånd skrive ned noen formuleringer man tror vil egne seg og forsøke å bruke disse formuleringene i samtalen.
* Læreren kunne øvd på foreldresamtalen sammen med andre medarbeidere. For eksempel øve seg på å starte en samtale.
* Å være sammen med flere hvis man vil snakke om vanskelige tema: Når man tar opp vanskelige tema kunne det vært en fordel å ha med flere lærere når man skal snakke om temaet. Det styrker troverdigheten hvis flere lærere har den samme oppfatningen. Da kan man bruke ”vi”-form. Vi mener og har den oppfatning at det kan være et problem.
* Må være samarbeid med foreldrene der man tar felles ansvar for situasjonen. Forsøke å finne frem til felles løsninger sammen med elevene. Snakke om hva man kan gjøre med. Forsøke å finne frem til felles løsninger med foreldrene. - Kunne sagt noe om at han synes det er viktig at foreldrene engasjerer seg i dette.


= Analyser gjort av prester på kurs =

Analyser gjort februar 2010

== Hva fungerte bra? ==
 
* Han skal ha ros for mot og ærlighet. Veldig modig – å ha med kamera på slep
* Han hadde noen positive intensjoner.
* Ønsket å involvere de andre, men klarte ikke det helt. Læreren som modell II? Forsøk på å involvere den andre.


== Hva fungerte ikke så bra? ==

* La an et perspektiv som ikke inviterte til dialog og samtale. 
* Skifte med bruk av ”Du” og ”han”. Ikke gjennomtenkt nok i forhold til hvem han henvender seg til.
* Var så rask med det han sa at han ikke inviterte til noe svar. Gikk så raskt over på noe nytt
* Så han var fryktelig nervøs. Livredd for foreldre. Går inn i en forsvarmekanisme.
* Tør ikke åpne for kritikk fordi mye har gått galt i klasserommet. 
* Stilte ja-nei spørsmål (lukkede spørsmål).
* Går rett inn i problematikken med en gang. Burde i stedet fått foreldrene til å slappe av litt først. Ser ut til å ha et ønske om å bli fort ferdig.
* ”Fikk ikke noe hjelp fra foreldrene” Burde foreldrene også hatt et ansvar for at samtalen skulle fungert godt. 
* Samtale ser ikke ut til å ha noen hensikt.
* Det er mange kryssende lojaliteter til stede i samtalen som gjør at foreldre ikke vil underminere lærerens autoritet og læreren vil heller ikke underminere foreldrenes autoritet. En gisselsituasjon til stede når barnet er der. Man kan lett falle inn i en samtalesituasjon der det blir et avhør.
* Virker litt dårlig forberedt.


== Forslag til forbedring også knyttet opp mot verbal metakommunikasjon ==


=== Før samtalen ===

* Fikk ikke mye hjelp fra kollegene – bare skrekkhistorier. Kollega kunne for eksempel kommet med følgende tilbud: Kanskje du kan være med meg for å se hvordan jeg gjør det?
* Ha en bevissthet om at de som kommer til våre samtaler i utgangspunktet vil være mye mer nervøse enn det vi er. 
* Ser ikke ut til å ha reflektert nok over sin egen rolle i samtalen. 
* Fikk et hint om en form for mal av kollegene. 


=== Starten av samtalen ===

* Burde kommet med en programerklæring for samtalen. Burde snakket om samtaleinnholdet til å begynne med. Forsøkt å bruke samtaleoppklarende spørsmål underveis. Sagt noe om hva samtalen skal handle om: Velkommen til samtalen. Jeg har tenkt at denne samtalen skal handle om noe som fungerer bra eller ikke bra… osv. Det ville nok gitt ham selv større ro og en linje i samtalen.
* Ønske velkommen, lage en kontrakt om hva samtalen skal handle om. ”Er vi enige om dette eller har dere andre innspill?” Spørre om foreldrenes forventninger til samtalen.
* Å skape en god relasjon. Forsøke å skape en avslappende atmosfære eller samtaleramme. Vanlig høflighet at man hilser på foreldrene.


=== Burde samtalen vært organisert på en annen måte ===

* Kunne lærer og elev hadde en samtale først. Og så kunne foreldre og lærer hatt en samtale. 

* Å få hjelp fra andre til å gjennomføre samtalen. Læreren ser ut til å ønske veiledning, men var han tydelig nok på bestillingen i forhold til å få hjelp fra kolleger. Hvordan kunne en kollega eller veileder støttet en nyutdannet: ”''Nå er du fersk. Du er hundre prosent prest, men jeg står til din disposisjon. Hvis det er noe utrygg på kan jeg gjerne bistå, men det blir opp til deg om du ønsker dette. Jeg husker selv at jeg heller ikke opplevd alt det nye som like enkelt''” 
&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;
Å få regelmessig oppfølging kan også oppleves som en form for kontroll.
Hver tirsdag skulle gudstjenesten evalueres: ”jeg likte ikke det”, fikk stadig kritiske spørsmål ”hvorfor valgte du den bibelteksten”. Det blir viktig å snakke om hvilken oppfølging man ønsker å få. At veisøker kan si noe om dette.
&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;
Synet på den nyutdannede: Å tydeliggjøre at ”det ferske blikk” kan være av verdi
Jeg tar med nye på dåpssamtale. Er avhengig av den nye ferskes blikk. Få tilbakemelding på hvordan det oppleves. Da blir også den nye fortalt av vedkommende vil kunne være en ressurs som en ny person.
&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;
Vil den nye like komme å bli behandlet som en som ikke kan noe. Signaliserer man med opplæringsprogrammet med nyutdannete at man ikke tar dem for at de ikke kan jobben.
Per definisjon så behersker vi yrket når vi er ferdig ordinert.  Handler det ikke her om et grunnleggende syn på veiledning. Om det er noe man bare gir fordi noen har et problem.
&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;
Skape et alternativt samtalerom: Arbeidsveiledning. Er dette nyttig? Det er noe med å ha en ventil. I en annen setting med kollegene. Den er uvurderlig. Man får bearbeidet erfaringer som ikke skal foregå i linjen. Etterlyser en faglig støtte og veiledning også med noen utenfor linjen.

===Å snakke om bruk av samtaletiden===

* Læreren kunne valgt å strukturere kommunikasjonen mer, for eksempel: ''Nå vil jeg først bare snakke med Aleksander først, og så må dere bare lytte. Er det greit? Etter dette vil jeg snakke med dere''.


=== Underveis i samtalen ===

* Burde stilt mer åpne spørsmål
* Når han skulle spurt om leksene hjemme burde han bare stilt spørsmålet: ”Hvordan jobber du med lekser hjemme?”

[[Kategori:videocase]]
[[Kategori:Kollektiv intelligens]]</text>
      <sha1>0oo0rknzcgxuydtbajeq8skxmji9fs2</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Analyse av foreldresamtale i forhold til Modell I-handlingsstrategier hos Argyris og Schøn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4867</id>
    <revision>
      <id>27501</id>
      <parentid>27500</parentid>
      <timestamp>2012-01-11T07:38:36Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <minor />
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="6584" xml:space="preserve">{{Pedagogisk veiledning}}

Modell I viser til generelle trekk ved de handlingsteorier som Argyris og Schøn mener å ha sett i sine empiriske studier. Modell-I handlinger blir gjerne forbundet med at man har lav mellommenneskelig kompetanse. Ledere viser tegn på at de er overkontrollerende, overdrevent konkurranseorienterte, ufrie i forhold til følelser og lukket for andre idèer enn sine egne. De fleste ledere vil befinne seg innenfor slike handlingsmønstre selv om de hevder noe annet (Baltzersen 2008). 
&lt;br /&gt;


== Om modelltenkningen til Argyris og Schön ==

Argyris og Schøn er interessante å bruke fordi de mener modell I-tenkning blir særlig fremtredende i ubehagelige samtalesituasjoner. Dette er en naturlige forsvarsmekanisme som oppstår hos alle når de føler seg truet. I det aktuelle eksempelet er det tydelige tegn på at den nyutdannete læreren opplever samtalesituasjonen som meget ubehagelig. Ifølge Argyris og Schøn er det særlig da modell I-tenkningen og strategiene inntreffer. I forhold til en foreldresamtale vil kanskje en erfaren lærer som har vært i denne samtalesituasjonen i mindre grad oppleve den som ubehagelig og derfor med mindre sannsynlighet gå inn i et modell I-handlingsmønster.  

== Modelltenkningen vurdert i forhold til et utvalgt videocase ==

Nedenfor ser du noen eksempler i tabellform på hvordan modell I-strategier kan sies å komme til uttrykk i samtalen. 


=== Å håndtere miljøet på egen hånd ===


{| class=&quot;wikitable&quot; border=&quot;1&quot;
|-
! Argyris og Schøn
! Momenter hentet fra foreldresamtalen
|-
| Vil eie samtalen ved å styre den og bestemme selv, for eksempel ved å håndtere den faglige kommunikasjonen selv (Baltzersen 2008: 48).
| Tar kontroll over situasjonen ved å definere hva de skal snakke om. I tillegg til at han snakker mye og gjør de fleste vurderingene.
|-
| Ikke nødvendig å bruke tid på å utvikle en felles forståelse av hensikter (ibid: 46).
| Lærer spør ikke foreldrene om det er noe de ønsker å snakke om. 
|-
| Overdrevent opptatt av seg selv – jeg kjørte på med mine egne synspunkter ved enhver anledning (ibid: 47).
| Dette passer kanskje ikke helt, men det læreren virker opptatt av er å frem sine egne vurderinger selv om disse er noe utydelige. 
|-
| Misliker uenighet (ibid: 48)
| Ser ut som om den nyutdannede læreren endrer standpunkt om elevens aggressive atferd underveis i samtalen.
|}

=== Eie og kontrollere oppgaven ===


{| class=&quot;wikitable&quot; border=&quot;1&quot;
|-
! Argyris og Schøn
! Momenter hentet fra foreldresamtalen
|-
| Følge en plan der man på forhånd har bestemt seg for hva man skal gjøre (Baltzersen 2008: 48).
| Virker så opptatt av å stille spørsmålene han skal gjennom at han ikke klarer å stille oppfølgingsspørsmål til det som blir sagt. (kikker ned i notatene sine).
|-
| Veileder er opptatt av å gjøre ting riktig. Redd for å innrømme at noe ikke fungere så godt. Sårbarhet i forhold til dette blir sett på som en svakhet (ibid: 48).
| Forberedende samtaler vitner om at finnes en riktig måte å gjøre dette på. Snakker ingenting om hvordan han selv opplever disiplinproblemene i klassen.
|-
| Direkte kritikk er kjennetegnet av at man åpent forteller hva andre gjør feil og hvordan andre bør endre seg. Denne tilnærmingen baserer seg på at man går ut fra at problemet skyldes andre, og at man ikke selv har noe ansvar for konsekvensene av det som skjer. Problemet med denne typen direkte kritikk er at begge parter lett kan begynne å anklage hverandre (ibid: 47).
| Ønsker den nyutdannete egentlig å kritisere mer direkte, man så tør han ikke gjør det. Det han sier til kamera etter foreldresamtalen kan tyde på dette. Et problem i klassen er Per (eleven). Han er allikevel tvetydig. På den ene siden er Per litt aggressiv, men på den andre siden gjør ikke dette så mye fordi han ikke mener noe vondt med det. Det kan virke som om læreren har planlagt å være mer kritisk i foreldresamtalen, men så ender han opp med å forsvare guttens handlinger. Han ender heller opp med en strategi der han forsøker å &quot;bevare høfligheten&quot; i samtalen. I selve foreldresamtalen blir kritikken godt pakket inn og fremstår som ganske utydelig. Kanskje aner han også at er foreldrene vil kunne gå i forsvar dersom han kritiserer barnet deres åpent.
|}

=== Å beskytte seg selv === 

{| class=&quot;wikitable&quot; border=&quot;1&quot;
|-
! Argyris og Schøn
! Momenter til foreldresamtalen
|-
| Åpent vise negative følelser sees på som tegn på inkompetanse: 1. Spør alltid på en vennlig måte. 2. Forsøk å opprettholde roen ved å holde tilbake negative følelser. 3. Jeg prøver å få andre til å gjøre det de vil jeg skal gjøre, men jeg går frem slik at ingen blir fornærmet. 4. Særlig i starten er det bedre å være forsiktig enn å provosere (Baltzersen 2008: 49).
| Lærer har en vennlig tone. Endrer nesten standpunkt underveis for ikke å fornærme noen
(jmf. Det han sier om at gutten er litt aggressiv).
|-
| Undertrykke egne følelser ved å snakke svært abstrakt uten å referere til direkte observerbare begivenheter. Blant annet for å tilbakevise gjetninger man misliker. Kan imidlertid føre til mange misforståelser (Baltzersen 2008: 50).
| Er utydelig på hva han legger i at Per er litt aggressiv. Referere til samtale med far uten at det blir konkretisert hva de snakker om. 
|}

=== Å beskytte andre ===


{| class=&quot;wikitable&quot; border=&quot;1&quot;
|-
! Argyris og Schøn
! Momenter til foreldresamtalen
|-
| Alene forsøker å beskytte andre fra å bli såret. Forsøker å beskytte andre mot de negative følelsene han har til dem (Baltzersen 2008: 54).
| Opptatt av å ikke si noe om at han irriterer seg over at Per (eleven) bråker i timene.
|}

=== Generell vurdering ===

I de utvalgte videosekvenser går det an å hevde at læreren inntar en formidlende rolle der han snakker mye, men egentlig ikke kommer med noen tydelig råd. Problemene i klassen blir heller ikke beskriver på en tydelig måte overfor foreldrene. Dette bekreftes av at læreren etterpå snakker om at det er vanskelig å formidle kritikk. Akkurat i disse sekvensene virker forklaringsmodellene å være individrettet mot enkeltpersoner. Læreren tenker foreløpig ikke så systemisk rundt utfordringene.


== Analyser brukt i følgende undervisningsopplegg ==

* [[Casebasert undervisningsopplegg med fokus på systemteoretisk veiledning]]

== Litteratur ==

* Baltzersen, Rolf K (2008). Å samtale om samtalen. Bergen: Fagbokforlaget.


[[Kategori:Undervisningsopplegg om veiledning]]
[[Kategori:Pedagogisk veiledning]]</text>
      <sha1>b3rh9p0rdazlsb83ihd1zgxb3jfdasl</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Analyse av foreldresamtale i forhold til Modell II-handlingsstrategier hos Argyris og Schøn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4868</id>
    <revision>
      <id>41210</id>
      <parentid>22422</parentid>
      <timestamp>2021-01-24T21:02:18Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Kat</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="4263" xml:space="preserve">{{Pedagogisk veiledning}}
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfdfef; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt; &lt;small&gt;Denne siden er en del av boken *[[Veiledning. En teoretisk og praktisk innføring]],**[[Undervisningsopplegg om veiledning]], ***[[Casebasert undervisningsopplegg med fokus på systemteoretisk veiledning]]&lt;/small&gt; &lt;/div&gt; &lt;/div&gt;
&lt;br /&gt;

==Om modell II==

Modell II anviser en alternativ måte å oppnå mellommenneskelig effektivitet. Modell II er ikke en motsats til modell I, men den er fri for de negative sidene ved modell I. Man er mer opptatt av å involvere andre, og man har også lettere for å benytte seg av dobbelkretslæring. Aktøren lukker seg ikke inne, men tillater stadig mer effektiv testing av antakelser, noe som igjen gir stadig høyere forståelse av hva som bidrar til egen effektivitet.
&lt;br /&gt;

Utviklingen av denne modelltenkningen skyldes flere forhold. For det første bygger den på tidligere forskning som de har gjort. For det andre gjorde Argyris og Schøn seg interessante erfaringer når de begynte å praktisere modell-II atferd i de kontekster de opererte innenfor. De forsøkte å hjelpe andre til å utvikle modell-II handlinger i alt fra ”en til en- situasjoner” og kursgrupper til veiledning på arbeidsplassen. I tillegg mener de modellen har en viss egenlogikk ved at innholdselementene i dem henger innbyrdes sammen. Modell II viser til handlingsstrategier som mange bekjenner seg til, men dette er allikevel atferd som forekommer sjelden i samfunnet vårt. Det er derfor et stort behov for å utvikle måter å bevege flere over fra et modell-I til et modell-II handlingsmønster (Baltzersen 2008:45). 


==Analyse av foreldresamtale i forhold til modell II-handlingsstrategier==


{| class=&quot;wikitable&quot; border=&quot;1&quot;
|-
! Argyris og Schøn
! Momenter i foreldresamtalen
! 
|-
| Håndtering av omgivelser sammen. Maksimere frie og informerte valg og interne forpliktelser.
| (finner ingen momenter på dette i samtalen)
|-
| Beskytte hverandre i fellesskap
| (finner ingen momenter på dette i samtalen)
|-
| Høyt prosedyrenivå. Krever oppriktighet selv i truende eller ubehagelige situasjoner. Man har mye å vinne på å snakke om og si hva man ønsker, tenker eller føler. Slik unngår man misforståelser og oppnår større tydelighet. Dette gjelder også i forhold til å klare å vise egen sårbarhet kan være en styrke. Viser vilje til selvkritikk (Baltzersen 2008). 
&lt;br /&gt;

- [http://www.youtube.com/watch?v=E_wTQrB4huQ Reklamefilm] som på en morsom måte viser hvordan vi hele tiden tenker høyt inne i oss når vi kommuniserer. Denne reklamen illustrerer også godt Luhmann sitt skille mellom psykiske og sosiale systemer.
| 1. I forhold til lærer: Blir dette unngått fordi man er redd foreldrene kan bli provosert. Er lærer redd for å krenke barnet og foreldrene? Den nyutdannete sier litt om at han er nervøs. Sier lite om egne bekymringer. Involverer ikke foreldrene i det som plager han i undervisningen og som han har sagt foran kamera. Kanskje redd for at en slik sårbarhet vil kunne undergrave hans egen autoritet.
&lt;br /&gt;

2. I forhold til mor: Det hender jeg kommer til kort noen ganger. Jeg synes nesten det er litt flaut å si når gutten går i 5.klasse, men vi får det da til på en eller annen måte. Her sier mor noe om at hun ønsker å hjelpe, men at hun ikke alltid vet hvordan. Er dette noe som læreren kunne fulgt opp i forhold til noe man kunne samarbeidet om. Mor viser anslag av modell II-atferd ved å vise seg fra en sårbar side (kan også sees i forhold til et etisk perspektiv?).
&lt;br /&gt;

|-
| Høyt utspørringsnivå
| Lar være av frykt for å virke unødig gravende? Avslutter med ”synes ikke du det?” (ledende spørsmål, lukkede spørsmål). Det er veldig lite kunnskapsutforskende spørsmål til stede i samtalen (kunnskapssøkende rollen).  Pappaen sier: ”Det har vi snakket om”. Læreren svarer: ”Det er kjempeflott”. Her burde kanskje læreren stilt mer uforskende spørsmål, som for eksempel ”Hva har dere konkret snakket om?” eller ”Kunne du si litt mer om det?”
|}


== Litteratur ==

* Baltzersen, Rolf K (2008). Å samtale om samtalen. Bergen: Fagbokforlaget.</text>
      <sha1>2cha3kv3u11o3sl3zn048q1vlqzsmnn</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Undervisningsopplegg om veiledning</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4869</id>
    <redirect title="Veiledning/Undervisningsopplegg om veiledning i høyere utdanning" />
    <revision>
      <id>42353</id>
      <parentid>22808</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T06:17:24Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Lnkfx</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1050" xml:space="preserve">#REDIRECT [[Veiledning/Undervisningsopplegg om veiledning i høyere utdanning]]

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfdfef; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt; &lt;small&gt;Denne siden er en del av boken *[[Veiledning. En teoretisk og praktisk innføring]], &lt;/small&gt; &lt;/div&gt; &lt;/div&gt;
&lt;br /&gt;

Her finner du eksempler på ulike undervisningsopplegg knyttet til veiledning som tema.

* [[Casebasert undervisningsopplegg med fokus på systemteoretisk veiledning]]. Rolf K. Baltzersen har laget dette undervisningsopplegget om systemteoretisk veiledning og begrepet verbal metakommunikasjon. Dette pleier han å bruke når studenter på førskolelærerutdanningen skal ha om veiledning som tema, men opplegget kan fint brukes i andre lærerutdanninger. Opplegget bygger på studentaktive arbeidsformer og bruk av videocase, men halve dagen kan fint gjennomføres i et auditorium. Estimert lengde: 6 timer (1 dag). Mål: Å lære mer om systemteoretisk veiledning og begrepet verbal metakommunikasjon.</text>
      <sha1>1scfgxg4rbauhqh1rsyqs1njzzo2ht5</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Veiledning/Casebasert undervisningsopplegg med fokus på systemteoretisk veiledning</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4870</id>
    <revision>
      <id>42421</id>
      <parentid>27484</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T15:42:02Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Casebasert undervisningsopplegg med fokus på systemteoretisk veiledning]] til [[Veiledning/Casebasert undervisningsopplegg med fokus på systemteoretisk veiledning]]: Side i boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="9700" xml:space="preserve">{{Pedagogisk veiledning}}

== Om formål og målgruppe ==
* Bruksområder: Dette er et opplegg som [http://rolfbaltzersen.blogspot.com/ Rolf K. Baltzersen] pleier å bruke når studenter på førskolelærerutdanningen ved [http://www.hiof.no/ Høgskolen i Østfold] skal ha om veiledning som tema, men opplegget kan fint brukes i andre lærerutdanninger. 
* Pedagogisk profil: Opplegget bygger på studentaktive arbeidsformer og bruk av videocase. 
* Mål: Å lære mer om [[w:systemisk veiledning|systemisk veiledning]] og begrepet [[w:verbal metakommunikasjon|verbal metakommunikasjon]].
* Estimert lengde: 6 timer (1 dag).Det går fint å bruke auditorium halve dagen, mens siste delen er satt av til øvelse.

== Hvorfor jobbe med videocase? ==
'''1.''' Undervisningen begynner med at lærer sier noe om hvorfor det er interessant å jobbe med videocase. Nedenfor er noen fordeler beskrevet:
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#f8f8ff; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt;
* Video gir et mer autentisk bilde av hva som skjer enn en tradisjonell tekst.
* Eksempelet er hentet fra første foreldresamtale til nyutdannet en lærer (Selv om eksempelet er hentet fra en skolekontekst har det overføringsverdi til andre kontekster).
* Video gir ikke bare tilgang til [[w:praksisteori|praksisteori]], men også til personenes anvendte handlingsteorier.
* Case gir gode muligheter for å sette empiriske data i sammenheng med teoretiske betraktninger.
&lt;/div&gt;
&lt;/div&gt;

== Begrensninger ved å bruke videocase ==
'''2.''' Deretter sier jeg noe om selve videocaset:
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#f8f8ff; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt;
* Utvalgte videosekvenser er hentet fra TV-serien ”Lærerne” som gikk på NRK i 2009.
* Dette er reality TV! Underholdning er målet?
* Samtalen er redigert og klippet. Den gir derfor ikke nødvendigvis et riktig innblikk av hele foreldresamtalen. 
* Eksempelet blir primært brukt for å trene studentenes analytiske evner og evne til å koble empiri opp mot teori.
* Etiske aspektet: Samtalen blir opplevd som vanskelig. Derfor er det viktig å ha respekt for lærere som har latt seg bli filmet. Selv om kanskje ikke alt fungerer perfekt står det stor respekt av en nyutdannet lærer som i en sårbar posisjon har eksponert seg på den måten. Det samme gjelder også de andre som medvirker i serien.
&lt;/div&gt;
&lt;/div&gt;

== Opplegget med videosekvens I ==
'''3.''' Etter dette vises utdrag fra [http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/541845/ episode 1] filmen [http://www.nrk.no/nett-tv/prosjekt/1137/ Lærerne]. 
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#f8f8ff; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt;
* Denne videosekvensen handler primært om den første foreldresamtalen til en nyutdannet lærer. Først bør man vise opptakten til problemene i klassen som blir vist i innledningen av episoden fra &quot;00:00-01:50&quot;. Noen av elevene som krangler og dytter hverandre i klassetimen. 
* Deretter viser man sekvensen som varer fra &quot;18:50-23:20&quot;. Her skal den nyutdannede læreren snakke med ett av barna som har vært involvert i bråk i klasseromstimene og foreldrene. 
&lt;/div&gt;
&lt;/div&gt;

'''4.''' Studentene går deretter sammen i grupper og får tilgang til '''[[Transkribert del fra episode 1 av NRK-serien Lærerne|transkripsjonen]]'''. De får beskjed om å bruke 10-15 minutter på å diskutere:
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#f8f8ff; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt;
* Hva synes dere om kommunikasjonen? 
* Har dere tanker om hva som kunne vært bedre? 
&lt;/div&gt;
&lt;/div&gt;
Hvis studentene har bærbar PC kan de eventuelt lese [[Transkribert del fra episode 1 av NRK-serien Lærerne|transkripsjonen]] på skjerm. 
&lt;br /&gt;

== Studentenes analyse av videosekvens I ==
'''5.''' Vi pleier å oppsummere seansen ved at lærer skrive ned kommentarer fra studentene i plenum (skriver fortløpende inn i datamaskinen). Eventuelt kunne studentene selv skrevet punkter inn i et samskrivingsdokument (for eksempel Google dokumenter). '''[[Generelle og åpne samtaleanalyser av utdrag fra episode 1 fra serien Lærerne|'''Eksempler på analyse finner du her''']].''' Samtalen kan analyseres ut fra kjennetegn ved en foreldresamtale, men kan også bli brukt som en illustrasjon på håndtering av et vanskelig eller &quot;faglig ubehagelig&quot; i en profesjonell samtale.

== Analyse av videosekvens I med basis i systemteori og Argyris og Schön ==
'''6.''' Deretter går jeg gjennom hvordan jeg vurderer samtalen på basis av ulike teoretiske perspektiver. Se [http://www.slideshare.net/rolfkb/innlegg-om-kommunikasjon-g-veiledning Lysbildepresentasjon] av Rolf K. Baltzersen. 
* Her presentere jeg noen aksiomer fra systemteorien og vise eksempler på hvordan de kommer inn i forhold til analyser av episode 1.
* Jeg presenterer dessuten [[w:Chris Argyris|Argyri]]s og [[w:Donald Schön|Schön]] sine to modeller og så spørre dem først om hvilken modell som passer til den kommunikasjonen som foregår. For en mer utførlig analyse, se denne tabellen  
** [[Analyse av foreldresamtale i forhold til Modell I-handlingsstrategier hos Argyris og Schøn]].
** [[Analyse av foreldresamtale i forhold til Modell II-handlingsstrategier hos Argyris og Schøn]].

&lt;br /&gt;

== Opplegget med videosekvens II ==
'''7.''' Utdrag (fra ca.1800-2000) fra [http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/541849/ episode 2] blir vist for å fokusere på hvordan veiledningen foregår. Husk at episoden heller ikke er direkte knyttet til den tidligere foreldresamtalen i episode 1, men handler om en ny situasjon.
&lt;br /&gt;

'''8.''' Studentene får 5 minutter til å diskutere hva de synes om dette eksempelet (Med tilgang til [http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/541849/ videoressursen] og '''[[Transkribert del fra episode 2 av NRK-serien Lærerne|transkripsjon]]'''.)
&lt;br /&gt;

'''9.''' Vi oppsummerer dette caset muntlig. Eksempler på bemerkninger som tidligere er kommet inn.
&lt;br /&gt;

== Lærerens presentasjon av verbal metakommunikasjon og LØFT-spørsmål ==
'''10.''' Rolf presenterer metakommunikasjonsbegrepet. [http://www.slideshare.net/rolfkb/metakommunikasjon-foredrag030210-2-3074436 Lysbildepresentasjon].&lt;br /&gt;

'''11.''' Rolf presenterer LØFT og ulike spørsmål man kan bruke.

== Øvelse på slutt av dagen ==

'''12.''' En mal blir kopiert opp til studentene når de etterpå skal øve seg på å bruke LØFT-relaterte spørsmål og verbal metakommunikasjon i veiledningen. Her blir det viktig ikke å øve seg på å bruke for mange spørsmål på en gang. Et eksempel på en mal jeg lagde til undervisning 23.01.11
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#f8f8ff; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt;
Målet med øvelsen er at dere skal øve dere på å metakommunisere og bruke LØFT-spørsmål. 

1. I forhold til verbal metakommunikasjon: Dere må si noe om premisser for samtalen først og så må dere i tillegg evaluere samtalen. Dessuten kan dere gjerne prøve dere på å evaluere hvordan samtalen fungerer underveis. Spør også om hvilke forventninger veisøker har. 
&lt;br /&gt;

2. LØFT-spørsmål: Underveis skal dere prøve noen spørsmålsteknikker fra systemteoretiske veiledning (LØFT), men bruk i tillegg gjerne prinsippene for aktiv lytting fra forrige gang
&lt;br /&gt;

Bestem dere for hvem som skal være veisøker, veileder og observatør. Skriv gjerne ned et kort veiledningsgrunnlag. Observatøren får i oppgave å vurdere hvilke spørsmålsteknikker som ble brukt og om veileder og veisøker klarer å metakommuniserer.

Spørsmålsmal som dere kan ta utgangspunkt i

* '''Forslag til innledning:''' ”Jeg vil i denne veiledningssamtalen også forsøke å bruke noen spørsmål som kan hjelpe deg med å få frem flere perspektiver rundt det veiledningsgrunnlaget du har. Veiledningen bygger på spørsmål knyttet til systemteoretiske veiledning der man er opptatt av verdien av å kunne se et problem eller en mulighet på mange ulike måter.

Forsøk å bruke følgende 3 spørsmålsteknikker (gjerne flere ganger i løpet av veiledningen):

* '''Hvordan reagerte de andre i situasjonen?''' (observere andres reaksjoner) Eksempel: ”Da du la fram ditt forslag til endring, hvordan reagerte de andre i personalgruppen?

* '''Hvordan tror du andre utenfor situasjonen opplever dette?'''(utenforstående,tredjeparten) Eksempel: ”Hvordan tror du barna, foreldre eller andre kolleger reagerer på forholdet mellom deg og assistenten din?”

* '''Beskriv et mirakel.''' Hvordan ser en ønsket fremtid ut der alle problemer er fjernet?  Hva er de første tegn på at noe blir bedre?

* '''Oppsummere samtalen.''' Avslutt veiledningen med å diskutere utbytte av denne måten å veilede på.
&lt;/div&gt;
&lt;/div&gt;
'''13.''' Oppsummering og evaluering av øvelse i plenum.
&lt;br /&gt;

== Relevante lysbildepresentasjoner ==

* [http://www.slideshare.net/rolfkb/metakommunikasjon-foredrag030210-2-3074436 Lysbildepresentasjon] om &quot;Å samtale om samtalen&quot;. (Feb 2010) Undervisning gjennomført av Rolf K. Baltzersen med prester på lederkurs i regi av det teologiske menighetsfakultetet.
* [http://www.slideshare.net/rolfkb/innlegg-om-kommunikasjon-g-veiledning Lysbildepresentasjon] med analyser av case 1. Undervisning av Rolf K. Baltzersen som ble gjennomført i januar 2010 med førskolestudenter ved Høgskolen i Øsfold.

== Se også ==

* [[w:metakommunikasjon|Metakommunikasjon]]
* [[w:verbal metakommunikasjon|Verbal metakommunikasjon]]


[[Kategori:Undervisningsopplegg om veiledning]]</text>
      <sha1>9i02zoeg96140wt8yyohvlln1i90t5e</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Dittaeva</title>
    <ns>2</ns>
    <id>4872</id>
    <revision>
      <id>22448</id>
      <timestamp>2011-01-28T13:12:40Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Dittaeva</username>
        <id>1786</id>
      </contributor>
      <comment>Se [[m:User:dittaeva]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="22" xml:space="preserve">Se [[m:User:dittaeva]]</text>
      <sha1>pkslz7flruqwtfftc93q8q2dzikhvxw</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Hydriz</title>
    <ns>2</ns>
    <id>4874</id>
    <revision>
      <id>35350</id>
      <parentid>30912</parentid>
      <timestamp>2014-01-21T08:28:26Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Hydriz</username>
        <id>1860</id>
      </contributor>
      <comment>Updating global user page</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="534" xml:space="preserve">{{#babel:en-N|zh-hans-N|zh-hant-3|no-0}}
Hi, I am Hydriz. Please visit [[m:User:Hydriz|my userpage on Meta]] for more information about me.

== Wiki statistics ==
{| class=&quot;wikitable&quot;
|-
| Number of pages || {{NUMBEROFPAGES}} 
|-
| Number of articles || '''{{NUMBEROFARTICLES}}'''
|-
| Number of uploaded files || {{NUMBEROFFILES}}
|-
| Number of registered users || {{NUMBEROFUSERS}}
|-
| Number of active users || {{NUMBEROFACTIVEUSERS}}
|-
| Number of admins || {{NUMBEROFADMINS}}
|-
| Number of total edits || {{NUMBEROFEDITS}}
|}</text>
      <sha1>9yrteymfjpjii5t8sjh2t4q56fzy0hv</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Silver Spoon/vector.js</title>
    <ns>2</ns>
    <id>4875</id>
    <revision>
      <id>42988</id>
      <parentid>22464</parentid>
      <timestamp>2021-02-04T19:53:59Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ladsgroup</username>
        <id>3113</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Maintenance: Replacing importScriptURI with mw.loader.load ([[phab:T95964]])</comment>
      <model>javascript</model>
      <format>text/javascript</format>
      <text bytes="124" xml:space="preserve">mw.loader.load('https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=User:Silver_Spoon/global.js&amp;action=raw&amp;ctype=text/javascript');</text>
      <sha1>34r354qe3hhq0v6nmgc8guevfchfjcc</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Abrenna~nowikibooks</title>
    <ns>2</ns>
    <id>4876</id>
    <revision>
      <id>36704</id>
      <parentid>22476</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T00:16:20Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Maintenance script</username>
        <id>3617</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Maintenance script flyttet siden [[Bruker:Abrenna]] til [[Bruker:Abrenna~nowikibooks]] uten å etterlate en omdirigering: Flyttet siden automatisk under navneendring fra «[[Special:CentralAuth/Abrenna|Abrenna]]» til «[[Special:CentralAuth/Abrenna~no...</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="146" xml:space="preserve">Anders Brenna er gründer av Gravemaskinen.no, teknologiskribent i Kampanje, samt frilansjournalist med fokus på datastøttet gravejournalistikk.</text>
      <sha1>g226qhn5kx1arncpvbyfpkpcow2ano5</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Viderebruksveileder/Utskriftsversjon</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4877</id>
    <revision>
      <id>22503</id>
      <parentid>22502</parentid>
      <timestamp>2011-02-02T14:45:45Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Fadsverre</username>
        <id>1898</id>
      </contributor>
      <comment>Rettet lenker på ordentlig</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="461" xml:space="preserve">{{print version notice|Book|Utskriftsversjon}}

= Innledning =
{{:Viderebruksveileder/Innledning}}

= Hvorfor åpne data? =
{{:Viderebruksveileder/Hvorfor åpne data?}}

= Hva er åpne data? =
{{:Viderebruksveileder/Hva er åpne data?}}

= Hvordan går man frem? =
{{:Viderebruksveileder/Hvordan går man frem?}}

= Å stimulere til viderebruk =
{{:Viderebruksveileder/Å stimulere til viderebruk}}

= Teknik åpenhet =
{{:Viderebruksveileder/Teknisk åpenhet}}</text>
      <sha1>hjaai0h48wxuur6v79s8l24qdt829c9</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Infobox</title>
    <ns>10</ns>
    <id>4882</id>
    <revision>
      <id>40961</id>
      <parentid>22577</parentid>
      <timestamp>2021-01-21T19:18:47Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Rettet mal til dokumentasjon</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="20453" xml:space="preserve">&lt;table class=&quot;infobox {{{bodyclass|}}}&quot; cellspacing=&quot;5&quot; style=&quot;width:22em; text-align:left; font-size:88%; line-height:1.5em; {{{bodystyle|}}}&quot;&gt;&lt;!--
 Caption
--&gt;{{#if:{{{title|}}}|&lt;caption class=&quot;{{{titleclass|}}}&quot; style=&quot;font-size:125%; font-weight:bold; {{{titlestyle|}}}&quot;&gt;{{{title}}}&lt;/caption&gt;}}&lt;!--
 Header
--&gt;{{#if:{{{above|}}}|{{Infobox/row
 |header={{{above}}} |headerstyle=text-align:center; font-size:125%; font-weight:bold; {{{abovestyle|}}}
 |class={{{aboveclass|}}} |rowclass={{{aboverowclass|}}}
}} }}&lt;!--
 Subheader1
--&gt;{{#if:{{{subheader|}}}|{{Infobox/row
 |data={{{subheader}}}     |datastyle={{{subheaderstyle|}}}
 |class={{{subheaderclass|}}}   |rowclass={{{subheaderrowclass1|}}}
}} }}&lt;!--
 Subheader2
--&gt;{{#if:{{{subheader2|}}}|{{Infobox/row
 |data={{{subheader2}}}     |datastyle={{{subheaderstyle|}}}
 |class={{{subheaderclass|}}}   |rowclass={{{subheaderrowclass2|}}}
}} }}&lt;!--
 Image1
--&gt;{{#if:{{{image|{{{image1|}}}}}}|{{Infobox/row
 |data={{{image|{{{image1}}} }}}{{#if:{{{caption|{{{caption1|}}}}}}|&lt;br /&gt;&lt;span style=&quot;{{{captionstyle|}}}&quot;&gt;{{{caption|{{{caption1}}}}}}&lt;/span&gt;}}     |datastyle={{{imagestyle|}}}
 |class={{{imageclass|}}}   |rowclass={{{imagerowclass1|}}}
}} }}&lt;!--
 Image2
--&gt;{{#if:{{{image2|}}}|{{Infobox/row
 |data={{{image2}}}{{#if:{{{caption2|}}}|&lt;br /&gt;&lt;span style=&quot;{{{captionstyle|}}}&quot;&gt;{{{caption2}}}&lt;/span&gt;}}     |datastyle={{{imagestyle|}}}
 |class={{{imageclass|}}}   |rowclass={{{imagerowclass2|}}}
}} }}&lt;!--
--&gt;{{Infobox/row
 |header={{{header1|}}} |headerstyle={{{headerstyle|}}}
 |label={{{label1|}}}   |labelstyle={{{labelstyle|}}}
 |data={{{data1|}}}     |datastyle={{{datastyle|}}}
 |class={{{class1|}}}   |rowclass={{{rowclass1|}}}
}}{{Infobox/row
 |header={{{header2|}}} |headerstyle={{{headerstyle|}}}
 |label={{{label2|}}}   |labelstyle={{{labelstyle|}}}
 |data={{{data2|}}}     |datastyle={{{datastyle|}}}
 |class={{{class2|}}}   |rowclass={{{rowclass2|}}}
}}{{Infobox/row
 |header={{{header3|}}} |headerstyle={{{headerstyle|}}}
 |label={{{label3|}}}   |labelstyle={{{labelstyle|}}}
 |data={{{data3|}}}     |datastyle={{{datastyle|}}}
 |class={{{class3|}}}   |rowclass={{{rowclass3|}}}
}}{{Infobox/row
 |header={{{header4|}}} |headerstyle={{{headerstyle|}}}
 |label={{{label4|}}}   |labelstyle={{{labelstyle|}}}
 |data={{{data4|}}}     |datastyle={{{datastyle|}}}
 |class={{{class4|}}}   |rowclass={{{rowclass4|}}}
}}{{Infobox/row
 |header={{{header5|}}} |headerstyle={{{headerstyle|}}}
 |label={{{label5|}}}   |labelstyle={{{labelstyle|}}}
 |data={{{data5|}}}     |datastyle={{{datastyle|}}}
 |class={{{class5|}}}   |rowclass={{{rowclass5|}}}
}}{{Infobox/row
 |header={{{header6|}}} |headerstyle={{{headerstyle|}}}
 |label={{{label6|}}}   |labelstyle={{{labelstyle|}}}
 |data={{{data6|}}}     |datastyle={{{datastyle|}}}
 |class={{{class6|}}}   |rowclass={{{rowclass6|}}}
}}{{Infobox/row
 |header={{{header7|}}} |headerstyle={{{headerstyle|}}}
 |label={{{label7|}}}   |labelstyle={{{labelstyle|}}}
 |data={{{data7|}}}     |datastyle={{{datastyle|}}}
 |class={{{class7|}}}   |rowclass={{{rowclass7|}}}
}}{{Infobox/row
 |header={{{header8|}}} |headerstyle={{{headerstyle|}}}
 |label={{{label8|}}}   |labelstyle={{{labelstyle|}}}
 |data={{{data8|}}}     |datastyle={{{datastyle|}}}
 |class={{{class8|}}}   |rowclass={{{rowclass8|}}}
}}{{Infobox/row
 |header={{{header9|}}} |headerstyle={{{headerstyle|}}}
 |label={{{label9|}}}   |labelstyle={{{labelstyle|}}}
 |data={{{data9|}}}     |datastyle={{{datastyle|}}}
 |class={{{class9|}}}   |rowclass={{{rowclass9|}}}
}}{{Infobox/row
 |header={{{header10|}}} |headerstyle={{{headerstyle|}}}
 |label={{{label10|}}}   |labelstyle={{{labelstyle|}}}
 |data={{{data10|}}}     |datastyle={{{datastyle|}}}
 |class={{{class10|}}}   |rowclass={{{rowclass10|}}}
}}{{Infobox/row
 |header={{{header11|}}} |headerstyle={{{headerstyle|}}}
 |label={{{label11|}}}   |labelstyle={{{labelstyle|}}}
 |data={{{data11|}}}     |datastyle={{{datastyle|}}}
 |class={{{class11|}}}   |rowclass={{{rowclass11|}}}
}}{{Infobox/row
 |header={{{header12|}}} |headerstyle={{{headerstyle|}}}
 |label={{{label12|}}}   |labelstyle={{{labelstyle|}}}
 |data={{{data12|}}}     |datastyle={{{datastyle|}}}
 |class={{{class12|}}}   |rowclass={{{rowclass12|}}}
}}{{Infobox/row
 |header={{{header13|}}} |headerstyle={{{headerstyle|}}}
 |label={{{label13|}}}   |labelstyle={{{labelstyle|}}}
 |data={{{data13|}}}     |datastyle={{{datastyle|}}}
 |class={{{class13|}}}   |rowclass={{{rowclass13|}}}
}}{{Infobox/row
 |header={{{header14|}}} |headerstyle={{{headerstyle|}}}
 |label={{{label14|}}}   |labelstyle={{{labelstyle|}}}
 |data={{{data14|}}}     |datastyle={{{datastyle|}}}
 |class={{{class14|}}}   |rowclass={{{rowclass14|}}}
}}{{Infobox/row
 |header={{{header15|}}} |headerstyle={{{headerstyle|}}}
 |label={{{label15|}}}   |labelstyle={{{labelstyle|}}}
 |data={{{data15|}}}     |datastyle={{{datastyle|}}}
 |class={{{class15|}}}   |rowclass={{{rowclass15|}}}
}}{{Infobox/row
 |header={{{header16|}}} |headerstyle={{{headerstyle|}}}
 |label={{{label16|}}}   |labelstyle={{{labelstyle|}}}
 |data={{{data16|}}}     |datastyle={{{datastyle|}}}
 |class={{{class16|}}}   |rowclass={{{rowclass16|}}}
}}{{Infobox/row
 |header={{{header17|}}} |headerstyle={{{headerstyle|}}}
 |label={{{label17|}}}   |labelstyle={{{labelstyle|}}}
 |data={{{data17|}}}     |datastyle={{{datastyle|}}}
 |class={{{class17|}}}   |rowclass={{{rowclass17|}}}
}}{{Infobox/row
 |header={{{header18|}}} |headerstyle={{{headerstyle|}}}
 |label={{{label18|}}}   |labelstyle={{{labelstyle|}}}
 |data={{{data18|}}}     |datastyle={{{datastyle|}}}
 |class={{{class18|}}}   |rowclass={{{rowclass18|}}}
}}{{Infobox/row
 |header={{{header19|}}} |headerstyle={{{headerstyle|}}}
 |label={{{label19|}}}   |labelstyle={{{labelstyle|}}}
 |data={{{data19|}}}     |datastyle={{{datastyle|}}}
 |class={{{class19|}}}   |rowclass={{{rowclass19|}}}
}}{{Infobox/row
 |header={{{header20|}}} |headerstyle={{{headerstyle|}}}
 |label={{{label20|}}}   |labelstyle={{{labelstyle|}}}
 |data={{{data20|}}}     |datastyle={{{datastyle|}}}
 |class={{{class20|}}}   |rowclass={{{rowclass20|}}}
}}{{Infobox/row
 |header={{{header21|}}} |headerstyle={{{headerstyle|}}}
 |label={{{label21|}}}   |labelstyle={{{labelstyle|}}}
 |data={{{data21|}}}     |datastyle={{{datastyle|}}}
 |class={{{class21|}}}   |rowclass={{{rowclass21|}}}
}}{{Infobox/row
 |header={{{header22|}}} |headerstyle={{{headerstyle|}}}
 |label={{{label22|}}}   |labelstyle={{{labelstyle|}}}
 |data={{{data22|}}}     |datastyle={{{datastyle|}}}
 |class={{{class22|}}}   |rowclass={{{rowclass22|}}}
}}{{Infobox/row
 |header={{{header23|}}} |headerstyle={{{headerstyle|}}}
 |label={{{label23|}}}   |labelstyle={{{labelstyle|}}}
 |data={{{data23|}}}     |datastyle={{{datastyle|}}}
 |class={{{class23|}}}   |rowclass={{{rowclass23|}}}
}}{{Infobox/row
 |header={{{header24|}}} |headerstyle={{{headerstyle|}}}
 |label={{{label24|}}}   |labelstyle={{{labelstyle|}}}
 |data={{{data24|}}}     |datastyle={{{datastyle|}}}
 |class={{{class24|}}}   |rowclass={{{rowclass24|}}}
}}{{Infobox/row
 |header={{{header25|}}} |headerstyle={{{headerstyle|}}}
 |label={{{label25|}}}   |labelstyle={{{labelstyle|}}}
 |data={{{data25|}}}     |datastyle={{{datastyle|}}}
 |class={{{class25|}}}   |rowclass={{{rowclass25|}}}
}}{{Infobox/row
 |header={{{header26|}}} |headerstyle={{{headerstyle|}}}
 |label={{{label26|}}}   |labelstyle={{{labelstyle|}}}
 |data={{{data26|}}}     |datastyle={{{datastyle|}}}
 |class={{{class26|}}}   |rowclass={{{rowclass26|}}}
}}{{Infobox/row
 |header={{{header27|}}} |headerstyle={{{headerstyle|}}}
 |label={{{label27|}}}   |labelstyle={{{labelstyle|}}}
 |data={{{data27|}}}     |datastyle={{{datastyle|}}}
 |class={{{class27|}}}   |rowclass={{{rowclass27|}}}
}}{{Infobox/row
 |header={{{header28|}}} |headerstyle={{{headerstyle|}}}
 |label={{{label28|}}}   |labelstyle={{{labelstyle|}}}
 |data={{{data28|}}}     |datastyle={{{datastyle|}}}
 |class={{{class28|}}}   |rowclass={{{rowclass28|}}}
}}{{Infobox/row
 |header={{{header29|}}} |headerstyle={{{headerstyle|}}}
 |label={{{label29|}}}   |labelstyle={{{labelstyle|}}}
 |data={{{data29|}}}     |datastyle={{{datastyle|}}}
 |class={{{class29|}}}   |rowclass={{{rowclass29|}}}
}}{{Infobox/row
 |header={{{header30|}}} |headerstyle={{{headerstyle|}}}
 |label={{{label30|}}}   |labelstyle={{{labelstyle|}}}
 |data={{{data30|}}}     |datastyle={{{datastyle|}}}
 |class={{{class30|}}}   |rowclass={{{rowclass30|}}}
}}{{Infobox/row
 |header={{{header31|}}} |headerstyle={{{headerstyle|}}}
 |label={{{label31|}}}   |labelstyle={{{labelstyle|}}}
 |data={{{data31|}}}     |datastyle={{{datastyle|}}}
 |class={{{class31|}}}   |rowclass={{{rowclass31|}}}
}}{{Infobox/row
 |header={{{header32|}}} |headerstyle={{{headerstyle|}}}
 |label={{{label32|}}}   |labelstyle={{{labelstyle|}}}
 |data={{{data32|}}}     |datastyle={{{datastyle|}}}
 |class={{{class32|}}}   |rowclass={{{rowclass32|}}}
}}{{Infobox/row
 |header={{{header33|}}} |headerstyle={{{headerstyle|}}}
 |label={{{label33|}}}   |labelstyle={{{labelstyle|}}}
 |data={{{data33|}}}     |datastyle={{{datastyle|}}}
 |class={{{class33|}}}   |rowclass={{{rowclass33|}}}
}}{{Infobox/row
 |header={{{header34|}}} |headerstyle={{{headerstyle|}}}
 |label={{{label34|}}}   |labelstyle={{{labelstyle|}}}
 |data={{{data34|}}}     |datastyle={{{datastyle|}}}
 |class={{{class34|}}}   |rowclass={{{rowclass34|}}}
}}{{Infobox/row
 |header={{{header35|}}} |headerstyle={{{headerstyle|}}}
 |label={{{label35|}}}   |labelstyle={{{labelstyle|}}}
 |data={{{data35|}}}     |datastyle={{{datastyle|}}}
 |class={{{class35|}}}   |rowclass={{{rowclass35|}}}
}}{{Infobox/row
 |header={{{header36|}}} |headerstyle={{{headerstyle|}}}
 |label={{{label36|}}}   |labelstyle={{{labelstyle|}}}
 |data={{{data36|}}}     |datastyle={{{datastyle|}}}
 |class={{{class36|}}}   |rowclass={{{rowclass36|}}}
}}{{Infobox/row
 |header={{{header37|}}} |headerstyle={{{headerstyle|}}}
 |label={{{label37|}}}   |labelstyle={{{labelstyle|}}}
 |data={{{data37|}}}     |datastyle={{{datastyle|}}}
 |class={{{class37|}}}   |rowclass={{{rowclass37|}}}
}}{{Infobox/row
 |header={{{header38|}}} |headerstyle={{{headerstyle|}}}
 |label={{{label38|}}}   |labelstyle={{{labelstyle|}}}
 |data={{{data38|}}}     |datastyle={{{datastyle|}}}
 |class={{{class38|}}}   |rowclass={{{rowclass38|}}}
}}{{Infobox/row
 |header={{{header39|}}} |headerstyle={{{headerstyle|}}}
 |label={{{label39|}}}   |labelstyle={{{labelstyle|}}}
 |data={{{data39|}}}     |datastyle={{{datastyle|}}}
 |class={{{class39|}}}   |rowclass={{{rowclass39|}}}
}}{{Infobox/row
 |header={{{header40|}}} |headerstyle={{{headerstyle|}}}
 |label={{{label40|}}}   |labelstyle={{{labelstyle|}}}
 |data={{{data40|}}}     |datastyle={{{datastyle|}}}
 |class={{{class40|}}}   |rowclass={{{rowclass40|}}}
}}{{Infobox/row
 |header={{{header41|}}} |headerstyle={{{headerstyle|}}}
 |label={{{label41|}}}   |labelstyle={{{labelstyle|}}}
 |data={{{data41|}}}     |datastyle={{{datastyle|}}}
 |class={{{class41|}}}   |rowclass={{{rowclass41|}}}
}}{{Infobox/row
 |header={{{header42|}}} |headerstyle={{{headerstyle|}}}
 |label={{{label42|}}}   |labelstyle={{{labelstyle|}}}
 |data={{{data42|}}}     |datastyle={{{datastyle|}}}
 |class={{{class42|}}}   |rowclass={{{rowclass42|}}}
}}{{Infobox/row
 |header={{{header43|}}} |headerstyle={{{headerstyle|}}}
 |label={{{label43|}}}   |labelstyle={{{labelstyle|}}}
 |data={{{data43|}}}     |datastyle={{{datastyle|}}}
 |class={{{class43|}}}   |rowclass={{{rowclass43|}}}
}}{{Infobox/row
 |header={{{header44|}}} |headerstyle={{{headerstyle|}}}
 |label={{{label44|}}}   |labelstyle={{{labelstyle|}}}
 |data={{{data44|}}}     |datastyle={{{datastyle|}}}
 |class={{{class44|}}}   |rowclass={{{rowclass44|}}}
}}{{Infobox/row
 |header={{{header45|}}} |headerstyle={{{headerstyle|}}}
 |label={{{label45|}}}   |labelstyle={{{labelstyle|}}}
 |data={{{data45|}}}     |datastyle={{{datastyle|}}}
 |class={{{class45|}}}   |rowclass={{{rowclass45|}}}
}}{{Infobox/row
 |header={{{header46|}}} |headerstyle={{{headerstyle|}}}
 |label={{{label46|}}}   |labelstyle={{{labelstyle|}}}
 |data={{{data46|}}}     |datastyle={{{datastyle|}}}
 |class={{{class46|}}}   |rowclass={{{rowclass46|}}}
}}{{Infobox/row
 |header={{{header47|}}} |headerstyle={{{headerstyle|}}}
 |label={{{label47|}}}   |labelstyle={{{labelstyle|}}}
 |data={{{data47|}}}     |datastyle={{{datastyle|}}}
 |class={{{class47|}}}   |rowclass={{{rowclass47|}}}
}}{{Infobox/row
 |header={{{header48|}}} |headerstyle={{{headerstyle|}}}
 |label={{{label48|}}}   |labelstyle={{{labelstyle|}}}
 |data={{{data48|}}}     |datastyle={{{datastyle|}}}
 |class={{{class48|}}}   |rowclass={{{rowclass48|}}}
}}{{Infobox/row
 |header={{{header49|}}} |headerstyle={{{headerstyle|}}}
 |label={{{label49|}}}   |labelstyle={{{labelstyle|}}}
 |data={{{data49|}}}     |datastyle={{{datastyle|}}}
 |class={{{class49|}}}   |rowclass={{{rowclass49|}}}
}}{{Infobox/row
 |header={{{header50|}}} |headerstyle={{{headerstyle|}}}
 |label={{{label50|}}}   |labelstyle={{{labelstyle|}}}
 |data={{{data50|}}}     |datastyle={{{datastyle|}}}
 |class={{{class50|}}}   |rowclass={{{rowclass50|}}}
}}{{Infobox/row
 |header={{{header51|}}} |headerstyle={{{headerstyle|}}}
 |label={{{label51|}}}   |labelstyle={{{labelstyle|}}}
 |data={{{data51|}}}     |datastyle={{{datastyle|}}}
 |class={{{class51|}}}   |rowclass={{{rowclass51|}}}
}}{{Infobox/row
 |header={{{header52|}}} |headerstyle={{{headerstyle|}}}
 |label={{{label52|}}}   |labelstyle={{{labelstyle|}}}
 |data={{{data52|}}}     |datastyle={{{datastyle|}}}
 |class={{{class52|}}}   |rowclass={{{rowclass52|}}}
}}{{Infobox/row
 |header={{{header53|}}} |headerstyle={{{headerstyle|}}}
 |label={{{label53|}}}   |labelstyle={{{labelstyle|}}}
 |data={{{data53|}}}     |datastyle={{{datastyle|}}}
 |class={{{class53|}}}   |rowclass={{{rowclass53|}}}
}}{{Infobox/row
 |header={{{header54|}}} |headerstyle={{{headerstyle|}}}
 |label={{{label54|}}}   |labelstyle={{{labelstyle|}}}
 |data={{{data54|}}}     |datastyle={{{datastyle|}}}
 |class={{{class54|}}}   |rowclass={{{rowclass54|}}}
}}{{Infobox/row
 |header={{{header55|}}} |headerstyle={{{headerstyle|}}}
 |label={{{label55|}}}   |labelstyle={{{labelstyle|}}}
 |data={{{data55|}}}     |datastyle={{{datastyle|}}}
 |class={{{class55|}}}   |rowclass={{{rowclass55|}}}
}}{{Infobox/row
 |header={{{header56|}}} |headerstyle={{{headerstyle|}}}
 |label={{{label56|}}}   |labelstyle={{{labelstyle|}}}
 |data={{{data56|}}}     |datastyle={{{datastyle|}}}
 |class={{{class56|}}}   |rowclass={{{rowclass56|}}}
}}{{Infobox/row
 |header={{{header57|}}} |headerstyle={{{headerstyle|}}}
 |label={{{label57|}}}   |labelstyle={{{labelstyle|}}}
 |data={{{data57|}}}     |datastyle={{{datastyle|}}}
 |class={{{class57|}}}   |rowclass={{{rowclass57|}}}
}}{{Infobox/row
 |header={{{header58|}}} |headerstyle={{{headerstyle|}}}
 |label={{{label58|}}}   |labelstyle={{{labelstyle|}}}
 |data={{{data58|}}}     |datastyle={{{datastyle|}}}
 |class={{{class58|}}}   |rowclass={{{rowclass58|}}}
}}{{Infobox/row
 |header={{{header59|}}} |headerstyle={{{headerstyle|}}}
 |label={{{label59|}}}   |labelstyle={{{labelstyle|}}}
 |data={{{data59|}}}     |datastyle={{{datastyle|}}}
 |class={{{class59|}}}   |rowclass={{{rowclass59|}}}
}}{{Infobox/row
 |header={{{header60|}}} |headerstyle={{{headerstyle|}}}
 |label={{{label60|}}}   |labelstyle={{{labelstyle|}}}
 |data={{{data60|}}}     |datastyle={{{datastyle|}}}
 |class={{{class60|}}}   |rowclass={{{rowclass60|}}}
}}{{Infobox/row
 |header={{{header61|}}} |headerstyle={{{headerstyle|}}}
 |label={{{label61|}}}   |labelstyle={{{labelstyle|}}}
 |data={{{data61|}}}     |datastyle={{{datastyle|}}}
 |class={{{class61|}}}   |rowclass={{{rowclass61|}}}
}}{{Infobox/row
 |header={{{header62|}}} |headerstyle={{{headerstyle|}}}
 |label={{{label62|}}}   |labelstyle={{{labelstyle|}}}
 |data={{{data62|}}}     |datastyle={{{datastyle|}}}
 |class={{{class62|}}}   |rowclass={{{rowclass62|}}}
}}{{Infobox/row
 |header={{{header63|}}} |headerstyle={{{headerstyle|}}}
 |label={{{label63|}}}   |labelstyle={{{labelstyle|}}}
 |data={{{data63|}}}     |datastyle={{{datastyle|}}}
 |class={{{class63|}}}   |rowclass={{{rowclass63|}}}
}}{{Infobox/row
 |header={{{header64|}}} |headerstyle={{{headerstyle|}}}
 |label={{{label64|}}}   |labelstyle={{{labelstyle|}}}
 |data={{{data64|}}}     |datastyle={{{datastyle|}}}
 |class={{{class64|}}}   |rowclass={{{rowclass64|}}}
}}{{Infobox/row
 |header={{{header65|}}} |headerstyle={{{headerstyle|}}}
 |label={{{label65|}}}   |labelstyle={{{labelstyle|}}}
 |data={{{data65|}}}     |datastyle={{{datastyle|}}}
 |class={{{class65|}}}   |rowclass={{{rowclass65|}}}
}}{{Infobox/row
 |header={{{header66|}}} |headerstyle={{{headerstyle|}}}
 |label={{{label66|}}}   |labelstyle={{{labelstyle|}}}
 |data={{{data66|}}}     |datastyle={{{datastyle|}}}
 |class={{{class66|}}}   |rowclass={{{rowclass66|}}}
}}{{Infobox/row
 |header={{{header67|}}} |headerstyle={{{headerstyle|}}}
 |label={{{label67|}}}   |labelstyle={{{labelstyle|}}}
 |data={{{data67|}}}     |datastyle={{{datastyle|}}}
 |class={{{class67|}}}   |rowclass={{{rowclass67|}}}
}}{{Infobox/row
 |header={{{header68|}}} |headerstyle={{{headerstyle|}}}
 |label={{{label68|}}}   |labelstyle={{{labelstyle|}}}
 |data={{{data68|}}}     |datastyle={{{datastyle|}}}
 |class={{{class68|}}}   |rowclass={{{rowclass68|}}}
}}{{Infobox/row
 |header={{{header69|}}} |headerstyle={{{headerstyle|}}}
 |label={{{label69|}}}   |labelstyle={{{labelstyle|}}}
 |data={{{data69|}}}     |datastyle={{{datastyle|}}}
 |class={{{class69|}}}   |rowclass={{{rowclass69|}}}
}}{{Infobox/row
 |header={{{header70|}}} |headerstyle={{{headerstyle|}}}
 |label={{{label70|}}}   |labelstyle={{{labelstyle|}}}
 |data={{{data70|}}}     |datastyle={{{datastyle|}}}
 |class={{{class70|}}}   |rowclass={{{rowclass70|}}}
}}{{Infobox/row
 |header={{{header71|}}} |headerstyle={{{headerstyle|}}}
 |label={{{label71|}}}   |labelstyle={{{labelstyle|}}}
 |data={{{data71|}}}     |datastyle={{{datastyle|}}}
 |class={{{class71|}}}   |rowclass={{{rowclass71|}}}
}}{{Infobox/row
 |header={{{header72|}}} |headerstyle={{{headerstyle|}}}
 |label={{{label72|}}}   |labelstyle={{{labelstyle|}}}
 |data={{{data72|}}}     |datastyle={{{datastyle|}}}
 |class={{{class72|}}}   |rowclass={{{rowclass72|}}}
}}{{Infobox/row
 |header={{{header73|}}} |headerstyle={{{headerstyle|}}}
 |label={{{label73|}}}   |labelstyle={{{labelstyle|}}}
 |data={{{data73|}}}     |datastyle={{{datastyle|}}}
 |class={{{class73|}}}   |rowclass={{{rowclass73|}}}
}}{{Infobox/row
 |header={{{header74|}}} |headerstyle={{{headerstyle|}}}
 |label={{{label74|}}}   |labelstyle={{{labelstyle|}}}
 |data={{{data74|}}}     |datastyle={{{datastyle|}}}
 |class={{{class74|}}}   |rowclass={{{rowclass74|}}}
}}{{Infobox/row
 |header={{{header75|}}} |headerstyle={{{headerstyle|}}}
 |label={{{label75|}}}   |labelstyle={{{labelstyle|}}}
 |data={{{data75|}}}     |datastyle={{{datastyle|}}}
 |class={{{class75|}}}   |rowclass={{{rowclass75|}}}
}}{{Infobox/row
 |header={{{header76|}}} |headerstyle={{{headerstyle|}}}
 |label={{{label76|}}}   |labelstyle={{{labelstyle|}}}
 |data={{{data76|}}}     |datastyle={{{datastyle|}}}
 |class={{{class76|}}}   |rowclass={{{rowclass76|}}}
}}{{Infobox/row
 |header={{{header77|}}} |headerstyle={{{headerstyle|}}}
 |label={{{label77|}}}   |labelstyle={{{labelstyle|}}}
 |data={{{data77|}}}     |datastyle={{{datastyle|}}}
 |class={{{class77|}}}   |rowclass={{{rowclass77|}}}
}}{{Infobox/row
 |header={{{header78|}}} |headerstyle={{{headerstyle|}}}
 |label={{{label78|}}}   |labelstyle={{{labelstyle|}}}
 |data={{{data78|}}}     |datastyle={{{datastyle|}}}
 |class={{{class78|}}}   |rowclass={{{rowclass78|}}}
}}{{Infobox/row
 |header={{{header79|}}} |headerstyle={{{headerstyle|}}}
 |label={{{label79|}}}   |labelstyle={{{labelstyle|}}}
 |data={{{data79|}}}     |datastyle={{{datastyle|}}}
 |class={{{class79|}}}   |rowclass={{{rowclass79|}}}
}}{{Infobox/row
 |header={{{header80|}}} |headerstyle={{{headerstyle|}}}
 |label={{{label80|}}}   |labelstyle={{{labelstyle|}}}
 |data={{{data80|}}}     |datastyle={{{datastyle|}}}
 |class={{{class80|}}}   |rowclass={{{rowclass80|}}}
}}&lt;!-- Below
--&gt;{{#if:{{{below|}}}|&lt;tr&gt;&lt;td colspan=&quot;2&quot; class=&quot;{{{belowclass|}}}&quot; style=&quot;text-align:center; {{{belowstyle|}}}&quot;&gt;{{{below}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;}}&lt;!--
 Navbar
--&gt;{{#if:{{{name|}}}|&lt;tr&gt;&lt;td colspan=&quot;2&quot; style=&quot;text-align:right&quot;&gt;{{navbar|{{{name}}}|mini=1}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;}}
&lt;/table&gt;&lt;noinclude&gt;{{dokumentasjon}}&lt;/noinclude&gt;</text>
      <sha1>hjw67aff7ly9vmw02r4o1eb2efwg7zm</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Infobox/row</title>
    <ns>10</ns>
    <id>4883</id>
    <revision>
      <id>22578</id>
      <timestamp>2011-02-02T17:44:48Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Fadsverre</username>
        <id>1898</id>
      </contributor>
      <comment>Limte inn fra en.wikibooks.org sin Template/Infobox</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="509" xml:space="preserve">{{#if:{{{header|}}}
 |&lt;tr&gt;&lt;th colspan=&quot;2&quot; style=&quot;text-align:center; {{{headerstyle|}}}&quot;&gt;{{{header|}}}&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
 |{{#if:{{{data|}}}{{#ifeq:{{{name|}}}|{{#titleparts:{{PAGENAME}}|1}}|example}}
  |&lt;tr&gt;{{#if:{{{label|}}}
   |&lt;th style=&quot;{{{labelstyle|}}}&quot;&gt;{{{label|}}}&lt;/th&gt;
    &lt;td class=&quot;{{{class|}}}&quot; style=&quot;{{{datastyle|}}}&quot;&gt;
   |&lt;td colspan=&quot;2&quot; class=&quot;{{{class|}}}&quot; style=&quot;text-align:center; {{{datastyle|}}}&quot;&gt;
  }}{{{data|}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 }}
}}&lt;noinclude&gt;[[Category:Template subpages|{{PAGENAME}}]]&lt;/noinclude&gt;</text>
      <sha1>jhfgf2lnmu9qkv7tvhbqay5yzex0unn</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Viderebruksveileder/Teknisk veileder</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4884</id>
    <revision>
      <id>23485</id>
      <parentid>23484</parentid>
      <timestamp>2011-03-19T00:52:05Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Hasorli</username>
        <id>2006</id>
      </contributor>
      <comment>/* Håndtere tilbakemeldinger */ - åpne tilbakemeldinger</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="21060" xml:space="preserve">== 6. Teknisk veileder ==

=== Generell teknisk introduksjon til åpne data ===
Målet med åpne data er å gjøre data maskinlesbare og tilgjengeliggjort for dem som måtte ønske å benytte dem.

Ut over tilgjengelighet og maskinlesbarhet, er format i '''første omgang''' underordnet. Det må gjøres en jobb med å finne og samle data som idag eksistererer i proprietære systemer, silosystemer og med så tette koblinger til andre datasett at de er utilgjengelige for gjenbruk slik de står oppført idag.

Data kan lagres på mange måter, og det finnes mange forskjellige standardiserte formater som kan brukes ved deling av data. Den viktigste skillelinjen går mellom åpne standardiserte formater og proprietære formater utviklet og kontrollert av enkeltaktører.

Allikevel handler ikke åpne data om å omformattere alt som finnes til «det rette» formatet. Det finnes mange formater som kan realisere det samme første målet, nemlig å gjøre data tilgjengelige i et digitalt format som er maskinlesbart og som helst ikke krever flere konverteringer senere. Det handler om å benytte gjenkjennelige godt støttede formater som ivaretar objektets opprinnelige verdi og mening.

Data kan struktureres på forskjellige måter, med forskjellige teknikker og med forskjellig detaljnivå. Det viktigste er å skille rådata fra presentasjonsinformasjon fordi det er rådata som gir verdiskapning i denne sammenhengen.

=== Slik går du frem – teknisk dokumentasjon ===
Denne tekniske delen av veilederen er ment som en introduksjon til arbeidet som må gjøres for å åpne data. Målgruppen er IT-driftspersonale på IT-avdelingen. Det forutsettes en viss teknisk forståelse.

Når beslutningen om å tilgjengeliggjøre åpne data er tatt, er det viktig at IT-avdelingen som gjør den tekniske delen av jobben har samme forståelse som resten av organisasjonen om av hva slags data som skal åpnes for allmennheten.

Målet er å tilgjengeliggjøre relevante åpne data i maskinlesbare formater slik at de kan brukes av andre. Det innebærer å:

# Kartlegge og velge ut dine data
# Kvalitetssikre data
# Klargjøre data
# Tilgjengeliggjøre data
# Tilrettelegge for å kunne håndtere tilbakemeldinger/feilmeldinger

==== 1. Kartlegg og velg ut dine data ====
Ledelse, administrasjon og øvrige ansatte har normalt en god overordnet forståelse av hva slags data organisasjonen sitter på, samt hva som er relevant å åpne opp av data.

IT-avdelingen må først sjekke ut at dataene som ønskes åpnet faktisk eksisterer og er tilgjengelige. Dersom initiativet kommer fra IT-avdelingen selv, må det avklares med ledelsen slik at alle parter er informert.

Fagpersonalet må også identifisere hvilke deler av dataene informasjonen som er relevante på et mer detaljert nivå. Det innebærer en intern kartlegging av hvilke IT-systemer som inneholder hvilke data, samt hvordan de er lagret og hvordan dataene kan hentes ut.

Det er viktig å huske på at det som kan ansees som irrelevant for andre enn for din organisasjon, kanskje er akkurat de datasettene noen andre ønsker seg. Vurder derfor ikke kun etter hva dere selv synes er spennende drømmedata å dele.

I de fleste tilfeller vil dataene ligge lagret i en eller flere sentraliserte serverbaserte databaser, men dataene kan også ligge lagret i dokumentbaserte arkiv på f.eks. filservere.

Eksempler på informasjon om IT-systemer som bør kartlegges for aktuelle datasett:

* IT-system som bruker dataene (produktnavn, leverandørnavn, bruksområde)
* Tett integrasjon med sensitive data (hvor enkelt er det å skille disse datasettene?)
* Lagringssystem (relasjonsdatabase, regneark, dokumentarkiv etc.)
* Hvordan datalagringen er strukturert (f.eks. i hvor stor grad relasjonsdatabaser er normalisert, hvorvidt tabeller i dokumenter er tilgjengelig i separate regneark, etc.)
* Oppdateringsfrekvens (kontinuerlig eller intervall)
* Eksportmuligheter (CSV, SQL, XML, JSON etc.)
* Tilgjengelig API (for ekstern tilgang)
* Dokumentasjon (selvforklarende, metadata, behov for ytterligere beskrivelser)
* Eksisterende datautveksling (eksport til andre interne IT-systemer)
* Bruk av nøkler (unike/entydige, derefererbare, identifiserbare og aksesserbare)

Når det tekniske kartleggingsarbeidet er fullført må det avstemmes med resten av organisasjonen om all data er kartlagt og at utvalget representerer data som ønskes delt av organisasjonen.

Ansvarlige for prosessen gjør en prioritering av hvilke datasett som skal deles og i hvilken rekkefølge.

==== 2. Kvalitetssikre dataene ====
I tillegg til å sjekke ut opphavsrettslige begrensninger og sikre mot at personsensitive opplysninger lekker ut må IT-avdelingen også vurdere datakvaliteten og hvorvidt de må bearbeides eller dokumenteres bedre for å kunne utnyttes av eksterne aktører.

Typiske momenter å sjekke:

* Er kvaliteten og omfanget av datasettene dokumentert?
* Er dataformatet selvforklarende eller godt nok dokumentert?
* Må dataene restruktureres før de tilgjengeliggjøres?

Er dine data gode, vil de bli brukt av mange, men det må ikke overvurderes hvor mye tid som skal legges i for å gjøre et datasett komplett. Det er ikke slik at et datasett må være komplett for å kunne deles, så lenge dokumentasjonen beskriver hvorvidt det mangler data eller finnes dårlige data. Viktigst er det å huske på at objektenes opprinnelige verdi og sammenheng synliggjøres i dokumentasjon og at relasjoner i datasettene ivaretas gjennom formatet som brukes til å publisere dataene. På den måten unngår man feilbruk og øker sannsynligheten for gjenbruk.

==== 3. Klargjøre dataene ====
Vurder først hvordan dataene skal tilgjengeliggjøres. Det er i praksis tre overordnede måter å dele data:

* Dokumentformater
* Maskinlesbare dataformater
* API

==== Dokumenter ====
Dataprogrammer som f.eks. regneark og tekstbehandlingssystemer leser og skriver informasjon til og fra forskjellige typer dokumenter. Dette gjør det mulig å dele informasjon på tvers av maskiner, og til dels også på tvers av programmer.

Noen eksempel på dokumenttyper:

* .PDF (Adobe Acrobat)
* .doc/.docx (Microsoft Word)
* .txt (ren tekst)
* .htm/.html (nettlesere)
* .xls/.xlsx (Microsoft Excel)
* .odf (OpenOffice.org)

Selv om dokumenter kan leses av dedikerte programmer kan de ikke anses som maskinlesbare. Disse dataformatene er tilrettelagt for brukeren av dataprogrammet, og ikke for datasystemer som skal bruke rådataene til andre formål.

Det er for eksempel svært krevende å utvikle løsninger som støtter all funksjonaliteten som ligger i dataformatet til et Excel-basert regneark. Det er mulig, men kompleksiteten gjør det til en ressurskrevende oppgave med mange potensielle feilkilder.

Samtidig er det til stor hjelp å faktisk få dataene tilgjengeliggjort i Excel-regneark, dersom alternativet f.eks. er å måtte hente informasjonen manuelt ut fra tabeller i et stort dokument. Finansdepartementet har f.eks. delt ut alle tabeller i Statsbudsjettet som egne Excel-regneark.

Merk at de samme fordelen som oppnås ved å publisere data som Excel-regneark, kan oppnås ved å publisere ved hjelp av ODF-formatet. ODF-formatet er obligatorisk for alle statlige og kommunale etater, jfr [http://www.lovdata.no/for/sf/fa/ta-20090925-1222-0.html#4 forskrift om IT-standarder i forvaltningen]. Excel-format må eventuelt komme i tillegg.

HTML er et presentasjonsformat og er ikke egnet som et prosesseringsformat. Dette betyr at html-koden forteller deg at det finnes en overskrift H1, ingress og hovedtekst, men den forteller deg ingenting om innholdet i verken H1, ingressen eller hovedteksten.

==== Maskinlesbare dataformater ====
Åpne data inkluderer mange forskjellige dataformater. Fire av de mest brukte er CSV, SQL, XML og JSON.

CSV er komma-, tabulator- eller semikolonseparerte tekstfiler der hver linje tilsvarer en rad i en databasetabell eller i et regneark. Hvert felt skilles med et komma, et semikolon, tab eller et fast antall tegn. Alle regnearkprogrammer, samt de fleste databasesystemer støtter import og eksport av data gjennom CSV-filer. Utfordringen ligger i at det kan være stort fortolkningsrom av hva verdienes opprinnelige betydning i hver rad er.

SQL (Structured Query Language) er et språk som benyttes til å håndtere data. De fleste av dagens databasesystemer kan komminiseres med via SQL. En SQL [http://en.wikipedia.org/wiki/Database_dump databasedump] kan være en god måte å raskt gi tilgang til data med tilhørende relasjoner. Databasedumpen er en tekstfil som inneholder strukturen og alle dataene i databasen. Dersom det er behov for annonymisering av enkelte data i databasedumpen kan dette gjøres med verktøy for tekstprossesering [sed/awk/grep/tr/split mm]. Ved tolking av SQL filer kan det være utfordrende å skjønne verdienes betydning i daglig bruk. Det er nyttig for videre bruk av dataene å kjenne til hvilke verktøy og rutiner som er brukt når databasedumpen ble opprettet.

XML er et strengt strukturert dataformat som organiserer data i hierarkiske strukturer og har støtte for formaliserte skjemaregler for hvordan dataene skal struktureres.

XML er en svært utbredt teknologi, og den støttes i praktisk talt alle programmeringsspråk, men ofte gjennom tredjeparts bibliotek. Ved hjelp av tilleggsteknologier, som f.eks. XSLT, er det også relativt enkelt og raskt å konvertere data fra et XML-spesifisert format til et annet format ved behov for å integrere data fra forskjellige datasystemer som må spille sammen.

XML-formaterte data kan være enkle å bruke og forholde seg til, men kan også bli svært kompliserte når teknologiens potensiale utnyttes. Ved avanserte implementasjoner blir det fort umulig for menneskelige øyne å få oversikt over dataene som presenteres, og dette kan forårsake programmeringsfeil hvis utviklerne ikke klarer å få oversikt over avanserte skjemaregler.

XML er en slags plattformteknologi for mange forskjellige dataformater, men det er to som skiller seg ut som spesielt interessante for bruk i forbindelse med publisering av åpne data.

Atom og RSS er overlappende formatspesifikasjoner som primært brukes til dataformatert publisering av nyhetsartikler, blogginnlegg og lignende tekstbasert innhold. RSS er spesifisert i XML og inneholder støtte for RDF-vokabularet og metadatastandarden Dublin Core.

JSON er et maskinlesbart dataformat som også er tilrettelagt for å kunne leses av mennesker. Det er et av de mest brukte dataformatene i webapplikasjoner, og det finnes JSON-bibliotek for rask og enkel tilpasset bruk i de aller fleste programmerinsspråk.

En potensiell ulempe med JSON er at formatet har en løs struktur, og det kan derfor oppstå problemer hvis et program som leser eller produserer JSON-formaterte data avviker fra den planlagte implementeringen.

YAML er et format som søker å gjøre det enklere for mennesker å skrive maskinlesbare datastrukturer.

==== Veien mot lenkede datasett ====
Der målet er å opprette datasett som man kan relatere til hverandre, er det nyttig å se på formater som er tilrettelagt for dette. Det finnes få teknologier med egenskaper som fungerer optimalt til dette formålet. RDF er det formatet som best representerer datasett med semantisk definerte relasjoner og unik representasjon av alle objekter ved hjelp av URier.  RDF er et såkalt skjemaløst språk som ikke skiller mellom datamodell og selve dataene. Les mer om dette på [http://www.w3.org/RDF/ http://www.w3.org/RDF/].   

==== 5-stjerners data ====
Denne veilederen ønsker å fokusere på å tilgjengeliggjøre data først og fremst. Uavhengig av format, bør du publisere det fremfor å la det ligge i dine lukkede systemer. Dette kalles 1-stjerners data i en modell som ble laget for å illustrere hvordan man stegvis kan oppgradere verdien og nytten av sine data.

2-stjerners-data betyr å gjøre data tilgjengelige i et strukturert format. Dette innebærer å legge til rette for prosesserbare formater og ikke bruke for eksempel bildefiler.

3-stjerners-data: Sitter du på teknisk avdeling, ønsker å benytte ikke-proprietære formater og vet hvordan man gjør det, så bør du ta sikte å nå tre-stjerners målet. Bruk CSV og JSON og XML, men tenk på å ta sikte på å bruke unike identifiserbare URier som identifikatorer til dataene slik at man på sikt kan tilby langt større grad av kontekst til datasettene ved å lenke de til hverandre.

==== Tabelloversikt over formater og egenskaper ====
Hva slags, og hvor mange forskjellige dataformater de åpne dataene skal tilgjengeliggøjres gjennom, må også vurderes ut fra en praktisk orientert tankegang. Jo flere, jo bedre, men jo flere, jo mer krevende. Vedlagt er en tabell som viser noen ulike filtyper og i hvilken grad de er maskinlesbare, menneskelesbare eller åpne.
					

{| class=&quot;wikitable&quot;
|-
! Filformat !! Maskinlesbar !! Spesifikasjon tilgjengelig !! Åpen !! Semantisk struktur !! Kommentar
|-
| Ren tekst (.txt) || V? || V || V ||  || Ikke maskinlesbart med mindre en spesifikk struktur er spesifisert f.eks i csv eller kommaseparert liste
|-
| Kommaseparert fil (.csv/.txt) || V || V || V ||  || 
|-
| Hyper Text Markup Language (.html/.htm) || V? || V || V ||  || Ikke maskinlesbart - fokus på å presentere informasjon for mennesker, ikke strukturere data
|-
| Extensible Markup Language (.xml and other XML derivated dialects e.g RSS/ATOM) || V || V || V ||  || Strukturert dataformat med støtte for avanserte programmerbare skjemaregler. Brukes av en rekke etablerte standardiserte dataformater.
|-
| Javascript Object Notation (.json) || V || V || V ||  || Maskinlesbart format som er relativt enkelt å lese også for mennesker
|-
| Resource Description Framework (.rdf) RDF/XML || V || V || V || V || 
|-
| RDF model, Turtle syntax (.ttl, .n3) || V || V || V || V || 
|-
| Regneark (.odt, .ods, etc) || V? || V || V ||  || Mangler definert struktur for tolkning - slik som. html,. txt -se kommentar om .html
|-
| Portable Document Format (.pdf) || X || V || V ||  || 
|-
| Microsoft Word (.doc/.docx) || X || V || X ||  || 
|-
| Microsoft Excel (.xls/.xlsx) || V? || V || X ||  || xls binære format krever biblioteker/APier for å leses
|}

==== Maksimalisering av gjenbruk og minimalisering av feilbruk ====
Med viderebruk vil data som har blitt til i en kontekst kunne bli brukt i en annen. Utfordringen med flertallet av systemer idag, er at de er begrenset til kun å få de sammenhengene mellom dataene som utviklerene har tenkt ut. Dersom noen andre behøver dine data, eller skal integrere med ditt system, har de som regel behov for andre sammenhenger mellom dataene enn det som var opprinnelig påtenkt.

Derfor er det ofte vanskelig å gjenbruke eksisterende datasett. Verdiskapningspotensialet ved å tilføre mer data til et opprinnelig datasett forsvinner også, fordi metodene som benyttes for å legge til de manglende datatilknytningene, ikke åpner for å tilbakeføre tilleggsinformasjonen til den opprinnelige kilden.

Når datasett skal gjenbrukes er det av samme årsak viktig å vite at de dataene du gjenbruker ikke tolkes feil i ditt systemet fordi du henter de ut av en annen kontekst. Dette avhenger av hvor godt datasettet du bruker er dokumentert  fra dataeiers side og at du ikke legger til altfor mange antagelser om formålet med datasettet.

=== 4. Tilgjengeliggjør data – Nedlastbart eller api? ===

Ved store datasett, eller behov for at dataene er «ferske» er det viktig å tenke på hvordan tilgangen til data gis. Det er da naturlig å gjøre dem tilgjengelige gjennom et API istedet for fil-nedlasting. Det er da viktig å legge listen for bruk så lav som mulig.

Dersom dataene oppdateres kontinuerlig må det vurderes om de skal tilgjengeliggjøres gjennom et API som åpner for ekstern tilgang og/eller om det skal baseres på eksport ved gitte intervaller. Oppdateringer kan gjøres tilgengelig som endringsfiler [[http://en.wikipedia.org/wiki/Patch_%28Unix%29 patch]/[http://en.wikipedia.org/wiki/Diff diff]] og via [http://en.wikipedia.org/wiki/Rsync rsync]. Dersom en ønsker å vise endringer over tid på en effektiv måte, er det mulig bruke revisjonskontroll og fildistribusjon via [http://en.wikipedia.org/wiki/Git_%28software%29 Git]. Det bør også vurderes om eksporteringsrutiner skal automatiseres, eller om det er tilfredsstillende å gjøre en manuell eksport ved behov.

Store datamengder kan skape store datafiler som blir vanskelig å prosessere på vanlige PC-er med vanlig programvare. Er dette tilfelle, kan fildelingsløsninger være en god løsning.

Ved behov for å gi direkte tilgang til dataene over internett gjennom API kommer det en rekke avanserte problemstillinger som ikke dekkes i denne veilederen.

Ved implementering av eksternt API må blant annet følgende vurderes:

* Sikkerhet
* Skalerbarhet

=== 5. Tilrettelegging av dataene ===

Når dataene er tilgjengeliggjort i et maskinlesbart format er den viktigste delen av jobben gjort. Det neste som bør gjøres, er å tilrettelegge dataene slik at det blir enklere å utnytte potensialet som ligger i åpne data.

Selv om brukeren selv kan konvertere datasettene til ønsket dataformat, er det en fordel om organisasjonen selv tar ansvar for å støtte flere dataformater, samt å dokumentere datastrukturen.

Det er en fordel om dokumentasjonen og kommunikasjon organiseres slik at det er enkelt å gi åpne tilbakemeldinger som blir delt mellom brukerne. [wiki/&quot;redmine&quot;/&quot;github&quot;/etc.].

=== Målgrupper ===

Potensielle brukere av åpne data kan grovt sett deles i to hovedtyper: superbrukere og programmerere.

Superbrukere er personer som kan bruke eksisterende verktøy som f.eks. regneark og nettbaserte tjenester til å konsumere, flette sammen og redigere data fra forskjellige kilder. De kan ha basiskunnskaper om programmering, men jobber primært med å bruke dataene. De er avhengig av å få datasett i dataformater som støttes av verktøyene de bruker.

Programmerere er databrukere som selv lager programmer. Ved behov kan de selv utvikle løsninger for å tilpasse datasettene til et dataformat som dekker deres eget behov, men de er avhengige av god dokumentasjon på avanserte datasett. De vil i noen tilfeller kunne trenge en teknisk kontaktperson hos organisasjonen, f.eks. ved utvikling av løsninger som bruker API for direkte tilgang til organisasjonens åpne data.

=== Dokumenter datastrukturen ===

Enkle datasett kan være selvforklarende, men selv de enkleste trenger en beskrivelse av hva slags data de inneholder.

Hvert datasett bør inneholde følgende informasjon:

* Hva slags opplysninger datasettet inneholder
* Hvilken kvalitet datasettet har
* Kilden
* Hvor ofte (og når) dataene oppdateres
* Hvor siste oppdatering kan hentes

Hvor detaljert datasettet må dokumenteres avhenger av innholdet. Enkle tabeller kan være selvforklarende, mens data i relasjonsdatabaser kan bli svært kompliserte og uoversiktlige.

=== Håndtere tilbakemeldinger ===

En dataeier har ansvaret for å oppdatere datasettene sine dersom de har dokumentert at oppdateringer og feilrettelser skal skje med gitt intervall. Dersom en bruker av dine data rapporterer feil eller melder behov, bør dataeiers organisasjon ha tatt høyde for at dette håndteres og at det ansees som en del av prosessen som er igangsatt.

Forventet responstid etter innmeldte feil bør også dokumenteres, slik at en bruker av dine datasett, på forhånd kan beregne risiko og utfall av feil ved gjenbrukte datasett. På den måten kan en bruker være forberedt på at en rettelse ikke kan forventes innen en uke fra innrapportert feil. Det er forskjell på behov som følger av “ferske” sanntidsdata og arkivdata.

Enkle oppdateringer og rettelser av feil bør ikke ta for mye tid for dataeieren, og ved hjelp av god dokumentasjon og bevissthet omkring kunnskapsdeling, bør man ikke bli avhengig av kunnskapen og kompetansen til én person i IT-avdelingen. Rutiner for å oppdatere og publisere data bør være påtenkt i oppstart av prosessen.

Det er en fordel om det tilrettelegges for åpne tilbakemeldinger som i størst mulig grad blir blir delt mellom dataeier og brukerne [wiki/&quot;redmine&quot;/&quot;github&quot;/etc.]. Dette kan bidra til å øke kunnskapen om dataene og brukerne kan få muliget til å støtte dataeier i den jobben som gjøres. 

Det viktigste å huske i denne delen av prosessen er at dette er en mulighet for organisasjonen til å få oppdateringer til sine datasett og det kan ansees som en ekstra kvalitetskontroll.

=== Referanser og kilder ===
5-star-data: http://lab.linkeddata.deri.ie/2010/lod-badges/
W3C sitt initiativ for Linked Open Data: http://esw.w3.org/SweoIG/TaskForces/CommunityProjects/LinkingOpenData
Metadata standard: http://dublincore.org/
RDF som semantisk maskinlesbar standard : http://www.w3.org/RDF/
XML tutorial: http://www.w3schools.com/xml/default.asp
Omfattende informasjon om Linked Data: http://linkeddata.org/


{{forrige neste|forrige=Å stimulere til viderebruk}}</text>
      <sha1>cnl0pcr17wh2isjmfjz2jpnc9z2tohn</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Praksisveilederen i skolen/Aktiv lytting</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4887</id>
    <revision>
      <id>41780</id>
      <parentid>40979</parentid>
      <timestamp>2021-01-28T13:32:11Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Aktiv lytting]] til [[Praksisveilederen i skolen/Aktiv lytting]]: Kap i bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="21714" xml:space="preserve">{{Pedagogisk veiledning}}

== Hva er aktiv lytting ==

Helt siden 60-årene har man vært opptatt av terapeutens samtaleferdigheter. Evne til aktiv lytting har vært ansett som svært viktig. Denne lytteformen omfatter både nonverbale ferdigheter som kroppsspråk (eksempelvis øyekontakt, kroppslige holdninger, bevegelser, avstand og annet) og verbale ferdigheter. Evne til empati står også sentralt. Bjørndal (2011) viser til (Clark 2007) som hevder massiv empirisk forskning innenfor profesjonelle hjelpesamtaler dokumenterer betydningen av empati. Carson og Birkeland (2009: 126) mener aktiv lytting bør være en del av enhver tilnærming til veiledning. 

== Spørsmålsteknikker knyttet til aktiv lytting ==

Hvis man som praksisveileder ønsker å være aktivt lyttende, skal man forsøke å konsentrere seg om å forstå det veisøkeren sier. Veileder må anstrenge seg for å være til stede for veisøker. Litteraturen om aktiv lytting trekker ofte frem en håndfull ulike teknikker som vil kunne være verdifulle hjelpemidler for praksisveilederen. Her presenterer vi noen av disse: 

=== Parafrasering === 

[[Parafrasering]] innebærer at man som veileder forsøker å gi en nøyaktig gjengivelse av det siste veisøker sa. Dette bidrar ofte til at veisøker fortsetter å snakke. Veisøker vil kunne blir motivert til å klargjøre argumenter og dermed kanskje få økt innsikt i egne utfordringer. En slik gjengivelse viser samtidig veisøker at veilederen faktisk lytter oppmerksomt til det som blir sagt. 

I aktiv lytting er det egentlig tilstede flere ulike former for parafrasering. En enklere form er gjentakelse av nøkkelord. Veilederen plukker da ut og gjengir utvalgte nøkkelord i det veisøkeren sier. Det kan være det siste ordet som blir sagt eller et annet spesielt interessant ord. Det kan gjøres på en undrende eller spørrende måte. Studenten kan for eksempel si: ”Det handler om holdninger” og så kan veileder gjenta ”holdninger” i et undrende tonefall. På denne måten viser man at man lytter oppmerksomt til veisøker. I tillegg oppmuntres studenten til å reflektere videre.

[[Å samtale om samtalen i veiledningen|Oppsummering]] ligner parafrasering ved at man også her forsøker å gjengi noe av det veisøker har sagt, men her er tidsperspektivet utvidet. I en oppsummering vil veileder med egne ord forsøke å gjengi det veisøker har snakket om over en lengre periode. Her er noen eksempler på typiske formuleringer:
* ”Du mener altså at…”. 
* ”Har jeg tolket deg rett når du sier…”
* ”…er det riktig oppfattet?”

Lauvås og Handal (2000) mener parafrasering er den viktigste samtaleferdigheten i veiledningssamtaler. Samtidig er det veldig få veiledere som er gode på dette. Geldard (1989) i Lauvås og Handal (2000) definerer parafrasering slik: ”..''veilederen plukker ut de viktigste innholdsmessige detaljene i det klienten har sagt og uttrykker dem på en annen og klarere måte så sant det er mulig, og med egne ord i stedet for klientens. (…) Veilederen prøver å gripe de essensielle elementene i det klienten uttrykker og reflekterer dette innholdet tilbake''”. (Geldard 1989:25).

Med bakgrunn i denne definisjonen mener Lauvås og Handal (2000) at parafrasering egentlig ikke handler om å gjengi det som blir sagt, men heller om å forstå og tolke meningen bak det som blir sagt. Noen ganger kan det være hensiktsmessig å gi en mest mulig nøyaktig gjengivelse, for eksempel når veisøker mister tråden, men hovedregelen er at gjentakelser virker irriterende og gir liten framdrift i samtalen. På den andre siden kan man risikere at veisøkeren ikke kjenner seg igjen i parafraseringen fordi tolkningen kan være for langt fra det som blir sagt.

Intensjonen med parafrasering er å stimulere veisøker til videre tenkning. En vellykket parafrasering blir akseptert av veisøker som en ”riktig” gjengivelse av essensen i det som blir sagt, og fungerer som et tilskudd til egen tenkning. Wheeler og Birtle (1993:33-34) mener parafrasering kan tjene tre hovedformål:
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Veileder dokumenterer at vedkommende har fulgt med og forstått essensen i det som er formidlet.
* Veileder gjør det mulig for den andre å korrigere/supplere/utdype din forståelse av samtaleinnholdet.
* Det blir naturlig for veisøker å tenke igjennom samtaleinnholdet, enten ved å gå videre eller bruke mer tid på det samme innholdet.
&lt;/div&gt;

Det er en utfordring å få en usikker veisøker til å åpne opp for det faglig uferdige i samtalen. Som veileder kan det være fristende å gi råd og tips om tema og problemstilling. Samtidig vil kanskje mange veisøkere først og fremst trenge hjelp til å ordne egne tanker heller enn å få tips. Den første utfordringen er å få veisøker til å snakke selv om noe kan være pinlig fordi det er uklart. Veisøker vil kunne være redd for å vise faglige mangler. 

Det er også viktig å høre godt etter og forsøke å finne frem til veisøkerens underliggende interesse som vedkommende selv ikke klarer å formulere. Hensikten med denne bruken av parafrasering er her et genuint ønske om å bistå i å klargjøre veisøkerens eget prosjekt, heller enn å eksportere egne ideer. I parafraseringen kan man forsøke å klargjøre en problemstilling som veisøkeren kanskje er på jakt etter. For eksempel når veisøker sier &quot;Nå kan jeg ikke forklare mer&quot; eller &quot;Nå lurer jeg på om jeg kan være på sporet&quot; (Lauvås og Handal 2000).

=== Åpne spørsmål ===

[[Fil:Fille-question.png|thumb|right]]

Som talehandling er spørsmålet et av de sterkeste redskapene vi har. Det er nemlig slik at dersom noen stiller et spørsmål blir det opplevd som svært vanskelig ikke å besvare dette spørsmålet. Å stille spørsmål er også en kraftfull måte å styre og kontrollere en samtale på. I forhold til aktiv lytting anbefaler man derfor bruk av åpne fremfor lukkede spørsmål. Ett eksempel på et åpent spørsmål er &quot;Hvordan kom du deg hit?&quot;, mens et tilsvarende lukket spørsmål ville være &quot;Kom du med bussen?&quot;. Når man setter seg inn i et nytt saksområde, så etablerer man nesten automatisk antakelser om hva dette går ut på. Det er vanlig at man begynner å spørre for å få bekreftet eller avkreftet disse antakelsene. Lukkede spørsmål fører en lett inn i en ond sirkel med korte svar som gjør at man må stille stadig nye spørsmål. Et annet problem med lukkede spørsmål er at det blir veileder som definerer samtaletema og samtaleformen. Veileder bestemmer da hva som sentralt og relevant ut fra sin forståelse (Lauvås og Handal 2000).

Ved å stille åpne spørsmål inviterer man heller veisøker til å utdype det som er blitt sagt: 
* “Kan du utdype/forklare meg”, 
* ”Du sa… kan du fortelle mer om det?”, 
* ”Du nevnte ordet…, hva legger du i det?”, ”Jeg forsto deg ikke riktig da du beskrev…,”
* ”kan du gjenta det?”, 
* ”Hvilke fordeler og hvilke ulemper…?” (Se mer om dette i egen artikkel &quot;[[Å stille spørsmål]]&quot;)

Som vi ser oppfordrer man veisøker til å fortelle mer ved å bruke åpne spørsmål. Slike spørsmål kan for eksempel brukes etter en forklarende innledning: &quot;Jeg lurer på om du kunne si litt mer om det du skrev i notatet&quot;. Det blir allikevel ikke riktig å hevde at åpne spørsmål er gode, mens lukkede spørsmål er dårlige. Spørsmålene må tilpasses samtalesituasjonen. I noen situasjoner kan også lukkede spørsmål fungere bedre enn åpne. Lauvås og Handal (2000) trekker frem tre ulike åpne spørsmål som er av betydning for veiledning:
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Oppfølgingsspørsmål. Disse spørsmålene blir brukt for å klargjøre et saksforhold på en grundig måte. 
* Skiftespørsmål. Det kan også være nødvendig å få utdypet temaer veisøker ikke har berørt. Slike spørsmål retter seg inn mot et nytt temaområde som det ikke har vært snakket om. 
* Bekreftelsesspørsmål. Etter råd eller forslag bør initiativet gis tilbake til veisøker. (&quot;Hvordan ser du på det?&quot;). Slike spørsmål bør være åpne og nøytrale (ikke-ledende) spørsmål.
&lt;/div&gt;

Ifølge Lauvås og Handal kan eksempler på dårlige spørsmål være:
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Man stiller to eller flere spørsmål på en gang.
* Vi stiller overlessete spørsmål.
* Vi kommenterer i stedet for å spørre.
* Vi er forutinntatte. 
* Vi stiller for kompliserte spørsmål (Lauvås og Handal 2000).
&lt;/div&gt;

[[File:Ado-question.png|thumb]]

De er opptatt av at veileder ikke bør stille for mange spørsmål. Stiller man for mange spørsmål, risikerer man at samtalen får karakter av utspørring, i verste fall et forhør. Veisøker blir da mindre åpen og snakker mindre. Veileder risikerer å styre samtalen så mye at det begrenser veisøkerens muligheter for å ta opp det han/hun er opptatt av. Veisøker vil raskt innstille seg på at det kommer et nytt spørsmål i stedet for selv å ta initiativ i samtalen. Geldard mener alt som kan bidra til at veisøker &quot;driver&quot; samtalen er av det gode fordi veisøkere forventer at veileder skal ha regien.

I veiledningslitteraturen fraråder man gjerne bruk av hvorfor-spørsmål. I stedet skal man begynne spørsmålene med når, hvor, hva, hvem og hvilke. Hvorfor-spørsmål kan fort bli tolket som en underliggende anklage, dvs. at man gjør noe galt, og dermed vil veisøker lett kunne gå i en forsvarsposisjon. I skolen har for eksempel mange elever erfaring med at læreren stiller hvorfor-spørsmål når man har svart feil. Egentlig ønsker læreren da at eleven skal prøve seg på et nytt svar. Slike spørsmål er en en konsekvens av et grunnleggende kommunikasjonsmønster i klasserommet. (jmf. IRE-kommunikasjonsmønstre i klasserommet) (Lauvås og Handal 2000).

=== Støtte gjennom non-verbal kommunikasjon ===

[[File:The Gaze.jpg|thumb|Blikkontakt har alltid vært viktig i kommunikasjon mellom mennesker]]

Gerald (1989) trekker frem det å vise oppmerksomhet som en grunnleggende samtaleferdighet. Veisøker må oppleve at veilederen er interessert i det samtalen dreier seg om. Dette er er ingen teknisk ferdighet, men heller en grunnleggende forutsetning eller holdning man må ha for å kunne fungere som veileder. Nedenfor blir det vist til noen vanlige ytre kjennetegn som gjerne er knyttet til at man viser oppmerksomhet overfor veisøker. Dette blir også kalt minimumresponser. Minimumsresponser er gjerne knyttet til kroppsspråket man bruker. Det kan for eksempel være at man nikker med hodet o.l. Det kan også være at man lager støttelyder som &quot;hhhhmmmmmmm&quot; (eller &quot;ja&quot;, &quot;jasså&quot; osv.) eller at man nikker med hodet. Veilederens interesse understrekes med bruk av slike ”minimums”-responser, men bare i en slik grad at den andre ikke begynner å tvile på om en følger med og er interessert i det veisøker sier.

Normal blikkontakt er også en minimumsrespons som ofte kan mangle i samtaler mellom mennesker. Snakker en med et menneske som ikke vil ha øyekontakt, kan dette påvirke kommunikasjonen negativt. Samtidig er det heller ikke bra om man nistirrer folk i øynene. Det kan bli oppfattet som at man har en innpåsliten og invaderende holdning der man viser den andre for mye oppmerksomhet. Lauvås og Handal (2000) presiserer også at minimumsresponser ikke må gjøres til noe treningsmoment. Det kan fort trekke oppmerksomheten over mot de mer tekniske sidene ved samtalen.

=== Speiling ===
[[File:Black-necked Stilt (Himantopus mexicanus), Corte Madera.jpg|thumb|right|Speiling: ''Hvis terapeuten lytter nøye til klienten vil klienten også bli bedre til å lytte til seg selv''.]]
Speiling handler om at veilederen tolker veisøkerens bakenforliggende følelser ved å forsøke å beskrive dem  
* ”Du høres veldig opprørt ut, har det hendt noe spesielt?” 
* ”Jeg hører på deg at du er stolt over at du har lykkes, ikke sant?”
Dette er en viktig samtaleteknikk i terapi. Den kjente psykologen Carl Rogers var for eksempel opptatt av at terapeuten burde speile den gode atferd. I en videopresentasjon sier han følgende om relasjonen til sin kvinnelige klient: ''&quot;Hvis hun blir forstått av meg, vil hun forstå seg selv bedre?'', ''&quot;Hvis hun føler ekthet i meg, vil hun føle ekthet i seg selv.&quot;'' Her antar Rogers at terapeuten må speile god atferd, fordi vedkommende fungerer som en viktig rollemodell for klienten.

I et videoopptak hevder Rogers at hvis relasjonen er god, vil klienten utforske andre følelser og kanskje avdekke skjulte sider ved seg selv. Ved å bli forstått av terapeuten, vil klienten kunne forstå seg selv bedre. Hvis terapeuten lytter nøye til klienten, vil klienten også bli bedre til å lytte til seg selv. Fra å være distansert i forhold til hva som foregår inne i seg, vil klienten i sterkere grad kunne føle eget nærvær. Målet er at klientene beveger seg fra ikke å like seg selv til i større grad å akseptere seg selv.

== Historisk bakgrunn for aktiv lytting ==

[[Fil:Carl Ransom Rogers.jpg|thumb|right|Carl Rogers]]

Historisk sett har aktiv lytting vært nært knyttet til [[w:Carl Rogers|Carl Rogers]]. Rogers etablerte den klientsentrerte terapien (også kalt [[:wikipedia:Person-centered therapy|person-sentrert terapi.)]]. Denne terapiformen har hatt enorm påvirkning på psykologien som fagfelt og også veiledningsfeltet (Bjørndal 2011). Den klientsentrerte terapien oppsto som en reaksjon mot det deterministiske menneskesynet i [[w:behaviorisme|behaviorisme]]n og [[w:psykoanalyse|psykoanalyse]]n. Med sin humanistiske tilnærming forsøker Rogers å ta et oppgjør med behandlingen av mennesket som et viljeløst objekt. Innenfor behavorismen så man for seg at terapeuten kunne styre menneskets atferd i helt bestemte retninger ved bruk av ulike belønningsteknikker. Denne tenkningen er kanskje best illustrert i det kjente utsagnet fra behaviorismens grunnlegger [[w:John B. Watson|John B. Watson]]: &quot;''Give me a dozen healthy infants, well-formed, and my own specified world to bring them up in and I'll guarantee to take any one at random and train him to become any type of specialist I might select – doctor, lawyer, artist, merchant-chief and, yes, even beggar-man and thief, regardless of his talents, penchants, tendencies, abilities, vocations, and race of his ancestors.''&quot; 

Innenfor [[w:psykoanalyse|psykoanalyse]]n vektla man pasientrefleksjon, men man antok at mennesket grunnleggende sett var styrt av drifter. Terapeuten eller psykoanalytikeren hadde tolkningsskjemaet og var den eneste som kunne forstå hva pasientens problemer egentlig skyldes.  Problemene hadde gjerne sin årsak i barndommen, og dette styrte rammene for terapisamtalen.

[[w:Klientsentrert terapi|Klientsentrert terapi]] er i stedet basert på den grunnleggende ideen om at mennesket har en naturlig disposisjon til å utvikle seg i positiv retning. Gjennom terapi forsøker  man derfor å skape betingelser som kan frigjøre klientens iboende evne til å utvikle seg selv. Terapeuten skal mer fungere som en gartner som skaper gode betingelser for vekst uten å gripe inn direkte.

Det er når klienten blir ansett som eksperten på sitt eget liv at de beste personlige vekstvilkår er tilstede. Klienten bør spille hovedrollen i sin egen behandling ved å få hjelp til å hjelpe seg selv. For Rogers er konsekvensen at  terapeuten ikke kan være for styrende i samtalen. Slik gartneren dyrker planter ved å skape et godt vekstmiljø, kan terapeuten styrke sin klienter ved å skape et godt samtaleklima. I denne sammenheng mener Rogers tre grunnholdninger må være tilstede hos terapeuten: 

'''Ekthet'''&lt;br /&gt;
For det første må terapeuten være ekte eller kongruent. Terapeuten må forsøke å være seg selv i samtalen og ikke bygge opp en kunstig profesjonell fasade. Det bør være samsvar mellom det terapeuten tenker eller opplever og det som vedkommende sier til klienten. I et videointervju problematiserer &lt;ref name=&quot;Rogers, Carl. Video&quot;&gt;[http://www.youtube.com/watch?v=m30jsZx_Ngs&amp;feature=related Carl Rogers Del 1], Intervju.&lt;/ref&gt; Rogers om det er mulig å være ekte på denne måten i en relasjon. Det som er ekte er det man erfarer og opplever i øyeblikket som kommer ut i den umiddelbare kommunikasjonen. Rogers fremhever at man bør være gjennomsiktig overfor klienten sin. Hvis negative følelser oppstår overfor klienten, er det bedre å redegjøre for disse enn å forsøke å skjule dem. 

'''Ubetinget positiv aksept'''&lt;br /&gt;

[[Fil:Samaritan.jpg|Carl Rogers var inspirert av kjerneverdier fra kristendommen|thumb|right]]

Den andre sentrale vekstbetingelsen er at terapeuten viser klienten ubetinget positiv aktelse. Dette gjøres ved å uttrykke klientens følelser og erfaringer på en aksepterende, empatisk og ærlig måte. Terapeuten vurderer ikke om klienten fortjener denne aktelsen. I et videoopptak snakker Rogers om at man skal vise en &quot;ikke-eiende&quot; kjærlighet overfor klienten. Det er imidlertid en utfordring å vise aktelse hvis man ikke liker klienten og de meninger som kommer frem. Aktelse ser ut til å være et begrep som er nært knyttet til begrepet anerkjennelse. Man vil også kunne hevde at denne tenkningen befinner seg innenfor møtepedagogikken med dens fokus på likeverdig i relasjonene (Se for eksempel artikkel om [[w:Martin Buber|Martin Buber]]).

'''Empati'''&lt;br /&gt;
Terapeuten må på en nøyaktig innfølende måte klare å oppfatte de personlige følelser og meninger som klienter erfarer. I tillegg må terapeuten klare å formidle denne forståelsen til klienten. I et videoopptak med Rogers sier han at et mål med samtalen er at klienten anstrenger seg for å forsøke å se verden gjennom klientens øyne. Slik kan man nå en dypere forståelse for hvordan den andre personen er. Målet er å forsøke å nå klientens følelser som ligger under overflaten. Dette kan bidra til sprang i forståelsen, der klienten til og med kan overraske seg selv med å få klarhet i egne tanker (Bjørndal 2008: 166-171). 

== Handler aktiv lytting om teknikk eller holdninger? ==

[[Fil:Ara ararauna -eating -Wilhelma Zoo-8-2rc.jpg|Aktiv lytting er blitt kritisert for å bygge opp under en etterliknende &quot;papegøyekommunikasjon&quot;|thumb|right]]

Ifølge Bjørndal (2011) lå Rogers tidlig i karrieren nærmere en ferdighetstilnærming til empati, men etter hvert tok han klar avstand fra dette. Han reagerte på at speiling og parafrasering ble brukt som teknikker for å fremme empatisk forståelse. Man risikerte å ha en overfladisk tilnærming til klienten. I stedet vektla Rogers at empati primært handler om en holdning eller grunnleggende menneskelig væremåte. Uten de riktige grunnholdninger ville parafrasering og andre samtaleteknikker bare fremstå som en papegøyelignende og mekanisk måte å repetere det klienten sier. Hjelperen måtte strebe mot å forsøke å forstå klientens verden som om det var hans egen. En slik tilnærming til empati vektlegger bevissthet om egne holdninger og hvilke konsekvenser disse holdningene kan få for møtet med veisøkeren (Bjørndal 2011). Viktigheten av Rogers grunnholdninger (empati, (ubetinget) positiv aktelse og ekthet) er i dag godt dokumentert (Clark 2007). I praksisveiledningen blir det derfor viktig å møte veisøker med positiv aktelse. Det er først med de rette holdningene at samtaleteknikker vil kunne bidra til å skape en reell vekstsamtale.

== Kilder ==

Tekstbaserte kilder:
* Bjørndal, Cato (2008). ''Bak veiledningens dør. Symmetri og asymmetri i veiledningssamtaler.'' Doktoravhandling. Tromsø: Universitetet i Tromsø.
* Baltzersen, Rolf K (2011). [http://www.slideshare.net/rolfkb/foredrag-veiledningfrskole120911slideshareversjon Lysbildepresentasjon] om aktiv lytting.
* Bjørndal (2011). Hva slags kompetanse trenger veilederen? Karlsen, Thorbjørn (red.) ''Veiledning under nye vilkår''. Oslo: Gyldendal akademisk. 
* Carson, Nina og Åsta Birkeland (2009). ''Veiledning for førskolelærere''. Kristiansand: Høgskoleforlaget
* Clark, A.J. (2007) ''Empathy in counseling and psychotherapy: perspectives and practices''. Mahwah, N.J.: Lawrence Erlbaum Associates.
* Geldard, David (1989). ''Basic personal counselling: a training manual for counselors.'' New York: Prentice Hall.
* Lauvås, Per og Gunnar Handal (2000). ''Veiledning og praktisk yrkesteori''. Oslo: Cappelen akademisk. 
* Wheeler, Sue og Jan Birtle (1993). ''A handbook for personal tutors.'' Buckingham: Society for Research into Higher Education.

Videokilder:
* Shostrom, E. L. (1965). ''Three Approaches to Psychotherapy''. Carl Rogers redegjør for kjennetegn ved den klientsentrerte terapitilnærmingen (Fra 3:05-9:07). [http://www.youtube.com/watch?v=ZBkUqcqRChg Video - Carl Rogers &amp; Gloria Counselling - Part 1]. (Opplæringsfilm)
* Shostrom, E. L. (1965). ''Three Approaches to Psychotherapy''. Første del av den klientsentrerte samtalen med Glora (Fra 0:00-9:57). [http://www.youtube.com/watch?v=m30jsZx_Ngs&amp;feature=related Video - Carl Rogers and Gloria Counselling Part 2]. (Opplæringsfilm)

== Referanser ==

&lt;references/&gt;

== Se også ==

* [[Øvelse om aktiv lytting 1]]
* [[Øvelse om aktiv lytting 2]]
* Utfyllende artikkel om [http://en.wikipedia.org/wiki/Carl_Rogers Carl Rogers] på engelsk Wikipedia.

[[Kategori:Undervisningsopplegg om veiledning]]
[[Kategori:Samtaleferdigheter]] [[Kategori:Pedagogikk]] [[Kategori:Pedagogisk veiledning]]</text>
      <sha1>hd4cfg1cu1u5iwbty49unsni1fefkq3</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Naturfag/Verdensrommet for elever frem til 2.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4888</id>
    <revision>
      <id>43154</id>
      <parentid>42049</parentid>
      <timestamp>2021-02-10T16:05:48Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Lnkfx</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1870" xml:space="preserve">{{Wikilærebok i naturfag}}

[[File:Spitzer's Orion.jpg|thumb|Bilde av Orion nebula. Et sted der stjerner blir født.]]

Dette hovedområdet dreier seg om vårt eget solsystem, jordas plass og det ytre verdensrom. Gjennom forskning og teknologiske nyvinninger øker kunnskapen om verdensrommet. Mediene informerer hyppig om denne kunnskapen. Emnet egner seg til å trekke inn framtidsperspektiver og åpner dermed for nysgjerrighet, undring og fascinasjon.

Mål for opplæringen er at eleven etter 2.årstrinn skal kunne

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfdfef; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt;
*''2.1 - beskrive hvordan jorda, månen og sola beveger seg i forhold til hverandre''
*''2.2 - observere og beskrive årstidene, døgn og ulike månefaser og fortelle om hvordan man i samisk kultur deler inn året''
&lt;/div&gt;
&lt;/div&gt;

Her forsøker vi å systematisere og samle det mangfold av ressurser man kan finne på internett for elever frem til 2.årstrinn:

* [[Videoressurser om verdensrommet for elever frem til 2.årstrinn|Videoressurser]]
* [[Undervisningsopplegg om verdensrommet for elever frem til 2.årstrinn|Undervisningsopplegg]]
* [[Tradisjonelle tekstressurser om verdensrommet for elever frem til 2.årstrinn|Tradisjonelle tekstressurser]]
* [[Tester med spørsmål om verdensrommet for elever frem til 2.årstrinn|Tester]]
* [[Eksempler på elevarbeid frem til 2.årstrinn|Eksempler på elevarbeid]]
* [[Naturfag/Bildesamlinger om verdensrommet]]


[[Kategori:Lærebok i naturfag for elever på 2.årstrinn]]
[[Kategori:Lærebok i naturfag]]
[[Kategori:2.årstrinn]]
[[Kategori:beskrive hvordan jorda, månen og sola beveger seg i forhold til hverandre]]
[[Kategori:observere og beskrive årstidene, døgn og ulike månefaser og fortelle om hvordan man i samisk kultur deler inn året]]</text>
      <sha1>2lfrydcpp4rt0i2bfpq72zr2gd0dzsi</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Naturfag/Videoressurser om verdensrommet for elever frem til 2.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4889</id>
    <revision>
      <id>42149</id>
      <parentid>28655</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T05:23:17Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Videoressurser om verdensrommet for elever frem til 2.årstrinn]] til [[Naturfag/Videoressurser om verdensrommet for elever frem til 2.årstrinn]]: Naturfag/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3827" xml:space="preserve">{{Wikilærebok i naturfag}}


&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
innenfor området Verdensrommet skal elevene kunne:
*''2.1 - beskrive hvordan jorda, månen og sola beveger seg i forhold til hverandre''
*''2.2 - observere og beskrive årstidene, døgn og ulike månefaser og fortelle om hvordan man i samisk kultur deler inn året''
&lt;/div&gt;

== Beskrive hvordan jorda, månen og sola beveger seg i forhold til hverandre (2.1) ==

=== Planetbaner ===

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Tema, produsent og lengde: [http://intern.forskning.no/arnfinn/baner/baner_nonpop.html Interaktiv animasjonsfilmer] Forskning.no
* Handling: Interaktive animasjonsfilmer som på en lettfattelig måte forteller om planetbaner og årstider. En liten nisse blir brukt til å illustrere at det er kaldt på en morsom måte. Bruk av slike figurer gjør at filmene passer for mindre elever. Man kan også ta en quiz om temaet.
* Vurdering 1: Jeg har nå vurdert denne filmen som ligger under 2. årstrinn og verdensrommet. Denne filmen handler om planetbaner og årstider. Jeg synes denne filmen var en god film. Den hadde fin animasjon som elevene lett kan følge med på og skjønne noe av. Elevene kan følge “nissen” rundt i animasjonsfilmen. Det er lettere å skjønne animasjonene når de har en person de kan følge. Det er også enklere å se hva som menes fordi nissen er plassert på de stedene det snakkes om i filmen. Filmen forklarer planetbaner og årstider godt. Stemmen som er brukt i filmen snakker rolig og tydelig, med et ganske enkelt språk som elevene kan skjønne. Fremmedord som ellipse(jordas bane rundt sola) blir introdusert, og ikke tatt for gitt at elevene kan. Derfor passer denne filmen til de litt yngre elevene. Jeg synes likevel at filmen kanskje kan være litt lang, men da er det ikke noe problem for læreren å stoppe filmen underveis, og bare vise deler. Dette legger filmen opp til, det er nemlig fire underoverskrifter i tillegg til en quiz. Jeg synes kanskje quizen var litt for vanskelig for elevene. Men noen kan klare det, og man bør jo heller ikke bruke den om man ikke vil.
*Vurdering 2: Tabell: Den er god og lettfattelig. Den formidler det står skrevet.  Viser hvor animasjonsfilmen er hentet fra. Temaet er ikke tydelig nok i tabellen. Positivt: På en morsom og lettfattelig måte fortelles det om planetbaner og årstider. Bruk av nisse gjør at filmen blir artigere når man skal formidle et så komplekst tema. Filmen er delt opp i korte snutter, noe som er bra. Lett å trykke seg tilbake og å vise filmen på nytt. Negativt: Stemmen i videoen pratet litt for fort. Ord og begreper som blir brukt, er noe for vanskelig for 2.trinn.  F.eks. Heteslag, akse, nord og syd m.m. de forteller også hvordan det hadde vært her på jorda hvis aksen hadde vært rett. Dette er unødvendig og forvirrende informasjon for dette trinnet. Konklusjon:  En god og informativ videoressurs, men egner seg bedre for 4.- 6.trinn.
&lt;/div&gt;

== observere og beskrive årstidene, døgn og ulike månefaser og fortelle om hvordan man i samisk kultur deler inn året. (2.2) ==

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Tema, produsent og lengde:
* Handlingen:
* Vurdering:
&lt;/div&gt;


[[Kategori:Lærebok i naturfag om verdensrommet for elever frem til 2.årstrinn]]
[[Kategori:Lærebok i naturfag for elever frem til 2.årstrinn]]
[[Kategori:Lærebok i naturfag]]
[[Kategori:Frem til 2.årstrinn]]
[[Kategori:Månen]]
[[Kategori:Verdensrommet]]
[[Kategori:Naturfag]]
[[Kategori:Stjernebilder]]
[[Kategori:Himmelen]]
[[Kategori:Solsystem]]
[[Kategori:Videoressurser]]</text>
      <sha1>7bkvd2y8ygnqyw1liv5iqxkciaoktkn</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Naturfag/Bildesamling av månen</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4891</id>
    <revision>
      <id>42139</id>
      <parentid>27814</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T05:21:43Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Bildesamling av månen]] til [[Naturfag/Bildesamling av månen]]: Naturfag/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="368" xml:space="preserve">{{Wikilærebok i naturfag}}

&lt;gallery&gt;
Image:FullMoonHauknes.jpg|Månen
Image:Moon Earth Comparison.png|Jorda og månen
Image:Earthshine Karonen.jpg|Månen
Image:Aldrin Apollo 11.jpg|Månelanding
Image:NASA Apollo 17 Lunar Roving Vehicle.jpg|Månebil
&lt;/gallery&gt;

[[Kategori:Bildesamling]]
[[Kategori:Bildesamling i naturfag]]
[[Kategori:Bildesamling om verdensrommet]]</text>
      <sha1>09tdmagnjjra1ghwzho5nmbaw50317r</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Naturfag/Bildesamling av jorda</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4892</id>
    <revision>
      <id>43153</id>
      <parentid>42181</parentid>
      <timestamp>2021-02-10T16:04:51Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Lnkfx</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="484" xml:space="preserve">&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#efefdf; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt; &lt;small&gt;Denne siden er en del av [[Naturfag/Bildesamlinger om verdensrommet]], &lt;/small&gt; &lt;/div&gt; &lt;/div&gt;
&lt;br /&gt;

&lt;gallery&gt;
Image:Three proposed planets.jpg|Planeter
Image:Rotating earth (large).gif|
Image:The Blue Marble.jpg|Jorda
Image:Moon Earth Comparison.png|Jorda og månen
&lt;/gallery&gt;


[[Kategori:Bildedatabase]]
[[Kategori:Verdensrommet]]</text>
      <sha1>j07dktvm0jbz5omu4shbn8acd2bqntm</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Naturfag/Bildesamling av sola</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4893</id>
    <revision>
      <id>43152</id>
      <parentid>42183</parentid>
      <timestamp>2021-02-10T16:04:27Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Lnkfx</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="355" xml:space="preserve">&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#efefdf; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt; &lt;small&gt;Denne siden er en del av [[Naturfag/Bildesamlinger om verdensrommet]], &lt;/small&gt; &lt;/div&gt; &lt;/div&gt;
&lt;br /&gt;

&lt;gallery&gt;
Image:Celestia sun.jpg|Sola
&lt;/gallery&gt;

[[Kategori:Bildedatabase]]
[[Kategori:Verdensrommet]]</text>
      <sha1>csnnhxw69km8vfl12sqtyz9ju8598ih</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Naturfag/Eksempler på elevarbeid frem til 2.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4894</id>
    <revision>
      <id>43155</id>
      <parentid>42187</parentid>
      <timestamp>2021-02-10T16:06:03Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Lnkfx</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1214" xml:space="preserve">&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#efefdf; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt; &lt;small&gt; Du er her: Wikiboken i [[Naturfag]] &gt; [[Verdensrommet for elever frem til 2.årstrinn]] &gt; [[Eksempler på elevarbeid frem til 2.årstrinn|Eksempler på elevarbeid]] &lt;/small&gt; &lt;/div&gt; &lt;/div&gt;
&lt;br /&gt;

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfdfef; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt;
*''2.1 - beskrive hvordan jorda, månen og sola beveger seg i forhold til hverandre''
*''2.2 - observere og beskrive årstidene, døgn og ulike månefaser og fortelle om hvordan man i samisk kultur deler inn året''
&lt;/div&gt;
&lt;/div&gt;

== Digitale fortellinger ==

Kunne man bruke digitale bildefortellinger? Elevene kunne for eksempel late som om de tok en rundtur i verdensrommet med et romskip og fortelle litt om hva de så. Dette kunne de gjøre ved å ta bruke bilder fra [[Naturfag/Bildesamlinger om verdensrommet]]


[[Kategori:Lærebok i naturfag om verdensrommet for elever frem til 2.årstrinn]]
[[Kategori:Lærebok i naturfag for elever frem til 2.årstrinn]]
[[Kategori:Lærebok i naturfag]]
[[Kategori:2.årstrinn]]</text>
      <sha1>89knlz62tu4xjikh7ifv0diw8v2fo0t</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Naturfag/Tester med spørsmål om verdensrommet for elever frem til 2.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4895</id>
    <revision>
      <id>42169</id>
      <parentid>22841</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T05:26:21Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Tester med spørsmål om verdensrommet for elever frem til 2.årstrinn]] til [[Naturfag/Tester med spørsmål om verdensrommet for elever frem til 2.årstrinn]]: Naturfag/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1148" xml:space="preserve">&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#efefdf; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt; &lt;small&gt; Du er her: Wikiboken i [[Naturfag]] &gt; [[Verdensrommet for elever frem til 2.årstrinn]] &gt; [[Tester med spørsmål om verdensrommet for elever frem til 2.årstrinn|Tester]] &lt;/small&gt; &lt;/div&gt; &lt;/div&gt;
&lt;br /&gt;

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfdfef; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt;
*''2.1 - beskrive hvordan jorda, månen og sola beveger seg i forhold til hverandre''
*''2.2 - observere og beskrive årstidene, døgn og ulike månefaser og fortelle om hvordan man i samisk kultur deler inn året''
&lt;/div&gt;
&lt;/div&gt;


* [http://regnbuen.cappelendamm.no/c35054/sammendrag/vis.html?strukt_tid=35054 Test for 2.trinn] Hentet fra læreboken Regnbuen, Cappelens lærebok i naturfag for småskoletrinnet.  Relevans for kompetansemål 2.1 og 2.2.


[[Kategori:Frem til 2.årstrinn]]
[[Kategori:Månen]]
[[Kategori:Verdensrommet]]
[[Kategori:Naturfag]]
[[Kategori:Stjernebilder]]
[[Kategori:Himmelen]]
[[Kategori:Solsystem]]
[[Kategori:Tester]]</text>
      <sha1>sr92ttuyt9onq88v27m83ytvumryn6a</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Den andre verdenskrigen/Samfunnsfaglæreren</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4896</id>
    <revision>
      <id>43117</id>
      <parentid>24744</parentid>
      <timestamp>2021-02-10T08:40:47Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Samfunnsfaglæreren]] til [[Den andre verdenskrigen/Samfunnsfaglæreren]] uten å etterlate en omdirigering: Opprinnelig «stilmanual»</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="589" xml:space="preserve">Denne wiki-boken skal fungere som en nettressurs for lærere i samfunnsfag på ungdomstrinnet. For å kvalitetssikre nettressursene har vi laget et [[evalueringsskjema]] for å vurdere disse. Vi ser helst at evalueringene ikke endres, men diskuteres på forumet til hver enkelt artikkel. Evalueringen skal inneholde; målform, lenke til nettressurs, sideansvarlig og utfylling av vedlagt skjema.

*[[Den andre verdenskrigen]] 
*Den kalde krigen 
*[[Folkemord]]
*Menneskerettigheter 
*[[Jordas indre og ytre krefter]].
&lt;br&gt;
Kom med gjerne med forslag til flere temaer på diskusjonsforumet.</text>
      <sha1>kizoj2u1bp7jqfaspgbc5lnqsx10kk3</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Naturfag/Verdensrommet for elever frem til 4.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4898</id>
    <revision>
      <id>43156</id>
      <parentid>42051</parentid>
      <timestamp>2021-02-10T16:06:16Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Lnkfx</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2048" xml:space="preserve">{{Wikilærebok i naturfag}}

[[File:Spitzer's Orion.jpg|thumb|Bilde av Orion nebula. Et sted der stjerner blir født.]]

Dette hovedområdet dreier seg om vårt eget solsystem, jordas plass og det ytre verdensrom. Gjennom forskning og teknologiske nyvinninger øker kunnskapen om verdensrommet. Mediene informerer hyppig om denne kunnskapen. Emnet egner seg til å trekke inn framtidsperspektiver og åpner dermed for nysgjerrighet, undring og fascinasjon.

Mål for opplæringen er at eleven etter 4.årstrinn skal kunne

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfdfef; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt;
*''4.1 - finne informasjon med og uten digitale verktøy og fortelle om noen av planetene i vårt solsystem''
*''4.2 - gjenkjenne noen stjernebilder og beskrive fenomener som kan observeres på himmelen''
*''4.3 - gjengi myter og sagn knyttet til stjernehimmelen og nordlys i norsk og samisk tradisjon''
&lt;/div&gt;
&lt;/div&gt;

Her forsøker vi å systematisere og samle det mangfold av ressurser man kan finne på internett for elever frem til 4.årstrinn:

* [[Videoressurser om verdensrommet for elever frem til 4.årstrinn|Videoressurser]]
* [[Undervisningsopplegg om verdensrommet for elever frem til 4.årstrinn|Undervisningsopplegg]]
* [[Tradisjonelle tekstressurser om verdensrommet for elever frem til 4.årstrinn|Tradisjonelle tekstressurser]]
* [[Tester med spørsmål om verdensrommet for elever frem til 4.årstrinn|Tester]]
* [[Eksempler på elevarbeid frem til 4.årstrinn|Eksempler på elevarbeid]]
* [[Naturfag/Bildesamlinger om verdensrommet]]


[[Kategori:Lærebok i naturfag for elever på 4.årstrinn]]
[[Kategori:Lærebok i naturfag]]
[[Kategori:4.årstrinn]]
[[Kategori:gjenkjenne noen stjernebilder og beskrive fenomener som kan observeres på himmelen]]
[[Kategori:finne informasjon med og uten digitale verktøy og fortelle om noen av planetene i vårt solsystem]]
[[Kategori:gjengi myter og sagn knyttet til stjernehimmelen og nordlys i norsk og samisk tradisjon]]</text>
      <sha1>i48jqr5hve2le7o77nbwfdm462ni0w8</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Naturfag/Videoressurser om verdensrommet for elever frem til 4.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4899</id>
    <revision>
      <id>42153</id>
      <parentid>28684</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T05:23:33Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Videoressurser om verdensrommet for elever frem til 4.årstrinn]] til [[Naturfag/Videoressurser om verdensrommet for elever frem til 4.årstrinn]]: Naturfag/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="10417" xml:space="preserve">{{Wikilærebok i naturfag}}


&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #dfdfef; &quot;&gt;
Mål for opplæringen er at eleven etter 4.årstrinn skal kunne:
* '''4.1''' - finne informasjon med og uten digitale verktøy og fortelle om noen av planetene i vårt solsystem.
* '''4.2''' - gjenkjenne noen stjernebilder og beskrive fenomener som kan observeres på himmelen
* '''4.3''' - gjengi myter og sagn knyttet til stjernehimmelen og nordlys i norsk og samisk tradisjon
&lt;/div&gt;


== Finne informasjon med og uten digitale verktøy og fortelle om noen av planetene i vårt solsystem. (4.1) ==

=== Mars ===


&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Tema, produsent og lengde: [http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/229967 Film om Mars],Newton (NRK), 04:42 min
* Handlingen: Hvis vi skal utforske verdensrommet mer, er det egentlig bare Mars vi kan reise til uten at reisen vil ta mange år. Mars er mindre enn Jorda, ca. halvparten så stor, og ligger lenger unna Sola - derfor er den mye kaldere enn vår planet.
* Vurdering 1: Det er en film om mars. Jeg synes introen er god, og at romfartsstudenten forklarer på en god måte som engasjerer elevene. Elevene får vite mye fakta om mars, de får vite at man ikke visste så mye om mars før, og de får vite hvordan det forskes på mars i dag. Jeg synes det er bra at de har med så gode bilder av mars, og forklarer hvorfor man vil lande på mars. Dette er noe som fenger elevene. Det er to forskjellige personer som snakker, en programleder, og en romekspert. Dette skaper en god flyt i programmet. Stemmebruken til romeksperten er også god, og forklarer godt hva som forskes på, på planeten mars. Jeg mener at elevene lærer det viktigste om mars når de ser på denne filmen. 
* Vurdering 2: Informativ film med mange fine bilder, animasjoner og filmer.  Gir en god info om hvordan mars er og hvordan vi tenker å utforske mars videre. 
* Vurdering 3:  Fin film hentet fra romfartsserien til NRK. Den har mange opplysninger om Mars, med flotte bilder. Man bytter på å bruke 2 fortellere som gir det hele mer liv. Fin bakgrunnsmusikk/lyder. 
* Vurdering 4: 
&lt;/div&gt;

=== Om planetene i solsystemet ===


&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Tema, produsent og lengde: [http://www.youtube.com/watch?v=mtKNH2Y2OJM&amp;feature=fvw Solsystemet], Sciencechannel (Youtube), 4:19 min
* Handlingen: Filmen inneholder fine autentiske bilder av de forskjellige planetene. Videoen er på engelsk så man kan eventuelt skru av lyden eller forklare selv underveis. 
* Vurdering 1: Filmen har spennende og fascinerende bilder. Engelsken er alt for vanskelig for 4.klasse så læreren bør være godt forberedt slik at han kan forklarere underveis.
* Vurdering 2: Fine bilder og flotte farger, informativ med behaglig stemme. Mange ”tunge” engelske ord her som kan være vanskelig å få tak i for en 4 klassing. Man må nok oversette og hjelpe til. 
* Vurdering 3:
&lt;/div&gt;


&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Tema, produsent og lengde: [http://www.youtube.com/watch?v=K0oKAWnLTBg=fvw Planetene], (Youtube), 5:49 min
* Handlingen: Film laget av 4 studenter fra IKT for lærere HIØ, Bildene er hente fra Nasa og viser en presentasjon av solsystemet vårt
* Vurdering 1: 
&lt;/div&gt;

=== Om avstanden mellom planetene ===


&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Tema, produsent og lengde: [http://www.nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/318179 Om avstander i solsystemet], NRK Skole (NRK), 3:19 min.
* Handlingen: Barnevennlig innslag der avstand mellom jorden og sola blir sammenlignet med avstanden mellom en stor ballong og en klinkekule.
* Vurdering 1: Dette er en film om avstander i vårt solsystem. Jeg synes avstandene blir demonstrert på en morsom måte, med en stor ballong som sola, og en klinkekule som jorda. Jeg tror at elevene får en aning om hvor langt unna sola er fra jorda. Vi får også se et oversiktsbilde av alle planetene som går i bane rundt jorda, og vi får forklart at et år på merkur er tre måneder, og ikke tolv slik som på jorda. Det er en feil i filmen, nemlig at pluto blir framstilt som en planet. I de seneste år har denne planeten fått status som stjerne, og ikke planet. Jeg synes filmen er relevant for kunnskapsmålet, selv om målet er å fortelle om planetene, ligger avstander i solsystemet underforstått i å fortelle om planetene.
* Vurdering 2: Barnevennlig film som viser avstander i verdensrommet. Litt gammel og dermed ikke helt oppdatert. Blant annet omtales Pluto som en planet. 
* Vurdering 3: Filmen gir et inntrykk av avstandene i verdensrommet. Fin film å bruke om man ikke selv har mulighet til å gjøre det samme ute med elevene.
* Vurdering 4: Film fra 1992 oversiktlig og fin. I del en setter man avstander og størrelser i perspektiv, I del to visualiserer man med bilder og diagrammer, det er en behaglig fortellerstemme. Men bør denne fjernes fordi man har med Pluto som ikke lengre regnes som en planet ?
* Vurdering 5: 
&lt;/div&gt;


&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Tema, produsent og lengde: [http://www.nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/320181 Planeter og avstander], NRK Skole (NRK), 2:44
* Handlingen: Et bilde av de voldsomme avstandene mellom planetene i solsystemet vårt blir illustrert av en forsker ved hjelp av noen kuler med ulik størrelse. Barnevennlig.
*Vurdering:
&lt;/div&gt;

=== Om antall planeter ===


&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Tema, produsent og lengde: [http://www.youtube.com/watch?v=XI5nBUidKqo How Many Planets?], They Might Be Giants (Youtube), 1:57.
* Handlingen: Animert musikkvideo. Kan synges sammen med elevene for å lettere kunne huske alle planetene. På engelsk, men med minimal tekst foruten navnene på planetene.
* Vurdering:
&lt;/div&gt;

=== Om teleskop === 

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Tema, produsent og lengde: [http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/453723 Astronomi], Newton (NRK), (?)
* Handlingen: Du ser egentlig bakover i tid når du ser på verdensrommet gjennom et teleskop. Med de største teleskopene i verden ser man tilbake nesten til universets begynnelse. Programleder: Solveig Hareide.
* Vurdering:
&lt;/div&gt;


=== Om stjernebilder === 

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Tema, produsent og lengde: [http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/443248 Stjernebilder], (NRK), 02:13 min.
* Handlingen: Astronomi er en eldgammel vitenskap. Menneskene har alltid prøvd å finne et system i virvaret av lys på himmelen. Den forandrer seg fra natt til natt, og fra sted til sted. I denne filmen får du se mange kjente stjernebilder, blant andre Orions belte og Karlsvogna. Tips: filmen bør kun være en intro, videre undervisning bør om mulig gjøres ute.
* Vurdering 1: Dette er en film som tar for seg forskjellige stjernebilder man kan se på himmelen her i Norge. Jeg synes filmen er systematisk og god. Det er bra at Damen som snakker på filmen har en behagelig stemme. Det er enkelt å følge hvilke stjernebilder hun snakker om. Det blir nemlig tegnet tydelige streker. Det er fint at det blir tegna tegninger over stjernebildene, det gjør dem lettere å se. Jeg synes også det er fint at det blir knyttet historier til stjernebildene.  Jeg synes kanskje filmen kan bli litt kjedelig og avansert hvis man ikke kan noe om stjernebilder fra før av. For å gjøre filmen mer interessant kunne man kanskje hatt noen barn som programledere. Dette ville fått filmen mer levende, og elevene ville synes den var mer interessant. 
* Vurdering 2: Filmen var veldig god. Har redigert inn tips om at dette kun bør være en intro og at undervisningen videre bør gjøres ute! 
&lt;/div&gt;

== Gjenkjenne noen stjernebilder og beskrive fenomener som kan observeres på himmelen. (4.2) ==

=== Om stjerneskudd ===


&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Tema, produsent og lengde: [http://www.nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/320186 Kort innslag om stjerneskudd], NRK Skole (NRK), 03:41 min.
* Handlingen:Handler om litt forskjellig. Noe om hva stjerneskudd er og hva satelitter i verdensrommet kan bli brukt til. Barnevennlig lagt opp.
* Vurdering: Filmen er veldig gammeldags men mye er allikevel relevant.  De første to minuttene er de mest relevante for kompetansemålet, mens det siste 1,5 minuttet viser spennende bilder av verdensrommet som kan skape undring hos elevene.
&lt;/div&gt;


&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Tema, produsent og lengde: [http://www.youtube.com/watch?v=JqBChyNyLhU Stjerneskudd], They Might Be Giants (Youtube), 1:33 min.
* Handlingen:What Is a Shooting Star? - Engelsk animert musikkvideo som i sang forklarer hva stjerneskudd; kan også synges sammen med elevene.
*Vurdering:
&lt;/div&gt;

== Gjengi myter og sagn knyttet til stjernehimmelen og nordlys i norsk og samisk tradisjon (4.3) ==

=== Tema ===
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Tema, produsent og lengde:
* Handlingen:
*Vurdering:
&lt;/div&gt;


[[Kategori:Lærebok i naturfag for elever frem til 4.årstrinn]]
[[Kategori:Frem til 4.årstrinn]]
[[Kategori:gjenkjenne noen stjernebilder og beskrive fenomener som kan observeres på himmelen]]
[[Kategori:finne informasjon med og uten digitale verktøy og fortelle om noen av planetene i vårt solsystem]]
[[Kategori:gjengi myter og sagn knyttet til stjernehimmelen og nordlys i norsk og samisk tradisjon]]
[[Kategori:Videoressurser frem til 4.årstrinn]]
[[Kategori:Månen]]
[[Kategori:Verdensrommet]]
[[Kategori:Naturfag]]
[[Kategori:Stjernebilder]]
[[Kategori:Himmelen]]
[[Kategori:Solsystem]]
[[Kategori:Videoressurser]]
[[Kategori:Solsystem]]</text>
      <sha1>k08fsrdfnqb3fke2vaxmtswa91f2u0h</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Naturfag/Videoressurser om verdensrommet for elever frem til 2.årstrinn</title>
    <ns>1</ns>
    <id>4900</id>
    <revision>
      <id>42151</id>
      <parentid>28686</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T05:23:17Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Diskusjon:Videoressurser om verdensrommet for elever frem til 2.årstrinn]] til [[Diskusjon:Naturfag/Videoressurser om verdensrommet for elever frem til 2.årstrinn]]: Naturfag/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="0" />
      <sha1>phoiac9h4m842xq45sp7s6u21eteeq1</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Naturfag/Undervisningsopplegg om verdensrommet for elever frem til 2.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4901</id>
    <revision>
      <id>42175</id>
      <parentid>24688</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T05:27:12Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Undervisningsopplegg om verdensrommet for elever frem til 2.årstrinn]] til [[Naturfag/Undervisningsopplegg om verdensrommet for elever frem til 2.årstrinn]]: Naturfag/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1414" xml:space="preserve">&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#efefdf; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt; &lt;small&gt; Du er her: Wikiboken i [[Naturfag]] &gt; [[Verdensrommet for elever frem til 2.årstrinn]] &gt; [[Undervisningsopplegg om verdensrommet for elever frem til 2.årstrinn|Undervisningsopplegg]]&lt;/small&gt; &lt;/div&gt; &lt;/div&gt;
&lt;br /&gt;


Mål for opplæringen er at eleven etter 2.årstrinn skal kunne

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfdfef; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt;
*''2.1 - beskrive hvordan jorda, månen og sola beveger seg i forhold til hverandre''
*''2.2 - observere og beskrive årstidene, døgn og ulike månefaser og fortelle om hvordan man i samisk kultur deler inn året''
&lt;/div&gt;
&lt;/div&gt;

* En serie elevaktiviserende undervisningsopplegg knyttet til [http://www.naturfag.no/_barn/uopplegg/vis.html?tid=811600 jorda, månen og sola]. Kompetansemål 2.1 og 2.2. Nasjonalt senter for naturfag i opplæringen.


[[Kategori:Lærebok i naturfag om verdensrommet for elever frem til 2.årstrinn]]
[[Kategori:Lærebok i naturfag for elever frem til 2.årstrinn]]
[[Kategori:Lærebok i naturfag]]
[[Kategori:Frem til 2.årstrinn]]
[[Kategori:Månen]]
[[Kategori:Verdensrommet]]
[[Kategori:Naturfag]]
[[Kategori:Stjernebilder]]
[[Kategori:Himmelen]]
[[Kategori:Solsystem]]
[[Kategori:Undervisningsopplegg]]</text>
      <sha1>2yp8xon57rf4jil82lsuic9tsxmgnik</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Naturfag/Bildesamlinger om verdensrommet</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4902</id>
    <revision>
      <id>43897</id>
      <parentid>42185</parentid>
      <timestamp>2021-02-14T22:29:20Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Lnkfx</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="845" xml:space="preserve">{{Wikilærebok i naturfag}}

[[Fil:Solar planets.jpg|120x150px|thumb|left|Solsystemet]]
[[Fil:Three proposed planets.jpg|Planeter|120x150px|right]]
[[Fil:The Blue Marble.jpg|Jorda|120x150px|right]]
[[Fil:Celestia sun.jpg|Sola|120x150px|right]]
[[Fil:Moon apollo12.jpg|Månen|120x150px|right]]


Bildene kan brukes i forbindelse med en digital bildefortelling om verdensrommet. Her kan du finne flere bildedatabaser med ulike bilder fra verdensrommet. 

* [[Bildesamling av månen]]
* [[Bildesamling av jorda]]
* [[Bildesamling av sola]]
* [[Naturfag/Bildesamling med tema solsystemet]]

Disse kan du for eksempel bruke selv som lærer eller elevene bruke til å lage [[w:digitale historier|digitale bildefortellinger]] eller lysbildepresentasjoner.

[[Kategori:Bildesamling]]
[[Kategori:Verdensrommet]]
[[Kategori:Bildesamling om verdensrommet]]</text>
      <sha1>t69i9j9hahak4jkbojs9ey5w6pqfzt3</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Naturfag/Tradisjonelle tekstressurser om verdensrommet for elever frem til 4.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4903</id>
    <revision>
      <id>42163</id>
      <parentid>24633</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T05:25:11Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Tradisjonelle tekstressurser om verdensrommet for elever frem til 4.årstrinn]] til [[Naturfag/Tradisjonelle tekstressurser om verdensrommet for elever frem til 4.årstrinn]]: Naturfag/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2388" xml:space="preserve">&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#efefdf; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt; &lt;small&gt; Du er her: Wikilæreboken i [[Naturfag]] &gt; [[Verdensrommet for elever frem til 4.årstrinn]] &gt; [[Tradisjonelle tekstressurser om verdensrommet for elever frem til 4.årstrinn|Tradisjonelle tekstressurser]] &lt;/small&gt; &lt;/div&gt; &lt;/div&gt;
&lt;br /&gt;

Her finner du en oversikt over tradisjonelle tekstressurser som du kan bruke i forhold til undervisningen om verdensrommet for elever frem til 4.årstrinn. Mål for opplæringen er at eleven etter 4.årstrinn skal kunne

== 4.1 - finne informasjon med og uten digitale verktøy og fortelle om noen av planetene i vårt solsystem ==

* [http://www.nrk.no/programmer/tv/newton/1433512.html Her] finner du litt barnevennlig informasjon om Mars. Skrevet av NRK Newton.

== 4.2 - gjenkjenne noen stjernebilder og beskrive fenomener som kan observeres på himmelen ==

* Wikipediaartikkel om [[w:stjernebilde|stjernebilder]]

== 4.3 - gjengi myter og sagn knyttet til stjernehimmelen og nordlys i norsk og samisk tradisjon ==

* [http://www.naturfag.no/_alle/biografi/vis.html?tid=452480 Her] kan du lese mer om forskningen på nordlys som Kristian Birkeland gjorde.
* [http://www.nrk.no/programmer/tv/newton/1.3324744 Her] står det noe om myter knyttet til nordlys.
* Her finner du en interaktiv [http://www.naturfag.no/_barn/vitenobjekt/vis.html?tid=724370 stjernehimmel] som viser dyrekretsen, greske og samiske stjernebilder. Utgitt av Nasjonalt senter for naturfag i opplæringen. Kompetansemål 4.2 og 4.3. 
* [http://www.naturfag.no/_barn/artikkel/vis.html?tid=815466 Fakta] om den samiske stjernehimmelen. Utgitt av Nasjonalt senter for naturfag i opplæringen.


[[Kategori:Lærebok i naturfag for elever frem til 4.årstrinn]]
[[Kategori:Frem til 4.årstrinn]]
[[Kategori:gjenkjenne noen stjernebilder og beskrive fenomener som kan observeres på himmelen]]
[[Kategori:finne informasjon med og uten digitale verktøy og fortelle om noen av planetene i vårt solsystem]]
[[Kategori:gjengi myter og sagn knyttet til stjernehimmelen og nordlys i norsk og samisk tradisjon]]
[[Kategori:Tekstressurser frem til 4.årstrinn]]
[[Kategori:Månen]]
[[Kategori:Verdensrommet]]
[[Kategori:Naturfag]]
[[Kategori:Stjernebilder]]
[[Kategori:Stjernehimmelen]]
[[Kategori:Solsystem]]
[[Kategori:Tekstressurser]]</text>
      <sha1>srtopp76kf2o39s5qu00irwiku5lbdv</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Naturfag/Verdensrommet for elever frem til 7.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4904</id>
    <revision>
      <id>43157</id>
      <parentid>42523</parentid>
      <timestamp>2021-02-10T16:06:36Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Lnkfx</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2048" xml:space="preserve">{{Wikilærebok i naturfag}}

[[File:Spitzer's Orion.jpg|thumb|Bilde av Orion nebula. Et sted der stjerner blir født.]]

Dette hovedområdet dreier seg om vårt eget solsystem, jordas plass og det ytre verdensrom. Gjennom forskning og teknologiske nyvinninger øker kunnskapen om verdensrommet. Mediene informerer hyppig om denne kunnskapen. Emnet egner seg til å trekke inn framtidsperspektiver og åpner dermed for nysgjerrighet, undring og fascinasjon.


Mål for opplæringen er at eleven etter 7.årstrinn skal kunne
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfdfef; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt;
*''7.1 - beskrive solsystemet vårt og naturvitenskapens teorier for hvordan jorda har blitt til''
*''7.2 - beskrive en modell for solsystemet og hvordan denne kan forklare observerte fenomener, inkludert dag og natt, månefaser og solas bevegelse over himmelen''
&lt;/div&gt;
&lt;/div&gt;

Her forsøker vi å systematisere og samle det mangfold av ressurser man kan finne på internett for elever frem til 7.årstrinn:

* [[Videoressurser om verdensrommet for elever frem til 7.årstrinn|Videoressurser]]
* [[Undervisningsopplegg om verdensrommet for elever frem til 7.årstrinn|Undervisningsopplegg]]
* [[Tradisjonelle tekstressurser om verdensrommet for elever frem til 7.årstrinn|Tradisjonelle tekstressurser]]
* [[Tester med spørsmål om verdensrommet for elever frem til 7.årstrinn|Tester]]
* [[Eksempler på elevarbeid frem til 7.årstrinn|Eksempler på elevarbeid]]
* [[Naturfag/Bildesamlinger om verdensrommet]]
* [[Naturfag/Bildesamling om solsystemet]]
* [[Digitale fortellinger i naturfag]]


[[Kategori:Lærebok i naturfag for elever på 7.årstrinn]]
[[Kategori:Lærebok i naturfag]]
[[Kategori:7.årstrinn]]
[[Kategori:beskrive solsystemet vårt og naturvitenskapens teorier for hvordan jorda har blitt til]]
[[Kategori:beskrive en modell for solsystemet og hvordan denne kan forklare observerte fenomener, inkludert dag og natt, månefaser og solas bevegelse over himmelen]]</text>
      <sha1>fjwhq2wfyems74b8n4afr7glkn5wjye</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Naturfag/Undervisningsopplegg om verdensrommet for elever frem til 4.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4905</id>
    <revision>
      <id>42165</id>
      <parentid>27382</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T05:25:25Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Undervisningsopplegg om verdensrommet for elever frem til 4.årstrinn]] til [[Naturfag/Undervisningsopplegg om verdensrommet for elever frem til 4.årstrinn]]: Naturfag/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2018" xml:space="preserve">{{Wikilærebok i naturfag}}

Mål for opplæringen er at eleven etter 4.årstrinn skal kunne

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfdfef; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt;
*''4.1 - finne informasjon med og uten digitale verktøy og fortelle om noen av planetene i vårt solsystem''
*''4.2 - gjenkjenne noen stjernebilder og beskrive fenomener som kan observeres på himmelen''
*''4.3 - gjengi myter og sagn knyttet til stjernehimmelen og nordlys i norsk og samisk tradisjon''
&lt;/div&gt;
&lt;/div&gt;


== Om planetene == 

{| class=&quot;wikitable&quot; border=&quot;1&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
|- valign=&quot;top&quot;
!''' Tema'''
!'''Handlingen'''
!''' Kilde'''
!''' Relevans for kompetansemål'''
|-
|En ressursside om [http://www.norsknettskole.no/fag/ressurser/itstud/v99/solsystemet/index.html planetene]
|Dette er en ressursside om planeter.  Vi finner fakta om de forskjellige planetene i solsystemet vårt. Den inneholder fakta for både elever og lærere, og spill for elevene. Den inneholder også didaktiske ideer til undervisningsopplegg. Den inneholder en quiz om planetene.
|Norsk nettskole
|4.1
|-
|}

== Om stjernebilder ==

{| class=&quot;wikitable&quot; border=&quot;1&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
|- valign=&quot;top&quot;
!''' Tema'''
!'''Handlingen'''
!''' Kilde'''
!''' Relevans for kompetansemål'''
|-
|En ressursside om [http://www.naturfag.no/_barn/uopplegg/vis.html?tid=720420 stjernebilder]
|Her er det laget forslag til undervisningsopplegg.
|Siden er laget av Nasjonalt senter for naturfag i opplæringen.
|4.2 og 4.3.
|-
|}

== Om myter og sagn knyttet til stjernehimmelen i norsk og samisk tradisjon ==


== Om nordlys ==


[[Kategori:gjenkjenne noen stjernebilder og beskrive fenomener som kan observeres på himmelen]]
[[Kategori:finne informasjon med og uten digitale verktøy og fortelle om noen av planetene i vårt solsystem]]
[[Kategori:gjengi myter og sagn knyttet til stjernehimmelen og nordlys i norsk og samisk tradisjon]]
[[Kategori:Undervisningsopplegg for elever frem til 4.årstrinn]]</text>
      <sha1>p336snnn816a1v0ofyrb3592un6adgu</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Naturfag/Tester med spørsmål om verdensrommet for elever frem til 4.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4906</id>
    <revision>
      <id>42161</id>
      <parentid>24637</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T05:24:54Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Tester med spørsmål om verdensrommet for elever frem til 4.årstrinn]] til [[Naturfag/Tester med spørsmål om verdensrommet for elever frem til 4.årstrinn]]: Naturfag/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2424" xml:space="preserve">&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#efefdf; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt; &lt;small&gt; Du er her: Wikilæreboken i [[Naturfag]] &gt; [[Verdensrommet for elever frem til 4.årstrinn]] &gt; 
[[Tester med spørsmål om verdensrommet for elever frem til 4.årstrinn|Tester]] &lt;/small&gt; &lt;/div&gt; &lt;/div&gt;
&lt;br /&gt;

Her finner du tester med spørsmål om verdensrommet som er relevant for elever frem til 4.årstrinn. Testene tar utgangspunkt i de tre kompetansemålene innenfor dette området.

== 4.1 - finne informasjon med og uten digitale verktøy og fortelle om noen av planetene i vårt solsystem ==

* [http://regnbuen.cappelendamm.no/c292427/sammendrag/vis.html?strukt_tid=292427 Test for 4. trinn] Hentet fra Cappelens lærebok i naturfag for småskoletrinnet. 
* [http://www.norsknettskole.no/fag/ressurser/itstud/v99/solsystemet/spill/index.html Planetspill]. Hentet fra Norsk nettskole. et er et enkelt spill som kan hjelpe elevene til å lære navnene på planetene på grunnlag av utseende, enkle fakta, og plassering i Solsystemet.
* [http://www.norsknettskole.no/fag/ressurser/itstud/v99/solsystemet/spm/spm.html Planetquiz]. Hentet fra Norsk nettskole. 

== 4.2 - gjenkjenne noen stjernebilder og beskrive fenomener som kan observeres på himmelen ==


== 4.3 - gjengi myter og sagn knyttet til stjernehimmelen og nordlys i norsk og samisk tradisjon == 

* Newtons [http://www.nrk.no/programmer/tv/newton/1.6490851 Nordlysquiz]. Så lenge mennesker har eksistert, har de studert himmelhvelvet, med sola, månen og stjernene. Astronomien er den eldste naturvitenskapen vi har.

* Dette er en [http://www.norsknettskole.no/fag/ressurser/itstud/v99/solsystemet/index.html ressursside] for lærere i grunnskolen som skal undervise om solsystemet. 

[[Kategori:Lærebok i naturfag for elever frem til 4.årstrinn]]
[[Kategori:Frem til 4.årstrinn]]
[[Kategori:gjenkjenne noen stjernebilder og beskrive fenomener som kan observeres på himmelen]]
[[Kategori:finne informasjon med og uten digitale verktøy og fortelle om noen av planetene i vårt solsystem]]
[[Kategori:gjengi myter og sagn knyttet til stjernehimmelen og nordlys i norsk og samisk tradisjon]]
[[Kategori:Tester frem til 4.årstrinn]]
[[Kategori:Månen]]
[[Kategori:Verdensrommet]]
[[Kategori:Naturfag]]
[[Kategori:Stjernebilder]]
[[Kategori:Stjernehimmelen]]
[[Kategori:Solsystem]]
[[Kategori:Tester]]</text>
      <sha1>h1rat37r4kldd728nzoky2vx9smu9vk</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Naturfag/Videoressurser om verdensrommet for elever frem til 7.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4907</id>
    <revision>
      <id>42157</id>
      <parentid>23719</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T05:23:55Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Videoressurser om verdensrommet for elever frem til 7.årstrinn]] til [[Naturfag/Videoressurser om verdensrommet for elever frem til 7.årstrinn]]: Naturfag/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2124" xml:space="preserve">&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#efefdf; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt; &lt;small&gt; Du er her: Wikiboken i [[Naturfag]] &gt; [[Verdensrommet for elever frem til 7.årstrinn]] &gt; [[Videoressurser om verdensrommet for elever frem til 7.årstrinn|Videoressurser]] &lt;/small&gt; &lt;/div&gt; &lt;/div&gt;
&lt;br /&gt;


[[Fil:Solar planets.jpg|thumb|right|Solsystemet. Forholdet mellom planetenes størrelse på illustrasjonen er riktig]]

Mål for opplæringen er at eleven etter 7.årstrinn skal kunne
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfdfef; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt;
*''7.1 - beskrive solsystemet vårt og naturvitenskapens teorier for hvordan jorda har blitt til''
*''7.2 - beskrive en modell for solsystemet og hvordan denne kan forklare observerte fenomener, inkludert dag og natt, månefaser og solas bevegelse over himmelen''
&lt;/div&gt;
&lt;/div&gt;

{| class=&quot;wikitable sortable&quot; border=&quot;1&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
|+ '''Videoressurser om solsystemet'''&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;
|- valign=&quot;top&quot;
!''' Tema'''
!'''Handlingen'''
!''' Serie,tittel,&lt;br /&gt;produsent,&lt;br /&gt;utgivelsesår'''
!''' Aktuell tidssekvens, total varighet'''
!''' Relevans for kompetansemål'''
|-
| [http://www.nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/318179 Avstander i solsystemet]
| I dag har vi mye faktisk kunnskap om planetene, og avstandene i solsystemet vårt. Mye av den nye kunnskapen kan vi takke moderne romforskning for. 
| NRK
| 3:19 minutter
| 
|-
|-
|[http://www.youtube.com/watch?v=B1AXbpYndGc Solsystemets fødsel.]
| 
| National Geographic
| 2:55 minutter
| 7.trinn, 7.1 - beskrive solsystemet vårt og naturvitenskapens teorier for hvordan jorda har blitt til.
|-
|-
|[http://www.youtube.com/watch?v=B1AXbpYndGc Solsystemets fødsel.]
| 
| National Geographic
| 2:55 minutter
| 7.trinn, 7.1 - beskrive solsystemet vårt og naturvitenskapens teorier for hvordan jorda har blitt til.
|-
|}


[[Kategori:Frem til 7.årstrinn]]
[[Kategori:Månen]]
[[Kategori:Verdensrommet]]
[[Kategori:Naturfag]]
[[Kategori:Solsystem]]
[[Kategori:Videoressurser]]</text>
      <sha1>n2iwgs3at6tnsxb8d3fks9mw5of5sqq</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Naturfag/Tester med spørsmål om verdensrommet for elever frem til 7.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4908</id>
    <revision>
      <id>42171</id>
      <parentid>22833</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T05:26:40Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Tester med spørsmål om verdensrommet for elever frem til 7.årstrinn]] til [[Naturfag/Tester med spørsmål om verdensrommet for elever frem til 7.årstrinn]]: Naturfag/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1796" xml:space="preserve">&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#efefdf; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt; &lt;small&gt; Du er her: Wikiboken i [[Naturfag]] &gt; [[Verdensrommet for elever frem til 7.årstrinn]] &gt; [[Tester med spørsmål om verdensrommet for elever frem til 7.årstrinn|Tester]] &lt;/small&gt; &lt;/div&gt; &lt;/div&gt;
&lt;br /&gt;
Mål for opplæringen er at eleven etter 7.årstrinn skal kunne
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfdfef; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt;
*''7.1 - beskrive solsystemet vårt og naturvitenskapens teorier for hvordan jorda har blitt til''
*''7.2 - beskrive en modell for solsystemet og hvordan denne kan forklare observerte fenomener, inkludert dag og natt, månefaser og solas bevegelse over himmelen''
&lt;/div&gt;
&lt;/div&gt;

* [http://www.nrk.no/programmer/tv/newton/1.6435192 Astronomiquiz] med spørsmål om solsystemet. Laget av NRK Newton. Kanskje mest aktuelt for 7.trinn. 7.1 - ''beskrive solsystemet vårt''.
* Dette er en [http://www.norsknettskole.no/fag/ressurser/itstud/v99/solsystemet/index.html ressursside] for lærere i grunnskolen som skal undervise om solsystemet. Laget av Norsk nettskole. Her finner du faktasider om solsystemet og de enkelte planetene på to nivåer. På denne siden finner du også et planetspill. Det er et enkelt spill som kan hjelpe elevene til å lære navnene på planetene på grunnlag av utseende, enkle fakta, og plassering i Solsystemet. Så lenge mennesker har eksistert, har de studert himmelhvelvet, med sola, månen og stjernene. Astronomien er den eldste naturvitenskapen vi har.

[[Kategori:Frem til 7.årstrinn]]
[[Kategori:Verdensrommet]]
[[Kategori:Naturfag]]
[[Kategori:Universet]]
[[Kategori:Teknologi]]
[[Kategori:Romfart]]</text>
      <sha1>lxlvtz61ml3685ac0z1r092jwu9ar40</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Naturfag/Verdensrommet for elever frem til 10.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4909</id>
    <revision>
      <id>43158</id>
      <parentid>42055</parentid>
      <timestamp>2021-02-10T16:06:53Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Lnkfx</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2038" xml:space="preserve">{{Wikilærebok i naturfag}}

[[File:Spitzer's Orion.jpg|thumb|Bilde av Orion nebula. Et sted der stjerner blir født.]]

Dette hovedområdet dreier seg om vårt eget solsystem, jordas plass og det ytre verdensrom. Gjennom forskning og teknologiske nyvinninger øker kunnskapen om verdensrommet. Mediene informerer hyppig om denne kunnskapen. Emnet egner seg til å trekke inn framtidsperspektiver og åpner dermed for nysgjerrighet, undring og fascinasjon.


Mål for opplæringen er at eleven etter 10.årstrinn skal kunne
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfdfef; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt;
* ''10.1 - beskrive universet og ulike teorier for hvordan det har utviklet seg.''
* ''10.2 - gi en oversikt over teknologisk utstyr som brukes i utforskning av verdensrommet''
* ''10.3 - presentere hovedtrekk i romfartens historie og samtale om forskning som kartlegger muligheter for liv på andre planeter.''
&lt;/div&gt;
&lt;/div&gt;

Her forsøker vi å systematisere og samle det mangfold av ressurser man kan finne på internett for elever frem til 10.årstrinn:

* [[Videoressurser om verdensrommet for elever frem til 10.årstrinn|Videoressurser]]
* [[Undervisningsopplegg om verdensrommet for elever frem til 10.årstrinn|Undervisningsopplegg]]
* [[Tradisjonelle tekstressurser om verdensrommet for elever frem til 10.årstrinn|Tradisjonelle tekstressurser]]
* [[Tester med spørsmål om verdensrommet for elever frem til 10.årstrinn|Tester]]
* [[Eksempler på elevarbeid frem til 10.årstrinn|Eksempler på elevarbeid]]
* [[Naturfag/Bildesamlinger om verdensrommet]]


[[Kategori:Elever frem til 10.årstrinn]]
[[Kategori:Verdensrommet]]
[[Kategori:Naturfag]]
[[Kategori:beskrive universet og ulike teorier for hvordan det har utviklet seg.]]
[[Kategori:gi en oversikt over teknologisk utstyr som brukes i utforskning av verdensrommet]]
[[Kategori:presentere hovedtrekk i romfartens historie og samtale om forskning som kartlegger muligheter for liv på andre planeter.]]</text>
      <sha1>ta0gas0a38bsrcnhxy1lbgminyteo2c</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Naturfag/Videoressurser om verdensrommet for elever frem til 10.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4910</id>
    <revision>
      <id>45236</id>
      <parentid>42177</parentid>
      <timestamp>2022-07-24T22:06:28Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>CommonsDelinker</username>
        <id>130</id>
      </contributor>
      <comment>Replacing Ap11-s69-31740.jpg with [[File:Apollo_11_Prime_Crew_-_GPN-2000-001164_-_Ap11-s69-31740.jpg]] (by [[:c:User:CommonsDelinker|CommonsDelinker]] because: [[:c:COM:FR|File renamed]]: 2).</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="6267" xml:space="preserve">&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#efefdf; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt; &lt;small&gt; Du er her: Wikiboken i [[Naturfag]] &gt; [[Verdensrommet for elever frem til 10.årstrinn]] &gt; [[Videoressurser om verdensrommet for elever frem til 10.årstrinn|Videoressurser]] &lt;/small&gt; &lt;/div&gt; &lt;/div&gt;
&lt;br /&gt;
Mål for opplæringen er at eleven etter 10.årstrinn skal kunne

==10.1 Beskrive universet og ulike teorier for hvordan det har utviklet seg== 

[[Fil:Universe_expansion.png|thumb|Big Bang-teorien (Illustrasjon)]]

{| class=&quot;wikitable sortable&quot; border=&quot;1&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
|- valign=&quot;top&quot;
!''' Tema'''
!'''Handlingen'''
!''' Serie,tittel,&lt;br /&gt;produsent,&lt;br /&gt;utgivelsesår'''
!''' Aktuell tidssekvens, total varighet'''
|-
|[http://www.youtube.com/watch?v=S0cORdIYTKY&amp;feature=related Visualisering av Big Bang-teorien]
|Utviklingen av verdensrommet og dets opprinnelse legger grunnlaget for noen av de mest omtalte diskusjonene i aktuelle forskningsmiljøer. Denne videoen illustrerer én av disse teoriene; Big Bang-teorien.
|NASA
|Lengde 2:26 
|-

|-
|[http://www.youtube.com/watch?v=QDqskltCixA&amp;feature=fvwrel Kontinenter i bevegelse]
|Filmen viser en teori over hvordan kontinentenes plassering har oppstått. Filmen er på engelsk.
|National geographic
|Klippet er på 5:17 minutter.

|-
| fyll inn
| fyll inn
| fyll inn
| fyll inn

|}

==10.2 - Gi en oversikt over teknologisk utstyr som brukes i utforskning av verdensrommet==
[[File:Yongastro.jpg|thumb|right|Barn tester et teleskop]]

{| class=&quot;wikitable sortable&quot; border=&quot;1&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
|- valign=&quot;top&quot;
!''' Tema'''
!'''Handlingen'''
!''' Serie,tittel,&lt;br /&gt;produsent,&lt;br /&gt;utgivelsesår'''
!''' Aktuell tidssekvens, total varighet'''
|-
|[http://www1.nrk.no/nett-tv/indeks/156260 Om teleskopet]
| Her ser du eksempler på hva man kan se i et teleskop. Man får også vite at man egentlig ser bakover i tid når man ser på verdensrommet gjennom et teleskop.
|Newton, NRK
|Lengde 6:29  
|-
|[http://www.nrk.no/nett-tv/indeks/156266/ Om satelitter]
| Om hvordan man lager databrikker inne i satelitter. Viser hvordan et norsk firma lager disse. De må tåle ekstreme temperaturer. 
|Newton, NRK
|Lengde 6:09
|-

|[http://www.youtube.com/watch?v=mcBV-cXVWFw Utrolige bilder tatt av Hubble-teleskopet]
|Filmen viser hvor langt vi er kommet i utforskingen av universet. Den viser viktige bilder fra Hubble-teleskopet, og setter ting i perspektiv i et enda uutforsket univers. Filmen er på engelsk, men språket er allikevel lett forståelig.   
|
| Klippet varer i 6:39 minutter.

|}

==10.3 - Presentere hovedtrekk i romfartens historie og samtale om forskning som kartlegger muligheter for liv på andre planeter==

[[File:Apollo 11 Prime Crew - GPN-2000-001164 - Ap11-s69-31740.jpg|thumb|right|Neil Armstrong, Mike Collins og Buss Aldrin]]

[[Fil:Gagarin's capsule in Moscow Cosmonautics museum.jpg|thumb|right|Romkapselen til russeren Yuri Gagarin som var første mann ut i verdensrommet]]


{| class=&quot;wikitable sortable&quot; border=&quot;1&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
|- valign=&quot;top&quot;
!''' Tema'''
!'''Handlingen'''
!''' Serie,tittel,&lt;br /&gt;produsent,&lt;br /&gt;utgivelsesår'''
!''' Aktuell tidssekvens, total varighet'''
|-
|[http://www.youtube.com/watch?v=pCp2jTtay0w Den første romreisen til månen]
|I 1969 landet de første menneskene på månen, Neil Armstrong, Mike Collins og Buss Aldrin. I dette klippet kan du se hvordan det hele gikk for seg. Oppskytingen, landingen, og hjemturen. Filmklippet vil kreve litt forklaring til de svakeste elevene, men bildene forklarer mye av seg selv.
|Videoklipp er hentet fra NASA og redigert av USA today. Autentiske klipp.
|Lengde 4:52 En kortfattet gjengivelse. 
|-
|[http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/219838/ Om første fase av romkappløpet]
|Viser hvordan romkappløpet utartet seg på 1950 og 1960-tallet. Om første mennesket i verdensrommet. Første månelanding er ikke tatt med her.
|Hentet fra NRK Newton. Romfartsekspert Erik Tandberg kommenterer. Med en del autentiske klipp. Klippet er episode 1 av totalt 6 i Newtons serie om verdensrommet. De resterende episodene kan sees på samme internettside.
|Lengde Omtrent 4 minutter
|-
|[http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/222069 Om den første månelandingen fra NRK]
| Den 20. juli 1969 landet Neil Armstrong og &quot;Buzz&quot; Aldrin på Månen for første gang. Siden har til sammen 12 astronauter vært der oppe og hoppet rundt på måneoverflata. Noen har til og med kjørt bil på Månen!
| Newton, NRK
|04:51 min
|-
|}


==10.4 - Beskrive planetens bevegelser over himmelen ved bruk av animasjoner og forklare hvordan sol- og måneformørkelse og årstider oppstår==


{| class=&quot;wikitable sortable&quot; border=&quot;1&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
|- valign=&quot;top&quot;
!''' Tema'''
!'''Handlingen'''
!''' Serie,tittel,&lt;br /&gt;produsent,&lt;br /&gt;utgivelsesår'''
!''' Aktuell tidssekvens, total varighet'''
|-

| [http://www.youtube.com/watch?v=DuiQvPLWziQ Årstider]
| Animasjon som forklarer hvorfor vi har årstider. Filmen har engelsk tale, men er lett forståelig. 
|
| Klippet er på 2:18 minutter

|-
| [http://www.youtube.com/watch?v=0vXWXqGmPCk&amp;feature=related Månefaser]
| Filmen gir forklaring på hvordan de ulike månefasene oppstår. Filmen er på engelsk, men språket er lett forståelig.
|  
| Klippet er på 6:02 minutter.

|-
| [http://www.youtube.com/watch?v=WCRLadXumLw&amp;feature=related Sol- og måneformørkelse]
| Filmen viser hvordan sol- og måneformørkelse oppstår. Filmen er uten tale, så man må selv fortelle hva som skjer men filmen viser godt visuelt hva som skjer. 
|  
| Klippet er på 1:03 minutter


|-
| Fyll inn
| Fyll inn
| Fyll inn 
| Fyll inn

|}


[[Kategori:Frem til 10.årstrinn]]
[[Kategori:Beskrive universet og ulike teorier for hvordan det har utviklet seg]]
[[Kategori:Gi en oversikt over teknologisk utstyr som brukes i utforskning av verdensrommet]]
[[Kategori:Presentere hovedtrekk i romfartens historie og samtale om forskning som kartlegger muligheter for liv på andre planeter]]
[[Kategori:Beskrive planetens bevegelser over himmelen ved bruk av animasjoner og forklare hvordan sol- og måneformørkelse og årstider oppstår]]
[[Kategori:Verdensrommet]]
[[Kategori:Naturfag]]
[[Kategori:Universet]]
[[Kategori:Teknologi]]
[[Kategori:Romfart]]</text>
      <sha1>9fdo5j4yzlo7rh33mw8rb3bjl468p2z</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Naturfag/Verdensrommet - relevante ressurssider</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4911</id>
    <revision>
      <id>42057</id>
      <parentid>27989</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T05:07:21Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Verdensrommet - relevante ressurssider]] til [[Naturfag/Verdensrommet - relevante ressurssider]]: Naturfag/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2162" xml:space="preserve">{{Wikilærebok i naturfag}}

Her finner du en oversikt over en del ulike eksterne ressurssider:

== Bildesamling ==

* [http://www.romsenter.no/?module=Articles;action=ArticleFolder.publicOpenFolder;ID=50166 Omfattende bildebank] Norsk Romsenters bildebank er en åpen tjeneste med bilder fra primært norsk og europeisk romvirksomhet. Her finner du mange aktuelle bilder som du fritt kan bruke i undervisningen.

== Heldekkende ressurssider == 

* [http://www.naturfag.no/ Nasjonalt senter for naturfag i opplæringen]. Har utviklet læringsressurser og undervisningsopplegg som dekker de fleste mål i læreplanen for grunnskolen. Også verdensrommet.

== Undervisningsopplegg om verdensrommet == 

* Høsten 2005 utga Norsk Romsenter det første [http://filer.romsenter.no/Clients//gjest/Publikasjoner/Rommet.pdf hefte] i det som skal bli en serie med utgivelser rettet mot barn og ungdom. Temaet er rommet og hvordan vi utnytter det på ulike måter. Her finner du [http://filer.romsenter.no/Clients//gjest/Publikasjoner/RommetX.pdf oppgave og eksperimenthefte] som hører til.

* [http://www.norsknettskole.no/fag/ressurser/itstud/v99/solsystemet/index.html Dette] er en ressursside for lærere i grunnskolen som skal undervise om solsystemet. Her finner du faktasider om solsystemet og de enkelte planetene på to nivåer. På denne siden finner du også et planetspill. Det er et enkelt spill som kan hjelpe elevene til å lære navnene på planetene på grunnlag av utseende, enkle fakta, og plassering i Solsystemet. Så lenge mennesker har eksistert, har de studert himmelhvelvet, med sola, månen og stjernene. Astronomien er den eldste naturvitenskapen vi har.

* [http://www.viten.no/?stjernehimmel_tegn Stjernehimmelen]  Her kan du enkelt se mange ulike stjernebilder som er på himmelen. Det er fint at du selv kan velge hvilke stjernebilder du vil se. Du kan i tillegg på et innblikk i hvilke stjernebilder som er særegne for samene og grekerne. En god og oversiktlig fremvisning av stjernehimmelen. 

* [http://www.nrk.no/programmer/tv/newton/astro/ Astronomisider] fra NRK Newton
 

[[Kategori:Oversiktsside]]
[[Kategori:Lærebok i naturfag]]</text>
      <sha1>293u3oie5axwd9ufzcofktmighq2kcm</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Digitale fortellinger i skolen/Digitale fortellinger i skolefag</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4912</id>
    <revision>
      <id>45218</id>
      <parentid>45217</parentid>
      <timestamp>2022-05-13T19:56:55Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>194.69.209.114</ip>
      </contributor>
      <comment>/* KRLE */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="17987" xml:space="preserve">Her blir det redegjort for hvordan [[w:digitale fortellinger|digitale fortellinger]] kan bli brukt inn mot ulike fag i skolen. Bruk av digitale fortellinger gir mange muligheter for elevene til å bearbeide og fordype seg i pensumstoff ved å lage digitale fortellinger selv. Dette er mulig å få til i de fleste fag. Lærere kan også lage sine egne digitale fortellinger om utvalgte faglige tema.

== Norsk ==

Disse målområdene kan danne interessante utgangspunkt for å jobbe med digitale fortellinger:
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
'''Relevante læreplanmål'''
* ''kunne lage fortellinger ved å kombinere nettopp ord, lyd og bilde'' (4.årstrinn).
* ''kunne lage sammensatte tekster med bilder, utsmykninger og varierte skrifttyper til en større helhet, manuelt og ved hjelp av digitale verktøy.'' (7.årstrinn)
* ''kunne bruke ulike medier, kilder og estetiske uttrykk i egne norskfaglige og tverrfaglige tekster'' (10.årstrinn).
* ''kunne kombinere muntlige, skriftlige, visuelle og auditive uttrykksformer i framføringer og presentasjoner'' (Vg1).
* ''kunne beskrive samspillet mellom muntlig og skriftlig språk, bilder, lyd og musikk, bevegelse, grafikk og design og vise sammenhengen mellom innhold, form og formål'' (Vg1).
&lt;/div&gt;
Norsk er faget hvor det fortelles, skapes tekster, og fremføres fortellinger. Å produsere sammensatte tekster er et mål i seg selv. Selv om det etter 4.trinn står at man skal lage fortellinger ved å kombinere ord, lyd og bilde, så står det ikke noe spesielt om at dette skal skje gjennom digitale fortellinger, men her er altså muligheten til stedet. Hva er egentlig en sammensatt eller multimodal tekst? Man skaper mening ved å kombinere ulike modaliteter, ulike modus, ulike tegnsystem (enheter som skaper mening på ulike måter). Eksempler på modaliteter kan være skrift, tale, fotografi, maleri, tegninger, fonter, farger, symboler, tall, tabeller, figurer, bevegelse, stemme, latter +++. Selv om sammensatte tekster har fått en viktig rolle i læreplanen for norsk, kan digitale fortellinger også brukes til å lage fortellinger innenfor en rekke ulike temaområdet i norskfaget. Nedenfor er det laget en oversikt med noen eksempler:
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
'''Eksempler på digitale fortellinger'''
* [[Digitale fortellinger om norske diktere|Norske diktere]] (Med utfyllende vurdering).
* [[Digitale fortellinger om utviklingen av norsk skriftspråk|Norsk skriftspråk]] (Med utfyllende vurderinger).
* [[Digitale fortellinger som sammensatte tekster|Sammensatte tekster]]
* Sagn. Digital fortelling om [http://www.youtube.com/watch?v=sStZsmPJHgM Steinborg]. 
&lt;/div&gt;

== KRLE ==
 
Flere målbeskrivelser i digitale fortellinger kan danne interessante utgangspunkt for å jobbe med digitale fortellinger. Det kan både dreie seg om å utforske religion i lokalmiljøet, eller det kan være man ønsker å lage en digital fortelling av viktige religiøse historier. 

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
'''Relevante læreplanmål'''
*''utforske den lokale kirke, finne spor av kristendommens historie i lokalmiljøet og i distriktet og presentere funnene på ulike måter (4.årstrinn).
*''kunne beskrive de ulike religiøse byggene i kristendommen, jødedommen, islam, hinduisme, buddhisme og reflektere over betydning og bruk, og bruke og nytte digitale verktøy til å søke informasjon og lage presentasjoner (7.årstrinn). 
*''å beskrive og reflektere over særtrekk ved kunst, arkitektur og musikk i kristendom, jødedom, islam, hinduisme, buddhisme og humanistiske ideer (10.årstrinn).
&lt;/div&gt;
I KRLE kan man gjøre dette ved å reise på oppdagelsestur med en klasse, på jakt etter spor av religionenes historie i lokalmiljøet, og kanskje få laget noen personlige digitale fortellinger ut ifra det. Det er også mulig å lage digitale fortellinger om religiøse bygg enten dette er i lokalmiljøet eller andre steder.

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
'''Eksempler på digitale fortellinger'''
* Digital fortelling om [http://www.youtube.com/watch?v=r54e0WUbSeA&amp;feature=related Nes kirke]. Produsert i forbindelse med prosjektet Digitalt fortalt. Relevant læreplanmål: Utforske den lokale kirken.
* Digital fortelling om [http://www.youtube.com/watch?v=KwYQevYKKjM&amp;feature=mfu_in_order&amp;list=UL Demonveggen i Sauherad Kirke]. Produsert i forbindelse med prosjektet Digitalt fortalt. Relevant læreplanmål: Utforske den lokale kirken.
* En oversiktsside med [[digitale fortellinger om buddhismen]].
&lt;/div&gt;

==Naturfag==

I naturfag kan flere ulike målområder danne interessante utgangspunkt for å jobbe med digitale fortellinger. Det kan dreie seg om å gjøre egne observasjoner i naturen.

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
'''Relevante læreplanmål'''
* ''gjenkjenne og beskrive noen plante- og dyrearter og sortere dem'' (2.årstrinn). 
* ''bruke naturfaglige begreper til å beskrive og presenterer egne observasjoner på ulike måter'' (4.årstrinn).
* ''kunne forklare hva som skjer under puberteten og samtale om ulik kjønnsidentitet og variasjon i seksuell orientering'' (7.årstrinn).
&lt;/div&gt;
I forhold til å gjøre egne observasjoner kan elevene dra ut i naturen for å ta egne bilder av planter, dyr,insekter, osv. Når det gjelder puberteten kan det være et vanskelig tema for læreren å gripe fatt i. En digital fortelling med vekt på forskjellig ord og uttrykk kan gjøre det lettere for læreren å få i gang en samtale med elevene.

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
'''Eksempler på digitale fortellinger'''
* Gjenkjenne planter og dyr. [[Digitale fortellinger om dyr]].
* Observasjon av bever i naturen [http://www.youtube.com/watch?v=42aLjq-iShw&amp;feature=autoplay&amp;list=UUPb0JTvAzw7q0NaRMlzLeHA&amp;lf=plcp&amp;playnext=2 Bever i Bøelva] Prosjekt Digitalt fortalt.
* [[Digitale fortellinger om kropp og helse|Kropp og helse]] (Med utfyllende vurdering)
* [[Digitale fortellinger om verdensrommet|Verdensrommet]] (Med utfyllende vurdering)
&lt;/div&gt;

==Engelsk==

Disse målområdene kan danne interessante utgangspunkt for å jobbe med digitale fortellinger:
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt; 
* ''kunne beherske et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner. Her kan man da bruke den muntlige delen av kompetansemålene. Man kan for eksempel lage en fortelling fra en engelsk by.'' (7.årstrinn)
* ''kunne forstå og bruke vanlige engelske ord og utrykk knyttet til dagligliv, fritid og interesser, både muntlig og skriftlig.'' (4.årstrinn)
&lt;/div&gt;

== Fremmedspråk ==

* [[Digitale fortellinger i fremmedspråksopplæringen]]

==Historie==

Disse målområdene kan danne interessante utgangspunkt for å jobbe med digitale fortellinger i historiefaget:

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
'''Relevante læreplanmål'''
* ''presentere historiske emne ved hjelp av skrift, teikningar, bilete, film, modellar og digitale verktøy'' (4.årstrinn).
* ''kunne fortelje om sin eigen familie for ein til to menneskealdrar sidan, og om korleis levevis og levekår har endra seg''. (4.årstrinn). 
* ''kunne kjenne att historiske spor i sitt eige lokalmiljø og undersøkje lokale samlingar og minnesmerke'' (4.årstrinn).
* ''lage visuelle framstillingar av to eller fleire tidlege elvekulturar ved hjelp av digitale verktøy'' (7.årstrinn).
* ''kunne presentere historiske hendingar gjennom å lage to forteljingar om same hendinga, sett frå ulike ståstader'' (7.årstrinn).
* eleven skal kunne lage spørsmål om sentrale internasjonale konfliktar på 1900-talet og i vårt eige hundreår, formulere årsaksforklaringar og diskutere konsekvensar av konfliktane (10.årstrinn).
&lt;/div&gt;

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
'''Temaområder i historiefaget. Eksempler på digitale fortellinger'''
* Egen familiehistorie. Her finner du en oversiktsside knyttet til eksempler på [[digitale fortellinger om egen familiehistorie]]. Det vil ofte kunne være veldig motiverende for elever å lage en digital fortelling om egen familiehistorie. Det er alltid spennende for elever å utforske sin egen slekt, og man kan også få engasjere foreldre i det skolefaglige arbeidet. 
* Lokalhistorie fra nærmiljøet. Her finner du en oversiktsside relatert til [[digitale fortellinger om lokalhistorie fra nærmiljøet]].
* Kildekritikk. For eksempel [[Digitale fortellinger med to versjoner av samme historiske hendelse]] Relevante læreplanmål: ''kunne presentere historiske hendingar gjennom å lage to forteljingar om same hendinga, sett frå ulike ståstader.''
* Sentrale internasjonale konflikter. Digital fortelling om [http://www.youtube.com/watch?v=MleiqXUA-jw Cubakrisen] [http://digitalhistoriefortelling.blogspot.com/2009/04/cubakrisen.html Beskrivelse] av denne fortellingen. Et forlag lenker også til denne fortellingen i [http://www.dammskolen.no/progs/maktogmenneske/mistro_og_mistenkelighet/mistro_og_mistenkelighet.swf sin egenutviklede læringsressurs].
&lt;/div&gt;

== Geografi ==

Disse målområdene kan danne interessante utgangspunkt for å jobbe med digitale fortellinger
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
'''Relevante læreplanmål'''
* ''setje namn på og plassere heimstaden, heimkommunen, heimfylket og landet sitt på teikningar, kartskisser eller modellar'' (4.årstrinn). 
* ''lese og bruke papirbaserte og digitale kart og lokalisere geografiske hovudtrekk i sitt eige fylke, nabofylka, dei samiske busetjingsområda, Noreg, Europa og andre verdsdelar'' (7.årstrinn).
&lt;/div&gt;

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
'''Om geografi. Eksempler på digitale fortellinger'''
* En oversiktsside om [[Digitale fortellinger om geografi i Norge]].
&lt;/div&gt;

==Kunst og håndverk==

Disse målområdene kan danne interessante utgangspunkt for å jobbe med digitale fortellinger:
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
'''Relevante læreplanmål'''
* ''bruke dekorative elementer fra kunst og kunsthåndverk i egne arbeider'' (4.årstrinn).
* ''bruke elementer fra helleristninger til antikken som utgangspunkt for eget skapende arbeid'' (4.årstrinn).
* ''bruke originalkunst i skolens nærmiljø som utgangspunkt for egne bilder og skulpturer'' (4.årstrinn).
* ''gjenkjenne kunst i skolens nærmiljø og bruke dette som utgangspunkt for egne bilder og skulpturer'' (4.årstrinn).
* ''dokumentere eget arbeid i multimediepresentasjoner'' (7.årstrinn).
* ''sette sammen og vurdere hvordan skrift og bilde kommuniserer og påvirker hverandre i ulike sammenhenger'' (7.årstrinn).
&lt;/div&gt;

==Musikk==

Disse målområdene kan danne interessante utgangspunkt for å jobbe med digitale fortellinger:
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt; 
'''Relevante læreplanmål'''
* ''kunne sette sammen musikalske grunnelementer som klang, rytme, dynamikk og melodiske motiver til små komposisjoner'' (2.årstrinn).
* ''kunne gjenkjenne musikk fra historiske hovedepoker i kunstmusikken'' (7.årstrinn).
* ''gi uttrykk for egne vurderinger om hvordan musikkens bruk og funksjon har endret seg gjennom tidene'' (7.årstrinn).
&lt;/div&gt;
En interessant mulighet for elever er at de lager sin egen bakgrunnsmusikk til de digitale fortellingene som de ønsker å jobbe med. 
Dette kan være digitale fortellinger om musikkinstrumenter, kjente musikere eller andre relevante musikkfaglige tema.

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt; 
'''Eksempler på digitale fortellinger'''
* Digital fortelling om [http://www.youtube.com/watch?v=ipczTUAmAxI&amp;feature=related Bø, hardingfele og felemakere]. Produsert i tilknytning til prosjektet Digitalt fortalt.
* En oversiktsside om [[digitale fortellinger om komponister]].
&lt;/div&gt;

==Mat og helse==

Disse målområdene kan danne interessante utgangspunkt for å jobbe med digitale fortellinger:
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt; 
'''Relevante læreplanmål'''
* ''kunne bruke rekning for å auke eller redusere mengda i oppskrifter, prøve dei ut og vurdere resultatet''. (7.årstrinn)
&lt;/div&gt;

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt; 
'''Eksempler på digitale fortellinger'''
* En oversiktsside om [[digitale fortellinger om kosthold]].
* [[Digitale fortellinger i matematikk#Digital fortelling om de fire regneartene|Denne digitale fortellingen]] omhandler kompetansemål både fra mat og helse og matematikk. (Med utfyllende vurdering).
&lt;/div&gt;

==Matematikk==

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt; 
'''Relevante læreplanmål''' 
* ''kunne doble og halvere.'' (2.årstrinn). 
* ''kunne samanlikne storleikar ved hjelp av høvelege målereiskapar og enkel berekning med og utan digitale hjelpemiddel løyse praktiske oppgåver som gjeld kjøp og sal, beskrive plassverdisystemet for dei heile tala, bruke positive og negative heile tal, enkle brøkar og desimaltal i praktiske samanhengar, og uttrykkje talstorleikar på varierte måtar.'' (4.årstrinn)
* ''kunne stille opp og forklare berekningar og framgangsmåtar, og argumentere for løysingsmetodar'' 
&lt;/div&gt;

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt; 
'''Eksempler på digitale fortellinger''' 
* En oversiktsside over [[Digitale fortellinger i matematikk]].
&lt;/div&gt;

== Grunnleggende ferdigheter ==
Kunnskapsløftet fokuserer også at eleven skal bruke digitale verktøy ved å betegne dette som en basisferdighet.
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt; 
'''Relevante læreplanmål'''
* Eleven skal kunne ''bruke digitale kommunikasjons- og samarbeidsreiskapar, som inneber å utarbeide, presentere og publisere eigne og felles multimediale produkt'' (under Grunnleggende ferdigheter).
&lt;/div&gt;

Kan så digitale fortellinger bidra til å styrke basisferdighetene? [[Digitale fortellinger]] legger som beskrevet i annen artikkel opp til utvikling av en personlig historie med bruk av egen stemme. Gjennom dette arbeidet kan elevene trene muntlige ferdigheter ved å lese inn og øve på stemmebruk. Hvis elevene først jobber med et manus, så vil de også trene skriftlige ferdigheter. I tillegg vil elevene styrke sin egen [[w:digital kompetanse|digital kompetanse]]. I selve fortellingen skal for eksempel lyd og bilde utfylle hverandre og gi mening. Musikk og annen lyd kan brukes for å fremme følelser og skape stemning. Dette krever [[w:Digital bearbeidingskompetanse|digital bearbeidingskompetanse]]. Her blir det viktig å gjøre elevene oppmerksom på at eventuelle opphavspersoner skal krediteres. Elevene bør få kjennskap til [[IKT i utdanning/Opphavsrett|riktig bruk av kilder]]. Produksjonsarbeidet krever også evne til tidsplanlegging. I tillegg vil det være motiverende og utfordrende å skulle presentere arbeidet for medelever og lærere.

== Digitale fortellinger i barnehagen ==

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt; 
'''Eksempler på bruk av digitale fortellinger i barnehagen''' 
* En barnehage har laget et eventyr om [http://www.brakamoen-barnehage.no/filer/denlillerdehna.wmv den lille røde høna] som viser at også små barn kan lage en digital fortelling.
* [http://bridgerblogs.blogspot.com/2007/11/digital-storytelling-with-kindergarten.html Eksempel fra en utenlandsk barnehage]
&lt;/div&gt;

== Se også ==

* Wikibokartikkel om [[hvordan lage en digital fortelling]]
* Wikibokartikkel med [[eksempler på digitale fortellinger]]
* Wikibokartikkel om [[Den digitale fortellingens didaktikk]]
* Wikipediaartikkel om [[w:digitale fortellinger|digitale fortellinger]]

== Litteratur ==

* Baltzersen, Rolf K (2009). ''Digitale fortellinger i Lærende nettverk i Østfold.'' Innlegg på avslutningssamlingen for Lærende nettverk i Vestfold. Sted: Farris bad, Larvik. 4.juni. [http://www.slideshare.net/rolfkb/pedagogisk-bruk-av-digitale-fortellinger Lysbilder]
* Jamissen, Grete (2009). ''Studenters praksisrefleksjon – digitalt fortalt''. HiO-rapport 2009 nr 17.[http://home.hio.no/dighist/rapporter/studenters_refleksjon_digitalt_fortalt_okt09.pdf]
* Lund, Erik (2009). ''Historiedidaktikk. En håndbok for studenter og lærere.'' Oslo: Universitetsforlaget.


== Ressurser ==

* [http://www.youtube.com/user/digitaltfortaltnorge?blend=4&amp;ob=0 Digitalt fortalt]. Digitalt fortalt er personlige fortellinger knyttet til kulturminner fra hele landet. AABM-utviklings satsning i Kulturminneåret 2009. 
* [http://docs.google.com/Doc?id=ds366b6_505479jvgv Oversiktsside] med eksempler på bruk av digitale fortellinger i fag. Laget av Rolf K. Baltzersen.
* [http://digitalhistoriefortelling.blogspot.com Kursblogg] fra pilotstudium i digitale fortellinger som ble gjennomført våren 2009


[[Kategori:Digitale fortellinger]]</text>
      <sha1>74p413t45pu5ulipkas2eyv6qw7kucf</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Naturfag/Verdensrommet</title>
    <ns>1</ns>
    <id>4913</id>
    <revision>
      <id>22756</id>
      <timestamp>2011-02-11T16:39:45Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rockm</username>
        <id>1939</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: Kan denne slettes nå? A.</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="25" xml:space="preserve">Kan denne slettes nå? A.</text>
      <sha1>rh905xahsagnqx4ik496wty3ke07pyz</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Naturfag/Kropp og helse for elever frem til 2.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4914</id>
    <revision>
      <id>42059</id>
      <parentid>27847</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T05:07:54Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Kropp og helse for elever frem til 2.årstrinn]] til [[Naturfag/Kropp og helse for elever frem til 2.årstrinn]]: Naturfag/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1734" xml:space="preserve">{{Wikilærebok i naturfag}}

Hovedområdet kropp og helse dreier seg om hvordan kroppen vår er bygd opp, og hvordan kroppen påvirkes og endres over tid. Respekt og omsorg for andre står også sentralt innenfor området. Kropp, helse, livsstil og ernæring omtales hyppig i mediene. Kunnskap og kritisk vurdering av informasjon på dette området er viktig for å kunne ta ansvar for egen kropp og fysisk og psykisk helse.

Mål for opplæringen er at eleven etter 2.årstrinn skal kunne

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfdfef; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt;
*''2.1 sette navn på og beskrive funksjonen til noen ytre og indre deler av menneskekroppen''
*''2.2 beskrive og samtale om sansene og bruke dem bevisst ved aktiviteter ute og inne''
&lt;/div&gt;
&lt;/div&gt;

Her forsøker vi å systematisere og samle det mangfold av ressurser man kan finne på internett for elever frem til 2.årstrinn:

* [[Videoressurser om kropp og helse for elever frem til 2.årstrinn|Videoressurser]]
* [[Undervisningsopplegg om kropp og helse for elever frem til 2.årstrinn|Undervisningsopplegg]]
* [[Tradisjonelle tekstressurser om kropp og helse for elever frem til 2.årstrinn|Tradisjonelle tekstressurser]]
* [[Tester med spørsmål om kropp og helse for elever frem til 2.årstrinn|Tester]]
* [[Eksempler på elevarbeid om kropp og helse frem til 2.årstrinn|Eksempler på elevarbeid]]
* [[Bildesamlinger om kropp og helse]]


[[Kategori:Frem til på 2.årstrinn]]
[[Kategori:Naturfag]]
[[Kategori:sette navn på og beskrive funksjonen til noen ytre og indre deler av menneskekroppen]]
[[Kategori:beskrive og samtale om sansene og bruke dem bevisst ved aktiviteter ute og inne]]</text>
      <sha1>t46voyqq9z986e558a5skz0rd6mrx1l</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Naturfag/Undervisningsopplegg om verdensrommet for elever frem til 10.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4915</id>
    <revision>
      <id>42131</id>
      <parentid>23423</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T05:18:06Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Undervisningsopplegg om verdensrommet for elever frem til 10.årstrinn]] til [[Naturfag/Undervisningsopplegg om verdensrommet for elever frem til 10.årstrinn]]: Naturfag/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1789" xml:space="preserve">* [http://www.romsenter.no/Norsk/Verdensrommet/Universet/ Universet] Her er siden til norsk romsenter. Her finner elevene fakta om universets opprinnelse, og utvikling. Elevene finner også svar på hvordan det forskes på universet. Denne siden tar først og fremst for seg det første og andre kompetansemålet. 
* [http://www.viten.no/?moon_rotate Månen, jordas omløp rundt sola]Dette er en animasjon av månens bevegelse rundt jorda, og jorda og månens bevegelse rundt sola. Dette tar spesielt for seg det siste kompetansemålet, hvor elevene skal beskrive planetenes bevegelser i universet, og hvordan måne og solformørkelse skjer.
* [http://www.viten.no/?romfart_historie Romfartens historie] Her er en gjennomgang av romfartens historie. Den er enkel og oversiktlig, og kan pauses for å lese mer nøyaktig. Denne visningen tar først og fremst for seg det tredje kompetansemålet. 
* [http://www.viten.no/?moon_eclipse Måneformørkelse] Dette er en side som tar for seg hvordan en måneformørkelse skjer. Det er animasjoner av en måneformørkelse. Siden kan være litt vanskelig, men de fleste vil skjønne hovedmomentene ved en måneformørkelse. Denne siden tar for seg det fjerde kompetansemålet. 


[[Kategori:Elever frem til 10.årstrinn]]
[[Kategori:Verdensrommet]]
[[Kategori:Naturfag]]
'''Kompetansemålene etter 10. årstrinn:''' 
* 1. Beskrive universet og ulike teorier for hvordan det har utviklet seg.
* 2. Gi en oversikt over teknologisk utstyr som brukes i utforskning av verdensrommet.
* 3. Presentere hovedtrekk i romfartens historie og samtale om forskning som kartlegger muligheter for liv på andre planeter.
* 4. Beskrive planetenes bevegelser over himmelen ved bruk av animasjoner og forklare hvordan sol- og måneformørkelse og årstider oppstår.</text>
      <sha1>9jv4hd6ed2aq9e47och5i7z5sb947zy</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Naturfag/Tradisjonelle tekstressurser om verdensrommet for elever frem til 10.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4916</id>
    <revision>
      <id>42173</id>
      <parentid>22793</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T05:26:54Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Tradisjonelle tekstressurser om verdensrommet for elever frem til 10.årstrinn]] til [[Naturfag/Tradisjonelle tekstressurser om verdensrommet for elever frem til 10.årstrinn]]: Naturfag/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="391" xml:space="preserve">[[Kategori:Elever frem til 10.årstrinn]]
[[Kategori:Verdensrommet]]
[[Kategori:Naturfag]]
[[Kategori:Beskrive universet og ulike teorier for hvordan det har utviklet seg]]
[[Kategori:Gi en oversikt over teknologisk utstyr som brukes i utforskning av verdensrommet]]
[[Kategori:Presentere hovedtrekk i romfartens historie og samtale om forskning som kartlegger muligheter for liv på andre]]</text>
      <sha1>5onr6yyyrrpsvah4ghhadomcadogqcy</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Naturfag/Tester med spørsmål om verdensrommet for elever frem til 10.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4917</id>
    <revision>
      <id>42167</id>
      <parentid>22794</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T05:26:05Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Tester med spørsmål om verdensrommet for elever frem til 10.årstrinn]] til [[Naturfag/Tester med spørsmål om verdensrommet for elever frem til 10.årstrinn]]: Naturfag/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="399" xml:space="preserve">


[[Kategori:Elever frem til 10.årstrinn]]
[[Kategori:Verdensrommet]]
[[Kategori:Naturfag]]
[[Kategori:Beskrive universet og ulike teorier for hvordan det har utviklet seg]]
[[Kategori:Gi en oversikt over teknologisk utstyr som brukes i utforskning av verdensrommet]]
[[Kategori:Presentere hovedtrekk i romfartens historie og samtale om forskning som kartlegger muligheter for liv på andre]]</text>
      <sha1>bffknhvsxchg0p46ni1u9pusrawbunl</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Sasan700</title>
    <ns>2</ns>
    <id>4918</id>
    <revision>
      <id>22801</id>
      <timestamp>2011-02-15T08:16:57Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Sasan700</username>
        <id>1951</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: * About Me; [[:w:ce:User:Sasan700|Sasan700]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="44" xml:space="preserve">* About Me; [[:w:ce:User:Sasan700|Sasan700]]</text>
      <sha1>p6oxvtqvhyijvlk6mw6sxhhtz2xnygd</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Veiledning/Undervisningsopplegg om veiledning i høyere utdanning</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4919</id>
    <revision>
      <id>42664</id>
      <parentid>41579</parentid>
      <timestamp>2021-01-31T14:26:43Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>/* Arbeidsoppgaver til studentene */ lnkfx</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1317" xml:space="preserve">{{Pedagogisk veiledning}}

== Undervisningsopplegg om ulike veiledningspedagogiske temaer ==

Her finner du eksempler på ulike undervisningsopplegg og øvelser knyttet til veiledning som tema. Det kan handle om opplegg som varer alt fra 1 time til flere dager.

* [[Casebasert undervisningsopplegg med fokus på systemteoretisk veiledning|Undervisningsopplegg med vekt på systemisk veiledning]]. 
* [[Øvelse om aktiv lytting 1|Undervisningsopplegg om aktiv lytting]]. Utviklet for studenter i førskolelærerutdanningen, men kan også brukes av andre som underviser i veiledningspedagogikk.

== Studier som fokuserer på veiledningspedagogikk ==

*Oversikt over [[Praktisk veiledning for praksislærere 8-13]] ved Høgskolen i Østfold.

== Arbeidsoppgaver til studentene ==

Her finner du en oversikt over arbeidsoppgaver som er blitt gitt til studenter innenfor temaet pedagogisk veiledning.

* [[Prosjektoppgaver for studenter på PPU|Prosjektoppgaver for studenter på PPU høsten 2011]]
* [[Veiledning/Oppgaveark - trenger lærere å skrive?|Oppgaveark - trenger lærere å skrive?]]

== Diverse disposisjoner til foredrag om veiledning ==

* [[Disposisjon for foredrag om veiledning i førskolelærerutdanningen ved HiØ september 2011]]


[[Kategori:Pedagogisk veiledning]]
[[Kategori:Undervisningsopplegg]]</text>
      <sha1>gmuq4rlr5vg1jd5bhlbvjleqp8k2bg9</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Systemteoretisk veiledning</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4920</id>
    <redirect title="Praksisveilederen i skolen/Systemisk veiledning" />
    <revision>
      <id>42350</id>
      <parentid>23328</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T06:15:58Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Lnkfx</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="8666" xml:space="preserve">#REDIRECT [[Praksisveilederen i skolen/Systemisk veiledning]]


&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfdfef; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt; &lt;small&gt;Denne siden er en del av boken [[Veiledning. En teoretisk og praktisk innføring]],[[Teorier om veiledning]]. &lt;/small&gt; &lt;/div&gt; &lt;/div&gt;
&lt;br /&gt;


== Hva kjennetegner denne veiledningstilnærmingen ==

I systemisk veiledning vil man være opptatt av å kartlegge kommunikasjon og samhandling mellom personer og organisasjoner og finne ut av hvilken påvirkning de utøver på hverandre. Denne veiledningstilnærmingen bygger blant annet på ideer hentet fra Gregory Bateson og Urie Bronfenbrenner. Her blir mennesket beskrevet som en del av et sosialt system og relasjonene mellom personer blir fremhevet som viktige (Skagen 2004:89). I norsk sammenheng har systemisk veiledning blitt preget av refleksjonstradisjonen (Liv Gjems´ bok – sjekke om den ligger på nasjonalbibliotekets sider). De sentrale begrepene i systemteorien slik den forstås i veiledningstradisjonen, er helhet, relasjoner og sirkularitet (Skagen 2004:90).

=== Helhet ===

Begrepet ''helhet'' viser til en forståelse der man tenker seg at alle fenomener i verden henger sammen. Hvis vi ønsker å forstå oss selv og andre mennesker, må vi gå ut fra at det skjer en gjensidig påvirkning. Handlinger og reaksjoner hos noen mennesker kan forstås som respons på handlinger hos andre mennesker. Handlingene til enkeltpersonene vil påvirke alle i organisasjonen (Skagen 2004:90).

=== Relasjon ===

De som deltar i en veiledning vil også alltid inngå i en ''relasjon'' med hverandre. I en organisasjon vil det dessuten kunne være relasjoner mellom veiledere, mellom ledelsen og veiledere og mellom veiledere og veisøkere. Selv om ikke alle deltar disse deltar direkte veiledningen vil disse relasjonene kunne påvirke hvordan veiledningen foregår (jmf. Bronfenbrenner). Det vil også være relasjoner mellom institusjoner og organisasjoner. Når et problem skal løses, er det ikke nok bare å trekke inn de personene som er direkte involvert. Andre relasjoner også kunne være av stor betydning (Skagen 2004:90).

=== Sirkularitet ===

Begrepet sirkularitet blir brukt for å understreke at det alltid vil være en sammenhengen mellom de forskjellige delene i veiledningens saksforhold. I daglig kommunikasjon vil det for eksempel kunne være et problem at vi i for stor grad tenker over våre handlinger i form av årsak-virkning. Slik tenkning om årsaksforhold bidrar derfor til å belyse et saksforhold på en for enkel måte (Skagen 2004:90).

I systemisk veiledning liker man derfor ikke ”hvorfor-spørsmål” fordi det impliserer at det finnes en bestemt årsak og en virkning. (”Hvorfor gjør du det?). En alternativ sirkulær årsakssammenheng forholder seg i større grad til vårt eget bidrag inn i et samspill (To modeller på s.93 i Birkelandboka som jeg eventuelt kan bruke - lage en selv). Et viktig poeng hos [[w:Gregory Bateson|Bateson]] er hvordan vi punktuerer et samspill. Når vi punktuerer, ”stopper” vi samspillsprosessen og sier noe om hvordan vi tolker samspillet, og hva som er årsakene til det som skjer mellom samspillspartnere. ”Kari blir sint fordi Per erter” kan, som vi har sett, like gjerne tolkes som ”Per erter fordi Kari blir sint”. Begrepet punktuering innfører ideen om at hendelser og samspill også kan forstås på andre måter. Hvis vi punktuerer samspillet annerledes, kan vi få en annen forståelse av samspillet (Carson og Birkeland 2009: 92-94).

== Et innholds- og relasjonsnivå ==

Både tenke over innholdet i veiledning, men parallelt reflektere over veiledningsrelasjonen og samtaleforløpet. Veiledningssamtalen har to nivåer; både samtalens innhold og relasjonen mellom veileder og veisøker. Som veileder må du holde fokus på begge nivåene samtidig. Du må være engasjert i samtalens innhold, med andre ord ha en nærhet til saken. Samtidig må du ha en viss distanse til veiledningens innhold, som gjør at du kan tenke over hvordan samtalen forløper.  (Jmf. Også kommunikasjonsmodellen til Luhmann)


== Spørsmålsteknikker i systemisk veiledning ==

Du har tenkt på en annen måte enn du gjorde før. Når vi søker veiledning finner vi ingen vei ut av en fastlåst situasjon. Vi gjør mer av det samme. Et virkemiddel kan være å bruke sirkulære spørsmål for å forsøke å generere andre ordens endring Jmf. Watzlawick (1974) I systematisk veiledning er spørsmålene delt inn i fire hovedgrupper av sirkulære spørsmål. Disse er utviklet av Milano-tradisjonen med bakgrunn i Batesons kommunikasjonsteori (Carson og Birkeland 2009: 102-103)

* Spørsmål om utforsker forskjeller
* Effektspørsmål
* Triadiske spørsmål
* Hypotetiske spørsmål


==== Spørsmål om utforsker forskjeller ====

Disse kan deles i fire grupper:

- Spørsmål som utforsker forskjeller på personplan: Dette handler om forskjellige måter å reagere på i den aktuelle situasjonen. Hvem reagerer mest eller minst på det som skjer? Hva er forskjellen på din måte å reagere på og de andres måte?

- Spørsmål som utforsker forskjeller på relasjonene mellom de aktuelle personene: Eksempler på spørsmål: Hvordan vil du beskrive disse relasjonene? Hva er forskjellen på din relasjon til dine to assistenter?

- Spørsmål som utforsker forskjeller i meninger, ideer, verdier og motiver: Eksempler på slike spørsmål: Hvordan tror du de enkelte personene tenker om situasjonen? Hva er forskjellen på din måte å tenke på og assistents måte?

- Spørsmål som utforsker forskjell mellom nåtid og fremtid: Har person A reagert på samme måte overfor person B tidligere? Hvis ikke, hvordan har person A reagert tidligere?

Alle disse spørsmålene skal bidra til å få fram informasjon som kan gi veisøker et utvidet perspektiv på egen virksomhet.


==== Effektspørsmål (å tenke mer over gjensidig påvirkning) ==== 

Vi påvirker andre mennesker og de påvirker oss. Det er det som ligger i gjensidighetsprinsippet. Hensikten med spørsmålene er å øke veisøkerens erkjennelse av den gjensidige påvirkningen: ”Da du la fram ditt forslag til endring, hvordan reagerte de andre i personalgruppen? Hvordan reagerte du på deres innvendinger?”

==== Triadiske spørsmål (å kunne observere seg selv utenfra) ==== 

En videreføring av effektspørsmålene. Hensikten er at disse spørsmålene skal fokusere på hvordan en tredje part reagerer på samhandlingen mellom de to andre: ”Hvordan tror du barna reagerer på forholdet mellom deg og assistentene?” Veileder skal hjelpe veisøker til å kunne ta et ”utvendig perspektiv”, til å kunne bli sin egen observatør. (ibid: 105)

==== Hypotetiske spørsmål (overveie alternative muligheter) ==== 

Dette er framtidsspørsmål som skal stimulere veisøker til å overveie alternative muligheter: Hvordan vil det være for deg at vedkommende sa opp jobben sin? Hva må til for at du og assistenten skal komme til enighet? Hvilke alternative muligheter ser du nå? Dersom dere skulle få til en endring, hvordan ville situasjonen se ut? Hva hindrer deg/dere i å gjøre dette? (ibid: 105) (Er litt LØFT-preget)

Eksempel 1. Eksempel på et opplevelsesnotat der man bruker ulike spørsmålsteknikker. Bør jeg gå gjennom dette. Vil kanskje være naturlig i forkant av en øvelse. (s.105)


== Litteratur ==

* Carson, Nina og Åsta Birkeland (2009). ''Veiledning for førskolelærere''. Kristiansand: Høgskoleforlaget


== Se også == 

Se også mulige relevante artikler i Wikipedia

* [http://en.wikipedia.org/wiki/Systemic_therapy Systemteoretisk terapi] &lt;small&gt;(Engelsk wikipedia)&lt;/small&gt;

Utenlandske tenkere som har utviklet systemteorien:
* '''[[w:Gregory Bateson|Gregory Bateson]]''' &lt;small&gt;(Norsk wikipedia)(kort)&lt;/small&gt; 
* [http://en.wikipedia.org/wiki/Gregory_Bateson Gregory Bateson] &lt;small&gt;(Engelsk wikipedia)(omfattende)&lt;/small&gt; 

Skandinaviske tenkere som baserer seg på systemteori:
* '''[[w:Tom Andersen|Tom Andersen]]''' &lt;small&gt;(Norsk wikipedia)&lt;/small&gt;
* '''[[w:Jaakko Seikkula|Jaakko Seikkula]]''' &lt;small&gt;(Norsk wikipedia)&lt;/small&gt;

Relevante begreper:
* [http://en.wikipedia.org/wiki/Double_bind Double bind]

** [[Veiledning. En teoretisk og praktisk innføring/Å samtale om samtalen|Å samtale om samtalen]] (verbal metakommunikasjon) &lt;small&gt;(Wikibøker)&lt;/small&gt; 
** [[Veiledning. En teoretisk og praktisk innføring/En metakommunikasjonsmodell|En metakommunikasjonsmodell]] &lt;small&gt;(Wikibøker)&lt;/small&gt; 
* '''[[w:Reflekterende team|Reflekterende team]]''' &lt;small&gt;(Norsk wikipedia)&lt;/small&gt;</text>
      <sha1>4kyjh2ocxhd9rvnk57is0ryuaob7piz</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Veiledning/Veiledningsgrunnlag</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4921</id>
    <revision>
      <id>41589</id>
      <parentid>36180</parentid>
      <timestamp>2021-01-27T15:48:56Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Veiledningsgrunnlag]] til [[Veiledning/Veiledningsgrunnlag]]: Kap i bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="4964" xml:space="preserve">{{Pedagogisk veiledning}}

== Hva er et veiledningsgrunnlag? ==

Et veiledningsgrunnlag er et skriftlig notat som beskriver hva veisøkeren ønsker å få veiledning på. Et viktig prinsipp i de fleste [[teorier om veiledning|teorier om veiledning]] går ut på å ta utgangspunkt i veisøkerens veiledningsbehov. I denne sammenheng er det vanlig å be veisøker om å utforme et slikt veiledningsgrunnlag. Kravene til form og innholdet er ikke så strenge. Veileder bør imidlertid utfordre veisøker til å være så konkret som mulig. Man bør unngå for mange generelle formuleringer av typen: ”Jeg vil legge vekt på trygghet” ettersom de ikke viser til konkrete hendelser. Veiledningsgrunnlaget trenger heller ikke beskrive et problem i negativ forstand, men kan like gjerne være et spørsmål eller en sak man ønsker å reflektere rundt. I praksisveiledningen i lærerutdanningen er det vanlig at veiledningsgrunnlaget enten er utformet som en [[praksisfortelling]] eller som en [[skriftlig undervisningsplan]].

Et skriftlig veiledningsgrunnlag kan utarbeides i forkant av en situasjon til bruk i førveiledning, eller i etterkant av en situasjon til bruk i etterveiledning. Veiledningsnotatet kan derfor både inneholde informasjon om hva og hvordan du har tenkt å gjøre noe eller hvorfor du har gjort noe.

== Hvorfor bruke veiledningsgrunnlag? ==

[[File:Interview.jpg|right|thumb|Veiledning skal ikke foregå som et intervju]]

I en veiledningssamtale er det ofte mulig å følge opp flere ulike temaer. I startfasen er det viktig at veisøker får tid og ro til å utdype tankene sine. Det vil da være lurt om veileder benytter prinsipper for aktiv lytting. Finner man for fort frem til problemstillingen vil dette kunne begrense perspektivene man tar opp i den videre samtalen (Carson og Birkeland 2009: 80). Et veiledningsgrunnlag gjør det lettere for både veileder og veisøker å møte forberedt til veiledningen. Veilederen må da forplikte seg til å lese veiledningsgrunnlaget på forhånd. Ofte blir det enklere å komme i gang med veiledningen. Veileder må imidlertid passe seg for at man går inn i en intervjuform der man har laget alle spørsmålene på forhånd. En slik samtale kan forstyrre veisøkerens muligheter til å få frem sine egne tanker. Selv om man har forberedt seg, blir det viktig å klare å frigjøre seg fra egne notater og la seg styre av [[Hva er veiledning#Hva er god veiledning#Dialektiske spenningsforhold i veiledningssamtalen|samtalens dynamikk]] (Carson og Birkeland 2009: 75-76). 

Nedenfor følger noen eksempler på mulige fordeler med å bruke et skriftlig veiledningsgrunnlag:
* Veileder: «''Mange studenter synes det er vanskelig å gi begrunnelser for det de gjør spontant under en veiledningssamtale. Jeg ser det derfor som hensiktsmessig å gi studenten tid til å lage et skriftlig veiledningsgrunnlag''».
* Student: «''Min egen erfaring er at å skrive et veiledningsgrunnlag kan i seg selv kan bidra til å belyse et problem. Når du jobber med å formulere utfordringen din skriftlig begynner man også å få noen tanker om hvordan man kan løse det''».

== Praksisfortellinger som veiledningsgrunnlag ==

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
'''Eksempel'''

En praksisveileder i barnehagen forteller: ''Tore tenkte så mye på hva han egentlig står for. Jeg bad ham om å skrive et veiledningsgrunnlag der han tok utgangspunkt i noe han hadde gjort sammen med barna. Tore beskrev en situasjon som handlet om vennskap mellom to jenter. Noen i personalet mente at jentene burde skilles litt mer, blant annet ved å sitte ved forskjellige bord ved måltidet. Tore derimot hadde forsvart vennskapet og prøvd å skjerme det. Jeg ba Tore om å begrunne hvorfor han syntes vennskapet var så viktig. Han kom raskt inn på egne erfaringer han selv hadde hatt med vennskap og hvorfor han mente vennskap var viktig. Tore ble i løpet av samtalen tydeligere på hvilken kunnskap, hvilke erfaringer og verdier som lå til grunn for handlingene hans'' (Carson og Birkeland 2009:73).
&lt;/div&gt;

== Se også ==

* Didaktiske planleggingsdokument: [[Eksempler på veiledningsgrunnlag i veilederopplæringen i lærerutdanningen|Veilederopplæringen i lærerutdanningen]]
* Praksisfortellinger: Fra [[Eksempler på veiledningsgrunnlag fra barnehagen|Barnehagen]]
* Veisøker har levert inn praksisfortelling der veileder forbereder spørsmål basert på [[Bruk av veiledningsgrunnlag inn mot systemisk veiledning|Systemisk veiledning]]
* Fra [[Eksempler på veiledningsgrunnlag fra praksisopplæringen av lærerstudenter|praksisopplæringen av lærerstudenter]]

== Kilder ==

* Carson, Nina og Åsta Birkeland (2009). ''Veiledning for førskolelærere''. Kristiansand: Høgskoleforlaget


[[Kategori: Veiledningsverktøy]]
[[Kategori: Pedagogisk veiledning]]
[[Kategori: Praksisveiledning]]
[[Kategori: Pedagogikk]]</text>
      <sha1>8zivg3m2afvj9m2qup1c8boowqsf68l</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Hva er veiledning</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4922</id>
    <redirect title="Veiledning/Hva er veiledning?" />
    <revision>
      <id>42700</id>
      <parentid>41566</parentid>
      <timestamp>2021-02-01T10:12:13Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Blanker siden for å slette unødige lenker og unngå doble omdirigeringer</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="47" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Veiledning/Hva er veiledning?]]</text>
      <sha1>53wx7bc466v07tbmcfy63syiqz8uoz0</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Naturfag/Kropp og helse for elever frem til 4.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4923</id>
    <revision>
      <id>42061</id>
      <parentid>27546</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T05:08:05Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Kropp og helse for elever frem til 4.årstrinn]] til [[Naturfag/Kropp og helse for elever frem til 4.årstrinn]]: Naturfag/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2328" xml:space="preserve">{{Wikilærebok i naturfag}}

Hovedområdet kropp og helse dreier seg om hvordan kroppen vår er bygd opp, og hvordan kroppen påvirkes og endres over tid. Respekt og omsorg for andre står også sentralt innenfor området. Kropp, helse, livsstil og ernæring omtales hyppig i mediene. Kunnskap og kritisk vurdering av informasjon på dette området er viktig for å kunne ta ansvar for egen kropp og fysisk og psykisk helse.

Mål for opplæringen er at eleven etter 4.årstrinn skal kunne

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfdfef; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt;
*''4.1 samtale om utviklingen av menneskekroppen fra befruktning til voksen''
*''4.2 beskrive i hovedtrekk hvordan menneskekroppen er bygd opp, og funksjonen til noen indre organer''
*''4.3 beskrive noen vanlige barnesykdommer og hva vaksinering er''
*''4.4 observere og beskrive hvordan kroppen reagerer i ulike situasjoner''
*''4.5 samtale om ulike følelsesmessige opplevelser og reaksjoner og sammenhengen mellom fysisk og psykisk helse''
&lt;/div&gt;
&lt;/div&gt;

Her forsøker vi å systematisere og samle det mangfold av ressurser man kan finne på internett for elever frem til 4.årstrinn:

* [[Videoressurser om kropp og helse for elever frem til 4.årstrinn|Videoressurser]]
* [[Undervisningsopplegg om kropp og helse for elever frem til 4.årstrinn|Undervisningsopplegg]]
* [[Tradisjonelle tekstressurser om kropp og helse for elever frem til 4.årstrinn|Tradisjonelle tekstressurser]]
* [[Tester med spørsmål om kropp og helse for elever frem til 4.årstrinn|Tester]]
* [[Eksempler på elevarbeid om kropp og helse frem til 4.årstrinn|Eksempler på elevarbeid]]
* [[Digitale fortellinger om kropp og helse|Digitale fortellinger]]
* [[Bildesamlinger om kropp og helse]]


[[Kategori:Frem til 4.årstrinn]]
[[Kategori:Naturfag]]
[[Kategori:samtale om utviklingen av menneskekroppen fra befruktning til voksen]]
[[Kategori:beskrive i hovedtrekk hvordan menneskekroppen er bygd opp, og funksjonen til noen indre organer]]
[[Kategori:beskrive noen vanlige barnesykdommer og hva vaksinering er]]
[[Kategori:observere og beskrive hvordan kroppen reagerer i ulike situasjoner]]
[[Kategori:samtale om ulike følelsesmessige opplevelser og reaksjoner og sammenhengen mellom fysisk og psykisk helse]]</text>
      <sha1>0nykbfnup16ykistmwpfz6lcbt1zm8j</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Naturfag/Kropp og helse for elever frem til 7.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4924</id>
    <revision>
      <id>42063</id>
      <parentid>27518</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T05:08:17Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Kropp og helse for elever frem til 7.årstrinn]] til [[Naturfag/Kropp og helse for elever frem til 7.årstrinn]]: Naturfag/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1816" xml:space="preserve">{{Wikilærebok i naturfag}}

Hovedområdet kropp og helse dreier seg om hvordan kroppen vår er bygd opp, og hvordan kroppen påvirkes og endres over tid. Respekt og omsorg for andre står også sentralt innenfor området. Kropp, helse, livsstil og ernæring omtales hyppig i mediene. Kunnskap og kritisk vurdering av informasjon på dette området er viktig for å kunne ta ansvar for egen kropp og fysisk og psykisk helse.

Mål for opplæringen er at eleven etter 7.årstrinn skal kunne

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfdfef; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt;
Mål for opplæringen etter 7.trinn er at elevene skal kunne:
* 7.1 Beskrive de viktigste organene i menneskekroppen og deres funksjoner
* 7.2 Forklare hva som skjer under puberteten og samtale om ulik kjønnsidentitet og variasjon i seksuell orientering
&lt;/div&gt;
&lt;/div&gt;

Her forsøker vi å systematisere og samle det mangfold av ressurser man kan finne på internett for elever frem til 7.årstrinn:

* [[Videoressurser om kropp og helse for elever frem til 7.årstrinn|Videoressurser]]
* [[Undervisningsopplegg om kropp og helse for elever frem til 7.årstrinn|Undervisningsopplegg]]
* [[Tradisjonelle tekstressurser om kropp og helse for elever frem til 7.årstrinn|Tradisjonelle tekstressurser]]
* [[Tester med spørsmål om kropp og helse for elever frem til 7.årstrinn|Tester]]
* [[Eksempler på elevarbeid om kropp og helse frem til 7.årstrinn|Eksempler på elevarbeid]]
* [[Bildesamlinger om kropp og helse]]


[[Kategori:Frem til 7.årstrinn]]
[[Kategori:Naturfag]]
[[Kategori:Beskrive de viktigste organene i menneskekroppen og deres funksjoner]]
[[Kategori:Forklare hva som skjer under puberteten og samtale om ulik kjønnsidentitet og variasjon i seksuell orientering]]</text>
      <sha1>01unxt2b81hnw9h62bybtlu4f758k0u</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Naturfag/Kropp og helse for elever frem til 10.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4925</id>
    <revision>
      <id>42065</id>
      <parentid>28540</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T05:08:29Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Kropp og helse for elever frem til 10.årstrinn]] til [[Naturfag/Kropp og helse for elever frem til 10.årstrinn]]: Naturfag/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1814" xml:space="preserve">{{Wikilærebok i naturfag}}

Hovedområdet kropp og helse dreier seg om hvordan kroppen vår er bygd opp, og hvordan kroppen påvirkes og endres over tid. Respekt og omsorg for andre står også sentralt innenfor området. Kropp, helse, livsstil og ernæring omtales hyppig i mediene. Kunnskap og kritisk vurdering av informasjon på dette området er viktig for å kunne ta ansvar for egen kropp og fysisk og psykisk helse.


&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfdfef; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt;
Mål for opplæringen er at eleven etter 10.årstrinn skal kunne
* 10.1 Drøfte problemstillinger knyttet til seksualitet, ulik seksuell orientering, prevensjon, abort og seksuelt overførbare infeksjoner
* 10.2 Forklare hvordan kroppen beskytter seg mot sykdom
&lt;/div&gt;
&lt;/div&gt;

[[File:Wikicouple.svg|thumb|Kropp og helse]]

Her forsøker vi å systematisere og samle det mangfold av ressurser man kan finne på internett for elever frem til 10.årstrinn:

* [[Videoressurser om kropp og helse for elever frem til 10.årstrinn|Videoressurser]]
* [[Undervisningsopplegg om kropp og helse for elever frem til 10.årstrinn|Undervisningsopplegg]]
* [[Tradisjonelle tekstressurser om kropp og helse for elever frem til 10.årstrinn|Tradisjonelle tekstressurser]]
* [[Tester med spørsmål om kropp og helse for elever frem til 10.årstrinn|Tester]]
* [[Eksempler på elevarbeid om kropp og helse frem til 10.årstrinn|Eksempler på elevarbeid]]
* [[Bildesamlinger om kropp og helse]]


[[Kategori:Frem til 10.årstrinn]]
[[Kategori:Naturfag]]
[[Kategori:Drøfte problemstillinger knyttet til seksualitet, ulik seksuell orientering, prevensjon, abort og seksuelt overførbare infeksjoner]]
[[Kategori:Forklare hvordan kroppen beskytter seg mot sykdom]]</text>
      <sha1>qwxj8gda9t2kww5wu8dqu5dza6we3ae</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Naturfag/Videoressurser om kropp og helse for elever frem til 2.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4926</id>
    <revision>
      <id>42135</id>
      <parentid>29755</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T05:20:10Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Videoressurser om kropp og helse for elever frem til 2.årstrinn]] til [[Naturfag/Videoressurser om kropp og helse for elever frem til 2.årstrinn]]: Naturfag/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="14704" xml:space="preserve">{{Wikilærebok i naturfag}}

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
Innenfor området kropp og helse skal elevene kunne:
* 2.1 sette navn på og beskrive funksjonen til noen ytre og indre deler av menneskekroppen.
* 2.2 beskrive og samtale om sansene og bruke dem bevisst ved aktiviteter ute og inne.
&lt;/div&gt;


== Sette navn på og beskrive funksjonen til noen ytre og indre deler av menneskekroppen (2.1)==

=== Kropp og organer ===
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Tema, produsent og lengde: [http://www.youtube.com/watch?v=bHjZFKCaQE4&amp;feature=related|Kroppen min], NRK Skole (NRK), 1:40 min.
* Handlingen: I dette klippet møter vi en liten gutt som tegner og forklarer hvordan hjertet pumper blod rundt i kroppen. Tegningen er relativt ukorrekt, men gutten har forstått at hjertets funksjon er å pumpe blod rundt i kroppen. Dette er en morsom film, som for eksempel kan bli vist som en introduksjon 
* Vurdering 1: Denne videoressursen viser en gutt som sitter og tegner et hjerte og snakker litt om dette. Får ikke noe fornuftig ut av denne videoressursen og synes den er dårlig med tanke på bruk i skolen. Ville ikke ha benyttet denne på noen trinn. Slettes?
* Vurdering 2: 
&lt;/div&gt;

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Tema, produsent og lengde: [http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/225234 Kroppen], (NRK), Ca. 28 min.
* Handlingen: Episoden handler om hvorfor ser kroppen ut slik den gjør i dag, og hvor mange kroppsdeler kan man fjerne og fortsatt være i live? Denne episoden handler om hvordan kroppen fungerer.
* Vurdering:
&lt;/div&gt;

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Tema, produsent og lengde: [http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/225240 Hud og hår], (NRK), Ca. 28 min.
* Handlingen: Episoden handler om hud og hår.Hva er gåsehud, og hvilke navler samler opp mest navlelo? Hvorfor har menn og ikke kvinner skjegg? Hvorfor blir vi brune i solen, og hvorfor får noen rødt hår? 
* Vurdering:
&lt;/div&gt;

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Tema, produsent og lengde: [http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/225245 Pusten, stemmbåndet, gjesp, host], (NRK), Ca. 28 min.
* Handlingen: Episoden handler om pusten.Hvor raskt går et host? Hvordan fungerer egentlig stemmebåndet, og er gjesping faktisk smittsomt? 
* Vurdering:
&lt;/div&gt;

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Tema, produsent og lengde: [http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/225673 Blod], (NRK), Ca. 28 min.
* Handlingen: Episoden handler om blod.Hvorfor blir så mange av oss kvalme når vi ser blod? Hva skal til for å lage en blodig actionfilm, og hvordan reiser blodet rundt i kroppen? 
* Vurdering:
&lt;/div&gt;

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Tema, produsent og lengde: [http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/231741 Bevegelse], (NRK), Ca. 28 min.
* Handlingen: Episoden handler om bevegelse, hvordan kroppen egentlig klarer å bevege seg.Han tester freerunning, eurytmi og refleksene sine.
* Vurdering:
&lt;/div&gt;

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Tema, produsent og lengde: [http://nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/300627 Hvorfor har vi øyebryn og tårer?], (NRK), 1:57 min.
* Handlingen: I denne filmsnutten forteller [[w:Trond-Viggo Torgersen|Trond-Viggo Torgersen]], på en enkel og barnevennlig måte, årsaken til at vi har tårer og øyebryn. Langsommere hastighet enn hva barn er vant med i dag. Passer best for 1. og 2.trinn 
* Vurdering 1: Veldig artig og fin illustrasjon av øyet og hvilken funksjon øyenbryn og tårer har. Trond Viggo forklarer det på en lett og fin måte for barn. Passer fint for 2.trinn. Kunne kanskje ha vært mer informativ?
* Vurdering 2: 
&lt;/div&gt;

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Tema, produsent og lengde: [http://nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/300629 Øyne som ser], (NRK), 3:49 min.
* Handlingen: Trond-Viggo Torgersen forteller om hvordan øynene fungerer. Vi får vite hvordan øynene oppfatter ulikt lys, og hvordan vi klarer å se ting klart.  Vi får også vite at øynene kan brukes til mer enn bare det å se; de kan brukes til å uttrykke både sorg og glede. 
* Vurdering:
&lt;/div&gt;

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Tema, produsent og lengde: [http://www.nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/295254 Huden på nært hold], NRK Skole (NRK), 6:19 min.
* Handlingen: Ved å utforske huden på nært hold, slik Trond-Viggo Torgersen gjør i dette filmklippet, vil vi oppdage hudceller, hårsekker, talg og svette.
* Vurdering:
&lt;/div&gt;

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Tema, produsent og lengde: [http://nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/295403 Hvorfor må vi puste?], NRK Skole (NRK), 5:15 min.
* Handlingen: Dette filmklippet informerer om årsaken til at kroppen trenger luft, hvordan lufta beveger seg rundt i kroppen, og hvordan mennesket klarer å trekke lufta ned i lungene. Formidlet av Trond-Viggo Torgersen. Han forklarer langsomt, og det er tydelig at han henvender seg mot barn
* Vurdering:
&lt;/div&gt;

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Tema, produsent og lengde: [http://www.nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/298666 Om funksjonen til hjertet], NRK Skole (NRK), 2:41 min.
* Handlingen: Trond-Viggo Torgersen demonstrerer hvordan hjertet pumper blodet rundt i kroppen. Trond-Viggo demonstrerer dette på en langsom og enkel måte. 
* Vurdering 1:  Trond-Viggo Torgersen forteller i kjent stil på en enkel og barnevennlig måte om hjertets funksjon. Det lette og enkle språket gjør at denne filmen egner seg best for 1.-2.trinn, men kan også vises opp til 4.trinn.
* Vurdering 2: 
&lt;/div&gt;

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Tema, produsent og lengde: [http://www.nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/302023 Øret på nært hold], NRK Skole (NRK), 7:38 min.
* Handlingen: Har du lurt på hvorfor øret har den formen det har eller hva som skjer når vi får ”dotter” i ørene? Det får du svar på om du ser dette filmklippet, der Trond-Viggo Torgersen tar deg med på omvisning i et kjempestort øre. 
* Vurdering:
&lt;/div&gt;

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Tema, produsent og lengde: [http://nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/298670 Å være tunghørt], NRK Skole (NRK), 3:41 min.
* Handlingen: I dette filmklippet blir 8 år gamle Gunnar intervjuet av Trond-Viggo Torgersen. Gunnar er svært tunghørt. Gjennom dette klippet får vi innblikk i hvilke utfordringer han møter i hverdagen, og hvordan han løser disse.
* Vurdering:
&lt;/div&gt;

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Tema, produsent og lengde: [http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/550106 Hva er svimmelhet?], Newton (NRK), 1:52 min.
* Handlingen: Solveig Hareide forteller i dette filmklippet om balansesystemet i øret, og hva som gjør at vi blir svimle
* Vurdering:
&lt;/div&gt;


==Beskrive og samtale om sansene og bruke dem bevisst ved aktiviteter ute og inne (2.2)==

===Sanser og funksjoner===

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Tema, produsent og lengde: [http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/231730 Øyet], (NRK), Ca. 28 min.
* Handlingen: Episoden handler om Øyet, og hvordan øyet fungerer.Petter Solberg forklarer hvordan man må bruke øynene når man kjører i rally, vi får vite hvordan fargeblinde ser verden, hvordan tryllekunstnere og arkitekter lurer øynene våre og hva tårer egentlig er. 
* Vurdering:
&lt;/div&gt;

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Tema, produsent og lengde: [http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/225679 Latter og kroppsspråk], (NRK), Ca. 28 min.
* Handlingen: Episoden handler om latter og kroppsspråk.Hvorfor ler vi egentlig? Hvem er mest kilne - kvinner eller menn? Og hva har rapperne i Karpe Diem og Winston Churchill til felles? 
* Vurdering:
&lt;/div&gt;

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Tema, produsent og lengde: [http://www.nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/677184 Newton tester smakssansene], Newton (NRK), 3:29 min.
* Handlingen: Her er en film som tar for seg hvordan smaken forandrer seg dersom man har bind for øynene og neseklype på. Det er en film man kan bruke som introduksjon til egen øvelse, og for å vise elevene at man faktisk smaker forskjellig hvis man tar bort sansene synet og lukten.
* Vurdering 1: Her er en film som tar for seg hvordan smaken forandrer seg dersom man har bind for øynene og neseklype på. Filmen er av to jenter og en mann som er programleder. Jeg synes det er bra at jentene er med som forsøkskaniner, dette gjør det lettere for læreren å si at noen er forsøkskaniner, mens andre smaker på maten. Det er en film som egner seg veldig godt til å bruke som introduksjon til egen øvelse. Ved å se en film av hvordan dette kan gjøres, får elevene motivasjon til å gjøre det. Filmen illustrerer i seg selv godt for elevene at man faktisk smaker forskjellig hvis man tar bort sansene synet og lukten. Jeg har valgt denne filmen fordi jeg synes den illustrerer godt hvordan smaken fungerer. Elevene får kanskje lyst til å prøve dette selv, og man kan eventuelt ha en øvelse der dette blir gjort. 
* Vurdering 2: 
&lt;/div&gt;

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Tema, produsent og lengde: [http://www.nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/300629 Øyet som ser], NRK Skole (NRK), 3:51 min.
* Handlingen: Her er en film om øyet. Den viser hvordan øyet fungerer, den viser hvordan vi kan fokusere på ting langt unna, og fokuserer på ting nærme. Den viser hvordan øyet ser når det er helt mørkt, og lyst, og hvordan pupillene våre tilpasser seg lyset. Filmen viser også hvordan vi uttrykker følelser gjennom øynene. Vi kan vise at vi er triste, glade, og sinte gjennom å bruke musklene rundt øyet. 
* Vurdering 1: Denne filmen ligger ute under kompetansemålet over, men jeg har valgt å ha den mer her også, nettopp fordi synet vårt er en sans. Her er en film om øyet. Den viser hvordan øyet fungerer, den viser hvordan vi kan fokusere på ting langt unna, og fokuserer på ting nærme. Den viser hvordan øyet ser når det er helt mørkt, og lyst, og hvordan pupillene våre tilpasser seg lyset. Filmen viser også hvordan vi uttrykker følelser gjennom øynene. Vi kan vise at vi er triste, glade, og sinte gjennom å bruke musklene rundt øyet. Jeg har valgt denne filmen fordi den gir elevene et innblikk i hvordan øyet fungerer. Jeg synes filmen var godt laget, og forklarte øyet på en enkel måte som elevene kan forstå. Filmen kan være en introduksjon til et eksperiment som elevene kan gjøre. De kan prøve å se i mørket, og se hvor lite man ser. De kan øve på, og bli kjent med hvordan øyet fokuserer på ting som er nærme, og ting som er langt unna. Elevene kan også øve på å uttrykke følelser gjennom å bruke øynene, slik de gjør i filmen. De blir da mer bevisst på hvordan øynene kommuniserer. 
* Vurdering 2: Grei og oversiktlig. Positivt at det står hvilket år den er produsert. Informativ og morsom fremstilling. Behagelig og rolig stemme. Språket er egnet for 2.trinn. Flotte forklarende bilder. Kanskje den begynner å bli litt gammel for dagens elever? Bilder fra 70-tallet. Egner seg godt for 2.trinn og kan også brukes på eldre aldersgrupper. Som det er henvist til i tabellen.
* Vurdering 3: 
&lt;/div&gt;

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Tema, produsent og lengde: [http://www.nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/677185 Smaken er som baken], NRK Skole (NRK), 3:14 min.
* Handlingen: Dette er en film som forklarer at man kan like forskjellige mat. Filmen forklarer hvorfor man liker noe mat bedre enn annen mat. Det har med å gjøre at man forbinder maten med spesielle følelser man hadde i kroppen da man spiste det. Hvis man spiser masse bananer når man er syk, vil man kanskje ikke like bananer like godt når man blir frisk igjen. Filmen forklarer også at man endrer smaken med alderen. En eldre person trenger kanskje sterkere smak enn en yngre. 
* Vurdering 1: Dette er en film som forklarer at man kan like forskjellige ting. Filmen forklarer hvorfor man liker noe mat bedre enn annen mat. Det har med å gjøre at man forbinder maten med spesielle følelser man hadde i kroppen da man spiste det. Hvis man spiser masse bananer når man er syk, vil man kanskje ikke like bananer like godt når man blir frisk igjen. Filmen forklarer også at man endrer smaken med alderen. En eldre person trenger kanskje sterkere smak enn en yngre. Jeg synes denne filmen er relevant fordi den tar for seg smaken som sans, og forklarer at smaken kan forandre seg. Elevene har kanskje ikke tenkt over akkurat dette med hvorfor noen liker noe mat bedre enn andre. De får også svar på hvorfor foreldrene liker annen mat enn det de selv gjør, nettopp fordi smakssansen forandrer seg etter hvert som man blir eldre. Filmen har gode programledere, og gir god informasjon til elevene. 
* Vurdering 2: Fin og informativ film. Noen vanskelig ord gjør at denne filmen kanskje passer for de litt eldre elevene, frem til 4.årstrinn. Bra dialog mellom en professor og en ung programleder.
* Vurdering 3: 
&lt;/div&gt;


[[Kategori:Frem til 2.årstrinn]]
[[Kategori: sette navn på og beskrive funksjonen til noen ytre og indre deler av menneskekroppen]]
[[Kategori: beskrive og samtale om sansene og bruke dem bevisst ved aktiviteter ute og inne]]</text>
      <sha1>8njxrb7ed1xiw9jck1692wx81yq312k</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Videoressurser om kropp og helse for elever frem til 4.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4927</id>
    <revision>
      <id>43823</id>
      <parentid>29407</parentid>
      <timestamp>2021-02-13T18:01:58Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>{{ukategorisert}}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="7993" xml:space="preserve">{{Wikilærebok i naturfag}}

{{ukategorisert}}

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
Innenfor området Kropp og helse skal elevene kunne:
* 4.1 samtale om utviklingen av menneskekroppen fra befruktning til voksen
* 4.2 beskrive i hovedtrekk hvordan menneskekroppen er bygd opp, og funksjonen til noen indre organer
* 4.3 beskrive noen vanlige barnesykdommer og hva vaksinering er
* 4.4 observere og beskrive hvordan kroppen reagerer i ulike situasjoner
* 4.5 samtale om ulike følelsesmessige opplevelser og reaksjoner og sammenhengen mellom fysisk og psykisk helse
&lt;/div&gt;
&lt;br&gt;&lt;/br&gt;
==Samtale om utviklingen av menneskekroppen fra befruktning til voksen (4.1)==

===Utviklingen av menneskekroppen===

Fra befruktning til voksen

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* [http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/225234 Kroppen], (NRK), (28 min). Handlingen: Episoden handler om hvorfor ser kroppen ut slik den gjør i dag, og hvor mange kroppsdeler kan man fjerne og fortsatt være i live? Denne episoden handler om hvordan kroppen fungerer.
* Vurdering: Komikeren Truls Svendsen har laget en humoristisk filmsnutt om kroppen. Ettersom filmen er 30 minutter lang inneholder den for lite pensum til at jeg kunne brukt den i undervisningen, men jeg kunne vist den for elevene dersom vi skulle gjort noe som både hadde vært lærerikt og morsomt.
&lt;/div&gt;

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* [http://www.nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/302020 Befruktning av eggcelle], (NRK), (28 min). Handlingen: Trond-Viggo Torgersen forklarerhvordan eggceller og sædceller smelter sammen, for så å bli til barn. Ved hjelp av konkreter som skal representere eggceller og sædceller, viser Trond-Viggo dette på en veldig enkel måte, noe som gjør at dette klippet kan brukes på småskoletrinnet.
* Vurdering: Informativ og god. Informativ. Viser ved hjelp konkreter. Blir kanskje litt lang og kjedelig. Dagens elever er muligens ikke vant til slike presentasjoner. Henviser kun til bruk på 4.trinn, og det er nok riktig.
&lt;/div&gt;

==Beskrive i hovedtrekk hvordan menneskekroppen er bygd opp, og funksjonen til noen indre organer (4.2)==

===Menneskekroppen===

* Ressurser er flyttet til [[Videoressurser om menneskekroppen]]

==Beskrive noen vanlige barnesykdommer og hva vaksinering er (4.3)==

===Sykdommer===

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Tema, produsent og lengde: [http://www.nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/588249 Forkjølelse og influensa], NRK Skole (NRK), 3:39 min.
* Handlingen: Her får vi forklart forskjellen på forkjølelse og influensa. Det kan være greit å kjenne til. Influensa-epidemier er vi vant til hver vinter. De skyldes virus, som stadig kommer i nye varianter.
* Vurdering:
&lt;/div&gt;

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Tema, produsent og lengde: [http://www.youtube.com/watch?v=FGoPa__YWJA Hodelus], Vitus apotek (Youtube), 2:24 min.
* Handlingen: Hvordan lus smitter, hvordan man finner lus og hvordan man fjerner lus.
* Vurdering:
&lt;/div&gt;

==observere og beskrive hvordan kroppen reagerer i ulike situasjoner (4.4)==

===Sykdommer og lidelser===

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Tema, produsent og lengde: [http://nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/326438 Å leve med astma], (NRK), Ca. 28 min.
* Handlingen: I dette filmklippet intervjuer Trond-Viggo Torgersen ei jente som er astmatiker. Hun beskriver hvordan det er å leve med astma. Vi får vite hvordan der er å bedrive fysisk aktivitet som astmatiker, hva som skjer ved et astmatisk anfall, og hvordan vi kan forholde oss hvis vi møter en astmatiker med anfall. 
* Vurdering:
&lt;/div&gt;

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Tema, produsent og lengde: [http://nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/298670 Å være tunghørt], NRK Skole (NRK), 3:41 min.
* Handlingen: I dette filmklippet blir 8 år gamle Gunnar intervjuet av Trond-Viggo Torgersen. Gunnar er svært tunghørt. Gjennom dette klippet får vi innblikk i hvilke utfordringer han møter i hverdagen, og hvordan han løser disse. 
* Vurdering 1: Denne videoressursen passer veldig bra for 4.trinn, kunne også ha blitt brukt på 2.trinn. Tror denne videoen vil fange barns interesse fordi barn vil relatere seg til denne gutten siden de er på samme alder. Videoen slutter brått.
&lt;/div&gt;

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Tema, produsent og lengde: [http://www.nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/300986 Å leve med sukkersyke], NRK Skole (NRK), 5:07 min.
* Handlingen: 8 år gamle Adele blir i dette filmklippet intervjuet av Trond-Viggo Torgersen. Adele har diabetes, og beskriver i dette klippet hvordan det er å leve med denne sykdommen. Hun viser hvordan hun tar insulin, og forklarer hvordan hun opplever å få føling. Vi får også vite hvordan vi kan hjelpe en diabetiker med føling. 
* Vurdering:
&lt;/div&gt;


===Medisiner===

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Tema, produsent og lengde: [http://du102w.dub102.mail.live.com/default.aspx?wa=wsignin1.0 En tabletts reise gjennom kroppen?], Vitus apotek (Youtube), 3:22 min.
* Handlingen: Hva som skjer når man svelger en tablett, hvilke organer tabletten er innom og hva som skjer der, bivirkninger av tabletter.
* Vurdering:
&lt;/div&gt;

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Tema, produsent og lengde: [http://www1.nrk.no/nett-tv/indeks/149165 Hvordan husker hjernen vår?], Newton (NRK), 5:05 min.
* Handlingen: Programleder Solveig Hareide intervjuer Trygve Solstad (stipendiat, Senter for hukommelsesbiologi) om hva som skjer inni hjernen når vi lager minner og husker. Trygve bruker en del begreper som kan være vanskelig å forstå for elever i småskolen, men Solveig forenkler begrepene ved hjelp av praktiske sammenlikninger.
* Vurdering:
&lt;/div&gt;

===Utfoldelse===

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Tema, produsent og lengde: [http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/231741 Bevegelse], (NRK), Ca. 28 min.
* Handlingen: Episoden handler om bevegelse, hvordan kroppen egentlig klarer å bevege seg.Han tester freerunning, eurytmi og refleksene sine.
* Vurdering:
&lt;/div&gt;

==Samtale om ulike følelsesmessige opplevelser og reaksjoner og sammenhengen mellom fysisk og psykisk helse (4.5)==

===Sammenhenger===

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Tema, produsent og lengde: [http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/225679 Latter og kroppsspråk], (NRK), Ca. 28 min.
* Handlingen: Episoden handler om latter og kroppsspråk.Hvorfor ler vi egentlig? Hvem er mest kilne - kvinner eller menn? Og hva har rapperne i Karpe Diem og Winston Churchill til felles? 
* Vurdering:
&lt;/div&gt;


[[Kategori:Frem til 4.årstrinn]]
[[Kategori:samtale om utviklingen av menneskekroppen fra befruktning til voksen]]
[[Kategori:beskrive i hovedtrekk hvordan menneskekroppen er bygd opp, og funksjonen til noen indre organer]]
[[Kategori:beskrive noen vanlige barnesykdommer og hva vaksinering er]]
[[Kategori:observere og beskrive hvordan kroppen reagerer i ulike situasjoner]]
[[Kategori:samtale om ulike følelsesmessige opplevelser og reaksjoner og sammenhengen mellom fysisk og psykisk helse]]</text>
      <sha1>c54ihn2dl1pjcshaifz1jphul422pjb</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Naturfag/Videoressurser om kropp og helse for elever frem til 7.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4928</id>
    <revision>
      <id>42123</id>
      <parentid>35401</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T05:17:09Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Videoressurser om kropp og helse for elever frem til 7.årstrinn]] til [[Naturfag/Videoressurser om kropp og helse for elever frem til 7.årstrinn]]: Naturfag/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="6710" xml:space="preserve">{{Wikilærebok i naturfag}}

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
Innenfor området Kropp og helse skal elevene kunne:
*7.1 Beskrive de viktigste organene i menneskekroppen og deres funksjoner
*7.2 Forklare hva som skjer under puberteten og samtale om ulik kjønnsidentitet og variasjon i seksuell orientering
&lt;/div&gt;


==Beskrive de viktigste organene i menneskekroppen og deres funksjoner(7.1)==

===Menneskekroppen===

Flyttet til [[videoressurser om menneskekroppen]]

==Forklare hva som skjer under puberteten og samtale om ulik kjønnsidentitet og variasjon i seksuell orientering(7.2)==

===Puberteten===
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Tema, produsent og lengde: [http://nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/687797 Hvorfor kommer gutter i stemmeskifte?], NRK Skole (NRK), 1:40 min.
* Handlingen: En liten filmsnutt om stemmeskifte.
&lt;/div&gt;


&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Tema, produsent og lengde: [http://nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/884269 Hårvekst i puberteten], NRK Skole (NRK), 2:02 min.
* Handlingen: Elever som snakker om hårvekst i puberteten.
&lt;/div&gt;

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Tema, produsent og lengde: [http://www.nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/302030 Kroppen og puberteten], NRK Skole (NRK), 5:35 min.
* Handlingen: Trond Viggo Torgersen om hva som skjer med kroppen når vi kommer i puberteten.
* Vurdering:
&lt;/div&gt;

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Tema, produsent og lengde: [http://www.nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/297365 Menstruasjon], NRK Skole (NRK), 1:55 min.
* Handlingen: Informativ video om hva som skjer i kroppen når jentene får menstruasjon, og hvorfor jentene får det.
* Vurdering 1: Saklig og informativ video. Forklarer grunnen til at kvinner har menstruasjon, og hva som skjer i den månedlige syklusen. Kan med fordel vise denne allerede i 5. klasse.
*Vurdering 2: 
&lt;/div&gt;

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Tema, produsent og lengde: [http://www.nrk.no/nett-tv/indeks/253714 forplantningslære], (NRK), 1:55 min.
* Handlingen: Artig og informativ videosnutt på 1.55 min om hvordan forskjellige dyr parrer seg.  En motiverende start på et undervisningsopplegg om forplantningslære. 
* Vurdering:
&lt;/div&gt;

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Tema, produsent og lengde: [http://www.nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/334166 Forelskelse], NRK Skole (NRK), 1:13 min.
* Handlingen: Tre jenter og tre gutter som ser ut til å gå i sjuende trinn forteller om hvordan det er å være forelsket.
* Vurdering 1: Det kan være deilig og positivt men også forferdelig og negativt hvis en føler seg forvirra, sjenert og hjelpeløs. Følelsene avhenger av responsen fra den en er forelsket i. Fint for tenåringer å høre om andre som også har sterke følelser.
* Vurdering 2: 
&lt;/div&gt;

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Tema, produsent og lengde: [http://www.youtube.com/watch?v=g203Olv4gp0 Kviser], (Youtube), 2:30 min.
* Handlingen: Tegneserieframstilling av hvordan tenåringer får kviser og hvordan man blir kvitt dem.
* Vurdering 1: Her har vi en morsom framstilling av hva en kvise er og hvordan man blir kvitt dem. Mange tenåringer i puberteten sliter med kviser og vil sikkert ha nytte av denne filmen.
* Vurdering 2: 
&lt;/div&gt;

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Tema, produsent og lengde: [http://www.nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/884269 Hårvekst i puberteten] (NrkSkole 2:02 min.)
* Handlingen: En liten film om hårvekst i puberteten.

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Tema, produsent og lengde: [http://www.nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/884267 Svettelukt i puberteten] (NrkSkole 2:00 min)
* Handlingen: En liten film om svettelukt i puberteten.
&lt;/div&gt;

===Kjønnsidentitet===

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Tema, produsent og lengde: [http://www.nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/312755 Kroppsideal], (NRK), 1:39 min.
* Handlingen: Hvem er det egentlig som bestemmer hva som er pent? Kroppsidealene har forandret seg opp gjennom tiden.
* Vurdering 1: Hvem er det som egentlig bestemmer hva som er pent? Skjønnhetsidealene har forandret seg opp gjennom alle tider og er forskjellig i ulike kulturer. I dagens samfunn er det å være slank et ideal som mange prøver å leve opp til. Mange kan slite med et dårlig selvbilde i forhold til hvordan man ser ut. Denne filmen kan kanskje hjelpe tenåringer til å godta seg selv sånn som de er.
* Vurdering 2: 
&lt;/div&gt;

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Tema, produsent og lengde: [http://www.nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/255101 Kjønnsidentitet], NRK Skole (NRK), 2:10 min.
* Handlingen: Hvordan menn og kvinner oppfatter hverandre som kjønn, er kanskje ikke det samme for et eldre ektepar, som det er for et ungt par i tjueårene. Her er Trond-Viggo Torgersen og Linn Skåber i ulike roller.
* Vurdering 1: Hvordan menn og kvinner oppfatter hverandre som kjønn, er kanskje ikke det samme for et eldre ektepar, som det er for et ungt par i tjueårene. Her er Trond-Viggo Torgersen og Linn Skåber i ulike roller. Hva er maskulint og hva er feminint ? Kanskje har ulike kjønn litt mannlighet og litt kvinnelighet i seg? Spørsmål som hvem man er, hvilken legning man har osv. er aktuelle problemstillinger ungdom kan ha som det kan være nyttig å tenke gjennom og lære om.
* Vurdering 2: 
&lt;/div&gt;


[[Kategori:Frem til 7.årstrinn]]
[[Kategori:Beskrive de viktigste organene i menneskekroppen og deres funksjoner]]
[[Kategori:Forklare hva som skjer under puberteten og samtale om ulik kjønnsidentitet og variasjon i seksuell orientering]]
[[Kategori:Gjennomføre forsøk med lyd, hørsel og støy, beskrive og forklare resultatene og hvordan vi kan skjerme oss mot uønsket lyd]]</text>
      <sha1>bvalm0xx2ncq9erykdmmfsiiu9aby0q</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Undervisningsopplegg om kropp og helse for elever frem til 7.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4929</id>
    <revision>
      <id>43794</id>
      <parentid>24654</parentid>
      <timestamp>2021-02-13T17:52:29Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>{{ukategorisert}}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="867" xml:space="preserve">&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#efefdf; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt; &lt;small&gt;Du er her: Wikilæreboken i [[Naturfag]] &gt; [[Kropp og helse for elever frem til 7.årstrinn]]&gt; [[Undervisningsopplegg om kropp og helse for elever frem til 7.årstrinn|Undervisningsopplegg]] &lt;/small&gt; &lt;/div&gt; &lt;/div&gt;
&lt;br /&gt;

{{ukategorisert}}

Mål for opplæringen er at eleven etter 7.årstrinn skal kunne

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfdfef; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt;
Mål for opplæringen etter 7.trinn er at elevene skal kunne:
* 7.1 Beskrive de viktigste organene i menneskekroppen og deres funksjoner
* 7.2 Forklare hva som skjer under puberteten og samtale om ulik kjønnsidentitet og variasjon i seksuell orientering
&lt;/div&gt;
&lt;/div&gt;</text>
      <sha1>h2s2vxcif9r0gxxl9oscvd8gip8l53d</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Dawid Deutschland</title>
    <ns>2</ns>
    <id>4931</id>
    <revision>
      <id>22902</id>
      <timestamp>2011-02-21T02:32:39Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Pathoschild</username>
        <id>355</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>global user pages ([[m:User:Pathoschild/Scripts/Synchbot|requested by user]])</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="223" xml:space="preserve">* [[m:user:Dawid Deutschland|Meta]].
* [[m:ka:user:Dawid Deutschland|In georgischer Wikipedia]].
* [[wikt:ka:user:Dawid Deutschland|In georgischem Wikiwörterbuch]].
* [[m:de:user:Dawid Deutschland|In deutscher Wikipedia]].</text>
      <sha1>s79jptzkz9stpgzb0csrcvpui4kgt00</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Hebraisk</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4933</id>
    <revision>
      <id>41291</id>
      <parentid>22911</parentid>
      <timestamp>2021-01-25T17:13:57Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>[[Kategori:Boktitler]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="622" xml:space="preserve">'''Hebraisk''' snakkes av om lag 7 millioner som bruker det som sitt hovedspråk. Det er Israels nasjonalspråk. Ellers er det jøder rundt om i verden som forstår eller bruker språket i religiøse sammenhenger. Dette kurset er ment for å hjelpe norsktalende med å lære hebraisk.
Hebraisk er et veldig gammelt språk. Det oppsto for mer enn 4000 år siden og mange kulturer brukte det som deres hovedspråk.
Leksjonene i dette kurset bygger på hverandre, så der er detfor nødvendig å få med seg alt i de forskjellige leksjonene før du går videre.

== Leksjoner ==
[[Hebraisk/Alfabetet]]

[[Kategori:Boktitler]]</text>
      <sha1>nnbrmnyx2399dfk5y9feusu6hr0lloj</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Hebraisk/Alfabetet</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4934</id>
    <revision>
      <id>22910</id>
      <parentid>22909</parentid>
      <timestamp>2011-02-21T20:11:13Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>77.106.147.207</ip>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="5297" xml:space="preserve">{| class=&quot;wikitable&quot; style=&quot;width:100%; text-align:center;&quot; class=&quot;wikitable&quot; dir=&quot;rtl&quot;
|-
!'''[[Aleph|Alef]]'''||'''[[Bet (letter)|Bet]]'''||'''[[Gimel]]'''||'''[[Dalet]]'''||'''[[He (letter)|Hey]]'''||'''[[Waw (letter)|Vav]]'''||'''[[Zayin]]'''||'''[[Heth|Het]]'''||'''[[Teth|Tet]]'''||'''[[Yodh|Yod]]'''||'''[[Kaph|Kaf]]'''
|- style=&quot;font-family:David,SBL Hebrew, Ezra SIL SR, Ezra SIL, Cardo, Chrysanthi Unicode, TITUS Cyberbit Basic, Arial Unicode MS, Narkisim, Times New Roman; font-size:300%; text-align:center;&quot;
| rowspan=&quot;2&quot; |א
| rowspan=&quot;2&quot; |ב
| rowspan=&quot;2&quot; |ג
| rowspan=&quot;2&quot; |ד
| rowspan=&quot;2&quot; |ה
| rowspan=&quot;2&quot; |ו
| rowspan=&quot;2&quot; |ז
| rowspan=&quot;2&quot; |ח
| rowspan=&quot;2&quot; |ט
| rowspan=&quot;2&quot; |י
| |כ
|- style=&quot;font-family:David,SBL Hebrew, Ezra SIL SR, Ezra SIL, Cardo, Chrysanthi Unicode, TITUS Cyberbit Basic, Arial Unicode MS, Narkisim, Times New Roman; font-size:300%; text-align:center;&quot;
||ך
|-
!'''[[Lamedh|Lamed]]'''||'''[[Mem]]'''||'''[[Nun (letter)|Nun]]'''||'''[[Samekh]]'''||'''[[Ayin]]'''||'''[[Pe (letter)|Pe]]'''||'''[[Tsade|Tsadik]]'''||'''[[Qoph|Qof]]'''||'''[[Resh]]'''||'''[[Shin (letter)|Shin]]'''||'''[[Taw|Taf]]'''
|- style=&quot;font-family:David,SBL Hebrew, Ezra SIL SR, Ezra SIL, Cardo, Chrysanthi Unicode, TITUS Cyberbit Basic, Arial Unicode MS, Narkisim, Times New Roman; font-size:300%; text-align:center;&quot;
| rowspan=&quot;2&quot;|ל
||מ
||נ
| rowspan=&quot;2&quot;|ס
| rowspan=&quot;2&quot;|ע
||פ
||צ
| rowspan=&quot;2&quot;|ק
| rowspan=&quot;2&quot;|ר
| rowspan=&quot;2&quot;|ש
| rowspan=&quot;2&quot;|ת
|- style=&quot;font-family:David,SBL Hebrew, Ezra SIL SR, Ezra SIL, Cardo,  Chrysanthi  Unicode, TITUS Cyberbit Basic, Arial Unicode MS, Narkisim, Times New  Roman; font-size:300%; text-align:center;&quot;
||ם
||ן
||ף
||ץ
|}


==Uttale av bokstavenes navn==


{| class=&quot;wikitable&quot;
|-
!rowspan=2|&lt;small&gt;Bokstav&lt;/small&gt;
!colspan=2|&lt;small&gt;Navn&lt;/small&gt;
!rowspan=2|&lt;small&gt;Uttale&lt;br /&gt;på engelsk&lt;/small&gt;&lt;ref name=dict&gt;''Merriam Webster's Collegiate Dictionary''&lt;/ref&gt;
!rowspan=2|&lt;small&gt;[[Standard språk|Standard]] [[Israeli Hebraisk|israelsk]]&lt;br /&gt;uttale&lt;/small&gt;
!rowspan=2|&lt;small&gt;[[Dagligdags]] [[Israeli Hebraisk|Israelsk]]&lt;br /&gt;Uttale (if differing)&lt;/small&gt;
!rowspan=2|&lt;small&gt;[[Jiddisch]] / [[Ashkenazi Hebraisk|Ashkenazi]]&lt;br /&gt;Uttale&lt;/small&gt;
|-
!&lt;small&gt;MW&lt;/small&gt;&lt;ref name=dict/&gt;
!&lt;small&gt;[[List of Unicode characters#Hebrew|Unicode]]&lt;/small&gt;
|-
|א||[[Aleph]]||Alef||{{IPA|/ˈɑːlɛf/, /ˈɑːlɨf/}}||{{IPA|/ˈalef/}}||&amp;nbsp;||{{IPA|/ˈalɛf/}}
|-
|בּ
|rowspan=2|[[Bet (letter)|Beth]]
|rowspan=2|Bet
|rowspan=2|{{IPA|/bɛθ/, /beɪt/}}
|rowspan=2|{{IPA|/bet/}}
|rowspan=2|&amp;nbsp;||{{IPA|/bɛɪs/}}
|-
|ב||{{IPA|/vɛɪs/}}
|-
|ג||[[Gimel]]||Gimel||{{IPA|/ˈɡɪməl/}}||{{IPA|/ˈɡimel/}}||&amp;nbsp;||{{IPA|/ˈɡimːɛl/}}
|-
|ד||[[Daleth]]||Dalet||{{IPA|/ˈdɑːlɨθ/, /ˈdɑːlɛt/}}||{{IPA|/ˈdalet/}}||{{IPA|/ˈdaled/}}||{{IPA|/ˈdalɛd/}}
|-
|ה||[[He (letter)|He]]||He||{{IPA|/heɪ/}}||{{IPA|/he/}}||{{IPA|/hej/}}||{{IPA|/hɛɪ/}}
|-
|ו||[[Waw (letter)|Waw]]||Vav||{{IPA|/vɑːv/}}||{{IPA|/vav/}}||&amp;nbsp;||{{IPA|/vɔv/}}
|-
|ז||[[Zayin]]||Zayin||{{IPA|/ˈzaɪ.ɨn/}}||{{IPA|/ˈzajin/}}||{{IPA|/ˈza.in/}}||{{IPA|/ˈzajin/}}
|-
|ח||[[Heth]]||Het||{{IPA|/hɛθ/, /xeɪt/}}||{{IPA|/ħet/}}||{{IPA|/χet/}} ||{{IPA|/ χɛs/}}
|-
|ט||[[Teth]]||Tet||{{IPA|/tɛθ/, /teɪt/}}||{{IPA|/tet/}}||&amp;nbsp;||{{IPA|/tɛs/}}
|-
|י||[[Yodh|Yod]]||Yod||{{IPA|/jɔːd/}}||{{IPA|/jod/}}||{{IPA|/jud/}}||{{IPA|/jud/}}
|-
|כּ
|rowspan=2|[[Kaph]]
|rowspan=2|Kaf
|rowspan=2|{{IPA|/kɑːf/}}
|rowspan=2|{{IPA|/kaf/}}
|rowspan=2|&amp;nbsp; ||{{IPA|/kɔf/}}
|-
|כ||{{IPA|/χɔf/}}
|-
|ך||&amp;nbsp;||Final Kaf||&amp;nbsp;||{{IPA|/kaf sofit/}}||&amp;nbsp;|| {{IPA|/laŋɡɛ χɔf/}}
|-
|ל||[[Lamedh|Lamed]]||Lamed||{{IPA|/ˈlɑːmɛd/}}||{{IPA|/ˈlamed/}}||&amp;nbsp;||{{IPA|/ˈlamɛd/}}
|-
|מ||[[Mem]]||Mem||{{IPA|/mɛm/}}||{{IPA|/mem/}}||&amp;nbsp;||{{IPA|/mɛm/}}
|-
|ם||&amp;nbsp;||Final Mem||&amp;nbsp;||{{IPA|/mem sofit/}}||&amp;nbsp;||{{IPA|/ʃlɔs mɛm/}}
|-
|נ||[[Nun (letter)|Nun]]||Nun||{{IPA|/nuːn/}}||{{IPA|/nun/}}||&amp;nbsp;||{{IPA|/nun/}}
|-
|ן||&amp;nbsp;||Final Nun||&amp;nbsp; ||{{IPA|/nun sofit/}}||&amp;nbsp;||{{IPA|/laŋɡɛ nun/}}
|-
|ס||[[Samekh]]||Samekh||{{IPA|/ˈsɑːmɛk/}}||{{IPA|/ˈsameχ/}}||&amp;nbsp;||{{IPA|/ˈsamɛχ/}}
|-
|ע||[[Ayin]]||Ayin||{{IPA|/ˈaɪ.ɨn/}}||{{IPA|/ˈʕajin/}}||{{IPA|/ˈa.in/}}||{{IPA|/ˈajin/}}
|-
|פּ
|rowspan=2|[[Pe (letter)|Pe]]
|rowspan=2|Pe
|rowspan=2|{{IPA|/peɪ/}}
|rowspan=2|{{IPA|/pe/}}
|rowspan=2|{{IPA|/pej/}} ||{{IPA|/pɛɪ/}}
|-
|פ||{{IPA|/fɛɪ/}}
|-
|ף||&amp;nbsp;||Final Pe||&amp;nbsp;||{{IPA|/pe sofit/}}||{{IPA|/pej sofit/}}|| {{IPA|/laŋɡɛ fɛɪ/}}
|-
|צ||[[Tsade|Sadhe]]||Tsadi||{{IPA|/ˈsɑːdə/, /ˈsɑːdi/}}||{{IPA|/ˈtsadi/}}||{{IPA|/ˈtsadik/}} ||{{IPA|/ˈtsɔdi/, /ˈtsɔdik/, /ˈtsadɛk/}}
|-
|ץ||&amp;nbsp;||Final Tsadi||&amp;nbsp;||{{IPA|/ˈtsadi sofit/}}||{{IPA|/ˈtsadik sofit/}}|| {{IPA|/laŋɡɛ ˈtsadɛk/}}
|-
|ק||[[Qoph]]||Qof||{{IPA|/kɔːf/}}||{{IPA|/kof/}}||{{IPA|/kuf/}}||{{IPA|/kuf/}}
|-
|ר||[[Resh]]||Resh||{{IPA|/rɛʃ/, /reɪʃ/}}||{{IPA|/reʃ/}}||{{IPA|/rejʃ/}}||{{IPA|/rɛɪʃ/}}
|-
|ש||[[Shin (letter)|Shin]]||Shin||{{IPA|/ʃiːn/, /ʃɪn/}}||{{IPA|/ʃin/}}||&amp;nbsp;||{{IPA|/ʃin, sin/}}
|-
|תּ
|rowspan=2|[[Taw|Tav]]
|rowspan=2|Tav
|rowspan=2|{{IPA|/tɑːf/, /tɔːv/}}
|rowspan=2|{{IPA|/tav/}}
|rowspan=2|{{IPA|/taf/}}||{{IPA|/tɔv/, /tɔf/}} 
|-
|ת||{{IPA|/sɔv/, /sɔf/}}
|}</text>
      <sha1>k9dv3ynii78thawdflibneylm8ochnp</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Religion, livssyn og etikk/Islam for elever frem til 7.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4935</id>
    <revision>
      <id>42219</id>
      <parentid>23279</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T05:38:15Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Islam for elever frem til 7.årstrinn]] til [[Religion, livssyn og etikk/Islam for elever frem til 7.årstrinn]]: Religion, livssyn og etikk/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1825" xml:space="preserve">&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#efefdf; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt; &lt;small&gt; Du er her: Wikilæreboken i [[Religion, livssyn og etikk]] &gt; [[Islam for elever frem til 7.årstrinn]] &lt;/small&gt; &lt;/div&gt; &lt;/div&gt;
&lt;br /&gt;

Dette hovedområdet dreier seg om å få kunnskap om de ulike store religionene.

Mål for opplæringen i forhold til islam er at eleven etter 7.årstrinn skal kunne

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfdfef; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt;
*7.1 - ''forklare hva Koranen og hadith er og samtale om sentrale islamske fortellinger.''
*7.2 - ''samtale om islam, islamsk livstolkning og etikk med vekt på gudsbilde, menneskesyn.'' 
*7.3 - ''trosartiklene, de fem søyler, utvalgte tekster og aktuelle etiske utfordringer.''
*7.4 - ''forklare utgangspunket for islamsk tidsregning, og beskrive islamske høytider, ritualer og musikk.''
*7.5 - ''beskrive moskeen og reflektere over dens betydning og bruk, og nytte digitale verktøy til å søke informasjon og lage presentasjoner.''
&lt;/div&gt;
&lt;/div&gt;

Her forsøker vi å systematisere og samle en liten bit av det mangfold av ressurser man kan finne på internett som kan være relevant for elever frem til 7.årstrinn:

* [[Videoressurser om islam for elever frem til 7.årstrinn|Videoressurser]]
* [[Undervisningsopplegg om islam for elever frem til 7.årstrinn|Undervisningsopplegg]]
* [[Tradisjonelle tekstressurser om islam for elever frem til 7.årstrinn|Tradisjonelle tekstressurser]]
* [[Tester med spørsmål om islam for elever frem til 7.årstrinn|Tester]]
* [[Eksempler på elevarbeid om islam frem til 7.årstrinn|Eksempler på elevarbeid]]
* [[Bildesamlinger om islam]]

[[Kategori:Islam]]
[[Kategori:7.årstrinn]]</text>
      <sha1>sm5e4m95yrv3lek2eqh11lalz8it2wx</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Religion, livssyn og etikk</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4936</id>
    <revision>
      <id>40984</id>
      <parentid>28029</parentid>
      <timestamp>2021-01-22T08:34:11Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Kat</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="7490" xml:space="preserve">&lt;div style=&quot;margin: 0 0 10px 0;  border: 2px solid #C7D0F8; padding: 1em; background-color:#F2F5FD; &quot;&gt;
{| style=&quot;width:100%&quot;

&lt;!-- Velkommen til Wikilæreboken i religion, livssyn og etikk --&gt;
|style=&quot;width:300px;text-align:center&quot;|&lt;span style=&quot;font-size:180%;&quot;&gt;Velkommen til Wikilæreboken i religion, livssyn og etikk,&lt;/span&gt;&lt;br /&gt;
den [[Wikipedia:Opphavsrett|frie]] [[w:lærebok|læreboken]] som [[Wikipedia:Velkommen til Wikipedia|''du'' kan forbedre]].&lt;br /&gt;
[[Spesial:Statistikk|{{NUMBEROFARTICLES}}]] artikler på bokmål og riksmål
|style=&quot;text-align: right&quot;|
[[Fil:WikilogoRLE 200x157.png|160x160px|left]]

&lt;!--  Navigasjon --&gt;
&lt;span style=&quot;font-size:0.9em&quot;&gt;[[Wikipedia:Kategorier|Bla gjennom kategoriene]] · [[Spesial:Categories|Alfabetisk liste]]&lt;br/&gt;
'''[[Wikipedia:Kategorier|Kategorier]]:'''  [[:Kategori:Kristendommen|Kristendommen]] · [[:Kategori:Islam|Islam]] · [[:Kategori:Videoressurser|Videoressurser]] · [[:Kategori:Bildedatabaser|Bildedatabaser]] &lt;br/&gt;&lt;/span&gt;
|}
&lt;/div&gt;

{| width=&quot;100%&quot; cellspacing=&quot;0&quot; cellpadding=&quot;0&quot;
|-
|style=&quot;vertical-align:top&quot; |

&lt;!-- Månedens beste side --&gt;
&lt;div style=&quot;margin: 0 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt;
====Om læreboken====
[[File:International Friendship.jpg|68x102px|left|border|Et åpent samarbeidsprosjekt]]
Boken består av en rekke ressurser som dekker ulike emneområder innenfor Religion, livssyn og etikk. Målgruppe er elever på barne- og ungdomstrinnet. Foreløpig er det lagt ut mest videoressurser. Boken er en lærebok skrevet av bidragsytere fra forskjellige steder i landet. Studenter er i stor grad bidragsytere. Innholdet kan [[Wikipedia:Opphavsrett|kopieres og brukes fritt]]. Vi begynte i 2007 og arbeider nå med å dekke alle kompetansemålene i læreplanen. 
[[Retningslinjer for lærebokforfattere i naturfag|Les mer her om hvordan du bli med og bidra i projektet!]]


&lt;/div&gt;
&lt;/div&gt;

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#f8f8ff; &quot;&gt;

&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt;

====Emner i læreboken====
* '''Islam''' for elever frem til [[Islam for elever frem til 4.årstrinn | 4.årstrinn]], [[Islam for elever frem til 7.årstrinn | 7.årstrinn]], [[Islam for elever frem til 10.årstrinn | 10.årstrinn]], [[Islam - relevante ressurssider | Relevante ressurssider]]

* '''Kristendommen''' for elever frem til [[Kristendommen for elever frem til 4.årstrinn | 4.årstrinn]], [[Kristendommen for elever frem til 7.årstrinn | 7.årstrinn]], [[Kristendommen for elever frem til 10.årstrinn | 10.årstrinn]], [[Kristendommen - relevante ressurssider | Relevante ressurssider]]

* '''Jødedommen''' for elever frem til [[Jødedommen for elever frem til 4.årstrinn | 4.årstrinn]], [[Jødedommen for elever frem til 7.årstrinn | 7.årstrinn]], [[Jødedommen for elever frem til 10.årstrinn | 10.årstrinn]], [[Jødedommen - relevante ressurssider | Relevante ressurssider]]

* '''Buddhismen''' for elever frem til [[Buddhismen for elever frem til 4.årstrinn | 4.årstrinn]], [[Buddhismen for elever frem til 7.årstrinn | 7.årstrinn]], [[Buddhismen for elever frem til 10.årstrinn | 10.årstrinn]], [[Buddhismen - relevante ressurssider | Relevante ressurssider]]

* '''Hinduismen''' for elever frem til [[Hinduismen for elever frem til 4.årstrinn | 4.årstrinn]], [[Hinduismen for elever frem til 7.årstrinn | 7.årstrinn]], [[Hinduismen for elever frem til 10.årstrinn | 10.årstrinn]], [[Hinduismen - relevante ressurssider | Relevante ressurssider]]

* '''Kunst, arkitektur og musikk innenfor ulike religioner''' for elever frem til [[Kunst, arkitektur og musikk innenfor ulike religioner for elever frem til 10.årstrinn | 10.årstrinn]], [[Kunst, arkitekter og musikk - relevante ressurssider | Relevante ressurssider]]

* '''Undervisningsopplegg om religion, livssyn og etikk''' for elever frem til[[Undervisningsopplegg om religion, livssyn og etikk for elever frem til 7.årstrinn | 7.årstrinn]], [[Undervisningsopplegg om religion, livssyn og etikk for elever frem til 10.årstrinn | 10.årstrinn]], [[Undervisningsopplegg om religion, livssyn og etikk - relevante ressurssider | Relevante ressurssider]]

* [[Religion, livssyn og etikk for elever frem til 7.årstrinn - relevante ressurssider | '''Relevante ressurssider''']]

&lt;/div&gt;

&lt;/div&gt;

&lt;!-- Søsterprosjekter --&gt;
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#efefdf;&quot;&gt;
{{søsterprosjekter}}
&lt;/div&gt;

&lt;!-- Om prosjektet IKT i utdanning --&gt;
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;

&lt;/div&gt;

| width=&quot;40%&quot; style=&quot;vertical-align:top&quot; |

&lt;!-- Aktuelt --&gt;
&lt;div style=&quot;margin:0 0 0 0; border:2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfdfef; text-align:left;&quot; id=&quot;aktuelt&quot;&gt;

==== Aktuelt ====
&lt;div style=&quot;font-size:small&quot; class=&quot;innhold&quot;&gt;
* Vi jobber med å overføre artikler fra den nettbaserte læreboken om [[IKT i utdanning]] til Wikilæreboken i RLE. 
&lt;/div&gt;
&lt;/div&gt;

&lt;!-- I dag --&gt;
&lt;div style=&quot;margin:10px 0 0 0;  border:2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#efefdf; text-align:left;&quot;&gt;

====Siste nytt fra læreboken====
&lt;div style=&quot;font-size:small; margin-left:1em;&quot;&gt;
[[Fil:Islam-symbol.gif|100x125px|right|border|Islams symbol]]
* Det er siden om [[Islam for elever frem til 7.årstrinn]] som det er blitt jobbet mest med. Målet er at den skal kunne være eksemplarisk i forhold til videreutvikling av de andre sidene. [[Bruker:Rudolpho|Rudolpho]] ([[Brukerdiskusjon:Rudolpho|diskusjon]]) 25. jun 2010 kl. 10:56 (CEST)
&lt;/div&gt;&lt;/div&gt;
&lt;!-- Gode sider --&gt;
&lt;div style=&quot;margin: 10px 0 0 0; border:2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#efdfdf; text-align:left; margin-top:10px;&quot;&gt;

====Artikler som nylig er oppdatert====
[[Fil:Buddha with transparent background.png|thumb|middle|100x125px|border|Buddha statue]]
&lt;div style=&quot;font-size:small&quot;&gt;
* [[Undervisningsopplegg om Gudshus eller helligdommer i de fem verdensreligionene]]
* [[Bildesamlinger]]

&lt;/div&gt;
&lt;div align=&quot;right&quot;&gt;&lt;small&gt;'''Flere [[nyligproduserte artikler]]'''&lt;/small&gt;&lt;/div&gt;
&lt;/div&gt;

&lt;!-- Visste du at --&gt;
&lt;div style=&quot;margin: 10px 0 0 0; border:2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfefdf; &quot;&gt;

====Visste du at ...====
&lt;div style=&quot;font-size:small&quot;&gt;
*...det finnes mange [[Bildegalleri om Hinduismen|guder]] i hinduismen?
*...det finnes mange flotte [[Kirkebygg|kirkebygg]]
&lt;/div&gt;
&lt;div align=&quot;right&quot;&gt;&lt;small&gt;Videoressursene ovenfor er hentet fra noen av '''[[Spesial:Newpages|de nyeste artiklene]]''' våre.&lt;/small&gt;&lt;/div&gt;
&lt;/div&gt;


&lt;!-- Se også andre wikilærebøker --&gt;
&lt;div style=&quot;margin:0 0 0 0; border:2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfdfef; text-align:left;&quot; id=&quot;aktuelt&quot;&gt;

==== Se også andre wikilærebøker ====
&lt;div style=&quot;font-size:small&quot; class=&quot;innhold&quot;&gt;
* [[Naturfag|Wikilæreboken i naturfag]]
* [[Religion, livssyn og etikk|Wikilæreboken i religion,livssyn og etikk]]
* [[Lærebok i musikk for skolen|Wikilæreboken i musikk]]
* [[Lærebok i matematikk for skolen|Wikilæreboken i matematikk]]
* [[Wikilæreboken i samfunnsfag|Wikilæreboken i samfunnsfag]]
* [[Lærebok i kroppsøving|Wikilæreboken i kroppsøving]]
* [[Lærebok i norsk|Wikilæreboken i norsk]]
* [[Lærebok i mat og helse|Wikilæreboken i mat og helse]]
&lt;/div&gt;
&lt;/div&gt;
[[Kategori:Boktitler]]</text>
      <sha1>h3ryr2sannzigspnjaaxb3xlavlvfks</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Videoressurser om islam for elever frem til 7.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4937</id>
    <revision>
      <id>43819</id>
      <parentid>39295</parentid>
      <timestamp>2021-02-13T18:00:50Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>{{ukategorisert}}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2589" xml:space="preserve">&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#efefdf; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt; &lt;small&gt; Du er her: Wikilæreboken i [[Religion, livssyn og etikk]] &gt; [[Islam for elever frem til 7.årstrinn]] &gt; [[Videoressurser om islam for elever frem til 7.årstrinn | Videoressurser]] &lt;/small&gt; &lt;/div&gt; &lt;/div&gt;
&lt;br /&gt;

{{ukategorisert}}

''Målet for opplæringen er at eleven skal kunne:''       [[Fil:Islam-symbol.gif|thumb|right|Islams symbol]]
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfdfef; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt;
*7.1 - ''forklare hva Koranen og hadith er og samtale om sentrale islamske fortellinger.''
*7.2 - ''samtale om islam, islamsk livstolkning og etikk med vekt på gudsbilde, menneskesyn.'' 
*7.3 - ''trosartiklene, de fem søyler, utvalgte tekster og aktuelle etiske utfordringer.''
*7.4 - ''forklare utgangspunket for islamsk tidsregning, og beskrive islamske høytider, ritualer og musikk.''
*7.5 - ''beskrive moskeen og reflektere over dens betydning og bruk, og nytte digitale verktøy til å søke informasjon og lage presentasjoner.''
&lt;/div&gt;
&lt;/div&gt;

{| class=&quot;wikitable&quot; border=&quot;1&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
|- valign=&quot;top&quot;
!''' Tema'''
!'''Handlingen'''
!''' Serie,tittel,Produsent'''
!''' Aktuell tidssekvens, total varighet'''
!''' Relevans for kompetansemål'''
|-
| [http://www.youtube.com/watch?v=O4UIEPcxRd0&amp;feature=related Pilgrimsreise til Mekka]
| lysbildefilmen er fra Mekka.Den illustrerer målet for pilgrimsreisen, som er en av de fem søylene i islam. 
| Youtube
| Lengde: 3:13.
|
|-
| [http://www.youtube.com/watch?v=D9Z5wZvjpk0&amp;feature=related Arkitektur og kunst i Islam] 
| I videoen får vi se mange eksempler på arkitektur og kunst innenfor islam. 
| Youtube
| Lengde: 4:51 
|
|-
| [http://www.youtube.com/watch?v=PRm2rqMJ5yo&amp;feature=related Faste] 
| I dette videoklippetforklarer en ung svensk muslim forklarer hvorfor og hvordan han faster. 
| Youtube
| Lengde:2:18 
|
|-
| [http://www.youtube.com/watch?v=DaKb2zX1QBs Forberedelse til bønn] 
| Dette er en film som viser hvordan man skal forberede kroppen før bønnen. Vi ser en mann som vasker hender, armer, ansikt og føtter. 
| Youtube
| Lengde: 4:23 
| 7.3 og 7.4
|-
| [http://www.youtube.com/watch?v=DPDR0ZMwSag&amp;feature=related bildemontasje fra holi-festivalen i India]. 
| Den er fin å vise i tillegg til innslaget fra BBC, fordi disse bildene viser enda mer. Mange fine bilder man bare kan fryde seg over! Dette er om Hinduismen, ikke Islam
| Youtube
| Lengde: 2:37
|
|-
|}</text>
      <sha1>bwiojoa3yg8wag91gvrfis9zelu2nzk</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Shanel</title>
    <ns>2</ns>
    <id>4938</id>
    <revision>
      <id>22920</id>
      <timestamp>2011-02-23T04:31:48Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Pathoschild</username>
        <id>355</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>global user pages ([[m:User:Pathoschild/Scripts/Synchbot|requested by user]])♥</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="213" xml:space="preserve">Hello! My name is Shanel Kalicharan. My edits on this wiki are mostly part of my [[m:steward|steward work]]. If you have any comments or questions, please let me know on [[m:User talk:Shanel|my global talk page]]!</text>
      <sha1>539e2stnb09ajwpzc24v9hl0lll9mz2</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Religion, livssyn og etikk/Kristendommen for elever frem til 7.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4939</id>
    <revision>
      <id>42227</id>
      <parentid>23277</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T05:39:11Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Kristendommen for elever frem til 7.årstrinn]] til [[Religion, livssyn og etikk/Kristendommen for elever frem til 7.årstrinn]]: Religion, livssyn og etikk/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2580" xml:space="preserve">&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#efefdf; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt; &lt;small&gt; Du er her: Wikilæreboken i [[Religion, livssyn og etikk]] &gt; [[Kristendommen for elever frem til 7.årstrinn]] &lt;/small&gt; &lt;/div&gt; &lt;/div&gt;
&lt;br /&gt;

''Målet for opplæringen er at eleven skal kunne:''
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfdfef; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt;
*7.1 - forklare Bibelens oppbygning, finne fram i bibelske tekster og reflektere over forholdet mellom Bibelen og språk og kultur
*7.2 - gjøre rede for sentrale fortellinger fra Det gamle testamente fra fedrehistorien til profetene
*7.3 - gjøre rede for sentrale fortellinger fra Det nye testamente fra Jesus til Paulus
*7.4 - fortelle om sentrale hendelser og personer fra kristendommens historie fra urmenigheten til reformasjonstiden
*7.5 - fortelle om sentrale hendelser og personer i kristendommens historie i Norge fram til reformasjonen
*7.6 - beskrive hovedtrekk i samisk før-kristen religion og overgangen til kristendom
*7.7 - samtale om kristendom, kristen livstolkning og etikk med vekt på gudsbilde, menneskesyn, aktuelle etiske utfordringer og utvalgte kristne tekster
*7.8 - samtale om innholdet i de ti bud, Fadervår, den apostoliske trosbekjennelse og noen sang- og salmetekster
*7.9 - forklare kristen tidsregning og kirkeårets gang, beskrive kristne høytider og sentrale ritualer
*7.10 - gjøre rede for kirkesamfunn som er representert i lokalmiljøet og distriktet
*7.12 - beskrive kirkebygget og andre kristne gudshus og reflektere over deres betydning og bruk, og nytte digitale verktøy til å søke informasjon og lage presentasjoner
*7.13 - presentere ulike uttrykk fra kunst og musikk knyttet til kristendommen
&lt;/div&gt;
&lt;/div&gt;

Her forsøker vi å systematisere og samle en liten bit av det mangfold av ressurser man kan finne på internett som kan være relevant for elever frem til 7.årstrinn:

* [[Videoressurser om kristendommen for elever frem til 7.årstrinn|Videoressurser]]
* [[Undervisningsopplegg om kristendommen for elever frem til 7.årstrinn|Undervisningsopplegg]]
* [[Tradisjonelle tekstressurser om kristendommen for elever frem til 7.årstrinn|Tradisjonelle tekstressurser]]
* [[Tester med spørsmål om kristendommen for elever frem til 7.årstrinn|Tester]]
* [[Eksempler på elevarbeid om kristendommen frem til 7.årstrinn|Eksempler på elevarbeid]]
* [[Bildesamlinger om kristendommen]]

[[Kategori:Kristendom]]
[[Kategori:7.årstrinn]]</text>
      <sha1>66g5qdljjxwdoi5k0lvnnf4laypx1gw</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Religion, livssyn og etikk/Jødedommen for elever frem til 7.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4940</id>
    <revision>
      <id>42233</id>
      <parentid>23878</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T05:39:55Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Jødedommen for elever frem til 7.årstrinn]] til [[Religion, livssyn og etikk/Jødedommen for elever frem til 7.årstrinn]]: Religion, livssyn og etikk/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2523" xml:space="preserve">&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#efefdf; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt; &lt;small&gt; Du er her: Wikilæreboken i [[Religion, livssyn og etikk]] &gt; [[Religion, livssyn og etikk for elever frem til 7.årstrinn]] &lt;/small&gt; &lt;/div&gt; &lt;/div&gt;
&lt;br /&gt;

''Målet for opplæringen er at eleven skal kunne:''                               [[Fil:Star_of_David.svg|thumb|right|Jødedommens symbol - Davidsstjernen]]

*''forklare hva Tanak, Tora og Talmud er og samtale om sentrale jødiske fortellinger''
*''forklare jødisk kalender og tidsregning og beskrive jødiske høytider og sentrale ritualer''
*''beskrive tempelet og synagogen og reflektere over deres betydning og bruk og nytte digitale verktøy til å søke informasjon og lage presentasjoner''&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;


[http://www.youtube.com/watch?v=fC-sxCJhmbk&amp;feature=related Dette] er en video som viser Toraen i forskjellige situasjoner og utgaver. Deler av denne kan være en fin introduksjon til undervisningen om Tanak, Tora og Talmud. Lengde: 6:17

[http://video.google.com/videoplay?docid=-3690738610467303145#n Dette] er en film om en jødisk gutts Bar Mitzva. Vi mener den illustrerer dette jødiske ritualet på en enkel og direkte måte. Lengde: 6:00

[http://www.youtube.com/watch?v=HBthec4v30Q&amp;feature=related Dette] er et meget godt videoklipp fra et jødisk bryllup. Her kan vi se noen av de tradisjonelle handlingene som er en del av den jødiske bryllupstradisjonen. Lengde: 6:08

[http://www.nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/568820 Her] er et nrk-program om den jødiske lysfesten Hanukka. Det første halvannet minuttet er fra en jødisk barnehage i Oslo der de markerer denne lysfesten. Resten av innslaget, de siste 6 minuttene, lager Wenche Murad fra Det Mosaiske Trossamfunnet jødiske latkes(potetpannekaker) og forteller om bakgrunnen for feiringen. Lengde: 7:39

[http://www.youtube.com/watch?v=sU1Edm8rNcM Denne] videoen viser en flott synagoge i New York, Bialystoker Synagoge. Man kan her stoppe videoen underveis for å peke ut forskjellige interiørmessige detaljer i synagogen. For eksempel ved 0:46 hvor man får et flott oversiktsbilde av Hekhal, Toraskapet. Lengde: 1:34

[http://www.nrk.no/skole/artikkeldetalj?article=oid:T130599577#%2Fskole%2Fklippdetalj%3Ftopic%3Dnrk%3Aklipp%2F693271 I] denne videoen møter vi skeptiker og ateist Are Sende Osen som tilbringer en uke sammen med en jødisk familie. Underveis får man høre og lære om jødisk praksis og tro. Lengde 27:52</text>
      <sha1>b2x9p0grvnuevcwguovaggkcuda0a1w</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Religion, livssyn og etikk/Buddhismen for elever frem til 7.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4941</id>
    <revision>
      <id>42245</id>
      <parentid>35853</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T05:40:46Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Buddhismen for elever frem til 7.årstrinn]] til [[Religion, livssyn og etikk/Buddhismen for elever frem til 7.årstrinn]]: Religion, livssyn og etikk/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1824" xml:space="preserve">&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#efefdf; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt; &lt;small&gt; Du er her: Wikilæreboken i [[Religion, livssyn og etikk]] &gt; [[Religion, livssyn og etikk for elever frem til 7.årstrinn]] &lt;/small&gt; &lt;/div&gt; &lt;/div&gt;
&lt;br /&gt;

''Målet for opplæringen er at eleven skal kunne:''   [[Fil:Buddhism_School_of_Watkungtaphao_-symbol.png|thumb|right|Buddhismens symbol - Hjulet]]

*''beskrive tempelet og klosteret og reflektere over deres betydning og bruk og nytte digitale verktøy til å søke informasjon og lage presentasjoner''
*''presentere ulike uttrykk fra kunst og musikk knyttet til buddhismen''
*''samtale om buddhisme, buddhistisk livstolkning og etikk med vekt på Buddha, synet på tilværelsen, menneskesyn, læren, ordenssamfunnet, aktuelle etiske utfordringer og utvalgte tekster''&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;


[http://www.youtube.com/watch?v=V35UUVs5t60&amp;feature=player_embedded Dette] er en visuelt vakker film som kan fungere fint som en introduksjon eller avslutning av arbeidet med Buddhismen. Lengde: 4:48.

[http://www.nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/305182 Dette] er en film som viser tempel og tempelliv i Laos. Den kan brukes i arbeidet med begge de ovenstående kunnskapsmålene da den både viser templer og religiøs kunst. I tillegg gir de norske kommentarene elevene et innblikk i templenes religiøse betydning. Lengde:4:14.

[http://www.youtube.com/watch?v=BTKJiP_bdbE&amp;feature=player_embedded# Denne] filmen viser vakker buddhistisk dans. Koreografien og synkroniseringen som danserne får til her er helt utrolig. Lengde: 5:57.

[http://www.nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/693272 Denne] videoen viser hverdagslivet til en buddhistisk familie. Underveis får vi høre om buddhistisk tro og praksis. Lengde: 27:30</text>
      <sha1>bl3i6x47ixvtch6e222rz7zhn69ux2h</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Religion, livssyn og etikk/Kunst, arkitektur og musikk innenfor ulike religioner for elever frem til 10.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4942</id>
    <revision>
      <id>42259</id>
      <parentid>22960</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T05:42:07Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Kunst, arkitektur og musikk innenfor ulike religioner for elever frem til 10.årstrinn]] til [[Religion, livssyn og etikk/Kunst, arkitektur og musikk innenfor ulike religioner for elever frem til 10.årstrinn]]: Religion, livssyn og etikk/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1381" xml:space="preserve">&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#efefdf; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt; &lt;small&gt; Du er her: Wikilæreboken i [[Religion, livssyn og etikk]] &gt; [[Religion, livssyn og etikk for elever frem til 10.årstrinn]] &gt; [[Islam for elever frem til 10.årstrinn]]&lt;/small&gt; &lt;/div&gt; &lt;/div&gt;
&lt;br /&gt;

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
*''beskrive og reflektere over særtrekk ved kunst, arkitektur og musikk knyttet til islam, kristendommen, jødedommen, hinduismen og buddhismen.''

Kunst i ulike religioner kan uttrykkes på forskjellige måter, og kan gis uttrykk i malerier, skrift, skulpturer og arkitektur, som templer, kirker etc. Så lenge vi har hatt mennesker har kunsten gjenspeilet seg i deres historie.

* [[Kunst, arkitektur og musikk i islam for elever frem til 10.årstrinn|Kunst, arkitektur og musikk i islam]]
* [[Kunst, arkitektur og musikk i kristendommen for elever frem til 10.årstrinn|Kunst, arkitektur og musikk i kristendommen]]
* [[Kunst, arkitektur og musikk i jødedommen for elever frem til 10.årstrinn|Kunst, arkitektur og musikk i jødedommen]]
* [[Kunst, arkitektur og musikk i hinduismen for elever frem til 10.årstrinn|Kunst, arkitektur og musikk i hinduismen]]
* [[Kunst, arkitektur og musikk i buddhismen for elever frem til 10.årstrinn|Kunst, arkitektur og musikk i buddhismen]]</text>
      <sha1>auh3iewcq5kc7vb5ll187crg07cgj92</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Religion, livssyn og etikk/Kunst, arkitektur og musikk i islam for elever frem til 10.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4943</id>
    <revision>
      <id>42269</id>
      <parentid>35767</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T05:43:37Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Kunst, arkitektur og musikk i islam for elever frem til 10.årstrinn]] til [[Religion, livssyn og etikk/Kunst, arkitektur og musikk i islam for elever frem til 10.årstrinn]]: Religion, livssyn og etikk/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1620" xml:space="preserve">Her forsøker vi å systematisere og samle det mangfold av ressurser man kan finne på internett for elever om kunst, arkitektur og musikk i islam for elever frem til 10.årstrinn

* [[Videoressurser om kunst, arkitektur og musikk i islam for elever frem til 10.årstrinn|Videoressurser]]
* [[Undervisningsopplegg om kunst, arkitektur og musikk i islam for elever frem til 10.årstrinn|Undervisningsopplegg]]
* [[Tradisjonelle tekstressurser om kunst, arkitektur og musikk i islam for elever frem til 10.årstrinn|Tradisjonelle tekstressurser]]
* [[Tester med spørsmål om kunst, arkitektur og musikk i islam for elever frem til 10.årstrinn|Tester]]
* [[Eksempler på elevarbeid om kunst, arkitektur og musikk i islam for elever frem til 10.årstrinn|Eksempler på elevarbeid]]
* [[Bildesamlinger om islam]] 


[[Fil:Koran_cover_calligraphy_-_smaller.jpg|thumb|right| Koranen med kalligrafi]]
Enkelte [http://no.wikipedia.org/wiki/Hadith hadither] forbyr bruk av bilder. Det sies at når dommedag kommer vil den som har laget bilder av ting med sjel, få i oppgave å få liv i disse bildene. I islam brukes ofte kalligrafi som kunst uttrykk. Ornamentikk og geometriske figurer i ulike sammensetninger er også brukt gjennom hele islams historie. Bildeforbudet har ikke alltid vært like strengt, det er heller ikke like strengt innenfor de forskjellige retningene. Når man underviser må man være forsiktig med å bruke gudsbilder innenfor islam, det samme gjelder også om elevene skal tegne fra koranen eller islams historie.


[[Kategori:kunst, arkitektur og musikk]]
[[Kategori:10.årstrinn]]
[[Kategori:Islam]]</text>
      <sha1>3bsdw1nga4sx7cdev1phx4duv0asq5r</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kunst, arkitektur og musikk i buddhismen for elever frem til 10.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4944</id>
    <revision>
      <id>43674</id>
      <parentid>39158</parentid>
      <timestamp>2021-02-12T22:24:25Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>{{ukategorisert}}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="458" xml:space="preserve">{{ukategorisert}}
[[Fil:Buddha_with_transparent_background.png|thumb|right| Buddha-statue]]
Buddhistisk kunst skal peke frem mot nirvana, og fungerer som et hjelpemiddel i meditasjonen. Harmoni og tidløshet er derfor viktig i buddhistisk kunst. Se dette [http://www.youtube.com/watch?v=TapLyhvR2m0 klippet] og legg merke til det. 
Ulike skulpturer, bygninger og fremstillinger av Buddha kan du se [http://www.youtube.com/watch?v=AKVK8UP8cP0 her]&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;</text>
      <sha1>hgn2pjtxleg4osdrnhwuncku1272c6j</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kunst, arkitektur og musikk i hinduismen for elever frem til 10.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4945</id>
    <revision>
      <id>43675</id>
      <parentid>39614</parentid>
      <timestamp>2021-02-12T22:24:40Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>{{ukategorisert}}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="559" xml:space="preserve">{{ukategorisert}}
[[Fil:Kali_002.jpg|thumb|right|Hinduguden Kali]]
Den hinduistiske [http://www.youtube.com/watch?v=oQ0WyisIeqg kunstverdenen] er rik og variert. Det finnes masse skulpturer og bilder fra ulike epoker rundt omkring på forsjellige museer i hele verden. De gamle [http://www.youtube.com/watch?v=wx8x94kileM steintemplene] i India er dekorert med malerier hvor man ofte kan lese bestemte historier ut ifra bildene.  Gudene kan fremstilles som menneskeskikkelser, eller i symbolsk form. Ofte er kunsten fargesprakende og plakataktig. &lt;br /&gt;&lt;br /&gt;</text>
      <sha1>o2kf21fgs00y0zsup48qsdxf19b9927</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kunst, arkitektur og musikk i jødedommen for elever frem til 10.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4946</id>
    <revision>
      <id>43676</id>
      <parentid>39260</parentid>
      <timestamp>2021-02-12T22:24:56Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>{{ukategorisert}}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2761" xml:space="preserve">{{ukategorisert}} 
Bibelens forbud mot bilder av dyr og mennesker har virket hemmede på jødisk billedkunst. Jødisk kunst eksisterte alt i bibelsk tid, således kunsthåndverk i fangenskapet i Egypt. Etter hvert ble det gjort forskjell på malerkunst (tegning) og plastisk utforming, som kunne tjene til hedensk religiøs dyrkelse. Konger og keisere ble ikke avbildet på jødiske mynter.

Fra de første århundrene etter ødeleggelsen av tempelet merkes sporene av fremmed påvirkning: Gravstedene i Kedrondalen, synagogen i Kapernaum, freskene i Dura-Europos-synagogen i Syria fra 200-tallet i hellenistisk stil med scener fra bibelhistorien, og mosaikken i Bet-Alfa-synagogen ved Gilboafjellet (500-tallet). Fra 600-tallet stammer et mosaikkgulv i en synagoge i Jeriko.

Fra slutten av middelalderen og fremover finnes praktfulle illustrasjoner til religiøse bøker og dokumenter. En rekke sakrale gjenstander ble fremstilt i metall eller av stoffer. Gravlundskunsten utviklet seg sterkt etter renessansen med bl.a. bibelske relieffer.

Fra 1700-tallet ble motstanden mot billedfremstilling mindre, bl.a. fordi kristne religiøse motiver ikke lenger dominerte kunsten. Av jødiske malere omkring år 1800 kan nevnes brødrene Henschel i Tyskland, Salomon Jomtov Bennet og Charles Towne i Storbritannia; senere på 1800-tallet virket Moritz Daniel Oppenheim (Tyskland), i Italia Vito d'Ancona og Serafino da Tivoli, og i Storbritannia Alexander Hart, Abraham og Simeon Solomon og impresjonisten Sir William Rothenstein. Andre fremtredende impresjonister var franskmannen Camille Pissaro, svensken Ernst Josephson, nederlenderen Isaac Israel og i Tyskland Max Liebermann, som i likhet med andre jødiske malere ble utsatt for kraftig antisemittisk motstand.

Motstanden mot den påståtte radikale tendens hos jødiske kunstnere kulminerte i Hitler-Tysklands fordømmelse av «entartete Kunst». Motivene hos malerne var ofte jødiske miljøer, gamle synagoger som Altneuschul i Praha, fromme rabbinere, scener fra lærehuset og familielievet, og pogromer. I Storbritannia benyttet en rekke Whitechapelmalere jødiske motiver. Mange av malerne i Vest-Europa stammer fra Øst-Europa, således Marc Chagall, som ofte benyttet bibelske motiver. I etterkrigstiden har mange jødiske malere begynt å arbeide innenfor moderne kunstretninger. Kjente billedhuggere er Sir Jacob Epstein (Storbritannia), Jacques Lipchitz og William Zorach (USA).

Mange kunstnere omkom i konsentrasjonsleirene og gasskamrene. Noen av dem fikk tegnet i smug hva de opplevde. En rekke slike arbeider finnes i museer og institusjoner. Noen overlevende har senere brukt leirtilværelsen som motiv. Minnet om forfølgelsene er nedfelt i en rekke monumenter. – Se også Israel (kunst).</text>
      <sha1>avwiwteck5b6kn6sttanlbbis3rr9li</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Videoressurser om kunst, arkitektur og musikk i islam for elever frem til 10.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4947</id>
    <revision>
      <id>43824</id>
      <parentid>22951</parentid>
      <timestamp>2021-02-13T18:02:13Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>{{ukategorisert}}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="888" xml:space="preserve">{{ukategorisert}}
[[Fil:Koran_cover_calligraphy_-_smaller.jpg|thumb|right| Koranen med kalligrafi]]
Enkelte [http://no.wikipedia.org/wiki/Hadith hadither] forbyr bruk av bilder. Det sies at når dommedag kommer vil den som har laget bilder av ting med sjel, få i oppgave å få liv i disse bildene. I islam brukes ofte [http://www.youtube.com/watch?v=ZMknKcPKR_M kalligrafi] som kunst uttrykk. Ornamentikk og geometriske figurer i ulike sammensetninger er også brukt gjennom hele islams historie. Bildeforbudet har ikke alltid vært like strengt, det er heller ikke like strengt innenfor de forskjellige retningene. Når man underviser må man være forsiktig med å bruke gudsbilder innenfor islam, det samme gjelder også om elevene skal tegne fra koranen eller islams historie. I [http://www.youtube.com/watch?v=PKh8fdrXjFQ denne] videoen kan du se litt av den islamske arkitekturen.</text>
      <sha1>4l1ehldnnxeuy1juz3hbxm2ngtz6vao</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Religion, livssyn og etikk/Islam for elever frem til 10.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4948</id>
    <revision>
      <id>43108</id>
      <parentid>42221</parentid>
      <timestamp>2021-02-09T21:49:50Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Lnkfx</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1850" xml:space="preserve">&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#efefdf; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt; &lt;small&gt; Du er her: Wikilæreboken i [[Religion, livssyn og etikk]] &gt; [[Islam for elever frem til 10.årstrinn]] &lt;/small&gt; &lt;/div&gt; &lt;/div&gt;
&lt;br /&gt;

Dette hovedområdet dreier seg om å få kunnskap om de ulike store religionene.

Mål for opplæringen i forhold til islam er at eleven etter 10.årstrinn skal kunne

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfdfef; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt;
* 10.1 - forklare særpreget ved islam og islamsk tro som livstolkning i forhold til andre tradisjoner: likhetstrekk og grunnleggende forskjeller
* 10.2 - drøfte utvalgte tekster fra islamsk skrifttradisjon
* 10.3 - innhente digital informasjon om og presentere aktuelle spørsmål som opptar mange muslimer
* 10.4 - gi en oversikt over mangfoldet i islam, viktige historiske hendelser og islams stilling i Norge og verden i dag
* 10.5 - beskrive og reflektere over særtrekk ved kunst, arkitektur og musikk knyttet til islam
&lt;/div&gt;
&lt;/div&gt;

Her forsøker vi å systematisere og samle en liten bit av det mangfold av ressurser man kan finne på internett som kan være relevant for elever frem til 10.årstrinn:

* [[Religion, livssyn og etikk/Videoressurser om islam for elever frem til 10.årstrinn|Videoressurser]]
* [[Undervisningsopplegg om islam for elever frem til 10.årstrinn|Undervisningsopplegg]]
* [[Tradisjonelle tekstressurser om islam for elever frem til 10.årstrinn|Tradisjonelle tekstressurser]]
* [[Tester med spørsmål om islam for elever frem til 10.årstrinn|Tester]]
* [[Eksempler på elevarbeid om islam frem til 10.årstrinn|Eksempler på elevarbeid]]
* [[Bildesamlinger om islam]]

[[Kategori:Islam]]
[[Kategori:10.årstrinn]]</text>
      <sha1>9yj6h2haa172at2171nl44256qjv73y</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kunst, arkitektur og musikk i kristendommen for elever frem til 10.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4949</id>
    <revision>
      <id>43677</id>
      <parentid>28019</parentid>
      <timestamp>2021-02-12T22:25:10Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>{{ukategorisert}}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="895" xml:space="preserve">{{ukategorisert}} 
Her forsøker vi å systematisere og samle det mangfold av ressurser man kan finne på internett for elever om kunst, arkitektur og musikk innenfor kristendommen for elever frem til 10.årstrinn

* [[Videoressurser om kunst, arkitektur og musikk i kristendommen for elever frem til 10.årstrinn|Videoressurser]]
* [[Undervisningsopplegg om kunst, arkitektur og musikk i kristendommen for elever frem til 10.årstrinn|Undervisningsopplegg]]
* [[Tradisjonelle tekstressurser om kunst, arkitektur og musikk i kristendommen for elever frem til 10.årstrinn|Tradisjonelle tekstressurser]]
* [[Tester med spørsmål om kunst, arkitektur og musikk i kristendommen for elever frem til 10.årstrinn|Tester]]
* [[Eksempler på elevarbeid om kunst, arkitektur og musikk i kristendommen for elever frem til 10.årstrinn|Eksempler på elevarbeid]]
* [[Bildesamlinger om kristendommen]]
...</text>
      <sha1>c0884xsu99m0h742qgogtn8mbjhkyi9</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Religion, livssyn og etikk/Undervisningsopplegg om Gudshus eller helligdommer i de fem verdensreligionene</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4950</id>
    <revision>
      <id>42271</id>
      <parentid>22964</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T05:44:19Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Undervisningsopplegg om Gudshus eller helligdommer i de fem verdensreligionene]] til [[Religion, livssyn og etikk/Undervisningsopplegg om Gudshus eller helligdommer i de fem verdensreligionene]]: Religion, livssyn og etikk/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="4154" xml:space="preserve">
Som vi ser av kompetansemålene etter 7. trinn, skal elevene kunne beskrive gudshusene eller helligdommene til de fem store verdensreligionene; [[:w:kristendommen|kristendommen]], [[:w:jødedommen|jødedommen]], [[:w:islam|islam]], [[:w:hinduismen|hinduismen]] og [[:w:buddhismen|buddhismen]]. Det presiseres at elevene skal benytte digitale verktøy for å skaffe informasjon og til å presentere de ulike bygningene og bruken av dem.

Her finnes det mye informasjon tilgjengelig på Internett. Dersom man søker på [[:w:kirke|kirke]], [[:w:synagoge|synagoge]], [[:w:tempel|tempel]] eller [[:w:kloster|kloster]], kan man finne sider med mye relevant informasjon. Ved å søke på de ulike religionene, vil man også få opplysninger om denne religionens helligdommer. Man kan videre finne ut hvordan de ulike helligdommene blir brukt og hvilke aktiviteter som foregår der.

Kunnskapsløftet sier ikke noe om hvilket trinn elevene skal tilegne seg denne kunnskapen på. Det avhenger av den lokale læreplanen om de plasserer det på femte, sjette eller sjuende årstrinn. Rent praktisk ville jeg dele klassen i grupper på to eller tre elever. Det er viktig at alle på gruppa veit hva de skal gjøre. 

Under kompetansemål for kristendommen står det at de skal beskrive kirkebygget og andre kristne gudshus. Da kan en gruppe ta for seg statskirken, en annen den katolske kirke mens en tredje gruppe tar for seg bedehuskulturen. Jødedommen kan ha både tempel og synagoge og i buddhismen finner vi tempel og kloster. Hvis det er mange nok grupper, kan de få hver sine type bygninger å utforske.

&lt;gallery&gt;
Image:Ottestad kirke.jpg|Kirke
Image:nallur.jpg|Hindutempel
Image:synagogue.jpg|Synagoge
Image:Borobudur-perfect-buddha.jpg|Buddha med tempel i bakgrunnen
Image:Moske Urtegata Oslo.jpg|Moske
&lt;/gallery&gt;


Hva skal elevene finne ut:&lt;br /&gt;
*Beskrive helligdommen. Her kan de finne bilder og beskrivelser av bygningen. Kanskje er det bestemte regler for hvordan bygningen er utformet.&lt;br /&gt;
*Er det forskjeller i byggestil i ulike land?&lt;br /&gt;
*Hvor gamle er de eldste helligdommene som fortsatt finnes?&lt;br /&gt;
*Hva brukes bygningene til? Hva slags aktiviteter foregår der?&lt;br /&gt;

Det står videre i læreplanen at elevene skal bruke digitale verktøy til å presentere den informasjonen de har innhentet. [[:w:PowerPoint|PowerPoint]] er et program som egner seg godt til slik presentasjon. Dersom elevene har kunnskap om å utvikle hjemmeside med for eksempel [[:w:FrontPage|FrontPage]] eller de ønsker å skrive blogg eller har lært [[:w:Pageflakes|Pageflakes]], bør de få anledning til å presentere prosjektet sitt ved hjelp av disse presentasjonsformene. Hvis elevene mestrer programmene, bør de ikke hindres i å ta dem i bruk selv om læreren ikke mestrer det fullt ut.


== Relevans for læreplanen ==

Mål for opplæringa etter 7. årstrinn er at eleven skal kunne:&lt;br /&gt; 

Kristendommen:&lt;br /&gt;

* beskrive kirkebygget og andre kristne gudshus og reflektere over deres betydning og bruk, og nytte digitale verktøy til å søke informasjon og lage presentasjoner

Jødedommen:&lt;br /&gt;

*beskrive tempelet og synagogen og reflektere over deres betydning og bruk og nytte digitale verktøy til å søke informasjon og lage presentasjoner

Hinduismen:&lt;br /&gt;

*beskrive tempelet og reflektere over dets betydning og bruk og nytte digitale verktøy til å søke informasjon og lage presentasjoner

Buddhisme:&lt;br /&gt;

*beskrive tempelet og klosteret og reflektere over deres betydning og bruk og nytte digitale verktøy til å søke informasjon og lage presentasjoner&lt;br /&gt;


== Eksterne lenker som kan være til god hjelp for elevene ==

*En oversikt over norske kirker[http://www.artemisia.no/arc/historisk/kirker.html]
*En side som forteller om moskeer [http://www.islam.no/newsite/content/default.asp?Action=Articles&amp;nTopPage=3]
*Her er en side som forteller om synagogen [http://safon.org/nn/index.php/Kva_er_ein_synagoge]
*Dette er en side om buddhismen og tempelets stilling [http://www.daria.no/skole/?tekst=6113]
*Her kan du få opplysninger om hinduenes tempel[http://www.oslo-katedral.vgs.no/religion/religion.php?id=hinduismen]</text>
      <sha1>7trpgmu6k4qgnv0zq9dnfwwyrtw0hpj</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Religion, livssyn og etikk/Undervisningsopplegg om religion, livssyn og etikk for elever frem til 7.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4951</id>
    <revision>
      <id>42261</id>
      <parentid>23873</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T05:42:28Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Undervisningsopplegg om religion, livssyn og etikk for elever frem til 7.årstrinn]] til [[Religion, livssyn og etikk/Undervisningsopplegg om religion, livssyn og etikk for elever frem til 7.årstrinn]]: Religion, livssyn og etikk/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="790" xml:space="preserve">* [[Undervisningsopplegg om Gudshus eller helligdommer i de fem verdensreligionene]]

==Tekstressurs RLE - Filosofi og etikk==
[http://www.fn.no/Skole/Undervisningsopplegg/RLE/Filosofi-og-etikk-etter-7.trinn RLE, Filosofi og etikk]

[http://www.fn.no/ FN] Dette er en flott side som det er lett å orientere seg på. Siden er delt opp i flere faner med gode beskrivelser. Trykker man på fanen skole kommer det flere valgmuligheter opp. Her velger underfanen, undervisningsopplegg, og kommer til flere valgmulighter.  Trykk for eksempel på, RLE, så viser siden noen kompetansemål i RLE. Klikk på ønsket kompetansemål for å finne oppgaver som dekker dette målet i læreplanen.

* forklare viktige deler av FNs verdenserklæring om menneskerettigheter og samtale om betydningen av dem</text>
      <sha1>tmq3dyh4ud9anbd6b3w6bg5kld2ue8y</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Religion, livssyn og etikk/Undervisningsopplegg om religion, livssyn og etikk for elever frem til 10.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4952</id>
    <revision>
      <id>42263</id>
      <parentid>22969</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T05:42:46Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Undervisningsopplegg om religion, livssyn og etikk for elever frem til 10.årstrinn]] til [[Religion, livssyn og etikk/Undervisningsopplegg om religion, livssyn og etikk for elever frem til 10.årstrinn]]: Religion, livssyn og etikk/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="160" xml:space="preserve">

* Undervisningsopplegg om [[Undervisningsopplegg om frigjøringsteologi i Latin-Amerika for elever frem til 10.årstrinn|frigjøringsteologi i Latin-Amerika]]</text>
      <sha1>2jiwr4w14m5upyym6wxbfsjos57aloe</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Undervisningsopplegg om frigjøringsteologi i Latin-Amerika for elever frem til 10.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4953</id>
    <revision>
      <id>43790</id>
      <parentid>22970</parentid>
      <timestamp>2021-02-13T17:51:09Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>{{ukategorisert}}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="4995" xml:space="preserve">{{ukategorisert}}
[[File:book icoline.svg|thumb|Kunnskapsløftet]]
*''elevene skal kunne utforske kristendommens stilling og særpreg i et land utenfor Europa og drøfte spørsmål knyttet til kristen misjon, humanitært arbeid og økumenisk virksomhet''
*''elevene skal kunne beskrive og reflektere over særtrekk ved kunst, arkitektur og musikk knyttet til kristendommen''
*''elevene skal kunne innhente digital informasjon om og presentere aktuelle spørsmål som opptar mange kristne, jøder, muslimer, hinduer og buddhister''
*''elevene skal kunne utforske religioners stilling og særpreg i et land utenfor Europa med og uten digitale verktøy''
*''elevene skal kunne drøfte verdivalg og aktuelle temaer i samfunnet lokalt og globalt: sosialt og økologisk ansvar, teknologiske utfordringer, fredsarbeid og demokrati''
*''elevene skal kunne reflektere over etiske spørsmål knyttet til mellommenneskelige relasjoner, familie og venner, samliv, heterofili og homofili, ungdomskultur og kroppskultur''

== Undervisningsopplegg om frigjøringsteologi i Latin-Amerika ==

[[Bilde:South america es.svg|thumb|Latin-Amerika]]
[[Bilde:Mural Oscar Romero UES.jpg|thumb|Frigjøringsteologen Oscar Romero]]
[[Bilde:ErnestoCardenal.jpg|thumb|Frigjøringsteologen Ernesto Cardenal]]
[[:w:Latin-Amerika|Latin-Amerika]] består av mange land og situasjonene har ikke vært lik i alle disse landene, men de har mye til felles.


Etter 10. trinn skal elevene som vi ser av kompetansemålene, utforske kristendommens stilling og særpreg i et land utenfor Europa. Frigjøringsteologien i Latin-Amerika er et tema ikke så mange kjenner til. Dette er et emne jeg synes det egner seg godt å bruke digitale verktøy for å utforske. Lærebøkene er ofte for gamle til å fortelle hvordan situasjonen er i dag. Læreboka og Internett vil kunne utfylle hverandre på en god måte. Prosjektarbeid ville være godt egnet for å utforske dette temaet. En mulighet er å plukke ut noen land i Latin-Amerika, for eksempel [[:w:Brasil|Brasil]], [[:w:Uruguay|Uruguay]], [[:w:Colombia|Colombia]], [[:w:Guatemala|Guatemala]] og [[:w:Chile|Chile]]. Elevene kan deles i grupper og få tildelt et land de skal se nærmere på. 
Her er ulike spørsmål de bør finne svar på:&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;
*Hva er [[:w:frigjøringsteologi|frigjøringsteologi]]?
*Hvilke tekster i [[:w:Bibelen|Bibelen]] kan få mennesker til å ta opp kampen mot fattigdom og undertrykkelse?
*Hvordan har frigjøringsteologien utviklet seg i dette landet?
*Fortell om en eller flere kjente [[:w:frigjøringsteologer|frigjøringsteologer]] i dette landet?
*Hvordan har [[:w:Den katolske kirke|Den katolske kirke]] forholdt seg til frigjøringsteologien? Hvordan er situasjonen i dag?
*Hvordan er situasjonen til fattige i dag?
*Er det grupper i landet som blir undertrykt i dag?
*Hvilke ulike kirkesamfunn er representert i dette landet?
*Drives det [[:w:misjon|misjon]] og [[:w:humanitært arbeid|humanitært arbeid]]? I tilfelle av hvem?
*Hva er [[:w:økumenisk|økumenisk]] virksomhet? Kan du finne eksempler på slikt arbeid i ditt land?&lt;br /&gt;

Dette er en stor oppgave og den kan tenkes brukt i et tverrfaglig prosjekt sammen med musikk og kunst- og håndverk der man også kan ta med følgende oppgave:

*Finn eksempler på kunst, arkitektur og musikk som er knyttet til kristendommen i dette landet. &lt;br /&gt;


Elevene kan finne mye relevant informasjon på Internett. Wikipedia har en stor artikkel om frigjøringsteologi. Elevene kan også få hjelp til å finne navn på ulike frigjøringsteologer. Det finnes mye informasjon om mange av dem.
På NRK Nett-TV ligger opptak fra programmet [http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/320876 Det skjedde i de dager]. 
29.12.07 var [[:w:Erling Borgen|Erling Borgen]] gjest i studio og fortalte om sitt møte med ulike frigjøringsteologer i den tiden han var i Latin-Amerika.  Her kan elevene høre flere sterke historier. Han fortalte også om nordmannen [[:w:Petter Skauen|Petter Skauen]] som har arbeidet for [[:w:Kirkens Nødhjelp|Kirkens Nødhjelp]] i Guatemala. I fellesskap med indianerbefolkningen arbeider han for økt rettferdighet og fred. Erling Borgen og hans historier kan hjelpe elevene til å reflektere over situasjonen i Latin-Amerika. 
Elevene på ungdomstrinnet er ofte dyktige PC-brukere. Når de skal legge fram prosjektet sitt, bør de få anledning til å bruke fantasien og benytte programmer de liker å jobbe med. 
De kan lage [http://wordpress.com blogg-innlegg], lage [http://www.piczo.com/?cr=1 hjemmeside], bruke [http://www.pageflakes.com/ Pageflakes] eller det mer tradisjonelle PowerPoint-programmet.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;

==Eksterne lenker som kan være nyttig til prosjektet==
*[http://www.latin-amerikagruppene.no/ Latin-Amerikagruppene] Nordmenn som støtter arbeid i Latin-Amerika.

==Litteraturliste==

*[http://www.utdanningsdirektoratet.no/grep Læreplanverket for Kunnskapsløftet ]. 2006. Oslo, Utdanningsdirektoratet</text>
      <sha1>oscb7dqs8tnsxbwzo1ui185jpll7mi9</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Videoressurser om kropp og helse for elever frem til 10.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4954</id>
    <revision>
      <id>43822</id>
      <parentid>28959</parentid>
      <timestamp>2021-02-13T18:01:25Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>{{ukategorisert}}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="6578" xml:space="preserve">{{Wikilærebok i naturfag}}

{{ukategorisert}}

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
Innenfor området Kropp og helse skal elevene kunne:
*10.1 Drøfte problemstillinger knyttet til seksualitet, ulik seksuell orientering, prevensjon, abort og seksuelt overførbare infeksjoner
*10.2 Forklare hvordan kroppen beskytter seg mot sykdom
*10.3 Gjøre greie for hvordan bruk av rusmidler kan føre til helseskader og drøfte hvordan den enkelte og samfunnet kan forebygge helseskadene
&lt;/div&gt;


==Drøfte problemstillinger knyttet til seksualitet, ulik seksuell orientering, prevensjon, abort og seksuelt overførbare infeksjoner(10.1)==

===Pubertet===

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Tema, produsent og lengde: [http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/403355 Menstruasjon], (NRK), Ca. 5 min.
* Handlingen: Programmet Kroppen med Trond Viggo Torgersen er en klassiker fra tidligere år. I dette programmets fem første minutter gir han en grei forklaring på menstruasjon. Resten av programmet handler om forkjølelse og hvordan kroppen reagerer på bakterier og virus.
* Vurdering 1: Fint å forklare elevene temaet menstruasjon på en forståelig og grundig måte. Trond Viggo Torgersen forklarer emnet til barn i aldersgruppen 6-12 år slik at denne filmen for elever i 10 klasse blir for barnslig.
* Vurdering 2:
&lt;/div&gt;


===Seksualitet===

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Tema, produsent og lengde: [http://www.nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/346191 Prevensjon og kjønnssykdommer], NRK Skole (NRK), 4:09 min.
* Handlingen:
* Vurdering 1: En opplysningsfilm som gir god informasjon om hvilke prevensjonsmidler man kan bruke, og hvilke kjønnssykdommer man kan få. Viser også korte intervjuer med litt eldre ungdommer. Bør kanskje brukes i 10. klasse.
* Vurdering 2:
&lt;/div&gt;

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Tema, produsent og lengde: [http://www.nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/346192 Prevensjon], NRK Skole (NRK), 4:27 min.
* Handlingen:
* Vurdering:
&lt;/div&gt;

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Tema, produsent og lengde: [http://www.nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/628622 Homofili], NRK Skole (NRK), 0:52 min.
* Handlingen: Ut av skapet. En 16 år gammel jente forteller om da hun for første gang forteller familien sin at hun er lesbisk.
* Vurdering:
&lt;/div&gt;


==Forklare hvordan kroppen beskytter seg mot sykdom(10.2)==

===Kroppen===

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Tema, produsent og lengde: [http://milestep.no/?HovedMenyId=663&amp;Mode=Meny&amp;ThisMenyId=757&amp;UnderMenyId1=669&amp;UnderMenyId2=736&amp;UnderMenyId3=757 Immunforsvaret], Milestep, 3:04 min.
* Handlingen: Filmen gir en tydelig og god forklaring på hvordan kroppen beskytter seg sykdommer. Tekst og bilde sammen gir en god sammenheng. 
* Vurdering 1: Her har vi en lærerik video med gode illustrasjoner på hva det er som svekker immunforsvaret, vises i en 2D visualisering. Filmen passer godt til elever fra mellomtrinnet til ungdomstrinnet. Her brukes det en del vanskelige fremmedord som elevene ikke vil forstå med en gang. 
*Vurdering 2: Mangler henvisning til kompetansemål, men det står forklart. Mangler henvisning til hvor det var hentet fra. Meget gode bilder/illustrasjoner. Flott og rolig stemme. Gode fakta forklaringer. Mange vanskelige fremmedord. Er nok noe for vanskelig for 10.trinn. Men den viser tydelige og gode illustrasjoner.  Men man trenger nok å forklare en del fremmedord før filmen. Ikke en film man starter med som intro til temaet, men absolutt en film som bør vises under dette temaet.
* Vurdering 3: Jeg synes denne videoressursen er kjempe bra! Den er veldig informativ med fine illustrasjoner og har en passe varighet. Passer godt til 10. trinn. Kunne også ha vært aktuell for bruk i videregående. Noen vanskelige ord.
* Vurdering 4: 
&lt;/div&gt;


==Gjøre greie for hvordan bruk av rusmidler kan føre til helseskader og drøfte hvordan den enkelte og samfunnet kan forebygge helseskadene(10.3)==

===Alkohol og rusmidler===

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Tema, produsent og lengde: [http://www.youtube.com/watch?v=NzWWO2Ghw1g | Røyking 1], [http://www.youtube.com/watch?v=t693ZKuyzyQ&amp;feature=related | Røyking 2], [http://www.youtube.com/watch?v=c-qmX8vT-a0&amp;feature=related | Røyking 3], Norske myndigheter, 0:30 min.
* Handlingen: Dette er en antirøykekampanjefilm. Fin å bruke som en introduksjon om rusmiddeler for å vise hva som skjer i kroppen når en røyker. Viser hva som skjer i lungene. 
* Vurdering:
&lt;/div&gt;

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Tema, produsent og lengde: [http://www.youtube.com/watch?v=0L-dXLhj-u4 | Røyking], (Youtube), 6:26 min.
* Handlingen: Dette er en informasjonsfilm fra youtube. Filmen er på engelsk og viser hvordan lungene blir påvirket av røyk gjennom en enkel test og tegninger. Filmen trenger kanskje forklaring underveis, da den er på engelsk. Dette er noe som bør vurderes av hver enkelt lærer.
* Vurdering:
&lt;/div&gt;

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Tema, produsent og lengde: [http://www.youtube.com/watch?v=Uhv27EDf45U | Alkohol og rusmidler], (Youtube), 1:11 min.
* Handlingen: Denne filmen er en bildefortelling der det blir presentert ulike fakta om alkohol og rusmidler. Filmen kan være en fin oppstart til temaer som omfatter alkohol og rusmidler.
* Vurdering 1: Denne filmen på engelsk er tatt med fordi den gir et godt bilde av hva som skjer med lungene når du røyker. Filmen er også meget informativ.
&lt;/div&gt;
 

[[Kategori:Frem til 10.årstrinn]]
[[Kategori:Drøfte problemstillinger knyttet til seksualitet, ulik seksuell orientering, prevensjon, abort og seksuelt overførbare infeksjoner]]
[[Kategori:Forklare hvordan kroppen beskytter seg mot sykdom]]
[[Kategori:Gjøre greie for hvordan bruk av rusmidler kan føre til helseskader og drøfte hvordan den enkelte og samfunnet kan forebygge helseskadene]]</text>
      <sha1>q2jjxmska5dlicjnddd0m5t3it4j0uj</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Veiledning som refleksjon over handling</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4955</id>
    <revision>
      <id>43810</id>
      <parentid>40947</parentid>
      <timestamp>2021-02-13T17:58:06Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>{{ukategorisert}}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="8834" xml:space="preserve">{{Pedagogisk veiledning}}
{{ukategorisert}} 
I Norge er det i stor grad [[w:Gunnar Handal|Gunnar Handal]] og [[w:Per Lauvås|Per Lauvås]] som har utviklet ”handlings- og refleksjonsmodellen” eller ”veiledning som refleksjon over handling”. De viktigste bøkene er [http://www.nb.no/utlevering/contentview.jsf?urn=URN:NBN:no-nb_digibok_2008092604074 &quot;''På egne vilkår. En strategi for veiledning av lærere''&quot;] (1983) og [http://www.nb.no/utlevering/contentview.jsf?&amp;urn=URN:NBN:no-nb_digibok_2007110500028 &quot;''Veiledning og praktisk yrkesteori''&quot;] (1990)

== Bakgrunn for utvikling av modellen ==

Det synes å være bred enighet om at ”handlings- og refleksjonsmodellen” har vært den mest innflytelsesrike modellen og teorien innenfor pedagogisk veiledning i Norge siden 1980-årene. Gjennom den nasjonale rammeplanen for studier i veiledning ved norske høgskoler har denne modellen blitt retningsgivende for en generasjon norske veiledere (Skagen 2004:31). Ifølge Carson og Birkeland (2009) har denne modellen også stått svært sentralt i førskolelærerutdanningen siden tidlig på 1990-tallet.

Bakgrunnen for utviklingen av modellen var en økende kritikk rettet mot den sterke styringen som øvingslærerne hadde over lærerstudentenes praksis. Lærerstudentene måtte føye seg etter øvingslærernes ønsker fordi de satt med makten når de til slutt skulle sertifisere lærerkandidatene. Man mente derfor at lærerutdanningen primært bidro til å skape tilpasningsdyktige lærere (Skagen 2004:31).

På mange måter kan man si modellen ble utviklet som en motvekt mot mesterlæringen, som stod sentralt i lærerutdanningen til langt ut på 80-tallet. Det ligger som en forutsetning i mesterlæringen at mesterens arbeid er eksemplarisk og verd etterligning. Den riktige yrkesutøvelsen er forbildet (Carson og Birkeland: s.68).

== Hva kjennetegner denne veiledningen ==

”Handlings- og refleksjonsmodellen” ble opprinnelig rettet mot veiledning av undervisningsrelaterte temaer, ikke veiledning på skriving eller veiledning av elever. 

Veiledningens kjerne blir derfor å være en hjelp for den enkelte til å forstå bedre sin egen praksisteori, det vil si hvilke verdier, erfaringer og kunnskap som ligger bak det man gjør eller planlegger å gjøre. Målet er å skape større [[w:Bevissthet|bevissthet]] rundt verdigrunnlaget som ligger bak den kunnskap som man støtter seg til (styrke yrkesidentiteten).Veisøker kan få større innsikt i dette ved å måtte begrunne handlingene sine. Veiledningen konsentrerer seg om den teorien som ligger bak praksis. Ved å bli seg mer bevisst hva denne består av kan man utvikle kunnskapsbasen for handling. 

Fordi verdigrunnlaget i praksisteorien kan være motsetningsfylt blir det ekstra viktig å arbeide med bevisstgjøring av verdigrunnlaget og hvilken kunnskap man støtter seg til. Veiledningen kan være en hjelp til å avdekke motsetninger i kunnskapsbasen og verdiene. Spørsmål om hva man selv står for som yrkesutøver og hvilke verdier man bygger sine handlinger ut fra, kan bidra til å styrke yrkesidentiteten.

Veiledning trenger ikke bare være problematisk og vanskelig. Det vil også være en fordel å fokusere på det som man får til. Likevel viser det seg at veiledning i stor grad dreier seg om det som er problematisk (Carson og Birkeland 2009:72-75).

Det er mer fokus på planlagte, formaliserte veiledningssamtaler enn i mesterlæren som i større grad vektlegger uformell veiledning. Veiledningen må ta utgangspunkt i veisøker sitt veiledningsbehov. Det er derfor vanlig å be veisøker om å utforme et veiledningsgrunnlag. Dette er et notat som skal hjelpe både veileder og veisøker til å være forberedt til veiledningen. Veiledningen vil kunne variere avhengig av hvor lenge man har jobbet. Nyutdannete vil kunne ha behov for veiledning for å bli tydeligere på egen yrkesidentitet. Mer erfarne yrkesutøvere vil ha behov for veiledning for blant å motvirke stagnasjon og utbrenthet. 

Veiledningssamtalen bør fungere både som en støtte og utfordring. Her skiller de mellom dialog og diskurs. I dialogen blir ikke veisøkerens tanker og argumenter utfordret. Målet blir å ha det bra sammen og ha en god relasjon. Diskursen derimot defineres som en maktfri samtale mellom likverdige parter, der den enkeltes forståelse blir utfordret gjennom å prøve argumentene (Carson og Birkeland 2009:70).

=== Kjennetegn ved praksisteorien ===

* Praksisteorien er individuell. Hver enkelt av oss har som yrkesutøver ulik kunnskap, erfaringer og verdier. Praksisteorien vil være ulik fra person til person
* Praksisteorien er i endring gjennom hele livet fordi man får nye erfaringer hele tiden. Dette gjør at verdier kan endres, selv om det viser seg at verdier er mer motstandsdyktige mot endring enn kunnskap
* Alle har en praksisteori selv om en er ny i yrkeskonteksten.
* Praksisteorien er i stor grad ubevisst og vanskelig å sette ord på. De aller fleste er i liten grad klar over hvilke verdier som styrer deres egne handlinger.
* Praksisteorien er ofte usammenhengende, og verdiene kan stå i motsetning til hverandre.

(Carson og Birkeland 2009:72-73)

== Teoretiske inspirasjonskilder ==

Enhver veiledningstradisjon eller veiledningsmodell bygger på et menneskesyn, et læringssyn eller et kunnskapssyn. Handal og Lauvås sier imidlertid ikke så mye eksplisitt om det teoretiske grunnlaget for modellen de har utviklet. De betegner veiledningsstrategien som humanistisk og dialektisk. (wikipediakobling?). De ser dessuten ut til å være inspirert av flere ulike personer i utviklingen av handlings- og refleksjonsmodellen.

For det første var de inspirert av dansken Ole B. Thomsen som var opptatt av at lærerstudentene også skulle få være med å utvikle kriterier for god undervisning (Skagen 2004:32). Til grunn for dette lå det et syn på kvalitet i undervisningen som noe som det var vanskelig å definere på forhånd.

For det andre var ideen om en studentsentrert veiledning påvirket av Carl Rogers ideer om klientsentrert terapi (Skagen 2004:32). Inspirert av Rogers og filosofen Kierkegaard forfektet de det man kunne kalle en personsentrert dialogpedagogikk: I den første fasen i et veiledningsforløp må veilederen, som Kierkegaard sier, underordne seg den som veiledes. I første runde må det ikke være spørsmål om hva veileder mener man bør gjøre og ikke gjøre. Den andre vil trolig lete desperat etter signaler om hva ”veilederen synes”. Dette skal ikke veilederen stille opp på (Lauvås og Handal 2000:194 i Skagen 2004: 124). De mente imidlertid at veileder i midtfasen av veiledningen i større grad kunne stille krav kritisere og vurdere atferd.

* Også inspirert av Schön.

== Kritikk av modellen ==

* Skagen (2004) kritiserer handlings- og refleksjonsmodellen fordi han mener den eliminerer veilederen som faglig autoritet. Frykten for at studenter skal bli undertrykt av autoritære veiledere og øvingslærere. Autoritet finnes ikke, det er den saklige samtalen som skal ligge bak avgjørelser. Troen på dialog er sterk (Skagen, 2004: 124).

* Den beskrevne veilederrollen har allmenn gyldighet og man kan spørre seg om den spesifikke veiledningstilnærming i større grad må ta hensyn til individuelle forskjeller og ønsker eller de spesifikke oppgaver som veiledningen skal ta for seg.
 
* Den bygger på et utydelig teoretisk grunnlag.

* Ved i så stor grad å vektlegge betydningen av refleksjon kan handlingsperspektivet forsvinne noe. 

* Favoriserer veisøkere som er flinke til å formulere seg verbalt?

== Se også == 

Se også i følgende artikler for videre lesning i Wikipedia

'''Handlingsteorien til Argyris og Schøn'''
* [http://en.wikipedia.org/wiki/Donald_Sch%C3%B6n Donald Schön]
** [http://en.wikipedia.org/wiki/Reflective_practice Refleksiv praksis]
** [http://en.wikipedia.org/wiki/Experiential_learning Erfaringslæring]
* [http://en.wikipedia.org/wiki/Chris_Argyris Chris Argyris]

'''Klientsentret veiledning'''
* '''[[w:Carl Rogers|Carl Rogers]]''' &lt;small&gt;(Norsk wikipedia)(kort)&lt;/small&gt; 
* [http://en.wikipedia.org/wiki/Carl_Rogers Carl Rogers] &lt;small&gt;(Engelsk wikipedia)(omfattende)&lt;/small&gt; 
*[http://en.wikipedia.org/wiki/Student-centered_learning Elevsentrert læring]

== Kilder ==

* Handal, Gunnar og Per Lauvås (1983). ''På egne vilkår: en strategi for veiledning med lærere.'' Oslo: Cappelen. [http://www.nb.no/utlevering/contentview.jsf?urn=URN:NBN:no-nb_digibok_2008092604074 Revidert utgave fra 1999 er tilgjengelig i full versjon].
* Handal, Gunnar og Per Lauvås (1990). ''Veiledning og praktisk yrkesteori.'' Oslo: Cappelen. [http://www.nb.no/utlevering/contentview.jsf?&amp;urn=URN:NBN:no-nb_digibok_2007110500028 Hele boken elektronisk]

[[Kategori:Pedagogikk]]
[[Kategori:Pedagogisk veiledning]]</text>
      <sha1>ep0uifqobcxwpxnvs7mqcxtc49duvyh</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Praksisveilederen i skolen/En narrativ tilnærming til veiledning</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4956</id>
    <revision>
      <id>41806</id>
      <parentid>33163</parentid>
      <timestamp>2021-01-28T14:07:58Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[En narrativ tilnærming til veiledning]] til [[Praksisveilederen i skolen/En narrativ tilnærming til veiledning]]: kap i bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="11757" xml:space="preserve">{{Pedagogisk veiledning}}

== Hva er narrativ veiledning? ==
I narrativ veiledning forsøker man å gi veisøker mulighet til å fortelle hva som virkelig betyr noe for vedkommende i livet. Veiledningen tar utgangspunkt i de historier om egen identitet som veisøker tar med seg til veiledningen. Veileder vil forsøke å hjelpe veisøker til å utvikle historien om sitt liv. Veiledningen skal bidra til å undersøke hvordan en person skaper mening i livet sitt ved at veisøker forteller om sine erfaringer både i nåtid, fortid og fremtid. Veilederen er interessert i å skape forbindelser mellom disse tidsdimensjoner, slik at det skapes mulighet til å forløse en alternativ historie som kan fungere som grunnlag for det videre liv (Winslade &amp; Monk 2008). 

Når veisøker forteller om faktiske handlinger som han/hun har utført og om initiativer som er tatt, så kan dette ha en frigjørende effekt på personen. Veiledningen skal hjelpe veisøker til å leve et liv i samsvar med sine egne verdier i sin foretrukne historie (Morgan 2005). Veileders oppgave er å bidra til å gjøre andre og mer oversette erfaringer, initiativer og historier mer tilgjengelige, mer fyldige, slik at veisøker blir forbundet med dem. Ved hjelp av veiledningen kan veisøker bevege seg fra en problemhistorie til en mer foretrukket historie om seg selv (Winslade &amp; Monk 2008; White 2007).

Begrepet narrativ viser til at det er snakk om virkelige mennesker i en fortelling, som handler ut fra intensjoner og som har hensikter, verdier, etikk og moral. Et enkelt narrativ kan for eksempel omfatte en orientering om nåværende situasjon, en forklaring, en komplikasjon eller en krise. Mer komplekse narrativer kan ha mange klimakspunkter. Ifølge Gjems (2007) vil veisøkerens presentasjon av veiledningstema ofte ha en narrativ struktur uavhengig av om man bruker en narrativ tilnærming til veiledningen eller ikke. Veisøkerens fortellinger vil alltid bygge på et spesifikt perspektiv og verdigrunnlag. Fortellingens store styrke ligger i at den alltid vil få frem fortellerens holdninger, verdier og tro. Det kan gjelde både en muntlig fortelling eller en skriftlig praksisfortelling som inngår som en del av et veiledningsgrunnlag. Det vil imidlertid alltid være fare for blinde flekker i fortellingen som bidrar til en ensidig og veldig forenklet meningskonstruksjon (Gjems 2007:167). 

== Teoretiske inspirasjonskilder ==

[[File:Camp fire fire pit.jpg|thumb|right|Å fortelle historier rundt leirbålet har vi gjort til alle tider]]

Den narrative veiledningen har sin opprinnelse i blant annet den amerikanske psykolog Jerome Bruners (1990) ideer om at mens livet flyr forbi, organiserer og tilskriver vi det mening gjennom fortellinger. [[w:Jerome Bruner|Jerome Bruner]] (1991) mener mennesket konstruerer verden gjennom to hovedformer: den logisk-paradigmatiske tenkemåten og [[:Wikipedia:Narrative paradigm|det narrative tenkemåten]]. Disse tankeformene påvirker hvordan vi forstår virkeligheten og organiserer erfaringene våre. Den narrative tenkemåte tar utgangspunkt i at mennesker tenker på samme måte som fortellingen er bygd opp. 

Det er dette som er grunnen til at fortellinger inngår som en del av alle menneskelige kulturer, enten det er som myter, sagn eller legender. Fortellingens vesentlige kjennetegn er at den er en handling som er rettet mot et mål, og at fortelleren har en fornemmelse for rekkefølge. Fortellingen har en begynnelse, det er noe som utløser hendelsen i fortellingen og fortellingen fører fram til et mål, slik at det blir sammenheng mellom begynnelse og slutt. Videre er det viktig at fortelleren har en oppfatning om hva som er vesentlig og hva som ikke er det i fortellingen. Det som skaper historien er at det er noe usedvanlig eller uventet som skjer og det krever en forklaring. Det er med andre ord noen problemer som må løses. Fortellinger er ikke objektive, men derimot fortalt fra et subjektivt perspektiv i en bestemt tid og situasjon med konkrete personer.

På samme måte mener Bruner (1991) at vi organiserer våre erfaringer kronologisk etter hverandre med en start, et høydepunkt og en slutt i et lineært narrativt mønster. Når vi forteller en egenopplevd historie til andre, blir den først og fremst verifisert ut fra om den er sannsynlig eller troverdig i den forstand at den ligner livet. Denne narrative tenkemåten stiller derfor ikke krav til sannhet eller logisk forestillingsevne, men krav om poetisk fantasi. Det er fantasien vår som gjør at vi kan lage gode og troverdige historier. Det er også denne narrative tenkemåten som bidrar til at vi opplever livet som meningsfylt (Bruner 1991).

Ordet narrativ er avledet av det latinske ordet ”narrare” som betyr å gjøre kjent eller å fortelle. Et narrativ er en logisk struktur for å formidle en historie, enten det er en tradisjonell tekst eller en film. Hver hendelse i et narrativ står i et direkte påvirkningsforhold til den forrige hendelsen gjennom handlingssekvenser. Historisk sett har narrativ teori primært fokusert på ulike strukturelle og formelle sider ved en fortelling. I dag blir denne teorien brukt innenfor stadig nye fagområder som historie, sosiologi, psykologi og sosialantropologi. Det narrative kan også ses som en metafor, som beskriver at vi mennesker opplever og erfarer våre liv gjennom de historier vi selv og andre forteller om oss, og som vi oppfatter som virkelighet. Mennesket skaper mening i livet ved å organisere egne opplevelser i metaforer, fortellinger og diskurser. Vårt liv er en myriade av hendelser og situasjoner, og vi gir oppmerksomhet til noen slike hendelser og situasjoner som har hatt betydning i livsløpet. Når vi setter sammen bestemte hendelser og handlinger fra livet i en kjede av årsak og virkning, så skaper vi mening og identitet. Kunnskap om selvet er innleiret i fortellinger om oss selv og disse historiene former livet vårt videre. Grunntanken i det narrative perspektiv er at vår identitet skapes gjennom de fortellinger, som vi selv og andre forteller om oss selv relatert til de kulturelle normer og forventninger, som viser seg i disse fortellingene. Det er alltid et mulig samspill mellom det vi gjør og de tanker, følelser og hensikter som handlingen referer til. Opplevelser i verden viser også til våre ønsker og følelser (White 2006; 2007).

== Kjennetegn ved veiledningsmetoden ==

Som utgangspunkt handler den narrative veiledning om å veilede mennesker som har et personlig eller yrkesfaglig problem eller dilemma. Narrativer bidrar til å skape sammenheng og mening rundt alle de erfaringer vi gjør oss. Vi forteller i hverdagen for å gjøre omverdenen forståelig og skape oversikt over våre opplevelser. Et narrativ kan sammenlignes med et mentalt kart som vi tegner, og som vi styrer vårt liv ut fra. Den narrative veiledningsmetode har hentet mye av sin inspirasjon fra narrativ terapi, spesielt representert ved den australske familieterapeut Michael White (White 1995; 2006; 2007; White &amp; Epston 1990). I følge Winslade &amp; Monk (2008) må den narrative veileder være aktiv spørrende overfor veisøker. Veilederen må velge ut aspekter ved veisøkerens samtale som kan bli gjenstand for nærmere undersøkelse og potensielt være et redskap for å skape en alternativ historie. Winslade &amp; Monk (2008: 83-84) foreslår at veileder benytter følgende undersøkelsesmetode:

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Legg vekt på handlinger som ikke passer til problemhistorien.
* Spør hvordan veisøker gjennomførte disse handlinger. Spør hvordan veisøker har forberedt seg til denne handling og hva de tenkte og følte i etterkant. Dette kan bidra til at personen opplever seg selv som aktør i eget liv.
* Spør etter tilsvarende handlinger i den senere tid.
* Spør etter tanker og egenskaper eller verdier som er nødvendige for å gjennomføre slike handlinger. 
* Søk etter beskrivelser av de egenskaper eller kvaliteter som er nødvendige for slike handlinger.
* Når det ikke er fullstendige handlinger å vise til, så spør etter intensjoner eller ønsker om å handle
* Be veisøker om å gi det alternative plottet et navn.
* Utforsk det alternative plottets historie i vedkommendes liv.
* Finn andre tilhørere til det alternative plottet, som kanskje har verdsatt eller bidratt til veisøkers handlinger.
* Legg vekt på overveielse av betydningen av disse begivenheter og andre reaksjoner.
* Skap forbindelser mellom begivenhetene.
* Spør om veisøker er tilfreds med den alternative historie og hvorfor.
* Vær på utkikk etter nye lysende og livgivende øyeblikk i mellom veiledningsmøtene.
* Avbryt, dersom samtalen langsomt vender tilbake til problemhistorien.
* Be veisøker tenke over hvilken retning livet ville ta dersom den nye historien fortsatte sin utvikling.
* Spør om hvilke skritt veisøker eventuelt er i ferd med å forberede.
* Projiser identiteter, omdømme og karriere inn i framtida, og lag hypoteser om hvordan de kunne forløpe, dersom den nye historien fortsetter på samme kurs som nå.
* Under de etterfølgende møter kartlegger man forløpet av hver enkelt handlings-, tanke- og følelsesbane.
&lt;/div&gt;
Winslade &amp; Monk (2008) mener den nye alternative historien bare blir en del av personen dersom det er et publikum til stede som forstår og verdsetter veisøker. De understreker derfor viktigheten av å invitere betydningsfulle andre til å være til stede under veiledningsmøtene. Det kan være familiemedlemmer, lærere eller klassekamerater. Veileder skal tilrettelegge situasjonen slik at publikum medvirker til anerkjennelse og verdsettelse av den nye historien etter hvert som den vokser fram.

== Se også ==

* [[w:Jerome Bruner|Jerome Bruner]]
* [[Wikipedia: Narrative therapy| Narrative therapy]]
* [[Praksisfortellinger]]

== Kilder == 

* Bruner, J. (1986). ''Actual Minds, Possible Worlds.'' Cambridge, MA: Harvard University Press.
* Bruner, J. S. (1990). ''Acts of Meaning.'' Cambridge: Harvard University Press.
* Bruner, Jerome (1991). The Narrative Construction of Reality. ''Critical Inquiry'', 18:1, 1-21. [http://www.semiootika.ee/sygiskool/tekstid/bruner.pdf Artikkel]
* Epston, D.; White, M. &amp; Murray, K. (1992). &quot;A Proposal for Re-authoring Therapy: Rose's Revisoning of her Life and a Commentary&quot;. In: McNamee, S. &amp; Gergen, K.J. (Eds.). ''Therapy as Social Construction.'' London-Newbury Park-New Delhi: Sage Publications.
* Gergen, K. &amp; Gergen, M. (2004). ''Social Construction: Entering the Dialogue.'' Chagrin Falls, Ohio: Taos Institute Publications.
* Gjems, Liv (2007). Meningsskaping i veiledning. Kroksmark, Tomas og Karin Åberg (red.). ''Veiledning i pedagogisk arbeid.'' Bergen: Fagbokforlaget. 
* Lundby, G. (1998). ''Historier og terapi. Om narrativer, konstruksjonisme og nyskriving av historier.'' Oslo: Tano Aschehoug
* Morgan, A. (2005). ''Narrative samtaler.'' København: Hans Reitzels Forlag.
* Rogoff, B. (2003). ''The Cultural Nature of Human Development.'' Oxford: Oxford University Press.
* Winslade, J.M. &amp; Monk, G.D. (2008). ''Narrativ vejledning i skolen.'' Corwin Press Inc. &amp; Dansk Psykologisk Forlag.
* White, M. &amp; Epston, D. (1990). ''Narrative Means to Therapeutic Ends.'' New York: Norton.
* White, M. &amp; Morgan, A. (2007). ''Narrativ terapi med børn og deres familier.'' København: Akademisk Forlag.
* White, M. (2006). ''Narrativ praksis.'' København: Hans Reitzels Forlag.
* White, M. (2006). ''Narrativ teori.'' København: Hans Reitzels Forlag.
* White, M. (1995): ''Re-Authoring Lives.'' Adelaide, Australia: Dulwich Centre Publications.

[[Kategori:Pedagogisk veiledning]] [[Kategori:Teori om veiledning]]</text>
      <sha1>1j4dq753qry14e6rhstkvsc4f518w2d</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>En sosiokulturell tilnærming til veiledning</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4957</id>
    <redirect title="Praksisveilederen i skolen/Mesterlære" />
    <revision>
      <id>42696</id>
      <parentid>42332</parentid>
      <timestamp>2021-02-01T10:08:19Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Blanker siden for å slette unødige lenker og unngå doble omdirigeringer</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="52" xml:space="preserve">#REDIRECT [[Praksisveilederen i skolen/Mesterlære]]</text>
      <sha1>lm8jxkpyfdarn6gh20q8rindivbmwb0</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Veiledning/Teorier om veiledning</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4958</id>
    <revision>
      <id>41567</id>
      <parentid>32279</parentid>
      <timestamp>2021-01-27T15:44:35Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Teorier om veiledning]] til [[Veiledning/Teorier om veiledning]]: Kap i bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="612" xml:space="preserve">{{Pedagogisk veiledning}}

Det finnes en rekke ulike teoretiske tilnærminger til veiledning. Her beskriver vi noen av hovedperspektivene:

* [[w:Handlings- og refleksjonsmodellen|Handlings- og refleksjonsmodellen]] (Wikipediaartikkel)
* [[Mesterlære]]
** [[Dreyfus og Dreyfus sin modell for ferdighetstilegnelse]]
* [[w:Systemisk veiledning|Systemisk veiledning]] (Wikipediaartikkel)
** [[LØFT]]
* [[En narrativ tilnærming til veiledning]]
* [[Didaktisk veiledningsstrategi]]
* [[Reflekterende team som veiledningsstrategi]]
* [[Coaching]]
* [[Verdsettende undersøkelse]]

[[Kategori:Pedagogisk veiledning]]</text>
      <sha1>36y7rz8arry0f7n31cyp0d127a0g9yf</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Dialektiske spenningsforhold i veiledningssamtalen</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4959</id>
    <redirect title="Veiledning/Hva er veiledning?" />
    <revision>
      <id>42687</id>
      <parentid>41970</parentid>
      <timestamp>2021-02-01T09:58:59Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Blanker siden for å unngå unødvendige lenker og omdirigeringssider</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="47" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Veiledning/Hva er veiledning?]]</text>
      <sha1>53wx7bc466v07tbmcfy63syiqz8uoz0</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Praksisveilederen i skolen/Mesterlære</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4960</id>
    <revision>
      <id>41792</id>
      <parentid>33158</parentid>
      <timestamp>2021-01-28T13:39:13Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Mesterlære]] til [[Praksisveilederen i skolen/Mesterlære]]: Kap i bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="18712" xml:space="preserve">{{Pedagogisk veiledning}}

== Hva er mesterlære? ==

[[File:Zimmermann 1880.jpg|thumb|right]]

Håndverkeropplæring har historisk foregått med liten grad av formell undervisning, men heller gjennom observasjon av erfarne modeller og ved deltakelse i et arbeidsfellesskap der man fikk kontinuerlig veiledning. Opplæringen foregikk ved at den erfarne mesteren demonstrerte den riktige utøvelsen. Lærlingen forsøkte deretter å etterligne atferden samtidig som mesteren korrigerte avvik. 

Den mest kjente formen for mesterlære stammer fra de europeiske håndverkslaugene i middelalderen. [[w:Laug|Laug]]ene oppsto allerede på 1100-tallet. Opplæringen foregikk ved at lærlingene og mesteren inngikk en juridisk kontrakt med spesifiserte betingelser for opplæringen. [[w:Lærling|Lærling]]en måtte binde seg til å gå i lære over flere år før han kunne bli tatt opp i lauget som [[w:svenn|svenn]] (Skagen 2004: 118). I Encyclopedia Britannica (1996) defineres mesterlære (apprenticeship) som: “utdanning i en kunst, et fag eller et håndverk i henhold til en lovmessig kontrakt, som beskriver forholdet mellom mester og lærling og forholdets varighet”. I ordet “mesterlære” fremheves betydningen av læremesterens rolle i læringen, mens i ordet “lærlingutdanning” understrekes lærlingenes læring i tråd med det engelske ordet apprenticeship (Nielsen og Kvale 1999: 18-19). 

[[Fil:Medieval baker.jpg|thumb|En antikk baker viser en lærling hvordan man skal bruke ovnen. The Bodleian Library, Oxford.]]

Begrepet mesterlære blir på den ene siden brukt om de lovfestede institusjonelle strukturene som har dominert håndverkeropplæringen, men begrepet blir også brukt som en generell metafor på et forhold der en novise lærer noe av en mer erfaren person. Mesteren vet hvordan arbeidet skal utføres, og novisen forsøker derfor å utføre arbeidet så likt mesteren som mulig. 

De siste ti årene har det skjedd en revitalisering av lærlingemodellen ved at mester-lærling relasjonen blir brukt som “bilde” på gode læringssituasjoner. Mesterlære er blitt introdusert som en generell pedagogisk modell med gyldighet også utenfor de tradisjonelle håndverksfagene (Nielsen og Kvale 1999).

== Anvendelsesområder ==

[[File:Saaduuts - dugout canoe 01.jpg|right|thumb|Mesterlære er en viktig pedagogisk tradisjon i yrkesfagopplæringen]]

Mesterlære som pedagogisk idé har fått særlig sterkt fotfeste innenfor [[w:yrkespedagogikken|yrkespedagogikken]] (Skagen 2004: 118). Som metafor viser den til et asymmetrisk forhold mellom en som mestrer fagets ferdigheter (mesteren), og en som ikke gjør det (lærlingen). Dette kan ligne et tradisjonelt formidlingsbasert lærer-elev forhold. Prosessen kjennetegnes av at lærlingen tilegner seg taus kunnskap ved å observere mesteren gjøre bruk av sine ferdigheter (Polanyi 1958). Mesterlæreperspektivet er også blitt brukt til analyse av samspillet mellom foreldre og barn. Ved å delta i hverdagens aktiviteter lærer barna mye av å observere foreldrene (Rogoff 1990). Dette er også blitt betegnet som modellæring eller observasjonslæring (Se mer i artikkel om [[w:Albert Bandura|Albert Bandura]]).

== Ulike kjennetegn ==

Nielsen og Kvale (1999:19) beskriver fire hovedtrekk ved mesterlære som pedagogisk idé.
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* '''Deltakelse i praksisfellesskap:''' Mesterlære finner sted i en sosial organisasjon som for eksempel et håndverkerfellesskap. Læring skjer gjennom deltakelse i en gruppe som utfører faget på en kompetent måte. Nykommeren beveger seg gradvis mot å bli et kompetent medlem i yrkeskulturen, fra “legitim perifer deltakelse” til “full deltakelse”. I slike praksisfellesskap vil det foregå veiledning hele tiden, men det blir ikke sett på som en egen aktivitet. Det er nærhet i tid og rom mellom refleksjon og handling og den konkrete veiledningen blir tilpasset hver enkelt yrkessammenheng. Her finnes ingen universell oppskrift for hvordan veiledning skal foregå.
* '''Faglig identitet:''' Læring skjer ved å utføre handlinger på et stadig høyere vanskelighetsnivå. Etter hvert som man tilegner seg ferdigheter i faget vil man også utvikle en fagidentitet gjennom mestringsprosessen. Det blir satt spørsmålstegn ved verdien av refleksjonssamtaler som foregår med god avstand i tid og rom fra den praktiske handlingen. 
* '''Læring gjennom imitasjon av mesteren:''' Nykommeren vil kunne observere og imitere det arbeidet som mesteren eller de andre fagarbeiderne gjør. Veiledningen følger gjerne et mønster der mesteren først demonstrerer riktig utførelse av en bestemt oppgave. Deretter øver lærlingen og så korrigerer mesteren atferden inntil den er god nok. I veiledningsforløpet vil veilederen ofte blande seg mer inn i begynnelsen av veiledningen, og sjeldnere etter hvert.
* '''Kvaliteten på arbeidet blir evaluert gjennom praksis:''' Kvaliteten på produktene blir vurdert ut fra hvor godt de fungerer og hvordan kunden reagerer. Det er mesteren som avgjør hvilke arbeidsoppgaver lærlingen kan utføre på egen hånd. Innenfor håndverkstradisjonen forvalter mesteren fagets akkumulerte kunnskap. Mesteren har utviklet subtile og komplekse presise kriterier for vurdering av den håndverksmessige utførelsen, men disse har ofte karakter av å være taus kunnskap og er derfor uartikulerte.
&lt;/div&gt;
Et sentralt premiss for mesterlæren er at kompetanse ikke kan bli formidlet verbalt fullt ut. Ekspertkompetanse er delvis ubevisst og forankret i kroppen. Det blir derfor en pedagogisk utfordring for mesteren å skape en balanse mellom det å fortelle og det å vise hvordan man gjør noe. Visualisering, demonstrasjon, observasjon og etterligning vil være sentrale virkemidler (Skagen 2004:119-124).

== Sentrale teoretikere ==

[[File:Tailors in Tanzania.jpg|thumb|right|Lave og Wenger (1991) utviklet teorien sin gjennom feltarbeid blant skreddere i Liberia]]

Teorien om situert læring har vært sentral innenfor mesterlæren (på engelsk “[[wikipedia:situated learning|situated learning]]” (Lave og Wenger 1991). Her er fokus ikke rettet mot det som skjer inne i hodet til enkeltindivider (se f.eks. [[w:Kognitive læringsteorier|kognitiv læringsteori]]), men læring blir heller sett på som en aktivitet som foregår i et samspill mellom individer, kulturelle redskaper og sosiale fellesskap. [[:wikipedia:Jean Lave|Jean Lave]] og [[:wikipedia:Etienne Wenger|Etienne Wenger]] (1991) utviklet denne teorien ved blant annet å studere hvordan håndverkere lærer i afrikanske samfunn. Læringen skjer gjennom deltakelse i det de kaller et praksisfellesskap (på engelsk [[w:community of practice|&quot;community of practice&quot;]] som er plassert innenfor en spesifikk kulturell og institusjonell ramme. I dette praksisfellesskapet blir lærlingen først sett på som en [[:wikipedia:Legitimate peripheral participation|&quot;legitim perifer deltaker&quot;]]. Læringsforløpet (&quot;learning trajectories&quot;) vil være avhengig av de muligheter enkeltindividet får i det lærende fellesskapet (Nielsen og Kvale 1999).

Med sitt fokus på dette praksisfellesskapet nedtoner Lave og Wenger (1991) den pedagogiske betydningen av mesteren som enkeltperson. Selv om lærlingen er i et veiledningsforhold med en mester, så lærer vedkommende også mye av andre lærlinger og gjennom egen utprøving. Denne tilnærmingen står i kontrast til [[wikipedia:Hubert Dreyfus|Hubert]] og [[wikipedia:Stuart Dreyfus|Stuart Dreyfus]] som har vært opptatt av hvordan en novise lærer noe av mesteren i et en-til-en forhold. [[Dreyfus og Dreyfus sin modell for ferdighetstilegnelse|Her]] skjer læringen ved å observere og imitere mesteren. Denne læringsformen vil kunne forekomme både i idretts- og forskningsmiljøer. Innenfor denne tilnærmingen trenger ikke novisen nødvendigvis å være en del av et større sosialt miljø. 

[[File:US Navy 100803-N-7498L-069 Chief Damage Controlman Tommy Thompson, an instructor assigned to the Center for Naval Engineering Learning Site, Pearl Harbor, demonstrates how to measure out K-type shoring angles.jpg|right|thumb|I noen typer opplæring er mesteren opptatt av å vise hvordan man skal gjøre noe. Utfordringen for mesteren blir å skape en balanse mellom det å selv fortelle og vise noe i forhold til å la novisen få prøve seg.]]

I litteraturen om praksisfellesskap blir begrepet &quot;stillasbygging&quot; (på engelsk: [[w:Instructional scaffolding|“scaffolding”]]) ofte brukt om hvordan man tilrettelegger for lærlingenes læring. Stillasbygging innebærer at mesteren forsøker å skape interesse for arbeidet på ulike måter: for eksempel ved å forenkle oppgavene, klargjøre mål, vurdere avvik mellom produktet og idealet og ved å balansere grad av frustrasjon og risiko hos lærlingen i produktarbeidet (Inspirasjon fra [[wikipedia:Barbara Rogoff|Rogoff]]). Et annet begrep som ligner stillasbygging er “Den nærmeste utviklingssonen” ([[w:zone of proximal development|zone of proximal development]]), som opprinnelig ble lansert av [[w:Lev Vygotskij|Lev Vygotskij]]. Ideen her er at nybegynneren bare kan lære nye ting gjennom tilrettelegging av situasjoner der vedkommende får støtte av en mer kyndig person. Læreren tenker for eksempel høyt ved løsning av et matematisk problem, noe som kan støtte eleven i utviklingen av strategier for tenkning og problemløsning. Modellæring (se for eksempel [[w:Albert Bandura|Bandura]]) blir også sett på som en viktig læringsform (Nielsen og Kvale 1999).

== Mesterlæretradisjonen er sentrale innenfor mange yrker ==

[[File:Bundesarchiv Bild 183-16229-0001, Architekt mit Student an Plänen arbeitend.jpg|thumb|right|En arkitektstudent får veiledning]]

I håndverkeropplæring vil språket kunne spille en underordnet rolle i forhold til demonstrasjon og observasjon. Nærheten i tid mellom veiledning og yrkesutøvelse er det viktigste. Innenfor arkitektyrket veileder for eksempel erfarne arkitekter studentene sine ved tegnebrettet. Slik blir studentene veiledet i tegning samtidig som de kan diskutere begrunnelser for ulike valg. Ifølge (Skagen 2004:19) avviser [[w:Donald Schön|Donald Schön]] at denne type mesterlære kan forstås som at man kopierer andres handlinger. Det er heller slik at novisen ofte bruker disse erfaringene til å utvikle sin egen arbeidsstil. Schön bruker begrepene refleksiv imitasjon, imitativ rekonstruksjon og selektiv rekonstruksjon til å beskrive slike prosesser. Ideen er at studentene må inngå i et avhengighetsforhold for senere å kunne bli uavhengig. For å illustrere dette viser Skagen til to praksisfortellinger fra en av Schöns bøker om hvordan arkitekter veileder sine studenter:

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
'''Praksisfortelling nr.1''': Veilederen til Johanna har en klar oppfatning om hvordan arkitekter skal tegne. Noen av studentene er derfor litt redde denne veilederen, men Johanna er ikke det. Hun bestemmer seg for å delta på veilederens premisser fordi hun tror hun kan lære mest på den måten. Hun er ikke redd for å bli uselvstendig eller avhengig av veilederen. Johanna tenker at hun kan utvikle sin egen stil senere, men nå må hun først forstå det veilederen mener og gjør. Dette opplever hun som et paradoks. Hun gir fra seg kontrollen over læringsforløpet til veilederen, men hun vet at målet med handlingen er at hun selv senere skal oppnå større kontroll over sitt eget prosjekt. Det er Johannas refleksjonsevne og mot som gjør at hun tør å gi slipp på noen av sine personlige meninger for en stund (Skagen 2004: 121-122 som har oversatt fra Schön, 1988:121-126).

'''Praksisfortelling nr.2''': Arkitektstudenten Judith får langt større problemer med den samme veilederen. Hun har bestemte oppfatninger av hva arkitektur er, og hvordan arkitekten skal være. Hun bruker mye energi på å forsvare sine egne meninger i forhold til veilederens forslag. Veilederens forslag blir oppfattet som et angrep på hennes faglig posisjon. Fordi hun ikke klarer å vurdere sin egen faglige forståelse kritisk, er hun heller ikke i stand til å rette full oppmerksomhet mot det veilederen sier og foreslår. Hun er egentlig heller ikke så interessert i veilederens kommentarer, men vil egentlig heller få ros for det hun gjør slik hun ønsker det skal være. Derfor klarer hun heller ikke integrere veilederens kommentarer med sine egne idéer slik at hun kan utvikle en mer helhetlig forståelse. Judith klarer ikke å ta den kognitive risikoen som er nødvendig for å komme i gang med sin læringsreise (Skagen 2004:122, oversatt fra Schön, 1988:126-137).
&lt;/div&gt;

== Kritikk av mesterlæren ==

[[File:US Navy 100522-N-7498L-130 Sailors from various commands march on Kalakaua Ave. during the Aloha to the Military Ohana celebration and parade.jpg|thumb|right|En sentral kritikk mot mesterlæren har vært at man slavisk følger mesteren uten å stille spørsmål]]

Enkelte vil hevde at mesterlære ikke har noe med veiledning å gjøre. I lærerutdanningen i Norge har det for eksempel vært tradisjon for bare å gi opplæring i [[w:handlings- og refleksjonsmodellen|handlings- og refleksjonsmodellen]] på veiledningskurs. Denne veiledningsmodellen ble utviklet som en kritikk av den dominerende mesterlæretenkningen som man fryktet utviklet &quot;papegøyelærere&quot;. I de senere år har det blitt legitimt å inkludere mesterlæren som en av flere veiledningsmodeller i innføringsbøker i veiledningspedagogikk (Skagen 2004 og Løw 2009). Man vil imidlertid kunne hevde at mesterlæren er ganske forskjellig fra de fleste andre veiledningsmodeller i sin tydelige vektlegging av at veileder bør gi råd.

Man bør også merke seg at det er retninger innenfor mesterlæren (praksisfellesskaptilnærmingen) som fokuserer på veiledning i gruppe i motsetning til tradisjonelle veiledningsmodeller som retter seg mest mot individuell veiledning (se for eksempel [[w:handlings- og refleksjonsmodellen|handlings- og refleksjonsmodellen]]). I tillegg får den uformelle veiledningen langt større plass i mesterlæren i motsetning til handlings- og refleksjonsmodellen som i større grad vektlegger formaliserte veiledningssamtaler. Læring gjennom observasjon blir også sett på som en viktig læringsform, mens handlings- og refleksjonsmodellen i større grad vektlegger at veisøker skal sette ord på tankene sine. Nedenfor oppsummerer vi kritikken mot mesterlæren:
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Mesterlæren er blitt kritisert fordi den forutsetter en bestemt løsning på arbeidsoppgavene. Pedagogikken vil kunne virke konserverende og utestenge kreativitet og nytenkning. Tilhengere vil derimot hevde at innøvingen av ferdigheter er en nødvendig komplementær forutsetning for senere utvikling av kreativitet. 
* I mesterlæren er yrkesutøvelse og refleksjon tettere bundet sammen. Kravet til verbalisering er ikke så strengt. Dette har man ment skaper mindre rom for grundig refleksjon rundt det man gjør. Veiledningssamtalen er langt mer handlingsorientert ved at den er rettet mot demonstrasjoner og illustrasjoner. 
* Mesterlæren nedtoner veisøkerens rett til selv å formulere krav og kriterier for egenutvikling og lar i større grad den faglige tradisjonen sette rammene for veiledningen. Den er kritisk til reformpedagogikkens ensidige vekt på kreativitet, selvutvikling og den lærendes autonomi. 
* Fordi mesteren må være faglig kompetent innenfor faget eller profesjonen så legger dette klare begrensninger på hvem som kan være veiledere. Innenfor [[w:handlings- og refleksjonsmodellen|handlings- og refleksjonsmodellen]] vil det være mye viktigere at veileder besitter kommunikativ kompetanse. Det vil si at man har evne til å utvikle gode relasjoner og kan stille gode spørsmål. Man trenger ikke nødvendigvis kunne faginnholdet eller profesjonskunnskapen så godt. 
* Mesterlæren har blitt kritisert for å dyrke praksis fremfor teori. Blir man for opptatt av å mestre faglige ferdigheter, så risikerer man å underbygge viktige fagprinsipper (Skagen 2004: 122-123).
&lt;/div&gt;

== Utbredelse av mesterlære i lærerutdanningen ==

De siste tiårene har mange lærerutdanninger hatt som mål å utvikle reflekterte praktikere (Skagen 2004: 121). Den populære læreboken &quot;Undervisningsplanlegging for yrkesfaglærere&quot; (2006) av Hiim og Hippe bygger for eksempel på en slik tenkning med sitt fokus på en didaktisk veiledningsstrategi. Innenfor et slikt pedagogisk regime mener Skagen (2004: 125-126) at utdanningen har utviklet et ensidig repertoar av veiledningsformer. Refleksjonssamtalen har dominert. Innvielsen i læreryrket har blitt gjennomført med lite observasjoner av andre, og man har relativt raskt fått fullt ansvar for undervisningen. Innenfor en mesterlæretenkning kunne man tenkt seg at studenten istedet hadde jobbet med ulike deloppgaver frem mot den endelige sertifiseringen. Samtidig bør det her presiseres vi har lite empirisk forskning som sier noe om hvilke veiledningsmodeller som faktisk blir brukt i praksisopplæringen i lærerutdanningen.

== Se også ==

* [[Dreyfus og Dreyfus sin modell for ferdighetstilegnelse]]
* [[w:Sosiokulturelt læringssyn|nyere sosiokulturelle læringsteorier]] (Wikipediaartikkel på norsk)
* [[Wikipedia:Instructional scaffolding|Scaffolding]] (Wikipediaartikkel på engelsk)
* [[Wikipedia:zone of proximal development|Zone of proximal development]] (Wikipediaartikkel på engelsk)
* [[w:Vygotsky|Vygotsky]] (Wikipediaartikkel på norsk)
* [[Wikipedia:Instructional scaffolding|Scaffolding]] (Wikipediaartikkel på engelsk)
* [[Wikipedia:Co-counselling|Co-counselling]] (Wikipediaartikkel på engelsk)

== Kilder ==

* Hiim, Hilde og Else Hippe (2006) ''Undervisningsplanlegging for yrkesfaglærere.'' Oslo: Gyldendal akademisk forlag.
* Lave, Jean og Etienne Wenger (1991). ''Situated learning : legitimate peripheral participation''. Cambridge: Cambridge University Press .
* Nielsen Klaus og Steinar Kvale (1999). ''Mesterlære: læring som sosial praksis''. Oslo: Ad Notam Gyldendal.
* Polanyi, Michael (1958). ''Personal knowledge''. London: Routledge and Kegan Paul.
* Rogoff, Barbara (1990). ''Apprenticeship in thinking: cognitive development in social context''. New York: Oxford University Press. 
* Skagen, Kaare (2004). ''I veiledningens landskap''. Kristiansand: Høgskoleforlaget.

[[Kategori:Teori om veiledning]] [[Kategori:Pedagogisk veiledning]]</text>
      <sha1>n22q0d8d2dzk1oiveztjaiu4z889ltq</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Veiledning/Teorier om veiledning</title>
    <ns>1</ns>
    <id>4961</id>
    <revision>
      <id>41569</id>
      <parentid>23009</parentid>
      <timestamp>2021-01-27T15:44:35Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Diskusjon:Teorier om veiledning]] til [[Diskusjon:Veiledning/Teorier om veiledning]]: Kap i bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="245" xml:space="preserve">
== Sammenfatte alle teoriene i en tabell? ==

Det kunne vært en ide å lage en tabell der man sammenligner alle de ulike modellperspektivene? --[[Bruker:Rudolpho|Rudolpho]] ([[Brukerdiskusjon:Rudolpho|diskusjon]]) 24. feb 2011 kl. 13:45 (CET)</text>
      <sha1>aosre8mkcyiy20awuwpymgpiik8me36</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Veiledning/Casebasert undervisningsopplegg med fokus på systemteoretisk veiledning</title>
    <ns>1</ns>
    <id>4962</id>
    <revision>
      <id>42423</id>
      <parentid>23058</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T15:42:02Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Diskusjon:Casebasert undervisningsopplegg med fokus på systemteoretisk veiledning]] til [[Diskusjon:Veiledning/Casebasert undervisningsopplegg med fokus på systemteoretisk veiledning]]: Side i boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="308" xml:space="preserve">== Mål med undervisningsopplegget ==

Bør jeg ikke tydeliggjøre mål for undervisningsopplegget. Studentene gir positive tilbakemeldinger, men hva er grunnen til at jeg har valgt nettopp dette opplegget. --[[Bruker:Rudolpho|Rudolpho]] ([[Brukerdiskusjon:Rudolpho|diskusjon]]) 25. feb 2011 kl. 20:21 (CET)</text>
      <sha1>acwtoro4lo9u6qixwwuaywwtd319b7n</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Veiledning/Undervisningsopplegg om veiledning i høyere utdanning</title>
    <ns>1</ns>
    <id>4963</id>
    <revision>
      <id>41581</id>
      <parentid>24971</parentid>
      <timestamp>2021-01-27T15:47:11Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Diskusjon:Undervisningsopplegg om veiledning i høyere utdanning]] til [[Diskusjon:Veiledning/Undervisningsopplegg om veiledning i høyere utdanning]]: Kap i bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2072" xml:space="preserve">== Forslag til øvelser man kunne dokumentert i større detalj ==

Her har jeg noen forslag til mulige øvelser som kunne vært beskrevet i større detalj. Ideene stammer i hovedsak fra boka til Carson og Birkeland (2009):

=== Rollespill der lærer demonstrerer ulike veiledningsferdigheter ===

Modellæring i opplæringen innenfor veiledning. Her kan læreren være modell når hun skal demonstrere hvordan veiledningsferdighetene kan utføres. Man må imidlertid være forsiktig med å foreskrive en riktig måte å gjøre det på (Carson og Birkeland 2009: 36). Det er spennende når læreren viser veiledningsferdighetene ved å være veileder og en student er veisøker. Spesielt lærerikt er det når læreren stopper opp og begrunner valgene sine og er åpen for innspill fra studentene. Læreren bytter også stol med studenten som blir veileder, mans læreren selv blir veisøker. Det lærer vi mye av (ibid: 36-37). Det er også mulig at to lærere kan demonstrere veiledningsferdigheter eller en lærer kan gjøre dette sammen med sine studenter.

=== Øve seg på å lage sirkulære spørsmål på basis av veiledningsgrunnlag ===
 
Studentene kan øve seg på å lage slike sirkulære spørsmål i forhold til et veiledningsgrunnlag som en medstudent har skrevet. Hvordan skulle et slikt opplegg vært organisert

=== Bruk av reflekterende team i en øvelse ===

Eksempel på systematisk veiledningsmetode i gruppe (Carson og Birkeland 2009: 110-112). Reflekterende team har sitt utspring i familieterapi. Metoden kan også benyttes i veiledningssammenheng, for eksempel i kollega- og studentveiledning (ibid: 112-114).

== Hvor mye skal man trene veiledningsferdigheter på et kurs? ==

Noen grunnleggende spørsmål knyttet til det veiledningsdidaktiske innholdet? Hvor mye tid skal man bruke på trening av veiledningsferdigheter? Er slik trening med på å undergrave den dialogpedagogiske tilnærmingen (ligger det nærmere mesterlære) eller kan man heller se på dette som en del av en trening fra å være nybegynner (regelstyrt) til å bli ekspert.</text>
      <sha1>qna01cl4w71cx1nv69tujr1jx0vfc7l</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Skikkethetsvurdering</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4964</id>
    <redirect title="Veiledning/Skikkethetsvurdering i lærerutdanningen" />
    <revision>
      <id>42343</id>
      <parentid>25202</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T06:11:42Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Lnkfx</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="484" xml:space="preserve">#REDIRECT [[Veiledning/Skikkethetsvurdering i lærerutdanningen]]

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfdfef; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt; &lt;small&gt;Denne siden er en del av boken [[Veiledning. En teoretisk og praktisk innføring]], &lt;/small&gt; &lt;/div&gt; &lt;/div&gt;
&lt;br /&gt;

Et case som viser til at en student stryker som følge av at hun ikke evner å ta imot tilbakemeldinger (kapittel 8 i boka). Carson og Birkeland (2009).</text>
      <sha1>cxxwcnalxrnhjmobeq1f9l0da2esjuz</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Løplaya</title>
    <ns>2</ns>
    <id>4965</id>
    <revision>
      <id>23070</id>
      <timestamp>2011-02-26T17:08:09Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Løplaya</username>
        <id>1965</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: Ordet EDO ble oprettet den 26 Februar 2011, og er motsatt betydning av pedo. Det vil si at det er når en ganske ung person liker eldre menn. Ordet EDO har egentlig ikke så mye med hva det...</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="196" xml:space="preserve">Ordet EDO ble oprettet den 26 Februar 2011, og er motsatt betydning av pedo. Det vil si at det er når en ganske ung person liker eldre menn. Ordet EDO har egentlig ikke så mye med hva det betyr.</text>
      <sha1>p0iahjc34diwukmnbip61ufhl50ql82</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Veiledning/Veiledningsgrunnlag</title>
    <ns>1</ns>
    <id>4966</id>
    <revision>
      <id>41591</id>
      <parentid>23072</parentid>
      <timestamp>2021-01-27T15:48:56Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Diskusjon:Veiledningsgrunnlag]] til [[Diskusjon:Veiledning/Veiledningsgrunnlag]]: Kap i bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="436" xml:space="preserve">
== Bør veileder utvikle et skriftlig veiledergrunnlag som studenten kan få tilgang til? ==

Et interessant spørsmål er om veileder også bør utforme et &quot;veiledergrunnlag&quot; om hvordan man selv har tenkt å drive veiledningen. Er dette noe som bare veisøker bør lage?  Veileder bør også si noe om intensjonene med veiledningen. --[[Bruker:Rudolpho|Rudolpho]] ([[Brukerdiskusjon:Rudolpho|diskusjon]]) 27. feb 2011 kl. 09:52 (CET)</text>
      <sha1>2hv241uva4knjs0jhobaod2fd2fu71z</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Veiledning som refleksjon over handling</title>
    <ns>1</ns>
    <id>4967</id>
    <revision>
      <id>24799</id>
      <parentid>23078</parentid>
      <timestamp>2011-06-06T20:25:05Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="573" xml:space="preserve">== I hvor stor grad bør veileder redegjøre for sin praksisteori? ==

Carson og Birkeland (2009: 81) mener veileder bør begrunne forslagene sine og dermed sin egen praksisteori. Bør veileder også redegjøre for hvilken veiledningstilnærming man bruker (veiledningsstrategi eller veiledningsfilosofi)? --[[Bruker:Rudolpho|Rudolpho]] ([[Brukerdiskusjon:Rudolpho|diskusjon]]) 27. feb 2011 kl. 10:20 (CET)

== Innholdet i denne artikkelen er overført til wikipedia ==

--[[Bruker:Rudolpho|Rudolpho]] ([[Brukerdiskusjon:Rudolpho|diskusjon]]) 6. jun 2011 kl. 22:25 (CEST)</text>
      <sha1>mmu3b04l9ndqb6n4j33cmo2rh0lznx1</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Lærebok i musikk for skolen</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4968</id>
    <redirect title="Musikk" />
    <revision>
      <id>27810</id>
      <parentid>27808</parentid>
      <timestamp>2012-01-17T08:55:42Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <comment>Ny enklere tittel på samme side</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="6547" xml:space="preserve">#REDIRECT [[Musikk]]

&lt;div style=&quot;margin: 0 0 10px 0;  border: 2px solid #C7D0F8; padding: 1em; background-color:#F2F5FD; &quot;&gt;
{| style=&quot;width:100%&quot;

&lt;!-- Velkommen til Wikilæreboken i musikk --&gt;
|style=&quot;width:300px;text-align:center&quot;|&lt;span style=&quot;font-size:180%;&quot;&gt;Velkommen til Wikilæreboken i musikk,&lt;/span&gt;&lt;br /&gt;
den [[Wikipedia:Opphavsrett|frie]] [[w:lærebok|læreboken]] som [[Wikipedia:Velkommen til Wikipedia|''du'' kan forbedre]].&lt;br /&gt;
[[Spesial:Statistikk|{{NUMBEROFARTICLES}}]] artikler på bokmål og riksmål
|style=&quot;text-align: right&quot;|
[[Fil:WikilogoMusikk 200x157.png|160x160px|left]]

&lt;!--  Navigasjon --&gt;
&lt;span style=&quot;font-size:0.9em&quot;&gt;[[Wikipedia:Kategorier|Bla gjennom kategoriene]] · [[Spesial:Categories|Alfabetisk liste]] &lt;br/&gt;
'''[[Wikipedia:Kategorier|Kategorier]]:''' · [[:Kategori:Videoressurser i musikk|Videoressurser]] · [[:Kategori:Bildegalleri i musikk|Bildegallerier]] · [[:Kategori:Ressurssider i musikk|Ressurssider]]· [[:Kategori:Oversiktsside i musikk for 2.årstrinn]] &lt;br/&gt;&lt;/span&gt;
|}
&lt;/div&gt;

{| width=&quot;100%&quot; cellspacing=&quot;0&quot; cellpadding=&quot;0&quot;
|-
|style=&quot;vertical-align:top&quot; |

&lt;!-- Månedens beste side --&gt;
&lt;div style=&quot;margin: 0 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt;
====Om læreboken====
[[Fil:Musical note nicu bucule 01.svg|50x75px|left|border]]
Denne digitale musikklæreboken består av en rekke ulike digitale læringsressurser. Målgruppe er elever på barne- og ungdomstrinnet. Boken er skrevet av mange ulike bidragsytere og er organisert ut i fra gjeldende mål i læreplanen. Innholdet kan [[Wikipedia:Opphavsrett|kopieres og brukes fritt]]. 
&lt;/div&gt;
&lt;/div&gt;

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#f8f8ff; &quot;&gt;

&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt;

====Emner i læreboken====

* Musikkinstrumenter for elever frem til [[Musikkinstrumenter for elever frem til 2.årstrinn | 2.årstrinn]] , [[Musikkinstrumenter for elever frem til 4.årstrinn | 4.årstrinn]] , [[Musikkinstrumenter for elever frem til 7.årstrinn | 7.årstrinn]] , [[Musikkinstrumenter for elever frem til 10.årstrinn | 10.årstrinn]] . [[Musikkinstrumenter - Relevante ressursider | Relevante ressursider]]
* Musikksjangere for elever frem til [[Musikksjangere for elever frem til 2.årstrinn | 2.årstrinn]] , [[Musikksjangere for elever frem til 4.årstrinn | 4.årstrinn]] , [[Musikksjangere for elever frem til 7.årstrinn | 7.årstrinn]] , [[Musikksjangere for elever frem til 10.årstrinn | 10.årstrinn]] . [[Musikkinsjangre - Relevante ressursider | Relevante ressursider]]
* Musikk og kultur for elever frem til [[Musikk og kultur for elever frem til 2.årstrinn | 2.årstrinn]] , [[Musikk og kultur for elever frem til 4.årstrinn | 4.årstrinn]] , [[Musikk og kultur for elever frem til 7.årstrinn | 7.årstrinn]] , [[Musikk og kultur for elever frem til 10.årstrinn | 10.årstrinn]] . [[Musikk og kultur - Relevante ressursider | Relevante ressursider]]
* Musisere for elever frem til [[Musisere for elever frem til 2.årstrinn | 2.årstrinn]] , [[Musisere for elever frem til 4.årstrinn | 4.årstrinn]] , [[Musisere for elever frem til 7.årstrinn | 7.årstrinn]] ,  [[Musisere for elever frem til 10.årstrinn | 10.årstrinn]] . [[Musisere- Relevante ressursider | Relevante ressursider]]

&lt;/div&gt;

&lt;/div&gt;

&lt;!-- Søsterprosjekter --&gt;
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#efefdf;&quot;&gt;
{{søsterprosjekter}}
&lt;/div&gt;

&lt;!-- Om prosjektet IKT i utdanning --&gt;
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;

&lt;/div&gt;

| width=&quot;40%&quot; style=&quot;vertical-align:top&quot; |

&lt;!-- Aktuelt --&gt;
&lt;div style=&quot;margin:0 0 0 0; border:2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfdfef; text-align:left;&quot; id=&quot;aktuelt&quot;&gt;

==== Aktuelt ====
&lt;div style=&quot;font-size:small&quot; class=&quot;innhold&quot;&gt;
[http://www.musikkpedagogikk.no/ På dette nettstedet] finner du mange interessant tips til bruk i musikkundervisningen.
&lt;/div&gt;
&lt;/div&gt;

&lt;!-- I dag --&gt;
&lt;div style=&quot;margin:10px 0 0 0;  border:2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#efefdf; text-align:left;&quot;&gt;

====Siste nytt fra læreboken====
&lt;div style=&quot;font-size:small; margin-left:1em;&quot;&gt; 
* Vi går vekk fra tabellformatet i boken. Grunnen er at denne koden blir litt vanskelig for brukerne å håndtere. Se eksempel på nytt design her [[Videoressurser om musikkinstrumenter for elever frem til 4.årstrinn]].
&lt;/div&gt;&lt;/div&gt;
&lt;!-- Gode sider --&gt;
&lt;div style=&quot;margin: 10px 0 0 0; border:2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#efdfdf; text-align:left; margin-top:10px;&quot;&gt;

====Artikler som nylig er oppdatert====
[[Fil:Edvard Grieg (1888) by Elliot and Fry - 02.jpg|50x75px|right|border]]
&lt;div style=&quot;font-size:small&quot;&gt;
*[[Komponister| Bildegalleri om komponister]]
*[[Musikk/Grunnleggende|Her]] finner du ulike artikler som tar for seg ulike musikkteoretiske områder som hørelære og satslære. Ta en titt på [[Musikk/Stilmanual|stilmanualen vår]] om du vil skrive noe om musikkteori. [[Musikk/Bidragsytere|Bidragsytere]]
&lt;/div&gt;
&lt;/div&gt;

&lt;!-- Visste du at --&gt;
&lt;div style=&quot;margin: 10px 0 0 0; border:2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfefdf; &quot;&gt;

====Visste du at ...====
&lt;div style=&quot;font-size:small&quot;&gt;
.. her kan du lære deg både gitarakkorder og hvordan man spiller trommer?
&lt;br /&gt;...det finnes mye til bruk i musikkfaget på nett?
&lt;br /&gt;...østfoldskolene har sin egen musikkanal på YouTube? Bare se her:http://www.youtube.com/skolekanal1
&lt;/div&gt;

&lt;div align=&quot;right&quot;&gt;&lt;small&gt;Videoressursene ovenfor er hentet fra noen av '''[[Spesial:Newpages|de nyeste artiklene]]''' våre.&lt;/small&gt;&lt;/div&gt;
&lt;/div&gt;

&lt;!-- Se også andre wikilærebøker --&gt;
&lt;div style=&quot;margin:0 0 0 0; border:2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfdfef; text-align:left;&quot; id=&quot;aktuelt&quot;&gt;

==== Se også andre wikilærebøker ====
&lt;div style=&quot;font-size:small&quot; class=&quot;innhold&quot;&gt;
* [[Naturfag|Wikilæreboken i naturfag]]
* [[Religion, livssyn og etikk|Wikilæreboken i religion,livssyn og etikk]]
* [[Lærebok i musikk for skolen|Wikilæreboken i musikk]]
* [[Lærebok i matematikk for skolen|Wikilæreboken i matematikk]]
* [[Wikilæreboken i samfunnsfag|Wikilæreboken i samfunnsfag]]
* [[Lærebok i kroppsøving|Wikilæreboken i kroppsøving]]
* [[Lærebok i norsk|Wikilæreboken i norsk]]
* [[Lærebok i mat og helse|Wikilæreboken i mat og helse]]
&lt;/div&gt;
&lt;/div&gt;</text>
      <sha1>np3ko6b3iu0kmqcwv3znktgug7c5ra3</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Musikkinstrumenter for elever frem til 10.årstrinn</title>
    <ns>1</ns>
    <id>4969</id>
    <revision>
      <id>24606</id>
      <parentid>24605</parentid>
      <timestamp>2011-04-14T08:32:19Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <comment>/* Hvor er trompeten/kornetten? */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="4286" xml:space="preserve">== Om arbeidet med denne siden == 

Arbeidet er gjort av en gruppe lærerstudenter ved Høgskolen i Østfold: 

Siden vi ønsket å lage en ressursside med lenker til lytteeksempler, fant vi det naturlig å bruke Youtube som hovedkilde. Dette gjorde vi fordi Youtube er en gratis fildelingsressurs med stort omfang, og fordi dette er en velkjent og velbrukt side. På grunn av at Youtube er et nettsted der ''alle'' i prinsippet kan dele videoklipp, er det naturlig at det blir lagt ut både seriøse og useriøse bidrag. Det kreves derfor digital navigeringskompetanse, søkekompetanse, for å finne fram til gode og relevante resultater. Vi brukte mye tid på å finne klipp vi mente var gode og beskrivende for de ulike underpunktene på ressurssiden vår. De klippene vi har valgt ut oppfyller disse kriteriene: god lyd og beskrivende bilder/videoer som forteller hvordan instrumentets utseende er og hvordan det spilles. Bildene vi har brukt er lånt fra Wikipedia Commons; en fri og lovlig fildelingsressurs.
&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Som lærer er det viktig å tilpasse og variere undervisningen, og vi mener at det kan være inspirerende å benytte seg av små videoklipp for å engasjere elevene. I en travel skolehverdag kan tid være mangelvare, og vårt mål er derfor at ressurssiden vår skal være tidsbesparende for lærere som ønsker lytteeksempler i musikkundervisningen.
&lt;br /&gt;

'''Om arbeidet med designet på siden'''
Vi startet arbeidet med å notere hvilke forandringer vi ønsket å gjøre på de ulike undersidene i IKT i utdanning, ut fra en wikipediaartikkel vi mente kunne stå fram som et godt eksempel. Ut fra denne fant vi ut hvilke retningslinjer/rammer vi skulle sette for redigeringsarbeidet:
*Skape multimodale tekster, ved å bruke bilder som samsvarte med fagteksten.
*Bruke bilder med tilfredsstillende kvalitet.
*Unngå unødvendig bruk av fete typer og store bokstaver underveis i artiklene, da vi mente dette skapte uro i teksten.
*Bruke avsnitt hensiktsmessig
*Legge inn internlinker fra faguttrykk i teksten til Wikipediaartikler
*Samle kompetansemål fra Kunnskapsløftet (L06) under et eget avsnitt, der dette var gunstig

| - Fiolin
 “Fiolin: Fearless at four” fra You tube, tid: 2.07 min URL:
Under wikilæreboken i musikk 10. trinn står det om forskjellige instrumenter, greit fortalt med et fint bilde av instrumentet.  I kompetansemålet står det at eleven skal kunne: “gjenkjenne og benevne forskjellige instrumenter og ensembler innenfor ulike sjangere. “  Alle kuttene mangler  lyd og film av praktisk bruk av instrumentet. -Sitar, et indisk instrument. Spill med sitar og tromme, tid: 2.41 min. Her kan man tydelig se at instrumentet har 14 understrenger og 5 overstrenger. Vi kan også høre lyd fra understrengene ligger der hele tiden, som et slags akkompagnement mens melodien blir spilt på overstrengene.

Vi har derfor lagt lyd til alle de omtalte instrumentene som står på siden. 

| -Trombone:
 Stars and stripes” tid: 1.46 min. 4 tromboner spiller.
Vi mener at disse kuttene passer for kompetansemålet i musikk for 10. trinn, men de passer også inn på alle de andre trinnene. Allerede i 2. trinn skal elevene gjenkjenne  og kunne navnet på noen instrument. Da er det meget relevant å høre lyden av instrumentet og se det i utførelse.

| -Orgelspill: Toccatta und fugue av J.S. Bach Tid: 8.34 min (fugen starter etter 2.50 min). Her vises det animasjon av lydbildene, høye toner setter streker oppe på siden, mens dype toner setter streker nederst  på siden. Lange toner gir lange streker. 

| -Gitar: Tid: 1.45. Four hands guitar. Morsomt her er at en annen person kommer inn etter noen sekunder og spiller bass på gitaren. Musikkstilen  er amerikansk country and western. 

| -Sitar, et indisk instrument. Spill med sitar og tromme, tid: 2.41 min. Her kan man tydelig se at instrumentet har 14 understrenger og 5 overstrenger. Vi kan også høre lyd fra understrengene ligger der hele tiden, som et slags akkompagnement mens melodien blir spilt på overstrengene.


== Hvor er trompeten/kornetten? ==

Fint instrument som bør være med. I forhold til rekruttering til skolekorps og kulturskolene. Viktig å løfte frem de instrumenter som små barn faktisk kan begynne å bruke på en relativt enkel måte.</text>
      <sha1>fx4vuitazoaced04zubttlqc0ksslix</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Musikkinstrumenter for elever frem til 10.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4970</id>
    <redirect title="Musikk/Videoressurser om musikkinstrumenter" />
    <revision>
      <id>42363</id>
      <parentid>31128</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T06:22:13Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Lnkfx</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1682" xml:space="preserve">#REDIRECT [[Musikk/Videoressurser om musikkinstrumenter]]

{{Wikilærebok i musikk}}

[[File:Cajun instruments.jpg|thumb| Forskjellige musikkinstrumenter]]

Dette hovedområdet har musikkopplevelse og refleksjon som faglig fokus. Å kunne lytte er en grunnleggende forutsetning både for musikkopplevelse og for egen utøvelse, alene og i samspill med andre. Et samfunn med overflod av lyd og musikk krever musikalsk skjønn og vurderingsevne hos den som lytter. &lt;br/&gt;

Mål for opplæringen er at eleven etter 10.årstrinn skal kunne

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfdfef; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt;
*&quot;gjenkjenne og benevne forskjellige instrumenter og ensembler innenfor ulike sjangere&quot;
*&quot;bruke digitalt opptaksutstyr og musikkprogram til å manipulere lyd og sette sammen egne komposisjoner&quot;
&lt;/div&gt;
&lt;/div&gt;

Her forsøker vi å systematisere og samle det mangfold av ressurser man kan finne på internett for elever frem til 4.årstrinn:

* [[Videoressurser om musikkinstrumenter for elever frem til 10.årstrinn|Videoressurser]]
* [[Undervisningsopplegg om musikkinstrumenter for elever frem til 10.årstrinn|Undervisningsopplegg]]
* [[Tradisjonelle tekstressurser om musikkinstrumenter for elever frem til 10.årstrinn|Tradisjonelle tekstressurser]]
* [[Tester med spørsmål om musikkinstrumenter for elever frem til 10.årstrinn|Tester]]
* [[Eksempler på elevarbeid om musikkinstrumenter frem til 10.årstrinn|Eksempler på elevarbeid]]
* [[Bildesamlinger om musikkinstrumenter]]


[[Kategori:Lærebok i musikk for elever på 10.årstrinn]]
[[Kategori:Lærebok i musikk]]
[[Kategori:10.årstrinn]]</text>
      <sha1>2bmfhr2uykyzdwu3tjj15x22baaxity</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Musikkinstrumenter for elever frem til 2.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4971</id>
    <redirect title="Musikk/Videoressurser om musikkinstrumenter" />
    <revision>
      <id>42364</id>
      <parentid>31119</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T06:22:43Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Lnkfx</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2409" xml:space="preserve">#REDIRECT [[Musikk/Videoressurser om musikkinstrumenter]]

{{Wikilærebok i musikk}}

Dette hovedområdet har musikkopplevelse og refleksjon som faglig fokus. Å kunne lytte er en grunnleggende forutsetning både for musikkopplevelse og for egen utøvelse, alene og i samspill med andre. Et samfunn med overflod av lyd og musikk krever musikalsk skjønn og vurderingsevne hos den som lytter. &lt;br/&gt;

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #dfdfef; &quot;&gt;
Mål for opplæringen er at eleven etter 2.årstrinn skal kunne
* ''Gjenkjenne lyden av og kunne navn på noen instrumenter''.
&lt;/div&gt;
&lt;br /&gt;

'''NB!''' Se [[Musikkinstrumenter for elever frem til 4.årstrinn]]. Her er det lagt ut mange videoressurser.
&lt;br /&gt;


== Bakgrunntekst om ulike instrumenter ==

Her finner du en oversikt over wikipediaartikler om ulike musikkinstrumenter som du kan bruke når du skal forberede undervisningen: 
[[w:Fiolin|Fiolin]],[[w:Trombone|Trombone]],[[w:Harpe|Harpe]],[[w:Tamburin|Tamburin]], [[w:Orgel|Orgel]], [[w:Balalaika|Balalaika]], [[w:Didgeridoo|Didgeridoo]], [[w:Gitar|Gitar]], [[w:Piano|Piano]], [[w:Sitar|Sitar]], [[w:Trekkspill|Trekkspill]]. Husk at teksten må tilpasses aldersgruppen.

== Aktuelle nettressurser for 2.trinn ==

* [http://www.musikkpedagogikk.no/ Musikkpedagogikk.no] er et nytt nettsted og læreverk for musikkfaget i grunnskolen. Her kan du lese artikler gratis og kjøpe undervisningsopplegg eller samspillarrangementer for en rimelig pris. I stedet for å kjøpe en hel bok, med opplegg du trenger og IKKE trenger, kan du kjøpe bare de oppleggene du ønsker - akkurat når du vil. Nettstedet oppdateres kontinuerlig med nye opplegg, gratis artikler og aktuelle saker. Man kan også abonnere på nyhetsbrev for å bli varslet om nyheter. Verd en titt!
*[http://www.musikkverksted.no/laerer/#alle Musikkverksted.no] Oppgaver fra Musikkverksted du kan bruke i musikkundervisningen. Fra bl.a. Kulturbyrået Mesén og Drivhuset stiftelsen for musikalsk verkstedsarbeid. Noen oppgaver forutsetter bruk av gratis programvare du finner på nettet.


[[Kategori:Oversiktsside for 2.årstrinn]]
[[Kategori:Oversiktsside i musikk for 2.årstrinn]]
[[Kategori:Oversiktsside i musikk]]
[[Kategori:Undervisningsopplegg for 2.årstrinn]]
[[Kategori:Musikkinstrumenter]]
[[Kategori:gjenkjenne lyden av og kunne navn på noen instrumenter]]</text>
      <sha1>s8yuofbg2fv93f6xfmpsesvybdketfb</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Musikksjangere for elever frem til 10.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4972</id>
    <revision>
      <id>40044</id>
      <parentid>39740</parentid>
      <timestamp>2020-01-12T15:24:50Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>CommonsDelinker</username>
        <id>130</id>
      </contributor>
      <comment>Removing [[:c:File:Robert_Johnson.jpg|Robert_Johnson.jpg]], it has been deleted from Commons by [[:c:User:Jameslwoodward|Jameslwoodward]] because: per [[:c:Commons:Deletion requests/File:Robert Johnson.jpg|]].</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="31208" xml:space="preserve">{{Wikilærebok i musikk}}

== Aktuelle læreplanmål ==

Hovedområdet lytte har musikkopplevelse og refleksjon som faglig fokus. Å kunne lytte er en grunnleggende forutsetning både for musikkopplevelse og for egen utøvelse, alene og i samspill med andre. Et samfunn med overflod av lyd og musikk krever musikalsk skjønn og vurderingsevne hos den som lytter.
&lt;br/&gt;

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfdfef; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt;
Mål for opplæringen er at eleven etter 10.årstrinn skal kunne:
* 10.1 &quot;øve inn og framføre et repertoar av musikk og dans fra ulike sjangere med vekt på rytmisk musikk&quot;
* 10.2 &quot;gjenkjenne og beskrive musikalske stiltrekk fra improvisert musikk og rytmisk musikk&quot;
* 10.3 &quot;diskutere særtrekk ved rytmisk musikk, kunstmusikk og norsk, samisk og andre kulturers folkemusikk og gjøre rede for egne musikkpreferanser&quot;
* 10.4 &quot;gjenkjenne og benevne forskjellige instrumenter og ensembler innenfor ulike sjangere&quot;
* 10.5 &quot;gjøre rede for hvordan musikk gjenspeiler trekk ved samfunnsutvikling og ungdomskultur og hvordan dette kan komme til uttrykk gjennom ulike former for rytmisk musikk, kunstmusikk og norsk, samisk og andre kulturers folkemusikk&quot;
&lt;/div&gt;
&lt;/div&gt;

Her er det lagt ut ressurser innenfor området musikk og kultur for elever frem til 10.årstrinn

== Rockens røtter ==

Rockemusikken ble for alvor populær på 50-tallet, men har røtter lengre tilbake enn det. Opprinnelsen til den startet da afrikanere ble tatt til fange og fraktet til Amerika for å jobbe som slaver. Her slavet de under forferdelige vilkår på bomulls-plantasjene for de hvite godseierne. Som en slags trøst i den harde hverdagen brukte de ofte sin egen folkemusikk fra hjemlandet sitt og sang blues.  Slaveriet ble imidlertid formelt avskaffet etter den [http://no.wikipedia.org/wiki/Den_amerikanske_borgerkrigen amerikanske borgerkrigen] slutt i 1865, og mange tidligere slaver kunne reise rundt og spille og synge. Noen av disse kom i kontakt med den europeiske musikken og resultatet av denne blandingen ble noe som kan kalles for country-blues. Eller landblues på norsk.
En av representantene for denne stilarten er [http://no.wikipedia.org/wiki/Robert_Johnson Robert Johnson]. Om du lytter på [http://www.youtube.com/watch?v=Yd60nI4sa9A Crossroads], kan du høre hvordan han alene med gitaren synger og svarer med gitarimprovisasjon.
&lt;gallery&gt;
‎ |Robert Johnson 
 
&lt;/gallery&gt; 

Etter hvert som industrialiseringen skjøt frem, flyttet folk inn til byene og det dannet seg gettoer. Livet i disse gettoene kunne nok være ganske tøft for de sorte arbeiderne og det oppstod utesteder hvor man kunne koble av. Musikken i disse klubbene gjenspeilet det harde livet de levde og ga seg utrykk i en røffere og hardere blues enn countrybluesen. Nytt var det også utover 20- og 30-årene at man hadde fått elektriske instrumenter som kunne overdøve annen støy. På disse utestedene spilte det også orkester (band) med både trommer, bass, gitarer og blåsere.  Man tok nå countrybluesen og lagde større bandversjoner av musikken. I stedet for at man alene sang og svarte med gitarimprovisasjon, kunne nå en hel blåserrekke svare sangeren. Fenomenet oppstod trolig først i Chicago og har derfor fått navnet Chicago-blues, eller rett og slett by-blues. [http://www.youtube.com/watch?v=NV_ZhBcNiQQ Hoochie coochie man] av Muddy Waters er et eksempel på denne stilarten.

En annen sjanger innenfor bluesmusikken som oppstår er showblues 

Omreisende show.
Spilt av jazzmusikere, sunget av kvinnelige vokalister.
Største stjerne med Bessie Smith. Dannet grunnlaget for ”Race records” Dette var musikk av fargede, for fargede. Dette fikk etter hvert stor betydning for utviklingen av musikken da også de hvite amerikanerne begynte å lytte på denne musikken.

Country
Polert versjon av R&amp;B
Også inspirert av den europeiske folkemusikken.
Hvite manns blues. [http://www.youtube.com/watch?v=wTbreNhSgVs Hank Williams Why don`t you love me like you used to do]

Ble etter hvert spilt på radio, og dermed spredde den seg.


I denne låta kan man høre at tekster og ordbruk kunne være ganske så heftig også på 20-tallet [http://www.youtube.com/watch?v=xKn-QVQzISo Bessie Smith give me some]


Rythm and blues

Dyrt å turnere under WW2.
Små elektriske grupper overtar
Nådde etter hvert også de hvite.

Louis Jordan &quot;The grandfather of Roc`n roll: [http://www.youtube.com/watch?v=b1QfXQakX2w Saturday night fish fried]

Mange stilarter som etter hvert smelter sammen til det som på femti-tallet skal bli Roc`n roll.

== 50-tallet ==

Tiåret preget av økonomisk fremgang etter WW2.
Ungdomsgenerasjonen blir ”født”
Nye medier.
Hvite begynte å høre på de sortes  musikk.
Sosiale endringer i USA.
Kamp mellom nytt og gammelt.

Bill Haley
Første hit med ”Shake rattle and roll” i 1954
”Rock around the clock” innspilt 12.05.54 mellom kl 14.15 og 17.15
Nytt publikum. (Hvite på highschool)
[http://www.youtube.com/watch?v=bIJrYnvUU_k Bill Haley and his comet's - Rock around the clock]

Elvis Presley
Platedebuterte med ”That’s all right mama” i 54
Utfordrende dans.
”The white negro”
[http://www.youtube.com/watch?v=gj0Rz-uP4Mk Jailhouse rock]

Jerry Lee Lewis
En av rockens første rebeller. 
Giftet seg med sin 13 år gamle kusine.
Fikk sitt internasjonale gjennombrudd med: [http://www.youtube.com/watch?v=8yRdDnrB5kM Whole Lotta Shakin' Going On]
[http://www.youtube.com/watch?v=lidFipyLG8k&amp;feature=related Great balls of fire]

Chuck Berry
De hvites gjennombrudd ble også positivt for de svarte.
Spesialitet på gitar, og sort hvit blanding i sang.
[http://www.youtube.com/watch?v=gsp4VCbVvn4&amp;feature=PlayList&amp;p=99EEE8C305299EB2&amp;playnext=1&amp;playnext_from=PL&amp;index=30 Roll Over Beethoven]
[http://www.youtube.com/watch?v=6ofD9t_sULM Johnny B. Goode (Live 1958)]

Andre viktige artister:&lt;br /&gt;

Buddy Holly [http://www.youtube.com/watch?v=WQiIMuOKIzY Peggy Sue]&lt;br /&gt;

Little Richard [http://www.youtube.com/watch?v=QFq5O2kabQo Tutti Frutti]&lt;br /&gt;

Fats Domino

Nedturen:&lt;br /&gt;

a.) Moralsk panikk.&lt;br /&gt;

b.) Artistene forsvant fra scenen.&lt;br /&gt;

c.) Payola-skandalen.&lt;br /&gt;


&quot;Villdyret temmet”

== 60-tallet ==

[[Fil:The Fabs.JPG|thumb|The Beatles]]
*[http://www.youtube.com/watch?v=fIKCrgC4tJY&amp;feature=related The 60's - Music of a Revoloution ] - denne videoen har en litt slitsom stemme og ser litt useriøs ut med en gang, men gir et veldig fint sammendrag av utviklingen av musikken og de musikerne som var mest i søkelyset på 60-tallet.

*[http://www.youtube.com/watch?v=sVjK22l0zXU Bob Marley – Simmer Down ] - musikk fra et annet område enn storbyene i USA: folkelig reggae fra Bob Marley. Denne sangen var en stor hit fra Jamaica i 1966.

*[http://www.youtube.com/watch?v=41lign3VBZo&amp;feature=related Twist &amp; shout! 60’s dancing! ] - Typisk dansemusikk, her ser man også personer som danser på ordentlig 60-tallsvis.

* [http://www.nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/426302 Ungdomskulturen på 60-tallet ] - intervju med forfatter Lars Saabye Christensen og historiker Berge Furre, som snakker om ungdomskulturen som blomstret opp på 60-tallet.
{{clear}}

Bob Dylan og The Beatles ble etter hvert kunst med politisk innhold.
Ble seriøs og apelerte til de over 25
Pop/rock  forskjeller
Pop  design                         Rock Autentisk
				Tekster
				Skribenter 
				Instrumentalister

Gikk fra single til LP, solgte mye mer etter hvert. Roc’n roll ble rock
Nytt med 60-åra var også produsentens nye rolle
Ny teknologi.  Les Paul (Acetat-plater) Lagde flersporsopptak.
Ga også muligheter for stereolyd. Tidligere bare en mic i rommet.
Fra å bruke bare en dag i studio, til å bruke 900 timer på Sgt.p
Produsenten fikk en ny rolle Phil Spector. (Lerry Lieber/ Mike Stoller)
Sprengte grenser for lyd. Wagnerisk tilnærming til rock’n’ roll. Wall of sound.
“River deep, mountain high”  Ike og Tina 66.

Surfemusikk. Sommer sol og sang
Økonomisk fremgang. Optimisme
California var paradis.
”Surfin USA”
Over Atlanteren England
Marshallhjelp brakte amerikansk kultur over. Filmer, klær etc.
England reagerte på to måter:
1)	Softversjonene med de pene. 
Cliff Richards. Tommy Steele. Shadows “Apache”.
2)	Skiffle.- Amatørenes mulighet.
Vaskebrett, banjo etc.  Lett å spille, dannet seg en scene utenom det etablerte. Starten til en ny generasjon unge britiske musikere. Blanding av autentisk gatekultur.
Rock’n’ roll i Liverpool og Hamburg.
Byen Liverpool orienterte seg like mye innad som utad. Sjømenn arbeiderklasse og lecdighet.
Naturlig at rocken først slår røtter der i sitt kosmopolitiske klima
Her oppstår også The Beatles.

BEATLES 		3 Faser!
1: De første årene i Hamburg og på Cavern pub i Liverpool. 
Startet i ca 58 under litt forskjellige navn og med forskjellige besetningsmedlemmer.
Pga mange band i England, og fordi Tyskland var sulteforet på rock. Dro Beatles til Hamburg for å prøve lykken. Her ble de svært populære.  Lærte seg å holde ut 3 netter på rad med en blanding av speed og ungdommelig energi. Etter hvert sendt hjem pga George Harrison. Returnerte som backingband for Tommy Sheridan.
Ble etter hvert en undergrunnsensasjon på Cavern pub. Brian Epstein Forelsket? Seg i John Lennon og ble deres manager. Fikk platekontrakt i 62 og George Martin Ble produsenten. R. Starr. Egne låter. Band. 
Første singel ”love me do” gikk inn på listene takket være Brian  Epstein kjøpte 10 000 singler. God hjelp av radio. BBC over 50 ganger.
2 Gjennombruddet
TV-show med 15 millioner tilskuere i 63. Kom hjem som helter fra Sverige
Beatlemania i gang 2,5 millioner plater i 63.
” She loves you”
Ble signet over Atlanteren 
Først: Introducing The Beatles . Solgte bra
Så ga de ut Meet The Beatles (UK-platene)
Slo gjennom med en TV-opptreden med I wanna hold your hand i 64.  Dermed fikk The Beatles suksess over hele den vestlige verden. Noe som åpnet også for andre.
Tullefilmen AHDN raskt etterfulgt av skive AHDN gjorde også stor suksess
”AHDN” (64)
Neste film Help gjorde også stor sukksess. Help (65)
Begynner å bevege seg mer i retning studio
Brukte en måned på skiva rubber soul i 65. Nytt med tanke på tiden. ”Michelle (65)
 3. Studioband:
Bestemmer seg i 66 for å ikke turnere mer pga. skrik og hyl. Knark og LSD
Strawberry fields forever (66)
SGT Pepper: Lucy in the sky with diamonds. Brian Epstein dør I 67 Apple records.&lt;br /&gt;


Bob Dylan&lt;br /&gt;
Var opprinnelig sterkt påvirket av Rock’n Roll.&lt;br /&gt;
Kom i kontakt med vin, dikt, jazz, og folkemusikk i 59.
Debuterte med albumet ”Bob Dylan” i 62.
Ble protestbevegelsens leder.
Begynte å spille elektrisk i 65.
Påvirket av Beatles musikalsk.
Påvirket Beatles tekstmessig.&lt;br /&gt;


Soul
Handlet om å finne sin egen stolthet.
Kirkens sang, (gospel) ført sammen med gatas rytmer.

2 muligheter:
Spille rått og upolert  Når ikke massene.
”Polere” og slå igjennom bredt.

Løsningen: ”Masking”
(Tekster med skjult budskap kunne appellere til alle.)&lt;br /&gt;

Motown&lt;br /&gt;
”Musikkfabrikk” fra Detroit.
Ene og alene drevet av sorte.
Brukte faste musikere og fast låt-oppskrift.
Dype sorte røtter, men stylet artister.
Fikk en rekke hits i sin storhetstid fra ca. 60 til 72.

Stax&lt;br /&gt;
Ekte soul.
Musikerne hadde større innflytelse på utformingen av musikken enn hos motown&lt;br /&gt;

James Brown&lt;br /&gt;
Direkte knyttet til de sortes protest og stolthet.
Retter fokus mer mot rytmen enn mot melodi og harmoni.
Blandet gospel, soul, blues, jazz, og afrikansk musikk.

Aretha Franklin&lt;br /&gt;

Stevie Wonder&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
'''Flower Power'''&lt;br /&gt;

Spredte seg fra San Francisco i 67.&lt;br /&gt;

Hasj og LSD var viktige ingredienser.&lt;br /&gt;

Psykidelisk rock / Syrerock.&lt;br /&gt;

Musikken prøvde å gjennskape stoffopplevelser.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Janis Joplin&lt;br /&gt;
Dro fra Texas til San Francisco i 67.
Mer blues-basert enn den alminnelige syrerocken.
Første hit med bandet Big brother ”peace of my heart”
Forlot Big brother og dannet egne band.
Død av overdose heroin i 1970.
&lt;br /&gt;

Jim Morrison&lt;br /&gt;
Vokalist og låtskriver i The Doors.
Skrev også bøker, og produserte filmer.
Ga ut første plate i 67.
Døde i Paris 1971, angivelig av hjertesvikt.

Jimi Hendrix&lt;br /&gt;
En av tidenes mest innflytelsesrike gitarister.
Blandet blues, rock, og psykidelisk musikk.
Utnyttet fuzz og feedback på en måte som ingen hadde klart før han.
Døde etter en overdose sovepiller, kvalt av sitt eget oppkast i 1970

Hippiekulturens nedtur&lt;br /&gt;
Hight Ashberry ble etter hvert styrt av mafia.
Altamont-festivalen.
YouTube - the stones at altamont. the day the 60s died
Narkotika og fest krevde sitt:
Brian Jones, Janis Joplin, Jimi Hendrix og Jim Morrison.

== 70-tallet ==
&lt;br /&gt;
[[File:Joni mitchell 1974.jpg|thumb|Joni mitchell 1974]]
Spesielt for 70-tallet er at det først og fremst utkrystalliserer seg nye genrer innen rockemusikken.  Musikken får også etter hvert et mer voksent publikum. De som hadde vært tenåringer på femtitallet vokste opp og ville fortsatt høre på rockemusikk, men da kanskje i en mer moden form. Med de nye genrene som oppstår, finnes det musikkstiler som kan appellere til et mangfold av ungdom og spesielt yngre voksne. For mange ble det å dyrke en sjanger også en livsstil, på den måten oppsto det også indre spenninger mellom genre.  For eks. vil gjerne en punker ikke gå sammen med en hippie. 
I dette ti-året kommer også kvinner mer på banen. Kvinner hadde riktignok også vært representert tidligere med for eks. Tina Turner og The Supremes, men disse var i stor grad styrt av bakmenn. På 70-tallet kommer det kvinner som etter hvert skriver egen musikk og styrer egen image og karriere.
Et eksempel er Joni Mitchell; her med sin [http://www.youtube.com/watch?v=ZgMEPk6fvpg Big yellow taxi]


&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
== 
==== Genrer fra 70-tallet: ====
&lt;br /&gt;

'''Glamrock'''[[File:David-Bowie Early.jpg|thumb|David-Bowie Early]]
&lt;br /&gt;
Innen glamrocken la artistene stor vekt på image. Artistene lot gjerne fantasi bli til virkelighet og spilte roller. Typisk for stilarten er også utstrakt bruk av kostymer med glitter og platåsko. 
&lt;br /&gt;
En av de store artistene innenfor denne stilarten er David Jones som tok artistnavnet Dawid Bowie
&lt;br /&gt;
Han blir gjerne omtalt som rockens kameleon pga. hans stadig skiftende image. Bowie fikk sin første mindre hit med [http://www.youtube.com/watch?v=D67kmFzSh_o Space oddity] i 69, hvor han spiller en slags romfigur. I midlertidig fikk han sitt virkelige internasjonale gjennombrudd da han lanserte seg selv med sitt alter ego:[http://www.youtube.com/watch?v=RTVO03RyrK4 Ziggy stardust]i 1972. 
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;

Andre artister i glam-genren:&lt;br /&gt;

Kiss:[http://www.youtube.com/watch?v=8nAiEZUEc3c&amp;feature=related Shout it out loud] [http://www.youtube.com/watch?v=kNGNLo8K6Fk I was made for loving you]. Dette amerikanske spilte rollen og imaget fult hvor hvert bandmedlem hadde sine alias, med massiv sminke, drakter, platåsko og et utstrakt sceneshow med blant annet flamme- og blodspytting. 

Alice Cooper - [http://www.youtube.com/watch?v=jXZcJojTucg II'm Eighteen ]

Roxy music - [http://www.youtube.com/watch?v=zVeEBMJt8vs ladytron] 

The Sweet - [http://www.youtube.com/watch?v=uY-r6oawxmc Ballrom blitz]

New york dolls- personality crisis [http://www.youtube.com/watch?v=Ct9aBySJkRQ Personality crisis]
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;

'''Prog-rock'''
&lt;br /&gt;
Ambisiøs og komplisert musikk som passet godt også for et mer voksent publikum. Innenfor denne genren utforsket de og benyttet seg av studioets muligheter og de lot seg inspirere av klassisk musikk. Det ga seg utslag enkelte utgivelser som ble bygd opp som symfoniske verk. Det var ikke uvanlig at de ga ut konseptalbum på opptil flere Lp-er som hang sammen. Noe ironisk rundt dette var at selv om musikken på mange måter var antikommersiell, solgte den svært godt.&lt;br /&gt;

Jethro Tull:[http://www.youtube.com/watch?v=W37x7lNP4DY Boureé ]&lt;br /&gt;

King Crimson: [http://www.youtube.com/watch?v=zBfCzhYbWBk 21st Century Schizoid man]&lt;br /&gt;

Pink Floyd:[http://www.youtube.com/watch?v=VHhzi8PvDYw Money]&lt;br /&gt;

Nevnes bør vel også bandene ELP, Genesis og yes.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;

'''Heavy metal''':[[File:BlackSabbath19720012200.sized.jpg|thumb|BlackSabbath19720012200.sized]]&lt;br /&gt;
Genren har sitt opprinnelige utspring fra Britisk Rythm and blues på slutten av 60 årene med band som blant annet yarbirds, creem og kinks. Et absolutt ”must” i genren er forvrengt (fuzz) lyd i gitaren(e) og powerchords. Med utgangspunkt i dette er låtene typisk bygd opp rundt tunge bluesbaserte riff. Ofte har bandene tekster og image som gjenspeiler det mørke.&lt;br /&gt;

[http://no.wikipedia.org/wiki/Black_Sabbath Black Sabbath] - [http://www.youtube.com/watch?v=NZyVZFJGX5g Paranoid]&lt;br /&gt;

[http://no.wikipedia.org/wiki/Deep_purple Deep purple]: Smoke On The Water (73) [http://www.youtube.com/watch?v=3Zz1gOIxHPE Smoke on the water]&lt;br /&gt;

[http://no.wikipedia.org/wiki/Led_Zeppelin Led Zeppelin] [http://www.youtube.com/watch?v=w9TGj2jrJk8 Stairway to heaven]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;

&lt;br /&gt;
'''Krautrock'''&lt;br /&gt;
På mange måter kan man si at pionerene innen denne genren er technomusikkens ”stamfedre” Den har sitt utgangspunkt fra Tyskland, hvor mange unge tyskere søkte etter en ny og unik identitet. Her baserte de lyden sin på teknologi og hadde som filosofi at kunsten skulle skapes ut av hverdagen. Musikken ble også kalt: ”Industrielles Volksmusik”&lt;br /&gt;
[http://no.wikipedia.org/wiki/Kraftwerk Kraftwerk]:[http://www.youtube.com/watch?v=VXa9tXcMhXQ The robots]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;


&lt;br /&gt;
'''Disco'''[[Fil:Disco Dancers.svg|thumb|Disco]]&lt;br /&gt;
De første diskotekene oppsto allerede under ww2 i Frankrike når man møttes til illegale klubber for å danse etter musikk spilt fra plater. Oversatt betyr ordet diskotek platesamling. Etter hvert får DJ-ene en selvstendig kunstnerisk rolle hvor de spiller og mikser bruksmusikk designet for dansegulvet.
Fikk sitt internasjonale gjennombrudd med filmen ”Saturday night fever” i 77. Soundtracket til filmen med Bee gees er det nest mest solgte soundtracket gjennom tidene.&lt;br /&gt;
[http://no.wikipedia.org/wiki/The_Bee_Gees Thee bee gees]: [http://www.youtube.com/watch?v=kmBhRB8UD54&amp;feature=related Night fever]

*[http://www.youtube.com/watch?v=gidAZM_ave0 70s disco hits] - en kjapp pekepinn på discokulturen. Kanskje noen av sangene blir brukt den dag i dag?


&lt;br /&gt;
'''Reggae'''
&lt;br /&gt;
Fra gammelt av har det på mange måter vært en tradisjon for eksotiske innslag i vestlig populærkultur. Reggae musikken fra Jamaica var intet unntak i så henseende. Sin opprinnelse hadde den fra Ska-musikken som var en litt hurtigere variant. Reggae ble preget av politikk og rastafarireligion. Genren fikk etter hvert sin internasjonale stjerne med [http://no.wikipedia.org/wiki/Bob_Marley Bob Marley], etter at Eric Clapton hadde gjort en versjon av hans [http://www.youtube.com/watch?v=MK4F9yUlnaY I shot the sherrif]
&lt;br /&gt;
'''Punk'''&lt;br /&gt;
Høy arbeidsledighet og økonomisk stagnasjon i siste halvdel av 70 årene førte til en at en ny kultur utviklet seg blant ungdom. Mange ungdom med lite tro på fremtiden ga seg utslag i punk-bevegelesn som tok sikte på å protestere mot det etablerte, med holdninger preget av anarkisme og nihilisme.&lt;br /&gt;
Musikken stod i sterk kontrast til den etter hvert så avanserte progrocken. I stedet tok punk-musikken sikte på å gjeneteablere rå energi og det rebelske man så i rocken på femti-tallet. Sangene var enkle med kanskje bare tre akkorder, dermed ble punken amatørenes mulighet til også å kunne utrykke seg. &lt;br /&gt;
Kanskje mest kjent for ettertiden med blant annet låten [http://www.youtube.com/watch?v=MeP220xx7Bs God save the queen] står [http://no.wikipedia.org/wiki/Sex_Pistols Sex Pistols]
.&lt;br /&gt;
Andre artister som er viktige innenfor genren:&lt;br /&gt;
[http://no.wikipedia.org/wiki/The_Stooges The Stooges] - [http://www.youtube.com/watch?v=vvRkJzVQBP0&amp;feature=related No fun]&lt;br /&gt;

[http://no.wikipedia.org/wiki/Velvet_Underground Velvet Underground][http://no.wikipedia.org/wiki/Velvet_Underground Heroin]&lt;br /&gt;

[http://no.wikipedia.org/wiki/Patti_Smith Patti Smith] - [http://www.youtube.com/watch?v=VgNeBNMJFZs Gloria]&lt;br /&gt;
[http://no.wikipedia.org/wiki/The_Ramones The Ramones]&lt;br /&gt;
[http://no.wikipedia.org/wiki/The_Clash The Clash] - [http://www.youtube.com/watch?v=tQ9v0TQv9wo&amp;feature=related London calling]&lt;br /&gt;

[http://no.wikipedia.org/wiki/Dead_Kennedys Dead Kennedys][http://www.youtube.com/watch?v=Jz1sBi0-130 Nazi punks fuck off]&lt;br /&gt;
I denne sammenhengen bør vel også nevnes bandet ”Wannskrækk” som senere skulle bytte navn og bli et av de fire store innen norsk rock…

== 80-tallet ==

[[Fil:A-ha 001.jpg|thumb|A-ha]]
*[http://www.youtube.com/watch?v=NaYGi8CezVk Agitpop – Girl but not a Friend ] - et godt eksempel på 80-tallsrock. Agitpop var et av flere band som var inspirert av Velvet Underground fra 60-tallet.

*[http://www.youtube.com/user/bryanadams?blend=1&amp;ob=4&amp;rclk=cti#p/u/9/C-0ROeeRWQw Bryan Adams – Straight from the Heart ] - konsertversjon av hitsingelen fra gjennombruddsalbumet ”Cuts Like a Knife” som kom ut i 1983.

* Med &quot;Take on Me&quot; ble A-ha det eneste norske bandet som har gått til topps på Billboard (den amerikanske offsielle singellisten), dette skjedde oktober 1985.

*[http://www.nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/274863 Blitz som kulturaktør] - på 80-tallet ble Blitz-huset dannet, selv om det er mest kjent for opprør og demonstrasjoner, har Blitz-miljøet også hatt en viktig rolle i ungdomskulturen til mange.
{{clear}}

2.	Hungersnød i Etiopia. Mager, nød, Mange slags aid. 
Michael Krohns “Dårlig karma”
3.	Nye medier dukker opp.
Genereasjonene stadig eldre 15 – 25
Økonomisk nedgang Tatcher og Reagen  me-generasjonen
4.	Sviktende salgstall – Færre nyfødte
CD.
 1. Dyrere
 2. Bak-katalog
3. Interesse rundt nye medier
4. Plateselskaper var eiet av hardwareprodusenter. = stor ekstragevinst.
Sony og Phillips samarbeidet. (Beta)
(Mye retrosound)

MTV 1981 VKTRS
Lettere med verdenssucsess
Færre navn – Flere enheter
Spesialkanaler  (før monopol)
Hurtigst voksende i USA-s TV-historie.

Reklame solgte ikke som enhet.

 7. Globale superstjerner
Appellerte til både den hengivne fan, men også engangskjøperen.

De fire store:
Bruce S. Rocn roller med gode tekster og låter.
Madonna. Fullstendig styr på egen karriere
Michael og Prine  sorte

8. Michael Jackson
Cross – over sort/hvit, mann/kvinne,  voksen/barn  Appelerte til mange.
Fra rytmisk sort musikk over til hvit teenagerpop.

9. Prince (Roger Nelson)
Sort og selvbestemmende fra førsten av. Lille mann med stort talent.
Youtube  rettigheter

10. Madonna
Ludder og madonna
Evig skiftende image
Styrer showet sjæl. Kontroll på egen karriere
“Like a prayer” analyse av video
Bruker film, plater, video – Alle medier.

11. Bruce springsteen
Forsøker å gjennetablere rock som motkultur
Best musikk  lidelse
Reagen /Vietnam

12. Andre mainstream
13. De fire store innen norsk musikk
14. Alternativt
Mange lokale plateselskap
Independent = uavhengi
Underholdnings ---

15. Bronx
Sosiale problemer
170 000 taki 183
Breakdance – dueller. Step, karate, brasiliansk og afrikansk.

DJ Cool Hence 2 plater. Kunne mikse i det uendelige
Grandmaster Flash  øreplugger
Mc fikk tid. Dro opp stemningen ( Clap your hands to the beat)

Nytt pluss gammelt
Springer gjennom veggen og griper microfonen.

== 90-tallet ==

[[Fil:TheBackstreetBoys.jpg|thumb|Backstreet Boys]]
*[http://www.youtube.com/watch?v=cJQ0RBAXYi8 Emperor – Curse you all men! ] - på 90-tallet vokste Black Metal-musikken seg stor i Norge, som ble ansett som det ledende landet i verden på det området. Flere norske band var lite kjente i Norge, men store i Europa, Asia og Amerika. Emperor var et av dem.

*[http://www.youtube.com/watch?v=wMpK7FPn5Sc Best of 90s ] – klipp fra de beste popmusikkvideoene fra 90-tallet. For de ”glemte” sangene, se denne [http://www.youtube.com/watch?v=o-38qtQ400A&amp;feature=related videoen] - noen klipp fra sanger som gjenspeiler 90-tallet. Sangene var populære da, men led døgnfluedøden.
{{clear}}

Preget av mange genre, artister og utgivelser
Sunkulturer ble etter hvert mainstream
Ideologiene mistet delvis sin betydning etter glasnost
Generation X. Delvis anonym, men samtidig et problem med å finne en distinkt mening med livet. 
Computeren gjorde sitt til at det å redigere musikk ble en enkel affære- Milliondyrt studio inn til en enkel pc. Pc-en fikk enorm innflytelse på produksjon av musikk.
Samtidig var det en kraftig reaksjon mot den økte bruken av teknologi!
Britpop, grunge, gangstarap og R/B fikk skrevet musikk med henlikk på et moderne tiår
Ny måte å skrive hitlister på. Soundscan.. mer presist og medførte at blant annet Ice cube kom høyt på listene
Utgivelsespolitikken ble i større grad styrt av markedsundersøkelser med soundscan.
Mainstream var boybands og slikt, men samtidig hadde de store selskapene lært fra femtitallet. Dyrket frem fire store bølger fra undergunnsscenen: Hip hop, R&amp;B, Heavy metal og Britpop. 
Det ekstreme på dagsorden. Både i film TV og musikk.
Genrene på 90-tallet appelerte bredt til befolkningen.  (far og sønn)
Selv støyen selger
Generasjon X  slackers. Avstand fra forbrukersamfunnet. Passivitet, dagdrømmeri og apati. Var hippier uten håp, og punkere uten drivkraft. Egentlig ingenting å kjempe i mot av verken krig eller annen elendighet. Generasjonskille ikke lenger like distinkt. Blomsterbarnas barn hadde det liberalt.
Plateselskapet sub-pop kalte musikken til sine artister for grunge, som betyr gjørme eller dritt.
Nirvana – Smashin pumpkins – Alice in Chains Soundgarden og Pearl Jam.
Metalmusikken fulgte I to hovedspor. På den ene siden tok den teknologien (Nine inch og Marylin) med seg, på den andre siden fusjonerte den med Hip hop og funk. Faith no more, rage against the machine og Red hot chili peppers.
Nu-metal- korn, limp bizkit, slipknot. Moshing,:crowd-surfing, stage diving, slam-dancing.  Inntrykk av inbitte fans og energy I musikken. Roskilde 2000

Rockens comeback. I remix
14 august 1995. Blurs country house og oasis roll with it. Rivaliserte på samme mate som stones og Beatles hadde gjort 30 år tidligere. ”The Battle of Brit-pop”
Suede pulp radiohead. Tilbake til røttene uten for meget teknologi. Hadde ikke det samme ambivalente forholdet som grungen mellom masse- og subkultur. Tok over etter grungen.
Creep radiohead
Mellom fortid og fremtid. 
Nye muligheter for rockebandet: Myldrende musikaliteter.
Beck i am a looser
Collage av musikkstiler
Hi-fi---- lo-fi Direkte avfølger av 80-tallets indierock-bølge. Full kontroll beck herfrza
Post-rock – tortoise- beck—bjørk

Gangstarap
Rost av anmeldere, samtidig sensurert.
Samarbeid mellom etablert underholdningsindustri og de små selskapene, trakk kontroversen inn i mainstreamkulturen.
Utnyttet gråsonen mellom fiksjon og virkelighet. Mange av hip-hoperne hadde en fortid som kriminelle. Street credibility.
Med ny teknologi ble også genren etter hvert mer melodisk.
Veien ut av gettoen ble vold og kriminalitet.
Snoop doggy dog
Tu pac skutt i 96
Notorius B&gt;IG skutt i 97
Emine
Beastie boys

Soul R/B
Fugees. Snille saker igjen. Soul tilbake til røttene. Sang og spilte ekte musikk igjen.
Rave Jungle og trip hop
Dj-s til Ibiza testet E-stoffer og danset til. 
Startet med dett som inspirasjonskilde klubber i London. Sto for et paradigmeskifte i verdinormer.
Billig teknologi førte til at alle kunne lage sin egen musikk uten innblanding fra plateselskapene sin side, denne kunne igjen i sin tur testes tur på dansegulvet for deretter å remixes slik at den passet bedre.
Prodegy
Drømmedrenge og pigedrenge
Veldig delte meninger. Musikk handler mye om identitet. Man velger ut noen idoler man kan dyrke. Idoldyrkelse. 
Forskjell på en Dylan-fan og en pop-fan? Kanskje derfor mange ikke lenger likte band som ble mainstream.
Jackson 5. første boyband.
Barnekulturbegrepet utvidet. Barn får i større grad kontroll over eget konsum.
Taket hat – konstruert med tanke på å inneha noe for enhver smak.
Plateselskapet skapte et behov. Kontaktet 180000 potensielle fans og fikk de til å kjøpe en singel på samme dag, for på den måten å komme inn på hit-listene.
Snøball-teori. Å få fanfeberen i gang gir synergieffekter.
2års syklus på karrieren. Fans vokste fra, og presse like interessert i fiasko som suksess…
Wannabe  nytt pluss gammelt. Spice girls
Problemer med autencitet
Global jukeboks – Lydpirater!
Med internett kom nye muligheter. Ny lydfil var mp3, og det ble det mest søkte ordet etter sex. MP3 allerede ferdigutviklet i 1987. Med internett ble den tradisjonelle maktstrukturen til plateselskapene truet.
Medførte at man enkelt kan tilgjengeliggjøre egen musikk.
Problemet blir ikke lenger å få tak i musikken, men å finne det man er på jakt etter.
Nytt medie hadde tidligere gitt selskapene gode inntekter, nå så man for seg en jukeboks i cyberspace som man nok en gang kunne tjene gode penger på.
Plateselskapene måtte i større grad beskjeftige seg med markedsføring enn med innspilling.
Fil-deling på nett: Napster Hvordan deling fungerer. 
Taper rettsak, men KazaA og Gnutella dukker opp. 
Paradokset blir dermed at musikkinteressen er stigende, mens salget er synkende.

= Musikk og kultur =

[[Fil:Alexander Rybak i Skien 4.jpg|thumb|Alexander Rybak og Frikar]]
*[http://www.youtube.com/watch?v=Lw1Biz6qxF0 Frikar] - Den norske folkemusikken er så å si ikke synlig i det moderne norske samfunnet, den er en del av kulturen vår, men den har ingen aktiv rolle i dag. Dette prøver blant annet dansegruppa Frikar å gjøre noe med. De har inspirert flere norske ungdommer til å utforske norsk folkedans.

*[http://www.youtube.com/watch?v=qHf-6u9Z0dk Gatedans på Cuba ] - I andre land står kulturens musikk og dans mer sentralt, som for eksempel i mange afrikanske land og i Sør- og Sentral-Amerika. Her er et klipp fra en gate på Cuba hvor fire personer improviserer dans akkompagnert av gatemusikanter, det illustrerer fint hvor stor betydning musikken har i hverdagen til Cubanerne.

*Samisk joik: [http://www.nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/277810 Joik 1], [http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/334993 Joik 2], [http://www.youtube.com/watch?v=Fn6I0Byg83M&amp;feature=related Joik 3] - joiken er et fint eksempel på musikk som gjenspeiler kulturen, fordi man joiker for å prøve å gjenskape en stemning i forhold til det man joiker (for eksempel mennesker, dyr eller landskap).

*[http://www.youtube.com/watch?v=WeUW8Nj22o0 Ung joiker] - denne videoen er en veldig bra illustrasjon på hva joik er. På slutten av videoen ser du hvordan Máret improviserer, noe som er typisk for joik.


[[Kategori:Oversiktsside for 10.årstrinn]]
[[Kategori:Oversiktsside i musikk for 10.årstrinn]]
[[Kategori:Oversiktsside i musikk]]</text>
      <sha1>17dhrim0crnaamweo9pu63nevy19h4w</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Musikksjangere for elever frem til 10.årstrinn</title>
    <ns>1</ns>
    <id>4973</id>
    <revision>
      <id>24502</id>
      <parentid>23107</parentid>
      <timestamp>2011-04-07T17:16:04Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Anett~nowikibooks</username>
        <id>1989</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1093" xml:space="preserve">== Om arbeidet med designet på siden ==
Vi startet arbeidet med å notere hvilke forandringer vi ønsket å gjøre på de ulike undersidene i IKT i utdanning, ut fra en wikipediaartikkel vi mente kunne stå fram som et godt eksempel. Ut fra denne fant vi ut hvilke retningslinjer/rammer vi skulle sette for redigeringsarbeidet:
*Skape multimodale tekster, ved å bruke bilder som samsvarte med fagteksten.
*Bruke bilder med tilfredsstillende kvalitet.
*Unngå unødvendig bruk av fete typer og store bokstaver underveis i artiklene, da vi mente dette skapte uro i teksten.
*Bruke avsnitt hensiktsmessig
*Legge inn internlinker fra faguttrykk i teksten til Wikipediaartikler
*Samle kompetansemål fra Kunnskapsløftet (L06) under et eget avsnitt, der dette var gunstig
(Gjennomført av lærerstudenter ved Høgskolen i Østfold)
==Vurdering av Odd Nordstoga==
*Odd Nordstoga er norsk kultur på sitt beste. Teksten heter: HALLO HALLO (eg er her i mitt hus) Denne videoen får elevene til å lytte! Odd Nordstoga har en fengende dialekt og en særegenhet som fenger unger og voksne i alle aldre</text>
      <sha1>25rqubtkumdods86a25g51k4se52oq4</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Musikk og kultur for elever frem til 10.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4974</id>
    <redirect title="Musikksjangere for elever frem til 10.årstrinn" />
    <revision>
      <id>28352</id>
      <parentid>28351</parentid>
      <timestamp>2012-01-31T14:36:48Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <comment>Omdirigerer til [[Musikksjangere for elever frem til 10.årstrinn]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="5087" xml:space="preserve">
#REDIRECT [[Musikksjangere for elever frem til 10.årstrinn]]

{{Wikilærebok i musikk}}

Her er det lagt ut ressurser innenfor området musikk og kultur for elever frem til 10.årstrinn

== 60-tallet ==

[[Fil:The Fabs.JPG|thumb|The Beatles]]
*[http://www.youtube.com/watch?v=fIKCrgC4tJY&amp;feature=related The 60's - Music of a Revoloution ] - denne videoen har en litt slitsom stemme og ser litt useriøs ut med en gang, men gir et veldig fint sammendrag av utviklingen av musikken og de musikerne som var mest i søkelyset på 60-tallet.

*[http://www.youtube.com/watch?v=sVjK22l0zXU Bob Marley – Simmer Down ] - musikk fra et annet område enn storbyene i USA: folkelig reggae fra Bob Marley. Denne sangen var en stor hit fra Jamaica i 1966.

*[http://www.youtube.com/watch?v=41lign3VBZo&amp;feature=related Twist &amp; shout! 60’s dancing! ] - Typisk dansemusikk, her ser man også personer som danser på ordentlig 60-tallsvis.

* [http://www.nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/426302 Ungdomskulturen på 60-tallet ] - intervju med forfatter Lars Saabye Christensen og historiker Berge Furre, som snakker om ungdomskulturen som blomstret opp på 60-tallet.
{{clear}}

== 70-tallet ==

[[Fil:Disco Dancers.svg|thumb|Disco]]
*[http://www.youtube.com/watch?v=gidAZM_ave0 70s disco hits] - en kjapp pekepinn på discokulturen. Kanskje noen av sangene blir brukt den dag i dag?

*[http://www.youtube.com/watch?v=NZ1miZIRwQs 70s classic rock hits] - en 10 minutter lang video som viser kremen av rocken på 70-tallet.

*[http://www.youtube.com/watch?v=tGfcf1acU1I&amp;feature=related Elvis Presley - Live- Last Concert -My Way ] - Elvis’ siste konsert i 1977, to måneder før han ble funnet død. Elvis preget mye av musikken fra 50- - 70-tallet. Han kalles fortsatt ”The King”, og noen nekter ennå å godta at han er død.
{{clear}}

== 80-tallet ==

[[Fil:A-ha 001.jpg|thumb|A-ha]]
*[http://www.youtube.com/watch?v=NaYGi8CezVk Agitpop – Girl but not a Friend ] - et godt eksempel på 80-tallsrock. Agitpop var et av flere band som var inspirert av Velvet Underground fra 60-tallet.

*[http://www.youtube.com/user/bryanadams?blend=1&amp;ob=4&amp;rclk=cti#p/u/9/C-0ROeeRWQw Bryan Adams – Straight from the Heart ] - konsertversjon av hitsingelen fra gjennombruddsalbumet ”Cuts Like a Knife” som kom ut i 1983.

*[http://www.youtube.com/watch?v=_EXxMlIExpo A-ha – Take on Me ] - med Take on Me ble Aha det eneste norske bandet som har gått til topps på Billboard (den amerikanske offsielle singellisten), dette skjedde oktober 1985.

*[http://www.nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/274863 Blitz som kulturaktør] - på 80-tallet ble Blitz-huset dannet, selv om det er mest kjent for opprør og demonstrasjoner, har Blitz-miljøet også hatt en viktig rolle i ungdomskulturen til mange.
{{clear}}

== 90-tallet ==

[[Fil:TheBackstreetBoys.jpg|thumb|Backstreet Boys]]
*[http://www.youtube.com/watch?v=cJQ0RBAXYi8 Emperor – Curse you all men! ] - på 90-tallet vokste Black Metal-musikken seg stor i Norge, som ble ansett som det ledende landet i verden på det området. Flere norske band var lite kjente i Norge, men store i Europa, Asia og Amerika. Emperor var et av dem.

*[http://www.youtube.com/watch?v=wMpK7FPn5Sc Best of 90s ] – klipp fra de beste popmusikkvideoene fra 90-tallet. For de ”glemte” sangene, se denne [http://www.youtube.com/watch?v=o-38qtQ400A&amp;feature=related videoen] - noen klipp fra sanger som gjenspeiler 90-tallet. Sangene var populære da, men led døgnfluedøden.
{{clear}}

= Musikk og kultur =

[[Fil:Alexander Rybak i Skien 4.jpg|thumb|Alexander Rybak og Frikar]]
*[http://www.youtube.com/watch?v=Lw1Biz6qxF0 Frikar] - Den norske folkemusikken er så å si ikke synlig i det moderne norske samfunnet, den er en del av kulturen vår, men den har ingen aktiv rolle i dag. Dette prøver blant annet dansegruppa Frikar å gjøre noe med. De har inspirert flere norske ungdommer til å utforske norsk folkedans.

*[http://www.youtube.com/watch?v=qHf-6u9Z0dk Gatedans på Cuba ] - I andre land står kulturens musikk og dans mer sentralt, som for eksempel i mange afrikanske land og i Sør- og Sentral-Amerika. Her er et klipp fra en gate på Cuba hvor fire personer improviserer dans akkompagnert av gatemusikanter, det illustrerer fint hvor stor betydning musikken har i hverdagen til Cubanerne.


*Samisk joik: [http://www.nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/277810 Joik 1], [http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/334993 Joik 2], [http://www.youtube.com/watch?v=Fn6I0Byg83M&amp;feature=related Joik 3] - joiken er et fint eksempel på musikk som gjenspeiler kulturen, fordi man joiker for å prøve å gjenskape en stemning i forhold til det man joiker (for eksempel mennesker, dyr eller landskap).

*[http://www.youtube.com/watch?v=WeUW8Nj22o0 Ung joiker] - denne videoen er en veldig bra illustrasjon på hva joik er. På slutten av videoen ser du hvordan Máret improviserer, noe som er typisk for joik.


[[Kategori:Oversiktsside for 10.årstrinn]]
[[Kategori:Oversiktsside i musikk for 10.årstrinn]]
[[Kategori:Oversiktsside i musikk]]</text>
      <sha1>pfgr5bawu17s8v4nv24on9qnt68s6pu</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Musikk/Ressurssamling for musikkfaget</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4975</id>
    <revision>
      <id>42499</id>
      <parentid>26922</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T16:22:52Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Ressurssamling for musikkfaget]] til [[Musikk/Ressurssamling for musikkfaget]] uten å etterlate en omdirigering: Side i bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="8059" xml:space="preserve">{{Wikilærebok i musikk}}

== Nettressurser tilpasset undervisningen==
[[File:Teaching.png|thumb|Undervisning]]
* [http://www.musikkpedagogikk.no/ Musikkpedagogikk.no] er et nytt nettsted og læreverk for musikkfaget i grunnskolen. Her kan du lese artikler gratis og kjøpe undervisningsopplegg eller samspillarrangementer for en rimelig pris. I stedet for å kjøpe en hel bok, med opplegg du trenger og IKKE trenger, kan du kjøpe bare de oppleggene du ønsker - akkurat når du vil. Nettstedet oppdateres kontinuerlig med nye opplegg, gratis artikler og aktuelle saker. Man kan også abonnere på nyhetsbrev for å bli varslet om nyheter. Verd en titt!
* [http://skolenettet.ls.no/templates/Subject.aspx?id=5155&amp;scope=Scope1-7&amp;epslanguage=NO Skolenettets]side i musikk for 1.-7.trinn. Her finnes det linker til alle mulige ting innenfor musikk. Teori, sanger, spilling, historie, instrumenter, artister og masse mer. Her finnes det diskusjonsforum og det er egne sider for elevene og egne sider for lærerne. Jeg har selv brukt skolenettets sider for høyere trinn mye når jeg skal finne stoff til oppgaver og prosjekter. Det er lett å finne fram og ligger mye bra og relevant informasjon her. 
*[http://www.taktogtone1.homestead.com/Index.html Dette] er en ressursside i musikk laget av Fløysbonn ungdomskole. Her finner man musikkhistorie, musikkteori, sangtekster og hvordan de har lagt opp musikkfaget på alle tre årstrinnene. Her er det mye bra å hente. 
* [http://www.nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/347627 Her] kan du se en video om hvordan man kan lage en seljefløyte. Seljefløyta er et norsk folkeinstrument, som man laget om våren av seljebark. Fløyteemner finnes lettest langs bekker eller i åkerkanter.
* [http://nettopus.samlaget.no/larer/undervisningsopplegg.html Her]er en lenke til Samlagets musikkverk Opus, som har en rekke undervisningsopplegg på nettet til bruk i ungdomsskolen.
*[http://www.musikkverksted.no/laerer/#alle Musikkverksted.no] Oppgaver fra Musikkverksted du kan bruke i musikkundervisningen. Fra bl.a. Kulturbyrået Mesén og Drivhuset stiftelsen for musikalsk verkstedsarbeid. Noen oppgaver forutsetter bruk av gratis programvare du finner på nettet.
*[http://www.vct.no/default.aspx?sideID=5 Digitale pedagoger] Undervisningsopplegg laget i powerpoint (VCT). Her kan du også søke i andre fag. Velg nivå, eller bare søk etter et bestemt ord. Fra Microsoft og Skolenes IT senter i Tromsø.
* [http://musikkisum.cappelendamm.no/index.html Musikkisum] - Velkommen til Cappelen Damms sider for musikk!
Her er enkle, interaktive oppgaver der elevene kan øve på grunnleggende kunnskaper og gjenkjenning ved bruk av lyd og bilde. Nettstedet er et supplement til selvstendig arbeid for eleven.
* [http://www.temaweb.net/sider/Lenker/Musikk/musikk.html Tema musikk] Ressursside for musikk, ulike musikktyper, komponister, musikk på nettet, lydfiler, musikkaviser
* [http://www.musikk.no/ Musikksider] En unik møteplass for alle som driver med musikk!
* [http://musikkweb.no/index.php Nettavis tema musikk] Nettavis
* [http://www.allmusic.com/ Søk musikk her] Musikk, musikk, musikk!
{{clear}}

== Nettressurser tilknyttet notelære og musikkhistorie ==
[[File:Music note E.jpg|thumb|Notelære]]
* [http://www.finalemusic.com/notepad/ Notepad] Gratis program hvor man kan spille inn og skrive inn noter. Her kan man lage enkeltstemmer, flere stemmer og hele partiturer. Enkelt å bruke. 
* [http://home.online.no/~ivemmalv/klassiskindeks.htm Klassisk på norsk]- en side med informasjon om den klassiske musikkens verden. Komponister, store verk, perioder, tidslinje og klassisk ordliste. 
*[http://www.nissimo.no/ Nissimo]tilbyr deg gratis klassiske noter tilrettelagt for utskrift. 
* [http://www.gruble.net/musikk/ Noteøving og noteoppgaver] Dette er en enkelt, men fin måte å lære seg noter på. I dagens skole er det liten tilgang på piano, ihvertfall til alle elevene. Dermed er denne siden godt egnet. Den er enkel og bruke, i tilegg kan man øve på det man har lært seg. 
{{clear}}
* [http://taktogtone1.homestead.com/musikkhistorie.html musikkhistorie] Takt og tone, musikkhistorie. En super side!

== Nettressurser tilknyttet gitarspill==
[[File:Pull off.gif|thumb|Gitarspill]]
*[http://www.cyberfret.com/index.php Dette]er en engelsk ressursside for gitarspilling. Her finner man alt fra hvordan stemme, spille, lese tabulatur til musikkteori, tabulaturer å spille etter og masse annet. Skal man begynne het fra bunn av er det First Fret som man må gå inn på. Det er mye spennende å finne på denne siden. 
*[http://fuv.hivolda.no/prosjekt/hunstmo/ Dette]er en norsk side om gitarspilling og litt lettere å finne fram i. Den er laget som et skoleprosjekt på Høgskulen i Volda. Siden er basert på at man har lyd. Man kan høre akkorder, komp, melodier og annet. Alle lydeksemplene kommer i tre varianter, så man kan spille &quot;daske&quot;-akkompagnement, fingerspillakkompagnement og bare melodi så man kan spille hva man vil til. 
*[http://www.stud.ntnu.no/~torerune/musikkskole/finngitaren.php3 Gitarakkorder.]Velg hvilken akkord du skal ha, og se hvordan den skal gripes. 
*Engelskspråklig side med [http://www.chordie.com/ gitartabulatur og akkorder]. Finnes også noe norsk musikk her. 
* [http://www.kjetils.nettsider.no/tomdooley/index2.htm Tom Dooleys gitarskole] er en norskspråklig nettside med enkel nybegynneropplæring i gitarspill. Her finner man innføring i akkorder og gitarspill i form av ved hjelp av tekst, lyd, bilde og instruksjonsvideoer. Siden egner seg også til selvstudium for elever.
{{clear}}

==Nettressurser tilknyttet pianospill==
[[File:Pianos keyboard.svg|thumb|Pianospill]]
*Hjelp til å lære å spille [http://www.norsknettskole.no/fag/ressurser/itstud/h02/Eikrem_GeirHarald_nettopg/bruksklaver/ besifring på piano].
*[http://www.stud.ntnu.no/%7Etorerune/musikkskole/akkord.php3 Pianoakkorder]. Velg din akkord, og se hvilke toner den har, og hvordan du kan spille den. 
{{clear}}

==Nettressurser tilknyttet rytmelære==
[[File:Nuty jedynki 1.png|thumb|Rytme]]
*[http://fuv.hivolda.no/prosjekt/maloyja/index.htm Lær å spille] trommesett på nettet. Med enkelt notekurs, koordinasjonsøvelser og  trommeøvelser. 
*[http://www.resurs.folkbildning.net/projekt/trumskolan/index.html Lær å spille trommer] Svensk side med 78 leksjoner i bruk av trommer. Her kan du lære både rytme og teknikk.
*[http://www.rytmorama.no/ Rytmorama] retter seg i første rekke mot elever i grunnskolen, som vil lære å mestre rytmeinstrumenter. 
{{clear}}

==Nettressurser tilknyttet opptak og komponering==
[[File:Cochlea waves.svg|thumb|Opptak og komponering]]
*[http://www.notam02.no/DSP02/index.php DSP] er et nytt norsk program for å lage musikk på datamaskinen. Med DSP kan du jobbe med støy og rene elektroniske lyder, samples og egne opptak. Programmet er gratis, utviklet for bruk på internett, og er godt egnet for bruk i skolen. Det er utviklet med finansiering fra Læringssenteret. Det er laget i JAVA slik at det kan brukes direkte over nettet, eller lastes ned til egen datamaskin slik at det spiller uten å være tilkoblet nettet. 
*[http://audacity.sourceforge.net/ Audacity] er et gratis opptaks og redigeringsprogram. 
* [http://www.inudge.net/ iNudge] er en gratis og morsom musikk synthesizer som lar deg lage dine egne lydmønstre ved å markere ruter i en 16 × 16 matrise. Den har åtte spor og muligheter for å dele produktene med andre via e-post eller URL-lenker. Enkel å bruke, og gir muligheter for avanserte lydmønstre på relativt kort tid.
{{clear}}

==Sangtekster og leker==
[[File:Stub singer.svg|thumb|Sangtekster og leker]]
* [http://it-student.hivolda.no/prosjekt/v01/185-Sangleker/index.htm Sangleker]Tekster til forskjellige gamle sangleker som vi alle husker fra barndommen. 
* [http://barne.koordinatoren.com/index.php?option=com_content&amp;task=section&amp;id=1&amp;Itemid=101 Side med barnesanger.] Noen er med lyd.
* Side med tekster til [http://www.museumsnett.no/ingeborg/dikt.htm Henrik Wergelands barnesanger]</text>
      <sha1>m568zpb8mkbda4ugczlaa0a76li2g5o</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Wikilæreboken i matematikk</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4976</id>
    <revision>
      <id>42279</id>
      <parentid>40986</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T05:48:19Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Lærebok i matematikk for skolen]] til [[Wikilæreboken i matematikk]]: Ser ut til å være navnet prosjektet IKT i skolen har gitt boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="5116" xml:space="preserve">&lt;div style=&quot;margin: 0 0 10px 0;  border: 2px solid #C7D0F8; padding: 1em; background-color:#F2F5FD; &quot;&gt;
{| style=&quot;width:100%&quot;

&lt;!-- Velkommen til Wikilæreboken i matematikk --&gt;
|style=&quot;width:300px;text-align:center&quot;|&lt;span style=&quot;font-size:180%;&quot;&gt;Velkommen til Wikilæreboken i matematikk,&lt;/span&gt;&lt;br /&gt;
den [[Wikipedia:Opphavsrett|frie]] [[w:lærebok|læreboken]] som [[Wikipedia:Velkommen til Wikipedia|''du'' kan forbedre]].&lt;br /&gt;
[[Spesial:Statistikk|{{NUMBEROFARTICLES}}]] artikler på bokmål og riksmål
|style=&quot;text-align: right&quot;|
[[Fil:WikilogoMatte 200x157.png|160x160px|left]]

&lt;!--  Navigasjon --&gt;
&lt;span style=&quot;font-size:0.9em&quot;&gt;[[Wikipedia:Kategorier|Bla gjennom kategoriene]] · [[Spesial:Categories|Alfabetisk liste]] · [[:Kategori:Naturfag|Naturfag]]&lt;br/&gt;
'''[[Wikipedia:Kategorier|Kategorier]]:''' · [[:Kategori:Videoressurser i matematikk|Videoressurser i matematikk]] · [[:Kategori:Lærebok i matematikk frem til 10.årstrinn|Matematikk frem til 10.årstrinn]] · [[:Kategori:Videoressurser|Videoressurser]] &lt;br/&gt;&lt;/span&gt;
|}
&lt;/div&gt;

{| width=&quot;100%&quot; cellspacing=&quot;0&quot; cellpadding=&quot;0&quot;
|-
|style=&quot;vertical-align:top&quot; |

&lt;!-- Månedens beste side --&gt;
&lt;div style=&quot;margin: 0 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt;
====Om læreboken====
[[File:International Friendship.jpg|68x102px|left|border|Et åpent samarbeidsprosjekt]]
Boken består av en rekke ressurser som dekker ulike emneområder innenfor matte. Målgruppen er lærere som underviser på barne- og ungdomstrinnet, men også elever kan benytte seg av denne ressursen. Foreløpig er det lagt ut mest videoressurser. Boken er en lærebok skrevet av bidragsytere fra forskjellige steder i landet. Innholdet kan [[Wikipedia:Opphavsrett|kopieres og brukes fritt]]. Vi begynte i 2007 og arbeider nå med å dekke alle kompetansemålene i læreplanen. 

&lt;/div&gt;
&lt;/div&gt;

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#f8f8ff; &quot;&gt;

&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt;

====Emner som læreboken dekker====

* [[Diverse videoressurser i matematikk for ungdomstrinnet]]
* [[Relevante nettressurser i matematikk]]

&lt;/div&gt;

&lt;/div&gt;

&lt;!-- Søsterprosjekter --&gt;
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#efefdf;&quot;&gt;
{{søsterprosjekter}}
&lt;/div&gt;

&lt;!-- Om prosjektet IKT i utdanning --&gt;
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;

&lt;/div&gt;

| width=&quot;40%&quot; style=&quot;vertical-align:top&quot; |

&lt;!-- Aktuelt --&gt;
&lt;div style=&quot;margin:0 0 0 0; border:2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfdfef; text-align:left;&quot; id=&quot;aktuelt&quot;&gt;

==== Aktuelt ====
&lt;div style=&quot;font-size:small&quot; class=&quot;innhold&quot;&gt;
* Vi jobber med å overføre artikler fra den nettbaserte læreboken om [[IKT i utdanning]] til Wikilæreboken i naturfag. 
&lt;/div&gt;
&lt;/div&gt;

&lt;!-- I dag --&gt;
&lt;div style=&quot;margin:10px 0 0 0;  border:2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#efefdf; text-align:left;&quot;&gt;

====Siste nytt fra læreboken====
&lt;div style=&quot;font-size:small; margin-left:1em;&quot;&gt;
[[Fil:Gcalctool-basic.png|100x125px|right|border]]
* Nytt undervisningsopplegg om multiplikasjonstabellen [http://no.wikibooks.org/wiki/Relevante_nettressurser_i_matematikk] 
&lt;/div&gt;&lt;/div&gt;
&lt;!-- Gode sider --&gt;
&lt;div style=&quot;margin: 10px 0 0 0; border:2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#efdfdf; text-align:left; margin-top:10px;&quot;&gt;

====Artikler som nylig er oppdatert====
[[Fil:Math.svg|thumb|middle|100x125px|border]]
&lt;div style=&quot;font-size:small&quot;&gt;
* [[Relevante_nettressurser_i_matematikk|Relevante nettressurser i matematikk]]
&lt;/div&gt;
&lt;div align=&quot;right&quot;&gt;&lt;small&gt;'''Flere [[nyligproduserte artikler]]'''&lt;/small&gt;&lt;/div&gt;
&lt;/div&gt;

&lt;!-- Visste du at --&gt;
&lt;div style=&quot;margin: 10px 0 0 0; border:2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfefdf; &quot;&gt;

====Visste du at ...====
&lt;div style=&quot;font-size:small&quot;&gt;
...du kan ta en [http://kunnskapsbasen.com/kbmatte/index.html mattetest] her?

...at det kan være gøy å øve på gangetabellen? [http://www.gruble.net/matte/|se her]

&lt;/div&gt;
&lt;div align=&quot;right&quot;&gt;&lt;small&gt;Videoressursene ovenfor er hentet fra noen av '''[[Spesial:Newpages|de nyeste artiklene]]''' våre.&lt;/small&gt;&lt;/div&gt;
&lt;/div&gt;


&lt;!-- Se også andre wikilærebøker --&gt;
&lt;div style=&quot;margin:0 0 0 0; border:2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfdfef; text-align:left;&quot; id=&quot;aktuelt&quot;&gt;

==== Se også andre wikilærebøker ====
&lt;div style=&quot;font-size:small&quot; class=&quot;innhold&quot;&gt;
* [[Naturfag|Wikilæreboken i naturfag]]
* [[Religion, livssyn og etikk|Wikilæreboken i religion,livssyn og etikk]]
* [[Lærebok i musikk for skolen|Wikilæreboken i musikk]]
* [[Lærebok i matematikk for skolen|Wikilæreboken i matematikk]]
* [[Wikilæreboken i samfunnsfag|Wikilæreboken i samfunnsfag]]
* [[Lærebok i kroppsøving|Wikilæreboken i kroppsøving]]
* [[Lærebok i norsk|Wikilæreboken i norsk]]
* [[Lærebok i mat og helse|Wikilæreboken i mat og helse]]
&lt;/div&gt;
&lt;/div&gt;

[[Kategori:Boktitler]]</text>
      <sha1>ainpd8oik379o9j7nj96ev3zf1eoew9</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Wikilæreboken i matematikk/Diverse videoressurser i matematikk for ungdomstrinnet</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4977</id>
    <revision>
      <id>42283</id>
      <parentid>27959</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T05:49:15Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Diverse videoressurser i matematikk for ungdomstrinnet]] til [[Wikilæreboken i matematikk/Diverse videoressurser i matematikk for ungdomstrinnet]]: Wikilæreboken i matematikk/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="8936" xml:space="preserve">{{Wikilærebok i matte}}

[[File:Carrots.JPG|thumb|Gulerøtter (motivasjonsressurser)]]

== Matematikken i Kunnskapsløftet ==

[[File:Rutinas Educación Infantil.JPG|thumb|Den sammensatte klasse]]
Denne siden er ment å gi elever i [[W:Ungdomsskole|ungdomsskolen]] større motivasjon til å jobbe med [[W:Matematikk(grunnskolefag)|matematikk]]. I [[W:Kunnskapsløftet|Kunnskapsløftet]] blir 
[[W:Tilpasset opplæring|tilpasset opplæring]] vektlagt: ''Skolen skal ha rom for alle, og lærerne må derfor ha blikk for den enkelte. Undervisningen må tilpasses ikke bare fag og stoff, men også alderstrinn og utviklingsnivå, den enkelte elev og den sammensatte klasse. Det pedagogiske opplegget må være bredt nok til at læreren med smidighet og godhet kan møte elevenes ulikheter i evner og utviklingsrytme.'' &lt;br /&gt;

I fagplanen for matematikk blir det vektlagt at: ''I det meste av matematisk aktivitet inngår bruk av hjelpemidler og teknologi. Både å kunne bruke og vurdere hjelpemidler og teknologi og kjenne deres begrensning er viktige deler av faget.''Videre sies det at: ''Matematikkfaget i skolen bidrar til å utvikle den matematiske kompetansen som samfunnet og den enkelte trenger. For å oppnå dette må elevene få muligheter til å arbeide både praktisk og teoretisk. Opplæringen veksler mellom utforskende, lekende, kreative og problemløsende aktiviteter og ferdighetstrening.''

== Å kunne bruke digitale verktøy i matematikk==

Digitale verktøy inngår som en del av de [[W:Grunnleggende ferdigheter|grunnleggende ferdighetene]] i matematikken. I mattefaget stilles det også krav til at man skal bruke digitale verktøy: 
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
''Å kunne bruke digitale verktøy i matematikk dreier seg om å kunne bruke slike verktøy til spill, utforskning, visualisering og publisering. Det dreier seg videre om å vite om, kunne bruke og vurdere digitale hjelpemidler til problemløsning, simulering og modellering. I tillegg er det viktig å kunne finne informasjon, analysere, behandle og presentere data med passende hjelpemidler, samt forholde seg kritisk til kilder, analyser og resultater.''
&lt;/div&gt;
[[File:Gcalctool-basic.png|100x100px|right|Kalkulator]]
Vi finner flere eksempler på at bruk av digitale verktøy blir trukket spesifikt inn i forhold til [[W:Kompetansemål|kompetansemål]] i fagplanen. Etter 10. årstrinn i [[W:Geometri|geometri]] står det for eksempel at: ''Elevene skal kunne å bruke, med og uten digitale hjelpemidler, tall og variabler i utforskning og eksperimentering.'' Når det gjelder fagområdet [[W:Funksjon(matematikk)|funksjoner]] står det at: ''Elevene skal kunne lage, på papiret og digitalt, funksjoner som beskriver numeriske sammenhenger og praktiske situasjoner, tolke disse og oversette mellom ulike representasjoner av funksjoner som grafer, tabeller, formler og tekst.''

==En nivådifferensiert nettressurs==
[[File:Multiply-p2n3.gif|thumb|right|Matematikk]]
Våre motivasjonsressurser er delt i tre kategorier: matematikkfaget generelt, [[W:Tall|tall]] og likninger. I denne oversikten har vi linket til en del videoressurser i 3 temaer i matematikkfaget. Når elevene skal jobbe med dette tar de selv utgangspunkt i deres antatte kompetansenivå. Nivå 1 er lavest og nivå 5 er høyest. Dersom man føler at likninger er noe man kan, så begynner man f.eks. på nivå 3, dersom man ikke føler seg komfortabel med likninger kan nivå 1 gi eleven en positiv start slik at eleven kan jobbe seg videre gjennom nivåene. Denne siden er IKKE ment å vise til fullstendige undervisningsopplegg, men heller være et sted som elevene kan bruke til å komme i gang eller ta opp igjen emner som var uklare fra undervisningen på en motiverende måte. Lærer kan også hente klipp herfra til bruk i klassen

Som dere ser er en del av de første klippene (de laveste nivåene) humoristiske og lite faglige, dette kan virke avskrekkende for elevene og bidra til økt motivasjon. Vi har lagt vekt på at elevene skal oppleve forståelse og mestring. I tillegg har vi kun lagt opp klipp som er visuelle og/eller auditive, da dette skaper en annen form for undervisning og bortlæring enn den tradisjonelle frontalundervisningen.

===Generelt===
[[File:Divide20by4.svg|160x160px|right|Brøk]]
* [http://www.youtube.com/watch?v=SXx2VVSWDMo Tom Lehrer. New math] musikalsk og humoristisk subtraksjonsstykke med låning. OBS: [[W:Engelsk|Engelsk]].

* [http://www.youtube.com/watch?v=FgKrKRcGdsk Hva er nytten av matematikk?] [[W:Næringslivets Hovedorganisasjon|NHOs]] skoleturné fra besøk på en ungdomsskole på [[W:Hamar|Hamar]], [[W:Svensk|svenske]] motivatorer, elevene kommenterer, samt kommentarer fra [[W:Næringsliv|næringslivet]].

* [http://www.youtube.com/watch?v=qJMhpkgShoI Matematikk og ornamentikk] Fullstendig undervisningsopplegg, gjennomført med elever på barnetrinnet, men velegnet for elever i ungdomstrinnet også. Opplegget er utviklet i et samarbeid mellom [[W:Vitensenteret i Trondheim|Vitensenteret i Trondheim]] og [[W:Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum|Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum]]

* [http://www.youtube.com/watch?v=ZO_AiOSOeM0 Brøk] Forkorting og utviding av [[W:Brøk|brøker]], laget digitalt av mattelærer. Konkret og lettfattelig for elevene.

* [http://www.youtube.com/watch?v=q_0VUfXqz78 Potensregning] En lærerstudent forteller om [[W:Potens(matematikk)|potensregning]]. Grundig og god gjennomgang.
{{clear}}

===Tall===
[[File:Sept.svg|100x100px|right|Tallet 7]]
* [http://www.youtube.com/watch?v=NOfYpqVqsHs 2 gangen] fra 2 til 20. Meget lavt nivå, vil fort bli oppfattet som banslig og irriterende, en god grunn for elevene å gå videre til et høyere nivå.

* [http://www.youtube.com/watch?v=liPHRjsWKag Harald Eia] opptrer som en [[W:Professor|professor]] som har laget boken &quot;kommentarer til den lille gangetabellen&quot; - Humoristisk måte å vise at vi alltid har den lille gangetabellen med oss.

* [http://www.youtube.com/watch?v=pVGgD-rSa60 Tallmagi (gjentagelse).] En [[W:Microsoft Office PowerPoint|PowerPoint]] lagt ut som filmklipp, viser en del [[W:Kreativitet|kreative]] og korrekte utregninger som gir spennende tallrekker og får elevene til å tenke at matematikken ikke er så tilfeldig som man skulle tro. En tankevekker for både elever og lærere.

* [http://www.youtube.com/watch?v=65agI5u1TDY Prosentregning: Klasse med 20 elever.] Standardisert eksempel på prosentregning spilt inn og utregnet av mattelærer. Et konkret og godt eksempel som egner seg godt ved innføring av prosentregning.

* [http://www1.nrk.no/nett-tv/indeks/96673 Tallet 7.] Lydklipp fra [[W:Norgesglasset(radioprogram)|Norgesglasset]] på [[W:NRK P1|NRK P1]]. Uttalelse fra professor og flere andre innspill om tallet 7. En tankevekker for både elever og lærere. OBS: Engelsk.
{{clear}}

===Likninger===
[[File:Commutative Addition.svg|thumb|Den kommutative lov (addisjon)]]
[[File:Commutative Multiplication.svg|thumb|Den kommutative lov (multiplikasjon)]]
* [http://www.youtube.com/watch?v=fBUxXzSrt_s Trond Kirkvaag] leker seg som matematikklærer og innfører mange nye og ukjente begreper for elevene. Lite faglig, men humoristisk og kan benyttes som en isbryter for å få elevene til å forstå at likninger ikke trenger å være så vanskelige.

* [http://www.youtube.com/watch?v=8JkzJD05n_c Lett 1. gradslikning.] Enkel og god forklaring på hvordan man regner en enkel likning. Kan oppfattes som kjedelig, og av den grunn velegnet som repetisjon.

* [http://www.youtube.com/watch?v=PRGJuTeKl2I Vanskelig 1. gradslikning.] Enkel og grei forklaring, innblanding av [[W:Prosent|prosent]]. Konkret og god utregning, kjøp av sko på tilbud; noe elevene kan kjenne seg igjen i.

* [http://www.youtube.com/watch?v=wHuZW2W0_hw Geometrisk visning av 2. gradslikning.] Frontalundervisning, generell tavleundervisning. Kan passe som repitisjon for elever som trenger dette, eller en &quot;tjuvstart&quot; for elever som er ferdige med det de skal gjøre og klare for nye oppgaver.

* [http://www.youtube.com/watch?v=ITYc13Nym-4 Likning med to ukjente.] Frontalundervisning, generell tavleundervisning, konkret og grei. Passer godt som repetisjon eller &quot;tjuvstart&quot; for elever som er ferdige med det de skulle og er klare for en ny utfordring.
{{clear}}
===Elevside===
[[File:Mouse4.gif|thumb|Museklikk]]
* På [[IKT i utdanning/Ungdomstrinnet/IKT i matte/Elevside|denne siden]] er klippene samlet slik at elevene selv kan velge nivåer og klikke seg frem og tilbake. Det står ikke noe om hva elevene finner bak de forskjellige nivåene, fordi vi ønsker at elvene skal oppleve og finne ut av det selv. Noen innslag har faglig tyngde, andre er bygd på humor og underholdning.
{{clear}}


[[Kategori:Videoressurser i matematikk]]
[[Kategori:Lærebok i matematikk frem til 10.årstrinn]]
[[Kategori:Lærebok i matematikk]]</text>
      <sha1>5yjsdu13j4vu8l1vj6saww0hzgw9pic</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Naturfag/Mangfold i naturen for elever frem til 10.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4978</id>
    <revision>
      <id>42075</id>
      <parentid>27530</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T05:09:46Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Mangfold i naturen for elever frem til 10.årstrinn]] til [[Naturfag/Mangfold i naturen for elever frem til 10.årstrinn]]: Naturfag/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3282" xml:space="preserve">{{Wikilærebok i naturfag}}
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#efefdf; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt; &lt;small&gt;Du er her: Wikilæreboken i [[Naturfag]] &gt; [[Mangfold i naturen for elever frem til 10.årstrinn]]&lt;/small&gt; &lt;/div&gt; &lt;/div&gt;
&lt;br /&gt;
Hovedområdet Mangfold i naturen dreier seg om hvordan kroppen vår er bygd opp, og hvordan kroppen påvirkes og endres over tid. Respekt og omsorg for andre står også sentralt innenfor området. Kropp, helse, livsstil og ernæring omtales hyppig i mediene. Kunnskap og kritisk vurdering av informasjon på dette området er viktig for å kunne ta ansvar for egen kropp og fysisk og psykisk helse.


&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfdfef; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt;
Mål for opplæringen er at eleven etter 10.årstrinn skal kunne
* 10.1 Beskrive oppbygningen av dyre- og planteceller og forklare hovedtrekkene i fotosyntese og celleånding
* 10.2 Gjøre greie for celledeling samt genetisk variasjon og arv
* 10.3 Forklare hovedtrekkene i evolusjonsteorien og grunnlaget for denne teorien
* 10.4 Forklare hovedtrekk i teorier for hvordan jorda endrer seg og har endret seg opp gjennom tidene og grunnlaget for disse teoriene
* 10.5 Gjøre greie for hvilke biotiske og abiotiske faktorer som inngår i et økosystem og forklare sammenhengen mellom faktorene
* 10.6 Observere og gi eksempler på hvordan menneskelige aktiviteter har påvirket et naturområde, identifisere ulike interessegruppers syn på påvirkningen og foreslå tiltak som kan verne naturen for framtidige generasjoner
* 10.7 Gi eksempler på hvordan samer utnytter ressurser i naturen
&lt;/div&gt;
&lt;/div&gt;

Her forsøker vi å systematisere og samle det mangfold av ressurser man kan finne på internett for elever frem til 10.årstrinn:

* [[Videoressurser om mangfold i naturen for elever frem til 10.årstrinn|Videoressurser]]
* [[Undervisningsopplegg om mangfold i naturen for elever frem til 10.årstrinn|Undervisningsopplegg]]
* [[Tradisjonelle tekstressurser om mangfold i naturen for elever frem til 10.årstrinn|Tradisjonelle tekstressurser]]
* [[Tester med spørsmål om mangfold i naturen for elever frem til 10.årstrinn|Tester]]
* [[Eksempler på elevarbeid om mangfold i naturen frem til 10.årstrinn|Eksempler på elevarbeid]]
* [[Bildesamlinger om mangfold i naturen]]


[[Kategori:Frem til 10.årstrinn]]
[[Kategori:Naturfag]]
[[Kategori:Beskrive oppbygningen av dyre- og planteceller og forklare hovedtrekkene i fotosyntese og celleånding]]
[[Kategori:Gjøre greie for celledeling samt genetisk variasjon og arv]]
[[Kategori:Forklare hovedtrekkene i evolusjonsteorien og grunnlaget for denne teorien]]
[[Kategori:Forklare hovedtrekk i teorier for hvordan jorda endrer seg og har endret seg opp gjennom tidene og grunnlaget for disse teoriene]]
[[Kategori:Gjøre greie for hvilke biotiske og abiotiske faktorer som inngår i et økosystem og forklare sammenhengen mellom faktorene]]
[[Kategori:Observere og gi eksempler på hvordan menneskelige aktiviteter har påvirket et naturområde, identifisere ulike interessegruppers syn på påvirkningen og foreslå tiltak som kan verne naturen for framtidige generasjoner]]</text>
      <sha1>ikxivgbvjimst4n4eufv6twm7tyxwz2</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Naturfag/Mangfold i naturen for elever frem til 7.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4979</id>
    <revision>
      <id>42073</id>
      <parentid>27529</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T05:09:33Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Mangfold i naturen for elever frem til 7.årstrinn]] til [[Naturfag/Mangfold i naturen for elever frem til 7.årstrinn]]: Naturfag/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2752" xml:space="preserve">{{Wikilærebok i naturfag}}
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#efefdf; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt; &lt;small&gt;Du er her: Wikilæreboken i [[Naturfag]] &gt; [[Mangfold i naturen for elever frem til 7.årstrinn]]&lt;/small&gt; &lt;/div&gt; &lt;/div&gt;
&lt;br /&gt;
Hovedområdet Mangfold i naturen dreier seg om hvordan kroppen vår er bygd opp, og hvordan kroppen påvirkes og endres over tid. Respekt og omsorg for andre står også sentralt innenfor området. Kropp, helse, livsstil og ernæring omtales hyppig i mediene. Kunnskap og kritisk vurdering av informasjon på dette området er viktig for å kunne ta ansvar for egen kropp og fysisk og psykisk helse.


&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfdfef; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt;
Mål for opplæringen er at eleven etter 7.årstrinn skal kunne
* 7.1 Planlegge og gjennomføre undersøkelser i noen naturområder i samarbeid med andre
* 7.2 Undersøke og beskrive blomsterplanter og forklare funksjonene til de ulike plantedelene
* 7.3 Beskrive kjennetegn ved virveldyr og forklare funksjonen til de viktigste organene
* 7.4 Undersøke og beskrive faktorer som påvirker frøspiring og vekst hos planter
* 7.5 Beskrive kjennetegn til et utvalg av plante-, sopp- og dyrearter og fortelle hvordan disse er ordnet systematisk
* 7.6 Fortelle om hvordan noen plante-, sopp- og dyrearter brukes i ulike tradisjoner, blant annet den samiske
&lt;/div&gt;
&lt;/div&gt;

Her forsøker vi å systematisere og samle det mangfold av ressurser man kan finne på internett for elever frem til 7.årstrinn:

* [[Videoressurser om mangfold i naturen for elever frem til 7.årstrinn|Videoressurser]]
* [[Undervisningsopplegg om mangfold i naturen for elever frem til 7.årstrinn|Undervisningsopplegg]]
* [[Tradisjonelle tekstressurser om mangfold i naturen for elever frem til 7.årstrinn|Tradisjonelle tekstressurser]]
* [[Tester med spørsmål om mangfold i naturen for elever frem til 7.årstrinn|Tester]]
* [[Eksempler på elevarbeid om mangfold i naturen frem til 7.årstrinn|Eksempler på elevarbeid]]
* [[Bildesamlinger om mangfold i naturen]]


[[Kategori:Frem til 7.årstrinn]]
[[Kategori:Naturfag]]
[[Kategori:Planlegge og gjennomføre undersøkelser i noen naturområder i samarbeid med andre]]
[[Kategori:Undersøke og beskrive blomsterplanter og forklare funksjonene til de ulike plantedelene]]
[[Kategori:Beskrive kjennetegn ved virveldyr og forklare funksjonen til de viktigste organene]]
[[Kategori:Undersøke og beskrive faktorer som påvirker frøspiring og vekst hos planter]]
[[Kategori:Fortelle om hvordan noen plante-, sopp- og dyrearter brukes i ulike tradisjoner, blant annet den samiske]]</text>
      <sha1>d2uk4wduzj1ju3m478ina0sau5sgigy</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Naturfag/Mangfold i naturen for elever frem til 4.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4980</id>
    <revision>
      <id>42071</id>
      <parentid>27971</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T05:09:21Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Mangfold i naturen for elever frem til 4.årstrinn]] til [[Naturfag/Mangfold i naturen for elever frem til 4.årstrinn]]: Naturfag/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2169" xml:space="preserve">{{Wikilærebok i naturfag}}

Hovedområdet Mangfold i naturen dreier seg om hvordan kroppen vår er bygd opp, og hvordan kroppen påvirkes og endres over tid. Respekt og omsorg for andre står også sentralt innenfor området. Kropp, helse, livsstil og ernæring omtales hyppig i mediene. Kunnskap og kritisk vurdering av informasjon på dette området er viktig for å kunne ta ansvar for egen kropp og fysisk og psykisk helse.


&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfdfef; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt;
Mål for opplæringen er at eleven etter 4.årstrinn skal kunne
* 4.1 Samtale om livssyklusen til noen plante- og dyrearter
* 4.2 Observere og notere hva som skjer med et tre eller en annen flerårig plante over tid
* 4.3 Samle og systematisere informasjon og beskrive noen utdødde dyrearter og dyregrupper og hvordan de levde
* 4.4 Fortelle om dyr og samtale om hva god dyrevelferd er
* 4.5 Argumentere for forsvarlig framferd i naturen

&lt;/div&gt;
&lt;/div&gt;

Her forsøker vi å systematisere og samle det mangfold av ressurser man kan finne på internett for elever frem til 4.årstrinn:

* [[Videoressurser om mangfold i naturen for elever frem til 4.årstrinn|Videoressurser]]
* [[Undervisningsopplegg om mangfold i naturen for elever frem til 4.årstrinn|Undervisningsopplegg]]
* [[Tradisjonelle tekstressurser om mangfold i naturen for elever frem til 4.årstrinn|Tradisjonelle tekstressurser]]
* [[Tester med spørsmål om mangfold i naturen for elever frem til 4.årstrinn|Tester]]
* [[Eksempler på elevarbeid om mangfold i naturen frem til 4.årstrinn|Eksempler på elevarbeid]]
* [[Bildesamlinger om mangfold i naturen]]


[[Kategori:Frem til 4.årstrinn]]
[[Kategori:Naturfag]]
[[Kategori:Samtale om livssyklusen til noen plante- og dyrearter]]
[[Kategori:Observere og notere hva som skjer med et tre eller en annen flerårig plante over tid]]
[[Kategori: Samle og systematisere informasjon og beskrive noen utdødde dyrearter og dyregrupper og hvordan de levde]]
[[Kategori:Fortelle om dyr og samtale om hva god dyrevelferd er]]
[[Kategori:Argumentere for forsvarlig framferd i naturen]]</text>
      <sha1>75xymt9eq34vfusprnis2yol0nlo6bo</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Naturfag/Mangfold i naturen for elever frem til 2.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4981</id>
    <revision>
      <id>42069</id>
      <parentid>27526</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T05:09:11Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Mangfold i naturen for elever frem til 2.årstrinn]] til [[Naturfag/Mangfold i naturen for elever frem til 2.årstrinn]]: Naturfag/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2158" xml:space="preserve">{{Wikilærebok i naturfag}}
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#efefdf; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt; &lt;small&gt;Du er her: Wikilæreboken i [[Naturfag]] &gt; [[Mangfold i naturen for elever frem til 2.årstrinn]]&lt;/small&gt; &lt;/div&gt; &lt;/div&gt;
&lt;br /&gt;
Hovedområdet Mangfold i naturen dreier seg om hvordan kroppen vår er bygd opp, og hvordan kroppen påvirkes og endres over tid. Respekt og omsorg for andre står også sentralt innenfor området. Kropp, helse, livsstil og ernæring omtales hyppig i mediene. Kunnskap og kritisk vurdering av informasjon på dette området er viktig for å kunne ta ansvar for egen kropp og fysisk og psykisk helse.


&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfdfef; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt;
Mål for opplæringen er at eleven etter 2.årstrinn skal kunne
* 2.1 Gjenkjenne og beskrive noen plante- og dyrearter og sortere dem
* 2.2 Beskrive noen viktige kjennetegn ved de fire årstidene ved å observere naturen
* 2.3 Delta i ulike aktiviteter ute i naturen og fortelle om det som er observert

&lt;/div&gt;
&lt;/div&gt;

Her forsøker vi å systematisere og samle det mangfold av ressurser man kan finne på internett for elever frem til 2.årstrinn:

* [[Videoressurser om mangfold i naturen for elever frem til 2.årstrinn|Videoressurser]]
* [[Undervisningsopplegg om mangfold i naturen for elever frem til 2.årstrinn|Undervisningsopplegg]]
* [[Tradisjonelle tekstressurser om mangfold i naturen for elever frem til 2.årstrinn|Tradisjonelle tekstressurser]]
* [[Tester med spørsmål om mangfold i naturen for elever frem til 2.årstrinn|Tester]]
* [[Eksempler på elevarbeid om mangfold i naturen frem til 2.årstrinn|Eksempler på elevarbeid]]
* [[Bildesamlinger om mangfold i naturen]]


[[Kategori:Frem til 2.årstrinn]]
[[Kategori:Naturfag]]
[[Kategori:Gjenkjenne og beskrive noen plante- og dyrearter og sortere dem]]
[[Kategori:Beskrive noen viktige kjennetegn ved de fire årstidene ved å observere naturen]]
[[Kategori:Delta i ulike aktiviteter ute i naturen og fortelle om det som er observert]]</text>
      <sha1>9kl58uq07e7e45gt0frfskecrucok8o</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Naturfag/Fenomener og stoffer for elever frem til 2.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4982</id>
    <revision>
      <id>42079</id>
      <parentid>27531</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T05:10:32Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Fenomener og stoffer for elever frem til 2.årstrinn]] til [[Naturfag/Fenomener og stoffer for elever frem til 2.årstrinn]]: Naturfag/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2078" xml:space="preserve">{{Wikilærebok i naturfag}}
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#efefdf; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt; &lt;small&gt;Du er her: Wikilæreboken i [[Naturfag]] &gt; [[Fenomener og stoffer for elever frem til 2.årstrinn]]&lt;/small&gt; &lt;/div&gt; &lt;/div&gt;
&lt;br /&gt;
Hovedområdet fenomener og stoffer omfatter sentrale områder fra fysikk og kjemi. Her behandles hvordan stoffer er oppbygd, reagerer med hverandre, sentrale fenomener som lyd, lys, elektrisitet og magnetisme, energi og energikilder. 

Området dreier seg om sammenhenger mellom fenomener, og hvordan mennesker har lært seg å utnytte ulike fenomener og stoffer. 

I Vg1 er dette hovedområdet kalt energi for framtiden som uttrykk for vektlegging innenfor hovedområdet. 


&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfdfef; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt;
Mål for opplæringen er at eleven etter 2.årstrinn skal kunne
* 2.1 Sortere ulike stoffer etter lett observerbare kjennetegn og fortelle om kjennetegnene
* 2.2 Gjøre forsøk med vann og lys og samtale om observasjonene

&lt;/div&gt;
&lt;/div&gt;

Her forsøker vi å systematisere og samle det mangfold av ressurser man kan finne på internett for elever frem til 2.årstrinn:

* [[Videoressurser om fenomener og stoffer for elever frem til 2.årstrinn|Videoressurser]]
* [[Undervisningsopplegg om fenomener og stoffer for elever frem til 2.årstrinn|Undervisningsopplegg]]
* [[Tradisjonelle tekstressurser om fenomener og stoffer for elever frem til 2.årstrinn|Tradisjonelle tekstressurser]]
* [[Tester med spørsmål om mangfold i fenomener og stoffer frem til 2.årstrinn|Tester]]
* [[Eksempler på elevarbeid om fenomener og stoffer frem til 2.årstrinn|Eksempler på elevarbeid]]
* [[Bildesamlinger om fenomener og stoffer]]


[[Kategori:Frem til 2.årstrinn]]
[[Kategori:Naturfag]]
[[Kategori:Sortere ulike stoffer etter lett observerbare kjennetegn og fortelle om kjennetegnene]]
[[Kategori:Gjøre forsøk med vann og lys og samtale om observasjonene]]</text>
      <sha1>so3wnb28ag9h7vpu6frvcmikxgza5dl</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Naturfag/Fenomener og stoffer for elever frem til 4.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4983</id>
    <revision>
      <id>42081</id>
      <parentid>27532</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T05:10:45Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Fenomener og stoffer for elever frem til 4.årstrinn]] til [[Naturfag/Fenomener og stoffer for elever frem til 4.årstrinn]]: Naturfag/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2587" xml:space="preserve">{{Wikilærebok i naturfag}}
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#efefdf; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt; &lt;small&gt;Du er her: Wikilæreboken i [[Naturfag]] &gt; [[Fenomener og stoffer for elever frem til 4.årstrinn]]&lt;/small&gt; &lt;/div&gt; &lt;/div&gt;
&lt;br /&gt;
Hovedområdet fenomener og stoffer omfatter sentrale områder fra fysikk og kjemi. Her behandles hvordan stoffer er oppbygd, reagerer med hverandre, sentrale fenomener som lyd, lys, elektrisitet og magnetisme, energi og energikilder. 

Området dreier seg om sammenhenger mellom fenomener, og hvordan mennesker har lært seg å utnytte ulike fenomener og stoffer. 

I Vg1 er dette hovedområdet kalt energi for framtiden som uttrykk for vektlegging innenfor hovedområdet. 


&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfdfef; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt;
Mål for opplæringen er at eleven etter 2.årstrinn skal kunne
* 4.1 Beskrive hvordan og drøfte hvorfor vi kildesorterer
* 4.2 Gi eksempel på et kretsløp i naturen med utgangspunkt i biologisk nedbrytning
* 4.3 Gjennomføre forsøk som viser at stoffer kan endre karakter når de blir utsatt for ulike påvirkninger
* 4.4 Gjøre forsøk med luft og lyd og beskrive observasjonene
* 4.5 Beskrive egne observasjoner av vær og skyer og måle temperatur og nedbør

&lt;/div&gt;
&lt;/div&gt;

Her forsøker vi å systematisere og samle det mangfold av ressurser man kan finne på internett for elever frem til 4.årstrinn:

* [[Videoressurser om fenomener og stoffer for elever frem til 4.årstrinn|Videoressurser]]
* [[Undervisningsopplegg om fenomener og stoffer for elever frem til 4.årstrinn|Undervisningsopplegg]]
* [[Tradisjonelle tekstressurser om fenomener og stoffer for elever frem til 4.årstrinn|Tradisjonelle tekstressurser]]
* [[Tester med spørsmål om mangfold i fenomener og stoffer frem til 4.årstrinn|Tester]]
* [[Eksempler på elevarbeid om fenomener og stoffer frem til 4.årstrinn|Eksempler på elevarbeid]]
* [[Bildesamlinger om fenomener og stoffer]]


[[Kategori:Frem til 4.årstrinn]]
[[Kategori:Naturfag]]
[[Kategori:Beskrive hvordan og drøfte hvorfor vi kildesorterer]]
[[Kategori:Gi eksempel på et kretsløp i naturen med utgangspunkt i biologisk nedbrytning]]
[[Kategori:Gjennomføre forsøk som viser at stoffer kan endre karakter når de blir utsatt for ulike påvirkninger]]
[[Kategori:Gjøre forsøk med luft og lyd og beskrive observasjonene]]
[[Kategori:Beskrive egne observasjoner av vær og skyer og måle temperatur og nedbør]]</text>
      <sha1>91cs1uc1isilb9unzz0l7xr8ogdiu04</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Naturfag/Fenomener og stoffer for elever frem til 7.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4984</id>
    <revision>
      <id>42083</id>
      <parentid>28552</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T05:10:57Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Fenomener og stoffer for elever frem til 7.årstrinn]] til [[Naturfag/Fenomener og stoffer for elever frem til 7.årstrinn]]: Naturfag/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3186" xml:space="preserve">{{Wikilærebok i naturfag}}

Hovedområdet fenomener og stoffer omfatter sentrale områder fra fysikk og kjemi. Her behandles hvordan stoffer er oppbygd, reagerer med hverandre, sentrale fenomener som lyd, lys, elektrisitet og magnetisme, energi og energikilder. 

Området dreier seg om sammenhenger mellom fenomener, og hvordan mennesker har lært seg å utnytte ulike fenomener og stoffer. 

I Vg1 er dette hovedområdet kalt energi for framtiden som uttrykk for vektlegging innenfor hovedområdet. 


&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfdfef; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt;
Mål for opplæringen er at eleven etter 2.årstrinn skal kunne
* 7.1 Undersøke og beskrive sentrale egenskaper ved noen mineraler og bergarter og hvordan de har blitt dannet
* 7.2 Gjennomføre forsøk med lyd, hørsel og støy, beskrive og forklare resultatene og hvordan vi kan skjerme oss mot uønsket lyd
* 7.3 Gjennomføre forsøk med magnetisme og elektrisitet, beskrive og forklare resultatene
* 7.4 Gjøre greie for bruk av noen energikilder før og nå og beskrive konsekvenser for miljøet lokalt og globalt
* 7.5 Foreta relevante værmålinger og presentere resultatene med og uten digitale hjelpemidler
* 7.6 Beskrive sentrale egenskaper ved gasser, væsker, faste stoffer og faseoverganger ved hjelp av partikkelmodellen
* 7.7 Forklare hvordan stoffer er bygd opp, og hvordan stoffer kan omdannes ved å bruke begrepene atomer og molekyler
* 7.8 Gjennomføre forsøk med kjemiske reaksjoner og forklare hva som kjennetegner disse reaksjonene

&lt;/div&gt;
&lt;/div&gt;

Her forsøker vi å systematisere og samle det mangfold av ressurser man kan finne på internett for elever frem til 7.årstrinn:

* [[Videoressurser om fenomener og stoffer for elever frem til 7.årstrinn|Videoressurser]]
* [[Undervisningsopplegg om fenomener og stoffer for elever frem til 7.årstrinn|Undervisningsopplegg]]
* [[Tradisjonelle tekstressurser om fenomener og stoffer for elever frem til 7.årstrinn|Tradisjonelle tekstressurser]]
* [[Tester med spørsmål om mangfold i fenomener og stoffer frem til 7.årstrinn|Tester]]
* [[Eksempler på elevarbeid om fenomener og stoffer frem til 7.årstrinn|Eksempler på elevarbeid]]
* [[Bildesamlinger om fenomener og stoffer]]


[[Kategori:Frem til 7.årstrinn]]
[[Kategori:Naturfag]]
[[Kategori:Undersøke og beskrive sentrale egenskaper ved noen mineraler og bergarter og hvordan de har blitt dannet]]
[[Kategori:Gjennomføre forsøk med lyd, hørsel og støy, beskrive og forklare resultatene og hvordan vi kan skjerme oss mot uønsket lyd]]
[[Kategori:Gjennomføre forsøk med magnetisme og elektrisitet, beskrive og forklare resultatene]]
[[Kategori:Foreta relevante værmålinger og presentere resultatene med og uten digitale hjelpemidler]]
[[Kategori:Beskrive sentrale egenskaper ved gasser, væsker, faste stoffer og faseoverganger ved hjelp av partikkelmodellen]]
[[Kategori:Forklare hvordan stoffer er bygd opp, og hvordan stoffer kan omdannes ved å bruke begrepene atomer og molekyler]]
[[Kategori:Gjennomføre forsøk med kjemiske reaksjoner og forklare hva som kjennetegner disse reaksjonene]]</text>
      <sha1>8qejjnuz35tw43087axmpvq7i7vshmo</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Naturfag/Fenomener og stoffer for elever frem til 10.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4985</id>
    <revision>
      <id>42085</id>
      <parentid>27534</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T05:11:09Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Fenomener og stoffer for elever frem til 10.årstrinn]] til [[Naturfag/Fenomener og stoffer for elever frem til 10.årstrinn]]: Naturfag/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="4276" xml:space="preserve">{{Wikilærebok i naturfag}}
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#efefdf; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt; &lt;small&gt;Du er her: Wikilæreboken i [[Naturfag]] &gt; [[Fenomener og stoffer for elever frem til 10.årstrinn]]&lt;/small&gt; &lt;/div&gt; &lt;/div&gt;
&lt;br /&gt;
Hovedområdet fenomener og stoffer omfatter sentrale områder fra fysikk og kjemi. Her behandles hvordan stoffer er oppbygd, reagerer med hverandre, sentrale fenomener som lyd, lys, elektrisitet og magnetisme, energi og energikilder. 

Området dreier seg om sammenhenger mellom fenomener, og hvordan mennesker har lært seg å utnytte ulike fenomener og stoffer. 

I Vg1 er dette hovedområdet kalt energi for framtiden som uttrykk for vektlegging innenfor hovedområdet. 


&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfdfef; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt;
Mål for opplæringen er at eleven etter 10.årstrinn skal kunne
* 10.1 Vurdere egenskaper til grunnstoffer og forbindelser ved bruk av periodesystemet
* 10.2 Gjennomføre forsøk for å klassifisere sure og basiske stoffer
* 10.3 Undersøke kjemiske egenskaper til noen vanlige stoffer fra hverdagen
* 10.4 Planlegge og gjennomføre forsøk med påvisningsreaksjoner, separasjon av stoffer i en blanding og analyse av ukjent stoff
* 10.5 Gjøre forsøk med og beskrive hydrokarboner, alkoholer og karboksylsyrer og noen vanlige karbohydrater
* 10.6 Forklare hvordan råolje og naturgass er blitt til, og hvordan disse stoffene anvendes
* 10.7 Forklare resultater fra forsøk med strømkretser ved bruk av begrepene strøm, spenning, resistans, effekt og induksjon
* 10.8 Forklare hvordan vi kan produsere elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder
* 10.9 Gjøre rede for begrepene fart og akselerasjon, måle størrelsene med enkle hjelpemidler og gi eksempler på hvordan kraft er knyttet til akselerasjon
* 10.10 Gjøre forsøk og enkle beregninger med arbeid, energi og effekt
* 10.11 Gjøre greie for hvordan trafikksikkerhetsutstyr hindrer og minsker skader ved uhell og ulykker
* 10.12 Gjennomføre forsøk med lys, syn og farger, beskrive og forklare resultatene

&lt;/div&gt;
&lt;/div&gt;

Her forsøker vi å systematisere og samle det mangfold av ressurser man kan finne på internett for elever frem til 10.årstrinn:

* [[Videoressurser om fenomener og stoffer for elever frem til 10.årstrinn|Videoressurser]]
* [[Undervisningsopplegg om fenomener og stoffer for elever frem til 10.årstrinn|Undervisningsopplegg]]
* [[Tradisjonelle tekstressurser om fenomener og stoffer for elever frem til 10.årstrinn|Tradisjonelle tekstressurser]]
* [[Tester med spørsmål om mangfold i fenomener og stoffer frem til 10.årstrinn|Tester]]
* [[Eksempler på elevarbeid om fenomener og stoffer frem til 10.årstrinn|Eksempler på elevarbeid]]
* [[Bildesamlinger om fenomener og stoffer]]


[[Kategori:Frem til 10.årstrinn]]
[[Kategori:Naturfag]]
[[Kategori:Vurdere egenskaper til grunnstoffer og forbindelser ved bruk av periodesystemet]]
[[Kategori:Gjennomføre forsøk for å klassifisere sure og basiske stoffer]]
[[Kategori:Undersøke kjemiske egenskaper til noen vanlige stoffer fra hverdagen]]
[[Kategori:Planlegge og gjennomføre forsøk med påvisningsreaksjoner, separasjon av stoffer i en blanding og analyse av ukjent stoff]]
[[Kategori:Gjøre forsøk med og beskrive hydrokarboner, alkoholer og karboksylsyrer og noen vanlige karbohydrater]]
[[Kategori:Forklare hvordan råolje og naturgass er blitt til, og hvordan disse stoffene anvendes]]
[[Kategori:Forklare resultater fra forsøk med strømkretser ved bruk av begrepene strøm, spenning, resistans, effekt og induksjon]]
[[Kategori:Forklare hvordan vi kan produsere elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder]]
[[Kategori:Gjøre rede for begrepene fart og akselerasjon, måle størrelsene med enkle hjelpemidler og gi eksempler på hvordan kraft er knyttet til akselerasjon]]
[[Kategori:Gjøre forsøk og enkle beregninger med arbeid, energi og effekt]]
[[Kategori:Gjøre greie for hvordan trafikksikkerhetsutstyr hindrer og minsker skader ved uhell og ulykker]]
[[Kategori:Gjennomføre forsøk med lys, syn og farger, beskrive og forklare resultatene]]</text>
      <sha1>44lxzbpjo2ohnd7ec3j40b60ps62uvl</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Naturfag/Bildesamlinger om fenomener og stoffer</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4986</id>
    <revision>
      <id>42141</id>
      <parentid>39102</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T05:21:58Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Bildesamlinger om fenomener og stoffer]] til [[Naturfag/Bildesamlinger om fenomener og stoffer]]: Naturfag/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1522" xml:space="preserve">{{Wikilærebok i naturfag}}

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
Mål etter 7. trinn er at elevene skal kunne: 
*7.6 Beskrive sentrale egenskaper ved gasser, væsker, faste stoffer og faseoverganger ved hjelp av partikkelmodellen.
*7.7 Forklare hvordan stoffer er bygd opp, og hvordan stoffer kan omdannes ved å bruke begrepene atomer og molekyler.
Mål etter 10.trinn er at eleven skal kunne:
*10.1 Vurdere egenskaper til grunnstoffer og forbindelser ved bruk av periodesystemet
&lt;/div&gt;

== Bildeserie over atomer og molekyler ==

&lt;gallery&gt;
Fil:Periodic system homeopathic theory format.svg|Periodiske system
Fil: Atom-struc.svg | Atom
Fil: Hydrogen atom.svg | Hydrogen
Fil: Covalent H2O.png | Vannmolekyl
Fil: H2O (water molecule).jpg | Vannmolekyl
Fil: NaCl li.svg | Natriumklorid
Fil: NaCl.png | Natriumklorid i fastform
Fil: Elektronskal 36.png |Elektronskall
Fil:  Stylised atom with three Bohr model orbits and stylised nucleus.svg | Lithium
Fil:  Atom.svg | Helium
Fil:  Rutherford atom.svg | Elektroner i baner

&lt;/gallery&gt;

[[Kategori:Bildesamling]]
[[Kategori:Bildesamling i naturfag]]
[[Kategori:Beskrive sentrale egenskaper ved gasser, væsker, faste stoffer og faseoverganger ved hjelp av partikkelmodellen]]
[[Kategori:Forklare hvordan stoffer er bygd opp, og hvordan stoffer kan omdannes ved å bruke begrepene atomer og molekyler]]
[[Kategori:Vurdere egenskaper til grunnstoffer og forbindelser ved bruk av periodesystemet]]</text>
      <sha1>o8djrmz8mcb2jr65y6xaa31jrwn5quq</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Naturfag/Teknologi og design for elever frem til 2.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4987</id>
    <revision>
      <id>42089</id>
      <parentid>27535</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T05:11:49Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Teknologi og design for elever frem til 2.årstrinn]] til [[Naturfag/Teknologi og design for elever frem til 2.årstrinn]]: Naturfag/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2025" xml:space="preserve">{{Wikilærebok i naturfag}}
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#efefdf; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt; &lt;small&gt;Du er her: Wikilæreboken i [[Naturfag]] &gt; [[Teknologi og design for elever frem til 2.årstrinn]]&lt;/small&gt; &lt;/div&gt; &lt;/div&gt;
&lt;br /&gt;
Emnet teknologi og design er et flerfaglig emne der naturfag, matematikk og kunst og håndverk samarbeider. 

Teknologi og design dreier seg om å planlegge, utvikle og framstille produkter til nytte i hverdagen. Samspillet mellom naturvitenskap og teknologi står sentralt i dette hovedområdet. Naturfaglige prinsipper vil være et grunnlag for å forstå teknologisk virksomhet. 


&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfdfef; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt;
Mål for opplæringen er at eleven etter 2.årstrinn skal kunne
* 2.1 Lage gjenstander som kan bevege seg ved hjelp av vann eller luft og fortelle om det de har laget
* 2.2 Lage gjenstander som bruker refleksjon av lys og fortelle om det de har laget
&lt;/div&gt;
&lt;/div&gt;

Her forsøker vi å systematisere og samle det mangfold av ressurser man kan finne på internett for elever frem til 2.årstrinn:

* [[Videoressurser om teknologi og design for elever frem til 2.årstrinn|Videoressurser]]
* [[Undervisningsopplegg om teknologi og design for elever frem til 2.årstrinn|Undervisningsopplegg]]
* [[Tradisjonelle tekstressurser om teknologi og design for elever frem til 2.årstrinn|Tradisjonelle tekstressurser]]
* [[Tester med spørsmål om teknologi og design frem til 2.årstrinn|Tester]]
* [[Eksempler på elevarbeid om teknologi og design frem til 2.årstrinn|Eksempler på elevarbeid]]
* [[Bildesamlinger om teknologi og design]]


[[Kategori:Frem til 2.årstrinn]]
[[Kategori:Naturfag]]
[[Kategori:Lage gjenstander som kan bevege seg ved hjelp av vann eller luft og fortelle om det de har laget]]
[[Kategori:Lage gjenstander som bruker refleksjon av lys og fortelle om det de har laget]]</text>
      <sha1>3wkuchwbozmord6zr4ceun62y5gc2mw</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Naturfag/Teknologi og design for elever frem til 4.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4988</id>
    <revision>
      <id>42091</id>
      <parentid>27536</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T05:11:59Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Teknologi og design for elever frem til 4.årstrinn]] til [[Naturfag/Teknologi og design for elever frem til 4.årstrinn]]: Naturfag/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2292" xml:space="preserve">{{Wikilærebok i naturfag}}
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#efefdf; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt; &lt;small&gt;Du er her: Wikilæreboken i [[Naturfag]] &gt; [[Teknologi og design for elever frem til 4.årstrinn]]&lt;/small&gt; &lt;/div&gt; &lt;/div&gt;
&lt;br /&gt;
Emnet teknologi og design er et flerfaglig emne der naturfag, matematikk og kunst og håndverk samarbeider. 

Teknologi og design dreier seg om å planlegge, utvikle og framstille produkter til nytte i hverdagen. Samspillet mellom naturvitenskap og teknologi står sentralt i dette hovedområdet. Naturfaglige prinsipper vil være et grunnlag for å forstå teknologisk virksomhet. 


&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfdfef; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt;
Mål for opplæringen er at eleven etter 4.årstrinn skal kunne
* 4.1 Planlegge, bygge og teste enkle modeller av byggkonstruksjoner og dokumentere prosessen fra idé til ferdig produkt
* 4.2 Beskrive konstruksjoner og samtale om hvorfor noen er mer stabile og tåler større belastning enn andre
* 4.3 Gjenkjenne og sammenligne bærende strukturer i ulike byggverk i nærmiljøet
&lt;/div&gt;
&lt;/div&gt;

Her forsøker vi å systematisere og samle det mangfold av ressurser man kan finne på internett for elever frem til 4.årstrinn:

* [[Videoressurser om teknologi og design for elever frem til 4.årstrinn|Videoressurser]]
* [[Undervisningsopplegg om teknologi og design for elever frem til 4.årstrinn|Undervisningsopplegg]]
* [[Tradisjonelle tekstressurser om teknologi og design for elever frem til 4.årstrinn|Tradisjonelle tekstressurser]]
* [[Tester med spørsmål om teknologi og design frem til 4.årstrinn|Tester]]
* [[Eksempler på elevarbeid om teknologi og design frem til 4.årstrinn|Eksempler på elevarbeid]]
* [[Bildesamlinger om teknologi og design]]


[[Kategori:Frem til 4.årstrinn]]
[[Kategori:Naturfag]]
[[Kategori:Planlegge, bygge og teste enkle modeller av byggkonstruksjoner og dokumentere prosessen fra idé til ferdig produkt]]
[]Kategori:Beskrive konstruksjoner og samtale om hvorfor noen er mer stabile og tåler større belastning enn andre]]
[[Kategori:Gjenkjenne og sammenligne bærende strukturer i ulike byggverk i nærmiljøet]]</text>
      <sha1>qzyjj1b0ayq9nokrsgr1m7bhxfb5yp6</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Naturfag/Teknologi og design for elever frem til 7.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4989</id>
    <revision>
      <id>42093</id>
      <parentid>30062</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T05:12:09Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Teknologi og design for elever frem til 7.årstrinn]] til [[Naturfag/Teknologi og design for elever frem til 7.årstrinn]]: Naturfag/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2208" xml:space="preserve">{{Wikilærebok i naturfag}}

Emnet teknologi og design er et flerfaglig emne der naturfag, matematikk og kunst og håndverk samarbeider. 

Teknologi og design dreier seg om å planlegge, utvikle og framstille produkter til nytte i hverdagen. Samspillet mellom naturvitenskap og teknologi står sentralt i dette hovedområdet. Naturfaglige prinsipper vil være et grunnlag for å forstå teknologisk virksomhet. 


&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfdfef; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt;
Mål for opplæringen er at eleven etter 7.årstrinn skal kunne
* 7.1 Planlegge, bygge og teste mekaniske leker, beskrive ulike bevegelser i lekene og prinsipper for mekaniske overføringer
* 7.2 Planlegge, bygge og teste enkle produkter som gjør bruk av elektrisk energi, forklare virkemåten og beskrive prosessen fra idé til ferdig framstilt produkt
* 7.3 Gjøre greie for hvordan man gjennom tidene har brukt overføring av bevegelse til å utnytte energi i vind og vann

&lt;/div&gt;
&lt;/div&gt;

Her forsøker vi å systematisere og samle det mangfold av ressurser man kan finne på internett for elever frem til 7.årstrinn:

* [[Videoressurser om teknologi og design for elever frem til 7.årstrinn|Videoressurser]]
* [[Undervisningsopplegg om teknologi og design for elever frem til 7.årstrinn|Undervisningsopplegg]]
* [[Tradisjonelle tekstressurser om teknologi og design for elever frem til 7.årstrinn|Tradisjonelle tekstressurser]]
* [[Tester med spørsmål om teknologi og design frem til 7.årstrinn|Tester]]
* [[Eksempler på elevarbeid om teknologi og design frem til 7.årstrinn|Eksempler på elevarbeid]]
* [[Bildesamlinger om teknologi og design]]


[[Kategori:Frem til 7.årstrinn]]
[[Kategori:Naturfag]]
[[Kategori:Planlegge, bygge og teste mekaniske leker, beskrive ulike bevegelser i lekene og prinsipper for mekaniske overføringer]]
[[Kategori:Planlegge, bygge og teste enkle produkter som gjør bruk av elektrisk energi, forklare virkemåten og beskrive prosessen fra idé til ferdig framstilt produkt]]
[[Kategori:Gjøre greie for hvordan man gjennom tidene har brukt overføring av bevegelse til å utnytte energi i vind og vann]]</text>
      <sha1>78qgdyxkh7urfl34mkl21miy6icy4oe</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Naturfag/Teknologi og design for elever frem til 10.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4990</id>
    <revision>
      <id>42095</id>
      <parentid>27538</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T05:12:18Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Teknologi og design for elever frem til 10.årstrinn]] til [[Naturfag/Teknologi og design for elever frem til 10.årstrinn]]: Naturfag/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2450" xml:space="preserve">{{Wikilærebok i naturfag}}
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#efefdf; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt; &lt;small&gt;Du er her: Wikilæreboken i [[Naturfag]] &gt; [[Teknologi og design for elever frem til 10.årstrinn]]&lt;/small&gt; &lt;/div&gt; &lt;/div&gt;
&lt;br /&gt;
Emnet teknologi og design er et flerfaglig emne der naturfag, matematikk og kunst og håndverk samarbeider. 

Teknologi og design dreier seg om å planlegge, utvikle og framstille produkter til nytte i hverdagen. Samspillet mellom naturvitenskap og teknologi står sentralt i dette hovedområdet. Naturfaglige prinsipper vil være et grunnlag for å forstå teknologisk virksomhet. 


&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfdfef; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt;
Mål for opplæringen er at eleven etter 7.årstrinn skal kunne
* 10.1 Ut fra kravspesifikasjoner utvikle produkter som gjør bruk av elektronikk, evaluere designprosessen og vurdere produktenes funksjonalitet og brukervennlighet
* 10.2 Teste og beskrive egenskaper ved materialer som brukes i en produksjonsprosess
* 10.3 Gjøre rede for elektroniske kommunikasjonssystemer på systemnivå og drøfte samfunnsmessige utfordringer knyttet til bruk av slike

&lt;/div&gt;
&lt;/div&gt;

Her forsøker vi å systematisere og samle det mangfold av ressurser man kan finne på internett for elever frem til 10.årstrinn:

* [[Videoressurser om teknologi og design for elever frem til 10.årstrinn|Videoressurser]]
* [[Undervisningsopplegg om teknologi og design for elever frem til 10.årstrinn|Undervisningsopplegg]]
* [[Tradisjonelle tekstressurser om teknologi og design for elever frem til 10.årstrinn|Tradisjonelle tekstressurser]]
* [[Tester med spørsmål om teknologi og design frem til 10.årstrinn|Tester]]
* [[Eksempler på elevarbeid om teknologi og design frem til 10.årstrinn|Eksempler på elevarbeid]]
* [[Bildesamlinger om teknologi og design]]


[[Kategori:Frem til 10.årstrinn]]
[[Kategori:Naturfag]]
[[Kategori:Ut fra kravspesifikasjoner utvikle produkter som gjør bruk av elektronikk, evaluere designprosessen og vurdere produktenes funksjonalitet og brukervennlighet]]
[[Kategori:Teste og beskrive egenskaper ved materialer som brukes i en produksjonsprosess]]
[[Kategori:Gjøre rede for elektroniske kommunikasjonssystemer på systemnivå og drøfte samfunnsmessige utfordringer knyttet til bruk av slike]]</text>
      <sha1>rwqst50t0ajbs0o39ndwy17zjc4jvs7</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Naturfag/Forskerspiren for elever frem til 2.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4991</id>
    <revision>
      <id>42099</id>
      <parentid>27539</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T05:12:55Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Forskerspiren for elever frem til 2.årstrinn]] til [[Naturfag/Forskerspiren for elever frem til 2.årstrinn]]: Naturfag/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1353" xml:space="preserve">{{Wikilærebok i naturfag}}

Naturvitenskapen framstår på to måter i naturfagundervisningen: Som et produkt som viser den kunnskapen vi har i dag og som en prosess som dreier seg om naturvitenskapelige metoder for å bygge kunnskap. Prosessene omfatter hypotesedanning, eksperimentering, systematiske observasjoner, åpenhet, diskusjoner, kritisk vurdering, argumentasjon, begrunnelser for konklusjoner og formidling. Forskerspiren skal ivareta disse dimensjonene i opplæringen.
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfdfef; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt;
Mål for opplæringen er at eleven etter 2.årstrinn skal kunne
* 2.1 Stille spørsmål, samtale og filosofere rundt naturopplevelser og menneskets plass i naturen
* 2.2 Bruke sansene til å utforske verden i det nære miljøet
* 2.3 Beskrive egne observasjoner fra forsøk og fra naturen
&lt;/div&gt;
&lt;/div&gt;

Her forsøker vi å systematisere og samle det mangfold av ressurser man kan finne på internett for elever frem til 2.årstrinn:

[[Kategori:2.årstrinn]]
[[Kategori:Naturfag]]
[[Kategori:Stille spørsmål, samtale og filosofere rundt naturopplevelser og menneskets plass i naturen]]
[[Kategori:Bruke sansene til å utforske verden i det nære miljøet]]
[[Kategori:Beskrive egne observasjoner fra forsøk og fra naturen]]</text>
      <sha1>1exdh77u835kv4jao953z071bti1dvg</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Naturfag/Forskerspiren for elever frem til 4.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4992</id>
    <revision>
      <id>42101</id>
      <parentid>27540</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T05:13:06Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Forskerspiren for elever frem til 4.årstrinn]] til [[Naturfag/Forskerspiren for elever frem til 4.årstrinn]]: Naturfag/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1679" xml:space="preserve">{{Wikilærebok i naturfag}}
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#efefdf; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt; &lt;small&gt;Du er her: Wikilæreboken i [[Naturfag]] &gt; [[Forskerspiren for elever frem til 4.årstrinn]]&lt;/small&gt; &lt;/div&gt; &lt;/div&gt;
&lt;br /&gt;
Naturvitenskapen framstår på to måter i naturfagundervisningen: Som et produkt som viser den kunnskapen vi har i dag og som en prosess som dreier seg om naturvitenskapelige metoder for å bygge kunnskap. Prosessene omfatter hypotesedanning, eksperimentering, systematiske observasjoner, åpenhet, diskusjoner, kritisk vurdering, argumentasjon, begrunnelser for konklusjoner og formidling. Forskerspiren skal ivareta disse dimensjonene i opplæringen.
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfdfef; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt;
Mål for opplæringen er at eleven etter 4.årstrinn skal kunne
* 4.1 Bruke naturfaglige begreper til å beskrive og presentere egne observasjoner på ulike måter
* 4.2 Innhente og systematisere data og presentere resultatene med og uten digitale hjelpemidler
* 4.3 Bruke enkle måleinstrumenter til undersøkelser

&lt;/div&gt;
&lt;/div&gt;

Her forsøker vi å systematisere og samle det mangfold av ressurser man kan finne på internett for elever frem til 4.årstrinn:

[[Kategori:4.årstrinn]]
[[Kategori:Naturfag]]
[[Kategori:Bruke naturfaglige begreper til å beskrive og presentere egne observasjoner på ulike måter]]
[[Kategori:Innhente og systematisere data og presentere resultatene med og uten digitale hjelpemidler]]
[[Kategori:Bruke enkle måleinstrumenter til undersøkelser]]</text>
      <sha1>fmgaymhtnrgo3sv0puiki9z7c73sjjj</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Naturfag/Forskerspiren for elever frem til 7.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4993</id>
    <revision>
      <id>42103</id>
      <parentid>27541</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T05:13:15Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Forskerspiren for elever frem til 7.årstrinn]] til [[Naturfag/Forskerspiren for elever frem til 7.årstrinn]]: Naturfag/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2351" xml:space="preserve">{{Wikilærebok i naturfag}}
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#efefdf; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt; &lt;small&gt;Du er her: Wikilæreboken i [[Naturfag]] &gt; [[Forskerspiren for elever frem til 7.årstrinn]]&lt;/small&gt; &lt;/div&gt; &lt;/div&gt;
&lt;br /&gt;
Naturvitenskapen framstår på to måter i naturfagundervisningen: Som et produkt som viser den kunnskapen vi har i dag og som en prosess som dreier seg om naturvitenskapelige metoder for å bygge kunnskap. Prosessene omfatter hypotesedanning, eksperimentering, systematiske observasjoner, åpenhet, diskusjoner, kritisk vurdering, argumentasjon, begrunnelser for konklusjoner og formidling. Forskerspiren skal ivareta disse dimensjonene i opplæringen.
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfdfef; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt;
Mål for opplæringen er at eleven etter 7.årstrinn skal kunne
* 4.1 Formulere spørsmål om noe han eller hun lurer på, lage en plan for å undersøke en selvformulert hypotese, gjennomføre undersøkelsen og samtale om resultatet
* 4.2 Forklare hvorfor det er viktig å lage og teste hypoteser ved systematiske observasjoner og forsøk, og hvorfor det er viktig å sammenligne resultater
* 4.3 Bruke digitale hjelpemidler og naturfaglig utstyr ved eksperimentelt arbeid og feltarbeid
* 4.4 Trekke naturfaglig informasjon ut fra enkle naturfaglige tekster i ulike medier
* 4.5 Publisere resultater fra egne undersøkelser ved å bruke digitale verktøy

&lt;/div&gt;
&lt;/div&gt;

Her forsøker vi å systematisere og samle det mangfold av ressurser man kan finne på internett for elever frem til 7.årstrinn:

[[Kategori:7.årstrinn]]
[[Kategori:Formulere spørsmål om noe han eller hun lurer på, lage en plan for å undersøke en selvformulert hypotese, gjennomføre undersøkelsen og samtale om resultatet]]
[[Kategori:Forklare hvorfor det er viktig å lage og teste hypoteser ved systematiske observasjoner og forsøk, og hvorfor det er viktig å sammenligne resultater]]
[[Kategori:Bruke digitale hjelpemidler og naturfaglig utstyr ved eksperimentelt arbeid og feltarbeid]]
[[Kategori:Trekke naturfaglig informasjon ut fra enkle naturfaglige tekster i ulike medier]]
[[Kategori:Publisere resultater fra egne undersøkelser ved å bruke digitale verktøy]]</text>
      <sha1>gr7f5b1ohpcgipi1bq0pojdr4dqfjjd</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Naturfag/Forskerspiren for elever frem til 10.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4994</id>
    <revision>
      <id>42105</id>
      <parentid>27544</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T05:13:24Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Forskerspiren for elever frem til 10.årstrinn]] til [[Naturfag/Forskerspiren for elever frem til 10.årstrinn]]: Naturfag/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1906" xml:space="preserve">{{Wikilærebok i naturfag}}
&lt;br /&gt;
Naturvitenskapen framstår på to måter i naturfagundervisningen: Som et produkt som viser den kunnskapen vi har i dag og som en prosess som dreier seg om naturvitenskapelige metoder for å bygge kunnskap. Prosessene omfatter hypotesedanning, eksperimentering, systematiske observasjoner, åpenhet, diskusjoner, kritisk vurdering, argumentasjon, begrunnelser for konklusjoner og formidling. Forskerspiren skal ivareta disse dimensjonene i opplæringen.
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfdfef; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt;
Mål for opplæringen er at eleven etter 10.årstrinn skal kunne
* 10.1 Planlegge og gjennomføre undersøkelser for å teste holdbarheten til egne hypoteser og velge publiseringsmåte
* 10.2 Skrive logg ved forsøk og feltarbeid og presentere rapporter ved bruk av digitale hjelpemidler
* 10.3 Forklare betydningen av å se etter sammenhenger mellom årsak og virkning og forklare hvorfor argumentering, uenighet og publisering er viktig i naturvitenskapen
* 10.4 Demonstrere verne- og sikkerhetsutstyr og følge grunnleggende sikkerhetsrutiner i naturfagundervisningen

&lt;/div&gt;
&lt;/div&gt;

Her forsøker vi å systematisere og samle det mangfold av ressurser man kan finne på internett for elever frem til 10.årstrinn:

[[Kategori:10.årstrinn]]
[[Kategori:Planlegge og gjennomføre undersøkelser for å teste holdbarheten til egne hypoteser og velge publiseringsmåte]]
[[Kategori:Skrive logg ved forsøk og feltarbeid og presentere rapporter ved bruk av digitale hjelpemidler]]
[[Kategori:Forklare betydningen av å se etter sammenhenger mellom årsak og virkning og forklare hvorfor argumentering, uenighet og publisering er viktig i naturvitenskapen]]
[[Kategori:Demonstrere verne- og sikkerhetsutstyr og følge grunnleggende sikkerhetsrutiner i naturfagundervisningen]]</text>
      <sha1>noneyjp3g3gac3cqx0n9qpqbeadq6lj</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Videoressurser om mangfold i naturen for elever frem til 10.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4995</id>
    <revision>
      <id>43825</id>
      <parentid>35759</parentid>
      <timestamp>2021-02-13T18:02:27Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>{{ukategorisert}}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2411" xml:space="preserve">&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#efefdf; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt; &lt;small&gt; Du er her: Wikiboken i [[Naturfag]] &gt; [[Mangfold i naturen for elever frem til 10.årstrinn]] &gt; [[Videoressurser om mangfold i naturen for elever frem til 10.årstrinn|Videoressurser]] &lt;/small&gt; &lt;/div&gt; &lt;/div&gt;
&lt;br /&gt;

{{ukategorisert}}

Mål for opplæringen er at eleven etter 10.årstrinn skal kunne

==10.1 Beskrive oppbygningen av dyre- og planteceller og forklare hovedtrekkene i fotosyntese og celleånding==

{| class=&quot;wikitable&quot; border=&quot;1&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
|- valign=&quot;top&quot;
!''' Tema'''
!'''Handlingen'''
!''' Serie,tittel,&lt;br /&gt;produsent,&lt;br /&gt;utgivelsesår'''
!''' Aktuell tidssekvens, total varighet'''
|-


|-
|}

==10.2 Gjøre greie for celledeling samt genetisk variasjon og arv==

{| class=&quot;wikitable&quot; border=&quot;1&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
|- valign=&quot;top&quot;
!''' Tema'''
!'''Handlingen'''
!''' Serie,tittel,&lt;br /&gt;produsent,&lt;br /&gt;utgivelsesår'''
!''' Aktuell tidssekvens, total varighet'''
|-
|-
| [http://elg.uib.no/ums_L+/web/forskno/forsknoPlayer/indexE.html?id=37 DNA molekyler] 
| Dette er et videoklipp fra forskning.no som gir en god forklaring på hva DNA molekyler er.
| Forskning.no
|
|-

|-
|}

==10.3 Forklare hovedtrekkene i evolusjonsteorien og grunnlaget for denne teorien==
{| class=&quot;wikitable&quot; border=&quot;1&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
|- valign=&quot;top&quot;
!''' Tema'''
!'''Handlingen'''
!''' Serie,tittel,&lt;br /&gt;produsent,&lt;br /&gt;utgivelsesår'''
!''' Aktuell tidssekvens, total varighet'''

|-
|[http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/604752 Evolusjonsteorien med Darwin - livets tre] 
| En gjennomgang av teori og med gode eksempler.. Spennende bilder, og bra informasjon. 
| NRK Nett-TV
| Lengde: 51 minutter
|-
|}
==10.4 Forklare hovedtrekk i teorier for hvordan jorda endrer seg og har endret seg opp gjennom tidene og grunnlaget for disse teoriene==

==10.5 Gjøre greie for hvilke biotiske og abiotiske faktorer som inngår i et økosystem og forklare sammenhengen mellom faktorene==
==10.6 Observere og gi eksempler på hvordan menneskelige aktiviteter har påvirket et naturområde, identifisere ulike interessegruppers syn på påvirkningen og foreslå tiltak som kan verne naturen for framtidige generasjoner==

==10.7 Gi eksempler på hvordan samer utnytter ressurser i naturen==


[[Kategori:Frem til 10.årstrinn]]
[[Kategori:Naturen]]
[[Kategori:Naturfag]]</text>
      <sha1>mor6jcz1pn8dw95ilywefig6quklicr</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Naturfag/Videoressurser om fenomener og stoffer for elever frem til 10.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4996</id>
    <revision>
      <id>42119</id>
      <parentid>23980</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T05:16:52Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Videoressurser om fenomener og stoffer for elever frem til 10.årstrinn]] til [[Naturfag/Videoressurser om fenomener og stoffer for elever frem til 10.årstrinn]]: Naturfag/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="8298" xml:space="preserve">&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#efefdf; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt; &lt;small&gt; Du er her: Wikiboken i [[Naturfag]] &gt; [[Fenomener og stoffer for elever frem til 10.årstrinn]] &gt; [[Videoressurser om fenomener og stoffer for elever frem til 10.årstrinn|Videoressurser]] &lt;/small&gt; &lt;/div&gt; &lt;/div&gt;
&lt;br /&gt;
Mål for opplæringen er at eleven etter 10.årstrinn skal kunne
==10.1 Vurdere egenskaper til grunnstoffer og forbindelser ved bruk av periodesystemet==
{| class=&quot;wikitable&quot; border=&quot;1&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
|- valign=&quot;top&quot;
!''' Tema'''
!'''Handlingen'''
!''' Serie,tittel,&lt;br /&gt;produsent,&lt;br /&gt;utgivelsesår'''
!''' Aktuell tidssekvens, total varighet'''
|-
| fyll inn
| fyll inn
| fyll inn
| fyll inn
|-
|}

==10.2 Gjennomføre forsøk for å klassifisere sure og basiske stoffer==
{| class=&quot;wikitable&quot; border=&quot;1&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
|- valign=&quot;top&quot;
!''' Tema'''
!'''Handlingen'''
!''' Serie,tittel,&lt;br /&gt;produsent,&lt;br /&gt;utgivelsesår'''
!''' Aktuell tidssekvens, total varighet'''
!''' kompetansemål'''

|-
| [http://www1.nrk.no/nett-tv/indeks/110869 CO2- kretsløpet]
| Et Newton-klipp på 5 minutter som gir en god forklaring på. Her kommer man også på områder som fotosyntese og pH i vann.
| NRK, Newton
| ca. 5 min.
|-

|-
| Her [http://elg.uib.no/ums_L+/web/forskno/forsknoPlayer/index.html?id=29 lage pH-papir av rødkålsaft] 
| får man se et spennende klipp om hvordan du kan lage pH-papir av et papir farget av rødkålsaft. Ved å tilsette syrer og baser på pH-papiret kan du lage et fint kunstverk.
|
|
|-

|-
| [http://www.youtube.com/watch?v=0wK0Vv27uUk&amp;NR=1 pH]
| Meget informativ film om pH-verdien. Bra forklaring med gode oversiktsbilder. Nevner pH-verdien til noen drikker! Har med informasjon om hva dette gjør med helsen vår. (NB! nevner navnet på et renseprodukt helt til slutt på filmen)
| Youtube
| 3.30
|10.2

|-

|[http://www.youtube.com/watch?v=cHW9WecSpa8 Testing av pH på kjøpevann]
|Tester pH verdien på vann som er kjøpt på flaske.
|Youtube
| 1.50
| 10.2 
|-


|}

==10.3 Undersøke kjemiske egenskaper til noen vanlige stoffer fra hverdagen==
{| class=&quot;wikitable&quot; border=&quot;1&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
|- valign=&quot;top&quot;
!''' Tema'''
!'''Handlingen'''
!''' Serie,tittel,&lt;br /&gt;produsent,&lt;br /&gt;utgivelsesår'''
!''' Aktuell tidssekvens, total varighet'''
|-
| fyll inn
| fyll inn
| fyll inn
| fyll inn
|-
|}

==10.4 Planlegge og gjennomføre forsøk med påvisningsreaksjoner, separasjon av stoffer i en blanding og analyse av ukjent stoff==
{| class=&quot;wikitable&quot; border=&quot;1&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
|- valign=&quot;top&quot;
!''' Tema'''
!'''Handlingen'''
!''' Serie,tittel,&lt;br /&gt;produsent,&lt;br /&gt;utgivelsesår'''
!''' Aktuell tidssekvens, total varighet'''
|-
| fyll inn
| fyll inn
| fyll inn
| fyll inn
|-
|}

==10.5 Gjøre forsøk med og beskrive hydrokarboner, alkoholer og karboksylsyrer og noen vanlige karbohydrater==
{| class=&quot;wikitable&quot; border=&quot;1&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
|- valign=&quot;top&quot;
!''' Tema'''
!'''Handlingen'''
!''' Serie,tittel,&lt;br /&gt;produsent,&lt;br /&gt;utgivelsesår'''
!''' Aktuell tidssekvens, total varighet'''
|-
| fyll inn
| fyll inn
| fyll inn
| fyll inn
|-
|}

==10.6 Forklare hvordan råolje og naturgass er blitt til, og hvordan disse stoffene anvendes==

{| class=&quot;wikitable&quot; border=&quot;1&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
|- valign=&quot;top&quot;
!''' Tema'''
!'''Handlingen'''
!''' Serie,tittel,&lt;br /&gt;produsent,&lt;br /&gt;utgivelsesår'''
!''' Aktuell tidssekvens, total varighet'''
|-
| fyll inn
| fyll inn
| fyll inn
| fyll inn
|-
|}

==10.7 Forklare resultater fra forsøk med strømkretser ved bruk av begrepene strøm, spenning, resistans, effekt og induksjon==

{| class=&quot;wikitable&quot; border=&quot;1&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
|- valign=&quot;top&quot;
!''' Tema'''
!'''Handlingen'''
!''' Serie,tittel,&lt;br /&gt;produsent,&lt;br /&gt;utgivelsesår'''
!''' Aktuell tidssekvens, total varighet'''
|-
| fyll inn
| fyll inn
| fyll inn
| fyll inn
|-
|}

==10.8 Forklare hvordan vi kan produsere elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder==

{| class=&quot;wikitable&quot; border=&quot;1&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
|- valign=&quot;top&quot;
!''' Tema'''
!'''Handlingen'''
!''' Serie,tittel,&lt;br /&gt;produsent,&lt;br /&gt;utgivelsesår'''
!''' Aktuell tidssekvens, total varighet'''
|-
| [http://www1.nrk.no/nett-tv/indeks/122417 energi]
| Et kort klipp fra Newton som gir en grei forklaring på begrepet energi. Programmet inneholder (de seks første minuttene) også en fin forklaring på hvordan [http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/338035 vindmøller] virker og hvor mange som må til for å få nok strøm?
| Klippet er på ca 1,5 minutter (fra ca6:00)
|-
|-
||[http://www.kraftskolen.no/8-vannkraft/ Vannkraft] 
| Filmen tar for seg hvordan vannkraft fungerer. Under filmen finner du oppgaver til filmen og en quiz som passer godt til. 
| Klippet er på 8,17 minutter.
|-
|-
|| [http://www.kraftskolen.no/10-solenergi/ Solenergi]
|Denne filmen gir en god forklaring på solenergi som fornybar energikilde. Til filmen følger det oppgaver, nyttige lenger og quiz.
|Klippet er på 8.14 minutter.
|-

|-
|[http://www.nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/720552 Atomreaktor]
|Denne filmen viser hva som skjer inne i en atomreaktor. Den kan være en grei introduksjon til temaet. Det er norsk tale, den har gode illustrasjoner og gode forklaringer. Her blir du med inn i en atomreaktor på Kjeller.Det er slike reaktorer som lager atomenergi i verdens mange kjernekraft.Egner seg på 10.trinn.
|nrk.skole 1998
|4.43 min
|10.8
|-

|-
|[http://www.kraftskolen.no/9  Vindkraft]
|Denne filmen tar for seg vindkraft og moderne vindmøller. Fokus på at vind er en fornybar energiressurs som verken gir utslipp til atmosfære, jord eller vann. Informativ film som egner seg for 8.-10.trinn. Ferdig undervisningsopplegg med tilhørende oppgaver og nyttige lenker.
|kraftskolen.no  
|7:48 min
|10.8
|-
|}

==10.9 Gjøre rede for begrepene fart og akselerasjon, måle størrelsene med enkle hjelpemidler og gi eksempler på hvordan kraft er knyttet til akselerasjon==

{| class=&quot;wikitable&quot; border=&quot;1&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
|- valign=&quot;top&quot;
!''' Tema'''
!'''Handlingen'''
!''' Serie,tittel,&lt;br /&gt;produsent,&lt;br /&gt;utgivelsesår'''
!''' Aktuell tidssekvens, total varighet'''
|-
| [http://www.nrk.no/nett-tv/indeks/228475/%20 Luftmotstand og fart]
| Filmen viser sammenhengen mellom luftmotstand og fart. Den gir eksempler på hvordan ulike former gir ulik luftmotstand. Det humoristiske preget på filmen gjør den mer spennende. 
| Newton NRK
| Klippet varer i 7.55 minutter. Sekvensen vi mener passer varer frem til 5 minutter er avspilt (ellers kan den bli noe lang).
|-
fyll inn
| fyll inn
| fyll inn
| fyll inn
|-

|}

==10.10 Gjøre forsøk og enkle beregninger med arbeid, energi og effekt==
{| class=&quot;wikitable&quot; border=&quot;1&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
|- valign=&quot;top&quot;
!''' Tema'''
!'''Handlingen'''
!''' Serie,tittel,&lt;br /&gt;produsent,&lt;br /&gt;utgivelsesår'''
!''' Aktuell tidssekvens, total varighet'''
|-
| fyll inn
| fyll inn
| fyll inn
| fyll inn
|-
|}
==10.11 Gjøre greie for hvordan trafikksikkerhetsutstyr hindrer og minsker skader ved uhell og ulykker==

{| class=&quot;wikitable&quot; border=&quot;1&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
|- valign=&quot;top&quot;
!''' Tema'''
!'''Handlingen'''
!''' Serie,tittel,&lt;br /&gt;produsent,&lt;br /&gt;utgivelsesår'''
!''' Aktuell tidssekvens, total varighet'''
|-
| [http://www.trafikkogskole.no/content?marketplaceId=1006667&amp;contentItemId=4779987&amp;selectedLanguageId=1&amp;contextId=1006770 Bruk hodet- bruk hjelm]
| Denne filmen viser deg hvor viktig det er å bruke hjelm når du er ute og sykler. Den viser også hvilke skader som kan oppstå dersom uhellet først skulle være ute. 
| Trafikk og skole
| Klippet varer i 1.30 minutter

|-
| [http://www.youtube.com/watch?v=quqlIPZrdz8 Bruk bilbelte]
| Dette er en sterk og ekte filmsnutt som virkelig viser hvor viktig trafikksikkerhetsutstyr er. 
| Statens vegvesen
| Klippet varer i 46 sekunder

|-
| fyll inn
| fyll inn
| fyll inn


|}

==10.12 Gjennomføre forsøk med lys, syn og farger, beskrive og forklare resultatene==
{| class=&quot;wikitable&quot; border=&quot;1&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
|- valign=&quot;top&quot;
!''' Tema'''
!'''Handlingen'''
!''' Serie,tittel,&lt;br /&gt;produsent,&lt;br /&gt;utgivelsesår'''
!''' Aktuell tidssekvens, total varighet'''
|-
| fyll inn
| fyll inn
| fyll inn
| fyll inn
|-
|}


[[Kategori:Frem til 10.årstrinn]]
[[Kategori:Stoffer]]
[[Kategori:Fenomener]]
[[Kategori:Naturfag]]</text>
      <sha1>r1hj56msu3hkwqqi59j22e9a0j0dio3</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Videoressurser om fenomener og stoffer for elever frem til 4.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4997</id>
    <revision>
      <id>43816</id>
      <parentid>23783</parentid>
      <timestamp>2021-02-13T17:59:53Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>{{ukategorisert}}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="4177" xml:space="preserve">&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#efefdf; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt; &lt;small&gt; Du er her: Wikiboken i [[Naturfag]] &gt; [[Fenomener og stoffer for elever frem til 4.årstrinn]] &gt; [[Videoressurser om fenomener og stoffer for elever frem til 4.årstrinn|Videoressurser]] &lt;/small&gt; &lt;/div&gt; &lt;/div&gt;
&lt;br /&gt; {{ukategorisert}}
Mål for opplæringen er at eleven etter 4.årstrinn skal kunne

==4.1 Beskrive hvordan og drøfte hvorfor vi kildesorterer==

{| class=&quot;wikitable&quot; border=&quot;1&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
|- valign=&quot;top&quot;
!''' Tema'''
!'''Handlingen'''
!''' Serie,tittel,&lt;br /&gt;produsent,&lt;br /&gt;utgivelsesår'''
!''' Aktuell tidssekvens, total varighet'''
|-
|[http://www.loop.no/moro/film/undervisningsfilmer/4279.html Resirkulering av syltetøyglass]
| Lær mer om hva som skjer med alt det brukte glasset etter at det er ferdig sortert og du ikke ser det lenger! Denne filmen følger et syltetøyglass fra det sorteres i igloen, mens det smeltes om og helt til det kommer tilbake i butikkhyllene. Fin video som passer på 1.-4.trinn.  
| Loop.no, retursamarbeidet
|
|-
|[http://www.nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/588252 Nedbrytning av plast]
| Hva skjer med plast når noen kaster fra seg det i naturen? Hva skal til for at plast skal kunne brytes ned i naturen? En fin forklaring av hvordan plasten brytes ned av sol, vann og oskygen.
| NRK skole
| 6:25
|-

| [http://www.youtube.com/watch?v=70mFcFNDEPs&amp;feature=related Miljøagentene]
Kildesortering
| En film på YouTube som tar for seg kildesortering og som oppfordrer barn til å passe på så ingen sorterer avfallet feil. En søt liten intro til å snakke om kildesortering og miljø, og om hva vi som enkeltpersoner kan bidra med for å ta vare på miljøet.Passer fint for 1.-3.trinn.
|YouTube, 2009
|Tid: 0:48
|4.1
|-

| fyll inn
| fyll inn
| fyll inn
| fyll inn
|-
|}

==4.2 Gi eksempel på et kretsløp i naturen med utgangspunkt i biologisk nedbrytning==

{| class=&quot;wikitable&quot; border=&quot;1&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
|- valign=&quot;top&quot;
!''' Tema'''
!'''Handlingen'''
!''' Serie,tittel,&lt;br /&gt;produsent,&lt;br /&gt;utgivelsesår'''
!''' Aktuell tidssekvens, total varighet'''
|-
| [http://www1.nrk.no/nett-tv/indeks/110869 CO2- kretsløpet]
| Et Newton-klipp på 5 minutter som gir en god forklaring på. Her kommer man også på områder som fotosyntese og pH i vann.
| NRK, Newton
| ca. 5 min.
|-
|-
| [http://intern.forskning.no/arnfinn/drivhuseffekten/drivhuseffekten.html Drivhuseffekten] påvirker jorda vår. 
| Videoen er enkel og lett å forstå. Videoen inneholder også en minilabb der elevene selv kan få prøve seg. Behagelig fortellerstemme. Man kan også velge om man vil ha tekst. 
| forskning.no
| Videoen varer i ca. 3 min
|-
|-
| fyll inn
| fyll inn
| fyll inn
| fyll inn
|-
|}

==4.3 Gjennomføre forsøk som viser at stoffer kan endre karakter når de blir utsatt for ulike påvirkninger==

{| class=&quot;wikitable&quot; border=&quot;1&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
|- valign=&quot;top&quot;
!''' Tema'''
!'''Handlingen'''
!''' Serie,tittel,&lt;br /&gt;produsent,&lt;br /&gt;utgivelsesår'''
!''' Aktuell tidssekvens, total varighet'''
|-
| fyll inn
| fyll inn
| fyll inn
| fyll inn
|-
|}

==4.4 Gjøre forsøk med luft og lyd og beskrive observasjonene==

{| class=&quot;wikitable&quot; border=&quot;1&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
|- valign=&quot;top&quot;
!''' Tema'''
!'''Handlingen'''
!''' Serie,tittel,&lt;br /&gt;produsent,&lt;br /&gt;utgivelsesår'''
!''' Aktuell tidssekvens, total varighet'''
|-
| [http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/277642 dette klippet] 
| Her lages knallgass i et laboratorium. Selve forsøket er litt annerledes utført enn hva vi er vant med i skolen, men absolutt morsomt.
| Newton-sendingene på NRK
| ca 2,5 minutter langt
|-
|-
| fyll inn
| fyll inn
| fyll inn
| fyll inn
|-
|}

==4.5 Beskrive egne observasjoner av vær og skyer og måle temperatur og nedbør==

{| class=&quot;wikitable&quot; border=&quot;1&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
|- valign=&quot;top&quot;
!''' Tema'''
!'''Handlingen'''
!''' Serie,tittel,&lt;br /&gt;produsent,&lt;br /&gt;utgivelsesår'''
!''' Aktuell tidssekvens, total varighet'''
|-
| fyll inn
| fyll inn
| fyll inn
| fyll inn
|-
|}


[[Kategori:Frem til 4.årstrinn]]
[[Kategori:Stoffer]]
[[Kategori:Fenomener]]
[[Kategori:Naturfag]]</text>
      <sha1>dyotf5grnm1ip88iba3xo58k7riac36</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Videoressurser om fenomener og stoffer for elever frem til 2.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4998</id>
    <revision>
      <id>43815</id>
      <parentid>23720</parentid>
      <timestamp>2021-02-13T17:59:38Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>{{ukategorisert}}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1431" xml:space="preserve">&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#efefdf; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt; &lt;small&gt; Du er her: Wikiboken i [[Naturfag]] &gt; [[Fenomener og stoffer for elever frem til 2.årstrinn]] &gt; [[Videoressurser om fenomener og stoffer for elever frem til 2.årstrinn|Videoressurser]] &lt;/small&gt; &lt;/div&gt; &lt;/div&gt;
&lt;br /&gt;

{{ukategorisert}}

Mål for opplæringen er at eleven etter 2.årstrinn skal kunne


==2.1 Sortere ulike stoffer etter lett observerbare kjennetegn og fortelle om kjennetegnene==
{| class=&quot;wikitable&quot; border=&quot;1&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
|- valign=&quot;top&quot;
!''' Tema'''
!'''Handlingen'''
!''' Serie,tittel,&lt;br /&gt;produsent,&lt;br /&gt;utgivelsesår'''
!''' Aktuell tidssekvens, total varighet'''
|-
| fyll inn
| fyll inn
| fyll inn
| fyll inn

==2.2 Gjøre forsøk med vann og lys og samtale om observasjonene==

{| class=&quot;wikitable&quot; border=&quot;1&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
|- valign=&quot;top&quot;
!''' Tema'''
!'''Handlingen'''
!''' Serie,tittel,&lt;br /&gt;produsent,&lt;br /&gt;utgivelsesår'''
!''' Aktuell tidssekvens, total varighet'''
|-
| [http://www1.nrk.no/nett-tv/indeks/110869 CO2- kretsløpet]
| Et Newton-klipp på 5 minutter som gir en god forklaring på. Her kommer man også på områder som fotosyntese og pH i vann.
| NRK, Newton
| ca. 5 min.
|-
| fyll inn
| fyll inn
| fyll inn
| fyll inn
|-
|}


[[Kategori:Frem til 2.årstrinn]]
[[Kategori:Stoffer]]
[[Kategori:Fenomener]]
[[Kategori:Naturfag]]</text>
      <sha1>gbvmki0ank1uxlc7pzzfbi9g2bwz75s</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Naturfag/Videoressurser om mangfold i naturen for elever frem til 7.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>4999</id>
    <revision>
      <id>42127</id>
      <parentid>24450</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T05:17:44Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Videoressurser om mangfold i naturen for elever frem til 7.årstrinn]] til [[Naturfag/Videoressurser om mangfold i naturen for elever frem til 7.årstrinn]]: Naturfag/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3555" xml:space="preserve">&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#efefdf; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt; &lt;small&gt; Du er her: Wikiboken i [[Naturfag]] &gt; [[Mangfold i naturen for elever frem til 7.årstrinn]] &gt; [[Videoressurser om mangfold i naturen for elever frem til 7.årstrinn|Videoressurser]] &lt;/small&gt; &lt;/div&gt; &lt;/div&gt;
&lt;br /&gt;
Mål for opplæringen er at eleven etter 7.årstrinn skal kunne
==7.1 Planlegge og gjennomføre undersøkelser i noen naturområder i samarbeid med andre==

{| class=&quot;wikitable&quot; border=&quot;1&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
|- valign=&quot;top&quot;
!''' Tema'''
!'''Handlingen'''
!''' Serie,tittel,&lt;br /&gt;produsent,&lt;br /&gt;utgivelsesår'''
!''' Aktuell tidssekvens, total varighet'''
|-
| fyll inn
| fyll inn
| fyll inn
| fyll inn
|-
|}

==7.2 Undersøke og beskrive blomsterplanter og forklare funksjonene til de ulike plantedelene==

{| class=&quot;wikitable&quot; border=&quot;1&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
|- valign=&quot;top&quot;
!''' Tema'''
!'''Handlingen'''
!''' Serie,tittel,&lt;br /&gt;produsent,&lt;br /&gt;utgivelsesår'''
!''' Aktuell tidssekvens, total varighet'''
|-
| [http://www.youtube.com/watch?v=LgYPeeABoUs Fotosyntesen] 
| Photosynthesis - Animert musikkvideo som tar for seg fotosyntesen. Den kan synges sammen med elevene, men teksten bør da gjennomgås grundig, ettersom den går ganske kjapt. 
| Youtube, They Might Be Giants
| 1:59
|-
|}

==7.3 Beskrive kjennetegn ved virveldyr og forklare funksjonen til de viktigste organene==

{| class=&quot;wikitable&quot; border=&quot;1&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
|- valign=&quot;top&quot;
!''' Tema'''
!'''Handlingen'''
!''' Serie,tittel,&lt;br /&gt;produsent,&lt;br /&gt;utgivelsesår'''
!''' Aktuell tidssekvens, total varighet'''
|-
| fyll inn
| fyll inn
| fyll inn
| fyll inn
|-
|}

==7.4 Undersøke og beskrive faktorer som påvirker frøspiring og vekst hos planter==

{| class=&quot;wikitable&quot; border=&quot;1&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
|- valign=&quot;top&quot;
!''' Tema'''
!'''Handlingen'''
!''' Serie,tittel,&lt;br /&gt;produsent,&lt;br /&gt;utgivelsesår'''
!''' Aktuell tidssekvens, total varighet'''
|-
|-
| [http://www.youtube.com/watch?v=LICDb8nM5rs&amp;feature=relmfu Tomatplante]
| Denne filmen viser hvordan en tomatplante vokser frem fra en liten spire. Filmen viser dagene som går, og når planten vannes. Denne filmen beskriver derfor faktoren ”vann”, og hvordan den påvirker planten. Når planten får vann vokser den fort, og uten vann blir den slapp. 
| youtube
| 01.14 min
|-
| [http://www.youtube.com/watch?v=G8kUwnLUkJk Frø spire test] 
|Film fra NRK om frøs spireevne
| youtube/NRK
| 05.33 min
|-
|[http://www.youtube.com/watch?v=Ro50Rb8Zx3M&amp;feature=related Ni timer på plantebordet]
|Her er en halv dags vekst satt sammen til en liten film. De fem nærmest i midten er tomat. Ellers er det en del sommerblomster.
|youtube
|00:23 min
|-
|}

==7.5 Beskrive kjennetegn til et utvalg av plante-, sopp- og dyrearter og fortelle hvordan disse er ordnet systematisk==

{| class=&quot;wikitable&quot; border=&quot;1&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
|- valign=&quot;top&quot;
!''' Tema'''
!'''Handlingen'''
!''' Serie,tittel,&lt;br /&gt;produsent,&lt;br /&gt;utgivelsesår'''
!''' Aktuell tidssekvens, total varighet'''
|-
| fyll inn
| fyll inn
| fyll inn
| fyll inn
|-
|}

==7.6 Fortelle om hvordan noen plante-, sopp- og dyrearter brukes i ulike tradisjoner, blant annet den samiske==

{| class=&quot;wikitable&quot; border=&quot;1&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
|- valign=&quot;top&quot;
!''' Tema'''
!'''Handlingen'''
!''' Serie,tittel,&lt;br /&gt;produsent,&lt;br /&gt;utgivelsesår'''
!''' Aktuell tidssekvens, total varighet'''
|-
| fyll inn
| fyll inn
| fyll inn
| fyll inn
|-
|}


[[Kategori:Frem til 7.årstrinn]]
[[Kategori:Naturen]]
[[Kategori:Naturfag]]</text>
      <sha1>79qc50lgf8dvxjb4mcpkrzf3giyhnrz</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Naturfag/Videoressurser om fenomener og stoffer for elever frem til 7.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5000</id>
    <revision>
      <id>42115</id>
      <parentid>36146</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T05:16:14Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Videoressurser om fenomener og stoffer for elever frem til 7.årstrinn]] til [[Naturfag/Videoressurser om fenomener og stoffer for elever frem til 7.årstrinn]]: Naturfag/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="15487" xml:space="preserve">{{Wikilærebok i naturfag}}


&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
Innenfor området Fenomener og stoffer i Kunnskapsløftet skal eleven kunne:
* 7.1 ''Undersøke og beskrive sentrale egenskaper ved noen mineraler og bergarter og hvordan de har blitt dannet''
* 7.2 ''Gjennomføre forsøk med lyd, hørsel og støy, beskrive og forklare resultatene og hvordan vi kan skjerme oss mot uønsket lyd''
* 7.3 ''Gjennomføre forsøk med magnetisme og elektrisitet, beskrive og forklare resultatene''
* 7.4 ''Gjøre greie for bruk av noen energikilder før og nå og beskrive konsekvenser for miljøet lokalt og globalt'' 
* 7.5 ''Foreta relevante værmålinger og presentere resultatene med og uten digitale hjelpemidler''
* 7.6 ''Beskrive sentrale egenskaper ved gasser, væsker, faste stoffer og faseoverganger ved hjelp av partikkelmodellen''
* 7.7 ''Forklare hvordan stoffer er bygd opp, og hvordan stoffer kan omdannes ved å bruke begrepene atomer og molekyler''
* 7.8 ''Gjennomføre forsøk med kjemiske reaksjoner og forklare hva som kjennetegner disse reaksjonene''
&lt;/div&gt;


== Mineraler og bergarter og hvordan de er blitt dannet (7.1) ==

Relevans for læreplanmål: Etter 7.årstrinn. Eleven skal kunne undersøke og beskrive sentrale egenskaper ved noen mineraler og bergarter og hvordan de har blitt dannet

=== Bergarter ===

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Tema, produsent og lengde:[http://www.nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/478221 Sentrale bergarter], NRK Skole
* Handlingen:Geologi er læren om jordas opprinnelse og forandring. I denne presentasjonen hører du om en del av geologien som omhandler noen sentrale bergarter. Sedimær, metamorf og magmatisk.
* Vurdering: - Bra: Bra kvalitet på bildet. Godt forklart om bergartene. Ungdommelig produksjon, passer til publikum. Passer fint som introduksjon til evnet om bergarter. - Dårlig: Litt kort. Litt kjapp med forklaringene enkelte steder.
&lt;/div&gt;

=== Vulkaner ===

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Tema:[http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/357129 Vulkaner] NRK Newton om vulkaner.
* Handlingen: Hvorfor får vulkaner utbrudd, og hvordan kan vi vite når det skjer? Per Olav er i Italia og klatrer opp på den store vulkanen Vesuv, hvor steinen fortsatt er varm etter utbruddet for nesten 2000 år siden. Programleder: Per Olav Alvestad.
* Vurdering:
&lt;/div&gt;

== Lyd, hørsel og støy (7.2) ==

Relevans for læreplanmål: Etter 7.årstrinn: Eleven skal kunne gjennomføre forsøk med lyd, hørsel og støy, beskrive og forklare resultatene og hvordan vi kan skjerme oss mot uønsket lyd.

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Tema:[http://www.youtube.com/watch?v=FGA44FXrVmU Hørsel og støy] YouTube (4.15)
* Handlingen: Denne videoen viser et eksempel på hva som kan skje med hørselen til en person som hører på musikk med for høy lyd. Gir også en innføring i i ørets oppbygning, hva støy er, og hvordan skjerme oss mot støy.
* Vurdering: Denne videoen gir en god innføring i temaet hørsel og støy. Temaet blir presentert på en måte som virker motiverende, og gjør fagstoffet mer virkelighetsnært ved å vise en historie om en person.
&lt;/div&gt;

== Magnetisme (7.3)  ==

7.3 Gjennomføre forsøk med magnetisme og elektrisitet, beskrive og forklare resultatene.

NRK Skole sine klipp som somhandler temaet magnetisme: 
-Hvordan fungerer en motor? 
-Magnetisme gir strøm. 
-Magnet og elektroner. 
-Strøm blir magnetisk. 
-Magnetisme.

http://www.nrk.no/skole/emnedetalj?topic=oid:T25661687

NRK skole sine klipp om elektrisitet:
http://www.nrk.no/skole/emnedetalj?topic=oid:T25661692

Flotte klipp som viser nordlyset:
https://www.youtube.com/watch?v=fVsONlc3OUY
http://www.youtube.com/watch?v=-ux3DMkbCrA

Klipp som forklarer nordlyset:
https://www.youtube.com/watch?v=1MI3YDGgtN4 (Engelsk tale, passer fra ca.6.trinn)
http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/466066/ (norsk tale, men litt kort forkaring)

== Energikilder (7.4) == 

* Etter 7.årstrinn. 7.4 Gjøre greie for bruk av noen energikilder før og nå og beskrive konsekvenser for miljøet lokalt og globalt

=== Marin bioteknologi === 

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Tema, produsent, lengde: En video om [http://www.youtube.com/watch?v=m1f9OYSd7iY marin bioteknologi] Yotube. Høgskolen i Ålesund
* Handlingen:
* Relevans for læreplanmål: 
* Vurdering:
&lt;/div&gt;

=== Biodiesel ===

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Tema: Hvordan lage [http://www.youtube.com/watch?v=N15sq3Zn3LY&amp;feature=PlayList&amp;p=489EBBF61546DDD5&amp;playnext=1&amp;playnext_from=PL&amp;index=71 biodiesel] Youtube (2.28 min)
* Handlingen: Viser hva som skal til for å lage biodiesel. 
* Vurdering: Obs! ''Foreslått slettet''. 
** Vurdering 1: - Bra: Videoen viser enkelt hva som skal til for å lage biodiesel. - Dårlig: Mye bakgrunnsstøy.  Synes egentlig at hele filmen er litt lite fengende. 
** Vurdering 2: Denne videoressursen ville jeg ikke brukt i undervisning. Bilde og lydkvaliteten er dårlig, det er mye bakgrunnsstøy samt at filmingen gjør at oppmerksomheten ledes til andre ting enn budskapet. Hadde denne økten vært filmet inne i kontrollerte omgivelser, ville dette kunne blitt mye bedre. Temaet er relevant, men av så dårlig kvalitet at jeg ville funnet andre videoressurser i stedet.
&lt;/div&gt;

=== Bølgekraft ===

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Tema: [http://www.youtube.com/watch?v=F0mzrbfzUpM Bølgekraft] Youtube (0.54)
* Handlingen: Viser gjennom animasjon hvordan man kan utnytte bølgekraft til energi. Engelsk.
&lt;/div&gt;

=== Bensin ===

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Tema: [http://elg.uib.no/ums_L+/web/forskno/forsknoPlayer/index.html?id=28 Bensin og oksygen] 
* Handlingen: Her viser de hvordan bensin som brenner, reagerer med oksygen i lufta. Reaksjonen avgir energi i form av varme og lys.
* Vurdering:
&lt;/div&gt;

== Miljøkonsekvenser av ulike energikilder (7.4) ==

Etter 7.årstrinn. 7.4 Gjøre greie for bruk av noen energikilder før og nå og beskrive konsekvenser for miljøet lokalt og globalt

=== Drivhuseffekten ===

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Tema: [http://intern.forskning.no/arnfinn/drivhuseffekten/drivhuseffekten.html Drivhuseffekten], forskning.no, (3.00)
* Handlingen: Viser hvordan drivhuseffekten påvirker jorda vår.
* Vurdering: (1.) Videoen er enkel og lett å forstå. Videoen inneholder også en minilabb der elevene selv kan få prøve seg. Behagelig fortellerstemme. Man kan også velge om man vil ha tekst. (2.) Bra: Fin opplæringsvideo med tanke på drivhuseffekten. Positivt med at man kan dra i en spak for å øke CO2 utslippet for igjen å se hva som skjer med drivhuseffekten og temperaturen på jorda. Dårlig: Synes den første delen av klippet er meget barnslig og noe misvisende.
&lt;/div&gt;

== Foreta værmålinger (7.5) (Mangler) ==

Mangler videoressurser om hvordan man kan innfri læreplanmål: 7.5 foreta relevante værmålinger og presentere resultatene med og uten digitale hjelpemidler.


== Om faseoverganger ved hjelp av partikkelmodellen (7.6) ==

Aktuelt læreplanmål er knyttet til at eleven etter 7.trinn skal kunne &quot;''beskrive sentrale egenskaper ved gasser, væsker, faste stoffer og faseoverganger ved hjelp av partikkelmodellen''&quot;.

=== Om faseoverganger med vann ===

'''Forsøk med faseoverganger med vann'''
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Tema, produsent, lengde: [http://www.skoleipraksis.no/naturfag-1-7/filmar/faseovergang/ Forsøk som går på faseoverganger med vann] ,Skole i praksis, (10.49)
* Handlingen: Filmen viser forsøk som tar for seg smelting, fordamping og kondensering med vann.
* Vurdering:
&lt;/div&gt;

'''Animert film om forskjellen mellom faseoverganger'''
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Tema, produsent, lengde: [http://imewikien.wikispaces.com/faseoverganger Faseoverganger med vann] Imewikien (1.54)
* Handlingen: Enkel animert film som viser forskjellen mellom fast stoff, væske og gass i vann.
* Vurdering:
&lt;/div&gt;

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Tema, produsent, lengde: [http://nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/713829 Vann og faseoverganger], NRK skole, (3.08)
* Handlingen: Den forteller viktigheten av vann og dens egenskaper. Filmen forklarer også enkelt hvordan vann har ulike faser.
* Vurdering:
&lt;/div&gt;

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Tema, produsent, lengde: [http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/353606/ Hvordan saltvann blir ferskvann] NRK Nett TV (1.15)
* Handlingen: Newton programleder gjør eksperiment ved stranden. Han koker saltvann i en vanlig kaffekjele med en slange ned i et glass. Gir fakta informasjon om kokepunktene til vann og salt og forklarer enkelt hvordan saltvann blir til ferskvann.
* Vurdering:
&lt;/div&gt;

=== Om partikkelmodellen ===

Aktuelt læreplanmål er beskrive &quot;sentrale egenskaper ved gasser, væsker, faste stoffer og faseoverganger ved hjelp av partikkelmodellen.&quot;

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Tema, produsent, lengde: [http://www.youtube.com/user/123fridtjof#p/a/u/0/JI3YcqcYYOM Partikkelmodellforsøk] (0.47)
* Handlingen: Enkelt forsøk med en colaboks som kollapser.
* Vurdering:
&lt;/div&gt;

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Tema: [http://www.youtube.com/user/123fridtjof#p/a/u/1/UvgaGUUO5BE Partikkelmodellforsøk] (6.12)
* Handlingen: Enkelt forsøk hvor en ballong blir &quot;sugd&quot; ned i en flaske. Kan forklares ut i fra partikkelmodellen.
* Vurdering:
&lt;/div&gt;

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Tema: [http://www.youtube.com/watch?v=btGu9FWSPtc They Might Be Giants] (1:21). 
* Handlingen: Fast stoff, væske, gass. Solid Liquid Gas - Animert, engelskspråklig musikkvideo som med enkel engelsk gir en introduksjon i fasetilstandene.
* Vurdering:
&lt;/div&gt;

=== Forsøk med tørris og såpebobler ===

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Tema, produsent, lengde: [http://elg.uib.no/ums_L+/web/forskno/forsknoPlayer/index.html?id=26 Forsøk med tørris og såpebobler] Forskning.no, (3.27)
* Handlingen: Filmsnutt som viser forskjellige forsøk med tørris og såpe.
* Vurdering:
&lt;/div&gt;

=== Testing av trykk ===

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Tema, produsent og lengde: [http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/287334 Trykktesting] NRK Nett TV (1.15)
* Handlingen: Tester hvordan egg, plastflaske, metallflaske tåler trykk ned til 100 meter. Forklarer at væske tåler trykk bedre enn luft.
* Vurdering:
&lt;/div&gt;

== Oppbygning av stoffer (7.7) ==

Aktuelt læreplanmål: &quot;''Forklare hvordan stoffer er bygd opp, og hvordan stoffer kan omdannes ved å bruke begrepene atomer og molekyler''&quot;

=== Hvordan lage gull? ===

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Tema, produsent, lengde:[http://elg.uib.no/ums_L+/web/forskno/forsknoPlayer/index.html?id=25 Lage gull]
* Handlingen: De gamle alkymistene hadde to hovedprosjeker; å finne en metode for å forlenge livet og å forandre stoffer slik at de ble til gull. I dag vet vi at man ikke kan lage gull av andre metaller. I dette filkuttet prøver vi likevel.
* Vurdering:
&lt;/div&gt;

=== Om grunnstoffer === 

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Tema, produsent, lengde :[http://intern.forskning.no/arnfinn/hett/hett_og_tett_nonpop.html Hett og tett:] produsert av forskning.no
* Handlingen: Her får du en forklaring på hvorfor noen grunnstoffer er glad i hverandre, mens andre har nok med seg selv. Du kan også prøve ut grunnstoffene i et kjemilaboratorium eller bygge grunnstoff med en spesialkonstruert  Pro-Toon proton-dispenser, eller se hvordan små ivrige elektroner gjør det store valget: Skal - skal ikke? Til sist kan du teste ut hvor mye du har lært i en quiz.
* Vurdering:
&lt;/div&gt;

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Tema:[http://www.youtube.com/watch?v=Uy0m7jnyv6U Grunnstoff]
* Handlingen: Meet the Elements - Animert musikkvideo som gir en god innføring i emnet på sjuende trinn. Tar for seg grunnstoff, kjemiske forbindelser og periodesystemet. Kan også synges samt brukes i engelsk og musikk.
* Serie,tittel,produsent,utgivelsesår:Youtube, They Might Be Giants
* Aktuell tidssekvens, total varighet:3:16
* Relevans for læreplanmål: Etter 7.årstrinn. 7.7 Forklare hvordan stoffer er bygd opp, og hvordan stoffer kan omdannes ved å bruke begrepene atomer og molekyler
* Vurdering:
&lt;/div&gt;

== Forsøk med kjemiske reaksjoner (7.8) ==

Etter 7.årstrinn. ''Eleven skal kunne gjennomføre forsøk med kjemiske reaksjoner og forklare hva som kjennetegner disse reaksjonene.'' Her vises en oversikt over hvordan man kan jobbe med dette læreplanmålet.

=== Knallgass ===

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Tema: [http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/277642 Hvordan lage knallgass] NRK Newton (2.30)
* Handlingen: Her lages knallgass i et laboratorium. Selve forsøket er litt annerledes utført enn hva vi er vant med i skolen, men absolutt morsomt.
* Vurdering:
&lt;/div&gt;


[[Kategori:Lærebok i naturfag]]
[[Kategori:Undersøke og beskrive sentrale egenskaper ved noen mineraler og bergarter og hvordan de har blitt dannet]]
[[Kategori:Gjennomføre forsøk med lyd, hørsel og støy, beskrive og forklare resultatene og hvordan vi kan skjerme oss mot uønsket lyd]]
[[Kategori:Gjennomføre forsøk med magnetisme og elektrisitet, beskrive og forklare resultatene]]
[[Kategori:Gjøre greie for bruk av noen energikilder før og nå og beskrive konsekvenser for miljøet lokalt og globalt]]
[[Kategori:Foreta relevante værmålinger og presentere resultatene med og uten digitale hjelpemidler]]
[[Kategori:Beskrive sentrale egenskaper ved gasser, væsker, faste stoffer og faseoverganger ved hjelp av partikkelmodellen]]
[[Kategori:Forklare hvordan stoffer er bygd opp, og hvordan stoffer kan omdannes ved å bruke begrepene atomer og molekyler]]
[[Kategori:Gjennomføre forsøk med kjemiske reaksjoner og forklare hva som kjennetegner disse reaksjonene]]</text>
      <sha1>2g8zl463t04b3u23neti2zynf9f2z3z</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Naturfag/Fenomener og stoffer - relevante ressurssider</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5001</id>
    <revision>
      <id>42087</id>
      <parentid>28071</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T05:11:18Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Fenomener og stoffer - relevante ressurssider]] til [[Naturfag/Fenomener og stoffer - relevante ressurssider]]: Naturfag/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3372" xml:space="preserve">{{Wikilærebok i naturfag}}

== Helhetlig nettsted om energi ==

* Kraftskolen 2.0 er en filmbasert læringsressurs om energi. Her finner du [http://www.kraftskolen.no/category/filmer/ 16 filmer] som viser forskjellig energi. Her finner du blant annet solenergi, fossile brensler, vindkraft, elektrisitet, energi fra havet, osv. Siden inneholder også oppgaver og quiz med fasit til hver videoressurs. Hovedmålgruppen er elever i videregående skole og ungdomsskolen. Kraftskolen 2.0 er et samarbeid mellom Statkraft, Enova og Naturfagsenteret. Filmene er produsert av Snöball Film. 

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* [http://www.naturfag.no Naturfag.no] En fordel med tydelig og enkel URL-adresse. Første treff i Google.
* Målgruppe: Er et nettsted for lærere som underviser i naturfag på barneskole til videregående skole.  
* Innhold: Lærerveiledning , man kan finne andre nettsteder for elever og lærere. Bredt innhold av naturfaglige emner. Her finner du blant annet undervisningsopplegg, forsøk, aktiviteter, tips om kurs og konferanser og informasjon om sikkerheten ved laboratoriearbeid. Mangler noe fakta om enkelte temaer.
* Brukevennlighet: Lett å finne frem til det man trenger, søkemotor inne på siden. Man får naturfagsnyheter på forsiden som er kjekt for lærere å bruke.
* Design: ingen reklame, siden fremstår som seriøs.
* Minus: siden er hovedsakelig for lærere og ikke tilpasset elever.
&lt;/div&gt;

== Interaktive ressurser knyttet til mer spesifikke opplegg == 

* [http://www.lokus123.no/?marketplaceId=1892264&amp;languageId=1&amp;siteNodeId=3291045&amp;skipDecorating=true Om pH og indikatorer]. Her får du frem en flott interaktiv modell. Det er totalt 3 sider du kan trykke deg videre til. På hver av sidene får du en fin oversikt over ulike farger som ulike indikatorer har, i tillegg til å se ulike dagligvarer ol og hvilke pH-verdier disse har. Det er også en kort og forklarende tekst til hver av sidene. Utgiver: Lokus, Aschehoug.

* [http://www.lokus123.no/static/flashEmbedder.jsp?contentItemId=3395520&amp;selectedLanguageId=1&amp;title=atomets_historie Atomes historie] Dette er en fin og tydelig interaktiv modell. Den har tekst som supplerer til det som blir vist. Du kan ta det hele i eget tempo, da du selv velger når du skal gå videre. Du får en fin forklaring på atomes historie. 

* [http://intern.forskning.no/arnfinn/atomotomi/atomotomi_nonpop.html Om atomet] Her får du ulike informasjon om atomet og dets egenskaper. Det er også en avsluttende quiz. Det er hele tiden mulighet for å gå frem eller tilbake. Du kan også spille av animasjonene igjen, som gir deg mulighet til å få repetert eventuelt vanskelig stoff. 

* [http://www.trafikkogskole.no/trafikk_og_skole/trafikkogskole/8-10_trinn/trafikksikkerhet/Menypunkt_2 Bilbelte] Et kompetansemål er å lære om hvordan trafikksikkerhetsutstyr hindrer og minsker skader, dermed er denne interaktive siden et fint supplement. Du får nyttig informasjon, samtidig som du skal svare på spørsmål underveis. 

* [http://forskerfabrikken.no/files/forskerdiplom/Kjemi5_7sept08.pdf Undervisningsopplegg i kjemi]Her finnes flere undervisningsopplegg/forsøk i kjemi for 5-7 trinn. Dette er en veiledning til lærere. 


[[Kategori:Oversiktsside]]
[[Kategori:Lærebok i naturfag]]</text>
      <sha1>as1krh5a6skzfno966fqum6ng167bzs</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Videoressurser om mangfold i naturen for elever frem til 2.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5002</id>
    <revision>
      <id>43826</id>
      <parentid>38374</parentid>
      <timestamp>2021-02-13T18:02:36Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>{{ukategorisert}}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2040" xml:space="preserve">&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#efefdf; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt; &lt;small&gt; Du er her: Wikiboken i [[Naturfag]] &gt; [[Mangfold i naturen for elever frem til 2.årstrinn]] &gt; [[Videoressurser om mangfold i naturen for elever frem til 2.årstrinn|Videoressurser]] &lt;/small&gt; &lt;/div&gt; &lt;/div&gt;
&lt;br /&gt; {{ukategorisert}}
Mål for opplæringen er at eleven etter 2.årstrinn skal kunne

==2.1 Gjenkjenne og beskrive noen plante- og dyrearter og sortere dem==

{| class=&quot;wikitable&quot; border=&quot;1&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
|- valign=&quot;top&quot;
!''' Tema'''
!'''Handlingen'''
!''' Serie,tittel,&lt;br /&gt;produsent,&lt;br /&gt;utgivelsesår'''
!''' Aktuell tidssekvens, total varighet'''
|-
| Insekter
| [http://www.nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/852742 Hva er et insekt?]En fin film som tar for seg kjennetegn på insekter. Med noen ulike insekttyper.
| NRK Skole, mai 2012
| 02:13
|-
|}

==2.2 Beskrive noen viktige kjennetegn ved de fire årstidene ved å observere naturen==

{| class=&quot;wikitable&quot; border=&quot;1&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
|- valign=&quot;top&quot;
!''' Tema'''
!'''Handlingen'''
!''' Serie,tittel,&lt;br /&gt;produsent,&lt;br /&gt;utgivelsesår'''
!''' Aktuell tidssekvens, total varighet'''
|-
|-
| [http://www.youtube.com/watch?v=lmIFXIXQQ_E&amp;feature=related Årstider]
| Dette er en film som er laget av bilder tatt fra et og samme sted over en periode på et år. Filmen viser hvordan naturen forandrer seg fra vinter til vår, sommer, høst og til vinter igjen. Filmen kan være fin som start på et undervisningsopplegg. 
| youtube
| 46 sek
|-
|-
| fyll inn
| fyll inn
| fyll inn
| fyll inn
|-
|}

==2.3 Delta i ulike aktiviteter ute i naturen og fortelle om det som er observert==

{| class=&quot;wikitable&quot; border=&quot;1&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
|- valign=&quot;top&quot;
!''' Tema'''
!'''Handlingen'''
!''' Serie,tittel,&lt;br /&gt;produsent,&lt;br /&gt;utgivelsesår'''
!''' Aktuell tidssekvens, total varighet'''
|-
|-
| fyll inn
| fyll inn
| fyll inn
| fyll inn
|-
|}


[[Kategori:Frem til 2.årstrinn]]
[[Kategori:Naturen]]
[[Kategori:Naturfag]]</text>
      <sha1>qtxhtuy9utw6b5iujsqlq11z61j4qnb</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Videoressurser om mangfold i naturen for elever frem til 4.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5003</id>
    <revision>
      <id>43827</id>
      <parentid>35570</parentid>
      <timestamp>2021-02-13T18:02:46Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>{{ukategorisert}}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="5231" xml:space="preserve">&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#efefdf; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt; &lt;small&gt; Du er her: Wikiboken i [[Naturfag]] &gt; [[Mangfold i naturen for elever frem til 4.årstrinn]] &gt; [[Videoressurser om mangfold i naturen for elever frem til 4.årstrinn|Videoressurser]] &lt;/small&gt; &lt;/div&gt; &lt;/div&gt;
&lt;br /&gt; {{ukategorisert}}
Mål for opplæringen er at eleven etter 4.årstrinn skal kunne

==4.1 Samtale om livssyklusen til noen plante- og dyrearter==

{| class=&quot;wikitable&quot; border=&quot;1&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
|- valign=&quot;top&quot;
!''' Tema'''
!'''Handlingen'''
!''' Serie,tittel,&lt;br /&gt;produsent,&lt;br /&gt;utgivelsesår'''
!''' Aktuell tidssekvens, total varighet'''
|-
| [http://www.nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/595908 Torsk] 
| Denne filmen handler om torsk. Vi får se hvordan et lite egg blir til en fisk, blant annet brukes det mikroskop til å se på de første fasene i livet, fra egg til larve. Vi får også høre om hvordan torsken gyter.
| NRK skole
| 06.33 min
|-
| [http://www.nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/718005 Bjørner om våren] 
| Film om tre bjørneunger som våkner opp fra hi i Namskogan familiepark, man får vite litt om bjørneunger, hvor store de er og hvordan de lever
| NRK skole
| 04:38 min
|-
| [http://www.nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/314834 Tett på gaupa] 
| Film fra NRK om Gauper i Hedemark, man tar for seg radiomerking og man får et kort innblikk i Gaupas livssyklus  
| NRK skole
| 02:54 min
|-
| [http://www.turtlediary.com/kids-videos/butterfly-life-cycle.html Et sommerfuglliv]
| Animasjon om livssyklusen til sommerfuglen (engelsk)
| Turtle Diary
| 01:45 min
|-
| [https://www.youtube.com/watch?v=_YCpfzl0B4M Et froskeliv]
| Livssyklusen til en frosk. Denne filmen er animert og på engelsk.
| Turtlediary
| 02:13 min
|}

==4.2 Observere og notere hva som skjer med et tre eller en annen flerårig plante over tid==

{| class=&quot;wikitable&quot; border=&quot;1&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
|- valign=&quot;top&quot;
!''' Tema'''
!'''Handlingen'''
!''' Serie,tittel,&lt;br /&gt;produsent,&lt;br /&gt;utgivelsesår'''
!''' Aktuell tidssekvens, total varighet'''
|-
|-
| [http://www.youtube.com/watch?v=-bUDylndVoY&amp;feature=fvwrel Treet]
| Dette er en liten snutt som viser hvordan et tre forandrer seg i løpet av et år. Det er bilder som er tatt fra samme sted, og man ser hvordan treet forandrer seg i forhold til årstidene, fra bare grener, til blader, til bare grener igjen. 
| youtube
| 15 sek
|-
|-
| [http://www.nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/403769 Lønn]
| En fin film som tar for seg lønnetreet gjennom et år. På slutten av filmen kan man se hva lønnetreet kan bli brukt til. 
| NRK Skole, mars 1998
| 06:02
|-
|}

==4.3 Samle og systematisere informasjon og beskrive noen utdødde dyrearter og dyregrupper og hvordan de levde==

{| class=&quot;wikitable&quot; border=&quot;1&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
|- valign=&quot;top&quot;
!''' Tema'''
!'''Handlingen'''
!''' Serie,tittel,&lt;br /&gt;produsent,&lt;br /&gt;utgivelsesår'''
!''' Aktuell tidssekvens, total varighet'''
!''' Kompetansemål'''
|-
| Dinosaurer- forhistoriske dyr [http://www.youtube.com/watch?v=kxQMXD8z7kA&amp;playnext=1&amp;list=PL1937B4D60BC8FFEA Dinosaurer] 
|En film som egner seg som en introduksjon til temaet forhistoriske dyr/dinosaurer på 4.trinn.Den viser kort hvordan de levde, beveget seg, spiste og slåss. Det er ikke tale i filmen, bare bakgrunnsmusikk
| YouTube
| 2min
| 4.3
|-
| [http://www.youtube.com/watch?v=C4lC1dT1nRs Fossiljakt i Argentina] 
|En fin introduksjonsfilm til hva fossiler er, man får et innblikk i at vi har mange utdødde dyrearter og dyregrupper, dekker mål  4.3 for 4 klasse.
| YouTube
| 02:21 min
| 4.3
|-
| [http://www.nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/349101 Dinosaurer på hjernen]
|En film som viser at dinosaurer er krypdyr som levde i store mengder på jorda fram til rundt 65 millioner år før menneskene.
| NRK Skole
| 03:28 min
| 4.3
|-
| [https://www.youtube.com/watch?v=DBj7DVGuzrY Livet til en sabeltanntiger]
|En flott film om sabeltann-tigeren. Det blir fortalt som en historie hvor man følger en tiger og hvordan denne lever. Filmen er på engelsk.
| Youtube
| 15:02 min
| 4.3
|}

==4.4 Fortelle om dyr og samtale om hva god dyrevelferd er==

{| class=&quot;wikitable&quot; border=&quot;1&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
|- valign=&quot;top&quot;
!''' Tema'''
!'''Handlingen'''
!''' Serie,tittel,&lt;br /&gt;produsent,&lt;br /&gt;utgivelsesår'''
!''' Aktuell tidssekvens, total varighet'''
|-
|-
| fyll inn
| fyll inn
| fyll inn
| fyll inn
|-
|}

==4.5 Aargumentere for forsvarlig framferd i naturen==

{| class=&quot;wikitable&quot; border=&quot;1&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
|- valign=&quot;top&quot;
!''' Tema'''
!'''Handlingen'''
!''' Serie,tittel,&lt;br /&gt;produsent,&lt;br /&gt;utgivelsesår'''
!''' Aktuell tidssekvens, total varighet'''
|-
|-
| [http://www.nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/601207 Hva gjør søppel med naturen]
| Filmen viser hva søppel gjør med naturen vår. Poenget er at søppel skal kastes der det hører hjemme og ikke ute i naturen. Filmen har fokus på hvor lang tid det tar før forskjellig søppel råtner fra appelsinskall til glass. Klippet kan inspirere elevene til å ikke kaste søppel i naturen. 
| NRK skole
| 12.02 min
|-
|}

[[Kategori:Frem til 2.årstrinn]]
[[Kategori:Naturen]]
[[Kategori:Naturfag]]</text>
      <sha1>61eti9i13ouifn71dmy10rx42n5r550</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Naturfag/Mangfold i naturen - relevante ressurssider</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5004</id>
    <revision>
      <id>42077</id>
      <parentid>28003</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T05:09:59Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Mangfold i naturen - relevante ressurssider]] til [[Naturfag/Mangfold i naturen - relevante ressurssider]]: Naturfag/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3064" xml:space="preserve">{{Wikilærebok i naturfag}}

== Relevante ressurssider ==
* [http://intern.forskning.no/arnfinn/polaraaret/drivhuseffekten.html Drivhuseffekten] Her er en fin modell som forteller om drivhuseffekten. Du kan lese teksten som blir fortalt, for så å trykke deg videre. Det er ulike interaktive modeller som du kan prøve ut, for å se hvilke konsekvenser det gir. 

* [http://www.lokus123.no/?marketplaceId=4785166&amp;languageId=1&amp;siteNodeId=4786290&amp;skipDecorating=true Dyr og planter] Dette er en fin side med interaktive oppgaver for elever opp til 4.årstrinn. Her kan du prøve deg på å sette navn på ulike deler av en blomst og dele inn hvilke trær som mister bladene om høsten og ikke. En variasjon fra vanlig oppgaver i lærebok. 

* [http://www.kristvi.net/flora/index.html Kristins flora - Norsk/Nordisk Nettflora] Sortert alfabetisk eller etter farger med bilder. Det inneholder bilder av : 1100 planter,400 sopp, 300 sommerfugler og larver, lav og moser og insekter.

*[http://www.mn.uio.no/bio/tjenester/kunnskap/plantefys/ Botanisk - og plantefysiologisk leksikon] Et nettsted med tilgang til det meste av fakta om planter. Forskjellige kategorier er: Botanikk, Fagtermer A – Å, Planteanatomi, Plantefysiologi, Plantegenetikk, Systematikk, Zoologi, Økologi, Biologiens historie og diverse annet, Kjemi og fysikk, Matematikk og statistikk, Til skolebruk.

*[http://nysgjerrigper.no/temaer/dyrognatur Dyr og natur]På Nysgjerrigpers nettsider finner du mange spennende artikler om forskning og vitenskap. Her har vi samlet artikler med dyr og natur som tema. 

*[http://02krmo.norsknettskole.no/index.htm Norsk nettskole - dyr i naturen]Ta en tur ut i skogen. Kanskje vil du få se noen av de dyrene som skjuler seg her. I skogen finnes langt flere dyr enn vi mennesker får se. Noen løper sin vei og andre gjemmer seg når vi er i nærheten. Men spor etter dyr som nettopp har vært der kan vi ofte se. Og er vi riktig heldige kan vi få øye på en elg eller en hare eller et lite ekorn.

*[http://02krmo.norsknettskole.no/lereren/Naturstier/smaaskoletrinnet.htm Natursti] Dette er noen tips til oppgaver som kan brukes på skolen eller som en natursti ute i skogen. De fleste oppgavene bygger på disse sidene, og bør derfor sees i sammenheng med den.

*[http://www.langedrag.no/dyrene-vare/radyret-buddy Historien om rådyret Buddy fra Langedrag nasjonalpark] En litt anderledes historie om et rådyr..I juni kom rådyrkalven Buddy til oss. Buddy var bare 2-3 uker da han kom hit til gården og hans historie er litt anderledes enn Svea sin. Denne gangen var det ikke en løshund som forårsaket at kalven ble morløs, men et barns iver etter å redde en forlatt kalv. 

*[http://www.zoologi.no/fakta/ulv.htm Ulv] Faktaside om ulven. Denne teksten er skrevet av Kjell Isaksen og er et utdrag fra rapporten:Isaksen, K., Syvertsen, P. O., Kooij, J. van der &amp; Rinden, H. (red.) 1998.Truete pattedyr i Norge: faktaark og forslag til rødliste. Norsk Zoologisk Forening. Rapport 5. 182 s. (ISBN 82-7857-004-3).

[[Kategori:Relevante ressurssider]]</text>
      <sha1>r0t58iu07y7avc2ay1hb5q3n83gyzum</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Naturfag/Kropp og helse - relevante ressurssider</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5005</id>
    <revision>
      <id>42067</id>
      <parentid>27392</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T05:08:40Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Kropp og helse - relevante ressurssider]] til [[Naturfag/Kropp og helse - relevante ressurssider]]: Naturfag/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2038" xml:space="preserve">{{Wikilærebok i naturfag}}

== Relevante ressurssider ==
* [http://www.lokus123.no/static/flashEmbedder.jsp?contentItemId=37703956&amp;selectedLanguageId=1&amp;title=Menstruasjonen Menstrasjonssyklus] Her får du en kort animasjon av hvordan menstrasjonssyklusen foregår. Den viser tydlelig hva som skjer for hver periode i menstrasjonssyklusens 28 dager. Du kan her trykke deg videre etter eget tempo. Det er her en forklarende tekst ved siden av animasjonen, samtidig som det er forklaring under animasjonen som skal fortelle hva den viser. 

* [http://www.lokus123.no/static/flashEmbedder.jsp?contentItemId=51114963&amp;selectedLanguageId=1&amp;title=goey_med_oeyet Gøy med øyet] Her er det mange øvelser som du kan gjøre med øyet. Det er også forklaringer til noen av øvelsene. Dette er en morsom vri som man kan ha når man skal lære om øyet. Blant annet kan man sjekke fargeblindhet og den blinde flekken. 


[[Kategori:Relevante ressurssider]]


== Ressursside om skjelettet etter 7. årstrinn ==
[http://www.stud.hiof.no/studentarbeid/06halm/ikt-praksisprosjekt/12/index.htm Skjelettet]
Dette er en ressursside som handler om skjelettet. Siden er laget av studenter ved Høgskolen i Østfold og den tar for seg pensum på mellomtrinnet. Elevene kan selv klikke seg rundt på siden og lese om de ulike emnene. Elevene kan navigere seg rundt på siden ved å trykke på bilde av skjelettet og lese om den delen de trykker på. Emnene som blir tatt opp er: ledd, hodeskallen, ryggraden, ribbeina, skuldre og armer, hender, hoftebeina, lår og legger og føtter. Til slutt kan de teste kunnskapene sine quizen og kryssordet.

== Ressursside om kroppen etter 7. årstrinn ==
[http://www.norsknettskole.no/fag/ressurser/itstud/fuv/nesvael/ Kroppen]
Dette er en ressursside som handler om hvordan kroppen er bygd opp og hvordan de ulike organene fungerer. Emnene som blir tatt opp er: cellene, hjertet, blodomløpet, blodet, lungene, hodet og hodet. Siden er laget av en student ved Høgskolen i Volda og tar for seg pensum på mellomtrinnet.</text>
      <sha1>ptdvboaxw3yp5diu19vgx0f5y8tx9d8</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Naturfag/Teknologi og design - relevante ressurssider</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5006</id>
    <revision>
      <id>42097</id>
      <parentid>27977</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T05:12:28Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Teknologi og design - relevante ressurssider]] til [[Naturfag/Teknologi og design - relevante ressurssider]]: Naturfag/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="96" xml:space="preserve">{{Wikilærebok i naturfag}}

== Relevante ressurssider ==
* 
[[Kategori:Relevante ressurssider]]</text>
      <sha1>kioft3si29sain71u27cq01hu1fuzg7</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Naturfag/Forskerspiren - relevante ressurssider</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5007</id>
    <revision>
      <id>42107</id>
      <parentid>27976</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T05:13:33Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Forskerspiren - relevante ressurssider]] til [[Naturfag/Forskerspiren - relevante ressurssider]]: Naturfag/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2669" xml:space="preserve">{{Wikilærebok i naturfag}}

== Relevante ressurssider ==
* [http://www.sciencegrid.no/ Sciencegrid] Pedagogisk senter i hhv. Sarpsborg og Fredrikstad har lenge hatt et samarbeid med Østfold Vitensenter og Høgskolen i Østfold for å styrke realfaget i grunnskolen. Målet er å kunne ha et utstrakt samarbeid skolene imellom og å kunne benytte seg av fjernundervisning (streaming) fra Østfold Vitensenter. Bl.a. skal ungdomsskolene inviteres til å lage hver sin del av en nettbasert lærebok i real/teknologifagene.
* Bruk [http://www.naturfag.no naturfag.no] til å få tips til hvordan du kan jobbe med forskerspiren innen forskjellige temaer. I menyen til venstre på siden kan du velge å søke på kompetansemål, og så krysser du av for trinn og hvilke typer ressurser du ønsker.
* [http://www.nysgjerrigper.no www.nysgjerrigper.no]. Gode opplegg og artikler som kan inspirere oss til å være forskerspirer.
* [http://nysgjerrigpermetoden.no/Nysgjerrigpermetoden.pdf Nysgjerrigpermetoden] Et hefte i pdf-format om nysgjerrigpermetoden. 
* [http://nysgjerrigpermetoden.no/ Nysgjerrigpermetoden.no] Nettsted hvor læreren kan registrere et prosjekt og en prosjektgruppe. Det ferdige prosjektet kan sendes direkte inn til konkurransen via dette nettstedet.
* [http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/403355 Programmet Kroppen] med Trond Viggo Torgersen er en klassiker fra tidligere år. I dette programmets fem første minutter gir han en grei forklaring på menstruasjon. Resten av programmet handler om forkjølelse og hvordan kroppen reagerer på bakterier og virus.

== Eksempler på elevarbeid ==
[http://www.sciencegrid.no/?ItemID=1199 Videokurs i nysgjerrigpermetoden]
*Hva er egentlig prosjektarbeid? (2.18)
*Hvordan få fram forskeren i eleven? Gangen i et prosjektarbeid, de forskjellige fasene forklares på en enkel måte (problemstilling, hypoteser, metoder, hypotesetesting, resultater, konklusjon, metodekritikk) (2.18 – 7.30)
*Eksempel på et prosjektarbeid fra 6.klasse; Hva er forskjellen på et bredbånd og en analog linje? (7.30 – 13.40)
*Eksempel på et prosjektarbeid fra 6.klasse; Hva er forskjellen på hamstere og marsvin? (13.40 – 16.40)
*Eksempel på et prosjektarbeid fra 6.klasse; Hva skjer når man spiser fluesoppen og hvorfor har den hvite prikker? (16.40 – 20.58)
*Klasseprosjekt; Hvorfor går vi på skolen? (20.58 – 27.20)
*Oppsummering av prosjektarbeid som metode; Hvordan få det til på en bra måte. (27.20 – 31.41)
Denne videoen ville jeg brukt for min egen del som lærer, til å sette meg inn i nysgjerrigpermetoden, men de ulike sekvensene kan også vises for elevene.


[[Kategori:Relevante ressurssider]]</text>
      <sha1>co1oy23h5y24hy8br9luckn9wx9bqvv</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Videoressurser om teknologi og design for elever frem til 2.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5008</id>
    <revision>
      <id>43834</id>
      <parentid>23221</parentid>
      <timestamp>2021-02-13T18:05:08Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>{{ukategorisert}}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1242" xml:space="preserve">&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#efefdf; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt; &lt;small&gt; Du er her: Wikiboken i [[Naturfag]] &gt; [[Teknologi og design for elever frem til 2.årstrinn]] &gt; [[Videoressurser om teknologi og design for elever frem til 2.årstrinn|Videoressurser]] &lt;/small&gt; &lt;/div&gt; &lt;/div&gt;
&lt;br /&gt; {{ukategorisert}}

Mål for opplæringen er at eleven etter 2.årstrinn skal kunne

==2.1 Lage gjenstander som kan bevege seg ved hjelp av vann eller luft og fortelle om det de har laget==

{| class=&quot;wikitable&quot; border=&quot;1&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
|- valign=&quot;top&quot;
!''' Tema'''
!'''Handlingen'''
!''' Serie,tittel,&lt;br /&gt;produsent,&lt;br /&gt;utgivelsesår'''
!''' Aktuell tidssekvens, total varighet'''
|-
| fyll inn
| fyll inn
| fyll inn
| fyll inn
|-
|}

==2.2 Lage gjenstander som bruker refleksjon av lys og fortelle om det de har laget==

{| class=&quot;wikitable&quot; border=&quot;1&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
|- valign=&quot;top&quot;
!''' Tema'''
!'''Handlingen'''
!''' Serie,tittel,&lt;br /&gt;produsent,&lt;br /&gt;utgivelsesår'''
!''' Aktuell tidssekvens, total varighet'''
|-
| fyll inn
| fyll inn
| fyll inn
| fyll inn
|-
|}


[[Kategori:Frem til 2.årstrinn]]
[[Kategori:Teknologi]]
[[Kategori:Design]]
[[Kategori:Naturfag]]</text>
      <sha1>3vzgenucjj73d05yfjanvc2adna0yet</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Videoressurser om teknologi og design for elever frem til 4.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5009</id>
    <revision>
      <id>43835</id>
      <parentid>23223</parentid>
      <timestamp>2021-02-13T18:05:24Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>{{ukategorisert}}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1624" xml:space="preserve">&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#efefdf; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt; &lt;small&gt; Du er her: Wikiboken i [[Naturfag]] &gt; [[Teknologi og design for elever frem til 4.årstrinn]] &gt; [[Videoressurser om teknologi og design for elever frem til 4.årstrinn|Videoressurser]] &lt;/small&gt; &lt;/div&gt; &lt;/div&gt;
&lt;br /&gt; {{ukategorisert}}
Mål for opplæringen er at eleven etter 4.årstrinn skal kunne

==4.1 Planlegge, bygge og teste enkle modeller av byggkonstruksjoner og dokumentere prosessen fra idé til ferdig produkt==

{| class=&quot;wikitable&quot; border=&quot;1&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
|- valign=&quot;top&quot;
!''' Tema'''
!'''Handlingen'''
!''' Serie,tittel,&lt;br /&gt;produsent,&lt;br /&gt;utgivelsesår'''
!''' Aktuell tidssekvens, total varighet'''
|-
| fyll inn
| fyll inn
| fyll inn
| fyll inn
|-
|}

==4.2 Beskrive konstruksjoner og samtale om hvorfor noen er mer stabile og tåler større belastning enn andre==

{| class=&quot;wikitable&quot; border=&quot;1&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
|- valign=&quot;top&quot;
!''' Tema'''
!'''Handlingen'''
!''' Serie,tittel,&lt;br /&gt;produsent,&lt;br /&gt;utgivelsesår'''
!''' Aktuell tidssekvens, total varighet'''
|-
| fyll inn
| fyll inn
| fyll inn
| fyll inn
|-
|}

==4.3 Gjenkjenne og sammenligne bærende strukturer i ulike byggverk i nærmiljøet==

{| class=&quot;wikitable&quot; border=&quot;1&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
|- valign=&quot;top&quot;
!''' Tema'''
!'''Handlingen'''
!''' Serie,tittel,&lt;br /&gt;produsent,&lt;br /&gt;utgivelsesår'''
!''' Aktuell tidssekvens, total varighet'''
|-
| fyll inn
| fyll inn
| fyll inn
| fyll inn
|-
|}


[[Kategori:Frem til 4.årstrinn]]
[[Kategori:Teknologi]]
[[Kategori:Design]]
[[Kategori:Naturfag]]</text>
      <sha1>24bhi98kxfxaezsnc8d577qizpbvuad</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Videoressurser om teknologi og design for elever frem til 7.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5010</id>
    <revision>
      <id>43836</id>
      <parentid>23237</parentid>
      <timestamp>2021-02-13T18:05:37Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>{{ukategorisert}}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1963" xml:space="preserve">&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#efefdf; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt; &lt;small&gt; Du er her: Wikiboken i [[Naturfag]] &gt; [[Teknologi og design for elever frem til 7.årstrinn]] &gt; [[Videoressurser om teknologi og design for elever frem til 7.årstrinn|Videoressurser]] &lt;/small&gt; &lt;/div&gt; &lt;/div&gt;
&lt;br /&gt; {{ukategorisert}}
Mål for opplæringen er at eleven etter 7.årstrinn skal kunne

==7.1 Planlegge, bygge og teste mekaniske leker, beskrive ulike bevegelser i lekene og prinsipper for mekaniske overføringer==

{| class=&quot;wikitable&quot; border=&quot;1&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
|- valign=&quot;top&quot;
!''' Tema'''
!'''Handlingen'''
!''' Serie,tittel,&lt;br /&gt;produsent,&lt;br /&gt;utgivelsesår'''
!''' Aktuell tidssekvens, total varighet'''
|-
| fyll inn
| fyll inn
| fyll inn
| fyll inn
|-
|}

==7.2 Planlegge, bygge og teste enkle produkter som gjør bruk av elektrisk energi, forklare virkemåten og beskrive prosessen fra idé til ferdig framstilt produkt==

{| class=&quot;wikitable&quot; border=&quot;1&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
|- valign=&quot;top&quot;
!''' Tema'''
!'''Handlingen'''
!''' Serie,tittel,&lt;br /&gt;produsent,&lt;br /&gt;utgivelsesår'''
!''' Aktuell tidssekvens, total varighet'''
|-
| fyll inn
| fyll inn
| fyll inn
| fyll inn
|-
|}

==7.3 Gjøre greie for hvordan man gjennom tidene har brukt overføring av bevegelse til å utnytte energi i vind og vann==

{| class=&quot;wikitable&quot; border=&quot;1&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
|- valign=&quot;top&quot;
!''' Tema'''
!'''Handlingen'''
!''' Serie,tittel,&lt;br /&gt;produsent,&lt;br /&gt;utgivelsesår'''
!''' Aktuell tidssekvens, total varighet'''
|-
| [http://www.kraftskolen.no/filmer_oppgaver.html vindkraft]
| Filmen er enkel og lett å forstå, den har også humoristiske innslag. Siden inneholder også oppgaver og quiz med fasit til videoressursen.
| Fra kraftskolen.no film 11.
|
|-
|-
| fyll inn
| fyll inn
| fyll inn
| fyll inn
|-
|}


[[Kategori:Frem til 7.årstrinn]]
[[Kategori:Teknologi]]
[[Kategori:Design]]
[[Kategori:Naturfag]]</text>
      <sha1>7iemaoytswblo7xhu2lzfftgpnseojk</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Videoressurser om teknologi og design for elever frem til 10.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5011</id>
    <revision>
      <id>43833</id>
      <parentid>23249</parentid>
      <timestamp>2021-02-13T18:04:59Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>{{ukategorisert}}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2248" xml:space="preserve">&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#efefdf; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt; &lt;small&gt; Du er her: Wikiboken i [[Naturfag]] &gt; [[Teknologi og design for elever frem til 10.årstrinn]] &gt; [[Videoressurser om teknologi og design for elever frem til 10.årstrinn|Videoressurser]] &lt;/small&gt; &lt;/div&gt; &lt;/div&gt;
&lt;br /&gt; {{ukategorisert}}
Mål for opplæringen er at eleven etter 10.årstrinn skal kunne

==10.1 Ut fra kravspesifikasjoner utvikle produkter som gjør bruk av elektronikk, evaluere designprosessen og vurdere produktenes funksjonalitet og brukervennlighet==

{| class=&quot;wikitable&quot; border=&quot;1&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
|- valign=&quot;top&quot;
!''' Tema'''
!'''Handlingen'''
!''' Serie,tittel,&lt;br /&gt;produsent,&lt;br /&gt;utgivelsesår'''
!''' Aktuell tidssekvens, total varighet'''
|-
| fyll inn
| fyll inn
| fyll inn
| fyll inn
|-
|}

==10.2 Teste og beskrive egenskaper ved materialer som brukes i en produksjonsprosess==

{| class=&quot;wikitable&quot; border=&quot;1&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
|- valign=&quot;top&quot;
!''' Tema'''
!'''Handlingen'''
!''' Serie,tittel,&lt;br /&gt;produsent,&lt;br /&gt;utgivelsesår'''
!''' Aktuell tidssekvens, total varighet'''
|-
| [http://www.youtube.com/watch?v=DkHFNnOK3Bg&amp;feature=related Mynter]
| Produksjonsprosesser
| Youtube
|
|-
| [http://www.youtube.com/watch?v=Z69N3zwJUIE&amp;feature=related Tyggegummi]
| Produksjonsprosesser
| Youtube
|
|-
| [http://www.youtube.com/watch?v=SJNwsZH53-A&amp;feature=related Aluminiumsboks]
| Produksjonsprosesser
| Youtube
|
|-
| [http://www.youtube.com/watch?v=-0D-i_oKvKQ Klinkekule]
| Produksjonsprosesser
| Youtube
|
|-
| [http://www.youtube.com/watch?v=oICVzJj8EUM&amp;feature=related Tennisball]
| Produksjonsprosesser
| Youtube
|
|-
| fyll inn
| fyll inn
| fyll inn
| fyll inn
|-
|}

==10.3 Gjøre rede for elektroniske kommunikasjonssystemer på systemnivå og drøfte samfunnsmessige utfordringer knyttet til bruk av slike==

{| class=&quot;wikitable&quot; border=&quot;1&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
|- valign=&quot;top&quot;
!''' Tema'''
!'''Handlingen'''
!''' Serie,tittel,&lt;br /&gt;produsent,&lt;br /&gt;utgivelsesår'''
!''' Aktuell tidssekvens, total varighet'''
|-
| fyll inn
| fyll inn
| fyll inn
| fyll inn
|-
|}


[[Kategori:Frem til 10.årstrinn]]
[[Kategori:Teknologi]]
[[Kategori:Design]]
[[Kategori:Naturfag]]</text>
      <sha1>qf7gkuqvgwk92i4drmw4n0kr3wgj7px</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Undervisningsopplegg om teknologi og design for elever frem til 7.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5012</id>
    <revision>
      <id>43800</id>
      <parentid>23231</parentid>
      <timestamp>2021-02-13T17:54:12Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>{{ukategorisert}}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1749" xml:space="preserve">&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#efefdf; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt; &lt;small&gt; Du er her: Wikilæreboken i [[Naturfag]] &gt; [[Teknologi og design for elever frem til 7.årstrinn]] &gt; [[Undervisningsopplegg om teknologi og design for elever frem til 7.årstrinn|Undervisningsopplegg]] &lt;/small&gt; &lt;/div&gt; &lt;/div&gt;
&lt;br /&gt;

{{ukategorisert}}

Mål for opplæringen er at eleven etter 7.årstrinn skal kunne

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfdfef; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt;
*''7.1 Planlegge, bygge og teste mekaniske leker, beskrive ulike bevegelser i lekene og prinsipper for mekaniske overføringer''
*''7.2 Planlegge, bygge og teste enkle produkter som gjør bruk av elektrisk energi, forklare virkemåten og beskrive prosessen fra idé til ferdig framstilt produkt''
*''7.3 Gjøre greie for hvordan man gjennom tidene har brukt overføring av bevegelse til å utnytte energi i vind og vann''
&lt;/div&gt;
&lt;/div&gt;

* [http://viten.ntnu.no/lagdinegen.php Lag din egen] presenteres av Vitensenteret i Trondheim. På denne siden finner du informasjon om hvordan du kan lage dine egne leker og modeller med enkle redskaper.

* [http://nordnorsk.vitensenter.no/gjorselv/#papirbaserte Ting du kan gjøre selv] Her er en oversikt over mønstre og aktivitetsbeskrivelser som brukes i Nordnorsk vitensenter, med noen få linker til andre steder.

* Et opplegg om klimaendringer kan være: [http://www.fn.no/Skole/Temasider-og-oppgaver/Miljoe/Laerer/Storyline-om-klima-for-5.-7.-klasse Storyline om Klima for 5- 7.trinn]

[[Kategori:Frem til 7.årstrinn]]
[[Kategori:Teknologi]]
[[Kategori:Design]]
[[Kategori:Tekstressurser]]</text>
      <sha1>1dhhnb1fuhvngu4a3a0smkqxnztzv76</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Tester med spørsmål om teknologi og design frem til 7.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5013</id>
    <revision>
      <id>43762</id>
      <parentid>23236</parentid>
      <timestamp>2021-02-13T17:42:30Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>{{ukategorisert}}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1391" xml:space="preserve">&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#efefdf; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt; &lt;small&gt; Du er her: Wikilæreboken i [[Naturfag]] &gt; [[Teknologi og design for elever frem til 7.årstrinn]] &gt; 
[[Tester med spørsmål om teknologi og design frem til 7.årstrinn|Tester]] &lt;/small&gt; &lt;/div&gt; &lt;/div&gt;
&lt;br /&gt;

{{ukategorisert}}

Mål for opplæringen er at eleven etter 7.årstrinn skal kunne

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfdfef; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt;
*''7.1 Planlegge, bygge og teste mekaniske leker, beskrive ulike bevegelser i lekene og prinsipper for mekaniske overføringer''
*''7.2 Planlegge, bygge og teste enkle produkter som gjør bruk av elektrisk energi, forklare virkemåten og beskrive prosessen fra idé til ferdig framstilt produkt''
*''7.3 Gjøre greie for hvordan man gjennom tidene har brukt overføring av bevegelse til å utnytte energi i vind og vann''
&lt;/div&gt;
&lt;/div&gt;

* Fra kraftskolen.no kommer [http://www.kraftskolen.no/filmer_oppgaver.html film 11: vindkraft.] Filmen er enkel og lett å forstå, den har også humoristiske innslag. Siden inneholder også oppgaver og quiz med fasit til videoressursen.
 

[[Kategori:Frem til 7.årstrinn]]
[[Kategori:Teknologi]]
[[Kategori:Design]]
[[Kategori:Tester]]
[[Kategori:Tekstressurser]]</text>
      <sha1>3al5gfv9jnbmkecoy229czzxfp5oakk</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Religion, livssyn og etikk/Videoressurser om islam for elever frem til 10.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5014</id>
    <revision>
      <id>43109</id>
      <parentid>43106</parentid>
      <timestamp>2021-02-09T21:50:34Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Lnkfx</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2487" xml:space="preserve">&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#efefdf; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt; &lt;small&gt; Du er her: Wikilæreboken i [[Religion, livssyn og etikk]] &gt; [[Religion, livssyn og etikk/Islam for elever frem til 10.årstrinn]] &gt; [[Religion, livssyn og etikk/Videoressurser om islam for elever frem til 10.årstrinn | Videoressurser]] &lt;/small&gt; &lt;/div&gt; &lt;/div&gt;
&lt;br /&gt;
[[Fil:Koran_cover_calligraphy_-_smaller.jpg|thumb|right| Koranen med kalligrafi]]

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfdfef; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt;
* 10.1 - forklare særpreget ved islam og islamsk tro som livstolkning i forhold til andre tradisjoner: likhetstrekk og grunnleggende forskjeller
* 10.2 - drøfte utvalgte tekster fra islamsk skrifttradisjon
* 10.3 - innhente digital informasjon om og presentere aktuelle spørsmål som opptar mange muslimer
* 10.4 - gi en oversikt over mangfoldet i islam, viktige historiske hendelser og islams stilling i Norge og verden i dag
* 10.5 - beskrive og reflektere over særtrekk ved kunst, arkitektur og musikk knyttet til islam
&lt;/div&gt;
&lt;/div&gt;

{| class=&quot;wikitable&quot; border=&quot;1&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
|- valign=&quot;top&quot;
!''' Tema'''
!'''Handlingen'''
!''' Serie,tittel,Produsent'''
!''' Aktuell tidssekvens, total varighet'''
!''' Relevans for kompetansemål'''
|-
| [http://www.youtube.com/watch?v=ZMknKcPKR_M kalligrafi]
| Enkelte [http://no.wikipedia.org/wiki/Hadith hadither] forbyr bruk av bilder. Det sies at når dommedag kommer vil den som har laget bilder av ting med sjel, få i oppgave å få liv i disse bildene. I islam brukes ofte  kalligrafi som kunst uttrykk.
| Youtube
|
|
|-
| [http://www.youtube.com/watch?v=PKh8fdrXjFQ Islamsk arkitektur]
| I denne videoen kan du se litt av den islamske arkitekturen.
| Youtube
|
|
|-
|}

== 10.4 Gi en oversikt over mangfoldet i islam, viktige historiske hendelser og islams stilling i Norge og verden i dag==

{| class=&quot;wikitable&quot; border=&quot;1&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
|- valign=&quot;top&quot;
!''' Tema'''
!'''Handlingen'''
!''' Serie,tittel,Produsent'''
!''' Aktuell tidssekvens, total varighet'''
!''' Relevans for kompetansemål'''

|-
|[http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/696929/ Mangfold i islam]
|Filmen viser hvordan en muslimsk familie lever i Norge. Det er viktig å huske på at dette bare er et eksmepel på hvordan en familie lever, andre kan leve annerledes. 
|NRK nett-tv
|Klippet varer i 30 minutter
|
|-
|}</text>
      <sha1>c49ert32jynriycth93dsh82yb29szh</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Videoressurser om kristendommen for elever frem til 7.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5015</id>
    <revision>
      <id>43821</id>
      <parentid>23955</parentid>
      <timestamp>2021-02-13T18:01:13Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>{{ukategorisert}}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3439" xml:space="preserve">&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#efefdf; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt; &lt;small&gt; Du er her: Wikilæreboken i [[Religion, livssyn og etikk]] &gt; [[Kristendommen for elever frem til 7.årstrinn]] &gt; [[Videoressurser om kristendommen for elever frem til 7.årstrinn | Videoressurser]]&lt;/small&gt; &lt;/div&gt; &lt;/div&gt;
&lt;br /&gt;

{{ukategorisert}}

''Målet for opplæringen er at eleven skal kunne:''
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfdfef; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt;
*7.1 - forklare Bibelens oppbygning, finne fram i bibelske tekster og reflektere over forholdet mellom Bibelen og språk og kultur
*7.2 - gjøre rede for sentrale fortellinger fra Det gamle testamente fra fedrehistorien til profetene
*7.3 - gjøre rede for sentrale fortellinger fra Det nye testamente fra Jesus til Paulus
*7.4 - fortelle om sentrale hendelser og personer fra kristendommens historie fra urmenigheten til reformasjonstiden
*7.5 - fortelle om sentrale hendelser og personer i kristendommens historie i Norge fram til reformasjonen
*7.6 - beskrive hovedtrekk i samisk før-kristen religion og overgangen til kristendom
*7.7 - samtale om kristendom, kristen livstolkning og etikk med vekt på gudsbilde, menneskesyn, aktuelle etiske utfordringer og utvalgte kristne tekster
*7.8 - samtale om innholdet i de ti bud, Fadervår, den apostoliske trosbekjennelse og noen sang- og salmetekster
*7.9 - forklare kristen tidsregning og kirkeårets gang, beskrive kristne høytider og sentrale ritualer
*7.10 - gjøre rede for kirkesamfunn som er representert i lokalmiljøet og distriktet
*7.12 - beskrive kirkebygget og andre kristne gudshus og reflektere over deres betydning og bruk, og nytte digitale verktøy til å søke informasjon og lage presentasjoner
*7.13 - presentere ulike uttrykk fra kunst og musikk knyttet til kristendommen
&lt;/div&gt;
&lt;/div&gt;


{| class=&quot;wikitable&quot; border=&quot;1&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
|- valign=&quot;top&quot;
!''' Tema'''
!'''Handlingen'''
!''' Serie,tittel,Produsent'''
!''' Aktuell tidssekvens, total varighet'''
!''' Relevans for kompetansemål'''
|-
| [http://all.gloria.tv/?media=28830 Bibelens bakgrunn] 
| Dette er en video som viser Bibelens bakgrunn og felles historie med Jødenes hellige skrifter.
| Gloria TV
| Lengde: 7:44 
| 7.1
|-
| [http://www.youtube.com/watch?v=lAl0EJ4ZWmg Barnedåp] 
|Her kan man se en tradisjonell statskirkelig barnedåp. Dette er et sentralt rituale i den norske statskirken, da det er ved dåpen man blir tatt opp som medlem i kirken.
| Youtube
| Lengde: 1:27.
| 7.9
|-
| [http://www.nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/585068 Nidarosdomen] 
| Dette er en film fra Nidarosdomen, som er en av Norges mest sentrale kirker. Illustrerer godt et kirkebyggs oppbygging. 
| NRK Skole
| Lengde: 8:20.
| 7.12
|-
| [http://www.youtube.com/watch?v=Q1wH2qZ3gnk&amp;feature=player_embedded# Orgelspill] 
| Denne videoen viser en organist som spiller Bach i St. Thomas kirke i Leipzig.
| Youtube
| Lengde: 8:19.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;
| 7.13
|-
| [http://www.youtube.com/watch?v=W5wp_w5y-f8 Bibelens oppbygning] 
| En svært informativ video som handler om Bibelens oppbygning, hvor lang tid det tok å skrive den, hvor mange som har skrevet den, samt hvor og når den er skrevet. Sier også noe om Bibelens innhold.
| Youtube
| Lengde:5:05
| 7.1
|-


|}


[[Kategori:Kristendom]]
[[Kategori:7.årstrinn]]</text>
      <sha1>1cgctqidpvqz16t86g6sw1fju56ztg5</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Praksisveilederen i skolen/Coaching</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5016</id>
    <revision>
      <id>41808</id>
      <parentid>41121</parentid>
      <timestamp>2021-01-28T14:08:11Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Coaching]] til [[Praksisveilederen i skolen/Coaching]]: kap i bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2766" xml:space="preserve">{{Pedagogisk veiledning}}

== Hva er coaching ==

Begrepet coaching er opprinnelig hentet fra ordet vogn. På 1800-tallet ble betegnelsen coach brukt på en lærer som ga engelske studenter eksamenshjelp som privatundervisning. Disse lærerne ble oppfattet som så engasjerte at studentene fikk en følelse av å kjøre gjennom eksamen med vogn (&quot;coach&quot;). Som en ny type veiledning, brukes ordet ”coaching” billedlig som et uttrykk for en indre reise. Coachen er den som hjelper veisøker å forbedre sine egne prestasjoner ved å utvikle mentale eller praktiske ferdigheter (Skagen 2004).

== Bakgrunn ==

[[File:Tommy Haas serves.jpg|right|thumb]]

Opprinnelig ble coaching som veiledningsform utviklet i amerikanske idrettsmiljø. Nordmannen og fotballtreneren Knut Rockne var en pioner innenfor den tidlige idrettscoachingen. Det er først og fremst tennistreneren Timothy Gallwey som blir regnet for å være pioneren. Gallwey mente man også måtte beherske det indre mentale spillet for å bli en god tennisspiller. Hans bok om det indre tennisspillet inspirerte flere av de kjente navnene i coachmiljøet som for eksempel Myles Downey og John Whitmore. 

Gallwey hevdet avslappet konsentrasjon var avgjørende for å mestre tennisspillet. Spilleren måtte ikke kritisere eller fordømme sin egne prestasjoner. Paradoksalt nok ligger hemmeligheten ved å vinne et spill i å ikke prøve for hardt. Spillerne må konsentrere seg om selve spillet, ikke om å vinne. En tilstand av sinnsro er nødvendig for at energi og ressurser skal bli frigjort i maksimal ytelse. En slik tilstand trenger ikke læres fordi vi har den i oss, men vi kan ha utviklet uvaner som hindrer oss i å gå inn i denne produktive tilstanden. For å nå denne tilstanden skal vi ikke analysere handlinger, men heller danne tankebilder av oss selv når vi utfører gode handlinger. Vi må venne oss av med å vurdere våre egne mangler på en negativ måte. Dette krever at vi blir bedre til å skille mellom det å observere hva vi gjør på den ene siden, og det å verdisette eller vurdere slike observasjoner på den andre siden. Slik Gallwey skildrer denne optimale tilstanden, har den klare likhetstrekk med [[Wikipedia:Flow (psychology)|flytbegrepet]] til [[Wikipedia:Mihaly Csikszentmihalyi|Csikszentmihalyi]] (Skagen 2004).

Senere har veiledningsformen blitt tatt inn i ledelse, næringsliv og livsveiledning, og det har utviklet seg flere ulike typer coaching. Begrepet er i dag i større grad brukt som refleksjons- og samtalemetode for personlig realisering av enkeltmenneskets ressurser (Skagen 2004).

== Kilde ==

Skagen, Kaare (2004) ''I veiledningens landskap''. Kristiansand: Høgskoleforlaget.


[[Kategori:Pedagogisk veiledning]] [[Kategori:Teori om veiledning]]</text>
      <sha1>s3xjzwwmveizgdgzwc5wy3l52ctisdw</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Permakultur</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5017</id>
    <revision>
      <id>43713</id>
      <parentid>39785</parentid>
      <timestamp>2021-02-12T22:39:39Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>{{ukategorisert}}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1221" xml:space="preserve">{{ukategorisert}}
== Hvordan kan man dyrke grønnsaker, urter, bær, nøttetrær, planter som beriker jordsmonnet og andre nyttevekster, holde dyr eller fjærkre, bygge og bo, spille musikk, danse og la livet gro på en optimal måte? ==

* Hvordan planter man ly for de vekstene som tåler mindre vind?
* Hvor i hagen planter du de vekstene som trenger hyppigst ettersyn?
* Hvordan lager man egen næringsrik jord og sørger for en sunn jord?
* Kan forskjellige nyttevekster plantes for så å vokse i fruktbar symbiose med de omliggende plantevekster?
* Hvilke planter trives godt sammen?

Dette er noen formuleringer som permakultur-engasjerte jobber med.  Mange lykkes, og dyrker frem fruktbare blomster-hager, skog-hager og andre sammensetninger av hager, dyrehold, vann-systemer med fisk, insektliv og tilhørende bebyggelse med naturbygg og masse mer til.

Velkommen til samarbeidet rundt denne wiki-boken; Permakultur. Bidra gjerne med det du har av kunnskap og erfaringer.  Er det konkrete tips og erfaringer, er det fint om du vil skrive litt om hvilken del av landet du har gjort eller sett disse løsningene og kanskje noe om vindforhold, temperaturer og jordsmonnets farge og kvalitet.

[[Kategori:Jordbruk]]</text>
      <sha1>6gripqbyjlkglfvq0kb4wgkm8gb8063</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Wikilæreboken i samfunnsfag</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5018</id>
    <revision>
      <id>40996</id>
      <parentid>24681</parentid>
      <timestamp>2021-01-22T09:23:53Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>[[Kategori:Boktitler]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="7659" xml:space="preserve">&lt;div style=&quot;margin: 0 0 10px 0;  border: 2px solid #C7D0F8; padding: 1em; background-color:#F2F5FD; &quot;&gt;
{| style=&quot;width:100%&quot;

&lt;!-- Velkommen til Wikilæreboken i samfunnsfag --&gt;
|style=&quot;width:300px;text-align:center&quot;|&lt;span style=&quot;font-size:180%;&quot;&gt;Velkommen til Wikilæreboken i samfunnsfag,&lt;/span&gt;&lt;br /&gt;
den [[Wikipedia:Opphavsrett|frie]] [[w:lærebok|læreboken]] som [[Wikipedia:Velkommen til Wikipedia|''du'' kan forbedre]].&lt;br /&gt;
[[Spesial:Statistikk|{{NUMBEROFARTICLES}}]] artikler på bokmål og riksmål
|style=&quot;text-align: right&quot;|
[[Fil:WikilogoSamfunnsfag 200x157.png|160x160px|left]]

&lt;!--  Navigasjon --&gt;
&lt;span style=&quot;font-size:0.9em&quot;&gt;[[Wikipedia:Kategorier|Bla gjennom kategoriene]] · [[Spesial:Categories|Alfabetisk liste]]&lt;br/&gt;
'''[[Wikipedia:Kategorier|Kategorier]]:'''  [[:Kategori:Geografi|Geografi]] · [[:Kategori:Historie|Historie]] ·[[:Kategori:Samfunnskunnskap|Samfunnskunnskap]] · [[:Kategori:Videoressurser|Videoressurser]] · [[:Kategori:Bildedatabaser|Bildedatabaser]] &lt;br/&gt;&lt;/span&gt;
|}
&lt;/div&gt;

{| width=&quot;100%&quot; cellspacing=&quot;0&quot; cellpadding=&quot;0&quot;
|-
|style=&quot;vertical-align:top&quot; |

&lt;!-- Månedens beste side --&gt;
&lt;div style=&quot;margin: 0 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt;
====Om Wikilæreboken====
[[File:International Friendship.jpg|68x102px|left|border|Et åpent samarbeidsprosjekt]]
Boken består av en rekke ressurser som dekker emneområdene geografi, historie og samfunnskunnskap . Målgruppe er elever på barne- og ungdomstrinnet. Foreløpig er det lagt ut mest videoressurser. Boken er en lærebok skrevet av bidragsytere fra forskjellige steder i landet. Studenter er i stor grad bidragsytere. Innholdet kan [[Wikipedia:Opphavsrett|kopieres og brukes fritt]]. Vi begynte i 2007 og arbeider nå med å dekke alle kompetansemålene i læreplanen. 
[[Retningslinjer for lærebokforfattere i samfunnsfag|Les mer her om hvordan du bli med og bidra i prosjektet!]]


[http://delogbruk.ning.com/group/wikilrebokeninaturfag Wikilærebokens diskusjonsforum på delogbruk.no]

* [http://www.youtube.com/watch?v=5XdsU-BJqJ8 Instruksjonsvideo]

* [http://www.youtube.com/watch?v=JvzNQ6bZ9zg Hvordan lage bildegallerier]
&lt;/div&gt;
&lt;/div&gt;

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#f8f8ff; &quot;&gt;

&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt;

====Emner i læreboken====
* '''Geografi''' for elever frem til [[Geografi for elever frem til 4.årstrinn | 4.årstrinn]] , [[Geografi for elever frem til 7.årstrinn | 7.årstrinn]] , [[Geografi for elever frem til 10.årstrinn | 10.årstrinn]] . [[Geografi - relevante ressurssider | Relevante ressurssider]]

* '''Historie''' for elever frem til [[Historie for elever frem til 4.årstrinn | 4.årstrinn]] , [[Historie for elever frem til 7.årstrinn | 7.årstrinn]] , [[Historie for elever frem til 10.årstrinn | 10.årstrinn]] . [[Historie - relevante ressurssider | Relevante ressurssider]]

* '''Samfunnskunnskap''' for elever frem til [[Samfunnskunnskap for elever frem til 4.årstrinn | 4.årstrinn]] , [[Samfunnskunnskap for elever frem til 7.årstrinn | 7.årstrinn]] , [[Samfunnskunnskap for elever frem til 10.årstrinn | 10.årstrinn]] . [[Samfunnskunnskap - relevante ressurssider | Relevante ressurssider]]

           
&lt;/div&gt;

&lt;/div&gt;

&lt;!-- Søsterprosjekter --&gt;
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#efefdf;&quot;&gt;
{{søsterprosjekter}}
&lt;/div&gt;

&lt;!-- Om prosjektet IKT i utdanning --&gt;
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;

&lt;/div&gt;

| width=&quot;40%&quot; style=&quot;vertical-align:top&quot; |

&lt;!-- Aktuelt --&gt;
&lt;div style=&quot;margin:0 0 0 0; border:2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfdfef; text-align:left;&quot; id=&quot;aktuelt&quot;&gt;

==== Aktuelt ====
&lt;div style=&quot;font-size:small&quot; class=&quot;innhold&quot;&gt;
* Samfunnsfagsartiklene fra den nettbaserte læreboken om [[IKT i utdanning]] overføres hit, til Wikilæreboken i samfunnsfag. 
&lt;/div&gt;
&lt;/div&gt;

&lt;div style=&quot;margin:10px 0 0 0;  border:2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfefdf; text-align:left;&quot;&gt;

==== Enkle regler ====
&lt;div style=&quot;font-size:small; margin-left:1em;&quot;&gt;
* Hvem som helst kan være med å videreutvikle boken. 
* Sitter du inne med en bedre lenkeressurs så suppler eller bytt den gjerne ut (Blir lenkesamlingene for omfattende forsvinner tilgengeligheten).
* Har du en ressurslenke du mener er relevant men usikker på hvor den hører hjemme? Legg den inn i relevante ressurssider for de forskjellige årstrinnene.[http://no.wikibooks.org/wiki/Geografi_-_relevante_ressurssider][http://no.wikibooks.org/wiki/Historie_-_relevante_ressurssider][http://no.wikibooks.org/wiki/Samfunnskunnskap_-_relevante_ressurssider]
* Støter du på døde lenker, slett koblingen eller forsøk å oppdater den.
* Hvis du sletter mye innhold i en artikkel bør du begrunne dette på diskusjonssiden. 
* Du må bruke dine egne ord og formuleringer i artikkelteksten. Husk alltid å oppgi kilder til slutt i artikkelen. Du bør følge disse retningslinjene for [http://no.wikibooks.org/wiki/Wikib%C3%B8ker:Referanser_og_litteraturlister bruk av referanser og litteratur]

&lt;/div&gt;
&lt;/div&gt;

&lt;!-- I dag --&gt;
&lt;div style=&quot;margin:10px 0 0 0;  border:2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#efefdf; text-align:left;&quot;&gt;

====Siste nytt fra læreboken====

*Videoressursene [http://no.wikibooks.org/wiki/Videoressurser_om_samfunnskunnskap_for_elever_frem_til_10.årstrinn] om samfunnskunnskap for 10. årstrinn er oppdatert med en rekke nye videoer.
*Videressursene [http://no.wikibooks.org/wiki/Videoressurser_om_historie_for_elever_frem_til_10.årstrinn] om historie for 10.årstrinn er og oppdatert.

* Kompetansemål 4.11 er oppdatert[http://no.wikibooks.org/wiki/Videoressurser_om_historie_for_elever_frem_til_4.%C3%A5rstrinn].

====Artikler som nylig er oppdatert====
*Relevante ressursider i Historie [http://no.wikibooks.org/wiki/Historie_-_relevante_ressurssider]
*Bildesamlinger om Samfunnskunnskap for elever frem til 10. årstrinn[http://no.wikibooks.org/wiki/Bildesamlinger_om_samfunnskunnskap]
&lt;/div&gt;
&lt;div align=&quot;right&quot;&gt;&lt;small&gt;'''Flere [[nyligproduserte artikler]]'''&lt;/small&gt;&lt;/div&gt;
&lt;/div&gt;

&lt;!-- Visste du at --&gt;
&lt;div style=&quot;margin: 10px 0 0 0; border:2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfefdf; &quot;&gt;

====Visste du at ...====
&lt;div style=&quot;font-size:small&quot;&gt;
...det ligger et undervisningsopplegg om de Olympiske Leker i Undervisningopplegg om historie for elever frem til 7. årstrinn?
[http://no.wikibooks.org/wiki/Undervisningsopplegg_om_historie_for_elever_frem_til_7.årstrinn]
&lt;/div&gt;
&lt;div align=&quot;right&quot;&gt;&lt;small&gt;Videoressursene ovenfor er hentet fra noen av '''[[Spesial:Newpages|de nyeste artiklene]]''' våre.&lt;/small&gt;&lt;/div&gt;
&lt;/div&gt;


&lt;!-- Se også andre wikilærebøker --&gt;
&lt;div style=&quot;margin:0 0 0 0; border:2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfdfef; text-align:left;&quot; id=&quot;aktuelt&quot;&gt;

==== Se også andre wikilærebøker ====
&lt;div style=&quot;font-size:small&quot; class=&quot;innhold&quot;&gt;
* [[Naturfag|Wikilæreboken i naturfag]]
* [[Religion, livssyn og etikk|Wikilæreboken i religion,livssyn og etikk]]
* [[Lærebok i musikk for skolen|Wikilæreboken i musikk]]
* [[Lærebok i matematikk for skolen|Wikilæreboken i matematikk]]
* [[Wikilæreboken i samfunnsfag|Wikilæreboken i samfunnsfag]]
* [[Lærebok i kroppsøving|Wikilæreboken i kroppsøving]]
* [[Lærebok i norsk|Wikilæreboken i norsk]]
* [[Lærebok i mat og helse|Wikilæreboken i mat og helse]]
&lt;/div&gt;
&lt;/div&gt;
[[Kategori:Boktitler]]</text>
      <sha1>gd2eph1fcf65g9v3v88vdz7igpp3iml</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Wikilæreboken i samfunnsfag/Geografi for elever frem til 4.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5019</id>
    <revision>
      <id>41997</id>
      <parentid>23307</parentid>
      <timestamp>2021-01-29T16:24:38Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Geografi for elever frem til 4.årstrinn]] til [[Wikilæreboken i samfunnsfag/Geografi for elever frem til 4.årstrinn]]: tilhører boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2426" xml:space="preserve">&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#efefdf; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt; &lt;small&gt; Du er her: Wikilæreboken i [[Wikilæreboken i samfunnsfag | Samfunnsfag]] &gt; [[Geografi for elever frem til 4.årstrinn]] &lt;/small&gt; &lt;/div&gt; &lt;/div&gt;
&lt;br /&gt;

Hovudområdet omfattar stad- og romdimensjonen i samfunnet. Hovudområdet gjev oversikt over lokalisering og utbreiing av naturlege og menneskeskapte forhold på jorda. Kartlegging og diskusjon av endringsprosessar står sentralt. Geografi handlar òg om å gjere greie for og forklare likskapar og skilnader mellom land og by, mellom nasjonar og mellom regionar. 
Mål for opplæringen er at eleven etter 4.årstrinn skal kunne

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfdfef; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt;
* 4.1 - setje namn på og plassere heimstaden, heimkommunen, heimfylket og landet sitt på teikningar, kartskisser eller modellar
* 4.2 - beskrive landskapsformer og geografiske nemningar ved å utforske landskapet nær skulen og heimen
* 4.3 - bruke bilete, film og andre kjelder for å fortelje om viktige landskap og landskapsformer i Noreg
* 4.4 - samle opplysningar frå globus, kart og digitale kjelder og bruke dei til å samtale om stader, folk og språk
* 4.5 - peike ut verdshav og verdsdelar og bruke sentrale geografiske omgrep
* 4.6 - peike ut og orientere seg etter himmelretningar og gjere greie for kvifor det er tidsskilnader
* 4.7 - samanlikne liv og virke i Noreg og i nokre andre land
* 4.8 - planleggje og presentere reiser til nære stader ved hjelp av kart og Internett
&lt;/div&gt;
&lt;/div&gt;

Her forsøker vi å systematisere og samle det mangfold av ressurser man kan finne på internett for elever frem til 4.årstrinn:

* [[Videoressurser om geografi for elever frem til 4.årstrinn|Videoressurser]]
* [[Undervisningsopplegg om geografi for elever frem til 4.årstrinn|Undervisningsopplegg]]
* [[Tradisjonelle tekstressurser om geografi for elever frem til 4.årstrinn|Tradisjonelle tekstressurser]]
* [[Tester med spørsmål om geografi for elever frem til 4.årstrinn|Tester]]
* [[Eksempler på elevarbeid frem til 4.årstrinn|Eksempler på elevarbeid]]
* [[Bildesamlinger om geografi]]


[[Kategori:Lærebok i naturfag for elever på 4.årstrinn]]
[[Kategori:Lærebok i naturfag]]
[[Kategori:4.årstrinn]]
[[Kategori:Geografi]]</text>
      <sha1>6qcpgaisy3xmhp323ya3d0z32cqy7s1</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>LØFT</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5020</id>
    <revision>
      <id>43680</id>
      <parentid>38452</parentid>
      <timestamp>2021-02-12T22:26:13Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>{{ukategorisert}}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3326" xml:space="preserve">{{Pedagogisk veiledning}}

{{ukategorisert}}

== Bakgrunn ==
LØFT eller løsningsfokusert veiledning er opprinnelig en terapeutisk metode som er kjennetegnet av at den ikke fokuserer på problemet. LØFT har sin opprinnelse i amerikansk terapi, men i Norge er den blitt brukt innenfor andre yrkeskontekster som skole (Høigaard mfl.2001) og lederutvikling (Langslet 2000).

== Hva kjennetegner LØFT ==
Hovedpoenget med LØFT er ikke å lete etter årsaker, men i stedet finne løsninger og positive veier fremover. Dette gjenspeiler seg i følgende trossetninger:
* ''”Den som har skoen på, vet best hvor den trykker”''. Den som mottar veiledning må bli hørt fordi vedkommende har best innsikt i saksforholdet.
* ''”Endring er uungåelig”''. Selv problematiske og vanskelige situasjoner har positive unntak. Det gjelder å fremheve disse konstruktive tankene i veiledningen. En viktig grunn til dette er fordi negative meninger har lett for å bli generalisert til å gjelde alle situasjoner: ”Du er alltid sur på meg”.
* ''”Du trenger ikke forstå problemet for å løse det – finn heller nøkkelen til løsning!”''. Et problem må ikke diagnostiseres før det kan løses. Det vi trenger å vite noe om er hvordan situasjonen skal se ut når problemet er løst (Skagen 2004: 92). 
Det sentrale i LØFT-veiledningen er å løfte opp det som virker til å bli det dominerende. LØFT understreker sterkt at en forandring må skje for at veiledningen skal være vellykket. Derfor blir det viktig å kunne forklare forskjellene på tilstanden fra veiledningen begynte til forandringen er skjedd.

== Teoretiske inspirasjonskilder ==
LØFT ligner Nevrolingvistisk programmering ved at begge retninger er handlingsorienterte og påvirket av arbeidet til Milton H. Ericson. De lover begge positive forandringer og en rask løsning av problemer.

== Spørsmålsteknikker ==

Følgende spørsmålstillinger er vanlige i LØFT:
* Hypotetiske spørsmål. Hypotetiske spørsmål er beregnet spesielt på å utforske fremtidsmuligheter. Her handler det om å løse opp i fastlåste situasjoner ved å skissere opp nye mulige tilstander der problemet som eksisterer nå, er løst. I stedet for å lage resultatmål vil LØFT formulere mål som beskriver de første stegene i begynnelsen på en prosess.
* Mirakelspørsmål. Forestille seg et mirakel der alle problemer er løst. Deretter blir vedkommende spurt om hvordan man kan forestille seg konkret hvilke forandringer dette har ført til i relasjoner, for ham selv og for andre. 
* Unntaksspørsmål
* Skalaspørsmål
* Mestringsspørsmål 

== Kritikk av denne veiledningstilnærmingen ==
LØFT legger stor vekt på kommunikasjonsstrategier. Disse fremstilles som verdifulle uavhengige av kontekst. Man kan spørre seg om det blir lagt mye vekt på kommunikasjon og for lite på innhold.

== Kilder ==

* Høigaard, Rune, Jørgensen Arild og Petter Mathisen (2001). ''Veiledningssamtaler med elever.'' Kristiansand: Høyskoleforlaget
* Langslet, Gro Johnsrud (2000). ''LØFT. Løsningsfokusert tilnærming til organisasjonsutvikling, ledelsesutvikling og konfliktløsning.'' Oslo: Gyldendal norsk forslag
* Skagen, Kaare (2004). ''I veiledningens landskap''. Kristiansand: Høgskoleforlaget.

[[Kategori:Pedagogisk veiledning]] [[Kategori:Teori om veiledning]]</text>
      <sha1>116cj43a73q7ussuxbhbrx4jq2166gm</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Wikilæreboken i samfunnsfag/Geografi for elever frem til 7.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5021</id>
    <revision>
      <id>41999</id>
      <parentid>23308</parentid>
      <timestamp>2021-01-29T16:24:52Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Geografi for elever frem til 7.årstrinn]] til [[Wikilæreboken i samfunnsfag/Geografi for elever frem til 7.årstrinn]]: tilhører boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2770" xml:space="preserve">&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#efefdf; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt; &lt;small&gt; Du er her: Wikilæreboken i [[Wikilæreboken i samfunnsfag | Samfunnsfag]] &gt; [[Geografi for elever frem til 7.årstrinn]] &lt;/small&gt; &lt;/div&gt; &lt;/div&gt;
&lt;br /&gt;

Hovudområdet omfattar stad- og romdimensjonen i samfunnet. Hovudområdet gjev oversikt over lokalisering og utbreiing av naturlege og menneskeskapte forhold på jorda. Kartlegging og diskusjon av endringsprosessar står sentralt. Geografi handlar òg om å gjere greie for og forklare likskapar og skilnader mellom land og by, mellom nasjonar og mellom regionar. 

Mål for opplæringen er at eleven etter 7.årstrinn skal kunne

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfdfef; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt;
* 7.1 - lese og bruke papirbaserte og digitale kart og lokalisere geografiske hovudtrekk i sitt eige fylke, nabofylka, dei samiske busetjingsområda, Noreg, Europa og andre verdsdelar
* 7.2 - registrere og ordne spor etter istida på heimstaden og forklare kva istida hadde å seie for danning av landskap og heile landet
* 7.3 - forklare samanhengar mellom naturressursar, næringar, busetnad og levevis
* 7.4 - samanlikne og påvise likskapar og skilnader mellom land i Europa og land i andre verdsdelar
* 7.5 - fortelje om regnskog, grasslette, ørken og andre landskapstypar og forklare korleis menneske gjer seg nytte av dei
* 7.6 - forklare korleis produksjon og forbruk kan øydeleggje økosystem og forureine jord, vatn og luft, og drøfte korleis dette kan hindrast og reparerast
* 7.7 - forklare korleis vi i Noreg bruker ressursar frå andre stader i verda
* 7.8 - registrere flyktningstraumar, forklare kvifor somme rømmer frå heimlandet sitt, og drøfte korleis det kan vere å kome til eit framandt land som flyktning
* 7.9 - planleggje og presentere reiser til Europa og andre verdsdelar ved å bruke digitale verktøy
&lt;/div&gt;
&lt;/div&gt;

Her forsøker vi å systematisere og samle det mangfold av ressurser man kan finne på internett for elever frem til 7.årstrinn:

* [[Videoressurser om geografi for elever frem til 7.årstrinn|Videoressurser]]
* [[Undervisningsopplegg om geografi for elever frem til 7.årstrinn|Undervisningsopplegg]]
* [[Tradisjonelle tekstressurser om geografi for elever frem til 7.årstrinn|Tradisjonelle tekstressurser]]
* [[Tester med spørsmål om geografi for elever frem til 7.årstrinn|Tester]]
* [[Eksempler på elevarbeid frem til 7.årstrinn|Eksempler på elevarbeid]]
* [[Bildesamlinger om geografi]]


[[Kategori:Lærebok i naturfag for elever på 7.årstrinn]]
[[Kategori:Lærebok i naturfag]]
[[Kategori:7.årstrinn]]
[[Kategori:Geografi]]</text>
      <sha1>jbyudzdyztzxjgjv8is1ogmbqhnav7j</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Wikilæreboken i samfunnsfag/Geografi for elever frem til 10.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5022</id>
    <revision>
      <id>42001</id>
      <parentid>24686</parentid>
      <timestamp>2021-01-29T16:25:06Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Geografi for elever frem til 10.årstrinn]] til [[Wikilæreboken i samfunnsfag/Geografi for elever frem til 10.årstrinn]]: tilhører boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2895" xml:space="preserve">&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#efefdf; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt; &lt;small&gt; Du er her: Wikilæreboken i [[Wikilæreboken i samfunnsfag | Samfunnsfag]] &gt; [[Geografi for elever frem til 10.årstrinn]] &lt;/small&gt; &lt;/div&gt; &lt;/div&gt;
&lt;br /&gt;
Hovudområdet omfattar stad- og romdimensjonen i samfunnet. Hovudområdet gjev oversikt over lokalisering og utbreiing av naturlege og menneskeskapte forhold på jorda. Kartlegging og diskusjon av endringsprosessar står sentralt. Geografi handlar òg om å gjere greie for og forklare likskapar og skilnader mellom land og by, mellom nasjonar og mellom regionar. 

Mål for opplæringen er at eleven etter 10.årstrinn skal kunne

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfdfef; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt;
* 10.1 - lese, tolke og bruke papirbaserte og digitale kart og kunne bruke målestokk og kartteikn
* 10.2 - gjere greie for eigne rettar og konsekvensar når ein arbeider på Internett og publiserer sitt eige materiale
* 10.3 - lokalisere og dokumentere oversikt over geografiske hovudtrekk i verda og samanlikne ulike land og regionar
* 10.4 - fortelje om naturgrunnlaget med vekt på indre og ytre krefter på jorda, rørsler i luftmassane, krinsløpet til vatnet, vêr, klima og vegetasjon, og drøfte samanhengar mellom natur og samfunn
* 10.5 - beskrive og forklare natur- og kulturlandskapet i lokalsamfunnet
* 10.6 - forklare korleis menneske gjer seg nytte av naturgrunnlaget, andre ressursar og teknologi i Noreg og i andre land i verda
* 10.7 - vurdere bruk og misbruk av ressursar, konsekvensar det kan få for miljøet og samfunnet, og konfliktar det kan skape lokalt og globalt
* 10.8 -  gjere greie for storleik, struktur og vekst i befolkningar og drøfte befolkningsutvikling og flytting i nyare tid, inkludert urbanisering
* 10.9 - forklare og drøfte variasjonar i levekår i ulike delar av verda og samanlikne og vurdere dei store skilnadene mellom fattige og rike
* 10.10 - drøfte premissar for ei berekraftig utvikling
&lt;/div&gt;
&lt;/div&gt;

Her forsøker vi å systematisere og samle det mangfold av ressurser man kan finne på internett for elever frem til 10.årstrinn:

* [[Videoressurser om geografi for elever frem til 10.årstrinn|Videoressurser]]
* [[Undervisningsopplegg om geografi for elever frem til 10.årstrinn|Undervisningsopplegg]]
* [[Tradisjonelle tekstressurser om geografi for elever frem til 10.årstrinn|Tradisjonelle tekstressurser]]
* [[Tester med spørsmål om geografi for elever frem til 10.årstrinn|Tester]]
* [[Eksempler på elevarbeid frem til 10.årstrinn|Eksempler på elevarbeid]]
* [[Bildesamlinger om geografi]]


[[Kategori:Lærebok i samfunnsfag for elever frem til 10.årstrinn]]
[[Kategori:Lærebok i samfunnsfag]]
[[Kategori:10.årstrinn]]
[[Kategori:Geografi]]</text>
      <sha1>iert0x2bxvs6xgpllv47p5x0jp4du8u</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Wikilæreboken i samfunnsfag/Historie for elever frem til 4.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5023</id>
    <revision>
      <id>42005</id>
      <parentid>23374</parentid>
      <timestamp>2021-01-29T16:25:46Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Historie for elever frem til 4.årstrinn]] til [[Wikilæreboken i samfunnsfag/Historie for elever frem til 4.årstrinn]]: tilhører boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2810" xml:space="preserve">&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#efefdf; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt; &lt;small&gt; Du er her: Wikilæreboken i [[Wikilæreboken i samfunnsfag | Samfunnsfag]] &gt; [[Historie for elever frem til 4.årstrinn]] &lt;/small&gt; &lt;/div&gt; &lt;/div&gt;
&lt;br /&gt;
Hovudområdet dreier seg om undersøking og drøfting av korleis menneske og samfunn har forandra seg gjennom tidene. Historie omfattar korleis menneske skaper bilete av og formar si eiga forståing av fortida. Å utvikle historisk oversyn og innsikt og å øve opp ferdigheiter for kvardagsliv og deltaking i samfunnet er sentrale element i hovudområdet. 

Mål for opplæringen er at eleven etter 4.årstrinn skal kunne

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfdfef; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt;
* 4.1 - bruke omgrepa fortid, notid og framtid om seg sjølv og familien sin
* 4.2 - presentere historiske emne ved hjelp av skrift, teikningar, bilete, film, modellar og digitale verktøy
* 4.3 - skape forteljingar om menneske i fortida og snakke om skilnader og likskapar før og no
* 4.4 - utforske kjelder og bruke dei til å lage etterlikningar av gjenstandar frå fortida
* 4.5 - fortelje om sin eigen familie for ein til to menneskealdrar sidan, og om korleis levevis og levekår har endra seg
* 4.6 - kjenne att historiske spor i sitt eige lokalmiljø og undersøkje lokale samlingar og minnesmerke
* 4.7 - gje att mytar, segner og eventyr med historisk innhald
* 4.8 - beskrive korleis steinalderfolk levde som jegerar og samlarar, ved å fantasere rundt dei første menneska som kom til landet vårt etter istida
* 4.9 - fortelje om samane, urfolket i Noreg, og om sentrale trekk ved kulturen og levekåra til samane fram til vikingtida
* 4.10 - fortelje om korleis jordbruket forandra levemåten i Noreg og Norden og beskrive hovudtrekk ved bronsealderen og jernalderen
* 4.11 - forklare kvifor ein feirar 17. mai og 6. februar og fortelje om nasjonaldagane til andre land
&lt;/div&gt;
&lt;/div&gt;

Her forsøker vi å systematisere og samle det mangfold av ressurser man kan finne på internett for elever frem til 4.årstrinn:

* [[Videoressurser om historie for elever frem til 4.årstrinn|Videoressurser]]
* [[Undervisningsopplegg om historie for elever frem til 4.årstrinn|Undervisningsopplegg]]
* [[Tradisjonelle tekstressurser om historie for elever frem til 4.årstrinn|Tradisjonelle tekstressurser]]
* [[Tester med spørsmål om historie for elever frem til 4.årstrinn|Tester]]
* [[Eksempler på elevarbeid frem til 4.årstrinn|Eksempler på elevarbeid]]
* [[Bildesamlinger om historie]]


[[Kategori:Lærebok i naturfag for elever på 4.årstrinn]]
[[Kategori:Lærebok i naturfag]]
[[Kategori:4.årstrinn]]
[[Kategori:Historie]]</text>
      <sha1>fq7lbkh546fdrglcqy65v5j3q72u2lj</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Wikilæreboken i samfunnsfag/Historie for elever frem til 7.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5024</id>
    <revision>
      <id>42009</id>
      <parentid>24472</parentid>
      <timestamp>2021-01-29T16:25:59Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Historie for elever frem til 7.årstrinn]] til [[Wikilæreboken i samfunnsfag/Historie for elever frem til 7.årstrinn]]: tilhører boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3231" xml:space="preserve">&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#efefdf; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt; &lt;small&gt; Du er her: Wikilæreboken i [[Wikilæreboken i samfunnsfag | Samfunnsfag]] &gt; [[Historie for elever frem til 7.årstrinn]] &lt;/small&gt; &lt;/div&gt; &lt;/div&gt;
&lt;br /&gt;
Hovudområdet dreier seg om undersøking og drøfting av korleis menneske og samfunn har forandra seg gjennom tidene. Historie omfattar korleis menneske skaper bilete av og formar si eiga forståing av fortida. Å utvikle historisk oversyn og innsikt og å øve opp ferdigheiter for kvardagsliv og deltaking i samfunnet er sentrale element i hovudområdet. 

Mål for opplæringen er at eleven etter 7.årstrinn skal kunne

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfdfef; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt;
* 7.1 - bruke omgrepet periode og vise samanhengar mellom fortida og notida ved å plassere ei rekkje historiske hendingar på ei tidsline
* 7.2 -presentere historiske hendingar gjennom å lage to forteljingar om same hendinga, sett frå ulike ståstader
* 7.3 -skape forteljingar om menneske i fortida og bruke dei til å vise korleis menneske tenkjer og handlar ut frå samfunnet dei lever i
* 7.4 -utforske ulike kjelder, illustrere korleis dei kan gje ulik informasjon om fortida, og forklare korleis historikarar bruker dei til å lage historiske framstillingar
* 7.5 -fortelje om hovudtrekk ved samfunnsutviklinga i Noreg frå vikingtida til slutten av dansketida, og gjere nærare greie for eit sentralt tema i denne perioden
* 7.6 -fortelje om sentrale trekk ved kulturen og levekåra til samane frå vikingtida til slutten av dansketida, og om forholdet deira til statane på Nordkalotten i denne perioden
* 7.7 -gjere greie for kva for nasjonale minoritetar som finst i Noreg, og beskrive hovudtrekk ved historia og levekåra til minoritetane
* 7.8 -lage visuelle framstillingar av to eller fleire tidlege elvekulturar ved hjelp av digitale verktøy
* 7.9 -undersøkje greske og romerske samfunn i antikken og finne døme på korleis kulturen deira har påverka vår eigen kultur
* 7.10 -gjere greie for sentrale trekk ved tidsepokane mellomalder, renessanse og opplysningstid i Europa, og diskutere grunnar til denne tidsinndelinga
* 7.11 -bruke historiske kart og framstille oppdagingsreiser som europearar gjorde, skildre kulturmøte og samtale om korleis dei ulike kulturane opplevde møtet
&lt;/div&gt;
&lt;/div&gt;

Her forsøker vi å systematisere og samle det mangfold av ressurser man kan finne på internett for elever frem til 7.årstrinn:

* [[Videoressurser om historie for elever frem til 7.årstrinn|Videoressurser]]
* [[Undervisningsopplegg om historie for elever frem til 7.årstrinn|Undervisningsopplegg]]
* [[Tradisjonelle tekstressurser om historie for elever frem til 7.årstrinn|Tradisjonelle tekstressurser]]
* [[Tester med spørsmål om historie for elever frem til 7.årstrinn|Tester]]
* [[Eksempler på elevarbeid frem til 7.årstrinn|Eksempler på elevarbeid]]
* [[Bildesamlinger om historie]]


[[Kategori:Lærebok i naturfag for elever på 7.årstrinn]]
[[Kategori:Lærebok i naturfag]]
[[Kategori:7.årstrinn]]
[[Kategori:Historie]]</text>
      <sha1>iaknm551ldcox8jy41v4u16w20kdar7</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Wikilæreboken i samfunnsfag/Historie for elever frem til 10.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5025</id>
    <revision>
      <id>42011</id>
      <parentid>24484</parentid>
      <timestamp>2021-01-29T16:26:17Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Historie for elever frem til 10.årstrinn]] til [[Wikilæreboken i samfunnsfag/Historie for elever frem til 10.årstrinn]]: tilhører boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3383" xml:space="preserve">&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#efefdf; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt; &lt;small&gt; Du er her: Wikilæreboken i [[Wikilæreboken i samfunnsfag | Samfunnsfag]] &gt; [[Historie for elever frem til 10.årstrinn]] &lt;/small&gt; &lt;/div&gt; &lt;/div&gt;
&lt;br /&gt;
Hovudområdet dreier seg om undersøking og drøfting av korleis menneske og samfunn har forandra seg gjennom tidene. Historie omfattar korleis menneske skaper bilete av og formar si eiga forståing av fortida. Å utvikle historisk oversyn og innsikt og å øve opp ferdigheiter for kvardagsliv og deltaking i samfunnet er sentrale element i hovudområdet. 

Mål for opplæringen er at eleven etter 10.årstrinn skal kunne

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfdfef; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt;
* 10.1 - finne døme på hendingar som har vore med på å forme dagens Noreg, og reflektere over korleis samfunnet kunne ha vorte dersom desse hendingane hadde utvikla seg annleis
* 10.2 - presentere ei historisk hending med utgangspunkt i ulike ideologiar
* 10.3 - skape forteljingar om menneske i fortida, og slik vise korleis rammer og verdiar i samfunnet påverkar tankar og handlingar
* 10.4 - søkje etter og velje ut kjelder, vurdere dei kritisk og vise korleis ulike kjelder kan framstille historia ulikt
* 10.5 - drøfte menneskeverd, rasisme og diskriminering i eit historisk og notidig perspektiv med elevar frå andre skular ved å bruke digitale kommunikasjonsverktøy
* 10.6 - presentere hovudtrekk ved historia og kulturen til samane frå dansketida til i dag, og drøfte forholdet deira til storsamfunnet
* 10.7 - presentere viktige utviklingstrekk i norsk historie på 1800-talet og første halvdelen av 1900-talet, og forklare korleis dei peikar fram mot samfunnet i dag
* 10.8 - forklare framveksten av velferdsstaten og beskrive trekk ved det moderne Noreg
* 10.9 - forklare teknologiske og samfunnsmessige endringar som følgde av den industrielle revolusjonen
* 10.10 - drøfte idear og krefter som førte til den amerikanske fridomskampen og den franske revolusjonen, og følgjer som dette fekk for den demokratiske utviklinga i Noreg
* 10.11 - gjere greie for imperialisme og gje døme på avkolonialisering
* 10.12 - lage spørsmål om sentrale internasjonale konfliktar på 1900-talet og i vårt eige hundreår, formulere årsaksforklaringar og diskutere konsekvensar av konfliktane
* 10.13 - drøfte viktige omveltingar i samfunnet i nyare tid, og reflektere over korleis dagens samfunn opnar for nye omveltingar
&lt;/div&gt;
&lt;/div&gt;

Her forsøker vi å systematisere og samle det mangfold av ressurser man kan finne på internett for elever frem til 10.årstrinn:

* [[Videoressurser om historie for elever frem til 10.årstrinn|Videoressurser]]
* [[Undervisningsopplegg om historie for elever frem til 10.årstrinn|Undervisningsopplegg]]
* [[Tradisjonelle tekstressurser om historie for elever frem til 10.årstrinn|Tradisjonelle tekstressurser]]
* [[Tester med spørsmål om historie for elever frem til 10.årstrinn|Tester]]
* [[Eksempler på elevarbeid frem til 10.årstrinn|Eksempler på elevarbeid]]
* [[Bildesamlinger om historie]]


[[Kategori:Lærebok i samfunnsfag for elever på 10.årstrinn]]
[[Kategori:Lærebok i samfunnsfag]]
[[Kategori:10.årstrinn]]
[[Kategori:Historie]]</text>
      <sha1>80nrc3rrm7b0qj8xh4r7lve5jjx2bwe</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Wikilæreboken i samfunnsfag/Samfunnskunnskap for elever frem til 4.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5026</id>
    <revision>
      <id>41989</id>
      <parentid>23316</parentid>
      <timestamp>2021-01-29T16:22:11Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Samfunnskunnskap for elever frem til 4.årstrinn]] til [[Wikilæreboken i samfunnsfag/Samfunnskunnskap for elever frem til 4.årstrinn]]: tilhører boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2805" xml:space="preserve">&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#efefdf; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt; &lt;small&gt; Du er her: Wikilæreboken i [[Wikilæreboken i samfunnsfag | Samfunnsfag]] &gt; [[Samfunnskunnskap for elever frem til 4.årstrinn]] &lt;/small&gt; &lt;/div&gt; &lt;/div&gt;
&lt;br /&gt;
Hovudområdet dreier seg om undersøking og drøfting av korleis menneske og samfunn har forandra seg gjennom tidene. Historie omfattar korleis menneske skaper bilete av og formar si eiga forståing av fortida. Å utvikle historisk oversyn og innsikt og å øve opp ferdigheiter for kvardagsliv og deltaking i samfunnet er sentrale element i hovudområdet. 

Mål for opplæringen er at eleven etter 4.årstrinn skal kunne

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfdfef; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt;
* 4.1 - gjere samfunnsfaglege undersøkingar som krev teljing og rekning, og presentere resultata av undersøkingane
* 4.2 - finne fram i trykte og digitale medium, sortere innhaldet i kategoriar og produsere materiale som kan publiserast
* 4.3 - følgje enkle reglar for personvern når ein bruker Internett
* 4.4 - samtale om oppgåvene til familien og om variasjonar i familieformer, inkludert åleineforsørgjarfamiliar, storfamiliar, familiar der dei føresette har same kjønn, og familiar med fleire sett føresette
* 4.5 - gje døme på ulike forventningar til gutar og jenter og drøfte korleis forventningane kan opplevast
* 4.6 - beskrive pengebruken til jenter og gutar og samtale om forhold som påverkar forbruk
* 4.7 - lage ei oversikt over normer som regulerer forholdet mellom menneske og samtale om konsekvensar ved å bryte normene
* 4.8 - utforme og praktisere reglar for samspel med andre og vere med og ta demokratiske avgjersler i skulesamfunnet
* 4.9 - samtale om toleranse og om korleis møte mellom ulike kulturar kan vere både gjevande og konfliktfylte
* 4.10 - drøfte oppfatningar av rettferd
&lt;/div&gt;
&lt;/div&gt;

Her forsøker vi å systematisere og samle det mangfold av ressurser man kan finne på internett for elever frem til 4.årstrinn:

* [[Videoressurser om samfunnskunnskap for elever frem til 4.årstrinn|Videoressurser]]
* [[Undervisningsopplegg om samfunnskunnskap for elever frem til 4.årstrinn|Undervisningsopplegg]]
* [[Tradisjonelle tekstressurser om samfunnskunnskap for elever frem til 4.årstrinn|Tradisjonelle tekstressurser]]
* [[Tester med spørsmål om samfunnskunnskap for elever frem til 4.årstrinn|Tester]]
* [[Eksempler på elevarbeid frem til 4.årstrinn|Eksempler på elevarbeid]]
* [[Bildesamlinger om samfunnskunnskap]]


[[Kategori:Lærebok i naturfag for elever på 4.årstrinn]]
[[Kategori:Lærebok i naturfag]]
[[Kategori:4.årstrinn]]
[[Kategori:Samfunnskunnskap]]</text>
      <sha1>n3f0m0jvmiulvx1139p1bw6jk7dozjp</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Wikilæreboken i samfunnsfag/Samfunnskunnskap for elever frem til 7.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5027</id>
    <revision>
      <id>41991</id>
      <parentid>23317</parentid>
      <timestamp>2021-01-29T16:22:26Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Samfunnskunnskap for elever frem til 7.årstrinn]] til [[Wikilæreboken i samfunnsfag/Samfunnskunnskap for elever frem til 7.årstrinn]]: tilhører boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2838" xml:space="preserve">&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#efefdf; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt; &lt;small&gt; Du er her: Wikilæreboken i [[Wikilæreboken i samfunnsfag | Samfunnsfag]] &gt; [[Samfunnskunnskap for elever frem til 7.årstrinn]] &lt;/small&gt; &lt;/div&gt; &lt;/div&gt;
&lt;br /&gt;
Hovudområdet dreier seg om undersøking og drøfting av korleis menneske og samfunn har forandra seg gjennom tidene. Historie omfattar korleis menneske skaper bilete av og formar si eiga forståing av fortida. Å utvikle historisk oversyn og innsikt og å øve opp ferdigheiter for kvardagsliv og deltaking i samfunnet er sentrale element i hovudområdet. 

Mål for opplæringen er at eleven etter 7.årstrinn skal kunne

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfdfef; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt;
* 7.1 - velje eit tema, forme spørsmål og kaste lys over dei ved å bruke ulike kjelder
* 7.2 - forklare korleis informasjon frå massemedium og kommersiell påverknad kan verke inn på forbruksvanar
* 7.3 - samtale om variasjon i seksuell orientering i tilknyting til kjærleik, samliv og familie
* 7.4 - beskrive roller i sin eigen kvardag og undersøkje kva forventningar som knyter seg til desse rollene
* 7.5 - drøfte spørsmål omkring bruk og misbruk av tobakk og ulike rusmiddel
* 7.6 - gjere greie for kva eit samfunn er, og reflektere over kvifor menneske søkjer saman i samfunn
* 7.7 - forklare skilnader mellom å leve i eit demokrati og i eit samfunn utan demokrati, og gjere greie for dei viktigaste maktinstitusjonane i Noreg
* 7.8 - samtale om kva vi meiner med identitet og kultur, kjenne att kulturelle symbol og lage ein visuell presentasjon av dei
* 7.9 - gjere greie for hovudtrekk ved samiske samfunn i dag
* 7.10 - gjere greie for ein aktuell konflikt og drøfte framlegg til løysing
* 7.11- gje døme på korleis Noreg er med i internasjonalt samarbeid gjennom FN og andre organisasjonar, også internasjonalt urfolkssamarbeid
&lt;/div&gt;
&lt;/div&gt;

Her forsøker vi å systematisere og samle det mangfold av ressurser man kan finne på internett for elever frem til 4.årstrinn:

* [[Videoressurser om samfunnskunnskap for elever frem til 7.årstrinn|Videoressurser]]
* [[Undervisningsopplegg om samfunnskunnskap for elever frem til 7.årstrinn|Undervisningsopplegg]]
* [[Tradisjonelle tekstressurser om samfunnskunnskap for elever frem til 7.årstrinn|Tradisjonelle tekstressurser]]
* [[Tester med spørsmål om samfunnskunnskap for elever frem til 7.årstrinn|Tester]]
* [[Eksempler på elevarbeid frem til 7.årstrinn|Eksempler på elevarbeid]]
* [[Bildesamlinger om samfunnskunnskap]]


[[Kategori:Lærebok i naturfag for elever på 7.årstrinn]]
[[Kategori:Lærebok i naturfag]]
[[Kategori:7.årstrinn]]
[[Kategori:Samfunnskunnskap]]</text>
      <sha1>e2uwttbttloscezzrc52p1dlq0k9oyh</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Wikilæreboken i samfunnsfag/Samfunnskunnskap for elever frem til 10.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5028</id>
    <revision>
      <id>41993</id>
      <parentid>23318</parentid>
      <timestamp>2021-01-29T16:22:40Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Samfunnskunnskap for elever frem til 10.årstrinn]] til [[Wikilæreboken i samfunnsfag/Samfunnskunnskap for elever frem til 10.årstrinn]]: tilhører boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3386" xml:space="preserve">&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#efefdf; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt; &lt;small&gt; Du er her: Wikilæreboken i [[Wikilæreboken i samfunnsfag | Samfunnsfag]] &gt; [[Samfunnskunnskap for elever frem til 10.årstrinn]] &lt;/small&gt; &lt;/div&gt; &lt;/div&gt;
&lt;br /&gt;
Hovudområdet dreier seg om undersøking og drøfting av korleis menneske og samfunn har forandra seg gjennom tidene. Historie omfattar korleis menneske skaper bilete av og formar si eiga forståing av fortida. Å utvikle historisk oversyn og innsikt og å øve opp ferdigheiter for kvardagsliv og deltaking i samfunnet er sentrale element i hovudområdet. 

Mål for opplæringen er at eleven etter 10.årstrinn skal kunne

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfdfef; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt;
* 10.1 - planleggje, gjennomføre og presentere problemorienterte samfunnsfaglege undersøkingar og vurdere arbeidsprosessen og resultata
* 10.2 - finne fram til og presentere aktuelle samfunnsspørsmål, skilje mellom meiningar og fakta, formulere argument og drøfte spørsmåla
* 10.3 - leggje ein plan for å starte og drive ei bedrift ut frå ei undersøking av grunnlaget for ei slik bedrift
* 10.4 - analysere utviklinga av rusmiddelbruk og røyking i Noreg og reflektere over haldningar til rusmiddel
* 10.5 - drøfte forholdet mellom kjærleik og seksualitet i lys av kulturelle normer
* 10.6 -  beskrive korleis forbruksmønsteret har utvikla seg i Noreg og gjere greie for rettane til forbrukarane
* 10.7 - forklare kva haldningar og fordommar er og drøfte moglegheiter og utfordringar i fleirkulturelle samfunn
* 10.8 - utforske kva som krevst for at samfunn skal kunne halde fram å eksistere og samanlikne to eller fleire samfunn
* 10.9 - gjere greie for politiske institusjonar i Noreg og samanlikne dei med institusjonar i andre land
* 10.10 - gje døme på og drøfte demokrati som styreform, gjere greie for politisk innverknad og maktfordeling i Noreg og bruke digitale kanalar for utøving av demokrati
* 10.11 - diskutere årsaker til og følgjer av kriminalitet, og forklare korleis rettsstaten fungerer ut frå korleis eit aktuelt lovbrot er behandla
* 10.12 - forklare kvifor kultur ikkje er medfødd, og gjere greie for og analysere kulturelle variasjonar
* 10.13 - beskrive hovudtrekk i norsk økonomi og korleis vår økonomi heng saman med den globale økonomien
* 10.14 - gjere greie for grunnleggjande menneskerettar og drøfte verdien av at dei blir respekterte
&lt;/div&gt;
&lt;/div&gt;

Her forsøker vi å systematisere og samle det mangfold av ressurser man kan finne på internett for elever frem til 10.årstrinn:

* [[Videoressurser om samfunnskunnskap for elever frem til 10.årstrinn|Videoressurser]]
* [[Undervisningsopplegg om samfunnskunnskap for elever frem til 10.årstrinn|Undervisningsopplegg]]
* [[Tradisjonelle tekstressurser om samfunnskunnskap for elever frem til 10.årstrinn|Tradisjonelle tekstressurser]]
* [[Tester med spørsmål om samfunnskunnskap for elever frem til 10.årstrinn|Tester]]
* [[Eksempler på elevarbeid frem til 10.årstrinn|Eksempler på elevarbeid]]
* [[Bildesamlinger om samfunnskunnskap]]


[[Kategori:Lærebok i naturfag for elever på 10.årstrinn]]
[[Kategori:Lærebok i naturfag]]
[[Kategori:10.årstrinn]]
[[Kategori:Samfunnskunnskap]]</text>
      <sha1>ho57nmksaqfpyg003r892uf6y67076q</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Wikilæreboken i samfunnsfag/Geografi - relevante ressurssider</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5029</id>
    <revision>
      <id>42003</id>
      <parentid>23894</parentid>
      <timestamp>2021-01-29T16:25:19Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Geografi - relevante ressurssider]] til [[Wikilæreboken i samfunnsfag/Geografi - relevante ressurssider]]: tilhører boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1057" xml:space="preserve">&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#efefdf; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt; &lt;small&gt; Du er her: Wikilæreboken i [[Wikilæreboken i samfunnsfag | Samfunnsfag]] &gt; [[Geografi - relevante ressurssider | Relevante ressurssider]] &lt;/small&gt; &lt;/div&gt; &lt;/div&gt;

=== Relevante ressurssider===

* [http://www.mobbing.no/index.aspx/ Kjetil og Kjartan tips mot mobbing]
Her finner du mange ulike filmer og tips som passer til samtale rundt temaet mobbing. Dette er en side med filmer til både elever og foreldre samt aktiviteter mot mobbing. 

* [http://www.gruble.net/geografi/ Gruble.net] Her finner du mange ulike tester/quiz hvor du skal plassere land, hovedsteder og byer riktig. Mange av oppgavene kan du selv velge mellom vanskelighetsgrad lett eller vanskelig. Dette er en fin og visuell måte å lære seg ulike land og hovedsteder. Her kan du lære alt fra Norges fylkr, stater i USA og europas hovedsteder. En morsom måte å lære seg geografikunnskaper på!

[[Kategori:Relevante ressurssider]]</text>
      <sha1>p0cegewqdfkc85strkjgf34uefo9t5b</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Wikilæreboken i samfunnsfag/Historie - relevante ressurssider</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5030</id>
    <revision>
      <id>42013</id>
      <parentid>24388</parentid>
      <timestamp>2021-01-29T16:26:28Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Historie - relevante ressurssider]] til [[Wikilæreboken i samfunnsfag/Historie - relevante ressurssider]]: tilhører boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1103" xml:space="preserve">&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#efefdf; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt; &lt;small&gt; Du er her: Wikilæreboken i [[Wikilæreboken i samfunnsfag | Samfunnsfag]] &gt; [[Historie - relevante ressurssider | Relevante ressurssider]] &lt;/small&gt; &lt;/div&gt; &lt;/div&gt;

=== Relevante ressurssider===

* [http://www.stud.hiof.no/studentarbeid/06halm/ikt-praksisprosjekt/11/index.htm Vikingenes verden] Dette er en oversiktlig side som tar for seg litt av vikingenes verden. Siden er egnet for barnetrinnet. Det er lenker videre til relevant stoff. 
*[http://www.europas-historie.net/index.htm Europas historie] Ressursside om Europas historie i stikkordsform. Oversiktlig og omfangende for 7-10. klasse.
*[http://home.hib.no/mediesenter/asgard/mainpage.htm Norrøn mytologi] Stor ressurside om norrøn mytologi som passer utmerket for de yngre. Har og et fantastisk oppslagsverk for 1-4 klasse.
*[http://fuv.hivolda.no/prosjekt/frodelorentzen/ Slaget om Storbrittania] Innføring i Slaget om Storbrittania, for 7-10 klasse.
[[Kategori:Relevante ressurssider]]</text>
      <sha1>a4fa6qv1pvr5ti1nn1hit601jhgeh1v</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Wikilæreboken i samfunnsfag/Samfunnskunnskap - relevante ressurssider</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5031</id>
    <revision>
      <id>41995</id>
      <parentid>23986</parentid>
      <timestamp>2021-01-29T16:22:53Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Samfunnskunnskap - relevante ressurssider]] til [[Wikilæreboken i samfunnsfag/Samfunnskunnskap - relevante ressurssider]]: Tilhører boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="659" xml:space="preserve">&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#efefdf; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt; &lt;small&gt; Du er her: Wikilæreboken i [[Wikilæreboken i samfunnsfag | Samfunnsfag]] &gt; [[Samfunnskunnskap - relevante ressurssider | Relevante ressurssider]] &lt;/small&gt; &lt;/div&gt; &lt;/div&gt;

=== Relevante ressurssider===
* [http://www.kongehuset.no/barnesider/ Kongehusets Barnesider] Dette er en oversiktlig side som tar for seg kongehusets historie og hvordan det er på slottet i dag. Her kan man lese om medlemmene i kongefamilien, og hva de jobber med. Siden passer for barneskolen.


[[Kategori:Relevante ressurssider]]</text>
      <sha1>b2crrj9lfr9cthx3tamlebygv1m95my</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Wikilæreboken i samfunnsfag/Videoressurser om geografi for elever frem til 4.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5032</id>
    <revision>
      <id>42301</id>
      <parentid>39833</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T05:55:11Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Videoressurser om geografi for elever frem til 4.årstrinn]] til [[Wikilæreboken i samfunnsfag/Videoressurser om geografi for elever frem til 4.årstrinn]]: Wikilæreboken i samfunnsfag/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3081" xml:space="preserve">&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#efefdf; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt; &lt;small&gt; Du er her: Wikilæreboken i [[Wikilæreboken i samfunnsfag | Samfunnsfag]] &gt; [[Geografi for elever frem til 4.årstrinn]] &gt; [[Videoressurser om geografi for elever frem til 4.årstrinn]]&lt;/small&gt; &lt;/div&gt; &lt;/div&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;

== Mål for opplæringen == 

Mål for opplæringen er at eleven etter 4.årstrinn skal kunne

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfdfef; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt;
* 4.1 - setje namn på og plassere heimstaden, heimkommunen, heimfylket og landet sitt på teikningar, kartskisser eller modellar
* 4.2 - beskrive landskapsformer og geografiske nemningar ved å utforske landskapet nær skulen og heimen
* 4.3 - bruke bilete, film og andre kjelder for å fortelje om viktige landskap og landskapsformer i Noreg
* 4.4 - samle opplysningar frå globus, kart og digitale kjelder og bruke dei til å samtale om stader, folk og språk
* 4.5 - peike ut verdshav og verdsdelar og bruke sentrale geografiske omgrep
* 4.6 - peike ut og orientere seg etter himmelretningar og gjere greie for kvifor det er tidsskilnader
* 4.7 - samanlikne liv og virke i Noreg og i nokre andre land
* 4.8 - planleggje og presentere reiser til nære stader ved hjelp av kart og Internett
&lt;/div&gt;
&lt;/div&gt;

{| class=&quot;wikitable sortable&quot; border=&quot;1&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
|- valign=&quot;top&quot;
!''' Tema'''
!'''Handlingen'''
!''' Serie,tittel,Produsent'''
!''' Aktuell tidssekvens, total varighet'''
!''' Relevans for kompetansemål'''
|-
|-
| [http://www.nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/582496 Verdenstida]
| Denne filmen forklarer hvordan tiden i verden er bygd opp. Den forklarer alle problemene tiden medførte før man fikk klokken og kunne stille klokken i forskjellige verdensdeler etter hverandre, og ha en nullmeridian. 
| NRK skole, Verdenstida
| 4 min og 13 sek
| 4.6

|-
|[http://www.nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/644750 Indianere i USA]
| Denne filmen viser hvordan indianere lever i south dakota i USA. Selv i rike USA er det fattige folkegrupper. Videoen viser hvordan de fattige indianere lever i reservater i USA. Alkohol og narkotika har ødelagt mye av samfunnet de en gang hadde. Det er stor forskjell mellom deres liv, og vårt her i Norge. 
| NRK skole, Indianere i USA
| 5 min og 57 sek
| 4.7

|-
| [http://www.youtube.com/watch?v=zuhYtRLK2Mg Verdensdelene]
| Denne filmen viser oss de forskjellige verdensdelene, og tar for seg noen viktige fakta for hver verdensdel, blant annet hvilke dyr som finnes i de forskjellige verdensdelene. Den har et oversiktlig verdenskart som vi beveger oss rundt i. 
| Youtube, Laget av Åsmund Jensen, Elin Gustavsen og Jon Magnus Gravdal
| 5 min og 11 sek 
| 4.5
|-
|(Fyll inn tema her)
|(Fyll inn handling her)
|(Fyll inn serie,tittel,produsent her)
|(Fyll inn total varighet her) 
|(Fyll inn kompetansemål her)
|}


[[Kategori:Frem til 4.årstrinn]]
[[Kategori:Geografi]]
[[Kategori:Videoressurser]]</text>
      <sha1>2gniwtyr8k6s79l36bwaqljb1p114u7</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Praksisveilederen i skolen/Systemisk veiledning</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5033</id>
    <revision>
      <id>41802</id>
      <parentid>33153</parentid>
      <timestamp>2021-01-28T14:07:19Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Systemisk veiledning]] til [[Praksisveilederen i skolen/Systemisk veiledning]]: kap i bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="12790" xml:space="preserve">{{Pedagogisk veiledning}}

== Kjennetegn ==

Systemisk veiledning er en veiledningstilnærming som bevisstgjør veisøker hvordan mennesker påvirker og blir påvirket av sine omgivelser. Veiledningstilnærmingen bygger blant annet på ideer hentet fra [[w:Gregory Bateson|Gregory Bateson]] og [[:Wikipedia:Urie Bronfenbrenner|Urie Bronfenbrenner]]. Her blir mennesket beskrevet som en del av et sosialt system, og relasjonene mellom personer blir fremhevet som viktige (Skagen 2004:89-90). Dette perspektivet er også representert i norsk veiledningspedagogikk (Baltzersen 2008, Gjems 1995, Ulleberg 2004). De sentrale begrepene fra systemteorien er helhet, relasjoner og sirkularitet. 

[[Fil:Elevene_-_læreren.jpg‎‎|right|thumb|Eksempel på sirkularitet]]

Begrepet &quot;helhet&quot; viser til at alle fenomener henger sammen på en eller annen måte. Kommunikasjon mellom mennesker vil derfor alltid foregå som gjensidig påvirkning. I en utdanningsinstitusjon vil det for eksempel være relasjoner mellom veiledere, mellom ledelsen og veilederen og mellom veilederen og veisøkeren. Selv om ikke alle disse personene deltar direkte i veiledningen, vil de kunne påvirke hvordan veiledningen foregår (jmf. Bronfenbrenner). På et organisasjonsnivå vil det også eksistere relasjoner mellom ulike institusjoner som er involvert i veiledning. Når et problem skal løses, er det derfor ikke nødvendigvis nok å bare trekke inn de personene som er direkte involvert (Skagen 2004:90).

I daglig samvær er det gjerne et problem at vi i for stor grad tenker over våre handlinger i form av årsak-virkning. Dette kan bidra til at et saksforhold blir belyst på en altfor enkel måte (Skagen 2004:90). I systemisk veiledning liker man derfor ikke ”Hvorfor-spørsmål” fordi det impliserer at det finnes en bestemt årsak og en virkning. (”Hvorfor gjør du det?). En sirkulær årsaksforklaring vil heller alltid inkludere vårt eget bidrag i et samspill. [[w:Gregory Bateson|Gregory Bateson]] er opptatt av hvordan vi punktuerer et samspill. Når vi punktuerer, ”stopper” vi samspillsprosessen og tolker samspillet. Vi forsøker å si noe om årsakene til det som skjer mellom partene. ”Læreren kjefter fordi elevene bråker” kan like gjerne tolkes som ”Elevene bråker fordi læreren kjefter”. Begrepet punktuering viser derfor til at hendelser alltid kan forstås på andre måter. Hvis vi punktuerer samspillet annerledes, kan vi få en annen forståelse av samspillet (Carson og Birkeland 2009: 92-94).

== Spørsmålsteknikker i systemisk veiledning ==

Innenfor systemisk veiledning antar at man veisøker ikke klarer å komme ut av en fastlåst situasjon ved egen hjelp. Et virkemiddel for å stimulere endring er ved å bruke såkalte sirkulære spørsmål som er utviklet av Milanogruppen (Carson og Birkeland 2009: 102-103). Spørsmålene er delt inn i fire hovedgrupper og blir her illustrert ved hjelp av et eksempel:

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
En pedagogisk leder jobber på en avdeling med barn i alderen 1 ½-3år og to assistenter. Hun skriver følgende: ''Jeg har en ganske umoden assistent som heter Bente. Forleden dag sitter Bente og leker ball med tre barn på golvet. Per på 2 år kommer bort og drar i Bente. Hun reagerer ikke. Per fortsetter å dra i henne. Til slutt skyver hun ham vekk. Per begynner å gråte og løper ut i garderoben. Jeg ber Bente i en skarp tone gå etter Per og snakke med ham. Skulle jeg ha handlet på en annen måte? Var det etisk forsvarlig det jeg gjorde?'' (Carson og Birkeland 2009:105)
&lt;/div&gt;

=== Spørsmål som utforsker forskjeller === 

For det første har man spørsmål som utforsker forskjeller. Disse spørsmålene kan igjen deles inn i fire undergrupper:

==== Spørsmål som utforsker forskjeller på personplan ====

Disse spørsmålene bygger på en antakelse om at man alltid reagerer forskjellig i den aktuelle situasjonen. Man er opptatt av å få frem forskjellen på din måte å reagere på og de andres måte eller hvem som reagerte mest og minst i situasjonen. I forhold til caset over kan man stille spørsmål som: 
* Hvem var til stede? 
* Hvordan reagerte de andre barna på Bentes handling? 
* Hvordan reagerte du og den andre assistenten på Bentes handling? 
* Hvem reagerte på Bentes handling, du eller den andre assistenten?
Her er det snakk om synlige reaksjoner. Disse spørsmålene får fram forskjeller i reaksjoner hos de tilstedeværende personene. Dette kan bidra til økt forståelse av handlingen.

==== Spørsmål som utforsker forskjeller i relasjoner ==== 

Disse spørsmålene utforsker forskjeller i relasjoner mellom de sentrale personer. Man forsøker gjerne å få veisøker til å beskrive ulike relasjonene og forskjellene mellom relasjonene til ulike personer. I forhold til eksempelet over kan man sille spørsmål som:
* Hvordan er forholdet mellom Bente og Per?
* mellom Bente og de andre barna?
* mellom deg og Bente?
* mellom Bente og den andre assistenten? 
* Hvem står Bente nærmest? 
* Hva er forskjellen på din relasjon til Bente og den andre assistenten?

Disse spørsmålene synliggjør forskjeller i relasjoner. De bidrar til økt bevisstgjøring rundt de relasjonene Bente befinner seg i. Kan Bente oppleve allianser mellom pedagogiske leder og den andre assistenten?

==== Spørsmål som utforsker forskjeller i meninger, ideer, verdier og motiver ==== 

Disse spørsmålene fokuserer på hvordan man tror ulike personer tenker om situasjonen? Man ønsker å få frem forskjeller i hvordan man selv tenker i forhold til andre som har vært involvert i situasjonen. Eksempler på spørsmål kan være: 
* Hva tror du Bente tenkte da hun gjorde det hun gjorde? 
* Hva tror du den andre assistenten tenkte da hun så hva Bente gjorde? 
* Hva skiller din måte å takle en lignende situasjon på og Bentes måte? 
* Hvordan forklarte Bente det som skjedde?

Disse spørsmålene får frem tanker omkring forståelse av handlingen og forskjeller mellom de forskjellige personenes tanker. Her kommer det også fram forskjeller i verdisyn og syn på barn.

==== Spørsmål som utforsker forskjeller mellom nåtid og fremtid ==== 

Her ønsker man å få frem at personer alltid vil reagere noe ulikt i nye situasjoner. Man vil fokusere på om involverte personer har reagert på samme måte tidligere og eventuelt hvordan de har reagert annerledes. I forhold til eksempelet over vil et spørsmål kunne være: 

* Har Bente reagert på denne måten ovenfor per tidligere? Hvis ikke, hvordan har hun reagert før? 

Alle disse spørsmålene skal bidra til å få fram informasjon som kan gi veisøker et utvidet og mer komplekst bilde av sin virksomhet.

=== Effektspørsmål ===

Hensikten med effektspørsmål er å øke veisøkerens erkjennelse av den gjensidige påvirkningen mellom mennesker. Man ønsker å skape større bevissthet om andres reaksjoner og egne reaksjoner på andre andres atferd. I forhold til caset over vil et spørsmål kunne være: 
* Hvordan tror du Bente reagerte på din inngripen?.

Evnen til å ta en annens perspektiv er forutsetning for utvikling av evne til empati.

=== Triadiske spørsmål === 

Triadiske spørsmål bygger på effektspørsmålene, men her er hensikten å bli oppmerksom på hvordan en tredje part reagerer på samhandlingen. Eksempler på spørsmål kan være:
* Hvordan tror du barna reagerer på forholdet mellom deg og assistentene?
* Hvordan tror du Per, de andre barna og den andre assistenten reagerte på din inngripen?
Her får vi fram en tredje persons reaksjon på hendelsen. Både ved effektspørsmål og triadiske spørsmål får vi fram gjensidigheten i forholdet mellom de som jobber sammen. Veileder skal hjelpe veisøker til å kunne ta et ”utvendig perspektiv”, å bli i stand til å observere seg selv utenfra (Carson og Birkeland 2009: 105).

=== Hypotetiske spørsmål === 

Hypotetiske spørsmål er framtidsspørsmål som skal stimulere veisøker til å overveie alternative muligheter. Eksempler på spørsmål kan være:
* Hvordan vil det være for deg dersom Bente sluttet? 
* Dersom du skulle forandre noe ved ditt forhold til Bente, hva vil du gjøre da?
* Hva må til for at du og assistenten skal komme til enighet?
* Dersom dere skulle få til en endring, hvordan ville situasjonen se ut? 
* Hva hindrer deg fra å få til en slik endring? (Carson og Birkeland 2009: 105)

Disse spørsmålene, som er hypotetiske, stimulerer til å se handlingsalternativer og også bidra til bevisstgjøring rundt egne tanker dersom ”problemet” var borte.

Alle de ulike spørsmålene skal forsøke å få fram informasjon som kan utvide veisøkerens perspektiv. Spørsmål om forskjeller i reaksjoner, relasjoner, tenkemåter kan bidra til at veisøker tenker litt forskjellig om sin virksomhet (Carson og Birkeland 2009:105-110).

== Eksempel - Å se seg selv utenfra ==

Berit er styrer i en barnehage og leder en personalgruppe bestående av to assistenter, en støttepedagog og en spesialpedagog. Nedenfor blir det vist til to praksisfortellinger som hun har skrevet og som hun har fått systemisk veiledning på (hentet fra Carson og Birkeland 2009:107-110).

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
'''Før veiledningssamtalen'''&lt;br /&gt;
Jeg trenger hjelp til å finne ut av mitt forhold til støttepedagogen. Hun overtar hele ansvaret for barnegruppen. Til og med foreldrene overtar hun. Det er meg som er pedagogisk leder! Hun skal kun ha ansvar for et barn med spesielt behov. Helt konkret kan jeg si at på avdelingsmøter der begge assistentene og spesialpedagogen er til stede, kjemper vi nesten om hvem som skal bestemme. Jo mer jeg tar styringen, desto mer dominerende blir hun. Hun må jo nesten se at det er jeg som er pedagogisk leder. Jeg føler meg helt oppgitt.

'''Etter veiledningssamtalen''' &lt;br /&gt;
Nå er jeg kjempeglad! Jeg ser min egen rolle oppi dette og jeg var fanget i det. Da jeg fikk spørsmål om hvordan jeg trodde de andre reagerte på det som skjedde, ble jeg klar over at jeg så en allianse mellom støttepedagog og spesialpedagog. Jeg oppfattet denne alliansen som truende for meg som leder. Da styrer spurte om hvordan jeg trodde de to så på meg, gikk det likeledes opp for meg at jeg trodde de så på meg som en lite dyktig leder, og dermed må jeg også med smerte si at det er slik jeg ser på meg selv. Den har vært vanskelig å fordøye! Da styrer spurte om hvordan jeg ønsket at det skulle bli mellom meg og støttepedagog, tenkte jeg at det hadde jeg ikke tenkt på - jeg hadde vært mer opptatt av hvordan det ikke skulle være. Så her har jeg noe å arbeide videre med. Jeg skjønner nå at jeg må ta ansvar for min rolle som pedagogisk leder - og det vil jeg!
&lt;/div&gt;

Den første praksisfortellingen viser at Berit ser ut til å være fastlåst i et destruktivt samhandlingsmønster. Typisk er det at det er den andre som må forandre seg, og man ser ikke hvordan man selv kan bidra. I det andre notatet ser Berit tydeligere sin eget ansvar som pedagogisk leder.

I veiledningssamtalen forsøker styreren å bruke sirkulære spørsmål basert på systemisk veiledning som for eksempel: &quot;Hvordan tror du de andre ser på deg som pedagogisk leder?&quot;. Slik blir Berit mer bevisst sin egen rolle i samspillet. Hun tvinges til i større grad å bli sin egen observatør. Fremtidsspørsmålet &quot;Hvordan ønsker du at forholdet skal være?&quot; bevisstgjør henne på det hun ikke har tenkt på. Når man er fastlåst i et destruktivt kommunikasjonsmønster, glemmer man ofte å tenke konstruktivt og kreativt.

== Se også == 
Skandinaviske tenkere som baserer seg på systemteori:
* [[w:Tom Andersen|Tom Andersen]]
* [[w:Jaakko Seikkula|Jaakko Seikkula]]

Relevante begreper:
* [[w:Double bind-hypotesen|Double bind-hypotesen]]
* [[w:Metakommunikasjon|Metakommunikasjon]]
* [[w:Verbal metakommunikasjon|Verbal metakommunikasjon]]
* [[w:Reflekterende team|Reflekterende team]]

== Litteratur ==

* Baltzersen, Rolf K. (2008). ''Å samtale om samtalen''. Bergen: Fagbokforlaget.
* Carson, Nina og Åsta Birkeland (2009). ''Veiledning for førskolelærere''. Kristiansand: Høgskoleforlaget
* Gjems, Liv (1995) ''Veiledning i profesjonsgrupper.'' Oslo: Universitetsforlaget. [http://www.nb.no/utlevering/nb/5a03a1043b9611f720c60f501814c62f#&amp;struct=DIV132 Hele boken]
* Skagen, Kaare (2004) ''I veiledningens landskap.'' Kristiansand: Høgskoleforlaget.
* Ulleberg, Inger (2004). ''Kommunikasjon og veiledning : en innføring i Gregory Batesons kommunikasjonsteori - med historier fra veiledningspraksis''. Oslo: Universitetsforlaget.

[[Kategori:Pedagogisk veiledning]]</text>
      <sha1>a1znmthmblnf3prjtz8s9keeau9gb5f</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Wikilæreboken i samfunnsfag/Videoressurser om historie for elever frem til 4.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5034</id>
    <revision>
      <id>42293</id>
      <parentid>39347</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T05:54:06Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Videoressurser om historie for elever frem til 4.årstrinn]] til [[Wikilæreboken i samfunnsfag/Videoressurser om historie for elever frem til 4.årstrinn]]: Wikilæreboken i samfunnsfag/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="11425" xml:space="preserve">&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#efefdf; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt; &lt;small&gt; Du er her: Wikilæreboken i [[Wikilæreboken i samfunnsfag | Samfunnsfag]] &gt; [[Historie for elever frem til 4.årstrinn]] &gt; [[Videoressurser om historie for elever frem til 4.årstrinn]]&lt;/small&gt; &lt;/div&gt; &lt;/div&gt;
&lt;br /&gt;
== Mål for opplæringen == 
Mål for opplæringen er at eleven etter 4.årstrinn skal kunne

=== 4.1 - bruke omgrepa fortid, notid og framtid om seg sjølv og familien sin===

{| class=&quot;wikitable sortable&quot; border=&quot;1&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
|- valign=&quot;top&quot;
!''' Tema'''
!'''Handlingen'''
!''' Serie,tittel,Produsent'''
!''' Aktuell tidssekvens, total varighet'''
!''' Relevans for kompetansemål'''
|-
|-
|(Fyll inn tema her)
|(Fyll inn handling her)
|(Fyll inn serie,tittel,produsent her)
|(Fyll inn total varighet her) 
|(Fyll inn kompetansemål her)
|}
=== 4.2 - presentere historiske emne ved hjelp av skrift, teikningar, bilete, film, modellar og digitale verktøy===

{| class=&quot;wikitable sortable&quot; border=&quot;1&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
|- valign=&quot;top&quot;
!''' Tema'''
!'''Handlingen'''
!''' Serie,tittel,Produsent'''
!''' Aktuell tidssekvens, total varighet'''
!''' Relevans for kompetansemål'''
|-
|-
|(Fyll inn tema her)
|(Fyll inn handling her)
|(Fyll inn serie,tittel,produsent her)
|(Fyll inn total varighet her) 
|(Fyll inn kompetansemål her)
|}
=== 4.3 - skape forteljingar om menneske i fortida og snakke om skilnader og likskapar før og no===

{| class=&quot;wikitable sortable&quot; border=&quot;1&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
|- valign=&quot;top&quot;
!''' Tema'''
!'''Handlingen'''
!''' Serie,tittel,Produsent'''
!''' Aktuell tidssekvens, total varighet'''
!''' Relevans for kompetansemål'''
|-
|-
|(Fyll inn tema her)
|(Fyll inn handling her)
|(Fyll inn serie,tittel,produsent her)
|(Fyll inn total varighet her) 
|(Fyll inn kompetansemål her)
|}
=== 4.4 - utforske kjelder og bruke dei til å lage etterlikningar av gjenstandar frå fortida===

{| class=&quot;wikitable sortable&quot; border=&quot;1&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
|- valign=&quot;top&quot;
!''' Tema'''
!'''Handlingen'''
!''' Serie,tittel,Produsent'''
!''' Aktuell tidssekvens, total varighet'''
!''' Relevans for kompetansemål'''
|-
|-
|(Fyll inn tema her)
|(Fyll inn handling her)
|(Fyll inn serie,tittel,produsent her)
|(Fyll inn total varighet her) 
|(Fyll inn kompetansemål her)
|}
=== 4.5 - fortelje om sin eigen familie for ein til to menneskealdrar sidan, og om korleis levevis og levekår har endra seg===

{| class=&quot;wikitable sortable&quot; border=&quot;1&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
|- valign=&quot;top&quot;
!''' Tema'''
!'''Handlingen'''
!''' Serie,tittel,Produsent'''
!''' Aktuell tidssekvens, total varighet'''
!''' Relevans for kompetansemål'''
|-
|-
|(Fyll inn tema her)
|(Fyll inn handling her)
|(Fyll inn serie,tittel,produsent her)
|(Fyll inn total varighet her) 
|(Fyll inn kompetansemål her)
|}
=== 4.6 - kjenne att historiske spor i sitt eige lokalmiljø og undersøkje lokale samlingar og minnesmerke===

{| class=&quot;wikitable sortable&quot; border=&quot;1&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
|- valign=&quot;top&quot;
!''' Tema'''
!'''Handlingen'''
!''' Serie,tittel,Produsent'''
!''' Aktuell tidssekvens, total varighet'''
!''' Relevans for kompetansemål'''
|-
|-
|(Fyll inn tema her)
|(Fyll inn handling her)
|(Fyll inn serie,tittel,produsent her)
|(Fyll inn total varighet her) 
|(Fyll inn kompetansemål her)
|}
=== 4.7 - gje att mytar, segner og eventyr med historisk innhald===

{| class=&quot;wikitable sortable&quot; border=&quot;1&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
|- valign=&quot;top&quot;
!''' Tema'''
!'''Handlingen'''
!''' Serie,tittel,Produsent'''
!''' Aktuell tidssekvens, total varighet'''
!''' Relevans for kompetansemål'''
|-
|-
|(Fyll inn tema her)
|(Fyll inn handling her)
|(Fyll inn serie,tittel,produsent her)
|(Fyll inn total varighet her) 
|(Fyll inn kompetansemål her)
|}
=== 4.8 - beskrive korleis steinalderfolk levde som jegerar og samlarar, ved å fantasere rundt dei første menneska som kom til landet vårt etter istida===

{| class=&quot;wikitable sortable&quot; border=&quot;1&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
|- valign=&quot;top&quot;
!''' Tema'''
!'''Handlingen'''
!''' Serie,tittel,Produsent'''
!''' Aktuell tidssekvens, total varighet'''
!''' Relevans for kompetansemål'''
|-
|-
|Redskap fra steinalderen [http://nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/265249]
|Dette er en film som viser hva slags redskaper man brukte i steinalderen. Filmen kan brukes som en introduksjon til temaet om hva slags redskaper man brukte i steinalderen. Siden det er svensk fortellerstemme bør lærer forklare underveis.
|NRK
|01:07
| Denne filmen viser redskaper i steinalderen
|-
|Jaktmotiver i helleristninger [http://nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/281834]
|Dette er en film som viser jaktmotiver i helleristninger. Film viser hva dem jaktet på og spiste i steinalderen. Lærer bør stoppe filmen underveis og forklare mer om helleristningene vi ser.
|NRK
|02:09
| Denne filmen viser jaktmotiver i helleristninger.
|}

=== 4.9 - fortelje om samane, urfolket i Noreg, og om sentrale trekk ved kulturen og levekåra til samane fram til vikingtida===

{| class=&quot;wikitable sortable&quot; border=&quot;1&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
|- valign=&quot;top&quot;
!''' Tema'''
!'''Handlingen'''
!''' Serie,tittel,Produsent'''
!''' Aktuell tidssekvens, total varighet'''
!''' Relevans for kompetansemål'''
|-
| Film om samene – et moderne urfolk:
| [http://www.youtube.com/watch?v=ZaFGSOOH7Sg Et moderne urfolk-om historie og livstil]  
| Dette er en film som forteller om samenes historie og viser oss hvordan samene lever i dag. Den er laget av Kompetansesenter for urfolks rettigheter. Mange fine illustrasjoner og god informasjon. [[File:Sami clothing 1.JPG|thumb]]
| Youtube
| (4.23 min)
| 4.9
|-
| [http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/230549 Samiske spor]
| Her får vi kjennskap med en arkeolog som leter etter samiske spor fra fortiden. Vi får blant annet informasjon og se eksempler på jaktredskaper.
| NRK, Newton
| (fra 12.32 min-18.10 min)
| 4.9
|-
| [http://www.youtube.com/watch?v=i4KPmUdMamg&amp;feature=PlayList&amp;p=9F69464142476E2A&amp;index=11 Reinsdrift] 
| Gjennom denne filmen får vi se hvordan samene holder reinsdrift og hvor sentralt det er i den samiske kulturen.
| Youtube
| (4.29 min)
| 4.9
|-
| [http://www.youtube.com/watch?v=Qq3WEB_DTO8&amp;feature=related Joik 1][http://www.youtube.com/watch?v=CyA64m_p3PY&amp;feature=related Joik 2] 
| Samisk joik. To musikkvideoer av en kjent samisk artist: 
| Youtube
| (3.15 min) og (4.18 min)
| 4.9
|-
| [http://www1.nrk.no/nett-tv/indeks/158641 Samisk mat] 
| Intervju om samisk matlaging og hvilke råvarer de bruker.
| NRK
| (Klippet må stoppes etter 3.40 min)
| 4.9
|-
| |[http://www1.nrk.no/nett-tv/distrikt/nordnorge/verdi/36885 Samisk matkultur]
| I denne videoen lærer profesjonelle kokker samiske mattradisjoner under Samisk Uke i Tromsø. Denne videoen passer for elever opp til 7. trinn, da Mat og Helse inngår i timeplanen. 
| (Lengde: 02.12)
| 4.9
|-
|(Fyll inn tema her)
|(Fyll inn handling her)
|(Fyll inn serie,tittel,produsent her)
|(Fyll inn total varighet her) 
|(Fyll inn kompetansemål her)
|}

=== 4.10 - fortelje om korleis jordbruket forandra levemåten i Noreg og Norden og beskrive hovudtrekk ved bronsealderen og jernalderen===

{| class=&quot;wikitable sortable&quot; border=&quot;1&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
|- valign=&quot;top&quot;
!''' Tema'''
!'''Handlingen'''
!''' Serie,tittel,Produsent'''
!''' Aktuell tidssekvens, total varighet'''
!''' Relevans for kompetansemål'''
|-
| Digital fortelling om bronsealderen [http://www.youtube.com/watch?v=iZwx_UwUbCM&amp;feature=related klipp 1][http://www.youtube.com/watch?v=yl7kW0DVFqc&amp;feature=related klipp 2][http://www.youtube.com/watch?v=zvxlGvaG48U&amp;feature=related klipp 3]
| Disse tre filmene er digitale fortellinger laget av elever i en 5. klasse. Det kan være spennende for elevene å høre andre barn fortelle historier om bronsealderen! Elevene har laget de digitale fortellingene med egne tegninger som de har laget på skolen. De viser levemåten til menneskene i bronsealderen, blant annet klær, mat, kunst og boforhold.
| Youtube
| Klipp 1, 1.10, Klipp 2, 1.29, Klipp 3, 1min
| 4.10
|-
| Nyhetssending om utstilling [http://www1.nrk.no/nett-tv/distrikt/rogaland/verdi/74265  1][http://www1.nrk.no/nett-tv/indeks/144423 2]
| Disse to klippene er om en utstilling som har vært i Norge om bronsealderen, det er to nyhetssendinger fra NRK nett tv. Her viser de eksempler på kunst fra bronsealderen og forteller om bruksområdene. Disse kan være fine til å vise eksempler på kunst og hvilke metaller de brukte i bronsealderen:
| NRK
|(2 min) (1.41)
| 4.10
|-
| [http://www.youtube.com/watch?v=JIyaasQeGEg&amp;feature=related Solvognen] 
| [[File:Solvogn.jpg|thumb]]Dansk kortfilmproduksjon om Solvognen som er et kjent, godt bevart kunstverk fra bronsealderen 
| YouTube
| (2.21 min)
| 4.10
|-
| [http://www1.nrk.no/nett-tv/indeks/80852 Om helleristninger] 
| Nyhetssending fra NRK om helleristninger
| NRK
| (1 min)
|-
|(Fyll inn tema her)
|(Fyll inn handling her)
|(Fyll inn serie,tittel,produsent her)
|(Fyll inn total varighet her) 
|(Fyll inn kompetansemål her)
|}

=== 4.11 - forklare kvifor ein feirar 17. mai og 6. februar og fortelje om nasjonaldagane til andre land===
{| class=&quot;wikitable sortable&quot; border=&quot;1&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
|- valign=&quot;top&quot;
!''' Tema'''
!'''Handlingen'''
!''' Serie,tittel,Produsent'''
!''' Aktuell tidssekvens, total varighet'''
!''' Relevans for kompetansemål'''
|-
|[http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/109982 Frigjøringsdagen 1945 ]
|
| NRK, Filmavisen: 
| (5 min)
| 4.11
|-
| [http://www1.nrk.no/nett-tv/indeks/57473 Henrik Wergeland]
| Filmsnutt fra ''Barnas Supershow'' på NRK som handler om Henrik Wergeland. Veldig morsom og lærerik! Barna er selv skuespillere i fortellingen om Wergeland og hvorfor vi går i tog og har flagg på 17.mai.
| Barnas Supershow, NRK
| (4 min)
| 4.11
|-
| [http://www.youtube.com/watch?v=yh3O15E_c3s Maidagene 1945]
| Om maidagene 1945. Denne filmen om 17.mai gir en god forklaring på hvorfor dagen er en så viktig som den er.
| YouTube
| (8.10 min)
| 4.11
|-
| [http://www.youtube.com/watch?v=hhhStVKawbk Ja, vi elsker]
|
| YouTube
|
| 4.11
|-
| [http://www1.nrk.no/nett-tv/indeks/121477 Samisk nasjonaldag-feiring i Kautokeino]
|
| NRK
| (1.37 min)
| 4.11
|-
|[http://www1.nrk.no/nett-tv/indeks/121415 Nyhetssending om nasjonaldagen, på samisk ]
|
| NRK
| (1.38 min)
| 4.11
|-
|[http://www1.nrk.no/nett-tv/nyheter/spill/verdi/89937 Kronprins Haakon Magnus og Kronprinsesse Mette-Marit deltar på feiringen av den samiske nasjonaldagen] 
|
| NRK
| (40 sek)
| 4.11
|-
| [http://www1.nrk.no/nett-tv/distrikt/nordnorge/verdi/89969 Feiring i Tromsø] 
|
| NRK
| (50 sek)
| 4.11
|-
| [http://www1.nrk.no/nett-tv/nyheter/spill/verdi/17930 Om nasjonaldagen i Spania]
| Filmklipp som viser feiringen av nasjonaldagen i Spania. Her ser vi hvordan feiringen preges de militære styrkene, de kongelige deltar også i feiringen.
| NRK 
| (2.27 min)
| 4.11
|-
| [http://www1.nrk.no/nett-tv/distrikt/ostfold/verdi/91109 Om nasjonaldagen til Kosovo] 
| Feiring med sang og dans!
| NRK
| (2 min)
| 4.11
|-
| [http://www1.nrk.no/nett-tv/nyheter/spill/verdi/25602 Om nasjonaldagen i Finland]
| Viser nasjonaldagen i Finland, de militære maktene dominerer feiringen.
| NRK
| (50 sek)
| 4.11
|-
|(Fyll inn tema her)
|(Fyll inn handling her)
|(Fyll inn serie,tittel,produsent her)
|(Fyll inn total varighet her) 
|(Fyll inn kompetansemål her)
|}

[[Kategori:Frem til 4.årstrinn]]
[[Kategori:Historie]]
[[Kategori:Videoressurser]]</text>
      <sha1>59iihztc90wy5h0djl0vogban0qht1h</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Undervisningsopplegg om historie for elever frem til 4.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5035</id>
    <revision>
      <id>43792</id>
      <parentid>23369</parentid>
      <timestamp>2021-02-13T17:51:57Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>{{ukategorisert}}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="957" xml:space="preserve">&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#efefdf; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt; &lt;small&gt; Du er her: Wikilæreboken i [[Wikilæreboken i samfunnsfag | Samfunnsfag]] &gt; [[Historie for elever frem til 4.årstrinn]] &gt; [[Undervisningsopplegg om historie for elever frem til 4.årstrinn | Undervisningsopplegg]] &lt;/small&gt; &lt;/div&gt; &lt;/div&gt;

{{ukategorisert}}

=== Undervisningsopplegg===
* 4.11
Tegne det norskeflagget. Snakke om folkdrakter. Hvilken norsk folkedrakt har vi? Er det noen forskjeller på disse draktene? (Budnader) Samenes drakt. Lage en spennende og engasjerende power point med bilder av flagget, samenes flagg, forskjellige budnader, feiringer osv. Høre på nasjonalsangen og synge den. Forklare vanskelige ord i sangteksten. Hvem har skrevet nasjonalsangen? Snakke om forskjeller og likheter på feiring av nasjonaldagen i Norge i forhold til andre land.

* 4.6 [[Fredriksten festning]]</text>
      <sha1>9t2itryobw2ccbc3wbvyhxj1ti36brd</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Tradisjonelle tekstressurser om historie for elever frem til 4.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5036</id>
    <revision>
      <id>43770</id>
      <parentid>36236</parentid>
      <timestamp>2021-02-13T17:44:32Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>{{ukategorisert}}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2759" xml:space="preserve">
{{ukategorisert}}

===17. mai===
17. mai er Norges nasjonaldag. Denne dagen i 1814 underskrev medlemmene av Riksforsamlingen på Eidsvoll landets grunnlov. Forsamlingen valgte deretter, prins Christian Frederik, til Norges konge.

Norge ble selvstendig med egene lover og egen konge.

En regner at 17. mai ble innstiftet som nasjonaldag i 1836, året da Stortinget feiret 17. mai-fest for første gang.

17. mai er en flaggdag og offentlig høytidsdag med arbeidsfri i Norge. Barn og voksne har siden slutten av 1800-tallet feiret dagen mer enn det som er vanlig for mange andre lands nasjonaldagsmarkeringer, blant annet med barnetog.

Den norske feiringen er i dag sterkt preget av tradisjoner og markerer Norge som en selvstendig rettstat med demokratiske rettigheter for alle. Hovedarrangementene organiseres ofte av 17. mai-komiteer som oppnevnes i hver kommune.

Men, Norge har ikke alltid vært ett fritt og selvstendig land. Tyskland med Adolf Hitler som leder angep Norge i 1940. Og Norge var ikke lenger ett fritt land. Krigen varte frem til 1945.


===6. februar er samenes nasjonaldag===

Samenes nasjonaldag er 6. februar. Dagen omtales også av enkelte som &quot;Samefolkets dag&quot; og &quot;Samisk folkedag&quot;. Nasjonaldagen ble vedtatt av Samekonferansen i 1992 og er felles for alle samer i Norge, Finland, Sverige og Russland. Den ble feiret for første gang i 1993 samtidig som FNs internasjonale urbefolkningsår ble offisielt åpnet i Karasjok.

I Norge feires dagen med fest og aktiviteter for barn og unge som en sentral del av feiringen. I regi av skoler og barnehager gjennomføres gjerne samiske tema og prosjekt i dagene før nasjonaldagen, og på selve nasjonaldagen blir det stadig mer vanlig med høytidelig feiring og fest. Selve feiringen består gjerne i å pynte seg i samiske kofter, ulike former for kulturinnslag og et samlende måltid som ramme.

I offisielle sammenhenger markeres dagen gjerne gjennom heising av det samiske flagget, taler og synging av nasjonalsangen &quot;Sámi soga lávlla&quot;.

I Oslo er det tradisjon for at ordføreren inviterer samer i Oslo og Østlandsområdet til frokost på nasjonaldagen. Feiringen foregår ved at ordfører og gjester samles på Rådhustrappen kl. 09.00 6. februar, mens &quot;Sámi soga lávlla&quot; spilles fra Rådhusets klokkespill og det samiske flagget heises foran rådhuset. Deretter er det bespisning, sosial sammenkomst og høytidelig feiring av dagen i bankettsalen i Oslo rådhus.

Tradisjonell samisk mat er en svært viktig del av feiringen de fleste steder, ettersom samene har en sterk tradisjon for å samles sosialt omkring måltider. Ulike måltider basert på reinkjøtt er vanlig mange steder, mens andre steder vil tradisjonsmat basert på fisk eller annet kjøtt være like vanlig.</text>
      <sha1>020jvdn9zg0a63apv1dnq6s6fgt2ret</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/Wikilærebøker - Hvem jobber med hva</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5037</id>
    <revision>
      <id>42109</id>
      <parentid>24522</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T05:15:07Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Wikilærebøker - Hvem jobber med hva]] til [[IKT i utdanning/Wikilærebøker - Hvem jobber med hva]]: Tilhører prosjektet</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1279" xml:space="preserve">== Deloppgave 1 innenfor mappeoppgave 3 for studenter ved HiØ ==

Her kan dere skrive inn hvilken gruppe dere er (for eksempel med fornavn) og vise til hvilke videoressurser dere vil jobbe med å revidere. Det er fint om dere lenker dere til de sidene som dere konkret vil jobbe med å vurdere.

=== Gruppe 1: Christer, Line, Karoline og Silje. Vi vil vurderer filmer fra historie 4. årstrinn og naturfagemnet verdensrommet. ===

=== Gruppe 2 ===
'''Simen, Nina, Anne, Tommy og Nelly'''
*Vi vil vurdere videoressurser i fagene naturfag, kroppsøving, samfunnsfag og matematikk.

=== Gruppe 3===
'''Kristin, Bodil og Kari
*Vi vil vurdere videoressurser i RLE (Kristendom etter 7. trinn og Islam etter 7. trinn) og naturfag (verdensrommet og mangfold i naturen).


=== Gruppe Rød/Råkollen Skole Fredrikstad===
'''Harald, Trude og Jon Fredrik
*Vi vil vurdere videoressurser i Naturfag Verdensrommet - Solsystemet vårt 4 årstrinn, Mangfold i naturen 4 og7. årstrinn  Kropp og helse 7.årstrinn, Fenomener og stoffer for elever frem til 7.trinn, samt norsk for mellomtrinnet.

=== Gruppe Rød/Torp/Begby===
'''Anita, Geir, Tore og Espen
*Vi vil vurdere videoressurser i naturfag etter trinn 7 og 10, RLE etter 4. trinn, samfunnsfag etter trinn 7 og kroppsøving etter trinn 10.</text>
      <sha1>qyguat1yp25sfhky4o0ty617vwrdnf2</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Wikilæreboken i samfunnsfag/Bildesamlinger om geografi</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5038</id>
    <revision>
      <id>42538</id>
      <parentid>24401</parentid>
      <timestamp>2021-01-31T07:15:30Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Bildesamlinger om geografi]] til [[Wikilæreboken i samfunnsfag/Bildesamlinger om geografi]]: Bokside</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="927" xml:space="preserve">&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#efefdf; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt; &lt;small&gt; Du er her: Wikilæreboken i [[Wikilæreboken i samfunnsfag | Samfunnsfag]] &gt; [[Bildesamlinger om geografi]] &lt;/small&gt; &lt;/div&gt; &lt;/div&gt;
&lt;br /&gt;

* [[Lokalhistorie i Moss]]
* [[Fredriksten festning]]
* [[Trondheim]]
* [[Bergen]]

==7.5 Kompetansemål i geografi etter 7. årstrinn: fortelje om regnskog, grasslette, ørken og andre landskapstypar og forklare korleis menneske gjer seg nytte av dei==
&lt;gallery&gt;
File:Amazonia-vegetacao01.jpg
File:River in the Amazon rainforest.jpg
File:Amazon.A2002182.1405.1km.jpg
File:Amazonie jt01.png
File:Costa rica santa elena skywalk.jpg
File:Cloud forest Ecuador.jpg
File:Canopy Walk View.jpg
File:Canopy Walk.jpg
File:View from Bukit Terisek.jpg
File:Rain forest.jpg
File:MossesHohRainForest 7306.jpg
File:Hoh rain forest trees.jpg
&lt;gallery/&gt;</text>
      <sha1>ae3ct40ykl9cixotv3nhezq1c848w0r</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Wikilæreboken i samfunnsfag/Lokalhistorie i Moss</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5039</id>
    <revision>
      <id>42540</id>
      <parentid>37627</parentid>
      <timestamp>2021-01-31T07:15:58Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Lokalhistorie i Moss]] til [[Wikilæreboken i samfunnsfag/Lokalhistorie i Moss]]: Bokside</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2778" xml:space="preserve">&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#efefdf; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt; &lt;small&gt; Du er her: Wikilæreboken i [[Wikilæreboken i samfunnsfag | Samfunnsfag]] &gt; [[Bildesamlinger om geografi]] &gt; [[Lokalhistorie i Moss]] &lt;/small&gt; &lt;/div&gt; &lt;/div&gt;
&lt;br /&gt;

== Lokalhistorie i Moss ==

Dette er ment som en ressurs for lærere og eventuelt elever som skal ha eller skrive noe om lokalhistorien i Moss. Det er vanskelig å finne bilder av kjente og gamle bygninger fra Moss på nett, og de som ble funnet var ikke lov å kopiere uten tillatelse. Derfor så vi behovet for å lage en side med bilder som kan brukes i skolen.


Det finnes mange kjente og gamle bygninger i Moss kommune og ofte får elever i oppgave å skrive om disse bygningene. Når for eksempel elever får beskjed om å velge seg en bygning de har lyst til å skrive litt om er det fint om læreren har tilgang til å vise bilder av bygningene på forhånd. Da kan elevene selv få et inntrykk av det de skal skrive om. Eller så kan bildene brukes i andre sammenhenger i og utenfor skolen. 


Derfor ligger det her bilder av noen kjente og gamle bygninger i Moss, på en og samme side. Disse bildene kan brukes av alle, uten at dere trenger å spørre om tillatelse. 


[[Fil:Torvgaarden.JPG ‎|thumb|left|Torvgården]][[Fil:Bankgården, Kongensgate 15, Moss, Norway.jpg‎ |thumb|centre|Torvet]][[Fil:Huitfeldtgården, Skoggata 2, Moss, bilde 2.jpg‎ |thumb|right|Torvet]][[Fil:Huitfeldtgården, Skoggata 2, Moss, bilde 1.jpg ‎|thumb|left|Torvet]][[Fil:Torderød gaar.JPG ‎|thumb|centre|Torderødgård]][[Fil:Torderød gaar 3.JPG ‎|thumb|right|Torderødgård]][[Fil:Torderød gaar 2.JPG ‎|thumb|left|Torderødgård]][[Fil:Roed gaar.JPG ‎|thumb|centre|Roedgård]][[Fil:Refsnes gods.JPG ‎|thumb|right|Refsnes Gods]][[Fil:Refsnes Gods 2.JPG ‎|thumb|left|Refsnes Gods]][[Fil:Møllebyen.JPG ‎|thumb|centre|Møllebyen]][[Fil:Møllebyen 2.JPG ‎|thumb|right|Møllebyen]][[Fil:Konvensjonsgaardenn.JPG ‎‎|thumb|left|Konvensjonsgården]][[Fil:Moss by- og industrimuseum, Møllebyen, Moss.jpg ‎|thumb|centre|Industrimuseet]][[Fil:Gudegaarden.JPG ‎|thumb|right|Gudegården]][[Fil:Gerner.JPG ‎‎|thumb|left|Gerner]][[Fil:Gerner 2.JPG ‎|thumb|centre|Gerner]][[Fil:Moss bibliotek, Møllebyen, Moss.jpg ‎|thumb|right|Biblioteket]][[Fil:Moss Finbakeri, Wulfsbergs gate 12 ved Prins Christian Augusts plass, Moss.jpg ‎|thumb|left|Finbakeri]][[Fil:Moss Finbakeri, Wulfsbergs gate 12 ved Prins Christian Augusts plass, Moss,2.jpg ‎|thumb|centre|Finbakeri]][[Fil:Galleri Brandstrup.JPG ‎|thumb|right|Brandstrup]][[Fil:Henrik I Larssen, Skoggata 2, Moss, Norway, sidebygning til Huitfeldtgården.jpg ‎|thumb|left|Petit Paris]]</text>
      <sha1>mgusv5rtkcjk0a0cje2jmd6tnxfixvm</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Wikilæreboken i samfunnsfag/Fredriksten festning</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5040</id>
    <revision>
      <id>42542</id>
      <parentid>37653</parentid>
      <timestamp>2021-01-31T07:16:13Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Fredriksten festning]] til [[Wikilæreboken i samfunnsfag/Fredriksten festning]]: Flytt</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="5308" xml:space="preserve">&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#efefdf; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt; &lt;small&gt; Du er her: Wikilæreboken i [[Wikilæreboken i samfunnsfag | Samfunnsfag]] &gt; [[Bildesamlinger om historie]] &gt; [[Fredriksten festning]]&lt;/small&gt; &lt;/div&gt; &lt;/div&gt;
&lt;br /&gt;
=Fredriksten festning=

Dette er ment som en ressurs for lærere/elever som vil kikke litt nærmere på det historiske forsvarsverket Fredriksten festning som ligger i Halden kommune. Som kjent er Fredriksten festning veldig viktig i forbindelse med norsk krigshistorie.  
Det står også i samfunnsfag i kunnskapsløftet etter 4. årstrinn at elevene skal kjenne igjen historiske spor i sitt eget lokalmiljø, og undersøke lokale samlinger og minnesmerker. For elever som bor i Østfold fylke vil dette være svært aktuelt. Ofte er interessen for det som er nært veldig stor, og det gir stor motivasjon i forhold til skolearbeid. 


'''Bruk i skolen'''

Hvordan man ønsker å legge fram dette som et undervisningsopplegg, er opp til hver enkelt lærer å avgjøre. Det kan være lurt å avlegge Fredriksten festning et besøk. Der kan man blant annet få en guidet tur som er å anbefale. Bildene vil da være en motivasjonsfaktor før dette besøket. Hvis et besøk på festningen ikke lar seg gjøre, er bildene i seg selv veldig nyttige. Da kan de likevel få et innblikk i hvordan det ser ut der. Det er også klart at når man har så små elever som 4.klassinger, så blir det noen ganger litt vanskelig å foreta en tur. Dette kommer selvfølgelig an på klassen og hvilke ressurser de har til disposisjon.   


Vi har valgt å legge ut bilder fra de mest sentrale stedene i festningen, blant annet av klokketårnet hvor det også er tilknyttet et sagn. Det sies at den hvite dame går igjen der i sene nattetimer og leter etter sin bortkomne soldatkjæreste. Dette kan være spennende for elevene å høre om. I den forbindelse blir det stadig arrangert overnattinger på festningen. Dette er mest aktuelt på sommerhalvåret.


Ved en kort introduksjon i klasserommet hvor elevene får se bilder av festningen, kan de selv dramatisere eller tegne noen av hendelsene som fant sted på festningen. Dramatisering kan være noe vanskelig å få til med 4.klassinger. Tegning derimot kan bidra til at elevene tenker selv og er litt kreative. De blir motiverte ved at de lar fantasien få utspring.  
Det at man ser bilder og ikke bare hører om hendelsene og hvordan det ser ut, gjør at man husker ting mye bedre. Barn er også veldig glad i bilder. Man kan da lage en enkel fortelling hvor man bruker disse bildene i klasserommet. Man kan for eksempel slukke lyset i klasserommet, og lese en fortelling mens bildene går i bakgrunnen på storskjerm. Dette skaper en god visuell opplevelse. Det er viktig at barn ser bilder mens de hører det som skjer. 


Selve historien om festningen kan man finne i ulike bøker på biblioteket. Her er det mye stoff å hente. Det er derfor viktig at man plukker ut det som kan være mest relevant for elevenes nivå. Man finner alt fra tørre fakta til interessante fortellinger og også spennende myter som er forbundet til festningen.  

   
Fredriksten festning har i de siste årene også blitt mer populær etter programmet ”Allsang på grensen”. Det har vekket interessen hos det norske folk. For elever i lokalmiljøet fører nok dette til en stolthet over byens minnemerke.

[[Fil:Festning_Kanon.JPG |thumb|left|Kanon]][[Fil:Brannvindu.JPG |thumb|right|Brannvindu]][[Fil:brooverfestning.JPG |thumb|centre|Bro]] [[Fil:Fredriksten festning, Hovedvakten og Øvre magasin.jpg |thumb|left|Brostein]][[Fil:Dorfest.JPG |thumb|right|Dør]][[Fil:Fange.JPG |thumb|centre|Fangehull]][[Fil:Fangehull.JPG |thumb|left|Fangehullet]][[Fil:Flagg.JPG |thumb|right|Utsikt]][[Fil:Gamlekanoner.JPG |thumb|centre|Gamle kanoner]][[Fil:Gangen.JPG |thumb|left|Porter]][[Fil:Kanona.JPG |thumb|right|Kanon]][[Fil:Kule, minnesmerke over Karl XII på Fredriksten festning 2.jpg |thumb|centre|Karl XII kule]][[Fil:Fredriksten festning, klokketårnet.jpg |thumb|left|Klokketårnet]][[Fil:Fredriksten festning klokketårnet.jpg |thumb|right|Klokketårn]][[Fil:Fredriksten festning, Klokketårnet.jpg |thumb|centre|Klokketårn i festningen]][[Fil:Kule, minnesmerke over Karl XII på Fredriksten festning 1.jpg |thumb|left|Kule]][[Fil:merke.JPG |thumb|right|Minnesmerke]][[Fil:museumfest.JPG |thumb|centre|Museum]][[Fil:nykanon.JPG |thumb|left|Svart kanon]][[Fil:Fredriksten festning, inngangspartiet til Lille kruttårn.jpg |thumb|right|Porter]][[Fil:skilt.JPG |thumb|centre|Skilt]][[Fil:takane.JPG |thumb|left|Mange fangehull]][[Fil:trapp.JPG |thumb|right|Trapper opp til klokketårnet]][[Fil:Fredriksten festning, Hovedvakten.jpg |thumb|centre|Vaktboligen]][[Fil:vapen.JPG |thumb|left|En type kanon]][[Fil:Fredriksten festning, utsikt mot Materialgården.jpg |thumb|right|Utsikt mot en annen varde]][[Fil:Fredriksten festning, Gamle kommandantbolig, Øvre magasin, Østre kurtineport, Hovedvakten og Losjementsbygningen.jpg |thumb|centre|Bygg i festningen]][[Fil:gapestokka.JPG |thumb|left|Gapestokk]][[Fil:hvitedame.JPG |thumb|right|Den hvite dame]][[Fil:kroa.JPG |thumb|centre|Festningskroa]]


[[Kategori:Bildesamling]]
[[Kategori:Bildesamling i samfunnsfag]]</text>
      <sha1>cfscgm4ycldk1u4rx0jrsg3j3xtbwbj</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Wikilæreboken i samfunnsfag/Bildesamlinger om historie</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5041</id>
    <revision>
      <id>42550</id>
      <parentid>23378</parentid>
      <timestamp>2021-01-31T07:18:34Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Bildesamlinger om historie]] til [[Wikilæreboken i samfunnsfag/Bildesamlinger om historie]]: Bokside</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="354" xml:space="preserve">&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#efefdf; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt; &lt;small&gt; Du er her: Wikilæreboken i [[Wikilæreboken i samfunnsfag | Samfunnsfag]] &gt; [[Bildesamlinger om historie]] &lt;/small&gt; &lt;/div&gt; &lt;/div&gt;
&lt;br /&gt;

* [[Lokalhistorie i Moss]]
* [[Fredriksten festning]]
* [[Oslo]]</text>
      <sha1>0nh3ruvkwfkulzlbmrg941bq5gwamoc</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Artsobservasjoner 2.0/Artsobservasjoner</title>
    <ns>1</ns>
    <id>5042</id>
    <revision>
      <id>41230</id>
      <parentid>23380</parentid>
      <timestamp>2021-01-25T13:53:48Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Diskusjon:Artsobservasjoner]] til [[Diskusjon:Artsobservasjoner 2.0/Artsobservasjoner]]: Underside av annen bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="363" xml:space="preserve">Det er oppstått en feil jeg ikke forstår:
Hvis jeg klikker på «Virveldyr» kommer sida fint opp, men en av de andre linkene f eks Vekster, da forsvinner formateringen. Er det CSS som mangler? Kan noen hjelpe meg? Dette har ikke hendt før.
Jeg bruker Opera 11.01 [[Bruker:Magnefl|Magnefl]] ([[Brukerdiskusjon:Magnefl|diskusjon]]) 12. mar 2011 kl. 22:22 (CET)</text>
      <sha1>jlgty616ag8060ea5wb8ovysqawvb4m</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Oslo</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5043</id>
    <revision>
      <id>43708</id>
      <parentid>27829</parentid>
      <timestamp>2021-02-12T22:38:02Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>{{ukategorisert}}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="499" xml:space="preserve">&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#efefdf; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt; &lt;small&gt; Du er her: Wikilæreboken i [[Wikilæreboken i samfunnsfag | Samfunnsfag]] &gt; [[Bildesamlinger om historie]] &gt; [[Oslo]]&lt;/small&gt; &lt;/div&gt; &lt;/div&gt;
&lt;br /&gt;

{{ukategorisert}}

Dette galleriet inneholder historiske Oslo-bygninger

&lt;gallery&gt;
Fil:OSLO-NO-02 05 ubt.jpeg | Akershus festning
Fil:Oslo Ladegård, Bispegata - 20050528.jpg | Ladegården
&lt;/gallery&gt;</text>
      <sha1>fxg1ea3z9jjecq9dw64wfsbywhev7qa</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Naturfag/Bildesamlinger om kropp og helse</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5044</id>
    <revision>
      <id>45235</id>
      <parentid>42133</parentid>
      <timestamp>2022-07-24T14:05:06Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Magog the Ogre</username>
        <id>5056</id>
      </contributor>
      <comment>Romanian -&gt; Norwegian diagram</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2355" xml:space="preserve">{{Wikilærebok i naturfag}}

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt; 
Kompetansemål kunnskapsløftet etter andre trinn. Naturfag, kropp og helse:
*sette navn på og beskrive funksjonen til noen ytre og indre deler av menneskekroppen
*beskrive og samtale om sansene og bruke dem bevisst ved aktiviteter ute og inne
&lt;/div&gt;

== Bildesamling av deler i menneskekroppen ==

&lt;gallery&gt;
File:Skeleton2.jpg | Skjelettet
File:Heart frontally PDA.jpg | Hjertet
File:Lung (PSF).png | Lunger
File:Intestine.gif | Tarmer
File:Human-nose.jpg | Nesen
File:Lateral orbit nerves.jpg | Øyet
File:Mouth.jpg | Munnen
File:Weddingring-JH.jpg | Hånden
File:Anatomy Abdomen Tiesworks.jpg | Magen
File:Human Hepar.jpg | Lever
File:Leg muscles (2).png | Muskler i leggen
File:Cerebral_lobes.png | Hjerne
File:Skin.png | Hud
File:Gray1223.png | Magen
File:Tidens_naturl%C3%A6re_fig40.png | Øret
File:Liver.png | Lever
File:Intestine.png | Tarmen
File:Lammnieren.jpg | Nyre
File:Heart-and-lungs.jpg | Lungene
File:Anatomy_Heart_English_Tiesworks.jpg | Hjerte
File:Eye_scheme_mulitlingual.svg | øye
File:Human Female Backs.png | Rygg
File:1GZX Haemoglobin.png | Blod
File:Foot bones.jpg | Bein
File:Knee 1300279.JPG | Kne
File:Arm muscles front superficial.png | Arm
File:Anatomia-crani-pere-el-gran.jpg | Hode
File:Anatomy of the Human Ear no.svg | Øre
File:Tonsils diagram.jpg | Munn
File:Illu01 head neck.jpg | Nakke
File:Throat with Tonsils 0012J.jpeg | Hals
&lt;/gallery&gt;

== Bildesamling av synsbedrag ==

&lt;gallery&gt;
File:MooneyFace.png| Synsbedrag 1
File:Wundt illusion.svg| Synsbedrag 2
File:Zollner illusion.svg| Synsbedrag 3
File:Delboeuf illusion.svg| Synsbedrag 4
File:Ponzo illusion.gif| Synsbedrag 5
File:Müller-Lyer illusion.svg| Synsbedrag 6
File:Circles of illusion.jpg| Synsbedrag 7
File:Duck-Rabbit illusion.jpg| Synsbedrag 8
File:Ebbinghaus Illusion.svg| Synsbedrag 9
File:Facevase.JPG| Synsbedrag 10
&lt;/gallery&gt;

== 3D-verktøy ==

* Nå kan du selv navigere inne i kroppen med [http://www.zygotebody.com/ Google Body Browser].

[[Kategori:Bildesamling]]
[[Kategori:Bildesamling i naturfag]]
[[Kategori:Sette navn på og beskrive funksjonen til noen ytre og indre deler av menneskekroppen]]
[[Kategori:Beskrive og samtale om sansene og bruke dem bevisst ved aktiviteter ute og inne]]</text>
      <sha1>bfvvtv9d543q7giu68vbw6ya4zyoc97</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Naturfag/Videoressurser om verdensrommet for elever frem til 10.årstrinn</title>
    <ns>1</ns>
    <id>5045</id>
    <revision>
      <id>42179</id>
      <parentid>24779</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T05:27:27Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Diskusjon:Videoressurser om verdensrommet for elever frem til 10.årstrinn]] til [[Diskusjon:Naturfag/Videoressurser om verdensrommet for elever frem til 10.årstrinn]]: Naturfag/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="6842" xml:space="preserve">== Vurdering av videoer ==
[http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/222069/ Månelanding] Jeg vil nå vurdere denne filmen som også ligger under 2. årstrinn og verdensrommet. Videoressursen lå ute på denne siden: [http://no.wikibooks.org/wiki/Videoressurser_om_verdensrommet_for_elever_frem_til_2.%C3%A5rstrinn] men jeg har flyttet den til denne siden: [http://no.wikibooks.org/wiki/Videoressurser_om_verdensrommet_for_elever_frem_til_10.%C3%A5rstrinn#10.3_-_Presentere_hovedtrekk_i_romfartens_historie_og_samtale_om_forskning_som_kartlegger_muligheter_for_liv_p.C3.A5_andre_planeter Månelanding] 
Jeg synes dette var en god film som tar godt for seg hvordan man landet på månen i 1969, og hva man ønsket å finne ut med månelandingen. Filmen har gode animasjoner i starten som fanger elevene, i tillegg til en artig musikk. Filmen hadde også nedtelling på starten som skaper spenning og forventning, og i tillegg får man en følelse av å være på selve romoppskytningen når man hører nedtellingen. Fortelleren i videoen er en ung romfartstudent som har på seg en astronautuniform. Dette gjør filmen mer interessant. Hun forklarer ved å bruke enkle ord, og gjør det hele litt morsomt. Vi hører også en romekspert forklare hvordan månelandingen ble planlagt, hva som ble gjort på månen, og hvorfor vi har fått månen. Jeg synes videoen er god, men ser ikke helt at den passer inn i noen av kunnskapsmålene på 2. trinn. Jeg synes derimot den passer veldig godt på tiende trinn, og flytter den dermed dit.  

''Vurdering av filmer:''

'''10.1: Visualisering av Big Bang-teorien''' 
Videoen er nok kun mulig å benytte som støtte til undervisningen etter at elevene har samtalt om teorier og sett andre visualiseringer først. Videoen er uten lyd og annen guiding, og vil kunne virke som en fin visualisering etter at man har lagd sine egne “bilder” og forestilling om temaet. 

'''10.3: Den første romreisen til månen''' 
Videoen er en kortfattet og fin historie om den første vellykkede månelandingen in 1969. Historiske bilder som alle elever bør ha et forhold til. Det verserer mange konspirasjonsteorier om at det hele var en stor bløff fra amerikanernes side, og kan være kilde til diskusjon om mange temaer i skolen, i fagene samfunnsfag, naturfag, RLE osv…. Viktige bilder i alle sammenhenger.

== Vurdering av månelandingsfilmen == 

* 10.trinn - Verdensrommet [http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/222069/ Den første månelandingen]
Tabell: Grei og informativ. 	
* Egnethet
* '''Positivt:''' Autentiske bilder fra den første månelandingen. Stemmene i videoen er rolig og tydelig, gode forklaringer og flotte bilder. Forklarer veldig godt hvordan man kan bruke månens ressurser. Forklarer månens opprinnelse.
* '''Negativt:''' vanskelig å finne noe negativt med denne videoressursen.
* '''Konklusjon:''' Passer bra til å bruke i skolen, og kan godt brukes på yngre trinn. God og informativ video ressurs.

==Vurdering av film==

10.trinn -Verdensrommet
[http://www.youtube.com/watch?v=S0cORdIYTKY&amp;feature=related The Big Bang]
*'''Tabell:''' Det burde stått i tabellen at det ikke er en informativ video, ingen stemme som informerer. Kun musikk og gode visuelle bilder.  Mangler  rubrikken: relevans for kompetansemål. 
'''Egnethet''':
*'''Positivt:''' En spektakulær intro. Fin musikk til videoen og meget flotte profesjonelle animasjoner. 
*'''Negativt:''' Den viser jo ikke det store Big Bang og det er uteblivelse av fakta informasjon. 
*'''Konklusjon''': Flott visuell presentasjon av universet. Egner seg på 10.trinn.

== Vurdering av videoressurser under kompetansemål 10.4 ==
[http://www.youtube.com/watch?v=DuiQvPLWziQ Årstider]
En kortfattet, men samtidig informativ film om hvorfor vi har årstider. Selv om filmen har engelsk tale, er den lett forståelig med gode animasjoner, og kan også brukes i de lavere trinnene på ungdomsskolen. Vi har redigert inn varigheten til 2:08 minutter.

[http://www.youtube.com/watch?v=WCRLadXumLw&amp;feature=related Sol- og måneformørkelse]
Dette er en film uten tale, så her må læreren være godt forberedt slik at han kan gi en god forklaring til det som skjer. Filmen har gode animasjoner, og viser godt visuelt hvorfor vi har sol- og måneformørkelse. Vi har redigert inn varigheten til 1:03 minutter.

[http://www.youtube.com/watch?v=0vXWXqGmPCk&amp;feature=related Månefaser]
En film med fine animasjoner, men med engelsk tale. Ville brukt filmen som en repetisjon, ikke som en innføring i temaet, da filmen inneholder flere vanskelige ord.

== Vurdering av videoressurser under kompetansemål 10.2 ==

[http://www.nrk.no/nett-tv/indeks/156266/ Om satellitter] Denne filmen vil nok passe bedre på 5.-7.trinn da den er litt for barnslig for ungdomsskolen. Det er en artig film med mye informasjon om hvordan man lager satellitter. 

[http://www.nrk.no/nett-tv/indeks/156260/ Om teleskopet] En artig og informativ film om hva man kan se med teleskop. De som snakker bruker et enkelt språk, noe som nok gjør at denne filmen blir litt for barnslig for 10.trinn, men vil passe ypperlig for barneskoletrinnene.


==Begrunnelse til filmer som er lagt ut==
*'''[http://www.youtube.com/watch?v=mcBV-cXVWFw%20 Utrolige bilder tatt av Hubbel-teleskopet]''' : Denne filmen viser godt hvor langt vi er kommet i utforskingen av universet. Den viser også hvor viktig Hubble-satellitten er i forskningen i verdensrommet. Selv om filmen er på engelsk vil den gi elevene mye, da språket ikke er for vanskelig og stoffet blir lagt frem på en tydelig måte. Filmen skaper engasjement og undring til hva som finnes ute i universet. 
*'''[http://www.youtube.com/watch?v=DuiQvPLWziQ%20 Årstider]''' : Filmen forteller godt årsaken til at vi har årstider. Filmen er på engelsk, men språket er lett forståelig.  
*'''[http://www.youtube.com/watch?v=0vXWXqGmPCk&amp;feature=related%20 Månefaser]''' : Denne filmen gir en god forklaring på hvordan månefasene fungerer. Filmen er på engelsk, men er lett forståelig. 
*'''[http://www.youtube.com/watch?v=QDqskltCixA&amp;feature=fvwrel%20 Kontinenter i bevegelse]''' : Filmen fører teorier og hvordan kontinentenes plassering i dag har oppstått. Filmen er produsert at National geographic. Filmen er på engelsk, men språket er lett forståelig. 
*'''[http://www.youtube.com/watch?v=WCRLadXumLw&amp;feature=related%20 Sol- og måneformørkelse]''': Filmen viser eksempel på hvordan sol- og måneformørkelse oppstår. Filmen er uten tale, men er en god visuell forklaring. Det betyr at man som lærer må lese seg opp på tema for å gi elevene en god forklaring til filmsnutten.


=== Alternativer til kontinentaldriftteorien? === 

Er det interessant med å disktuere alternative teorier til kontinentaldriftteorien? Se for eksempel her:
http://no.wikibooks.org/wiki/Diskusjon:Naturfag_for_ungdomstrinnet</text>
      <sha1>lng35ne3tgcc403jj8veul7sxiepfqx</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Naturfag/Videoressurser om verdensrommet for elever frem til 4.årstrinn</title>
    <ns>1</ns>
    <id>5046</id>
    <revision>
      <id>42155</id>
      <parentid>28685</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T05:23:33Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Diskusjon:Videoressurser om verdensrommet for elever frem til 4.årstrinn]] til [[Diskusjon:Naturfag/Videoressurser om verdensrommet for elever frem til 4.årstrinn]]: Naturfag/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="0" />
      <sha1>phoiac9h4m842xq45sp7s6u21eteeq1</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Naturfag/Videoressurser om kropp og helse for elever frem til 2.årstrinn</title>
    <ns>1</ns>
    <id>5047</id>
    <revision>
      <id>42137</id>
      <parentid>28953</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T05:20:10Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Diskusjon:Videoressurser om kropp og helse for elever frem til 2.årstrinn]] til [[Diskusjon:Naturfag/Videoressurser om kropp og helse for elever frem til 2.årstrinn]]: Naturfag/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="0" />
      <sha1>phoiac9h4m842xq45sp7s6u21eteeq1</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Wikilæreboken i samfunnsfag/Videoressurser om geografi for elever frem til 4.årstrinn</title>
    <ns>1</ns>
    <id>5048</id>
    <revision>
      <id>42303</id>
      <parentid>24396</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T05:55:11Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Diskusjon:Videoressurser om geografi for elever frem til 4.årstrinn]] til [[Diskusjon:Wikilæreboken i samfunnsfag/Videoressurser om geografi for elever frem til 4.årstrinn]]: Wikilæreboken i samfunnsfag/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="4456" xml:space="preserve">==Vurdering av filmer==
Bra: Å få et innblikk i hvordan indianere  blir utnyttet og har det i dagliglivet, de rike blir rikere mens de fattige blir fattigere.Interessant å få et innblikk i hvordan denne folkegruppen lever i dag.
Dårlig: Filmen henvender seg til voksne der de viser alkoholisme, sykdom og nød på en måte som er tilpasset voksne, ikke fjerdeklassinger. Denne filmen bør elevene vente med til de kommer på ungdomstrinnet.

[http://www.nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/582496 Tiden] Denne filmen forklarer hvordan tiden i verden er bygd opp. Den forklarer alle problemene tiden medførte før man fikk klokken og kunne stille klokken i forskjellige verdensdeler etter hverandre, og ha en nullmeridian. Jeg synes dette var en god video som passer godt til kompetansemålet 4.6. Filmen var godt tilpasset elevene, ved at den har med humoristiske innslag, og bruker enkle ord og begreper til å forklare tiden med. Jeg mener tiden er forklart på en måte som gjør at elevene skjønner det. Denne videoen kan man vise elevene, for så å snakke om tiden, og høre om elevene har vært et sted der man må stille klokken. Hvorfor måtte man stille klokken, og hvorfor er det noen ganger fram, mens andre ganger tilbake. Hvordan hadde vår hverdag vært hvis vi ikke hadde hatt klokker, osv. 

[http://www.nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/644750 Indianere] Denne filmen viser hvordan indianere lever i south dakota i USA. Selv i rike USA er det fattige folkegrupper. Videoen viser hvordan de fattige indianere lever i reservater i USA. Alkohol og narkotika har ødelagt mye av samfunnet de en gang hadde.  Det er stor forskjell mellom deres liv, og vårt her i Norge. Dette er en av mange videoer elevene kunne sett på for å nå kompetansemålet 4.7. Jeg valgte denne fordi den forklarer at det er fattige mennesker i USA. Man tenker kanskje ikke på USA som noe fattig land, og det er fint at elevene kan se at velstående land også har fattige mennesker som lever i små kår. Jeg mener elevene får kunnskap om liv i andre land, og ved å diskutere filmen, kan de sammenligne livet til indianerne i USA, og vårt liv her i Norge. Filmen kan være en introduksjon til en samtale rundt hvor heldige man er her i Norge som får gå på skole, og får mat hver dag. Det er en mann som snakker på engelsk noen steder i filmen, så elevene trenger forklaring på hva han sa, selv om det er tekstet, alle kan ikke lese så fort. Men jeg mener at bildene vi får se er så viktige at de ikke mister poenget om de ikke skjønner hva han sier. I tillegg er det en norsk stemme som forklarer mye i filmen. 

[http://www.youtube.com/watch?v=zuhYtRLK2Mg Verdensdelene] Denne filmen viser oss de forskjellige verdensdelene, og tar for seg noen viktige fakta for hver verdensdel, blant annet hvilke dyr som finnes i de forskjellige verdensdelene. Den har et oversiktlig verdenskart som vi beveger oss rundt i. Jeg synes dette var en fin gjennomgang av de forskjellige verdensdelene. Oversiktsbildet/hovedbildet er verdenskartet. På den måten får elevene en oversikt over hvor de forskjellige verdensdelene ligger i forhold til hverandre. Jeg synes det er akkurat passe med fakta på de forskjellige verdensdelene. Elevene får høre noen viktige fakta, som det kanskje er mulig å huske etterpå. Elevene kan kanskje ha oppgaver gjennom filmen. En oppgave kan være å skrive ned viktige fakta om hver verdensdel, en fakta om hver verdensdel eller lignende. En annen oppgave kan være å lage et spørsmål til hver av verdensdelene, og så kan læreren lage et samleark med alle spøsmålene som de skal svare på. En tredje oppgave kan enkelt og greit bare være å skrive navn på de forskjellige verdensdelene på et verdenskart. Denne videoen passer godt til kompetansemål 4.5.

==Vurdering av film om Verdensdelene==
[http://www.youtube.com/watch?v=zuhYtRLK2Mg Verdensdelene]
Positivt: Denne er bra. Innholdet blir formidlet på en klar og tydelig måte. Det er bra med faktaopplysninger og bruken av dyr i historien er et fint grep for å gjøre det lettere å skille verdensdelene fra hverandre.
Negativt: Noen vanskelige ord muligens.

==Vurdering av film om Verdenstida==
[http://no.wikibooks.org/wiki/Videoressurser_om_geografi_for_elever_frem_til_4.%C3%A5rstrinn Verdenstida]
Videoressursen var bra, en engasjert forteller er inspirerende å høre på og som snakker om et vanskelig tema på en forståelig måte.</text>
      <sha1>453sf4wbblrba4xp416sr0u13rhhb82</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Lærebok i kroppsøving</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5049</id>
    <revision>
      <id>42774</id>
      <parentid>40988</parentid>
      <timestamp>2021-02-01T21:33:55Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>lnkfx</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="5670" xml:space="preserve">&lt;div style=&quot;margin: 0 0 10px 0;  border: 2px solid #C7D0F8; padding: 1em; background-color:#F2F5FD; &quot;&gt;
{| style=&quot;width:100%&quot;

&lt;!-- Velkommen til Wikilæreboken i kroppsøving --&gt;
|style=&quot;width:300px;text-align:center&quot;|&lt;span style=&quot;font-size:180%;&quot;&gt;Velkommen til Wikilæreboken i kroppsøving,&lt;/span&gt;&lt;br /&gt;
den [[Wikipedia:Opphavsrett|frie]] [[w:lærebok|læreboken]] som [[Wikipedia:Velkommen til Wikipedia|''du'' kan forbedre]].&lt;br /&gt;
[[Spesial:Statistikk|{{NUMBEROFARTICLES}}]] artikler på bokmål og riksmål
|style=&quot;text-align: right&quot;|
[[Fil:WikilogoMusikk 200x157.png|160x160px|left]]

&lt;!--  Navigasjon --&gt;
&lt;span style=&quot;font-size:0.9em&quot;&gt;[[Wikipedia:Kategorier|Bla gjennom kategoriene]] · [[Spesial:Categories|Alfabetisk liste]] · [[:Kategori:Naturfag|Naturfag]]&lt;br/&gt;
'''[[Wikipedia:Kategorier|Kategorier]]:''' · [[:Kategori:Islam|Islam]] · [[:Kategori:Videoressurser|Videoressurser]] · [[:Kategori:Bildedatabaser|Bildedatabaser]] &lt;br/&gt;&lt;/span&gt;
|}
&lt;/div&gt;

{| width=&quot;100%&quot; cellspacing=&quot;0&quot; cellpadding=&quot;0&quot;
|-
|style=&quot;vertical-align:top&quot; |

&lt;!-- Månedens beste side --&gt;
&lt;div style=&quot;margin: 0 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt;
====Om læreboken====
[[File:International Friendship.jpg|68x102px|left|border|Et åpent samarbeidsprosjekt]]
Boken består av en rekke ressurser som dekker ulike emneområder innenfor kroppsøving. Målgruppe er elever på barne- og ungdomstrinnet. Foreløpig er det lagt ut mest videoressurser. Boken er en lærebok skrevet av bidragsytere fra forskjellige steder i landet. Studenter er i stor grad bidragsytere. Innholdet kan [[Wikipedia:Opphavsrett|kopieres og brukes fritt]]. Vi begynte i 2007 og arbeider nå med å dekke alle kompetansemålene i læreplanen. 
[[Retningslinjer for lærebokforfattere i naturfag|Les mer her om hvordan du bli med og bidra i projektet!]]

&lt;/div&gt;
&lt;/div&gt;

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#f8f8ff; &quot;&gt;

&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt;

====Emner som læreboken dekker====

* Friluftsliv for elever frem til [[Friluftsliv for elever frem til 7.årstrinn|7.årstrinn]], Friluftsliv for elever frem til [[Friluftsliv for elever frem til 10.årstrinn|10.årstrinn]]
* Idrettsaktiviteter og dans for elever frem til [[Lærebok i kroppsøving/Idrettsaktiviteter og dans for elever frem til 4.årstrinn|4.årstrinn]], [[frem til 7.årstrinn|7.årstrinn]], [[frem til 10.årstrinn|10.årstrinn]]      
* [[Ressurssamling for kroppsøving]]
* Undervisningsopplegg for kroppsøving  [[frem til 4.årstrinn|4.årstrinn]], [[frem til 7.årstrinn|7.årstrinn]], [[frem til 10.årstrinn|10.årstrinn]]     


&lt;/div&gt;

&lt;/div&gt;

&lt;!-- Søsterprosjekter --&gt;
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#efefdf;&quot;&gt;
{{søsterprosjekter}}
&lt;/div&gt;

&lt;!-- Om prosjektet IKT i utdanning --&gt;
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;

&lt;/div&gt;

| width=&quot;40%&quot; style=&quot;vertical-align:top&quot; |

&lt;!-- Aktuelt --&gt;
&lt;div style=&quot;margin:0 0 0 0; border:2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfdfef; text-align:left;&quot; id=&quot;aktuelt&quot;&gt;

==== Aktuelt ====
&lt;div style=&quot;font-size:small&quot; class=&quot;innhold&quot;&gt;
* Vi jobber med å overføre artikler fra den nettbaserte læreboken om [[IKT i utdanning]] til Wikilæreboken i musikk. 
&lt;/div&gt;
&lt;/div&gt;

&lt;!-- I dag --&gt;
&lt;div style=&quot;margin:10px 0 0 0;  border:2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#efefdf; text-align:left;&quot;&gt;

====Siste nytt fra læreboken====
&lt;div style=&quot;font-size:small; margin-left:1em;&quot;&gt;
[[Fil:Musical note nicu bucule 01.svg|100x125px|right|border]]
* Det er siden om [[Videoressurser om friluftsliv for elever frem til 10.årstrinn]] som er nylig oppdatert.([[Brukerdiskusjon:Rudolpho|diskusjon]]) 25. jun 2010 kl. 10:56 (CEST)
&lt;/div&gt;&lt;/div&gt;
&lt;!-- Gode sider --&gt;
&lt;div style=&quot;margin: 10px 0 0 0; border:2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#efdfdf; text-align:left; margin-top:10px;&quot;&gt;

====Wikisider som nylig er oppdatert====
[[Fil:Buddha with transparent background.png|thumb|middle|100x125px|border|Buddha statue]]
&lt;div style=&quot;font-size:small&quot;&gt;
* [[Videoressurser om friluftsliv for elever frem til 10.årstrinn]]

&lt;/div&gt;
&lt;div align=&quot;right&quot;&gt;&lt;small&gt;'''Flere [[nyligproduserte artikler]]'''&lt;/small&gt;&lt;/div&gt;
&lt;/div&gt;

&lt;!-- Visste du at --&gt;
&lt;div style=&quot;margin: 10px 0 0 0; border:2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfefdf; &quot;&gt;

====Visste du at ...====
&lt;div style=&quot;font-size:small&quot;&gt;
...førstehjelp på barn kan utføres [[Videoressurser om friluftsliv for elever frem til 7.årstrinn|slik]]
&lt;/div&gt;
&lt;div align=&quot;right&quot;&gt;&lt;small&gt;Videoressursene ovenfor er hentet fra noen av '''[[Spesial:Newpages|de nyeste artiklene]]''' våre.&lt;/small&gt;&lt;/div&gt;
&lt;/div&gt;


&lt;!-- Se også andre wikilærebøker --&gt;
&lt;div style=&quot;margin:0 0 0 0; border:2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfdfef; text-align:left;&quot; id=&quot;aktuelt&quot;&gt;

==== Se også andre wikilærebøker ====
&lt;div style=&quot;font-size:small&quot; class=&quot;innhold&quot;&gt;
* [[Naturfag|Wikilæreboken i naturfag]]
* [[Religion, livssyn og etikk|Wikilæreboken i religion,livssyn og etikk]]
* [[Lærebok i musikk for skolen|Wikilæreboken i musikk]]
* [[Lærebok i matematikk for skolen|Wikilæreboken i matematikk]]
* [[Wikilæreboken i samfunnsfag|Wikilæreboken i samfunnsfag]]
* [[Lærebok i kroppsøving|Wikilæreboken i kroppsøving]]
* [[Lærebok i norsk|Wikilæreboken i norsk]]
* [[Lærebok i mat og helse|Wikilæreboken i mat og helse]]
&lt;/div&gt;
&lt;/div&gt;
[[Kategori:Boktitler]]</text>
      <sha1>mqkmzao63kybn76eow9slid2xbpalj5</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Religion, livssyn og etikk/Buddhismen for elever frem til 4.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5050</id>
    <revision>
      <id>42241</id>
      <parentid>24194</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T05:40:35Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Buddhismen for elever frem til 4.årstrinn]] til [[Religion, livssyn og etikk/Buddhismen for elever frem til 4.årstrinn]]: Religion, livssyn og etikk/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1454" xml:space="preserve">&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#efefdf; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt; &lt;small&gt; Du er her: Wikilæreboken i [[Religion, livssyn og etikk]] &gt; [[Religion, livssyn og etikk for elever frem til 4.årstrinn]] &gt; [[Buddhismen for elever frem til 4.årstrinn]] &lt;/small&gt; &lt;/div&gt; &lt;/div&gt;
&lt;br /&gt;

Mål for opplæringen innenfor buddhismen er at eleven etter 4.årstrinn skal kunne

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfdfef; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt;
*''4.1 - fortelle om Siddharta Gautamas liv og hans oppvåkning som Buddha''
&lt;/div&gt;
&lt;/div&gt;

Her forsøker vi å systematisere og samle det mangfold av ressurser man kan finne på internett for elever om buddhismen frem til 4.årstrinn:

* [[Videoressurser om buddhismen for elever frem til 4.årstrinn|Videoressurser]]
* [[Undervisningsopplegg om buddhismen for elever frem til 4.årstrinn|Undervisningsopplegg]]
* [[Tradisjonelle tekstressurser om buddhismen for elever frem til 4.årstrinn|Tradisjonelle tekstressurser]]
* [[Tester med spørsmål om buddhismen for elever frem til 4.årstrinn|Tester]]
* [[Eksempler på elevarbeid frem til 4.årstrinn|Eksempler på elevarbeid]]
* [[Bildesamlinger om buddhismen]]


[[Kategori:Lærebok i religion, livssyn og etikk for elever på 4.årstrinn]]
[[Kategori:Lærebok i religion, livssyn og etikk]]
[[Kategori:4.årstrinn]]</text>
      <sha1>8lg3vjdjisvfym4w1ckzjoyxegd1mpt</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Religion, livssyn og etikk/Kristendommen for elever frem til 4.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5051</id>
    <revision>
      <id>42223</id>
      <parentid>24608</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T05:38:48Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Kristendommen for elever frem til 4.årstrinn]] til [[Religion, livssyn og etikk/Kristendommen for elever frem til 4.årstrinn]]: Religion, livssyn og etikk/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="475" xml:space="preserve">Målet for oppæringen er at elevene skal kunne:
fortelle om innholdet i sentrale tekster fra 1. og 2. Mosebok i Det gamle testamentet.


[http://www.youtube.com/watch?v=kcrMfnq0HHs Fortellingen om Moses]
* Handlingsbeskrivelse: En digital historie som er laget av barnetegninger. Den forteller historien om Moses.
* Kilde: YouTube
* Tidsvarighet: 7:01

| [http://www.youtube.com/watch?v=08hVansh7G0 Påskehistorien hendelsen fra palmesøndag til 1. påskedag tid: 5.11 min]</text>
      <sha1>eihxf6gnfat7vkak5zjcrp28gv0fzsa</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Lærebok i kroppsøving/Friluftsliv for elever frem til 7.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5052</id>
    <revision>
      <id>42305</id>
      <parentid>24356</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T05:56:48Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Friluftsliv for elever frem til 7.årstrinn]] til [[Lærebok i kroppsøving/Friluftsliv for elever frem til 7.årstrinn]]: Lærebok i kroppsøving/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2190" xml:space="preserve">&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#efefdf; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt; &lt;small&gt; Du er her: Wikilæreboken i [[Kroppsøving]] &gt; [[Friluftsliv for elever frem til 7.årstrinn]] &lt;/small&gt; &lt;/div&gt; &lt;/div&gt;
&lt;br /&gt;

Dette hovedområdet dreier seg om vårt eget solsystem, jordas plass og det ytre verdensrom. Gjennom forskning og teknologiske nyvinninger øker kunnskapen om verdensrommet. Mediene informerer hyppig om denne kunnskapen. Emnet egner seg til å trekke inn framtidsperspektiver og åpner dermed for nysgjerrighet, undring og fascinasjon.

Mål for opplæringen er at eleven etter 10.årstrinn skal kunne

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfdfef; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt;
* praktisere ulike former for friluftsliv i ulike naturmiljø
* orientere seg ved hjelp av kart og kompass i variert terreng, og gjere greie for andre måtar som ein òg kan orientere seg på
* planleggje og gjennomføre turar til ulike årstider, medrekna overnatting ute
&lt;/div&gt;
&lt;/div&gt;


Her forsøker vi å systematisere og samle det mangfold av ressurser man kan finne på internett for elever frem til 10.årstrinn:

* [[Videoressurser om friluftsliv for elever frem til 7.årstrinn|Videoressurser]]
* [[Undervisningsopplegg om friluftsliv for elever frem til 7.årstrinn|Undervisningsopplegg]]
* [[Tradisjonelle tekstressurser om friluftsliv for elever frem til 7.årstrinn|Tradisjonelle tekstressurser]]
* [[Tester med spørsmål om friluftsliv for elever frem til 7.årstrinn|Tester]]
* [[Eksempler på elevarbeid frem til 7.årstrinn|Eksempler på elevarbeid]]
* [[Bildesamlinger om friluftsliv]]


[[Kategori:Lærebok i kroppsøving for elever på 10.årstrinn]]
[[Kategori:Lærebok i kroppsøving]]
[[Kategori:10.årstrinn]]

Målet for oppæringen er at elevene skal kunne:
Utføre enkel førstehjelp.


[http://www.youtube.com/watch?v=Uusj7P2t4Xc Livredning av barn]
* Å utføre livredning er noe man må trene på mange ganger i løpet av livet. Her er en video som viser hvordan man utfører livredning på barn.  
* Kilde: YouTube
* Tidsvarighet: 2:17</text>
      <sha1>svxwcgqsb3677jb3yj1ebp4b1wgkw2g</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Naturfag/Bildesamlinger om mangfold i naturen</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5054</id>
    <revision>
      <id>43650</id>
      <parentid>42143</parentid>
      <timestamp>2021-02-12T22:06:50Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Lnkfx</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="663" xml:space="preserve">* [[Cellen]]
* [[Virveldyr]]
* [[Naturfag/Dyr|Dyr]]
* [[Naturfag/Dyr i Australia|Dyr i Australia]]
* [[Kråkefugler i Norge]]
* [[Hakkespetter i Norge]]
* [[Husdyr]]

==4.3 Samle og systematisere informasjon og beskrive noen utdødde dyrearter og dyregrupper og hvordan de levde==
&lt;gallery&gt;
File:Triceratops Struct.jpg
File:Baltow,Poland Tyrannosaurus.jpg
File:T-Rex-AGH-A1-Krakow.JPG
File:Tyrannosaurus WWD.jpg
File:Tyrannosaurus-04-ZOO.Dvur.Kralove.jpg
File:Styracosaurus BW.jpg
File:GorgosaurusDB.jpg
File:Gorgosaurus BW.jpg
File:Jeune mammouth IRSNB.JPG
File:Combarelles-mammouth.jpg
&lt;gallery/&gt;


[[Kategori:Bildesamling]]
[[Kategori:Bildesamling i naturfag]]</text>
      <sha1>3do6pg3zxczyrrnpv7d6l6e1kqmdjcv</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Naturfag/Cellen</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5055</id>
    <revision>
      <id>42111</id>
      <parentid>27840</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T05:15:30Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Cellen]] til [[Naturfag/Cellen]]: Naturfag/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="687" xml:space="preserve">{{Wikilærebok i naturfag}}

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* 10.1 Beskrive oppbygningen av dyre- og planteceller og forklare hovedtrekkene i fotosyntese og celleånding
* 10.2 Gjøre greie for celledeling samt genetisk variasjon og arv
&lt;/div&gt;

&lt;gallery&gt;
File:Animal cell structure en.svg | Dyrecelle
File:Plant cell structure.png | Plantecelle
File:Prokaryote cell diagram no.svg | Bakterie
File:Major events in mitosis.svg | Mitose
File:Meiosis Overview NL.svg | Meiose
File:Simple photosynthesis overview.PNG | Fotosyntese
&lt;/gallery&gt;

[[Kategori:Bildesamling]]
[[Kategori:Bildesamling i naturfag]]</text>
      <sha1>rf0jrtj8lyzq4y83vf93k0p6bb2vzow</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Naturfag/Virveldyr</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5056</id>
    <revision>
      <id>42113</id>
      <parentid>27844</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T05:15:44Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Virveldyr]] til [[Naturfag/Virveldyr]]: Naturfag/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="749" xml:space="preserve">{{Wikilærebok i naturfag}}

== Kompetansemål ==

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
Mål i læreplanen etter 7.trinn:
* 7.3 Beskrive kjennetegn ved virveldyr og forklare funksjonen til de viktigste organene
&lt;/div&gt;

== Bildesamling om kjennetegn ved virveldyr == 

&lt;gallery&gt;
File:Anatomy and physiology of animals main organs vertebrate body.jpg | Anatomi
File:Anatomy and physiology of animals Various vertebrate limbs.jpg | Sammenligning av ulike virveldyr
File:Types of vertebrates v2en.png | Ulike virveldyr
File:Proportions of different kinds of vertebrate.JPG | Fordeling av virveldyr
&lt;/gallery&gt;

[[Kategori:Bildesamling]]
[[Kategori:Bildesamling i naturfag]]</text>
      <sha1>0yqxxxsyg8a5r1k04prs3w9i3b0j2bx</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Undervisningsopplegg om mangfold i naturen for elever frem til 10.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5057</id>
    <revision>
      <id>43795</id>
      <parentid>23475</parentid>
      <timestamp>2021-02-13T17:52:42Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>{{ukategorisert}}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1076" xml:space="preserve">{{ukategorisert}} 
10.1 Beskrive oppbygningen av dyre- og planteceller og forklare hovedtrekkene i fotosyntese og celleånding

10.2 Gjøre greie for celledeling samt genetisk variasjon og arv


[http://www.viten.no/?fotosyntese_grunnleggende Fotosyntese] 
En animasjon som beskriver fotosyntesen trinn for trinn. Det er også oppgave knyttet til fotosyntesen som elevene kan gjøre. Det er også noe informasjon om planter og næring.

[http://www.viten.no/vitenprogram/vis.html?prgid=uuid%3A404628DF-4917-7128-B262-0000458D3252&amp;tid=1065395&amp;grp= Celledeling]
Denne siden viser en vanlig celledeling, mitose. Vi ser hvordan DNA kopieres, og en detaljert gjennomgang av celledelingen trinn for trinn.

[http://www.viten.no/vitenprogram/vis.html?prgid=uuid%3A404628DF-4917-7128-B262-0000458D3252&amp;tid=1065397&amp;grp= Kjønnscelledeling]
Siden gir nyttig informasjon stamceller og DNA. Vi får blant annet se en animasjon av hvordan sædcellen og eggcellen smelter sammen. Deretter ser vi en ny animasjon av hvordan den sammensmeltede celler blir til fire datterceller med ulikt DNA.</text>
      <sha1>jy3h0e83wxezlo5fkckv09u62a328ul</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Tradisjonelle tekstressurser om mangfold i naturen for elever frem til 10.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5058</id>
    <revision>
      <id>43774</id>
      <parentid>23474</parentid>
      <timestamp>2021-02-13T17:45:33Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>{{ukategorisert}}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="771" xml:space="preserve">{{ukategorisert}} 
10.3 Forklare hovedtrekkene i evolusjonsteorien og grunnlaget for denne teorien

10.4 Forklare hovedtrekk i teorier for hvordan jorda endrer seg og har endret seg opp gjennom tidene og grunnlaget for disse teoriene


[http://no.wikipedia.org/wiki/Evolusjonsteori Evolusjonsteorien]
Dette er en side fra wikipedia som tar for seg evolusjonsteorien. Siden går inn på mikro- og makroevolusjon, evolusjonsteorien i historien og litt om motstand i forhold til teorien.

[http://nn.wikipedia.org/wiki/Pangea Pangea og kontinentaldriftteorien]
Denne siden tar for seg kontinentaldriftteorien og superkontinentet pangea. Siden inneholder også et bilde av pangea, og en animasjon som viser hvordan kontinentene beveger seg fra hverandre til slik de er i dag.</text>
      <sha1>fdg8edafdkyoys0j06y56m52oxyuirw</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Undervisningsopplegg om mangfold i naturen for elever frem til 7.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5059</id>
    <revision>
      <id>43796</id>
      <parentid>23476</parentid>
      <timestamp>2021-02-13T17:52:58Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>{{ukategorisert}}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="424" xml:space="preserve">{{ukategorisert}} 
7.2 Undersøke og beskrive blomsterplanter og forklare funksjonene til de ulike plantedelene

[http://www.viten.no/?planter_formering_naturfag Formering hos planter] 
En animasjon som viser blomsterplantens ulike deler. Det er også en oppgave som går ut på å gi navn til de ulike delene hos blomsten. Animasjonen går inn på oppbygning, pollinering, befruktning, frøspredning og ukjønnet formering.</text>
      <sha1>5w6mn0i0gjr9ea9revirs1drcrs6epq</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Religion, livssyn og etikk/Jødedommen for elever frem til 10.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5060</id>
    <revision>
      <id>44323</id>
      <parentid>42237</parentid>
      <timestamp>2021-03-20T21:49:21Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Justert lenker</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2397" xml:space="preserve">&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#efefdf; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt; &lt;small&gt; Du er her: Wikiboken i [[Religion, etikk og livssyn]] &gt; [[Jødedommen for elever frem til 10.årstrinn]]&lt;/small&gt; &lt;/div&gt; &lt;/div&gt;
&lt;br /&gt;


Hovedområdet jødedom, islam, hinduisme, buddhisme og livssyn omfatter disse religioner og utvalgte livssyn i historisk perspektiv, deres skrifttradisjoner som kilde til kulturforståelse og tro, og hvordan disse religioner og livssyn blir forstått og praktisert i verden og i Norge i dag. På ungdomstrinnet skal dette hovedområdet også gi innblikk i andre religioner og livssyn som er representert i Norge, og i annet religiøst og livssynsmessig mangfold.

Mål for opplæringen er at eleven etter 10.årstrinn skal kunne
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfdfef; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt;
* ''10.1 - forklare særpreget ved jødedom og jødisk tro som livstolkning i forhold til andre tradisjoner: likhetstrekk og grunnleggende forskjeller.''
* ''10.2 - drøfte utvalgte tekster fra jødisk skrifttradisjon''
* ''10.3 - innhente digital informasjon om og presentere aktuelle spørsmål som opptar mange jøder''
* ''10.4 - gi en oversikt over mangfoldet i jødedommen, viktige historiske hendelser og jødedommens stilling i Norge og verden i dag''
* ''10.5 - beskrive og reflektere over særtrekk ved kunst, arkitektur og musikk knyttet til jødedommen''


&lt;/div&gt;
&lt;/div&gt;

Her forsøker vi å systematisere og samle det mangfold av ressurser man kan finne på internett for elever frem til 10.årstrinn:

* [[Religion, livssyn og etikk/Videoressurser om jødedommen for elever frem til 10.årstrinn |Videoressurser]]
* [[Religion, livssyn og etikk/Undervisningsopplegg om jødedommen for elever frem til 10.årstrinn|Undervisningsopplegg]]
* [[Religion, livssyn og etikk/Tradisjonelle tekstressurser om jødedommen for elever frem til 10.årstrinn|Tradisjonelle tekstressurser]]
* [[Religion, livssyn og etikk/Tester med spørsmål om jødedommen for elever frem til 10.årstrinn|Tester]]
* [[Religion, livssyn og etikk/Eksempler på elevarbeid frem til 10.årstrinn|Eksempler på elevarbeid]]
* [[Religion, livssyn og etikk/Bildesamlinger om jødedommen]]


[[Kategori:Elever frem til 10.årstrinn]]
[[Kategori:Oversiktsside]]</text>
      <sha1>ozr21lbxi0mwspdn52r1hdtlhwhd81i</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Religion, livssyn og etikk/Videoressurser om jødedommen for elever frem til 10.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5061</id>
    <revision>
      <id>44324</id>
      <parentid>44321</parentid>
      <timestamp>2021-03-20T21:50:26Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Fjernet ukateg</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1059" xml:space="preserve">&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#efefdf; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt; &lt;small&gt; Du er her: Wikiboken i [[Religion, livssyn og etikk]] &gt; [[Jødedommen for elever frem til 10.årstrinn]] &gt; [[Religion, livssyn og etikk/Videoressurser om jødedommen for elever frem til 10.årstrinn|Videoressurser]] &lt;/small&gt; &lt;/div&gt; &lt;/div&gt;
&lt;br /&gt;

Mål for opplæringen er at eleven etter 10.årstrinn skal kunne

==10.4 - Gi en oversikt over mangfoldet i jødedommen, viktige historiske hendelser og jødedommens stilling i Norge og verden i dag == 


{| class=&quot;wikitable sortable&quot; border=&quot;1&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
|- valign=&quot;top&quot;
!''' Tema'''
!'''Handlingen'''
!''' Serie,tittel,&lt;br /&gt;produsent,&lt;br /&gt;utgivelsesår'''
!''' Aktuell tidssekvens, total varighet'''
|-

|-
|[http://nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/693271 Mangfold i jødedommen]
|Filmen vinkler hvordan en jødisk familie lever i Norge. 
|NRK nett-tv (2010)
|Klippet varer i 30 minutter
|-

|- 
| fyll inn
| fyll inn
| fyll inn 
| fyll inn
|}</text>
      <sha1>mbg00llmlhr090of7qat8shogi7ld39</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Naturfag/Dyr</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5062</id>
    <revision>
      <id>43648</id>
      <parentid>27841</parentid>
      <timestamp>2021-02-12T22:06:01Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Dyr]] til [[Naturfag/Dyr]]: Bokside</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1062" xml:space="preserve">{{Wikilærebok i naturfag}}

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
Kompetansemål:
* Fortelle om dyr og samtale om hva god dyrevelferd er.
&lt;/div&gt;

&lt;gallery&gt;
Fil:Polski Owczarek Podhalanski.jpg | Hund
Fil:Cat Briciola with pretty and different colour of eyes.jpg | Katt
Fil:Ewe sheep black and white.jpg | Sau
Fil:Sus scrofa scrofa.jpg | Gris
Fil:Aegidienberger.jpg | Hest
Fil:Vache d'Abondance.jpg | Ku
Fil:Rat siamese.JPG | Rotte
Fil: Vulpes vulpes standing in snow.jpg | Rev
Fil: Bär-Zoo.jpg | Bjørn
Fil: Lobo en el Zoo de Madrid 01 cropped.jpg | Ulv
Fil: Lamb_09807-a.jpg | Sau
Fil: Harbour_seal_breast_feeding_1150144.jpg | Sel
Fil: Blonde_Aquitaine.jpg | Okse
Fil: Alaskan_Malamute_R_Bartz.jpg | Alaskan malamute
Fil: Cocker_spaniel_angielski_zlotyy.jpg | Cocker spaniel
Fil: Haflinger_Jungtier.JPG | Hest
Fil: Zebra_July_2008-1.jpg | Zebra
Fil: PuntaTombo2007c.jpg | Pingviner
Fil: Gaziantep_Zoo_1260109_cr.jpg | Antilope
Fil: 2008_Hedgehog_1020932.jpg | Pingsvin
&lt;/gallery&gt;</text>
      <sha1>me18gy4h3ssbzc0vu92zz5z4p0mklrw</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Religion, livssyn og etikk/Kristendommen for elever frem til 10.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5063</id>
    <revision>
      <id>42229</id>
      <parentid>24105</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T05:39:21Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Kristendommen for elever frem til 10.årstrinn]] til [[Religion, livssyn og etikk/Kristendommen for elever frem til 10.årstrinn]]: Religion, livssyn og etikk/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1806" xml:space="preserve">&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#efefdf; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt; &lt;small&gt; Du er her: Wikiboken i [[Religion, etikk og livssyn]] &gt; [[Kristendommen for elever frem til 10.årstrinn]]&lt;/small&gt; &lt;/div&gt; &lt;/div&gt;
&lt;br /&gt;

Hovedområdet kristendom omfatter kristendommen i historisk perspektiv og hvordan kristendommen blir forstått og praktisert i verden og i Norge i dag, Bibelen som kilde til kulturforståelse og tro og kristendommens betydning for samfunn og kultur. På området skal ulike tradisjoner og kirkesamfunn innenfor kristendommen behandles.

Mål for opplæringen er at eleven etter 10.årstrinn skal kunne
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfdfef; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt;
* ''10.1 - 
* ''10.2 - 
* ''10.3 - 
* ''10.4 - 
* ''10.5 -
* ''10.6 -
* ''10.7 -
* ''10.8 -
* ''10.9 -
* ''10.10 -
* ''10.11 - beskrive og reflektere over særtrekk ved kunst, arkitektur og musikk knyttet til kristendommen
 

&lt;/div&gt;
&lt;/div&gt;

Her forsøker vi å systematisere og samle det mangfold av ressurser man kan finne på internett for elever frem til 10.årstrinn:

* [[Videoressurser om kristendommen for elever frem til 10.årstrinn|Videoressurser]]
* [[Undervisningsopplegg om kristendommen for elever frem til 10.årstrinn|Undervisningsopplegg]]
* [[Tradisjonelle tekstressurser om kristendommen for elever frem til 10.årstrinn|Tradisjonelle tekstressurser]]
* [[Tester med spørsmål om kristendommen for elever frem til 10.årstrinn|Tester]]
* [[Eksempler på elevarbeid frem til 10.årstrinn|Eksempler på elevarbeid]]
* [[Bildesamlinger]]


[[Kategori:Elever frem til 2.årstrinn]]
[[Kategori:Verdensrommet]]
[[Kategori:Naturfag]]
[[Kategori:Oversiktsside]]</text>
      <sha1>2ccgb6oc974jijs548n0hylfpik3kyl</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Religion, livssyn og etikk/Bildesamlinger om kristendommen</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5064</id>
    <revision>
      <id>42554</id>
      <parentid>23504</parentid>
      <timestamp>2021-01-31T07:19:51Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Bildesamlinger om kristendommen]] til [[Religion, livssyn og etikk/Bildesamlinger om kristendommen]]: Bokside</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="15" xml:space="preserve">* [[Kirkebygg]]</text>
      <sha1>5yq147lsbej0cy333sycsyige4a28hw</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Religion, livssyn og etikk/Kirkebygg</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5065</id>
    <revision>
      <id>42277</id>
      <parentid>23507</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T05:45:09Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Kirkebygg]] til [[Religion, livssyn og etikk/Kirkebygg]]: Religion, livssyn og etikk/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="965" xml:space="preserve">Kompetansemål:
* Beskrive og reflektere over særtrekk ved kunst, arkitektur og musikk knyttet til kristendommen:

&lt;gallery&gt;
Fil:Notre-Dame de Paris z boku.JPG | Notre-Dame, Paris
Fil: Nidarosdomen vestfronten justert.jpg | Nidarosdomen, Trondheim
Fil: Hammerfest Lutheran Church.jpg | Ishavskatedralen, Tromsø
Fil: American Lutheran Church.jpg | American Lutheran Church, Oslo
Fil: Sobor.JPG | Vasilijkatedralen, Moskva
Fil: Dutch Reformed Church, Franschhoek, South Africa.jpg | Dutch Reformed Church, Franschoek, Sør-Afrika
Fil: Fukuoka Japan Temple by tylermhawkins.jpeg | Fukuoka Japan Temple, Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige (mormonertempel).
Fil: Christchurch Cathedral Newcastle.JPG | Christchurch Cathedral, Newcastle, Australia
Fil: Cathedral Brasilia Niemeyer.JPG | Cathedral Brasilia Niemeyer.JPG
Fil: Catedral de Chillán.JPG | Cathedral Church of Chillàn, Chile
Fil: CatedraldeComayagua.jpg | Cathedral de Comayagua, Honduras

&lt;/gallery&gt;</text>
      <sha1>kgs1u0z4yt1xen8be07dg5pihoynhtw</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Wikilæreboken i matematikk/Relevante nettressurser i matematikk for ungdomstrinnet</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5066</id>
    <revision>
      <id>42397</id>
      <parentid>23522</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T07:12:13Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Relevante nettressurser i matematikk for ungdomstrinnet]] til [[Wikilæreboken i matematikk/Relevante nettressurser i matematikk for ungdomstrinnet]] uten å etterlate en omdirigering: Tilh bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="320" xml:space="preserve">Relevante nettressurser i matematikk:

*[http://tutpup.com/ Spill og moro] Her kan du spille ulike spill som er morsomme for å lære matte. Det er ulike spill medulik vanskelighetsgrad. Blant annet kan du spille mot mennesker fra andre land, noe som gjør det ekstra gøy. Dette er en effektiv måte å lære matte på!</text>
      <sha1>l3gmc9u0wgnr372wibg0f2bvy1yr1fa</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Wikilæreboken i matematikk/Relevante nettressurser i matematikk</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5067</id>
    <revision>
      <id>42285</id>
      <parentid>33321</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T05:49:32Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Relevante nettressurser i matematikk]] til [[Wikilæreboken i matematikk/Relevante nettressurser i matematikk]]: Wikilæreboken i matematikk/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="5495" xml:space="preserve">{{Wikilærebok i matte}}

Relevante nettressurser i matematikk:

*[http://www.skoleipraksis.no/matematikk-1-4/filmar/ Skole i praksis 1.-4.trinn]Filmer og undervisningsopplegg. Filmene viser gode eksempler på undervisningspraksis i faget som er faglig solid og som engasjerer elevene. 

*[http://www.mpluss.no/ M+] Dette er en nettside som lar deg lage arbeidsark og spill til bruk i matematikk. Noen ting er gratis, andre ting krever at man har betalt for fullversjonen. 

*[http://www.matematikksenteret.no/content.ap?thisId=81&amp;language=0/ Matematikksenteret] Undervisningsopplegg fra Matematikksenteret. 

*[http://www.geogebra.no/ Geogebra] Her kan elvene gå inn å jobbe med ulike oppgaver innenfor de ulike teamene. Dette er en nettside som er bygd opp slik at den kan brukes av elever og lærere på grunnskolen og videregående. 

*[http://www.matematikbogen.dk/ Drilloppgaver] Her er en nettsiden hvor lærere kan lage matematikkoppgaver/drilloppgaver tilpasset tema og vanskegrad for elevene. Man velger klassetrinn og deretter hvilket emne elevene skal jobbe med. 

* [http://tutpup.com/ Spill og moro] Her kan du spille forskjellige matematikkespill som er morsomme. Det er ulike spill med ulik vanskelighetsgrad. Blant annet kan du spille mot mennesker fra andre land, noe som gjør det ekstra gøy. Dette er en effektiv måte å lære matte på!

* [http://www.gåter.no/mattenøtter Mattenøtter] Her er det mange ulike mattenøtter du kan velge mellom. Dette er fine grublere og problemløsningsoppgaver. Dette er oppgaver som du kan pusle meg i tillegg til matteundervisningen, eller bruke det i matematikkundervisningen for å engasjere elevene.

* [http://www.matemania.no/ Matemania] Her kan man velge enten mellomtrinnet eller ungdomstrinnet. Innenfor de ulike områdene er det mange forskjellige aktiviteter. Det blir en form for lek og lær. Du kan også velge om du vil ha sidene på bokmål eller nynorsk. Alt fra egeneksperimentering til å løse oppgaver gjør siden variert.

* [http://matte.hiof.no/vrekka/index.html Vindusrekka] Allsidig matteside for grunnskolen med utgangspunkt i Høgskolen i Østfold.


==Multiplikasjons spill==

*[http://www.gruble.net/matte/ Gruble.net] 
Her kan man øve på multiplikasjonstabellen. Elevene velger hvilken gangetabell de ønsker å trene på. De kan trene både med og uten tidspress, noe de selv velger. Noen elever synes det blir mer motiverende hvis man kan konkurrere med andre eller seg selv. På denne siden kan de konkurrere med seg selv om de ønsker det. For de som blir stresset av tidspress, kan de velge å trene uten tidspress. Passer fint for elever på 3. - 7. trinn. 

*[http://www.norsknettskole.no/studentar/IT2h01bjsy/prosjekt/prosjekt.htm multiplikasjon] 

Her kan man gå inn å øve på multiplikasjonstabellen. Fin for 3.- 7.trinn. Spillet går ikke på tid, man kan sitte og øve uten å bli stresset. Enkelt for barn å orientere seg på siden. Fin å legge som en lenk på f.eks. fronter til alle elevene.
Kompetansemål etter 4.trinn - bruke den vesle multiplikasjonstabellen og gjennomføre multiplikasjon og divisjon i praktiske situasjoner.

* [http://www.dammskolen.no/progs/septimus/mattepop_addsub/ Addisjon og subtraksjon] Artig spill som tar for seg addisjon og subtraksjon. Spillet er bra for å trene elevene i hoderegning. Krever et visst nivå fra før, ettersom spillet går på tid, og kan virke noe stressende.

* [http://kunnskapsbasen.com/kbmatte/index.html Mattetest] med to forskjellige vanskelighetsgrader. Velg mellom addisjon, subtraksjon, multiplikasjon og divisjon.


==Algebra spill==
* [http://dragonboxapp.com DragonBox] Norskutviklet spill for flere tekniske platformer. Koster en liten sum penger.


== Matematikk.org ==

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Navn på nettstedet: [http://matematikk.org/ Matematikk.org]
* Målgruppe: Aldersgruppe? delt opp i tre deler 1-10 og vgs. Siden er også beregnet for lærere og foresatte. 
* Innhold: Hva handler nettstedet/nettsiden om? matematikk, oppgaver basert på ulike trinn, problemløsning, rutine oppgaver, logiske oppgaver, tekst oppgaver. Et språk som er tilpasset elevene eks: gangemesteren. Her finner du ulike spill, gangetester og mye annet. For lærerne er det blant annet forslag til undervisningsopplegg og det står om relevante temaer knyttet til matematikkundervisningen (f.eks matematikkvansker). Orakeltjenesten tilbyr svar på matteproblemer du har per e-post.
* Kan man gjøre interaktive oppgaver, i så fall hvilke interaktive oppgavetyper: gode faglige oppgaver, en gjennomført side, sterk ressurs for alle! Eks: plakater som læreren kan printe ut.
* Faglig kvaliteten på oppgavene: veldig faglig og konkret, følger læreplanen
* Hvilken læringsteori bygger oppgavene (læringsressursen) på: Læringsteori: behavioristisk læringsteori, diplom man kan printe ut. Ikke noe sammarbeid. Henge opp i klasserommet.
* Grad av brukervennlighet: Er det lett å finne frem, navigere på sidene?  Ja, veldig enkelt å finne frem. Tungvint å komme tilbake helt til start.
* Design: Hvor tiltalende er siden Et barnevennelig, grønn = friskt, ryddig, ikke barnslig karriereguide
* Kildekritisk vurdering: Ulempe med reklame på sidene? ikke noe reklame, bare en banner på høyre side med nyheter, nederst er det informasjon om siden, opphavsrett og samarbeidspartnere.
&lt;/div&gt;


[[Kategori:Lærebok i matematikk]]</text>
      <sha1>jickkabkcj0t63xoduufklusgoeediv</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Naturfag/Videoressurser om verdensrommet for elever frem til 7.årstrinn</title>
    <ns>1</ns>
    <id>5068</id>
    <revision>
      <id>42159</id>
      <parentid>23546</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T05:23:55Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Diskusjon:Videoressurser om verdensrommet for elever frem til 7.årstrinn]] til [[Diskusjon:Naturfag/Videoressurser om verdensrommet for elever frem til 7.årstrinn]]: Naturfag/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1460" xml:space="preserve">''Vurdering av filmer:''

'''Avstander i solsystemet''' 
Filmen er meget informativ og visualiserer og konkretiserer solen og dens tilhørende planeter. Avstander og baner blir vist på en god måte. Fortellerteknikken til programlederne er god, men jeg er usikker på om alle elevene blir fenget av den, da den kan virke noe barnslig. 
Vi har redigert inn varigheten til 3:19 minutter.

'''Solsystemets fødsel''' 
Filmen er meget fengende rent visuelt, og tar for seg teori om solens tilblivelse. Selv om ordlyden i kompetansemålet tar for seg tilblivelsen av jorda, så er dette en direkte følge av solens tilblivelse. Jeg synes videoen er god nok i seg selv som en informativ ressurs. 
Vi har redigert inn varigheten til 2:55 minutter.

'''7.1 En virtuell reise i planetenes verden'''
To filmer var ikke lenger tilgjengelig i Youtube.Vi valgte derfor å slette filmene og teksten om filmene fra skjemaet. 

Dette ble slettet:  
En virtuell reise i de indre planeter, Reise i de ytre planeter
Bli med på en virtuell reise i planetenes verden. Videoene inneholder også en del fakta om de forskjellige planetene,blant annet størrelse. Video 1 tar for seg de indre planetene Merkur, Venus, Jorda og Mars. Video 2 tar for seg de ytre planetene Jupiter, Saturn, Uranus og Neptun + Pluto.	Samme produsent for begge videoene. En danske. Publisert på YouTube. Amatørproduksjon	Video 1 (6:36 min), Video 2 (7:18 min)	7.trinn, 7.1 - beskrive solsystemet vårt.</text>
      <sha1>neoxl6laj58ghyozcrcjlk16a8mplh1</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Wikilæreboken i samfunnsfag/Videoressurser om historie for elever frem til 4.årstrinn</title>
    <ns>1</ns>
    <id>5069</id>
    <revision>
      <id>42295</id>
      <parentid>24549</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T05:54:06Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Diskusjon:Videoressurser om historie for elever frem til 4.årstrinn]] til [[Diskusjon:Wikilæreboken i samfunnsfag/Videoressurser om historie for elever frem til 4.årstrinn]]: Wikilæreboken i samfunnsfag/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="8592" xml:space="preserve">==Vurdering av videoressurser om Redskap fra steinalderen==
[http://nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/265249 Redskap fra steinalderen]
Positivt: Dette er en hyggelig liten film, det er tydelige forklaringer, og bildene gir et lite innblikk i hva slags redskap som ble brukt i steinalderen. Den kan fungere som en kort introduksjon i temaet.
Negativt: Litt for kort, og litt mangelfull. De brukta da unektelig flere typer redskaper enn flintkniv. Tittelen lover litt mer enn den kan holde.


==Vurdering av videoressursen Samiske spor==
[http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/230549/ Samiske spor]
Positivt: Et informativt og bra filmklipp. Den forklarer flere aspekter ved den samiske kulturen, og i tillegg forklarer den litt om hvordan samene levde før de startet med reindrift. Noe kanskje ikke så mange vet så mye om fra før. I og med at dette er et klipp som kommer et stykke ut i filmen det er linket til, vil jeg si det er veldig bra med den presise tidsangivelsen for hvor i filmen klippet begynner.
Negativt: Kan ikke se noe negativt ved dette.

==Vurdering av videoressurser om samane, urfolket i Noreg, og om sentrale trekk ved kulturen og levekåra til samane fram til vikingtida==
Bra: vi følger samene i deres hverdagsliv og får et godt inntrykk av hvordan noen samer lever.
Dårlig: Kvaliteten på filmen er ikke helt god, her er det uskarpe bilder.

''Vudering av filmene:''

'''4.9: Joik 1'''
Filmen viser en ung jente som synger joik. Dette er en film som viser at joik også kan være moderne, dessuten får elevene se at ikke alle samer går i samedrakt selv om de er samiske. I denne filmen er ikke bildekvaliteten og lyden den beste, men allikevel fungerer den bra. Filmen passer godt til kunnskapsmålet på grunn av joiken, og alderstrinnet passer fint. &lt;br /&gt;
Et godt eksempel på hvordan moderne joik kan høres ut, men det bør også legges inn eksempler på mer tradisjonell joik.

'''4.9: Reindrift'''
Dette er en film om reindrift. Filmen er opplysende, men den blir litt kjedelig og avansert for elever opp til 4. trinn. Det er en gammel film, og det er litt dårlig kvalitet på filmen. Vi ville ikke brukt denne filmen for å vise sentrale trekk ved den samiske kulturen. 

'''4.9: Samiske spor'''
Dette er en film som forklarer godt om kulturen og fortiden til samene. Dette kan være en god film å vise til elevene opp til 4. trinn for å vise de hvordan samiske mennesker levde før. 

'''4.11: Samisk nasjonaldagfeiring i Kautokeino'''
Dette er et innslag på Dagsrevyen på NRK fra nasjonaldagen til samene. Her får elevene se samiske folkedrakter, flagget og hvordan andre elever feirer nasjonaldagen. Det er en informativ film som passer til kunnskapsmålet, men dessverre er den litt kort. Filmen har god lyd og mye farger. 

'''4.11: Ja vi elsker'''
Denne filmen viser norges nasjonalsang. Den forklarer ikke hvorfor vi feirer nasjonaldagen i Norge, men man kan hvertfall lære sangen som synges denne dagen. Det er et gammel filmklipp, og kvaliteten er ikke spesielt bra, så vi ville nok ikke brukt denne versjonen for å vise fram sangen. 

'''4.11: Om nasjonaldagen i Kosovo'''
Ett av målene er å fortelle om nasjonaldagfeiringer i andre land. Denne filmen viser nasjonalfeiringen i Kosovo, og derfor er den relevant for kunnskapsmålet. Elevene får innblikk i kulturen til Kosovo, og kjennskap til Kosovos tradisjoner. 

'''4.10: Digital fortelling om bronsealderen 1'''
Denne photostoryen er det elever i 5.klasse som har laget på skolen. Elvenene har tatt for seg bronsealderen, og filmen er derfor relevant i forhold til kunnskapsløftet. Alle bildene de har brukt er egneproduserte tegninger, og dette var en kjempefin ide! Det er i tillegg veldig fint å kunne vise fram filmer som andre elever har laget.&lt;br /&gt;
Enkelt og konkret fremstilt, lett tilgjenglig og lett å forstå for elevene. Flott bruk av barnetegninger, releveant i forhold til kompetansemålet.

==Vurdering av videoressurs Maidagene 1945==

* Dette er en videressurs som tar for seg kunnskapsmål  4.11 - forklare kvifor ein feirar 17. mai og 6. februar og fortelje om nasjonaldagane til andre land. Dette er for historie fram til 4 årsstrinn.

* Denne videoen synes jeg blir alt for vanskelig for 1-4 klassinger. Språket er for komplisert, og det går for fort. Denne videoen passer ikke, selv om den er informativ og fin så får nok ikke elevene i denne aldersgruppen så mye ut av den. Ville nok satt den til kompetansemål fram til 10 trinn.
* Men når det er sagt så er det mange fine bilder fra frigjøringen, og derfor så kan kanskje videoen brukes uten lyd, der læreren selv kommenterer bildene som blir vist.
*Med fare for å repetere meg selv må jeg si at også denne ressursen nok blir for tung for de aller minste. Kan for eksempel en 1 klassing vite hva propaganda er? Bør nok flyttes til videoressurser for høyere klassetrinn

== Vurdering av videoressurs Frigjøringsdagen 1945 -  [http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/109982/] ==

*Dette er en videressurs som tar for seg kunnskapsmål  4.11 - forklare kvifor ein feirar 17. mai og 6. februar og fortelje om nasjonaldagane til andre land. Dette er for historie fram til 4 årsstrinn.

*I denne videoen virker ikke bildet. Jeg får bare lyd, mens bildet er grønt. Hvis det er noe mer å utsette på videoen så synes jeg “seieren er vår” sangen i bakgrunnen er alt for høy, i forhold til det som skal være relevant – nemlig det som sies.

*NRK-produksjon. Realistisk ved at det brukes faktiske videobilder fra NRKs arkiver og intervjuer med personer fra Hjemmefronten. Det blir enkelt nok presentert for elevene i 3 – 4 klasse, men de aller minste vil nok slite med å trekke ut det relevante i videoen. Denne ressursen kunne nok med fordel også plaseres som en videoressurs i Historie for 4-6 trinn.

== Vurdering av videoressurs Nyhetssending om nasjonaldagen, på samisk - [http://www.nrk.no/nett-tv/indeks/121415/]  ==

* Dette er en videressurs som tar for seg kunnskapsmål  4.11 - forklare kvifor ein feirar 17. mai og 6. februar og fortelje om nasjonaldagane til andre land. Dette er for historie fram til 4 årsstrinn.
* Jeg synes ikke denne videoressursen passer for 1-4 trinn. Nyhetssending er veldig informativ og bruker mange vanskelige ord. Disse ordene må elevene lese og forstå veldig fort, siden videoen er på samisk med oversettelse. I tillegg så er det problemer med oversettelsen i intervjuet  med de små barna. Dette gjør det håpløst å forstå hva de sier.
* Det er mange fine bilder som kommer fram i nyhetssendingen, men jeg tror elevene vil ha vanskelig med å følge med på hva som kommer frem pga at de må lese den raske teksten med vanskelige ord.
* Denne videoressursen passer nok bedre for litt eldre elever, kanskje 6-7 trinn hadde vært et bra sted å vist den fram.

== Vurdering av videoressurs Nasjonaldag i Spania ==
* Nok en NRK-produksjon. Denne er nok enklere å forstå for de yngste siden den enkelt presenterer at dette er hvordan Spania feirer sin nasjonaldag og at det klart og tydelig kommer frem av videoen hva som er spesielt for spanjolenes feiring. God ressurs.

== Vurdering av videoressurs Henrik Wergeland ==

* Dette er en videressurs som tar for seg kunnskapsmål  4.11 - forklare kvifor ein feirar 17. mai og 6. februar og fortelje om nasjonaldagane til andre land. Dette er for historie fram til 4 årsstrinn.
* Linken til denne videoressursen fungerer ikke. Man kommer ikke fram til den videoen som det står beskrevet.

== Vurdering av videoressurs Feiring i Tromsø -   [http://www.nrk.no/nett-tv/arkivert/89969/]  ==

* Dette er en videressurs som tar for seg kunnskapsmål  4.11 - forklare kvifor ein feirar 17. mai og 6. februar og fortelje om nasjonaldagane til andre land. Dette er for historie fram til 4 årsstrinn.
* Dette var en veldig fin video om hvordan barn i Tromsø feirer den samiske nasjonaldagen. Den gir elevene et lite innblikk i hvordan andre barn på samme alderstrinn feirer en annen høytid, enn den barn ellers i landet feirer. Den er fengene, og jeg har ingen problemer med å høre hva som blir sagt. Jeg tror den passer midt i blinken for elevene på 1-4 trinn.

== Begrunnelse for videoressurs om redskaper i steinalderen  ==

* Denne filmen er tatt med fordi den viser hva slags redskaper man brukte i steinalderen.  Den er rimelig kort og informativ.

== Begrunnelse for videoressurs om jaktmotiver i helleristninger  ==

* Filmen er tatt med fordi den viser jaktmotiver i helleristninger. Dette skal gi elevene kjennskap til hva menneskene i steinalderen jaktet på og spiste.</text>
      <sha1>6487ko8kjvixdwcxuitkq9kz3w8pdxh</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Lærebok i norsk</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5070</id>
    <revision>
      <id>40985</id>
      <parentid>38327</parentid>
      <timestamp>2021-01-22T08:34:30Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Kat</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="5897" xml:space="preserve">&lt;div style=&quot;margin: 0 0 10px 0;  border: 2px solid #C7D0F8; padding: 1em; background-color:#F2F5FD; &quot;&gt;
{| style=&quot;width:100%&quot;

&lt;!-- Velkommen til Wikilæreboken i norsk --&gt;
|style=&quot;width:300px;text-align:center&quot;|&lt;span style=&quot;font-size:180%;&quot;&gt;Velkommen til Wikilæreboken i norsk,&lt;/span&gt;&lt;br /&gt;
den [[Wikipedia:Opphavsrett|frie]] [[w:lærebok|læreboken]] som [[Wikipedia:Velkommen til Wikipedia|''du'' kan forbedre]].&lt;br /&gt;
|style=&quot;text-align: right&quot;|
[[Fil:Norwegian dialects.PNG|160x160px|left]]

&lt;!--  Navigasjon --&gt;
&lt;span style=&quot;font-size:0.9em&quot;&gt;[[Wikipedia:Kategorier|Bla gjennom kategoriene]] · [[Spesial:Categories|Alfabetisk liste]] · [[:Kategori:Lærebok i norsk|Oversikt over alle norskartiklene]] &lt;br/&gt;
'''[[Wikipedia:Kategorier|Kategorier]]:''' ·  · [[:Kategori:Videoressurser|Videoressurser]] &lt;br/&gt;&lt;/span&gt;
|}
&lt;/div&gt;

{| width=&quot;100%&quot; cellspacing=&quot;0&quot; cellpadding=&quot;0&quot;
|-
|style=&quot;vertical-align:top&quot; |

&lt;!-- Månedens beste side --&gt;
&lt;div style=&quot;margin: 0 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt;
====Om læreboken====
[[File:International Friendship.jpg|68x102px|left|border|Et åpent samarbeidsprosjekt]]
Wikiboken består av en rekke ressurser som dekker ulike emneområder innenfor norskfaget. Målgruppe er lærere som underviser i norsk på barne- og ungdomstrinnet. Boken skrevet av bidragsytere fra forskjellige steder i landet. Innholdet kan [[Wikipedia:Opphavsrett|kopieres og brukes fritt]]. Vi begynte i 2007 og arbeider nå med å dekke alle kompetansemålene i læreplanen. 
[[Retningslinjer for lærebokforfattere i naturfag|Les mer her om hvordan du bli med og bidra i projektet!]]

&lt;/div&gt;
&lt;/div&gt;

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#f8f8ff; &quot;&gt;

&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt;

====Emner som læreboken dekker====

* Sammensatte tekster for elever frem til [[Sammensatte tekster for elever frem til 7.årstrinn|7.årstrinn]], Sammensatte tekster for elever frem til [[Sammensatte tekster for elever frem til 10.årstrinn|10.årstrinn]]
* Muntlige tekster for elever frem til [[Muntlige tekster for elever frem til 7.årstrinn|7.årstrinn]], Muntlige tekster for elever frem til [[Muntlige tekster for elever frem til 10.årstrinn|10.årstrinn]]
* Språk og kultur for elever frem til [[Språk og kultur for elever frem til 7.årstrinn|7.årstrinn]], Språk og kultur for elever frem til [[Språk og kultur for elever frem til 10.årstrinn|10.årstrinn]]
* Skriftlige tekster for elever fram til [[Skriftlige tekster for elever frem til 7.årstrinn|7.årstrinn]], Skriftlige tekster for elever frem til [[Skriftlige tekster for elever frem til 10.årstrinn|10.årstrinn]]
* [[Ressurssamling for norsk]]


&lt;/div&gt;

&lt;/div&gt;

&lt;!-- Søsterprosjekter --&gt;
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#efefdf;&quot;&gt;
{{søsterprosjekter}}
&lt;/div&gt;

&lt;!-- Om prosjektet IKT i utdanning --&gt;
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;

&lt;/div&gt;

| width=&quot;40%&quot; style=&quot;vertical-align:top&quot; |

&lt;!-- Aktuelt --&gt;
&lt;div style=&quot;margin:0 0 0 0; border:2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfdfef; text-align:left;&quot; id=&quot;aktuelt&quot;&gt;

==== Aktuelt ====
&lt;div style=&quot;font-size:small&quot; class=&quot;innhold&quot;&gt;
* Tidlig [[Lese- og skriveopplæring med bruk av IKT]] er en måte å jobbe på som i større grad blir tatt i bruk i skolen.
&lt;/div&gt;
&lt;/div&gt;

&lt;!-- I dag --&gt;
&lt;div style=&quot;margin:10px 0 0 0;  border:2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#efefdf; text-align:left;&quot;&gt;

====Siste nytt fra læreboken====
&lt;div style=&quot;font-size:small; margin-left:1em;&quot;&gt;
* Hvordan kan man bruke IKT i norsk på en god måte. Finnes det noen fasitsvar på dette? Hva sier egentlig læreplanen?

&lt;/div&gt;&lt;/div&gt;
&lt;!-- Gode sider --&gt;
&lt;div style=&quot;margin: 10px 0 0 0; border:2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#efdfdf; text-align:left; margin-top:10px;&quot;&gt;

====Artikler som nylig er oppdatert====
&lt;div style=&quot;font-size:small&quot;&gt;
* Videressurser innenfor språk og kultur: [[videoressurser om språk og kultur for elever frem til 10.årstrinn|10.årstrinn]]
* Ressurssamling for norsk er oppdatert med fem nye lenker [http://no.wikibooks.org/wiki/Ressurssamling_for_norsk Ressurssamling for norsk, mellomtrinn]
&lt;/div&gt;
&lt;div align=&quot;right&quot;&gt;&lt;small&gt;'''Flere [[nyligproduserte artikler]]'''&lt;/small&gt;&lt;/div&gt;
&lt;/div&gt;

&lt;!-- Visste du at --&gt;
&lt;div style=&quot;margin: 10px 0 0 0; border:2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfefdf; &quot;&gt;

====Visste du at ...====
&lt;div style=&quot;font-size:small&quot;&gt;

* det finnes en fullstendig oversikt over [http://runeberg.org/folkeven/ Norske folkeeventyr av Asbjørnsen og Moe] liggende ute åpent på nettet.

*...du kan se en spennende film om Knud Knudsen og Ivar Aasen? [http://www.youtube.com/watch?v=j7pkTroWFyo Sjekk ut denne]
&lt;/div&gt;
&lt;div align=&quot;right&quot;&gt;&lt;small&gt;Videoressursene ovenfor er hentet fra noen av '''[[Spesial:Newpages|de nyeste artiklene]]''' våre.&lt;/small&gt;&lt;/div&gt;
&lt;/div&gt;


&lt;!-- Se også andre wikilærebøker --&gt;
&lt;div style=&quot;margin:0 0 0 0; border:2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfdfef; text-align:left;&quot; id=&quot;aktuelt&quot;&gt;

==== Se også andre wikilærebøker ====
&lt;div style=&quot;font-size:small&quot; class=&quot;innhold&quot;&gt;
* [[Naturfag|Wikilæreboken i naturfag]]
* [[Religion, livssyn og etikk|Wikilæreboken i religion,livssyn og etikk]]
* [[Lærebok i musikk for skolen|Wikilæreboken i musikk]]
* [[Lærebok i matematikk for skolen|Wikilæreboken i matematikk]]
* [[Wikilæreboken i samfunnsfag|Wikilæreboken i samfunnsfag]]
* [[Lærebok i kroppsøving|Wikilæreboken i kroppsøving]]
* [[Lærebok i norsk|Wikilæreboken i norsk]]
* [[Lærebok i mat og helse|Wikilæreboken i mat og helse]]
&lt;/div&gt;
&lt;/div&gt;
[[Kategori:Boktitler]]</text>
      <sha1>tvq6xt2i4j66y2jbylvfw2ycucoofka</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Lærebok i mat og helse</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5071</id>
    <revision>
      <id>40987</id>
      <parentid>24674</parentid>
      <timestamp>2021-01-22T08:35:18Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Kat</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="5322" xml:space="preserve">&lt;div style=&quot;margin: 0 0 10px 0;  border: 2px solid #C7D0F8; padding: 1em; background-color:#F2F5FD; &quot;&gt;
{| style=&quot;width:100%&quot;

&lt;!-- Velkommen til Wikilæreboken i mat og helse --&gt;
|style=&quot;width:300px;text-align:center&quot;|&lt;span style=&quot;font-size:180%;&quot;&gt;Velkommen til Wikilæreboken i mat og helse,&lt;/span&gt;&lt;br /&gt;
den [[Wikipedia:Opphavsrett|frie]] [[w:lærebok|læreboken]] som [[Wikipedia:Velkommen til Wikipedia|''du'' kan forbedre]].&lt;br /&gt;
[[Spesial:Statistikk|{{NUMBEROFARTICLES}}]] artikler på bokmål og riksmål
|style=&quot;text-align: right&quot;|
[[Fil:WikilogoMusikk 200x157.png|160x160px|left]]

&lt;!--  Navigasjon --&gt;
&lt;span style=&quot;font-size:0.9em&quot;&gt;[[Wikipedia:Kategorier|Bla gjennom kategoriene]] · [[Spesial:Categories|Alfabetisk liste]] · [[:Kategori:Naturfag|Naturfag]]&lt;br/&gt;
'''[[Wikipedia:Kategorier|Kategorier]]:''' · [[:Kategori:Islam|Islam]] · [[:Kategori:Videoressurser|Videoressurser]] · [[:Kategori:Bildedatabaser|Bildedatabaser]] &lt;br/&gt;&lt;/span&gt;
|}
&lt;/div&gt;

{| width=&quot;100%&quot; cellspacing=&quot;0&quot; cellpadding=&quot;0&quot;
|-
|style=&quot;vertical-align:top&quot; |

&lt;!-- Månedens beste side --&gt;
&lt;div style=&quot;margin: 0 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt;
====Om læreboken====
[[File:International Friendship.jpg|68x102px|left|border|Et åpent samarbeidsprosjekt]]
Boken består av en rekke ressurser som dekker ulike emneområder innenfor naturfag. Målgruppe er elever på barne- og ungdomstrinnet. Foreløpig er det lagt ut mest videoressurser. Boken er en lærebok skrevet av bidragsytere fra forskjellige steder i landet. Studenter er i stor grad bidragsytere. Innholdet kan [[Wikipedia:Opphavsrett|kopieres og brukes fritt]]. Vi begynte i 2007 og arbeider nå med å dekke alle kompetansemålene i læreplanen. 
[[Retningslinjer for lærebokforfattere i naturfag|Les mer her om hvordan du bli med og bidra i projektet!]]


[http://delogbruk.ning.com/group/wikilrebokeninaturfag Wikilærebokens diskusjonsforum på delogbruk.no]

* [http://www.youtube.com/watch?v=5XdsU-BJqJ8 Instruksjonsvideo]

* [http://www.youtube.com/watch?v=JvzNQ6bZ9zg Hvordan lage bildegallerier]

&lt;/div&gt;
&lt;/div&gt;

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#f8f8ff; &quot;&gt;

&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt;

====Emner som læreboken dekker====

* Mat og livsstil for elever frem til [[Mat og livsstil for elever frem til 4.årstrinn|4.årstrinn]], Mat og livsstil for elever frem til [[Mat og livsstil for elever frem til 7.årstrinn|7.årstrinn]]
* [[Ressurssamling for mat og helse]]


&lt;/div&gt;

&lt;/div&gt;

&lt;!-- Søsterprosjekter --&gt;
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#efefdf;&quot;&gt;
{{søsterprosjekter}}
&lt;/div&gt;

&lt;!-- Om prosjektet IKT i utdanning --&gt;
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;

&lt;/div&gt;

| width=&quot;40%&quot; style=&quot;vertical-align:top&quot; |

&lt;!-- Aktuelt --&gt;
&lt;div style=&quot;margin:0 0 0 0; border:2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfdfef; text-align:left;&quot; id=&quot;aktuelt&quot;&gt;

==== Aktuelt ====
&lt;div style=&quot;font-size:small&quot; class=&quot;innhold&quot;&gt;
* Vi jobber med å overføre artikler fra den nettbaserte læreboken om [[IKT i utdanning]] til Wikilæreboken i musikk. 
&lt;/div&gt;
&lt;/div&gt;

&lt;!-- I dag --&gt;
&lt;div style=&quot;margin:10px 0 0 0;  border:2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#efefdf; text-align:left;&quot;&gt;

====Siste nytt fra læreboken====
&lt;div style=&quot;font-size:small; margin-left:1em;&quot;&gt;
* Denne wikiboken er helt ny, så her er det bare å fylle ut!

&lt;/div&gt;&lt;/div&gt;
&lt;!-- Gode sider --&gt;
&lt;div style=&quot;margin: 10px 0 0 0; border:2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#efdfdf; text-align:left; margin-top:10px;&quot;&gt;

====Artikler som nylig er oppdatert====

* [http://no.wikibooks.org/wiki/Ressurssamling_for_mat_og_helse Ressurssamling for mat og helse]

&lt;div style=&quot;font-size:small&quot;&gt;
* [[Bildesamlinger_om_mat_og_livsstil|Bildesamling i mat og helse]]

&lt;/div&gt;
&lt;div align=&quot;right&quot;&gt;&lt;small&gt;'''Flere [[nyligproduserte artikler]]'''&lt;/small&gt;&lt;/div&gt;
&lt;/div&gt;

&lt;!-- Visste du at --&gt;
&lt;div style=&quot;margin: 10px 0 0 0; border:2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfefdf; &quot;&gt;

====Visste du at ...====
&lt;div style=&quot;font-size:small&quot;&gt;

...[[Bildesamlinger_om_mat_og_livsstil|frukt er sunt og digg]]??

&lt;/div&gt;
&lt;div align=&quot;right&quot;&gt;&lt;small&gt;Videoressursene ovenfor er hentet fra noen av '''[[Spesial:Newpages|de nyeste artiklene]]''' våre.&lt;/small&gt;&lt;/div&gt;
&lt;/div&gt;

&lt;!-- Se også andre wikilærebøker --&gt;
&lt;div style=&quot;margin:0 0 0 0; border:2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfdfef; text-align:left;&quot; id=&quot;aktuelt&quot;&gt;

==== Se også andre wikilærebøker ====
&lt;div style=&quot;font-size:small&quot; class=&quot;innhold&quot;&gt;
* [[Naturfag|Wikilæreboken i naturfag]]
* [[Religion, livssyn og etikk|Wikilæreboken i religion,livssyn og etikk]]
* [[Lærebok i musikk for skolen|Wikilæreboken i musikk]]
* [[Lærebok i matematikk for skolen|Wikilæreboken i matematikk]]
* [[Wikilæreboken i samfunnsfag|Wikilæreboken i samfunnsfag]]
* [[Lærebok i kroppsøving|Wikilæreboken i kroppsøving]]
* [[Lærebok i norsk|Wikilæreboken i norsk]]
* [[Lærebok i mat og helse|Wikilæreboken i mat og helse]]
&lt;/div&gt;
&lt;/div&gt;

[[Kategori:Boktitler]]</text>
      <sha1>pafmir6zqtcx35bqu2ujp5nrwlb3imr</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Lærebok i norsk/Sammensatte tekster for elever frem til 7.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5072</id>
    <revision>
      <id>42015</id>
      <parentid>27877</parentid>
      <timestamp>2021-01-29T16:28:51Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Sammensatte tekster for elever frem til 7.årstrinn]] til [[Lærebok i norsk/Sammensatte tekster for elever frem til 7.årstrinn]]: tilhører boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="800" xml:space="preserve">{{Wikilærebok i norsk}}

Her forsøker vi å systematisere og samle det mangfold av ressurser man kan finne på internett for elever om temaet &quot;Sammensatte tekster&quot; frem til 7.årstrinn:

* [[Videoressurser om sammensatte tekster for elever frem til 7.årstrinn|Videoressurser]]
* [[Undervisningsopplegg om sammensatte tekster for elever frem til 7.årstrinn|Undervisningsopplegg]]
* [[Tradisjonelle tekstressurser om sammensatte tekster for elever frem til 7.årstrinn|Tradisjonelle tekstressurser]]
* [[Tester med spørsmål om sammensatte tekster for elever frem til 7.årstrinn|Tester]]
* [[Eksempler på elevarbeid om sammensatte tekster frem til 7.årstrinn|Eksempler på elevarbeid]]
* [[Bildesamlinger om sammensatte tekster]]


[[Kategori:Lærebok i norsk]]
[[Kategori:Sammensatte tekster]]</text>
      <sha1>j07mzgogdyzih6cblxxxc28rbtvckd7</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Lærebok i norsk/Sammensatte tekster for elever frem til 10.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5073</id>
    <revision>
      <id>42017</id>
      <parentid>27880</parentid>
      <timestamp>2021-01-29T16:29:02Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Sammensatte tekster for elever frem til 10.årstrinn]] til [[Lærebok i norsk/Sammensatte tekster for elever frem til 10.årstrinn]]: tilhører boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="805" xml:space="preserve">{{Wikilærebok i norsk}}

Her forsøker vi å systematisere og samle det mangfold av ressurser man kan finne på internett for elever om temaet &quot;Sammensatte tekster&quot; frem til 10.årstrinn:

* [[Videoressurser om sammensatte tekster for elever frem til 10.årstrinn|Videoressurser]]
* [[Undervisningsopplegg om sammensatte tekster for elever frem til 10.årstrinn|Undervisningsopplegg]]
* [[Tradisjonelle tekstressurser om sammensatte tekster for elever frem til 10.årstrinn|Tradisjonelle tekstressurser]]
* [[Tester med spørsmål om sammensatte tekster for elever frem til 10.årstrinn|Tester]]
* [[Eksempler på elevarbeid om sammensatte tekster frem til 10.årstrinn|Eksempler på elevarbeid]]
* [[Bildesamlinger om sammensatte tekster]]

[[Kategori:Lærebok i norsk]]
[[Kategori:Sammensatte tekster]]</text>
      <sha1>hj6wwtfgo532xf2zpg7hvphnp14m3cf</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Lærebok i norsk/Muntlige tekster for elever frem til 7.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5074</id>
    <revision>
      <id>42019</id>
      <parentid>27881</parentid>
      <timestamp>2021-01-29T16:29:14Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Muntlige tekster for elever frem til 7.årstrinn]] til [[Lærebok i norsk/Muntlige tekster for elever frem til 7.årstrinn]]: tilhører boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="775" xml:space="preserve">{{Wikilærebok i norsk}}

Her forsøker vi å systematisere og samle det mangfold av ressurser man kan finne på internett for elever om temaet &quot;Muntlige tekster&quot; frem til 7.årstrinn:

* [[Videoressurser om muntlige tekster for elever frem til 7.årstrinn|Videoressurser]]
* [[Undervisningsopplegg om muntlige tekster for elever frem til 7.årstrinn|Undervisningsopplegg]]
* [[Tradisjonelle tekstressurser om muntlige tekster for elever frem til 7.årstrinn|Tradisjonelle tekstressurser]]
* [[Tester med spørsmål om muntlige tekster for elever frem til 7.årstrinn|Tester]]
* [[Eksempler på elevarbeid om muntlige tekster frem til 7.årstrinn|Eksempler på elevarbeid]]
* [[Bildesamlinger om muntlige tekster]]

[[Kategori:Lærebok i norsk]]
[[Kategori:Muntlige tekster]]</text>
      <sha1>3y807mzbojb5whogxidkc8t82qeu3sk</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Lærebok i norsk/Muntlige tekster for elever frem til 10.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5075</id>
    <revision>
      <id>42021</id>
      <parentid>27882</parentid>
      <timestamp>2021-01-29T16:29:25Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Muntlige tekster for elever frem til 10.årstrinn]] til [[Lærebok i norsk/Muntlige tekster for elever frem til 10.årstrinn]]: tilhører boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="781" xml:space="preserve">{{Wikilærebok i norsk}}

Her forsøker vi å systematisere og samle det mangfold av ressurser man kan finne på internett for elever om temaet &quot;Muntlige tekster&quot; frem til 10.årstrinn:

* [[Videoressurser om muntlige tekster for elever frem til 10.årstrinn|Videoressurser]]
* [[Undervisningsopplegg om muntlige tekster for elever frem til 10.årstrinn|Undervisningsopplegg]]
* [[Tradisjonelle tekstressurser om muntlige tekster for elever frem til 10.årstrinn|Tradisjonelle tekstressurser]]
* [[Tester med spørsmål om muntlige tekster for elever frem til 10.årstrinn|Tester]]
* [[Eksempler på elevarbeid om muntlige tekster frem til 10.årstrinn|Eksempler på elevarbeid]]
* [[Bildesamlinger om muntlige tekster]]

[[Kategori:Lærebok i norsk]]
[[Kategori:Muntlige tekster]]</text>
      <sha1>29pitnvk8edxtcbbv3wi4jia54ff1wx</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Lærebok i norsk/Språk og kultur for elever frem til 7.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5076</id>
    <revision>
      <id>42023</id>
      <parentid>23559</parentid>
      <timestamp>2021-01-29T16:29:37Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Språk og kultur for elever frem til 7.årstrinn]] til [[Lærebok i norsk/Språk og kultur for elever frem til 7.årstrinn]]: tilhører boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="973" xml:space="preserve">&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#efefdf; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt; &lt;small&gt; Du er her: Wikilæreboken i [[Lærebok i norsk|Norsk]] &gt; [[Språk og kultur for elever frem til 7.årstrinn]] &lt;/small&gt; &lt;/div&gt; &lt;/div&gt;

Her forsøker vi å systematisere og samle det mangfold av ressurser man kan finne på internett for elever om temaet &quot;Språk og kultur&quot; frem til 7.årstrinn:

* [[Videoressurser om språk og kultur for elever frem til 7.årstrinn|Videoressurser]]
* [[Undervisningsopplegg om språk og kultur for elever frem til 7.årstrinn|Undervisningsopplegg]]
* [[Tradisjonelle tekstressurser om språk og kultur for elever frem til 7.årstrinn|Tradisjonelle tekstressurser]]
* [[Tester med spørsmål om språk og kultur for elever frem til 7.årstrinn|Tester]]
* [[Eksempler på elevarbeid om språk og kultur frem til 7.årstrinn|Eksempler på elevarbeid]]
* [[Bildesamlinger om muntlige tekster]]</text>
      <sha1>jsv39i8xeiofxq3rwq4d6va0rh0qg2v</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Lærebok i norsk/Språk og kultur for elever frem til 10.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5077</id>
    <revision>
      <id>42025</id>
      <parentid>23560</parentid>
      <timestamp>2021-01-29T16:29:51Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Språk og kultur for elever frem til 10.årstrinn]] til [[Lærebok i norsk/Språk og kultur for elever frem til 10.årstrinn]]: tilhører boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="980" xml:space="preserve">&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#efefdf; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt; &lt;small&gt; Du er her: Wikilæreboken i [[Lærebok i norsk|Norsk]] &gt; [[Språk og kultur for elever frem til 10.årstrinn]] &lt;/small&gt; &lt;/div&gt; &lt;/div&gt;

Her forsøker vi å systematisere og samle det mangfold av ressurser man kan finne på internett for elever om temaet &quot;Språk og kultur&quot; frem til 10.årstrinn:

* [[Videoressurser om språk og kultur for elever frem til 10.årstrinn|Videoressurser]]
* [[Undervisningsopplegg om språk og kultur for elever frem til 10.årstrinn|Undervisningsopplegg]]
* [[Tradisjonelle tekstressurser om språk og kultur for elever frem til 10.årstrinn|Tradisjonelle tekstressurser]]
* [[Tester med spørsmål om språk og kultur for elever frem til 10.årstrinn|Tester]]
* [[Eksempler på elevarbeid om språk og kultur frem til 10.årstrinn|Eksempler på elevarbeid]]
* [[Bildesamlinger om muntlige tekster]]</text>
      <sha1>l1milpz63q43f78cqkdp9c5zfnvk7ln</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Lærebok i mat og helse/Mat og livsstil for elever frem til 4.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5078</id>
    <revision>
      <id>42325</id>
      <parentid>23562</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T06:03:06Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Mat og livsstil for elever frem til 4.årstrinn]] til [[Lærebok i mat og helse/Mat og livsstil for elever frem til 4.årstrinn]]: Lærebok i mat og helse/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="979" xml:space="preserve">&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#efefdf; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt; &lt;small&gt; Du er her: Wikilæreboken i [[Lærebok i mat og helse|mat og helse]] &gt; [[Mat og livsstil for elever frem til 4.årstrinn]] &lt;/small&gt; &lt;/div&gt; &lt;/div&gt;

Her forsøker vi å systematisere og samle det mangfold av ressurser man kan finne på internett for elever om temaet &quot;Mat og livsstil&quot; frem til 4.årstrinn:

* [[Videoressurser om mat og livsstil for elever frem til 4.årstrinn|Videoressurser]]
* [[Undervisningsopplegg om mat og livsstil for elever frem til 4.årstrinn|Undervisningsopplegg]]
* [[Tradisjonelle tekstressurser om mat og livsstil for elever frem til 4.årstrinn|Tradisjonelle tekstressurser]]
* [[Tester med spørsmål om mat og livsstil for elever frem til 4.årstrinn|Tester]]
* [[Eksempler på elevarbeid om mat og livsstil frem til 4.årstrinn|Eksempler på elevarbeid]]
* [[Bildesamlinger om mat og livsstil]]</text>
      <sha1>k8976931e52gjfm796fvd03kmc7qzlj</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Veiledning/Veiledning av nyutdannede lærere</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5079</id>
    <revision>
      <id>41573</id>
      <parentid>31414</parentid>
      <timestamp>2021-01-27T15:45:59Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Veiledning av nyutdannede lærere]] til [[Veiledning/Veiledning av nyutdannede lærere]]: Kap i bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="426" xml:space="preserve">{{Pedagogisk veiledning}}

== Innledning ==

Her vil vi dekke en rekke ulike temaer knyttet til veiledning av nyutdannede lærere.

'''Den nyutdannede veisøkeren'''
* [[Førsteårslæreren i videregående skole]]
* [[Førsteårslederen i barnehagen]]
* [[Den nyutdannedes møte med skolen som organisasjon]]

== Ressursside ==

* [http://www.nyutdannede.no/ Nasjonalt nettsted for nyutdannede]


[[Kategori:Veiledningstype]]</text>
      <sha1>4o6f36dkpcby364xs2qs31vr95a5qvv</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Lærebok i mat og helse/Bildesamlinger om mat og livsstil</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5080</id>
    <revision>
      <id>42329</id>
      <parentid>32862</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T06:03:51Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Bildesamlinger om mat og livsstil]] til [[Lærebok i mat og helse/Bildesamlinger om mat og livsstil]]: Lærebok i mat og helse/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1406" xml:space="preserve">&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#efefdf; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt; &lt;small&gt; Du er her: Wikilæreboken i [[Lærebok i mat og helse|mat og helse]] &gt; [[Bildesamlinger om mat og livsstil]] &lt;/small&gt; &lt;/div&gt; &lt;/div&gt;

Kompetansemål:

* Etter 4.årstrinn: Sette sammen og lage frokost, skolemåltid og mellommåltid i tråd med råd for et sunt kosthold fra helsedirektoratet:

&lt;gallery&gt;
Fil: Breads and rolls.jpg | Brød
Fil: La Boqueria.JPG | Frukt
Fil: Swiss cheese cubes.jpg | Ost
Fil: Tomato.jpg | Tomat

Fil: Lachsschinken.jpg | Kjøttpålegg
Fil: Egg.jpg | Egg
Fil: Flickr - cyclonebill - Müsli.jpg | Mûsli og frokostblanding
Fil: Orange juice 1 edit1.jpg | Juice
Fil: Milk glass.jpg | Melk


&lt;/gallery&gt;

* Etter 4.årstrinn: Velge mat og drikke som er med i et sunt kosthold:

&lt;gallery&gt;
Fil: Atlantic cod.jpg | Fisk
Fil: Various types of potatoes for sale.jpg | Poteter
Fil: Iceberg1.jpg | Salat
Fil: Blumenkohl-1.jpg | Blomkål
Fil: Alubia pinta alavesa2.jpg | Bønner
Fil: Blade steak.jpg | Kjøtt
Fil: NCI clove ham.jpg | Skinke
Fil: Brun kvit ris.jpg | Ris
Fil: Fusilli pasta.jpg | Pasta
Fil: Carrots.JPG | Gulrøtter
Fil: Stilles Mineralwasser.jpg | Vann
Fil: Broccoli and cross section edit.jpg | Brokkoli
&lt;/gallery&gt;

[[Kategori:Bildedatabase]]
[[Kategori:Bildedatabase om mat og helse]]
[[Kategori:Lærebok i mat og helse]]</text>
      <sha1>j55yw6tlu1h837hstzfefvsoyvnm7s1</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Lærebok i norsk/Ressurssamling for norsk</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5081</id>
    <revision>
      <id>42029</id>
      <parentid>27931</parentid>
      <timestamp>2021-01-29T16:30:14Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Ressurssamling for norsk]] til [[Lærebok i norsk/Ressurssamling for norsk]]: tilhører boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="7603" xml:space="preserve">{{Wikilærebok i norsk}}

Denne ressurssamlingen retter seg primært inn mot mellomtrinnet.


== Nettsteder som tilbyr enkel ferdighetstrening ==

=== Kryssord ===

==== Eksempel 1 ====

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
'''Nøkkelfakta:'''
* [http://barn.sol.no/kryssord/ Kryssord]
* Kostnad: Gratis
* Utgiver: Sol.no
* Målgruppe: Aldersgruppe?  
* Innhold: Her finner du fem ulike kryssord. Kryssordene kan både løses digitalt eller skrives ut og løses på ark. Kryssordet er enkelt forståelig, og kan trene ordforståelsen og rettskrivingen. En morsom vri på norskfaget!

'''Vurdering:'''
* Hvilke interaktive oppgavetyper kan man gjøre: Hvilken type tilbakemelding får man?
* Kvaliteten på oppgavene: Hvor bra lagt opp er kryssordet?
* Læringssyn som ligger til grunn for de interaktive oppgavene: Programmert undervisning? Selvinstruerende læringsmateriell. Elevene får feedback på enkelte oppgaver
* Grad av brukervennlighet: Hvor lett er det å fylle ut kryssordet?
* Kildekritisk vurdering: Ulempe med reklame på sidene? 
&lt;/div&gt;

=== Grammatikk ===

==== Eksempel 1 ====

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
'''Nøkkelfakta:'''
* [http://www.ressurssidene.no/view.cgi?&amp;link_id=0.1044.6261&amp;session_id=0&amp;spraak=bm Nettressurs om grammatikk] 
* Kostnad: Gratis
* Utgiver: Norsk nettskole og globalskolen
* Målgruppe: Nettside for elever. Aldersgruppe?  
* Innhold: Her finner man kortfattet informasjon om grammatikk, for eksempel ordklasser og syntaks. I tillegg kan elevene trene på enkle ferdigheter gjennom ulike interaktive oppgaver

'''Vurdering:'''
* Hvilke interaktive oppgavetyper kan man gjøre:
* Kvaliteten på oppgavene:
* Læringssyn som ligger til grunn for de interaktive oppgavene: Programmert undervisning? Selvinstruerende læringsmateriell. Elevene får feedback på enkelte oppgaver
* Kvaliteten på fagstoffet som er lagt ut.
* Grad av oversiktlighet: Hvor lett er det å navigere på siden?
* Grad av brukervennlighet:
* Kildekritisk vurdering: Oppgitt at sidene er kvalitetssikret av person ved Høgskolen i Volda [http://www.norsksidene.no/]
&lt;/div&gt;

=== Rettskriving ===


==== Eksempel 1 ====
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
'''Nøkkelfakta:'''
* [http://www.ressurssidene.no/view.cgi?&amp;link_id=0.1044.1151&amp;session_id=0&amp;spraak=bm Rettskriving]
* Kostnad: Gratis
* Utgiver: Norsk nettskole og globalskolen
* Målgruppe: Kan passe for både lærere og elever på mellomtrinnet og oppover?
* Innhold: En samling med mange forskjellige oppgaver og forklarende tekst knyttet til temaet rettskriving. Utdype mer mer konkret informasjon?
* Kompetansemål fra læreplanen:

'''Vurdering:'''
* Hvilke interaktive oppgavetyper kan man gjøre:
* Kvaliteten på oppgavene:
* Læringssyn som ligger til grunn for de interaktive oppgavene: Programmert undervisning? Selvinstruerende læringsmateriell. Elevene får feedback på enkelte oppgaver. Hvilke? 
* Kvaliteten på fagstoffet som er lagt ut.
* Grad av oversiktlighet: Hvor lett er det å navigere på siden?
* Grad av brukervennlighet:
* Kildekritisk vurdering: Oppgitt at sidene er kvalitetssikret av person ved Høgskolen i Volda [http://www.norsksidene.no/]
&lt;/div&gt;


== Nettsteder som skal tilby &quot;helhetlige opplæringspakker&quot; ==

=== Zeppelin ===

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
'''Nøkkelfakta:'''
* [http://www.lokus123.no/?marketplaceId=123&amp;languageId=1&amp;siteNodeId=4119835 Zeppelin]
* Kostnad: Gratis, men utviklet som støtte for lærerverket Zeppelin i norskfaget.
* Utgiver: Aschehoug
* Målgruppe: 5-7.årstrinn.
* Innhold: Nettstedet er ment å være helhetlig ved å dekke mange forskjellige undervisningsopplegg i norskfaget. Herunder finnes mange forskjellige oppgaver som gir trening på forskjellige ferdigheter i norsk. Lenkene kan både brukes i undervisning, til hjemmetrening og som eksemplifisering for elevene. 
* Gruppeoppdrag: Finn spesifikk URL til noe dere liker spesielt godt. Oppgi relevans for læreplanmål
* Kompetansemål fra læreplanen:

'''Vurdering:'''
* Hvilke interaktive oppgavetyper kan man gjøre:
* Kvaliteten på oppgavene:
* Læringssyn som ligger til grunn for de interaktive oppgavene: 
* Kvaliteten på fagstoffet som er lagt ut:
* Grad av oversiktlighet: Hvor lett er det å navigere på siden?
* Grad av brukervennlighet:
* Kildekritisk vurdering:
&lt;/div&gt;

=== Norskverkstedet ===

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
'''Nøkkelfakta:'''
* [http://www.norskverkstedet.no Norskverkstedet 2]
* Kostnad: Gratis
* Utgiver: Mediesenteret, Høgskolen i Bergen.
* Målgruppe: 5-7.årstrinn. Inneholder både lærerveiledning og elevoppgaver
* Innhold: Nettstedet er ment å være helhetlig ved å dekke mange forskjellige undervisningsopplegg i norskfaget. Finn spesifikk URL til noe dere liker spesielt godt. Oppgi relevans for læreplanmål
* Kompetansemål fra læreplanen:

'''Vurdering:'''
* Hvilke interaktive oppgavetyper kan man gjøre:
* Kvaliteten på oppgavene:
* Læringssyn som ligger til grunn for de interaktive oppgavene: 
* Kvaliteten på fagstoffet som er lagt ut:
* Grad av oversiktlighet: Hvor lett er det å navigere på siden?
* Grad av brukervennlighet:
* Kildekritisk vurdering:
&lt;/div&gt;

=== Skriveskolen ===

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
'''Nøkkelfakta:'''
* [http://www.skriveskolen.no/ Skriveskolen]
* Kostnad: Gratis
* Utgiver: Mediesenteret, Høgskolen i Bergen.
* Målgruppe: 5-7.årstrinn?
* Kompetansemål fra læreplanen:

'''Vurdering:'''
* Hvilke interaktive oppgavetyper kan man gjøre:
* Kvaliteten på oppgavene:
* Læringssyn som ligger til grunn for de interaktive oppgavene: 
* Kvaliteten på fagstoffet som er lagt ut:
* Grad av oversiktlighet: Hvor lett er det å navigere på siden?
* Grad av brukervennlighet:
* Kildekritisk vurdering:
&lt;/div&gt;


== Konkrete undervisningsopplegg ==

=== Eksempel 1 === 
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
'''Nøkkelfakta:'''
* [http://www.udir.no/Lareplaner/Veiledninger-til-LK06/Veileder-fremmedsprak-cont/Undervisningsveiledning-til-lareplan-i-Fremmedsprak/Undervisningsopplegg/Undervisningsopplegg-Turistbrosjyre/ Undervisningsopplegg om utvikling av en turistbrosjyre]
* Kostnad: Gratis å laste ned
* Utgiver: Utdanningsdirektoratet
* Målgruppe: Aldersgruppe?  
* Innhold: 
Læreplanmål:
* Språklæring: bruke digitale verktøy og andre hjelpemidler
* Kommunikasjon: finne relevante opplysninger og forstå hovedinnholdet i skriftlige og muntlige tilpassede og autentiske tekster i ulike sjangere, bruke lytte-, tale-, lese- og skrivestrategier tilpasset formålet
* Språk, kultur og samfunn: gi uttrykk for opplevelser knyttet til språkområdets kultur

'''Vurdering:'''
* Kvaliteten på oppgavene: 
* Læringssyn som ligger til grunn for undervisningsopplegget:
* Grad av brukervennlighet:
* Kildekritisk vurdering:
&lt;/div&gt;


== Andre nettsteder dere kan vurdere ==

* http://www.dammskolen.no/grunnskole/norsk
* http://web2.gyldendal.no/salaby/
* Eventuelt vurdere denne artikkelen om [[Lese- og skriveopplæring med bruk av IKT]]

[[Kategori:Lærebok i norsk]]
[[Kategori:IKT for lærere]]</text>
      <sha1>o5vp345mgoyyiw8choc6ivgq7gy65a8</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Lærebok i kroppsøving/Friluftsliv for elever frem til 7.årstrinn</title>
    <ns>1</ns>
    <id>5082</id>
    <revision>
      <id>42307</id>
      <parentid>23803</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T05:56:48Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Diskusjon:Friluftsliv for elever frem til 7.årstrinn]] til [[Diskusjon:Lærebok i kroppsøving/Friluftsliv for elever frem til 7.årstrinn]]: Lærebok i kroppsøving/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="465" xml:space="preserve">== Vurdering av ressursvideo om å utføre enkel førstehjelp ==

Bra: Passer til alderen. God instruksjonsvideo som går igjennom de aller viktigste punktene innen livredning. 

Dårlig: Som livredder må man huske å rope på hjelp.

== Kommentar til ressursvideo om førstehjelp ==

Nyttig video som kan brukes til demonstrasjon av livredning. Gode instruksjoner. Videoen vil kanskje bidra til at elevene husker bedre enn om bare læreren skulle demonstrert det?</text>
      <sha1>h85yt02367suhz3wtvvjqa5onzx3x2t</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Naturfag/Videoressurser om kropp og helse for elever frem til 7.årstrinn</title>
    <ns>1</ns>
    <id>5083</id>
    <revision>
      <id>42125</id>
      <parentid>28957</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T05:17:09Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Diskusjon:Videoressurser om kropp og helse for elever frem til 7.årstrinn]] til [[Diskusjon:Naturfag/Videoressurser om kropp og helse for elever frem til 7.årstrinn]]: Naturfag/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="0" />
      <sha1>phoiac9h4m842xq45sp7s6u21eteeq1</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Naturfag/Videoressurser om fenomener og stoffer for elever frem til 7.årstrinn</title>
    <ns>1</ns>
    <id>5084</id>
    <revision>
      <id>42117</id>
      <parentid>28093</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T05:16:14Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Diskusjon:Videoressurser om fenomener og stoffer for elever frem til 7.årstrinn]] til [[Diskusjon:Naturfag/Videoressurser om fenomener og stoffer for elever frem til 7.årstrinn]]: Naturfag/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="5053" xml:space="preserve">
*'''[http://nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/713829%20 Vann og faseoverganger]''': Den forteller viktigheten av vann og dens egenskaper. Filmen forklarer også enkelt hvordan vann har ulike faser/aggregattilstander. Fortelleren er tydelig og får dermed frem budskapet bra.

== Vurdering av filmsnutt om sentrale bergarter ==
[http://www.nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/478221 Sentrale bergarter]
Virkemidlene er brukt på en hensiktsmessig måte som gjør at filmen appellerer både til de auditive og de visuelle elevene. Stemmen er levende og filmen har akkurat passe lengde.

== Videoressurser om sentrale egenskaper ved gasser, væsker, faste stoffer og faseoverganger ved hjelp av partikkelmodellen ==

Ettersom jeg er kontaktlærer på trinn 7 var årstrinnet greit. Er også interessert i naturfag og når jeg så gjennom de ulike målene fant jeg ingenting under punkt 6 7.6, beskrive sentrale egenskaper ved gasser, væsker, faste stoffer og faseoverganger ved hjelp av partikkelmodellen. Da jeg også har vært på to kurs om emnet ga det seg selv. Var faktisk på kurs med henne som har forsøket med tørris og såpebobler i vinter. I tillegg synes jeg det er vanskelig som naturfaglærer  å finne på forsøk som er enkle å gjennomføre, både for lærer og elev. 4 av klippene er nettopp gjennomføring/eksempler på forsøk som andre lærere lett kan gjennomføre i sin klasse. Som kjent er det kjempeviktig at lærer motiverer og piffer opp faget med forsøk og emnet om partikkelmodellen innbyr til å gjøre mange eksperimenter. Det siste klippet er mer informativt om at vi har 3 ulike faser når vi underviser i partikkelmodellen.

== Vurdering av fem videoressurser ==
[http://www.youtube.com/watch?v=FGA44FXrVmU Hørsel og støy]
Informasjonsvideo om farene ved bruk av for høyt volum. Videoen er god i måten den presenterer problemet på for både eldre barn og ungdom. Godt språk tilpasset aldersgruppen, selv om det dukker opp en ord og begreper man bør ta seg litt tid til å gi støttende forklaring i elevgruppa. Spesielt interessant er hvordan de i filmen gjenskaper tinnitus  i lydsporet. Gode illustrasjoner og animasjoner. &lt;br /&gt;
[http://www.youtube.com/watch?v=F0mzrbfzUpM Bølgekraft] 
Meget god fremstilling av hvordan utnytte bølgekraft. Animasjonene er lettforståelige og enkle nok til at man har fokus på de viktige komponentene i et ”bølgekraftverk”.  Klippet er uten lyd, så man er avhengig av å kommentere selv. En ulempe ved denne ressursen er at teksten er på engelsk, så man må kunne oversette selv ovenfor elevene. &lt;br /&gt;
[http://www.youtube.com/user/123fridtjof#p/a/u/0/JI3YcqcYYOM Partikkelmodelforsøk]
Denne viser en colaboks som kollapser. Et forsøk som er artig for elevene. Den er filmet i et klasserom vha webkamera eller mobil, så den kunne vært bedre mtp fokusering, kameravinkel osv. Den gir få opplysninger om hvorfor forsøket blir som det blir, og det bør anbefales å heller gjøre forsøket selv sammen med elevene. &lt;br /&gt;
[http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/353606/ Hvordan lage ferskvann av saltvann] 
En god video fra nrk, men igjen: har man mulighet for å utføre eksperimentet selv, så anbefales det. Newton bruker her et godt tilpasset språk for å forklare hva som skjer , og kan fint brukes som en oppstart til en undervisningstime. God produksjon fra NRK. &lt;br /&gt;
[http://www.youtube.com/user/123fridtjof#p/a/u/1/UvgaGUUO5BE Partikkelmodelforsøk]
Igjen en video det kan være godt å bruke dersom man ikke har mulighet til å gjennomføre forsøket på egen skole. Amatørproduksjon uten fortellerstemme, så man må sørge for dette selv. Forsøket tar seks minutter, så den kan bli langdryg for en del elever. &lt;br /&gt;

==Vurdering av &quot;Sentrale bergarter&quot;==
[http://www.nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/478221 Sentrale bergarter]
De tre hovedbergartene: Videoressursen er en kort og konsis innføring i de tre vanligste bergartene som finnes i hele verden.Fortelleren holder seg til en kort og enkel forklaring på de tre forskjellige bergartene, og bruker ord og begreper som gjør det enkelt å skille mellom de tre. Skal man starte en periode med undervisning om bergarter vil denne videoressursen være en kjempefin innføring og som start på temaet.

==Begrunnelse for &quot;Grunnstoff&quot;==
[http://www.youtube.com/watch?v=Uy0m7jnyv6U Grunnstoff]
Animasjonene og teksten hjelper på med å la elevene få små innblikk i mange tema som de undervises i etter Kunnskapsløftets mål for sjuende trinn 7.7: Forklare hvordan stoffer er bygd opp, og hvordan stoffer kan omdannes ved å bruke begrepene atomer og molekyler. Her tas det opp grunnstoffer, kjemiske forbindelser samt eksempler fra dagliglivet til elevene.

==Begrunnelse for &quot;Fast stoff, væske, gass&quot;==
[http://www.youtube.com/watch?v=btGu9FWSPtc Fast stoff, væske, gass]
Animert, engelskspråklig musikkvideo som med enkel engelsk gir en introduksjon i fasetilstandene. Videoen gir kjente, dagligdagse assosiasjoner til et fagstoff som for noen elever kan virke abstrakt.</text>
      <sha1>jgzggg54858vq50ojkv67a9gi7pzmkz</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Religion, livssyn og etikk/Jødedommen for elever frem til 7.årstrinn</title>
    <ns>1</ns>
    <id>5085</id>
    <revision>
      <id>42235</id>
      <parentid>23879</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T05:39:55Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Diskusjon:Jødedommen for elever frem til 7.årstrinn]] til [[Diskusjon:Religion, livssyn og etikk/Jødedommen for elever frem til 7.årstrinn]]: Religion, livssyn og etikk/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="658" xml:space="preserve">Kommentat til filmen &quot;LA TORAH&quot;:Fine bilder som illustrerer viktige sider ved jødedommen. Fengende og fin folke-musikk. Mangler norsk tekst som forklarer hva vi ser på filmen.

Kommentar til filmen lysfeste Hanukka: Dette er film fra en barnehage i Oslo som feirer lyshøytiden Hanukka. Fint at det her er norsk tale som forklarer hva som skjer. Filmkuttet passer best for de yngste elevene.

== Ressursvideo om jødisk praksis og lære ==

Dette kan være en motiverende film for seerne, for man får et godt inntrykk av hvordan noen jøder praktiserer religionen sin her i Norge. Elevene vil bedre forstå hvordan jødiske familier tenker, tror og lever.</text>
      <sha1>qqtdc5ov9v1n5kgbs4vsirxm1v0h4xx</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Musikk/Undervisningsopplegg om musikk for elever frem til 7.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5086</id>
    <revision>
      <id>42518</id>
      <parentid>23599</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T16:49:43Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Undervisningsopplegg om musikk for elever frem til 7.årstrinn]] til [[Musikk/Undervisningsopplegg om musikk for elever frem til 7.årstrinn]] uten å etterlate en omdirigering: Side i bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="93" xml:space="preserve">Lyttestoff med bilder Moldau av Smetana
| [http://www.youtube.com/watch?v=_zuCPYxnqH4 Moldau]</text>
      <sha1>7xw6qufoifypn0tu6gbbdrsnuktwglg</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Pedagogikk/Endringsprosesser i lærerutdanningen</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5087</id>
    <revision>
      <id>44143</id>
      <parentid>42447</parentid>
      <timestamp>2021-02-22T21:20:24Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Lnkfx</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="5229" xml:space="preserve">== Aktualisering ==

Helt siden skolen ble etablert, har lærerkolleger hjulpet hverandre og delt undervisningsressurser i sitt pedagogiske arbeid. Men i hovedsak ser delingen og den gjensidige kompetanseutviklingen ut til å ha foregått på uformelle læringsarenaer, for eksempel i pausen, på kontoret eller utenom jobben. Det har ofte vært opp til hver enkelt lærer å skaffe seg nødvendig hjelp eller informasjon. Ledelsen eller skolen som organisasjon har i liten grad blandet seg inn i dette arbeidet (St.meld. nr. 30 (2003–2004) Kultur for læring). Resultatet er at det også har vært noe tilfeldig hvem som har fått tilgang til disse uformelle delingsarenaene.

Forskning dokumenterer at lærerens læring gjennom karrieren tradisjonelt er sterkere styrt av individuelle enn kollektive prosesser (Glosvik, Roald og Fossøy 2009). I St.meld. nr. 30 (2003–2004) ønsker man at skolen i større grad skal bli en lærende organisasjon der deling og kollektiv læring er en naturlig del av virksomheten. Forskere har gjennom flere år pekt på paradokset med at aktører innenfor utdanningssystemet; skolene, lærerutdanningene, så vel som sentrale utdanningsmyndigheter, i for liten grad har tatt på alvor organisasjonsutvikling i skolen og den kunnskapsutvikling som skjer der (Roald 2000). Tradisjonelt har skolen også vært lite opptatt av at den er en organisasjon (Lillejord 2003). Det er gjort mange forsøk på å utvikle teoretiske modeller for kollektiv refleksjon for lærere (Dale 1999), men dette ser i liten grad ut til å ha bidratt til en praktisk utvikling i denne retningen. (Hentet fra Baltzersen og Eliassen 2011)

== Digital deling i skolen ==

(Om læringsplattformene.)

== Deling i lærerutdanningen ==

Det har i tillegg vært en politisk ønsket målsetning om å styrke samarbeidet mellom lærerutdanningen og praksisfeltet. Det siste året har det kommet en ny grunnskolelærerutdanning. I denne sammenheng ønsker man mer fokus på kunnskapsdeling og samarbeid både i lærerutdanningen og norsk skole (Læreren, rollen og utdanningen 2009). Tidligere evalueringer og stortingsmeldinger anbefaler det samme (Kultur for læring 2004, Hansén med flere 2006). Disse evalueringene av lærerutdanningen har også understreket betydningen av at man i større grad styrker det faglige samarbeidet innad i lærerutdanningen (Hansen med flere 2006).

Aktualisere det politiske ønsket og forskere som peker på viktigheten av dette.

* Innad i lærerutdanningen mellom de ansatte
* Mellom lærere og lærerutdannere
* Mellom praksislærere og lærerutdannere
* Mellom studenter og lærere.


== Kilder ==

* Baltzersen, Rolf K og Erik Eliassen (2011). Læring i skolenettverk. Mininettverk som utviklingsstrategi.  I: Erstad, Ola og Trond Eiliv Hauge (Red.) ''Skoleutvikling og digitale medier.'' Oslo: Gyldendal Akademiske.
* Baltzersen, R. K., Erik Eliassen, Knut Lensby Kleive, Elin Andersen Løvli og Dyril Melberg (2009). Å drive IKT-basert skoleutviklingsarbeid i mininettverk: erfaringer fra Haldennettverket. (HiØ Oppdragsrapport. 2009:4) Halden: Høgskolen i Østfold. http://brage.bibsys.no/hiof/bitstream/URN:NBN:no-bibsys_brage_10134/4/hefte4-09.pdf (lesedato 130110) 
* Benkler, Y. (2006) The Wealth of Networks. How Social Production Transforms Markets and Freedom. Yale: Yale University Press. http://www.benkler.org/Benkler_Wealth_Of_Networks.pdf (lesedato 130110) 
* Dale, E. L. (1999). Utdanning med pedagogisk profesjonalitet. Oslo: Ad notam Gyldendal 
* Glosvik, Ø., Roald, K. &amp; I. Fossøy (2009). Lærande leiing – i eit systemisk perpektiv. Oslo: Utdanningdirektoratet.http://skolenettet.no/nyupload/Moduler/Kompetanseutvikling/Dokumenter/Artikkelserien/Artikkelserie_6_nett.pdf (lesedato 130110) 
* Kultur for læring (2004). Stortingsmelding nr. 30 (2003-2004). Oslo: Utdannings- og forskningsdepartementet. 
* Lendahls Rosendahl, B. &amp; Rönnerman, K. (2006). Facilitating School Improvement: the problematic relationship between researchers and practitioners. Journal of In-service Education, Vol. 32, nr.4, s.499-511. 
* Lillejord, S. (2003) Ledelse i en lærende skole. Oslo. Universitetsforlaget. 
OECD (2005). Teachers Matter. Attracting, Developing and Retaining Effective Teachers. Paris: OECD Publications. 
* Tiller, T. (Red.) (2004). Aksjonsforskning i skole og utdanning. Kristiansand: Høyskoleforlaget. 
* Wennergren, A. &amp; K. Rönnerman (2006). The relation between tools used in action research and the zone of proximal development. Educational Action Research, Vol. 14, nr. 4, s.547-568. 

== Ressurser ==

=== Wikipediaartikler relevante for lærerutdanningen ===

* [[w:lærerutdanning|Lærerutdanning]]
* [[w:førskolelærerutdanning|Førskolelærerutdanning]]

=== Se også ===

* [[IKT i utdanning/IKT i Lærerutdanningen]]
* [[Endringsarbeid på studiet IKT for lærere ved Høgskolen i Østfold]]
* [[Pedagogikk/Endringsprosesser i lærerutdanningen/Dokumentasjon av aktiviteter i prosjektet Kollektiv utvikling av wikibok om veiledning|Endringsarbeid på praktisk-pedagogisk utdanning ved Høgskolen i Østfold]]


[[Kategori:Boktitler]]
[[Kategori:Pedagogikk]]
[[Kategori:Oversiktsside]]
[[Kategori:Endringsprosesser i lærerutdanningen]]</text>
      <sha1>scdbukgjtirq0f6usejm9bml18w1i2o</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Pedagogikk/Endringsarbeid på studiet IKT for lærere ved Høgskolen i Østfold</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5088</id>
    <revision>
      <id>44146</id>
      <parentid>42593</parentid>
      <timestamp>2021-02-22T21:23:44Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Lnkfx</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2966" xml:space="preserve">&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#efefdf; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt; &lt;small&gt; Du er her: [[Endringsprosesser i lærerutdanningen]] &gt; [[Endringsarbeid på studiet IKT for lærere ved Høgskolen i Østfold]] &lt;/small&gt; &lt;/div&gt; &lt;/div&gt;

== Bakgrunn for endringsarbeidet == 

Lærerutdanningen ved Høgskolen i Østfold har i ti år satset på bruk av IKT. Studiet IKT for lærere har spilt en nøkkelrolle i satsningen på IKT. På den ene siden har man hatt en første del der studentene har fått opplæring i grunnleggende digitale ferdigheter. Denne har tradisjonelt alle studenter på den tidligere allmennlærerutdanningen tatt og det er også forventet at de nye GLU-studentene vil ta denne delen. 

I tillegg satser vi nå mer på videreutvikling av vårdelen av IKT for lærere som retter seg inn mot pedagogisk bruk av IKT. Flere lærere er nå involvert av studiet og vi har initiert flere nye aktiviteter. I denne prosjektwikien vil vi dokumentere deler av det arbeidet vi gjør.

== Sentralt studiearbeid for studiet våren 2011 ==

'''Mappeoppgave 1'''
* [[IKT-basert internasjonalt samarbeid ved lærerutdanningen ved Høgskolen i Østfold]] 
** [[Pedagogikk/Endringsprosesser i lærerutdanningen/IKT-basert internasjonalt samarbeid via Second Life ved lærerutdanningen ved Høgskolen i Østfold]]

'''Mappeoppgave 2'''
* [[Digitale bildefortellinger på studiet IKT for lærere ved lærerutdanningen ved Høgskolen i Østfold]]

'''Mappeoppgave 3'''
* [[Utvikling av wikilærebøker på studiet IKT for lærere ved lærerutdanningen ved Høgskolen i Østfold]]

'''Arbeidskrav'''
* Skriving av innlegg i gruppeblogg og på del og bruk.
&lt;br /&gt;

Nytt av året er mappeoppgave 1 om IKT-basert internasjonalt samarbeid. De andre mappeoppgavene har vært gjennomført tidligere år.

== Historien om bruk av IKT ved lærerutdanningen ved Høgskolen i Østfold ==

I endringsarbeid kan det være en ide å forsøke å &quot;ordne&quot; den lokale historien noe. Det kan gi innblikk i strukturer og praksisformer som bidrar til å hemme ny praksis:

* [[Historisk bruk av IKT i emnet pedagogisk bruk av IKT på studiet IKT for lærere]]. Studiet IKT for lærere har sin egen historie. Både høstdelen med fokus på grunnleggende opplæring og vårdelen med fokus på pedagogisk bruk av IKT har gått gjennom større endringer i løpet av 2000-tallet. Her vises det til dokumentasjon av dette.
* [[Historisk bruk av IKT i emnet pedagogisk bruk av IKT på studiet IKT for lærere]].
* [[Historisk bruk av IKT ved den gamle allmennlærerutdanningen ved HiØ]]. Allmennlærerutdanningen har også gått gjennom endringer i bruk av IKT.

== Kilder ==

Engeström, Yrjö (2007). Putting Vygotsky to work. The Change Laboratory as an Application of Double Stimulation. Daniels, Harry, Cole, Michael og James V. Wertsch (red.). ''The Cambridge Companion to Vygotsky''. Cambridge: Cambridge University Press.</text>
      <sha1>2xppz66pdem13pr6dtwrocaw28z8i13</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT-basert internasjonalt samarbeid</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5089</id>
    <redirect title="IKT-basert internasjonalt samarbeid ved lærerutdanningen ved Høgskolen i Østfold" />
    <revision>
      <id>42702</id>
      <parentid>23642</parentid>
      <timestamp>2021-02-01T10:14:17Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Blanker siden for å slette unødige lenker og unngå unødvendige omdirigeringer</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="97" xml:space="preserve">#REDIRECT [[IKT-basert internasjonalt samarbeid ved lærerutdanningen ved Høgskolen i Østfold]]</text>
      <sha1>tm0u58aft1tjg281miwqrw05fj7hrhm</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT-basert internasjonalt samarbeid via Second Life</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5090</id>
    <redirect title="Pedagogikk/Endringsprosesser i lærerutdanningen/IKT-basert internasjonalt samarbeid via Second Life ved lærerutdanningen ved Høgskolen i Østfold" />
    <revision>
      <id>42703</id>
      <parentid>42519</parentid>
      <timestamp>2021-02-01T10:14:33Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Blanker siden for å slette unødige lenker og unngå unødvendige omdirigeringer</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="162" xml:space="preserve">#REDIRECT [[Pedagogikk/Endringsprosesser i lærerutdanningen/IKT-basert internasjonalt samarbeid via Second Life ved lærerutdanningen ved Høgskolen i Østfold]]</text>
      <sha1>nbzbqvthx2pgoca9b2z9h75z0bmpmkf</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:IKT i utdanning/Hvordan lage en digital fortelling?</title>
    <ns>1</ns>
    <id>5092</id>
    <revision>
      <id>23632</id>
      <timestamp>2011-03-23T08:24:21Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: Burde kanskje lagt inn noe om storyboard her. Jeg har noen videoer som jeg fant på nettet om denne problematikken --~~~~</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="216" xml:space="preserve">Burde kanskje lagt inn noe om storyboard her. Jeg har noen videoer som jeg fant på nettet om denne problematikken --[[Bruker:Rudolpho|Rudolpho]] ([[Brukerdiskusjon:Rudolpho|diskusjon]]) 23. mar 2011 kl. 09:24 (CET)</text>
      <sha1>0p0imefrkry8qfdjsjzqo68n8szrglp</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT-basert internasjonalt samarbeid ved lærerutdanningen ved Høgskolen i Østfold</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5094</id>
    <revision>
      <id>43664</id>
      <parentid>39698</parentid>
      <timestamp>2021-02-12T22:17:29Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>{{ukategorisert}}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2638" xml:space="preserve">{{Mal:Studiet IKT for lærere}}

{{ukategorisert}}

== Bakgrunn ==

IKT-basert internasjonalt samarbeid inngår som en av tre mappeoppgaver som teller med på den endelige sluttkarakteren i studiet. Alle studentene må i løpet av semesteret inngå i en eller annen form for internasjonalt samarbeid med studenter fra utlandet. Det kan være flere løsninger på denne oppgaven. Studenter som har tilgang til en grunnskoleklasse kan i samarbeid med skolens ledelse, starte opp et kalsse-til-klassesamarbeid f.eks. gjennom eTwinning, man kan bruke nettverkskontakter ved andre læresteder til å etablere felles prosjekter. Vi åpner også for andre løsninger som viser hvordan samarbeid om prosjekter kan støttes av digigtale medier/verktøy. Det vektelegges i vurderingen om studentene har lagt opp til relevant og kreativ bruk av digitale medier/verktøy i planlegging, gjennomføring og dokumentasjon av prosjektet.

Det er flere grunner til at det blir satset på slike prosjekt. En grunn er at EU ønsker at elever i ulike land skal kommunisere og lære mer om hverandre. En av satsningene heter [[w:eTwinning|eTwinning]].
Vi ønsker også at lærerutdanningen skal bidra til økt internasjonalt samarbeid mellom lærere, elever og studenter. I et IKT-perspektiv er dette også viktig, fordi digitalt samarbeid om internasjonale prosjekter eller temaopplegg gir autentiske erfaringer med bruk av digitale medier og verktøy i en pedagogisk sammenheng.

== Om mappeoppgaven ==

* [https://docs.google.com/document/pub?id=1QBq1vzraTY2Ie1IMRfzdjjo2ZzFhW11t9UtXFBGx9Qs Her] finner du mer informasjon om hva studentene skal gjøre

== Dokumentasjon av arbeidet våren 2011 ==

* Vise til studentuttalelser på gruppeblogg:
** [http://gruppebloggiktforlaerere.blogspot.com/2011/03/etwinning.html Blogginnlegg I]
** [http://gruppebloggiktforlaerere.blogspot.com/2011/02/etwinning.html Blogginnlegg II]
* Vise til studentuttalelser på del og bruk:
** [http://delogbruk.ning.com/profiles/blogs/etwinning-1?xg_source=activity Innlegg I]
** [http://delogbruk.ning.com/profiles/blog/list?user=3rx8imyf5qm7d Innlegg II]

== Pedagogisk merverdi ==

Det pedagogiske potensialet ser ut til å være stort, fordi internasjonalt samarbeid her bidrar til både erfaringsutveksling på tvers av landegrenser, men også fordi det gir grunnlag for autentiske, digitale erfaringer for både lærere og elever.

== Se også ==

[[w:Digital samarbeidskompetanse|Digital samarbeidskompetanse]]

== Anbefalt litteratur ==

* [http://www.etwinning.net/no/pub/news/publications.htm eTwinning håndboken]

[[Kategori:Mappeoppgave]] [[Kategori:IKT for lærere]]</text>
      <sha1>2o9twe8lnxlhnz7fmfnwsyjz6ry2iph</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Pedagogikk/Endringsprosesser i lærerutdanningen/IKT-basert internasjonalt samarbeid via Second Life ved lærerutdanningen ved Høgskolen i Østfold</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5095</id>
    <revision>
      <id>44147</id>
      <parentid>42451</parentid>
      <timestamp>2021-02-22T21:24:33Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Lnkfx</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3016" xml:space="preserve">&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#efefdf; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt; &lt;small&gt; Du er her: [[Endringsprosesser i lærerutdanningen]] &gt; [[Endringsarbeid på studiet IKT for lærere ved Høgskolen i Østfold]] &gt; [[Pedagogikk/Endringsprosesser i lærerutdanningen/IKT-basert internasjonalt samarbeid via Second Life ved lærerutdanningen ved Høgskolen i Østfold |IKT-basert internasjonalt samarbeid via Second Life ved lærerutdanningen ved Høgskolen i Østfold]]&lt;/small&gt; &lt;/div&gt; &lt;/div&gt;

== Bakgrunn for Second Life prosjektet ==


== Hva er Second Life ==

[http://en.wikipedia.org/wiki/Secondlife Second Life] er gratis nettsamfunn der man deltar i en visuell verden ved å lage seg selv som en såkalt avatar. En [http://en.wikipedia.org/wiki/Avatar avatar] er en digital persona i [http://en.wikipedia.org/wiki/Three-dimensional_space 3-D] som man selv modifiserer helt ned til minste detalj. Dette kan sammenliknes med dataspillet [http://no.wikibooks.org/wiki/The_Sims The Sims]. De andre datafigurene du møter i Second Life er virkelige mennesker som lever i dette nettsamfunnet. Mulighetene i Second Life er mange, Du kan for eksempel få deg jobb, kjøpe hus, chatte med andre innbyggere og endre eget utseende. Dette samfunnet har ingen begrensninger. Målet med siden er å jobbe for et globalt online samfunn, hvor det er fokus på kreativitet, samarbeid og underholdning. Det jobbes aktivt med å bygge broer mellom kulturer, og de ønsker mangfoldet velkommen.&lt;br /&gt;
[[Fil:Bodeha_zapedzki_in_second_life_cop14_poznan.jpg|thumb|]] &lt;br /&gt;
 
Second Life består av øyer med bygninger og landskap. På øyene som ofte har egne tema som utdanning = Edu Island, underholdning = Entertainment Island og informasjon/bibliotek = Info Island. Her finner man bygninger, tjenester og avatarer man kan samhandle med. På Info Island finner man bibliotek, informasjonsinstitusjoner, utdanningstilbud og museum representert. Her kan du se [http://www.youtube.com/watch?v=b72CvvMuD6Q en kort introduksjon av Secondlife].&lt;br /&gt;
[[Fil:Second_life_.jpg|thumb|]]&lt;br /&gt;


== Om gjennomføringen ==

En gruppe på 6 studenter på studiet IKT for lærere har også testet ut muligheter for bruk av Second Life (SL) våren 2011. Det viste seg raskt at dette prosjektet bød på en rekke uforutsette tekniske utfordringer. Studentene hadde problemer med pålogging når de var på høgskolen. Det tok også ganske mye tid å finne ut hva som var problemet, men etter hvert fikk IT-drift justert netttilgangen slik at man kunne koble seg på SL uten problemer. 
&lt;br /&gt;

Neste fase i prosjektet går nå på å kommunisere med studenter ved høgskolen i Karlstad. Her vil drøftingstemaet være SL som læringssted, muligheter og utfordringer.

== Se også ==

[[w:Second Life|Second Life]]

== Anbefalt litteratur ==

* Molka-Danielsen, Judith og Mats Deutschmann (2009): ''Learning and Teaching in the virtual world of second life''. Tapir Academic Press.</text>
      <sha1>7y1b8r0jsm8uq000sw50hbrypq85ecr</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/Digitale bildefortellinger på studiet IKT for lærere ved lærerutdanningen ved Høgskolen i Østfold</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5096</id>
    <revision>
      <id>42570</id>
      <parentid>28246</parentid>
      <timestamp>2021-01-31T07:26:01Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Digitale bildefortellinger på studiet IKT for lærere ved lærerutdanningen ved Høgskolen i Østfold]] til [[IKT i utdanning/Digitale bildefortellinger på studiet IKT for lærere ved lærerutdanningen ved Høgskolen i Østfold]]: Bokside</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="766" xml:space="preserve">{{Mal:Studiet IKT for lærere}}

== Krav til arbeidet ==

I denne mappeoppgaven skal studentene utvikle digitale læringsressurser.

* [https://docs.google.com/document/pub?id=1eJ8ZYipZ2LuqcQeES_dB1KJUpzovetJiAjrkfmhbfHc Retningslinjer for digitale fortellinger]
* [https://docs.google.com/Doc?id=ds366b6_41vgrspqg9 Vurderingskriterier]

== Se også ==

* Ressurssiden om [[Digitale fortellinger]]
* [http://gruppebloggiktforlaerere.blogspot.com/search/label/Digitale%20fortellinger Her] kan du lese sammenhengende alle blogginnlegg i gruppebloggen vår om digitale fortellinger.
* [http://delogbruk.ning.com/group/digitalefortellinger/forum/topics/digitale-fortellinger-laget-av Diskusjon av de digitale fortellingene på del og bruk]


[[Kategori:IKT for lærere]]</text>
      <sha1>0f7cse6m96d25w61irgndupznb9pkcz</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Utvikling av wikilærebøker på studiet IKT for lærere ved lærerutdanningen ved Høgskolen i Østfold</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5097</id>
    <revision>
      <id>43801</id>
      <parentid>23660</parentid>
      <timestamp>2021-02-13T17:54:43Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>{{ukategorisert}}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1723" xml:space="preserve">&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#efefdf; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt; &lt;small&gt; Du er her: [[Endringsprosesser i lærerutdanningen]] &gt; [[Endringsarbeid på studiet IKT for lærere ved Høgskolen i Østfold]] &gt; [[Utvikling av wikilærebøker på studiet IKT for lærere ved lærerutdanningen ved Høgskolen i Østfold]]&lt;/small&gt; &lt;/div&gt; &lt;/div&gt;

{{ukategorisert}}

== Om bakgrunnen ==


== Om gjennomføringen ==

Studentene på studiet IKT for lærere utvikler en flere wikilærebøker innenfor alle ulike fag i skolen. Bøkene er på ingen måte ferdig, men inneholder verdifulle læringsressurser som hvem som helst kan bruke i sin egen undervisning.

* [[Lærebok i matematikk for skolen|Wikilæreboken i matematikk]]
* [[Lærebok i musikk for skolen|Wikilæreboken i musikk]]
* [[Naturfag|Wikilæreboken i naturfag]] 
* [[Religion, livssyn og etikk|Wikilæreboken i religion,livssyn og etikk]]
* [[Wikilæreboken i samfunnsfag|Wikilæreboken i samfunnsfag]]
* [[Lærebok i kroppsøving|Wikilæreboken i kroppsøving]]
* [[Lærebok i norsk|Wikilæreboken i norsk]]
* [[Lærebok i mat og helse|Wikilæreboken i mat og helse]]

== Om studenttilbakemeldinger på bruk av wikibok ==

* [http://delogbruk.ning.com/group/wikilrebokeninaturfag?commentId=2808744%3AComment%3A89806&amp;xg_source=msg_com_group Innlegg I]
* [http://delogbruk.ning.com/group/wikilrebokeninaturfag?commentId=2808744%3AComment%3A91700&amp;xg_source=msg_com_group Innlegg II]


== Noen pedagogiske hovedproblemstillinger ==

* Styrking av alternative skriveferdigheter?
* Skal lærerstudentene lære seg å bli læremiddelkonsumenter eller læremiddelprodusenter?

== Anbefalt litteratur ==</text>
      <sha1>nf72rclntyjw3703au23kwoxa5xp6p0</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Historisk bruk av IKT ved den gamle allmennlærerutdanningen ved HiØ</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5098</id>
    <revision>
      <id>23656</id>
      <parentid>23654</parentid>
      <timestamp>2011-03-23T10:08:37Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3142" xml:space="preserve">&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#efefdf; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt; &lt;small&gt; Du er her: [[Endringsprosesser i lærerutdanningen]] &gt; [[Endringsarbeid på studiet IKT for lærere ved Høgskolen i Østfold]] &gt; [[Historisk bruk av IKT ved den gamle allmennlærerutdanningen ved HiØ]]&lt;/small&gt; &lt;/div&gt; &lt;/div&gt;


== Bakgrunn ==


== Kjennetegn ved opplegget på 2.trinn allmennlærerutdanningen våren 2010 ==


'''Første semester i det første året i lærerutdanningen'''
Første halvåret i lærerutdanningen har man en rekke kurs som gir programvareopplæring. Du får ikke vitnemålet i pedagogikk hvis de ikke har levert inn arbeidskravene i forhold til denne programvareopplæringen, men de kan selv velge om de vil gå opp og ta en eksamen i IKT for lærere. Denne kan tas hver høst. Arbeidskravene er rettet inn mot tilegnelse av en generell verktøykompetanse. Magnus har laget screencast som dekker dette.
&lt;br /&gt;

'''Andre semester det første året i lærerutdanningen'''
Hver vår har man pleid å ha en datamesse. Studentene har tidligere hatt et IKT-prosjekt om våren (3-4 uker) som har vært i tilknytning til praksis. 1 av 4 ukene i praksis skulle studentene jobbe med et IKT-prosjekt. Skolene kunne velge om studentene skulle kjøre det integrert eller rent siste uken. Siste dagen  av uken er fremlegg. Forankret i en aksjonslæringsperspektiv. Hvordan blir det nå?


'''Eksempler på IKT-bruk i pedagogikkfaget'''
* Pedagogikkfaget er lagt opp på en annen måte nå.
* Praksis der de skal drive med entrepenørskap? 
* Kan de lage en photostory som en rapportform?
* Bruk av blogg – skrivepedagogisk begrunnelse – god studieteknikk. ”Skrive for å lære” Skrivepedagogikk – God studieteknikk. Jobber kontinuerlig med stoffet. Refererer til andres blogger. Opplyser. Personlige betraktninger (normative). Bloggsjanger. Skal ikke være. Hva synes jeg var viktigst? Hvorfor synes jeg det var viktigst? Prøver ikke folk i pensum, har ikke noe klart pensum, men vi har en del viktige temaer som vi skal gjennomgå det  semesteret. Har derfor obligatorisk fremmøte. Må skrive egenerklæring da man har vært til stede. 
* Jo mer de kan om blogg desto enklere er det for meg å administrere studiet.
* Noen må være vekke: alle som er tilstede skal skrive kort referat fra forelesning. Det skal legges ut på blogg i full åpenhet. De som ikke har vært til stede skal også skrive en fremstilling av tema (presentere tema . Bloggen skal vurderes som en del av mappen.
* Studentene må lage en pageflakesside (www.pageflakes.com/hpw) Her lager de en digital mappe med lenke til fagartikkel (wiki) (3000 ord – 6-7 sider), en praksisrefleksjon som bygger på de fire praksisrapportene (Vurdere sin egen utvikling - 3000 ord). Den ligger ikke åpent. Fagartikkelen er obligatorisk. Fagartiklene legges ut åpent. Kan reservere seg mot å legge dette ut åpent.
* De har på 2.trinn i pedagogikk seks timer pedagogikk en dag i uken. Da avslutter de den lærerledete undervisning en time før slik at de får skriv i bloggen på slutten av dagen.</text>
      <sha1>gte59qt74g4rhgp0qu7zplmd3wvf2xd</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Religion, livssyn og etikk/Buddhismen for elever frem til 4.årstrinn</title>
    <ns>1</ns>
    <id>5099</id>
    <revision>
      <id>42243</id>
      <parentid>24202</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T05:40:35Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Diskusjon:Buddhismen for elever frem til 4.årstrinn]] til [[Diskusjon:Religion, livssyn og etikk/Buddhismen for elever frem til 4.årstrinn]]: Religion, livssyn og etikk/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="0" />
      <sha1>phoiac9h4m842xq45sp7s6u21eteeq1</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Videoressurser om kristendommen for elever frem til 7.årstrinn</title>
    <ns>1</ns>
    <id>5100</id>
    <revision>
      <id>23954</id>
      <parentid>23953</parentid>
      <timestamp>2011-03-28T11:32:48Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Kristijv</username>
        <id>2003</id>
      </contributor>
      <comment>/* Vurdering av Orgelspill */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1297" xml:space="preserve">== Videoressurs om Bibelens oppbygning og innhold ==

Videoen gir mye god og saklig informasjon på få minutter.  Elevene kan få et nærmere inntrykk av Bibelen ved at han som snakker plasserer forfatterne samfunnsmessig, hva de følte og hvilke forhold de skrev under.

== Vurdering av Bibelens bakgrunn ==

Bra: Innholdet er bra. Fine bilder.

Dårlig: Blir engelsken for vanskelig? 

Ville nok brukt denne filmen på ungdomstrinnet isteden, både på grunn av engelsken og dybden av innholdet. Syns at filmen bør vises i sin helhet, ikke at læreren skal snakke i begynnelsen.

== Vurdering av Barnedåp ==

Bra: For elever som ikke har sett en barnedåp før, gir det et bedre inntrykk å se en dåp på video enn å få det forklart.

Dårlig: Vanskelig å høre hva presten sier.

== Vurdering av Nidarosdomen ==

Gode forklaringer på hvorfor kirkebygget er bygget opp som det er, og hvorfor forskjellige ting har fått sin plassering. Denne filmen er svært relevant å bruke i undervisningssammenheng. Var veldig godt laget.

== Vurdering av Orgelspill ==

En dyktig organist. Relevant på grunn av at orgel er et sentralt instrument i kirken. Dersom denne skal brukes i RLE-undervisning er det kanskje nok å vise halve videoen, eller la den stå på i bakgrunnen mens elevene jobber.</text>
      <sha1>rzscam8j0g7z7qz6lb8icsfm6qx7nr5</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Videoressurser om mangfold i naturen for elever frem til 2.årstrinn</title>
    <ns>1</ns>
    <id>5101</id>
    <revision>
      <id>24080</id>
      <parentid>23705</parentid>
      <timestamp>2011-03-29T13:56:35Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>158.39.166.13</ip>
      </contributor>
      <comment>/* Vurdering av film om årstider */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1214" xml:space="preserve">== Begrunnelse ==

[http://www.youtube.com/watch?v=lmIFXIXQQ_E&amp;feature=related Årstidene] Jeg har lagt ut denne filmen fordi den viser hvordan naturen forandrer seg gjennom årstidene. Gjennom å vise årstidene i et lite klipp så kan elevene enkelt ”beskrive noen viktige kjennetegn ved de fire årstidene ved å observere naturen”. De fleste elevene har opplevd de forskjellige årstidene før, men filmen gir en oppsummering som kan være fin som start på et undervisningopplegg. 


==Vurdering av film om årstider==
2.trinn- Mangfold i naturen

[http://http//www.youtube.com/watch?v=lmIFXIXQQ_E&amp;feature=related Årstider]

*'''Tabell:''' Veldig god beskrivelse av filmen. Ikke rubrikk for: Relevans for kompetansemål	
'''Egnethet:'''
*'''Positivt:''' Morsomt at det er tatt bilder fra en og samme plass gjennom året.  God bildeframstilling av de ulike årstidene.
*'''Negativt:''' Bakgrunnsstøy – susing, men det er mulig at det skal være lyd fra vind. Egnet musikk hadde passet bedre. 
*'''Konklusjon:''' Vanskelig å åpne, måtte klippe ut URL og lime den inn i Youtubs hovedside. Fin å bruke som intro til temaet. Passer for 2.trinn, men kan også godt brukes på flere trinn og i ulike fag.</text>
      <sha1>sqrp9jeh60ka97u72l3ey8at9hk47oq</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Videoressurser om kropp og helse for elever frem til 10.årstrinn</title>
    <ns>1</ns>
    <id>5102</id>
    <revision>
      <id>28985</id>
      <parentid>28958</parentid>
      <timestamp>2012-02-20T13:46:51Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>EivindJ</username>
        <id>394</id>
      </contributor>
      <comment>Fjernet revisjon R-28958 av [[Spesial:Contributions/BandPhantom|BandPhantom]] ([[Brukerdiskusjon:BandPhantom|Diskusjon]])</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2932" xml:space="preserve">==Vurdering av film om menstruasjon==
Bra: Fint å forklare elevene temaet menstruasjon på en forståelig og grundig måte.
Dårlig: Trond Viggo Torgersen forklarer emnet til barn i aldersgruppen 6-12 år slik at denne filmen for elever i 10 klasse blir for barnslig.
==Vurdering av film om immunforsvaret==

==Vurdering av film om immunforsvaret==
Bra: Her har vi en lærerik video med gode illustrasjoner på hva det er som svekker immunforsvaret, vises i en 2D visualisering. Filmen passer godt til elever fra mellomtrinnet til ungdomstrinnet.
Dårlig:Her brukes det en del vanskelige fremmedord som elevene ikke vil forstå med en gang. 

10.trinn- Kropp og helse
[http://milestep.no/?HovedMenyId=663&amp;Mode=Meny&amp;ThisMenyId=757&amp;UnderMenyId1=669&amp;UnderMenyId2=736&amp;UnderMenyId3=757 Immunforsvaret]
*'''Tabell''': Mangler henvisning til kompetansemål, men det står forklart. Mangler henvisning til hvor det var hentet fra. 	
'''Egnethet:'''
*'''Positivt:''' Meget gode bilder/illustrasjoner. Flott og rolig stemme. Gode fakta forklaringer.
*'''Negativt:''' Mange vanskelige fremmedord. 
*'''Konklusjon:''' Er nok noe for vanskelig for 10.trinn. Men den viser tydelige og gode illustrasjoner.  Men man trenger nok å forklare en del fremmedord før filmen. Ikke en film man starter med som intro til temaet, men absolutt en film som bør vises under dette temaet.

== Ressursvideo om Prevensjon og kjønnssykdommer ==

En opplysningsfilm som gir god informasjon om hvilke prevensjonsmidler man kan bruke, og hvilke kjønnssykdommer man kan få. Viser også korte intervjuer med litt eldre ungdommer. Bør kanskje brukes i 10. klasse.

== Vurdering av videoen immunforsvaret ==
10.trinn - naturfag; kropp og helse
[http://milestep.no/?HovedMenyId=663&amp;Mode=Meny&amp;ThisMenyId=757&amp;UnderMenyId1=669&amp;UnderMenyId2=736&amp;UnderMenyId3=757]
*'''Positivt:''' Jeg synes denne videoressursen er kjempe bra! Den er veldig informativ med fine illustrasjoner og har en passe varighet. Passer godt til 10. trinn. Kunne også ha vært aktuell for bruk i videregående. 
*'''Negativt:''' Noen vanskelige ord.

==Begrunnelse til filmer som er lagt ut==
*'''[http://milestep.no/?HovedMenyId=663&amp;Mode=Meny&amp;ThisMenyId=757&amp;UnderMenyId1=669&amp;UnderMenyId2=736&amp;UnderMenyId3=757%20 Immunforsvaret]''' : filmen viser tydelig hvordan immunforsvaret fungerer. Tekst og forklaringer til bildene gjør budskapet tydelig. En fin innføring i hvordan immunforsvaret fungerer hos mennesket.
*'''[http://www.youtube.com/watch?v=0L-dXLhj-u4  Rusmilder og helseskader]''' : Denne filmen på engelsk er tatt med fordi den gir et godt bilde av hva som skjer med lungene når du røyker. Filmen er også meget informativ.
*'''[http://www.youtube.com/watch?v=Uhv27EDf45U   Rusmilder og helseskader2]''' : Denne filmen er tatt med fordi den presenterer fakta om alkohol og rusmidler. Bra kombinasjon og bilder og tekst samt bra musikk, gjør sitt til at filmen kan brukes i skolen.</text>
      <sha1>8yfno7fyuhnwiror0g8dp7satua1u7i</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Videoressurser om kropp og helse for elever frem til 4.årstrinn</title>
    <ns>1</ns>
    <id>5103</id>
    <revision>
      <id>28955</id>
      <parentid>24163</parentid>
      <timestamp>2012-02-16T21:39:28Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>BandPhantom</username>
        <id>1997</id>
      </contributor>
      <comment>Tømmer siden</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="0" />
      <sha1>phoiac9h4m842xq45sp7s6u21eteeq1</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Naturfag/Videoressurser om fenomener og stoffer for elever frem til 10.årstrinn</title>
    <ns>1</ns>
    <id>5104</id>
    <revision>
      <id>42121</id>
      <parentid>24070</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T05:16:52Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Diskusjon:Videoressurser om fenomener og stoffer for elever frem til 10.årstrinn]] til [[Diskusjon:Naturfag/Videoressurser om fenomener og stoffer for elever frem til 10.årstrinn]]: Naturfag/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2662" xml:space="preserve">==Vurdering av film om energi==

10-trinn- Fenomener og stoffer
[http://www.nrk.no/nett-tv/indeks/122417/ Energi]
*'''Tabell:''' Rubrikken for tidssekvens er borte og den mangel relevans for kompetansemål	
'''Egnethet:'''
*'''Positivt:''' En ung programleder som presenterer temaet. Får godt fram poenget med at energi ikke kan forsvinne, bare overføres.
*'''Negativt''': Ingen henvisningskilder til hvor videoressursen er hentet fra, man må lese under rubrikken for handling for å finne ut hvor den er hentet. Inne i teksten for handling er det en link man kan gå til. Det ligger en videoressurs inne i den videoressursen som man har lagt ut, litt forvirrende.
*'''Konklusjon:''' Videoressursen som er lagt inn i den første, burde vært lagt ut som en egen.  Den første videoressursen kan godt vises på lavere alderstrinn. Informativ, men har en noe pussig avslutning om forelskelse.


==Begrunnelse til filmer som er lagt ut==
* '''[http://www.kraftskolen.no/8-vannkraft/%20 Vannkraft]''' : Denne filmen er tydelig og forklarer prinsippene med vannkraft godt. I tillegg til at filmen er god, finnes det gode spørsmål og en quiz som passer til filmen.  Filmen er lett forståelig. 
*'''[http://www.kraftskolen.no/10-solenergi/%20 Solenergi]''' : Filmen får fint frem hvor viktig solen er for oss, og hvordan vi kan benytte oss av energien den gir. Den gir oss også innblikk i hvordan solceller fungerer. En tydelig og god film. 
*'''[http://www.nrk.no/nett-tv/indeks/228475/ Luftmotstand og fart]''' : Denne filmen gir god forklaring på luftmotstand og fart. Det er ikke noe eget kompetansemål for luftmotstand, men mener det er viktig å nevne dette når man lærer om fart og akselerasjon. Filmen gir gode og tydelig eksempler. Filmen bruker en oppfinnsom måte å vise luftmotstand på, som gjør den interessant. 
Lengde: 7.55 minutter. Vi mener de første 5 minuttene er mest relevante.
*'''[http://www.trafikkogskole.no/content?marketplaceId=1006667&amp;contentItemId=4779987&amp;selectedLanguageId=1&amp;contextId=1006770%20 Bruk hodet- bruk hjelm]''' : Begrunnelse: den viser tydelig hvor viktig det er å bruke hjelm når man sykler. Den gir også en oversiktlig og god forklaring på hva som kan skje med oss dersom uhellet først skulle være ute, og du faller på sykkel uten å ha hjelm på hodet. 
*'''[http://www.youtube.com/watch?v=quqlIPZrdz8%20 Bruk bilbelte]''' : Begrunnelse: dette er en ekte og sterk filmsnutt som viser hvor alvorlige konsekvenser man kan få dersom man ikke bruker bilbelte. Dette tenker vi vil gjøre inntrykk på elevene, og i forhold til kompetansemålet viser filmen godt hvor viktig trafikksikkerhetsutstyr er.</text>
      <sha1>4ss5cxu60u6omo85rrew7sw9b0cpoqd</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Videoressurser om fenomener og stoffer for elever frem til 2.årstrinn</title>
    <ns>1</ns>
    <id>5105</id>
    <revision>
      <id>23711</id>
      <timestamp>2011-03-24T17:27:35Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ningar</username>
        <id>2007</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: ==Vurdering av film om CO2== 2.trinn - Fenomener og stoffer [http://www.nrk.no/nett-tv/indeks/110869/ Co2] *'''Tabell:''' Informativ på handling, mangler relevans for kompetandsemål.	 '''...</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="679" xml:space="preserve">==Vurdering av film om CO2==
2.trinn - Fenomener og stoffer
[http://www.nrk.no/nett-tv/indeks/110869/ Co2]
*'''Tabell:''' Informativ på handling, mangler relevans for kompetandsemål.	
'''Egnethet:'''
*'''Positivt''': Eksperimentet som gjøres på videoen  er veldig bra. 
*'''Negativt:''' For mye prat mellom to voksne. For lite konkret. Innom for mange temaer. For  mange fremmedord  som ikke 2.trinns elever vil forstå.
*'''Konklusjon:''' Denne ressursen er nok for vanskelig for 2.trinn. Ville ha vist denne videoen tidligst fra 4.trinn.  Velger å fjerne den fra 2.trinn og legger den ut på 4.trinn. ( Feil under oversikt under mål for opplæring på 4.trinn og 7.trinn.</text>
      <sha1>tjd1kw9uu4prcefwi8dnero9oo2izn9</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Videoressurser om fenomener og stoffer for elever frem til 4.årstrinn</title>
    <ns>1</ns>
    <id>5106</id>
    <revision>
      <id>24164</id>
      <parentid>24162</parentid>
      <timestamp>2011-03-29T16:57:36Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ransik</username>
        <id>1988</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1033" xml:space="preserve">Kommentarer til videoressurs om plast.

&quot;Hvorfor råtner ikke plast så fort&quot; er en film som er godt egnet i temaet om nedbrytning på 3.-4. årstrinn. Sollys, oksygen i lufta og regn klipper opp molekylene som finnes i plast. Videoen er en informativ og virkelighetsnær film for elever på denne alderen. Den har et enkelt språk og er svært realistisk.


== Vurdering av filmsnutt om C02-kretsløpet ==
[http://www.nrk.no/nett-tv/indeks/110869/ CO2-kretsløpet] 
Språket som blir brukt i denne filmen er lett å forstå og passer godt for 4.årstrinn. De bruker gode sammenligninger og viser fram eksemplene på en kreativ måte.


== Vurdering av filmsnutt om drivhuseffekten ==
[http://intern.forskning.no/arnfinn/drivhuseffekten/drivhuseffekten.html Drivhuseffekten]
Filmen har sterke farger og klare bilder. Dette gjør at filmen egner seg for 4.årstrinn. Det er brukervennlig at man kan klikke dirkete på avsnittene på høyre side. Likevel synes jeg at minilabben som kommer til slutt, er for avansert for en 4.klassing.</text>
      <sha1>7ilt9nta512kg3umugeakf32v7lovkp</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Lærebok i kroppsøving/Friluftsliv for elever frem til 10.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5107</id>
    <revision>
      <id>42309</id>
      <parentid>23723</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T05:57:00Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Friluftsliv for elever frem til 10.årstrinn]] til [[Lærebok i kroppsøving/Friluftsliv for elever frem til 10.årstrinn]]: Lærebok i kroppsøving/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1858" xml:space="preserve">&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#efefdf; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt; &lt;small&gt; Du er her: Wikilæreboken i [[Naturfag]] &gt; [[Friluftsliv for elever frem til 10.årstrinn]] &lt;/small&gt; &lt;/div&gt; &lt;/div&gt;
&lt;br /&gt;

Dette hovedområdet dreier seg om vårt eget solsystem, jordas plass og det ytre verdensrom. Gjennom forskning og teknologiske nyvinninger øker kunnskapen om verdensrommet. Mediene informerer hyppig om denne kunnskapen. Emnet egner seg til å trekke inn framtidsperspektiver og åpner dermed for nysgjerrighet, undring og fascinasjon.

Mål for opplæringen er at eleven etter 10.årstrinn skal kunne

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfdfef; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt;
* praktisere ulike former for friluftsliv i ulike naturmiljø
* orientere seg ved hjelp av kart og kompass i variert terreng, og gjere greie for andre måtar som ein òg kan orientere seg på
* planleggje og gjennomføre turar til ulike årstider, medrekna overnatting ute
&lt;/div&gt;
&lt;/div&gt;

Her forsøker vi å systematisere og samle det mangfold av ressurser man kan finne på internett for elever frem til 10.årstrinn:

* [[Videoressurser om friluftsliv for elever frem til 10.årstrinn|Videoressurser]]
* [[Undervisningsopplegg om friluftsliv for elever frem til 10.årstrinn|Undervisningsopplegg]]
* [[Tradisjonelle tekstressurser om friluftsliv for elever frem til 10.årstrinn|Tradisjonelle tekstressurser]]
* [[Tester med spørsmål om friluftsliv for elever frem til 10.årstrinn|Tester]]
* [[Eksempler på elevarbeid frem til 10.årstrinn|Eksempler på elevarbeid]]
* [[Bildesamlinger om friluftsliv]]


[[Kategori:Lærebok i kroppsøving for elever på 10.årstrinn]]
[[Kategori:Lærebok i kroppsøving]]
[[Kategori:10.årstrinn]]</text>
      <sha1>8a91lmntsvbge7sl5pypa7zvbga4foa</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Religion, livssyn og etikk/Buddhismen for elever frem til 7.årstrinn</title>
    <ns>1</ns>
    <id>5108</id>
    <revision>
      <id>42247</id>
      <parentid>23722</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T05:40:46Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Diskusjon:Buddhismen for elever frem til 7.årstrinn]] til [[Diskusjon:Religion, livssyn og etikk/Buddhismen for elever frem til 7.årstrinn]]: Religion, livssyn og etikk/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="269" xml:space="preserve">== Ressursvideo om buddhistisk lære og praksis ==

Gjennom hverdagslivet til en buddhistisk familie kan elevene leve seg inn i hvordan buddhister lever og tror. Dette vil virke motiverende, og gi et reelt inntrykk av hvordan noen buddhister praktiserer religionen sin.</text>
      <sha1>88mmfd1txkg1hy6jtusv5lgrezo9s0r</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Lærebok i kroppsøving/Videoressurser om friluftsliv for elever frem til 10.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5109</id>
    <revision>
      <id>42319</id>
      <parentid>24322</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T05:59:10Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Videoressurser om friluftsliv for elever frem til 10.årstrinn]] til [[Lærebok i kroppsøving/Videoressurser om friluftsliv for elever frem til 10.årstrinn]]: Lærebok i kroppsøving/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2714" xml:space="preserve">== 10.1 - praktisere ulike former for friluftsliv i ulike naturmiljø ==

{| class=&quot;wikitable sortable&quot; border=&quot;1&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
|- valign=&quot;top&quot;
!''' Tema'''
!'''Handlingen'''
!''' Serie,tittel,Produsent'''
!''' Tidssekvens, varighet'''
!''' Relevans for kompetansemål'''
|-
|Smøring av ski [http://www.nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/714557]
|Her er en informativ video om smøring av ski.
|NRK skole
|06:28 
|''praktisere ulike former for friluftsliv i ulike naturmiljø''
|-
|Natur [http://www.youtube.com/watch?v=ixEtgiyatPc&amp;feature=related]
|Viser starten på Monsen sin tur på Nordkalotten. Her får elevene et kort innblikk i hvordan naturen i nordnorge er og kan sammenligne den med naturen i sitt eget nærmiljø.
|NRK skole
|10:00 
|''praktisere ulike former for friluftsliv i ulike naturmiljø''
|-
|Skiturisme på isbre [http://nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/266756]
|Filmen viser vandring på breen i Jondal. 
|NRK skole
|02:27 
|''praktisere ulike former for friluftsliv i ulike naturmiljø''
|}

== 10.2 - orientere seg ved hjelp av kart og kompass i variert terreng, og gjere greie for andre måtar som ein òg kan orientere seg på == 


== 10.3 - planleggje og gjennomføre turar til ulike årstider, medrekna overnatting ute ==

{| class=&quot;wikitable sortable&quot; border=&quot;1&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
|- valign=&quot;top&quot;
!''' Tema'''
!'''Handlingen'''
!''' Serie,tittel,Produsent'''
!''' Tidssekvens, varighet'''
!''' Relevans for kompetansemål'''
|-
|Opptenning av primus [http://www.youtube.com/watch?v=filK4QoYR1Y]
|En kort introduksjon av hvordan en tenner opp en primus. 
|Lars Monsen, nordkalotten, NRK
|02:35 
|''planleggje og gjennomføre turar til ulike årstider, medrekna overnatting ute''
|-
|Hvordan pakke soveposen [http://www.youtube.com/watch?v=8cU-tqSi_TI&amp;feature=related]
|En kort introduksjon av hvordan en rask og enkelt kan pakke ned soveposen
|Lars Monsen, nordkalotten, NRK
|00:33 
|''planleggje og gjennomføre turar til ulike årstider, medrekna overnatting ute''
|-
|Bål [http://www.youtube.com/watch?v=7cCGk3gq1gs&amp;feature=related]
|I denne videoen får du gode råd til hvordan du tenner et bål. 
|Lars Monsen, nordkalotten, NRK
|04:35
|''planleggje og gjennomføre turar til ulike årstider, medrekna overnatting ute''
|-
|Slik sløyer du fisk [http://www.youtube.com/watch?v=XmI9F8cEWIw&amp;feature=related] 
|En fin og informativ video om hvordan man sløyer fisk.
|Lars Mosen, nordkalotten, NRK
|05:25 
|''planleggje og gjennomføre turar til ulike årstider, medrekna overnatting ute''
|-
|-
|
|
|
| 
|
|-
|(Fyll inn tema her)
|(Fyll inn handling her)
|(Fyll inn serie,tittel,produsent her)
|(Fyll inn total varighet her) 
|(Fyll inn kompetansemål her)
|-
|}</text>
      <sha1>60zf2elnd7ftp8i74c9r6rat366f774</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Videoressurser om geografi for elever frem til 7.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5110</id>
    <revision>
      <id>43818</id>
      <parentid>23741</parentid>
      <timestamp>2021-02-13T18:00:38Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>{{ukategorisert}}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="495" xml:space="preserve">{{ukategorisert}} 
7.5 - fortelje om regnskog, grasslette, ørken og andre landskapstypar og forklare korleis menneske gjer seg nytte av dei
 

{| class=&quot;wikitable&quot; border=&quot;1&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
|- valign=&quot;top&quot;
!''' Tema'''
!'''Handlingen'''
!''' Serie,tittel,&lt;br /&gt;produsent,&lt;br /&gt;utgivelsesår'''
!''' Aktuell tidssekvens, total varighet'''
|-
|[http://www.nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/588251 Tropisk regnskog]
| Opplev dyre- og planteliv i en tropisk regnskog. 
| NRK nettskole
|3:35</text>
      <sha1>ji5lyrco29t5h32nq0pflv40jgpfr3l</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Videoressurser om geografi for elever frem til 7.årstrinn</title>
    <ns>1</ns>
    <id>5111</id>
    <revision>
      <id>24359</id>
      <parentid>23753</parentid>
      <timestamp>2011-04-04T18:37:03Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Theede</username>
        <id>2030</id>
      </contributor>
      <comment>/* Kommentarer til videoressurs om tropisk regnskog */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="785" xml:space="preserve">== Kommentarer til videoressurs om tropisk regnskog ==


[http://www.nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/588251 Den unike regnskogen]
En informativ film som viser vegetasjonen i en tropisk regnskog, Amazonas. Det er fine bilder av noen ulike dyr og planter som lever og vokser der. Filmen kan virke motiverende som oppstart til tema om regnskolen. 


[http://www.nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/588251 Den unike regnskogen]
Positivt: Dette er etter min mening en meget informativ og inspirerende filmsnutt. Den gir et godt bilde av hvordan en regnskog ser ut, og hvordan planter og dyr tilpasser seg livet der. Ser for meg at denne filmen kan være en fin start på temaet landskapstyper.

Negativt: Kan ikke egentlig si jeg finner noe negativt ved denne videoressursen.</text>
      <sha1>kto8swrvykq9phx0gw0euu8ddxqwl6s</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Videoressurser om samfunnskunnskap for elever frem til 4.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5112</id>
    <revision>
      <id>43829</id>
      <parentid>23757</parentid>
      <timestamp>2021-02-13T18:03:33Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>{{ukategorisert}}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1044" xml:space="preserve">{{ukategorisert}} 
4.7 - lage ei oversikt over normer som regulerer forholdet mellom menneske og samtale om konsekvensar ved å bryte normene


|[http://www.youtube.com/watch?v=F2Fo6C6RQnM&amp;feature=player_embedded Mobbing - usynlig]

| Filmen handler om en jente som føler seg usynlig for omgivelsene. Filmen viser hva elever selv kan gjøre for å forhindre mobbing.

| Youtube

| 46 sek


|[http://www.youtube.com/watch?v=IM87nv08HOk&amp;feature=player_embedded Mobbing - Rødt hår]

| Filmen handler om en gutt som blir mobbet for hårfargen sin. En venn viser sin støtte ved å farge håret sitt rødt. Filmen viser hva elever selv kan gjøre for å forhindre mobbing.

| Youtube

| 50 sek


|[http://www.youtube.com/watch?v=clDrraxwIWA&amp;feature=player_embedded Mobbing - Harde ord]

| Filmen handler om en gutt som blir mobbet. Den viser hva stygge ord gjør med en person. For hver gang noen sier noe stygt til han føles dette som et slag i kroppen. Filmen viser hva elever selv kan gjøre for å forhindre mobbing.

| Youtube

| 50 sek</text>
      <sha1>twhqrvh7trhok2u6he0l8lsqvmtoxel</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Videoressurser om samfunnskunnskap for elever frem til 4.årstrinn</title>
    <ns>1</ns>
    <id>5113</id>
    <revision>
      <id>23799</id>
      <parentid>23769</parentid>
      <timestamp>2011-03-25T19:09:24Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Kariht</username>
        <id>2001</id>
      </contributor>
      <comment>/* Kommentarer til videoressursen Usynlig */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1188" xml:space="preserve">== Kommentar til videoressursen Rødt hår ==

Filmen kan være grunnlaget for en rekke refleksjoner hos elevene og en samtale rundt temaet mobbing og hva elever selv kan gjøre for å forhindre det. Den vil sette igang en tankerekke hos elevene om hva mobbing er og hvordan det kan føles for den som blir mobbet. 

(http://www.youtube.com/watch?v=IM87nv08HOk&amp;feature=related Rødt hår)

== Kommentarer til videoressursen Usynlig ==

Filmen er en tankevekker for elever. Den bruker sterke virkemidler for å få frem budskapet. Filmen krever samtale etter fremvisning. Filmen kan brukes for å få igang en samtale rundt mobbing.

(http://www.youtube.com/watch?v=F2Fo6C6RQnM&amp;feature=player_embedded Usynlig)

== Kommentar til videoressursen Stygge ord ==

Filmen er en bra film som setter psykisk mobbing i fokus. Det er viktig at elever lærer seg at ord kan gjøre like vondt som ord. Filmen krever samtale i forkant og i etterkant. Filmen vil starte en tankeprosess hos elevene, og være et utgangspukt til en samtale med elevene om temaet mobbing og hva medelever kan gjøre for å forhindre mobbing.


(http://www.youtube.com/watch?v=clDrraxwIWA&amp;feature=player_embedded Stygge ord)</text>
      <sha1>9p3c8zmg5s8k15nq4v49jsv6ncahvcf</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Endringsarbeid på praktisk-pedagogisk utdanning ved Høgskolen i Østfold</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5114</id>
    <redirect title="Pedagogikk/Endringsprosesser i lærerutdanningen/Dokumentasjon av aktiviteter i prosjektet Kollektiv utvikling av wikibok om veiledning" />
    <revision>
      <id>42697</id>
      <parentid>42520</parentid>
      <timestamp>2021-02-01T10:08:35Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Blanker siden for å slette unødige lenker og unngå doble omdirigeringer</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="149" xml:space="preserve">#REDIRECT [[Pedagogikk/Endringsprosesser i lærerutdanningen/Dokumentasjon av aktiviteter i prosjektet Kollektiv utvikling av wikibok om veiledning]]</text>
      <sha1>i942qwx67fyx4tv5io5noe9hikjmnm7</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Religion, livssyn og etikk/Kristendommen for elever frem til 4.årstrinn</title>
    <ns>1</ns>
    <id>5115</id>
    <revision>
      <id>42225</id>
      <parentid>24311</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T05:38:48Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Diskusjon:Kristendommen for elever frem til 4.årstrinn]] til [[Diskusjon:Religion, livssyn og etikk/Kristendommen for elever frem til 4.årstrinn]]: Religion, livssyn og etikk/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="645" xml:space="preserve">== Kommentarer til videoressursen om Moses ==

Filmen er en photohistorie som passer fint for de minste barna på skolen. Barnetegningene er en morsom vri på de ordinære bildene/tegningene. Det er fine tegninger som er brukt til å fortelle en historie om Moses sitt liv.

Digital fortelling om Moses fra han var nyfødt og til han førte israelfolket ut av Egypt. Barnetegningene viser på en levende og fin måte det som blir fortalt. Noen steder er det lagt musikk på filmen. Dette gjør fortellingen mer levende. Passelig med arabisk musikk i miljøet der Moses vokste opp og dramatisk filmmusikk der israelfolket gikk gjennom Rødehavet.</text>
      <sha1>glh7dvq3rlzw896x8mwclh1l5tkkrb1</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Wikilæreboken i matematikk/Relevante nettressurser i matematikk</title>
    <ns>1</ns>
    <id>5116</id>
    <revision>
      <id>42287</id>
      <parentid>23809</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T05:49:32Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Diskusjon:Relevante nettressurser i matematikk]] til [[Diskusjon:Wikilæreboken i matematikk/Relevante nettressurser i matematikk]]: Wikilæreboken i matematikk/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="281" xml:space="preserve">== Kommentar til Mattetest i de fire regneartene ==

De to vanskelighetsgradene gjør at denne testen kan brukes til trening i hoderegning på alle trinn i grunnskolen. Elevene kan bruke den tiden de trenger for å tenke seg fram til svaret, og får opp fasiten etter hvert stykke.</text>
      <sha1>mgvhp17dt2ua84tl7fiotmw4hrn43bc</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Undervisningsopplegg om fenomener og stoffer for elever frem til 2.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5117</id>
    <revision>
      <id>43788</id>
      <parentid>23811</parentid>
      <timestamp>2021-02-13T17:50:36Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>{{ukategorisert}}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="322" xml:space="preserve">{{ukategorisert}} 
==2.2 Gjøre forsøk med vann og lys og samtale om observasjonene==
[http://www.naturfag.no/_barn/uopplegg/vis.html?tid=781643 Denne] siden beskriver hvordan klassen kan utføre et forsøk om fordampning. Kan brukes både på 1.-2.årstrinn og på 5.-7.årstrinn (Forsøket dekker flere kompetansemål).</text>
      <sha1>ry8lwgcg6h5ln11e2dadi3dubu0y4n4</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Undervisningsopplegg om fenomener og stoffer for elever frem til 2.årstrinn</title>
    <ns>1</ns>
    <id>5118</id>
    <revision>
      <id>23812</id>
      <timestamp>2011-03-25T22:02:42Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Kristijv</username>
        <id>2003</id>
      </contributor>
      <comment>Kommentar til forsøk med vann og lys</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="219" xml:space="preserve">== Kommentar til forsøk med vann og lys ==

Et forsøk som kan gjennomføres med lite utstyr. Elevene får se hvordan vann fordamper og kondenserer, og kan bruke tid til å undre seg på hvorfor og hvordan dette skjer.</text>
      <sha1>lnpzb21b25dg4epo65wpw5rjzbl87l6</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Religion, livssyn og etikk/Religion, livssyn og etikk for elever frem til 7.årstrinn - relevante ressurssider</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5119</id>
    <revision>
      <id>42265</id>
      <parentid>24127</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T05:43:10Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Religion, livssyn og etikk for elever frem til 7.årstrinn - relevante ressurssider]] til [[Religion, livssyn og etikk/Religion, livssyn og etikk for elever frem til 7.årstrinn - relevante ressurssider]]: Religion, livssyn og etikk/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="704" xml:space="preserve">==Tekstressurs RLE - Filosofi og etikk==
[http://www.fn.no/Skole/Undervisningsopplegg/RLE/Filosofi-og-etikk-etter-7.trinn RLE, Filosofi og etikk]

[http://www.fn.no/ FN] Dette er en flott side som det er lett å orientere seg på. Siden er delt opp i flere faner med gode beskrivelser. Trykker man på fanen skole kommer det flere valgmuligheter opp. Her velger underfanen, undervisningsopplegg, og kommer til flere valgmulighter.  Trykk for eksempel på, RLE, så viser siden noen kompetansemål i RLE. Klikk på ønsket kompetansemål for å finne oppgaver som dekker dette målet i læreplanen.

* forklare viktige deler av FNs verdenserklæring om menneskerettigheter og samtale om betydningen av dem</text>
      <sha1>cvid4zmiptjwgjdt0cedk5jc8e2orm3</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Religion, livssyn og etikk/Religion, livssyn og etikk for elever frem til 7.årstrinn - relevante ressurssider</title>
    <ns>1</ns>
    <id>5120</id>
    <revision>
      <id>42267</id>
      <parentid>23966</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T05:43:10Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Diskusjon:Religion, livssyn og etikk for elever frem til 7.årstrinn - relevante ressurssider]] til [[Diskusjon:Religion, livssyn og etikk/Religion, livssyn og etikk for elever frem til 7.årstrinn - relevante ressurssider]]: Religion, livssyn og etikk/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="0" />
      <sha1>phoiac9h4m842xq45sp7s6u21eteeq1</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Undervisningsopplegg om kropp og helse for elever frem til 2.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5121</id>
    <revision>
      <id>43793</id>
      <parentid>23827</parentid>
      <timestamp>2021-02-13T17:52:15Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>{{ukategorisert}}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="398" xml:space="preserve">{{ukategorisert}} 
== Undervisningsopplegg om sansene ==
2. trinn - Naturfag; Kropp og helse.  
*'''Kompetansemål:''' &quot;''beskrive og samtale om sansene og bruke dem bevisst ved aktiviteter ute og inne''&quot;
*'''Beskrivelse:''' Et fint undervisningsopplegg som handler om sansene våre. Her kan dere finne ideer til ulike samtaler dere kan ha i klassen. [http://skoletorget.no/abb/nat/sanser/smak.htm]</text>
      <sha1>6kq0nc6wy7peahkh9t5on5ljizp1s1g</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Lærebok i kroppsøving/Frem til 4.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5122</id>
    <revision>
      <id>42317</id>
      <parentid>23839</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T05:57:40Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Frem til 4.årstrinn]] til [[Lærebok i kroppsøving/Frem til 4.årstrinn]]: Lærebok i kroppsøving/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3194" xml:space="preserve">== Undervisningsopplegg for 4.årstrinn==

== Kortstafetten -[http://www.vct.no/filer/kortstokk.ppt] ==
* Kompetansemål: bruke grunnleggjande rørsler i varierte miljø og i tilrettelagde aktivitetar
* Beskrivelse: Dele gruppen i 4 like lag som starter i hvert sitt hjørne, det ene laget er hjerter det neste kløver osv. Stokk og legg ut kortene langs hele midtbanen med tallene ned. Stafetten starter når læreren gir tegn. En elev fra hvert lag kommer seg så raskt som mulig til midtbanen og får tillatelse til å snu ett kort. Om kortet viser lagets sort tar de det med tilbake, om ikke må de legge det tilbake. Det laget som først har samlet hele serien, lagt det i rett rekkefølge og levert til læreren har ”vunnet”. Hvordan elevene kommer seg til midtbanen og tilbake kan varieres i det uendelige. F.eks: drible fotball, stusse basket, stupe kråke, krype osv.

==Vanntilvenning - [http://www.vct.no/filer/vct_-_vanntilvenning.ppt]  ==
* Kompetansemål: vere trygg i vatn og vere symjedyktig
* Beskrivelse: Gjennom lek får elevene trygge erfaringer med vann og i vann. Det er fokus på å få vann i ansiktet, og eventuelt dukke hele kroppen under vann.

== Dansk kanonball -  [http://www.vct.no/filer/dansk_kanon_no.ppt] ==
* Kompetansemål: bruke ball i leikar og nokre ballspel
* Beskrivelse: I Dansk kanonball spiller alle mot alle. Spillet foregår på et avgrenset område, størrelsen på området kan en regulere etter som hvor mange som er med. 
Når en spiller er truffet så må han vente på sidelinjen til den spilleren som traff han blir truffet. Først da kan han delta igjen. 
Når en spiller har tatt ballen så har han lov til å ta tre skritt før han må kaste.
Om en motspiller tar imot og holder ballen så er den som kastet ute.
Alle som er ute må følge med i spillet. Om den som traff dem blir truffet så skal de ut. Dette gjør at antall deltakere og hvem som er ute og inne varierer hele tiden.

==Leker fra ulike kulturer [http://www.vct.no/filer/leker_fra_ulike_kulturer.ppt] == 
* Kompetansemål: : utforske og leike med ulike rytmar og uttrykkje dei med rørsler
* Beskrivelse: Opplegget går ut på at elevene skal bli kjent med leker fra ulike kulturer. På denne måten øker forståelsen for andre kulturer, og barna blir kjent med hverandre gjennom lek.

==Apparatsisten [http://pluto.hive.no/pluto2003/wessel/Kroppsoving/time3.htm]  ==
* Kompetansemål: vere med i aktivitetar som utfordrar heile sanseapparatet og koordinasjonen
* Beskrivelse: Elevene skal bli kjent med hvordan de kan bevege seg i forhold til forskjellige hindringer

==Øye-hånd koordinasjon [http://pluto.hive.no/pluto2003/wessel/Kroppsoving/time1.htm] == 
* Kompetansemål: vere med i aktivitetar som utfordrar heile sanseapparatet og koordinasjonen
* Beskrivelse: Her får elevene øve seg opp med aktiviteter knyttet til øye-hånd koordinasjon

==Ball-leker [http://fuv.hivolda.no/prosjekt/rasmusmork/] ==
* Kompetansemål: bruke ball i leikar og nokre ballspel
* Beskrivelse: Dette er en ressursside der man må klikke seg videre inn på emne ball-leker på menyen på venstresiden. Da kommer det opp et utvalg av øvelser som omfatter ulike leker med ball.</text>
      <sha1>c3q3eh82ndwx1sopijrohs2dzelxyor</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Lærebok i kroppsøving/Frem til 7.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5123</id>
    <revision>
      <id>42311</id>
      <parentid>23842</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T05:57:10Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Frem til 7.årstrinn]] til [[Lærebok i kroppsøving/Frem til 7.årstrinn]]: Lærebok i kroppsøving/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="978" xml:space="preserve">==Undervisningsopplegg for elever frem til 7.årstrinn==

== Crawl innlæring,svømming [http://fuv.hivolda.no/prosjekt/asgeirklokk/swom.htm] ==
*Kompetansemål: : utføre grunnleggjande teknikkar i symjing på magen, på ryggen og under vatn
*Beskrivelse: Her kommer man til en hovedside. Trykk på delemner i menyen til venstre også på crawlprogresjon. Man kommer da til en flott side som grundig beskriver viktige elementer i crawlteknikken.

== Ideer for undervisning i fotball og basketball [http://fuv.hivolda.no/prosjekt/michaeleide/startside.html]  ==
* Kompetansemål: bruke grunnleggjande teknikkar og enkel taktikk i nokre utvalde lagidrettar
* Beskrivelse: Dette er en fin samleside som har massevis av tips til undervisning i fotball og basketball. På denne linken kommer du til hovedsiden. Trykk bare på menyen til venstre om du vil ha fotball eller basketball. Her ligger undervisningsopplegg, teknikker, regler og tips klare til bruk. En enkel og flott side.</text>
      <sha1>46wgncf1ux52m1ab4lidn5s744f1rly</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Lærebok i kroppsøving/Frem til 10.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5124</id>
    <revision>
      <id>42313</id>
      <parentid>23843</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T05:57:21Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Frem til 10.årstrinn]] til [[Lærebok i kroppsøving/Frem til 10.årstrinn]]: Lærebok i kroppsøving/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="398" xml:space="preserve">== Undervisningsopplegg for 10.årstrinn==

== Selvforsvar  [http://fuv.hivolda.no/prosjekt/fuvvegar/delII.htm] ==
*Kompetansemål: utøve tekniske og taktiske ferdigheiter i utvalde lagidrettar, praktisere nokre individuelle idrettar og gjere greie for treningsprinsipp for desse idrettane
* Beskrivelse: En fin side som gir et grundig undervisningsopplegg om bruk av selvforsvar i undervisningen.</text>
      <sha1>7aqxyjnycweegzb17zu1yniqrmhknhc</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Tradisjonelle tekstressurser om mangfold i naturen for elever frem til 4.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5125</id>
    <revision>
      <id>43776</id>
      <parentid>23850</parentid>
      <timestamp>2021-02-13T17:46:12Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>{{ukategorisert}}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="508" xml:space="preserve">{{ukategorisert}} 
==Tekstressurs på viten.no==
[http://www.viten.no/vitenprogram/vis.html?prgid=uuid:12783A80-D989-3469-EA8F-0000696A8684&amp;tid=uuid:12783A80-D989-3469-EA8F-0000696A8684  ULV]
'''På viten.no''' kan du finne fine artikler om blant annet temaet '''Ulv'''. Passer for 4.trinn og oppover, alt etter hva slags informasjon man er ute etter. Siden har fine bilder og gode faktakunnskaper som man kan bruke på mange trinn. Kompetansemål: 4.4 - Fortelle om dyr og samtale om hva god dyrevelferd er.</text>
      <sha1>mpf1v6rjjnyfgv8y88v27iyzt0rc2xn</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Tradisjonelle tekstressurser om teknologi og design for elever frem til 10.årstrinn</title>
    <ns>1</ns>
    <id>5126</id>
    <revision>
      <id>23851</id>
      <parentid>23849</parentid>
      <timestamp>2011-03-26T12:49:34Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Annelho</username>
        <id>1987</id>
      </contributor>
      <comment>Tømmer siden</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="0" />
      <sha1>phoiac9h4m842xq45sp7s6u21eteeq1</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Tradisjonelle tekstressurser om teknologi og design for elever frem til 10.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5127</id>
    <revision>
      <id>43780</id>
      <parentid>23852</parentid>
      <timestamp>2021-02-13T17:48:17Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>{{ukategorisert}}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="939" xml:space="preserve">{{ukategorisert}} 
==Tekstressurs på kraftskolen.no==
[http://www.kraftskolen.no/3-/elekrisitet/ Elektrisitet]

'''Kraftskolen 2.0 er en filmbasert læringsressurs om energi.''' Hovedmålgruppen er elever i videregående skole og ungdomsskolen, men filmene vil også være nyttige for alle som ønsker å sette seg inn i temaet energi.
Vårt moderne samfunn er avhengig av rikelig og sikker tilgang på energi. Målet med Kraftskolen er å gi seerne økt kunnskap og bevissthet om de utfordringer og muligheter vi står overfor i energisektoren.
Læringsressursen Kraftskolen 2.0 består av 20 korte filmer om energi tilgjengelig både på dvd og Internett. Her på dette nettstedet finnes foruten filmene forslag til oppgaver, quiz, læreplanreferanser, lenkesamlinger og tips til læreren.

*'''10.3''' Gjøre rede for elektroniske kommunikasjonssystemer på systemnivå og drøfte samfunnsmessige utfordringer knyttet til bruk av slike</text>
      <sha1>g4b5bdfdyvn896ckpflbdoc2e4dlz7d</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Tradisjonelle tekstressurser om fenomener og stoffer for elever frem til 4.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5128</id>
    <revision>
      <id>43768</id>
      <parentid>23858</parentid>
      <timestamp>2021-02-13T17:44:03Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>{{ukategorisert}}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="513" xml:space="preserve">{{ukategorisert}} 
==Tekstressurs på nysgjerrigper.no==
'''Voldsomt vær'''
[http://nysgjerrigper.no/Artikler/2010/august/voldsomt_vaer# Torden og lyn]
På nysgjerrigper.no finnes finner man en artig side om torden og lyn. Noen værtyper lager mer lyd enn andre. Vet du hvorfor tordenvær bråker sånn? Her finner du også en bra video og en quiz.

Kompetansemål: 4.4 - Gjøre forsøk med luft og lyd og beskrive observasjonene. 4.5 - Beskrive egne observasjoner av vær og skyer og måle temperatur og nedbør</text>
      <sha1>7uci3qa589vgd53sghnoahh5ifagwbt</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Tradisjonelle tekstressurser om fenomener og stoffer for elever frem til 10.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5129</id>
    <revision>
      <id>43767</id>
      <parentid>23855</parentid>
      <timestamp>2021-02-13T17:43:48Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>{{ukategorisert}}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="407" xml:space="preserve">{{ukategorisert}}
==Tekstressurs om det periodiske systemet==
[http://www.chem.ox.ac.uk/vrchemistry/pt/ Periodiske systemet]

Dette er en flott og oversiktlig side over det periodiske systemet. Elevene kan klikke på grunnstoffene og et bilde av de forskjellige stoffene opp. Kan være lurt å forstørre siden opp.
*'''10.1''' Vurdere egenskaper til grunnstoffer og forbindelser ved bruk av periodesystemet</text>
      <sha1>a4bc54pek5db3kbo8d7oxu96kbgax0q</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Tradisjonelle tekstressurser om kropp og helse for elever frem til 10.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5130</id>
    <revision>
      <id>43771</id>
      <parentid>24334</parentid>
      <timestamp>2021-02-13T17:44:47Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>{{ukategorisert}}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1345" xml:space="preserve">{{ukategorisert}} 
==Tekstressurser om 10.1 Drøfte problemstillinger knyttet til seksualitet, ulik seksuell orientering, prevensjon, abort og seksuelt overførbare infeksjoner==
[http://www.kjønnssykdommer.no/ kjønnssykdommer]

'''Kjønnssykdommer''' er en internettside som tar for seg faktastoff om ulike kjønnsykdommer.

*'''10.1''' Drøfte problemstillinger angående seksuelt overførbare infeksjoner.

[http://www.daria.no/skole/?tekst=10205= Seksualitet]

'''Seksualitet''' er en tekst om hva seksualitet er og problemstillinger knyttet til temaet.

*'''10.1''' Drøfte problemstillinger rundt seksualitet og problemstillinger knyttet til det.

==Tekstressurser om 10.2 Forklare hvordan kroppen beskytter seg mot sykdom==
[http://www.viten.no/vitenprogram/vis.html?prgid=uuid:31249CD1-42E3-FA29-DAB7-00004A05B320&amp;tid=uuid:31249CD1-42E3-FA29-DAB7-00004A05B320&amp;grp= Røyking og snusing]

'''Helse opp i røyk''' er et nettbasert undervisningsopplegg med animasjoner og interaktive oppgaver som tar for seg konsekvenser av røyking og snusing.

*'''10.2''' Forklare hvordan kroppen beskytter seg mot sykdom

[http://www.daria.no/skole/?tekst=4427= Kroppens forsvar]

'''Kroppens forsvar''' er en tekst som inneholder informasjon om kroppens måte å forsvare seg mot sykdom.

*'''10.2''' Forklare hvordan kroppen beskytter seg mot sykdom</text>
      <sha1>5jj37xlmrkafdslyquhc9ihis5x9x53</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Tradisjonelle tekstressurser om kropp og helse for elever frem til 4.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5131</id>
    <revision>
      <id>43772</id>
      <parentid>23864</parentid>
      <timestamp>2021-02-13T17:45:05Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>{{ukategorisert}}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="646" xml:space="preserve">{{ukategorisert}} 
==Tekstressurs om kroppen vår - hvordan viker den==

'''Kroppen vår''' 
[http://fuv.hivolda.no/prosjekt/nesvael/index.htm Kroppens funksjoner]

Kroppen vår – hvordan virker den? En nettside som egner seg for barneskolen. Et bra undervisningsopplegg som forklarer kroppens forskjellige funksjoner. Fine bilder med tekst og tilhørende oppgaver. 

'''Kompetansemål:'''

4.2 - Beskrive i hovedtrekk hvordan menneskekroppen er bygd opp, og funksjonen til noen indre organer.

4.4 - observere og beskrive hvordan kroppen reagerer i ulike situasjoner.

7.1 - Beskrive de viktigste organene i menneskekroppen og deres funksjoner</text>
      <sha1>eubc6d64rdc3jd0bumwbhyxw8kjqpff</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Tradisjonelle tekstressurser om samfunnskunnskap for elever frem til 10.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5132</id>
    <revision>
      <id>43778</id>
      <parentid>23868</parentid>
      <timestamp>2021-02-13T17:47:47Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>{{ukategorisert}}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="769" xml:space="preserve">{{ukategorisert}} 
==Tekstressurs om FN==
[http://ungdomspanelet.fn.no/ Ungdomspanelet]

'''FN-sambandets Ungdomspanel''' består i 2011 av fem ungdommer mellom 15 og 20 år. Disse skriver korte artikler på FN-sambandets Ungdomspanel-blogg, om sine synspunkter på FN og internasjonale temaer. Hovedmålet med bloggen er å skape en arena hvor unge mennesker kan diskutere FN-relaterte spørsmål. Alle leserne har derfor mulighet til å kommentere artiklene, slik at vi får diskusjon rundt problemstillingene.

*'''7.11'''- gje døme på korleis Noreg er med i internasjonalt samarbeid gjennom FN og andre organisasjonar, også internasjonalt urfolkssamarbeid
*'''10.14''' - gjere greie for grunnleggjande menneskerettar og drøfte verdien av at dei blir respekterte</text>
      <sha1>767oi40wn10buszk9urrm1gxtc8t3uw</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Tradisjonelle tekstressurser om samfunnskunnskap for elever frem til 7.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5133</id>
    <revision>
      <id>43779</id>
      <parentid>23875</parentid>
      <timestamp>2021-02-13T17:48:00Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>{{ukategorisert}}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="690" xml:space="preserve">{{ukategorisert}} 
==Tekstressurs om filosofi og etikk, RLE==
[http://www.fn.no/Skole/Undervisningsopplegg/RLE/Filosofi-og-etikk-etter-7.trinn RLE-Filosofi og etikk]

'''FN - Forente Nasjoner''' Dette er en flott side som det er lett å orientere seg på. Siden er delt opp i flere faner med gode beskrivelser. Trykker man på fanen skole kommer det flere valgmuligheter opp. Velger man for eksempel RLE så viser siden noen kompetansemål i RLE. Klikk på ønsket kompetansemål for å finne oppgaver som dekker dette målet i læreplanen.

*'''7.11'''- gje døme på korleis Noreg er med i internasjonalt samarbeid gjennom FN og andre organisasjonar, også internasjonalt urfolkssamarbeid</text>
      <sha1>mttoa5dgxdo0ou91iehewdkk6kb0dty</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Tradisjonelle tekstressurser om mangfold i naturen for elever frem til 2.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5134</id>
    <revision>
      <id>43775</id>
      <parentid>23867</parentid>
      <timestamp>2021-02-13T17:45:49Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>{{ukategorisert}}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="691" xml:space="preserve">{{ukategorisert}} 
==Tekstressurs på hvordan man dyrker korn==

'''Et korn blir sådd'''
[http://www.bondelaget.no/skole-barn-og-ungdom/fra-froe-til-broed-article37605-1581.html Fra frø til brød]

Her kan vi se på en bildeserie om utviklingen av kornet som blir sådd i jorden, og frem til kornet er klart for å høstes. Fine og klare bilder som har en del lesetekst som da muligens bør leses høyt for elevene. Bildene viser klart hvordan de forskjellige arbeidsoppgavene til bonden er i løpet av en sesong.

Kompetansemål:

2.1 - Gjenkjenne og beskrive noen plante- og dyrearter og sortere dem

2.2 - Beskrive noen viktige kjennetegn ved de fire årstidene ved å observere naturen</text>
      <sha1>nua98wov2jj5s1v9jdntgjwr1pr6g44</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Lærebok i mat og helse/Ressurssamling for mat og helse</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5135</id>
    <revision>
      <id>42327</id>
      <parentid>23990</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T06:03:29Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Ressurssamling for mat og helse]] til [[Lærebok i mat og helse/Ressurssamling for mat og helse]]: Lærebok i mat og helse/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1797" xml:space="preserve">Relevante nettressurser i mat og helse:


*[http://www.matprat.no/skole/kjott-pa-timeplanen-for-5-7-trinn/ Kjøtt på timeplanen for 5.- 7.trinn]
Her ligger undervisningspermen som også har blitt sendt til skoler. Dette er en ressursside for lærere når de skal planlegge undervisning om kjøtt. Kapittelene kan lastes ned, og det ligger også opplegg for smartboard.

*[http://www.matprat.no/skole/kjott-pa-timeplanen-for-8-10-trinn/ Kjøtt på timeplanen for 8.- 10.trinn]
Her ligger undervisningspermen som også har blitt sendt til skoler. Dette er en ressursside for lærere når de skal planlegge undervisning om kjøtt på 8.-10.trinn. Her ligger informasjon, oppgaver, tips og råd når kjøtt står på planen. 

*[http://www.brodogkorn.no/skole/nb/ Opplysningskontoret for brød og korn]
Dette er en nettside hvor man kan lære mer om ulike kornarter som dyrkes i Norge, hvordan man lager mel og hvordan korn kan brukes i oppskrifter. Her finner man faktainformasjon, oppgaver og quiz.

* [http://norsknettskole.no/fag/ressurser/itstud/v01/158-Internasjonal_kokebok/index.htm/ Internasjonal kokebok] På denne nettsiden kan man finne oppskrifter som blir brukt i andre land. Spennende å se forskjellen på matretter som brukes i Norge og andre land. 

*[http://matportalen.no/undervisningsmateriell/ Matportalen] Her kan man laste ned undervisningsmateriell besteående av informasjonsmateriell og ressursark (fakta og oppgaver) som er knyttet opp mot relevante kompetansemål i læreplan for faget mat og helse.

*[http://norsknettskole.no/fag/ressurser/itstud/v00/Ville_ber/index.html Ville bær] Her finner man stoff om ti ulike bærtyper. Man kan lese om hvordan folk før brukte bær til mat og medisin. Her finnes det også tips og oppskrifter til hva man kan bruke dem til nå.</text>
      <sha1>suxr7880urits37cm8tmh29q40643uv</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Naturfag/Dyr i Australia</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5136</id>
    <revision>
      <id>43651</id>
      <parentid>40049</parentid>
      <timestamp>2021-02-12T22:07:23Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Dyr i Australia]] til [[Naturfag/Dyr i Australia]] uten å etterlate en omdirigering: Bokside</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="745" xml:space="preserve">* '''Bildeserie av forskjellige dyr i Australia'''
* Kompetansemål: Naturfag; Mangfold i naturen for elever frem til 2. og 4.årstrinn: 2.1 Gjenkjenne og beskrive noen plante- og dyrearter og sortere dem. 4.4 Fortelle om dyr og samtale om hva god dyrevelferd er, alle dyrene her bor i Australia 
Det er mye dyreliv i Australia 
&lt;gallery&gt;
Fil: Koala climbing tree.jpg | Koala
Fil: Eastern grey kangaroo dec07 02.jpg | Kenguru
Fil: Emu Side.JPG| Emu
Fil: Culdle Moutain Wombat.JPG | Wombat
Fil: Perentie Lizard Perth Zoo SMC Spet 2005.jpg | Øgle
Fil: SaltwaterCrocodile('Maximo').jpg | Saltvannskrokodille
Fil: SpottedQuoll 2005 SeanMcClean.jpg | Spotted Quoll eller Tiger Cat.
Fil: Dugong.jpg | Sjøku
Fil: White shark.jpg | Hvithai 
&lt;/gallery&gt;</text>
      <sha1>1rrpn9kvshgp1lrtl9ccvn7q0shh0cs</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Lærebok i kroppsøving/Idrettsaktiviteter og dans for elever frem til 7.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5137</id>
    <revision>
      <id>41338</id>
      <parentid>23896</parentid>
      <timestamp>2021-01-25T17:43:58Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Idrettsaktiviteter og dans for elever frem til 7.årstrinn]] til [[Lærebok i kroppsøving/Idrettsaktiviteter og dans for elever frem til 7.årstrinn]]: tilhører boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="262" xml:space="preserve">Målet for oppæringen er at elevene skal kunne:
Paktisere trygg bruk av sykkel som framkomstmiddel


[http://www.youtube.com/watch?v=biQGU4AQ50I Sykkelregler]
* En video med trafikkregler for syklende fra Trygg Trafikk.  
* Kilde: YouTube
* Tidsvarighet: 10:18</text>
      <sha1>jcg1a4mcfcmj31wfs6ug4dc5wz3gpxe</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Lærebok i kroppsøving/Idrettsaktiviteter og dans for elever frem til 7.årstrinn</title>
    <ns>1</ns>
    <id>5138</id>
    <revision>
      <id>41340</id>
      <parentid>23897</parentid>
      <timestamp>2021-01-25T17:43:58Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Diskusjon:Idrettsaktiviteter og dans for elever frem til 7.årstrinn]] til [[Diskusjon:Lærebok i kroppsøving/Idrettsaktiviteter og dans for elever frem til 7.årstrinn]]: tilhører boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="236" xml:space="preserve">== Kommentar til ressursvideo om sykkelregler ==

En informativ, morsom og nyttig film som tar for seg mange av de viktigeste sykkelreglene. Filmen bidrar til at elevene husker sykkelreglene bedre enn om bare læreren hadde fortalt dem.</text>
      <sha1>3ib695nh8v01ov9ie42ahqf2f1tcfip</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Lærebok i kroppsøving/Idrettsaktiviteter og dans for elever frem til 4.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5139</id>
    <revision>
      <id>41334</id>
      <parentid>23906</parentid>
      <timestamp>2021-01-25T17:43:17Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Idrettsaktiviteter og dans for elever frem til 4.årstrinn]] til [[Lærebok i kroppsøving/Idrettsaktiviteter og dans for elever frem til 4.årstrinn]]: tilhører boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="390" xml:space="preserve">Målet for oppæringen er at elevene skal kunne: Følge trafikkregler for fotgjengere og syklister

[http://www.youtube.com/watch?v=lQHduSSKr3k Sykkelprøven i trafikken]
* Å få gode ferdigheter i sykling er viktig. Her er en video som viser hvordan man kan gjennomføre en sykkelprøve i trafikken. Passer både for lærere og elever på 4.-5.trinn.
* Kilde: YouTube
* Tidsvarighet: 5:19</text>
      <sha1>sdvatqpg40cyy1cfj0taiwqszfaufmy</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Lærebok i kroppsøving/Idrettsaktiviteter og dans for elever frem til 4.årstrinn</title>
    <ns>1</ns>
    <id>5140</id>
    <revision>
      <id>41336</id>
      <parentid>24363</parentid>
      <timestamp>2021-01-25T17:43:17Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Diskusjon:Idrettsaktiviteter og dans for elever frem til 4.årstrinn]] til [[Diskusjon:Lærebok i kroppsøving/Idrettsaktiviteter og dans for elever frem til 4.årstrinn]]: tilhører boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="796" xml:space="preserve">== Kommentar til ressursvideo om sykkelprøven ==

[http://www.youtube.com/watch?v=lQHduSSKr3k Sykkelprøven]
En nyttig film for både lærer og elever som kan brukes som demonstrasjonsfilm før sykkelprøven. De forskjellige øvelsene er filmet fra to ulike vinkler, og dette gjør at det er lett å se hvordan øvelsene skal gjennomføres.

Positivt: Er enig med tidligere evaluering av denne filmen. Den er tydelig og klar i instruksjonene. Den er en fin ressurs for læreren i forkant, og et bra hjelpemiddel til å vise elevene hva de skal gjøre under sykkelprøven.
Negativt: Det er i utgangspunktet ingenting negativt ved denne filmen, men jeg finner det litt rart at sykkelprøven skal tas ute i trafikken. Det er jo tross alt utarbeidet opplegg for å gjennomføre dette i skolegården.</text>
      <sha1>080eszfuuq0hmdudg6h31url92jl67q</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Undervisningsopplegg om fenomener og stoffer for elever frem til 7.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5141</id>
    <revision>
      <id>43789</id>
      <parentid>24228</parentid>
      <timestamp>2021-02-13T17:50:55Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>{{ukategorisert}}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1104" xml:space="preserve">{{ukategorisert}} 
==7.3 Gjennomføre forsøk med magnetisme og elektrisitet, beskrive og forklare resultatene==

[http://www.naturfag.no/_barn/forsok/vis.html?tid=20560 Denne] siden beskriver et forsøk med en elektromagnet. Forsøket dekker kompetansemål både for 5.-7. årstrinn, og for ungdomstrinnet.


==7.6 Beskrive sentrale egenskaper ved gasser, væsker, faste stoffer og faseoverganger ved hjelp av partikkelmodellen==

[http://www.skolenettet.no/Web/Veiledninger/Templates/Pages/Article.aspx?id=69999&amp;epslanguage=NO Undervisningsopplegg i partikkelmodellen]

[http://www.naturfagsenteret.no/binfil/download.php?did=6753 Undervisningsopplegg og forsøk i partikkelmodellen]

[http://nordomradet.no/index.php?pageID=10&amp;page=Undervisningsopplegg Undervisningsopplegg i partikkelmodellen, 2 t i uka i 4-6 uker]

[http://www.naturfag.no/laringsressurser/lp_sok.html Ressursside om alt mulig i naturfag. Her kan man velge ut aldersgruppe og emnet]

[http://utdanning.no/laeremidler/partikkelmodellen Her kan du klikke deg videre i undervisningsopplegg, forsøk og forklaringer i partikkelmodellen]</text>
      <sha1>jyl2oiminrhwkzkdptiw6dxa5tleinc</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Undervisningsopplegg om fenomener og stoffer for elever frem til 7.årstrinn</title>
    <ns>1</ns>
    <id>5142</id>
    <revision>
      <id>23922</id>
      <parentid>23921</parentid>
      <timestamp>2011-03-28T09:43:01Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Kristijv</username>
        <id>2003</id>
      </contributor>
      <comment>/* Kommentar til forsøk med elektromagnet */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="241" xml:space="preserve">== Kommentar til forsøk med magnetisme og elektrisitet ==

Et forsøk som kan gjennomføres på 10-20 minutter, og som krever lite utstyr. Siden har også med den faglige forklaringen, kommentarer/praktiske tips og gjeldende kompetansemål.</text>
      <sha1>1fzdlkz58wt5e6iyulnitug92s8lgxz</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Lærebok i norsk/Skriftlige tekster for elever frem til 10.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5143</id>
    <revision>
      <id>42027</id>
      <parentid>27885</parentid>
      <timestamp>2021-01-29T16:30:03Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Skriftlige tekster for elever frem til 10.årstrinn]] til [[Lærebok i norsk/Skriftlige tekster for elever frem til 10.årstrinn]]: tilhører boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="731" xml:space="preserve">{{Wikilærebok i norsk}}

Her forsøker vi å systematisere og samle det mangfold av ressurser man kan finne på internett for elever om temaet &quot;Skriftlige tekster&quot; frem til 10.årstrinn:

* [[Videoressurser om skriftlige tekster for elever frem til 10.årstrinn|Videoressurser]]
* [[Undervisningsopplegg om skriflige tekster for elever frem til 10.årstrinn|Undervisningsopplegg]]
* [[Tradisjonelle tekstressurser om skriftlige tekster for elever frem til 10.årstrinn|Tradisjonelle tekstressurser]]
* [[Tester med spørsmål om skriftlige tekster for elever frem til 10.årstrinn|Tester]]
* [[Eksempler på elevarbeid om skriflige tekster frem til 10.årstrinn|Eksempler på elevarbeid]]
* [[Bildesamlinger om skriflige tekster]]</text>
      <sha1>bm6luubrh0ogwl2bii2tf88uhwpc6nf</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Undervisningsopplegg om skriflige tekster for elever frem til 10.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5144</id>
    <revision>
      <id>43799</id>
      <parentid>29469</parentid>
      <timestamp>2021-02-13T17:53:58Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>{{ukategorisert}}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2319" xml:space="preserve">&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#efefdf; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt; &lt;small&gt; Du er her: Wikiboken i [[Norsk]] &gt; [[Skriftlige tekster for elever fram til 10.årstrinn]] &gt; [[Videoressurser om språk og kultur for elever fram til 10.årstrinn|Videoressurser]] &lt;/small&gt; &lt;/div&gt; &lt;/div&gt;
&lt;br /&gt;

{{ukategorisert}}

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
Innenfor området Skriftlige tekster skal eleven kunne:
*10.1 Lese og skrive tekster i ulike sjangere, både skjønnlitterære og sakspregede på bokmål og nynorsk: artikkel, diskusjonsinnlegg, formelt brev, novelle, fortelling, dikt, dramatekst og kåseri
*10.2 Bruke lesestrategier variert og fleksibelt i lesing av skjønnlitteratur og sakprosa
*10.3 Orientere seg i store tekstmengder for å finne relevant informasjon
*10.4 Lese kritisk og vurdere teksters troverdighet 
*10.5 Gjenkjenne ulike måter å argumentere på i tekster
*10.6 Begrunne egne tekstvalg med utgangspunkt i egne lesepreferanser og formålet med lesingen 
*10.7 Lese og gjengi innholdet i et utvalg tekster på svensk og dansk
*10.8 Formidle muntlig og skriftlig egne leseerfaringer og leseopplevelser basert på tolkning og refleksjon
*10.9 Gjenkjenne de språklige virkemidlene humor, ironi, kontraster og sammenligninger, symboler og språklige bilder og bruke dem i egne tekster
*10.10 Uttrykke seg presist og med et variert og nyansert ordforråd i ulike typer tekster på bokmål og nynorsk
*10.11 Vise hvordan tekster i ulike sjangere kan bygges opp på ulike måter
*10.12 Vurdere egne tekster og egen skriveutvikling ved hjelp av kunnskap om språk og tekst
*10.13 Bruke tekstbehandlingsverktøy til arkivering og systematisering av eget arbeid
*10.14 Bruke tekster hentet fra bibliotek, Internett og massemedier på en kritisk måte, drøfte tekstene og referere til benyttede kilder
&lt;/div&gt;


== 10.1 Lese og skrive tekster i ulike sjangere, både skjønnlitterære og sakspregede på bokmål og nynorsk: artikkel, diskusjonsinnlegg, formelt brev, novelle, fortelling, dikt, dramatekst og kåseri==

[http://ndla.no/nb/node/13569/menu159 Denne] siden gir en beskrivelse på hva en novelle er, og hvilke sjangerkjennetegn den skal ha.</text>
      <sha1>c6r9adrrdyx6lpdqds1za02si7evaab</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Undervisningsopplegg om skriflige tekster for elever frem til 10.årstrinn</title>
    <ns>1</ns>
    <id>5145</id>
    <revision>
      <id>23926</id>
      <timestamp>2011-03-28T10:03:14Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Kristijv</username>
        <id>2003</id>
      </contributor>
      <comment>Kommentar til siden om novelle</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="220" xml:space="preserve">== Kommentar til siden om novelle ==

En side som kan brukes som ressurs både for lærere og elever. Gir gode opplysninger om hvordan en novelle skal være, som kan være lurt å friske opp før man begynner skrivingen.</text>
      <sha1>4ckt6kldzpeggjh3ksr5w8cx19mp2p3</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Videoressurser om islam for elever frem til 7.årstrinn</title>
    <ns>1</ns>
    <id>5146</id>
    <revision>
      <id>23957</id>
      <timestamp>2011-03-28T12:45:17Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Kristijv</username>
        <id>2003</id>
      </contributor>
      <comment>Vurdering av Forberedelse til bønn</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="279" xml:space="preserve">== Vurdering av Forberedelse til bønn ==

Relevans: Bønn er den andre av de fem søylene i Islam. I tillegg til å vise bønn, viser denne videoen noe arkitektur og musikk knyttet til islam.

Bra: Flotte bilder og musikk.

Dårlig: Litt vanskelig engelsk for en 5.-7. klassing?</text>
      <sha1>kzrlhlii5js89vqm1vlhz8v2pcegdhl</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Religion, livssyn og etikk/Hinduismen - relevante ressurssider</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5147</id>
    <revision>
      <id>42257</id>
      <parentid>24208</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T05:41:48Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Hinduismen - relevante ressurssider]] til [[Religion, livssyn og etikk/Hinduismen - relevante ressurssider]]: Religion, livssyn og etikk/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="61" xml:space="preserve">== Relevante ressurssider ==
* [[Bildegalleri om Hinduismen]]</text>
      <sha1>88ndb0ttvwqxykmfhs6ga0xay2jbf78</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Religion, livssyn og etikk/Buddhismen - relevante ressurssider</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5148</id>
    <revision>
      <id>42249</id>
      <parentid>24141</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T05:40:57Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Buddhismen - relevante ressurssider]] til [[Religion, livssyn og etikk/Buddhismen - relevante ressurssider]]: Religion, livssyn og etikk/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="381" xml:space="preserve">&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#efefdf; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt; &lt;small&gt; Du er her: Wikiboken i [[Religion, livssyn og etikk]] &gt; [[Buddhismen - relevante ressurssider]] &lt;/small&gt; &lt;/div&gt; &lt;/div&gt;
&lt;br /&gt;


== Relevante ressurssider ==
* [[Bildegalleri om Buddhismen]]
* [[Undervisningsopplegg]]
* [[Tester]]</text>
      <sha1>kuvcq4ltsyt1ius9d49e95sf1vnbypl</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Religion, livssyn og etikk/Buddhismen - relevante ressurssider</title>
    <ns>1</ns>
    <id>5149</id>
    <revision>
      <id>42251</id>
      <parentid>24128</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T05:40:57Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Diskusjon:Buddhismen - relevante ressurssider]] til [[Diskusjon:Religion, livssyn og etikk/Buddhismen - relevante ressurssider]]: Religion, livssyn og etikk/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="0" />
      <sha1>phoiac9h4m842xq45sp7s6u21eteeq1</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Religion, livssyn og etikk/Bildegalleri om Hinduismen</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5150</id>
    <revision>
      <id>42275</id>
      <parentid>34137</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T05:44:53Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Bildegalleri om Hinduismen]] til [[Religion, livssyn og etikk/Bildegalleri om Hinduismen]]: Religion, livssyn og etikk/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1092" xml:space="preserve">&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#efefdf; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt; &lt;small&gt; Du er her: Wikiboken i [[Religion, livssyn og etikk]] &gt; [[Relevante ressurssider]] &gt; [[Bildesamlinger om hinduismen]] &lt;/small&gt; &lt;/div&gt; &lt;/div&gt;


==Kompetansemål etter 7. årstrinn: Målet for opplæringen er at eleven skal kunne:==
*Samtale om hinduisme, hinduistisk livstolkning og etikk med vekt på noen guder og gudinner, synet på tilværelsen og det guddommelige, menneskesyn, aktuelle etiske utfordringer og utvalgte tekster

&lt;gallery&gt;
Image: Brahma deva.JPG|Brahma - skaperguden
Image: Saraswati.jpg|Sarasvati - Brahmas kone

Image: Indischer Maler um 1740 001.jpg|Krishna - Vishnus 8. avatar
Image: Kalki.jpg|Kalki - Vishnus 10. avatar
Image: Ravi Varma-Lakshmi.jpg|Lakshmi - Vishnus kone
Image: Sukhasana shiva.JPG|Shiva - Ødeleggeren
Image: Annapurna devi.jpg|Parvati - Shivas kone
Image:Caste AS.jpg|Ganesha - Sønn av Shiva og Parvati

Image: Barisha Netaji Sangha Durga 2010 Arnab Dutta.JPG|Durga - Hinduisk gudinne
&lt;/gallery&gt;</text>
      <sha1>ewpwz5qtlho1xyahtzlfed5ds06ugqu</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Wikilæreboken i samfunnsfag/Trondheim</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5151</id>
    <revision>
      <id>42544</id>
      <parentid>23998</parentid>
      <timestamp>2021-01-31T07:16:33Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Trondheim]] til [[Wikilæreboken i samfunnsfag/Trondheim]]: Bokside</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1339" xml:space="preserve">Denne bildesamlingen er ment som en hjelp til elever og lærere når man skal ha om byen Trondheim. Bildene er tatt fra Wikimedia Commons og er opphavsklarert. Trondheim har en lang historie helt tilbake til [[http://no.wikipedia.org/wiki/Olav_Tryggvason| Olav Tryggvason]] sin tid. Han var konge i Norge 995-1000 og grunnla Trondheim i 992.

Kompetansemål:

Historie etter 7.årstrinn:
7.1 - bruke omgrepet periode og vise samanhengar mellom fortida og notida ved å plassere ei rekkje historiske hendingar på ei tidsline
7.5 -fortelje om hovudtrekk ved samfunnsutviklinga i Noreg frå vikingtida til slutten av dansketida, og gjere nærare greie for eit sentralt tema i denne perioden

Geografi etter 7.årstrinn:
7.1 - lese og bruke papirbaserte og digitale kart og lokalisere geografiske hovudtrekk i sitt eige fylke, nabofylka, dei samiske busetjingsområda, Noreg, Europa og andre verdsdelar.


&lt;gallery&gt;
Fil:Trondheim-cathedral.jpg
File:Nidarosdomen i høstsol.jpg
File:Oldbridgetrondheim.jpg
File:Manholetrondheim.jpg
File:Trondheim.jpg
File:P1040097.jpg
File:Trondheim Panorama 2006.jpg
File:Munkolmen fra sør.jpg
File:NTNU Trondheim Mainbuilding.jpg
File:Samfundet trondheim.jpg
File:Trondheim altstadt PA043492.JPG
File:Kristiansten festning Trondheim.jpg
File:Tyholt tower.jpg
File:Trondheim, Norway panorama.jpg
&lt;/gallery&gt;</text>
      <sha1>6lpmyylj497l2eca7qov8h3xvm0t0qa</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Den andre verdenskrigen/Evalueringsskjema</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5152</id>
    <revision>
      <id>43118</id>
      <parentid>42595</parentid>
      <timestamp>2021-02-10T08:45:21Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Lnkfx</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1439" xml:space="preserve">Evalueringsskjema for digitale læringsressurser
&lt;br&gt;&lt;br&gt;
1. På hvilken måte motiverer programvaren eleven til å arbeide? Indre/ytre motivasjon? Kan programvaren brukes som belønning eller får eleven belønning av programvaren?
&lt;br&gt;&lt;br&gt;
2. Hvordan aktiverer programvaren eleven til å arbeide? Blir eleven oppfordret til egenaktivitet? Blir eleven oppmuntret til å arbeide i mellom øktene på programvaren?
&lt;br&gt;&lt;br&gt;
3. Konkretiserer programvaren? Blir det brukt noen form for ytre stimuli, lyd, bilde, film, etc.?
&lt;br&gt;&lt;br&gt;
4. Er det brukt noen form for variasjon? Blir eleven undervist på forskjellige måter? Varierer programvaren hvordan elevens arbeidsoppgaver skal gjennomføres?
&lt;br&gt;&lt;br&gt;
5. Legger programvaren vekt på å individualisere elevene? Tilpasser programvaren seg til nivået hos hver enkelt elev?
&lt;br&gt;&lt;br&gt;
6. Er det rom for samarbeid eller må alt gjøres individuelt? Legger programvaren vekt på at elevene skal samarbeide med lærer, medelev eller elever fra andre skoler?
&lt;br&gt;&lt;br&gt;
7. Får eleven tilbakemelding fra programvaren? Er alt av evaluering overlatt til den enkelte lærer? I så fall, hvordan gi fruktbar respons til oppgaver gjennomført på denne programvaren?
&lt;br&gt;&lt;br&gt;
8. Generelt inntrykk. Hva er ditt generelle overordnede inntrykk av læringsressursen? Annet? Oppsummer.
&lt;br&gt;&lt;br&gt;
[[Den andre verdenskrigen/Samfunnsfaglæreren]]&lt;br&gt;&lt;br&gt;Kom gjerne med forslag til forbedringer i diskusjonsfeltet.</text>
      <sha1>oue0vlg331o8zo8hyxtkq78puvfkd3k</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Jordas indre og ytre krefter</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5153</id>
    <revision>
      <id>43668</id>
      <parentid>43119</parentid>
      <timestamp>2021-02-12T22:21:07Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>{{ukategorisert}}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="139" xml:space="preserve">{{ukategorisert}}
[[Gyldendals læreverk Underveis]]
&lt;br&gt;[[Dammskolen]]
&lt;br&gt;
&lt;br&gt;
&lt;br&gt;
&lt;br&gt;
[[Den andre verdenskrigen/Samfunnsfaglæreren]]</text>
      <sha1>t48ckexhs9lnlq1jcchmitbf9l38bzh</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Den andre verdenskrigen/Folkemord</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5154</id>
    <revision>
      <id>43120</id>
      <parentid>42607</parentid>
      <timestamp>2021-02-10T08:45:59Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Lnkfx</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="128" xml:space="preserve">[[www.folkemord.no]]
&lt;br&gt;
[[www.kildenett.no]]
&lt;br&gt;
[[Grabowski]]
&lt;br&gt;
&lt;br&gt;
&lt;br&gt;
[[Den andre verdenskrigen/Samfunnsfaglæreren]]</text>
      <sha1>8ubn5y8455za9wx2iarw3wu23fe8kuc</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Www.folkemord.no</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5155</id>
    <revision>
      <id>43841</id>
      <parentid>43121</parentid>
      <timestamp>2021-02-13T18:08:18Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>{{ukategorisert}}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3837" xml:space="preserve">{{ukategorisert}}
'''Folkemord.no''' &lt;br&gt;
'''Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter''' &lt;br&gt;
'''Bokmål'''
&lt;br&gt;
&lt;br&gt;
'''1.På hvilken måte motiverer programvaren eleven til å arbeide? Indre/ytre motivasjon? Kan programvaren brukes som belønning eller får eleven belønning av programvaren?'''
&lt;br&gt;
&lt;br&gt;
Programvaren er ment som et supplement til undervisningen og framstår som dette. Hvorvidt programvaren motiverer til en indre motivasjon er vanskelig å si, men for meg så framsto siden som en ren fakta-side uten noe særlig til inspirasjon for å lære stoffet for interessen av stoffets egenart, men mer pga. læreren har bedt elevene arbeide med stoffet.  
&lt;br&gt;
&lt;br&gt;
'''2.Hvordan aktiverer programvaren eleven til å arbeide? Blir eleven oppfordret til egenaktivitet? Blir eleven oppmuntret til å arbeide i mellom øktene på programvaren?'''
&lt;br&gt;
&lt;br&gt;
Eleven kommer inn på en oversikt hvor man kan se på folkemord fra ulike land. Inne på denne siden kan man velge å se på de ulike folkegruppene som var ofre for folkemordet, eller man kan se på bakgrunn og hva som har skjedd i ettertiden og annen relevant informasjon knyttet til folkemordet. Man kan også se folkemordet fra andre sider, fra media og fra øyenvitner. Foruten noen vanlige skoleoppgaver som må besvares separat fra siden (Word, notater osv.) er det ingen annen egenaktivitet. 
&lt;br&gt;
&lt;br&gt;
'''3. Konkretiserer programvaren? Blir det brukt noen form for ytre stimuli, lyd, bilde, film, etc.?''' 
&lt;br&gt;
&lt;br&gt;
Man kan trykke på enkelte relevante bilder og videoklipp til folkemordet. Videoklippene har en faktabasert stemme i bakgrunnen som en TV-dokumentar. 
&lt;br&gt;
&lt;br&gt;
'''4. Er det brukt noen form for variasjon? Blir eleven undervist på forskjellige måter? Varierer programvaren hvordan elevens arbeidsoppgaver skal gjennomføres?'''
&lt;br&gt;
&lt;br&gt;
Presentasjon og arbeidsmetode av løsningen av arbeidsoppgavene er den samme, men oppgaveløsningen varier fra å bruke nettet til å bruke denne internettsiden som arbeidsverktøy. 
&lt;br&gt;
&lt;br&gt;
'''5. Legger programvaren vekt på å individualisere elevene? Tilpasser programvaren seg til nivået hos hver enkelt elev?''' 
&lt;br&gt;
&lt;br&gt;
Nei
&lt;br&gt;
&lt;br&gt;
'''6. Er det rom for samarbeid eller må alt gjøres individuelt? Legger programvaren vekt på at elevene skal samarbeide med lærer, medelev eller elever fra andre skoler?'''
&lt;br&gt;
&lt;br&gt;
Selve informasjonen er nok i større grad rettet mot individuelt arbeid, men oppgavene er av og til lagt opp til samarbeid mellom flere elever, i hovedsak påstander som skal diskuteres.
&lt;br&gt;&lt;br&gt;
'''7. Får eleven tilbakemelding fra programvaren? Er alt av evaluering overlatt til den enkelte lærer? I så fall, hvordan gi fruktbar respons til oppgaver gjennomført på denne programvaren?'''
&lt;br&gt;
&lt;br&gt;
Evaluering er overlatt til den enkelte lærer. Den enkleste måten å gi en god tilbakemelding på oppgaveløsningen må være å enten levere inn arbeid eller presentere arbeidet for klassen. I og med at internettsiden i seg selv kun er ment som et supplement er det jo naturlig at et godt arbeide på denne siden vil kunne gjenspeile seg i elevens kunnskaper og ferdigheter innenfor temaet. 
&lt;br&gt;
&lt;br&gt;
'''8. Helhetsinntrykk, annet.'''
&lt;br&gt;
&lt;br&gt;
Internettsiden er kanskje noe vell enkel i forhold til at det er en pedagogisk læringsressurs. Men om man tenker på internettsiden som et supplement så fungerer det for de fleste slik formålet var tiltenkt. Jeg savner mer bredde og muligheter og en større inspirasjon og “spenning” som vil bidra til indre motivasjon til læring. Folkemord.no legger for mye vekt på lærerens rolle her, og burde heller lagt vekt på de mulighetene internettsiden faktisk har.
&lt;br&gt;
&lt;br&gt;

Lenke til nettressurs: http://www.folkemord.no/
&lt;br&gt;
&lt;br&gt;
[[Folkemord]]
&lt;br&gt;
&lt;br&gt;
[[Den andre verdenskrigen/Samfunnsfaglæreren]]</text>
      <sha1>9w95vo2rgvo46ioyqzll51z7wdsw5la</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Den andre verdenskrigen/Gyldendals læreverk Underveis</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5156</id>
    <revision>
      <id>43122</id>
      <parentid>42634</parentid>
      <timestamp>2021-02-10T08:47:07Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Lnkfx</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1997" xml:space="preserve">Jordas indre og ytre krefter
Elever blir i utgangspunktet motivert av bare det å få jobbe med PC. Denne nettsiden oppfordrer elevene til å jobbe med både små og store oppgaver, dette fører igjen til variasjon. Det er laget små oppgaver kalt test deg selv disse vil kunne fungere fint som øving og repetisjon. Det er ikke laget noen større oppgaver, dette er overlatt til den enkelte lærer, men på siden er lagt ut flere aktuelle lenker som kan brukes i et slikt arbeid (f.eks. [http://www.globalis.no/ Globalis]). En av disse lenkene fører til en side ved navn [http://www.viten.no/nob/ Viten], her kan en se animert platetektonikk. En kort gjennomgang av hvordan jordplatene beveger seg i forhold til hverandre, samt en liten animasjon, gjør at stoffet blir konkretisert og forståelig. Når det kommer til å individualisere kan programvaren være noe svak. Det er ikke lagt opp til noen tilpasset opplæring, men dette kan jo også gjøres av hver enkelt lærer. Det er jo tross alt slik at det er elevens lærer som vet hva som er best for den enkelte elev. Det er ikke lagt vekt på samarbeid, men oppgavene på arbeidsarket kan godt gjennomføres parvis eller i større grupper. På punktet om respons er det ikke stort å skrive. Eleven får tilbakemelding gjennomføring av Test deg selv-oppgavene (multiple choice), men noe annet kan heller ikke kreves av denne typen sider. På de større oppgavene skal lærer gi tilbakemelding og ikke programvaren, hvilket skulle bare mangle.

Kort oppsummert vil si at denne programvaren kan være et godt supplement i tillegg til den tradisjonelle læreboka. Eleven blir oppfordret til å jobbe med varierte oppgaver og alle vil kunne utfordres faglig. Det kan også tenkes å bruke animasjonene på viten.no som en del av en felles gjennomgang til hele klasser.&lt;br&gt;


Lenke til nettressurs: http://web2.gyldendal.no/underveis/flash/geo8.html &lt;br&gt;

[[Jordas indre og ytre krefter]] &lt;br&gt;

[[Den andre verdenskrigen/Samfunnsfaglæreren]]</text>
      <sha1>bpw6674tqpcupj8wmau08yp13ktcbru</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Videoressurser om mangfold i naturen for elever frem til 4.årstrinn</title>
    <ns>1</ns>
    <id>5157</id>
    <revision>
      <id>24446</id>
      <parentid>24445</parentid>
      <timestamp>2011-04-07T14:26:14Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Jfho</username>
        <id>2021</id>
      </contributor>
      <comment>/* Begrunnelse */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3008" xml:space="preserve">== Begrunnelse ==

[http://www.nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/595908 Torsken] Jeg har lagt ut denne filmen fordi den viser livssyklusen til torsken, som er et av målene for 4. trinn. I filmen ser elevene hvordan et lite egg blir til en fisk. Vi får se de første fasene i livet til en tosk gjennom et mikroskop, dette kan inspirere forskeren i elevene. 

[http://www.youtube.com/watch?v=-bUDylndVoY&amp;feature=fvwrel Treet] Dette er en liten snutt som viser hvordan et tre forandrer seg i løpet av et år. Videoen passer med målet ”observere og notere hva som skjer med et tre eller en annen flerårig plante over tid”.

[http://www.nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/601207 Hva gjør søppel med naturen]Filmen viser blant annet hvor lang tid det tar før søppel råtner i naturen. Vi får se på fjæra, og hva slags søppel som havner her. Filmen kan hjelpe elevene til å argumentere for forsvarlig framferd i naturen, og inspirere elevene til å ikke kaste søppel i naturen.

[http://www.nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/718005 Bjørner om våren] Filmen viser tre bjørneunger som våkner opp om våren i Namskogan familiepark, filmen gir et lite innblikk i livsyklusen til bjørner. 1 4.1 Samtale om livssyklusen til noen plante- og dyrearter

[http://www.nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/314834 Tett på gaupa]Filmen viser hvordan man radiomerker gauper, man får en fin oversikt over hvordan gaupa lever. passer til mål 1 4.1 Samtale om livssyklusen til noen plante- og dyrearter

[http://www.youtube.com/watch?v=C4lC1dT1nRs fossiljakt i Argentina] En fin introduksjonsfilm til hva fossiler er, man får et innblikk i at vi har mange utdødde dyrearter og dyregrupper, dekker mål 4.3 for 4 klasse.

== Vurdering av videoressurser ==

[http://www.nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/595908 Torsk]
Filmen var veldig god, samtidig som den var spennende. Vi får se flere stadier av hvordan torskelarven utvikler seg til å bli en stor torsk. Den er meget informativ og passer bra til kompetansemålet den ligger under.

[http://www.youtube.com/watch?v=kxQMXD8z7kA&amp;playnext=1&amp;list=PL1937B4D60BC8FFEA Dinosaurer]
Filmen var god, spennende og godt animert. I denne filmen er det kun bakgrunnsmusikk, så filmen egner seg godt som en innføring i temaet. Passer godt for 4.trinn

[http://www.youtube.com/watch?v=ZaFGSOOH7Sg Fra fiskebaby til torsk] Fin film med god teknisk kvalitet. Passer for elever opp til 4. trinn, (passer også for eldre elever). God veksling mellom bilder fra forskningsstasjonen med mikroskop, fra oppdrett og fra havet. Fin samtale mellom en ung programleder og forsker.

[http://www.nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/601207 Hva gjør søppel med naturen og dyrene?] Bra film med god teknisk kvalitet. Morsom programleder som byr på seg selv, og som de yngste barna nok synes er underholdende å se på. Filmen er informativ og vil forhåpentligvis motivere barn til å kaste fra seg søppel i søppelkasser og ikke i naturen.</text>
      <sha1>1fi63s78q5v7956vdwi92pgzph06s80</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Videoressurser om sammensatte tekster for elever frem til 10.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5158</id>
    <revision>
      <id>43830</id>
      <parentid>29468</parentid>
      <timestamp>2021-02-13T18:03:44Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>{{ukategorisert}}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1760" xml:space="preserve">&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#efefdf; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt; &lt;small&gt; Du er her: Wikiboken i [[Norsk]] &gt; [[Sammensatte tekster for elever fram til 10.årstrinn]] &gt; [[Videoressurser om Sammensatte tekster for elever fram til 10.årstrinn|Videoressurser]] &lt;/small&gt; &lt;/div&gt; &lt;/div&gt;
&lt;br /&gt; {{ukategorisert}}

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
Innenfor området Sammensatte tekster skal eleven kunne:
*10.1 Tolke og vurdere ulike former for sammensatte tekster
*10.2 Bruke ulike medier, kilder og estetiske uttrykk i egne norskfaglige og tverrfaglige tekster
*10.3 Vurdere estetiske virkemidler i sammensatte tekster hentet fra informasjons- og underholdningsmedier, reklame og kunst og reflektere over hvordan vi påvirkes av lyd, språk og bilder
*10.4 Gjøre rede for grunnleggende prinsipper for personvern og opphavsrett knyttet til publisering og bruk av andres tekster
&lt;/div&gt;


==10.3 Vurdere estetiske virkemidler i sammensatte tekster hentet fra informasjons- og underholdningsmedier, reklame og kunst og reflektere over hvordan vi påvirkes av lyd, språk og bilder== 

{| class=&quot;wikitable sortable&quot; border=&quot;1&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
|- valign=&quot;top&quot;
!''' Tema'''
!'''Handlingen'''
!''' Serie,tittel,&lt;br /&gt;produsent,&lt;br /&gt;utgivelsesår'''
!''' Aktuell tidssekvens, total varighet'''
|-
|[http://www.youtube.com/watch?v=-9Xv5Iq0F_Q Made by Norway – Aker]
|Filmen er valgt fordi det er en god reklamefilm, og den vil derfor være en bra film for elevene å vurdere. 
|Bates United
|Lengde 3 minutter 
|-

|-
|Fyll inn
|Fyll inn
|Fyll inn
|Fyll inn

|-
| fyll inn
| fyll inn
| fyll inn
| fyll inn

|}</text>
      <sha1>rgtihnbvy4391xckp3s6v9vtb752hvn</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Videoressurser om sammensatte tekster for elever frem til 7.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5159</id>
    <revision>
      <id>43831</id>
      <parentid>24293</parentid>
      <timestamp>2021-02-13T18:03:54Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>{{ukategorisert}}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1055" xml:space="preserve">&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#efefdf; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt; &lt;small&gt; Du er her: Wikiboken i [[Norsk]] &gt; [[Sammensatte tekster for elever frem til 7.årstrinn]] &gt; [[Videoressurser om sammensatte tekster for elever frem til 7.årstrinn|Videoressurser]] &lt;/small&gt; &lt;/div&gt; &lt;/div&gt;
&lt;br /&gt; {{ukategorisert}}
Mål for opplæringen er at eleven etter 7..årstrinn skal kunne

==7.1 Vurdere tekster, TV-programmer, reklame, musikk, teater og film og begrunne egne medievaner== 

{| class=&quot;wikitable sortable&quot; border=&quot;1&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
|- valign=&quot;top&quot;
!''' Tema'''
!'''Handlingen'''
!''' Serie,tittel,&lt;br /&gt;produsent,&lt;br /&gt;utgivelsesår'''
!''' Aktuell tidssekvens, total varighet'''
|-
|[http://www.youtube.com/watch?v=quqlIPZrdz8 Bruk bilbelte]
|Denne reklamefilmen er valgt fordi det vil være en god reklamefilm å vurdere for elevene.
|Statens Vegvesen, 2007
|Lengde 0:46 minutter 
|-

|-
|Fyll inn
|Fyll inn
|Fyll inn
|Fyll inn

|-
| Fyll inn
| Fyll inn
| Fyll inn
| Fyll inn

|}</text>
      <sha1>gvdt6k7b9o5rmgpujtphnidvk8qb7da</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Lærebok i norsk/Videoressurser om språk og kultur for elever frem til 10.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5160</id>
    <revision>
      <id>42033</id>
      <parentid>29465</parentid>
      <timestamp>2021-01-29T16:30:27Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Videoressurser om språk og kultur for elever frem til 10.årstrinn]] til [[Lærebok i norsk/Videoressurser om språk og kultur for elever frem til 10.årstrinn]]: tilhører boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3649" xml:space="preserve">&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#efefdf; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt; &lt;small&gt; Du er her: Wikiboken i [[Norsk]] &gt; [[Språk og kultur for elever fram til 10.årstrinn]] &gt; [[Videoressurser om språk og kultur for elever fram til 10.årstrinn|Videoressurser]] &lt;/small&gt; &lt;/div&gt; &lt;/div&gt;
&lt;br /&gt;

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
Innenfor området Språk og kultur skal eleven kunne:
*10.1 Presentere viktige temaer og uttrykksmåter i sentrale samtidstekster og sammenligne dem med framstillinger i klassiske verk fra norsk litteraturarv: kjærlighet og kjønnsroller, helt og antihelt, virkelighet og fantasi, makt og motmakt, løgn og sannhet, oppbrudd og ansvar
*10.2 Gjøre rede for hvordan samfunnsforhold, verdier og tenkemåter framstilles i oversatte tekster fra samisk og andre språk
*10.3 Presentere resultatet av fordypning i tre selvvalgte emner: et forfatterskap, et litterært tema og et språklig tema
*10.4 Gjøre rede for noen kjennetegn ved hovedgrupper av norske talemål
*10.5 Forklare bakgrunnen for at det er to likestilte norske skriftspråk og gjøre rede for språkdebatt og språklig variasjon i Norge i dag
*10.6 Gjøre rede for rettigheter i forbindelse med samisk språk og om utbredelsen av de samiske språkene i Norge, Sverige, Finland og Russland
*10.7 Forklare hvordan mening og uttrykk videreføres og endres når enkle fortellinger, tegneserier og poplyrikk oversettes til norsk
&lt;/div&gt;


==10.1 Presentere viktige temaer og uttrykksmåter i sentrale samtidstekster og sammenligne dem med framstillinger i klassiske verk fra norsk litteraturarv: kjærlighet og kjønnsroller, helt og antihelt, virkelighet og fantasi, makt og motmakt, løgn og sannhet, oppbrudd og ansvar== 

{| class=&quot;wikitable sortable&quot; border=&quot;1&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
|- valign=&quot;top&quot;
!''' Tema'''
!'''Handlingen'''
!''' Serie,tittel,&lt;br /&gt;produsent,&lt;br /&gt;utgivelsesår'''
!''' Aktuell tidssekvens, total varighet'''
|-
|[http://www.youtube.com/watch?v=GAJWgWrFCX8 Realismen]
|Digital bildefortelling om realismen i Norge. Man kan med fordel notere stikkord mens filmen blir vist. Selv om ikke litteraturhistorie nevnes spesielt i læreplanen, vil mange forvente at elevene kan sette tekstene inn i en litteraturhistorisk sammenheng.
|Cecilie Bjørling, Andreas Erichsen 
2012
|Lengde 5:46 minutter 
|-

|-
|Fyll inn
|Fyll inn
|Fyll inn
|Fyll inn

|-
| Fyll inn
| Fyll inn
| Fyll inn
| Fyll inn

|}


==10.5 Forklare bakgrunnen for at det er to likestilte norske skriftspråk og gjøre rede for språkdebatt og språklig variasjon i Norge i dag== 

{| class=&quot;wikitable sortable&quot; border=&quot;1&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
|- valign=&quot;top&quot;
!''' Tema'''
!'''Handlingen'''
!''' Serie,tittel,&lt;br /&gt;produsent,&lt;br /&gt;utgivelsesår'''
!''' Aktuell tidssekvens, total varighet'''
|-
|[http://www.youtube.com/watch?v=eU9Lqcw2SNs Språkutvikling]
|Artig vinkling på hvordan språket utvikler seg. Drøfter også hva vi bør være bevisst på for at språket ikke skal forsvinne helt og bli erstattet av engelsk.  Filmen inneholder en kort sekvens med skyting, og bør derfor ikke vises i lavere trinn enn tiende.
| Typisk norsk
|Lengde 8:26 minutter 
|-

|-
|[http://www.youtube.com/watch?v=jJ59Lvobqjs Knud Knudsen og Ivar Aasen]
|Denne filmen er en introduksjon til temaet om hvorfor vi har to likestilte norske skriftspråk i dag. Den gir kort informasjon om Knudsen og Aasen som personer, og hvilke tanker de hadde om det norske skriftspråket. 
|
|Lengde 5:11 minutter

|-
| Fyll inn
| Fyll inn
| Fyll inn
| Fyll inn

|}</text>
      <sha1>cwpv8jzn6gw31iy74y8xx6ld7fu0jtx</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Religion, livssyn og etikk/Videoressurser om islam for elever frem til 10.årstrinn</title>
    <ns>1</ns>
    <id>5161</id>
    <revision>
      <id>43107</id>
      <parentid>24082</parentid>
      <timestamp>2021-02-09T21:48:45Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Diskusjon:Videoressurser om islam for elever frem til 10.årstrinn]] til [[Diskusjon:Religion, livssyn og etikk/Videoressurser om islam for elever frem til 10.årstrinn]] uten å etterlate en omdirigering: Bokside</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="326" xml:space="preserve">==Begrunnelse til filmer som er lagt ut==
*'''[http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/696929/%20 Mangfoldet i Islam]''' : Denne videoressursen er valgt for å vise elevene hvordan noen muslimer lever i Norge. Videoressursen er informativ, og ungdomsskoleelever vil være en fin målgruppe siden filmen engasjerer og er underholdende.</text>
      <sha1>2xm80kaklgv63omfglr3aes27x2eeh1</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Religion, livssyn og etikk/Videoressurser om jødedommen for elever frem til 10.årstrinn</title>
    <ns>1</ns>
    <id>5162</id>
    <revision>
      <id>44322</id>
      <parentid>24083</parentid>
      <timestamp>2021-03-20T21:47:27Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Diskusjon:Videoressurser om jødedommen for elever frem til 10.årstrinn]] til [[Diskusjon:Religion, livssyn og etikk/Videoressurser om jødedommen for elever frem til 10.årstrinn]] uten å etterlate en omdirigering: Tilhører boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="339" xml:space="preserve">==Begrunnelse til filmer som er lagt ut==
*'''[http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/698054/ Mangfold i Jødedommen]''': Denne videoressursen er valgt for å vise elevene hvordan noen jøder lever i Norge i dag. Videoressursen er informativ, og ungdomsskoleelever vil være en fin målgruppe siden filmen samtidig engasjerer og er underholdende.</text>
      <sha1>csf2g5cuirylq4zs6o80hrctnsfmv07</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Videoressurser om sammensatte tekster for elever frem til 10.årstrinn</title>
    <ns>1</ns>
    <id>5163</id>
    <revision>
      <id>24295</id>
      <parentid>24291</parentid>
      <timestamp>2011-03-31T10:41:00Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>85.165.145.83</ip>
      </contributor>
      <comment>/* Vurdering */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1068" xml:space="preserve">==Begrunnelse til filmer som er lagt ut==
*'''[http://www.youtube.com/watch?v=-9Xv5Iq0F_Q Sammensatt tekst- og reklamefilm]''': Etter 10. årstrinn i Norsk skal elevene vurdere sammensatte tekster. 
Filmen er valgt fordi det er en god reklamefilm, og den vil derfor være en bra film for elevene å vurdere.

==Vurdering==
*[http://www.youtube.com/watch?v=-9Xv5Iq0F_Q Sammensatt tekst- og reklamefilm]. Tabellen er greit utfyllt, men jeg velger også her å legge til produsent, som er ”Bates United”. Jeg har også endret navnet fra ”Sammensatt tekst- reklamefilm” til ”Made by Norway – Aker”. Denne reklamefilmen er egnet for 10. årstrinn. Kompetansemålet ”Vurdere estetiske virkemidler i sammensatte tekster hentet fra informasjons- og underholdningsmedier, reklame og kunst og reflektere over hvordan vi påvirkes av lyd, språk og bilder” passer meget godt med denne reklamen, fordi dikt brukes som virkemiddel. Alt i alt en bra reklamefilm, men man bør nok ta seg god tid hvis man vil at elevene skal få noe ut av å vurdere denne reklamen.</text>
      <sha1>bqq8jmmhai1ffv7uubhbb6bk0jibtda</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Videoressurser om sammensatte tekster for elever frem til 7.årstrinn</title>
    <ns>1</ns>
    <id>5164</id>
    <revision>
      <id>24294</id>
      <parentid>24287</parentid>
      <timestamp>2011-03-31T10:29:00Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>85.165.145.83</ip>
      </contributor>
      <comment>/* Vurdering */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1270" xml:space="preserve">==Begrunnelse til filmer som er lagt ut==
*'''[http://www.youtube.com/watch?v=quqlIPZrdz8 Sammensatt tekst- og reklamefilm]''': Etter 7. årstrinn i Norsk skal elevene vurdere blant annet reklamefilmer. Denne reklamefilmen er valgt fordi det vil være en god reklamefilm å vurdere for elevene.

==Vurdering==
* [http://www.youtube.com/watch?v=quqlIPZrdz8 Sammensatt tekst- og reklamefilm]. Tabellen er bra utfyllt, men man kunne kanskje hatt med at filmen er laget av Statens Vegvesen. Dette og årstallet endret jeg i tabellen fordi det er nyttige opplysninger i forhold til vurdering av reklamen. Jeg har også valgt å endre navnet fra &quot;Sammensatt tekst- og reklamefilm&quot; til &quot;Bruk bilbelte&quot;, fordi navnet til selve filmen er også viktig i en analyse. Filmen er absolutt egnet for 7. årstrinn, og kompetansemålet ” Vurdere tekster, TV-programmer, reklame, musikk, teater og film og begrunne egne medievaner”. Det er en god film for vurdering, fordi det er både film og musikk, men den kan kanskje være litt vanskelig for 7. årstrinn. Filmen berører også kompetansemål fra historie som går ut på å se sammenheng mellom fortid og nåtid, hendelsesforløp. Reklamefilmen er alt i alt en bra film for vurdering, men man må nok jobbe ganske nøye med den.</text>
      <sha1>gqwlsuar68qpa0nldk0x4gpurv6jyp1</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Lærebok i norsk/Videoressurser om språk og kultur for elever frem til 10.årstrinn</title>
    <ns>1</ns>
    <id>5165</id>
    <revision>
      <id>42035</id>
      <parentid>24298</parentid>
      <timestamp>2021-01-29T16:30:28Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Diskusjon:Videoressurser om språk og kultur for elever frem til 10.årstrinn]] til [[Diskusjon:Lærebok i norsk/Videoressurser om språk og kultur for elever frem til 10.årstrinn]]: tilhører boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2226" xml:space="preserve">==Begrunnelse til filmer som er lagt ut==
*'''[http://www.youtube.com/watch?v=s-mOy8VUEBk Språkproblemer]''': Dette er en underholdende film som viser elevene aktuelle problemstillinger knyttet til det danske, muntlige språket. 
*'''[http://www.youtube.com/watch?v=eU9Lqcw2SNs%20 Språkutvikling]''': Artig vinkling på hvordan språket utvikler seg. Drøfter også hva vi bør være bevisst på for at språket ikke skal forsvinne helt og bli erstattet av Engelsk.  Filmen inneholder en kort sekvens med skyting, og bør derfor ikke vises i lavere trinn enn tiende.
*'''[http://www.youtube.com/watch?v=jJ59Lvobqjs Knud Knudsen og Ivar Aasen]''': Denne filmen kan brukes som en introduksjon til temaet om hvorfor vi har to likestilte norske skriftspråk i dag. Den gir kort informasjon om Knudsen og Aasen som personer, og hvilke tanker de hadde om det norske skriftspråket

==Vurdering==

*[http://www.youtube.com/watch?v=s-mOy8VUEBk Språkproblemer]. Tabellen er bra. Filmen er egnet for 10. årstrinn, men jeg syns ikke den passer like godt med kompetansemålet &quot;Forstå og gjengi informasjon fra svensk og dansk dagligtale&quot;. Denne filmen er en morsom sketsj som kan fungere som en start på et undervisningsopplegg om språkproblemer, men den bør settes i riktig kontekst i forhold til at det bare en en sketsj.

*[http://www.youtube.com/watch?v=eU9Lqcw2SNs Språkutvikling]. Filmen er godt egnet til 10. årstrinn og passer bra inn under kompetansemålet &quot;Forklare bakgrunnen for at det er to likestilte norske skriftspråk og gjøre rede for språkdebatt og språklig variasjon i Norge i dag&quot;. Filmen handler om språkdebatt i Norge i dag, og det som gjør den så godt egnet er humoristiske innslag fra en fremtid hvor engelsk har tatt over verden. Filmen kan brukes som starten på et undervisningsopplegg, eller en diskusjon rundt språkutviklingen i Norge.

*[http://www.youtube.com/watch?v=jJ59Lvobqjs Knud Knudsen og Ivar Aasen]. Fimen passer perfekt under kompetansemålet ” Forklare bakgrunnen for at det er to likestilte norske skriftspråk &quot;. Filmen har mye god informasjon og bilder som passer til fortellingen. Filmen gir en rask innføring som legger grunnlag for å gå dypere inn i Knudsen og Aasen.</text>
      <sha1>qxuqkts3em8rkaej18taqflb8l46dhh</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Religion, livssyn og etikk/Bildesamlinger</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5166</id>
    <revision>
      <id>42273</id>
      <parentid>24271</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T05:44:35Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Bildesamlinger]] til [[Religion, livssyn og etikk/Bildesamlinger]]: Religion, livssyn og etikk/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="43" xml:space="preserve">* [[Bilder om jødedommen]]
* [[Kirkebygg]]</text>
      <sha1>swo0ycqyjg21idelfpyhp4cj379s2hq</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Religion, livssyn og etikk/Kristendommen - relevante ressurssider</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5167</id>
    <revision>
      <id>42231</id>
      <parentid>38373</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T05:39:31Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Kristendommen - relevante ressurssider]] til [[Religion, livssyn og etikk/Kristendommen - relevante ressurssider]]: Religion, livssyn og etikk/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="490" xml:space="preserve">* RELEVANTE RESSURSSIDER

[http://www.nssf.no/nettsprell/# NettSprell ] er en nettside for barn i alderen 4-9 år. Siden inneholder bibelfortellinger, filmer, spill, musikkvideoer, den sjarmerende fisken Gulliver og mye mer.

* Fortelle om innholdet i sentrale tekster fra 1. og 2. Mosebok i Det gamle testamente
* Fortelle om innholdet i sentrale tekster fra evangelienes framstilling av Jesu liv og virke i Det nye testamente 
* Lytte til og samtale om noen apostel- og helgenfortellinger</text>
      <sha1>3fn7v4uoqn5g0mw9a5xi6a8prxxxp6i</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Undervisningsopplegg</title>
    <ns>1</ns>
    <id>5169</id>
    <revision>
      <id>24137</id>
      <parentid>24135</parentid>
      <timestamp>2011-03-29T15:49:55Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Kristijv</username>
        <id>2003</id>
      </contributor>
      <comment>/* Kommentar til tekstressurs om Siddharta Gautama */ Nytt avsnitt</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="276" xml:space="preserve">== Kommentar til tekstressurs om Siddharta Gautama ==

Denne siden gir flere muligheter for læreren. Teksten kan både leses og høres. På grunn av lengden på historien, kan det være en fordel for de yngste barna å høre på teksten eller at læreren leser teksten høyt.</text>
      <sha1>qauv25jsce8gww9ku17a8jde8hm50jy</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Wikilæreboken i samfunnsfag/Historie for elever frem til 4.årstrinn</title>
    <ns>1</ns>
    <id>5171</id>
    <revision>
      <id>42007</id>
      <parentid>24189</parentid>
      <timestamp>2021-01-29T16:25:46Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Diskusjon:Historie for elever frem til 4.årstrinn]] til [[Diskusjon:Wikilæreboken i samfunnsfag/Historie for elever frem til 4.årstrinn]]: tilhører boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="196" xml:space="preserve">Filmen &quot;samene et moderne urfolk&quot; forteller om samenes liv på en realistisk måte. Bakgrunnsmusikken er både gammel joik og moderne samisk musikk. Teksten er godt tilpasset de bildene som vises.</text>
      <sha1>cj9ds6a1bgs75kg06j6gqpi0pkp9wl2</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Videoressurser om buddhismen for elever frem til 4.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5172</id>
    <revision>
      <id>43814</id>
      <parentid>24198</parentid>
      <timestamp>2021-02-13T17:59:18Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>{{ukategorisert}}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1130" xml:space="preserve">&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#efefdf; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt; &lt;small&gt; Du er her: Wikilæreboken i [[Religion, livssyn og etikk]] &gt; [[Religion, livssyn og etikk for elever frem til 4.årstrinn]] &gt; [[Buddhismen for elever frem til 4.årstrinn]] &gt; [[Videoressurser om buddhismen for elever frem til 4.årstrinn]] &lt;/small&gt; &lt;/div&gt; &lt;/div&gt;
&lt;br /&gt;

{{ukategorisert}}

Målet for opplæringen er å


== 4.1 - fortelle om Siddharta Gautamas liv og hans oppvåkning som Buddha ==
{| class=&quot;wikitable sortable&quot; border=&quot;1&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
|- valign=&quot;top&quot;
!''' Tema'''
!'''Handlingen'''
!''' Serie,tittel,Produsent'''
!''' Tidssekvens, varighet'''
|-
|[http://www.youtube.com/watch?v=M52373FhMXM Historien om Buddha]
|Handlingsbeskrivelse: En digital historie som er laget av barnetegninger og med barnestemme. Den viser Siddharta Gautamas livsløp, men fokus på de viktigste hendelsene som førte til at han ble Buddha.
|YouTube
|4:43
|-
|-
|(Fyll inn tema her)
|(Fyll inn handling her)
|(Fyll inn serie,tittel,produsent her)
|(Fyll inn total varighet her) 
|}</text>
      <sha1>ewezjvjuxkkphjrw5z14uliyutwql9h</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Religion, livssyn og etikk/Bildesamlinger om buddhismen</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5173</id>
    <revision>
      <id>42546</id>
      <parentid>24201</parentid>
      <timestamp>2021-01-31T07:17:35Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Bildesamlinger om buddhismen]] til [[Religion, livssyn og etikk/Bildesamlinger om buddhismen]]: Bokside</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="982" xml:space="preserve">&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#efefdf; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt; &lt;small&gt; Du er her: Wikilæreboken i [[Religion, livssyn og etikk]] &lt;/small&gt; &lt;/div&gt; &lt;/div&gt;
&lt;br /&gt;


Kompetansemål etter 7. årstrinn: Målet for opplæringen er at eleven skal kunne:
* samtale om buddhisme, buddhistisk livstolkning og etikk med vekt på Buddha, synet på tilværelsen, menneskesyn, læren, ordenssamfunnet, aktuelle etiske utfordringer og utvalgte tekster
* forklare en buddhistisk høytidskalender og beskrive buddhistiske høytider og sentrale ritualer
* beskrive tempelet og klosteret og reflektere over deres betydning og bruk og nytte digitale verktøy til å søke informasjon og lage presentasjoner
* presentere ulike uttrykk fra kunst og musikk knyttet til buddhismen

&lt;gallery&gt;

Image: Buddhist flag.svg|Det buddhistiske flagget
Image: Astasahasrika Prajnaparamita Queen Maya Birth.jpeg|Buddhas fødsel
&lt;gallery&gt;</text>
      <sha1>orjb7f49le4erxbteqx34hlbja6jupu</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Videoressurser om buddhismen for elever frem til 4.årstrinn</title>
    <ns>1</ns>
    <id>5174</id>
    <revision>
      <id>24203</id>
      <timestamp>2011-03-29T20:12:16Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side:  == Videoressurs om Siddharta Gautama og hans oppvåkning som Buddha: ==  Videoen kan virke motiverende for elevene ved at bildene og stemmen er laget av andre barn. Tror denne videoen kan ...</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="327" xml:space="preserve">
== Videoressurs om Siddharta Gautama og hans oppvåkning som Buddha: ==

Videoen kan virke motiverende for elevene ved at bildene og stemmen er laget av andre barn. Tror denne videoen kan skape større engasjement enn om historien blir lest høyt i klassen. Kanskje vil den også motivere for arbeid med digitale fortellinger?</text>
      <sha1>93blx951arxdioh7f9e3zs929dqrvse</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Undervisningsopplegg om buddhismen for elever frem til 4.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5175</id>
    <revision>
      <id>43786</id>
      <parentid>24206</parentid>
      <timestamp>2021-02-13T17:50:04Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>{{ukategorisert}}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="753" xml:space="preserve">&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#efefdf; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt; &lt;small&gt; Du er her: Wikilæreboken i [[Religion, livssyn og etikk]] &gt; [[Religion, livssyn og etikk for elever frem til 4.årstrinn]] &gt; [[Buddhismen for elever frem til 4.årstrinn]] &gt; [[Undervisningsopplegg om buddhismen for elever frem til 4.årstrinn]] &lt;/small&gt; &lt;/div&gt; &lt;/div&gt;
&lt;br /&gt;

{{ukategorisert}}

==fortelle om Siddharta Gautamas liv og hans oppvåkning som Buddha==

[http://www.norsknettskole.no/fag/view.cgi?&amp;link_id=0.8668&amp;session_id=0 Denne] siden inneholder historien om hvordan Siddharta Gautama ble til Buddha i form av tekst. Er også mulighet for å høre teksten ved å trykke på et lydikon.</text>
      <sha1>ednp612savt5ix5fr3qyj9ousft7q4b</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Undervisningsopplegg om buddhismen for elever frem til 4.årstrinn</title>
    <ns>1</ns>
    <id>5176</id>
    <revision>
      <id>24205</id>
      <timestamp>2011-03-29T20:16:27Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: == Kommentar til tekstressurs om Siddharta Gautama ==  Denne siden gir flere muligheter for læreren. Teksten kan både leses og høres. På grunn av lengden på historien, kan det være en...</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="276" xml:space="preserve">== Kommentar til tekstressurs om Siddharta Gautama ==

Denne siden gir flere muligheter for læreren. Teksten kan både leses og høres. På grunn av lengden på historien, kan det være en fordel for de yngste barna å høre på teksten eller at læreren leser teksten høyt.</text>
      <sha1>qauv25jsce8gww9ku17a8jde8hm50jy</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Religion, livssyn og etikk/Hinduismen for elever frem til 4.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5177</id>
    <revision>
      <id>42253</id>
      <parentid>24209</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T05:41:21Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Hinduismen for elever frem til 4.årstrinn]] til [[Religion, livssyn og etikk/Hinduismen for elever frem til 4.årstrinn]]: Religion, livssyn og etikk/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1389" xml:space="preserve">&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#efefdf; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt; &lt;small&gt; Du er her: Wikilæreboken i [[Religion, livssyn og etikk]] &gt; [[Religion, livssyn og etikk for elever frem til 4.årstrinn]] &gt; [[Hinduismen for elever frem til 4.årstrinn]] &lt;/small&gt; &lt;/div&gt; &lt;/div&gt;
&lt;br /&gt;

Mål for opplæringen innenfor hinduismen er at eleven etter 4.årstrinn skal kunne

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfdfef; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt;
*''4.1...''
&lt;/div&gt;
&lt;/div&gt;

Her forsøker vi å systematisere og samle det mangfold av ressurser man kan finne på internett for elever om hinduismen frem til 4.årstrinn:

* [[Videoressurser om hinduismen for elever frem til 4.årstrinn|Videoressurser]]
* [[Undervisningsopplegg om hinduismen for elever frem til 4.årstrinn|Undervisningsopplegg]]
* [[Tradisjonelle tekstressurser om hinduismen for elever frem til 4.årstrinn|Tradisjonelle tekstressurser]]
* [[Tester med spørsmål om hinduismen for elever frem til 4.årstrinn|Tester]]
* [[Eksempler på elevarbeid frem til 4.årstrinn|Eksempler på elevarbeid]]
* [[Bildesamlinger om hinduismen]]


[[Kategori:Lærebok i religion, livssyn og etikk for elever på 4.årstrinn]]
[[Kategori:Lærebok i religion, livssyn og etikk]]
[[Kategori:4.årstrinn]]</text>
      <sha1>gv1cn26fuynrajh71fbnfjughmvjbri</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Religion, livssyn og etikk/Bildesamlinger om hinduismen</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5178</id>
    <revision>
      <id>42548</id>
      <parentid>34138</parentid>
      <timestamp>2021-01-31T07:17:56Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Bildesamlinger om hinduismen]] til [[Religion, livssyn og etikk/Bildesamlinger om hinduismen]]: Bokside</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1091" xml:space="preserve">&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#efefdf; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt; &lt;small&gt; Du er her: Wikiboken i [[Religion, livssyn og etikk]] &gt; [[Relevante ressurssider]] &gt; [[Bildesamlinger om hinduismen]] &lt;/small&gt; &lt;/div&gt; &lt;/div&gt;


==Kompetansemål etter 7. årstrinn: Målet for opplæringen er at eleven skal kunne:==
*Samtale om hinduisme, hinduistisk livstolkning og etikk med vekt på noen guder og gudinner, synet på tilværelsen og det guddommelige, menneskesyn, aktuelle etiske utfordringer og utvalgte tekster

&lt;gallery&gt;
Image: Brahma deva.JPG|Brahma - skaperguden
Image: Saraswati.jpg|Sarasvati - Brahmas kone

Image: Indischer Maler um 1740 001.jpg|Krishna - Vishnus 8. avatar
Image: Kalki.jpg|Kalki - Vishnus 10. avatar
Image: Ravi Varma-Lakshmi.jpg|Lakshmi - Vishnus kone
Image: Sukhasana shiva.JPG|Shiva - Ødeleggeren
Image: Annapurna devi.jpg|Parvati - Shivas kone
Image:Caste AS.jpg|Ganesha - Sønn av Shiva og Parvati

Image: Barisha Netaji Sangha Durga 2010 Arnab Dutta.JPG|Durga - Hinduisk gudinne
&lt;/gallery&gt;</text>
      <sha1>c3ohqm3m2l38t24tiy0uyh6i81yn0n4</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Religion, livssyn og etikk/Hinduismen for elever frem til 7.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5179</id>
    <revision>
      <id>42255</id>
      <parentid>24211</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T05:41:34Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Hinduismen for elever frem til 7.årstrinn]] til [[Religion, livssyn og etikk/Hinduismen for elever frem til 7.årstrinn]]: Religion, livssyn og etikk/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1389" xml:space="preserve">&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#efefdf; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt; &lt;small&gt; Du er her: Wikilæreboken i [[Religion, livssyn og etikk]] &gt; [[Religion, livssyn og etikk for elever frem til 7.årstrinn]] &gt; [[Hinduismen for elever frem til 7.årstrinn]] &lt;/small&gt; &lt;/div&gt; &lt;/div&gt;
&lt;br /&gt;

Mål for opplæringen innenfor hinduismen er at eleven etter 7.årstrinn skal kunne

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfdfef; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt;
*''7.1...''
&lt;/div&gt;
&lt;/div&gt;

Her forsøker vi å systematisere og samle det mangfold av ressurser man kan finne på internett for elever om hinduismen frem til 7.årstrinn:

* [[Videoressurser om hinduismen for elever frem til 7.årstrinn|Videoressurser]]
* [[Undervisningsopplegg om hinduismen for elever frem til 7.årstrinn|Undervisningsopplegg]]
* [[Tradisjonelle tekstressurser om hinduismen for elever frem til 7.årstrinn|Tradisjonelle tekstressurser]]
* [[Tester med spørsmål om hinduismen for elever frem til 7.årstrinn|Tester]]
* [[Eksempler på elevarbeid frem til 7.årstrinn|Eksempler på elevarbeid]]
* [[Bildesamlinger om hinduismen]]


[[Kategori:Lærebok i religion, livssyn og etikk for elever på 7.årstrinn]]
[[Kategori:Lærebok i religion, livssyn og etikk]]
[[Kategori:7.årstrinn]]</text>
      <sha1>c8wya1yh5b39vqv9lltmbpwes8uj5ao</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Naturfag/Verdensrommet/Videoressurser om nordlys</title>
    <ns>1</ns>
    <id>5180</id>
    <revision>
      <id>24214</id>
      <timestamp>2011-03-29T21:49:42Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Anita~nowikibooks</username>
        <id>2014</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: ==Vurdering av ressursvideo om myter og sagn knyttet til stjernehimmelen og nordlys i norsk og samisk tradisjon==  Bra: vi får en grei informasjon om hva nordlys er og hvordan det tar seg ...</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="263" xml:space="preserve">==Vurdering av ressursvideo om myter og sagn knyttet til stjernehimmelen og nordlys i norsk og samisk tradisjon==

Bra: vi får en grei informasjon om hva nordlys er og hvordan det tar seg ut på himmelen.

Dårlig: Kanskje mer egnet for elever på mellomtrinnet?</text>
      <sha1>dnvp96x8nvq2zxs7orn2u66jvz9n7v5</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Religion, livssyn og etikk/Jødedommen - relevante ressurssider</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5181</id>
    <revision>
      <id>42239</id>
      <parentid>24230</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T05:40:15Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Jødedommen - relevante ressurssider]] til [[Religion, livssyn og etikk/Jødedommen - relevante ressurssider]]: Religion, livssyn og etikk/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="102" xml:space="preserve">== Relevante ressurssider ==
* [[Bildegalleri om Jødedommen]]
* [[Undervisningsopplegg]]
* [[Tester]]</text>
      <sha1>r797jwknfq8clfyelcc6jpuu6za4qds</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Religion, livssyn og etikk/Bildegalleri om Jødedommen</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5182</id>
    <revision>
      <id>42560</id>
      <parentid>24239</parentid>
      <timestamp>2021-01-31T07:21:45Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Bildegalleri om Jødedommen]] til [[Religion, livssyn og etikk/Bildegalleri om Jødedommen]]: Flytt</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="769" xml:space="preserve">==Kompetansemål etter 4. årstrinn: Målet for opplæringen er at eleven skal kunne:==

* samtale om jødedom og hvordan religiøs praksis kommer til uttrykk gjennom leveregler, bønn, Tora-lesing, matregler og høytider


&lt;gallery&gt;
Image: Israeli blue Star of David.png| Davidstjernen
Image: Kippa.jpg‎| Kippa - Kalott
Image: Menora JMW.jpg| Menora - Den syvarmede lysestaken
Image: Mezuzah_estrela_davi.jpg‎| Mezuza
Image: Shelyad1.jpg‎| Tefillin
Image: Torah.jpg| Torahrull
Image: Shabbat Candles.jpg| Sabbatlys
Image: Liten askenasisk sjofar 5380.jpg| Shofar - Bukkehorn
Image: Sukkah Italy 1374 Brit-Lib MS Or 5024 fol 70v from Metzger Jewish Life in the Middle Ages fig369.JPG| Sukkah - Løvhytte
Image: Lehavim Synagogue.jpeg| Synagoge i Israel

&lt;gallery&gt;</text>
      <sha1>q0vre5qqcfwxheyxhvadf4dygyvkkn3</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Religion, livssyn og etikk/Bilder om jødedommen</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5183</id>
    <revision>
      <id>42558</id>
      <parentid>24275</parentid>
      <timestamp>2021-01-31T07:21:30Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Bilder om jødedommen]] til [[Religion, livssyn og etikk/Bilder om jødedommen]]: Bokside</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="769" xml:space="preserve">==Kompetansemål etter 4. årstrinn: Målet for opplæringen er at eleven skal kunne:==

* samtale om jødedom og hvordan religiøs praksis kommer til uttrykk gjennom leveregler, bønn, Tora-lesing, matregler og høytider


&lt;gallery&gt;
Image: Israeli blue Star of David.png| Davidstjernen
Image: Kippa.jpg‎| Kippa - Kalott
Image: Menora JMW.jpg| Menora - Den syvarmede lysestaken
Image: Mezuzah_estrela_davi.jpg‎| Mezuza
Image: Shelyad1.jpg‎| Tefillin
Image: Torah.jpg| Torahrull
Image: Shabbat Candles.jpg| Sabbatlys
Image: Liten askenasisk sjofar 5380.jpg| Shofar - Bukkehorn
Image: Sukkah Italy 1374 Brit-Lib MS Or 5024 fol 70v from Metzger Jewish Life in the Middle Ages fig369.JPG| Sukkah - Løvhytte
Image: Lehavim Synagogue.jpeg| Synagoge i Israel

&lt;gallery&gt;</text>
      <sha1>q0vre5qqcfwxheyxhvadf4dygyvkkn3</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Naturfag/Videoressurser om mangfold i naturen for elever frem til 7.årstrinn</title>
    <ns>1</ns>
    <id>5184</id>
    <revision>
      <id>42129</id>
      <parentid>24465</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T05:17:44Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Diskusjon:Videoressurser om mangfold i naturen for elever frem til 7.årstrinn]] til [[Diskusjon:Naturfag/Videoressurser om mangfold i naturen for elever frem til 7.årstrinn]]: Naturfag/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1726" xml:space="preserve">== Begrunnelse ==

[http://www.youtube.com/watch?v=LICDb8nM5rs&amp;feature=relmfu Tomatplante] Denne filmen har jeg lagt ut fordi den fint viser hvordan vann påvirker vekstperioder hos en tomatplante. Filmen passer derfor bra under ”undersøke og beskrive faktorer som påvirker frøspiring og vekst hos planter”. Klippet kan være oppstarten til et eget prosjekt hvor man ser på andre faktorer som påvirker vekst hos planter.

[http://www.youtube.com/watch?v=G8kUwnLUkJk Frø spire test] Film som omhandler hvor mange frø i et utvalg som spirer, man er også innom ulike faktorer som påvirker spireevne. Mål  4.7.4 Undersøke og beskrive faktorer som påvirker frøspiring og vekst hos planter

[http://www.youtube.com/watch?v=Ro50Rb8Zx3M&amp;feature=related Ni timer på plantebordet]En film som viser hva som skjer på plantebordet i løpet av ni timer, dette er komprimert ned til 23 sekunder

==Vurdering av videoressursen &quot;Time lapse Tomatoeplant HD&quot;==
[http://www.youtube.com/watch?v=LICDb8nM5rs&amp;feature=relmfu Time lapse Tomatoeplant HD]
Videoressurser om mangfold i naturen for elever frem til 7.årstrinn, som skal se på faktorer som påvirker spiring, f.eks i dette tilfelle vann. En enkel demonstrasjon der man lett kan se hva som skjer når planten tilføres vann.  En enkel video som er lett å forstå. Super.

==Begrunnelse for &quot;Fotosyntesen&quot;==
[http://www.youtube.com/watch?v=LgYPeeABoUs Fotosyntesen]
Den kan synges sammen med elevene, men teksten bør da gjennomgås grundig, ettersom den går ganske kjapt. Animasjonene forklarer enkelt prosessen elevene skal lære om, og musikken bidrar til at elevene lettere kan ta til seg fagstoffet, spesielt dersom man tar seg tid til å bruke sangen tverrfaglig.</text>
      <sha1>khw8egnnr8190kr8bddhilpthxtlss6</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Praksisveilederen i skolen/Aktiv lytting</title>
    <ns>1</ns>
    <id>5185</id>
    <revision>
      <id>41782</id>
      <parentid>24320</parentid>
      <timestamp>2021-01-28T13:32:11Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Diskusjon:Aktiv lytting]] til [[Diskusjon:Praksisveilederen i skolen/Aktiv lytting]]: Kap i bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="858" xml:space="preserve">
== Tok ut delen om Stavros ==

Jeg tok ut denne delen om Stavros

[[File:Kunskapens dag panel.JPG|thumb|right|Två av lärarna ur Klass 9A: tvåa från vänster '''Stavros Louca''' och längst till höger Gunilla Hammar-Säfström.]]

Kanskje ligner dette litt på de ideer den svenske &quot;superlæreren&quot; [http://sv.wikipedia.org/wiki/Stavros_Louca Stavros] har om hvordan man skal samarbeide med andre lærere på en god måte: ”Vi skal være sammen som en kropp, som en familie”. [http://svt.se/2.130928/klass_9a Intervju - aktuelt frem til 03:08].
&lt;br /&gt;

Videoressursen er tatt vekk fra svensk TV. I tillegg så har jeg sett litt på gjennomføringen og jeg synes veiledningsformen hans minner mye mer om mesterlære enn prinsipper for aktiv lytting. --[[Bruker:Rudolpho|Rudolpho]] ([[Brukerdiskusjon:Rudolpho|diskusjon]]) 3. apr 2011 kl. 11:46 (CEST)</text>
      <sha1>c1bbeo9ul5n2htwx3hd7pnm34ai81pv</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Tradisjonelle tekstressurser om historie for elever frem til 10.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5187</id>
    <revision>
      <id>43769</id>
      <parentid>24335</parentid>
      <timestamp>2021-02-13T17:44:19Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>{{ukategorisert}}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="707" xml:space="preserve">{{ukategorisert}} 
==Tekstressurser om 10.9 - forklare teknologiske og samfunnsmessige endringar som følgde av den industrielle revolusjonen==
[http://historie.cappelen.no/historie1/kap10// Den industrielle revolusjonen]

'''Den industrielle revolusjon''' er en oppsummerende artikkel om den industrielle revolusjon i Historie fra cappelen.
*'''10.9''' Artikken gjør greie for den industrielle revolusjon.

==Tekstressurser om 10.11 - gjere greie for imperialisme og gje døme på avkolonialisering==
[http://historie.cappelen.no/historie2/kap3/ Imperialismen]

'''Imperialismen''' er en oppsummerende artikkel om imperialismen i Historie fra cappelen.
*'''10.11''' Artikken gjør greie for imperialismen.</text>
      <sha1>cvttd0358au3ic51e3t25dj7kp9n5pe</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kråkefugler i Norge</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5188</id>
    <revision>
      <id>43672</id>
      <parentid>24341</parentid>
      <timestamp>2021-02-12T22:23:39Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>{{ukategorisert}}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="714" xml:space="preserve">{{ukategorisert}}
'''Bildeserie, Kråkefugler i Norge'''
* Kompetansemål: Naturfag; Mangfold i naturen for elever frem til 7.årstrinn: Beskrive kjennetegn til et utvalg av plante-, sopp- og dyrearter og fortelle hvordan disse er ordnet systematisk
&lt;gallery&gt;
Fil:Corvuscorax001.jpg | Ravn, Corvus corax
Fil:CrowHelsinki.jpg | Kråke, Corvus cornix
Fil:01-Magpie.jpg | Skjære, Pica pica
Fil:01-veic-07-001.jpg | Nøtteskrike, Garrulus glandarius
Fil:Siberian Jay Kittila 20100312.jpg | Lavskrike, Perisoreus infaustus
Fil:Spotted Nutcracker.jpg | Nøttekråke, Nucifraga caryocatactes
Fil:CorvusMonedula.ws.JPG | Kaie, Corvus monedula
Fil:Corvus Frugilegus Berlin-2.jpg | Kornkråke, Corvus frugilegus

&lt;/gallery&gt;</text>
      <sha1>fxex1gu2g5rnaqfqlqtd2t9oi3bs27t</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Naturfag/Hakkespetter i Norge</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5189</id>
    <revision>
      <id>42145</id>
      <parentid>27835</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T05:22:28Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Hakkespetter i Norge]] til [[Naturfag/Hakkespetter i Norge]]: Naturfag/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1102" xml:space="preserve">{{Wikilærebok i naturfag}}

== Kompetansemål ==

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Kompetansemål: Naturfag; Mangfold i naturen for elever frem til 7.årstrinn: Beskrive kjennetegn til et utvalg av plante-, sopp- og dyrearter og fortelle hvordan disse er ordnet systematisk.
&lt;/div&gt;

== Bildeserie om hakkespetter i Norge ==

&lt;gallery&gt;
Fil:BlackWoods.jpg | Svartspett, Dryocopus martius
Fil:Grünspecht Picus viridis Weibchen-006.jpg | Grønnspett, Picus viridis
Fil:Picus canus.jpg | Gråspett, Picus canus
Fil:Dendrocopos major, female and male.jpg | Flaggspett, Dendrocopos major
Fil:Dendrocopos leucotos NAUMANN.jpg | Hvitryggspett, Dendrocopos leucotos
Fil:Dendrocopos minor 291108.jpg | Dvergspett, Dendrocopos minor
&lt;/gallery&gt;
I tillegg finnes en art som heter Tretåspett, Picoides tridactylus, men fant ingen bilder.

[[Kategori:Bildesamling i naturfag]]
[[Kategori:Bildesamling]]
[[Kategori:Beskrive kjennetegn til et utvalg av plante-, sopp- og dyrearter og fortelle hvordan disse er ordnet systematisk]]</text>
      <sha1>q45y4p6uos31fnwnalhi5n0yxtynn91</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Pmlineditor/common.js</title>
    <ns>2</ns>
    <id>5191</id>
    <revision>
      <id>24346</id>
      <timestamp>2011-04-03T22:27:51Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Pathoschild</username>
        <id>355</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>global JavaScript ([[m:User:Pathoschild/Scripts/Synchbot|requested by user]])</comment>
      <model>javascript</model>
      <format>text/javascript</format>
      <text bytes="122" xml:space="preserve">mw.loader.load('http://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=User:Pmlineditor/global.js&amp;action=raw&amp;ctype=text/javascript');</text>
      <sha1>gyuhr8v12ygxls5m04kxh9k7cjmw19w</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Soenke Rahn</title>
    <ns>2</ns>
    <id>5192</id>
    <revision>
      <id>24347</id>
      <timestamp>2011-04-04T13:42:33Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Soenke Rahn</username>
        <id>2032</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: Compare: [http://de.wikipedia.org/wiki/Benutzer:Soenke_Rahn My German User Site] Please place questions on [http://de.wikipedia.org/wiki/Benutzer_Diskussion:Soenke_Rahn My German Talk Page]...</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="301" xml:space="preserve">Compare: [http://de.wikipedia.org/wiki/Benutzer:Soenke_Rahn My German User Site]
Please place questions on [http://de.wikipedia.org/wiki/Benutzer_Diskussion:Soenke_Rahn My German Talk Page]

--[[Bruker:Soenke Rahn|Soenke Rahn]] ([[Brukerdiskusjon:Soenke Rahn|diskusjon]]) 4. apr 2011 kl. 15:42 (CEST)</text>
      <sha1>obsjd2d0zc20skz042reeogsq7ut1g0</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Videoressurser om friluftsliv for elever frem til 7.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5193</id>
    <revision>
      <id>43817</id>
      <parentid>24357</parentid>
      <timestamp>2021-02-13T18:00:27Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>{{ukategorisert}}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="499" xml:space="preserve">{{ukategorisert}} 
== 7.1 - utføre enkel førstehjelp ==

{| class=&quot;wikitable sortable&quot; border=&quot;1&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
|- valign=&quot;top&quot;
!''' Tema'''
!'''Handlingen'''
!''' Serie,tittel,Produsent'''
!''' Tidssekvens, varighet'''
!''' Relevans for kompetansemål'''
|-
| [http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/631126 Førstehjelp]
| Det handler om førstehjelp og å se inn i kroppen sin. Programleder: Solveig Hareide.
|(Fyll inn serie,tittel,produsent her)
| Newton, Newton om førstehjelp, NRK.
|
| 7.1
|-
|}</text>
      <sha1>q17kjswh8qt1g0dr0qb5d7yx9v58xwb</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Wikilæreboken i samfunnsfag/Bildesamlinger om samfunnskunnskap</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5194</id>
    <revision>
      <id>42297</id>
      <parentid>24693</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T05:54:23Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Bildesamlinger om samfunnskunnskap]] til [[Wikilæreboken i samfunnsfag/Bildesamlinger om samfunnskunnskap]]: Wikilæreboken i samfunnsfag/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1311" xml:space="preserve">&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#efefdf; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt; &lt;small&gt; Du er her: Wikilæreboken i [[Wikilæreboken i samfunnsfag | Samfunnsfag]] &gt; [[Bildesamlinger om samfunnskunnskap]] &lt;/small&gt; &lt;/div&gt; &lt;/div&gt;
&lt;br /&gt;

==10.9 Kompetansemål i samfunnskunnskap etter 10. årstrinn - gjere greie for politiske institusjonar i Noreg og samanlikne dei med institusjonar i andre land==
&lt;gallery&gt;.
File:Parlament Wien.JPG|Parlamentet i Wien, Østerriket.
File:London Parlament.JPG|Parlamentet i London, Storbrittania.
File:Budapest Parlament Building.jpg|Parlamentet i Budapest, Ungarn.
File:Lion before Stortinget.jpg|Det norske Storting, Norge.
File:Reichstag-RBG02.jpg|Parlamentet i Berlin, Tyskland. (Riksdagen)
&lt;/gallery&gt;

==10.2 Kompetansemål i samfunnskunnskap etter 10. årstrinn - finne fram til og presentere aktuelle samfunnsspørsmål, skilje mellom meiningar og fakta, formulere argument og drøfte spørsmåla==
&lt;gallery&gt;
File:European Union.png|Den europeiske union.
File:Flag of the United Nations.svg|FNs flag.
File:Percent poverty world map.PNG|Statetstikk over fattigdom i verden.
File:WHO.svg|Verdens helse organisasjon.
File:Greenpeace March 2009.jpg|Greenpeace demonstrasjon.
&lt;/gallery&gt;

[[Kategori: Bildedatabase]]</text>
      <sha1>rv254vyb9qirzpknezul8bok3l7rc5r</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Wikilæreboken i samfunnsfag/Videoressurser om samfunnskunnskap for elever frem til 10.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5195</id>
    <revision>
      <id>42289</id>
      <parentid>24491</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T05:53:43Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Videoressurser om samfunnskunnskap for elever frem til 10.årstrinn]] til [[Wikilæreboken i samfunnsfag/Videoressurser om samfunnskunnskap for elever frem til 10.årstrinn]]: Wikilæreboken i samfunnsfag/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="7739" xml:space="preserve">==Mål for opplæringen==
Mål for opplæringen er at eleven etter 10. årstrinn skal kunne:

==10.1 - planleggje, gjennomføre og presentere problemorienterte samfunnsfaglege undersøkingar og vurdere arbeidsprosessen og resultata==
{| class=&quot;wikitable sortable&quot; border=&quot;1&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
|- valign=&quot;top&quot;
!''' Tema'''
!'''Handlingen'''
!''' Serie,tittel,Produsent'''
!''' Aktuell tidssekvens, total varighet'''
!''' Relevans for kompetansemål'''
|-
|-
|(Fyll inn tema her)
|(Fyll inn handling her)
|(Fyll inn serie,tittel,produsent her)
|(Fyll inn total varighet her) 
|(Fyll inn kompetansemål her)
|}
==10.2 - finne fram til og presentere aktuelle samfunnsspørsmål, skilje mellom meiningar og fakta, formulere argument og drøfte spørsmåla==
{| class=&quot;wikitable sortable&quot; border=&quot;1&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
|- valign=&quot;top&quot;
!''' Tema'''
!'''Handlingen'''
!''' Serie,tittel,Produsent'''
!''' Aktuell tidssekvens, total varighet'''
!''' Relevans for kompetansemål'''
|-
|-
|(Fyll inn tema her)
|(Fyll inn handling her)
|(Fyll inn serie,tittel,produsent her)
|(Fyll inn total varighet her) 
|(Fyll inn kompetansemål her)
|}

==10.3 - leggje ein plan for å starte og drive ei bedrift ut frå ei undersøking av grunnlaget for ei slik bedrift==
{| class=&quot;wikitable sortable&quot; border=&quot;1&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
|- valign=&quot;top&quot;
!''' Tema'''
!'''Handlingen'''
!''' Serie,tittel,Produsent'''
!''' Aktuell tidssekvens, total varighet'''
!''' Relevans for kompetansemål'''
|-
|-
|(Fyll inn tema her)
|(Fyll inn handling her)
|(Fyll inn serie,tittel,produsent her)
|(Fyll inn total varighet her) 
|(Fyll inn kompetansemål her)
|}

==10.4 - analysere utviklinga av rusmiddelbruk og røyking i Noreg og reflektere over haldningar til rusmiddel==
{| class=&quot;wikitable sortable&quot; border=&quot;1&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
|- valign=&quot;top&quot;
!''' Tema'''
!'''Handlingen'''
!''' Serie,tittel,Produsent'''
!''' Aktuell tidssekvens, total varighet'''
!''' Relevans for kompetansemål'''
|-
|-
|(Fyll inn tema her)
|(Fyll inn handling her)
|(Fyll inn serie,tittel,produsent her)
|(Fyll inn total varighet her) 
|(Fyll inn kompetansemål her)
|}

==10.5 - drøfte forholdet mellom kjærleik og seksualitet i lys av kulturelle normer==
{| class=&quot;wikitable sortable&quot; border=&quot;1&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
|- valign=&quot;top&quot;
!''' Tema'''
!'''Handlingen'''
!''' Serie,tittel,Produsent'''
!''' Aktuell tidssekvens, total varighet'''
!''' Relevans for kompetansemål'''
|-
|-
|(Fyll inn tema her)
|(Fyll inn handling her)
|(Fyll inn serie,tittel,produsent her)
|(Fyll inn total varighet her) 
|(Fyll inn kompetansemål her)
|}

==10.6 - beskrive korleis forbruksmønsteret har utvikla seg i Noreg og gjere greie for rettane til forbrukarane==
{| class=&quot;wikitable sortable&quot; border=&quot;1&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
|- valign=&quot;top&quot;
!''' Tema'''
!'''Handlingen'''
!''' Serie,tittel,Produsent'''
!''' Aktuell tidssekvens, total varighet'''
!''' Relevans for kompetansemål'''
|-
|-
|(Fyll inn tema her)
|(Fyll inn handling her)
|(Fyll inn serie,tittel,produsent her)
|(Fyll inn total varighet her) 
|(Fyll inn kompetansemål her)
|}

==10.7 - forklare kva haldningar og fordommar er og drøfte moglegheiter og utfordringar i fleirkulturelle samfunn==
{| class=&quot;wikitable sortable&quot; border=&quot;1&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
|- valign=&quot;top&quot;
!''' Tema'''
!'''Handlingen'''
!''' Serie,tittel,Produsent'''
!''' Aktuell tidssekvens, total varighet'''
!''' Relevans for kompetansemål'''
|-
|-
|(Fyll inn tema her)
|(Fyll inn handling her)
|(Fyll inn serie,tittel,produsent her)
|(Fyll inn total varighet her) 
|(Fyll inn kompetansemål her)
|}

==10.8 - utforske kva som krevst for at samfunn skal kunne halde fram å eksistere og samanlikne to eller fleire samfunn==
{| class=&quot;wikitable sortable&quot; border=&quot;1&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
|- valign=&quot;top&quot;
!''' Tema'''
!'''Handlingen'''
!''' Serie,tittel,Produsent'''
!''' Aktuell tidssekvens, total varighet'''
!''' Relevans for kompetansemål'''
|-
|-
|(Fyll inn tema her)
|(Fyll inn handling her)
|(Fyll inn serie,tittel,produsent her)
|(Fyll inn total varighet her) 
|(Fyll inn kompetansemål her)
|}

==10.9 - gjere greie for politiske institusjonar i Noreg og samanlikne dei med institusjonar i andre land==
{| class=&quot;wikitable sortable&quot; border=&quot;1&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
|- valign=&quot;top&quot;
!''' Tema'''
!'''Handlingen'''
!''' Serie,tittel,Produsent'''
!''' Aktuell tidssekvens, total varighet'''
!''' Relevans for kompetansemål'''
|-
|-
|Kong Harald V avlegger ed for Stortinget som Norges Konge etter Olav Vs død. [http://www.youtube.com/watch?v=TQCs_64nkYQ]
|Harald V avlegger ed foran Stortinget (folkets representanter). Kan brukes som eksempel på maktfordeling mellom ulike politiske institusjoner.
|Youtube.
|11.01 min
|10.9 og 10.10
|-
|-
|Åpning av det Britiske parlamentet av Dronning Elisabeth i 2009. [http://www.youtube.com/watch?v=cDLL45b0uEo]
|Etter britisk tradisjon åpner Dronningen det britiske parlamentet.
|Youtube.
|8.28 min
|10.9
|}

==10.10 - gje døme på og drøfte demokrati som styreform, gjere greie for politisk innverknad og maktfordeling i Noreg og bruke digitale kanalar for utøving av demokrati==
{| class=&quot;wikitable sortable&quot; border=&quot;1&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
|- valign=&quot;top&quot;
!''' Tema'''
!'''Handlingen'''
!''' Serie,tittel,Produsent'''
!''' Aktuell tidssekvens, total varighet'''
!''' Relevans for kompetansemål'''
|-
|-
|Innslag på Schrödingers katt om sensur av internett. [http://www.nrk.no/nett-tv/indeks/192821/]
|Menneskrettighetene og demokratiet skal sikre at alle har en mulighet for å ytre sine meninger, men slik er det ikke i alle land.
|NRK.
|1.34 min.
|10.10
|-
|-
|Demokrati er... [http://www.youtube.com/watch?v=Arn8Fp1jyok&amp;feature=channel_video_title]
|En animasjonsfilm som tar for seg de enkleste elementene ved demokratiet.
|Youtube.
|0.55 min.
|10.10
|}

==10.11 - diskutere årsaker til og følgjer av kriminalitet, og forklare korleis rettsstaten fungerer ut frå korleis eit aktuelt lovbrot er behandla==
{| class=&quot;wikitable sortable&quot; border=&quot;1&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
|- valign=&quot;top&quot;
!''' Tema'''
!'''Handlingen'''
!''' Serie,tittel,Produsent'''
!''' Aktuell tidssekvens, total varighet'''
!''' Relevans for kompetansemål'''
|-
|-
|(Fyll inn tema her)
|(Fyll inn handling her)
|(Fyll inn serie,tittel,produsent her)
|(Fyll inn total varighet her) 
|(Fyll inn kompetansemål her)
|}

==10.12 - forklare kvifor kultur ikkje er medfødd, og gjere greie for og analysere kulturelle variasjonar==
{| class=&quot;wikitable sortable&quot; border=&quot;1&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
|- valign=&quot;top&quot;
!''' Tema'''
!'''Handlingen'''
!''' Serie,tittel,Produsent'''
!''' Aktuell tidssekvens, total varighet'''
!''' Relevans for kompetansemål'''
|-
|-
|(Fyll inn tema her)
|(Fyll inn handling her)
|(Fyll inn serie,tittel,produsent her)
|(Fyll inn total varighet her) 
|(Fyll inn kompetansemål her)
|}

==10.13 - beskrive hovudtrekk i norsk økonomi og korleis vår økonomi heng saman med den globale økonomien==
{| class=&quot;wikitable sortable&quot; border=&quot;1&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
|- valign=&quot;top&quot;
!''' Tema'''
!'''Handlingen'''
!''' Serie,tittel,Produsent'''
!''' Aktuell tidssekvens, total varighet'''
!''' Relevans for kompetansemål'''
|-
|-
|(Fyll inn tema her)
|(Fyll inn handling her)
|(Fyll inn serie,tittel,produsent her)
|(Fyll inn total varighet her) 
|(Fyll inn kompetansemål her)
|}

==10.14 - gjere greie for grunnleggjande menneskerettar og drøfte verdien av at dei blir respekterte==
{| class=&quot;wikitable sortable&quot; border=&quot;1&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
|- valign=&quot;top&quot;
!''' Tema'''
!'''Handlingen'''
!''' Serie,tittel,Produsent'''
!''' Aktuell tidssekvens, total varighet'''
!''' Relevans for kompetansemål'''
|-
|-
|(Fyll inn tema her)
|(Fyll inn handling her)
|(Fyll inn serie,tittel,produsent her)
|(Fyll inn total varighet her) 
|(Fyll inn kompetansemål her)
|}

[[Kategori:Videoressurser]]</text>
      <sha1>d01mjadod6nilrde98eyop4nht8imh4</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Wikilæreboken i samfunnsfag/Videoressurser om historie for elever frem til 10.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5196</id>
    <revision>
      <id>42291</id>
      <parentid>24490</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T05:53:55Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Videoressurser om historie for elever frem til 10.årstrinn]] til [[Wikilæreboken i samfunnsfag/Videoressurser om historie for elever frem til 10.årstrinn]]: Wikilæreboken i samfunnsfag/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="7111" xml:space="preserve">==Mål for opplæringen==
Mål for opplæringen er at elevene etter 10. årstrinn skal kunne:

==10.1 - finne døme på hendingar som har vore med på å forme dagens Noreg, og reflektere over korleis samfunnet kunne ha vorte dersom desse hendingane hadde utvikla seg annleis==
{| class=&quot;wikitable sortable&quot; border=&quot;1&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
|- valign=&quot;top&quot;
!''' Tema'''
!'''Handlingen'''
!''' Serie,tittel,Produsent'''
!''' Aktuell tidssekvens, total varighet'''
!''' Relevans for kompetansemål'''
|-
|-
|(Fyll inn tema her)
|(Fyll inn handling her)
|(Fyll inn serie,tittel,produsent her)
|(Fyll inn total varighet her) 
|(Fyll inn kompetansemål her)
|}

==10.2 - presentere ei historisk hending med utgangspunkt i ulike ideologiar==
{| class=&quot;wikitable sortable&quot; border=&quot;1&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
|- valign=&quot;top&quot;
!''' Tema'''
!'''Handlingen'''
!''' Serie,tittel,Produsent'''
!''' Aktuell tidssekvens, total varighet'''
!''' Relevans for kompetansemål'''
|-
|-
|(Fyll inn tema her)
|(Fyll inn handling her)
|(Fyll inn serie,tittel,produsent her)
|(Fyll inn total varighet her) 
|(Fyll inn kompetansemål her)
|}

==10.3 - skape forteljingar om menneske i fortida, og slik vise korleis rammer og verdiar i samfunnet påverkar tankar og handlingar==
{| class=&quot;wikitable sortable&quot; border=&quot;1&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
|- valign=&quot;top&quot;
!''' Tema'''
!'''Handlingen'''
!''' Serie,tittel,Produsent'''
!''' Aktuell tidssekvens, total varighet'''
!''' Relevans for kompetansemål'''
|-
|-
|(Fyll inn tema her)
|(Fyll inn handling her)
|(Fyll inn serie,tittel,produsent her)
|(Fyll inn total varighet her) 
|(Fyll inn kompetansemål her)
|}

==10.4 - søkje etter og velje ut kjelder, vurdere dei kritisk og vise korleis ulike kjelder kan framstille historia ulikt==
{| class=&quot;wikitable sortable&quot; border=&quot;1&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
|- valign=&quot;top&quot;
!''' Tema'''
!'''Handlingen'''
!''' Serie,tittel,Produsent'''
!''' Aktuell tidssekvens, total varighet'''
!''' Relevans for kompetansemål'''
|-
|-
|(Fyll inn tema her)
|(Fyll inn handling her)
|(Fyll inn serie,tittel,produsent her)
|(Fyll inn total varighet her) 
|(Fyll inn kompetansemål her)
|}

==10.5 - drøfte menneskeverd, rasisme og diskriminering i eit historisk og notidig perspektiv med elevar frå andre skular ved å bruke digitale kommunikasjonsverktøy==
{| class=&quot;wikitable sortable&quot; border=&quot;1&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
|- valign=&quot;top&quot;
!''' Tema'''
!'''Handlingen'''
!''' Serie,tittel,Produsent'''
!''' Aktuell tidssekvens, total varighet'''
!''' Relevans for kompetansemål'''
|-
|-
|(Fyll inn tema her)
|(Fyll inn handling her)
|(Fyll inn serie,tittel,produsent her)
|(Fyll inn total varighet her) 
|(Fyll inn kompetansemål her)
|}

==10.6 - presentere hovudtrekk ved historia og kulturen til samane frå dansketida til i dag, og drøfte forholdet deira til storsamfunnet==
{| class=&quot;wikitable sortable&quot; border=&quot;1&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
|- valign=&quot;top&quot;
!''' Tema'''
!'''Handlingen'''
!''' Serie,tittel,Produsent'''
!''' Aktuell tidssekvens, total varighet'''
!''' Relevans for kompetansemål'''
|-
|-
|(Fyll inn tema her)
|(Fyll inn handling her)
|(Fyll inn serie,tittel,produsent her)
|(Fyll inn total varighet her) 
|(Fyll inn kompetansemål her)
|}

==10.7 - presentere viktige utviklingstrekk i norsk historie på 1800-talet og første halvdelen av 1900-talet, og forklare korleis dei peikar fram mot samfunnet i dag==
{| class=&quot;wikitable sortable&quot; border=&quot;1&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
|- valign=&quot;top&quot;
!''' Tema'''
!'''Handlingen'''
!''' Serie,tittel,Produsent'''
!''' Aktuell tidssekvens, total varighet'''
!''' Relevans for kompetansemål'''
|-
|-
|(Fyll inn tema her)
|(Fyll inn handling her)
|(Fyll inn serie,tittel,produsent her)
|(Fyll inn total varighet her) 
|(Fyll inn kompetansemål her)
|}

==10.8 - forklare framveksten av velferdsstaten og beskrive trekk ved det moderne Noreg==
{| class=&quot;wikitable sortable&quot; border=&quot;1&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
|- valign=&quot;top&quot;
!''' Tema'''
!'''Handlingen'''
!''' Serie,tittel,Produsent'''
!''' Aktuell tidssekvens, total varighet'''
!''' Relevans for kompetansemål'''
|-
|-
|(Fyll inn tema her)
|(Fyll inn handling her)
|(Fyll inn serie,tittel,produsent her)
|(Fyll inn total varighet her) 
|(Fyll inn kompetansemål her)
|}

==10.9 - forklare teknologiske og samfunnsmessige endringar som følgde av den industrielle revolusjonen==
{| class=&quot;wikitable sortable&quot; border=&quot;1&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
|- valign=&quot;top&quot;
!''' Tema'''
!'''Handlingen'''
!''' Serie,tittel,Produsent'''
!''' Aktuell tidssekvens, total varighet'''
!''' Relevans for kompetansemål'''
|-
|-
|(Fyll inn tema her)
|(Fyll inn handling her)
|(Fyll inn serie,tittel,produsent her)
|(Fyll inn total varighet her) 
|(Fyll inn kompetansemål her)
|}

==10.10 - drøfte idear og krefter som førte til den amerikanske fridomskampen og den franske revolusjonen, og følgjer som dette fekk for den demokratiske utviklinga i Noreg==
{| class=&quot;wikitable sortable&quot; border=&quot;1&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
|- valign=&quot;top&quot;
!''' Tema'''
!'''Handlingen'''
!''' Serie,tittel,Produsent'''
!''' Aktuell tidssekvens, total varighet'''
!''' Relevans for kompetansemål'''
|-
|-
|Intervju med David Irving på Tabloid i 2009. [http://www.youtube.com/watch?v=mkizDpl7x_E] [http://www.youtube.com/watch?v=369WqEJ6ChA&amp;feature=related]
|David Irving er en  alternativ historiker som presenterer et helt annet bilde på den andre verdenskrig og Holocaust. (Ops: Sterke meninger)
|Youtube/Tv2
|9.27 min, 7.58 min
|10.10 og 10.2
|-
|Debatt rundt Irving i Redaksjon 21 i 1997. [http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/498772/]
|Debatt i Redaksjon 21 rundt David Irving som historiker.
|NRK
|14.47 min
|10.10 og 10.2
|}

==10.11 - gjere greie for imperialisme og gje døme på avkolonialisering==
{| class=&quot;wikitable sortable&quot; border=&quot;1&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
|- valign=&quot;top&quot;
!''' Tema'''
!'''Handlingen'''
!''' Serie,tittel,Produsent'''
!''' Aktuell tidssekvens, total varighet'''
!''' Relevans for kompetansemål'''
|-
|-
|(Fyll inn tema her)
|(Fyll inn handling her)
|(Fyll inn serie,tittel,produsent her)
|(Fyll inn total varighet her) 
|(Fyll inn kompetansemål her)
|}

==10.12 - lage spørsmål om sentrale internasjonale konfliktar på 1900-talet og i vårt eige hundreår, formulere årsaksforklaringar og diskutere konsekvensar av konfliktane==
{| class=&quot;wikitable sortable&quot; border=&quot;1&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
|- valign=&quot;top&quot;
!''' Tema'''
!'''Handlingen'''
!''' Serie,tittel,Produsent'''
!''' Aktuell tidssekvens, total varighet'''
!''' Relevans for kompetansemål'''
|-
|-
|(Fyll inn tema her)
|(Fyll inn handling her)
|(Fyll inn serie,tittel,produsent her)
|(Fyll inn total varighet her) 
|(Fyll inn kompetansemål her)
|}

==10.13 - drøfte viktige omveltingar i samfunnet i nyare tid, og reflektere over korleis dagens samfunn opnar for nye omveltingar==
{| class=&quot;wikitable sortable&quot; border=&quot;1&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
|- valign=&quot;top&quot;
!''' Tema'''
!'''Handlingen'''
!''' Serie,tittel,Produsent'''
!''' Aktuell tidssekvens, total varighet'''
!''' Relevans for kompetansemål'''
|-
|-
|(Fyll inn tema her)
|(Fyll inn handling her)
|(Fyll inn serie,tittel,produsent her)
|(Fyll inn total varighet her) 
|(Fyll inn kompetansemål her)
|}

[[Kategori:Videoressurser]]</text>
      <sha1>03763cwsc2mboq72vzcdyt65gvgobbl</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Tester med spørsmål om historie for elever frem til 10.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5197</id>
    <revision>
      <id>43761</id>
      <parentid>24389</parentid>
      <timestamp>2021-02-13T17:42:17Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>{{ukategorisert}}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="525" xml:space="preserve">&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#efefdf; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt; &lt;small&gt; Du er her: Wikilæreboken i [[Wikilæreboken i samfunnsfag | Samfunnsfag]] &gt; [[Historie - tester | Tester]] &lt;/small&gt; &lt;/div&gt; &lt;/div&gt;

{{ukategorisert}}

==Tester==
*[http://www.schoolhistory.co.uk/games/ Test din historiekunnskap] Mange forskjellige tester i historie, du kan velge mellom flere temaer og type spill, passer best for 7-10 klasse. (Engelsk)

[[Kategori:Tester]]</text>
      <sha1>5541qsnpow5loxht756tjfyuu5dm7ck</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Wikilæreboken i samfunnsfag/Undervisningsopplegg om historie for elever frem til 7.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5198</id>
    <revision>
      <id>42299</id>
      <parentid>24390</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T05:54:35Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Undervisningsopplegg om historie for elever frem til 7.årstrinn]] til [[Wikilæreboken i samfunnsfag/Undervisningsopplegg om historie for elever frem til 7.årstrinn]]: Wikilæreboken i samfunnsfag/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="148" xml:space="preserve">==Undervisningsopplegg==
*[http://fuv.hivolda.no/prosjekt/hildelodoen/ De Olympiske leker] Undervisningsopplegg i De olympiske leker for 4-7 klasse.</text>
      <sha1>n7dhp0fb8a01hyedw3xlmrq84pcuswr</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Lærebok i kroppsøving/Ressurssamling for kroppsøving</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5199</id>
    <revision>
      <id>42315</id>
      <parentid>24402</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T05:57:29Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Ressurssamling for kroppsøving]] til [[Lærebok i kroppsøving/Ressurssamling for kroppsøving]]: Lærebok i kroppsøving/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="242" xml:space="preserve">=== Relevante ressurssider===

* [http://ut.no UT.no Et nettsted for turtips og turplanlegging]
Her kan man få nyttige tips om turplanlegging, turforslag og mye mer. Man kan søke på  områder, hytter, turforslag og aktiviteter blant annet.</text>
      <sha1>fjdyevaq6urii3rxgtr4vgnshc6di7x</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Undervisningsopplegg om friluftsliv for elever frem til 10.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5200</id>
    <revision>
      <id>43791</id>
      <parentid>24410</parentid>
      <timestamp>2021-02-13T17:51:38Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>{{ukategorisert}}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="591" xml:space="preserve">{{ukategorisert}} 
== Undervisningsopplegg ==

* [http://www.natursekken.no/c1187998/uopplegg/vis.html?tid=1399355 Bålet - Forbrenning og energikilde] Dette er et undervisningsopplegg med utgangspunkt i kroppsøving, naturfag og mat og helse på ungdomstrinnet. Vi ser nærmere på bål som fenomen og kommer innom forbrenning (fullstendig og ufullstendig), bålkultur (praktisk kunnskap) og matlaging. Undervisingsopplegget er satt sammen av aktivitetsforslag til innendørs forarbeid, uteaktiviteter som stor sett er hentet fra idépermen ”Læring i friluft” og ideer til etterarbeid.</text>
      <sha1>mvjqccyn2ef53rtg0aserunot1kqxhs</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Naturfag/Bildesamling med tema solsystemet</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5201</id>
    <revision>
      <id>43896</id>
      <parentid>43895</parentid>
      <timestamp>2021-02-14T22:28:41Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Bildesamling med tema solsystemet]] til [[Naturfag/Bildesamling med tema solsystemet]] uten å etterlate en omdirigering: Bokside</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1389" xml:space="preserve">
Dette galleriet inneholder bilder med tema solsystemet vårt
&lt;gallery&gt;
Fil:Solar system scale.jpg |solsystemet
Fil:The_Blue_Marble.jpg |jorda
Fil:Venus_globe.jpg |venus
Fil:Venus-pacific-levelled.jpg |venus
Fil:Terrestrial_planet_size_comparisons.jpg |steinplanetene
Fil:Jupiter_by_Cassini-Huygens.jpg |jupiter
Fil:Saturn_from_Cassini_Orbiter_(2004-10-06).jpg |saturn
Fil:Neptune.jpg |neptun
Fil:Uranus2.jpg |uranus
Fil:CW0131775256F_Kuiper_Crater.png |merkur
Fil:Mars_Valles_Marineris.jpeg |mars
Fil:Mars_rocks.jpg |mars
Fil:Jupiter_Earth_Comparison.png |jupiter og jorda
Fil:The_Sun_by_the_Atmospheric_Imaging_Assembly_of_NASA's_Solar_Dynamics_Observatory_-_20100801.jpg |sola
Fil:Leonid_Meteor.jpg |meteor
Fil:KT_Meteor.jpg |meteor
Fil:Asteroids(CeresVestaEros).jpg |asteroider
Fil:Asteroid_Belt.jpg |asteroidebelte
Fil:Full_Moon_Luc_Viatour.jpg |månen
Fil:Mare_Imbrium-Apollo17.jpg |månen
Fil:Apollo 11 Lunar Lander - 5927 NASA.jpg |månelanding
Fil:Moon-apollo17-schmitt_boulder.jpg |månelanding
Fil:Earth-moon.jpg |månelanding
Fil:Buzz_salutes_the_U.S._Flag.jpg |Buzz Aldrin
Fil:The_Apollo_11_Prime_Crew_-_GPN-2000-001164.jpg |Apollo 11
Fil:Polarlicht.jpg |nordlys
Fil:Aurora_near_Abisko,_Sweden,_3.jpg |nordlys
Fil:Aurora_australis_20050911.jpg |sørlys
Fil:Solar_sys.jpg |solsystemet
Fil:Layers_of_the_sun.png |sola
Fil:Van_Allen_radiation_belt.svg |Van Allen belte
&lt;/gallery&gt;</text>
      <sha1>9bsgntsdduj0vm74alsqtt92qesi8zt</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Naturfag/Bildesamling om solsystemet</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5202</id>
    <revision>
      <id>42522</id>
      <parentid>39625</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T18:40:19Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Bildesamling om solsystemet]] til [[Naturfag/Bildesamling om solsystemet]] uten å etterlate en omdirigering: Side i bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1866" xml:space="preserve">{{Wikilærebok i naturfag}}

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
Mål for opplæringen er at eleven etter 7.årstrinn skal kunne:
* 7.1 - beskrive solsystemet vårt og naturvitenskapens teorier for hvordan jorda har blitt til
* 7.2 - beskrive en modell for solsystemet og hvordan denne kan forklare observerte fenomener, inkludert dag og natt, månefaser og solas bevegelse over himmelen
&lt;/div&gt;

Dette galleriet inneholder bilder med tema solsystemet vårt
&lt;gallery&gt;
Fil:Solar system scale.jpg |solsystemet
Fil:The_Blue_Marble.jpg |jorda
Fil:Venus_globe.jpg |venus
Fil:Venus-pacific-levelled.jpg |venus
Fil:Terrestrial_planet_size_comparisons.jpg |steinplanetene
Fil:Jupiter_by_Cassini-Huygens.jpg |jupiter
Fil:Saturn_from_Cassini_Orbiter_(2004-10-06).jpg |saturn
Fil:Neptune.jpg |neptun
Fil:Uranus2.jpg |uranus
Fil:CW0131775256F_Kuiper_Crater.png |merkur
Fil:Mars_Valles_Marineris.jpeg |mars
Fil:Mars_rocks.jpg |mars
Fil:Jupiter_Earth_Comparison.png |jupiter og jorda
Fil:The_Sun_by_the_Atmospheric_Imaging_Assembly_of_NASA's_Solar_Dynamics_Observatory_-_20100801.jpg |sola
Fil:Leonid_Meteor.jpg |meteor
Fil:KT_Meteor.jpg |meteor
Fil:Asteroids(CeresVestaEros).jpg |asteroider
Fil:Asteroid_Belt.jpg |asteroidebelte
Fil:Full_Moon_Luc_Viatour.jpg |månen
Fil:Mare_Imbrium-Apollo17.jpg |månen
Fil:Apollo 11 Lunar Lander - 5927 NASA.jpg |månelanding
Fil:Moon-apollo17-schmitt_boulder.jpg |månelanding
Fil:Earth-moon.jpg |månelanding
Fil:Buzz_salutes_the_U.S._Flag.jpg |Buzz Aldrin
Fil:The_Apollo_11_Prime_Crew_-_GPN-2000-001164.jpg |Apollo 11
Fil:Polarlicht.jpg |nordlys
Fil:Aurora_near_Abisko,_Sweden,_3.jpg |nordlys
Fil:Aurora_australis_20050911.jpg |sørlys
Fil:Solar_sys.jpg |solsystemet
Fil:Layers_of_the_sun.png |sola
Fil:Van_Allen_radiation_belt.svg |Van Allen belte
&lt;/gallery&gt;</text>
      <sha1>to4wv1parqiu7t0qto6zpbqmzgzkwfg</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Musikk/Komponister</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5203</id>
    <revision>
      <id>42536</id>
      <parentid>39766</parentid>
      <timestamp>2021-01-31T07:14:07Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Komponister]] til [[Musikk/Komponister]]: Flytt</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="735" xml:space="preserve">{{Wikilærebok i musikk}}

==Bildegalleri av kjente komponister==
&lt;gallery&gt;
File:Johann Sebastian Bach.jpg| [[w:Johan Sebastian Bach|Johan Sebastian Bach]]
File:Beethovensmall.jpg| [[w:Ludwig van Beethoven|Ludwig van Beethoven]]
File:Vivaldi.jpg| Antonio Vivaldi
File:Edvard Grieg by Offenberg 1890.jpg| Edvard Grieg
File:Haydn portrait by Thomas Hardy (small).jpg| Joseph Haydn
File:Wolfgang-amadeus-mozart 1.jpg| Wolfgang Amadeus Mozart
File:Georg Friedrich Händel.jpg| Georg Friedrich Händel
File:Robert Schumann 1830.png| Robert Schumann
File:Pyotr Ilyich Tchaikovsky.jpg| Tchaikovsky
&lt;/gallery&gt;


[[Kategori:Bildesamling]]
[[Kategori:Bildesamling i musikk]]
[[Kategori:Musikkpersonligheter]]
[[Kategori:Oversiktsside i musikk]]</text>
      <sha1>mepu88i46gwclfb1u9omx0dob24p2xr</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Musikk og kultur for elever frem til 10.årstrinn</title>
    <ns>1</ns>
    <id>5204</id>
    <revision>
      <id>24507</id>
      <timestamp>2011-04-07T17:23:46Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Anett~nowikibooks</username>
        <id>1989</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: ==Vurdering av 1950`s jukebox mix== *Målet her går under uttrykke og formidle refleksjon om musikk som kunst –og kulturuttrykk og som underholdnings- og forbruksvare. Her gir det oss et...</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1106" xml:space="preserve">==Vurdering av 1950`s jukebox mix==
*Målet her går under uttrykke og formidle refleksjon om musikk som kunst –og kulturuttrykk og som underholdnings- og forbruksvare. Her gir det oss et tilbakeblikk i historien. Morsomt for elevene å se hvordan både musikk og klesstil har forandret oss.
==Vurdering av Twist and Shout==
*Inspirasjonsvideo fra 60.-tallet. En klassiker: “Twist and Shout” Denne videoen kan brukes som en intro til elevene, for å lage sin egen dans
==Vurdering av Best of 90`s==
*Glemte melodier fra 90.-tallets populære låter. Denne filmen er morsom å vise til elever, så kan de diskutere hvordan musikk faktisk er en kommersiell vare. I ene øyeblikket er låten på 10-topp, og selger over evne, det andre øyeblikket er det ingen som gidder å høre låten og er lei. Kanskje den er fin om noen år igjen…
==Vurdering av gatedans fra Cuba==
*Afro Cubansk musikk og dans i gatene i Havanna en søndag ettermiddag. Dette er en fin intro til en oppgave med dette som mål:
Øve inn og fremføre et repertoar av musikk og dans fra ulike sjangere med vekt på rytmisk musikk.</text>
      <sha1>bby7qqfae6cmpp5aakpdctr2bgnt206</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Musikk og kultur for elever frem til 7.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5206</id>
    <redirect title="Musikksjangere for elever frem til 7.årstrinn" />
    <revision>
      <id>28366</id>
      <parentid>26616</parentid>
      <timestamp>2012-01-31T16:09:41Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <comment>Omdirigerer til [[Musikksjangere for elever frem til 7.årstrinn]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1723" xml:space="preserve">#REDIRECT [[Musikksjangere for elever frem til 7.årstrinn]]

{{Wikilærebok i musikk}}

[[File:Eugène Delaplanche - La Musique.jpg|thumb|Eugène Delaplanche - La Musique]]
Hovedområdet lytte har musikkopplevelse og refleksjon som faglig fokus. Her inngår arbeid med barnesangkultur, samisk musikk og folkemusikk, kunstmusikk, improvisert og rytmisk musikk. Musikalsk mangfold og sjangerbredde som ivaretar hovedlinjer innenfor ulike musikalske sjangere, utgjør således en faglig kjerne i dette hovedområdet på alle årstrinn. 
&lt;br/&gt;

Mål for opplæringen er at eleven etter 7.årstrinn skal kunne

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfdfef; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt;
*&quot;samtale om hvordan musikk både er et kunstnerisk uttrykk og en kommersiell vare&quot;
*&quot;gi uttrykk for egne vurderinger om hvordan musikkens bruk og funksjon har endret seg gjennom tidene&quot;
&lt;/div&gt;
&lt;/div&gt;

Her forsøker vi å systematisere og samle det mangfold av ressurser man kan finne på internett for elever frem til 7.årstrinn:

* [[Videoressurser om musikk og kultur for elever frem til 7.årstrinn|Videoressurser]]
* [[Undervisningsopplegg om musikk og kultur for elever frem til 7.årstrinn|Undervisningsopplegg]]
* [[Tradisjonelle tekstressurser om musikk og kultur for elever frem til 7.årstrinn|Tradisjonelle tekstressurser]]
* [[Tester med spørsmål om musikk og kultur elever frem til 7.årstrinn|Tester]]
* [[Eksempler på elevarbeid om musikk og kultur frem til 7.årstrinn|Eksempler på elevarbeid]]
* [[Bildesamlinger om musikk og kultur]]


[[Kategori:Lærebok i musikk for elever på 7.årstrinn]]
[[Kategori:Lærebok i musikk]]
[[Kategori:7.årstrinn]]</text>
      <sha1>f19e6djhi3gu51mt0zaufdp1tuz6chg</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Musikk/Musisere for elever frem til 7.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5207</id>
    <revision>
      <id>43692</id>
      <parentid>33212</parentid>
      <timestamp>2021-02-12T22:32:25Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Musisere for elever frem til 7.årstrinn]] til [[Musikk/Musisere for elever frem til 7.årstrinn]]: Bokside</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3730" xml:space="preserve">{{Wikilærebok i musikk}}

== Aktuelle læreplanmål ==

Hovedområdet musisere har musikkopplevelse, forstått både som estetisk opplevelse og eksistensiell erfaring, som faglig fokus. Hovedområdet omfatter praktisk arbeid med sang, spill på ulike instrumenter og dans, innenfor ulike musikalske sjangere og uttrykk på alle årstrinn.

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfdfef; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt;
Mål for opplæringen er at eleven etter 7.årstrinn skal kunne
* 7.1 &quot;oppfatte og anvende puls, rytme, form, melodi, klang, dynamikk, tempo og enkel harmonikk i lytting og musisering&quot;
* 7.2 &quot;synge unisont og flerstemt i gruppe med vekt på intonasjon, klang og uttrykk&quot;
* 7.3 &quot;beherske enkelt melodispill etter gehør og enkle harmoniske og rytmiske akkompagnement&quot;
* 7.4 &quot;framføre sanger og viser fra eldre og nyere tid&quot;
* 7.5 &quot;beherske noen norske danser og danser fra andre land&quot;
* 7.6 &quot;delta i framføring med sang, spill og dans der egenkomponert musikk og dans inngår&quot;
&lt;/div&gt;
&lt;/div&gt;

Her forsøker vi å systematisere og samle det mangfold av ressurser man kan finne på internett for elever frem til 7.årstrinn:

== Norsk dans ==


&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Tema, publiseringsnettsted: [http://www.youtube.com/watch?v=nDXpYB1E7e4 Halling/Laus Folkedans], på Youtube
* Innhold: Oppvisning av Hallingdans/Laus. Dansing i Telemarkstunet på Folkemuseet
* Tid:03.07
* Kompetansemål: 7.5 Beherske noen norske danser og danser fra andre land. Skal også danse et utvalg norske og internasjonale folkedanser (etter 4.trinn)
&lt;/div&gt;

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Tema, publiseringsnettsted: [http://www.youtube.com/watch?v=3_wSAsjSTaI&amp;feature=related Valdresspringar], Youtube
* Innhold: Oppvisning av Valdresspringar. Valdresspringar på Norsk folkemuseum
* Tid: 03.02
* Kompetansemål: 7.5 Beherske noen norske danser og danser fra andre land. Skal også danse et utvalg norske og internasjonale folkedanser (etter 4.trinn)
&lt;/div&gt;

== Dans fra andre land ==

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Tema, publiseringsnettsted: [http://www.youtube.com/watch?v=ubpEe0HIoZY&amp;feature=related Jenka], Youtube
* Innhold: Oppvisning av Jenka. Dancing jenka
* Tid: 01.12
* Kompetansemål: 7.5 Beherske noen norske danser og danser fra andre land. Skal også danse et utvalg norske og internasjonale folkedanser (etter 4.trinn)
&lt;/div&gt;

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Tema, publiseringsnettsted:[http://www.youtube.com/watch?v=h4ejCQyV2pU&amp;feature=related Polka], på Youtube
* Innhold: Oppvisning av polka, av Jooksupolka@Valge daami päevad
* Tid: 01.47
* Kompetansemål: 7.5 Beherske noen norske danser og danser fra andre land. Skal også danse et utvalg norske og internasjonale folkedanser (etter 4.trinn)
&lt;/div&gt;

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Tema, publiseringsnettsted:[http://www.youtube.com/watch?v=71yG51s8ikc&amp;feature=relatedandling Hambo], på Youtube
* Innhold: Hambo på Logen (Danmark)
* Tid: 0145
* Kompetansemål: 7.5 Beherske noen norske danser og danser fra andre land. Skal også danse et utvalg norske og internasjonale folkedanser (etter 4.trinn)
&lt;/div&gt;


[[Kategori:Oversiktsside for 7.årstrinn]]
[[Kategori:Oversiktsside i musikk for 7.årstrinn]]
[[Kategori:Oversiktsside i musikk]]</text>
      <sha1>k9yerq4rgs5zswimu8nly2lgue2zufw</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Videoressurser om det å musisere for elever frem til 4.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5208</id>
    <redirect title="Musikk/Musisere for elever frem til 4.årstrinn" />
    <revision>
      <id>42333</id>
      <parentid>28506</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T06:06:46Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Lnkfx</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3041" xml:space="preserve">#REDIRECT [[Musikk/Musisere for elever frem til 4.årstrinn]]

== Danse et utvalg norske og internasjonale folkedanser ==

{| class=&quot;wikitable sortable&quot; border=&quot;1&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
|- valign=&quot;top&quot;
!''' Tema'''
!'''Handlingen'''
!''' Serie,tittel,Produsent'''
!''' Tidssekvens, varighet'''
!''' Relevans for kompetansemål'''
|-
| [http://www.youtube.com/watch?v=nDXpYB1E7e4 Halling/Laus Folkedans]
| Oppvisning av Hallingdans/Laus. Dansing i Telemarkstunet på Folkemuseet
| Youtube
|03.07
| Danse et utvalg norske og internasjonale folkedanser (etter 4.trinn) Danse noen norske danser og danser fra andre land (etter 7.trinn)
|-
| [http://www.youtube.com/watch?v=3_wSAsjSTaI&amp;feature=related Valdresspringar]
| Oppvisning av Valdresspringar. Valdresspringar på Norsk folkemuseum
| Youtube
| 03.02
|Danse et utvalg norske og internasjonale folkedanser (etter 4.trinn) Danse noen norske danser og danser fra andre land (etter 7.trinn)

|-
| [http://www.youtube.com/watch?v=ubpEe0HIoZY&amp;feature=related Jenka]
| Oppvisning av Jenka. Dancing jenka
| Youtube
| 01.12
| Danse et utvalg norske og internasjonale folkedanser (etter 4.trinn) Danse noen norske danser og danser fra andre land (etter 7.trinn)

 |-
| [http://www.youtube.com/watch?v=h4ejCQyV2pU&amp;feature=related Polka]
| Oppvisning av polka, av Jooksupolka@Valge daami päevad
| Youtube
| 01.47
| Danse et utvalg norske og internasjonale folkedanser (etter 4.trinn) Danse noen norske danser og danser fra andre land (etter 7.trinn)

|-
| [http://www.youtube.com/watch?v=71yG51s8ikc&amp;feature=relatedandling Hambo]
| Hambo på Logen
| Youtube
| 0145
|Danse et utvalg norske og internasjonale folkedanser (etter 4.trinn) Danse noen norske danser og danser fra andre land (etter 7.trinn)

|-
|}

== Uttrykke egne ideer, tanker og følelser gjennom bevegelser og dans ==


==&quot;holde en jevn puls i ulike tempi&quot;==

{| class=&quot;wikitable sortable&quot; border=&quot;1&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
|- valign=&quot;top&quot;
!''' Tema'''
!'''Handlingen'''
!''' Serie,tittel,Produsent'''
!''' Tidssekvens, varighet'''
!''' Relevans for kompetansemål'''
|-


|[http://www.youtube.com/watch?v=PFirgfkET0Y&amp;list=UUdp749Ce8xuAg_0CLAJslVg&amp;index=1&amp;feature=plcp Rytmeplansje 1]
|Nr 1: Positivspelaren Klassen deles inn i fargegrupper hvor hver farge symboliserer de ulike rytme-instrumentene. 
|You tube
|Tid: 0.55
|holde en jevn puls
|-

|[http://www.youtube.com/watch?v=OhxjuXr26og&amp;feature=related Rytmeplansje 2]
|Nr 2: Menuett Som forrige
|you tube
|Tid: 1.05
|holde en jevn puls
|-

|[http://www.youtube.com/watch?v=9H7p__LVFEg&amp;feature=related Rytmeplansje 3]
|Nr 3 Folkvisa Som forrige
|You Tube
|Tid: 1.11
|holde en jevn puls
|-
|[http://www.youtube.com/watch?v=Uqnzv1J3Ne4&amp;feature=related Rytmeplansje 4]
|Nr 4 Spanskt
|You Tube
|Tid: 1.05
|holde en jevn puls
|-

|[http://www.youtube.com/watch?v=LcFoGYvoXuM&amp;feature=related Rytmeplansje 5]
|Nr 5: Ganglåt
|You Tube
|Tid: 1.13
|holde en jevn puls
|-

|[http://www.youtube.com/watch?v=snGzi07SUGw&amp;feature=related Rytmeplansje 6]
|nr 6: Maj
|You Tube
|Tid: 1.28
|holde en jevn puls
|-</text>
      <sha1>9yvf0to8xhjg3jqb4knc8qzvxhslr4j</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Musikk/Musisere for elever frem til 4.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5209</id>
    <revision>
      <id>41355</id>
      <parentid>32072</parentid>
      <timestamp>2021-01-25T17:49:50Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Musisere for elever frem til 4.årstrinn]] til [[Musikk/Musisere for elever frem til 4.årstrinn]]: tilhører boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="4041" xml:space="preserve">{{Wikilærebok i musikk}}


== Aktuelle læreplanmål ==

[[File:Musical+notes.png|thumb|Musical+notes]]
Hovedområdet musisere har musikkopplevelse, forstått både som estetisk opplevelse og eksistensiell erfaring, som faglig fokus. Hovedområdet omfatter praktisk arbeid med sang, spill på ulike instrumenter og dans, innenfor ulike musikalske sjangere og uttrykk på alle årstrinn.
&lt;br/&gt;

Mål for opplæringen er at eleven etter 4.årstrinn skal kunne

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfdfef; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt;
* 4.1 ''Holde en jevn puls i ulike tempi''
* 4.2 ''Imitere og improvisere over enkle rytmer og klanger''
* 4.3 ''Spille enkle ostinater og melodier etter gehør''
* 4.4 ''Beherske et sangrepertoar fra ulike sjangere og synge med fokus på intonasjon''
* 4.5 ''Danse et utvalg norske og internasjonale folkedanser''
* 4.6 ''Framføre sang, spill og dans i samhandling med andre''
&lt;/div&gt;
&lt;/div&gt;

== Danse et utvalg norske og internasjonale folkedanser (4.5) ==

Disse videoene er også relevante for kompetansemål etter 7.trinn: Danse noen norske danser og danser fra andre land (etter 7.trinn)

=== Musikkvideoer av norsk folkedans ===

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Dans,(lengde): [http://www.youtube.com/watch?v=nDXpYB1E7e4 Halling/Laus Folkedans] (03.07)
* Innhold: Oppvisning av Hallingdans/Laus. Dansing i Telemarkstunet på Folkemuseet
&lt;/div&gt;

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Dans,(lengde): [http://www.youtube.com/watch?v=3_wSAsjSTaI&amp;feature=related Valdresspringar] (03.02)
* Innhold: Oppvisning av Valdresspringar. Valdresspringar på Norsk folkemuseum
&lt;/div&gt;

=== Musikkvideoer av internasjonal folkedans ===

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Dans,(lengde): [http://www.youtube.com/watch?v=ubpEe0HIoZY&amp;feature=related Jenka] 
* Innhold: Oppvisning av Jenka. Dancing jenka
&lt;/div&gt;

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Dans,(lengde): [http://www.youtube.com/watch?v=h4ejCQyV2pU&amp;feature=related Polka] (01.47)
* Innhold: Oppvisning av polka, av Jooksupolka@Valge daami päevad
&lt;/div&gt;

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Dans,(lengde): [http://www.youtube.com/watch?v=71yG51s8ikc&amp;feature=relatedandling Hambo] (01.45)
* Innhold: Hambo på Logen
&lt;/div&gt;

== Uttrykke egne ideer, tanker og følelser gjennom bevegelser og dans ==


== Holde en jevn puls i ulike tempi (4.1) ==

=== Rytmeplanser ===
Spille med rytme-instrumenter
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
Målet er å holde en jevn puls.
* [http://www.youtube.com/watch?v=PFirgfkET0Y&amp;list=UUdp749Ce8xuAg_0CLAJslVg&amp;index=1&amp;feature=plcp Rytmeplansje 1] (0.55). Positivspelaren Klassen deles inn i fargegrupper hvor hver farge symboliserer de ulike rytme-instrumentene. 
* [http://www.youtube.com/watch?v=OhxjuXr26og&amp;feature=related Rytmeplansje 2] (1.05). Menuett Som forrige
* [http://www.youtube.com/watch?v=9H7p__LVFEg&amp;feature=related Rytmeplansje 3] (1.11). Folkvisa Som forrige
* [http://www.youtube.com/watch?v=Uqnzv1J3Ne4&amp;feature=related Rytmeplansje 4] (1.05) Spanskt
* [http://www.youtube.com/watch?v=LcFoGYvoXuM&amp;feature=related Rytmeplansje 5] (1.13) Ganglåt
* [http://www.youtube.com/watch?v=snGzi07SUGw&amp;feature=related Rytmeplansje 6] (1.28) Maj
&lt;/div&gt;

=== Blokkfløyte-spill med 3 toner (h-a-g)===
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;

* 4 enkle melodier: [http://www.youtube.com/watch?v=OafsAptYv5M&amp;feature=youtu.be Tid: 3.14.  Det er 1 takts intro på hver melodi]</text>
      <sha1>77zbuzrajdkh4o27g70msv89fnfead0</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Naturfag/Indre organer</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5210</id>
    <revision>
      <id>42147</id>
      <parentid>35848</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T05:22:42Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Indre organer]] til [[Naturfag/Indre organer]]: Naturfag/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="708" xml:space="preserve">{{Wikilærebok i naturfag}}

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
Mål etter 7.årstrinn er at eleven skal kunne
* Beskrive de viktigste organene i menneskekroppen og deres funksjoner
&lt;/div&gt;

&lt;gallery&gt;
Fil:Adult male diagram template.svg | Indre organer
Fil:Intestine - sized.png | Tarmene
Fil:Heart and lung.png | Hjerte og lunger
Fil:Lungs.gif  | Lungene
Fil:Human heart.png | Hjerte
Fil:Urinary system.gif | Urinveiene
Fil:Kidneys.gif | Nyrene
Fil:Liver (transparent).png | Leveren
Fil:Brain_-_without_arteries.png | Hjernen
Fil:Bladder.png | Blæra
&lt;/gallery&gt;

[[Kategori:Bildesamling]]
[[Kategori:Bildesamling i naturfag]]</text>
      <sha1>6ux54dittatqimhk9frtrxbkso2n7cu</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Videoressurser om det å musisere for elever frem til 7.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5211</id>
    <redirect title="Musisere for elever frem til 7.årstrinn" />
    <revision>
      <id>43986</id>
      <parentid>28426</parentid>
      <timestamp>2021-02-16T07:51:33Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Fjerner tekst på omdirigering</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="54" xml:space="preserve">#REDIRECT [[Musisere for elever frem til 7.årstrinn]]</text>
      <sha1>k3wf488jnafntcgucqur6z58bmnyhw6</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Lærebok i kroppsøving/Videoressurser om friluftsliv for elever frem til 10.årstrinn</title>
    <ns>1</ns>
    <id>5212</id>
    <revision>
      <id>42321</id>
      <parentid>24550</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T05:59:10Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Diskusjon:Videoressurser om friluftsliv for elever frem til 10.årstrinn]] til [[Diskusjon:Lærebok i kroppsøving/Videoressurser om friluftsliv for elever frem til 10.årstrinn]]: Lærebok i kroppsøving/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="201" xml:space="preserve">== Begrunnelse for videoressurs om vandring på isbre ==

* Denne filmen er tatt med fordi den viser hvordan man kan vandre på en isbre. Samtidig viser filmen fakta rundt hvorfor isbreen er blitt til.</text>
      <sha1>01r0ouj2znfgauiobsxbbhmxyq1colt</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Lærebok i norsk/Ressurssamling for norsk</title>
    <ns>1</ns>
    <id>5214</id>
    <revision>
      <id>42031</id>
      <parentid>24580</parentid>
      <timestamp>2021-01-29T16:30:15Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Diskusjon:Ressurssamling for norsk]] til [[Diskusjon:Lærebok i norsk/Ressurssamling for norsk]]: tilhører boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="213" xml:space="preserve">
La inn to ekstrasider (norskverkstedet og skriveskolen). Håper noen andre kan vurdere om de er relevante nok --[[Bruker:Rudolpho|Rudolpho]] ([[Brukerdiskusjon:Rudolpho|diskusjon]]) 12. apr 2011 kl. 14:20 (CEST)</text>
      <sha1>rz44x9zyw46kistbuz5ubfy9hksd6zn</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Wikilæreboken i matematikk</title>
    <ns>1</ns>
    <id>5215</id>
    <revision>
      <id>42281</id>
      <parentid>24588</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T05:48:19Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Diskusjon:Lærebok i matematikk for skolen]] til [[Diskusjon:Wikilæreboken i matematikk]]: Ser ut til å være navnet prosjektet IKT i skolen har gitt boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="275" xml:space="preserve">
== Å bruke ressurspersoner på nettet ==

På nettet dukker det opp [http://matematikk.org/orakel/ orakeltjenester] der du kan stille mattefaglige spørsmål over nettet. --[[Bruker:Rudolpho|Rudolpho]] ([[Brukerdiskusjon:Rudolpho|diskusjon]]) 12. apr 2011 kl. 14:55 (CEST)</text>
      <sha1>j6ytezpex7lwjt17vv6mbe23d3xip6e</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:IKT i utdanning/Eksempler på pedagogisk bruk av dataspill</title>
    <ns>1</ns>
    <id>5216</id>
    <revision>
      <id>24622</id>
      <parentid>24609</parentid>
      <timestamp>2011-04-20T09:58:28Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2197" xml:space="preserve">== Vurderingskriterier ==

=== 1.Forsøke å gi en kort beskrivelse av hva spillet handler om ===

* Blir det vist offentlig statistikk for hvordan de beste har gjort det (rangeringsliste).
* Får man oversikt over tidligere prestasjoner i spillet.
* Hvilken tilbakemeldingsfunksjonen blir gitt (“belønningen”) etter at man har svart.  Blir galt og riktig svar presentert sammen. Bare riktig svar eller bare antall riktige og feil. Dette kan gjøres på ulike måter. “smilefjes” eller lignende, jubel.
* Har den two player funksjon?
* Er det reklame på siden?
* Relevans for kompetansemål i læreplanen

=== 2. Deretter kan dere forsøke å vurdere spillet i henhold til følgende kriterier. ===

* Aldersgruppe – målgruppe
* Brukervennlighet. Vil det være enkelt for elever å komme i gang
* Hvor godt fungerer tilbakemeldingsfunksjonen?
* Tilpasset opplæring. Er spillet fleksibelt i forhold til at elever har ulike evner i forhold til oppgavene de skal løse.
* Hvor viktig er det at det er et opplegg som Tutpup der man kan overvåke sin egen utvikling og statistikk. I forhold til læring tror jeg det er interessant, men mange av online spillene tilbyr ikke en slik funksjon.

=== 3. Oppsummering ===

* Trekk frem sterke og svake sider.[[Bruker:Rudolpho|Rudolpho]] ([[Brukerdiskusjon:Rudolpho|diskusjon]]) 12. apr 2011 kl. 15:26 (CEST)


=== Ekstra lenker som kan være aktuelle ===

* http://www.arcademicskillbuilders.com/games/drag_race/drag_race.html
* http://www.arcademicskillbuilders.com/games/alien/alien.html
* http://www.arcademicskillbuilders.com/games/island_chase/island_chase.html
*http://www.arcademicskillbuilders.com/games/jetski/jetski.html


== Pedagogiske betraktninger == 

* Hva tenker man om det å la elevene konkurrere med hverandre? Hvilke fordeler og ulemper har det å konkurrere med medelever vs at man konkurrerer med ukjente andre på nettet? Fint å få supplert artikkelen med aspekter knyttet til det “konkurrende menneske”
* Gjennom spillet i første person kan man forsøke å skape innlevelse. Rollespill der du skal være en spesifikk person.
* Eventuelt forsøke å trekke inn slike momenter til drøfting i Wikipediaartikkelen.</text>
      <sha1>okzh0bvx2b1f5i5p8u44i9v8rk209v9</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Philippe (WMF)</title>
    <ns>2</ns>
    <id>5217</id>
    <revision>
      <id>24604</id>
      <timestamp>2011-04-14T04:23:29Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Jalexander-WMF</username>
        <id>1764</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>creating and updating global user pages for WMF Staff member upon request ([[m:User:Jalexander|Questions?]])</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2079" xml:space="preserve">__NOTOC__
{| &quot; style=&quot;width:90%; margin: 0 auto 1em auto; padding: 0.2em; border: 1px solid #AAA; background: #F9F9F9;;&quot;
|-
| style=&quot;padding: 0 4px;&quot; rowspan=&quot;3&quot; | [[Image:achtung.svg|40px|]]
| '''Since July, 2009 I have worked at Wikimedia Foundation, and I'm presently Head of Reader Relations at the foundation.  All edits made before my start date were in my individual, personal capacity as a volunteer, administrator, or otherwise regular member of the community – not as an employee, representative, or agent of Wikimedia Foundation.'''
|} 
&lt;center&gt;''''' &quot;Have you ever skied at Jackson Hole in Wyoming? &lt;br /&gt;
'''''Well, there is a sign at the top of the mountain that is both enthralling and terrifying:&lt;br /&gt;
''''''Our mountain is like nothing you have skied before! &lt;br /&gt;
'''''Give this mountain the special respect it demands!' &lt;br /&gt;
'''''Wikimedia is that mountain.&quot;  &lt;br /&gt;
'''''-- Stu West, WMF Board, in [http://blogs.harvardbusiness.org/cs/2009/09/one_fine_winter_saturday_in.html discussing Wikimedia Strategic Planning]'''''&lt;/center&gt;

==On Wiki==
I am the Head of Reader Relations for the Wikimedia Foundation.  My role is to represent, on the staff, the voice and needs of the vast majority of the users of Wikimedia projects: the readers who rarely or never edit.  I can be reached via email at philippe[[File:At_sign.svg|17px| at |link=]]wikimedia.org or [[m:User:Philippe (WMF)|on my meta talk page]].  In my volunteer capacity, I can usually be found on en:Wikipedia or meta, where I am an elected administrator.  I previously was, by virtue of my job, a bureaucrat on the [[strategy:Main Page|Wikimedia Strategic Planning wiki]].

I was a member of the election committee for the Board of Trustees in 2007, 2008, and 2009, and am the staff liaison to the committee for 2011.

You can find me on en:Wikipedia as [[:en:User:Philippe|Philippe]] as a volunteer, or as [[:en:User:Philippe (WMF)|Philippe (WMF)]] in my staff role.  On IRC, my username is usually Philippe.  

Follow me on identi.ca and Twitter!  My username is philippewiki in both places.</text>
      <sha1>qy7h3wg0deju954bwkhedjsxsjszyah</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Micki/common.js</title>
    <ns>2</ns>
    <id>5218</id>
    <revision>
      <id>29977</id>
      <parentid>24611</parentid>
      <timestamp>2012-03-11T14:47:57Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Quentinv57</username>
        <id>1744</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>global JavaScript ([[m:User:Pathoschild/Scripts/Synchbot|requested by user]])</comment>
      <model>javascript</model>
      <format>text/javascript</format>
      <text bytes="111" xml:space="preserve">mw.loader.load('//meta.wikimedia.org/w/index.php?title=User:Micki/global.js&amp;action=raw&amp;ctype=text/javascript');</text>
      <sha1>8pvfaoxz0sncj1pwvqnhfwfzc9pdley</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Micki</title>
    <ns>2</ns>
    <id>5219</id>
    <revision>
      <id>24612</id>
      <timestamp>2011-04-16T19:32:46Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Pathoschild</username>
        <id>355</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>global user pages ([[m:User:Pathoschild/Scripts/Synchbot|requested by user]])</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="86" xml:space="preserve">[[m:sr:User:Micki|wikipedia]] - [[m:User:Micki|meta]] - [[commons:User:Micki|commons]]</text>
      <sha1>r4ik3s0amh46fub8w3k4m5qethfd1w9</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:FalconL</title>
    <ns>2</ns>
    <id>5222</id>
    <revision>
      <id>24615</id>
      <timestamp>2011-04-16T22:50:28Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Pathoschild</username>
        <id>355</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>global user pages ([[m:User:Pathoschild/Scripts/Synchbot|requested by user]])</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="142" xml:space="preserve">See [[m:User:FalconL|my user page on Meta]] for further information. Please also use [[m:User Talk:FalconL|my talk page there]] to contact me.</text>
      <sha1>l6oflce43odm57fezh9j2t3g3waofl6</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kokebok:Fiskeboller</title>
    <ns>102</ns>
    <id>5225</id>
    <revision>
      <id>43507</id>
      <parentid>43214</parentid>
      <timestamp>2021-02-12T01:25:34Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Kokebok:Forside/Innhold/Fiskeboller]] til [[Kokebok:Fiskeboller]] uten å etterlate en omdirigering: !prefx</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1624" xml:space="preserve">'''Fiskeboller''' er en tradisjonell norsk matrett. Opprinnelig ble fiskebollene fremstilt hjemme av fiskefarce, men det har etter hvert blitt vanlig å benytte ferdiglagde produkter. Sausen lages fremdeles selv, med mulighet for variasjoner.

== Tre sauser for fiskeboller fra Trondhjem, 1889 ==
Fiskefarcen laves paa samme maade som den foregaaende ''(fiskekaker er ment)''.

Bollerne afstikkes i kogende vand med en decertske.

=== Fiskeboller i brun sauce ===
Saucen laves af et stykke smør, der smeltes i en kjedel. Deri kommer lidt hvedemel og røres jevnt til det bliver lysebrunt, tilsættes en liden thekop fløde, røres godt og spædes med kogende kjødkraft til saucen bliver saa tynd, at der kan tilsættes en liden potetmelsjævning, samt tilsidst lidt sherry og cajennepeber.

=== Fiskeboller i kraftsauce ===
Saucen laves af et stykke smør, som smeltes i en kjedel og irøres 2 spiseskeer mel og spædes langsomt med varm boulion lidt ad gangen, lader det koge godt mellom hver spædning. Saucen tilsættes sherry og lidt cajenne.

Saucen kan ogsaa laves af fiskekraft og lidt fløde istedetfor boulion.

=== Fiskeboller i carry ===

Saucen laves paa samme maade som kraftsauce, men man tager lidt fiskekraft imellom, samt carryen udrørt i lidt vand og kommes i saucen, saa den bliver frisk og velsmagende.

Fiskeboller serveres ogsaa med hummer- eller aspargessauce.

== Kilde ==
* Emma Thams: Husholdningsbog, A. Holbæk Eriksens Bogtrykkeri, Trondhjem 1889

==Eksterne lenker==
{{Wikipedia|Fiskeboller}}
{{Navigasjon oppskrifter kokebok}}
[[Kategori:Mangler bilde]]
[[Kategori:Fiskeretter|Fiskeboller]]</text>
      <sha1>ej61fckv2ifyznpio46d7yrdtspomqf</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Avicennasis</title>
    <ns>2</ns>
    <id>5226</id>
    <revision>
      <id>24623</id>
      <timestamp>2011-04-21T01:52:54Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Pathoschild</username>
        <id>355</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>global user pages ([[m:User:Pathoschild/Scripts/Synchbot|requested by user]])</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="528" xml:space="preserve">[[m:User:Avicennasis]]
{| class=&quot;wikitable&quot;
! Maintenance ([{{fullurl:User:Avicennasis|action=purge}} purge])
! Entries
|- {{#ifexpr:{{PAGESINCAT:Candidates for speedy deletion}} &gt; 0 | style=&quot;background:#fbb;&quot; }}
| [[:Category:Candidates for speedy deletion|Candidates for speedy deletion]]
| {{PAGESINCAT:Candidates for speedy deletion}}
|-
|colspan=&quot;2&quot;| [[Special:ShortPages]]
|-
|colspan=&quot;2&quot;| [[Special:BrokenRedirects]]
|-
|colspan=&quot;2&quot;| [[Special:DoubleRedirects]]
|}
[[File:IM IN UR WIKI RVRTING UR EDITS lolcat.jpg|450px]]</text>
      <sha1>gsqib5y2p7s3xzc3tfwug3srkad9krp</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Prosjektoppgave for PPU våren 2011</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5227</id>
    <redirect title="Prosjektoppgaver for studenter på PPU" />
    <revision>
      <id>25125</id>
      <parentid>24717</parentid>
      <timestamp>2011-08-22T11:50:57Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <comment>Omdirigerer til [[Prosjektoppgaver for studenter på PPU]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="5346" xml:space="preserve">#REDIRECT [[Prosjektoppgaver for studenter på PPU]]

Her finner du en oversikt over potensielle tema i prosjekt- og utviklingsoppgaven.

== Klasseromsamtalen ==

* Tema: Hvilke type samtaler kan dette dreie seg om? Om læringsledelse og den muntlige samtalen i klasserommet. Vurderingssamtalen, elevsamtalen, læreren som veileder. Veiledning av elever i grupper. Individuelle veiledningssamtaler. Plenumssamtalen.
* Mulig datamateriale: lydopptak, praksisfortellinger, logg, dagbok, filme, ta bilder, observasjon. Dokumentere i større detalj -hvordan samtaler foregår.

=== Aktuell litteratur ===

Forskning i forhold til klasseromssamtaler har for eksempel rettet seg mot IRE-strukturer.

* Haug, Peder (2010) Gode arbeidsmåtar. Bedre skole nr.1/2010 [http://old.utdanningsforbundet.no/upload/Bedre%20Skole/BS_nr_1_10/BedreSkole-1-10-web_Peder_Haug.pdf]
* Haug, Peder (2010) Elevaktiviteten. Nr.1/2010 [http://old.utdanningsforbundet.no/upload/Bedre%20Skole/BS_nr_2_10/2-10_Haug.pdf]
* Klette, Kirsti (2003) Lærernes klasseromsarbeid: Interaksjons- og arbeidsformer i norske klasserom etter Reform 97. Klette, Kirsti (red.) ''Klasserommets praksisformer etter Reform 97.'' Oslo: Pedagogisk forskningsinstitutt [http://folk.uio.no/khflyum/arkiv/Reform97-Rapport-1-03.pdf]  (se kap.3)
* Grøver Aukrust, Vibeke (2003) Samtaledeltakelse i norske klasserom – en studie av deltakerstrukturer og samtalebevegelser.    Klette, Kirsti (red.) ''Klasserommets praksisformer etter Reform 97.'' Oslo: Pedagogisk forskningsinstitutt [http://folk.uio.no/khflyum/arkiv/Reform97-Rapport-1-03.pdf]  (se kap.4)

== Praksisveiledning ==

* Tema: Veiledningssamtalene som man har hatt i praksis.
* Mulig datamateriale: lydopptak, praksisfortellinger, logg, dagbok. Dokumentere i større detalj hvordan man gjennomfører veiledningen.

=== Aktuell litteratur ===

* Hiim, Hilde og Else Hippe (2009) Undervisningsplanlegging for yrkesfaglærere Oslo: Gyldendal akademisk
* Løw, Ole (2009) Pædagogisk vejledning: facilitering af læring i pædagogiske kontekster. København: Akademisk Forlag
* Nilssen, Vivi (2010) Praksislæreren. Oslo: Universitetsforlaget

== Kollegaveiledning ==

* Tema: Hvis studenter har praksis i gruppe, hvordan veileder de og støtter hverandre
* Mulig datamateriale: lydopptak, praksisfortellinger, logg, dagbok. Dokumentere i større detalj hvordan man gjennomfører veiledningen.


=== Aktuell litteratur ===

* Løw, Ole (2009) Pædagogisk vejledning: facilitering af læring i pædagogiske kontekster. København: Akademisk Forlag

== Deling av digitale læringsressurser som støtte for planlegging og gjennomføring av undervisning ==

* I denne prosjektoppgaven skal man jobbe med å finne relevante ressurser som kan brukes inn mot de undervisningsfag som man selv skal ha. Dette kan være materiale som man ønsker å bruke i egen undervisning. Det kan dreie seg om både videoressurser og tradisjonelle tekstressurser. Disse legges inn i wikilæreboken. Vi vil opprette egne sider sammen med studenter innenfor de aktuelle fag. Videregående skole er foreløpig ikke dekket i så stor grad.

=== Ressurser knyttet til veiledning som pedagogisk tema ===

* [[Veiledning. En teoretisk og praktisk innføring]]

=== Fagressurser ===

* [[Naturfag|Wikilæreboken i naturfag]]
* [[Religion, livssyn og etikk|Wikilæreboken i religion,livssyn og etikk]]
* [[Lærebok i musikk for skolen|Wikilæreboken i musikk]]
* [[Lærebok i matematikk for skolen|Wikilæreboken i matematikk]]
* [[Wikilæreboken i samfunnsfag|Wikilæreboken i samfunnsfag]]
* [[Lærebok i kroppsøving|Wikilæreboken i kroppsøving]]
* [[Lærebok i norsk|Wikilæreboken i norsk]]
* [[Lærebok i mat og helse|Wikilæreboken i mat og helse]]

=== Aktuell litteratur ===

* Baltzersen, Rolf K (2007). ''IKT - mirakelkur eller tynn suppe? En kritisk analyse av sentrale teknologibegreper innenfor skolefeltet.'' Halden: Høgskolen i Østfold (HiØ. Rapport. 2007:9) [http://brage.bibsys.no/hiof/bitstream/URN:NBN:no-bibsys_brage_4565/1/hefte9-07.pdf Rapport]

* Baltzersen, Rolf K. (2007).'' Modeller på villspor? Kan Cubans modelltenkning gi oss en bedre forståelse av implementeringstenkningen i norsk IKT-orientert skolesatsning?'' Halden: Høgskolen i Østfold (HiØ. Rapport. 2007:15) (95 sider) [http://brage.bibsys.no/hiof/bitstream/URN:NBN:no-bibsys_brage_4589/3/hefte15-07.pdf Rapport]

* Baltzersen, Rolf K (2010). ''Radical transparency: Open Access as a key concept in wikipedagogy.'' Australasian journal of educational technology 26 (6) [http://www.ascilite.org.au/ajet/ajet26/baltzersen.html Artikkel]

* Baltzersen, Rolf K. og Håkon Tolsby (2008). En digital mappetenkning innenfor det wikipedianske klasserommet? Noen refleksjoner rundt hva som kjennetegner et radikalt gjennomsiktig læringsmiljø. Allern, Marit og Knut Steinar Engelsen (Red). ''Mapper i digitale læringskontekstar - erfaringar og perspektiv frå høgre utdanning.'' Noregsuniversitetets skriftserie nr. 2/2008. Tromsø: Noregsuniversitetet (Kap 13 = 171-191) [http://norgesuniversitetet.no/filearchive/NUV-skrift-nr2-2008.pdf Kapittel]

* [[w:digital kompetanse|Digital kompetanse]] Wikipediartikkel

== Praktiske tips == 

Det er mulig å låne lydopptakere på biblioteket til denne type formål.
På wikiboksiden vil vi legge ut tips om ulike datainnsamlingsformer.</text>
      <sha1>a3731xd8tanfh9eoggbwtqq4zw9fghh</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Gjengi myter og sagn knyttet til stjernehimmelen og nordlys i norsk og samisk tradisjon</title>
    <ns>14</ns>
    <id>5228</id>
    <revision>
      <id>24630</id>
      <timestamp>2011-05-01T19:28:43Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: Her får du oversikt over wikisider som er relevante for dette målet i Kunnskapsløftet.</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="89" xml:space="preserve">Her får du oversikt over wikisider som er relevante for dette målet i Kunnskapsløftet.</text>
      <sha1>tkrntgnqgz9m0hj17jrj73z01zn0oqx</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Gjenkjenne noen stjernebilder og beskrive fenomener som kan observeres på himmelen</title>
    <ns>14</ns>
    <id>5229</id>
    <revision>
      <id>27386</id>
      <parentid>24638</parentid>
      <timestamp>2012-01-06T12:30:15Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>84.208.177.160</ip>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="127" xml:space="preserve">Dette er et læreplanmål knyttet til verdensrommet for elever frem til 4.årstrinn.


[[Kategori:Læreplanmål 4.årstrinn]]</text>
      <sha1>5vr9bu2r1nw2gu7omr8pjf868sdnq7j</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Videoressurser i matematikk</title>
    <ns>14</ns>
    <id>5230</id>
    <revision>
      <id>24659</id>
      <timestamp>2011-05-02T06:35:35Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: Her finner du en oversikt over videoressurser i matematikk</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="58" xml:space="preserve">Her finner du en oversikt over videoressurser i matematikk</text>
      <sha1>i51mlakgm7bpm347871qqc5b5ly6wc5</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Lærebok i naturfag</title>
    <ns>14</ns>
    <id>5231</id>
    <revision>
      <id>40881</id>
      <parentid>24685</parentid>
      <timestamp>2021-01-21T08:26:30Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Kat</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="329" xml:space="preserve">&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#efefdf; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt; &lt;small&gt; Wikiboken i [[Naturfag]] &lt;/small&gt; &lt;/div&gt; &lt;/div&gt;
&lt;br /&gt;

Her skal du finne en oversikt over alle wikiboksidene som er relevante for naturfag i skolen

[[Kategori:IKT i utdanning]]</text>
      <sha1>jgwbltpuodjm342ry1nlq1tbub6elon</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Naturfag/Tradisjonelle tekstressurser om verdensrommet for elever frem til 2.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5232</id>
    <revision>
      <id>42189</id>
      <parentid>24690</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T05:29:18Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Tradisjonelle tekstressurser om verdensrommet for elever frem til 2.årstrinn]] til [[Naturfag/Tradisjonelle tekstressurser om verdensrommet for elever frem til 2.årstrinn]]: Naturfag/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="224" xml:space="preserve">


[[Kategori:Lærebok i naturfag om verdensrommet for elever frem til 2.årstrinn]]
[[Kategori:Lærebok i naturfag for elever frem til 2.årstrinn]]
[[Kategori:Lærebok i naturfag]]
[[Kategori:Frem til 2.årstrinn]]</text>
      <sha1>tbpioklw2zzol3mdzoq6k3h8jqhx2tn</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Ketil3/Programmering</title>
    <ns>2</ns>
    <id>5234</id>
    <revision>
      <id>25801</id>
      <parentid>24768</parentid>
      <timestamp>2011-09-28T11:22:21Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>158.38.82.236</ip>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="32191" xml:space="preserve">[[Bilde:DeCSS.PNG|thumb|Programmet som DVD-Jon lagde for å knekke DVD-kodene]]
'''Programmering''' er det å sette opp program over  hvordan en oppgave skal utføres, vanligvis av en datamaskin.  Denne teksten skal bli ei lærebok i programmering for nybegynnere. Språket som brukes er Visual Basic (kan bli utvidet).

En programmerer er en som driver programmering av maskinen, gjerne som yrke, men også som hobby. Jon Lech Johansen (født i 1983) var en som likte å programmere som liten. Da han var 17 år og selvlært programmerer, knekket han DVD-koden med ett av programmene sine og fikk tilnavnet DVD-Jon.  De som lager nettleseren Opera jobber for Oslo-bedriften Opera Software og har programmering som yrke. De fleste har gått høyskole eller universitet, men en og annen selvlært finnes nok i næringslivet også.

Et program er en liste over hvordan oppgaven skal utføres, som rekkefølge og hva som skal være med.  Det er en slags oppskrift, og på fagspråket kalles det gjerne for en algoritme.  For at den skal kunne brukes, må den skrives på en spesiell måte (et språk) som forstås av den som skal gjøre arbeidet. For å få en italiener til å lage norsk kjøttsuppe må italieneren få en oppskrift skrevet på ... italiensk. Og omvendt:   For å programmere en nordmann til å lage pasta carbonara må italieneren formulere algoritmen (oppskriften) på ... norsk.

Mange har i dag hørt om Java fordi det brukes mye til programmering av PC, mobiltelefon og dataspill.  Det må jo bety at PC og mobiltelefon forstår program skrevet i Java.  Andre språk som brukes endel er C (som DVD-Jon brukte) og Visual Basic.  For å lære programmering er det greit å bruke ett språk, her vil dette være Visual Basic.  Senere kan man jo lære seg andre språk, og det går stort sett raskt å sette seg inn i.  For eksempel kan en jo lære seg Java for å bli kjent med hvordan mobiltelefonene programmeres, eller hvordan avanserte algoritmer skal lages.

Innholdet i dette &quot;kurset&quot; vil være
*behandling og lagring (intern) av data
**variabler og tilordning, 
**datatyper (tall, strenger, tabeller, hash, objekt), typekasting
**sammenligning av data, logiske uttrykk (enkel boolsk algebra) og valg, 
*oppdeling av programmer (modularisering)
**gjentagelser (løkker), 
**prosedyrer og funksjoner, overføring av parametre
*algoritmer
**sortering, fletting og søking 
**rekursjon
*objekt-orientert programmering
**klasser og metoder
**arv, polymorfi
*kommunikasjon
**henting av data (fra brukere, filer og eksterne kilder)
**vising av data (i grafiske og tekstlige former)
**lagring av data på fil, database
==Et program for å summere noen tall==
Vil man summere alle heltallene fra for eksempel 14 til 99 blir det litt jobb. Det vil ta tid, og mange (mennesker) vil gjøre feil og sikkert kontroll-regne et par ganger før de blir trygge på svaret.
===Noen få tall===
Fra barneskolen vet vel alle summen av tallene fra 3 til 11 skrives slik:
&lt;math&gt;3+4+5+6+7+8+9+10+11&lt;/math&gt;. 
Har man matte på videregående skole vet man kanskje at det kan skrives slik:
&lt;math&gt;\sum_{i=3}^{11} i&lt;/math&gt;
I de fleste programmeringsspråk skrives summen som et '''uttrykk''', akkurat som i matematikken:
&lt;pre&gt;3+4+5+6+7+8+9+10+11&lt;/pre&gt;
Men, uansett hvordan summen uttrykkes (skrives), så må man også utføre utregningen.  De fleste som gjør dette (i hodet eller med blyant og papir) må plusse to tall av gangen, omtrent slik:
# 3+4 (blir 7)
# 7+5 (blir 12)
# 12+6 (blir 18)
# 18+7 (blir 25)
# 25+8 (blir 33)
# 33+9 (blir 42)
# 42+10 (blir 52)
# 52+11 (blir 63)
Svaret fant man etter 8 steg.  Skulle man lage et program for dette kunne det være
# legg sammen 3 og 4; det blir 7
# legg til 5; det blir 12
# legg til 6; det blir 18
# legg til 7; det blir 25
# legg til 8; det blir 33
# legg til 9; det blir 42
# legg til 10; det blir 52
# legg til 11; det blir 63
Det man har i hodet (for å gjøre dette) er en &quot;huskeplass&quot;. Den husker delsummen underveis. U ten den ville dette blitt vanskelig (tror du ikke?).  Denne plassen kan vi kalle &quot;SUM&quot; og da blir programmet:
# sett SUM til 3+4
# øk SUM med 5
# øk SUM med 6 
# øk SUM med 7 
# øk SUM med 8 
# øk SUM med 9 
# øk SUM med 10 
# øk SUM med 11
Alle datamaskiner har minne der man kan huske ting, og 
de fleste språk lar en sette navn på plassene.  For å legge en verdi i en plass
må en gjøre en '''tilordning'''. Den skrives
&lt;pre&gt;
&lt;navn&gt; = &lt;uttrykk&gt;
&lt;/pre&gt;
Et dataprogram med flere slike tilordninger blir utført '''sekvensielt''',
ovenfra og ned.  Så, et program som summerer disse tallene er da: 
&lt;pre&gt;
sum = 3 + 4 
sum = sum + 5
sum = sum + 6
sum = sum + 7
sum = sum + 8
sum = sum + 9
sum = sum + 10
sum = sum + 11
&lt;/pre&gt;
Her er &quot;sum&quot; et hjelpetall (et sted i maskinens minne, hukommelse).  I tabellen under 
vises hvordan denne utvikles.
{| class=&quot;wikitable&quot;
! steg !! kommando !! innhold i &quot;sum&quot;
|-
| 1 || &lt;tt&gt;sum = 3 + 4&lt;/tt&gt; || 7
|-
| 2 || &lt;tt&gt;sum = sum + 5&lt;/tt&gt; || 12
|-
| 3 || &lt;tt&gt;sum = sum + 6&lt;/tt&gt; || 18
|-
| 4 || &lt;tt&gt;sum = sum + 7&lt;/tt&gt; || 25
|-
| 5 || &lt;tt&gt;sum = sum + 8&lt;/tt&gt; || 33
|-
| 6 || &lt;tt&gt;sum = sum + 9&lt;/tt&gt; || 42
|-
| 7 || &lt;tt&gt;sum = sum + 10&lt;/tt&gt; || 52
|-
| 8 || &lt;tt&gt;sum = sum + 11&lt;/tt&gt; || 63
|}
Maskinen kan vanligvis bare regne med to tall av gangen. Så, også den må gjøre 8 steg.
Men, programmet er litt langt (syns noen), så en kan skrive dette litt enklere på en linje:
&lt;pre&gt;
sum = 3+4+5+6+7+8+9+10+11
&lt;/pre&gt;
Selv om det er en linje, må nok maskinen gjøre 8 steg likevel, fordi den kan bare summere
to tall av gangen. Men det er altså lettere å skrive.
===Summen av ganske mange tall===
Summen av alle heltall  fra 1 til 199 kan skrives som et langt program med 198 korte linjer, eller som 1 veldig lang linje.
Først det lange programmet med 198 korte linjer:
&lt;pre&gt;
sum = 1 + 2
sum = sum + 3
sum = sum + 4
...
sum = sum + 198
sum = sum + 199
&lt;/pre&gt;
Så, det korte programmet med en (1) enkelt veldig lang linje:
&lt;pre&gt;
sum = 1+2+3+4+5+6+7+8+9+10+11+12+13+14+15+ ... (puh) ... 33+34+35+36 ... (svette) ... + 198+199
&lt;/pre&gt;
I de fleste programmerings-språk kan dette skrives mye lettere som en gjentakelse omtrent slik:
&lt;pre&gt;
sum = 0
for i = 1 to 199:  sum = sum + i
&lt;/pre&gt;
Det man gjentar er &lt;pre&gt;sum = sum + i&lt;/pre&gt;. 

===Ressursbruk===
For å lære å programmere må en vite hvordan maskinens ressurser vil bli brukt. Det er to
viktige &quot;ressurser&quot;. Man har minnet (for å lagre) og prosessor (for å utføre). På en PC eller
en mobiltelefon måles disse i Byte og Hertz.  En PC kan ha 6 GB minne og 4,5 Ghz prosessor, og
mere er det ikke.

Over er &quot;i&quot;  nok et slags hjelpetall som først er 1, så 2. Et slikt program er fint og kompakt,
men trenger altså to  hjelpere: &quot;sum&quot; og &quot;i&quot;.
Disse kalles variabler, fordi de varierer mens programmet blir utført.
Mange synes at variabler er vanskelige å forstå, men de er plasser man kan &quot;legge unna&quot;
tall mens man arbeider. En hukommelse.  Alle som driver og regner må av og til huske ting til senere. Det kalles gjerne mellomlagring, og fordelen er at man slipper å regne alt ut om igjen. Ulempen er at det tar plass i maskinens minne. Men, en kan godt bruke to plasser for å slippe all regningen, så det er greit.

===Prosessorbruk===
Dette var en sekvensiell algoritme som det tok 198 steg å utføre, uansett om det var skrevet langt, kort eller med en gjentakelse.  Hvert steg tar tid å gjøre, og det er maskinens prosessor som gjør dette arbeidet.
Det kan jo hende at noen kan regne dette ut på en raskere måte.  Da har man en raskere algoritme.
Tyskeren Carl Friedrich Gauss laget i sin tid en slik algoritme.  Den sier at summen er 199 ganger 200 delt på to.  Et dataprogram for dette er:
&lt;pre&gt;
sum = 199 * 200 / 2
&lt;/pre&gt;
Dette programmet tar jo bare 2 steg å utføre (selv om det er skrevet på en linje). 
Da har man spart 196 steg (som kan brukes til noe annet).  Det er vanskelig å lage
lure program, og i dette &quot;kurset&quot; skal en mest lære det å skrive program for datamaskin. 
Det handler ikke om å lære hvordan man lager ''raske'' algoritmer (selv om det også er viktig).

===Øvelser===
I følgende oppgaver må du også forklare hva du har tenkt, vise programmet og anslå ressursbehovet, altså hvor mye minneplasser og hvor mange steg som kreves.  
====Eksempel====
Oppgave (som lærer har laget): Lag et program som summerer alle hundretallene mellom 0 og 887.
Svar (som eleven har gitt): Med &quot;hundretall&quot; forstår jeg tall som er delelig med 100.  Mellom 0 og 887
finnes følgende &quot;hundretall&quot;:  100, 200, 300, 400, 500, 600, 700 og 800. Disse kan summeres med dette programmet:
&lt;pre&gt;
sum = 100 + 200 + 300 + 400 + 500 + 600 + 700 + 800 + 900
&lt;/pre&gt;
Dette krever en variabel som heter &quot;sum&quot; og tar 8 steg å utføre.
====Oppgaver====
# Lag et program som summerer annethvert heltall fra 17 til 33
# Lag et program som summerer alle heltallene fra 345 til 1
# Lag et program som regner ut omkretsen av en sirkel med diameter 44,3

==Skatteberegning==
Mange lærebøker i programmering har eksempler med skatt. Ikke diamanter og gull, men
skatt som en må betale til staten og sånt.  
===Inntektsskatt===
Omtrent sånn vil gangen bli:
# finn ut inntekten
# finn ut skatteprosenten for denne inntekten
# regn ut skatten, den er inntekt ganger skatteprosent
For eksempel: Man har tjent en halv million og da skal prosenten være 27.5.
Følgende program regner ut skatten i 1 steg og bruker en variabel:
&lt;pre&gt;
skatt = 500000 * 0.275
&lt;/pre&gt;
Selv om resultatet over blir rett utregnet, synes mange erfarne programmerere
at følgende program er litt bedre, fordi
den uttrykker det man vil, altså '''semantikken''':
&lt;pre&gt;
inntekt = 500000
skatteprosent = 0.275
skatt = inntekt * skatteprosent
&lt;/pre&gt;
Det kan så være, men det bruker tre variabler og to steg.

===Formueskatt===
Hvis en er i skatteklasse 1 og 2:
&lt;pre&gt;
if formue &gt; 700000 then
   formuesats = 0.007
else 
   formuesats = 0.000
formueskatt = inntekt * formuesats
&lt;/pre&gt;
Regelverket er faktisk som følger:
{{ sitat|Formuesskatten er en skatt som utlignes på grunnlag av din nettoformue. Nettoformuen avgjør hvor mye formuesskatt som skal betales til kommune og stat.
Gjelder for: 2011

Formuesskatt til kommunen:
*Skatteklasse 0 (0 og over): 0,7 pst.
*Skatteklasse 1 og 2 (0-700 000 kr):	0,0 pst.
*Skatteklasse 1 og 2 (700 000 kr og over): 0,7 pst.
Innslagspunktene er for enslige skattytere. For ektefeller, som lignes under ett for felles formue, er innslagspunktene det dobbelte av hva tabellen viser.

Formuesskatt til staten, Skatteklasse 0, 1 og 2	
*0-700 000 kr:	0,0 pst.
*700 000 kr og over:	0,4 pst.

Innslagspunktene er for enslige skattytere. For ektefeller, som lignes under ett for felles formue, er innslagspunktene det dobbelte av hva tabellen viser.|Skatteetaten}}

==Datatyper==
I minnet ligger bare 0 og 1.
Akkurat hva disse brukes er opptil programmet,
men det er vanligvis tall og tekst. 
===Elementære datatyper====
I Visual Basic har man en del elementære datatyper:
====Heltall====
*Byte: 1 Byte (8 bit), heltall fra 0 til 255
*SByte: 1 Byte (i bit), heltall fra -128 til +127
*Short: 2 Byte (16 bit), heltall mellom -32 768 og 32 767
*UShort: 2 Byte (16 bit), heltall mellom 0 og 65 535
*Integer: 4 Byte (32 bit), heltall mellom -2.1 til +2.1 milliarder
*UInteger: 4 Byte (32 bit), heltall mellom 0 og 4.2 milliarder
*Long: 8 Byte (64 bit), heltall mellom to meget store tall, -9.2 og +9.2 trilliarder
*ULong: 8 Byte (64 bit), heltall mellom 0 og 18.4 trilliarder
====Desimaltall====
*Single: 4 Byte (32 bits), flyttall mellom plus/minus 3.4E38
*Double: 8 Byte (64 bits), flyttall mellom plus/minus 1.8E308
*Decimal: 16 Byte (128 bits), flyttall mellom plus/minus 7.9E28
====Tekst og tegn====
*Char: 2 Byte (16 bit), tall fra 0 til 65 535. Brukes til å representere tegn (bokstaver, tall, andre tegn)
*String: variabel lengde, en rekke med tegn i Unicode format (ikke mer enn 2 billioner)
====Annet====
*Boolean: To mulige verdier: True og False (sann eller usann)
*Date: 8 Byte (64 bits), alle datoene fra kl. 0 den 1.1. i år 1 (rett etter Jesu fødsel) til kl. 23.59.59 den 31.12. i år 9999 (en gang i fremtiden, ja)
===Tilordning===
For å sette verdien i en variabel skriver en 
&lt;pre&gt;
&lt;var&gt; = &lt;uttrykk&gt;
&lt;/pre&gt;
Først må høyre side (&lt;tt&gt;uttrykk&lt;/tt&gt;) regnes ut til et resultat. Så  kan dette resultatet kopieres inn i variabelen &lt;tt&gt;var&lt;/tt&gt;.
Det kan være så enkelt som
&lt;pre&gt;
skatt = 70000
&lt;/pre&gt;
Her blir tallet 70000 kopiert inn i variabel &lt;tt&gt;skatt&lt;/tt&gt;
Eller, litt mer innfløkt:
&lt;pre&gt;
skatt = inntekt * 0.028
&lt;/pre&gt;
Her blir først variabel &lt;tt&gt;inntekt&lt;/tt&gt; ganget med tallet 0.028, før resultatet
blir kopiert inn i variabel &lt;tt&gt;skatt&lt;/tt&gt;.
==Aritmetikk==
Det fins to typer tall i Visual Basic: Heltall og desimaltall.
Regning med tall kalles aritmetikk. Følgende fins i Visual Basic.
*addisjon:  a+b
*subtraksjon: a-b
*pluttifikasjon: a*b (samme som ab a.b eller a×b)
*divisjon
**desimaltall: a/b (samme som a:b eller &lt;math&gt;\frac{a}{b}&lt;/math&gt;)
**heltall: a\b for heltallsdelen og &quot;a Mod b&quot; for restdelen
*potensiering: a^b (samme som &lt;math&gt;a^b&lt;/math&gt;
*negativisering (?): -a (samme som -1*a)
===Typeblanding===
En aritmetisk operasjon har to operander og en operator.
I a*b eller 3*4 er operatoren * (pluttifikasjon).
Hvis operatorene er av ulik type (som heltall og desimaltall) må ett av de
types om (typekastes) før operasjonen kan utføres.

For pluttifikasjon (operator *):
*3*4 har to heltall og trenger ikke typekasting. Svaret blir heltall.  Likens for 3.2*4.9 (svaret blir desimaltall)
*3*4.1 derimot: Skal en regne 3.0*4.1 (svaret blir desimaltallet 12.3) eller avrunde 4.1 til 4 og regne ut 3*4 (svaret blir heltallet 12)?  Ja, hva synes du?
Usikkerheten i resultatet skyldes at eventuelle desimaltall mister presisjon, fordi de må omtypes og derfor avrundes.

Anta at vi har &quot;Dim d as Double&quot; og &quot;Dim h as Integer&quot; (d er et desimaltall og h er heltall).
*d=3*4 betyr at resultatet SKAL bli et desimaltall. Operasjonen blir 3.0*4.0.
*d=3.1*4 ... her vil vel 4 omtypes til 4.0 før operasjonen 3.1*4.0 utføres.
*h=3*4 er greit. Ingen omtyping. Operasjonen blir 3*4
*h=3.4*4, her skal resultatet bli et heltall. To muligheter:
**omtype 4 til 4.0, utføre utregning av 3.4*4.0=13.2, omtype resultatet ETTERPÅ;  h blir 13
**omtype 3.4 til 3 FØR utregning av 3*4=12; h blir 12 
Hva synes du?

Divisjon av desimaltall (operator /):
*35 / 4 er to heltall som hver for seg omtypes og det blir 35.0 / 4.0 = 8.75
*35 / 4.1, her blir det 35.0 / 4.1 som er litt mindre enn 8.75
Deling av desimaltall går greit, fordi eventuelle heltall ikke mister presisjon hvis de omtypes.
Hva med litt heltallsdivisjon (operatorene \ og Mod):
*35 \ 4 gir 8 (antall hele er 8, og 35 Mod 4 gir 3, altså resten).
*35.7 \ 4 gir ...?  Her er 35.7 et desimaltall, egentlig et &quot;fremmedelement&quot;. Hvis det avrundes blir det 36 \ 4 som er 9 (ikke 8 som over).
*35 \ 4.2 gir ...?  Her må vel 4.2 avrundes og en får 35 \ 8 = 4.
Her er operatoren en heltalls-operator og operandene MÅ være heltall.
Eventuelle desimaltall må derfor omtypes og eventuelt avrundes.
===Paranteser og rekkefølge===
Som sagt hundre ganger: Maskinen kan gjøre en operasjon samtidig, den har to operander og en operator, som i a+7.
Anta at a er 3, b er 5 og c er 10.
====Pluss og minus====
I et sammensatt uttrykk som a+b+4 gjøres først a+b (3+5 gir 8), så blir resultatet (8) påplusset 4 (svaret blir 12).  
I matematikken brukes paranteser for å si hva som skal &quot;regnes sammen&quot;. En må FØRST regne ut parantesene. Dette 
lærer man i barneskolens syvende år (2011).
Så, a+b+4 kan skrives som:
*(a+b)+4 
*a+(b+4)
Svaret blir likt uansett hva hvilken parantes gjør først. 
Hva med a-b-4?  Svaret skal bli 3-5-4=-6.
*(a-b)-4 er greit: Først a-b som er 3-5=-2. Deretter -2-4=-6. Rett.
*a-(b-4) er litt tricky:
**a-(b-4):  Først: b-4 som er 5-4=-1. Deretter a- -1 som er 3- -1 som er 3+1=4. Feil.
**a+(-b-4): Først: -b-4 som er -5-4=-9.  Deretter 3+ -9 = 3-9 = -6. Rett.

Hva med b-4+c:
*(b-4)+c: Først: b-4 er 5-4=1. Deretter 1+c er 1+10=11.
*b-(4+c): To snublete muligheter her:
**b-(4+c): Først: 4+c er 4+10=14. Deretter: b-14 er 5-14 = -11. Feil.
**b+(-4+c): Først: -4+c er -4+10=6. Deretter: b+6 er 5+6 = 11. Rett.
====Gange og dele====
a*b*4 kan gjøres
*(a*b)*4, altså først a*b som er 3*5=15, deretter 15*4=60
*a*(b*4) altså først b*4 som er 5*4=20, deretter a*20 som er 3*20=60
Deling, da?  a/b/4, altså 3/5/4? 
Anta at a, b og c er desimaltall (bruker operatoren /).
*(a/b)/4. Først a/b som er 3/5=0.8. Deretter 0.8/4=0.2.
*a/(b/4): Først b/4 som er 5/4=1.25. Deretter a/1.25 som er 3/1.25=2.4.
Vanskelig å si hva som er rett her.  De fleste ville kanskje valgt den første som ga 0.2
fordi man jobber &quot;fra venstre mot høyre&quot;, ledd for ledd (operasjon for operasjon).
Det er absolutt vanligst at datamaskinen jobber '''fra venstre mot høyre'''.

Hva med b/4*c:
*(b/4)*c: Først b/4 som er 5/4=1.25. Deretter 1.25*10=12.5.
*b/(4*c): Først 4*c som er 4*10=40. Deretter b/40 som er 5/40=0.125.
Også her ville de fleste valgt den øverste, som jobber som en er vant, altså
fra venstre mot høyre. Ville en hatt den nederste, følte en vel at en måtte
puttet på paranteser.
Oppgave: Hva med b*4/c?
===Presedens===
Med presedens menes: Hva skjer først i store uttrykk? Reglene er ganske enkle.
* Viktigst er parantesene, innerste først!
* Nest viktigst er potensiering (operatoren ^)
* Tredje viktigst er gange og dele (operatorene * og /)
* Og minst viktig er pluss og minus (+ og -)
Anta at en vil ha regnet ut noe så meningsløst som:

&lt;math&gt;a\cdot c  - \left[b/4 + 2\right]^{a\cdot b-12}&lt;/math&gt; som  (a=3, b=5 og c=10) er:
&lt;math&gt; 3\cdot 10 - \left[5/4 + 2\right]^{3\cdot 5-12}&lt;/math&gt;

I Visual Basic uttrykkes dette a*c-(b/4+2)^(a*b-12) som utføres i følgende rekkefølge:
# parantes (b/4+2)
## dele: b/4 er 5/4=1.25
## pluss: 1.25+2=3.25
# parantes (a*b-12)
## gange: a*b er 3*5=15
## subtraksjon: 15-12=3
# potensiering: 3.25&lt;sup&gt;3&lt;/sup&gt; = 3.25*3.25*3.25 = 34.328125
# gange: a*c er 3*10=30
# subtraksjon: 30 - 34.328125 = -4.328125
====Innerste paranteser først====
Et annet eksempel med '''nøstede paranteser''' er regnestykket:

&lt;math&gt;
a + \frac {b - 3\left[\frac{c}{a-4}\right] }{2a}
&lt;/math&gt;
som (a=3, b=5 og c=10)
&lt;math&gt;
3 + \left[ 5 - 3 \cdot \frac{  \left[\frac{10}{3-4}\right] }{2\cdot 3} \right ]
&lt;/math&gt;

Usikker på hva det representerer, men: I Visual Basic uttrykkes det: a+(b-3*(c/(a-4)) / (2*a))
# parantes (b-3*(c/(a-4)) / (2*a)) blir 8:
## parantes (c/(a-4)) blir -10:
### parantes (a-4) blir -1:
#### addisjon: a-4 er 3-4=-1
### divisjon: c/-1 er 10/-1=-10
## parantes (2*a) blir 6:
### ganging: 2*a er 2*3=6
## [ står igjen med b-3*-10/6 ]
## ganging: 3*-10=-30 [ står igjen med b- -30/6 ]
## deling: -30/6 = -5 [ står igjen med b- -5 ]
## plussing: b- -5 er 3- -5 = 3+5=8
# plussing: a+8 er 3+8=11.
Svaret er 11. Håper det er rett.

===Heltall===
I matematikken er heltallene &quot;de som ikke har desimaler&quot;, altså 1, 2, 3 og oppover, men også 0, -1, -2 og nedover.
Med en enkelt bit kan en '''representere''' to heltall; for eksempel kan 0 bety 14 og 1 bety 324.  
Med to bit kan man representere fire heltall, fordi det er fire ulike kombinasjoner: 00, 01, 10 og 11.
Med 3, 4, 5, 6, 7 eller 8 bit er det 8, 16, 32, 64, 128 eller 256 ulike kombinasjoner.
Med 1 Byte (altså 8 bit) er det vanlig å enten representere tallene fra 0 til 255 (såkalt unsigned), eller de fra -127 til +127 (signed, 
det vil si med fortegn.
Med 2 Byte (16 bit) er det &lt;math&gt;2^{16}&lt;/math&gt; = 65 536 ulike kombinasjoner, så de kan representere tallene fra 0 til 65 535 (signed) eller fra -32 676 til +32 676 (signed, med fortegn). 
Med 4 Byte er det over 4.2 milliarder ulike kombinasjoner, som brukes (vanligvis) til å representere tallene fra -2.1 milliard til +2.1 milliard. Sånn der omkring.

I Visual Basic har man flere datatyper:  Short er 8-bits heltall, Integer er 16-bits, mens Long er 32-bits.
Vil man for eksempel sette av en plass til et heltall der det skal ligge en inntekt, kan 
en i VB skrive:
&lt;pre&gt;
Dim inntekt as Integer
&lt;/pre&gt;
og
==Sammensatte typer==
En sammensatt type består av enklere typer. Disse lages etter behov, og
vil utvikle seg etter hvert som man forstår problemets '''datastruktur'''
(mer om datastruktur etter hvert).  En god datastruktur gir ofte
mer lettleste program som er  lettere å vedlikeholde.
===Structure===
En structure kan inneholde hva som helst. Den har et navn og brukes som type der det trengs.
====Struktur av enkle typer====
Adresser består av gate og sted, stort sett. Det er lurt å 
lage en adressetype når man har mange adresser i programmet.
Derfor:
&lt;pre&gt;
Structure adresse
   Dim gatenr as UShort
   Dim gatenavn as String
   Dim postnr as UShort
   Dim poststed as String
End Structure
&lt;/pre&gt;
En kan nå lage variabler av type adresse.
&lt;pre&gt;
   Dim hjemmeadr as adresse
   Dim jobbadr as adresse
   Dim ferieadr as adresse
&lt;/pre&gt;
Og manipulere disse som man vil:
&lt;pre&gt;
   hjemmeadr.gatenr = 16
   hjemmeadr.gatenavn = &quot;Storgata&quot;
   ferieadr.poststed = &quot;Costa del Sol&quot;
&lt;/pre&gt;
Oi, vi har jo hytta i Spania.
Hvis man også vil ha nasjon med, er det enkelt å utvide strukturen:
&lt;pre&gt;
Structure adresse
   Dim gatenr as UShort
   Dim gatenavn as String
   Dim postnr as UShort
   Dim poststed as String
   Dim land as String
End Structure
&lt;/pre&gt;
Egne typer må ha et passende navn (&quot;adresse&quot;) og må bestå av
passende ting som har passende navn (&quot;gatenr&quot;, &quot;gatenavn&quot;).
Programmet som helhet blir lettere å lese fordi det har
navn med mening og det er lettere å vedlikeholde.
====Struktur med struktur====
En structure kan godt inneholde en annen structure.
Adresser kan, om man vil deles opp som følger:
&lt;pre&gt;
Structure postadresse
   Dim nr as UShort
   Dim navn as String
End Structure

Structure gateadresse
   Dim navn as String
   Dim nr as UShort
End Structure

Structure adresse
   Dim gate as gateadresse
   Dim sted as postadresse
   Dim land as String
End Structure
&lt;/pre&gt;
Så kan man innvende at også et land har et nummer (nasjonskode) og et navn.
Det er kanskje bedre å innføre &quot;landadresse&quot; og endre &quot;adresse&quot;:
&lt;pre&gt;
Structure landadresse
   Dim navn as String
   Dim kode as UShort
End Structure

Structure adresse
   Dim gate as gateadresse
   Dim sted as postadresse
   Dim land as landadresse
End Structure
&lt;/pre&gt;
Det ser greit ut, men nå er det tre adressetyper (gate, sted, land) som egentlig
er veldig like: De har et navn og et nummer/kode. Derfor kan man forenkle til
&lt;pre&gt;
Structure deladresse
   Dim navn as String
   Dim nr as UShort
End Structure

Structure adresse
   Dim gate as deladresse
   Dim sted as deladresse
   Dim land as deladresse
End Structure
&lt;/pre&gt;
====Struktur med struktur med struktur====
Hvem trenger egentlig disse adressene? Jo, alle som ... har en adresse.
Derfor tar vi &quot;adresse&quot; i bruk der det trengs, som i:
&lt;pre&gt;
Structure person
   Dim navn as String
   Dim bopel as adresse
End Structure

Dim jeg as person
Dim mamma as person
&lt;/pre&gt;
Dette gir en ganske fin datastruktur.  Med &quot;Dim&quot; sier
en hva noe skal VÆRE, det gir ER-relasjoner.  Med &quot;Structure&quot; sier en hva noe
skal INNEHOLDE, det gir HAR-relasjoner.
Altså:  Både jeg og mamma&quot; ER en person.
En person HAR navn (som ER en String) og bopel (som ER en adresse).
En adresse HAR en gate, sted og et land. Hvert av disse tre ER deladresse.
En deladresse HAR et nummer (som ER en UShort) og et navn (som ER en String).
=====Øvinger=====
# Hvor stor plass tar mamma?  Gi svaret i Byte og vis utregningen.
# Hvor stor plass tar jeg? Gi svaret i Byte, du skal ikke trenge regne dette ut hvis du svarte på forrige.
# Det viser seg at hvert land har en to-bokstavs nasjonskode, som &quot;NO&quot; for Norge og &quot;US&quot; for USA. Vis hvor du vil legge dette inn og forklar hvorfor.   
##Svarforslag 1: En kan lage (gjeninnføre) strukturen &quot;landadresse&quot; som HAR adr (ER &quot;deladresse&quot;) og HAR &quot;nasjonskode&quot; (String). Hvorfor? Fordi dette er den eneste som egentlig trenger en utvidelse.
##Svarforslag 2: En kan utvide &quot;deladresse&quot; slik at den også HAR kode (String). Hvorfor? Det kan jo tenkes at gateadresser og stedsadresser også har behov for slike koder.
==Tabell==
En tabell (array på engelsk) kan lagre flere av samme sort.
De egner seg for massebehandling.
===1-dimensjonal===
Har man tre farger, kan man jo si 
&lt;pre&gt;
Dim farge1 as String = &quot;gul&quot;
Dim farge2 as String = &quot;rød&quot;
Dim farge3 as String = &quot;blå&quot;
&lt;/pre&gt;
men det er like greit å bli vant til å bruke tabell:
&lt;pre&gt;
Dim farge(2) as String
farge(0) = &quot;gul&quot;
farge(1) = &quot;rød&quot;
farge(2) = &quot;blå&quot;
&lt;/pre&gt;
Tabellen har tre plasser.
Den første fargen har plass 0 og refereres (&quot;indekseres&quot;) som farge(0).
Den siste fargen er da farge(2).

Det er litt drøyt å snakke om massebehandling med bare tre plasser, men
vil en for eksempel blanke alle fargene (nullstille de) brukes en løkke:
&lt;pre&gt;
For i = 0 to 2
   farge(i) = &quot;&quot;
Next
&lt;/pre&gt;
Dette gjentas med &quot;i&quot; som plassnummer, gående fra 0 til og med 2. Fordi
vi (den som programmerer) vet at dette er plassnumrene.

Nå kan faktisk en tabell lages med andre plassnummer og da må en justere yttergrensene:
&lt;pre&gt;
Dim farge(13 to 15) as String
farge(13) = &quot;gul&quot;
farge(14) = &quot;rød&quot;
farge(15) 0 &quot;blå&quot;
...
For i = 13 to 15
   farge(i) = &quot;Ubestemt&quot;
Next
&lt;/pre&gt;
Vet en ikke yttergrensene kan en (med fordel) spørre tabellen om
grensene i dimensjon null (0):
&lt;pre&gt;
For i = farge.getlowerbound(0) to farge.getupperbound(0)
   farge(i) = &quot;Ingenting&quot;
Next
&lt;/pre&gt;
Eller, man kan bruke &quot;For Each&quot;, en litt annen gjentakelse:
&lt;pre&gt;
For Each f as String in farge
   f = &quot;Ingenting&quot;
Next
&lt;/pre&gt;
Den bruker ikke en &quot;i&quot; for å peke til plassen, men en &quot;f&quot; som er
det som ligger på hver plass (en String).
=====Øvinger=====
# Hvor mange plasser gir &quot;Dim a(5)&quot; og &quot;Dim a(-3 to 7)&quot;?
# Hva må &quot;y&quot; være for at &quot;Dim a(1, &lt;y&gt;)&quot; skal gi 11 plasser?
# Anta &quot;Dim a(7) as Integer&quot;. Hva skjer hvis: 
##&lt;tt&gt;For i = a.getupperbound(0) to a.getlowerbound(0) + 1 // a(i) = a(i-1) // Next&lt;/tt&gt;
##&lt;tt&gt;For i = 0 to 5 // a(i+1) = a(i+1) + a(i) // Next&lt;/tt&gt;
##&lt;tt&gt;For i = 0 to 6 // a(i) = i // Next &lt;/tt&gt;
##&lt;tt&gt;For Each t in a // t = 2*t // Next&lt;/tt&gt;
====Vanlige gjøremål====
=====Telling=====
Vil en telle antallet som passer med et gitt kriterium:
&lt;pre&gt;
Dim antTreff as Integer = 0
For each e in a
   If &quot;e passer med kriterium&quot; Then
      antTreff += 1
   End If
Next
&lt;/pre&gt;
=====Leting=====
Vil en finne høyeste: 
&lt;pre&gt;
høyest = typens &quot;lavest mulige verdi&quot;
For Each e in a 
   If e &gt; høyest Then
      høyest = e
   End If
Next
&lt;/pre&gt;
Vil en vil vite hvor i tabellen den høyeste ligger, er det 
&lt;pre&gt;
høyest = typens &quot;lavest mulige verdi&quot;
For i = a.getlowerbound(0) to a.getupperbound(0)
   If a(i) &gt; høyest Then
      høyest = a(i)
      høyestePos = i
   End If
Next
&lt;/pre&gt;
======Øving======
# Hva skjer hvis det fins flere med høyeste verdi?
# Skriv om slik at den istedet finner den laveste
=====Leting og telling=====
Vil en telle hvor mange som har beste verdi:
&lt;pre&gt;
best = typens &quot;dårligste verdi&quot;
For Each e in a
   If e bedre enn best Then
      best = e
      antBest = 1
   ElseIf e = best Then
      antBest += 1
   End If
Next
&lt;/pre&gt;
=====Kåring av de de to beste=====
Vil en finne høyeste og nest høyeste verdi:
&lt;pre&gt;
best = nestBest = dårligst mulig verdi (max. pessimisme)
For Each e in a
   If e &quot;er bedre enn&quot; best Then
      nestBest = best
      best = e
   Else If e &quot;er bedre enn&quot; nestBest Then
      nestBest = e
   End If
Next
&lt;/pre&gt;
Hva som er dårligst og best bestemmes av situasjonen.
*Å finne høyeste verdi betyr at &quot;dårligst mulig verdi&quot; er noe usannsynlig lavt (-1 trilliard?), og at &quot;er bedre enn&quot; er en &quot;&gt;&quot;, altså en &quot;større-enn&quot;.  
*Å finne laveste verdi snur alt om: &quot;dårligste&quot; er noe usannsynlig høyt og &quot;bedre enn&quot; er &quot;mindre-enn&quot;.
======Øvinger======
# Hva skjer hvis alle er like?
# Hva skjer hvis ingen er like?
=====Finne de tre beste=====
&lt;pre&gt;
best = nestBest = tredjeBest = typens &quot;dårligste verdi&quot;
For Each e in a
   If e &quot;er bedre enn&quot; best Then
      tredjeBest = andreBest
      andreBest = best
      best = e
   Else If e &quot;er bedre enn&quot; nestBest Then
      tredjeBest = andreBest
      andreBest = e
   Else If e &quot;er bedre enn&quot; tredjeBest Then
      tredjeBest = e
   End If
Next
&lt;/pre&gt;
Det som gjøres er å skyve ut den dårligste (tredje beste) til fordel for den nye beste
Men, det må gjøres i rett rekkefølge.  
Så, vi forsøker å holde en liste på 3 elementer sortert (stigende eller synkende).
Hvis listen blir lang (f.eks. de N=50 beste) blir programmet uhåndterlig.
Det er allerede litt langt, vil de fleste programmerere nok mene.
=====Sortering ved innstikk=====
Her vil ideen  generalisere metoden til N.
Vi trenger en liste med N.  Kall den &quot;de_beste&quot;.
I starten er den tom.  Etterhvert fylles den med elementer.
Den skal holdes sortert. 
&lt;pre&gt;
For each e in a
   settInn (e, de_beste)
Next

program settInn (ny, liste)
   mål: elementet &quot;ny&quot; skal inn i &quot;liste&quot; på rett plass
   for hver E i liste
      hvis ny &quot;er bedre enn&quot; E
         sett ny inn foran E i liste
         fjern den siste i listen hvis den ikke får plass (den blir &quot;skjøvet&quot; ut)
         ferdig, avslutt søket; ny er nå &quot;stukket inn&quot; på rett plass
   kommer vi hit ble ikke ny satt inn i listen (ikke &quot;bra&quot; nok)
&lt;/pre&gt;
Metoden kalles ''innstikks-sortering'' fordi nye blir stukket inn 
på rett plass i listen.
De som er &quot;like gode&quot; blir liggende etter hverandre i den rekkefølge
de ble lagt inn.

En måte å skrive dette på i VB er (pseudokode) ved hjelp av en
tabell (array).
&lt;pre&gt;
Dim allerBeste (N-1) as &lt;type&gt; 
' initielt: rang(i) = typens &quot;dårligst mulige verdi&quot; for alle i

For each ny in a
   settInn (a, allerBeste)
Next

Sub settInn (ny, liste)
   Dim N as Integer = liste.getupperbound(0)
   For i = 0 to N - 1
      If ny &quot;bedre enn&quot; liste(i) then  ' operator er enten &gt; eller &lt;
         For i = N-2 to i step -1 ' gå baklengs
            liste(i) = liste(i-1)      ' flytt verdi en &quot;lenger ned&quot; (&quot;til høyre&quot;)
         Next
      liste(i) = ny
      End If
   Next
End Sub
&lt;/pre&gt;
For å også telle antallet som har de ulike besteverdiene:
&lt;pre&gt;
Structure deltaker
   Dim verdi as &lt;type&gt;
   Dim antall as Integer
End Structure 
Dim rang(N-1) As deltaker
rang(0) = typens &quot;dårligst mulige verdi&quot;
For Each e in a
   For i = rang.getlowerbound(0) to rang.getupperbound(0)
      If e &quot;er bedre enn&quot; rang(i) Then
         For i = rang.getupperbound(0) to 1 step -1
            rang(i) = rang(i-1)
         Next
         rang(0).verdi = e
         rang(0).antall = 1
      ElseIf e &quot;er like god som&quot; rang(i) Then
         rang(i).antall += 1
      EndIf
   Next
Next
&lt;/pre&gt;
====Endring av størrelse====
Vil en endre størrelsen skrives
&lt;pre&gt;
ReDim [ preserve ] &lt;tabellnavn&gt; ( &lt;rad&gt; )
&lt;/pre&gt;
En tar med &quot;preserve&quot; hvis innholdet i hver plass skal beholdes.
=====Øvinger=====
Anta at en har &quot;Dim a(7) as Integer&quot; også her og at innholdet er { 1, 2, 1, 0, 7, -1, 9 }.
# 

===2-dimensjonal===
Mangt i verden har to dimensjoner, kanskje fordi det passer best på papir der
vi har skrevet ned tabellene i århundrer?
En 2D tabell kan man tenke seg har R rader og K kolonner. En &quot;liga&quot; med 5 lag med
11 spillere kan lagres:
&lt;pre&gt;
Dim alleLag(4,11) as String
&lt;/pre&gt;
(4,11) er størrelsen (rad, kolonne).
Med 4 blir det 5 rader (0 til 4).
Med 11 blir det 12 kolonner (0 til 11).
   Kolonne 0 er lagets navn.
   Kolonne 1-11 gir plass til 11 spillere.
Unnlater en størrelsen gjøres det slik:
&lt;pre&gt;
Dim alleLag(,) as String
&lt;/pre&gt;
Vil en endre plassen: 
&lt;pre&gt;
ReDim [ preserve ] &lt;tabellnavn&gt; ( &lt;rad&gt;, &lt;kol&gt; )
&lt;/pre&gt;
Men &quot;preserve&quot; går kun hvis det er &quot;rad&quot; som endres.

===3-dimensjonal===
Den geografiske verden er 3-D. En posisjon er (x,y,z) der (x,y) er posisjon
på landjorda og z er hvor høyt vi måtte befinne oss (over landjorda, men egentlig: Over havet).
3D-spill bruker ofte 3-dimensjonale tabeller for å representere 3D-objekter.
Det blir for vanskelig i dette &quot;kurset&quot;, men nevnes likevel.

===Collection===
I stedet for en tabell (array) kan man lagre ting i en Collection som 
lar en tillegge og fjerne elementer uten å vite akkurat hvor dette blir liggende.  
Sentrale metoder er:
c.Add(),
c.Delete(),
c.Count() og
c.Clear().</text>
      <sha1>dhduiuyvahte9w7g2mr2ru915sa82g6</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Matriks</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5236</id>
    <revision>
      <id>43683</id>
      <parentid>43124</parentid>
      <timestamp>2021-02-12T22:28:07Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>{{ukategorisert}}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3361" xml:space="preserve">{{ukategorisert}} 
Evalueringsskjema for digitale læringsressurser
&lt;br&gt;&lt;br&gt;
'''1. På hvilken måte motiverer programvaren eleven til å arbeide? Indre/ytre motivasjon? Kan programvaren brukes som belønning eller får eleven belønning av programvaren?'''
&lt;br&gt;Eleven blir trolig motivert av flere faktorer når de bruker denne nettressursen. Den inneholder varierte oppgaver for ulike mestringsnivå og en hel del videosnutter, radiopptak og animasjoner.&lt;br&gt;&lt;br&gt;
'''2. Hvordan aktiverer programvaren eleven til å arbeide? Blir eleven oppfordret til egenaktivitet? Blir eleven oppmuntret til å arbeide i mellom øktene på programvaren?'''
&lt;br&gt;Elev blir oppfordret til å jobbe med to forskjellige typer oppgaver. Den ene (og helst første) er multiple choice-oppgaver som gir en liten innføring i emnet. Den andre typen oppgaver er litt mer omfattende prosjektoppgaver. Dette er noe tradisjonelt, men samtidig fungerer det bra.&lt;br&gt;&lt;br&gt;
'''3. Konkretiserer programvaren? Blir det brukt noen form for ytre stimuli, lyd, bilde, film, etc.?'''
&lt;br&gt;Nettressursen har laget en omfattende pp-presentasjon som fritt kan lastes ned av både lærer og elev. Denne pp-presentasjonen inneholder et stort antall videoklipp, radiosnutter og annet materiale fra og om emnet. Det er ikke nødvendig å bruke hele denne pp-presentasjonen men en kan velge ut deler av den.&lt;br&gt;&lt;br&gt;
'''4. Er det brukt noen form for variasjon? Blir eleven undervist på forskjellige måter? Varierer programvaren hvordan elevens arbeidsoppgaver skal gjennomføres?'''
&lt;br&gt;Spørsmålene er varierte og krever flere svaralternativer. Selv om dette er i utgangspunkt multiple choice-oppgaver har de klart å variere bra. Det er også lagt opp til litt mer omfattende prosjektoppgaver får enda mer variasjon. Det er også mulig å bruke flere av delene fra pp-presentasjonen for å variere undervisningen.&lt;br&gt;&lt;br&gt;
'''5. Legger programvaren vekt på å individualisere elevene? Tilpasser programvaren seg til nivået hos hver enkelt elev?'''
&lt;br&gt;De mindre oppgavene kan ikke tilpasses, men disse inneholder fakta som vil være en fordel for videre arbeid. De større prosjektoppgavene kan tilpasses elevens nivå.&lt;br&gt;&lt;br&gt;
'''6. Er det rom for samarbeid eller må alt gjøres individuelt? Legger programvaren vekt på at elevene skal samarbeide med lærer, medelev eller elever fra andre skoler?'''
&lt;br&gt;De mindre oppgavene er trolig ment som egenarbeid, mens de litt større oppgavene kan gjerne gjøres i grupper på 2 til 4.&lt;br&gt;&lt;br&gt;
'''7. Får eleven tilbakemelding fra programvaren? Er alt av evaluering overlatt til den enkelte lærer? I så fall, hvordan gi fruktbar respons til oppgaver gjennomført på denne programvaren?'''
&lt;br&gt;Tilbakemeldingen elevene får skjer ved at poengene fra oppgavene blir summert og gitt til eleven. Læreren er ikke en del av denne prosessen.&lt;br&gt;&lt;br&gt;
'''8. Generelt inntrykk. Hva er ditt generelle overordnede inntrykk av læringsressursen? Annet? Oppsummer.'''
&lt;br&gt;Det generelle inntrykket av denne nettressursen er veldig positivt. Variasjonen av oppgaver er bra og pp-presentasjonen med et uttall konkretiseringsmateriell er verdt bryet med å laste den ned.&lt;br&gt;&lt;br&gt;
Lenke til nettressurs: http://www.lokus123.no/?marketplaceId=1982821&amp;languageId=1&amp;siteNodeId=24912957&lt;br&gt;&lt;br&gt;[[Den andre verdenskrigen]]&lt;br&gt;&lt;br&gt;[[Den andre verdenskrigen/Samfunnsfaglæreren]]</text>
      <sha1>a5z5fjtyy2jibmdohmj75kv2g4qrjlb</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Den andre verdenskrigen</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5237</id>
    <revision>
      <id>43125</id>
      <parentid>42496</parentid>
      <timestamp>2021-02-10T08:48:05Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Lnkfx</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="253" xml:space="preserve">{{forside}}
*[[Matriks]]
*[[Den andre verdenskrigen/Samfunnsfaglæreren]]
*[[/Opptakten til andre verdenskrig]]
*[[/Norge]]
*[[/Storbritannia]]
*[[/Tyskland]]
*[[/Spania]]
*[[/Italia]]
*[[/Sovjetunionen]]
*[[/USA]]
*[[/Frankrike]]
*[[/Kina]]
*[[/Japan]]</text>
      <sha1>49h4ne3rw5dmn171pdyqt4jy5f1xys9</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Www.kildenett.no</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5238</id>
    <revision>
      <id>43842</id>
      <parentid>43126</parentid>
      <timestamp>2021-02-13T18:08:32Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>{{ukategorisert}}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3975" xml:space="preserve">{{ukategorisert}}
'''Kildenett.no''' &lt;br&gt;
'''Historisk kilde- og kunnskapsbase for Trøndelag er et digitalt læringsverktøy som samler og gjør tilgjengelig kultur- og kunnskapsressurser til ungdoms- og videregående skole.''' &lt;br&gt;
'''Siden inneholder utvalgte tema, hvor folkemord og særlig Holocaust er et av de.'''&lt;br&gt;
'''Bokmål'''
&lt;br&gt;
&lt;br&gt;
'''1.På hvilken måte motiverer programvaren eleven til å arbeide? Indre/ytre motivasjon? Kan programvaren brukes som belønning eller får eleven belønning av programvaren?'''
&lt;br&gt;
&lt;br&gt;
Her er det mange interessante ting å se på, men hvorvidt programvaren motiverer til indre eller ytre motivasjons varierer nok for den enkelte. Personlig følte jeg en liten trang inni meg til å se nærmere på innholdet. Ikke fordi jeg må, men fordi det framstår på en interessant måte. Derimot tror jeg ikke elevene får en indre motivasjon til å løse selve oppgavene. Oppgavene bærer preg av å være mangelfulle. Oppgavene i programvaren må løses for hånd eller på et Word-dokument, og gir ingen form for belønning.
&lt;br&gt;
&lt;br&gt;
'''2.Hvordan aktiverer programvaren eleven til å arbeide? Blir eleven oppfordret til egenaktivitet? Blir eleven oppmuntret til å arbeide i mellom øktene på programvaren?'''
&lt;br&gt;
&lt;br&gt;
Man kommer inn på Kildenett sine sider. Her har man noen utvalgte tema man kan klikke seg under. Her kan man bli kjent med noen utvalgte jødiske personligheter som Julius Paltiel. Man kan velge mellom å lese om personer, konsentrasjonsleirer, andre typer folkemord og mye mer. Man kan også gå innpå spørsmål fra hvert tema.
&lt;br&gt;
&lt;br&gt;
Jeg fant bare et tema hvor det faktisk var spørsmål der det skulle være. Siden ser litt uferdig ut. Hvorvidt eleven jobber med oppgavene avhenger av om læreren gir oppgavene i lekser. Da må lærer evt. sjekke disse da man ikke svarer på oppgavene innpå selve ressursen. 
&lt;br&gt;
&lt;br&gt;
'''3. Konkretiserer programvaren? Blir det brukt noen form for ytre stimuli, lyd, bilde, film, etc.?''' 
&lt;br&gt;
&lt;br&gt;
Her har man brukt bilder, lyd og dokumenter som stimuli. Man får bilder av jøder, konsentrasjonsleirer, dokumenter av aviser, ID-kort osv. Lydklippene inneholder monologer eller intervjuer. 
&lt;br&gt;
&lt;br&gt;
'''4. Er det brukt noen form for variasjon? Blir eleven undervist på forskjellige måter? Varierer programvaren hvordan elevens arbeidsoppgaver skal gjennomføres?'''
&lt;br&gt;
&lt;br&gt;
Ja, både gjennom det visuelle, lyder og tekst. 
&lt;br&gt;
&lt;br&gt;
'''5. Legger programvaren vekt på å individualisere elevene? Tilpasser programvaren seg til nivået hos hver enkelt elev?''' 
&lt;br&gt;
&lt;br&gt;
Det er ikke differensiert ut ifra nivå, men det skal egentlig gå an å differensiere ut ifra alderstrinn, men her er det ikke lagt inn noe. Igjen, siden virker uferdig. 
&lt;br&gt;
&lt;br&gt;
'''6. Er det rom for samarbeid eller må alt gjøres individuelt? Legger programvaren vekt på at elevene skal samarbeide med lærer, medelev eller elever fra andre skoler?'''
&lt;br&gt;
&lt;br&gt;
Her er det muligheter for å samarbeide og diskutere, men dette foregår ikke gjennom ressursen, men må organiseres av lærer. 
&lt;br&gt;
&lt;br&gt;
'''7. Får eleven tilbakemelding fra programvaren? Er alt av evaluering overlatt til den enkelte lærer? I så fall, hvordan gi fruktbar respons til oppgaver gjennomført på denne programvaren?'''
&lt;br&gt;
&lt;br&gt;
Evaluering er overlatt til lærer. Siden det ikke er lærerveiledninger (den er der, men den inneholder ikke noe) eller fasit på svarene, må lærer selv rette disse. Det er dog noen spørsmål som retter seg mer over til refleksjon, så her må man evt. evaluere elevene ut ifra dette.
&lt;br&gt;
&lt;br&gt;
'''8. Helhetsinntrykk, annet.'''
&lt;br&gt;
&lt;br&gt;
Uferdig læringsressurs med mye potensielle. Savner særlig flere oppgaver, og oppgaver ut ifra hvert trinn, gjerne også nivå. Savner også lærerveiledninger. 
&lt;br&gt;
&lt;br&gt;

Lenke til nettressurs: http://www.kildenett.no/temaer/jodenes.skjebne 
&lt;br&gt;
&lt;br&gt;
[[Folkemord]]
&lt;br&gt;
&lt;br&gt;
[[Den andre verdenskrigen/Samfunnsfaglæreren]]</text>
      <sha1>psr5fsywbau9dn6widva9o6jf3jxfma</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Den andre verdenskrigen/Grabowski</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5239</id>
    <revision>
      <id>43127</id>
      <parentid>42627</parentid>
      <timestamp>2021-02-10T08:48:40Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Lnkfx</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3469" xml:space="preserve">'''Grabowski.no''' &lt;br&gt;
'''Nettressursen er del av et dokumentasjons- og formidlingsprosjekt i regi av Stiftelsen Falstadsenteret og Jødisk Museum Trondheim.''' &lt;br&gt;
'''Bokmål'''
&lt;br&gt;
&lt;br&gt;
'''1.På hvilken måte motiverer programvaren eleven til å arbeide? Indre/ytre motivasjon? Kan programvaren brukes som belønning eller får eleven belønning av programvaren?'''
&lt;br&gt;
&lt;br&gt;
Her er det veldig mye interessant å se på. Interessant framstilling. Vil tro de fleste elever har en indre motivasjon for å arbeide med programvaren. 
&lt;br&gt;
&lt;br&gt;
'''2.Hvordan aktiverer programvaren eleven til å arbeide? Blir eleven oppfordret til egenaktivitet? Blir eleven oppmuntret til å arbeide i mellom øktene på programvaren?'''
&lt;br&gt;
&lt;br&gt;
Her er det mye morsomt å se på. Man blir møtt av passende musikk når man kommer inn på hovedsiden. Her kan man bestemme hvilket tema man vil innpå, og man har hele tiden en tidslinje under seg. På oppgavesiden kan man blant annet kan man bruke stoffet til å lage sin egen minifilm. Eller så kan elevarbeidet publiseres i en blog. Det er også oppgaver som kan løses som ved å lage en digital fortelling, PowerPoint eller avisreportasje. Fine refleksjonsoppgaver. Jeg vil påstå at eleven blir motivert til å arbeide mellom øktene på programvaren. Framstillingen er veldig interessant og spennende. 
&lt;br&gt;
&lt;br&gt;
'''3. Konkretiserer programvaren? Blir det brukt noen form for ytre stimuli, lyd, bilde, film, etc.?''' 
&lt;br&gt;
&lt;br&gt;
Her blir det meste brukt. Både bilde, film, musikk, dokumenter, lyder. 
&lt;br&gt;
&lt;br&gt;
'''4. Er det brukt noen form for variasjon? Blir eleven undervist på forskjellige måter? Varierer programvaren hvordan elevens arbeidsoppgaver skal gjennomføres?'''
&lt;br&gt;
&lt;br&gt;
Her har man veldig stor variasjon. Alt fra framstilling til arbeidsmetoder. 
&lt;br&gt;
&lt;br&gt;
'''5. Legger programvaren vekt på å individualisere elevene? Tilpasser programvaren seg til nivået hos hver enkelt elev?''' 
&lt;br&gt;
&lt;br&gt;
Oppgavene er slik at man bestemmer litt selv hvor “vanskelig” de kan gjøres. Ressursen har de samme oppgavene for alle, og da den retter seg inn mot videregående og ungdomsskole, er den heller ikke trinn-differensiert. Oppgavene gjøres i samarbeid.
&lt;br&gt;
&lt;br&gt;
'''6. Er det rom for samarbeid eller må alt gjøres individuelt? Legger programvaren vekt på at elevene skal samarbeide med lærer, medelev eller elever fra andre skoler?'''
&lt;br&gt;
&lt;br&gt;
Ressursen legger opp til at elevene jobber i grupper på 3-5 stykker 
&lt;br&gt;&lt;br&gt;
'''7. Får eleven tilbakemelding fra programvaren? Er alt av evaluering overlatt til den enkelte lærer? I så fall, hvordan gi fruktbar respons til oppgaver gjennomført på denne programvaren?'''
&lt;br&gt;
&lt;br&gt;
Eleven får ikke tilbakemelding fra programvaren, men må evt. evalueres av lærer. Her kan man evt. bruke reflekteringsspørsmålene i veiledningen for lærerne, særlig om man skal evaluere hva eleven faktisk har lært, og ikke hva man har svart på spørsmålene.  
&lt;br&gt;
&lt;br&gt;
'''8. Helhetsinntrykk, annet.'''
&lt;br&gt;
&lt;br&gt;
Spennende tilnærming. Veldig gode spørsmål, fin layout. Veldig god lærerveiledning. Oppgavene ser ut til at å ha rot i en pedagogisk tilnærming og være nøye gjennomtenkte. Jeg ser for meg at det meste er nøye veid opp mot hverandre her så jeg skal ikke komme med noe forbedringspunkter. 
&lt;br&gt;
&lt;br&gt;

Lenke til nettressurs: http://grabowski.no/main_content.html
&lt;br&gt;
&lt;br&gt;
[[Folkemord]]
&lt;br&gt;
&lt;br&gt;
[[Den andre verdenskrigen/Samfunnsfaglæreren]]</text>
      <sha1>447n7wcpjts1prwec4jon12r73wxrqu</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Thehelpfulone/common.js</title>
    <ns>2</ns>
    <id>5243</id>
    <revision>
      <id>30952</id>
      <parentid>24781</parentid>
      <timestamp>2012-04-08T18:49:39Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Pathoschild</username>
        <id>355</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>global JavaScript ([[m:User:Pathoschild/Scripts/Synchbot|requested by Thehelpfulone]])</comment>
      <model>javascript</model>
      <format>text/javascript</format>
      <text bytes="119" xml:space="preserve">mw.loader.load('//meta.wikimedia.org/w/index.php?title=User:Thehelpfulone/global.js&amp;action=raw&amp;ctype=text/javascript');</text>
      <sha1>90o0j49y1bc5ojh2qz4bpul8v2bl78l</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Vigorous action</title>
    <ns>2</ns>
    <id>5246</id>
    <revision>
      <id>25149</id>
      <parentid>24792</parentid>
      <timestamp>2011-08-28T13:47:54Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Vigorous action</username>
        <id>1270</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="113" xml:space="preserve">[[meta:user:vigorous action|Vigorous action]]/[[w:ja:user:vigorous_action|home]]

[[sulutil:Vigorous_action|SUL]]</text>
      <sha1>5cyluc67zjj9mesgz28ivcb9sxzwqsi</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Christine (WMF)</title>
    <ns>2</ns>
    <id>5248</id>
    <revision>
      <id>24794</id>
      <timestamp>2011-05-27T17:52:32Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Jalexander-WMF</username>
        <id>1764</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>creating and updating global user pages for WMF Staff member upon request ([[m:User:Jalexander|Questions?]])</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2182" xml:space="preserve">&lt;div style=&quot;text-align:center;&quot;&gt;''Never doubt that a small group of thoughtful, committed citizens can change the world.'' 
''Indeed, it is the only thing that ever has.''
''-- [[w:en:Margaret Mead|Margaret Mead]]''&lt;/div&gt;

==Who I Am==
I work in Reader Relations for the Wikimedia Foundation.  I have a background in online community management, and am currently a Master's candidate at [[w:en:San Jose State University|San Jose State University]] in [[w:en:Applied anthropology|Applied anthropology]].  My thesis topic revolves around stakeholder relations in Web 2.0, using [[w:en:LiveJournal|LiveJournal]] as my fieldsite.  I am analyzing how communications occur, how they break down, and where the failures in communication occur.  I hope to use this information to be able to assist organizations with interfacing better with their online communities; not seeing them as simple consumers to be sold a product to, but instead as partners and true stakeholders in their operations.

My volunteer account is [[w:en:User:Kethryvis|Kethryvis]], which I use sporadically usually on small edits on interesting subjects that generally have nothing to do with my scholarly interests.  It's what keeps me sane.

I also have an alternate account, [[w:en:User:Kheff|Kheff]] in order to see what the registration process is like for new editors.  This account will make few, if any, edits and will be abandoned once this research is complete.

If you'd like to find me on IRC, I hang out under the nick ChristineM. Very original, I know.

You can email me with any questions or comments to readers[[File:At sign.svg|15px|&amp;#xFE6B;|link=]]wikimedia.org

==What I'm Thinking About==

I'm thinking about how to make the new editor process easier.  I'm fairly new at editing myself, and it's rather daunting.  There's an awful lot to wade through.  There's gotta be an easier way! (one of my mantras)

I'm thinking about the line between WMF staff and Wiki-volunteers.  Where they cross, where they clash, where they come together. Hey wait, that sounds familiar.

I'm thinking about all the on-Wiki and off-Wiki reading I need to do to get up to speed!

[[Category:Wikimedia Foundation staff]]</text>
      <sha1>31qadww7yza09dy2xxjlf6ru4wdxmvb</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Praksisveilederen i skolen/Systemisk veiledning</title>
    <ns>1</ns>
    <id>5249</id>
    <revision>
      <id>41804</id>
      <parentid>24797</parentid>
      <timestamp>2021-01-28T14:07:19Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Diskusjon:Systemisk veiledning]] til [[Diskusjon:Praksisveilederen i skolen/Systemisk veiledning]]: kap i bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="213" xml:space="preserve">
Denne artikkelen er overført til Wikipedia fordi det er mer sannsynlig at flere vil jobbe videre med den der. --[[Bruker:Rudolpho|Rudolpho]] ([[Brukerdiskusjon:Rudolpho|diskusjon]]) 6. jun 2011 kl. 22:22 (CEST)</text>
      <sha1>ly0o15klu547ejfimzihdpqg6v5jpqx</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Beria</title>
    <ns>2</ns>
    <id>5250</id>
    <revision>
      <id>44293</id>
      <parentid>30373</parentid>
      <timestamp>2021-03-19T00:01:16Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Lint-feil</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="21056" xml:space="preserve">&lt;!--- Page title ---&gt;
&lt;div style=&quot;position:absolute; z-index:100; right:45px; top:10px;&quot; class=&quot;metadata&quot;&gt;&lt;small&gt;''[[:pt:s:A minha pátria é a língua portuguesa|'''A minha pátria é a língua portuguesa!''']]''&lt;/small&gt;&lt;div style=&quot;position:absolute; z-index:100; right:10px; top:10px;&quot; class=&quot;metadata&quot;&gt;[[File:Flags of Brazil and Portugal.svg|30px|link=:pt:CLPC]]&lt;/div&gt;&lt;/div&gt; 
&lt;!--- Page style background ---&gt;
{| style=&quot;width: 100%; background-color: #e2e7f7; border: 2px solid #4888aa; -moz-border-radius:15px; vertical-align: top;&quot;
| colspan=&quot;2&quot; style=&quot;cellpadding=8; cellspacing=8&quot; |
&lt;!-- Qoute section --&gt;
|-
| style=&quot;background-color: #EFF8FF; border: 1px solid #8888aa; -moz-border-radius:15px; border-right-width:4px; border-bottom-width:4px; vertical-align: top;&quot; colspan=&quot;2&quot;|
{| style=&quot;margin:auto; border-collapse:collapse; border-style:none; background-color:transparent; width:100% ; {{#if:  | border: 1px solid #AAAAAA;}}&quot; class=&quot;cquote&quot;
| width=&quot;20&quot; valign=&quot;top&quot; style=&quot;color:#B2B7F2;font-size:35px;font-family:'Times New Roman',serif;font-weight:bold;text-align:left;padding:10px 10px;&quot; | “
| valign=&quot;top&quot; style=&quot;padding:4px 10px;&quot; | &lt;div style=&quot;font-family:'Palatino Linotype'; font-style: italic; font-size:16px&quot;&gt;No man is an island entire of itself; every man is a piece of the continent, a part of the main; if a clod be washed away by the sea, Europe is the less, as well as if a promontory were, as well as any manner of thy friends or of thine own were; any man's death diminishes me, because I am involved in mankind. And therefore never send to know for whom the bell tolls; it tolls for thee.
| width=&quot;20&quot; valign=&quot;bottom&quot; style=&quot;color:#B2B7F2;font-size:36px;font-family:'Times New Roman',serif;font-weight:bold;text-align:right;padding:10px 10px;&quot; | ”
|-
| colspan=&quot;3&quot; style=&quot;padding-right: 4%&quot; | &lt;p style=&quot;font-size:smaller;text-align: right&quot;&gt;&lt;cite style=&quot;font-style:normal;&quot;&gt;—[[:en:John Donne|John Donne]] in [[:s:Meditation_VII|''Meditation VII'']].&lt;/cite&gt;&lt;/p&gt;
|}

&lt;!-- Description section --&gt;
|-
| style=&quot;width: 78%; background-color: #EFF8FF; border: 1px solid #8888aa; -moz-border-radius:15px; -moz-border-radius:15px; border-right-width:4px; border-bottom-width:4px; vertical-align: top;&quot; rowspan=&quot;2&quot;|
&lt;div style= text-align: justify;&quot;&gt;
'''Name:''' &lt;font color=&quot;#6495ED&quot; size=&quot;5&quot; face=&quot;Edwardian Script ITC&quot; &gt; Béria Lima &lt;/font&gt; (Nickname: &lt;font size=&quot;5&quot; face=&quot;Edwardian Script ITC&quot;&gt;Beh&lt;/font&gt;)

'''In Wikimedia Projects since:''' ''5 October, 2007'' (''{{#if:|{{ontem hoje amanhã|{{#expr: + {{#expr: 
        &lt;!--Days from all years past:--&gt;

        + (({{CURRENTYEAR}} - 1) * 365)
        + ((({{CURRENTYEAR}} - 1) - (({{CURRENTYEAR}} - 1) mod 4)) / 4)     &lt;!--add a day for every leap--&gt;
        - ((({{CURRENTYEAR}} - 1) - (({{CURRENTYEAR}} - 1) mod 100)) / 100) &lt;!--subtract 100 year exception--&gt;
        + ((({{CURRENTYEAR}} - 1) - (({{CURRENTYEAR}} - 1) mod 400)) / 400) &lt;!--readd 400 year exception--&gt;

       &lt;!--Days so far this year:--&gt;
 
        + {{ #ifexpr:    &lt;!--add days for past months this year--&gt; &lt;!--Gives 1 or 2 extra days because of February--&gt;
                     ({{CURRENTMONTH}} - 1) &lt; 8 
                     | ( ({{CURRENTMONTH}} - 1) * 30.5 round 0) 
                     | ( ({{CURRENTMONTH}} - 1) * 30.5 + 0.9 round 0 ) 
          }} 
        - {{ #ifexpr: ({{CURRENTMONTH}} &lt;= 2) | 0 |  
             {{ #ifexpr:    &lt;!-- if leap year  --&gt;
                     ({{CURRENTYEAR}} / 4) = ({{CURRENTYEAR}} / 4 round 0)          &lt;!--If divisible by 4--&gt;
                      and ({{CURRENTYEAR}} / 100 != {{CURRENTYEAR}} / 100 round 0)  &lt;!--and not by 100--&gt;
                | 1 | 2 
             }}
          }}
        + {{ #ifexpr: ({{CURRENTMONTH}} &lt;= 2) | 0 |
             {{ #ifexpr: &lt;!--400 year exception--&gt;
                     ({{CURRENTYEAR}} / 400) = ({{CURRENTYEAR}} / 400 round 0) 
                | 1 | 0 
             }}
          }} 
        + {{CURRENTDAY}}
 }}{{#ifexpr: {{CURRENTYEAR}} &lt; 1 |
        _ERROR - Can not handle dates before January 1, 1 A.D.
   }} - {{#expr: 
        &lt;!--Days from all years past:--&gt;

        + ((2007 - 1) * 365)
        + (((2007 - 1) - ((2007 - 1) mod 4)) / 4)     &lt;!--add a day for every leap--&gt;
        - (((2007 - 1) - ((2007 - 1) mod 100)) / 100) &lt;!--subtract 100 year exception--&gt;
        + (((2007 - 1) - ((2007 - 1) mod 400)) / 400) &lt;!--readd 400 year exception--&gt;

       &lt;!--Days so far this year:--&gt;
 
        + {{ #ifexpr:    &lt;!--add days for past months this year--&gt; &lt;!--Gives 1 or 2 extra days because of February--&gt;
                     (10 - 1) &lt; 8 
                     | ( (10 - 1) * 30.5 round 0) 
                     | ( (10 - 1) * 30.5 + 0.9 round 0 ) 
          }} 
        - {{ #ifexpr: (10 &lt;= 2) | 0 |  
             {{ #ifexpr:    &lt;!-- if leap year  --&gt;
                     (2007 / 4) = (2007 / 4 round 0)          &lt;!--If divisible by 4--&gt;
                      and (2007 / 100 != 2007 / 100 round 0)  &lt;!--and not by 100--&gt;
                | 1 | 2 
             }}
          }}
        + {{ #ifexpr: (10 &lt;= 2) | 0 |
             {{ #ifexpr: &lt;!--400 year exception--&gt;
                     (2007 / 400) = (2007 / 400 round 0) 
                | 1 | 0 
             }}
          }} 
        + 8
 }}{{#ifexpr: 2007 &lt; 1 |
        _ERROR - Can not handle dates before January 1, 1 A.D.
   }} }} }}|{{#expr:+ {{#expr: 
        &lt;!--Days from all years past:--&gt;

        + (({{CURRENTYEAR}} - 1) * 365)
        + ((({{CURRENTYEAR}} - 1) - (({{CURRENTYEAR}} - 1) mod 4)) / 4)     &lt;!--add a day for every leap--&gt;
        - ((({{CURRENTYEAR}} - 1) - (({{CURRENTYEAR}} - 1) mod 100)) / 100) &lt;!--subtract 100 year exception--&gt;
        + ((({{CURRENTYEAR}} - 1) - (({{CURRENTYEAR}} - 1) mod 400)) / 400) &lt;!--readd 400 year exception--&gt;

       &lt;!--Days so far this year:--&gt;
 
        + {{ #ifexpr:    &lt;!--add days for past months this year--&gt; &lt;!--Gives 1 or 2 extra days because of February--&gt;
                     ({{CURRENTMONTH}} - 1) &lt; 8 
                     | ( ({{CURRENTMONTH}} - 1) * 30.5 round 0) 
                     | ( ({{CURRENTMONTH}} - 1) * 30.5 + 0.9 round 0 ) 
          }} 
        - {{ #ifexpr: ({{CURRENTMONTH}} &lt;= 2) | 0 |  
             {{ #ifexpr:    &lt;!-- if leap year  --&gt;
                     ({{CURRENTYEAR}} / 4) = ({{CURRENTYEAR}} / 4 round 0)          &lt;!--If divisible by 4--&gt;
                      and ({{CURRENTYEAR}} / 100 != {{CURRENTYEAR}} / 100 round 0)  &lt;!--and not by 100--&gt;
                | 1 | 2 
             }}
          }}
        + {{ #ifexpr: ({{CURRENTMONTH}} &lt;= 2) | 0 |
             {{ #ifexpr: &lt;!--400 year exception--&gt;
                     ({{CURRENTYEAR}} / 400) = ({{CURRENTYEAR}} / 400 round 0) 
                | 1 | 0 
             }}
          }} 
        + {{CURRENTDAY}}
 }}{{#ifexpr: {{CURRENTYEAR}} &lt; 1 |
        _ERROR - Can not handle dates before January 1, 1 A.D.
   }} - {{#expr: 
        &lt;!--Days from all years past:--&gt;

        + ((2007 - 1) * 365)
        + (((2007 - 1) - ((2007 - 1) mod 4)) / 4)     &lt;!--add a day for every leap--&gt;
        - (((2007 - 1) - ((2007 - 1) mod 100)) / 100) &lt;!--subtract 100 year exception--&gt;
        + (((2007 - 1) - ((2007 - 1) mod 400)) / 400) &lt;!--readd 400 year exception--&gt;

       &lt;!--Days so far this year:--&gt;
 
        + {{ #ifexpr:    &lt;!--add days for past months this year--&gt; &lt;!--Gives 1 or 2 extra days because of February--&gt;
                     (10 - 1) &lt; 8 
                     | ( (10 - 1) * 30.5 round 0) 
                     | ( (10 - 1) * 30.5 + 0.9 round 0 ) 
          }} 
        - {{ #ifexpr: (10 &lt;= 2) | 0 |  
             {{ #ifexpr:    &lt;!-- if leap year  --&gt;
                     (2007 / 4) = (2007 / 4 round 0)          &lt;!--If divisible by 4--&gt;
                      and (2007 / 100 != 2007 / 100 round 0)  &lt;!--and not by 100--&gt;
                | 1 | 2 
             }}
          }}
        + {{ #ifexpr: (10 &lt;= 2) | 0 |
             {{ #ifexpr: &lt;!--400 year exception--&gt;
                     (2007 / 400) = (2007 / 400 round 0) 
                | 1 | 0 
             }}
          }} 
        + 5
 }}{{#ifexpr: 2007 &lt; 1 |
        _ERROR - Can not handle dates before January 1, 1 A.D.
   }} }} }}'' days)
__NOTOC__
== My home(s) ==
[[File:Ponte D. Luís, Sé e Jardim do Morro vistos de Gaia.JPG|center|thumb|450px|[[:pt:Sé do Porto|Porto Cathedral]], [[:pt:Ponte Dom Luís I|Dom Luis I bridge]] and [[:pt:Serra do Pilar|Serra do Pilar Monastery]], 3 postcards of [[:en:Oporto|my town]].]]

[[File:Recife 2005 JAN 25 AncientAndModernCenter.jpg|center|thumb|450px|The new and the [[:en:Recife Antigo|old Recife]].]]

== Quotes ==
{| style=&quot;margin:auto; border-collapse:collapse; border-style:none; background-color:transparent; width:{{#if:  | 100% | auto}}; {{#if:  | border: 1px solid #AAAAAA;}}&quot; class=&quot;cquote&quot;
| width=&quot;20&quot; valign=&quot;top&quot; style=&quot;color:#B2B7F2;font-size:35px;font-family:'Times New Roman',serif;font-weight:bold;text-align:left;padding:10px 10px;&quot; | “
| valign=&quot;top&quot; style=&quot;padding:4px 10px;&quot; | &lt;div style=&quot;font-family:'Palatino Linotype'; font-style: italic; font-size:16px&quot;&gt;La pensée est le labeur de l’intelligence, la rêverie en est la volupté.
| width=&quot;20&quot; valign=&quot;bottom&quot; style=&quot;color:#B2B7F2;font-size:36px;font-family:'Times New Roman',serif;font-weight:bold;text-align:right;padding:10px 10px;&quot; | ”
|-
| colspan=&quot;3&quot; style=&quot;padding-right: 4%&quot; |&lt;p style=&quot;font-size:smaller;text-align: right&quot;&gt;&lt;cite style=&quot;font-style:normal;&quot;&gt;—[[:fr:Victor Hugo|Victor Hugo]] in [[:fr:Les Miserables|''Les Miserables'']].&lt;/cite&gt;&lt;/p&gt;
|}

{| style=&quot;margin:auto; border-collapse:collapse; border-style:none; background-color:transparent; width:{{#if:  | 100% | auto}}; {{#if:  | border: 1px solid #AAAAAA;}}&quot; class=&quot;cquote&quot;
| width=&quot;20&quot; valign=&quot;top&quot; style=&quot;color:#B2B7F2;font-size:35px;font-family:'Times New Roman',serif;font-weight:bold;text-align:left;padding:10px 10px;&quot; | “
| valign=&quot;top&quot; style=&quot;padding:4px 10px;&quot; | &lt;div style=&quot;font-family:'Palatino Linotype'; font-style: italic; font-size:16px&quot;&gt;There is in fact a heroism of virtue in the pride of this woman, who resists every seduction, the impulses of his own passion as well as the rapture of the senses&lt;/div&gt;
| width=&quot;20&quot; valign=&quot;bottom&quot; style=&quot;color:#B2B7F2;font-size:36px;font-family:'Times New Roman',serif;font-weight:bold;text-align:right;padding:10px 10px;&quot; | ”
|-
|colspan=&quot;3&quot; style=&quot;padding-right: 4%&quot; | &lt;p style=&quot;font-size:smaller;text-align: right&quot;&gt;&lt;cite style=&quot;font-style:normal;&quot;&gt;—[[:w:José de Alencar|José de Alencar]], in [[:s:pt:Senhora|''Senhora'']].&lt;/cite&gt;&lt;/p&gt;
|}

{| style=&quot;margin:auto; border-collapse:collapse; border-style:none; background-color:transparent; width:{{#if:  | 100% | auto}}; {{#if:  | border: 1px solid #AAAAAA;}}&quot; class=&quot;cquote&quot;
| width=&quot;20&quot; valign=&quot;top&quot; style=&quot;color:#B2B7F2;font-size:35px;font-family:'Times New Roman',serif;font-weight:bold;text-align:left;padding:10px 10px;&quot; | “
| valign=&quot;top&quot; style=&quot;padding:4px 10px;&quot; | &lt;div style=&quot;font-family:'Palatino Linotype'; font-style: italic; font-size:16px&quot;&gt;Der Irrtum ist viel leichter zu erkennen, als die Wahrheit zu finden; jener liegt auf der Oberfläche, damit läßt sich wohl fertig werden; diese ruht in der Tiefe, danach zu forschen ist nicht jedermanns Sache.
| width=&quot;20&quot; valign=&quot;bottom&quot; style=&quot;color:#B2B7F2;font-size:36px;font-family:'Times New Roman',serif;font-weight:bold;text-align:right;padding:10px 10px;&quot; | ”
|-
| colspan=&quot;3&quot; style=&quot;padding-right: 4%&quot; |&lt;p style=&quot;font-size:smaller;text-align: right&quot;&gt;&lt;cite style=&quot;font-style:normal;&quot;&gt;—[[:de:Johann Wolfgang von Goethe|Johann Wolfgang von Goethe]] in [[:de:Maximen und Reflexionen|''Maximen und Reflexionen'']].&lt;/cite&gt;&lt;/p&gt;
|}

== Other accounts ==
* [[:pt:User:Lucia Bot|Lucia Bot]]
* [[User:Ripchip Bot|Ripchip Bot]]

== [[:commons:Category:Images sent by Béria Lima|My pictures]] ==
&lt;div style=&quot;width: 100%; -moz-column-count: 2;&quot;&gt;
; Pictures taken by me
* [[:commons:Category:Files from Brazil by Béria Lima|Files from Brazil]]
* [[:commons:Category:Files from Portugal by Béria Lima|Files from Portugal]]
:* [[:commons:Category:Files from Aveiro by Béria Lima|Files from Aveiro]]
:* [[:commons:Category:Files from Braga by Béria Lima|Files from Braga]]
:* [[:commons:Category:Files from Lisboa by Béria Lima|Files from Lisbon]]
:* [[:commons:Category:Files from Porto by Béria Lima|Files from Oporto]]
:* [[:commons:Category:Files from Sintra by Béria Lima|Files from Sintra ]]
* [[:commons:Category:Files from Spain by Béria Lima|Files from Spain]]

; Files uploaded by me
* [[:commons:Category:Files from Flickr uploaded by Béria Lima|Files from Flickr]]
:* [[:commons:Category:Files of Lisboa uploaded by Béria Lima|Files of Lisbon from Flickr]]
:* [[:commons:Category:Files of Porto uploaded by Béria Lima|Files of Oporto from Flickr]]
* [[:commons:Category:Files from Wikimedia projects uploaded by Béria Lima|Files from Wikimedia projects]]

; Pictures of me
* [[:commons:Category:Béria Lima|Béria Lima]] (the category)
&lt;/div&gt;
== Other Wikimedia projects ==
&lt;!--- Projetos Correlatos! rsrs -----------&gt;
&lt;div style=&quot;clear:both;&quot;&gt;&lt;/div&gt;
&lt;center&gt;
{| class=&quot;toccolours&quot;
| style=&quot;background:#d3d3d3;color:#a52a2a text-align:center;width:100%;&quot; colspan=&quot;14&quot; | &lt;big style=&quot;font-size:110%;&quot;&gt;&lt;center&gt;'''My [[:en:WP:UP|User pages]] in other wiki projects'''&lt;/center&gt;&lt;/big&gt;
|-
| valign=&quot;middle&quot; bgcolor=&quot;ffffff&quot; | &lt;center&gt;[[image:Wikipedia-logo-pt.png|60px]]&lt;/center&gt;
| valign=&quot;middle&quot; bgcolor=&quot;ffffff&quot; | &lt;center&gt;[[image:Wikipedia-logo-en.png|60px]]&lt;/center&gt;
| valign=&quot;middle&quot; bgcolor=&quot;ffffff&quot; | &lt;center&gt;[[image:Commons-logo.svg|50px]]&lt;/center&gt;
| valign=&quot;middle&quot; bgcolor=&quot;ffffff&quot; | &lt;center&gt;[[image:Wikiquote-logo.png|50px]]&lt;/center&gt;
| valign=&quot;middle&quot; bgcolor=&quot;ffffff&quot; | &lt;center&gt;[[image:Wikinews-logo.svg|50px]]&lt;/center&gt;
| valign=&quot;middle&quot; bgcolor=&quot;ffffff&quot; | &lt;center&gt;[[image:Wikisource-logo.svg|50px]]&lt;/center&gt;
| valign=&quot;middle&quot; bgcolor=&quot;ffffff&quot; | &lt;center&gt;[[image:Wikibooks-logo.png|60px]]&lt;/center&gt;
| valign=&quot;middle&quot; bgcolor=&quot;ffffff&quot; | &lt;center&gt;[[Image:Wiktionary-logo-pt.png|60px]]&lt;/center&gt;
| valign=&quot;middle&quot; bgcolor=&quot;ffffff&quot; | &lt;center&gt;[[Image:Wikiversity-logo.svg|60px]]&lt;/center&gt;
| valign=&quot;middle&quot; bgcolor=&quot;ffffff&quot; | &lt;center&gt;[[Image:Test wiki logo.png|60px]]&lt;/center&gt;
|-
&lt;!-- Páginas de Usuário --&gt;
| valign=&quot;middle&quot; bgcolor=&quot;d3d3d3&quot; | &lt;center&gt;'''[[:w:pt:User:Beria|((pt)) Wikipedia]]'''
| valign=&quot;middle&quot; bgcolor=&quot;d3d3d3&quot; | &lt;center&gt;[[:en:User:Beria|((en)) Wikipedia]]
| valign=&quot;middle&quot; bgcolor=&quot;d3d3d3&quot; | &lt;center&gt;[[commons:User:Beria|Commons]]
| valign=&quot;middle&quot; bgcolor=&quot;d3d3d3&quot; | &lt;center&gt;[[:pt:q:Usuário:Beria|Wikiquote]]
| valign=&quot;middle&quot; bgcolor=&quot;d3d3d3&quot; | &lt;center&gt;[[:pt:n:Usuário:Beria|Wikinews]]
| valign=&quot;middle&quot; bgcolor=&quot;d3d3d3&quot; | &lt;center&gt;[[:pt:s:Usuário:Beria|Wikisource]]
| valign=&quot;middle&quot; bgcolor=&quot;d3d3d3&quot; | &lt;center&gt;[[:pt:b:Usuário:Beria|Wikibooks]]
| valign=&quot;middle&quot; bgcolor=&quot;d3d3d3&quot; | &lt;center&gt;[[:pt:wikt:Usuário:Beria|Wikcionário]]
| valign=&quot;middle&quot; bgcolor=&quot;d3d3d3&quot; | &lt;center&gt;[[:pt:v:Usuário:Beria|Wikiversidade]]
| valign=&quot;middle&quot; bgcolor=&quot;d3d3d3&quot; | &lt;center&gt;&lt;span class=&quot;plainlinks&quot;&gt;[http://test.wikipedia.org/wiki/User:Beria Test Wiki]
|-
|}
&lt;!--- Fim dos Projetos Correlatos! rsrs -----------&gt;
&lt;br style=&quot;clear:both&quot; /&gt;
&lt;/div&gt;&lt;!--
END OF MAIN BOX

START OF TOP RIGHT-FLOAT BOX (portrait)--&gt;
&lt;!-- Image section --&gt;
| style=&quot;width: 20%; background-color: #EFF8FF; border: 1px solid #8888aa; -moz-border-radius:15px; border-right-width:4px; border-bottom-width:4px; vertical-align: top;&quot; rowspan=&quot;1&quot;|
[[Image:Spleen et ideal.jpg|220px|center|thumb|'''Spleen et Ideal'''&lt;br /&gt;&lt;p style=&quot;font-size:smaller;text-align: right&quot;&gt;by Carlos Schwabe&lt;/p&gt;]]
&lt;!-- Userboxes section --&gt;
|-
| style=&quot;width: 20%; background-color: #EFF8FF; border: 1px solid #8888aa; -moz-border-radius:15px; border-right-width:4px; border-bottom-width:4px; vertical-align: top; text-align: center; height: 10px;&quot; rowspan=&quot;2&quot;|
{|
[[Image:Crystal Clear app package.png|35px]] &lt;big&gt;'''Userboxes'''&lt;/big&gt;

&lt;!--- Babel --&gt;
{{#babel:pt-N|en-3|es-2|ca-2|gl-2|mwl-2|fr-1|it-1|an-1|oc-1}}
&lt;!-- Other userboxes --&gt;


&lt;!-- Meta Adm box --&gt;
&lt;div style=&quot;float:center; border:1px solid #999; margin:1px; width:238px&quot;&gt;
{| cellspacing=&quot;0&quot; style=&quot;width:238px; background:#EEE;&quot;
| style=&quot;width:45px; height:45px; background:#DDD; text-align:center; font-size:14pt; color:black;&quot; | '''[[File:Wikimedia Community Logo.svg|40 px]]'''
| style=&quot;font-size:8pt; padding:4pt; line-height:1.25em; color:#000;&quot; | This user is an [[Meta:Administrators|administrator]] on Meta-Wiki. &lt;small&gt;(&lt;span class=&quot;plainlinks&quot;&gt;[{{fullurl:Special:Listusers|limit=1&amp;username={{PAGENAMEE}} verify}}]&lt;/span&gt;)&lt;/small&gt;
|}&lt;/div&gt;

&lt;!-- Commons Adm box --&gt;
&lt;div style=&quot;float:center; border:1px solid #999; margin:1px; width:238px&quot;&gt;
{| cellspacing=&quot;0&quot; style=&quot;width:238px; background:#EEE;&quot;
| style=&quot;width:45px; height:45px; background:#DDD; text-align:center; font-size:14pt; color:black;&quot; | '''[[File:Commons-logo.svg|40 px]]'''
| style=&quot;font-size:8pt; padding:4pt; line-height:1.25em; color:#000;&quot; | This user is an [[:commons:Commons:Administrators|administrator]] on Commons. &lt;small&gt;(&lt;span class=&quot;plainlinks&quot;&gt;[{{fullurl:commons:Special:Listusers|limit=1&amp;username={{PAGENAMEE}} verify}}]&lt;/span&gt;)&lt;/small&gt;
|}&lt;/div&gt;

&lt;!-- Strategy Adm box --&gt;
&lt;div style=&quot;float:center; border:1px solid #999; margin:1px; width:238px&quot;&gt;
{| cellspacing=&quot;0&quot; style=&quot;width:238px; background:#EEE;&quot;
| style=&quot;width:45px; height:45px; background:#DDD; text-align:center; font-size:14pt; color:black;&quot; | '''[[File:Wikimedia Community Logo.svg|40 px]]'''
| style=&quot;font-size:8pt; padding:4pt; line-height:1.25em; color:#000;&quot; | This user is an [[:strategy:Commons:Administrators|administrator]] on Strategy-Wiki. &lt;small&gt;(&lt;span class=&quot;plainlinks&quot;&gt;[{{fullurl:strategy:Special:Listusers|limit=1&amp;username={{PAGENAMEE}} verify}}]&lt;/span&gt;)&lt;/small&gt;
|}&lt;/div&gt;


&lt;!-- Wikimedia Portugal --&gt;
&lt;div class=&quot;TemplateBUser&quot; style=&quot;float:center; margin:1px; width:238px; border:1px solid #006300;&quot;&gt;
{| border=&quot;0&quot; cellspacing=&quot;0&quot; cellpadding=&quot;1&quot; style=&quot;background-color:#ffffff; color:#000000; width:100%;&quot;
|-
|class=&quot;TemplateBUserLeft&quot; style=&quot;width:45px; height:45px; background-color:#FFFFFF; color:#000000; text-align:center; vertical-align:middle;&quot;|
[[Image:Wikimedia Portugal logo 135px.png|45px|Wikimedia Portugal logo 135px.png]]
|class=&quot;TemplateBUserInfo&quot; style=&quot;padding:1px 4px; vertical-align:middle;&quot;|
&lt;div class=&quot;plainlinks TemplateBUserText&quot; style=&quot;font-size:0.83em; direction:ltr; line-height:1.25;&quot;&gt;Este utilizador é membro da [http://www.wikimedia.pt/ Wikimedia Portugal].&lt;/div&gt;
|}&lt;/div&gt;

&lt;!-- Wikimedia Argentina --&gt;
&lt;div class=&quot;TemplateBUser&quot; style=&quot;float:center; margin:1px; width:238px; border:1px solid #006300;&quot;&gt;
{| border=&quot;0&quot; cellspacing=&quot;0&quot; cellpadding=&quot;1&quot; style=&quot;background-color:#ffffff; color:#000000; width:100%;&quot;
|-
|class=&quot;TemplateBUserLeft&quot; style=&quot;width:45px; height:45px; background-color:#FFFFFF; color:#000000; text-align:center; vertical-align:middle;&quot;|
[[File:Wikimedia Argentina logo.svg|45px|Wikimedia Argentina logo.svg]]
|class=&quot;TemplateBUserInfo&quot; style=&quot;padding:1px 4px; vertical-align:middle;&quot;|
&lt;div class=&quot;plainlinks TemplateBUserText&quot; style=&quot;font-size:0.83em; direction:ltr; line-height:1.25;&quot;&gt;This user is member of [http://www.wikimedia.org.ar/ Wikimedia Argentina].&lt;/div&gt;
|}&lt;/div&gt;

&lt;!-- IRC user --&gt;
&lt;div style=&quot;float: center; width: 238px; border: solid #1E90FF 1px; margin: 1px;&quot;&gt;
{| cellspacing=&quot;0&quot; style=&quot;width: 238px; color:#000000; background: #000000;&quot;
| style=&quot;width: 45px; height: 45px; background: #77aaff; text-align: center; font-size:14pt; color:#FFCC11&quot; |[[Image:Crystal kdmconfig.png|36px]]
| style=&quot;font-size: 8pt; padding: 4pt; line-height: 1.25em; background:#bbddff&quot; | This user's [[IRC]] nick is '''Beria''' on the server '''[[:en:Freenode|Freenode]]'''.
|}&lt;/div&gt;&lt;noinclude&gt;

&lt;!-- Time zone --&gt;
&lt;div style=&quot;float:center; border:1px solid #ccc; margin:1px;width:248px &quot; class=&quot;wikipediauserbox &quot;&gt;
{| cellspacing=&quot;0&quot; style=&quot;width:238px; background:#fff;&quot;
| style=&quot;width:45px; height:45px; background:#ccc; text-align:center; font-size:12pt; color:black; padding:0 1px 0 0; line-height:1.25em; vertical-align: middle; &quot; | [[Image:Nuvola apps kworldclock.png|43px|link=:en:Template:User time zone]]
| style=&quot;text-align:left; font-size:8pt; padding:0 4px 0 4px; height:45px; line-height:1.25em; color:black; vertical-align: middle; &quot; | This user's time zone is '''[[:en:UTC-3|UTC-3]]'''.
|}&lt;/div&gt;

&lt;!-- Brazil &lt;3 Portugal --&gt;
&lt;div style=&quot;float: center; border:solid #800 1px; margin: 1px;width:248px &quot;&gt;
{| cellspacing=&quot;0&quot; style=&quot;width: 240px; background: #080;&quot;
| style=&quot;width: 45px; height: 45px; background: #EEE; text-align: center; font-size: 12pt; color: #000;&quot; | '''[[Image:Bandeira pt.gif|40px]]'''
| style=&quot;font-size: 8pt; padding: 4pt; line-height: 1.25em; color: #fff;&quot; | This brazilian user loves '''[[Portugal|&lt;span style=&quot;color:white&quot;&gt;Portugal&lt;/span&gt;]]'''.
| style=&quot;width: 45px; height: 45px; background: #EEE; text-align: center; font-size: 12pt; color: #000;&quot; | '''[[Image:Flags of Brazil and Portugal.svg|50px]]'''
|}&lt;/div&gt;&lt;div style=&quot;clear:both;&quot;&gt;&lt;/div&gt;
|}
|}</text>
      <sha1>kj26h8i09qu3b2wfc2tjcu3ukv6ww5j</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Eksempler fra førskolelærerutdanningen 3 og 4</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5254</id>
    <redirect title="Praksisveilederen i skolen/Reflekterende team som veiledningsstrategi" />
    <revision>
      <id>42693</id>
      <parentid>42341</parentid>
      <timestamp>2021-02-01T10:05:58Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Blanker siden for å slette unødige lenker og unngå doble omdirigeringer</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="83" xml:space="preserve">#REDIRECT [[Praksisveilederen i skolen/Reflekterende team som veiledningsstrategi]]</text>
      <sha1>0smqgzhwkef3gk510d03222dv17p5gb</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Veiledning/Den nyutdannedes møte med skolen som organisasjon</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5256</id>
    <revision>
      <id>42568</id>
      <parentid>42567</parentid>
      <timestamp>2021-01-31T07:25:21Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Den nyutdannedes møte med skolen som organisasjon]] til [[Veiledning/Den nyutdannedes møte med skolen som organisasjon]]: Bokside</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="266" xml:space="preserve">


== Litteratur ==

* Berger, Anne-Harriet (2008). Det første møtet forteller mest. Løkensgaard Hoel, Torlaug, Brit Hanssen, Rachel Jakhelln og Sissel Østrem (red.) ''Det store spranget. Ny som lærer i skole og barnehage''. Trondheim: Tapir akademisk forlag.</text>
      <sha1>6ir7xypcmagxe5ig8qlyk0p3n1qfrih</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Praksisveilederen i skolen/Didaktisk veiledningsstrategi</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5257</id>
    <revision>
      <id>41798</id>
      <parentid>33161</parentid>
      <timestamp>2021-01-28T13:48:57Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Didaktisk veiledningsstrategi]] til [[Praksisveilederen i skolen/Didaktisk veiledningsstrategi]]: Kap i bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="9218" xml:space="preserve">{{Pedagogisk veiledning}}

== Hva kjennetegner en didaktisk veiledningsstrategi ==

[[File:Didaktisk relasjonstenkning.png|thumb|Den didaktiske relasjonsmodellen]]

Den didaktiske veiledningsstrategien er en tilnærming til veiledning som tar utgangspunkt i at studentene skal reflektere over egen praksis ved hjelp av den [[w:didaktisk relasjonstenkning|didaktiske relasjonsmodellen]]. Denne tilnærmingen ligner handlings- og refleksjonsmodellen i vektleggingen av refleksjon, men fokuset er her kanskje mer oppgavefaglig. Det er for eksempel vanlig at veisøker blir veiledet på både [[Planleggingsdokument for undervisningen|skriftlige undervisningsplaner]] og gjennomføringen av undervisningen. I veiledningen må studentene reflektere rundt sammenhengen mellom ulike didaktiske kategorier i den didaktiske relasjonsmodellen. Veisøker blir oppfordret til å sette ord på de didaktiske kategoriene i tilknytning til egen undervisningsaktivitet. Him og Hippe (2009) er viktige representanter for denne veiledningsstrategien. De har hatt ganske stor innflytelse på praksisopplæringen ved de ulike lærerutdanningene i Norge. De fleste lærerstudenter blir i dag oppfordret til å bruke [[w:didaktisk relasjonstenkning|den didaktiske relasjonsmodellen]] ved planlegging og evaluering av egen undervisning i praksisperioden. 

== Den didaktiske relasjonsmodellen ==

Didaktisk relasjonstenkning er en modell for planlegging, gjennomføring og evaluering av undervisningen som har hatt stor utbredelse ved lærerutdanningene i Norge de siste årtiene. Modellen ble første gang beskrevet i [[1978]] i boken ''Nye veier i didaktikken'' av [[Bjarne Bjørndal]] og [[Sigmund Lieberg]] (Hiim og Hippe 2006). Modellen ble laget etter at de to forfatterne hadde erfart at målstyrte planleggingsmodeller (f.eks. mål-middel modellen), fungerte dårlig i praksis. For å bøte på dette ønsket de å lage et verktøy for en reflektert didaktisk analyse av undervisningen. Didaktisk relasjonstenkning er ment å fungere som et begrepsapparat og en forståelsesramme som klargjør sammenhenger og skaper bevissthet omkring forskjellige elementer som læreren må ta hensyn til i undervisningen. Modellen gir muligheter for systematisk gjennomtenkning av undervisningen og vil kunne gjøre læreren mer selvkritisk. Nedenfor er de didaktiske kategoriene i modellen beskrevet:

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* '''Mål:''' Det er viktig å ha mål for læringen. Elevene skal lære noe i løpet av undervisningsperioden. En bør ha mål å styre etter og mål som det er mulige å nå. Spørreordet “Hvorfor” blir viktig når vi legitimerer målene for undervisningen. Vi kan sette oss mål på kort eller lang sikt. Mål kan også formuleres som prosessmål der man beskriver hvor langt elevene skal ha kommet i løpet av en time eller en uke.
* '''Innhold:''' Mål og innhold er to forskjellige sider av samme sak. Innholdet er det temaet eller lærestoffet som skal læres. Elevene vil også kunne velge innhold, men dette må sees i sammenheng med innholdsbeskrivelser i skolens læreplan. Ulike arbeidsmåter kan inngå som et innhold hvis for eksempel målet er at elevene skal lære seg å samarbeide.
* '''Deltakerforutsetninger:''' Deltakerforutsetninger som didaktisk kategori tar utgangspunkt i at elevene har ulike forventninger, kunnskaper, erfaringer, evner og hjemmebakgrunn. For å kunne tilpasse opplæringen til den enkelte, må læreren kjenne til disse forutsetningene. Noe av det vanskeligste for læreren er å planlegge undervisningen for hele klassen. Fordi elevene er på svært ulikt kunnskaps- og ferdighetsnivå, er det store forskjeller i elevforutsetninger. Derfor må man forberede seg ekstra godt. Forskjeller i motivasjon er også noe som bør tas med i forberedelsesarbeidet.
* '''Vurdering:''' Begrepet vurdering er knyttet til det å sette verdi på noe og kan bli brukt på flere forskjellige måter. Vi kan enten være produktorientert og være opptatt av å vurdere resultatet av elevenes læring i form av en individuell prøve eller en prosjektrapport.  I denne forbindelse er det vanlig å tenke etter følgende begrepsdikotomier: Produkt- versus prosessvurdering, formell versus uformell vurdering, individ- versus systemvurdering, objektiv versus subjektiv vurdering, underveis- versus sluttvurdering.
* '''Arbeidsmåter:''' Arbeidsmåter viser til hvordan lærere tilrettelegger for elevenes læring. Dette omfatter både lærerens undervisning og elevens arbeid. Eksempler er plenumsundervisning, gruppearbeid, prosjektarbeid og individuell oppgaveløsning. 
* '''Rammefaktorer:''' Rammefaktorer beskriver omgivelsene rundt undervisningen. Disse forholdene kan på ulike måter begrense eller muliggjøre undervisning og læring. Det kan være læremidlene enten dette er tradisjonelle lærebøker eller [[digitale læremidler]]. Andre rammefaktorer kan være klasseromsstørrelse eller timeantall.
&lt;/div&gt;
Linjene mellom kategoriene i modellen er ment å illustrere dynamikken i [[undervisning]]sprosessene. Det er et poeng at det er ingen bestemt kategori som alltid må danne utgangspunktet for planleggingsarbeidet. De seks faktorene er likeverdige og påvirker hverandre gjensidig på en sammensatt og mangfoldig måte. Den opprinnelige femdelte modellen er senere blitt seksdelt ved at «didaktiske forutsetninger”» er delt inn i «læreforutsetninger» og «rammefaktorer».

== De ulike fasene i en didaktisk veiledningsstrategi ==

[[File:Bundesarchiv B 145 Bild-F079064-0006, Bonn, Gymnasium.jpg|thumb|right]]

Nedenfor ser du en oversikt over de ulike fasene i den didaktiske veiledningsstrategien:
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Veisøker utarbeider en [[skriftlig undervisningsplan]] ([[veiledningsgrunnlag]]) som veileder får på forhånd. 
* Førveiledningssamtale med veileder og veisøker.
* Veisøker gjennomfører en aktivitet.
* Etterveiledningssamtale med veileder og veisøker.
&lt;/div&gt;

Innenfor rammen av en didaktisk veiledningsstrategi er det viktig at for eksempel en lærerstudent får ha en [[førveiledning|førveiledningssamtale]] med praksisveileder før gjennomføringen av undervisningen. I disse samtalene bør veileder forsøke å få tak i studentens egne tanker rundt praksis. Det beste er om studenten lager en [[skriftlig undervisningsplan|plan]] med utgangspunkt i de didaktiske kategoriene (valg av innhold, elevenes læreforutsetninger, mål for undervisningen, arbeidsmåter og rammefaktorer). Skriftliggjøringen bidrar til at studenten tenker grundigere gjennom egne ønsker. Førveiledningen bør dessuten gjennomføres minst en dag før undervisningen slik at studenten kan få tid til eventuelt å korrigere opplegget (Hiim og Hippe 2009).

Etterveiledningssamtalen bør gjennomføres relativt raskt etter undervisningen. Det blir da viktig at man reflekterer over gjennomføringen av undervisningen i lys av den skriftlige undervisningsplanen som tidligere er blitt laget. Ofte er det først da at studentene oppdager hvor viktig de didaktiske kategoriene er for praksisrefleksjonen. I etterveiledningen får studentene et godt grunnlag for å justere eget opplegg til neste undervisningstime. Ved å jobbe på denne måten vil også studentene kunne utvikle en mer forskende holdning til sin egen undervisning (Hiim og Hippe 2009).

== Lite bruk av didaktiske veiledningsstrategier i praksisveiledningen? ==

Him og Hippe (2009) har erfart at en god del lærerstudenter møter opp uten [[skriftlig undervisningsplan|undervisningsplan]] eller de har kanskje bare skrevet noen stikkord. Mulige grunner til dette kan være:
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Studentene har ikke lært didaktisk teori på høgskolen eller universitetet. 
* Studentene har lært om didaktisk teori, men ikke forstått nytten av å bruke dette. 
* Praksisveilederne har ikke kunnskaper om didaktisk teori eller didaktisk relasjonsmodell.
&lt;/div&gt;
Er studenten dårlig forberedt, kan et alternativ for praksisveileder være å utforme en meningsfull [[skriftlig undervisningsplan|undervisningsplan]] sammen med studenten.

== Spørsmål til ettertanke ==

* Kan for detaljert planlegging av undervisningen gi for styrt undervisning (jmf programmert undervisning)?
* Er det viktigere at studentene bruker de didaktiske kategoriene i begynnelsen av praksisperioden?
* Blir undervisningen god hvis man har gjennomtenkt bruk av didaktiske kategorier?

== Se også ==

* [[w:Donald Schön|Donald Schön]]
* [[w:Lawrence Stenhouse|Lawrence Stenhouse]]

== Kilder ==

* Bjørndal og Lieberg (1978) ''Nye veier i didaktikken? : en innføring i didaktiske emner og begreper.'' Oslo: Aschehoug. 
* [[w:Hilde Hiim|Hiim, Hilde]] og Else Hippe (2006). ''Praksisveiledning i lærerutdanningen. En didaktisk veiledningsstrategi.'' Oslo: Gyldendal akademisk.


[[Kategori:Pedagogisk veiledning]] [[Kategori:Teori om veiledning]]
[[Kategori:Didaktisk relasjonstenkning]] [[Kategori:Praksisveiledning]]</text>
      <sha1>ij54xdrf3tcub1nhwlf51dlqrlcaikq</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Lærerstudenten i praksis</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5258</id>
    <redirect title="Praksisveilederen i skolen/Praksisveiledning i lærerutdanningen" />
    <revision>
      <id>42339</id>
      <parentid>31438</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T06:10:04Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Lnkfx</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2728" xml:space="preserve">#REDIRECT [[Praksisveilederen i skolen/Praksisveiledning i lærerutdanningen]]

{{Pedagogisk veiledning}}

Hva viser empirisk forskning som retter seg inn mot studenter i praksisveiledningen? Her blir det redegjort for funn fra ulike undersøkelser.

== Praksisveiledere ==

Hiim og Hippe (2006) har gjort en undersøkelse av studentenes utbytte av praksis. Det interessante her er at de praksisveilederne med [[utdanning i veiledningspedagogikk]] kommer klart best ut når det gjelder studentenes utbytte av praksis. Praksislærerne med veiledningsinnsikt, gir langt bedre tilbakemeldinger på utført undervisningspraksis enn de uten relevant utdanning. Praksisveilederne med faglig kompetanse tar opp og kommenterer undervisningsplaner både i [[førveiledning|før-]] og [[etterveiledning|etterveiledningen]]. Undersøkelsen viser altså markerte forskjeller i studentenes utbytte av praksis. Der hvor praksisveileder ikke har formell utdanning i veiledningspedagogikk, finner de det å ta opp og kommentere [[w:didaktiske relasjonsmodellen|didaktisk relasjonstenkningen]] ofte unødvendig og bortkastet bruk av tid. Mens der hvor kompetansen hos veilederne er til stede, sier studentene at praksisen har vært med på å øke deres forståelse av den pedagogiske teorien, og mer spesielt av [[w:didaktiske relasjonsmodellen|didaktiske relasjonsmodellen]]. Dessuten føler studentene med en veiledningskvalifisert praksislærer at praksis og teorien på høgskolen utfyller hverandre. En student sier sågar at undervisningspraksisen ” … hjalp meg til å videreutvikle det jeg hadde lært i teorien” (Hiim og Hippe 2006: 46). Enkelt studenter nevner også at kvalifiserte veiledere gir muligheter til samtaler og diskusjoner. Mens andre igjen synes det er så kjekt at praksisveileder kjenner til både sirkelen og undervisningsmodellen (Hiim og Hippe 2006). 

Det er nå viktig å fastslå at kvalifiserte og velutdannede praksisveiledere gjør at undervisningsperiodene til studentene blir meningsfulle og gjør at studentene ser praksis og undervisningen på høgskolen som en helhetlig og utfyllende utdanning. ”Veileder som oppleves som dyktig, bidrar til å utvide studentenes forståelse både for det nære undervisningsfeltet og for skolen som organisasjon.” (Hiim og Hippe 2006: 47).       

Det kan også nevnes at der hvor praksisen er meningsfull og utbytterik for studentene, ønskes mer tid til før- og etterveiledning. Altså mer tid til samtaler mellom praksisveileder og studenter.

== Litteratur ==

* Nilssen, Vivi (2010). ''Praksislæreren''. Oslo: Universitetsforlaget


[[Kategori:Empirisk forskning om praksisveiledning]]
[[Kategori:Pedagogisk veiledning]]
[[Kategori:Praktisk veiledning]]</text>
      <sha1>gi12l2hjeryc148jqwmnf6d96wic833</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Veiledning/Samtaleferdigheter</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5259</id>
    <revision>
      <id>41583</id>
      <parentid>32565</parentid>
      <timestamp>2021-01-27T15:47:46Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Samtaleferdigheter]] til [[Veiledning/Samtaleferdigheter]]: Kap i bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="4641" xml:space="preserve">{{Pedagogisk veiledning}}

Litteraturen om samtaleferdigheter er i stor grad basert på erfaringer fra [[w:terapi|terapi]]. [[w:terapeut|Terapeuter]] har forsket på samtaler i mange forskjellige sammenhenger. I veiledningslitteraturen er det ofte mange av de samme samtaleferdighetene som går igjen. Vår inndeling nedenfor bygger delvis på samtaleferdigheter fremhevet av Lauvås og Handal (2000) som på sin side har vært inspirert av Geldard (1989):
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* [[Aktiv lytting]]
** [[Å vise oppmerksomhet]]
** [[Parafrasering]]
** [[Å stille spørsmål]]
* [[Konfrontering]]
* [[Å samtale om samtalen i veiledningen]]
* [[Å få råd i veiledningen]]
&lt;/div&gt;
Som vist over finnes det en rekke ulike «samtaleverktøy» eller samtaleferdigheter en veileder kan ta i bruk. Ifølge Kristiansen (2008:36-37) vil det gjerne handle om å bruke bestemte språklige teknikker som for eksempel bestemte måter å svare veisøker eller å bruke spesifikke spørsmål man mener har en positiv innvirkning på veiledningsprosessen. Noen veiledere informerer veisøkeren om at slike teknikker tas i bruk, men langt fra alle gjør dette. Gjensidigheten i veiledningssamtalen kan bli utfordret hvis man ikke velger å informere om bruk av samtaleteknikker. Det vil også alltid være en mulighet til stede for at veisøkeren oppdager at veileder bruker slike samtaleteknikker strategisk. Dette kan virke negativt inn på samtalen dersom man ikke snakker om disse teknikkene (jmf. [[Å samtale om samtalen i veiledningen]]). 

Veilederen vet hvordan «veiledningsverktøyet» skal brukes, hva slags effekt det har, og når det er på sin plass å ta det i bruk. Ikke alle veisøkere får vite noe om dette under veiledningen. På den ene siden vil man kunne hevde at effektene av ulike samtaleteknikker kan bli dårligere dersom veisøker vet om strategiene. På den annen side vil veisøker kunne nekte å delta i den videre veiledningssamtale dersom vedkommende blir oppmerksom på at den foregår ut fra skjulte samtaleteknikker. Kristiansen (2008) mener bruk av samtaleteknikker kan forstyrre gjensidigheten i veiledningsfellesskapet. Spørsmålsteknikker kan sees på som uttrykk for strategiske grep der den ene parten ønsker ensidig kontroll over samtalesituasjonen. 

I en autentisk veiledningssituasjon kan man diskutere i hvor stor grad man kan bruke ulike &quot;samtaleverktøy&quot;. Når målsettingen er ny kunnskap og personlig innsikt, må veilederen hele tiden vurdere hvorvidt samtaleteknikker virker forstyrrende på veiledningssamtalens dynamikk, fortrolighet og åpenhet (Kristiansen 2008: 36-37). I sin bok “Jeg og du” (1967) skriver [[w:Martin Buber|Martin Buber]] at et menneske ikke kan forstås som et isolert jeg. Mennesket vil alltid befinne seg i en jeg-du relasjon eller et jeg-det forhold. Disse ulike relasjonene angir ulike måter å forholde seg til verden. I en jeg-det-relasjon til verden forholder man seg til verden og mennesker med en form for distanse eller kontroll. Man beskriver, analyserer, definerer, lage diagnoser og gjør sammenlikninger. Man kan beskrive et menneske som et «eksemplar», en «gjenstand», et «objekt», et «potensial», en «ressurs». Man vil raskt danne seg oppfatninger av veisøker om vedkommende er interessert eller engasjert. I en jeg-det relasjon sammenlikner man veisøkeren med det man tidligere vet. 

I en jeg-du relasjon vil man hele tiden bli konfrontert med at den andre alltid vil være annerledes enn det man selv tenker og vet. Veiledningen handler da om å planlegge hva som er best for veisøker (Kristiansen 2008: 64-65).

== Kilder ==

* Baltzersen, Rolf K (2008) ''Å samtale om samtalen''. Bergen: Fagbokforlaget.
* Kristiansen, Aslaug (2008). Hva skiller en veiledningssamtale fra andre samtaler? : Veiledningssamtalens egenart og etiske utfordringer. I Eide, Solveig Botnen, Grelland, Hans Herlof, Kristiansen, Aslaug,  Sævareid, Hans Inge og Aasland, Dag G. (red.) ''Til den andres beste : En bok om veiledningens etikk'' s. 24-40. Oslo, Gyldendal akademisk. 
* Kristiansen, Aslaug (2008). “Hva hører du når du lytter? Hvem blir du når du svarer?” I Eide, Solveig Botnen, Grelland, Hans Herlof, Kristiansen, Aslaug,  Sævareid, Hans Inge og Aasland, Dag G. (red.) ''Til den andres beste : En bok om veiledningens etikk''. Oslo, Gyldendal akademisk.
* Lauvås og Handal (2000). ''Veiledning og praktisk yrkesteori''. Oslo: Cappelen Akademisk forlag.

[[Kategori:Pedagogikk]] [[Kategori:Pedagogisk veiledning]] [[Kategori:Samtaleferdigheter]]</text>
      <sha1>8hn1f0s4whx3z07kizrdeey6ziazjpx</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Veiledning/Videre arbeidsoppgaver i boken Veiledning. En teoretisk og praktisk innføring</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5260</id>
    <revision>
      <id>42419</id>
      <parentid>26405</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T15:40:24Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Videre arbeidsoppgaver i boken Veiledning. En teoretisk og praktisk innføring]] til [[Veiledning/Videre arbeidsoppgaver i boken Veiledning. En teoretisk og praktisk innføring]]: Side i boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="19193" xml:space="preserve">{{Pedagogisk veiledning}}

Her er noen forslag til videre arbeidsoppgaver i prosjektet [[Veiledning. En teoretisk og praktisk innføring]]. Denne siden er også ment å fungere som prosjektdokumentasjon. Ellers holder vi kontakt via Skype der vi kan vise hverandre ting vi lurer på osv. (for eksempel ved å dele skjerm). 

* Magnus vil jobbe mest på kveldstid etter kl.16 med prosjektet

== Videre arbeid for Per Even ==

=== Boken &quot;Veiledning og praktisk yrkesteori&quot; ===

Skrive fra “Veiledning og praktisk yrkesteori” av Lauvås og Handal (2000). Den ligger også gratis ut på nettet:
* s.87: Viser til at begrepet “praksisteori” eller “praktisk yrkesteori” er inspirert av Argyris og Schön sitt skille mellom uttalt teori og bruksteori.
* Skrive om begrepet taus kunnskap (s.90). Ta inn den tredelte definisjonen til Johannesen (s.91).
* s.99: Kritikk av mesterlæren. Å sette spørsmålstegn ved eksisterende handlemåter. Veiledning som en pustepause i sosialiserings- og kvalifiseringsprosessen. Eks. få hjelp til å “avkode” tradisjonen og yrkeskulturen. Underliggende antakelser hos Schein – “implisitt kunnskap” Avsløre? Videre på s.100: Kritikk av mesterlæren. Tilstivnede vaner (og uvaner), Perverterte handlingsmønster, fungerer bare innenfor eksisterende tradisjon. s.100: Skiller mellom de to veiledningsformene.
* s.101-102: Om Schön: – handlingskunnskap. Høy kompetanse i handlingsrefleksjon.
* s.103: Skrive noe om fortrolighetskunnskap og det å artikulere taus kunnskap. (Lage oppgave opp mot videocase med den nye læreren). s.104 Erfarne yrkesutøvere - artikulere fortrolighetskunnskap.
* Sætre (1999) viser til Bereiter og Scardamalia som omfatter tre forskjellige typer eksperter (s.110-111). Rutineksperten, den artistiske eksperten og den adaptive eksperten. Sætre viser til Hatano og Inagaki som også viser til tre faktorer som kan utvikle den adaptive eksperten.
* s.140-144: Ta med noe om Rasjonalitetsformer og Habermas.
* s.180-185: Videreutvikle artikkel der vi definerer begrepet [[w:Praktisk yrkesteori|Praktisk yrkesteori]]
s.195-202: Skrive om veiledningens sløyfer.
s.209. Videreutvikle wikibokartikkel om hva er et [[veiledningsgrunnlag]]
s.215. Beskrive mulige feller for veiledere
s.227-228: I den diskursive veiledningen er poenget å flytte vektleggingen bort fra den hyggelige, sosiale og tannløse praten og over til saksforholdet.
s.268-272: De følelsesmessige sider ved veiledningen.
s.277-280: Si noe om enkelkrets- og dobbelkretslæring. Koble til reflekterende veiledning.

=== Til den andres beste ===
* Botnen Eide, Solveig; (med flere) (2008) Til den andres beste. En bok om veiledningens etikk. Oslo: Gyldendal akademisk. Interessante momenter som kan tas med: 
** (s.61) Kritikk av en teknisk tilnærming til den andre. Kan verbal metakommunikasjon også være en del av dette. &quot;Min kollega og jeg...&quot;
** (s.77) &quot;Ikke alt skal sies&quot;
** (s.80-81) Nærmere om hva som ikke skal eller bør ordsettes.

=== Inger Ulleberg. Kommunikasjon og veiledning ===

* (s.75-80): Læringsteorien til Bateson. Beskrive de ulike læringsnivåene.
* (s.152): Metakommunikasjon
* (s.166-170): Anbefalte veilederholdninger.

=== Det store spranget. Ny som lærer ===

Når det gjelder boken &quot;Det store spranget. Ny som lærer i skole og
barnehage&quot; så er kapitler av Anne-Harriet Berger, Gunnar Engvik
(s.113-116) og Løkensgaard Hoel fra s.163 og utover. Vi trenger
scenariobeskrivelser (case).

=== Kraftfull refleksjon i lærerutdanningen ===
* Søndenå, Kari (2004). Kraftfull refleksjon i lærerutdanningen. Oslo: Abstrakt forlag. Skrive noe om ulike refleksjonsoppfatninger.

=== Vivi Nilssen - Praksislæreren ===
* Skrive noe om &quot;Å observere praksislærer, elevene og samspillet&quot;.
* (s.55-56): Om Reflektiv veiledning for reflektiv undervisning.

=== Baltzersen - Samtale om samtalen ===
* Bruke noe materiale herfra.

== Arbeid med maler ==

Vi trenger noen tøffe maler for oversiktssider knyttet til artikler om veiledning (både på wikipedia, men også overført fra wikibøker. Blir særlig viktig i forhold til prosjektet [[Veiledning. En teoretisk og praktisk innføring]].

* Vi trenger å utvikle oversiktssider. Magnus tar kontakt med http://no.wikipedia.org/wiki/Bruker:Jon_Harald_S%C3%B8by og hører om de kan lage maler for &quot;Den danske gullalder&quot; som i denne artikkelen: http://no.wikipedia.org/wiki/Schack_von_Staffeldt

Noen må nemlig legge malene over på wikibøker?

* Vi trenger også en portalmal: http://no.wikipedia.org/wiki/Portal:Danmark
* http://no.wikipedia.org/wiki/Portal:Astronomi

* Anders oppretter en prosjektside for oss på wikipedia med relevante artikler vi jobber med. A la 
http://no.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:Underprosjekter/Astronomi

== Utvikling av videobaserte læringsressurser ==

* Finne videoressurser som kan illustrere ulike typer veiledning.

*NB! Videoprosjektet utsettes midlertidig til rettighetsspørsmål er avklart.

* Et moderne digitalt læremiddel må være bra på videoklipp. I prosjektet vil vi derfor jobber med å redigere og klippe lyd- og videoressurser. I dette prosjektet vil vi avgrense oss til å bruke filmklipp fra realityserier (For eksempel lærerne fra NKR og klass 9A i Sverige) for å lage videoressurser. Dette har vi fått tillatelse av Norgesuniversitetet til å gjøre på basis av sitatretten. Se [http://delrett.no/?q=node/44 her]. Tanken er å legge konkrete filmklipp ut på YouTube. 
** Rolf har imidlertid vært i kontakt med NRK skole og de har vært negative til at deres materiale blir brukt på denne måten (19.08.11).
* Henvende seg til svensk TV i forhold til spørsmål om opphavsrett på klas 9A
* Et annet alternativ er Erik Lund sin strategi i læreboka sin om historiedidaktikk der han har transkribert filmsekvenser og bruker disse sammen med stillbilder fra filmen. Kan for eksempel stillbilder fra filmen NRK-serien legges ut på wikimedia commons for så å bli brukt på wikibøker? Spørre på tinget på wikipedia om dette.

=== Filmklipp nr.1 ===

Under første videosekvens: [[Casebasert undervisningsopplegg med fokus på systemteoretisk veiledning#Opplegget med første videosekvens]]. Her kan de to klippene i første serie slås sammen til et klipp. Transkripsjoner legges ut på egne sider på wikibøker (Magnus legger over fra Scribd - sende filene til ham).

=== Filmklipp nr.2 ===

Under første videosekvens: [[Casebasert undervisningsopplegg med fokus på systemteoretisk veiledning#Opplegget med andre videosekvens]]. Dette klippes ut i sin helhet.  Transkripsjoner legges ut på egne sider på wikibøker (Magnus legger over fra Scribd - sende filene til ham).

=== Videre valg av filmklipp ===

Ha en filmkveld med Roald og Olav der vi ser gjennom NRK-serien lærerne og Klas 9A. Eventuelt også ta med Thorbjørn, Dag og de andre fra veiledningsgruppen. Dette blir viktig i forhold til utvalg av filmer som vi vil ha redigert.

== Utvikling av lydbaserte læringsressurser ==

* Rene lydressurser kan være spennende å bruke her. Da vil det være aktuelt å innhente materiale her som studenter samler inn. Det kan både være fra veiledningssamtaler på høgskolen (ulike øvelser), men også fra samtaler som de har gjennomført selv utenfor campus.
* Kanskje aktuelt for å vise hvordan man bruker ulike samtaleteknikker. Kan be førskolestudentene som å ta lydopptak med mobiltelefon av samtalene der har. For så kan vi legge ut redigerte klipp av dette som veiledningssamtalemateriale i etterkant. Gjøre dette på freesound. (Informere NSD om dette).  Bedre å legge ut på Commons? Kanskje beste å gjøre dette på første samling i studiet med praksisveiledning og at vi da øver oss på å bruke digitale lydopptakere fra biblioteket eller mobiltelefoner som lydopptakere (Magnus bistår med tilretteleggingen av dette?).
* Eventuelt også begynne med å ta lydopptak av mine egne veiledningssamtaler (Rolf) der jeg analyserer samtaler jeg har hatt. Ta lydopptak. 
* Være tydelig på opphavsrettslig klarering her. Samtykke til gjenbruk av materiale.


== Utvikling av tradisjonelt tekstbasert faginnhold ==

* Videreutvikle artikkel om [[Didaktisk veiledningsstrategi]]. Basert på oppgitt litteratur på siden. Per Even jobber med dette.
* Beskrivelser av [[Lærerstudenten i praksis]]. Basert på oppgitt litteratur.

Fra Carson og Birkeland:
* (s.112-115). Reflekterende team. -skrevet av,
* (s.105-110) Fra Eksempel I. Opplevelsesnotat. -skrevet av,
* (s.77) Eksempler på veiledningsgrunnlag. - skrevet av,
* (s.65) Bombepunkter for veiledningens innhold. -skrevet av,

Skrive sammendrag av:
* Samtaleferdigheter (s.233-258) Handal og Lauvås. Praktisk yrkesteori - [[Sammendrag om Samtaleferdigheter]] skrevet av 
* Grunnleggede veiledningsferdigheter (s.52-62) Carson og Birkeland Sammendrag [[Grunnleggende veiledningsferdigheter]]
** Oppdatere og integrere disse.
* Lage tegneseriebilder med bokser som illustrer de ulike eksemplene knyttet til samtaleferdigheter, for eksempel parafrase. Jmf. det jeg har gjort med lysbildepresentasjonen min. Magnus Valebjørg kan gjøre dette. 
* Bør ha egne artikler på delferdigheten slik at sidene ikke blir for lange

* '''Utført.''' Anders har opprettet korte biografiartikler på [[w:Chris Argyris|Chris Argyris]] og [[w:Donald Schön|Donald Schön]] i Wikipedia. '''Rolf:''' Fine artikler. Men Baltzersen 2003 i artikkelen er vel ikke riktig referanse. Se fotnote i artikkelen?

* Legge ut sentrale modeller, for eksempel av praksistrekanten
* Rolf legger ut stoff om modelltenkningen til Argyris og Schön?
* Legge ut mer stoff om metakommunikasjon og verbal metakommunikasjon satt inn i en veiledningssammenheng som kan inngå som en PDF-fil (hefte - minibok om temaet - Anders) Aktuelt å bruke på kurs for rådgivere i skolen.
* Bruke stoff om &quot;Løgstrup&quot; fra &quot;Å samtale om samtalen&quot;?
* Legge ut noe stoff i forhold til karriereveiledning. Odd har laget en pensumliste. Også her prioritere å legge ut eksempler.

=== [[Praksislæreren av Vivi Nilssen]] ===

Tekst som kan legges inn fra praksislæreren av Vivi Nilssen

* Vurdering i praksisopplæring (s.59) - Avsnitt 1: Studentene kan oppleve,  - Avsnitt 2: Praksislærer og studenter bør tidlig se gjennom(Obs! Er skannet inn, men krever litt språklig bearbeding - se lenke via overskriften rett over her).
* Eksempler på ufordringer og mestringsområder for lærerstudentene(s.60 Legge inn eksemplene herfra (skannepenn?).
* Kriterier for skikkethet: (s.61-62) 
* Å bli kjent med hverandre(s.72-73). Det første møtet
* Grunnlag for utvikling av felles forståelse (beskrive det didaktiske opplegg)(s.74)
* Vedlikehold av gode relasjoner (betydningen av metakommunikasjon)(s.82)
* Om praksiskontrakt (s.83)(legge inn eksempelet på praksiskontrakt, s.84-85)
* Forskning viser at handlinger i veiledningssamtaler blir i liten grad begrunnet (følge opp Søndenå og Sundli 2004)(s.92)
* Loggskriving som redskap for tenke og kommunikasjon (s.98). 
* Planleggingsdokument (s.105). Trekker inn didaktisk relasjonsmodell.

=== Praksisguiden for PPU ===

* Legge ut de notatene jeg selv har laget (Rolf)
* Legge ut de notatene som Roald har laget (Roald gjør det selv)
*

== Faglige nivået på artiklene ==

Hvordan skal vi prioritere arbeidet? 
* Det bør være noen artikler som er veldig gode. Eksemplariske. Heller enn veldig mange som er halvgode og uferdige.


== Artikler som er opprettet på Wikipedia ==


=== Artikler overført fra wikibøker ===

(Husk å notere ned alle artikler som blir produsert i Wikipedia her). 

* Har overført [[w:Handlings- og refleksjonsmodellen|handlings- og refleksjonsmodellen]] fra wikibøker til wikipedia. Jobber videre med tilpasning til leksikonsjanger. Se diskusjonssiden.
* Også overført artikkel om [[w:systemisk veiledning|systemisk veiledning]] til Wikipedia.
* [[w:Praktisk yrkesteori|Praktisk yrkesteori]]
* [[w:Didaktisk relasjonstenkning|Didaktisk relasjonstenkning]]

=== Produksjon av modeller til Wikimedia Commons ===

* Modell som ligger under artikkelen om systemisk veiledning. [http://no.wikibooks.org/wiki/Fil:Elevene_-_l%C3%A6reren.jpg]. Ander har laget denne
* Må lage modell for praksistrekanten.
* Kan logo for Høgskolen i Østfold lastes opp på Wikimedia Commons under samme retningslinjer som Wikipedialogoen?

=== Wikipediaartikler som bør videreutvikles ===

* [[w:Mesterlære|Mesterlære]]. Kan legge over stoff herfra: http://no.wikibooks.org/wiki/Mesterl%C3%A6re

=== Wikipediaartikler som bør lages ===

* Grunnartikkel om &quot;Veiledning&quot;. En samleartikkel som forsøker å definere hva veiledning er. (Rolf skriver førsteutkast til denne på wikibøker: [[Hva er veiledning]])
* Artikler relatert til sosiokulturell læringsteori (dekke nøkkelbegreper):
** Praksisfellesskap
** [[Den vanskelige samtalen]] Utvikle fellestrategier knyttet til det å ha felles normer og regler. For eksempel &quot;hvis noen hele tiden kommer for sent&quot;.
* Læringsteorien til Bateson. Beskrive de ulike læringsnivåene. Ulleberg (s.75-80).

== Artikler om aksjonsforskning og veiledning ==

=== Forskningsmetode ===

* Må lage artikler om forskningsmetode knyttet opp mot aksjonsveiledning. Her vil det være naturlig å hente stoff fra innføringsbøker i forskningsmetode. Grunnartikler om ulike typer forskningsmetode. Her blir det en blanding av artikler på Wikipedia og wikibøker. Disse vil være direkte anvendbare mot pilotstudiet knyttet til praktisk veiledning rettet mot PPU-studiet (Rolf jobber med å skissere temaartikler her - har også skrevet noe tidligere om aksjonslæring) 

Wikipediaartikler knyttet til forskningsmetode:
* En hovedartikkel om forskningsmetode? 
* Forskningsintervju (mangler) (Egner seg som delartikkel under intervju)
* Spørreundersøkelse
* Observasjon (Egner seg som egenartikkel under observasjon? observasjon kan være en forskningsmetode) Kan ha artikler som deltakende observasjon osv. 
* Logg

*[http://da.wikipedia.org/wiki/Casestudie Om casestudium i dansk Wikipedia] (gjøre om norsk wikipediaartikkel om saksstudie)
* [http://en.wikipedia.org/wiki/Participant_observation Participant observation i Engelsk Wikipedia]
* [http://en.wikipedia.org/wiki/Participatory_Action_Research Participatory_Action_Research]

=== Praksisguide ===

* Må få opprettet en grunnstrukturside med lenker i forhold til utviklingen av en praksisguide for PPU-studiet. Tilpasset lokale forhold ved Høgskolen i Østfold. (Rolf)

== Autentiske eksempler på veiledning ==

* Jakte videre på autentiske beskrivelser – eksempler på veiledningsdialoger fra ulik veiledningslitteratur. Her vil C-pen kunne være et effektivt verktøy i forhold til å kunne skanne inn case.  
* Alle skriver inn forslag til case her (oppgi sidetall og tittel på bok).

== Finne relevante bilder fra Wikimedia Commons ==
* Finne mer relevante bilder på førstesiden

== Screencast ==
* Utvikling av relevante opplæringsressurser som screencast. Fullverdig pakke med screencast (korte videoer) som gjør at grunnskolelærerstudenter skal kunne legge ut ressurser på samlesider til høsten. Her finner du oversikt over hva det blir jobbet med i prosjektet '''([[Screencast for opplæring i bruk av wikibøker]])'''.
* Anders og Magnus samarbeider om å lage screencast. Tar kontakt med hverandre via Skype eller lignende. Legger videoressurser ut i Commons. Lenke opp mot videoressurser i Wikipedia. Det er en egen side for dette. http://no.wikipedia.org/wiki/Hjelp:Videoguide. OGV-format er det greit? 
* Ulf Larsen har laget ressursside for opplæring i wiki som vi kan gjenbruke: http://no.wikipedia.org/wiki/Bruker:Ulflarsen/Kurs_web_i_Wikipedia
** http://no.wikipedia.org/wiki/Bruker:Ulflarsen/Foredrag
* Strategi der vi oversetter en del av de engelske screencastressursene til norsk?
* Også lage noen som er mer spesifikt rettet inn mot veiledningsboka

Screencast: Wikipedia – bygge på den engelske modellen – starte med 
* http://en.wikipedia.org/wiki/File:How_to_use_bold_and_italics.ogv
* http://en.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:Tutorial/Talk_pages

=== Videoer som allerede er laget i prosjektet === 
* [http://www.youtube.com/watch?v=5XdsU-BJqJ8 Instruksjonsvideo - 6 min.] 
* [http://www.youtube.com/watch?v=JvzNQ6bZ9zg Hvordan lage bildegallerier - 7 min.]
* [http://www.youtube.com/watch?v=ljxBgkfiQ0w Kildekode for bildegalleri - 1 min.]
* [http://www.youtube.com/watch?v=aegCfEcH_pQ Kildekode for tabell - 1:30 min]

== Opprette studentgrupper som kan bidra ==
* http://outreach.wikimedia.org/wiki/Student_clubs_%E2%80%93_example_activities

== Hva kan praksisfeltet bidra med? ==

* Egne historier som er skrevet ned.
* Gjenbruk av skriftlige evalueringer, rapporter eller lignende som allerede skal gjøres.

== Prosjektadministrasjon ==

* Opprette en samarbeidgruppe (1 partner til Anders + 1 wikipedianer som veileder på wikibruk)
* Kontakte wikipediamiljøet for å sjekke interesse)
* Bør vi opprette en prosjektside på Wikipedia av typen. http://en.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:WikiProject_Psychology
Høre med Magnus om dette.

== Anvendelsesområder for boken ==

* Grunnskolelærerutdanningen
* Førskolelærerutdanningen
* Veiledning av nyutdannete
* Praktisk-pedagogisk utdanning

== Forslag til artikler som studenter kan jobbe med ==

* Her skriver vi inn forslag til artikler som studenter kan jobbe med. På den ene side som arbeidskrav og mapper.
* Tilby publiseringsstipend for studenter på bachelornivå i pedagogikk for å skrive om utvalgte områder innenfor pensum. For eksempel 500 kroner i grunnsum for et visst antall ord og så 1000 kroner for de som klarer å skrive en veldig god artikkel. Ta utgangspunkt i det som er pensum
* Bruke pensjonister til å skrive artikler. Bruke som en kunnskapsressurs. For eksempel Erling Solerød. Vurdere andre. Han kan skrive referat fra Vivi Nilsen - praksislæreren. Om andre temaer også (læringspsykologi og didaktikk)
* Magnus fungerer som en ambassadør og veileder for nye Wikipediabrukere

== På engelsk? ==

Hvis vi får tid mot slutten av prosjektet kan vurdere å legge ut noe på engelske wikibøker også? Eller svensk? Som et eksperiment.


== Papirversjon ==

Vi må også eksperimentere med å lage papirversjoner av wikiboken. Kanskje lage minibokformat som skiller seg fra andre bøker?


== Primæroppgaver for ulike folk som jobber med prosjektet ==

* '''Magnus Valebjørg og Anders Moe:''' 
** Hovedansvarlig for utviklingen av screencastressurser. 
** Fungerer som støtte i forhold til innsamling og redigering av lyd- og videoressurser som vi samler inn i studiet praksisveiledning ved HiØ (Magnus). 
** Fungere som en ambassadør og veileder for uerfarne bruker.
** Hjelper til med klipping og redigering av videoressurser (foreløpig utsatt).

== Involvere Wikipedianere ==

* Forholde seg delvis til Wikipediakulturen. Kommunisere med dem. Etter hvert som vi legger ut ressurser så kan vi orientere dem om arbeidet og høre med dem hva de synes om det vi lager.
* Lignende interessante prosjektet i utlandet. 
** http://outreach.wikimedia.org/wiki/Global_Education_Program
** Se her http://en.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:Ambassadors/Resources</text>
      <sha1>bvn1rdm0vx0c2h1ssnn2i2zdttg9hcr</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Videre arbeidsoppgaver for boken IKT i utdanning</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5261</id>
    <revision>
      <id>43837</id>
      <parentid>27400</parentid>
      <timestamp>2021-02-13T18:05:54Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>{{ukategorisert}}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3628" xml:space="preserve">{{ukategorisert}} 
Her er det oppgitt forslag til hva man kan jobbe videre med boken IKT i utdanning. I dag består den av en rekke underbøker

* [[Naturfag|Wikilæreboken i naturfag]]
* [[Religion, livssyn og etikk|Wikilæreboken i religion,livssyn og etikk]]
* [[Lærebok i musikk for skolen|Wikilæreboken i musikk]]
* [[Lærebok i matematikk for skolen|Wikilæreboken i matematikk]]
* [[Wikilæreboken i samfunnsfag|Wikilæreboken i samfunnsfag]]
* [[Lærebok i kroppsøving|Wikilæreboken i kroppsøving]]
* [[Lærebok i norsk|Wikilæreboken i norsk]]
* [[Lærebok i mat og helse|Wikilæreboken i mat og helse]]


== Design ==

* Opprydning av diskussjonssiden. Forsøke å lage en ensartet struktur for diskusjoner og begrunnelser av videoer som er blitt lagt ut.
* Magnus rydder også opp i kategoriseringssystemet slik at det bygger på læreplanmålene. Til torsdag 12.januar 2012.

== Screencast ==

* Utvikling av relevante opplæringsressurser som screencast. Fullverdig pakke med screencast (korte videoer) som gjør at grunnskolelærerstudenter skal kunne legge ut ressurser på samlesider til høsten. Her finner du oversikt over hva det blir jobbet med i prosjektet ([[Screencast for opplæring i bruk av wikibøker]]).


== En lenke til kort screencast på hver side? ==

* Lage miniscreencast som viser til at man kan legge en lenke direkte inn på en fellesside for fag og så vil andre ta den videre. Wikifisere den. Det vil si at man har noen fellessider der man med enkle grep bare legger inn en URL med kommentar til. Og så vil andre wikibokianere gjøre en redaksjonell vurdering av om disse lenkene er egnet.
* Opplæringsscreencast på hver artikkelside. Også på diskusjonssidene (Kan en robot gjør dette?)

== Lansere en hurtigvariant for å legge ut gode lenker ==

* Utvikling av en hurtigvariant for å legge inn forslag til gode lenker. En samleside for naturfag osv og andre fag der man bare trenger å legge inn URL. Her kan man skrive fritt inn det man måtte ønske. Denne siden bør være sentral også fra frontsiden på wikiboken. For å redusere brukerterskelen. Og så kan man diskutere kvalitet ut fra dette.

* Lage flyer, markedsføre dette elektronisk digitalt som en kanal overfor praksislærere og skoler i løpet av prosjektet.

== PDF-versjoner av boka ==

* Lage noen eksperimentelle PDF-versjoner av boka. For eksempel
** Videoressurser om verdensrommet for alle aldre?
** Videoressurser om verdensrommet for barneskolen?
** Digitale læringsressurser om verdensrommet for barneskolen
** Også i forhold til musikk
* Magnus er med som medredaktør. Lage en wikiside som sammenfatter hvordan bidragsstrukturen har vært.

Disse trykkes opp i papir (Magnus gjør dette innen torsdag 12.januar).

== Legge ut vurderinger av digitale bildefortellinger ==

* Vurderinger av digitale bildefortellinger legges ut i wikibok. Spesifisere som temasider. For eksempel [[Digitale fortellinger om verdensrommet]] eller [[Digitale fortellinger om buddhismen]]. Legge ut vurderinger av de digitale fortellingene som er blitt publisert på YouTube i år (Rolf).
* Også vurdere å legge ut sensorvurderinger fra 2010
* Dette materiale kan inngå som støttemateriale i forhold til en bok som også berører temaet digitale bildefortellinger.

== Opprette wikiboksider for gjenværende temaområder innenfor læreplanen ==

* Fint om det blir opprettet sider for gjenværende emneområder i Kunnskapsløftet. De som i dag mangler.

== Legge inn lenker til IKT-baserte undervisningsopplegg ==

* Studenter ved Høgskolen i Vestfold har laget en del interessante opplegg som man kan lenke til</text>
      <sha1>giidnsuvg1yqvii9cbw5cqftg9sx04j</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Praksisfortelling om veiledning av en student fra førskolelærerutdanningen</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5262</id>
    <redirect title="Veiledning/Veiledningsgrunnlag" />
    <revision>
      <id>42355</id>
      <parentid>25576</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T06:18:33Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Lnkfx</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1576" xml:space="preserve">#REDIRECT [[Veiledning/Veiledningsgrunnlag]]

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfdfef; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt; &lt;small&gt;Du er her: [[Veiledning. En teoretisk og praktisk innføring]]&gt;[[Veiledningsgrunnlag]] &gt; [[Praksisfortelling om veiledning av en student fra førskolelærerutdanningen]] &lt;/small&gt; &lt;/div&gt; &lt;/div&gt;
&lt;br /&gt;

'''Praksisfortelling om veiledning av en student fra førskolelærerutdanningen'''

En øvingslærer forteller: Tore tenkte så mye på hva han egentlig står for. Jeg bad ham om å skrive et veiledningsgrunnlag der han tok utgangspunkt i noe han hadde gjort sammen med barna. Tore beskrev en situasjon som handlet om vennskap mellom to jenter. Noen i personalet mente at jentene burde skilles litt mer, blant annet ved å sitte ved forskjellige bord ved måltidet. Tore derimot hadde forsvart vennskapet og prøvd å skjerme det. Jeg ba Tore om å begrunne hvorfor han syntes vennskapet var så viktig. Han kom raskt inn på egne erfaringer han selv hadde hatt med vennskap og hvorfor han mente vennskap var viktig. Tore ble i løpet av samtalen tydeligere på hvilken kunnskap, hvilke erfaringer og verdier som lå til grunn for handlingene hans (Carson og Birkeland 2009:73).

Kommentar til praksisfortellingen: Det er interessant at alle har noen erfaringer med å ha vært barn og fått oppdragelse. Det samme gjelder det å ha blitt undervist i skolen.


'''Kilder'''

Carson, Nina og Åsta Birkeland (2009). Veiledning for førskolelærere. Kristiansand: Høgskoleforlaget</text>
      <sha1>jq18hnvk356skw8am2t3ze4xydabfp9</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Sammendrag om Samtaleferdigheter</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5268</id>
    <redirect title="Veiledning/Samtaleferdigheter" />
    <revision>
      <id>42670</id>
      <parentid>42342</parentid>
      <timestamp>2021-01-31T14:31:50Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>/* Hva er samtaleferdigheter */ lnkfx</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="5149" xml:space="preserve">#REDIRECT [[Veiledning/Samtaleferdigheter]]

{{Pedagogisk veiledning}}

== Hva er samtaleferdigheter ==

Litteraturen om samtaleferdigheter er i stor grad basert på erfaringer fra terapeuter som er opptatt av å løse problemer gjennom samtaler. [[w:terapeut|Terapeuter]] har studert samtaler i mange forskjellige sammenhenger og prøvd alternativer ut i egen praksis. I veiledningslitteraturen er det ofte de samme ferdighetene som blir beskrevet, men de kan bli vektlagt ulikt hos forskjellige forfattere. Lauvås og Handal (2000) bygger sin inndeling på Geldard (1989) som de mener gir en oversiktlig framstilling:

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* [[Å vise oppmerksomhet]]
* [[Parafrasering]]
* [[Speiling]] 
* [[Å stille spørsmål]]
* [[Oppsummering]]
* [[Veiledning/Innramming]]
* [[Konfrontering]]
* [[Å få råd i veiledningen]]
* Utfordre selvdestruktiv tro
* (Lette handling)
* (Avslutning)
&lt;/div&gt;

Ikke alle disse ferdighetene er like viktige i veiledning som i terapi. Lauvås og Handal tar bare opp de som er viktigst i forhold til yrkesfaglig veiledning (Du kommer videre til artikkeltemaene ved å trykke på ordene i tabellen).

== Kritikk av skjulte samtaleteknikker ==

Det finnes en rekke ulike «samtaleverktøy» (samtaleferdigheter) en veileder kan ta i bruk. Ifølge Kristiansen (2008:36-37) kan for eksempel dreie seg om å bruke bestemte språklige teknikker som bestemte måter å svare veisøker eller at man bruker spørsmål som man antar kan ha en positiv innvirkning på veiledningsprosessen.  Det vil alltid være en mulighet til stede for at veisøkeren oppdager at veileder bruker samtaleteknikker bevisst. Noen veiledere informerer veisøkeren om at slike teknikker tas i bruk, men langt fra alle gjør dette. Gjensidigheten i veiledningssamtalen kan bli utfordret hvis man ikke velger å informere om bruk av samtaleteknikker.  (jmf. Wikipediadefinisjon av verbal metakommunikasjon). 

Veilederen vet hvordan «veiledningsverktøyet» skal brukes, hva slags effekt det har, og når det er på sin plass å ta det i bruk. Ikke alle veisøkere vil inviteres inn i denne kunnskapen. Man vil kunne hevde at effekter av samtaleteknikkene kan bli dårligere dersom veisøker gjennomskuer strategiene. Veisøker vil kunne nekte å delta i samtalen på slike premisser.  Kristiansen mener en konsekvens kan være at gjensidigheten i veiledningsfellesskapet blir forstyrret. Spørsmålsteknikker kan også sees på som uttrykk for strategiske grep der man ønsker en form for kontroll og et ønske over konsekvensene av de tiltakene man setter inn.  Mens i en veiledningssituasjon kan man ikke på forhånd se klart for seg alle konsekvenser. Når målsettingen er ny kunnskap og personlig innsikt, må veilederen hele tiden vurdere hvorvidt teknikker virker forstyrrende for veiledningssamtalens dynamikk, fortrolighet og åpenhet (Kristiansen 2008: 36-37).

I sin bok “Jeg og du” (1967) skriver Martin Buber at et menneske ikke kan forstås som et isolert jeg. Mennesket vil alltid befinne seg i en jeg-du relasjon eller et jeg-det forhold. Disse ulike relasjonene angir ulike måter å forholde seg til verden. I en jeg-det-relasjon til verden forholder man seg til verden og mennesker med en form for distanse eller kontroll. Man beskriver, analyserer, definerer, lage diagnoser og gjør sammenlikninger. Man kan beskrive et menneske som et «eksemplar», en «gjenstand», et «objekt», et «potensial», en «ressurs». Når det gjelder veiledning, kan man gruppere veisøkere etter utdanning, yrke og alder. Man vil raskt danne seg oppfatninger av veisøker om vedkommende er interessert eller engasjert.  I en jeg-det relasjon sammenlikner man veisøkeren med det man tidligere vet. Veiledningen handler om å planlegge selv hva som er best for veisøker ut fra disse oppfatningene som man gjør seg. I et jeg-duforhold konfronteres man med at den andre alltid vil være annerledes enn det man selv tenker og vet (Kristiansen 2008: 64-65).

== Kilder ==

* Baltzersen, Rolf K (2008) Å samtale om samtalen. Bergen: Fagbokforlaget (Rolf har også skrevet om oppsummering og parafrasering. Sender over). 
* Kristiansen, Aslaug (2008). Hva skiller en veiledningssamtale fra andre samtaler? : Veiledningssamtalens egenart og etiske utfordringer. I Eide, Solveig Botnen, Grelland, Hans Herlof, Kristiansen, Aslaug,  Sævareid, Hans Inge og Aasland, Dag G. (red.) ''Til den andres beste : En bok om veiledningens etikk'' s. 24-40. Oslo, Gyldendal akademisk. 
* Kristiansen, Aslaug (2008). “Hva hører du når du lytter? Hvem blir du når du svarer?” I Eide, Solveig Botnen, Grelland, Hans Herlof, Kristiansen, Aslaug,  Sævareid, Hans Inge og Aasland, Dag G. (red.) ''Til den andres beste : En bok om veiledningens etikk''. Oslo, Gyldendal akademisk.
* Lauvås og Handal (2000). Veiledning og praktisk yrkesteori. Oslo: Cappelen Akademisk forlag
* Må legge inn referanser til de andre som nevnes i teksten i kildehenvisninger

[[Kategori:Pedagogikk]] [[Kategori:Pedagogisk veiledning]] [[Kategori:Samtaleferdigheter]]</text>
      <sha1>rahhg9c45bx06xt1akzjay7r1izkv0g</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Veiledning/Screencast for opplæring i bruk av wikibøker</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5269</id>
    <revision>
      <id>42429</id>
      <parentid>26055</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T15:48:35Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Screencast for opplæring i bruk av wikibøker]] til [[Veiledning/Screencast for opplæring i bruk av wikibøker]]: Side i bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3306" xml:space="preserve">{{Pedagogisk veiledning}}

Dette er en overssiktsside over de screencastressurser som det vil kunne være relevant å bruke i dette prosjektet. 

== Hva har vi laget? ==
* [http://iktforlaerere.blogspot.com/2010/01/screencast-i-bruk-av-mediawiki.html Screencast i bruk av mediawiki]. Laget av Rolf.
* [http://www.youtube.com/watch?v=5XdsU-BJqJ8 Instruksjonsvideo - 6 min.] 
* [http://www.youtube.com/watch?v=JvzNQ6bZ9zg Hvordan lage bildegallerier - 7 min.]
* [http://www.youtube.com/watch?v=ljxBgkfiQ0w Kildekode for bildegalleri - 1 min.]
* [http://www.youtube.com/watch?v=aegCfEcH_pQ Kildekode for tabell - 1:30 min]

Screencast bør nok kanskje heller legges ut på Wikimedia Commons enn på YouTube?

== Andre eksempler ==
Screencast: Wikipedia – bygge på den engelske modellen – starte med 
* http://en.wikipedia.org/wiki/File:How_to_use_bold_and_italics.ogv
* http://en.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:Tutorial/Talk_pages
* Ligger en del screencast (filformat ogv. på denne siden: http://outreach.wikimedia.org/wiki/Wikipedia_Campus_Ambassador/Training/Toronto

Vi må vurdere om folk kan se noe på engelsk også. Eller kanskje vi bør ha det på norsk.

== Hva kan gjenbrukes? ==

* Hva er for eksempel laget av gode screencastressurser på nettet i forhold til Wikibøker. Kanskje noe på engelsk. Rolf har ikke funnet så mye bra tidligere. Dette er litt overraskende fordi mediawiki også blir brukt av Wikipediamiljøet.

== Videre arbeidsoppgaver == 
* '''Arbeidsoppgave til Magnus:''' Lage et tabellformat der vi lager korte beskrivelser av hva screencastene og lignende handler om. Sånn som er blitt gjort med videoressurser for skolefagprosjektene våre. Vi bruker de screencastene som vi vet om. Både på denne siden og andre som er laget av Wikipediamiljøet. (Kan være greit å oppgi lengde, kilde, innholdsbeskrivelse, språk, andre ting?)
* Ikke klart definert hvor mange screenressurser vi lager, men det vil dreier seg om hvor krevende det er og hvor lange vi skal lage dem. Skal vi satse på å lage dem korte eller lange? Kanskje en kombinasjon. 
* Vi har lastet noen ressurser opp på YouTube, men kanskje vi skal velge Commons? Greiere i forhold til gjenbruk. Screencastressurser som Anders har laget lastes opp på wikimedia commons? De tilbyr vel også opplastning. Eventuelt få filene av Anders.

== Hvilke nye screencast bør vi lage? ==

* Magnus og Anders skriver inn forslag her fortløpende.
* Lage screencast med gjennomgang av ny “bildewizard” på wikimedia commons.
* Vi bør nok ha noen generelle screencast, men kanskje også noen som er mer spisset inn mot de konkrete prosjekt. For eksempel dette: [[Veiledning. En teoretisk og praktisk innføring]]
* Vise hvordan man kan bruke søkemotoren. Det er en effektiv måte å finne frem på som jeg ikke tror alle benytter seg av.

== Tips i forhold til å bruke Camtasia ==

* Lurt ofte å bruke pausefunksjonenknappen. F9 - “start og stoppfunksjon” nr du leser inn noe som du skal bruke.
* Ellers har Camtasia laget gode screencast for hvordan du kan bruke den. 
* Kan legge inn zoomfunksjonen i etterkant.
* z-tasten er hurtigtasten for å bruke zoom. 
* Huske å legge prosjektet til riktig mappe. 
* Fil “Batch production”.  


== Se også ==

* Wikipediaartikkel om [[w:screencast|screencast]]</text>
      <sha1>iri3rdjc3oiv3794iyyisijvfg2m34j</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Veiledning/Screencast for opplæring i bruk av wikibøker</title>
    <ns>1</ns>
    <id>5270</id>
    <revision>
      <id>42431</id>
      <parentid>24911</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T15:48:35Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Diskusjon:Screencast for opplæring i bruk av wikibøker]] til [[Diskusjon:Veiledning/Screencast for opplæring i bruk av wikibøker]]: Side i bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="440" xml:space="preserve">

== Spørsmål til diskusjon i forhold til screencastprosjektet ==

* Vurdere om vi skal legge ut manus til Screencast. Er det program som kan kjøre tale til tekst. 
* Lage opplæringsvideo i hvordan bruke screencast? (Dette finnes kanskje på Camtasia sine sider). 
* Lage en arbeidsrapport om screencast på høgskolen om dette. Få med Magnus og Anders. Eventuelt også Magnus Nohr til å diskutere dette. Skrive teksten i Google docs.</text>
      <sha1>0uv1b7hlbdmvtqff6l12rne3jhtt0ha</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Wikitanvir/common.js</title>
    <ns>2</ns>
    <id>5272</id>
    <revision>
      <id>24950</id>
      <parentid>24948</parentid>
      <timestamp>2011-06-23T07:26:52Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wikitanvir</username>
        <id>1699</id>
      </contributor>
      <comment>fix</comment>
      <model>javascript</model>
      <format>text/javascript</format>
      <text bytes="121" xml:space="preserve">mw.loader.load('http://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=User:Wikitanvir/global.js&amp;action=raw&amp;ctype=text/javascript');</text>
      <sha1>eu57oubmqbain3535mm4utqg91i5df7</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Wikitanvir/common.css</title>
    <ns>2</ns>
    <id>5273</id>
    <revision>
      <id>24949</id>
      <timestamp>2011-06-23T07:25:08Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wikitanvir</username>
        <id>1699</id>
      </contributor>
      <comment>Global CSS</comment>
      <model>css</model>
      <format>text/css</format>
      <text bytes="107" xml:space="preserve">@import &quot;http://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=User:Wikitanvir/global.css&amp;action=raw&amp;ctype=text/css&quot;;</text>
      <sha1>rolnl57kedhql98hla27k4s2cfq1tbq</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Dcljr</title>
    <ns>2</ns>
    <id>5276</id>
    <revision>
      <id>36168</id>
      <parentid>35802</parentid>
      <timestamp>2015-02-06T03:56:48Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Dcljr</username>
        <id>1865</id>
      </contributor>
      <comment>+ Admins link</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="524" xml:space="preserve">{{#babel:en|es-1|no-0}}
&lt;div lang=&quot;en-US&quot;&gt;
For information about me, please see [[:en:User:Dcljr]]. To discuss any issues related to ''this'' wiki, please use '''[[User talk:Dcljr|my talk page here]]'''.

''Note:'' This wiki contains {{NUMBEROFARTICLES}} book modules.
([[Special:SpecialPages|See also]]: [[Special:Statistics|Statistics]], [[Special:NewPages|NewPages]], [[Special:RecentChanges|RecentChanges]], [[Special:NewFiles|NewFiles]], [[Special:Log|Log]], [[Special:Userlist/sysop|Admins]].)
&lt;/div&gt;
[[en:User:Dcljr]]</text>
      <sha1>blch58nq065yumn3envuuf45llgi605</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:GlobalEditBot</title>
    <ns>2</ns>
    <id>5277</id>
    <revision>
      <id>24982</id>
      <timestamp>2011-07-01T09:50:01Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>GlobalEditBot</username>
        <id>2134</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>global userpage like requested [[:m:Syncbot|here]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="244" xml:space="preserve">Hei! 

I'm GlobalEditBot nice to meet you! I work for [[user:Dirt Diver]] and my task is to create global pages like userpages, talkpages and more. When you want more information or make a request please see my [[:m:User:Dirt Diver|Meta page]].</text>
      <sha1>bahiignmrw6x1lwmy6copcdlv50thql</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Dirt Diver</title>
    <ns>2</ns>
    <id>5278</id>
    <revision>
      <id>24983</id>
      <timestamp>2011-07-01T13:25:00Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>GlobalEditBot</username>
        <id>2134</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>global userpage like requested [[:m:Syncbot|here]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="127" xml:space="preserve">Hi, 

I'm Dirt Diver, the bot operator for [[:m:User:GlobalEditBot]]. Please contact me on [[:m:|Meta]] if problems will occur.</text>
      <sha1>qemawpdxhmp2w5nndxkqphkwjd7gpab</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Teles</title>
    <ns>2</ns>
    <id>5279</id>
    <revision>
      <id>24984</id>
      <timestamp>2011-07-01T17:09:39Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wikitanvir</username>
        <id>1699</id>
      </contributor>
      <comment>Creating userpage per request</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="104" xml:space="preserve">[[Image:Redirectltr.png|#REDIRECT]]&lt;span class=&quot;redirectText&quot; id=&quot;softredirect&quot;&gt;[[:m:user:Teles]]&lt;/span&gt;</text>
      <sha1>hdsr4spn4wr4v6n75ioss6u7suyofmz</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Vituzzu</title>
    <ns>2</ns>
    <id>5280</id>
    <revision>
      <id>24985</id>
      <timestamp>2011-07-01T17:44:58Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wikitanvir</username>
        <id>1699</id>
      </contributor>
      <comment>Creating userpage per request</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="199" xml:space="preserve">Please contact me on [[:m:User talk:Vituzzu|meta]] or [[:m:w:it:User talk:Vituzzu|Wikipedia in Italian]], you can also find some information about my activities on Wikipedia [[:m:User:Vituzzu|here]].</text>
      <sha1>n1g86ogj2adv0pec093rdzxsggl3ewg</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Reza1615/common.js</title>
    <ns>2</ns>
    <id>5281</id>
    <revision>
      <id>24986</id>
      <timestamp>2011-07-02T01:26:51Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Pathoschild</username>
        <id>355</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>global JavaScript ([[m:User:Pathoschild/Scripts/Synchbot|requested by user]])</comment>
      <model>javascript</model>
      <format>text/javascript</format>
      <text bytes="119" xml:space="preserve">mw.loader.load('http://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=User:reza1615/global.js&amp;action=raw&amp;ctype=text/javascript');</text>
      <sha1>0mj5e981kd714jtusacoh6geqylflkp</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:MacMed</title>
    <ns>2</ns>
    <id>5282</id>
    <revision>
      <id>24987</id>
      <timestamp>2011-07-02T03:52:41Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Pathoschild</username>
        <id>355</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>global user pages ([[m:User:Pathoschild/Scripts/Synchbot|requested by user]])</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="109" xml:space="preserve">[[Image:Redirectltr.png|#REDIRECT]]&lt;span class=&quot;redirectText&quot; id=&quot;softredirect&quot;&gt;[[m:w:en:user:MacMed]]&lt;/span&gt;</text>
      <sha1>gd65qnfv2c1mq94q8pdga76cpodptu5</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Bencmq</title>
    <ns>2</ns>
    <id>5283</id>
    <revision>
      <id>24988</id>
      <timestamp>2011-07-02T05:00:50Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Pathoschild</username>
        <id>355</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>global user pages ([[m:User:Pathoschild/Scripts/Synchbot|requested by user]])</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="106" xml:space="preserve">[[Image:Redirectltr.png|#REDIRECT]]&lt;span class=&quot;redirectText&quot; id=&quot;softredirect&quot;&gt;[[w:m:user:Bencmq]]&lt;/span&gt;</text>
      <sha1>5g79f363gzrklr7n8gpjo400x572e8c</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Naturfag/Alternativ layout 1</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5288</id>
    <revision>
      <id>44294</id>
      <parentid>44288</parentid>
      <timestamp>2021-03-19T00:12:08Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Lint-feil?</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="4062" xml:space="preserve">&lt;div style=&quot;margin: 0 0 10px 0; style=&quot;width:300px&quot; ; border: 2px solid #FF111F; padding: 1em; background-color:#FF1FFF; &quot;&gt;
{| style=&quot;width:300px&quot;

[[Fil:WikilogoNaturfag 200x200.png‎|160x160px| width:300px | center | alt=A]]

&lt;!-- Logo: Wikilæreboken i naturfag --&gt;
|style=&quot;width:300px;text-align:center&quot;|&lt;span style=&quot;font-size:180%;&quot;&gt;Velkommen til Wikilæreboken i naturfag,&lt;/span&gt;&lt;br /&gt;
den [[Wikipedia:Opphavsrett|frie]] [[w:lærebok|læreboken]] som [[Wikipedia:Velkommen til Wikipedia|''du'' kan forbedre]].&lt;br /&gt;
[[Spesial:Statistikk|{{NUMBEROFARTICLES}}]] artikler på bokmål og riksmål
|style=&quot;text-align: right&quot;|
|}
&lt;/div&gt;

&lt;!-- Meny 1 --&gt;
&lt;div style=&quot;position:absolute; top:0px; right:200px; width:300px&quot;&gt; &lt;br/&gt;
&lt;span style=&quot;font-size:0.9em&quot;&gt;
[[/Om Wikilæreboken/]] &lt;br/&gt;
[[/Regler/]] &lt;br/&gt;
[[/Aktuelt/]] &lt;br/&gt;
[http://delogbruk.ning.com/group/wikilrebokeninaturfag Diskusjonsforum på delogbruk.no] &lt;br/&gt;
&lt;/div&gt; 


&lt;!-- Meny 2 --&gt;
&lt;div style=&quot;position:absolute; top:0px; right:10px; width:300px&quot;&gt; &lt;br/&gt;
&lt;span style=&quot;font-size:0.9em&quot;&gt;
[Opplæring]
[Hvem gjør hva]
[http://www.youtube.com/watch?v=5XdsU-BJqJ8 Instruksjonsvideo - 6 min.] &lt;br/&gt;
[http://www.youtube.com/watch?v=JvzNQ6bZ9zg Hvordan lage bildegallerier, video - 7 min.] &lt;br/&gt;
[http://www.youtube.com/watch?v=ljxBgkfiQ0w Kildekode for bildegalleri, video - 1 min.] &lt;br/&gt;
[http://www.youtube.com/watch?v=aegCfEcH_pQ Kildekode for tabell, video - 1:30 min.] &lt;br/&gt;
&lt;/div&gt;

{| style=&quot;width:45%&quot; cellpadding=&quot;4&quot; cellspacing=&quot;0&quot; align=&quot;left&quot;
! scope=&quot;col&quot; | &lt;span style=&quot;font-size:0.9em&quot;&gt; Emne i læreboken
! scope=&quot;col&quot; |
! scope=&quot;col&quot; | 
! scope=&quot;col&quot; | 
! scope=&quot;col&quot; | 
! scope=&quot;col&quot; |
|-
! scope=&quot;row&quot; | Verdensrommet
| [[Verdensrommet for elever frem til 2.årstrinn | 2.årstrinn]] || [[Verdensrommet for elever frem til 4.årstrinn | 4.årstrinn]] || [[Verdensrommet for elever frem til 7.årstrinn | 7.årstrinn]] || [[Verdensrommet for elever frem til 10.årstrinn | 10.årstrinn]] || [[Verdensrommet - relevante ressurssider | Relevante ressurssider]]
|-
! scope=&quot;row&quot; |  Kropp og helse
| [[Kropp og helse for elever frem til 2.årstrinn | 2.årstrinn]] || [[Kropp og helse for elever frem til 4.årstrinn | 4.årstrinn]] || [[Kropp og helse for elever frem til 7.årstrinn | 7.årstrinn]] || [[Kropp og helse for elever frem til 10.årstrinn | 10.årstrinn]] ||[[Kropp og helse - relevante ressurssider | Relevante ressurssider]]
|-
! scope=&quot;row&quot; | Mangfold i naturen
| [[Mangfold i naturen for elever frem til 2.årstrinn | 2.årstrinn]] || [[Mangfold i naturen for elever frem til 4.årstrinn | 4.årstrinn]] || [[Mangfold i naturen for elever frem til 7.årstrinn | 7.årstrinn]] || [[Mangfold i naturen for elever frem til 10.årstrinn | 10.årstrinn]] || [[Mangfold i naturen - relevante ressurssider | Relevante ressurssider]]
|-
! scope=&quot;row&quot; | Fenomener og stoffer
| [[Fenomener og stoffer for elever frem til 2.årstrinn | 2.årstrinn]] || [[Fenomener og stoffer for elever frem til 4.årstrinn | 4.årstrinn]] || [[Fenomener og stoffer for elever frem til 7.årstrinn | 7.årstrinn]] || [[Fenomener og stoffer for elever frem til 10.årstrinn | 10.årstrinn]] || [[Fenomener og stoffer - relevante ressurssider | Relevante ressurssider]]
|-
! scope=&quot;row&quot; | Teknologi og design 
| [[Teknologi og design for elever frem til 2.årstrinn | 2.årstrinn]] || [[Teknologi og design for elever frem til 4.årstrinn | 4.årstrinn]] || [[Teknologi og design for elever frem til 7.årstrinn | 7.årstrinn]] || [[Teknologi og design for elever frem til 10.årstrinn | 10.årstrinn]] || [[Teknologi og design - relevante ressurssider | Relevante ressurssider]]
|-
! scope=&quot;row&quot; | Forskerspiren
| [[Forskerspiren for elever frem til 2.årstrinn | 2.årstrinn]] || [[Forskerspiren for elever frem til 4.årstrinn | 4.årstrinn]] || [[Forskerspiren for elever frem til 7.årstrinn | 7.årstrinn]] || [[Forskerspiren for elever frem til 10.årstrinn | 10.årstrinn]] || [[Forskerspiren - relevante ressurssider | Relevante ressurssider]]
|}

 __NOTOC__
[[Kategori:Lærebok i naturfag]]</text>
      <sha1>8wqw7qyyegwcznooxsl00yq5ypendqc</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Naturfag/Alternativ layout 2</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5292</id>
    <revision>
      <id>44295</id>
      <parentid>44289</parentid>
      <timestamp>2021-03-19T00:12:52Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Lint-feil</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="4034" xml:space="preserve">&lt;div style=&quot;margin: 0 0 10px 0; style=&quot;width:300px&quot; ; border: 2px solid #FF111F; padding: 1em; background-color:#FF1FFF; &quot;&gt;
{| style=&quot;width:300px&quot;

[[Fil:WikilogoNaturfag 200x200.png‎|160x160px| width:300px | center | alt=A]]

&lt;!-- Logo: Wikilæreboken i naturfag --&gt;
|style=&quot;width:300px;text-align:center&quot;|&lt;span style=&quot;font-size:180%;&quot;&gt;Velkommen til Wikilæreboken i naturfag,&lt;/span&gt;&lt;br /&gt;
den [[Wikipedia:Opphavsrett|frie]] [[w:lærebok|læreboken]] som [[Wikipedia:Velkommen til Wikipedia|''du'' kan forbedre]].&lt;br /&gt;
[[Spesial:Statistikk|{{NUMBEROFARTICLES}}]] artikler på bokmål og riksmål
|style=&quot;text-align: right&quot;|
|}
&lt;/div&gt;

&lt;!-- Meny 1 --&gt;
&lt;DIV style=&quot;position:absolute; top:0px; right:200px; width:300px&quot;&gt; &lt;br/&gt;
&lt;span style=&quot;font-size:0.9em&quot;&gt;
[[/Om Wikilæreboken/]] &lt;br/&gt;
[[/Regler/]] &lt;br/&gt;
[[/Aktuelt/]] &lt;br/&gt;
[http://delogbruk.ning.com/group/wikilrebokeninaturfag Diskusjonsforum på delogbruk.no] &lt;br/&gt;
&lt;/div&gt; 


&lt;!-- Meny 2 --&gt;
&lt;DIV style=&quot;position:absolute; top:0px; right:10px; width:300px&quot;&gt; &lt;br/&gt;
&lt;span style=&quot;font-size:0.9em&quot;&gt;
[http://www.youtube.com/watch?v=5XdsU-BJqJ8 Instruksjonsvideo - 6 min.] &lt;br/&gt;
[http://www.youtube.com/watch?v=JvzNQ6bZ9zg Hvordan lage bildegallerier, video - 7 min.] &lt;br/&gt;
[http://www.youtube.com/watch?v=ljxBgkfiQ0w Kildekode for bildegalleri, video - 1 min.] &lt;br/&gt;
[http://www.youtube.com/watch?v=aegCfEcH_pQ Kildekode for tabell, video - 1:30 min.] &lt;br/&gt;
&lt;/div&gt;

{| style=&quot;width:45%&quot; cellpadding=&quot;4&quot; cellspacing=&quot;0&quot; align=&quot;left&quot;
! scope=&quot;col&quot; | &lt;span style=&quot;font-size:0.9em&quot;&gt; Emne i læreboken
! scope=&quot;col&quot; |
! scope=&quot;col&quot; | 
! scope=&quot;col&quot; | 
! scope=&quot;col&quot; | 
! scope=&quot;col&quot; |
|-
! scope=&quot;row&quot; | Verdensrommet
| [[Verdensrommet for elever frem til 2.årstrinn | 2.årstrinn]] || [[Verdensrommet for elever frem til 4.årstrinn | 4.årstrinn]] || [[Verdensrommet for elever frem til 7.årstrinn | 7.årstrinn]] || [[Verdensrommet for elever frem til 10.årstrinn | 10.årstrinn]] || [[Verdensrommet - relevante ressurssider | Relevante ressurssider]]
|-
! scope=&quot;row&quot; |  Kropp og helse
| [[Kropp og helse for elever frem til 2.årstrinn | 2.årstrinn]] || [[Kropp og helse for elever frem til 4.årstrinn | 4.årstrinn]] || [[Kropp og helse for elever frem til 7.årstrinn | 7.årstrinn]] || [[Kropp og helse for elever frem til 10.årstrinn | 10.årstrinn]] ||[[Kropp og helse - relevante ressurssider | Relevante ressurssider]]
|-
! scope=&quot;row&quot; | Mangfold i naturen
| [[Mangfold i naturen for elever frem til 2.årstrinn | 2.årstrinn]] || [[Mangfold i naturen for elever frem til 4.årstrinn | 4.årstrinn]] || [[Mangfold i naturen for elever frem til 7.årstrinn | 7.årstrinn]] || [[Mangfold i naturen for elever frem til 10.årstrinn | 10.årstrinn]] || [[Mangfold i naturen - relevante ressurssider | Relevante ressurssider]]
|-
! scope=&quot;row&quot; | Fenomener og stoffer
| [[Fenomener og stoffer for elever frem til 2.årstrinn | 2.årstrinn]] || [[Fenomener og stoffer for elever frem til 4.årstrinn | 4.årstrinn]] || [[Fenomener og stoffer for elever frem til 7.årstrinn | 7.årstrinn]] || [[Fenomener og stoffer for elever frem til 10.årstrinn | 10.årstrinn]] || [[Fenomener og stoffer - relevante ressurssider | Relevante ressurssider]]
|-
! scope=&quot;row&quot; | Teknologi og design 
| [[Teknologi og design for elever frem til 2.årstrinn | 2.årstrinn]] || [[Teknologi og design for elever frem til 4.årstrinn | 4.årstrinn]] || [[Teknologi og design for elever frem til 7.årstrinn | 7.årstrinn]] || [[Teknologi og design for elever frem til 10.årstrinn | 10.årstrinn]] || [[Teknologi og design - relevante ressurssider | Relevante ressurssider]]
|-
! scope=&quot;row&quot; | Forskerspiren
| [[Forskerspiren for elever frem til 2.årstrinn | 2.årstrinn]] || [[Forskerspiren for elever frem til 4.årstrinn | 4.årstrinn]] || [[Forskerspiren for elever frem til 7.årstrinn | 7.årstrinn]] || [[Forskerspiren for elever frem til 10.årstrinn | 10.årstrinn]] || [[Forskerspiren - relevante ressurssider | Relevante ressurssider]]
|}


 __NOTOC__
[[Kategori:Lærebok i naturfag]]</text>
      <sha1>jkkwcaaij3pf2jb3dhx5xp094y5u8f3</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Naturfag/Alternativ layout 1/Om Wikilæreboken</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5293</id>
    <revision>
      <id>41425</id>
      <parentid>41200</parentid>
      <timestamp>2021-01-26T09:33:47Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Alternativ layout 1/Om Wikilæreboken]] til [[Naturfag/Alternativ layout 1/Om Wikilæreboken]]: Tilhører boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1806" xml:space="preserve">&lt;DIV style=&quot;position:absolute; margin-left:0px; border-style:solid #FFFFFF; top:0px; width:300px&quot;&gt; [[Fil:WikilogoNaturfag 200x200.png‎|100x100px | left | alt=A ]] 
[[Naturfag |&lt;span style=&quot;font-size:95%;&quot;&gt;Wikilæreboken i &lt;/span&gt; ]] &lt;br/&gt;
[[Naturfag |&lt;span style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;Naturfag &lt;/span&gt; ]]
&lt;/div&gt;&lt;br/&gt;

&lt;DIV style=&quot;position:absolute;left:300px;top:00px;border-style:solid #FFFFFF;&quot;&gt;
&lt;small&gt;Du er her:&lt;br/&gt; Wikilæreboken i [[Naturfag]] &gt; [[Om Wikilæreboken]]&lt;/small&gt;
&lt;/DIV&gt;

&lt;DIV style=&quot;position:absolute;left:600px;top:00px;border-style:solid #FFFFFF;&quot;&gt;
[[/Om Wikilæreboken/]] &lt;br/&gt;
[[/Regler/]] &lt;br/&gt;
[[/Aktuelt/]] &lt;br/&gt;
&lt;/DIV&gt;

&lt;DIV style=&quot;position:absolute;left:740px;top:00px;border-style:solid #FFFFFF;&quot;&gt;
&lt;span style=&quot;font-size:0.9em&quot;&gt;
[http://delogbruk.ning.com/group/wikilrebokeninaturfag Diskusjonsforum på delogbruk.no]
[http://www.youtube.com/watch?v=5XdsU-BJqJ8 Instruksjonsvideo - 6 min.] &lt;br/&gt;
[http://www.youtube.com/watch?v=JvzNQ6bZ9zg Hvordan lage bildegallerier, video - 7 min.] &lt;br/&gt;
[http://www.youtube.com/watch?v=ljxBgkfiQ0w Kildekode for bildegalleri, video - 1 min.] &lt;br/&gt;
[http://www.youtube.com/watch?v=aegCfEcH_pQ Kildekode for tabell, video - 1:30 min.] &lt;br/&gt;
&lt;/DIV&gt;

&lt;br/&gt;&lt;br/&gt;&lt;br/&gt;&lt;br/&gt;
[[File:International Friendship.jpg|68x102px|left|border|Et åpent samarbeidsprosjekt]]
Boken består av en rekke ressurser som dekker ulike emneområder innenfor naturfag. Målgruppe er elever på barne- og ungdomstrinnet. Foreløpig er det lagt ut mest videoressurser. Boken er en lærebok skrevet av bidragsytere fra forskjellige steder i landet. Studenter er i stor grad bidragsytere. Innholdet kan [[Wikipedia:Opphavsrett|kopieres og brukes fritt]]. Vi begynte i 2007 og arbeider nå med å dekke alle kompetansemålene i læreplanen.

[[Kategori:Lærebok i naturfag]]</text>
      <sha1>iubbzbe54gi6g4r1zmihua7pslxtqrn</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Naturfag/Alternativ layout 3</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5294</id>
    <revision>
      <id>41431</id>
      <parentid>41207</parentid>
      <timestamp>2021-01-26T09:35:43Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Alternativ layout 3]] til [[Naturfag/Alternativ layout 3]]: Tilhører boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1463" xml:space="preserve">&lt;DIV style=&quot;position:absolute; margin-left:0px; border-style:solid #F11FFF; top:0px; width:300px&quot;&gt; [[Fil:WikilogoNaturfag 200x200.png‎|100x100px | left | alt=A ]] 
[[Naturfag |&lt;span style=&quot;font-size:95%;&quot;&gt;Wikilæreboken i &lt;/span&gt; ]] &lt;br/&gt;
[[Naturfag |&lt;span style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;Naturfag &lt;/span&gt; ]]
&lt;/div&gt;&lt;br/&gt;

&lt;DIV style=&quot;position:absolute;left:300px;top:00px;border-style:solid #FFFFFF;&quot;&gt;
&lt;small&gt;Du er her:&lt;br/&gt; Wikilæreboken i [[Naturfag]] &gt; [[Om Wikilæreboken]]&lt;/small&gt;
&lt;/DIV&gt;

&lt;DIV style=&quot;position:absolute;left:600px;top:00px;border-style:solid #FFFFFF;&quot;&gt;
[[Om Wikilæreboken]] &lt;br/&gt;
[[Regler]] &lt;br/&gt;
[[Aktuelt]] &lt;br/&gt;
&lt;/DIV&gt;

&lt;DIV style=&quot;position:absolute;left:740px;top:00px;border-style:solid #FFFFFF;&quot;&gt;
[[Hvem gjør hva]] &lt;br/&gt;
[[Opplæring]] &lt;br/&gt;
[http://delogbruk.ning.com/group/wikilrebokeninaturfag Diskusjonsforum på delogbruk.no] &lt;br/&gt;
&lt;/DIV&gt;

&lt;br/&gt;&lt;br/&gt;&lt;br/&gt;&lt;br/&gt;
[[File:International Friendship.jpg|68x102px|left|border|Et åpent samarbeidsprosjekt]]
Boken består av en rekke ressurser som dekker ulike emneområder innenfor naturfag. Målgruppe er elever på barne- og ungdomstrinnet. Foreløpig er det lagt ut mest videoressurser. Boken er en lærebok skrevet av bidragsytere fra forskjellige steder i landet. Studenter er i stor grad bidragsytere. Innholdet kan [[Wikipedia:Opphavsrett|kopieres og brukes fritt]]. Vi begynte i 2007 og arbeider nå med å dekke alle kompetansemålene i læreplanen.

[[Kategori:Lærebok i naturfag]]</text>
      <sha1>51tw7w8oave6hdsykrlosnltt6gjpg1</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Naturfag/Alternativ layout 1/Om Wikilæreboken/Regler</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5295</id>
    <revision>
      <id>41427</id>
      <parentid>41201</parentid>
      <timestamp>2021-01-26T09:34:37Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Alternativ layout 1/Om Wikilæreboken/Regler]] til [[Naturfag/Alternativ layout 1/Om Wikilæreboken/Regler]]: Tilhører boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2418" xml:space="preserve">&lt;DIV style=&quot;position:absolute; margin-left:0px; border-style:solid #FFFFFF; top:0px; width:300px&quot;&gt; [[Fil:WikilogoNaturfag 200x200.png‎|100x100px | left | alt=A ]] 
[[Naturfag |&lt;span style=&quot;font-size:95%;&quot;&gt;Wikilæreboken i &lt;/span&gt; ]] &lt;br/&gt;
[[Naturfag |&lt;span style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;Naturfag &lt;/span&gt; ]]
&lt;/div&gt;&lt;br/&gt;

&lt;DIV style=&quot;position:absolute;left:300px;top:00px;border-style:solid #FFFFFF;&quot;&gt;
&lt;small&gt;Du er her:&lt;br/&gt; Wikilæreboken i [[Naturfag]] &gt; [[Regler]]&lt;/small&gt;
&lt;/DIV&gt;

&lt;DIV style=&quot;position:absolute;left:600px;top:00px;border-style:solid #FFFFFF;&quot;&gt;
[[/Om Wikilæreboken/]] &lt;br/&gt;
[[/Regler/]] &lt;br/&gt;
[[/Aktuelt/]] &lt;br/&gt;
&lt;/DIV&gt;

&lt;DIV style=&quot;position:absolute;left:740px;top:00px;border-style:solid #FFFFFF;&quot;&gt;
&lt;span style=&quot;font-size:0.9em&quot;&gt;
[http://delogbruk.ning.com/group/wikilrebokeninaturfag Diskusjonsforum på delogbruk.no]
[http://www.youtube.com/watch?v=5XdsU-BJqJ8 Instruksjonsvideo - 6 min.] &lt;br/&gt;
[http://www.youtube.com/watch?v=JvzNQ6bZ9zg Hvordan lage bildegallerier, video - 7 min.] &lt;br/&gt;
[http://www.youtube.com/watch?v=ljxBgkfiQ0w Kildekode for bildegalleri, video - 1 min.] &lt;br/&gt;
[http://www.youtube.com/watch?v=aegCfEcH_pQ Kildekode for tabell, video - 1:30 min.] &lt;br/&gt;
&lt;/DIV&gt;

&lt;br/&gt;&lt;br/&gt;&lt;br/&gt;&lt;br/&gt;
==== Enkle regler om hvordan du kan bidra i boken ====
&lt;div style=&quot;font-size:small; margin-left:1em;&quot;&gt;
* Hvem som helst kan være med å videreutvikle boken. 
* Sitter du inne med en bedre lenkeressurs så suppler eller bytt den gjerne ut (Blir lenkesamlingene for omfattende forsvinner tilgengeligheten).
* Har du en ressurslenke du mener er relevant men usikker på hvor den hører hjemme? Legg den inn i [[Relevante ressurssider]] eller del den på [http://delogbruk.ning.com/group/wikilrebokeninaturfag Wikilæreboken i Naturfags diskusjonsforum på delogbruk.no]
* Støter du på døde lenker, slett koblingen eller forsøk å oppdater den.
* Hvis du sletter mye innhold i en artikkel bør du begrunne dette på diskusjonssiden. 
* Du må bruke dine egne ord og formuleringer i artikkelteksten. Husk alltid å oppgi kilder til slutt i artikkelen. Du bør følge disse retningslinjene for [http://no.wikibooks.org/wiki/Wikib%C3%B8ker:Referanser_og_litteraturlister bruk av referanser og litteratur]

&lt;/div&gt;
&lt;/div&gt;

&lt;!-- I dag --&gt;
&lt;div style=&quot;margin:10px 0 0 0;  border:2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#efefdf; text-align:left;&quot;&gt;

[[Kategori:Lærebok i naturfag]]</text>
      <sha1>qzkrb8la3hx85f7q14y8qsnno6dhqvy</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Veiledning/Veiledning av nyutdannede lærere -alternativ forside</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5296</id>
    <revision>
      <id>42410</id>
      <parentid>25040</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T08:21:46Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Veiledning av nyutdannede lærere -alternativ forside]] til [[Veiledning/Veiledning av nyutdannede lærere -alternativ forside]] uten å etterlate en omdirigering: Tilh boke</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1041" xml:space="preserve">&lt;!-- Meny 1 --&gt;
&lt;DIV style=&quot;position:absolute; top:0px; right:200px; width:300px&quot;&gt; &lt;br/&gt;
&lt;span style=&quot;font-size:0.9em&quot;&gt;
[[Om Wikilæreboken]] &lt;br/&gt;
[[/Aktuelt/]] &lt;br/&gt;
&lt;/div&gt; 

 __NOTOC__

====Emner som læreboken dekker====

* [[Hva er veiledning]]
* [[Teorier om veiledning]]

'''Veiledningens didaktikk'''
* [[Undervisningsopplegg om veiledning i høyere utdanning]]

'''Veiledningssamtalen'''
* [[Veiledningsforløpet]]
* [[Samtaleferdigheter]]

'''Praktiske hjelpemidler til veiledningen'''
* [[Veiledningsgrunnlag]]

'''Veiledning og etikk'''
* [[Skikkethetsvurdering]]

'''Den nyutdannede veisøkeren'''
* [[Førsteårslæreren i videregående skole]]
* [[Førsteårslederen i barnehagen]]
* [[Den nyutdannedes møte med skolen som organisasjon]]

* [[Veiledningens betydning for skolen som lærende organisasjon]]
** [[Skolen som lærende organisasjon]]

'''Ulike veiledningsarenaer i skolen'''
* [[Praksisveiledning i lærerutdanningen]]
** [[Lærerstudenten i praksis]]

* [[Aktuell litteratur for veiledningsboka]]

&lt;/div&gt;

&lt;/div&gt;</text>
      <sha1>iescvoag0y226ep5nc432dc6scoiuqd</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Veiledning/Grunnleggende veiledningsferdigheter</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5297</id>
    <revision>
      <id>42425</id>
      <parentid>25065</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T15:43:02Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Grunnleggende veiledningsferdigheter]] til [[Veiledning/Grunnleggende veiledningsferdigheter]]: Side i boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2058" xml:space="preserve">==Veiledningens ulike faser==
Denne teksten er et sammendrag av Carson og Birkeland 2009:52-62. Eksemplene deres er hentet fra barnehage og høgskole.

Carson og Birkeland henviser til Carkhuffs (2000) ulike faser i veiledning og nevner forberedelse, involvering, utforskning, forståelse, samtale om handlingen, metasamtale og etterarbeid. Disse fasene er gjelder all veiledning uavhengig av veiledningsmodell, så som [[Refleksjon over handling]], [[Systemisk veiledning]] eller [[Gestaltveiledning]].

I figuren understrekes de enkelte fasenes uavhengighet av hverandre og tilknytning til veiledningssamtalen. 

[[Fil:Veiledningsferdigheter -Carson og Birkeland.JPG]]

I &quot;Innvolvering&quot; hører også følgende grunnleggende veiledningsferdigheter: Ansiktsuttrykk - mimikk, øyekontakt, å bli sett, kroppsspråk, stillhet, gjentagelse av nøkkelord, oppmuntring, oppsummering og parafrasering (Eide og Eide 1996).


==Forberedelse==
Forberedelse kan skje både på det ytre og indre planet. På det ytre planet handler det om at en veiledningssamtale skal være avtalt og at det er avsatt en viss tid (gjerne 45-60 min). Av respekt for veisøker anbefales &quot;ikke forstyr&quot;-skilt på døren og telefonen avslått.

En spontan samtale kan kalles en veiledningssamtale dersom den som blir kontaktet er styreren, pedagogisk leder o.l. har et bevisst forhold til at den andre skal settes i sentrum og har et minimum av veiledningsferdigheter, mener Carson og Birkeland at en kan kalle det spontane veiledningssamtaler. Her har ikke veilederen fått sjansen til å forberede seg.

Rommet der veiledningen foregår bør være lyst og trivelig med gode stoler. Det mest ideelle er stoler med støtte for armene som er plassert på skrå mot hverandre slik at veisøker kan hvile blikket på noe annet enn veileder. Ved gruppeveieldning bør alle kunne se hverandre.

På det indre planet handler &quot;forberedelse&quot; seg om hvordan veileder og student er mentalt forberedt til veiledningssamtalen. Studenten kan reflektere over: Hva skal være tema for denne veiledningen?</text>
      <sha1>iy75kaf8y7v1wr5b7piokyn29pzn6hw</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Sammendrag om Samtaleferdigheter</title>
    <ns>1</ns>
    <id>5299</id>
    <revision>
      <id>25064</id>
      <timestamp>2011-08-05T15:12:51Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side:  == Lage noen digitale opptak med eksempler på ulike samtaleferdigheter ==  * Legge inn lydfil av eksempler på støtteord? * Også legge inn eksempler på ulike samtaleferdigheter som for...</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="313" xml:space="preserve">
== Lage noen digitale opptak med eksempler på ulike samtaleferdigheter ==

* Legge inn lydfil av eksempler på støtteord?
* Også legge inn eksempler på ulike samtaleferdigheter som for eksempel parafrasering.
[[Bruker:Rudolpho|Rudolpho]] ([[Brukerdiskusjon:Rudolpho|diskusjon]]) 5. aug 2011 kl. 17:12 (CEST)</text>
      <sha1>77hq5cu8pbir338bo44cb6s13bbqye5</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Praksisveilederen i skolen/Mesterlære</title>
    <ns>1</ns>
    <id>5301</id>
    <revision>
      <id>41794</id>
      <parentid>32858</parentid>
      <timestamp>2021-01-28T13:39:13Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Diskusjon:Mesterlære]] til [[Diskusjon:Praksisveilederen i skolen/Mesterlære]]: Kap i bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="330" xml:space="preserve">
* finne relevante bilder på Wikimedia Commons som man kan bruke. Legge inn bilde av barn som observerer forelder i læringsprosess i hjemmet? [[Bruker:Rudolpho|Rudolpho]] ([[Brukerdiskusjon:Rudolpho|diskusjon]]) 3. aug 2012 kl. 15:10 (CEST)
* legge ut aktuelle filmklipp fra YouTube.
* legge teksten inn i Wikipedia etterhvert.</text>
      <sha1>0qkls90taivqe47rr8o6bfmv824p15a</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Royce</title>
    <ns>2</ns>
    <id>5302</id>
    <revision>
      <id>25108</id>
      <timestamp>2011-08-19T22:21:41Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Royce</username>
        <id>2170</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: Hello!  Welcome to my basic user page.  ~~~~  * My unified username is [http://toolserver.org/~vvv/sulutil.php?&amp;user=Royce Royce] ([http://toolserver.org/~vvv/sulutil.php?rights=1&amp;user=Royc...</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="381" xml:space="preserve">Hello!  Welcome to my basic user page.  [[Bruker:Royce|Royce]] ([[Brukerdiskusjon:Royce|diskusjon]]) 20. aug 2011 kl. 00:21 (CEST)

* My unified username is [http://toolserver.org/~vvv/sulutil.php?&amp;user=Royce Royce] ([http://toolserver.org/~vvv/sulutil.php?rights=1&amp;user=Royce rights]).
* For more about me, see [http://en.wikipedia.org/wiki/User:Royce my English Wikipedia page].</text>
      <sha1>gmon3nsmb1cl9ylfquvgwusony3c132</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Prosjektoppgaver for studenter på PPU</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5303</id>
    <revision>
      <id>43718</id>
      <parentid>35050</parentid>
      <timestamp>2021-02-12T22:41:12Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>{{ukategorisert}}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="5570" xml:space="preserve">{{ukategorisert}} 
Her finner du en oversikt over potensielle tema som studenter på PPU kan jobbe med i forbindelse med prosjekt- og utviklingsoppgaven sin.

== Klasseromsamtalen ==

* Tema: Hvilke type samtaler kan dette dreie seg om? Om læringsledelse og den muntlige samtalen i klasserommet. Vurderingssamtalen, elevsamtalen, læreren som veileder. Veiledning av elever i grupper. Individuelle veiledningssamtaler. Plenumssamtalen.
* Mulig datamateriale: lydopptak, praksisfortellinger, logg, dagbok, filme, ta bilder, observasjon. Dokumentere i større detalj -hvordan samtaler foregår.

=== Aktuell litteratur ===

Forskning i forhold til klasseromssamtaler har for eksempel rettet seg mot IRE-strukturer.

* Haug, Peder (2010) Gode arbeidsmåtar. Bedre skole nr.1/2010 [http://old.utdanningsforbundet.no/upload/Bedre%20Skole/BS_nr_1_10/BedreSkole-1-10-web_Peder_Haug.pdf]
* Haug, Peder (2010) Elevaktiviteten. Nr.1/2010 [http://old.utdanningsforbundet.no/upload/Bedre%20Skole/BS_nr_2_10/2-10_Haug.pdf]
* Haug, Peder (2010). I klasserommet. Nr.3/2010 http://www.utdanningsforbundet.no/upload/Tidsskrifter/Bedre%20Skole/BS_nr_3_10/Haug_BedreSkole-3-10.pdf
* Klette, Kirsti (2003) Lærernes klasseromsarbeid: Interaksjons- og arbeidsformer i norske klasserom etter Reform 97. Klette, Kirsti (red.) ''Klasserommets praksisformer etter Reform 97.'' Oslo: Pedagogisk forskningsinstitutt [http://folk.uio.no/khflyum/arkiv/Reform97-Rapport-1-03.pdf]  (se kap.3)
* Grøver Aukrust, Vibeke (2003) Samtaledeltakelse i norske klasserom – en studie av deltakerstrukturer og samtalebevegelser.    Klette, Kirsti (red.) ''Klasserommets praksisformer etter Reform 97.'' Oslo: Pedagogisk forskningsinstitutt [http://folk.uio.no/khflyum/arkiv/Reform97-Rapport-1-03.pdf]  (se kap.4)

== Praksisveiledning ==

* Tema: Veiledningssamtalene som man har hatt i praksis.
* Mulig datamateriale: lydopptak, praksisfortellinger, logg, dagbok. Dokumentere i større detalj hvordan man gjennomfører veiledningen.

=== Aktuell litteratur ===

* Hiim, Hilde og Else Hippe (2009) Undervisningsplanlegging for yrkesfaglærere Oslo: Gyldendal akademisk
* Løw, Ole (2009) Pædagogisk vejledning: facilitering af læring i pædagogiske kontekster. København: Akademisk Forlag
* Nilssen, Vivi (2010) Praksislæreren. Oslo: Universitetsforlaget

== Kollegaveiledning ==

* Tema: Hvis studenter har praksis i gruppe, hvordan veileder de og støtter hverandre
* Mulig datamateriale: lydopptak, praksisfortellinger, logg, dagbok. Dokumentere i større detalj hvordan man gjennomfører veiledningen.


=== Aktuell litteratur ===

* Løw, Ole (2009) Pædagogisk vejledning: facilitering af læring i pædagogiske kontekster. København: Akademisk Forlag

== Deling av digitale læringsressurser som støtte for planlegging og gjennomføring av undervisning ==

* I denne prosjektoppgaven skal man jobbe med å finne relevante ressurser som kan brukes inn mot de undervisningsfag som man selv skal ha. Dette kan være materiale som man ønsker å bruke i egen undervisning. Det kan dreie seg om både videoressurser og tradisjonelle tekstressurser. Disse legges inn i wikilæreboken. Vi vil opprette egne sider sammen med studenter innenfor de aktuelle fag. Videregående skole er foreløpig ikke dekket i så stor grad.

=== Ressurser knyttet til veiledning som pedagogisk tema ===

* [[Veiledning. En teoretisk og praktisk innføring]]

=== Fagressurser ===

* [[Naturfag|Wikilæreboken i naturfag]]
* [[Religion, livssyn og etikk|Wikilæreboken i religion,livssyn og etikk]]
* [[Lærebok i musikk for skolen|Wikilæreboken i musikk]]
* [[Lærebok i matematikk for skolen|Wikilæreboken i matematikk]]
* [[Wikilæreboken i samfunnsfag|Wikilæreboken i samfunnsfag]]
* [[Lærebok i kroppsøving|Wikilæreboken i kroppsøving]]
* [[Lærebok i norsk|Wikilæreboken i norsk]]
* [[Lærebok i mat og helse|Wikilæreboken i mat og helse]]

=== Aktuell litteratur ===

* Baltzersen, Rolf K (2007). ''IKT - mirakelkur eller tynn suppe? En kritisk analyse av sentrale teknologibegreper innenfor skolefeltet.'' Halden: Høgskolen i Østfold (HiØ. Rapport. 2007:9) [http://brage.bibsys.no/hiof/bitstream/URN:NBN:no-bibsys_brage_4565/1/hefte9-07.pdf Rapport]

* Baltzersen, Rolf K. (2007).'' Modeller på villspor? Kan Cubans modelltenkning gi oss en bedre forståelse av implementeringstenkningen i norsk IKT-orientert skolesatsning?'' Halden: Høgskolen i Østfold (HiØ. Rapport. 2007:15) (95 sider) [http://brage.bibsys.no/hiof/bitstream/URN:NBN:no-bibsys_brage_4589/3/hefte15-07.pdf Rapport]

* Baltzersen, Rolf K (2010). ''Radical transparency: Open Access as a key concept in wikipedagogy.'' Australasian journal of educational technology 26 (6) [http://www.ascilite.org.au/ajet/ajet26/baltzersen.html Artikkel]

* Baltzersen, Rolf K. og Håkon Tolsby (2008). En digital mappetenkning innenfor det wikipedianske klasserommet? Noen refleksjoner rundt hva som kjennetegner et radikalt gjennomsiktig læringsmiljø. Allern, Marit og Knut Steinar Engelsen (Red). ''Mapper i digitale læringskontekstar - erfaringar og perspektiv frå høgre utdanning.'' Noregsuniversitetets skriftserie nr. 2/2008. Tromsø: Noregsuniversitetet (Kap 13 = 171-191) [http://norgesuniversitetet.no/filearchive/NUV-skrift-nr2-2008.pdf Kapittel]

* [[w:digital kompetanse|Digital kompetanse]] Wikipediartikkel

== Praktiske tips == 

Det er mulig å låne lydopptakere på biblioteket til denne type formål.
På wikiboksiden vil vi legge ut tips om ulike datainnsamlingsformer.


[[Kategori:Undervisningsopplegg om veiledning]]</text>
      <sha1>g8hcoad5tvw1l66ex3unhvycrt3e33r</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Veiledning/Prosjekt praksisveiledning</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5304</id>
    <revision>
      <id>42497</id>
      <parentid>25154</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T16:22:29Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Prosjekt praksisveiledning]] til [[Veiledning/Prosjekt praksisveiledning]]: Side i bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="5043" xml:space="preserve">== Formål med prosjektet ==

Her finner du en oversikt over ulike prosjektaktiviteter knyttet til prosjektet praksisveiledning. Hovedformålet er å utvikle læringsressurser i form av en wikibok som kan være en støtte i arbeidet med å utvikle praksisveiledning som felt i lærerutdanningen. Vi jobber blant annet med å utvikle relevant fagstoff i samarbeid med studentene våre i studiet praksisveiledning. Den primære målgruppene er nå involverte (studenter og lærerutdannere) på studiet praksisveiledning (høst 2011-vår 2012). I tillegg vil wikiboken bli brukt av andre på deltidsstudiet i praktisk pedagogisk utdanning (PPU), “Veiledning av nyutdannede lærere”, førskolelærerutdanningen og grunnskolelærerutdanningen. Her er forsiden til bokprosjektet: [[Veiledning. En teoretisk og praktisk innføring]]

Her finner du en oversikt over de arbeidsoppgaver som man jobber med.
* [[Videre arbeidsoppgaver i boken Veiledning. En teoretisk og praktisk innføring]]

=== Studiet praksisveiledning ved Høgskolen i Østfold ===

Boken vil bli brukt inn mot et studieemne som inngår som første del av studiet Pedagogisk veiledning ved Høgskolen i Østfold

=== Aktiviteter på PPU-studiet ved Høgskolen i Østfold ===

Boken vil også bli brukt inn mot studenter på PPU-studiet. En side er opprettet med forslag til veiledningsrelaterte områder som studenter kan jobbe med. Her finner du den: [[Prosjektoppgaver for studenter på PPU]]

== Utvikling av screencast ==

En del av prosjektet retter seg også inn mot å utvikle gode opplæringsressurser. Her satser vi på å utvikle screencast:
[[Screencast for opplæring i bruk av wikibøker]]

== Etablering av studentgrupper som kan bidra på Wikipedia og wikibøker ==

Vi ønsker også å forsøke å rekruttere grupper av studenter som vil bidra inn mot Wikibøker/wikipedia med fagskriving og også få veiledning. I dette prosjektet vil vi dekke veiledning som fagfelt.

* Lage en utlysningstekst i forhold til at jeg trenger en seminarleder. For å få i gang en gruppe med studenter på UV-fakultetet til å bidra på Wikipedia. Betale noen for å være seminarleder. Gjøre sosialt - Betale noen for å være en slags seminarleder som kan ha et slags Wikipediaseminar. En mastergradsstudent som er interessert i veiledningspedagogikk som fagfelt. Lage en seminarmodell i høst. Rekruttere en gruppe studenter. Henge opp en utlysningstekst i morgen. Få tilbakemeldinger på det de skriver via Wikipediamiljøet og wikibøker. Muligheten for sosial treff. Pizza osv. En seminarleder som har hovedansvaret for å veileder bachelorstudenter som skriver. Si noe om at dette blir en viktig fremtidig læringsform i forhold til kollektiv kunnskapsutvikling.
* Rekruttering av studenter til småoppdrag i boken med å skrive litt om teorier fra bøker osv for mindre summer. Setter av litt penger til dette? Eller belønning til de som skriver “beste artikkel eller lignende”

== Om designet av wikiboka ==

Utvikling av et godt grensesnitt er en stor utfordring.(Artefaktperspektivet);
* Her blir det viktig å være i dialog med wikipedianermiljøet.
* Er det et poeng å lage automatiserte løsninger. htmlkode konverteres automatisk inn i en wikikode av en bot. 
* Trenger vi en administrator på wikibøker?
* Har prøvd å lage litt forskjellige designløsninger. At du utvikler forskjellig utseende på litt ulike eksempler og så kan vi forsøke å teste hva folk liker best.
* “Ikke for mye” oå hver side. Holder det for eksempel med 10 lenker til hver side
* Forsøke å gjøre boken ferdig fra 1.-10.trinn innen neste sommer med 10 på hver side? Forsøke å gjøre en bok mest mulig ferdig. For eksempel i naturfag som er kommet lengst. Samarbeidet med naturfagsstudiet ved HiØ eller HiVe.

== Andre relaterte wikibokprosjekt ==

Vi jobber også med å utvikle lærebøker innenfor ulike skolefag:

* [[Naturfag|Wikilæreboken i naturfag]]
* [[Religion, livssyn og etikk|Wikilæreboken i religion,livssyn og etikk]]
* [[Lærebok i musikk for skolen|Wikilæreboken i musikk]]
* [[Lærebok i matematikk for skolen|Wikilæreboken i matematikk]]
* [[Wikilæreboken i samfunnsfag|Wikilæreboken i samfunnsfag]]
* [[Lærebok i kroppsøving|Wikilæreboken i kroppsøving]]
* [[Lærebok i norsk|Wikilæreboken i norsk]]
* [[Lærebok i mat og helse|Wikilæreboken i mat og helse]]

== Alternativ design for wikiboksidene ==

En stor utfordring i arbeidet med wikien er å klare å finne det optimale utseende på forsiden. Her er noen forslag:
* [[Alternativ layout 1]]
* [[Alternativ layout 2]]
* [[Alternativ layout 3]]

Vi er heller ikke helt enig i hvordan en eventuell navigasjonsstruktur for undersidene bør organiseres. Se diskusjon her: [[Videre arbeidsoppgaver for boken IKT i utdanning]]

== Deltakere i prosjektet ==

* [[Bruker:Rudolpho|Rolf K. Baltzersen]]
* Roald Tobiassen
* Olav Kolstad
* Magnus Valebjørg
* Anders Moe
* Per Even Melbye

== Lignende prosjekt i utlandet ==

* http://outreach.wikimedia.org/wiki/Global_Education_Program</text>
      <sha1>ntwzyie5e42kb5e0rywrxj3lmij1159</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Waihorace</title>
    <ns>2</ns>
    <id>5305</id>
    <revision>
      <id>36151</id>
      <parentid>25140</parentid>
      <timestamp>2015-01-25T18:48:57Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Pathoschild</username>
        <id>355</id>
      </contributor>
      <comment>global user pages ([[m:Synchbot|requested by Waihorace]])</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="260" xml:space="preserve">{{#babel:en-3|yue-N|zh-hant-N}}
Hi! I am '''Waihorace''' and I am a member of the [[:m:SWMT|Small Wiki Monitoring Team]]. If you would like to contact me, it is recommended that you leave your message on my talk page on ''[[m:User talk:Waihorace|Meta-Wiki]]''.</text>
      <sha1>2i1tajk7qqojtvn0r2vbyf7mzj9xgco</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Cekli829</title>
    <ns>2</ns>
    <id>5306</id>
    <revision>
      <id>35302</id>
      <parentid>25141</parentid>
      <timestamp>2014-01-03T19:35:43Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Cekli829</username>
        <id>1889</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="978" xml:space="preserve">{{DISPLAYTITLE:&lt;span style=&quot;font-family: 'Raceway'&quot;&gt;&lt;span style=&quot;display:none;&quot;&gt;User:&lt;/span&gt;Cekli&lt;/font&gt;&lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;8&lt;/font&gt;&lt;font color=&quot;red&quot;&gt;2&lt;/font&gt;&lt;font color=&quot;green&quot;&gt;9&lt;/font&gt;&lt;/span&gt;}}
{| cellpadding=&quot;10&quot; cellspacing=&quot;8&quot; style=&quot;width: 100%; background-color: black; border: 5px solid gray; vertical-align: top; -moz-border-radius-topleft: 8px; -moz-border-radius-bottomleft: 8px; -moz-border-radius-topright: 8px; -moz-border-radius-bottomright: 8px;&quot;
| colspan=&quot;2&quot; style=&quot;padding: 0;&quot; |
&lt;FONT color=#ffeecc&gt;Təkliflərinizi &lt;B&gt;cekli829@gmail.com&lt;/B&gt; ünvanına göndərə bilərsiniz.&lt;/FONT&gt;
:&lt;FONT color=#ffeecc&gt;Digər əlaqə vasitələri:&lt;/FONT&gt;
:'''[https://www.facebook.com/tarkhan.pashazade Facebook (profile)]'''
:'''[https://www.facebook.com/pages/T%C9%99rxan-Pa%C5%9Fazad%C9%99/529113383837101?ref=hl Facebook (page)]'''
:'''[https://twitter.com/Cekli829 Twitter]'''
:'''[http://www.youtube.com/user/Cekli829/videos YouTube]'''

[[az:İstifadəçi:Cekli829]]</text>
      <sha1>mkbif9vqlux1n86yhyjayiv2ut8ui2l</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Ido</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5307</id>
    <revision>
      <id>41333</id>
      <parentid>25147</parentid>
      <timestamp>2021-01-25T17:42:37Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>[[Kategori:Boktitler]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1349" xml:space="preserve">Dette er et nettkurs for å lære språket Ido. Ido er et enkelt språk å lære, og forklaringene i dette kurset er enkelt også. (Hvis du kan oversette dette til ditt språk, ville det vært fint).

==Hva er Ido?==

*Ido er kanskje verdens enkleste språk. Det har en enkel grammatikk uten noen som helst unntak.
*Ido ble laget for å være et enkelt språk som alle kan snakke uavhengig av tidligere språk eller nasjonal bakgrunn.
*Ido ble laget på gurnnlag av Esperanto, men er forbedret slik at det er enklere å snakke og skrive.
*Ido blir brukt av minst 1000 mennesker i verden idag.
*Ido bruker ingen spessielle tegn (Som ñ, ò, æ, ð osv.) Så alle kan skrive det enkelt på datamaskinen sin.
*Det finnes en egen Wikipedia og Wikibook på Ido.
*I {{CURRENTYEAR}} er Ido {{#expr:{{CURRENTYEAR}}-1907}} år gammelt.
*Ido har sine egne bøker og litteratur.
*Ido ligner mye på språkene Fransk, Spansk, Portugisisk og Italiensk. (Og Esperanto).
*Ido vil hjelpe deg å fortså Latinsk og andre romanske språk bedre.

==Okei, la oss lære Ido!==

*[[Ido/Leksjon en|Leksjon en]]
*[[Ido/Leksjon to|Leksjon to]]
*[[Ido/Leksjon tre|Leksjon tre]]
*[[Ido/Leksjon fire|Leksjon fire]]
*[[Ido/Leksjon fem|Leksjon fem]]
*[[Ido/Leksjon seks|Leksjon seks]]
*[[Ido/Leksjon syv|Leksjon syv]]
*[[Ido/Leksjon åtte|Leksjon åtte]]


[[Kategori:Boktitler]]</text>
      <sha1>4ai4i0liumzfxhyqtiyrqw20tr97z0s</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Ido/Lesson one</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5308</id>
    <revision>
      <id>38375</id>
      <parentid>25146</parentid>
      <timestamp>2016-05-25T10:18:19Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Atcovi</username>
        <id>3474</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>/* Alfabetet */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="4743" xml:space="preserve">[[Ido/Leksjon to|Leksjon to]]

==Alfabetet==

Idos alfabet er det samme alfabetet som i Engelsk: 

a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v x y z

==Uttalelse==
===Vokaler===
Det er 5 vokaler. Husk å si dem kort, og ikke så langt, som på Engelsk.
{| class=&quot;wikitable&quot;
! style=&quot;padding: 0 1em&quot; | letter !! style=&quot;padding: 0 1em&quot; | pronunciation !! style=&quot;padding: 0 1em&quot; | gloss
|-align=&quot;center&quot;
| a || &lt;small&gt;IPAː&lt;/small&gt; {{IPA|/ɑ/}} || b'''a'''h
|-align=&quot;center&quot;
| e || &lt;small&gt;IPAː&lt;/small&gt; {{IPA|/ɛ/}} || m'''e'''t
|-align=&quot;center&quot;
| i || &lt;small&gt;IPAː&lt;/small&gt; {{IPA|/i/}} || m'''ea'''n
|-align=&quot;center&quot;
| o || &lt;small&gt;IPAː&lt;/small&gt; {{IPA|/oʊ/}} || m'''o'''w
|-align=&quot;center&quot;
| u || &lt;small&gt;IPAː&lt;/small&gt; {{IPA|/u/}} || m'''oo'''
|}

På norsk kan man uttale vokalene som dette:
*A = A
*E = E
*I = I 
*U = U
*O = Å

===Konsonanter===
De fleste konsonantene uttales likt som på Engelsk. Men:

{| class=&quot;wikitable&quot;
! style=&quot;padding: 0 1em&quot; | letter !! style=&quot;padding: 0 1em&quot; | pronunciation !! style=&quot;padding: 0 2.4em&quot; | gloss
|-align=&quot;center&quot;
| c || &lt;small&gt;IPAː&lt;/small&gt; {{IPA|/t͡s/}} || '''ts'''ar
|-align=&quot;center&quot;
| r || &lt;small&gt;IPAː&lt;/small&gt; {{IPA|/ɾ/}} || '''r'''atón&lt;br /&gt;''[[w:Intervocalic_alveolar_flapping|rulle r]]''
|-align=&quot;center&quot;
| g || &lt;small&gt;IPAː&lt;/small&gt; {{IPA|/g/}} || '''g'''år
|-align=&quot;center&quot;
| j || &lt;small&gt;IPAː&lt;/small&gt; {{IPA|/ʒ/}} || '''Skj'''yte
|-align=&quot;center&quot;
| s || &lt;small&gt;IPAː&lt;/small&gt; {{IPA|/s/}} || '''s'''nakke&lt;br /&gt;''&lt;small&gt;&lt;/small&gt;&lt;br /&gt;&lt;small&gt;&lt;/small&gt;
|-align=&quot;center&quot;
| x || &lt;small&gt;IPAː&lt;/small&gt; {{IPA|/ks/}} || se'''ks'''&lt;br /&gt;''&lt;br /&gt;&lt;/small&gt;
|}

==Stress==
Alle ord har stress på den nest-siste lyden i ordet. (Unntaket er verb i &quot;infinitiv&quot; (som slutter på -ar), som har stress på den siste lyden).

'''me'''a, '''li'''bro, a'''mi'''ko, '''ju'''po, si'''nis'''tre.

Men:

i'''rar''', fa'''car''', dor'''mar''', man'''jar'''.

Ord som har to påfølgende vokaler i siste stavelse (Den første ''i'' eller ''u''), tar stress på den forrige syllibalet, hvis det er:

'''a'''quo, '''ma'''nui, Wiki'''pe'''dio.

Men, hvis det ikke er noen andre syllibaler, så er det den nest-siste vokal som tar stress:

'''di'''o, '''su'''a, '''tu'''i.

Bortsett fra at en ''u'' rett etter en ''q'' kan aldri ha stress. Den stressede vokalen er da den siste.

'''quar''', '''quo''', '''quin'''.

==En, Ei og Et==
Disse er kalt artikler. På norsk har man tre stykker, En, Ei og Et, og de er kalt ubestemte artikler. Vi har ingen artikkel for bestemt artikkel, men bruker endinger i substantivene istedenfor. (I motsetning til engelsk: The. Også; A/An).
Ido har ingen ord for En, Ei eller Et, som betyr at &quot;Amiko&quot; kan bety både &quot;Venn&quot; og &quot;En venn&quot;. For å si &quot;Vennen&quot; bruker man ordet &quot;La&quot;. 

*(En) Venn - Vennen = Amiko - La Amiko
*(Et) Hus - Huset = Domo - La Domo

==Substantiv==
*Alle substantiv ender i -o. '''Domo''' (Hus), '''Skolo''' (Skole), '''Urbo''' (By)
*For å få flertall, bytter du -o med -i, uten unntak. '''Domi''' (Hus), '''Skoli''' (Skoler), '''Urbi''' (Byer)
*Du trenger ikke en -o på folks navn eller steder. De kalles Egenavn. Men merk at noen stavelser er annerledes, for eksempel; Hvis amerikanerne skal si &quot;America&quot;, eller &quot;Canada&quot;, blir det &quot;Ameritsa&quot; og &quot;Tsanada&quot; på Ido. Så derfor skriver vi 'Amerika' og 'Kanada'.

==Adjektiv==
*Alle adjektiv ender på -a. '''Vera''' (Sant), '''Simpla''' (Enkel), '''Bona''' (Bra).
*Du kan lage sammenlikninger for å si &quot;mest&quot; og &quot;minst&quot; med disse ordene: '''Plu''', '''Min''', '''Maxim''', og '''Minim'''. '''Plu vera''' (Sannere), '''Plu simpla''' (Lettere), '''Min bona''' (Mindre Bra (Dårligere)), '''Min simpla''' (Mindre lettere (Vanskeligere)), '''Maxim bona''' (Best), '''Minim simpla''' (Minst enkelt (Vanskeligst)).
*Hvis du skal si noe har en viss kvalitet, mer eller mindre, så kan du bruke '''Kam''', som i '''Plu simpla kam''' (Enklere enn).
*Hvis du skal si noe har en viss kvalitet, mest eller minst, så kan du bruke '''De''', som i '''Maxim bona de''' (Beste av).
*Du kan sammenligne ting som er like og si '''tam ... kam''' som betyr 'så ... som'. For eksempel '''Tam simpla kam''' (Så enkelt som).
*Du kan putte adjektiv foran substantiv som på Norsk og Engelsk: Bona Skolo (Bra Skole), eller etter, som på Fransk: Skolo Bona (Bra Skole).

==Adverb==
Adverb kommer vanligvis fra adjektiv. Hvis du bytter -a med -e. '''Vere''' (Sannelig), '''Simple''' (&quot;Rett og Slett&quot;), '''Bone''' (Vel).

Som på Norsk og Engelsk er det adverb som ikke kommer fra adjektiv, her er noen: '''Ibe''' (Der, Det (Eng: There)), '''Ante''' (Før), '''Seque''' (Etterpå), '''Lore''' (Deretter, Da (Eng: Then, at that time)), '''Sempre''' (Alltid), '''Anke''' (Også).

[[Ido/Leksjon To|Leksjon To]]

[[Category:{{FULLBOOKNAME}}|1]]</text>
      <sha1>awfwmwlz8fzoftu5lhqes1vos9qqq26</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Ido/Leksjon en</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5309</id>
    <revision>
      <id>25148</id>
      <timestamp>2011-08-28T08:30:00Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Hirotosama</username>
        <id>2180</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: [[Ido/Leksjon to|Leksjon to]]  ==Alfabetet==  Idos alfabet er det samme alfabetet som i Engelsk: a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v x y z.  ==Uttalelse== ===Vokaler=== Det er 5 vok...</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="4742" xml:space="preserve">[[Ido/Leksjon to|Leksjon to]]

==Alfabetet==

Idos alfabet er det samme alfabetet som i Engelsk: a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v x y z.

==Uttalelse==
===Vokaler===
Det er 5 vokaler. Husk å si dem kort, og ikke så langt, som på Engelsk.
{| class=&quot;wikitable&quot;
! style=&quot;padding: 0 1em&quot; | letter !! style=&quot;padding: 0 1em&quot; | pronunciation !! style=&quot;padding: 0 1em&quot; | gloss
|-align=&quot;center&quot;
| a || &lt;small&gt;IPAː&lt;/small&gt; {{IPA|/ɑ/}} || b'''a'''h
|-align=&quot;center&quot;
| e || &lt;small&gt;IPAː&lt;/small&gt; {{IPA|/ɛ/}} || m'''e'''t
|-align=&quot;center&quot;
| i || &lt;small&gt;IPAː&lt;/small&gt; {{IPA|/i/}} || m'''ea'''n
|-align=&quot;center&quot;
| o || &lt;small&gt;IPAː&lt;/small&gt; {{IPA|/oʊ/}} || m'''o'''w
|-align=&quot;center&quot;
| u || &lt;small&gt;IPAː&lt;/small&gt; {{IPA|/u/}} || m'''oo'''
|}

På norsk kan man uttale vokalene som dette:
*A = A
*E = E
*I = I 
*U = U
*O = Å

===Konsonanter===
De fleste konsonantene uttales likt som på Engelsk. Men:

{| class=&quot;wikitable&quot;
! style=&quot;padding: 0 1em&quot; | letter !! style=&quot;padding: 0 1em&quot; | pronunciation !! style=&quot;padding: 0 2.4em&quot; | gloss
|-align=&quot;center&quot;
| c || &lt;small&gt;IPAː&lt;/small&gt; {{IPA|/t͡s/}} || '''ts'''ar
|-align=&quot;center&quot;
| r || &lt;small&gt;IPAː&lt;/small&gt; {{IPA|/ɾ/}} || '''r'''atón&lt;br /&gt;''[[w:Intervocalic_alveolar_flapping|rulle r]]''
|-align=&quot;center&quot;
| g || &lt;small&gt;IPAː&lt;/small&gt; {{IPA|/g/}} || '''g'''år
|-align=&quot;center&quot;
| j || &lt;small&gt;IPAː&lt;/small&gt; {{IPA|/ʒ/}} || '''Skj'''yte
|-align=&quot;center&quot;
| s || &lt;small&gt;IPAː&lt;/small&gt; {{IPA|/s/}} || '''s'''nakke&lt;br /&gt;''&lt;small&gt;&lt;/small&gt;&lt;br /&gt;&lt;small&gt;&lt;/small&gt;
|-align=&quot;center&quot;
| x || &lt;small&gt;IPAː&lt;/small&gt; {{IPA|/ks/}} || se'''ks'''&lt;br /&gt;''&lt;br /&gt;&lt;/small&gt;
|}

==Stress==
Alle ord har stress på den nest-siste lyden i ordet. (Unntaket er verb i &quot;infinitiv&quot; (som slutter på -ar), som har stress på den siste lyden).

'''me'''a, '''li'''bro, a'''mi'''ko, '''ju'''po, si'''nis'''tre.

Men:

i'''rar''', fa'''car''', dor'''mar''', man'''jar'''.

Ord som har to påfølgende vokaler i siste stavelse (Den første ''i'' eller ''u''), tar stress på den forrige syllibalet, hvis det er:

'''a'''quo, '''ma'''nui, Wiki'''pe'''dio.

Men, hvis det ikke er noen andre syllibaler, så er det den nest-siste vokal som tar stress:

'''di'''o, '''su'''a, '''tu'''i.

Bortsett fra at en ''u'' rett etter en ''q'' kan aldri ha stress. Den stressede vokalen er da den siste.

'''quar''', '''quo''', '''quin'''.

==En, Ei og Et==
Disse er kalt artikler. På norsk har man tre stykker, En, Ei og Et, og de er kalt ubestemte artikler. Vi har ingen artikkel for bestemt artikkel, men bruker endinger i substantivene istedenfor. (I motsetning til engelsk: The. Også; A/An).
Ido har ingen ord for En, Ei eller Et, som betyr at &quot;Amiko&quot; kan bety både &quot;Venn&quot; og &quot;En venn&quot;. For å si &quot;Vennen&quot; bruker man ordet &quot;La&quot;. 

*(En) Venn - Vennen = Amiko - La Amiko
*(Et) Hus - Huset = Domo - La Domo

==Substantiv==
*Alle substantiv ender i -o. '''Domo''' (Hus), '''Skolo''' (Skole), '''Urbo''' (By)
*For å få flertall, bytter du -o med -i, uten unntak. '''Domi''' (Hus), '''Skoli''' (Skoler), '''Urbi''' (Byer)
*Du trenger ikke en -o på folks navn eller steder. De kalles Egenavn. Men merk at noen stavelser er annerledes, for eksempel; Hvis amerikanerne skal si &quot;America&quot;, eller &quot;Canada&quot;, blir det &quot;Ameritsa&quot; og &quot;Tsanada&quot; på Ido. Så derfor skriver vi 'Amerika' og 'Kanada'.

==Adjektiv==
*Alle adjektiv ender på -a. '''Vera''' (Sant), '''Simpla''' (Enkel), '''Bona''' (Bra).
*Du kan lage sammenlikninger for å si &quot;mest&quot; og &quot;minst&quot; med disse ordene: '''Plu''', '''Min''', '''Maxim''', og '''Minim'''. '''Plu vera''' (Sannere), '''Plu simpla''' (Lettere), '''Min bona''' (Mindre Bra (Dårligere)), '''Min simpla''' (Mindre lettere (Vanskeligere)), '''Maxim bona''' (Best), '''Minim simpla''' (Minst enkelt (Vanskeligst)).
*Hvis du skal si noe har en viss kvalitet, mer eller mindre, så kan du bruke '''Kam''', som i '''Plu simpla kam''' (Enklere enn).
*Hvis du skal si noe har en viss kvalitet, mest eller minst, så kan du bruke '''De''', som i '''Maxim bona de''' (Beste av).
*Du kan sammenligne ting som er like og si '''tam ... kam''' som betyr 'så ... som'. For eksempel '''Tam simpla kam''' (Så enkelt som).
*Du kan putte adjektiv foran substantiv som på Norsk og Engelsk: Bona Skolo (Bra Skole), eller etter, som på Fransk: Skolo Bona (Bra Skole).

==Adverb==
Adverb kommer vanligvis fra adjektiv. Hvis du bytter -a med -e. '''Vere''' (Sannelig), '''Simple''' (&quot;Rett og Slett&quot;), '''Bone''' (Vel).

Som på Norsk og Engelsk er det adverb som ikke kommer fra adjektiv, her er noen: '''Ibe''' (Der, Det (Eng: There)), '''Ante''' (Før), '''Seque''' (Etterpå), '''Lore''' (Deretter, Da (Eng: Then, at that time)), '''Sempre''' (Alltid), '''Anke''' (Også).

[[Ido/Leksjon To|Leksjon To]]

[[Category:{{FULLBOOKNAME}}|1]]</text>
      <sha1>cm7q58ttdb2d4b0zf7sqplav1lrbclj</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Veiledning/Skikkethetsvurdering i lærerutdanningen</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5311</id>
    <revision>
      <id>41609</id>
      <parentid>33114</parentid>
      <timestamp>2021-01-27T15:53:40Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Skikkethetsvurdering i lærerutdanningen]] til [[Veiledning/Skikkethetsvurdering i lærerutdanningen]]: Kap i bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="10684" xml:space="preserve">{{Pedagogisk veiledning}}

&lt;br /&gt;

== Hva er skikkethetsvurdering? ==

Lærerutdanningen er pålagt å ha en løpende skikkethetsvurdering av alle studenter gjennom hele studiet. Vurderingen starter fra første dag og skal være en helhetsvurdering av studentens faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for barns liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket (Kunnskapsdepartementet 2006). Lærerutdanningsinstitusjonene er pålagt å gjennomføre en slik vurdering før de «sertifiserer»  studenter for arbeid i barnehage eller skole. Vitnemål for fullført utdanning forutsetter at studenten er vurdert som skikket. Skikkethetsvurderingen kommer i tillegg til vurderingen i faget og praksisopplæringen. 

Å vurdere skikkethet er viktig fordi det understreker at samfunnet stiller spesielle krav til lærere. Ifølge § 3 i forskrift om skikkethetsvurdering er en student uskikket i lærerutdanningen dersom (Nilssen 2010: 61-62):

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Studenten viser manglende vilje eller evne til omsorg og til å lede læringsprosesser for barn og unge i samsvar med mål og retningslinjer for barnehagens og skolens virksomhet. 
* Studenten viser manglende vilje eller evne til å ha oversikt over hva som foregår i en barnegruppe eller klasse og ut fra dette skape et miljø som tar hensyn til barns og unges sikkerhet og deres psykiske og fysiske helse. 
* Studenten unnlater å ta ansvar som rollemodell for barn og unge i samsvar med mål og retningslinjer for barnehagens og skolens virksomhet. 
* Studenten viser manglende vilje eller evne til å kommunisere og samarbeide med barn, unge og voksne. 
* Studenten har problemer av en slik art at han/hun fungerer svært dårlig i forhold til sine omgivelser. 
* Studenten viser for liten grad av selvinnsikt i forbindelse med oppgaver i lærerstudiet og kommende yrkesrolle. 
* Studenten viser manglende vilje eller evne til å endre uakseptabel atferd i samsvar med veiledning.  
&lt;/div&gt;

== Svakt utviklet kultur for melding av skikkethetssaker ==

Nilssen (2010:63) viser til Gabrielsen (2004) som har funnet at både hos lærerutdannere og praksisveiledere (praksislærere) har kulturen for å melde skikkethetssaker vært svakt utviklet. En spørreundersøkelse gjort av Gabrielsen (2004) viser at praksisveiledernes beredskap hos i skikkethetssaker varierer. Noen er «pliktoppfyllende», mens andre opplever dette som en vanskelig sak som de helst vil unngå. I undersøkelsen kommer det også fram at erfarne praksisveiledere i større grad tar opp sine bekymringer. Det kan derfor være et problem at det hele tiden er mange nye og ferske praksisveiledere. Det pekes på at det institusjonelle ansvaret via rektor ikke alltid er godt nok ivaretatt (Nilssen 2010: 64).

Mange av skikketskriteriene berører voksenrollen i møte med barn og unge. Dette blir en viktig vurderingsoppgave for praksisveileder i forhold til studentens i praksis. Skikkethetsvurderingen er vanskelig fordi den krever utøvelse av kvalifisert skjønn og godt samspill mellom flere parter som er involvert i studentens utdanning. Gode prosedyrer skal også ivareta studentens rettssikkerhet. Dersom en ser at studenten vil ha store problemer med fullføre utdanningen bør studenten rådes til å avbryte utdanningen. Praksisveilederens dobbeltfunksjon som veileder og vurderer kommer da til syne. Veiledningen skal gi studentene hjelp og motivasjon til videre læring, mens kontrollen skal tjene både studenten og samfunnet (Nilssen 2010: 65).

I en undersøkelse av Gabrielsen (2004) beklager de institusjonsansvarlige for skikkethetssaker seg over at mange praksisveiledere (praksislærere) vegrer seg for å stryke kandidater i praksis. Mange har lagt lista for stryk meget høyt, og det er et problem at mange studenter får praksis godkjent «under tvil». Flere av de skikkethetsansvarlige mener utdanningsinstitusjonen har uklare rutiner og  praksisveiledere som er i tvil får for liten støtte. For mye av ansvaret blir overlatt til praksisveileder og praksisskolen. Her blir det viktig å understreke overfor studenten at det å få underkjent én praksisperiode ikke betyr at studenten blir utestengt fra lærerutdanningen. Studenten har rett på en ny mulighet hos en annen praksisveileder (Nilssen 2010: 65).

== Vanlige skikkethetsproblemer ==

Det området praksisveiledere oftest henviser til når de er i tvil om en student, er bekymringer knyttet til samhandlingen med barn. Man er i tvil om studenten virkelig har en positiv og aksepterende holdning overfor elevene. Mange av skikkethetssakene viser til kriteriet om at «studenten viser manglende vilje og evne til å kommunisere og samarbeide med barn, unge og voksne» (Lorentzen 2004). Nilssen (2010: 66) finner støtte for dette i sin egen forskning. Praksisveiledere har uttalt følgende: 

* ''&quot;Jeg er i tvil om studenten liker barn. Hun ser ikke ut som hun trives sammen med elevene.&quot;'' (Negative holdninger til barn).
* ''&quot;Elevene ser ikke på henne som en voksenperson. Hun går inn i krangelen med elevene på lik linje.&quot;'' (Manglende lærerautoritet).

Noen av studentene som har praksis, jobber også sammen med andre studenter i gruppe. Det er derfor heller ikke uvanlig at medstudentene rapporterer om samarbeidsproblemer. Noen kan ha problemer med å holde avtaler, mens andre bare vil jobbe på egen hånd. En del studenter kan gi lite av seg selv og ha en væremåte som er lite inkluderende. Hvis det oppstår et problem går studentene enten til praksisveileder, læreutdanner på høgskolen (faglærer) eller praksisansvarlig. Nedenfor forteller praksisveileder om et eksempel:
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
''Huff! Her er ting jeg ikke har oppdaget tidligere. Veldig skeiv arbeidsfordeling i gruppa. Da studentene mine var her i høst, klarte jeg ikke å oppdage at de strevde med samarbeidet. Arbeidsfordelinga var ikke god, to studenter som gjorde hele jobben for gruppa på fire. Jeg hadde jo samtaler med dem både som gruppe og individuelt, men ingen sa noe om situasjonen. Nå er de her for andre gang, og jeg merker og ser at det er noe som ikke stemmer, jentene jobber mye, mens guttene bare er med på lasset. Ved å spørre mer direkte under de individuelle samtalene fikk jeg denne gang mer innblikk i situasjonen. Jeg kunne også styre hvem som skulle ha ansvar for de ulike timene. Dette bidro til at arbeidsmengden ble mer likt fordelt. I tillegg har vi hatt en åpen samtale hvor vi drøftet problemet i fellesskap'' (Nilssen 2010: 67).
&lt;/div&gt;
Medstudenter har rett til å melde tvil om skikkethet. Her er manglende evne og vilje til samarbeid det kriteriet som forekommer hyppigst (Gabrielsen 2004). Hvis praksisveileder har godkjent praksisperioden, vil det imidlertid være vanskelig å bruke tvilsmeldinger fra medstudenter. 

== Saksgang ved tvil om skikkethet ==

Selv om studentene er under utdanning, skal de ta fullt ansvar for kravet om å framstå som rollemodeller. Med en gang noen er i tvil om studenten er skikket, må studenten imidlertid få muntlig beskjed. Samtalen bør gjennomføres av en person studenten har tillit til. Målet er å kommunisere en bekymring og åpne opp for studentens perspektiv. I mindre alvorlige saker stopper kanskje saken her i første omgang. Studenten kan vise «vilje» til å arbeide med problemområdet.

Noen ganger er det personlige problemer som gjør at studenten ikke helt fungerer. Slike årsaker kan være mer midlertidige som sykdom i nær familie eller samlivsbrudd, men det kan også være mer grunnleggende problemer som for eksempel rusmisbruk eller psykiske problemer. Vi må også ha respekt for at studenten ikke vil involvere oss i problemene. I slike tilfeller kan vi lytte og sette studenten i kontakt med andre profesjonelle hjelpere. Likevel må vi også være tydelige på at uansett årsak til slike problemer, kan det være best at studenten akkurat i den perioden ikke gjennomfører praksis eller studier (Nilssen 2010: 68).

Alle institusjoner som driver lærerutdanning, er pålagt å ha en skikkethetsnemnd og en institusjonsansvarlig for skikkethetssaker. I nemnda er både faglærere, praksisfelt og studenter representert. Det er også en ekstern representant med juridisk embetseksamen. Noen ganger er problemene av en slik art at det kreves en skriftlig tvilsmelding til den skikkethetsansvarlige ved institusjonen. En skriftlig tvilsmelding må begrunnes og kan aldri være anonym. 

Den kan settes fram av alle som er i kontakt med studenten, også av medstudenter og administrativt tilsatte. Det vil være naturlig at praksisveileder og lærerutdanner på høgskolen samarbeider om å levere inn en tvilsmelding. Som bakgrunn for skriftlig tvilsmelding er systematisk observasjon og loggføring av konkrete hendelser nødvendig som dokumentasjon, I noen tilfeller kan alvorlige enkeltepisoder gi grunnlag for en slik melding. Nilssen (2010:69) viser til Gabrielsen (2004) som har funnet at det i perioden 1999-2004 ble levert to hundre tvilsmeldinger. Disse var ujevnt fordelt blant institusjonene, fra ingen til femti. Det indikerer både ulik tradisjon og ulik beredskap. Av de innleverte meldingene kom 33 % fra lærerutdanner på høgskolen, 44 % fra praksisveileder og 16 % fra medstudenter. De resterende kom fra administrativt tilsatte.

== Informasjonssider om skikkethetsvurdering ==

* [http://www.hiof.no/nor/hogskolen-i-ostfold/for-studenter/studenthandbok/studiegjennomforing/skikkethetsvurdering Høgskolen i Østfold sine nettsider om skikkethetsvurdering].

== Kilder ==

* Carson, N. og Å. Birkeland (2009). Veiledning for førskolelærere. Kristiansand: Høyskoleforlaget.
* Gabrielsen, E. (2004). Forskriften om skikkethetsvurdering; hvordan fungerer den? I: E. Gabrielsen, R. Lorentzen, P.O. Ohnstad, P. Ramberg og V. Rugland (red.), Skikkethetsvurdering (s. 76-92). Oslo: Universitetsforlaget. 
* Kunnskapsdepartementet (2006). Forskrift om skikkethetsvurdering i hoyere utdanning. Lastet ned fra http://www,lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf20060630-0859.html. 
* Lorentzen, R. (2004a). Et kvalifisert skjonn. I: E. Gabrielsen, R. Lorentzen, P.O. Ohnstad, P. Ramberg og V. Raugland (red.), Skikkethetsvurdering (s. 54-75). Oslo: Universitetsforlaget. 
* Nilssen, V. (2010) Praksislæreren. Oslo: Universitetsforlaget.


[[Kategori:Pedagogisk veiledning]] [[Kategori:Pedagogikk]] [[Kategori:Praksisveiledning]]</text>
      <sha1>gsmq0eg1fp5ept3w6v9vvvspncn4ruj</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Praksisveilederen i skolen/Praksisveiledning i lærerutdanningen</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5312</id>
    <revision>
      <id>41768</id>
      <parentid>33175</parentid>
      <timestamp>2021-01-28T13:23:59Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Praksisveiledning i lærerutdanningen]] til [[Praksisveilederen i skolen/Praksisveiledning i lærerutdanningen]]: Tilhører boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="18425" xml:space="preserve">{{Pedagogisk veiledning}}

== Praksisopplæring i lærerutdanningen ==

I Norge finnes det en rekke ulike lærerutdanninger som også tilbyr praksisopplæring. Her følger en oversikt per 2012:
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Førskolelærerutdanning (treårig) kvalifiserer for pedagogisk arbeid i barnehagen og første klassetrinn i grunnskolen. Med ett års relevant videreutdanning kan førskolelærere  tilsettes for arbeid fra første til fjerde klassetrinn i skolen. 
* Fireårig grunnskolelærerutdanning for 1.-7.trinn.
* Fireårig grunnskolelærerutdanning for 5.-10.trinn.
* Tre- og fireårig faglærerutdanning kvalifiserer for arbeid i fag i grunnskolen, i videregående opplæring, i voksenopplæring og for annet kulturelt arbeid med barn og unge. 
* Yrkesfaglærerutdanning (treårig) kvalifiserer for arbeid i videregående opplæring, i voksenopplæring og i fag på mellom- og ungdomstrinnet i grunnskolen. 
* Praktisk-pedagogisk utdanning (ettårig) bygger på studier i fag eller på en yrkesutdanning med praksis og yrkesteori og kvalifiserer for arbeid på mellomtrinnet og ungdomstrinnet  i grunnskolen, i videregående opplæring og i voksenopplæring.&lt;ref&gt;[[Rammeplan for praksisopplæringen på PPU]] blir endret i løpet av høsten 2012, men foreløpig gjelder planen fra 2003.&lt;/ref&gt; 
* Integrert mastergrad (femårig) kvalifiserer for arbeid på mellomtrinnet og ungdomstrinnet i grunnskolen, i videregående opplæring og i voksenopplæring.
&lt;/div&gt;
Alle disse utdanningene tilbyr perioder med praksisopplæring der studentene blir får oppfølging av en praksisveileder. Evalueringer av norsk lærerutdanning har imidlertid dokumentert en manglende helhet mellom praksis, fagstudium og pedagogisk teori (NOKUT-evaluering 2006). De siste årene har man derfor lagt mer vekt på at lærerutdanningen bør være forskningsbasert (En helhetlig tilnærming til lærerutdanning 2011). Det er blitt hevdet at profesjonelle lærere må ha oppdatert kunnskap om nyere metoder og faginnhold. En profesjon trenger yrkesutøvere som tar i bruk ny kunnskap på et vitenskapelig grunnlag. Lærerne må ha endrings- og utviklingskompetanse (Hargreaves 1999). I tillegg har man lagt større vekt på at forskningen bør rette seg inn mot yrkesrelevante problemstillinger i skolen (jmf. ideen om ”den forskende lærer”).

== Historisk utvikling av praksisveiledningen i norsk lærerutdanning ==

[[File:Student teachers Kindergarten 1898.jpg|thumb|right|Lærerstudenter får praksisopplæring i barnehage i Toronto i 1898]]

Den norske veiledningspioneren [[w:Torgeir Bue|Torgeir Bue]] har hatt meget stor innflytelse på  praksisopplæringen i lærerutdanningen. Bue var øvingsskolestyrer ved Lærerhøgskolen i Kristiansand og holdt kurs for praksisveiledere (øvingslærere) fra tidlig på 50-tallet. Senere ble han leder for Statens lærerkurs i Utdanningsdepartementet og hadde ansvaret for kursene for praksisveiledere over hele landet i 1970- og 80-årene. Bue var meget opptatt av veiledningen lærerstudentene fikk i skolepraksis. Med inspirasjon fra de amerikanske psykologene [[w:Abraham Maslow|Abraham Maslow]] og [[w:Carl Rogers|Carl Rogers]], brukte Bue den [[w:konfluent pedagogikk|konfluente pedagogikken]] til å kritisere den akademiske-faglige læringstradisjonen. Faglig kompetanse var ikke like viktig. Praksisveilederen måtte heller ha de rette personlige egenskapene, og de følelsesmessige sidene ved veiledningen måtte prioriteres. Veilederen burde tilstrebe mest mulig symmetri i samtalen, og den høyeste formen for evaluering skulle være studentenes egen selvevaluering. Bue mente det var et problem at lærerstudentenes praktiske lærerdyktighet skulle evalueres av andre (Skagen 2007:43).

I 1980-årene ble [[w:handlings- og refleksjonsmodellen|handlings- og refleksjonsmodellen]] utviklet av Gunnar Handal og Per Lauvås. Den sentrale bokpublikasjonen var &quot;På egne vilkår. En strategi for veiledning med lærere&quot; (1982,1999). Senere kom boken &quot;Veiledning og praktisk yrkesteori&quot; (1990,2000). Denne nye veiledningsmodellen skulle få paradigmatisk innflytelse på norsk lærerutdanning. Carl Rogers´ ideer om [[w:klientsentrert terapi|klientsentrert terapi]] fikk her en parallell i tanken om studentsentrert veiledning og utviklingen av veisøkerens [[w:praksisteori|praksisteori]]. En viktig inspirasjonskilde var dansken Ole B. Thomsens synspunkter på veiledning av universitetslærere. Siden den pedagogiske forskningen ikke hadde klart å utvikle noen vitenskapelige kriterier for god undervisning, mente Thomsen det var veisøker som måtte finne ut dette selv. Evnen til å reflektere over egne handlinger ble sett på som avgjørende. Da [[w:Donald Schön|Donald Schön]]s bøker om den reflekterte praktiker ble kjent i Norge på 1980-tallet, forsterket dette interessen for refleksjonsbegrepet og denne veiledningsmodellen (Skagen 2007). 

Det var handlings- og refleksjonsmodellen som dannet den teoretiske basisen for den første nasjonale rammeplanen for studier i veiledning ved norske høyskoler og universiteter i 1991. Først da ble utdanningen av praksisveiledere desentralisert til de enkelte lokale institusjoner rundt omkring i landet. Fra 1990-tallet fikk også forestillingen om &quot;læreren som veileder&quot; større utbredelse i skolene, pedagogikken og politikken (Skagen 2007:43). 

Denne nye modellutviklingen må forstås i lys av kritikken mot praksisopplæringen på 1960- og 70-tallet. Praksisveilederne (øvingslærerne) ble da kritisert for å styre studentene for mye. Studentene måtte gjøre som praksisveilederne sa, fordi de satt med makten og skulle vurdere undervisningen deres. Frykten var at man heller utdannet tilpasningsdyktige lærere enn autentiske lærere som fikk utvikle sine egne ideer om undervisning (Skagen 2007:45).

== Forskning på praksisveiledning == 

Ifølge Skagen (2007) finnes det lite empirisk forskning om praksisveiledning. Noen doktoravhandlinger med kvalitative studier er imidlertid publisert i Norge de siste  årene (Nilssen 2010, Ottesen 2006, Flo Jahreie 2010), men vi vet fortsatt lite om hvordan praksisveiledere jobber. Blant de som har forsket på lærerstudentenes atferd i praksis, mener Hiim og Hippe (2006) at uerfarne studenter ofte vil forsøke å etterlikne rollemodeller fra egen skoletid. Samtidig er dette ofte vanskelig fordi personer og situasjoner vil alltid være ulike. Blant deltidsstudentene vil det gjerne være mange som allerede jobber som lærere. De vil lett videreføre eksisterende perspektiver på skole og undervisning i praksisskolene. Begge disse gruppene vil ha nytte av pedagogisk teori og av bevisstgjøring av eget syn på undervisning (se mer om dette under [[w:praktisk yrkesteori|praktisk yrkesteori]]). De vil kunne ha erfaringer med [[w:didaktiske relasjonsmodellen|didaktisk arbeid]], men ikke nødvendigvis med didaktisk analyse (jmf. [[didaktisk veiledningsstrategi]]). Kommunikasjon av egne synspunkter forutsetter utviklingen av et profesjonelt språk gjennom et felles begrepsapparat. Dette vil på sikt øke lærerens valgmuligheter og handlingsalternativer (Hiim og Hippe 2006).

== Bør praksisveilederen ha veilederutdanning? ==

I norsk lærerutdanning har det ikke vært noen tradisjon for at praksisveileder må ha en veilederutdanning. I realiteten har dette vært praktisk umulig fordi mange institusjoner benytter et stort antall praksisveiledere som blir skiftet ut hvert år. Det er imidlertid en tendens til at lærerutdanningene i dag etablerer tettere samarbeidsavtaler med enkeltskoler der praksisveilederne skal ha en formell veilederutdanning (for eksempel lektorutdanningen ved Universitetet i Tromsø). 

Formell veilederutdanning ser ut til å ha en positiv innvirkning på kvaliteten i praksisveiledningen. I 2006 gjennomførte Hiim og Hippe en undersøkelse der praksisveiledere (praksislærere eller øvingslærere) med [[Utvikling av veilederkompetanse|utdanning i veiledningspedagogikk]] kom best ut i forhold til studentenes opplevelse av utbytte i praksis. Et funn var at disse praksisveilederne i langt større grad kommenterte studentenes undervisningsplaner både i [[førveiledning|før-]] og [[etterveiledning|etterveiledningen]]. Studentene oppga at de hadde fått bedre forståelse av den pedagogiske teorien, og da særlig den [[w:didaktiske relasjonsmodellen|didaktiske relasjonsmodellen]]. Praksisen og høgskoleundervisningen ble oppfattet som mer helhetlig og utfyllende. Andre studenter i den samme undersøkelsen oppga at praksisveiledere uten formell veilederutdanning, oppfattet bruk av [[w:didaktiske relasjonsmodellen|didaktisk relasjonstenkning]] som unødvendig og bortkastet bruk av tid (Hiim og Hippe 2006).

== Hovedutfordringer i praksisveiledningen ==

Det er vanlig at det oppstår praktiske utfordringer i forhold til gjennomføring av praksisveiledningen. Vanlige problemer er mangel på tid og et rom der man kan snakke sammen uforstyrret. Størrelsen på den økonomiske kompensasjonen vil også kunne være av betydning for praksisveilederens motivasjon. På et systemnivå har det vært en utfordring å få til et tett samarbeid mellom lærerutdanningen og praksisskolene. I det videre blir det vist til noen typiske utfordringer i praksisveiledningen. 

=== Uklart forhold mellom teori og praksis ===

Teoriundervisningen i lærerutdanningen er blitt kritisert for å mangle sammenheng med det som skjer i praksisfeltet. Forelesningsformen har gitt lite rom for at studentene kan diskutere teori. Hver enkelt student må selv koble teori og praksis. Selv om teorien blir formidlet på en interessant og levende måte, glemmer studenten dette i praksis. For i praksisperioden er det praksisveilederen som bestemmer og derfor oppstår det lett motsetningsforhold mellom praksisfeltet og undervisningen på høgskolen (Hiim og Hippe 2006). Mange etterlyser derfor bedre integrasjon mellom pedagogikk, praksis, fag og fagdidaktikk.

=== Imitasjon av mester eller uavhengig utprøving? ===

Pedagogen [[w:Lawrence Stenhouse|Lawrence Stenhouse]] (1980) hevdet egenutvikling var nødvendig for å bli en profesjonell og autonom lærer. Å gi oppskrifter til lærerstudenter er derfor ikke nødvendigvis noen god løsning (kilde?). For uerfarne studenter vil praksisveileder (øvingslærer) lett kunne bli en rollemodell som man ukritisk etterligner. Dette kan være positivt, men studentene utvikler ikke nødvendigvis sin egen personlige lærerrolle. Nilssen (2010) problematiserer dette ved å vise til praksisveilederen Anna som undrer seg over lærerstudenter som i praksisperioden med en gang begynner å undervise. Anna får dette rådet fra kolleger, men hun er allikevel ikke overbevist. Ifølge Nilssen (2010) har man de siste tiårene i lærerutdanningen mislikt tanken om at praksisveileder skal være en rollemodell. Man har vært redd for at praksisveileder vil fremstå som autoritær og overkjøre studentene (jmf. artikkelen om [[handlings- og refleksjonsmodellen]]). Veiledningsmodellene har på denne måten beveget seg fra mottoet «vi gjør som veileder sier» til «vi gjør som veisøker sier». Skagen (2000,2004 eller 2007) har kritisert synet på praksisveilederen som ensidig dialogpartner og kommentator og ikke en erfaren yrkesutøver som får vise seg frem. Fremvisning av egen undervisning medfører heller ikke nødvendigvis etterlikning, men kan skape grunnlag for pedagogisk diskusjon i etterkant (jmf. artikkel om mesterlære). 

Nilssen (2010) mener at hvis studenter begynner å undervise for tidlig vil de risikere bare å forsterke tradisjonell undervisningspraksis. Uerfarne lærerstudenter vil ofte automatisk imitere det de har sett og erfart fra sine utallige timer i klasserommet som elever. Hvis de ikke blir eksponert for alternativ undervisningspraksis, vil de mest sannsynlig kopiere tradisjonell undervisningspraksis. Det blir derfor viktig at de får erfaring med en annen type undervisning enn den de husker fra sin egen skolegang.

Like viktig for studenten er det at praksisveilederen forklarer sine egne pedagogiske handlinger. Studentene bør få tilgang til lærerarbeid på en mer fullstendig måte enn slik den er bare «sett i bruk».For å unngå kopiering av atferd må lærerstudenten bli invitert til å diskutere praksisveilederens handlinger. Praksisveilederen må på lik linje med studentene begrunne, reflektere over og rettferdiggjøre sine handlinger. Det blir viktig å ha evnen til å stille spørsmålstegn ved egen atferd (jmf. Modell II-atferd hos Argyris og Schön). 

Med begrepet den nærmeste utviklingssonen (se side 57) fremhever også Vygotskij (1978,1986,1987) observasjon og imitasjon som nødvendige betingelser for læring. Imitasjon handler da ikke om en mekanisk og uselvstendig gjentakelse av andres handlinger. Når imitasjonen er valgt av den lærende så bør imitasjon bli sett som en konstruktiv prosess. En person kan samtidig bare imitere det som ligger innenfor dennes personens kognitive potensiale eller innenfor den nærmeste utviklingssonen.

Nilssen (2010) er dessuten opptatt av at studenten lærer ved å delta i et praksisfellesskap. En praksisveileder forklarer dette slik: &quot;Jeg har lært mye ved å jobbe tett på andre kolleger, se og diskutere hvordan de gjør tingene, og det er jo slik at man hele tiden utvikler seg i samhandling med dem rundt seg. Slik tror jeg også studentene kan lære av praksislærer og av hverandre.&quot; (Nilssen 2010:13). Lærerstudentene bør derfor bli kjent på skolen og få muligheten til å diskutere undervisning med flere lærere enn praksisveilederen.

=== Uklart forhold mellom veiledning og vurdering ===

Lærerstudenter kan oppleve praksisveilederens dobbeltrolle som veileder og vurderer som problematisk. Når man vet man skal bli vurdert, blir det mer fristende å oppføre seg strategisk ved å gjøre det man tror praksisveilederen ønsker. Nilssen (2010:59) viser til praksisveilederen Sara som er oppmerksom på denne problematikken. Sara sier åpent til studentene sine at de ikke skal bli som henne, men de må heller forsøke å utvikle en lærerrolle som passer dem og som samtidig er i samsvar med gjeldende læreplan. Sara er dessuten åpen på hvilke vurderingskriterier hun benytter i praksisopplæringen. 

Både praksisveileder og studenter bør så tidlig som mulig se på institusjonens opplæringsplaner. Planene tydeliggjør mål for opplæringen og gjør det lettere for lærerstudenten å få oversikt over kriterier som de skal bli vurdert etter. Slike planer vil kunne tydeliggjøre at studentene både skal jobbe med teoretisk kunnskap og praktiske ferdigheter når de er i praksis. De fleste lærerutdanningsinstitusjoner har utviklet egne planer (For eksempel [[plan for praksisopplæring for PPU 2011-2012 ved Høgskolen i Østfold]]). I tillegg til dette er det lurt om praksisveileder og studenter lager sin egen samarbeidsavtale eller praksiskontrakt.

== Nåværende endringsarbeid knyttet til ordningen med praksisveiledning == 

På den ene siden handler praksisveiledning om et personlig forhold mellom veileder og veisøker, men på et systemnivå handler veiledningen om kvaliteten på samarbeidet mellom undervisningsinstitusjonene og praksisskolene. Her nevnes noen eksempler på hvordan man forsøker å styrke dette samarbeidet: 
* Lærerutdanningsinstitusjonene etablerer et samarbeid med noen faste praksisskoler. Fordelen er at lærerutdannerne på høgskolen lettere vil kunne tilbringe mer tid ute i skolen og bringe med seg praksiseksempler tilbake til høgskoleundervisningen. Praksisveilederne blir dessuten bedre kjent med de som jobber på høgskolen. Det blir lettere å utvikle en felles teoriforståelse og praksisveiledere vil kunne være med på undervisningen på høgskolen.
* Det er en tendens til å bruke mer casemetodikk i undervisningen på høgskolen. Her kan man ta utgangspunkt i elevsituasjoner. Praksisveiledere vil kunne være med å utdype problematikken. 
* Tettere samarbeid mellom pedagogikklærere, faglærere og fagdidaktikere og praksisveiledere. En større andel av FoU-ressursene blir fordelt til praksisrettet forskning. Aksjonsforskningsprosjekt og andre typer intervensjonsforskning blir prioritert.

== Se også ==

* [[Det første møte i praksisveiledningen]]
* [[Didaktisk veiledningsstrategi]]
* [[Skikkethetsvurdering i lærerutdanningen]]

== Kilder ==

* En helhetlig tilnærming til lærerutdanning (2011). ''Rapport fra en arbeidsgruppe nedsatt av Nasjonalt råd for lærerutdanning''. UHR: Nasjonalt råd for lærerutdanning: [http://www.uhr.no/documents/HelhetligEndelig_versjon_september2011.pdf Rapport].
* Hargreaves, D. H. (1999). The knowledge-creating school. ''British Journal of Educational Studies'', 47, 122-144.
* Hiim, Hilde og Else Hippe (2006). ''Undervisningsplanlegging for yrkesfaglærere''. Oslo : Gyldendal akademisk forlag.
* Jahreie, Cecilie Flo (2010). Learning to teach : an activity-theoretical study of student teachers' participation trajectories across boundaries. Oslo: Faculty of Education, Department of Teacher Education and School Development, University of Oslo
* Klemp, Torunn, Hansen Sven-Erik, Ramberg Per, Skaalvik Kristin og Dag Atle Lysne(2008). Pilot i nord: Profesjonelle lærere på alle trinn. Integrert, differensiert og forskningsbasert lærerutdanning. Tromsø: Universitetet i Tromsø. [http://uit.no/Content/79165/Laererutdanning_forslag.pdf Rapport]
* Nilssen, V. (2010). ''Praksislæreren''. Oslo: Universitetsforlaget.
* NOKUT 2006. ''Evaluering av allmennlærerutdanningen i Norge 2006. Del 1: Hovedrapport og Del 2: Institusjonsrapporter''. NOKUT, Oslo.
* Ottesen, Eli (2006). Talk in practice : analysing student teachers' and mentors' discourse in internship. Oslo: Faculty of Education, Department of Teacher Education and School Development, University of Oslo
* ''Rammeplan for praktisk pedagogisk utdanning'' (2003). Oslo: Utdannings og forskningsdepartementet. [http://www.regjeringen.no/upload/KD/Vedlegg/UH/Rammeplaner/L%C3%A6rer/2Rammeplan_2003_PPU.pdf Tekst]
* Stenhouse, Lawrence (1980). ''Curriculum research and development in action''. London: Heinemann Educational

== Fotnoter ==

&lt;references/&gt;

[[Kategori:Pedagogisk veiledning]][[Kategori:Praksisveiledning]] [[Kategori:Didaktisk relasjonstenkning]]</text>
      <sha1>rqm8fl8b37s6zcqehl956p1mm3p3ce3</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Praksisveilederen i skolen/Å samtale om samtalen i veiledningen</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5313</id>
    <revision>
      <id>41784</id>
      <parentid>33119</parentid>
      <timestamp>2021-01-28T13:34:43Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Å samtale om samtalen i veiledningen]] til [[Praksisveilederen i skolen/Å samtale om samtalen i veiledningen]]: Kap i bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="15143" xml:space="preserve">{{Pedagogisk veiledning}}

== Hva er å metakommunisere ==

[[w:verbal metakommunikasjon|Verbal metakommunikasjon]] eller det å metakommunisere er betegnelser for det å samtale om samtalen. Denne kommunikasjonsformen er kjennetegnet av at man snakker om og kommenterer den pågående samtalen &quot;ved å ta et steg ut av den&quot;. I dette kapittelet blir det sagt noe om hvordan man metakommunisere på ulike måter i profesjonelle veiledningssamtaler. 

I utgangspunktet ligner det å metakommunisere en ordinær samtale i den forstand at også denne samtalen vil ha et innhold, en samtaleform og en tidshorisont. Baltzersen (2008) mener man kan ta utgangspunkt i følgende tre spørsmål:
* Hva metakommuniserer man om?
* Hvordan metakommuniserer man?
* Når metakommuniserer man?

[[File:En metakommunikasjonsmodell.jpg|right|450x450px|En helhetlig modell som beskriver verbal metakommunikasjon som begrep (Baltzersen 2008)]]

Når det gjelder hva man kan metakommunisere om, så mener Baltzersen (2008) at det er naturlig å dele det metakommunikative innholdet inn i tre undertema. For det første kan man ''snakke om samtaleinnholdet''. Dette må man skille fra faktum at alle samtaler har et innhold. Det er nemlig ikke alltid vi gjør ''selve samtaleinnholdet til samtaleemne''. Et eksempel kan være at veisøker sier: ”''Nå har vi snakket så mye om oppgavestrukturen, kan vi ikke også snakke litt om teorivalgene mine''”. Her snakker man ikke oppgavefaglige tema, men man diskuterer heller hvilke samtaletema man skal snakke om i veiledningen.
 
For det andre kan man ''snakke om samtaleforholdet''. Her vil det ofte handle om å vurdere hvordan samtalen fungerer. Man kan for eksempel snakke om ulike sider ved samtalerelasjonen. Her følger noen eksempler: ”''Kan vi prøve å snakke litt mer åpent sammen?''” (nærhet/distanse) ”''Du trenger ikke fortelle meg hva jeg skal gjøre?''” (assymmetri/symmetri). Man kan også kommentere egen eller andres meddelsesatferd: ”''Hvorfor må du være så krass mot meg når du sier det?''” (vurdering av den andre). ”''Jeg virker nok litt usikker når jeg snakker med deg''” (vurdering av seg selv).

For det tredje kan man ''snakke om bruken av samtaletid''. Dette kan man gjøre på mange ulike måter, for eksempel ved å snakke om samtalehyppighet: ”''Kan vi ikke treffe hverandre litt oftere?''”, samtalerekkefølgen: ”''Kan jeg få si hva jeg mener først denne gangen?''”, samtalelengden: ”''Jeg har litt dårlig tid, kan vi gjøre denne samtalen kort?''” eller samtaletempo: ”''Jeg skal i et nytt møte så du må komme til poenget raskt''.”

Nedenfor har vi laget en oversikt over hvordan man kan kategorisere ulike metakommunikative utsagn ut fra definisjonen som Baltzersens (2008) definisjon.
{| class=&quot;wikitable&quot; border=&quot;1&quot;
|-
! '''Eksempel'''
! '''Hva kan man metakommunisere om'''
! '''Hvordan kan man metakommunisere'''
! '''Når kan man metakommunisere'''
|-
| ”''Hvordan vil du oppsummere samtalen, hva er vi blitt enige om?''”
| Å snakke om samtaleinnholdet
| Dialogisk 
| Innenfor en større fortidshorisont.
|-
| ”''Må du hele tiden fortelle meg hva jeg skal gjøre?''”
| Å snakke om samtaleforholdet (symmetri-asymmetri)
| Monologisk 
| Innenfor en større fortidshorisont
|-
|”''Ja Per, hvis jeg har forstått deg rett, så vil du gjerne ha råd om håndtering av noen av de vanskelige elevene i klassen din. Du er skuffet fordi de ødelegger mye av undervisningen.''”
| Å snakke om samtaleinnholdet (parafrase)
| Monologisk
| ”Her og nå samtalen”
|-
|”''Hva mener du når du sier det?''”
| Å snakke om samtaleinnholdet
| Monologisk
| ”Her og nå samtalen”
|-
| &quot;''Det er mange spørsmål man ikke kan formulere helt ut, men som bare kjennetegnes ved at du vil føle en uro. Husk at du ikke må ha et velformulert spørsmål for å komme å snakke med meg'' (…)&quot;
| Å snakke om bruk av samtaletid (grad av tilgjengelighet)
| Monologisk
| Innenfor en større fremtidshorisont.
|}
Skrift kan også brukes som støtte for samtale om samtalen på flere ulike måter. Det kan for eksempel være ved bruk av avtale, referat eller veiledningsgrunnlag. 

I veiledningslitteraturen er det vanlig å anbefale at veileder og veisøker inngår en skriftlig samarbeidsavtale i begynnelsen av veiledningen (se f.eks. Nilssen 2010). Slike samarbeidsavtaler kan variere i forhold til innhold, form og lengde. En del institusjoner som tilbyr veiledning har også laget en generell mal med forslag til tema som kan inngå i en samarbeidsavtale.

Fordelen med slike avtaler er at begge parter får tydeliggjort sine forventninger. Er avtalen konkret vil man kunne unngå misforståelser senere i veiledningen. Avtalen gjør det i tillegg lettere å forholde seg profesjonelt og saklig til sensitive temaer. Har man blitt enige om en avtale vil dette kunne bidra til å skape et mer forpliktende samarbeid. I tillegg bidrar økt grad av skriftlighet til å styrke den systematiske refleksjonen i veiledningssamtalen.

== Ulike typer strategisk metakommunikasjon ==

I profesjonell veiledning er det relevant å metakommunisere på flere ulike måter. Her nevnes noen av de mest sentrale punktene:
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Å snakke om den faglige kommunikasjonsformen.
* Å snakke om veiledningsforholdet.
* Å stille samtaleoppklarende spørsmål.
* Å oppsummere veiledningssamtalen.
* Å snakke om hva man ikke bør snakke om.
&lt;/div&gt;

=== Å snakke om den faglige kommunikasjonsformen ===

Et interessant prinsipielt spørsmål i veiledningen er hvem som skal bestemme hva man skal snakke om? Carson og Birkeland (2009) mener man i starten av veiledningen bør snakke om veiledningspedagogikken som skal styre veiledningen. En grunn er at nesten alle veisøkere i utgangspunktet ønsker å få råd (ibid: 37). Mange ønsker at veilederen skal foreta et valg for dem og blir frustrerte når veilederen ikke vil gi dem råd med en gang. Ved å snakke om veiledningspedagogikken kan man unngå en del av den frustrasjonen som kan oppstå som følge av dette. 

Carson og Birkeland (2009: 126) mener dessuten valg av spesifikke veiledningsmetoder bør bygge på informert samtykke fra veisøker. Dersom veisøker ønsker å reservere seg mot en spesifikk veiledningsmetode bør dette respekteres. I denne sammenheng kan man tenke seg at det vil kunne oppstå et dilemma hvis veisøker ber veileder om å bruke andre veiledningsmetoder enn det vedkommende selv ønsker. Nilssen (2010) mener også man bør avklare en felles forståelse av veiledningen i etableringsfasen.

Tradisjonelt har man vært opptatt av at veisøker skal få velge samtaletema, mens veileder skal få bestemme veiledningsformen. Carson og Birkeland (2009) problematiserer om det bør være slik. Empirisk forskning viser at studenter som ønsker en spesiell kommunikasjonsform i veiledningen ikke nødvendigvis sier fra om dette. En undersøkelse av Baltzersen (2008) viser at blant studenter som mener det er viktig å metakommunisere i veiledningen, så er det bare omtrent halvparten som allikevel gjør dette. En sannsynlig forklaring er at studentene opplever at det er veilederens ansvar å ta initiativ til å snakke om veiledningen. Et eksempel på dette finner vi i en intervjuundersøkelse av Lauvås og Handal (1998):
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
'''Eksempel''' &lt;br /&gt;
En student svarer slik på om vedkommende snakker om veiledningen:
* Student: Det kunne vi godt ha gjort. Det er ikke noe i veien for å gjøre det heller. Når vi ikke gjør det, har jeg en følelse av at da måtte veileder ta initiativet. 
* Intervjuer: Hvorfor ville det ikke være naturlig for deg å gjøre det? 
* Student: Nei, jeg oppfatter det slik at det ville være hennes arbeidsform - altså, om hun hadde en arbeidsform i sin veiledningsstruktur, så synes jeg det måtte være hun som formidlet det. 
(Lauvås og Handal 1998: 209) 
&lt;/div&gt;

=== Å snakke om veiledningsforholdet ===

Ifølge Nilssen (2010) vil følelser alltid påvirke hvordan vi forholder oss til hverandre. Dette gjelder også praksisveiledningen. Av og til kan det være hensiktsmessig å snakke om veiledningsforholdet. En praksisveileder sier det slik: &quot;''I min praksisgruppe var det en tydelig leder som veldig gjerne ville snakke i veiledningssekvensene. En annen jente snakket bare når hun ble spurt om noe. Vi tok dette opp. Var det sånn vi ville at det skulle være? Skulle alle bidra? Hva ønsket vi? Den stille jenta sa at hun gjerne ville snakke litt mer, men at hun ikke følte seg like flink til å formulere seg muntlig som hun andre. Vi ble enige om at alle skulle snakke med de snakkeferdighetene vi hadde''.&quot; (Nilssen 2010: 82)

Det er også mulig å snakke om et eventuelt misforhold mellom samtaleinnholdet og meddelsesatferden, for eksempel: ”Du sier at du er glad, men jeg synes du ser misfornøyd ut”. Noen ganger kan det være helt nødvendig å metakommunisere om dette fordi veisøker signaliserer misnøye med kroppsspråket.

=== Å stille samtaleoppklarende spørsmål ===

Som veileder stiller man seg selv stadig spørsmål underveis i veiledningssamtalen: ”Utforder jeg henne for mye nå?”, ”Går vi i ring?”, ”Har vi framdrift i samtalen?”, ”Hva er det vi unngår å snakke om?”. Denne tenkningen vil ofte bare foregå i veilederens hode, men ha betydning for styring av samtalen og spørsmålene som stilles. Noen ganger kan man ta opp slike tema til diskusjon (Carson og Birkeland 2009: 81). Slike samtaleoppklarende spørsmål vil kunne være viktige for å forsøke å tydeliggjøre uklarheter og oppklare misforståelser i veiledningssamtalen. Nedenfor følger noen eksempler:
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* &quot;Jeg oppfatter at vi er uenige, men jeg er ikke helt sikker på hva du tenker på når….&quot;
* &quot;Jeg forstår ikke helt hva du mener med…&quot;
* &quot;Jeg blir litt usikker på når du sier det på den måten.&quot;
* &quot;Jeg lurer på om jeg har sagt noe galt.&quot;
* &quot;Mener du at…?&quot;
* &quot;Tror du heller at vi skulle…?&quot;
* &quot;Jeg vil gjerne snakke litt med deg om det med … Jeg lurer på om jeg har misforstått.&quot;
* &quot;Hvis vi snakker litt mer om det, kunne vi kanskje…&quot;
(Carson og Birkeland 2002: 98)
&lt;/div&gt;

=== Å oppsummere veiledningssamtalen ===

Det blir gjerne anbefalt å oppsummere veiledningssamtalen ved at man blir enige om hovedpunktene i det man har snakket om. Oppsummeringen bør ikke være for omfattende. I et veiledningsforløp går det også an å begynne hver samtale med å oppsummere den siste samtalen. I praksisveiledningen kan oppsummeringen gi begge parter litt ekstra tid til refleksjon om status og veien videre (Carson og Birkeland 2009: 83-84).

Det går også an å lage et referat som en skriftlig oppsummering. Carson og Birkeland (2009: 127) viser til bruk av det de kaller et opplevelsesnotat som fokuserer på veisøkerens opplevelser av en hendelse. Gjennom skrivingen kan veisøker bli seg bevisst nye tanker og følelser. Dersom en veileder ber veisøker skrive et opplevelsesnotat, kan dette bli brukt som grunnlag for neste veiledning. Opplevelsesnotatet kan også benyttes som grunnlag for en dialog omkring en situasjon. Vi kan ofte undre oss over hvorfor to personer kan gi to vidt forskjellige beskrivelser av hendelsen. Det følgende er to opplevelsesnotater fra førskolelærerstudenter som har vært i praksis (Carson og Birkeland 2009: 100):

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* '''Oles opplevelsesnotat:''' Kari og jeg har veiledning med praksisveilederen (øvingslæreren). Denne samtalen utvikler seg til å bli kjempeinteressant. Vi tar for oss noe vi begge har opplevd med et barn dagen før. Både Kari og jeg var til stede. Praksisveilederen (øvingslæreren) stille noen utfordrende spørsmål som får meg til å tenke over hendelsen på en helt annen måte enn det jeg har tenkt på før (ibid: 100).&lt;/blockquote&gt; 
* '''Kari opplevelsesnotat:''' Jeg har veiledning med praksisveilederen (øvingslæreren) sammen med Ole. Vi skal snakke om en episode vi har opplevd før. Ole og jeg velger en konfliktsituasjon med et barn som ikke vil ta på seg regnbuksen. Vi hadde vært observatører til konflikten mellom dette barnet og en assistent. Praksisveileder (øvingslærer) stiller en mengde spørsmål, men kommer ikke med en eneste forklaring på hvorfor barnet hadde reagert slik som det gjorde (ibid: 101).&lt;/blockquote&gt; 
&lt;/div&gt;

=== Å snakke om hva man ikke skal snakke om ===

En aktuell del av en samtale om samtalen vil være å snakke om hva man ikke bør snakke om. Her følger et eksempel: (…) ''I metasamtalen etterpå snakker vi om at studenten kanskje kunne søke hjelp for å rydde opp i forholdet til moren. Jeg sier at bearbeidelsen av forholdet til mor ikke er et tema i yrkesfaglig veiledning. Men hvordan dette forholdet påvirker studenten i dag er et tema vi kan snakke om i veiledningen'' (Carson og Birkeland 2009: 99).

== Empirisk forskning rundt verdien av det å metakommunisere ==

Det har vært gjort lite empirisk forskning rundt forekomsten av verbal metakommunikasjon i veiledningssamtaler. Et unntak er Baltzersen (2008) som analyserer data fra en spørreundersøkelse fra 1999 med masterstudenter som skriver masteroppgave (veiledningsforhold som vanligvis varer minimum 1 år). Resultatene viste at det var få studenter som regelmessig snakket med veileder om veiledningen. Omtrent en tredjedel gjorde det bare i begynnelsen av veiledningen, mens over halvparten hadde ikke gjort det i det hele tatt. Undersøkelsen viser dessuten en sterk positiv statistisk sammenheng mellom grad av metakommunikasjon og opplevelse av om kommunikasjonen er god. Regelmessige samtaler om samtalen ser ut til å ha en konfliktforebyggende funksjon. I en annen intervjuundersøkelse konkluderer Lauvås og Handal (1998) med at økt grad av metakommunikasjon i forskningsveiledning (individuell veiledning av studenter) er et helt sentralt element for å styrke veiledningskvaliteten. Å avtale hvordan samarbeidet skal foregå i veiledningen kan forebygge en unødig komplisert situasjon der begge parter må tolke signaler indirekte.

== Se også ==
* [[w:Verbal metakommunikasjon|Verbal metakommunikasjon]]
* [[w:Metakommunikasjon|Metakommunikasjon]]

== Kilder ==

* Baltzersen, Rolf K. (2008): ''Å samtale om samtalen. Veiledning og metakommunikasjon.'' Bergen: Fagbokforlaget.
* Carson, Nina og Åsta Birkeland (2009). ''Veiledning for førskolelærere''. Kristiansand: Høgskoleforlaget.
* Nilssen, Vivi (2010). ''Praksislæreren''. Oslo: Universitetsforlaget.
* Lauvås, Per og Gunnar Handal (1998): ''Hovedfagsveiledning ved Universitetet i Oslo''. Oslo: Pedagogisk forskningsinstitutt, Universitetet i Oslo. (Rapport nr.1)

[[Kategori:Pedagogisk veiledning]] [[Kategori:Samtaleferdigheter]]</text>
      <sha1>knhir944bfbd7v0czzp42v5hzd41fm0</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Praksisveilederen i skolen/Metakommmunikasjon og rammefaktorer i veiledningen</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5314</id>
    <revision>
      <id>41906</id>
      <parentid>31706</parentid>
      <timestamp>2021-01-28T16:09:58Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Metakommmunikasjon og rammefaktorer i veiledningen]] til [[Praksisveilederen i skolen/Metakommmunikasjon og rammefaktorer i veiledningen]] uten å etterlate en omdirigering: Foreldreløs side som tilhører boken?</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1709" xml:space="preserve">{{Pedagogisk veiledning}}

== Hva betyr rammefaktorer for veiledningssamtalen? ==

Ulleberg (2004) hevder at vi metakommuniserer også gjennom de fysiske og psykiske rammene vi setter for samtalen. Her bygger hun på [[w:Gregory Bateson|Gregory Bateson]] sin definisjon av [[w:metakommunikasjon|metakommunikasjon]]. Gjennom rammeforholdene signaliserer vi betydningen vi legger i veiledningssamtalen og møtet med studentene. En slik form for metakommunikasjon starter fra studentene får den aller første kontakten med praksislærer og praksisskole, og berører ulike forhold: 

* Hvordan opplever studentene å bli tatt imot på skolen? 
* Er de viktige på skolen? 
* Hvilket rom er satt av til veiledning? 
* Rommet vi sitter i, påvirker mulighetene til den gode veiledningssamtalen. Er vi uforstyrret? 
* Sitter vi godt? 
* Kan alle se alle? 
* Er det satt av tid til veiledning? 
* Er det travelt? 
* Putter vi inn veiledning i full fart mellom andre gjøremål? 

Ikke alle skoler har gode nok rammebetingelser til å ta imot mange studenter på en gang. Det kan være trangt på personalrommet, dårlig tilgang til kopi- og datamaskiner og manglende grupperom. Dette kan føre til at studentene føler seg lite velkomne på praksisskolen (Nilssen 2010: 83).

== Se også ==

* [[w:Metakommunikasjon|Metakommunikasjon]]
* [[w:Verbal metakommunikasjon|Verbal metakommunikasjon]]

== Kilder ==

* Ulleberg, I. (2004). Ulleberg, 1. (2004). ''Kommunikasjon og veiledning: en innføring i Gregory Batesons kommunikasjonsteori - med historier fra veiledningspraksis.'' Oslo: Universitetsforlaget. 
* Nilssen, V. (2010). ''Praksislæreren.'' Oslo: Universitetetsforlaget.

[[Kategori:Pedagogisk veiledning]]</text>
      <sha1>l5v1fjz7haizotdvfushoaedli4rjqf</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Praktiske hjelpemidler til første veiledningssamtale</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5315</id>
    <revision>
      <id>43719</id>
      <parentid>26456</parentid>
      <timestamp>2021-02-12T22:41:26Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>{{ukategorisert}}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="4473" xml:space="preserve">{{Pedagogisk veiledning}}

{{ukategorisert}}

Selv om det ikke nødvendigvis er ønskelig er det vanlig at studenten er klart mest opptatt av undervisningssituasjonen. Praksislærer og student kan sammen diskutere hvorfor dette området er viktig for lærerrollen. Det vil være viktig å få frem studentens grunnleggende tanker og holdninger til skole, læreryrket  og veiledning. Her følger noen praktiske tips til hvordan praksisveileder kan få til dette i den første veiledningssamtalen

== Ulike øvelser ==

Her følger noen eksempler på ulike øvelser man kan gjennomføre

=== Tankekart ===

Man kan få fram tanker om og holdninger til skole, læreryrket og veiledning på mange måter. Tankekart kan få fram hva deltakerne tenker eller mener om ulike temaer. Dette kan for eksempel gjøres ved at man skriver flere ufullstendige setninger langs linjer som man vil veisøker skal fullføre. Noen eksempler på ufullstendige setninger følger nedenfor: 
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* En lærer er … 
* Det viktigste i læreryrket er…
* Praksisopplæring er viktig fordi …
* I praksisopplæringa … 
&lt;/div&gt;
Alle assosiasjoner er lov: følelser, tanker, kunnskaper, erfaringer. Noen ganger kan et slikt tankekart lages sammen med praksisveileder, andre ganger kan studentene forberede seg individuelt. Nedenfor følger noen eksempler på hvordan studentene kan fullføre setninger som forberedelse til samtaler:

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Jeg begynte i lærerutdanningen fordi …
* Mine positive egenskaper som lærer er Jeg er flink til å… 
* Jeg er litt spent på … 
* I møte med elevene blir jeg glad når i møte med kolleger setter jeg pris på …
* De andre på gruppa kan stole på at jeg i samarbeid med andre har en tendens til å …
* I kommunikasjon med andre setter jeg pris på I gruppearbeid pleier min rolle å være … 
* Når jeg lytter til andre, har jeg en tendens til å …
* Tillit betyr for meg I praksisopplæringen forventer jeg …
* Jeg gleder meg til praksis fordi… 
* Det jeg lurer mest på i forbindelse med praksis, er …
* I mitt arbeid bruker jeg planleggingsdokumenter til å …
* I denne praksisen vil jeg øve meg/ha mest fokus på …
* Observasjon av medstudenter betyr …
* Min rolle i praksisgruppa er … 
* I loggskriving kan jeg …
(Nilssen 2010: 74-75).
&lt;/div&gt;

=== Ordkort ===
Studentene kan for eksempel skrive ned hva det vil si å være lærer på et kort eller flere stikkord. Noen ganger kan hver student skrive ett kort, andre ganger flere. Kortene legges åpent (gjerne anonymt) Utover bordet. Hva er viktigst? Hva er kriterier for god praksis som lærer? (Nilssen 2010: 75)

=== Praksisfortellinger ===
[[Praksisfortellinger]] er også blitt populært å bruke som veiledningsgrunnlag. Studenten skal fortelle om en episode fra sist de var i praksis som de lærte noe av, opplevde som vanskelig. Eller fortelle fra egen skolegang. Læreren du husker best? Læreren du ikke vil bli? (Nilssen 2010: 75).

=== Metaforer ===
Én mulighet er at studentene bruker en metafor til å beskrive seg selv som lærer. Det kan være utfordrende. En annen mulighet er å finne fram metaforer og la studentene velge den de synes passer på seg. Ulike kort eller bilder som gir uttrykk for metaforer kan her brukes. Et eksempel er å legge fram bilder av litterære skikkelser. Studentene velger en som sier noe om dem selv, om hvilke forventninger de har. 
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* «Jeg velger Tante Sofie fordi jeg liker å ha kontroll.» 
* «Jeg velger Mathilda fordi jeg liker å lese.» 
* «Jeg kjenner meg igjen i Ludvik som er usikker og litt redd.» 
&lt;/div&gt;
Noen ganger stopper det her, andre ganger kan de andre på gruppa stille et spørsmål hver for å få vite mer, eksempelvis: «Hva betyr det at du liker å ha kontroll?», «Hva liker du å lese?», «Liker du å lese høyt for elevene?»  (Nilssen 2010: 75).

Ulike metoder og innfallsvinkler kan brukes i mange ulike sammenhenger, ikke bare på første møte. Slike tilnærminger kan gjøre at alle bidrar mer i samtalen.


[[Kategori:Praksisveiledning]]
[[Kategori:Pedagogisk veiledning]]
[[Kategori:Første møte]]
[[Kategori:Veiledningsverktøy]]</text>
      <sha1>nlzkv5k59av29y9hwi3bdhfjixvsy0n</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Sluttvurdering etter første praksisperiode</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5316</id>
    <revision>
      <id>43749</id>
      <parentid>31510</parentid>
      <timestamp>2021-02-13T17:35:14Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>{{ukategorisert}}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="287" xml:space="preserve">{{Pedagogisk veiledning}}
{{ukategorisert}}
Sluttvurderingen bør si noe mer enn om studenten har bestått eller ikke. Dette er nødvendig både for å sikre progresjon og for at studenten skal ha noe å strekke seg mot neste studieår (Nilssen 2010: 60).

[[Kategori:Praksisveiledning]]</text>
      <sha1>g7xqfdjajd08bxsf046jkelgp4kp7o9</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Veiledning/Praksiskontrakt</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5317</id>
    <revision>
      <id>41587</id>
      <parentid>32769</parentid>
      <timestamp>2021-01-27T15:48:20Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Praksiskontrakt]] til [[Veiledning/Praksiskontrakt]]: Kap i bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="11758" xml:space="preserve">{{Pedagogisk veiledning}}

== Hva er en praksiskontrakt? ==

En praksiskontrakt er en skriftlig samarbeidsavtale mellom veileder og veisøker som kan bidra til å etablere og vedlikeholde et godt samarbeid i praksisveiledningen. Utgangspunktet for en slik avtale bør være at begge partene får legge fram sine forventninger. I tillegg vil det være vanlig å ta opp tema som punktlighet, tidsfrister, veiledningstid, utviklingsmål, arbeidsinnsats og veiledningspedagogikk. Praksiskontrakten bør tas frem igjen regelmessig underveis i veiledningen slik at man eventuelt kan man revidere innholdet. Relevante oppfølgingsspørsmål kan være: Klarer vi å overholde det som står her? Er det noe vi må følge opp bedre eller endre på? 

Ofte vil det være utarbeidet noen institusjonelle føringer for gjennomføringen av praksisopplæringen. Samtidig bør det være rom for studentmedvirkning innenfor slike rammer. (I et teoretisk perspektiv vil man kunne hevde at slike samtaler er en form for [[w:verbal metakommunikasjon|verbal metakommunikasjon]]).

== Aktuelle temaer i en praksiskontrakt ==

Det er noen områder som det er naturlig at en samarbeidsavtale bør dekke. Nedenfor presenterer vi en oversikt:

=== Formell informasjon ===

Noe formell informasjon om student og praksisveileder bør være med i en samarbeidsavtale. Eksempler på informasjon om studenten kan være navn, tidsrom for praksisperiode og studentens  fagområde. Informasjon om praksisveilederen kan være navn, telefonnummer, aktuelle e-postadresser og hvilket klassetrinn eller skolefag man skal undervise i.

=== Praksisveilederens oppgaver ===

Det er viktig at praksisveilederen beskriver oppgavene fordi dette gir studenten informasjon om hvilken oppfølging man kan forvente å få. Her nevnes noen temaer som det er mulig å ta utgangspunkt i:

For det første bør man si noe om at man skal innvie studenten i skolekulturen. Man kan for eksempel skrive at man vil sørge for at studenten blir godt ivaretatt og innlemmet i hele skolens virksomhet. I den sammenheng kan man informere om en ulike praktiske forhold. Det kan gjelde særskilte tiltak overfor elever: tilpasset opplæring, enkeltvedtak om spesialundervisning, individuelle opplæringsplaner, elever med særskilte problemer eller vansker o.l. Studenten vil kunne trenge informasjon om praktiske spørsmål som for eksempel innkjøp og lån av utstyr og materiale. Noe av denne informasjonen kan man selvfølgelig gi muntlig, mens noe vil være hensiktsmessig å ha med i praksiskontrakten. 

For det andre går det an å sette ord på kvaliteter ved veiledningsrelasjonen. Det kan for eksempel stå at veilederen skal vise omsorg for studenten og bidra til at studenten blir inkludert i kollegafellesskapet.

For det tredje bør man skissere et forslag til organisering av veiledningen. Hvis det står skrevet at veileder skal tilrettelegge for både førveiledning og etterveiledning, så vil det bli opplevd som mer forpliktende å gjøre dette. Under dette punktet kan man dessuten si noe om hvor mye veileder vil observere studentens undervisning.

=== Praksislærerens forventninger til studenten ===

I en samarbeidsavtale vil praksisveilederen på forhånd kunne skissere noen forventninger til lærerstudenten. For det første kan man spesifisere noen krav til gode arbeidsvaner. For det første kan man nevne behovet for skriftlig dokumentasjon av praksis. Det går for eksempel an å presisere at studenten skal utarbeide et didaktisk planleggingsskjema som leveres i god tid før gjennomføringen av en førveiledningssamtale (jmf. se artikkel om [[didaktisk veiledningsstrategi]]). I tillegg går det an å be om en refleksjonslogg etter hver veiledningstime (jmf. se artikkel om [[å samtale om samtalen i veiledningen]]). Det går an å skrive at studenten skal møte forberedt til undervisning, veiledning og andre avtaler og at man bør vise punktlighet. I tillegg kan det være lurt å nevne at studenten skal ha arbeidstid som tilsvarer en fulltidsstilling.

For det andre kan man påpeke viktigheten av at studenter har satt seg inn i den skriftlige institusjonelle føringer for praksisopplæringen. Dette gjelder både retningslinjer og mål for praksisperioden. I tillegg kan man si noe om at studenten bør sette seg inn i skolens reglement. 

For det tredje kan omfanget av arbeidsoppgaver i praksisopplæringen være et punkt der partene kan ha ganske ulike forventninger. Man kan for eksempel skrive at studenten skal delta i skolens øvrige arbeidsoppgaver knyttet til f.eks. lærersamarbeid, kontaktlærerrollen, elevsamtaler, planarbeid og bruk av læringsplattformer. I enhver samarbeidsavtale bør man dessuten ta med juridisk informasjon om at studenten skal overholde taushetsplikten. Forvaltningsloven § 13 om taushetsplikt gjelder for alt arbeid knyttet til praksisperioden.

=== Mål for praksisperioden ===

Målene i en praksiskontrakt må være forankret i lærerutdanningens overordnede målsetning. I praktisk-pedagogisk utdanning skal studenten kunne reflektere rundt ulike undervisningssituasjoner og tilegne seg fagdidaktisk, sosial, yrkesetisk og/eller utviklings- og endringskompetanse. Målene må også sees i sammenheng med planer for praksisopplæring som er utarbeidet av den lokale institusjonen (Se for eksempel [[Plan for praksisopplæring for PPU 2011-2012 ved Høgskolen i Østfold|plan for praksisopplæring]] ved Høgskolen i Østfold). 

Ofte er målene i en samarbeidsavtale generelt beskrevet, men med muligheter for at veileder og student sammen kan konkretisere mål innenfor ulike kompetanseområder.  Her er et eksempel på noen generelle mål fra en samarbeidsavtale:
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Målsette, planlegge, gjennomføre og evaluere undervisning i henhold til læreplanen.
* Reflektere over og begrunne egen undervisning.
* Ser sammenheng mellom teori og praksis
* Ivareta allmenne læreoppgaver og inngå i skolens daglige virksomhet.
&lt;/div&gt;
En svakhet med slike generelle målformuleringer er at det er vanskelig å vurdere om målene er innfridd. En viktig del av målarbeidet vil derfor handle om å konkretisere målene. I tillegg bør studentens egne forventninger inngå som et eget åpent punkt i samarbeidsavtalen. Her kan studenten skrive ned egne utviklingsmål. En klar fordel med å ta hensyn til studentens ønsker er at samarbeidsavtalen blir opplevd som mer gjensidig forpliktende.

=== Tidsstyring ===

Den lokale utdanningsinstitusjonen har gjerne lagt noen føringer for hvor mye veiledning man skal gi gjennom en praksisopplæringsplan. Det er for eksempel vanlig å oppgi antall veiledningstimer i uken i den inngåtte samarbeidsavtalen. Andre spørsmål om tidsbruk kan bli bestemt i samråd med studenten. Et tema er om man vil ha veiledning til faste tider eller når studenten selv ønsker det. Faste tider ser ofte ut til å være lurt. I et eksempel har veiledningstidene blitt satt opp slik i samarbeidsavtalen: Førveiledning på mandager kl. 08.00 til 09.30 og etterveiledning på fredager kl. 13.30-14.30. Her bestemmer praksisveileder tiden på forhånd. I andre tilfeller kan veileder og student bli enige om tider på det første møtet med studenten. Målet er at man utarbeider en timeplan for praksisperioden som er gjensidig forpliktende. 

Det er også vanlig at studenten forholder seg til en periodeplan som gir oversikt over undervisningstimer og planlagt veiledning, samt andre oppgaver som fagmøter, inspeksjon, teammøter osv. Alle planene bør være fleksible, dvs. at den kan oppdateres underveis.

=== Evaluering ===

Evaluering av praksisopplæringen bør være med som et eget punkt i praksiskontrakten. For eksempel kan det stå at praksisveileder skal ta initiativet og evaluere praksisforløpet sammen med studenten.  Noen oppgir at studenten ved midtveis-evalueringen skal få tilbakemelding på hva det er viktig å arbeide videre med, og hva som fungerer bra. Det kan være et poeng å presisere at studenten må vise endrings- og utviklingsvilje og vilje til å tåle ærlige tilbakemeldinger (fra elever, veileder, PPU og andre). For eksempel kan man lage en formulering der man oppgir at studenten må kunne ta imot veiledning på en konstruktiv måte og være aktivt med å reflektere rundt egen og andres undervisning.

Man bør i tillegg nevne at praksisveileder skal vurdere studenten. Det gjelder studentens lærerdyktighet og skikkethet, men veileder skal også skrive rapport om studentens praksisopplæring.

== Eksempel == 

Dette eksempelet på praksiskontrakt er brukt overfor en gruppe studenter som var i praksis (Nilsen 2010:83-84):

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;

Øverst står det navn på studentene og praksislærer samt for hvilken tidsperiode kontrakten gjelder. 

'''1. Om veiledningen''' 
* Veiledningen skal bidra til å skape sammenheng mellom praksis og teori, og støtte studentene i deres utvikling innafor de ulike kompetanseområdene. Veiledning før og etter undervisning vil hovedsakelig foregå i gruppe, og alle skal delta i de ulike fasene. 
* Veiledning før og etter undervisning vil hovedsakelig foregå i gruppe, og alle skal delta i de ulike fasene. 
* Alle skal forberede seg skriftlig til veiledning, enten den gjelder undervisningen eller temaveiledning. 
* Temaer vi skal legge vekt på i løpet av året er: GLSM, tilpasset opplæring, klassemiljøbygging, observasjon i leik og læring, læreren som leder av læringsmiljøet, samarbeid hjem-skole, kontaktlærerfunksjonen, veiledet lesing, lærersamarbeid på trinn. 
* Den didaktiske relasjonsmodellen brukes som planleggingsdokument. 
* Noe av veiledningstiden brukes til samarbeid skole-hjem på ettermiddagstid.
* Studentene reflekterer individuelt og til eget bruk i logg. Felles refleksjon for studentgruppa og praksislærerne foregår i diskusjonsforum i its learning. 
* Individuell samtale mellom student og praksislærer legges til praksisukene i uke 46 og 9 eller 17. 
* Studentene leverer skriftlig: Forventninger til praksis (ved praksisperiodens start). Midtveis-evaluering med fokus på praksisutbytte og egen utvikling (uke 4), Mål og ønsker for vårens praksisperioder (uke 4).

''' 2. Om arbeidet i elevenes læringsmiljø''' 
* Alle skal være lojale mot skolens og trinnets regler. 
* Studentene skal i samarbeid med praksislærer utarbeide plan for innholdet i praksisperiodene. 
* Studentene skal i løpet av praksisperiodene ha individuelt ansvar for samlinger med elevgrupper i ulike størrelser og for ledelse av læringsøkter med elevene. 
* Tid som ikke brukes til å lede læringsprosesser, skal brukes til observasjon. 

'''3. Deltakelse i lærerkollegiets samarbeidstid''' 
* Ukentlig trinnsamarbeid. 
* Deltakelse i fellestid for skolens pedagogiske personale avtales med rektor. 

'''4. Generelt.''' 
* Alle skal møtes senest kl. 8.00 hver dag. 
* Alle skal være godt forberedt, ta ansvar/ikke melde seg ut. 
* Et godt samarbeid innad i studentgruppa og mellom studentgruppa og praksislærerne, er avhengig av åpen og saklig dialog 
* Praksisåret består av undervisning, observasjon, veiledning og for og etterarbeid både enkeltvis og i gruppe. 
* Samarbeidet i studentgruppa og innholdet i veiledningen vurderes kontinuerlig underveis. 
&lt;/div&gt;
Kontrakten kan ha en felles del og en individuell del der det blir konkretisert hvordan studenten skal arbeide med utviklingsområdene. Slik kan kontrakten være et godt redskap i vurderingsarbeidet (Nilssen 2010: 83-85).

== Kilder == 

* Nilssen, V. (2010) Praksislæreren. Oslo: Universitetsforlaget.</text>
      <sha1>ac98qs8kqc5hp6kyfo3d7rstu3xb69e</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Undervisningsopplegg om praktisk veiledning. Første samling</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5318</id>
    <redirect title="Undervisningsopplegg om praktisk veiledning. Første samling 2011" />
    <revision>
      <id>25331</id>
      <parentid>25256</parentid>
      <timestamp>2011-09-06T08:13:32Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <comment>Omdirigerer til [[Undervisningsopplegg om praktisk veiledning. Første samling 2011]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3950" xml:space="preserve">#REDIRECT [[Undervisningsopplegg om praktisk veiledning. Første samling 2011]]

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfdfef; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt; &lt;small&gt;Denne siden er en del av boken [[Veiledning. En teoretisk og praktisk innføring]], &lt;/small&gt; &lt;/div&gt; &lt;/div&gt;
&lt;br /&gt;

== Om studiet i praktisk veiledning ==

Ved Høgskolen i Østfold jobber vi med en alternativ pedagogisk plattform for studiet i &quot;praktisk veiledning&quot;. Her beskriver vi noen av de sentrale arbeidsområdene som vi skal jobbe med (vise til emneplan).


== Øvelse om den gode veileder ==

Deler ut bilder som kan gi assosiasjoner til &quot;veileder&quot;, &quot;veiledningssituasjon&quot;.

== Opptaksbrevet == 

Hvilken informasjon skal vi sende ut i opptaksbrevet?

== Undervisningskontrakt ==

Lærere og studenter i studiet blir enige om hvordan studiet skal utformes. Det ligger noen føringer i emneplanen, men samtidig ligger det også noen muligheter for frirom. Vi bør utarbeide en undervisningskontrakt etter samme mal som en praksiskontrakt. Undervisningskontrakten inngår som en sentral del av studiet i forhold til ideen om at det er viktig å metakommunisere i studiet.

=== Eksempel ===

==== Pedagogisk grunnsyn knytte til studiet i praktisk veiledning ====
* Pedagogisk profil på emneplanen
* Læringsperspektiv og pedagogisk grunnsyn i studiet. Vi må diskutere pedagogiske forventninger. Ønsker de å bli “matet”? 
* Studenten som forsker. Ønsker at de skal være kreative og skape noe sammen med oss. Bruke deres egne erfaringer, jmf. Knowledge building prinsipper (Bereiter og Scardamalia 2011)
* Vår lærerrolle i studiet. Hva ønsker vi å være overfor dem som studenter: Medtenker, modell, trygghetsskapende hjelpelærer
* Læringsprosesser i studiet. Å være forskende på eget praksisfelt. &quot;Veilederen som forskende&quot;. Kontinuerlig undrende eller spørrende til egen praksis. 
* Vil unngå å bli for mye innholdsleverandører. Veilede dem mot å utvikle en bedre forståelse av deres egen veiledning. 
* Systematisk undersøkende veiledere til eget praksisfelt som veiledere.
* Hvilke forpliktelser har lærerne?
* Hvilke forpliktelser har studentene?
* (Daglige begreper vs akademiske begreper)
* Undervisningskontrakt. Hva de skal møte.  Respekten for akademia.
* Diskutere intensjoner rundt dette underveis. Vi som lærere vil være veileder

== Arbeidsmåter som gir dem verktøy ==
De jobber med arbeidsformer (skriftlighet - forklarer hvorfor det er viktig).
* Metoder - arbeidsformer som vi bruker overfor studenten våre. Vi velger å bruke logg. Vi ønsker å bruke det i vårt studium. Foreslår. Vi ønsker å bruke &quot;refleksjonslogg&quot;. Si noe om logg. Vi ønsker at dere skal bruke det for å teste og vurdere om det er også dere noe kan bruke noe i veiledningen.
* Systematisk skriftlighet.
* Undervisningskontrakt (skjulte læreplanen)
* Observasjon (analyse av videocase).
* Appreciative inquiry (verdettende undersøkelse). Styrkebasert tilnærming (LØFT-tilnærming).

== Mål for dagen ==

Hvis vi samtaler om mål for studiet og mål for dagen så vil også studentene lærer seg å gjøre det samme som praksislærere (kortsiktige og langsiktige).

* Lære seg måter å veilede på
* Lære seg å bli undrende, oppdagende, spørrende, forskende på sin egen praksis.
* Lære seg å bruke verktøy for egen og kollektiv analyse av egen veiledningspraksis.

== Hvordan praktisere refleksjon over undervisningspraksis i vårt studium ==

* Når vi avslutter en økt så kan de skrive ned noen tanker i loggen sin.
* Hva har jeg lært og hva vil jeg ta med meg. Gjort, lært, lurt.
* Schön og Van Manen.

== Forklare pedagogiske intensjoner med fysiske rammefaktorer ==

Valg av rom?
Valg av bord?
Hvilke læringsformer skal dette invitere til?

Hvordan rom påvirker læring?

=== Forskningsprosjekt ===

* Kjøre et forskningsprosjekt i studiet? I så fall søke NSD?</text>
      <sha1>kho7wfxe7joj4ffyau0gk9hhum3fwvk</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Veiledning/Loggskriving</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5319</id>
    <revision>
      <id>41595</id>
      <parentid>39383</parentid>
      <timestamp>2021-01-27T15:50:27Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Loggskriving]] til [[Veiledning/Loggskriving]]: Kap i bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="9900" xml:space="preserve">{{Pedagogisk veiledning}}

Logg er opprinnelig en maritim sjanger der loggen ble brukt for å ha kontroll på retningen og dokumentere variasjon i vær- og vindforhold samt progresjon og andre hendelser. Formålet var å gjøre denne informasjonen tilgjengelig for andre reisende senere. Den opprinnelige bruken av logg var som korte, oppsummerende beskrivelser av sentrale hendelser i løpet av en dag.

Som forskningsmetode ble loggskriving opprinnelig brukt mye innenfor [[w:etnografi|etnografi]]. Logg blir også i økende grad brukt som et verktøy for refleksjon i opplæringssammenheng. Loggskriving er da ment som en støtte for tankeutviklingen. Når studenter skriver fagtekster er det ofte strenge krav til oppbygging og innhold. Loggskriving er annerledes fordi skrivingen kan være mer utforskende. Loggen skal primært fungere som en støtte for skriverens egen tankeutvikling. Nilssen (2010) viser til Torlaug Løkensgard Hoel som skiller mellom ''spontanlogg'' og ''refleksjonslogg''. Spontanloggen omhandler ofte en konkret hendelse eller observasjon. Innholdet blir skrevet ned i situasjonen og notatene er ofte ustrukturerte. Her retter man fokus mot følelser i selve øyeblikket. Det kan være uttrykk for både frustrasjon eller glede. En lærerstudent beskriver bruk av spontanlogg slik: &quot;Det var ikke nødvendig med flotte formuleringer, noe som gjorde det lettere og ikke så arbeids- og tidkrevende. Jeg brukte stikkord, fullstendige og ufullstendige setninger, tankekart, skjema, refleksjoner bundet opp mot teori og ikke&quot; (Nilssen 2010: 101).

Refleksjonsloggen er skrevet i en situasjon med bedre tid. I denne loggen kan man bearbeide videre episoder fra spontanloggen. Man kan trekke inn fagbegreper og relevant teori som belyser episoden på nye måter med større refleksiv distanse. Språket i refleksjonsloggen er gjerne mer bearbeidet med en tydeligere struktur. De to loggtypene representerer derfor to forskjellige refleksjonsnivåer (Nilssen 2010: 101). En student forteller dette om samspillet mellom bruk av spontanlogg og refleksjonslogg: ''Ofte kan jeg se tilbake på gamle notater og legge merke til hvordan jeg var på vei til å oppdage noe som jeg til da ennå ikke hadde forstått. Jeg kan lese mellom linjene eller i ordbruken, problemstillingene at jeg bevegde meg i retning av forståelse. Og like ofte var det nettopp denne nedtegnelsen som lot meg forstå at jeg kunne ting jeg ikke trodde jeg visste'' (Nilssen 2010: 102).

Samtidig har praksisveiledere blandede erfaringer med bruk av logg. Nilssen (2010) viser til praksisveileder Anna som synes det er vanskelig å motivere alle studentene til å skrive logg og få dem til å se nytten av det. Hun stiller seg mange spørsmål: 
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Er det viktig med en bestemt struktur på loggen? 
* Hvilke krav skal jeg stille til form og innhold? 
* Hvem har til oppgave å gi opplæring i loggskriving?
* Hvordan motivere studentene til å bruke ulike loggstrukturer? 
* Hvor mye av skrivingen skal jeg ha innsyn vi? 
* Kan for mye innsyn påvirke loggskrivingen?
* Skal medstudentene ha innsyn i loggskrivingen?
* Hvilken type logg vil gi best utbytte for refleksjon? 
&lt;/div&gt;
Ute i praksisfeltet varierer loggskrivingen både når det gjelder hyppighet, respons og åpenhet. Studentgruppen til Anna har blandede erfaringer med loggskriving fra tidligere perioder. To av studentene hadde skrevet hver dag og fått respons fra praksisveileder en gang i uka. De syntes det var nyttig og ville gjerne fortsette med det. En annen student hadde skrevet logg bare for seg selv og skjønte ikke helt poenget. Han opplevde det som arbeidskrevende. Fjerdemann i gruppa la ivrig fram erfaringer med å legge loggene åpent ut i gruppas prosjektrom på its learning. Der fikk han kommentarer fra både praksislærer og medstudenter (Nilssen 2010: 98).

Den pedagogiske grunntanken bak loggskrivingen er at man utvikler større forståelse for noe hvis man setter ord på tankene sine. Selv om muntlig språk bevisstgjør tanken, er det særlig skriving støtter evnen til systematisk refleksjon. Gjennom slik refleksjon kan man styrke egen bevissthet om det man gjør og bli bedre på å skille det vesentlige fra det uvesentlige i hverdagen (Nilssen 2010: 100).

For en leser kan teksten virke usammenhengende fordi den er ubearbeidet, uformell og ofte fragmentarisk og assosiativ. Her handler det om å sette ord på tankene. En lærerstudent beskriver sin egen skriving slik: ''“Dette ble en lang logg, men jeg føler at det er en del inntrykk å få med seg. Dessuten opplever jeg at ordene bare kommer av seg selv, og at teksten blir til mens jeg skriver. For en slik forståelse kan skriving fungere som støtte for studentens indre dialog med seg selv for å utforske og klargjøre sin egen tenkning. Gjennom det skrevne ord kan vi etterspore tanken, lete den opp igjen, utvikle den videre.”'' (Nilssen 2010: 100). En annen student formulerer seg slik: ''&quot;Jeg visste på forhånd at jeg hadde fått mye ut av praksisen og lært veldig mye. Men hva det var konkret, visste jeg ikke. Gjennom å skrive og sortere tankene får du det på plass. Det er nødvendig for at erfaringene skal komme til nytte senere.&quot;'' (Nilssen 2010: 100).

Loggskrivingen kan dessuten bidra til en bedre kobling mellom teori og praksiserfaringer. Fra teoriopplæringen kan studentene bringe med seg spesielle fokusområder inn i praksis. Også praksisveiledere kan legge inn loggoppgaver til studentene med tydelige krav til bruk av teori. I tillegg kan loggskriving bidra til bedre kommunikasjon mellom student og praksisveileder. En del praksisveiledere kan oppleve at det blir liten tid til den enkelte student. Gjennom å lese studentenes logger er det enklere å få innsyn i den enkelte students tanker og refleksjoner. Praksisveileder kan for eksempel be veisøker om tanker til hva som bør tas opp til drøfting i [[Kjennetegn ved den gode veiledningssamtalen|veiledningssamtalen]]: &quot;''Det kan du skrive mer om i loggboka di''.&quot;  (Nilssen 2010: 103). Sara beskriver det slik: ''&quot;Selv om både studentene og jeg arbeider med å få alle med, at alle skal være aktive i veiledningssamtalene, er det alltid noen som er mer tilbakeholdne. Og da blir loggboka en slik arena hvor de kan framstå mer tydelig – og da kan vi bruke (og løfte fram) det de skriver i veiledningstimene. Selvsagt må de synes at det er greit. Ofte gir loggbøkene meg like mye kunnskap om studentene som veiledningssamtalene. Jeg kan se at Irene har fokus på seg selv, kjent mye på og beskrevet sine følelser og opplevelser. Det samme har Ina. Iver har fokusert på seg og sin rolle som lærer – det er nytt for ham. Erik har vært mest opptatt av hvilke småting som ikke fungerte og som må justeres til neste gang. Eli forteller mye som viser at hun ser elevene og reflekterer over sitt møte med dem&quot;'' (Nilssen 2010: 103). Slik bruk av logg kan også forankres i en [[praksiskontrakt]] eller samarbeidsavtale.

Det er viktig å få respons på loggen for at det skal bli et meningsfylt redskap i studentenes læringsprosess. En respons kan «løfte» tankene og utvide perspektivet. Her er noen eksempler på ulik respons til loggen (Nilssen 2010: 103):
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Spørsmål (Du sier det er vanskelig, har du noen tanker om hva du kan gjøre?).
* Henvisning til teori (Dette er et godt eksempel på … Det kan du lese mer om …). 
* Peke på andre alternativer, andre måter å tenke på, hva pleier jeg å gjøre? (Jeg skjønner du synes overganger er en utfordring. Med denne elevgruppa har jeg kommet til at det er lurt å …) 

Hvilken type respons man gir vil være avhengig av flere faktorer:
* Hva er hensikten med teksten? 
* Hvilke krav er gruppa blitt enige om? 
* Hvilken rolle skal loggen ha? Hvem er studenten? 
* Hvilken tilbakemelding gagner den enkelte? 
* Hvor mye tid er satt av til denne typen prosesser? 
* Er loggen åpen for alle i gruppa? 
&lt;/div&gt;
En del studenter kan oppleve loggskriving som utrygt. Spørsmålene over bør derfor diskuteres med veisøker slik at man har en felles forståelse av hensikten med loggskrivingen (Nilssen 2010: 103).

Bruk av PC gir loggskriving også noen nye muligheter. En gruppe lærerstudenter kan dele tanker og erfaringer gjennom ulike digitale samarbeidsverktøy som læringsplattform eller blogg. Tilgang til medstudenters erfaringer kan være en god kilde til faglig kunnskap og utvikling. Her kan de både få råd og gi utløp for frustrasjoner. En slik åpenhet kan bidra til å gjøre utfordringer mer allmenne og mindre privatiserte. 

På den annen side kan noen oppleve en åpen logg som vanskelig eller truende. Det gjelder denne studenten: ''«Jeg ser fordelen med å skrive om mine tanker, men jeg opplever det som litt truende at de andre kan lese om det jeg selv føler jeg ikke mestrer. Det er ikke alltid lett når man er i praksis og vil være en person som mestrer'' (Nilssen 2010:104). En praksisveileder har derfor latt loggdelingen være valgfri: ''&quot;Loggene må ikke nødvendigvis være åpne. I noen studentgrupper har jeg latt det være valgfritt. Hos noen studenter hvor det blir veldig personlig, lar jeg, hele logg-kommunikasjonen gå bare mellom den ene studenten og meg. Eksempelvis hadde jeg en ungjente med lese- og skrivevansker som derfor slet veldig med egen selvtillit. Målet vårt var at i 2. klasse skulle hun tørre å legge ut sine logger&quot;'' (Nilssen 2010:104).

== Kilder ==

* Nilssen, V. (2010) ''Praksislæreren.'' Oslo: Universitetsforlaget.


[[Kategori:Veiledningsverktøy]]
[[Kategori:Praktisk veiledning for praksislærere 8-13]]
[[Kategori:Pedagogisk veiledning]]
[[Kategori:Praksisveiledning]]</text>
      <sha1>06m97h4chxzszep2dn2yxo7f2bsvea6</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Planleggingsdokument for undervisningen</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5320</id>
    <redirect title="Skriftlig undervisningsplan" />
    <revision>
      <id>26120</id>
      <parentid>26100</parentid>
      <timestamp>2011-10-20T10:37:29Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <comment>Omdirigerer til [[Skriftlig undervisningsplan]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="5534" xml:space="preserve">#REDIRECT [[Skriftlig undervisningsplan]]

{{Pedagogisk veiledning}}

== Hva er et planleggingsdokument ==

Det er vanlig at studenter i praksisopplæringen bruker ulike typer planleggingsdokument når de planlegger sin egen undervisning. Dokumentene tar gjerne utgangspunkt i ulike modeller og synliggjør undervisningens hva, hvordan, hvorfor.  Den mest brukte modellen er den [[w:didaktiske relasjonsmodellen|didaktiske relasjonsmodellen]] (Bjørndal og Lieberg 1978) (Nilssen 2011: 106)

== Må vi skrive planleggingsdokument? ==

Studenter som har kommet lenger i utdanningen, har varierende erfaringer med dokumentet. Det gjelder både utforming, hvilke krav det stilles til bruken av det, og hvilken nytte de opplever at det har. Mange studenter opplever planleggingsdokumentene som både unødvendige og vanskelige, og de er ofte lite motiverte for å fylle ut slike. Studentene argumenterer for at det ikke er en del av læreres daglige gjøremål, «det er ingen lærere som fyller ut slike dokumenter til timene sine». Mange praksislærere hevder på sin side at «studentene ikke kan fylle dem ut». Slik kan planleggingsdokumenter bh vanskelige å bruke på en hensiktsmessig måte (Nilssen 2011: 106-107).

Motstanden mot å bruke dokumentene er forståelig. Først må man skjønne ideen med å bruke redskapet. Så skal man mestre bruken av det, og dette krever innsats. Praksislærer Sara uttrykker det slik: 
''&quot;Etter flere anledninger hvor studentene uttrykte misnøye og forvirring rundt hvordan de skulle fylle ut dokumentene de var pålagt å bruke, begynte jeg å tenke: «Hva får jeg egentlig ut av dette, og ikke minst, hva får lærerstudentene ut av dette?» Jeg tror at dette må jeg og studentene finne ut av, når er planleggingsdokumentet nyttig for oss?&quot;'' (Nilssen 2011: 107).

Sara tror studentenes motstand mot planleggingsdokument skyldes at de har vanskelig for å forstå innholdet i de ulike didaktiske kategoriene. Det kan også være at man tror man vil bli vurdert ut fra hvor god man er til å fylle ut dokumentet. Sara tror modellen oppleves som fjern fra praksis fordi studentene ikke får se noen praktiske eksempler på hvordan den kan brukes. Sara begynte derfor å fylle ut dokumentene til undervisningsøkter sammen med studentene.  Da tenkte hun høyt om sin egen undervisning samtidig som hun stilte spørsmål til studentene: Hva er det vi skal gjøre? Så begynte hun å tegne, «også tegnet jeg sirkler og piler samtidig som jeg sa for eksempel, jeg må huske på hvilket rom jeg har, vet elevene noe om dette, hva har de lært tidligere, hva skal de lære nå? – jeg tegnet mens vi snakket – og så ble det den didaktiske relasjonsmodellen.» (Nilssen 2011: 107-108)

Sara hjelper her studentene å få oversikt over egen planlegging ved å bruke didaktiske kategorier. Det er nok riktig at mange lærere ikke fyller ut slike dokumenter. Man vil allikevel hevde at de er blitt internalisert som taus kunnskap. Å fylle ut et planleggingsdokument for undervisningen er også et redskap for å vise eller utvikle didaktisk kompetanse. Dokumentet kan illustrere den pedagogiske tenkningen bak en økt eller en periode og vise hva studentene har tenkt på eller ikke tenkt på.
Det er heller ikke nødvendigvis slik at praksislærere alltid vet hvordan de skal bruke slike planleggingsdokument: 

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfdfef; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt;

&lt;br /&gt;
''Jeg opplevde at jeg selv hadde et litt uavklart forhold til veiledningsdokumentet og har ikke vært flink nok til å gi tilbakemeldinger på det, eller bruke det som veiledningsgrunnlag. Jeg har stort sett godtatt det som studentene har skrevet, uten å sette meg så grundig inn i det. En formalitet og ikke en hjelp til didaktisk tenkning!! En annen ting er at vi bruker ulike begreper om hverandre; planleggingsdokument. Veiledningsdokument og veiledningsgrunnlag. Det er litt forvirrende. Det er tydelig for meg nå at vi må bruke de to siste begrepene. Det ligger jo i selve ordet. Jeg tror det blir mer avklarende for studentene også.'' (Nilssen 2011: 108-109)
&lt;br /&gt;

&lt;/div&gt;
&lt;/div&gt;

Faren er at planleggingsdokument bare blir rituelle dokumenter for praksislærere og studenter. Studentene leverer ofte dokumentene altfor sent til at det er mulig å endre noe. Hvis dette redskapet skal fungere må begge parter være forberedt. Her er et eksempel fra en praksislærer:

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfdfef; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt;

&lt;br /&gt;
''I vår hadde jeg og studentene mine en periode der de leverte planleggingsdokument på it’s learning to dager før gjennomføring av økta. Jeg ga tilbakemelding samme kveld. Dagen før gjennomføringen satte vi oss ned med planleggingsdokumentet, der både mine og studentenes kommentarer var skrevet ned. Alle hadde som oppgave å lese planleggingsdokumentet og forberede seg. Dette førte til mange gode samtaler med mye innspill av teorier Og så videre. På slutten av praksisperioden sa studentene at en slik måte å gjøre det på fikk dem til å jobbe på et annet plan i planleggingen. Jeg så at det var en god måte å jobbe på for å få førveiledningen til å bli mer faglig rettet.'' (Nilssen 2011: 109)
&lt;br /&gt;

&lt;/div&gt;
&lt;/div&gt;

== Kilder ==

* Nilssen, V. (2010) Praksislæreren. Oslo: Universitetsforlaget.


[[Kategori:Pedagogisk veiledning]][[Kategori:Praksisveiledning]]</text>
      <sha1>kg50lasu7fmjxy2cvnt6tp5vh92wbyk</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Plan for praksisopplæring for PPU 2011-2012 ved Høgskolen i Østfold</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5321</id>
    <revision>
      <id>43715</id>
      <parentid>27026</parentid>
      <timestamp>2021-02-12T22:40:16Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>{{ukategorisert}}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="19534" xml:space="preserve">{{Mal:Praktisk veiledning for praksislærere 8-13}}

{{ukategorisert}}

Denne planen inngår som en obligatorisk del av praktisk-pedagogisk utdanning ved Høgskolen i Østfold for våren 2012 og høsten 2012. Planen retter seg inn mot deltidsstudentene som har praksis.

== Læringsutbytte ==

=== Kunnskaper og ferdigheter ===

Studentene skal etter studiet ha utviklet følgende kompetanse:
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* å undervise og lede elevenes læringsarbeid i overensstemmelse med kompetansemål fastlagt i læreplanverket for skolen
* på grunnlag av pedagogisk og fag- yrkesdidaktisk teori kritisk og konstruktivt kunne reflektere over egen og andres praksisopplæring med det formål å utvikle og forbedre egne praksisferdigheter
* å skape et trygt og utviklende læringsmiljø for elever med ulike forutsetninger og behov
* å samarbeide med elever og deres foresatte
* bidra aktivt i samarbeid med kolleger, ledelse og andre tilsatte
* evne til å fungere som en tydelig leder av et demokratisk læringsfellesskap
* evne til refleksjon over egen profesjonsutvikling
* bidra til utvikling av egen skole
* forståelse for de utfordringene og ansvaret som følger med utøvelsen av læreryrket
&lt;/div&gt;

=== Generell kompetanse ===
Praksisopplæringen skal videre bidra til at lærerstudenten, alene og sammen med andre utvikler generell kompetanse til å:
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* formulere mål, planlegge, gjennomføre og evaluere undervisning
* reflektere over og begrunne undervisning
* ivareta allmenne læreroppgaver og inngå i skolens daglige virksomhet
&lt;/div&gt;
Disse beskrivelsene av læringsutbytte skal stå i samsvar med hva som vektlegges i fagdidaktikk og pedagogikk i studiet.

== Innhold/oppbygging ==

Dette er ment som en momentliste for praksisopplæringen. Momentene er satt opp i en viss progresjonsrekkefølge, med vektlegging på generelle undervisnings- og læreroppgaver i 1. praksisperiode og vektlegging på kompleksitet, mangfold og utviklingsarbeid i 2. praksisperiode. Fagdidaktikkeksamen 1 referer først og fremst til planlegging, gjennomføring og analyse av undervisning i 1. praksisperiode, mens eksamensoppgaven i fagdidaktikk 2 om tilpasset opplæring i faget referer mest til hva som er gjort i praksisperiode 2. Utviklingsoppgaven i pedagogikk referer også mest til arbeid/undersøkelser som er gjort i tilknytning til praksisperiode 2.

=== Momentliste for innhold i 1. praksisperiode ===
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
'''Lærerens oppgave og ansvar'''
* Utvikle relasjonen lærer – elev, lærer – klasse og lærerens kommunikasjon og formidling
* Vurdere lærerrollen i forhold til etikk Innføring i klasseledelse
* Analysere rammefaktorer som regulerer undervisning og elevers læring
* Vurdere av elevers trivsel og utvikling

'''Elevforutsetninger'''
* Elevers forskjellige faglige, kulturelle og sosiale forutsetninger som grunnlag for planlegging, gjennomføring og evaluering av undervisning

'''Ledelse og utvikling av klassens sosiale liv og læringsmiljø'''
* Undervisningsledelse og utvikling av klassens læringsmiljø og sosiale liv

'''Planlegging, gjennomføring og evaluering av undervisning'''
* Utvikle undervisningsforløp i samarbeid med praksislæreren med variasjon i pedagogiske og faglige metoder,
* Utarbeiding av undervisningsplaner i overensstemmelse med skolens og skolefagenes bestemmelser og læreplaner. Planene skal skriftliggjøres og settes opp etter malen høgskolen har satt opp for undervisningsplanlegging

'''Vurdering av elevenes læring'''
* Kjennskap til anvendte vurderingsformer på praksisskolen
* Anvendelse av forskjellige vurderingsredskaper, så som prøver, tester og observasjonsmetoder

'''Samarbeid med elever, kolleger, foresatte og andre'''
* Kjennskap til og samarbeid med elevene om skolens normer og retningslinjer for samvær.
* Kjenne skolens rutine for foreldresamarbeid og kommunikasjon med foreldre
* Kjenne skolens organisering av samarbeid i forskjellige fora, herunder forskjellige former for samarbeid mellom lærere/undervisere om klassen

'''Beskrivelse, analyse, vurdering av opplæringen'''
* Observasjon, analyse og vurdering av praksissituasjoner og elevers læring. Dette føres det logg over og tas med i praksisjournal med sikte på muntlig presentasjon på eksamen i fagdidaktikk 1.
&lt;/div&gt;

=== Momentliste for 2. praksisperiode ===

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
'''Lærerens oppgave og ansvar'''
* Læreren som deltaker i kollegialt samarbeid og som deltaker i skolens samlede utvikling
* Lærerens samarbeid med psykologiske og spesialpedagogiske ressurspersoner
* Lærerens arbeid med årsplaner i samspill med alle klassens fag og læreren som iverksetter av pedagogiske handlinger og utviklingsarbeid.

'''Elevforutsetninger'''
* Lærerens innsats i forhold til elever med særskilte vansker, herunder lese- og skrivevansker, atferdsvansker og kognitive vansker.
* Intervensjon og oppfølging i forhold til elever med særskilte lærevansker, eksempelvis utvikling av individuelle opplæringsplaner.

'''Ledelse og utvikling av klassens sosiale liv og læringsmiljø'''
* Lærerens arbeid med støtte og utvikling av klassens sosiale liv og læringsmiljø, herunder konfliktløsning og relasjonsstøtte.

'''Planlegging, gjennomføring og evaluering av undervisning'''
* Studentens selvstendige ansvar og arbeid med periodeplaner og årsplaner.
* Selvstendig arbeid med mer omfattende, differensierte undervisningsforløp i samarbeid med klassens øvrige lærere, anvendelse av studentens selvvalgte undervisningsmaterialer og elevenes medvirkning i planlegging av undervisning.

'''Vurdering av elevenes læring (vurdering for læring)'''
* Differensiert og målrettet anvendelse av ulike vurderingsformer, herunder samspillet mellom formative og summative vurderingsformer.
* Lærerens arbeid og medvirkning i arbeidet med individuelle læreplaner.

'''Samarbeid med elever, foresatte, kolleger og andre ressurspersoner'''
* Deltakelse i foresattemøter, skole-hjem samtaler og elevsamtaler, samarbeid med elevene, samarbeid med klassens øvrige lærere samt samarbeid med instanser som fungerer i tilknytning til en skole, herunder bl.a. PPT.
* Studentens deltagelse i samarbeid med interne og eksterne samarbeidspartnere om skoleutvikling/ pedagogisk utviklingsarbeid.

'''Beskrivelse, analyse og vurdering pedagogiske praksis som grunnlag for utvikling av skolen'''
* Observasjon, analyse og vurdering av praksis med begrunnet valg av undersøkelsesmetode(r) i forbindelse med arbeid med utviklingsprosjekt. Utarbeiding og gjennomføring av utviklingsprosjekt som veiledes av faglærer fra lærerutdanningen. Dette er grunnlag for skriftlig eksamen i pedagogikk.
&lt;/div&gt;

I veiledningsmøtet mellom kontaktperson/mentor fra lærerutdanningen, student og praksislærer er det viktig å kunne bruke disse innholdsområdene som sjekkpunkter for hvordan praksisopplæringen fungerer. Reflektere over dette i forhold til mål/læringsutbytte.

== Organisering og læringsformer ==

=== Ordinær praksis ===
Lærerstudenten skal ha 8-12 undervisningstimer (praksistimer) i uken (jfr. rammeplanens pkt. 2.4), fordelt på det/de fag studentens har i fag-/yrkesdidaktikk i lærerutdanningen. Dersom studenten har to fagdidaktiske emner i lærerutdanningen skal studenten undervise i begge fag i praksisperiodene. Praksistimer er undervisningstimer, hvor studenten underviser, inngår som medunderviser eller foretar observasjon av praksislærer eller andre lærere ved praksisskolen.

'''Praksislæreren''' skal være til stede i klassen i disse timene og ta notater til senere bruk i veiledningstimene. Etter avtale mellom student og praksislærer kan noen av praksistimene gjennomføres uten praksislærerens tilstedeværelse i praksisperiodens siste halvdel. Det fastsatte antall praksistimer for praksisperioden kan fordeles for perioden etter avtale mellom studenter og hovedkontakt.

=== Egen praksis ===
I deltidsutdanningen er mange av studentene i mer enn 50 % undervisningsstilling i skoleverket. Disse studentene kan benytte sin egen undervisning som en halvdel av praksisopplæringen.

Dette arbeidet skal da veiledes av en veileder oppnevnt av skolen. Omfanget av egen praksis skal være tilsvarende det som gjelder for ordinær praksisopplæring, men forutsetter at studenten arbeider på selvstendig basis. Veilederen bruker da mest tid i sin veiledning til å gi reaksjoner og synspunkter på planleggingen og etterarbeidet av kandidatens undervisning og læringsarbeid. Det blir da en begrensing i hvor mange timer veileder kan være i kandidatens undervisning. Tid til denne veiledningen settes til 15 timer i praksisperioden, lønnet i veileders lønnsplassering. I tillegg avsettes tid til evaluerings- og rapporteringsarbeid.

=== Veiledningstimer === 
I tillegg til de 8 – 12 timene undervisning pr. uke skal det avsettes 25 % av studentens undervisningstimer til praksislærers veiledningstimer. Dette utgjør ca 3 timer pr. uke. Disse veiledningstimene skal fordeles jevnt utover i praksisperioden, slik at studenten får kontinuerlig oppfølging. Veiledningstiden skal brukes til å planlegge praksisveiledningen, til midtveisevaluering og til den siste evaluerende samtale. En veiledningstime er på 45 min. + 15 min. forberedelse.

Veiledningstimer er timer, hvor studenten reflekterer i fellesskap med praksislæreren. Det sentrale er analyse og vurdering av undervisningspraksis. Særskilt skal det legges vekt på drøfting av studentens begrunnelser og oppfatninger av den pedagogiske praksis.

Studenten skal bevisstgjøres at de blir veiledet, dvs. at de tildelte veiledningstimer planlegges i fellesskap med hensyn til tidspunkt, innhold, roller og form. Det er viktig at studenten lærer å kjenne forskjell på uformelle, kollegiale samtaler, felles forberedelse med praksislæreren og strukturerte, veiledende samtaler. Det forventes at praksislæreren har forberedt sig til disse veiledningstimene, og at det foreligger en dagsorden for veiledningstimen, som studenten har bidratt til å sette opp. Det forventes at det anvendes anerkjennende språkbruk i veiledningstimene, fordi studenten skal veiledes til å bli bedre i praksis. Det er bare de strukturerte veiledningstimer, som det gis honorar for, og ikke den umiddelbare respons i frikvarter eller uformelle samtale, for eksempel på personalrommet.

Praksisopplæring skal gi lærerstudenten øvelse og erfaring i å tilrettelegge, gjennomføre og evaluere undervisning og læreprosesser, dessuten i å ivareta allmenne læreroppgaver på et nivå som tilsvarer kravene og utviklingen i skolen.

Praksislærere og hovedkontakter lønnes for arbeidet etter inngåtte, gjeldende avtaler, som kunngjøres praksiskolene i eget brev.

=== Forberedelse ===
Avtale mellom hovedkontakt, praksislæreren og studenten inngås ved oppstart av praksisperioden om
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt; 
* studentens undervisningsoppgaver, 
* timeplan/undervisning for den konkrete praksisperiode, timeplaner/undervisningsplaner, og slik at studenten er kjent med at det kan skje endringer i deres tidsplaner underveis i praksisperioden
* veiledningstimenes plassering i praksisperioden
* deltakelse i team- og foreldremøter
&lt;/div&gt;

== Arbeidskrav ==

=== Møteplikt ===
Der er møteplikt til alle aktiviteter i forbindelse med praksisopplæringen. I praksisukene må studentens samlede arbeidstid forventes å svare til en lærers arbeidstid. Deltakelse i alle typer læreroppgaver i praksisperioden, for eksempel avtalte møter med foresatte, teammøter m.m. er obligatoriske. Studenten har samme møteplikt som en ansatt lærer, og skal levere eventuell sykemelding seg på skolens kontor, samt til sin praksislærer.

=== Erstatningstid for mangelfull praksisopplæring ===
Hvis studenten har hatt for mye fravær pga. dokumentert sykdom, kan praksisledelse/studieleder i samarbeid med hovedkontakt evt. forlenge praksisoppholdet, slik at studenten får gjennomført sin praksisopplæring og uten å få sin lærerutdanning unødig forlenget.

=== Undervisningsplaner (Skriftliggjøring) ===
Planene for undervisningen skal skriftliggjøres i henhold malen som er utarbeidet på studiet og som finnes som vedlegg 4 i veiledningsheftet for PPU. Planene skal legges fram for praksislærer i forbindelse med før-veiledning

Her finner du [[mal for undervisningsplanlegging for PPU, HiØ]] Vedlegg II

=== Praksisjournal (Skriftliggjøring) ===
Lærerstudenten fører en praksisjournal for å skape sammenheng i praksisarbeidet. Praksisjournalen er personlig, men ikke privat. Praksislæreren skal spesielt ha innsikt i lærerstudentens praksisjournal ved begynnelsen av praksisperioden. Undervisningsplaner og praksisjournal skal trekkes inn i undervisningen i fagdidaktikk og pedagogikk samt være grunnlag for presentasjonen på eksamen i fagdidaktikk 1.

== Vurdering ==

Studentene skal vurderes i følgende kompetanseområdene som angitt i rammeplanen for studiet. Her er også tatt med kriterier for vurderingen:

=== 1. Faglig kompetanse ===
Studenten skal
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* kjenne innhold, teorier og metoder i de enkelte fagene i opplæringen
* ha kunnskaper om barn/unge, barndom/ungdom og pedagogisk arbeid
* ha kunnskaper om teorier og arbeidsformer innenfor og på tvers av fag
&lt;/div&gt;

=== 2. Didaktisk kompetanse ===
Studenten skal
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* kunne analysere læreplaner
* kunne reflektere over innhold, arbeidsmåter, læremidler, læringsstrategier og vurderingsformer
* kunne analysere forutsetninger og behov hos barn og unge
* kunne legge til rette lærings- og utviklingsprosesser for alle elever
&lt;/div&gt;

=== 3. Sosial kompetanse ===
Studenten skal
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* kunne observere, lytte, forstå og respektere andres handlinger og synspunkter
* kunne samarbeide med elever, kolleger/medstudenter og foreldre/foresatte
* kunne være ledere i et lærende fellesskap
* kunne vise omsorg for den enkelte
&lt;/div&gt;

=== 4. Utviklings- og endringskompetanse ===
Studenten skal
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* kunne analysere, vurdere og forbedre egen virksomhet
* kunne analysere, vurdere og bidra til å forbedre skolens virksomhet, både når det gjelder lokale læreplaner, aktivitetsplaner, arbeidsmåter og organisering av opplæringen
* kunne ta i bruk egen kreativitet
&lt;/div&gt;

=== 5. Yrkesetisk kompetanse ===
Studenten skal
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* ha innsikt i egne holdninger
* ha innsikt i de etiske utfordringene i læreryrket
* kunne vurdere læringssituasjoner i lys av de grunnleggende verdiene opplæringen bygger på
&lt;/div&gt;

På grunnlag av en samlet vurdering av studenten på disse områdene, gis studenten en samlet karakter bestått/ikke bestått. Vurderingen uttrykkes skriftlig i en rapport og karakterskjema som sendes lærerutdanningen elektronisk. Skjemaet er skjema 3 i praksisveiledningen. I tillegg til vurdering av studentenes praksiskompetanse skal det også finne sted en skikkethetsvurdering av studentene. (Jfr. FOR 2006-06-30 nr 859: Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning, § 1 – 3, spesielt).[http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-20060630-0859.html Utdrag fra Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning]

'''§ 2 Skikkethetsvurdering/Definisjon''' 
Skikkethetsvurderingen skal inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for barnehagebarns og elevers rettigheter, sikkerhet og psykiske og fysiske helse er ikke skikket for læreryrket.  Løpende skikkethetsvurdering av alle studenter ved lærerutdanninger som nevnt i universitets- og høgskoleloven § 54 b skal foregå gjennom hele studiet.  Hvis det er begrunnet tvil om en student er skikket skal det foretas en særskilt skikkethetsvurdering. Forvaltningslovens regler om saksbehandling kommer til anvendelse ved særskilt skikkethetsvurdering 

'''§ 3 Vurderingskriterier for lærerutdanningene'''
Kriterier ved vurderingen av om en student er skikket i utdanningene som nevnt i § 1 nr. 1 til 5 er:
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* a. studenten viser manglende vilje eller evne til omsorg og til å lede læringsprosesser for barn og unge i samsvar med mål og retningslinjer for barnehagens og skolens virksomhet. 
* b. studenten viser manglende vilje eller evne til å ha oversikt over hva som foregår i en barnegruppe eller klasse og ut fra dette skape et miljø som tar hensyn til barn og unges sikkerhet og deres psykiske og fysiske helse. 
* c. studenten unnlater å ta ansvar som rollemodell for barn og unge i samsvar med mål og retningslinjer for barnehagens og skolens virksomhet. 
* d. studenten viser manglende vilje eller evne til å kommunisere og samarbeide med barn, unge og voksne. 
* e. studenten har problemer av en slik art at han/hun fungerer svært dårlig i forhold til sine omgivelser. 
* f. studenten viser for liten grad av selvinnsikt i forbindelse med oppgaver i lærerstudiet. 
* g. studenten viser manglende vilje eller evne til å endre uakseptabel atferd i samsvar med veiledning.
&lt;/div&gt;

== Evaluering av emnet ==

Gjennom besøk til hver enkelt student en gang pr periode, går kontaktlærer/mentor fra lærerutdanningen sammen med praksislærer gjennom sjekkpunktene for hva studenten har arbeidet med og hvordan studenten har fungert i perioden (jfr. punkt innhold og oppbygging). Kontaktlærer/mentor skriver en kort rapport om møtet som sendes programkonsulent for PPU pr. e-post (vedlegg 4 i veiledningsheftet).

Som hjelp i det samlede veiledningsarbeidet utarbeides det et veiledningshefte/praksisguide med nødvendige vedlegg for rapportering.

== Kilder ==

* [http://www.hiof.no/nor/hogskolen-i-ostfold/for-studenter/studieplaner/studieplaner/?&amp;displayitem=4414&amp;module=studieinfo&amp;type=emne Nettsideversjon] av plan for praksisopplæring ved PPU 2011-2012 ved Høgskolen i Østfold

[[Kategori:Pedagogisk veiledning]]
[[Kategori:Praksisveiledning]]
[[Kategori:Praktisk veiledning for praksislærere 8-13]]

== Vedlegg ==
* [http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-20060630-0859.html. Utdrag fra forskrift om skikkethetsvurdering]
* [http://www.hiof.no/neted/modules/archive/front/file.php?data=634b5c2bf9d4e1216e27d1a78f6528af Vurderingsskjema for praksisskoler]

* [[Mal for undervisningsplanlegging for PPU, HiØ]]

* [http://www.hiof.no/neted/modules/archive/front/file.php?data=44c068d7130f19a197de7d08143f5cd1 Faglærerrapport til bruk for HiØ-ansatte]</text>
      <sha1>b2dut3ik35w114i0sabhwl06llhjsqr</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Veiledningsforum ved lærerutdanningen ved Høgskolen i Østfold</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5322</id>
    <revision>
      <id>43811</id>
      <parentid>33240</parentid>
      <timestamp>2021-02-13T17:58:20Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>{{ukategorisert}}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="13208" xml:space="preserve">{{Pedagogisk veiledning}}

{{ukategorisert}}

== Bakgrunn for etablering av et veiledningsforum ved Høgskolen i Østfold ==

[[Fil:Hogskolesenteretihalden.jpg|thumb|right|Forum for veiledning har sine møter på Remmen i Halden 2 ganger i semesteret]]

Bakgrunnen for å etablere et veiledningsforum er en markant økning blant de ansatte ved lærerutdanningen som nå driver med veilederutdanning. Det er opprettet veilederutdanning for praksislærere i år (både GLU og PPU). Flere lærere som jobber i de ulike utdanningene ønsker i større grad å dele faglige erfaringer med andre som jobber innenfor det samme fagfeltet. Opplæring av praksislærere (barnehagen, skolen) og tilbudet om “Ny som lærer” har flere likhetstrekk. Karriereveiledning har et noe annet fokus ved at det legges mer vekt på elevenes utvikling sammenlignet med lærerens utvikling. Gruppen ble enige om at forumet burde primært orientere seg mot veiledningsstudier som retter seg inn mot utdanning av mentorer for nyutdannede lærere og praksislærere (praksisveiledere).

== Mål for Forum for veiledning ==

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;

* Forumet skal fungere som inspirasjon for lærerutdannere som jobber med veiledning,
* Forumet skal være en ressursleverandør i forhold til FoU-arbeid innenfor veiledningsfeltet. Her kan man synliggjøre forskningsaktivitet og dele empirisk materiale
* Forumet skal styrke den pedagogiske diskursen om veiledning ved lærerutdanningen ved å være et møtested for engasjerte lærerutdannere som “brenner etter å veilede”. Forumet kan på denne måten fungere som en faglig-sosial møteplass.
* Forumet skal bidra til å synliggjøre ulike former for veiledningsdidaktiske teorier, det vil si hvordan lærerutdannere legger opp og driver undervisning innenfor veiledningsstudier. På denne måten vil man kunne bli seg mer bevisst hvilken pedagogisk profil man vektlegger i studiene. 
* Forumet skal bidra til å synliggjøre veiledningskompetanse som ansatte ved lærerutdanningen har. Forumet vil derfor kunne fungere som en “ressurspool” som vil kunne gjøre det lettere å  engasjere hverandre inn i ulike sammenhenger.
* Forumet vil også forholde seg til det arbeidet som blir gjort knyttet til veiledningspedagogikk innenfor Oslofjordalliansen (OFA).

&lt;/div&gt;

== Veiledningsaktiviteter ved lærerutdanningen ==

[[Fil:Geneticcounseling.jpg|thumb|right]]

De fleste lærerutdannere driver med en eller annen form for veiledning. Det er for eksempel vanlig å ha ansvaret for oppgavefaglig veiledning i tilknytning til arbeid med bacheloroppgave. Kurs i veiledning og rådgivning (karriereveiledning) blir også tilbudt gjennom SKUT. 

=== Veiledningsstudier ===

Vise til oversikt over studieplaner, emneplaner og semesterplaner.
Det vil være noen forskjeller i hvordan læringsaktivitetene er lagt opp.

* [http://www.hiof.no/nor/hogskolen-i-ostfold/for-studenter/studieplaner/2011-_-2012/larerutdanning/?&amp;displayitem=1128&amp;module=studieinfo&amp;type=studieue&amp;subtype=1 Studieplan i &quot;Pedagogisk veiledning&quot;]
** [http://www.hiof.no/nor/hogskolen-i-ostfold/for-studenter/studieplaner/2011-_-2012/larerutdanning/?&amp;displayitem=LUPRV110|000|1|20113|NO&amp;module=studieinfo&amp;type=emne Emneplan i &quot;Praktisk veiledning&quot;] Den inngår som første del (15 studiepoeng) av studiet i pedagogisk veiledning.
* Studium i [http://www.hiof.no/nor/hogskolen-i-ostfold/for-studenter/studieplaner/2011-_-2012/skut/?&amp;displayitem=1130&amp;module=studieinfo&amp;type=studieue&amp;subtype=1 &quot;Karriereveiledning&quot;]


==== Eksempler på studieplaner og pensum fra andre høgskoler og universitet ====

Et raskt blikk på pensuminnhold for samme type kurs ved de ulike institusjonene antyder stor variasjon. Feltet virker ikke så enhetlig i forhold til pensuminnhold. Her er noen eksempler:

* '''Studieplaner fra Universitet i Oslo for 2011'''
** [http://www.uio.no/studier/emner/uv/ils/VEIL4010/h11/pensumliste.xml Emneplan med pensumliste] for EVU-kurset “Veiledning og mentoring i lærerprofesjonen 1 ved ILS (Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling)”
** [http://www.uio.no/studier/emner/uv/ils/VEIL4020/v11/pensumliste.xml Emneplan med pensumliste] for EVU-kurset “Veiledning og mentoring i lærerprofesjonen 1 ved ILS (Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling)”
* '''Studieplaner fra Høgskolen i Oslo for 2011'''
** [http://www.hio.no/content/download/347303/2289093/version/2/file/Veiledning+av+nyutdannede+l%C3%A6rere+i+skole+og+barnehage+%2815+stp.%29.pdf Studieplan med pensumliste] for studenter knyttet til veiledning av nyutdannede lærere i skole og barnehage.
**  [http://www.hio.no/content/download/338706/2155856/version/2/file/Mentorutdanning_skole.pdf Studieplan med pensumliste] med kurs for veiledning av nyutdannede lærere (15 stp).
** [http://www.hio.no/content/download/342154/2202782/version/1/file/Pedagogisk_veiledning.pdf Fagplan for pedagogisk veiledning (modul 1) med pensumliste].
** [http://www.hio.no/content/download/342885/2206704/version/2/file/Pedagogisk+veiledning+1+-+modul+2+-+2010-2011.pdf Fagplan for pedagogisk veiledning (modul 2) med pensumliste].

== Viktige faglige spørsmål for forumet ==

Nedenfor blir det vist til noen eksempler på ulike faglige tema som ble tatt opp på første møte.

=== Hva er veiledning? ===

Et viktig oppgave for forumet blir å sette i gang en faglig grunnlagsdiskusjon om hvordan man skal definere veiledning.:
* Hvordan skiller [[Hva er veiledning|veiledning]] fra seg undervisning eller rådgivning?
* Hvor mye fokus kan man ha på vurdering når man driver med veiledning?
* Hvor mye tid skal veileder sette av til [[aktiv lytting]] i en veiledningsdialog?

=== Hva er en god veiledningsdidaktikk? ===

* Hvordan utforme en god veiledningsdidaktikk? Bør halvparten av tiden brukes på øvelser? Evt. hvorfor? 
* Hvor mye tid skal man bruke på analyse av egne handlinger og samtaler sammenlignet med faktisk veiledning
* Hvor mye skal man vektlegge individuell refleksjon i forhold til kollektiv refleksjon. 
* Kan man bruke rollespill eller gir ikke de tilstrekkelig autensitet sammenlignet med øvelser der man bruker reelt veiledningsmateriale?

== Samarbeid med yrkesfeltet ==

* Lærerutdanningen samarbeider med praksiskolene via en rekke ulike forum (PPU arrangerer for eksempel yrkesforum). 
  
* Samarbeid med yrkesfeltet som jobber som veiledere i skolen og kommunen (skoleeier). I hvilken grad skal man følge opp veilederordningen ute i skolen?  [http://www.hiof.no/nor/hogskolen-i-ostfold/diverse/sok/?&amp;displayitem=442&amp;module=admin Thorbjørn Karlsen] samarbeider nå [http://malakoff.vgs.no/ikbViewer/page/ofk/pages/forsiden Malakoff videregående skole] i Moss om etablering av en systematisk veiledningsordning. Skolen vil med dette også ha fokus på pedagogisk veiledning i tillegg til faglig veiledning. (mer om dette etter hvert)

* Utvikling av en [[Veiledning. En teoretisk og praktisk innføring|Wikibok om veiledning]]. Den vil kunne være til hjelp både for studenter og for yrkesaktive veiledere. [http://rolfbaltzersen.blogspot.com/ Rolf K. Baltzersen] er ansvarlig for dette prosjektet som har fått støtte fra [http://norgesuniversitetet.no/ Norgesuniversitetet].

* Utdanningsdirektoratet driver sin egen veilederutdanning og bistår i skoleutvikling og skoleledelse. [http://roaldtobiassen.blogspot.com/ Roald Tobiassen] er medlem i ressursgruppa for [http://www.udir.no/Utvikling/Veilederkorps/Artikler-veilederkorps/Veilederteam-i-Veilederkorps---til-fremtidige-veiledere/ det nasjonale veilederkorpset].

== Møteplan ==

(Vi ble enige om å ha forumtreff 2-3 ganger i semesteret)

=== Forumtreff september 2011 ===
* Første møte var fredag 2.september kl.10 - 12. Tilstede var Thorbjørn, Rolf, Olav, Roald, Geir og Magne.

=== Forumtreff november 2011 === 
* Neste møte blir '''16.11.11. kl.10-12 med gratis lunsj'''. Vi holder på til kl.1130 og så kan vi eventuelt fortsette diskusjonen i løpet av lunsjen. Vi kommer nærmere tilbake med informasjon om rom. Følgende presentasjoner vil bli gitt med mulighet for å diskutere faglige tema i etterkant:
** Kl.10-1030: Roald og Olav presenterer opplegget i [[Praktisk veiledning for praksislærere 8-13|praktisk veiledning for praksislærere på PPU]]. (15 minutter presentasjon + 15 minutter diskusjon)
(si noe om studentevalueringen vi gjennomførte på PPU).
** Kl.1030-1100: Rolf forteller om wikiboken i [[veiledning]] som skal fungere som en støtte for diskusjoner rundt veiledningspedagogikk som faglig tema. (15 minutter presentasjon + 15 minutter diskusjon). Søke om utdanningspris for studiekvalitet i høyere utdanning?
** Kl.1100-1130: Thorbjørn sier noe om veiledningsopplegget på Malakoff videregående. (15 minutter presentasjon + 15 minutter diskusjon)

==== Referat fra novembermøte ====

* Hva er det ideelle antallet arbeidskrav: Skal man ha få krav med fokus på dybde eller flere krav med mer fokus på bredde?
* Hva skjer videre med kurset til Roald og Olav. Studentene kan være en slags ressursgruppe i forhold til å utvikle samarbeidet med lærerutdanningen videre.
* Viktig å få med de som har veiledningskurs på GLU.
* Forholdet mellom det å være praksislærer og praksisveileder bør avklares og tydeliggjøres. Det ble diskutert om man bør operere med to forløp i praksisopplæringen? (et veileder- og opplæringsforløp)
** Refleksjon med systematisk veiledning. Individualiserte veiledningssamtaler eller gruppeveiledningssamtaler der det er avsatt formell avsatt tid (praksisveilederfunksjon). 
** En rekke andre kontaktpunkter der man setter karakterfunksjonen og faglig innspill (praksislærerfunksjon). 
* Hva slags kompetanse trenger praksisveiledere? 
* Forslag til nytt møtetidspunkt.

=== Forumtreff februar 2012 ===

* Neste møte blir '''16.11.11. kl.10-12 inkludert lunsjtallerken'''. Vi holder på til kl.1130 og så kan vi eventuelt fortsette diskusjonen i løpet av lunsjen.
* Til neste samling diskuterer vi videre praksisveiledning. Vi ønsker at alle deltakerne forbereder et kort innlegg (5 min) om hva dere mener kjennetegner god praksisveiledning. I forlengelsen av dette ber vi også om at dere sier noe om hvordan man skal drive god veilederopplæring. Vi kjører runden på dette (denne gangen blir det knallhard tidsstyring i første runde). Deretter braker det løs med heftig pedagogisk debatt.

=== Forumtreff juni 2012 ===

* Neste møte blir '''torsdag 7.juni kl.1000-1200''' inkludert herlig lunsjtallerken. Her er noen foreløpige punkter til diskusjon:
* Orientering om gjennomføring av ulike veiledningskurs ved HiØ. Thorbjørn og Roald
* Orientering om utviklings- og forskningsarbeid
** Orientering om forskningsprosjekt &quot;Ny som lærer&quot;. Thorbjørn?
** Utgivelse av håndbok for praksisveiledere på PPU. Ved Roald 
** Utgivelse av fagbok (wikibok) om praksisveiledning ved Rolf
* Orientering om nettverksarbeid
** Roald og Olav orienterer om videre samarbeid med praksisveiledere på PPU.
** Om videre nettverksarbeid i ny som lærer. Ved Thorbjørn?
** Samarbeid med veiledernettverket i Agder. ILS i Oslo og lærerutdanning i Stockholm. Ved Rolf og Roald.

*  Orientering om den didaktiske tenkningen bak kurs i veiledningspedagogikk ved Høgskolen i Østfold ved Thorbjørn. '''Referat:''' Ved høgskolen praktiserer de et pedagogisk system med to lærere. Hver dag er inndelt i to læringsøkter. Først starter man med en teoribit som er relatert til en øvelse.   Dette gir en tett kobling mellom teori og praksis. En økt består gjerne av at man trener veiledning i 30 minutter, deretter  gir observatør tilbakemelding i 5 minutter  og så blir det satt av 10 minutter til teorirefleksjon.  Etter øvelsen har man en seanse der man deler erfaringer i plenum. (En sløyfe fra kl.0900-1200. To halvdeler). I forkant av samlingen blir det lagt ut forslag til anbefalt litteratur. 

Første tema er for eksempel aktiv lytting. Det blir sett på som viktig at de utvikler en god ferdighetskompetanse. I emne 1 er det mer individuell veiledning, mens i emne 2 er det mer gruppeveiledning. Vanligvis har de samlinger som går over 2 dager (Totalt 3 samlinger á 2 dager. På et kurs som tilsvarer 15 studiepeng med 30 studenter får de tildelt 500 timer.  36 timer blir avsatt til hver lærer for en samling som går over 2 dager.

== Medlemmer ==

Foreløpig liste består av:
*[http://rolfbaltzersen.blogspot.com/ Baltzersen, Rolf K.]
* Jensen, Magne
*[http://www.hiof.no/nor/hogskolen-i-ostfold/diverse/sok/?&amp;displayitem=442&amp;module=admin Karlsen, Thorbjørn]
* Kolstad, Olav
* Luthen, Geir
*[http://roaldtobiassen.blogspot.com/ Roald Tobiassen]
* Dag Sørmo
* Roger Sträng
* Kjersti Lien Holte

== Ressurssider ==

* [[Veiledning. En teoretisk og praktisk innføring|Wikibok om veiledning]].
* [http://www.nyutdannede.no/ Nettstedet for veiledning av nyutdannete lærere]

== Aktuell litteratur ==

* [http://www.gyldendal.no/Gyldendal-Akademisk/Pedagogikk/Veiledning-under-nye-vilkaar Veiledningsbok] med [http://www.hiof.no/nor/hogskolen-i-ostfold/diverse/sok/?&amp;displayitem=442&amp;module=admin Thorbjørn Karlsen] som redaktør</text>
      <sha1>c8g9yfxb2lz61vh6d17bub6zi4y51vb</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Semesterplan for praksislærere på PPU innenfor emnet Praktisk veiledning 2011-12</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5323</id>
    <revision>
      <id>43732</id>
      <parentid>26560</parentid>
      <timestamp>2021-02-13T07:25:17Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>{{ukategorisert}}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1891" xml:space="preserve">{{Mal:Praktisk veiledning for praksislærere 8-13}}

{{ukategorisert}}

== Om årsplanen ==

Ved Høgskolen i Østfold har vi utviklet en [http://hiof.no/nor/hogskolen-i-ostfold/for-studenter/emnebeskrivelser/host-2011/larerutdanning/?&amp;displayitem=4415&amp;module=studieinfo&amp;type=emne emneplan for Praktisk veiledning for praksislærere 8-13] Denne gjelder for høsten 2011 til våren 2012 og inngår som første del av studiet i Pedagogisk veiledning. Her følger en oversikt over årsplanen for studiet 2011-2012

=== Første samling (2 dager) ===

* Ble avholdt torsdag 13.oktober og fredag 14.oktober (uke 41). Innholdet var inngikk som en del av veiledernes forberedelse til første praksisperiode. Lærere var primært Roald og Rolf (Olav var med noe). [[Undervisningsopplegg om praktisk veiledning. Første samling 2011|Se utdypende beskrivelse av opplegget her]]

=== Andre samling (1 dag) ===

* Onsdag 9.november (uke 45).
* Tidspunkt i praksisperiodeforløpet: Praksislærere kommer inn fra praksisperioden.
* Lærere: Roald, Rolf og Olav.

=== Tredje samling (1 dag) ===

* Onsdag 11.januar (uke 2).
* Tidspunkt i praksisperiodeforløpet: Dokumentasjon av første praksisperiode, forberedelse til andre praksisperiode.
* Lærere: Roald, Rolf og Olav.

=== Fjerde samling (1 dag) ===

* Onsdag 8.februar (uke 6)
* Tidspunkt i praksisperiodeforløpet: Praksislærere inn fra praksisperioden.
* Lærere: Roald, Rolf og Olav.

=== Femte samling (1 dag) ===

* Onsdag 25.april (uke 17)
* Lærere: Roald, Rolf og Olav.

=== Eksamen ===

* Individuell hjemmeeksamen i mai eller juni. 

=== Avslutningseminar (frivillig) ===

* Presentasjon av det studentene har jobbet med på yrkesforum.

== Se også ==

* [[Arbeidskrav i praktisk veiledning for praksislærere 8-13 (2011-12)]]


[[Kategori:Undervisningsopplegg om veiledning]]
[[Kategori:praktisk veiledning for praksislærere 8-13]]</text>
      <sha1>9my3j3j1qaqotagm9f81kiyzp7zal3a</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Undervisningsopplegg om praktisk veiledning. Første samling 2011</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5324</id>
    <revision>
      <id>43111</id>
      <parentid>26809</parentid>
      <timestamp>2021-02-09T22:08:18Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>flyttes</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="7146" xml:space="preserve">{{flyttes|Veiledning/Praktisk veiledning for praksislærere 8-13/Redigerer Undervisningsopplegg om praktisk veiledning. Første samling 2011}}
{{Mal:Praktisk veiledning for praksislærere 8-13}}

== Mål for første samling ==

Ved Høgskolen i Østfold jobber vi med en alternativ pedagogisk plattform for studiet i &quot;praktisk veiledning&quot;. Her beskriver vi noen av de sentrale arbeidsområdene som vi skal jobbe med (vise til emneplan). På første samling har vi arrangert en rekke ulike øvelser der intensjonen er å få studentene i gang med rundt hva som er god veiledning. Vi har også trent på samtaleferdigheter knyttet til aktiv lytting. I tillegg har det vært viktig å snakke om målene for studiet og første samling. Hvis vi samtaler aktivt om mål er det større sjanse for at praksislærere også vil gjøre det med sine studenter.

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
 
Studenten skal

'''Holdningsmål'''
* Styrke bevissthet rundt egen identitet som veileder. jmf. [[w:Praktisk yrkesteori|Praktisk yrkesteori]]
* Styrke bevissthet om andre perspektivet på veiledning (jmf. etablering av en kollektiv forståelse av veiledning).

'''Kunnskapsmål'''
* Kunnskap om veiledningspedagogiske prinsipper knyttet til aktiv lytting
* Kunnskap om kjennetegn ved anerkjennende undersøkelse

'''Ferdighetsmål'''
* Trene seg på å være aktivt lyttende (både i veisøker og veilederrolle).

* Lære seg måter å veilede på
* Lære seg å bli undrende, oppdagende, spørrende, forskende på sin egen praksis.
* Lære seg å bruke verktøy for egen og kollektiv analyse av egen veiledningspraksis.

&lt;/div&gt;

== Dag 1 ==

=== Før lunsj ===

'''Kl. 0915-0930''' ([http://roaldtobiassen.blogspot.com/ Roald], [[Bruker:Rudolpho|Rolf]]): 
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Introduksjon til studiet og presentasjon av lærere. Rolf og Roald presenterer seg. Roald sier noe kort om veiledning. Noe blir også sagt om [[w:praktisk yrkesteori|praktisk yrkesteori]]. Hele klassen sitter i ring på stoler på første møte.
&lt;/div&gt;
'''Kl. 0930-1015 - Intervju''': 
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Studentene får først 20 minutter til å intervjue hverandre. De skal ta utgangspunkt i forventninger til studiet og spørsmål fra velkomstbrev. Etterpå presenterer de hverandre i plenum. Formål er å bygge tillit og bli kjent.  Styrke gruppen.
&lt;/div&gt;
'''Kl. 1030-1130 - Bildeøvelse''': 
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Studentene får utdelt en rekke bilder som kan ha noe å gjøre med veiledning på ulike måter (Både bilder av veiledningssituasjoner og metaforiske bilder av veiledning). Studentene skal så velge ut ett eller to bilder som illustrerer noe viktig ved veiledning. Studentene jobber først individuelt og så har man en felles gjennomgang av utvalget av bilder i plenum. Alle studenter presenterer og begrunner sine plakater. Enten på veggen eller gulvet i klasserommet.
* Formålet er å styrke bevisstheten om eget ståsted som veileder: “Mitt bilde som veileder – hvem er jeg?”, men også styrke bevissthet om gruppens oppfatninger av veiledning “Hvem er vi som veiledere?” (Kollektivt bilde). Øvelsen gir også studentene trening i visuell refleksjon som de vil jobbe mer med i forbindelse med arbeidskrav 5 om digitale bildefortellinger.
&lt;/div&gt;
'''Kl. 1130-1215''' Lunsj.

=== Etter lunsj ===

'''1215-1330 - Øvelse knyttet til styrkebasert tilnærming''':
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Tema: Å utvikle et profesjonelt ståsted som veileder – Utdanning som et narrativt identitetsprosjekt.
* Arbeidsform : Styrkebasert tilnærming ([[verdsettende undersøkelse]]) ([[Wikipedia:Appreciative inquiry|Appreciative inquiry]]) 1. Arbeid i par med veiledning av hverandre for å ivareta kapasitetsutvikling hos den enkelte. 2. Fokus: Oppdage sine sterke sider og hva som har hatt betydning, drømme om seg selv som en god veileder, designe den gode veileder, planlegging av fremtiden. 3.Parvis intervju. Fellesmøte. Erfaringsdeling i plenum. Skrive en halv side i etterkant som referat (eller underveis). Samles inn av lærerutdannere for å danne et kollektivt bilde.
* Formål er å styrke bevissthet om veilederidentiteter, styrke kunnskap om narrative veiledningsformer (praksisfortellinger) og styrke kunnskapen om anerkjennende undersøkelse.
&lt;/div&gt;

'''1345-1500''': 
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* [http://www.slideshare.net/rolfkb/foredrag-veiledningppu131011 Presentasjon] av temaet [[aktiv lytting]]. 
* [[Øvelse om aktiv lytting 2|Øvelse]] med fokus på temaet aktiv lytting. Vi eksperimenterte også med bruk av digitale lydopptakere (både med bruk av bærbar PC, mobiltelefon eller lydopptaker fra biblioteket).
* Oppsummering av øvelsen i plenum.  
&lt;/div&gt;

== Dag 2 ==

'''0915-0930''': Morgenmøte &lt;br /&gt;

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* [[Loggskriving|Refleksjonslogg]] og evaluering (Individuelt, Fellesmøte). 
* Administrativ informasjon.
&lt;/div&gt;

'''0930-1130''': 
* Læringsperspektivet i studiet: erfaring, refleksjon og aksjonslæring. Hvordan være lærende og utforskende i i student- og veilederrollen.
* Introduksjon til praksisopplæringen ved praktisk-pedaogisk utdanning
Innhold: Presentere en generisk modell for plan for praksisopplæring. Dekker ulike sider knyttet til strukturering av en veiledningsprosess (Med elementer av hva og hvordan,  før-, under- og etter). Progresjon i forhold til innhold i veiledningen.
* Informasjon om planens pedagogiske idé. Tanken er at det skal være en kontinuerlig videreutvikling av planene. Samspill med [[pedagogisk veiledning|wikiboken]]. Starten på et varig samarbeid i praksisopplæringen.
* Arbeidsformer: Introduksjon - deretter par eller triadegrupper. Hvilke elementer vektlegger dere i praksisopplæring? Beskrive og dokumentere erfaringer som de har gjort seg selv. Gjerne som [[praksisfortelling]].

'''1215-1430''': 

Fortsettelse av formiddagens økt om praksisopplæringen og praksislærer som veileder.
Innsending av resultater fra gruppearbeid på mail. Videre bearbeiding på neste studiesamling.

'''1430-1500''': 
* Innhold: Refleksjonslogg, oppsummering og veien videre. Presentasjon av eksempler på [[veiledningsavtale]] og [[veiledningsgrunnlag]] (jfr. [[Arbeidskrav i praktisk veiledning for praksislærere 8-13 (2011-12)|arbeidskrav 1 og 2]]). 
* Arbeidsform: Fellesmøte

[[Kategori:Undervisningsopplegg om veiledning]]
[[Kategori:Praktisk veiledning for praksislærere 8-13]]
[[Kategori:Informasjon om innhold på samling]]
[[Kategori:Pedagogisk veiledning]]
[[Kategori:Praksisveiledning]]</text>
      <sha1>579xy1s90czpmfb3x104id8abgvh6vf</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Veiledning/Praksisveiledning</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5325</id>
    <revision>
      <id>41571</id>
      <parentid>32433</parentid>
      <timestamp>2021-01-27T15:45:27Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Praksisveiledning]] til [[Veiledning/Praksisveiledning]]: Kap i bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1055" xml:space="preserve">{{Pedagogisk veiledning}}

Her ligger det ut temaer som på ulike måter er relatert til praksisveiledning:

== Noen kjennetegn ==
* [[Praksisveiledning i lærerutdanningen]]
* [[Typiske utfordringer i praksisveiledningen]]

== Praktiske hjelpemidler til veiledningen ==
* [[Veiledningsgrunnlag]]
** [[Planleggingsdokument for undervisningen]]
* [[Observasjon]]

== Veiledningens faser ==
'''Startfasen'''
* [[Det første møte i praksisveiledningen|Det første møte]]
** [[Praktiske hjelpemidler til første veiledningssamtale]]
** [[Praksiskontrakt]]
'''Avslutningsfasen'''
* [[Sluttvurdering etter første praksisperiode]]

== Veiledningsmodell ==
* [[Didaktisk veiledningsstrategi]]
* [[w:handlings- og refleksjonsmodellen|Handlings- og refleksjonsmodellen]]

== Praktiske eksempler på planer for praksisopplæring ==
* [[Plan for praksisopplæring for PPU 2011-2012 ved Høgskolen i Østfold]]


[[Kategori:Veiledningstype]] [[Kategori:Pedagogisk veiledning]]
[[Kategori:Praksisveiledning]]
[[Kategori:Praktisk veiledning for praksislærere 8-13]]</text>
      <sha1>n8n3whoorvlygk8fzpf1mufte7mmdmt</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Veiledning/Amerikanske forskere som har påvirket veiledningsfeltet</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5326</id>
    <revision>
      <id>41875</id>
      <parentid>41208</parentid>
      <timestamp>2021-01-28T14:28:24Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Amerikanske forskere som har påvirket veiledningsfeltet]] til [[Veiledning/Amerikanske forskere som har påvirket veiledningsfeltet]]: kapittel i bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="108" xml:space="preserve">

* [[w:Chris Argyris|Chris Argyris]] 
* [[w:Donald Schön|Donald Schön]]

[[Kategori:Lærebok i naturfag]]</text>
      <sha1>hj4gggbr6j1ka1mnznv029l2peaue7j</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Veiledningstype</title>
    <ns>14</ns>
    <id>5327</id>
    <revision>
      <id>25918</id>
      <parentid>25378</parentid>
      <timestamp>2011-10-15T19:05:03Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="80" xml:space="preserve">{{Pedagogisk veiledning}}

Her finner du en oversikt over ulike typer veiledning</text>
      <sha1>4d72undxdd59yqkqewrjzjmvigaxrp0</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Pedagogikk/Endringsprosesser i lærerutdanningen/Dokumentasjon av aktiviteter i prosjektet Kollektiv utvikling av wikibok om veiledning</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5328</id>
    <revision>
      <id>42449</id>
      <parentid>41853</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T15:52:44Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Endringsprosesser i lærerutdanningen/Dokumentasjon av aktiviteter i prosjektet Kollektiv utvikling av wikibok om veiledning]] til [[Pedagogikk/Endringsprosesser i lærerutdanningen/Dokumentasjon av aktiviteter i prosjektet Kollektiv utvikling av wikibok om veiledning]]: Side i boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="33147" xml:space="preserve">{{Pedagogisk veiledning}}

== Om prosjektet ==

I dette prosjektet utvikler vi diverse wikilærebøker for lærerutdanningen og lærere i skolen. Arbeidet med disse digitale læremidlene er ment å stimulere til større kunnskapsdeling og et mer transparent læringsmiljø i lærerutdanningen både internt og eksternt. Samtidig ønsker vi gjennom prosjektet å utvikle digitale lærebøker av høy kvalitet innenfor flere ulike områder knyttet til veiledningspedagogikk og fagdidaktikk. 

Forfatterbidragene vil komme fra flere ulike aktører i feltet, både lærerutdannere, lærerstudenter, yrkesaktive lærere og andre relevante samarbeidspartnere. Prosjektet er ment å styrke det faglige samarbeidet innad på lærerutdanningen, mellom ulike lærerutdanningsinstitusjoner og mellom lærerutdanningen og arbeidslivet. Dette tror vi vil øke muligheten for at nødvendig oppdateringsarbeid blir videreført etter at prosjektperioden er over.

Gjennom prosjektet vil vi forsøke å utvikle funksjonelle produksjonsmodeller for kollektiv utvikling av digitale læringsressurser. Vi vil derfor utprøve hvordan bruk av wikier i studierelaterte aktiviteter i lærerutdanningen kan styrke den digitale delingskulturen. Produksjonen vil foregå i helt åpne wikifellesskap der i prinsippet hvem som helst kan være med å bidra og også gjenbruke det materialet som blir utviklet. 

Vi vil etablere to parallelle, men sidestilte spor i prosjektet:
* Et produsentspor: Innholdsproduksjon som inkluderer både tradisjonell tekst og multimodale læringsressurser relatert til veiledning som tema. 
* Et diskusjonsspor. Etablering av arenaer for diskusjon av veiledning som tema.

Wikien som programvare er bygd opp slik at den har både en innholdsside og en diskusjonsside. Den gjør det derfor mulig å legge til innhold og samtidig diskutere det på en enkel måte. I prosjektet blir et digitalt læremiddel ikke bare sett på som et konkret innholdsprodukt, men også på noe som må inngå i en konkret praktisk bruk i et fagfellesskap eller praksisfellesskap. Dette prosjektet vil kunne gi viktig kunnskap om utvikling og bruk av wikibaserte læremidler som har stor overføringsverdi til andre studier i høyere utdanning der man ønsker å utvikle fritt tilgjengelige digitale læringsressurser. Vi ønsker å utfordre tradisjonelle rolle der læreren og lærerutdannere primært er en lærebokkonsument.

== Gjennomførte aktiviteter ==

I dette prosjektet som er støttet av [http://norgesuniversitetet.no/ Norgesuniversitetet] forsøker vi å utvikle en kollektiv utvikling av en [[Veiledning. En teoretisk og praktisk innføring|wikibok om veiledning]]. Dette gjøres på flere ulike måter. Vi forsøker å få lærerutdannere, lærere og studenter å bidra i utviklingen av felles wikitekst som skal dekke pedagogisk veiledning som fagfelt i skolen. Hovedaktivitetene foregår per i dag via disse tre oversiktssidene.

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* [[Veiledning]] (Hovedside om veiledning. Blir primært utviklet av ansatte i høgskolen som jobber med veiledning)
* [[Praktisk veiledning for praksislærere 8-13]] (Studium i veiledning der lærerutdannere og studenter bidrar. Går fra høsten 2012 til våren 2013).
* Wikilærebok i [[musikk]]. Aktuell for lærere og lærerstudenter. Også rettet mot fagdidaktikk.
* Diverse [http://no.wikibooks.org/wiki/Kategori:Pedagogikk pedagogikkartikler]
* Gjenbruk av tidligere produsert wikibok om [[digitale fortellinger]] som eksempel på hvordan man en wikibok kan være.
* En [http://nordicmentoring.blogspot.ca/ nordisk blogg om mentoring] er opprettet. 
&lt;/div&gt;

Nedenfor finner du en oversikt over gjennomførte og pågående prosjektaktiviteter.

=== Vår 2011 ===

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
'''Planlegging'''
* En rekke mindre planleggingsmøter både av prosjekt og av studiet (med Roald, Rolf og Olav og mange med Roald og Rolf).
'''Undervisningsaktiviteter'''
* Undervisning med bruk av wikibok i [[veiledning]] på deltidsstudiet på PPU ved Høgskolen i Østfold. Blant annet med undervisning i temaet “læreren som veileder” (Ansvarlige: Roald og Rolf).
'''Evalueringsarbeid'''
* Gjennomføring av nettbasert spørreundersøkelse blant studenter som har vært i praksis både på heltidsstudiet og på deltidsstudiet (Ansvarlige: Roald og Rolf) Resultatene ble brukt som utgangspunkt for planlegging av videre samarbeid mellom høgskolen og skoler i praksisfeltet (Sentrale personer: Olav, Roald og Rolf)
'''Kontakt med samarbeidspartnere'''
* 31052011: Møte med hovedkontaktene på yrkesforum. Olav og Roald presenterte resultater fra nettbasert spørreundersøkelse og inviterte til deltakelse i prosjekt.
* Juni: Utsendelse av invitasjon til praksiskoler knyttet til deltakelse i studiet praktisk veiledning. Ansvarlig: Roald.
'''Utvikling av wikiressursen'''
* Mai-juni 2011: Utvikling av [[Screencast for opplæring i bruk av wikibøker|opplæringsressurser]] ([[w:Screencast|Screencast]]) for prosjektet. Ansvarlig: Rolf, Anders og Magnus
* Juni 2011: Utvikling av basisstruktur og design for veiledningsbok. Anders Moe
* Juni 2011: Utvikling av pedagogisk innhold tilpasset wikibok knyttet til emne i praktisk veiledning innenfor studiet Pedagogisk veiledning som retter seg mot praksislærere: Ansvarlige: Roald, Rolf og Olav.
'''Formidling av prosjektet'''
* Mai 2011: Formidling av wikibokprosjekt med stand (poster) på nasjonal konferanse for nyutdannede lærere. Ansvarlig: Rolf
* Mai 2011: Presentert på forum for veiledning innenfor Oslofjordalliansen
* Juni 2011: Presentasjon av resultater fra nettbasert spørreundersøkelse og wikibokprosjektet for andre ansatte på PPU på internseminar. Ansvarlig: Roald.
* Juni 2011: Presentasjon av resultater fra nettbasert spørreundersøkelse og wikibokprosjektet på OFA-seminar på Refsnes gods. Ansvarlig: Roald.
* Juni 2011: Presentasjon av wikibokprosjektet på lokal samling for prosjektet &quot;Ny som lærer&quot; som blir koordinert av Thorbjørn Karlsen. Ansvarlig: Rolf.
&lt;/div&gt;

=== Høst 2011 ===

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
'''Planlegging'''
* En rekke mindre planleggingsmøter både av prosjekt og av studiet (med Roald, Rolf og Olav og mange med Roald og Rolf).
'''Undervisningsaktiviteter'''
* Godkjenning av ny emneplan i studiet Pedagogisk veiledning. Ansvarlig Olav Kolstad. Jobbe med konkretisering av [[Semesterplan for praksislærere på PPU innenfor emnet Praktisk veiledning 2011-12|semesterplan]] med beskrivelse av arbeidskravene (Ansvarlige: Roald, Rolf og Olav).
* Gjennomføring av studium i praktisk veiledning 8-13. Bruk av en [[Praktisk veiledning for praksislærere 8-13|åpen ressursside i studiet]]. Undervisning med bruk av wikibok i [[veiledning]] på dette studiet (Roald og Rolf).
* Bruk av wikibok om [[veiledning]] overfor deltidsstudenter på Praktisk pedagogisk studium. (Roald)
'''Utvikling av wikiressursen'''
* Henvendelse til NRK om bruk av &quot;videositater&quot; fra realityserier. Fikk ikke tillatelse til dette på grunn av opphavsrett. Saken er foreløpig utsatt. Vurderer henvendelse til svensk TV. (Rolf)
'''Erfaringsdeling'''
* Opprettelse av [[Veiledningsforum ved lærerutdanningen ved Høgskolen i Østfold|Forum for veiledning]] ved lærerutdanningen ved Høgskolen i Østfold. Forumet er ment å være et faglig fellesskap som vil kunne bidra i diskusjoner av veiledningspedagogisk innhold på wikiboksidene (02.09.2011) (8-10 deltakere)
* Nytt møte i veiledningsforum der også wikibokproblematikk ble diskutert (16.11.2011).  
'''Formidling'''
* Introduksjon av wikiboka (fokus på samarbeidsavtale) for 40 praksislærere på yrkesforum på PPU (arrangeres 2 ganger i året) (16.11.2011). 
* Innlegg om PPU Østfold og wikiprosjektet på konferanse i Tromsø. Torsdag 24.november og fredag 25.november. Ved studieleder Olav Kolstad.
* Orientering om prosjektet 13.desember på Åsgårdsstrand Hotell, OFA-nettverket for veiledning og rådgivning. Ved Rolf
&lt;/div&gt;

=== Vår 2012 ===

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
'''Planleggingsarbeid'''
* Flere planleggingsmøter både av prosjekt og av studiet (med Roald, Rolf og Olav).
'''Undervisningsarbeid'''
* Videre gjennomføring av undervisning på studium i praktisk veiledning og deltidsstudenter på PPU.
'''Erfaringsdeling'''
* Nytt møte i veiledningsforum på Høgskolen i Østfold. Remmen, Halden (februar).
* Gjenbruk av wikibokressurs på veiledningkurs ved Høgskolen i Oslo (blant annet undevisningsopplegg med videocase).
'''Utvikling av wikiressurs'''
* Justeringer av wikibok om [[digitale fortellinger]]. Skal fungere som eksempel på hvordan man kan lage en bok om veiledning. Blir trykt opp i papir (Rolf).
* Markedsføring av wikibaserte lærebøker. Flere versjoner. Både pedagogisk veilednig, praksisveiledning osv.
* Møter med lærere i Fredrikstad om utvikling av videoressurser knyttet til musikkfaget. Disse ressursene vil kunne inngå i et helhetlig veiledning av nyutdannede lærere som skal undervise i musikk. (Rolf er ansvarlig)
'''Dokumentasjonsarbeid'''
* Skrive en rapport basert på undersøkelse i vår 2011 om pedagogisk veiledning blant praksislærere. (Rolf og Roald)
'''Formidling'''
* Videre presentasjon av prosjektet for OFA-nettverket. Rekruttering av flere forfattere (Ansvarlig Rolf)
* Presentasjon av wikibok på konferanse i Stockholm (Fremtidens lärande). 16.mai.
'''Nye samarbeidsarenaer'''
* Etablering av faste samarbeidspersoner om pedagogisk veiledning (studentene på praktisk veiledning) Også faste samarbeidsskoler (Olav, Rolf og Roald).
* Plan for å bruke studentgruppen (10 personer) som videre ressurspersoner i samarbeid med praksisfeltet. Får blant annet en rolle på Yrkesforum som bidragsytere. Og vil kunne komme inn i forkant og etterkant av praksisperioder.
'''Nettverksarbeid'''
* Etablering av kontakt med veiledernettverket i Agder
&lt;/div&gt;

=== Høst 2012 ===

* September: Videreføring av samarbeid med utvalgte praksislærere i skolene (Ansvar: Olav og Roald). Det gjelder de som har gjennomført studiet i [[Praktisk veiledning for praksislærere 8-13]]. 6 Ferdigutdannede praksisveiledere møter deltidsstudenter på PPU som de skal følge opp i forkant, underveis og i etterkant av praksisperiodene.
* Møte 22 oktober. I Veiledningsforum. Magne, Roald, Geir, Thorbjørn
* Første versjon av boken &quot;Praksisveilederen i skolen&quot; ble publisert i september.
* 17.september: Roald holdt foredrag om wikibokprosjektet på erfaringskonferanse som Norgesuniversitetet i Tromsø arrangerte.
* Arbeid med versjon 2 og videreutvikling av boken &quot;Praksisveilederen i skolen&quot;. Forsøke å få lagt til relevante videoressurser? Videre nettverksarbeid og rekruttering av nye artikkelforfattere (Ansvar: Roald).
* Publisering av fagboken &quot;Veiledningens didaktikk&quot;.
* Videreutvikling av wikibok i musikk. 
* Presentasjon på datamessen av wikibok i musikk. 13 november. Ansvarlig: Øystein Warem. 
* Praksisverksted. Tirsdag i uke 49. De har også vært ute og veiledet studentene en gang i løpet av praksisperioden. Seks praksisveiledere fulgte opp lærerstudentene på høgskolen (etterveiledning for gruppe).

=== Vår 2013 ===

'''Utviklingsarbeid i Norge'''
* Konferansepublikasjon: Tobiassen, Roald (2012). Praksislæreren som veileder. En studie i maktforhold i veiledning av lærerstudenter (Antologi «FoU i praksis»).
* Foredrag om prosjektrelevant aktivitet. [http://www.hint.no/forskning/konferanser/fou_i_praksis_2013 Konferansen FoU i praksis]. 22-23 april. (Roald Tobiassen).
* Foredrag om prosjektrelevant aktvitet. Konferanse i veiledningspedagogikk 13.-14.mai (Roald Tobiassen).
* Deltakelse på nettverksmøte i Agder i mars (Roald Tobiassen). Diskusjon rundt videreutvikling av wikiboken.
* Roald T. jobber videre med utvikling av en bok om praksisveiledning/veiledningspedagogikk. Målgruppe: PPU-studentene. Basert på revisjon og gjenbruk av boken om «Praksisveilederen i skolen». Nye artikkelforfattere blir invitert til å bidra. Mulig pensumbok fra høsten 2013. Denne kan også fungere som e-bok. Viktig å markedsføre den i dette formatet også.
* Publisere en wikibok om &quot;veiledningens didaktikk&quot;.
* Arbeid med struktur og valg av tema for revidert versjon av bok om veiledningspedagogikk. Roald lager forslag som andre i lærerutdanningen får være med å diskutere/supplere. Bruke møte i forum for veiledningspedagogikk til dette og PPU-møte.
* Lokale utviklingsmøter om wikiboken i musikk for lærere i Fredrikstad. Arrangert via Pedagogisk senter i Fredrikstad (Et møte ble arrangert 5.mars).
* Wikibøker blir publisert som e-bøker.

'''Utviklingsarbeid utenfor Norge'''
* En god del arbeid er gjort med den [http://en.wikibooks.org/wiki/Mentor_teacher engelske versjonen av veiledningsboken]. Torgunn Townsend har oversatt flere artikler fra norsk til engelsk. 
* Derya Kici har presentert arbeid med en tyrkisk wikibok om [http://www.icpeg.org/icpeg/ mentoring] (27-28.mai). Her er [http://www.icpeg.org/icpeg/sites/default/files/ICPEG%202013%20bas%C4%B1ma%20son%20hali%20PROGRAM.pdf programmet].
* Peter Emsheimer skriver på 3 svenske wikibokartikler
* Møter i Toronto om samarbeid med Yangbin ved Nanjing university om oversettelse av engelsk wikbok til kinesisk wikibok.
* Møte i Laval, Quebec om mulig samarbeid rettet inn mot en franskspråklig versjon (10.mai). Foreløpig utsatt.

=== Høst 2013 ===

* ''Spor 1 - Videreutvikling av wikiboken om «Praksisveilederen i skolen».'' Denne wikiboken blir videreutviklet på flere ulike måter: 
** For det første er det blitt etablert et fellesskap med en del praksisveiledere ved Praktisk-Pedagogisk utdanning ved Høgskolen i Østfold. Disse personene vil bli oppfordret til å komme med innspill til mulige forbedringsområder i wikiboken gjennom regelmessige feedbackseminarer (Blir arrangert mars og juni 2013 av Roald Tobiassen). Målet er å utgi en ny og oppdatert versjon av «Praksisveilederen i skolen» ved avslutningen av prosjektet i 2014. Praksisveilederen i skolen er den sentrale målgruppen her (Ferdigstilling 1.mars 2014).
** Utvikling av pensumbok i veiledningspedagogikk for studenter. Roald Tobiassen jobber videre med å tilpasse wikiboken om «Praksisveilederen i skolen» til å inngå som en pensumbok i veiledningspedagogikk for studenter ved PPU. Eksterne forfattere vil bli invitert til å bidra med nye kapitler som f.eks. «læreren som veileder» og «elevsamtalen» (Blant annet med bidragsytere fra veiledernettverket i Agder). (Ferdigstilling 31.sep 2013?). Andre lærerutdannere ved Høgskolen i Østfold bli oppfordret til å komme med innspill.  
** Videreutvikling av veiledningsboken med innretning mot helse- og sosialfag. 

* ''Spor 2 - Diskusjon og videreutvikling av wikiboken &quot;Praksisveilederen i skolen&quot;''
** 4.september 2013. Møte med praksisveiledere på ungdomsskolelærerutdanningen ved Høgskolen i Østfold. Presentasjon av wikiboka om &quot;Praksisveilederen i skolen&quot;. Videre innspill rundt videreutvikling av boka vil bli diskutert på senere møter.

* ''Spor 3 - Styrking av multimodale ressurser i boken:'' Wikiboken skulle i utgangspunktet ikke bare bestå av tradisjonell tekst. Det er lagt ut noen lenker til videoressurser, men vi ønsker å gjøre noe mer arbeid med dette. Vi har fått avslag fra NRK i forhold til gjenbruk av videoressurser som de har i tilknytning til realityserier for lærere. Vi ønsker derfor å gjøre en henvendelse til svensk TV i forhold til om vi kan bruke utdrag fra noen svenske realityserier om lærere (Klass 9A). Vi har begynt arbeidet med å legge ut [http://no.wikibooks.org/wiki/Kategori:Videocase videocase] Det kan være interessant å bruke som case i opplæringssammenheng. (Ferdigstilling 1.mars 2014).

* Mer fokus på layout og desing av wikibøkene.

* ''Spor 4 - Utvikling av utenlandske versjoner av boken:'' Boken er utviklet lokalt, men vi ønsker å sikre en regional og internasjonal videreutvikling av den. Dette er viktig for å teste om ideen rundt kollektivt forfatterskap kan fungere ved at teksten blir tilpasset ulike kontekster. Derfor vil deler av boken bli brukt til å utvikle en bok engelsk bok om veiledningspedagogikk (Torgunn Townsend vil ha ansvaret). I tillegg vil vi utvikle en svensk versjon av wikiboken om praksisveiledning (Peter Emsheimer vil ha ansvaret). (Ferdigstilling 1.mars 2014).

* ''Spor 5 – Informasjonsspredning:'' Arbeidet med å spre informasjon om prosjektet. 
** Opprettelse av Veiledernettverket Østfold, konferanse med oppstart senhøsten 2013. Produksjon av en wikiårbok blir koblet inn her. (med valg av redaktører av årboken osv).
** Presentasjon av internasjonal wikibok om veiledning på ATEE-konferansen i Halden. 
** Roald Tobiassen vil delta på konferanse i veiledningspedagogikk i løpet våren og Rolf K. Baltzersen vil forsøke å spre informasjon via digitale informasjonskanaler (Researchgate, Google plus, Facebook, blogg). Målet er å rekruttere folk som vil bidra i videreutvikling av boken. Forsøk på å opprette Facebookgruppe i forhold til boken “praksisveilederen i skolen” har ikke vært så vellykket hittil. (Ferdigstilling 1.mars 2014).
** Opprettelse av skandinavisk gruppeblogg om veiledning.

Denne siste fasen er viktig for å oppfylle prosjektmålsetningen om kollektivt forfatterskap og også for å teste ut ideen om en dynamisk lærebok som kan endre seg.

== Foreløpig liste over deltakere i prosjektet ==
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Baltzersen, Rolf K (prosjektleder, redaktør og fagforfatter for førsteversjon av boken om pedagogisk veiledning - versjon 2012, lærer på studium i pedagogisk veiledning)
* Tobiassen, Roald (ansvarlig for studium i pedagogisk veiledning, fagforfatter og redaktør for boken om pedagogisk veiledning versjon 2012-2013)
* Kolstad, Olav (koordinerer samarbeid med praksisskolene, utvikler lokalt samarbeidsnettverk)
* Moe, Anders (teknisk bistand) (Frem til høsten 2011)
* Valebjørg, Magnus (teknisk bistand) (Frem til våren 2012)
* Øystein Warem (fagforfatter i musikk)
* 5 musikklærere i Fredrikstad kommune har bidratt i utviklingen av wikiboken i musikk (fagforfattere i musikk): Tom Wormfield Markeng, Ann Kristin Adolfsen, Tore Heie, Morten Navestad Haugland, Sigmund Brenna
* Studenter (jobber som lærere ute i skolen) på studium i pedagogisk veiledning (fagforfattere i pedagogisk veiledning). Deltar som en ny type praksisveiledere på delttidsstudier i praksisperioden (i forkant, underveis og i etterkant).

'''Eksterne samarbeidspartnere:'''

* Carl Christian Bachke, (UiA). Bidragsyter til wikibok i veiledning.
* Johanna Wilhelmina Quarles Van Ufford (UiA). Veiledernettverket Agder.
* Utenlandske samarbeidspartnere: (Peter Emsheimer med ansvar for svensk wikibok, Torgunn Townsend med ansvar for engelsk wikibok, Derya Kici med ansvar for tyrkisk wikibok)

&lt;/div&gt;
Bidragsytere fra andre institusjoner i høyere utdanning vil bli rekruttert inn i løpet av våren 2012 og høsten 2012.

== Sluttdokumentasjon ==

* Opprette denne wikisiden som sammenfatter alle wikisider som er utviklet i prosjektet.
* Skrive en pedagogisk refleksjon om nettverksprinsipper. Bygge på Baltzersen og Eliassen (2010) artikkel om mininettverk. Bruke modellen som ble utviklet i dette kapittelet. 

== Opprinnelig prosjektmål ==

=== Sluttleveranse ===
Det forventede sluttproduktet vil bestå av wikibaserte læringsressurser som både inneholder tradisjonell tekst og multimodale læringsressurser. Målsettingen er at minst en bokversjon skal holde et så bra nivå at den kan inngå på pensum på et kurs i lærerutdanningen. Aktuelle målgrupper vil også få tilsendt eksemplarer av boken i papir (for eksempel utvalgte praksisveiledere).

Alle som er interessert i disse temaene vil kunne bruke, tilpasse og videreutvikle disse læringsressursene. Gjennom en ”bokskaperfunksjon” på Wikibøker kan enhver bruker lage sin unike bok med den sammensetning av artikler som man selv måtte ønske. 

Vi vil også forsøke å etablere digitale nettverksarenaer der interesserte kan fortsette diskusjonen om veiledning. Dette vil omfatte diskusjonssider i wikien, men også gjelde andre web 2.0-arenaer som for eksempel ”del og bruk”- nettverket på Ning. For å sikre en bredde og bredest mulig deltakelse vil vi forsøke å rette oss mot et nordisk veiledningsnettverk.

Den wikibaserte læreboken i veiledningspedagogikk vil kunne bli brukt og videreutviklet av hvem som helst som ønsker å bruke innholdet i sitt studium. Dette er mulig fordi alt materialet vil bli publisert via åpne kanaler som Wikipedia og Wikibøker. Med dette mener vi å sikre en høy grad av deling og mulig gjenbruk av faginnhold. Forhåpentligvis vil lærerstudenter, lærere og lærerutdannere som har vært involvert i prosjektet se egenverdien av å oppdatere læreboken etter at prosjektet er over. 

Markedsføring av boken mot slutten av prosjektet håper vi vil bidra til at andre lærerutdannere og yrkesaktive lærere blir med i videreutviklingen av boken etter at prosjektet formelt sett er over. Her er det en fordel at deler av det veiledningsrelaterte faginnholdet ikke nødvendigvis trenger årlig revisjon for å være oppdatert.

Vi ser for oss at 20-30 forfattere bidrag i tillegg til studentene. Organisert gjennom ulike former for nettverksmodeller. Også eksperimentere med dette (Baltzersen og Eliassen 2011) Antallet bidragsytere vil på denne måten være langt større enn ved tradisjonell utvikling av læremidler. Dette samarbeidet kan sette i sammenheng med et politisk mål om å styrke samarbeidet mellom lærerutdanningen og praksisfeltet (Hansén med flere 2006). Vi vil derfor også invitere praksislærere til å bidra i utviklingen av læreboken.

Alle læringsressurser i prosjektet vil bli produsert innenfor rammen av åpne globale nettfellesskap som Wikipedia og Wikibøker. Dere finner en foreløpig struktur for boken her: http://no.wikibooks.org/wiki/Veiledning._En_teoretisk_og_praktisk_innf%C3%B8ring

=== Samspill med eksisterende ressurser på nettet ===
Boken vil bestå av både tradisjonell tekst og multimodale læringsressurser. Gjenbruk av eksisterende digitale læringsressurser vil inngå som en viktig del av arbeidet med utvikling av læreboken. Vi vil bruke tid på å kartlegge kva som finnes av relevante artikler på Wikipedia og andre multimodale nettsteder (YouTube, NRK skole, NDLA) osv. Ideen er å utvikle en lærebok som samspiller godt med allerede eksisterende nettressurser.

=== Relevant for målsetninger definert av Norgesuniversitetet ===
Prosjektet orienterer seg primært mot området ”opne digitale ressurser, deling og samarbeid”. Utviklingen av wikilærebøker er i samsvar med Norgesuniversitets ønske om prosjekter som bruker fri gjenbrukslisens. Tanken er å prøve ut en læremiddelutviklingsprosess som ligger tett opp til den suksessrike Wikipediamodellen. Delingen vil foregå på flere ulike måter. For det første vil studentene dele innhold de utvikler. Det de produserer av læringsressurser i tilknytning til mappeoppgaven vil med studentenes samtykke bli lagt ut åpent i wikiboken.

For det andre vil vi styrke fokuset på lærerne ved Høgskolen i Østfold som delende læringsfellesskap. Dette vil vi gjøre ved å etablere et større fagfellesskap innad på høgskolen knyttet til produksjon av innhold til læreboken. Medlemmene her vil primært bestå av ansatte fra lærerutdanningen. For det første vil vi invitere flere lærere ved lærerutdanningen som jobber med veiledning i de ulike utdanningene. Ansatte ved Avdeling for helse og sosialfag som jobber med veiledning vil også bli invitert til å bidra. Det samme gjelder for ansatte ved Avdeling for samfunnsfag som underviser i organisasjon og ledelse. Målet er å styrke diskusjonsarenaene innad på høgskolen gjennom prosjektet ved å etablere et fagforum knyttet til veiledning.

For det tredje vil vi etablere en ”forfattergruppe” på tvers av institusjoner i høyere utdanning i Norge og utlandet som kan bidra i lærebokutviklingen. Vi vil invitere fagpersoner til å bidra som har en spesiell interesse for veiledningspedagogikk til å skrive kortere bidrag i læreboken. Internett gjør det langt enklere å koordinere en slik prosess. Vi vil også vurdere om vi kan rekruttere bidragsytere via nasjonale konferanser som berører tematikken.

For det fjerde prøver vi å få i gang noen lokale skrivegrupper høsten 2013. I forhold til de som jobber ved Høgskolen i Østfold. Jobbe med praksisveiledning som et tema (bruke personalseminar).

For det femte vil vi invitere praksislærere fra praksisskolene til å skrive og redegjøre for emner de mener det er viktig at man dekker i en slik bok. Slik vil vi forsøke å sikre at tematikken i boken vil bli opplevd som dagsaktuelt for praksisfeltet. Til dette vil vi bruke dagsseminarer der Høgskolen i Østfold samler øvingslærerne for å diskuere tematikken.

Vi vil også forsøke å legge ut noe av innholdet på Wikipedia. Dette nettstedet blir mye brukt og her finnes de også frivillige administratorer i dette nettmiljøet som ivaretar og sikrer læreboken mot hærverk. Vi vil dessuten vurdere om vi skal rekruttere lærere som innholdsprodusenter via nettverket ”del og bruk”. 

Tanken er at dette brede samarbeidet skal gjøre bokprosjektet interessant både for lærerutdannere, lærerstudenter og yrkesaktive lærere. Alle disse nettverkene skal være med å produsere innhold til læreboken (læringsressursen). Tanken er at man har en produsentmodell som åpner opp for bidrag fra minst 20-30 forfattere gjennom ulike nettverk. Dette skal være aktører som representerer alle aktørene i feltet, både studenter og lærere fra praksisfeltet og lærerutdannere. Målet er å koble nettverksaktiviteter inn mot flere eksisterende og nye nettverk slik at sjansen øker for at innholdsproduksjonen vil fortsette etter at prosjektperioden er over. Derfor vil både digitale og fysiske samarbeidsarenaer bli brukt. Målet er også å få læreboken opp på et tilstrekkelig godt nivå til at aktørene ser fordelene med å oppdatere boken uten at det tar altfor mye tid. Vi ser for oss at boken kan integreres og videreutvikles som en del av kursene knyttet til veiledning av nyutdannede.

== Videreutvikling av prosjektet == 

=== Utvikle flere ulike e-bøker ===
* Lage flere norske e-bøker: en om “praksisveilederen i skolen”, en om “teorier om veiledning”.
* Lage wikibok for praksisveiledere, lærerstudenter. Lage de litt kortere. Mer som hefter. Hvordan få til opptrykk på dette. Sjekke. Bruksrette tekstene. Aktuelt for de nye lærerstudentene.
* Den engelske wikiboken: Tilpasse wikiboken mot forskjellige systemer, for eksempel teacher induction programme i Ontario. Publisere boken “The mentor teacher i Ontario” (bruke en del av kapitlene). Publisere via en rekke ulike kanaler. Følge opp de forskjellige e-bok løsningene. (Lansere en basic version nå i juni 2013 - spørs om jeg rekker det).
* Begynner på prosjekt med å utvikle en praktisk guide for nye lærere (lærerstudenter i sin første praksis). Mer rettet inn mot dem som målgruppe. Jobber med engelske guider og oversetter til norsk. (Kan bruke Nova Scotia guiden som en mal. Høre om vi kan gjenbruke noe av Nova Scotia guiden. Må slå sammen materiale fra forskjellige guider slik at det blir vår tekst. Ikke for mye avskrift. (Torgunn kan gjøre noe av dette).
* Spørre om utvikling av videoressurser for nye lærere (hva kan vi lage)?
* Sjekke ut hva som eksisterer av tekst om veiledning på svensk wikipedia.

=== Layout og design ===
* Redigere boken “Praksisveilederen i skolen” så det blir en bra ebok. Et alternative er å redigere i word for å lage en pen PDF av “Praksisveilederen i skolen”. Finne eksempler på samarbeidskontrakter. (legge inn flere bilder osv)
* Vurdere tilpasning til forskjellige e-bok apper som for eksempel Kobo. 
* Jobbe med forside på den engelske wikiboken. Lage noe lignende som den norske. For eksempel også legge ut engelsk wikipediaartikkel om Donald Schön.
* Høre med Jin ved University of Maryland (CSCL-konferansen) om man kunne sette i gang en community som kunne lage templates for bokdesign av open source textbooks.
* Publisering si et bra PDF-format (e-bokformat). Må jeg da konvertere til LaTex.
* Vurdere integrering med Wikipediaartikler. Både norske og engelske. Dette er en del av en spredningsstrategi og gjenbruksstrategi: Bør også ha et fokus på gjenbruk av wikiboktekst.

=== Distribusjon ===
* Papirversjon: Praksisveiledere på GLU får en ny versjon av boken “praksisveilederen i skolen”?
* Kan publisere e-bok på en rekke ulike nettsteder fordi jeg egentlig bare kan legge en annen lisens på teksten? Sjekke dette en gang til. I forhold til å få ISBN-nummer osv. Vi må prøve å få opp en prøveversjon.
* Informere i blogginnlegg om pdf- og wordversjon av wikibok om “Praksisveilederen i skolen”.
* Også publisere wikibøkene knyttet til digitale fortellinger og praksisveilederen i skolen gjennom høgskolens bibliotek. Dermed får jeg ISBN-nummer og personer kan bestille et opptrykk via høgskolen? Så slipper jeg å administrere det. Samtidig er slike publikasjoner søkbare på Google. Gjøre ikke noe om det er flere versjoner av de samme tekstene. Målet er å publisere en bok via en rekke ulike format. Det har jeg ennå ikke klart.
* Stian har sagt han kan drifte Open Monograph press (mer på tekniske sidene kun). Han sa ja. Kanskje også legge inn booktype og embedde etherpad.
* Bør finne ut av Connexions. Også legge ut den engelske versjonen av “the mentor teacher” her. Vurdere Wikiversity i forhold til wikibooks med engelske versjonen. Hva passer best?
* Må lage noen testversjoner av e-bok. Formattere om. Prøve med boken “veiledning på hovedag”, men først jobbe med å tilpasse wikiboken “Praksisveilederen i skolen”. Først konvertere teksten til word. Deretter legge inn bilder på nytt og så konvertere til epub som jeg laster opp i Scribd. (Dette har jeg prøvd uten at det ble så bra).
* Også legge samme teksten ut i e-bok for Apple - Ipad.
* Også legge ut en epub-versjon i Dropbox.
* Til slutte publisere lenker via prosjektbloggene.
* Kan jeg embedde videofiler i wikibokteksten i forhold til epub og Ipad.
* Eventuelt også jobbe med et hefte som kunne hete “Veiledningens didaktikk” og som egentlig også dokumenterer prosjektet med Norgesuniversitetet. 
* Legge inn reklame for de andre wikibøkene i forhold til «digitale fortellinger» og «praksisveilederen» på wikibokforsiden pedagogikk. Så blir den forsiden en slags portal for wikibøkene.
* Skrive et blogginnlegg om wikiboken i musikk med de lærerne som har vært involvert i arbeidet (støtte fra Norgesuniversitetet - lenke til side).
* Nyhetsblogger: engelske bloggen og om nordic mentoring. Nyheter om internasjonal koordinering. For eksempel hva skjer med den tyrkiske utgaven (Derya skriver på engeslk om dette.)
* En sosial mediestrategi. (Opprette en Twitterkonto?)
* Følge opp Google hangout.
* Jobbe med å lage en penere wikibokforside om veiledning på engelsk på engelske wikibøker?
* Annonsere en massive multi authorship prosjekt på Research gate (Lansere den der når den begynner å bli ferdig) Lage supportsider på Research gate. Også reklamere for bok om praksisveiledning og digitale fortellinger dersom oversatt til engelsk.
* Hvordan utvikle funksjonelle e-bøker og papirer. Ta kontakt med personer i forhold til konvertering av boken. Skrive epost til ham ved University of Tampa (vise til navnet - sende info)
* Opprette en skandinavisk gruppeblogg om veiledningspedagogikk. Her redegjør jeg for oppdateringer i forhold til wikiboken om veiledning på norsk og svensk. Hvilke artikler som er revidert og hvilke som det blir jobbet mer med osv.
* Invitere til en Østfoldkonferanse om veiledning. Med veiledernettverk i Østfold. Roald Tobiassen tar ansvaret for dette?

=== Bidragsytere ===
* Fra praksisfeltet: Pensjonerte lærere og lærerutdannere følger opp studentene sammen med meg i praksis. Eventuelt også noen lærere fra kurset til Roald Tobiassen. De er også med å videreutvikle den norske boken om praksisveilederen.
* Gjennomføre peer review på både norsk og engelsk versjon. Utsette noe denne prosessen. Det er mulig den første engelske versjonen bør publiseres før peer review.
* Utvikle et peer review system. Administrere Open Monograph Press. (sette opp på en server). Administrere reviewprosessen i den engelske versjonen og de andre. (gi opplæring ved behov). Holde kontakt med miljøet rundt Open Monograph Press
[[Kategori:Prosjektdokumentasjon]]</text>
      <sha1>1yad7x3m9x706jvni7vvb5mcbn8jrg9</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Undervisningsopplegg om veiledning</title>
    <ns>14</ns>
    <id>5329</id>
    <revision>
      <id>25919</id>
      <parentid>25408</parentid>
      <timestamp>2011-10-15T19:05:40Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="131" xml:space="preserve">{{Pedagogisk veiledning}}

Her finner du en oversikt over ulike undervisningsopplegg som retter seg inn mot veiledning som fagfelt.</text>
      <sha1>ik7qvfkic2958klhl16b9314ivjttk3</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Veiledning/Aktuell litteratur for veiledningsboka</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5330</id>
    <revision>
      <id>41818</id>
      <parentid>26378</parentid>
      <timestamp>2021-01-28T14:11:59Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Aktuell litteratur for veiledningsboka]] til [[Veiledning/Aktuell litteratur for veiledningsboka]]: kap i bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1356" xml:space="preserve">{{Pedagogisk veiledning}}


* Hiim, Hilde og Else Hippe (2006) Undervisningsplanlegging for yrkesfaglærere. Oslo : Gyldendal akademisk forlag.
* Karlsen, Thorbjørn J. (2011) (red.) Veiledning under nye vilkår. Oslo: Gyldendal akademisk forlag.
* Nilssen, V. (2010) Praksislæreren. Oslo: Universitetsforlaget.
* Nielsen, K. og Kvale, S. (1999) (Red.) Mesterlære.. Læring som sosial praksis. Gyldendal ad Notam. (87 s.) Følgende artikler:
** Dreyfus, H og Dreyfus, S. : Mesterlære og eksperters læring. (18s.)
** Kvale, S. og Nielsen, K.: Landskap for læring. (20 s.)
** Lave, J. Læring, mesterlære, sosial praksis. (15 s.)
** Nielsen, K. og Kvale, S. (1999). Mesterlære som aktuell læringsform. (20 s.)
** Rasmussen. J. Mesterlære eller den allmenne pedagogikk. (14 s.)
* Skagen, Kaare (2010) Veiledning i praksis. Om praksisopplæring i norsk allmennlærerutdannelse. Vol 3, nr.1 [Artikkel http://adno.no/index.php/adno/article/view/88/118]

* Botnen Eide, Solveig; (med flere) (2008) Til den andres beste. En bok om veiledningens etikk. Oslo: Gyldendal akademisk. Interessante momenter som kan tas med: 
** (s.61) Kritikk av en teknisk tilnærming til den andre. Kan verbal metakommunikasjon også være en del av dette. &quot;Min kollega og jeg...&quot;
** (s.77) &quot;Ikke alt skal sies&quot;
** (s.80-81) Nærmere om hva som ikke skal eller bør ordsettes.</text>
      <sha1>5ruylhljltsw054p94o2ttrpsqovtsf</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Veiledning/Praksisfortellinger</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5331</id>
    <revision>
      <id>43141</id>
      <parentid>41601</parentid>
      <timestamp>2021-02-10T15:48:27Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Lnkfx</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="10084" xml:space="preserve">
{{Pedagogisk veiledning}}

== Hva er en praksisfortelling? ==

Begrepet praksisfortelling refererer til en fortelling fra en praksis, for eksempel fra yrkeslivet i barnehagen, skolen eller en helsefaglig institusjon. Praksisfortellinger kan defineres som fortellinger om sentrale og utvalgte hendelser fra hverdagslivet i en organisasjon, opplevd og fortalt av de mennesker som arbeider i denne praksis (Mørch 2004).  Disse fortellingene uttrykker hverdagserfaringer i hverdagslivets språkdrakt. Fortellerne er personer, som opplever noe på en subjektiv måte og formidler disse opplevelser videre gjennom fortellingen [http://praksisfortaellinger.academica.dk/hvad-er-praksisfortaellinger/introduktion-og-definitioner.html]. Fortelleren setter sammen hendelser i samme kronologiske og logiske rekkefølge som i den virkelige episoden. I praksisfortellingen utvikler man en detaljert, åpen fortelling som ofte har en begynnelse, et høydepunkt og en avslutning. 

En betydningsfull praksisfortelling gir innblikk i fortellerens følelser, tanker og verdier. Når fortellingen formidler konkrete hendelser fra hverdagen, skaper det mer liv, engasjement, involvering og mer følelser inn i våre erfaringer. Dessuten gir fortellingen gode muligheter til å drøfte etiske og moralske dilemmaer som yrkesutøvere står overfor i hverdagens praksiser (Birkeland 1999; Mørch (2004). Praksisfortellinger kan fange opp den kompleksitet og dynamikk som kjennetegner profesjonsrettet arbeid i barnehage, skole, sosialt arbeid og helseinstitusjoner. Det vesentlige i fortellingen er ikke at noe skjedde, men måten det skjedde på. Ved å skrive praksisfortellingen kan andre handlingsmuligheter og flere perspektiver på hendelsen bli aktualisert og gjøres til gjenstand for refleksjon og ny utprøving [http://praksisfortaellinger.academica.dk/hvad-er-praksisfortaellinger/introduktion-og-definitioner.html].

Det blir hevdet at praksisfortellinger representerer en annen kunnskapstradisjon enn den teoretiske. En praksisfortelling viser til erfaringer fra praksis, men forsøker ikke å beskrive disse som en objektiv virkelighet, men som fortolkning (Fennefoss &amp; Jansen 2004). Praksisfortellinger forteller allikevel ikke nødvendigvis noe om hvordan virkeligheten bør være eller ser ut når den er på sitt beste. Fortellingene representerer heller opplevelser, som deltakende eller observerende personer opplever som vesentlige, fordi de gir gode eksempler fra yrkesutøvelsen eller fordi de gir grunnlag for videre refleksjoner.

Det finnes mange ulike typer praksisfortellinger som for eksempel solskinnshistorier, suksessfortellinger, rutinefortellinger, vendepunktfortellinger, tabbefortellinger, heltefortellinger, problemfortellinger, humorfortellinger, unntakshistorier.  [http://praksisfortaellinger.academica.dk/fortaellingstyper.html#c155]. Ved å arbeide med ulike typer praksisfortellinger i skolen skapes det ulike vilkår for refleksjon. En vendepunktfortelling er for eksempel en fortelling som vender opp og ned på etablerte konstruksjoner og bringer fortelleren inn i nye tankebaner eller konstruksjoner (Birkeland 2004).

Forståelsen av praksisfortellingen bygger blant annet på Bruner (1986) idé om at identitet skapes og vedlikeholdes ved hjelp av narrativer. Han beskriver det narrative som en grunnleggende annerledes kunnskapsform enn den paradigmatiske (logisk-vitenskapelig) rasjonalitet. Vår kunnskap om hvem vi er og vår kunnskap om personlige evner, verdier og prinsipper opprettholdt av våre selvfortellinger. Individets liv består av et mangfoldig landskap av ulike handlinger og hendelser, som alle bærer et vitnesbyrd om personens evner, verdier og erfaringer. Et utsnitt av disse samlede erfaringer blir en del av personens selvfortellinger. Bestemte sammenhengende hendelser knyttes sammen i et bestemt plot. Et plot kan betraktes som en organiserende dimensjon som omdanner hendelser til å bli en fortelling med en begynnelse, midtdel og slutt. Det er her man finner selv selve poenget eller kjernen i fortellingen. Når forfatteren velger ut et plot for fortellingen velger han samtidig ut hvilke aspekter ved hendelsen han vil si noe om og hvilken tolkning han vil gjøre (Kvernbekk 2001). 

Lundby (2000) hevder at det narrative er en metafor som sier at vi mennesker opplever og erfarer våre liv gjennom de historiene vi forteller om og er en forenklet måte å forstå virkeligheten på.  For å kunne fortolke livet, er det nødvendig å ramme inn erfaringene i en forståelig form, i en historie. Hver gang historiene fortelles vil personen vektlegge noen årsaker til hendelsene, mens andre utelukkes. Lundby (2000) hevder derfor at all historier er fortolkninger som fremstiller erfaringene ut fra et bestemt og subjektivt perspektiv. Denne historien er også rettet mot framtida. Historiene vi forteller om oss selv og den mening vi skaper ut av tolkningsprosessen, har derfor direkte innvirkning på våre handlinger.

== Bruksområder ==

Anne Tove Fennefoss og Kirsten Jansen (2004; 2008) er opptatt av at praksisfortellinger både kan bli brukt som kilde til innsikt og forståelse, samt som metode til pedagogisk dokumentasjon. Birkeland (1998) viser til at personlige erfarte opplevelser kan bli gjort til gjenstand for felles refleksjon i et blant kolleger i barnehagen. Susanne Mørch (2004) er opptatt av praksisfortellingens perspektiver og muligheter i pedagogisk, sosialt og helsefaglig arbeid. Mørch (2004) hevder praksisfortellingens hensikt er å forstå, utvikle eller dokumentere praksis i en organisasjon. Praksisfortellinger oppfattes her som personalets fortellinger, og de blir skrevet ned fordi personalet kan bruke dem til arbeid med felles problemløsning. Å fortelle om dilemmaer, konflikter og problemstillinger i det pedagogiske arbeidet kan skape det nødvendige overblikk, som gjør at man kan komme seg videre. Fortellingens språkliggjøring av praksis bidrar dessuten til å skape en felles virkelighet.

Praksisfortellinger er også brukt i [[Praksisveilederen i skolen/Aksjonslæring|aksjonslæring]]sprosjekt. Utarbeiding av en praksisfortelling skjer da i relasjon til en problemstilling. Før selve skrivingen av en praksisfortelling vil for eksempel lærere samle inn datamateriale, for eksempel ved logger, video, observasjoner, intervju etc. som dokumenterer hendelser og handlinger knyttet til tema/problemstillingen. Praksisfortellingene kan bli så brukt som grunnlag for drøfting og refleksjon over etiske og moralske dilemmaer i den pedagogiske praksis.

== Se også ==

* [[En narrativ tilnærming til veiledning]].
* [[Eksempler på veiledningsgrunnlag fra barnehagen|Praksisfortellinger som veiledningsgrunnlag i barnehagen]].

== Litteratur ==
* Birkeland, L (1998): Pedagogiske erobringer. Om praksisfortellinger og vurdering i barnehagen. Oslo: Pedagogisk Forum

* Birkeland, L. (2004). Fortællinger som fænger og fanger. Praksisfortællinger og personaleudvikling i børnehaven. I Susanne Idun Mørch (red.): Pædagogiske praksisfortællinger. Systime Academic 2004.

* Bruner, J.S. (1986). Actual Minds, Possible Worlds, Cambridge, MA: Harvard University Press.

* Bruner, J.S. (1990). Acts of Meaning. Cambridge: Harvard University Press.

* Czarniawska, B. (2004). Narratives in social science research. London: Sage.

* Epston, D.; White, M. &amp; Murray, K. (1992). A Proposal for Re-authoring Therapy: Rose's
Revisoning of her Life and a Commentary. In: McNamee, S. &amp; Gergen, K.J. (Eds.). Therapy as Social Construction. London-Newbury Park-New Delhi: Sage Publications.

* Fennefoss, A.T. &amp; Jansen, K.E. (2004). Praksisfortellinger – på vei til innsikt og forståelse. Bergen: Fagbokforlaget.

* Fennefoss, A.T. &amp; Jansen, K.E. (2008). Småbarnspedagogikk og praksisfortellinger. Bergen: Fagbokforlaget.

* Gergen, K. &amp; Gergen, M. (2004).  Social Construction: Entering the Dialogue. Chagrin Falls, Ohio: Taos Institute Publications.

* Kvernbekk, T. (2001). Is this a narrative? Vol. nr 66/2001: Lillehammer: Høgskolen I Lillehammer. 

* Labov, W. (1972). Language in the Inner City. Philadelphia: University of Pennsylvania.

* Lundby, G. (1998) . Historier og terapi. Om narrativer, konstruksjonisme og nyskriving av historier. Oslo: Tano Aschehoug

* Mishler, E.G. (1999). Storylines: Crafts artists’ narratives of identity. Cambridge: Harvard Univ. Press.

* Morgan, A. (2005). Narrative samtaler. København: Hans Reitzels Forlag.

* Polkinghorne, D. E. (1995). Narrative configuration in narrative analysis. I A.J. Hatch &amp; R. Wisniewsky (Eds.). Life, History and Narrative. London: The Falmer Press.

* Rasmussen, J. (2004). Undervisning i det refleksivt moderne: Politik, profession, pædagogik.
Hans Reitzels Forlag.

* Ricoeur, P. (1984): Time and Narrative. London: The Falmer Press.

* Riessman, C. K. (2008). Narrative methods for the human sciences. Thousand Oaks: Sage.

* Rogoff, B. (2003). The Cultural Nature of Human Development. Oxford: Oxford University Press.

* Winslade, J.M. &amp; Monk, G.D. (2008). Narrativ vejledning i skolen. Corwin Press Inc. &amp; Dansk Psykologisk Forlag.

* White, M. &amp; Epston. D. 1990: Narrative Means to Therapeutic Ends. New York: Norton.

* White, M. &amp; Morgan, A. (2007). Narrativ terapi med børn og deres familier. København: Akademisk Forlag.

* White, M. (2006). Narrativ praksis. København: Hans Reitzels Forlag.

* White, M. (2006). Narrativ teori. København: Hans Reitzels Forlag.

* White, M. 1995: Re-Authoring Lives. Adelaide, Australia: Dulwich Centre Publications.

== Eksempler på praksisfortellinger ==

* [http://www.askeladdenbarnehage.no/Referat%20praksisfortellinger/Morro%20i%20badekaret.htm Praksisfortelling fra barnehagen]. 
* Thorbergsen, Eli, Lindquist, Hein, Strømmen, Kari og Eidbjørg Sandne Hansson (2003) ''&quot;Kunnskapens tre har røtter...&quot; : praksisfortellinger fra barnehagen : en FOU-rapport.'' Høgskolen i Telemark. [http://teora.hit.no/dspace/bitstream/2282/205/1/notat2003_5.pdf Rapport] fra barnehagen med flere eksempler på praksisfortellinger. Fra side 20 i rapporten.</text>
      <sha1>2fahj9n67c8z8s1mj28pkzbp7gotdwo</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Veiledning/Praktisk bruk av logg i feltarbeid</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5332</id>
    <revision>
      <id>41597</id>
      <parentid>25432</parentid>
      <timestamp>2021-01-27T15:50:59Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Praktisk bruk av logg i feltarbeid]] til [[Veiledning/Praktisk bruk av logg i feltarbeid]]: Kap i bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="538" xml:space="preserve">* Beskrive fordeler og ulemper med å bruke logg
* Logg kan være fint å bruke til feltarbeid.
* Datamengden ved feltarbeid kan fort bli enorm. Når vi skriver detaljert over lang risikerer vi å drukne i detaljene. Dette kan gjøre det vanskelig å analysere materiale i ettertid. For å begrense informasjonsmengden kan man velge å notere i loggen ved regelmessige tidspunkt, for eksempel hvert 15.minutt.
* Det kan også være vanskelig å loggføre noe ofte fordi man da må “avbryte” det man gjør på grunn av stadige avbrudd.</text>
      <sha1>ajxp56wqzqjb5kvupwzpm01y9ufpkt0</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Veiledning/Feltarbeid</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5333</id>
    <revision>
      <id>41605</id>
      <parentid>31641</parentid>
      <timestamp>2021-01-27T15:52:23Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Feltarbeid]] til [[Veiledning/Feltarbeid]]: Kap i bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2246" xml:space="preserve">{{Pedagogisk veiledning}}

== Hva kjennetegner feltarbeid ==

I feltarbeid blir deltakende observasjon viktig. Det er gjerne slik at man forsøker å ta &quot;nærbilder&quot; av situasjoner (Tiller 2006: 66). Det kan gjøres på ulike måter. Man kan for eksempel følge:
* Enkeltpersoner. Skriv noe mer om hvordan dette gjøres (Tiller 2006:68).
** Fra førskolelærerutdanningen er det et eksempel på en bacheloroppgave som er skrevet der en student observerte en leder en hel dag (registrerte tidsbruk og aktivitet).
* Fokusere på læringskonteksten. For eksempel ved ta situasjonsbilder med digitalt kamera eller ved å filme situasjoner.

== Hvordan få til et vellykket feltarbeid? ==

Man må arbeide med å legitimere feltposisjonen. Man må ha legitimitet for å kunne observere og for å få tilgang til det feltet man skal studere.


=== Å håndtere motstand ===

Innenfor aksjonsforskning blir det viktig å håndtere motstand mot forskningen på en konstruktiv måte. Det er en rekke ”sosiale kontrollposter” som skal passeres. Det er en utfordring å bli akseptert i miljøet. Det er gjerne lett å få tilgang til solskinnshistoriene, men langt vanskeligere å få tilgang til det som ikke nødvendigvis fungerer så bra. Tiller viser til et eksempel fra eget feltarbeid der alt var greit så lenge han konsentrerte seg om det som fungerte bra. Han viser til et skolebesøk i England der rektor var opptatt av fasadeforskning. Snill forskning som løfter frem det som er bra ved skolen. Tiller valgte i stedet etter hvert å følge en ”problemelev” for å prøve å se skolen gjennom barnas perspektiv .

Man må håndtere det at man vil møte motstand. Organisasjoner som arbeider målbevisst og systematisk med egen hverdagslæring vandrer ikke alltid langs brede hardtråkkede erfaringsgater. Man vil kunne møte kritiske spørsmål av kolleger som: ”Er du nå så sikker på at dette er bedre enn det vi gjør?” Til slutt møter man ”veggen” i form av maktstrukturer og maktbarrierer. Mange opplever en situasjon der organisasjonene fungerer i tråd med at ”alt godt kommer ovenfra” Fører til at menneskene passiviseres og tiltaksløshet preger arbeidet(Tiller 2006:34,71,76).

== Kilder ==

* Tiller, Tom (2006)</text>
      <sha1>3p2bdudb898whzwkfhl3ueopwy4kurq</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Praksisveilederen i skolen/Verdsettende undersøkelse</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5334</id>
    <revision>
      <id>41810</id>
      <parentid>33167</parentid>
      <timestamp>2021-01-28T14:09:01Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Verdsettende undersøkelse]] til [[Praksisveilederen i skolen/Verdsettende undersøkelse]]: kap i bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="11865" xml:space="preserve">{{Pedagogisk veiledning}}

== Hva er verdsettende undersøkelse? ==

Verdsettende undersøkelse, [[w:Appreciative Inquiry|Appreciative Inquiry]] (AI), er en tilnærming til veiledning som legger merke til og forsøker å utvikle det beste i mennesker og organisasjonen. &quot;Appreciative&quot; uttrykker at oppmerksomheten er rettet mot det vi verdsetter, anerkjenner og som skaper verdi. &quot;Inquiry&quot; viser til at man undersøker og forsøker å oppdage det som allerede fungerer og har verdi. Dette perspektivet har fått økt oppmerksomhet i den senere tid (Cooperrider &amp; Srivastva 1987; Cooperrider &amp; Srivastva 1999; Cooperrider &amp; Whitney 2000).

Tilnærmingen tar utgangspunkt i de forhold som aktørene opplever som menings- og virkningsfulle i livet eller arbeidssituasjonen. Man antar at mennesker når sine endringsmål raskere hvis de forsøker å styrke de positive ressursene de allerede har. Veien om problemanalyser har en tendens til å forsterke eller forverre utgangssituasjonen (Cooperrider &amp; Srivastva 1987). Ifølge Cooperrider &amp; Srivastva (1987) bygger verdsettende undersøkelse på følgende grunnleggende antagelser:
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* I alle organisasjoner og hos alle medarbeidere finnes det suksesshistorier som kan danne grunnlaget for utvikling.
* All utvikling skjer på grunnlag av erfaringer. Ved å ta utgangspunkt i de positive erfaringene blir veien til utvikling mer meningsfull. Det er positive erfaringer som bør gjøres synlige og aktive i organisasjonen.
* Undersøkelse og forandring står i et dialektisk forhold til hverandre. Ved å sette i gang en undersøkelse, vil vi samtidig sette i gang en endringsprosess.
&lt;/div&gt;
I utviklingsarbeidet oppdager medarbeidere hva som har betydning i organisasjonen, hva som skaper det gode liv, glede, høydepunkter, utvikling og frihet (Ludema, Cooperider &amp; Barrett 2006). Mennesker som anerkjennes for sine styrker og kvaliteter, er villige til å satse enda mer. For å oppnå en forståelse av hva det er som virker, må man reflektere rundt kjennetegn ved gode opplevelser og erfaringer. Det teoretiske grunnlaget bygger på følgende antakelser:
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* betydning, mening og erkjennelse blir skapt i interaksjon med andre. 
* språket er et redskap som bidrar til å konstruere virkeligheten.
* det vi oppfatter som virkelighet, er ikke noe som blir skapt inne i oss, men mellom oss gjennom språk.
&lt;/div&gt;

== Fasene i gjennomføringen av en verdsettende undersøkelse ==

En verdsettende undersøkelse er delt inn i fire faser (Cooperrider &amp; Srivastva 1999; Cooperrider &amp; Whitney 2000; Ludema, Cooperrider &amp; Barrett 2006; Whitney &amp; Trosten-Blom 2003):

'''1. Oppdagelsesfasen''' (discovery)

Formålet med oppdagelsesfasen er å undersøke de situasjoner hvor organisasjonen og mennesker fungerer på sitt beste. Dette skjer gjennom systematiske kartleggingsarbeid, for eksempel ved hjelp av kvalitative datainnsamlingsmetoder som intervju. Felles for datainnsamlingen er at man er på jakt etter de gode historier. Gjennom fortellinger viser vi hvordan vi opplever og erfarer våre liv. Fortellingene viser til betydningsfulle opplevelser og erfaringer som kan skape et felles erfaringsgrunnlag rundt det som gir verdi og energi i hverdagen. De positivt formulerte spørsmålene i intervjusamtalene handler om: 
* Hva gjør oss glade? 
* Hva bidrar til å gjøre oss glade? 
* Hva hjelper oss til å fremme det som er bra?
I arbeidsprosessen forsøker man å identifisere og utforske temaer i medarbeidernes fortellinger som er livgivende. Det gjelder om å forløse historier med livgivende krefter og forstå de styrkeområder som gir vitalitet i personer og organisasjoner.

'''2. Drømmefasen''' (dream)

Med grunnlag i kartleggingen av de beste erfaringer formulerer man drømmer og visjoner om hvordan fremtiden skal bli. Her handler det om å utveksle forestillinger om en foretrukket fremtid. Hvis en verdsettende undersøkelse skal fungere, må den være basert på medvirkning. Ideelt sett bør man involvere alle medarbeiderne i en organisasjon eller et team, og man bør så langt som mulig involvere viktige samarbeidspartnere og brukere i prosessen. 

'''3. Nyskapingsfasen''' (design)

I nyskapingsfasen arbeider medarbeiderne med å lage konkrete beskrivelser av hvordan hverdagspraksisen i organisasjonen kan se ut når drømmen eller visjonen er realisert. Man formulerer noen konkrete mål og utarbeider en handlingsplan for veien videre. I denne fasen jobber medarbeiderne i organisasjonen med å skape relasjoner og systemer som kan understøtte den ønskede utviklingen. Hensikten med denne fasen er å klargjøre hva man vil og hva som skal til for å realisere visjonen. 

'''4. Realiseringsfasen''' (destiny)

I realiseringsfasen må medarbeiderne velge arbeidsformer og tiltak som kan virkeliggjøre de mål som er utarbeidet i nyskapingsfasen. Dette krever at man utarbeider en konkret handlingsplan som beskriver hva som skal gjøres av hvem og når. Tidligere gode erfaringer blir intensivert og nye tiltak blir prøvd ut. I denne fasen holder man læringsprosessen i gang ved hele tiden å justere og eksperimentere. I denne sammenheng vil det være fruktbart å supplere med andre evaluerings- og utviklingsredskaper.

== Anvendelse og eksempler ==

Verdsettende undersøkelse kan bli brukt til å:
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* å reflektere over kompetanser og ressurser i en personalgruppe. 
* å få kunnskap om og reflektere over det faglige arbeidet. 
* å få kunnskap om hva ledelse og medarbeidere har oppmerksomheten rettet mot i det daglige arbeidet.
* å planlegge og gjennomføre en utviklingsprosess/organisasjonsutvikling.
(Cooperrider &amp; Srivastva 1999; Cooperrider &amp; Whitney 2000; Ludema, Cooperrider &amp; Barrett 2006; Whitney &amp; Trosten-Blom 2003). 
&lt;/div&gt;
Nedenfor blir det vist til eksempler på ulike prosjekt:
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* [https://docs.google.com/viewer?a=v&amp;q=cache:KfsICtxUHCIJ:www.lentsareptas.no/files/37+appreciative+inquiry+verdsettende+unders%C3%B8kelse&amp;hl=no&amp;gl=no&amp;pid=bl&amp;srcid=ADGEEShq2mSIDsoGlSCofmBmYr50T076iTne_FpfTPMDEvVUhHYtW-GNP02YjwvybcrL30vxRoy1QTogx6njbbwIKh6XAOiF6X2FP-s5VXAZ6p2SZYQe2ND78A9rw3j7nlN85_Ct7dgq&amp;sig=AHIEtbQRr7H1uOCTUy1Z1ty9J70uKBna-w Eksempel 1]: Hvordan skape den gode barnehagen gjennom å forske på frydefulle øyeblikk og positive opplevelser. Erfaringer fra utviklingsarbeid ved Trollsteinen barnehage. Av Bente Rolfsen, Vivian M. Luth-Hanssen, Bjørn Hauger.
* [https://docs.google.com/viewer?a=v&amp;q=cache:tlwVXvoVykUJ:www.forebygging.no/Global/det_gode_elevmotet_kap3.pdf+appreciative+inquiry+verdsettende+unders%C3%B8kelse&amp;hl=no&amp;gl=no&amp;pid=bl&amp;srcid=ADGEESiyjGyRlxo7oKscxtbLJTeh7F7uOYMD0JWY3Jx2nweFcdDUvUJEuHueGdqWD4zsqXX4MaxH6vadH1s0IiQkXZ2Skb1vUR_JSqqCCamA7yoZHxA05DPnEIRHyBofR3yUNv9X4TTi&amp;sig=AHIEtbRKeFUVTaU9_0RveIpjySZ7Luv6Aw Eksempel 2]: Det gode elevmøtet! Skolen som arena for tidlig intervensjon og positivt forebyggende arbeid: Teori, praktiske eksempler og metoder. Av Bjørn Hauger.
* [https://docs.google.com/viewer?a=v&amp;q=cache:-CBDGiJ6mIwJ:www.ramboll-management.no/services/hr%2520og%2520organisasjonsutvikling/organisasjonsutvikling/~/media/Images/RM/RM%2520NO/PDF/Anerkjennende_utviklingsledelse.ashx+appreciative+inquiry+verdsettende+unders%C3%B8kelse&amp;hl=no&amp;gl=no&amp;pid=bl&amp;srcid=ADGEESi-xYDvYkFRoSHMgLyFvo6OasfZqUwq3lRr-34KHneBxCTKMqu1Sk-6sw5ATGUW0hXeBHT2pC2mU9nKutq62YZJ6Oo296nR9VDht-6HtT3StlkzL1ieEJ1Dffp_FjvH3SCVCpvS&amp;sig=AHIEtbSo8D0lorgNid_o7BJvFAhMRgm9Mg Eksempel 3]: Anerkjennende utviklingsledelse: Appreciative Inquiry som grunntenkning i ledelse og en metodisk tilgang til utvikling og forandring.
* [https://docs.google.com/viewer?a=v&amp;q=cache:KW4ZgZCb1bMJ:kommune.nav.no/Sentralt/Sosiale%2Btjenester/Konferanser/Mulighetskonferansen/Relatert%2Binnhold/_attachment/234138?_ts%3D1278655c400%26download%3Dtrue+appreciative+inquiry+verdsettende+unders%C3%B8kelse&amp;hl=no&amp;gl=no&amp;pid=bl&amp;srcid=ADGEESj-j40WWO26WsYV5RoyT6vRzcIvXqNzDfwMevP1eJKZaR3S3mnb5Xuj1xpvFHcUcVyNEgrOboOb7ngJgt64jxnLHizzDAcnaWwq81bCFpEUhKT4VV23eydf4_aYsDPlW3S6wAWK&amp;sig=AHIEtbSjjRmA4cT2ulIOQpRopJ10iPpSag Eksempel 4]: Appreciative Inquiry som metode. Av Bjørn Hauger, redigert av Anne Liv Kaarstad Lie.
* Se flere eksempler fra [http://appreciativeinquiry.case.edu/ Appreciative Inquiry Commons].
&lt;/div&gt;

== Kilder ==
* Cooperrider, D.L. and Srivastva, S. (1987). ''Appreciative Inquiry in Organizational Life, Research in Organizational Change and Development'', 1, pp. 129-169. [http://www.margiehartley.com/home/wp-content/uploads/file/APPRECIATIVE_INQUIRY_IN_Orgnizational_life.pdf Original artikkel] (lest 15.06.12)
* Cooperrider, D. L., &amp; Srivastva, S. (1999). Appreciative inquiry in organizational life. In: S. Srivastva &amp; D. L. Cooperrider (Eds), ''Appreciative Management and Leadership: The Power of Positive Thought and Action in Organization'' (Rev. ed., pp. 401–441). Cleveland, OH: Lakeshore Communications.
* Cooperrider, D.L. &amp; Whitney, D. (2000). ''A Positive Revolution in Change: Appreciative Inquiry. Appreciative Inquiry Commons''. [http://appreciativeinquiry.case.edu/uploads/whatisai.pdf Original artikkel]
* Ludema, J.D., Cooperrider, D.L., &amp; Barrett, F.J. (2006). Appreciative Inquiry: the Power of the Unconditional Positive Question. I Reason, Peter &amp; Bradbury, Hilary (Eds.) (2006). ''Handbook of Action Research''. Sage. London
* Whitney, D. &amp; Trosten-Blom, A. (2003). ''The Power of Appreciative Inquiry. A Practical Guide to Positive Change.'' San Fransisco: Berrett-Koehler Publishers.

== Aktuelle bøker ==
I de senere år har det kommet flere bøker om Appreciative Inquiry. Her er et forslag til noen aktuelle bøker:
* Appreciative Inquiry: Change at the Speed of Imagination av Jane Magruder Watkins &amp; Bernard Mohr, San Francisco: Jossey-Bass, 2001.
* Appreciative Inquiry Handbook av David Cooperrider, Diana Whitney &amp; Jacqueline Stavros, San Francisco: Berrett-Koehler, 2007 (2nd edition).
* The Appreciative Inquiry Summit: A Practitioner's Guide for Leading Large-Group Change av James Ludema, Diana Whitney, Bernard Mohr &amp; Thomas Griffin, San Francisco`: Berrett-Koehler, 2003.
* Experience AI: A Practitioner's Guide to Integrating Appreciative Inquiry with Experiential Learning av Miriam Ricketts &amp; James Willis, Chagrin Falls, Ohio: Taos Institute , 2004.
* Appreciative Leaders: In the Eye of the Beholder by Marjorie Schiller, Bea Mah Holland &amp; Deanna Riley, Chagrin Falls, Ohio: Taos Institute , 2001.
* Appreciative Coaching: A Positive Process for Change av Sara Orem, Jacqueline Binkert &amp; Ann Clancy, San Francisco: Jossey-Bass, 2007.
* Social Construction: Entering the Dialogue av Kenneth Gergen &amp; Mary Gergen, Chagrin Falls, Ohio: Taos Institute , 2004.

== Aktuelle nettressurser == 
* En viktig nettressurs er Appreciative Inquiry Commons (http://appreciativeinquiry.case.edu/intro/default.cfm).  Her finnes artikler og kommentarer om Appreciative Inquiry i teori og praksis, samt nyheter om kurser og konferanser.
* The Taos Institute (http://www.taosinstitute.net/) i New Mexico er et sentralt senter for Appreciative Inquiry.
* Ann Radford (http://www.aradford.co.uk/) publiserer AI Practioner og har andre AI ressurser
* Les mer om Appreciative Inquiry på følgende danske sider: [http://www.lederweb.dk/Strategi/Kommunikation/Artikel/79393/Tank-i-forskellighed-nar-du-kommunikerer---Introduktion-til-Appreciative-Inquiry lederweb.dk],[http://www.unicoaching.dk/appreciative-inquiry.htm unicoaching.dk]


[[Kategori:Pedagogisk veiledning]]</text>
      <sha1>1o702nxp2xskp38zmk66a58rz49d2yi</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Veiledning/Bruk av dagbok i forskning</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5335</id>
    <revision>
      <id>41599</id>
      <parentid>32557</parentid>
      <timestamp>2021-01-27T15:51:24Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Bruk av dagbok i forskning]] til [[Veiledning/Bruk av dagbok i forskning]]: Kap i bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1411" xml:space="preserve">{{Pedagogisk veiledning}}

== Anvendelse ==

Dagbok har vært en sentral refleksjonsmetode knyttet til aksjonsforskning eller aksjonslæring. I dagboka skriver man like mye fra hjertet som fra hodet. Følelser får stort rom. Dagboka kan fungere som en hemmelig kritisk venn. En &quot;forskende&quot; lærer kan skrive litt etter hver undervisningstime, etter endt skoledag eller en gang i uken. ser ut til å være stor variasjon i bruken av dagbok. Man mener imidlertid å se en tendens til at skrivingen går fra korte beskrivelser til lengre analyser. Etter hvert blir man også mer personlig og åpen i formen (Tiller 2006).

== Fordeler og ulemper ==

I forskningssammenheng kan det være flere fordeler med å bruke dagbok:
* En del tanker man har om egen utilstrekkelighet kan være lettere å formidle til en dagbok enn i et offentlig rom. 
* Skriving er viktig for å kunne ta vare på organisasjonens vitale erfaringer. Gjennom skrivingen dokumenteres virksomheten og dens konsekvenser. Når erfaringene er ” bokført”, ligger de der som skolens egen huskelapp. Den frisker opp hukommelsen og setter erfaringene inn i sin historiske sammenheng (Tiller 2006: 53). ”Skrive for å lære”-perspektivet blir viktig.”
* En mulig ulempe er at det er tidkrevende og det kan fort vise seg at hverdagen ikke er organisert i tråd med idealet om ”praktikere som forsker”.

== Kilder ==

* Tiller, Tom (2006)</text>
      <sha1>dlvrpi5iz5xzavkur68k7fp37qss6um</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Veiledning/Aksjonsforskning</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5336</id>
    <revision>
      <id>41607</id>
      <parentid>33101</parentid>
      <timestamp>2021-01-27T15:52:49Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Aksjonsforskning]] til [[Veiledning/Aksjonsforskning]]: Kap i bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="4664" xml:space="preserve">== Hva er aksjonsforskning? ==

Aksjonsforskning er en tilnærming innenfor samfunnsforskning der man har som ideal at den som kjenner problemene må være aktivt med i forskningsprosessen. Forsker og aktør er likeverdige partnere i en felles undersøkelsesprosess. Det er et demokratisk samarbeidsideal.

Ifølge Tiller (1999) er ikke aksjonsforskning en metode eller en særegen type data, men et helhetlig forskningsopplegg av konstruktiv karakter. Forskeren er med på å forandre det felt som blir studert. Aksjonsforskning krever allikevel systematisk og gyldig dokumentasjon på samme måte som annen forskning slik at den kan gjøres tilgjengelig for kritisk evaluering. I travle hverdager er aktiviteter styrt av rutiner, men for å løse nye problemer må man kunne distansere seg fra handlingen og verbalisere kunnskapen. I aksjonsforskning, hvor siktemålet er å utvikle praksis, blir refleksjon et nøkkelbegrep. Hensikten er å stille essensielle spørsmål ved egen praksis, ofte uten at det gis noen umiddelbare svar, ikke å reprodusere eksisterende praksis.

== Historisk opphav ==

Uttrykket ‘action research’ stammer fra en artikkel sosialforskeren Kurt Lewin skrev på midten av 1940-tallet. Interessen for erfaringsbasert kunnskap økte gjennom en revitalisering av amerikansk pragmatisme, spesielt representert ved John Dewey (1916/1961). Inspirasjonen fra Dewey var spesielt knyttet til ideen om «deltakende demokrati», der kommunikasjon, samarbeid og erfaringsdeling er det sentrale.

Denne forskningstilnærmingen fikk fornyet interesse på 1970- og 80-tallet. Lawrence Stenhouse (1975) representerte «teacher-as-researcher-bevegelsen», hvor lærerens profesjonalitet har sammenheng med evne til å undersøke egen praksis på en systematisk og kritisk måte. En annen pioner innen aksjonsforskning er John Elliot (Elliot 1991). I vårt eget land har interessen for aksjonsforskning i pedagogiske miljøer fått en økt oppmerksomhet spesielt ved forskere som Tom Tiller (Tiller 1986; 1999; 2004) og Halvor Bjørnsrud (Bjørnsrud 2003).

Stenhouse (1975) og Elliot (1991) har vektlagt en hermeneutisk-praktisk tilnærming for å forbedre praksis, mens den australske retningen ved Carr &amp; Kemmis (1986) la vekt på en kritisk-emansipatorisk tilnærming for frigjøring av praktikerne i praksisfeltet. Carr og Kemmis argumenterer for tre ulike former for aksjonsforskning, teknisk, praktisk og frigjørende, der den sistnevnte tilnærmingen betraktes som den «egentlige» aksjonsforskningen. 

Både Carr &amp; Kemmis og Elliot bygger på Kurt Lewins tilnærming og modell for aksjonsforskning. Denne modellen har fire faser: 1) planlegging, 2) handling, 3) observasjon og 4) refleksjon. Relasjonen mellom disse faser kan betraktes som en selvreflekterende spiral som gjentas. Planlegging og handling utgjør konstruktive dimensjoner, observasjon og refleksjon utgjør rekonstruktive dimensjoner. Handling og observasjon knyttes til den praktiske og sosiale konteksten, mens planlegging og refleksjon knyttes til den diskursive konteksten mellom deltakerne (Carr &amp; Kemmis, 1986:186).

Aksjonsforskning er en konstruktivistisk prosess hvor forskningsarbeidet vokser fram i en sosial samhandling mellom forskeren og praktikere i en bestemt kontekst. Ved hjelp av erfaringsdeling og kunnskapskonstruksjon i et forskende partnerskap kan aktørene arbeide mot en felles forståelse av hva som skaper forbedringer. Implementering av nye tiltak utvikles gjennom å inkludere og drøfte aktørenes ulike forståelser og verdier. Nye iakttakelser og erfaringer i aksjonsprosessen kan være med på å skape ny innsikt og helhetsforståelse.

== Kilder ==

Bjørnsrud, H. (2003). ''Forskermøte med en fortellende skole''. Dr.polit.-avhandling. Oslo: Universitetet i Oslo, Pedagogisk forskningsinstitutt.

Carr, W., &amp; Kemmis, S. (1986). ''Becoming critical. Education, knowledge and action research''. Philadelphia: The Falmer Press.

Dewey, J. (1916/1961). ''Democracy and education. An introduction to the philosophy of education''. New York: The Macmillan Company.

Elliot, J. (1991). ''Action research for educational change''. Philadelphia: Open University Press.

Stenhouse, L. (1975). ''Introduction to curriculum research and development''. London: Heinemann Educational Books Ltd.

Tiller, T. (1986). ''Den tenkende skolen. Om organisasjonsutvikling og aksjonslæring på skolens egne premisser''. Oslo: Gyldendal.

Tiller, T. (1999) (4. opplag, 2005). ''Aksjonslæring. Forskende partnerskap i skolen.'' Kristiansand: Høyskoleforlaget.

Tiller, T. (2004). ''Aksjonsforskning. I skole og utdanning''. Kristiansand: HøyskoleForlaget.</text>
      <sha1>kp1lb4v4obzntrbsxfzjk3n55qy8ex2</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Praksisveilederen i skolen/Aksjonslæring</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5337</id>
    <revision>
      <id>42685</id>
      <parentid>41958</parentid>
      <timestamp>2021-02-01T09:49:47Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Lnkfx</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="20476" xml:space="preserve">{{Pedagogisk veiledning}}

== Hva er aksjonslæring? ==

Aksjonslæring kan beskrives som en læreprosess hvor kolleger i en organisasjon iakttar og reflekterer over sine egne erfaringer på en systematisk måte og prøver ut nye tiltak. Ideen er at man arbeider med kontinuerlige selvutviklings- og refleksjonsprosesser sammen med andre. Tom Tiller sier det slik: Aksjonslæring er ”en kontinuerlig lærings- og refleksjonsprosess støttet av kollegaer der intensjonen er å få gjort noe&quot; … med sikte på å forandre situasjonen til noe bedre” (Tiller 1999: 47). 

Aksjonslæring anvendes ofte som en strategi i lokalt utviklingsarbeid i en organisasjon (for eksempel skole) for å bidra til å heve kvaliteten i det yrkesfaglige arbeidet. Hvis målet er varig endring av praksis, er det sjelden tilstrekkelig å ta ut medarbeidere fra deres daglige arbeid og sende dem bort på kortvarige kurs. Grunnideen i aksjonslæring er at det først og fremst er gjennom kritiske og systematiske refleksjoner over daglige erfaringer at man utvikler ny praksis. Varige endringer skjer når medarbeiderne selv finner løsninger i forhold til de bestemte pedagogiske eller faglige utfordringer de står overfor. Aksjonslæringens grunnleggende verdier er deltakelse, involvering, ansvarliggjøring, kritisk refleksjon og forpliktelse til å lære av erfaringer (Tiller 1999, Tiller 2006).

Revans (1984) identifiserer aksjonslæringens hovedmål slik: &lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* å gjøre nyttige fremskritt når det gjelder å håndtere et eller annet problem (eller mulighet) i en organisasjon.
* å gi deltakerne tilstrekkelig spillerom til å lære ved hjelp av observasjoner, refleksjoner og utprøvinger både på egen hånd og i samarbeid med andre. 
* å oppmuntre medarbeidere i en organisasjon til å begynne med ny giv. 
&lt;/div&gt;

Som punktene over illustrerer er aksjonslæring et redskap for innsamling og analyse av informasjon for å endre eller forbedre praksis i organisasjonen. Gjennom aksjonslæring kan medarbeidere utvikle en større forståelse for kompleksiteten i de dynamiske samspillsprosesser på arbeidsplassen. Det kan skje ved å prøve ut tiltak i hverdagen som er støttet av den kollegiale dialogen. Ved hjelp av egen refleksjon og kollektiv refleksjon skapes et sterkere eierforhold til endring og utviklingsprosesser. Deltakerne forsker på egen praksis ved å stille spørsmål om hvorfor de gjør ting slik de gjør og hva som kan forbedres. I aksjonslæring er dessuten kunnskapsdeling sentralt. Først og fremst foregår delingen i team eller arbeidsgrupper, men den blir også gjort kollektivt tilgjengelig for hele organisasjonen gjennom ulike tiltak. Hensikten er å utnytte medarbeidernes eksisterende kunnskap og forsøke å integrere den i de nye utviklingsprosesser som skjer. 

Aksjonslæring bygger på antakelsen om betydningen av å synliggjøre og språkliggjøre medarbeidernes kunnskap om organisasjonens aktiviteter eller praksiser. Dersom en ser at praksis ikke er i samsvar med egne verdier, vil den nye erkjennelsen kunne bidra til en endring av praksis. Kritisk refleksjon vektlegger derfor også et handlingsaspekt med endring av uhensiktsmessig praksis.

I et samfunn i stadig endring stilles det krav til at profesjonelle yrkesutøvere har evne til omstilling og har endrings- og utviklingskompetanse. Styrken i aksjonslæringen er at den gir muligheter til å finne løsninger og tiltak overfor vanskelige utfordringer og utvikle både individer og organisasjoner i retning av en lærende organisasjon.

== Historisk bakgrunn ==

Siden [[wikipedia:Reg Revans|Reg Revans]] introduserte aksjonslæring i 1940 årene har det eksistert ulike variasjoner av begrepet, men alle former for aksjonslæring har noen felles elementer. Det handler om mennesker som forsøker å løse problemer og implementere aksjoner eller tiltak overfor virkelige problemer i egen hverdag i en bestemt tidsperiode. Begrepet kan særlig knyttes til aksjonsforskningsbevegelsen og ideen om &quot;læreren-som-forsker&quot; som vokste frem i Storbritannia med Stenhouse (1975) og Elliot (1991) og den australske aksjonsforskningen med forskerne Carr &amp; Cemmis (1986).  

I Norge ble aksjonslæring for alvor satt på dagsorden med Tom Tillers bok om aksjonslæring fra 1999. Ifølge Tiller (1999) er aksjonslæring lillebroren til aksjonsforskning. Aksjonslæring har derfor mange felleselementer med aksjonsforskning, men bygger i sterkere grad på erfaringslæring, hvor refleksjon over erfaringer spiller en nøkkelrolle. Tiller anvender begrepet aksjonslæring om lærere som på en systematisk måte undersøker sin egen pedagogiske praksis med intensjon om å forbedre kvaliteten. Begrepet [[Veiledning/Aksjonsforskning|aksjonsforskning]] knytter han til det forskere gjør når de undersøker, analyserer og dokumenterer aksjonslæringsprosesser. Den grunnleggende verdien i aksjonsforskningen er at den foregår i et samarbeid, hvor det ikke forskes &quot;på&quot; mennesker, men &quot;sammen med&quot; mennesker i et forskende partnerskap. Det blir viktig ikke bare å forske &quot;på&quot; skolen, men gjøre undersøkelser sammen med &quot;forskende&quot; lærere og skoleledere. Tanken er at skoleutvikling kan ikke foregå uten at de som arbeider sammen til daglig lærer av sine erfaringer på en kollektiv måte (Tiller 1999). 

En annen inspirasjonskilde til utviklingen av aksjonslæring er [[w:Donald Schön|Schöns]] (1983, 1987) begrep om den reflekterte praktiker. Refleksjon over egne erfaringer kan gi økt innsikt i verdier knyttet til praktisk yrkesutøvelse. Dewey (1966) definerte også refleksjon som ”the reconstruction or reorganization of experience”; noe som krever at en vender tilbake til den konkrete erfaringen i tankene.

== Aksjonslæringssyklusen ==

Denne sykliske bevegelsen mellom plan, aksjon, observasjon og refleksjon representerer en dialektikk mellom retrospektiv analyse og prospektiv handling. Gjennom aksjonslæringens handlinger blir erfaringene synliggjort og bevisste, og kan bidra til å kaste lys over framtidens muligheter.

Selv om metodene i aksjonslæringen kan variere, er følgende aktiviteter sentrale i prosessen: planlegging av aksjoner eller nye tiltak, observasjoner og innsamling av informasjoner om aksjonen(e), analyse og fortolkning av denne informasjonen, styrking av sosiale bånd i samarbeidsgruppen og utvikling av evne til å reflektere og handle på en kritisk måte. Denne prosessen foregår i en gjentakende syklus som bidrar til å skape endring. Dialogen og samarbeidet mellom deltakende aktører i alle faser er også viktig (Carr &amp; Cemmis 1986). Et annet kjennetegn ved aksjonslæringen er at den ofte innebærer noen grad av skriftlighet og systematisk arbeid i alle ledd. At arbeidsprosessen er systematisk, gir bedre mulighet til å undersøke og analysere hva som skjer og hvorfor. I aksjonslæring er det også viktig å dokumentere det som skjer, slik at prosessen blir mer synlig for alle parter.

Mens Plauborg et al. (2007) mener aksjonslæringsprosessen analytisk kan inndeles i fem faser, mener Marquardt (2011) den består av seks komponenter: 1) Etablering av en aksjonslæringsgruppe eller team, 2) Utgangspunkt i et problem, 3) Refleksjon med basis i spørsmål, 4) Aksjoner og tiltak overfor problemet, 5) En forpliktelse til å lære og 6) Veiledning. Nedenfor har vi sammenfattet noen av disse punktene:

=== Etablering av en aksjonslæringsgruppe eller team === 

Aksjonslæring inkluderer samarbeid med kolleger, men kan også tilrettelegges i samarbeid med elever/kunder/pasienter og veiledere/forskere. Kjerneenheten i aksjonslæringen er aksjonslæringsteamet eller gruppen, som kan bestå av 3 – 8 personer. Det kan være hensiktsmessig å sette sammen en gruppe som har komplementerende kompetanse. Teamet/arbeidsgruppen må konstituere seg med et mandat, mål og rammer for arbeidet. Deretter kan aksjonslæringsarbeidet planlegges og settes ut i livet.

Det kan være viktig at arbeidsgruppene/teamene får veiledning, gjerne av en ekstern veileder med erfaring fra endrings- og utviklingsarbeid. Veileder kan støtte og utfordre arbeidsgruppen/teamet i alle faser av aksjonslæringsprosessen. 

=== Utgangspunkt i et problem ===

I aksjonslæringen kan problemet man tar utgangspunkt i være en utfordring, et spørsmål, et behov, en mulighet eller en oppgave som har betydning for virksomheten i organisasjonen. Det er viktig at deltakerne bruker tid på å avklare og avgrense det aktuelle problemet som de skal arbeide med ved at de forsøker å beskrive det så konkret som mulig. Når problemet er identifisert, bør man bruke tid på å definere mål, valg av handlingsstrategier og arbeidsmåter. Dette er viktig fordi undringen skal skape motivasjon og energi til å arbeide videre med det valgte fokusområdet, samt være et middel til å ha et tydelig fokus i forløpet (Plauborg et al. 2007). I skolen kan for eksempel en problemstilling for en gruppe lærere være: Hvordan kan vi som lærere skape mer selvregulerte elever i læreprosessen ved hjelp av vurdering for læring?

Arbeidsprosessen krever at man kan stille innsiktsfulle og kritiske spørsmål, samt reflektere sammen på en lyttende måte. I endringsprosessen er det sentralt at aktørene stiller spørsmål til egen [[w:praktisk yrkesteori|praktisk yrkesteori]] og til det som er tatt-for-gitt i den yrkesfaglige praksis. Det er en nær sammenheng mellom å utvikle praksis og å utvikle forståelse. Ved å dybdebore og være forskende i sin egen praksis kan medarbeidere utvikle og synliggjøre forståelse for hva som er til det beste for organisasjonen og det yrkesfaglige praksis. Prosessen er deltakerstyrt og foregår i et samarbeidende fellesskap, hvor hensikten er å skape sammenhenger mellom teori og praksis (Furu, Lund &amp; Tiller 2007). 

I aksjonslæring har selve plandesignet en dynamisk karakter. En god plan er viktig, men den må fungere på en fleksibel og åpen måte i arbeidet. Når en plan for aksjonslæringen er utarbeidet, er det i større grad prosessen som er avgjørende for videre valg av handlinger. 

I planleggingsfasen kan følgende spørsmål være relevante å diskutere:
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Hva vil vi lære noe om/finne ut mer om?
* På hvilken måte kan aksjonslæringen føre til en bedre praksis?
* Hva kan vi lære av andres erfaringer og kunnskaper?
* Hvilke observasjonsmetoder vil vi ta i bruk for å kunne svare på våre spørsmål?
* Hvordan kan vi dokumentere erfaringer som vi kan bruke til videre refleksjon?
* Hvordan kan vi tolke innsamlet materiale/empiriske erfaringer?
* Hvordan kan vi skape tid og rom for å gi hverandre respons og lære av hverandre?
* Hvilken kompetanse bør vi søke å utvikle i forhold til vårt fokusområde?
* Hvordan vil vi dokumentere hele aksjonslæringsprosessen?
&lt;/div&gt;

=== Iverksetting av aksjoner eller tiltak ===

I aksjonslæringsstrategien velger man en aksjon (eller utprøving av et tiltak) som kan bidra til å skape endringer. En aksjon i denne sammenhengen er en handling med utgangspunkt i deltakernes virkelighet og behov for endring (Greenwood &amp; Levin 2005; Kemmis &amp; McTaggart 2005; Tiller 1999). 

Aksjonslæring fordrer at man er i stand til å sette i verk tiltak i forhold til det problemet man arbeider med. Problemstilling og mål danner basis for hvilke strategier og handlingsvalg som iverksettes. Man kan sette i gang en nærmere undersøkelse av fokusområdet eller man kan eksperimentere med nye praksisformer. Med utgangspunkt i den utfordring man står overfor, iverksettes små, konkrete eksperimenter (aksjoner) i praksis som ikke tidligere har vært gjennomført eller blitt undersøkt nærmere. Med andre ord skal man gjøre noe i aksjonslæringsprosessen som man ikke har utprøvd tidligere. Aksjonene skal være konkrete handlinger som kan settes i verk i hverdagens praksiser. Plauborg definerer en aksjon som «et eksperiment, der iværksættes med henblik på at lære af og raffinere praksis, og som knytter sig til en bestemt problemstilling» (Plauborg et al. 2007: 43f).

==== Metoder for datainnsamling ====

Det er viktig å observere aksjonen på en systematisk måte. Man bør på forhånd ha et relativt tydelig bilde av hva man skal observere og hvordan dette skal gjøres. Ellers kan det bli vanskelig å sortere de mange inntrykkene. Ved hjelp av loggbok, video, lydopptak, dokumentanalyse eller innspilte intervjuer kan man dokumentere det som skjer i praksis og få mulighet til å analysere det med nye briller. Datamaterialet bør skrives ut, slik at man kan gjenkjenne detaljer og bringe observasjonene videre til kolleger. Målet med den utforskende prosessen er at deltakerne skal lære i og av egen praksis ved systematiske iakttakelser.

=== Å skape rom og forpliktelser til læring ===

Etter å ha gjort systematiske observasjoner vil deltakerne reflektere over aksjonen sammen. I denne fasen drøfter deltakerne hvilke hvilke aksjoner/tiltak og observasjoner som har bidratt til at de har blitt klokere på den profesjonelle praksis. Samtalen avsluttes med å planlegge en ny aksjon som kan bidra til at deltakerne blir enda klokere på det valgte fokusområde. Gjennom felles refleksjon og kritiske spørsmål vil gruppen være i stand til å lære og finne nye måter til å utvikle seg. Prosessen med å være hverandres «kritiske venner» skaper også fellesskap. Arbeidsprosessen skal fremme læring både på individ, team og organisasjonsnivå. Et aksjonslærende miljø kjennetegnes av (bearbeidet etter Tiller &amp; Egerbladh 1998):
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Involvering av medarbeidere for utvikle organisasjonen og prøve ut nye tiltak
* Aktørene samarbeider om problemløsning og beslutningsprosessen
* Aktørene skaper et kritisk forum
* Aktører reflekterer og arbeider med egenutvikling
* Refleksjon og handling er bundet sammen
* Refleksjonen understøtter idéen om den selvreflekterende praksis
* Aktørene samler selv data om sine erfaringer
* Oppfølging og vurdering skjer i autonome arbeidsgrupper/team
* Det foregår en progresjon i læringsprosessen
* Arbeidsgruppene/teamene sprer sine erfaringer til andre
&lt;/div&gt;

=== Evaluering og rapportering ===
I den siste og femte fasen bearbeider deltakerne samarbeidsprosessen ved å evaluere utviklingsprosessen med utgangspunkt i tre punkter: 1) hva har vi gjort? 2) hva har vi lært og 3) hva er lurt å ta med seg videre? (jfr. Tiller 1999). Idéen med aksjonslæringen er at prosessen skal fortsette etter denne femte fasen, slik at de erfaringer som deltakerne har tilegnet seg ved første aksjonssyklus, kan bli videreutviklet i nye runder med undring, aksjon, observasjon, refleksjon og ny aksjon osv. En skriftlig rapport fra aksjonslæringsprosessen vil synliggjøre hele prosessen. Hensikten er å gi bedre innsikt i hvordan erfaringene har bidratt til læring for den enkelte medarbeider, yrkespraksisen og virksomheten i organisasjonen.

== Hvorfor arbeide med aksjonslæring? ==
I aksjonslæring er lærere forskende i egen praksis. De vil kunne få økt innsikt i hvordan de påvirker elevenes læring. Ved hjelp av aksjonslæring kan lærerens pedagogiske verdier bli mer tydelige og aksjonsprosessen kan synliggjøre hvordan den enkelte lærer etterlever verdiene. Systematiske undersøkelser kan bidra til å avdekke når praksis og verdier ikke samsvarer i tilstrekkelig grad. Et viktig vilkår for å lykkes i aksjonslæring er at aktørene har kontekstforståelse og evne til ta et metaperspektiv på egen praksis. Ved å forestille seg situasjonen i nytt lys kan fastlåste mønstre og tatt-for-gitt sannheter bli identifisert. Ved å skape nødvendig refleksiv distanse til situasjonen, kan man se nye handlingsalternativer i situasjonen.

== Anvendelsesområder ==

Aksjonslæringsmetoden er blitt brukt innenfor flere ulike yrkesområder:
* Eli Furu (Universitetet i Tromsø) har levert en doktorgrad om læreres aksjonslæring: [http://munin.uit.no/bitstream/handle/10037/941/thesis.pdf?sequence=1 Avhandlingen]
* [http://prosjektbasen.udir.no/program/K-Foth/Overganger-med-sammenhenger-i-laring---fra-barnehage-til-ungdomsskole/ Prosjekt: Overganger med sammenheng i læring - fra barnehage til skole]
* Prosjekt: [https://docs.google.com/viewer?a=v&amp;q=cache:1t0sSwSJuK4J:munin.uit.no/bitstream/handle/10037/1939/thesis.pdf?sequence%3D2+aksjonsl%C3%A6ring+i+skole+barnehage+pedagogikk&amp;hl=no&amp;gl=no&amp;pid=bl&amp;srcid=ADGEESgRwn7wAfASlkknQUEN8ZEJZJpQEMe7ejuhMDMd8AAE9UCwcCwG-8Iz2fLnrSO0z2EydJBgqUCYqFpjPD9g4LtQSomYNQ8twUxh9o64wjmde0cpJzuv8rya3bTu2lIABSiCvV-t&amp;sig=AHIEtbTSl8O_W-96G-a1HPB20IFwTgZ9ow Aksjonslæring som redskap i implementering av Early Years Literacy Program (EYLP)]
* [[Praksisveilederen i skolen/Aksjonslæring i førskolelærerutdanningen|Aksjonslæring i førskolelærerutdanningen]]
* Aksjonslæring i sykepleierutdanningen: [https://docs.google.com/viewer?a=v&amp;q=cache:nhLglc7bt-gJ:munin.uit.no/bitstream/10037/1986/2/thesis.pdf+aksjonsl%C3%A6ring+universitetet+i+Troms%C3%B8+nettverk&amp;hl=no&amp;gl=no&amp;pid=bl&amp;srcid=ADGEESjPlk1MOa-v9i-lndrVbd1tKS77bmPbPtg4IaIodQpcZUVEAi8G8WWS0AIu52k0kpQ1XPFBu663Ub-qmtHlh6dN52w0S7BonNS4wGdcUlGuTmU-MEpKUUjrQvsx9qx-zeeagana&amp;sig=AHIEtbTODHaehYaiuIe-QtMrRLMDL2uVGw Mastergradsoppgave]
* Aksjonslæringsprosjekter i lærerutdanningen ved Høgskolen i Østfold. Gjennomføring av aksjoner av klasseromspraksis. Målene med et aksjonslæringsprosjekt kan for eksempel være å arbeide med metoder for å synliggjøre lærernes egne syn på barn og undervisning, som grunnlag for å utvikle en felles pedagogisk plattform på skolen. 

== Kilder ==

Bjørnsrud, H. (2005). ''Rom for aksjonslæring. Om tilpasset opplæring, inkludering og læreplanarbeid.'' Oslo: Gyldendal Akademisk forlag. 

Carr, Wilfred, Kemmis, Stephen (1986). ''Becoming Critical. Education, Knowledge and Action Research.'' London: The Falmer Press. 

Dewey, John (1916/1961). ''Democracy and education. An introduction to the philosophy of education.'' New York: The Macmillan Company. 

Dewey, J. (1933). ''How We Think. A restatement of the relation of reflective thinking to the educative process'' (Revised edn.), Boston: D. C. Heath.

Dotlich, D. &amp; Noel, J. (1998). ''Action learning.'' San Francisco: Jossey-Bass.

Elliott, J. (1991). ''Action research for educational change''. Milton Keynes: Open University Press.

Entwistle, A. &amp; Entwistle N. (1992). Experiences of understanding in revising for degree examinations. ''Learning and instruction'', 2(1), 1-22. 

Furu, E.M., Lund, T. &amp; Tiller, T. (2007). ''Action research. A Nordic perspective.'' Kristiansand S: Høgskoleforlaget.

Greenwood, D. J. &amp; Levin, M. (2005). Reform of the social sciences and of universities through action research. In N. K. Denzin &amp; Y. S. Lincoln (Eds.), ''The Sage handbook of qualitative research'' (pp. 43-64). Thousand Oaks, CA: Sage.

Kemmis, S. &amp; McTaggart, R. (2005). Participatory action research: Communicative Action and the Public Sphere. I: ''The Sage Handbook of qualitative research'', 3.utgave, red. Denzin, N. &amp; Lincoln, Y.S. Thousand Oaks, Sage.

Marquardt, M. (sec. edition) (2011). ''Optimizing the Power of Action Learning. Real-Time Strategies for Developing Leaders, Building Teams and Transforming Organizations.'' Boston/London: Nicholas Brealey Publishing.

Plauborg, H, Vinter Andersen, J. &amp; Bayer M. (2007). ''Aktionslæring: læring i og af praksis.'' København: Hans Reitzels forlag.

Revans, R. (1984). ''Aksjonslæringens ABC.'' Oslo: Bedriftsøkonomens forlag.

Schön, D. (1983). ''The Reflective Practioner.'' London: Basic Books.

Schön, D. (1987). ''Educating the Reflective Practitioner: Toward a New Design for Teaching and Learning In the Professions.'' San Francisco: Jossey-Bass.

Stenhouse, L. (1975). ''An Introduction to Curriculum Research and Development.'' London: Heineman.

Tiller, T. (1999). ''Aksjonslæring. Forskende partnerskap i skolen.'' Kristiansand S: HøyskoleForlaget.

Tiller, T. (2. utg.) (2006). ''Aksjonslæring. Forskende partnerskap i skolen – motoren i det nye læringsløftet.'' Kristiansand: HøyskoleForlaget.

Tiller, T. &amp; Egerbladh, T., (1999). ''Forskning i skolens hverdag.'' Kolding, DK: Kroghs forlag.</text>
      <sha1>853czuc6nnswkrril3f2hrxsmbnjgzr</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Veiledning/Oppgaveark - trenger lærere å skrive?</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5338</id>
    <revision>
      <id>42663</id>
      <parentid>26048</parentid>
      <timestamp>2021-01-31T14:26:04Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Oppgaveark - trenger lærere å skrive?]] til [[Veiledning/Oppgaveark - trenger lærere å skrive?]] uten å etterlate en omdirigering: Bokside</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2102" xml:space="preserve">{{Pedagogisk veiledning}}

Trenger lærer å skrive?  Ønsker lærerne å skrive selv? Dette er viktige spørsmål å diskutere i forhold til å drive utviklingsarbeid sammen med lærere.

Tiller viser til at lærere i forskningsprosjekt uttrykker motstand mot å skrive:

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;

''Noen ville ikke skrive logg selv. Selv om vi ønsket å framstå som en moderne skole var vi fortsatt opphengt i at det var elevene som skulle skrive. Vi skulle rette, ikke skrive. Mange av oss hadde ikke uttrykt oss på denne måten siden egen skolegang (…). Den aller største barrieren ved vår skole ble loggskriving'' (…).
&lt;br /&gt;
''Det var krevende å sette aksjonslæring ut i livet. Folk møtte uforberedt, for eksempel uten logg. Pålegg om logg virket til tider som et mas, noe en bare måtte uten glede, og det virket uforpliktende. Det var avhengig av hvem som motiverte og dro prosessen. Det var vanskelig å få alle med, flere hadde prestasjonangst i forhold til å skrive logg'' (Michaelsen mfl.2004:69 i Tiller 2006:138)

&lt;/div&gt;

== Spørsmål til muntlig diskusjon ==

* Skal lærere skrive selv? Tiller mener den inngrodde forståelsen av lærerrollen resulterer i at lærerne oppfatter at det er de som skal rette og ikke skrive selv. Det skal veldig mye til for å endre disse vanene. Er dette riktig?
* Er skrivearbeid nok en tidstyv i skolehverdagen? Vil skrivearbeid stjele tid fra annet verdifullt arbeid?  Blir det tilrettelagt godt nok for at lærere kan drive med skrivearbeid i eget yrke. På høgskolenivå får lærerutdannere FoU-tid, men det blir i liten grad gitt i skolen ellers.
* Hvordan skal man forholde seg til det at lærere kan ha skrivevegring? Tiller viser til at lærere kan ha prestasjonsangsten både i forhold til å vise sine tanker og refleksjoner til utenforstående og til kolleger.

== Kilder ==

Tiller (2006)

[[Kategori:Undervisningsopplegg]]
[[Kategori:Pedagogisk veiledning]]
[[Kategori:Arbeidsoppgaver i veiledning]]
[[Kategori:Aksjonsforskning]]</text>
      <sha1>qqfignw4b2vpv62j743ilnf94n5ehw5</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Praksisveilederen i skolen/Dreyfus og Dreyfus sin modell for ferdighetstilegnelse</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5339</id>
    <revision>
      <id>41796</id>
      <parentid>33160</parentid>
      <timestamp>2021-01-28T13:48:30Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Dreyfus og Dreyfus sin modell for ferdighetstilegnelse]] til [[Praksisveilederen i skolen/Dreyfus og Dreyfus sin modell for ferdighetstilegnelse]]: Kap i bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="5106" xml:space="preserve">{{Pedagogisk veiledning}}

[[Fil:Kasparov-11.jpg|thumb|right]]

== Ulike faser for ferdighetstilegnelse ==

Hubert L. og Stuart E. Dreyfus viser til ulike studier av menneskers læreprosesser og hevder læring av ferdigheter skjer gjennom ulike faser. De baserer sin teori på empiriske studier og observasjoner av sensomotoriske ferdighetsutøvelse som sykling, svømming, flyvning og kognitiv ferdighetsutøvelse som sjakkspilling. I boken ”Mind Over Machine” (1986) beskriver de en fasemodell for ferdighetstilegnelse: 

{| class=&quot;wikitable&quot;
|-
! Ulike nivåer !! Kjennetegn !! Lærer
|-
| Ekspert || Forskjellen på eksperten og den kyndige utøveren er at eksperten har en intuitiv lynkjapp oppfatning av hva som er den beste beslutningen, strategien eller handlingen. Handlingen er basert på en helhetlig vurdering av situasjonen|| En ekspertlærer vil kunne ha bred erfaring fra mange skoler og vil raskt kunne se helheter i situasjoner.
|-
| Kyndig utøver || Den kyndige utøveren gjenkjenner nye situasjoner intuitivt og umiddelbart. Handlinger er preget av raske intuitive koblinger mellom tidligere erfaring og nye situasjoner. Intuisjon og analyse står i et vekselvirkningsforhold til hverandre. Skjønnsmessige vurderinger og fortolkende trekk er mer fremtredende enn hos den kompetente utøveren. || 
|-
| Kompetent utøver || Den kompetente utøver (etter å ha jobbet et halvt år) har erfaringsgrunnlag for å velge ut og prioritere i en situasjon. Innslag av fortolkning og skjønn er i noen grad til stede. Erfaringsgrunnlaget er betydelig større enn hos den avanserte nybegynneren|| 
|-
| Avansert begynner|| Den avanserte begynneren har større praktisk erfaring enn nybegynneren. Viktige dimensjoner og forhold i situasjonen blir gjenkjent. Utøveren ser likhetstrekk med tidligere erfarte situasjoner, men gjenkjennelse er konkret og kontekstavhengig || En lærerstudent som er en avansert begynner (første dag etter fullført utdanning) vil ha erfaring fra flere undervisningstimer og ulike klasser.
|-
| Nybegynner|| Som nybegynner lærer man ved å bli vist og undervist. Man lærer at visse regler, fakta og trekk ved en situasjon er spesielt relevante å forholde seg til. Nybegynnerens læringssituasjon er beskyttet fra ”det virkelige livet. || For nybegynneren som har sin første praksistime i lærerutdanningen, vil atferden bli styrt av de råd man får fra praksisveileder. 
|}

Her mener de at når et individ har tilegnet seg en ferdighet kan det handle uten at det trenger å følge regler verken bevisst eller ubevisst. Individet trenger heller ikke ha en klar forestilling av målet med handlingene. Det er kroppen som reagerer på situasjonens krav. Dreyfus og Dreyfus (1999) bygger her på filosofen Merleau-Ponty.  En kompetent utøver fornemmer avvik mellom situasjonen  og forholdet mellom kropp og miljø og søker ut fra dette likevekt gjennom aktivitet for å redusere dette spenningsforholdet (Bakke og Tønnesen 2007). Nedenfor blir det vist til fasemodellen for ferdighetstilegnelse (Tiller 2006:35).

== Eksempler ==

I et eksempel viser Tiller (2006) til Flyveberg som eksemplifiserer hvordan en mesterlig fotballspiller øyeblikkelig oppfatter når og hvordan han skal drible sin motspillere. Det er ingenting som tyder på at slike fotballspillere har tid til å tenke på regler før de dribler. Når Maradona i VM i 1986 [http://www.youtube.com/watch?v=jk-kXwjASEE&amp;feature=fvsr driblet hele forsvaret] til England, så planla han ikke dette på forhånd. For hver dribling gjør Maradona en lynrask vurdering av om han skal sentre ballen eller forsøke en ny dribling ut fra situasjonen. Forskning på denne typen intuitive beslutninger har vært sterkt forsømt sammenliknet med forskning på rasjonelle beslutningsprosesser. Maradonas ekspertise kan kobles til det man kaller [[w:taus kunnskap|taus kunnskap]]. Med dette mener man at kunnskapen sitter i kroppen. Den kan ikke alltid formidles til andre som et sett regler eller distinkte anbefalinger. En virtuos sjåfør er i ett med sin bil, og en virtuos lærer er i ett med sitt klasserom.

== Hvordan bli en ekspert? ==

Mot slutten av et [http://www.youtube.com/watch?v=8VCMc7f1XMw&amp;feature=related videoforedrag på nettet], vektlegger Dreyfus at for å nå ekspertnivået må man tørre å utsette seg selv for risikofylte handlinger (i kontrast til rutinebaserte handlinger). Man blir ikke ekspert uten å ha gjort seriøse feil som man har lært noe av. 

== Kilder ==
* Dreyfus, Hubert L., Dreyfus, Stuart E. og Tom Athanasiou (1986). ''Mind over machine : the power of human intuition and expertise in the era of the computer''. New York: Free Press
* Tiller, Tom (2006). ''Aksjonslæring - forskende partnerskap i skolen : motoren i det nye læringsløftet.'' Kristiansand: Høgskoleforlaget
* Bakke, Kari Renate &amp; Emil Severin Tønnesen (2007) ''Lave &amp; Wenger og Dreyfus &amp; Dreyfus''. Hovedoppgave. Oslo: Universitetet i Oslo http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=62030

[[Kategori:Teori om veiledning]] [[Kategori:Pedagogisk veiledning]] [[Kategori:Praksisveiledning]]</text>
      <sha1>pp4vxqntu780i9ludz2x7fsljnne37v</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Veiledning/Oppgaveskriving</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5340</id>
    <revision>
      <id>41613</id>
      <parentid>27379</parentid>
      <timestamp>2021-01-27T15:54:10Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Oppgaveskriving]] til [[Veiledning/Oppgaveskriving]]: Kap i bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="428" xml:space="preserve">Her kommer råd om oppgaveskriving.

Kan man snakke om generelle kjennetegn ved en god bacheloroppgave? Uavhengig av fag blir det ofte vist til en del felles kriterier for en god oppgave:

* Være en enhetlig struktur. “Rød tråd”
* Avgrenset problemstilling
* Skrive god drøfting som integrerer teori og praksis.
* Bruke kildehenvisninger.


== Konstruktiv kritikk ==

* [[Konstruktiv kritikk i oppgavefaglig veiledning]]</text>
      <sha1>2vptcucvb59zxjkcmrrzkvsn6el47ua</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Veiledningsopplegg for bacheloroppgaven på førskolelærerutdanningen ved HiØ 2011-12</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5341</id>
    <revision>
      <id>43812</id>
      <parentid>25711</parentid>
      <timestamp>2021-02-13T17:58:41Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>{{ukategorisert}}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="5921" xml:space="preserve">{{ukategorisert}}
'''NB!''' Dette opplegget gjelder for gruppeveiledning av utvalgte basisgrupper som Rolf K. Baltzersen har ansvaret for. 

== Saksliste - Første treff med studentene tirsdag 13 september ==

=== Si noe om veiledningopplegget ===

* Presentere seminarmodellen. Denne læringsmodellen bygger på ideen om utvikling av et lærende fellesskap som støtte for skrivearbeidet (jmf. Lave og Wenger). Man jobber i dypden med sin oppgave, men kan også lære mye av å lese andres tekster. I tillegg er det mye felles problematikk og utfordringer som går igjen uavhengige av faglige tema. Se wikibokside om god bacheloroppgave.

* Langsiktige målet for studentarbeidet: Ønsker publisering av gode oppgaver via biblioteket når dere er ferdig så det kan være en ressurs for andre som jobber i barnehagen. Bra egenreklame. Noen oppgaver er allerede publisert åpent på nettet, mens noen ligger tilgjengelig i Fronter.

* Blanding av individuell veiledning og gruppeveiledning. Tidsorganisering: Gå gjennom tider med dem i forhold til gruppeveiledning og individuell veiledning. Presentere et forslag til organisering med et samspill mellom individuell og gruppeveiledning. 

* Det digitale læringsmiljøet i Fronter. Påmelding til veiledning gjøres i Fronter. Det må leveres inn en tekst på forhånd. Denne legges ut elektronisk i Fronter i forkant - spesifisere tider.

* Ønsker å opprette en faglig temaside i en wiki som viser til hvilket tema og hvilken forskningsmetode studentene jobber med så sjansen for å utnytte hverandre kollektivt. Vi ønsker at dere skal utvikle dere faglig sammen i barnehagen og da må de gjøre det sammen i utdanningen også selv om det til slutt er en individuell innlevering. Dette sikrer også noe mer breddeorientering i forhold til dybdeorientering man får gjennom arbeidet med bacheloroppgaven.

=== Organisering av gruppeveiledning første dag (130911) ===

==== Deltakere ====
* Kjører alle 10 studentene sammen fra to basisgrupper i en felles skriveseminargruppe.

==== Bli kjent ====
* Han en “bli kjent” runde der alle sier noe om sin egen bakgrunn. Basisgruppene på deltidsstudiet kjenner hverandre fra før, men ikke de to basisgruppene som er satt sammen i en større gruppe. Også si noe om forventninger til skrivearbeidet med bacheloroppgaven og den veiledningen de skal få.

==== Presentasjon av kjøreregler for konstruktiv kritikk ==== 
* Man bør forsøke å gi konstruktiv kritikk i oppgavefagligveiledning. I startfasen er det viktigste å bli inspirert til videre arbeid. I startfasen blir det viktigste å oppmuntre til videre arbeid fordi tekstene er veldig utferdige. Man er sårbar i startfasen av skrivingen. For sterk kritikk kan hemme videre tekstskriving. Derfor blir det viktig å etablere trygghet i gruppen. [[Konstruktiv kritikk i oppgavefaglig veiledning|'''Her''']] finner du mer informasjon om konstruktiv kritikk.

==== Studentpresentasjoner av faglig tema ====
* Hver student presenterer sitt forslag til tema uten avbrytelser. 
* Deretter tar vi en runde der alle stiller spørsmål til teksten – gruppeveiledning.
* Tilslutt kan studenten selv velge hvilke spørsmål vedkommende ønsker å kommentere.

== Tidsorganisering ==

* '''Gruppeveiledning I''' (10 studenter presenterte tema for hverandre. Omfang 2 timer).
* '''Gruppeveiledning II''' (20 min veiledning).
** Tidspunkt: Uke 47(studentene kan velge tirs 22.november). 
** Tema: Fokus mot videreutvikling av ''faglig tema og problemstilling''. Her blir det gitt særlig veiledning i forhold til problemstillingen og videreutvikling av tema for oppgaven. Veiledningen vil fokusere på: Innsnevring og utforming av problemstilling og disposisjonens elementer. Forskningsmetode vil også blir diskutert.
** Påmeldingkrav - Senest innlevering av dokumenter ved gitt dato i uke 46.
** Organisering: 3 timer totalt. Ca. 1,5 time med 5 studenter deretter ny ca. 1,5 time med de siste 5 studentene. Rolf deler inn gruppene etter tema. Forventes det at alle studentene kommer forberedt ved at de har lest litt på en annen tekst.

* '''Individuell veiledning innenfor rammen av gruppe''' før praksis våren 2012: 
** Tidspunkt: En dag i Uke 4 med alle 10 studentene? Ikke avklart 
** Tema: Alle må levere inn en tekst knyttet til ''forskningsmetode'' de ønsker å bruke ute i praksis (5,6,7 og 9,10,11). 
** Påmeldingkrav - Senest innlevering av tekst i uke 3. (11 kopier) 
** NB! Alle studentene må også forberede kommentarer til en annen tekst. Leseoppdrag blir gitt i uke 3 &lt;br /&gt;

* '''Individuell veiledning innenfor rammen av gruppe''' etter praksis våren 2012: 
** Uke 13 med alle 10 studentene. ikke avklart.
** Alle må levere inn en tekst knyttet til ''analyse av datamateriale'' som de bruker i bacheloroppgaven
** Denne veiledningen vil kunne vare lenger (ca 30 minutter) og fokusere på utforming av oppgavetekst og sammenheng mellom sentrale elementer oppgaven. Veileder tar utgangspunkt i teksten og gir veiledning i forhold til faglig innhold, problemstillingens relevans, skriftlig framstillingsevne og disposisjon.
** Påmeldingkrav - Senest innlevering av tekst i uke 12 (11 kopier) 
** NB! Alle studentene må også forberede kommentarer til en annen tekst. Leseoppdrag blir gitt i uke 12.

* '''Individuell veiledning''' på et helt tekstutkast (torsdag 19 og 20. april).

* Innleveringsfristen i mai en gang?

== Kilder ==

* Sjekke notater fra Løkensgaard Hoel for organisering av seminar.
* Baltzersen, Rolf K. (2000) Veiledning på hovedfag. En samling gode eksempler. Oslo: Pedagogisk forskningsinstitutt og Seksjon for læringsmiljø og studiekvalitet, Universitetet i Oslo. (48 sider). [http://www.uio.no/for-ansatte/arbeidsstotte/sta/undersokelser/laeringsmiljo/hovedfagveiledning.html Elektronisk versjon].
* Vise til bok om forskningsveiledning – Handal og Lauvås.
* Vise til PDF-filen som jeg har laget med Marianne.</text>
      <sha1>ettvxxfhvif8hnci8jnfbfzpl86uro4</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Veilidning/Konstruktiv kritikk i oppgavefaglig veiledning</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5342</id>
    <revision>
      <id>43813</id>
      <parentid>42387</parentid>
      <timestamp>2021-02-13T17:58:58Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>{{ukategorisert}}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="4057" xml:space="preserve">{{ukategorisert}} 
== Hva er konstruktiv kritikk ==


Det er viktig å ikke være for kritisk i startfasen av veiledningen. Følgende eksempel illustrerer at studenter også kan bli for kritiske:

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
'''Eksempel''' &lt;br /&gt;

''Studentene må øve seg i å kommentere tekst på riktig nivå og gi konstruktiv kritikk. Man må passe seg for ikke å kritisere på feil grunnlag. En kladd skal behandles og kommenteres som en kladd, og ikke som et dokument som skal leveres til publisering. Studenter kommenterer ofte uferdig tekst ut i fra et altfor høyt nivå. Dette kan være fordi de er usikre selv. Som regel er det også lettere å finne det som ikke er bra i uferdige tekstutkast. Når man kommenterer, må man heller ikke glemme at studentene har mye følelser for det de har skrevet.'' (Baltzersen 2000)

&lt;/div&gt;

== Eksempler på tilnærminger i startfasen av den oppgavefaglige veiledningen ==

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
'''Eksempel''' &lt;br /&gt;

''Det er viktig å prøve å inspirere. Man må prøve å lirke det beste ut av folk ved å løfte frem det som er bra. For de delene som ikke er så gode, gjelder det å ikke være altfor bombastisk i kommentarene. Man bør unngå &quot;du - dommer&quot;, formuleringer som &quot;du gjør dårlig arbeid&quot; og &quot;jeg vet best&quot;'' (Mat.nat). (Baltzersen 2000)

&lt;/div&gt;

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
'''Eksempel''' &lt;br /&gt;

''&quot;I startfasen er det særlig viktig å bli kjent med den dypeste motivasjon til studenten. Studenten må være inspirert, og ha et klart ønske om å gjennomføre en undersøkelse. Derfor må man bruke tilstrekkelig tid på å la studenten gå fra idéfase til problemstilling. Dette er den viktigste modningsprosessen, og den er veldig forskjellig hos studentene. Det kan være et problem at studenten for hurtig kommer frem til problemstillingen. En fare er at gruppeaktiviteter også kan bli et byråkratisk alibi for ikke å gå inn i en ordentlig dialog med studenten.&quot;'' (Baltzersen 2000)

&lt;/div&gt;

== Studentene må bli enige om premissene for den faglige kommunikasjonen i gruppeveiledningen ==

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
'''Eksempel''' &lt;br /&gt;
Gruppeleder 1: ''&quot;Selv om jeg har idéer til hvordan kurset bør være, prøver jeg å få studentene til å definere hvilket ansvar de har i gruppen. Forpliktelsen og solidariteten overfor de andre blir gjerne større hvis studentene selv artikulerer dette. For eksempel kan vi bli enige om at man må si i fra hvis man ikke kan komme, og at man må forberede seg til hver gang. Studentene bør dessuten bli enige om hvordan de vil kommentere og kritisere hverandres tekstutkast. Dette er veldig viktig for at gruppen skal få mest mulig utbytte av de senere diskusjonene.&quot; (Baltzersen 2000)
''
&lt;/div&gt;

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
'''Eksempel''' &lt;br /&gt;
Gruppeleder 2: ''&quot;Det er viktig å etablere tillit mellom gruppedeltakerne slik at det er trygt å utlevere seg skriftlig. Vi ble derfor enige om at det som sies, hører til innenfor grupperommets fire vegger. Man skulle ikke kommentere andres tekst i kantinene. Det skulle være et prosessbasert og ikke et produktbasert kurs. Intensjonen var å være veldig streng på strukturen, for eksempel med oppmøte og foreberedelser, men åpen på tematikken.&quot;'' (Baltzersen 2000)

&lt;/div&gt;


== Kilder ==

* Baltzersen, Rolf K. (2000) Veiledning på hovedfag. En samling gode eksempler. Oslo: Pedagogisk forskningsinstitutt og Seksjon for læringsmiljø og studiekvalitet, Universitetet i Oslo. (48 sider). [http://www.uio.no/for-ansatte/arbeidsstotte/sta/undersokelser/laeringsmiljo/hovedfagveiledning.html Elektronisk versjon].</text>
      <sha1>9afw0nxp03kqxamjgcesng9s9xrewhb</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Veiledning/Eksempler på veiledningsgrunnlag fra barnehagen</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5343</id>
    <revision>
      <id>42581</id>
      <parentid>31622</parentid>
      <timestamp>2021-01-31T07:33:46Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Eksempler på veiledningsgrunnlag fra barnehagen]] til [[Veiledning/Eksempler på veiledningsgrunnlag fra barnehagen]]: Bokside</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="5121" xml:space="preserve">{{Pedagogisk veiledning}}

== Et mangfold av veiledningstemaer ==

Det er veldig mange forskjellige temaer man kan ta opp som grunnlag for veiledning i barnehagen. Her er noen eksempler:

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Plan for samlingsstund, 
* Innhold til en foreldresamtale med foreldre, 
* Pedagogisk opplegg for et barn som ikke komme inn i leken.
(Carson og Birkeland 2009:76).
&lt;/div&gt;

De konkrete temaene kan gjerne være innledningen til mer prinsipielle pedagogiske refleksjoner knyttet til samspill med barn og andre voksne i barnehagen, ledelse av barnegruppen og personalgruppen, samhandling med foreldre, konfliktløsing i barnegruppen,lek i barnegruppen, motivasjon, didaktisk tenkning, pedagogisk grunnlagstenkning,kjønnsperpektivet, det flerkulturelle perspektivet, barnehagen som samfunnsinstitusjon og en del av utdanningsløpet(Carson og Birkeland 2009:65).
 
== Konkrete eksempler ==

Videre beskriver jeg noen konkrete eksempler på veiledningsgrunnlag for barnehagen:

=== Vanskelig å ikke &quot;overkjøre&quot; veisøker ===

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
 
En førskolelærer skriver: ''Jeg kjenner at det er vanskelig å ikke overkjøre den som jeg veileder. Det er klart at jeg vet mye og har lang erfaring. På mange måter har jeg makt og den kan brukes både til å få fram det beste i dem jeg veileder, eller få dem til å føle seg små og underlegne. Dette er noe av det vanskeligste i veiledningen, synes jeg. Jeg klarer ikke alltid å gjøre det som er godt for den andre, men jeg prøver i alle fall å være bevisst at jeg har makt'' (Carson og Birkeland 2009: 70-71).

&lt;/div&gt;

=== Behovet for å “bli sett” ===

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;

En nyutdannet førskolelærer skriver: ''&quot;Jeg synes at jeg begynner å kjenne de fleste foreldrene nå. De er veldige blide og greie, men jeg merker at når det er noe de vil snakke om, så spør de ikke meg, men heller Grete (assistenten) eller deg (øvingslærer). Jeg er jo ny, men jeg har så lyst til at de skal snakke med meg når det er noe. Jeg har lyst til å være noe for foreldrene, ikke bare ”studenten” Jeg kjenner meg så dum og liten når de snakker over hodet på meg. Har tenkt litt på hva jeg kan gjøre for å få det til, men jeg vet ikke helt om det jeg har tenkt er så lurt.&quot;'' (Carson og Birkeland 2009: 77).

&lt;/div&gt;

Studenten uttrykker her et ønske om forandring.

=== Å lære seg å planlegge en samlingsstund ===

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;

En assistent skal ha samlingsstund og ønsker veiledning hos pedagogisk leder: &quot;''Jeg har ikke planlagt så mange samlingsstunder før. De jeg har hatt har jeg ofte tatt på sparket, men det synes jeg har gått greit. Ungene har nå likt det og fulgt med. Da har jeg tatt en bok, sunget litt av de sangene de liker og kanskje hatt en lek. Jeg har nå ikke tenkt så mye på hvorfor jeg har gjort det på den måten. Nå når jeg skal lage en plan for samlingsstunden, så vet jeg ikke hvor jeg skal begynne. Hva er riktig å gjøre da?''&quot;(Carson og Birkeland 2009:77)

&lt;/div&gt;

Her uttrykkes det indirekte følelser i forhold til nye krav og forventninger. 
* Hvilket syn på kunnskap uttrykkes? 
* Hva er problemstillingen?
* Hvordan kan en som veileder spørre for å forstå assistentens tanker?

=== Styrer søker veiledning hos annen styrer ===

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;

En styrer søker veiledning hos en annen styrer: ''&quot;Barnehagen skal i gang med et utviklingsarbeid: Nå har barnehagen bestemt seg for å komme i gang med et utviklingsarbeid knyttet til kulturformidling. Jeg er litt frustert for at jeg synes jeg er litt aleine om tankene mine. Da jeg foreslo at vi skulle arbeide med kulturformidling, så tenkte jeg på at vi kunne utvikle nye arbeidsmåter i drama og musikk, men de andre vil bare arbeide med gamle tradisjoner. Det synes jeg vi har arbeidet godt med før.''

''Jeg har gjort meg noen tanker om hvordan jeg kan motivere personalgruppen til å utvide perspektivet på kulturformidling. Jeg tror for eksempel mer på å gjøre ting enn å snakke om det. Derfor har jeg tenkt å invitere en dramalærer som kan ha workshop der ulike arbeidsmåter blir demonstrert. Etterpå kan vi prøve noe av dette for å se om det er noe vi vil utvikle videre. Tanken min er at de ikke skal utelukke dette før de har prøvd det&quot;''
(Carson og Birkeland 2009:77/78).

&lt;/div&gt;

Spørsmål:
* Hva søker styreren veiledning i forhold til?
* Hvordan kan en forstå veiledningsbehovet?

== Kilder ==

* Carson, Nina og Åsta Birkeland (2009). Veiledning for førskolelærere. Kristiansand: Høgskoleforlaget

[[Kategori:Praksisveiledning]] [[Kategori:Pedagogisk veiledning]] [[Kategori:Veiledningsgrunnlag]]</text>
      <sha1>9vl49yxhjomjrflq7ttvcnsb0d4ulc0</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Veiledning/Bruk av veiledningsgrunnlag inn mot systemisk veiledning</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5344</id>
    <revision>
      <id>42564</id>
      <parentid>31638</parentid>
      <timestamp>2021-01-31T07:22:43Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Bruk av veiledningsgrunnlag inn mot systemisk veiledning]] til [[Veiledning/Bruk av veiledningsgrunnlag inn mot systemisk veiledning]]: Bokside</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="10212" xml:space="preserve">{{Pedagogisk veiledning}}

== Eksempel - Å se seg selv utenfra ==

Opplevelsesnotatene eller [[praksisfortelling]]ene er skrevet av Berit som er pedagogisk leder. De to praksisfortellingene er skrevet før og etter en veiledningssamtale med styreren i barnehagen. Berit er leder for en personalgruppe bestående av to assistenter, en støttepedagog og en spesialpedagog (hentet fra Carson og Birkeland 2009:107-110).

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
'''Før veiledningssamtalen'''&lt;br /&gt;
Jeg trenger hjelp til å finne ut av mitt forhold til støttepedagogen. Hun overtar hele ansvaret for barnegruppen. Til og med foreldrene overtar hun. Det er meg som er pedagogisk leder! Hun skal kun ha ansvar for et barn med spesielt behov. Helt konkret kan jeg si at på avdelingsmøter der begge assistentene og spesialpedagogen er til stede, kjemper vi nesten om hvem som skal bestemme. Jo mer jeg tar styringen, desto mer dominerende blir hun. Hun må jo nesten se at det er jeg som er pedagogisk leder. Jeg føler meg helt oppgitt.
&lt;/div&gt;

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
'''Etter veiledningssamtalen''' &lt;br /&gt;
Nå er jeg kjempeglad! Jeg ser min egen rolle oppi dette og jeg var fanget i det. Da jeg fikk spørsmål om hvordan jeg trodde de andre reagerte på det som skjedde, ble jeg klar over at jeg så en allianse mellom støttepedagog og spesialpedagog. Jeg oppfattet denne alliansen som truende for meg som leder. Da styrer spurte om hvordan jeg trodde de to så på meg, gikk det likeledes opp for meg at jeg trodde de så på meg som en lite dyktig leder, og dermed må jeg også med smerte si at det er slik jeg ser på meg selv. Den har vært vanskelig å fordøye! Da styrer spurte om hvordan jeg ønsket at det skulle bli mellom meg og støttepedagog, tenkte jeg at det hadde jeg ikke tenkt på - jeg hadde vært mer opptatt av hvordan det ikke skulle være. Så her har jeg noe å arbeide videre med. Jeg skjønner nå at jeg må ta ansvar for min rolle som pedagogisk leder - og det vil jeg!
&lt;/div&gt;

Den første praksisfortellingen viser at Berit ser ut til å være fastlåst i et destruktivt samhandlingsmønster. Typisk er det at det er den andre som må forandre seg og man ser ikke hvordan man selv kan bidra. I det andre notatet ser Berit tydeligere sin eget ansvar som pedagogisk leder.

I veiledningssamtalen forsøker styreren å bruke sirkulære spørsmål basert på [[systemisk veiledning]] som for eksempel: &quot;Hvordan tror du de andre ser på deg som pedagogisk leder?&quot;. Slik blir Berit mer bevisst sin egen rolle i samspillet. Hun tvinges til i større grad å bli sin egen observatør. Fremtidsspørsmålet &quot;Hvordan ønsker du at forholdet skal være?&quot; bevisstgjør henne på det hun ikke har tenkt på. Når man er fastlåst i et destruktivt kommunikasjonsmønster glemmer man ofte å tenke konstruktivt og kreativt.

== Eksempel - Samarbeidsvanskeligheter ==

Nina er lærerstudent som er i praksis i førskolelærerutdanningen. Hun ønsker en veiledningssamtale med lærerutdanneren på høgskolen om samarbeidsproblemer med en medstudent. På telefonen med lærerutdanneren sier Nina følgende:
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
Jeg kan ikke samarbeide med Bodil (den andre studenten). Hun er altfor dominerende. Hun tar ordet hele tiden. Jeg har tatt det opp med praksisveileder, men der får jeg ikke noe hjelp. Jeg ønsker å skifte barnehage, i hvert fall avdeling. Jeg har snakket med en av de andre førskolelærerne som sier hun kan være praksisveileder, men hun har ikke kontrakt. Jeg håper dette kan la se ordne.
&lt;/div&gt;
Lærerutdanneren på høgskolen er meget skeptisk til å flytte studenten. Han tenker at man heller kan bruke situasjonen til å lære noe om samarbeid. Han bestemmer seg derfor for å invitere studenten til en veiledningssamtale der han vil benytte prinsipper fra systemisk veiledning. Han planlegger å stille følgende spørsmål til studenten: 
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Styrke studentens bevisst på hva som konkret skjer mellom de to og hvordan hun reagerer på dette:
** &quot;Hva gjør Bodil når hun blir for dominerende? 
** &quot;Hva gjør du når hun gjør det hun gjør?&quot; 
* Bevisstgjøring rundt de motiver studenten tror Bodil handler ut fra: 
** &quot;Hvordan tror du at Bodil tenker når hun handler slik hun gjør?&quot;
** &quot;Hva tror du Bodil oppnår med sin handlemåte?&quot; 
** &quot;Hva er forskjellen på din og Bodils væremåte i slike situasjoner som du beskriver?&quot;
** &quot;Hvordan tror du Bodil reagerer på din handlemåte?&quot;
* Effektspørsmål:
** &quot;Hvordan tror du at barna og de andre voksne tenker om Bodils handlemåte?&quot;
* Triadiske spørsmål:
** &quot;Hvordan tror du at barna og de andre voksne tenker om forholdet mellom deg og Bodil?&quot;
* Hypotetiske spørsmål:
** &quot;Dersom du og Bodil skulle samarbeide godt, hvordan ville det være?&quot;
** &quot;Hvordan tror du det ville være dersom Bodil flyttet til en annen avdeling?&quot;
&lt;/div&gt;
Veilder forsøker her å tvinge studenten til å se seg selv med andre briller (Carson og Birkeland 2009).

== Eksempel på bruk av systemiske spørsmål ==

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
 
En pedagogisk leder jobber på en avdeling med barn i alderen 1 ½-3år og to assistenter. Hun skriver følgende: ''Jeg har en ganske umoden assistent. Men det som skjedde forleden dag er toppen. Bente sitter og leker ball med tre barn på golvet. Per på 2 år kommer bort og drar i Bente. Hun reagerer ikke. Per fortsetter å dra i henne. Til slutt skyver hun ham vekk. Per begynner å gråte og løper ut i garderoben. Jeg ber Bente i en skarp tone gå etter Per og snakke med ham. Skulle jeg ha handlet på en annen måte? Var det etisk forsvarlig det jeg gjorde?'' (Carson og Birkeland 2009:105)
 
&lt;/div&gt;

=== Spørsmål som utforsker forskjeller på personplan ===

* Hvem var til stede? 
* Hvordan reagerte de andre barna på Bentes handling? * Hvordan reagerte du og den andre assistenten på Bentes handling? 
* Hvem reagerte på Bentes handling, du eller den andre assistenten?

Her er det snakk om synlige reaksjoner. Disse spørsmålene får fram forskjeller i reaksjoner hos de tilstedeværende personene. Dette kan bidra til økt forståelse av handlingen.

=== Spørsmål som utforsker forskjeller i relasjoner ===

* Hvordan er forholdet mellom Bente og Per, 
* mellom Bente og de andre barna, 
* mellom deg og Bente, 
* mellom Bente og den andre assistenten? 
* Hvem står Bente nærmest? 
* Hva er forskjellen på din relasjon til Bente og den andre assistenten?

Disse spørsmålene synliggjør forskjeller i relasjoner. De bidrar til økt bevisstgjøring rundt de relasjonene Bente befinner seg i. Kan Bente oppleve allianser mellom pedagogiske leder og den andre assistenten?

=== Forskjeller i meninger, ideer, verdier og motiver ===

* Hva tror du Bente tenkte da hun gjorde det hun gjorde? 
* Hva tror du den andre assistenten tenkte da hun så hva Bente gjorde? 
* Hva skiller din måte å takle en lignende situasjon på og Bentes måte? 
* Hvordan forklarte Bente det som skjedde?

Disse spørsmålene får frem tanker omkring forståelse av handlingen og forskjeller mellom de forskjellige personenes tanker. Her kommer det også fram forskjeller i verdisyn og syn på barn.

=== Forskjeller mellom nåtid og fortid ===

* Har Bente reagert på denne måten ovenfor per tidligere? Hvis ikke, hvordan har hun reagert før? Denne typen spørsmål får fram forskjeller i handlemåter før og nå.
Alle disse spørsmålene skal bidra til å få fram informasjon som kan gi veisøker et utvidet perspektiv på egen virksomhet. Spørsmål om forskjeller i reaksjoner, relasjoner, tenkemåter og mellom nåtid og fortid bidrar til at veisøker tenker litt forskjellig om sin virksomhet og de relasjonene hun befinner seg i. Ny forståelse kan forandre en persons væremåte. Veileder legger dermed premisser for at den andre også kan forandre seg. Vi husker fra dialektisk relasjonsteori at vi skaper forutsetninger for hverandres væremåte. Hvilken informasjon får pedagogisk leder ved at han for eksempel sier at han har et nærmere forhold til den andre assistenten enn til Bente? Jo, han kan reflektere over hvordan dett virker på forholdet til de to assistentene og assistentene seg imellom. Kanskje han videre oppdager at Bente kan oppleve forholdet mellom veisøker og den andre assistenten som truende.

=== Effektspørsmål ===
* Hvordan tror du Bente reagerte på din inngripen?

Effektspørsmål bidrar til en bevisstgjøring av hvordan ens egne handlinger kan virke inn på andre. Dette bidrar til at en veisøker kan sette seg i en annens sted. Evnen til å ta en annens perspektiv er forutsetning for utvikling av evne til empati.

=== Triadiske spørsmål ===

* Hvordan tror du Per, de andre barna og den andre assistenten reagerte på din inngripen?

Her får vi fram en tredje persons reaksjon på hendelsen. Både ved effektspørsmål og triadiske spørsmål får vi fram gjensidigheten i forholdet mellom de som jobber sammen.

=== Hypotetiske spørsmål ===

* Hvordan vil det være for deg dersom Bente sluttet? 
* Dersom du skulle forandre noe ved ditt forhold til Bente, hva vil du gjøre da?

Disse spørsmålene, som er hypotetiske, stimulerer til å se handlingsalternativer og også bidra til bevisstgjøring rundt egne tanker dersom ”problemet” var borte.

(Carson og Birkeland 2009:105-110)

[[Kategori:Pedagogisk veiledning]] [[Kategori:Praksisveiledning]] [[Kategori:Veiledningsgrunnlag]]
[[Kategori:Systemisk veiledning]] [[Kategori:Førskolepedagogikk]]

== Se også ==

[[w:Systemisk veiledning|Systemisk veiledning]]

== Kilder ==
* Carson, Nina og Åsta Birkeland (2009). ''Veiledning for førskolelærere.'' Kristiansand: Høgskoleforlaget

[[Kategori:Pedagogisk veiledning]] [[Kategori:Praksisveiledning]]
[[Kategori:Veiledningsgrunnlag]]</text>
      <sha1>6xmwhuqdi2mn6fdd0rxikozhezi73tr</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Veiledning</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5345</id>
    <revision>
      <id>44144</id>
      <parentid>43142</parentid>
      <timestamp>2021-02-22T21:21:16Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Lnkfx</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="5257" xml:space="preserve">&lt;div style=&quot;margin: 0 0 10px 0;  border: 2px solid #C7D0F8; padding: 1em; background-color:#F2F5FD; &quot;&gt;
{| style=&quot;width:100%&quot;

&lt;!-- Velkommen til boken om Veiledning i skole og barnehage --&gt;
|style=&quot;width:300px;text-align:center&quot;|&lt;span style=&quot;font-size:160%;&quot;&gt;Pedagogisk veiledning for høyere utdanning, skole og barnehage,&lt;/span&gt;&lt;br /&gt;
det [[Wikipedia:Opphavsrett|frie]] [[w:digitalt læreverk|digitale læreverket]] som [[Hvem gjør hva i læreboka om pedagogiske veiledning/Hvem gjør hva i læreboka om pedagogiske veiledning|''du'' kan forbedre]].&lt;br /&gt;
|style=&quot;text-align: right&quot;|
[[Fil:2000pxveiledningslogo.png‎|120x120px|left]]

&lt;!--  Navigasjon --&gt;
&lt;span style=&quot;font-size:0.9em&quot;&gt; '''Kategorier:''' [[:Kategori:Teori om veiledning|Teorier om veiledning]] · [[:Kategori:Veiledningsverktøy|Veiledningsverktøy]] ·[[:Kategori:Veiledningstype|Ulike veiledningstyper]] · [[:Kategori:Undervisningsopplegg om veiledning|Undervisningsopplegg om veiledning]] · [[:Kategori:Samtaleferdigheter|Samtaleferdigheter]] · [[:Kategori:Pedagogisk veiledning|&quot;Artikkeloversikt&quot; på Wikibøker]] 
· [[W:Kategori:Veiledning|&quot;Artikkeloversikt&quot; på Wikipedia]] &lt;br/&gt;&lt;/span&gt;
|}
&lt;/div&gt;


{| width=&quot;100%&quot; cellspacing=&quot;0&quot; cellpadding=&quot;0&quot;
|-
|style=&quot;vertical-align:top&quot; |

&lt;!-- Månedens beste side --&gt;
&lt;div style=&quot;margin: 0 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt;
====Om læreboken====
[[File:International Friendship.jpg|68x102px|left|border|Et åpent samarbeidsprosjekt]]
Boken består av en rekke ressurser som dekker ulike emner innenfor området &quot;Veiledning i skole og barnehage&quot;. Målgruppe er lærerutdannere og lærere som jobber med veiledning i skolen. Her finner du både tradisjonelle tekstressurser og videoressurser. Artiklene er skrevet av ulike bidragsytere og blir lagt ut både her på [[Hovedside|Wikibøker]] og på [[w:wikipedia|Wikipedia]]. Både lærerutdannere og lærerstudenter bidrar. Innholdet kan [[Wikibøker:GNU Free Documentation License|kopieres og brukes fritt]]. 
&lt;/div&gt;
&lt;/div&gt;

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#f8f8ff; &quot;&gt;

&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt;

====Emner som læreboken dekker====

* [[Hva er veiledning]]
* [[Teorier om veiledning]]

'''Ulike typer veiledning'''
* [[Praksisveiledning]]
* [[Veiledning av nyutdannede lærere]]

'''Veiledningens didaktikk'''
* [[Utvikling av veilederkompetanse]]
* [[Undervisningsopplegg om veiledning i høyere utdanning]]

'''Veiledningssamtalen'''
* [[Samtaleferdigheter]]

'''Refleksjons- og analyseverktøy til veiledningen'''
* [[Praksiskontrakt]] eller veiledningsavtale.
* [[Veiledningsgrunnlag]]
* [[Observasjon]]
* [[Loggskriving]]
** [[Praktisk bruk av logg i feltarbeid]]
** [[Bruk av dagbok i forskning|Dagbok]]
* [[Praksisfortellinger]]
* [[Feltarbeid]]
* [[Veiledning/Aksjonsforskning|Aksjonsforskning]]
** [[Praksisveilederen i skolen/Aksjonslæring|Aksjonslæring]]

'''Veiledning og etikk'''
* [[Skikkethetsvurdering i lærerutdanningen]]

* [[Oppgaveskriving]]


&lt;/div&gt;

&lt;/div&gt;

&lt;!-- Søsterprosjekter --&gt;
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#efefdf;&quot;&gt;
{{søsterprosjekter}}
&lt;/div&gt;

&lt;!-- Om prosjektet Veiledning i skolen --&gt;
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;

&lt;/div&gt;

| width=&quot;40%&quot; style=&quot;vertical-align:top&quot; |

&lt;!-- Aktuelt --&gt;
&lt;div style=&quot;margin:0 0 0 0; border:2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfdfef; text-align:left;&quot; id=&quot;aktuelt&quot;&gt;

==== Hvordan kan du bidra? ====
&lt;div style=&quot;font-size:small&quot; class=&quot;innhold&quot;&gt;
[[Fil:Geneticcounseling.jpg|116x120px|right]]
* [[Hvem gjør hva i læreboka om pedagogisk veiledning|'''Her''']] finner du mer informasjon om hvordan du kan bidra i wikiboken.
* En prosjektgruppe har hatt særlig ansvar for å utvikle denne boken. '''[[Pedagogikk/Endringsprosesser i lærerutdanningen/Dokumentasjon av aktiviteter i prosjektet Kollektiv utvikling av wikibok om veiledning|Her]]''' finner du en oversikt over våre aktiviteter.
&lt;/div&gt;
&lt;/div&gt;

&lt;!-- I dag --&gt;
&lt;div style=&quot;margin:10px 0 0 0;  border:2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#efefdf; text-align:left;&quot;&gt;

====Wikipediaartikler i utvikling====
[[Fil:Donald schon pic.jpg|right|60x90px|border|]]
&lt;div style=&quot;font-size:small&quot;&gt;
* Biografiske artikler i Wikipedia om [[w:Chris Argyris|Chris Argyris]] og [[w:Donald Schön|Donald Schön]] som begge er viktige pedagogikkforskere fra USA som også har påvirket veiledningsfeltet i Norge.
&lt;/div&gt;
&lt;div align=&quot;right&quot;&gt;&lt;small&gt;'''Flere [[nyligproduserte artikler]]'''&lt;/small&gt;&lt;/div&gt;
&lt;/div&gt;

&lt;!-- Visste du at --&gt;
&lt;div style=&quot;margin: 10px 0 0 0; border:2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfefdf; &quot;&gt;

====Aktuelle personer, bøker eller artikler====
&lt;div style=&quot;font-size:small&quot;&gt;
* [[Amerikanske forskere som har påvirket veiledningsfeltet]]
* [[Aktuell litteratur for veiledningsboka]]
&lt;/div&gt;
&lt;div align=&quot;right&quot;&gt;&lt;small&gt;Her finner du '''[[Spesial:Newpages|de nyeste artiklene]]''' på wikibøker.&lt;/small&gt;&lt;/div&gt;
&lt;/div&gt;
[[Kategori:Boktitler]][[Kategori:Pedagogikk]]</text>
      <sha1>eo10d3jpk2n0z0w3uzcysbho7voyelf</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Veiledning/Disposisjon for foredrag om veiledning i førskolelærerutdanningen ved HiØ september 2011</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5346</id>
    <revision>
      <id>42574</id>
      <parentid>25999</parentid>
      <timestamp>2021-01-31T07:27:46Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Disposisjon for foredrag om veiledning i førskolelærerutdanningen ved HiØ september 2011]] til [[Veiledning/Disposisjon for foredrag om veiledning i førskolelærerutdanningen ved HiØ september 2011]]: Bokside</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="9111" xml:space="preserve">{{Pedagogisk veiledning}}

== Innledning ==

Dette er en tekst som er stikkordspreget som skal støtte presentasjonen av et foredrag om veiledning som Rolf K. Baltzersen skal gjøre. Det er et poeng å synliggjøre slike tekster som tilleggsmateriale til lærebøker og lignende fordi de komprimerer sentral tematikk på en annen måte. Vanligvis får ikke studentene tilgang til slik tekst. Det forblir på harddisken til læreren, men i denne wikiboken vil vi også forsøke å legge ut slikt materiale.


== Hva er veiledning ==

[[Fil:Kierkegaard.jpg|thumb|right|120x180px|Portrett av Søren Kierkegaard]]

* Hva er hjelpekunst av [[w:Søren Kierkegaard|Søren Kierkegaard]]. Vise til to sitater som skal illustrere. 
** Fokus på veisøker: ''&quot;Hvis det i sannhet skal lykkes å føre et  menneske hen til et bestemt sted, må man først passe på å finne ham der hvor han er og begynne der.  Dette er hemmeligheten i all hjelpekunst&quot;''
** Faren med å gi for mye råd: ''&quot;Vil jeg likevel  gjøre min forståelse gjeldende, så er det fordi jeg er forfengelig og stolt, så jeg i stedet for å gavne ham egentlig vil beundres av ham.&quot;''
* Hvilke typer veiledning eksisterer?  Ulike typer veiledning (viser 4 bilder) 
** mester-svenn (tennistrening), 
** praksisfellesskap på mekanikerutdanning, 
** noen som snakker sammen en til en og noen som snakker sammen i gruppe). 
For å aktualisere skille mellom:
** formell og uformell veiledning, 
** individuell veiledning og gruppeveiledning 
** veiledning i handling og veiledning utenfor handlingen.

* Spørsmål til gruppen om egne erfaringer: 
** Hvor foregår veiledning i barnehagen? (I samspill med barna eller utenfor handlingssituasjonen) 
** Når foregår veiledning i barnehagen?
** Hvem veileder hvem i barnehagen? (hvor mange) Skal veiledning gjøres individuelt eller i gruppe?

* Må man treffes ansikt-til-ansikt for å drive med veiledning? Vise bilde av e-posten min der jeg har veiledet noen skriftlig. Kanskje ikke så aktuelt fordi dette var mer oppgavefaglig veiledning.

== Veiledning i førskolelærerutdanningen ==

* I førskolelærerutdanningen har en-til-en veiledning blitt sett på som det idealet. I førskolelærerutdanningen er det særlig [[w:handlings- og refleksjonsmodellen|handlings- og refleksjonsmodellen]] som har dominert. De siste årene har man også sett en økende interesse for [[mesterlære]] igjen. Det vil si at man i større grad har vektlagt læring gjennom observasjon og veiledning av yrkeserfarne utøvere som har fungert som inspirasjonsmodeller. 
** Det finnes mange ulike [[teorier om veiledning]]. Et sentral akademisk problemstilling er om man skal orientere seg mot en vid eller snever definisjon av veiledning. Et viktig spørsmål er om profesjonelle samtaler der råd har en sentral plass kan sies å være [[hva er veiledning|veiledning]].

* I barnehagen ser det ut til at det pedagogiske utviklingsarbeidet gjerne er knyttet til gruppeveiledning (kollegaveiledning) på personalmøter. Slikt utviklingsarbeid kan sies å støtte opp under ideen om en lærende organisasjon. Rammeplanen for barnehagen sier følgende: ''«Informasjon og dokumentasjon skal gi grunnlag for refleksjon og diskusjoner i personalgruppen og med barn og foreldre. (…) Systematisk vurderingsarbeid legger grunnlaget for barnehagen som lærende organisasjon. Barnehagen som organisasjon bærer på tradisjoner, sammensatt kompetanse, innforståtthet og taus kunnskap som er viktig å sette ord på og reflektere over for å legge grunnlaget for videre kvalitetsutvikling.»'' (Rammeplanen for barnehagen 2006). 
* Mer satsning på veiledning av nyutdannede førskolelærere: ''&quot;Alle kommuner og fylkeskommuner skal tilby veiledning til nytilsatte pedagoger: «De nyutdannede, ledelsen ved de involverte barnehager og skoler og de lokale veilederne synes veiledningen har bidratt til bedre evner til refleksjon over egen praksis. De mener også at veiledning har bidratt til bedre evner til refleksjon over hva som fører til et godt læringsmiljø, tro på egne evner, bedre håndtering og mestring av møtet med barna, og bedre håndtering og mestring av arbeidssituasjonen.&quot;'' Stortingsmelding nr.41 (2008-2009). &lt;br /&gt;
** I denne formuleringen ser vi hvordan man vektlegger &quot;evne til refleksjon over praksis&quot; (kognitivt mål), &quot;tro på egne evner&quot; (holdningsmål) og håndtering av møte med barna (ferdighetsmål) alle blir satt i sammenheng med veiledning.
** Litt om handlings- og refleksjonsmodellen: større bevissthet rundt verdigrunnlaget for egne handlinger, verdigrunnlaget kan være motsetningsfylt, å måtte begrunne handlinger gir større innsikt i egen yrkesidentitet, bevissthet rundt teorien som ligger bak praksis kan utvikle eget handlingsrepertoar.
* Veiledning som et element i medarbeidersamtaler eller vanskelige samtaler (gjøre problemer om et felles anliggende - jmf. for eksempel Argyris og Schøn). Veiledning rettet mot evnen til å bli bedre til å lære av [[Dreyfus og Dreyfus sin modell for ferdighetstilegnelse|egne feil]].
* Elementer til stede i den daglige samtale med kolleger.

== Kjennetegn ved god veiledning ==

* Diskusjonen om hva som er [[hva er veiledning#Hva er god veiledning|god veiledning]] har generelt vært preget av mye ideologi og lite empiri.

=== Bruk av veiledningsgrunnlag ===

* Hva er et [[veiledningsgrunnlag]]? Fordeler: bedre forberedt, enklere å komme i gang, styrke refleksjonsprosessen:&quot;skrive for å lære&quot;, bruke tid på å la veisøker finne et viktig tema for veiledning hvis det er flere som nevnes i veiledningsgrunnlaget.
* [[Eksempler på veiledningsgrunnlag fra barnehagen]] For eksempel plan for samlingsstund, innhold til en foreldresamtale med foreldre og pedagogisk opplegg for et barn som ikke komme inn i leken som kan bidra til mer prinsipielle pedagogiske refleksjoner. 
* Hvordan er samspillet mellom skriftlig og muntlig kommunikasjon? Kan veiledning gjøres uten at man møter hverandre ansikt-til-ansikt.

=== Strukturering av veiledningssamtaler ===
* Startfasen av veiledningen
** Bruke tid på å la veisøker selv få avgrense tema for veiledningen. For eksempel ved hjelp av skriftlig [[veiledningsgrunnlag]].
* [[Å samtale om samtalen i veiledningen]]

=== Aktiv lytting ===
* [[Aktiv lytting]]

==== Hovedprinsipper for aktiv lytting ====

* Inspirert av [[w:Carl Rogers|Carl Rogers]]. Den nest mest siterte psykologen på 1900-tallet. Oppgjør med et deterministisk menneskesyn. Frigjøre menneskets positive evner til selvutvikling. Skaper gode betingelser for vekst direkte inngripen. Klienten kan få hjelp til å hjelpe seg selv. 

Tre grunnholdningene må være tilstede for å skape positive terapiresultater. 
** '''Ekthet:''' samsvar mellom det man tenker og det man sier. Ikke kunstig profesjonell fasade. Også redegjøre for negative følelser (problematisk?). Vise Netcomreklamen.
** '''Ubetinget positiv aksept:''' Uttrykke klientens følelser og erfaringer på en aksepterende, empatisk og ærlig måte. Terapeuten vurderer ikke om klienten fortjener aktelsen. (Utfordring hvis man misliker det som kommer frem?). Vise [http://www.youtube.com/watch?v=E_wTQrB4huQ reklamefilm] som illustrerer dilemmaet knyttet til å redegjøre åpent for alle tanker man har. 
** '''Empati:''' Terapeuten må oppfatte klientens personlige følelser og meninger som klienter erfarer. Klare å formidle denne forståelsen til klienten - anstrenge seg for å forsøke å se verden gjennom klientens øyne. Å forsøke å nå følelsene som ligger under overflaten. Speiling: Ved at terapeuten lytter nøye til klienten vil klienten også bli bedre til å lytte til seg selv (modelllæring - jmf.skjult læreplan). Målet er at klientene til bevege seg fra å ikke like seg selv til i større grad å akseptere seg selv.
* Carl Rogers redegjør for kjennetegn ved den klientsentrerte terapitilnærmingen (Fra 3:05-9:07). [http://www.youtube.com/watch?v=ZBkUqcqRChg Video - Carl Rogers &amp; Gloria Counselling - Part 1].
* Anvendelsesområder: All veiledning bør bygge på aktiv lytting.

==== Spørsmålsteknikker ====

Aktiv lytting handler både om riktige holdninger og bruk av spesifikke spørsmålsteknikker som støtte i samtalen. Teknikkene eller samtaleverktøyene er ment å frigjøre de gode kreftene i mennesket. Kjernen handler om å rette alle oppmerksomhet og konsentrasjon mot den andre. Det vil si at man frigjør mest mulig energi knyttet til det å lytte til hverandre. Her følger noen eksempler. 

* Parafrasering: Veileder: repetisjon av det som blir sagt, nøyaktig gjengivelse. Gjengivelse dokumenterer at veileder lytter oppmerksomt. Konsekvens: veisøker fortsetter å snakke, klargjør argumenter videre, økt innsikt i &quot;problemet&quot;. 
* Gjentakelse av enkelte nøkkelord (enklere form for parafrasering.
* Her blir det vist til [http://www.youtube.com/watch?v=m30jsZx_Ngs&amp;feature=related del 1] av den berømte terapisamtalen Carl Rogers hadde med Gloria.


[[Kategori:Disposisjon til foredrag]]
[[Kategori:Aktiv lytting]]
[[Kategori:Førskolelærerutdanningen]]
[[Kategori:Pedagogisk veiledning]]</text>
      <sha1>t2j1y5ashhfhbx4yafnjdqkfq9x5831</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Vibhijain</title>
    <ns>2</ns>
    <id>5347</id>
    <revision>
      <id>40073</id>
      <parentid>25619</parentid>
      <timestamp>2020-03-03T06:28:29Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>CommonsDelinker</username>
        <id>130</id>
      </contributor>
      <comment>Removing [[:c:File:Vibhijain.jpg|Vibhijain.jpg]], it has been deleted from Commons by [[:c:User:Taivo|Taivo]] because: author's request.</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="506" xml:space="preserve">Hi! I am Vaibhav from India! I am an administrator on Hindi Wiktionary and Pali Wikipedia and former admin at Sanskrit Wikipedia. I am a rollbacker and file mover on English. I am also a translator on Beta-Wiki and I am working on the test project of Sanskrit Wikiquote at incubator.&lt;br /&gt;
[[m:w:sa:User:Vibhijain|HERE'S MY SANSKRIT WIKIPEDIA PAGE!!!]]&lt;br /&gt;
[[m:w:en:User:Vibhijain|HERE'S MY ENGLISH WIKIPEDIA PAGE!!!]]


[[File:RCPatroller Badge.png|150px|thumb|This user is a Recent Changes Patroller.]]</text>
      <sha1>4l7wz0ze5mrshf76swm3vzk559l6rva</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Toto Azéro</title>
    <ns>2</ns>
    <id>5348</id>
    <revision>
      <id>25623</id>
      <timestamp>2011-09-11T18:59:26Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Pathoschild</username>
        <id>355</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>global user pages ([[m:User:Pathoschild/Scripts/Synchbot|requested by user]])</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="113" xml:space="preserve">[[Image:Redirectltr.png|#REDIRECT]]&lt;span class=&quot;redirectText&quot; id=&quot;softredirect&quot;&gt;[[:meta:user:Toto Azéro]]&lt;/span&gt;</text>
      <sha1>fiq0h8khtrt3woby2idcyjalpmmjod3</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:KuduIO/common.js</title>
    <ns>2</ns>
    <id>5349</id>
    <revision>
      <id>25640</id>
      <timestamp>2011-09-11T20:13:42Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Pathoschild</username>
        <id>355</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>global JavaScript ([[m:User:Pathoschild/Scripts/Synchbot|requested by user]])</comment>
      <model>javascript</model>
      <format>text/javascript</format>
      <text bytes="117" xml:space="preserve">mw.loader.load('http://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=User:KuduIO/global.js&amp;action=raw&amp;ctype=text/javascript');</text>
      <sha1>8i4cm8eeykhurss7kuhrpirf4cuh5z9</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/Eksempler på veiledningsgrunnlag fra praksisopplæringen av lærerstudenter</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5351</id>
    <revision>
      <id>42373</id>
      <parentid>25714</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T06:37:46Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Eksempler på veiledningsgrunnlag fra praksisopplæringen av lærerstudenter]] til [[IKT i utdanning/Eksempler på veiledningsgrunnlag fra praksisopplæringen av lærerstudenter]] uten å etterlate en omdirigering: IKT i utdanning/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="584" xml:space="preserve">I forhold til studenter på praktisk-pedagogisk studium så vil det også være interessant å diskutere betydningen av didaktiske kategorier som en del av veiledningsgrunnlaget. Dette innebærer mer oppgavefaglige føringer i forhold til veiledningen. En som heter “Gunnestad” som har skrevet om didaktikk i førskolelærerutdanningen.

Det er også interessant å belyse betydningen av planer og forholdet mellom kart og terreng (plan). Hvilken betydninger har planer for gjennomføring av undervisningen. Boka til Him og Hippe inngår som en sentral del av praksisopplæringen.</text>
      <sha1>fr1iiz3o7tr5nsgqcnndnskz0rvc637</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Alan ffm</title>
    <ns>2</ns>
    <id>5354</id>
    <revision>
      <id>25721</id>
      <timestamp>2011-09-17T20:49:11Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Alan ffm</username>
        <id>1821</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: {{babel|pl|de-4|en-2|ru-2}}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="27" xml:space="preserve">{{babel|pl|de-4|en-2|ru-2}}</text>
      <sha1>8bek0g1em58n2sd90723204kn28wofm</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:White Cat</title>
    <ns>2</ns>
    <id>5355</id>
    <redirect title="Bruker:とある白い猫" />
    <revision>
      <id>25723</id>
      <timestamp>2011-09-18T19:53:07Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>PeterSymonds</username>
        <id>992</id>
      </contributor>
      <comment>[[Bruker:White Cat]] flyttet til [[Bruker:とある白い猫]]: Flyttet side automatisk under omdøping av brukeren «[[User:White Cat|White Cat]]» til «[[User:とある白い猫|とある白い猫]]»</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="43" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Bruker:とある白い猫]]</text>
      <sha1>6xma3v0wn493v1523qwruzqsx4qnwaf</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:White Cat</title>
    <ns>3</ns>
    <id>5356</id>
    <redirect title="Brukerdiskusjon:とある白い猫" />
    <revision>
      <id>25725</id>
      <timestamp>2011-09-18T19:53:07Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>PeterSymonds</username>
        <id>992</id>
      </contributor>
      <comment>[[Brukerdiskusjon:White Cat]] flyttet til [[Brukerdiskusjon:とある白い猫]]: Flyttet side automatisk under omdøping av brukeren «[[User:White Cat|White Cat]]» til «[[User:とある白い猫|とある白い猫]]»</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="52" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Brukerdiskusjon:とある白い猫]]</text>
      <sha1>lbmhgjqvb2fd6upyg7p87tv5bcsygvn</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Sitatrett</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5357</id>
    <revision>
      <id>43733</id>
      <parentid>25728</parentid>
      <timestamp>2021-02-13T07:25:32Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>{{ukategorisert}}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2886" xml:space="preserve">{{ukategorisert}} 
Her diskuterer vi sitatrett eller det som i USA går under betegnelsen fair use i forhold til bruk av videomateriale.

== Videoeksempler der sitatrett er blitt brukt ==

*Sitatretten gjelder for [http://www.centerforsocialmedia.org/fair-use/related-materials/codes/code-best-practices-fair-use-online-video Bush Blair Endless Love]: ''This kind of activity is covered by fair use to the extent that the reuse of copyrighted works creates new meaning by juxtaposition. Combining the speeches by two politicians and a love song, for example, as in &quot;Bush Blair Endless Love,&quot; changes the meaning of all three pieces of copyrighted material. (...) The recombinant new work has a cultural identity of its own and addresses an audience different from those for which its components were intended.''

== Sitatrett i forhold til utdanningsformål ==

Sitatrett blir oppgitt å gjelde for utdanningsformål [http://www.centerforsocialmedia.org/fair-use/related-materials/codes/code-best-practices-fair-use-online-video her]: ''These works can be, among other things, cultural (Worst Music Video Ever!, a controversial comedian's performance), political (a campaign appearance or ad), social or educational (a public service announcement, a presentation on a school's drug policy).''


== Vil sitatrett gjelde hvis man modifiserer filmmateriale? ==

* Stillbilder av film med transkribert tekst
* Beholde lyden uten bilde og så legge inn noe samtalesekvenser


=== Tillater sitatrett bruk av stillbilder fra film ===

Følgende blir hevdet [http://www.rightsforartists.com/copyright.html her]: ''You cannot &quot;freeze&quot; an image from a television program, movie, or film for redistribution. The television program, movie, or film is protected by copyright as a complete entity and as individual frames.'' Er dette riktig? I dette [http://forums.digitalpoint.com/showthread.php?t=583062 diskusjonsforumet] blir det hevdet at det er greit å gjøre dette under &quot;fair use&quot;-betegnelsen. [http://trak.in/tags/business/2010/04/01/copyright-issues-bloggers-web-publishers-content-creators/ Her] blir det også hevdet at man kan gjøre dette.

== Aktuelle rapporter ==

* Code of Best Practices in Fair Use for Online Video. [http://www.centerforsocialmedia.org/fair-use/related-materials/codes/code-best-practices-fair-use-online-video Kort rapport] om hvilken rett man har til å bruke online videomateriale.

== Norske artikler om opphavsrett ==
 
* [http://rushprint.no/2010/8/sitatretten-ma-styrkes To stipendiater] jobber med problematikken.

== Sentre som er opptatt av opphavsrett == 

* http://centerforsocialmedia.org/ Center for social media i USA

== Noen spørsmål til diskusjon ==
 
* Store deler av filmen &quot;Save private Ryan&quot; ligger også ute på YouTube. Dette er vel ikke lovlig. Hvordan skal man forholde seg til det i forhold til å bruke filmen til utdanningsformål.</text>
      <sha1>oqberr2f65bbve2pv5zkg7ujv7qnxlz</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Veiledning</title>
    <ns>1</ns>
    <id>5358</id>
    <revision>
      <id>26399</id>
      <parentid>25938</parentid>
      <timestamp>2011-10-29T09:33:12Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="295" xml:space="preserve">{{Pedagogisk veiledning}}

Her kan du skrive inn spørsmål du har til wikibokprosjektet. Trykk på &quot;rediger&quot; knappen og skriv inn eventuelle spørsmål du har. Vi har også opprettet en faceboookside dere alternativt kan skrive inn spørsmål: http://www.facebook.com/#!/groups/158830977539252/</text>
      <sha1>c7t213q4fedwzy47lia6y92xv0ip54q</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Samarbeidet mellom lærerutdanning og praksisskoler om praksisveiledning</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5359</id>
    <redirect title="Praksisveilederen i skolen/Praksisveiledning i lærerutdanningen" />
    <revision>
      <id>42340</id>
      <parentid>31508</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T06:10:31Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Lnkfx</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="4624" xml:space="preserve">#REDIRECT [[Praksisveilederen i skolen/Praksisveiledning i lærerutdanningen]]

{{Pedagogisk veiledning}}

== Utfordringer for dagens lærerutdanning i forhold til praksisveiledning ==

Her blir det vist til undersøkelser, utredninger og rapporter der lærerutdanningen er blitt vurdert. I kapittel 5 i Hiim og Hippe (2006) kommer det fram flere kritiske innvendinger til undervisningsoppleggene ved profesjonsutdanningene ved høgskolene. Dette gjelder også samspillet med praksisskolene. Noen av disse innvendingene blir her nevnt:

=== Forholdet mellom teori og praksis er uklart ===

Noen kommentarer i rapporten fra NNR (2002) peker på at teoriundervisningen i den gamle allmennlærerutdanningen har vært for fjern fra praksisfeltet. Slik har det også vært på PPU. Studentene ser ikke sammenheng mellom høgskolens teoriundervisning og praksis. Ofte blir teoriundervisningen gitt i storforelesninger med rundt 100 studenter til stede. Det blir derfor svært vanskelig å stille spørsmål og problematisere teorien. Og når teorien ikke blir internalisert i hver students kunnskapssfære, blir utbyttet av forelesningene i beste fall interessant, mens koblingen til praksisfeltet uteblir. Hver enkelt student må selv koble teori og praksis (NNR 2002). Selv om teorien blir formidlet på en interessant og levende måte, glemmes den når studenten kommer ut i praksis. 

=== Forskjellige synspunkter blir formidlet på ulike praksisplasser ===

I praksisfeltet er det øvingslærer som er formidleren, og da blir dennes teorikunnskap det avgjørende for koblingen til undervisningspraksisen. Når vi vet at kulturen i praksisfeltet er forskjellig fra kulturen på høgskolen, blir det lett motsetningsforhold mellom teoriformidlingen i praksisfeltet og teoriformidlingen på høgskolen. I tillegg kan øvingslærerne ha sine spesielle kjepphester når det gjelder kommentarer til undervisning, slik at det faktisk kan bli kulturforskjeller mellom praksisplassene også. 

=== En fare for at begynnerstudent kopierer praksislærerens atferd i praksisveiledning ===

Det er da, spesielt for begynnerstudenten, at øvingslærer blir rollemodell og det blir nødvendig for studenten å kopiere øvingslærer i egen undervisning for å føle seg vellykket.    

=== Bedre samarbeid mellom pedagogikk og fag ===

Studentene etterlyser ikke bare større kobling mellom pedagogisk teori og praksis, men også samarbeid mellom pedagogikk og fag.

== Forslag til forbedringer == 

Praksisveiledning handler på den ene siden om et forhold mellom veileder og veisøker, men på et systemnivå handler denne veiledningen også om kvaliteten på samarbeidet mellom undervisningsinstitusjonene og praksisskolene. Her presenteres ulike forslag knyttet til hvordan dette samarbeidet kunne vært styrket. 

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;

* Det bør opprettes faste praksisskoler med felles kultur, og hvor samarbeid mellom høgskolen og praksisfeltet styrkes. Den løpende kontakten mellom pedagogikklærer og praksisfeltet blir bedre. Pedagogikklærerne vil kunne tilbringe mer tid ute i skolen, der hvor undervisningen foregår, og bringe med seg eksempler fra praksis tilbake til høgskolen og til forelesningene ved høgskolen. 

* Øvingslærere blir bedre kjent med pedagogikklærerne. Det vil lettere utvikles felles teoriforståelse, og tryggheten mellom de to partene vil bli større. Dette igjen vil føre til at de to partene drar bedre sammen i utdanningen av studenter. Det vil kanskje i visse sammenheng bli mulig å få øvingslærerne med i undervisningen ved høgskolen.

* Praksisveiledningen bør bygge på didaktiske veiledningsprinsipper ved at teorielementer knyttes til forberedelse og etterarbeid (før- og etterveiledning).

* Benytte case- metodikk i forelesninger, og knytte drøftingen til pedagogisk teori. I enkelte tilfeller kan caset være med utgangspunkt i elever fra praksis, men da må casene anonymiseres. I denne sammenheng vil det være en fordel å ha med øvingslærer som kan supplere og utdype elevproblematikken.

* Samarbeid mellom pedagogikklærere og faglærere. Pedagogikklærer med faglig kompetanse og innsikt i et av fagene ved høgskolen, knyttes til fagseksjonen og utvikler sammen felles fagligpedagogiske og didaktiske begreper. Da kan benyttes i praksissammenheng. 


Diskuter betydningen av disse forslagene. Er det noen som er viktigere enn andre? Er det andre forslag som bør være med her.

&lt;/div&gt;

== Kilde ==


[[Kategori:Pedagogisk veiledning]][[Kategori:Praksisveiledning]]</text>
      <sha1>mrxo2itwhyf2disaf85ajxbaoza0n50</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Wikilæreboken i samfunnsfag/Barnebok om Japan</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5360</id>
    <revision>
      <id>43893</id>
      <parentid>43892</parentid>
      <timestamp>2021-02-14T22:25:49Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Barnebok om Japan]] til [[Wikilæreboken i samfunnsfag/Barnebok om Japan]] uten å etterlate en omdirigering: Bokside</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="652" xml:space="preserve">
== Shinkansen == 

[[File:Shinkansen S500 kyoutei.jpg|thumb|right]]

[[File:JR Central Shinkansen 700.jpg|thumb|right]]

[[File:Kyusyushinkansen type800 shinminamata.jpg|left|thumb]]

[[File:Shinkansen S100 K57 Kodama 610 Hiroshima 20030720.jpg|left|thumb]]

[[File:Shinkansen-type-0.jpg|left|thumb]]

[[File:JR Central Shinkansen 300.jpg|left|thumb]]

[[File:Series E6.JPG|left|thumb]]

== Videre bilderessurser ==


* http://commons.wikimedia.org/wiki/Category:Photographs_of_people_in_kimono


== Suomobryting ==

[[File:Sumo -Osaka 2010 03 23 b.jpg|thumb|right]]
[[File:Innoshima Bridge-2.JPG|thumb|right]]

[[File:Allosaurus BW.jpg|thumb|right]]</text>
      <sha1>r91hqpudojwqtt9ri3drj1k381t5dnm</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Praksisveilederen i skolen/Praksisveiledning i lærerutdanningen</title>
    <ns>1</ns>
    <id>5361</id>
    <revision>
      <id>41770</id>
      <parentid>33241</parentid>
      <timestamp>2021-01-28T13:23:59Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Diskusjon:Praksisveiledning i lærerutdanningen]] til [[Diskusjon:Praksisveilederen i skolen/Praksisveiledning i lærerutdanningen]]: Tilhører boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1204" xml:space="preserve">

== Konsistent bruk av begreper ==

Man bør være ryddig i begrepsbruken. Skal man bruke øvingslærer eller praksislærer. Og går det greit med praksisveileder. Praksislærer ser nok ut til å være det begrepet man i dag i større grad foretrekker --[[Bruker:Rudolpho|Rudolpho]] ([[Brukerdiskusjon:Rudolpho|diskusjon]]) 30. sep 2011 kl. 09:22 (CEST)

== Lærerstudenten ==

Bør vurdere om det kan bli utviklet empirisk basserte artikler om lærerstudenten. Et eksempel på interessante casehistorier fra førskolelærerstudenter er å finne hos Søndenå, Kari (2004). Kraftfull refleksjon i lærerutdanningen. Oslo: Abstrakt forlag. Med studentene Hilde og Toril fra s.77 og de neste sidene videre. --[[Bruker:Rudolpho|Rudolpho]] ([[Brukerdiskusjon:Rudolpho|diskusjon]]) 26. jul 2012 kl. 12:57 (CEST)

== Noen prinsipielle spørsmål ==

I hvilken grad skal man drive gruppeveiledning overfor lærerstudentene? I hvilken grad skal veileder være en generell veileder med veiledningskompetanse eller en fagveileder. I hvilken grad skal veilederne også drive med utviklingsarbeid på egen skole. [[Bruker:Rudolpho|Rudolpho]] ([[Brukerdiskusjon:Rudolpho|diskusjon]]) 27. sep 2012 kl. 15:17 (CEST)</text>
      <sha1>jeypxg9fsprw9knh7j1no8y50zsi4he</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Pensum på studieemne i praktisk veiledning for praksislærere 8-13 for 2011-2012</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5362</id>
    <revision>
      <id>43712</id>
      <parentid>26556</parentid>
      <timestamp>2021-02-12T22:39:18Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>{{ukategorisert}}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2262" xml:space="preserve">{{Mal:Praktisk veiledning for praksislærere 8-13}}

{{ukategorisert}}

== Oversikt over pensum ==

* Lauvås, Per &amp; Handal, Gunnar 2000: [[Veiledning]] og [[w:praktisk yrkesteori|praktisk yrkesteori]]. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. [http://www.nb.no/utlevering/nb/31c8173c4767b14d46834c4022ae5a0d Hele boken tilgjengelig her]

* Nilssen, Vivi (2010): Praksislæreren. Oslo: Universitetsforlaget.

* Skagen, Kaare (red.) (2011): Kunnskap og handling i pedagogisk veiledning (2. utgave). Bergen: Fagbokforlaget.

* Skagen, K. 2010: Veiledning i praksis. Om praksisopplæring i norsk allmennlærerutdannelse. Acta Didaktika, Vol 3, nr.1: http://adno.no/index.php/adno/article/view/88/118

'''Kompendium:'''&lt;br /&gt;

* Näslund, Johan (2007): Sosialpsykologiske aspekter på makt i veiledning. I Kroksmark, Thomas &amp; Åberg, Karin (red.): Veiledning i pedagogisk arbeid. Bergen: Fagbokforlaget. s. 141-152 (11 sider).
* Korthagen, Fred &amp; Vasalos, A. (2005): Levels in reflection: core reflection as a means to enhance professional growth. Teachers and Teaching: theory and practice, Vol. 11, No. 1, pp. 47–71. [http://web.ebscohost.com/ehost/pdfviewer/pdfviewer?vid=4&amp;hid=7&amp;sid=97da7265-e8d2-42d5-992a-239c03136c89%40sessionmgr12 Artikkel]
* Kristiansen, Aslaug (2008): Hva hører du når du lytter? Hvem blir du når du svarer? I Eide, Solveig B., Aasland, Dag, Grelland, Hans &amp; Kristiansenm, Aslaug: Til den andres beste. En bok om veiledningens etikk. Oslo: Gyldendal akademisk. s. 59-71 (13 sider).
* Løw, Ole (2009): Pædagogisk vejledning. Facilitering af læring i pædagogiske kontekster. København: Akademisk forlag. Kap 2, s. 29-56 (25 sider).
* Løw, Ole (2009): Lærerens fortællinger om elever, pædagogisk analyse og ledelse av skoleklasser. I Jensen, Elsebeth &amp; Løw, Ole: Klasseledelse. Nye forståelser og handlemuligheder. København: Akademisk forlag. s. 40-57 (17 sider).
* Rönnerman, Karin (2007): Veiledning i lys av aksjonslæring. I Kroksmark, Thomas &amp; Åberg, Karin (red.): Veiledning i pedagogisk arbeid. Bergen: Fagbokforlaget. s. 86-103 (17 sider).
* I tillegg utvalgte artikler fra wikiboka.


== Selvvalgt litteratur ==

Selvvalgt pensum er ca 250 sider som godkjennes av faglærer i forbindelse med innlevering av eksamenstekst.</text>
      <sha1>gzw2jap4jrm6ob3s1v9wmk0kwze2x81</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Hva er veiledning</title>
    <ns>1</ns>
    <id>5363</id>
    <revision>
      <id>25825</id>
      <timestamp>2011-10-01T11:52:41Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side:  == Videre utvikling av temaet &quot;Hva er veiledning?&quot; ==  * Det står noe interessant i boken av Handal og Lauvås om praktisk yrkesteori (s.22). &quot;Vi har tidligere....&quot; s.23: &quot;Veiledning er e...</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="517" xml:space="preserve">
== Videre utvikling av temaet &quot;Hva er veiledning?&quot; ==

* Det står noe interessant i boken av Handal og Lauvås om praktisk yrkesteori (s.22). &quot;Vi har tidligere....&quot; s.23: &quot;Veiledning er et hverdagsord&quot;, s.28 Veiledning innen yrkesforberedende utdanning (s.28). s.33 Fire veiledningsområder, s.33 Stikkord - kjennetegn ved yrkesfaglig veiledning. s.36 Sier noe mer om oppgavefaglig veiledning og studieveiledning. --[[Bruker:Rudolpho|Rudolpho]] ([[Brukerdiskusjon:Rudolpho|diskusjon]]) 1. okt 2011 kl. 13:52 (CEST)</text>
      <sha1>2nybjkmei1xcuoeapm2y0b3vl8n3yzn</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Frigotoni</title>
    <ns>2</ns>
    <id>5364</id>
    <revision>
      <id>32018</id>
      <parentid>25827</parentid>
      <timestamp>2012-06-02T17:55:54Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Pathoschild</username>
        <id>355</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>global user pages ([[m:User:Pathoschild/Scripts/Synchbot|requested by Frigotoni]])</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="843" xml:space="preserve">&lt;center&gt;Hello, I am &lt;span style=&quot;font-family:Bradley Hand ITC; color:black&quot;&gt;'''Frigotoni'''&lt;/span&gt;[[User talk:Frigotoni|&lt;small&gt; ...&lt;span style=&quot;font-family:Segoe Script; color:navy&quot; &gt;'''i'm here'''&lt;/span&gt;&lt;/small&gt;]]. I'm a member of the [[m:Small Wiki Monitoring Team|Small Wiki Monitoring Team]] and globally active in countervandalism. Feel free to leave me a message on [[m:User talk:Frigotoni|meta]] or on my [[m:it:Discussioni utente:Frigotoni|home]] Wiki. [[File:Face-grin.svg]]&lt;small&gt;&lt;br /&gt;&lt;span class=&quot;plainlinks&quot;&gt;[//toolserver.org/~pathoschild/crossactivity/?user=Frigotoni Crossactivity] &amp; [//toolserver.org/~pathoschild/stalktoy/?target=Frigotoni StalkToy]&lt;/span&gt; • If you need further information, you can click [[m:User:Frigotoni|here]]. Have I done something wrong? I apologise for this. Report it to me please.&lt;/small&gt;&lt;/center&gt;</text>
      <sha1>5w4xk8jje5ivh1j1e6b5y557pl8iowz</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Veiledning/Veiledning av nyutdannede lærere</title>
    <ns>1</ns>
    <id>5365</id>
    <revision>
      <id>41575</id>
      <parentid>25831</parentid>
      <timestamp>2021-01-27T15:46:00Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Diskusjon:Veiledning av nyutdannede lærere]] til [[Diskusjon:Veiledning/Veiledning av nyutdannede lærere]]: Kap i bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="174" xml:space="preserve">Her er logoforslag: Håper de Duver! Anders

http://commons.wikimedia.org/wiki/File:2000pxveiledningslogo.png

http://commons.wikimedia.org/wiki/File:160pxveiledningslogo.png</text>
      <sha1>4ebfdjdyojzzbhabcbibqm3ltbgkicz</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Øvelse om aktiv lytting 1</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5366</id>
    <revision>
      <id>43845</id>
      <parentid>35306</parentid>
      <timestamp>2021-02-13T18:09:44Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>{{ukategorisert}}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="7957" xml:space="preserve">{{Pedagogisk veiledning}} {{ukategorisert}}

== Hva handler øvelsen om? ==

Her beskrives opplegget for en øvelse knyttet til [[aktiv lytting]] som er beregnet til å ta ca.45 minutter.

===Mål===
* Å forstå prinsipper for aktiv lytting
* Å lære seg samtaleferdigheter knyttet til aktiv lytting.
* Å styrke evne til å reflektere over egne samtaler

Selv om man samtaler om en konkret tematikk i veiledningsøvelsen handler den primært om å øve seg på å være aktivt lyttende. Tanken med aktiv lytting er at veileder i størst mulig grad skal få frem mulig begrunnelser for veisøkerens handlinger. Målet er at veisøker skal bli mer bevisst og “klar over” sine egne handlinger, det vil si styrke sin egen [[w:praktiske yrkesteori|praktiske yrkesteori]]. 

===Anbefalt antall i gruppen===
* Det anbefalte antall er på 3 personer. Denne øvelsen blir gjennomført i gruppe med veileder, veisøker og observatør. 
===Forberedelser===
* Øvelsen baserer seg på at studentene både har fått en generell innføring i veiledning og aktiv lytting (halv time til to timer). Prinsippene for aktiv lytting blir forankret i en humanistisk psykologi. Foredraget om aktiv lytting blir satt i sammenheng med de to videoene til Rogers som det er lenket til (intervju med Rogers om kjennetegn ved klientsentrert terapi og første del av samtalen med Gloria).
* Veisøker og veileder bør ha tilgang til et forberedt veiledningsgrunnlag. Man kan bruke noe tid på å la studentene skrive et veiledningsgrunnlag først. Gruppen må så bestemme hvilket veiledningsgrunnlag de vil bruke i øvelsen. I tillegg må man bestemme hvem som skal være veileder og observatør.

===Rollefordelingen===
* Observatøren bør fokusere på å kartlegge hvilke prinsipper for aktiv lytting som veileder forsøker å benytte seg av. Blir det tid i øvelsen kan man bytte på rollene.
* Lærere bør også gå rundt å høre på hva studentgruppene snakker om under øvelsen. 
&lt;br /&gt;

== Punktliste til studentene under gjennomføring av øvelsen ==

Studentene bør få delt ut en punktliste i papir som de kan bruke som hjelpe under gjennomføringen av øvelsen. Denne malen blir delt ut til studentene rett før gjennomføringen av øvelsen

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
I denne øvelsen skal man veilede ut fra prinsippene om aktiv lytting. Som veileder skal du derfor ikke å gi så mange råd eller komme meg dine egne vurderinger av hva du mener om problemet. Du kan eventuelt forsøke å gi råd helt mot slutten av samtalen. Husk at selv om aktiv lytting handler om å bruke ulike spørsmålsteknikker er tilnærmingen basert på at man har en grunnleggende positiv og nysgjerrig innstilling til veisøkeren. Forsøk derfor å konsentrere deg om å forstå det veisøkeren sier. Prøv å anstreng deg for å være der til stede for den andre. 
&lt;br /&gt;

'''Spørsmålteknikker å øve på'''
&lt;br /&gt;
Forsøk å bruke noen av følgende spørsmålsteknikker:
* '''Parafrasering.''' Forsøk å repetere (parafrasere) det som blir sagt: “At du gjengir så nøyaktig som mulig det siste som veisøker sa”. Det bidrar ofte til at veileder fortsetter å snakke. 
* '''Gjengivelse av nøkkelord.''' Forsøk å gjengi spesielle nøkkelord som du ønsker veisøker skal si noe mer om: Veisøker: &quot;Det handler om holdninger.&quot; Veileder: Holdninger?
* '''Oppsummering.''' Forsøk å oppsummere eller gjengi essensen av det du mener veisøker sier etter en lengre samtalesekvens. Lytteren omformulerer med egne ord det den andre har sagt og sjekker at det er riktig: ”Du mener altså at…” (omformulering), ”Har jeg tolket deg rett når du sier…”,(omformulering). ”…er det riktig oppfattet?” (omformulering).
** Veileder kan forsøke å oppsummere hva veisøker har sagt mot slutten av samtalen.
* '''Åpne spørsmål.''' Forsøk å be om utdypning av noe som står i veiledningsgrunnlaget: Ved åpne spørsmål søker lytteren å utdype det den andre har sagt: “Kan du utdype/forklare meg”, ”Du sa… kan du
fortelle mer om det?”, ”Du nevnte ordet…, hva legger du i det?”, ”Jeg forsto deg ikke
riktig da du beskrev…, kan du gjenta det?”, ”Hvilke fordeler og hvilke ulemper…?”
* '''Speile følelser.''' Gjenspeile følelser:  Lytteren forsøker å tolke talerens bakenforliggende følelser: ”Du høres veldig opprørt ut, har det hendt noe spesielt?” ”Jeg hører på deg at du er stolt over at du har lykkes, ikke sant?”
* Som veisøker kan det vært lurt å skriv ned stikkord underveis hvis det er noe du vil si, men så ønsker du ikke avbryte veisøker
* '''Oppmuntring.''' Bruk støttende lyder som &quot;mmmmm&quot;, &quot;ja&quot; 
* Mot slutten av samtalen kan du eventuelt forsøke å utfordre veisøker litt mer.
&lt;br /&gt;
'''Gruppefunksjoner'''
* Veisøker starter samtalen med å fortelle om det som står i veiledningsgrunnlaget(15 minutter)
* Observatørene er støttespillere for veileder og kan hvis veileder ønsker det gi råd om i hvilken grad punktlisten/veiledningstilnærmingen/prinsippene for aktiv lytting blir fulgt opp. Observatøren gir sine kommentarer etter samtalen er over. Det er en fordel om observatøren forsøker å registrere hvilke konkrete lytteteknikker som ble brukt.
* Veileder kan stoppe samtalen underveis og spørre observatørene i hvilken grad de mener vedkommende klarer å følge punktlisten. Eventuelt høre om råd i forhold til å gjøre korrigeringer.
&lt;br /&gt;
'''Etter samtalen'''
* Hovedfokus ligger i å reflektere rundt aktiv lytting. Dette kan alle sammen snakket om hvordan prinsippene for [[aktiv lytting]] fungerte etter at veiledningsøkten er over (Da vil man [[w:verbal metakommunikasjon|metakommunisere]]). Husk at dette er en øvelse. Ikke vær for kritiske mot hverandre i diskusjonen etter samtalen. Man opplever seg gjerne som sårbar i slike øvelser. Særlig veileder og veisøker. NB! Husk at det er veiledningstilnærmingen og ikke veilederen som person dere skal diskutere.&lt;br /&gt;
* Får dere tid kan dere kjøre opplegget en gang til med nytt veiledningsgrunnlag, det vil si at dere bytte roller og så kan noen andre i basisgruppen forsøke å være veileder og en være veisøker.
&lt;/div&gt;
&lt;/div&gt;

== Evaluering av øvelsen ==
* Ble gjennomført på førskolærerutdanningen november 2010 og januar 2011. Omtrent alle studenter synes det var en interessant og lærerik økt. De hadde ikke lært noe om veiledning tidligere i utdanningen, men de fikk først en innføring i veiledningpedagogikk og aktiv lytting på 2 timer. Noen av studentene har drevet litt med [[pedagogisk veiledning]] gjennom jobben, men de fleste hadde ingen erfaring med veiledning. Læreren gikk rundt og hørte på noen grupper under gjennomføringen av øvelsen. Inntrykket var at åpne spørsmål, parafrasering og gjengivelse av nøkkelord var de mest hyppig brukte strategiene. Oppsummering og speiling av følelser ble ikke like mye brukt.
* En litt annen variant av den samme øvelsen ble også gjennomført høsten 2011 på førskolelærerutdanningen. Studentene skulle få veiledning på valg av tema i forhold til veiledning på bacheloroppgaven, det vil si mer [[oppgavefaglig veiledning]]. Dette fungerte ikke like bra som mer [[yrkesfaglig veiledning]]. Det ser ut til at veisøker i større grad forventer å få råd ved oppgavefaglig veiledning.  Det ser derfor ut til å være en fordel om veiledningen tar utgangspunkt i et gjennomtenkt og forberedt veiledningsgrunnlag. Da besto gruppene også av 5 personer. Dette fungerte ikke så bra som grupper på 3 fordi flere ble passive og meldte seg ut. Det er også en utfordring å få alle gruppene til å jobbe målrettet under øvelsene. Noen begynner raskt å snakke om andre temaer.


[[Kategori:Pedagogisk veiledning]] [[Kategori:Øvelse]] [[Kategori:Aktiv lytting]] [[Kategori:Førskolelærerutdanningen]] [[Kategori:Samtaleferdigheter]]</text>
      <sha1>9x92s5jmexhfr1hf8l3i7ezqozwvje9</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Øvelse om aktiv lytting 2</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5367</id>
    <revision>
      <id>43846</id>
      <parentid>25894</parentid>
      <timestamp>2021-02-13T18:10:00Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>{{ukategorisert}}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="8306" xml:space="preserve">{{ukategorisert}} 
== Hva handler øvelsen om? ==

Her beskrives opplegget for en øvelse om [[aktiv lytting]] som er beregnet til å ta ''ca.45 minutter''. Øvelsen forutsetter bruk av digitalt lydutstyr. Bruk av denne type utstyr gjør at man kan gjennomføre mer detaljerte refleksive analyser av selve samtalen. I tillegg er det lettere for at hele gruppen kollektivt kan analysere samtalen.

===Mål===
* Å forstå prinsipper for aktiv lytting
* Å lære seg samtaleferdigheter knyttet til aktiv lytting.
* Å styrke evne til å reflektere over egne samtaler.

Selv om man samtaler om en konkret tematikk i veiledningsøvelsen handler den primært om å øve seg på å være aktivt lyttende. Tanken med aktiv lytting er at veileder i størst mulig grad skal få frem mulig begrunnelser for veisøkerens handlinger. Målet er at veisøker skal bli mer bevisst og “klar over” sine egne handlinger, det vil si styrke sin egen [[w:praktiske yrkesteori|praktiske yrkesteori]]. 

===Anbefalt antall i gruppen===
* Det anbefalte antall er på 3 personer. Denne øvelsen blir gjennomført i gruppe med veileder, veisøker og observatør. 

===Forberedelser===
* Øvelsen baserer seg på at studentene både har fått en generell innføring i veiledning og aktiv lytting (halv time til to timer). Prinsippene for aktiv lytting blir forankret i en humanistisk psykologi. Foredraget om aktiv lytting blir satt i sammenheng med de to videoene til Rogers som det er lenket til (intervju med Rogers om kjennetegn ved klientsentrert terapi og første del av samtalen med Gloria).
* Veisøker og veileder bør ha tilgang til et forberedt veiledningsgrunnlag. Man kan enten bruke noe tid på å la studentene skrive et veiledningsgrunnlag først. Gruppen må så bestemme hvilket veiledningsgrunnlag de vil bruke i øvelsen. I tillegg må man bestemme hvem som skal være veileder og observatør. 

===Rollefordelingen===
* Observatøren bør fokusere på å kartlegge hvilke prinsipper for aktiv lytting som veileder forsøker å benytte seg av. Blir det tid i øvelsen kan man bytte på rollene.
* Lærere bør også gå rundt å høre på hva studentgruppene snakker om under øvelsen. 

===Bruk av digitalt lydopptaksutstyr===

I sekvens 2 av øvelsen (se punktet om tidsorganisering under punktlisten nedenfor) kan man digitalt lydopptak av samtalen på flere ulike måter:
* Bruke egen bærbar PC (på min PC kan man ta opp ved å søke på “lydinnspilling”) (Lage en screencast for dette?). 
* Bruke lydopptaker på mobiltelefonen.
* Bruke digitalt lydopptaker som kan lånes på biblioteket.

== Punktliste til studentene under gjennomføring av øvelsen ==

Studentene bør få delt ut en punktliste i papir som de kan bruke som hjelpe under gjennomføringen av øvelsen. Denne malen blir delt ut til studentene rett før gjennomføringen av øvelsen

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
'''Mål med øvelsen'''
&lt;br /&gt;
I denne øvelsen skal man veilede ut fra prinsippene om aktiv lytting. Som veileder skal du derfor ikke å gi så mange råd eller komme meg dine egne vurderinger av hva du mener om problemet. Du kan eventuelt forsøke å gi råd helt mot slutten av samtalen. Husk at selv om aktiv lytting handler om å bruke ulike spørsmålsteknikker er tilnærmingen basert på at man har en grunnleggende positiv og nysgjerrig innstilling til veisøkeren. Forsøk derfor å konsentrere deg om å forstå det veisøkeren sier. Prøv å anstreng deg for å være der til stede for den andre. 
&lt;br /&gt;

'''Spørsmålteknikker å øve på'''
&lt;br /&gt;
Forsøk å bruke noen av følgende spørsmålsteknikker:
* '''Parafrasering.''' Forsøk å repetere (parafrasere) det som blir sagt: “At du gjengir så nøyaktig som mulig det siste som veisøker sa”. Det bidrar ofte til at veileder fortsetter å snakke. 
* '''Gjengivelse av nøkkelord.''' Forsøk å gjengi spesielle nøkkelord som du ønsker veisøker skal si noe mer om: Veisøker: &quot;Det handler om holdninger.&quot; Veileder: Holdninger?
* '''Oppsummering.''' Forsøk å oppsummere eller gjengi essensen av det du mener veisøker sier etter en lengre samtalesekvens. Lytteren omformulerer med egne ord det den andre har sagt og sjekker at det er riktig: ”Du mener altså at…” (omformulering), ”Har jeg tolket deg rett når du sier…”,(omformulering). ”…er det riktig oppfattet?” (omformulering).
** Veileder kan forsøke å oppsummere hva veisøker har sagt mot slutten av samtalen.
* '''Åpne spørsmål.''' Forsøk å be om utdypning av noe som står i veiledningsgrunnlaget: Ved åpne spørsmål søker lytteren å utdype det den andre har sagt: “Kan du utdype/forklare meg”, ”Du sa… kan du
fortelle mer om det?”, ”Du nevnte ordet…, hva legger du i det?”, ”Jeg forsto deg ikke
riktig da du beskrev…, kan du gjenta det?”, ”Hvilke fordeler og hvilke ulemper…?”
* '''Speile følelser.''' Gjenspeile følelser:  Lytteren forsøker å tolke talerens bakenforliggende følelser: ”Du høres veldig opprørt ut, har det hendt noe spesielt?” ”Jeg hører på deg at du er stolt over at du har lykkes, ikke sant?”
* Som veisøker kan det vært lurt å skriv ned stikkord underveis hvis det er noe du vil si, men så ønsker du ikke avbryte veisøker
* '''Oppmuntring.''' Bruk støttende lyder som &quot;mmmmm&quot;, &quot;ja&quot; 
* Mot slutten av samtalen kan du eventuelt forsøke å utfordre veisøker litt mer.
&lt;br /&gt;
&lt;/div&gt;
&lt;/div&gt;

== Hvordan skal studentene organisere øvelsen med digitalt lydopptak ==
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
Her følger en oversikt over hvordan dere skal organisere øvelsen (Total estimert tid er på 45 minutter.): &lt;br /&gt;

'''Sekvens 1 uten digitalt lydopptak (15 min)'''
&lt;br /&gt;

* Sekvens 1 (15 min) uten digitalt lydopptak: 7-8 minutter til selve gjennomføringen av samtalen, 7-8 min til diskusjon av veiledningssamtalen. 
* Under samtalen:
** Veisøker forteller hva han/hun er/blir anerkjent for som lærer på skolen (elever, kolleger, rektor). Eller veisøker forteller hva han/hun verdsetter ved å være lærer.
** Veileder viser aktiv lytting underveis
** Observatør legger merke til tegn på aktiv lytting. Det er en fordel om observatøren forsøker å registrere hvilke konkrete lytteteknikker som ble brukt.
* Etter samtalen:
** Hvordan ble aktiv lytting anvendt? Gi eksempler!
** Hvordan opplevde veisøker aktiv lytting?
** Hvordan kan aktiv lytting anvendes i veiledning? Gi eksempler

'''Sekvens 2 (25 min) med digitalt lydopptak.''' 

* Før denne øvelsen bytter dere roller, det vil si at dere ny person blir veileder og veisøker. 
* Sekvens 2 (25 min) med digitalt lydopptak:
** 7-8 minutter til selve gjennomføringen av samtalen. Bruke digitalt utstyr til opptak av denne samtalen
** 7-8 minutter til å lytte gjennom samtalen. Lytte til samtaleopptaket med henblikk på å avdekke hvilke samtaleteknikker som ble benyttet.  Noter omfang og samtaletype underveis (7-8 minutter).
** 10 minutter til å diskutere &quot;funn&quot; fra samtalen. Sammenlikn notater og diskuter hvilke teknikker og hvilke som ikke ble brukt. Hvordan fungerte samtalen ut fra teknikkene som ble brukt
&lt;/div&gt;
&lt;/div&gt;

Etter samtalen er hovedfokus å reflektere rundt prinsippene aktiv lytting. Dette kan alle sammen snakket om hvordan prinsippene for [[aktiv lytting]] fungerte etter at veiledningsøkten er over (Da vil man [[w:verbal metakommunikasjon|metakommunisere]]). Husk at dette er en øvelse. Ikke vær for kritiske mot hverandre i diskusjonen etter samtalen. Man opplever seg gjerne som sårbar i slike øvelser. Særlig veileder og veisøker. NB! Husk at det er veiledningstilnærmingen og ikke veilederen som person dere skal diskutere.

== Evaluering av øvelsen ==
* Gjennomført på studiet i praktisk veiledning høsten 2011. Noen spørsmål: Jobber gruppen mer disiplinert og målrettet når de tar lydopptak. Kan eventuelt spørre dem om dette muntlig i forhold til evaluering. Ulempen er at det kan skape noe mer angst å ta opp samtalen på bånd?

[[Kategori:Pedagogisk veiledning]] [[Kategori:Øvelse]] [[Kategori:Aktiv lytting]] [[Kategori:Førskolelærerutdanningen]] [[Kategori:Samtaleferdigheter]]</text>
      <sha1>j1emzm9ilw429cj3t3yq5joo2srsynn</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Cocu/Malkladd</title>
    <ns>2</ns>
    <id>5368</id>
    <revision>
      <id>36098</id>
      <parentid>25879</parentid>
      <timestamp>2015-01-03T05:36:13Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>CommonsDelinker</username>
        <id>130</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Erstatter 160pxveiledningslogo.png med [[:commons:Image:2000pxveiledningslogo.png|2000pxveiledningslogo.png]], forespurt av [[commons:User:Logan|Logan]]: [[commons:COM:Duplicate|Duplicate]]: Exact or scaled-down duplicate: [[commons::File:2000pxveiledn...</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="989" xml:space="preserve">&lt;div style=&quot;border:solid #999999 1px; margin: 1px;&quot;&gt;

{| cellspacing=&quot;0&quot; style=&quot;width: 238px; background: #E8E8E8 ;&quot;|
|-----
| style=&quot;width: 45px%; height: 45px; background:#E8E8E8; text-align: center; font-size: {{{5|14}}}pt;&quot; | [[File:2000pxveiledningslogo.png‎|80px | left | alt=A ]]
| style=&quot;width: 70%; font-size: 8pt; padding: 4pt; background:#E8E8E8; line-height: 1.25em;&quot; | [[Veiledning |&lt;span style=&quot;font-size:95%;&quot;&gt;Wikilæreboken i &lt;/span&gt; ]] &lt;br/&gt;[[veiledning |&lt;span style=&quot;font-size:150%;&quot;&gt; Pedagogisk veiledning &lt;/span&gt; ]]

| style=&quot;width: 15%; font-size: 8pt; padding: 4pt; background:#E8E8E8; line-height: 1.25em;&quot; | [[Hvem gjør hva i wikilæreboka om pedagogisk veiledning|Hvordan bidra selv]] &lt;br/&gt;[[Screencast for opplæring i bruk av wikibøker|Videoopplæring]]

| style=&quot;width: 15%; font-size: 8pt; padding: 4pt; background:#E8E8E8; line-height: 1.25em;&quot; | [[Om wikilæreboken i pedagogisk veiledning|Om wikiboken]] &lt;br/&gt;[[Diskusjon:Veiledning|Diskusjon]]
|}
&lt;/div&gt;</text>
      <sha1>bt5ltd8ol7w3q4e83hgbirsufei6yuk</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Cocu</title>
    <ns>2</ns>
    <id>5369</id>
    <revision>
      <id>25880</id>
      <timestamp>2011-10-12T20:17:53Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Cocu</username>
        <id>1217</id>
      </contributor>
      <comment>ny</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="99" xml:space="preserve">[[w:Bruker:Cocu|Cocu]], mest aktiv på [[w:Portal:Forside|no:wikipedia]] hvor jeg er administrator.</text>
      <sha1>tbhetggr0xxbzjrw79hsbarip7azduf</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Cocu/Diskusjonsside</title>
    <ns>2</ns>
    <id>5370</id>
    <revision>
      <id>25885</id>
      <parentid>25884</parentid>
      <timestamp>2011-10-12T20:36:16Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Cocu</username>
        <id>1217</id>
      </contributor>
      <comment>..</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1266" xml:space="preserve">&lt;noinclude&gt;&lt;!--&lt;/noinclude&gt;&lt;div class=&quot;beskjedboks diskusjon&quot;&gt;
Dette er {{#ifeq:{{NAMESPACE}}|Brukerdiskusjon|diskusjonssiden til|en diskusjonsside for}} {{#ifeq:{{NAMESPACE}}|Brukerdiskusjon|brukeren '''[[Bruker:{{PAGENAME}}|{{PAGENAME}}]]'''|artikkelen '''[[{{PAGENAME}}]]'''}}.
* Vennligst signer egne innlegg på diskusjonssider ved å bruke &lt;nowiki&gt;~~~~&lt;/nowiki&gt; sist i innlegget.
* Bruk gjerne ett eller flere kolon (&lt;nowiki&gt;:&lt;/nowiki&gt;) for å lage innrykk.
* Nye innlegg settes inn nederst på siden, bruk gjerne «Nytt emne»-fanen ved siden av redigeringsfanen i menyen over for å lage et nytt innlegg.
* Det er ikke ønskelig å endre andres signerte innlegg. Egne innlegg bør heller ikke endres (retting av skrivefeil i eget innlegg er OK). Har du endret syn etter at et innlegg er lagt inn, bør du streke over ved å sette &lt;nowiki&gt;&lt;s&gt;&lt;/nowiki&gt; foran og &lt;nowiki&gt;&lt;/s&gt;&lt;/nowiki&gt; bak teksten som ikke lenger er aktuell.
* Unngå personangrep.
* Sett ny overskrift når et nytt tema diskuteres (slik: &lt;nowiki&gt; == Sett inn en beskrivende overskrift == &lt;/nowiki&gt;). Blir en diskusjonstråd veldig lang er det fordelaktig å sette inn underoverskrifter (slik: &lt;nowiki&gt; === Sett inn en beskrivende underoverskrift === &lt;/nowiki&gt;).
&lt;/div&gt;&lt;noinclude&gt;--&gt;&lt;/noinclude&gt;</text>
      <sha1>5rtslerjbt5j9bo10pca7luimnduh0b</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Cocu</title>
    <ns>3</ns>
    <id>5371</id>
    <revision>
      <id>25886</id>
      <timestamp>2011-10-12T20:36:26Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Cocu</username>
        <id>1217</id>
      </contributor>
      <comment>mal</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="30" xml:space="preserve">{{Bruker:Cocu/Diskusjonsside}}</text>
      <sha1>pf26bfulr994qzpj7xbps366g0s4ajq</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Hoo User Page Bot</title>
    <ns>2</ns>
    <id>5372</id>
    <revision>
      <id>25887</id>
      <timestamp>2011-10-12T22:27:34Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Hoo User Page Bot</username>
        <id>2231</id>
      </contributor>
      <comment>Creating global bot page</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1208" xml:space="preserve">{| class=&quot;infobox&quot; style=&quot;width: 21em; font-size: 90%; text-align: left; float: right; background-color: rgb(249, 249, 249); border: 1px solid rgb(170, 170, 170);&quot;
! colspan=&quot;2&quot; style=&quot;text-align: center; font-size: 130%;&quot; | {{BASEPAGENAME}} [[File:Crystal Clear action run.svg|24px|This user is a bot.]]
|-
| colspan=&quot;2&quot; style=&quot;text-align: center; font size: 95%;&quot; | ([[{{TALKSPACE}}:{{BASEPAGENAME}}|talk]] · [[Special:Contributions/{{BASEPAGENAME}}|contribs]])
|-
| Operator: || [[m:User:Hoo man|Hoo man]]
|-
| [[Wikipedia:Bots/Requests for approval|Approved]]? || No
|-
| [[Wikipedia:User_access_levels#Bots|Flagged]]? || No
|-
| [[Wikipedia:Bot requests|Task/s]]: || [[m:User:Hoo_man/Synchbot|Syncing user and user talk pages across all wikis]]
|-
| Edit rate: || Max. a few edits per month
|-
| Edit period/s: || Periodically
|-
| Automatic or manual? || half-automatic
|-
| [[w:en:Programming language|Programming language]]/s: || [[w:en:Python|Python]]
|-
|}
This bot syncs user and user talk pages across all wikis, request can be made [[m:User:Hoo_man/Synchbot|here]]. Feel free to complain if it does anything it shouldn't. Every request gets performed and reviewed by [[m:user:Hoo man|Hoo man]].</text>
      <sha1>czscg30nvej6k7apod8zsjv1761ygs5</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Vugar 1981</title>
    <ns>2</ns>
    <id>5375</id>
    <revision>
      <id>25893</id>
      <timestamp>2011-10-13T04:50:01Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Vugar 1981</username>
        <id>2232</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: '''Vugar 1981''' is a user on Wikimedia wikis such as Wikipedia, Wikisource, Wikinews and more. I am a native Azerbaijani speaker and I also speak Turkish. My home wiki is the [[m:w:az:|...</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="408" xml:space="preserve">'''Vugar 1981''' is a user on Wikimedia wikis such as Wikipedia, Wikisource, Wikinews and more. I am a native Azerbaijani speaker and I also speak Turkish. My home wiki is the [[m:w:az:|Azerbaijani Wikipedia]]. If you have any problems or want to discuss anything with me, feel free to go to my talk page on [[m:User talk:Vugar 1981|Metawiki]] or on the [[m:w:az:User talk:Vugar 1981|Azerbaijani Wikipedia]].</text>
      <sha1>dbzmlnc711lltji04b5kuk94lqy9nf6</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Pedagogisk veiledning</title>
    <ns>10</ns>
    <id>5376</id>
    <revision>
      <id>40969</id>
      <parentid>40936</parentid>
      <timestamp>2021-01-22T03:25:27Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Kat</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="618" xml:space="preserve">{| class=&quot;toccolours&quot;
|-
| style=&quot;text-align:center; width:5%;&quot; | [[Fil:2000pxveiledningslogo.png|80px|alt=Logo]]
| style=&quot;width:65%;&quot; | [[Veiledning|&lt;small style=&quot;line-height:1ex;&quot;&gt;Wikilæreboken i&lt;/small&gt;&lt;br /&gt;&lt;big&gt;pedagogisk veiledning&lt;/big&gt;]]
| style=&quot;width:15%;&quot; | [[Hvem gjør hva i læreboka om pedagogisk veiledning|Bidra selv]]&lt;br /&gt;[[Screencast for opplæring i bruk av wikibøker|Videoopplæring]]
| [[Om wikilæreboken i pedagogisk veiledning|Om wikiboken]]&lt;br /&gt;[[Diskusjon:Veiledning|Diskusjon]]
|}

&lt;noinclude&gt;
[[Kategori:maler]]
&lt;/noinclude&gt;&lt;includeonly&gt;[[Kategori:Pedagogisk veiledning]]&lt;/includeonly&gt;</text>
      <sha1>2ci9ypoyiwa09bo6t6wrh5ss4v4tn70</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Teori om veiledning</title>
    <ns>14</ns>
    <id>5377</id>
    <revision>
      <id>40972</id>
      <parentid>40931</parentid>
      <timestamp>2021-01-22T03:35:01Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Kat</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="80" xml:space="preserve">Her finner du oversikt over ulike teorier om veiledning.
[[Kategori:Pedagogikk]]</text>
      <sha1>igyhw0fwgniwincbmqaya8byiz49sw1</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Veiledningsverktøy</title>
    <ns>14</ns>
    <id>5378</id>
    <revision>
      <id>25926</id>
      <timestamp>2011-10-15T19:25:15Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: {{Pedagogisk veiledning}}  Her finner du oversikt over ulike verktøy eller hjelpemidler man kan bruke i profesjonell pedagogisk veiledning.</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="140" xml:space="preserve">{{Pedagogisk veiledning}}

Her finner du oversikt over ulike verktøy eller hjelpemidler man kan bruke i profesjonell pedagogisk veiledning.</text>
      <sha1>9l3fg9ufr88s81gj2p9jtdmivh9283p</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Hvem gjør hva i læreboka om pedagogiske veiledning/Hvem gjør hva i læreboka om pedagogiske veiledning</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5379</id>
    <revision>
      <id>43134</id>
      <parentid>25950</parentid>
      <timestamp>2021-02-10T15:29:01Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Hvem gjør hva i læreboka om pedagogiske veiledning]] til [[Hvem gjør hva i læreboka om pedagogiske veiledning/Hvem gjør hva i læreboka om pedagogiske veiledning]] uten å etterlate en omdirigering: Bokside</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="719" xml:space="preserve">{{Pedagogisk veiledning}}

Du kan være med å bidra i utviklingen av denne boken!

Det er det som er den spennende og unike med denne læreboken i forhold til tradisjonelle lærebøker. Hvem som helst kan være med. Det gjelder også selv om du ikke kan så mye om fagfeltet. Vi trenger hjelp fra alle for å lage den beste læreboka i landet om pedagogisk veiledning


Her finner du oversikt over hvem som jobber med videreutvikling av læreboken om pedagogisk veiledning. Prosjektet har flere bidragsytere:

* [[Bruker:Rudolpho|Rolf K. Baltzersen]] har vært hovedbidragsyter hittil. Han forsøker å bygge opp en grunnstruktur for boken. Deler av arbeidet har også fått finansiell støtte fra Norgesuniversitetet.</text>
      <sha1>j6v764kjpqd2u1dkgzuhuxqrimi9lf4</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Veiledning/Om wikilæreboken i pedagogisk veiledning</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5380</id>
    <revision>
      <id>44145</id>
      <parentid>42415</parentid>
      <timestamp>2021-02-22T21:21:37Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Lnkfx</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="618" xml:space="preserve">{{Pedagogisk veiledning}}

Wikibøker blir av stadig flere regnet som et viktig supplement til tradisjonelle lærebøker. Alle kan være med å utvikle bøkene. Dette bidrag til en sterk demokratisering av læremiddelproduksjonen. Tanken er også at lærere som tradisjonelt legger ut materiale i lukkede læringsplattformer i større grad skal gjøre dette i åpne wikibøker.
* [[Pedagogikk/Endringsprosesser i lærerutdanningen/Dokumentasjon av aktiviteter i prosjektet Kollektiv utvikling av wikibok om veiledning|Her]] finner du en oversikt over hvilket arbeid som er gjort med wikiboken om pedagogisk veiledning.</text>
      <sha1>pnpbox0gcbjjxmgonkjaw2oxlmt2p69</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Pedagogisk veiledning</title>
    <ns>14</ns>
    <id>5381</id>
    <revision>
      <id>40935</id>
      <parentid>40925</parentid>
      <timestamp>2021-01-21T16:41:35Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>endret kategoriteksten</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="136" xml:space="preserve">{{Pedagogisk veiledning}}

Her finner du oversikt over alle boksidene i wikilæreboken i pedagogisk veiledning.

[[Kategori:Pedagogikk]]</text>
      <sha1>inzs8ifd0bxt0ghzo0vvrwrx2d60cq7</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Veiledning/Hvem gjør hva i læreboka om pedagogisk veiledning</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5382</id>
    <revision>
      <id>42417</id>
      <parentid>38370</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T15:39:53Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Hvem gjør hva i læreboka om pedagogisk veiledning]] til [[Veiledning/Hvem gjør hva i læreboka om pedagogisk veiledning]]: Side i boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1831" xml:space="preserve">{{Pedagogisk veiledning}}

== Alle kan bidra ==

Du kan være med å bidra i utviklingen av denne boken! Det er det som er det spennende og unikt nye med denne læreboken i forhold til tradisjonelle lærebøker. Vi jobber etter Wikipediamodellen. Dette betyr at hvem som helst kan være med. Det gjelder også selv om du ikke kan så mye om fagfeltet. Vi trenger hjelp fra alle for å lage den beste læreboka i landet om pedagogisk veiledning. Her finner du oversikt over hvem er ekstra aktive med videreutvikling av læreboken om pedagogisk veiledning. Prosjektet har flere bidragsytere:

* [[Bruker:Rudolpho|Rolf K. Baltzersen]] har vært redaktør og hovedbidragsyter hittil. Han forsøker å bygge opp en grunnstruktur for boken.
* [[Videre arbeidsoppgaver i boken Veiledning. En teoretisk og praktisk innføring|Her]] finner du oversikt over hvilken sider som ulike personer er inne og jobber med.

== Hovedområder som man kan jobbe videre med ==

* Lage maler eller skjemaer som lærere kan bruke. Lage mer praktisk rettet stoff. (jmf. Nova Scotia guiden for beginning teachers. Også det de gjør i Ontario). Jobbe med å lage en førsteversjon i forhold til norske lærerstudenter
* Bør få inn nye veiledningstemaer, for eksempel “veiledning i nettverk”, “online veiledning”, et “maktperspektiv” i veiledningen” (hva er rettferdighet - kritisk pedagogikk perspektiv bør inn - i en rapport blir dette perspektivet vektlagt mye - Portelli ved OISE nevner dette? - kritikk mot at mesterlære bare reproduserer praksis). 
* Vi bør kanskje også gi veiledningsboken et tydeligere pedagogisk innhold (klasseromsledelse, lese- og skriveopplæring - bevege oss inn mot en grunnbok i pedagogikk, vurdering, foreldresamtale). 
* Må videreutvikle layoutstrategi i forhold til utvikling av e-bøker i ulike format.</text>
      <sha1>j11e1l5n0totnic8f94bv19e6ma2r9s</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Praksisveiledning</title>
    <ns>14</ns>
    <id>5383</id>
    <revision>
      <id>26330</id>
      <parentid>25983</parentid>
      <timestamp>2011-10-27T11:09:57Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <minor />
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="63" xml:space="preserve">Her finner du ulike artikler om [[praksisveiledning]] som tema.</text>
      <sha1>ayl6jmenvjsedyjvh54qt43rmnh0ayj</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Praktisk veiledning for praksislærere 8-13</title>
    <ns>14</ns>
    <id>5384</id>
    <revision>
      <id>27350</id>
      <parentid>26502</parentid>
      <timestamp>2012-01-05T13:34:40Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="222" xml:space="preserve">{{Mal:Praktisk veiledning for praksislærere 8-13}}


Her finner du ressurser knyttet til studiet praktisk veiledning for praksislærere 8-13. Hovedsiden finner du [[praktisk veiledning for praksislærere 8-13|'''her''']].</text>
      <sha1>ki1ounjhx7f22cidz6dq3b9ylsuwm07</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Disposisjon til foredrag</title>
    <ns>14</ns>
    <id>5385</id>
    <revision>
      <id>26000</id>
      <timestamp>2011-10-16T13:47:02Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: Her finner du forskjellige disposisjoner til ulike foredrag    [[Kategori:Pedagogisk veiledning]] [[Kategori:Foredrag]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="119" xml:space="preserve">Her finner du forskjellige disposisjoner til ulike foredrag


[[Kategori:Pedagogisk veiledning]]
[[Kategori:Foredrag]]</text>
      <sha1>k6uk00p9acqoq4zkzurbcqtk19a7v0c</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Foredrag</title>
    <ns>14</ns>
    <id>5386</id>
    <revision>
      <id>26001</id>
      <timestamp>2011-10-16T13:47:46Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: Her finner du oversikt over ulikt innhold som er relevant for foredrag innenfor feltet pedagogisk veiledning.</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="109" xml:space="preserve">Her finner du oversikt over ulikt innhold som er relevant for foredrag innenfor feltet pedagogisk veiledning.</text>
      <sha1>bnsznumpft6rgs2bb04j1owd77nnbe7</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Øvelse</title>
    <ns>14</ns>
    <id>5387</id>
    <revision>
      <id>26003</id>
      <timestamp>2011-10-16T13:50:21Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: Her finner du eksempler på ulike øvelser som du kan gjennomføre innenfor fagfeltet pedagogisk veiledning   [[Kategori:Undervisningsopplegg om veiledning]] [[Kategori:Pedagogisk veiled...</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="192" xml:space="preserve">Her finner du eksempler på ulike øvelser som du kan gjennomføre innenfor fagfeltet pedagogisk veiledning 

[[Kategori:Undervisningsopplegg om veiledning]]
[[Kategori:Pedagogisk veiledning]]</text>
      <sha1>45fypovsl99s08la0jmlrxe67yo830v</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Informasjon om innhold på samling</title>
    <ns>14</ns>
    <id>5388</id>
    <revision>
      <id>26006</id>
      <timestamp>2011-10-16T13:55:29Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: Her finner du eksempler på hvordan man har organisert ulike samlinger knyttet til fagfeltet pedagogisk veiledning.</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="115" xml:space="preserve">Her finner du eksempler på hvordan man har organisert ulike samlinger knyttet til fagfeltet pedagogisk veiledning.</text>
      <sha1>au2vmjjxz1knpklqns935pznthnizi1</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Studiebeskrivelse</title>
    <ns>14</ns>
    <id>5389</id>
    <revision>
      <id>26024</id>
      <timestamp>2011-10-16T15:32:48Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: Her finner du oversikt med beskrivelse av ulike studier   [[Kategori:Pedagogisk veiledning]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="92" xml:space="preserve">Her finner du oversikt med beskrivelse av ulike studier


[[Kategori:Pedagogisk veiledning]]</text>
      <sha1>2rbjsghxot55ep8fu3103ftb0ox79yq</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Undervisningsopplegg</title>
    <ns>14</ns>
    <id>5390</id>
    <revision>
      <id>26046</id>
      <timestamp>2011-10-18T16:14:25Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: Her finner du oversikt over ulike typer undervisningsopplegg.</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="61" xml:space="preserve">Her finner du oversikt over ulike typer undervisningsopplegg.</text>
      <sha1>fpuw1a6wunblncbpi6ehkbs1qwxzwx6</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Aksjonsforskning</title>
    <ns>14</ns>
    <id>5391</id>
    <revision>
      <id>26049</id>
      <timestamp>2011-10-18T16:16:58Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: Her finner du ulike artikler som er knyttet til temaet aksjonsforskning</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="71" xml:space="preserve">Her finner du ulike artikler som er knyttet til temaet aksjonsforskning</text>
      <sha1>o3xrkpyxdhwl70fwnwo7h9mk0bvvupt</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Bennylin</title>
    <ns>2</ns>
    <id>5392</id>
    <revision>
      <id>26056</id>
      <timestamp>2011-10-18T21:48:17Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Pathoschild</username>
        <id>355</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>global user pages ([[m:User:Pathoschild/Scripts/Synchbot|requested by user]])</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3464" xml:space="preserve">{{#babel:id|en-4}}

Hi, I'm Benny and I'm probably doing some edits on this wiki as part of the [[m:countervandalism network|countervandalism network]]. You can view my profile and contact me through one of these wikis that I often visit.
&lt;div class=&quot;plainlinks&quot;&gt;
* [ [[m:User:Bennylin|User]] | [[m:User talk:Bennylin|Talk]] | [[m:Special:Contributions/Bennylin|Contribs]] | [{{fullurl:m:Special:ActiveUsers|limit=1&amp;username=Bennylin}} Activity] | [[m:Special:Log/Bennylin|Logs]] | [http://toolserver.org/~vvv/yaec.php?user=Bennylin&amp;wiki=metawiki_p Counts] | [{{fullurl:m:Special:ListUsers|limit=1&amp;username=Bennylin}} Rights] ] at [ [[m:|Meta]] ] 
* [ [[m:w:id:User:Bennylin|User]] | [[m:w:id:User talk:Bennylin|Talk]] | [[m:w:id:Special:Contributions/Bennylin|Contribs]] | [{{fullurl:m:w:id:Special:ActiveUsers|limit=1&amp;username=Bennylin}} Activity] | [{{fullurl:m:w:id:Special:Log|user=Bennylin}} Logs] | [http://toolserver.org/~vvv/yaec.php?user=Bennylin&amp;wiki=idwiki_p Counts] | [{{fullurl:m:w:id:Special:ListUsers|limit=1&amp;username=Bennylin}} Rights] ] at [ [[m:w:id:|id Wikipedia]] ] [[File:Gnome-home.svg|x20px]] 
* [ [[m:wikt:id:User:Bennylin|User]] | [[m:wikt:id:User talk:Bennylin|Talk]] | [[m:wikt:id:Special:Contributions/Bennylin|Contribs]] | [{{fullurl:m:wikt:id:Special:ActiveUsers|limit=1&amp;username=Bennylin}} Activity] | [{{fullurl:m:wikt:id:Special:Log|user=Bennylin}} Logs] | [http://toolserver.org/~vvv/yaec.php?user=Bennylin&amp;wiki=idwiktionary_p Counts] | [{{fullurl:m:wikt:id:Special:ListUsers|limit=1&amp;username=Bennylin}} Rights] ] at [ [[m:wikt:id:|id Wiktionary]] ]
* [ [[m:s:id:User:Bennylin|User]] | [[m:s:id:User talk:Bennylin|Talk]] | [[m:s:id:Special:Contributions/Bennylin|Contribs]] | [{{fullurl:m:s:id:Special:ActiveUsers|limit=1&amp;username=Bennylin}} Activity] | [{{fullurl:m:s:id:Special:Log|user=Bennylin}} Logs] | [http://toolserver.org/~vvv/yaec.php?user=Bennylin&amp;wiki=idwikisource_p Counts] | [{{fullurl:m:s:id:Special:ListUsers|limit=1&amp;username=Bennylin}} Rights] ] at [ [[m:s:id:|id Wikisource]] ]
* [ [[commons:User:Bennylin|User]] | [[commons:User talk:Bennylin|Talk]] | [[commons:Special:Contributions/Bennylin|Contribs]] | [{{fullurl:commons:Special:ActiveUsers|limit=1&amp;username=Bennylin}} Activity] | [{{fullurl:commons:Special:Log|user=Bennylin}} Logs] | [http://toolserver.org/~vvv/yaec.php?user=Bennylin&amp;wiki=commonswiki_p Counts] | [{{fullurl:commons:Special:ListUsers|limit=1&amp;username=Bennylin}} Rights] ] at [ [[commons:|Commons]] ]
* [ [[m:w:en:User:Bennylin|User]] | [[m:w:en:User talk:Bennylin|Talk]] | [[m:w:en:Special:Contributions/Bennylin|Contribs]] | [{{fullurl:m:w:Special:ActiveUsers|limit=1&amp;username=Bennylin}} Activity] | [{{fullurl:m:w:Special:Log|user=Bennylin}} Logs] | [http://toolserver.org/~vvv/yaec.php?user=Bennylin&amp;wiki=enwiki_p Counts] | [{{fullurl:m:w:Special:ListUsers|limit=1&amp;username=Bennylin}} Rights] ] at [ [[m:w:|en Wikipedia]] ]
* [[sulutil:Bennylin|Me on all Wikimedia projects]]
* [http://toolserver.org/~krinkle/MoreContributions/index.php?username=Bennylin&amp;wikidb=&amp;allwikis=on&amp;submit=Go Recent edits]&lt;!-- neat! --&gt;
* [http://toolserver.org/~pathoschild/crossactivity/?user=Bennylin Cross-wiki activities]
* [http://toolserver.org/~luxo/contributions/contributions.php?user=Bennylin&amp;lang=en Cross-wiki contributions]
* [http://toolserver.org/~erwin85/xcontribs.php?user=Bennylin Cross-wikiness]
* This wiki: [[Special:Statistics]], [[Special:NewPages]], [[Special:RecentChanges]]
&lt;/div&gt;</text>
      <sha1>cftwp8yoicb19sxew5c6dzravjkf5xj</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Praksisveilederen i skolen/Det første møte i praksisveiledningen</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5394</id>
    <revision>
      <id>41772</id>
      <parentid>33064</parentid>
      <timestamp>2021-01-28T13:29:03Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Det første møte i praksisveiledningen]] til [[Praksisveilederen i skolen/Det første møte i praksisveiledningen]]: Kap i bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3488" xml:space="preserve">{{Pedagogisk veiledning}}

== Kjennetegn ==

[[File:Nusfjord road, 2010 09.jpg|thumb|right|Hvor er studenten i veiledningens landskap?]]

Det første møtet mellom praksisveileder og veisøker er gjerne preget av både spenning og nervøsitet. Begge parter ønsker å gjøre et godt førsteinntrykk hvis de ikke kjenner hverandre fra før. Samtidig er det mye som skal avklares om roller, veiledningsform, ansvar for elevgruppa og eventuelt samarbeid med andre lærerstudenter på skolen. Som regel må praksisveileder si noe om både skolen og elevgruppen. 

Nilssen (2010) mener imidlertid at man ikke bør lesse på med for mye praktisk informasjon på det første møtet. Det kan være like viktig å forsøke å få tak i studentenes erfaringer, tanker og holdninger knyttet til det å være lærer. Studenter som velger læreryrket har ofte hatt erfaringer med å lede barnegrupper innenfor idrett eller andre fritidstilbud. En praksisveileder forklarer det slik: ''Å få tak i hvilke personlige og faglige erfaringer studenten har fra før kan være med på å gi meg en viss pekepinn om hvor studenten er i «undervisningens og veiledningens landskap», jeg synes også det er viktig at studentene har en viss bakgrunnskunnskap om meg som veileder. At de vet hva mine intensjoner er, hvem jeg er som lærer, og hvilke begrunnelser jeg har for den veiledningen jeg ønsker å gi, slik at vi «snakker samme språk» og alt blir mer forutsigbart'' (Nilssen 2010: 72). Eksempelet illustrerer også at det kan være lurt om veileder sier noe om ønsket veiledningsform. Det er ikke uvanlig at praksisveileder og lærerstudenter kan ha ulike oppfatninger om hensikten med praksisperioden. Dette kan skyldes ulik forståelse av læreryrket. Et alternativ kan være å diskutere følgende spørsmål:
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Hva er god undervisning? 
* Hva vil det si å være lærer? 
* Hva er god praksisveiledning?
&lt;/div&gt;
Svarene på disse spørsmålene vil ha konsekvenser for veiledningen. Mange studenter er ofte mest opptatt å lykkes i klasserommet fra time til time. En praksisveileder forteller: «''Ofte kommer studentene med forventninger om i stor grad å få konkret hjelp og råd til hva de skal gjøre. Jeg så at min studentgruppe forventet at jeg som veileder skulle fortelle dem hva som kunne blitt gjort annerledes''.» (Nilssen 2010: 73). 

I praksisopplæringen er det mest vanlig at studenten er opptatt av sin egen undervisning. Nedenfor ser vi noen eksempler (Nilssen 2010: 60):
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Lærerens forflytning og kontakt med elevene i arbeidssituasjoner
* Takle uro i kaotiske situasjoner. 
* Bruke et språk som barn/ungdom forstår.
* I enda større grad uttrykke mine ideer og meninger i elevgruppa. 
* Begrunne pedagogiske valg 
&lt;/div&gt;
Studentene skal allikevel ikke bare utvikle seg som ledere av læringsarbeid i undervisningen, men de bør også gjøre andre arbeidsoppgaver. Det kan være å diskutere elevarbeid, observere ulike situasjoner eller å delta på foreldremøter på kveldstid.

== Se også ==

* [[Praktiske hjelpemidler til første veiledningssamtale]]

== Kilder ==

* Nilssen, V. (2010) ''Praksislæreren.'' Oslo: Universitetsforlaget.

[[Kategori:Praksisveiledning]]
[[Kategori:Pedagogisk veiledning]]
[[Kategori:Første møte]]</text>
      <sha1>k7gs7887qizduqdopw07kd1qtixjh9l</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Didaktisk relasjonstenkning</title>
    <ns>14</ns>
    <id>5395</id>
    <revision>
      <id>26091</id>
      <timestamp>2011-10-20T07:03:19Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: Her vises det til ulike artikler som tar opp didaktiske perspektiver i forhold til veiledning.</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="94" xml:space="preserve">Her vises det til ulike artikler som tar opp didaktiske perspektiver i forhold til veiledning.</text>
      <sha1>9qnkxhenisa1kgn89jlr59fy99a14f1</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Praksisveilederen i skolen/Didaktisk veiledningsstrategi</title>
    <ns>1</ns>
    <id>5396</id>
    <revision>
      <id>41800</id>
      <parentid>26366</parentid>
      <timestamp>2021-01-28T13:48:57Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Diskusjon:Didaktisk veiledningsstrategi]] til [[Diskusjon:Praksisveilederen i skolen/Didaktisk veiledningsstrategi]]: Kap i bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="295" xml:space="preserve">
== Blir pedagogisk teori for foreskrivende? ==

Er det interessant å si noe mer om at pedagogisk teori lett har hatt en tendens til å bli foreskrivende. (Hiim og Hippe 2009:128). Hiim, Hilde og Else Hippe (2009) Undervisningsplanlegging for yrkesfaglærere. Oslo : Gyldendal akademisk forlag.</text>
      <sha1>rbtx0mt7qc6bfb7v0tb46400abohj28</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Førveiledning</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5397</id>
    <redirect title="Praksisveilederen i skolen/Didaktisk veiledningsstrategi" />
    <revision>
      <id>42699</id>
      <parentid>41946</parentid>
      <timestamp>2021-02-01T10:11:43Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Blanker siden for å slette unødige lenker og unngå doble omdirigeringer</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="70" xml:space="preserve">#REDIRECT [[Praksisveilederen i skolen/Didaktisk veiledningsstrategi]]</text>
      <sha1>gtbnq119brhkqea1jtqfjo8f2qbgm4d</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Etterveiledning</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5398</id>
    <redirect title="Praksisveilederen i skolen/Didaktisk veiledningsstrategi" />
    <revision>
      <id>42698</id>
      <parentid>41945</parentid>
      <timestamp>2021-02-01T10:11:27Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Blanker siden for å slette unødige lenker og unngå doble omdirigeringer</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="70" xml:space="preserve">#REDIRECT [[Praksisveilederen i skolen/Didaktisk veiledningsstrategi]]</text>
      <sha1>gtbnq119brhkqea1jtqfjo8f2qbgm4d</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Skriftlig undervisningsplan</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5399</id>
    <revision>
      <id>43734</id>
      <parentid>32774</parentid>
      <timestamp>2021-02-13T07:26:26Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>{{ukategorisert}}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="5627" xml:space="preserve">{{Pedagogisk veiledning}}

{{ukategorisert}}

== Hva er en skriftlig undervisningsplan? ==

En skriftlig undervisningsplan er et dokument som blir brukt som et hjelpemiddel til forberedelse av egen undervisning. Slike planleggingsdokument blir ofte brukt som et veiledningsgrunnlag i veiledningssamtaler før gjennomføringen av undervisningen (førveiledning). Planene skal sikre at studentene gjør et grundigere refleksivt arbeid i forkant av veiledningssamtaler. Ofte blir det også lettere å holde et tydelig faglig fokus i samtalen. Det er vanlig at utdanningsinstitusjonen legger føringer for hvilke spesifikke didaktiske modeller studentene bør bruke (jmf. [[Mal for undervisningsplanlegging for PPU, HiØ]]). Den [[w:didaktiske relasjonsmodellen|didaktiske relasjonsmodellen]] er den mest brukte modellen (se mer i artikkel om [[didaktisk veiledningsstrategi]]).

== Motstand mot skriftlige undervisningsplaner ==

Ifølge Nilssen (2011) mener mange lærerstudenter at planleggingsdokumenter er unødvendige og vanskelige å bruke. Det gjelder både utforming, krav til bruk og opplevd nytteverdi. Motstanden ser ut til å skyldes flere forhold. For det første er det studenter som viser til at praksisveilederne ikke bruker slike dokument i egen undervisning. Planleggingsdokumentet blir derfor ikke oppfattet som et autentisk bruksredskap.

For det andre er det praksisveiledere som hevder at studentene ikke klarer å fylle ut disse skjemaene på en god måte. Det er både studenter og praksisveiledere som synes det er vanskelig å plassere ulikt innhold [[w:didaktisk relasjonstenkning|i de didaktiske kategoriene]]. I en undersøkelse uttrykker praksisveilederen Sara det slik: ''&quot;Etter flere anledninger hvor studentene uttrykte misnøye og forvirring rundt hvordan de skulle fylle ut dokumentene de var pålagt å bruke, begynte jeg å tenke: «Hva får jeg egentlig ut av dette, og ikke minst, hva får lærerstudentene ut av dette?» (...)&quot;'' (Nilssen 2011: 106-107). Sara opplevde den didaktiske relasjonsmodellen som praksisfjern fordi studentene ikke fikk studere noen praktiske eksempler på bruk av modellen. Hun begynte derfor å fylle ut dokumentet sammen med studentene før undervisningen. Da tenkte hun høyt om sin egen undervisning samtidig som hun stilte spørsmål til studentene: Hva er det vi skal gjøre? Så begynte hun å tegne, &quot;og så tegnet jeg sirkler og piler samtidig som jeg sa for eksempel, jeg må huske på hvilket rom jeg har, vet elevene noe om dette, hva har de lært tidligere, hva skal de lære nå? – jeg tegnet mens vi snakket – og så ble det den didaktiske relasjonsmodellen.&quot; (Nilssen 2011: 107-108).

Selv om mange lærere ikke bruker planleggingsdokument i egen undervisning, vil man kunne hevde at denne tenkningen er blitt internalisert som [[w:taus kunnskap|taus kunnskap]]. Å fylle ut et planleggingsdokument for undervisningen vil også være en viktig del av en [[didaktisk veiledningsstrategi]] der man forsøker å utvikle studentens didaktiske kompetanse (se mål for lærerutdanningen). Et planleggingsdokument kan dessuten bli brukt som utgangspunkt for en pedagogisk diskusjon rundt det studenten tenker. En praksisveileder som har brukt slike dokument aktivt med sine studenter forklarer:
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
''I vår hadde jeg og studentene mine en periode der de leverte planleggingsdokument på it’s learning to dager før gjennomføring av økta. Jeg ga tilbakemelding samme kveld. Dagen før gjennomføringen satte vi oss ned med planleggingsdokumentet, der både mine og studentenes kommentarer var skrevet ned. Alle hadde som oppgave å lese planleggingsdokumentet og forberede seg. Dette førte til mange gode samtaler med mye innspill av teorier Og så videre. På slutten av praksisperioden sa studentene at en slik måte å gjøre det på fikk dem til å jobbe på et annet plan i planleggingen. Jeg så at det var en god måte å jobbe på for å få førveiledningen til å bli mer faglig rettet.'' (Nilssen 2011: 109)
&lt;/div&gt;

Ifølge Nilssen (2011) hevder imidlertid mange praksisveiledere at de ikke vet hvordan de skal bruke planleggingsdokument. Faren er at planleggingsdokument bare blir rituelle dokumenter. For eksempel ser det ut til at studenter ofte leverer dokumentene altfor sent til at de rekker å gjøre endringer for undervisningen. Motstand fra studentene ser dessuten ut til å kunne være fordi praksisveileder skal vurdere planleggingsdokumentet og at det ikke skal bli brukt som et læringsredskap (Nilssen 2011: 107-108). En annen ulempe kan være at noen uerfarne studenter vil kunne binde seg for mye til selve planen. Da vil undervisningen kunne bli mer rigid med mindre rom for improvisasjon og justering av opplegget underveis.

== Se også ==

* [[Didaktisk veiledningsstrategi]]

== Kilder ==

* Baltzersen, Rolf K (2007). ''IKT - mirakelkur eller tynn suppe? En kritisk analyse av sentrale teknologibegreper innenfor skolefeltet.'' Halden: Høgskolen i Østfold (HiØ. Rapport. 2007:9). [http://brage.bibsys.no/hiof/bitstream/123456789/96/1/hefte9-07.pdf Rapport]
* Baltzersen, Rolf K (2007). ''Digitale fortellinger i skolen (Versjon april 2012)''. Mainz: PediaPress (121 sider). [http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/2/2d/Digitale_fortellinger_i_skolen_%28versjon_2012%29.pdf PDF-versjon]
* Nilssen, V. (2010) ''Praksislæreren.'' Oslo: Universitetsforlaget.

[[Kategori:Pedagogisk veiledning]][[Kategori:Praksisveiledning]] [[Kategori:Veiledningsverktøy]]
[[Kategori:Veiledningsgrunnlag]]</text>
      <sha1>b0rvyxx8zkejqkii37kt5t66i8bgh7w</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Pedagogikk</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5400</id>
    <revision>
      <id>40981</id>
      <parentid>40971</parentid>
      <timestamp>2021-01-22T08:32:02Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Kat</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="5514" xml:space="preserve">

&lt;div style=&quot;margin: 0 0 10px 0;  border: 2px solid #C7D0F8; padding: 1em; background-color:#F2F5FD; &quot;&gt;
{| style=&quot;width:100%&quot;

&lt;!-- Velkommen til boken om pedagogikk i det nye nettverkssamfunnet --&gt;
|style=&quot;width:300px;text-align:center&quot;|&lt;span style=&quot;font-size:160%;&quot;&gt;Pedagogikk i nettverkssamfunnet,&lt;/span&gt;&lt;br /&gt;
det [[Wikipedia:Opphavsrett|frie]] [[w:digitalt læreverk|digitale læreverket]] som [[Hvem gjør hva i pedagogikkboken|''du'' kan forbedre]].&lt;br /&gt;
|style=&quot;text-align: right&quot;|
[[Fil:2000pxveiledningslogo.png‎|120x120px|left]]

&lt;!--  Navigasjon --&gt;
&lt;span style=&quot;font-size:0.9em&quot;&gt; '''Kategorier:''' [[:Kategori:Teori om veiledning|Teorier om veiledning]] • [[:Kategori:Undervisningsteori|Undervisningsteorier]] • [[:Kategori:Undervisningsopplegg|Undervisningsopplegg]] •[[:Kategori:Læringsteori|Læringsteori]] • [[:Kategori:Pedagogisk veiledning|&quot;Artikkeloversikt&quot; på Wikibøker om pedagogisk veiledning]] • [[W:Kategori:Veiledning|&quot;Artikkeloversikt&quot; om veiledning på Wikipedia]] &lt;br/&gt;&lt;/span&gt;
|}
&lt;/div&gt;


{| width=&quot;100%&quot; cellspacing=&quot;0&quot; cellpadding=&quot;0&quot;
|-
|style=&quot;vertical-align:top&quot; |

&lt;!-- Månedens beste side --&gt;
&lt;div style=&quot;margin: 0 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt;
====Om læreboken====
[[File:International Friendship.jpg|68x102px|left|border|Et åpent samarbeidsprosjekt]]
Boken består av en rekke ressurser som dekker ulike emner innenfor pedagogikk og logikk som fagområde. Målgruppen er alle med interesse og entusiasme for pedagogikk, men særlig lærerutdannere, ledere og lærere. Her finner du både tradisjonelle tekstressurser og videoressurser. Artiklene er skrevet av ulike bidragsytere og blir lagt ut både her på Wikibøker og på [[w:wikipedia|Wikipedia]]. Både lærerutdannere og lærerstudenter bidrar. Innholdet kan [[Wikipedia:Opphavsrett|kopieres og brukes fritt]]. 
&lt;/div&gt;
&lt;/div&gt;

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#f8f8ff; &quot;&gt;

&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt;

====Emner som læreboken dekker====

* [[Læring]]
* [[Dannelse]]
* [[Grunnleggende ferdigheter]]
* [[Endringsprosesser i lærerutdanningen]]
* [[Barn og unges oppvekst]]
* [[Sammensatte tekster]]
* [[Veiledning]]
* [[Oppgaveskriving]]
* [[Pedagogikkstudier]]
* Pedagogisk forskningsmetode. 
* [[Estetiske læringsprosesser]]
* [[Pedagogikk og rammefaktorer]]
* [[Formidlingspedagogikk]]
* [[Læreren som forsker]]
'''Pedagogikk og bruk av ny teknologi'''
* [[Teknologisk-pedagogiske trender i 2012]]
* [[Sentrale pedagogisk-teknologiske utfordringer]]
* [[IKT og Læring]]
* [[IKT i utdanning/IKT og skoleutvikling|IKT og skoleutvikling]]
* [[w:Digitale skiller|Digitale skiller]]
* [[IKT i utdanning/IKT og studieteknikk|IKT og studieteknikk]]
* [[Lese- og skriveopplæring med bruk av IKT]]
* [[Pedagogisk bruk av blogg]]
* [[Pedagogisk bruk av wiki]]
* [[Eksempler på pedagogisk bruk av dataspill]]
** [[Effekter av dataspill]]
* [[IKT i utdanning/Opphavsrett]]
* [[Eksempler på pedagogisk bruk av wiki i lærerutdanningen]]
'''Presentasjoner'''
* [[Presentasjon om pedagogisk bruk av IKT for videregående skole desember 2011]]
'''Videoer'''
* [[Videoer med aktuelle pedagoger]]
'''Helhetlige wikibøker som er publisert'''
* [[Digitale fortellinger]].
* Praksisveilederen i skolen.

&lt;/div&gt;

&lt;/div&gt;

&lt;!-- Søsterprosjekter --&gt;
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#efefdf;&quot;&gt;
{{søsterprosjekter}}
&lt;/div&gt;

&lt;!-- Om prosjektet Veiledning i skolen --&gt;
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;

&lt;/div&gt;

| width=&quot;40%&quot; style=&quot;vertical-align:top&quot; |

&lt;!-- Aktuelt --&gt;
&lt;div style=&quot;margin:0 0 0 0; border:2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfdfef; text-align:left;&quot; id=&quot;aktuelt&quot;&gt;

==== Hvordan kan du bidra? ====
&lt;div style=&quot;font-size:small&quot; class=&quot;innhold&quot;&gt;
[[Fil:Geneticcounseling.jpg|116x120px|right]]
* [[Hvem gjør hva i pedagogikkboken|'''Her''']] finner du mer informasjon om hvordan du kan bidra i wikiboken innenfor fagområdet pedagogikk.
* En prosjektgruppe har hatt særlig ansvar for å utvikle denne boken. '''[[Dokumentasjon av aktiviteter i bokprosjektet om pedagogikk|Her]]''' finner du en oversikt over våre aktiviteter.
&lt;/div&gt;
&lt;/div&gt;

&lt;!-- I dag --&gt;
&lt;div style=&quot;margin:10px 0 0 0;  border:2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#efefdf; text-align:left;&quot;&gt;

====Wikipediaartikler i utvikling====
[[Fil:Donald schon pic.jpg|right|60x90px|border|]]
&lt;div style=&quot;font-size:small&quot;&gt;
* Biografiske artikler i Wikipedia om [[w:Chris Argyris|Chris Argyris]] og [[w:Donald Schön|Donald Schön]] som begge er viktige pedagogikkforskere fra USA. 
&lt;/div&gt;
&lt;div align=&quot;right&quot;&gt;&lt;small&gt;'''Flere [[nyligproduserte artikler]]'''&lt;/small&gt;&lt;/div&gt;
&lt;/div&gt;

&lt;!-- Visste du at --&gt;
&lt;div style=&quot;margin: 10px 0 0 0; border:2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfefdf; &quot;&gt;

====Artikler som det blir jobbet med====
&lt;div style=&quot;font-size:small&quot;&gt;
Nå for tiden blir det særlig jobbet med følgende artikler [[Digital oppvekst]], [[Pedagogisk bruk av wiki]]. Det blir også jobbet med følgende oversikt: [[Amerikanske forskere som har påvirket pedagogikkfeltet]].
&lt;/div&gt;
&lt;div align=&quot;right&quot;&gt;&lt;small&gt;Her finner du '''[[Spesial:Newpages|de nyeste artiklene]]''' på wikibøker.&lt;/small&gt;&lt;/div&gt;
&lt;/div&gt;
[[Kategori:Boktitler]][[Kategori:Pedagogikk]]</text>
      <sha1>b6lkgvnjp3dxh1iwg9vwets5thupvab</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Pedagogikk/Hvem gjør hva i pedagogikkboken</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5401</id>
    <revision>
      <id>42439</id>
      <parentid>32750</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T15:50:51Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Hvem gjør hva i pedagogikkboken]] til [[Pedagogikk/Hvem gjør hva i pedagogikkboken]]: Side i boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3509" xml:space="preserve">Her blir det vist til en oversikt over hvem som jobber med hva i pedagogikkboken.

== Hvilke artikler blir det jobbet med ==

I det videre arbeid blir det viktig å lage en oversikt over aktuelle artikler som kan inngå i et slags foreløpig kompendium som kan brukes på studiet IKT for lærere. Et sentralt utgangspunkt er artikler som er hentet fra denne oversiktssiden: [[Aktuelle temaer til muntlig eksamen på IKT for lærere våren 2012]]

Du oppfordres til å bidra til å videreutvikle følgende artikler innenfor dette området (interaktivitet).
* Aktuelle biografier (Wikipediaartikler på norsk og engelsk om teorier)
* Aktuelle fagbegreper (på norsk eller engelsk)
* Ha en hovedbok og ulike fordypningsvedlegg?

=== Spesifikke faglige tema ===

* Bør legge en del vekt på lesning og skriving (både Tragetonmetodikken) og alle de nye mulighetene for samskriving som representerer et oppgjør med den privatiserte individualiserte skrivepedagogikken.

== Aktuelle artikler eller rapporter i forhold til videre arbeid ==

Aktuelle artikler eller rapporter som kan integreres i wikiboka:
* Viktig publikasjon “Fotojuss” fra Norsk Kulturråd.
* Interessant [http://ec.europa.eu/education/pub/pdf/school/et10_en.pdf rapport] om eTwinning i Europa.

== Bokens idégrunnlag ==

I denne grunnboken i pedagogikk vil vi legge mer vekt på teknologiens betydning for forsøket på fornye faget. En del av artiklene tar utgangspunkt i tradisjonelle pedagogiske begreper, me disse er forsøkt satt inn i en tydeligere sammenheng i forhold til teknologiutviklingen. Man kan diskutere om innholdet bygger på utviklingen av en ny pedagogikk? 

En nyvinning er at studenter og andre fagpersoner får være med å definere faget på en helt annen måte i denne boken. Det viktige i denne boken er kollektivets bidrag. I tillegg er det et må å etablere en pågående diskusjon blant lærerstudenter.

Bokens intensjon:  Lansere boken som en grunnbok i pedagogikk med vekt på teknologiendringer. Boken kan utfordre tradisjonelle pedagogiske teorier og være et interessant alternativ for bruk i lærerutdanningen. Med wikibokformatet kan man lage forskjellige versjoner for ulike målgrupper som lærerstudenter, pedagogikkstudenter, lærere. I tillegg er det enkelt å trekke inn oppdatert teori dersom man ønsker det. Mange av de andre grunnbøkene i pedagogikk mangler teknologiforankring i forhold til alle de raske endringene som skjer. 

I grunnboken i pedagogikk kobler man seg tett opp mot artikler på Wikibøker og Wikipedia.

Det mest orginale med boken er den nye hybride sjangeren mellom det personlige og det kollektive. Den vil leve videre i sin kollektive form. Legge en åpen CC-lisens på den personlige teksten. Andre kan skrive videre og utgi nye utgaver av den samme teksten, men under den samme lisensen. Lage flere ulike versjoner av den samme grunnboken. Gjenbruksbøker der den personlige vrien bygger på kollektivt utviklede tekster.

Internett gir helt nye muligheter for felles tekstskriving og utvikling av sammensatte tekster og hypertekst. 
Skolen er imidlertid en institusjon som det er vanskelig å endre (jmf. Cuban). Si noe om brytningene som oppstår når nettet og de sosiale mediene møter den tradisjonelle undervisningsinstitusjonen. Selv om teknologien er kommet er fortsatt pensumlitteraturen svært tradisjonell med papirbaserte lærebøker. 

Forsøke å lage noen casehistorier i forhold til skole. For eksempel fra realityserien 9A.

[[Kategori:Pedagogikk]]</text>
      <sha1>i59mfwjj9fct725rpz8mgvheg69x2y6</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Lærebok i norsk/Lese- og skriveopplæring med bruk av IKT</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5402</id>
    <revision>
      <id>42039</id>
      <parentid>42037</parentid>
      <timestamp>2021-01-29T16:30:55Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>flyttet</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="31655" xml:space="preserve">{{Wikilærebok i norsk}}
== Fra [[w:Kunnskapsløftet|Kunnskapsløftet]] ==

[[File:Book_icoline.svg|thumb|Kunnskapsløftet]]‎Kunnskapsløftet fokuserer på de [[:w:Grunnleggende ferdigheter|fem grunnleggende ferdighetene]]
*'' å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig''
*'' å kunne lese''
* ''å regne''
* ''å bruke digitale verktøy. ''

Elevene ''skal'' tilegne seg de grunnleggende ferdighetene for videre utvikling og læring. Dermed har det seg slik at lærer må kunne bruke digitale verktøy i klasserommet. Ved å skrive på PC får elevene nytte av både lesing, skriving, muntlig øvelse og bruk av digitalt verktøy. Elevene kan starte med dette allerede i 1. klasse. Det er et krav at elevene skal kunne skrive og lese etter første år på dette trinnet. 

Da blir det også nødvendig å ”stimulere elevens lærelyst, utholdenhet og nysgjerrighet&quot; (K:29). Dette kan man gjør når elevene får benytte PC til skrive- og leselæring. [http://www.udir.no/templates/udir/TM_Artikkel.aspx?id=2112 Læringsplakaten] nevner også at skolen skal stimulere elevene &quot;til å utvikle egne læringsstrategier og evne til kritisk tenking”. Dette får de vært med på gjennom å produsere sine egne &quot;verk&quot; gjennom bøker og tekster de selv produserer og bestemmer hvordan skal se ut. Kritisk tenkning får de når disse blir produsert i kontakt med medelever som gir ris og ros til tekstene. 

I norskfaget sier Kunnskapsløftet at det muntlige skal være &quot;kommunikasjon med andre&quot; (K:39). Dette får en til hvis flere elever jobber foran PCen. Videre nevnes det å lytte og tale som barna blir nødt til når de snakker sammen eller kommenterer hverandres tekster. Dette skal ”videreutvikles gjennom systematisk opplæring i ulike sjangere og aktiviteter&quot; (K:39). Ovennevnte temaundervisning er en fin måte å tilfredsstille kravene som Kunnskapsløftet krever. Videreutviklingen blir gjort ved at skriveprosessen er prosessorientert. Innenfor norskfaget legges det vekt på å kunne bruke digitale verktøy. Det å beherske digitale verktøy gir mulighet for å arbeide med nye tekstformer og uttrykk, og dette kan åpne nye muligheter i lese- og skriveopplæringa, både i ”produksjon, komponering og redigering av tekster” (K:39). Dette er jo nettopp det Trageton mener er viktig, at elevene selv er &quot;produsenter&quot; av produktene som blir benyttet i skrive- og leselæring.

==Hvorfor bruke tekstbehandling i den grunnleggende lese- og skriveopplæringen? ==

[[Bilde:Wikipedia edu computer.png|thumb|Tekstbehandling]]
IKT skal være et fornuftig redskap på linje med blyanten. Man skal bruke dette redskapet når det kan gi fordeler i læringssituasjonen, og altså ikke bare for ”IKT-ens skyld”. Mens det noen ganger passer best å ta i bruk redskaper som blyant og arbeidsbok, kan det andre ganger passe bra å bruke tekstbehandling (word) som redskap. I den grunnleggende skrive- og leseopplæringen kan tekstbehandling åpne for nye veier inn til barnets lese- og skrivelyst. Det er mange grunner til dette:

*De fleste barn i dag er vant til å bruke PC hjemme, og det vil være positivt for dem å kunne bruke erfaringer fra hjemmet i skolearbeidet. De vil se at oppdagelser de gjør hjemme vil ha innvirkninger på arbeidet de gjør på skolen. På denne måten oppstår det kontakt mellom de miljøene barnet deltar i hver dag, og denne kontakten er viktig for å skape trygghet og mestring. 

*Det å relatere de to ferdighetene skriving og lesing opp mot PC vil kunne øke barns motivasjon. I dag sitter mange barn inne med mye kunnskap om bruk av PC allerede da de starter på skolen, og mange har positive erfaringer med bruk av dette verktøyet. Ved bruk av tekstbehandling i lese- og skriveopplæringen vil barna ta med seg disse positive erfaringene over i skolearbeidet. 

*Bruk av tekstbehandling vil sette fokus på det som er viktig å fremme hos 1. og 2.klassinger, nemlig selve skriveopplevelsen og skrivegleden. For mange barn kan det å skrive i seg selv være en så stor utfordring at selve opplevelsen og gleden ved det å faktisk skrive blir borte. Et vanlig skriveark kan nemlig by på større utfordringer enn vi kanskje tenker på; holde seg på linjene, starte på riktig plass på siden, mellomrom mellom ordene, avsnitt, små og store bokstaver etc. På PC-en løses disse utfordringene enkelt ved at PC-en selv gjør mye av jobben. Å holde seg på linjen er lenger ikke noe problem, og ved et lite tastetrykk vil små bokstaver bli til store. Dette er eksempler på hvordan fokuset kan flyttes fra de tekniske utfordringene barn møter i skriveopplæringen og over til selve skrivegleden. Ikke minst kan barn som sliter med å forme bokstavene riktig slippe å tenke på dette ved bruk av tekstbehandlingsprogram. Bokstavene formes av PC-en, og i tillegg får da barna se hvordan bokstavene egentlig skal se ut. 

*Bruk av tekstbehandling kan fremme tilpasset opplæring ved at barna kan lære seg de bokstavene de selv vil i sitt eget tempo.

==  Hvordan bruke tekstbehandling i den grunnleggende lese- og skriveopplæringen? ==
 
Skal man lære å lese før man lærer å skrive? Eller er det best å skrive før man lærer å lese? Det er mange diskusjoner rundt dette. Arne Trageton fokuserer på det å lære seg å skrive før en lærer seg å lese i sin bok &quot;å skrive seg til lesing&quot;. Boken konsentrerer seg om skrive- og leselæring fra 1. til 4 klasse.   


Skrive seg til lesing på PC er en ny praksis som det er svært lite nordisk forskning på. Trageton velger først å vise hvordan praksis kan være. Deretter utvikler han et teorikapittel som begrunner hvorfor det å lære seg skriving før lesing er mer effektivt enn å lære seg lesing før skriving (Trageton, Arne 2003:215). 

Arne Trageton er 1. amanuensis ved Høgskolen i Stord. Han har i mange år jobbet med å få elevene til å ”skrive seg til lesing” gjennom flittig bruk av digitale verktøy som PC. PC – skriving blir tatt i bruk i 1. klasse til 4. klasse. Han benytter ordet skrive- og leselæring isteden for skrive- og lese''opp''læring. 
Opplegget hans går ut på elevene i 1. klasse begynner med bokstavlæring ved å lære seg å skrive ord på PC. Deretter dannes egenproduserte tekster. På denne måten skriver man seg til lesing fordi man gjetter seg til lyder og sammensetting av bokstaver. Dette foregår over lengre tid, og tekstene elevene produserer, blir arbeidet med jevnlig. Prosessorientert skriving er enkelt på PC. PC-en gjør at man med enkelthet kan gå inn å fjerne og rette på bokstaver og tekst. 
 

Ved bruk av PC har elevene mulighet til å sitte og leke seg med [[w:Tastatur | tastaturet]] i et vanlig skriveprogram på [[w:Datamaskin | datamaskinen]]. Man trenger ikke tilgang til internett og det holder lenge med ”gjenbruksmaskiner” som skolene enten har fått av bedrifter eller skaffet seg gratis på andre måter. Det viktigste er at maskinene inneholder et skriveprogram som elevene selv kan produsere tekster og bokstaver på. Det finnes også gratis skriveprogram som kan lastes ned fra nettet som f.eks [[w:Open_Office |OpenOffice]]. Ved å la barna leke med bokstaver og ord i tekstprogram på egenhånd lærer de å være nysgjerrige på det de selv og andre gjør. 


=== Lek med datamaskin gir rom for tilpasset opplæring ===

[[File:Children computing by David Shankbone.jpg|thumb|Lek med datamaskin]]Når elevene bruker datamaskin til lek og prøving, kan de vise hva de kan av bokstaver og ord fra før av. Læreren går rundt og spør og lytter og finner fort ut hvor mye den enkelte eleven kan. Dette kan være en fin måte for læreren å drive tilpasset opplæring på. Læreren kan da planlegge læring ut fra det nivået den enkelte er på. Elevene derimot kan konsentrere seg om lydene som &quot;hører til&quot; bokstavene istedenfor å fokusere på utforming og finskriving av den enkelte bokstav. Barna får positive assosiasjoner når de får produsere bokstaver og ord på egenhånd. Man må heller ikke se bort ifra at elevene fort tar etter hverandre og dermed får en kommunikasjon og en sosial prosess. De snakker om hva de gjør, hvorfor de gjør det og stiller spørsmål. Det eleven ikke kan, kan læreren hjelpe med.
{{clear}}

=== Hva fokuserer man på i 1. klasse ===

Når en ny 1.klasse starter på skolen er det et stort sprik i bokstavkunnskapene innad i klassen. Noen barn kan de fleste bokstavene, både store og små, mens andre barn kan svært få av bokstavene. Det sammen gjelder ferdighetene lesing og skriving. Hvordan kan bruk av tekstbehandlingsprogram tilpasse undervisningen til alle elever i en klasse hvor nivået spriker så mye? For å bli god til å lese er det ingen tvil om at man må ha god bokstavkunnskap. 

[[File:Swedish alphabet.png|thumb|Bokstaver]]Ved tradisjonell bokstavinnlæring har undervisning som oftest gått ut på å at alle elevene lærer èn og èn bokstav i samme tempo. Det vil si at de elevene som allerede kan visse bokstaver, fortsatt må ta del opplæringen av disse bokstavene. Dette er en metode som verken kan kalles effektiv læring eller som fremmer lærerlyst. Ikke minst går denne metoden imot prinsippet om tilpasset opplæring fordi alle elevene i klassen må lære de samme bokstavene i sammen tempo. Det er også viktig at elever ikke lærer seg bokstavene i alfabetisk rekkefølge, da er faren at bokstavene bare blir en automatisk regle for dem. 

Det ideelle er at de lærer de bokstavene de selv vil i sitt eget tempo. Tekstbehandling åpner mulighetene for nettopp dette. Elevene kan stå i par og utforske tastaturet, og de kan ta i bruk både kjente og ukjente bokstaver. Poenget er ikke innholdet i teksten de produserer, men det at de faktisk produserer tekst. Dette stadiet i skriveutviklingen kalles pseudoskriving eller lekeskriving. Når elevene står i par vil de kunne utnytte hverandres kunnskaper. Kanskje den ene eleven kan noen bokstaver som den andre ikke kan? I starten kan det være nok at elevene får lekt seg med bokstavene, på den måten vil de etter hvert bli kjent med flere av dem. Dessuten vil ”caps lock”- knappen gi elevene tilgang til både store og små bokstaver. Etter hvert kan elevene øve seg på å skrive sitt eget navn, og kanskje de også kan flere ord?  Ved å bli kjent med bokstavene på denne måten vil elever som sliter med å forme bokstavene på et ark se hvordan de faktisk skal skrives.
{{clear}}

=== Å slippe å slite med finmotorikken ===

Mange barn har dårlig utviklet finmotorikk i tidlig skolealder. Dette fører til at mange vil ha problemer med å skrive med blyant. Bokstavene kan bli noen knudrete kråketegn som gir liten mestringsfølelse. Uten en følelse av mestring vil motivasjonen for å fortsette arbeidet raskt ebbe ut. Dette er svært kritisk når det skal gjelde noe så grunnleggende som det å skrive. 

[[File:Tastatur-deutsch-DSCN1783.jpg|thumb|Tastatur]]Ved å ta i bruk en datamaskin kan man til dels unngå dette finmotoriske problemet. Det skal ikke mye til for å kunne bruke et tastatur på en datamaskin. På tastaturet har du alle bokstavene tilgjengelige. Du trenger derfor ikke legge ned masse tid og krefter på å forme og finne bokstaver, bare for å oppdage ut at du ikke får det til. Med datamaskinen ligger alt til rette. Ved å trykke på en tast får man opp det man ønsker med en gang. Du får en direkte respons på noe du gjør, og det ser bra ut i tillegg. Dette gjør at fokus kan flyttes fra bokstavutforming, og over på det å skrive ord og setninger, tekstproduksjon. Å klare å skrive noe som ligner på en tekst er et stort skritt videre for elevene. De kan nå produsere noe. De kan også ta en utskrift for å få et konkret bevis på det de har klart å skrive. Da kan vi snakke om mestringsfølelse, og et godt utgangspunkt for videre læring. Hva som faktisk blir produsert i startfasen er ikke så nøye. Alle knekker ikke skrivekoden med en gang, og lekeskriving er helt klart lov å bruke fram til elevene knekker koden. Elevene vil selv ha en formening om hva de skriver. Kanskje er det i starten inspirasjon nok bare å utforske de ulike bokstavene. Stadiene i skriveutviklingen er mange (Lorentzen 2005). 

Det å produsere tekst vil bli en mer kreativ og uformell prosess enn det å skrive bestemte ting i skrivebøkene. Denne metoden vil fremme tilpasset opplæring ved at elevene selv kan velge hvilke bokstaver de vil skrive. De har helt klart fått tatt bokstavene i bruk i deres eget tempo.

Som nevnt tar bruk av datamaskinen vekk fokuset på bokstavformingsdelen av skriveprosessen, men det er også flere ting som bruk av datamaskin indirekte formidler. Voksne tar det som en selvfølge at vi starter foran i ei bok, og skriver fra venstre mot høyre fra toppen av siden. Dette er ikke en naturlov og på ingen måte noen selvfølge. Det ser vi jo blant annet ved at det gjøres på mange forskjellige måter rundt om i verden. Våre normer for skriftretning ligger automatisk i en datamaskin. Ved å skrive på data får elevene erfaring med at vi begynner øverst på arket og skriver fra venstre mot høyre linje for linje til vi kommer til bunnen av arket. At dette skjer automatisk bidrar også til fokuset kan være på produksjon av tekst, og ikke på det rent skrivetekniske. Også når man kommer til bruk av store og små bokstaver er datamaskinen et godt hjelpemiddel. Ved hjelp av ”capslock” og ”shift-tasten” har elevene mulighet til å utforske store og små bokstaver. Til å se på en enkel måte hvilken stor bokstav som tilsvarer den lille, og omvendt (Lorentzen 2005).

=== Pedagogisk opplegg: Å lage ”bokstavrekker” ===

'''Bokstavrekker''': Etter at elevene har blitt kjent med tastaturet og fått lekt seg litt, er det tid for å lage seg bokstavrekker. Dette er elevenes hemmelige skrift. Hemmelig skrift kan fremstå som et &quot;virvar&quot; av bokstaver og tegn. Tanken er at elevene skriver om en opplevelse, fortelling, eller en historie om hva som helst, på datamaskinen. De bare trykker i vei på tastaturet og tar utskrift av det ferdige resultatet. Etterpå kan de fortelle til læreren hva de har skrevet og læreren formulerer elevens fortelling på baksiden av arket. Elevene kan også oppmuntres til å lage illustrasjoner til utskriften. Deretter kan læreren lese resultatet for klassen, som en tekst som eleven selv har produsert. Dette er en fin måte for eleven å få økt lysten til å skrive, når de selv ikke får det til. Elevene vil på en positiv måte identifisere seg med teksten og produktet. Dette vil øke mestringsfølelsen som igjen vil kunne styrke selvtilliten til barna. Hemmelig skrift kan brukes allerede tidlig i 1. klasse, eller helt til elevene klarer å skrive på egenhånd (kilde: Lorentzen).

Her følger noen eksempler på bilder og tekst hentet fra Arne Tragetons side om tekstskaping:

* '''Bokstavrekker''': [http://ans.hsh.no/home/atr/tekstskaping/eksempel/db/bilde.asp?aid=164&amp;felt=tekstbilde Se her] Med tilhørende tegning [http://ans.hsh.no/home/atr/tekstskaping/eksempel/db/bilde.asp?aid=164&amp;felt=bilde Se her]

* '''Hemmelig skrift med oversetting''': [http://ans.hsh.no/home/atr/tekstskaping/eksempel/db/bilde.asp?aid=3570&amp;felt=bildelite Se her] Se flere bilder [http://ans.hsh.no/home/atr/tekstskaping/eksempel/ her]


=== Gruppering ===
 
[[File:Missione del Guaricano-bimbi a scuola.jpg|thumb|Gruppering rundt datamaskin]]En av arbeidsmetodene til Trageton går blant annet ut på å sette to og to elever sammen ved en datamaskin. Slik kan den ene eleven være veileder og medhjelper for den andre samtidig som begge lærer noe ved å se på hverandres arbeid. Selv om dette fører til mye elev til elev-kommunikasjon, kan læreren også være en medhjelper ved å kommentere eller svare på spørsmål hvis elevene lurer på noe de har skrevet eller skal skrive. Dersom man velger å plassere flere barn foran en PC, bør tre elever være maks.    
Å gruppere barn riktig ved datamaskinen er en stor utfordring og en viktig del av læringen barnet skal tilegne seg. Det er viktig å huske på at gutter og jenter arbeider forskjellig, men i enkelte tilfeller er det positivt med en blanding av ulike kjønn. Når jenter sitter sammen er det ofte mer akseptabelt å hjelpe hverandre, mens gutter ofte konkurrerer seg imellom. For å få best utbytte av læring i grupper på to og to er det i begynnelsen best å finne de personene de føler seg tryggest med, kjenner fra før og har løst oppgaver sammen med tidligere. På denne måten er det lettere å gi kommentarer og kritikk til hverandre. Det å sette svake elever sammen med sterke elever, kan resultere i at den sterke eleven kan få lært bort sin læringsstrategi til fordel for den andre. Læreren er med på å påvirke forventningene i klasserommet og videreformidle dette til elevene på en forståelig måte. En skal ikke være redd for å gjøre feil fordi det å skrive feil er en del av prosessen ved å lære.

=== Den voksnes rolle i leken ===

Læreren er veileder og må kunne legge grunnlag for oppgavene. Det er viktig at [[w:Læringsmiljø |læringsmiljøet]] er riktig. Riktig plassering av datamaskiner og tilgjengelighet er viktig her. De voksne må også stadig minne elevene på ”leken” som foregår og ha en viss kontroll over hendelsesforløpet. Samtidig må de passe på å gi barna utfordringer. Siden elevene sitter to og to må læreren noen ganger sette den eleven som ikke skriver i aktivitet. Dette kan gjøres ved å få den andre som observerer til å si den bokstaven som dukker opp på skjermen når den andre eleven skriver. Læreren kan også foreslå en bokstav, og den eleven som observerer kan da si bokstaven høyt hver gang den dukker opp på skjermen. En annen nyttig ting den observerende eleven kan hjelpe til med, er å passe på at den skrivende eleven har fingrene riktig på tastaturet.


=== Et eksempel på at elever samarbeider om å lage en ordbok === 

En fin overgang fra meningsløse bokstavrekker til meningsfylte tekster kan være å la elevene lage sin egne ordbøker. Først kan elevene få skrive ned tilfeldig valgte ord, men etter hvert kan man be de om å finne ord på den bokstaven de vil. Her følger et eksempel på hvordan to elever jobbet med å lage en egenprodusert ordbok: &lt;blockquote&gt;
To elever stod ved PC-en sin og valgte å skrive ordet ”Fredrikstad” inn i ordboka si: ''Først skriver de ”Fredriksa”. De sier ordet til hverandre i ”skilpaddefart” og får med seg alle språklydene: ”F – r- e – d – r – i – k – saa”, noe som er naturlig fordi det ligger nærme talemålet. En av elevene syns at noe ikke stemte, og ville ha på en – d på slutten. Etter en diskusjon med partneren spør de læreren om hjelp og de blir enige om å ha en – d på slutten. Fortsatt føler elevene at noe ikke stemmer. De syns det er noe som mangler og mener først at det skal være ”f – r – e – d – r - i – k – s- d – a – d”. Dette viser at det er vanskelig å skille ”d” og ”t”. Etter litt hjelp fra læreren igjen får de stavet Fredrikstad helt riktig.''  
&lt;/blockquote&gt;

Denne hendelsen viser at det kommer noe godt ut av et slikt samarbeid elevene imellom. Sammen med hverandre og sammen med læreren kommer de fram til hvordan ordet staves. Dette er helt i tråd med den kjente psykologen [[w:Lev Vygotsky|Lev Vygotsky]] teorier. Vygotsky er opptatt av den ”signifikante andre” som betyr at en elev har en større utviklingssone dersom eleven får nødvendig og riktig hjelp av en mer erfaren person. Han kaller det nivået som eleven kan nå ved hjelp fra noen som kan mer for den proksimale utviklingssonen. 

[[File:BookMonitor.svg|thumb|Lage ordbok]]I eksempelet over er tanken at elevene skal utvikle sine egne alfabetbøker. Målet er at de skal lage en egen bok som inneholder alle bokstavene og noen ord som begynner på den bestemte bokstaven. Slik kan elevene produsere sine egne ABC-bøker! Disse bøkene er tilpasser hver enkelt elev og koster mye mindre enn de kommersielle ABC-bøkene. Dessuten kan barna her lage illustrasjoner til ordene sine. I de kommersielle ABC-bøkene kan man sette spørsmålstegn ved illustrasjonene som er tegnet til bokstavene på grunn av at de kan være vanskelig å tolke for mange barn. Når barna får illustrere til sine egne ord, er det mer sannsynlig at illustrasjonene blir meningsfulle for dem. 

Gjennom å bruke PC får altså elevene produsere sine egne tekster, som etter hvert kan bli til egne ordbøker. Dette er et eksempel på at leseopplæringen og skriveopplæringen henger nøye sammen. Gjennom arbeidet med ordbøkene, har elevene blitt kjent med kjente og ukjente bokstaver. De har også blitt kjent med både store og små bokstaver gjennom bruk av ”caps lock”. Nå sitter de igjen med ordbøker de kan slå opp i og lese i for å bli bedre kjent med bokstavene og ordene de har valgt seg ut. Slik fremmer altså disse bøkene også leseopplæringen. (Trageton 2003)

Barn utvikler gjerne sitt eget ”språk” før de lærer seg å skrive ordentlig (jmf. Fredrikstadeksempelet over). De staver ord på sin egen måte som virker logisk for dem. Dette kalles for ”invented spelling”, og kan kalles det andre stadiet i skriveutviklingen etter pseudoskriving. Barn staver gjerne ord lydrett, etter lydene de hører i ordet. En elev kan for eksempel skrive ”hp” istedenfor ”hoppe”. Når man uttaler ”h” og ”p” etter hverandre høres det jo ut som man sier ”hoppe”. Altså er ”invented spelling” et stadium som viser at elevene er på god vei til å knekke lese- og skrivekoden. Det kan på lik linje med ordbøkene sees på som en fin overgang mellom lek på tastaturet til meningsfulle tekster. Ved bruk av PC vil elevene utforske ordene på flere måter, ta bort og legge til nye bokstaver. Derfor er det nok lett å finne mange eksempler på ”invented spelling” i elevenes dataskrevne tekster.  Når elevene staver ord på sin egen måte, er det viktig å ikke rette på ordene de staver ”feil”.  Et argument for å rette opp feil kan være at elevene vil lære seg feil stavemåte om man ikke retter opp feilene. Likevel mener jeg det vil være en undervurdering av elevene å gå inn å gjøre om på deres tekster. Ved bruk av ”invented spelling” kan elevene nå få prøve seg på å skrive egne historier. Mest sannsynlig er det bare eleven selv som vil forstå hva som står i tekstene sine. Elevene forteller sin egen historie til parkameraten eller til læreren.  Selv om ordene i teksten kan virke uforståelig har nemlig eleven full oversikt over hva som står skrevet. Nok en gang ser man at egenproduserte tekster kan brukes av elevene for å øve på å lese. Det er en viktig erfaring for elevene å få lese sine egne tekster for andre. Da får de erfart at det er sammenheng mellom det man skriver ned og det man leser, altså sammenheng mellom skrift og tale. (Trageton 2003)

=== Skiftforming i 3. klasse ===

[[File:Writing Girl.jpg|thumb|Jente som skriver for hånd]]'''Skriftforming''': Håndskrift er viktig, men finmetodikken er ikke fullt utviklet i 1. klasse så Trageton ser på det som fordel å utsette dette. Undersøkelser viser at det ikke er så mye forskjell på de klassene som har drevet skrive- og leselæring på PC og de som har drevet ”vanlig” opplæring. Det eneste en kan sette fingeren på er tempoet. De som har benyttet seg av PC som skriveopplæringsverktøy brukte bare litt lenger tid, men bokstavene er konkludert med å være like fine i ”formen”. Faktisk skriver Trageton i sin bok ”å lese seg til skriving” at elevene som har prøvd dette syntes formskrift er morsommere enn å skrive på PC (Trageton, Arne 2003:191).&lt;br /&gt;
{{clear}}

=== Temabaserte tekster ===

[[File:2006 06 24-26TorJonssonSkolesaker.jpg|thumb|Dikt]]* Ved skrivelæring er det lurt å benytte temaer elevene kjenner til fra før. På denne måten får de produsert mer, og det er morsommere å arbeide med noe de vet hva handler om. Elevene kan også velge tema fritt. Slik kommer barna lettere i gang med sin skriveprosess. Mange barn har hørt ting muntlig fra voksne eller medelever og prøver etter beste evne å finne ord og utrykk på &quot;papiret&quot;.   
Eksempler på genre kan være dikt, ordbøker, brevskriving eller avis. For å se eksempel på en avis: [http://ans.hsh.no/home/atr/tekstskaping/eksempel/db/VisArbeid.asp?aid=7071&amp;meny=- Trykk her] 
* Eksempler på tema kan være jul, årstider eller forskjellige temaer i alle fag. Dette kan også brukes tverrfaglig. Eksempel på et kort eventyr, 2.klasse: [http://ans.hsh.no/home/atr/tekstskaping/eksempel/db/bilde.asp?aid=3588&amp;felt=bildelite Her] 
* For å lese mer om &quot;temaorganisert læring på småskolesteget&quot;:[http://ans.hsh.no/home/atr/tekstskaping/dokumenter/nfpftema.htmltekskaping Trykk her]
* Viser også til hovedsiden hvor du kan lese mer om &quot;prosjektet&quot;: [http://ans.hsh.no/home/atr/tekstskaping/index.htm Tekstskaping]
&lt;br /&gt;
{{clear}}

=== Innlæring av touch metoden ===

Når det gjelder tastaturet på datamaskinen blir ikke dette &quot;byttet ut&quot; like ofte som selve maskinen. De siste førti - femti årene har tastaturet sett likedan ut. Det er derfor ingen grunn til at elevene ikke skal lære seg tastaturbruk i tidlig alder. Det er viktig å kunne få flyt i skrivingen slik at bokstavene blir lette å finne igjen og tempoet går raskere. Derfor benyttes [[w:Touchmetoden | touchmetoden.]] Elevene må finne ut dette på sin egen måte. 

[[Image:Datamaskin2.JPG|thumb|Den svarte streken i midten er inndelingen av tastaturet. Ved touch plasseres pekefingrene på F og J]]Isteden for ferdiglagede &quot;programmer&quot; for touch er det bedre er å gi barna en retningslinje som går ut på at tastaturet skal deles i to og de selv finne hvilken finger som passer best. Det blir stilt visse krav til eleven og lærer ved skriveopplæring. Trageton mener touchopplæring som et program vil være kjedelig for barna. Han anbefaler at læreren lærer bort grunnstillingen på tastaturet hvor pekefingrene starter på grunnbokstavene på tastaturet F og J. Det er til hjelp for eleven hvis læreren henger opp et stort ark i klasserommet som illustrerer hvordan man skal bruke tastaturet. Høyrehånden skal dekke bokstavene på høyre siden og venstre hånden skal ta seg av bokstavene på den venstre siden av tastaturet. Etter dette kan hver enkelt elev danne sitt eget touchsystem som baserer seg på å finne ut hviliken finger som passer til hvilken bokstav på kortest mulig tid.


Anbefalt skriftstørrelse er 20 slik at det er en passe størrelse på bokstavene som blir skrevet. Elevene kan forsøke seg med andre størrelser også. De kan leke og prøve seg med fet skrift, kursiv og understrek på ord og bokstaver.

Når det kommer til bruken av små og store bokstaver er det opp til hver enkelt elev. Undersøkelser har vist at elever som benytter PC som verktøy i skrive- og leseprosessen, kan like mange bokstaver som de som har hatt vanlig undervisning. Dette gjelder da både små og store bokstaver når de starter i 2. klasse.{{clear}}

== Vahl skole – et godt eksempel på det å skrive seg til lesing ==

[[File:Library bound books.jpg|thumb|Bøker]]På Vahl skole på Grønland i Oslo er 92 % av elevene flerspråklige. Det har vist seg å være få bøker på andre språk som kan benyttes til læring i skolen til de flerspråklige elevene og de har benyttet seg av ideen om å produsere sine egne bøker på sitt eget språk. Bøkene de har produsert er blant annet på indisk, tyrkisk og somali/norsk. Hver skriver om sitt emne/tema de er interessert i. Dette begynner allerede i 1. klasser ved å benytte seg av Arne Tragetons ”å skrive seg til lesing”. Arne Trageton sier i et intervju her at ”kvaliteten på morsmålet avgjør kvaliteten på norsk”.  Man må lære seg å skrive og lese på sitt eget språk før en kan lære seg et annet. 


Skolen har også skaffet seg flerspråklig tastatur til PC-ene. Disse har tegn og bokstaver på blant annet arabisk. Dette gjør det lettere for elevene når de skal sette seg til å skrive ved et norsk tastatur. Bokstavene ser annerledes ut, men går ut på samme prinsipp.

== Samarbeid med foreldrene ==

Det er viktig å informere foreldrene om at barna deres ikke begynner med skriftforming før i 3. klasse i tillegg til prosessen i programmet. De har ikke alltid &quot;vanlige&quot; bøker å lese i siden de lager mye av sine egne &quot;lesebøker&quot;. I foreldreheftet [http://ans.hsh.no/home/atr/tekstskaping/INDEX-filer/image002.jpg (bilde av det gule heftet helt nederst på denne linken)] finner du som foreldre alt av svar og spørsmål til det å skrive seg til lesing. Responsen fra de foreldrene som har barn som skriver seg til lesingen har stort sett vært positiv. I et spørsmål om de anbefalte dette til andre klasser, svarte 95 prosent ja. Videre skriver heftet at de svarte dette på grunn av &quot;krav til samfunnet, personlig vekst, effektiv læring, skrive- og leselyst, fortellerglede, forebygging av skrive- og lesevansker&quot;. (Foreldreheftet s. 45)


Et eksempel foreldre kan bruke hjemme om de ønsker å trene på å lesing, lydering og bokstaver er [https://poio.no/ Lesespillet Poio]. Et pedagogisk spill for mobil og nettbrett som hjelper barn med å knekke lesekoden. 

== Kilder ==

* Cook, Deirdre m.fl, ''IKT i klasserommet, interaktive barn, kommunikativ læring'', Gyldendal Norsk   Forlag AS, 2003
* ''Kunnskapsløftet, Lærerplaner for gjennomgående fag i grunnskoklen og videregåede opplæring, lærerplan for grunnskolen'', 2005
* Lorentzen, Rutt T (2005). Datamaskin frå 1.trinn. I: Sjong, Synnøve (red.) ''GLSM'' Gjøvik:Det norske samlaget.
* Sigmundson, Hermundur m.fl., ''Læring, grunnbok i læring, teknologi og samfunn'', Universitetsforlaget, 2004
* Trageton, Arne, ''Å skrive seg til lesing, ikt i småskolen'', Univeritetsforlaget, 2003

== Aktuelle lenker ==

* [http://lesesenteret.uis.no/leseopplaering/1._-_4._trinn/skriving/article6414-2998.html Video utgitt av lesesenteret fra Universitetet i Stavanger]. 
* [http://www.typingstudy.com/no-norwegian-3/ Touchmetoden-kurset]
* Høgskolen Stord/Haugesund, Tekstskaping på data 1.-.4. klasse,      «http://ans.hsh.no/home/atr/tekstskaping/»
* Lærerplaner, «http://www.utdanningsdirektoratet.no/templates/udir/TM_Tema.aspx?id=148»
* Trageton, Arne, Høgskolen i Stord/Haugesund, Tekstskaping på datamaskin http://ans.hsh.no/home/atr/tekstskaping/
*[http://www.utdanningsdirektoratet.no/templates/udir/TM_L%C3%A6replan.aspx?id=2100&amp;laereplanid=114245&amp;visning=5&amp;sortering=2&amp;kmsid=114434 Kompetansemål]
* [http://www.fredrikstad.kommune.no/kjolberg-skole/default.asp?ArtID=1115 Kjølberg skole sine forskjellige linker vedr. Arne Trageton]
* [http://www.dagbladet.no/magasinet/2003/07/18/373902.html Magasinet, Håndskrift ''Skriften på veggen'']
*[[:w:Kunnskapsl%C3%B8ftet|Kunnskapsløftet]]
* Les mer om Vahl skole i disse artikklene. Artikkel hentet fra Dagsavisen 20.10.2003: [http://www.vahl.gs.oslo.no/vahl_medie/skriver_boker_selv.htm ''Skriver lesebøkene selv'']
* Denne artikkelen i Aftenposten 21.08.2003: [http://www.vahl.gs.oslo.no/vahl_medie/pc_slar_ut.htm ''PC slår ut løkkeskriften'']
* Det finnes lærebøker som har PC-basert lese- og skriveopplæring som arbeidsform. For eksempel Turid Fosby Elsness sin bok Zeppelin. Her brukes framgangsmåten at elevene sitter sammen to og to på en datamaskin, og veksler på å være den som skriver. Når de sitter sammen to og to får de mulighet til å diskutere og kanskje også lære av hverandre.</text>
      <sha1>osv16y6smt2p9a5lihb4h0wykzbfhcj</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/Animasjon i skolen</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5403</id>
    <revision>
      <id>41681</id>
      <parentid>41680</parentid>
      <timestamp>2021-01-28T05:03:51Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[IKT i skolen/Animasjon i skolen]] til [[IKT i utdanning/Animasjon i skolen]] uten å etterlate en omdirigering: Flyttet feil</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="6374" xml:space="preserve">Her blir det vist til eksempler på hvordan man kan bruke animasjon i skolen

== Eksempel - Bruk av animasjon (6 årstrinn) ==


[[File:Animhorse.gif|thumb|Animert hest]]Det å bruke digitale verktøy er en motivasjonsfaktor i dagens skole. Barna som går på skole i dag er født og oppvokst med denne teknologien. I tillegg er det å bruke digitale verktøy en av de fem grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. ”… ''Bruk av digitale verktøy kan støtte og utvikle elevenes kommunikasjonsferdigheter og presentasjoner''.” (Kunnskapsløftet 2006). [[:w:Sammensatte tekster|Sammensatte tekster]] er et emne under [[:w:kompetansemål|kompetansemål]] på alle årstrinn. Tekster som er sammensatt av ord, lyd og bilde, også kalt [[:w:multimodale tekster|multimodale tekster]]. Her er digitale verktøy unike. Elevene kan skrive inn tekst, de kan tegne i et dataprogram eller skanne inn tegninger de har laget på papir, sette inn bilder, de kan lese inn tekst eller legge inn filmsnutter. Det er nesten bare fantasien som stopper en her. Mulighetene er mange.


'''Praktisk eksempel:'''

Temaet er vikingtiden i Norge. Dette kan absolutt sees på som et tverrfaglig prosjekt og bør nok være dette i og med at det krever en del tid. Gjennom historiefaget får elevene lærdom om vikingtiden i Norge. Forming av figurer og kulisser sees i lys av kunst og håndverkfaget. Det å skrive manus til handlingsforløpet for animasjonsfilmen kommer inn under norskfaget. Innspillingen av animasjonsfilmen gjør at vi kommer inn i bruken av digitale verktøy. Ved å legge det fram på denne måten sikrer man seg å tilfredsstille følgende krav:
* Elevene skal kunne bygge modeller av hus i målestokk med utgangspunkt i egne arbeidstegninger, bruke ulike grafiske teknikker i eget arbeid, planlegge og utvikle multimedieapplikasjoner ved å kombinere egne og andres multimedieelementer av typene tekst, bilde, lyd, video og animasjoner og skape fortellinger om mennesker i fortiden og bruke de til å vise hvordan mennesker tenker og handler ut fra samfunnet de lever i.


'''Fremgangsmåte:'''

* Skuespillere: For å lage en film benytter man seg av skuespillere og når det dreier seg om animasjonsfilm begrenser dette seg til figurer. Den enkleste måten er å bruke ferdige figurer som lego, playmo og lignende. Det som derimot er å foretrekke er å lage sine egne figurer, da fortrinnsvis ved å benytte leire. Det er enkelt og forme og gir et flott resultat. For å utsmykke figurene ytterligere kan man bruke stoff, hyssing, skinn og ellers hva fantasien måtte tillatte.
* Kulisser: Å male på papir av A3-format og lime dette på papp etterpå fungerer glimrende. Husene som vikingene bodde i lager man enkelt ved å skjære ut i papp og lime i sammen. Sammenrullede A4-ark er en flott måte å lafte husene slik de gjorde i vikingtiden. Videre kan man male veggene og tildekke taket med mose. Dette gir et flott resultat. [http://www.fag.hiof.no/lu/fag/ikt/film/animasjon/forberedelser.wmv ''Her''] finner du et screencast laget av Magnus Nohr ved Høgskolen i Østfold som viser hvordan du kan gjøre forberedelsene.
* Animeringen: Selve lagingen av filmen skjer ved bruk av webkamera. De fleste skoler har dette og den mest vanlige typen er Logitech, der følger programvaren Image Studio med. [[File:Logitech Quickcam Pro 4000.jpg|thumb|Webkamera]] Dette er et enkelt program å lære elevene og de mestrer dette på kort tid. Et annet program man kan bruke til å gjennomføre selve animeringen er Animator DV, dette er gratis programvare som du finner på Internett. [http://www.fag.hiof.no/lu/fag/ikt/film/animasjon/animasjon.html ''Her''] finner du en screencast av Magnus Nohr som viser deg steg for steg. Når selve innspillingen er ferdig bruker man Windows Moviemaker. Dette programmet følger med Windows XP og er lett å lære elevene. Dette kan du finne en screencast på [http://www.fag.hiof.no/lu/fag/ikt/film/animwmv/animasjon.html ''her''] Hvis en presenterer dette for elevene og de ønsker, kan produktet publiseres på YouTube. Å opprette en konto, og gjøre dette finner du [http://www.fag.hiof.no/~magnusn/film/youtube/youtube.html ''her'']


'''MAKVIS:'''

* Motivasjon: Bruk av animasjon er en kjempespennende måte å arbeide med et tema på. Elevene har mulighet til å lage og vise fram et produkt de kan være stolte av. Dette skaper motivasjon.
* Aktivisering: Elevene gjør stort sett hele arbeidet selv og dette sørger for god aktivisering.
* Konkretisering: Konkretiseringen gjøres enkelt ved å lage noen eksempler på både figurer, kulisser og manus. Rett og slett en slags smørbrødliste.
* Variasjon: Temaet inkluderer mange fag og er et varierende prosjekt i seg selv. De får gjort og lært mye forskjellig på samme tid.
* Individualisering: Dette er i hovedsak er samarbeidsprosjekt med inndeling i mindre grupper. Men det åpner også for at man kan jobbe på egenhånd og eventuelt gjøre andre ting om de vil det.
* Samarbeid: I et slikt prosjekt er samarbeid i høysetet. Dette gjelder både imellom lærer – elev og elev – elev.


'''Utstyrsliste:'''
* PC med operativsystemet Windows 98 eller nyere.
* Et Logitech webkamera (koster fra 250 – 1200 kroner).
* Programmet Image Studio (Følger gratis med Logitech webkamera).
* Windows Moviemaker (Følger med Windows).


'''Eksempler på ferdige animasjonsfilmer'''

[http://www.youtube.com/watch?v=UAEy-dMWHtg ''Eksempel med duplofigurer'']

[http://www.youtube.com/watch?v=x7pAyl7XEgk ''Eksempel med kosedyr''] 

[http://www.youtube.com/watch?v=XraEmXOSL0g ''Eksempel med enkle tegninger''] 


'''Konklusjon:'''
Bruk av animasjon egner seg ikke på de helt lavere trinnene på barneskolen. Dette er gjennomført og testet på en 6 klasse, men kan muligens også fungere på noen lavere trinn ved å simplifisere opplegget noe. Dette er ment som et forslag til hvordan man kan inkludere digitale verktøy i faget norsk (men også de andre som er nevnt over). Det som er positivt er at elevene får være med i hele prosessen og de sitter igjen med et sluttresultat de kan være stolte av og presentere for andre ved å vise fram filmen som er det ferdig redigerte resultat.

[[Kategori:Pedagogikk]]
[[Kategori:Sammensatte tekster]]
[[Kategori:Undervisningsopplegg]]</text>
      <sha1>n4zs3b71x49ntbiu4xvvxqnkjq9k6a4</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Pedagogikk</title>
    <ns>14</ns>
    <id>5404</id>
    <revision>
      <id>40924</id>
      <parentid>40922</parentid>
      <timestamp>2021-01-21T15:47:03Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>omkategorisert</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="133" xml:space="preserve">Her finner du artikler som tar opp pedagogikk som tema. '''[[Pedagogikk|Her finner du forsiden]]'''

[[Kategori:Boksider etter emne]]</text>
      <sha1>ob6hrjcw29lo50wqyaqjfnjk40sawxn</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Pedagogikk/Amerikanske forskere som har påvirket pedagogikkfeltet</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5405</id>
    <revision>
      <id>41873</id>
      <parentid>40970</parentid>
      <timestamp>2021-01-28T14:27:50Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Amerikanske forskere som har påvirket pedagogikkfeltet]] til [[Pedagogikk/Amerikanske forskere som har påvirket pedagogikkfeltet]]: Kapittel i bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="565" xml:space="preserve">{{pedagogisk veiledning}}
== Klassiske pedagoger ==
* [[w:John Dewey|John Dewey]]
* [[w:Benjamin Bloom|Benjamin Bloom]] (norsk), [[:wikipedia:Benjamin Bloom|Benjamin Bloom]] (engelsk)
* [[w:Jerome Bruner|Jerome Bruner]] (norsk), [[:wikipedia:Jerome Bruner|Jerome Bruner]] (engelsk)
** [http://www.youtube.com/watch?v=6t9DTKW4kvw Æresforelesning] for Jerome Bruners bok om &quot;The process of education&quot;
* [[:Wikipedia:Ralph W. Tyler|Ralph W. Tyler]] (på engelsk)

== Pedagoger som sier noe om teknologiens rolle i samfunnet ==

* [[w:Will Richardson|Will Richardson]]</text>
      <sha1>cm0dbzwddlzqsnsandr89gck2s6y6hm</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/Opplæring i kildekritikk</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5406</id>
    <revision>
      <id>42391</id>
      <parentid>39610</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T07:01:42Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Opplæring i kildekritikk]] til [[IKT i utdanning/Opplæring i kildekritikk]] uten å etterlate en omdirigering: Forlereløs, tilh bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="9379" xml:space="preserve">
== Innledning ==
Informasjon blir mer og mer tilgjengelig siden [[w:WWW|WWW]] ble offentlig tilgjengelig i 1993. 
Mengden har økt drastisk. Det finnes nå mer tekst på Internett som er produsert i disse 
årene enn alle verdens bøker som er skrevet og trykket siden [[w:Gutenberg|Johann Gutenberg]] begynte 
å trykke bøker på 1430-tallet!

Man må selvsagt se dette i lys av tiden; befolkningen har økt dramatisk den siste tiden,
analfabetisme blir mer og mer uvanlig (dvs. produsenter og konsumenter øker) og teknologien 
har ikke minst har endret seg med dramatisk hastighet de siste årene. [http://no.wikipedia.org/wiki/Moores_lov Moores lov]
forteller mer om dette.

Kildekritikk har man alltid hatt bruk for, men det var mer vanlig å vente med å undervise i
dette til man kanskje kom på videregående eller høyere utdanning. Hvorfor begynne med 
kildekritikk i yngre alder? Jo: Eleven bombarderes av inntrykk og informasjon fra Internett,
og eleven bør lære tidlig å navigere fornuftig og riktig i dette enorme nettverket.

Mot slutten av 1990-tallet var det kanskje mer utbredt å tenke at informasjonen som lå på Internett hadde en større sannhetsgehalt enn nå. Det var gode år for såkalte [http://www.dagbladet.no/tekstarkiv/index.php?string=nigeria+svindel&amp;tag= Nigeria-svindlere]. Det var ikke så vanlig på den tiden at den vanlige mannen i gata produserte informasjon på nettet. Med [http://no.wikipedia.org/wiki/Web_2.0 WEB 2.0] har dette blitt langt mer vanlig nå.

Da de som ble utsatt for Nigeria-svindlere i starten ble sett på som offer for svindel, blir de nå sett på idioter som bare kan takke seg selv for at de går i en åpenlys felle. Sannhetsgehalten om nettet har endret seg, folk vet å være mer forsiktige. Men det er allikevel lett å bli manipulert. Selv om man er kildekritisk kan man faktisk ”gå i baret”. Og stakkars de som IKKE tenker kildekritikk i det hele tatt. De kan lett være offer for hva Internett-teknologien har å tilby. Det være seg å finne informasjon om tema som er helt feil eller ubegrunnet, og det kan også skje tragedier med at man ikke er kritisk til personer man får kontakt med på nettet.

== Målgruppe ==
Det er tenkt at det skal være for 8. trinn, men fungerer også godt for høyere trinn.

== Formål med undervisningsopplegget ==
* Elevene skal bli kjent med hva kildekritikk er
* Elevene skal få et kritisk blikk på hva som finnes på Internett
* Elevene skal kunne henvise til kilder på riktig måte
* Eleven skal forstå viktigheten og formålet med kildekritikk
* Det skal bli en automatikk av bruk av kildekritikk i alle fag

== Ressurser til undervisningsopplegget ==
* Tidsbruk: ca 2 timer (men det avhenger av hvor mye tid læreren faktisk vil bruke)
* [http://www.slideshare.net/siriolse/ressurs-pp-om-kilder-og-kildekritikk SlideShare]om kilder og kildekritikk
* Oppgaveforslag (nedenfor)
* LærerPC med projektor 
* Så langt som mulig: En PC til alle elever under oppgaveløsningen

== Arbeidsmåte ==
En god måte å starte dette på er å høre hva elevene kan fra før av. 

Spørsmål som kan stilles: ”Hva vet du om kildekritikk? Hva er kildekritikk?”

Da kan læreren finne ut hva han/hun skal legge vekt på i undervisningen, samt at elevene kan få et eierforhold til undervisningsopplegget hvis de bidrar. Det kan bidra til et større engasjement. Det kan være lurt å snakke om begrepet kritikk. For mange kan det være et negativt ladet ord. Eks. på hvorfor:

”Livstilstanden til den forulykkede er KRITISK”
”Opposisjonen utøver sterk KRITIKK mot statsråden” 
”Ola KRITISERTE Kari for å være slem mot Jens”

I norskfaget (og andre fag) har man kanskje jobbet med ”konstruktiv kritikk”, altså at elevene vurderer hverandres arbeider og kommer med en tilbakemelding som skal være konstruktiv. Man skal altså ikke si at ting er elendig, dårlig osv, men peke på hva som er bra og hva man kan gjøre bedre.

Betydningen av ordet [http://no.wikipedia.org/wiki/Kritikk kritikk] menes med i denne sammenhengen

''korrekt bruk av dømmekraft''

Og hva kan det bety? Still spørsmålet til elevene.


Etter å ha drøfta dette og fått begrepet (og evt. andre begreper) på plass, kan det nå være på tide å vise [http://www.slideshare.net/siriolse/ressurs-pp-om-kilder-og-kildekritikk SlideShare-fila] på projektoren. Denne fila inneholder god informasjon om kilder og kildekritikk og fungerer godt som utgangspunkt til en god toveiskommunikasjon, altså mellom lærer og elev. Det er mange punkter der som kan drøftes, og man kan selvsagt også finne flere og andre eksempler på nettet.

Etter at PowerPoint-framvisinga er ferdig er det på tide å ta fatt på litt praktisk arbeid. Elevene går inn på PCene, og læreren kan gi de oppgaver som skal løses. Læreren velger ut en eller flere av oppgavene som følger.

== Oppgaver tilknyttet kildekritikk ==

=== Oppgave  1: Sammenlikning av ulike artikler fra forskjellige kilder ===
Elevene får utgitt fem artikler om samme tema som er fra fem forskjellige kilder. Dette kan f.eks. være fra Dagbladet,  VG, NRK, Nyhetsspeilet og Wikipedia. Elevene skal lese igjennom artiklene og finne ut hvem de tror er mest riktig, eller mest til å stole på. Læreren avslører til slutt hvilke kilder de er hentet fra og har en klassediskusjon rundt kildekritikk

=== Oppgave 2: Gi elevene et inntrykk av hvor uriktig informasjon som ligger på nett kan være ===
Nyhetsspeilet er en side der de som har skrevet det har spesielle syn på nyhetssaker. Oppgaven går ut på at elevene skal gå inn på en artikkel på denne siden og lese en nyhetssak som læreren anbefaler. Det kan være et poeng her at læreren sier at siden er veldig pålitelig og at de går inn for å lure eleven til å tro at det som står i artikkelen er sant. Når elevene har lest artikkelen avslører læreren at dette er bare tull og prøver å poengtere over hvor lett det kan være å komme inn på sider som gir feilaktig informasjon og hvor lett det er for alle og legge ut noe på Internett.

=== Oppgave 3: Hente informasjon fra både sikre og valgfrie kilder ===
Elevene kan få i oppgave å hente informasjon til en oppgave i skolen. I oppgaven oppgir man noen sider elevene kan hente informasjon som er sikret av læreren. I tillegg får elevene i oppgave å finne informasjon fra en eller to andre sider på Internett. Man undersøker hva elevene har funnet på de forskjellige sidene og diskuterer hvor riktig det som de fant på de valgfrie sidene er, og om det er sikre sider til senere skolebruk.

=== Oppgave 4: Manipulasjon av bilder ===
Finn bilder som er manipulert eller manipuler noen bilder selv. Vis elevene først de manipulerte bildene, og så originalene.  En idé kan være å bruke bilder av noen av elevene som man manipulerer for at de virkelig skal se hvordan folk kan bruke bilder. Dette er også viktig i forhold til bilder som blir brukt til oppgaver. Man kan ikke bruke alle bilder og bare regne med at ingen har gjort noe tull med de når de ligger på nett. Fortell også litt om hvor lett det er å forandre bilder. 

=== Oppgave 5: Skrive oppgave til reelle mottakere ===
La elevene lage en artikkel med en reell mottaker som ikke vet like mye som dem.  Vanligvis lager elevene oppgaver som bare skal leses av en lærer noe som gjør at de kanskje ikke føler så stort ansvar for å være kildekritiske da læreren vil snappe opp hvis de har skrevet noe feil. Men ved at de skal skrive til f. eks elever på et lavere trinn der de skal lære de noe, er de nødt til å vite at det de lærer dem er riktig. Dette stiller krav til at de er kildekritiske.  

=== Oppgave 6: Tester av kilde kritikk ===
[http://www.ntnu.no/viko/mod6/index.php Viko ] Denne linken fungerer ikke. – veien til informasjonskompetanse har flere ”test deg selv” oppgaver som går på dette temaet kildekritikk. Disse kan være fine og bruke i skolen. Det som er negativt for bruk i grunnskolen er at artiklene som elevene skal vurdere er på engelsk så man bør kanskje finne noen som er på norsk og i tillegg bruke de kontrollspørsmålene som ligger der inne. Men i tillegg ligger det svar inne som er veldig forklarende og gode i forhold til oppgavene.

=== Oppgave 7: Ferdige oppgaver på nett ===
* [http://jaokurs.wikispaces.com/Kildekritiske+oppgaver http://jaokurs.wikispaces.com/Kildekritiske+oppgaver] Denne linken fungerer ikke.
* [http://www.ub.uib.no/avdeling/sv/Undervising_og_rettleiing/oppgave_i_kildekritikk_alternativ_2.htm http://www.ub.uib.no/avdeling/sv/Undervising_og_rettleiing/oppgave_i_kildekritikk_alternativ_2.htm]

== Avslutning ==
Til slutt, etter oppgaveløsingen er ferdig, kan det være lurt å oppsummere og reflektere.
* Hva har eleven lært? 
* Hva slags erfaringer har eleven fått? 
* Hva slags tanker har eleven om dette?

== VIKTIG!! ==
Læreren bør si at denne informasjonen og kunnskapen eleven nå har fått, skal brukes i alle fag fra nå av. Nå er mulighetene til å gjøre dette til en god vane for elevene. Det kan kanskje være litt tungt og tungvint i starten, spesielt temaet kildehenvisning. Men øvelse gjør som kjent mester, og det vil følgelig bli mye lettere etter at man har drevet med kildekritikk og kildehenvisninger en stund.


[[Kategori:Pedagogikk]]
[[Kategori:Digital kompetanse]]
[[Kategori:Undervisningsopplegg]]</text>
      <sha1>22ewbardq88e5mum09apyxcpl3b6clv</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/Digital oppvekst</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5407</id>
    <revision>
      <id>41648</id>
      <parentid>35817</parentid>
      <timestamp>2021-01-27T18:02:49Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Digital oppvekst]] til [[IKT i utdanning/Digital oppvekst]]: Tilhører boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="27763" xml:space="preserve">== Kjennetegn ved den nye digitale oppveksten ==

=== Statistikk ===
De fleste barn og unge i Norge i dag har datamaskin hjemme, som de bruker i fritiden. I 2000 var det 49,3 prosent av norske husholdninger som hadde internett. Dette økte til 68,2 prosent i 2005 og til hele 87,5 prosent i 2007 (Norway Internet Usage and Marketing Report 2007). Ifølge en landsomfattende undersøkelse gjennomført av Medietilsynet i 2008 er det 73 prosent i aldersgruppen 8–18 år som bruker internett daglig. I løpet av en uke oppgir hele 95 prosent av de unge at de har vært innom internett minst én gang. I gjennomsnitt bruker gruppen to timer per dag på nettet, og internett er nå den mediekanalen som de unge bruker mest tid på. Det er heller ikke store kjønnsforskjeller (Lindbøl 2008).(Tekst i dette delkapittelet er hentet fra Baltzersen 2009 av forfatteren selv).

=== Antallet innholdsprodusenter har eksplodert ===
Internettbruken har de siste årene gått gjennom et generasjonsskifte. Weben fungerer i dag i større grad som en brukevennlig plattform der alle kan legge ut og dele ulike former for digitalt innhold. Begrepet web 2.0 ble for første gang brukt av O’Reilly Media i 2004 for å beskrive disse endringene. Det kanskje viktigste kjennetegnet ved utviklingen er at antallet innholdsprodusenter på nettet har eksplodert. Per 2010 finner man 4 milliarder fritt tilgjengelige bilder i bildedatabasen Flickr og 120 millioner videoer på YouTube. 

Internett gir nå enhver bruker stor frihet til å kunne synliggjøre seg selv, sitt eget arbeid eller sine egne meninger. Utviklingen ser ut til å styrke kreative produksjonsformer som verken er markeds- eller eiendomsstyrte. Endringene skjer som følge av at de aller fleste husstander i den vestlige verden har fått tilgang til internett. Store deler av befolkningen har nå høyere utdanning og langt flere enn tidligere er skrivekompetente. Mange, både unge og eldre, ønsker å bruke fritiden sin til å gjøre noe nyttig for samfunnet over nettet (Benkler 2006).

=== Sosial kommunikasjon dominerer ===
Selv om internett blir brukt til en rekke ulike aktiviteter (spill, lekser, musikk, e-post, frisurfing, informasjonssøk og nyhetssidebesøk), er sosial kommunikasjon med andre den dominerende aktiviteten blant de unge. De fleste ungdommer bruker e-post, hurtigmeldinger og nettsamfunn (for eksempel Facebook) daglig. Dette gjelder begge kjønn (Storsul m.fl. 2008). Det er også en vesentlig nedgang i kommunikasjon der de unge utgir seg for å være en annen person (Lindbøl 2008: 50).

I et nettsamfunn registrerer brukerne seg med navn eller kallenavn, personlig informasjon og gjerne et portrettbilde. Det mest vanlige er å ha et vennenettverk som hovedbasis. I tillegg er man gjerne også med i en rekke andre grupper. Man kommuniserer med andre ved å legge ut bilder og forteller om hva man holder på med. Det er dessuten vanlig å kunne chatte med hverandre via hurtigmeldinger (IM, Instant Messaging). Nettsamfunn som Facebook tilbyr dessuten brukerne en rekke underholdningstilbud som for eksempel ulike spill. I realiteten fungerer nettsamfunnene nå som et miniinternett på internett (Storsul m.fl. 2008).
En viktig grunn til at mange bruker nettsamfunn er at de er oversiktlige å bruke. En ungdom sier følgende i et intervju om hvorfor vedkommende bruker nettsamfunn:
Hvis det blir komplisert, mister det litt hensikten. Tanken er vel at en skal kunne tilegne seg informasjon og komme i kontakt med mennesker enkelt og raskt. Så det er jo det som kanskje er en fellesnevner med de [nettsamfunnene] som blir brukt mest. (ibid.: 29).

Nettsamfunn fungerer som en plattform, der en rekke mulige nettaktiviteter er samlet på ett sted. Dette gir brukeren bedre oversikt, og det blir mindre tidkrevende å forholde seg til et nettsamfunn der alle er med, fremfor å delta i flere ulike nettsamfunn. De unge bruker dessuten ulike sosiale nettjenester som utfyller hverandre. Facebook blir for eksempel brukt til å se på andres profiler og holde oversikt over hva som skjer av sosiale aktiviteter. MSN (hurtigmeldingssystem) blir brukt til direkte kommunikasjon, mens mange ser på underholdende videoklipp på YouTube. E-post blir mest brukt til mer seriøse henvendelser relatert til skole eller jobb (ibid.).

Den generelle tendensen er at majoriteten av barn og unge i dag deltar i ett eller flere sosiale fellesskap på internett. De unge ser ut til å bruke mer tid på nettet til å kommunisere med dem man kjenner fra før. Det er blitt lettere å holde kontakt med venner som flytter, slektninger som man ikke treffer så ofte, eller venner som ikke bor i nærmeste nabolag (ibid.).

=== Lettere å finne sin plass i subkulturer ===
Fordi ungdom med spesielle interesser som skiller seg fra majoriteten på hjemstedet, vil nettfellesskap kunne fungere som en viktig alternativ, sosial arena. I spillet World of Warcraft (WoW) deltar for eksempel spillerne i et enormt verdensomspennende spillfellesskap med brukere fra hele verden. Her kan man få dyrket spillinteressene sine og samtidig ha sosial kontakt med andre spillere (Linderoth og Bennerstedt 2007). Et nettfellesskap med wikipedianere bidrar i utviklingen av leksikonet Wikipedia. Her kan unge som er interessert i språk og lignende, treffe andre likesinnede. Gaysir er et nettsted for homofile, som gjør det lett å komme i kontakt med andre med samme legning. Et kjennetegn ved disse fellesskapene er gjerne at det er relativt lav terskel for å bli med i slike fellesskap. WoW koster penger, men det er gratis å være bidragsyter i Wikipedia eller delta på Gaysir.

== Hva viser de siste undersøkelser ==

[[Fil:Spilling.jpg|thumb|Digitale verktøy tar stadig mer plass i barns hverdag.]]
I rapporten [http://www.medietilsynet.no/Documents/Trygg%20bruk/Rapporter/Barn%20og%20digitale%20medier/100319_Hele_rapporten.pdf &quot;Barn og digitale medier 2010&quot;] legger Medietilsynet fram hovedresultatene fra en landsomfattende undersøkelse om barn og unges bruk av de elektroniske mediene PC, Internett, mobil og elektroniske spill. Rapporten er en oppfølger til de tidligere SAFT-undersøkelsene som ble gjennomført i 2003 og 2006 og [http://www.medietilsynet.no/Documents/Selvbetjening/Rapporter/Trygg_bruk_2008_rapport.pdf Trygg bruk-undersøkelsen 2008]. Medietilsynets formål med rapporten er å gi en samlet fremstilling av barn og unges bruk av ulike typer digitale medier og tilgangen til slike medier.

Hovedfunn i 2010-undersøkelsen
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* '''Tilgang:''' Omtrent alle barn i Norge har tilgang på PC og internett: Omtrent tre av fem har egen PC, og cirka halvparten har bærbar PC.
* '''Personvern:''' Barna er relativt bevisst på hva de legger ut av personlige informasjon om seg selv og andre.
* '''Elektroniske spill:''' Barna bruker i gjennomsnitt omtrent en og en halv time hver dag.
* '''Støtende seksuelt materiale:''' Til sammen har 14 prosent av barna opplevd å få uønskede seksuelle kommentarer på internett i løpet av det siste året. Jenter har opplevd dette i større grad enn gutter. 
* '''Tilsyn fra foreldrene:''' Barna oppgir at de har mye alenetid på internett, mens foreldrene i større grad enn barna oppgir at de ofte sitter sammen med barna når de surfer på internett.
* '''Sosial kommunikasjon:''' Deltakelse i nettsamfunn og chatting er populært.
* '''Personlige møter:''' Nesten ett av fire barn har i løpet av det siste året møtt noen i virkeligheten som de først traff på internett. Dette er en høyere andel enn det foreldrene tror.
* '''Mobbing:''' Digital mobbing med ny teknologi forekommer.
* '''Mobiltelefon:''' De fleste (90 prosent) har egen mobiltelefon og flertallet fikk mobiltelefon innen de var 10 år.
* '''Kildekritikk:''' Barna er forholdsvis bevisste og kritiske i forhold til informasjonen som ligger på internett.
(Barn og digitale medier 2010)
&lt;/div&gt;

== Sosial kommunikasjon over nettet ==

=== Chatting ===
[[Fil:girl with computer.jpg|thumb|Chatting er blitt en vanlig måte for barn å kommunisere på.]] Nye nettsamfunn- sosial kommunikasjon over nettet
Bruk av sosiale medier som facebook, blogg, snapchat, whatsapp og enda flere kommunikasjonsverktøy blir stadig mer utbredt. De nye kommunikasjonskanalene har blitt en del av hverdagen til stadig flere av oss, og barn og unge bruker mye tid på det. 

====Hva er chatting?====

Chat, også kalt lynmelding, er en fellesbetegnelse for en type kommunikasjon over nett som skiller seg fra e-post med at samtalen foregår i tilnærmet sanntid og samtalen fungerer mer som en telefonsamtale enn en e-postutveksling.(Ord og begreper). Tidligere ble det å chatte kun omtalt som at man kommunisere med andre over nettet, fortrinnsvis på datamaskinen. Parallelt med utviklingen av smartphone har chattingen nå utviklet seg til å gjelde andre kanaler og sosiale medier. Når man snakker om den nye medieteknologien, omfatter dette alle typer anvendelser hvor en overfører informasjon ved digital teknologi, datasystemer eller telekommunikasjonsnettverk. Den teknologiske utviklingen som vi nå er inne i, fører til at mediene (TV, radio, online-Internett, mobil) blir tilgjengelige som hybride tjenester over et bredbåndsnett. (Kulturdepartementet, 2011)

På nettet finnes chatterom om de aller fleste tema. Det finnes egne barnechatter og chatter for voksne. Mange benytter seg av «lokale» chatter, for eksempel på fotballagets hjemmeside. Disse chattene er også åpne for alle, men det er større sannsylighet for å møte noen fra nærmiljøet her enn på en «nasjonal» chat. Det er mulig å lage egne chatterom på
nettet, om temaer man ønsker å debattere. Det er også mulig å lage lukkede
chatterom, hvor gruppen godkjenner nye deltagere. Dermed kan en vennegjeng lage
seg et eget rom hvor bare de chatter.Instant messenger er en noe annerledes måte å chatte på. Her laster man ned et program på maskinen som gjør det mulig å se når venner – som også har lastet ned dette programmet – er på datamaskinen, og man kan «snakke» med de direkte.
Eksempler på slike program er MSN. Videre så har man forskjellige chatrom som viber, snapchat, whatsapp og enda flere som man kan laste ned på smartphone. (Børrud, 2004)

====Hvordan chatter man? ====
Chatting kan foregå ved at man søker opp personer man gjerne vil ha på vennelisten sin, og alle må godkjenne for å komme på hverandres lister. Dette gjør at ikke hvem som helst kan skrive til deg. Her kan man også snakke med flere om gangen, ved å invitere folk inn i samtalen med ett enkelt trykk. Når man snakker to og to kan man også dele filer med hverandre ved å sende bilder, musikk eller andre typer dokumenter. I dag har vi også web-kamera som man kan feste til datamaskinen hvis den ikke allerede er innebygd. Da har man mulighet for å se hverandre mens man skriver eller snakke sammen hvis man har en mikrofon koblet til eller i dataen. Nå kan man til og med spille forskjellige spill med den man skriver med. Det er også mulig å gå inn i åpne chatrom der hvem som helst kan delta uten at man er på en venneliste chat.no. Innenfor de forskjellige kanalene kan du finne chatrom med forskjellige interesser, hvor du kan chatte med folk som har samme interesse som deg. 

====Er det farlig å chatte? ====
Det er ikke farlig å chatte. Så lenge du – og barna dine – husker på chattereglene og er anonyme. Når ingen vet hva du egentlig heter eller hvor du bor, kan du chatte i vei. Men husk alltid på at de du chatter med kan være noen helt andre enn de de utgir seg for å være. Selv om et chatterom har aldersgrense kan hvem som helst gå inn. Det er fullt mulig for barn og unge å gå inn på chatterom med høyere aldersgrense.Og det er fullt mulig for voksne å utgi seg for å være barn – for å komme i kontakt med andre barn og unge. (Børrud, 2004)

===Nettsamfunn ===
I dag er det vanlig å chatte via nettsamfunn. Man melder seg inn i et nettsamfunn ved å registrere navn og annen informasjon om seg selv. Det vanligste og mest brukte stedet i Norge er [[w:Facebook|Facebook]].

[[Fil:Triptych game - official screenshot 1.jpg|thumb|Dataspill kan være fengende for barn i alle aldre. Her er et &quot;screenshot&quot; fra spillet Triptych.]]

== Dataspill ==

Det finnes mange forskjellige typer [[w:dataspill|dataspill]]. Det kan dreie seg om alt fra TV-spill man kjøper i butikken til PC-spill man finner på internett. Eksempler på gratis internettbaserte småspill finner man på [http://www.123spill.no/ ''123spill.no''] og [http://www.1001spill.no/ ''1001spill.no''] hvor det finnes til sammen over 4000 spill og det kommer stadig nye. I rapporten fra [http://www.medietilsynet.no/Documents/Trygg%20bruk/Rapporter/Barn%20og%20digitale%20medier/100319_Hele_rapporten.pdf Medietilsynet] kan man lese at barn spiller i snitt en og en halv time hver dag i snitt. De spiller vanligvis sammen med familie, venner eller alene. Kjønn og alder innvirker på hvilke spill som spilles. Gutter foretrekker sport- og bilspill, skyte- og actionspill, og rollespill i større grad enn jenter, mens jentene foretrekker partyspill og humor-/tegneserieaktige spill (Barn og digitale medier 2010).

== Kjønnsforskjeller ==

Bruk av PC: Tidligere undersøkelser viser at gutter har betraktelig bedre kunnskaper innen bruk av data enn det jenter har. Nyere undersøkelser(undersøkelse som Høgskolen i Buskerud har utført på oppdrag fra Forbrukerrådet og Barne- og likestillingsdepartementet), viser at jenter stadig tar innpå guttene. De siste årene har jentene blitt vesentlig bedre i bruk av data, både teknisk og ved bruk av ulike programvare. De bruker også datamaskinen i mye større grad til hjelp og bruk i skolearbeidet nå, enn tidligere. [http://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/kampanjer/familia/familia-42008/diverse-saker/ikt-og-kjonn-jentene-tar-innpa-guttene-.html?id=539905 Artikkel på regjeringen.no].

Det er store forskjeller mellom gutter og jenter når det gjelder bruksområder av datamaskinen.  Gutter bruker mesteparten av tiden på dataen til å spille ulike dataspill, mens jenter i mye større grad bruker den til å chatte med venner, samt gjøre skolearbeid. 
I undersøkelsen Høgskolen i Buskerud gjennomførte, kom de frem til følgende: 
”Mens jentene bruker PC i skolearbeidet 5,5 timer i uka, er guttene nede i 4,7 timer. Gutter rapporterer at de bruker mer tid på PC-spill enn jenter, og her er forskjellene på kjønn markante. Gutter spiller i snitt 9,5 timer i uka, jentene bare 2,5 timer”

Bruk av mobil: I en undersøkelse utført av Telenor Resesarch and Innovation, Telenors forsknings- og utviklingsavdeling, har de kommet frem til at gutter oftere har dyre, nye og avanserte telefoner, mens jentene bruker litt ”enklere” telefoner. Likevel mener forskerne at jentenes mobilbruk er mer avansert og omfattende, og at de generelt sett er mer aktive på ulike nettsamfunn enn det gutter er. Denne typen tjenester, som jenter ofte utforsker på nettsamfunnene, er gutter mer interessert i å utforske via sine mobiler. Grunnen til dette kan rett og slett være at jenter lettere gir opp når det blir for tidskrevende og klønete, mener forskerne. På mange måter er dette også positivt. Jentene er kritiske brukere som krever at tjenester fungerer. Hvis raskeste vei til målet er å gjøre ting på PC-en, velger jentene dette. Det er ingen skam å være hverken tidsmessig effektiv og kritisk bruker, sier forskerne. [http://forbruker.no/digital/nyheter/mobil/article2217017.ece Les mer om bruk av mobil på forbruker.no]

== Aldersforskjeller ==

I dagens samfunn finner vi data- og internettbrukere i alle aldersgrupper, helt ned til barnehagealder finner vi brukere som utforsker og spiller på nett. 


== Internett som mulighetenes arena? ==


=== Barnet som digital produsent eller konsument? ===

Å konsumere er å fortære eller forbruke. De minste barna konsumerer hovedsakelig internettinnhold. De er mottakere og brukere av programmer og tjenester som de synes er morsomme. Å produsere viser til at man lager et produkt. I internettsammenheng vil det si å komme med eget bidrag til fellesskapet. Dette kan være snakk om alt fra faglig relaterte produkter, til tanker og meninger. Det kan være film, musikk, tekst, bilde og lignende. En blogg er for eksempel et sted der man kan komme med tanker, meninger og synspunkter, dermed produserer man. 

Det å produsere og bidra med eget innhold til fellesskapet har blitt utrolig enkelt med det vi kjenner som Web 2.0, altså den nyere generasjonen nettsider. En side vi godt kjenner til i dag er Youtube. Dette er et godt eksempel på hvordan brukerne både konsumerer og produserer materiale. De står fritt til å surfe rundt på nettstedet og konsumere det som ligger der, men også bidra på egenhånd, ved å lage seg en egen brukerkonto og laste opp egne bidrag i form av videoer. Det er i hovedsak denne formen for nettsteder som dominerer blant ungdommer i dag, i tillegg til sosiale nettsteder. 

Den digitale hverdagen sett i et aldersdiffrensiert perspektiv viser at hverdagen til de aller yngste preges av spill, lek og utforskning, mens etter hvert som de kommer i skolealder forandres bruken til også omfatte kunnskaps- og ressursbruk av nettet. Sosiale nettsteder har blitt en alternativ møteplass for ungdom, hvor de kan kommunisere med hverandre og vise hvem de er gjennom hva de publiserer. Digitale hjelpemidler har blitt en stor del av barn og ungdommers dagligliv.

= Problemområder ved barn og unges digitale hverdag =
[[Fil:Children computing by David Shankbone.jpg|thumb|Bruk av PC og internett kan by på problemer hvis man ikke bruker det riktig..]]

== Overdreven eksponering av følelser og personinformasjon ==

Det publiseres informasjon om personer som ikke vet om det og som ikke har godkjent at dette blir gjort. Blogger er eksempler på steder slike hendelser kan finne sted. I de fleste tilfeller praktiseres blogger på den måten de er ment som, å dele meninger og tanker om ting, både personlig, kulturelt og generelt. Noen velger derimot denne metoden for å spre rykter og utsette personer for verbal og [http://no.wikibooks.org/wiki/IKT_i_utdanning/Digital_mobbing digital mobbing]. Dette temaet er svært vanskelig å ta tak i, da informasjonen er ute av andres kontroll det øyeblikket det er publisert på internett slik at alle kan se det. Dersom hele navnet er nevnt i innlegget, eller i artikkelen/teksten, som er lagt ut, kan dette by på problemer ved søk av jobb. Som tidligere nevnt er internett blitt en slik stor søkemotor som brukes i de aller fleste situasjoner, også for arbeidsgivere som er interessert i å finne informasjon om arbeidssøkerne sine. Ved å søke på [http://www.google.no/ Google] kommer alle artikler med navnet ditt opp. Hvis noen da har lagt ut negativ informasjon som du kanskje ikke selv er klar over, vil ikke dette ha positiv betydning i jobbsøkingen. Det kan selvfølgelig også hende at du har blogget på egenhånd, og har i noen sammenhenger lagt ut svært personlig informasjon, som du ikke hadde tenkt plutselig kunne slå tilbake på deg. Derfor må barn og unge lære seg å være bevisste på hva de legger ut av personinformasjon og overdreven eksponering av følelser.

Informasjonen som legges ut kan rett og slett også være falsk, både i forhold til personer og med tanke på fagartikler som brukes som referanser i oppgaver. Barn må lære seg å være kritiske til det de finner, gjerne dobbelsjekke informasjonen dersom dette lar seg gjøre. Det kan være en god idé å sjekke kildene som er benyttet i artikkelen, kanskje også følge kilder videre derfra igjen etc. På den måten har man fordypet seg ordentlig ned i stoffet og er sikker på at informasjonen de har funnet er til å stole på.

== Benytte seg av falsk identitet ==

Nettforumer er noe av det mest populære kommunikasjonsmetoden til barn og unge i dag. Problemet som dukker opp her, er de som benytter seg av falsk identitet og utnytter seg av dette for å komme i prat med unge jenter og gutter. I de fleste tilfellene utgir de seg gjerne for å være på alder med dem de søker, noe som er svært vanskelig for barna å oppdage. Her skapes det dermed et falsk tillitsforhold og i verste fall kan barnet gå med på å møte personen det har konversert med på nettforumet, hvilket kan få fatale følger.

Foreldre og voksne bør ha en dialog og samtaler med barna om hva de opplever på internett og hvordan internett fungerer. Problemet er at ikke mange barn og ungdommer har et ønske om å snakke med foreldre og foresatte om hva de foretar seg på nettet. I mange tilfeller er de unge overlegne de voksne når det gjelder digitale ferdigheter og kan derfor skjule sine handlinger slik at de voksne ikke finner ut av dem. Dette endrer seg heldigvis med tiden, da teknologien også har mye å si for voksne og de tilegner seg mer og mer kunnskap rundt dette temaet. Et problem som da lett kan dukke opp er at barn og unge ikke respekterer den kunnskapen de voksne besitter. Voksne vet som regel mer og mer om kildekritikk og hvordan man skal forholde seg til medier.

== Publisering av bilder på Internett ==

På nettsteder som [http://www.nettby.no/ Nettby] og [http://www.facebook.com Facebook] er det svært populært å legge ut bilder av seg selv. På Facebook kan du bestemme at det bare er vennene dine som får se bildene, men her må man passe på at det øyeblikket bildene er publisert på Facebook har de alle rettighetene til disse bildene. Derfor bør man være kresne på hva man legger ut. Som tidligere nevnt er Nettby åpen for alle og alle kan se hva du foretar deg på profilen. Dette er grunn god nok til å være enda mer kritisk til hva som publiseres. Disse bildene kan hvem som helst kopiere, lagre på egen PC og dette kan misbrukes på ulike måter. Ute på nettet er det svært mange eldre mennesker som blir tilfreds av å se på bilder av barn og unge. Foreldre bør snakke om dette med barna sine slik at de er oppmerksom på problemet. Dersom de voksne har problemer med å få snakket om dette og lurer på hva barna tar for seg på nettet, kan de opprette egne profiler uten bilder slik at ingen ser hvem de er. På denne måten kan de se på profilen til barna sine og se hva de publiserer og hvem som snakker til dem.

= Kilder =

* Arnseth, Hans Christian, Hatlevik, Ove, Kløvstad, Vibeke, Kristiansen, Tove &amp; Geir Ottestad (2007): Skolens digitale tilstand 2007. ITU Monitor. Rapport. 2007:3 Oslo: Universitetsforlaget.
* Baltzersen, Rolf K (2007): IKT - mirakelkur eller tynn suppe? En kritisk analyse av sentrale teknologibegreper innenfor skolefeltet. (HiØ. Rapport. 2007:9) Halden: Høgskolen i Østfold http://brage.bibsys.no/hiof/bitstream/URN:NBN:no-bibsys_brage_4565/1/hefte9-07.pdf (lesedato 200209) 
* Benkler, Yochai (2006): The Wealth of Networks. How Social Production Transforms Markets and Freedom. Yale: Yale University Press. http://www.benkler.org/Benkler_Wealth_Of_Networks.pdf (lesedato 160807)
* Lindbøl, Stian (2008): Trygg bruk – undersøkelsen 2008. En kartlegging av 8 til 18-åringers bruk av digitale medier. Fredrikstad: Medietilsynet. http://www.medietilsynet.no/Documents/Selvbetjening/Rapporter/Trygg_bruk_2008_rapport.pdf (lesedato 100109)
* Linderoth, Jonas &amp; Ulrika Bennerstedt (2007): Att leva i World of Warcraft: Tio ungdomars tankar och erfarenheter. Stockholm: Medierådet. http://www.medieradet.se/upload/Rapporter_pdf/Att_leva_i_World_of_Warcraft.pdf (lesedato 200209)
* Norway Internet Usage and Marketing Report (2007). Bogota, Colombia: Miniwatts Marketing Group http://www.internetworldstats.com/euro/no.htm (lesedato 090108)
* Palfrey, John, Sacco, Dena, Boyd, Danah, DeBonis, Laura og Jessica Tatlock (2008): Enhancing Child Safety and Online Technologies. Harvard University: Berkman Center for Internet &amp; Society. http://cyber.law.harvard.edu/sites/cyber.law.harvard.edu/files/ISTTF_Final_Report.pdf
(lesedato 170209)
* SAFT Barn (2006): Sammendrag resultater SAFT Barn Norge 2006. Oslo: Synovate MMI (lesedato170209) http://www.saftonline.no/export/sites/tryggbruk/vedlegg/2875/Sammendrag_resultater_SAFT_Barneundersx3Fkelsex25202006.pdf. (lesedato 170209)
* Storsul, Tanja, Arnseth, Hans Christian, Bucher, Taina, Enli, Gunn, Horntvedt, Magnus, Kløvstad, Vibeke og Arnt Maasø (2008): Nye nettfenomener. Staten og delekulturen. Oslo: Institutt for Medier og Kommunikasjon og Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning (ITU). http://www.itu.no/filearchive/NyeNettfenomener.pdf (lesedato 170209)
* Baltzersen, R.K. 2009. Den digitale lærergjerningen, i R. Svanberg og H.P. Wille (red.): La stå! Læring – på veien mot den profesjonelle lærer. Oslo: Gyldendal Akademisk.
* Barn og digitale medier 2010. Medietilsynet. [http://www.medietilsynet.no/Documents/Trygg%20bruk/Rapporter/Barn%20og%20digitale%20medier/100319_Hele_rapporten.pdf Rapport]
* Larsen, Malene Charlotte (2010) Unge og online sociale netværk. Ph.d.-afhandling. Aalborg: Institut for Kommunikation  http://malenel.files.wordpress.com/2010/09/ph-d-afhandling_malene-charlotte-larsen.pdf Mest aktuelt: (s.1-22) Kap.1 Unge og online sociale nettverk. (s.162-275). Tema 1: At praktisere venskab, Tema 2: At kommunikere følelser, Tema 3: At håndtere risici
* Larsen, Malene Charlotte (2009). Facebook og den digitale ungdomskultur. Lysbildepresentasjon. http://www.slideshare.net/malenel/facebook-og-den-digitale-ungdomskultur-2376347
* Torgesen, L. (2004). &quot;Ungdoms digitale hverdag&quot;. Bruk av PC, Internett, TV-spill og mobiltelefon blant elever på ungdomsskolen og videregående skole. NOVA Rapport nr. 8. (Rapport 8/ 2004)
* Safer internet for children. Qualitative study in 29 european countries. National analysis: Norway (2007). European commision. Directorate-General Information Society and Media, April 2007 Oslo, Norway: MMI Univero og Gambais, France: OPTEM http://www.saftonline.no/vedlegg/3177/norway.pdf (lesedato 020907)
* ITU Monitor (2007)
* http://www.slideshare.net/rolfkb/barns-digitale-hverdag Lysbildepresentasjon fra innlegg om barn og unges digitale hverdag den 9.november 2007 av Rolf. K. Baltzersen. Innlegget ble holdt på seminar for Rådeskolene på Remmen ved Høgskolen i Østfold.
* Østereng, Kjetil (2007) Web 2.0. URL: http://www.fag.hiof.no/lu/fag/ikt/arbeidskrav/web20/blogg/2007_09_03_Web2_del_1.pdf (Lesedato: 07.02.08)
* TEMAHEFTE om &quot;IKT i barnehagen&quot; utgitt av Kunnskapsdepartementet 2006.
* Trygg bruk undersøkelsen 2008. [http://www.medietilsynet.no/Documents/Selvbetjening/Rapporter/Trygg_bruk_2008_rapport.pdf Rapport]
* Institutt for Medier og Kommunikasjon og Forsknings-og kompetansenettverk for IT i utdanning (ITU) i 2007/2008 http://www.itu.no/filearchive/NyeNettfenomener.pdf
* Temahefte om IKT i barnehagen: http://www.regjeringen.no/upload/kilde/kd/red/2006/0107/ddd/pdfv/287769-temahefte_om_ikt_i_barnehagen.pdf
* Gutt vs. Jente: http://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/kampanjer/familia/familia-42008/diverse-saker/ikt-og-kjonn-jentene-tar-innpa-guttene-.html?id=539905 
* Bruk av mobil: http://forbruker.no/digital/nyheter/mobil/article2217017.ece 
  

== Eksterne lenker ==

* Forskning.no: Digitale verktøy i barnehagen, http://www.forskning.no/artikler/2009/desember/236228 
* Forskning.no: Barn får stadig mindre mosjon, http://www.forskning.no/artikler/2010/mars/246584
* Nordbø, Dagfinn (25.mai 2008) Å snakke med en 12 åring. Kronikk Aftenposten morgenutgave.
http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article2441885.ece (lesedato 250508)


[[Kategori:Pedagogikk]]
[[Kategori:Oppvekst]]</text>
      <sha1>830xk8o42180onq96p2aj6rz2y66na9</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Digitale fortellinger i skolen/Digitale fortellinger</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5408</id>
    <revision>
      <id>41474</id>
      <parentid>41473</parentid>
      <timestamp>2021-01-27T14:10:55Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Digitale fortellinger]] til [[Digitale fortellinger i skolen/Digitale fortellinger]]: kap i bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="47043" xml:space="preserve">== Historien om digitale fortellinger ==

[[File:CampanileMtTamalpiasSunset-original.jpg|thumb|The Center for Digital Storytelling var den institusjonen som etablerte digitale fortellinger som en ny sjanger. Senteret ligger i Berkeley, California]]

[[File:Gay Rights demonstration, NYC 1976.jpg|thumb|Digitale fortellinger oppsto som en motkultur til storsamfunnet]]

Opprinnelsen til de digitale fortellingene startet i San Francisco på 90-tallet. Her utforsket en gruppe bestående av mediekunstnere, designere og praktikere hvordan de nye digitale verktøyene kunne bli brukt til å lage nye formidlingsformer. Digitale fortellinger (på engelsk “Digital storytelling”) ble opprinnelig definert som en ny sjanger av Dana Atchley på [[:wikipedia: American Film Institute |American Film Institute]] i 1993. Fra 1991 til 2000 produserer og framfører Dana Atchley, medieprodusent og kunstner, den multimodale autobiografien [http://www.nextexit.com/nextexit/nextframeset.html NEXT EXIT], og det var dette konkrete prosjektet som dannet bakgrunnen for utviklingen av digitale fortellinger som et nytt konsept. 

Spesielt samarbeidet Atchley tett med teaterprodusent Joe Lambert fram til Atchley døde i 2000. I begynnelsen eksperimenterte de med å lage korte videoer som de kalte ”video postcards” eller ”electronic family album”, men allerede i 1993 holdt de sin første workshop om bruk av digitale fortellinger. I 1994 etablerte de sammen med Nina Mullen the San Francisco Digital Media Center (som senere skiftet navn til [http://www.storycenter.org/ Center for Digital Storytelling] i 1998). Her utviklet de en spesiell workshopmetodikk som etter hvert skulle utgjøre selve kjernen i det nye konseptet. I begynnelsen handlet det om å gi vanlige mennesker muligheten til å fortelle om sine liv ved hjelp av nye digitale verktøy. Ved å bruke kraften i musikk, bilder og egen stemme ønsket de å forevige disse historiene. Ideen var å få frem “de mange små historiene”. Med ny digital produksjonsteknologi kunne man dessuten nå et langt større publikum enn med tradisjonell muntlig historiefortelling.

Det var bevegelser innenfor kulturelt demokrati og samfunnskunst som inspirerte utviklingen av digitale fortellinger som konsept. På 1990-tallet forsøkte mange kunstnere å endre tradisjonelle definisjoner av kreativitet og estetikk. Med dette ble tradisjonelle distinksjoner mellom hvem som er talentfull og middelmådig, profesjonell eller amatør utfordret. Man erkjente at tradisjonelle definisjoner av kvalitet bidro til å passivisere mennesker som ellers kunne vært kreative. Kjernen i senterets workshoparbeid ble å veilede mennesker med liten digital produksjonserfaring i å fortelle personlige historier som en ny form for multimediememoar (History 2012, Lambert 2010b). Denne opplæringen ble sett på som en del av en utvidet sivil rettighet. Målet var at alle deler av befolkningen skulle lære seg å benytte kreative arbeidsformer, arbeidsformer som gruppen mente var blitt forsømt av det tradisjonelle utdanningssystemet. Prosjektet handlet om å slippe til flere fortellerstemmer i offentligheten i en tid der man mente og fortsatt mener at at massemediene kontrollerer og ensretter folkeopinionen. Det ble viktig å utvikle alternative stemmer og nye former for offentlige uttrykk som kunne stå i kontrast til fortellingene til Disney og andre store serieprodusenter (Lambert 2010b). 

Workshopene hadde derfor et tosidig mål. På den ene siden kunne man utvikle deltakerens personlige stemme i forhold til egen identitet og selvfølelse, på den andre siden kunne man også lage fortellinger som berørte større sosiale eller politiske tema. Center for Digital Storytelling har derfor etablert seg som et ressurssenter for andre som ønsker å arbeide med slike fortellinger. Samarbeidspartnerne har vært voksenopplæringssentre, eldresentre, skoler, sykehus og liknende. Siden 90-tallet har de samarbeidet med nærmere 1000 organisasjoner rundt omkring i verden og gitt opplæring til mer enn 15 000 mennesker gjennom hundrevis av workshops (History 2012, Lambert 2010b).

== Kjennetegn ved digitale fortellinger ==

Hva er så en digital fortelling? I digitale fortellinger, slik Centre for Digital Storytelling definerer dem, er det kort fortalt en personlig historie, fortalt med hjertet av et &quot;jeg&quot; som blant annet bruker private bilder og sin egen stemme til å formidle historien. Gjennom kombinasjonen av bildene, stemmen og eventuell musikk skapes mening og autentisitet. Formålet med fortellingen er  eksistensielt, og derfor velges den personlige jeg-formen for å styrke fortellerens egenidentitet gjennom å fortelle sin historie. 

=== Syv kjennetegn ===

Lambert bruker syv kjennetegn for å definere en digital fortelling, og i tabellen under ser man de syv kjennetegnene skjematisk framstilt, samt en mer utførlig beskrivelse av hvert trekk. (Lambert 2010a):

{| class=&quot;wikitable&quot;
|-
! Kjennetegn !! Innholdsbeskrivelse!! Dimensjon
|-
| Tydelig hensikt||Fortellingen skal ha et poeng eller en hensikt. Det må være et budskap man vil formidle gjennom historien. Det bør derfor være noen rammer rundt historien som gjør at alle delene bidrar til at poenget kommer frem. Selv i en kort fortelling kan det være lett å miste tråden. En fortelling er som en reise der man bør bevege seg stadig nærmere sluttdestinasjonen. Still deg stadig spørsmålet “Hva handler fortellingen min om?”|| Tydelig vs utydelig hensikt.
|-
| Personlig perspektiv || Digitale fortellinger blir vanligvis fortalt i første-person for å gi fortellingen et personlig preg. Ohler (2008) mener bruk av førsteperson og tredjeperson mer er et spørsmål om grad enn et &quot;enten-eller&quot;. Formålet med fortellingen avgjør dette spørsmålet. I dokumentariske fortellinger vil for eksempel bruk av tredjeperson være mer aktuelt.||Førsteperson vs tredjeperson.
|-
| Skape dramatikk || I digitale fortellinger ønsker man å fange seerens interesse ved å skape dramatikk. En god historie bygger tidlig opp en spenning som gjør at vi får lyst til å se hele historien. Et typisk grep er å stille et dramatisk spørsmål i åpningen som man besvarer i avslutningen. Dramatikk blir i tillegg skapt ved at det  skjer uventede hendelser underveis i fortellingen.|| Dramatisk spørsmål vs saklig problemstilling.
|-
| Følelsesladet innhold || Følelsesladet innhold bidrar til å holde seerenes oppmerksomhet. Om vi blir emosjonelt berørte, tar vi lettere til oss budskapet og lever oss mer inn i historien. Bildene, effektene, musikken og stemmen kan alle vekke følelser. Ofte vil det være en utfordring å få bilde, fortelling, stemme og musikk til å virke sammen slik at de vekker den samme følelsesmessige stemningen.||Følelsesladet innhold vs nøytralt fremstilt innhold.
|-
| Egen stemme || Enhver persons stemme er unik og bør verdsettes som nettopp det. Ved hjelp av ens egen stemme kan man formidle et personlig og autentisk budskap som kan skape en unik nærhet til seeren. Hvis man bare ”leser opp” et manus uten innlevelse, vil seeren kunne tenke at fortelleren er lite interessert i historien. Å si noe med innlevelse krever gjerne at man øver seg på å lese eller si det samme flere ganger.||Personlig innlevelse vs opplesning av manus uten innlevelse.
|-
| Bakgrunnslyd eller musikk || Musikk og lydeffekter kan bli brukt på mange ulike måter i en fortelling. Musikk kan for eksempel skape en spesiell stemning eller påvirke vårt synsinntrykk ved å steds- og tidfeste historien. Den kan forsterke følelser eller skape spenning og engasjement rundt fortellingen. Man skal imidlertid være forsiktig med å bruke musikk fordi den fort kan bli opplevd som forstyrrende. Det samme gjelder lydeffekter. Ofte vil fortellerstemmen være tilstrekkelig som det lydbærende element.||Musikk som er ment å vekke spesifikke følelser vs bakgrunnsmusikk uten konkret formål.
|-
| Stram disposisjon || En digital fortelling er vanligvis bare noen minutter lang. Fortelling kan derfor bare inneholde de mest nødvendige elementer for å bringe seeren fra begynnelse til slutt. Det er ikke nødvendig å klargjøre hva som skjer i minste detalj. Seeren klarer selv å fylle ut noen ”blanke områder” i fortellingen.  Tenk heller gjennom hvor få ord eller bilder du trenger for å fortalt din historie enn hvor mange du trenger. Det er aldri nødvendig å fortelle det bildene viser. Husk at du må la det være igjen rom for å sette i gang seerens fantasi.|| Knapphet på ord og bilder vs overflødig på ord og bilder.
|-
| Tempovariasjon
|| Vær oppmerksom på at mange historier blir bedre av pauser eller stille perioder der bildene i seg selv kan bære historien. Det kan også være en fordel å variere tempoet i fortellingen mellom langsomme og raske partier. Å forandre tempoet i en fortelling kan også være et virkemiddel for å bevege publikum over fra en følelsesmessig tilstand til en annen. Man kan for eksempel endre musikktempoet, talehastigheten, bildevarigheten, panorerings- og zoomhastigheten i fortellingen || Statisk vs dynamisk tempo i historien. 
|}

Det går an å spørre seg om man kan få tilstrekkelig dybdeinnsikt i et tema hvis man kun skal se på en fortelling som varer noen få minutter.  Jo mindre som blir sagt desto mer må seeren tolke innholdet selv. Kanskje er digitale fortellinger primært ment å skulle vekke undring og ønske om å diskutere temaet videre.

=== Betydningen av stillbilder ===

[[File:Ken-burns-effect.jpg|right|frame|400px|Et eksempel hvordan Ken Burns effekten kan brukes]]

[[File:Ken Burns Effect demonstration.ogg|thumb|right|En enkel videodemonstrasjon av hvordan man kan bevege seg frem og tilbake i et bilde]]

Et av de mest spesielle kjennetegnene ved digitale fortellinger er oppfordringen om å bruke stillbilder enten det er fotografier eller tegninger.  

Det var Ken Burns som med dokumentarserien [[:wikipedia:The Civil War (TV series)|&quot;Civil War&quot;]] på [[:wikipedia:Public Broadcasting Service|PBS]] i 1990, revolusjonerte bruken av stillbilder i produksjonen av dokumentarer for fjernsyn og film. I denne serien satte man sammen brev, dagboksnotater, skjønnlitterære tekster, offentlige dokumenter og andre skrevne memorabilia med bilder fra datiden. På denne måten fortalte han den lille mann og kvinnes historie fra den amerikanske borgerkrigen. Det tok over fem år å sette sammen alle de autentiske bildene og tekstene, og det resulterte i en dokumentarfilm på over ti timer. Serien ble sendt som ni episoder og ble voldsomt populær. Med 40 millioner seere er det den mest sette serien på TV-kanalen PBS noen sinne. 

Bildematerialet i ''The Civil War'' består altså i hovedsak av autentiske stillbilder fra perioden. Men det er i hvordan han velger ut utsnitt eller lar seerens blikk gli over bildet at Burns revolusjonerer historiefortellingen. For det første viste han at man kan studere stillbildet på en helt annen måte enn man kan med bevegelige bilder. Stillbildet blir sett på som den nærmeste representasjonen av virkeligheten fordi det fanger opp langt flere detaljer enn video [http://www.youtube.com/watch?v=lbpB8KiQ0KU]. Stillbilder gir TV-seere muligheten til å tenke og reflektere over hva som blir sagt på en helt annen måte enn det bevegelige bilder i form av video kan klare. I tillegg bruker Ken Burns zoom, panorering eller tilting for å gi inntrykk av fokus, bevegelse og liv i stillbildene. Og det er på denne måten han gir inspirasjon til digitale fortellinger.  
 
Teknikken som Ken Burns introduserer i ''The Civil War'' blir i dag mye brukt i historiske TV-dokumentarer der film- og videomateriale ellers ikke er tilgjengelig. I dag omtales da også teknikken bare som [[:wikipedia:Ken Burns Effect|“Ken Burns Effekten”]] etter opphavsmannen. I 2003 la Apple inn en egen ''Ken Burns effekt'' som en del av funksjonaliteten i programvaren iMovie 3. Her får brukeren mulighet til å bruke ulike [[w:multimodale virkemidler|multimodale virkemidler]], og de viser til at man ved å zoome og panorere på et stillbilde kan plassere seeren i scenen i sterkere grad. Burns brukte denne teknikken for å levendegjøre de gamle fotografiene i TV-serien.  

Hva er så konkret The Ken Burns Effect? I korte trekk er det å legge inn bevegelse i stillbilder. Dette kan man gjøre på svært mange ulike måter. Det vanlige er at man zoomer inn på noen elementer i et bilde man synes er spesielt interessante. Alternativt kan man starte med det interessante punktet i bildet for så å utvide motivet slik at sammenhengen kommer til syne. Hvis man har et bilde av mange mennesker, kan man panorere over ansiktene for så å stoppe bevegelsen ved den personen man snakker om. Det er også mulig å hoppe frem og tilbake mellom ulike personer i et bilde.

== Den opprinnelige workshopmodellen ==

[http://www.storycenter.org/ Center for digital storytelling] har utviklet en standard workshopmodell for hvordan man skal lage en digital fortelling. Tidsrammen er 3 dagers arbeid fra klokken 0900-1700. For Lambert (2010a) er det sentrale de personlige utviklingsprosessene som pågår i den enkelte deltaker gjennom denne tre dager lange workshopen. Han vektlegger betydningen av det fysiske møtet mellom mennesker der man deler historier med hverandre som man selv opplever som viktige. Formålet er å styrke deltakerens bevissthet rundt sin egen livshistorie og sin rolle som endringsagent i samfunnet. For Lambert er det ikke viktig hvor mange fortellinger du lager, men du skal lage en fortelling som virkelig betyr noe for deg. Dette er en tanke man også finner igjen i tysk dannelsesfilosofi, som for eksempel hos [[:wikipedia:Otto Friedrich Bollnow|Bollnow]] som vektla at mennesket utviklet seg gjennom diskontinuerlige sprang. I henhold til Lamberts tanker skal arbeidet med fortellingen i workshopen bidra til et slikt kvalitativt sprang i deltakerens personlige utvikling.

Fordi det personlige dannelsesaspektet er så sentralt i Lamberts tilnærming til digitale fortellinger, har Center for Digital Storytelling utformet en workshopmetodikk. Alle workshops ledet av organisasjonen er utformet på denne måten nettopp for å ivareta deltakernes personlige utvikling. Innenfor en relativt kort tidsramme på tre dager blir deltakerne veiledet gjennom en fullstendig medieproduksjonsprosess, fra man setter de første ordene på sin historie, via det å finne bilder og helt frem til man produserer en kort digital fortelling (3-5 minutter). Deltakerne får jobbe i sitt eget tempo, og de får veiledning i manusarbeid, design og redigering av fortellingen. Et sentralt kjennetegn er at selve historien skal virke styrende for deltakernes arbeid. Workshopmodellen skiller seg på denne måten klart fra tradisjonell programvareopplæring. 

=== Fire faser === 
La oss se nærmere på de ulike stadiene i metodikken. Center for Digital Storytelling deler arbeidet inn i fire faser (Workshop Process &amp; Agenda 2012, Core methods 2012):

'''Fase 1'''
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
'''Presentasjon og introduksjon (dag 1):'''
Workshopen begynner med at deltakerne presenterer seg selv. Deretter blir det sagt noe om rammene for arbeidet. I den første forelesningen presenteres de syv kjennetegn ved digitale fortellinger. Slik får deltakerne et første inntrykk av sjangeren. Noen eksempler blir også vurdert og analysert av hele gruppen. Denne gjennomgangen bidrar til å bevisstgjøre deltakerne på kriterier som de senere kan reflektere rundt når de skal lage sin egen fortelling. Eksemplene er også ment å inspirere til ettertenksomhet og senere kreativ eksperimentering (Workshop Process &amp; Agenda 2012, Core methods 2012).
&lt;/div&gt;

'''Fase 2'''
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
'''Fortellingssirkelen (dag 1):'''
Den andre fasen begynner med at deltakerne utveksler ideer til manus i en fortellingssirkel (“The story Circle”). Dette blir gjort ved at deltakerne lytter til hverandres personlige historier. Hensikten er å få alle i gang med refleksjonsprosessene. Tidlig i prosessen vil det variere hvor langt deltakerne har kommet. Det kan være alt fra uferdige muntlige ideer til påbegynte skriftlige manusutkast. Av og til kan deltakere gå inn i en ”krise” når de forteller historiene sine. Prosessen krever derfor [[aktiv lytting]] der man viser genuin respekt overfor hverandre. Som i en kreativ skriveklasse, leder veilederne den påfølgende diskusjonen rundt ideer til manus. De er opptatt av å fokusere på de sterke sidene hos hver enkelt deltakers idé. I tillegg forsøker de å styre det slik at ingen deltakere blir overveldet av å få for mange tilbakemeldinger. Deltakerne får derfor selv bestemme når de har fått nok tilbakemeldinger. Denne åpne delingen av ideer er ment å virke inspirerende på det videre arbeidet. Deltakerne blir dessuten oppmuntret til å hjelpe hverandre med skriving av manus, og med designspørsmål. Individuell veiledning blir gitt ved behov underveis i prosessen. 

Det blir lagt vekt på at man skal ta utgangspunkt i de syv kjennetegn som en ramme rundt det å lage fortellingen. For å utvikle sin personlige stemme må deltakerne jobbe med selvopplevde erfaringer. Deltakerne opplever heller ikke skrivingen som like inspirerende hvis den skal være som et essay eller en distansert upersonlig presentasjon av et tema. Siden fortellingen må bygge på et følelsesmessig engasjement for noe, ligner den mer en form for kreativ dagbokskriving. Målet med å lage historien kan allikevel være at man ønsker å belyse et generelt tema, men dette må gjøres gjennom den personlige fortellingen. Det å lære mennesker å finne sin egen stemme blir sett på som å være av uvurderlig verdi (Workshop Process &amp; Agenda 2012, Core methods 2012).
&lt;/div&gt;

'''Fase 3'''
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
'''Produksjon (dag 1-3):''' 
I den tredje fasen begynner deltakerne å jobbe med å lage fortellingene. Spesifikke spørsmål om digital redigering og bildebehandling blir nå tatt opp. En opplæringsmanual knyttet til bruk av bilder blir gjennomgått, og bruk av [[w:storyboard|storyboard]] blir presentert. Etter dette kan deltakerne jobbe individuelt med manus og eget bildeutvalg (med skanning, redigering og organisering av bilder, storyboarding). Gjennom hele workshopen får deltakerne lov til å jobbe i sitt eget tempo, men veilederne retter en del oppmerksomhet mot tidsstyring og prioritering av de viktigste arbeidsoppgavene. Dette blir gjort for å sikre at hver deltaker klarer å bli ferdig med den digitale fortellingen.

Når det gjelder valg av bilder, bruker de fleste bilder de allerede har tatt (for eksempel fra familiealbum). Man antar at mesteparten av de kritiske, visuelle elementene i en deltakers digitale historie allerede eksisterer. Å fordype seg i sine egne fotoarkiv gir deltakerne mulighet til å komme i kontakt med seg selv på en grunnleggende meningsfylt måte. Arbeidsprosessen med aktiv bruk av gamle bilder setter gjerne i gang refleksjonsprosesser rundt eget liv. På denne måten kan slike bilder være gode i forhold til å stimulere til egen kreativ skriving.

En annen fordel med å bruke bilder er at redigeringsarbeidet er langt enklere enn med video. Begrenset bruk av videomateriale blir derfor anbefalt. Programvaren som blir brukt, er mer avansert enn tilgjengelig gratis programvare fordi den tilbyr en del interessante tilleggsfunksjoner. Deltakerne får utdelt relevant opplæringsmateriale. &lt;ref&gt;For eksempel programvaren Final Cut&lt;/ref&gt; De får også opplæring i den aktuelle programvaren for å sikre at alle har et visst minimum av ferdigheter de trenger for å lage en digital fortelling. Deltakerne må selv utforske mer avanserte effekter ved å lese det utdelte opplæringsmateriale (workshop tutorials).

Lambert mener gruppedynamikken mellom menneskene i workshopen er det aller viktigste. Sluttproduktet er ikke på langt nær så viktig som det som skjer mellom menneskene disse tre dagene. Dette er en av grunnene til at man ikke introduserer de tekniske sidene ved arbeidet altfor tidlig i prosessen (Workshop Process &amp; Agenda 2012, Core methods 2012).
&lt;/div&gt;

'''Fase 4'''
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
'''Feiring (dag 3):''' 
Siste dag leser man inn manuset i programmet og setter sammen den endelige fortellingen. Da er det mulig å utforske ulike multimodale virkemidler, som for eksempel bruk av overganger, bevegelseseffekter, musikk osv. En viktig del av workshopen handler også om å avslutte den på en god måte. Dette gjøres ved at deltakerne viser frem de ferdige fortellingene for hverandre, og man feirer sluttproduktene. Deltakerne får lov til å se hva andre har fått til, og de får si noe om hva dette arbeidet vil bety for fremtiden. En slik avslutning styrker den sosiale dimensjonen ved arbeidet. Deltakerne blir ofte mer bevisst på hvor ulikt mennesker opplever livet. Med denne avslutningsformen blir det ekstra viktig at alle klarer å ferdigstille sin historie. Veilederne gjør derfor det som er nødvendig for at hver deltaker skal klare dette. Setter man i gang en slik prosess uten å fullføre den, kan dette vekke frustrasjon og følelse av utilstrekkelighet.
&lt;/div&gt;

=== Om veilederrollen ===
Som vi har sett i gjennomgangen av de fire fasene, er veilederne viktige for å støtte deltakernes reise gjennom arbeidet med å skape historien. Det er veilederne som styrer gruppen, som initierer aktivitetene, og sist, men ikke minst, det er veilederne som følger opp tidsfristen slik at alle deltakere får et ferdig produkt. Deltakerne har gjerne ulike styrker og svakheter i ulike deler av arbeidsprosessen. Veilederne må sørge for at hver deltaker setter seg realistiske forventninger til arbeidet. Det blir viktig at alle klarer å bli ferdig i tide. Veilederne bistår med hjelp til å gjøre nødvendige prioriteringer og avgrensninger i arbeidet. Hvis noen står fast i prosessen, blir det viktig å bistå på en forsiktig måte slik at ikke frustrasjonen øker (Workshop Process &amp; Agenda 2012, Core methods 2012).

=== Den personlige utviklingsprosessen ===
Lambert (2010a) hevder personer går gjennom flere endringsprosesser når de lager sin digitale fortelling i workshopen. Han deler disse prosessene inn i syv faser eller steg:
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Steg 1: Å få innsikt. Det blir viktig å finne en historie som er meningsfylt for deg.
* Steg 2: Å omfavne følelser. Ved å bli mer oppmerksom på de følelser man selv har rundt fortellingen, kan man også selv bestemme hvilke følelser man vil få frem gjennom å fortelle den.
* Steg 3: Å finne øyeblikket. Man må bestemme seg for en konkret historie eller episode som den digitale fortellingen skal bygge på. Formatet er kort, så det det blir viktig å konsentrere seg om den mest betydningsfulle hendelsen.
* Steg 4: Å se historien din. Her blir man oppfordret til å prøve å finne bilder i hukommelsen som man mener passer til fortellingen.
* Steg 5: Å høre historien din. I denne fasen blir deltakeren oppmerksom på at ens egen stemme ikke bare bærer innholdet i historien, men stemmen fanger også opp fortellerens unike karakter.
* Steg 6: Å sette sammen fortellingen din. Her jobber man med å sette bilder og manus sammen i et storyboard. Man forsøker å skape en god helhet rundt det man vil formidle.
* Steg 7: Presentasjon av fortellingen. Fortellingen vises frem for de andre kursdeltakerne. I tillegg reflekterer man over om man vil ha fortellingen for seg selv eller om man vil dele den med verden.
&lt;/div&gt;
Som vi ser her, fokuserer Lambert på at man skal aktivere hele sansesystemet når man lager fortellingen. På denne måten kan deltakerne bli oppmerksom på nye sider ved seg selv og den historie som skal bli fortalt.

== Utbredelse og anvendelse ==

Digitale fortellinger har opp gjennom årene fått et bredt nedslagsfelt. Den sterkt voksende bruken ser ut til å ha vært stimulert av både institusjonelle satsninger og teknologiske endringer. Det er utviklet enkel og gratis programvare for bruk av digitale fortellinger.&lt;ref&gt; Et program som for eksempel photostory er veldig brukervennlig og krever kort opplæringstid.&lt;/ref&gt; Dette har ført til at man trenger minimalt med teknisk kompetanse for å lage en digital fortelling (Ohler 2008: 132).

=== De store prosjektene ===

[[File:Map of Wales within the United Kingdom.svg|thumb|right|BBC-prosjektet Capture Wales]]

Det siste tiåret har det blitt gjennomført flere større prosjekt med bruk av digitale fortellinger. I 2001 ble digitale fortellinger integrert i vanlig offentlig kringkasting gjennom [http://www.bbc.co.uk/wales/arts/yourvideo/about.shtml BBC-prosjektet “Capture Wales”]. BBC satte da i gang med månedlige workshops for lokalbefolkningen rundt omkring i Wales. Da prosjektet ble avsluttet februar 2008, var det blitt laget totalt 600 fortellinger (Meadows 2012). I 2002 lanserte BBC også et lignende prosjekt som ble kalt “Telling Lives” og som varte frem til 2005. Mange av fortellingene ble delt via BBC sine nettsider. De beste ble dessuten kringkastet på tradisjonell TV. I BBC-prosjektene ble det lagt vekt på at fortellingen bare skulle være rundt 250 ord lang. Fortellingen skulle være personlig, men samtidig være stram i komposisjonen. Som norm burde man kunne bruke et dusin bilder, og fortellingen burde vare i omtrent to minutter. Med en slik streng form kunne fortellingen bli opplevd som en elegant multimodal sonette. 

Ifølge Meadows (2012) mente de som jobbet i disse prosjektene at de lagde en ny form for TV. Gjennom digitale fortellinger skulle alle som frem til nå bare hadde sett på seg selv om tilhørere, få utvikle sin egen stemme. &lt;ref&gt;Se mer om dette fenomenet under [[:wikipedia:participatory media|participatory media]].&lt;/ref&gt;  Workshopene skulle ikke minst gi deltakerne mot til å fortelle sin egen historie. Å klare å lage en slik fortelling kunne bli opplevd som veldig meningsfylt, og hadde i seg selv et potensiale for å forandre måten folk engasjerte seg i lokalsamfunnet på.

Digitale fortellinger blir sett på som en videreutvikling av den tradisjonelle historiefortellingen. Alle har en historie å fortelle, og de fleste liker å lytte til historier. Nå har fortellingen fått et nytt ansikt gjennom digital teknologi. Det korte formatet gjør at digitale fortellinger egner seg godt på åpne videopubliseringskanaler på nettet som f.eks. YouTube. Velger man en slik publiseringsform, blir fortellingen også materialisert som noe mer enn en flyktig muntlig fortelling, siden den både kan sees av nye tilhørere og den kan sees flere ganger.

=== Utdanning og skole ===

Digitale fortellinger har også blitt tatt i bruk i skole og undervisningssammenheng.
Allerede i 2004 lagde lærere ved University of Houston en egen nettside med [http://digitalstorytelling.coe.uh.edu/ eksempler på digitale fortellinger i ulike fag]. Nettsiden blir fortsatt oppdatert og har til hensikt å inspirere andre lærere til å prøve ut digitale fortellinger i videregående skole og høyere utdanning. 
[http://www.jasonohler.com/storytelling/index.cfm Jason Ohler] har også skapt økt oppmerksomhet rundt bruk av digitale fortellinger i klasserommet med boken [http://www.jasonohler.com/storytelling/index.cfm «Digital Storytelling in the Classroom»] fra 2008.

=== Demokratiseringsbevegelser ===


I løpet av sin relativt korte historie har digitale fortellinger ofte blitt knyttet til ulike demokratiseringsbevegelser, der man har forsøkt å styrke mangfoldet av stemmer i offentligheten. BBC-prosjektet &quot;Capture Wales&quot; er et slikt eksempel.[http://www.silencespeaks.org/ “Silence speaks”-prosjektet] er et annet prosjekt innenfor samme området. Det har pågått siden 2000 og er støttet av [http://www.storycenter.org/ Center for Digital Storytelling]. Prosjektet handler om å la ulike marginaliserte eller undertrykte grupper få fortelle sine historier. Man ønsker å bidra til at mennesker får fortelle de historiene som vanligvis ikke blir fortalt, enten det dreier seg om familievold eller overgrep i krig. Målet er at fortellingene skal styrke den politiske aktivismen i lokalsamfunnet, likestillingsdebatter og menneskerettighetsdiskusjoner. 

På prosjektets nettside finner man flere sterke historier, blant annet en om [http://www.silencespeaks.org/christina/44.html familievold.] Ett av [http://www.silencespeaks.org/case-studies.html prosjektene fra Sør-Afrika] resulterte i at fortellingene ble vist for parlamentsmedlemmer i landet. En særlig styrke ved de digitale fortellingene er at det ikke kreves noen reell skrivekompetanse for å kunne lage en historie. Det er ikke nødvendig å ha et manus for å lage en god historie. Dette gjør at svært marginaliserte grupper, som enten ikke behersker majoritetsspråket eller som ikke kan lese eller skrive, likevel kan fortelle sin historie i form av en en digital fortelling. 

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
Prosjektet &quot;Silence speaks&quot; bygger på følgende grunnideeer [http://www.silencespeaks.org/about-us/our-rationale.html]:
* Deling av fortellinger i slike mindre grupper kan vekke sterke iboende utviklingskrefter hos mennesker. Man er i prosjektet særlig opptatt av at deltakere blir stimulert til å ville bidra i samfunnsoppbyggende aktiviteter.
* Det er viktig å gi underpriviligerte grupper tilgang til digitale verktøy som kan styrke deres muligheter til å få fortelle sine historier (jmf. [[w:digitale skiller|digitale skiller]]). Man skal ha en klar hensikt med å bruke de digitale verktøyene heller enn å dyrke teknologien i seg selv (jmf. [[w:teknologideterminisme|teknologideterminisme]]). 
* Man er opptatt av at deltakerne gjennom workshoparbeidet lærer seg å verdsette ulikhet og mangfold.
* Den som har laget fortellingen selv, bestemmer hvordan den skal distribueres.
* Å se personlige digitale fortellinger berører tilhøreren på en helt annen måte enn tradisjonell tekst.  Tradisjonell tekst forutsetter også gode leseferdigheter som ikke alle har. Ser man bare den digitale fortellingen over nettet uten at den er satt inn i en sammenheng, er det ikke sikkert at man blir berørt på samme måte. Prosjektet vektlegger derfor at fortellingene blir vist frem via fysiske treff der mennesker kan diskutere temaene etterpå.
&lt;/div&gt;

Et annet stort prosjekt, [http://www.patientvoices.org.uk/ Patient Voices], ble satt i gang av Pip Hardy og Tony Summer i England i 2003. Prosjektet har som mål å synliggjøre pasienthistorier som tidligere ikke er blitt fortalt, gjennom å la pasienter få lage digitale fortellinger. Hvis helsepersonell får se flere autentiske pasienthistorier, håper man de vil utføre sitt arbeid på en bedre og mer empatisk måte. Det er blitt produsert en stor mengde slike historier,og mange av dem er også lagt ut [http://www.patientvoices.org.uk/find.htm helt åpent] på nettet for å sikre maksimal spredning. I 2006 ble det også etablert et digitalt sosialt nettverk, [http://storiesforchange.net/ Stories for Change]. Her er meningen at alle som har interesse for digitale fortellinger, skal kunne kommunisere med hverandre og dele fortellinger.

=== Digitale fortellinger i Norge ===

'''Bakgrunn'''&lt;br /&gt;

Filmproduksjonsselskapet Flimmer Film i Bergen har gjennomført flere prosjekt med digitale fortellinger. De har arrangert kurs i flere år og oppgir selv at de var de første i Norge som arrangerte en workshop i digital historiefortelling i 2004. Den første workshopen ble arrangert for åtte ungdommer i samarbeid med Bergen Internasjonale Kultursenter. Lisa Heledd Jones fra Capture Wales-prosjektet var med som ekstern veileder (se over). De ansatte i Flimmer film har alle deltatt på workshoper i regi av BBC-prosjektet, og de var inspirert av denne tilnærmingen da de satte i gang. &lt;ref&gt;http://www.digitalefortellinger.com/omoss.html&lt;/ref&gt;

Flimmer Film har gjennomført et spesielt interessant prosjekt som heter &quot;[http://www.minedager.no/ Mine dager]&quot;. Beboere ved tre aldershjem i Bergen fikk i 2008 og 2009 tilbud om å lage digitale fortellinger om livene sine. Ideen var å ta vare på eldre menneskers historier som et kulturtiltak. Beboerne deltok på workshoper som varte fra 3-5 dager.  Blant annet var det en 101 år gammel dame som lagde en [http://www.minedager.no/signe.html digital fortelling om livet sitt]. I 2008 mottok prosjektet EMCs internasjonale kulturpris i konkurranse med 325 prosjekter fra hele verden. Disse digitale fortellingene er også senere blitt oversatt til [http://vimeo.com/channels/mydays engelsk]. Ellers i Norge er også [http://www.jazzmontor.no Jazzmontør] i Oslo en sentral aktør.  Se eksempler på prosjekter de har jobbet med [http://www.vimeo.com/jazzmontor her].

I tillegg har flere biblioteker og museer initiert prosjekt knyttet til produksjon av digitale fortellinger. [http://www.digitaltfortalt.no/ Digitalt fortalt] ble lansert i 2009, og var en del av bibliotekets satsning i Kulturminneåret. I prosjektet oppfordrer man personer til å lage personlige fortellinger knyttet til kulturminner fra hele landet. Andre eksempler er Østfoldmuseene som har sin [http://www.youtube.com/user/Ostfoldmuseene egen kanal] på YouTube der de viser frem dokumentariske digitale fortellinger som folk har laget. Kulturnett Vestfold TV har også samarbeidet med Vestfold fylkesbibliotek om å lage en [http://www.youtube.com/user/kulturnettvestfold tilsvarende kanal på YouTube]. 

'''Digitale fortellinger i norsk høyere utdanning'''&lt;br /&gt;

I Norge er digitale fortellinger blitt forsøkt tatt i bruk i flere ulike studier i høyere utdanning. Studenter ved Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo har for eksempel laget digitale fortellinger i tilknytning til Universitetets 200-års jubileum. Både [http://www.uio.no/om/aktuelt/uio200/digitale-fortellinger/ fortellinger fra 2010 og 2011] er lagt ut på åpne nettsider, og dette prosjektet er blitt fremhevet som [http://www.uio.no/studier/om/kvalitet/undervisning/eksempler/digitale-fortellinger.html et godt eksempel] på undervisning i høyere utdanning. Ved Høgskolen i Østfold har studenter laget digitale fortellinger på [http://iktforlaerere.blogspot.com/ studiet IKT for lærere] helt siden 2007. Studentene lager da faglige læringsressurser som en form for digital fortelling. Ved Høgskolen i Oslo og Akershus har blant annet [http://gjamissen.wordpress.com/ Grete Jamissen] jobbet mye med dette. Helsefagsstudenter har for eksempel produsert [http://gjamissen.wordpress.com/projects/international-public-health/ digitale fortellinger] i sine studier. Ved Høgskolen i Telemark har særlig [http://www.hit.no/ansatte/vis/bjarne.narum Bjarne Nærum] tatt i bruk digitale fortellinger i [http://www.hit.no/nor/HiT/Naeringsliv-og-offentlig-sektor/Samarbeid-med-oss/Samarbeidsprosjekter/Prosjekter-helse-og-sosialfag/Digitale-fortellinger en rekke studier og samarbeidsprosjekter]. I samarbeid med Porsgrunn kommune o.a. har kursdeltakere produsert digitale fortellinger om [https://www.porsgrunn.kommune.no/kystled kystkulturen i Telemark] &lt;ref&gt;Ansvarlig: [http://www.hit.no/ansatte/vis/bjarne.narum Bjarne Nærum]&lt;/ref&gt;, mer enn [http://www.digitaltfortalt.no/show_list.aspx?sql=LOWER%28institusjon%29+LIKE+%27%25kystkultur+i+telemark%25%27&amp;sokpaa=Kystkultur%20i%20Telemark%27 50 av disse] er publisert på Digitalt Fortalt. [http://www.hit.no/ansatte/vis/hjordis.hjukse Hjørdis Hjukse] ved samme institusjon har også jobbet med digitale fortellinger i forhold til kunst og håndverk som fag. Tor Jarle Wergeland og [http://birgittewergeland.blogspot.com/ Birgitte Wergeland] har vært aktive i å jobbe med digitale fortellinger ved Universitetet i Agder. Tor Jarle har blant annet gjennomført prosjektet [http://home.uia.no/torjw/spor/ Spor av fortid].  I 2011 arrangerte dessuten Høgskolen i Lillehammer og Telemark [http://lillehammer2011.wordpress.com/ en stor internasjonal konferanse om Digital storytelling]. I tillegg publiserer det norske tidsskriftet seminar.net en del stoff om digitale fortellinger.

'''Digitale fortellinger i norsk grunnskole'''&lt;br /&gt;

Digitale fortellinger blir i økende grad tatt i bruk i [[Digitale fortellinger i skolefag|en rekke ulike fag i grunnskolen]]. Vi ser imidlertid at det varierer i hvilken grad lærere faktisk forholder seg til de opprinnelige syv kjennetegnene ved digitale fortellinger. I mange tilfeller kan det se ut som om kravet om stillbilder og stram disposisjon er igjen av den opprinnelige definisjonen. I slike tilfeller kan man selvfølgelig diskutere om man skal betegne sluttproduktet som en digital fortelling eller heller en avansert sammenhengende lysbildepresentasjon (Baltzersen og Bliksrud 2012).

== Fremveksten av en ny sjanger og et nytt begrep? ==

[[File:Cell phone photography. Chevrolet Lacetti piloted by Pontus Mörth in the 2007 Danish Touringcar Championship.jpg|thumb|right|Mobilkamera kan være kjekt å ha]]

Er digitale fortellinger (på engelsk &quot;[[:wikipedia:digital storytelling|digital storytelling]]&quot;) den nye store formidlingssjangeren i dette århundret? Joe Lambert (2010b) mener memoarer i dette århundret i mye større grad kommer til å bli formidlet gjennom bilder og video. Digitale fortellinger vil derfor bli en viktig kommunikasjonsform. Sammenlignet med en tradisjonell muntlig fortelling kan man hevde at denne type fortelling har en del særegne karaktertrekk. Fordi den skal være så kort i omfang, dekker den ikke over like mye innhold som en muntlig fortelling. De digitale fortellingene presenterer derfor ikke nødvendigvis hele historien, men kan like gjerne danne et utgangspunkt for den videre samtale.

Opprinnelig var digitale fortellinger et konsept sterkt forankret i workshopmodellen til Center for Digital Storytelling. I dag er digitale fortellinger blitt et “buzzord” for mange ulike typer multimodale fortellinger. &lt;ref&gt; Hvordan skal man oversette &quot;Digitale storytelling&quot; til norsk? Et søk etter litt ulike norske ord på Google ga følgende antall treff per 25.01.12: “Digitale fortellinger” = 66700 treff, Digitale historier” = 6510 treff, “Digitale historiefortellinger” = 646 treff, “Digitale bildefortellinger” = 430 treff. Digitale fortellinger er den betegnelsen som blir bruk klart mest og det er også den vi velger på bruke i denne wikiboken. Man vil allikevel kunne hevde at &quot;digitale bildefortellinger&quot; er en mer presis betegnelse i forhold til den opprinnelige definisjonen, fordi man vektla bruke av stillbilder fremfor video.&lt;/ref&gt; Et enkelt Googlesøk viser at bruken av begrepet digitale fortellinger har vokst sterkt de siste to årene. &lt;ref&gt;Dette kan vi se av følgende oversikt over antall sider med treff på “digitale fortellinger” de siste 7 årene: Perioden 2011: 22200 treff, 2010: 12000 treff, 2009: 871 treff, 2008: 520 treff, 2007: 202 treff, 2006: 98 treff, 2005: 36 treff (Undersøkelse gjennomført 29.01.2012 i Google)&lt;/ref&gt;

=== Den digitale bilderevolusjonen ===

[[File:RNC 04 protest 45.jpg|thumb|right]]

Hva er så bakgrunnen for den sterkt voksende interessen for digitale fortellinger? For det første har det skjedd en vanvittig økning i den digitale bildeproduksjonen globalt det siste tiåret. Billige digitale kameraer har bidratt til at alle kan ta så mange bilder de selv ønsker. De siste årene har også mobiltelefonene fått gode kamerafunksjoner. For 2011 er det blitt estimert at to og en halv milliard mennesker har et digitalt kamera. Større harddisker har gjort det mulig å lagre tusenvis av bilder på egen PC, og det er i tillegg blitt veldig enkelt å laste opp og spre bilder gratis over nettet. Publiseringskanaler på nettet som [[w:Picasa|Picasa]] og [[w:Flickr|Flickr]] har gjort det enkelt for folk å dele digitale bilder med hverandre. Dette er en av grunnene til at bruken av [[w:sosiale medier|sosiale medier]] har økt sterkt de siste årene. Det er for eksempel anslått at nettstedet [[w:Facebook|Facebook]] alene har omtrent 140 milliarder bilder per 2011. &lt;ref&gt;http://1000memories.com/blog/94-number-of-photos-ever-taken-digital-and-analog-in-shoebox Bring your past into the present&lt;/ref&gt; Det er i dag blitt enkelt både å dokumentere det man gjør visuelt og synliggjøre dette for andre via nettet. 

For det andre er det blitt enkelt å spille av video over nettet. På 90-tallet og et godt stykke ut på 2000-tallet var dette ofte svært tidkrevende. Nå legger NRK ut mye av sitt TV-innhold på [http://www.nrk.no/nett-tv/ nettet]. Videopubliseringskanalen [http://www.youtube.com/ YouTube] tilbyr alle gratis opplastning av egne videoer. Det er derfor blitt enkelt å publisere digitale fortellinger via denne typen nettkanaler.

Bildefortellinger er egentlig heller ikke nytt. Vi leser både [[w:tegneserie|tegneserier]] og [[w:Billedbok|billedbøker]] i dag, det nye er vel kanskje først og fremst at man kan legge digital lyd (både egen fortellerstemme og bakgrunnsmusikk) sammen med en bildesekvens på en veldig enkel måte. Det er også først de siste ti til tjue årene at teknologien har blitt så billig at enhver person med PC kan lage slike fortellinger. Sånn sett kan man hevde at det alltid har vært interesse for denne typen fortelling, men at digital teknologi nå tilbyr en ny måte å lage og dele dem på.

=== Det narrative menneske ===

[[File:Camp fire fire pit.jpg|thumb|right|Å fortelle historier rundt leirbålet har vi gjort til alle tider]]

Man må ikke la seg villede av betegnelsen &quot;digital&quot;. Det grunnleggende ved digitale fortellinger er ikke den digitale teknologien, men menneskets urgamle trang til å fortelle en historie. Fortellinger inngår som en del av alle menneskelige kulturer, enten det er som myter, sagn eller legender. Digitale fortellinger tilbyr heller [[:Wikipedia:Narrative paradigm|det narrative mennesket]] en ny måte å fortelle de samme historiene.

Ordet narrativ er avledet av det latinske ordet ”narrare” som betyr å gjøre kjent eller å fortelle. Et narrativ er en logisk struktur for å formidle en historie, enten det er en tradisjonell tekst eller en film. Hver hendelse i et narrativ står i et direkte påvirkningsforhold til den forrige hendelsen gjennom handlingssekvenser. Historisk sett har narrativ teori primært fokusert på ulike strukturelle og formelle sider ved en fortelling. I dag blir denne teorien brukt innenfor stadig nye fagområder, som historie, sosiologi, psykologi og sosialantropologi.

[[w:Jerome Bruner|Jerome Bruner]] (1991) mener mennesket konstruerer verden gjennom to hovedformer: den logisk-paradigmatiske tenkemåten og den narrative tenkemåten. Disse tankeformene påvirker hvordan vi forstår virkeligheten og organiserer erfaringene våre. Den narrative tenkemåte tar utgangspunkt i at mennesker tenker på samme måte som fortellingen er bygd opp. Bruner mener det i mennesket finnes en slags grunnleggende beredskap for fortellingen. Vi organiserer for eksempel våre hendelser kronologisk etter hverandre med en start, et høydepunkt og en slutt i et lineært narrativt mønster. Når vi forteller en egenopplevd historie til andre, blir den verifisert først og fremst ut fra om den er sannsynlig eller troverdig i den forstand at den ligner livet. Denne narrative tenkemåten stiller derfor ikke krav til sannhet eller logisk forestillingsevne, men krav om poetisk fantasi. Det er fantasien vår som gjør at vi kan lage gode og troverdige historier. Det er også denne narrative tenkemåten som bidrar til at vi opplever livet som meningsfylt (Bruner 1991).

Med fremveksten av [[w:sosiale medier|sosiale medier]] kan man diskutere om mennesker i dag har et større behov for å eksponere seg gjennom fortellinger. I denne sammenheng kan man se på digitale fortellinger som et virkningsfullt kommunikasjonsredskap for den enorme mengden mennesker som nå deltar i den offentlige debatten på internett.

== Se også ==

Her finner du en oversikt over ulike artikler på wikibøker og wikipedia som dekker digitale fortellinger som tema.

* [[Innledning om digitale fortellinger]] (Wikibøker)
* [[digitale fortellinger i skolefag|Eksempler på digitale fortellinger i skolefag]] (Wikibøker)
* [[Den digitale fortellingens didaktikk]] (Wikibøker)
* [[Digitale fortellinger og ulike pedagogiske tilnærminger]] (Wikibøker)
* Tips om [[hvordan lage en digital fortelling]] (Wikibøker)
* [[Vurdering av digitale fortellinger på studiet IKT for lærere]]
* [[Digitale fortellinger og grunnleggende ferdigheter]]
* Definisjon av [[w:Digitale historier|digitale fortellinger]] (Wikipedia)
* Oversikt over begreper knyttet til bruk av [[w:Multimodale virkemidler|multimodale virkemidler i digitale fortellinger]] (Wikipedia)
* [[Eksempler på digitale fortellinger]] (Wikibøker)
* [[Avsluttende refleksjoner om digitale fortellinger]] (Wikibøker)
* (Ekstra side som kan integreres i noe av det andre som er skrevet: [[Digitale forteljingar]])

== Noter == 

&lt;references/&gt;

== Kilder ==

* Baltzersen, Rolf K. og Magnus Bliksrud (2012). ''Digitale fortellinger i skolen''. (I arbeid)
* Bruner, Jerome (1991). The Narrative Construction of Reality. ''Critical Inquiry'', 18:1, 1-21. [http://www.semiootika.ee/sygiskool/tekstid/bruner.pdf Artikkel]
* ''Core methods'' (2012). Center for Digital Storytelling. [http://www.storycenter.org/coremethod.html] (lesedato 030212)
* ''Elements of Digital Storytelling'' (2012). Center for Digital Storytelling. (lesedato 030212)[http://www.storycenter.org/ The Seven Elements of Digital Storytelling]
* ''History'' (2012). Center for Digital Storytelling. [http://www.storycenter.org/history.html] (lesedato 300112)
* Lambert, Joe (2010a). [http://www.storycenter.org/cookbook.pdf ''Digital Storytelling Cookbook'']. Berkeley: Digital Diner Press 
* Lambert, Joe (2010b). ''Forelesning om digitale fortellinger''. På Høgskolen i Oslo i februar. 
* Meadows Daniel (2012). ''Adventures of a documentarist.'' Photobus. [http://www.photobus.co.uk/?id=534] (lesedato 300112)
* Ohler, Jason (2008). ''Digital storytelling in the classroom: new media pathways to literacy, learning, and creativity.'' Thousand Oaks, California: Corwin Press.
* ''Workshop Process &amp; Agenda'' (2012). Center for Digital Storytelling. [http://www.storycenter.org/process.html] (lesedato 030212)

[[Kategori:Pedagogikk]] 
[[Kategori:Oversiktsside]]
[[Kategori:Digitale fortellinger]]</text>
      <sha1>azl1nvchf8rdto166s4dm3thqkxkl8f</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Oversiktsside</title>
    <ns>14</ns>
    <id>5409</id>
    <revision>
      <id>26155</id>
      <timestamp>2011-10-22T19:09:52Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: Her finner du ulike oversiktssider som viser videre til flere ulike sider innenfor samme tema.</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="94" xml:space="preserve">Her finner du ulike oversiktssider som viser videre til flere ulike sider innenfor samme tema.</text>
      <sha1>660wcjx2khls5f2jklfg9d7n7yr4ys2</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mobbing</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5410</id>
    <revision>
      <id>43686</id>
      <parentid>26162</parentid>
      <timestamp>2021-02-12T22:29:01Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>{{ukategorisert}}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="282" xml:space="preserve">{{ukategorisert}} 
Her finner du oversikt over ulike sider som tar opp temaet mobbing.

Wikipedia
* [[w:Mobbing|Mobbing]]
* [[w:Digital mobbing|Digital mobbing]]

Wikibøker
*[[Eksempler på digital mobbing]]


[[Kategori:Oppvekst]][[Kategori:Pedagogikk]] [[Kategori:Oversiktsside]]</text>
      <sha1>ovvruomy193keuclgejerfzopslf0a7</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/Eksempler på digital mobbing</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5411</id>
    <revision>
      <id>41698</id>
      <parentid>41696</parentid>
      <timestamp>2021-01-28T05:33:56Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Flyttet</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2857" xml:space="preserve">Her blir det vist til ulike eksempler på digital mobbing. Disse eksemplene kan læreren bruke som et utgangspunkt for diskusjon av problematikken med elever.


== Ulike eksempler på digital mobbing ==

* En lærerstudents opplevelse: &quot;Jeg var vikar som svømmelærer for en fjedeklasse. Elevene kom ut fra garderoben etter omkledning og dusjing. Alle hadde på seg svømmetøy, bortsett fra en gutt som ikke skulle ha svømming denne dagen. Guttene var opprørte da de kom ut og jeg fikk forklart at denne ene gutten som ikke skulle ha svømming hadde filmet de andre guttene da de stod i dusjen. De fleste hadde stått helt nakne da de hadde fått streng beskjed om at det måtte dusjes uten klær så det ikke skal bli så mye bakterier og desto mere bruk av klor i vannet. Gutten innrømmet raskt at han hadde filmet for å &quot;tulle&quot;. Flere av de andre guttene var fortvilet og var redd for hvor denne videoen skulle havne. Jeg ba derfor guttene om å sette seg sammen og slette denne filmet. Det gjorde de. Jeg ringte rektoren på denne skolen og spurte hva jeg skulle gjøre. Han ba meg om å konfiskere telefonen etter guttene hadde slettet. Dette ble gjort og rektoren sjekket igjennom telefonen.&quot;

* En lærers opplevelse: &quot;Opplevet selv at en elev la ut en film på you tube tatt opp i en klassetime. Jeg ble filmet på nært hold, filmet når jeg irettesatte elev med bruk av navnet, da jeg ga beskjeder. Filmen var lagt ut med navn, skole og klassebeskrivelse lol :).&quot;

== Spørsmål til diskusjon med klassen ==


== Tiltak for å forebygge digital mobbing ==

Digital mobbing er svært alvorlig, og bør derfor tas seriøst. Det er derfor viktig å snakke om  erting og mobbing som kanskje kan ha virket uskyldig i starten, men som etter hvert har vist seg å være svært alvorlig. Er innholdet livstruende, både kan og bør dette politianmeldes. Politiet kan da be om å få utlevert IP-adressen fra nettstedet. En IP-adresse er et elektronisk spor som kan fortelle om hvilken PC som ble brukt under opplastningen av bildet eller videon.

Man skal ikke godta trakassering av andre på en slik måte. Og selv om nettmobbing skiller seg ut i bruk av plattform, er den ikke mindre alvorlig. Derfor skal alle skoler i lander ha et antimobbeprogram slik at du som forelder kan kontakte skolen om det skulle skje ditt barn. 

Nettmobbingstilfeller kan også bli behandlet i konfliktrådet i distriktet der du bor. Da må den eller de som har utført mobbing stå til ansvar for det de har gjort.

Hvis du opplever nettmobbing bør du snakke med foreldre/foresatte eller kanskje med læreren eller sosialrådgiveren på skolen.

Kampanjen &quot;Ha det gøy - behold kontrollen&quot; er en måte å spre budskapet om å si fra hvis du blir mobbet eller ertet!

http://www.medietilsynet.no/Trygg-bruk/Nettmobbing/

[[Kategori:Pedagogikk]][[Kategori:Mobbing]]</text>
      <sha1>cz0zyrmady9a1274yvxdlog5k4vl64e</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Mobbing</title>
    <ns>14</ns>
    <id>5412</id>
    <revision>
      <id>26161</id>
      <timestamp>2011-10-22T19:25:31Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: Her finner du oversikt over ulike artikler knyttet til mobbing.</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="63" xml:space="preserve">Her finner du oversikt over ulike artikler knyttet til mobbing.</text>
      <sha1>ppw7444ct59200ngla68l3tra4fgcf6</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Pedagogikk/Grunnleggende ferdigheter</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5413</id>
    <revision>
      <id>42445</id>
      <parentid>26193</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T15:52:22Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Grunnleggende ferdigheter]] til [[Pedagogikk/Grunnleggende ferdigheter]]: Side i boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="415" xml:space="preserve">Her finner du en oversiktsside for ulike artikler som berører temaet grunnleggende ferdigheter (literacies).

* [[w:Lesing|Lesing]]
* [[w:Skriving|Skriving]]
** [[Lese- og skriveopplæring med bruk av IKT]]
* [[w:Samtale|Samtale]]
* [[w:Digital kompetanse|Digital kompetanse]]
** [[w:Digitale skiller|Digitale skiller]]
** [[Undervisningsopplegg i kildekritikk]]

[[Kategori:Pedagogikk]] [[Kategori:Oversiktsside]]</text>
      <sha1>rfqgpalaxcff5syj90fwomxtmf9mfa1</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/IKT og Læring</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5414</id>
    <revision>
      <id>41632</id>
      <parentid>35392</parentid>
      <timestamp>2021-01-27T16:15:09Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[IKT og Læring]] til [[IKT i utdanning/IKT og Læring]]: Kap i bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="17191" xml:space="preserve">{{Studiet IKT for lærere}}

Hvis man skal jobbe med feltet IKT og læring er det viktig at man har en grunnleggende forståelse for ulike teorier om læring. Her forsøker vi å lage en oversikt både over klassiske læringsteorier, men også nyere teorier som er utviklet i tilknytning til de endringer som ny teknologi bringer med seg.

== IKT og behavioristisk læringsteori ==

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* '''Kjennetegn ved læringsteorien (teoretikere):''' Behavioristisk læringsteori retter seg i størst grad inn mot læring av enkle ferdigheter. Gjennom velutviklede belønningssystemer forsøker man å styre atferd i ønskelig retning. Sentrale personer er John Watson, Skinner. Gagne. Kunnskap kan brytes ned i små oversiktlige enheter. Mennesker lærer gjennom ulike former for betinging. 
* '''Syn på menneskers læringspotensiale:''' Alle kan lære det samme. Det er bare forskjeller i hvor raskt man lærer eller tilegner seg ferdigheter. 
* '''Didaktiske konsekvenser''': Belønning blir sett på som en vesentlig mer effektiv måte å drive opplæring. Gjennom belønning kommuniserer man ønskelige handlingsalternativer. Straff signaliserer for eksempel bare forbud mot en type atferd.  I forhold til differensiering vil det bli viktig at eleven får lære noe i sitt tempo.
* '''Teknologiens rolle i forhold til lærerrollen:''' En del nye teknologiske løsninger legger opp til selvinstruerende læring eller det man kan kalle programmert undervisning. Tanken er at eleven her skal få tilgang til læringsressursene selv og styrer læringen selv. Teknologien kan delvis erstatte læreren ved at man får automatisk feedback. Læreren blir i større grad en veileder (eller i verste fall overflødig).
* '''Mulige pedagogiske svakheter:''' Didaktikken utviklet på basis av behavioristisk læringsteorien bygger på ideen om at svar kan defineres på forhånd. Dette innebærer også at den ene parten i stor grad styrer en annen persons atferd. Den lærende har lite medvirkning (subjekt-objekt relasjon) og det er lite rom for å diskutere premissene for opplæringen. En annen svakhet vil også kunne være at man opererer med et hedonistisk menneskesyn der man antar at mennesker først og fremst styres av en eller annen form for belønning. Fokus er først og fremst på den ytre motivasjonen.
&lt;/div&gt;

=== Vurdering av noen eksempler ===

Her vurderes noen eksempler i forhold til behavioristisk læringsteori (dataspill, ped.programvare eller und.opplegg etc.): 

==== Dataspill ==== 

Det finnes mange pedagogiske [[Eksempler på pedagogisk bruk av dataspill|pedagogiske dataspill]] som er ment å skulle kunne gi opplæring i enkle språk- og matematikkferdigheter. Riktig svar er definert på forhånd. Det finnes mange ulike spillvarianter. Et kjennetegn vil for eksempel kunne være at man utfører oppgavene under tidspress: “Alene mot klokken”. Man får da gjerne kvantitativ feedback på hvor flink man har vært ut fra hvor raskt man løser oppgavene.

==== Interaktive oppgaver ====

Interaktive oppgaver kan utgjøre en mer motiverende å trene på enkle ferdigheter enn den mer tradisjonelle pugging som blir brukt til repetisjon (repetisjonsoppgaver). Samtidig er det en risiko for at elevene bare ukritisk krysser av og gjetter på svarene. Man har ingen garanti for refleksjon underveis i oppgaveløsningen. Eleven vil heller ikke ha noen muligheter for å diskutere svaret eller bearbeide dette videre inn i nye sammenhenger etter at svaret er gitt.

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
'''EKSEMPEL'''
* Nettsted: [http://web2.gyldendal.no/salaby/ Salaby]
* Målgruppe: Siden er lagt opp til at hele barneskolen kan bruke den, men det er fag og aktiviteter til bestemte klassetrinn. 
* Innhold: Siden er delt opp i 5 «hus». 
** Det første huset kalles skolestart og tar for seg ulike relevante tema som farger, former, antall og bokstaver m.m. Hvis man holder musepekeren over orda så sier en stemme hvilken lyd eller hva som står der. Tegningene er fargerike og morsomme. 
** Det andre huset kalles skoleveien og tar for seg de forskjellige fagene og er hovedsakelig for 1.-2. klasse. Alt fra matematikk og norsk til kroppsøving og musikk inne i hvert av disse fagene er det oppgaver og aktiviteter som elevene kan jobbe med. 
** Det tredje huset kalles byparken tar for seg de forskjellige fagene med er hovedsakelig for 3.-4. klasse. 
** Det fjerde huset kalles kulturhuset og tar for seg elever fra 1.-4. trinn. I kulturhuset er tema som bibliotek, mat og helse, musikk osv. Her er det både oppgaver og aktiviteter og videoer man kan lære av. 
** Det femte huset kalles kanal S og alle temaene er enda ikke ferdig laget, men så langt tar den for seg kart og rle. Dette huset er hovedsakelig for 5.-7. trinn.
* Interaktive oppgaver: Oppgavene man kan gjøre er alt fra å se på video, fargelegge, dra ting, trykke på. Disse oppgavene krever ikke mye finmotorikk. Det er store bevegelser. Man kan også printe ut oppgaver fra denne siden. 
* Faglig kvalitet: Negativt med denne siden er at den ikke legger til rette for å utvikle bruk av tastatur på PC. Man trenger bare å bruke musa. Vi mener at den faglige kvaliteten er veldig høy og at det ikke legger så mye fokus på lek. Det er en faglig tilknytning til alle oppgavene. 
* '''Læringsteori:''' Oppgavene bygger helt klart på et behavioristisk læringsperspektiv for etter hver oppgave får man en stimulus. Alle oppgavene gir en applaus når man får det til, men det gis ingen negativ tilbakemelding som buing. Allikevel er det litt preget av kognitiv konstruktivistisk læringsperspektiv for elever kan gå inn på siden og prøve seg frem selv og finne ut 
* Brukervennlighet: Siden er ganske brukervennlig. Man trenger kanskje å bli litt kjent på siden før man kan gå inn og navigere seg frem, for det er veldig mye på siden. Mange temaer, fag, aktiviteter og oppgaver. 
* Design: Siden er tiltalene hvor det er mye bruk av farger og morsomme animasjoner. Bildene gir et godt bilde av hva oppgaven inneholder. 
* Kilde: Gitt ut med støtte fra utdanningsdirektoratet. Ingen reklame på siden

(Eksempel fra: Katrine Hansen, Cathrine Kruse Petterson, Camilla Kristiansen og Tine Ledang)
&lt;/div&gt;

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
'''EKSEMPEL'''
* Nettsted [http://rapidshare.com/share/6682EB19B529996F6C0353FF55373053/ Geogebra]
* Bevis: en del matematiske bevis kan vises i Geogebra. Her er det vedlagt et eksempel på et bevis på Thales setning. Dette beviset viser oss at hvis man har et valgt punkt på periferibuen, så vil det alltid danne en vinkel på 90 grader i henhold til endepunktene på et linjestykke.
* Sett ut i fra et behavioristisk synspunkt, så er dette eksempelet meget enkelt å gjennomføre. Når elevene har gjort alt riktig at i Geogebra, er det meget tilfredsstillende å se at beviset stemmer. Elever som også sliter i matematikk, kan få tilfredstillende tilbakemelding når de ser at beviset stemmer. 
* Dette beviset passer også ypperlig til bruk på interaktive tavler, som f.eks SMART-board. 


(Eksempel fra: Anita Norum Johansen, Sonya Shallaw, Erika Krüger, Anne-Gro Øinæs og Kristian Moen
&lt;/div&gt;

==== Videoopplæring ====

Videoopplæring kan være så mangt. Det kan både dreie seg om [[Pedagogisk bruk av screencast|screencastopplæring i programvareferdigheter]] eller [[Pedagogisk bruk av video|videoforelesning av matteundervisningen]]. 

Vil screencastopplæring av enkle programvareferdigheter eller matteundervisning kunne være mer effektivt enn tradisjonell formidlingsbasert undervisning? Egen temporegulering er også en fordel ved at du kan bevege deg frem og tilbake i formidlingsekvensen. Screencastopplæringen er imidlertid lagt opp slik at man ofte bare viser en riktig vei til svaret, men selv når det gjelder programvare kan man utføre funksjoner på ulike måter. Dette blir en utfordring dersom man skal lage gode screencast. Det er også liten interaktivitet her så man får ikke nødvendigvis automatisk inn belønningsaspektet.

== IKT og kognitivt-konstruktivistiske læringsteorier ==

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* '''Kjennetegn ved læringsteorien''' (teoretikere): [[w:Kognitive læringsteorier|kognitive læringsteorier]] vektlegger er opptatt av den læring som skjer inne i hodet på enkeltmennesket. Sentral teoretiker: Piaget. 
* '''Syn på menneskers læringspotensiale:'''  Den lærende er hele tiden aktivt undersøkende og har stor grad av indre motivasjon.  Den lærende er iboende nysgjerrig. 
* '''Didaktiske konsekvenser:''' Eleven blir sett på som en forskende person som i størst mulig grad bør få styre læringspremissene selv. Slik utvikles høyere ordens kognitive ferdigheter som for eksempel planleggingsferdigheter, metakognisjon og problemløsningsevner. Informasjonskompetanse vil inngå som en del av disse kognitive ferdighetene. 

Innenfor en konstruktivisk undervisningspraksis vil man prøve å gjøre læring hos eleven til en mer selvstyrt og personlig prosess. Læring inntreffer når eleven er dypt engasjert i et tema. Man må selv anstrenge seg for å forstå et problem. Feil og forvirring vil av og til inntreffe. Det naturlige utgangspunktet for undervisningen er ikke innholdet, men elevenes interesser og bakgrunnsforståelse. Fordi elevene har ulik erfaring vil de også søke å få besvart forskjellige spørsmål. Elevaktivitetene vil derfor variere. Forståelse oppstår når man klarer å integrere nye ideer med tidligere antakelser.

Prosedyrekunnskap blir verdsatt, det vil si at læreren er opptatt av at elevene skal lære å lære. Elevene vil alltid lære seg forskjellige arbeidsformer når de jobber med et faglig innhold. De bør derfor få bestemme selv hvordan man skal utforske et tema heller enn at prosedyrene blir bestemt av læreren. Dette gjelder både planlegging og gjennomføring av læringsaktiviteter. Hvis de får være med å utvikle vurderingskriteriene vil de også lære seg å drive med meningsfylt selvovervåkning av eget arbeid. Skriving som læringsaktivitet blir sett på som viktig for at elevene skal kunne utvikle egne idéer. Læreren vil derfor ofte gi oppgaver som krever skriftlig refleksjon.

Å fremkalle et læringsengasjement blir viktigere enn det spesielle innholdet man jobber med. Selv om lærere kan få elever til å gjøre skolearbeid ved å bruke forskjellige sanksjoner og incentiver, så vil dyp forståelse bare inntreffe hvis eleven er motivert av et ønske om å forstå noe. Læreren må derfor la elevene jobbe med oppgaver som de selv synes er meningsfylte. Undervisningsinnholdet bør ha eksempler som er relevante for elevenes egne erfaringer. En konstruktivistisk undervisningspraksis krever høy lærerkompetanse og er tidkrevende. Læreren må veilede elevene i det anstrengende arbeidet. Dette er en mer krevende jobb enn bare å presentere et innhold for eleven som er ordnet på forhånd. Læreren kan ikke overføre sin forståelse fordi eleven må konstruere begrepene selv. Læreren må selv fremstå som lærende ved å sette spørsmålstegn ved egen kunnskap. Elevvurderingen bør bygge på at elevene demonstrerer og kommuniserer sin egen forståelse. De bør vise evne til å løse problemer heller enn at læreren kontrollerer hvilke faktaspørsmål eleven kan gjengi (Becker 2000, Becker og Riel 2000).

* '''Teknologiens rolle i forhold til lærerrollen:'''  Det blir viktig å gi eleven verktøyprogram som tilrettelegger for selvstendig utforskende og kreativt arbeid. Læreren bør fungere som en veileder i forhold til de aktiviteter som elevene selv ønsker å jobbe med. 

* '''Eksempel 1:''' [http://stemchallenge.org/ Stor satsning] på at barn skal lage sine egne pedagogisk spill i USA for å bygge opp den kreative kompetansen i nasjonen. As the Federation of American Scientists concluded from its 2006 Summit on Educational Games: “The success of complex video games demonstrates that games can teach higher-order thinking skills such as strategic thinking, interpretative analysis, problem solving, plan formulation and execution, and adaptation to rapid change. These are the skills U.S. employers increasingly seek in workers and new workforce entrants. These are the skills more Americans must have to compete with lower cost knowledge workers in other nations.” [http://stemchallenge.org/resources/WhyGames.aspx]

Det viktig er ikke at barn spiller, men at man utnytter dere spillmotivasjon til lage spill selv . Man må benytte seg av mange avanserte kognitive ferdigheter når man lager sin egne spill. Dette har vært en viktig del av [http://www.gamesforchange.org/2010/09/president-obama-and-the-national-stem-video-game-challenge/ Obamas satsning innenfor utdanningssektoren]. Det blir arrangert konkurranser mellom barn i forhold til hvem som kan lage de beste spillene. http://stemchallenge.org/winners/Default.aspx Her ser du noen av vinnerne. 

[http://scratch.mit.edu/ Scratch] er et enkelt programmeringsspråk som er tilpasset for at barn skal kunne lage spill på en enkel måte. [http://scratch.mit.edu/projects/aki-w/1979613 Her] er et eksempel på spill. 

* '''Vurdering av pedagogiske styrker og svakheter:''' 
** Fokuserer klart mest på individuelle læringsprosesser uavhengig av miljøet rundt. 
** Antar at barn vil jobbe med kognitivt avanserte ferdigheter bare oppgavene er interessante nok.
** Primært vekt på at elevene skal lære seg viktige læringsstrategier. Legger ikke vekt på tilegnelse av faginnhold.  Fokus på “skills”.
&lt;/div&gt;


== IKT og sosiokulturell læringsteori ==
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* '''Kjennetegn ved læringsteorien''' (teoretikere): [[w:Sosiokulturelt læringssyn|Sosiokulturell teori]] (fellesskap og artefakter blir viktig). Vygotsky. 
* '''Syn på menneskers læringspotensiale''': Menneske lærer gjennom deltakelse i læringsfellesskap og ved utvikling av felles språk og begreper med andre.
* '''Didaktiske konsekvenser:'''  I en sosialkonstruktivistisk undervisningspraksis vil man tilrettelegge for sosiale strukturer for læring. Læring skjer når man involverer seg med andre for å presentere eget arbeid og motta tilbakemeldinger. God undervisning innebærer å skape et miljø der elevene anstrenger seg for å utvikle egen forståelse. Ved å la elevene lære seg å argumentere for ulike synspunkter kan man styrke deres divergente tenkning. Nyttige arbeidsformer er gruppearbeid, prosjektarbeid og debatter mellom studenter. Læreren kan gi gruppeoppgaver som gjør at elevene må hjelpe hverandre og som oppmuntrer til diskusjon av lærestoffet.

Læreren vil være en ordstyrer som leder diskusjonen mellom elevene. Det blir viktig å provosere elevene med spørsmål som gjør at de reflekterer over mulige løsninger. Læreren kan stille spørsmål uten selv å ha svaret og gå gjennom oppgaver der det ikke er noe ”klart” svar. Elevene vil også selv formulere spørsmål i diskusjonene. Selv om læreren kan klargjøre spørsmålene og foreslå hvor man kan finne relevant informasjon, så er det mange spørsmål læreren ikke kan svare på. Målet er å utløse idéer hos elevene og få dem til å forklare verdien av disse (Becker 2000, Becker og Riel 2000).
* '''Teknologiens rolle i forhold til lærerrollen:''' Elevene må få gode muligheter til å kommunisere og lære av hverandre. Læreren tilrettelegger for diskusjon og tilbyr ulike arenaer for faglig samarbeid og kommunikasjon
* '''Eksempler''' (dataspill, ped.programvare eller und.opplegg etc.): 
** Deling og kommentarer på norsk stiler på Daria
** IKT-basert internasjonalt samarbeid
** Massive online collaboration.
** Deling av kunnskap i Facebookgruppe.
** Lagarbeid i World of warcraft.
** Samarbeid i wiki
* '''Vurdering av pedagogiske styrker og svakheter:''' 
** Forsvinner enkeltindividet.
&lt;/div&gt;

== Se også ==

* [[w:Læring|Læring]]
* [[w:IKT-didaktikk|IKT-didaktikk]]
* [[:Wikipedia:Seymour Papert|Seymour Papert]]
* [[:Wikipedia:Pierre Lévy|Pierre Lévy]]
* [[:Wikipedia:Programmed instruction|Programmed instruction]] 
* [[:Wikipedia:Connectivism|Connectivism]]
* [[:Wikipedia:Knowledge building|Knowledge building]]
* [[:Wikipedia:Community of practice|Community of practice]]
* [[:Wikipedia:collaborative learning|collaborative learning]]
* [[:Wikipedia:Online participation|Online participation]]
* [[:Wikipedia: 1% rule (Internet culture)| 1% rule (Internet culture)]]
* [[:Wikipedia:Collective intelligence|Collective intelligence]]
* [[:Wikipedia:Mass collaboration]]
* [[:Wikipedia:Commons-based peer production|Commons-based peer production]]
* [[:Wikipedia:Computer-supported collaborative learning|Computer-supported collaborative learning]]


[[Kategori:Pedagogikk]]
[[Kategori:IKT for lærere]]</text>
      <sha1>o3ygbjbxzn0t89lzvugiyb19cx4avgf</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Pedagogikk/Dannelse</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5415</id>
    <revision>
      <id>42443</id>
      <parentid>26169</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T15:52:05Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Dannelse]] til [[Pedagogikk/Dannelse]]: Side i boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="148" xml:space="preserve">Her finner du artikler som tar opp dannelse som tema.

* [[w:Dannelse|Dannelse]]
** [[w:Digital dannelse|Digital dannelse]]

[[Kategori:Pedagogikk]]</text>
      <sha1>mskekb4b4bb70g9pkc22fp84xbvxoez</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Endringsprosesser i lærerutdanningen</title>
    <ns>14</ns>
    <id>5416</id>
    <revision>
      <id>26171</id>
      <timestamp>2011-10-22T20:42:39Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: Her finner du ulike sider som dekker temaet endringsprosesser i lærerutdanningen.</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="82" xml:space="preserve">Her finner du ulike sider som dekker temaet endringsprosesser i lærerutdanningen.</text>
      <sha1>s7tv6ycgw26w2i48s0x7aohdgqtwelo</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kokebok:Byggbrød med havre</title>
    <ns>102</ns>
    <id>5417</id>
    <revision>
      <id>43498</id>
      <parentid>43198</parentid>
      <timestamp>2021-02-12T01:16:16Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Kokebok:Forside/Innhold/Byggbrød med havre]] til [[Kokebok:Byggbrød med havre]] uten å etterlate en omdirigering: !prefx</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2918" xml:space="preserve">'''Byggbrød med havre''' er et brød helt uten hvete. Det inneholder gluten fra bygg og havre, men for dem av oss som ikke tåler hvete er dette et godt alternativ.

===Forbehold===
Når man utvikler nye brødoppskrifter er det viktig å ha tolmodighet, og prøve igjen dersom resultatet ikke blir helt vellykket den første gangen. Dette dokumentet er like mye en måte for meg selv å dokumentere hva som har gått fint, og hva som har gått dårlig.

Jeg skal prøve meg litt mer frem i tiden som kommer, og oppdatere oppskriften etterhvert.

==Forberedelser==
Man trenger rikelig med tid for å lage dette brødet. Det er ikke så mye arbeid med det, men deigen skal stå ganske lenge å hvile. Man trenger også noen litt spesielle ingredienser, og et par gode brødformer.

== Ingredienser ==
''2-3 brød'', alt etter størrelsen på brødformene

===Til fordeigen===
*1,2 l vann
*200 g store havregryn (500 ml)
*300 g maismel (250 ml)
*120 g linfrø, gjerne økologiske (150 ml)
*120 g solsikkefrø, gjerne økologiske (150 ml)
*40 g potetfiber (60 ml)

===Til deigen===
*1 kg byggmel
*12 g tørrgjær
*1 ts salt (ca. 6 g)

===Til utbakingen===
* Maismel

===Om ingrediensene===
Maismel er også kjent som fin polenta. Det går muligens an å bruke grov polenta. Det går ikke å bruke maisstivelse, som selges under merkenavnet 'Maizena'.

Potetfiber selges bl.a. under produktnavnet 'Pofiber'. Det er å få kjøpt i velassorterte dagligvarehandler eller i helsekostbutikker. Det går muligens an å bruke psylliumfrøskall som erstatning for potetfiber. Dette selges under navnet 'Fiberhusk'. 

== Fremgangsmåte ==
Dette brødet bakes i tre faser. Først setter man en fordeig. Denne skal stå flere timer, gjerne over natten. Deretter setter man selve deigen, og lar denne stå i åtte til til timer. Til slutt slår man opp brødene, setter dem til heving i former, og steker dem i ovnen.

===Fordeig===
Bland alle ingrediensene til fordeigen i en bolle eller mugge med lokk, og la den stå i minst fem timer. Hvis du ikke er sikker på at du kan fortsette bakingen etter planen, kan du sette deigen inn i kjøleskapet, slik at den ikke blir sur. Den må da stå minst åtte timer.

===Deig===
Ha byggmel, gjær og salt i en bolle, og bland fordeigen i. Rør det sammen, og kna deigen på benken i fem minutter. Du kan også bruke kjøkkenmaskin. Eller du kan blande sammen deigen på bakebordet, hvis du har erfaring med dette.

Sett deigen til modning ved romtemperatur i ca. åtte timer.

===Forming til brød===
Kna deigen på nytt, og slå opp brød etter størrelse og antall på formene dine. Sett dem til heving i ca en og en halv time.

===Steking===
Stek brødene i ovnen ved 180&amp;nbsp;°C i ca 50 minutter. Hvelv dem ut av formene og stek videre i ca ti minutter.

{{Navigasjon oppskrifter kokebok}}

[[Kategori:Hvetefri diett]]
[[Kategori:Brød|Byggbrød med havre]]
[[Kategori:Mangler bilde]]</text>
      <sha1>l9qfovuz23579bc58um4o1f50c4wzah</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Pedagogikk/Barn og unges oppvekst</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5418</id>
    <revision>
      <id>41757</id>
      <parentid>26196</parentid>
      <timestamp>2021-01-28T12:46:00Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Barn og unges oppvekst]] til [[Pedagogikk/Barn og unges oppvekst]]: Tilhører boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="292" xml:space="preserve">
* [[Digital oppvekst]]
* [[w:Digitale skiller|digitale skiller]]
* [[Mobbing]]
* [[w:Videospill|Videospill]] (på norsk wikipedia). Artikkel om [[wikipedia:Video games|videospill]] med bedre og mer utfyllende artikkel på engelsk wikipedia.

[[Kategori:Pedagogikk]][[Kategori:Oversiktsside]]</text>
      <sha1>rrx4xmk7ms16vp39wpfnd8gtz7yiomh</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Pedagogikk/Sammensatte tekster</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5419</id>
    <revision>
      <id>42453</id>
      <parentid>26184</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T15:53:14Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Sammensatte tekster]] til [[Pedagogikk/Sammensatte tekster]]: Side i boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="157" xml:space="preserve">

* [[w:sammensatte tekster|Sammensatte tekster]]
* [[Digitale fortellinger]]
* [[w:Animasjon|Animasjon]]
** [[Animasjon i skolen]]


[[Kategori:Pedagogikk]]</text>
      <sha1>dfnbmgvo6bnefem2f7uhvb88yjx4f3r</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Pedagogikk/Læring</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5420</id>
    <revision>
      <id>42441</id>
      <parentid>26188</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T15:51:46Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Læring]] til [[Pedagogikk/Læring]]: Side i boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="404" xml:space="preserve">Hvis man skal jobbe med feltet IKT og læring er det viktig at man har en grunnleggende forståelse for ulike teorier om læring. Her forsøker vi å lage en oversikt både over klassiske læringsteorier, men også nyere teorier som er utviklet i tilknytning til de endringer som ny teknologi bringer med seg.

Wikipedia
* [[w:Læring|Læring]]
* [[IKT og læring]]


Wikibøker


[[Kategori:Pedagogikk]]</text>
      <sha1>n3iv7ybth6994mn64w7ejijedvpaqwp</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Glutenfri</title>
    <ns>14</ns>
    <id>5421</id>
    <revision>
      <id>33865</id>
      <parentid>33449</parentid>
      <timestamp>2012-11-02T10:26:04Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Anne-Sophie Ofrim</username>
        <id>818</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="78" xml:space="preserve">{{Navigasjon kokebok}}
'''Oppskrifter uten gluten.'''
[[Kategori:Oppskrifter]]</text>
      <sha1>i34xkcmyckf6ermdr9xxl89ovkaz986</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Pedagogikk/Pedagogikkstudier</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5422</id>
    <revision>
      <id>42455</id>
      <parentid>26221</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T15:54:30Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Pedagogikkstudier]] til [[Pedagogikk/Pedagogikkstudier]]: Side i boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="238" xml:space="preserve">Her blir det vist til innhold i diverse pedagogikkstudier. Også studier som er mer teknologiorienterte


== Høgskolen i Østfold ==

Høgskolen i Østfold tilbyr blant annet [[studiet IKT for lærere|studiet IKT for lærere ved HiØ]].</text>
      <sha1>he95hzrpveoilkkd7x1jhgp3m83emp0</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/Studiet IKT for lærere</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5423</id>
    <revision>
      <id>44148</id>
      <parentid>41855</parentid>
      <timestamp>2021-02-22T21:25:09Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Lnkfx</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2672" xml:space="preserve">{{Mal:Studiet IKT for lærere}}


Her finner du en oversikt over diverse ressurser knyttet til studiet IKT for lærere ved Høgskolen i Østfold. 

== Informasjon om studiet ==
* [http://iktforlaerere.blogspot.com/ Kursbloggen]
* [[Semesterplan på IKT for lærere ved HiØ våren 2012]]
* [[Undervisningsopplegg om digitale fortellinger på IKT for lærere 260112]]
* [[Mappeoppgave på IKT for lærere våren 2012]]
** [[Vurderingskriterier for mappeoppgave om wiki på IKT for lærere våren 2012]]
* [[Undervisningsopplegg på studiet IKT for lærere]]

Studiet bygger på ideer knyttet til [[pedagogisk bruk av web 2.0]]. [[w:Læringsplattform|Læringsplattformen]] blir kun brukt til innlevering av prosessarbeid underveis i studiet. Studenter blir oppfordret til å legge ut mest mulig av det de produserer i studiet via åpne publiseringskanaler.

* [[Aktuelle temaer til muntlig eksamen på IKT for lærere våren 2012]].

== Innlevering av wikimappeoppgave ==

=== Våren 2012 ===

==== Del I - Revisjon av videolærebøker ====
* Storgruppe 1 [[Videoressurser om musikkinstrumenter]]. 
* Storgruppe 2 [[Videoressurser om menneskekroppen]].
* Vanlig gruppe 3 [[Videoressurser om dans]].
* Vanlig gruppe 4 [[Videoressurser om menneskets sanser]]

==== Del II - Helleristninger i Østfold ====
* Innlevering av del II - klasseoppgave. Oppgaven er utvikling av en ressurs om [http://helleristningeriostfold.wikispaces.com/ Helleristninger i Østfold] Klassens kommentar til arbeidet (legges inn her). Eventuelt også i gruppebloggen.

==== Del III - Utvikling av en ressursside om pedagogisk bruk av wiki ====
* [[Pedagogisk bruk av wiki]]

== Aktuelle fagressurser som kan brukes inn mot en wikibok om pedagogisk bruk av IKT ==

'''Pedagogisk bruk av IKT'''
* [[IKT i utdanning]] (oversiktsartikkel)
* [[IKT og Læring]]
* [[IKT i utdanning/IKT og skoleutvikling]]
* [[Pedagogisk bruk av wiki]]
* [[Kollektiv intelligens]]
* [[IKT i utdanning/Digitalt læringsmiljø]]
** [[Pedagogikk/Endringsprosesser i lærerutdanningen/IKT-basert internasjonalt samarbeid via Second Life ved lærerutdanningen ved Høgskolen i Østfold |IKT-basert internasjonalt samarbeid via Second Life ved lærerutdanningen ved Høgskolen i Østfold]]
* [[w:Digital kompetanse|Digital kompetanse]]
* [[IKT i utdanning/Opphavsrett]]

'''Barn og unges digitale oppvekst'''
* [[Digital oppvekst]]
* [[w:Digital mobbing|Digital mobbing]]
* [[Deling av digitale læringsressurser]]
*[[w:Dataspill|Dataspill]], [[Effekter av dataspill]]. *[[w:Pedagogiske spill|Pedagogisk bruk av dataspill]], [[Eksempler på pedagogisk bruk av dataspill]].


[[Kategori:Pedagogikk]]
[[Kategori:IKT for lærere]]</text>
      <sha1>lmkksn6gqm0nf58ggj3gfwzto3cm9jp</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/Studiet IKT for lærere/Semesterplan på IKT for lærere ved HiØ våren 2012</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5424</id>
    <revision>
      <id>41861</id>
      <parentid>41820</parentid>
      <timestamp>2021-01-28T14:24:19Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Studiet IKT for lærere/Semesterplan på IKT for lærere ved HiØ våren 2012]] til [[IKT i utdanning/Studiet IKT for lærere/Semesterplan på IKT for lærere ved HiØ våren 2012]]: kapittel i bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="19531" xml:space="preserve">{{Mal:Studiet IKT for lærere}}

Her er semesterplan på IKT for lærere ved HiØ våren 2012. '''Obs!''' Justeringer kan blir gjort underveis i studiet

== Introduksjon ==

=== Tirs 17.jan === 
[[Fil:Hogskolesenteretihalden.jpg|thumb|right|Undervisningen foregår på Remmen i Halden]]
* '''Tema: - Introduksjon til studieemnet (Kl.1715-2000). Rom F1-058'''
* Presentasjon: Lærere ([http://rolfbaltzersen.blogspot.com/ Rolf]. Studentene presenterer seg (Går sammen to og to for å intervjuer noen de ikke kjenner?). 
* Forventninger: Kartlegge forventninger via [http://wp.home.hive.no/th/files/2011/03/GoogleDocs.pdf Google spørreskjemaverktøy]; et enkelt verktøy for å gjennomføre undersøkelser.
* Det digitale læringsmiljøet: I denne [http://iktforlaerere.blogspot.com/ kursbloggen] finner du fortløpende informasjon om studiet. Innlevering av mappeoppgaver gjøres i [http://hiof.no/fronter Fronter].
* Kursopplegget: Si litt om [http://www.hiof.no/nor/hogskolen-i-ostfold/for-studenter/studieplaner/studieplaner/?&amp;displayitem=4130&amp;module=studieinfo&amp;type=emne emneplanen] og den helhetlige tenkningen bak studiet. Vise til hovedtemaområdene + noen åpne kvelder der studentene selv kan få bestemme tema.
* Mappeoppgavene: Si noe kort om de 3 mappeoppgavene i studiet (som til sammen teller 30% av endelig karakter):
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
*Mappeoppgave 1 - [https://docs.google.com/document/pub?id=1QBq1vzraTY2Ie1IMRfzdjjo2ZzFhW11t9UtXFBGx9Qs Informasjon om IKT-basert internasjonalt samarbeid].[[IKT-basert internasjonalt samarbeid ved lærerutdanningen ved Høgskolen i Østfold|Tidligere erfaringer]]. 
*Mappeoppgave 2 - [[Digitale bildefortellinger på studiet IKT for lærere ved lærerutdanningen ved Høgskolen i Østfold|Om å lage digitale bildefortellinger som en læringsressurs]]. 
*Mappeoppgave 3 - Videreutvikling av wikibok. Rolf orienterer om at han ønsker å forske på mappeoppgave 3 knyttet til bruk av [[Wikipedia:wiki|wiki]]. [[Pedagogisk bruk av wiki|Ressursside]] om pedagogisk bruk av wikier.
*Arbeidskrav (teller ikke på karakter): Blogg som referatskriving fra undervisningen. [http://rolfbaltzersen.blogspot.com/2011/01/skrive-referat-med-bruk-av-blogg.html Hvorfor gjøre det?] Innleggene skal skrives i [http://gruppebloggiktforlaerere.blogspot.com/ gruppebloggen]. 5 gruppeinnlegg med 10 kommentarer. Et blogginnlegg om bruk av interaktiv tavle, et om vurdering av film i undervisningen og et om erfaringer med bruk av wiki (200-500 ord) [[Pedagogisk bruk av blogg|Ressursside]] om pedagogisk bruk av blogg.
&lt;/div&gt;
* Muntlig eksamen teller 70% av den endelige karakteren. Under første del av muntlig eksamen skal kandidaten reflektere rundt arbeidet med mappeoppgavene. I andre del av eksaminasjonen skal kandidaten drøfte et utvalgt faglig tema. Se info om fjorårets opplegg [http://iktforlaerere.blogspot.com/2011/04/informasjon-om-muntlig-eksamen.html her]
* Si noe om forskningsopplegget i mars.

== Nye læringsaktiviteter i skolen? ==

=== Tors 19.jan ===
[[Fil:Spilling.jpg|150x150px|right|Digitale verktøy tar stadig mer plass i barns hverdag.]]
* (Kl.1715-2000). Ved Rolf.
* 1.time: Rolf presenterer aktuelle vurderingskriterier man kan bruke i forhold til digitale læringsressurser. Også si noe kort om [[IKT og Læring|IKT og læringsteorier]]. Studentene deler seg opp i faggrupper og vurderer digitale læringsressurser i ulike fag. For eksempel: 
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Norsk: [[Ressurssamling for norsk|Utvalgte ressursnettsteder]]
* Matte: [[Relevante nettressurser i matematikk|Utvalgte ressursnettsteder]]
* Matte: [[Diverse videoressurser i matematikk for ungdomstrinnet|Diverse videoressurser]]
* Naturfag: [[Verdensrommet - relevante ressurssider]], [[Fenomener og stoffer - relevante ressurssider]].
* Musikk: [[Musikkinstrumenter - Relevante ressursider]]
&lt;/div&gt;
* 2.time: Studentene jobber videre i grupper. Mot slutten av timen presenterer studentene funn.
* 3.time: Studentene fortsetter å presentere sine vurderinger. Kort etterlesning om hva læreplanen sier om bruk av digitale verktøy i de ulike fagene. Hva sier egentlig [[w:Grunnleggende ferdigheter|læreplanen]]. Diskusjon av av [[w:Digital kompetanse|digital kompetanse]] som begrep. Lenke til tidligere screencastopptak av 1 times forelesning (sjekke om den er god nok).

=== Tirs 24.jan ===
* (Kl.1715-2000) F1-058.
* Om [[w:sosiale medier|sosiale medier]]. Mer utfyllende [[:Wikipedia:social media|engelsk artikkel]]  Internett og samfunnsendring. Hvordan forholder vi oss til [[Digital oppvekst|barns medieintensive hverdag]]? Aktuelle artikler: [[:Wikipedia:Digital native|Digital native]]. Opprette gruppe på [[w:Facebook|Facebook]] med klassen. [[:Wikipedia:SOPA_initiative/Learn_more|Stop piracy act]] Ved Hans Petter.

=== Torsdag 26.jan ===
* (Kl.1715-2000). F1-058
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #dfdfdf; &quot;&gt;
* '''Introduksjon av MAPPEOPPGAVE 1''': Informasjon om [[Digitale bildefortellinger på studiet IKT for lærere ved lærerutdanningen ved Høgskolen i Østfold|'''Digitale fortellinger''' som en læringsressurs]]. Holder på å utvikle [[digitale fortellinger|hovedartikkel om digitale fortellinger]]. Praktiske tips til [[hvordan lage en digital fortelling]]. (Hans Petter og Rolf).
&lt;/div&gt;
* 1.time: Mer detaljert om [[Undervisningsopplegg om digitale fortellinger på IKT for lærere 260112|opplegg for kvelden]]
* 2.time: Hans Petter sier noe om hva som er et godt bilde ([[Wikipedia:visual literacy|Visual literacy]]).
* 3.time: Studenter jobber med å analysere [[Digitale fortellinger i skolefag|skolefaglige eksempler på digitale fortellinger]] ut fra gitte kriterier som ligger ute i wikiboken.
* Videre diskusjon om hvordan man kan planlegge og strukturere arbeid med digitale fortellinger. [https://docs.google.com/document/pub?id=1ZF0olLwOx_iIsBLYL8Bl82rb8PVmH-9LuC21hJdZWYE Studentene blir delt i gruppe og velger temaområde de vil jobbe med].

=== Tirsdag 31.jan ===
[[File:Overhead View Campus.jpg|150x150px|right]]
* (Kl.1715-2000). Rom F1-058
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #dfefdf; &quot;&gt;
* '''Introduksjon av MAPPEOPPGAVE 3''': [https://docs.google.com/document/pub?id=1QBq1vzraTY2Ie1IMRfzdjjo2ZzFhW11t9UtXFBGx9Qs Om IKT-basert internasjonalt samarbeid]. Ved Odd og Ray. Hvorfor? Eksempler på opplegg? 
&lt;/div&gt;
* [http://delogbruk.ning.com/profile/HildeOEen598 Hilde Øen] deler erfaringer fra internasjonalt arbeid i en barneskole - blant annet eTwinning. 
* Idemylding i forhold til mappeoppgave 1.

=== Torsdag 2.feb ===

* (Kl.1715-2000). Dagens undervisning om informasjonskompetanse ved Anette Kure er avlyst på grunn av sykdom.

== Digitale verktøy i endring: (&quot;Ikke bare PC&quot;) ==

=== Tirsdag 7.feb ===
[[File:Steve Jobs with the Apple iPad no logo (cropped).jpg|100x100px|right]]
* (Kl.1715-2000) Rom F1-058.
* Bruk av [[w:nettbrett|nettbrett]], for eksempel [[w:Ipad|Ipad]] i undervisningen. Studentene vurderer læringspotensiale ved ulike apps. Ut fra noen gitte kriterier. Ansvarlig: Ved Ray (og Kjersti). Bruk av [[w:smarttelefon|smarttelefoner]] i undervisningen. Studenter underviser? Magnus Nohr er også interessert i [http://smarttelefon.wordpress.com/ dette] Studentene vurderer læringspotensiale i mobilfunksjonalitet og ulike apps. Ut fra noen gitte kriterier.

=== Torsdag 9.feb ===
[[Fil:SmartBoard.JPG|100x100px|right]]
*(Kl.1715-2000)
* Pedagogisk bruk av [[w:Interaktiv tavle|interaktive tavler]]. Eksternt opplegg på Halden kommunale kompetansesenter ved Hanne Wågsås. Hun har erfaring som kursholder i pedagogisk bruk av Smart Board for grunnskoler, vgs og i voksenopplæring. Vi skal være  i Os allè 9. På kveldstid vil døra stå litt på gløtt. Hvis du står med ryggen til Os skole er det døra til høyre på bygget.Vi møtes i 2. etasje på rom 4.
* Ansvarlig: Odd

=== Tirsdag 14.feb ===
* (Kl.1715-2000)
* Veiledning på de to mappeoppgavene IKT-basert internasjonalt samarbeid og digitale fortellinger. Workshop på høgskolen. Alle lærere til stede.

=== Torsdag 16.feb ===

* (Kl.1715-2000)
* Veiledning blir gjort etter individuell avtale med veileder. Enten fysisk eller nettbasert. Se [https://docs.google.com/document/pub?id=1ZF0olLwOx_iIsBLYL8Bl82rb8PVmH-9LuC21hJdZWYE oversikt hvem som veileder på mappeoppgaven digitale fortellinger].

=== Uke 8 === 

(I Uke 8 forutsettes det at studentene jobber med ferdigstilling av mappeoppgave 2 - digitale fortellinger. Dette er vinterferieuken.)

=== Tirsdag 28.feb ===
* (Kl.1715-2000)
* Studentene presenterer digitale fortellinger. Tilbakemeldinger fra medstudenter og lærere. Muligheter for siste justering (Rolf og Hans Petter).
* Rolf informerer om forskningsprosjektet.
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #dfdfdf; &quot;&gt;
* '''Innleveringsfrist for MAPPEOPPGAVE 1''' Digitale fortellinger, '''onsdag 29.feb'''. 
&lt;/div&gt;

== Samarbeidslæring og kollektiv kunnskapsutvikling med bruk av digitale verktøy ==

=== Torsdag 1.mars ===

* Kl.1715-1800: Presentasjon av temaet kollektiv kunnskapsutvikling og samarbeidslæring. [[:Wikipedia:Collective intelligence|Kollektiv intelligens]], [[w:Digital samarbeidskompetanse|Digital samarbeidskompetanse]]). Ved Rolf.
** Si noe om del I av mappeoppgaven og pedagogisk tenkning bak (1.time). Si noe om forskningsprosjekt.  
** Utdeling av informasjonsskriv som de må ta med seg til tirsdagen. Kartlegge hvem som kommer på tirsdag. Magnus filmer meg første time. Rolf og Magnus Valebjørg blir også med i mars for å hjelpe til med opplæring og håndtering av screencast pluss innsamling av datamateriale.
* Kl.1815-1900.Pedagogisk bruk av screencast som tema. Viktig ny videoressurs. Studentene forsøker å lagre det de har gjort på en minnepenn. Lage en lite snutt om hvordan man kan bruke en funksjon i en programvare. Vi kan samle dette inn som en kollektiv ressurs. Dette er også verktøyet man skal bruke for egen datainnsamling. Opplegg i forhold til pedagogisk bruk av screencast. Laste ned BB Flashback express. 
* Kl.1915-2000. Å bygge lag. Inndeling i to lag. Studentene blir litt bedre kjent med hverandre og begynner å diskutere arbeidsoppgaver. Sier noe om viktigheten av å snakke om samskrivingsprosesser (jmf. verbal metakommunikasjon). Trenger man en lagleder?
* Arbeid til tirsdag. Se på videobøkene slik de er per i dag. Se også på instruksjonsvideoer i forhold til bruk av wikier. Kan stille spørsmål om dette til tirsdagen.

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
'''Introduksjon av MAPPEOPPGAVE 2''': Pedagogisk bruk av wiki. DEL 1: REVISJON AV VIDEOLÆREBOK 
* Si noe om hva de skal gjøre i forhold til DEL I av mappeoppgave 1. Oppfordrer til at man treffes om kvelden på høgskolen for å koordinere arbeidet i neste uke.
* Lag 1 jobber med videreutvikling av følgende to artikler [[Videoressurser om musikkinstrumenter]], [[Videoressurser om dans]].
*  Lag 2 jobber med videreutvikling av området kropp og helse innenfor [[naturfag]] (kropp og helse). [[Videoressurser om menneskets sanser]] og [[Videoressurser om menneskekroppen]].
* Studentene arbeider i 2 store grupper eller team. De jobber med denne arbeidsoppgaven neste uke.
&lt;/div&gt;

=== Tirsdag 6.mars (Del I) ===

(kl.1715-2000)
* '''Del I av mappeoppgave 2:''' Utvikling av en digital læringsressurs for lærer (Primært for lærere, men kan også brukes av elever siden den er åpen og fritt tilgjengelig).
* Arbeid med videreutvikling av [[lærebok i musikk for skolen]]. Prosjektet avgrenser seg til arbeid med videolærebøker. 
** Lag 1 jobber med videreutvikling av følgende to artikler [[Videoressurser om musikkinstrumenter]], [[Videoressurser om dans]]. Lenke til [https://docs.google.com/document/pub?id=1hhcDnLFSRJOAPxSa-li68jiMSXFjJZCPmafkbT3wdtw musikkoppdraget]
**  Lag 2 jobber med videreutvikling av området kropp og helse innenfor [[naturfag]] (kropp og helse). [[Videoressurser om menneskets sanser]] og [[Videoressurser om menneskekroppen]]. Lenke til [https://docs.google.com/document/pub?id=1aZ9djY-fhIVqYD6lBQD0VSiJNoi-R9kTi8rD70NWmHQ naturfagsoppdraget]
* Studentene arbeider i 2 store grupper eller team. De arbeider på høgskolen med denne oppgaven tirsdag og torsdag denne uken.
* Forarbeid i forhold til vurdering av eksisterende ressurser og det å finne nye ressurser kan gjøres hjemme, men beslutningene om hva man faktisk legger inn blir gjort på høgskolen. Spesifisere arbeidsoppgaver: Revisjon av utvalgte sider, bidrag med nye lenker og bildesamlinger til boken.
* Utvalgte læringsaktiviteter vil bli filmet for innsamling av forskningsmateriale.

=== Torsdag 8.mars (Del I) ===

* (Kl.1715-2000)
* Fortsetter arbeidet med [[lærebok i musikk for skolen]] og [[naturfag]] (kropp og helse). (fokus på utvikling av avgrensede videolærebøker) Primært for lærere, men kan også brukes av elever siden den er åpen og fritt tilgjengelig.
* Utvalgte læringsaktiviteter vil bli filmet for innsamling av forskningsmateriale.
* Ferdigstilling av '''del I''' innen mandag 12.mars (Ressurssidene som utvikles blir trykt opp til studentene).

=== Tirsdag 13.mars (Del II) ===

* (Kl.1715-2000)
* '''Del II av mappeoppgave 3:''' Introduksjon til [[Mappeoppgave på IKT for lærere våren 2012|del II om helleristninger i Østfold]] ved Rolf. Det er viktig at alle kommer fordi det her vil lagt noen føringer for hvordan dere skal jobbe med oppdraget.
* Hovedmålet for oppdraget er å utvikle en wikibasert læringsressurs for elever om helleristninger i Østfold. Oppgaven er åpen og studentene må selv må definere hvilket innhold og kilder de ønsker å bruke. Innleveringsformatet skal være knyttet til denne wikisiden om [[Helleristninger i Østfold]]. Oppdraget er blant annet inspirert av [http://simple.wikipedia.org/wiki/Main_Page Wikipedia for kids]
* Hele klassen jobber samlet med et avgrenset område som er definert på forhånd. Denne kvelden må gruppen fordele arbeidsoppgaver og forsøke å legge opp en god plan for styring av prosjektet. Dere kan lese mer om oppdraget [[Mappeoppgave på IKT for lærere våren 2012|her]].
* Utvalgte læringsaktiviteter vil bli filmet for innsamling av forskningsmateriale.

=== Torsdag 15.mars (Del II) ===

*(Kl.1715-2000)
* Videre arbeid med læringsressursen om helleristninger i Østfold. Klassen jobber videre.
* Utvalgte læringsaktiviteter vil bli filmet for innsamling av forskningsmateriale.

=== Tirsdag 20.mars (Del III) ===

* (Kl.1715-2000)
* Ferdigstilling av '''del II''' om [[helleristninger i Østfold]] gjøres i løpet av kvelden 20.mars.
* '''Del III av mappeoppgave 3:''': Rolf introduserer [[Mappeoppgave på IKT for lærere våren 2012#Del III av mappeoppgave 2. Oppdrag – Læringsressurs om pedagogisk bruk av wikier|del III av mappeoppgave 2]]. Klassen utvikler en fagsressurs om [[Pedagogisk bruk av wiki]] for andre lærere
* Utvalgte læringsaktiviteter vil bli filmet for innsamling av forskningsmateriale.

== IKT og skoleutvikling ==

=== Torsdag 22.mars ===

1.(Kl.17.15-19.15) ved IT-veileder fra Røyse skole, Hilde Øen og Odd Eriksen
* Tema: IKT og skoleutvikling. Hvordan arbeider skolens ledelse med IKT? Stilles det krav til lærere i forhold til IKT-aktivitet og kompetanse? Har man handlingsplaner for bruk? Hva slags infrastruktur/utstyr og programvare fungerer godt i forhold til skolens arbeid med undervisning og læring? Har eller har skolene hatt noen prosjekter som forteller om innhold og kvalitet i arbeidet med å integrere IKT i fag og pedagogisk arbeid? Er dere eksempler på ildsjeler ved fyrtårnsskoler, eller foregår det nå systematisk arbeid på dette feltet? Hva slags supportordning fungerer best for lærere og elever? Har dere noen gode eksempler på tiltak der IKT bidrar til bedre læringsresultater for enkeltelever eller grupper? Hva er erfaringene med bruk av [[w:læringsplattform|læringsplattform]]er og/eller digitale tavler ved skolene? Jobber man med [[deling av digitale læringsressurser]]?
NB! Dette kan være viktig når det gjelder et evt. fokus på dette tema på muntlig eksamen.

2.(Kl.19.15 - 20.00): Veiledning på internasjonalt prosjekt v/Odd

=== Tirsdag 27.mars ===
* (Kl.1715-2000). F1-058. Ved Ray. Deltakelse i fremtidens læringsmiljø. [[:Wikipedia:Virtual reality|Virtual reality]]. Studentene kommuniserer på Second Life? Hvor viktig er ansikt-til-ansikt kontakt. Drøfte betydningen av menneskelige ressurser på egen institusjon vs nettressurser og kommunikasjon over nettet. [[w:Blandet læring|Blandet læring]],

=== Torsdag 29.mars ===

* (Kl.1715-2000) Ved Rolf
* Workshop med wikiarbeid. Frist for ferdigstilling av faglig ressursside om [[Pedagogisk bruk av wiki]]. Denne skal leveres inn '''DEL III''' av mappeoppgaven. Når dere ferdigstiller den faglige ressurssiden kan dere gjerne lenke til arbeidet med Del I og II, aktuelle blogginnlegg og beskriver aktuell faglitteratur.
* Utvalgte læringsaktiviteter vil bli filmet for innsamling av forskningsmateriale. Det er ønskelig at sluttekstene også inngår som en del av forskningsmateriale (eventuelt også digitale samarbeidsverktøy som de har brukt).
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Denne kvelden inngår også som den samlede '''Innleveringsfristen for MAPPEOPPGAVE 2''': Pedagogisk bruk av wiki. Del I og Del II og refleksjonstekst (klassebidrag) leveres inn. 
&lt;/div&gt;

=== Påskeferie ===

(Uke 14 er det påskeferie)

== Barn og unges digitale oppvekst ==

=== Tirsdag 10.april ===

* (kl.1715-2000) Rolf går gjennom [[Aktuelle temaer til muntlig eksamen på IKT for lærere våren 2012|muntlige temaer]]. Bestille pizza. Få en god oversikt.

=== Torsdag 12.april ===

* (Kl.1715-2000)
* [[w:Digital mobbing|Digital mobbing]], [[Eksempler på digital mobbing]]
* Hans Petter oppdaterer ressurssidene. (1 time). [http://saf.uis.no/getfile.php/SAF/Bilder/Publikasjoner/Digital%20mobbing%20anno%202008.pdf Aktuell rapport]
* Hege Andersen fra medietilsynet. Epost: hege.andersen(a)medietilsynet.no

=== Tirsdag 17.april ===

*(Kl.1715-2000) 
*[[w:Dataspill|Dataspill]], [[Effekter av dataspill]]. 
*[[Diskusjon:Effekter av dataspill|Innspill til opplegg på kurskvelden om temaet]].
*[[w:Pedagogiske spill|Pedagogisk bruk av dataspill]], [[Eksempler på pedagogisk bruk av dataspill]],
* Ray

=== Torsdag 19.april ===

* (Kl.1715-1900)
* Informasjonskompetanse ved Anette Kure.
* [[Kildekritisk vurderingskompetanse]]. [[Opplæring i kildekritikk]]

== Avslutningstema ==

=== Tirsdag 24.april ===

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #dfefdf; &quot;&gt;
* '''Innleveringsfrist for MAPPEOPPGAVE 3'''  Om IKT-basert internasjonalt samarbeid.
* '''ARBEIDSKRAVET''' med bruk av refleksjonsblogg må også være ferdig.
&lt;/div&gt;

=== Torsdag 26.april ===

* Blir gjennomført gruppesamtaler med studentene. Se mer info i [http://iktforlaerere.blogspot.com/2012/04/informasjon-om-avslutningen-av-studiet.html kursbloggen].

[[Kategori:Pedagogikk]] [[Kategori:Semesterplan]] [[Kategori:Undervisningsopplegg]]</text>
      <sha1>79p7pkea6bfcq8743eckimvfha2t5ui</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Hvetefri diett</title>
    <ns>14</ns>
    <id>5425</id>
    <revision>
      <id>26226</id>
      <timestamp>2011-10-26T05:51:55Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Frodeseverin</username>
        <id>267</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: Dette er en samling oppskrifter som er helt uten hvete.</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="55" xml:space="preserve">Dette er en samling oppskrifter som er helt uten hvete.</text>
      <sha1>9s6pywjbrk0k9ebvfcp44r49kkies59</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/Pedagogisk bruk av blogg</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5426</id>
    <revision>
      <id>41703</id>
      <parentid>41675</parentid>
      <timestamp>2021-01-28T05:39:04Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Flyttet</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="7727" xml:space="preserve">== Definisjon av blogg ==


[[Wikipedia:Blogg|Weblogg eller blogg]] er en webpubliseringsform som skal ivareta personlige kommunikasjonsbehov. Postene i bloggen er gjerne korte daterte tekster som kan redigeres av én eller et lite antall personer. Siste post blir alltid liggende øverst på siden, mens de andre automatisk blir flyttet til et arkiv. Blogger ligner et nettbasert diskusjonsforum ved at andre lesere kan kommentere på postene, men bare bloggeieren kan sette i gang en diskusjon. En god blogg blir gjerne hyppig oppdatert. Bloggene er gjerne skrevet slik at de oppfordrer folk til å kommentere på innlegget. 

Personlig publisering i blogger gir muligheter for asynkrone &quot;nettsamtaler&quot; ved at man lenker dokumenter til hverandre (Hoem 2004: 28-30). Et kjennetegn ved bloggen er at den har en lenkesamling. Det å være i stand til å koble seg til andre blogger via lenker styrker interaktiviteten. 

Vblogg er en annen form for blogg, hvor selve innholdet er presentert som mange filmsnutter av varierende lengde. Her er det film som er hovedelementet, og som er fortellende. Også i slike blogger er det hverdagslige innslag som blir vist. Vbloggene er også personlige historier, har ofte en personlig stemme og er som regel underholdende.

== Hvorfor bruke blogg ==

Et hovedpoeng ved å bruke blogg er at det blir enklere for ”vanlige folk” å skrive på weben. Å bruke blogg er nesten like enkelt som å sende en e-post.

== Blogg som redskap for refleksjon over praksis ==


Bloggen kan ta mange former. Det kan være nyheter, lenker, anmeldelser, bilder eller det kan bare være tanker og kommentarer. Blogger kan også brukes til å ta notater i løpet av undervisning eller begivenheter. Det kan for eksempel brukes til evaluering. 


* [http://rolfkb.wordpress.com/ Eksempel 1]


* Bruk blogg som et redskap for kontinuerlig refleksjon over praksis. For eksempel i prosjektarbeid.

* Studenter kunne brukt blogg til jevnlig å reflektere over praksis (fordel med umiddelbar oppdatering) Bloggene representerer en ny publiseringsform ved at det blir vesentlig lettere å kommentere på hverandres hjemmesider. Bloggere knytter seg gjerne sammen i et nettverk av hyperlenker og etablerer ofte uformelle interessefellsskap i bloggkulturene

* Bruke bloggen til å rapportere om interessante nettsteder man har funnet eller andre interessante blogger.

Innenfor et sosiokulturelt læringsperspektiv vil læring  være bestemt av hvilken form for deltakelse vi har i forskjellige former for fellesskap. Blogger utvider våre umiddelbare begrensninger ved at den lar oss koble oss til andre uavhengig av vår umiddelbare fysiske og temporære kontekst. 

* Det har vært eksempler på at bloggene styrker ytringsfriheten fordi man slipper unna tradisjonelle sensureringsmekanismer. Kanskje studenter kan få en sterkere stemme i utdanningskonteksten hvis de blir oppfordret til å blogge?

* Kan gi studenten større innsikt i egen utvikling gjennom en utdanningsperiode. Lett å se tilbake på hva man mente tidligere da det er gode arkiveringsfunksjoner i bloggen.


* I informasjonssamfunnet er det viktig at studentene utvikler metakognitive ferdigheter. Det vil si at de er i stand til å forstå hvilken kunnskap de har og at de har evne til å forbedre denne. 
Blogger kan inngå som den dynamiske delen av en portofolio der man legger vekt på å dokumentere prosessen. Blogger kan være interessant som et refleksivt verktøy. Den gir rom for å ha en dialogisk konversasjon der man har en dialog med seg selv. Blogger kan alstå inngå som en komponent i en digital portofolio for hver enkelt student. 

Portofolioen vil da bestå både av innsamlede ferdige oppgaver og en læringsjournal. Dette kan være en weblogg som studentene beholder gjennom hele studieforløpet. Denne journalen kan inngå som en del studentenes portofolio. Et mål med portofolioen er å stimulere til at man blir en mer reflekterende praktiker. 

* Alle kan også få lettere innsyn i undervisningen dersom man bruker en blogg der informasjon blir lagt åpent ut.

== Bruke blogg som læringsplattform/interaktiv hjemmeside for en klasse ==


* [http://iktforlaerere.blogspot.com/ Eksempel 1]
* [http://lewiselementary.org/ Eksempel 2]
* [http://bjornaei.wordpress.com/ Eksempel 3]

Klassen kan bruke blogg til å lage en avis der de legger ut tekst og bilder om skoleaktiviteter. Man kan også vise frem gode studentarbeider i bloggen. I tillegg kunne man opprette litteratursirkler der elever og lærere skriver om og diskuterer bøker. 

Slik kan elevarbeid bli mer synlig og elevene vil kunne bli mer ansvarlig for sine personlige meninger. Foreldre, andre lærere og elever på skolen dessuten mer oppmerksomme på det som skjer i de forskjellige klassene. Dette kan redusere på den privatiserte undervisningen. Å vite at andre skal se arbeidet man gjør, kan gi ekstra motivasjon og virke positiv på elevens skriveglede og tekstskaping. Internettpublikumet kan være lærere, medstudenter, foreldre og andre interesserte.

En spennende teknologisk læringsmiljø som heter [[Elgg]] tilbyr både bloggverktøy, gruppeverktøy og portfolioverktøy. Man kan bruke nettstedet gratis og man får 10 MB lagringsplass

== Konkrete tips når du bruker bloggen som pedagogisk verktøy ==


* Husk å tagge &quot;innleggene&quot; dine i bloggen. Det vil si at du gir innleggene forskjellige merkelapper med passende nøkkelord. Da blir det lettere å finne frem til de i etterkant. Tekstene er ikke organisert hierarkisk, men heller i et nettverk som er forbundet med hverandre via disse nøkkelordene.

* Via RSS kan man abonnere på forskjellige innlegg i bloggen. 

* Det kan være lurt å løfte frem ting som er gjort i enkeltbloggene til elever i en felles klasseblogg. Slik styrker man utviklingen av et bloggfellesskap i klassen.

* Husk at bloggen i seg selv endrer ingenting. Alt avhenger av hvordan du bruker den på en kreativ måte. 

* Det er viktig at læreren kommenterer aktivitet i elevenes blogger.

* En fordel med å bruke blogg i et prosjektarbeid er at mer av arbeidet blir dokumentert. Det blir også lettere å følge tidslinjen i prosjektet.


== Eksempler på lærerblogger ==

== Kjente bloggere som skriver om pedagogikk ==

* [http://willrichardson.com/ Will Richardson]
* [http://larrycuban.wordpress.com/ Larry Cuban]
* [http://www.freetech4teachers.com/ Free Technology For Teachers]

Her finner du en oversikt over norske lærerblogger.

=== For videregående skole ===

* Harboe, Leif. Lærer på videregående. [http://leifh.blogspot.com/ Norsklærer med digitalt grensesnitt]
* Melby, Hilde. Lærer på videregående. [http://norskdidaktikk.blogspot.com/ Didaktikk i norsk og fransk]
* Wiig, Ingunn Kjøl. Lærer på videregående. [http://tanketraader-ingunn.blogspot.com/ Tanketråder - fra en lektors hverdag]
* Grande, Erik. Lærer på videregående. [http://eriksmedieblog.blogspot.com/ Eriks medieblog]

=== For høyere utdanning ===

* Baltzersen, Rolf K. Lærerutdanningen ved Høgskolen i Østfold. [http://rolfbaltzersen.blogspot.com/ Om pedagogikk, teknologi og mye annet]
* Tobiassen, Roald. Lærerutdanningen ved Høgskolen i Østfold. [http://pedagogikkseksjonen.blogspot.com/ Ped-blogg]
* Horgen, Svend Andreas. Høgskolelektor ved Avdeling for Informatikk og e-Læring, HiST [http://gjemmesiden.blogspot.com gjemmesiden]

== Kilder ==


== Fordypningslitteratur ==


== Eksterne ressurser ==

* Baltzersen, Rolf K. (2007) ''Pedagogisk bruk av blogg''. Foredrag holdt på internseminar for NKS, 171108. [http://www.rolfbaltzersen.org/?p=37] (lesedato 250408)


[[Kategori:Pedagogikk]] [[Kategori:Veiledningsverktøy]] [[Kategori:Nye læringsaktiviteter i skolen]]</text>
      <sha1>mi560ukbo0srp423c7p71iwj7318iw7</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Nye læringsaktiviteter i skolen</title>
    <ns>14</ns>
    <id>5427</id>
    <revision>
      <id>26243</id>
      <parentid>26242</parentid>
      <timestamp>2011-10-26T09:03:38Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="160" xml:space="preserve">Her finner du en oversikt over eksempler på nye læringsaktiviteter i skolen. Disse eksemplene inngår som en del av wikibokprosjektet innenfor [[pedagogikk]].</text>
      <sha1>p81n6c8iqidqs7q6cw7f36wayg6bexm</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/Pedagogisk bruk av wiki</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5428</id>
    <revision>
      <id>41673</id>
      <parentid>41671</parentid>
      <timestamp>2021-01-28T04:57:29Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Flyttet</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="32390" xml:space="preserve">== Hva kjennetegner en wiki ==

De siste årene er det utviklet en rekke nye publiseringsverktøy på Internett som gjør det enkelt å skrive på Weben. [[:w:Wiki|Wiki]] er et eksempel på at disse verktøyene gir større muligheter for samskriving og samarbeid mellom et stort antall personer. Wiki betyr rask eller hurtig og viser med dette til at det er et brukervennlig verktøy for publisering og redigering av nettsider. Nettsidene er som regel tilrettelagt slik at hvem som helst kan redigere de samme sidene på en enkel måte.

Globale wikiprosjekt som for eksempel [[w:Wikipedia|Wikipedia]] krever at den enkelte bidragsyter må oppgi noe av sitt eierskap til en artikkeltekst fordi andre brukere kan gjøre forbedringer av både språk og innhold i teksten. Leksikonet er omdiskutert nettopp fordi hvem som helst kan gå inn, lage og opprette sider. Denne kritikken gjør de godt rede for på sin side om seg selv. Professor Thomas Hylland Eriksen er imidlertid meget imponert over grundigheten til wikipedia[http://www.nytid.no/arkiv/artikler/20070125/aktivistenes_demokrati/ Ny Tid-26.01.07]. Wikier kan også bli brukt til koordinering av kollektiv kunnskapsutvikling i ulike organisasjoner (Se for eksempel Intellipedia).

I 2005 publiserte Nature, et av de viktigste vitenskapelige tidsskrift i verden, en undersøkelse der de konkluderte med at Wikipedia, et åpent nettleksikon med frivillige bidragsytere, var like bra i kvalitet som det mest anerkjente leksikonet Encyclopedia Britannica. Undersøkelsen rystet det etablerte leksikonmiljøet.  5 år senere er Wikipedia kjempen i leksikonmiljøet. Per 2010 er det skrevet 15 millioner artikler globalt i dugnadsleksikonet.  Har dette noen konsekvenser for pedagogikken og skolen?

Wikipedias kollektive kunnskapsproduksjonslogikk ser ut til å være overlegen den tradisjonelle individualiserte kunnskapsproduksjonsformen på flere områder. Kvaliteten ligger i en kombinasjon av et gjennomsiktig produksjonsmiljø og et stort antall bidragsytere. Wikipedia er først og fremst et globalt produksjonsmiljø. Oversettelsen av artikler mellom ulike språk stimulerer et høyt produksjontempo. Når kunnskapsproduktet er eid av fellesskapet med frie muligheter for gjenbruk effektiviserer dette delingsprosesser på en helt annen måte enn vi har sett tidligere. Per mars 2010 var det 160 000 aktive brukere (bidratt siste måned) og 3,2 millioner artikler i engelsk Wikipedia. Slike størrelser vil aldri et tradisjonelt norsk leksikon kunne være i nærheten av å matche. Nedenfor drøftes noen av kjennetegnene:

* ”Alle gjør feil”. Dette gjelder også professorer som kvalitetssikrer artikler i Britannica, men i tradisjonelle leksikon er det ingen som umiddelbart kan gå inn å rette disse feilene. Dette er enkelt i Wikipedia. Når flere bidragsytere overvåker den sammen artikkelen er sjansen større for at faglige feil blir oppdaget.
* ”Stor åpenhet stimulerer kontinuerlig oppdatering”. Når flere brukere bidrar i samme artikkel vil oppdateringer skje hyppigere enn hvis bare en person har ansvaret for dette. 
* ”Man trenger ikke professortittel for å skrive en god leksikonartikkel”. Leksikon er en sekundærkilde så du trenger ikke nødvendigvis være best på ditt felt for å skrive en kvalitetsartikkel. En hobbyentusiast kan sammen med andre klare dette like bra.*
* ”Leksikonartikler i Wikipedia tilbyr en diskusjon av temaet” Hver artikkel har en diskusjonsside. Et kontroversielt tema om for eksempel Staten Israel har lange diskusjonssider som er arkiverte og lett tilgjengelige. Artiklene bærer derfor i større grad preg av å være i en evig utviklingsprosess. Dette gir også lærere gode muligheter for å trene elever i å være kildekritiske

== En oversikt over forskning knyttet til pedagogisk bruk av wikier ==

Forskningen på pedagogisk bruk av wikier er økende. De teoretiske innfallsvinklene varierer, men generelt sett blir wikiene ansett for å være spesielt gode i å støtte sosialkonstruktivistiske læringsprosesser (Bruns &amp; Humphreys, 2005; Lund, 2008; Ruth &amp; Houghton, 2009). Det er også blitt gjort forskning som viser hvordan wikier kan støtte konstruktivistiske læringsprosesser (Heafner &amp; Friedman, 2008; Parker &amp; Chao, 2007). Wikien kan både støtte utforskende læringsprosesser (Yukawa, 2006) og dybdelæring (Aharony, 2009; Matthew &amp; Felvegi, 2009; Matthew, Felvegi, &amp; Callaway, 2009). Det blir også hevdet at disse verktøyene kan være med å utfordre tradisjonelle pedagogiske antakelser om hvordan man skal undervise i skriveprosesser (Lundin, 2008), både ved hvordan de stimulere skriftlig revisjonsarbeid (Ma &amp; Yuen, 2008) og autentiske skriveprosesser (Forte &amp; Bruckman, 2006; Mak &amp; Coniam, 2008). Forte og Bruckman (2006) er for eksempel opptatt av at wikier kan skape effektive skrive-for-å-lære erfaringer. I stedet for bare å se på nettbaserte tekster som autonome og endelige bærere av informasjon, kan vi gjennom wikier se på teksten som dynamisk med muligheter for utvikling av meningsdannelse gjennom samarbeid.  

En sentral didaktisk utfordring gjelder lærerens vanskeligheter med å evaluere studentens individuelle bidrag i gruppearbeid (Elgort, Smith, &amp; Toland, 2008; Trentin, 2009). Det er også en økende interesse for å studere hvordan wikien kan bringe sammen profesjonelle yrkesutøvere (Johnson, Shelton, &amp; Wiley, 2008; Sheehy, 2008) og støtte utviklingen av studentutviklet innhold (Wheeler, Yeomans, &amp; Wheeler, 2008). 

Det blir dessuten sett på som viktig å etablere en bedre forståelse av den grunnleggende epistemologien som trengs for å utvikle innhold og fellesskap i en wiki (Ruth &amp; Houghton, 2009). Det er fortsatt lite forskning som utforsker det pedagogisk potensialet knyttet til å bruke wikier til samarbeidslæring (Elgort et al., 2008). En del forskning på wikier indikerer dessuten at samskriving og samarbeidslæring heller er unntaket enn normen (Lin &amp; Kelsey, 2009). Disse funnene utfordrer derfor idealistiske hypoteser om at wikier er naturlig fordelaktige å bruke. 

Med noen unntak (Baltzersen &amp; Tolsby, 2008), er det imidlertid gjort veldig lite forskning knyttet til den pedagogiske bruken av globale wikifellesskap som Wikipedia og Wikibøker. Empiriske studier rettet mot disse fellesskapene fokuserer vanligvis på hvordan Wikipedianere jobber (Bryant, Forte, &amp; Bruckman, 2005; Hoisl, Aigner, &amp; Miksch, 2007). Den begrensede forskning har hovedsakelig vært preskriptiv (normativ) (Konieczny, 2007; Staley, 2009). Allikevel er det noen empiriske lærebokprosjekt som har blitt gjort i relasjon til utdanningsrelatert bruk av wikier som lærebøker (O'Shea, Baker, &amp; Kidd, 2008; Ravid, Kalman, &amp; Rafaeli, 2008). Jeg har imidlertid ikke funnet noe forskning relatert til pedagogisk bruk av globale wikimiljø bortsett fra de undersøkelser som jeg selv har gjort (Baltzersen 2010).

== Hvordan bruke wiki i undervisningen ==

Det finnes massevis av eksempler på bruk av wiki i undervisningen. Et populært nettsted som lærere bruker er wikispaces eller har også utdanningsinstisjonene sine egne lokale wikier [https://wiki.hiof.no/index.php/Hovedside Høgskolen i Østfold]. Bruk av wikier kan relateres til læreplanens fokus på viktigheten av samarbeid [http://www.udir.no/Lareplaner/Generell-del-av-lareplanen/ den generelle delen av lærerplanen]. Noen potensielle fordeler med wikier vil kunne være:
* bygge opp kunnskapsbaser i fellesskap, over tid, gjerne over flere semestre
* søke opp informasjon i wikien
* ta stilling til andres arbeid og videreutvikle dette konstruktivt
* formulere innlært kunnskap på nytt med egne ord
* bryte ned eksisterende stoff i mindre deler, omorganisere over tid og systematisere stoff
* skrive sammen på en helt ny måte
([http://aitel.hist.no/~svendah/FoU/web20.php#wiki Nettside])

'''Åpen eller lukket wiki'''&lt;br /&gt;

En wiki kan også brukes isolert til et prosjekt eller en database. I arbeidet med uerfarne eller barn kan det være nødvendig å ha wikien utenfor offentlig rekkevidde.  Læringsplattformer som Moodle har muligheter for å opprette wikier som vil være beskyttet fra offentligheten. Moodle er en læringsplattform som er installert på over 50 000 læresteder og har 30 millioner brukere på verdensbasis. Dette er en fri programvare. En lukket wiki gjør dokumentene sikrere ved at ikke alle kan gå inn å redigere teksten. Dette øker troverdigheten betraktelig. Det er en øvelse i å moderere seg, og spesielt med barn kan en omfattende samling av informasjon true personvernet.


Nedenfor beskriver vi i større detalj noen eksempler på pedagogisk bruk

=== Utvikling av wikibok ===

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
Studenter på studiet i IKT for lærere ved Høgskolen i Østfold bidrar blant annet i utviklingen av en nettbasert lærebok om [http://no.wikibooks.org/wiki/IKT_i_utdanning IKT i utdanning]. Ved å bruke wiki i undervisning kan man utvikle en felles kunnskapsdatabase der all utviklingshistorikk blir dokumentert. Verktøyet blir særlig interessant dersom man bruker det over tid. En felles kunnskapsbase for eksempel for en skoleklasse vil i begynnelsen være ganske tom, og målrettet innsats for å fylle den kan være hensiktsmessig slik at wikien får innhold og et utgangspunkt.

Kunnskapsløftet gir læreren metodefrihet så lenge kompetansemålene oppfylles. Dette betyr at læreren ikke er bundet til å bruke læreboken så lenge informasjonen som blir gitt til elevene er i tråd et eller flere kompetansemål. Hvis læreren ønsker å bruke andre ressurser enn læreboken, kan wiki være et godt alternativ. I en wikibok kan læreren samle ulik informasjon og lage linkesamlinger til relevante nettsider. På denne måten har læreren enkel tilgang til sitt utvalg av informasjon til en hver tid. Eventuelt kan læreren lage en alternativ lærebok med relevant informasjon, oppgaver, videoer og linker som elevene kan benytte seg av. Velger læreren å gjøre wikien tilgjenglig for andre kan lærere nyte godt av dette samtidig som de kan være med på å utvikle og forbedre wikien ytterligere.

En wikibok kan brukes som en utvidelse eller erstatter av lærebøker. Det er et verktøy som alle elevene i en klasse kan bruke til å samarbeide om å lage en nettbasert bok. Elevene kan tildeles hver sine temaer eller områder, som til sammen blir en wikibok. Elevene kan arbeide sammen grupper eller hver for seg. En wikibok kan lages av elever på alle aldersnivåer og kan derfor med fordel brukes på alle trinn i skolen. Dette er en fin måte å fremme elevmedvirkning på, ved at elevene selv får være med på å tilrettelegge sin egen læring gjennom å utvikle en wikibok som en læringsressurs. Gjennom arbeidet får elevene oversikt over hva de skal lære når de arbeider med pensum, og de vil få et felles eierskap til innholdet. Wikiboken kan lages med utgangspunkt i en lærebok, eller ved at læreren gir et tema som elevene selv må finne informasjon til. Ved siste alternativ er det viktig at elevene lærer å være kildekritiske og at læreren kvalitetskontrollerer innholdet. På internett finnes store mengder informasjon fra utallige kilder. Det er ingen garanti for at alt er pålitelig, og elevene må lære seg hvordan de kan vurdere informasjonen de finner. Det er viktig å ha klare regler for hvordan arbeidet skal foregå. For eksempel kan elevene velge seg temaer som læreren legger inn som underoverskrifter i wikiboken. På den måten er det enkelt for elevene å arbeide strukturert.
&lt;/div&gt;

=== Lære seg å skrive leksikonartikkel ===

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
Skriver man i Wikipedia må man tilpasse teksten til en leksikonsjanger. Sakprosa får en stadig viktigere plass i skolen, ikke minst i norskfaget. Læreplanen legger dessuten vekt på at både skriving og IKT regnes som grunnleggende ferdigheter i alle fag. Wikipedia kan i den forbindelse være et godt verktøy for å øve seg på fagskriving. Klassen kan f.eks. felles lage en ferdig disposisjon som to og to elever deretter fyller med relevant innhold. Det er viktig at artiklene som publiseres holder god faglig kvalitet, derunder at informasjonen som blir gitt er riktig og at kilder er oppført.  
&lt;/div&gt;

=== Oversette leksikontekster i Wikipedia ===
Det har vært gjennomført noen større prosjekt der studenter i høyere utdanning har skrevet artikler på Wikipedia. De to store prosjektene er Wikipedia Public Policy Intiative og [http://www.psychologicalscience.org/index.php/members/aps-wikipedia-initiative APS-Wikipedia initative]. APS var et psykologiprosjekt som involverte Wikimedia foundation og fem universitet fra Washington D.C. Wikimedia foundation har også forsøkt å støtte bruk av Wikipedia i diverse ulike kurs. Det er også flere eksempler på enkeltkurs ([[wikipedia:Education_Program:University_of_California,_Berkeley/Cyberlaw_(Spring_2015)|Cyberlaw]], [https://docs.google.com/document/d/1jc-RzRQZm1Jq2JQ4yFg6nGBfKzMVuXW8P6cMubhhzAg/edit Kollektiv intelligens]) der Wikipedia blir brukt: &lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
Det er mange måter å bruke Wikipedia. Det er bare fantasien som setter grenser. I språkundervisning kan man for eksempel oversette leksikontekst i Wikipedia mellom forskjellige språk. Man kan for eksempel oversette tekster på Wikipedia fra tysk til norsk og fra norsk til tysk. Elever kan skrive om et lokalsamfunnet i Norge på tysk Wikipedia (f.eks noe man finner i den norske utgaven). Eller man kunne finne noe interessant om tysk kultur på tysk Wikipedia som man kunne oversette til norsk Wikipedia.
Her er det også gunstig å se til den engelske versjonen av Wikipedia, da den er mer utfyllende enn den norske. En oversettelse fra den &quot;engelske-wikipediaen&quot; til den &quot;norske-wikipediaen&quot; vil kunne gi et større utbytte på landsbasis ved å få mer relatert fakta på norsk. Wikipedia er det stedet elever som regel sjekker først for å finne faktastoff. Elever på lavere trinn vil derfor søke på &quot;norsk-Wikipedia&quot; etter som deres engelskkunnskaper er noe mindre.
&lt;/div&gt;

=== Wiki som støtte for prosjektsamarbeid ===

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
Wiki kan på mange måter brukes som støtte for prosjektsamarbeid, og som en måte å jobbe åpent sammen på et område hvor hvem som helst kan bidra. Gjennom wiki kan man samarbeide uten å sitte i samme rom, og samtidig kunne forandre og oppdatere informasjonen som finnes på siden. Dette gjør at man kan jobbe helt åpent, samtidig som det er sikkert, og man slipper å miste informasjon. I wiki arbeides det ikke bare med teksten som er på siden, men også utseendet. På denne måten får man også innsyn i sidens oppbygging, og større forståelse for hvorfor den ser ut som den gjør.
&lt;p&gt;
&lt;/p&gt;
Som lærer kan du bruke Wiki til forskningsarbeid, eller som en ressurs for elevene i deres arbeid. Samarbeid over nett blir mer og mer vanlig, og prosjektarbeid i Wiki gir elevene mulighet til å få erfaringer på dette området før de kommer ut i jobb. 
&lt;p&gt;
&lt;/p&gt;
Under finner du eksempel på wikisider som er utarbeidet og endret gjennom prosjektarbeid av studenter ved Høgskolen i Østfold. 
&lt;p&gt;
&lt;/p&gt;
- [[Videoressurser om menneskekroppen]] 
&lt;p&gt;
&lt;/p&gt;
- [[Videoressurser om musikkinstrumenter]]
&lt;p&gt;
&lt;/p&gt;
- [[Videoressurser om dans]]
&lt;p&gt;
&lt;/p&gt;
&lt;/div&gt;

=== Skrive om lokalsamfunnet ===

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
I samfunnsfag eller norsk kan elever skrive om lokalsamfunnet sitt, og noe det er kjent for på norsk Wikipedia. Alle kan være med å bidra i utviklingen av en sluttekst som man legger ut i leksikonet.

Hvis du lurer på hvordan du skal skrive om lokalsamfunnet/ evt hva et lokalsamfunn er, kan du lese om det her  
[http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Metode:Lokalsamfunn Lokalsamfunn]

For tips og ideèr til videreutvikling av wiki- sider, se her
[http://lokalhistoriewiki.no/index.php/lokalhistoriewiki.no:Hovedside Lokalhistorie]

'''Her er noen eksempler på sider om lokalsamfunn:''' 

[http://no.wikipedia.org/wiki/Hølen Hølen]

[http://no.wikipedia.org/wiki/Lisleby Lisleby]

[http://no.wikipedia.org/wiki/Eidsv%C3%A5g_(Bergen) Eidsvåg]

&lt;/div&gt;

=== Samskriving ===

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;

Når elever integreres i en wiki lærer de ikke bare om samarbeid, men de lærer i tillegg om publisering og skriving. Elever lærer at alt som er på internett ikke er like pålitelig. Det er mange internettsider man enkelt kan revidere, slik som wikipediasider. 

Når elevene samskriver, snakker de sammen og hjelper hverandre. De må samarbeide for å nå frem til et ferdig produkt.
Tekstutviklingen blir annerledes når hele fellesskapet må bli enige om hvordan teksten skal bli. Hver person kan ikke skrive helt for seg selv, men samarbeidet må være konstant. I samarbeidsprosessen bør elevene ha noen form for kommunikasjon. Denne kommunikasjonen kan foregå ved møter eller gjennom digital kommunikasjon som mail, facebook, skype, twitter osv. 
Avslutningsvis bør man sørge for at teksten har en sammenhengende og en god flyt.

Ved samskriving så samarbeider man og da er det [http://no.wikipedia.org/wiki/Sosiokulturelt_l%C3%A6ringssyn sosiokulturelt læringsperspektiv] mest treffende når det gjelder læringsteori. Et viktig element i det sosiokulturelle perspektive er kommunikasjonen mellom mennesker. Dette er naturlig nok veldig relevant når man er en gruppe som arbeider sammen. Samtidig så skal arbeidet være mediert. Når man bruker en wiki som læring treffer det veldig godt.

&lt;/div&gt;


== Praktiske tips i forhold til bruk av wikier ==

Ved bruk av f.eks. wikispaces får man nye muligheter både i form av deling av kunnskap og samarbeid. [http://www.youtube.com/watch?v=7AKBi1IV0xc Denne videoressursen] tar for seg et tenkt scenario hvor noen elever på barnetrinnet skal gjennomføre et gruppearbeid med bruk av både tradisjonelle digitale verktøy og wikispaces. Vil du vite hvordan man lager en egen wikispaceside? [http://www.youtube.com/watch?v=df2rC2QfvFc Trykk her]

=== Opplæring i bruk av wiki ===
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
For å bli en god bruker av wiki er man nødt til å lære hvordan man skal redigere eller lage nye sider. Det kan man gjøre ved å se på ulike typer screencast eller brukermanualer. Trykk på disse linkene for noen forslag: [http://tidl2012iktforlaerere.blogspot.no/2010/01/screencast-i-bruk-av-mediawiki.html screencast] eller [http://san-fransisco.wikidot.com/hvordan-bruke-wiki brukermanualer].
&lt;/div&gt;

== Eksempler på undervisningsopplegg med wiki==
I undervisningen kan man bruke en wiki på en rekke forskjellige måter:
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
'''Samfunnsfag (Etter 10. trinn):'''
*'''Kompetansemål:'''
''Lage spørsmål om sentrale internasjonale konflikter på 1900-tallet og i vårt eget århundre, formulere årsaksforklaringer og diskutere konsekvenser av konfliktene.''
*'''Eksempel:'''
I Samfunnsfag pleier 2. verdenskrig å være ett tema i løpet av 9. trinn. Ett av undertemaene som det kan være interessant å ta for seg er begrepet &quot;Blitzkrieg&quot;. Da man ofte får spørsmål som &quot;Hvordan klarte Nasjonalsosialistene i Tyskland å erobre så mye av Europa på så kort tid?&quot;  I den norske utgaven av wikipedia blir dette begrept behandlet kort og godt i denne artikkelen:
[http://no.wikipedia.org/wiki/Lynkrig Blitzkrieg].
*'''Arbeidsoppgaver'''
Denne siden kan brukes som teoribasis for en del av undervisningen. Evt. kan den legges ut på Fronter under &quot;anbefalte lenker&quot; når elevene jobber med dette temaet i forbindelse med ett prosjekt. Elevene skal også lære å vurdere bruk av ulike kilder så de kan også vurdere om denne siden gir en bedre/mer nøytral fremstilling enn det læreboka gjør.
&lt;/div&gt;

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;  

'''Samfunnsfag (Etter 10. trinn):'''
*'''Kompetansemål:''' 
''Gjøre greie for imperialisme og gi eksempel på avkolonialisering''
*'''Eksempel:'''
På Wikipedia kan man finne korte og gode sammendrag om ulike temaer, som for eksempel imperialismen og avkoloniseringen: 
[http://no.wikipedia.org/wiki/Imperialisme%20%20 Imperialisme  ]
[http://no.wikipedia.org/wiki/Avkolonisering Avkolonisering] 

Disse to artiklene er gode å bruke når man skal besvare kompetansemålet; ''gjere greie for imperialisme og gje døme på avkolonialisering''. Her finner man en forstålig og enkel artikkel om imperialismen og en oversiktlig artikkel om avkolonisering og eksempler på dette under imperialismen.
* '''Arbeidsoppgaver'''
Disse artikkelene kan gis ut til elevene og deretter kan de besvare spørsmål som læreren har laget fra teksten. Dermed sitter elevene inne med basiskunnskap på hva dette går ut på.
&lt;/div&gt; 

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;  
'''Naturfag (etter 4.trinn):'''
*'''Kompetansemål:''' 
''Mål for opplæringen er at eleven skal kunne beskrive hvordan og drøfte hvorfor vi kildesorterer.'' 
* '''Eksempel'''
[[Videoressurser_om_fenomener_og_stoffer_for_elever_frem_til_4.årstrinn|Videoressurser om fenomener og stoffer for elever frem til 4. trinn]] er en wikibok med ressurser for 1-4 trinn i naturfag. Her finner man linker til sider som tar for seg relevant informasjon knyttet opp mot de aktuelle kompetansemålene. 

Selv om wikiboka ikke er så omfattende i seg selv er innholdet av god kvalitet. Små filmer kan brukes som motivasjon i innledningsfasen til arbeidet med kildesortering. Deretter kan elevene deles i grupper som utforsker ulike områder innen kildesortering og presentere for hverandre. Her er også tips til hva en kan gjøre for å forebygge at mengden søppel øker, f.eks. å gi bort gaver en har laget selv, heller enn å kjøpe noe nytt og å lage loppemarked. Kanskje noe skoleklasser kan tenke på å arrangere?
* '''Arbeidsoppgaver'''
[http://www.loop.no Retursamarbeidet Loop] er en nettside om kildesortering med innhold tilpasset alle aldere fra barnehage til videregående skole. Her kan man for eksempel finne filmer, ulike spill, et stort antall oppgaver og aktiviteter, bilder og fakta tilpasset de ulike trinnene. Dette er knyttet opp mot rammeplanen for barnehagen og mot skolens læreplaner. 

I arbeidet med kildesortering og utforskingen av loop.no, kan elevene bruke Wikispaces. Det kan brukes som en oppsamlingsbase for tekst og bilder underveis i arbeidsprosessen, som deretter kan redigeres som en del av sluttarbeidet. Dette vil da kunne legges til i wikiboka som en ressurs i seg selv, til inspirasjon og som eksempel på hvordan et undervisningsopplegg om kildesortering kan foregå.
&lt;/div&gt;

== Se også ==

* [[Eksempler på pedagogisk bruk av wiki i lærerutdanningen]]
* Samskriving - [http://sanderbarneskole.wikispaces.com/trinn.7 Eksempel] på en 7. klasse som sammen skriver en fortelling i wikispaces.  
* [http://blog.wikispaces.com/2012/01/best-educational-wikis-of-2011.html Beste wikier for 2011]. På wikispaces (sjekke ut for tidligere år).
* [http://delogbruk.wikispaces.com/ Wikiressursen] for del og bruk-nettveret. 
* [https://globalbiology.wikispaces.com/ Eksempel fra biologi]
* [http://www.forskningsradet.no/servlet/Satellite?c=Nyhet&amp;cid=1253954936667&amp;pagename=utdanning%2FHovedsidemal Prosjekt] med bruk av wiki innenfor matte. Forprosjekt fra 2010 administrert av Weiqin Chen.
* Studentene lager egen lærebok i et kurs i ”Censorship and Responsibility” i høyere utdanning. Gjennomført  [http://hums3001.unsw.wikispaces.net/ høsten 2009]
* [http://hjortsberg.wikispaces.com/ Klasseeksempel] Elever i 4.klasse på Hjortsberg skole i Halden har laget sin egen wiki. De har brukt wikispaces.
* Screencast laget av Richardson, Will. Richardsen gir en innføring i Wikipedialeksikonet. Varer omtrent 5 minutter og er på engelsk. Trykk
[http://static.hcrhs.k12.nj.us/gems/techcentral/Wikipedia.wmv her]
* [http://weblog.infoworld.com/udell/2005/01/22.html#a1156 Screencast] om hvordan en wikipediaartikkel utvikler seg. Jon Udell (22 jan, 2005) (8 min) har laget en animert fortelling om hvordan en Wikipediaartikkel utvikler seg. Varer 
* [[Videoressurser om dans]]. Studentene har redigert en wiki om dans som en del av mappeoppgave 2.

* [http://www.wikispaces.com/ WikiSpaces] Wiki spesielt tilpasset for skolebruk der den bærende tanken er at flere skal jobbe med den samme teksten og utvikle den.
* [http://www.mediawiki.org/wiki/MediaWiki MediaWiki] Wiki-programvare, f.eks. for nedlastning til skolen.
* [http://wikitravel.org/en/Main_Page WikiTravel] Reisegaider for reisemål i hele verden

== Aktuell faglitteratur på norsk ==
[[Fil:Nuvola apps bookcase.svg|thumb]]

* Baltzersen, Rolf K., Tolsby, H. (2008) Det wikipedianske klasserommet. Refleksjoner rundt hva som kjennetegner en radikalt synlig læringsomgivelse. Artikkel i rapportserie for Norgesuniversitetet.
* Lund, Andreas (2006): &quot;WIKI i klasserommet: Individuelle og kollektive praksiser&quot; Norsk pedagogisk tidskrift Nr 04, side 274 -288
* Andersen, Espen (2007): [http://www.espen.com/norskblogg/archives/2007/10/wikipedia_i_sko.html Wikipedia i skolen]
* Nygard, Arne-Olav (2007): [http://www.iktogskole.no/?p=202 IKT og skole]
* Wikipedia-artikkel: [http://wikiiskolen.wikidot.com/wikipedia Wiki i skolen]
* Rye, Ståle Angen m.fl.: [http://www.dagbladet.no/2011/02/10/kultur/debatt/kronikk/skole/wikipedia/15380121/ Skole + Wikipedia = sant]
* [http://prezi.com/io8oyiwskhr0/wiki-i-skolen-nkul-2010/ Presentasjon av et Wikiprosjekt i skolen/Erfaringer]


== Kilder ==

* Aharony, N. (2009). The use of a wiki as an instructional tool: A qualitative investigation. Journal of Web Librarianship, 3(1), 35-53.

* Augar, N., Raitman, R. &amp; Zhou, W. (2004). Teaching and learning online with wikis. In Beyond the comfort zone: Proceedings ASCILITE Perth 2004. http://www.ascilite.org.au/conferences/perth04/procs/augar.html

* Baltzersen, R. K. &amp; Tolsby, H. (2008). En digital mappetenkning innenfor det wikipedianske klasserommet?: Noen refleksjoner rundt hva som kjennetegner et radikalt gjennomsiktig læringsmiljø. In M. Allern, &amp; K. S. Engelsen (Eds.), Mapper i digitale læringskontekstar - erfaringar og perspektiv frå høgre utdanning. Tromsø: Noregsuniversitetet.

* Bruns, A. &amp; Humphreys, S. (2005). Wikis in teaching and assessment: The M/Cyclopedia project. San Diego, California: ACM.

* Bryant, S., Forte, A. &amp; Bruckman, A. (2005). Becoming wikipedian: Transformation of participation in a collaborative online encyclopedia. In GROUP '05: Proceedings of the 2005 International ACM SIGGROUP Conference on Supporting Group Work, 1-10.

* Ebner, M., Kickmeier-Rust, M. &amp; Holzinger, A. (2008). Utilizing wiki-systems in higher education classes: A chance for universal access? Universal Access in the Information Society, 7(4), 199-207.

* Elgort, I., Smith, A. G. &amp; Toland, J. (2008). Is wiki an effective platform for group course work? Australasian Journal of Educational Technology, 24(2), 195-210. http://www.ascilite.org.au/ajet/ajet24/elgort.html

* Forte, A. &amp; Bruckman, A. (2006). From wikipedia to the classroom: Exploring online publication and learning. ICLS '06: Proceedings of the 7th International Conference on Learning Sciences, 182-188. [verified 13 Oct 2010] http://www.andreaforte.net/ForteBruckmanFromWikipedia.pdf

* Giles, J. (2005). Internet encyclopaedias go head to head. Nature, 438(7070), 900-901.

* Heafner, T. L. &amp; Friedman, A. M. (2008). Wikis and constructivism in secondary social studies: Fostering a deeper understanding. Computers in the Schools, 25(3), 288-302.

* Hoisl, B., Aigner, W. &amp; Miksch, S. (2007). Social rewarding in wiki systems - motivating the community. In Online Communities and Social Computing. Proceedings Second International Conference, OCSC, 362-371.

* Johnson, S. H., Shelton, B. &amp; Wiley, D. (2008). Collecting, organizing, and managing resources for teaching educational games the wiki way. Innovate: Journal of Online Education, 4(2). http://www.innovateonline.info/index.php?view=article&amp;id=423

* Karimi, A. &amp; Song, H. S. Y. (2009). Where is the wiki in wiki? In Same places, different spaces. Proceedings ascilite Auckland 2009. http://www.ascilite.org.au/conferences/auckland09/procs/karimi.pdf

* Konieczny, P. (2007). Wikis and wikipedia as a teaching tool. International Journal of Instructional Technology and Distance Learning, 4(1). http://itdl.org/journal/jan_07/article02.htm

* Leuf, B. &amp; Cunningham, W. (2001). The wiki way: Quick collaboration on the web. Boston: Addison-Wesley.

* Lin, H. &amp; Kelsey, K. D. (2009). Building a networked environment in wikis: The evolving phases of collaborative learning in a wikibook project. Journal of Educational Computing Research, 40(2), 145-169.

* Lund, A. (2008). Wikis: A collective approach to language production. ReCALL, 20(1), 35-54. [verified 13 Oct 2010] http://journals.cambridge.org/action/displayFulltext?type=1&amp;fid=1584904&amp;jid=REC&amp;volumeId=20&amp;issueId=01&amp;aid=1584900

* Lundin, R. (2008). Teaching with wikis: Toward a networked pedagogy. Computers and Composition, 25(4), 432-448.

* Ma, W. W. K. &amp; Yuen, A. H. K. (2008). News writing using wiki: Impacts on learning experience of student journalists. Educational Media International, 45(4), 295-309.

* Mak, B. &amp; Coniam, D. (2008). Using wikis to enhance and develop writing skills among secondary school students in hong kong. System, 36(3), 437-455.

* Matthew, K. I. &amp; Felvegi, E. (2009). Learning course content by creating a wiki. TechTrends: Linking Research and Practice to Improve Learning, 53(3), 67-73.

* Matthew, K. I., Felvegi, E. &amp; Callaway, R. A. (2009). Wiki as a collaborative learning tool in a language arts methods class. Journal of Research on Technology in Education, 42(1), 51-72. http://www.eric.ed.gov/PDFS/EJ856933.pdf

* Murugesan, S. (2007). Understanding Web 2.0. IT Professional, 9(4), 34-41.

* Parker, K. R. &amp; Chao, J. T. (2007). Wiki as a teaching tool. Interdisciplinary Journal of Knowledge and Learning Objects, 3, 57-72. http://www.ijklo.org/Volume3/IJKLOv3p057-072Parker284.pdf

* Ravid, G., Kalman, Y. M. &amp; Rafaeli, S. (2008). Wikibooks in higher education: Empowerment through online distributed collaboration. Computers in Human Behavior, 24(5), 1913-1928.

* Richardson, W. (2009). Blogs, wikis, podcasts, and other powerful web tools for classrooms. Thousand Oaks, CA: Corwin Press.

* Ruth, A. &amp; Houghton, L. (2009). The wiki way of learning. Australasian Journal of Educational Technology, 25(2), 135-152. http://www.ascilite.org.au/ajet/ajet25/ruth.html

* Sheehy, G. (2008). The wiki as knowledge repository: Using a wiki in a community of practice to strengthen K-12 education. TechTrends: Linking Research and Practice to Improve Learning, 52(6), 55-60.

* Staley, D. J. (2009). Managing the platform: Higher education and the logic of wikinomics. EDUCAUSE Review, 44(1), 36-38. http://www.educause.edu/EDUCAUSE+Review/EDUCAUSEReviewMagazineVolume44/ManagingthePlatformHigherEduca/163579

* Trentin, G. (2009). Using a wiki to evaluate individual contribution to a collaborative learning project. Journal of Computer Assisted Learning, 25(1), 43-55.

* Wheeler, S., Yeomans, P. &amp; Wheeler, D. (2008). The good, the bad and the wiki: Evaluating student-generated content for collaborative learning. British Journal of Educational Technology, 39(6), 987-995.

* Zorko, V. (2009). Factors affecting the way students collaborate in a wiki for English language learning. Australasian Journal of Educational Technology, 25(5), 645-665. http://www.ascilite.org.au/ajet/ajet25/zorko.html


[[Kategori:Pedagogikk]] [[Kategori:Nye læringsaktiviteter i skolen]]</text>
      <sha1>6twde042wbjfgozihrcukrrxtkt8c68</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Musikkinstrumenter for elever frem til 4.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5429</id>
    <redirect title="Musikk/Videoressurser om musikkinstrumenter" />
    <revision>
      <id>42361</id>
      <parentid>31123</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T06:21:27Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Lnkfx</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="6045" xml:space="preserve">#REDIRECT [[Musikk/Videoressurser om musikkinstrumenter]]

{{Wikilærebok i musikk}}

== Aktuelle mål i læreplanen ==

Dette hovedområdet har musikkopplevelse og refleksjon som faglig fokus. Å kunne lytte er en grunnleggende forutsetning både for musikkopplevelse og for egen utøvelse, alene og i samspill med andre. Et samfunn med overflod av lyd og musikk krever musikalsk skjønn og vurderingsevne hos den som lytter. &lt;br/&gt;

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #dfdfef; &quot;&gt;
Mål for opplæringen er at eleven etter 4.årstrinn skal kunne:
* '''4.1''' ''Gjenkjenne lyden av og navngi sentrale blåse-, strenge- og slagverkinstrumenter''.
&lt;/div&gt;

== Musikkvideoer ==

=== Blåseinstrumenter ===

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
Nedenfor finner du en videooversikt over ulike strengeinstrumenter (Med angitt lengde,handlingsbeskrivelse,vurdering og lenke til Wikipediartikkel):
* [http://www.nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/347627 Seljefløyte](4:11) Handlingen: Her kan du se en video produsert av NRK om hvordan man kan lage en seljefløyte. Seljefløyta er et norsk folkeinstrument, som man laget om våren av seljebark. Fløyteemner finnes lettest langs bekker eller i åkerkanter.
* [http://www.youtube.com/watch?v=K7BZur2I91k&amp;feature=related Panfløyte] (5.15) Handlingen: Vi ser Edgar Muenala spiller på sin panfløyte sammen med andre musikere.
* [http://www.youtube.com/watch?v=LQPoCPt97tM&amp;feature=related Blokkfløyte] (2.27) Handling: Blokkfløyteorkester spiller akkompagnement til &quot;Voi voi&quot;
* [http://www.youtube.com/watch?v=oZlR-c7ZB20&amp;feature=related Tverrfløyte] (2.17) Handling: Bilde av fløytist som spiller: &quot;over the rainbow&quot; alene 
* [http://www.youtube.com/watch?v=nzf4CBzDyio Saxofon] (1.30) Handling: Vi ser en saxofonist spille &quot;Tears in heaven&quot; med en del fine improvisasjoner
* [http://www.youtube.com/watch?v=7CQQ-8CDgQ4&amp;feature=related Klarinett] (1.05) Handling: En ung svensk gutt spiller Idas vise alene
* [http://www.youtube.com/watch?v=OyfatE7g01U&amp;feature=related Trompet] (2.30) Handling: Tine spiller: &quot;Mitt hjerte alltid vanker&quot; i en kirke med trommer og bass
* [http://www.youtube.com/watch?v=wjYnddeEfao&amp;feature=fvwrel Sekkepipe] (2.02) Handling: Sekkepipe-orkester spiller foran et skotsk slott.
&lt;/div&gt;

=== Strengeinstrumenter ===

(lage en tekstlig introduksjon om strengeinstrumenter). Et bildegalleri?

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
Nedenfor finner du en videooversikt over ulike strengeinstrumenter (Med angitt lengde og handlingsbeskrivelse):
* [http://www.youtube.com/watch?v=xhTV0tqia28&amp;feature=related Flygel] (3.08) Handling: En eldre kinesisk mann spiller &quot;Fur Elise&quot;
* [http://www.youtube.com/watch?v=-P2p9YIBtxs Gitar] (1.27) Handling: En ung gutt spiller &quot;Deilig er jorden&quot;
* [http://www.youtube.com/watch?v=cT7wH6Qy2c8&amp;feature=related Bassgitar] (4.57) Handling:Vi ser en bassist som spiller til Michael jacksons: &quot;Billy Jeans&quot;
* [http://www.youtube.com/watch?v=hf8xr4KGBaU&amp;feature=related Orgel] (4.11) Handling Organsit spiller Bach. Bildet viser orgel med 4 tastatur og pedalsettet
* [http://www.youtube.com/watch?v=zL7QMoMTKWk Fiolin] (2.26) Handling: Arve Tellefsen spiller Ole Bull: Seterjentens søndag. Bilder fra Ole Bulls hjemsted. Musikk: Helt orkester
* [http://www.youtube.com/watch?v=IliwQImJrYE Cello] (5.22) Handling: 2 unge celloister spiller &quot;The final countdown&quot; med helt orkester. Det svinger
* [http://www.youtube.com/watch?v=4NyymmDnnQ8&amp;feature=results_video&amp;playnext=1&amp;list=PLA907D6C6A18C9C68 Kontrabass] Handling: Et symfoniorkester spiller barokkmusikk. Etter ca 40 sekunder får vi en lang solodel på kontrabass
* [http://www.youtube.com/watch?v=2U7TDOtfxts&amp;feature=related Harpe] (4.52) Handling: To unge damer spiller &quot;Stairway to Heaven - Led Zeppelin Harp Duet
* [http://www.youtube.com/watch?v=0m0Q_EPG-60&amp;feature=related Trekkspill] (2.32) Handling: Lindesnes trekkspillklubb spiller konsert. Vi ser både pianospill og knappespill.
&lt;/div&gt;

=== Slagverkinstrumenter ===

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* [http://www.youtube.com/watch?v=iEUXwoaISTc&amp;feature=related Trommer] (3.10) Handling: Baard Kolstad spiller på et stort tromme-sett. Vi ser 4 tam-tamer, skarptromme, hi-hat, bass-tromme og mange cymbaler.
* [http://www.youtube.com/watch?v=F-5mwwjYvmg Djembe] (7.24) Handling: Djembe- spilling i Senegal. damer som danser
&lt;/div&gt;

== Aktuelle undervisningsopplegg ==
=== Sentrale begreper ===
* '''Skala''': Betyr trapp eller stige. Når man spiller en skala på et instrument menes det at tonene kommer etter hverandre slik som trinnene i ei trapp kommer etter hverandre. C-dur skalaen er følgende toner: c-d-e-f-g-a-h-c
* '''Pentaton''': Skala som består av 5 toner: C, D, E, G og A.
* '''Komponere''': Lage og skrive musikk. En som lager musikk er en komponist
* '''Improvisere''': Lage egne toner inne i et annet musikk-stykke. De må likevel følge det opprinnelige stykkets oppbygning. 
* '''Solist''': En som spiller eller synger alene.
* '''Duo''': Når to spiller eller synger sammen.
* '''Trio''': Når tre spiller eller synger sammen.
* '''Kvartett''': Når fire spiller eller synger sammen.
* '''Kvintett''': Når fem synger eller spiller sammen.
* '''Ostinat''': Rytme eller toner som kommer etter hverandre

== Se også ==

* [[Musikkinstrumenter for elever frem til 2.årstrinn]]
* [[Musikkinstrumenter for elever frem til 7.årstrinn]]
* [[Musikkinstrumenter for elever frem til 10.årstrinn]]

[[Kategori:gjenkjenne lyden av og navngi sentrale blåse-, strenge- og slagverkinstrumenter]]
[[Kategori:Musikkinstrumenter]]
[[Kategori:Videoressurser i musikk]]
[[Kategori:Oversiktsside for 4.årstrinn]]
[[Kategori:Oversiktsside i musikk for 4.årstrinn]]
[[Kategori:Oversiktsside i musikk]]</text>
      <sha1>p8hcdf532jrzx8jkljbh5kabsqnu7rq</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Musikkinstrumenter for elever frem til 7.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5430</id>
    <redirect title="Musikk/Videoressurser om musikkinstrumenter" />
    <revision>
      <id>42366</id>
      <parentid>31127</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T06:23:26Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Lnkfx</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="4631" xml:space="preserve">#REDIRECT [[Musikk/Videoressurser om musikkinstrumenter]]

{{Wikilærebok i musikk}}

== Aktuelle mål i læreplanen ==

Dette hovedområdet har musikkopplevelse og refleksjon som faglig fokus. Å kunne lytte er en grunnleggende forutsetning både for musikkopplevelse og for egen utøvelse, alene og i samspill med andre. Et samfunn med overflod av lyd og musikk krever musikalsk skjønn og vurderingsevne hos den som lytter. &lt;br/&gt;

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfdfef; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt;
'''Mål for opplæringen er at eleven etter 7.årstrinn skal kunne'''
* 7.1 ''Gjenkjenne klangen til og benevne de ulike instrumentgruppene''
* 7.2 ''Improvisere med stemme og instrumenter med utgangspunkt i enkle rytmiske, melodiske og harmoniske mønstre''
&lt;/div&gt;
&lt;/div&gt;

Vi mener at disse kuttene passer for kompetansemålet i musikk for 10. trinn, men de passer også inn på alle de andre trinnene. Allerede i 2. trinn skal elevene gjenkjenne  og kunne navnet på noen instrument. Da er det meget relevant å høre lyden av instrumentet og se det i utførelse

== Musikkvideoer av ulike instrumenter ==

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* [http://www.youtube.com/watch?v=84yc45l5xWM&amp;playnext=1&amp;list=PL8B6D36FFAF6D1757 Fiolin] (2.07). Handling:“Fiolin: Fearless at four”
* [http://www.youtube.com/watch?v=mHw8P8NnUvI Trombone] (1.46) Handling: 4 tromboner spiller. &quot;Stars and stripes”, Vurdering: Grei kvalitet. 
* [http://www.youtube.com/watch?v=apdaZfYIJTU&amp;feature=related Harpe] (3.19) Handling: Harpespill, &quot;Stearway to heaven&quot;
* [http://www.youtube.com/watch?v=ipzR9bhei_o Orgelspill] (8.34) Handling: &quot;Toccatta und fugue av J.S. Bach&quot; (fugen starter etter 2.50 min). Her vises det animasjon av lydbildene, høye toner setter streker oppe på siden, mens dype toner setter streker nederst  på siden. Lange toner gir lange streker. 
* [http://www.youtube.com/watch?v=JjdDq0IqBDc&amp;feature=related Balalaika] (3.08) Handling: Balalika-orkester med 8 personer. Spiller &quot;Yesterday&quot; av Beatles.
* [http://www.youtube.com/watch?v=9g592I-p-dc&amp;feature=relmfu Didgerido] (1.40) Handling: En aborginer spiller på en uthulet trestamme.
* [http://www.youtube.com/watch?v=i4BYMvVvMg0 Gitar] (1.45) Handling: &quot;Four hands Gitar&quot;. Musikkstilen  er amerikansk country and western., Vurdering: Morsomt her er at en annen person kommer inn etter noen sekunder og spiller bass på gitaren. 
* [http://www.youtube.com/watch?v=MqLuljvlGRQ&amp;feature=fvwrel Piano] (4.13) Handling: Für Elise av Beethoven
* [http://www.youtube.com/watch?v=hTPxqUtlLdo&amp;feature=related Sitar] (2.41) Handling: &quot;Spill med sitar og tromme&quot;. Sitar, et indisk instrument. Her kan man tydelig se at instrumentet har 14 understrenger og 5 overstrenger. Vi kan også høre lyd fra understrengene ligger der hele tiden, som et slags akkompagnement mens melodien blir spilt på overstrengene.
* [http://www.youtube.com/watch?v=eYY4WhdlS2c Djembe] (10.51). Djembe er ei afrikansk tromme. Handling: Grand master Djembe Player, Vurdering: Trenger ikke se hele , litt dans etter hvert.
* [http://www.youtube.com/watch?v=kR9nDnyIhAU Alle instrumenter] (8.17) Handling: Benjamim Brittens &quot;A way to the orchestra&quot;. Handling: Inn-zoming av alle instrumentgrupper i et orkester mens de spiller, Vurdering: meget informativ, fint å stoppe underveis og snakke om instrumentene.
&lt;/div&gt;

== Aktuelle undervisningsopplegg ==


=== Eksempel 1 === 

'''Teori'''

* '''Akkordlære''': En akkord er en samklang av tre eller flere toner på et tangentinstrument. Vi skiller mellom dur- akkord og moll-akkord.
En '''dur-akkord''' bygges opp av: grunntonen + 2 trinn + 1,5 trinn&lt;br /&gt;

C-dur består av: c-e-g
&lt;br /&gt;        
D-dur består av: d- #f-a
&lt;br /&gt;
G-dur består av: g-h-d
&lt;br /&gt;
En '''moll-akkord''' bygges opp av: grunntonen + 1,5 trinn + 2  trinn
&lt;br /&gt;
d-moll består av : d-f-a
&lt;br /&gt;
e-moll består av : e-g-h
&lt;br /&gt;
g-moll består av g- #a-d

* '''Klang''': Når flere toner klinger sammen
* '''Forte''': Når vi spiller sterkt på et instrument
* '''Andante''': Rolig tempo
* '''#''' : Når et # står foran ei note betyr det at tonen heves et halvt trinn.

== Se også ==

* [[Musikkinstrumenter for elever frem til 2.årstrinn]]
* [[Musikkinstrumenter for elever frem til 4.årstrinn]]
* [[Musikkinstrumenter for elever frem til 10.årstrinn]]


[[Kategori:Oversiktsside for 7.årstrinn]]
[[Kategori:Oversiktsside i musikk på 7.årstrinn]]
[[Kategori:Oversiktsside i musikk]]
[[Kategori:Musikkinstrumenter]]</text>
      <sha1>f7jjlf96xg71cl3iyrf14xwwstbxt5z</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Musikk/Musisere for elever frem til 2.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5431</id>
    <revision>
      <id>43690</id>
      <parentid>31960</parentid>
      <timestamp>2021-02-12T22:32:07Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Musisere for elever frem til 2.årstrinn]] til [[Musikk/Musisere for elever frem til 2.årstrinn]]: Bokside</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1036" xml:space="preserve">{{Wikilærebok i musikk}}

[[File:Musical+notes.png|thumb|Musical+notes]]
Hovedområdet musisere har musikkopplevelse, forstått både som estetisk opplevelse og eksistensiell erfaring, som faglig fokus. Hovedområdet omfatter praktisk arbeid med sang, spill på ulike instrumenter og dans, innenfor ulike musikalske sjangere og uttrykk på alle årstrinn.
&lt;br/&gt;

Mål for opplæringen er at eleven etter 2.årstrinn skal kunne

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfdfef; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt;
*&quot;bruke stemmen variert i ulike styrkegrader og tonehøyder&quot;
*&quot;imitere rytmer og korte melodier i ulike tempi, takt- og tonearter&quot;
*&quot;improvisere enkle stemmer og rytmer etter gehør&quot;
*&quot;delta i leker med et variert repertoar av sanger, rim, regler, sangleker og danser&quot;
*&quot;delta i framføring med sang, samspill og dans&quot;
&lt;/div&gt;
&lt;/div&gt;

[[Kategori:Oversiktsside for 2.årstrinn]]
[[Kategori:Oversiktsside i musikk for 2.årstrinn]]
[[Kategori:Oversiktsside i musikk]]</text>
      <sha1>ke55gx5pc9n2ufqmxtnfj3mrkgkis4p</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Musikk/Musisere for elever frem til 10.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5432</id>
    <revision>
      <id>43688</id>
      <parentid>26964</parentid>
      <timestamp>2021-02-12T22:31:47Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Musisere for elever frem til 10.årstrinn]] til [[Musikk/Musisere for elever frem til 10.årstrinn]]: Bokside</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1743" xml:space="preserve">{{Wikilærebok i musikk}}

[[File:Musical+notes.png|thumb|Musical+notes]]
Hovedområdet musisere har musikkopplevelse, forstått både som estetisk opplevelse og eksistensiell erfaring, som faglig fokus. Hovedområdet omfatter praktisk arbeid med sang, spill på ulike instrumenter og dans, innenfor ulike musikalske sjangere og uttrykk på alle årstrinn.
&lt;br/&gt;

Mål for opplæringen er at eleven etter 10.årstrinn skal kunne

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfdfef; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt;
*&quot;bruke musikkens grunnelementer, symboler for besifring og akkordprogresjoner i spill på instrumenter&quot;
*&quot;velge uttrykk og formidlingsform i egen musisering og grunngi valgene&quot;
*&quot;øve inn og framføre et repertoar av musikk og dans fra ulike sjangere med vekt på rytmisk musikk&quot;
*&quot;bruke relevante faglige begreper i presentasjon av et arbeid med selvvalgt musikk&quot;
&lt;/div&gt;
&lt;/div&gt;

Her forsøker vi å systematisere og samle det mangfold av ressurser man kan finne på internett for elever frem til 10.årstrinn:

* [[Videoressurser om det å musisere for elever frem til 10.årstrinn|Videoressurser]]
* [[Undervisningsopplegg om det å musisere for elever frem til 10.årstrinn|Undervisningsopplegg]]
* [[Tradisjonelle tekstressurser om det å musisere for elever frem til 10.årstrinn|Tradisjonelle tekstressurser]]
* [[Tester med spørsmål om det å musisere for elever frem til 10.årstrinn|Tester]]
* [[Eksempler på elevarbeid om det å musisere frem til 10.årstrinn|Eksempler på elevarbeid]]
* [[Bildesamlinger om musisering]]


[[Kategori:Oversiktsside for 10.årstrinn]]
[[Kategori:Oversiktsside i musikk for 10.årstrinn]]
[[Kategori:Oversiktsside i musikk]]</text>
      <sha1>5ujbf9o56ki5x3dv6sv317uslsdato8</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Videoressurser om musikkinstrumenter for elever frem til 7.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5433</id>
    <redirect title="Musikk/Videoressurser om musikkinstrumenter" />
    <revision>
      <id>42365</id>
      <parentid>31157</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T06:23:04Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Lnkfx</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="4281" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Musikk/Videoressurser om musikkinstrumenter]]

{{Wikilærebok i musikk}}

Mål for opplæringen er at eleven etter 7.årstrinn skal kunne
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfdfef; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt;
*&quot;gjenkjenne klangen til og benevne de ulike instrumentgruppene&quot;
*&quot;improvisere med stemme og instrumenter med utgangspunkt i enkle rytmiske, melodiske og harmoniske mønstre&quot;
&lt;/div&gt;
&lt;/div&gt;

Vi mener at disse kuttene passer for kompetansemålet i musikk for 10. trinn, men de passer også inn på alle de andre trinnene. Allerede i 2. trinn skal elevene gjenkjenne  og kunne navnet på noen instrument. Da er det meget relevant å høre lyden av instrumentet og se det i utførelse


&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Instrument,(lengde):[http://www.youtube.com/watch?v=84yc45l5xWM&amp;playnext=1&amp;list=PL8B6D36FFAF6D1757 Fiolin] (2.07).
* Innhold:“Fiolin: Fearless at four”
&lt;/div&gt;

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Instrument,(lengde): [http://www.youtube.com/watch?v=mHw8P8NnUvI Trombone] (1.46)
* Innhold: 4 tromboner spiller. &quot;Stars and stripes”
* Vurdering: Grei kvalitet. 
&lt;/div&gt;

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Instrument,(lengde): [http://www.youtube.com/watch?v=apdaZfYIJTU&amp;feature=related Harpe] (3.19)
* Innhold: Harpespill, &quot;Stearway to heaven&quot;
&lt;/div&gt; 

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Instrument,(lengde): [http://www.youtube.com/watch?v=ipzR9bhei_o Orgelspill] (8.34 min)
* Innhold: &quot;Toccatta und fugue av J.S. Bach&quot; (fugen starter etter 2.50 min). Her vises det animasjon av lydbildene, høye toner setter streker oppe på siden, mens dype toner setter streker nederst  på siden. Lange toner gir lange streker. 
&lt;/div&gt;

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Instrument,(lengde): [http://www.youtube.com/watch?v=JjdDq0IqBDc&amp;feature=related Balalaika] (3.08)
* Innhold: Balalika-orkester med 8 personer. Spiller &quot;Yesterday&quot; av Beatles
&lt;/div&gt;

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Instrument,(lengde): [http://www.youtube.com/watch?v=9g592I-p-dc&amp;feature=relmfu Didgerido] (1.40)
* Innhold: En aborginer spiller på en uthulet trestamme
&lt;/div&gt;

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Instrument,(lengde): [http://www.youtube.com/watch?v=i4BYMvVvMg0 Gitar] (1.45)
* Innhold: &quot;Four hands Gitar&quot;. Musikkstilen  er amerikansk country and western.
* Vurdering: Morsomt her er at en annen person kommer inn etter noen sekunder og spiller bass på gitaren. 
&lt;/div&gt;

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Instrument,(lengde): [http://www.youtube.com/watch?v=MqLuljvlGRQ&amp;feature=fvwrel Piano] (4.13)
* Innhold: Für Elise av Beethoven
&lt;/div&gt;

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Instrument,(lengde): [http://www.youtube.com/watch?v=hTPxqUtlLdo&amp;feature=related Sitar] (2.41)
* Innhold: &quot;Spill med sitar og tromme&quot;. Sitar, et indisk instrument. Her kan man tydelig se at instrumentet har 14 understrenger og 5 overstrenger. Vi kan også høre lyd fra understrengene ligger der hele tiden, som et slags akkompagnement mens melodien blir spilt på overstrengene.
&lt;/div&gt;

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Instrument,(lengde): [http://www.youtube.com/watch?v=eYY4WhdlS2c Djembe] (10.51). Djembe er ei afrikansk tromme
* Innhold: Grand master Djembe Player. 
* Vurdering: Trenger ikke se hele , litt dans etter hvert
&lt;/div&gt;


[[Kategori:Lærebok i musikk for elever på 7.årstrinn]]
[[Kategori:Lærebok i musikk]]
[[Kategori:7.årstrinn]]</text>
      <sha1>evpsxw6g6l9u4t7wnv9tphd8epk954e</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Wikilærebok i musikk</title>
    <ns>10</ns>
    <id>5434</id>
    <revision>
      <id>40955</id>
      <parentid>40953</parentid>
      <timestamp>2021-01-21T18:29:28Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>rettet kategori</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="601" xml:space="preserve">{| class=&quot;toccolours&quot;
|-
| style=&quot;text-align:center; width:5%;&quot; | [[Fil:WikilogoMusikk 200x157.png|100px|alt=Logo]]
| style=&quot;width:65%;&quot; | [[Lærebok i musikk for skolen|&lt;small style=&quot;line-height:1ex;&quot;&gt;Wikilæreboken i&lt;/small&gt;&lt;br /&gt;&lt;big&gt;musikk&lt;/big&gt;]]
| style=&quot;width:15%;&quot; | [[Hvem gjør hva i musikklæreboka|Bidra selv]]&lt;br /&gt;[[Screencast for opplæring i bruk av wikibøker|Videoopplæring]]
| [[Om wikilæreboken i musikk|Om wikiboken]]&lt;br /&gt;[[Diskusjon:Lærebok i musikk for skolen|Diskusjon]]
|}

&lt;includeonly&gt;[[Kategori:Lærebok i musikk]]&lt;/includeonly&gt;&lt;noinclude&gt;[[Kategori:Maler]]&lt;/noinclude&gt;</text>
      <sha1>a1rifbl8zum0nxlvtnmslahlr5kivtm</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Digitale fortellinger i skolen/Hvordan lage en digital fortelling</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5435</id>
    <revision>
      <id>41503</id>
      <parentid>41501</parentid>
      <timestamp>2021-01-27T14:49:37Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Flyttet</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="19950" xml:space="preserve">== Innledning ==

Hva bør du tenke på når du skal lage en digital fortelling? Dette kan selvfølgelig gjøres på mange ulike måter. Tor Jarle Wergeland ved Universitetet i Agder har faktisk laget [http://www.uia.no/no/div/prosjekt/ikt_i_undervisning/bruk_i_undervisning_og_laering/digital_fortelling en interessant digitale fortelling om hvordan man kan lage en digital fortelling]. På denne siden har vi valgt å ta utgangspunkt i noen typiske praktiske utfordringer man ofte møter når man lager en digital fortelling:

* Bruk av storyboard
* Utstyr og programvare til å lage en digital fortelling
* Å få tak i bilder
* Å finne bakgrunnsmusikk
* Lydopptak

Til hvert område har vi funnet aktuelle ressurser som man står fritt til å bruke.

== Bruk av storyboard ==


Først er det selvfølgelig viktig at man bestemmer seg for hva fortellingen skal handle om. Hvis man skriver ned historien som et manus, kan det være lurt å planlegge hvordan du ønsker å kombinere bruk av tekst med bilde og lyd ved å bruke et [[w:storyboard|storyboard]]. Et storyboard gjør det mulig å planlegge den visuelle historien din i forhold til to hoveddimensjoner. For det første får du bedre kontroll over tidsbruken. I tillegg kan du tenke gjennom hvordan tekstmanuset (selve fortellingen) skal samvirke med bilder, musikk eller effektlyder. I tillegg kan du også beskrive hvordan du ønsker å bruke visuelle effekter som overganger eller animasjoner. God planlegging på papir bidrar til at det går raskere å lage den digitale fortellingen. Du blir mer bevisst hva du ikke trenger å ha med i historien slik at du ikke gjør for mye arbeid.

Storyboard består gjerne av et skjema med en serie av handlingssekvenser der man kan fylle inn skisser av ideer knyttet til bildemotiv og hvilken tekst man vil ha med til hvert bilde. Det er viktig å tenke nøye gjennom hvilke bilder som kan passe til historien. Antallet kan variere, og i digitale fortellinger er det gjerne lurt å ikke ha med for mange bilder. Her kan det være lurt å bruke storyboard for å gjøre det enklere å avgrense antall bilder man tar med. Et dusin bilder er vanligvis tilstrekkelig for en tominutters digital fortelling. En annen form for storyboard består av små (enten tegnede eller beskrevne) papirslapper som settes opp på oppslagstavler. Dette kan kan roteres rundt og justeres etterhvert og underveis. Se forklaring på bruk [http://annarisholm.wordpress.com/hvordan-lage-et-storyboard/ her]

En fordel med å bruke storyboard i skolen er at elevene da kan jobbe med en god del før de trenger tilgang til PC. Dette kan ofte være hensiktsmessig når man skal gjennomføre et slikt opplegg i skolen. Nedenfor finner du noen eksempler på ulike storyboard som det går an å bruke.

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
'''Eksempler på storyboard tilpasset produksjon av digitale fortellinger:''' 
* Storyboardskjema [http://www.jasonohler.com/pdfs/storyboard_template.pdf laget av Jason Ohler]. Sentral internasjonal person innenfor digital storytelling.
* Storyboardskjema [http://stud.hsh.no/arbeider/2007/Fortell/pdf-dokumenter/storyboard.pdf laget av Anita Knudsen]. Inndeling med (1.) bildenummer, (2.) tekst til kommentarlyd, (3.) lyder/musikk og (4.) notater. Oversatt fra engelsk versjon som er utviklet av [http://www.digitales.us/files/Story%20Boarding%20Template.pdf Bearnajean Porter]. 
* Storyboardskjema [http://www.jakesonline.org/storyboard_side.pdf laget av David Jakes]. På engelsk. 
* Storyboardskjema [https://docs.google.com/document/pub?id=15sbu6Bj1OEywks3nOg_IBtvwoc6Ktp6Tm4CY98VGkng på norsk]
* [http://www.jbi.hio.no/FoU/FoF/manus.html Konkret manus] brukt i en digitale fortelling
* [http://stud.hsh.no/arbeider/2007/Fortell/stegene-2.htm Ressursside] om bruk av storyboard i digitale fortellinger. Utarbeidet av Anita Knudsen
* Det er også vanlig å bruke storyboard når man lager film (Se [http://www.skriveskolen.no/MANUS01.htm eksempelside])
&lt;/div&gt;

== Utstyr og programvare til å lage en digital fortelling ==

Man vil naturligvis trenge en del teknisk utstyr og programvare for å sette sammen, redigere og produsere den digitale fortellingen. Hva skal man så velge? Aktuell programvare for å sette sammen og redigere den digitale fortellingen kan være [[:Wikipedia:Photo Story|Photostory]],  [[:Wikipedia:Windows Movie Maker|Movie Maker]] og [[w:Imovie|Imovie]]. Dette er programvare som følger gratis med operativsystemene til henholdsvis Microsoft og Apple:

=== Photostory ===

* Programmet [[:Wikipedia:Photo Story|Photostory]] er spesifikt utviklet for å lage digitale fortellinger og er svært enkelt å bruke. Fordelen med å bruke photostory er at programvaren er gratis. Det ligger også inne noen muligheter for at man kan lage musikk selv. Det er mange fine zoomfunksjoner i progammet. Ulempen er at man lett kan miste flyten i historien fordi man må lese inn lyd til hvert bilde (som i Power Point). I tillegg kan man bare kjøre outputformatet i wmv (som krever installering av Windows Media Player). Man har heller ikke muligheten for å legge inn videoklipp. Lydopptakerfunksjonen er også relativt lav hvis ikke man har et godt lydkort. 
'''Opplæringsmateriale for Photostory''':
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* [http://www.fag.hiof.no/~magnusn/film/photostory3/photostory3.html Screencast] laget av Magnus Nohr ved Høgskolen i Østfold (Videoopplæring). På norsk.
* [http://www.norskboka.no/photostory/photostory.html Screencastopplæring] i bruk av photostory. 9.minutter lang. Laget av norsklærer Leif Harboe. På norsk.
* [http://www.jakesonline.org/photostory.htm Screencastopplæring] i bruk av photostory. Flere videoer som er ganske korte i omfang. Gir god oversikt over en rekke ulike funksjoner. På engelsk.
&lt;/div&gt;

=== Moviemaker ===

* [[:Wikipedia:Windows Movie Maker|Movie Maker]] er et gratis videoredigeringsprogram som gjør det mulig også å lage digitale fortellinger med bruk av stillbilder. Det er ganske enkelt å kombinere både film, lyd og stillbilder dersom man ønsker det. Moviemaker 2 krever at man bruker Windows som operativsystemet (Windows XP eller senere). Dette programmet er også litt vanskeligere å sette seg inn i sammenlignet med Photostory. Fordelen med Moviemaker er imidlertid at programmet tillater både bruk av videoklipp og stillbilder. Innlesning av lyd kan gjøres over flere bilder. Alle filer kan deles opp, flyttes på og redigeres innenfor det samme programmet. Ulempen er at det ikke er bygd inn noen musikkdesignerfunksjon. Musikk kan bare importeres som filformatet .wmp (Windows Media Player). Det er heller ingen god zoomfunksjon i programmet.  Det er bare ett lydspor, noe som gjør det vanskelig å mikse bakgrunnsmusikk og innlesning av tekst..
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
'''Opplæringsmateriale for Moviemaker'''
* [http://home.hio.no/dighist/ressurser/moviemaker_manual_esa_nov08.pdf Manual] for hvordan lage bildeserie med Windows Movie Maker. Laget av Elisabeth Sølvberg Aase fra Voss gymnas.
* [http://home.hio.no/dighist/rapporter/presentasjoner/digitalahistoriermoviemaker.pdf Manual] for hvordan lage digitale fortellinger i Moviemaker. Laget av Sara Lisa Brännberg (2005).
* [http://www.fag.hiof.no/~magnusn/film/moviemaker/moviemaker.html Screencast] laget av Magnus Nohr ved Høgskolen i Østfold (Videoopplæring). På norsk.
&lt;/div&gt;

== Å få tak i bilder ==

Når det gjelder bilder, kan man enten velge om man vil produsere bildene selv eller om man vil gjenbruke bilder som andre har tatt. Det finnes mange ulike muligheter, som for eksempel at man skanner inn bilder fra bøker eller skanner inn tegninger man selv har laget (Husk [[IKT i utdanning/Opphavsrett|opphavsretten]] ved publisering av andres bilder).

=== Ideer til bilder ===

Det finnes et utall muligheter i forhold til materiale man kan bruke i en digital fortelling. Her er noen eksempler

&lt;gallery&gt;
File:NYTimes-Page1-11-11-1918.jpg|Gamle avisutklipp
File:Russian birth certificate of Michael Lucas.JPG|Fødselssertifikat
File:Benwickpost.jpg|Gamle fotografier
File:Amber.pendants.800pix.050203.jpg|Smykker
File:Medals.jpg|Medaljer
Fil:Moods.gif|Klær
Fil:Tablecloth 01.JPG|Ting i hjemmet
Fil:Handwriting2.jpg|Brev
Fil:Brudeferden.jpg|Maleri
&lt;/gallery&gt;

=== Bilder og opphavsrett ===

[[Fil:Per Alexandra Friz Taulow.jpg|thumb]]

Det er viktig å være klar over at det er regler for gjenbruk av bilder fra nett eller avbildning av andres verk. Her finner du en oversiktsside over sentrale spørsmål knyttet til '''[[IKT i utdanning/Opphavsrett|opphavsrett]]'''. Nettstedet Clara tilbyr også informasjon om [http://www.clara.no/ opphavsrettslige spørsmål]. Og det kan være nyttig å sette seg inn i [http://www.lovdata.no/all/nl-19610512-002.html Åndsverkloven].

Selv bilder som er lagt ut på nettsteder som tillater fri gjenbruk, kan vi dessverre ikke alltid bruke. Dette er fordi de som har lagt ut bildene kan ha frigitt rettighetene til selve fotografiet, men det er allikevel ikke gitt at innholdet er frigitt. Med innholdet menes da motivet på bildet. Dette gjelder i stor grad fotografier av billedkunst. Hvis det er mindre enn 70 år siden kunstnerens død, er det lite sannsynlig at innholdet er frigitt, selv om nettstedet oppgir det som fritt. 

Wikimedia Commons har en større grad av kontroll enn nettsteder som Flickr, så her er det stort sett trygt å bruke bildene, men en bør alltid dobbeltsjekke opphavskilden eller kontakte [http://www.bono.no/ BONO]. Husk også alltid å referere til det spesifikke nettadressen der du har funnet lyden eller musikken som du bruker.

=== Bilder som tillater fri gjenbruk ===
Nedenfor finner du en oversikt over ulike bildedatabaser der det finnes massevis av bilder som gir muligheter for fri gjenbruk:
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* [http://commons.wikimedia.org/wiki/Main_Page Wikimedia Commons]: Her finner man bilder som er kategorisert etter ulike temaer. Husk at det kan være lurt å bruke engelske søkeord. Det gjør at det kan bli lettere for elever og lærere å finne frem til relevante bilder man kan bruke. Ønsker du de mest relevante bildene fra et sted, kan det vært lurt å sjekke ut de bildene som artikkelen på engelsk Wikipedia bruker. Et tips er derfor at man søker etter tema på engelsk Wikipedia eller [[w:wikipedia|norsk Wikipedia]]. Ofte vil det komme opp en artikkel som også har noen relevante bilder. Her finner man bilder som er kvalitetssikret og har fri gjenbruksrett. 
* [http://www.flickr.com/search/advanced/ Flickr]: Mange bilder, men man må bruke avansert søkemotor for å finne bilder som man kan gjenbruke i henhold til [http://www.creativecommons.no/info/omcc.shtml Creative Commons] lisensen. For å finne relevante bilder bør man bruke engelske søkeord. Her er det så mange bilder at det kan ta litt tid å finne det man trenger. Viktig å være kreativ med søkeordene. Husk å merke av på at du vil søke bare innenfor &quot;Only search within Creative Commons-licensed content&quot;. Ellers går det selvfølgelig an å søke i hele Flickrdatabasen etter bilder, for deretter å spørre fotografen om tillatelse til å bruke det copyright bildet i en digital fortelling. Overraskende mange sier ja til slike henvendelser så lenge man krediterer fotografen og ikke skal tjene penger på bildet. Den forenklede søkemotoren [http://www.zoo-m.com/flickr-storm/ FlickrStorm] er også et alternativ å søke i bilder på. Trykk på &quot;advanced-lenken&quot; for å søke på CreativeCommons-bilder.

* [http://classroomclipart.com/ Clasroom Clipart]. Tilbyr bilder som er kategorisert. Gratis å bruke for skoler, men ikke for andre. Det er imidlertid lagt inn navn på opphavsinstitusjon med stor skrift sentralt på selve bildet. Dette er en klar ulempe siden det er ikke love å fjerne dette.
&lt;/div&gt;

'''NB!''' Husk alltid å referere til den spesifikke nettadressen der du har funnet bildet som du bruker.

=== Bilderedigering ===

Det finnes mange ulike programmer man kan bruke til å redigere digitale bilder. Her finner du en oversikt over programmer som er gratis å bruke:
[[Fil:The GIMP icon - gnome.svg|160x160px|right]]
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* [http://www.gimp.org/ Gimp] Lastes ned på maskinen. Avansert, men får gode resultater. Gratis.[http://www.multimedia.skolutveckling.se/Kurser/Bild/Bildredigering-i-GIMP/ Opplæringsmateriale]. Svensk side. 
* [http://www.paint.net/ Paint.net:] Mer avansert bildebehandlingsprogram. Må lastes ned på maskinen. Gratis 
* [http://photofiltre.en.softonic.com/ Photofiltre:] Mye brukt i svensk skole. Avansert, men slipper å jobbe i flere lag. Må laste ned programvare på maskinen. Gratis.En enkel [http://www-lu.hive.no/ikt/photofiltre/ opplæringsmanual] som er laget av Høgskolen i Vestfold.
* [https://www.photoshop.com/ Photoshop express] Webbasert bildebehandlingsprogram som er gratis 
* [http://www.picnik.com/ Picnik:] Et enkelt webbasert bildebehandlingsprogram er. Gratis.
&lt;/div&gt;

== Å finne bakgrunnsmusikk ==

Musikk og bakgrunnslyd kan være fint å bruke for å skape spesielle stemninger i den digitale fortellingen. Lyden er kanskje ikke det man vanligvis tenker mest på når man ser en film, men et dårlig lydbilde virker tilsvarende ofte veldig forstyrrende på fortellingen. Det er selvfølgelig mulig å lage musikk selv til den digitale fortellingen. Det finnes programvare for dette, som for eksempel [http://aviary.com/tools/myna Myna] (Se også [http://www.multimedia.skolverket.se/Trekvarten/Ljud/Myna---skapa-musik-online/ opplæringsmanual]). Ellers er det nok mest vanlig at man forsøker å finne musikk som allerede er laget. Her er noen steder man kan finne gratis musikk:

==== Nettsteder som tillater åpen gjenbruk ====

[[Fil:Musical note nicu bucule 01.svg|160x160px|right]]

Her blir det vist til musikknettsteder der det er store muligheter for å finne musikk man kan gjenbruke på det åpne internett.
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;

* [http://www.multimedia.skolutveckling.se/ Multimediebyrån] : Et svensk nettsted med mange ulike bilder tilpasset skolebruk. Musikk krever ikke brukernavn og passord (men det gjør lydeffekter). Det er en fordel at musikken for eksempel er kategorisert etter ulike stemninger den er ment å frembringe. Begrenset utvalgt, men relevant.

* [http://www.magnatune.com Magnatune] Her kan du få musikk til gratis ikke-kommersiell bruk av musikk til for eksempel skoleprosjekter. Benytter seg av en følgende CC-lisens: Attribution-NonCommercial-ShareAlike 1.0. Relativt omfattende. Tilgang til over 1200 album.

* [http://www.ccmixter.org/ Ccmixter] tilbyr moderne musikk som er rettighetsklarert. Musikksamling under Creative Commons lisens (kan benyttes gratis til de fleste formål). Stort utvalg, men krever mer arbeid å finne frem til relevant musikk. 

* [http://www.sonnyboo.com/music/music.htm Sonnyboo Musikk] 40 ulike typer sanger som kan brukes fritt (CC-lisens) så lenge du krediterer produsenten Ross, Peter John . På nettstedet anbefales musikken som bakgrunnsmusikk til film.  

&lt;/div&gt;

==== Nettsteder som kun tillater begrenset gjenbruk ====

Her blir det vist til musikknettsteder som kun tillater gjenbruk på lukkede eller passordbeskyttede områder:
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* [http://freeplaymusic.com/ Freeplay Music], et nettsted med musikk som kan brukes til utdanningsformål så lenge det ikke blir lagt ut på nett.
* [http://www.mfiles.co.uk/ Mfiles] er et engelsk nettsted som tilbyr noe gratis klassisk musikk. Her må man spørre om tillatelse for å bruke musikken.
&lt;/div&gt;

== Lydopptak ==
Lydopptak inngår som en veldig viktig del av arbeidet med fortellingen. Her kan man bruke headset eller egen mikrofon fra datamaskinen til å lese inn egen stemme eller ta opptak av andre lyder.

=== Å finne lydeffekter ===

Lydeffekter kan være bra å ha med i mange ulike typer digitale fortellinger. For det første er det mulig å lage slike effekter selv. Gjennom gratisprogrammet [http://www.multimedia.skolverket.se/Trekvarten/Ljud/Anvand-atmosfarsljud/ Atmosphere Lite 6.0] kan du for eksempel skape dine egne atmosfærelyder som du siden kan legge inn i den digitale fortellingen
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* [http://www.freesound.org/ Freesound] er et nettsted der du kan finne et vell av ulike autentiske bakgrunnslyder. Husk at man må bruke engelske søkeord. Enormt utvalg.
* [http://www.multimedia.skolverket.se/ Multimediebyrån]. Svensk nettsted som tilbyr mye musikk og lydmateriale. Lydeffekter krever at man registrerer seg for å få tilgang. Flere relevante lydeffekter for digitale fortellinger. Begrenset, men relevant utvalgt.
&lt;/div&gt;

=== Hvor kan du finne programvare til lydredigering? ===

* Audacity: Lydredigeringsprogrammet som er gratis. [http://etc.usf.edu/te_win/movies/audacity.html Opplæringsmateriale] på engelsk. [http://www.multimedia.skolutveckling.se/Kurser/Ljud/Ljudredigering-i-Audacity/ Hjelp] til bruk av lyd. Svensk side.

== Å oppgi kilder på en korrekt måte ==

Man skal henvise til alt materiale man har brukt i en digital fortelling. Dette gjelder også bilder og musikk. Her slurves det dessverre veldig mye. Mange tror man kan forsyne seg fritt av bilder på nettet, men det kan man altså ikke gjøre selv om det er teknisk lett å gjennomføre. En typisk feil man gjør når man henviser til bilder, er at man ikke oppgir nøyaktig URL til de bilder man bruker. For eksempel blir det referert til flickr.com i stedet for til den spesifikke URLen der man finner siden. Dette må gjøres selv om URL da blir mye lenger. Flickr er en bildedatabase med mange milliarder bilder, og det er derfor umulig å spore bilde hvis man ikke oppgir spesifikt hvor man har funnet det. Det samme gjelder eventuelt rettighetsklarert musikk eller lydeffekter som man bruker. 

Når det gjelder hvordan kildegjengivelsen skal gjøres, er det ikke noen faste regler for dette. Det vanlige er at man gjør som med filmer. Man viser til kildene man har brukt ved slutten av fortellingen. Bruker man mange bilder, blir det også mange URLer å oppgi. En måte å gjøre dette er å legge alle URLene inn i et lysbildet i et presentasjonsprogram (for eksempel Power Point) og så lagrer man lysbilde som en JPEG-fil (bildefil). Da kan man legge henvisningene inn som et bilde i for eksempel Photostory eller Moviemaker hvis det er det programmet man bruker.

== Nettsteder med oversikt over frie bilde, lyd og musikkressurser == 

* [http://copyrightfriendly.wikispaces.com/ Omfattende oversikt over bilde, lyd og musikkressurser] Lagt ut i en wiki.

== Nettsteder med flere praktiske tips om hvordan lage en digital fortelling ==

* [http://www.jbi.hio.no/FoU/FoF/index.html Fortell om forskning]. Høgskolen i Oslo og Akershus
* Wergeland, Birgitte (2008): Veiledningsmanual i hvordan gjennomføre en digital fortelling med en klasse. Kristiansand: Neveragain.no og Universitetet i Agder. [http://pedit.hio.no/pedit/appl/up/video/src/veil_digital_fortelling.swf Rapport] (lesedato 160112)
* [http://stud.hsh.no/arbeider/2007/Fortell/index.htm Digitale fortellinger] En nettside der man får informasjon om hvordan man kan lage digitale fortellinger ved hjelp av tekst og audiostøtte.

[[Kategori:Digitale fortellinger]]</text>
      <sha1>p64odm4ua44qzoqtttbxnjyq23pjw6b</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Veiledningsgrunnlag</title>
    <ns>14</ns>
    <id>5436</id>
    <revision>
      <id>26352</id>
      <parentid>26351</parentid>
      <timestamp>2011-10-28T09:28:12Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="85" xml:space="preserve">{{Pedagogisk veiledning}}

Her finner man eksempler på ulike [[veiledningsgrunnlag]]</text>
      <sha1>mzdx04n3b4z5hdj1e4aiece6s5gtdx8</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Systemisk veiledning</title>
    <ns>14</ns>
    <id>5437</id>
    <revision>
      <id>26360</id>
      <timestamp>2011-10-28T10:06:48Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: Her finner du eksempler på ulike typer systemisk veiledning</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="60" xml:space="preserve">Her finner du eksempler på ulike typer systemisk veiledning</text>
      <sha1>9dx7cht05npw5gduh5p9lkp2pwuzbau</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Azariv-WMF</title>
    <ns>2</ns>
    <id>5438</id>
    <revision>
      <id>36696</id>
      <parentid>26379</parentid>
      <timestamp>2015-04-16T19:22:54Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Jalexander-WMF</username>
        <id>1764</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Jalexander-WMF flyttet siden [[Bruker:Azariv]] til [[Bruker:Azariv-WMF]]: Flyttet siden automatisk under navneendring fra «[[Special:CentralAuth/Azariv|Azariv]]» til «[[Special:CentralAuth/Azariv-WMF|Azariv-WMF]]»</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="646" xml:space="preserve">My name is Alex Zariv, I am a [[wmf:Job_openings/Fundraiser_Production_Coordinator|Production Coordinator]] with the [[wmf:Main Page|Wikimedia Foundation]] and am working on this year's [[m:Fundraising 2011|fundraiser]]. This account is used for edits while officially representing the foundation. In my volunteer capacity I can usually be found on [[m:|meta]] where I am an elected administrator. 

You can reach me either through [[Special:EmailUser/Azariv|e-mail]] or on my Meta-Wiki [[m:User talk:Azariv|talk page]]. On wiki (on all wmf projects) I am [[m:User:Az1568|Az1568]] in my volunteer role and [[m:User:Azariv|Azariv]] in my WMF role.</text>
      <sha1>2krx4dg1poqcfutqrxz7yheu0znw394</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Veiledning/Eksempler på veiledningsgrunnlag i veilederopplæringen i lærerutdanningen</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5439</id>
    <revision>
      <id>42583</id>
      <parentid>31639</parentid>
      <timestamp>2021-01-31T07:34:08Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Eksempler på veiledningsgrunnlag i veilederopplæringen i lærerutdanningen]] til [[Veiledning/Eksempler på veiledningsgrunnlag i veilederopplæringen i lærerutdanningen]]: Bokside</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3942" xml:space="preserve">Her blir det vist eksempler på veiledningsgrunnlag som er blitt brukt i veilederopplæringen av praksislærere (praksisveiledere) i lærerutdanningen. 

== Å veilede om veiledningen med et didaktisk veiledningsgrunnlag ==

Her følger et eksempel på en mal for planlegging av en veiledningssamtale som bygger på de didaktiske kategoriene i [[w:den didaktiske relasjonsmodellen|den didaktiske relasjonsmodellen]]. I dette arbeidskravet skal du lage et [[veiledningsgrunnlag]] med basis i malen nedenfor der du tenker deg en fremtidig veiledningssituasjon der du skal være veileder. Din aktuelle veisøker som du skal veilede kan være en lærerstudent, en kollega, en eller flere elever eller foreldre. Du skal planlegge hvordan du tenker å gjennomføre samtalen. [[Semesterplan for praksislærere på PPU innenfor emnet Praktisk veiledning 2011-12|Til andre samling]] (9.november) skal dere veilede hverandre med utgangspunkt i dette veiledningsgrunnlaget. Denne oppgaven inngår som en del av [[Arbeidskrav i praktisk veiledning for praksislærere 8-13 (2011-12)|arbeidskravene]] i studiet og er en førveiledning.

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;

'''1.FORUTSETNINGER (hvem)'''
* Veisøkerens forutsetninger: motivasjon, kunnskaper, holdninger og ferdigheter.

'''2.RAMMEFAKTORER'''
* Praktiske rammer: tid og sted for veiledningen, romforhold m.m.
* Pedagogiske rammer: tradisjoner eller kulturelle forhold som kan prege veiledningssituasjonen, veileders egne ressurser, kunnskaper og verdier osv. 
* Progresjon: vurder veiledningssekvensen i sammenheng. Hva har skjedd før, hva skal skje nå i veiledningssamtalen, hva skal skje fremover (når i prosessen inngår denne planlagte veiledningssamtalen, for eksempel ved begynnelsen, midtveis eller ved slutten av en utviklingsprosess).

'''3.MÅL OG KRITERIER PÅ KVALITET (hvorfor)'''
* Formålet/hensikten med veiledningssamtalen: Hvorfor er det viktig for veisøkeren å få veiledning? Hva er hensikten med veiledningen?
* Generelle mål for veiledningen: …
* Konkrete mål for veiledningssamtalen/-sekvensen (kunnskap, ferdigheter og holdninger): …
* Hvordan kan veileder vite at veiledningen har fungert? Hva er kriterier på den gode veiledningssamtalen?
* Hvilke konkrete tegn på kvalitet skal partene se og høre i veiledningsprosessen?

'''4.INNHOLD (hva)''' 
* Hva består saken/utfordringen i, hva er det konkrete grunnlaget for veiledningen (yrkesfaglig veiledning, oppgaveorientert veiledning, en livssituasjon)?
* Beskriv hva som skal være fokus i veiledningssamtalen: … 
* Hvilken veiledningsstrategi eller veiledningstilnærming skal vektlegges? Hvorfor? 

'''5.REFLEKSJONS- OG UTVIKLINGSPROSESSEN (hvordan)'''
Dette punktet er kanskje den viktigste delen av veiledningsgrunnlaget. Her handler det om hvilken rolle veileder bør ha, og hvilken rolle veisøker skal ha. Beskriv:
* Detaljert plan for hvordan veiledningen skal organiseres og struktureres.
* Hva skal veisøker gjøre? 
* Hva skal du som veileder gjøre?
* Hvilke erfaringer og opplevelser vil veileder at veisøker skal få gjennom veiledningsprosessen?
* Hvordan vil veileder tilrettelegge for kommunikasjon og gode relasjoner (klima, atmosfære i samhandlingen)?	 
* Hvilke planer bør iverksettes for oppfølging?	

'''6.VURDERING'''
* Hvordan vil veileder og veisøker vurdere lærings- og utviklingsprosessen under og etter gjennomføring av veiledningssekvensen?

(NB! Husk samsvar: forutsetninger, rammefaktorer, mål, innhold, arbeidsprosess og vurdering)

&lt;/div&gt;

VEILEDNINGSFOKUS
Hva ønsker du spesielt veiledning i eller refleksjon over mht. din egen veiledning senere?
Velg noe som er viktig for deg og din videre utvikling.

[[Kategori:Praktisk veiledning for praksislærere 8-13]] [[Kategori:Veiledningsgrunnlag]] [[Kategori:Praksisveiledning]] [[Kategori:Undervisningsopplegg om veiledning]]</text>
      <sha1>hpj36y3pbuogjjbg86b8rojed7oq4gt</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Veiledning/Arbeidskrav i praktisk veiledning for praksislærere 8-13 (2011-12)</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5440</id>
    <revision>
      <id>43139</id>
      <parentid>42528</parentid>
      <timestamp>2021-02-10T15:40:09Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Lnkfx</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="4626" xml:space="preserve">{{Mal:Praktisk veiledning for praksislærere 8-13}}

== Om arbeidskravene ==

I studieemnet Praktisk veiledning er det obligatorisk deltakelse på studiesamlingene, i nettverksgruppene og i veiledningsøvelsene. Deltakelsen på studiesamlinger skal være på minst 80 % for å kunne melde seg opp til eksamen.

I studiet inngår obligatoriske arbeidskrav, som studentene arbeider med individuelt og i nettverksgruppe mellom studiesamlinger. Dette mellomperiodearbeid er knyttet til studentenes fordypningsarbeid i studiet. Mellomperiodearbeid handler om egen studielesning av litteratur, gjennomføring av praktisk veiledning, kollokviearbeid i nettverksgruppe og planlegging/iverksetting av tiltak knyttet til oppgavearbeidet i studiet. Dokumentasjon av arbeidskrav skal til vanlig innleveres på Fronter minst tre dager før studiesamlingen. Utdypning av retningslinjer for arbeidskrav avklares i avslutningen ved hver studiesamling.

{| class=&quot;wikitable&quot;
|-
! Innhold i arbeidskravene !! Datainnsamlingsform !! Med hvem !! Formål !! Innleveringsform
|-
| '''Arbeidskrav 1'''. Utarbeide [[Eksempler på veiledningsgrunnlag i veilederopplæringen i lærerutdanningen|veiledningsgrunnlag]] for en veiledningssamtalen med utgangspunkt i [[w:den didaktiske relasjonsmodellen|didaktiske kategorier]]. Se også [[Førveiledning]]|| Skriftlig dokumentasjon av egen veiledningspraksis || Individuelt arbeid.  || Reflektere over hva et veiledningsgrunnlag er, og hvordan det kan bidra til bevisstgjøring og refleksjon rundt [[w:praktisk yrkesteori|praktisk yrkesteori]], samt få erfaringer med å utarbeide et konkret veiledningsgrunnlag. || Individuell innlevering av skriftlig [[Eksempler på veiledningsgrunnlag i veilederopplæringen i lærerutdanningen|veiledningsgrunnlag]].
|-
| '''Arbeidskrav 2'''. Utarbeide en veiledningsavtale (kontrakt) for et konkret veiledningsforløp (veiledningsavtale/[[praksiskontrakt]]) i praksisveiledning av lærerstudenter. || Skriftlig dokumentasjon av egen veiledningspraksis || Arbeid i nettverksgruppa. || Refleksjon over og drøfting av vilkår for veiledning og hvordan en konkret avtale mellom veileder og veisøker kan utarbeides i forhold til mål, innhold og samspill. || . Innlevering fra nettverksgruppa med eksempler på skriftlig avtale (praksiskontrakt) for et veiledningsforløp /[[praksiskontrakt]]. Resultat:[[Veiledning/Eksempler på veiledningsavtaler for praksisopplæring i lærerutdanningen|Samlesidene for studentbidragene]]
|-
| '''Arbeidskrav 3'''. Refleksjonsdokumentasjon. Studenten kan velge mellom [[Loggskriving|refleksjonslogg]], [[bruk av dagbok i forskning|dagbok]] eller [[praksisfortellinger]] fra veiledningsforløpet. || Innsamling av datamateriale knyttet til en veiledningssamtale eller flere samtaler (i en veiledningsperiode) ved bruk av ALACT-modellen (jfr Korthagen). || Indviduelt veiledningsarbeid med felles analyse av dokumentasjonen i nettverksgruppa. || Anvendelse av refleksjonsverktøy. Bevisstgjøring av egen veiledning (den narrative dimensjonen) gjennom strukturert refleksjon. || Innlevering fra nettverksgruppa med felles dokumentasjon av erfaringer med bruk av strukturert refleksjon i veiledning (ca 800 ord).
|-
| '''Arbeidskrav 4'''. Gjennomføring av veiledningssamtale. || Lydopptak eller videoopptak || Individuelle opptak av veiledningssamtale (fortinnsvis med praksisstudent). || Bevisstgjøring av ulike samtaleteknikker og få erfaringer med analyse av samtale. || Individuell refleksjontekst av en utvalgt samtalesekvens med eksempler fra transkripsjonen (ca 1000 ord).
|-
| '''Arbeidskrav 5'''. Metasamtalen om veiledning. || Individuelle valgmuligheter: Metakommunikative elementer i veiledningssamtale, plan for progresjon i veiledningssamtale. || Utgangspunkt i individuell veiledning med en veisøker (fortinnsvis med en praksisstudent). || Bevisstgjøring av verktøy for samtalestrukturering. || Innlevering fra nettverksgruppa, der deltakerne sammenligner ulike tilnærminger til metasamtale (ca 1000 ord).
|-
| '''Arbeidskrav 6'''. Rammefaktorenes betydning i veiledning. || Innsamling av bilder, bildefortelling med utgangspunkt i en narrativ tilnærming. || Arbeid i nettverksgruppa med utarbeiding av felles fortelling. || Særskilt fokus på bevisstgjøring om materielle faktorers betydning for læring og veiledning. || Nettverksinnlevering av [[w:Digitale historier|digitale bildefortelling]] på 3-6 minutter.
|-
|}


[[Kategori:Praktisk veiledning for praksislærere 8-13]] [[Kategori:Digital mappe]] [[Kategori:Arbeidskrav]] [[Kategori:Praksisveiledning]] [[Kategori:Studier ved Høgskolen i Østfold]]</text>
      <sha1>eg795n0btkykuc1ouls7gx1316dxc7u</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Veiledning/Praktisk veiledning for praksislærere 8-13</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5442</id>
    <revision>
      <id>43143</id>
      <parentid>43137</parentid>
      <timestamp>2021-02-10T15:49:57Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Lnkfx</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="5095" xml:space="preserve">
Dette er ressurssiden til studiet Praktisk veiledning for praksislærere 8-13 ved Høgskolen i Østfold. Tanken er at innholdet her skal fungere som en ressurs for alle parter som er involvert i studiet.

== Oversikt over studiet ==

Her finner du oversikt over aktuelle sider som er relevante for [http://hiof.no/nor/hogskolen-i-ostfold/for-studenter/emnebeskrivelser/host-2011/larerutdanning/?&amp;displayitem=4415&amp;module=studieinfo&amp;type=emne studiet &quot;Praktisk veiledning for praksislærere 8-13&quot; i perioden 2011-2012].
[[Fil:Hogskolesenteretihalden.jpg|right|thumb|Dette studiet arrangeres av lærerutdannere fra Høgskolen i Østfold]]
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;

* [[Semesterplan for praksislærere på PPU innenfor emnet Praktisk veiledning 2011-12|Årsplan]] 
**[[Undervisningsopplegg om praktisk veiledning. Første samling 2011|Undervisningsopplegg på første samling]]
**[[Undervisningsopplegg om praktisk veiledning. Andre samling 2011|Undervisningsopplegg på andre samling]]
**[[Undervisningsopplegg om praktisk veiledning. Tredje samling 2011|Undervisningsopplegg på tredje samling]]
** [[Undervisningsopplegg om praktisk veiledning. Fjerde samling 2011|Undervisningsopplegg på fjerde samling]]
*[[Pensum på studieemne i praktisk veiledning for praksislærere 8-13 for 2011-2012|Pensum]]
*[[Arbeidskrav i praktisk veiledning for praksislærere 8-13 (2011-12)|Arbeidskrav]]
** [[Veiledning/Eksempler på samarbeidsavtaler for praksisopplæring i lærerutdanningen|Utkast til mal for samarbeidsavtale for praksisopplæring i lærerutdanningen]]
*[[Plan for praksisopplæring for PPU 2011-2012 ved Høgskolen i Østfold|Gjeldende plan for praksisopplæringen på PPU (2011-2012)]]
* [[Yrkesforum PPU Østfold november 2011]]

&lt;/div&gt;

== Vår pedagogiske profil i studiet ==

Ved [[w:Høgskolen i Østfold|Høgskolen i Østfold]] jobber nå en gruppe lærere med å utvikle en alternativ pedagogisk plattform for studiet i &quot;praktisk veiledning 8-13&quot;. Den didaktiske tenkningen rundt studieemnet legger sterkt vekt på studentmedvirkning og kollektive refleksjonsprosesser. Inspirert av prinsipper fra [[Praksisveilederen i skolen/Aksjonslæring|aksjonslæring]] ønsker vi at praksisveiledere skal være forskende i sine læringsprosesser knyttet til pedagogisk veiledning. Vi prøver å utforme studiet slik at vi også tar utgangspunkt i studentens egne ønsker heller enn å kjøre studentene gjennom et ferdigstrukturert opplegg der de blir “matet” med øvelser og fagstoff som vi har definert på forhånd. Bakgrunnen for valget av arbeidskrav er at vi ønsker å stimulere praksisveiledere til å bli systematisk forskende i sin tilnærming til veiledning. Målet er å utvikle praksislærere som er kontinuerlig undrende eller spørrende til sin egen praksis. Vårt pedagogiske grunnsyn bygger på følgende premisser:

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Vi ser på studenten som en &quot;forskende&quot; person med verdifull arbeidserfaring som kan bidra med verdifulle innspill til hvordan veiledning bør drives. Studentene bør utfordres til å være kontinuerlig utforskende i forhold til sin egen veiledningspraksis. Når studiet er over bør de fortsette å være &quot;forskende&quot; til sin egen veiledningspraksis (se for eksempel [[w:Lawrence Stenhouse|Stenhouse]]). 
* Vi vil som lærere i studiet forsøke å unngå å bli innholdsleverandører i for stor grad. Det blir viktigere å veilede studentene mot å utvikle en bedre forståelse av deres egen veiledning. Vi er aktivt lyttende til hvordan studentene ønsker at vi skal utforme studiet. Et godt studium utvikles i dialog med de behov studentene selv opplever at de har.
* Vi mener kollektive refleksjonsprosesser også må vektlegges i veiledningsstudier. De inngår som et viktig supplement til individuelle refleksjonsprosesser.
* Studiet slutter våren 2012, men studenter som deltar vil bli invitert til å fortsette å samarbeide med lærerutdanningen om praksisveiledning. Dette vil for eksempel kunne forgå gjennom arenaer som yrkesforum osv.
* Vi som lærerutdannere ønsker selv å være kontinuerlig eksperimenterede og evaluerende i forhold til studiet. Vi vil derfor gjennomføre systematisk formativ og summativ evaluering.
&lt;/div&gt;

Det pedagogiske grunnsynet bak utformingen av studiet er blant annet inspirert av Lave og Wenger sin tenkning knyttet til [[w:Communities of Practice|Communities of Practice]],[[w:Verdsettende undersøkelse|Verdsettende undersøkelse]] [[w:Aksjonsforskning|Aksjonsforskning]], [[Praksisveilederen i skolen/Aksjonslæring|Aksjonslæring]] og prinsipper om [[w:Knowledge building|Knowledge building]] utviklet av [[w:Marlene Scardamalia|Scardamalia]] og [[w:Carl Bereiter|Bereiter]].

== Se også ==

* [[Praksisveiledning]]

[[Kategori:Praktisk veiledning for praksislærere 8-13]]
[[Kategori:Pedagogisk veiledning]]
[[Kategori:Studiebeskrivelse]]
[[Kategori:Praksisveiledning]]
[[Kategori:Studium]]</text>
      <sha1>fgz66qgoxm69bi69fbh0fflbu05nz9c</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Veiledning/Praktisk veiledning for praksislærere 8-13</title>
    <ns>1</ns>
    <id>5443</id>
    <revision>
      <id>42526</id>
      <parentid>26818</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T22:00:06Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Diskusjon:Praktisk veiledning for praksislærere 8-13]] til [[Diskusjon:Veiledning/Praktisk veiledning for praksislærere 8-13]]: Bokside</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="532" xml:space="preserve">Her kan dere komme med innspill til hva som bør være med i den åpne nettressursen. --[[Bruker:Rudolpho|Rudolpho]] ([[Brukerdiskusjon:Rudolpho|diskusjon]]) 30. okt 2011 kl. 20:55 (CET)


== Høgskolelogo ==

* Sider som er spesifikk for institusjoner burde kanskje hatt en høgskolelogo. Hvordan blir det å laste opp slike logoer på wikimedia commons. Burde de legges under sammen beskyttelse som for eksempel Wikipedialogoen. --[[Bruker:Rudolpho|Rudolpho]] ([[Brukerdiskusjon:Rudolpho|diskusjon]]) 6. nov 2011 kl. 13:14 (CET)</text>
      <sha1>0oe661xkougkr6zr2ezmm6w6can3xz5</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Veiledningsavtale</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5444</id>
    <redirect title="Veiledning/Praksiskontrakt" />
    <revision>
      <id>42338</id>
      <parentid>26501</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T06:09:34Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Lnkfx</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="40" xml:space="preserve">#REDIRECT [[Veiledning/Praksiskontrakt]]</text>
      <sha1>ozltvi0q04wmr1q26lsp8owlhy2n4is</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Pedagogisk veiledning</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5445</id>
    <redirect title="Veiledning" />
    <revision>
      <id>26505</id>
      <timestamp>2011-10-30T20:20:43Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <comment>Omdirigerer til [[Veiledning]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="24" xml:space="preserve">#REDIRECT [[Veiledning]]</text>
      <sha1>m9q95opvzfsjdoh4ei85apzp3ia4ano</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Prosjektdokumentasjon</title>
    <ns>14</ns>
    <id>5446</id>
    <revision>
      <id>40934</id>
      <parentid>26508</parentid>
      <timestamp>2021-01-21T16:17:36Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>kategorisert</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="143" xml:space="preserve">Her blir det vist til ulike sider der man dokumenterer ulike aktiviteter som man gjennomfører i wikiprosjekt.
[[Kategori:Boksider etter emne]]</text>
      <sha1>mu3btkwftu4nikmfddz9ue0vpdy8aw5</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Studium</title>
    <ns>14</ns>
    <id>5447</id>
    <revision>
      <id>26511</id>
      <timestamp>2011-10-30T20:29:13Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: Her finner du oversikt over ulike studier.</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="42" xml:space="preserve">Her finner du oversikt over ulike studier.</text>
      <sha1>t018jh2mejor3cjvr6j3iwze9sugq8g</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Veiledning/Å vise oppmerksomhet</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5448</id>
    <revision>
      <id>42427</id>
      <parentid>37952</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T15:48:11Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Å vise oppmerksomhet]] til [[Veiledning/Å vise oppmerksomhet]]: Side i boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2380" xml:space="preserve">{{Pedagogisk veiledning}}

== Hva betyr det å vise oppmerksomhet ==

Gerald (1989) trekker frem det å vise oppmerksomhet som en grunnleggende samtaleferdighet. Veisøker må oppleve at veileder er interessert i det samtalen dreier seg om. Dette er er ingen teknisk ferdighet, men heller en grunnleggende forutsetning eller holdning man må ha for å kunne fungere som veileder. Nedenfor blir det vist til noen vanlige ytre kjennetegn som gjerne er knyttet til at man viser oppmerksomhet overfor veisøker. Dette blir også kalt minimumsresponser.

[[File:The Conversation (Calgary).jpg|right|thumb|Observer kroppsholdningen til samtalepartnerne. Indikerer den interesse eller likegyldighet? Er den tilbakelent og uinteressert? Lett framoverlent og interessert? Sterkt framovelent og påtrengende intim eller nysjerrig?]]

'''Kroppsholdning'''

Minimumsresponser er gjerne knyttet til kroppsspråket man bruker. Det kan for eksempel være at man nikker med hodet o.l.. Observer deg selv og andre i dagligdagse samtaler, og du vil registrere dette aspektet. 

'''Bruk av støtteord'''

Støtteord er språklige ytringer av typen (hm, ja, jasså osv).

'''Blikkontakt'''

[[File:The Gaze.jpg|thumb|left]]

Normal blikkontakt er også en minimumsrespons som ofte kan mangle i samtaler mellom mennesker. Snakker en med et menneske som unngår å se en i øynene, kan dette påvirke kommunikasjonen negativt. Samtidig er det heller ikke bra om man nistirrer folk i øynene. Det kan bli oppfattet som at man har en innpåsliten og invaderende holdning der man viser den andre for mye oppmerksomhet. 

Lauvås og Handal (2000) presiserer at minimumsresponser ikke må gjøres til noe treningsmoment. Det kan fort trekke oppmerksomheten bort fra det sentrale og over til det utvendige eller de mer tekniske sidene ved samtalen. Veilederens interesse understrekes med bruk av slike ”minimums”-responser, men bare i en slik grad at den andre ikke begynner å tvile på om en følger med og er interessert i det veisøker sier.

== Se også ==

* [[Aktiv lytting]]

== Kilder ==

* Geldard, David (1989). ''Basic personal counselling: a training manual for counselors.'' New York: Prentice Hall
* Lauvås og Handal (2000). ''Veiledning og praktisk yrkesteori''. Oslo: Cappelen Akademisk forlag.

[[Kategori:Pedagogikk]] [[Kategori:Pedagogisk veiledning]] [[Kategori:Samtaleferdigheter]]</text>
      <sha1>7tc4e7onj80pa5ii3fqjiey4ukr9jcf</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Samtaleferdigheter</title>
    <ns>14</ns>
    <id>5449</id>
    <revision>
      <id>40927</id>
      <parentid>26523</parentid>
      <timestamp>2021-01-21T15:53:15Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>kategorisert</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="124" xml:space="preserve">Her blir det vist til en oversikt over boksider som tar opp samtaleferdigheter som tema.

[[Kategori:Pedagogisk veiledning]]</text>
      <sha1>t7r463eq0hmf7zl53oq0szmmdz7dgmf</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Veiledning/Parafrasering</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5450</id>
    <revision>
      <id>42433</id>
      <parentid>40937</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T15:49:10Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Parafrasering]] til [[Veiledning/Parafrasering]]: Side i boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="4241" xml:space="preserve">{{Pedagogisk veiledning}}

== Hva er parafrasering ==
{{sitat|veilederen plukker ut de viktigste innholdsmessige detaljene i det klienten har sagt og uttrykker dem på en annen og klarere måte så sant det er mulig, og med egne ord i stedet for klientens.|Geldard (1989)}}
Lauvås og Handal (2000) mener parafrasering er den viktigste samtaleferdigheten i veiledningssamtaler. Samtidig er veldig få veiledere virkelig gode på dette. Geldard (1989) i Lauvås og Handal (2000) definerer parafrasering slik: ”..''veilederen plukker ut de viktigste innholdsmessige detaljene i det klienten har sagt og uttrykker dem på en annen og klarere måte så sant det er mulig, og med egne ord i stedet for klientens. (…) Veilederen prøver å gripe de essensielle elementene i det klienten uttrykker og reflekterer dette innholdet tilbake''”. (Geldard 1989:25).

Lauvås og Handal (2000) mener parafrasering egentlig ikke handler om å gjengi det som blir sagt eller å gi et sammendrag. Ved å parafrasere forsøker man å sette seg inn i og forstå og tolke meningen i det som er sagt. Den vil derfor sjelden være lik for ulike veiledere. Noen ganger kan det være hensiktsmessig å gi en mest mulig nøyaktig gjengivelse, for eksempel når veisøker mister tråden, men hovedregelen er at gjentakelser virker irriterende og gir liten framdrift i samtalen. Samtidig kan man risikere at veisøkeren ikke kjenner seg igjen i parafraseringen fordi tolkningen er for langt fra det som blir sagt.

Intensjonen med parafrasering er å stimulere veisøker til videre tenkning. En vellykket parafrasering blir akseptert av veisøker som en ”riktig” gjengivelse av essensen i det som blir sagt, og fungerer som et tilskudd til egen tenkning. Wheeler og Birtle (1993:33-34) mener parafrasering kan tjene tre hovedformål:
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Du dokumenterer at du har fulgt med og forstått essensen i det som er formidlet.
* Du gjør det mulig for den andre å korrigere/supplere/utdype din forståelse av samtaleinnholdet.
* Den blir naturlig (kanskje også nødvendig) for den andre å tenke igjennom samtaleinnholdet, og enten gå videre på det grunnlaget eller bruke mer tid på det samme innholdet.
&lt;/div&gt;

== Eksempler på parafrasering fra oppgavefaglig veiledning ==

Det er en utfordring å få usikre studenter til å åpne opp for det faglig uferdige i samtalen. Som veileder kan det være fristende å gi råd og tips om tema og problemstilling. Samtidig vil kanskje mange studenter først og fremst trenge hjelp til å ordne egne tanker heller enn å få tips. Den første utfordringen er å få studenten til å fortelle selv om det kan være pinlig fordi er uklart. Studenten vil kunne være redd for å vise faglige mangler. Den andre utfordringen er å høre godt etter og forsøke å finne frem til studentens underliggende interesse som vedkommende selv ikke klarer å formulere.

I parafraseringen kan man forsøke å klargjøre en problemstilling som studenten kanskje er på jakt etter. For eksempel når veisøker sier &quot;Nå kan jeg ikke forklare mer&quot; eller &quot;Nå lurer jeg på om jeg kan være på sporet&quot;. Studenten kan reagere på ulike måter. Enten får de &quot;glassblikket&quot; fordi de blir overveldet av at alt det uklare er blitt forståelig. Alternativt kan det komme forsiktige protester (&quot;Jo, det er noe i den retningen, men...&quot;) for så å fortelle mer, fordi veileder ikke har forstått godt nok hva veisøker egentlig mener. Hensikten med bruk av parafrasering er her et genuint ønske om å bistå i å klargjøre studentens eget prosjekt, heller enn å eksportere egne ideer. I neste fase kan det være aktuelt å gi tips og råd (Lauvås og Handal 2000).

== Kilder ==

* Geldard, David (1989). ''Basic personal counselling: a training manual for counselors.'' New York: Prentice Hall.
* Lauvås, Per og Gunnar Handal (2000). ''Veiledning og praktisk yrkesteori''. Oslo: Cappelen akademisk. 
* Wheeler, Sue og Jan Birtle (1993). ''A handbook for personal tutors.'' Buckingham: Society for Research into Higher Education. 

[[Kategori:Pedagogikk]] [[Kategori:Pedagogisk veiledning]] [[Kategori:Samtaleferdigheter]]</text>
      <sha1>k2noxuizrj0256yhmtk1q1efhd00da8</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Speiling</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5451</id>
    <revision>
      <id>43751</id>
      <parentid>32357</parentid>
      <timestamp>2021-02-13T17:36:08Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>{{ukategorisert}}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1585" xml:space="preserve">{{Pedagogisk veiledning}}

{{ukategorisert}}

Speiling regnes ofte som den viktigste samtaleferdigheten i terapi. Speiling er rettet inn mot følelser og ikke mot det kognitive saksinnholdet som man kan bruke parafrasering til. I et budskap finnes det ofte to kategorier med informasjon. Det er et innhold (fakta, ideer og oppfatninger) og følelsesmessig informasjon som angir hvordan personen opplever relasjonen til innholdet. Dette blir uttrykt i det som sies, måten det sies på og gjennom kroppsspråket. Geldard formulerer speilingens intensjon slik: &quot;..Når jeg kommer i kontakt med mine følelser, eier dem og virkelig opplever dem, beveger jeg meg vanligvis framover, har det bedre emosjonelt og er kanskje i stand til å fatte fornuftige, selvstendige beslutninger&quot; (Geldard 1989: 31-32). Geldard anbefaler å speile følelser ved å bruke nøkternt beskrivende ord som er minst mulig evaluerende (lykkelig, stolt, sint, trist, frustrert, nedfor, spent osv.). Mens veisøkerens tanker kan beskrives med mange ord bør beskrivelsen av følelser være korte. Følelsene utgjør engasjementet og er en drivkraft for å søke veiledning. Noen legger vekt på speiling også i veiledning, men Lauvås og Handal (2000) betrakter det som mindre viktig. 

== Kilder ==

* Geldard, David (1989). ''Basic personal counselling: a training manual for counselors.'' New York: Prentice Hall.
* Lauvås, Per og Gunnar Handal (2000). ''Veiledning og praktisk yrkesteori.'' Oslo: Cappelen akademisk.

[[Kategori:Pedagogisk veiledning]][[Kategori:Pedagogikk]] [[Kategori:Samtaleferdigheter]]</text>
      <sha1>36vj0jqrae66zqpyuo8rmnip046l5hl</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Oppsummering</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5452</id>
    <redirect title="Praksisveilederen i skolen/Å samtale om samtalen i veiledningen" />
    <revision>
      <id>42367</id>
      <parentid>32346</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T06:24:01Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Lnkfx</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1287" xml:space="preserve">#REDIRECT [[Praksisveilederen i skolen/Å samtale om samtalen i veiledningen]]

{{Pedagogisk veiledning}}

== Hvilken funksjon har oppsummering i profesjonelle samtaler ==

Det bør være noen oppsummeringer i en veiledningssamtale og i hvert fall mot slutten av samtalen. En oppsummering likner på [[parafrasering]] ved at man snakker om det som er blitt sagt, men i oppsummeringen forsøker man å tolke hovedområdene i samtalen. Oppsummeringen bør ikke være for omfattende, men angi hovedpunktene i samtalen på en systematisk måte. I et veiledningsforløp som går over flere samtaler, vil det også være naturlig å oppsummere siste samtale ved begynnelsen av den neste. 

I terapi er det vanlig at terapeuten oppsummerer. I veiledningen vil det være rimelig at veileder har ansvaret for at oppsummering forekommer, med her kan begge parter oppsummere. Slik kan begge partene få litt ekstra tid til refleksjon etter en intensiv samtale. Det blir en anledning for begge parter til å gjøre opp status og beslutte hvor samtalen bør fortsette.

== Kilder ==

* Baltzersen (2008)
* Lauvås, Per og Gunnar Handal (2000). ''Veiledning og praktisk yrkesteori.'' Oslo: Cappelen akademisk.

[[Kategori:Pedagogikk]] [[Kategori:Pedagogisk veiledning]] [[Kategori:Samtaleferdigheter]]</text>
      <sha1>f9trsls7a8wlknjfum4vc48o8sk6kqg</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Praktisk veiledning for praksislærere 8-13</title>
    <ns>10</ns>
    <id>5453</id>
    <revision>
      <id>36101</id>
      <parentid>26553</parentid>
      <timestamp>2015-01-03T05:36:34Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>CommonsDelinker</username>
        <id>130</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Erstatter 160pxveiledningslogo.png med [[:commons:Image:2000pxveiledningslogo.png|2000pxveiledningslogo.png]], forespurt av [[commons:User:Logan|Logan]]: [[commons:COM:Duplicate|Duplicate]]: Exact or scaled-down duplicate: [[commons::File:2000pxveiledn...</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="567" xml:space="preserve">{| class=&quot;toccolours&quot;
|-
| style=&quot;text-align:center; width:5%;&quot; | [[Fil:2000pxveiledningslogo.png|80px|alt=Logo]]
| style=&quot;width:65%;&quot; | [[Praktisk veiledning for praksislærere 8-13|&lt;small style=&quot;line-height:1ex;&quot;&gt;Wikiressursen om&lt;/small&gt;&lt;br /&gt;&lt;big&gt;Praktisk veiledning for praksislærere 8-13&lt;/big&gt;]]
| style=&quot;width:15%;&quot; | [[Hvem gjør hva i læreboka om pedagogisk veiledning|Bidra selv]]&lt;br /&gt;[[Screencast for opplæring i bruk av wikibøker|Videoopplæring]]
| [[Om wikilæreboken i pedagogisk veiledning|Om wikiboken]]&lt;br /&gt;[[Diskusjon:Veiledning|Diskusjon]]
|}</text>
      <sha1>az42r7p4kdppukv93otf8uf0mucfezl</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Musikksjangere for elever frem til 2.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5454</id>
    <revision>
      <id>28356</id>
      <parentid>26948</parentid>
      <timestamp>2012-01-31T15:09:57Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1936" xml:space="preserve">{{Wikilærebok i musikk}}

[[File:Songbook by Davide Restivo.jpg|thumb|Songbook by Davide Restivo]]
Hovedområdet lytte har musikkopplevelse og refleksjon som faglig fokus. Å kunne lytte er en grunnleggende forutsetning både for musikkopplevelse og for egen utøvelse, alene og i samspill med andre. Et samfunn med overflod av lyd og musikk krever musikalsk skjønn og vurderingsevne hos den som lytter. Her inngår også arbeid med barnesangkultur, samisk musikk og folkemusikk, kunstmusikk, improvisert og rytmisk musikk. Musikalsk mangfold og sjangerbredde som ivaretar hovedlinjer innenfor ulike musikalske sjangere, utgjør således en faglig kjerne i dette hovedområdet på alle årstrinn.
&lt;br/&gt;

Mål for opplæringen er at eleven etter 2.årstrinn skal kunne

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfdfef; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt;
*&quot;samtale om hva som er særegent for et musikkstykke, og hvilke assosiasjoner det kan gi&quot;
*&quot;samtale om egen bruk av musikk og egen musikksmak&quot;
&lt;/div&gt;
&lt;/div&gt;

[[File:Eugène Delaplanche - La Musique.jpg|thumb|Eugène Delaplanche - La Musique]]
 
Her forsøker vi å systematisere og samle det mangfold av ressurser man kan finne på internett for elever frem til 2.årstrinn:

* [[Videoressurser om musikksjangere for elever frem til 2.årstrinn|Videoressurser]]
* [[Undervisningsopplegg om musikksjangere for elever frem til 2.årstrinn|Undervisningsopplegg]]
* [[Tradisjonelle tekstressurser om musikksjangere for elever frem til 2.årstrinn|Tradisjonelle tekstressurser]]
* [[Tester med spørsmål om musikksjangere elever frem til 2.årstrinn|Tester]]
* [[Eksempler på elevarbeid om musikksjangere frem til 2.årstrinn|Eksempler på elevarbeid]]
* [[Bildesamlinger om musikksjangere]]


[[Kategori:Oversiktsside for 2.årstrinn]]
[[Kategori:Oversiktsside i musikk for 2.årstrinn]]
[[Kategori:Oversiktsside i musikk]]</text>
      <sha1>bbrqu1oef6ghp7k5rxjt390zen89mfp</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Musikk/Musikksjangere for elever frem til 4.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5455</id>
    <revision>
      <id>42665</id>
      <parentid>28586</parentid>
      <timestamp>2021-01-31T14:28:25Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Musikksjangere for elever frem til 4.årstrinn]] til [[Musikk/Musikksjangere for elever frem til 4.årstrinn]]: Bokside</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="6565" xml:space="preserve">{{Wikilærebok i musikk}}

== Akuelle læreplanmål ==

Hovedområdet lytte har musikkopplevelse og refleksjon som faglig fokus. Å kunne lytte er en grunnleggende forutsetning både for musikkopplevelse og for egen utøvelse, alene og i samspill med andre. Et samfunn med overflod av lyd og musikk krever musikalsk skjønn og vurderingsevne hos den som lytter. Her inngår arbeid med barnesangkultur, samisk musikk og folkemusikk, kunstmusikk, improvisert og rytmisk musikk. Musikalsk mangfold og sjangerbredde som ivaretar hovedlinjer innenfor ulike musikalske sjangere, utgjør således en faglig kjerne i dette hovedområdet på alle årstrinn. 

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfdfef; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt;
Mål for opplæringen er at eleven etter 4.årstrinn skal kunne:
* 4.1 &quot;gjenkjenne norsk og samisk folkemusikk og folkemusikk fra andre kulturer&quot;
* 4.2 &quot;gjøre rede for egne musikkopplevelser, om ulik bruk av musikk og ulike funksjoner musikk kan ha&quot;
* 4.3 &quot;beherske et sangrepertoar fra ulike sjangere og synge med fokus på intonasjon&quot;
* 4.4 &quot;delta i samtaler om hva som er særegne trekk ved enkelte musikksjangere&quot;
&lt;/div&gt;
&lt;/div&gt;


== Folkemusikk fra andre kulturer (4.1) ==

=== Latin-Amerika ===

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Tema: [http://www.youtube.com/watch?v=03aJ8qOqo2Q samba]
* Sjanger: Samba Latin - Amerikansk musikk
* Innhold: Rytmeorkester de første 40 sekunder. Etterpå Bamolero. Dans først: lettkledde damer. Etterpå: Par danser selskapsdansen samba.
* Tid:2.45
&lt;/div&gt;

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Tema: [http://www.youtube.com/watch?v=GzK3FBRczRo Calypso]
* Sjanger: Calypso Latin -Amerikansk musikk
* Innhold: Harry Belafonte synger &quot;Bananaboat&quot;. Musikk fra de Karibiske øyer som ofte ble sunget mye før karnevalet
* Tid:3.06
&lt;/div&gt;

=== USA ===

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Tema: [http://www.youtube.com/watch?v=-o8we0lJptM Hip hop]
* Sjanger: Hip hop
* Innhold: Hip hop er betegnelse for en danseform som er utfordrende, morsom og litt røff, og hvor man danser til funk og rap-musikk. Oppstod blandt sort ungdom i New York. I videoen er det et par som danser synkront.
* Tid:1.44
&lt;/div&gt;

=== Afrika ===

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Tema:[http://www.youtube.com/watch?v=DfT4d7brFAY&amp;feature=results_main&amp;playnext=1&amp;list=PL4E2FA2168DBB18A3 Afrikansk musikk]
* Sjanger: Moderne Afrikansk musikk
* Innhold: Musikk med helt orkester og moderne artist. Bilder fra forskjellige situasjoner i Afrika
* Tid:4.33
&lt;/div&gt;

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Tema:[http://www.youtube.com/watch?v=zDFDQ8pOqEs&amp;feature=mr_meh&amp;list=PL4E2FA2168DBB18A3&amp;lf=results_main&amp;playnext=0 Afrikansk musikk]
* Sjanger: Afrikansk musikk
* Innhold: Bilder fra dans, musikere og situasjoner fra Afrika. Dansende damer og sang-gruppe med et lite orkester
* Tid: 9.43
&lt;/div&gt;

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Tema:[http://www.youtube.com/watch?v=zxKHN0HSuzA Djembe]
* Sjanger:Afrikanske trommer
* Innhold:Fremføring av afrikanske trommer (djembe) og sang. Bilder av forskjellige typer djembe
* Tid: 2.59
&lt;/div&gt;

== Samisk musikk (4.1) ==

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Tema:[http://www.youtube.com/watch?v=LJmZoLC7PlM Samisk musikk]
* Sjanger:Joik
* Handling:Forskjellige typer joik med god forklaring underveis
* Innhold:Mari Boine og andre artister. Forskjellige bilder fra samenes nærmiljø
* Tid: 4.44
&lt;/div&gt;

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Tema:[http://www.youtube.com/watch?v=a2piAieOLzo&amp;feature=related Samisk musikk]
* Sjanger: Hard rock same joik
* Innhold: Bilde av det samiske flagget
* Tid: 1.34
&lt;/div&gt;


== Beherske et sangrepertoar (4.3) ==

=== Eksempler på sanger ===

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Tema: [http://www.youtube.com/watch?v=U0PI2djoA10&amp;feature=related Musikkvideo.]
* Sjanger: Puff the magic dragon. 
* Innhold: Animert film til den engeske utgaven av Puff
* Tid: 3.41
&lt;/div&gt;


== Undervisningsopplegg ==

=== Sentrale begreper ===
* '''Skala''': Betyr trapp eller stige. Når man spiller en skala på et instrument menes det at tonene kommer etter hverandre slik som trinnene i ei trapp kommer etter hverandre. C-dur skalaen er følgende toner: c-d-e-f-g-a-h-c
* '''Pentaton''': Skala som består av 5 toner: C, D, E, G og A.
* '''Komponere''': Lage og skrive musikk. En som lager musikk er en komponist
* '''Improvisere''': Lage egne toner inne i et annet musikk-stykke. De må likevel følge det opprinnelige stykkets oppbygning. 
* '''Solist''': En som spiller eller synger alene.
* '''Duo''': Når to spiller eller synger sammen.
* '''Trio''': Når tre spiller eller synger sammen.
* '''Kvartett''': Når fire spiller eller synger sammen.
* '''Kvintett''': Når fem synger eller spiller sammen.
* '''Ostinat''': Rytme eller toner som kommer etter hverandre
* '''Tren selv på disse begrepene''': [http://musikkisum.cappelendamm.no/c49186/sammendrag/vis.html?strukt_tid=49186 Musikkisum 1.-4.trinn, nettoppgaver. Test deg selv 1,2 og 3]

== Eksterne ressurssider ==

* Test deg selv : [http://musikkisum.cappelendamm.no/c49186/sammendrag/vis.html?strukt_tid=49186 Musikkisum 1-4]. Test deg selv 1,2 og 3. Flotte selvgående nettsider for elever som er gode å bruke hvis lærer skal veilede en mindre gruppe elever i klassen. 


[[Kategori:Oversiktsside for 4.årstrinn]]
[[Kategori:Oversiktsside i musikk for 4.årstrinn]]
[[Kategori:Oversiktsside i musikk]]
[[Kategori:Gjenkjenne norsk og samisk folkemusikk og folkemusikk fra andre kulturer]]
[[Kategori:Gjøre rede for egne musikkopplevelser, om ulik bruk av musikk og ulike funksjoner musikk kan ha]]
[[Kategori:Beherske et sangrepertoar fra ulike sjangere og synge med fokus på intonasjon]]
[[Kategori:Delta i samtaler om hva som er særegne trekk ved enkelte musikksjangere]]</text>
      <sha1>95boq7skb82exiotetfpbdy9vgydpax</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Musikkinstrumenter - Relevante ressursider</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5456</id>
    <redirect title="Musikk - oversikt over relevante ressurssider" />
    <revision>
      <id>43979</id>
      <parentid>28377</parentid>
      <timestamp>2021-02-15T22:24:35Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Blanker siden for å fjerne unødvendige lenker</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="60" xml:space="preserve">
#REDIRECT [[Musikk - oversikt over relevante ressurssider]]</text>
      <sha1>9xd9j0tr252pu2sp2tdmeivirs6hluo</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Musisere- Relevante ressursider</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5457</id>
    <redirect title="Musikk - oversikt over relevante ressurssider" />
    <revision>
      <id>43980</id>
      <parentid>28372</parentid>
      <timestamp>2021-02-16T07:48:20Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Sletter siden for å unngå unødvendige lenker</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="59" xml:space="preserve">#REDIRECT [[Musikk - oversikt over relevante ressurssider]]</text>
      <sha1>9yz333qscqxlaqamgztl3rj4i9upote</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Musikkinsjangre - Relevante ressursider</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5458</id>
    <redirect title="Musikk - oversikt over relevante ressurssider" />
    <revision>
      <id>43981</id>
      <parentid>28374</parentid>
      <timestamp>2021-02-16T07:49:05Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Sletter tekst på omdirigering</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="59" xml:space="preserve">#REDIRECT [[Musikk - oversikt over relevante ressurssider]]</text>
      <sha1>9yz333qscqxlaqamgztl3rj4i9upote</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Musikksjangere for elever frem til 7.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5459</id>
    <revision>
      <id>39304</id>
      <parentid>36127</parentid>
      <timestamp>2018-03-08T08:00:44Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>62.73.196.226</ip>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="22027" xml:space="preserve">{{Wikilærebok i musikk}}

== Aktuelle læreplanmål ==

H har musikkopplevelse og refleksjon som faglig fokus. Å kunne lytte er en grunnleggende forutsetning både for musikkopplevelse og for egen utøvelse, alene og i samspill med andre. Et samfunn med overflod av lyd og musikk krever musikalsk skjønn og vurderingsevne hos den som lytter. Her inngår arbeid med barnesangkultur, samisk murovisert og rytmisk musikk. Musikalsk mangfold og sjangerbredde som ivaretar hovedlinjer innenfor ulike musikalske sjangere, utgjør således en faglig kjerne i dette hovedområdet på alle årstrinn. 
&lt;br/&gt;

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfdfef; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt;
Mål for opplæringen er at eleven etter 7.årstrinn skal kunne:
* 7.1 &quot;Gjenkjenne musikk fra historiske hovedepoker i kunstmusikken&quot;
* 7.2 &quot;Diskutere særtrekk ved kunstmusikk, norsk og samisk folkemusikk, folkemusikk fra andre land og rytmisk musikk&quot;
* 7.3 &quot;Samtale om hvordan musikk både er et kunstnerisk uttrykk og en kommersiell vare&quot;
* 7.4 &quot;Gi uttrykk for egne vurderinger om hvordan musikkens bruk og funksjon har endret seg gjennom tidene&quot;
* 7.5 &quot;Uttrykke og formidle refleksjon om musikk som kunst- og kulturuttrykk og som underholdnings- og forbruksvare&quot;
* 7.6 &quot;Gjøre rede for hvordan musikk gjenspeiler trekk ved samfunnsutvikling og ungdomskultur og hvordan dette kan komme til uttrykk gjennom ulike former for rytmisk musikk, kunstmusikk og norsk, samisk og andre kulturers folkemusikk&quot;
&lt;/div&gt;
&lt;/div&gt;

== Samtale om hvordan musikkens funksjon har endret seg gjennom tidene (7.4) ==
=== [[Musikkens opprinnelse]]===

===Musikk fra vikingtiden ca. år 1000===
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;

[http://www.youtube.com/watch?v=Lp5oWrDmPVk&amp;feature=related Viking-musikk] (Tid: 3.02) Bilder av vikingskip og av vikinger. Musikk fra vikingtiden med trommer, klapping og noe vokalt. 
:Vurdering: Ypperlig som inspirasjon for komponering av musikk fra vikingtiden. Her gjelder det å bruke lyder fra naturen. 
&lt;/div&gt;

== Gjenkjenne musikk fra historiske hovedepoker i kunstmusikken (7.1) ==
===ELDRE MUSIKKHISTORIE===
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;

====GAMLE HELLAS FØR KRISTUS====	
* Den eldste musikken vi kjenner er fra noen år før Kristus.
* Aristoteles sa at musikken skal komme fra hjertet.
* Kitarra er det første instrumentet vi kjenner til. Dette er forløperen til gitar.
* Det var vanlig med rolig og avbalansert musikk.


==== Fra 500 ETTER KRISTUS====
* Pave Gregor den store: Han har gitt navnet sitt til stilen, [[Gregoriansk munkesang]]. Denne var &quot;monton&quot; lite variert i tonene. 
* Man brukte '''neumer''' når man noterte ned musikken.
* Responssang: Forsanger (solo) og Kor (respons/svar)
* Antifonal: To stemmer (kor) som synger mot hverandre.
* Diatoniskge: En monton/messende sang.
* Melismatisk sang: Man beveger seg over mange toner på en stavelse.
* Sylabisk sang: Hver stavelse har en tone.
* Hildegard von Bingen: Hun skrev mye Gregoriansk musikk.

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
:'''Lytteeksempler: Gregoriansk sang'''

==== Hildegaard von Bingen ====
Hildegaard von Bingen er valgt ut da hun var en viktig person inne kirken, vitenskapen og musikkhistorien.
Hun har sin plass i lærebøkene og elevene møter henne i flere fag. 
Det er laget en film om hennes liv og virke, denne er kun utgitt i USA. De følgende smakebiten er verdt å høre/se.
* [http://www.youtube.com/watch?v=8yXJ0MDTI4Q Kyrie Eleison ](Tid: 2.29)
* [http://www.youtube.com/watch?v=bp9GsDJZHZM Filmtrailer:&quot;VISON&quot;] (er på tysk) (Tid: 2.05)
* [http://www.youtube.com/watch?v=M48_LZUpo0Q Tittelmelodi: &quot;VISION&quot; ](Moderne vri på Gregoriansk sang)[(Tid: 3.28)

==== Pave Gregor den store ====
&lt;/div&gt;

====ROMANSK STIL/MUSIKK ca 1000-1200====
* Organelt organum: Flerstemt sang. De lagde flerstemt sang ved å legge en stemme på den gamle gregorianske musikken. Denne stemmen ble lagt paralellt.
* Arezzo: han lagde notesystemet sik vi kjenner det i dag
* Leonin: En komponist som skrev organum altså flerstemt.
* Perotin: En komponist som la på enda flere stemmer, ofte 3-4.
* Ars antikka: Betyr &quot;den gamle kunst&quot;. Hver stemme hadde sin egen tekst. Det var et slags musikalsk anarke, ettersom ingen av stemmene tok hensyn hverandre.

====GOTISK STIL/MUSIKK ca 1200 - 1400====
* Ars nova: Dette betyr den nye kunst
* Musikken ble verdsliggjort. Det vil si at musikken ikke lenger bare foregikk i kirken, men også på torg og andre offentlige steder. 
Det kom flere instrumenter og disse ble brukt sammen med sangen.
* Machaut: En komponist som skrev den første messen vi kjenner til. Denne er flerstemt.
* Dufay: Han var en hoffkomponist og kjent for å ha innført basstemmen.
&lt;/div&gt;

=== Renessansen år 1400-1600 ===
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Renessanse betyr gjenfødelse av antikkens idealer. (Antikken er fra år 400 før Kristus til år 700 etter Kristus.)
* Italia var arnestedet for de nye stilene som oppsto.
* Mer penger privat førte til at det ikke lenger bare var kirken som styrte musikken. Dette førte igjen til at man fikk mer utviklede instrumenter, disse dannet dur og moll.
* Komponister ved '''den flamske skolen''': Josquin des Pres og Orlando de Lasso.
* '''Den venezianske skolen''', Dette var pompøs musikk.
* Palestrina: Kirkekomponist. Han skrev polyfonisk, dvs. flerstemt sang. 
* '''Madrigal''': Dette var den verdslige korformen, gjerne med 4-5 stemmer. Ofte var dette kjærlighetssanger. Ofte var det noe &quot;på kanten&quot; tekster.
* Giovanni Gabrielli komponerte med 8 stemmer.
'''Lytteeksempler'''
* Palestrina [http://www.youtube.com/watch?v=i4VoKso5ERI Flerstemt sang](Tid: 4.35)
* Madrigal: Eks. [http://www.youtube.com/watch?v=fXBPeiTPH5I Thomas Morley: &quot;Now is the month of maying&quot;] (Tid: 2.20)
&lt;/div&gt;

=== Barokken  år 1600-1750===
Særtrekk: Terassedynamikk: Musikken skifter brått fra sterk til svakt. 
Svært jevn rytme, det føles som om musikken aldri stopper.
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
==== Antonio Vivaldi ====
* Vivaldi De fire årstider. [http://www.youtube.com/watch?v=RQn_Kc3-5us&amp;feature=related Våren. Bilder fra Østfold](Tid: 3.33)
==== Johan Sebastian Bach ====
* Bach: Air. [http://www.youtube.com/watch?v=zuL1H1nTRfg Viser forskjellige naturbilder ](Tid: 5.35)
==== Georg F. Händel ====
* Georg Fr. Händel: Watermusic, hornpipe [http://www.youtube.com/watch?v=Kuw8YjSbKd4] (Tid 4.23)
* Georg Fr. Händel: Music for the Royal Firework [http://www.youtube.com/watch?v=ZuG1t2smdCQ&amp;feature=related] (Tid: 8.30)
* Georg Fr. Händel: Messias: Halleluja [http://www.youtube.com/watch?v=79M0P74d6ZA&amp;feature=related](Tid: 3.38) Koreansk kor synger.
* [[Faktaark om Händel med spørsmål| Faktaark om Händel med spørsmål]] 
&lt;/div&gt;

=== Wienerklassisismen  År 1750-1820===
Særtrekk: Gradvis sterkere og svakere ( Crescendo og decrescendo)ikke som barokkens terassedynamikk. Mer dynamikk  i musikken, variasjon i styrke enn i barokktiden.
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
==== Ludvig van Beethoven ====
* Beethoven: Måneskinnsonaten. [http://www.youtube.com/watch?v=seVwETicKss&amp;feature=related Relevante bilder.](Tid:6.41)
* Beethoven: Måneskinnsonaten. Moderne versjon med trommer og bass i tillegg til symfoniorkester [http://www.youtube.com/watch?v=9YD5esJfvK0&amp;feature=related Ett bilde.](Tid: 5.30)
* Beethoven:&quot;Symfoni nr 5&quot;(Skjebnesymfonien). [http://www.youtube.com/watch?v=rRgXUFnfKIY viser grafisk notasjon av verket.](Tid:7.38)
* Beethoven: &quot;Til Elise&quot;. [http://www.youtube.com/watch?v=I16mgHHoJsk&amp;feature=relmfu. Viser tangentene det spilles på.](Tid: 3.48)

==== Wolfgang Amadeus Mozart (1756-1791)====
* Mozart Eine kleine nachtmusik. [http://www.youtube.com/watch?v=Qb_jQBgzU-I Allegro.](Tid: 5.48) 
* Mozart Tyrkisk marsj [http://www.youtube.com/watch?v=svtEckCaMRg&amp;feature=related Spilt på stort kirkeorgel.](Tid: 3.22)
* Mozart Tyrkisk marsj [http://www.youtube.com/watch?v=s4XvEFc-wWw hard rock-utgave.](Tid:2.21)
&lt;/div&gt;

=== Romantikken År 1820-1900 ===
Komponistene uttrykker at de er grepet av storheten i naturen.
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;

=== Georg Fr. Smetana===
* Lytteøvelse med Bilder av Moldau av Smetana. [http://www.youtube.com/watch?v=_zuCPYxnqH4 Moldau Tid: 10.00]

==== Edvard Grieg ====
* Tema: [http://www.youtube.com/watch?v=dRpzxKsSEZg &quot;I Dovregubbens hall&quot;] (Tid: 2.39)
* Innhold: Peer har blitt jagd fra bygda og rømmer til fjells. Der møter han selveste &quot;Dovregubben&quot;. Vi ser instrumentene i et tysk filmorkester som spiller.

* Tema: [http://www.youtube.com/watch?v=XN53fqJyZWs Åses død] (Tid: 4.44) 
* Innhold: Mor Åse ligger for døden. Hun vil snakke alvorsord med sin sønn, men Peer vil høre eventyr og leke at han rir på hest. Berliner filharmonikerne spiller

* Tema: [http://www.youtube.com/watch?v=-rh8gMvzPw0&amp;feature=related Morgenstemning] (Tid: 6.10)
* Innhold: Peer opplever en vidunderlig morgenstemning etter at skipet forliser på vei til Afrika

* Tema: [http://www.youtube.com/watch?v=zmFFxrXdtWA Anitras dans] (Tid: 2.43)
* Innhold: Peer møter Araberhøvdingens datter som spiller og danser for han. En ballett-danserinne danser

* Peers hjemkomst[http://www.youtube.com/watch?v=_E2HbynNYHU] (Tid:2.39)
* Innhold:Peer er på vei hjem med et skip. Han blir utsatt for uvær og storm på hjemveien. Dette avspeiles i musikken.
* Solveigs sang [http://www.youtube.com/watch?v=XTPoEx7UZOI&amp;feature=related.](Tid:5.57)
* Innhold: Solveig sitter hjemme og venter når Peer er ute på sine eventyrlige reiser.

* Innhold: Fakta om Edvard Grieg [http://edvard.medialog.no]

==== Ole Bull ====
* [http://www.youtube.com/watch?v=eCjCaJJslnI I ensomme stunde] (Tid: 2.03)
* [http://www.youtube.com/watch?v=zL7QMoMTKWk Seterjentens søndag ] spilt av Arve Tellefsen. (Tid: 2.26)

==== [[w:Johannes Brahms|Johannes Brahms]] ====
[http://www.youtube.com/watch?v=TuHfxtczEYM&amp;feature=results_video&amp;playnext=1&amp;list=PL78BCBF9EB5395162 &quot;om Brahms...&quot;] (Tid:)
Leif Ove Andsnes,internasjonalt kjent, norsk pianist, forteller om Brahms Pianokonsert nr 2.

[http://www.youtube.com/watch?v=1Kz9_8NjIT8&amp;feature=related// Pianokonsert nr2 - utdrag] Vi hører her sats 2, sats 3 (slutten) og sats 4 (starten).] (Tid:)

&lt;/div&gt;

=== Elektronisk musikk ===
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
==== John Cage ====
4'33&quot; eller Four, thirty-three er et musikkverk som John Cage komponerte i 1952. Stykket består ganske enkelt av at det i 4 minutter og 33 sekunder ikke blir spilt en eneste tone. Dermed er det alt det andre av lyder på stedet der stykket blir framført som utgjør musikken. Fullstendig stillhet blir det aldri. Den stille undring og de tilfeldige lydene som oppstår på spillestedet er ment å være selve opplevelsen.
&lt;br&gt;
Verket kan derfor bli fremført på et hvilket som helst instrument eller med en hvilken som helst besetning.
Intensjonen til Cage var å vise at all lyd, være det seg støy, toner eller annet, kan være musikk.
* [http://www.youtube.com/watch?v=JTEFKFiXSx4&amp;feature=related 4'33'' for klaver]
* [http://www.youtube.com/watch?v=hUJagb7hL0E&amp;feature=related 4'33'' for orkester] (start på 54 sek)
* [http://www.youtube.com/watch?v=pcHnL7aS64Y John Cage om stillhet] (opptaket er på engelsk)
Tips: Vis stykket for elevene uten å introdusere dette. Fint grunnlag for en samtale '''[[&quot;Hva er musikk?&quot;]]'''
&lt;/div&gt;

== Norsk folkemusikk (7.2)==
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* [http://www.youtube.com/watch?v=QMUmiE718So Å kjøre vatn, å kjøre ved] (Tid: 2.59) Norsk folkevise. Vindrosa synger med gitar og afrikanske rytmer.
* [http://www.youtube.com/watch?v=gPBEqpggN3Y&amp;feature=related Per Spelmann]. (Tid: 2.58) Norsk folkemusikk. Sang, bass og hardingfele. Bilde av ei hardingfele.
* [http://www.youtube.com/watch?v=AJqlctwtg8o Eg veit ei lita jente ] (Tid: 1.20) Sang med tekst
* [http://www.youtube.com/watch?v=hnPSZXsrtjY Håvard Hedde] (Tid: 4.04) Erik Bye m/ orkester ikke tekst eller film. Tekst: &quot;Sang i Norge&quot;, s. 224
* [http://www.youtube.com/watch?v=wdxVYqzsRUI Ola Glomstulen] (Tid: 3.34) Tekst: &quot;Sang i Norge&quot;, s 247
* [http://www.youtube.com/watch?v=wJFtG30HEBY Hvem kan segla forutan vind] (Tid: 1.13) Svensk visesanger. Tekst: Sang i Norge&quot;, s. 306
* [http://www.youtube.com/watch?v=9kwww-VUqEI Eg heiter Anne Knutsdotter] (Tid: 1.50) Hardrock-versjon Tekst: &quot;Sang i Norge&quot;, s. 318
* [http://www.youtube.com/watch?v=MpoS52dE_X0 Eg gjette Tulla] (Tid: 2.04] Popversjon Tekst: &quot;Sang i Norge&quot;, s. 327
* [http://www.youtube.com/watch?v=gSj0ZhXgU5k Kråkevisa] (Tid:4.37) Morten Harket synger. 
* [http://www.youtube.com/watch?v=GGR-0uvkOtc Ola Tveiten] (Tid: 2.39) Lillebjørn Nilsen synger.
* [http://www.youtube.com/watch?v=K4fs8b4dU5I Pål sine høner] (Tid: 2.57) v/ Arve Moen Bergset.
* [http://www.youtube.com/watch?v=M7wqDKvHW6A&amp;feature=fvwrel Eg veit i himmerik ein borg] (Tid: 4.43) Jan Werner synger, med engelsk tekst.

* [[Oppgaver til folkevisene|Oppgaver til folkevisene]] 
* [[Teori om norske folkeinstrumenter |Teori om norske folkeinstrumenter ]] 
* [[Oppgaver til folkeinstrumenter|Oppgaver til folkeinstrumenter]] 

&lt;/div&gt;

&lt;/div&gt;

==Samisk musikk (7.2)==

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Tema: Joik[http://www.youtube.com/watch?v=lnqqpOXv4jE] (Tid: 0.45)
* Innhold: Same i Alta som joiker ved bålet. Slik joiken egentlig var.
&lt;/div&gt;

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Tema: Mari Boine [http://www.youtube.com/watch?v=nF8RvYcAwU0] (Tid: 3.59)
* Handling: Mari Boine synger &quot;Elle&quot;. Bilder av artisten og bilder av samer og rein
&lt;/div&gt;

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Tema: Mari Boine[http://www.youtube.com/watch?v=TziI4iisj4A&amp;feature=related] (Tid: 5.24)
* Handling: Mari Boine synger &quot;The Shadow&quot;, vi ser vinterbilder.
&lt;/div&gt;

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Tema: Samefolkets sang: [http://www.youtube.com/watch?v=UTWUkip6Yok&amp;feature=related] Tid: 1.12
* Handling: Flerstemt kor synger samefolkets sang på samisk, norsk tekst på bilder fra Finnmark 
&lt;/div&gt;
== Russisk folkemusikk (7.2) ==

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Tema:[http://www.youtube.com/watch?v=hpZM0QxokKA Kalinka] (Tid: 3.52)
* Innhold: Russisk folkemusikk. Et lite orkester med bl.a.: Ballalaika, trekkspill, gitar spiller og bunadskledde dansere danser Kalinka. Live opptak fra en konsert.
&lt;/div&gt;

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Tema:[http://www.youtube.com/watch?v=pbIOOLLeT6k Stenka Razin] (Tid: 4.45)
* Innhold: Russisk folkemusikk. Statsorkester med mange folkeinstrumenter. Vi ser bl.a. strengeinstrumentene balalaika og domra. Les mer om Stenka Razin og kosakkene på Wikipedia
* Vurdering: Flott visuell presentasjon av de instrumentene vi hører. Flott dynamikk i musikken. A-B-A- form
&lt;/div&gt;

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Tema: [http://www.youtube.com/watch?v=LjtBa08XOrc&amp;feature=related Casatchok] (Tid: 2.45)
* Innhold: Russisk folkemusikk. Bilder fra sentrale russiske motiv: bygg, natur,dyr, balalaika, vodka
* Vurdering: Oppbygning av musikken:Intro- A(moll)-B(dur)-Intro A-B-Intro- Bridge(i moll)-B-B. Man kan be elevene tidfeste de forskjellige delene i musikken.
&lt;/div&gt;

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Tema: [http://www.youtube.com/watch?v=VbZHzF-Av1I Moscow Nights] (Tid: 3.12)
* Innhold: Russisk folkemusikk. Bilder fra Moskva tilpasset teksten i sangen. Engelsk sangtekst.
* Vurdering: Vakker mollstemt melodi.  
&lt;/div&gt;
===Gresk folkemusikk===
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* [http://www.youtube.com/watch?v=AlNtTMJAQpg&amp;feature=related Zorba Tid:3.57]
&lt;/div&gt;


=== Engelskspråklige musikkvideoer ===

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Tema: [http://www.youtube.com/watch?v=t1BXTqRTGCw Love is all around] (Tid: 4.07)
* Innhold: Musikkvideo. Wet wet synger mens teksten vises
&lt;/div&gt;

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Tema: [http://www.youtube.com/watch?v=AscPOozwYA8 &quot;Tears in heaven&quot;] (Tid: 4.08)
* Innhold: Musikkvideo. Live konsert med Clapton på kassegitar. Erik Clapton synger egen sang om smerten ved å miste sin fire år gamle sønn, som falt fra vinduet i 54. etasje fra morens leilighet på Manhattan i New York
&lt;/div&gt;

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Tema: [http://www.youtube.com/watch?v=b6t4Zs5Yq_k &quot;Tears in heaven&quot;] (Tid: 4.32)
* Innhold: Samme som over, nå med undertekst. Musikkvideo. Live konsert med Clapton på kassegitar. Erik Clapton synger egen sang om smerten ved å miste sin fire år gamle sønn, som falt fra vinduet i 54. etasje fra morens leilighet på Manhattan i New York
&lt;/div&gt;

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Tema: [http://www.youtube.com/watch?v=DcxNLQYvrbg I´m gonna live forever] (Tid: 5.18)
* Innhold: Musikkvideo av Fame. 
* Vurdering: Videoen kan stoppes på mellomspillet som er uten tekst. Hjelper å dra spilleknappen forbi denne soloen.
&lt;/div&gt;

=== Norskspråklige musikkvideoer ===

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Tema: [http://www.youtube.com/watch?v=kFcWZlJnkRk Den bakvendte visa] (Tid: 2.07)
* Innhold: Musikkvideo. Karoline Kruger synger, ikke tekst, orkester spiller
&lt;/div&gt;

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Tema: [http://www.youtube.com/watch?v=X8RWaTKHFCY Bendik og Årolilja] (Tid: 4.20)
* Innhold: Musikkvideo. Sang med musikk. Tekst nederst på siden. Handlingsforløpet: Bendik forelsker seg i kongsdattera Årolilja. En småsvein forteller kongen at Bendik besøker datter hans, og kongen dømmer Bendik til døden. Årolilja ber for ham, men han blir hengt. Årolilja dør av sorg, og de blir begravet på hver sin side av kirken. Opp fra de to gravene vokser det liljeranker som fletter seg i hverandre over kirketaket. Kongen angrer på at han hengte Bendik.
&lt;/div&gt;

== Musikk som underholdnings- og forbruksvare (7.5) ==

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Tema: [http://www.nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/281856 Musikkspiller, radio og tv] (Tid: 1.03)
* Innhold: Et kort klipp fra NRK som oppsummerer tilkomsten av radio og TV i de norske hjem. Klippet er fra 1973, og bærer preg av dette, men er allikevel informativt.
&lt;/div&gt;
====[[Musikaler|Musikaler]]====

== Musikk som gjenspeiler trekk ved samfunnsutvikling og ungdomskultur (7.6) ==

=== 50-tallet ===

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Tema: [http://www.youtube.com/watch?v=gaaW83mZOZw&amp;feature=related 1950’s jukebox mix] (Tid: 9.46)
* Innhold: Klipp med de mest populære sangene fra 50-tallet.
&lt;/div&gt;

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Tema: [http://www.youtube.com/watch?v=KgTFnK9Nfpc&amp;feature=related Big Mamma Thornton - Hound Dog – 1952] (Tid: 2.34)
* Innhold: Mange tror at Hound Dog er Elvis' sang, men det er ikke tilfelle. Han har faktisk laget svær få av de sangene han synger. Her får du se og høre opphavet til Hound Dog.
&lt;/div&gt;

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Tema: Elvis: &quot;Jailhouse rock&quot; [http://www.youtube.com/watch?v=tpzV_0l5ILI Oldies Rock &amp; Roll 1950's elvis presley jerry lee lewis &amp; gene vincent &amp; others b&amp;w] (Tid: 3.03)
* Vurdering: En god måte å få et lite innblikk i noe av den amerikanske musikkulturen på 1950-tallet.
&lt;/div&gt;

== Undervisningsopplegg ==

=== Bruk av presentasjonsverktøy i arbeid med musikkfaget. ===
* Wikispaces: [[Bruk av Wikispaces på mellomtrinnet|Målsettinger og forslag til progresjon]]


[[Kategori:Oversiktsside for 7.årstrinn]]
[[Kategori:Oversiktsside i musikk for 7.årstrinn]]
[[Kategori:Oversiktsside i musikk]]
* '''Joik''': Samenes måte å uttrykke seg på musikalsk. Les mer om joik her:[http://www.infonuorra.no/samisk-musikk/7-litt-om-joik.html]
* Test deg selv  [http://musikkisum.cappelendamm.no/c49187/sammendrag/vis.html?strukt_tid=49187 Musikkisum 5.-7.] Først må du lære deg noe om musikkinstrumenter, lytte til norskspråklig og engelskspråklige videoer og kjenne til de norske komponistene Edv. Grieg og Ole Bull</text>
      <sha1>p9l87kf9hn5jwhmbfkwd3x6i7fgnqgd</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Musikk og kultur for elever frem til 2.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5460</id>
    <redirect title="Musikksjangere for elever frem til 2.årstrinn" />
    <revision>
      <id>28357</id>
      <parentid>26614</parentid>
      <timestamp>2012-01-31T15:10:53Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <comment>Omdirigerer til [[Musikksjangere for elever frem til 2.årstrinn]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1589" xml:space="preserve">#REDIRECT [[Musikksjangere for elever frem til 2.årstrinn]]

{{Wikilærebok i musikk}}

[[File:Eugène Delaplanche - La Musique.jpg|thumb|Eugène Delaplanche - La Musique]]
Hovedområdet lytte har musikkopplevelse og refleksjon som faglig fokus. Her inngår arbeid med barnesangkultur, samisk musikk og folkemusikk, kunstmusikk, improvisert og rytmisk musikk. Musikalsk mangfold og sjangerbredde som ivaretar hovedlinjer innenfor ulike musikalske sjangere, utgjør således en faglig kjerne i dette hovedområdet på alle årstrinn. 
&lt;br/&gt;

Mål for opplæringen er at eleven etter 2.årstrinn skal kunne

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfdfef; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt;
*&quot;samtale om egen bruk av musikk og egen musikksmak&quot;
&lt;/div&gt;
&lt;/div&gt;

Her forsøker vi å systematisere og samle det mangfold av ressurser man kan finne på internett for elever frem til 2.årstrinn:

* [[Videoressurser om musikk og kultur for elever frem til 2.årstrinn|Videoressurser]]
* [[Undervisningsopplegg om musikk og kultur for elever frem til 2.årstrinn|Undervisningsopplegg]]
* [[Tradisjonelle tekstressurser om musikk og kultur for elever frem til 2.årstrinn|Tradisjonelle tekstressurser]]
* [[Tester med spørsmål om musikk og kultur elever frem til 2.årstrinn|Tester]]
* [[Eksempler på elevarbeid om musikk og kultur frem til 2.årstrinn|Eksempler på elevarbeid]]
* [[Bildesamlinger om musikk og kultur]]


[[Kategori:Lærebok i musikk for elever på 2.årstrinn]]
[[Kategori:Lærebok i musikk]]
[[Kategori:2.årstrinn]]</text>
      <sha1>tvr211blo7uaizpu9b3b2ene6zb2lfd</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Musikk og kultur for elever frem til 4.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5461</id>
    <redirect title="Musikksjangere for elever frem til 4.årstrinn" />
    <revision>
      <id>43985</id>
      <parentid>28360</parentid>
      <timestamp>2021-02-16T07:51:02Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Fjerner tekst på omdirigering</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="60" xml:space="preserve">#REDIRECT [[Musikksjangere for elever frem til 4.årstrinn]]</text>
      <sha1>1tesp9sbti9d8z54xsdec0zan38hdzu</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Musikk og kultur - Relevante ressursider</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5462</id>
    <redirect title="Musikk - oversikt over relevante ressurssider" />
    <revision>
      <id>43982</id>
      <parentid>28369</parentid>
      <timestamp>2021-02-16T07:49:52Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Fjerner tekst på omdirigering</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="59" xml:space="preserve">#REDIRECT [[Musikk - oversikt over relevante ressurssider]]</text>
      <sha1>9yz333qscqxlaqamgztl3rj4i9upote</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Musikk/Tradisjonelle tekstressurser om musikkinstrumenter for elever frem til 2.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5463</id>
    <revision>
      <id>42511</id>
      <parentid>26593</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T16:37:44Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Tradisjonelle tekstressurser om musikkinstrumenter for elever frem til 2.årstrinn]] til [[Musikk/Tradisjonelle tekstressurser om musikkinstrumenter for elever frem til 2.årstrinn]] uten å etterlate en omdirigering: Side i bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1186" xml:space="preserve">&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#efefdf; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt; &lt;small&gt; Du er her: Wikilæreboken i [[Musikk]] &gt; [[Musikkinstrumenter for elever frem til 2.årstrinn]] &gt; [[Tradisjonelle tekstressurser om musikkinstrumenter for elever frem til 2.årstrinn|Tradisjonelle tekstressurser]] &lt;/small&gt; &lt;/div&gt; &lt;/div&gt;
&lt;br /&gt;
Her finner du en oversikt over tradisjonelle tekstressurser som du kan bruke i forhold til undervisningen om musikkinstrumenter for elever frem til 2.årstrinn. Mål for opplæringen er at eleven etter 2.årstrinn skal kunne

== Gjenkjenne lyden av og kunne navn på noen instrumenter ==
*Wikipedia artikkel om [[w:Fiolin|Fiolin]].
*Wikipedia artikkel om [[w:Trombone|Trombone]].
*Wikipedia artikkel om [[w:Harpe|Harpe]].
*Wikipedia artikkel om [[w:Tamburin|Tamburin]].
*Wikipedia artikkel om [[w:Orgel|Orgel]].
*Wikipedia artikkel om [[w:Balalaika|Balalaika]].
*Wikipedia artikkel om [[w:Didgeridoo|Didgeridoo]].
*Wikipedia artikkel om [[w:Gitar|Gitar]].
*Wikipedia artikkel om [[w:Piano|Piano]].
*Wikipedia artikkel om [[w:Sitar|Sitar]].
*Wikipedia artikkel om [[w:Trekkspill|Trekkspill]].</text>
      <sha1>fqw42qscnecl4ojvxvixj319ffbnt3u</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Tradisjonelle tekstressurser om musikkinstrumenter for elever frem til 4.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5464</id>
    <redirect title="Musikk/Videoressurser om musikkinstrumenter" />
    <revision>
      <id>42359</id>
      <parentid>31154</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T06:20:40Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Lnkfx</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="906" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Musikk/Videoressurser om musikkinstrumenter]]

{{Wikilærebok i musikk}}

Her finner du en oversikt over tradisjonelle tekstressurser som du kan bruke i forhold til undervisningen om musikkinstrumenter for elever frem til 2.årstrinn. Mål for opplæringen er at eleven etter 4.årstrinn skal kunne

== Gjenkjenne lyden av og navngi sentrale blåse-, strenge- og slagverkinstrumenter ==
*Wikipedia artikkel om [[w:Fiolin|Fiolin]].
*Wikipedia artikkel om [[w:Trombone|Trombone]].
*Wikipedia artikkel om [[w:Harpe|Harpe]].
*Wikipedia artikkel om [[w:Tamburin|Tamburin]].
*Wikipedia artikkel om [[w:Orgel|Orgel]].
*Wikipedia artikkel om [[w:Balalaika|Balalaika]].
*Wikipedia artikkel om [[w:Didgeridoo|Didgeridoo]].
*Wikipedia artikkel om [[w:Gitar|Gitar]].
*Wikipedia artikkel om [[w:Piano|Piano]].
*Wikipedia artikkel om [[w:Sitar|Sitar]].
*Wikipedia artikkel om [[w:Trekkspill|Trekkspill]].</text>
      <sha1>7351pp28l294y33pztpye2xzxa7b7kr</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Tradisjonelle tekstressurser om musikkinstrumenter for elever frem til 7.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5465</id>
    <redirect title="Musikk/Videoressurser om musikkinstrumenter" />
    <revision>
      <id>42357</id>
      <parentid>31158</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T06:19:43Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Lnkfx</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1037" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Musikk/Videoressurser om musikkinstrumenter]]

{{Wikilærebok i musikk}}

Her finner du en oversikt over tradisjonelle tekstressurser som du kan bruke i forhold til undervisningen om musikkinstrumenter for elever frem til 7.årstrinn. Mål for opplæringen er at eleven etter 7.årstrinn skal kunne

== Gjenkjenne klangen til og benevne de ulike instrumentgruppene ==
*Wikipedia artikkel om [[w:Fiolin|Fiolin]].
*Wikipedia artikkel om [[w:Trombone|Trombone]].
*Wikipedia artikkel om [[w:Harpe|Harpe]].
*Wikipedia artikkel om [[w:Tamburin|Tamburin]].
*Wikipedia artikkel om [[w:Orgel|Orgel]].
*Wikipedia artikkel om [[w:Balalaika|Balalaika]].
*Wikipedia artikkel om [[w:Didgeridoo|Didgeridoo]].
*Wikipedia artikkel om [[w:Gitar|Gitar]].
*Wikipedia artikkel om [[w:Piano|Piano]].
*Wikipedia artikkel om [[w:Sitar|Sitar]].
*Wikipedia artikkel om [[w:Trekkspill|Trekkspill]].
*Wikipedia artikkel om [[w:Djemble]]
== improvisere med stemme og instrumenter med utgangspunkt i enkle rytmiske, melodiske og harmoniske mønstre ==</text>
      <sha1>ftx20b8wsfnxtdj6ivu3deaavhc28hb</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Tradisjonelle tekstressurser om musikkinstrumenter for elever frem til 10.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5466</id>
    <revision>
      <id>43777</id>
      <parentid>26912</parentid>
      <timestamp>2021-02-13T17:47:27Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>{{ukategorisert}}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="977" xml:space="preserve">{{Wikilærebok i musikk}}

{{ukategorisert}}

Her finner du en oversikt over tradisjonelle tekstressurser som du kan bruke i forhold til undervisningen om musikkinstrumenter for elever frem til 10.årstrinn. Mål for opplæringen er at eleven etter 10.årstrinn skal kunne

== Gjenkjenne og benevne forskjellige instrumenter og ensembler innenfor ulike sjangere ==
*Wikipedia artikkel om [[w:Fiolin|Fiolin]].
*Wikipedia artikkel om [[w:Trombone|Trombone]].
*Wikipedia artikkel om [[w:Harpe|Harpe]].
*Wikipedia artikkel om [[w:Tamburin|Tamburin]].
*Wikipedia artikkel om [[w:Orgel|Orgel]].
*Wikipedia artikkel om [[w:Balalaika|Balalaika]].
*Wikipedia artikkel om [[w:Didgeridoo|Didgeridoo]].
*Wikipedia artikkel om [[w:Gitar|Gitar]].
*Wikipedia artikkel om [[w:Piano|Piano]].
*Wikipedia artikkel om [[w:Sitar|Sitar]].
*Wikipedia artikkel om [[w:Trekkspill|Trekkspill]].
== Bruke digitalt opptaksutstyr og musikkprogram til å manipulere lyd og sette sammen egne komposisjoner ==</text>
      <sha1>p1p5intei55hmb3bqzv8imob8xuctfl</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Musikk/Bildesamlinger om musikk og kultur</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5467</id>
    <revision>
      <id>42534</id>
      <parentid>26921</parentid>
      <timestamp>2021-01-31T07:13:50Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Bildesamlinger om musikk og kultur]] til [[Musikk/Bildesamlinger om musikk og kultur]]: Bokside</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="82" xml:space="preserve">{{Wikilærebok i musikk}}


* [[Komponister | Bildegalleri av kjente komponister]]</text>
      <sha1>ttv3apr8407zsplrmnm7edwryio3g99</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Praksisveilederen i skolen/Konfrontering</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5468</id>
    <revision>
      <id>41788</id>
      <parentid>33121</parentid>
      <timestamp>2021-01-28T13:35:57Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Konfrontering]] til [[Praksisveilederen i skolen/Konfrontering]]: Kap i bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2747" xml:space="preserve">{{Pedagogisk veiledning}}

I profesjonell [[veiledning]] eller rådgivning betyr samtaleferdigheten konfrontering noe annet enn den dagligdagse oppfatningen av ordet. Konfrontering handler om å forsøke å utvide veisøkerens oppmerksomhet ved å presentere informasjon som veisøkeren overser eller unnlater å ta opp. En god veileder klarer å innlemme ubehagelig informasjon på en akseptabel måte (Geldard 1989:65 gjengitt i Lauvås og Handal 2000). Konfrontering er på denne måten et offensivt innslag. Det kan for eksempel være at veileder påpeker manglende samsvar mellom veisøkerens samtaleinnhold og kroppsspråk. Eller det kan være at veileder ønsker at veisøker skal bli mer oppmerksom på sin egen atferd overfor andre. Når man opplever problemer, er det lett å glemme eget ansvar. Ved konfrontering blir det anbefalt at man i størst mulig grad forsøker å få frem den konfliktladet informasjon ut fra det den andre selv sier. Deretter forsøker man å stille veisøker overfor et helt annet perspektiv på situasjonen (Lauvås og Handal 2000).

Konfrontering er vanskelig fordi veileder også må passe seg for ikke å bli for nærgående. Lauvås og Handal (2000) viser til Geldard (1989:65) som trekker fram fire årsaker til at vi konfronterer når vi egentlig ikke burde gjøre det:
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Jeg er utålmodig og ikke innstilt på å la veisøker bevege seg i sitt eget tempo.
* Jeg synes det er så interessant å bruke konfrontasjon og se effekten.
* Jeg bruker konfrontasjon strategisk for å få gjennomslag for egne synspunkter.
* Jeg er irritert og tar irritasjonen ut ved å konfrontere.
&lt;/div&gt;

I Geldards (1989) oppskrift for god konfrontering skal ett eller flere elementer inngå:
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* En [[parafrasering]]/[[speiling]] av det veisøker har sagt.
* Terapeutens (veilederens) egne følelser i øyeblikket bør uttrykkes.
* Et konkret utsagn om hva terapeuten (veilederen) har observert eller registrert uten tolkning.
&lt;/div&gt;
Det mest krevende ved konfrontering er at veileder må tilpasse styrken og utfordringen i utsagnet slik at veisøker oppfatter dette som et nyttig innspill. Veisøker må ta imot og gi konfronteringen plass i sin egen tenkning.

== Kilder ==

* Geldard, David (1989). ''Basic personal counselling: a training manual for counselors.'' New York: Prentice Hall
* Lauvås, Per og Gunnar Handal (2000). ''Veiledning og praktisk yrkesteori.'' Oslo: Cappelen akademisk.

[[Kategori:Samtaleferdigheter]] [[Kategori:Pedagogisk veiledning]] [[Kategori:Pedagogikk]]</text>
      <sha1>lqzilt0ldey5l6p00vvf9oki8mgf1me</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Undervisningsopplegg om musikkinstrumenter for elever frem til 2.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5469</id>
    <redirect title="Musikk/Videoressurser om musikkinstrumenter" />
    <revision>
      <id>42358</id>
      <parentid>31153</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T06:20:15Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Lnkfx</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1079" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Musikk/Videoressurser om musikkinstrumenter]]

{{Wikilærebok i musikk}}

&lt;br /&gt;
* [http://www.musikkpedagogikk.no/ Musikkpedagogikk.no] er et nytt nettsted og læreverk for musikkfaget i grunnskolen. Her kan du lese artikler gratis og kjøpe undervisningsopplegg eller samspillarrangementer for en rimelig pris. I stedet for å kjøpe en hel bok, med opplegg du trenger og IKKE trenger, kan du kjøpe bare de oppleggene du ønsker - akkurat når du vil. Nettstedet oppdateres kontinuerlig med nye opplegg, gratis artikler og aktuelle saker. Man kan også abonnere på nyhetsbrev for å bli varslet om nyheter. Verd en titt!
*[http://www.musikkverksted.no/laerer/#alle Musikkverksted.no] Oppgaver fra Musikkverksted du kan bruke i musikkundervisningen. Fra bl.a. Kulturbyrået Mesén og Drivhuset stiftelsen for musikalsk verkstedsarbeid. Noen oppgaver forutsetter bruk av gratis programvare du finner på nettet.

[[Kategori:Undervisningsopplegg for 2.årstrinn]]
[[Kategori:Undervisningsopplegg om musikkinstrumenter]]
[[Kategori:Undervisningsopplegg i musikk]]</text>
      <sha1>5gx1it3x14f5sh29c30qvy8un6bn8js</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Videoressurser om musikkinstrumenter for elever frem til 4.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5470</id>
    <redirect title="Musikk/Videoressurser om musikkinstrumenter" />
    <revision>
      <id>42356</id>
      <parentid>31155</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T06:19:18Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Lnkfx</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="5827" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Musikk/Videoressurser om musikkinstrumenter]]

{{Wikilærebok i musikk}}

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #dfdfef; &quot;&gt;
Mål for opplæringen er at eleven etter 4.årstrinn skal kunne:
* '''4.1''' - gjenkjenne lyden av og navngi sentrale blåse-, strenge- og slagverkinstrumenter.
&lt;/div&gt;

== Musikkvideoer med blåseinstrumenter ==

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* [http://www.nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/347627 Seljefløyte](4:11)
* Handlingen: Her kan du se en video produsert av NRK om hvordan man kan lage en seljefløyte. Seljefløyta er et norsk folkeinstrument, som man laget om våren av seljebark. Fløyteemner finnes lettest langs bekker eller i åkerkanter.
&lt;/div&gt;

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* [http://www.youtube.com/watch?v=K7BZur2I91k&amp;feature=related Panfløyte] (5.15)
* Handlingen: Vi ser Edgar Muenala spiller på sin panfløyte sammen med andre musikere
&lt;/div&gt;

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* [http://www.youtube.com/watch?v=LQPoCPt97tM&amp;feature=related Blokkfløyte] (2.27)
* Handling: Blokkfløyteorkester spiller akkompagnement til &quot;Voi voi&quot;
&lt;/div&gt;

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* [http://www.youtube.com/watch?v=oZlR-c7ZB20&amp;feature=related Tverrfløyte] (2.17)
* Handling: Bilde av fløytist som spiller: &quot;over the rainbow&quot; alene 
&lt;/div&gt;

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* [http://www.youtube.com/watch?v=nzf4CBzDyio Saxofon] (1.30)
* Handling: Vi ser en saxofonist spille &quot;Tears in heaven&quot; med en del fine improvisasjoner
&lt;/div&gt;

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* [http://www.youtube.com/watch?v=7CQQ-8CDgQ4&amp;feature=related Klarinett] (1.05)
* Handling: En ung svensk gutt spiller Idas vise alene
&lt;/div&gt;

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* [http://www.youtube.com/watch?v=OyfatE7g01U&amp;feature=related Trompet] (2.30)
* Handling: Tine spiller: &quot;Mitt hjerte alltid vanker&quot; i en kirke med trommer og bass
&lt;/div&gt;

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* [http://www.youtube.com/watch?v=wjYnddeEfao&amp;feature=fvwrel Sekkepipe] (2.02)
* Handling: Sekkepipe-orkester spiller foran et skotsk slott.
&lt;/div&gt;

== Musikkvideoer med strengeinstrumenter ==

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* [http://www.youtube.com/watch?v=xhTV0tqia28&amp;feature=related Flygel] (3.08)
* Handling: En eldre kinesisk mann spiller &quot;Fur Elise&quot;
&lt;/div&gt;

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* [http://www.youtube.com/watch?v=-P2p9YIBtxs Gitar] (1.27)
* Handling: En ung gutt spiller &quot;Deilig er jorden&quot;
&lt;/div&gt;

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* [http://www.youtube.com/watch?v=cT7wH6Qy2c8&amp;feature=related Bassgitar] (4.57)
* Handling:Vi ser en bassist som spiller til Michael jacksons: &quot;Billy Jeans&quot;
&lt;/div&gt;

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* [http://www.youtube.com/watch?v=hf8xr4KGBaU&amp;feature=related Orgel] (4.11)
* Handling Organsit spiller Bach. Bildet viser orgel med 4 tastatur og pedalsettet
&lt;/div&gt;

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* [http://www.youtube.com/watch?v=zL7QMoMTKWk Fiolin] (2.26)
* Handling: Arve Tellefsen spiller Ole Bull: Seterjentens søndag. Bilder fra Ole Bulls hjemsted. Musikk: Helt orkester
&lt;/div&gt;

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* [http://www.youtube.com/watch?v=IliwQImJrYE Cello] (5.22)
* Handling: 2 unge celloister spiller &quot;The final countdown&quot; med helt orkester. Det svinger
&lt;/div&gt;

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* [http://www.youtube.com/watch?v=4NyymmDnnQ8&amp;feature=results_video&amp;playnext=1&amp;list=PLA907D6C6A18C9C68 Kontrabass]
* Handling: Et symfoniorkester spiller barokkmusikk. Etter ca 40 sekunder får vi en lang solodel på kontrabass
&lt;/div&gt;

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* [http://www.youtube.com/watch?v=2U7TDOtfxts&amp;feature=related Harpe] (4.52)
* Handling: To unge damer spiller &quot;Stairway to Heaven - Led Zeppelin Harp Duet 
&lt;/div&gt;

* [http://www.youtube.com/watch?v=0m0Q_EPG-60&amp;feature=related Trekkspill] (2.32)
* Handling: Lindesnes trekkspillklubb spiller konsert. Vi ser både pianospill og knappespill.

* [http://www.youtube.com/watch?v=F-5mwwjYvmg Djembe] (7.24)
* Handling: Djembe- spilling i senegal. damer som danser

== Musikkvideoer med slagverkinstrumenter ==

* [http://www.youtube.com/watch?v=iEUXwoaISTc&amp;feature=related Trommer] (3.10)
* Handling: Baard Kolstad spiller på et stort tromme-sett. Vi ser 4 tam-tamer, skarptromme, hi-hat, bass-tromme og mange cymbaler.


[[Kategori:gjenkjenne lyden av og navngi sentrale blåse-, strenge- og slagverkinstrumenter]]
[[Kategori:Videoressurser i musikk]]</text>
      <sha1>rbssatzah9drvom7h8zossmj49wx3jv</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Videoressurser om musikk og kultur for elever frem til 7.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5471</id>
    <redirect title="Musikksjangere for elever frem til 7.årstrinn" />
    <revision>
      <id>28514</id>
      <parentid>28364</parentid>
      <timestamp>2012-02-01T22:01:53Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>タチコマ robot</username>
        <id>494</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>robot: Retter dobbel omdirigering til [[Musikksjangere for elever frem til 7.årstrinn]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2587" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Musikksjangere for elever frem til 7.årstrinn]]

{{Wikilærebok i musikk}}

== Uttrykke og formidle refleksjon om musikk som kunst- og kulturuttrykk og som underholdnings- og forbruksvare ==
&lt;br&gt;
{| class=&quot;wikitable sortable&quot; border=&quot;1&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
|- valign=&quot;top&quot;
!''' Tema'''
!'''Handlingen'''
!''' Serie,tittel,Produsent'''
!''' Tidssekvens, varighet'''
!''' Relevans for kompetansemål'''
|-
|[http://www.nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/281856 Musikkspiller, radio og tv]
|Et kort klipp som oppsummerer tilkomsten av radio og TV i de norske hjem. Klippet er fra 1973, og bærer preg av dette, men er allikevel informativt.
|Nrk.no
|1.03
| Utrykke og formidle refleksjon om musikk som kunst- og kulturutrykk og som underholdnings- og forbruksvare
|-
&lt;br/&gt;
&lt;br&gt;

== gjøre rede for hvordan musikk gjenspeiler trekk ved samfunnsutvikling og ungdomskultur ==

Målformuleringen er i sin helhet slik:
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
gjøre rede for hvordan musikk gjenspeiler trekk ved samfunnsutvikling og ungdomskultur og hvordan dette kan komme til uttrykk gjennom ulike former for rytmisk musikk, kunstmusikk og norsk, samisk og andre kulturers folkemusikk
&lt;/div&gt;

{| class=&quot;wikitable sortable&quot; border=&quot;1&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
|- valign=&quot;top&quot;
!''' Tema'''
!'''Handlingen'''
!''' Serie,tittel,Produsent'''
!''' Tidssekvens, varighet'''
!''' Relevans for kompetansemål'''
|-
|[http://www.youtube.com/watch?v=gaaW83mZOZw&amp;feature=related 1950’s jukebox mix]
|Klipp med de mest populære sangene fra 50-tallet.
|Youtube
|9.46
|gjøre rede for hvordan musikk gjenspeiler trekk ved samfunnsutvikling og ungdomskultur
|-
|[http://www.youtube.com/watch?v=KgTFnK9Nfpc&amp;feature=related Big Mamma Thornton - Hound Dog – 1952]
|Mange tror at Hound Dog er Elvis' sang, men det er ikke tilfelle. Han har faktisk laget svær få av de sangene han synger. Her får du se og høre opphavet til Hound Dog.
|Youtube
|2.34
|gjøre rede for hvordan musikk gjenspeiler trekk ved samfunnsutvikling og ungdomskultur
|-
|[http://www.youtube.com/watch?v=tpzV_0l5ILI Oldies Rock &amp; Roll 1950's elvis presley jerry lee lewis &amp; gene vincent &amp; others b&amp;w]
|Nesten 50 min. med musikk, reklame og litt bak kulissene, mye med Jerry Lee Lewis og Elvis Presley. En god måte å få et lite innblikk i noe av den amerikanske musikkulturen på 1950-tallet.
|Youtube
|3.03
|gjøre rede for hvordan musikk gjenspeiler trekk ved samfunnsutvikling og ungdomskultur
|-
&lt;br/&gt;


[[Kategori:Videoressurser i musikk]]</text>
      <sha1>3ppiy7ao8accr3bbja22ciqb39yymuh</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Veiledning/Å stille spørsmål</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5472</id>
    <revision>
      <id>42435</id>
      <parentid>32529</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T15:49:39Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Å stille spørsmål]] til [[Veiledning/Å stille spørsmål]]: Side i boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="5030" xml:space="preserve">{{Pedagogisk veiledning}}

== Hva er dårlig bruk av spørsmål? ==

I profesjonell veiledning er det viktig å kunne stille gode spørsmål. Nedenfor blir det vist til en oversikt over typiske feller man kan gå i når man stiller spørsmål:
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Man stiller to eller flere spørsmål på en gang.
* Vi stiller overlessete spørsmål.
* Vi kommenterer i stedet for å spørre.
* Vi er forutinntatte. Grunnholdningen bør være undring og nysjerrighet. At det alltid finnes noe spennende og nytt å lære om andre mennesker. Man må også erkjenne at det er andres kunnskap og historier man jakter på, ikke å få frem egne meninger og talegaver.
* Vi stiller for kompliserte spørsmål (Lauvås og Handal 2000).
&lt;/div&gt;

=== Å ikke stille for mange spørsmål ===

Spørsmål spiller en viktig rolle i mange veiledningssamtaler. Samtidig er det en kunst å kunne stille spørsmål på en god måte. Lauvås og Handal (2000) er opptatt av at veileder ikke bør stille for mange spørsmål. Stiller man for mange spørsmål risikerer man at samtalen får karakter av utspørring, i verste fall et forhør. Veisøker blir da mindre åpen og snakker mindre. Veileder risikerer å styre samtalen så mye at det begrenser veisøkerens muligheter for å ta opp det han/hun er opptatt av. Veisøker vil raskt innstille seg på at kommer et nytt spørsmål i stedet for selv å ta initiativ i samtalen. Geldard mener alt som kan bidra til at veisøker &quot;driver&quot; samtalen er av det gode fordi veisøkere forventer at veileder skal ha regien.

=== Unngå for mange lukkede spørsmål ===

Det viktigste når man stiller spørsmål er å prioritere bruk av åpne fremfor lukkede spørsmål. Eksempel på et åpent spørsmål er &quot;Hvordan kom du deg hit?&quot;, mens et tilsvarende lukket spørsmål ville være &quot;Kom du med bussen?&quot;. Når man setter seg inn i et nytt saksområde, så etablerer man nesten automatisk antakelser om hva dette går ut på. Det er vanlig at man begynner å spørre for å få bekreftet eller avkreftet disse antakelsene. Lukkede spørsmål fører lett til en ond sirkel med korte svar som gjør at man må stille stadig nye spørsmål. Et annet problem med lukkede spørsmål i veiledningssammenheng er at veileder definerer samtaletema og samtaleformen. Veileder bestemmer da hva som sentralt og relevant, ut fra sin forståelse (Lauvås og Handal 2000).

=== Unngå HVORFOR-spørsmål? ===

I veiledningslitteraturen fraråder man ofte bruk av hvorfor-spørsmål. I stedet skal man begynne spørsmålene med når, hvor, hva, hvem og hvilke. Hvorfor-spørsmål kan fort bli tolket som en underliggende anklage at man gjør noe galt. Veisøker vil lett kunne gå i en forsvarsposisjon. I skolen har eleven erfaring med at læreren stiller HVORFOR-spørsmål når man har svart feil. Indirekte ønsker man at eleven prøver seg en gang til (Lauvås og Handal 2000). Slike spørsmål er en en konsekvens av et grunnleggende kommunikasjonsmønster i klasserommet. (jmf. IRE-kommunikasjonsmønstre i klasserommet). Lauvås og Handal (2000) mener imidlertid at spørsmål om ”Hvorfor gjør vi det vi gjør?” kan være viktig for å fremme refleksjon i veiledningen og at man derfor ikke må unngå slike spørsmål.

== Hva er gode spørsmål? ==

=== Åpne spørsmål ===

Åpne spørsmål oppfordrer veisøker til å fortelle mer om det vedkommende synes er viktig og interessant. Slike spørsmål kan for eksempel brukes etter en forklarende innledning: &quot;Vi skal snakke sammen om det du skal gjøre på tirsdag og som du har beskrevet i det notatet jeg har fått og lest. Jeg lurer på om du kunne si litt om hvordan du synes det er å arbeide her?&quot; Det blir allikevel ikke riktig å hevde at åpne spørsmål er gode, mens lukkede spørsmål er dårlige. Spørsmålene må settes i sammenheng med samtalesituasjonen og hvordan spørsmålene tidligere er blitt brukt i samtalen. I noen situasjoner kan også lukkede spørsmål fungere bedre enn åpne. Lauvås og Handal (2000) trekker frem tre ulike åpne spørsmål av betydning for veiledning:
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Oppfølgingsspørsmål. Disse spørsmålene blir brukt for å klargjøre et saksforhold på en grundig måte. 
* Skiftespørsmål. Det kan også være nødvendig å få utdypet temaer veisøker ikke har berørt. Slike spørsmål retter seg inn mot et nytt temaområde som det ikke har vært snakket om. 
* Bekreftelsesspørsmål. Etter råd eller forslag bør initiativet gis tilbake til veisøker. (&quot;Hvordan ser du på det?&quot;). Slike spørsmål bør være åpne og nøytrale (ikke-ledende) spørsmål.
&lt;/div&gt;

== Se også ==

* [[Aktiv lytting]]

== Kilder ==

* Lauvås, Per og Gunnar Handal (2000). ''Veiledning og praktisk yrkesteori''. Oslo: Cappelen akademisk. 

[[Kategori:Samtaleferdigheter]] [[Kategori:Pedagogisk veiledning]]</text>
      <sha1>tdscyj0s70pzxyzrei0t0r3oxxoidza</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Studiet IKT for lærere</title>
    <ns>10</ns>
    <id>5473</id>
    <revision>
      <id>26702</id>
      <parentid>26698</parentid>
      <timestamp>2011-11-02T09:31:46Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="564" xml:space="preserve">{| class=&quot;toccolours&quot;
|-
| style=&quot;text-align:center; width:5%;&quot; | [[Fil:The Earth seen from Apollo 17.jpg|60px|alt=Logo]]
| style=&quot;width:65%;&quot; | [[Studiet IKT for lærere|&lt;small style=&quot;line-height:1ex;&quot;&gt;Wikiressursen for&lt;/small&gt;&lt;br /&gt;&lt;big&gt;Studiet IKT for lærere&lt;/big&gt;]]
| style=&quot;width:15%;&quot; | [[Hvem gjør hva i wikiressursen for studiet IKT for lærere|Bidra selv]]&lt;br /&gt;[[Screencast for opplæring i bruk av wikibøker|Videoopplæring]]
| [[Om wikiressursen for studiet IKT for lærere|Om wikiressursen]]&lt;br /&gt;[[Diskusjon: Studiet IKT for lærere|Diskusjon]]
|}</text>
      <sha1>9x6ql71jf8iikze46ibkznp3vmwaarx</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/Effekter av dataspill</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5474</id>
    <revision>
      <id>41691</id>
      <parentid>41686</parentid>
      <timestamp>2021-01-28T05:25:37Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Flyttet</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="21210" xml:space="preserve">[[w:Datamaskin|Datamaskinen]] har gjennomgått store endringer bare på noen få tiår, fra å være kun for spesielt interesserte til nå å være tilstede i de aller fleste hjem. Datamaskinen har videre blitt mye enklere å håndtere for vanlige mennesker, og den har blitt i stor grad  -unngåelig i de fleste hjem og jobber. Dagens nettspill har utviklet seg fra videospill som fokuserte på øye- til- hånd koordinasjon, til å bli et multi- funksjonelt spill der man er mer deltakende og er med på å forme spillet med valgte handlinger i sosialt samspill med andre spillere på internett. Spill på nettet gir spilleren muligheten til å både se, høre og utføre handlinger.&lt;ref&gt;Helene Marie Skjæveland (2008) [http://www.duo.uio.no/publ/pfi/2008/70471/Masteroppgave.pdf Har barn med ADHD økt risiko for nettspillavhengighet] &lt;/ref&gt;

== '''Spillevaner''' ==

[http://www.regjeringen.no/pages/2057781/PDFS/STM200720080014000DDDPDFS.pdf Stortingsmelding nr. 14 (2007-2008) &quot;Dataspill&quot;] tok for seg flere emner som er relevante for denne artikkelen, deriblant kap. 5; &quot;Bruk av dataspill&quot;. I dette kapitlet blir det tatt opp flere spørsmål, blant annet hvem som spiller, hvor ofte de spiller, hvor lenge de spiller, hvilke plattformer som brukes, pengebruk og handlemønster, kjønnsforskjeller og forskjellige spillkulturer. De undernevnte punktene er hentet fra denne stortingsmeldingen. 

=== Hvor ofte man spiller ===
Bruken av dataspill hadde en markant økning fra 1995 til 2003 og gikk opp fra 28% til 39% for gutter og jenter mellom 8 - 24 år.  Bruken har videre holdt seg ganske stabil fra 2003 til 2007, rundt 37%. Det er gutter i alderen 8 - 15 år som spiller oftest. Ca 60% av alle gutter i denne alderen spilte dataspill en tilfeldig dag i 2007. I den andre enden av denne skalaen finner vi jenter 16 - 24 år, kun 8% i denne gruppen spilte dataspill en tilfeldig dag i 2007. For begge de nevnte gruppene sank andelen av spillende fra 2003 til 2007. For gruppene gutter 16 - 24 år og jenter 8 - 15 år, økte bruken noe fra 2003 til 2007. For barn 3 - 7 år viser det, i en egen undersøkelse for denne aldersgruppen, at bruken sank for gutter og steg hos jenter, samlet sett sank bruken noe.

=== Hvor lenge man spiller ===
Fra 1995 til 2007 hadde tiden man brukte hver dag på dataspill økt for hele gruppen, gutter og jenter 8 - 24 år. I 2007 var de som brukte lengst tid hver dag gutter 16 - 24 år med ca 150 minutter spilletid hver dag, økning fra rett over 100 minutter for 2003. Minst tid brukte jenter 8 - 15 år med rett over 60 minutter hver dag, økning fra ca 55 minutter for 2003. For gutter 8 - 15 år steg bruken fra ca 80 minutter til 115 minutter, mens for jenter 16 - 24 sank den fra 95 minutter til 85 fra 2003 til 2007. For barn 3 - 7 år har bruken sunket for både gutter og spesielt for jenter, fra 2003 til 2007.   

=== Ulike plattformer ===
Plattformer er i denne sammenheng [http://no.wikipedia.org/wiki/Personlig_datamaskin PC], konsoll ([http://no.wikipedia.org/wiki/Playstation Playstation], [http://no.wikipedia.org/wiki/Xbox X-box] etc.) eller håndholdt konsoll ([http://no.wikipedia.org/wiki/Gameboy Game boy], [http://no.wikipedia.org/wiki/Playstation_Portable Playstation portable] etc.) 

Aldersgruppene som er målt her er 3 - 5 år, 6 - 9 år, 10 - 11 år og 12 - 13 år

Pc spill er absolutt mest populært hos de eldre barna med en andel på 65% for barn 12 - 13 år. Bruken av pc spill stiger også jevnt med alderen. Det er ikke store kjønnsforskjeller. For tv-spillkonsoller er det større forskjeller med 10% av jentene og 35% av guttene som brukere. Den største forskjellen er også for konsoll, med rett over 10% av barn 3 - 5 år som brukere, til nesten 70% av barn 6 - 9 år. Håndholdte konsoller er mest populært i aldersgruppen 3 - 5 år med en andel på rett over 40%. Jevnt over spiller gutter mer, og desidert mer på pc.

=== Pengebruk og handlemønster ===
Andelen barn som bruker egne penger på spill har økt betydelig fra 1995 til 2007, mens andelen barn som påvirker foreldrene til å kjøpe spill, har sunket. Avgjørelsen om hvilke spill som kjøpes ligger totalt sett mer hos barn i 2007 enn i 1995. Det er flere gutter enn jenter som bruker egne penger på spill.

=== Spillkultur ===
Spill er i økende grad en sosial aktivitet som finner sted både i form av ulike sosiale treff, som f. eks [http://no.wikipedia.org/wiki/The_Gathering &quot;The Gathering&quot;] og på Internett, gjennom spill som [http://no.wikipedia.org/wiki/World_of_Warcraft World of Warcraft]. I tillegg til å være sosiale har undesøkelser indikert at også unges samfunnsmessige engasjement kan øke ved bruk av visse spill. &lt;ref&gt;Deborah Perkins-Gough (2009) [http://www.ascd.org/publications/educational_leadership/mar09/vol66/num06/Video_Games_and_Civic_Engagement.aspx Video Games and Civic Engagement] &lt;/ref&gt;

==''' Videospill og onlinespill '''==

=== Videospill ===
[http://no.wikipedia.org/wiki/Videospill Videospill] ble industri på slutten av 70-tallet, med spillet [http://en.wikipedia.org/wiki/Pong Pong] som det banebrytende produkt. Den første arena for videospill var arkadehaller, barer eller andre steder der mennesker samlet seg for fornøyelse og underholdning. Dette eksisterer fortsatt, men etter at [http://en.wikipedia.org/wiki/Game_console hjemmekonsollen] virkelig slo an, har dette markedet mer eller mindre forsvunnet. De første spillkonsollene hadde et eller noen spill programmert i maskinen, og det var ikke mulig å bytte de ut. Dette forandret seg da [http://en.wikipedia.org/wiki/Game_cartridge spillkassettene] kom på markedet. Nå var spillkonsollen kun en avspiller, og man kunne kjøpe spillene på en kassett. Produsentene av Tv-spill kom for fullt rundt starten av 80-tallet, og de største var [http://en.wikipedia.org/wiki/Nintendo Nintendo] (Famicom i Japan) og [http://en.wikipedia.org/wiki/Sega Sega]. På Pc-markedet var [http://en.wikipedia.org/wiki/Comodore_64 commodore 64] og [http://en.wikipedia.org/wiki/Amiga Amiga] noen av de største. Kostnaden for forbrukeren var spillmaskinen og de forskjellige spillene man valgte å kjøpe. Gjennomsnittsprisen for et Tv-spill var for konsollen ca 1500 kroner og for et spill ca 400 kroner på starten av 90-tallet. Idag (2010) ligger prisen på konsoll mellom 2000 og 8000 kroner, og spill kan koste mellom 150 og 900 kroner. Man kan også kjøpe forskjellige tilbehør &lt;ref&gt;Det kongelige kultur- og kirkedepartement (2007-2008) [http://www.regjeringen.no/pages/2057781/PDFS/STM200720080014000DDDPDFS.pdf] &lt;/ref&gt; som [http://en.wikipedia.org/wiki/NES_Zapper lyspistol] eller [http://en.wikipedia.org/wiki/Game_controller joystick] (spillkontroll). Kostnadene for tv-spill før internettets gjennombrudd var forholdsvis ganske oversiktelige. Dette forandret seg da nettspill (onlinespill &lt;ref&gt;Det kongelige kultur- og kirkedepartement (2007-2008) [http://www.regjeringen.no/pages/2057781/PDFS/STM200720080014000DDDPDFS.pdf] &lt;/ref&gt;)  vokste fram .

=== Onlinespill ===

&quot;''Online gaming is a technology rather than a genre; a mechanism for connecting players together rather than a particular pattern of gameplay''.&lt;ref&gt;Rollings, Andrew;  Adams, Ernest (2006) [http://wps.prenhall.com/wps/media/objects/3513/3597714/adams_ch21.pdf Fundamentals of Game Design kap 21]&lt;/ref&gt;

Spill som kan spilles over Internett defineres som [http://en.wikipedia.org/wiki/Online_gaming onlinespill]. Onlinespill finnes både for pc og konsoller. Det finnes tre hovedkategorier av onlinespill. De to første kategoriene har store likheter: [http://en.wikipedia.org/wiki/Multiplayer_video_game Multiplayerspill], der flere spillere kan spille samtidig, og [http://en.wikipedia.org/wiki/Massively_multiplayer_online_game Massively Multiplayer Online] (MMO)-spill, som skiller seg fra multiplayerspill ved at flere tusen spillere kan spille samtidig. Den siste kategorien onlinespill er nettleserbaserte spill, dvs. spill som spilles i nettleserne [http://en.wikipedia.org/wiki/Internet_explorer Internet Explorer], [http://en.wikipedia.org/wiki/Mozilla_Firefox Mozilla Firefox], [http://en.wikipedia.org/wiki/Opera_Software Opera] eller lignende. For de to første kategoriene er det vanlig at spillet kjøpes i fysisk form (cd-rom eller dvdrom). Det er også mulig å kjøpe enkelte onlinespill over Internett, men kjøp over disk er fremdeles mest vanlig. Spesielt gjelder dette for store titler som [http://en.wikipedia.org/wiki/World_of_Warcraft World of Warcraft]. Når man har kjøpt spillet, må man registrere seg online og lage en konto for å kunne spille. Som regel kommer spillet fra butikken med et tidsbegrenset abonnement (som regel én måned). Dersom man ønsker å spille utover dette, må man betale ekstra. For flere av de store onlinespillene betaler spilleren om lag 15 amerikanske dollar per måned. Pc-plattformen har ledet an i onlinesegmentet. Konsollsegmentet har også kastet seg på onlinebølgen. Både [http://en.wikipedia.org/wiki/Microsoft Microsoft] og [http://en.wikipedia.org/wiki/Sony Sony] tilbyr onlinetjenester som gir spilleren muligheten til å spille mot andre (XboxLive og PlaystationNetwork).&lt;ref&gt;Det kongelige kultur- og kirkedepartement (2007-2008) [http://www.regjeringen.no/pages/2057781/PDFS/STM200720080014000DDDPDFS.pdf] &lt;/ref&gt;

=== Utgifter - Onlinespill ===

St.meld.nr.14 nevner tre kategorier av onlinespill der de to første helt klart innebærer utgifter i form av enten cd-rom og dvd-rom eller tidsbegrenset abonnement. Den tredje kategorien onlinespill som St.meld.nr.14 nevner er nettleserbaserte spill man spiller på samleplattformer som 123spill&lt;ref&gt;123Spill [http://www.123spill.no/ http://www.123spill.no/] lastet opp 8/4-10 &lt;/ref&gt; og 1001spill&lt;ref&gt;1001Spill [http://www.1001spill.no/ http://www.1001spill.no/] lastet opp 8/4-10 &lt;/ref&gt;, eller spillsider som Miniclip&lt;ref&gt;Miniclip [http://www.miniclip.com/games/en/ http://www.miniclip.com/games/en/] lastet opp 8/4-10 &lt;/ref&gt;. Disse sidene er veldig populære hos barn og unge. De skal i utgangspunktet være gratis, men man må være oppmerksom på visse ting. Både 123spill og 1001spill er plattformer for reklamespill som spillsider eller andre internettaktører har lagt ut for å tiltrekke seg oppmerksomhet rundt produkter de selger. Red Bull soapbox racer&lt;ref&gt;Red Bull Soap box Racer [http://www.redbullsoapboxracer.com/ http://www.redbullsoapboxracer.com/] lastet opp 8/4-10 &lt;/ref&gt; og Sjokolademaskinen&lt;ref&gt;Freia Sjokolademaskin [http://www.freia.no/2010/ http://www.freia.no/2010/] lastet opp 8/4-10 &lt;/ref&gt; er eksempler på produkter som blir markedsført gjennom 1001spill og 123spill. Acid Factory&lt;ref&gt;Acid Factory [http://www.miniclip.com/games/acid-factory/en/ http://www.miniclip.com/games/acid-factory/en/] lastet opp 8/4-10 &lt;/ref&gt; og Pizza Hot&lt;ref&gt;Pizza Hot [http://www.miniclip.com/games/pizza-hot/en/ http://www.miniclip.com/games/pizza-hot/en/] lastet opp 8/4-10 &lt;/ref&gt; er eksempler på spill linket til 1001spill og 123spill, men originalt lagt ut på Miniclip. [http://en.wikipedia.org/wiki/Miniclip Miniclip] er en spillplattform som også hevder å være gratis, men også her blir kommersielle produkter tilbudt, enten via [http://en.wikipedia.org/wiki/Online_auction nettauksjon] eller effekter&lt;ref&gt;Effekter til salgs på Miniclip [http://www.miniclip.com/games/en/shop.php http://http://www.miniclip.com/games/en/shop.php] lastet opp 8/4-10 &lt;/ref&gt; fra Miniclip som trøyer og gensere med motiv. På 1001spill og 123spill sine egne sider blir det reklamert for spill som koster penger å spille eller som lokker med pengepremier, for eksempel Ikariam&lt;ref&gt;Ikariam [http://ikariam.no/ http://ikariam.no/] lastet opp 8/4-10 &lt;/ref&gt; eller Street Mobster&lt;ref&gt;Street Mobster [http://streetmobster.com/ http://http://streetmobster.com/] lastet opp 8/4-10 &lt;/ref&gt;.    

=== Negative effekter ved data/onlinespill ===

Denne artikkelen har i hovedsak omhandlet tids- og pengebruk knyttet til databruk. Den negative effekten knyttet opp mot dette må følgelig bli for mye tid og penger brukt på data. 

Avhengighet av pengespill har fått mye oppmerksomhet i Norge de siste årene. I den forbindelse har også problemskapende bruk av onlinespill som for eksempel World Of Warcraft blitt trukket inn. Dette er en kobling som kan være problematisk. Ordet avhengighet har en klinisk betydning i forhold til avhengighet av rusmidler osv. og er overført på avhengighet av pengespill.  Det er viktig å skille mellom «problem gaming» og «problem gambling». Den største forskjellen kan sies å være hvilken type stimulans spillingen gir. I pengespill er det en spenning knyttet til å vinne penger eller materielle goder som danner bakgrunnen. Ved å vedde mye, i håp om å vinne mer, kan en uheldig sirkel av avhengighet av pengespill i diverse former oppstå. For dataspilleren er det ikke snakk om å vinne eller tape penger, det man satser er sin tid og sin sosiale tilhørighet. For dataspill er det vanligvis i forbindelse med rollespill på Internett. Følgene kan være en følelse av å måtte stille opp for den gruppen man spiller sammen med selv når det går ut over familiære forhold, arbeid/studier eller personlige relasjoner og
forpliktelser. Det er fortsatt lite kunnskap om hva dataspillavhengighet eventuelt innebærer. Det er ennå ikke utarbeidet en verifisert teori eller praksis for dette, og i juni 2007 var svaret fra The American Medical Association at dataspillavhengighet ikke kom til å bli definert i «The Diagnostic and Statistic Manual of Mental Disorders». Avhengighet av dataspill er således ikke en klinisk betegnelse og er ikke vurdert som en psykisk lidelse. I forskningslitteraturen påpekes det likevel at enkelte barn kan utvikle problemskapende bruk av spill.&lt;ref&gt;Det kongelige kultur- og kirkedepartement (2007-2008) [http://www.regjeringen.no/pages/2057781/PDFS/STM200720080014000DDDPDFS.pdf] &lt;/ref&gt;.

Forskning.no omtaler også overdreven spilling, men heller ikke de vil bruke termen &quot;avhengighet&quot;. ''Bruker du timevis av fritida på raids i World of Warcraft eller kriminell karriere i Grand Theft Auto? Du er definitivt en entusiast – men neppe spillavhengig. For 90 prosent av ekstremspillerne er det heller et sosialt problem, mener avhengighetsekspert.''&lt;ref&gt;Arild S Foss (12. desember 2008) [http://www.forskning.no/artikler/2008/desember/204308 Forskning.no- Få blir hekta på dataspill] &lt;/ref&gt;


'''Ekstreme tilfeller''' ''Disse tilfellene er enten dårlig dokumentert eller klippet fra aviser og bør derfor vurderes deretter.
''

•	En svensk 17-åring ble i 2007 så avhengig av dataspill at han måtte tvangsinnlegges. Dersom han ikke fikk bruke datamaskinen ble han svært aggressiv og helt apatisk. Han isolerte seg helt fra omverdenen og klarte ikke å følge skolen. Han hadde spilt WOW i to år, men hadde gått over til Counter-Strike&lt;ref&gt; Dataspill ble tvangslidelse [http://www.nrk.no/programmer/tv/puls/1.4089164 NRK nett tv] Publisert 20.11.2007 &lt;/ref&gt;.

•	En gutt forteller til dagbladet at karakterene gikk omvendt vei av det levelet på figurene hans gjorde. Bortsett fra engelskkarakteren. Og at spillet nesten ødela livet hans. Han kjenner fortsatt savnet etter å spille, men er glad han klarer å la være. Han mener det ikke er verdt alt man går glipp av, og at alle spillere burde tenke igjennom dette. Selv om han fikk gode engelskkunnskaper og nye venner i spillverdenen, har han det i dag mye bedre i den virkelige&lt;ref&gt; «World of Warcraft» - et spill med ødeleggende kraft [http://www.dagbladet.no/kultur/2007/09/26/513206.html. Dagbladet.no] Publisert 26.9.2007 &lt;/ref&gt;

•	En annen gutt, Andreas, skulle skrive en oppgave om WOW da han ble hekta. Det gikk ikke så bra med oppgaven, men han lærte mye om spillavhengighet. Han mener at samværet med andre og belønningssystemet er noe av det som frister mest for de som spiller mye. Alt er jo oppnåelig, bare man er villig til å bruke nok av tid på det, noe man ikke alltid opplever i den virkelige verden.&lt;ref&gt; Andreas skulle skrive oppgave om «World of Warcraft» [http://www.dagbladet.no/kultur/2006/07/07/470891.html Dagbladet.no] Publisert 7.7.2006 &lt;/ref&gt;

•	I 2002 ble 19-åringen [http://en.wikipedia.org/wiki/Robert_Steinhauser Robert Steinhäuser] en massemorder etter at han angivelig hadde spilt så mye dataspill at det hadde klikket for ham. Han gikk amok på sin egen skole, og var ifølge mediene kledd som en datakriger, med helt sorte klær, noe som minte om de voldelige dataspillene han spilte hele tiden, og det populære spillet [http://en.wikipedia.org/wiki/Counter_strike Counter-Strike] ble nevnt i samme sammenheng som ham. Han drepte 16 personer før han drepte seg selv.

•	Noen, bl.a. forskeren Craig Anderson, mener at det var spillet [http://en.wikipedia.org/wiki/Doom_(video_game) Doom] som hadde påvirkning på [http://en.wikipedia.org/wiki/Eric_David_Harris Eric Harris] og [http://en.wikipedia.org/wiki/Eric_David_Harris Dylan Klebolds] da de gikk amok på [http://en.wikipedia.org/wiki/Columbine_High_School Columbine High School] 20 april 1999. Som drepte 13 personer og skadet 24, før de tok sitt eget liv.

•	En amerikansk kvinne ville saksøke skaperne av spillet [http://en.wikipedia.org/wiki/Everquest EverQuest], Sony Online Enertainment, fordi hun var overbevist om at dette spillet hadde skylden for at hennes sønn begikk selvmord i 2001.


=== Positive effekter ved data/onlinespill ===

Enkelte spill kan fostre utvidet samfunnsengasjement hos unge. Den sosiale konteksten knyttet til spilling kan gi muligheter for &quot;samfunnsmessig spillopplevelse&quot; der spillerne har mulighet til å hjelpe eller guide andre spillere, lære om samfunnsmessige problemer, tenke på moralske og etiske spørsmål, bidra til å ta avgjørelser om hvordan et simulert samfunn kan drives, og organisere spillgrupper eller guilds. Undersøkelsen viser at unge som har hatt disse samfunnsmessige spillopplevelsene har et høyere nivå av samfunns- og politisk engasjement enn unge som ikke har hatt slike opplevelser. For eksempel er de mer villige til å gå online for å innhente informasjon om politiske aktiviteter eller nylige hendelser, samle inn penger til veldedighet, være forpliktet til samfunnsmessig deltakelse, utrykke seg i politiske saker og delta i protester og demonstrasjoner&lt;ref&gt;Deborah Perkins-Gough (2009) [http://www.ascd.org/publications/educational_leadership/mar09/vol66/num06/Video_Games_and_Civic_Engagement.aspx Video Games and Civic Engagement] &lt;/ref&gt;. 

Det finnes også en del dataspill og programvare som er konstruert nettopp for å lære av de. Disse inneholder ikke vold, sex eller andre kompromitterende situasjoner. De dekker mange områder som språk, matematikk og samfunnsfag med historie og geografi.  
 

== '''Referanser''' ==

&lt;references/&gt;

== '''Litteratur''' ==

* Deborah Perkins-Gough (2009) [http://www.ascd.org/publications/educational_leadership/mar09/vol66/num06/Video_Games_and_Civic_Engagement.aspx Video Games and Civic Engagement]
* Det kongelige kultur- og kirkedepartement (2007-2008) [http://www.regjeringen.no/pages/2057781/PDFS/STM200720080014000DDDPDFS.pdf &quot;Dataspill&quot;]
* Foss Arild S (2008) [http://www.forskning.no/artikler/2008/desember/204308 Få blir hekta på dataspill] Forskning.no
* Linderoth, Jonas (2004) [http://searchworks.stanford.edu/view/5651128 &quot;Datorspelandets mening&quot;] - ISBN: 91-7346-496-1
* Rollings, Andrew; Adams, Ernest (2006) [http://wps.prenhall.com/bp_gamedev_1/54/14050/3596994.cw/index.html &quot;Fundamentals of Game design&quot;]
* Skjæveland, Helene Marie  (2008) [http://www.duo.uio.no/publ/pfi/2008/70471/Masteroppgave.pdf Har barn med ADHD økt risiko for nettspillavhengighet]

== '''Eksterne lenker''' ==

* Tv-spill avhengighet [http://en.wikipedia.org/wiki/Video_game_addiction Video game addiction] Wikipedia

* Tv-spill kontrovers [http://en.wikipedia.org/wiki/Video_game_controversy Video game controversy] Wikipedia

* BBC-innslag om [http://www.bbc.co.uk/news/magazine-15503391 dataspillavhengighet] (fra 2011)

* Dataspill går ut over skolegangen [http://www.vg.no/nyheter/innenriks/elevavisen/artikkel.php?artid=503656 Dataspill går ut over skolegangen] VG nett 06.02.2008

* AVGN [http://www.cinemassacre.com/new/?page_id=13 James Rolfe/Angry Video Game Nerd] Tv-spill entusiast

* Dataspill inn i skolen [http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/article2158740.ece Dataspill inn i skolen] Publisert: 18.12.2007 

* Forsker advarer mot avhengighet av dataspill [http://www.digi.no/302271/forsker-advarer-mot-avhengighet-av-dataspill Forsker advarer mot avhengighet av dataspill] Publisert 5.5.2006

* Almindelig borgerlig Straffelov (Straffeloven). [http://www.lovdata.no/all/tl-19020522-010-043.html Straffeloven] Lov om pengespill/voldsskildring i spill o.l.

* ANMELDELSE/PÅTALEBEGJÆRING - ULOVLIG SALG OG MARKEDSFØRING AV VIDEOSPILLET &quot;GRAND THEFT AUTO 3&quot; [http://www.vg.no/spill/artikkel.php?artid=4067157 Brevet advokaten til KE Media fredag oversendte Forbrukerrådet og Barneombudet, med kopi til Barne- og familieminister Laila Dåvøy.] 25.01.2002

[[Kategori:Pedagogikk]] [[Kategori:Digital oppvekst]] [[Kategori:IKT for lærere]]</text>
      <sha1>1phgx9xtuwx8kqp820bjtgogeux0u1x</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Praksisveilederen i skolen/Å få råd i veiledningen</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5475</id>
    <revision>
      <id>41786</id>
      <parentid>33120</parentid>
      <timestamp>2021-01-28T13:35:23Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Å få råd i veiledningen]] til [[Praksisveilederen i skolen/Å få råd i veiledningen]]: Kap i bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="4439" xml:space="preserve">{{Pedagogisk veiledning}}

Lauvås og Handal (2000) skiller mellom små og store problemer. Et lite problem kan formuleres presist. Hvis veileder forventer en presis problemformulering av veisøker, får man ofte bare frem de små problemene. Da er det også langt lettere for veisøker å ta imot gode råd (Lauvås og Handal 2000). Ved store problemer klarer man gjerne ikke formulere problemet egentlig dreier seg om. Nedenfor følger et eksempel på dette:
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Probleminnehaver: ''”Det er helt håpløst. Det går ikke lenger. Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre”''. &lt;br /&gt;
* Veileder: ''Når noen spør hva problemet er får man bare følgende svar'' &lt;br /&gt;
* Probleminnehaver: ''”Nei, jeg vet ikke, det er bare håpløst”'' osv. &lt;br /&gt;
&lt;/div&gt;

Det er den subjektive opplevelsen av problemet som er utgangspunktet. Oppleves problemet som stort og uløselig, kan man heller ikke forvente at probleminnehaveren reduserer formatet sånn uten videre. Lauvås og Handal (2000:149) viser til en variant av Bernes (1964) ”Why-don’t-you-yes-but”-spill:
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
Eksempel

En venn ringer på døra sent på kvelden og ber deg om å sette på tekanna. Han trenger sårt noen å snakke med, og måten han sier det på, gjør det tydelig at dette kommer til å ta tid. Du hører på hva det dreier seg om. Du fornemmer en slags forventning om at du skal bekrefte at dette ikke var småtteri. Dette var ikke lett! Vel, du får vel trå til og forsøke å gi noen råd. Det går ikke an å sitte og lytte hele tiden, heller. ”Kanskje du kunne prøve å..?” Svaret er ikke langt unna det forrige: ”Jo, det kunne jeg nok gjøre, men..” Etter neste runde er mønsteret blitt helt tydelig. Du prøver deg med nok et godt råd  (Why don’t you..), og svaret er positivt avvisende (yes, but..).
&lt;br /&gt;

Ut på natta tar din venn farvel og sier, tilsynelatende oppriktig, at ”det var så godt å få snakket med noen om dette”. Og du kan ikke akkurat tvile på det, men likevel står du igjen som et stort spørsmålstegn. Du prøvde, så godt du kunne, å komme med noen råd.
&lt;/div&gt;

Berne (1964) mener dette kommunikasjonsspillet uansett vil føre til utmattelse. Vennen ber om råd, men kommer egentlig ikke til å akseptere noen av rådene. Når vennen opplever å ha et voldsomt problem, så kan han ikke tillate noen å redusere problemet til en bagatell med en enkel løsning. Aksepterer han rådene, innrømmer han samtidig at problemene kanskje ikke var så store. Poenget er at selv om man ber om råd, er det altså ikke sikkert at man egentlig ønsker å få råd som kan løse problemet.

Ifølge Lauvås og Handal (2000) handler [[veiledning]] ikke om man skal gi råd eller ikke. Utfordringen er heller å finne ut når og hvordan man skal gi råd. Rådene bør helst ikke komme for raskt, dvs. før kartleggingen og problemanalysen. Det virker som om mange har den dårlige vanen at de prøver å huske et tilsvarende problem. Derfor begynner man gjerne raskt med å fortelle hvordan man gjorde det selv i en tilsvarende situasjon. Indirekte vil man kunne signalisere at man liker bedre å fortelle om egne opplevelser og enn å ta problemet på alvor. Det er vanlig at veisøker vil være mest opptatt av å få noen gode råd som kan fungere i praksis. Veileder kan fort bli prestasjonsorientert og velge å følge opp dette ønsket. Dersom veileder har løsningen på et praktisk problem som veisøker er opptatt av å få løst, kan veiledningen bli kort. Veisøker blir glad for rådene, og veileder er stolt av seg selv.

Det blir straks noe annet om vi møter en veileder som gjør sitt beste for å prøve å forstå hva det dreier seg om (jmf. [[aktiv lytting]]). En tommelfingerregel i veiledning kan derfor være: Selv om det uttrykkelig blir bedt om råd, ikke gi det før du har undersøkt saken nøye og synes at du begynner å få et nokså klart bilde av hva det dreier seg om.

== Kilder ==

* Berne, Eric (1964). ''Games people play: the psychology of human relationships.'' New York: Grove Press.
* Lauvås, Per og Gunnar Handal (2000). ''Veiledning og praktisk yrkesteori.'' Oslo: Cappelen akademisk.

[[Kategori:Samtaleferdigheter]] [[Kategori:Pedagogisk veiledning]]</text>
      <sha1>1ey39wjhvt5pvpluzqwun0ygis4ke15</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kildekritisk vurderingskompetanse</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5476</id>
    <revision>
      <id>40357</id>
      <parentid>40356</parentid>
      <timestamp>2020-11-11T11:48:09Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>80.212.179.16</ip>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="7305" xml:space="preserve">== Hva vil det si å være kildekritisk? ==

[[File:Norwegian-road-sign-635.0.svg|thumb|left]] 

Med kildekritikk menes at man skal være kritisk til den kilden man har hentet informasjon ifra. Kilder kan være, radio, tv, aviser, bøker, bilder, internett m.fl. Allerede på 1800-tallet ble kildekritikk som metode utviklet av historikere og blir i dag brukt i de fleste fag. En kildes faglige verdi må vurderes i forhold til noe (Bertnes 2005).

Kildekritisk vurderingskompetanse dreier seg ikke bare om internett, men det handler om hvordan du forholder deg til de budskap du får. (Balterzen 2009) 

=Hvorfor er det viktig å være kildekritisk til det vi finner på nettet?=

Å kunne bruke digitale verktøy er en grunnleggende ferdighet i læreplanverket  [http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/tema/grunnopplaring/kunnskapsloeftet/nytt-lareplanverk-for-alle-trinn.html?id=86772| Kunnskapsløftet 06 ] Denne ferdigheten blir nevnt i flere av kompetansemålene i mange fag, på alle trinn. I Norskfaget, under &quot;Språk og kultur&quot; (Vg1) står det følgende: 

”Hente, vurdere og anvende fagstoff fra digitale kilder i muntlig og skriftelig arbeid.&quot; 

Her legges det opp til at lærer skal gi elevene trening i å vurdere, sammenligne eller analysere ulike digitale kilder som for eksempel på Internett. Generelt bør alle være kritiske til det de finner på nett. Om informasjonen er sann, hvem som har skrevet den etc. Elevene må også læres opp til å skille fagstoff fra annet stoff. Hva er bra, brukbart, seriøst, relevant eller kvalitetssikret? 

Det er flere måter å forstå ferdigheten å bruke digital verktøy (digital kompetanse) på. Det er en ferdighet som både innbefatter å mestre teknikken. Men, implisitt i læreplanverket ligger også en forståelse av ferdigheten som tenderer mot begrepet informasjonskompetanse.
Samtidig er det viktig å understreke at kildekritisk holdning skal man ha uansett medium. Ikke alt som står i avisene eller som blir sagt på radio er nødvendigvis sant! På nett risikerer man i større grad at tradisjonelle skillelinjer mellom reklame (betalt annonsering)og journalistisk stoff blir visket ut, og det er ikke alltid lett å vite hva som er hva.

== En jungel av (feil)informasjon.==

Forfatterne av nettsidene blir mer kreative også i forhold til hva brukeren vil ha, og på nett risikerer man i større grad at tradisjonelle skillelinjer mellom reklame, betalt annonsering, og journalistisk stoff viskes ut.

[[File:Jungle.jpg|thumb]] 

Enkeltpersoner kan ha som motiv å legge ut sine egne synspunkter, som verken er objektive eller har gode hensikter. Etter at internettet, World wide web, ble opprettet er tilgangen til å få elektronisk informasjon mye enklere. Disse sidene kan være faglige, kommersielle, seriøse eller useriøse, lovlige eller ulovelige i sin måte å fremstille sin informasjon på. Dette krever at man vurderer informasjonskvalitet på nye måter. Det blir viktig for elever å avgjøre hvilken type informasjon man kan bruke i forskjellige sammenhenger. Kritisk vurdering er avgjørende for om det stoffet man finner er troverdig, i forhold til den jungelen av informasjon man finner på nettet.

Noen ting det er lurt å være oppmerksom på når man bruker nettinformasjon i skolesammenheng:

1. Noen sider er forkynnende eller er preget av ukritisk perspektiv innenfra. Disse sidene dvs. offisielle informasjonssider, er ofte relativt saklige. Men de presenterer sjelden negativ kritikk mot seg selv.

2. Andre sider er preget av kritikk. Disse sidene er ofte uegnet i f eks. KRL - undervisningen. Det er to grunner til å trekke frem denne kategorien. En er at elevene kommer bort i slike sider før eller senere. Elevene kan drøfte disse sidene, slik at de er oppmerksomme på dem. Den andre grunnen er at journalister ofte tar utgangspunkt i disse sidene når reportasjer skal skrives. Det er mer vanlig med kritiske og negative reportasjer enn med saklige og positive sider spesielt innenfor religiøse spørsmål.

3. For det tredje er det sider som er skrevet av fagfolk, hvor perspektivet utenfor dominerer. Sidene inneholder få ladde ord og uttrykk. Sidene har en tilnærming på grunnlag av historie og har leksikalske opplysninger. Eksempel: Wikipedia.

4. Det er også sider hvor det er lagt vekt på reklame, kjøp og salg også videre.

Det kan også være lurt å tenke på at bilde, film og lyd må vurderes kildekritisk på lik linje med tekst. Ha alltid sidens motiv i bakhodet! Hvorfor er sidene plassert på nettet? Er det for å informere, selge, overbevise eller underholde? Vær kritisk!

== Sjekkliste for kildekritisk vurdering av nettsider. ==

Dette kan være en grei sjekkeliste når man skal være kildekritisk: 

[[File:Is google making us stupid.svg|thumb]] 

'''Hvem står bak nettsiden?'''

•	Er det en myndighet? 

•	Er det en organisasjon? 

•	Er det et foretak? 

•	Er det en privatperson? 

•	Er det noen som kan noe om emnet? 

•	Er det noen du stoler på? 

•	Er innholdet skrevet av en fagperson?
 
'''Hvorfor er nettsiden etablert?'''

•	For å informere om noe? 

•	For å presentere fakta? 

•	For å propagandere for noe? 

•	For å selge noe? 

•	For å underholde? 

'''Kan du få informasjon fra andre kilder?'''

•	Vær kritisk. Ikke stol på noe som du ikke selv har kontrollert. Finn andre kilder som skriver om det samme emnet. Kontroller om informasjonen samstemmer. 

•	Har du sjekket i skolebiblioteket? Informasjon i bøker og tidsskrifter har vært gjennom en vurderingsprosess i forlag og tidsskriftredaksjoner. Mye av informasjonen på Internett har ikke vært gjennom en tilsvarende vurderingsprosess. 

•	Har du sjekket lenkesamlingen på f. eks Skolenettet? 

•	Har du sammenliknet med andre kilder? For å finne ut om informasjonen er korrekt og presis, kan en sjekke om faktaopplysninger og årstall stemmer. 

•	Var internett den beste kilden? 

'''Hvordan ser nettsiden ut?'''

•	Finnes det noen kontaktinformasjon? 

•	Virker teksten seriøs? Er det mye stavefeil? Skrivefeil er veldig useriøst på en internettside, og en bør tenke seg om før en bruker dette som kilde. 

•	Fungerer lenkene?
 
•	Henvises det til kilder? Man bør også sjekke eventuelle pekere til andre sider. Dette sier noe om hvem de identifiserer seg med og kanskje også noe om sidens troverdighet. 

•	Finnes det dato på siden? Kontroller at informasjonen ikke er for gammel. Hvis ikke sidene er oppdaterte og daterte så gjør en dobbeltsjekk før du presenterer dette som pålitelige kilder. 

== Litteratur ==

•	Saabye, Malin.2007 Digital kompetanse i grunnskolen. En metodebok for lærere. Pedlex Norsk Skoleinformasjon-- 
•	Bertnes, Pål A. 2005. Faglig informasjon på internett-kvalitet og kildekritikk. Abstrakt forlag.

== Interne lenker ==

* [[Opplæring i kildekritikk]]

=Eksterne lenker=
•	[http://www.skolutveckling.se/skolnet/kolla/index.shtml|Et svensk nettsted] 

•	[http://www.ung.no/|Ung.no -Norsk ungdomsside]

•	[http://skolenettet.no/moduler/Module_FrontPage.aspx?id=27203&amp;epslanguage=NO|Inn i jungelen - ressurside fra Skolenettet]

•	[http://www.quick.org.uk/menu.htm|QUICK-QUality Information ChecKlist]

• Balterzen, Rolf (2009).Forelesning om digital kompetanse 22. januar</text>
      <sha1>mia6pahhyiuxa74nl3ehaurujmpjjcd</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/Eksempler på pedagogisk bruk av dataspill</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5477</id>
    <revision>
      <id>41693</id>
      <parentid>27008</parentid>
      <timestamp>2021-01-28T05:29:07Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Eksempler på pedagogisk bruk av dataspill]] til [[IKT i utdanning/Eksempler på pedagogisk bruk av dataspill]]: Kap i bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="12201" xml:space="preserve">== Eksempler fra ulike fag ==

Denne siden legger vekt på å beskrive gratis spill som man kan spille online. Nedlastning av spill og betaling for spille setter klare begrensninger for i hvilken grad lærere kan bruke dette i undervisningen.

Når man skal bruke spill i undervisningen må de være inkludert i en didaktiske tenkning. Lærere må også ha kompetanse til å kunne gjøre dette. Programmene erstatter ikke læreren, men det kan være en nyttig ressurs. Det blir viktig å få læreren til å se hvilke muligheter spillet kan tilby, samt å få den riktige opplæringen og det riktige utstyret. Ifølge Kunnskapsløftet skal man utvikle digital kompetanse i skolen, og da kan bruk av dataspill være et godt forslag.

=== Tverrfaglige spillsider ===

* [http://www.gruble.net Gruble] (flytende overgang mellom tester og pedagogiske spill?)

=== Dataspill i norskfaget===

==== Grammatikkspill? ====

* Spillene passer best for elever fra 5. klasse i grunnskolen til 3. klasse ved videregående skole. Spillene finnes på både nynorsk og bokmål.
** [http://www.tekstlab.uio.no/grei/ Grammatikkspill GREI (bokmål)]
** [http://www.tekstlab.uio.no/grei/ Grammatikkspill GREI (nynorsk)]

==== Forlagssider med grammatikktester? ==== 

Det finnes mange forskjellige spillsider i norskfaget. Ligner For eksempel:

* [http://www.dammskolen.no/ Dammskolen:]
** [http://www.dammskolen.no/grunnskole/norsk/(class)/11/(topic)/-1/(time)/-1/(imgsize)/large 1.trinn]
** [http://www.dammskolen.no/grunnskole/norsk/(class)/15/(topic)/-1/(time)/-1/(imgsize)/large 1-4.trinn]
** [http://www.dammskolen.no/grunnskole/norsk/(class)/19/(topic)/-1/(time)/-1/(imgsize)/large 5-7.trinn]
** [http://www.dammskolen.no/grunnskole/norsk/(class)/23/(topic)/-1/(time)/-1/(imgsize)/large 8-10-trinn]

Ligner mye på tradisjonelle oppgaver. Fordelen er at du får umiddelbar tilbakemelding. Kan brukes som en repetisjon.

=== Dataspill i samfunnsfaget ===

* [http://www.fn.no/Skole/Spill-og-quiz Food Force]. Et spill laget av FN. Målet med Food Force er å gi barn og unge mellom 9 og 15 år kunnskap om verdens sultproblemer og innsikt i hvordan verdens største humanitære organisasjon, World Food Programme, jobber i felt. Handlingen i spillet er lagt til den oppdiktede øya Sheylan, der klimaendringer og borgerkrig har resultert i en akutt mangel på mat. Spilleren får en rolle i nødhjelpsteamet som har i oppgave å komme befolkningen på øya til unnsetning.
** Spesfikke spørsmål: Alderstrinn.

==== Bygg opp ditt eget samfunn ====

* [http://en.grepolis.com Grepolis]. Dette er gratis onlinespill. Koblet nært til betaling. Bør derfor unngås. Bygge opp et gresk forhistorisk samfunn. Dette er mer avanserte spill der man skal bygge opp samfunn. Ta hensyn til flere ulike faktorer.  Kan det ha noe for seg eller blir det for komplisert å sette seg inn i for elever. Og ikke minst for tidkrevende. 

.....

Spill som [http://simcitysocieties.ea.com/about.php «SimCity Samfunn»], [http://citylife.cdvusa.com «City Life»]og [http://thesims.ea.com «The Sims»] gjør det mulig å simulere et virkelig liv. Man kan øve seg på å styre eller være et aktivt medlem i et samfunn. Brukt i et helhetlig undervisningsopplegg kan denne type dataspill kanskje bidra til å øke elevens forståelse av dynamikken i et samfunn. For ungdom kan deltakelse i virtuelle samfunn som Second Life være et alternativ.

Man holder på å utvikle spesiallagede spill for bruk i skolen og ”Global Conflicts: Palestine” er et av de første. Her er elevene journalister for en dag, og oppdraget er å rapportere om bosettelsesproblematikken i de palestinske områdene.

=== Dataspill i historiefaget ===


==== Prøv deg som viking ====
* [http://www.bbc.co.uk/history/ancient/vikings/launch_gms_viking_quest.shtml Prøv deg som viking]. Innholdsbeskrivelse: Planlegg og gjennomfør et raid mot klosteret i Lindisfarne 793, velg skip, mannskap og strategi, og se hvilke konsekvenser valgene får på din vikingkarriere. 
* Ungdomstrinn? | Kultur og samfunnsliv | 20-45 min (lengde på spillet bør angis som et kriterium)
* Spesifikt spørsmål: Spill på engelsk. Læreplanmål i samfunnsfag som dekker vikingene er mest rettet inn mot inntil 7.trinn. 7.5 -fortelje om hovudtrekk ved samfunnsutviklinga i Noreg frå vikingtida til slutten av dansketida, og gjere nærare greie for eit sentralt tema i denne perioden. Er det noen aktuelle mål som er definert frem mot 10.trinn?

==== Prøv deg som menneske i jernalderen ====

* [http://www.bbc.co.uk/history/interactive/games/ironage_life/index_embed.shtml Spill om jernalderen]
* Spesifikt spørsmål: Dette er på engelsk. Kan det brukes i forhold til læreplanen. Eventuelt på hvilken trinn og i forhold til hvilke mål i læreplanen

....

Spillet [http://www.greatbattlesofrome.com «Great Battles of Rome»]er det første produktet med samarbeid mellom [http://www.history.com/ The History Channel] og spillindustrien. Med slike spill kan spilleren gå tilbake i tid og kjempe seg gjennom de største slagene som bygde opp og ødela denne sivilasjon.

=== Dataspill i geografifaget ===

* [http://kids.nationalgeographic.com/kids/games/geographygames/ Spill side hos National geographic]
* [http://www.spill-gratis.com/Spill-Geografi/ Samleside for geografispill]
* [http://www.f-r-e-e-games.com/operaciones/descarga.php Spill om europeiske byer]
** Beskrive spillet. Man skal forsøke å plassere musen nærmest den byen som blir foreslått og så får man poeng ut fra dette. Kan registrere skåren online. I forhold til brukervennlighet er det et lite problem at elever må trykke seg frem for å kunne begynne. Kan gå med unødig tid. Dette blir kanskje for vanskelig for ungdomsskoleelever. Eller kan det motivere til å jobbe ekstra med å studere kart?

=== Dataspill i engelskfaget ===

I de fleste spill er språket på engelsk. Barna vil hele tiden lære seg nye ord på engelsk mens de spiller. Mange spill er også tekstet på engelsk. For å kunne løse oppgave må man forstå de beskjeder som blir brukt. Dersom spillet foregår på engelsk er det derfor naturlig at man blir bedre i engelsk. Ellers er det også laget spill som har som intensjon å trene opp engelskferdighetene dine: 

* Dersom man er glad i kunnskapsrettede spill så finnes det et spill som heter [http://www.miniclip.com/games/word-sailing/en/ Word sailing] , som går ut på å lage engelske ord av tilfeldige bokstaver som vises på skjermen.
* I spillet [http://www.dammskolen.no/progs/magic5/ The Princess in the tower] skal man løse forskjellige oppgaver. f.eks. en der en skal høre forskjell mellom engelsk og amerikansk uttale. Du lærer også om Englands historie og Tower of London.
* [http://www.hangman.no/ Her] og [http://www.britishcouncil.org/kids-games-hangman-zoo.htm her]  kan man spille  Hangman 
* På siden [http://www.learnenglish.org.uk/kids/ LearnEnglishKids] finner man mange ulike oppgaver, for eksempel [http://www.britishcouncil.org/kids-writing-storymaker.htm Storymaker]

=== Dataspill i matematikkfaget ===

==== Norske nettsteder ====

* [http://www.tallus.no/ Tallus] (kan være vanskelig å forstå hva som skal gjøres hvis man har med begrenset tid). For kort tid (Tidsfrist) til å løse oppgavene 
* [http://www.matematikk.org/regnemester/ Regnemester]

==== Skandinaviske og engelske nettsteder ====

* Flere kan konkurrere mot hverandre her: [http://www.arcademicskillbuilders.com]
** [http://www.arcademicskillbuilders.com/games/grand_prix/grand_prix.html Et eksempel på et mattebilspill der 4 spillere kan spille samtidig] Jeg har testet et mattespillet Multiplication Grand Prix. Det er et bilspill der man ved å svare på enkle gangestykker får bilen til å bevege seg fremover. Slik jeg ser det vil det egne seg godt som en innlæring av gangetabellen på 4. og 5. trinn.
** [http://www.arcademicskillbuilders.com/games/tractor-multiplication/tractor-multiplication.html Mattespill der 2 traktorer konkurrerer mot hverandre]. Et eksempel der 2 spillere kan spille samtidig
* [http://matematikonline.dk/]
* [http://www.spela.se/spel/matematik/matematik.html]
* [http://www.skapligtenkelt.se/matte/mattelankar.htm]
* [http://svt.se/svt/jsp/Crosslink.jsp?d=14771&amp;lid=Spel]
* [http://www.theproblemsite.com/games.asp]* [http://www.prongo.com/mathtwo/ Twoplayerspill i matte] (fra 3-12 år)
* [http://tutpup.com/ Tutpup]. Nøyere inn og vurdere hvordan man kan ha klasse – hvordan man bør organisere elevene osv. Denne har studentene jobbet med før.
(Vise lenke til denne siden også)
* http://www.kidsnumbers.com/


* Det finnes flere gode spill i sjakk der man kan trene logikk slik som [http://en.wikipedia.org/wiki/Chessmaster «Chessmaster»] eller [http://www.valcongames.com/ubgc.htm «Ultimate Board Game Collection»] fra PS2.
* Her kan du spille [http://www.sol.no/spill/sudoku/ sudoku]. Det finnes flere vanskelighestgrader.

=== Dataspill i naturfaget ===

* [http://www.energispillet.no/jonia/index.php?sid=enova Energispillet]
* I spillet [http://en.wikipedia.org/wiki/Electroplankton Electroplancton]etterligner man molekylenes bevegelse.
* [http://www.lokus123.no/?marketplaceId=4785166&amp;languageId=1&amp;siteNodeId=4785383 Lokus 123] er et nettsted for Aschehoug. Der kan man finne artige oppgaver f.o.m. 3. og opp til 10.trinn. I tillegg til oppgaver, har de fakta og linker til eksterne sider med spesielle tema som kan være interessante for elevene. Siden har i tillegg gode oppgaver i norsk, matematikk, samfunnsfag, spansk og engelsk. Denne siden er laget for elever fra 1. til 10. trinn.

=== Dataspill i musikkfaget ===

* [http://www.singstargame.com/nb-no/What-is-Singstar «SingStar»] og [http://www.guitarhero.com/static/about «Guitar Hero»]er to spill som kan benyttes i undervisningsprosessen til å la elever synge og spille forskjellige instrumenter.
* [http://www.britishcouncil.org/kids-songs.htm Her] kan man lære noen engelske sanger. Før man får høre sangene må man løse et puslespill. Disse sangene passer best i barneskolen.

=== Dataspill i gymnastikkfaget ===

* Alle typer sportsspill som viser 3D modeller av de riktige bevegelsene kan være med på å øke forståelsen av koordinasjon og lagspill. Med dansespill i [http://en.wikipedia.org/wiki/Dance_Dance_Revolution «Dancing Stage seriene»] kan man danse på virkelig med matter som har sensorer. Her kommer barnet virkelig i bevegelse. 
* Den nye spillekonsolen til Nintendo [[w:Wii]] utviklet mange spill der man må utføre bevegelsene i spillet, ved hjelp av trådløse kontroller.

=== Dataspill i geografifaget ===

* [http://www.lokus123.no/ Her] finner du flere oppgaver knyttet til faget geografi. Du kan komme direkte inn på de forskjellige trinnene her:
** [http://www.lokus123.no/?marketplaceId=1889952&amp;languageId=1&amp;siteNodeId=2933554 5-7. trinn]
** [http://www.lokus123.no/?marketplaceId=1982821&amp;languageId=1&amp;siteNodeId=24904929 8-10. trinn]

=== Dataspill i kunst- og håndverksfaget ===

* I spillet [http://www.lokus123.no/?marketplaceId=123&amp;languageId=1&amp;siteNodeId=2305851 Cartoonist] kan man lage tegneserier med ferdige figurer eller tegne dem selv. Det finnes også forklaring på hvordan en tegneserie &quot;bygges&quot; opp. (ikke spill)

=== Dataspill i språkfag===

På ungdomsskolen skal elevene i tillegg til norsk og engelsk velge et språk til. De kan (som regel) velge mellom fransk, tysk og spansk. Det er som i alle de andre fagene viktig å variere undervisningen. Her er noen eksempler:
* [http://www.dammskolen.no/grunnskole/spansk Spansk]
* [http://www.dammskolen.no/grunnskole/fransk Fransk]


== Bruke &quot;ikke-pedagogiske&quot;-spill pedagogisk? ==

* [http://delogbruk.ning.com/group/historie/forum/topics/dataspill-i-historietimene Assassins creed - et eksempel]
**  Hva hvis man lar elever kjøre et online gratis bilsimulatorspill og så kan de regne på tider osv etterpå. Ut fra dette kan man forsøke å regne på gjennomsnittstider osv. Eller man kan bruke et fotballmanagerspill til å regne statistikk. Må ha noe som appellerer til guttene og jentene. Tilbyr ikke avisene gratis managerspill?

[[Kategori:Pedagogikk]] [[Kategori:Digital oppvekst]] [[Kategori:IKT for lærere]]</text>
      <sha1>e6h3q3i2i3wgvrvxy09qx1cz59egti0</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:IKT for lærere</title>
    <ns>14</ns>
    <id>5478</id>
    <revision>
      <id>26781</id>
      <timestamp>2011-11-02T14:53:48Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: Her blir det vist til oversikt over ulike artikler som er relevante for studiet IKT for lærere</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="95" xml:space="preserve">Her blir det vist til oversikt over ulike artikler som er relevante for studiet IKT for lærere</text>
      <sha1>dnfftsuey18jgdxgpijxock05xqkkan</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Eksempler på pedagogisk bruk av dataspill</title>
    <ns>1</ns>
    <id>5479</id>
    <revision>
      <id>34401</id>
      <parentid>34288</parentid>
      <timestamp>2013-01-12T00:47:35Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>76.64.36.178</ip>
      </contributor>
      <comment>/* Spelling game på engelsk */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="4118" xml:space="preserve">
== Nye eksempler som kan legges inn ==

Noen eksempler på enkle addisjons- og subtraksjonsspill som kan motivere unge gutter (baserer seg på at man skal kjøre om kapp osv med båt, bil, traktor og lignende)
* [http://www.arcademicskillbuilders.com/games/mission/mission.html]
* [http://www.arcademicskillbuilders.com/games/island_chase/island_chase.html]
* [Båtspill (addisjon): http://www.arcademicskillbuilders.com/games/jetski/jetski.html]

== Spelling game på engelsk ==

* [http://www.arcademicskillbuilders.com/games/sky-chase/sky-chase.html]
* Spill der du skal gjette hvilken ting som passer til hvilken forbokstav (på engelsk). [http://www.tvokids.com/games/alphabetgoop]

== Vurderingskriterier ==

=== 1.Forsøke å gi en kort beskrivelse av hva spillet handler om ===

* Blir det vist offentlig statistikk for hvordan de beste har gjort det (rangeringsliste).
* Får man oversikt over tidligere prestasjoner i spillet.
* Hvilken tilbakemeldingsfunksjonen blir gitt (“belønningen”) etter at man har svart.  Blir galt og riktig svar presentert sammen. Bare riktig svar eller bare antall riktige og feil. Dette kan gjøres på ulike måter. “smilefjes” eller lignende, jubel.
* Har den two player funksjon?
* Er det reklame på siden?
* Relevans for kompetansemål i læreplanen

=== 2. Deretter kan dere forsøke å vurdere spillet i henhold til følgende kriterier. ===

* Aldersgruppe – målgruppe
* Brukervennlighet. Vil det være enkelt for elever å komme i gang
* Hvor godt fungerer tilbakemeldingsfunksjonen?
* Tilpasset opplæring. Er spillet fleksibelt i forhold til at elever har ulike evner i forhold til oppgavene de skal løse.
* Hvor viktig er det at det er et opplegg som Tutpup der man kan overvåke sin egen utvikling og statistikk. I forhold til læring tror jeg det er interessant, men mange av online spillene tilbyr ikke en slik funksjon.

=== 3. Oppsummering ===

* Trekk frem sterke og svake sider.[[Bruker:Rudolpho|Rudolpho]] ([[Brukerdiskusjon:Rudolpho|diskusjon]]) 12. apr 2011 kl. 15:26 (CEST)


=== Ekstra lenker som kan være aktuelle ===

* http://www.arcademicskillbuilders.com/games/drag_race/drag_race.html
* http://www.arcademicskillbuilders.com/games/alien/alien.html
* http://www.arcademicskillbuilders.com/games/island_chase/island_chase.html
*http://www.arcademicskillbuilders.com/games/jetski/jetski.html


== Pedagogiske betraktninger == 

* Hva tenker man om det å la elevene konkurrere med hverandre? Hvilke fordeler og ulemper har det å konkurrere med medelever vs at man konkurrerer med ukjente andre på nettet? Fint å få supplert artikkelen med aspekter knyttet til det “konkurrende menneske”
* Gjennom spillet i første person kan man forsøke å skape innlevelse. Rollespill der du skal være en spesifikk person.
* Eventuelt forsøke å trekke inn slike momenter til drøfting i Wikipediaartikkelen.


== Noen aktuelle spill å vurdere ==

* Spill som har fått pris for beste seriøse spill i 2011.  Litt inspirert av Pacman og Super Mario med at man skal løpe rundt i labyrinter. Barn kan selv lage mattespørsmål osv. Det er nok den interessante ideen her, men det blir kanskje mest tid som går med til a navigere seg gjennom labyrintene i forhold til å løse faglige oppgaver. http://gamestarmechanic.com/ Motiverende å lage et spill som mange andre barn synes er kule. 

* Aktuell artikler om pedagogisk bruk av spill finner man her. http://educationarcade.org/

* Det er en satsning i USA på å la barn lage sin egne spill. For eksempel: http://scratch.mit.edu/projects/puppypaws/1701779

I USA deltar barna i forskjellige konkurranser for at de skal kunne lage dataspill med forskjellige spillverktøy.
http://stemchallenge.org/resources/
http://stemchallenge.org/resources/Kodu.aspx


== Oversiktsside over aktuelle presentasjoner ==

* En interessant oversiktsside over aktuelle sider i forhold til pedagogisk bruk av dataspill:
http://www.onlinecolleges.net/2009/08/17/50-great-sites-for-serious-educational-games/
--[[Bruker:Rudolpho|Rudolpho]] ([[Brukerdiskusjon:Rudolpho|diskusjon]]) 3. des 2011 kl. 16:14 (CET)</text>
      <sha1>tecd2gip5v2m02o0cdg6kevt4f0jxlt</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Praksisfortelling</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5480</id>
    <redirect title="Veiledning/Praksisfortellinger" />
    <revision>
      <id>42337</id>
      <parentid>26810</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T06:09:03Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Lnkfx</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="44" xml:space="preserve">#REDIRECT [[Veiledning/Praksisfortellinger]]</text>
      <sha1>qvv3azdl6yi4n60djlujmg30kjo9tha</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Undervisningsopplegg om praktisk veiledning. Andre samling 2011</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5481</id>
    <revision>
      <id>27347</id>
      <parentid>27291</parentid>
      <timestamp>2012-01-05T13:31:53Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="4468" xml:space="preserve">{{Mal:Praktisk veiledning for praksislærere 8-13}}

Her legges ut et referat for dagen

* Kl.0900-1030: Oppsummerer og diskuterer erfaringer siden sist.
* Kl.1030-1130: Utveksling av erfaringer om praksiskontrakter i nettverksgruppe.

== Referat fra formiddagsdiskusjonen ==

Roald illustrerte hvordan man kan jobbe med visualisering. Dette kan gjøres som en øvelse i forkant og etterkant av en oppgave. At man lukker øynene og tenker seg inn i en situasjon. Dette er en øvelse inspirert av konfluent pedagogikk. 

Noen punkter som ble tatt opp i gruppediskusjonen på formiddagen

* Ute på skolen er ikke nødvendigvis lærere umiddelbart positive til kollegaveiledning. De vil kunne oppfatte det som kontroll. En del har tidligere vært negative til undervisningsevaluering fordi man oppfatter dette som kontroll fra ledelsens side.
* Deltakerne var enige at det var viktig å snakke om hva som er hensikten og målet med veiledningen skal være.
* Selve veiledningsbegrepet ble også diskutert. Det ble nevnt at det er forskjeller på å veilede en lærer som har hatt en konflikt med elever vs å veilede på undervisningsopplegg. 
* Studentene vil også ha en avklaring på om de skulle lære å være praksisveiledere (mer avgrenset del av praksisopplæringen) eller praksislærere (instruksjon) (mesterlæretradisjonen). 
* Prinsipper for aktiv lytting ble også diskutert. En av deltakerne nevnte at det tar mye lenger tid å bruke spørsmålsteknikker i forhold til å få råd. Dette kan være vanskelig å få til når man har begrenset tid til veiledning. Det er også en utfordring å bruke aktiv lytting overfor elever som ikke er så snakkesalige, i forhold til at de sier så lite. Noen studenter ønsker også mest å få konkrete råd. For eksempel var en praksisstudent opptatt av å få vite hvordan man kunne håndtere digitale tavler. Det ble også diskutert på om det er realistisk å bruke spørreteknikker når man har veldig kort tid til elevsamtaler (for eksempel 10 minutter). En løsning kunne eventuelt være å forberede elevene mer på forhånd om hva samtalen skal handle om. Man kunne for eksempel dele ut et skjema til samtalene som elevene selv måtte fylle ut. Og så kunne man bla gjennom dette på forhånd.
* Denne diskusjonen gikk over i en prinsipiell diskusjon rundt elevenes utviklingssamtaler. Skal den gjennomføres i alle fag. Hvor god blir kvaliteten når man skal gjennomføre samtaler med så mange som 80 elever. Det kan fort bli mer en statusoppdatering på hvordan man ligger an. Rapporteringen krever også bare primært at man skal ha hatt en samtale, ikke noe mer enn dette. Det ble vurdert om man kunne slå sammen de individuelle elevsamtaler i grupper hvis elevene hadde de samme utfordringene.
* Det ble også diskutert hva man kan gjøre dersom man stanger hodet i veggen fordi den andre ikke er mottakelig for veiledning.
* Hvis man sliter i samtalen kunne man for eksempel bli enige om å gjennomføre en samtale senere. Da kunne man snakke litt om når og hvor man skal møtes for å forsøke å skape fellesskap rundt problemeier.

== Referat fra arbeidet med samarbeidsavtale ==

* Deltakerne var enige om at gode samarbeidssavtaler kunne virke problemforebyggende ved at man kan vise tilbake til det man er blitt enige om. Veiledningsgrunnlaget kan forebygge konflikter. Deltakerne ble enige om å utarbeide en felles mal for samarbeidsavtale.

== Referat fra øvelsen ==

* Studentene jobber i grupper på tre: Veisøker, veileder, observatør. De tok utgangspunkt i et veiledningsgrunnlag. Deltakerne oppga at de jobber med bruk av prinsipper for aktiv lytting og at de brukte mye oppfølgingsspørsmål. Lite råd ble gitt og veisøker fikk god tid til egenrefleksjon. Veileder oppsummerte heller det veisøker sa. Timeout ble brukt for å snakke om hvordan samtalen fungerte.

*En veisøker oppgir også å ha kommet frem til en klarere problemformulering gjennom veiledningen. Det ble også nevnt at det kunne være hensiktsmessig å utfordre eller konfrontere litt mer ved å være litt direkte i veiledningen. En kollektiv refleksjon rundt problemområder kan ofte være spennende.

* Studentene skulle presentere erfaringer i forhold til utprøving av Alactmodellen


[[Kategori:Undervisningsopplegg om veiledning]]
[[Kategori:Praktisk veiledning for praksislærere 8-13]]
[[Kategori:Informasjon om innhold på samling]]
[[Kategori:Pedagogisk veiledning]]
[[Kategori:Praksisveiledning]]</text>
      <sha1>j1ligi1xl3m2fg54oyt62lc2vxr3lq5</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Eksempler på veiledningsavtaler for praksisopplæring i lærerutdanningen</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5483</id>
    <redirect title="Veiledning/Eksempler på samarbeidsavtaler for praksisopplæring i lærerutdanningen" />
    <revision>
      <id>43138</id>
      <parentid>42695</parentid>
      <timestamp>2021-02-10T15:34:29Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Lnkfx</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="98" xml:space="preserve">#REDIRECT [[Veiledning/Eksempler på samarbeidsavtaler for praksisopplæring i lærerutdanningen]]</text>
      <sha1>c8iatknydt5iazulizhrpj71x4s3y3a</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Gzen92</title>
    <ns>2</ns>
    <id>5484</id>
    <revision>
      <id>26861</id>
      <timestamp>2011-11-09T12:20:04Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Gzen92</username>
        <id>2256</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: [http://fr.wikibooks.org/wiki/Utilisateur:Gzen92 Gzen92 (fr.wikibooks.org)]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="75" xml:space="preserve">[http://fr.wikibooks.org/wiki/Utilisateur:Gzen92 Gzen92 (fr.wikibooks.org)]</text>
      <sha1>rmby6huk7tlqvn3mjgvtn980p30o3qg</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Gzen92</title>
    <ns>3</ns>
    <id>5485</id>
    <revision>
      <id>26862</id>
      <timestamp>2011-11-09T12:22:15Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Gzen92</username>
        <id>2256</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: [http://fr.wikibooks.org/wiki/Discussion_utilisateur:Gzen92 Gzen92 (fr.wikibooks.org)]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="86" xml:space="preserve">[http://fr.wikibooks.org/wiki/Discussion_utilisateur:Gzen92 Gzen92 (fr.wikibooks.org)]</text>
      <sha1>sow6fq0ca0anfymuttfw4wxoo86qdkt</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Veiledning/Eksempler på samarbeidsavtaler for praksisopplæring i lærerutdanningen</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5486</id>
    <revision>
      <id>43136</id>
      <parentid>26983</parentid>
      <timestamp>2021-02-10T15:32:25Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Eksempler på samarbeidsavtaler for praksisopplæring i lærerutdanningen]] til [[Veiledning/Eksempler på samarbeidsavtaler for praksisopplæring i lærerutdanningen]] uten å etterlate en omdirigering: Bokside</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="10178" xml:space="preserve">{{Mal:Praktisk veiledning for praksislærere 8-13}}

Her vil vi etterhvert i studiet legge ut eksempler på veiledningsavtaler som er utarbeidet av praksislærere som jobber på videregående skole.


== Formell informasjon ==

Noe formell informasjon bør også være med om både student og praksissted. Her er et eksempel

'''Informasjon om studenten:'''
* PPU studentens navn:
* Tidsrom for praksisperiode:
* Hvilken praksisperiode:
* Fagområde for studenten:


'''Informasjon om praksissted:'''
* Navn:
* Adresse:
* Praksislæreres navn:
* Telefonnummer:
* E-postadresse til praksislærer:
* E-postadressen til skolens ledelse:
* Klassetrinn:
* Hvilke skolefag skal studenten undervise:


== Mål for praksisperioden ==

=== Utforme målene sammen med student ===

I et punkt fra samarbeidsavtalen blir det nevnt at man kan jobbe med utforming av mål sammen med studenten.
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
Praksislærer og student setter sammen opp mål for praksisopplæringen på et eget møte før praksisperioden. Disse individuelle målene skrives inn i samarbeidsavtalen og er gjensidig forpliktende. 
&lt;/div&gt;
Disse målene vil så danne utgangspunkt for [[Plan for praksisopplæring for PPU 2011-2012 ved Høgskolen i Østfold|praksisopplæringen og veiledningen]].

=== Beskrive mål som tar utgangspunkt i plan for praksisopplæringen ===

Målene for praksisopplæringen må også være forankret i institusjonens plan for opplæringen. I et eksempel fra en samarbeidsavtale blir det vist til at studenten skal kunne reflektere rundt ulike undervisningssituasjoner og få mulighet til selv å velge et fokusområde innenfor fagdidaktisk, sosial, yrkesetisk og/eller utviklings - og endringskompetanse. Dette er kompetanseområder som er hentet direkte fra [[Plan for praksisopplæring for PPU 2011-2012 ved Høgskolen i Østfold#Vurdering|plan for praksisopplæring]].

På den andre siden kan slike mål også være relativt generelt beskrevet. Her er et eksempel:

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
Lærestudenten skal utvikle kompetanse i å:
* Målsette, planlegge, gjennomføre og evaluere undervisning i henhold til læreplanen.
* Reflektere over og begrunne egen undervisning.
* Ser sammenheng mellom teori og praksis
* Ivareta allmenne læreoppgaver og inngå i skolens daglige virksomhet.
Sentralt i utviklingen av disse målene vil det være å arbeide med innhold, undervisnings- og arbeidsformer, differensiering, evaluering, kommunikasjon og samarbeid.
&lt;/div&gt;
En svakhet med generelle mål vil imidlertid være at det kan bli vanskelig å vurdere om målene er innfridd.

=== Hva er de beste målformuleringer ===

Som det ene ytterpunkt kan man la studentens mål for praksisperioden være helt åpent før første veiledningssamtale. Som det andre ytterpunktet kan man legge seg tett opp til de mål som institusjonen har beskrevet i plan for praksisopplæring.  Noen nøkkelspørsmål å ta stilling til når veileder og student setter opp mål for praksisopplæringen:

* Hvor mange mål for praksisopplæringen skal man sette opp? 
* Hvor mye skal man konkretisere målene? 
* I hvilken grad skal målene utarbeides og konkretiseres sammen med studenten.


== Praksislærerens forventninger til studenten ==

Hva er det viktig å diskutere eller si noe om på forhånd av studentoppgaver. Det kan være lurt å skrive ned de viktigste punktene. Her blir det vist til eksempler på hva man kan ha med.

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
Studenten skal:

'''Skriftlige læringsstrategier'''
* ha utarbeidet et didaktisk planleggingsskjema som skal leveres i god tid før gjennomføringen av undervisningstimen. Man kan for eksempel ta utgangspunkt i den didaktiske relasjonsmodellen eller andre planleggingsredskaper.  Studentens planleggingsdokument er selve veiledningsgrunnlaget for en førveiledningssamtale.
* ha skrevet en refleksjonslogg i etterkant av hver time

'''Gode arbeidsvaner'''
* ta ansvar og gjennomføre oppgaver gitt av praksislæreren.
* møte forberedt til undervisning,  veiledning og andre avtaler.
* møte i god tid (Studenten skal vise punktlighet).
* ha arbeidstid som tilsvarer en fulltidsstilling

'''Ha kunnskap om institusjonelle føringer for eget arbeid'''
* sette seg inn i retningslinjer og mål for praksisperioden.
* forholde seg til skolens reglement og opptre som en lærer (lærerprofesjonalitet)

'''Omfanget av arbeidsoppgaver i praksisopplæringen'''
* Studenten skal delta i skolens øvrige arbeidsoppgaver som: Teammøter, lærersamarbeid, kontaktlærerrollen, elevsamtaler, bruk av Fronter og Oppad, klassemiljø, planer og mål. 
* Studenten skal gjøre seg kjent med de organisatoriske forhold på skolen.
* Studenten skal levere skriftlig forventninger til praksisperioden og egne utviklingsmål.

'''Endringsvilje i praksisopplæringen'''
* At studenten er interessert i å lære og utvikle seg som lærer i løpet av perioden.
* følge opp veiledningen i praksis, vise endrings- og utviklingsvilje og vilje til å tåle ærlige tilbakemeldinger (fra elever, veileder, PPU og andre). At studenten tar imot veiledning på en konstruktiv måte, og er aktivt med og reflekterer rundt egen og andres undervisning.

'''Juridiske faktorer'''
* Overholder taushetsplikten.

'''Evaluering'''
* Gir ærlige og konstruktive tilbakemeldinger til praksislærer (om veiledningen, undervisning, tilrettelegging, m.m.). 
&lt;/div&gt;

== Studentenes egne forventninger ==

Hvilke forventninger har studenten selv? Dette blir gjerne formulert som et åpent punkt. Her er det meningen at man skal kunne skrive inn det studenten måtte ønske.


== Tidsstyring ==

Institusjonen har lagt noen føringer for hvor mye veiledning praksislærere skal gi, men her er det også mulig å gjøre lokal tilpasning. Et spørsmål er for eksempel om man skal ha veiledning til faste tider eller når studenten selv ønsker det. I en samarbeidsavtale kan det være hensiktsmessig å sette opp noen faste tider. Her er noen eksempler på hvordan praksislærere har definert dette inn i samarbeidsavtalen

'''Faste veiledningstider'''
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Mandager: forveiledning 08.00 til 09.30, Fredager: Etterveiledning 13.30-14.30
* Praksisperiode fra... til..., Tidspunkt og sted for faste veiledninger:
&lt;/div&gt;

I det ene tilfellet bestemmer praksislærer dette på forhånd. I det andre tilfellet er dette noe man skal diskutere seg frem til på det første møtet med studenten. 

'''Periodeplan'''
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
Det er også vanlig at man i praksisopplæringen forholder seg til en periodeplan (vise eksempler på hvordan slike planer kan se ut). En slik plan gir oversikt over undervisningstimer og planlagt veiledning, samt andre oppgaver som fagmøter, inspeksjon, teammøter osv. Her er et eksempel på hvordan et slikt punkt er utformet i en samarbeidsavtale:
&lt;/div&gt;

Praksislærer har forberedt en plan for praksisperioden der møter, forventet deltakelse, forberedelse, (faste) veiledningstider etc legges inn. Denne planen er “levende”, dvs at den kan oppdateres gjensidig underveis og ligger tilgjengelig for begge parter, f.eks i eget rom i Fronter.

== Praksislærerens oppgaver ==

En viktig avveining blir i hvor stor grad man skal spesifisere oppgaver på forhånd.  Mange spesifikke punkter kan virke veldig styrende og gi studentene lite handlingsrom eller medvirkning. Uansett blir det viktig også å utfordre studenten til å si noe om hva vedkommende mener er det viktigste oppgaver til praksislærer. Her følger noen punkter som man kan ta utgangspunkt i:

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
Praksislærer skal:

'''Innvie studenten i skolekulturen'''
* sørge for at studenten blir godt ivaretatt og innlemmet i hele skolens virksomhet.
* legge til rette for at studenten kan være forberedt på hva som møter ham/henne i lærerhverdagen, og informere om praktiske spørsmål, skolehverdagen, arbeidsvilkår og forventninger fra skolen.

'''Om veiledningsrelasjonen'''
* Veilederen skal vise omsorg for studenten og bidra til at studenten blir inkludert i kollegafellesskapet.

'''Omfang av veiledning'''
* gi formalisert veiledning X timer per uke med grunnlag i studentens læringsmål, planer og gjennomføring av undervisning og den inngåtte samarbeidsavtalen. 
* legge til rette for at veiledningssamtaler kan gjennomføres. Veileder skal tilrettelegge for både førveiledning og etterveiledning.
* gjennom veiledning bistå studenten både i og utenfor klasserommet 
* veileder skal sammen med studenten utarbeide en gjensidig forpliktende timeplan for praksisperioden 
* veileder skal observere students undervisning.

'''Evaluering av praksisopplæringen'''
* evaluere praksisforløpet sammen med studenten.
* ved midtveis-evalueringen skal studenten få tilbakemelding på hva det er viktig å arbeide videre med, og hva som er bra.

'''Vurdering av studenten'''
* vurdere studentens lærerdyktighet 
* vurdere studentens skikkethet læreroppgaven.
* skrive rapport om studentens praksisopplæring.
&lt;/div&gt;

Studentmedvirkning kan godt nevnes som et eget punkt i forbindelse med praksislærerens oppgave: 
Studenten skal utarbeide samarbeidsavtaler med veileder. Derfor er det naturlig at punktlisten over blir justert ut fra de behov studenten selv har.

== Juridiske rammer ==

Noe informasjon om taushetsplikt bør også være med i samarbeidsavtalen. For eksempel kan man skrive noe slikt: 

* Forvaltningsloven § 13 om taushetsplikt gjelder for alt arbeid knyttet til praksisperioden.


[[Kategori:Praktisk veiledning for praksislærere 8-13]]
[[Kategori:Pedagogisk veiledning]]
[[Kategori:Praksisveiledning]]
[[Kategori:Veiledningsverktøy]]</text>
      <sha1>nslqt9gvq7gf0gco8kud21f82mn399k</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Artsobservasjoner 2.0/Artsobservasjoner/Fugler</title>
    <ns>1</ns>
    <id>5489</id>
    <revision>
      <id>41234</id>
      <parentid>27179</parentid>
      <timestamp>2021-01-25T13:55:24Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Diskusjon:Artsobservasjoner - Fugler]] til [[Diskusjon:Artsobservasjoner 2.0/Artsobservasjoner/Fugler]]: Underside av annen bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="13548" xml:space="preserve">Følgende er en kopi av det som lå under bildekommentarer til bildet http://www.artsobservasjoner.no/artportalen/gallery/Image.aspx?rappsyst=0&amp;obsID=9256241&amp;imageID=224032 kl. 00:25 11. november 2011:

&lt;br&gt;&lt;br&gt;


Hei Oddvar!

TALTE du krykkjene på Hornøya, eller er 1000 bare et satt tall for å markere at det var mange?
Alf Tore Mjøs, 06.11.2011 18:01

&lt;hr&gt;

Hei Alf Tore!

Nei, jeg TALTE dem ikke, det er vel temmelig anslagsvis, på samme måte som &quot;østsiden&quot; av Hornøya er temmelig lite konkret i en slik sammenheng. Jeg innser selvsagt at et slikt tall ikke har noen som helst verdi for forvaltning av en rødlistet art. Det reelle tallet for hekkende krykkje på Hornøya er nok nærmere 20 000. Krykkjebestanden, i likhet med bestanden av flere av de andre hekkende sjøfuglene på Hornøya, telles og overvåkes årlig, og i så måte kan man jo egentlig si at alle observasjoner av hekkende sjøfugl på Hornøya som legges ut på artsobservasjoner er verdiløs. Bildet viser ihvertfall én fugl - så kanskje jeg heller skulle ha lagt inn kun denne ene? ;-)
Oddvar Heggøy, 07.11.2011 08:53

&lt;hr&gt;
	
Hei igjen!

Jeg mener vel at du ikke burde lagt ut noe tall i det hele tatt. Hornøya er en lokalitet som overvåkes nøye, og når du selv sier at tallet 1000 ikke har noe med virkleligheten å gjøre, så bør det heller ikke inn i statistikken. Det er sikkert dem som er uenig med meg om det. Med eksempler fra Sverige, der enkelte har tatt tallmateriale ukritisk fra &quot;Svalan&quot; og konkludert i helt feil retning, så kan det se ut som om det er viktig å IKKE legge inn tall som man vet er feilaktige. Og definitivt ikke fra kjente, viktige lokaliteter midt i hekketiden. Man risikerer at noen om 30 år finner tallet og konkluderer med at hettebestanden var 500 par i 2011, og det er man vel ikke tjent med?

Hadde vært fint med en kommentar på dette fra NOF, dette spørsmålet mener jeg er prinsippielt viktig.
Alf Tore Mjøs, 07.11.2011 23:02

&lt;hr&gt;

Ja, jeg ser poenget ditt, og er forsåvidt enig. Det er nok av eksempler fra artsobs, både fra sjøfuglkolonier og fra andre store ansamlinger eller kolonier av fugler, der folk kanskje bare setter et tilfeldig tall for å få lagt ut et bilde de er fornøyd med, eller kanskje for å registrere et års-, fylkes-, kommune- eller månedskryss (det får være opp til den enkelte å spekulere i hvilken kategori jeg stiller i her).

I Sverige mener jeg å ha hørt at LRSK også har fått ansvar av validering av rødlistearter, i tillegg til lokalt sjeldne arter, noe som kan være behjelpelig i denne sammenheng. Dette kan helt sikkert være noe å tenke på også i Norge, men fremdeles er det vel en stor nok utfordring å få de forskjellige komitéene til å fungere godt, og til å gape over det de allerede har av arbeidsoppgaver. Et innspill fra høyere makter kunne nok være interessant, ja.
Oddvar Heggøy, 08.11.2011 10:55

&lt;hr&gt;
	
Helt enig i at dette er et prinsippiellt viktig spørsmål. Her må NOF / artsdatabanken komme med et svar. Blir litt skremt når jeg hører Alf Tores historie fra Sverige, men dette kan nok dessverre fort hende i Norge også. Har lagt inn mye tall av varierende kvalitet fra store sjøfuglkolonier selv. Mener at en bør legge inn en kommentar på slike observasjoner, ihvertfall når tallet bare et et grovt anslag eller illustrativt antall som det ikke ligger noe arbeid eller erfaring bak.
Knut S. Olsen, 08.11.2011 19:14

&lt;hr&gt;

1 eller 1000 . Det MÅ stilles krav til en forsker. en kan ikke bare ukritisk hente ut matriale uten å kvalitetssikre det . Da faller forskningen i grus på mangel av dokumentasjon.. slett håndtverk. Jeg mener viktigheten av innrapportering er mye viktigere enn ingen innrapportering. Vi har mange &quot;sorte hull&quot; å fylle.. Om jeg dekker en liten del av et område framfor ikke å dekke noen er dette mye verre,mener jeg.
innrapporterings programmet er så bra at man kan søke prosjekter,verifisert .regler for innlegging etc.
Geir Sverre Grimsby, 08.11.2011 23:54

&lt;hr&gt;
	
Det er viktig å ha så høy kvalitet på registreringene i Artsobs som mulig, så retningslinjer og funksjonalitet for tallfesting ville være fint. Men minst like viktig er det at de som benytter seg av materialet i forvaltning- og forskningsøyemed faktisk har kompetanse til å bruke materialet riktig.

Det har nemlig alltid vært utfordringer knyttet til å bruke loggføringer fra ikke-standardisert observasjonsvirksomhet til å si noe sikkert om bestandsutvikling. Dette gjelder særlig når man sammenlikner data fra ulike &quot;skoler&quot;, som jo har endret seg i tidens løp og mellom de ulike fuglemiljøene/fuglestasjonene.

Dette var f.eks. et stadig tilbakevendende problem i arbeidet med boka &quot;Fugler og fuglafolk på Utsira&quot;, der vi sammenstilte logger fra en lang rekke observatører fra 1930-tallet og fram til utgivelsestidspunktet. Noen loggførte kun nøyaktig det antallet de så, andre brukte det de så til å gi et anslag på hva de trodde lokaliteten rommet av hver art pr dag, mens andre hadde multiplisert opp det de hadde talt trekke forbi innenfor et gitt tidsrom med antallet timer i døgnet, osv. Som oftest fremkom ikke metoden på loggen, så vi måtte forsøke å innhente fremgangsmåten for de mest ekstreme tallene.

En løsning kunne være å innføre et datafelt i Artsobs der man kunne huke av for hvilken metode man har brukt for å komme fram til tallet (Anslag, Eksakt tallfestet, osv.). Da vil de som skal bruke tallene til noe vettugt ha et bedre utgangspunkt for å trekke de riktige slutningene.

Fint bilde, forresten!
Bjørn Olav Tveit, 09.11.2011 00:00

&lt;hr&gt;

En prinsippielt viktig diskusjon. Men jeg skulle gjerne visst mer detaljer i forhold til det du nevner om ukritisk bruk av materiale fra Svalan i Sverige Alf Tore. Er det mulig å si noe mer konkret om dette, eller er det &quot;løse rykter&quot;?

Stiller meg forøvrig bak det Geir skriver. I de aller fleste tilfeller er &quot;noe&quot; materiale bedre enn intet! Alt tallmateriale kan selvfølgelig mistolkes og misbrukes, mer eller mindre uansett hvor nøyaktig det er. Når det gjelder krykkjene på Hornøya er jo dette et hypotetisk spørsmål. Hvis noen skulle finne på å bruke råmateriale fra artsobs for å si noe om den bestanden kan jo dette enkelt plukkes fra hverandre siden det finnes mye bedre materiale tilgjengelig feks i Seapop.

Et annet eksempel kan være mer interessant å diskutere. Vipa er jo årets fugl i 2012. Selv bruker jeg på mine turer på Jæren ofte å kun gjøre grove anslag av vipe-flokkene. Ved fintelling (hvis det er mulig) viser det seg ofte at det reelle antallet er langt høyere enn det man får inntrykk av ved et raskt overslag. Er det da allmenn oppfatning at overslag ikke skal rapporteres fordi man risikerer å underestimere antallet? Jeg mener definitivt nei. Men en mulighet for å gjøre tellemetode søkbar (dvs. ikke som tekst i kommentarfeltet) hadde på ingen måte skadet.

Det er vel ingen som tror eller mener at de tilfeldige observasjonene som rapporteres her kan brukes til å si noe sikkert om bestandsutviklinger på egenhånd. De kan i beste fall brukes for å underbygge mer detaljerte og standardiserte metoder. Derimot vil nok artsobs etterhvert kunne vise seg å bli viktig i arealsaker, men da er vi avhengige av mest mulig rapportering og selvfølgelig av en kompetent håndtering av data.

Med hensyn på LRSKs oppgaver ved kvalitetssikring så er jo det på ingen måte begrenset til de største sjeldenhetene. LRSKene er de eneste som har mulighet til å validere og redigere funn av fugler som rapporteres i artsobs. Men dette er jo også et spørsmål om kapasitet, foreløpig er det flere LRSKer som ikke har kommet skikkelig i gang. Andre (som feks Rogaland) har kommet lenger og har til en viss grad også begynt med kvalitetssikring av vanlige arter slik som feks blåmeis. Jeg vil tro at alle krefter ønskes velkommen for å bidra til denne jobben, det krever faktisk en enorm innsats for å kvalitetssikre over en million observasjoner i året. Til gjengjeld har man via artsobs fått et unikt råmateriale som jeg er overbevist om at i kompetente hender vil være til gagn for vernet om det norske fuglelivet.
Tor A. Olsen, 09.11.2011 01:25

&lt;hr&gt;
	
Hei! Dette er en diskusjon helt på siden av det vi skal ha på Artsobservasjoner. Kommentarer til bilder skal dreie seg om identifikasjon, mens denne type diskusjoner må foregå andre steder. Før alt fjernes må jeg understreke at materialet i AO er heterogent, og må behandles ut fra det. Slik vil det alltid være. Det er per i dag mulig å opprette og koble prosjekt til sine observasjoner, der det er avhuket for komplette tellinger. Blant allmenne prosjekter finnes det dessuten en del definerte metodikker som kan benyttes.
Admin FF, 10.11.2011 10:34

&lt;hr&gt;

Så, man skal ikke diskutere HVORDAN man skal bruke Artsobservasjoner på Artsobservasjoner? Er det mer logisk å ha en slik diskusjon på Feltornitologens diskusjonsforum? NOF har jo IKKE noe diskusjonsforum der man uten videre kan opprette en tråd. Kan Admin komme med et forslag til hvilke &quot;andre steder&quot; slike diskusjoner BØR foregå? NOF bør vel kanskje ta inn over seg at det er behov for å kunne diskutere andre tema som knytter seg til bruken av dette forumet, enn KUN identifikasjon? Jeg ser bare ikke hva som er problemet med å la en slik diskusjon kjøre uforstyrret videre, jeg tror det kun er sundt for kvalitetssikringen av dataene at folk blir bevisst på dette med å legge inn tall. I steden for å slå i hjel diskusjonen, bør NOF som ansvarlig for driften av systemet heller komme med noen konstruktive innspill.
Alf Tore Mjøs, 10.11.2011 11:19

&lt;hr&gt;
	
Helt rett Alf Tore. Dette er IKKE plassen for slike diskusjoner. At det ikke finnes en naturlig plass på AO for slike ting kan sikkert diskuteres, men den opplagte plassen å diskutere det som nevnes under dette bildet er i diskusjonsbiten i vår manual. Da blir det liggende i en kontekst som er mer naturlig enn under et enkelt fotografi på AO.
Frode Falkenberg, 10.11.2011 12:21

&lt;hr&gt;

Hei igjen!

Nå har jeg brukt en del minutter av mitt liv (som jeg aldri får igjen) på å kikke igjennom denne manualen. Ikke skjønner jeg hvordan man kan starte en diskusjonstråd her, men det er helt sikkert mulig siden Frode jo vet hva han snakker om. Og hvorfor i alle dager kan ikke mitt brukernavn og passord til Artsobservasjoner fungere i Manualen også? Er det ikke en del av det samme systemet?

Uansett, er det noen som bruker Manualen som utgangspunkt for en diskusjonstråd? Hvordan skal man bli oppmerksom på at det foregår en diskusjon her, er det i det hele tatt noen som klikker inn dit for å sjekke? Det er lite interessant å stille et spørsmål som ingen ser.......
Alf Tore Mjøs, 10.11.2011 14:13

&lt;hr&gt;
	
Enig i at denne diskusjonen ikke hører hjemme under Oddvar sitt vakre bilde av krykkje, men det er opplagt en relevant diskusjon som ikke bør kveles. I likehet med Alf Tore ser jeg ikke helt hvordan manualen kan brukes til dette formålet. Jeg har tidligere foreslått at det opprettes et eget diskusjonsforum tilknyttet artsobs, feks. over samme lest som &quot;Nyheter&quot; fanen som allerede finnes bare med den forskjell at alle kan opprette tråder og kommentere disse.

Kan ikke se annet enn at alle vil være tjent med en slik løsning både for å gi tips og vink til vanlige rapportører, for å sikre en mest mulig konsistent kvalitetssikring av data mellom de ulike LRSKene, for å rapportere bugs i systemet osv.

Jeg er overbevist om at et slik forum både vil føre til økt bruk av systemet, bedre data og ikke minst mindre arbeid for de forskjellige faunatiske komiteene. Artsobs er jo et flott verktøy, men det er ikke til å stikke under en stol at det murres i mange leire pga. manglende utbedring av feil, manglende info om neste versjon osv.
NSKF Sekretær, 10.11.2011 14:51

&lt;hr&gt;

Forrige kommentar ble lagt inn med feil bruker. Disse synspunktene står kun for egen personlig regning, ikke et offisielt synspunkt fra NSKF.
Tor A. Olsen, 10.11.2011 14:53

&lt;hr&gt;
	
Ja ordlyden i manualen er jo &quot;Her er det meningen at kommentarene i første rekke skal dreie seg om identifikasjon av art, alder osv., og ikke være en kanal for emosjonelle ytringer.&quot;

Det er jo en viktig diskusjon rundt dette funnet hvilet tall man skal bruke, så jeg kan ikke helt fatte hva som er problemet til admin her??? For dere vil vel at observatørene skal kunne snakke sammen og bruke verktøyet artsobservasjoner så riktig som mulig? Istedenfor at manualen sier at kommentarer kun skal være om ID, foreslår jeg at dere gjør det om til at kommentarer skal dreie seg om det aktuelle funnet. Og ikke at dere skal bruke masse tid på å kvele en nyttig debatt.

Forøvrig vil jeg spille inn at om en forsker eller hvem som helst ellers bruker Oddvar sitt tall til å bestemme seg for at det er 500 par med krykkjer på Hornøya, så er jo det en drøy shortcut. Det er selvsagt sjeldent / aldri dobbelt så mange fugler som par i en koloni, det vet jo alle som har drevet og talt dillet litt med slike data. Typisk kan man gane med 0.6-0.8, så det i dette er 600-800 par. Er det i begynnelsen av sesongen kan forholdet gjerne være motsatt, det er flere fugler tilstede enn det som hekker. Og så videre.
Morten Helberg, 10.11.2011 15:54

&lt;hr&gt;

:: Test

== Linerle i Des?! ==


   Är det fler som sett Linerle i Desember? Hur vanligt är det med observation av Linerle så sent i året?  (Marienlyst, Drammen, 12 e Des) 

MVH
Myran</text>
      <sha1>m2f9glm37yvdjh9mcqhqt3rwb98ezj4</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Caypartis</title>
    <ns>3</ns>
    <id>5491</id>
    <revision>
      <id>26887</id>
      <timestamp>2011-11-11T19:40:07Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Caypartis</username>
        <id>2224</id>
      </contributor>
      <comment>global talk page</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1289" xml:space="preserve">{| width=&quot;100%&quot; cellspacing=&quot;0&quot; cellpadding=&quot;0&quot; valign=&quot;top&quot; border=&quot;0&quot; style=&quot;font-size:14px; border:1px solid #C2dfff; -moz-box-shadow: 0 1px 3px rgba(0, 0, 0, 0.35); -webkit-box-shadow: 0 1px 3px rgba(0, 0, 0, 0.35); box-shadow: 0 1px 3px rgba(0, 0, 0, 0.35); background: #E7FFFF; background: -moz-linear-gradient(top, #A7D7F9 0%, #7db9e8 100%); background: -webkit-gradient(linear, left top, left bottom, color-stop(0%,#E7FFFF), color-stop(100%,#7db9e8)); background: -webkit-linear-gradient(top, #E7FFFF 0%,#7db9e8 100%); background: -o-linear-gradient(top, #E7FFFF 0%,#7db9e8 100%); background: -ms-linear-gradient(top, #E7FFFF 0%,#7db9e8 100%); background: linear-gradient(top, #E7FFFF 0%,#7db9e8 100%); -moz-border-radius: 7px; -webkit-border-radius: 7px; border-radius: 7px; font-family:Calibri, Verdana, sans-serif; padding: 10px;&quot;
|class=&quot;onglet&quot; style=&quot;text-align: center; padding: 0.3em; 0; font-size: 100%; background-color:transparent; -moz-border-radius: 7px 0 0 7px; -webkit-border-radius: 7px 0 0 7px; border-radius: 7px 0 0 7px; font-size: 150%&quot; width=&quot;14.666666666667%&quot; |Hello, Please don't leave your message here, contact me at [[wikipedia:User_talk:Caypartis|enwiki]] or send me an [[wikipedia:Special:EmailUser/Caypartis|e-mail]]
|}
__NOINDEX__
__NONEWSECTIONLINK__</text>
      <sha1>2zxr0w7yhdaxbq45w1bakg5lyv4cgon</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Sönke Rahn</title>
    <ns>2</ns>
    <id>5492</id>
    <revision>
      <id>26888</id>
      <timestamp>2011-11-12T02:13:33Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Sönke Rahn</username>
        <id>2274</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: *[[:de:Benutzer:Soenke Rahn|Alter Ego]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="39" xml:space="preserve">*[[:de:Benutzer:Soenke Rahn|Alter Ego]]</text>
      <sha1>saoz56tjdxgb3e7via7ui9nnajxqibc</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Caypartisbot</title>
    <ns>3</ns>
    <id>5493</id>
    <redirect title="Brukerdiskusjon:Caypartis" />
    <revision>
      <id>26889</id>
      <timestamp>2011-11-13T17:24:31Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Caypartis</username>
        <id>2224</id>
      </contributor>
      <comment>Omdirigerer til [[Brukerdiskusjon:Caypartis]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="33" xml:space="preserve">#Redirect [[User talk:Caypartis]]</text>
      <sha1>5w6gdei0m3ocj06iptez9hqo4hp6oar</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Caypartisbot</title>
    <ns>2</ns>
    <id>5494</id>
    <revision>
      <id>26891</id>
      <parentid>26890</parentid>
      <timestamp>2011-11-13T17:27:17Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Caypartis</username>
        <id>2224</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="39" xml:space="preserve">{{bot|Caypartis|site=w:en}}
__NOINDEX__</text>
      <sha1>nmlgzij15wkzczvd7adio9s858oefh6</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Oversiktsside for musikk på 2.årstrinn</title>
    <ns>14</ns>
    <id>5495</id>
    <revision>
      <id>26894</id>
      <timestamp>2011-11-14T19:57:40Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: Her finner du oversiktssider som retter seg inn mot elever i musikk på 2.årstrinn.</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="84" xml:space="preserve">Her finner du oversiktssider som retter seg inn mot elever i musikk på 2.årstrinn.</text>
      <sha1>tgaq4ed0fav670b90sjix0ybnqm79k1</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Oversiktsside for 2.årstrinn</title>
    <ns>14</ns>
    <id>5496</id>
    <revision>
      <id>26895</id>
      <timestamp>2011-11-14T20:01:28Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: Her finner du oversikt over alle ressurssider i wikiboka for 2.årstrinn.</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="73" xml:space="preserve">Her finner du oversikt over alle ressurssider i wikiboka for 2.årstrinn.</text>
      <sha1>tglrx2bzn3dzmfpj9d3cue88pxu85ja</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Undervisningsopplegg i musikk</title>
    <ns>14</ns>
    <id>5497</id>
    <revision>
      <id>26898</id>
      <parentid>26897</parentid>
      <timestamp>2011-11-14T20:13:46Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="300" xml:space="preserve">{{Wikilærebok i musikk}}

Det er noen nettsteder som samler undervisningsopplegg. Noe er gratis, mens andre tar seg betalt. Her er noen eksempler:

* [http://www.musikkpedagogikk.no/opplegg&amp;arr/ Undervisningsopplegg] på nettsted knyttet til musikk. Koster imidlertid penger å laste ned oppleggene.</text>
      <sha1>oclcjdncfjkeak518alvyie9c1ykxqu</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Hvem gjør hva i musikklæreboka</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5498</id>
    <revision>
      <id>43660</id>
      <parentid>26944</parentid>
      <timestamp>2021-02-12T22:16:00Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>{{ukategorisert}}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1250" xml:space="preserve">{{Wikilærebok i musikk}}

{{ukategorisert}}

== Hovedarbeidsområdene ==

Her vises det til forslag til hva man kan jobbe med i musikkboka. Vi trenger at folk jobber innenfor alle hovedområdene

* Videoressurser om musikk
* Undervisningsopplegg om musikk
* Tradisjonelle tekstressurser om musikk
* Tester om musikk
* Eksempler på elevarbeid om musikk
* Bildegalleri om musikk

(Også bruke disse i forhold til kategorisering)

== Videre opprydningsarbeid ==

* Lenke til wikipediaartikler med komponister. På denne siden [[komponister]].

== Bakgrunnsfarge ==

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Bakgrunnsfarge på tekstbokser bør være i svak farge på grunn av at dette egner seg best på papirutskrift. Du kan bruke koden som omgir disse setningene. 
&lt;/div&gt;

== Å lage kategorier ==

Det er lurt å kategorisere den siden du lager. Oversiktssidene er for eksempel kategorisert
* Oversiktsside for 7.årstrinn
* Oversiktsside i musikk for 7.årstrinn
* Oversiktsside i musikk

Se koden nederst for hvordan dette skal gjøres.

[[Kategori:Oversiktsside for 7.årstrinn]]
[[Kategori:Oversiktsside i musikk for 7.årstrinn]]
[[Kategori:Oversiktsside i musikk]]</text>
      <sha1>hcjohqxdlcp88aa4z0fa78kemwn2wkk</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Lærebok i musikk for skolen</title>
    <ns>1</ns>
    <id>5499</id>
    <revision>
      <id>26906</id>
      <parentid>26905</parentid>
      <timestamp>2011-11-14T20:52:53Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="340" xml:space="preserve">{{Wikilærebok i musikk}}

Her kan vi diskutere spørsmål knyttet til utvikling av wikiboka.

== Hva er viktig å ha med i en slik wikibok ==

Jeg tenker at direkte lenking til gode video og lydressurser vil være interessant å få til. --[[Bruker:Rudolpho|Rudolpho]] ([[Brukerdiskusjon:Rudolpho|diskusjon]]) 14. nov 2011 kl. 21:52 (CET)</text>
      <sha1>rlurkft3g2row4kka5xlxgx017bjk9h</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Musikk/Om wikilæreboken i musikk</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5500</id>
    <revision>
      <id>41357</id>
      <parentid>26979</parentid>
      <timestamp>2021-01-25T17:52:38Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Om wikilæreboken i musikk]] til [[Musikk/Om wikilæreboken i musikk]]: tilhører boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="4620" xml:space="preserve">{{Wikilærebok i musikk}}

== Bakgrunn ==

I det mange kaller kunnskapssamfunnet ser vi at det blir stadig viktigere å kunne jobbe i nettverk og utnytte ulike personers spisskompetanse på en optimal måte i koordinert samarbeid. Mange organisasjoner som for eksempel innenfor IT eller forskning jobber med så komplekse problemstillinger at man er helt avhengig av kollektiv kunnskapsutvikling. Den nye digitale teknologien gir også nye muligheter for å gjøre dette på mer effektive måter.

Samtidig er det et paradoks at man i skolen i så stor grad har individualisert vurdering av elevene. Og at lærerne har individualisert ansvar for undervisningen. Og at åpen deling i liten grad skjer. Mesteparten av det man lager legges ut i lukkede rom i læringsplattformer. Vi har heller ikke vært gode nok til å utnytte enkeltlæreres spisskompetanse i skolen (ta vare på ildsjelene). Spisskompetanse er i liten grad blitt satt i system slik at de beste lærerne kanlede nettverk og faglig utviklingsarbeid for flere skoler.
 
== Prosjektmålet ==

Målet er å etablere en kombinasjon av fysiske og digitale delingsarenaer for lærere med musikkinteresse i Østfold som kan sikre kontinuerlig kompetanseutvikling innen feltet. Hvorfor velge musikk. Det er flere grunner:

* Her er det større grad av opplevd behov for læremidler enn i andre fag. Det er ikke så mye bra på markedet.
* Er det flere ildsjeler og fagentusiaster i musikk enn i andre fag? Det blir viktig å få med bidragsytere som gjør noe mer enn bare å følge læreboka.

=== Nye arenaer for fysisk deling ===

Ideen er å lage en slags ressurssguide for andre musikklærere i Østfold med tips og beskrivelser av undervisningsopplegg. Tanken er også at man arrangerer en årlig nettverkstreff for lærere med musikkinteresse så man kan styrke erfaringsutveksling på tvers av skoler  (nettverksmodell). 

Tanken er at man starter arbeidet med å utvikle en ressurs ut fra hva lærerne faktisk gjør i undervisningen. Først og fremst basert på hva man gjør i undervisningen. Heller ta utgangspunkt i det man selv bruker og synes fungere. Beskrive didaktisk opplegg eller lenke til ressurser man selv bruker i undervisningen.

Intensjonen er styrke delingskulturen mellom lærere. Også diskusjon rundt hva som er god musikkundervisning. At lærerne selv skal styre denne prosessen mer sammen enn at det er forlagene som leverer løsninger til hver enkelt lærere. 

En annen mulig ide er også at ressurslærere kan fungerer som veiledere for nyutdannede eller andre som vil ha tettere oppfølging. Gode lærere kan veilede andre lærere som ønsker hjelp, støtte eller råd i forhold til egen undervisning.

=== Nye arenaer for digital deling ===

De som lærere skal gå sammen om en lage en digital læringsressurs i musikk. Fungere som en veiledningsguide for andre lærere som ønsker oppdatering på opplegg innen musikk.

Å utvikle en strategi for systematisk deling av en rekke ulike typer ressurser

Være noe mer enn en tradisjonell lærebok

* Videoressurser
* Undervisningsopplegg
* Tradisjonelle tekstressurser
* Tester
* Eksempler på elevarbeid
* Bildesamlinger om musikkinstrumenter

Konsentrere seg om noen avgrensede trinn som de kan jobbe med å lage noe bra på. Hva kan være mest aktuelt.

Samspill med de åpne ressursene som allerede er tilgjengelige. Gjenbruk av dette pluss at man kanskje skriver litt mer om det man selv gjør. Lærerne kan for eksempel gå mer inn på konkrete beskrivelser av egen bruk i undervisningen. 

Det som er der per i dag er lagt ut er et skjelett med noen eksempler.

Wikien er en spesielt god samarbeidsteknologi.

Det blir viktig å kombinere nettverksarbeid med produksjon av ressurser med en egnet samarbeidsteknologi. 

Dere står fritt til å utvikle innholdet. Forhåpentligvis også et sted der man skal kunne diskutere innhold, men vi nok også etablere noen fysiske møteplasser tenker jeg.

Wikien kan håndtere samarbeid mellom mange mennesker på en ganske god måte fordi man jobber opp mot samme digitale tekstflate. Wikipedia er det mest kjente eksempelet, men det brukes også til å koordinere informasjon innad i organisasjoner.

Du kan si at wikibøkene (læremiddelproduksjonen) ennå ikke slått til av ulike grunner. En teknologibasert årsak er at lærerne har liten kjennskap til wikien, men det er også en utfordring å etablere en åpen nettverksstruktur som kan fungere. 

Hva kjennetegner wikien: Det handler om at man ikke hele tiden skal trenge å begynne på nytt. Men at man kan bygge videre på andre. “Å stå på skuldrene til kjemper”.</text>
      <sha1>1n9399nkh6nwt20qctqmah7q1m4anj0</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Bildegalleri i musikk</title>
    <ns>14</ns>
    <id>5501</id>
    <revision>
      <id>26918</id>
      <timestamp>2011-11-14T21:40:05Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: Her blir det vist til ulike bildegallerier som er aktuelle for musikkfaget i skolen</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="83" xml:space="preserve">Her blir det vist til ulike bildegallerier som er aktuelle for musikkfaget i skolen</text>
      <sha1>36kdelj76gnsjq27x1z7sl64oejizlf</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Videoressurser i musikk</title>
    <ns>14</ns>
    <id>5502</id>
    <revision>
      <id>26937</id>
      <parentid>26927</parentid>
      <timestamp>2011-11-14T22:22:42Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="95" xml:space="preserve">{{Wikilærebok i musikk}}

Her finner du diverse videoressurser knyttet til læreboka i musikk.</text>
      <sha1>srx9sio4elp1au32890vw14ntux664y</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Oversiktsside i musikk for 2.årstrinn</title>
    <ns>14</ns>
    <id>5503</id>
    <revision>
      <id>26947</id>
      <timestamp>2011-11-15T08:23:01Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: Dette er en oversiktsside i musikk for 2.årstrinn.</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="51" xml:space="preserve">Dette er en oversiktsside i musikk for 2.årstrinn.</text>
      <sha1>fkebjk1oxru1q5qf2dz281a5hlfjy04</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Oversiktsside i musikk</title>
    <ns>14</ns>
    <id>5504</id>
    <revision>
      <id>26949</id>
      <timestamp>2011-11-15T08:24:02Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: Her blir det vist til alle oversiktssidene i musikk.</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="52" xml:space="preserve">Her blir det vist til alle oversiktssidene i musikk.</text>
      <sha1>htr1cj4usj2ybshbvn7llqwgwa2f9ne</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Oversiktsside for 7.årstrinn</title>
    <ns>14</ns>
    <id>5505</id>
    <revision>
      <id>26962</id>
      <timestamp>2011-11-15T08:34:35Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: Her finner du oversiktssider for 7.årstrinn</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="44" xml:space="preserve">Her finner du oversiktssider for 7.årstrinn</text>
      <sha1>kwws4sxx7ykcwrlo7aiqgdn2eoxdz11</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Oversiktsside i musikk for 7.årstrinn</title>
    <ns>14</ns>
    <id>5506</id>
    <revision>
      <id>26963</id>
      <timestamp>2011-11-15T08:35:02Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: Her finner du oversiktssider i musikk for 7.årstrinn.</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="54" xml:space="preserve">Her finner du oversiktssider i musikk for 7.årstrinn.</text>
      <sha1>t2gt3ve0uf8ti6t8wiz91r8jtdqag5u</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Oversiktsside i musikk for 10.årstrinn</title>
    <ns>14</ns>
    <id>5507</id>
    <revision>
      <id>26965</id>
      <timestamp>2011-11-15T08:36:02Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: Her finner du oversiktssider i musikk for 10.årstrinn.</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="55" xml:space="preserve">Her finner du oversiktssider i musikk for 10.årstrinn.</text>
      <sha1>1tl3ppiwbgv4o5mszotwgt60c0n6oui</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Oversiktsside for 10.årstrinn</title>
    <ns>14</ns>
    <id>5508</id>
    <revision>
      <id>26966</id>
      <timestamp>2011-11-15T08:36:26Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: Her finner du oversiktssider for 10.årstrinn.</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="46" xml:space="preserve">Her finner du oversiktssider for 10.årstrinn.</text>
      <sha1>pxc9xe2cjy445npo9bmkztxxg6kw7x7</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Ressurssider i musikk</title>
    <ns>14</ns>
    <id>5509</id>
    <revision>
      <id>26970</id>
      <timestamp>2011-11-15T08:39:27Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: Her er en oversikt over ressurssider i musikk.</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="46" xml:space="preserve">Her er en oversikt over ressurssider i musikk.</text>
      <sha1>cf46vgvlzwmz5zbuqnwatjms6z7xzae</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Yrkesforum PPU Østfold november 2011</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5510</id>
    <revision>
      <id>43843</id>
      <parentid>27017</parentid>
      <timestamp>2021-02-13T18:08:55Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>{{ukategorisert}}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="5698" xml:space="preserve">{{Mal:Praktisk veiledning for praksislærere 8-13}}

{{ukategorisert}}

Noen skoler bruker allerede samarbeidsavtaler. Disse vil vi gjerne ha tilgang til slik at vi kan legge flere eksempler ut i wikiboka. Olav er opptatt av at flere vedlegg skal legges ut i wikiboka. 

Her jobber vi med å lage kollektivt referat fra møter i yrkesforum 16.11.11. 

== Gruppe 1 ==

=== Har du erfaringer med en samarbeidsavtale mellom praksislærer og studentene i praksisopplæringen? I tilfelle hvilke? ===

* De fleste i gruppen ser ut til å ha inngått “muntlige avtaler” om hvordan praksisopplæringen skal foregå. Det blir nevnt at det er vanlig å diskutere veiledningen ut fra en timeplan (tidsplanlegging).
* Det vanlige har vært at studenten skrevet en del notater i første møtet. Dette varierer selvfølgelig mellom studenter. Det ble diskutert om studentens notater også kunne dannet grunnlag for en samarbeidsavtale.
* Noen praksislærere oppga at de brukte en plan i første møtet. Denne dannet utgangspunkt for en diskusjon om når student skulle gjennomføre undervisning og når man skulle ha før- og etterveiledning (tidsplanlegging). Her er det også lagt opp til at studenten selv kan få komme med ønsker. For eksempel at man kan ha særskilt fokus på vurdering eller klasseledelse.

=== Hvilke utfordringer har praksislærer med å tilrettelegge for bruk av en slik samarbeidsavtale? ===

* De fleste var enige om nytten av slike veiledningsavtaler, men det ble påpekt at man måtte være forsiktig med at de ble for normative. At de kunne inngå som en sterk form for styring eller kontroll. 
* Det ble også påpekt at det var viktigheten med en fleksibel bruk av avtalen som ga muligheter for reforhandling underveis i veiledningsforløpet.
* Avtaledokument måtte være veiledende og burde derfor ikke inngå som en del av “sluttleveransen” (da vil denne fort kunne bli oppfattet som kontroll). Hva skjer når hvis man ikke klarer å holde avtalen. Dette vil da kunne slå knallhardt tilbake på alle parter.
* Studenten burde kanskje gjennom undervisningen på høgskolen være en premissleverandør i forhold til å få i stand bruk av en slik mal i veiledningen.
* Det ble påpekt at en del praksisstudenter ikke ser ut til å vite hva de skal blir vurderte etter (for eksempel de fem kompetanseområdene). 


=== Hvilke styrker og svakheter har eksemplene du fikk på e-post og det eksempelet du fikk utdelt i dag? ===

* Begrepet kontrakt opplevd som litt skumle fordi det ble oppfattet at de skulle være bindende og at noen skulle stå til ansvar for det man har gjort. Avtale ble også ansett å bli oppfattet litt på samme måte. Samarbeidsplan eller veiledningsplan kunne være alternative begreper av mindre skummel karakter? (Forslag som Rolf kom på nå)
* Noen innvendte at man må passe på at slike avtalemaler ikke blir for store. Det må ikke bli et overveldende skjema. Det ble fremhevet at en lengdenorm for en avtale kunne være på 1 side med noen kolonner som man kunne fylle inn.  
* Samletekst som er brukt som mal i wikiboken er mye lengre.
* Samtidig ble det påpekt at det kunne være fint med en mer detaljert veiledning til samarbeidsavtale som et utgangspunkt for videre konkretiseringsarbeid. Når man ikke så ofte har veiledning kan det være greit å ha et papir å forholde seg til. For noen praksislærere kunne det gå mange år mellom hver gang de hadde en praksisstudent.
* De bør ikke være for mye tekst med små bokstaver. Kortfattet med stor skrift som gjør den lett å lese. 
* Det ble påpekt at studentgruppen varierer. Man kan ha ulike forventninger ut fra hvor mye yrkeserfaring man har. En avtalemal må kunne ta høyde for stor variasjon. 
* En deltaker likte ideen om at ha et mer ufyllende  dokument som kunne si noe om praksisveiledningen. Og som kunne danne utgangspunkt for diskusjon av mål og gjensidige forventninger.
* I dag er det en del praksislærere som vegrer seg for å ta på seg oppgaven. Hvis man fikk noen enkle hjelpemidler på plass som samarbeidsavtaler ville man kanskje lettere kunne rekruttere flere praksislærere.

== Gruppe 2 ==


Kort stikkordsref. Fra gruppediskusjon – Yrkes forum 16.11.2011, Geir Luthen
7 praksislærere/hovedkontakter 
Samtalen fløt lett og ledig og lærerne hadde mange synspunkter på avtaler/kontakter knyttet til ppu-stud/praksisopplæring, gruppa forholdt seg ganske fritt til spørsmålene/problemstillinger som var utformet til gruppesamtalen, i det følgende gjengis noen utsagn som dekker det meste av det som kom fram i samtalen
* «Vi har gått gjennom praksisplanen og samtalt om denne og prøvd å gjøre den praktisk og konkret, vi har lite skriftlighet på avtaler og sånt»
*«Haugåsen skole har visstnok utviklet noe som ligner på en kontrakt?»
*«Det er en utfordring å få til en forpliktende kommunikasjon om hva som gjelder og går»
*«Taushetsplikten bør understrekes»
*«Det kan holde med en muntlig avtale bygd på praksisplanen»
*«Viktig med en formell kontrakt fordi den kan synliggjøre begge/alle parters forventninger/krav»
*«En avtale bør heller ikke være for konkret, selv om studenter f.eks er interessert i «frontalundervisning» skal ikke dette inn i en kontrakt» 
*«Viktig å synliggjøre forventninger – gjensidige f.eks timeplaner, at studenter møter i tide, at studenter kjenner til ordensreglement»
*«Skikkethet – hva er det, bør skikkethet knyttes til samarbeidsavtale?, bør holdninger omtales i en avtale»
*«Er det egentlig mulig å få til en kontrakt som dekker hele læreryrket, vil vi ikke da stå i fare for at noe ikke blir nevnt og faller på utsiden, hva f.eks med klesdrakt?»

Geir</text>
      <sha1>cfuhflmq8r8hv14gx882co8d5v1oyq5</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Veiledning/Innramming</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5511</id>
    <revision>
      <id>42669</id>
      <parentid>32338</parentid>
      <timestamp>2021-01-31T14:31:05Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Innramming]] til [[Veiledning/Innramming]] uten å etterlate en omdirigering: Bokside</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="12197" xml:space="preserve">{{Pedagogisk veiledning}}

I litteraturen framheves ”rekontekstualisering” som en viktig samtaleferdighet. Wheeler og Birtle (1993:37) anbefaler spørsmål av typen: ”Hva er det som må skje for at du skal synes situasjonen blir bedre?”. Geldard (1989:58) anbefaler at veileder rekontekstualiserer klientens negative syn på seg selv og omgivelsene til et mer positivt bilde. En annen mulighet er å forsøke å utvide veisøkerens perspektiv til å bli mer komplekse eller detaljerte.

==== Probleminnramming og –forståelse ====

Det er ikke nødvendigvis mindre viktig å ta opp uløselige problemer enn å løse problemer som kan løses. Veiledning med en person som motvillig må ut av et yrke eller en utdanning, kan ikke løse problemet, men vil allikevel kunne være til hjelp. Fokuseringen på problemet må ikke få overskygge det viktige poenget at veiledningen gjerne tar utgangspunkt i problemer, men må ikke avgrenses til problemløsningen. Veiledning er primært en læringsprosess, ikke først og fremst problemløsing.

====Ny-innramming====
Den som står ovenfor et problem, har som regel en bestemt forståelse av det, av hva slags problem det er. Hva som mer er, problemforståelsen er ofte låst til en bestemt måte å se problemet på.
Erfaring tilsier at den subjektive problemforståelsen svært sjelden er verken den eneste, den mest fruktbare eller den mest interessante. Et problem kan alltid forstås på flere måter, og det er sjelden fruktbart å opphøye en forståelse til ”den riktige”.

Eksempel:
En veileder innenfor spesialistutdanningen for leger er oppgitt over sin kandidat. Kandidaten har ikke de nødvendige forutsetninger for å utvikle seg til en brukbar øye-spesialist.

Problemet er at det er så dårlige rutiner for hvordan man kan stoppe uskikkete personer tidlig i spesialiseringsperioden. Dessverre har det vært slik at ingen har ønsket å påta seg ansvaret for å ta opp slike saker; som regel har den enkelte avdeling forsøkt så godt det lar seg gjøre å leve med problemet så lenge vedkommende er der, og så eksportere problemet videre. Det vil nok bli kjent i fagmiljøet at vedkommende ikke er spesielt dyktig, men det er jo umulig å stenge vedkommende ute fra å arbeide i spesialiteten etter oppnådd spesialistgodkjenning.

Uskikketheten viser seg først og fremst i manglende håndlag. Innenfor denne spesialiteten er fingerferdighet og god koordinering mellom skarpt syn og finslepne bevegelser spesielt viktig. Denne kandidaten har vist negativ utvikling i utdannelsen så langt.
Problemet er altså om man i det hele tatt kan gjøre noe for å stoppe slike uskikkete personer og dermed forebygge senere problemer.
Vedkommende som formulerer problemet, er neppe særlig interessert i andre måter å forstå det på, rimelig nok. Hvem er glad for å høre at ”du har ikke skjønt hva problemet egentlig går ut på”?

Like fullt er det mulig å formulere det samme ”problemet” på en rekke forskjellige måter, for eksempel:

* Individ-problem
Kan kandidatens dalende prestasjonskurve ha andre årsaker enn ”manglende finmotorikk”? Det finnes mye teori og forskningsresultater om sammenhengen melom motoriske ferdigheter og psykiske forhold. Kan det være fruktbart å teste den muligheten at problemet egentlig har å gjøre md typiske trekk ved ferdighetsinnlæring og mental trening?

* Læringsmiljø-problem
Kan problemet ha noe å gjøre med det sosiale læringsmiljøet ved avdelingen? Vi vet en del om hvordan prestasjoner under opplæring ikke får den nødvendige ro og trygghet rundt egen øving, er det mulig at prestasjonene blir deretter fordi krav, forventninger og stress gjør det vanskelig å lære det som skal læres. Altså: Er det læringsmiljøet ved avdelingen som er problemet?

* Attribusjons-/kulturproblem
Hvordan er egentlig kulturen innenfor spesialiteten og avdelingen? Er det et kjennetegn ved kulturen at man som primærhypotese bruker individforklaringer overfor yrkesmessige problemer? Forklares for eksempel en dårlig utført jobb en dag  fort som ”manglende personlige egenskaper”? Trekkes det raske konklusjoner av enkelthendelser som dette? (”Jeg vil ikke ha ham i såret!”).

* Evalueringsproblem
Hvordan foregår egentlig evalueringen i det daglige arbeidet i spesialistutdanningen? Hvilket grunnlag sikres underveis med tanke på en mest mulig objektiv kartlegging av de nødvendige yrkeskvalifikasjoner? Hvilke kriterier legges til grunn ved evalueringen? Av hvem? På hvilken måte?

* Administrativt problem
Hvem har ansvaret for å følge opp den enkelte kandidat? Hvilke regler og rutiner gjelder, formelt og reelt? Hvordan følges regelverk og prosedyrer opp ved den enkelte avdeling?
Det kan sikkert finnes flere former for probleminnramming enn denne listen. Det viktige er poenget ved selve fenomenet ”probleminnramming”. 


Det er veileders ansvar i én-til-én-veiledning å bringe in ulike måter å forstå en situasjon eller et problem på. I noen tilfeller er dette det viktigste bidraget veileder kan komme med. I det minste får ”kandidaten” andre baner å tenke i enn den ene problemforståelsen som tenkningen foregikk innenfor.

Ikke alle innramminger er like gode, men dette vet man som regel ikke før de er prøvd ut i samtale. En viss motstand mot å akseptere ”nye” innramminger fra den som bli veiledet, må man regne med, det er naturlig. Der er også alltid fare for at noen og hver, i tillegg til den som blir veiledet, tviholder på ”sin” innramming. Det er ikke alltid like lett å finne den rette balansen her, mellom stahet og fleksibilitet. Det er ønskelig med noe stahet; et forsøk på innramming er ikke ugyldig før vi har undersøkt det. Men det kan lett gå prestisje i slike samtaler også.

I kommunikasjonsteori skjelnes det fruktbart mellom ordensnivåer når det gjelder forandring. En forandring innenfor samme måte å tenke på kalles forandring av første orden. Når foreldre blir lei av å kjefte på sine barn, er forandring av første orden å kjefte mer, bruke høyere stemmevolum osv. Forandriner av første orden blir lett ”mer av samme slaget”.

Eksempel
I en familie har foreldrene en datter på 12 år som de ”har store problemer med”. Hun insisterer på å være ute lenger om fredagskveldene enn tidligere. Foreldrene er redde for alt man kan ha grunn til å være redd for i en slik situasjon.
Det inngås avtaler om tidspunkt for retur til hjemmebasen. Avtalene overholdes ikke. Foreldrene blir enda reddere og dermed enda mer sinte og oppgitte. Det er blitt et dårlig forhold mellom foreldre og barn. Jentas rom blir mer og mer rotete. Samtalene mellom mellom de to generasjonene blir kortere og kortere, mer og mer aggressive osv.

Situasjonen bygger seg opp, nesten som ”på skinner”. Neste fredagskveld er jenta på vei hjem klokken 2 på morgenen, mens avtalen var midnatt. Foreldrene sitter oppe og venter, redde og sinte. De skrur hverandre opp til enda mer frykt og enda mer sinne.
Jenta stålsetter seg på veien hjem. Hun vet at det blir en voldsom skyllebøtte, har hørt alt sammen før. Men hun skal nok vite å ta imot og ta igjen. Er hun ikke i ferd med å bli voksen, kanskje? De andre er jo lengre ute, de og.

Hva skal foreldrene gjøre? De klarer bare å forestille seg forandringer av første orden. Mer kjeft? Husarrest? Avtale med andre foreldre om felles front?

Neste fredag forsøker de seg med forandring av andre orden. Utgangspunktet er det samme, bare litt verre. Men de låser dra (hun har ikke nøkkel med) De skifter til pysjamas selv om de ikke har tenkt å sove, buster seg til håret osv. Jenta må ringe på (”Nå skal det bli bråk, nå!”), det tar lang tid før et trøtt bustehue kommer i vinduet i andre etasje: ”Hvem er det? Å, nei men, i all verden, har ikke du kommet hjem? Og vi som har låst døra? Du må virkelig unnskylde, vi glemte deg helt! Jeg kommer med en gang og lukker opp”.

Ikke et ord som kan oppfattes som kjeft! Bare unnskyldninger og bønn omtilgivelse!
Foreldrene tar full opprydding på jentas rom. Sengeteppe på sengen, friske blomster, nye bilder på veggen. Hver gang det er antydninger til rot, er de der igjen og rydder opp. Og stadig med nye unnskyldninger: ”Jeg så det lå noen kassetter på gulvet og fikk ikke rryddet dem opp før du kom!”. 

Prosedyren anbefales ikke. Den er nemlig en illustrasjon på en andre ordens forandring, og slikt kan oppleves fryktelig sterkt! Tenk deg i jentas sted. ”Mer av samme slaget” er enkelt å forstå, men dette?

I mindre dramatiske former er det en generalnøkkel å tenke i forandringer på forskjellig nivå. Som oftest ønsker den som blir veiledet råd av første orden, innenfor den probleminnrammingen vedkommende har annektert. Dermed er scenen satt for iherdige forsøk på å gi slike råd som forventes, kombinert med mye avvisning fra den som får rådene (Why-don’t-you-yes-but, og liknende spill).

Forsøk på ny probleminnramming er viktig, og særlig bør man i rollen som veileder være opptatt av ”å gå en etasje opp”, av å tenke i ”andre orden”.

Som det heter i en av Hernes’ lover:
Når du har stanget hodet mot veggen flere ganger, bør du se deg om etter døra.


=====Analysere alternativer=====

Geldard (1989:76) skriver ikke om å gi råd, men om å analysere alternative handlingsmuligheter. Det veisøker som primært må identifisere og vurdere handlingsalternativer. Dette er først og fremst en rasjonell, intellektuell analyse. Spørsmålet er ikke bare hva jeg kan oppnå, men også hva jeg er villig til å forsake. 


Davis (1995) baserer seg på teorien om ”personal constructs” som er utarbeidet av [[Wikipedia:George Kelly (psychologist)|Kelly (1991)]]. Her legges det vekt på at mennesket overtar en kulturelt bestemt modell eller teori om omverdenen og videreutvikler denne for å forstå hendelser i omverdenen. Denne handlingsmodellen skaper også forventninger om hva som kommer til å skje i bestemte situasjoner.
Det er ikke hendelsene i seg selv som er avgjørende for reaksjonene våre, men de individuelle tolkningene (constructions) av hendelsene. Selv om den enkeltes modeller eller begrepssystemer (construct systems) er relativt stabile, utprøves de kontinuerlig på strømmen av erfaringer. Det grunnlaget Davis (1995:131) baserer seg på, formidler han til foreldrene i starten:

* Alle danner seg forestilinger om verden på forskjellige måter.
* Det finnes alltid alternative måter å se hendelser på.
* Hver måte er som en hypotese utarbeidet på grunnlag av en personlig teori.
* De er ikke eviggyldige.
* Vi kan med hell opptre som forskere for å utprøve dem så godt vi kan.
* Vi må vurdere resultatene, og muligvis endre hypotesene.

Veiledning vil derfor bestå i å avdekke personens eksisterende forestillinger, hjelpe vedkommende til å prøve dem, og hjelpe ham/henne med å etablere en mer formålstjenlig modell  som bidrar til riktigere forventninger. Veiledningen innebærer dermed å la veisøker snakke fritt, utdype forestillingene sine, innse hvordan noen forestillinger forholder seg til andre forestillinger, og kanskje bli seg mer bevisst forestillinger de bruker uten å være klar over det.

Arbeidsmåten går i korthet ut på følgende:

* Klar identifisering av de forestillingene eller hypotesene som brukes.
* Nøyaktig opplisting av alle alternativer.
* Systematisk utprøving av alternativene.
* Evaluering av resultatene.

Lauvås og Handal (2000:229) mener Davis’ veiledningsmodell er spesielt interessant fordi dette teoretiske utgangspunkt er svært likt, selv om han ikke skriver om [[praktisk yrkesteori]]. Hele metodikken handler om å hjelpe veisøker med å artikulere sin praksisteori og konkretisere hvilke konsekvenser den får for praktisk handling. Det er veisøkerens mestringsstrategier som skal synliggjøres og utvikles. Veileder kan invitere til en livlig diskusjon om alternative tolkninger. Det å gi råd i veiledningen vil i større grad favorisere konvergent, og ikke divergent, tenkning.

[[Kategori:Pedagogikk]] [[Kategori:Pedagogisk veiledning]] [[Kategori:Samtaleferdigheter]]</text>
      <sha1>j4hn2zhps40sxl5e7vp8qgpm6ty96ja</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Veiledning/Samtaleferdigheter</title>
    <ns>1</ns>
    <id>5512</id>
    <revision>
      <id>41585</id>
      <parentid>27000</parentid>
      <timestamp>2021-01-27T15:47:46Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Diskusjon:Samtaleferdigheter]] til [[Diskusjon:Veiledning/Samtaleferdigheter]]: Kap i bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="312" xml:space="preserve">== Lage noen digitale opptak med eksempler på ulike samtaleferdigheter ==

* Legge inn lydfil av eksempler på støtteord?
* Også legge inn eksempler på ulike samtaleferdigheter som for eksempel parafrasering.
[[Bruker:Rudolpho|Rudolpho]] ([[Brukerdiskusjon:Rudolpho|diskusjon]]) 5. aug 2011 kl. 17:12 (CEST)</text>
      <sha1>jrigck14zqbp2yyn23fzv8we7rjxnht</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Moe Epsilon</title>
    <ns>2</ns>
    <id>5513</id>
    <revision>
      <id>34139</id>
      <parentid>33286</parentid>
      <timestamp>2012-11-22T00:39:18Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Moe Epsilon</username>
        <id>2283</id>
      </contributor>
      <comment>{{softredirect|w:en:User:Moe Epsilon}}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="38" xml:space="preserve">{{softredirect|w:en:User:Moe Epsilon}}</text>
      <sha1>kspv1cgnvvld9bio1z6bfyuvun50hur</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Man77/common.css</title>
    <ns>2</ns>
    <id>5514</id>
    <revision>
      <id>27009</id>
      <timestamp>2011-11-20T04:17:35Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Pathoschild</username>
        <id>355</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>global CSS ([[m:User:Pathoschild/Scripts/Synchbot|requested by user]])</comment>
      <model>css</model>
      <format>text/css</format>
      <text bytes="97" xml:space="preserve">@import &quot;//meta.wikimedia.org/w/index.php?title=User:Man77/global.css&amp;action=raw&amp;ctype=text/css&quot;;</text>
      <sha1>k4a5otem87q3bqo2scekjudlsbs69jz</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Der Buckesfelder/common.js</title>
    <ns>2</ns>
    <id>5515</id>
    <revision>
      <id>27011</id>
      <timestamp>2011-11-21T04:01:18Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Pathoschild</username>
        <id>355</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>global JavaScript ([[m:User:Pathoschild/Scripts/Synchbot|requested by user]])</comment>
      <model>javascript</model>
      <format>text/javascript</format>
      <text bytes="124" xml:space="preserve">mw.loader.load(&quot;//de.wikipedia.org/w/index.php?title=Benutzer:Der_Buckesfelder/global.js&amp;action=raw&amp;ctype=text/javascript&quot;);</text>
      <sha1>a7p0swpbmn4nyeor8lc0eb59iyyon31</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:AleXXw</title>
    <ns>2</ns>
    <id>5516</id>
    <revision>
      <id>27012</id>
      <timestamp>2011-11-21T23:46:13Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Pathoschild</username>
        <id>355</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>global user pages ([[m:User:Pathoschild/Scripts/Synchbot|requested by user]])</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="67" xml:space="preserve">{{#babel:de-at|de|en-2|fr-1}} 
[[:m:w:de:Benutzer:AleXXw|Me@de-WP]]</text>
      <sha1>p3gp65sknf5oqvup1faw385y5h0x7xg</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Der Buckesfelder</title>
    <ns>2</ns>
    <id>5517</id>
    <revision>
      <id>27031</id>
      <parentid>27013</parentid>
      <timestamp>2011-11-23T23:57:55Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Pathoschild</username>
        <id>355</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>global user pages ([[m:User:Pathoschild/Scripts/Synchbot|requested by user]])</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="92" xml:space="preserve">[[File:Redirectltr.png]][[m:w:de:User talk:Der Buckesfelder|w:de:{{ns:2}}:Der Buckesfelder]]</text>
      <sha1>0f48i4mljazkhfa857nbkeoxcb3wrak</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Der Buckesfelder</title>
    <ns>3</ns>
    <id>5518</id>
    <revision>
      <id>27032</id>
      <parentid>27014</parentid>
      <timestamp>2011-11-24T00:26:39Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Pathoschild</username>
        <id>355</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>global user pages ([[m:User:Pathoschild/Scripts/Synchbot|requested by user]])</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="92" xml:space="preserve">[[File:Redirectltr.png]][[m:w:de:User talk:Der Buckesfelder|w:de:{{ns:3}}:Der Buckesfelder]]</text>
      <sha1>9n2v72zuyl2v4hnhc54u4icc1goeoap</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal for undervisningsplanlegging for PPU, HiØ</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5519</id>
    <revision>
      <id>43681</id>
      <parentid>35872</parentid>
      <timestamp>2021-02-12T22:26:40Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>{{ukategorisert}}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1729" xml:space="preserve">{{Praktisk veiledning for praksislærere 8-13}}

{{ukategorisert}}

Vedlegg II

=== Mal for undervisningsplanlegging ===
Den didaktiske relasjonsmodell
Den didaktiske relasjonsmodell viser en dynamisk forståelse av undervisning. Den kan brukes som referanseramme i forhold til planlegging, evaluering av og refleksjon over undervisning og elevenes læreprosesser.


'''Kontekst!'''
* Hva er sammenhengen som undervisningen inngår i? Progresjon?

'''Elev- og læreforutsetninger'''
* Hvilke ulike læreforutsetninger og potensialer har elevene?
* Hvilke holdninger og verdier?
* Hva vet de om læringsinnholdet?
* Hva er nytt for dem?

'''Rammefaktorer'''
* Hvilke muligheter og begrensninger gir undervisningen?
* Hvilke samarbeidsmuligheter?
* Hvilken tidsramme? Hvilke ressurser/materialer m.m.?
* Hvilke praktiske vilkår er tilstede?

'''Mål'''
* Hva er målet med undervisningen?
* Hvilke kompetansemål skal elevene utvikle?
* Målfastsettelse med elevene – hvordan?

'''Innhold'''
* Hva skal elevene lære? Hvilket innhold?
* Hvilke kriterier ligger til grunn for valg av innhold/læringsmoment?
* Faglige/tverrfaglige
* I relasjon til mål, læreplaner m.m.
* Forutsetninger og interesser (elever/lærere)

'''Læreprosessen'''
* Hva skal elevene gjøre? Hva skal læreren gjøre?
* Hvilke ulike organisasjons- og arbeidsformer skal anvendes?
* Hvilke læringsprinsipper skal legges til grunn? Hvorfor?

'''Relasjonen'''
* Hvilket klima skal etableres?
* Samspill og kommunikasjon mellom lærer og elever?
* Hvilke opplevelser og verdier skal situasjonen gi?

'''Vurdering'''
* Hva skal vurderes? Hvorfor?
* Hvordan? Hvem? Når?
* Vurdering av elevenes læring – hvordan?
* Vurdering av undervisningen – hvordan?</text>
      <sha1>czbhqjrb1vtx1i9g3iivea7zdqjnmci</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Buckesfelder</title>
    <ns>2</ns>
    <id>5520</id>
    <redirect title="Bruker:Der Buckesfelder" />
    <revision>
      <id>27033</id>
      <timestamp>2011-11-24T01:02:53Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Pathoschild</username>
        <id>355</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>global user pages ([[m:User:Pathoschild/Scripts/Synchbot|requested by user]])</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="34" xml:space="preserve">#REDIRECT[[User:Der Buckesfelder]]</text>
      <sha1>23k07le0nklkphoyfxykgk1277lnrpm</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Buckesfelder</title>
    <ns>3</ns>
    <id>5521</id>
    <redirect title="Brukerdiskusjon:Der Buckesfelder" />
    <revision>
      <id>27034</id>
      <timestamp>2011-11-24T01:23:37Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Pathoschild</username>
        <id>355</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>global user pages ([[m:User:Pathoschild/Scripts/Synchbot|requested by user]])</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="39" xml:space="preserve">#REDIRECT[[User talk:Der Buckesfelder]]</text>
      <sha1>5mru9et2v2qwhwni0dkjmpjjek5ei3u</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Buckesfelder/common.js</title>
    <ns>2</ns>
    <id>5522</id>
    <revision>
      <id>27035</id>
      <timestamp>2011-11-24T01:43:44Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Pathoschild</username>
        <id>355</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>global JavaScript ([[m:User:Pathoschild/Scripts/Synchbot|requested by user]])</comment>
      <model>javascript</model>
      <format>text/javascript</format>
      <text bytes="124" xml:space="preserve">mw.loader.load(&quot;//de.wikipedia.org/w/index.php?title=Benutzer:Der_Buckesfelder/global.js&amp;action=raw&amp;ctype=text/javascript&quot;);</text>
      <sha1>a7p0swpbmn4nyeor8lc0eb59iyyon31</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Addihockey10 (automated)</title>
    <ns>2</ns>
    <id>5524</id>
    <revision>
      <id>27038</id>
      <timestamp>2011-11-25T23:53:27Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Addihockey10 (automated)</username>
        <id>2291</id>
      </contributor>
      <comment>Creating global bot page, per user request</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="20" xml:space="preserve">{{bot|Addihockey10}}</text>
      <sha1>98xfvu14qwd905kpf1brmr0zqkrzlvr</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Wangxuan8331800</title>
    <ns>2</ns>
    <id>5525</id>
    <revision>
      <id>32989</id>
      <parentid>27039</parentid>
      <timestamp>2012-09-03T02:23:45Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Pathoschild</username>
        <id>355</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>global user pages ([[m:User:Pathoschild/Scripts/Synchbot|requested by Wangxuan8331800]])</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="244" xml:space="preserve">{{#babel:zh-N|en-1|no-0}}
[[File:Redirectltr.png|link=]]&lt;span class=&quot;redirectText&quot; id=&quot;softredirect&quot;&gt;[[w:zh:User:Wangxuan8331800]]&lt;/span&gt;&lt;br /&gt;&lt;span style=&quot;font-size:85%; padding-left:52px;&quot;&gt;[[meta:Help:Redirect|{{int:redirectpagesub}}]]&lt;/span&gt;</text>
      <sha1>gxlaho6bzh60h3rcyo1ca0xszaf7nfk</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Pedagogikk/Presentasjon om pedagogisk bruk av IKT for videregående skole desember 2011</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5526</id>
    <revision>
      <id>42465</id>
      <parentid>27170</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T15:57:13Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Presentasjon om pedagogisk bruk av IKT for videregående skole desember 2011]] til [[Pedagogikk/Presentasjon om pedagogisk bruk av IKT for videregående skole desember 2011]]: Side i boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="16720" xml:space="preserve">Dette er en ressursside som ble utarbeidet i forbindelse med et foredrag om pedagogisk bruk av IKT ved Wang videregående skole desember 2011. Siden er laget av Rolf K. Baltzersen og Hilde Melby. Rammen for foredraget var på omtrent 2 timer. Hvem som helst står fritt til å gjenbruke, tilpasse eller videreutvikle denne teksten. Se rettigheter for bruk av tekst på wikibøker.

== Forslag til disposisjon til presentasjon ==
* Trendene i den siste teknologiske utviklingen
* Tilstandsrapport fra et klasserom
* Flipped classroom
* Eksempel på et digitalt klasserom
* Tilpasning i hverdagen
* Veien videre


== Trender i teknologisk utvikling ==

Hva har skjedd de siste fem årene?
* Massene entrer nettet. Alt blir mer brukervennlig. Mens man for 10 år siden måtte ha formell opplæring for å lære programvare er dette noe som man i dag finner ut av på egen hånd. Mengden informasjon som nå lastes opp er enormt stor. Her følger noen eksempler.
** [[w:Flickr|Flickr]] er et nettsted der 60 millioner laster opp sine egne bilder. 
** Nettleksikonet [[w:Wikipedia|Wikipedia]] har totalt 20 millioner leksikonartikler. 3,8 millioner på engelsk. Den norske har &quot;bare&quot; 319 000 artikler per desember 2012.
* Nettet er blitt langt mer multimodalt. For 10 år siden var det tungvint å spille av video på nettet og det var heller ikke like enkelt å laste video opp på nettet. Motoren bak videorevolusjonen på nettet er YouTube. [[:Wikipedia:Youtube|Youtube]] har 3 milliarder besøk per dag (mai 2011). Youtube startet i 2010 også en satsning på distribusjon av live sportssendinger gratis. (alle de indiske cricketkampene). I tillegg tilbyr de nå utleie av filmer i USA, Canada og England.
* Tall for hvor mye ungdom bruker internett: (sjekke opp). Barn og unges digitale oppvekst.

Nedenfor beskrives noen kjennetegn ved denne utviklingen i større detalj:

=== En eksplosjon i antall amatørprodusenter ===

* En av de mest sette videoene på YouTube er en amatørproduksjon [http://www.youtube.com/watch?v=_OBlgSz8sSM Charlie bit me]. Det er blitt laget en rekke remixversjoner av denne videoen, for eksempel [http://www.youtube.com/watch?v=oOhBodQLxVs denne] fra Saudi-Arabia. Viser det globale nedslagsfeltet på internett. 
* Nye fenomener - [http://www.youtube.com/watch?v=GYKs8r94Ns0 Amatørproduksjon om Tomastoget] med barnet som underholdningsprodusent? 3 000 000 seere mars 2010, desember 2011 17 000 000 millioner seere.
* Mye nyttig opplæringsmateriale. Å lage kurver. Man trenger bare ¨å skrive inn relevante søkeord i søkemotoren.

=== Demokratisering av kunnskapsproduksjon og kollektiv intelligens ===

* Nettleksikonet Wikipedia. Arbeidslivet lar seg inspirere av de nye åpne digitale samarbeidsformene. 
* Nettverkssamfunnet (Benkler, Castells) Center for collective intelligence ved MIT. De blir blant annet knyttet til fenomenet kollektiv intelligens. Se et kort foredrag (5 min) av Karl Malone, senterleder ved MIT, [http://www.youtube.com/watch?v=LOox5aa61gk foredrag her].

=== Brukerstyrte forretningsmodeller og organisasjoner som baserer seg på kollektiv intelligens ===

* [http://www.threadless.com/ Threadless] er et firma som baserer seg på at internettbrukerne skal designe t-skjortene deres. Hvem som helst blir oppfordret til å designe kule t-skjorter. Brukerne selv stemmer også frem de beste t-skjortene som vinner pengepremier. Her er [http://www.threadless.com/bt/year,2010 et eksempel] fra vinneren for 2010. Firmaet organiserer i realiteten bare en konkurranse og et community rundt dette og så er det folket på internett som lager t-skjortene for dem. 
* Inspirert av denne typen firmaer har MIT arrangert årlige [http://climatecolab.org/web/guest/home globale konkurranser] knyttet til hvordan man kan løse klimautfordringene. Her kan hvem som helst delta.
* CIA håndterer deling av etterretningsinformasjon etter en Wikipediamodell gjennom [[:Wikipedia:Intellipedia|Intellipedia]]. Etablert i 2006 og hadde i 2009: 900,000 artikler redigert av 100 000 brukere. 5000 redigeringer. Satsningen regnes for å være vellykket. Interessant paradoks med informasjonshåndteringen fordi det er et stort behov for å dele informasjon effektivt i organisasjonen samtidig som man også er opptatt av å beskytte informasjonen. Blant annet er det skrevet [http://www.amazon.com/Analyzing-Intelligence-Origins-Obstacles-Innovations/dp/1589012011 flere] bøker om fenomenet.

== På vei mot et digitalisert klasserom? - Et case ==

=== Hva er utgangspunktet? ===

'''Rammefaktorene:''' Tradisjonelt klasserom, pulter i par rettet mot tavle, prosjektor, elektronisk tavle, vanlig tavle, elevene har bærbare pcer, trådløst nettverk, tradisjonelle lærebøker, vanlige skrivebøker, classfronter

'''Elevene:''' Alder: 16-26, Antall i gruppene: 5-21, Varierende motivasjon, Kompetansenivå fra 2-6, Periodevis stort fravær og dermed tidvis store faglige hull og mangler i innleveringer, Relativt dårlig orden i papirer, lekser, innleveringer.

== Nye arbeidsformer - hva er viktig for å få til dette på en god måte ==


=== Hva vet vi om IKT, læringsstrategier og læringseffekter ===

* Forenklet forskning. Handler om hvordan vi måler dette
* IKT og læringsstrategier.

==== Erfaringer fra case ====

Elevene har svært ulike læringsstrategier, men samtidig utbytte av svært ulike arbeidsformer.
Vanligvis: 
* 50 % foretrekker lærerpresentasjon
* 20% foretrekker lese og gjøre oppgaver
* 30 % foretrekker gruppearbeid

Nå: 
30 % foretrekker lærerpresentasjon - gjennomgang i plenum
50 % foretrekker gruppearbeid
20 % foretrekker lese og gjøre oppgaver individuelt

Hvorfor tilpasse undervisningen?
* Fordi det er den eneste måten eleven kan fullføre og bestå
* Fordi det øker elevenes prestasjoner
* Fordi det gir mer motiverte elever
* Fordi elevene selv ser framgangen

Når elevene arbeider med veileding fra lærer, blir produksjonen høyest og av best kvalitet

=== Å klare å holde elevenes konsentrasjon ===

* En foredragsholder jeg hørte sa det godt da han sa at «problemet med nettbrett er at du aldri er mer enn ti sekunder unna en video av en fyr som stapper en mandarin opp nesa». Du er mye nærmere distraksjoner. I en skolesituasjon må det være utrolig utfordrende for lærerne, sier Øyvind Solstad, medierådgiver for nye medier hos Carat. [http://www.vg.no/teknologi/artikkel.php?artid=10032065]

* Går multitasking utover læringen? Her gjengis resultater fra en kvantitativ undersøkelse: The purpose of this study was to examine how college students multitask with ICTs and to determine the impacts of this multitasking on their college GPA. Hierarchical (blocked) linear regression analyses revealed that using Facebook and texting while doing schoolwork were negatively associated with overall college GPA. Conversely, emailing was positively associated with college GPA. (...) Our research indicates that the type and purpose of ICT use matters in terms of the educational impacts of multitasking [http://papers.ssrn.com/sol3/papers.cfm?abstract_id=1927049].

* Hvordan holde på elevenes konsentrasjon. (Hilde) 
** Sekvensveksling
** mindre lærerstyring
** klare beskjeder for bruk av PC
** Definere felles arbeidsrom
** Definere arbeidsoppgave
** Definere frist
** Definere tid tilgjengelig
** Strategier for å unngå prokastrinering
** Elevaktive arbeidsformer

=== Å bruke mer multimodalt innhold i undervisningen ===

* Tilpasse undervisningen. Lage mer videoressurser til elevene. Legge ut mer videoressurser som andre har laget. (Hilde)
* Skaper variasjon i arbeidsformene.
* Å la elever produsere mer av dette.

=== Hva kreves av læreren? ===

* Lærerrollen: Gi tilstrekkelig veiledning og hjelp. Synliggjøre eget arbeid i blogg.

=== Tidseffektivisering eller en tidstyv? ===

* Tidseffektive arbeidsformer.
* Effektivisere faglig kommunikasjon gjennom Fronter. Skanne inn aktuelle sider fra læreboka.
All kalenderinformasjon på ett sted, Alle lenker på ett sted, Alle oppgaver på ett sted, Alle læringsressurser på ett sted, Alle innlevering på ett sted, Alle tilbakemeldinger på ett sted, Alle vurderingskriterier på ett sted

=== Å samarbeide med andre utenfor klaserommet - (Internasjonalt samarbeid) ===

* Etwinning (si litt om det)
* Erfaringer fra case


== Nye vurderingsformer? ==

* Første steg er digital eksamen, men hva blir det neste? Så langt så greit. Man gjennomfører eksamen med det verktøyet som elevene primært bruker og det er jo PCen.


=== Eksamen med internetttilgang ===

* Mer åpenhet under eksamens gjennomføring? Danmark har positive erfaringer med å gi elever tilgang til internett under eksamen (som første land i verden). De kommer til å utvide denne ordningen (legg inn mer stoff som du har funnet). En hovedutfordring er knyttet til kontroll. Det er for eksempel ikke lov å kommunisere med andre under eksamensgjennomføring. De tar stikkprøver av dataloggen for å sjekke dette. Kjører også tekstene gjennom plagieringskontroll for å sjekke at studentene ikke har skrevet ren &quot;copy-paste&quot;. 
* Både i forhold til elevenes informasjonssøk. Også for eksempel i forhold til formativ vurdering?
* Vise til eksempler fra min egen undervisning.
* Lettere få tilgang til mer informasjon i løpet av undervisningen
* Lettere å få til mer samarbeid med klasser i andre land.
* Flere får tilgang til de samme kursene nettbasert: Eksterne deltaker som assosierte medlemmer i forskjellige kurs. 
** Ført til utviklingen av nye typer kurs som vi ikke har sett før: massive collaboration. Eksempel : Stanford has opened three courses to the public for the fall of 2011: [https://www.ai-class.com/ AI], Databases, and Machine Learning. The number of participants in these courses will be unprecedented: 135,455, 38,499, and 38,779 respectively as of the middle of the day on Aug 27, 2011. [http://woknowing.wordpress.com/2011/08/28/comparing-moocs-mits-opencourseware-and-stanfords-massive-ai-course/]


=== Elevene vurderer hverandre i elevfellesskap ===

På [http://www.daria.no/skole/ Daria] deler elever frivillig oppgaver. De vurderer også hverandres bidrag åpent på nettet. Jeg gjetter på at de fleste legger disse ut åpent fordi de synes det er en bra oppgave og de ønsker at andre skal ha glede av å bruke dette. I tillegg til å få flere tilbakemeldinger på arbeidet

Oppgave om Amalie Skram. Selv om det er mange korte kommentarer, er det noen som tar seg tid til å gi en grundig faglig kritikk som personen får fra en annen elev:

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
emmm, ja. viktig og sjekke fakta FØR du skriver en oppgave kanskje. Amalie var ikke sur på Erik fordi han gikk med på overførselen til st. Hans. Og du skriver det slik som at det virker som at hun ønsket å være på kommunesykehuset. Dette er HELT feil. Amalie ville overhodet ikke være på kommune sykehuset, da hun mistrives så til de grader at hun vurderte flere ganger å ta livet sitt. Hun opplevde også et maktmisbruk fra overlegen der dr, pontoppidan, som i boken er kalt professor hieronimus(!). Hun var sint på Erik, fordi han hørte på pontoppidan som ville holde henne på kommune sykehuset. hun sendte ham flere brev der hun ba Erik om å få komme hjem( da han hadde makten til dette), og ba ham om å besøke henne. Bare en liten pekepinne til dere som evt måtte finne på å bruke dette allerede kopierte stoffet.... http://www.daria.no/skole/?tekst=237
&lt;/div&gt;

Disse nye nettstedene utfordrer også i forhold til de oppgaver vi gir. Gir vi de samme oppgaver hvert år så ligger det ute ferdige besvarelser om de fleste kjente forfattere. Kunne man brukt mer tid på å drøfte kjennetegn ved gode besvarelser. Det går jo an å bruke eksempler fra nettsteder som dette.

Mer trykk på Peer learning. Se for eksempel [http://bcnm.berkeley.edu/?p=1869 foredrag] som Howard Rheingold skal holde på Berkeley.

=== Vurdering fra case ===

'''Vurdering av individet vs. vurdering av gruppe'''
* Vurderingskriterier som åpner for begge deler
* Elevvurdering etter gitte kriterier
* Samarbeidsprodukter og vurdering

* Økt forståelse for vurderingskriterier
* Økt forståelse for innholds- og komposisjonskrav

==== Eleven som produsent ====
* [http://lewebpedagogique.com/blmf Delta i reell kommunikasjon]* Delta i reell falig diskusjon
* Delta i situasjoner der arbeid vurderes utenfor skolekonteksten, men etter kvalitetsstandarder
* Trening som leser og som skribent/aktør


== Mer fleksibel undervisning ==

I Sør-Korea er tankegangen at eleven skal ha tilgang til digitale læringsressurser gjennom en rekke ulike teknologier. 

* Sør-Korea har gjort det klart best på en undersøkelse om digital lesning som er gjennomført av PISA 2009. Les hele rapporten [http://www.oecd.org/dataoecd/46/55/48270093.pdf her].  Norge kommer ut som nr.9 av 16 utvalgte land. Det er flere interessant funn. Blant annet at forskjeller i PC-bruk hjemme har en større innvirkning på leseresultatene enn forskjeller i skolebruk.  
[http://www.oecd.org/document/42/0,3746,en_21571361_44315115_48267882_1_1_1_1,00.html] Et interessant trekk ved Sør Korea er at de skal heldigitalisere alle læringsressurser innen 2015. Ressursene skal kunne brukes på en rekke ulike applikasjoner som datamaskiner, tablet-PCer, smarttelefoner. Læringsressursene vil inneholde både tradisjonell tekst, men også multimedia innhold og ofte stilte spørsmål. Staten kommer til å bruke 2,4 milliarder dollar på satsningen. 
[http://singularityhub.com/2011/10/25/south-korea-says-good-bye-to-print-textbooks-plans-to-digitize-entire-curriculum-by-2015-video/] Se [http://www.youtube.com/watch?v=xlKmyqyR8wA illustasjonsvideo her]

=== Det omvendte klasserommet ===

* Lærerne på skolen har produsert masse åpent tilgjengelige læringsressurser som hvem som helst skal kunne ha tilgang til: [http://www.openhighschool.org/ Open high school of Utah]. Vise til noen eksempler her. 

* Gjøre hjemmearbeidet på skolen og skolearbeidet hjemme
Vise videoen i 5 minutter:
[http://www.youtube.com/watch?v=oOwwWlaFY8g Denne presentasjonen] viser en rekke argumenter for flipped classroom fra Roger Marcussen 

* Dette er prinsippet jeg bruker i mine timer. For at dette skal være enklest mulig, er det viktig å gjøre det digitale klasserommet så oversiktlig og innholdsrikt som mulig.  
* Et ryddig digitalt klasserom gjør læringsressurser, innleveringer, vurderingskriterier og lærerkommentarer tilgjengelig 24/7. Dette er en ny virkelighet fordi det bare er de siste årene man har hatt teknologien tilgjengelig. 

Et eksempel på et digitalt klasserom
Innlevering og kommentarer

== Ressurser ==
* [http://www.flickr.com/photos/library_of_congress/with/3551599565/ Bildekatalog - kongsressbibilioteket][[Kategori:Foredrag]] 
* Hos kopinor kan man sjekke kopirettigheter [http://www.kopinor.no/forsiden Kopinor]
* I matematikk har Roger Markussen laget en [http://www.youtube.com/user/rogermarkussen egen kanal på youtube med filmer] hvor han gjennomgår ulike teoretiske fenomener innenfor matematikk.
* [http://www.youtube.com/user/IngunnKjolWiig?feature=watch Ingunn Kjøl Wiig har en interessant kanal på Youtube for norsk]

== Eventuelt ==

=== Om opphavsrett ===

* [http://www.youtube.com/watch?v=UpRhkz-QoRQ Bush and Blair love song] Eksempel på remix der copyrightbeskyttet materiale. Nyhetsklipp med Bush og Blair kombinert med sangen til Ross og Richie blir et nytt kreativt produkt som fremstår som kritisk til den politikken som disse har ført. Her står det mer om [[sitatrett]] på denne sangen. 
* Se mer om opphavsrett og frie gjenbrukslisenser (Creative Commons) her [[IKT i utdanning/Opphavsrett|opphavsrett]] her.

Utfordringer knyttet til opphavsrett og publisering i skolen
I læringsplattformer kan hva som helst lastes ned og brukes, dersom materialet derimot skal publiseres åpent, må man følge de retningslinjene som er beskrevet ovenfor. En god huskeregel er at bilder som finnes i wikipedia alltid er frigitt under en CC-lisens. Dette betyr at man står fritt til å gjenbruke materialet så lenge man opplyser om produsent. Dersom elevprodukter, lærerpresentasjoner eller liknende skal publiseres offentlig, er dette et godt sted å begynne. 

Dersom man trenger illustrasjonsfoto av andre slag, kan det være en idé å bruke delingsnettsteder som [http://www.flickr.com/ flickr.com] forutsetningen da er at man kun søker opp bilder som er publisert under en CC-lisens. SOm oftest får man lov å bruke andre bilder også, men da må man spørre eier om bruk først, og det kan ta lenger tid å få en slik tillatelse.</text>
      <sha1>fb3cdbgna09sznmusemxequ12dj6uk0</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Djsasso</title>
    <ns>2</ns>
    <id>5527</id>
    <revision>
      <id>27076</id>
      <timestamp>2011-12-04T16:14:26Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Pathoschild</username>
        <id>355</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>global user pages ([[m:User:Pathoschild/Scripts/Synchbot|requested by user]])</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1260" xml:space="preserve">__NOTOC__
{| class=&quot;toccolours plainlinks&quot; style=&quot;width:95%; margin:0 1em 0 1em; text-align:center;&quot;
|- style=&quot;color:#FFF;&quot;
! style=&quot;background:#0B0B3B;&quot; | Host wiki
! style=&quot;background:#0B0B3B;&quot; | Account
! style=&quot;background:#0B0B3B;&quot; | User page
! style=&quot;background:#0B0B3B;&quot; | User talk
! style=&quot;background:#0B0B3B;&quot; | Contributions
! style=&quot;background:#0B0B3B;&quot; | Logs
! style=&quot;background:#0B0B3B;&quot; | Edits
|- style=&quot;background:#F0F0F0;&quot;
| style=&quot;text-align:left;&quot; | [[File:Wikipedia-logo.png|20px]] [[m:en:Main Page|Wikipedia (en)]]
| Admin
| [[m:en:User:Djsasso|User:DJSasso]]
| [[m:en:User talk:Djsasso|User talk:DJSasso]]
| [[m:en:Special:Contributions/Djsasso|Contribs]]
| [[m:en:Special:Log/Djsasso|Logs]]
| [http://toolserver.org/~interiot/cgi-bin/count_edits?user=Djsasso&amp;dbname=enwiki_p Count]
|- style=&quot;background:#DCDCDC;&quot;
| style=&quot;text-align:left;&quot; | [[File:Wikipedia-logo.png|20px]] [[m:simple:Main Page|Wikipedia (simple)]]
| Bureaucrat / CheckUser / Oversighter
| [[m:simple:User:Djsasso|User:DJSasso]]
| [[m:simple:User talk:Djsasso|User talk:DJSasso]]
| [[m:simple:Special:Contributions/Djsasso|Contribs]]
| [[m:simple:Special:Log/Djsasso|Logs]]
| [http://toolserver.org/~interiot/cgi-bin/count_edits?user=Djsasso&amp;dbname=enwiki_p Count]
|}</text>
      <sha1>mskhgbka83jasomr6987xe9svv3ducf</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Tegel</title>
    <ns>2</ns>
    <id>5528</id>
    <revision>
      <id>27077</id>
      <timestamp>2011-12-05T00:49:13Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Pathoschild</username>
        <id>355</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>global user pages ([[m:User:Pathoschild/Scripts/Synchbot|requested by user]])</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="57" xml:space="preserve">[[File:Redirectltr.png]][[m:User:Tegel|m:{{ns:2}}:Tegel]]</text>
      <sha1>1ls590wy7tm43ip8hjonuo93v1ge5pu</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Waldyrious</title>
    <ns>2</ns>
    <id>5529</id>
    <revision>
      <id>39728</id>
      <parentid>27078</parentid>
      <timestamp>2019-07-01T10:42:36Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>1997kB</username>
        <id>4353</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>1997kB flyttet siden [[Bruker:Waldir]] til [[Bruker:Waldyrious]]: Flyttet siden automatisk under navneendring fra «[[Special:CentralAuth/Waldir|Waldir]]» til «[[Special:CentralAuth/Waldyrious|Waldyrious]]»</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="39" xml:space="preserve">[[m:user:waldir|Waldir@meta.wikimedia]]</text>
      <sha1>21phdoloxh3aqsmm2exmbqr3q3ipo83</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Undervisningsopplegg om musikkinstrumenter for elever frem til 4.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5530</id>
    <redirect title="Musikk/Videoressurser om musikkinstrumenter" />
    <revision>
      <id>42362</id>
      <parentid>31156</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T06:21:53Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Lnkfx</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="820" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Musikk/Videoressurser om musikkinstrumenter]]

{{Wikilærebok i musikk}}

Her legger vi inn undervisningsopplegg


== Se også ==

Her forsøker vi å systematisere og samle det mangfold av ressurser man kan finne på internett for elever frem til 4.årstrinn:

* [[Videoressurser om musikkinstrumenter for elever frem til 4.årstrinn|Videoressurser]]
* [[Undervisningsopplegg om musikkinstrumenter for elever frem til 4.årstrinn|Undervisningsopplegg]]
* [[Tradisjonelle tekstressurser om musikkinstrumenter for elever frem til 4.årstrinn|Tradisjonelle tekstressurser]]
* [[Tester med spørsmål om musikkinstrumenter for elever frem til 4.årstrinn|Tester]]
* [[Eksempler på elevarbeid om musikkinstrumenter frem til 4.årstrinn|Eksempler på elevarbeid]]
* [[Bildesamlinger om musikkinstrumenter]]</text>
      <sha1>hmh18i631ivxghq3bc5am8pr3trdotq</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Undervisningsopplegg om praktisk veiledning. Tredje samling 2011</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5531</id>
    <revision>
      <id>43798</id>
      <parentid>27402</parentid>
      <timestamp>2021-02-13T17:53:40Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>{{ukategorisert}}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1876" xml:space="preserve">{{Mal:Praktisk veiledning for praksislærere 8-13}}

{{ukategorisert}}

== Før lunsj ==

Kl.0915-1130:
* Morgenmøte. Runde med &quot;siden sist&quot;.
* Studentene har gjort erfaringer med Alactmodellen til denne samlingen. I forkant av samlingen har nettverksgruppene bearbeidet egne erfaringer og utarbeidet et refleksjonsnotat om erfaringer. På samlingen skal studentene presentere muntlig erfaringer med Alactmodellen. Deretter skal en annen nettverksgruppe være et [[w:reflekterende team|reflekterende team]]. Et reflekterende team er f.eks. to studenter som undrer seg sammen om hva de har hørt i presentasjonen. Samtalen i det reflekterende team tar utgangspunkt i: 
* Hva undrer jeg meg over?
* Hva har jeg lagt merke til som har betydning …?
* Hva sier den andre ikke noe om …?
* Hva ville skjedd dersom …?
I et reflekterende team kan det også være hensiktsmessig å anvende spørsmål fra [[w:systemisk veiledning|systemisk veiledning]] 

(Lunsj Kl.1130-1215)

== Etter lunsj ==

* 1215-1300. Den vanskelige samtalen: Studentene analyserer et utvalgt '''[[Casebasert undervisningsopplegg med fokus på systemteoretisk veiledning|case]]'''. Studentene får se to utvalgte videosekvenser som de skal vurdere.
* Kl.1315-1430. [[Skikkethetsvurdering i lærerutdanningen]] og lærerdyktighet: 
** Kl.1315-1345. Roald og Olav innleder om lærerdyktighet og lærerskikkethet. 
** Kl.1345-1430. Vigdis Abrahamsen Grøndahl presenter en case om særskilt skikkethetsvurdering ([[skikkethetsvurdering i lærerutdanningen]]). Erfaringsdeling om praktisk lærerdyktighet og skikkehthet.
* Kl.1430-1500. Oppsummering og veien videre. Med [[loggskriving]].


[[Kategori:Undervisningsopplegg om veiledning]]
[[Kategori:Praktisk veiledning for praksislærere 8-13]]
[[Kategori:Informasjon om innhold på samling]]
[[Kategori:Pedagogisk veiledning]]
[[Kategori:Praksisveiledning]]</text>
      <sha1>20at8npjl8fp5cv5u26utro33u69pxj</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Forskerspiren</title>
    <ns>14</ns>
    <id>5532</id>
    <revision>
      <id>27296</id>
      <timestamp>2012-01-05T10:23:17Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>84.208.177.160</ip>
      </contributor>
      <comment>Ny side: Her finner du en oversikt over ulike sider som er knyttet til temaet forskerpiren</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="81" xml:space="preserve">Her finner du en oversikt over ulike sider som er knyttet til temaet forskerpiren</text>
      <sha1>7d82lx817u7h22dc35jeg65m49cl93s</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Wikilærebok i naturfag</title>
    <ns>10</ns>
    <id>5533</id>
    <revision>
      <id>40963</id>
      <parentid>27297</parentid>
      <timestamp>2021-01-21T19:36:18Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Kategoriser</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="557" xml:space="preserve">{| class=&quot;toccolours&quot;
|-
| style=&quot;text-align:center; width:5%;&quot; | [[Fil:WikilogoNaturfag 200x200.png|100px|alt=Logo]]
| style=&quot;width:65%;&quot; | [[Naturfag|&lt;small style=&quot;line-height:1ex;&quot;&gt;Wikilæreboken i&lt;/small&gt;&lt;br /&gt;&lt;big&gt;naturfag&lt;/big&gt;]]
| style=&quot;width:15%;&quot; | [[Hvem gjør hva i naturfaglæreboka|Bidra selv]]&lt;br /&gt;[[Screencast for opplæring i bruk av wikibøker|Videoopplæring]]
| [[Om wikilæreboken i musikk|Om wikiboken]]&lt;br /&gt;[[Diskusjon:Naturfag|Diskusjon]]
|}
&lt;includeonly&gt;[[Kategori:Naturfag]]&lt;/includeonly&gt;&lt;noinclude&gt;[[Kategori:Maler]]&lt;/noinclude&gt;</text>
      <sha1>o6o1b9fpz1mx1vjthums3t6ekpmberp</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Naturfag/Hvem gjør hva i naturfaglæreboka</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5534</id>
    <revision>
      <id>44525</id>
      <parentid>43661</parentid>
      <timestamp>2021-06-30T14:13:57Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Hvem gjør hva i naturfaglæreboka]] til [[Naturfag/Hvem gjør hva i naturfaglæreboka]]: Underside av boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1040" xml:space="preserve">{{Wikilærebok i naturfag}}

{{ukategorisert}}

Her finner du noen enkle råd i forhold til hvordan det kan være lurt å jobbe i wikiboka.

* Hvem som helst kan være med å videreutvikle boken. 
* Sitter du inne med en bedre lenkeressurs så suppler eller bytt den gjerne ut (Blir lenkesamlingene for omfattende forsvinner tilgengeligheten).
* Har du en ressurslenke du mener er relevant men usikker på hvor den hører hjemme? Legg den inn i [[Relevante ressurssider]] eller del den på [http://delogbruk.ning.com/group/wikilrebokeninaturfag Wikilæreboken i Naturfags diskusjonsforum på delogbruk.no]
* Støter du på døde lenker, slett koblingen eller forsøk å oppdater den.
* Hvis du sletter mye innhold i en artikkel bør du begrunne dette på diskusjonssiden. 
* Du må bruke dine egne ord og formuleringer i artikkelteksten. Husk alltid å oppgi kilder til slutt i artikkelen. Du bør følge disse retningslinjene for [http://no.wikibooks.org/wiki/Wikib%C3%B8ker:Referanser_og_litteraturlister bruk av referanser og litteratur]</text>
      <sha1>m1l05mc5a72tflap77yq7qxn5t3xrfe</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Læreplanmål 4.årstrinn</title>
    <ns>14</ns>
    <id>5535</id>
    <revision>
      <id>27387</id>
      <timestamp>2012-01-06T12:30:55Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>84.208.177.160</ip>
      </contributor>
      <comment>Ny side: Her finner du en oversikt over læreplanmål for 4.årstrinn    [[Kategori:Læreplanmål]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="90" xml:space="preserve">Her finner du en oversikt over læreplanmål for 4.årstrinn


[[Kategori:Læreplanmål]]</text>
      <sha1>au0d5h4pyd35c1vzbz4gooyiaurrkl2</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Læreplanmål</title>
    <ns>14</ns>
    <id>5536</id>
    <revision>
      <id>27389</id>
      <parentid>27388</parentid>
      <timestamp>2012-01-06T12:31:58Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>84.208.177.160</ip>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="89" xml:space="preserve">{{Wikilærebok i naturfag}}

Her kan du finne en oversikt over sider utfra læreplanmål.</text>
      <sha1>5mgblzrn5ahv9dzfz2dvybeqqkt27s0</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:AddihockeyBot</title>
    <ns>2</ns>
    <id>5537</id>
    <revision>
      <id>27405</id>
      <parentid>27404</parentid>
      <timestamp>2012-01-07T20:18:49Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Hoo User Page Bot</username>
        <id>2231</id>
      </contributor>
      <comment>Creating global user page, per request</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="78" xml:space="preserve">This interwiki bot is operated by [[m:User:Addihockey10]]
{{bot|Addihockey10}}</text>
      <sha1>024q1j4xmvpg75yujfppprftgwapqk7</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Hvem gjør hva i wikiressursen for studiet IKT for lærere</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5538</id>
    <revision>
      <id>43662</id>
      <parentid>30118</parentid>
      <timestamp>2021-02-12T22:16:45Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>{{ukategorisert}}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="8799" xml:space="preserve">{{Studiet IKT for lærere}}

{{ukategorisert}}

Studenter på studiet IKT for lærere ved Høgskolen i Østfold bidrar i utviklingen av ressurser her på wikibøker. Andre kan også være med å bidra.

== Hvordan kan man bidra ==

Her finner du noen tips om det viktigste du må huske på når du bidrar på disse sidene:

=== Sentrale strategier ===

==== Registrering av bruker er lurt ====
Det er lurt å registrere seg som bruker på wikibøker. I stedet for at IP-adressen blir lagret hver gang man gjør en endring, så blir endringshistorikken knyttet til brukernavnet ditt. Uregistrerte brukere blir sett på med mer mistanke i wikimiljøet fordi det er disse som ofte vandaliserer sider. Hvis man er inne på den samme siden med lik IP-adresse vil det også oppstå en redigeringskonflikt. Flere fordeler med å registrere seg kan du lese [[Wikibøker:Hvorfor registrere seg|her]]

==== Å kopiere kode som du har i et tekstbehandlingsprogram - arbeide offline ====
Mange som jobber på Wikibøker finner det mer praktisk å kopiere og lime teksten inn i din foretrukne tekstbehandler, redigere og stavekontrollere det der, og deretter lime det tilbake inn i din nettleser for forhåndsvisning. På denne måten kan du også beholde en lokal sikkerhetskopi av sidene du har redigert. Det vil også tillate deg å gjøre endringer offline, men sjekk at ingen har endret siden du kopierte før du legger dine endringer på nettet. (ved å se på endringshistorikken). Hvis du ikke gjør det risikerer du å tilbakestille andres bidrag.

=== Grunnleggende formattering ===

==== Bruk av overskrifter ==== 
Start med overskrift 1 (&lt;tt&gt;&lt;nowiki&gt;==&lt;/nowiki&gt;&lt;/tt&gt;); ikke bruk kun: (&lt;tt&gt;=&lt;/tt&gt;). Ikke hopp over overskriftsnivåer (for eksempel, overskrift 2 fulgt av overskrift 4).

&lt;pre&gt;&lt;nowiki&gt;
==Overskrift 1==

===Overskrift 2===

====Overskrift 3====
&lt;/nowiki&gt;&lt;/pre&gt;

==== Innholdsfortegnelse ====

Ved den nåværende wikiformateringen vil det å ha 4 underkapitler gjøre innholdsfortegnelsen synlig. Innholdsfortegnelsen plasseres da i fronten av den første seksjonen.  Du kan plassere innholdsfortegnelsen der du ønsker, ved å sette inn &lt;nowiki&gt;__TOC__&lt;/nowiki&gt; der du ønsker den. Plassering av &lt;nowiki&gt;__NOTOC__&lt;/nowiki&gt; vil fjerne innholdsfortegnelsen.

==== Å brekke linjer ==== 
Et enkelt linjeskift har ingen effekt på utseendet. Bruk linjeskift for å skille mellom setninger i et avsnitt.
&lt;pre&gt;&lt;nowiki&gt;
Du kan brekke linjer&lt;br&gt;
uten å lage nye avsnitt.
&lt;/nowiki&gt;&lt;/pre&gt;

==== Tegnformattering ====

I forhold til tegnformattering kan man bruke doble og triple apostrofer, ikke anførselstegn: ''kursiv'', '''fremhevet''', '''''sterkt fremhevet'''''.
&lt;pre&gt;&lt;nowiki&gt;
''kursiv'', '''fremhevet''', '''''sterkt fremhevet'''''.
&lt;/nowiki&gt;&lt;/pre&gt;

==== Å lage felles topptekst for alle sider ====

For at sidene som blir laget i Wikibøker skal være gjenkjennbare er det laget en felles mal som utgjør en slags logo for det kurset eller de bøkene man bruker. Man limer bare inn navnmalen på toppen av siden og så får man sidene. Her er noen eksempler på koder til en slik mal. 
&lt;pre&gt;&lt;nowiki&gt;
{{Wikilærebok i naturfag}}
{{Wikilærebok i musikk}}
&lt;/nowiki&gt;&lt;/pre&gt;
Malen lages på en egen malside, for eksempel [[Mal:Studiet IKT for lærere]]

==== Bruke liten tekst ====

Du kan bruke &lt;small&gt;liten tekst&lt;/small&gt; på denne måten:
&lt;pre&gt;&lt;nowiki&gt;
Du kan bruke &lt;small&gt;liten tekst&lt;/small&gt;.
&lt;/nowiki&gt;&lt;/pre&gt;

=== Å lage lister ===

* Punktlister er enkle å lage:
** Start hver linje med en stjerne
*** Flere stjerner betyr dypere nivå
**** En ny linje 
markerer enden av listeemnet.
&lt;pre&gt;&lt;nowiki&gt;
* Punktlister er enkle å lage:
** Start hver linje med en stjerne
*** Flere stjerner betyr dypere nivå
**** En ny linje 
markerer enden av listeemnet.

* En tom linje starter en ny liste.
&lt;/nowiki&gt;&lt;/pre&gt;

# Nummerlister er
## oversiktlige og
## viser at elementene er ordnet.
&lt;pre&gt;&lt;nowiki&gt;
# Nummerlister er
## oversiktlige og
## viser at elementene er ordnet.
&lt;/nowiki&gt;&lt;/pre&gt;

=== Hvordan lenke til andre nettsider ===

==== Interne lenker ====
Når et ord er farget i [[rødt]] betyr det at denne siden ikke finnes. Nedenfor vises det til hvordan man kan bruke lenke systemet på Wikibøker.

* Ved internlenking bruker man to klammer eller dobbeltklammer før og etter den angitte lenketekst. Dette gjelder hvis man lenker til andre artikler på Wikipedia eller multimediedatabasen Wikimedia Commons. Eksempel: [[Veiledning]] er et faglig tema som blir beskrevet på Wikibøker. Nedenfor ser du hvordan man bruker dobbeltklammene:
&lt;pre&gt;&lt;nowiki&gt;
[[Veiledning]] er et faglig tema som blir beskrevet på Wikibøker.
&lt;/nowiki&gt;&lt;/pre&gt;

* Ved å bruke tegnet &quot;|&quot; kan man kalle artikkelen for noe annet i teksten enn det artikkelen egentlig heter. Eksempel: [[Veiledning|Rådgivning]] er et faglig tema som blir beskrevet på Wikibøker. 
&lt;pre&gt;&lt;nowiki&gt;
[[Veiledning|Rådgivning]] er et faglig tema som blir beskrevet på Wikibøker.
&lt;/nowiki&gt;&lt;/pre&gt;

* Det er mulig å bruke samme tekst i lenken, men i stedet lenke til en annen artikkel. Eksempel: [[Hva er veiledning|Veiledning]] er et faglig tema som blir beskrevet på Wikibøker.
&lt;pre&gt;&lt;nowiki&gt;
[[Hva er veiledning|Veiledning]] er et faglig tema som blir beskrevet på Wikibøker.
&lt;/nowiki&gt;&lt;/pre&gt;

* Man kan også vise til artikkelen om veiledning i andre språklige eller grammatiske varianter.  [[Veiledning]]spedagogikk er et faglig tema som blir beskrevet på Wikibøker.
&lt;pre&gt;&lt;nowiki&gt;
[[Veiledning]]spedagogikk er et faglig tema som blir beskrevet på Wikibøker.
&lt;/nowiki&gt;&lt;/pre&gt;

Man kan også vise direkte til spesifikke underkapitler i andre wikibokartikler
* [[Digitale fortellinger#Det narrative menneske|Det narrative mennesket]] lenker til et kapittel i en annen artikkel.
&lt;pre&gt;&lt;nowiki&gt;
[[Digitale fortellinger#Det narrative menneske|Det narrative mennesket]] lenker til et kapittel i en annen artikkel.
&lt;/nowiki&gt;&lt;/pre&gt;

* [[#Sentrale strategier|Sentrale strategier]] er en lenke til et annet underkapittelkapittel på denne siden.
&lt;pre&gt;&lt;nowiki&gt;
[[#Sentrale strategier||Sentrale strategier]] er en lenke til et annet underkapittelkapittel på denne siden.
&lt;/nowiki&gt;&lt;/pre&gt;

* For å plassere en artikkel i en kategori som for eksempel må du bruke følgende kode:
&lt;pre&gt;&lt;nowiki&gt;
[[Kategori:Veiledning]]
&lt;/nowiki&gt;&lt;/pre&gt;
Hvis du ønsker å ''lenke'' til en kategori uten å plassere artikkelen i kategorien, bruk kolon (:) foran lenken.

* Det er enkelt å lenke til Wikipediartikler som for eksempel en om [[w:Norge|Norge]].
&lt;pre&gt;&lt;nowiki&gt;
Man trenger bare å skrive [[w:Norge|]] hvis man ønsker å lenke til en artikkel om Norge. 
&lt;/nowiki&gt;&lt;/pre&gt;
Husk at du må ha med den lille streken &quot;|&quot; etter Norge.

==== Lenke til en ikke-wikiside ====

Det er tre måter å lenke til en ikke-wikiside
# Bare URL: http://www.nupedia.com/ (dårlig)
# lenke uten navn: [http://www.nupedia.com/] ('''veldig dårlig''')
# lenke med navn: [http://www.nupedia.com Nupedia]

&lt;pre&gt;&lt;nowiki&gt;
Det er tre måter å lenke til en ikke-wikiside
# Bare URL: http://www.nupedia.com/ (dårlig)
# lenke uten navn: [http://www.nupedia.com/] ('''veldig dårlig''')
# lenke med navn: [http://www.nupedia.com Nupedia]
&lt;/nowiki&gt;&lt;/pre&gt;

* Husk ellers å bruke ''mellomrom'' (ikke &lt;tt&gt;|&lt;/tt&gt;) for å skille mellom URL og teksten på lenken. Se det nederste eksempelet der Nupedia er skrevet inn med mellomrom til URLen.

=== Opprydning i gamle sider ===

* Man kan [[Wikipedia:Omdirigeringsside|omdirigere]] en artikkel til en annen artikkel ved å &quot;plassere #REDIRECT foran tittelen på navnet til den nye artikkelen&quot; på den gamle siden.
&lt;pre&gt;&lt;nowiki&gt;
#REDIRECT [[Veiledning]]
&lt;/nowiki&gt;&lt;/pre&gt;
Jeg omdirigerte for eksempel en side som het &quot;pedagogisk veiledning&quot; til en side som het &quot;veiledning&quot;. Hvis man søker på pedagogisk veiledning vil man dermed automatisk bli flyttet over til siden som heter &quot;veiledning&quot;.

=== Hvordan lenke til bilder og lyd ===

Bare bilder som er lastet opp til Wikipedia eller [[commons:|Wikimedia Commons]] kan brukes. For å laste opp et bilde kan man se i [[Wikipedia:Bildeguide|bildeguiden]], utvidet om hvordan sette inn bilder og hvilke regler som gjelder. Ellers er det vanlig å gjenbruke de millioner av bilder som allerede er lastet opp i bildedatabasen Wikimedia Commons.  

* Et bilde kan legges inn slik:
&lt;pre&gt;&lt;nowiki&gt;[[Bilde:wiki.png]]&lt;/nowiki&gt;&lt;/pre&gt;
* Et bilde med alternativ tekst:
&lt;pre&gt;&lt;nowiki&gt;[[Bilde:wiki.png|Wikipedia-logoen]]&lt;/nowiki&gt;&lt;/pre&gt;
* Høyrestille bilde og la det få en undertekst og ramme:
&lt;pre&gt;&lt;nowiki&gt;[[Bilde:wiki.png|frame|Wikipedia &amp;ndash; Den frie encyklopedi]]&lt;/nowiki&gt;&lt;/pre&gt;
* Høyrestille bilde ''uten'' undertekst og ramme:
&lt;pre&gt;&lt;nowiki&gt;[[Bilde:wiki.png|right|Wikipedia]]&lt;/nowiki&gt;&lt;/pre&gt;
* Sette inn mediefil:
&lt;pre&gt;&lt;nowiki&gt;[[media:Sg_mrob.ogg|Lyd]]&lt;/nowiki&gt;&lt;/pre&gt;

[[Kategori:IKT for lærere]]</text>
      <sha1>syri0r814x66vy62u482zqqgv4tnug7</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Deu</title>
    <ns>2</ns>
    <id>5539</id>
    <revision>
      <id>27425</id>
      <timestamp>2012-01-08T18:27:54Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Pathoschild</username>
        <id>355</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>global user pages ([[m:User:Pathoschild/Scripts/Synchbot|requested by user]])</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="22" xml:space="preserve">* [[:m:User:Deu|Meta]]</text>
      <sha1>mifrpno54jzfwspyuhq3bwndbgaeqec</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Micki/common.css</title>
    <ns>2</ns>
    <id>5540</id>
    <revision>
      <id>27426</id>
      <timestamp>2012-01-08T18:57:12Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Pathoschild</username>
        <id>355</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>global CSS ([[m:User:Pathoschild/Scripts/Synchbot|requested by user]])</comment>
      <model>css</model>
      <format>text/css</format>
      <text bytes="97" xml:space="preserve">@import &quot;//meta.wikimedia.org/w/index.php?title=User:Micki/global.css&amp;action=raw&amp;ctype=text/css&quot;;</text>
      <sha1>cpr3xntm9rzjg23ilb2hue0i4y8kz3h</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Veiledning/Skikkethetsvurdering i lærerutdanningen</title>
    <ns>1</ns>
    <id>5541</id>
    <revision>
      <id>41611</id>
      <parentid>27430</parentid>
      <timestamp>2021-01-27T15:53:40Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Diskusjon:Skikkethetsvurdering i lærerutdanningen]] til [[Diskusjon:Veiledning/Skikkethetsvurdering i lærerutdanningen]]: Kap i bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="192" xml:space="preserve">
== Aktuelt fagstoff å bruke i videreutvikling av denne wikiboksiden ==

* [http://old.utdanningsforbundet.no/upload/Bedre%20Skole/BS_nr_3_10/Brun_BedreSkole-3-10.pdf Om skikkethetsvurdering]</text>
      <sha1>hnwwcqawm7l2m4eli28kb4h1j9pe83m</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Systemisk veiledning - eksempel 1</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5542</id>
    <revision>
      <id>43759</id>
      <parentid>39648</parentid>
      <timestamp>2021-02-13T17:40:18Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>{{ukategorisert}}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="13331" xml:space="preserve">{{Pedagogisk veiledning}}

{{ukategorisert}}

I systemteori betrakter man alle aktørene som deltakere i et sosialt system, der den enkelte påvirker helheten og selv blir påvirket av denne helheten. Det er aktørenes kommunikasjon og interaksjon som skaper de mønstre og den strukturen som gjør at ulike fellesskap framstår som ulike sosiale systemer (Nordahl 2006). Vi kan ikke unngå å bli påvirket av de sosiale systemer vi deltar i. Når for eksempel lærer og elever kommuniserer og samhandler med hverandre i klasserommet, utvikles et sosialt system. 

Systemisk veiledning innebærer å ha fokus på den atferden som viser seg, og den konteksten den viser seg i. Det betyr at både organisering og gjennomføring av tiltak må bygge på forståelse av det spesielle problemet i den bestemte konteksten det oppstår i. Gregory Bateson sier at vi ikke kan løse problemer, men løse dem opp ved å gi dem en ny betydning. En systemteoretisk forståelse av problematferd innebærer bl.a. å forstå atferd som kommunikasjonsuttrykk i relasjon til personene som inngår i relasjonen, og i relasjon til kontekst og historie. 

== Eksempel I ==

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
Vi skal ta utgangspunkt i en case om eleven Aleksander. Aleksander har stadig oftere vist utagerende atferd. Han truer og skremmer medelever og han skjeller ut lærere og stikker av i sinne. En samspillsekvens mellom en lærer og eleven Aleksander kan kjennetegnes ved at læreren kjefter og Aleksander bråker og viser utagerende reaksjoner. Desto mer læreren kjefter jo mer bråker Aleksander. Læreren forsøker å ha en seriøs samtale med Aleksander, men har bare svarer med å tulle. Læreren reagerer med å bli mer streng, men Aleksander tuller bare enda mer. 
&lt;/div&gt;

Å betrakte et problem ut fra et systemperspektiv innebærer å søke forståelse av individer og sosiale fellesskap ut fra helheten og samspillet med omgivelsene. Hensikten med en systemisk tilnærming er å finne sammenhenger mellom individets handling eller atferd og omgivelsene, ikke årsakene. Videre vil systemteorien derfor hevde at et ensidig individperspektiv, ikke vil være tilstrekkelig i arbeid med elever som viser problematferd, lav arbeidsinnsats eller dårlige skoleprestasjoner. 

Systemteori bygger på en forståelse av sirkularitet i hvordan ting og hendelser henger sammen. Gjensidig påvirkning mellom mennesker og hendelser i et sosialt system ligger til grunn for forståelse av sirkularitet. Gjennom sirkularitet setter vi søkelyset på hvordan en person og andres atferd påvirker omgivelsene. Sirkularitet innebærer at vi legger premisser for hverandres væremåte. Når du for eksempel endrer på egen atferd, gir du andre nye muligheter til å endre sin atferd.

Det motsatte av sirkularitet er en lineær forståelse av et problem. Når elever viser atferdsvansker eller andre vansker i skolen, møtes disse ofte med den tradisjonelle tenkemåten om at årsakene til problemene knyttes til eleven (Nordahl 2006). Innenfor en individrettet problemløsning leter man etter årsakene på problemer hos det enkelte individ eller i individets bakgrunn. Dette er en lineær forståelse av problemet, hvor en leter etter årsak-virkningsforhold. 

For å ivareta sirkularitet må vi lete etter forståelser som kan gi nye handlingsalternativer, og åpne for kreative løsninger når samspill låser seg (Ulleberg 2004: 33). I et sirkulært samspill vil mer av den samme holdningen (kjefte, vær seriøs) stimulere mer av den tilpassede holdningen hos den andre (bråke, tulle). Dersom læreren tenker at han skal ha kontroll over Aleksander og klassen ved å bli strengere og strengere, så kan han oppleve et motspill fra elevene. 

Det er med andre ord samspillet og den sosiale interaksjonen som er viktig i systemteorien. Perspektivet innebærer at en fokuserer på relasjoner og gjensidige påvirkninger. Systemisk tenkning er orientert mot å forstå dynamikken innenfor det sosiale systemet. Enhver handling vil på et eller annet vis ha effekt på alle delene i systemet. Individets væremåte virker på andre og hvordan den andre oppfører seg. I caset med Aleksander trenger læreren hjelp til å forstå hvordan han selv påvirker og blir påvirket, og hvordan han selv kan bidra til å endre påvirkningen for å starte en endringsprosess. En persons atferd eller handling alltid må forstås i lys av hva de andre menneskene i systemet gjør. Samtidig må det en person gjør forstås i lys den kontekst det inngår i.       

Når en lærer opplever problemer i klassemiljøet, vil det ofte være kjennetegn eller symptomer på disse. Symptomene kan være redusert trivsel, frustrasjon, bråk, opplevelse av tilkortkomming, vandring, kjeftbruk, forsentkomming m.m. En systemisk forståelse av eleven Aleksander og samspillet med læreren innebærer å kartlegge, analysere og beskrive faktorene som eksisterer omkring symptomene på utagerende atferd, dvs. å forsøke å finne mulige faktorer som bidrar til å opprettholde atferden. Det er altså ikke symptomene som er av størst interesse, men de her-og-nå-situasjonene og sammenhengene der symptomene på utageringen er til stede.

Systemisk veiledning overfor læreren blir en prosess der oppmerksomheten rettes mot relasjoner læreren har til andre – eleven, kolleger, materiell, lederstil m.m. Innenfor andre veiledningsmodeller vil en være mer opptatt av indre forhold, hvor en søker etter årsaker til hvorfor man tenker og handler som man gjør. Den systemiske veiledningsmodellen fokuserer mer på forskjeller og effekter av handling enn på hvorfor man velger hvilke handlinger. For å få det til, må man betrakte seg selv som aktør blant andre aktører, dvs. hvordan man påvirker og påvirkes. Læreren må gjennom samtale trene seg i å observere seg selv og speile seg i andres oppfatninger av en selv. I denne sammenheng kan systemisk veiledning bidra til å finne en vei videre.

Når en skal veilede ut fra et systemisk perspektiv stiller veileder sirkulære spørsmål. Sirkulære spørsmål kan deles inn i følgende kategorier: 
1. Spørsmål om forskjeller 
2. Effektspørsmål 
3. Triadiske spørsmål 
4. Hypotetiske spørsmål

== Spørsmål som utforsker forskjeller ==

* I hvilke situasjoner er denne saken problematisk?
* Hvordan var situasjonen tidligere?
* Hvordan er det nå?
* Hvem har mest kontakt med eleven?
* Når du og din kollega har ulik forståelse av elevens handlinger, betyr det at dere tar for mye eller for lite hensyn til hverandres synspunkter?


Spørsmål om forskjeller får frem forskjeller i reaksjoner hos de tilstedeværende personene. Dette kan bidra til økt forståelse av handlingen. Spørsmål som angår forskjeller kan handle om a) personer, b) relasjoner, c) forskjeller mellom ideer, observasjoner, vurderinger og verdier og d) forskjeller knyttet til fortid eller fremtid (se under)

== Spørsmål som utforsker forskjeller i relasjoner ==

* Hvordan er forholdet mellom Aleksander og de andre elevene? 
* Hvem av elevene står nærmest Aleksander?
* Hvordan er forholdet mellom deg og Aleksander? 
* Hvordan er forholdet mellom Aleksander og din kollega? 
* Hvem har best kontakt med Aleksander? 
* Hva er forskjellen på din relasjon til Aleksander og din kollega?
* Hvordan opplever du å samarbeide med din lærerkollega om Aleksander? 


Disse spørsmålene synliggjør forskjeller i relasjoner. De bidrar til økt bevisstgjøring rundt de relasjonene Bente befinner seg i. Kan Bente oppleve allianser mellom pedagogiske leder og den andre assistenten?

== Forskjeller i meninger, ideer, verdier og motiver ==

* Hva tror du Aleksander tenkte da han gjorde det han gjorde? 
* Hva tror du din lærerkollega tenkte da hun så hva Aleksander gjorde? 
* Hvordan forklarer din kollega denne atferden? 
* Hva skiller din fremgangsmåte fra det din kollega gjør?

Disse spørsmålene får frem tanker omkring forståelse av handlingen og forskjeller mellom de forskjellige personenes tanker. Her kommer det også fram forskjeller i verdisyn og syn på barn/ungdom.

== Forskjeller mellom nåtid og fortid ==

* Hvilke lærere arbeidet best sammen tidligere? 
* Hvem reagerer minst på de nye tiltakene? 
* Hvordan opplevde du som lærer å arbeide med klassen før rutinene ble lagt om?


Denne typen spørsmål får fram forskjeller i handlemåter før og nå.
Alle disse spørsmålene skal bidra til å få fram informasjon som kan gi veisøker et utvidet perspektiv på egen virksomhet. Spørsmål om forskjeller i reaksjoner, relasjoner, tenkemåter og mellom nåtid og fortid bidrar til at veisøker tenker litt forskjellig om sin virksomhet og de relasjonene læreren befinner seg i. Ny forståelse kan forandre en persons væremåte. Veileder legger dermed premisser for at den andre også kan forandre seg.

== Spørsmål som utforsker virkninger (effektspørsmål) ==
* Når Aleksander svarer frekt, hva gjør du da?
* Hvordan reagerer Aleksander når du irettesetter ham?
* Hvordan opplever du at andre reagerer når du er sint?
* Hva skjedde da du sa det som det var?
* Hvordan tror du Aleksander vil reagere på ...?
* Hvordan tror du kollegaen din vil reagere på dette?
* Hvordan vil denne forandring virke på deg som lærer?
* Hvordan tror du denne forandringen vil virke på Aleksander?


Dersom en veileder stilte hvorfor-spørsmål, ville det skje noe annet. Hvorfor-spørsmål vil i hovedsak representere en lineær forståelse av hvordan årsak og virkning henger sammen. Hvorfor peker mot én årsak, uten å vise at man må se på flere og gjensidige påvirkninger for å få tak i helheten i en situasjon. Hvorfor peker gjerne mot fortid, med de konsekvenser at:
* man intellektualiserer beskrivelser av fenomener
* gir liten mulighet til å åpne for flere synsmåter og handlingsmuligheter


Hvordan-spørsmål peker på at ulike fenomener påvirker hverandre gjensidig, at de henger sammen i en helhet og er sirkulære i sin forståelsesmåte:
* Veileder: Hvordan reagerer du når eleven bråker i begynnelsen av timen?
* Lærer: Jeg blir irritert.
* Veileder: Hvordan reagerer eleven på at du blir irritert?
* Lærer: Det virker som om han ikke bryr seg om det.
* Veileder: Hva tenker du om at han ikke bryr seg om det?
* osv.


Effektspørsmål handler om hvilken virkning en væremåte, handling eller fremgangsmåte kan ha på andre, f.eks. på en elev eller kollega, og det handler også om hvordan andres væremåte og handlinger har effekt på en selv. Når vi spør om virkninger av handlinger, rettes oppmerksomheten mot det veisøker har observert hos seg selv og andre. Spørsmålene beveger seg i nåtid, ikke mot hensikter bak handling. Effektspørsmål bidrar til en bevisstgjøring av hvordan ens egne handlinger kan virke inn på andre. Dette bidrar til at en veisøker kan sette seg i en annens sted. Evnen til å ta en annens perspektiv er forutsetning for utvikling av evne til empati.

== Triadiske spørsmål ==

Spørsmål som utforsker triadiske relasjoner fokuserer på hvordan en tredje part reagerer på samhandling mellom to andre. Hensikten med triadiske spørsmål er å få tak i deltakerens forståelse av hvordan en situasjon eller relasjon mellom to påvirker en tredje person. Det handler om hvilken effekt atferd som utspiller seg mellom to personer har på den tredje part, og videre hvilken effekt den reaksjon tredje part gir, har på de deltakerne som er oppe i saken. Ved bruk av triadiske spørsmål økes deltakernes evne til å bli sin egen observatør.


Eksempler på triadiske spørsmål:
* Hvordan tror du Aleksaner, de andre elevene og kollegaen din reagerte på din inngripen?
* Hvordan tror du din kollega reagerer på den måten du forholder deg til Aleksander på?
* Hvordan tror du Aleksanders foreldre forholder seg til det han sier hjemme om «matte»-timene?
* Hvordan reagerer din kollega når du har valgt en tredjepart som din samarbeidspartner?
* Hvordan tror du Aleksander opplever konflikten mellom dere?
* Hvordan opplever du konflikten i teamet?
* Hva gjør det med deg at Aleksander er så godt likt av dine kolleger? 


Her får vi fram en tredje persons reaksjon på hendelsene. Både ved effektspørsmål og triadiske spørsmål får vi fram gjensidigheten i forholdet mellom de som arbeider sammen.

== Hypotetiske spørsmål ==

Fremtidsorienterte spørsmål stimulerer personen til å overveie alternative muligheter: 
* Dersom du skulle endre på noe ved ditt forhold til Aleksander, hva vil du gjøre da?
* Dersom du skulle endre på denne rutinen, hvordan ville du da gå fram? 
* Dersom du lar denne saken være som den er, hvordan tror du situasjonen i klassen vil være om seks måneder?


Disse spørsmålene, som er hypotetiske, stimulerer til å se ulike handlingsalternativer i et fremtidig perspektiv.

== Se også ==

[[w:Systemisk veiledning|Systemisk veiledning]]

==Kilder==
* Nordahl, T. (2006): LP-modellen: Kunnskapsheftet. Forståelse av elevenes læring og atferd i
skolen. Porsgrunn: Lillegården kompetansesenter.
* Ulleberg, I. (2004): Kommunikasjon og veiledning. Oslo: Universitetsforlaget.


[[Kategori:Pedagogisk veiledning]] [[Kategori:Praksisveiledning]]
[[Kategori:Veiledningsgrunnlag]]</text>
      <sha1>8e7vfwg66uirmv1vv86e2aeyuoimliv</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Transkribert del fra episode 1 av NRK-serien Lærerne</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5543</id>
    <revision>
      <id>43781</id>
      <parentid>27452</parentid>
      <timestamp>2021-02-13T17:48:35Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>{{ukategorisert}}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="4779" xml:space="preserve">{{Pedagogisk veiledning}}

{{ukategorisert}}

Her vises det til en transkribert sekvens (ca. i tidsrommet fra 18:50-23:20) av episode 1 i serien Lærerne som gikk på NRK.  – (http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/541845) Denne sekvensen inneholder både (1.) forberedelser til en foreldresamtale og (2.) selve foreldresamtalen som starter fra 20:00. (Navnet på eleven er erstattet med et fiktivt navn i transkripsjonen) 

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
'''En stund før foreldresamtalen'''
* Lærer: ''Uff, jeg gruer meg.''
* Kollega: ''Du kan få se på malen som vi har brukt.''
(…)
* Lærer: ''Helt siden jeg begynte på lærerskolen er det det jeg har gruet meg til.''
* Kollega: ''Men det er jo veldig hyggelig da. Det er den beste delen av jobben.''
* Lærer: ''Jeg har ikke vært på foreldremøte før. Jeg har aldri møtt en forelder annet enn i gangen når de henter barna sine og da å kunne fortelle foreldre hva som er rett og galt, det synes jeg er en helt umulig oppgave fordi de sitter inne med en erfaring som er helt unik. Det lønner seg nok å ha noen kilo i sekken før du ….''
* Kollega: ''Jeg følte meg så liten, 23 år. Rett fra lærerskolen. Yes! Så skal jeg fortelle 30-40 åringer hvordan de skal oppdra barna sine.''
* Lærer: ''Og jeg har ikke unger en gang. Hvordan skal jeg klare å få til det?''
&lt;br /&gt;

'''Rett før foreldresamtalen'''
* Lærer: ''Det er jo ikke noen gamle elevsamtaler her heller vet du'' (leter gjennom papirer på kontoret)
* Lærer: ''Og nå har vi nervene i høyspenn og håper på det beste… Jeg er livredd for foreldrene liksom. Har med litt permer og bøker så det ser ut som om jeg har masse å komme med'' (smiler til kamera)
&lt;br /&gt;

'''Selve foreldresamtalen'''
* Lærer: ''Hei, hei. Jeg må bare begynne med å si at dette er ikke noe jeg er vant med i det hele tatt. Jeg er sikkert like nervøs som Per (eleven), tenker jeg.''
* Far: ''Det er ikke noe farlig'' (ser på Per).
* Lærer: ''Nei.''
* Lærer: ''hmmm ja, velkommen hit.''
* Lærer: ''lekser, ja. Åssen synes du leksene er? Annet enn… Synes du det går greit? Får du hjelp hjemme?'' (henvender seg til Per)
* Eleven: (…) (svarer ikke)
* Lærer: ''Det er veldig bra å få hjelp hjemme.''
* Mor: ''Det hender jeg kommer til kort noen ganger. Jeg synes nesten det er litt flaut å si når gutten går i 5.klasse, men vi får det da til på en eller annen måte.''
* Lærer: ''Jeg har hatt noen diskusjoner med Per på skolen hvor du har vært litt vanskelig å få til å begynne å jobbe noen ganger, ikke sant?'' 
* Eleven: (…) (svarer ikke)
* Lærer: ''Men når han først begynner å jobbe da jobber du kjempebra. Da er det ingen som klarer å forstyrre deg liksom. Og da forstyrrer ikke du noen andre heller. Men det kan ofte ta en stund før han kommer i gang. Det må vi bli litt flinkere til. Synes ikke du også det?''
* Eleven: ''nikker.''
* Mor: ''Det er litt viktig det, og så være litt med og være konsentrert og når man skal jobbe at man da jobber.''
* Far: ''Det er sånn som vi snakker om noen ganger'' (klapper sønnen på hodet). ''Husker du hva jeg sier da: Følg med i timen. Det lærte jeg av mammaen min. Det er viktig.''
* Lærer: ''Det er viktig å følge med litt. Ikke bare litt heller. Men følge med.''
* Lærer: ''Og så var det der… jeg ringte vel hjem her en gang. At han kunne være litt sånn aggressiv i leken sin'' (ser først på moren og så litt på faren)
* Far: ''Du snakket med meg.''
* Lærer: ''Jeg snakket med deg ja.''
* Far: ''Det stemmer det ja. Og det har vi snakket om.''
* Lærer: ''Det er kjempeflott. Nå kjenner jeg jo Per mye bedre og jeg vet jo at han ikke mener noe vondt med det han gjør.  Han kan leke sånn. Og sånn er gutter.''
* Far: ''Er du fornøyd?'' (Klapper Per på hodet)
* Eleven: ''Ja.''
* Far: ''Det er jeg og. Ha det godt.''
&lt;br /&gt;

'''Etter foreldresamtalen'''
* Lærer: ''Da var jeg ferdig med det. Jeg synes det er så vanskelig å sitte og kritisere andres barn. Jeg prøver å si det på en veldig fin måte og det kan vel kanskje bli uklart. Nå kommer de til å gå hjem, tenker jeg nå da, de kommer til å tenke (…) Per han er jo bare snill og god på skolen. Og han er mye snill og god, men han kan jammen være ganske bråkete innimellom også. Jeg synes det er litt vanskelig å si det til mor og far da. Det er litt vanskelig å kalle en spade for en spade.''
&lt;/div&gt;

== Se også ==

* [[Casebasert undervisningsopplegg med fokus på systemteoretisk veiledning]]

[[Kategori:Transkripsjon]]
[[Kategori:Foreldresamtale]]
[[Kategori:Pedagogisk veiledning]]
[[Kategori:Praktisk veiledning for praksislærere 8-13]]
[[Kategori:Undervisningsopplegg om veiledning]]</text>
      <sha1>a0zgr0pdamfi54gpi5e1n3ty69n5bgw</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Transkribert del fra episode 2 av NRK-serien Lærerne</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5544</id>
    <revision>
      <id>43782</id>
      <parentid>27451</parentid>
      <timestamp>2021-02-13T17:48:48Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>{{ukategorisert}}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2727" xml:space="preserve">{{Pedagogisk veiledning}}

{{ukategorisert}}

Transkribert sekvens fra (ca. i tidsrommet: 18:00-20:00) episode 2 i serien Lærerne som gikk på NRK (http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/541849). Bakgrunnen for denne sekvensen er at en forelder har ringt læreren og fortalt at han synes situasjonen i klasserommet er uholdbar. 

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
'''Lærer på vei ned til undervisningsinspektøren'''
* Lærer: ''Det var veldig tungt når jeg fikk telefon fra faren til Pernille og han synes situasjonen i klassen var uholdbar'' (Går ned til Grethe, undervisningsinspektøren).
&lt;br /&gt;
'''Veiledningssamtale inne på kontoret hos undervisningsinspektøren'''
(Grethe sitter og noterer under hele den påfølgende samtalen)
* Lærer: ''Jeg har bare noen få punkter.''
* Undervisningsinspektør: ''Det er bra.''
* Lærer: ''Jeg hadde en samtale med far her om dagen. Jeg synes det var litt ubehagelig og tok det veldig innover meg.''
* Undervisningsinspektør: ''Du hadde samtale med han, ja.''
* Lærer: ''Fordi han ringte meg etter at han hadde sendt mail til deg.''
* Undervisningsinspektør: ''Og hva var det som var ubehagelig i samtalen?''
* Lærer: ''Han sa jo det at det var en uholdbar situasjon og han var litt sånn morsk i stemmen. Og det synes jeg var litt ubehagelig fordi jeg jobber og jobber og jobber med å få til dette her. Og jeg vet jo at det er urolig i klassen. Og det har gått litt tilbake igjen i forhold til den retningen det har gått her en stund.''
* Undervisningsinspektør: ''Hvordan har det gått med hodet ditt?''
* Lærer: ''Jeg har ikke hatt noe mer migrene. Det har jeg ikke, men jeg har vondt i huet i dag også liksom.'' 
* Undervisningsinspektør: ''Hva er de største bøygene akkurat nå?'' (leser opp et spørsmål fra arket sitt)
* Lærer: ''Det er prating som ikke har noe med det vi driver med akkurat nå. Det trenger ikke være. Det kan være bare at noen rekker opp hånden og sier et eller annet som er så langt ut på viddene i forhold til hva vi holder på med.''
* Undervisningsinspektør: ''Hva legger vi i begrepet uro? Det tenker jeg er et av de temaene som jeg vil ta opp med far. Og så tenker jeg at du kan være til stede på det møtet hvis du orker det.''
* Lærer: ''Ja, det er klart det''
* Undervisningsinspektør: ''Men jeg vil ikke ha den samtalen uten deg.''
&lt;/div&gt;

== Se også ==

* [[Casebasert undervisningsopplegg med fokus på systemteoretisk veiledning]]

[[Kategori:Transkripsjon]]
[[Kategori:Veiledningssamtale]]
[[Kategori:Pedagogisk veiledning]]
[[Kategori:Praktisk veiledning for praksislærere 8-13]]
[[Kategori:Undervisningsopplegg om veiledning]]</text>
      <sha1>cyufgtno6oof9zuen1worwie6xario5</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Sue Gardner</title>
    <ns>2</ns>
    <id>5545</id>
    <revision>
      <id>27507</id>
      <timestamp>2012-01-12T00:19:33Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Jalexander-WMF</username>
        <id>1764</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>creating global user pages for WMF Staff member upon request ([[m:User:Jalexander|Questions?]])</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="9204" xml:space="preserve">[[File:Wikimedia Foundation Sue Gardner Red BG Sept 2010.jpg|thumb|Sue Gardner the Executive Director of the Wikimedia Foundation]]

I'm the Executive Director of the Wikimedia Foundation. I've been working at the Foundation since June 2007 - first in St. Petersburg, Florida, and now in San Francisco, California.

Before that, I ran CBC.CA, the website of Canada's national public broadcaster.  And before that, I was a radio and television journalist for 10 years.

I can read and understand simple text in French and Spanish, at a very basic level, slowly and imperfectly. But I am only fluent in English. I frequently use Google Translate to understand discussions on the wikis in other languages, and I sometimes leave people messages in their own languages that I wrote using Google Translate or with the help of a colleague. I very much appreciate when people are able to correspond with me in English :-)

You can reach me these ways:
* The best &amp; fastest way is by e-mail at sue[[Image:Nospam at.svg|13px| -at- |link=]]wikimedia.org
* In the office at (415) 839-6885 
* Skype is susanpgardner
* My username on the projects is ''Sue Gardner''
* Mailing address is Wikimedia Foundation, 149 New Montgomery Street, Third Floor, San Francisco CA 94105
* http://www.linkedin.com/in/suegardner


''The information on this page is meant to give answers to the questions I'm most often asked.  If you have a question that's not answered here, please ask it on my talk page, or e-mail me at sue[[Image:Nospam at.svg|13px| -at- |link=]]wikimedia.org. Thanks. [[User:Sue Gardner|Sue Gardner]] 04:13, 18 May 2010 (UTC)''

;Do you edit the Wikimedia projects, and if so, do you have any special status? How are other editors supposed to treat your edits?
:I occasionally edit articles on the English Wikipedia. My Wikipedia editing is purely opportunistic and reactive: while using Wikipedia, if I see a mistake or problem, I sometimes try to fix it.  When I edit, I am in no way acting as an official representative of the Wikimedia Foundation, and my edits should be treated like anyone else's. 

;I have a question or a comment about Wikipedia.  Where can I send it?
:Please send it to info-en[[Image:Nospam at.svg|13px| -at- |link=]]wikimedia.org. Mail sent to that address is handled by a global network of volunteers - the same people who write Wikipedia - and they will be happy to reply to you. Please note that if you have a concern about the article about you, your organization, or someone you know, it might be worth your while to [[w:en:Wikipedia:FAQ/Article subjects|read the Article Subjects FAQ]] first. And thank you for reading Wikipedia.

;I am angry about an editorial dispute I'm having on one of the Wikimedia projects. Can you help me?
:No, I'm sorry, I can't. The Wikimedia editorial community is responsible for resolving editorial disputes, and I don't interfere with those processes.

;I am angry about the way I or my company is being characterized on one of the Wikimedia projects.  What can I do?
:If you have questions or concerns about a Wikipedia article covering you or your organization, [[w:en:Wikipedia:FAQ/Article subjects|please see the Article Subjects FAQ]].

;I would like to make a donation, or, I have a question about my donation.
:If you are a Wikimedia donor or prospective donor, or if you have questions about our fundraising operations, first: thank you! You can send donation-related questions, comments and feedback to our fundraising team, at donate[[Image:Nospam at.svg|13px| -at- |link=]]wikimedia.org. Or, just [[wmf:Support Wikipedia/en|go here to donate]].

;I'm a journalist, and would like to speak with you for a story I'm working on.  Who do I contact?
:You can e-mail me directly at sue[[Image:Nospam at.svg|13px| -at- |link=]]wikimedia.org, or e-mail Wikimedia's spokesperson and Head of Communications, Jay Walsh, at jwalsh[[Image:Nospam at.svg|13px| -at- ]]wikimedia.org. Sometimes it is faster to go to Jay first, rather than trying to reach me directly.

;Where can I send a speaking invitation?
:Please send speaking invitations to The Lavin Agency, at info[[Image:Nospam at.svg|13px| -at- |link=]]thelavinagency.com or +1 800 265 4870. I like to speak, but I only have time to do it a half-dozen or so times a year, so unfortunately I need to turn down most requests. Your invitation is likeliest to be accepted if your event is large and/or education-focused; if your audience is primarily people that Wikimedia wants to reach as partners or prospective new editors (e.g., teachers/students, NGO/NPO staff, women); and if your event is taking place in a region that's a high priority for us: primarily India, Brazil, the Arabic-speaking Middle East / North Africa.
:Please note: if you're a Wikimedian, you don't need to go through Lavin.  In that case, it's probably fastest for you to just write me and [[User:James Owen|James]].

;Do you provide reference-type letters for Wikimedians?
:Yes, definitely. If you want a reference letter, please just ask whoever you know best on the staff: we are all happy to provide reference letters. If you want one from me, please mail me or James. If you don't know anybody on the staff personally, please e-mail Philippe Beaudette at pbeaudette[[Image:Nospam at.svg|13px| -at- |link=]]wikimedia.org. Please note I don't do LinkedIn recommendations.

;How can I find out about jobs at the Wikimedia Foundation?
:[[wmf:Job openings|All Wikimedia Foundation jobs are posted here]].

;I would like permission to reuse material from Wikipedia or one of the other Wikimeda projects.
:First, please be aware that you can reuse Wikipedia article text anywhere you like, without asking permission, as long as you adhere to the conditions of the license.  Wikipedia is freely licensed under the Creative Commons license CC-BY-SA: [http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0 go here to read a simple explanation of the CC-BY-SA license], or [http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/legalcode go here to read the full legal text]. If you want to use the Wikipedia trademark, please read [[wmf:Trademark Policy|our trademark policy]]. 

;I would like to send you a business proposal.
:First, please be aware that I get lots of proposals: I cannot and do not respond to them all. If your proposal doesn't seem rooted in a pretty good understanding of who we are and what we do, I will almost certainly ignore it.  (We are interested in partnerships that would accelerate the growth of Wikipedia's readership particularly outside Europe and North America, that help us recruit new editors, and/or that improve article quality.) Regardless, there will often be a delay of several weeks before you get a response: this is completely normal. Most proposals I receive, I on-pass to the relevant staff - business proposals go to Kul Takanao Wadhwa at kul[[Image:Nospam at.svg|13px| -at- |link=]]wikimedia.org, and proposals offering technical services or products go to CT Woo at ctwoo[[Image:Nospam at.svg|13px| -at- |link=]]wikimedia.org. Please don't send us proposals for staffing solutions: we have good help for that, and we're not looking for more.

;Can I get an official photo?
:[[wmf:File:Sue Gardner May 2008 B.JPG|Here's my official photo]].

;Can I get your official biography?
:Yes, it's below. Please note this version may not be up-to-date. If you need a bio that's guaranteed to be current, please contact my assistant James Owen, at jowen[[Image:Nospam at.svg|13px| -at- |link=]]wikimedia.org.

{| align=&quot;center&quot; style=&quot;border-collapse:collapse; border-style:none; background-color:transparent;&quot; class=&quot;cquote&quot;
| width=&quot;20&quot; valign=&quot;top&quot; style=&quot;color:#B2B7F2;font-size:35px;font-family:'Times New Roman',serif;font-weight:bold;text-align:left;padding:10px 10px;&quot; | “
| valign=&quot;top&quot; style=&quot;padding:4px 10px;&quot; | 
Sue Gardner is Executive Director of the Wikimedia Foundation, the non-profit organization behind Wikipedia - the world's largest and most popular encyclopedia, which is free to use and free of advertising. Wikipedia contains more than 15 million volunteer-authored articles in 250+ languages, and is visited by more than 365 million people every month, making it the number five most-popular website in the world. Since joining the Wikimedia Foundation in summer of 2007, Gardner has more than tripled revenues, supported an 85% increase in global readership, and instituted projects and activities designed to grow readership and attract new editors.

Gardner, a seasoned journalist, was formerly head of CBC.CA, the website for the Canadian Broadcasting Corporation, one of Canada's most prominent and best-loved cultural institutions. Under her leadership, CBC.CA won many international awards for excellence, and grew to become Canada's most popular news site. Gardner started her career in 1990 as a producer with CBC's “As It Happens,” an internationally-recognized groundbreaking news and current events radio program. She has since worked in radio, television, newspapers, magazines and online.

| width=&quot;20&quot; valign=&quot;bottom&quot; style=&quot;color:#B2B7F2;font-size:36px;font-family:'Times New Roman',serif;font-weight:bold;text-align:right;padding:10px 10px;&quot; | ”
|-

|}</text>
      <sha1>0ebyob4e7ofrgtm99ma6lwob11p9hbw</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Undervisningsopplegg om praktisk veiledning. Fjerde samling 2011</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5546</id>
    <revision>
      <id>43797</id>
      <parentid>28726</parentid>
      <timestamp>2021-02-13T17:53:18Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>{{ukategorisert}}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1396" xml:space="preserve">{{Mal:Praktisk veiledning for praksislærere 8-13}}

{{ukategorisert}}

'''Struktur for dagen'''
* Kort introduksjon til dagen (Roald presenterer bildefortellingen).
* Ferdig kl.1000. Studentene sitter 3 og 3 og går i tverrgrupper (Hvor står de som veiledere?). Lese hverandres og kommentere. Ta tverrgruppene i plenum etterpå. 
* Kl.1000-1045. Lærerne (Roald og Rolf) analysere utvalgte studenttekster i et praksis-teori perspektiv (kobling av liten T og stor T). Legger frem hva de har jobbet med (15 tekster). Bringe inn veiledningsperspektivene. Blant annet [[aktiv lytting]] og [[samtaleferdigheter]].
* Kl.1230-1345. Presentasjon av [[w:verbal metakommunikasjon|metakommunikasjonsbegrepet]] og [[w:systemisk veiledning|systemisk veiledning]]. Jobbe med case som for eksempel dette: [[Systemisk veiledning - eksempel 1]] Studentene analyserer egne studenttekster med henblikk på verbal metakommunikasjon og systemisk veiledning.
* Kl.1345-1445: Om bruk av bilder som dokumentasjonsform. Koble til hvor man skal veilede? Hvilket sted bruker man? Sosiokulturell læringsteori kan kobles inn mot rammefaktorenes betydning? Ressursside for [[Hvordan lage en digital fortelling#Utstyr og programvare til å lage en digital fortelling|hvordan lage en digital fortelling]]
* Si noe mer om vurderingskriterier (lagt ut i Fronter, men også legge ut i wikiboka)
* Kl.1445-1500. Info om oppgaven.</text>
      <sha1>r0dldbiaf5vzpeyfmty1xvxkuapvt2x</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Digitale fortellinger i skolen/Digitale fortellinger om kropp og helse</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5547</id>
    <revision>
      <id>41539</id>
      <parentid>41537</parentid>
      <timestamp>2021-01-27T15:00:49Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Flyttet</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1979" xml:space="preserve">Her blir det vist til eksempler på digitale fortellinger om kroppen vår.

== Digital fortelling om kroppen vår ==

=== Nøkkelfakta ===
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* [http://www.youtube.com/watch?v=uKL6P8OLb44 Digital bildefortelling om kroppen vår]
* Lengde: 3:37
* Innhold:
* Læreplanmål: eleven skal kunne ''”beskrive i hovedtrekk hvordan menneskekroppen er bygd opp, og funksjonen til noen indre organer”.''
* Popularitet: Meget populær. 4168 visninger per 28.feb 2012, publisert 26 feb 2009
* Kommentarer på YouTube (per jan 2012): ''&quot;Oppgave?﻿ Jeg likte den. :)&quot;''
&lt;/div&gt;

=== Vurdering ===
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
'''Struktur:'''
* Fin oppbygging av fortellingen, som tar for seg de viktigste delene av kroppen fra toppen og nedover.
'''Innlevelse:'''
* God og engasjerende innlevelse.
'''Faglig relevans:'''
* Jeg tror denne kan brukes i småskolen. Progresjonen er allikevel kanskje litt rask? Snakker litt fort innimellom.
'''Opphavsrett:'''
* Veldig godt og grundig arbeid med opphavsretten, hvor alle arbeider er referert i rulleteksten, med kobling og beskrivelse av hvor det er brukt.
* Lyd- og bildekvalitet (teknisk gjennomføring)
* Helt ok.
'''Multimodal fremstillingsform:'''
* Studentene bruker animasjon, illustrasjoner og fotografier i fint samspill for å få fram innholdet i fortellingen. Er ikke bakgrunnsmusikken litt høy? Dette kan virke forstyrrende.
'''Kilder:'''
* Grundig og godt. Eksempel til etterfølgelse.
'''Generelt:'''
* Grundig og gjennomtenkt fortelling. Passer imidlertid ikke rett inn i sjangeren digitale fortellinger. Ligger nærmere en faktapresentasjon. Formuleringer av typen &quot;visste du at&quot; angir et anslag av personlig henvendelse til seeren.
&lt;/div&gt;

[[Kategori:Digitale fortellinger i naturfag]]
[[Kategori:Digitale fortellinger]]</text>
      <sha1>b5sbspi1w8l8134yn7d3yahc8sh2ea6</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Digitale fortellinger</title>
    <ns>14</ns>
    <id>5548</id>
    <revision>
      <id>41002</id>
      <parentid>27551</parentid>
      <timestamp>2021-01-22T09:32:00Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Kat</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="145" xml:space="preserve">Her finner du en oversikt over ulike sider om digitale fortellinger som er relevante å bruke i skolesammenheng

[[Kategori:Boksider etter emne]]</text>
      <sha1>byq7qns1ujtvlxoqkcfgykawk4d811s</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Digitale fortellinger i naturfag</title>
    <ns>14</ns>
    <id>5549</id>
    <revision>
      <id>27554</id>
      <parentid>27553</parentid>
      <timestamp>2012-01-12T21:59:04Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="137" xml:space="preserve">{{Wikilærebok i naturfag}}

Her blir det vist til en oversikt over digitale fortellinger i naturfag.

[[Kategori:Digitale fortellinger]]</text>
      <sha1>g284k7yglzezyvui2ofqsnk6yc9ql59</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Digitale fortellinger i skolen/Digitale fortellinger fra nærmiljøet</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5550</id>
    <revision>
      <id>42572</id>
      <parentid>41460</parentid>
      <timestamp>2021-01-31T07:26:47Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Digitale fortellinger/Digitale fortellinger fra nærmiljøet]] til [[Digitale fortellinger i skolen/Digitale fortellinger fra nærmiljøet]]: Bokside</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="205" xml:space="preserve">Her blir det vist til eksempler på digitale fortellinger om nærmiljøet.

[[Kategori:Digitale fortellinger i naturfag]]
[[Kategori:Digitale fortellinger i samfunnsfag]]
[[Kategori:Digitale fortellinger]]</text>
      <sha1>lmamr7tkorlpfw3m9kw4li30tg1dmi2</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Digitale fortellinger i skolen/Digitale fortellinger om verdensrommet</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5551</id>
    <revision>
      <id>41542</id>
      <parentid>41540</parentid>
      <timestamp>2021-01-27T15:01:28Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Flyttet</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="4110" xml:space="preserve">== Om planetene ==

=== Nøkkelfakta ===
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Lenke: [http://www.youtube.com/watch?v=K0oKAWnLTBg Planetene i solsystemet]
* Lengde 5:49
* Innhold: Si noe om eksempelet
* Popularitet: Meget populær. 7000 visninger per januar 2012. Opprinnelig publisert 29.mars 2011. 
* Kommentarer fra YouTube (per feb.2012): ''«Takk for en god video. Mine 2. klassinger ble betatt.»'', ''«lærerik, bra video:-)»''
* Relevans for læreplanmål. Fortellingen tar utgangspunkt i kompetansemål i naturfag etter 4.trinn: 
** Fortelle om noen av planetene i vårt solsystem. 
** Gjenkjenne noen stjernebilder og beskrive fenomener som kan observeres på himmelen. 
** Gjengi myter og sagn knyttet til stjernehimmelen og nordlys i norsk og samisk tradisjon.
&lt;/div&gt;

=== Vurdering av eksempel I ===

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
'''Struktur:''' 
* God struktur med gjennomgang av alle planetene.
* Fint med oversiktsbilde over alle planetene som det blir zoomet inn på.

'''Innlevelse:'''
* Lesing med veldig god innlevelse. Personlig. Behagelig barnevennlig stemme.
* Gruppen skriver i refleksjonsnotatet: “Utfordringen knyttet til manus har bestått i å velge ut og forenkle stoffet til å passe på fjerde trinn”. Denne utfordringen har de løst på en utmerket måte. En rekke virkemidler for å tilpasse fortellerspråk og innhold til aldersgruppen. For eksempel: “Det er varmt det” (1:50), Om temperaturforskjeller: “Tenk at det kan være så store forskjeller i løpet av et døgn” (1:36). “Og slik ser planeten ut hvis du kommer reisende fra månen” (2:26). 
* Visuelt vakre bilder som kan skape innlevelse og fascinasjon. 
* Litt mystisk bakgrunnsmusikk som passer med temaet.
* Henvender seg til seeren “De fire første planetene har noe felles. Vet du hva det er?” (3:02).
* Bruker humor som virkemiddel: “Gassen rundt denne planeten er den samme som kuene promper” (4:47)
* Morsom vri med bilspeil som det første bildet.

'''Faglig relevans:'''
* Fortellingen forsøker å dekke flere mål i læreplanen: Vi har tatt utgangspunkt i følgende kompetansemål i naturfag etter fjerde trinn: (…) fortelle om noen av planetene i vårt solsystem, Gjenkjenne noen stjernebilder og beskrive fenomener som kan observeres på himmelen, Gjengi myter og sagn knyttet til stjernehimmelen og nordlys i norsk og samisk tradisjon. Ved presentasjon av Venus kobles for eksempel noe om romersk mytologi inn, kjærlighetens og skjønnhetens gudinne (1:58). Ikke bare faktainformasjon.
* Informasjonen i bildet blir også godt utnyttet. Fargen fra Neptun er hentet fra den romerske havguden Neptun (4:55)
* “Neptun er den ytterste planeten i solsystemet vårt.” Har de glemt Pluto? Neida, dette er riktig i henhold til ny klassifisering fra 2006. Bra faglig poeng.

'''Opphavsrett:'''
* Meget nøye. Har spesifisert nøyaktig URL til bilder og lydspor de har brukt. Også oppgitt både URL til musikk og navn på produsent.

'''Multimodale fremstillingsformen:'''
* God og tydelig lyd. Klar stemme.
* Bruker zoom inn på de forskjellige bildene med zoom.
* Snakker om størrelsen til Jupiter (3:28). At man får plass til 318 jordkloder i den samtidig som bilde av Jupiter og jordkloden er satt ved siden av hverandre ved hjelp av zoomeffekt. Det er bra.
* Ser du den store røde flekken? Utnytter fint samspill mellom bilde og tekst (3:48).
* Legger inn tekstplakater til planetene (Uranus)
* “Uranus som ligner på en kjempestor snøball” (4:29). 

'''Arbeidet med kilder:'''
* Meget grundig arbeid. 
* Valg av bilder: Klare bilder. Funnet flotte og skarpe bilder som viser planetene på en fin måte.
* Brukt bilder av NASA og wikimedia commons.
* Funnet noen bilder som de har fått tillatelse til å bruke ved å sende e-post til fotograf i USA

'''Rammekrav''' (for eksempel maks. lengde): 
* Greit.
&lt;/div&gt;

[[Kategori:Digitale fortellinger]]
[[Kategori:Digitale fortellinger i naturfag]]</text>
      <sha1>g78sa2qorlxzctjp91vog7n552dkl8m</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Digitale fortellinger i skolen/Digitale fortellinger om utviklingen av norsk skriftspråk</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5552</id>
    <revision>
      <id>41527</id>
      <parentid>41525</parentid>
      <timestamp>2021-01-27T14:58:18Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Flyttet</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="5162" xml:space="preserve">== Digital fortelling om Ivar Aasen og Knud Knudsen ==

=== Nøkkelfakta ===

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Lenke: [http://www.youtube.com/watch?v=jJ59Lvobqjs&amp;feature=related Ivar Aasen og Knud Knudsen]
* Lengde 5:12
* Innhold: Presenterer hvordan Ivar Aasen og Knud Knudsen har påvirket norsk skriftspråkutvikling.
* Popularitet: Meget populær. 1800 visninger per januar 2012. Opprinnelig publisert 29.mars 2011.
* Kommentarer på YouTube (per jan 2012): “Redda meg nettopp fra prøva mi i morgen”, “Ikke feil når folk lager sånne filmer! Learning through youtube”.
* Relevans for læreplanmål: ”Forklare bakgrunnen for at det er to likestilte norske skriftspråk i Norge og gjøre rede for språkdebatt og språklig variasjon i Norge i dag.”
&lt;/div&gt;

=== Vurdering av den digitale fortellingen ===

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
'''Struktur:''' 
* God struktur med presentasjon av Aasen først, deretter Knudsen. Dette gjør at fortellingen blir oversiktlig. Fint med en vri mot slutten der man beveger deg frem til nåtiden med de to ordlistene som ligger ved siden av hverandre. Vil gjøre at historien rundt de to personene oppleves som relevant for elever som bruker slike ordlister. &lt;br /&gt;

'''Innlevelse:''' 
* Fortellingen blir mer spennende når man setter de to personene opp mot hverandre. 
* Fint virkemiddel med ulik stemmebruk. Har en kvinnelig fortellerstemme, men bruker en mannsstemme for å sitere de to personene (Aasen og Knudsens stemmer, for eksempel 2:04-2:10, også ved 3:05). Skaper litt dramatikk og gjør fortellingen mer levende
* Dramatisk musikk i innledning som forsterker problemstillingen skissert med et spørsmål i starten. Viser med dette at de evner å bruke musikk som et fortellerteknisk virkemiddel.

'''Faglig relevans:''' 
* Meget relevant som bakgrunn for dette temaet i skolen. Den tar for seg viktige hendelser og har med mye bra faktainformasjon. Viser til relevant læreplanmål: ”Forklare bakgrunnen for at det er to likestilte norske skriftsspråk i Norge, og gjøre rede for språkdebatt og språklig variasjon i Norge i dag.”. Didaktisk bruk og pedagogiske muligheter blir også beskrevet:  “Denne photostoryen er ment som en innføring for å arbeide med dette temaet. Vi ser på denne filmen som en motivasjon til å jobbe med et tema som kanskje ikke fenger alle. Bilde og lyd sammen kan være med på å stimulere flere sanser, og dermed kanskje appelere til flere elever.” 
* Valg av bilder: Trekker inn faglige relevante bilder som støtte for teksten. Funnet en del gamle bøker med skrift fra bøker den gang (for eksempel 2:04). 

'''Opphavsrett:''' 
* Meget bra. 
* URL til alle bilder fra Commons er oppgitt i detalj. 
* Også oppgitt lydfiler i detaljer og referanser til tekst. 
* Har også fått klarert tillatelse til bruk av et bilde med Aasentunet.

'''Multimodale fremstillingsformen:''' 
* Bra lyd. Snakker veldig tydelig. Behagelig å høre på. 
* Bruker tekstplakater i bildene noen steder (f.eks 0:28). Dette fungerer fint som variasjon.
* Viser at de kan bruke effektlyder, for eksempel når “Aasen gikk av gårde” – vise til lyden av føtter som går (2:24-2:31) og fuglekvitter ved Tvedestrand (3:44). 
* Lite bruk av zoom, men det er kanskje ikke nødvendig?
* Noe pianospilling. Såpass lav at den ikke virker noe særlig forstyrrende. Den fungerer som behagelig bakgrunnsmusikk.
* Dramatisk musikk i innledning som forsterker problemstillingen skissert med et spørsmål i starten. Viser med dette at de evner å bruke musikk som et fortellerteknisk virkemiddel
* Har gjort bildet av Christiania Katedralskole om til svart hvitt for å tilpasse bildene til den samme historiske settingen som de andre bildene (3:54). Burde kanskje kuttet vekk den moderne barnehagen i front.
* Veksler mellom flere ulike typer bilder. Kartbilder – fint med kartoversikt (2:36) over Aasen sin reiser, men kanskje litt lite så du ser det litt dårlig. Har med en del portrettbilder. Holder lenge ved dem og bruker Aasenbilde flere ganger. Kunne kanskje hatt flere andre bilder for å variere mer? Samtidig viser de til at de er oppmerksom på dette, og at det var en utfordring å finne bilder som var opphavsrettslig klarert: “For å prøve å få noe variasjon i bildene (da det ikke alltid er like lett å finne mange lovlige bilder med både god kvalitet og relevans) tok vi kontakt med Aasen-tunet.”

'''Arbeidet med kilder:''' 
* Har funnet bilder på wikimedia commons og ett på Aasentunet. Gjort grundig arbeid med å innhente tillatelse: “Her fikk vi tillatelse til å bruke bildene deres, så lenge vi refererer riktig og sendte dem link til der filmen ville bli lagt ut. Allikevel endte vi opp med bare å bruke ett bilde fra siden, men opphavsrett er da klarert”. 

'''Rammekrav''' (for eksempel maks. lengde): 
* Innfridd (5:12) 

&lt;/div&gt;


[[Kategori:Digitale fortellinger]]
[[Kategori:Digitale fortellinger i norsk]]
[[Kategori:Skolefaglige digitale fortellinger]]</text>
      <sha1>0hnhdlfwiv0suoo86qinu4zqjc4zksj</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Digitale fortellinger i norsk</title>
    <ns>14</ns>
    <id>5553</id>
    <revision>
      <id>27588</id>
      <timestamp>2012-01-14T15:39:54Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: Her blir det vist til oversikt over digitale fortellinger i norsk.</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="66" xml:space="preserve">Her blir det vist til oversikt over digitale fortellinger i norsk.</text>
      <sha1>rnfid05r0u9yofjbi3rh930bl30np3v</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Digitale fortellinger i skolen/Digitale fortellinger om kosthold</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5554</id>
    <revision>
      <id>42372</id>
      <parentid>28227</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T06:35:36Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Digitale fortellinger om kosthold]] til [[Digitale fortellinger i skolen/Digitale fortellinger om kosthold]] uten å etterlate en omdirigering: Digitale fortellinger i skolen/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3428" xml:space="preserve">

== Digital fortelling om frukt og grønt == 

=== Nøkkelfakta ===

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Lenke: [http://www.youtube.com/watch?v=CIKkASE6LwQ Spis for livet]
* Lengde 3:55
* Innhold: Morsom film om frukt og grønt. Skal inspirere ungdom til å spiste mer frukt og grønt.
* Popularitet: Ganske populær. 90 visninger per januar 2012. Opprinnelig publisert 26.mars 2011.
* Kommentarer på YouTube (per jan 2012): -
* Relevans for læreplanmål: I læreplanverket for 10. trinn under faget kroppsøving står det at hver enkelt elev skal kunne ”gjere greie for samanhengar mellom ulike fysiske aktivitetar, livsstil og helse” og i faget mat og helse står det at hver enkelt elev skal kunne “planleggje og lage trygg og ernæringsmessig god mat, og forklare kva for næringsstoff matvarene inneheld”.
&lt;/div&gt;

=== Vurdering av fortellingen ===

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
'''Struktur:'''
* Tydelig inndeling der man veksler mellom ulike områder med klart adskilte tekstplakater.
* Godt struktuert med oppbygning rundt måltider for dagen: “Vi syntes det kunne være moro å lage et forslag for et dags kosthold, der vi starter om morgenen med frokost og avslutter med kveldsmat.”

'''Innlevelse:'''
* Bruk av dramatisk musikk for å skape innlevelse
* Forsøker å bruke humor for å appellere til ungdom som aldersgruppe. Morsomt å bruke en ungdom på bildet som kanskje andre skolelever vil kunne identifisere seg med.
* Limerick preg. Deler av fortellingen på rim. Appellere til holdningsendring til ungdom ved å lansere temaet som litt morsomt. Kreativt manus.

'''Faglig relevans:'''
* Meget faglig relevant: I læreplanverket for 10. trinn under faget kroppsøving står det at hver enkelt elev skal kunne ”gjere greie for samanhengar mellom ulike fysiske aktivitetar, livsstil og helse” og i faget mat og helse står det at hver enkelt elev skal kunne “planleggje og lage trygg og ernæringsmessig god mat, og forklare kva for næringsstoff matvarene inneheld”. Gruppen mener den primært retter seg mot ungdomskolen, men at den også passer for yngre elever. Redegjør også for didaktisk og pedagogisk strategi: Fortellingen vil inngå som et forsøk på å rette seg mot folks holdninger: “en slags kick-off-fremvisning som frister ungdom til å spise mer frukt og grønt”. Humor inngår som det sentrale virkemiddelet mot målgruppen.

'''Opphavsrett:'''
* Viser til nettstedet CC Mixter for musikk. Her blir det vist til navn på låt og artist fra nettstedet. Dette er en grei måte å gjengi materialet. 
* Hva med bildereferanser

'''Multimodale fremstillingsformen:'''
* Mange av bildene er fine og klare.
* Bruker en del tekstplakater for å skape variasjon, for eksempel ved 2:26.
* Lyden er god.
* Viser at de kan bruker musikk som virkemiddel på en relevant måte for å markere temaskifte eller overganger (for eksempel ved 2:17. “Frokost – ikke nødvendigvis kjedelig”).

'''Arbeidet med kilder:'''
* Har vært nøye med dette. En smart strategi å ta bilder selv som supplement til de bildene man finner på nettet.

'''Rammekrav''' (for eksempel maks. lengde): 
* Tilfredstillende lengde.
&lt;/div&gt;

[[Kategori:Digitale fortellinger om mat og helse]]
[[Kategori:Digitale fortellinger]]</text>
      <sha1>l67bqsyehsny0t9vf9pg8hqsgpgu0yk</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Digitale fortellinger i skolen/Digitale fortellinger om buddhismen</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5555</id>
    <revision>
      <id>41533</id>
      <parentid>41531</parentid>
      <timestamp>2021-01-27T14:59:33Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Flyttet</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3567" xml:space="preserve">== Digital fortellinger om livet til Siddharta ==

=== Nøkkelfakta ===

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Lenke: [http://www.youtube.com/watch?v=M52373FhMXM Historien om Siddharta]
* Lengde 4:43
* Innhold: Fortellingen handler om Siddharta Gautamas liv og hans oppvåkning som Buddha. Produsenter mener historien passer best for elever på 3. til 4. årstrinn.
* Popularitet: Relativt populær. 510 visninger per januar 2012. Opprinnelig publisert 11.mars 2011.
* Kommentarer på YouTube (per jan 2012): - (Ingen)
* Relevans for læreplanmål: RLE 1.-4. årstrinn: Buddhisme: “fortelle om Siddharta Gautamas liv og hans oppvåkning som Buddha”.
&lt;/div&gt;

=== Vurdering ===

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
'''Struktur:''' 
* Ok. Følger samme oppbygning som historien om Siddharta.
'''Innlevelse:'''
* Stemmebruk: Snakker litt fort. Kanskje litt liten innlevelse i innlesningen. Bærer litt preg av å være opplesning. Ikke lett å få til når barn skal lese inn og det er mange vanskelig ord. Gruppen gir imidlertid uttrykk for at dette har vært en utfordring, og de har prøvd å bruke flere ulike barn for å gjøre noe med dette.
* Manusteksten ser ikke ut til å være helt tilpasset barn selv om tegningene er barnevennlige. Gruppen er imidlertid oppmerksom på dette og mener didaktiske tilpasninger må gjøres: “De vanskelige ordene i fortellingen må nok forklares av læreren før filmen blir vist”. Kanskje burde gruppen forsøkt å gjøre fortellingen språklig enklere.
* Det blir ikke gitt noen pedagogiske vurderinger av hvorfor de har valgt å bruke barnetegninger og barnestemme. Barnetegninger vil kanskje kunne vekke større interesse for fortellingen enn andre typer tegninger eller bilder? Også spennende at barna til lærerne har laget tegningene?
'''Faglig relevans:'''
* Fortellingen er faglig relevant: Gruppen skriver: Da har vi tatt utgangspunkt i følgende læreplanmål for RLE 1.-4. årstrinn: Buddhisme: “fortelle om Siddharta Gautamas liv og hans oppvåkning som Buddha” Vi tror at historien vi har laget, passer først og fremst til 3.- og 4. årstrinn, for eksempel som en innledning til temaet Buddhisme. De vanskelige ordene i fortellingen må nok forklares av læreren før filmen blir vist.
* Spennende pedagogisk ide at læreren kan bruke egne barn på denne måten i læremiddelutvikling.
'''Opphavsrett:''' 
* Bare brukt selvlagde tegninger.
'''Multimodale fremstillingsformen:''' 
* Fine tegninger.
* Opplesningen er litt lav og ujevn i lydstyrke. Dette gjør at bakgrunnsmusikken av og til kan bli litt høy i forhold til den lave barnestemmen. Kanskje er det fordi fiolinmusikk er et instrument som høres særlig godt i bakgrunnen. Den samme musikken blir også brukt gjennom hele fortellingen. Muligens burde musikken vært tatt ut.
* Forsøker ikke å bruke musikk som dramatisk virkemiddel.
* Heller ingen effektlyder som kunne skapt variasjon.
'''Arbeidet med kilder:'''
* Kilder er oppgitt på riktig måte. Har funnet musikk på et gratis nettsted. Oppgir spesifikk URL.
'''Rammekrav''' (for eksempel maks. lengde): 
* Ok lenge.
'''Prinsipelt spørsmål:''' 
* Vanskelig å vurdere siden barn er blitt brukt til innlesning. Pluss for interessant ide, men man må kanskje forvente at dette går noe utover kvaliteten. Skal man trekke for dette? 
&lt;/div&gt;

[[Kategori:Digitale fortellinger i RLE]]
[[Kategori:Digitale fortellinger]]</text>
      <sha1>0cov945wkrphwl671w2ob7l5trusjra</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Digitale fortellinger i RLE</title>
    <ns>14</ns>
    <id>5556</id>
    <revision>
      <id>27597</id>
      <timestamp>2012-01-14T19:40:11Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: Her finner du en oversikt over digitale fortellinger knyttet til RLE-faget</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="74" xml:space="preserve">Her finner du en oversikt over digitale fortellinger knyttet til RLE-faget</text>
      <sha1>chgntb14mnsc47tnp9l50u47g1cavce</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Digitale fortellinger i skolen/Digitale fortellinger om dyr</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5557</id>
    <revision>
      <id>41536</id>
      <parentid>41534</parentid>
      <timestamp>2021-01-27T15:00:11Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Flyttet</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2398" xml:space="preserve">== Om husdyr == 

=== Nøkkelfakta === 

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Lenke: [http://www.youtube.com/watch?v=aB148coTOxw Husdyra våre]
* Lengde: 
* Produsent: 
* Innhold: Fortellingen har et tydelig, enkelt og forklarende språk. Samtidig som dyrene blir presentert, får vi en enkel forklaring på hva som er typisk for hvert enkelt dyr. For eksempel: Hvordan de bor, hva vi får fra dyra og hva de kan brukes til. Når det gjelder musikken, er den etter min mening lett og lystig. Det er også en god bruk av zoom i denne fortellingen. Den passer til både fortellerstemme og bilde. Underveis i filmen er det rettet noen spørsmål til barna, det kan være med på å gjøre barna mer engasjerte.
* Popularitet: 1876 visninger per februar 2012. Opprinnelig publisert 23.mars 2010.
* Kommentarer på YouTube (per jan 2012): ''&quot;Tusen takk -﻿ dette blir 3B nok glad for i morgen:)&quot;''
* Relevans for læreplanmål: Passer utmerket godt på småskoletrinnet. 2.årstrinn skal elevene kunne gjenkjenne og beskrive noen plante- og dyrearter og sortere dem.
&lt;/div&gt;

=== Vurdering ===

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
'''Struktur:''' 
* Gjennomgang av husdyr og bruksområder.
'''Innlevelse:''' 
* Jeg synes det fungerer veldig bra med bruk av barnestemme. Naivistisk og søtt og man lærer noe allikevel. Mange morsomme kommentarer.
'''Faglig relevans:''' 
* Morsomt at fortelleren bruker spørsmål. Gjør at fortellingen i større grad fungerer som et digitalt læremiddel. 
*Fint med litt humor i fortellingen. Fått inn veldig mye faginnhold på en morsom måte. Både lærerrikt og morsomt.
'''Opphavsrett:''' 
* Klarert i forhold til gjenbruk av bilder fra Flickr. Allikevel ikke mulig å sjekke fordi internettadressene er så små. (minus)
'''Multimodale fremstillingsformen:''' 
* Bra zooming. 
* Mange fine og morsomme bilder. 
* Bra sammenheng mellom bilde og stemme og manus.
'''Arbeidet med kilder:''' 
* Godt utvalg av bilder. Jeg synes mange av dem er fine, og det må ha vært en ganske stor jobb å finne frem til de gode bildene i den enorme databasen på Flickr.
'''Rammekrav''' (for eksempel maks. lengde): 
* Fin lengde.


[[Kategori:Digitale fortellinger i naturfag]]
[[Kategori:Digitale fortellinger]]</text>
      <sha1>cxmy424ddpnmssglax2nzn53x1n3bqd</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Undervisningsopplegg om musikksjangere for elever frem til 7.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5559</id>
    <redirect title="Musikksjangere for elever frem til 7.årstrinn" />
    <revision>
      <id>28456</id>
      <parentid>28363</parentid>
      <timestamp>2012-02-01T08:48:11Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <comment>Omdirigerer til [[Musikksjangere for elever frem til 7.årstrinn]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="200" xml:space="preserve">#REDIRECT [[Musikksjangere for elever frem til 7.årstrinn]]

{{Wikilærebok i musikk}}

==Klassisk musikk==
==Romantikken==
==Edvard Grieg==
|[[Bilde 1-4 om Peer Gynt1]]|
|[[Bilde 5-8 om Peer Gynt]]|</text>
      <sha1>0u6q7edhp4vso5lxcponkuoah78aq9s</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Videoressurser om musikksjangere for elever frem til 7.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5560</id>
    <redirect title="Musikksjangere for elever frem til 7.årstrinn" />
    <revision>
      <id>28455</id>
      <parentid>28362</parentid>
      <timestamp>2012-02-01T08:47:50Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <comment>Omdirigerer til [[Musikksjangere for elever frem til 7.årstrinn]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="8352" xml:space="preserve">#REDIRECT [[Musikksjangere for elever frem til 7.årstrinn]]

{{Wikilærebok i musikk}}

{| class=&quot;wikitable&quot;
| &lt;/big&gt;'''Viking-tiden'''&lt;/big&gt;
|'''Tema'''
| '''Handling''' 
| '''Tid''' 
|-
|[http://www.youtube.com/watch?v=Lp5oWrDmPVk&amp;feature=related Viking-musikk]
|Bilder av vikingskip og av vikinger. Musikk fra vikingtiden med trommer, klapping og noe vokalt. Ypperlig som inspirasjon for komponering av musikk fra vikingtiden.
|Her gjelder det å bruke lyder fra naturen.
|3.02
|-

| &lt;/big&gt;'''Edvard Grieg'''&lt;/big&gt;
|'''Tema'''
| '''Handling''' 
| '''Tid''' 
|-
| [http://www.youtube.com/watch?v=dRpzxKsSEZg &quot;I Dovregubbens hall&quot;]
|Peer har blitt jagd fra bygda og rømmer til fjells. Der møter han selveste &quot;Dovregubben&quot; 
|Vi ser instrumentene i Tysk filmorkester spiller 
| Tid: 2:39 You Tube  
|- 

|-
|[http://www.youtube.com/watch?v=XN53fqJyZWs Åses død]
|Mor Åse ligger for døden. Hun vil snakke alvorsord med sin sønn, men Peer vil høre eventyr og leke at han rir på hest.
|Berliner filharmonikerne spiller
|Tid: 4.44 You tube
|-
|[http://www.youtube.com/watch?v=-rh8gMvzPw0&amp;feature=related Morgenstemning]
|Peer opplever en vidunderlig morgenstemning etter at skipet forliser på vei til Afrika
|
|Tid: 6:10 You Tube
|-
|[http://www.youtube.com/watch?v=zmFFxrXdtWA Anitras dans]
|Peer møter Araberhøvdingens datter som spiller og danser for han
|En ballett-danserinne danser
|Tid :2.43 You Tube
|-

|&lt;big&gt;'''Folkemusikk'''&lt;/big&gt;
| '''Tema''' 
| '''Handling''' 
| '''Tid''' 
|
|-
|[http://www.youtube.com/watch?v=QMUmiE718So Norsk folkevise]
|Å kjøre vatn, å kjøre ved
|Vindrosa synger med gitar og afrikanske rytmer.
|2.59
|-

|[http://www.youtube.com/watch?v=gPBEqpggN3Y&amp;feature=related Norsk folkemusikk]
| Per Spelmann
|Sang, bass og hardingfeleBilde av ei hardingfele
|2.58
|-
|[http://www.youtube.com/watch?v=hpZM0QxokKA Russisk folkemusikk]
|Kalinka
Et lite orkester med bl.a.: Ballalaika, trekkspill, gitar spiller og bunadskledde dansere danser Kalinka
|Live opptak fra en konsert
|3.52
|-
|[http://www.youtube.com/watch?v=pbIOOLLeT6k Russisk folkemusikk]
|Stenka Razin
Statsorkester med mange folkeinstrumenter. Vi ser bl.a. strengeinstrumentene balalaika og domra. Les mer om Stenka Razin og kosakkene på Wikipedia
|Flott visuell presentasjon av de instrumentene vi hører. Flott dynamikk i musikken. A-B-A- form
|4.45
|-
|[http://www.youtube.com/watch?v=LjtBa08XOrc&amp;feature=related Russisk folkemusikk]
|Casatchok
Oppbygning av musikken:Intro- A(moll)-B(dur)-Intro A-B-Intro- Bridge(i moll)-B-B.
Be elevene tidfeste de forskjellige delene i musikken.
|Bilder fra sentrale russiske motiv: bygg, natur,dyr, balalaika, vodka
|2.45
|-
|[http://www.youtube.com/watch?v=VbZHzF-Av1I Russisk folkemusik]
|Moscow Nights
Vakker mollstemt melodi 
|Bilder fra Moskva tilpasset teksten i sangen. Engelsk sangtekst.
|3.12
|-
|&lt;big&gt;'''Pop'''&lt;/big&gt;
| '''Tema''' 
| '''Handling''' 
| '''Tid''' 
|
|-
|&lt;big&gt;'''Sanger'''&lt;/big&gt;
| '''Tema''' 
| '''Handling''' 
| '''Tid''' 
|
|-
|[http://www.youtube.com/watch?v=t1BXTqRTGCw Musikkvideo]
|Love is all around 
|Wet wet synger mens teksten vises
| 4.07
|-
|[http://www.youtube.com/watch?v=kFcWZlJnkRk Musikkvideo]
|Den bakvendte visa
|Karoline Kruger synger, ikke tekst, orkester spiller
|2.07
|-
|[http://www.youtube.com/watch?v=X8RWaTKHFCY Musikkvideo]
| Bendik og Årolilja. 
Bendik forelsker seg i kongsdattera Årolilja. En småsvein forteller kongen at Bendik besøker datter hans, og kongen dømmer Bendik til døden. Årolilja ber for ham, men han blir hengt. Årolilja dør av sorg, og de blir begravet på hver sin side av kirken. Opp fra de to gravene vokser det liljeranker som fletter seg i hverandre over kirketaket. Kongen angrer på at han hengte Bendik.
|Sang med musikk. Tekst nederst på siden
|4.20
|-
|[http://www.youtube.com/watch?v=AscPOozwYA8 Musikkvideo]
|&quot;Tears in heaven&quot;. 
Erik Clapton synger egen sang om smerten ved å miste sin fire år gamle sønn, som falt fra vinduet i 54. etasje fra morens leilighet på Manhattan i New Yourk
|Live konsert med Clapton på kassegitar
| 4.08
|-
|[http://www.youtube.com/watch?v=b6t4Zs5Yq_k Musikkvideo]
|&quot;Tears in heaven&quot;. Samme som forrige , nå med tekst. 
|
|4.32
|-
|[http://www.youtube.com/watch?v=DcxNLQYvrbg Musikkvideo]
| Fame. I´m gonna live forever.
Videoen kan stoppe på mellomspillet som er uten tekst. Hjelper å dra spilleknappen forbi denne soloen.
| 
|5.18
|-

|&lt;big&gt;'''Danser'''&lt;/big&gt;
| '''Tema''' 
| '''Handling''' 
| '''Tid''' 
|
|-
|[http://www.youtube.com/watch?v=5QyLAadqS1I&amp;feature=related Sving]
|Et par danser sving. 
|Sjanger musikk:Country sving Antrekk: cowboy
|1.47
|-
|[http://www.youtube.com/watch?v=9TMF0dq1ZEM&amp;feature=related Polka]
|Ungdommer danser polka. Turer: Venstre- venstre, høyr-høyre. Bytt om fot , bytt om fot. Jenta går rundt mens guttens høyre hånd holder jentas venstre.
|Mulig å lære å danse, litt uoversiktlige bilder på filmen
|0.30
|-
|[http://www.youtube.com/watch?v=MGBacvSbr7c Reinlender]
|Et par danser norsk reinlender 
|De to første turene er greie å lære seg å danse
|1.53
|-
|[http://www.youtube.com/watch?v=QaXU_0ePveI&amp;feature=related Polonese]
|Polonese-dans 
Starter parvis, deler seg til enkeltvis, parvis igjen, parene deler seg, 2 og 2 par sammen, parene danner bro og tunnell, enkeltvis inn i tunnellen, danner en stor ring, pardans til slutt.
|Viser selskapsdansen polonese.
|6.40
|-
|[http://www.youtube.com/watch?v=W13H_fgWn20&amp;feature=related militær marsj]
|H.M.Kongens Garde framvisning i Edinburg
|
|10.00
|-
|[http://www.youtube.com/watch?v=JQUgqSznukE&amp;feature=related Salsa]
|Salsa er en Latin-Amerikansk dans som stammer fra Cuba, men har senere bredt seg ut over hele kloden
|Et par viser hvordan vi danser salsa etter typisk salsa-musikk.
|1.48
|-
|[http://www.youtube.com/watch?v=PHTjfpf8OvY&amp;feature=related Samba]
|Et par danser samba
|Melodi: Labamba
|2.06
|-


....


== Uttrykke og formidle refleksjon om musikk som kunst- og kulturuttrykk og som underholdnings- og forbruksvare ==
&lt;br&gt;
{| class=&quot;wikitable sortable&quot; border=&quot;1&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
|- valign=&quot;top&quot;
!''' Tema'''
!'''Handlingen'''
!''' Serie,tittel,Produsent'''
!''' Tidssekvens, varighet'''
!''' Relevans for kompetansemål'''
|-
|[http://www.nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/281856 Musikkspiller, radio og tv]
|Et kort klipp som oppsummerer tilkomsten av radio og TV i de norske hjem. Klippet er fra 1973, og bærer preg av dette, men er allikevel informativt.
|Nrk.no
|1.03
| Utrykke og formidle refleksjon om musikk som kunst- og kulturutrykk og som underholdnings- og forbruksvare
|-
&lt;br/&gt;
&lt;br&gt;

== gjøre rede for hvordan musikk gjenspeiler trekk ved samfunnsutvikling og ungdomskultur ==

Målformuleringen er i sin helhet slik:
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
gjøre rede for hvordan musikk gjenspeiler trekk ved samfunnsutvikling og ungdomskultur og hvordan dette kan komme til uttrykk gjennom ulike former for rytmisk musikk, kunstmusikk og norsk, samisk og andre kulturers folkemusikk
&lt;/div&gt;

{| class=&quot;wikitable sortable&quot; border=&quot;1&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
|- valign=&quot;top&quot;
!''' Tema'''
!'''Handlingen'''
!''' Serie,tittel,Produsent'''
!''' Tidssekvens, varighet'''
!''' Relevans for kompetansemål'''
|-
|[http://www.youtube.com/watch?v=gaaW83mZOZw&amp;feature=related 1950’s jukebox mix]
|Klipp med de mest populære sangene fra 50-tallet.
|Youtube
|9.46
|gjøre rede for hvordan musikk gjenspeiler trekk ved samfunnsutvikling og ungdomskultur
|-
|[http://www.youtube.com/watch?v=KgTFnK9Nfpc&amp;feature=related Big Mamma Thornton - Hound Dog – 1952]
|Mange tror at Hound Dog er Elvis' sang, men det er ikke tilfelle. Han har faktisk laget svær få av de sangene han synger. Her får du se og høre opphavet til Hound Dog.
|Youtube
|2.34
|gjøre rede for hvordan musikk gjenspeiler trekk ved samfunnsutvikling og ungdomskultur
|-
|[http://www.youtube.com/watch?v=tpzV_0l5ILI Oldies Rock &amp; Roll 1950's elvis presley jerry lee lewis &amp; gene vincent &amp; others b&amp;w]
|Nesten 50 min. med musikk, reklame og litt bak kulissene, mye med Jerry Lee Lewis og Elvis Presley. En god måte å få et lite innblikk i noe av den amerikanske musikkulturen på 1950-tallet.
|Youtube
|3.03
|gjøre rede for hvordan musikk gjenspeiler trekk ved samfunnsutvikling og ungdomskultur
|-
&lt;br/&gt;</text>
      <sha1>8lwl2yh2i6mzom5mkiihcauanqlz998</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Digitale fortellinger i skolen/Digitale fortellinger om geografi i Norge</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5561</id>
    <revision>
      <id>41515</id>
      <parentid>41513</parentid>
      <timestamp>2021-01-27T14:54:41Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Flyttet</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2358" xml:space="preserve">== Digitale fortellinger om fylkene i Norge ==

=== Nøkkelfakta ===

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Lenke: [http://www.youtube.com/watch?v=q-lwHsSAQRM Norge rundt- en reise gjennom Norges 19 fylker]
* Lengde 5:15
* Innhold: Fortellingen handler om Norges 19 fylker, og berører også deler ved norsk kulturarv.
* Produsent: Silje Grøtvedt og Silje Karoline Slangsvold
* Popularitet: Relativt populær. 1200 visninger per januar 2012. Opprinnelig publisert 22.mars 2010. 
* Kommentarer på YouTube: 
* Relevans for læreplanmål. Filmen passer best fra 5. klasse og oppover, og er laget på grunnlag av kompetansemål i samfunnsfag (geografi) etter 4.trinn: setje namn på og plassere heimstaden, heimkommunen, heimfylket og landet sitt på teikningar, kartskisser eller modellar. Og 7.trinn: Kompetansemål: lese og bruke papirbaserte og digitale kart og lokalisere geografiske hovudtrekk i sitt eige fylke, nabofylka, dei samiske busetjingsområda, Noreg, Europa og andre verdsdelar
&lt;/div&gt;

=== Vurdering ===

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
'''Struktur:''' 
* Veldig fin innledning. Forteller hva historien skal handle om. Oppsummering der det ble vist hvor fylkene lå var fint. Veldig bra. Kartet er oversiktlig. Gir en fin struktur for fortellingen
'''Innlevelse:''' 
* Veldig fin og klar tale. Barnevennlig manus som appellerer til målgruppen. Morsomt med sangen bak hele tiden. Morsomt at de har en dialog seg i mellom. Gjør fortellingen levende.
'''Faglig relevans:''' 
* Forankret i læreplanmål. Samtlige bilder er tenkt å vise natur. For de aller fleste eksemplene synes jeg dette fungerer bra. Fint med fylkesvåpen.
'''Opphavsrett:''' 
* Fint dere har vært tydelige på rettighetsklarerte bilder.
'''Multimodale fremstillingsformen:''' 
* Jeg kunne tenkt meg at zoomingen i kartet hadde startet lenger ut slik at jeg bedre ser hvor i landet de ulike fylkene ligger. Fint med ”norsk” bakgrunnsmusikk 
'''Arbeidet med kilder:''' 
* Hentet mange bilder på Commons. Det er bra.
'''Rammekrav''' (for eksempel maks. lengde): 
* Fortellingen ble kanskje presentert litt fort?
&lt;/div&gt;


[[Kategori:Digitale fortellinger]]
[[Kategori:Digitale fortellinger i geografi]]</text>
      <sha1>qymm5w28io14umya8h76ishjdwx0bw8</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Digitale fortellinger i skolen/Digitale fortellinger om komponister</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5562</id>
    <revision>
      <id>41549</id>
      <parentid>41547</parentid>
      <timestamp>2021-01-27T15:06:06Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Flyttet</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2191" xml:space="preserve">== Digital fortelling om Beethoven ==

=== Nøkkelfakta ===

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Lenke: [http://www.youtube.com/watch?v=l6FhIRi94R4 Historien om Ludwig van Beethoven]
* Lengde: 7:50
* Innhold: Dette er historien om Ludwig van Beethoven sitt liv. Den kan brukes i skolen for å lære om en viktig og kjent komponist på en underholdende og litt annerledes måte. Vi har vært så heldige å få bruke Minken Fosheim sin bok og lydbok &quot;Eventyret om Beethoven&quot; , der vi har brukt illustrasjoner, musikk og utdrag av teksten.
* Produsent: 
* Popularitet: Relativt populær. 478 visninger per januar 2012. Opprinnelig publisert 28.mars 2010. 
* Kommentarer på YouTube: 
* Relevans for læreplanmål. 
&lt;/div&gt;

=== Vurdering ===

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
'''Struktur:''' 
* Dette er egentlig en [[w:adaptasjon|adaptasjon]]. Har basert fortellingen på noe som noen andre allerede har gjort. Fint med kartet som angir reiseruten
'''Innlevelse:''' 
* Trekke inn en del dialogsekvenser, Trekke inn spesifikke situasjoner i fortellingen.  Jeg synes dette fungere bra og skaper mer innlevelse. Musikken skaper innlevelse. Veksler mellom ulike stemmer. Skaper variasjon. Det fungerer greit. Leser med fin innlevelse, og det går heller ikke for fort.
'''Faglig relevans:''' 
* Bruker relevant musikk.
'''Opphavsrett:''' 
* Pluss for grundig arbeid her. Spurt om tillatelse og vært nøye på bildebruk ellers. Bilder fra Flickr er oppgitt. Sitatrett på musikk gjelder fordi det er en dokumentarfortelling
'''Multimodale fremstillingsformen:''' 
* Har med mange flott musikkinnslag. Veksling mellom musikk og stemmbruk fungerer fint. Mangler imidlertid helt lydeffekter. Ved 6:29-6:30 nevnes hvitt lyn og tordenskrall. Her kunne de for eksempel lagt inn en lydeffekt. Har ikke brukt noe særlig av dette. Bra bruk av zoom
'''Arbeidet med kilder:''' 
* Funnet relevant materiale
'''Rammekrav''' (for eksempel maks. lengde):
&lt;/div&gt;


[[Kategori:Digitale fortellinger]]
[[Kategori:Digitale fortellinger i musikk]]</text>
      <sha1>a066y06c3y22local2p4qi457ds0bj4</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Digitale fortellinger i skolen/Digitale fortellinger i matematikk</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5563</id>
    <revision>
      <id>41553</id>
      <parentid>41550</parentid>
      <timestamp>2021-01-27T15:07:19Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Flyettet</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3688" xml:space="preserve">== Digital fortelling om de fire regneartene ==

=== Nøkkelfakta ===
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Lenke: [http://www.youtube.com/watch?v=IOezZ31lMts Et eventyrlig innblikk i kompetansemålene]
* Lengde: 5:55
* Innhold: Fortellingen vår er ment å være en &quot;nysgjerrighetsvekker&quot; for matematikkelever. Det er nok en fordel at elevene som skal se filmen, har god kjennskap til de fire regneartene, da vi har valgt å ikke gå igjennom matematikkstykkene vi har underveis. Vårt håp er at elevene derfor skal spørre læreren sin, og få hjelp og forklaring til å skjønne matta, og deretter kanskje se filmen igjen for da å forstå all utregning.
* Produsent: Line C. Foss og Marte H. L. Langsholt
* Popularitet: Relativt populær. 478 visninger per januar 2012. Opprinnelig publisert 22.mars 2010. 
* Kommentarer på YouTube: 
* Relevans for læreplanmål: Filmen kan også brukes i norskundervisningen, da vi har brukt kjennetegn fra eventyrsjangeren som ramme for fortellingen. Dessuten har vi med kompetansemål fra &quot;Mat og helse&quot;. Denne digitale fortellingen omhandler kompetansemål både fra mat og helse og matematikk. Mat og helse: Etter 7. årstrinn skal elevene &quot;kunne bruke rekning for å auke eller redusere mengda i oppskrifter, prøve dei ut og vurdere resultatet&quot;. Etter 4. årstrinn skal elevene &quot;kunne samanlikne storleikar ved hjelp av høvelege målereiskapar og enkel berekning med og utan digitale hjelpemiddel løyse praktiske oppgåver som gjeld kjøp og sal, beskrive plassverdisystemet for dei heile tala, bruke positive og negative heile tal, enkle brøkar og desimaltal i praktiske samanhengar, og uttrykkje talstorleikar på varierte måtar''. Etter 7. årstrinn skal elevene kunne stille opp og forklare berekningar og framgangsmåtar, og argumentere for løysingsmetodar.
&lt;/div&gt;

=== Vurdering ===

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
'''Struktur:''' 
* Valgt en eventyrstruktur som fungerer fint.
'''Innlevelse:''' 
* Veldig morsom og kreativ vinkling på stoffet. Tegneseriepreget er noe som mindre elever vil like. Morsom idé å bruke mattenavn. Prøver å bruke noe som skal engasjere elevene. Morsomme lydeffekter innimellom.
'''Faglig relevans:''' 
* Fint eksempel på hverdagsmatte i forhold til mat og helse. Jeg synes eventyropplegget fungerer veldig bra, men jeg synes kanskje plassen til refleksjon over matten er litt underprioritert noen steder. Stemmehastigheten er litt rask til tider. Det opplever jeg som uheldig når de snakker om matte. Samtidig skriver de i refleksjonsnotatet at fortellingen må brukes som en del av en didaktisk fortelling der man snakker om fortellingen etterpå. Morsomt at de har med relevans for læreplanmål mot slutten av fortellingen.
'''Opphavsrett:''' 
* Solid. Har innhentet tillatelse til å bruke musikken
'''Multimodale fremstillingsformen:''' 
* Meget orginal og kreativ bildebruk. God koordinasjon mellom bilde og tekst. Lagt inn reallyd med fuglekvitter i starten av fortellingen fra skogen.  Rundt 3:00: Bruker zoomeffekter for å simulere bevegelse i bildet. Dette fungerer bra og vitner om avansert bruk.
'''Arbeidet med kilder:''' 
* Har klippet og gjenbrukt bilder. Avansert og kreativt
'''Rammekrav''' (for eksempel maks. lengde): 
* Opplever at jeg av og til har litt dårlig tid. Snakker litt fort. Kanskje særlig i forhold til det mattefaglige. Med fordel latt bildene stå litt lenger. Var opptatt av å holde tidsnormeringen.
&lt;/div&gt;


[[Kategori:Digitale fortellinger]]
[[Kategori:Digitale fortellinger i matte]]</text>
      <sha1>3vlw49aoi2zbxt7ywv09qsdwjvvpy3k</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Digitale fortellinger i skolen/Digitale fortellinger om norske diktere</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5564</id>
    <revision>
      <id>41524</id>
      <parentid>41522</parentid>
      <timestamp>2021-01-27T14:57:37Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Flyttet</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2593" xml:space="preserve">== Digital fortelling om Alf Prøysen ==

=== Nøkkelfakta === 

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Lenke: [http://www.youtube.com/watch?v=isSafS4yfm0&amp;feature=channel Alf Prøysen-et eventyr]
* Lengde: 4:59
* Produsent: Ida Madeleine Heen Hansen og Solveig Holmsen
* Innhold: Forteller litt om Alf Prøysen og hans diktning.
* Popularitet: Meget populær. 3850 visninger per 15.januar 2012, publisert 26 februar 2009
* Kommentarer på YouTube (per jan 2012): ''&quot;Dét var jamen en flott, liten film !! Og et UTROLIGT vakkert norsk !! En﻿ STOR fornøjelse å se + høre på !!&quot;'' 
* Relevans for læreplanmål: Passer utmerket godt på småskoletrinnet. På 2.årstrinn skal elevene kunne gjenkjenne og beskrive noen plante- og dyrearter og sortere dem.
&lt;/div&gt;

=== Vurdering ===

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
Struktur:
* Grad av narrativitet: Bruker en del eventyrretorikk: ”Det var en gang i det Herrens år”
* Ikke så sterk konfliktlinje i fortellingen – mest redegjørende. Allikevel laget innenfor en type sjanger. Interessant, og det fungerer ganske godt med eventyrsjanger. Gjør at man husker fortellingen bedre. 
* Kronologisk oppbygning.
Innlevelse:
* Veldig. God bruk av effektlyder. Bien innledningsvis. Klokken, barnelyd.
* Avslutningen – kunne kanskje hatt gitarlyd i stedet for piano når det er gitarspilling stemmen refererer til.
* Alf som grisekokk. Bildet av grisen skaper humor.
Faglig relevans:
* Mye innhold om Prøysen i fortellingen. 
* Har måttet være kreative i forhold til å finne relevant bildematerialet. Har klart å lage en fortelling uten å bruke så mange bilder av ham selv. Som nok ikke var tilgjengelig.
Opphavsrett:
* Ikke spesifikke nok referanser. Burde vært bedre spesifisert.
Multimodale fremstillingsformen:
* Har funnet mange bilder som er relevante for Prøysen, men som ikke direkte er fra en Prøysensammenheng. Dette har nok vært en jobb å få til. For eksempel kassasuksess: bilde av et kasseapparat.
* Også utviklet egne bilder med en kombinasjon av flere digitale bilder. Krevende jobb som gir interessante orginale bilder.
* Lite bruk av zoom. Kunne dette vært gjort noen steder?
Arbeidet med kilder:
* Ser ut til å være grundig. Kreativ bruk av bilder. 
* Ikke nevnt bøker osv som de har brukt for å finne informasjonen. 
Rammekrav (for eksempel maks. lengde)_
* Ok

[[Kategori:Digitale fortellinger i norsk]]
[[Kategori:Digitale fortellinger]]</text>
      <sha1>m83r7v2939y7lrzzf0qc9tsb043w30f</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Digitale fortellinger i skolen/Digitale fortellinger om egen familiehistorie</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5566</id>
    <revision>
      <id>41511</id>
      <parentid>41494</parentid>
      <timestamp>2021-01-27T14:53:21Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Digitale fortellinger om egen familiehistorie]] til [[Digitale fortellinger i skolen/Digitale fortellinger om egen familiehistorie]]: Kap i bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="6079" xml:space="preserve">{{Flyttes|Digitale fortellinger i skolen}}
== Innledning ==

Erik Lund (2009) er opptatt av at man i historiefaget bør få elever til å jobbe med å se sin egen nære familiehistorien i sammenheng med den større historien som man kjenner fra lærebøkene. I Kunnskapsløftet nevner flere kompetansemål at elevene skal arbeide med historiske personer. Mange vil tenke at dette må dreie seg om berømte historiske personer, men en historisk person kan også være et hverdagsmenneske. Lund anbefaler også elevene å basere seg på primærmateriale, som for eksempel kan være bilder fra fotoalbum som de skanner inn, men det kan også være andre former for dokumentasjon. Det kan for eksempel være fødselsattester, vaksinasjonsattester, vigselsattester, diplomer, kladdebøker, brev, gamle avisutklipp, dagboksnotater og intervjuersammendrag. Elevene må da bearbeide fortellingen på en langt mer selvstendig måte enn hvis de benytter seg av sekundærmateriale fra bøker. Det kanskje aller viktigste er at eleven får innsikt i hvordan en historisk fremstilling blir til ved at eleven selv jobber som &quot;historiker&quot;. Se for eksempel den digitale fortellingen &quot;Bestefar forteller fra krigen&quot; nedenfor. De &quot;nære&quot; fortellingene har en viktig funksjon og er spesielt relevante når det gjelder å kvalifisere elevenes historiebevissthet. Dette vil særlig kunne gjelde forholdet mellom den &quot;lille&quot; og den &quot;store&quot; fortellingen. Se for eksempel den digitale fortellingen om &quot;Faren min&quot;. De digitale fortellingene illustrerer også hvordan man levendegjøre og personliggjøre historiefaget på en helt annen måte enn det man kan klare ved bare å bruke tradisjonelle lærebøker.

På denne siden blir det vist til eksempler på skolefaglige digitale fortellinger om den nære familien. Erfaring hittil viser at de fleste elever synes det er veldig spennende å lage en historie om egen familie i form av en digital fortelling. Det er alltid spennende for elever å utforske sin egen slekt, og det er også enkelt for barna å engasjere foreldre i det skolefaglige arbeidet.

== Om andre verdenskrig ==

'''Bestefar forteller fra krigen'''
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
Nøkkelfakta:
* Lenke: [http://www.youtube.com/watch?v=WVKynKkilRw&amp;feature=channel Bestefar forteller fra krigen] 
* Lengde 4:50
* Innhold:
* Popularitet: Ganske populær. 450 visninger per januar 2012. Opprinnelig publisert 26.februar 2009. 
* Kommentarer på YouTube: &quot;Flott fortelling. Jeg har vist den til min far som er like gammel som﻿ bestefar. Han likte den.&quot;, &quot;Det er kjekt at du kan finne slik på youtube.&quot;﻿
* Relevans for læreplanmål: Etter 4.årssteget er målet for opplæringa at eleven skal kunne fortelje om sin eigen familie for ein til to menneskealdrar sidan, og om korleis levevis og levekår har endra seg.
&lt;/div&gt;

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
Vurdering:
* Struktur: Mangler kanskje litt på narrativ struktur (høydepunkt). Har en klar innledning og avslutning. Følger kronologisk rekkefølge
* Innlevelse:
** Forteller noen morsomme historier. For eksempel om kanin som de stekte i tran og leven som man opplevde.
** Ganske sterk fortelling. Personlig.
** Autentisk stemmebruk skaper stemning. Bestefar selv som forteller.
* Faglig relevans: Gir et bilde av krigsopplevelsen. Viktig historie. Informasjon fra et lite barns ståsted.
* Opphavsrett: Alle bildene er opphavsrettslig riktig klarert.
* Multimodale fremstillingsformen:
** Bildene passer godt til teksten. Godt samsvar
** Trenger ikke musikk. Stemmen gir nok i kombinasjon med bildene.
** Liten skjønnhetsfeil på slutten ”Skal jeg si noe mer eller”. Blir sagt på slutten. 
** Lyder: Kunne kanskje brukt litt effektlyder?
* Arbeidet med kilder: Grundig arbeid med kilder. Vært på museum og innhentet tillatelse for bruk av bildene.
* Rammekrav (for eksempel maks. lengde): Ok
&lt;/div&gt;

== Om foreldrene mine ==

'''Faren min'''
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* [http://www.youtube.com/watch?v=jxg70fcVRF0 Faren min]. Produsert av Erik Lund. Handling: Forsøker å sette den &quot;lille&quot; familiehistorien inn i en større historisk sammenheng: 1. Bildet av far som ble konfirmert i 1916 blir relatert til bilde av slagmarken fra første verdenskrig. Fars reise over Atlanterhavet i 1927 med et passasjerskip følges av et bilde av Charles Lundberg som flyr alene over havet samme året (Lund 2009:155). Målet med å gjøre dette er å styrke elevenes historiebevissthet. 
* [http://www.youtube.com/watch?v=Q5tDVDMbaKU Multimodale virkemidler i Faren min] Her kan dere, med utgangspunkt i fortellingen &quot;Faren min&quot;, få eksempler på hvordan en digital fortelling kan bli bedre ved bruk av ulike effekter.
* [http://www.scribd.com/doc/17895521/Veiledningsmanual-Faren-Min Veiledningsmanual til Faren min] Dette er en manual som viser hvordan man kan bruke digitale fortellinger i historiefaget.
&lt;/div&gt;

== Om utvandring ==

'''Familiehistorie om utvandringen fra Norge til Amerika'''
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* [http://www.youtube.com/watch?v=hXsMSzA2fXQ&amp;list=UUPb0JTvAzw7q0NaRMlzLeHA&amp;index=1&amp;feature=plcp Lykkejeger]. Om utvandringen fra Norge til Amerika. Sier noe om alle utfordringene man kunne møte. Prosjekt: Digitalt fortalt.
&lt;/div&gt;

== Eksempler som trenger mer utfyllende beskrivelse ==

Her er noen eksempler som trenger mer utfyllende beskrivelse:
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* [http://vimeo.com/moogaloop.swf?clip_id=11308639 Farfaren min]
&lt;/div&gt;

== Kilder ==

* Lund, Erik (2009). ''Historiedidaktikk. En håndbok for studenter og lærere.'' Oslo: Universitetsforlaget.


[[Kategori:Digitale fortellinger]]
[[Kategori:Digitale fortellinger i historie]]</text>
      <sha1>jdins2akvoi0d45pjg1a2rwq5n4tyed</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Digitale fortellinger i skolen/Digitale fortellinger om lokalhistorie fra nærmiljøet</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5567</id>
    <revision>
      <id>41518</id>
      <parentid>41516</parentid>
      <timestamp>2021-01-27T14:55:28Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Flyttet</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="9063" xml:space="preserve">Her blir det vist til eksempler på digitale fortellinger om lokalhistorie fra nærmiljøet rettet inn mot ulike årstrinn.

== Digital fortelling om et lokalt sagn ==

=== Nøkkelfakta ===

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Lenke: [http://www.youtube.com/watch?v=H5-lpk1t3wc Sagnet om den hvite dame]
* Lengde 4:33
* Produsent: 
* Innhold: 
* Popularitet: Meget populær. Omtrent 2500 visninger per januar 2012. Opprinnelig publisert 22.mars 2010.
* Kommentarer på YouTube (per jan 2012): &quot;artige alle disse hvite damene som finnes overalt på forskjellige﻿ plasser i Norge!&quot;, &quot;er det okey﻿ at jeg brukte den på skolen for vi hadde om den hvite damen og den var veldig fin.&quot; (morsomt med gjenbruk 2 år etter publisering)
* Relevans for læreplanmål:
&lt;/div&gt;

=== Vurdering ===

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
'''Struktur:''' God. &lt;br /&gt;

'''Innlevelse:''' God.
* Fin fortellerstemme. Tonefallet var veldig bra. Klarer å skape litt mystisk stemning med stemmen. 
* Jeg synes også videoeffektene skaper stemning. Skurrende og hoppende bilder som gir inntrykk av at dette er noe som har skjedd for lenge siden.
'''Faglig relevans:''' Meget god
* Eleven skal lære om sagn med historisk innhold.
* Bra at dere har tatt en historie fra nærmiljøet. Det er spennende og er noe som elever også kunne gjort.
'''Opphavsrett:''' Grundig. 
* Fin kildeliste til slutt.
'''Multimodale fremstillingsformen''' (sammenheng mellom bruk av bilde, musikk og tale i fortellingen): Meget god.
* Bruker multimodale virkemidler på en meget god måte. Brukt både reallyd (pistolskudd i bakgrunnen) og effektlyder (gal manns latter passer bra, men kanskje litt høy i forhold til fortellerstemmen) som fungerer bra. Lydeffektene passet bra, men burde det vært flere? Uansett er dette flott å ha med i en spøkelsesfortelling.
* Kunne kanskje vært enda litt flere svart-hvitt bilder. Passet fint med svart-hvitt bilder.
* Gjorde ikke noe med de korte filmsnuttene. Skaper fin variasjon.
* Kunne kanskje brukt zooming, men det passet bra.
* Bra med jevn lyd fra fortellerstemmen. Plutselig heving av stemmen er et fint virkemiddel i fortellingen.
* 1:50. Kunne kanskje vært noen flere bilder ved trappebildet rundt 
* 2:30. Noen som hørte et skrik. Kunne kanskje lagt inn lyden av skrik her.
'''Arbeidet med kilder:''' 
* Arbeidet med utvalg av kildemateriale er gjort på en grundig og relevant måte. Bilder er hentet fra festningen og passer godt til fortellingen
'''Rammekrav''' (for eksempel maks. lengde): 
* Grei lengde.
&lt;/div&gt;

== Digital fortelling om Torp bruk ==

=== Nøkkelfakta ===

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Lenke: [http://www.youtube.com/watch?v=9x5mET6ir5o Digital bildefortelling om Torp bruk]
* Lengde 
* Produsent: 
* Innhold: 
* Popularitet: 
* Kommentarer på YouTube (per jan 2012): 
* Relevans for læreplanmål: 4. årstrinn i historie: eleven skal kunne ''“kjenne att historiske spor i sitt eige lokalmiljø og undersøkje lokale samlingar og minnesmerke”'', 7.årstrinn i geografi: elevene skal ''&quot;forklare samanhengar mellom naturressursar, næringar, busetnad og levevis.'', 10.årstrinn i historie: ''Presentere viktige utviklingstrekk i norsk historie på 1800-talet og første halvdelen av 1900-talet, og forklare korleis dei peikar fram mot samfunnet i dag: forklare teknologiske og samfunnsmessige endringar som følgde av den industrielle revolusjonen.''
&lt;/div&gt;

=== Vurdering ===
 
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
'''Struktur:'''
* En informasjonsfortelling bygd opp rundt arbeidsprosessen. Også satt inn i et historisk perspektiv. Godt kronologisk strukturert.
* Fint med en tittel i rød skrift først med årsangivelse for fortellingen. 

'''Innlevelse:''' 
* Redegjørende faktafortelling. Bruker ikke dramatiske virkemidler. (Hvis man hadde startet med å vise restene av bruket i dag og så rullet opp historien, så hadde det kanskje kunne fungert som et dramatisk og interessevekkende virkemiddel). Kunne for eksempel gjort noe mer humoristisk av “fabrikkpipa som var 67 m. høy og som ga opphav til den kjente torplukta (2:19).

'''Faglig relevans:''' 
* Viser til at arbeidet er relevant for flere læreplanmål (se nøkkelfakta)
* Interessant med en siste del der man forteller hvordan gamle deler har fått nye funksjoner: “Også stener som er blitt brukt til granittbord”. Fint at man avslutter med å vise til hvordan det ser ut på stedet i dag. Allikevel kanskje et “litt kjedelig” bilde som ikke gir så god oversikt over området. Kunne kanskje heller valgt et oversiktsbilde høyere i terrenget eller fra en karttjeneste. Muligens vekslet mellom litt flere bilder fra området. Eller zoomet litt for å skape litt liv her.

'''Opphavsrett:'''
* I refleksjonsnotatet oppgis det at man har fått tillatelse til å bruke bilder av kunstnere. Disse kunstnerne blir også nevnt til slutt i fortellingen.
* Andre kildehenvisninger er mer upresis. Det er referert til et forlag i forbindelse med bildene, men ikke til tittel på boken eller fotografer. Dette burde vært gjort i den grad de er mulig å spore. Bare ett forlag er oppgitt og ikke hvilken bok eller lignende bildene er hentet fra. Stonewashed.net gir ikke direkte tilgang til den eller de lydfilene de har brukt. Dette er en upresis gjengivelse av URL. Det blir heller ikke spesifisert hvilke lyder de har hentet herfra. Personen som har lagt ut denne lyden, blir derfor ikke kreditert.

'''Multimodal fremstillingsform:''' 
* Bruker noen effektlyder på en fin måte. For eksempel Maskinlyd (2:56) som bakgrunn for at man lager papir. Fin bruk av lyden av papirknitring (3:07) i bakgrunnen. Ved 1:53. Fuglelyder i bakgrunnen er et fint virkemiddel i bakgrunnen som skaper brudd i forhold til den relativt monotone bakgrunnsmusikken. (Er den det eller er den ok? Dette er kanskje litt subjektivt).
* Av og til litt skurring i forhold til lyd: For eksempel bildet “Bildet fra 1911 tatt fra fabrikkpipa.”. Under bildet “flissilo”. Hører ikke det siste som blir sagt “… spesielt på, ved 1:47”. Her blir et ord kuttet.
* Zoomingen er ikke spesielt bevisst i forhold til det som blir sagt. Dette kunne kanskje vært bedre utnyttet som et virkemiddel. Eksempel: Kunne kanskje fokusert inn på de elementene i motivet man snakker om “Det gamle sagbruket i 1866 og ved siden av teglverket i 1896.
* Virkemidler: Bildet av flissilo bryter noe med svart-hvitt bilder ellers. Man kunne gjort om på dette til et “svart-hvitt”-bildet i photostoryprogrammet.
* Veksling av stemmer er fint som et variasjonselement, men det blir kanskje litt mye variasjon fordi de to stemmene har ulik hastighet og stemmevolum.

'''Arbeidet med kilder:'''
* Det er gjort grundig kildearbeid. Funnet autentiske bilder. Det er bra Fint at de faktisk har tatt egne lydopptak. Har hentet inn tillatelse fra bruk fra forlag og to malere. Mange autentiske bilder som er interessante. Musikkvalg er gjennomtenkt og bevisst valgt.

'''Rammekrav:'''
* Innfridd. Fin lengde.
&lt;/div&gt;

== Eksempler som trenger mer utfyllende beskrivelse ==

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
'''Lokalhistorie fra nærmiljøet. Eksempler på digitale fortellinger'''
* Elever ved Hvaler ungdomsskole har laget [http://ostfoldmuseene.no/2011/12/07/skoleelever-samler-inn-arbeids-og-kulturminner/ digitale fortellinger knyttet til lokalmiljøet]. Produsert i samarbeid med Østfoldmuseene.
* Digital fortelling om [http://www.youtube.com/watch?v=jYjVgtTrcbE&amp;feature=mfu_in_order&amp;list=UL losgutten]. Elevarbeid for 7.trinn ved Åttekanten skole på Hvaler i samarbeid med Østfoldmuseene. Interessant at her kombineres bruk av både bilder som er tatt selv og egne barnetegninger.
* [http://www.youtube.com/watch?v=k3O1jEZslL8&amp;feature=related Historien om Egil Andersen]. Produsert av elever på 9. trinn ved Bytårnet skole. Filmen vant [http://www.digitaltfortalt.no/show_single.aspx?art_id=123124&amp;fylke_nr= første pris i prosjektet Minneinnsamling i Skolen]. Prosjektet ble knyttet opp til det nettbaserte minneinnsamlingsprosjektet Arbeidsarven. Gjennom aktiv deltaking og møte med mennesker i nærmiljøet skal elevene få økt interesse og kunnskap om det arbeidet folk har levd med og de sosiale endringene de siste 50 år. Minnene som ble samlet inn oppbevares av Østfoldmuseene og vil bli tatt i bruk i framtidige historieprosjekt om menneskers arbeidsliv i Moss.
* [http://www.youtube.com/watch?v=ENdLncveQkk Fra mørke til lys]. En digital fortelling om Erling Stordahl og Storedal kultursenter.
&lt;/div&gt;


[[Kategori:Digitale fortellinger i historie]]
[[Kategori:Digitale fortellinger i samfunnsfag]]
[[Kategori:Digitale fortellinger]]</text>
      <sha1>5c5qdtt9091499x6er321gbzdh1agej</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Digitale fortellinger i skolen/Digitale fortellinger med to versjoner av samme historiske hendelse</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5568</id>
    <revision>
      <id>41521</id>
      <parentid>41519</parentid>
      <timestamp>2021-01-27T14:56:19Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Flyttet</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3401" xml:space="preserve">== Digital fortelling med to versjon av Napoleons liv ==

=== Nøkkelfakta ===

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Lenke: [http://www.youtube.com/watch?v=Kto7KzZH9As Hvem var Napoleon Bonaparte?]
* Lengde 
* Innhold: Fortellingen kan brukes i faget samfunnsfag/historie som et supplement til lærebøkene
* Popularitet: 2425 visninger per 28.feb.2012. Publisert 27.feb 2009.
* Kommentarer på YouTube: (1.) ''&quot;bra jobba altså=)&quot;'', (2.) ''Veldig bra, men du burde husket å tatt med felttoget i Italia og Egypt, og kuppet som gjorde han til leder. Pluss at han flyktet ikke fra Russland, eller lot soldatene dø. Nei,﻿ han måtte dra til Paris for å holde ro og orden og mobilisere en armé for å stå imot de kommende krigene. 3:33 sier dere at han prøver seg på et kupp. Det er også feil. Han tok makten etter eksil på Elba, men tapte ved Waterloo. Det var aldri et mislykket kupp. Bra jobbet uansett, SUPER redigering :)) Bare noen smådetaljer.''  ﻿
* Relevans for læreplanmål: 
** Samfunnsfag etter 7. trinn: - Presentere historiske hendelser gjennom å lage to fortellinger om samme hendelse, sett fra ulike ståsteder. - Utforske ulike kilder, illustrere hvordan de kan gi ulik informasjon om fortida, og forklare hvordan historikere bruker dem til å lage historiske framstillinger.
** Samfunnsfag etter 10. trinn: 
*** Søke etter og velge ut kilder, vurdere dem kritisk og vise hvordan ulike kilder kan framstille historien ulikt.
*** Presentere en historisk hendelse med utgangspunkt i ulike ideologier
&lt;/div&gt;

=== Vurdering === 
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
'''Struktur''' (grad av narrativitet):
* Dramatisk innledning på fortellingen.
* Midtveis skifter man ”En annen historie” Innfører mer trist musikk. Interessant brudd
'''Innlevelse:'''
* Dramatisk innledning med skuddeffekter. Vekker interesse.
* Musikken er virkningsfull og føles naturlig 
'''Faglig relevans:'''
* Et interessant poeng å lage to ulike versjoner eller fremstillinger av Napoelen. Spørsmålet ”Kan vi alltid stole på historiske kilder” er betegnende.
* Valg av relevante bilder: Illustrende bilder. God sammenheng mellom bilde og tekst. Først positive bilder av Napoeleon og så mer sørgelige bilder.
'''Opphavsrett:'''
* Commons er godkjent sted å hente bilder fra, men generelle referanser til Commons
* Lyd og musikken er ikke oppgitt rettighetsklarert. Lyd: krig.mp3
'''Multimodale fremstillingsformen:'''
* Viser evne til variert bruk av digitale bilder: Bra å legge inn kart over hvilke nye områder han erobret. Varierer hvilken type bilder som blir brukt.
* Effektfullt med en tekstplakat som kommer inn midtveis. Den franske soldat, 1812, Også at en mannsstemme kommer inn og bryter med den tidligere kvinnestemmen
* God innlesning av teksten.
* Musikken passer inn som en del av overgangene. Skaper den rette stemning. For eksempel overgangen til bildet av soldatene som går i regnet.
'''Arbeidet med kilder:'''
* Ikke spesifisert hvor man har funnet bildene. Men oppgitt at man har funnet dem på Wikimedia Commons. Det er bra. Brukt solid bildedatabase.
'''Rammekrav''' (for eksempel maks. lengde):
* Ok.
&lt;/div&gt;


[[Kategori:Digitale fortellinger]]
[[Kategori:Digitale fortellinger i historie]]</text>
      <sha1>3hckqg5w6yj9thzse7r8tr1a09ammgt</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Digitale fortellinger i skolen/Eksempler på digitale fortellinger</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5569</id>
    <revision>
      <id>42580</id>
      <parentid>42578</parentid>
      <timestamp>2021-01-31T07:33:25Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Flyttet</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2720" xml:space="preserve">== Eksempler fra nettstedet Digitalt fortalt ==

Nettstedet [http://www.digitaltfortalt.no Digitalt fortalt] har lagt ut en rekke digitale fortellinger. Digitale fortellinger blir her definert som personlige fortellinger knyttet til kulturminner fra hele landet. ABM-utvikling er ute etter de spennende og annerledes fortellingene - der det legges vekt på å være personlig. De ønsker fortellinger som er oppsiktsvekkende, engasjerende, vanskelige, morsomme eller avslørende. Noen ligger allerede ute på nettsiden, men her er det plass til mange, mange flere. Har du noe å fortelle?

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* [http://www.sffarkiv.no/webdb/fileStream.aspx?fileName=dbatlas_leks\OSdf-119229\kvalitet4\OSdf-119229.90840.wmv Om telefonkiosken]. Dokumentarisk, men samtidig også et tydelig personlig innslag ved bruk av ”jeg stemme” og man setter egne erfaringer inn mot det historiske.
* [http://www.sffarkiv.no/webdb/fileStream.aspx?fileName=dbatlas_leks\TEdf-119273\kvalitet4\TEdf-119273.90904.wmv Om farfar] Fin historie, men mangler kanskje litt på å koble inn den større historien for at den skal være skolefaglig interessant. Det er primært en familiehistorie der &quot;jeg-personen&quot; sammenligner seg selv med farfaren da han var ung.
* [http://www.sffarkiv.no/webdb/fileStream.aspx?fileName=dbatlas_leks\BUdf-111823\kvalitet4\BUdf-111823.80764.wmv Om bilkorta].
&lt;/div&gt;


== Egne små livsfortellinger ==

Eksempel I
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* [http://www.youtube.com/watch?v=XZ0J7pat7fA Digital fortelling - hjernen min]
* Lengde: 2:45
* Produsent: Tenåring
* Innhold: Humoristisk vinkling på egen tilværelse
&lt;/div&gt;

== Studentfortellinger ==

'''Eksempel I'''
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Tittel: En jobb som gir mening 
* Produsent: Cecilie J. Greenfield
* Tema: Refleksjon over eget yrkesvalg inspirert praksiserfaringer
* [http://home.hio.no/dighist/filmer/gode_filmer_til_nettstedet/studenters_lering/klarert/jobb_gir_mening.wmv Direkte lenke til digital fortelling]
* Hentet fra [http://gjamissen.wordpress.com/stories/students-learning/ følgende ressursside] 
&lt;/div&gt;


== Nettsteder der man kan finne flere fortellinger ==

* [http://gjamissen.wordpress.com/ Digital storytelling for learning]. Høgskolen i Oslo og Akershus
* [http://www.jbi.hio.no/FoU/FoF/eksempel.html Eksempler fra Avdeling for journalistikk, HiO] Flere eksempler er lagt ut av studenter ved denne avdelingen.

[[Kategori:Digitale fortellinger]]</text>
      <sha1>blwesrbhuzwfnvmnv9ze73to7nlcof2</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Bildesamling</title>
    <ns>14</ns>
    <id>5570</id>
    <revision>
      <id>27815</id>
      <timestamp>2012-01-17T09:29:08Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: Her finner du en oversikt over bildesamlinger i ulike fag.</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="58" xml:space="preserve">Her finner du en oversikt over bildesamlinger i ulike fag.</text>
      <sha1>tu6dw632c8qrr0ycej6saq396ct5q9x</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Bildesamling i naturfag</title>
    <ns>14</ns>
    <id>5571</id>
    <revision>
      <id>27816</id>
      <timestamp>2012-01-17T09:29:59Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: Her finner du en oversikt over bildesamlinger som kan brukes i naturfag</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="71" xml:space="preserve">Her finner du en oversikt over bildesamlinger som kan brukes i naturfag</text>
      <sha1>itzt2bj4vnzeusazg4tj1dwbn2vc0ge</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Bildesamling om verdensrommet</title>
    <ns>14</ns>
    <id>5572</id>
    <revision>
      <id>27817</id>
      <timestamp>2012-01-17T09:30:25Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: Her finner du bildesamlinger relatert til verdensrommet</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="55" xml:space="preserve">Her finner du bildesamlinger relatert til verdensrommet</text>
      <sha1>5mbmx8nzge43uucqnr6kyqoz6y3xhyx</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Sette navn på og beskrive funksjonen til noen ytre og indre deler av menneskekroppen</title>
    <ns>14</ns>
    <id>5573</id>
    <revision>
      <id>27849</id>
      <parentid>27848</parentid>
      <timestamp>2012-01-17T13:49:44Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="65" xml:space="preserve">{{Wikilærebok i naturfag}}

Målområdet innenfor kropp og helse</text>
      <sha1>ep7dqzz0i9bqd4vsf99harfn9wiyslg</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Beskrive og samtale om sansene og bruke dem bevisst ved aktiviteter ute og inne</title>
    <ns>14</ns>
    <id>5574</id>
    <revision>
      <id>27850</id>
      <timestamp>2012-01-17T13:50:30Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: {{Wikilærebok i naturfag}}  Målområdet innenfor området Kropp og helse</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="74" xml:space="preserve">{{Wikilærebok i naturfag}}

Målområdet innenfor området Kropp og helse</text>
      <sha1>ixkc2mvlpnrwye9kj6uiamu8ao4w1bg</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Wikilærebok i norsk</title>
    <ns>10</ns>
    <id>5575</id>
    <revision>
      <id>27876</id>
      <parentid>27875</parentid>
      <timestamp>2012-01-18T08:49:50Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="456" xml:space="preserve">{| class=&quot;toccolours&quot;
|-
| style=&quot;text-align:center; width:5%;&quot; | [[Fil:Norwegian dialects.PNG|60px|alt=Logo]]
| style=&quot;width:65%;&quot; | [[Lærebok i norsk|&lt;small style=&quot;line-height:1ex;&quot;&gt;Wikilæreboken i&lt;/small&gt;&lt;br /&gt;&lt;big&gt;Norsk&lt;/big&gt;]]
| style=&quot;width:15%;&quot; | [[Hvem gjør hva i norskboka|Bidra selv]]&lt;br /&gt;[[Screencast for opplæring i bruk av wikibøker|Videoopplæring]]
| [[Om wikilæreboken i Norsk|Om wikiboken]]&lt;br /&gt;[[Diskusjon:Naturfag|Diskusjon]]
|}</text>
      <sha1>ndv08epba9nuo6fmmhb9th8d7oo00ly</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Lærebok i norsk</title>
    <ns>14</ns>
    <id>5576</id>
    <revision>
      <id>40883</id>
      <parentid>27879</parentid>
      <timestamp>2021-01-21T08:27:39Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Kat</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="118" xml:space="preserve">{{Wikilærebok i norsk}}

Her finner du oversikt over alle artikler i læreboka i norsk.

[[Kategori:IKT i utdanning]]</text>
      <sha1>m642niw6v438tdzor46j8su1f859gmm</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Lærebok i norsk/Tekstsamlinger for norskfaget</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5577</id>
    <revision>
      <id>42323</id>
      <parentid>27906</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T06:01:07Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Tekstsamlinger for norskfaget]] til [[Lærebok i norsk/Tekstsamlinger for norskfaget]]: Lærebok i norsk/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="214" xml:space="preserve">{{Wikilærebok i norsk}}


* En samling av [http://runeberg.org/folkeven/ norske folkeeventyr av Asbjørnsen og Moe] Her har vi en del av den norske kulturarven samlet på ett sted.


[[Kategori:Lærebok i norsk]]</text>
      <sha1>fqbflhcpt1ogppvxi7c2n4w3fobxb3j</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Wikilærebok i matte</title>
    <ns>10</ns>
    <id>5578</id>
    <revision>
      <id>40964</id>
      <parentid>27937</parentid>
      <timestamp>2021-01-21T19:39:45Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Kategorisert</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="608" xml:space="preserve">{| class=&quot;toccolours&quot;
|-
| style=&quot;text-align:center; width:5%;&quot; | [[Fil:WikilogoMatte 200x157.png|100px|alt=Logo]]
| style=&quot;width:65%;&quot; | [[Lærebok i matematikk for skolen|&lt;small style=&quot;line-height:1ex;&quot;&gt;Wikilæreboken i&lt;/small&gt;&lt;br /&gt;&lt;big&gt;Matematikk&lt;/big&gt;]]
| style=&quot;width:15%;&quot; | [[Hvem gjør hva i matteboka|Bidra selv]]&lt;br /&gt;[[Screencast for opplæring i bruk av wikibøker|Videoopplæring]]
| [[Om wikilæreboken i matte|Om wikiboken]]&lt;br /&gt;[[Diskusjon:Lærebok i matematikk for skolen|Diskusjon]]
|}
&lt;noinclude&gt;[[Kategori:Maler]]&lt;/noinclude&gt;&lt;includeonly&gt;[[Kategori:Lærebok i matematikk]]&lt;/includeonly&gt;</text>
      <sha1>p0fcpm0llpeinuolrezv1pv424osstf</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Videoressurser om musikksjangere for elever frem til 4.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5579</id>
    <redirect title="Musikksjangere for elever frem til 4.årstrinn" />
    <revision>
      <id>43983</id>
      <parentid>28401</parentid>
      <timestamp>2021-02-16T07:50:15Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Fjerner tekst på omdirigering</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="60" xml:space="preserve">#REDIRECT [[Musikksjangere for elever frem til 4.årstrinn]]</text>
      <sha1>1tesp9sbti9d8z54xsdec0zan38hdzu</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Undervisningsopplegg om musikksjangere for elever frem til 4.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5580</id>
    <redirect title="Musikksjangere for elever frem til 4.årstrinn" />
    <revision>
      <id>43984</id>
      <parentid>28404</parentid>
      <timestamp>2021-02-16T07:50:40Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Fjerner tekst på omdirigering</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="60" xml:space="preserve">#REDIRECT [[Musikksjangere for elever frem til 4.årstrinn]]</text>
      <sha1>1tesp9sbti9d8z54xsdec0zan38hdzu</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/Pedagogisk bruk av screencast</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5581</id>
    <revision>
      <id>41702</id>
      <parentid>41700</parentid>
      <timestamp>2021-01-28T05:36:45Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Flyttet</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="4243" xml:space="preserve">En [[Wikipedia:Screencast|screencast]] er et opptak av skjermbildet på en datamaskin, publisert som en videofilm. En screencast, eller skjermvideo på norsk, brukes gjerne i sammenheng med programvareopplæring eller andre oppgaver relatert til bruk av datamaskin. Ordet ''screencast'' brukes både om selve filmen som produseres, og om publiseringskanalen.

==Bruk av screencast i undervisning==
Det finnes mange forskjellige bruksområder for screencaster i undervisningen. Man kan for eksempel lage screencasts for å instruere i bruken av et bestemt nettsted, en eller flere typer dataprogrammer eller lignende. Bruken av slike screencaster kan for eksempel være at elevene sitter hjemme og utfører oppgaver i henhold til disse hjelpevideoene, eller at de brukes som en del av en differensiert undervisning.

==Kombinasjon av screencast og vidcast==
Som en naturlig forlengelse av styrkene til både screencast-mediet og [[podcast]]-distribusjonen, finnes det i dag mange tilgjengelige vidcast-tjenester. Disse tilbyr i hovedsak programvareopplæring, mens vidcasten [http://www.mydamnchannel.com/Big_Fat_Brain/You_Suck_at_Photoshop/YouSuckatPhotoshop1_398.aspx| You Suck at Photoshop] kombinerer programvareopplæring med humor.  

==Huskeliste for produksjon av screencasts==
Det er mange feller å å gå i når man skal produsere sine egne screencasts, eller hvis elever skal produsere for hverandre. De vanligste fellene man går i er dårlig eller lite strukturert lyd, for store bevegelser på skjermen og for lite variasjon i bildet. Under er en liste over relevante ting å huske på når man skal produsere en screencast:
* Bruk zoom-funksjonen for å få tettere utsnitt. Det er ikke alle som kan vise screencasten i fullskjerm, og mange ganger er kvaliteten mye dårligere enn det du ser på din egen skjerm. Zoom derfor inn rundt musepekeren, slik blir det lettere å følge med på hva som skjer, og oppmerksomheten holdes lettere.
* Vit hva du skal si. Det kan være lett å glemme seg bort når man sitter og utfører oppgaver man samtidig tar opp, men skriv gjerne et manus som du leser fra mens du utfører oppgavene på skjermen. Unngå nøling, og pass også på at lyden som spilles inn blir så god som mulig. Her kan man for eksempel sitte under en dyne for å unngå romklang og ventilasjonsstøy når man leser.
* Kutt ned på langtekkelige prosesser. Som oftest skal man legge inn forskjellige typer data og eksempeltekst og -bilder, men dette behøver ikke brukeren å se. Ta med det som er nødvendig for å følge screencasten, og kutt ut det som er unødvendig. Men pass på å teste screencasten selv før du legger den ut.

==Eksempler på screencaster==
* [http://dl.dropbox.com/u/231568/bruk%20av%20bilder%20i%20blogg.mov Om bilder og opphavsrett]. Laget av Leif Harboe
* Nettsted for opplasting og deling av forskjellige screencaster, [http://screencasts.com Screencasts.com]
* IKT for lærere ved Høgskolen i Østfolds [http://youtube.com/hiofikt08 Youtube-kanal]
* IKT-relatert oppgaveløsning fra [http://www.fag.hiof.no/lu/fag/ikt/arbeidskrav/wordoppgave.htm Høgskolen i Østfold]
* Opplæring i bruk av et nettsted ved opptak av skjermaktivitet. Video lagt ut åpent på [http://www.youtube.com/watch?v=yQZb68v8o1s Youtube]
* Artikkel av Morten Bjørnebye om bruk av slideshow i matteundervisningen [http://fulltekst.bibsys.no/hihm/rapport/2004/01/rapp01_2004.pdf]
* Nettsted med mange videoer for [http://www.showmedo.com/ programvareopplæring] (mest fri programvare)
* MIT i USA har laget fine opplæringsvideoer i informasjonssøk i vitenskapelige databaser [http://ocw.mit.edu/OcwWeb/Materials-Science-and-Engineering/3-093Fall-2006/Tutorials/index.htm]

== Programvare med opplæringsmanualer ==

* [http://www.jingproject.com/ Jing]
* [http://camstudio.org/ Camstudio]
** [http://89.189.201.27/xp/handledningar/larresurser/D/ Manual] for hvordan bruke Camstudio gratis screencast. På svensk laget av Multimediebyrån

== Relevante artikler ==

* [http://thejournal.com/articles/2007/11/29/biology-teacher-engages-students-with-classroom-capture-multimedia.aspx]
* [http://www.educause.edu/ELI/7ThingsYouShouldKnowAboutLectu/163555]


[[Kategori:Pedagogikk]]
[[Kategori:IKT for lærere]]</text>
      <sha1>sgj6d4uobugbz08f34e109r3p3padyf</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/Pedagogisk bruk av video</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5582</id>
    <revision>
      <id>41630</id>
      <parentid>41628</parentid>
      <timestamp>2021-01-27T16:12:59Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Flyttet</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2727" xml:space="preserve">Den pedagogiske bruken av [[w:Video_podcast|Vidcast]] eller video på nettet øker. De finnes i en rekke ulike varianter. Man kan for eksempel lage presentasjoner uten å være tilstede i klasserommet (for eksempel via screencast) eller man kan ta opptak av den fysiske undervisningen som man driver. Nedenfor vises det til en oversikt fra ulike fag.

== Eksempler fra Norge ==

=== Videoer fra mattefaget ===

* [http://www.youtube.com/playlist?list=PL44F15E32A71247FA&amp;feature=plcp]
* [http://www.youtube.com/watch?v=4uOXX95lmCo&amp;list=PL44F15E32A71247FA&amp;index=1&amp;feature=plpp_video]
* [http://www.youtube.com/watch?v=FGR4dNGQVL4&amp;feature=related]


=== Videoopptak av forelesninger ===

==== Fra NKUL ====

Hvert år arrangerer for eksempel NTNU i Trondheim en stor samling for lærere om bruk av IKT i skolen. Mange interessante foredrag er lagt ut på nettet. Dette kan være relevante ressurser for lærere å bruke: 

* Fullstendig oversikt over disse foredragene og andre ''foredrag fra NKUL 2007'' finner du [http://multimedie.adm.ntnu.no/mediasite/Catalog/?cid=f008e482-5d85-4c3d-b449-849c209d371c her]. Nedenfor følger noen eksempler på interessante foredrag som er relevante for temaet IKT i utdanning:
** Video fra NKUL 2007 om '''&quot;Ungdom og personvern&quot;''' ved Ove Skåra og Charlotte Erikstad. Fokus er på kampanjen du bestemmer. Dette foredraget varer fra 7.minutt frem til ca. 45.minutt i videospilleren
** Video fra NKUL 2007 om '''&quot;Sosial innholdsproduksjon og den digitale persona&quot;''' ved Eirik Newth. Snakker blant om web 2.0, facebook og deres definisjon av venner. Om den nye oppmerksomhetsøkonomien og betydningen av å synliggjøre seg over nettet. Foredraget varer fra 54.minutt - 90.minutt.

=== Eksempler fra utlandet === 

Wikibokartikkel om pedagogisk bruk av vidcast? MIT-selvinstruerende kursmateriell der meningen er at hvem som helst skal få tilgang til hele pakker som de kan bruke i forhold til egenlæring.

==== Eksempler på forelesninger som blir lagt ut på amerikanske universitet ====

* Universitetet i Berkeley legger ut en rekke forelesninger som både webcast og podcast [http://webcast.berkeley.edu/ her] Du kan abonnere på nyheter via RSS.
* Se for eksempel [http://video.google.com/videoplay?docid=-3308448213832370062&amp;q=owner%3Aucberkeley her].

=== Å filme egen utregning på papir ===

* Film med regning av algebraoppgave (uten lyd). Også lagt ut på [http://www.youtube.com/watch?v=BzyN8gNJGvo You Tube] ''Kommentar:''

== Eksterne ressurser ==

* Internasjonal oversiktsside: [http://www.khanacademy.org/ Khan academy]
* [http://www.skoleipraksis.no/ Filmer laget for en rekke ulike fag]. Produsent: Snøball film.


[[Kategori:Pedagogikk]]
[[Kategori:IKT for lærere]]</text>
      <sha1>4xvzwbcmyd46igkwpo16phec9a5runl</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Lærebok i matematikk</title>
    <ns>14</ns>
    <id>5583</id>
    <revision>
      <id>40882</id>
      <parentid>28065</parentid>
      <timestamp>2021-01-21T08:27:08Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Kat</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="74" xml:space="preserve">Her finner du ressurser for matematikkfaget


[[Kategori:IKT i utdanning]]</text>
      <sha1>f5ivyojdknwbe3m06n3j4d6pkclncw4</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:H@r@ld</title>
    <ns>2</ns>
    <id>5584</id>
    <redirect title="wikipedia:no:Bruker:H@r@ld" />
    <revision>
      <id>28165</id>
      <timestamp>2012-01-25T10:12:03Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>H@r@ld</username>
        <id>899</id>
      </contributor>
      <comment>Omdirigerer til [[wikipedia:no:Bruker:H@r@ld]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="40" xml:space="preserve">#REDIRECT [[Wikipedia:no:Bruker:H@r@ld]]</text>
      <sha1>ihbqjyufocr5axiqf5gug9u09mpjmkf</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Hvorfor digitale fortellinger</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5585</id>
    <redirect title="Digitale fortellinger i skolen/Digitale fortellinger" />
    <revision>
      <id>42701</id>
      <parentid>41949</parentid>
      <timestamp>2021-02-01T10:12:34Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Blanker siden for å slette unødige lenker og unngå doble omdirigeringer</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="66" xml:space="preserve">#REDIRECT [[Digitale fortellinger i skolen/Digitale fortellinger]]</text>
      <sha1>784mydrydb2mgxak9uo3gj05v8nkoet</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/Studiet IKT for lærere/Undervisningsopplegg om digitale fortellinger på IKT for lærere 260112</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5586</id>
    <revision>
      <id>41863</id>
      <parentid>41822</parentid>
      <timestamp>2021-01-28T14:24:19Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Studiet IKT for lærere/Undervisningsopplegg om digitale fortellinger på IKT for lærere 260112]] til [[IKT i utdanning/Studiet IKT for lærere/Undervisningsopplegg om digitale fortellinger på IKT for lærere 260112]]: kapittel i bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="4220" xml:space="preserve">{{Mal:Studiet IKT for lærere}}

Her er oversikt over kveldens opplegg knyttet til temaet digitale fortellinger på studiet IKT for lærere.

== 1.time ==

'''Rammene for opplegget''' (15 min)
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Hvor mye tid har de på seg. Fra torsdag 26.januar til tirsdag 28.februar (Obs! ca. 1 måned så det gjelder å stå på)
* Vi vil tilby både nettbasert og campusbasert veiledning: Rolf og Hans Petter deler på veiledningen av de ulike gruppene.
** Veiledning ved oppmøte på campus: 
*** Workshop tirsdag 14.feb med veiledning på høgskolen. 
*** Torsdag 16.feb. Presentasjon av foreløpig arbeid for medstudenter med kommentarer fra lærere og medstudenter 
***(Eventuelt veiledning 28.februar). 
** Veiledning via Skype eller epost. Gjøres etter avtale med veileder. 
* Hvis det er noen som allerede har avtalt grupper vil vi gjerne vite dette (skrive opp i Google dokumenter).
* Ressurssider: Her er hovedsiden om [[digitale fortellinger]]. Vi jobber også med å ferdigstille oppdaterte faglige artikler om temaet. Noe vil bli trykt opp i papir til dere etter hvert. Rolf håper på å ferdigstille noe av sitt arbeid i løpet av neste uke, men det ligger nok tekststoff ute til at dere kan komme i gang med arbeidet.
* Si noe om selve mappeoppgaven. [https://docs.google.com/document/preview?id=145-B9rQOMqNtL2vn5TGKhuC9bazAp9e9cnrr15isnrQ Retningslinjer] og [https://docs.google.com/Doc?id=ds366b6_41vgrspqg9 vurderingskriterier]: I utgangspunktet er det veldig interessant om studentene også hadde gjennomført undervisningsopplegg der elevene kan få jobbe med digitale fortellinger, men mange har ikke muligheten til dette. Derfor har man heller valgt å fokusere på at man skal lage en digital fortelling som en læringsressurs. Ideen er at man som lærer skal få noe trening og erfaring i å lage digitale fortellinger og at dette vil gjøre det lettere å ta dette i bruk med elevene sine. 
&lt;/div&gt;

'''Presentasjon av digitale fortellinger''' (30 min)
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Starte med å presentere en digital fortelling fra Center for digital storytelling.
* Deretter si noe om syv kjennetegnene ved digitale fortellinger. 
* Deretter presenter jeg noen [[Eksempler på digitale fortellinger]]. Be studentene vurdere fortellingene i plenum fortløpende med utgangspunkt i de syv kjennetegnene.
&lt;/div&gt;

== 2.time ==

* Hva er et godt bilde ved Hans Petter?
* Gjennomgang med analyse av utvalgte bilder.
* Eventuelt si noe om [[w:multimodale virkemidler|multimodale virkemidler]] og Ken Burns her.

== 3.time ==

Rolf sier noe om hvordan man kan lage digitale fortellinger:
* Si noe om [[IKT i utdanning/Opphavsrett|opphavsrett]]: [[Hvordan lage en digital fortelling|Hvordan finne bilder og musikk fra klarerte nettsteder]]. Også si noe om bruk av storyboard: Presentere noen eksempler om hvordan man kan jobbe på denne måten. Tips: Jobbe med manus først er lurt.
* Si noe om lydopptak: Kan være vanskelig å få til bra. Dårlig lyd kan virke veldig forstyrrende på fortellingen. Test mikrofonen på forhånd. Ta noen korte testopptak. Prøv å unngå for mye bakgrunnsstøy. Det er også en utfordring å ikke snakke for utydelig eller for fort.
* Det kan ofte være lurt å kombinere bruk av både Photostory og Moviemaker 

Deretter gruppearbeid:
* Gå sammen og analyser [[Digitale fortellinger i skolefag|noen skolefaglige eksempler på digitale fortellinger]]. Kom gjerne med synspunkter i forhold til om dere er enige eller uenige i vurderingene som er blitt gjort av utvalgte fortellinger. Eventuelle tilleggskommentarer blir skrevte inn på diskusjonssiden i wikiboka. I tillegg kan dere eventuelt også begynne å tenke på tema til de digitale fortellingene. 
* [http://iktforlaerere.blogspot.com/2012/01/undervisningsopplegg-om-digitale.html Her] kan dere skrive opp inn hvilket tema dere ønsker å jobbe med. I tillegg til navn på de forskjellige personene i gruppen.


[[Kategori:Undervisningsopplegg]]
[[Kategori:IKT for lærere]]
[[Kategori:Digitale fortellinger]]</text>
      <sha1>bdore14cvrp2bf05olpl0axbp92umeu</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Undervisningsopplegg om musikkinstrumenter for elever frem til 7.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5587</id>
    <redirect title="Musikk/Videoressurser om musikkinstrumenter" />
    <revision>
      <id>42360</id>
      <parentid>31159</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T06:21:05Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Lnkfx</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="784" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Musikk/Videoressurser om musikkinstrumenter]]
 

'''Teori'''

* '''Akkordlære''': En akkord er en samklang av tre eller flere toner på et tangentinstrument. Vi skiller mellom dur- akkord og moll-akkord.
En '''dur-akkord''' bygges opp av: grunntonen + 2 trinn + 1,5 trinn&lt;br /&gt;

C-dur består av: c-e-g
&lt;br /&gt;        
D-dur består av: d- #f-a
&lt;br /&gt;
G-dur består av: g-h-d
&lt;br /&gt;
En '''moll-akkord''' bygges opp av: grunntonen + 1,5 trinn + 2  trinn
&lt;br /&gt;
d-moll består av : d-f-a
&lt;br /&gt;
e-moll består av : e-g-h
&lt;br /&gt;
g-moll består av g- #a-d

* '''Klang''': Når flere toner klinger sammen
* '''Forte''': Når vi spiller sterkt på et instrument
* '''Andante''': Rolig tempo
* '''#''' : Når det # står foran ei note betyr det at tonen heves et halvt trinn.</text>
      <sha1>ephluk5napczf6sygtf1uz16bjhqq59</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Gjenkjenne lyden av og navngi sentrale blåse-, strenge- og slagverkinstrumenter</title>
    <ns>14</ns>
    <id>5591</id>
    <revision>
      <id>28341</id>
      <timestamp>2012-01-31T11:59:45Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: Her finner du ulike sider med ressurser knyttet til det å gjenkjenne lyden av ulike instrumenter</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="97" xml:space="preserve">Her finner du ulike sider med ressurser knyttet til det å gjenkjenne lyden av ulike instrumenter</text>
      <sha1>nlyqyuuev1e3an3if1a6ykokwb2u77d</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Videoressurser om musikkinstrumenter for elever frem til 4.årstrinn</title>
    <ns>1</ns>
    <id>5592</id>
    <revision>
      <id>28342</id>
      <timestamp>2012-01-31T12:01:58Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side:   Bør man dele i underoverskrifter i forhold til gjenkjenne lyden av blåseinstrumenter, strengeinstrumenter og slagverkinstrumenter. --~~~~</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="236" xml:space="preserve">

Bør man dele i underoverskrifter i forhold til gjenkjenne lyden av blåseinstrumenter, strengeinstrumenter og slagverkinstrumenter. --[[Bruker:Rudolpho|Rudolpho]] ([[Brukerdiskusjon:Rudolpho|diskusjon]]) 31. jan 2012 kl. 13:01 (CET)</text>
      <sha1>tnqj9c0rq5yti4n76y6kh0q1hbwnjqj</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Videoressurser om musikksjangere for elever frem til 10.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5593</id>
    <redirect title="Musikksjangere for elever frem til 10.årstrinn" />
    <revision>
      <id>28417</id>
      <parentid>28350</parentid>
      <timestamp>2012-01-31T22:23:01Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <comment>Omdirigerer til [[Musikksjangere for elever frem til 10.årstrinn]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="5059" xml:space="preserve">#REDIRECT [[Musikksjangere for elever frem til 10.årstrinn]]

Her er det lagt ut ressurser innenfor området musikk og kultur for elever frem til 10.årstrinn

== 60-tallet ==

[[Fil:The Fabs.JPG|thumb|The Beatles]]
*[http://www.youtube.com/watch?v=fIKCrgC4tJY&amp;feature=related The 60's - Music of a Revoloution ] - denne videoen har en litt slitsom stemme og ser litt useriøs ut med en gang, men gir et veldig fint sammendrag av utviklingen av musikken og de musikerne som var mest i søkelyset på 60-tallet.

*[http://www.youtube.com/watch?v=sVjK22l0zXU Bob Marley – Simmer Down ] - musikk fra et annet område enn storbyene i USA: folkelig reggae fra Bob Marley. Denne sangen var en stor hit fra Jamaica i 1966.

*[http://www.youtube.com/watch?v=41lign3VBZo&amp;feature=related Twist &amp; shout! 60’s dancing! ] - Typisk dansemusikk, her ser man også personer som danser på ordentlig 60-tallsvis.

* [http://www.nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/426302 Ungdomskulturen på 60-tallet ] - intervju med forfatter Lars Saabye Christensen og historiker Berge Furre, som snakker om ungdomskulturen som blomstret opp på 60-tallet.
{{clear}}

== 70-tallet ==

[[Fil:Disco Dancers.svg|thumb|Disco]]
*[http://www.youtube.com/watch?v=gidAZM_ave0 70s disco hits] - en kjapp pekepinn på discokulturen. Kanskje noen av sangene blir brukt den dag i dag?

*[http://www.youtube.com/watch?v=NZ1miZIRwQs 70s classic rock hits] - en 10 minutter lang video som viser kremen av rocken på 70-tallet.

*[http://www.youtube.com/watch?v=tGfcf1acU1I&amp;feature=related Elvis Presley - Live- Last Concert -My Way ] - Elvis’ siste konsert i 1977, to måneder før han ble funnet død. Elvis preget mye av musikken fra 50- - 70-tallet. Han kalles fortsatt ”The King”, og noen nekter ennå å godta at han er død.
{{clear}}

== 80-tallet ==

[[Fil:A-ha 001.jpg|thumb|A-ha]]
*[http://www.youtube.com/watch?v=NaYGi8CezVk Agitpop – Girl but not a Friend ] - et godt eksempel på 80-tallsrock. Agitpop var et av flere band som var inspirert av Velvet Underground fra 60-tallet.

*[http://www.youtube.com/user/bryanadams?blend=1&amp;ob=4&amp;rclk=cti#p/u/9/C-0ROeeRWQw Bryan Adams – Straight from the Heart ] - konsertversjon av hitsingelen fra gjennombruddsalbumet ”Cuts Like a Knife” som kom ut i 1983.

*[http://www.youtube.com/watch?v=_EXxMlIExpo A-ha – Take on Me ] - med Take on Me ble Aha det eneste norske bandet som har gått til topps på Billboard (den amerikanske offsielle singellisten), dette skjedde oktober 1985.

*[http://www.nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/274863 Blitz som kulturaktør] - på 80-tallet ble Blitz-huset dannet, selv om det er mest kjent for opprør og demonstrasjoner, har Blitz-miljøet også hatt en viktig rolle i ungdomskulturen til mange.
{{clear}}

== 90-tallet ==

[[Fil:TheBackstreetBoys.jpg|thumb|Backstreet Boys]]
*[http://www.youtube.com/watch?v=cJQ0RBAXYi8 Emperor – Curse you all men! ] - på 90-tallet vokste Black Metal-musikken seg stor i Norge, som ble ansett som det ledende landet i verden på det området. Flere norske band var lite kjente i Norge, men store i Europa, Asia og Amerika. Emperor var et av dem.

*[http://www.youtube.com/watch?v=wMpK7FPn5Sc Best of 90s ] – klipp fra de beste popmusikkvideoene fra 90-tallet. For de ”glemte” sangene, se denne [http://www.youtube.com/watch?v=o-38qtQ400A&amp;feature=related videoen] - noen klipp fra sanger som gjenspeiler 90-tallet. Sangene var populære da, men led døgnfluedøden.
{{clear}}

= Musikk og kultur =

[[Fil:Alexander Rybak i Skien 4.jpg|thumb|Alexander Rybak og Frikar]]
*[http://www.youtube.com/watch?v=Lw1Biz6qxF0 Frikar] - Den norske folkemusikken er så å si ikke synlig i det moderne norske samfunnet, den er en del av kulturen vår, men den har ingen aktiv rolle i dag. Dette prøver blant annet dansegruppa Frikar å gjøre noe med. De har inspirert flere norske ungdommer til å utforske norsk folkedans.

*[http://www.youtube.com/watch?v=qHf-6u9Z0dk Gatedans på Cuba ] - I andre land står kulturens musikk og dans mer sentralt, som for eksempel i mange afrikanske land og i Sør- og Sentral-Amerika. Her er et klipp fra en gate på Cuba hvor fire personer improviserer dans akkompagnert av gatemusikanter, det illustrerer fint hvor stor betydning musikken har i hverdagen til Cubanerne.


*Samisk joik: [http://www.nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/277810 Joik 1], [http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/334993 Joik 2], [http://www.youtube.com/watch?v=Fn6I0Byg83M&amp;feature=related Joik 3] - joiken er et fint eksempel på musikk som gjenspeiler kulturen, fordi man joiker for å prøve å gjenskape en stemning i forhold til det man joiker (for eksempel mennesker, dyr eller landskap).

*[http://www.youtube.com/watch?v=WeUW8Nj22o0 Ung joiker] - denne videoen er en veldig bra illustrasjon på hva joik er. På slutten av videoen ser du hvordan Máret improviserer, noe som er typisk for joik.


[[Kategori:Oversiktsside for 10.årstrinn]]
[[Kategori:Oversiktsside i musikk for 10.årstrinn]]
[[Kategori:Oversiktsside i musikk]]</text>
      <sha1>izfgn7f40jxw79d4olhny640h2lxk6n</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Musikk/Bildesamlinger om musikksjangere</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5594</id>
    <revision>
      <id>42532</id>
      <parentid>40282</parentid>
      <timestamp>2021-01-31T07:13:13Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Bildesamlinger om musikksjangere]] til [[Musikk/Bildesamlinger om musikksjangere]]: Bokside</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="67" xml:space="preserve">{{Wikilærebok i musikk}}

* Bildesamling av kjente [[komponister]]</text>
      <sha1>12fdf0j63dc6vtkjyurnqwd2u0ib7mr</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Musikk/Oversikt over relevante ressurssider</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5595</id>
    <revision>
      <id>42215</id>
      <parentid>34335</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T05:35:31Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Musikk - oversikt over relevante ressurssider]] til [[Musikk/Oversikt over relevante ressurssider]]: Musikk/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="5089" xml:space="preserve">{{Wikilærebok i musikk}}

== Generelle nettressurser ==
* [http://www.finalemusic.com/notepad/ Notepad] Gratis program hvor man kan spille inn og skrive inn noter. Her kan man lage enkeltstemmer, flere stemmer og hele partiturer. Enkelt å bruke. 
* [http://www.gruble.net/musikk/ Noteøving og noteoppgaver] Dette er en enkelt, men fin måte å lære seg noter på. I dagens skole er det liten tilgang på piano, ihvertfall til alle elevene. Dermed er denne siden godt egnet. Den er enkel og bruke, i tilegg kan man øve på det man har lært seg.
* [http://www.skole.no/fag/musikk.php Skolehjelperen] En gammel nettside fra 2006. Noe av dette kan likevel være aktuelt.

== Musisere ==
* [http://home.online.no/~ivemmalv/klassiskindeks.htm Klassisk på norsk]- en side med informasjon om den klassiske musikkens verden. Komponister, store verk, perioder, tidslinje og klassisk ordliste. 
*[http://www.nissimo.no/ Nissimo]tilbyr deg gratis klassiske noter tilrettelagt for utskrift.
* [http://taktogtone1.homestead.com/musikkhistorie.html musikkhistorie] Takt og tone, musikkhistorie. En super side!
* [http://musikktema.homestead.com/index.html musikktema] Årsplan for 8.9. og 10. trinn med nettsteder. En super side!

== Komponering ==
*[http://www.notam02.no/DSP02/index.php DSP] er et nytt norsk program for å lage musikk på datamaskinen. Med DSP kan du jobbe med støy og rene elektroniske lyder, samples og egne opptak. Programmet er gratis, utviklet for bruk på internett, og er godt egnet for bruk i skolen. Det er utviklet med finansiering fra Læringssenteret. Det er laget i JAVA slik at det kan brukes direkte over nettet, eller lastes ned til egen datamaskin slik at det spiller uten å være tilkoblet nettet.
*[http://www.nyphilkids.org/main.phtml? New York Philharmonic] er en nettside der du kan alt fra å lære om instrumenter og komponister til enkel komponering. Det finnes ferdige takter som man kan sette sammem til en helhet, og få ulike instrumentgrupper til å spille.

== Musikkinstrumenter ==
* [http://musikkisum.cappelendamm.no/index.html Musikkisum] - Velkommen til Cappelen Damms sider for musikk! Her er enkle, interaktive oppgaver der elevene kan øve på grunnleggende kunnskaper og gjenkjenning ved bruk av lyd og bilde. Nettstedet er et supplement til selvstendig arbeid for eleven.
* [http://www.temaweb.net/sider/Lenker/Musikk/musikk.html Tema musikk] Ressursside for musikk, ulike musikktyper, komponister, musikk på nettet, lydfiler, musikkaviser

==  Gitarspill ==
*Nybegynnerkurs i gitaspill: [http://www.scribd.com/doc/115508772/Gitarkurs-for-Lu-studenter Gitarkurs for LU-studenter]
*Engelskspråklig side med [http://www.chordie.com/ gitartabulatur og akkorder]. Finnes også noe norsk musikk her.

== Pianospill ==
*Hjelp til å lære å spille [http://www.norsknettskole.no/fag/ressurser/itstud/h02/Eikrem_GeirHarald_nettopg/bruksklaver/ besifring på piano].

== Perkusjon og rytmeinstrumenter ==
*[http://fuv.hivolda.no/prosjekt/maloyja/index.htm Lær å spille] trommesett på nettet. Med enkelt notekurs, koordinasjonsøvelser og  trommeøvelser. 
*[http://www.resurs.folkbildning.net/projekt/trumskolan/index.html Lær å spille trommer] Svensk side med 78 leksjoner i bruk av trommer. Her kan du lære både rytme og teknikk.
*[http://www.rytmorama.no/ Rytmorama] retter seg i første rekke mot elever i grunnskolen, som vil lære å mestre rytmeinstrumenter.

== Opptak og digitale instrumenter ==
* [http://www.inudge.net/ iNudge] er en gratis og morsom musikk synthesizer som lar deg lage dine egne lydmønstre ved å markere ruter i en 16 × 16 matrise. Den har åtte spor og muligheter for å dele produktene med andre via e-post eller URL-lenker. Enkel å bruke, og gir muligheter for avanserte lydmønstre på relativt kort tid.
*[http://audacity.sourceforge.net/ Audacity] er et gratis opptaks og redigeringsprogram.

== Andre ressurser ==

* [http://www.musikkpedagogikk.no/ Musikkpedagogikk.no] er et nytt nettsted og læreverk for musikkfaget i grunnskolen. Her kan du lese artikler gratis og kjøpe undervisningsopplegg eller samspillarrangementer for en rimelig pris. I stedet for å kjøpe en hel bok, med opplegg du trenger og IKKE trenger, kan du kjøpe bare de oppleggene du ønsker - akkurat når du vil. Nettstedet oppdateres kontinuerlig med nye opplegg, gratis artikler og aktuelle saker. Man kan også abonnere på nyhetsbrev for å bli varslet om nyheter. Verd en titt!
*[http://www.musikkverksted.no/laerer/#alle Musikkverksted.no] Oppgaver fra Musikkverksted du kan bruke i musikkundervisningen. Fra bl.a. Kulturbyrået Mesén og Drivhuset stiftelsen for musikalsk verkstedsarbeid. Noen oppgaver forutsetter bruk av gratis programvare du finner på nettet.
*[http://www.smartskole.no/ Smartskole.no] Alle skoler som har en smartboard kan benytte notebook som verktøy. På smartskole.no er det delt noen ressurser. Nedlasting krever at du registrerer deg som bruker av nettstedet. Du kan også dele dine notebook-filer med andre.[[Vurdering av innhold på sidene.]] 

[[Kategori:Ressurssider i musikk]]</text>
      <sha1>ci1ukhb5p8jyjp9fjky2ju46l2rb1fu</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Musikkinstrumenter for elever frem til 2.årstrinn</title>
    <ns>1</ns>
    <id>5596</id>
    <revision>
      <id>28380</id>
      <timestamp>2012-01-31T16:31:56Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side:    Aktuelle kategorier kan være  * Videoressurser * Undervisningsopplegg * Tradisjonelle tekstressurser * Tester * Eksempler på elevarbeid * Bildesamlinger om musikkinstrumenter</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="179" xml:space="preserve">


Aktuelle kategorier kan være

* Videoressurser
* Undervisningsopplegg
* Tradisjonelle tekstressurser
* Tester
* Eksempler på elevarbeid
* Bildesamlinger om musikkinstrumenter</text>
      <sha1>4l8e4pmsrriz3ozetyqy00q7001vqc4</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Musikk/Musikksjangere for elever frem til 4.årstrinn</title>
    <ns>1</ns>
    <id>5597</id>
    <revision>
      <id>42667</id>
      <parentid>28406</parentid>
      <timestamp>2021-01-31T14:28:25Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Diskusjon:Musikksjangere for elever frem til 4.årstrinn]] til [[Diskusjon:Musikk/Musikksjangere for elever frem til 4.årstrinn]]: Bokside</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="407" xml:space="preserve">

== Mal for å legge inn videoer ==

Det er mulig det kunne vært greit også ha med et punkt som heter vurdering i malen vår.

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Tema:
* Sjanger:
* Innhold:
* Vurdering:
* Tid:
&lt;/div&gt;

--[[Bruker:Rudolpho|Rudolpho]] ([[Brukerdiskusjon:Rudolpho|diskusjon]]) 31. jan 2012 kl. 22:12 (CET)</text>
      <sha1>3fkq2tbmulzfjavktc42rq6umg9ny07</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Gjenkjenne norsk og samisk folkemusikk og folkemusikk fra andre kulturer</title>
    <ns>14</ns>
    <id>5598</id>
    <revision>
      <id>28407</id>
      <timestamp>2012-01-31T21:14:55Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: Relevant læreplanmål for 4.trinn.</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="35" xml:space="preserve">Relevant læreplanmål for 4.trinn.</text>
      <sha1>jcft8sqdmpwjd2md9chmjs2o2lyiyy6</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Oversiktsside i musikk for 4.årstrinn</title>
    <ns>14</ns>
    <id>5599</id>
    <revision>
      <id>28408</id>
      <timestamp>2012-01-31T21:15:21Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: Relevant oversiktsside</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="22" xml:space="preserve">Relevant oversiktsside</text>
      <sha1>hjkius51ngucov21dspqhw5xdm1cfnp</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Oversiktsside for 4.årstrinn</title>
    <ns>14</ns>
    <id>5600</id>
    <revision>
      <id>28409</id>
      <timestamp>2012-01-31T21:15:34Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: Relevant oversiktsside</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="22" xml:space="preserve">Relevant oversiktsside</text>
      <sha1>hjkius51ngucov21dspqhw5xdm1cfnp</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Gjøre rede for egne musikkopplevelser, om ulik bruk av musikk og ulike funksjoner musikk kan ha</title>
    <ns>14</ns>
    <id>5601</id>
    <revision>
      <id>28410</id>
      <timestamp>2012-01-31T21:15:51Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: Relevant læreplanmål</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="22" xml:space="preserve">Relevant læreplanmål</text>
      <sha1>oas7hw9qz96qwf9lqvfvx2hullfmwjh</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Beherske et sangrepertoar fra ulike sjangere og synge med fokus på intonasjon</title>
    <ns>14</ns>
    <id>5602</id>
    <revision>
      <id>28411</id>
      <timestamp>2012-01-31T21:16:13Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: Relevant læreplanmål</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="22" xml:space="preserve">Relevant læreplanmål</text>
      <sha1>oas7hw9qz96qwf9lqvfvx2hullfmwjh</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Delta i samtaler om hva som er særegne trekk ved enkelte musikksjangere</title>
    <ns>14</ns>
    <id>5603</id>
    <revision>
      <id>28412</id>
      <timestamp>2012-01-31T21:16:33Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: Relevant læreplanmål</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="22" xml:space="preserve">Relevant læreplanmål</text>
      <sha1>oas7hw9qz96qwf9lqvfvx2hullfmwjh</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Musikkinstrumenter for elever frem til 4.årstrinn</title>
    <ns>1</ns>
    <id>5607</id>
    <revision>
      <id>28467</id>
      <timestamp>2012-02-01T09:58:02Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side:   == Hvilke instrumenter bør man fokusere på? ==  Aktuelle artikler som kan bearbeides i wikiboka  *Wikipedia artikkel om [[w:Fiolin|Fiolin]]. *Wikipedia artikkel om [[w:Trombone|Tromb...</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="604" xml:space="preserve">

== Hvilke instrumenter bør man fokusere på? ==

Aktuelle artikler som kan bearbeides i wikiboka

*Wikipedia artikkel om [[w:Fiolin|Fiolin]].
*Wikipedia artikkel om [[w:Trombone|Trombone]].
*Wikipedia artikkel om [[w:Harpe|Harpe]].
*Wikipedia artikkel om [[w:Tamburin|Tamburin]].
*Wikipedia artikkel om [[w:Orgel|Orgel]].
*Wikipedia artikkel om [[w:Balalaika|Balalaika]].
*Wikipedia artikkel om [[w:Didgeridoo|Didgeridoo]].
*Wikipedia artikkel om [[w:Gitar|Gitar]].
*Wikipedia artikkel om [[w:Piano|Piano]].
*Wikipedia artikkel om [[w:Sitar|Sitar]].
*Wikipedia artikkel om [[w:Trekkspill|Trekkspill]].</text>
      <sha1>ohh57pnerfwy52vne7va793r0zdid9s</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Addihockey10 (automated)</title>
    <ns>3</ns>
    <id>5608</id>
    <revision>
      <id>28513</id>
      <timestamp>2012-02-01T21:10:49Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Hoo User Page Bot</username>
        <id>2231</id>
      </contributor>
      <comment>Creating global talk page, per user request on IRC</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="204" xml:space="preserve">{{#ifexist: Template:Soft redirect | {{Soft redirect|meta:User talk:Addihockey10}} | {{#ifexist: Template:Softredirect | {{Softredirect|meta:User talk:Addihockey10}} | [[meta:User talk:Addihockey10]] }}}}</text>
      <sha1>ks9odd5s4vztq8w748arewrnrh2uw4l</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Personvern på Internett</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5610</id>
    <revision>
      <id>41415</id>
      <parentid>41368</parentid>
      <timestamp>2021-01-26T09:19:08Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>79.161.173.51</ip>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="714" xml:space="preserve">«Vi har alle noe vi ikke ønsker å dele med andre. Ikke fordi vi gjør noe ulovlig, eller har noe å skjule, men rett og slett fordi vi vil være i fred. Personvern handler om at man har grenser for hvor nært innpå seg man vil slippe andre.» – Datatilsynet

Internett gir mange utfordringar med tanke på personvern.


Innhold:
# [[/Kryptering – ei praktisk innføring]]
&lt;!-- TOR? --&gt;
&lt;!-- søkemotorar? Google vs DuckDuckGo --&gt;
&lt;!-- facebook og sånt? --&gt;

Nyttige ressursar:
* http://www.slettmeg.no – «Rådgivning for deg som føler deg krenket på nett»
* http://datatilsynet.no
* [http://forklarmeg.com/hvordan-lage-en-anonym-e-post/ Guide til å sende anonyme e-poster. ]

[[Kategori:Boktitler]]</text>
      <sha1>i5mneixd5hpyel286qzeg7eno4ki0f2</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Personvern på Internett/Kryptering – ei praktisk innføring</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5611</id>
    <revision>
      <id>28569</id>
      <parentid>28568</parentid>
      <timestamp>2012-02-03T19:51:18Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>62.113.219.6</ip>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="8623" xml:space="preserve">Alt som blir sendt over internett er i praksis mogleg å lesa for andre, med mindre det er kryptert. Det du sender gjennom datamaskinen din, går gjennom fleire andre maskinar før det når mottakaren, og det er umogleg å hindra at kven som helst kan «lytta» på det som blir sendt. Då er det lurt å sikra seg at det dei lytter til er rein støy, heller enn privatlivet ditt.

Det kan vera mange ting du ikkje vil at andre skal få vita om, og som difor kan seiast å vera ''private'': kredittkort- eller personnummeret ditt, viktige passord, bilete av deg som liten/sovande/i sombrero, den hemmelege oppskrifta på den fantastiske sausen til restauranten din, dagboka di der det står avslørande ting som at du eigentleg liker My Little Pony, osb.

Viss du har tenkt å senda noko over nettet, og du ikkje vil at andre enn mottakaren skal få tilgang til det, må du kryptera det. Å ''kryptera'' ei tekst vil seia å omforma teksta til noko som ser ut som ei rad med tilfeldige teikn, så teksta «Kjære dagbok» blir til t.d. &lt;code&gt;4b30c4048495ed1280b6ea36c6583b56974be6bb&lt;/code&gt;. Å ''dekryptera'' vil seia å omforma desse rare teikna til den opphavlege teksta igjen.

Når me krypterer tekst, er det alltid med tanke på ein mottakar, som må kunna dekryptera teksta. Du krypterer ved hjelp av ein ''nøkkel'' (som eit veldig langt passord), og så dekrypterer mottakaren med ein nøkkel. Den beste krypteringsmetoden heiter «offentleg nøkkel-kryptering», og det som gjer han så bra er at ''krypteringsnøkkelen er ulik dekrypteringsnøkkelen''. Mottakaren har eit ''nøkkelpar'', dette består av:

* ein dekrypteringsnøkkel, denne er hemmeleg, det er ein nøkkel som kan opna opp ting, og
* ein krypteringsnøkkel, denne er fullt offentleg, mottakaren kan senda denne ut til kven som helst sidan den nøkkelen berre kan «låsa igjen» ting, aldri opna opp.

Det er litt som om mottakaren låner deg ein låst postboks, men har nøkkelen sjølv. Du kan stappa ting oppi postboksen gjennom ein opning, men du klarer ikkje å få noko ut sjølv. Det som faktisk gjer det mogleg er ein haug med komplisert matematikk med primtal og logaritmar, viss du er interessert så har engelsk Wikipedia [https://en.wikipedia.org/wiki/Public-key_cryptography masse informasjon] om det.

==Korleis kryptera==

For å komma i gang med kryptering bør du altså først oppretta eit nøkkelpar, dette lèt deg fungera som mottakar. Du treng ikkje noko nøkkelpar for å kryptera noko som skal sendast til andre, då treng du berre den offentlege nøkkelen til den du sender til.

Sidan den private nøkkelen kan dekryptera alt som er send deg, er det vanleg å beskytta han med eit passord. Utan eit passord, ville alle som fekk tilgang til harddisken din (kor den private nøkkelen er lagra) kunna dekryptera dine ting. Bruk eit passord som har ei viss lengd, lange passord som du likevel klarer å hugsa er best, rare teikn og siffer gjer faktisk ikkje passordet så mykje betre. Bruk gjerne eit litt sært uttrykk som du hugsar lett.

Nedanfor står det steg-for-steg korleis du krypterer og dekrypterer, på Windows, Mac og GNU/Linux.

===Windows===
Windows kjem ikkje med noko krypteringsprogram, men du kan installera det mest kjende, ''GNU Privacy Guard'', frå http://gpg4win.org/. Installering er enkelt, berre last ned, og klikk «neste, neste, neste».

Så må du laga nøklar. Opna det nyinstallerte programmet ''GNU Privacy Assistant'', og klikk «Keys→New key» (eller Ctrl+N). (Merk: nyare utgåver har eit tilsvarande program som heiter ''Kleopatra'' som du òg kan bruka, her kaller dei det «Certificate» heller enn «Key», vel typen OpenPGP når du får spørsmål om det.)

Du får spørsmål om namn og epostadresse – desse blir alltid vist saman med den offentlege nøkkelen. Det er ingen som sjekker at du har skrive «korrekt» namn og epostadresse, men det er jo nyttig å lett kunna sjå kven den offentlege nøkkelen høyrer til når du krypterer ei fil for nokon.

Du får òg spørsmål om passord, lag eit langt eit som du lett kan hugsa. Så blir nøkkelen generert, dette kan ta litt tid. Når genereringa er ferdig, så har du eit nøkkelpar! Klikk «Export» for å lagra den offentlege nøkkelen til ei fil. Denne lille tekstfila er din offentlege nøkkel, og den kan du senda i ein epost (som vedlegg eller limt inn), eller publisera på heimesida di, eller dela på andre måtar. Alle som har den offentlege nøkkelen din, kan no kryptera filer sånn at berre du kan dekryptera dei.


Først dekryptering: Viss du har fått ei kryptert fil, typisk med filetternamnet «.gpg», så høgreklikker du denne, vel GPGee-menyen og «Verify/Decrypt». Skriv inn passordet det valte. Så får du ei melding om vellukka dekryptering, og ei ny fil i same mappe, utan «.gpg». Dette er den dekrypterte fila. 


Når du skal kryptera må du først ha ei offentleg nøkkel å kryptera med. Du kan sjølvsagt kryptera med din eigen offentlege nøkkel, men det er jo litt kjedeleg. Viss du har fått ein offentleg nøkkel som høyrer til nokon andre, så må du ''importera'' denne i ''GNU Privacy Assistant'' for å bruka han. Nøkkelen må vera lagra som ei tekstfil, viss han kjem midt i ein epost frå nokon så kan du opna Notepad og lima inn nøkkelen der og lagra som ei rein tekstfil. I ''GNU Privacy Assistant'' klikker du «Import» og finn fila. Viss importen fungerte, så skal det dukka opp opp ei ny linje i hovudvindauget med namnet og eposten som høyrer til den offentlege nøkkelen. 

No kan du kryptera ei fil for nokon andre. Det er ikkje verre enn å høgreklikka på ei fil på disken din, klikka GPGee-menyen, og «Encrypt (PK)» («PK» står for «Public Key», offentleg nøkkel). Vel den offentlege nøkkelen du vil bruka frå lista (t.d. den du just importerte, men du kan òg kryptera for deg sjølv viss du føler for det) og klikk «OK». Då skal det dukka opp ei ny fil med same namn, men med «.gpg» på slutten. No har du ei kryptert ei fil.


Viss du vil ha meir informasjon om korleis ''GNU Privacy Guard for Windows'' fungerer, så har [https://www.youtube.com/user/GnuGPTutorial/videos GnuGPTutorial] nokre veldig lettfattelege og hjelpsame videoar på YouTube. Elles finst det grundig dokumentasjon på http://gpg4win.org/documentation.html (spesielt delene om [http://gpg4win.org/doc/en/gpg4win-compendium_11.html installasjon] og [http://gpg4win.org/doc/en/gpg4win-compendium_12.html nøkkeloppretting]).

===Mac OS X===
&lt;!-- todo --&gt;
===GNU/Linux===
&lt;!-- todo, del opp i Ubuntu og kommandolinje --&gt;


==Men webmailen min bruker kryptert tilkopling, er ikkje det godt nok?==

Det er veldig bra viss webmailen din bruker ei kryptert tilkopling. Det betyr at dei som har tilgang til maskinar mellom din maskin og webmailen sin maskin, ikkje kan lesa eposten din. Men når du sender epost, så sender du ikkje til dei som administrerer webmailen din, du sender til vennene dine, sjefen din, familien din. Viss du ikkje har kryptert eposten din sjølv, så kan dei som administrerer webmailen din lesa eposten din. Det har skjedd før, og skjer kanskje meir enn me aner, men me får berre vite om det i dei [http://www.digi.no/851313/google-sparket-ansatte-for-snoking tilfellene der media har plukka det opp].

I tillegg veit du ikkje alltid om mottakaren har kryptering på ''sin'' webmail, om dei bruker det. 

Og folk har ofte eposten open i nettlesaren på bærbare maskinar på kafear, lesesalar osb. Då kan det vera enkelt for uvedkommande å lesa gjennom meldingar som ligg der ukryptert viss du er borte ein augneblunk.

==Ting å passa på==

* Viss du mister den hemmelege nøkkelen din (eller gløymer passordet), så kan du ikkje dekryptera meldingane dine. Ta gjerne ein tryggleikskopi på ein trygg stad, men det er kanskje like greit å berre oppretta eit nytt nøkkelpar viss ulykka skulle vera ute.

* Vern om den hemmelege nøkkelen. Bruk eit godt passord (bør vera minst 10 teikn, det er [https://www.xkcd.com/936/ viktigare at passordet er langt og at du hugsar det], enn at det har rare teikn i seg)

* Pass på at du har rett offentleg nøkkel. Sett at du vil senda den hemmelege sauseoppskrifta di til den nye kokken din Kari. Du spør etter den offentlege nøkkelen hennar. Men erkerivalen din, Tjodolv, har fått tilgang til eposten hennar, og sender deg i staden ''sin'' offentlege nøkkel. Du krypterer med nøkkelen du fekk av Tjodolv (i tru om at du krypterer for Kari), og no får Tjodolv dekryptert oppskrifta og stel alle kundane dine. Det kan vera lurt å ta ein telefon, eller ein kopp kaffi ihop, om du er usikker.</text>
      <sha1>sq3eva4t1v1bgj2xkte15rac4ivnzw5</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Digitale fortellinger i skolen/Den digitale fortellingens didaktikk</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5612</id>
    <revision>
      <id>41482</id>
      <parentid>41481</parentid>
      <timestamp>2021-01-27T14:12:34Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Digitale fortellinger/Den digitale fortellingens didaktikk]] til [[Digitale fortellinger i skolen/Den digitale fortellingens didaktikk]]: kap i bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="42185" xml:space="preserve">== Innledning – Digitale fortellinger møter skolehverdagen ==

[[Fil:Didaktisk relasjonstenkning.svg|thumb|right|Den didaktiske relasjonsmodellen]]

Hva skjer egentlig med den [[digitale fortellinger|digitale fortellingens]] egenart når det opprinnelige konseptet blir forsøkt tilpasset skolebruk? Lager elever personlige historier som er følelsesmessig engasjerende? Eller blir digitale fortellinger i større grad brukt som en sammenhengende lysbildepresentasjon? Og hvilke didaktiske utfordringer står lærere overfor hvis de ønsker å bruke digitale fortellinger i undervisningen? 

I dette kapittelet vil vi vise at det har utviklet seg en rekke interessante varianter av digitale fortellinger i ulike skolefag. Det ser ut som om elevarbeid med digitale fortellinger foregår på en noe annerledes måte enn arbeid med film eller lysbildepresentasjoner. Det er tradisjonelle didaktiske kategorier fra [[w:Didaktisk relasjonstenkning|den didaktiske relasjonsmodellen]] som blir brukt som utgangspunkt for drøfting av bruk av digitale fortellinger i undervisningen. De didaktiske kategoriene i modellen fanger inn:
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Innhold: Det som har med lærestoff og temaer i undervisningen å gjøre. 
* Arbeidsmåter: Arbeidsmåter viser til hvordan lærere tilrettelegger for elevenes læring. Dette omfatter både lærerens undervisning og elevens arbeid. 
* Mål: Det er viktig at undervisningen er målrettet. Vi kan sette oss mål både på kort og lang sikt. 
* Deltakerforutsetninger: Elevene har ulike forventninger, kunnskaper, erfaringer, evner og hjemmebakgrunn. For å kunne tilpasse opplæringen til den enkelte, må læreren kjenne til elevene, deres interesser og evner. 
* Vurdering: Vi kan vurdere på mange forskjellige måter. Det kan dreie seg om vurdering av både ferdige elevarbeid og hvordan elevene arbeider underveis. Det kan også være at man ønsker å evaluere hele undervisningsopplegget på ulike måter.
* Rammefaktorer: Rammefaktorer har med omgivelsene rundt undervisningen å gjøre. 
&lt;/div&gt;
Modellens utforming illustrerer et dynamisk syn på undervisningsprosessen, og det er et hovedpoeng at ingen av kategoriene kommer først. De seks faktorene er likeverdige og påvirker hverandre gjensidig. Modellen viser hvor sammensatt og mangfoldig didaktisk virksomhet er, fordi så mange forhold griper inn i hverandre. Jeg vil med utgangspunkt i den didaktiske relasjonsmodellen vise flere ulike eksempler på konkret bruk av digitale fortellinger i undervisningen, men samtidig ønsker jeg å beskrive noen generelle trekk ved bruken. Allikevel vil jeg gjerne understreke at dette er et helt nytt felt, og det har derfor i liten grad satt seg noen generelle normer for bruk i ulike fag. Selv om jeg har laget en skolefaglig oversikt over [[Digitale fortellinger i skolefag|eksempler på ulike fortellinger]], er det fortsatt veldig mye arbeid som gjenstår med videreutvikling av området.

== Hvilket innhold kan elevene jobbe med? ==

Hva skal være innholdet i en skoletilpasset digital fortelling? Det ser ut til at man bør gjøre noen tilpasninger, men det store spørsmålet blir hvor mye av den opprinnelige egenarten man skal forsøke å bevare. Her diskuterer vi spørsmål rundt hva som er et godt innhold som elever kan jobbe med hvis de skal lage digitale fortellinger.

=== Dybde vs bredde ===

[[Fil:Alf Prøysen.jpg|150x150px|right|Elever kan for eksempel lage en digital fortelling om Alf Prøysen]]

Den digitale fortellingen skal i utgangspunktet være kort, helst bare noen minutter lang. Dette korte formatet gjør det imidlertid utfordrende å avgrense tema. I skolesammenheng ser vi at dette kommer til uttrykk ved at fortellingene gjerne gir et kort dybdeblikk på et spesifikt tema. En kvalitativ undersøkelse gjennomført av Baltzersen og Bliksrud (2012) viser at en del lærere velger å la elevene lage digitale fortellinger mot slutten av en undervisningsperiode. De ønsker da at elevene skal produsere en digital fortelling samtidig som de velger å gå i dybden på et tema. Samtidig er det eksempler på at man lager korte fortellinger om et langt liv, f.eks. om [[Digitale fortellinger om egen familiehistorie|egen familiehistorie]] eller om en [[Digitale fortellinger om norske diktere|norsk dikter]]. I slike biografiske fortellinger vil det være åpenbare begrensninger i hvor mye faktainnhold man kan ha med, men da blir det enda viktigere at elevene klarer å velge ut det viktigste innholdet. Det går altså an å lage en digital fortelling som primært skal gi overblikk, men også en som skal presentere en enkeltdel. Likevel er det kanskje best om elever og lærere i samråd vurderer hvilken tilnærming eleven skal velge slik at at fortellingen vurderes deretter.

=== Er noen fag mer egnet? ===

Er noen fag mer egnet for pedagogisk arbeid med digitale fortellinger? Vi finner faktisk eksempler på bruk i de [[Digitale fortellinger i skolefag|fleste fag]], men det kan allikevel se ut om som noen fag passer bedre ut fra sin egenart. I norsk faglitteratur finner vi eksempler på at fagdidaktikere innenfor historie, norsk og kunst og håndverk har skrevet om bruk av digitale fortellinger. Under finner du en oversikt over hvordan ulike fagforfattere presenterer dette:

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
'''Noen eksempler på systematisk arbeid med digitale fortellinger i ulike fag'''
* Erik Lund er opptatt av at elever i historiefaget bør jobbe med å sette deres [[Digitale fortellinger i skolefag#Historie|egen nære familiehistorie]] i sammenheng med den større &quot;lærebokhistorien&quot;. Han skriver blant annet om det pedagogiske potensiale ved å bruke digitale fortellinger i en bok om historiedidaktikk (Lund 2009).
* Hildegunn Otnes mener man kan jobbe med digitale fortellinger som et eksempel på [[Digitale fortellinger som sammensatte tekster|en ny type sammensatt tekst]]. Sammensatte tekster inngår som en sentral del av den norskfaglige læreplanen. En typisk oppgave i norskfaget vil være å gjenfortelle en tradisjonell historie som en digital fortelling. Elevene lager da for eksempel tegninger til et konkret eventyr, for deretter å lese det inn i den digitale fortellingen. En slik digital fortelling vil være en [[w:Adaptasjon (litteratur)|adaptasjon]], dvs. at innholdet er lånt av andre, men presentasjonformen er original.
* I Kunst og håndverk er arbeid med visuell analyse viktig, enten det dreier seg om tegninger, malerier eller fotografier. Hjørdis Hjukse (2007) har skrevet om noen av de muligheter digitale fortellinger gir i dette faget.
* I [[digitale fortellinger i fremmedspråksopplæringen|fremmedspråksopplæringen]] har det vært mest fokus på trening av muntlige ferdigheter og mindre vekt på de opprinnelige syv kjennetegnene. I slike fag kan man diskutere om elevene egentlig jobber med digitale fortellinger, eller om de heller bruker denne typen programvare til helt andre formål. 
* Charlottenlund skole i Trondheim har jobbet tverrfaglig med digitale fortellinger. Musikkfaget bidrar for eksempel med musikk til den digitale fortellingen, mens kunst og håndverk gir opplæring i bildeanalyse. &lt;ref&gt;Otnes Hildegunn (2010) Vurdering av digitalt sammensatte tekster - i flerfaglig og organisatorisk perspektiv. Konferansen ”Skolen i digital utvikling 2010” http://skoleledelse.no/sdu/presentasjoner/13.pdf&lt;/ref&gt;
&lt;/div&gt;

=== Subjektiv tolkning vs objektiv fremstilling ===

[[File:Cuban crisis map missile range.jpg|thumb|right|Digital fortelling om Cubakrisen]]

Blir den dokumentariske digitale fortellingen viktigere i skolesammenheng? Den kan se ut til å være lettere å integrere i flere skolefag. To eksempler kan være en om [http://www.youtube.com/watch?v=MleiqXUA-jw Cubakrisen] eller en om [[Digitale fortellinger om kropp og helse#Digital fortelling om kroppen vår|kroppen vår]]. Slike fortellinger forsøker gjerne å gi en objektiv distansert presentasjon av et faglig tema. Det er lagt lite vekt på egne tolkninger. Det er [[Digitale fortellinger i skolefag|mange slike eksempler]] som antyder at det er lite igjen av den personlige eller subjektive vinklingen når man jobber med digitale fortellinger i skolen. 

Det er imidlertid eksempler på lærere som forsøker å integrere en personlig vinkling i ulike fagtema på nye måter. Det kan for eksempel handle om at elever gjør personlige tolkninger av noveller, skjønnlitterære bøker eller dikt. Dette kommer frem i stemmebruk, bildevalg og litterære tolkninger. Gjennom dette personlige tolkningsarbeidet kan man utvikle en dypere forståelse av hva disse arbeidene betyr. Selv om elevene her får større kreativ frihet, vil noen lærere nok oppleve at slike oppgaver er vanskeligere å inkludere i skolefagene.

=== Biografisk perspektiv vs samfunnsperspektiv ===

[[File:Old zacatecas lady.jpg|160x160px|right|Digital fortellinger der eldre får fortelle sin livshistorie]]

Et sentralt aspekt ved digitale fortellinger er påvirkningskraften i eksempelets makt. Eksemplariske mennesker kan utgjøre en forskjell og endre samfunnet i positiv retning. Digitale fortellinger kan bli brukt til å illustrere sammenhengen mellom personlige livsfortellinger og større samfunnsspørsmål på en unik måte. Vi blir lettere berørt av enkeltskjebner enn av statistikk. For eksempel beskriver Skouge og Rao (2011) hvordan spesialpedagogikkstudenter reflekterer rundt fagets kjerneverdier gjennom arbeid med digitale fortellinger. 

På samme måte som med film vil digitale fortellinger kunne bli opplevd som mer autentisk og umiddelbar fordi man benytter seg av både visuelle virkemidler og en personlig stemme. Slik kan man lettere appellere til seerens følelser. En digital fortelling om livet [http://www.minedager.no/signe.html til en 101 år gammel dame] illustrerer hvordan man kan gjøre fortellingen personlig og gripende. Damens stemme gir en særlig sterk opplevelse av autensitet (ekthet) i fortellingen. Denne fortellingen ble laget i forbindelse med et [[Digitale fortellinger#Digitale fortellinger i Norge|kulturprosjekt rettet mot eldre mennesker]].

Når det gjelder elevarbeid med digitale fortellinger, kan man selvfølgelig diskutere hvor viktig det er at elevene bruker biografiske perspektiver. Innenfor historiefaget mener Erik Lund (2009) at elever skal lage digitale fortellinger om noen i familien som settes inn i en større samfunnsramme. Eksempler på slike fortellinger er [[Digitale fortellinger om egen familiehistorie|&quot;Faren min&quot;]]. Denne fortellingen er kanskje ikke så følelsesladet, men den har et tydelig biografisk preg. Nedenfor blir det også vist til andre oppgaveeksempler som bygger på et biografisk perspektiv:

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Lag en digital fortelling som handler om en historisk, vitenskapelig, litterær eller nåværende politisk/sosial person som du ønsker å ligne. Du må også forklare hvorfor du ønsker det. 
* Sett sammen bilder til et dokumentdrama, der du bruker din egen stemme og bilder til å fortelle en historie om mennesker og begivenheter som om du faktisk var der. 
* Lat som om du er en historisk person i en bestemt historisk situasjon. Lag en digital fortelling om hva du opplever.
&lt;/div&gt;
Disse oppgavene kan skape større forståelse for forholdet mellom egen situasjon og den generelle samfunnsutviklingen eller historien. Ofte krever også oppgavene at man må omorganisere fagstoffet i læreboka og gjøre det til sitt eget på en annen måte. Dette er også oppgavetyper som stimulerer til aktiv bruk av jeg-form i den digitale fortellingen.

===Innhold fra lokalmiljøet===

[[Fil:Oslo queue ww2.jpg|thumb|right|Digitale fortellinger om hverdagslivet under andre verdenskrig]]

Gjennom digitale fortellinger kan man lage historier som får frem kulturelle, geografiske eller naturfaglige kjennetegn i et lokalmiljø. Med denne formidlingsformen er det mulig å presentere muntlige og visuelle sider ved et miljø på nye måter. Skouge og Rao (2011) viser for eksempel til at dette ble gjort i et prosjekt om øykulturen på Hawaii. Resultatet ble mange sterke digitale fortellinger om hvordan menneskene levde dagliglivene sine. Digitale fortellinger gir også skrivesvake og analfabeter en ny måte å formidle sine historier. Sånn sett kan digitaliseringen faktisk bidra til en styrking av den eldgamle muntlige fortellertradisjonen.

Gjennom den digitale fortellingen kan muntlige historier få varige fotavtrykk og potensielt langt større spredningskraft. Man kan lage [[digitale fortellinger om lokalhistorie fra nærmiljøet]] på mange ulike måter. Fortellingen [[Digitale fortellinger om egen familiehistorie|&quot;Bestefar som forteller fra krigen&quot;]] er et eksempel på hvordan man kan bruke eldre i lokalmiljøet til å si noe om lokalhistorien. Gjennom prosjektet [http://www.digitaltfortalt.no/ Digitalt fortalt] inviterer Norsk Kulturråd befolkningen til å lage sine egne personlige fortellinger knyttet til den norske kulturarven. Fortellingene blir lagt ut åpent på nettsiden deres. Lokalmuseer som [http://ostfoldmuseene.no/ Østfoldmuseene] inviterer også lokalbefolkningen til å lage digitale fortellinger. Her blir fortellingene lagt ut på [http://www.youtube.com/watch?v=96XeSJkXyEA YouTube]. For eksempel er det blitt laget en digital fortelling om [http://www.youtube.com/watch?v=ipczTUAmAxI&amp;feature=related Bø, hardingfele og felemakere]. Skoler kan også være med i slike prosjekt. 

[[Fil:Beaver pho34.jpg|thumb|right|Digital fortelling om bever]]

Det er også mulig å lage digitale fortellinger om det naturfaglige lokalmiljøet. For eksempel er det laget en fortelling om [http://www.youtube.com/watch?v=42aLjq-iShw&amp;feature=autoplay&amp;list=UUPb0JTvAzw7q0NaRMlzLeHA&amp;lf=plcp&amp;playnext=2 Bever i Bøelva]. Slike naturfaglige fortellinger er imidlertid ofte langt mindre narrative i sin form.

=== Visuelt vakkert innhold? ===

På samme måte som en film, kan en god visuell digital fortelling skape en sterk opplevelse av tilstedeværelse. Bilder kan gi et handlingsmettet inntrykk av en situasjon eller et naturfenomen. Bør man da også la elever lage digitale fortellinger om temaer som egner seg spesielt godt for visuell fremstilling? Dette ser ut til å være vanlig enten det er en digital fortelling om [[Digitale fortellinger om verdensrommet|planetene i verdensrommet]] eller en om [[Digitale fortellinger om dyr#Om husdyr|husdyra våre]]. Slik tema gir en åpenbar visuell merverdi i forhold til den tradisjonelle læreboka.

== Hvordan kan elevene jobbe? ==

Slik digitale fortellinger ble utviklet av [http://www.storycenter.org/ Center for Digital Storytelling], ble det lagt stor vekt på [[Digitale fortellinger#Den opprinnelige workshopmodellen|selve arbeidsprosessen]] og det som skjedde med deltakerne underveis i den tre dager lange workshopen. Dette ble sett på som langt viktigere enn selve sluttproduktet. Ut fra dette perspektivet vil elevenes arbeid med å lage de digitale fortellingene være meget viktig.

=== Individuelt arbeid eller gruppearbeid? ===

I den [[Digitale fortellinger#Den opprinnelige workshopmodellen|opprinnelige workshopmodellen]] blir det lagt vekt på at alle skal lage hver sin digitale fortelling. Selv om deltakerne utveksler erfaringer underveis i workshopen, er man opptatt av at det bare er personen selv som kan nå ny innsikt om eget liv. Lambert mener derfor en gruppeproduksjon er av begrenset verdi fordi fortellingene virkelig må bety noe personlig for enkeltindividet.

Av mange grunner ser vi at pedagogisk arbeid med digitale fortellinger allikevel blir gjort som gruppearbeid. Ved studiet IKT for lærere ved Høgskolen i Østfold samarbeider gjerne 2-3 studenter om å lage en digital fortelling som skal være en [https://docs.google.com/document/pub?id=1eJ8ZYipZ2LuqcQeES_dB1KJUpzovetJiAjrkfmhbfHc&amp;pli=1 læringsressurs] Fordelen er at studentene kan lære mer av hverandre underveis i arbeidet. Dette er dessuten lettere å gjøre når man ikke skal jobbe med et personlig tema. I skolen kan dette også være praktisk hvis man ikke har så mye teknisk utstyr, eller fordi det blir mindre omfang på den faglige veiledningen (Baltzersen og Bliksrud 2012).

=== Å lære ved å se eksempler på fortellinger ===

Den [[Digitale fortellinger#Den opprinnelige workshopmodellen|opprinnelige workshopmodellen]] begynner med at deltakerne får se eksempler på digitale fortellinger. Disse blir så analysert av gruppen med henblikk på de [[Digitale fortellinger#Kjennetegn ved digitale fortellinger|syv kjennetegnene]]. Denne gjennomgangen skal både virke inspirerende i forhold til det videre arbeidet og gi deltakerne en innføring i sjangeren. Tilsvarende anbefaler Ohler (2008) at elever som skal lage digitale fortellinger, får se noen eksempler før de setter i gang. Elevene bør først jobbe med å analysere eksempler på fortellinger ut fra noen gitte vurderingskriterier. Det er didaktisk interessant at man så tydelig vektlegger presentasjon av eksempler.&lt;ref&gt;Kanskje man også burde lagt mer vekt på å la elevene analysere ulike stilbesvarelser i norskfaget?&lt;/ref&gt; Ohler (2008) anbefaler også at lærere lager minst en fortelling selv, så de får et forhold til sjangeren og produksjonsprosessen.

=== En annen organisering av undervisningen? ===

Bruk av digitale fortellinger i store klasser krever gjerne en prosjektorganisering av undervisningen der klasserommet fungerer som et workshopområde der elevene jobber med ulike arbeidsoppgaver. Man kan for eksempel legge opp til stasjonsundervisning der elevene jobber mer selvstendig med produksjonsarbeidet i ulikt tempo.

Både Lambert (2010) og Ohler (2008) vektlegger at man bør gjøre en del forarbeid uten PC. Vi ser eksempler på det samme i skolen. Noen lærere lar for eksempel ikke elevene få gå på datarommet før etter at de har gjort tilstrekkelig forarbeid (Baltzersen og Bliksrud 2012). En slik modell sikrer sirkulering på PC-bruken fordi alle elevene ikke trenger tilgang samtidig. Som et forarbeid bruker mange lærere storyboard. Da kan elevene planlegge hvordan man ønsker at bilde og multimodale virkemidler skal samspille med manusteksten. Elever som har skrevet ferdig et manusutkast eller [[Hvordan lage en digital fortelling#Bruk av storyboard|storyboard]], jobber også mer effektivt med datamaskinen.  Arbeidet blir ofte mer fokusert dersom elevene har tenkt gjennom hvilke bilder som kan passe til fortellingen.

=== Tidsstyring ===

I den opprinnelige workshopmodellen blir det lagt vekt på at alle måtte bli ferdig i tide. En fordel med å arbeide med stillbilder er at det ikke er like tidkrevende som videoredigering. Alllikevel vil god tidsstyring av elevarbeid være en utfordring. Søk etter bilder kan for eksempel fort ta veldig mye tid. Læreren bør derfor planlegge hvor mye tid elevene kan få til hver aktivitet. En måte å styre tiden på er ved å bruke avgrensede bildedatabaser. På den annen side vil søkearbeid etter rettighetsklarerte bilder kunne bli sett på som en del av en opplæring om opphavsrett (oppgitt som mål i Kunnskapsløftet). Her må lærere vurdere hva som er viktigst for elevene.

I den opprinnelige digitale fortellingen anbefaler man en [[Digitale fortellinger#Kjennetegn ved digitale fortellinger|klar begrensning i manuslengde]] (ikke mer enn 500 ord). En fordel med den korte lengden er at man virkelig må tenke gjennom hva man ønsker å formidle. I skolen vil kanskje en elev som opplever en 5 siders tekst som veldig lang, tenke at det er mer overkommelig å lage en slik fortelling. Et annet spørsmål er om elevene skal få jobbe med fortellingen hjemme. Da vil de som ønsker det kunne bruke mer tid på bruk av ulike multimodale virkemidler. Samtidig vil fortellingen forandre lekseaktiviteten. Igjen må læreren vurdere hva som er de viktigste læringsaktivitetene.

=== Mye naturlig repetisjonsarbeid? ===

I den tradisjonelle digitale fortellingen skal man bruke stemmen sin på en naturlig måte. Hvis fortellingen bærer preg av for mye opplesning uten innlevelse, kan dette gå utover seerens interesse for å lytte. En digital fortelling om [[Digitale fortellinger om buddhismen#Digital fortellinger om livet til Siddharta|buddhismen]] som er lagt ut på YouTube bærer noe preg av å være opplesning. Den illustrerer at det kan være en ganske stor utfordring for barn å lese med god innlevelse. De alle fleste må som regel lese inn egen manustekst flere ganger før det blir bra. Fordelen med dette er at eleven vil kunne anstrenge seg for å lese godt. Repetisjonsarbeidet inngår som en naturlig del av arbeidsprosessen. Det blir viktig at læreren setter av nok tid til at elevene kan få lest inn teksten flere ganger. Når teksten er såpass kort, vil det også være lettere å få til dette innenfor en begrenset tidsramme. Det kan se ut som om dette arbeidet kan virke inspirerende på mange elevers leselyst.

=== Innsamling av egne kilder eller bruk av læreboka? ===

Når elever jobber med digitale fortellinger, trenger de ikke bare bruke læreboka. Som Erik Lund (2009) påpeker, er det fullt mulig å la elevene jobbe med primærkilder og autentisk kildemateriale hvis man jobber med å lage digitale fortellinger om [[digitale fortellinger om egen familiehistorie|egen familiehistorie]] eller [[Digitale fortellinger i skolefag#Naturfag|observasjon i natur]] og lokalmiljø. Samtidig blir det viktig at læreren strukturerer disse prosessene på en god måte slik at elevene klarer å gjennomføre dem innenfor en begrenset tidsramme. Det må være en god balanse mellom elevfrihet og lærerstrukturering. Det går for eksempel an å tipse elevene om hvor de kan finne tekstutdrag eller bilder på internett. En ulempe med at prosessen blir for lærerstyrt er imidlertid at det kan gå utover elevmotivasjonen.

=== Samarbeid med andre utenfor klassen? === 

Opprinnelig var man opptatt av at digitale fortellinger kunne bidra til å skape nye møteplasser og forståelse mellom mennesker. Dette omfattet ikke bare workshopen, men deltakerne kunne også ta med seg sine historier og bruke dem i nye sammenhenger. Skouge og Rao (2009) viser til et interessant eksempel der spesialpedagogikkstudenter samarbeidet med rullestolbrukere om å lage digitale fortellinger om hvordan de opplevde hverdagen. Studentene gjorde et feltarbeid der de intervjuet rullestolbrukeres familier. Det ble laget sterke personlige fortellinger om erfaringer med hverdagsdiskriminering. Det ble viktig å formidle historiene, men også å bruke de digitale fortellingene til å forsøke å skape en konstruktiv dialog mellom studentene og deres familier. Når fortellingene var ferdige, ble derfor familiene invitert til et dialogseminar der de kunne få se og diskutere de digitale fortellingene. Dette satte i gang en dialog om hvordan man kunne forbedre forholdene for funksjonshemmede i samfunnet.

=== Fremvisning av fortellingene  ===

I den opprinnelige tre dager lange workshopen avslutter man arbeidet med en felles fremvisning. Dette blir sett på som en god måte å avslutte de emosjonelle prosessene som hver kursdeltaker har gjennomgått. Lambert beskriver avslutningen som en feiring og bruker ”leirbålsmetaforen”. I en ny drakt gjenskaper man det urgamle fellesskapet der vi sitter rundt leirbålet og forteller historier til hverandre. 

Når elever i skolen lager digitale fortellinger, vil det være naturlig at de blir vist for klassen. Andre fremvisningssteder kan være foreldremøte. De fleste ser ut til å få med seg fortellingene hjem på en minnepenn. Noen lærere lar dessuten elevene publisere arbeidet åpent via nettkanaler som skolens hjemmeside eller YouTube. Offentlig fremvisning vil bidra til at elevene opplever ekstra anerkjennelse for arbeidet. (Et eksempel er denne digitale fortellingen fra Hvaler). 

På studiet [http://iktforlaerere.blogspot.com/ IKT for lærere] ved Høgskolen i Østfold lager studenter digitale fortellinger som blir publisert på YouTube. På denne måten får fortellingene en verdi for neste års studenter, som både kan se eksempler på digitale fortellinger og lese vurderingene av de samme digitale fortellingene (se for eksempel [[Digitale fortellinger om verdensrommet]]). Åpen publisering gir dessuten studentene en fin trening i å forholde seg aktivt til [[IKT i utdanning/Opphavsrett|opphavsretten]]. Jobber man innenfor lukkede læringsplattformer, slurves det ofte mye mer med regelverket.

=== Bruk av programvare ===

I workshopene som Center for Digital Storytelling arrangerer, bruker man avansert programvare som for eksempel Adobe Premiere Elements. Ulempen med denne programvaren er at den koster penger, og den er vanskelig for mindre elever å bruke. I skolen er gratisalternativer som Photostory eller Moviemaker mer aktuelle å bruke. En fordel med å bruke Photostory er at den er så brukervennlig at selv små elever lærer det fort. &lt;ref&gt;En lærer beskrev det slik i et evalueringsnotat: ”Absolutt alle elevene tok både den tekniske og produksjonsmessige delen av Photostory lett.” (Deltaker på kurs i digitale fortellinger i regi av Høgskolen i Østfold 2009)&lt;/ref&gt; Ellers vil det ofte være nødvendig å gi mindre elever en del praktiske retningslinjer for arbeidet, som for eksempel at de må lagre arbeidet sitt ofte.&lt;ref&gt;En lærer ber elevene gjør dette hvert femte minutt. Det er for å sikre seg mot at elevene mister mye arbeid hvis maskinen henger eller kræsjer. Det viktigste er allikevel at elevene lagrer arbeidet etter hver gang de har gjort omfattende endringer. I tillegg bør de ha en backup av arbeidet i en mappe på en minnepenn eller på et nettverksområdet. Det er også en ide å la elevene få tilgang til selvinstruerende screencast som gjør at de kan lære seg å ta i bruk ny programvare på egen hånd. (Deltaker på kurs i digitale fortellinger i regi av Høgskolen i Østfold 2009)&lt;/ref&gt;

== Hva skal målet være? ==

Lærere har ofte [[Digitale fortellinger i skolefag|spesifikke faglige mål]] når de ønsker å la elevene lage digitale fortellinger, men man kan også diskutere om arbeid med digitale fortellinger innfrir mer generelle overordnede mål.

=== Mål om å få frem flere stemmer i samfunnet ===

Et viktig mål for Center for Digital Storytelling har vært å bruke [[digitale fortellinger]] til å la flere kommer til orde i offentligheten. Alle skal få prøve seg i kreative læringsprosesser som senteret mener er forsømt av det tradisjonelle utdanningssystemet. På den ene siden er man opptatt av at enkeltindividet skal utvikle sin personlige stemme, identitet og selvfølelse. I andre sammenhenger vil de digitale fortellingene kunne bidra i utviklingen av en større forståelse for sosiale konflikter eller politiske tema.

Det er verdt å merke seg hvordan man har brukt digitale fortellinger til å undervise i kjerneverdier i et profesjonsorientert fag som spesialpedagogikk. Digitale fortellinger ble her brukt for å få innsikt i hvordan funksjonshemmede personer lever og for bedre å forstå problematikk knyttet til inkludering i samfunnet (Skouge og Rao 2011). Digitale fortellinger ser ut til å egne seg til arbeid med holdningsmål fordi fortellingene vil kunne appellere mer til følelser enn tradisjonell tekst. I denne sammenheng kunne det være interessant å la elever på flerkulturelle skoler få fortelle [[Digitale fortellinger om egen familiehistorie|sine familiehistorier]] som en spennende måte å bringe inn nye stemmer i klassen. For skrivesvake og analfabeter vil digitale fortellinger kunne være en håndterbar formidlingform som kan gi disse gruppene en tydeligere stemme i samfunnet.

=== Mål om å styrke det skapende mennesket i skolen ===

I [http://www.udir.no/upload/larerplaner/generell_del/generell_del_lareplanen_bm.pdf generell del av læreplanen] står det at opplæringen bør dekke syv grunnleggende sider ved det å være menneske. En av disse mennesketypene er &quot;det skapende menneske&quot;. Skapende evner blir definert som det å kunne løse praktiske problemer på nye måter, ved å oppspore nye sammenhenger gjennom tenkning og forskning, ved å utvikle nye normer for skjønn og samhandling eller ved å frambringe nye estetiske uttrykk. Disse evnene kan komme til uttrykk som forbedrede maskiner, redskaper og rutiner, bygninger, malerkunst, musikk, bevegelse og ord. 

Undervisningen må vise hvordan oppfinnsomhet og skaperkraft hele tiden endrer menneskenes levekår og livsinnhold, og under hvilke historiske vilkår det har skjedd. Kulturarven er heller ikke ensidig rettet mot fortiden, men er en pågående skapende prosess der skolen er en viktig deltaker. Undervisningen må derfor legges opp slik at elever og lærlinger selv kan ta del i videre utvikling av praksis og i innhenting av ny kunnskap (Generell del av læreplanen).

I forhold til dette synet på opplæring er ideologien bak [[digitale fortellinger]] interessant.  Da man etablerte digitale fortellinger som sjanger på 90-tallet, ønsket man å endre tradisjonelle definisjoner av kreativitet og hvem som var talentfull og middelmådig. Tradisjonelle inndelinger bidro til å hemme folks kreativitet. Opplæringen i digitale fortellinger ble sett på som en del av en utvidet sivil rettighet som fokuserte på at alle deler av befolkningen skulle få tilgang til kreative opplæringsformer som var forsømt av det tradisjonelle utdanningssystemet. Siden dette har utviklingen av internett gjort det langt enklere å dele kreativt arbeid. Når studenter på studiet IKT for lærere ved Høgskolen i Østfold legger ut digitale fortellinger på YouTube til glede for hele skole-Norge, illustrerer dette hvordan mange flere kan bidra i kreative utviklingsprosesser. Det samme gjelder de som har laget fortelinger i nasjonalbibliotekets satsning [http://www.digitaltfortalt.no/ Digitalt fortalt].

== Hva betyr elevforutsetningene? ==

Elevene har ulike forventninger, kunnskaper, erfaringer, evner og hjemmebakgrunn. For å kunne tilpasse opplæringen til den enkelte, må læreren kjenne til elevene, deres interesser og evner. Her drøfter vi noen spørsmål knyttet til dette temaet.

=== Å bruke barnas populærkultur som et utgangspunkt for faglig læring === 

Oppveksten er blitt [[Digital oppvekst|digital]]. Barn og unge bruker mye fritid foran PC, nettbrett eller TV. Kanskje er digitale fortellinger et multimodalt format som flere barn vil kjenne seg igjen i? En kvalitativ undersøkelse av Baltzersen og Bliksrud (2012) indikerer at elever opplever det som motiverende å bli tildelt rollen som en &quot;filmprodusent&quot;. De opplever den digitale fortellingen som et &quot;kult&quot; produkt. Samtidig er det elever som legger ned en ekstra innsats for å gjøre manuset bra. Skrivingen inngår da som en naturlig del av arbeidet med å lage den digitale fortellingen. Når de aller fleste barn og unge i Norge i dag har tilgang til datamaskiner hjemme, blir det også lettere å jobbe videre hjemme.

=== Trygge på egne digitale ferdigheter?  ===

I en kvalitativ undersøkelse gjennomført av Baltzersen og Bliksrud (2012) oppgir lærere at selv små elever lærer seg å bruke et program som Photostory veldig raskt. Elevene lærer seg programvareferdigheter relativt lett, men de sliter mer med å finne og bruke bilder på en relevant måte (jmf. visual literacy). Selv om barn har sett mye film og digitale fortellinger, betyr ikke det nødvendigvis at de vet hvordan man skal lage en god digital fortelling. Elevene vil også trenge veiledning i mer avansert bruk av programvare. Her ser vi eksempler på at elever og lærere samarbeider om å lage slike tekniske utfordringer (Baltzersen og Bliksrud 2012). De dataflinke elevene kan også få ekstra ansvar som [[IKT i utdanning/Superbrukere i grunnskolen|superbrukere]] i klassen, det vil si at de hjelper til litt ekstra med det datatekniske. På denne måten kan man ansvarliggjøre elever som vanligvis ikke er de  faglig flinkeste elevene (jmf. blant annet [[The Impact of Internet Use on Relationships Between Teachers and Students|forskning av Janet Schofield]]).

=== Bedre tilpasset opplæring med bruk av digitale fortellinger? ===

Det ser ut som om en del elever som vanligvis ikke liker å si noe i klassen, synes det er lettere å vise frem sin digitale fortelling. Når de arbeider med fortellingen, kan de øve seg på å lese inn teksten så mye som de selv ønsker. Dette kan skape en ekstra trygghetsfølelse rundt egen prestasjon. Lese- og skrivesvake vil dessuten kunne bruke sine muntlige ferdigheter fordi man ikke trenger å stille noen krav til at manusteksten skal være riktig skrevet så lenge den fungerer som en god nok støtte for opplesningen. Samtidig vil mange elever synes det er rart å høre sin egen stemme på lydopptak. Mange liker den til og med ikke første gang de hører den. Dette er noe eleven må komme seg over for å kunne klare å bruke stemmen sin på en god måte i den digitale fortellingen.

Arbeidet med digitale fortellinger vil også kunne passe elever med preferanser for både en visuell og auditiv læringsstil (jmf. ideen om [[:wikipedia:Theory of multiple intelligences|multippel intelligens]]). Noen elever vil for eksempel i større grad legge merke til de visuelle elementene i den digitale fortellingen, mens andre vil lytte nøyere til selve historien. I utgangspunktet anbefaler man å jobbe med manusteksten først, men det er ikke sikkert at dette passer for alle elever. Samtidig vil det være viktig at elevene klarer både å lage et interessant manus og finner relevante bilder.

== Hvordan kan man vurdere digitale fortellinger? ==

Her drøfter vi hvordan man kan vurdere digitale fortellinger. Det er ikke noe enkel problemstilling siden sjangeren er ny i skolesammenheng. Et viktig spørsmål blir hvor mye vekt man skal legge på faglige vurderingskriterier. I dag blir [[digitale fortellinger]] tatt i bruk på stadig nye måter, men i skolen ser det ut som om dokumentarsjangeren blir viktig. I denne kan man selvfølgelig diskutere hvor mye som er igjen av det opprinnelig konseptet til Lambert (Baltzersen og Bliksrud 2012). Det er lov å spørre seg om den opprinnelige digitale fortellingen egentlig er forenlig med en skolefaglig vurdering. I utgangspunktet skal verdien av en digital fortelling bare kunne vurderes av den som har laget fortellingen selv. Fordi fortellingen er ment å skulle virke personlig utviklende, er det egentlig ingen andre som kan vurdere eller karaktersette den. På den annen side har for eksempel Jason Ohler (2008) en langt mer pragmatisk tilnærming. Han mener det er meget viktig å utvikle skolefaglige vurderingskriterier fordi dette kan styrke bruken av denne formidlingsformen i skolen. Her vil det dessuten være forskjeller mellom fagene. En annen utfordring er at mange lærere i dag vet lite om hvordan de skal vurdere denne typen medieprodukt. I verste fall kan denne usikkerheten føre til at de lar være å ta i bruk digitale fortellinger i undervisningen. Det er også en risko for at de setter for gode karakterer på denne type arbeid (Ohler 2008: 62-65). 

Vet vi da noe om hvilke vurderingskriterier lærere som bruker digitale fortellinger faktisk benytter seg av? En undersøkelse antyder at lærere legger mest vekt på det faglige innholdet som blir presentert (Hjukse 2007). Ohler (2008) mener imidlertid at faglige vurderingskriterier alene ikke vil være tilstrekkelig for å vurdere kvaliteten ved en digital fortelling. For det første mener han at man bør vurdere bruken av [[w:multimodale virkemidler|''multimodale virkemidler'']] i digitale fortellinger. Lærere må vurdere hvor mye grunnleggende kunnskap om multimodale virkemidler og [[:wikipedia:visual literacy|bilder]] elevene bør ha. Den digitale fortellingen om Alf Prøysen illustrerer aktiv bruk av (lenke til vurderingen som er lagt ut) reallyder og effektlyder.

Ohler betegner dette feltet som ”New media assessment” (Ohler 2008: 64). Det viktige med bruk av både bilder og multimodale virkemidler er at seeren må oppleve at de støtter historien i stedet for å distrahere. Ofte vil selv det utrente øye ha en intuitiv opplevelse av det som distraherer. Dette er fordi vi er så vant med at multimodale virkemidler fungerer støttende til innholdet gjennom utallige TV-serier og filmer som vi har sett. Ifølge Ohler (2008:45) blir det viktig å vurdere den digitale fortellingen som en helhet. Hvis man for eksempel kun vurderer elevens evne til å bruke teknologi, vil dette være det samme som bare å vurdere grammatikken i en norsk stil som en elev skriver.

Et diskusjonsspørsmål blir hvor mye man skal vektlegge bruken av slike multimodale virkemidler. En fare med å vektlegge dette for mye er at elevene risikerer å bruke for mye tid på å finpusse tekniske detaljer i fortellingen. Er dette hensiktsmessig? Ohler mener man kan få fortellingen opp til 80% av det tekniske maksimumsnivået ganske raskt, men det resterende arbeidet vil ta veldig lang tid. Samtidig vil vurderingen av bruk av multimodale virkemidler også måtte sees i sammenheng med hvor mye opplæring elevene har fått.

For det andre er Ohler (2008) svært opptatt av at man må vurdere den ''narrative kvaliteten'' i fortellingen. En god historie starter gjerne med en konflikt eller utfordring, og underveis er det et dramatisk høydepunkt eller vendepunkt. Det blir for eksempel viktig at det er et bra driv som gjør at du som seer får lyst til å se hele den digitale fortellingen. Det er et åpent spørsmål hvor mye slike narrative kvaliteter skal telle når elever lager dokumentarfortellinger. Samtidig vil en vektlegging av dette også kreve noe opplæring i kjennetegn ved en god fortelling. Tradisjonelt er dette tema i norskundervisningen, men det går an å spørre seg om samfunnsfaglæreren i tillegg bør si noe om dette temaet (Se mer om dette temaet i [[Digitale fortellinger og ulike pedagogiske tilnærminger#Digitale fortellinger som en eventyrpedagogikk?|kapitlet om digitale fortellinger og ulike pedagogisk tilnærminger]]).

For det tredje bør lærere diskutere om man kun skal vurdere den digitale fortellingen i seg selv, eller om man i tillegg bør ta hensyn til hvordan elevene har arbeidet. I den opprinnelige workshopmodellen blir det lagt mest vekt på læringsprosessen underveis.  Det er dessuten mulig å tenke seg at man vurderer den digitale fortellingen som en utvidet muntlige refleksjon rundt temaet. I en intervjuundersøkelse gjennomført av Baltzersen og Bliksrud (2012) mener enkelte lærere at presentasjon av digitale fortellinger kunne inngått som en del av en muntlig eksamen. Elevene bør uansett få kjennskap til vurderingskriteriene i forkant av arbeidet. Rolf K. Baltzersen har slike vurderingskriterier på [[Vurdering av digitale fortellinger på studiet IKT for lærere|studiet IKT for lærere]]

== Hvilken innvirkning har ulike rammefaktorer på bruken? ==

På samme måte som med annen bruk av IKT i undervisningen, vil lærere møte begrensninger i rammefaktorene. For det første kan det dreie seg om skolens maskinpark, det vil si at man har begrenset tilgang til maskiner, eller at det er for få maskiner på skolen. Selv om dekningen på videregående skole er god, er det mye større variasjon på barneskolene. En del lærere opplever det som vanskelig å gjennomføre IKT-baserte undervisningsopplegg med full klasse: ”Ettersom jeg endte opp med få elever, gikk det bra å gjennomføre med tanke på utstyr og tilgang til datarom, men jeg ser det som lite sannsynlig at det lar seg gjennomføre med hele, store klasser.” (Deltaker på kurs i digitale fortellinger i regi av Høgskolen i Østfold 2009). Vi ser også at plassering av maskiner i skolen har innvirkning på i hvor stor grad man bruker IKT i undervisningen. Baltzersen (2007) har laget en [http://www.youtube.com/watch?v=jIeqKTYaZTo digital fortelling] som illustrerer hvordan utstyrsituasjonen i skolen er i stadig endring. 

For det andre vil arbeid med digitale fortellinger kreve at man har en del tilleggsutstyr. Elevene trenger headsett for å lese inn manustekst, og relevant programvare må være installert på skolemaskinene. Innspilling av lydopptak krever i tillegg at elevene kan få sitte relativt uforstyrret et sted. I tillegg vil det være en fordel om IKT-veileder på skolen kan støtte lærerne i arbeidet.

== Litteratur ==
* Baltzersen, Rolf K (2007). ''Historisk utvikling av datamaskiner''. Digital fortelling. Publisert på YouTube.
* Baltzersen og Bliksrud (2012). ''Digitale fortellinger i skolen.'' Høgskolerapport. (I arbeid).
* Lambert, Joe (2010). [http://www.storycenter.org/cookbook.pdf ''Digital Storytelling Cookbook'']. Berkeley: Digital Diner Press 
* Lund, Erik (2009). ''Historiedidaktikk. En håndbok for studenter og lærere.'' Oslo: Universitetsforlaget.
* Ohler, Jason (2008). ''Digital storytelling in the classroom: new media pathways to literacy, learning, and creativity.'' Thousand Oaks, California: Corwin Press.
* Hestnes, Hæge. (2011). Engelsk skjønnlitteratur i møte med digitale fortellinger – en ny litteratudidaktikk?  I Hoel, T. m.fl.:  ''Rapport fra konferanse om praksisrett FoU i lærerutdanning''. Tapir.
* Hjukse, Hjørdis (2007) Hva genererer kvalitet i multimodalitet?  Kan vi enes om noen kriterier? Vurdering av sammensatte elevtekster. [http://brage.bibsys.no/hsh/bitstream/URN:NBN:no-bibsys_brage_4786/1/HHMaster%5D.pdf Masteroppgave – IKT i læring]. Høgskolen Stord/Haugesund juni 2007 
* Skouge, James R.: Rao, Kavita (2009). Digital Storytelling in Teacher Education; Transformations through Narrative. ''Educational Perspectives'', v42 n1-2 p. 54-60 [http://www.eric.ed.gov/PDFS/EJ858390.pdf]

== Referanser ==

&lt;references/&gt;

== Se også ==

* [[Digitale fortellinger]]

[[Kategori:Digitale fortellinger]]
[[Kategori:Didaktikk]]</text>
      <sha1>0o7bfqaqann6c5qs5r0yr8qts162u4s</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Carsrac</title>
    <ns>2</ns>
    <id>5613</id>
    <revision>
      <id>28602</id>
      <parentid>28591</parentid>
      <timestamp>2012-02-05T18:27:16Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>CarsracBot</username>
        <id>2382</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>r2.6.4) (robot Legger til: af, ang, ar, az, be, bg, bn, bs, ca, cs, cv, cy, da, de, el, en, eo, es, et, eu, fa, fr, fy, gl, he, hi, hr, hu, ia, id, ie, is, it, ja, ka, kk, ko, ku, ky, la, li, lt, mg, mk, ml, mr, ms, ne, nl, oc, pa, pl, ro, ru, sa,...</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2077" xml:space="preserve">I'm dutch user with a [[user:CarsracBot]].

[[af:Gebruiker:Carsrac]]
[[ang:User:Carsrac]]
[[ar:مستخدم:Carsrac]]
[[az:İstifadəçi:Carsrac]]
[[be:Удзельнік:Carsrac]]
[[bg:Потребител:Carsrac]]
[[bn:ব্যবহারকারী:Carsrac]]
[[bs:Korisnik:Carsrac]]
[[ca:Usuari:Carsrac]]
[[cs:Uživatel:Carsrac]]
[[cv:Хутшăнакан:Carsrac]]
[[cy:Defnyddiwr:Carsrac]]
[[da:Bruger:Carsrac]]
[[de:Benutzer:Carsrac]]
[[el:Χρήστης:Carsrac]]
[[en:User:Carsrac]]
[[eo:Uzanto:Carsrac]]
[[es:Usuario:Carsrac]]
[[et:Kasutaja:Carsrac]]
[[eu:Lankide:Carsrac]]
[[fa:کاربر:Carsrac]]
[[fr:Utilisateur:Carsrac]]
[[fy:Meidogger:Carsrac]]
[[gl:Usuario:Carsrac]]
[[he:משתמש:Carsrac]]
[[hi:सदस्य:Carsrac]]
[[hr:Suradnik:Carsrac]]
[[hu:Szerkesztő:Carsrac]]
[[ia:Usator:Carsrac]]
[[id:Pengguna:Carsrac]]
[[ie:Usator:Carsrac]]
[[is:Notandi:Carsrac]]
[[it:Utente:Carsrac]]
[[ja:利用者:Carsrac]]
[[ka:მომხმარებელი:Carsrac]]
[[kk:Қатысушы:Carsrac]]
[[ko:사용자:Carsrac]]
[[ku:Bikarhêner:Carsrac]]
[[ky:User:Carsrac]]
[[la:Usor:Carsrac]]
[[li:Gebroeker:Carsrac]]
[[lt:Naudotojas:Carsrac]]
[[mg:Mpikambana:Carsrac]]
[[mk:Корисник:Carsrac]]
[[ml:ഉപയോക്താവ്:Carsrac]]
[[mr:सदस्य:Carsrac]]
[[ms:Pengguna:Carsrac]]
[[ne:प्रयोगकर्ता:Carsrac]]
[[nl:Gebruiker:Carsrac]]
[[oc:Utilizaire:Carsrac]]
[[pa:ਮੈਂਬਰ:Carsrac]]
[[pl:Wikipedysta:Carsrac]]
[[ro:Utilizator:Carsrac]]
[[ru:Участник:Carsrac]]
[[sa:योजकः:Carsrac]]
[[si:පරිශීලක:Carsrac]]
[[sl:Uporabnik:Carsrac]]
[[sq:Përdoruesi:Carsrac]]
[[sr:Корисник:Carsrac]]
[[su:Pamaké:Carsrac]]
[[sv:Användare:Carsrac]]
[[ta:பயனர்:Carsrac]]
[[te:వాడుకరి:Carsrac]]
[[tg:Корбар:Carsrac]]
[[th:ผู้ใช้:Carsrac]]
[[tl:Tagagamit:Carsrac]]
[[uk:Користувач:Carsrac]]
[[ur:صارف:Carsrac]]
[[uz:Foydalanuvchi:Carsrac]]
[[vi:Thành viên:Carsrac]]
[[vo:Geban:Carsrac]]
[[zh:User:Carsrac]]
[[zh-min-nan:User:Carsrac]]</text>
      <sha1>0k71b0d360hvlszt91zyl6mcxqepdss</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:CarsracBot</title>
    <ns>2</ns>
    <id>5614</id>
    <revision>
      <id>28599</id>
      <parentid>28593</parentid>
      <timestamp>2012-02-05T18:13:31Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>CarsracBot</username>
        <id>2382</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>r2.6.4) (robot Legger til: af, ang, ar, az, be, bg, bn, bs, ca, cs, cv, cy, da, de, el, en, eo, es, et, eu, fa, fr, fy, gl, he, hi, hr, hu, ia, id, ie, is, it, ja, ka, kk, ko, ku, ky, la, li, lt, mg, mk, ml, mr, ms, ne, nl, oc, pa, pl, ro, ru, sa,...</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2680" xml:space="preserve">----
----
Bureaucracy =&gt; ''[[Special:Makebot/CarsracBot]]''' / '''[[meta:Steward_request/Bot_status]]'''
* This bot is a pure &lt;u&gt;interwiki bot&lt;/u&gt;, using PyWikipedia framwork!
* User:CarsracBot is operated from &lt;u&gt;medium-sized&lt;/u&gt; wiki's &lt;small&gt; (like li.wikipedia, yo.wikipedia) &lt;/small&gt;
* The bot is locally flagged on several wikis, see [[:w:nl:user:CarsracBot|that list]] and has a global botflag
----
----
{{bot|Carsrac}}

[[af:Gebruiker:CarsracBot]]
[[ang:User:CarsracBot]]
[[ar:مستخدم:CarsracBot]]
[[az:İstifadəçi:CarsracBot]]
[[be:Удзельнік:CarsracBot]]
[[bg:Потребител:CarsracBot]]
[[bn:ব্যবহারকারী:CarsracBot]]
[[bs:Korisnik:CarsracBot]]
[[ca:Usuari:CarsracBot]]
[[cs:Uživatel:CarsracBot]]
[[cv:Хутшăнакан:CarsracBot]]
[[cy:Defnyddiwr:CarsracBot]]
[[da:Bruger:CarsracBot]]
[[de:Benutzer:CarsracBot]]
[[el:Χρήστης:CarsracBot]]
[[en:User:CarsracBot]]
[[eo:Uzanto:CarsracBot]]
[[es:Usuario:CarsracBot]]
[[et:Kasutaja:CarsracBot]]
[[eu:Lankide:CarsracBot]]
[[fa:کاربر:CarsracBot]]
[[fr:Utilisateur:CarsracBot]]
[[fy:Meidogger:CarsracBot]]
[[gl:Usuario:CarsracBot]]
[[he:משתמש:CarsracBot]]
[[hi:सदस्य:CarsracBot]]
[[hr:Suradnik:CarsracBot]]
[[hu:Szerkesztő:CarsracBot]]
[[ia:Usator:CarsracBot]]
[[id:Pengguna:CarsracBot]]
[[ie:Usator:CarsracBot]]
[[is:Notandi:CarsracBot]]
[[it:Utente:CarsracBot]]
[[ja:利用者:CarsracBot]]
[[ka:მომხმარებელი:CarsracBot]]
[[kk:Қатысушы:CarsracBot]]
[[ko:사용자:CarsracBot]]
[[ku:Bikarhêner:CarsracBot]]
[[ky:User:CarsracBot]]
[[la:Usor:CarsracBot]]
[[li:Gebroeker:CarsracBot]]
[[lt:Naudotojas:CarsracBot]]
[[mg:Mpikambana:CarsracBot]]
[[mk:Корисник:CarsracBot]]
[[ml:ഉപയോക്താവ്:CarsracBot]]
[[mr:सदस्य:CarsracBot]]
[[ms:Pengguna:CarsracBot]]
[[ne:प्रयोगकर्ता:CarsracBot]]
[[nl:Gebruiker:CarsracBot]]
[[oc:Utilizaire:CarsracBot]]
[[pa:ਮੈਂਬਰ:CarsracBot]]
[[pl:Wikipedysta:CarsracBot]]
[[ro:Utilizator:CarsracBot]]
[[ru:Участник:CarsracBot]]
[[sa:योजकः:CarsracBot]]
[[si:පරිශීලක:CarsracBot]]
[[sl:Uporabnik:CarsracBot]]
[[sq:Përdoruesi:CarsracBot]]
[[sr:Корисник:CarsracBot]]
[[su:Pamaké:CarsracBot]]
[[sv:Användare:CarsracBot]]
[[ta:பயனர்:CarsracBot]]
[[te:వాడుకరి:CarsracBot]]
[[tg:Корбар:CarsracBot]]
[[th:ผู้ใช้:CarsracBot]]
[[tl:Tagagamit:CarsracBot]]
[[uk:Користувач:CarsracBot]]
[[ur:صارف:CarsracBot]]
[[uz:Foydalanuvchi:CarsracBot]]
[[vi:Thành viên:CarsracBot]]
[[vo:Geban:CarsracBot]]
[[zh:User:CarsracBot]]
[[zh-min-nan:User:CarsracBot]]</text>
      <sha1>kefsglrphnv8ihky0u1wshs39bz7kd9</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Musikk/Allsanger for elever frem til 4. årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5615</id>
    <revision>
      <id>41295</id>
      <parentid>31916</parentid>
      <timestamp>2021-01-25T17:22:34Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Allsanger for elever frem til 4. årstrinn]] til [[Musikk/Allsanger for elever frem til 4. årstrinn]]: tilhører boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="524" xml:space="preserve">{{Wikilærebok i musikk}}
* Dyrene i Afrika [http://www.youtube.com/watch?v=Olvm9_G3psQ&amp;feature=related Tid: 2.18 vers:1,2,3,4,8 og 11] [http://www.hjemmemamma.com/aktiviteter-2/kommunikasjon-sprak-og-tekst/barnesanger/dyrene-i-afrika tekst ]
* Rock `n roll fiskeboll [http://www.youtube.com/watch?v=kowwgL4oqLc&amp;feature=related Tid: 1.12] Sang med bildetekst.
* Grevling i taket, Knutsen og Ludvigsen [http://www.youtube.com/watch?v=FHsf76aCwkI Tid: 2.54] [http://dks-hordaland.no/media/dokument/songtekstar%20K&amp;L.pdf tekst]</text>
      <sha1>hzdh7j7kt0uswxjsi26ik0whed01mqf</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Musikk/Allsanger for elever frem til 2. årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5616</id>
    <revision>
      <id>41293</id>
      <parentid>31915</parentid>
      <timestamp>2021-01-25T17:21:53Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Allsanger for elever frem til 2. årstrinn]] til [[Musikk/Allsanger for elever frem til 2. årstrinn]]: Underside av annen bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="971" xml:space="preserve">{{Wikilærebok i musikk}}
* Så rart (av Inger Hagerup) [http://www.youtube.com/watch?v=HZ2UGsxxsv4 Tid: 2.19 ] [http://barne.koordinatoren.com/index.php?option=com_content&amp;task=view&amp;id=13&amp;Itemid=95 Tekst ] Sangen starter etter 35 sek
* Alle fugler [http://www.youtube.com/watch?v=q7Bn7VDOGt0&amp;feature=related Tid: 2.16] [http://www.barnesanger.no/alle-fugler-sma-de-er.html Tekst]
* Rock`n roll, fiskeboll [http://www.youtube.com/watch?v=kowwgL4oqLc&amp;feature=related Tid: 1.12] Sang med bildetekst.
* Hjulene på bussen. [http://www.youtube.com/watch?v=6aC-AYpNMKw&amp;feature=related Tid: 2.33] Bilder med tekst under. 
* Tre små kinesere på Høybroplass [http://www.youtube.com/watch?v=8UJ8pP0-tr8&amp;feature=related Tid:0.59] Bilder med tekst under.
* Lille Petter Edderkopp [http://www.youtube.com/watch?v=0aaeuB5RtZM&amp;feature=related. Tid: 0.31] Fra Salaby 
* Bæ, bæ lille lam [http://www.youtube.com/watch?v=uEpyCC_iaEk&amp;feature=related Tid: 1.08] Bilder med tekst under.</text>
      <sha1>j1w52zjze1f8zkyd4cr8grqcyn0mhez</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Musikk/Allsanger for elever frem til 7. årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5617</id>
    <revision>
      <id>41297</id>
      <parentid>37963</parentid>
      <timestamp>2021-01-25T17:23:09Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Allsanger for elever frem til 7. årstrinn]] til [[Musikk/Allsanger for elever frem til 7. årstrinn]]: Tilhører boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="766" xml:space="preserve">{{Wikilærebok i musikk}}
* Trond Viggo Torgersen: &quot;Tenke sjæl&quot; [http://www.youtube.com/watch?v=_2P24Mm_TC0 Tid: 2.56 ][http://nrk.no/programmer/nrk_fjes/trond_viggo_torgersen/4539824.html tekst]  [http://nortabs.net/tab/127/ Gitargrep m/tekst]
* Trond Viggo Hjalmar [https://www.youtube.com/watch?v=4qgaV5PNn3k]video uten tekst [http://www.lyricsmode.com/lyrics/t/trond_viggo_torgersen/hjalmar.html]tekst
* Jørn Hoel : Har en drøm [http://www.youtube.com/watch?v=Y8m2f9SnQ6g&amp;feature=related Tid: 3.56 ] Video med tekst.
* Jahn Teigen: Min første kjærlighet [http://www.youtube.com/watch?v=-ycFYM5M6lM&amp;feature=related Tid: 3.23] Video med tekst. 
* Jahn Teigen: &quot;Optimist&quot; [http://www.youtube.com/watch?v=_AlM77EUEYk&amp;feature=related. Tid: 2.57] Video med tekst.</text>
      <sha1>2vs1j57u81a8kcwwtepm6miv90y38w7</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Julesanger</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5618</id>
    <revision>
      <id>43669</id>
      <parentid>39071</parentid>
      <timestamp>2021-02-12T22:21:24Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>{{ukategorisert}}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2820" xml:space="preserve">{{Wikilærebok i musikk}}

{{ukategorisert}}

* Oslo Gospelkor: '''En stjerne skinner i natt''' [http://www.youtube.com/watch?v=_ilTwan9A8M Video med tekst. Tid:3.43]
* Jarle og Eli synger: '''Tenn lys''' [http://www.youtube.com/watch?v=hUeCTSHgPfA&amp;feature=related Video med tekst og bilder. tid: 3.06]
* Nissa Nyberget og Elisabeth synger: '''Julemorgen''' [http://www.youtube.com/watch?v=D9fN-EbWc5k&amp;feature=related Video med tekst. Tid: 2.24]
* Jul i Svingen Sissel Kyrkjebø og Odd Nordstoga synger [http://www.youtube.com/watch?v=0Gxtr4S0utg Tid: 4.13]
* Den lure nissen fra &quot;Jul i svingen&quot; [http://www.youtube.com/watch?v=07i4UD-53QM Tid: 2,27]
* '''Jingle Bells''' [http://www.youtube.com/watch?v=3eGWaKGZ6Lc&amp;feature=related Bilde med tekst, Tid: 2.30]
* '''Jingle bells rock''' [http://www.youtube.com/watch?v=kPLGfouSM0o&amp;feature=related  Bilde med tekst, tid: 2.11]
* '''Rocking around the christmas tree''' [http://www.youtube.com/watch?v=bnIqLlBwzrc&amp;feature=related Bilde med tekst Tid: 2.14]
* '''All I want for Christmas''' []
* Santa Claus is coming to town [http://www.youtube.com/watch?v=HWv72L4wgCc&amp;feature=related Bilde med tekst tid: 1.17]
* '''We wish you a merry Christmas''' [http://www.youtube.com/watch?v=juQUgQr6n-I&amp;feature=related Tid:2,53] [http://www.carols.org.uk/we_wish_you_a_merry_chris1mas.htm Tekst]
* Rudolph The Red Nose`Reindeer [http://www.youtube.com/watch?v=0byH9h1ClBY&amp;feature=related Bilde med tekst, tid:3.23]
* '''Last Christmas''' [http://www.youtube.com/watch?v=MZVY-pGDsN4&amp;feature=related Bilde med tekst Tid: 4,23]
* '''Happy Christmas - war is over''' (John Lennon)[http://www.youtube.com/watch?v=EZXlCUNm9cg&amp;feature=related Tid: 3.48]    Karaokeversjon [http://www.youtube.com/watch?v=wLfMAXYZbvY&amp;feature=related Tid: 3,33]
* '''The 12 Days of Christmas''' [http://www.youtube.com/watch?v=65-DGMWGDFo&amp;feature=related Tid: 4.26] [http://www.41051.com/xmaslyrics/twelvedays.html tekst]
* Maria Mena- '''Home for christmas'''. Dette er en sang om hvordan julen fremhever lengsel og kjærlighet for sitt hjem og sine kjære.  [https://www.youtube.com/watch?v=AvPFkdRc8Is]
* Sissel Kyrkjebø &amp; Odd Nordstoga- '''Glade jul''' [http://www.youtube.com/watch?v=sbrOJEfvuVQ konsert] i Oslo Spektrum, november 2009
* Maria Aredondo '''Himmel på jord'''. Video m/ tekst [https://www.youtube.com/watch?v=H4EaOlzhtzU]
* Tommy Kørberg og Oslo Gospel kor: '''Deilig er jorden''', video, med tekst [https://www.youtube.com/watch?v=A0TmOCmT5qY]
* '''Glade jul''' Hanne Krogh med tekst [https://www.youtube.com/watch?v=rp1uLunP9Oo]
* '''O Jul med din glede''' [https://www.youtube.com/watch?v=-scYFcfVbFc]
* '''Du grønne glitrende tre god dag''' [https://www.youtube.com/watch?v=jYN9gISCk3A]
* '''Et barn er født i Betlehem''' tekst 6 vers [https://www.youtube.com/watch?v=Of9dsZairvs]</text>
      <sha1>ld9py1kcpq18m9edkbt0e0s79m51sca</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Tradisjonelle tekstressurser om det å musisere for elever frem til 10.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5619</id>
    <revision>
      <id>43766</id>
      <parentid>28718</parentid>
      <timestamp>2021-02-13T17:43:34Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>{{ukategorisert}}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="116" xml:space="preserve">{{ukategorisert}}
Her er en link til et enkelt dokument om lyd-anlegg
https://docs.google.com/?tab=wo&amp;authuser=0#all</text>
      <sha1>9szdwbcxeh2yvc5y7bizzhris0b71p7</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Undervisningsopplegg om det å musisere for elever frem til 10.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5620</id>
    <revision>
      <id>43787</id>
      <parentid>28723</parentid>
      <timestamp>2021-02-13T17:50:16Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>{{ukategorisert}}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="722" xml:space="preserve">{{ukategorisert}}
== Gitarkurs ==

Her er [https://docs.google.com/?tab=wo&amp;authuser=0#home link til et gitarkurs] opprinnelig beregnet for førskolelærerstudenter. Fjerner man barnesangene, kan det også fungere for grunnskole-elever.
 
== Grunnleggende bruk av Audacity == 

Her er link til [https://docs.google.com/?tab=wo&amp;authuser=0#home et dokument om grunnleggende bruk av Audacity]. Opplegg for opptak og redigering av lyd. Dokumentet  baserer seg på lydfilene av AC/DC:TNT og Michael Jackson: Beat it. 
I tillegg baserer dokumentet seg på et studentopptak av O come all your faithful som kan lastes ned [https://docs.google.com/leaf?id=0B_uUxvyylnBpYzFmYjE0YzAtMWJjYy00MDRhLTllZGUtYjhjNDY0M2I4MWVk&amp;hl=en_US her].</text>
      <sha1>avx9e30dqorp4pzya58sg4sli5fgxy9</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Nihonjoe</title>
    <ns>2</ns>
    <id>5621</id>
    <revision>
      <id>28777</id>
      <timestamp>2012-02-12T18:03:17Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Pathoschild</username>
        <id>355</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>global user pages ([[m:User:Pathoschild/Scripts/Synchbot|requested by user]])</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="110" xml:space="preserve">Greetings! Please contact me at my [[m:w:en:User talk:Nihonjoe|main user talk page]] on the English Wikipedia.</text>
      <sha1>gmzxbovrm68w3c5eakdn2dd4uhj14r7</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:PeterSymonds/common.js</title>
    <ns>2</ns>
    <id>5622</id>
    <revision>
      <id>28778</id>
      <timestamp>2012-02-12T21:35:44Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Pathoschild</username>
        <id>355</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>global JavaScript ([[m:User:Pathoschild/Scripts/Synchbot|requested by user]])</comment>
      <model>javascript</model>
      <format>text/javascript</format>
      <text bytes="118" xml:space="preserve">mw.loader.load('//meta.wikimedia.org/w/index.php?title=User:PeterSymonds/global.js&amp;action=raw&amp;ctype=text/javascript');</text>
      <sha1>mmg2um66229wd3g61019pivj01rch4b</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Digitale fortellinger i skolen/Digitale fortellinger i fremmedspråksopplæringen</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5624</id>
    <revision>
      <id>41546</id>
      <parentid>41544</parentid>
      <timestamp>2021-01-27T15:05:14Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Flyttet</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2398" xml:space="preserve">Her blir det vist til ulike eksempler på hvordan man kan jobbe med digitale fortellinger i fremmedspråkopplæringen.

== Enkel franskopplæring ==

Anita Norman har beskrevet et interessant undervisningsopplegg i sin blogg om [https://archive.is/20130630025844/my.opera.com/Anitanormann/blog/ma-chambre-produksjon-av-digital-fortelling-i-fransk bruk av digitale fortellinger i fremmedspråksopplæringen]. Opplegget dekker flere ulike mål fra Kunnskapsløftet, blant annet: 
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* presentere ulike emner muntlig
* kommunisere med forståelig uttale
* skrive tekster som forteller, beskriver og informerer 
* bruke digitale verktøy
&lt;/div&gt;
Målgruppen er elever i fransk i 8.klasse som skal lage en digital fortelling i forbindelse med avslutningen av en arbeidsperiode knyttet til temaet Ma Chambre. Elevene har allerede lært seg noen vanlige preposisjoner, noen enkle stedsadverb, samt navn på møbler og ting i rommet. Arbeidet avsluttes med at elevene skal lage en digital fortelling om rommet sitt. Selve oppgaven til den digital fortellinga var som følger: 

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
Skriv et manus på 8 – 15 setninger der du presenterer rommet ditt. Ta egne bilder eller lag tegninger av rommet ditt. Gjør lydopptak av manuset ditt. Øv godt på uttalen. Bruk bildene, lydopptaket og evt. lydkulisser og produser en digital fortelling av materialet ditt. 
&lt;/div&gt;

Norman har også lagt ut et [http://www.teachertube.com/viewVideo.php?video_id=182514 interessant eksempel] på en digital fortelling som en elev har laget. [http://files.myopera.com/Anitanormann/blog/vurderingskriterier%20-%20ma%20chambre.doc Vurderingskriteriene] ser primært ut til å være faglige, men Norman har også tatt med flere multimodale kriterier. Det kan sikkert diskuteres om dette bør vektlegges på et så tidlig opplæringsnivå i fremmedspråksopplæringen, men bruk av digitale verktøy er en basisferdighet som skal læres også i dette faget. Norman spesifiserer imidlertid ikke hvor mye hun vekter faglige kriterier i forhold til de multimodale kriteriene.


[[Kategori:Digitale fortellinger]]
[[Kategori:Digitale fortellinger i språk]]
[[Kategori:Skolefaglige digitale fortellinger]]</text>
      <sha1>93b6jw7exow8hgvszax2xz77zdbzbfd</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Skolefaglige digitale fortellinger</title>
    <ns>14</ns>
    <id>5625</id>
    <revision>
      <id>28842</id>
      <timestamp>2012-02-13T12:51:36Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: Her blir det vist til ulike eksempler på skoelfaglige digitale fortellinger.</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="77" xml:space="preserve">Her blir det vist til ulike eksempler på skoelfaglige digitale fortellinger.</text>
      <sha1>7y98oxps8xmm58f8k6ag6yyrpy9d0b0</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Digitale fortellinger i språk</title>
    <ns>14</ns>
    <id>5626</id>
    <revision>
      <id>28843</id>
      <timestamp>2012-02-13T12:51:57Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: Her blir det vist til ulike eksempler på digitale fortellinger i språk.</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="73" xml:space="preserve">Her blir det vist til ulike eksempler på digitale fortellinger i språk.</text>
      <sha1>6ln4fxeqts9cp6gghef07rf273v2a2t</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Digitale fortellinger i skolen/Digitale fortellinger som sammensatte tekster</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5627</id>
    <revision>
      <id>41530</id>
      <parentid>41528</parentid>
      <timestamp>2021-01-27T14:58:54Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Kap i bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2969" xml:space="preserve">Her finner du ulike eksempler der man kan jobbe med digitale fortellinger som et eksempel på en sammensatt tekst.

== Et undervisningsopplegg om sammensatte tekster for lærerstudenter ==

Hæge Hestnes, Hildegunn Otnes, Fredrik Røkenes ved NTNU har laget et undervisningsopplegg om [http://www.nkul.no/_media/2011/s4a_otnes.pdf digitale fortellinger i språkopplæringen] for lærerstudenten.

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
Oppgaven som ble gitt studentene er slik:
* Lag en personlig fortelling om en forfatter, en litterær figur eller en leseopplevelse du har hatt. 
* Lag gjerne en jeg-fortelling, da er det lettere å få en personlig, engasjerende og interessant tekst.
* Ikke legg det for stort opp – velg ut noen få aspekt (max 150-200 ord).
* Bruk ett av undervisningsspråkene dine. 
* Vær mottakerbevisst! Hvem tenker du at teksten skal presenteres for?
&lt;/div&gt;

Hensikten var at lærerstudenten skulle få erfaring med en form for digital tekstskaping (såkalt ”digital 
storytelling”), utvikle sin digitale kompetanse, kunne reflektere over mulighetene slike fortellinger har som undervisningsform i skolen, ha erfaring med alternative tilnærminger til skjønnlitteratur i språkfagene, kunne reflektere over vurderingskriterier for sammensatte tekster og kunne reflektere over muligheter for å knytte digitale kompetansemål til andre faglige kompetansemål.

En del studenter lagde fortellinger med en vinkling mot at man skulle late som om man var en kjent forfatter. En student valgte å lage en digital fortelling om Austen av Jane Austen. En annen student produserte fortellingen «Asbjørnsen og Moe - den subjektive historien om oss to.» av Christian Asbjørnsen. Andre studenter forestilte seg at de var en litterær figur. En student var Dina i «Jeg er Dina», en var Elias Rukla i Jakten på auraen.  En annen var Uglúk (en bifigur i The Lord of the rings).

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
Studentevalueringene viste at studentene var positive til å bruke digitale fortellinger:
* Fin måte å få vurdert elevene i muntlig produksjon 
* Stort potensial! Det er en annen måte å lære ”faktakunnskap” på. I tillegg tror jeg sjenerte elever kan ha muntlig utbytte av det. Også fint for uttale… 
* Flott verktøy for tilpasset opplæring. 
* Jeg ser et stort potensial i DST da det kan brukes både som middel og mål. Gjennom DST kan man oppøve både sine skriftlige, muntlige og digitale evner.. 
* De elevene som er redd for å snakke foran andre på fremmedspråket, kan få øvd seg på en mindre skummel måte. 
* Det tar mye tid og krever foreberedelse. Tror det er viktig å klargjøre for elevene hva som skal læres, kompetansemål og kriterium..
&lt;/div&gt;

[[Kategori:Skolefaglige digitale fortellinger]][[Kategori:Digitale fortellinger]]</text>
      <sha1>jwfg7tjagpdlqnjshh735htev7ceq60</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Digitale fortellinger i skolen/Vurdering av digitale fortellinger på studiet IKT for lærere</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5631</id>
    <revision>
      <id>41506</id>
      <parentid>41504</parentid>
      <timestamp>2021-01-27T14:50:25Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Flyttet</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="11565" xml:space="preserve">== De syv vurderingskriteriene ==

På studiet IKT for lærere har studenter produsert digitale fortellinger de siste 5 årene. Her har primærhensikten vært at studentene skulle lage en [https://docs.google.com/document/pub?id=1eJ8ZYipZ2LuqcQeES_dB1KJUpzovetJiAjrkfmhbfHc|faglig læringsressurs] som en digital fortelling. Sånn sett er disse fortellingene ganske ulike [[Digitale fortellinger#Kjennetegn ved digitale fortellinger|den opprinnelige definisjonen av en digitale fortelling]]. Vurderingskriteriene som blir brukt i studiet gjenspeiler dette:
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Struktur: Fortellingen er meget bra strukturert og det er en klar progresjon og indre sammenheng.	
* Innlevelse: Fortellingen bidrar i stor grad til å skape engasjement og innlevelse hos mottakeren
* Faglig relevans: Fortellingen berører faglig relevante problemstillinger i stor grad.
* Opphavsrett: Fortellingen følger alle krav til opphavsrettslige regler
* Multimodale fremstillingsformen: Det er meget god sammenheng mellom bruk av bilde, musikk og tale i fortellingen
* Arbeidet med kilder: Arbeidet med utvalg av kildemateriale er gjort på en grundig måte.
* Rammekrav (for eksempel maks. lengde): Alle rammekrav er innfridd.&lt;ref&gt;https://docs.google.com/Doc?id=ds366b6_41vgrspqg9&lt;/ref&gt;
&lt;/div&gt;
Ingen av kriteriene blir oppgitt å være viktigere enn de andre. De har derfor en lik vekting i forhold til karaktersetting.

'''Struktur'''&lt;br /&gt;

I den opprinnelige workshopmodellen vektlegger man at deltakerne skal få nok tid til å jobbe med selve fortellingen før de begynner å bruke de digitale verktøyene. Dette narrative kravet blir i noen grad ivaretatt ved at fortellingene skal være godt strukturerte og ha en tydelig progresjon. Samtidig er de fortellertekniske virkemidlene nedtonet til fordel for at det viktigste er å gi en tydelig oversikt over et faglig tema. Det blir heller ikke gitt noe opplæring i narrative virkemidler i studiet. Man kan selvfølgelig diskutere om dette går utover kvaliteten på de digitale fortellingene. Ohler (2008) mener kvaliteten blir vesentlig bedre dersom man setter av tid til opplæring i fortellertekniske virkemidler. 

'''Innlevelse'''&lt;br /&gt;

Det andre vurderingskriteriet angir at fortellingen skal skape engasjement og innlevelse hos seeren.  Dette kvalitetskriteriet er ment å ivareta den opprinnelige definisjonens fokus på bruk av følelsesladet innhold og interessevekkende dramaturgi. I denne sammenheng ser vi at studenter utnytter stemmen på interessante måter i fortellingen. For eksempel er andre barnestemmer blitt brukt fordi man tenker seg at jevnaldrende barn da vil synes det blir mer spennende å høre fortellingen. Samtidig er innlevelse er vanskelig kriterium å vurdere fordi «det å skape engasjement» til en viss grad bygger på en subjektiv opplevelse hos seeren. Hva gjør man hvis den ene sensoren blir engasjert, mens den andre ikke blir det? I forhold til dette vurderingskriteriet vil det kunne være vanskeligere å komme frem til felles enighet. 

'''Faglig relevans'''&lt;br /&gt;

Siden de digitale fortellingene skal brukes i skolen, må de være relevante for mål i læreplanen. Utfordringen med å ivareta dette faglige perspektivet er at dette kan gå på bekostning av det personlige perspektivet som vektlegges i den opprinnelige digitale fortellingen. Det er imidlertid eksempler på at lærere har valgt kreative oppgavetyper som forsøker å kombinere både [[Den digitale fortellingens didaktikk#Biografisk perspektiv vs samfunnsperspektiv|det faglige og det personlige perspektivet]]

'''Opphavsrett'''&lt;br /&gt;

I den opprinnelige workshopmodellen er man opptatt av at kursdeltakerne skal bruke gamle familiebilder eller ta bildene selv. Det har heller ikke vært viktig å distribuere fortellingene til andre i etterkant av workshopen. Kunnskap om opphavsrett har derfor ikke vært viktig. De digitale fortellingene på studiet IKT for lærere skiller seg tydelig fra denne tilnærmingen. Studentene blir oppfordret til å legge ut læringsressursene åpent tilgjengelig for andre slik at flest mulig kan ha glede av det de lager. Dette krever at de har kunnskaper om opphavsrett når de skal bruke bilder til den digitale fortellingen. Mange tror fortsatt man fritt kan forsyne seg av digitale bilder man finner på nettet. En del av opplæringen fokuserer derfor på gi studentene kunnskap om [[IKT i utdanning/Opphavsrett|opphavsrett]]. Samtidig er det verdifullt for lærerne å vite noe om dette siden læreplanen sier at elevene også skal ha kunnskap om opphavsrett. Når man ønsker å legge ut bilder åpent, vil det også i noen sammenhenger være nødvendig å gjøre avveininger i forhold til personvern og at bildene kan eksponere andre på en uheldig måte. 

'''Multimodal fremstillingsform'''&lt;br /&gt;

Multimodal fremstillingsform som vurderingskriterium viser til at det skal være et godt samsvar mellom bruk av bilde, musikk og tale i fortellingen. Dette vurderingskriterium samsvarer med relevant bruk av lyd og variasjoner i fortellingens tempo. Bruk av 
[[w:Multimodale virkemidler|multimodale virkemidler]] er egentlig et stort område, men i forhold til studentene fokuserer man bare på det viktigste. En vanlig teknisk utfordring er for eksempel knyttet til håndtering av lyd, det vil si at man klarer å lese inn fortellingen med et passende volum uten skurring eller annen bakgrunnsstøy. 

'''Rammekrav'''&lt;br /&gt;

I den opprinnelige definisjonen av digitale fortellingen blir det lagt vekt på at man skal prøve å være så knapp og poengtert som mulig. I studiet blir dette kravet ivaretatt ved at det ligger en føring om at fortellingen skal vare fra 2-6 minutter.

== Åpen publisering ==

Nedenfor finner du en oversikt over antall visninger for noen utvalgte digitale fortellinger som studentene har publisert på YouTube:&lt;ref&gt;I tillegg til at studentene legger ut sine læringsressurser så blir  sensorenes kvalitative vurderinger også publisert åpent. &lt;/ref&gt;

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* 7000 visninger (jan 2012). [[Digitale fortellinger om verdensrommet#Om planetene|Om planetene]]. Publisert 29.mars 2011.
* 4168 visninger (feb 2012). [[Digitale fortellinger om kropp og helse#Digital fortelling om kroppen vår|Om kroppen]]  Publisert 26 feb 2009.
* 3850 visninger (jan 2012). [[Digitale fortellinger om norske diktere#Digital fortelling om Alf Prøysen|Alf Prøysen]]. Publisert 26 feb 2009
* 2500 visninger (jan 2012). [[Digitale fortellinger om lokalhistorie fra nærmiljøet#Digital fortelling om et lokalt sagn|Sagnet om den hvite dame]] Publisert 22.mars 2010
* 2425 visninger (28.feb.2012). [[Digitale fortellinger med to versjoner av samme historiske hendelse#Digital fortelling med to versjon av Napoleons liv|Hvem var Napoleon Bonaparte?]]  Publisert 27.feb 2009.
* 1876 visninger (feb 2012). [[Digitale fortellinger om dyr#Om husdyr|Om husdyr]]. Publisert 23.mars 2010.
* 1800 visninger (jan 2012). [[Digitale fortellinger om utviklingen av norsk skriftspråk#Digital fortelling om Ivar Aasen og Knud Knudsen|Aasen og Knudsen]]. Publisert 29.mars 2011.
* 1200 visninger (jan 2012). [[Digitale fortellinger om geografi i Norge#Digitale fortellinger om fylkene i Norge|Om fylkene i Norge]] Publisert 22.mars 2010.
* 510 visninger (jan 2012). [[Digitale fortellinger om buddhismen#Digital fortellinger om livet til Siddharta|Livet til Siddharta]]. Publisert 11.mars 2011.
* 478 visninger (jan 2012). [[Digitale fortellinger om komponister# Digital fortelling om Beethoven|Historien om Ludwig van Beethoven sitt liv.]] Publisert 28.mars 2010.
* 478 visninger (jan 2012). [[Digitale fortellinger i matematikk#Digital fortelling om de fire regneartene|Et eventyr om de fire regneartene]] Publisert 22.mars 2010.
* 450 visninger (jan 2012). [[Digitale fortellinger om egen familiehistorie#Om andre verdenskrig|Bestefar forteller fra krigen]] Publisert 26.feb 2009.
* 90 visninger (jan 2012). [[Digitale fortellinger om kosthold#Digital fortelling om frukt og grønt|Om frukt og grønt]] Publisert 26.mars 2011.
&lt;/div&gt;

Som vi ser av oversikten, er det mange av fortellingene som har over 1000 visninger. Dette illustrerer noe av den potensielle gjenbruksverdien som ligger i å tilgjengeliggjøre studentarbeid på nettet. For enkelte digitale fortellinger som handler om tradisjonelle skolefaglige tema, ser vi at gjenbruksverdien er meget stor. Samtidig vil det kunne være motiverende for studentene å overvåke veksten i antall visninger gjennom statistikkverktøyet som YouTube tilbyr. I tillegg til dette har flere studenter fått konkrete kommentarer fra personer utenfor studiet. Dette er for det meste oppmuntringer i form av ros, men denne [http://www.youtube.com/watch?v=Kto7KzZH9As digitale fortellingen om Napoleon] har faktisk fått en lang faglig kommentar:
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
- ''&quot;Veldig bra, men du burde husket å tatt med felttoget i Italia og Egypt, og kuppet som gjorde han til leder. Pluss at han flyktet ikke fra Russland, eller lot soldatene dø. Nei,﻿ han måtte dra til Paris for å holde ro og orden og mobilisere en armé for å stå imot de kommende krigene. 3:33 sier dere at han prøver seg på et kupp. Det er også feil. Han tok makten etter eksil på Elba, men tapte ved Waterloo. Det var aldri et mislykket kupp. Bra jobbet uansett, SUPER redigering :)) Bare noen smådetaljer.&quot;''
&lt;/div&gt;
Kommentaren illustrerer at det er mulig å få nye faglige perspektiver på eget arbeid hvis det blir publisert åpent på nettet. Her fungerer Youtube som en ekstra uformell vurderingskanal utover den formelle vurderingen som blir gjort i studiet. “Andre” utenfor studiet får muligheten til å se og bruke studentarbeid til ulike formål, men de kan også vurdere fortellingene hvis de ønsker det. 
Studentene ser ut til å bli motivert av at det de lager skal leve videre i nettoffentligheten.  De opplever større stolthet og nytteverdi når andre kan gjenbruke arbeidet og det ikke bare skal være en del av en eksamensinnlevering (Se [http://gruppebloggiktforlaerere.blogspot.com/2009/04/bildefortelling-i-bruk.html eksempel]). Ved distribusjon på YouTube er det samtidig enkelt for studentene å gjenbruke eget arbeid senere. 

Etter hvert som årene går har studentene utviklet en stadig større database med eksempler på hvordan man kan lage digitale fortellinger i ulike fag. Dette gjør det enklere for nye studenter å sette seg inn i sjangeren fordi de har enkelt tilgang til flere eksempler på hvordan dette kan gjøres. Til grunn for denne måten å jobbe på ligger det en grunnleggende pedagogisk ide om at studenten allerede fra dag 1 kan utvikle noe av verdi for andre. Publiseringen av studentarbeid er inspirert av den globale bevegelsen knyttet til åpen deling av læringsressurser (se [[w:Open Educational Resources|Open Educational Resources]]). Baltzersen (2010) har også forsøkt å utvikle en didaktisk modell som tar hensyn til denne utvidelsen av læringsomgivelsene.

== Kilder ==

* Baltzersen, Rolf K (2010). Radical transparency: Open Access as a key concept in wikipedagogy. ''Australasian journal of educational technology'' 26 (6) [http://www.ascilite.org.au/ajet/ajet26/baltzersen.html Artikkel]

== Referanser ==

&lt;references/&gt;

[[Kategori:Digitale fortellinger]]</text>
      <sha1>s8r32sdz97ohc3qu59827wwrejrj12h</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Mwpnl</title>
    <ns>2</ns>
    <id>5635</id>
    <revision>
      <id>28986</id>
      <timestamp>2012-02-20T13:52:50Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Hoo User Page Bot</username>
        <id>2231</id>
      </contributor>
      <comment>Creating global user page, per request https://meta.wikimedia.org/w/index.php?diff=3424958</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="295" xml:space="preserve">For more information about me or to get in touch, please visit my [[m:User:Mwpnl|User page]] and [[m:User talk:Mwpnl|talk page]] on meta-wiki. 
Thanks, [[m:User:Mwpnl|&lt;font color=&quot;#2B88FE&quot;&gt;nl:'''Mark W'''&lt;/font&gt;]] &lt;small&gt;(Mwpnl) ¦ [[m:User talk:Mwpnl|&lt;font color=&quot;#66AA33&quot;&gt;talk&lt;/font&gt;]]&lt;/small&gt;</text>
      <sha1>is36zqujj4yd8wa9nfrj6w4wucbn3ku</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Mwpnl</title>
    <ns>3</ns>
    <id>5636</id>
    <revision>
      <id>28989</id>
      <timestamp>2012-02-20T17:45:52Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Hoo User Page Bot</username>
        <id>2231</id>
      </contributor>
      <comment>Creating global user talk page, per request https://meta.wikimedia.org/w/index.php?diff=3424958</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="294" xml:space="preserve">For more information about me or to get in touch, please visit my [[m:User:Mwpnl|User page]] and [[m:User talk:Mwpnl|talk page]] on meta-wiki. Thanks, [[m:User:Mwpnl|&lt;font color=&quot;#2B88FE&quot;&gt;nl:'''Mark W'''&lt;/font&gt;]] &lt;small&gt;(Mwpnl) ¦ [[m:User talk:Mwpnl|&lt;font color=&quot;#66AA33&quot;&gt;talk&lt;/font&gt;]]&lt;/small&gt;</text>
      <sha1>ddov55vaiv5a1vlmeso3ulm8mhvrsxp</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Mwpnl/common.js</title>
    <ns>2</ns>
    <id>5637</id>
    <revision>
      <id>28991</id>
      <timestamp>2012-02-21T14:00:34Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wikitanvir</username>
        <id>1699</id>
      </contributor>
      <comment>Creating user JS page per request</comment>
      <model>javascript</model>
      <format>text/javascript</format>
      <text bytes="111" xml:space="preserve">mw.loader.load('//meta.wikimedia.org/w/index.php?title=User:Mwpnl/global.js&amp;action=raw&amp;ctype=text/javascript');</text>
      <sha1>a1xu2k17fjilscncb6cxhxmbeuiinbl</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Psubhashish</title>
    <ns>2</ns>
    <id>5638</id>
    <revision>
      <id>34323</id>
      <parentid>28992</parentid>
      <timestamp>2012-12-27T19:34:22Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wikitanvir</username>
        <id>1699</id>
      </contributor>
      <comment>Editing user page on user's request</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1853" xml:space="preserve">{{User info
| full name = Subhashish Panigrahi
| image name = Subhashish Panigrahi cropped.png
| job title = Programme Officer
| organization = [[m:India Access To Knowledge|Access To Knowledge]], [[m:w:Centre for Internet and Society (India)|Centre for Internet and Society]]
| short quote = Imagine a world in which every single human being can freely share in the sum of all knowledge. Help us make it a reality!
| about me = I work as a Programme Officer for Community and Program Support, [[m:India Access To Knowledge|Access To Knowledge]] for [[m:w:Centre for Internet and Society (India)|Centre for Internet and Society]]. I have a background in Business development in Corporate Communications. My personal username is found [[m:User:Psubhashish|here]].
| about my work = I'm with the [[m:India Access To Knowledge|Access To Knowledge]] [[m:Access To Knowledge/Team|team]] - and we work on supporting, building and expanding the community in India.
| contact me = 
* E-mail: subhashish[[File:At sign.svg|17px|&amp;nbsp;at&amp;nbsp;|link=]]cis-india.org
* English Wikipedia: [[m:en:User:Psubhashish|Psubhashish]]
* Meta: [[m:User:psubhashish|Psubhashish]]
}}

== Details of my work ==
{{#babel:or|en-4|pi-1|kn-1}}
My work broadly includes providing support to community in engaging new editors and supporting [[m:India Access To Knowledge|Access To Knowledge]] in terms of managing administrative and basic finance matters.
; Provided support for:
* New editors on [[m:India Program/Pilot Designs/Social Media|social media]]
* [[m:India Program/Outreach Programs|Outreach Programs]]
* On wiki support to new editors

My work details can be found under the following headers: Community and Program Support. If you still have any further questions about my work, please write to me at subhashish[[File:At sign.svg|17px|&amp;nbsp;at&amp;nbsp;|link=]]cis-india.org.</text>
      <sha1>ezvhazazj3ttsdqy5ljtcopbb89qy39</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Digitale fortellinger i skolen/Digitale fortellinger og ulike pedagogiske tilnærminger</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5639</id>
    <revision>
      <id>41479</id>
      <parentid>41478</parentid>
      <timestamp>2021-01-27T14:11:46Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Digitale fortellinger og ulike pedagogiske tilnærminger]] til [[Digitale fortellinger i skolen/Digitale fortellinger og ulike pedagogiske tilnærminger]]: kap i bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="18132" xml:space="preserve">== Innledning ==

Vi ser at digitale fortellinger tas mer i bruk i undervisningen i norsk skole. Intensjonen er å si noe om hvordan den [[digitale fortellinger|digitale fortellingen]] slik den opprinnelig ble definert av Center for Digital Storytelling, kan forstås i forhold til andre pedagogiske tilnærminger som har likhetstrekk med denne nye sjangeren. Ved å gjøre slike analyser kan vi kanskje utvikle en bedre forståelse av hvordan vi kan bruke digitale fortellinger i undervisningen. Vi har her valgt å vurdere digitale fortellinger i forhold til tre ulike pedagogiske perspektiver: a) Digitale fortellinger som en eventyrpedagogikk, b) Digitale fortellinger som en selvrealiseringspedagogikk, c) Digitale fortellinger som en konstruktivistisk/sosialkonstruktivistisk pedagogikk. Gjennom analysene tar vi opp spørsmål om digitale fortellinger knyttet til både metodikk, læringsmål og lærer- og elevroller.

== Digitale fortellinger som en eventyrpedagogikk? ==

[[File:Walther Firle The fairy tale.jpg|thumb|right|Eventyr har alltid vært spennende for barn]]

[[File:Theodor Kittelsen, Askeladden.jpg|thumb|right|Askeladdens møte med et troll er et eksempel på den binære motsetningen frykt/mot]]

Ved jevne mellomrom har metodikk og sjangre som setter fortellingen i fokus vært introdusert og reintrodusert i skolen. Et eksempel på dette finner vi hos [[:Wikipedia:Kieran Egan (educationist)|Kieran Egan]] (1996). Han beskriver i boken ''Undervisning som fortelling'' en alternativ modell for undervisningsplanlegging. Den står i klar kontrast til den dominerende mål-middel modellen  som ble utviklet av amerikanske [[w:Ralph W. Tyler|Ralph Tyler]] i 1949. I mål-middel modellen er det læringsmålene som definerer de læringsaktivitetene man setter i gang. Mål-middel modellen blir kritisert for å overse barns [[w:fantasi|fantasi]], som er deres kraftigste læringsredskap. Egan mener man heller bør bruke fortellingen, og da særlig [[w:eventyr|eventyret]], til å gjøre undervisningen mer engasjerende og meningsfull. Eventyrformen er kulturelt universell og gjenspeiler en grunnleggende menneskelig måte å tolke verden.&lt;ref&gt;Dette perspektivet ligner også Bruner sitt fokus på det [[Digitale fortellinger#Det narrative menneske|narrative menneske]]&lt;/ref&gt; Eventyret bygger også på emosjonelt meningsfylte mønstre, og barn liker godt den knappe fremstillingsformen. I eventyret blir bare de hendelsene som støtter opp under den grunnleggende rytmen i fortellingen tatt med, og et av de viktigste virkemidlene er bruken av binære motsetninger. Eventyr om drager og trolldomskunst tar opp de store temaene i livet gjennom å presentere ulike motsetningsforhold som kjærlighet/hat, glede/smerte, frykt/mot, styrke/svakhet og håp/skuffelse. Fortellingens oppbygning gir næring til disse grunnleggende iboende følelsene som barn har, selv om de ikke nødvendigvis klarer å sette ord på dem (Egan 1996). 

På bakgrunn av dette mener Egan (1996) at det finnes et stort læringspotensial i det å fortelle gode historier og legge opp undervisningen etter en eventyrstruktur. En måte å gjøre dette på, er at læreren for eksempel begynner timen med å presentere en konflikt eller skape en dramatisk spenning. Valg av åpningskonflikter, mener Egan, er meget viktig for hele undervisningsopplegget. I forkant av undervisningen må læreren vurdere det viktigste ved et tema, og dessuten hvordan dette best kan presenteres gjennom binære motsetningsforhold (som for eksempel overlevelse/undergang, mot/feighet). Disse binære motsetningene styrer dermed valg av innhold. Underveis kan læreren forsøke å forenkle og klargjøre stoffet i samsvar med den rytmen og de motsetningene som ble etablert i innledningen. Til slutt blir forventningene innfridd ved at en løsning blir brakt frem. Gjennom eventyr kan undervisningen både få et kunnskapsmessig og følelsesmessig innhold. 

Med dette perspektivet kritiserer Egan mål-middel modellen som ensidig ser på undervisningen som en rasjonell aktivitet. Eventyrformen derimot handler om følelser og gir elevene lettere tilgang til kunnskap ved at de blir mer interessert. Det betyr ikke at man skal bare skal fortelle tradisjonelle eventyr i undervisningen, men læreren bør stille seg følgende spørsmål ved planlegging av undervisningen: «Hva slags historie kan jeg lage ut av dette fagstoffet?» I tillegg blir det viktig å påpeke overfor elevene at virkeligheten gjerne er mer nyansert enn slik man beskriver den gjennom binære motsetningsforhold. Selv om læreren forenkler fagstoffet gjennom presentasjonen av slike motsetningsforhold, betyr ikke dette nødvendigvis at man forfalsker noe. I en vellaget historie er det rom for detaljerte kunnskaper, slutninger og oppdagelser. Gjør man dette på en god måte, trenger man ifølge Egan ikke fokusere så mye på kunnskapsmålene. Et eksempel på hvordan studenter forsøker å kombinere eventyrformen med faglig innhold finner vi for eksempel i denne [[Digitale fortellinger i matematikk#Digital fortelling om de fire regneartene|digitale fortellingen om de fire regneartene]]).

Hos Egan som hos Lambert (2010) finner man at fortellingens komposisjon og effekter er viktige for å nå frem med et budskap. Likhetene mellom deres tilnærming til fortellingen stopper likevel der. Egan legger klart mest vekt på lærerens formidlerrolle. Ifølge ham er det lærerens oppgave å bruke fortellingen til å formidle lærestoff. Fortellingen er dermed et instrument for å øke elevenes læring, og elevens rolle er å lytte til fortellingen og på den måten lære seg stoffet. For Egan er også innholdet i fortellingen viktig, og dette innholdet har læreren eneansvaret for å velge ut. 

I [[Digitale fortellinger#Den opprinnelige workshopmodellen|den opprinnelige workshopmetodikken]] til Center for Digital Storytelling er lærerens fortelling uvesentlig. Her er læreren utelukkende en veileder som skal bistå med rammer og praktisk hjelp. Det er elevens historie som skal fortelles, og kvaliteten på innholdet som formidles gjennom historien, er underordnet elevens personlige utvikling under prosessen. Workshopmetodikken har heller aldri hatt som intensjon å bli brukt i forhold til tradisjonelt skolefaglig innhold slik Egan foreslår. På denne måten er Egan ganske annerledes. Samtidig ligner Lambert (2010) på Egan ved at han også er opptatt av narrative virkemidler i den digital fortellingen. Dette blir vektlagt i definisjonen av [[digitale fortellinger#Kjennetegn ved digitale fortellinger|digitale fortellinger]] og er noe man bruker tid på i workshopen. Det kan allikevel virke som om Lambert i større grad mener at alle kan fortelle fortellinger fordi vi har det i oss. Man trenger derfor ikke så mye opplæring i bruk av dramatiske virkemidler som man kanskje kan få inntrykk av at Egan ønsker.

== Digitale fortellinger som en selvrealiseringspedagogikk? ==

[[File:Manila shanty.jpg|thumb|right|Digitale fortellinger blir brukt i prosjekt der man retter søkelyset mot sosial urettferdighet i samfunnet]]

En del prosjekt med bruk av digitale fortellinger ser ut til å bygge på en kritisk pedagogisk tilnærming. Joe Lambert mener at digitale fortellinger kan brukes som et kraftfullt virkemiddel til å rette fokus mot sosial og politisk urettferdighet. Ved å fortelle sterke historier om enkeltskjebner kunne man også integrere viktige politiske tema i de personlige fortellingene ([[Digitale fortellinger#En del av ulike demokratiseringsbevegelser|Se for eksempel prosjektet Silence Speaks]]). Her kan man se historiske likhetstrekk med den kritiske pedagogikken og pedagogen [[w:Paulo Freire|Paulo Freire]]. Han var opptatt av å utvikle befolkningens [[:wikipedia:Critical consciousness|kritiske bevissthet]] slik at de kunne få en bedre forståelse for den sosiale urettferdigheten i samfunnet. Freire brukte også bilder som bevisstgjørende virkemiddel i sin opplæringsmodell. Innenfor rammen av en slik tenkning kan digitale fortellinger også bli brukt som et redskap for å forandre liv og tenkesett.

Det er lettere å finne igjen  flere elementer fra Lamberts tankegang innenfor en selvrealiseringspedagogikk enn i den narrative pedagogikken. To som er opptatt av denne selvrealiseringen er Hull og Avila (2008).  Ifølge dem handler digitale fortellinger både om barns utvikling og også om hva vi mener med grunnleggende ferdigheter («[[w:literacy|literacy]]») og kommunikasjon i vår nye verden. Vi lærer oss tidlig å lytte til og fortelle historier, og fortsetter med det gjennom hele livet. Samtidig viser forskning at fortellinger er viktige i forhold til selvutvikling og identitetsutvikling. Ved å lage fortellinger om vår egen fortid eller ønsket fremtid, kan vi påvirke hvordan vi tenker om oss selv og hvordan vi ønsker at andre skal oppfatte oss. Hull og Avila (2008) mener en historiefortelling ikke først og fremst er en beskrivelse av hva som skjedde, men like mye en konstruksjon av fortiden og det vi innbiller oss å ha vært. Ut fra et slikt perspektiv vil man kunne si at fortellinger i like stor grad er «identitetstekster». I denne tilnærmingen til fortellingens funksjon er de på mange måter på linje med Lambert. 

[[File:Al Sharpton, 1989 Protest March, Brooklyn NY.jpg|thumb|right|Digitale fortellinger kan blitt brukt i prosjekt med vanskeligstilt ungdom]]

Hull og Avila (2008) mener videre at digitale fortellinger også kan spille en rolle i forhold til identitetsutvikling hos barn og unge. I et prosjekt de gjennomførte, lagde sosialt vanskeligstilt ungdom sterke digitale fortellinger om seg selv og samfunnet. Målet var å gi ungdommen en mulighet til å se seg selv og sitt eget potensiale på nye måter. Grunnleggende ferdigheter i dette århundret, mener de, vil i langt større grad handle om å skape mening gjennom lyd og bilde. Både elever og lærere må lære seg å jobbe med flere modaliteter og utvide sin forståelse av «literacy» til å inkludere andre semiotiske systemer. Her kommer den digitale fortellingen inn som en viktig sjanger. Interessant nok mener de at den multimodale fremstillingsformen representerer en mer menneskelig kommunikasjonsform enn den tradisjonelle teksten, som de mener det kreves mer langt mer kompetanse for å beherske. Den digitale fortellingen innehar for eksempel tydelige elementer av muntlighet og visuelle virkemidler som man trenger mindre opplæring for å kunne ta i bruk. Gjennom arbeidet med fortellingen setter Hull og Avila (2008) fokus på mer enn erkjennelsesprosessen hos den enkelte. I tillegg til denne prosessen tilegner jo deltakeren seg også konkrete multimodale ferdigheter. Den digitale fortellingen får dermed både et eksistensielt resultat og et praktisk, og begge er med på å styrke deltakerens selvtillit. 

I Norge er det gjennomført flere prosjekt som retter seg inn mot ulike sider ved identitetsbegrepet. Ved Høgskolen i Oslo har studenter reflektert over sin egen yrkesidentitet ved å lage sine egne digitale fortellinger.&lt;ref&gt;Tittel: En jobb som gir mening, Produsent: Cecilie J. Greenfield, Tema: Refleksjon over eget yrkesvalg inspirert praksiserfaringer, [http://home.hio.no/dighist/filmer/gode_filmer_til_nettstedet/studenters_lering/klarert/jobb_gir_mening.wmv Direkte lenke til digital fortelling], Hentet fra [http://gjamissen.wordpress.com/stories/students-learning/ følgende ressursside]&lt;/ref&gt; [[Digitale fortellinger om egen familiehistorie|Skolefaglige prosjekt]] om egen familie ser ut til å ha særlig stort potensiale innenfor historiefaget. Selv om elever på denne måten kan utvikle en sterkere bevissthet og forståelse rundt egen familiehistorie, behøver ikke dette nødvendigvis å betyr at man gjør samfunnskritiske analyser. På den annen side kan familiehistorier som bringer inn flerkulturelle fortellinger i klassen, være viktig for at elevene utvikler en større forståelse for hverandres ulike bakgrunner. Blant grupper som ikke er like vant med skriftkultur, vil det også være lettere å lage digitale fortellinger som gjerne oppfattes som mer muntlige historier. Formidlingspotensialet vil også kunne være større fordi formatet er kortere og ikke krever lesekompetanse.

== Digitale fortellinger som en konstruktivistisk/sosialkonstruktivistisk pedagogikk? ==

Her drøfter vi i hvilken grad bruk av digitale fortellinger i undervisningen er forenelig med en konstruktivistisk eller sosialkonstruktivistisk undervisningspraksis (Baltzersen 2007). Begge disse tilnærmingene kan sies å bygge på elevaktive arbeidsformer.

Ifølge Baltzersen (2007) vil man innenfor en ''konstruktivistisk undervisningspraksis'' vektlegge at elevenes læring skal være en selvstyrt og personlig prosess. Læring inntreffer først når eleven er dypt engasjert i et tema og anstrenger seg for å forstå et problem. Elevenes ulike interesser må derfor utgjøre utgangspunktet for valg av undervisningsinnhold. Man er opptatt av at elevene skal &quot;lære å lære&quot;. Derfor bør de få være med å bestemme egne arbeidsformer. Dette gjelder både planlegging, gjennomføring og vurdering av egne læringsaktiviteter. Lærerens oppgave er i hovedsak å veilede elevene i det anstrengende arbeidet. Læreren bør også selv fremstå som en lærende person ved å sette spørsmålstegn ved egne kunnskaper.

Undervisningsopplegg med bruk av digitale fortellinger ser ut til å passe fint i opplegg der eleven jobber på denne måten. Det kan dreie seg om at eleven arbeider som en «forsker» (for eksempel for å lage en digital fortelling om en ekskursjon i naturfag). I slike prosjekt kan eleven gjøre et selvstendig feltarbeid med å samle inn noe datamateriale, enten i gruppe eller individuelt. Et annet eksempel er at elever lager digitale fortellinger om nærmiljøet med bruk av [http://ostfoldmuseene.no/2011/12/07/skoleelever-samler-inn-arbeids-og-kulturminner/ egne tegninger].

[[File:Tyson &amp; students.jpg|thumb|right|Diskusjon er viktig i den sosialkonstruktivistiske undervisningspraksisen]]

I en ''sosialkonstruktivistisk undervisningspraksis'' vil man tilrettelegge for at elever lærer gjennom ulike former for sosiale strukturer. Læring skjer når man involverer seg med andre for å presentere eget arbeid, motta tilbakemeldinger og diskutere ulike synspunkter. Nyttige arbeidsformer er for eksempel gruppearbeid, prosjektarbeid og debatter mellom studenter. Målet er å utløse idéer hos elevene og få dem til å begrunne verdien av dem. Læreren vil tilrettelegge slike faglige-sosiale prosesser og forsøke å stimulere dem slik at de blir holdt i gang. Dette kan gjøres ved å stille «provoserende spørsmål» eller spørsmål der læreren selv ikke vet svaret (Baltzersen 2007).

I [[digitale fortellinger#den opprinnelige workshopmodellen|den opprinnelige workshopmodellen]] knyttet til digitale fortellinger ble det lagt stor vekt på at alle skulle dele fortellingene med hverandre til slutt. Når det gjelder pedagogisk bruk, viser en undersøkelse at lærere også vektlegger at de ferdige fortellingene blir vist frem og kommentert av andre (Baltzersen og Bliksrud 2012). Det kan være i klassen, skolesamlinger eller på foreldremøter, men også via åpne kanaler som skolens hjemmesider, museumsnettsider eller YouTube.&lt;ref&gt;Se for eksempel [http://ostfoldmuseene.no/2011/12/07/skoleelever-samler-inn-arbeids-og-kulturminner/ denne digitale fortellingen fra Hvaler]&lt;/ref&gt; I mange undervisningsopplegg blir dessuten elevene oppfordret til å samarbeide med hverandre om å lage fortellingene. Denne type undervisningsopplegg ligner mer på en prosjektpedagogikk som vektlegger utvikling av kommunikasjonsferdigheter og evne til å samarbeide med andre om problemløsning.

I denne konstruktivistiske tilnærmingen til undervisning ser vi fokuset på eleven ligner den vekt som Lambert (2010) legger på at dette skal være deltakerens prosess. Likevel er formålet med den digitale fortellingen innenfor en konstruktivistisk/sosialkonstruktivistisk pedagogikk i skolen ganske fjernt fra den opprinnelige workshopmetodikken. De sosiale sidene av arbeidsprosessen og det personlige utgangspunktet kjenner vi igjen, men i skolen er den digitale fortellingen snarere et læringsprodukt kombinert av lyd, bilde og stemme enn et selvrealiseringsprodukt.

== Oppsummering ==

Selv om man i tråd med den generelle læreplanen utmerket godt kan arbeide med digitale fortellinger som en del av et kreativt arbeid eller et selvrealiseringsprosjekt, oppleves det kanskje som vanskeligere å forsvare dette faglig for den enkelte lærer.  Undersøkelser (Baltzersen og Bliksrud 2012) viser da også at digitale fortellinger ser ut til å bli brukt mest innenfor rammen av en konstruktivistisk eller sosialkonstruktivistisk undervisningspraksis der fortellingene har et faglig preg. 

== Kilder ==

* Baltzersen, Rolf K (2007). ''IKT - mirakelkur eller tynn suppe? En kritisk analyse av sentrale teknologibegreper innenfor skolefeltet Halden: Høgskolen i Østfold'' (HiØ. Rapport. 2007:9). [http://brage.bibsys.no/hiof/bitstream/123456789/96/1/hefte9-07.pdf Rapport] (lesedato 270807)
* Baltzersen, Rolf K. og Magnus Bliksrud (2012) ''Digitale fortellinger i skolen''. (I arbeid)
* Bruner, J.(1990). ''Acts of Meaning''. Cambridge, Mass.: Harvard University Press.
* Egan, Kieran (1996) ''Undervisning som fortelling''. Oslo: Gyldendal.
* Gee, J.P. (2003). ''Social Linguistics and Literacies. Ideology in Discourse.'' London: Routhledge.
* Hull, G. and Avila, J. (2008). ''Narrative and digital storytelling. New Literacies: A Professional Development Wiki for Educators''. Developed under the aegis of the Improving Teacher Quality Project (ITQP), a federally funded partnership between Montclair State University and East Orange School District, New Jersey. http://newlits.wikispaces.com/Narrative+and+digital+storytelling
* Lambert, Joe (2010). [http://www.storycenter.org/cookbook.pdf ''Digital Storytelling Cookbook'']. Berkeley: Digital Diner Press

== Referanser ==

 &lt;references/&gt;

[[Kategori:Digitale fortellinger]]</text>
      <sha1>01rjjl9xldcwbnqvstyvbjgslj68ade</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Digitale fortellinger i skolen/Digitale fortellinger og grunnleggende ferdigheter</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5640</id>
    <revision>
      <id>41487</id>
      <parentid>41485</parentid>
      <timestamp>2021-01-27T14:17:28Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Digitale fortellinger i skolen/Den digitale fortellingens didaktikkDigitale fortellinger og grunnleggende ferdigheter]] til [[Digitale fortellinger i skolen/Digitale fortellinger og grunnleggende ferdigheter]]: tilbakestilling + flytting til riktig side</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="28498" xml:space="preserve">== Innledning ==

I 2009 gjennomførte vi ved Høgskolen i Østfold et kurs i digitale fortellinger for grunnskolelærere. I kursevalueringen skrev en deltaker følgende: ”''Digitale fortellinger innfrir så mange mål i K-06 og i så mange ulike fag, at vi simpelthen må benytte oss av denne arbeidsformen i fremtiden.''” Kapitlet om [[den digitale fortellingens didaktikk]] og kapitlet [[Digitale fortellinger i skolefag|med eksempler på skolefaglige digitale fortellinger]] illustrerer noe av det store brukspotensiale. Her i dette kapittelet sier vi noe om hvordan arbeid med digitale fortellinger kan styrke elevens [[w:grunnleggende ferdigheter|grunnleggende ferdigheter]]. I den nåværende [[w:Kunnskapsløftet|læreplanen]] skal disse være en integrert del av kompetansemålene i alle fag i skolen. De fem basisferdighetene er:
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Å kunne uttrykke seg muntlig
* Å kunne uttrykke seg skriftlig
* Å kunne lese
* Å kunne regne &lt;ref&gt;Noen elementer av regning kommer inn ved at det er noe fokus på at man må begrense lengden på den digitale fortellingen. Dette blir imidlertid ikke drøftet i detalj i denne fremstilingen.&lt;/ref&gt;
* Å kunne bruke digitale verktøy
&lt;/div&gt;
Her drøfter vi i hvilken grad elever benytter seg av disse ferdighetene når de lager digitale fortellinger.

== Skriveferdigheter og digitale fortellinger ==

[[File:Elderly woman writing in Oaxaca.jpg|thumb|right|Manusskriving kan gjøres av alle uansett aldersgruppe]]

Skriving er definert som en basisferdighet i Kunnskapsløftet, men som en følge av digitaliseringen i samfunnet er også skrivebegrepet i endring.  Når folks «lesevaner» blir mer multimodale, kan man spørre seg om elevene i større grad bør skrive eller produsere sammensatte tekster. I så måte kommer digitale fortellinger inn som en interessant ny «skrivesjanger».

Selv om ikke den endelige digitale fortellingen består av skriftlig tekst, så inngår allikevel skriving som en viktig del av arbeidsprosessen. Ifølge Ohler (2008: 48-49) er tradisjonelle skriveferdigheter en nøkkelkomponent ved utviklingen av sammensatte tekster. Han mener å ha erfart at gode digitale fortellinger som regel bygger på et gjennomtenkt skriftlig manus. På samme måte som et godt manus utgjør kjernen i en god film, så mener han det samme gjelder en digital fortelling. Selv om det ikke nødvendigvis finnes en riktig måte å lage en digital fortelling, så er det interessant at også den [[Digitale fortellinger#Den opprinnelige workshopmodellen|den opprinnelige workshopmodellen]] vektlegger at deltakerne jobber med manusteksten først.

Et godt manus bruker gjerne ulike fortellertekniske virkemidler på en effektfull måte. Faren med å slippe elevene for tidlig til med å finne bilder er at dette kan ta fokus vekk fra det «tyngre arbeidet» med å skrive den gode historien. Risikoen blir større for at den digitale fortellingen heller blir en “avansert” lysbildepresentasjon uten narrative virkemidler. På den annen side kan man tenke seg at elevene har ulike læringsstiler. Noen vil kanskje få inspirasjon til fortellinger gjennom de bilder som de faktisk finner, og vil kunne tilpasse historien til det bildemateriale som de faktisk får tilgang til.

Samtidig er det kanskje lettere å bruke narrative virkemidler når den digitale fortellingen skal være veldig kort. Da kan eleven bruke mer energi på å lage en dramatisk historie enn å skrive mest mulig. Skal man lage en god historie, må man nok revidere teksten flere ganger, og dette vil naturligvis gå fortere hvis teksten er kort. Man må allikevel ikke glemme at teksten primært skal være en støtte for senere muntlig opplesning. I digitale fortellinger er egentlig det skriftlige og det muntlige uatskillelig forbundet med hverandre. Læreren trenger derfor ikke stille de vanlige kravene til rettskriving så lenge teksten er forståelig for den som skal lese. Kanskje vil dette gjøre arbeidet lettere for de skrivesvake. 

[[File:Storyline tamplate 002.jpg|thumb|right|Det kan være lurt å bruke et storyboard i planleggingen av den digitale fortellingen]]

Å skrive en digital fortelling vil dessuten kunne innbefatte bruk av nye skriveverktøy. Det kan for eksempel være lurt å planlegge hvordan den digitale fortellingen skal bli ved hjelp av et [[Hvordan lage en digital fortelling#Bruk av storyboard|storyboard]]. Noen vil like å planlegge fortellingen i stor detalj og det kan derfor være en ide å dele ut noen storyboardark til elevene som hjelp i planleggingsprosessen. Det korte formatet gjør at man må velge sine ord med omhu for å klare å fokusere på essensen i budskapet. Sett fra dette perspektivet kan digitale fortellinger også gi elevene god trening i å avgrense omfanget av en oppgave

Elever som er negative til å skrive stil, vil kunne synes det er «kulere» å skrive ”manus” til en liten film og derfor yte en ekstra innsats. Ohler (2008:59) har blitt fortalt av lærere at skoletrøtte elever synes det er mye morsommere å lage en digital fortelling fordi de ikke jobber med skolearbeid, men med et ordentlig manus. Medieproduksjonsarbeid ser ut til å kunne involvere barn i skrivearbeid på en autentisk måte.

== Muntlige ferdigheter og digitale fortellinger ==

[[File:The Big Voice.jpg|thumb|right|Å bruke stemmen riktig er viktig ved mange typer fremføring]]

I læreplanen er muntlige ferdigheter en basisferdighet. Man kan spørre seg om digitale fortellinger kan bidra til å styrke den muntlige formidlingskulturen i skolen. Ifølge Ohler (2008: 44-45) benytter digitale fortellinger seg av av det beste fra den tradisjonelle muntlige historiefortellingen. Den digitale fortellingen fremstår egentlig som en hybrid mellom den tradisjonelle historiefortellingen og de nye multimodale lese- og skriveformene. 

Et interessant kjennetegn er den vekt man legger på å bruke egen stemme i fortellingen. Alle mennesker har en unik og autentisk [[w:stemme|stemme]].  Når elevene får høre sin egen stemme i opptak, har de muligheten til å bli bedre kjent med hvordan de bruker sin egen stemme ved en fremføring. Læringspotensialet bør her ikke undervurderes. I en digital fortelling vil det være viktig at man leser inn manus med engasjement og innlevelse. Hvis man bare mekanisk ”leser opp teksten” vil lytteren kunne tro at formidleren egentlig er uinteressert i temaet. Øver man flere ganger, blir gjerne opplesningen bedre fordi man da blir seg mer bevissthet sin egen stemmebruk. Samtidig vil denne treningen kunne gi muligheter til refleksjon rundt stemmens retoriske funksjon. Stemmen sier dessuten noe om geografisk ([[w:dialekt|dialekt]]) og sosial tilhørighet ([[w:sosiolekt|sosiolekt]]).

Mange elever synes det er rart å høre sin egen stemme på lydopptak for første gang. Stemmen høres ikke ut som man hadde trodd, og noen vil derfor kunne vegre seg mot å la andre høre egne stemmeopptak Det kan også være at man ikke synes høytopplesningen blir god nok. Dette er hindringer som elevene gjerne overvinner etter hvert som de blir mer vant med å høre sin egen stemme. På den annen side ser det ut som om en del elever synes det er mye lettere å si noe til en digital lydopptaker enn til medelever i klassen. De slapper bedre av i denne situasjonen fordi de kan øve så mange ganger de vil, og stemmevolumet trenger heller ikke være så høyt. Presentasjonen forblir privat helt til eleven selv bestemmer seg for å dele den med de andre i klassen. 

På studiet IKT for lærere ved Høgskolen i Østfold er det flere eksempler på digitale fortellinger der studenter har brukt stemmen på interessante måter.  Stemmebruken i denne digitale fortellingen [[Digitale fortellinger om verdensrommet#Om planetene|om planetene]] er interessant fordi man forsøker så tydelig å gjøre den mer barnevennlig. Den digitale fortellingen om [[digitale fortellinger om dyr#Om husdyr|husdyra våre]] har en veldig god opplesning av et barn. En slik stemme styrker barnevennligheten i fortellingen. Bruk av flere ulike stemmer i en digital fortelling kan skape fin variasjon og styrke opplevelse av autentisk dialog. Et eksempel er den digitale fortellingen om [[Digitale fortellinger om utviklingen av norsk skriftspråk#Digital fortelling om Ivar Aasen og Knud Knudsen|Aasen og Knudsen]]. 

Det er viktig at man tør å la ens egen stemme bære historien fordi den styrker den følelsesbaserte formidlingen. Selv om bakgrunnsmusikk også kan bli brukt til å forsterke følelser, bør man passe på så den ikke forstyrrer stemmebruken. Gjennom stemmebruken kan man si at den muntlige historiefortellingen lever videre i den digitale fortellingen.

== Leseferdigheter og digitale fortellinger ==

[[File:Benad.jpg|thumb|right|Man trenger et headset for å lese inn den digitale fortellingen]]

Arbeidet med digitale fortellinger i skolen vil som oftest innebære at elevene må bruke leseferdighetene sine. For det første vil de som regel lage et manus på basis av lesning av læreboka eller annet tekstmateriale. For det andre vil de trene høytlesning når de forsøker å lese inn teksten med best mulig uttale. Innlesningen blir gjerne gjort flere ganger fordi den sjelden blir opplevd som god nok ved første forsøk. Som regel må man tilpasse stemmevolumet etter å ha hørt på første innlesning. Da vil man dessuten bli oppmerksom på steder der man kanskje ikke har lest opp teksten like flytende. Arbeidet med digitale fortellinger blir på denne måten en gjenfortellingsprosess: Elever skriver fortellingen, leser den inn digitalt ved høytlesning, lytter til fortellingen, omskriver og reviderer, tar den opp på nytt igjen, lytter og reviderer videre. Denne arbeidsprosessen gjør at elevene retter mye fokus mot å vurdere sine egne formidlingsevner. For små barn vil disse aktivitetene utgjøre en fin lesetrening ved at de øver seg på å lese opp den samme teksten flere ganger. I ungdomsskolen og videregående skole vil denne arbeidsformen kunne bidra til økt bevissthet rundt høytlesningens utfordringer. I vanlige muntlige aktiviteter er det sjelden elevene får så mange muligheter til å raffinere egen prestasjon.

En del kvalitative undersøkelser antyder også at bruk av digitale fortellinger kan virke motiverende på lesingen til en bredere gruppe elever (Baltzersen og Bliksrud 2012, Kursevaluering 2009). Lese- og skrivesvake elever kan støtte seg til muntlige ferdigheter og visuelle uttrykksformer når de skal lage sin fortelling. Denne gruppen elever vil kunne oppleve at de er like gode som medelevene i denne formidlingsformen. To lærere som har brukt digitale fortellinger i undervisningen sier det slik:
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* ''”En av elevene har ekstra ressurser i engelsk og en har dysleksi. Det er imponerende å høre hvor flinke de var muntlig. De hørtes selvsikre og trygge ut, og de var veldig stolte over egen innsats.”'' (Kursevaluering 2009)
* ''”En av disse jentene har lese- og skrivevansker og har spesialundervisning i norsk. Det positive med denne arbeidsmåten er at den viser at slike elever deltok med like stor iver og motivasjon som de andre elevene.”'' (Kursevaluering 2009) 
&lt;/div&gt;
Kanskje kan lesesvake elever dra ekstra nytte av arbeidet med digitale fortellinger fordi man ikke bare jobber med lesning av tradisjonell tekst, men lesningen inngår som en av flere grunnleggende ferdigheter man må bruke.

== Digital kompetanse og digitale fortellinger ==

[[Fil:Digitalkompetansetrekant2.png|thumb|right|Den digitale kompetansepyramiden (Baltzersen 2009)]]

I Kunnskapsløftet blir bruk av digitale verktøy også definert som en grunnleggende ferdighet. Her diskuterer vi på hvilken måte arbeid med digitale fortellinger kan sies å styrke elevenes digitale kompetanse. Dette spørsmålet blir drøftet i forhold til Baltzersens (2009) definisjon av [[w:digital kompetanse|digital kompetanse]] og spesifikke mål i læreplanen. 

=== Grunnleggende digitale ferdigheter og digitale fortellinger ===

[[w:Grunnleggende digitale ferdigheter|Grunnleggende digitale ferdigheter]] blir ofte nært knyttet til det å kunne bruke ulik programvare som f.eks. tekstbehandling og regneark. Selv om det å lage digitale fortellinger også helt klart krever slike ferdigheter, forsøker både Ohler (2008) og Lambert (2010) å nedtone viktigheten av programvareferdigheter. Man kommer allikevel ikke utenom at den spesifikke programvaren man velger å bruke, innebærer noen muligheter og begrensninger. I skolesammenheng vil det nok være mest aktuelt å bruke enten programmet Photostory eller Moviemaker. Disse har ulike styrker og svakheter. Styrken til Photostory er kanskje særlig brukervennligheten. Erfaringer viser at programmet er så enkelt og intuitivt å bruke at selv små elever trenger meget liten tid til opplæring i programvaren (Baltzersen og Bliksrud 2012) (se mer om dette under [[hvordan lage en digital fortelling]]).

=== Digital navigeringskompetanse og digitale fortellinger ===

Etter hvert som stadig mer informasjon blir tilgjengelig på nettet, blir det viktig å finne frem til den informasjon man trenger på en effektiv måte. [[w:Digital navigeringskompetanse|Digital navigeringskompetanse]] viser til evnen til å søke på nettet, det vil si å vite hvor og hvordan man skal lete etter informasjon ved hjelp av ulike digitale verktøy.

Vil så elever trenge denne kompetansen når de jobber med digitale fortellinger? Den enorme mengden med tekst og bilder på nettet stiller krav til at man klarer å avgrense søket. Lund (2009:142-143) hevder de fleste elevene ikke har tilstrekkelig faglig kompetanse til å skumlese masse fagstoff for å finne det som er mest relevant. I tillegg er det vanskelig å granske kildeopplysninger på internett fordi de ofte er mangelfulle. Når eleven møter en flom av tekst som ikke er didaktisk tilrettelagt, så blir overgangen fra en godt tilrettelagt læreboktekst meget stor. Informasjonsmengden kan bli så overveldende at man tar det første og beste man finner. Noen vil også klippe og lime tekst rett inn i sin egen oppgave fordi de tror dette er greit så lenge man har funnet stoffet selv. 

Å utvikle elevenes [[w:Digital navigeringskompetanse|digital navigeringskompetanse]] er viktig, men Lund argumenterer for at dette er en ferdighet man bør utvikle i et tilrettelagt jaktterreng. Elever bør lete etter bilder og annet materiale på oversiktlige nettsteder. Dette er tidsbesparende og sikrer at elevene finner faglig relevant materiale. Dessuten slipper man å få problemer med at elevene ikke følger [[IKT i utdanning/Opphavsrett|opphavsretten]]. I historiefaget i England har man vektlagt at elever skal jobbe med primærkilder. Gjennom nettportalen [http://www.nationalarchives.gov.uk/education/ Learning Curve] kan elever på ulike alderstrinn jobbe med slikt materiale på en organisert måte. I Norge er [http://kildenett.no/ kildenett.no] en portal som er forsøkt bygd opp etter de samme prinsipper. På [[commons:|bildedatabasen til Wikipedia]] kan man også finne millioner av rettighetserklærte bilder

=== Kildekritisk vurderingskompetanse og digitale fortellinger ===

Hvem som helst kan publisere hva de vil på internett på en enkel måte. Konsekvensen er at man finner alt fra seriøse forskningsrapporter til ren løgn. Risikoen for å bli feilinformert er blitt langt større når useriøs propaganda kommer i en tilsynelatende seriøs innpakning. Elever trenger derfor å lære seg [[w:kildekritikk|kildekritikk]] for å kunne vurdere troverdigheten til ulik typer informasjon. Kunnskap om [[w:kildekritikk|kildekritikk]] er også oppgitt som mål flere steder i læreplanen. [[Kildekritisk vurderingskompetanse]] handler allikevel ikke bare om internett, men mer prinsipielt om hvordan du forholder deg til informasjon du finner (Baltzersen 2009). De grunnleggende kildekritiske begreper og ferdigheter gjelder uansett om medier er papir eller internett. Kunnskap om og forståelse for begreper som opphavssituasjon og målgruppe vil være sentrale. Nettet kan imidlertid egne seg godt til arbeid av lite troverdig informasjon. I forhold til arbeid med digitale fortellinger vil dette gjelde både arbeid med manusteksten og bilder. I dag er det for eksempel svært enkelt å manipulere digitale bilder med et bildebehandlingsprogram.

Når det gjelder tekstskriving, har lærebokens dominerende rolle i skolen gjort at mange elevene leser tekster som uttrykk for en autoritativ og udiskutabel kunnskap. Denne tekstforståelsen tar de med seg over på internett, det vil si at de leser internetttekster som læreboktekster.

Erik Lund (2009: 259-260) mener elevene også trenger trening i lese bilder på en kildekritisk måte. Han illustrerer dette med en oppgave knyttet til to gamle bilder av Napoloen:

&lt;gallery&gt;
Fil:Jacques-Louis David 007.jpg|Maleri nr.1
File:Delaroche - Bonaparte franchissant les Alpes.jpg|Maleri nr.2
&lt;/gallery&gt;

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
I år 1800 dro Napoleon med sin hær over Sankt Bernhard passet i Alpene for å kjempe mot den østerriske hær i Nord-Italia. Å passere Alpene men en stor hær hadde ikke skjedd siden Hannibal og Karl den store. I Italia vant han store seirer. Ovenfor ser du to bilder som er malt fra hendelsen.

'''Maleri nr.1'''&lt;br /&gt;

Det første maleriet er et bestillingsverk malt rundt 1800. Den franske maleren Jacques-Louis David hadde fått ordre om å male Napoleon som feltherre på en hingst under passeringen av Alpene. David var offisiell maler for keiseren og forherliget keiserstyret. Maleriet gjorde et sterkt inntrykk i samtiden. På denne tiden trodde mange Napoleon ville føre det beste i den franske revolusjonen videre og sikre friheten i Europa. Bildet viser Napoleon som har full kontroll over en steilende hingst. Den ville naturen dominerer bakgrunnen, men det er Napoleon og hesten som dominerer bildet. De mange diagonale og z-pregete komposisjonslinjene skaper fart, spenning og bevegelse i maleriet

'''Maleri nr.2'''&lt;br /&gt;

Maleren er Paul Delaroche som først og fremst er kjent som historiemaler. Han lagde svært realistiske malerier. Bildet av Napoleon er malt i 1848 og bygger på grundige studier av hvordan feltherren faktisk dro over Alpene. Når disse to bildene settes opp mot hverandre, utgjør Delaroche et korrektiv til David, bildet gir inntrykk av å detronisere Napoleon. Delaroches maleri er imidlertid først og fremst et uttrykk for en annen tids forventninger til hvordan man skulle male et bilde. Komposisjonlinjene er nå preget av loddrette og vannrette linjer. Slike skapes ro og alvor i bildet.
&lt;/div&gt;

Hvilket bilde elevene hadde valgt for å illustrere Napoleons ferd over Alpene, ville dermed fått konsekvenser for historien deres. Valget av bildet bestemmer ikke bare hvilken historie om Napoleon man velger å fortelle, det forteller også historien om framstillingen av hans person og styresett. Det vil være viktig for elevene å gjøre en slik kildekritisk vurdering av bildene dersom de ønsker å bruke dem i en digital fortelling. [[Digitale fortellinger med to versjoner av samme historiske hendelse#Digital fortelling med to versjon av Napoleons liv|Denne digital fortellingen]] illustrerer hvordan man kunne gjort dette. Innenfor faget kunst og håndverk vil det i tillegg kunne være interessant å lese stillbilder med henblikk på forgrunn, midtgrunn, blikkpunkt, komposisjon og bildevinkling.

=== Digital bearbeidingskompetanse og digitale fortellinger ===

[[w:Digital bearbeidingskompetanse|Digital bearbeidingskompetanse]] viser til at man evner å kombinere tekst, bilder og lyd til å bli en funksjonelt sammensatt tekst. Digitale fortellinger er en sjanger som gjør det mulig for elevene å jobbe med disse ulike modalitetene på en enkel måte. Det korte formatet gjør også at det blir lettere å gjennomføre arbeid med dette i skolen. 

Et sentralt kvalitetskriterium er om man klarer å få bilde og fortelling til å fungere godt sammen. Nybegynnere får ikke nødvendigvis dette til med en gang. En typisk feil er at bildene først og fremst blir brukt som pynt. En annen svakhet er at man legger inn for mange bilder i fortellingen. I andre tilfeller kan eleven bli for opptatt av at det skal være et en-til-en forhold mellom bilde og tekst i fortellingen. Det er med andre ord ikke nødvendig å finne et bilde til hvert eneste substantiv man bruker.

Et viktig spørsmål blir hvor omfattende digital bearbeidingskompetanse elevene bør ha. Hvor mye opplæring bør man gi i valg og håndtering av bilder? (jmf. [[w:visual literacy|visual literacy]]) Det vanlige er nok å gi elevene tilgang til verktøyprogrammene, for deretter å gi dem et minimum av teknisk opplæring og så håpe på det beste. På den annen side kan man i prinsippet også bruke uendelig mye tid på å finpusse de multimodale virkemidlene, og det er jo en rekke andre viktige temaer man skal dekke i læreplanen. Ohler (2008:34) trekker i den forbindelse frem 80/20-regelen. Du kan produsere en digital fortelling med 80% av maksimum teknisk kvalitet på 20% av tiden det tar å lage en perfekt teknisk historie. Den siste 20%-andelen av tekniske forbedringer vil ta 80% av totaltiden. Følger man denne regelen, vil det nok være mest aktuelt for elever å  bruke 20% av totaltiden og heller nøye seg med at dette er godt nok. 

Det blir også viktig at man vet hvordan man kan finne opphavsrettslige klarerte bilder, lyd og musikk. Dette vil for eksempel kreve kunnskap om åndsverksloven og Creative Commons lisenser (se artikkel om [[IKT i utdanning/Opphavsrett|opphavsrett]]). I forhold til elevene ser det imidlertid ut til at noen kan miste motivasjon når de må forholde seg til opphavsretten. En kursdeltaker sier det slik: ''”Det er ingen tvil om at kravet vedrørende opphavsrett ødela mye av motivasjonen til elevene. Å benytte digitale verktøy er noe elevene i denne aldersgruppen i utgangspunktet er svært positivt innstilt til, men dessverre på sine egne premisser. De syntes nok at det ble svært vanskelig og ”kjedelig” uten å kunne bruke akkurat den musikken og bildene de selv ønsket.”'' (Deltaker på kurs i digitale fortellinger i 2009). Det kan oppleves som tungvint ikke å få lov til å plukke fritt av bilder på nettet. Arbeidet blir også mer tidkrevende. Samtidig vil en slik prosess kunne være meget interessant i forhold til å sikre at elevene faktisk får noen kunnskaper om opphavsrett slik læreplanen oppgir. 

Opphavsretten trenger heller ikke by på så mange utfordringer. Musikk fra favorittbandet vil ofte virke forstyrrende på fortellingen. Da er det gjerne bedre å bruke bakgrunnsmusikk som kan påvirke seerens følelsesmessige stemning i bestemte retninger. Dette er noe de fleste har et forhold til fra filmmusikken. Denne type musikk kan man finne fritt tilgjengelig på nettet (se [[hvordan lage en digital fortelling]]).

Et annet alternativ i forhold til opphavsrett er å la elevene lage sitt eget bildemateriale for eksempel ved å lage egne tegninger. Elever på 7.trinn ved Åttekanten skole på Hvaler har gjort dette når de lagde denne digitale fortellingen om [http://www.youtube.com/watch?v=jYjVgtTrcbE&amp;feature=mfu_in_order&amp;list=UL losgutten] I andre sammenhenger vil det være aktuelt å skanne inn bilder fra bøker. Det må man som regel ha tillatelse til å gjøre. Se for eksempel denne [http://www.youtube.com/watch?v=k3O1jEZslL8&amp;feature=related historien om Egil Andersen] produsert av elever på 9. trinn ved Bytårnet skole.

=== Digital samarbeidskompetanse og digitale fortellinger ===

Internett gjør det mulig for elever å komme i kontakt med andre mennesker utenfor lokalmiljøet. I dag kan lærere tilrettelegge for samarbeid mellom elever på tvers av land på en enkel måte. Evnen til å vite hvordan man kan utvikle og bruke digitale nettverk i skolesammenheng blir betegnet som [[w:digital samarbeidskompetanse|digitale samarbeidskompetanse]]. Læreren bør kunne vite noe om og hvordan man kan bruke både lukkede og åpne digitale samarbeidsarenaer.

I den opprinnelige workshopmodellen skulle kursdeltakere primært dele fortellingene med hverandre på workshopen. Det var mindre viktig å legge ut fortellingene åpent på nettet og eventuelt diskutere innholde videre via nettkanaler. I dag ser vi at mange fortellinger blir lagt ut åpent på YouTube. Det er blitt gjort [http://ilta.net/index.php?option=com_content&amp;view=category&amp;layout=blog&amp;id=100&amp;Itemid=220 noen forsøk] på å etablere nettbaserte diskusjonsfora om digitale fortellinger. I Norge har man etablert en [http://delogbruk.ning.com/group/digitalefortellinger? diskusjonskanal] på nettsiden del og bruk, men generelt sett ser det ikke ut til å være veldig stor aktivitet.

Når det gjelder elevproduksjon av digitale fortellinger, kan det for eksempel foregå innenfor rammen av et internasjonalt samarbeid med en annen klasse gjennom for eksempel [http://www.etwinning.net/no/pub/index.htm Etwinning]. Ved åpen publisering må man også tenke nøye gjennom om det er et arbeid som det er greit at alle har åpen tilgang til. En mulighet er å være anonym, men samtidig må man huske på at stemmen regnes for å være personidentifiserende.

=== Digital dannelse og digitale fortelllinger ===

[[w:Digital dannelse|Digital dannelse]] tar opp spørsmålet om god atferd på nettet. Her er det flere aspekter det går an å berøre. For det første handler det om å respektere andre på nettet. Dette gjelder både [[IKT i utdanning/Personvern i skolen|personvern]] (ikke legge ut bilder og musikk man har tatt av andre uten tillatelse) og regler om [[IKT i utdanning/Opphavsrett|opphavsrett]] (ikke kopiere anders bilder uten tillatelse). For det andre representerer nettet en ny offentlighet. Som samfunnsborger bør man vite noe om hvordan man kan bidra på nettet med fagstoff eller synspunkter. Her handler det også om å tørre å samarbeide og diskutere med ukjente andre på nettet. 

Når man lager digitale fortellinger med elever, vil det i en del sammenhenger være naturlig at disse bare blir delt med klassen. I tillegg kan man få dem med seg hjem på en minnepenn. Har elevene derimot lagt ned mye jobb i fortellingen, vil det kunne være interessant å dele den på internett som et nyttig faglig bidrag (slik som elevfortellingen fra Hvaler). Nettet gir helt andre muligheter for at også elevarbeid kan få en varig verdi utover det flyktige klasseromsarbeidet. Man kan nå en langt større seergruppe og bidra i den kollektive utviklingen av kunnskap over internett. På studiet IKT for lærere ser vi flere eksempler på hvor stolte studentene blir når de får mange visninger eller kommentarer fra andre til fortellinger som de har lagt ut på nettet.

== Oppsummering ==

I dagens skole er læringstrykket stort, og man fokuserer mye på opplæring i lesing, skriving, regning og digital kompetanse. Det ser ut til å være liten tvil om at elevarbeid med digitale fortellinger kan støtte utviklingen av slike ferdigheter. Er man oppmerksom på dette, vil det kanskje også være lettere for lærere å ta seg tid til å forsøke å bruke digitale fortellinger i egen undervisning.

== Litteratur ==

* Baltzersen (2009). Baltzersen, Rolf K. (2009). Den digitale lærergjerningen. I: Svanberg, Ray og Hans Petter Wille (red.) ''LA STÅ! Læring - på veien mot den profesjonelle lærer.'' Oslo: Gyldendal akademiske forlag.
* Baltzersen, Rolf K. og Magnus Bliksrud (2012). ''Digitale fortellinger i skolen''. (I arbeid)
* ''Kursevaluering'' (2009). Studentevaluering gjennomført på kurs i digitale fortellinger ved Høgskolen i Østfold (upublisert).
* Lambert, Joe (2010). [http://www.storycenter.org/cookbook.pdf ''Digital Storytelling Cookbook'']. Berkeley: Digital Diner Press 
* Lund, Erik (2009). ''Historiedidaktikk. En håndbok for studenter og lærere.'' Oslo: Universitetsforlaget.
* Ohler, Jason (2008). ''Digital storytelling in the classroom: new media pathways to literacy, learning, and creativity.'' Thousand Oaks, California: Corwin Press.

== Referanser ==

&lt;references/&gt;


[[Kategori:Digitale fortellinger]]</text>
      <sha1>07xxc210th20db9xe0iijfs5ho7ct3e</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Musikk/Talekor</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5641</id>
    <revision>
      <id>42217</id>
      <parentid>29240</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T05:36:21Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Talekor]] til [[Musikk/Talekor]]: Musikk/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="76" xml:space="preserve">{{Wikilærebok i musikk}}

Her skriver vi om talekor.

[[Kategori:Musisere]]</text>
      <sha1>5bjqwedkuwomzis61u3cm5q677pp5tz</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Musisere</title>
    <ns>14</ns>
    <id>5642</id>
    <revision>
      <id>29243</id>
      <parentid>29239</parentid>
      <timestamp>2012-02-28T13:07:05Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>156.52.207.168</ip>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="69" xml:space="preserve">{{Wikilærebok i musikk}}

Her finner du temasider om det å musisere</text>
      <sha1>ktg7d2kpaei6hulyas23xsyb9dsfykn</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Musikk/Videoressurser om musikkinstrumenter</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5643</id>
    <revision>
      <id>41834</id>
      <parentid>35810</parentid>
      <timestamp>2021-01-28T14:17:37Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Videoressurser om musikkinstrumenter]] til [[Musikk/Videoressurser om musikkinstrumenter]]: kap i bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="13669" xml:space="preserve">{{Wikilærebok i musikk}}
&lt;br&gt;&lt;/br&gt;
== Aktuelle mål i læreplanen ==

Dette hovedområdet har musikkopplevelse og refleksjon som faglig fokus. Å kunne lytte er en grunnleggende forutsetning både for musikkopplevelse og for egen utøvelse, alene og i samspill med andre. Et samfunn med overflod av lyd og musikk krever musikalsk skjønn og vurderingsevne hos den som lytter. Videoressursene nedenfor passer for alle alderstrinn så lenge læreren tilpasser bruken. &lt;br/&gt;

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfdfef; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt;
Relevante mål for opplæringen er at eleven etter de ulike årstrinn skal kunne:
* 2.trinn.''Gjenkjenne lyden av og kunne navn på noen instrumenter''.
* 4.trinn. ''Gjenkjenne lyden av og navngi sentrale blåse-, strenge- og slagverkinstrumenter''
* 7.trinn. ''Gjenkjenne klangen til og benevne de ulike instrumentgruppene''
* 7.trinn. ''Improvisere med stemme og instrumenter med utgangspunkt i enkle rytmiske, melodiske og harmoniske mønstre''
* 10. trinn. ''Gjenkjenne og benevne forskjellige instrumenter og ensembler innenfor ulike sjangere''
&lt;/div&gt;
&lt;/div&gt;


== Videoeksempler med bruk av ulike musikkinstrumenter ==


=== Blåseinstrumenter ===
[[Fil:Harmonika cyan klein.jpg|thumb]]
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
Nedenfor finner du en videooversikt over ulike [[w:Blåseinstrument|blåseinstrumenter]], med angitt lengde og handlingsbeskrivelse.

* [http://www.youtube.com/watch?v=Z1lTXhXTasA&amp;feature=related Panfløyte] (3.23) Handling: Vi ser Joshi and Cesar Espinoza som spiller. [[W:Panfløyte| - [[W:Panfløyte| - Les mer om panfløyte]]
* [http://www.youtube.com/watch?v=LQPoCPt97tM&amp;feature=related Blokkfløyte] (2.27) Handling: Blokkfløyteorkester spiller akkompagnement til &quot;Voi voi&quot; [[W:Blokkfløyte| - Les mer om blokkfløyte]]
* [http://www.youtube.com/watch?v=oZlR-c7ZB20&amp;feature=related Tverrfløyte] (2.17) Handling: Bilde av fløytist som spiller: &quot;over the rainbow&quot; alene [[W:Tverrfløyte| - Les mer om tverrfløyte]]
* [http://www.youtube.com/watch?v=OFuRotqrZng&amp;feature=fvsr Saxofon] ( 1.02) Handling: Vi ser en mann spille saxofon. [[W:Saxofon| - Les mer om saxofon]]
* [http://www.youtube.com/watch?v=7CQQ-8CDgQ4&amp;feature=related Klarinett] (1.05) Handling: En ung svensk gutt spiller Idas vise alene. [[W:Klarinett| - Les mer om klarinett]]
* [http://www.youtube.com/watch?v=qlCxUyUY378 Seljefløyte] (1,24) Handling: En dame spiller seljefløyte. [[W:Seljefløyte| - Les mer om seljefløyte]]
* [http://www.youtube.com/watch?v=UE6VtJ7h0xI&amp;feature=related Trompet] (2.01) Handling: Tine spiller: &quot; Fanfare (Nobel Peace Prize Concert, 2007&quot; i Oslo spektrum. [[W:Trompet| - Les mer om trompet]]
* [http://www.youtube.com/watch?v=wjYnddeEfao&amp;feature=fvwrel Sekkepipe] (2.02) Handling: Sekkepipe-orkester spiller foran et skotsk slott. [[W:Sekkepipe| - Les mer om sekkepipe]]
* [http://www.youtube.com/watch?v=mHw8P8NnUvI Trombone] (1.46) Handling: 4 tromboner spiller. &quot;Stars and stripes” [[W:Trombone| - Les mer om trombone]]
* [http://www.youtube.com/watch?v=fYOsNp4O7AU Tuba] (5.31) Øystein Baadsvik spiller &quot;Czardas - tuba solo full version&quot;
* [http://www.youtube.com/watch?v=0m0Q_EPG-60&amp;feature=related Trekkspill] (2.32) Handling: Lindesnes trekkspillklubb spiller konsert. Vi ser både pianospill og knappespill. [[W:Trekkspill| - Les mer om Trekkspill]]
* [http://www.youtube.com/watch?v=9g592I-p-dc&amp;feature=relmfu Didgeridoo] (1.40) Handling: En aborginer spiller på en uthulet trestamme. [[W:Didgeridoo| - Les mer om Didgeridoo]]

* [http://www.youtube.com/watch?v=hf8xr4KGBaU&amp;feature=related Orgel] (4.11) Handling Organist spiller Bach. Bildet viser orgel med 4 manualer og pedal [[w:Orgel| - Les mer om Orgel]]
* [http://www.youtube.com/watch?v=ipzR9bhei_o Orgelspill] (8.34) Handling: &quot;Toccatta und fugue av J.S. Bach&quot; (fugen starter etter 2.50 min). Her vises det animasjon av lydbildene, høye toner setter streker oppe på siden, mens dype toner setter streker nederst  på siden. Lange toner gir lange streker. 
&lt;/div&gt;

=== Strengeinstrumenter ===
[[Fil:Guitar 1.jpg|thumb]]
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
Nedenfor finner du en videooversikt over ulike [[w:strengeinstrument|strengeinstrumenter]], med angitt lengde og handlingsbeskrivelse.
* [http://www.youtube.com/watch?v=xhTV0tqia28&amp;feature=related Flygel] (3.08) Handling: En eldre kinesisk mann spiller &quot;Für Elise&quot;[[W:Flygel| - Les mer om Flygel]]
* [http://www.youtube.com/watch?v=MqLuljvlGRQ&amp;feature=fvwrel Piano] (4.13) Handling: Für Elise av Beethoven[[W:Piano| - Les mer om Piano]]
* [http://www.youtube.com/watch?v=cT7wH6Qy2c8&amp;feature=related Bassgitar] (4.57) Handling:Vi ser en bassist som spiller til Michael Jacksons: &quot;Billie Jean&quot;[[W:Bassgitar| - Les mer om Bassgitar]]
* [http://www.youtube.com/watch?v=hTPxqUtlLdo&amp;feature=related Sitar] (2.41) Handling: &quot;Spill med sitar og tromme&quot;. Sitar, et indisk instrument. Her kan man tydelig se at instrumentet har 14 understrenger og 5 overstrenger. Vi kan også høre lyd fra understrengene ligger der hele tiden, som et slags akkompagnement mens melodien blir spilt på overstrengene.[[w:Sitar| - Les mer om Sitar]]
* [http://www.youtube.com/watch?v=IliwQImJrYE Cello] (5.22) Handling: 2 unge cellister spiller &quot;The final countdown&quot; med helt orkester. Det svinger[[w:Cello| - Les mer om Cello]]
* [http://www.youtube.com/watch?v=4NyymmDnnQ8&amp;feature=results_video&amp;playnext=1&amp;list=PLA907D6C6A18C9C68 Kontrabass] Handling: En kontrabasskonsert av Vanhal. Etter ca 40 sekunder får vi en lang solodel på kontrabass. Vanhal tilhører tidsperioden klassisme. [[w:Kontrabass| - Les mer om Kontrabass]]
* [http://www.youtube.com/watch?v=JjdDq0IqBDc&amp;feature=related Balalaika] (3.08) Handling: Balalika-orkester med 8 personer. Spiller &quot;Yesterday&quot; av Beatles.[[w:Balalaika| - Les mer om Balalaika]]

* [http://www.youtube.com/watch?v=-P2p9YIBtxs Gitar] (1.27) Handling: En ung gutt spiller &quot;Deilig er jorden&quot;[[w:Gitar| - Les mer om Gitar]]
* [http://www.youtube.com/watch?v=i4BYMvVvMg0 Gitar] (1.45) Handling: &quot;Four hands Guitar&quot;. Musikkstilen  er amerikansk country and western., Vurdering: Morsomt her er at en annen person kommer inn etter noen sekunder og spiller bass på gitaren. 

* [http://www.youtube.com/watch?v=zL7QMoMTKWk Fiolin] (2.26) Handling: Arve Tellefsen spiller Ole Bull: Seterjentens søndag. Bilder fra Ole Bulls hjemsted. Musikk: Helt orkester[[w:Fiolin| - Les mer om Fiolin]]
* [http://www.youtube.com/watch?v=84yc45l5xWM&amp;playnext=1&amp;list=PL8B6D36FFAF6D1757 Fiolin] (2.07). Handling:“Fiolin: Fearless at four”

* [http://www.youtube.com/watch?v=apdaZfYIJTU&amp;feature=related Harpe] (3.19) Handling: Harpespill, &quot;Stairway to heaven&quot;[[w:Harpe| - Les mer om Harpe]]
* [http://www.youtube.com/watch?v=2U7TDOtfxts&amp;feature=related Harpe] (4.52) Handling: To unge damer spiller &quot;Stairway to Heaven&quot; - Led Zeppelin Harp Duet
&lt;/div&gt;

=== Slagverkinstrumenter ===
[[Fil:Frédéric_piot_2005.jpg|thumb]]
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
Nedenfor finner du en videooversikt over ulike [[w:Slagverkinstrument|slagverkinstrumenter]], med angitt lengde og handlingsbeskrivelse

* [http://www.youtube.com/watch?v=iEUXwoaISTc&amp;feature=related Trommer] (3.10) Handling: Baard Kolstad spiller på et stort tromme-sett. Vi ser 4 tam-tamer, skarptromme, hi-hat, bass-tromme og mange cymbaler. Hvis videoen skal brukes i undervisningssammenheng, holder det å se det første minuttet. [[W:Trommer| - Les mer om trommer]]

* [http://www.youtube.com/watch?v=F-5mwwjYvmg Djembe] (7.24) Handling: Djembe er ei afrikansk tromme. Her får du se djembe-spilling i Senegal, og damer som danser. Hvis man kun ønsker en introduksjon kan man se innspillingen fra 1 minutt til 2 minutter. [[W:Djembe| - Les mer om djembe]]


&lt;/div&gt;


=== Alle instrumenter ===

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* [http://www.youtube.com/watch?v=kR9nDnyIhAU Alle instrumenter] (8.17) Handling: Benjamim Brittens &quot;A way to the orchestra&quot;. Handling: Zoomer inn på ulike instrumentgrupper i et orkester mens de spiller. Vurdering: I undervisningen kan man stoppe videoen underveis for å snakke om de ulike instrumentene.
&lt;/div&gt;


== Opplæringsvideoer ==


===  Gitarspill ===
[[Fil:Frets, guitar neck, C-major chord.jpg|thumb]]
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
*[http://www.cyberfret.com/index.php Dette]er en engelsk ressursside for gitarspilling. Her finner man alt fra hvordan stemme, spille, lese tabulatur til musikkteori, tabulaturer å spille etter og masse annet. Skal man begynne het fra bunn av er det First Fret som man må gå inn på. Det er mye spennende å finne på denne siden. 
*[http://fuv.hivolda.no/prosjekt/hunstmo/ Dette]er en norsk side om gitarspilling og litt lettere å finne fram i. Den er laget som et skoleprosjekt på Høgskulen i Volda. Siden er basert på at man har lyd. Man kan høre akkorder, komp, melodier og annet. Alle lydeksemplene kommer i tre varianter, så man kan spille &quot;daske&quot;-akkompagnement, fingerspillakkompagnement og bare melodi så man kan spille hva man vil til. 
*[http://www.stud.ntnu.no/~torerune/musikkskole/finngitaren.php3 Gitarakkorder.]Velg hvilken akkord du skal ha, og se hvordan den skal gripes. 
*Engelskspråklig side med [http://www.chordie.com/ gitartabulatur og akkorder]. Finnes også noe norsk musikk her. 
* [http://www.kjetils.nettsider.no/tomdooley/index2.htm Tom Dooleys gitarskole] er en norskspråklig nettside med enkel nybegynneropplæring i gitarspill. Her finner man innføring i akkorder og gitarspill i form av ved hjelp av tekst, lyd, bilde og instruksjonsvideoer. Siden egner seg også til selvstudium for elever.
&lt;/div&gt;


=== Pianospill ===

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
*Hjelp til å lære å spille [http://www.norsknettskole.no/fag/ressurser/itstud/h02/Eikrem_GeirHarald_nettopg/bruksklaver/ besifring på piano].
* [http://www.bgfl.org/bgfl/custom/resources_ftp/client_ftp/ks2/music/piano/index.htm Interaktivt piano] - Elevene kan spille piano, komponere, lære skalaer og akkorder. 


&lt;/div&gt;

=== Perkusjon og rytmeinstrumenter ===
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
*[http://fuv.hivolda.no/prosjekt/maloyja/index.htm Lær å spille] trommesett på nettet. Med enkelt notekurs, koordinasjonsøvelser og  trommeøvelser. 
*[http://www.resurs.folkbildning.net/projekt/trumskolan/index.html Lær å spille trommer] Svensk side med 78 leksjoner i bruk av trommer. Her kan du lære både rytme og teknikk.
*[http://www.rytmorama.no/ Rytmorama] retter seg i første rekke mot elever i grunnskolen, som vil lære å mestre rytmeinstrumenter.
&lt;/div&gt;


=== Komponere musikk selv ===
[[Fil:Audacity.png|thumb]]
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
*[http://www.notam02.no/DSP02/index.php DSP] er et nytt norsk program for å lage musikk på datamaskinen. Med DSP kan du jobbe med støy og rene elektroniske lyder, samples og egne opptak. Programmet er gratis, utviklet for bruk på internett, og er godt egnet for bruk i skolen. Det er utviklet med finansiering fra Læringssenteret. Det er laget i JAVA slik at det kan brukes direkte over nettet, eller lastes ned til egen datamaskin slik at det spiller uten å være tilkoblet nettet.
* [http://www.inudge.net/ iNudge] er en gratis og morsom musikk synthesizer som lar deg lage dine egne lydmønstre ved å markere ruter i en 16 × 16 matrise. Den har åtte spor og muligheter for å dele produktene med andre via e-post eller URL-lenker. Enkel å bruke, og gir muligheter for avanserte lydmønstre på relativt kort tid.
*[http://audacity.sourceforge.net/ Audacity] er et gratis opptaks og redigeringsprogram.
* [http://www.nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/347627 Seljefløyte](4:11) Handlingen: Her kan du se en video produsert av NRK om hvordan man kan lage en seljefløyte. Seljefløyta er et norsk folkeinstrument, som man laget om våren av seljebark. Fløyteemner finnes lettest langs bekker eller i åkerkanter.
&lt;/div&gt;


=== Interaktive oppgaver ===
[[Fil:Desktop-PC.svg|thumb]]
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;


* [http://musikkisum.cappelendamm.no/index.html Musikkisum] - Velkommen til Cappelen Damms sider for musikk! Her er enkle, interaktive oppgaver der elevene kan øve på grunnleggende kunnskaper og gjenkjenning ved bruk av lyd og bilde. Nettstedet er et supplement til selvstendig arbeid for eleven.
* [http://moava.org/index.php?pageID=7&amp;categoryID=430 Moava] - Velkommen til Moava: Del og lær sine musikksider.
* [http://nettopus.samlaget.no/ Opus] - Velkommen til Opus, læreverk for ungdomstrinnet.
* [http://musikkrom.wikispaces.com/Musikkrom Musikkrom] -&quot;Musikkrom&quot; er et nettsted som viser hvordan wikispaces kan brukes fleksibelt som et sammensatt læremiddel. Nettstedet er tenkt som læringsressurs i musikkfaget. &quot;Musikkrom&quot; trekker derfor veksler på flere ulike kilder og medier. Ressursene som er hentet inn som linker fra andre nettsteder ligger nederst på sidene.


&lt;/div&gt;</text>
      <sha1>j88xdvlbuegl3h1ad3meq3gkd1sv8ge</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Musikk/Videoressurser om dans</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5644</id>
    <revision>
      <id>41842</id>
      <parentid>31841</parentid>
      <timestamp>2021-01-28T14:18:27Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Videoressurser om dans]] til [[Musikk/Videoressurser om dans]]: kap i bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="7215" xml:space="preserve">{{Wikilærebok i musikk}}

== Aktuelle læreplanmål ==

Hovedområdet musisere har musikkopplevelse, forstått både som estetisk opplevelse og eksistensiell erfaring, som faglig fokus. Hovedområdet omfatter praktisk arbeid med sang, spill på ulike instrumenter og dans, innenfor ulike musikalske sjangere og uttrykk på alle årstrinn.

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfdfef; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt;
En rekke mål for musikkopplæringen er knyttet til dans. Disse målene kan man finne på [http://www.udir.no/Lareplaner/Grep/Modul/?gmid=0&amp;gmi=6024&amp;v=5 Udir.no] Eleven skal etter de forskjellige årstrinna kunne: 

- Etter 2.trinn: 
* &quot;delta i leker med et variert repertoar av sanger, rim, regler, sangleker og danser&quot;
* &quot;delta i framføring med sang, samspill og dans&quot;
- Etter 4.trinn:
* &quot;danse et utvalg norske og internasjonale folkedanser&quot;
* &quot;gi uttrykk for opplevelser gjennom språk, dramatisering, dans og bevegelse&quot;
* &quot;improvisere dans og bevegelse og samtale om hvordan dans kan illustrere et musikalsk forløp&quot;
- Etter 7.trinn:
* &quot;beherske noen norske danser og danser fra andre land&quot;''
* &quot;delta i framføring med sang, spill og dans der egenkomponert musikk og dans inngår&quot;''
* &quot;uttrykke egne ideer, tanker og følelser gjennom bevegelser og dans&quot;
- Etter 10.trinn:
* &quot;øve inn og framføre et repertoar av musikk og dans fra ulike sjangere med vekt på rytmisk musikk&quot;
* &quot;skape egne danseuttrykk med utgangspunkt i musikkens karakter&quot;

&lt;/div&gt;
&lt;/div&gt;
Her er det samlet noen videoressurser som vil kunne være til hjelp i undervisningen om [[w:dans|dans]]. Elevene skal berheske noen danser både etter 4. og 7.trinn.

== Eksempler på norsk dans ==


&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* [http://www.youtube.com/watch?v=nDXpYB1E7e4 Halling/Laus Folkedans] (3:07). Handling: Oppvisning av Hallingdans/Laus. Dansing i Telemarkstunet på Folkemuseet. 
* [http://www.youtube.com/watch?v=3_wSAsjSTaI&amp;feature=related Valdresspringar] (3:02). Handling: Oppvisning av Valdresspringar. Valdresspringar på Norsk folkemuseum. 
* [http://www.youtube.com/watch?v=MGBacvSbr7c Reinlender] (1.53) Handling: Et par danser norsk reinlender, Vurdering: De to første turene er greie å lære seg å danse. 
&lt;/div&gt;

== Eksempler på dans fra andre land ==

=== Europa ===

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;

* [http://www.youtube.com/watch?v=Y4Wbw3YKOYA&amp;feature=related Jenka] (1:07). Handling: Oppvisning av Jenka ved TL. Dancing jenka. 
* [http://www.youtube.com/watch?v=71yG51s8ikc&amp;feature=relatedandling Hambo]. (01:45) Handling: Hambo på Logen (Danmark)
* [http://www.youtube.com/watch?v=t0_v99P4dfw&amp;feature=related Polonese] (6.15) Handling: Viser selskapsdansen polonese. Starter parvis, deler seg til enkeltvis, parvis igjen, parene deler seg, 2 og 2 par sammen, parene danner bro og tunnell, enkeltvis inn i tunnellen, danner en stor ring, pardans til slutt.

'''[[w:Polka|POLKA]]'''
* [http://www.youtube.com/watch?v=h4ejCQyV2pU&amp;feature=related Polka] (01:47) Handling: Oppvisning av polka, av Jooksupolka@Valge daami päevad.
* [http://www.youtube.com/watch?v=9TMF0dq1ZEM&amp;feature=related Polka] (0.30) Handling: Ungdommer danser polka. Turer: Venstre- venstre, høyr-høyre. Bytt om fot , bytt om fot. Jenta går rundt mens guttens høyre hånd holder jentas venstre., Vurdering: Mulig å lære å danse, litt uoversiktlige bilder på filmen. 
&lt;/div&gt;

=== Nord-Amerika ===

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* [http://www.youtube.com/watch?v=5QyLAadqS1I&amp;feature=related Sving] (1.47) Handling: Et par danser sving. Sjanger musikk: Country sving. Antrekk: cowboy.
* [http://www.youtube.com/watch?v=qTb2hbtU6DY&amp;feature=related Linedance](2.55) Handling: En gruppe danser linedance. Sjanger musikk: Country. Antrekk: cowboy-hatt og matchende kostyme. 
* [http://www.youtube.com/watch?feature=fvwp&amp;NR=1&amp;v=Fc0EzA2zWDY Hip Hop] (1.01) Handling: En gruppe danser Hip Hop. Sjanger musikk: Hip Hop. Antrekk: Løse bukser og løse t-skjorter/topper. 

&lt;/div&gt;

=== Sør- og Mellom-Amerika ===

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* [http://www.youtube.com/watch?v=JQUgqSznukE&amp;feature=related Salsa] (1.48) Handling: Salsa er en Latin-Amerikansk dans som stammer fra Cuba, men har senere bredt seg ut over hele kloden. Et par viser hvordan vi danser salsa etter typisk salsa-musikk.
* [http://www.youtube.com/watch?v=PHTjfpf8OvY&amp;feature=related Samba] (2.06) Handling: Et par danser samba. Melodi: Labamba
&lt;/div&gt;

=== Marsj ===

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* [http://www.youtube.com/watch?v=W13H_fgWn20&amp;feature=related Militær marsj] (10.00) Handling: H.M.Kongens Garde framvisning i Edinburg.
&lt;/div&gt;

=== Alternative danser. &quot;Morsomme danser&quot; ===

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt; For å få elevene til å bevege seg og både treffe kompetansemålene i gym og musikk, kan man bruke litt alternative danser for morro skyld.

* [http://www.youtube.com/watch?v=dGv7VS-37OE]. Glowdansen som ble brukt under arrangeringen av Eurovision song contest i Oslo i 2010.
*[http://www.youtube.com/watch?v=gwZUPLmhgw0&amp;feature=related]. VM-dansen som ble laget til Ski-VM i holmenkollen 2011.
* [http://www.youtube.com/watch?v=7NYowKjxvHo&amp;feature=related Macarena]
* [http://www.youtube.com/watch?v=bIh-vD5kgKY Fugledansen]
* [http://www.youtube.com/watch?v=9MyGC_YiBDY&amp;feature=related Superman-dansen med instruksjoner]
* [http://www.youtube.com/watch?v=EKLSGWU3L1Q&amp;feature=relmfu Trivselsdansen]
&lt;/div&gt;

== Opplæringsvideoer ==

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;

* Pariserpolka: [mms://video.hsh.no/lager/fagseksj/kr_oving/tradisjonsleik/PARISERPOLKA.WMV Video] - [http://ans.hsh.no/lu/kr_oving/dans/dansane/pariserpolka.asp Beskrivelse]

* Strekkpolka:  - [http://ans.hsh.no/lu/kr_oving/dans/dansane/strekkpolka.asp Beskrivelse]
* Wienervals:[http://ans.hsh.no/lu/kr_oving/dans/dansane/wienervals.asp Video]
* Vals: [mms://video.hsh.no/lager/fagseksj/kr_oving/tradisjonsleik/WIENERVALS.WMV%20%20 Video] - [http://ans.hsh.no/lu/kr_oving/dans/dansane/wienervals.asp Beskrivelse]

* Reinlender: [mms://video.hsh.no/lager/fagseksj/kr_oving/tradisjonsleik/REINLENDER.WMV Video] - [http://ans.hsh.no/lu/kr_oving/dans/dansane/reinlender.asp Beskrivelse]

* Firmannsreinlender: [mms://video.hsh.no/lager/fagseksj/kr_oving/tradisjonsleik/4_MANNSREINLENDER.WMV%20%20 Video] - [http://ans.hsh.no/lu/kr_oving/dans/dansane/4mannsreinlender.asp Beskrivelse]

* Linedance (USA): [http://ans.hsh.no/lu/kr_oving/dans/dansane/linedance-1.asp Beskrivelse] med video

* Zorba (Hellas): [http://ans.hsh.no/lu/kr_oving/dans/dansane/ZORBA.asp Beskrivelse] med video

&lt;/div&gt;</text>
      <sha1>15ainjib4eqp7nk8m3yqc7v5q6xgcah</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Naturfag/Videoressurser om menneskets sanser</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5645</id>
    <revision>
      <id>41846</id>
      <parentid>39108</parentid>
      <timestamp>2021-01-28T14:18:43Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Videoressurser om menneskets sanser]] til [[Naturfag/Videoressurser om menneskets sanser]]: Kap i bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="24717" xml:space="preserve">{{Wikilærebok i naturfag}}

Mennesket har [[w:sansesystem|fem hovedsanser]]. På denne siden blir det presentert videoressurser for de ulike sansene. Til hver video er det skrevet et kort handlingsreferat og en vurdering med informasjon om pedagogisk relevans. De lengste videoene og videoer hvor det var hensiktsmessig er delt inn i sekvenser, samt har angitt hvilke tidssekvenser som kan være aktuelle.

Videoklippene er sortert etter hvilke kompetansemål de faller inn under. Kompetansemålene som omhandler sanser er nevnt under, men kun to av målene nevner sanser spesifikt. I de to andre kompetansemålene kan man tolke inn sansebegrepet da sansene hører inn under kroppens hovedtrekk og er en del av kroppens organer. Videoene som faller inn under kompetansemålene for 4. og 7.trinn vil ha et faglig høyere nivå enn videoene for 2.trinn. Noen av videoene passer inn i flere av kompetansemålene og dette er nevnt i vurderingstekstene. Videoene dette gjelder er plassert i kategorien for det årstrinnet de passer best til med hensyn på nivået.        

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
==[http://www.udir.no/Lareplaner/Grep/Modul/?gmid=0&amp;gmi=158615&amp;v=5 Aktuelle mål i læreplanen]==
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #dfdfef; &quot;&gt;
Innenfor hovedområdet &quot;Kropp og helse&quot; skal elevene kunne:

'''Etter 2.årstrinn:'''
* ''Beskrive og samtale om sansene og bruke dem bevisst ved aktiviteter ute og inne.''
'''Etter 4.årstrinn:'''
* ''Beskrive i hovedtrekk hvordan menneskekroppen er bygd opp, og funksjonen til noen indre organer''
'''Etter 7.årstrinn:''' 
* ''Gjennomføre forsøk med lyd, hørsel og støy, beskrive og forklare resultatene og hvordan vi kan skjerme oss mot uønsket lyd.''
* ''Beskrive de viktigste organene i menneskekroppen og deres funksjoner.''
&lt;/div&gt;

== [[w:Syn|Synet]] ==
&lt;h4&gt;2. trinn&lt;/h4&gt;
[[File:A blue eye.jpg|thumb]]

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
[http://www.nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/300628 Hvordan fungerer øynene?], NRK Skole (NRK), 4:04 min.
* '''Handling:''' [[w:Trond-Viggo Torgersen|Trond-Viggo Torgersen]] forteller øyet og hvordan det fungerer. Ved hjelp av en stor modell av øyet, både sett utenfra og innenfra, viser han samtidig som han forklarer.  
* '''Vurdering:'''  Denne videoen begynner å bli gammel, men det som blir sagt er fortsatt faglig riktig. Trond-Viggo bruker et barnevennlig språk og er flink til å konkretisere og bruke figuren til å underbygge forklaringene. Klippet har ikke en storslagen grafikk og har en langsommere hastighet enn hva barn er vant til i dag, men det får fram budskapet på en tydlig og informativ måte. Da denne videoen er relativt kort vil den ikke oppta mye av undervisningstimen, samtidig som den gir en god introduksjon til temaet på en ryddig og ordentlig måte. Videoen faller inn under kompetansemålet etter 2. trinn: ''Beskrive og samtale om sansene og bruke dem bevisst ved aktiviteter ute og inne''. 
&lt;/div&gt;

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
[http://nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/300627 Hvorfor har vi øyebryn og tårer?], NRK Skole (NRK), 1:57 min.
* '''Handling:''' [[w:Trond-Viggo Torgersen|Trond-Viggo Torgersen]] forteller om øyenbrynets, øyevippene, øyelokket og tårenes funksjon for øyet på en enkel og barnevennlig måte og bruker en forstørret modell av øyet til å konkretisere det han sier.  
* '''Vurdering:''' Trond-Viggo bruker et enkelt og forstårlig språk for de minste elevene og han er flink til å henvise til figuren for å undersbygge det han forklarer. Videoen er veldig enkelt utformet, men den får frem budskapet på en informativ og ryddig måte. Da denne videoen er relativt kort vil den ikke oppta mye av undervisningstimen, samtidig som den kan dekke undervisningen om øyehåret, øyelokket og tårenes funksjon. Videoen faller inn under kompetansemålet etter 2. trinn: ''Beskrive og samtale om sansene og bruke dem bevisst ved aktiviteter ute og inne''. 
&lt;/div&gt;

&lt;h4&gt;4. trinn&lt;/h4&gt;
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
[http://www.nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/300629 Øyet som ser], NRK Skole (NRK), 3:51 min. 
* '''Handling''': I denne filmen forklarer [[w:Trond-Viggo Torgersen|Trond-Viggo Torgersen]] øyets anatomi og fysiologi på en konkret og kortfattet måte. I løpet av den nesten fire minutter lange filmen forklarer han hvordan øynene reagerer på lys, hvordan øyet fokuserer på gjenstander på ulik avstand og øynenes rolle i uttrykk av følelser. Han belyser øyelokk, øyebryn og øyevipper sin funksjon for å beskytte øyet og hvordan tårer dannes, brukes og transporteres bort.  Alt temaene han er innom illustreres med filmopptak og bilder.
* '''Vurdering''': Denne filmen er god og informativ. Forklaringene er enkle, men lærerike. Det er god dynamikk mellom bilde og lyd slik at de utfyller hverandre og gir en fyldigere forklaring på ulike aspekter av øyet. Denne videoen kan brukes som en introduksjonsvideo eller som en oppsummering etter arbeid med temaet syn. Språket er enkelt, så videoen egner seg godt for 3. og 4.trinn og den vil fungere som et fint supplement til annen undervisning om synet. Videoen faller inn under kompetansemålet etter 4. trinn: ''Beskrive i hovedtrekk hvordan menneskekroppen er bygd opp, og funksjonen til noen indre organer''.
&lt;/div&gt;

[[File:Iris - left eye of a girl.jpg|thumb]]
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
[http://www.nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/696500 Fargeblind tilværelse], NRK Skole (NRK), 5:43 min.
* '''Handling:''' Denne videoen tar for seg hvordan det oppleves å være fargeblind. Programlederen er fargeblind og forklarer hvordan han opplever dette. Det legges et filter på en kort sekevens slik at seerne kan få en smakebit av hvordan fargesvake har det. Programlederen besøker en øyelege som forklarer hva det vil si å være fargeblind og viser med en modell av øyet dets anotomi og hva som er normalt og hva som er annerledes for fargeblinde. 
* '''Vurdering:''' Begrepet &quot;fargeblind&quot; kan være noe unøyaktig da de fleste som har dette ikke ser verden i svart/hvitt, men sliter å skille mellom enkelte farger. Denne videoen illustrerer på en god måte hva det vil si å være fargesvak, et begrep som også brukes utover i filmen. Seerne får &quot;kjenne på kroppen&quot; hvordan det er å være fargesvak da fargen på filmen endres ved flere anledninger. Øyelegen som forklarer øyets anatomi er flink til å bruke figuren til å illustrere det hun sier. Dette gjør også at videoen dekker et større faglig felt om øyet enn bare fargesvakhet. Hun er forøvrig svensk, og snakker noe uklart til tider, men ellers brukes et enkelt og forstårlig språk. Videoen faller inn under kompetansemålet etter 4. trinn: ''Beskrive i hovedtrekk hvordan menneskekroppen er bygd opp, og funksjonen til noen indre organer''.
&lt;/div&gt;

&lt;h4&gt;7. trinn&lt;/h4&gt;
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
[http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/231730 Øyet], NRK, 28:59 min). 
* '''Handling:''' Dette er en episode av serien &quot;Kroppen&quot; som ble vist på NRK og den handler om øyet og hvordan øyet fungerer. Episoden er delt opp i sekvenser ledet av programleder Truls Svendsen, og de ulike delene tar for seg anatomiske sider ved øyet og øyets betydning innenfor ulike sosiale settinger. Emner som blir tatt opp er øyets relevans innenfor idrettene rally og alpin, blikkregler, fargeblindhet, synsbedrag, det dominante øyet og tårer. Episoden er delt opp i sekvenser og er en blanding av relevant informasjon og underholdning. 
{| class=&quot;wikitable&quot;
|+ Video delt i sekvenser
! Sekvens !! Tema !! Beskrivelse
|-
| 02:11-03:48 || Synets betydning i rallykjøring || Petter Solberg forklarer hvor viktig synet er i hans sport. 
|-
| 03:48-04:50 || Hvordan fungerer øyet || En forklaring av hvordan øyet virker. Noe rotete og setter krav til å lytte.
|-
| *05:05-08:02 || Blikkontakt || En forklaring på uskrevne normer om blikkontakt.
|-
| 08:08-10:40 || Fargeblindhet || Truls utfører tester blant forbipasserende personer for å se om de er fargeblinde, fargen på tv-bildet endrer seg for å illustrere hvordan det er å være fargeblind og en fastlege forklarer hva fargeblindhet er.
|-
| 13:00-17:20 || Synsbedrag || Truls viser et eksempel på synsbedrag og en tryllekunstner forklarer hvordan han bruker synsbedrag og avledning i showene sine. Det blir også forklart hvordan arkitekter har benyttet synsbedrag i gjennom historien.
|-
| 17:40-18:10 || Det dominante øyet || Truls forklarer hva det dominante øyet er og ved hjelp av en enkel test kan du finne ut hvilket øye som er ditt dominante øye.
|-
| *18:12-19:00 || Det onde øyet || Truls forklarer overtro knyttet til det onde øyet i ulike kulturer.
|-
| 19:12-20:54 || Øyets betydning i tegneserier || En serietegner og illustratør forklarer hvordan man kan legge så mye følelser og egenskaper i øyet på figurer på tegninger.
|-
| 20:57-21:46 || Tårer || En fastlege forklarer ulike typer tårer og deres funksjon. 
|-
| *21:47-24:24 || Filmer som fremkaller tårer || En filmanmelder gir ekesmpler på filmen hun gråter av. 
|-
| *24:26-28:00 || Kjentmannskroppen || Truls intervjuer Kjetil Andre Aamodt. Han forteller om hvordan han har brukt kroppen sin i alpin og øyets betyning i hans idrett (26:00-26:15).
|-
|}
(*sekvenser som har liten relevans for kompetansemålene)
* '''Vurdering:''' Dette programmet er laget mer som et underholdningsprogram og kan ha et noe rotete oppsett. Noen sekvenser er forøvig informative og relevante for kompetansemålene (se tabell over). Språket og nivået på informasjon som blir gitt passer best for elever på mellomtrinnet. Flere sekvenser innholder humor som spriter opp episoden og underholder elevene samtidig som de lærer noe. Episoden kan enten vises i sin helhet som en oppsummering eller i korte sekvenser over en periode. Videoen faller inn under kompetansemålet etter 7. trinn: ''Beskrive de viktigste organene i menneskekroppen og deres funksjoner''.

&lt;/div&gt;

== [[w:Hørsel|Hørsel]] ==

&lt;h4&gt;2. trinn&lt;/h4&gt;

[[File:Studearring.JPG|thumb]]
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
[http://www.nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/302023 Øret på nært hold], NRK Skole (NRK), (7:38 min) 
* '''Handling:''' Dette videoklippet handler om ørets oppbygning og funksjon. Trond Viggo Torgersen viser og forklarer ved hjelp av en stor modell av et øre.
{| class=&quot;wikitable&quot;
|+ Video delt i sekvenser
! Sekvens !! Tema !! Beskrivelse
|-
| 00:00-01:05 || Det ytre øret || Viser hvordan øret ser ut fra utsiden, hvordan det kjennes ut og hvordan en skal vaske det.
|-
| 01:05-03:11 || Øregangen og ørevoks || Illustrerer ekkolyd i øregangen og forteller om ørevoksens funksjon.
|-
| 03:12-04:10 || Trommehinnen || Om trommehinnen og hvordan den reagerer på ulike lyder.
|-
| 04:11-05:16 || Ørebeina || Hvordan vibrasjonene i trommehinnen sprer seg til øreknoklene, som igjen sender signaler til hjernen.
|-
| 05:17-06:28 || Mellomøret || Hvor mellomøret er, dotter i ørene og øreverk.
|-
| 06:29-07:20 || Nesen || Hvordan øret og nesen er forbundet med et lite hull.
|-
|}

* '''Vurdering:''' Formidleren i videoen bruker et enkelt og barnevennlig språk slik at informasjonen er enkel å forstå for elever helt ned på de laveste trinnene i barneskolen. Den store modellen av øret gjør at teorien konkretiseres på en fin måte. Det er en enkel video med fine beskrivelser som passer best for de yngste elevene. Videoen kan fint brukes som en helhet, men sekvensene er forklart under &quot;Handling&quot; over. Videoen faller innenfor kompetansemålet etter 2. trinn: ''beskrive og samtale om sansene og bruke dem bevisst ved aktiviteter ute og inne''. Selv om videoen passer best til de yngste elevene, faller den også inn under kompetansemålet etter 4. trinn: ''beskrive i hovedtrekk hvordan menneskekroppen er bygd opp, og funksjonen til noen indre organer'' og de kompetansemålet etter 7. trinn: ''beskrive de viktigste organene i menneskekroppen og deres funksjoner''.
&lt;/div&gt;

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
[http://www.nrk.no/video/kroppens_eget_forsvar/463EBFE99FBEC134/ Kroppens eget forsvar], Newton (NRK), (1:14 min)
* '''Handling:''' I denne videoen får vi en liten titt inn i øret til Newtons programleder Selda Ekiz. En lege fører et kamera inn til trommehinnen og kamerabildet kommer opp på en tv-skjerm. Temaet for videoen er kroppens forsvar. Selda og legen snakker om hvordan ørets form, ørevoks og flimmerhår beskytter øret mot inntrenging og forurensning. De første 14 sekundene av videoen handler om nesen og hvordan den ser ut på innsiden, samt at den har flimmerhår som beskytter mot inntrengning. Dette er i utgangspunktet ikke relevant for temaet hørsel, men kan være greit å ta med ettersom det viser at nesen, i likhet med øret, har hår til beskyttelse. Resten av videoen (00:14 min - 1:14 min) handler om øret.
* '''Vurdering:''' I videoen får elevene se hvordan det ytre øret inn til trommehinnen ser ut. Å se et virkelig øre til fordel fra en animasjon kan gjøre at det er lettere for elevene å forstå. Samtidig får de se hvordan en undersøkelse av øret kan foregå, og de lærer litt om den beskyttende funksjonen til ørevoks og flimmerhår. Videoen kan enten brukes som en helhet, ved at delen om nesen brukes for å illustrere at nesen har flimmerhår i likhet med øret, eller den kan startes etter 14 sekunder for kun å vise delen som handler om øret. Videoen faller under kompetansemålet etter 2. trinn: ''beskrive og samtale om sansene og bruke dem bevisst ved aktiviteter ute og inne'', og kompetansemålet etter 7. trinn: ''beskrive de viktigste organene i menneskekroppen og deres funksjoner''
&lt;/div&gt;

&lt;h4&gt;7. trinn&lt;/h4&gt;

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
[http://nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/312674 Lyd svinger i vann og tre og jord], NRK Skole (NRK), (3:13 min.) 
* '''Handling:''' I denne videoen viser to barn hvordan en kan utføre forsøk med lydsvingninger ved hjelp av en stemmegaffel. En fortellerstemme forklarer underveis. 
{| class=&quot;wikitable&quot;
|+ Video delt i sekvenser
! Sekvens !! Tema !! Beskrivelse
|-
| 00:00-00:17 || Stemmegaffelen || Enkel forklaring av hva en stemmegaffel er og hva den brukes til. 
|-
| 00:18-00:38 || Svingninger i vann || Hvordan svingningene fra en stemmegaffel oppfører seg i vann.
|-
| 00:39-01:11 || Bordtennisball || Hvordan svingningene fra en stemmegaffel får en bordtennisball i en snør til å bevege seg.
|-
| 01:12-01:39 || Høyttaler || Hvordan en bordtennisball beveger seg i svingningene fra en høyttaler.
|-
| 01:40-03:13 || Lyd i luft, tre, en snor og vann || Forklarer at lyd kan bevege seg gjennom tre, ei snor og i vannet, akkurat som gjennom luften når vi snakker.
|-
|}
* '''Vurdering:''' Elevene utfører flere forsøk som viser hvordan svingninger skapt av lyd oppfører seg i vann og på solide overflater. Denne konkretiseringen kan gjøre det enkelt for barneskoleeelever å forstå hvordan svingninger oppfører seg. Språket er enkelt og barnevennlig, og videoen passer derfor godt å bruke i barneskolen. Videoen kan vises i sin helhet, men ettersom det illustreres ulike forsøk er den delt i sekvenser slik at forsøkene kan vises hver for seg. Videoen er aktuell for 7.trinn og faller under kompetansemålet: ''Gjennomføre forsøk med lyd, hørsel og støy, beskrive og forklare resultatene og hvordan vi kan skjerme oss mot uønsket lyd''.
&lt;/div&gt;

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
[http://www.nrk.no/nett-tv/indeks/203027/ Doktor M: Øret], Newton (NRK), (2:28 min)
* '''Handling:''' Doktor M. forteller i dette klippet om hvordan dotter oppstår i øret og metoder for å få de bort igjen. 
* '''Vurdering:''' Her får elevene en enkel forklaring på hvordan dotter oppstår i ørene, for eksempel på en flytur, og hvordan dette kan forhindres. Ettersom videoen er av nyere dato (2010) virker den frisk og inspirerende. Videoen passer best for elever i de øvre trinnene i barneskolen, og faller inn under kompetansemålet etter 7. trinn: ''gjennomføre forsøk med lyd, hørsel og støy, beskrive og forklare resultatene og hvordan vi kan skjerme oss mot uønsket lyd''.
&lt;/div&gt;

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
[http://www.nrk.no/nett-tv/indeks/8133/ Hva skjer i øret når man utsettes for høy lyd?] Sansekarusellen - Hørsel, (NRK), (00:49 min)
* '''Handling:''' Denne videoen viser barn som kjører karuseller på tivoli og forteller om hvordan de høye lydene kan påvirke øret slik at det oppstår ringelyder. 
* '''Vurdering:''' Det er lett for barn å relatere til situasjonen som illustreres i videoen: karuseller på et tivoli. Å bruke dette til å fortelle om plager etter å ha vært utsatt for høye lyder gjør kanskje at elevene lettere forstår hvordan plagene oppstår. Videoen kan brukes på hele barnetrinnet og faller under kompetansemålet etter 7. trinn: ''gjennomføre forsøk med lyd, hørsel og støy, beskrive og forklare resultatene og hvordan vi kan skjerme oss mot uønsket lyd''. Selv om videoen til en viss grad faller under kompetansemålene etter 2. og 4. klasse, er det mer sannsynlig at elever på de øverste trinnene i barneskolen forstår alt som omtales. 
&lt;/div&gt;

== [[w:Likevektssansen|Likevektssansen]] ==
&lt;h4&gt;2.trinn&lt;/h4&gt;
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
[http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/550106 Hva er svimmelhet?], Newton (NRK), (1:52 min.) 
* '''Handling:''' I dette klippet fra Newton er programleder Solveig Hareide på en lekeplass hvor hun forteller om hvordan svimmelhet oppstår. 
* '''Vurdering:''' Solveig Hareide bruker et enkelt språk, slik at videoen egner seg godt for elever i barneskolen. Svimmelhet illustreres av barn som snurrer rundt seg selv og på ei huske på lekeplassen. Barn er godt kjent med lekeplasser og kan derfor lett relatere til situasjonen. Svimmelheten som oppstår inni øret illustreres enkelt ved et rør med væske i. Videoen faller under begge kompetansemålene som omhandler sansene. Videoen kan fint vises som en helhet. Denne videoen faller under kompetansemålet etter 2. klasse: ''Beskrive og samtale om sansene og bruke dem bevisst ved aktiviteter ute og inne.''
&lt;/div&gt;

== [[w:Berøring|Berøring]] ==

&lt;h4&gt; 2.trinn &lt;/h4&gt;
[[File:LeftHand 2.png|thumb]]
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;

[http://www.nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/295254 Huden på nært hold] NRK Skole, (NRK) 6:22 min. 
* '''Handling''': Vi møter Trond Viggo Torgersen som forklarer hvordan huden er bygget opp og hvordan den produserer svette og talg mens han vandrer rundt på en forstørret modell av hud og hår. Han forklarer også hvordan vi kan føle forskjellige ting på huden.
* '''Vurdering''': Filmen har et enkelt språk og er forståelig for alle alderstrinn. Den er kanskje noe gammeldags, men er fin som en introduksjonsfilm før man lærer om hud og berøring. Delen om berøring blir enkelt forklart fra 4:55 min og utover, men det er lurt å se hele filmen for å få en sammenheng. Relevant for 2. alderstrinn og faller inn under kompetansemålet for 2. trinn: ''Beskrive og samtale om sansene.''
&lt;/div&gt;

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
[http://www.nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/302874 Hud] NRK Skole (NRK) 6:23 min
* '''Handling''': Vi får se forskjellige kropper og hører om hudens funksjon. Filmen går gjennom både svette, hår, berøring og farge på huden. Forteller er Trond Viggo Torgersen. 
* '''Vurdering''': Vi får et fint innsyn i hvordan huden fungerer på utsiden og hvordan den endrer seg med alderen. Det er kun en liten del av filmen som forteller direkte om  berøringssansen, men hele filmen er relevant for å få en innføring i hva huden er og hvordan den fungerer. Har en enkelt språk og er mest aktuell for 2. årstrinn. Passer for kompetansemålet for 2. trinn: ''Beskrive og samtale om sansene.''
&lt;/div&gt;

== [[w:Smak|Smak]] ==

[[File:Tongue.agr.jpg|thumb]]
&lt;h4&gt;2. trinn&lt;/h4&gt;
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
[http://www.nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/677184 Newton tester smakssansene], (NRK Newton), (3:29 min) 
* '''Handling''': En film som tar for seg hvordan smaken forandrer seg dersom man har bind for øynene og neseklype på. Det er en film man kan bruke som introduksjon til egen øvelse, og for å vise elevene at man faktisk smaker forskjellig hvis man tar bort sansene synet og lukten.
* '''Vurdering''': Filmen viser to jenter og en mann som er programleder. Jentene er med som forsøkskaniner, noe som gjør det lettere for læreren å si at noen er forsøkskaniner, mens andre smaker på maten. Det er en film som egner seg veldig godt som introduksjon til egen øvelse. Ved å se en film av hvordan dette kan gjøres, får elevene motivasjon til å gjøre det selv. Filmen illustrerer i seg selv godt for elevene at man faktisk smaker forskjellig hvis man tar bort sansene synet og lukten. Filmen egner seg for 1.-7. årstrinn, da den er relevant både i forsøk og for å forklare hvordan smakssansene fungerer. Faller inn under kompetansemålet for 2. trinn: ''Beskrive og samtale om sansene og bruke dem bevisst ved aktiviteter ute og inne.''
&lt;/div&gt;

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
[http://www.nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/677185 Smaken er som baken], NRK Skole (NRK), 3:14 min.
* '''Handling''': Dette er en film som forklarer at man kan like forskjellige mat. Filmen forklarer hvorfor man liker noe mat bedre enn annen mat. Det har med å gjøre at man forbinder maten med spesielle følelser man hadde i kroppen da man spiste det. Hvis man spiser masse bananer når man er syk, vil man kanskje ikke like bananer like godt når man blir frisk igjen. Filmen forklarer også at man endrer smaken med alderen. En eldre person trenger kanskje sterkere smak enn en yngre. 
* '''Vurdering''': Filmen er relevant fordi den tar for seg smaken som sans, og forklarer at smaken kan forandre seg. Elevene har kanskje ikke tenkt over akkurat dette med hvorfor noen liker noe mat bedre enn andre. De får også svar på hvorfor foreldrene liker annen mat enn det de selv gjør, nettopp fordi smakssansen forandrer seg etter hvert som man blir eldre. Filmen har gode programledere, og gir relevant informasjon til elevene. Det er noe avansert språk som &quot;molekyler,&quot; som burde forklares for eventuelle yngre barn. Egner seg for 4.-7. trinn, men faller inn under kompetansemålet for 2. trinn: ''Beskrive og samtale om sansene.''
&lt;/div&gt; 

&lt;h4&gt;4. trinn&lt;/h4&gt;
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
[http://www.youtube.com/watch?v=KuP-Kj7MHes Taste buds on tongue], 2:30 min.
* '''Handling''': En engelsk film hvor vi ser en kvinne som beskriver hvordan smaksløkene fungerer og hvor vi kjenner de forskjellige smakene: bittert, salt, surt og søtt. Filmen inneholder en fin animasjon av tungen og fremhever de aktuelle områdene. 
* '''Vurdering''': Filmen er kort og konsis, og forklarer hvordan smaksløkene fungerer på en enkel måte. Fordi filmen er på engelsk kan den brukes tverrfaglig, eller så kan man skru av lyden og forklare hva som blir sagt på norsk. Eventuelt kan elevene se den på engelsk, og læreren gjennomgår filmens innhold før eller etter den vises. Faller inn under kompetansemålet for 2. trinn: ''Beskrive og samtale om sansene.''
&lt;/div&gt;</text>
      <sha1>6sm60paze5bek1ajljrznjtx89wbizx</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Naturfag/Videoressurser om menneskekroppen</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5647</id>
    <revision>
      <id>41838</id>
      <parentid>35573</parentid>
      <timestamp>2021-01-28T14:18:10Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Videoressurser om menneskekroppen]] til [[Naturfag/Videoressurser om menneskekroppen]]: Kap i bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="23081" xml:space="preserve">{{Wikilærebok i naturfag}}
&lt;br&gt;&lt;/br&gt;
==[http://www.udir.no/Lareplaner/Grep/Modul/?gmid=0&amp;gmi=158615&amp;v=5 Aktuelle mål i læreplanen]==

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
Innenfor området menneskekroppen skal elevene etter hvert årstrinn kunne:
* 2. årstrinn: &quot;Sette navn på og beskrive funksjonen til noen ytre og indre deler av menneskekroppen.&quot;
* 4. årstrinn: &quot;Samtale om utviklingen av menneskekroppen fra befruktning til voksen&quot;, &quot;beskrive i hovedtrekk hvordan menneskekroppen er bygd opp, og funksjonen til noen indre organer.&quot;
* 7. årstrinn: &quot;Beskrive de viktigste organene i menneskekroppen og deres funksjoner.&quot;
* 10. årstrinn: &quot;Forklare hvordan kroppen beskytter seg mot sykdom&quot;, &quot;beskrive hvordan hormoner er med på å styre ulike prosesser i kroppen&quot;, &quot;forklare hvordan nervesystemet og hormonsystemet styrer prosesser i kroppen.&quot;
&lt;/div&gt;

= [http://no.wikipedia.org/wiki/Celle Cellen] =

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Tema, produsent og lengde: Hva er en celle? Youtube, en film i tre deler. Del 1/3: [http://www.youtube.com/watch?v=REUQP9x7NZk&amp;tracker=False&amp;NR=1 Hva er en celle?] (svensk tale) 9:55 min. Del 2/3: [http://www.youtube.com/watch?v=rUC0b3Gw2Ac Hva er en celle?] (svensk tale). 9:59 min. Del 3/3: [http://www.youtube.com/watch?v=rJYBFMDpaXQ&amp;feature=related Hva er en celle?] (engelsk tale) 6:49 min.
* Handlingen: Filmen handler om menneskets utvikling gjennom tidene, hjernenes oppbygning, enzymer, DNA, gener og kromosomer og cellens oppbygning og funksjon. Mye av den første filmen kan sløyfes, f. eks. introen. Mest om cellens oppbygging i del 1/3 fra 6:10 og videre utover i de neste delene. Er målet et mer inngående dypdykk i hva som er cellens utvikling, kan gjerne hele filmen vises. 
* Vurdering: I filmen beskrives cellens oppbygging og funksjon på en måte som barn forstår. Klare farger og gode illustrasjoner gjør stoffet interessant å lettfattelig. Siden temaet innebærer en del faguttrykk, hadde det vært best med norsk tale. Filmen henvender seg til barn i barneskolealder. Etter 4. årstrinn skal elevene i følge læreplanen beskrive i hovedtrekk hvordan kroppen er bygd opp. Her kan det være aktuelt å trekke inn kunnskap om cellen. Siden cellene ikke er synlige for det blotte øyet, kan temaet fort bli vanskelig for barn å gripe an. Cellene er vanskelig å se for seg, men filmen gjør det lettere å forstå. Også på ungdomstrinnet kan filmen være relevant å vise, siden man skal lære mer om temaet der. På Youtube har vi kun funnet de to første klippene på svensk og det siste klippet på engelsk. Det beste ville være å vise filmen på norsk, da det er en del fagord. Noen skoler har kanskje filmen fra før. Den kan eventuelt kjøpes.
&lt;/div&gt;

=Om organer i kroppen=


=== [http://no.wikipedia.org/wiki/Organ Om de viktigste organene] ===

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Tema, produsent og lengde: [http://www.youtube.com/watch?v=uKL6P8OLb44 Kroppen vår- de viktigste indre organer]. (Youtube). Produsert av studenter og lærere ved Høgskolen i Østfold i 2009. Lengde: 3:38.
* Handlingen: Denne videoen tar for seg de viktigste indre organene i kroppen vår: Hjerne, lunger, hjerte, lever og nyrer. Filmen viser oss hvordan disse organene fungerer. Det er både tegninger og foto av organene. 
* Vurdering: Denne filmen har en form som egner seg godt for småskolen, som er filmmakernes målgruppe. Mange vil mene at filmen kan egne seg vel så godt til visning på mellomtrinnet pga. relativt mye informajson på kort tid. Tempoet kunne i det hele tatt vært gjort roligere med flere pauser. Det at vi stadig vender tilbake til kroppsfiguren gir uansett filmen helhet, en tydelig kompisisjon og en rød tråd. Fint at man henvender seg direkte til elevene ved å stille &quot;visste du-spørsmål&quot; underveis. Stort sett gode muntlige forklaringer, men noen ord kan kanskje være vanskelige å forstå for de minste, f.eks. &quot;arkiv&quot; og &quot;samspill&quot;. Derfor kan gjerne læreren gå gjennom ord og begreper vi møter i filmen på forhånd.  Bildet med lungene burde vært bytta ut, f.eks. til en hel lunge eller en animajson av lunger som slipper inn og ut luft. Bildet som er brukt kommer litt &quot;brått på&quot; og kan virke noe makabert. Dette gjør at noen kanskje ikke får med seg den gode informasjonen som blir gitt samtidig. Fin bakgrunnsmusikk, men noe høyt. 
&lt;/div&gt;
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Tema, produsent og lengde: [http://www.youtube.com/watch?v=VIWaM7qJs00 Kroppens organer]. (Youtube 2011). Lengde: 3:00.
* Handlingen: Denne videoen tar for seg noen av de viktigste indre organene i kroppen vår: Leveren, lungene, hjertet, tarmene og nyrene.
* Vurdering: En noe merkelig og unødvendig start på filmen med &quot;Møt Tove Torso&quot;. Deretter tar filmen for seg ett og ett organ på en god og oversiktelig måte. Det presenteres mye relevant stoff, alt i et raskt tempo. Filmen egner seg derfor først fra ungdomsskolen og oppover. En nokså ensformig og i lengden slitsom bakgrunnsmusikk som med fordel kunne vært bytta ut f. eks. med tekstopplesing av den skrevne teksten. 
&lt;/div&gt;

===[http://no.wikipedia.org/wiki/Hjerte Hjertet]===

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Tema, produsent og lengde: [http://www.nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/298666 Om funksjonen til hjertet], NRK Skole (NRK), 2:41 min.
* Handlingen: Dette er en veldig enkel video som viser hvordan hjertet pumper blodet rundt i kroppen.  
* Vurdering: Hjertes funksjoner blir fortalt på en enkel og barnevennlig måte. Det lette og enkle språket gjør at denne filmen egner seg best for 1.-2.trinn, men kan også vises opp til 4.trinn. Selv om en liten del av filmen består av litt repetisjon om andre organer i kroppen, føler jeg det ikke er nødvendig å fjerne dette, da filmen er såpass kort i utgangspunktet.
&lt;/div&gt;
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Tema, produsent og lengde: [http://www.youtube.com/watch?v=f_2LNbe05XM Hjertets elektriske ledningssystem], Encefalon høgskole (Youtube), 9:23 min.
* Handlingen: I denne videoen får seeren et lite innblikk i hjertes oppbygning. Videre i videoen får vi vite hvordan hjertes elektriske ledningsapparat sender signaler gjennom hjertet og sørger for at hjertet pumper blod ut i kroppen. Hoveddelen av videoen går ut på å illustrere hvordan hjerte &quot;arbeider&quot; når det ikke slår som det skal gjøre.
* Vurdering: Noe voksent språk og innhold. Passer best for ungdomstrinnet. 
* '''00:00 - 02:00''' Denne delen av videoen handler om hjertes oppbygning og hva som sørger for at hjertet pumper blod ut i kroppen. Dette blir vist på en enkel og oversiktlig måte.
* '''02:00 - 03:40''' Her vises det hvordan de elektriske signalene får de fire hjertekamrene til å trekke seg sammen slik at hjertet kan slå. For å vise hvordan hjertet fungerer, blir et menneske brukt som en modell av hjertet.
* '''03:40 - 09:23''' Her ser vi hva som skjer med hjerterytmen når det oppstår feil i det elektriske ledningsapparatet. Et menneske blir fortsatt brukt som en modell av hjertet for å kunne illustrere hvordan hjertet slår når det er unormal hjerterytme. Den siste delen av videoen kan evt. bli brukt som ekstramateriale hvis elevene vil lære mer om feil i det elektriske ledningsapparatet. De to første delene av videoen egner seg best hvis elevene kun skal lære om den generelle funksjonen til hjertets elektriske ledningsapparat.

&lt;/div&gt;
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Tema, produsent og lengde: [http://nrk.no/skole/klippdetalj?topic=urn:x-mediadb:19819 På innsiden av kroppen: Hjertet], Newton (nrk skole), 2:26 min.
* Handlingen: Hjertet er en veldig sterk muskel, som pumper blod rundt i kroppen.Programlederen forklarer funksjonen til hjerteklaffene og hvorfor vi har disse. 
* Vurdering: Programlederen presenterer stoffet på en barnvennlig måte og konkretiserer slik at det blir lettere å forstå.
&lt;/div&gt;

===[http://no.wikipedia.org/wiki/Blod Blodet]===

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Tema, produsent og lengde: [http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/225673 Blod], (NRK), 29,10 min.
* Handlingen: Episoden handler om blod. Hvorfor blir så mange av oss kvalme når vi ser blod? Hva skal til for å lage en blodig actionfilm, og hvordan reiser blodet rundt i kroppen? 
* Vurdering: I denne filmen er hovedtematikken blod og det blir tatt opp en del interessante punkter om blod underveis. Det viktigste organet i menneskekroppen er hjertet som fungerer som en pumpe og oksygentilførsel for blodet. Derfor vil det være naturlig å lære barna om blodet fra 3. til 7. trinn. Der ligger kompetansemål som spesifikt tar for seg &quot;kroppens organer&quot;. Disse sekvensene er mest relevante for tematikken blod:  
* '''00:00 - 04:00''' Blod i historien, hvorfor er blod interessant? Innslag fra Ullevål sykehus. Dette er interessant fordi her får elevene ett innblikk i hva folk og vitenskap folk trodde om blod i fortiden.
* '''12:30 - 15:00''' Gen. fakta om blod og blodomløpet. Her får seerne et generelt innblikk i blod og blodløpet i kroppen.
* '''20:00 - 20:30''' Fargen på blodet, hvor er fargen slik som den er? og hvilken farger kan blodet forekomme i. Her får seerne svar på hvorfor blod ser ut som det gjør.
&lt;/div&gt;

===[http://no.wikipedia.org/wiki/Hjernen Hjernen]===

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Tema, produsent og lengde: [http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/231746 Hukommelse], (NRK) 28,25 min.
* Handlingen: I serien &quot;Kroppen&quot; på NRK, tar programleder Truls Svendsen for seg menneskets hukommelse og hva som skjer i hjernen når man lagrer ny informasjon. Minner og det å glemme er også temaer som trekkes frem.
* Vurdering: Filmen presenterer temaet hukommelse på en lettfattelig måte og med et språk uten for mye faguttrykk. Dette gjør den egnet til bruk både i ungdomsskolen og videregående skole. Med en lengde på nesten 30 min, og med mye preg av underholdning og &quot;funfacts&quot;, kan man med fordel vise bare noen få utvalgte klipp i skolesammenheng. 
* '''1:40-3:15''' forklarer en konkret teknikk for å memorere tall, noe som kan være nyttig i forhold til læringsstrategier i skolen. 
* '''5:30-7:20''' handler om hvordan informasjon lagres i hjernen, og der hjernen sammenlignes med et bibliotek. Dette er en fin måte å forklare informasjonslagringen på som elever lettere kan gripe. 
&lt;/div&gt;

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Tema, produsent og lengde: [http://www.nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/592361 En billion hjerneceller]. NRK. 4:20 min.
* Handlingen: Her kan man lære om hvordan menneskehjernen fungerer og er bygd opp.
* Vurdering: Klippet har høy faglig kvalitet og relevans, og vi støter på mange faguttrykk. Klippet passer derfor først for elever på ungdomsskolen og oppover. Til tross for til dels tungt fagstoff evnes det å forklare vanskelig stoff på en forståelig og konkret måte, bl.a. ved hjelp av eksempler fra skolehverdagen. Det er således tydelig at målgruppa er skoleelever. Det er gode illustrasjoner som forklares inngående. Mot slutten av klippet rettes det en advarsel om ikke å ta på alvor hvor viktig det er å unngå hjerneskader, f.eks. pga. rus.
&lt;/div&gt;

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Tema, produsent og lengde: [http://nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/592360 Millioner kilometer hjerne], Newton (nrk skole), 1:28min.
* Handlingen: Her lærer man om hva hjernen faktisk er og andre korte fakta om menneskehjernen. En liten introduksjon.
* Vurdering: Det blir brukt et ganske enkelt språk og passer fra ca. 4. klasse. Filmen kan brukes som en liten introduksjon til hjernen som tema.
&lt;/div&gt;

===[http://no.wikipedia.org/wiki/Hud Huden]===
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Tema, produsent og lengde: [http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/225240 Hud og hår]. (NRK) 28,52 min.
* Handlingen: Programleder Truls Svendsen er i serien &quot;Kroppen&quot; på jakt etter svar på hvordan kroppen egentlig fungerer. Denne episoden handler om hud og hår. Hva er gåsehud, og hvilke navler samler opp mest navlelo? Hvorfor har menn og ikke kvinner skjegg? Hvorfor blir vi brune i solen, og hvorfor får noen rødt hår? 
* Vurdering: Dette må sies å først og fremst være et underholdningsprogram for ungdom og voksne. Skal tidsbruken forsvares, bør det kun vises enkeltklipp, i alle fall hvis målet er å bruke dette i faglig sammenheng. 
* '''4:35-5:28''' presenteres spennende fakta om hår, men tempoet er svært raskt så læringseffekten kan bli så som så her også. Man kan også spørre seg om alle illustrasjonene ikke er mer til forvirring enn støtte. Faktaene som presenters det man kan betegne som &quot;funfacts&quot;, med andre ord mer underholdende enn skolefaglig relevant også her. 
* '''12:30-13:30''' forklarer en lege hvorfor vi får gåsehud.
* '''14:35-15:30''' hvordan huden blir brun. 
* '''19:40-21:00''' gis en innføring i navlelo. Altså er det mest enkeltfenomer som blir tatt opp her. 
* '''17:30-18:30''' forklarer Svendsen på en god og enkel måte om hvordan huden er bygd opp. Men tempoet er raskt, og et skikkelig faglig dypdykk i temaet får vi aldri. Dette programmet er vel så mye underholdning som folkeopplysning.
&lt;/div&gt;

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Tema, produsent og lengde: [http://www.nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/295254 Huden på nært hold]. NRK. 6:19 min.
* Handlingen: Ved å utforske huden på nært hold, slik Trond-Viggo Torgersen gjør i dette filmklippet, vil vi oppdage hudceller, hårsekker, talg og svette.
* Vurdering: Trond-Viggo er flink til å henvende seg direkte til barna. Språket er lettfattelig og uten vanskelige faguttrykk. Det er spennende for barn at det er &quot;zoomet&quot; inn på huden, slik det skal forestille her. Selv om klippet er gammelt, passer filmen godt for barn på hele barnetrinnet også i dag. Med enkle midler gjøres temaet interessant og lærerikt.
&lt;/div&gt;

=Om systemer i kroppen=


===[http://no.wikipedia.org/wiki/Ford%C3%B8yelsessystemet Fordøyelsessystemet]===
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Tema, produsent og lengde: [http://www.nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/314835 Magesekken], NRK Skole (NRK), 3:54 min.
* Handlingen: Klippet er hentet fra Newton. Vi får høre om magesekkens hovedoppgave og hvordan maten beveger seg fra munnen og ned til magesekken.
* Vurdering: Et informativt og bra filmklipp som gir en god innføring i temaet. Fagstoffet blir virkelighetsnært ved at man ved røntgen ser hva som skjer med det programlederen putter i munnen. Klippet er relevant på mellomtrinnet i forhold til kompetansemål i Kunnskapsløftet, men språket kan være noe komplisert. Det er en del begreper som mange elever vil være usikre på, men de kan likevel få en forståelse av hvordan den indre muskulaturen i fordøyelsessystemet jobber.
&lt;/div&gt;

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Tema, produsent og lengde: [http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/419818 Fordøyelse], Newton (NRK), 24:20 min.
* Handlingen: Hvordan kan en tjukk og seig biff blir til bitte små og nyttige næringsstoffer som forsvinner inn i blodet vårt? For å få svar på det må Solveig gi litt av sin egen tarmsaft, og det er ikke så veldig hyggelig. Solveig tar også en titt inn i magen på en ku og finner ut hvorfor den har fire stykker. Programleder: Solveig Hareide. 
* Vurdering: Dette Newton-programmet har en del klipp som kan være relevante når man lærer om fordøyelsen. Se spesifisering nedenfor. Passer på mellomtrinnet. 
* '''0:30-5:36''' Forsøkskyr med hull på buken.
* '''5:37-7.22''' Artige fakta om fordøyelse. 
* '''16:10-21:31''' Maten gjennom fordøyelsessystemet. 
&lt;/div&gt;

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Tema, produsent og lengde: [http://www.nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/662670 Matens vei gjennom kroppen], NRK Skole (NRK), 5:52 min.
* Handlingen: En gjennomsnittlig nordmann spiser ca 25 tonn mat i løpet av et helt liv. Følg matens vei gjennom kroppen når legene ved Haukeland Universitetssykehus tar for seg fordøyelsessystemet.
* Vurdering: Faglig interessant filmklipp. Elevene vil sikkert synes det er spennende, og kanskje litt ekkelt, å se hvordan det ser ut inne i fordøyelsessystemet. Passer på mellomtrinnet.
&lt;/div&gt;


===[http://no.wikipedia.org/wiki/Respirasjonssystemet Respirasjonssystemet]===
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Tema, produsent og lengde: [http://www.youtube.com/watch?v=BTuzGBPEqbA&amp;feature=fvwrel#t=49s Respirasjonssystemet], Brightstorm, 6:44 min. 
* Handlingen: Forteller hvordan respirasjonssystemet fungerer. Oppbygning til lungene og hvordan in- og ekshalering foregår.
* Vurdering: Videoen viser på en oversiktlig måte hvordan dette fungerer, samt fine figurer. Filmen er på engelsk, så en bør ha en god forståelse av språket for å få full utnyttelse av den. Videoen passer dermed best til elever på ungdomstrinnet. 

&lt;/div&gt;
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Tema, produsent og lengde: [http://www.nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/295404 Rensesystemet i lungene], NRK Skole (NRK), 3:33 min.
* Handlingen: Trond Viggo Torgersen viser hvordan lungene kan bli skadet dersom flimmerhårene reduseres.
* Vurdering: Trond Viggo Torgersen spilte inn disse programmene i 1990. Emnene er fortsatt relevante. Måten han formidler temaet på passer best til elevene på småskolen, ettersom Trond Viggo Torgersen forklarer det på en enkel og forståelig måte. 

&lt;/div&gt;
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Tema, produsent og lengde: [http://nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/295403 Hvorfor må vi puste?], NRK Skole (NRK), 5:15 min.
* Handlingen: Dette filmklippet informerer om årsaken til at kroppen trenger luft, hvordan lufta beveger seg rundt i kroppen, og hvordan mennesket klarer å trekke lufta ned i lungene. Formidlet av Trond-Viggo Torgersen. Han forklarer langsomt, og det er tydelig at han henvender seg mot barn
* Vurdering: Det er god pedagogisk forklarende video for barn, og passer i alderen 7 år og oppover.Fin lengde og gode eksempler er brukt i filmen.
&lt;/div&gt;

===[http://no.wikipedia.org/wiki/Nervesystemet Nervesystemet]===

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Tema, produsent og lengde: [http://www.youtube.com/watch?v=hmZGtbokajs Hormonsystemet og nervesystemet.], YouTube, 8:55 min.
* Handlingen: Filmen tar for seg nervesystemets og hormonsystemets oppgaver. 
* Vurdering: Et informativt og bra filmklipp med gode illustrasjoner. Filmen tar for seg både nervesystemet og hormonsystemet. Delene kan vises både sammenhengende og separat. Passer for ungdomstrinnet. 
* '''0:00-2:55''' Nervesystemet.
* '''2:56-8:55''' Hormonsystemet. 
&lt;/div&gt;

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Tema, produsent og lengde: [http://www.youtube.com/watch?v=joRIzbWmhms Nervesystemet], YouTube, 2:00 min.
* Handlingen:En kiropraktor forklarer og viser hvordan sentralnervesystemet i kroppen fungerer. 
* Vurdering: En enkel og grei film om sentralnervesystemet vist på en ryggrad. God forklaring, men kun gestikulering over hvordan det fungerer iresten av kroppen. Passer for ungdomstrinnet. 
&lt;/div&gt;

=== [http://no.wikipedia.org/wiki/Immunforsvaret Immunforsvaret] ===

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Tema, produsent og lengde: [http://milestep.no/?HovedMenyId=663&amp;Mode=Meny&amp;ThisMenyId=757&amp;UnderMenyId1=669&amp;UnderMenyId2=736&amp;UnderMenyId3=757 Immunforsvaret], Milestep, 3:04 min.
* Handlingen: Filmen gir en tydelig og god forklaring på hvordan kroppen beskytter seg mot sykdommer. Tekst og bilde sammen gir en god sammenheng. 
* Vurdering:En lærerik video med gode illustrasjoner på hva det er som svekker immunforsvaret. Det brukes noen vanskelige fremmedord. Dette kan passe til tiende trinn i forhold til kompetansemål i kunnskapsløftet. 
&lt;/div&gt;


= [http://no.wikipedia.org/wiki/Pubertet Kroppens utvikling] =
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Tema, produsent og lengde: [http://nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/302030 Når barnekropp blir ungdomskropp], NRK Skole (NRK), 5:35 min.
* Handlingen: Det er mye som skjer med kroppen når man blir eldre. Spesielt når man går fra å være barn til å bli voksen, er det mange ting som forandrer seg utenpå og inni kroppen. Det kalles å komme i puberteten. Her får du se hva som blir annerledes. 
* Vurdering: Et noe utdatert klipp fra 1981, men det viser hvordan kroppen forandrer seg gjennom livet. Klippet er relevant på 3.-4. trinn i forhold til kompetansemål i Kunnskapsløftet.
&lt;/div&gt;

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Tema, produsent og lengde: [http://www.nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/302029 Ulike stadier i livet], NRK Skole (NRK), 3:52 min.
* Handlingen: Her får du se legen Trond-Viggo Torgersen illustrere hvordan man er på ulike stadier i livet. Gjennom livet forandrer man seg veldig fra man er en liten baby til en blir gammel. Ikke bare på utsiden, men også ved måten man tenker på og hvordan man prater. 
* Vurdering: Klippet er fra 1981, men det viser likevel på en pedagogisk og interessant måte hvordan vi mennesker forandrer oss gjennom hele livet. Klippet er relevant på 3.-4. trinn i forhold til kompetansemål i Kunnskapsløftet.
&lt;/div&gt;

[[Kategori:Naturfag]]</text>
      <sha1>bbzynbmvp838wvicp95vbhxflu4ntdn</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Påskesanger</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5648</id>
    <revision>
      <id>43720</id>
      <parentid>40137</parentid>
      <timestamp>2021-02-12T22:41:48Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>{{ukategorisert}}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="963" xml:space="preserve">{{Wikilærebok i musikk}}

{{ukategorisert}}

* Vi vil dra til Jerusalem. [http://www.youtube.com/watch?v=jr_diYv7rIc Tid:2.28 Musikk med tekst]
* Deg være ære [http://www.youtube.com/watch?v=IUgpu_9q428&amp;feature=related Tid: 3 min Kor synger] [http://wayback.vefsafn.is/wayback/20051031222417/www.gry.is/salmerc.htm tekst]
* Deg være ære [http://www.youtube.com/watch?v=gztoQvDfnlY&amp;feature=channel  Tekst med orgelspill Tid: 2.40]
* De trodde at Jesus var borte. [http://www.youtube.com/watch?v=AOG2dHVYz8U&amp;feature=youtu.be Tid 1.40  Musikk med tekst]
* Dine hender er fulle av blomster.[http://www.youtube.com/watch?v=IwExcXps9DY&amp;feature=related Tid: 3.00 Korsang med relevante bilder] [http://www.aktivioslo.no/guide/paske/paskesalmer/Tekst sangtekst]
* Å salige stund uten like [http://www.youtube.com/watch?v=hO-Yl3siDG0 Tid: 4.05]
* Påskemorgen [http://www.youtube.com/watch?v=O1xewU1WXys Instrumental Tid. 3.17]
Han er oppstanden 
Jesus har stått opp</text>
      <sha1>s9xlu4jh5qai8eeu2vznzlw7zdec2iz</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Snowolf</title>
    <ns>3</ns>
    <id>5650</id>
    <revision>
      <id>29458</id>
      <timestamp>2012-03-01T19:57:21Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Quentinv57</username>
        <id>1744</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>global user pages ([[m:User:Pathoschild/Scripts/Synchbot|requested by user]])</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="187" xml:space="preserve">{| style=&quot;top:2px; width:100%; padding-bottom:0px; background:orange;&quot; valign=&quot;middle&quot;
|-
|&lt;center&gt;&lt;big&gt;Page not monitored, write to [[:meta:User talk:Snowolf]] instead.&lt;/big&gt;&lt;/center&gt;
|}</text>
      <sha1>0v8v947jtpxr6w6ftwv7hsdlwr8eh4y</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Videoressurser om muntlige tekster for elever frem til 10.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5651</id>
    <revision>
      <id>43828</id>
      <parentid>29467</parentid>
      <timestamp>2021-02-13T18:03:19Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>{{ukategorisert}}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1665" xml:space="preserve">&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#efefdf; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt; &lt;small&gt; Du er her: Wikiboken i [[Norsk]] &gt; [[Muntlige tekster for elever fram til 10.årstrinn]] &gt; [[Videoressurser om Muntlige tekster for elever fram til 10.årstrinn|Videoressurser]] &lt;/small&gt; &lt;/div&gt; &lt;/div&gt;
&lt;br /&gt; {{ukategorisert}}

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
Innenfor området Muntlige tekster skal eleven kunne:
*10.1 Uttrykke egne meninger i diskusjoner og vurdere hva som er saklig argumentasjon
*10.2 Drøfte hvordan språkbruk kan virke diskriminerende og trakasserende
*10.3 Delta i utforskende samtaler om litteratur, teater og film
*10.4 Forstå og gjengi informasjon fra svensk og dansk dagligtale 
*10.5 Lede og referere møter og diskusjoner
*10.6 Vurdere egne og andres muntlige framføringer
*10.7 Gjennomføre enkle foredrag, presentasjoner, tolkende opplesing, rollespill og dramatisering, tilpasset ulike mottakere
&lt;/div&gt;


==10.4 - Forstå og gjengi informasjon fra svensk og dansk dagligtale== 

{| class=&quot;wikitable sortable&quot; border=&quot;1&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
|- valign=&quot;top&quot;
!''' Tema'''
!'''Handlingen'''
!''' Serie,tittel,&lt;br /&gt;produsent,&lt;br /&gt;utgivelsesår'''
!''' Aktuell tidssekvens, total varighet'''
|-
|[http://www.youtube.com/watch?v=s-mOy8VUEBk Språkproblemer]
|Dette er en underholdende film som viser elevene aktuelle problemstillinger knyttet til det danske, muntlige språket.
|
|Lengde 4:16 minutter 
|-

|-
|Fyll inn
|Fyll inn
|Fyll inn
|Fyll inn

|-
| Fyll inn
| Fyll inn
| Fyll inn
| Fyll inn

|}</text>
      <sha1>m7m18zghxwu3c6em59bg76wi1bowqoq</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Videoressurser om skriftlige tekster for elever frem til 10.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5652</id>
    <revision>
      <id>43832</id>
      <parentid>29466</parentid>
      <timestamp>2021-02-13T18:04:04Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>{{ukategorisert}}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2517" xml:space="preserve">&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#efefdf; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt; &lt;small&gt; Du er her: Wikiboken i [[Norsk]] &gt; [[Skriftlige tekster for elever fram til 10.årstrinn]] &gt; [[Videoressurser om språk og kultur for elever fram til 10.årstrinn|Videoressurser]] &lt;/small&gt; &lt;/div&gt; &lt;/div&gt;
&lt;br /&gt; {{ukategorisert}}

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
Innenfor området Skriftlige tekster skal eleven kunne:
*10.1 Lese og skrive tekster i ulike sjangere, både skjønnlitterære og sakspregede på bokmål og nynorsk: artikkel, diskusjonsinnlegg, formelt brev, novelle, fortelling, dikt, dramatekst og kåseri
*10.2 Bruke lesestrategier variert og fleksibelt i lesing av skjønnlitteratur og sakprosa
*10.3 Orientere seg i store tekstmengder for å finne relevant informasjon
*10.4 Lese kritisk og vurdere teksters troverdighet 
*10.5 Gjenkjenne ulike måter å argumentere på i tekster
*10.6 Begrunne egne tekstvalg med utgangspunkt i egne lesepreferanser og formålet med lesingen 
*10.7 Lese og gjengi innholdet i et utvalg tekster på svensk og dansk
*10.8 Formidle muntlig og skriftlig egne leseerfaringer og leseopplevelser basert på tolkning og refleksjon
*10.9 Gjenkjenne de språklige virkemidlene humor, ironi, kontraster og sammenligninger, symboler og språklige bilder og bruke dem i egne tekster
*10.10 Uttrykke seg presist og med et variert og nyansert ordforråd i ulike typer tekster på bokmål og nynorsk
*10.11 Vise hvordan tekster i ulike sjangere kan bygges opp på ulike måter
*10.12 Vurdere egne tekster og egen skriveutvikling ved hjelp av kunnskap om språk og tekst
*10.13 Bruke tekstbehandlingsverktøy til arkivering og systematisering av eget arbeid
*10.14 Bruke tekster hentet fra bibliotek, Internett og massemedier på en kritisk måte, drøfte tekstene og referere til benyttede kilder
&lt;/div&gt;


==10.1 Lese og skrive tekster i ulike sjangere, både skjønnlitterære og sakspregede på bokmål og nynorsk: artikkel, diskusjonsinnlegg, formelt brev, novelle, fortelling, dikt, dramatekst og kåseri== 

{| class=&quot;wikitable sortable&quot; border=&quot;1&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
|- valign=&quot;top&quot;
!''' Tema'''
!'''Handlingen'''
!''' Serie,tittel,&lt;br /&gt;produsent,&lt;br /&gt;utgivelsesår'''
!''' Aktuell tidssekvens, total varighet'''
|-
|
|Fyll inn
|
|Lengde: 
|-

|-
|Fyll inn
|Fyll inn
|Fyll inn
|Fyll inn

|-
| Fyll inn
| Fyll inn
| Fyll inn
| Fyll inn

|}</text>
      <sha1>giyevx6ld06pbgde8zvf09jj17fbbwm</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Bjarnens</title>
    <ns>2</ns>
    <id>5653</id>
    <revision>
      <id>29475</id>
      <parentid>29474</parentid>
      <timestamp>2012-03-02T13:32:44Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Bjarnens</username>
        <id>2429</id>
      </contributor>
      <minor />
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="371" xml:space="preserve">Hei, mitt navn er Bjarne Nærum. 
Jeg arbeider med [http://www.hit.no/ansatte/vis/bjarne.narum e-læring og pedagogisk bruk av IKT og nye medier ved Høgskolen i Telemark].

De siste åra har jeg kanskje særlig vært opptatt av [http://no.wikibooks.org/wiki/Digitale_fortellinger digitale fortellinger].

Dette var bare en kort start her. Det kan komme mer etterhvert :)</text>
      <sha1>tot2al5r4ch0vij7t8e27wlsvdt3wek</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:MBisanz/common.js</title>
    <ns>2</ns>
    <id>5654</id>
    <revision>
      <id>29478</id>
      <timestamp>2012-03-02T16:09:13Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Quentinv57</username>
        <id>1744</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>global JavaScript ([[m:User:Pathoschild/Scripts/Synchbot|requested by user]])</comment>
      <model>javascript</model>
      <format>text/javascript</format>
      <text bytes="113" xml:space="preserve">mw.loader.load('//meta.wikimedia.org/w/index.php?title=User:MBisanz/global.js&amp;action=raw&amp;ctype=text/javascript');</text>
      <sha1>f7coylqjl911ai3ccdxujym5ympanto</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Helleristninger i Østfold</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5656</id>
    <revision>
      <id>43659</id>
      <parentid>30182</parentid>
      <timestamp>2021-02-12T22:15:08Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>{{ukategorisert}}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1845" xml:space="preserve">{{Mal:Studiet IKT for lærere}}

{{ukategorisert}}

Her jobber studenter på studiet IKT for lærere med å lage en læringsressurs om temaet helleristninger i Østfold

&lt;small&gt;=Tekstressurser om helleristninger=&lt;/small&gt;

=Delmål til helleristninger=
=Elevfortellinger om helleristninger=
==Fortelling1==
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
[[Fil:Helleristning.jpg]]
Tekst her.

&lt;/div&gt;

==Fortelling1==
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;

Tekst her.

&lt;/div&gt;

=Videoressurser om helleristninger=
==Videoressurser1==
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;

Stæsj her.

&lt;/div&gt;

==Videoressurser2==
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;

Stæsj her.

&lt;/div&gt;

=Bilder av helleristninger=

==Bilder1==
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;

Stæsj her.

&lt;/div&gt;

==Bilder2==
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;

Stæsj her.

&lt;/div&gt;

=Steder i Østfold med helleristninger=

==f==
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;


&lt;/div&gt;

==Sted2==
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;

Stæsj her.

&lt;/div&gt;

=Utkast til wikipediaartikkel om helleristninger i Østfold=

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;

Tekst mellom her.

&lt;/div&gt;</text>
      <sha1>rrvxbwmpn4xrgiu0fbyvoafi1wyttjw</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Codeks</title>
    <ns>2</ns>
    <id>5657</id>
    <revision>
      <id>39093</id>
      <parentid>29570</parentid>
      <timestamp>2016-09-08T05:07:29Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Jianhui67</username>
        <id>3289</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Jianhui67 flyttet siden [[Bruker:Reder]] til [[Bruker:Codeks]]: Flyttet siden automatisk under navneendring fra «[[Special:CentralAuth/Reder|Reder]]» til «[[Special:CentralAuth/Codeks|Codeks]]»</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="110" xml:space="preserve">*[[File:Wikimedia Community Logo.svg|25px]] [http://meta.wikimedia.org/wiki/User:Reder Meta-Wiki - User:Reder]</text>
      <sha1>pdmsb22xmfb6care1b89v3a9g6rx6r7</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Musikk/Videoressurser om musikkinstrumenter</title>
    <ns>1</ns>
    <id>5658</id>
    <revision>
      <id>41836</id>
      <parentid>29696</parentid>
      <timestamp>2021-01-28T14:17:37Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Diskusjon:Videoressurser om musikkinstrumenter]] til [[Diskusjon:Musikk/Videoressurser om musikkinstrumenter]]: kap i bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1347" xml:space="preserve">Vi startet arbeidet med å sjekke alle linkene som lå ute på siden. Noen av linkene ble byttet ut, men de fleste synes vi var helt greie. Vi fjernet også linker som ikke fungerte.

De instrumentene vi valgte å beholde mener vi er relevante til læreplanen. Fra 1. trinn til 10. trinn som sier:
•	2.trinn.Gjenkjenne lyden av og kunne navn på noen instrumenter.
•	4.trinn. Gjenkjenne lyden av og navngi sentrale blåse-, strenge- og slagverkinstrumenter
•	7.trinn. Gjenkjenne klangen til og benevne de ulike instrumentgruppene
•	7.trinn. Improvisere med stemme og instrumenter med utgangspunkt i enkle rytmiske, melodiske og harmoniske mønstre
•	10. trinn. Gjenkjenne og benevne forskjellige instrumenter og ensembler innenfor ulike sjangere

Dermed føler vi at alle punktene i læreplanen er dekket. Utvalget er stort, men siden er tenkt for hele barne- og ungdomstrinnet, og kan derfor differansieres etter hvilket trinn du underviser på. Flere av videoene hadde barn med som aktører. Vi tror at dette kan være motiverende for elevene når de ser barn på egen alder.
Vi har også valgt å redigere siden for at den skal bli mer oversiktlig og innbydende. Vi har laget litt mer luft mellom avsnittene, og lagt inn noen relevante bilder til teksten. I tillegg til videoene la vi inn en link til Wikipedia etter hvert instrument.</text>
      <sha1>2egn3w3a3ynogsu73cwaxfrskqg9ns8</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/Studiet IKT for lærere/Mappeoppgave på IKT for lærere våren 2012</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5659</id>
    <revision>
      <id>41859</id>
      <parentid>41824</parentid>
      <timestamp>2021-01-28T14:24:19Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Studiet IKT for lærere/Mappeoppgave på IKT for lærere våren 2012]] til [[IKT i utdanning/Studiet IKT for lærere/Mappeoppgave på IKT for lærere våren 2012]]: kapittel i bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="21783" xml:space="preserve">{{Mal:Studiet IKT for lærere}}

== Del I av mappeoppgave 2. Oppdrag revisjon av videolærebøker ==

* [https://docs.google.com/document/pub?id=1hhcDnLFSRJOAPxSa-li68jiMSXFjJZCPmafkbT3wdtw Oppdrag - revisjon av musikkboka].
* [https://docs.google.com/document/pub?id=1aZ9djY-fhIVqYD6lBQD0VSiJNoi-R9kTi8rD70NWmHQ Oppdrag - revisjon av naturfagsboka].

== Del II av mappeoppgave 2. Oppdrag – Læringsressurs om helleristninger i Østfold ==

=== Nøkkelfakta ===

'''Oppstart'''&lt;br /&gt;
Oppstart for del II av mappeoppgave 2 vil være ''tirsdag 13.mars''. Frist for innlevering blir tirsdag 20.mars. Dere har altså 1 uke til rådighet. Det er viktig at alle kommer på oppstartsdagen slik at dere kan fordele arbeidet på en effektiv måte. Denne dagen vil vi også fortsette med forskningsopptak av arbeidet med neste oppdrag.

'''Resultatmål for oppdraget'''&lt;br /&gt;
Resultatmålet for del II er en fullverdig læringsressurs for barn på wikibøker om [[helleristninger i Østfold]]. Den skal kunne brukes av barn for å lære noe om temaet og være mest mulig selvinstruerende. Lærere skal også kunne la elevene bruke ressursen i tilknytning til egen undervisning. 

'''Om målgruppen'''&lt;br /&gt;
Klassen må tar utgangspunkt i at målgruppens alder er elever på mellomtrinnet. Slik kan ressursen potensielt være av verdi for både småskoletrinnet og ungdomsskoletrinnet. På denne måten fanger vi også opp studenter på dette studiet som både jobber på lavere trinn og på ungdomsskole. Det blir stilt krav om at læringsressursen dere utvikler skal være laget i et barnevennlig format både når det gjelder utforming av tekst og bruk av multimodalt innhold. Når det gjelder produksjon av passende tekstmanus kan det være lurt å studere hvordan lærebøker rettet mot mindre barn er skrevet. Husk at det trenger ikke være altfor mye tekst i ressursen. Det er viktigere at dere forsøker å utvikle et språk og en skriveform som er barnevennlig.

'''Hva kan være med i læringsressursen?'''&lt;br /&gt;
Det går an å lage mye forskjellig i læringsressursen. Her er noen eksempler: 
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Barnevennlig tekst.
* Bilder av helleristninger eller andre bilder som er tilknyttet temaet på en eller annen måte.
* Relevante videoressurser.
* Tester eller quizer (test deg selv oppgaver). (Anbefaler bruk av [http://wp.home.hive.no/th/files/2011/03/GoogleDocs.pdf Google spørreskjemaverktøy] her).
* Eksempler på elevarbeid (tegninger, digitale fortellinger, animasjonsfilmer og lignende) 
* Oppgaver/oppdrag som elevene kan jobbe med enten individuelt eller i gruppe.
* Lage screencast om hvordan man skal bruke ressursen (For eksempel med BB Flashback express)
* Laste opp noen tegninger eller barnevennlige bilder [http://commons.wikimedia.org/wiki/Main_Page Wikimedia Commons] som dere kan bruke for å illustrere læringsressursen. Disse kan elever eller dere kan lage noen eksempler selv.
&lt;/div&gt;

'''Obligatoriske arbeidsoppgaver'''&lt;br /&gt;
Det er også to obligatoriske arbeidsoppgaver:
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Som et obligatorisk element ønsker vi at klassen påbegynner en kort artikkel om [[w:Helleristninger i Østfold|helleristninger i Østfold]] i forhold til Wikipedia (400-1000 ord). Her vil språkkravet være en mer voksen skriveform. Denne vil imidlertid kunne utfordre barna i forhold til å være en mer avansert leseform.
* Dere skal beskrive arbeidet med utvalget av fagstoff. Forklar hvordan dere har tenkt (ca.500 ord). Denne teksten legges ut på diskusjonssiden til artikkelen om helleristninger i Østfold. 
&lt;/div&gt;

=== Hvordan skal dere jobbe med å utvikle ressursen? ===

==== Hvilke wikiverktøy skal dere bruke? ====

'''Bruk av Wikispaces som et digitalt kladdeområde i arbeidsprosessen'''&lt;br /&gt;
I dette oppdraget er det interessant at dere eksperimenterer med bruk av nye digitale samarbeidsverktøy for å koordinere samarbeidet i den store klassegruppen. Jeg ønsker derfor at klassen skal bruke [http://www.wikispaces.com/ wikispaces] som et kladdeområde i arbeidet med utvikling av ressursen om helleristninger i Østfold. Wikispaces kan fungere som et felles område der dere fortløpende kan legge ut, kommentere og revidere innhold. Det gjelder lenker til eksterne ressurser og tradisjonell tekst. Wikispaces blir brukt mye i skolesammenheng (mer enn Wikibøker). Den har et litt enklere grensesnitt og vil derfor kunne være interessant å bruke med mindre elever. På wikispaces kan man i tillegg passordbeskytte sidene og hvis man ønsker det kan man regulere hvem som skal ha redigeringstilgang til sidene. Jeg tror derfor dere vil ha nytte av å teste ut praktisk bruk av denne wikien. 

'''Betyr dette at det blir mye ekstraarbeid når dere allikevel skal levere inn arbeidet på wikibøker?'''&lt;br /&gt; Nei, man kan på en enkel måte kopiere koden fra sidene på wikispaces enkelt over til sidene på wikibøker etterpå. Dere trykker på “wikitext editor” som ligger under “Save-knappen” så får dere opp wikikoden som kan legges inn i wikibøker. Det er interessant at dere kombinerer bruk av wikispaces og wikibøker da dette i liten grad har vært gjort. Når det gjelder bruk av bilder bør dere lenke til spesifikke bilder på Wikimedia Commons også når dere arbeider på wikispaces. Det blir viktig at dere tar vare på det spesifikke filnavnet (eventuelt bare legge ut URL på wikispaces) til bilder som dere finner på Wikimedia Commons slik at dere enkelt kan legge inn det riktige bildet på Wikibøker etterpå.

'''Hvordan oppretter vi side på Wikispaces?'''&lt;br /&gt;
Her har dere to alternativer. Dere kan enten opprette deres egen wiki eller så kan dere bygge videre på en [http://iktforlaerere.wikispaces.com/Helleristninger+i+%C3%98stfold åpen wikiside] som jeg har opprettet. Her er det fri tilgang til redigering så dere trenger ikke passord for å legge inn ressurser dere finner.

'''Hvordan skal vi jobbe med Wikipediaartikkelen?'''&lt;br /&gt;
Her er det lurt å opprette en egen bruker. Klassen må ta stilling til hvilken brukerkonto dere vil opprette i tilknytning til bidraget her. Det går eventuelt an å opprette en egen klassebruker. Alternativt kan man låne brukeren til en som allerede har en bruker på Wikipedia. Er dere usikre på hva dere skal skrive på Wikipediaartikkelen kan dere kikke på noen eksempler: De har en kort artikkel om [[w:helleristning|helleristninger]] på Wikipedia og en delartikkel om [[w:Helleristningene i Tanum|Helleristningene i Tanum]] rett ved Østfold, men de har ingen artikkel om helleristninger i Østfold. Ellers er det viktig at dere er nøye med å oppgi kildehenvisninger. Temasiden «helleristninger i Østfold» vil da kunne bli en egen underartikkel som blir lenket opp mot hovedartikkelen om helleristninger på Wikipedia. Husk også at her må teksten være mer leksikalsk. Lese mer om retninglinjer for hvordan man kan bidra i Wikipedia [[w:Hjelp:Portal|her]].

'''Hvor mange sider skal nettressursen inneholde?''' &lt;br /&gt;
Dere bestemmer selv om dere vil ha en eller flere sider. Det kan nok kanskje være lurt å unngå at sidene blir altfor lang, men her er det ikke noe fasitsvar.

'''Hvor omfattende ressurs skal klassen lage?'''&lt;br /&gt;
Som et grunnleggende prinsipp bør dere ha i bakhodet at det er bedre at dere legger inn noe av høy kvalitet enn at dere legger inn masse tekst og lenker av variabel kvalitet. Det finnes nok av sistnevnte nettsteder (Samme prinsipp gjelder for deloppgave 1). Dere kunne for eksempel la alle få legge ut så mye materiale de vil på kladdeområdet wikispaces og så kan dere ta en kollektiv revisjonsrunde etterpå der dere kunne velger ut det beste til ressursen på Wikibøker. Husk at dere har en begrenset tidsramme til rådighet. Det kan ikke være for mange eksempler, men de bør heller være velvalgte.

Det blir ikke satt noen maksimumsgrense for hvor mye dere kan legge ut, men det er ikke ønskelig at elevene får for mye informasjon å forholde seg til. Det vil kunne bidra til å skape mer forvirring og kanskje også gjøre nettstedet mer uoversiktlig. Hvis man for eksempel viser til helleristningene fra Begby så holder det kanskje med 1 video som viser dette på en god måte enn 3 videoer som viser akkurat det samme. Så kan man heller diskutere hvilken video man synes er best. Antallet videoressurser vil også være avhengig av hva som det er rimelig å forvente at man kan klare å få tak, det vil si hvor mye som ligger ute på det åpne nettet. Det samme gjelder for bildegalleriet. Derfor har jeg unngått å sette opp krav knyttet til 1 video per område, eller 5 bilder av helleristninger per område man finner. Dette er blitt gjort tidligere år.

'''Skal vi begrunne arbeidet vårt?'''&lt;br /&gt;
Ja, dere skal begrunne hvordan dere har tenkt når dere har utviklet ressursen og også begrunne utvalget. Også i forhold til del II av mappeoppgave 2 må klassen skrive en begrunnelsestekst for hvordan de har tenkt. Dere kan jobbe sammen med denne også på wikispaces eller i et Google dokument (sette en ramme for antall ord her). Her blir det viktig at dere begrunner utvalget av det dere har gjort. Denne teksten ut på [[Diskusjon:Helleristninger i Østfold|hovedartikkelens diskusjonsside]].

==== Hvordan bør dere samarbeide? ====

'''Hvordan skal vi jobbe med samskriving?''' &lt;br /&gt;
Det er bedre om flere jobber med en begrenset mengde tekst. Det er for eksempel bedre om fem personer har lest gjennom kritisk et avsnitt med tekst for å sikre best mulig kvalitet enn at hver eneste student skriver tekst som ingen andre leser med et kritisk konstruktivt blikk. Tekst må som regel revideres og videreutvikles flere ganger før den blir god. Litt tekst av høy kvalitet er langt bedre enn mye tekst av middels kvalitet. Hvis dere jobber med omfattende kvalitetssikring og revisjon av hverandres tekster vil dere også få et nærere forhold til kraften i klassens kollektive intelligens. Selv om dere bør forsøke å dyrke et minimumsprinsipp i tilnærmingen til dette oppdraget bør dere ha allikevel ha som mål at dere skal utvikle en fullverdig ressurs som barn kan ha glede av.

'''Bør vi samle inn noe datamateriale selv?'''&lt;br /&gt;
Den totale arbeidsmengden må også sees (og vil bli vurdert) i forhold til at dere har ca. en arbeidsuke til rådighet. Det vil derfor være begrenset tid til egen datainnsamling selv om det selvfølgelig går an å forsøke å reise ut å ta noen bilder eller filme litt.

'''Finnes det noen eksempler på hvordan vi kan jobbe?''' &lt;br /&gt;
I skolen blir det i dag lagt vekt på lærere må tilrettelegge for at elevene kan gjøre strukturerte søk fordi dette er mer tidseffektivt. Jeg har derfor forsøkt å lage [http://iktforlaerere.wikispaces.com/Helleristninger+i+%C3%98stfold et eksempel på wikispaces] som kan illustrere en struktur for hvordan dere kan jobbe med ressursen. Jeg har lagt inn flere sider med noen eksempler på ulike ressurser så dere kan få et inntrykk av noe av det man kan ta med. Det blir viktig å tenke gjennom hvilken hovedinndeling dere vil ha, men i starten av prosjektet kan det kanskje være lurt å samle inn mest mulig tekstressurser, videoressurser, eleveksempler, bildesamlinger. Husk at dere kan bruke et mangfold av ulike typer ressurser som for eksempel screencaster, tester eller quizer.

Hvem som helst kan gå inn og redigere på denne siden, men her kan man også velge mer lukkede innstillinger. Wikispaces har et litt lettere grensesnitt som ligner litt mer på word og som man derfor kan vurdere å bruke hvis man ønsker å kjøre elevprosjekt.

=== Hva må klasselaget gjøre ved oppstart ===

==== Hva bør dere snakke om? ====
Hva blir det viktig at klasselaget gjør tirsdag 13032012 ved oppstart? Det blir viktig å etablere laget på en god måte. Dere har bare 1 uke på oppdraget om helleristninger (del II) så det gjelder om å være effektiv. Denne kvelden må dere planlegge en samarbeidsstrategi for å løse prosjektoppgaven. Dere bør prøve å bli enige om de overordnede temaene som dere vil jobbe med og dere bør også legge opp en plan for fordeling av arbeidsoppgaver. Her er noen samtaleområder som det er mulig å ta utgangspunkt i:
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Dere bør ''snakke sammen om hvordan dere skal samarbeide'':
** Bør dere opprette mindre grupper som jobber med ulike arbeidsoppgaver (For eksempel forfatterteam, videoressursteam eller bør man opprette team på et annet grunnlag)? Eller bør samme person kunne jobbe med flere ulike områder? Skal man kunne jobbe fritt rundt i wikiressursen eller skal dere styre det sånn at konkrete grupper jobber med hvert sitt enkelt område. Kanskje en kombinasjon kan være lurt? Her er det ikke noe fasitsvar.
* Dere bør ''snakke sammen om hva dere skal samarbeide om'':
** Bør dere ta kontakt med museer, bibliotek eller andre institusjoner for å sikre dere relevant informasjon. [http://ostfoldmuseene.no Østfoldmuseene] kan være et alternativ.
** Hvordan vil dere strukturen skal være? Dette er kanskje vanskelig å bestemme første kvelden så dere man kanskje bestemme dette senere. På den ene siden kan det være ut fra faglig innhold (geografi eller noe annet) eller det kan være ut fra ulike typer multimodalt innhold (bilde, video, tekst). Dere kan eventuelt legge opp en foreløpig inndeling.
* Dere bør ''snakke sammen om når (og hvor) dere skal treffe hverandre fysisk og på nettet'':
** Hvor mange treffepunkter trenger dere. Hvordan skal dere ivareta behov for fortløpende dialog. Her må dere også tenke gjennom hvilke digitale samarbeidsverktøy som kan være lure å bruke (Google dokumenter, wikispaces, facebook osv). Hvor mange skal samarbeide hvor ofte? Bør dere skrive ned hva dere blir enige om?
** Dere bør diskutere når dere skal evaluere samarbeidet. For eksempel fysisk torsdag 150312 eller kan man gjøre dette over nettet.
&lt;/div&gt;

==== Klassiske trusler mot godt gruppesamarbeid ====
Det vil være utfordrende å få med seg alle i gruppesamarbeidet. Noen kan snakke for mye eller bestemme for mye, mens andre igjen gjør ingenting. En klassisk utfordring i gruppesamarbeidet er knyttet til gratispassasjerproblematikken. Gruppen må ta kollektivt ansvar for å skape en god balanse her. Kanskje bør gruppen lage en gruppeavtale eller grupperegler for å forplikte alle. Da kan dere formulere hvordan dere vil dele dere inn i mindre arbeidsgrupper og hvordan man skal velge tema man vil jobbe med. Alle må heller ikke gjøre det samme så det kan hende noen bør få ansvar for å koordinere arbeidet istedet for å samle inn materiale.

==== Bruk av digitale samarbeidsverktøy som støtte for prosjektstyring ====
I forhold til diskusjoner rundt styring av prosjektet anbefaler jeg bruk av Google dokumenter som synkront samarbeidsverktøy. Wikispaces bruker dere til å legge ut diverse faglig informasjon (lenker, tekst og annet materiale) Først bør dere sammen forsøke å bli enige om en slik plan for hvordan dere vil løse oppdraget. Ut fra dette kan dere spesifisere deloppdrag til de ulike studentene i klassen. Her kan det være lurt å opprette et Google dokument som er felles for alle. Da kan dere jobbe synkront med arbeidsfordeling under møtet (Rolf oppretter et slikt møte på forhånd).

Alternativet er å benytte en side på wikispaces. Da må dere bare passe på at ikke alle går inn samtidig og redigerer i dokumentet fordi da vil man få en redigeringskonflikt. I Google dokumenter kan man nemlig jobbe samtidig, men det kan man ikke når man jobber med wikien. Dere kan selv velge om wikispaces eller Google dokumenter skal være åpent eller lukket.

==== Forberedelser før tirsdag 13032012 ====

'''Kan jeg forberede meg til oppstarten tirsdag 13032012?''' &lt;br /&gt;
Ja, du kan lese det som står her. Det går også an å kikke på ressursen som jeg har laget på wikispaces. Etter å ha gjort noen raske søk selv på temaet helleristninger i Østfold har jeg lagt ut noen fagressurser som jeg fant. Dere trenger ikke bruke disse, men de er heller ment å virke illustrerende for hva man kan gripe fatt når man utvikler ressursen. Dere kan gjerne gå i gang med å lete litt etter ressurser også før 13032012. På denne måten vil flere allerede på oppstartsdagen for del II kunne ha ideer om hvordan man kan jobbe individuelt med temaet. (Dere kan også se på ressurssiden vi har laget for hvordan man kan bruke de ulike digitale verktøyene som dere skal bruke.)


== Del III av mappeoppgave 2. Oppdrag – Læringsressurs om pedagogisk bruk av wikier ==

'''Mål og målgruppe'''&lt;br /&gt;
Målet er å videreutvikle en fagressurs om [[pedagogisk bruk av wiki]]. På Wikibøker er en slik side opprettet, men teksten er lite utviklet. Oppdraget handler om å lage en fullverdig ressurs som kan være til hjelp for lærere som ønsker å prøve å bruke wiki i undervisningen.

'''Hva bør vi ha med i en slik ressurs?'''&lt;br /&gt;
Dere står fritt til å bestemme hva dere ønsker å ha med av innhold i ressursen, men utgangspunktet er at ressursen skal være en inspirasjon og hjelp for lærere som ønsker å bruke wiki i sin egen undervisning. Nedenfor blir det vist til noen eksempler på hva man kan legge inn:
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Eksempler på hvordan man kan bruke wikier i tilknytning til undervisningsopplegg. Trekke gjerne inn flere eksempler på bruk i ulike skolefag og med bruk av ulike wikiløsninger (Wikispaces, Wikibøker og Wikipedia). Det er flott om dere finner noen norske eksempler.
* Screencast som forklarer bruk av wikibøker, wikispaces osv. Dere kan eventuelt se om dere finner tekstbaserte brukermanualer for hvordan man skal bruke en wiki. Slike manualer vil kunne være aktuelle å bruke både for elever og lærere. Slike opplæringsressurser vil være fine å ha for lærere som ikke har brukt wiki før.
* Dere kan vise noe til hva faglitteraturen sier om pedagogisk bruk av wiki. I denne sammenheng bør dere lenke til aktuelle artikler. Dette bør da lage en kildeliste nederst på siden.
* Dere kan ta med videoressurser som illustrerer bruk av wikier eller der det blir fortalt om pedagogisk bruk av wikier.
* Det er '''obligatorisk''' at dere lager en tekst som begrunner hvordan dere har jobbet med wikien (omtrent 500 ord). Det kan for eksempel være forklaring av hvorfor man har tatt med de utvalgte ressursene. Denne tekstens legges ut på [[Diskusjon:Pedagogisk bruk av wiki|artikkelens diskusjonsside]].
&lt;/div&gt;

'''Hvor mye tid har dere til rådighet i dette oppdraget?'''&lt;br /&gt;
Dere har litt over en uke til rådighet med denne oppgaven. Oppstart er tirsdag 20.mars og ferdigstilling er torsdag 29.mars.

'''Hvordan skal dere jobbe med utvikling av denne wikisiden?'''&lt;br /&gt;
Her ønsker jeg at alle jobber inn mot den samme artikkelteksten (nettsiden) slik at sjansen øker for at dere kan utfordre hverandre og hjelpe hverandre med å utvikle og revidere en kollektiv tekst sammen. I denne deloppgaven skal dere derfor ikke lage flere undersider, men bare lage en wikiside.

'''Hvilke digitale samarbeidsverktøy kan dere bruke?''' &lt;br /&gt;
Sluttproduktet skal legges ut på Wikibøker, men dere får dere selv velge hvilke digitale samarbeidsverktøy dere ønsker å bruke i samarbeidsprosessen. Det kan være Google dokumenter, Wikispaces, begge deler eller bare Wikibøker. Google dokumenter har ikke en så god revisjonshistorikk som wikibøker og wikispaces, men gir muligheter for synkron samskriving. Dere må også finne ut om dere vil samarbeide i åpne eller lukkede omgivelser. 

'''Hvor mye skal vi skrive og hvordan skal vi samskrive?'''&lt;br /&gt;
Det er ikke noen mengdebegrensninger og det er heller ikke viktig at denne ressursen er stor eller lang. Det er viktigere at det dere skriver er godt og presist og at ressursen fungerer godt som en nettartikkel. Det er derfor ikke noe poeng at dere fordeler arbeidet slik at alle skriver litt hver. Det er bedre om noen skriver og andre reviderer eller videreutvikler den samme teksten i flere etapper slik at dere får best mulig kvalitet på det arbeidet dere gjør.

'''Har vi fått oppgitt noen nettsider som utgangspunkt for leting eller må vi finne alt selv?'''&lt;br /&gt;
Dere kan gjerne kikke litt på ressursen slik den er i dag. Noe av nettsidene kan man muligens gripe fatt i og videreutvikle (for eksempel på del og bruk). Det er allikevel ikke sikkert at strukturen slik den er i dag er så veldig god. Dere må selv dele artikkelen inn i det dere mener er relevante deloverskrifter.

== Pedagogisk begrunnelse for mappeoppgave 2 (del I,II og III) ==

'''Hvilken kompetanse utvikler studentene utvikle gjennom dette oppdraget'''&lt;br /&gt;
Målet er at studentene skal lære seg å jobbe på kollektivt intelligente måter i store grupper med bruk av ny digital teknologi. Utviklingen av internett gir i dag gode muligheter for at mange personer kan samarbeide på en enklere måte.  Vi prøver å utfordre hele klassen til å jobbe på en liknende måte ved å gjennomføre et arbeidsoppdrag sammen. Når dere blir godt over 20 personer som skal jobbe med dette blir det enda viktigere at dere legger opp en strategi for hvordan dere kan samarbeide på en effektiv måte. Oppdragene stiller også krav til at studentene benytter seg av alle deler av deres [[w:digital kompetanse|digitale kompetanse]]. Les mer om dette i artikkelen om &quot;[[Kollektiv intelligens i skolen]]&quot;


[[Kategori:IKT for lærere]]</text>
      <sha1>9trydyou80n5xxuaq5p1ls6o49ai33n</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/Studiet IKT for lærere/Vurderingskriterier for mappeoppgave om wiki på IKT for lærere våren 2012</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5660</id>
    <revision>
      <id>41867</id>
      <parentid>41826</parentid>
      <timestamp>2021-01-28T14:24:20Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Studiet IKT for lærere/Vurderingskriterier for mappeoppgave om wiki på IKT for lærere våren 2012]] til [[IKT i utdanning/Studiet IKT for lærere/Vurderingskriterier for mappeoppgave om wiki på IKT for lærere våren 2012]]: kapittel i bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="4278" xml:space="preserve">Her følger en oversikt over vurderingskriterier som gjelder for mappeoppgave 2. Kriteriene er tilpasset de ulike delene i mappeoppgaven (Del I, del II og del III). Hver del teller 1/3 av den samlede karakter for mappeoppgave 2.

== Del I - Revisjon av videolærebok i musikk og naturfag ==
(Gruppearbeid)
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Nye videoressurser som er lagt til er av god pedagogisk kvalitet.
* Handlingsbeskrivelser av videoressursene er blitt mer informative og presise.
* Vurderingene av videoressursene er blitt mer informative og presise (Blant annet i forhold til aktuell alder på målgruppen).
* Eventuell fjerning av videoressurser er godt begrunnet.
* Wikisiden er delt inn i relevante faglige temaoverskrifter og har en oversiktlig og brukervennlig struktur.
* Wikisiden har en fin visuell fremtoning og nettsidedesign (For eksempel i forhold til bruk av fet skrift, bombepunkter, innramming i tekstbokser osv og linjeavstand). 
* Teksten er wikifisert på en relevant måte (Bruk av både interne og eksterne lenker i teksten som hypertekst)
* Utvalget av videoressurser fremstår som relevante for ulike læreplanmål og virker å være nyttige for andre lærere å bruke.
* Det er gitt gode begrunnelser for de videoressurser man har lagt til (Legges på wikisidens diskusjonsside).
&lt;/div&gt;

== Del II – Utvikling av digital læringsressurs om helleristninger i Østfold ==
(Hel klasse, elever er den primære målgruppen)
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Ressursen fremstår i sin helhet som faglig nyttig å bruke for barn på mellomtrinnet.
* Ressursen fremstår som en helhetlig læringsressurs med varierte informasjonskilder (for eksempel tradisjonell tekst, bilde og video m.m).
* Ressursen bygger på gode og troverdige kilder.
* Utvalget av videoressurser fremstår som velvalgt og faglig relevant.
* Teksten er barnevennlig skrevet.
* Ressursen har bilder som dekker det faglige temaet på en relevant måte (trenger ikke nødvendigvis bare være bilder av helleristninger. Tar dere bilder selv må disse lastes opp på [http://commons.wikimedia.org/wiki/Main_Page Wikimedia Commons] og så må man lenke til de derfra).
* Ressursen er brukervennlig og oversiktlig å finne frem i.
* Ressursen har en relevant faglig inndeling.
* Ressursen har en fin visuell fremtoning og nettsidedesign (For eksempel i forhold til bruk av fet skrift, bombepunkter, ulik fargebakgrunn, linjeavstand og samspill med bilder). 
* Teksten er wikifisert på en relevant måte (Bruk av både interne og eksterne lenker i teksten som hypertekst)
* Hvis flere sider opprettes: Nettsidene i ressursen er godt organisert og det er enkelt å bevege seg mellom sidene.
* Det er gitt gode begrunnelser for de valg som er gjort i forbindelse med prosjektet (Legges på wikisidens diskusjonsside).
&lt;/div&gt;

== Del III - Utvikling av en digital læringsressurs om pedagogisk bruk av wiki ==
(Hel klasse, lærere er den primære målgruppen)
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Teksten har et godt språk (lett å lese)
* Teksten bygger på gode kilder, dvs. relevant faglitteratur
* Lenker til eksempler på undervisningsopplegg er av god pedagogisk kvalitet. De fremstår som relevante for ulike læreplanmål og virker å være nyttige for andre lærere å bruke.
* Beskrivelsene av undervisningsopplegget er presise, kortfattede og informative.
* Eventuell fjerning av eksisterende tekst og lenker er godt begrunnet.
* Eventuelle videoressurser som er lagt til er av god faglig kvalitet.
* Wikisiden er delt inn i relevante faglige temaoverskrifter og har en oversiktlig og brukervennlig struktur.
* Ressursen har en fin visuell fremtoning og nettsidedesign (For eksempel i forhold til bruk av fet skrift, bombepunkter, ulik fargebakgrunn, linjeavstand og samspill med bilder).
* Teksten er wikifisert på en relevant måte (Bruk av både interne og eksterne lenker i teksten som hypertekst)
* Det er gitt gode begrunnelser for de ressurser man har valgt å legge ut (Legges på wikisidens diskusjonsside).
&lt;/div&gt;</text>
      <sha1>my8454weafdxjtvld1yrclhmef38kl4</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kollektiv intelligens i skolen</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5661</id>
    <redirect title="Om wikiressursen for studiet IKT for lærere" />
    <revision>
      <id>30066</id>
      <parentid>29735</parentid>
      <timestamp>2012-03-12T11:53:24Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <comment>Omdirigerer til [[Om wikiressursen for studiet IKT for lærere]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="6987" xml:space="preserve">#REDIRECT [[Om wikiressursen for studiet IKT for lærere]]

Hvorfor er det viktig å jobbe med kollektivt intelligent arbeid i skolen? Her presenteres noen tanker om temaet.

== Bakgrunn – Er det blitt mer fokus på kollektiv intelligens? ==

PISA-undersøkelsene har blant annet ført til en økt satsning på leseferdigheter i Norge.  Internasjonalt er det allikevel en økende forståelse for at det ikke er nok bare å sikre befolkningen et minimum av leseferdigheter. Vi vet for eksempel at moderne IT-firmaer og forskningsmiljøer er avhengig av å ha folk som er gode til å samarbeid med hverandre. I USA blir det for eksempel nå lagt stor vekt på at man trenger en hel kreativ generasjon som kan utvikle og skape noe. Hvis ikke vil USA stå i fare for å ta i den globale økonomiske konkurransen med andre land. Vi ser spor av en lignende tendens i Norge. For eksempel er entreprenørskap nå kommet inn i studieplanen for lærerutdanningen.

Mange av de digitale fortellingene dere har laget på studiet IKT for lærere kan sies å være kreative bidrag i forhold til utviklingen av en ny sjanger og arbeidsform i skolen. Forhåpentligvis kan også elever være med å jobbe på denne måten. Hvis dere selv får erfaring med å jobbe kreativt vil sjansen være større for at elevene også får muligheten til å jobbe på samme måte. Vi trenger derfor mye fokus på eksperimentering med nye arbeidsformer i skolen.

Pedagogisk kan dette gjøre på mange måter. En tilnærming som har fått mer oppmerksomhet de siste årene er orientering mot at barn trenger å utvikle kollektiv intelligens. Til en viss grad har elever alltid hatt klasseprosjekt eller klasseaktiviteter. De har vært med på skoleforestillinger. De har sunget sanger sammen eller klassen har arrangert utstillinger av arbeid som man har gjort. Det nye nå er at man kan samarbeide i stor skala på en enkel måte med støtte i digital teknologi.

Med denne bakgrunn blir det viktig at lærere og elever får erfaring med kollektive arbeidsformer som inkluderer større grupper enn bare basisgrupper og smågrupper. Vi ønsker å forsøke å gi dere den erfaringen med bruk av støtte i teknologi.

== Hvorfor samarbeide med bruk av wiki? ==

Vi trenger å jobbe koordinert i større grupper med støtte i teknologi. Wikipedia regnes for å være et av de mest lysende eksemplene på den nye nettverksbaserte informasjonsøkonomien. Wikier blir i stadig større grad brukt i organisasjoner og arbeidsliv (se for eksempel Intellipeda). Oppgavene med bruk av wikier på dette studiet er fortsatt i eksperimenteringsfasen. Wikier er ennå ikke blitt brukt så veldig mye i formell utdanning. Det er en utfordring å få oppgavene til å bli gode både pedagogisk og didaktisk. Oppgavene på studiet IKT for lærere er annerledes fra i fjor og vil nok også bli annerledes til neste år, men de har det til felles at de på en eller annen måte bygger videre på den teksten som tidligere studenter har utviklet. En hovedutfordring i forhold til å gi dere en bedre praktisk forståelse av kollektiv intelligens er å tilrettelegge for oppgaver som gjør at mange av deres jobber opp mot den samme digitale grenseflaten. Derfor prøver jeg å gi dere oppgaver som utfordrer dere til tettere former for samarbeid og samskriving.

== Hvilke ferdigheter trenger dere som studenter? ==

Hvilke ferdigheter trenger studenter for å kunne klare å fungere innenfor denne typen læringsomgivelser. Oppdragene dere får ligger nært prosjektpedagogikken. Storgruppen eller klassen må derfor ha evnen til å kunne organisere seg i arbeidsgruppe på en god måte.

=== Digital kompetanse ===

Dere må selvfølgelig også kunne beherske bruk av programvare som wikier og google dokumenter. Disse er allikevel ikke så vanskelig applikasjoner. Ikke så viktig fordi dette er såpass enkelt. Dere må også ha evnen til å kunne finne frem til relevant informasjon og til å kunne vurdere denne kildekritisk. Når dere bruker noen av de kollektive kreftene til å bidra både på Wikibøker og på nettleksikonet Wikipedia settes arbeidet inn i et globalt bidragsperspektiv og vil kunne være med på å styrke studentenes digitale dannelse (lenke til Wikipediaartikkel).

=== Samskrivingskompetanse ===

Evne til samskriving blir viktig. Forskning viser at de aller fleste av oss operer med privatiserte skriveoppfatninger. Det ser ut til å være en utfordring å kunne kritisere og videreutvikle hverandres bidrag uten at man blir sure på hverandre. Samskriving er utfordrende i en skole som så sterkt er forankret i individuell skriving og vurdering.

Samskriving kan gjøres på mange ulike måter. Man kan jobbe i sanntid (synkront) med verktøy som Google dokumenter, eller asynkront med bruk av wiki. Dere blir oppfordret til å prøve begge disse verktøyene i forbindelse med denne mappeoppgaven.

Sjansen for at teksten lever videre og forblir kollektiv er mye større hvis man utvikler den i kollektive tekstproduksjonsfellesskap som Wikipedia eller wikibøker. Jeg har for eksempel nå skrevet en fagbok om digitale fortellinger som hvem som helst kan videreutvikle og gjøre hva de vil med. Ved å gjøre boken tilgjengelig på denne måten håper jeg at andre videreutvikler teksten. Temaet digtiale fortellinger innbyr også til utvikling av en interaktiv lærebok siden man da kan lenke til eksempler og oppdatere disse fortløpende. Feltet er nytt og derfor å håpe at flere blir med. Med dette eksperimenterer jeg også med å kombinere faglitteraturskriving med en utvidet ide om samskriving. Nye forsøk på å lage kollektivt intelligente systemer vil vi se langt flere av i fremtiden. 

I del I av mappeoppgave tre er det et pedagogisk poeng at større grupper nå skal jobbe sammen gjennom samskriving. Dette er for å gi dere som studenter erfaring med å håndtere større samarbeidskompleksitet i forhold til tekstutvikling. Her kan teknologien bli brukt som en god støtte i samarbeidet. I del II og del III utvider vi samarbeidsideen til å gjelde hel klasse, men først skal dere samarbeide i større grupper.

=== Teambuildingskompetanse ===

Evnen til å organisere dere i et lag på en god måte blir nok den aller viktigste utfordringen for studenter når de jobber i store grupper eller hel klasse. Dette krever at gruppen setter av nok tid i starten til å diskutere arbeidsfordeling. Dere må også ha evnen til å kunne støtte og kritisere hverandres arbeid uten at noen blir personlig sure av den grunn. Ved samarbeid i hel klasse vil planlegging bli særlig viktig. Da bør dere forsøke å lage en fremdriftsplan for eget arbeid. Jeg ønsker også at dere skal teste ut bruk av ulike digitale samarbeidsverktøy som kan støtte dere i arbeidet. Dere vil derfor få erfaring med både å bruke Google dokumenter og wikier til dette. Dere bør også planlegge hva dere skal gjøre når dere treffes fysisk og hva dere kan gjøre over nettet.


[[Kategori:IKT for lærere]]</text>
      <sha1>d8fqsuz8ne7eqq0dc2nrr7cs6quxgqe</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Naturfag/Videoressurser om menneskekroppen</title>
    <ns>1</ns>
    <id>5662</id>
    <revision>
      <id>41840</id>
      <parentid>29911</parentid>
      <timestamp>2021-01-28T14:18:10Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Diskusjon:Videoressurser om menneskekroppen]] til [[Diskusjon:Naturfag/Videoressurser om menneskekroppen]]: Kap i bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1857" xml:space="preserve">'''Refleksjoner rundt redigerering av sida'''

Vi gikk først inn og så på de videoene som allerede var lagt ut. Vi delte inn dette arbeidet i grupper på to og to studenter. Flere av filmklippa var ganske lange, så på flere av disse viser vi derfor til avgrensa tidssekvenser. Dette for å lette arbeidet med å finne de delene av klippa som er mest relevante for bruk for den aktuelle aldersgruppa. Noen videoressurser ble fjernet fordi de var fjernet av brukeren på Youtube, noen fordi de ikke hadde innhold som var relevant i forhold til tema, og noen fordi de ikke passet den aldersgruppen de burde. Vi la inn nye videoressurser der vi følte det var aktuelt, og passet på at de var tilpasset riktig alderstrinn i forhold til kompetansemålene og at de var relevante i forhold til innholdet. Vi redigerte også handlingsbeskrivelsene og slo sammen vurderingstekstene der det var flere av disse. Vi var nøye på å ha med henvisninger til hvilket trinn filmen passer til i alle vurderingstekstene.
 
Vi har også jobbet mye med strukturen på siden. Vi la inn flere relevante læringsmål fra Kunnskapsløftet under aktuelle mål i læreplanen på toppen av siden. Noen av temaene på siden passet ikke inn, og de ble endret eller flyttet på. Tårer ble flyttet til wikisiden om sansene, og lungene og respirasjonssystemet ble slått sammen. Cellen ble plassert lenger opp på siden, fordi vi syns det er naturlig at byggesteinen for alle de andre organene i kroppen står først. Vi har vært konsekvente på at alle tekstboksene er bygd opp på samme måte med navn på film, handlingsreferat og vurderingstekst. Slik blir siden enkel og oversiktlig. Overskriftene kan trykkes på, og man kommer da til en faktaside om temaet på Wikipedia. Alle fagområdene på siden har nå relevante videoressurser i forhold til målene i Kunnskapsløftet.</text>
      <sha1>tsuoz2405cun9lwl5mftla84eex26gs</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Musikk/Bruk av Wikispaces på mellomtrinnet</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5664</id>
    <revision>
      <id>42562</id>
      <parentid>31664</parentid>
      <timestamp>2021-01-31T07:22:18Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Bruk av Wikispaces på mellomtrinnet]] til [[Musikk/Bruk av Wikispaces på mellomtrinnet]]: Bokside</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3372" xml:space="preserve">{{Wikilærebok i musikk}}
&lt;big&gt;

== '''Bruk av  Wikispaces i musikkundervisningen.'''&lt;/big&gt; ==

&lt;br&gt;&lt;br&gt;
=== '''Hvorfor? (målsettinger)''' ===
* digital kompetanse
* deling
* rettighet: tekst, lyd og bilde
* faktakunnskaper om spesifikke emner i musikk
* oppfylling av kompetansemål i Kunnskapsløftet
* motivasjon&lt;br /&gt;

=== Forarbeid ===
'''Punkt 1:''' Opprette en wiki (Wikispaces)
 
'''Punkt 2:''' Invitere elevene inn i wikien
Dette gjøres under “Members”. Følg instruksjonene.
Du må ha epostadressene til elevene.

'''Punkt 3:''' Arbeid med wikien

=== Krav til elevenes forkunnskaper: ===
* Nettvett
* Deling vs stjeling.
Hvilke lover og regler gjelder?
Kildehenvisninger.

Dersom man ønsker å unngå plagiat er det viktig at man er spesifikk i den informasjonen som skal legges ut.
Elevene velger ofte “klipp-og-lim” som enkleste alternativ.

Oversikt over hva elevene gjør på wikien kan sendes lærer på epost automatisk.
Lærer bør ha oversikt over elevenes brukernavn mtp vurderingen i faget.
 
=== Forslag til introduksjonsprogresjon: ===

==== Elevene godkjenner invitasjonen ====

==== Opprettelse av side – lærerstyrt valg. ====

Lærer oppretter en liste over alternativer som elevene skal skrive om.

Her har man mulighet til å styre inn på det tema man jobber med.

Eks. Barokken:

Komponister, instrumenter, klær, ulike musikkverk, opera, spesifikke verker, m.mer…..

 
* Spesifiser den informasjonen som skal være med.

Hold mengden informasjon som skal være med kort, og spesifikk relatert til tema.  En setning eller to holder i første omgang.

* Sett inn bilde. Her må man spesifisere søket til å omfatte kun lovlige bilder (advanced search), dersom man ikke klarer å få tatt bildene selv.

* sett inn video fra YouTube.

Her må vi være obs på at alle videoer ikke kan deles på denne måten, da må man ev. bare lenke mot siden.

* huske opplysning av kilder…

 
==== Skrive informasjon inn i en allerede eksisterende wiki-side. ====

F.eks. To setninger.

Man kan da også rette ev. feil på sidene.

==== Kobling av sider. ====

Eks. En side ved navn “Barokken” kan inneha følgende informasjon.

To kjente komponister i Barokken er Johan Sebastian Bach og Joseph Hayden.

Her kan man lenke til sider som er om komponistene. Eller lage en side om det å være en komponist.

Hvis disse sidene ikke eksisterer er det mulig å opprette siden man ønsker å lenke til.

==== Kontroll av informasjon og kildehenvisninger. ====

Elevene kan trene på å “kontrollsjekke” informasjon som ligger på en side. Her må de sjekke flere kilder, og sammenligne dette med det som ligger på wikien. De kan koble opp flere kilder, og de kan legge til informasjon.

==== Elevene er veldig motiverte for å lage en wiki-side om sin favorittartist. ====

Dette kan f.eks være en større prosjektoppgave der arbeidet styres nøye.

=== Vurdering ===
Det er mulig å stille inn slik at man kan få tilsendt, på epost, alle endringer som gjøres i wikien.
Slik kan man følge med på hver enkelt elev og de endringer/tilføyelser som gjøres.
Her kan man registrere om elevene har nådd de målkriterier som er satt for oppgaven.
I tillegg kan man kontrollere at ingen ødelegger/gjør hærverk.
&lt;p&gt;
&lt;br /&gt;
--[[Bruker:Akadolfsen|Akadolfsen]] ([[Brukerdiskusjon:Akadolfsen|diskusjon]]) 10. mar 2012 kl. 00:08 (CET)</text>
      <sha1>i8ha17blqccc45nik29ofnabnugwmw4</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Helleristninger i Østfold</title>
    <ns>1</ns>
    <id>5665</id>
    <revision>
      <id>29943</id>
      <timestamp>2012-03-11T06:31:59Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: Her legger dere inn begrunnelsesteksten --~~~~</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="141" xml:space="preserve">Her legger dere inn begrunnelsesteksten --[[Bruker:Rudolpho|Rudolpho]] ([[Brukerdiskusjon:Rudolpho|diskusjon]]) 11. mar 2012 kl. 07:31 (CET)</text>
      <sha1>09ywi5z1pukx5i60getepuvff4becy3</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Om wikiressursen for studiet IKT for lærere</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5668</id>
    <revision>
      <id>43704</id>
      <parentid>34546</parentid>
      <timestamp>2021-02-12T22:36:33Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>{{ukategorisert}}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="8237" xml:space="preserve">{{Mal:Studiet IKT for lærere}}

{{ukategorisert}}

Samarbeid med bruk av wiki gir dere verdifull erfaring av flere grunner.

== Bakgrunn – Er det blitt mer fokus på kollektiv intelligens? ==

Flere nasjonale tester, blant annet PISA-testen, har ført til en økt satsning på leseferdigheter i Norge. Det er allikevel en økende forståelse for at det ikke bare er nok å sikre befolkningen et minimum av leseferdigheter. Vi vet for eksempel at IT-firmaer (f.eks. Google) og forskningsmiljøer avhengige av folk som er gode til å samarbeid med hverandre. I USA og Canada er man blitt mer opptatt av at skolen må dyrke kreativitet, entreprenørskap og innovasjon hos elevene. Hvis ikke vil USA stå i fare for å ta i den globale økonomiske konkurransen med andre land. 

Et eksempel på dette i Norge er den nye vektleggingen av entreprenørskap i lærerutdanningen. Mange av de digitale fortellingene dere har laget på studiet IKT for lærere kan sies å være kreative bidrag i forhold til utviklingen av en ny sjanger og arbeidsform i skolen. Forhåpentligvis kan også elever være med å jobbe på denne måten. Hvis dere selv får erfaring med å jobbe kreativt vil sjansen være større for at elevene også får muligheten til å jobbe på samme måte. Vi trenger derfor mye fokus på eksperimentering med nye arbeidsformer i skolen.

Samtidig er det også interessant å lære seg å jobbe tettere med kreativt arbeid i større grupper. Til en viss grad har elever alltid hatt klasseprosjekt. Slike klasseaktiviteter kan ha vært skoleforestillinger der man har sunget sanger sammen, lagd teater eller der man har arrangert utstillinger av elevarbeid. Det nye nå er at man kan samarbeide i stor skala på en enkel måte med støtte i digital teknologi. Med denne bakgrunn blir det viktig at lærere og elever får erfaring med kollektive arbeidsformer som inkluderer større grupper enn bare basisgrupper og smågrupper. Vi ønsker å forsøke å gi dere erfaring med slikt arbeid gjennom bruk av wikiteknologi. (lenke til foredrag om kollektiv intelligens).

== Hvorfor samarbeide med bruk av wiki? ==

=== Pedagogisk idegrunnlag ===

Vi trenger å jobbe koordinert i større grupper med støtte i teknologi. Wikipedia regnes for å være et av de mest lysende eksemplene på den nye nettverksbaserte informasjonsøkonomien. Wikier blir i stadig større grad brukt i organisasjoner og arbeidsliv (se for eksempel [[:wikipedia:Intellipeda|Intellipedia]]). 

Relaterte pedagogiske begreper er “Forskerspiren” og ideen om “Barnet som forsker” (eksempler er disse oppleggene om [http://nysgjerrigper.no/Artikler/2012/april/forskningsrapport_om_egen_skolemat skolemat] og [http://nysgjerrigper.no/Artikler/2012/september/matsvinn matsvinn]) som er forankret i Kunnskapsløftet, men her vil det kunne dreie seg mer om “Skoleklassen” som forskergruppe og «Kollektiv kunnskapsutvikling i skoleklassen». Barnet blir i tydeligere grad sett på som en kollektiv kunnskapsutvikler.

Scardamalia og Bereiter (2006) mener internett for første gang muliggjør at elever i skolen kan delta i sivilisasjonsomfattende kunnskapsbyggingsprosesser. Forskningen deres viser at elevenes skolefaglige motivasjon øker når deres kan settes i sammenheng med det andre mennesker har jobbet med og samfunnets anstrengelser for å videreutvikle kunnskap. Den pedagogiske drivkraften blir lagt til klassens interesser og deres ønske om å knyttet seg til meningsfylte aktiviteter i samfunnet. I denne sammenheng blir utdanningens grunnleggende oppgave å innvie elevene og studentene i en kunnskapsproduserende kultur. Kunnskapsprosuksjonen skjer altså i gruppen som helhet, og på denne måten skiller pedagogikken skiller seg fra tradisjonelt arbeid i små grupper. Ved hjelp av digital teknologi er det nå blitt langt enklere å koordinere denne typen arbeid. 

På bakgrunn av forskningen sin har Scardamalia og Bereiter (2006) utviklet en ny pedagogikk som de kaller Knowledge Building og som har fått bred internasjonal anerkjennelse. De er blant annet de mest siterte artikkelbidragsyterne i Cambridge handbook of learning sciences fra 2006. Den pedagogiske tenkningen er allikevel lite kjent blant norske lærere. En viktig grunn er at det omtrent ikke har vært publisert noe litteratur om Knowledge Building på norsk. 

Vi tror allikevel det er et behov for å introdusere disse perspektivene i den norske pedagogikkdebatten. Ressursene dere finner her på wikibøker vil kunne gi dere en innføring i noen av disse perspektivene.

=== Didaktiske utfordringer ===

Oppgavene med bruk av wikier på dette studiet er fortsatt i eksperimenteringsfasen. Wikier er ennå ikke blitt brukt så veldig mye i formell utdanning. Det er en utfordring å få oppgavene til å bli gode både pedagogisk og didaktisk. Oppgavene på studiet IKT for lærere er annerledes fra i fjor og vil nok også bli annerledes til neste år, men de har det til felles at de på en eller annen måte bygger videre på den teksten som tidligere studenter har utviklet. En hovedutfordring i forhold til å gi dere en bedre praktisk forståelse av kollektiv intelligens er å tilrettelegge for oppgaver som gjør at mange av deres jobber opp mot den samme digitale grenseflaten. Derfor prøver vi å gi dere oppgaver som utfordrer dere til tettere former for samarbeid og samskriving. Samtidig vet vi at det er vanskeligere å håndtere styringen av denne typen samarbeid.

== Hvilke ferdigheter trenger dere som studenter? ==

Oppdragene dere får vil ligge nært en prosjektpedagogisk tilnærming. Storgruppen eller klassen må derfor ha evnen til å kunne organisere seg i arbeidsgruppe på en god måte. Hvilke ferdigheter trenger studenter for å kunne klare å samarbeide i hel klasse. (Det kan også hende det blir nødvendig å bruke noen andre digitale verktøy til å styrke samarbeidsprosessen.)

=== Samskrivingskompetanse ===

Med digital teknologi er det nå mulig for studenter å håndtere større samarbeidskompleksitet i forhold til tekstutvikling. Evne til samskriving blir viktig. Forskning viser at de aller fleste av oss oppfatter skriving som en individalisert og privatisert aktivitet. Dette gjelder også skolen som i stor grad bygger sine læringsaktiviteter rundt individuell skriving og vurdering. En sentral utfordring er å kunne kritisere og videreutvikle hverandres bidrag uten at man blir sure på hverandre.

Sjansen for at teksten blir utviklet videre er mye større hvis man utvikler den i kollektive tekstproduksjonsfellesskap som Wikipedia eller Wikibøker. Et eksempel er wikibokprosjektet i musikk der både lærerstudenter og lærere har bidratt.

=== Digital kompetanse ===

Dere må beherske bruk av wiki programvare og annen aktuell programvare (google dokumenter etc.). Disse er allikevel ikke så vanskelige applikasjoner å bruke. Samskriving kan gjøres på mange ulike måter. Man kan jobbe i sanntid (synkront) med verktøy som Google dokumenter, eller asynkront med bruk av wiki. Dere blir oppfordret til å prøve begge disse verktøyene i forbindelse med denne mappeoppgaven.

Dere må også ha evnen til å kunne finne frem til relevant informasjon og til å kunne vurdere denne kildekritisk. Når dere bruker noen av de kollektive kreftene til å bidra både på Wikibøker eller på nettleksikonet Wikipedia settes arbeidet inn i et globalt bidragsperspektiv. Andre vil kunne jobbe videre med det dere skriver.


=== Teambuildingskompetanse ===

Det er også en utfordring å klare å organisere seg i et klasselag. Dette krever at gruppen setter av nok tid i starten til å diskutere arbeidsfordeling. Dere må også ha evnen til å kunne støtte og kritisere hverandres arbeid uten at noen blir personlig sure av den grunn. Ved samarbeid i hel klasse vil planlegging bli særlig viktig. Da bør dere forsøke å lage en fremdriftsplan for eget arbeid. Jeg ønsker også at dere skal teste ut bruk av ulike digitale samarbeidsverktøy som kan støtte dere i arbeidet. Dere vil derfor få erfaring med både å bruke Google dokumenter og wikier til dette. Dere bør også planlegge hva dere skal gjøre når dere treffes fysisk og hva dere kan gjøre over nettet.

[[Kategori:IKT for lærere]]</text>
      <sha1>8ufrgvghsmvv6t83vcep5mmqkz8ynh8</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Hvem gjør hva i wikiressursen for studiet IKT for lærere</title>
    <ns>1</ns>
    <id>5670</id>
    <revision>
      <id>30106</id>
      <timestamp>2012-03-12T20:06:31Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: == Videre strategi for utvikling av denne siden ==  Vurdere om du skal lage en screencast til hvert tema. Bør i hvert fall lenke til de screencastene som er laget om de ulike temaene --...</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="285" xml:space="preserve">== Videre strategi for utvikling av denne siden ==

Vurdere om du skal lage en screencast til hvert tema. Bør i hvert fall lenke til de screencastene som er laget om de ulike temaene --[[Bruker:Rudolpho|Rudolpho]] ([[Brukerdiskusjon:Rudolpho|diskusjon]]) 12. mar 2012 kl. 21:06 (CET)</text>
      <sha1>75o8vvon6yqbmayx2mwtakmmxjn3qw0</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Årsplaner trinn 1</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5671</id>
    <revision>
      <id>43844</id>
      <parentid>30191</parentid>
      <timestamp>2021-02-13T18:09:26Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>{{ukategorisert}}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3651" xml:space="preserve">{{Wikilærebok i musikk}} {{ukategorisert}}
 '''Forslag til årsplan i musikk for trinn 1, utviklet av &quot;Borgeskolene&quot; i Fredrikstad.'''
{| class=&quot;wikitable&quot;
|-
! Kompetansemål!! Tema !! Metode/Litteratur !! Kartleggings-verktøy
|-
| '''Å musisere''' || ||  || 
|-
| M1: Bruke stemmen i ulike styrkegrader og tonehøyder. || Leke med stemme med utgangspunkt i variasjon av tonehøyde og styrkegrad. || Synge viser/sanger og dirrigere tonehøyde og styrkegrad.. || Teste om eleven kan bruke stemmen i henhold til M1.
|-
| M2: Imitere rytmer og korte melodier i ulike tempi, takt og tonearter. || Klappe og bevege seg etter musikk i en jevn puls.
Herme enkle rytmer i varierte tempi og taktarter.
 || Klappe og bevege seg etter musikk i en jevn puls. || Teste om eleven kan imitere rytmer, og bevege seg etter musikk i en jevn puls.
|-
| M3: Improvisere enkle stemmer og rytmer etter gehør. || Improvisere enkle rytmer. Dette kan for eksempel være spørsmål og svar||Improvisere enkle rytmer. Dette kan for eksempel være spørsmål og svar ||
|-
| M4: Delta i leker med et variert repertoar av sanger, rim, regler, sangleker og danser. || Delta i leker med et variert repertoar av sanger, rim, regler, sangleker og danser.||Forslag på leker: Per sjuspring, Petter slår med en hammer, Buggie buggie, a ram sam sam . . .||Teste om eleven kan imitere rytmer, og bevege seg etter musikk i en jevn puls.
|-
| M5: Delta i framføring med sang, samspill og dans || Fremføre musikk for et lite publikum av medelever.||Juleavslutning, 17. mai, sommeravslutning – og framføringer for hverandre.||
|-
| '''Å komponere''' ||  ||  || 
|-
| K1: Sette sammen musikalske grunnelementer som klang, rytme, dynamikk og melodiske motiver til små komposisjoner. || Klappe ulike rytmer som blir satt sammen til en enkel komposisjon. || Klappe ulike rytmer som blir satt sammen til en enkel komposisjon.||
|-
| K2: Utforske ulike musikalske uttrykk gjennom å improvisere med lyd og bevegelse. || Lage bevegelser til ulike musikalske uttrykk.|| Lage ulike stemninger med lyder||Lage bevegelser til ulike musikalske uttrykk. Lage ulike stemninger
|- med lyder: ''glade, sinna og redde-lyder''. Bruke kroppen og det som finnes i rommet/i nærheten som instrument.

 
|-
| '''Å lytte'''|| || ||
|-
| L1: Samtale om hva som er særegent for et musikkstykke, og hvilke assosiasjoner det kan gi. || Lytte etter, samtale om og uttrykke assosiasjoner musikken gir.||Dovregubbens hall, Morgenstemning, ,Skjebnesymfonien . . .||
|-
| L2: Samtale om musikkens klang, melodi, rytme, dynamikk og tempo.||Samtale om musikk og bruke begreper som beskriver musikken.||
Dovregubbens hall, Morgenstemning, Skjebnesymfonien . . .
F.eks: 
Tempo Rask og langsom. 
Raskere og raskere. 
Saktere og saktere. 
Rytme 
Dynamikk: Sterk og svak.
||

|-
| L3: Gjenkjenne lyden av, og kunne navn på noen instrumenter. || Gjenkjenne lyden av, og kunne navn på instrumenter de møter i hverdagen, hjemme eller på skolen. ||Samtale + lydklipp/gjenkjenning||

|-
| L4: Samtale om egen bruk av musikk og egen musikksmak. || Fortelle om når og hvordan elevene bruker musikk på skolen, i hjemmet og andre steder. || Samtalestund.||
|-
| L5: Gi uttrykk for opplevelser gjennom språk, dramatisering, dans og bevegelse. ||||||
|-
| L6: Lytte til og fortelle om lyder i dagliglivet. || Være oppmerksomme på mange slags lyder. ||F.eks elevene lukke øynene mens du lager ulike lyder – elevene skal gjette hvilke lyder som blir lagd. Lytte til og fortelle om lyder i skolemiljøet. ||
|}
--[[Bruker:Akadolfsen|Akadolfsen]] ([[Brukerdiskusjon:Akadolfsen|diskusjon]]) 13. mar 2012 kl. 19:48 (CET)</text>
      <sha1>mlfzqsz018dvj8mbn1sti5muq95so3s</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Musikk/Forslag til årsplaner i musikk 2. trinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5672</id>
    <revision>
      <id>42625</id>
      <parentid>30196</parentid>
      <timestamp>2021-01-31T07:42:48Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Forslag til årsplaner i musikk trinn 2]] til [[Musikk/Forslag til årsplaner i musikk 2. trinn]]: Musikk/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="4124" xml:space="preserve">{{Wikilærebok i musikk}} '''Forslag til årsplan i musikk for trinn 2, utviklet av musikklærere på &quot;Borgeskolene&quot; i Fredrikstad.'''
{| class=&quot;wikitable&quot;
|-
! Kompetansemål!! Tema !! Metode/Litteratur !! Kartleggings-verktøy
|-
|M1: Bruke stemmen i ulike styrkegrader og tonehøyder. || Synge et utvalg sanger og talekor med bevissthet om tonehøyde og styrkegrad. Delta i fellessang der bevissthet om tonehøyde og styrkegrad er fokusert. || Synge viser/sanger og dirigere tonehøyde og styrkegrad. || Musikkopplevelse er L06’s faglige fokus. Eleven har oppnådd kompetansemålet om elevene viser musikkglede og engasjement. 
|-
|M2: Imitere rytmer og korte melodier i ulike tempi, takt og tonearter. || Klappe og bevege seg i en jevn puls etter musikk med ulike tempo og taktarter.  Herme enkle melodier med stemmen i varierte tempo, takt- og tonearter. Herme enkle melodiske motiver med få toner på stavspill (ta bort overflødige toner) || Klappe og bevege seg etter musikk i en jevn puls. Synge/imitere enkle melodier – ledet an av lærer og/eller elever. || 
|-
| M3: Improvisere enkle stemmer og rytmer etter gehør. || Improvisere enkle melodier på f. eks stavspill (ta gjerne bort overflødige toner). || Improvisere enkle melodier. Dette kan for eksempel være spørsmål og svar – ledet an av lærer og/eller elever.||
|-
| M4: Delta i leker med et variert repertoar av sanger, rim, regler, sangleker og danser.|| Delta i leker med et variert repertoar av sanger, rim, regler, sangleker og danser. || Forslag på leker: Per sjuspring, Petter slår med en hammer, Buggie buggie, a ram sam sam  ||
|-
| M5: Delta i framføring med sang, samspill og dans || Fremføre musikk for et større publikum (andre elevgrupper, foreldre etc.) &lt;br&gt; Bruke sang, dans og instrumenter i fremføring. || Juleavslutning, 17. mai, sommeravslutning og framføringer for hverandre.||
|-
| '''Å komponere''' || ||  || 
|-
| K1: Sette sammen musikalske grunnelementer som klang, rytme, dynamikk og melodiske motiver til små komposisjoner.|| Sette sammen enkle komposisjoner med variasjon i rytme og dynamikk. &lt;br&gt;Lage enkle melodiske motiver og sette disse sammen til små komposisjoner. || For eksempel skrive tonene på tavla – elevene synger, spiller fløyte/stavspill etc… Bruke PC/musikkprogram.||
|-
| K2: Utforske ulike musikalske uttrykk gjennom å improvisere med lyd og bevegelse. || Improvisere bevegelser som reflekterer den musikken de hører. Improvisere lyder som kan gi uttrykk for ulike stemninger. || Elevene kan for eksempel bevege seg fritt etter musikken de hører (for eksempel Dovregubbens Hall) || 
|-
| '''Å lytte''' || ||  || 
|-
| L1: Samtale om hva som er særegent for et musikkstykke, og hvilke assosiasjoner det kan gi. || Lytte til og samtale om særtrekk ved musikkstykker. || Dyrenes karneval (Saint-Saëns)||
|-
| L2: Samtale om musikkens klang, melodi, rytme, dynamikk og tempo. || Samtale om musikk og bruke begreper som beskriver de musikalske grunnelementene. || F.eks.: Melodi: Trinnvis – springende. Rolig – urolig. Klang: Myk – hard. Spiss – rund||
|-
|L3: Gjenkjenne lyden av, og kunne navn på noen instrumenter. || Gjenkjenne lyden av, og kunne navn på instrumenter som kan brukes til samspill i musikktimen. &lt;br&gt;F.eks.: Tromme, triangel og maracas. Gjenkjenne lyden av, og kunne navn på sentrale instrumenter fra forskjellige instrumentfamilier. F.eks.: Piano, gitar || Lytteprøve. Gjenkjenne gjennomgåtte instrumenter.||
|-
| L4: Samtale om egen bruk av musikk og egen musikksmak. || Samtale om musikk de lytter til, og gi uttrykk for egne følelser og tanker om musikken. || Samtale||
|-
| L5: Gi uttrykk for opplevelser gjennom språk, dramatisering, dans og bevegelse.  || Gi uttrykk for opplevelser gjennom språk, dramatisering, dans og bevegelse.  La gjerne elevene improvisere. || Samtale og dramatisering/dans.||
|-
| L6: Lytte til og fortelle om lyder i dagliglivet. || Lytte til og beskrive lyder i dagliglivet. || Samtale og lytting.||
|}
--[[Bruker:Akadolfsen|Akadolfsen]] ([[Brukerdiskusjon:Akadolfsen|diskusjon]]) 13. mar 2012 kl. 20:27 (CET)</text>
      <sha1>puz8s7ezs1ft9mj0apwmyzlnu9r8vqx</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Musikk/Forslag til årsplaner i musikk for 3.trinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5673</id>
    <revision>
      <id>42611</id>
      <parentid>31655</parentid>
      <timestamp>2021-01-31T07:41:00Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Forslag til årsplaner i musikk for 3.trinn]] til [[Musikk/Forslag til årsplaner i musikk for 3.trinn]]: Musikk/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2872" xml:space="preserve">{{Wikilærebok i musikk}} '''Forslag til årsplan i musikk for trinn 3, utviklet av &quot;Borgeskolene&quot; i Fredrikstad.'''
{| class=&quot;wikitable&quot;
|-
! Kompetansemål!! Tema !! Metode/Litteratur !! Kartleggings-verktøy
|-
| '''Å musisere''' || ||  || 
|-
| M6: Holde en jevn puls i ulike tempi ||Puls og tempo|| Klappe/spille en jevn puls til musikk i ulike tempi. Oppfatte endringer i tempo. || Musikkopplevelse er L06’s faglige fokus. Eleven har oppnådd kompatansemålet om elevene viser musikkglede og engasjement. (Denne kan diskuteres)
|-
| M7: Imitere og improvisere over enkle rytmer og klanger || Herme rytmer. ||Lærer/elev klappe/spille en jevn puls til musikk i ulike tempi – og klassen hermer.||
|-
| M8: Spille enkle ostinater og melodier etter gehør. || Herme enkle melodiske motiver (ostinat). || Lærer/elev klappe/spille et melodisk motiv  – og klassen hermer.||
|-
| M9: Beherske et sangrepetoar fra ulike sjangere og synge med fokus på intonasjon. || || ||
|-
| M10: Danse et utvalg norske og internasjonale folkedanser. || || ||
|-
| M11: Fremføre sang, spill og dans i samhandling med andre  || || ||
|-
| '''Å komponere''' || ||  || 
|-
| K3: Eksperimentere med sang, talekor og instrumenter i enkle samspill || Synge /talekor|| Eksperimentere med sang og talekor.||
|-
| K4: Komponere melodier og lydillustrasjoner til tekster og lage egne tekster til musikk || Komposisjon|| Lage lydillustrasjoner til tekst, for eksempel til et dikt eller et eventyr. ||
|-
| K5: Improvisere dans og bevegelse og samtale om hvordan dans kan illustrere et musikalsk forløp.|| Dans og improvisasjon|| Improvisere bevegelser til musikk innen enkle rammer som fokuserer på endringer i dynamikk og rytme. ||
|-
| '''Å lytte'''|| || || 
|-
|L7: Gjenkjenne og beskrive klang, melodi, rytme, dynamikk, tempo og form. || Gjenkjenne og beskrive de musikalske grunnelementene: Klang, melodi, rytme, tempo og dynamikk. ||||
|-
| L8:Gjenkjenne norsk og samisk folkemusikk og folkemusikk fra andre kulturer. || Gjenkjenne norsk og samisk folkemusikk. &lt;br&gt;Bruk gjerne lytteeksempler med hardingfele eller joik. || ||
|-
| L9. Delta i samtaler om hva som er særegne trekk ved enkelte musikksjangre. || Beskrive særegne trekk ved rockemusikk|| Lytteeksempel: Guns’n’roses, Rolling Stones, AC/DC||
|-
| L10. Gjenkjenne lyden av og navngi sentrale blåse-, strenge- og slagverkinstrumenter. || Kjenne til de ulike instrumentfamiliene. || Gjenkjenne og navngi sentrale blåseinstrumenter som: Trompet, tuba, fløyte og klarinett.||
|-
| L.11 Gjøre rede for egne musikkopplevelser, om ulik bruk av musikk og ulike funksjoner musikk kan ha. || Musikkopplevelser|| Fortelle om egne musikkopplevelser fra for eksempel: &lt;br&gt;-Begravelse/bryllup &lt;br&gt;-Konserter || ||
|}
--[[Bruker:Akadolfsen|Akadolfsen]] ([[Brukerdiskusjon:Akadolfsen|diskusjon]]) 14. mar 2012 kl. 09:40 (CET)</text>
      <sha1>gndtodu43yozxsjgqezj7shv728f07x</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Jan Luca</title>
    <ns>3</ns>
    <id>5674</id>
    <revision>
      <id>30252</id>
      <timestamp>2012-03-18T02:55:14Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Pathoschild</username>
        <id>355</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>global user pages ([[m:User:Pathoschild/Scripts/Synchbot|requested by user]])</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="93" xml:space="preserve">'''Please write any comment on [[m:v:de:User talk:Jan Luca|my usertalk on de.wikiversity]]'''</text>
      <sha1>1bri8n55wqrqompd1tmjsk0ty0hz0us</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Digitale fortellinger i skolen/Avsluttende refleksjoner om digitale fortellinger</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5676</id>
    <revision>
      <id>41556</id>
      <parentid>41554</parentid>
      <timestamp>2021-01-27T15:07:54Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Flyttet</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="877" xml:space="preserve">[[Fil:Nusfjord road, 2010 09.jpg|thumb|right]]

Da er vi kommet til avslutningen. I den forbindelse må du som leser, ikke glemme at denne teksten er et første forsøk på å sette digitale fortellinger i skolen inn i et større pedagogisk og didaktisk rammeverk. Forhåpentligvis har du allikevel som lærer fått nok ideer og inspirasjon til å prøve å bruke digitale fortellinger i din egen undervisning. Gjør du det, har vi nådd målet vårt. 

Mye kan selvfølgelig bli bedre i denne boken. Den kan trenge mer nyanserte pedagogiske diskusjoner og enda flere eksempler. Nye studenteksempler vil dessuten bli lagt ut våren 2012 og vil bli tatt med i nye versjoner av boken. 
Kanskje vil du også bli med på å videreutvikle, gjenbruke eller kritisere boken? Ingenting vil glede oss mer enn om du blir med oss på veien videre! 


[[Kategori:Digitale fortellinger]]</text>
      <sha1>7qkynvivyz8e6n7aodfvux5ywj3ugn2</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Digitale fortellinger i skolen/Innledning om digitale fortellinger</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5677</id>
    <revision>
      <id>41471</id>
      <parentid>41470</parentid>
      <timestamp>2021-01-27T14:09:52Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Innledning om digitale fortellinger]] til [[Digitale fortellinger i skolen/Innledning om digitale fortellinger]]: kap i boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="16276" xml:space="preserve">== Hvorfor skrive om temaet “Digitale fortellinger i skolen” ==

Det er flere grunner til at jeg har valgt å skrive en bok som retter seg mot lærere og lærerstudenter om digitale fortellinger i skolen. En viktig grunn er at læreplanen i norsk skole stiller økte krav til bruk av digitale verktøy og sammensatte tekster i skolen. Det samme gjelder den nye lærerutdanningen. Mye kan tyde på at det å la elever lage digitale fortellinger kan være en god måte å innfri disse kravene. 

En annen grunn er at digitale fortellinger av mange blir regnet for å være en ny, moderne fortellingsform med stor appell. Med unntak av boken ''Digital storytelling in the classroom'' av Jason Ohler (2008) er det få bøker internasjonalt som retter seg spesifikt inn mot skolen som kontekst. Det er imidlertid økende interesse for temaet både i forhold til praktisk undervisning og forskning. Våren 2011 ble det avholdt en [http://konferanser.hil.no/konferanser/create_share_listen stor internasjonal konferanse] om temaet på Lillehammer. Til tross for økende interesse er det allikevel ennå ikke publisert en bok om temaet på norsk. Det er derfor behov for å formidle kunnskap om denne nye sjangeren i en norsk kontekst. 

En tredje grunn er at det er behov for en bok som kan sammenfatte en del av det praktiske arbeidet som er gjort med digitale fortellinger i norsk skole. Selv om enkelte fagdidaktikere har skrevet artikler innenfor området, har det ennå ikke vært laget en helhetlig sammenfatning. Formålet med denne boken er derfor å beskrive den faglige bredden og alle de anvendelsesmuligheter som digitale fortellinger kan gi lærerutdannere og lærere. De siste årene har jeg selv gjennomført et vidtspennende forsknings- og utviklingsarbeid knyttet til bruk av digitale fortellinger. I tillegg har jeg holdt kurs for lærere og lærerstudenter om dette temaet. Nå følte jeg det var på tide å sette alle erfaringene og tankene mine ned på trykk!

== Bokens oppbygning ==

Dette er først og fremst en bok  spekket med praktiske tips om hvordan man kan jobbe med digitale fortellinger i undervisningen. I tillegg har jeg ønsket å plassere digitale fortellinger som sjanger inn i en historisk og samfunnsmessig kontekst. I det første kapitlet i del I som heter “[[Digitale fortellinger]]”, skriver jeg en del om dette. &lt;ref&gt;Deler av denne teksten vil også kunne egne seg som leksikonartikkel i Wikipedia og vil etterhvert bli overført dit. På Wikipedia vil det kanskje også være lettere å få med andre i å jobbe videre med utviklingen av en felles definisjon av digitale fortellinger. &lt;/ref&gt; Alle de andre kapitlene tar opp bruk av digitale fortellinger i skolen på ulike måter. I [[Digitale fortellinger og ulike pedagogiske tilnærminger|andre kapittel]] blir digitale fortellinger vurdert i forhold til tre pedagogiske perspektiver som kan sies å ha noen likhetstrekk med denne nye sjangeren. I [[Den digitale fortellingens didaktikk|tredje kapittel]] blir den didaktiske relasjonsmodellen brukt til å drøfte de utfordringer læreren står overfor ved bruk av digitale fortellinger i undervisningen. Her redegjør jeg også for noen av de erfaringene jeg og mine studenter har gjort i arbeidet med digitale fortellinger. I [[Digitale fortellinger og grunnleggende ferdigheter|fjerde kapittel]] drøfter jeg hvordan digitale fortellinger kan støtte opp under utviklingen av grunnleggende ferdigheter hos eleven. 

Hele del II av boken inneholder praktiske tips og eksempler på digitale fortellinger. I det femte kapitlet skriver jeg derfor om [[Hvordan lage en digital fortelling|hvordan man kan lage en digital fortelling]]. I de neste kapitlene blir det vist til en rekke eksempler på digitale fortellinger i ulike skolefag. Mange av eksemplene er laget av studenter på studiet IKT for lærere ved Høgskolen i Østfold. I dette studiet, som jeg har hatt ansvaret for i en årrekke, har studentene jobbet med å lage digitale fortellinger helt siden 2007. Mange av fortellingene er publisert på YouTube, og utgjør et interessant kildemateriale som dekker en bredde av temaer og bruksområder i grunnskolen. For en del av fortellingene er det også lagt ut vurderinger av de digitale fortellingene som er gjort i forbindelse med sensorarbeid på studiet. Målet er at eksemplene skal gi inspirasjon, ideer og veiledning til å komme i gang med å lage digitale fortellinger.

== Om samspillet mellom nettressurs og papirbok == 

Denne boken om digitale fortellinger er også publisert som et gratis og åpent digitalt læremiddel på nettstedet Wikibøker. Det er mange grunner til at du bør vurdere å studere nettboken. Du vil for det første kunne se de digitale fortellinger som er beskrevet her i boken. Den nettbaserte boken har i tillegg et velutviklet internlenkesystem som tillater smidig navigering mellom ulike deler av boka. Denne fleksible lenkingen gjelder ikke bare for ulike sider opprettet på Wikibøker, men det gjelder også lenking til artikler på Wikipedia og bildedatabasen Wikimedia Commons. Her har man tilgang til millioner av rettighetsklarerte bilder. Bilder som er brukt i boken, er hentet fra dette nettstedet.

En annen grunn til at jeg har valgt å satse på en nettbokløsning, er at digitale fortellinger som et fagfelt er i rask endring, og dette stiller store krav til oppdatering av ressurser og eksempler. Det arbeidet blir lettere hvis det blir gjort gjennom en nettbok. Det vil for eksempel bli publisert en bok til om digitale fortellinger i løpet av april 2012 i Norge. Det vil være naturlig at elementer derfra kan brukes i oppdatering av denne wikiboken. En annen fordel med den nettbaserte boken er at den fint kan leses på smarttelefon, nettbrett, Smart TV eller PC.

At boken primært skal fungere som en nettbok, kommer tydeligst frem ved at del II av boken er av ganske begrenset verdi hvis man ikke har muligheten til å se den digitale fortellingen. Noen steder er også teksten mer oppramsende med bruk av flere bombepunkter enn det ville vært naturlig i en papirbok. Dette er gjort for å lette den digitale lesningen av teksten. De ulike kapitlene henger kanskje heller ikke like godt sammen som i en tradisjonell bok som kun er beregnet for papir. Denne forskjellen mellom tekst på nett og tekst på papir er noe jeg har blitt mer bevisst under arbeidet med denne boken. Hovedintensjonen med nettboken har da heller ikke vært at man skal lese den fra A til Å, eller at den skal være en tydelig helhet og ha gode overganger mellom kapitlene. Jeg oppfordrer heller nettlesere til å benytte seg av den veldig gode søkemotoren oppe i høyre hjørne på nettsiden.

Samtidig er det slik at folk fortsatt ønsker seg bøker i papir. Det er derfor du nå (kanskje) holder denne boken i hånden. Boken er allikevel ikke utgitt på et tradisjonelt forlag, men den er trykt opp av forfatteren selv. Dette gjør selvfølgelig at prisen på en bok blir langt lavere, men kvaliteten i forhold til språklig korrekturlesning og layout er nok ikke fullt så god. Og hvis det går greit for deg å lese boken som en papirutskrift av en PDF-fil, så er den faktisk helt gratis.

== Hvorfor skrive en bok om digitale fortellinger som en wikibok? ==

Se for deg en fremtid der tusenvis av lærere, lærerstudenter og elever samarbeider om å lage sine egne læringsressurser. Forlagene hjelper til både med å rekruttere forfattere og kvalitetssikre materiale. Er dette bare en utopi? Vil man ikke også med slike løsninger ødelegge den naturlige og sunne arbeidsfordelingen som i dag eksisterer mellom lærere og forlag? Vel, det skal mye til for å endre et system som har fungert bra i lang tid, men vi vet at Wikipedia har snudd opp ned på leksikonfeltet, og det er heller ikke usannsynlig at læremiddelbransjen vil stå overfor lignende endringer. 

[[File:Intellipedia Logo.jpg|thumb|right|100 000 ansatte i CIA deler etterretningsinformasjon i en wikiløsning]]

Wikipedia fremstår i dag som et lysende eksempel på hva et enormt kollektiv av mennesker kan utrette i global skala over internett. Leksikonet representerer på flere måter en ny skriveform med sitt tydelig brudd med den elitistiske produksjonsmodellen der noen få utvalgte skal skrive for de mange. Vi ser at denne måten å dele og utvikle kunnskap, sprer seg til stadig nye områder. For eksempel deler den amerikanske etterretningsorganisasjonen CIA sin interne informasjon etter lignende prinsipper i wikien [[w:Intellipedia|Intellipedia]]. 

I skolen har det foreløpig ikke skjedd så mye. Her dominerer de lukkede læringsplattformene, og forlagene har fortsatt full kontroll på læremiddelproduksjonen. Vi ser imidlertid at det skjer endringer i utlandet. Studenter ved Universitetet i Toronto skriver for eksempel artikler om forskningsmetode på Wikipedia (se for eksempel denne artikkelen om [[:wikipedia:Talk:Ethnography|etnografi]]. En rekke prosjekt er igangsatt ved amerikanske universitet for å skrive om statsvitenskap (political science) som fagområde på Wikipedia. Her bidrar både vitenskapelig ansatte og studenter. 

Foreløpig har vi imidlertid sett få vellykkede forsøk på å lage læringsressurser etter en kollektiv Wikipediamodell. Selv om stiftelsen Wikipedia har et eget læremiddelområde som heter Wikibøker der hvem som helst kan legge ut materiale, er det lite brukt. &lt;ref&gt;Mitt prosjekt om [[IKT i utdanning]] er et unntak.&lt;/ref&gt; Jeg tror allikevel det bare er et spørsmål om tid før nye kollektive produksjonsmodeller vil vokse frem som viktige supplementer til den tradisjonelle produksjonsmodellen for læremidler. Det er mer usikkert om wikibaserte læremidler vil fungere som fullverdige erstatninger, men jeg tror uansett det vil bli et større samvirke mellom det praksisfeltet produserer og det forlagene lager.

Denne boken om digitale fortellinger utgjør i denne sammenheng et lite skudd på den stadig voksende wikistammen. Boken er i all hovedsak skrevet av meg som enkeltforfatter. Bokprosjektet fremstår derfor på overflaten som ganske likt en hvilken som helst annen nettbok. Den store forskjellen ligger i publiseringslisensen som tillater fleksibel gjenbruk av den teksten:

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
I forhold til [http://en.wikibooks.org/wiki/Wikibooks:Copyrights copyright] står det på netttstedet Wikibooks at man kan kopiere, modifisere eller redistribuere alt innhold på wikibøker, så lenge man gjør den nye tekstversjonen man lager tilgjengelig på de samme lisensvilkårene som den opprinnelige lisensen. Man må også huske å kreditere forfatterne. Her kan man referere til en liste med en oversikt over alle forfatterne som har bidratt, men det er også mulig å gjøre dette ved å lenke til den tidligere boken eller artikkelen som man har bearbeidet. Denne lisensen sikrer at tekstmaterialet blir fritt og tilgjengelig for andre i fremtiden. 
&lt;/div&gt;

[[File:5. urodziny polskiej Wikipedii - Wikipedystka Nova 06.JPG|thumb|right|CC-lisenser tillater fri gjenbruk av publisert materiale under visse betingelser.]]

Som vi skjønner av tekstlisensen, er et sentralt kjennetegn ved en wikibok at den egentlig aldri blir helt ferdig. Man vil alltid ha muligheten til å endre teksten og tilpasse den til egne behov. En wikibok må derfor tidfestes på en mye tydeligere måte enn tekst på papir, fordi man risikerer at wikiteksten har endret seg uka etter publisering. For å få frem at boken vil være i kontinuerlig endring, har jeg derfor valgt å publisere boken med tittelen “Digitale fortellinger i skolen - versjon 2012”. Når jeg nå har skrevet hele teksten, så er dette for 2012-versjonen av boken. “Digitale fortellinger i skolen - versjon 2013” vil kunne ha nye forfattere som bygger på videre på denne teksten.  Det er for eksempel mulig å tenke seg at en bok utvikler seg i flere ulike retninger: For eksempel “Digitale fortellinger i historie - versjon 2013a” og “Digitale fortellinger i norsk - versjon 2013b”. Er det noen i Sverige som ønsker å gi ut en bok om digitale fortellinger på svenske Wikibøker, står de også fritt til å gjenbruke teksten. Denne fleksibiliteten i forhold til gjenbruk av tekst er i Wikipediamiljøet egentlig langt større enn i det tradisjonelle tekstreferansesystemet. Det er for eksempel tillatt å kopiere hele tekstdeler mellom Wikipediaartikler uten at man trenger å omskrive teksten. Sånn sett bygger den interne utvekslingen av artikkelinformasjon på Wikipedia på frie «copy-paste»-prinsipper så lenge man lenker tilbake til den opprinnelige teksten. Disse lisensbetingelsene er formulert under en [http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/ Creative Commons lisens] som sikrer fri gjenbruk av tekst også på læremiddelnettstedet Wikibøker.

Det første som faller en inn når man hører dette, er kanskje at dette ikke høres bra ut. Men dette prinsippet utgjør faktisk noe av bakgrunnen for suksessen til Wikipedialeksikonet. Hvis bidragsyterne på Wikipedia som oversatte Wikipediaartikler internt mellom ulike språk, skulle gått rundt med en konstant angst for ikke å ha referert til et korrekt antall personer, så ville hele tekstutviklingsdynamikken ha forsvunnet. Det interne tekstproduksjonsfellesskapet på Wikipedia og Wikibøker bryter på denne måten med tradisjonelle referansenormer ved at man kan kopiere og lime fra en tekst til en annen tekst uten at dette blir opplevd som juks. Du kan også beholde store deler av teksten akkurat slik den var i den første versjonen.

Man bør allikevel følge noen kjøreregler. For det første må man som sagt referere til artikler på Wikibøker som man har brukt som grunnlag for den reviderte bok man utvikler. Når det er vanskeligere å få oversikt over forfatterne, blir det desto viktigere at man refererer til de aktuelle artiklene man har brukt. Ønsker du å gjøre større endringer, anbefaler vi at du kopierer den opprinnelige teksten over i en ny wikibokside, og så kan du jobbe videre der. 

Husk også at den nye teksten du utvikler, ''må frigis under den samme lisens som den opprinnelige teksten''. Boken er skrevet med et stort ønske om at andre skal videreutvikle den og ta ansvaret for en kollektiv utvikling av en bok innenfor dette feltet. Teksten du skriver må derfor legges ut igjen åpent, det vil si at man må legge ut en revidert versjon på samme nettsted. Slik sikrer man at andre igjen kan videreutvikle din reviderte versjon av teksten. På denne måten skaper man en sterkere tekstutviklingsdynamikk, egentlig etter de samme prinsipper som vi har sett innenfor miljøer knyttet til utvikling av programvare med åpen kildekode.

[[File:PediaPress Hardcover03.jpg|thumb|right|PediaPress trykker opp bøker på basis av artikler på Wikibøker og Wikipedia
]]

2012-versjonen av boken er i sin helhet skrevet av meg (Rolf K. Baltzersen), men jeg har allikevel valgt å bruke «vi»-form noen steder i boken. Med dette “vi” signaliserer jeg en ønsket delaktighet fra fremtidige forfattere i den videre kollektive tekstutvikling. Wikiboken er etter min mening et eksempel på neste generasjons lærebøker. Gjennom dette bokprosjektet ønsker jeg å vise at man kan skrive en tekst under en kollektiv gjenbrukslisens, og allikevel beholde den personlige kreditering og ære som mange motiveres av i akademia. Jeg har da valgt en produksjonsmodell der jeg skriver nettressursen eller boken som eneforfatter, påberober meg forfatterskap for 2012-versjonen av boken, for deretter å frigi den under en kollektiv tekstlisens. Slik sikrer jeg meg at institusjoner og andre blir oppmerksomme på mitt bidrag og forfatterskap. Samtidig åpner jeg opp for at hvem som helst i fremtiden kan skrive videre og gjenbruke teksten på Wikibøker slik som de selv måtte ønske.

Papirversjonen av boken blir trykt opp på nettstedet PediaPress. Overraskende nok er det omtrent ingen som har benyttet seg av denne muligheten til å trykke opp papirbøker fra Wikibøker og Wikipedia. Det blir nok helt sikkert flere i fremtiden. 

God lesning og gjenbruk av denne boken!

== Noter ==

&lt;references/&gt;


[[Kategori:Digitale fortellinger]]</text>
      <sha1>db7jp7if28j7317ol9jmxh4g897lfo0</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Digitale fortellinger i skolen/Om forfatteren</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5678</id>
    <revision>
      <id>41559</id>
      <parentid>41557</parentid>
      <timestamp>2021-01-27T15:08:31Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Flyttet</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="502" xml:space="preserve">Rolf K. Baltzersen (født 1974) jobber som førstelektor i pedagogikk ved Høgskolen i Østfold. Han har i over ti år drevet med utviklings- og forskningsarbeid innenfor feltet pedagogikk og ny teknologi. I tillegg har han skrevet artikler og bøker innenfor kommunikasjon og veiledningspedagogikk. Han har en [https://docs.google.com/View?docid=ds366b6_14dpk3zq omfattende publikasjonsliste] og skriver dessuten jevnlig om ulike pedagogisk tema i sin [http://rolfbaltzersen.blogspot.com/ egen blogg].</text>
      <sha1>1hyard2in4fv7nd179yu20c9klu6diw</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Rudolpho/Bøker/Digitale fortellinger i skolen (versjon 2012)</title>
    <ns>2</ns>
    <id>5679</id>
    <revision>
      <id>41041</id>
      <parentid>30521</parentid>
      <timestamp>2021-01-22T09:58:54Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Fjernet kat; utkast</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1333" xml:space="preserve">{{lagret_bok}}

== Digitale fortellinger i skolen (versjon 2012) ==
=== Rolf K. Baltzersen ===
:[[Innledning om digitale fortellinger]]
;Del I - Bakgrunn og pedagogiske perspektiver
:[[Digitale fortellinger]]
:[[Digitale fortellinger og ulike pedagogiske tilnærminger]]
:[[Den digitale fortellingens didaktikk]]
:[[Digitale fortellinger og grunnleggende ferdigheter]]
;Del II - Tips og eksempler
:[[Hvordan lage en digital fortelling]]
:[[Vurdering av digitale fortellinger på studiet IKT for lærere]]
:[[Digitale fortellinger i skolefag]]
:[[Digitale fortellinger om egen familiehistorie]]
:[[Digitale fortellinger om geografi i Norge]]
:[[Digitale fortellinger om lokalhistorie fra nærmiljøet]]
:[[Digitale fortellinger med to versjoner av samme historiske hendelse]]
:[[Digitale fortellinger om norske diktere]]
:[[Digitale fortellinger om utviklingen av norsk skriftspråk]]
:[[Digitale fortellinger som sammensatte tekster]]
:[[Digitale fortellinger om buddhismen]]
:[[Digitale fortellinger om dyr]]
:[[Digitale fortellinger om kropp og helse]]
:[[Digitale fortellinger om verdensrommet]]
:[[Digitale fortellinger i fremmedspråksopplæringen]]
:[[Digitale fortellinger om komponister]]
:[[Digitale fortellinger i matematikk]]
;Del III - Avslutning
:[[Avsluttende refleksjoner om digitale fortellinger]]
:[[Om forfatteren]]</text>
      <sha1>b3ik70oeyr293kkhpg3ptsvcwdyefka</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Digitale fortellinger i skolen</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5680</id>
    <revision>
      <id>41468</id>
      <parentid>41040</parentid>
      <timestamp>2021-01-27T14:08:47Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Digitale fortellinger i skolen (versjon 2012)]] til [[Digitale fortellinger i skolen]]: boktittel som ikke antyder en fastlagt tekst fra 2012</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1639" xml:space="preserve">Denne teksten er frigitt under en kollektiv gjenbrukslisens. Hvem som helst står fritt til å videreutvikle teksten som er skrevet i disse artiklene. (Mer informasjon om ulike papirutgaver og PDF-versjoner av boken finner du [http://rolfbaltzersen.blogspot.com/2012/03/arets-nyhet-gratis-bok-om-digitale.html '''her'''].)

== Digitale fortellinger i skolen (versjon 2012) ==

:[[Innledning om digitale fortellinger]]
;Del I - Bakgrunn og pedagogiske perspektiver
:[[Digitale fortellinger]]
:[[Digitale fortellinger og ulike pedagogiske tilnærminger]]
:[[Den digitale fortellingens didaktikk]]
:[[Digitale fortellinger og grunnleggende ferdigheter]]
;Del II - Tips og eksempler
:[[Hvordan lage en digital fortelling]]
:[[Vurdering av digitale fortellinger på studiet IKT for lærere]]
:[[Digitale fortellinger i skolefag]]
:[[Digitale fortellinger om egen familiehistorie]]
:[[Digitale fortellinger om geografi i Norge]]
:[[Digitale fortellinger om lokalhistorie fra nærmiljøet]]
:[[Digitale fortellinger med to versjoner av samme historiske hendelse]]
:[[Digitale fortellinger om norske diktere]]
:[[Digitale fortellinger om utviklingen av norsk skriftspråk]]
:[[Digitale fortellinger som sammensatte tekster]]
:[[Digitale fortellinger om buddhismen]]
:[[Digitale fortellinger om dyr]]
:[[Digitale fortellinger om kropp og helse]]
:[[Digitale fortellinger om verdensrommet]]
:[[Digitale fortellinger i fremmedspråksopplæringen]]
:[[Digitale fortellinger om komponister]]
:[[Digitale fortellinger i matematikk]]
;Del III - Avslutning
:[[Avsluttende refleksjoner om digitale fortellinger]]
:[[Om forfatteren]]

[[Kategori:Boktitler]]</text>
      <sha1>6rbpxbbfvqlm819x9xecbzmrgafo9tj</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/Studiet IKT for lærere/Aktuelle temaer til muntlig eksamen på IKT for lærere våren 2012</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5681</id>
    <revision>
      <id>41857</id>
      <parentid>41830</parentid>
      <timestamp>2021-01-28T14:24:19Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Studiet IKT for lærere/Aktuelle temaer til muntlig eksamen på IKT for lærere våren 2012]] til [[IKT i utdanning/Studiet IKT for lærere/Aktuelle temaer til muntlig eksamen på IKT for lærere våren 2012]]: kapittel i bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="27656" xml:space="preserve">Her blir det lagt ut informasjon om mulige temaer til muntlig eksamen på IKT for lærere. Studentene kan selv som klasselag videreutvikle denne siden frem mot muntlig eksamen. Denne siden er foreløpig utviklet som et utkast til temaer. Temaene blir ikke endelig definert før i slutten av april.

Her finner du en oversikt over aktuelle temaer til muntlig eksamen på IKT for lærere våren 2012. Vær oppmerksom på at spørsmålene her er veiledende. Andre spørsmål kan også bli stilt på muntlig eksamen ut fra hvordan samtalen utvikler seg.

== Mulige spørsmål til mappearbeidet ==

=== Internasjonalt samarbeid (mappeoppgave) ===

(Legge inn mulige spørsmål her)

=== Arbeid med wiki (arbeidskrav i 2014) ===

==== Generelle pedagogiske spørsmål knyttet til det å jobbe i en wiki ====

* Spm. Kan man bruke wikibøker til å utvikle en bedre grunnskolen en delingskultur eller bør man heller satse på å utvikle ressursrom inne i læringsplattformene? Kan du si noe om fordeler og ulemper ved å velge åpne og lukkede løsninger?
* Spm. Hva tror du skal til for at man skal utvikle en god wikilærebok? Kan du si noe om suksessfaktorer og barriere i forhold til å få med lærere på å være med å utvikle dette?
* Spm. Kan du si noe om hvilke kilder man bør bruke for å bygge en god lærebok på wikibøker. Du har brukt kilder i ditt arbeid med wikibooks. Kan du si noe om hvordan du selv jobbet med å finne gode kilder til læreboka?
* Spm. Hvilke utfordringer står man overfor hvis man skal utvikle en god lærebok i wikibooks når det gjelder kilder og det at hvem som helst kan gå inn og skrive der?
* Spm. Nå har du vært med på flere arbeidskrav der du har måttet synliggjøre arbeidene dine? Kan du si noe om fordeler og ulemper med å gjøre dette?
Hvordan bør man tenke rundt det å synliggjøre elevarbeider i skolen? Og hva med det som lærere i skolen lager av undervisningsopplegg?
* Er samskriving først og fremst noe for elever eller lærere?
* Se du på skriving som en individuell eller en kollektiv aktivitet. Hva er forskjellene på å skrive i en wiki og å skrive på tradisjonelt papir?
* Hvordan fungerte forsøket på samskriving i forbindelse med dette arbeidskravet.
* Spm. Kan du si noe om styrker og svakheter ved det materiale som dere nå har utviklet
* Ressursside: [[Pedagogisk bruk av wiki]]

==== Revisjon av videolærebok ====

* Spm. Hvilke kvalitetskrav skal man stille til de videoressurser man velger ut og tar med på et nettsted som dette når vi skal forsøke å bygge opp en lærebok for andre lærere. (Hvem er produsenten, kildekritikk, Tilpasset aldersgruppen, Lengde? Relevans for læreplanmål, Språk (norsk eller engelsk?), Innholdsbeskrivelse av ressursene
* Spm. Er det noe som kan bli bedre med disse ressursene slik de nå foreligger på nettsiden?- Spm. Er det noe ved ressurssamlingen som du særlig vil fremheve? Og hvorfor vil du eventuelt gjøre det?
* Spm. Vil du si det er lett å finne frem til relevant materialet gjennom de hyperlenkene som er lagt ut? (jmf. om man kommer til et generelt nettsted eller en spesifikk artikkel eller film)
* Spm. Hvorfor skal man bruke multimodale læringsressurser som video eller bildefortellinger i undervisningen? Hvilken merverdi tror du dette gir?

==== Helleristninger i Østfold ====

* Kan du si noe om styrker og svakheter ved å jobbe sammen i klasseprosjekt

=== Arbeid med digital fortelling (mappeoppgave) ===

* Spm. Din gruppe har laget en [[digitale fortellinger|digitale fortelling]] i studiet. Kan du si noe om hvordan du konkret kunne tenkt deg å bruke denne digiiale fortellingen i undervisningssammenheng? (Som en introduksjon til temaet? Som en del av en oppgave, Som grunnlag for diskusjon, Hvordan ville du brukt ressursen (filmen) i forhold til læreboka?)
* Spm. Hvordan har tenkt rundt bildebruken i de digitale fortellingene som dere har jobbet med?
* Spm. Hvordan bør man referere til bilder man finner på nettet eller på flikcr? Holder det å referere til flickr.com?
* Spm. Hvordan er reglene i forhold til hvilken musikk kan kan bruke når man lager digitale fortellinger?

=== Bruk av blogg (arbeidskrav) ===

* Spm. Hva tenker du om pedagogiske muligheter og begrensninger ved å bruke blogg? Hvilke muligheter ser du for å bruke blogg i skolen når du skal jobbe som lærer?
* [[Pedagogisk bruk av blogg]]

=== Bruk av interaktive tavler (mappeoppgave) ===

* Spm. Hva tenker du om pedagogiske muligheter og begrensninger ved å bruke interaktiv tavle? Hvilke muligheter ser du for å bruke interaktive tavler i skolen når du skal jobbe som lærer?

== Mulige temaer til generell del av muntlig eksamen ==

=== Pedagogisk bruk av IKT (nye IKT-baserte arbeidsformer) ===

* [[IKT og Læring]]. Kan du si noe om hvordan IKT kan støtte ulike læringsformer?
* [[w:IKT-didaktikk|IKT-didaktikk]]. Spm. Kan du si noe om hvordan man kan bruke IKT til å støtte og forbedre ulike undervisningsformer? 
* Tror du IKT kan bidra til å endre elevenes arbeidsformer i undervisningen?
* Spm. Kan du si noe om hvordan IKT-bruk kan gi merverdi i forhold til et fag du enten allerede underviser i eller kommer til å undervise i?
* Kan IKT-bruk virke negativt inn på undervisningen eller læringsaktivitetene? På hvilken måte.

* Spm. Kan du si noe om fordeler og ulemper ved pedagogisk bruk av interaktive tavler?
* Spm. Kan du si noe om mulighetene for pedagogisk bruk av videoressurser i undervisningen? Kan du for eksempel nevne noen konkrete eksempler på hvordan man kunne brukt lydopptak eller videoopptak i undervisningen?
* Spm. Kan du si noe om mulighetene og eventuelle begrensninger ved å bruke wiki i undervisningen? For lærere eller elever?
* Spm. Kan du si noe om mulighetene og eventuelle begrensninger ved å bruke blogg i undervisningen? For lærere eller elever?
* Spm. Hvordan kan man bruke nye digitale geografiverktøy i undervisningen
* Spm. Kan man la elever bruke smarttelefoner i undervisningen? Eventuelt, på hvilken måte?
* Spm. Kan man bruke nettbrett (Ipad) i undervisningen, eventuelt på hvilken måte?
* Spm. Hvilke nye muligheter gir det å bruke digitale mapper i undervisningen? (jmf. arbeid på IKT for lærere: Lettere å oppdatere digitale mapper, publisere mappearbeid for en større offentlighet, inkludere ulike skrivesjangre, bidra med multimodalt materiale, utvikle kollektive mappetekster).
* Kunne du si noe om hvordan du tror du kommer til å bruke  digitale mapper i din egen undervisning eller fremtidige undervisning? Gi begrunnelser for dine valg.

'''Litteratur'''
* Baltzersen, Rolf K (2007). IKT - mirakelkur eller tynn suppe? En kritisk analyse av sentrale teknologibegreper innenfor skolefeltet. Halden: Høgskolen i Østfold (HiØ. Rapport. 2007:9) [http://brage.bibsys.no/hiof/bitstream/URN:NBN:no-bibsys_brage_4565/1/hefte9-07.pdf Rapport] (lesedato 270807)
* Baltzersen, Rolf K (2010). ''Radical transparency: Open Access as a key concept in wikipedagogy.'' Australasian journal of educational technology 26 (6) [http://www.ascilite.org.au/ajet/ajet26/baltzersen.html Artikkel]
* Baltzersen, Rolf K. og Håkon Tolsby (2008). En digital mappetenkning innenfor det wikipedianske klasserommet? Noen refleksjoner rundt hva som kjennetegner et radikalt gjennomsiktig læringsmiljø. Allern, Marit og Knut Steinar Engelsen (Red). ''Mapper i digitale læringskontekstar - erfaringar og perspektiv frå høgre utdanning.'' Noregsuniversitetets skriftserie nr. 2/2008. Tromsø: Noregsuniversitetet (Kap 13 = 171-191) [http://norgesuniversitetet.no/filearchive/NUV-skrift-nr2-2008.pdf Kapittel]

=== Digital kompetanse ===

* &quot;Bruk av digitale verktøy&quot; som basisferdighet i læreplanen. Si noe om det.

'''Generelle spørsmål'''
* Spm. Hvordan skal man definere begrepet [[w:digital kompetanse|digital kompetanse]]?
* Spm. Hvorfor forsøker man å etablere dette begrepet?
* Spm. Hva sier læreplanen om krav til bruk av digitale verktøy? Hvilken tverrfaglig kompetanse blir nevnt?
* Spm. Hvordan kan man tenke seg digital kompetanseutvikling trinn for trinn?
* Spm. Er det forskjell på kompetanse og dannelse?
 
'''[[w:Grunnleggende digitale ferdigheter|Grunnleggende digitale ferdigheter]]'''
* Spm.Hva er [[w:grunnleggende digitale ferdigheter|grunnleggende digitale ferdigheter]]? 
* Spm. Kan du gi noen eksempler på grunnleggende digitale ferdigheter?
* Spm. Hva bør man prioritere når man skal gi elever og lærere opplæring i grunnleggende digitale ferdigheter?

'''[[w:Digital navigeringskompetanse|Digital navigeringskompetanse]]'''
* Spm. Kan du si noe om hvordan man kan søke etter informasjon på nettet på en smart måte?
* Spm. Hvordan kunne man laget et undervisningsopplegg der man trente studentene i å søke etter informasjon på nettet?
* Spm. En vurdering av om man må legge opp forskjellige sterke og svake elever?
* Spm. Hvilke søkestrategier bør elever lærer seg?
* Spm. Hvilke konsekvenser kan det få med dårlig kompetanse på dette området?
* Spm. Si litt om sammenhengen mellom søkestrategier og kildekritikk.
 
'''[[Kildekritisk vurderingskompetanse]]'''
* Spm. Hva er kildekritisk vurderingskompetanse? Hva vil det si å være kildekritisk?
* Spm. Hva bør man være oppmerksom på ved vurdering av nettsider?
* Spm. Kan du si noe om hvordan du ville lagt opp et undervisningsopplegg?
* I hvilken grad skal man fokusere på sann/usann informasjon vs at all informasjon er perspektivert.
 
'''[[w:Digital samarbeidskompetanse|Digital samarbeidskompetanse]]'''
* Spm. Hva er digital samarbeidskompetanse?
* Spm. Kan du si noe om hvordan man som lærer kunne tilrettelagt for mer autentiske læringsaktiviteter i undervisningen ved å la elever samarbeide over internett?
* Spm. Hvilke fag kan elever samarbeide om?
* Spm. Hva tror du er læringsverdien ved å gjøre dette?
* Spm. Hvorfor er det så få lærere som benytter seg av samarbeidsmulighetene over internett?
* Spm. Kan du si noe om hvordan man kan ha et digitalt samarbeid med foreldre?
 
'''[[w:Digital dannelse|Digital dannelse]]'''
* Spm. Hvis man skulle være opptatt av at dannelse også skal bety noe i en digital tidsalder? Hva mener du et slikt begrep da ville måtte inkludere?
* Spm. Hvordan ville du forklare for elever i ungdomsskolen hva digital dannelse er?
* Spm. Si noe om forholdet mellom digital kompetanse og digital dannelse.

'''Aktuell litteratur:'''
* Baltzersen, Rolf K. (2009). Den digitale lærergjerningen. I: Svanberg, Ray og Hans Petter Wille (Red.) La stå! Læring - på veien mot den profesjonelle lærer. Oslo: Gyldendal akademiske forlag (artikkel i papir kan kopieres på biblioteket). (20 side)
* Kunnskapsløftet.

=== Digitale læremidler ===
 
* Spm. Hva er et godt digitalt læremiddel? Kan du si noe om hvordan kan vurdere kvaliteten til et [[IKT i utdanning/Digitale læremidler|digitalt læremiddel]]?
* Spm. Kan du gi noen eksempler på et digitalt læremiddel eller pedagogisk programvare som tilfredstiller disse kvalitetskriteriene?
* Spm. Kan du si noe om alternative digitale læremidler eller digitale læringsressurser i forhold til de læremidlene som forlagene tradisjonelt produserer?
* Spm. Hva er en screencast? Kan du si noe om hvordan man kan bruk screencast pedagogisk?
* Spm. Kan du drøfte litt om fordeler og ulemper ved bruk av digitale læremidler og pedagogisk programvare i skolen sammenliknet med bruk av papirbaserte læremidler?
* Spm. Kan et digital læremiddel være et læremiddel uten at dette er det opprinnelige formålet? Vet du om noen eksempler? = F.eks en kart-database på Gule sider kan godt være et pedagogisk verktøy uten at det  er designet for det.

=== Digitale fortellinger ===
* Hovedartikkel om [[digitale fortellinger]]. Se lenke videre til de andre artiklene nederst på denne siden.
* En bok er nettopp skrevet ferdig om temaet. Les i [http://rolfbaltzersen.blogspot.com/2012/03/arets-nyhet-gratis-bok-om-digitale.html dette blogginnlegget].
* Spm. Kan du si noe om historien rundt utviklingen av digitale fortellinger?
* Spm. Kan du si noe om hva som kjennetegner en digital fortelling sammenlignet med en vanlig historiefortelling?
* Spm. Kan du si noe om mulighetene for å bruke digital fortellinger i undervisningen?

'''Aktuell litteratur'''
* Baltzersen, Rolf K. Digitale fortellinger i skolen (versjon 2012). Pedia Press. [http://rolfbaltzersen.blogspot.com/2012/03/arets-nyhet-gratis-bok-om-digitale.html Informasjon om boken]

=== Barns digitale oppvekst ===
 
* Spm. Kan du si noe om de nye bruksvanene i forhold til barn og unges digitale hverdag? Kommentar: Hurtigmeldinger, Chat, Deltakelse i nettsamfunn og på nettsteder, Spille dataspill
* Spm. Kan du si noe om problemområder ved barn og unges digitale hverdag? Kommentar: 
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Overdreven eksponering av følelser og personinformasjon, 
* Informasjon på internett kan være direkte feil, Utnytte seg av andre mennesker ved å bruke falsk identitet, 
* Foreldrene vet lite om hva barna gjør på internett, 
* Å bli ufrivillig eksponert for ubehagelige/støtende informasjon, 
* Kommersiell utnyttelse av barn, 
* Overdreven dataspilling, 
* Digital mobbing
&lt;/div&gt;

==== Sosiale medier ====
 
* Spm. Kan du si noe om ulike typer sosiale nettsteder som eksisterer på nettet?
* Spm. Kan du si noe om positive sider ved bruk av sosiale nettsteder på nettet?
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* '''Eksempler på punkter:''' Vedlikehold av sosiale relasjoner, Lettere å bli kjent med en potensiell partner, Opprette kontakt med nye interessegrupper, Mindre digital mobbing på facebook, Facebook er gratis å bruke, Mye multimodal funksjonalitet.
&lt;/div&gt;
* Spm. Kan du si noe om negative sider ved bruk av sosiale nettsteder på nettet?
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* '''Eksempler på punkter:''' &quot;Facebook eier alt du gjør&quot;, Man kan miste kontroll over personinformasjon, Man kan utgi seg for å være en annen enn den man er, Å legge ut bilder av andre som bryter med lov om personvern.
&lt;/div&gt;
* Spm. Kan du si noe om hva nettvettreglene fokuserer på? Hvordan bør man jobbe med dem i skolen i forhold til sosiale medier?
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
'''Eksempler på punkter:''' Utforme nettvettregler i samarbeid med elevrådet, Regulere barnas internettbruk gjennom forbud eller samtale, Undervisningsopplegget du bestemmer (Beregnet på 10. trinn og oppover), Medietilsynets &quot;Trygg Bruk&quot;-opplegg, Utdanningsdirektoratet/Skolenettet: Lov &amp; Vett.
&lt;/div&gt;
* Spm. Hvordan bør skolen stille seg til bruk av sosiale nettsteder. Kan det brukes pedagogisk?

==== Dataspill ====

*[[w:Dataspill|Dataspill]], [[Effekter av dataspill]], [[w:Pedagogiske spill|Pedagogiske spill]], [[Eksempler på pedagogisk bruk av dataspill]],
* Spm. Kan du si noe om man bør bruke dataspill i skolen?
* Spm. Kunne du gi noen eksempler på hvordan man kunne bruke dataspill i fag?
* Spm. Kan du si noe om mulige positive sider ved dataspilling?
* Spm. Kan du si noe om mulige negative sider ved dataspilling? Eksempler på punkter man kan drøfte: 
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Dataspillavhengighet, 
* Dataspill og vold. Er det noen sammenheng, 
* Mye stillesitting
&lt;/div&gt;
* Spm. Kan du si noe om tiltak for å hindre negative sider ved dataspilling? Eksempel på drøfting av punkter:
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Bruke elevene til å fortelle om spillene. Diskutere hvor mye man bør spille om dagen. Viktig å få frem argumenter for mye spilling.
* Foreldre må sette regler for barnas fritidsoppgaver.
* Aldersgrenser på dataspill.
* Gi barna positive/pedagogiske alternativer.
&lt;/div&gt;

==== Digital mobbing ====
 
* Spm. Hva skiller [[w:digital mobbing|digital mobbing]] fra tradisjonell mobbing?
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt; 
* Mobberne finner nye måter å mobbe ved hjelp av den nye teknologien de nå har tilgjengelig. Nå kan mobbingen foregå hele døgnet. For eksempel gjennom mobiltelefoner og datamaskiner med Internettilgang. 
* Et kjennetegn er at mobberen kan være mer anonym. Dette gjør at problemet med mobbing øker. Ved å bruke telefon kan det bli ”lettere” for mobberne å mobbe andre. For mange som ikke ville mobbet noen ansikt til ansikt, kan dette være en ny måte å treffe sine ”offer” på.
* Et av de store problemene med den digitale mobbingen er at en del av den er nærmest irreversibel. Bilder tatt som en uskyldig spøk, som for eksempel i dusjen av klassevenner, kan ende opp til mer snuskete bruk på internett.
* Å utgi seg for å være mobbeofferet
* Å benytte seg av andre
* Nye digitale mobbere
&lt;/div&gt; 
* Spm. Hvilke digitale redskap kan man bruke til mobbing?
* Spm. Kan du si noe om tiltak for å forebygge digital mobbing
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt; 
* Å få barn til å ta forholdsregler
* Nettsider der man kan fortelle sin mobbehistorie
* Læreren må ta opp mobbing som tema
* Å la elever skrive stiler om digital mobbing som tema
* Å samarbeide med foreldre om digital mobbing
&lt;/div&gt;


'''Aktuell litteratur'''
* Bjørkeng, Per Kristian (2011). Nettkidsa. Oslo: Cappelen Damm. Dekker en del problemområder digital mobbing, personvern, spillavhengighet, dataspill).

=== Personvern, opphavsrett og kildekritikk ===

* Hva sier læreplanen?
* Hvilke utfordringer står skolen overfor i forhold til det å bli mer kildekritiske?
* * [[Kildekritisk vurderingskompetanse]]. [[Opplæring i kildekritikk]]
* Hvilke utfordringer står skolen overfor i forhold til personvern?
* Hvilke utfordringer står skolen overfor i forhold til opphavsrett?
* Hvordan sørge for at elevene lærer dette?
* Utfordringer og muligheter for læreren

==== Personvernsutfordringer i forhold til bilder og film ====
Spm. Hvis man tar bilder av elever i skolen, kan du si noe om reglene for publisering av bilder på nettet?
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Skille mellom portrettbilder og situasjonsbilder
* Lærer må ha samtykke av foreldrene for elever under 15 år.
&lt;/div&gt;
Spm. Er det annerledes om man publiserer innenfor et lukket område, for eksempel Facebook eller en læringsplattform?

==== Opphavsrett ====

Vi har laget en [[IKT i utdanning/Opphavsrett|'''ressursside''']] om temaet

* Spm. Hvordan bør elever referere til bilder man bruker i en digital fortelling eller en annen multimodalt arbeid som man har laget?
* Spm. Hvilke utfordringer står man overfor når man skal lære elever noe om opphavsrett i skolen?
* Spm. Hvilke utfordringer stiller lovverket en overfor når elever og lærere skal bruke og produsere sammesatte tekster i skolen?
Spm. På hvilken måte er et åndsverk vernet? Kan du si noe om kjennetegn ved åndsverksloven?
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Navngivning: Alle har krav på å bli navngitt. Publisering av navn for elever under 15 år krever samtykke av foreldre.
* Samtykke: Må innhente tillatelse eller samtykke for å fremstille et eksemplar av et åndsverk.
* Vernetid: Opphavsretten varer 70 år etter utløpet av opphavsmannens dødsår. Det er allikevel ikke sikkert at bildet av &quot;Brudeferden i Hardanger&quot; kan brukes fordi selve fotografiet også har en vernetid.
* Fremføring: Vernetiden for fremføringer er gjerne 50 år. Skolen må spørre om tillatelse til å gjennomføre fremføring.
* Hva er privat bruk: Skolen eller en læringsplattform befinner seg ikke innenfor området for privat bruk.
* Eneretten: En rekke organisasjoner forvalter eneretten til eksemplarframstilling.
* Sitatretten: &quot;Du har adgang til å sitere musikkverk til bruk i pedagogisk materiale&quot;.
&lt;/div&gt;

Spm. Kan du si noe om nye fleksibler lisenser? Hvilke kjennetegn har de?
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
Creative Commons er en internasjonal organisasjon som har som mål å fremme en delingskultur der skapende mennesker lett kan finne frem til hverandres verk og derigjennom spre og gjenbruke verkene. Organisasjonen har utviklet et fleksibelt rammverk av lisenser som gjør det mulig for opphavspersonen å dele sin enerett til verket. Fire ulike lisenselementer kan kombineres til seks ulike lisenstyper. De fire lisenselementene er:
* Navngivelse: kan ikke velges bort
* Ingen bearbeidelse: Spredning av verket kan kun gjøres i uendret tilstand
* Ikke-kommersiell
* Del på samme vilkår: bearbeidelser av verket kan kun spres på samme vilkår som det opprinnelige verket
&lt;/div&gt;

Spm. Kan du si noe om hvordan man skal referere til bilder man finner på internett og som man vil bruke?
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
'''Eksempler på punkter:'''
* Hvis copyright må man spørre om tillatelse.
* Digitale bilder av kunstverk har vernetid både for selve kunstverket og det digitale bildet av kunstverket
* Referere til spesifikke nettadressen (ikke generelle som flickr.com).
* Oppgi fotografens navn eller vise til fotografens brukerside
* Hvis CC-lisens må man vise til hvilken lisensbilde er underlagt.
&lt;/div&gt;

Spm. Hvilke krav bør man stille til elever når det gjelder å referere til tradisjonelle tekstbaserte kilder som man finner på nettet?
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
'''Eksempler på punkter:'''
* Ikke mulig å sjekke hvordan elevene bruker kilden (avskrift eller parafrasering) hvis man ikke har spesifikk URL.
* Å referere til forfatter og utgiver av teksten kan skape større bevissthet rundt kilden og motiver bak utgivelsen.
&lt;/div&gt;

Spm. Hvordan kan man jobbe med opphavsrett i skolen slik at lærere og elever blir seg mer bevisst regelverket?
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
'''Eksempler på punkter:'''
* Gi elevene oppgaver som krever at de aktivt bruker kilder utover pensum på internett.
* Ved publisering av elevarbeid på det åpne internett er man nødt til å følge reglene.
&lt;/div&gt;

Spm. Kan du si noe om hvilken lisens som er brukt på de bildene som vi bruker i de wikiressursene som vi har laget.

==== Kildekritikk ====

* [[Kildekritisk vurderingskompetanse]]
* Informasjonskompetanse
* [[Opplæring i kildekritikk]]

=== IKT og skoleutvikling (Utfordringer for skolen som organisasjon) ===
* Tema: IKT og skoleutvikling. Hvordan arbeider skolens ledelse med IKT? Stilles det krav til lærere i forhold til IKT-aktivitet og kompetanse? Har man handlingsplaner for bruk? Hva slags infrastruktur/utstyr og programvare fungerer godt i forhold til skolens arbeid med undervisning og læring? Har eller har skolene hatt noen prosjekter som forteller om innhold og kvalitet i arbeidet med å integrere IKT i fag og pedagogisk arbeid? Er dere eksempler på ildsjeler ved fyrtårnsskoler, eller foregår det nå systematisk arbeid på dette feltet? Hva slags supportordning fungerer best for lærere og elever? Har dere noen gode eksempler på tiltak der IKT bidrar til bedre læringsresultater for enkeltelever eller grupper? Hva er erfaringene med bruk av [[w:læringsplattform|læringsplattform]]er og/eller digitale tavler ved skolene? Jobber man med [[deling av digitale læringsressurser]]?

'''Oversiktsartikkel'''
* [[IKT i utdanning/IKT og skoleutvikling|IKT og skoleutvikling]] (Artikkel laget av Rolf med noe bidrag fra tidligere studenter).
** [[IKT i utdanning/Superbrukere i grunnskolen|Superbrukere i skolen]] (Artikkel som er blitt laget av tidligere studenter)
'''Digitale skiller'''
* [[w:Digitale skiller|Digitale skiller]]
* Spm. Hva er digitale skiller? Kommentarer: Begrepet viser til de sosiale og økonomiske forskjeller som endrer seg eller øker som følge av at ulike grupper i skolen får større tilgang til teknologi. Utfordringer med å sikre mest mulig rettferdige læringsvilkår for alle. Hva med de elevene som ikke har maskiner hjemme?
* Spm. Hvis man skal forsøke å måle forskjeller i digitale skiller, hva bør man måle?
'''IKT i lærerutdanningen'''
* Spm. Hvilken IKT-relatert opplæring bør man satse på å gi lærerstudentene?
* Spm. Hvordan bør det digitale læringsmiljøet være i lærerutdanningen for å fungere optimalt? (kombinasjon av fysisk og digital bruk)
* Spm. Hvilken kompetanse bør lærerutdannerne ha?
'''Digitalt læringsmiljø'''
* Spm. Pedagogisk bruk av sosiale medier. Muligheter og begrensninger.
* Spm. Kan du si noe om hva som kjennetegner et godt digitalt læringsmiljø?
* Spm. Kan du si noe om fordeler og ulemper med åpne og lukkede digitale læringsmiljø?
* Spm. Kan du si noe om pedagogiske muligheter med å bruke [[w:læringsplattform|læringsplattform]]er?
** Spm. I hvilken grad vil utformingen eller den tekniske arkitekturen i plattformen kunne legge føringer for den pedagogiske bruken av IKT? (jmf.  [[http://fulltekst.bibsys.no/hiof/rapport/2007/hefte5-07.pdf rapporten Iboende pedagogikk eller black box?]])
** Spm. I hvilken grad kan man bruke sosiale medier som for eksempel Facebook?
* Spm. Hvilke utfordringer står man overfor hvis man skal forsøke å styrke delingskulturen i et digitalt læringsmiljø? Hva skal til for å få lærerne til å dele mer? Muligheter og begrensninger
* Spm. Hvordan vurderer du dette med at elever skal publisere arbeid på det åpne nettet i forhold til hvor gamle de er? Hvilke hensyn bør man ta og har det noe potensiale å benytte seg av slike muligheter?
* Spm. Kan du si noe om hvordan du tror fremtidens digitale læremiljø vil se ut?

'''Aktuell litteratur:'''
* Erstad, Ola. Digitalt kompetente skoler. Kapittel 3 (s.38-53).  I: Erstad, Ola og Trond Eiliv Hauge (Red.) Skoleutvikling og digitale medier. Oslo: Gyldendal Akademiske (artikkel i papir kan kopieres på biblioteket).
* Baltzersen, Rolf K og Erik Eliassen (2011). Læring i skolenettverk. Mininettverk som utviklingsstrategi.  I: Erstad, Ola og Trond Eiliv Hauge (Red.) Skoleutvikling og digitale medier. Oslo: Gyldendal Akademiske 
(artikkel i papir kan kopieres på biblioteket).
* Wille, Hans Petter (2005) IKT i skolen – bare nesten og ikke for alle. Afdal Geir (red.). IKT i læringsrommet. Rapport 2005:4. Halden: Høgskolen i Østfold. (Rapport kan lasted ned her. Aktuell tekst fra side 151-175)
* Lane, Andy (2009) The Impact of Openness on Bridging Educational Digital Divides.The International Review of Research in Open and Distance Learning, Vol 10, No 5 [http://www.irrodl.org/index.php/irrodl/article/view/637/1396 Artikkel]
* &quot;Læring for åpen scene&quot; Morten Flate Paulsen, NKI Foredrag 17-18 november 2010  [http://home.powertech.no/nadenff/NFF-konferansen/Program.html Videoforelesning]
* &quot;Fra klasserom til personlig læringsnettverk&quot; Arne Krokan. Foredrag 17-18 november 2010 [http://home.powertech.no/nadenff/NFF-konferansen/Program.html Videoforelesning]

[[Kategori:Pedagogikk]]</text>
      <sha1>knkaapucjddbak5lskwjv27ohxjo0mx</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Praksisveilederen i skolen/Aksjonslæring i førskolelærerutdanningen</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5682</id>
    <revision>
      <id>43144</id>
      <parentid>41816</parentid>
      <timestamp>2021-02-10T15:50:41Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Lnkfx</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="4277" xml:space="preserve">{{pedagogisk veiledning}}
Førskolestudentene i de fleste utdanninger i Norge skal nå i siste år i studiet skrive en bacheloroppgave der de skal bruke en [[Praksisveilederen i skolen/Aksjonslæring|aksjonslæring]]. Her finner du eksempler på spørsmål som førskolestudenter stiller i forbindelse med sine aksjonslæringsprosjekt. 

== Avgrensning av prosjektet ==

=== Hvor omfattende datainnsamling bør man gjennomføre? ===
* Spm. Bør jeg intervjue de som jobber på en avdeling eller kan jeg også intervjue ansatte fra andre avdelinger?
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
- Kommentar: Hvis man skal gjennomføre et aksjonslæringsprosjekt inn mot bare en avdeling, (det vil si at man ønsker å sette i gang diskusjon og refleksjonsprosesser rettet inn mot personalet på bare en avdeling) kan det nok være greit at datainnsamlingen også gjenspeiler dette. 
Det er selvfølgelig fullt mulig å involvere flere avdelinger i en barnehage for eksempel ved å intervjue flere pedagogiske ledere eller assistenter, men da bør også refleksjonsprosessene i etterkant involvere disse personene. De bør i det minste få noe informasjon knyttet til resultatet av undersøkelsen.
Husk at du har begrenset med tid til å gjennomføre prosjektet ditt. Jo mer materiale du samler inn desto mer tid vil det ta å analysere materialet.
&lt;/div&gt;

=== Hva er en god nok aksjonslæringsprosess ===
* Spm. Kan oppgaven kun dreie seg om det jeg har erfart og gjort? Og det jeg finner ut av fra intervjuene? 
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
Kommentar: - I aksjonslæring blir det viktig å bruke egne erfaringer og datamateriale som du har samlet inn. Det kan være en utfordring å få tid nok til å bruke datamateriale i forhold til utviklingsarbeid og refleksjonsprosesser sammen med de ansatte i barnehagen. Jeg synes i det minste du bør skissere en strategi for hvordan du kunne tenkt deg å bruke materiale i forhold til å utvikle kompetansen til de ansatte.
&lt;/div&gt;

=== Hva kan man bruke av datamateriale i aksjonslæringsprosesser ===

* Spm. Kan jeg bruke det foreldrene sa på foreldremøte? Blir det et slags intervju?
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
Kommentar: - Hva foreldrene sier på et foreldremøte er forskningsmetodisk å oppfatte som en observasjon. Hvis du gjengir noe fra et foreldremøte kan det for eksempel være knyttet til din egen refleksjonslogg. Husk da å anonymisere det som er blitt sagt på en god måte i bacheloroppgaven din slik at personer ikke blir eksponert på en uhensiktsmessig måte. Et vanskeligere element er dette med om man bør ha tillatelse til å gjengi noe av det foreldrene har sagt. Høre med Ray om dette. 
&lt;/div&gt;

=== Hvordan er det med å samle inn datamateriale som ikke er fra den aktuelle barnehagen man skal drive aksjonslæringsprosessen? ===

* Spm. Reggio Emilia var de som startet med pedagogisk dokumentasjon. Kan jeg ta med de som gode eksempler på dette, og kanskje intervjue en pedagogisk leder i en barnehage der? Dette for kanskje å finne ut dårlige/positive sider ved aktiv bruk av pedagogisk dokumentasjon?  Reflektere rundt om det gir kvalitet i barnehagen? 
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
Kommentar: - Ja, dette kan du gjøre. Dette kan være fint for å aktualisere temaet du skal skrive om, men du kan også bruke et slikt intervju som utgangspunkt for faglige diskusjoner med personalet.
&lt;/div&gt;

=== Struktur ===
* Spm. Skal jeg skrive aksjonslæringen under metodedelen eller analysedelen? 
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
Kommentar: - Fremstillingen av faglitteratur knyttet til aksjonslæringen bør inngå som en del av metodedelen. Samtidig vil du jo komme innpå aksjonslæring i forhold til analysedelen. 
&lt;/div&gt;

== Lenker til aktuelle fagsider ==
* [[:Wikipedia: Reggio Emilia approach]]

== Forslag til ny artikkel ==
En egen artikkel om pedagogisk dokumentasjon</text>
      <sha1>4tnyxq9tvuu28jts0kr5z0nrrtp11ow</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:IKT i utdanning/Studiet IKT for lærere/Aktuelle temaer til muntlig eksamen på IKT for lærere våren 2012</title>
    <ns>1</ns>
    <id>5683</id>
    <revision>
      <id>41869</id>
      <parentid>41832</parentid>
      <timestamp>2021-01-28T14:24:20Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Diskusjon:Studiet IKT for lærere/Aktuelle temaer til muntlig eksamen på IKT for lærere våren 2012]] til [[Diskusjon:IKT i utdanning/Studiet IKT for lærere/Aktuelle temaer til muntlig eksamen på IKT for lærere våren 2012]]: kapittel i bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1404" xml:space="preserve">
== Eksempler på spørsmål som kunne vært tatt med ==

* '''[[Lese- og skriveopplæring med bruk av IKT]]''' (Ikke tatt opp i undervisningen)
** Spm. Kan du beskrive hvordan bruk av IKT i lese- og skriveopplæringen kan bedre læringsutbyttet for elevene?
** Spm. Kan denne metoden ha noen ulemper sammenlignet med tradisjonell leseopplæring?
** Hva vil det si &quot;å skrive seg til lesing&quot;?
** Hvordan er dette med tilrettelagt undervisning ivaretatt med denne metoden?
** Kan denne metoden bidra til at barna får en dårligere start når det gjelder skriftforming/håndskrift? Begrunn svaret.
** Hva er tanken bak at barna skal lage sin egne lesebøker mot det å ha ferdigtrykte?
** Si litt om hva som kan være en merverdi ved at barna samarbeider i grupper på 2-3.
* '''Bruk av IKT for elever med ulik funksjonhemning''' (Ikke tatt opp i undervisningen) 
** Spm. Læringsplakaten deler IKT's funksjon i tilpasset opplæring i to. Hvilke? = Pedagogisk hjelpemiddel og funksjonsstøtte/protese for sansetap, motorisk hemning etc. 
** Spm. Hvorfor er det viktig å bruke IKT overfor elever med funksjonhemning? 
** Spm. Kan du nevne noen eksempler på IKT for elever med ulik funksjonshemning?

Disse spørsmålene har vært tatt opp i tidligere versjoner av studier, men blir ikke berørt i år. --[[Bruker:Rudolpho|Rudolpho]] ([[Brukerdiskusjon:Rudolpho|diskusjon]]) 30. mar 2012 kl. 10:52 (CEST)</text>
      <sha1>ckh3jwqvipdvkq8b2dyi54wsx4h625n</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Allan Javier Aguilar Castillo</title>
    <ns>3</ns>
    <id>5684</id>
    <revision>
      <id>30913</id>
      <timestamp>2012-04-01T01:30:27Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Pathoschild</username>
        <id>355</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>updated global user pages ([[m:User:Pathoschild/Scripts/Synchbot|requested by user]])</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="117" xml:space="preserve">{{#babel:es-N|en-3|no-0}} [[m:w:es:Usuario Discusión:Allan Javier Aguilar Castillo|Talk to me on Spanish Wikipedia]]</text>
      <sha1>9pj9ovtvomf1yyei7seepurnrfik6jb</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Naturfag/Videoressurser om menneskets sanser</title>
    <ns>1</ns>
    <id>5688</id>
    <revision>
      <id>41848</id>
      <parentid>30918</parentid>
      <timestamp>2021-01-28T14:18:43Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Diskusjon:Videoressurser om menneskets sanser]] til [[Diskusjon:Naturfag/Videoressurser om menneskets sanser]]: Kap i bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1639" xml:space="preserve">=== Revisjonsarbeidet ===

Vi har valgt å beholde de fleste videoene som lå der fra før, men noen er fjernet pga liten faglig relevans eller andre grunner. Vi har også lagt til noen videoer slik at denne wikiboken nesten er komplett med videoressurser til hvert kompetansemål og hver sans.

==== Tekst ====
Vi har skrevet en fyldigere innledning som også forklarer hvordan siden er bygget opp. Vi har lagt til to kompetansemål som vi mener er aktuelle innenfor temaet ”Sanser”. Mye av teksten er endret og vi har skrevet nye handlingsreferat og vurderinger på en del videoer da det som var skrevet fra før innhold et dårlig språk og syntaks. De lengste filmene er delt opp i tidssekvenser hvor det er markert hva som er relevant i en undervisningssammenheng.

==== Struktur, overskrifter og inndelinger av siden ====
Grunnstrukturen har vi beholdt, men vi har satt inn underoverskrifter under hver sans som angir hvilket trinn videoressursene passer best for (inndelingen er den samme som i LK06). Alle overskrifter har blitt linket opp til aktuelle websider med relevant teori slik at brukerne på en enkel måte har tilgang til utfyllende informasjon om emnet. Noen steder har vi valgt å sette inn tabeller slik at informasjonen her fremstilles ryddig og oversiktlig. Vi utarbeidet en mal på forhånd slik at all teksten på siden er strukturert på samme måte.

Vi mener at alle de seksten videoene er relevante da de til sammen skal dekke kompetansemål for 1. til 7.trinn innenfor fem sanser. I vurderingene står det fyldigere begrunnelser for hver video og alle videoene er knyttet opp mot aktuelle kompetansemål.</text>
      <sha1>6pvknuzwyp760qghua5p4tengxkhf99</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Tomtomn00/common.js</title>
    <ns>2</ns>
    <id>5689</id>
    <revision>
      <id>30919</id>
      <timestamp>2012-04-03T02:11:55Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Pathoschild</username>
        <id>355</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>global JavaScript ([[m:User:Pathoschild/Scripts/Synchbot|requested by Tomtomn00]])</comment>
      <model>javascript</model>
      <format>text/javascript</format>
      <text bytes="115" xml:space="preserve">mw.loader.load('//meta.wikimedia.org/w/index.php?title=User:Tomtomn00/global.js&amp;action=raw&amp;ctype=text/javascript');</text>
      <sha1>1rlhjrmntfzgsyx4nxeefb759y2k6ht</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Tomtomn00</title>
    <ns>3</ns>
    <id>5690</id>
    <revision>
      <id>30922</id>
      <parentid>30921</parentid>
      <timestamp>2012-04-04T23:27:22Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Pathoschild</username>
        <id>355</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>global user pages ([[m:User:Pathoschild/Scripts/Synchbot|requested by Tomtomn00]])</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="138" xml:space="preserve">&lt;div style=&quot;text-align:center; color:#F00; font-size:x-large;&quot;&gt;'''See [[m:en:User talk:Tomtomn00|en]] for a faster response.'''&lt;/div&gt;
----</text>
      <sha1>5wnezylscbm3ki3ydt3lj4tyavkf8u6</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Tomtomn00</title>
    <ns>2</ns>
    <id>5691</id>
    <revision>
      <id>30923</id>
      <timestamp>2012-04-05T00:51:05Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Pathoschild</username>
        <id>355</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>global user pages ([[m:User:Pathoschild/Scripts/Synchbot|requested by Tomtomn00]])</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="136" xml:space="preserve">{{#babel:en|de-1|fr-1|lv-1|nl-2|ru-2|uk-2|ab-3|af-3|rn-2}} [[File:Redirect arrow without text.svg|46px|link=]][[m:en:User:Tomtomn00|en]]</text>
      <sha1>kd77rk449915j7xuetzpqb8hzsy0htx</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Pusur1234</title>
    <ns>2</ns>
    <id>5693</id>
    <revision>
      <id>32761</id>
      <parentid>30928</parentid>
      <timestamp>2012-07-19T17:38:45Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>CommonsDelinker</username>
        <id>130</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Fjerner Wanna_taste_my_sauce.png, slettet på Commons av [[commons:User:Denniss|Denniss]]: Per [[commons:Commons:Deletion requests/File:Wanna taste my sauce.png]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="35" xml:space="preserve">Hei jeg er en gutt. Jeg er ikke GAY</text>
      <sha1>ei4m62pvtb1jzx5kyjttszmz4hm1xfh</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Thehelpfulone</title>
    <ns>2</ns>
    <id>5694</id>
    <revision>
      <id>30950</id>
      <timestamp>2012-04-08T17:06:31Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Pathoschild</username>
        <id>355</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>global user pages ([[m:User:Pathoschild/Scripts/Synchbot|requested by Thehelpfulone]])</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="490" xml:space="preserve">Hi! Welcome to my user page, please see my [[m:User:Thehelpfulone|Meta-Wiki user page]] for more information about me. If you'd like to get in contact with me, please contact me on my [[:m:User talk:Thehelpfulone|Meta-Wiki talk page]] or by [[m:Special:EmailUser/Thehelpfulone|e-mail]]. [[User:Thehelpfulone|&lt;font color=&quot;red&quot;&gt;'''The'''&lt;/font&gt;]] [[User_talk:Thehelpfulone|&lt;font color=&quot;black&quot;&gt; '''Helpful'''&lt;/font&gt;]] [[Special:Contributions/Thehelpfulone|&lt;font color=&quot;red&quot;&gt; '''One'''&lt;/font&gt;]]</text>
      <sha1>oegzpzbljca8w0vcsp1ivo5u15oaxxh</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Thehelpfulone</title>
    <ns>3</ns>
    <id>5695</id>
    <revision>
      <id>30951</id>
      <timestamp>2012-04-08T17:40:24Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Pathoschild</username>
        <id>355</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>global user pages ([[m:User:Pathoschild/Scripts/Synchbot|requested by Thehelpfulone]])</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="495" xml:space="preserve">Hi! Welcome to my user talk page, please see my [[m:User:Thehelpfulone|Meta-Wiki user page]] for more information about me. If you'd like to get in contact with me, please contact me on my [[:m:User talk:Thehelpfulone|Meta-Wiki talk page]] or by [[m:Special:EmailUser/Thehelpfulone|e-mail]]. [[User:Thehelpfulone|&lt;font color=&quot;red&quot;&gt;'''The'''&lt;/font&gt;]] [[User_talk:Thehelpfulone|&lt;font color=&quot;black&quot;&gt; '''Helpful'''&lt;/font&gt;]] [[Special:Contributions/Thehelpfulone|&lt;font color=&quot;red&quot;&gt; '''One'''&lt;/font&gt;]]</text>
      <sha1>bb66o0o9in5auhu2oz69opie3261fvk</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/Studiet IKT for lærere/Undervisningsopplegg på studiet IKT for lærere</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5699</id>
    <revision>
      <id>41865</id>
      <parentid>41828</parentid>
      <timestamp>2021-01-28T14:24:20Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Studiet IKT for lærere/Undervisningsopplegg på studiet IKT for lærere]] til [[IKT i utdanning/Studiet IKT for lærere/Undervisningsopplegg på studiet IKT for lærere]]: kapittel i bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3880" xml:space="preserve">Her presenteres noen mulige undervisningsopplegg man kan ha hvis man ønsker å bringe inn mer bruk av IKT i undervisningen i lærerutdanningen.

== Å lage digital tester ==

For eksempel med tema opphavsrett og personvern (tema for 1 kveld):

* Oppgave: Ta opp temaet personvern og opphavsrett. Gjøre dette ved å la studentene lage test for hverandre med spørreskjemaverktøyet i Google dokumenter (Fronter er også et alternativ?, andre gratis testverktøy):
* Forslag til spørsmål i testen: Be dem lage noen spørsmål om personvern og opphavsrett der de lenker til bilder som kan illustrere ulik problematikk.
* Bruke noe tid på å la dem lære seg å studere svarene som de har fått inn
* Etterlesning: Ha en etterlesning til slutt om pedagogisk bruk av testverktøy. Kan problematisere forskjellige læringstilnærminger i forhold til om studentene eller lærerne lager spørsmålene. Koble til ulike teorier om IKT og læring.
* Publisering av arbeid: Som vanlig nettside.
* Ressurser: Lenke til wikiboksider der det allerede står noe og andre sider

== Å lage en kollektiv digital bildefortelling ==

'''Eksempel I'''
For eksempel om temaet IKT og skoleutvikling (tema for 1-2 kvelder + arbeid utenom).
* Oppgave: Få alle studentene til å ta ett eller to bilder av teknologisk utstyr i skolen.  Gjerne bilder av klasserom fra egen skole. Det er ønskelig at studentene tar minimum et bilde av et vanlig klasserom og eventuelt multimedierom eller datarom. Gir grunnlag for kvalitativ analyse av roms betydning. skolen (helst fra egen skole – ikke så viktig om det er mye utstyr i klasserommet, eventuelt forsøke å finne rettighetsklarerte bilder på nettet).
** Bildene tas mellom to undervisningskvelder. Bruke en kveld på å sette disse bildene sammen til en fortelling. De må jobbe med manusskriving på Google dokumenter? 
** De kan gjerne bruke kamera på mobiltelefon. Det trenger ikke være så god oppløsning på bildene. Laste de opp på Wikimedia Commons i den grad det er mulig. 
** Vise til bilder av de nye tavlene. Plassering. Vise noen eksempler i boka og så kan man gå til wikiboka for å finne enda flere eksempler som man kan ta utgangspunkt i for analyse. 
** Forarbeid på høgskolen: Noe innføring i temaet IKT og skoleutvikling. Vise dem fortellingen “Datamaskinens historie i skolen” som jeg selv har laget og lagt ut på YouTube.  Vise til Beckers opprinnelig forskning 
Vise bilder fra situasjonen i 2000 (jmf. Schofields øyforskning  - finner noe om dette på wiki.hiof.no i forhold til Beckers forskning.  Også ta bilder fra den nye situasjonen på videregående skole med bærbare PCer.

'''Eksempel II'''
* Å lage en kollektiv digital bildefortelling (2 kvelder)
* Hvordan organisere: For eksempel lage en om dyrene i skogen. Lage flere om samme temaet og la dem i fellesskap jobbe med å finne bilder og skrive tekst til fortellingene. 
* Prøve å la hele klassen lage en bildefortelling sammen i løpet av en kveld. Noen jobber med å finne bilder, andre med å skrive manus. En om dyrene i skogen ut fra modellen om husdyr. Lage et barnevennlig manus. Jobbe 1 time hver og så bytte oppgaver (jeg må styre en koordinering av det).
La dem bruke storyboard som verktøy. Eventuelt samarbeide i Google dokumenter.


== Å finne relevante lysbildepresentasjoner på nettet ==

* 1 kveld.
* Oppgave: Ha en egen kveld der de skal finne lysbildepresentasjoner på slideshare eller andre steder som de skal integrere i wikiboka eller starte med å lage en fellesside først med eksempler fra ulike fag fordi vi har så lite her. 
* Arbeidskrav: At man skal finne 3 lysbildepresentasjoner man mener er relevante. Helst finne noen som allerede er laget. Dersom man ikke finne noen kan man lage noen selv som man kan laste opp på slideshare. Passe på at bilder osv er rettighetsklarerte.


[[Kategori:IKT for lærere]]</text>
      <sha1>6fu8payqi3bkrfw047llkididmwknwl</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Pundit</title>
    <ns>2</ns>
    <id>5700</id>
    <revision>
      <id>31034</id>
      <timestamp>2012-04-11T03:04:41Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Hoo User Page Bot</username>
        <id>2231</id>
      </contributor>
      <comment>Creating global user page, per request https://meta.wikimedia.org/w/index.php?diffonly=1&amp;diff=3631030&amp;oldid=3588687</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="119" xml:space="preserve">{{#babel:pl|en-4|de-1|ru-1|}} &lt;center&gt;'''[[:m:User:Pundit|(click here for my user page on meta.wikimedia)]]'''&lt;/center&gt;</text>
      <sha1>1eio4tg200n4g0j0gxxwoeapxt6zgh7</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Musikk/Faktaark om musikkinstrumenter</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5701</id>
    <revision>
      <id>42605</id>
      <parentid>32184</parentid>
      <timestamp>2021-01-31T07:39:26Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Faktaark om musikkinstrumenter]] til [[Musikk/Faktaark om musikkinstrumenter]]: Bokside</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="25" xml:space="preserve">{{Wikilærebok i musikk}}</text>
      <sha1>cm43vxylwz6q9mevhvgdjturfay6yvs</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Musikk/Faktaark om akkordlære</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5702</id>
    <revision>
      <id>42603</id>
      <parentid>31126</parentid>
      <timestamp>2021-01-31T07:39:08Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Faktaark om akkordlære]] til [[Musikk/Faktaark om akkordlære]]: Bokside</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="732" xml:space="preserve">{{Wikilærebok i musikk}}

* '''Akkordlære''': En akkord er en samklang av tre eller flere toner på et tangentinstrument. Vi skiller mellom dur- akkord og moll-akkord.
En '''dur-akkord''' bygges opp av: grunntonen + 2 trinn + 1,5 trinn&lt;br /&gt;

C-dur består av: c-e-g
&lt;br /&gt;        
D-dur består av: d- #f-a
&lt;br /&gt;
G-dur består av: g-h-d
&lt;br /&gt;
En '''moll-akkord''' bygges opp av: grunntonen + 1,5 trinn + 2  trinn
&lt;br /&gt;
d-moll består av : d-f-a
&lt;br /&gt;
e-moll består av : e-g-h
&lt;br /&gt;
g-moll består av g- #a-d

* '''Klang''': Når flere toner klinger sammen
* '''Forte''': Når vi spiller sterkt på et instrument
* '''Andante''': Rolig tempo
* '''#''' : Når et # står foran ei note betyr det at tonen heves et halvt trinn.</text>
      <sha1>pl1bglk8hqv50sjslr6a4frhtcon4co</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/Pedagogisk bruk av IKT</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5703</id>
    <revision>
      <id>41615</id>
      <parentid>31142</parentid>
      <timestamp>2021-01-27T15:57:23Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Pedagogisk bruk av IKT]] til [[IKT i utdanning/Pedagogisk bruk av IKT]]: Kap i bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="8454" xml:space="preserve">Her finner du en oversikt over ulike artikler som er relatert til pedagogisk bruk av teknologi i undervisningen. Det er lagt vekt på å gi en oversikt over en rekke av de ulike digitale verktøyene man kan bruke i undervisningen.


==Hva er web 2.0?==
Web 2.0 blir gjerne brukt som samlebetegnelse for nye interaktive tjenester på internett. Kvaliteten er avhengig av aktiv deltakelse fra mange brukere. Tjenestene er kjennetegnet av åpen kommunikasjon mellom brukerne, med frihet til å dele og gjenbruke materiale. Åpenheten gjør at enhver internettbruker kan delta og bidra i innholdsproduksjonen. I det som nå blir betegnet som Web 1.0 var innholdsproduksjonen kjennetegnet av en toppstyrt modell, hvor redaktører og spesielt kyndige brukere fungerte som produsenter. Med Web 2.0 ble dette bildet endret, og en rekke forskjellige verktøy har satt vanlige brukere i stand til å enklere produsere og dele innhold. Eksempler på slike sider er Youtube, som muliggjør deling av videosnutter, MySpace som muliggjør deling av primært musikk og annen informasjon, og Wikipedia som setter brukere i stand til enkelt å produsere og redigere leksikonartikler.    

===Det sosiale perspektivet===
:''Hovedartikkel: [http://no.wikibooks.org/wiki/IKT_i_utdanning/Sosiale_nettsteder Sosiale nettsteder]''
Web 2.0-tjenester baserer seg i stor grad på et sosialt samspill mellom brukerne. I dag finnes det et [[Wikipedia:List_of_social_networking_websites|stort antall]] såkalt sosiale nettsteder, og selv om det er individuelle forskjeller disse sidene i mellom, bærer de med seg en del forskjellige likhetstrekk. Noen av disse likhetstrekkene er gjerne
* Profilside. En slik side inneholder gjerne vekslende grad av personlig informasjon om brukeren. Dette kan være alt fra favorittfilmer og -bøker, til sivil status og utdanningsinformasjon.
* Bloggfunksjonalitet. Gjerne i tett sammenheng med profilsiden, har brukere mulighet til å publisere innlegg i tilknytning til sin profil. Enkelte nettsteder tillater også publisering av bilder, videofiler og hyperlenker.
* Venneoversikt. Dette er en oversikt over andre brukere på plattformen, som brukeren har valgt å knytte opp mot sin profil.

===Delingsperspektivet===
Delingsperspektivet går hånd i hånd med det sosiale aspektet ved Web 2.0. Med delingsperspektivet her mener vi at de aller fleste tjenestene som karakteriseres som Web 2.0, innebærer en eller flere funksjoner for å dele innhold. Det kan enten være å dele innhold internt på et nettsted, som når man laster opp bilder til Facebook-profilen sin, eller det kan være deling eksternt, som ved opplasting av en videosnutt til Youtube. Det er gjort svært enkelt å dele innhold, noe som også kan gå på bekostning av privatlivet.
Et nytt nettsted med mange videoressurser er [http://www.khanacademy.org Khan Academy]

== Er pedagogisk bruk av web 2.0 bra? ==
Det er sannsynligvis bare et spørsmål om tid før Web 2.0-verktøy for alvor blir tatt i bruk innenfor utdanningssektoren. Kjennetegnet ved de nye løsningene er at de er klart forankret i bruk av det åpne nettet der alle har tilgang. Disse løsningene vil utgjøre et viktig supplement (kanskje alternativ) til de monolittiske, lukkede læringsplattformene der alt innhold skal være samlet på ett sted. Denne type teknologier vil kunne gjøre det enklere å sette den lærende selv (studentene) i sentrum. Man kan tenke seg at studenten selv i større grad pragmatisk plukker mellom ulike teknologier som gir best verdi og fleksibilitet for brukeren (IKT for lærere 2007). Mer personlige læringsomgivelser vil kunne utfordre dagens LMS, som stor grad bygger på tanken om at “en størrelse passer alle”. 

Ved å la elever selv bidra i utviklingen av lærestoffet, vil man kunne styrke arbeidsmotivasjonen. I en rekke artikler blir det vist til hvordan elever, studenter og lærere kan bruke web 2.0 i undervisningen.

==Eksempler på pedagogisk bruk av Web 2.0-tjenester==
Pedagogisk bruk av nettjenester vil alltid avhenge av hvordan man tar i bruk de forskjellige plattformene, tjenestene og teknologiene. Under er et forslag for hvordan man kan ta i bruk forskjellige begreper kjent under Web 2.0 i undervisningen.

=== Pedagogisk bruk av wiki ===
:''Hovedartikkel: [[Pedagogisk bruk av wiki]]''
Det finnes utallige måter å bruke wikier i undervisningen. Elever/studenter kan for eksempel lage en wikibok, lære seg å skrive en leksikonartikkel, arbeide med samskriving, publisere tekster de har arbeidet med eller kanskje oversette tekster fra Wikipedia på andre språk.

=== Bruk av blogg ===
:''Hovedartikkel: [[Pedagogisk bruk av blogg]]
En blogg kan i undervisning for eksempel brukes som et verktøy for tekstlig refleksjon, eller som et enkelt publiseringsverktøy for elevtekster. Man kan også bruke funksjonaliteten i bloggen til å administrere en åpen læringsplattform eller interaktiv hjemmeside for en klasse.

=== Bruk av podcast ===
:''Hovedartikkel: [[IKT i utdanning/Pedagogisk bruk av podcast|Pedagogisk bruk av podcast]]
Podcaster kan brukes på mange forskjellige måter. Man kan blant annet laste ned podcaster med relevant innhold og bruke disse i undervisningen, som for eksempel språkopplæringspodcaster eller podcaster med vitenskapelig innhold. Man kan som lærer også produsere podcaster av egen undervisning, og elevene kan selv lage sine egne podcastepisoder.

=== Bruk av vidcast ===
:''Hovedartikkel: [[Pedagogisk bruk av video]]
Den pedagogiske bruken av video publisert på nettet har få begrensninger. Man kan filme gjennomgang av matematikkstykker og legge ut på Internett, og deretter bruke kommentarfeltet under videoen til å svare på ytterligere spørsmål fra elever. Man kan også dokumentere prosesser i for eksempel et laboratorium, en ekskursjon eller lignende.


== Pedagogisk bruk av fan fiction ==


Harry Potter fan fiction er det mye av:

[http://forums.fictionalley.org Eksempel 1] 

Et nettsted der fans selv skriver egne historier om Harry Potter. Det finnes systemer for rangering av kvaliteten på bidragene. 

I en norskfaglig sammenheng er det interessant at de diskuterer grammatikk på nettstedet. De har noe som heter “brain room” og Grammar Rescue Mission. “Here, in Grammar Rescue Mission, you can get up to 100 words of a story edited for spelling, punctuation, and grammar (note that plot, character, and style issues have their own forums).”


* [http://www.fictionpress.com Fictionpress] Ungdom som skriver fortelleringer, eventyr og dikt. Muligheter for å kommentere på hverandres historier.


== Eksempler på bruk av video i matteundervisningen ==

* Opplæring i bruk av et nettsted ved opptak av skjermaktivitet. Video lagt ut åpent på 
[http://www.youtube.com/watch?v=yQZb68v8o1s You Tube]

* Film med regning av algebraoppgave (uten lyd). Også lagt ut på 
[http://www.youtube.com/watch?v=BzyN8gNJGvo You Tube]

* Lengre undervisningssekvens med en lærer som går gjennom oppgaver på tavlen. På 
[http://www.youtube.com/watch?v=P04ZtEzi_eI You Tube]

* Artikkel av Morten Bjørnebye om bruk av slideshow i matteundervisningen
[http://fulltekst.bibsys.no/hihm/rapport/2004/01/rapp01_2004.pdf]


== Eksempler på digitale verktøy som kan gi faglig merverdi ==

=== Geografifaget ===
'''Geoverktøy'''
* Google Street View.

=== Kunst og håndverk === 
* Google Art.

=== Historie ===
* Historiske kart fra verden. [http://ilearntechnology.com/?p=4614]


== Se også ==

* [[Pedagogisk bruk av blogg]]
* [[Pedagogisk bruk av wiki]]
* [[IKT i utdanning/Pedagogisk bruk av podcast|Pedagogisk bruk av podcast]]
* [[Pedagogisk bruk av video]]
* [[Deling av digitale læringsressurser]]
* [[IKT og Læring]]
* [[IKT-didaktikk]]

== Referanser ==
&lt;references /&gt;

== Eksterne ressurser ==

* [http://www.youtube.com/watch?v=43DZEy_J694] Author David Weinberger discusses his book &quot;Everything Is Miscellaneous&quot; as part of the Authors@Google series. David Weinberger is the co-author of the international bestseller &quot;The Cluetrain Manifesto&quot; and the author of &quot;Small Pieces Loosely Joined&quot;. A fellow at Harvard Law School's Berkman Center for the Internet and Society, Weinberger writes for such publications as Wired, The New York Times, Smithsonian, and the Harvard Business Review and is a frequent commentator for NPR's All Things Considered. This event took place May 10, 2007 at Google Headquarters in Mountain View, CA.


[[Kategori:Pedagogikk]]</text>
      <sha1>ikx85g41t2j9mvl6fpudfhd6iojvvk7</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Musikk/Videoressurser om dans</title>
    <ns>1</ns>
    <id>5704</id>
    <revision>
      <id>41844</id>
      <parentid>31161</parentid>
      <timestamp>2021-01-28T14:18:27Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Diskusjon:Videoressurser om dans]] til [[Diskusjon:Musikk/Videoressurser om dans]]: kap i bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1482" xml:space="preserve">Videoressurser om «dans i skolen»

Det første vi gjorde var å gå gjennom siden for å se gjennom hva som var bra og hva som burde endres. Vi startet med å legge til flere kompetansemål fra LK06, da dette var litt tynt fra før av. Deretter satte vi i gang med å se gjennom de linkene med videoer som allerede lå ute. Filmene var fra ulike steder og settinger, men det syntes vi var helt greit. Vi fjernet noen videoer med veldig dårlig kvalitet, og la til andre alternativer som vi syntes var bedre. Fortsatt mener vi at enkelte av videoene kanskje ikke er av aller beste kvalitet, men man får i hvert fall et tydelig inntrykk av hvordan dansen er.

I tillegg la vi helt på slutten til en egen boks med «opplæringsvideoer» med video og beskrivelse (trinn for trinn), der alt var fra samme nettside. 

Videre la vi til flere kategorier som vi mener manglet, som Hip hop. Vi la også til noen litt mer «moderne» danser som er morsomme å bruke i skolen, som «glow» og VM – dansen.

Avslutningsvis ryddet vi opp på siden med beskrivelser og overskrifter, og systematiserte deretter de ulike dansekategoriene i egne «bokser».

Vi håper at denne ressurssiden om dans kan være til god hjelp for lærere som skal lære bort dans i sin undervisning, og mener at siden skal kunne dekke et bredt spekter med ulike dansetradisjoner. Vi har både tatt hensyn til kunnskapsløftets kompetansemål, men også forsøkt å få med de aller fleste «tradisjonelle» danser.</text>
      <sha1>4b2vg9edfy8al8guehioggbf08ctm12</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Colourful Bling</title>
    <ns>2</ns>
    <id>5705</id>
    <revision>
      <id>31162</id>
      <timestamp>2012-04-15T17:06:46Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Pathoschild</username>
        <id>355</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>global user pages ([[m:User:Pathoschild/Scripts/Synchbot|requested by Colourful Bling]])</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="257" xml:space="preserve">{{#babel:en|de-2|fr-3}} Hi, I'm '''Colourful Bling'''. To contact me, use my [[:m:en:User talk:Colourful Bling|talk page]] on the English Wikipedia. -- [[:m:en:User:Colourful Bling|Colourful Bling]] ([[:m:en:Special:Contributions/Colourful Bling|contribs]])</text>
      <sha1>bq2eujkykpgmf22zugb47p8ph63q5b4</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Veiledning/Øvelse om strategisk metakommunikasjon</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5706</id>
    <revision>
      <id>42408</id>
      <parentid>31192</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T08:20:18Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Øvelse om strategisk metakommunikasjon]] til [[Veiledning/Øvelse om strategisk metakommunikasjon]] uten å etterlate en omdirigering: Tilh bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="8530" xml:space="preserve">{{Pedagogisk veiledning}}

&quot;Bli kjent fasen&quot; bør komme før forventningssamtalen. I en del sammenhenger gjennomføres forventningssamtalen senere i veiledningen. 

== Hva handler øvelsen om? ==

Øvelsen handler om å anvende seg av verbal metakommunikasjon i en profesjonell veiledningssamtale for å sikre optimal kommunikasjon. Studentene øver seg på å strukturere og evaluere en samtale fortløpende. Metakommunikasjon vil kunne ha ulike funksjoner i ulike faser i samtalen:
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Startfasen: I begynnelsen av et profesjonelt veiledningsforhold vil det være naturlig at man har en  forventningssamtale. 
* Underveis: Det er lurt å jevnlig stille oppklarende og evaluerende spørsmål underveis i en samtale.
* Oppsummering: Til slutt i en samtale bør man alltid sette av noe tid til å bli enige om hva man har snakket om og kommet frem til.
* Åpen kommunikasjonsform: I det meste av litteratur om god kommunikasjon fremhever man gjerne en kommunikasjonsform der man forsøker å begrunne hva man tenker og sier. På denne måten unngår man at det oppstår for mange misforståelser.
&lt;/div&gt;

== Forventningssamtalen ==

En forventningssamtale kan foregå på mange ulike måter. Det er veldig viktig at veiledningsforholdet blir etablert på en god måte både i individuell veiledning og gruppeveiledning. Det kanskje viktigste er at veisøker får fortalt noe om sine forventninger til veiledningen. Det kan være lurt å utfordre veisøker til å tenke gjennom sine forventninger en stund før den første samtalen (for eksempel ved å sende ut en skriftlig refleksjonsliste). 

Konflikter handler ofte om at man har ulike forventninger. Det blir derfor ofte viktig at man som veileder inviterer til å snakke om hvilke forventninger man har til et veiledningsforhold. Den vanskelige samtalen. 

Blir man enige noe om i den første samtalen kan man skrive ned noen punkter. Dette bidrar ofte til sterkere grad av ansvarliggjøring i veiledningsforholdet. 

Et viktig diskusjonsspørsmål rundt en forventningssamtale er i hvilken grad veileder skal snakke om sine forventninger. Det er også naturlig at veileder sier noe om sine forventninger, men det bør kanskje ikke komme før veisøker sier noe. Hvis ikke kan veilederens forventninger bli veldig styrende for hvordan veiledningen skal foregå og man får ikke avdekket de egentlige ønsker veisøker har.

Når det gjelder i hvilken grad man metakommuniserer i veiledningssamtalen så ser dette ut til å være veldig avhengig av veilederen som er autoritetspersonen. Veisøker antar at det er veileder som har erfaringen og kompetansen og vil derfor ofte gå med på den kommunikasjonsform som veileder bestemmer uten å tenke nærmere over dette (Baltzersen 2008).

Et interessant spørsmål som oppstår i en forventningssamtale er om veisøker skal få lov å være med å diskutere hvilken veiledningspedagogikk man skal bruke. Ofte blir dette sett på som selve fundamentet i veiledningen og det ser derfor ut som om veileder sjelden åpner opp for dette. I denne sammenheng kan man spørre seg om veileder uansett bør tydeliggjøre de premisser og spørsmål-svar teknikker som vedkommende ønsker å benytte seg av. En typisk utfordring hvis man ikke metakommuniserer vil for eksempel være at veisøker forventer å få råd og så stiller bare veilederen spørsmål. I andre veiledningsforhold vil det motsatte kunne være tilfelle. Motstridende forventninger som ikke diskuteres øker sjansen for konflikt. En kvantitative spørreundersøkelse analyser av Baltzersen (2008) avdekker at i oppgavefaglige veiledningsforhold der men regelmessig metakommuniserte var det ingen studenter som opplevde kommunikasjonen som dårlig.

Forventningssamtalen forplikter både veisøker og veileder til å gjennomføre veiledningen på en ordentlig måte.

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
'''Eksempler på punkter man kan ta opp i en forventningssamtale'''
* '''Hvorfor''' skal man gjennomføre veiledning?
** Hva er veiledning? Skal studenten få mene noe om dette. Bør veileder si noe om dette først?
* '''Hva''' skal veiledningen handle om?
** Institusjonelt gitt temaer
** I hvilken grad kan studenten få velge samtaletemaer
** Noen temaer som man bør snakke om?
* '''Hvordan''' skal vi snakke sammen i veiledningen?
** Studentrollen og veilederrollen.
** Grad av forberedelse
** Spørsmål-svar teknikker
** Mengde råd som veileder gir
** Er avbrytelser greit
** Oppsummering av samtalen (skriftlig eller muntlig)
** Skriftlig forarbeid eller etterarbeid knyttet til veiledningssamtalen
* '''Når''' skal vi ha veiledning?
** Etter avtale eller etter behov? Viktig at studenten &quot;blir sett&quot;.  
** Er det greit å stikke innom? 
** Lengre formaliserte veiledningssamtaler (med før- og etter veiledning). Hvor mange og når i veiledningsforløpet?
** Hvor mye veiledning trenger man? Individuelle forskjeller? Se det an? Eller snakke om det på forhånd?
** Skal man gi mindre veiledning etter hvert (prinsippet om økt grad av selvstendiggjøring)
&lt;/div&gt;

== Oppdrag til en øvelse ==

Forsøk å gjennomføre en forventningssamtale. 

'''Forberedelse før forventningssamtalen'''

1. Hvis dere ønsker dette kan dere forsøke å lage en skriftlig temaliste (samarbeidsavtale) til den første samtalen. Gruppen kan eventuelt sammen diskutere hva en slik en slik liste kan inneholde. Det går an å ta utgangspunkt i følgende overordnede spørsmål.
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Hva skal veiledningen handle om?
* Hvordan skal dere snakke sammen i veiledningen?
* Når skal dere har veiledning?
&lt;/div&gt;
(Se eksempler på [[w:Eksempler på samarbeidsavtaler for praksisopplæring i lærerutdanningen|samarbeidsavtaler for praksisveiledning i lærerutdanningen]].) 

'''Gjennomføring av forventningssamtalen'''

2. Forsøk å evaluere forventningssamtalen underveis (2-3 ganger underveis). Dette kan gjøres med å stille spørsmål av typen? Her er noen eksempler på spørsmål som veileder kan stille veisøker:
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Synes du alt fungerer som det skal?
* Har jeg vært uklar i forhold til noe jeg har sagt?
* Er det noe annet du ønsker vi skal snakke om
&lt;/div&gt;

'''Avslutning av forventningssamtalen'''

3. Forsøk å oppsummere forventningssamtalen:
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Be veisøker oppsummere hva dere har snakket om.
* Veileder kan skrive dette ned som punkter og så kan veisøker lese gjennom dette i etterkant.
* På denne måten kan man inngå en forpliktende samarbeidsavtale (psykologisk kontrakt) som kan danne grunnlag for det videre veiledningsforholdet.
&lt;/div&gt;

'''Generell kommunikasjonstilnærming'''

4. Forsøk generelt å ha en åpen og tydelig kommunikasjonsform der du redegjør for hva du tenker man tenker og hvilke samtalestrategier du benytter deg av (høyt prosedyrenivå):
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Når jeg sier til deg at jeg gjerne vil hjelpe deg så er det fordi jeg virkelig vil ditt beste.
* Du må bare avbryte meg hvis du synes noe jeg sier er uklart.
* Hvis du ikke liker noe jeg sier så vil jeg gjerne at du sier ifra. Jeg blir bare glad hvis du gjør det.
&lt;/div&gt;

== Husk at samtalen ikke må bli for teknisk ==

Som med alle samtaleverktøy er det viktig at man ikke blir for teknisk i sin tilnærming til den andre. Det aller viktigste er at man klarer å holde en spontan og naturlig god tone i samtalen der veisøker kan få reflektere uten å være redd for konsekvenser. 

== Evaluering av undervisningsopplegg ==

* Gjennomføre en kort skriftlig evaluering rundt hvordan studentene opplevde undervisningsopplegget.


== Se også ==

* [[Å samtale om samtalen i veiledningen]]
* [[w:Verbal metakommunikasjon|Verbal metakommunikasjon]]
* [[w:Metakommunikasjon|Metakommunikasjon]]

== Litteratur ==

* Baltzersen, Rolf K. (2008): ''Å samtale om samtalen. Veiledning og metakommunikasjon.'' Bergen: Fagbokforlaget.

[[Kategori:Pedagogisk veiledning]] [[Kategori:Øvelse]][[Kategori:Samtaleferdigheter]]</text>
      <sha1>jnl83q3x8392x83fndspvar0aw25kti</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Musikk/17. mai</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5708</id>
    <revision>
      <id>41759</id>
      <parentid>31913</parentid>
      <timestamp>2021-01-28T12:47:45Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[17. mai]] til [[Musikk/17. mai]]: Tilhører boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="751" xml:space="preserve">{{Wikilærebok i musikk}}
* Ja, vi elsker dette landet [http://www.youtube.com/watch?v=LUtiIMZIVOU Tid: 2.01] Korsang med bilder av landet og tekst.
* Hvorhen du går i li og fjell [http://www.youtube.com/watch?v=U7zjBaNsLpM&amp;feature=related  Tid: 3.06.] Korpsmusikk med tekst (Problem i siste vers)
* 17. mai er vi så glad i [http://www.youtube.com/watch?v=FZZmRYz2jXQ Tid: 1.26] Korpsmusikk med sang, uten tekst
* Mellom bakkar og berg [http://www.youtube.com/watch?v=6-8Ee4KhIyQ Tid: 2.45] Sang med tekst nederst på siden.
* Her kommer guttemusikken [http://www.youtube.com/watch?v=vpQIlEALvcI Tid: 1.56] Sang uten tekst.
* Gammel jegermarsj [http://www.youtube.com/watch?v=gSdIItW_QoY&amp;feature=related Tid: 2.10] Bilde fra Tromsø, fin korpsmusikk</text>
      <sha1>7sc6fyc6ly6e04r6x4t24vjpj97c3nc</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:VasilievVV/common.js</title>
    <ns>2</ns>
    <id>5709</id>
    <revision>
      <id>31417</id>
      <timestamp>2012-04-28T22:14:39Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>VasilievVV</username>
        <id>1594</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>creating new JS file</comment>
      <model>javascript</model>
      <format>text/javascript</format>
      <text bytes="137" xml:space="preserve">mw.loader.load( &quot;//meta.wikimedia.org/w/index.php?action=raw&amp;ctype=text/javascript&amp;title=User:VasilievVV/global.js&quot;, &quot;text/javascript&quot; );</text>
      <sha1>sb5332vmtmczw8e6taxjgklrcvvrtj5</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Rudolpho/kladd</title>
    <ns>2</ns>
    <id>5711</id>
    <revision>
      <id>31441</id>
      <timestamp>2012-04-30T06:05:16Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side:    == Litt om Bloom ==  [[File:BloomsCognitiveDomain.PNG|Revidert versjon av Blooms taksonomi|right|thumb]]  Det har vært vanlig å tenke seg at [[w:kunnskap|kunnskap]] befinner seg på...</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1088" xml:space="preserve">


== Litt om Bloom ==

[[File:BloomsCognitiveDomain.PNG|Revidert versjon av Blooms taksonomi|right|thumb]]

Det har vært vanlig å tenke seg at [[w:kunnskap|kunnskap]] befinner seg på forskjellige nivåer. [[w: læring|Læring]] av [[w:fakta|fakta]] blir gjerne forbundet med å ha kunnskap på et lavt nivå. Det å gjøre, handle eller utføre noe forutsetter kunnskap på høyere nivå, mens forståelse, innsikt og resonnering gjerne blir forbundet med kunnskap på et enda høyere nivå (Bloom, 1956). Denne tenkningen har vært sterkt inspirert av [[w:Benjamin Bloom|Blooms]] taksonomi. [[Wikipedia:Hilda Taba|Hilde Taba]] (1962) opererer med et begrep som hun kaller ”kunnskapens natur”. Her er det også tale om at forståelsen eller innsikt øker etter hvert som kunnskapen blir en integrert del av studentenes kunnskapssfære. Alle fagområder har sitt spesielle begrepsapparat som fagpersonene må kjenne til, kunne noe om, ha muligheter til å utføre i overensstemmelse med, og ha oversikt og innsikt i. Kunnskapen blir på den måten en integrert del av fagpersonene.</text>
      <sha1>s2btsif3os9uslof1lk7bsokr36bd50</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Veiledning/Utvikling av veilederkompetanse</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5712</id>
    <revision>
      <id>41577</id>
      <parentid>31640</parentid>
      <timestamp>2021-01-27T15:46:38Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Utvikling av veilederkompetanse]] til [[Veiledning/Utvikling av veilederkompetanse]]: Kap i bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="4953" xml:space="preserve">{{Pedagogisk veiledning}}

== Hva vet vi om utvikling av veilederkompetanse ==

Selv om det blir arrangert en rekke kurs i veiledningspedagogikk rundt omkring i landet så eksisterer det lite forskning om hva som kjennetegner veilederens utviklingsprosesser (Bjørndal 2011:208). Han baserer sine funn på tolv års erfaring med fokus på videreutdanningsemner og kurs bygd på aksjonslæringsprinsipper.  Med inspirert fra David A. Kolb (Wikipedia) fremhever Bjørndal at veiledere utvikler kompetanse innenfor rammen av det man kunne kalle aksjonslæring (Bjørndal 2011: 209). Aksjonslæringsmodeller fremstiller læring som en spirallignende prosess der man beveger seg mellom handling, observasjon, refleksjon og planlegging av nye tiltak. Alle disse momentene har en egenverdi i forhold til læring, men samtidig er disse læringsformene også gjensidig avhengig av hverandre. God refleksjon over praksis betinger for eksempel at man også har observert sin praksis godt. Ifølge Bjørndal gir veiledere uttrykk for at det er observasjonsfasen og refleksjonsfasen som utgjør de største barrierene i forhold til egen kompetanseutvikling. Ifølge Mead er det å kunne se seg selv utenfra, fra andres perspektiv, en fundamental forutsetning for å kunne fungere sosialt (Mead - wikipedia). En gjennomgående erkjennelse blant veilederne er at de har hatt en begrenset og i noen tilfeller feilaktig oppfatning av seg selv i interaksjon med andre (Bjørndal 2011:212-213).Bjørndal (2011:214) nevner et eksempel:

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
''Det gikk en dør opp for meg, der jeg så, ja, ikke først og fremst ting som var ukjent, men som jeg så mye klarere, eller på annen måte. … min egen utålmodighet for eksempel … og som jeg måtte se, for alvor å komme meg videre som veileder. Det var spiren som var nødvendig – uten å få med meg akkurat det ville jeg ikke kommet helt videre. … til vanlig har jeg den jeg veileder i forsetet, slik at jeg ikke får være oppmerksom på meg selv, slik. Det er mye som flyr forbi uten at du får med, får det ned, blir bevisst det.''
&lt;/div&gt;

Fra naturens side er det fysisk umulig for oss å observere oss selv utenfra. Samtidig er vet vi at vårt sanse- og fortolkningsapparat er begrenset. I tillegg føyer vi til våre egne følelser og oppfatninger når vi ser noe. Når Bjørndal har latt studenter analysere egen veiledningsinteraksjon, blant annet ved hjelp av lydopptak og videoopptak, så har de fleste studenter blitt oppmerksomme på vesentlige forhold de ikke var bevisste på (Bjørndal 2011: 214).

Bjørndal har laget en rangert oversikt over hvilke læringserfaringer han mener gir mest informasjonsrikdom og læringsutbytte avhengig av observasjonsmetoden. Oversikten er basert på et svært stort forskningsmateriale på basis av sin kurs over en tolvårsperiode. Det som står øverst gir størst læringsutbytte (Bjørndal 2011:216):

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Videoopptak som skrives ut som transkript og siden granskes sammen med ekstern(e), observatører(er) og veisøker(e) 
* Lydopptak som skrives ut som transkript og siden granskes sammen med ekstern(e), observatører(er) og veisøker(e) 
* Video- eller lydopptak som skrives ut som transkript
* Video- eller lydopptak som sees sammen med ekstern(e), observatører(er) og veisøker(e) 
* Videoopptak
* Lydopptak
* Ekstern observatør
* Selvobservasjon uten observatør eller tekniske hjelpemidler.
&lt;/div&gt;

Rangeringen er ikke basert på nøyaktige målinger, men mer basert på tendenser i intervjuene med veilederne. En del av veilederne har også besvart skalerte spørreskjemaer som rangerer utbytte av noen av variantene som er beskrevet over. Som det viktigste beskriver veiledere å få ta del i veisøkerens perspektiv på samtalen. Det er også veiledere som kommenterer det paradoksale i at veiledere som har et formål om å fremme refleksjon over sin egen handling, lett kan overse det samme idealet i forbindelse med sin egen veiledning (Bjørndal 2011: 221).

Likeledes understreker Bjørndal at det er vanskelig å benytte seg av et tradisjonelt ekspertbegrep (Se for eksempel Dreyfus og Dreyfus) på en så kompleks virksomhet som veiledning. Veilederen som ekspert har ikke ufeilbarlig status og må hele tiden være i kontinuerlig profesjonell refleksjon. Fra terapeutisk virksomhet vet man at dette ser ut til å være viktigere enn om man er nyutdannede eller erfaren. Det er en slik tilnærming som gir rom for kreativitet og innovasjon (Bjørndal 2011:211).

== Se også ==

* Eksempler på undervisningsopplegg

== Kilde ==

Bjørndal, Cato (2011). Hvordan kan veilederen utvikle sin kompetanse? Karlsen, Thorbjørn (2011) 

[[Kategori:Pedagogisk veiledning]]
[[Kategori:Undervisningsopplegg om veiledning]]</text>
      <sha1>n0szs6gdurin0jg60cj3od5173l6snp</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Typiske utfordringer i praksisveiledningen</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5713</id>
    <revision>
      <id>43785</id>
      <parentid>32235</parentid>
      <timestamp>2021-02-13T17:49:42Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>{{ukategorisert}}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="5292" xml:space="preserve">{{Pedagogisk veiledning}}

{{ukategorisert}}

'''1.Mangel på tid''' 

Å få nok tid til veiledning er et vanlig problem. Selv om praksisveileder får betalt for jobben har denne personen gjerne fortsatt fullt ansvar for egen klasse som lærer. Studentene har også gjerne mye å tenke på i forhold til planlegging og gjennomføring av undervisning. Å få tid til veiledning på slutten av dagen vil for eksempel kunne bli opplevd som upraktisk av begge parter. 

'''2. Mangel på ro'''

Det å ha ro rundt seg i før- og etterveiledning er viktig. Mange skoler har dessverre ikke ledige grupperom eller møterom og de må da for eksempel sitte på personalrommet eller i kantina hvor også andre lærere er til stede. I slike situasjoner blir det lettere å miste konsentrasjonen og det er heller ikke like lett å snakke om sensitive temaer hvis andre kan høre de man sier.

'''3.Tid for før- og etterveiledning''' 

Det er lurt om man på forhånd lager en tidsplan for gjennomføring av før- og etterveiledning. Førveiledningen bør foregå minst en dag før selve undervisningen slik at studenten har tid til å endre opplegget dersom det er behov for det. Hiim og Hippe (2006) foreslår at samtalen bør ta utgangspunkt i hva studenten har tenkt skal skje i læringsaktiviteten. Omfattende endringsforslag fra praksisveileder bør man heller ta opp i etterveiledningen. 

'''4.Veileders økonomiske kompensasjon'''

Mange praksisveiledere påtar seg veiledning av ideelle grunner. Økonomisk gir dette ofte ikke så mye utbytte. Ofte blir det tatt i tillegg til egen undervisning.

'''5.Deltidsstudenter kan ha lang reisevei til praksisskolen'''

For deltidsstudenter kan det blir et problem hvis de har lang reise til praksisskolen. Det kan da bli problematisk å møte opp til førveiledning dagen før.


== Eksempler på typiske utfordringer ==

* Veiledning vs vurdering – spenningsforhold. Veisøker oppfatter at hun skal bli veiledet, men veileder ønsker mest å vurdere. Eller omvendt.
* Forholdet mellom gruppeveiledning og individuell veiledning
* Skriftlig vs muntlig forpliktelse:  En kontrakt som legger klare tidsstyring. 
* Personlig vs faglig relasjon: Har man en god nok personlig relasjon? Må man ha en trygg relasjon for å kunne være kritisk i veiledningen. For eksempel at veisøker setter spørsmål ved noe av det veileder gjør.
* Vurdere noen du kjenner vs noen du ikke kjenner. (kollegaveiledning vs lojalitetskonflikt hvis man er for kritisk. Er det greit at man er venn med praksisveilederen man har?)
* Grad av tilstedeværelse utenom undervisningen. Vanskeligste biten står i forhold til «hvor mye de skal være til stede». Hvis du har en student som er til stede. Studenter som dropper unna alt som skjer i en skolesituasjon. Vanskelig å få en student.
* Er samarbeidet mellom praksisveilederne og lærerutdannerne på høgskolen eller universitetet godt nok.
* Usikkerhet rundt prosedyrer for hvordan man skal stryke lærerstudenten.
* Hvor mange utfordringer skal studenten få og når i praksisløpet bør disse komme. En student sier: «Jeg ble veldig godt tatt i mot, men fikk ikke så mange utfordringer.»
* Evne til å avklare typiske utfordringer tidlig i praksisveiledningen (metanivået). 
* Hvilke rolle skal lærerutdannerne fra høgskolen eller universitetet ha? «Påhør» kan komme inn.
* Hvilke veiledningsformer blir viktig hvis man går utover en-til-en samarbeid? Kollegaveiledning (Viktigere å skape balanse – gjensidig veiledning – resiprok veiledning). 
* Aktuelle nye veiledningsformer: «Co-counseling». I forhold til praksisveiledning. Co-counselling (bedre enn gjensidig veiledning).
http://en.wikipedia.org/wiki/Co-counselling
* Praksis der man får selvstendige arbeidsoppgaver med en gang eller mer etter hvert.

== Rammefaktorenes betydning for veiledning ==

* Hvor mye betyr rommet man gjennomfører veiledning i?
* Veilede i kantine, felles rom, møterom, undervisningsrom. (glassvinduer er fint). En student kan føle seg utrygg bak lukkede dører. At man opplever at det er innsyn. Lukkede rom uten vinduer er heller ikke nødvendigvis heller det mest gunstige. Samtidig ønsker man ikke å bli forstyrret. 
Eksempler:
* Noen bruker kantinen. «Veiledning over matpakken.»
* «Vi bruker datarommet som er mye ledig selv om det ikke er så hyggelig»
* Kan man gi veiledning i korridoren?
* Hvordan blir en veiledningssamtale annerledes hvis den gjennomføres i et åpent rom med mange til stede vs et lukket rom. Åpent rom gir større muligheter for forstyrrelser. Man kan ikke snakke om elever eller taushetsbelagte temaer. Folk som kommer og går. Mye støy. Klarer ikke å være så mye tilstede for den andre. Blir mer uformell veiledning. Bedre for mer uformelle samtaler. (styrker og svakheter ved ulike typer rom)
* Hvis andre kan høre det man sier så vil man ikke gjøre det i åpne rom. «Redd for at andre skal høre det». Hva med taushetsplikten. Rommet er noe av det viktigste.
* Kan mangel på tilgang til rom være en forklaring på at det er lite formaliserte veiledningssamtaler.

== Under selve veiledningssamtalen ==

* Hvor mye skal man stille oppfølgingsspørsmål, hvor mange utfordringer skal man gi?

[[Kategori:Pedagogisk veiledning]]
[[Kategori:Praksisveiledning]]</text>
      <sha1>gxms11aoh3vyr8z5qqygdpmiaq5zw0m</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Musikk/Faktaark om Hendel med spørsmål</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5714</id>
    <revision>
      <id>42599</id>
      <parentid>31526</parentid>
      <timestamp>2021-01-31T07:38:36Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Faktaark om Hendel med spørsmål]] til [[Musikk/Faktaark om Hendel med spørsmål]]: Bokside</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3276" xml:space="preserve">===Georg Friderich Händel===

Georg Friedrich Händel, født 1685 i Tyskland.  Händel vokste opp i Tyskland, studerte musikk i Italia, men bodde mesteparten av sitt liv i England.  Han regnes som en av de mest produktive og innflytelsesrike musikere noensinne ved siden av Johann Sebastian Bach som også levde i musikkperioden som kalles barokken (år 1600-1750) Han er berømt for sine operaer og oratorier. 
En opera er et dramastykke der tekstene synges. Det brukes ofte flotte kulisser og kostymer, i tillegg til dikt, kor og dans. 
Oratorium er et større musikalsk verk for orkester, sangsolister og kor. I motsetning til en opera er der ikke kulisser, kostymer og skuespill i et oratorium. Et oratorium er et musikkverk komponert for solostemmer, kor og orkester. Teksten i et oratorium har oftest religiøst innhold, og kan være hentet direkte fra Bibelen. Hans mest spilte verk er oratoriet «Messias» med kjenningsmelodien «Hallelujah-koret».   
Øvrige kjente verk er orkesterstykkene Water Music og Music for the Royal Fireworks. 

Water Music er ei samling orkestersatser.  Händel var ikke helt på god fot med kong Georg I. i England.  Kongen bad om en konsert på Themsen. Händel arrangerte sin musikk for 50 musikere på en pram ved siden av lystbåten til kongen. Georg I. skal ha likt musikken så godt at han gav ordre til musikerne om å spille musikken om igjen tre ganger på turen. Tenk deg kongen på  
båttur med et kjempeorkester i båten ved siden av. Etter denne konserten ble Händel igjen akseptert av kongen.     
      

Friluftsmusikk var også  Music for the Royal Fireworks fra 1749.
Den  ble skrevet på oppdrag av Georg II i anledning en fredsavtale som ble avsluttet. Uroppførelsen skjedde i Londons Green Park.  På forhånd kom det til motsetninger mellom kongen og Händel om orkestreringen av stykket. Kongen ville utelukkende vite av «militærinstrumenter» som oboer, fagotter, horn, trompeter og pauker. Händel ville derimot ha med strykeinstrumenter også. Hvem som tilslutt fikk viljen sin vet man ikke sikkert, for Händel utstyrte opprinnelig partituret med «militærinstrumenter», men noterte senere at strykere skulle doble obo- og fagottstemmene. Den offentlige prøven med 100 musikere foran 12 000 tilhørere ble en stor suksess, men den offisielle feiringen i Green Park endte i en katastrofe. På grunn av teknisk svikt i fyrverkeriet tok bygg og dekorasjoner som var reist i anledningen fyr og brant ned. Tre personer døde, blant annet en trompetist. Bare Händels musikk skal ha reddet dagen sies det.

===Oppgaver til Georg Fr. Händel===

1.	Hva kalles musikk-perioden som var da Händel vokste opp?


2.	Vet du navnet på en annen kjent komponist fra denne perioden?


3.	Hva vet du om opera?


4.	Hva er forskjellen mellom en opera og et oratorium?


5.	Hva handler et oratorium om?


6.	Hva heter det mest kjente oratoriet til Händel?


7.	Hva handler Watermusic om?


8.	Hva var kong Georg den 2. og komponisten uenige om i The Royal Fireworks?


9.	Hvordan endte The Royal Fireworks?


10.	Tenk deg at du står på bredden av Themes og ser de 2 skipene som kommer seilende. Det må ha vært litt av et syn. Forsøk å tegne skipet til Händel med 50 musikere. (bruk eget ark) Lykke til!</text>
      <sha1>tazrb4bmzep7foor5s3in7lkmj6erx3</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Rammeplan for praksisopplæringen på PPU</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5715</id>
    <revision>
      <id>31551</id>
      <parentid>31492</parentid>
      <timestamp>2012-05-04T16:47:14Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="4928" xml:space="preserve">{{Pedagogisk veiledning}}

Rammeplan for lærerutdanningen fra 2003 vil gjelde frem til høsten 2012 og så vil det komme en ny plan. Rammeplanen fra 2003 legger opp til at studentene skal tilegne seg kompetanse innenfor fem områder:

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* '''Faglig kompetanse:''' kjenne innhold, teorier og metoder i de enkelte basisfagene, ha kunnskaper om barn, barndom og pedagogisk arbeid og kunnskaper om teorier og arbeidsformer innenfor og på tvers av fag. Rammeplanen oppgir at lærerens faglig kompetanse bygger både på vitenskapsfag, kunstfag og yrkesfag. Studiefagene i lærerutdanningen må ses i sammenheng med kunnskapsbehovet i skolefagene, yrkesfagene eller fagområdene i barnehagen. Solid faglig kompetanse er også viktig fordi læreren skal fungere som kulturformidler, veileder, forbilde og inspirator. 
* '''Didaktisk kompetanse:''' kunne analysere læreplaner og reflektere over innhold og arbeidsmåter og legge til rette lærings- og utviklingsprosesser for alle elever. Kjernen i den didaktiske kompetansen er å kunne legge til rette for at elevene skal lære å lære, slik at de kan utvikle sin personlige danning og bidra til fellesskapet på en meningsfylt måte. Den didaktiske kompetansen handler om å analysere 
** forutsetninger og behov hos barn og unge, 
** velge og grunngi læringsinnhold, 
** arbeidsmåter, 
** bruk av læremidler
** vurderingsformer 
** planlegge opplæringen innenfor rammene som er satt i lover og forskrifter og i planverket for barnehage og skole
I tillegg må man kunne utforme individuelle opplæringsplaner. Læreren må også ha evne til å inkludere barna, foreldrene / de foresatte og kollegene aktivt i det pedagogiske arbeidet. Det er dessuten viktig å ha kunnskap om ulike læringsstrategier og vurdere hvordan man kan bruke disse i ulike situasjoner.  Som vi ser av punktene over ligger den didaktiske kompetanse veldig nært opp til den didaktiske relasjonsmodellen.  
* '''Sosial kompetanse:''' Læreryrket krever sosial kompetanse, det vil si evne til samhandling og kommunikasjon. De må kunne observere, lytte, forstå og respektere andres handlinger og synspunkter, kunne samarbeide med elever, kolleger og foreldre/foresatte og kunne være ledere i et lærende fellesskap. Dette innebærer å legge rette for gode læringsmiljøer der man kan vise omsorg for den enkelte og være tydelig som leder. Læreren må også kunne  samarbeide med foreldre/foresatte, kolleger og andre som har ansvar for barns oppvekstmiljø. Skal elevene etablere nye læringsstrategier må læreren har toleranse og evne til innlevelse, men også kunnskap om ledelse og konflikthåndtering. 
* '''Endrings- og utviklingskompetanse:''' Lærere trenger endrings- og utviklingskompetanse når de skal fornye den pedagogiske virksomheten. De må kunne vurdere egen og skolens virksomhet, være med på å prege utviklingen i yrket, delta i lokalt utviklingsarbeid og styrke egen kompetanse. Dette krever at de er åpne for nytenkning både når det gjelder kunnskapsinnhold og læringsformer i fagene. Lærerne må, individuelt og i teamsamarbeid, kunne analysere og vurdere aktivitetsplaner, fagplaner, arbeidsmåter og organisering av opplæringen. De må kunne se barn og unges utvikling, læring og danning i sammenheng med endringer i samfunnet. Det innebærer kreativitet og læringsstrategier som fremmer entreprenørskap, det vil si evne til å ta initiativ til å starte nye aktiviteter eller virksomheter. 
* '''Yrkesetisk kompetanse:''' I all sin virksomhet trenger læreren yrkesetisk kompetanse.  Dette krever innsikt i egne holdninger og de etiske utfordringene i yrket og kunne vurdere læringssituasjonene i lys av de grunnleggende verdiene opplæringen bygger på. Det innebærer å kunne se sammenhengen mellom allmenn moral og etikk og de særskilte kravene yrket stiller. Samværet med barn og voksne vil omfatte både informasjonsplikt og taushetsplikt for eksempel når man møter barn i konflikt og krise. Læreren må forvalte denne makten i samsvar med lovverk, erkjente grunnverdier og barns rett til likeverdig behandling. Yrket krever også etisk begrunnelse for valg av lærestoff og arbeidsmåter. 
&lt;/div&gt;

Disse fem kompetanseområdene utgjør kjernen i lærerens profesjonskunnskap. Læreren skal kunne reflektere over egen kompetanse, kunne vurdere kvaliteten på opplæringen og kunne stille kompetansen til rådighet for et lærende og handlende kollegialt fellesskap. For å nå disse målene blir praksisopplæringen og praksisveiledningen svært viktig.

== Kilde ==

* ''Rammeplan for praktisk pedagogisk utdanning'' (2003). Oslo: Utdannings og forskningsdepartementet.[http://www.regjeringen.no/upload/KD/Vedlegg/UH/Rammeplaner/L%C3%A6rer/2Rammeplan_2003_PPU.pdf Tekst] (Lesedato 30.04.2012).

[[Kategori:Pedagogisk veiledning]]</text>
      <sha1>r370u3xfnadbvsh24woyxw30k3ddqi1</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Musikk/Faktaark om Händel med spørsmål</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5716</id>
    <revision>
      <id>42601</id>
      <parentid>39675</parentid>
      <timestamp>2021-01-31T07:38:51Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Faktaark om Händel med spørsmål]] til [[Musikk/Faktaark om Händel med spørsmål]]: Flytt</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3514" xml:space="preserve">===Georg Friderich Händel===
[[Fil:Georg Friedrich Händel.jpg|thumb|left]] [[Fil:Thames Firework Display VJ-Day 50 Years - geograph.org.uk - 40078.jpg| thumb]] 
Georg Friedrich Händel, født 1685 i Tyskland. Händel vokste opp i Tyskland, studerte musikk i Italia, men bodde mesteparten av sitt liv i England. Han regnes som en av de mest produktive og innflytelsesrike musikere noensinne ved siden av Johann Sebastian Bach som også levde i musikkperioden som kalles barokken (år 1600-1750) Han er berømt for sine operaer og oratorier. En opera er et dramastykke der tekstene synges. Det brukes ofte flotte kulisser og kostymer, i tillegg til dikt, kor og dans. Oratorium er et større musikalsk verk for orkester, sangsolister og kor. I motsetning til en opera er der ikke kulisser, kostymer og skuespill i et oratorium. Et oratorium er et musikkverk komponert for solostemmer, kor og orkester. Teksten i et oratorium har oftest religiøst innhold, og kan være hentet direkte fra Bibelen. Hans mest spilte verk er oratoriet «Messias» med kjenningsmelodien «Hallelujah-koret». Øvrige kjente verk er orkesterstykkene Water Music og Music for the Royal Fireworks.

[[Fil:GeorgIvonGroßbritannienGeorgFriedrichHaendelHamman.jpg|thumb|left|Maleri av kong Georg 1.på båttur på Thamesen ]]


Water Music er ei samling orkestersatser. Händel var ikke helt på god fot med kong Georg I. i England. Kongen bad om en konsert på Themsen. Händel arrangerte sin musikk for 50 musikere på en pram ved siden av lystbåten til kongen. Georg I. skal ha likt musikken så godt at han gav ordre til musikerne om å spille musikken om igjen tre ganger på turen. Tenk deg kongen på båttur med et kjempeorkester i båten ved siden av. Etter denne konserten ble Händel igjen akseptert av kongen.


Friluftsmusikk var også Music for the Royal Fireworks fra 1749. Den ble skrevet på oppdrag av Georg II i anledning en fredsavtale som ble avsluttet. Uroppførelsen skjedde i Londons Green Park. På forhånd kom det til motsetninger mellom kongen og Händel om orkestreringen av stykket. Kongen ville utelukkende vite av «militærinstrumenter» som oboer, fagotter, horn, trompeter og pauker. Händel ville derimot ha med strykeinstrumenter også. Hvem som tilslutt fikk viljen sin vet man ikke sikkert, for Händel utstyrte opprinnelig partituret med «militærinstrumenter», men noterte senere at strykere skulle doble obo- og fagottstemmene. Den offentlige prøven med 100 musikere foran 12 000 tilhørere ble en stor suksess, men den offisielle feiringen i Green Park endte i en katastrofe. På grunn av teknisk svikt i fyrverkeriet tok bygg og dekorasjoner som var reist i anledningen fyr og brant ned. Tre personer døde, blant annet en trompetist. Bare Händels musikk skal ha reddet dagen sies det.

===Oppgaver til Georg Fr. Händel===


1.Hva kalles musikk-perioden som var da Händel vokste opp?


2. Vet du navnet på en annen kjent komponist fra denne perioden?


3. Hva vet du om opera?


4. Hva er forskjellen mellom en opera og et oratorium?


5. Hva handler et oratorium om?


6. Hva heter det mest kjente oratoriet til Händel?


7. Hva handler Watermusic om?


8. Hva var kong Georg den 2. og komponisten uenige om i The Royal Fireworks?


9. Hvordan endte The Royal Fireworks?


10. Tenk deg at du står på bredden av Themes og ser de 2 skipene som kommer seilende. Det må ha vært litt av et syn. Forsøk å tegne skipet til Händel med 50 musikere. (bruk eget ark) Lykke til!</text>
      <sha1>f77vsmq8jptoz35je4ckr1ydq6zocdm</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Skriftlig undervisningsplan</title>
    <ns>1</ns>
    <id>5717</id>
    <revision>
      <id>31564</id>
      <timestamp>2012-05-04T17:16:46Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side:  == Forslag til bilder til artikkelen ==   Det kan være et poeng at vi tar et bilde av en konkret undervisningsplan som en student har laget som vi laster opp i Wikimedia Commons. --~~~~</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="282" xml:space="preserve">
== Forslag til bilder til artikkelen == 

Det kan være et poeng at vi tar et bilde av en konkret undervisningsplan som en student har laget som vi laster opp i Wikimedia Commons. --[[Bruker:Rudolpho|Rudolpho]] ([[Brukerdiskusjon:Rudolpho|diskusjon]]) 4. mai 2012 kl. 19:16 (CEST)</text>
      <sha1>1xr1fyipeftoqp447bh6do2o2lj5pyy</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Praksisveilederen i skolen/Reflekterende team som veiledningsstrategi</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5718</id>
    <revision>
      <id>41814</id>
      <parentid>34928</parentid>
      <timestamp>2021-01-28T14:09:42Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Reflekterende team som veiledningsstrategi]] til [[Praksisveilederen i skolen/Reflekterende team som veiledningsstrategi]]: kap i bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="12563" xml:space="preserve">{{Pedagogisk veiledning}}

==Hva er reflekterende team?==

Reflekterende team er en behandlingsform som er mye brukt innen [[w:familieterapi|familieterapi]] og [[psykisk helsevern]], men som også er blitt tatt mer i bruk i pedagogisk veiledning. Fremgangsmåten brukes gjerne når det er flere deltakere i [[w:terapi|terapi]]. Det reflekterende teamet består ofte av to eller flere terapeuter. Først lar man klientene snakke sammen uforstyrret. Deretter diskuterer det reflekterende teamet  det de ser og hører mens klienten hører på. Ved å lytte åpent til hverandres samtaler og samtaler om samtaler kan både behandlere og klienter lettere finne løsninger på problemene.

==Bakgrunn og metode==
Reflekterende team ble utviklet av psykiater [[w:Tom Andersen|Tom Andersen]] og det såkalte Tromsø-teamet på 1980-tallet. Metoden sprang ut av en misnøye med språket i datidens psykiatripraksis. Misnøyen gjaldt [[w:psykiatri|psykiatri]]ens fokus på det [[w:patologi|patologi]]ske og det som mislyktes. Andersen ville heller utvikle en tilnærming som la stadig større vekt på mellommenneskelig anerkjennelse. Istedet for å lete etter årsaker til symptomer inne i mennesker, burde man heller foksuere på det sosiale systemet. En annen pioner var psykolog [[w:Jaakko Seikkula|Jaakko Seikkula]] som jobbet med [[psykotisk]]e pasienter. Fremgangsmåten hans gikk ut på å bytte ut fagspråket med et alminnelig hverdagsspråk som pasientene kunne kjenne seg igjen i og som ble opplevd som mindre farlig. Seikkula la svært stor vekt på åpen dialog mellom pasientene, behandlere og nettverket rundt pasientene.

I et reflekterende team inntar behandlere en posisjon der de faktisk ikke vet svarene, og gjensidig samskaping mellom klienter og terapeuter blir vektlagt. Målet er at pasient og behandler sammen konstruerer en ønsket virkelighet. Man tar avstand fra en ekspertrolle der eksperten stiller seg utenfor klienten som en uavhengig og objektiv observatør. Tanken er at en slik avstand prinsipielt sett ikke er mulig, ettersom terapeuten selv blir en del av systemet og derfor ikke kan være objektiv.

Reflekterende team er på denne måten inspirert av et sosialkonstruksjonistisk perspektiv der man antar at det ikke finnes en objektiv virkelighet. Mening er lokalisert i språket og skapes gjennom språklig utveksling mellom individer. Ordvalg reflekterer ikke bare virkeligheten, men er med på å skape den: «Man vet ikke hva man tenker før man har sagt det». Det å finne en løsning er ikke like viktig som det å være i språket og skape nye forståelser og meninger. Ideen er at klientene selv vil kunne finne løsninger, ved å reflektere over det de selv sier og ved å høre på hva teamet reflekterer over. Gjennom denne prosessen kan klienten bevege seg til nye steder uten at terapeuten har oversikt over hvor veien går. I prosessen blir klienten brakt inn i et annerledes lytteperspektiv hvor han/hun ikke behøver å planlegge svar, men kan ta inn over seg det de andre sier. Forsvaret blir lagt ned, og erstattes av «oppmerksomt nærvær».  Andre typiske trekk ved behandlingsformen er vektlegging av det positive og bruk av åpne spørsmål.

== Reflekterende team som veiledningsstrategi ==

[[w:Reflekterende team|Reflekterende team]] blir også brukt som en veiledningsmetode innenfor flere ulike profesjoner. Carson og Birkeland (2009) har forsøkt å tilpasse metoden til bruk i kurs i veiledningspedagogikk.  Gjennom tilbakemeldinger fra et reflekterende team får partene i veiledningen muligheten til å utvikle en større forståelse for det som foregår (3-4 studenter). Det reflekterende teamet sitter rundt veileder og veisøker og lytter til veiledningssamtalen som observatører. Veileder, veisøker og teamet kan når som helst stoppe opp og fryse situasjonen. Når det skjer, skal teamet diskutere følgende spørsmål høyt:
* Hvordan beskrives situasjonen?
* Hvordan kan man beskrive samtaletemaet i større detalj?
* Hva skjer dersom veileder gjør noe annet?
Ved hjelp av det reflekterende team kan både veileder og veisøker utvide sin forståelse av veiledningen. Carson og Birkeland (2009:112-115) viser til to eksempler på bruk:
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
'''Eksempel I'''

De fem førskolelærerne i Humlebakken barnehage ønsker å bruke reflekterende team i gruppeveiledningen. Kari er veileder og Anne er veisøker, mens de tre andre utgjør det reflekterende teamet. Anne vil ha veiledning på en foreldresamtale som ikke fungerte så bra. Etter hvert kobler Anne inn det reflekterende teamet. Teamet forteller hva de har sett, og hvordan de forstår og opplever situasjonen. Et medlem sier: ''&quot;Jeg lurer på om Kari er litt for forsiktig. Hva ville skjedd dersom Kari utfordret Anne?&quot;'' Kari takker teamet for refleksjonene og deretter fortsetter veiledningen. Etter veiledningen gir både veileder og veisøker uttrykk for at kommentarene fra det reflekterende teamet var nyttige. Kari sier: ''”Jeg oppdaget at jeg faktisk er litt redd for å presse veisøker”''.

'''Eksempel II'''

En klasse med førskolelærerstudenter blir inndelt i tre grupper. Gruppe 1 skal sitte i en sirkel og diskutere et tema. Gruppe 2 får i oppgave å være et reflekterende team. De sitter i en halvsirkel rundt gruppe 1. Gruppe 3 skal kun observere hele prosessen. Temaet som blir diskutert er: Hva kan menn bidra med i barnehagen?

Det oppstår en hissig diskusjon i gruppe 1 der særlig Tom og Mette er veldig engasjerte. Etter en stund sier læreren stopp og lar det reflekterende teamet få kommentere samtalen. En av deltakerne i teamet sier: ”Jeg ser at de fire andre i gruppen ikke sier noe. Jeg lurer på hva som ville skjedd hvis Tom og Mette hadde trukket seg litt tilbake”. Læreren takker teamet. Tom og Mette ler litt fordi de oppdager at de har tatt litt vel mye plass i samtalen. 

Når gruppe 1 fortsetter å diskutere, så går det litt tregt i begynnelsen fordi Mette og Tom nå er tause. De andre blir litt usikre, men når Tom kommer med en påstand, blir de andre engasjert og diskusjonen fortsetter. Når diskusjonen er ferdig, kommenterer Gruppe 3 hva de har opplevd. I oppsummeringen med alle gruppene synes de dette var en interessant arbeidsform. 
&lt;/div&gt;

== Om metodikken ==

=== Organisering av roller ===

Et reflekterende team kan benyttes i gruppeveiledning og egner seg godt i alle veiledningens faser (Tveiten, 2008). I begynnelsen av veiledningen bør man avgjøre hvem som skal ha rollen som det reflekterende teamet og veisøker. Teamet kan bestå av to til tre personer som inntar en observatørrolle. Videre vil veileder og veisøker begynne en veiledningsøkt og når det er hensiktsmessig vil veileder stoppe opp og gi ordet til teamet. I utgangspunktet skal teamets medlemmer henvende seg til hverandre, de danner en liten gruppe og kan vende ryggen til veileder og veisøker. Ved behov kan teamet stille spørsmål til veileder og runden kan gjentas flere ganger under veiledningen. (Bang og Heap, 1999)

=== Veileder styrer bruken av det reflekterende teamet ===

Veileder instruerer ikke bare det reflekterende teamet i forhold til rammene for deres arbeid, men også med tanke på innholdet. Veileder kan stille spørsmål som: «Hva opplever dere er problemet i saken?»

=== Veileder stopper veiledningssamtalen ved behov ===

Under gjennomføring av veiledningen bør teamet forholde seg til klare regler som veileder styrer, slik at teamet forblir observatører og ikke deltar i selve veiledningen før de får beskjed om det. Veileder kan når som helst stanse samtalen og spørre veisøker om det er greit å koble inn det reflekterende teamet for å høre hva de hører og ser og hvordan de forstår dette. Det vanligste er at veileder kan ta denne avgjørelsen selv, men det er også mulig å spørre veisøker om dette er greit (Bang &amp; Heap 2002). Det kan være flere grunner til at veileder velger å gjøre dette:
* «Jeg følte meg tom i forhold til hvilke spørsmål jeg skulle stille og hadde behov for en pause fra samtalen med veisøker.
* Hvis veiledningstemaet sannsynligvis er kjent for mange i det reflekterende team, kan man trekke inn teamet for å la veisøker føle større grad av samhørighet om saken.

=== Hvordan skal det reflekterende teamet kommunisere? ===

* Veileder bestemmer når det reflekterende teamet skal snakke. Det er viktig at det reflekterende teamet ikke snakker seg i mellom før de blir koblet inn, men at de hele tiden har fokus på å finne essensen i det veisøker tar opp. 
* Det reflekterende teamet skal ikke gi råd. Det er viktig at teamet ikke gir råd eller evaluerer, men at deres bidrag skal stimulere til økt innsikt. 
* Det reflekterende teamet bidrar til å åpne nye tankebaner. Når teamet snakker seg i mellom får veisøker høre hva de har hørt og hvordan situasjonen kan oppleves og forstås. Da teamet består av mange ulike personer vil dette forhåpentligvis medføre at ulike perspektiver og syn på problemstillingen fremkommer, som igjen kan bidra til økt refleksjon hos den enkelte. Veisøker kan bryte fastlåste tankemønstre og tenke i nye baner. På bakgrunn av dette får veisøker avstand til temaet, og nye muligheter til å vurdere og forstå det bedre. Hensikten med metoden er å stimulere til refleksjon over en utfordring på nye måter(Bang og Heap, 1999). 
* Metoden stimulerer til kollektiv refleksjon (bruk av kollektiv intelligens). Metoden legger til rette for at hele gruppen er aktiv og at alles opplevelse av situasjonen kommer til uttrykk. Bruk av reflekterende team kan være en trening i faglig disiplin, observasjon og lytting for alle parter. På denne måten er dette også en måte å få med flere i gruppearbeidet og den styrker opplevelse av å være med i et arbeidsfellesskap (Bang og Heap, 1999).

=== Plassering av det reflekterende team i det rommet ===

* Eksempel: De som ikke skulle bli veiledet, utgjorde det reflekterende teamet. Disse ble instruert i å sette seg litt vekk fra selve veiledningen. Dette ble gjort bevisst for å markere gruppen sin rolle som observatører. 

=== Beskrivelse av arbeidsoppgaver til det reflekterende teamet === 

Teamet kan få utdelt et ark med hva slags rolle det skal ha og hva man skal ha fokus på. Dette bør bli formidlet både skriftlig og muntlig. Et utlevert ark med instrukser inngir ikke til trygghet i seg selv. Man må snakke med gruppen om veiledningsstrategien hvis den er ukjent for alle. En viktig grunn er at det er veldig lett å begynne å gi råd i det reflekterende teamet. Veisøker blir gjerne påvirket av rådgivning, men stimulerer ikke nødvendigvis veisøker til å oppnå større innsikt (Tveiten, 2008). 

=== I hvor stor grad trekker man inn det reflekterende teamet ===

Eksempler på hvor ofte man bruker reflekterende team:
* Teamet ble derfor trukket inn til sammen tre ganger à 4-5 minutter i løpet av en times veiledning. Dette betød at jeg flere ganger endret situasjonen og aktiverte teamet. Gevinsten for veisøker med det reflekterende teamet var at kommentarene kom tidsmessig nær den situasjonen veisøker var i.

== Typiske utfordringer ved bruk av reflekterende team ==

Noen eksempler på utfordringer i reflekterende team
* En deltaker i det reflekterende team viste tydelig non- verbalt at hun ikke likte situasjonen. Hun var opptatt av å gi råd og ble korrigert av en annen deltaker i forhold til hva teamets oppgave var. I etterkant fortalt hun at mente det ikke ble noen god dynamikk når teamet ikke kunne snakke direkte til veisøker. 
* Veisøker føler seg utrygg fordi så mange skal høre på veiledningssamtalen.
* Mange forsøker seg på denne type veiledning uten at de har lest om den pedagogiske tenkningen eller hvordan man skal gå frem (Man bør også snakke om samspillsformen)
* Det reflekterende temaet gir for mye råd.

== Se også ==

* [[w:Verbal metakommunikasjon|Verbal metakommunikasjon]].
* [[Å samtale om samtalen i veiledningen]].

== Kilder ==

* Andersen, Tom (1994). Reflekterende processer: samtaler og samtaler om samtalerne. København: Dansk psykologisk Forlag.
* Bang,Susanne og Ken Heap (1999). Skjulte ressurser: om veiledning i grupper. Oslo: Universitetsforlaget.
* Carson, Nina og Åsta Birkeland (2009). Veiledning for førskolelærere. Kristiansand: Høgskoleforlaget.
* Tveiten, Sidsel (2008). Veiledning : mer enn ord. Fagbokforlaget. ISBN: 9788245007374.
 
[[Kategori:Pedagogisk veiledning]]</text>
      <sha1>9jmc2eh91seticbqk6q0fru7rdr9f77</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Musikk/Forslag til årsplaner i musikk for 4.trinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5719</id>
    <revision>
      <id>42613</id>
      <parentid>31654</parentid>
      <timestamp>2021-01-31T07:41:13Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Forslag til årsplaner i musikk for 4.trinn]] til [[Musikk/Forslag til årsplaner i musikk for 4.trinn]]: Musikk/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3482" xml:space="preserve">{{Wikilærebok i musikk}} '''Forslag til konkretisering av kompetansemål i musikk for trinn 4, utviklet av &quot;Borgeskolene&quot; i Fredrikstad.'''

{| class=&quot;wikitable&quot;
|-
! Kompetansemål!! Tema !! Metode/Litteratur !! Kartleggings-verktøy
|-
| '''Å musisere''' || ||  || 
|-
| M6: Holde en jevn puls i ulike tempi || Puls og tempo
 || Klappe/spille en jevn puls i ulike tempi og uten ledsagelse av musikk. 
 || Musikkopplevelse er L06’s faglige fokus. Eleven har oppnådd kompetansemålet om elevene viser musikkglede og engasjement. (Denne kan diskuteres)
|-
| M7: Imitere og improvisere over enkle rytmer og klanger 
 || Herme rytmer. 
 || Improvisere over enkle rytmer og klanger. 
 || 
|-
| M8: Spille enkle ostinater og melodier etter gehør. 
|| Herme enkle melodiske motiver (ostinat). 
||Lærer/elev klappe/spille et melodisk motiv  – og klassen hermer.
Lære enkle ostinater etter gehør. 
 ||
|-
| M9: Beherske et sangrepetoar fra ulike sjangere og synge med fokus på intonasjon. 
|| Repertoaret utvides gradvis både i omfang og vanskelighetsgrad. ”Beherske” forstås her som å kunne fremføre sammen med andre i en stor eller liten gruppe, med sikkerhet og med formidling som er tilpasset sangens uttrykk. 
||||
|-
| M10: Danse et utvalg norske og internasjonale folkedanser. 
|| Dans
||Fokus på ring og rekkedanser. 
||
|-
| M11: Fremføre sang, spill og dans i samhandling med andre 
|| Fremføring for publikum.
||Fremføre musikk for et lite publikum av medelever. 
&lt;br&gt;
Fremføre musikk for et større publikum 
||
|-
| '''Å komponere''' ||  ||  || 
|-
| K3: Eksperimentere med sang, talekor og instrumenter i enkle samspill 
|| Synge /talekor
||Eksperimentere med sang og talekor, samt legge til instrumenter. 
|| 
|-
| K4: Komponere melodier og lydillustrasjoner til tekster og lage egne tekster til musikk 
|| Komposisjon og tekstskriving &lt;br&gt; digitalt/sammesatte tekster
||Lage egne tekster til kjente melodier. &lt;br&gt;

Komponere enkle melodier. 
||
|- 
| K5: Improvisere dans og bevegelse og samtale om hvordan dans kan illustrere et musikalsk forløp. 
|| Dans og improvisasjon
||Samtale om hvordan egen og andres dans/bevegelse kan illustrere et musikalsk forløp. 
||
 
|-
| '''Å lytte'''|| || ||
|-
| L7: Gjenkjenne og beskrive klang, melodi, rytme, dynamikk, tempo og form. 
|| Gjenkjenne og beskrive ulike musikalske former: 
||F.eks.: &lt;br&gt;
ABA-form &lt;br&gt;
Repetisjon 
||
|- 
| L8:Gjenkjenne norsk og samisk folkemusikk og folkemusikk fra andre kulturer. 
|| Gjenkjenne folkemusikk fra andre kulturer enn den norske og samiske. 
||Elever foreldre) med minoritetsbakgrunn kan være en ressurs.
||
|-
| L9. Delta i samtaler om hva som er særegne trekk ved enkelte musikksjangre. 
|| Beskrive særegne ved ulike musikksjangre.
||Beskrive og samtale om særegne trekk ved følgende musikksjangre: 
F.eks.:
Folkemusikk, hip hop, klassisk 
||
|- 
| L10. Gjenkjenne lyden av og navngi sentrale blåse-, strenge- og slagverkinstrumenter. 
|| Kjenne til de ulike instrumentfamiliene.  
||Treblåsfamilien, messingfamilien, strengefamilien og slagverkfamilien &lt;br&gt; 
Enkelt og dobbelt rørblad.
|- 
|-
| L.11 Gjøre rede for egne musikkopplevelser, om ulik bruk av musikk og ulike funksjoner musikk kan ha. 
|| Musikkopplevelser
||Fortelle om hvordan musikk brukes i ulike anledninger som for eksempel: Konserter, høytider og på kjøpesenter. 
||
|}
[[Bruker:Akadolfsen|Akadolfsen]] ([[Brukerdiskusjon:Akadolfsen|diskusjon]]) 5. mai 2012 kl. 15:17 (CEST)</text>
      <sha1>8xmxm3ugxlpxp78msogt2bnzqsbaa24</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Musikk/Forslag til årsplaner i musikk for 5.trinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5720</id>
    <revision>
      <id>42615</id>
      <parentid>34332</parentid>
      <timestamp>2021-01-31T07:41:28Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Forslag til årsplaner i musikk for 5.trinn]] til [[Musikk/Forslag til årsplaner i musikk for 5.trinn]]: Musikk/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="4867" xml:space="preserve">{{Wikilærebok i musikk}} '''Forslag til årsplan i musikk for trinn 5, utviklet av &quot;Borgeskolene&quot; i Fredrikstad.'''
{| class=&quot;wikitable&quot;
|-
! Kompetansemål!! Tema !! Metode/Litteratur !! Kartleggings-verktøy
|-
| '''Å musisere''' || ||  || 
|-

|M12: Oppfatte og anvende puls, rytme, tempo, dynamikk, klang, melodi, form og enkel harmonikk i lytting og musisering. 
|| Oppfatte og anvende puls, rytme, tempo og dynamikk i lytting og musisering.	
|| Elever får utdelt trommer,egg og andre rytmeinstrumenter.
Sitte i halvsirkel og ”herme” lærers og medelevers rytme.
Snakke om forskjell mellom puls og rytme.
|| 
|-
|M12: Oppfatte og anvende puls, rytme, tempo, dynamikk, klang, melodi, form og enkel harmonikk i lytting og musisering.
|| Tempo, dynamikk og klang	
|| Ta utgangspunkt i leksjon om ”puls og rytme”. &lt;br&gt;
Elevene spiller ulike rytmemønster i forskjellig tempi. &lt;br&gt;
Elevene spiller ulike rytmemønster med forskjellig dymanikk.
|| 
|-
|M12: Oppfatte og anvende puls, rytme, tempo, dynamikk, klang, melodi, form og enkel harmonikk i lytting og musisering.
|| Form: ( A-B-A)	
|| Ta utgangspunkt i en enkel sang med vers-ref-vers og synge/spille sangen.&lt;br&gt; 
La elevene komme med forslag på andre sanger med formen A-B-A.
|| 
|-
|M13: Synge unisont og flerstemt i gruppe med vekt på intonasjon, klang og uttrykk.
|| Unison sang	
|| Synge kjente sanger og viser – med fokus på melodien, klangen og uttrykket.&lt;br&gt;
Vektlegge intonasjonen og uttrykket.
&lt;P&gt;
Synge kanon. 
|| 
|-
| M14: Beherske enkelt melodispill etter gehør og enkle harmoniske og rytmiske akkompagnement.
|| Spille  enkle melodier
|| Lærer spiller en enkel melodi (f.eks tonene G – A – H – A- G. Elevene hermer lærerens melodi, rytme og tempo)
Dette videreutvikles av lærer.
&lt;p&gt;
Eks.: stavspill, marimba og blokkfløyte.
&lt;p&gt;
Elevene akkompagnerer sanger/viser med trommer, triangel og lignende.
|| 
|-
| M15: Framføre sanger og viser fra eldre og nyere tid. 
|| Synge viser	
|| ”ønsker å lage en VISE-BANK”
|| 
|-
| M16: Beherske noen norske danser og danser fra andre land
|| || || 
|-
| M17: Delta i framføring med sang, spill og dans der egenkomponert musikk og dans inngår. 
|| Tegleverksspillet, marimba, juleavslutning, FN-dagen, 17.mai, sommeravslutning
|| || 	
|-
| '''Å lytte''' || ||  || 
|-
| L12: Gjenkjenne musikk fra historiske hovedepoker i kunstmusikken.	
|| Gjenkjenne musikk fra klassisismen og romantikken. (Mozart og Grieg)	
|| Musikkeventyr (Minken Fossheim), lytte på kjente verk som Peer Gynt, Tryllefløyten – gjerne på YouTube.	
|| Lytteprøver. Elevene skal gjenkjenne musikk fra nevnte komponister.
|-
| L13: Diskuter særtrekk ved kunstmusikk, norsk og samisk folkemusikk, folkemusikk fra andre land og rytmisk musikk.	
|| Beskrive særtrekk ved norsk og samisk folkemusikk. Diskutere forskjeller og likheter.	
|| Lytte til norsk og samisk folkemusikk. Hardingfele ”Knepphallingen” og ”Fanitullen”. Mari Boine, joik… Bruk YouTube. 
|| Lytteprøver. Elevene skal gjenkjenne musikk fra nevnte komponister.
|-æ
| L14: Gi uttrykk for opplevelser i møte med verk av sentrale komponister fra kunstmusikken.
|| || || 
|-
| L15: Gjenkjenne klangen til og benevne de ulike instrumentgruppene.	
|| Gjenkjenne og navngi sentrale blåseinstrumenter som fløyte, klarinett, saksofon, trompet, horn, trombone, euphonium,tuba, dobbelt rørblad.	
|| Lytte til eksempel på nevnte instrumenter.	
|| Lytteprøver. Elevene skal gjenkjenne instrumenter
|-
| L16: Samtale om hvordan musikk både er kunstnerisk uttrykk og en kommersiell vare.	
|| Reflektere over hvordan musikk er et kunstnerisk uttrykk.	
|| Dialog/diskusjon – lytte. VG-lista m.mer, reklamemusikk, kjøpesenter, musikkvideo.
|| 
|-
| L17: Gi uttrykk for egne vurderinger om hvordan musikkens bruk og funksjon har endret seg gjennom tidene.
|| || || 
			
|-
| '''Å komponere''' || ||  || 
|-
| K6: Improvisere med stemme og instrumenter med utgangspunkt i enkle rytmiske, harmoniske og melodiske mønstre.	
||Improvisere med instrumenter over enkle rytmiske mønstre	
||Elevene spiller på forskjellig rytmeinstrumenter over en fast melodi/puls.
||
|-
| K7: uttrykke egne ideer, tanker og følelser gjennom bevegelser og dans.	
|| Uttrykke egne ideer, tanker og følelser gjennom bevegelser, drama og dans	
|| ”Disco”/dans etter eldre/nyere musikk. Tegleverksspillet. Egenkomponerte danser etc…	
||
|-
| K8: lage egne komposisjoner med utgangspunkt i enkle musikalse former og motiver, og bruke grafisk notasjon til å lage skisser av komposisjonene.	
||Lage egne komposisjoner med utgangspunkt i enkle musikalske former 
&lt;br&gt;
f.eks A-B-A
||||
|-
| K9: komponere og gjøre lydopptak ved hjelp av digitale verktøy. 	||||utsettes 6. og 7. trinn||

|}
[[Bruker:Akadolfsen|Akadolfsen]] ([[Brukerdiskusjon:Akadolfsen|diskusjon]]) 5. mai 2012 kl. 15:16 (CEST)</text>
      <sha1>ggdvop0pu6xa8ji1mtktti4m6k6oba9</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Musikk/Forslag til årsplaner i musikk for 6.trinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5721</id>
    <revision>
      <id>42617</id>
      <parentid>31653</parentid>
      <timestamp>2021-01-31T07:41:40Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Forslag til årsplaner i musikk for 6.trinn]] til [[Musikk/Forslag til årsplaner i musikk for 6.trinn]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="4070" xml:space="preserve">{{Wikilærebok i musikk}} '''Forslag til årsplan i musikk for trinn 6, utviklet av &quot;Borgeskolene&quot; i Fredrikstad.'''
{| class=&quot;wikitable&quot;
|-
! Kompetansemål!! Tema !! Metode/Litteratur !! Kartleggings-verktøy
|-
| '''Å musisere''' || ||  || 
|-
| M12: Oppfatte og anvende puls, rytme, tempo, dynamikk, klang, melodi, form og enkel harmonikk i lytting og musisering. 	
||Oppfatte og anvende klang melodisk forløp- og form. &lt;br&gt;
Eks: A-B-A-B, A-B-A og Rondo i lytting og musisering.
||Sang, stavspill, marimba og fløyte.
||
|-
| M13: Synge unisont og flerstemt i gruppe med vekt på intonasjon, klang og uttrykk. 
||Unison sang og tostemt sang.
||Lytte til verk av kjente komponister f.eks: ********
Synge kjente sanger og viser – med fokus på melodien, klangen og uttrykket. Vektlegge intonasjonen, uttrykket og klangen.&lt;br&gt;
Elevene synger tostemt
||
|-
| M14: Beherske enkelt melodispill etter gehør og enkle harmoniske og rytmiske akkompagnement. 
||Spille  enkle melodier og rytmiske akkompagnement.
||gitar, orff, ukulele, marimba&lt;br&gt; Elevene akkompagnerer sang og musikk med rytmeinstrumenter. 
Lærer/elever spiller en melodi (Elevene hermer lærerens melodi, rytme og tempo) Dette videreutvikles av lærer.
||
|-
| M15: Framføre sanger og viser fra eldre og nyere tid. 
||Synge viser
||”ønsker å lage en VISE-BANK”
||
|-
|M16: Beherske noen norske danser og danser fra andre land
||||||
|-
| M17: Delta i framføring med sang, spill og dans der egenkomponert musikk og dans inngår. 
||
||Tegleverksspillet, marimba, juleavslutning, FN-dagen, 17.mai, sommeravslutning
||
|-
| '''Å lytte''' || ||  || 
|-
|L12: Gjenkjenne musikk fra historiske hovedepoker i kunstmusikken.	
||Gjenkjenne musikk fra barokken, impresjonismen og nyere musikk. (Bach, Debussy, Arnold Schönberg)
||lytte på kjente verk som , … søk på komponistene på YouTube. 	
||Lytteprøver. Elevene skal gjenkjenne musikk fra nevnte komponister.
|-
| L13: Diskuter særtrekk ved kunstmusikk, norsk og samisk folkemusikk, folkemusikk fra andre land og rytmisk musikk.	
||Beskrive særtrekk ved kunstmusikken. 
||Lytte til særtrekk.	
||Lytteprøver. Elevene skal gjenkjenne musikk fra nevnte komponister.
|-
| L14: Gi uttrykk for opplevelser i møte med verk av sentrale komponister fra kunstmusikken.	
||La elevene få uttrykke sine opplevelser i møte med verk av sentrale komponister fra kunstmusikken.	
||Lyttestund med påfølgende diskusjon/samtale/refleksjon.||
|-
| L15: Gjenkjenne klangen til og benevne de ulike instrumentgruppene.	
||Gjenkjenne og navngi sentrale blåseinstrumenter(repetisjon)og styrke/strengeinstrumenter (fiolin, cello, kontrabass, gitar og piano) + slagverkinstrumenter (skarptromme, pauke, cymbal og xylofon mm)	
||||	
|-
| L16: Samtale om hvordan musikk både er kunstnerisk uttrykk og en komersiell vare.	
||Reflektere over hvordan musikk er en komersiell vare.	
||Dialog/diskusjon – lytte.
||
|-
| L17: Gi uttrykk for egne vurderinger om hvordan musikkens bruk og funksjon har endret seg gjennom tidene.
||||||
|-
| '''Å komponere''' || || ||	
|-	
|K6: Improvisere med stemme og instrumenter med utgangspunkt i enkle rytmiske, harmoniske og melodiske mønstre.	
||Improvisere med instrumenter over enkle rytmiske  og melodiske mønstre
||Elevene spiller på forskjellig instrumenter over en fast melodi/puls.
||
|-
| K7: uttrykke egne ideer, tanker og følelser gjennom bevegelser og dans.	
||Uttrykke egne ideer, tanker og følelser gjennom bevegelser, drama og dans
||”Disco”/dans etter eldre/nyere musikk. Tegleverksspillet. Egenkomponerte danser etc…
||
|-
|K8: lage egne komposisjoner med utgangspunkt i enkle musikalse former og motiver, og bruke grafisk notasjon til å lage skisser av komposisjonene.	
||Lage egne komposisjoner og bruke grafisk notasjon for å beskrive dem.
&lt;br&gt;
f.eks A-B-A
||Gjøre digitale av egne komposisjoner. 
||
|-
| K9: komponere og gjøre lydopptak ved hjelp av digitale verktøy. 
||||||

|}
[[Bruker:Akadolfsen|Akadolfsen]] ([[Brukerdiskusjon:Akadolfsen|diskusjon]]) 5. mai 2012 kl. 15:33 (CEST)</text>
      <sha1>sqpzo7jdo1bjoklmts3nrqkm0en602z</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Musikk/Forslag til årsplaner i musikk for 7.trinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5722</id>
    <revision>
      <id>42619</id>
      <parentid>34932</parentid>
      <timestamp>2021-01-31T07:41:56Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Forslag til årsplaner i musikk for 7.trinn]] til [[Musikk/Forslag til årsplaner i musikk for 7.trinn]]: Musikk/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="4062" xml:space="preserve">{{Wikilærebok i musikk}} '''Forslag til årsplan i musikk for trinn 7, utviklet av &quot;Borgeskolene&quot; i Fredrikstad.'''
{| class=&quot;wikitable&quot;
|-
! Kompetansemål!! Tema !! Metode/Litteratur !! Kartleggings-verktøy
|-
| '''Å musisere''' || ||  || 
|-
| M12: Oppfatte og anvende puls, rytme, tempo, dynamikk, klang, melodi, form og enkel harmonikk i lytting og musisering. 	
||Oppfatte og anvende enkel harmonikk i lytting og musisering. &lt;br&gt; Oppfatte og anvende musikkens alle grunnelementer.	
||Stavspill, marimba, gitar og fløyte – flerstemt spill.
||
|-
| M13: Synge unisont og flerstemt i gruppe med vekt på intonasjon, klang og uttrykk. 
|| Unison-, tostemt- og flerstemt  sang	&lt;br&gt;Synge kjente sanger og viser – med fokus på melodien, klangen og uttrykket. &lt;br&gt;Vektlegge intonasjonen, uttrykket og klangen.
|| Synge flerstemt.
||
|-
| M14: Beherske enkelt melodispill etter gehør og enkle harmoniske og rytmiske akkompagnement. 
|| Spille  enkle harmoniske akkopagnementer over kjente sanger.
|| Stavspill, gitar, piano, marimba, fløyte.
||
|-
| M15: Framføre sanger og viser fra eldre og nyere tid.
||Synge viser	
||”ønsker å lage en VISE-BANK”||
|-
| M16: Beherske noen norske danser og danser fra andre land
||||||
|-
| M17: Delta i framføring med sang, spill og dans der egenkomponert musikk og dans inngår. 
||Framføring
||Tegleverksspillet, marimba, juleavslutning, FN-dagen, 17.mai, sommeravslutning
||
|-
|''' Å lytte'''||||||
|-
| L12: Gjenkjenne musikk fra historiske hovedepoker i kunstmusikken.
|| Gjenkjenne musikk fra klassisismen (Beethoven) og renessansen….
|| lytte på kjente verk som Beethovens 5.symfoni, &lt;br&gt; Bruk gjerne grafisk notasjon på Youtube.	
||Lytteprøver. Elevene skal gjenkjenne musikk fra nevnte komponister.
|-
| L13: Diskuter særtrekk ved kunstmusikk, norsk og samisk folkemusikk, folkemusikk fra andre land og rytmisk musikk.
|| Beskrive særtrekk ved folkemusikk fra andre land og rytmisk musikk.	
||Lytte til folkemusikk fra andre land. &lt;br&gt;
Elever med minoritetsbakgrunn har kanskje noe å presentere? 
||Lytteprøver. Elevene skal gjenkjenne musikk fra nevnte komponister.
|- 
| L14: Gi uttrykk for opplevelser i møte med verk av sentrale komponister fra kunstmusikken.	
||La elevene få uttrykke sine opplevelser i møte med verk av sentrale komponister fra kunstmusikken.	
||Lyttestund med påfølgende diskusjon/samtale/refleksjon.
||
|- 
|L15: Gjenkjenne klangen til og benevne de ulike instrumentgruppene.	
||Gjenkjenne og navngi elektriske og elektroniske instrumenter som elgitar, elbass, keyboard, synthesizer og PC.
||||
|-
| L16: Samtale om hvordan musikk både er kunstnerisk uttrykk og en kommersiell vare.	
||Samtale om hvordan musikk er både et kunstnerisk uttrykk og en kommersiell vare.
||Dialog/diskusjon – lytte.
||
|-
|L17: Gi uttrykk for egne vurderinger om hvordan musikkens bruk og funksjon har endret seg gjennom tidene.	
||Bruke historisk kunnskap til å reflektere over hvordan musikkens funksjon har endret seg.	
||Sammensatte tekster med påfølgende samtale. 
||
|-
| '''Å komponere'''||||||
|-
| K6: Improvisere med stemme og instrumenter med utgangspunkt i enkle rytmiske, harmoniske og melodiske mønstre.	
||Improvisere med stemmen over enkle rytmiske, harmoniske og melodiske mønstre	
||Elevene synger over en fast melodi/puls.
||
|-
| K7: uttrykke egne ideer, tanker og følelser gjennom bevegelser og dans.	
||Uttrykke egne ideer, tanker og følelser gjennom bevegelser, drama og dans	
||”Disco”/dans etter eldre/nyere musikk. Tegleverksspillet. Egenkomponerte danser etc…	
||
|-
| K8: lage egne komposisjoner med utgangspunkt i enkle musikalske former og motiver, og bruke grafisk notasjon til å lage skisser av komposisjonene.	
||Lage egne komposisjoner og bruke grafisk notasjon for å beskrive dem.
||
||
|-
| K9: komponere og gjøre lydopptak ved hjelp av digitale verktøy. 	
||Gjøre digitale opptak av egne komposisjoner.		
||||

|}
[[Bruker:Akadolfsen|Akadolfsen]] ([[Brukerdiskusjon:Akadolfsen|diskusjon]]) 5. mai 2012 kl. 16:02 (CEST)</text>
      <sha1>rykte29jlv1pjx4hiu7synltv6qmkld</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Vurdering av innhold på sidene.</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5723</id>
    <revision>
      <id>43840</id>
      <parentid>31658</parentid>
      <timestamp>2021-02-13T18:07:44Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>{{ukategorisert}}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1878" xml:space="preserve">{{Wikilærebok i musikk}} '''Vurdering av notebookfiler i musikk på Smartskole.no'''
{{ukategorisert}}
{| class=&quot;wikitable&quot;
|-Vurdering av smarboardressurser på smartskole.no
[[File:Notebookoversikt.jpg|Oversiktsbilde over tilgjengelige notebookfiler, våren 2012]]

&lt;br&gt;
''Barokken''
* Ikke noe spesielt med denne. 
* Liten. 
*“En hvilken som helst” PowerPoint.....
''Beat for beat....''
* Vet ikke helt hvordan den fungerer. 
* Laget som interaktiv oppgave.
* Burde jo fungert ettersom den er delt med andre.
''edvard_grieg''
* Enkel presentasjon med musikklenker. Statisk.
''Edvard_Grieg_2011:''
* Presentasjon med musikklenker. 
* For litt eldre elever.
* Hvordan bruke dette? Hadde vært fint med en forklaring.
* Fordelen er at man kan bruke dette interaktivt. Kan flytte, skjule.
''Instrumentene''
* Her er det gjort en god jobb. :)
* Kun orkesterinstrumenter. 
* Bør kunne utvides til å omfatte også andre instrumenter.
* Mål oppgitt.
''JULENS BEAT FOR BEAT''
* Innslag som kan skape litt liv i klassen. 
''beat_for_beat:''
* fin ide, men virker det?
''Musikk_kjersti:''
* En god ide. 
* Er dette godt nok å anbefale?
* Går på ulike danser. Krever at elevene har lært en del fra før.
''noter_og_takt:''
* Her var det litt av hvert morsomt.
* Fint suplement til annen undervisning.
*Kan med fordel deles med elever slik at de kan teste ut litt hjemme.(men, har de lov til å laste ned notebook?)
''Oppgaver for 1. og 2. klasse:''
* Hmm.... Denne var vel ikke riktig. Trodde det skulle være Lille Petter Edderkopp, men jeg kan ta feil.
''Peter og ulven.''
* Dette virker litt uferdig.
''Tonenavn i g-nøkkkelsystemet''
* Dette bør kunne brukes.
* En fin innføring i systemet. + noen oppgaver.
''Tøffe 50-tallsrockere:''
* enkelt utfyllingsark.

|}
[[Bruker:Akadolfsen|Akadolfsen]] ([[Brukerdiskusjon:Akadolfsen|diskusjon]]) 5. mai 2012 kl. 16:54 (CEST)</text>
      <sha1>7qsb35g3x2p80cklvz5fj02ndib73h9</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Veiledning/Observasjon</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5727</id>
    <revision>
      <id>41593</id>
      <parentid>34972</parentid>
      <timestamp>2021-01-27T15:49:30Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Observasjon]] til [[Veiledning/Observasjon]]: Bok i kapittel</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="9211" xml:space="preserve">
{{Pedagogisk veiledning}}

== Hva er observasjon ==
[[w:Albert Bandura|Albert Bandura]] er opptatt av læring gjennom observasjon. Han vektlegger at fire elementer må være til stede for at dette skal skje:
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Personen må fokusere sin oppmerksomhet på handlingen som skal læres. 
* Handlingen som observeres må lagres i personen hukommelse og personen må selv kunne utføre handlingen; da omformes hukommelse til handling. 
* Når personen skal prøve seg på egen hånd er det behov for tilbakemelding i form av for eksempel korreksjoner eller spørsmål fra læreren. 
* Personen må være motivert til å gjennomføre handlingen: Vi benytter ikke all atferd vi observerer. 
&lt;/div&gt;
Bandura mente observasjonslæring var noe annet enn imitasjon av det personen fordi utøvelse av handlingen også innebar at den var blitt forstått. Det er derfor stor forskjell på å se og å observere noe. Observasjon handler om å se etter noe på en særlig oppmerksom måte. I observasjon av første orden er selve observasjonen primæroppgaven (Bjørndal 2002). Dette kan for eksempel skje hvis en lærerstudent observerer en undervisningssituasjon.  God observasjon kan være vanskelig å få til. Studenter vil ofte velge for omfattende fokusområder. Det kan for eksempel være at man vil observere for mange elever på en gang. Studentene vil ofte trenge hjelp til å konkretisere fokus. Hvis man for eksempel skal observere elevsamarbeid bør man definere noen indikatorer på samarbeid på forhånd (Nilssen 2010). 

I observasjon skiller man mellom bruk av systematiske og usystematiske metoder. Usystematiske metoder kan bli brukt for å danne seg et førsteinntrykk og for så å vurdere hva man senere vil rette mer fokus mot. Systematiske metoder handler om at observasjonen er planlagt og at man konsentrerer seg om spesielle aktiviteter.  Da kan man bruke observasjonsskjema eller ulike typer løpende protokoll der man skriver ned sine observasjoner fortløpende. Observasjoner kan skrives ned, enten i situasjonen, umiddelbart etterpå eller en kombinasjon av dette. Man skiller også mellom selve beskrivelsen av observasjonen og tolkningen av den. Å skille tydelig i to spalter mellom hva man ser og hva man tenker kan være lurt. Hvis vi vil vite noe om hva en bestemt elev bruker tiden til, kan vi notere aktivitet på bestemte klokkeslett. Hvis vi vil vite om en bestemt type atferd forekommer eller ikke kan vi notere i et skjema hver gang denne atferden forekommer (Nilssen 2010). 

Hvis studentene lager skjemaene selv, får de muligheten til å øve seg på å spisse fokus. Forholdet til selve observasjonen blir annerledes enn hvis man bare kopierer observasjonsskjemaet fra en bok. Man må også tenke gjennom hvor observasjonene skal foregå? Skal det være ute eller inne? I tillegg må man vurdere hvor lenge observasjonene skal foregå.  Observasjon av samspillprosesser tar gjerne lang tid, men kartlegging av hvor en elev er i leseprosessen vil ikke ta like lang tid. Å observere en elevs leseutvikling over et år er en lang tidsperiode, men hver observasjon tar ikke nødvendigvis lang tid. Samtidig vil man ofte ha begrenset med tid til rådighet. I tillegg må man bestemme seg for om man vil delta i situasjonen eller ikke Nilssen (2010).

Samtidig må man være oppmerksom på at flere feilkilder kan påvirke observasjonene. For eksempel påpeker Nilssen (2010) at man i barnehage og skole gjerne har normer som fremhever det positive. I tillegg vil lærerstudentene ønske å ha et godt samarbeidsforhold. Dette gjør det lettere å være positiv enn negativ. Vi har dessuten en tendens til å holde fast på både første- og sisteinntrykket av personer vi treffer. Man vil lett kunne generalisere disse observasjonene i for stor grad. Observatørens egne bakgrunnserfaringer og fordommer vil dessuten kunne innvirke på hva man ser.

== Observasjon i praksisveiledningen ==

Ifølge Nilssen (2010) inngår observasjon som en sentral del av læreres daglige arbeid og er et viktig grunnlag for yrkesutøvelsen. Det er derfor viktig at lærerstudenten utvikler observasjonsferdigheter  som gjør det lettere å se hver enkelt elev. For å lære barn noe må vi selv lære av barna. Vi må vite noe om hvem barna er, hvordan de tenker og føler, hvordan de samhandler og utvikler kunnskap på ulike fagområder. Gjennom observasjon utvikler man et mer variert bilde av elevene.  Observasjon  kan også bli brukt som dokumentasjonsmetode i forhold til skriftlig arbeid i lærerutdanningen. &lt;br /&gt;

'''Å lære seg å se elevene'''&lt;br /&gt;
Ferske lærere er gjerne ikke så oppmerksomme på hvor forskjellige elevene er. Praksisveilederen Sara mener nye lærerstudenter nesten ser klassen som faget. Man faller lett inn i en lærerrolle der man skal overføre kunnskap. Hvis studentene heller får observere elevene vil de i større grad se på klassen som en samling individer som har rett på utfordringer og muligheter tilpasset sitt nivå. Sara vektlegger at lærerstudentene ikke bare skal observere elevene, men også snakke med dem og bli kjent med dem  (Nilssen 2010). Her følger et eksempel der en student har observert en elev: 
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
''Spesielt synes jeg det jeg observerte om Per og Jan var interessant. Per begynte det hele med å være først med å gjette navnet på en sekskant, så han vokste på dette, og spillet ble også mer moro for ham når han følte at han mestret noe. Det hele endte med at han var svært ivrig og til slutt vant spillet. For første gang siden jeg kom til denne klassen opplevde jeg Per som en av dem som tok styringa! Kjempemoro © Da de var ferdig med spillet, satte de seg ned med brodering. Og som vanlig hadde Jan store problemer med dette. Jeg foreslo at kanskje Per kunne lære ham dette. Per, som enda svevde på at han hadde mestret spillet bedre enn de andre, tok denne oppgaven med storm og lærte Jan å brodere på et blunk! Begge guttene var svært stolte av dette, og mens Per satt med et stort smil rundt munnen og var fornøyd med seg selv, gikk Jan rett til Mari og viste henne hva han nå fikk til. Spennende å se to forskjellige måter å vise sin stolthet på. 

''Jeg har en masse tanker akkurat om dette, og hvor viktig selvfølelse er for læring, hvor mye elevene kan lære av hverandre og hvor mange roller en elev kan befinne seg i osv., men jeg må få fordøyd disse inntrykkene før jeg kan Spinne noe videre på det, det var i alle fall utrolig morsomt og spennende å få erfare dette. Det var tydelig hvor mye Per blomstret da han følte at han mestret dette spillet, han presterte da også mye mer enn jeg hadde sett ham prestere før. Dette tror jeg har sammenheng med at når en føler seg vellykket med noe. Så smitter det over på andre ting også'''' (Nilssen 2010: 117).
&lt;/div&gt;

Nilssen (2010) mener det er viktig at studentene får observere undervisningspraksis og særlig samspillet mellom lærer og elev. Studentene må lære seg å se elevenes læring. Hvis ikke risikerer de å bli ensidig opptatt av å holde disiplin i klasserommet. Mye fokus blir i stedet rettet mot hvordan de selv presterer og ikke mot samspillet. 

Nilssen (2010) Interessant er det også at lærerstudenten Eli mener hun har lært mest i praksis av å observere samspillet mellom praksisveileder Sara og elevene i undervisningen. Eli ser at elevene tør å prøve seg når de har praksisveilederen i undervisningen. Dette er særlig viktig i matematikken der mange elever har prestasjonsangst. Sara legger vekt på at lærerstudentene skal se henne undervise. Hun vet hun fungerer som en rollemodell, men hun diskuterer med studentene at hun allikevel ikke vil tvinge dem inn i en bestemt stil (jmf. betydningen av å samtale om samtalen i veiledningen). Sara er også opptatt av at studentene bør få observere flere praksisveiledere som underviser på ulike måter. Innenfor en mesterlæretradisjon vil observasjon og imitasjon av den erfarne yrkesutøver ha en sentral plass i veiledningen.&lt;br /&gt;

'''Et etisk blikk på observasjon''' &lt;br /&gt;
I tillegg er det viktig å sikre integriteten til de vi observerer uansett formål. Dette gjelder særlig hvis barn er involvert. Systematisk innsamling av materiale over tid må gjøres med samtykke fra foresatte. Foreldre må også bli informert om at studentene har skrevet under en taushetserklæring. Hvis observasjoner og videoopptak skjer i tilknytning til FoU-arbeid, må også aktiviteten meldes til Datatilsynet. Det stilles strenge krav til hvem som skal ha tilgang til opptakene og hvordan de skal slettes. Observasjoner som blir gjort som grunnlag for arbeid i teoridelen av utdanningen, bør anonymiseres med en gang (Nilssen 2010).

== Videoressurser ==

* [http://www.youtube.com/watch?v=YclZBhn40hU Albert Bandura Bobo Doll experiment 1]. Eksempel på læring av aggresjon gjennom observasjon.


== Kilder ==

* Nilssen, V. (2010) ''Praksislæreren.'' Oslo: Universitetsforlaget.

[[Kategori:Pedagogisk veiledning]]</text>
      <sha1>h17g7z9uvvn6yskt2is0799vwjrgyjs</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Praksisveilederen i skolen/Handlings- og refleksjonsmodellen</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5728</id>
    <revision>
      <id>41790</id>
      <parentid>33154</parentid>
      <timestamp>2021-01-28T13:38:37Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Handlings- og refleksjonsmodellen]] til [[Praksisveilederen i skolen/Handlings- og refleksjonsmodellen]]: Kap i bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="8181" xml:space="preserve">{{Pedagogisk veiledning}}

== Bakgrunn ==

Det synes å være bred enighet om at handlings- og refleksjonsmodellen har vært den mest innflytelsesrike veiledningsmodellen i Norge siden 1980-årene.&lt;ref&gt;Også betegnelsen ”veiledning som refleksjon over handling” blir brukt.&lt;/ref&gt; Det er [[w:Gunnar Handal|Gunnar Handal]] og [[w:Per Lauvås|Per Lauvås]] som har utviklet modellen. De viktigste bøkene er [http://www.nb.no/utlevering/contentview.jsf?urn=URN:NBN:no-nb_digibok_2008092604074 &quot;''På egne vilkår. En strategi for veiledning av lærere''&quot; (1983)] og [http://www.nb.no/utlevering/contentview.jsf?&amp;urn=URN:NBN:no-nb_digibok_2007110500028 &quot;''Veiledning og praktisk yrkesteori''&quot; (1990)] Gjennom den nasjonale rammeplanen for studier i veiledning ved norske høgskoler ble denne modellen retningsgivende for en generasjon norske veiledere (Skagen 2004:31). Modellen har for eksempel stått svært sentralt i [[w:førskolelærerutdanning|førskolelærerutdanning]]en siden tidlig på 1990-tallet (Carson og Birkeland 2009).

Modellen ble utviklet i en tid der man i stadig større grad kritiserte praksisveilederne ([[w:øvingslærer|øvingslærer]]ne) for å styre for mye over lærerstudentenes praksis. Man antok at lærerstudentene måtte føye seg etter praksisveiledernes ønsker fordi de til slutt skulle sertifisere lærerkandidatene. Man mente derfor at [[w:lærerutdanning|lærerutdanning]]en primært bidro til å skape tilpasningsdyktige lærere (Skagen 2004:31). Modellen ble derfor utviklet som en motvekt mot [[mesterlære]]tradisjonen som stod sentralt i lærerutdanningen til langt ut på 80-tallet. I mesterlæren er forutsetningen at mesterens arbeid er eksemplarisk og verdt å etterlikne (Carson og Birkeland 2009: 68).

== Kjennetegn ==

Praktisk yrkesteori eller praksisteori viser til den enkeltes forestillinger om praksis og den samlede handlingsberedskapen for praktisk virksomhet. Med dette begrepet antar Lauvås og Handal (2000) at det finnes en privat, tankemessig beredskap som bygger på egen erfaring og informasjon om andres erfaring. Dette er satt inn i en ramme av teoretisk kunnskap som er ordnet etter verdier vi oppfatter som viktige.  For de aller fleste er praksisteorien relativt uryddig, motsetningsfull og ubevisst.

Veiledningens kjerne blir å hjelpe veisøker til bedre å forstå sin egen praksisteori, det vil si hvilke verdier, erfaringer og kunnskap som ligger bak det man gjør eller planlegger å gjøre. Målet er å skape større bevissthet rundt verdigrunnlaget som ligger bak den kunnskap man støtter seg til. Veisøker kan få større innsikt i dette ved å måtte begrunne handlingene sine. Veiledningen konsentrerer seg om den teorien som ligger bak praksis. Ved å bli seg mer bevisst hva denne består av, kan man utvikle sitt eget handlingsrepertoar. Fordi verdigrunnlaget i [[w:praktisk yrkesteori|praksisteorien]] ofte kan være motsetningsfylt blir det ekstra viktig å arbeide med bevisstgjøring i veiledningen. Spørsmål om hva man selv står for som yrkesutøver og hvilke verdier man bygger sine handlinger ut fra, kan bidra til å styrke yrkesidentiteten. Carson og Birkeland (2009:72-73) beskriver praksisteorien på følgende måte:
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Praksisteorien er individuell. Hver enkelt av oss har som yrkesutøver ulik kunnskap, erfaringer og verdier. Praksisteorien vil være ulik fra person til person.
* Praksisteorien er i endring gjennom hele livet fordi man får nye erfaringer hele tiden. Dette gjør at verdier kan endres, selv om det viser seg at verdier er mer motstandsdyktige mot endring enn kunnskap
* Alle har en praksisteori selv om en er ny i yrkeskonteksten.
* Praksisteorien er i stor grad ubevisst og vanskelig å sette ord på. De aller fleste er i liten grad klar over hvilke verdier som styrer deres egne handlinger.
* Praksisteorien er ofte usammenhengende, og verdiene kan stå i motsetning til hverandre.
&lt;/div&gt;

I handlings- og refleksjonsmodellen legger man mer vekt på planlagte, formaliserte veiledningssamtaler enn i mesterlæren som i større grad vektlegger [[w:uformell veiledning|uformell veiledning]]. Fordi veiledningen tar utgangspunkt i veisøkerens veiledningsbehov, er det vanlig å be veisøker om å utforme et [[veiledningsgrunnlag]]. Dette er et notat som skal hjelpe både veileder og veisøker til å være forberedt til veiledningen. 

Opprinnelig rettet modellen seg mot veiledning av lærerstudenter i forhold til undervisningsrelaterte temaer. I dag brukes også modellen i veiledning av erfarne lærere, og veiledningen vil dermed kunne variere avhengig av hvor lenge man har jobbet. Nyutdannete lærere vil for eksempel kunne ha behov for veiledning for å bli tydeligere på egen yrkesidentitet. Mer erfarne yrkesutøvere vil kunne ha behov for veiledning for blant å motvirke stagnasjon og utbrenthet (Carson og Birkeland 2009:72-75).

== Teoretiske inspirasjonskilder ==

Handal og Lauvås betegner handlings- og refleksjonsmodellen som humanistisk og dialektisk. Her ser de ut til å være inspirert av flere ulike personer. De nevner dansken Ole B. Thomsen som mente lærerstudenter selv måtte få være med å utvikle kriterier for god undervisning. I tillegg er de påvirket av [[w:Carl Rogers|Carl Rogers´]] ideer om selvrealisering og personlig vekst. (Skagen 2004:32). Skagen beskriver dette som en personsentrert [[w:dialogpedagogikk|dialogpedagogikk]] og trekker frem følgende sitat fra Lauvås og Handal: ''I den første fasen i et veiledningsforløp må veilederen, som Kierkegaard sier, underordne seg den som veiledes. I første runde må det ikke være spørsmål om hva veileder mener man bør gjøre og ikke gjøre. Den andre vil trolig lete desperat etter signaler om hva ”veilederen synes”. Dette skal ikke veilederen stille opp på'' (Lauvås og Handal 2000:194 i Skagen 2004: 124). [[w:Donald Schön|Donald Schön]]s vektlegging av lærerens evne til å reflektere over egne handlinger synes også å ha inspirert modellen.

== Kritikk av modellen ==

Handlings- og refleksjonsmodellen er blitt kritisert på flere punkter. Man har for det første ment at veilederen som faglig autoritet blir svekket i frykten for at studenter skal bli undertrykt. For det andre blir veilederrollen gitt allmenn gyldighet, og man kan spørre seg om det blir tatt nok hensyn til individuelle forskjeller. Et tredje problem er at modellen bygger på et utydelig teoretisk grunnlag. Legger man for mye vekt på refleksjon kan fokus på gode handlinger forsvinne. Modellen vil i tillegg kunne favorisere veisøkere som er flinke til å formulere seg verbalt (Skagen 2004:124). Søndenå (2004:16) mener også det kan være problematisk hvis alle praksisteorier blir sett på som likeverdige. I vår iver etter å utvikle veisøkerens evne til å reflektere, risikerer vi å glemme hva vi skal reflektere over.

== Se også == 

* [[w:Donald Schön|Donald Schön]]
* [http://en.wikipedia.org/wiki/Reflective_practice Refleksiv praksis]
* [http://en.wikipedia.org/wiki/Experiential_learning Erfaringslæring]
* [http://en.wikipedia.org/wiki/Chris_Argyris Chris Argyris]
* [[w:Carl Rogers|Carl Rogers]]
*[http://en.wikipedia.org/wiki/Student-centered_learning Elevsentrert læring]

== Kilder ==

* Carson, Nina og Åsta Birkeland (2009). ''Veiledning for førskolelærere''. Kristiansand: Høgskoleforlaget
* Handal, Gunnar og Per Lauvås (1983). ''På egne vilkår: en strategi for veiledning med lærere.'' Oslo: Cappelen. [http://www.nb.no/utlevering/contentview.jsf?urn=URN:NBN:no-nb_digibok_2008092604074 Revidert utgave fra 1999 er tilgjengelig i full versjon].
* Handal, Gunnar og Per Lauvås (1990). ''Veiledning og praktisk yrkesteori.'' Oslo: Cappelen. [http://www.nb.no/utlevering/contentview.jsf?&amp;urn=URN:NBN:no-nb_digibok_2007110500028 Hele boken elektronisk]
* Skagen, Kaare (2004) ''I veiledningens landskap.'' Kristiansand: Høgskoleforlaget.
* Søndenå, Kari (2004). ''Kraftfull refleksjon i lærerutdanningen''. Oslo: Abstrakt forlag.

== Fotnoter ==

&lt;references/&gt;

[[Kategori:Pedagogisk veiledning]]</text>
      <sha1>dd39ewollc2vty9fcjjxyiiwlw88o9u</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Veiledning/Eklektisk veiledningstilnærming</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5729</id>
    <revision>
      <id>42469</id>
      <parentid>31705</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T15:58:32Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Eklektisk veiledningstilnærming]] til [[Veiledning/Eklektisk veiledningstilnærming]]: Side i bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="296" xml:space="preserve">{{Pedagogisk veiledning}}

En eklektisk veiledningstilnærming vil bygge på at man gjennom dialog med veisøker avgjør hvilken veiledningsmodell og veiledningsopplegg som er best. Dette krever evne til [[w:verbal metakommunikasjon|verbal metakommunikasjon]]


[[Kategori:Pedagogisk veiledning]]</text>
      <sha1>rtl9bqujubqoby32h71hy22zem94j7x</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Musikk/Forslag til årsplaner i musikk for 8.trinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5730</id>
    <revision>
      <id>42621</id>
      <parentid>31715</parentid>
      <timestamp>2021-01-31T07:42:08Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Forslag til årsplaner i musikk for 8.trinn]] til [[Musikk/Forslag til årsplaner i musikk for 8.trinn]]: Musikk/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1802" xml:space="preserve">{{Wikilærebok i musikk}}
=== Vi søker DITT bidrag ===
&lt;br&gt;
* Last gjerne opp ditt bidrag i creative commons
* Du får en lenk til bruk i Wikibok oppgitt når du har lastet opp. Lim denne inn her:
&lt;p&gt;

==Kompetansemål etter 10. årstrinn==

====Musisere====
*bruke musikkens grunnelementer, symboler for besifring og akkordprogresjoner i spill på instrumenter
*velge uttrykk og formidlingsform i egen musisering og grunngi valgene
*øve inn og framføre et repertoar av musikk og dans fra ulike sjangere med vekt på rytmisk musikk
*bruke relevante faglige begreper i presentasjon av et arbeid med selvvalgt musikk

====Komponere====
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
*improvisere over et eksisterende musikalsk materiale som inspirasjon for egne komposisjoner
*notere egenprodusert musikk ved hjelp av grafisk eller tradisjonell notasjon
*skape egne danseuttrykk med utgangspunkt i musikkens karakter
*bruke digitalt opptaksutstyr og musikkprogram til å manipulere lyd og sette sammen egne komposisjoner
*gjøre rede for regler for opphavsrett knyttet til bruk av musikk

====Lytte====
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
*gjenkjenne og beskrive musikalske stiltrekk fra improvisert musikk og rytmisk musikk
*diskutere særtrekk ved rytmisk musikk, kunstmusikk og norsk, samisk og andre kulturers folkemusikk og gjøre rede for egne musikkpreferanser
*gjenkjenne og benevne forskjellige instrumenter og ensembler innenfor ulike sjangere
*uttrykke og formidle refleksjon om musikk som kunst- og kulturuttrykk og som underholdnings- og forbruksvare
*gjøre rede for hvordan musikk gjenspeiler trekk ved samfunnsutvikling og ungdomskultur og hvordan dette kan komme til uttrykk gjennom ulike former for rytmisk musikk, kunstmusikk og norsk, samisk og andre kulturers folkemusikk</text>
      <sha1>huzt54yf7mlv5z9u91140bxpjdupd5r</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Musikk/Forslag til årsplaner i musikk for 9.trinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5731</id>
    <revision>
      <id>42623</id>
      <parentid>31799</parentid>
      <timestamp>2021-01-31T07:42:27Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Forslag til årsplaner i musikk for 9.trinn]] til [[Musikk/Forslag til årsplaner i musikk for 9.trinn]]: Musikk/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2033" xml:space="preserve">{{Wikilærebok i musikk}}
=== Vi søker DITT bidrag ===
&lt;br&gt;
* Last gjerne opp ditt bidrag i creative commons
* Du får en lenk til bruk i Wikibok oppgitt når du har lastet opp. Lim denne inn her:
&lt;p&gt;
==== Eksempler på årsplaner ====
:[[http://www.svelvik.kommune.no/Documents/Skole%20og%20barnehage/Svelvik%20ungdomsskole/8.trinn/3-%c3%a5rsplan%20i%20musikk%20Svelvik%20ungdomsskole%20(2).pdf|3-årsplan, Svelvik skole, 8.-10.]]

==Kompetansemål etter 10. årstrinn==

====Musisere====
*bruke musikkens grunnelementer, symboler for besifring og akkordprogresjoner i spill på instrumenter
*velge uttrykk og formidlingsform i egen musisering og grunngi valgene
*øve inn og framføre et repertoar av musikk og dans fra ulike sjangere med vekt på rytmisk musikk
*bruke relevante faglige begreper i presentasjon av et arbeid med selvvalgt musikk

====Komponere====
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
*improvisere over et eksisterende musikalsk materiale som inspirasjon for egne komposisjoner
*notere egenprodusert musikk ved hjelp av grafisk eller tradisjonell notasjon
*skape egne danseuttrykk med utgangspunkt i musikkens karakter
*bruke digitalt opptaksutstyr og musikkprogram til å manipulere lyd og sette sammen egne komposisjoner
*gjøre rede for regler for opphavsrett knyttet til bruk av musikk

====Lytte====
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
*gjenkjenne og beskrive musikalske stiltrekk fra improvisert musikk og rytmisk musikk
*diskutere særtrekk ved rytmisk musikk, kunstmusikk og norsk, samisk og andre kulturers folkemusikk og gjøre rede for egne musikkpreferanser
*gjenkjenne og benevne forskjellige instrumenter og ensembler innenfor ulike sjangere
*uttrykke og formidle refleksjon om musikk som kunst- og kulturuttrykk og som underholdnings- og forbruksvare
*gjøre rede for hvordan musikk gjenspeiler trekk ved samfunnsutvikling og ungdomskultur og hvordan dette kan komme til uttrykk gjennom ulike former for rytmisk musikk, kunstmusikk og norsk, samisk og andre kulturers folkemusikk</text>
      <sha1>sq6l74xbvdg276j38xe8fipubez1ym6</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Musikk/Forslag til årsplaner i musikk for 10.trinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5732</id>
    <revision>
      <id>42609</id>
      <parentid>31714</parentid>
      <timestamp>2021-01-31T07:40:46Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Forslag til årsplaner i musikk for 10.trinn]] til [[Musikk/Forslag til årsplaner i musikk for 10.trinn]]: Musikk/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1802" xml:space="preserve">{{Wikilærebok i musikk}}
=== Vi søker DITT bidrag ===
&lt;br&gt;
* Last gjerne opp ditt bidrag i creative commons
* Du får en lenk til bruk i Wikibok oppgitt når du har lastet opp. Lim denne inn her:
&lt;p&gt;

==Kompetansemål etter 10. årstrinn==

====Musisere====
*bruke musikkens grunnelementer, symboler for besifring og akkordprogresjoner i spill på instrumenter
*velge uttrykk og formidlingsform i egen musisering og grunngi valgene
*øve inn og framføre et repertoar av musikk og dans fra ulike sjangere med vekt på rytmisk musikk
*bruke relevante faglige begreper i presentasjon av et arbeid med selvvalgt musikk

====Komponere====
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
*improvisere over et eksisterende musikalsk materiale som inspirasjon for egne komposisjoner
*notere egenprodusert musikk ved hjelp av grafisk eller tradisjonell notasjon
*skape egne danseuttrykk med utgangspunkt i musikkens karakter
*bruke digitalt opptaksutstyr og musikkprogram til å manipulere lyd og sette sammen egne komposisjoner
*gjøre rede for regler for opphavsrett knyttet til bruk av musikk

====Lytte====
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
*gjenkjenne og beskrive musikalske stiltrekk fra improvisert musikk og rytmisk musikk
*diskutere særtrekk ved rytmisk musikk, kunstmusikk og norsk, samisk og andre kulturers folkemusikk og gjøre rede for egne musikkpreferanser
*gjenkjenne og benevne forskjellige instrumenter og ensembler innenfor ulike sjangere
*uttrykke og formidle refleksjon om musikk som kunst- og kulturuttrykk og som underholdnings- og forbruksvare
*gjøre rede for hvordan musikk gjenspeiler trekk ved samfunnsutvikling og ungdomskultur og hvordan dette kan komme til uttrykk gjennom ulike former for rytmisk musikk, kunstmusikk og norsk, samisk og andre kulturers folkemusikk</text>
      <sha1>huzt54yf7mlv5z9u91140bxpjdupd5r</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Toto Azéro/common.js</title>
    <ns>2</ns>
    <id>5734</id>
    <revision>
      <id>31721</id>
      <timestamp>2012-05-06T16:53:33Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Pathoschild</username>
        <id>355</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>global JavaScript ([[m:User:Pathoschild/Scripts/Synchbot|requested by Toto Azéro]])</comment>
      <model>javascript</model>
      <format>text/javascript</format>
      <text bytes="117" xml:space="preserve">mw.loader.load('//meta.wikimedia.org/w/index.php?title=User:Toto_Azéro/global.js&amp;action=raw&amp;ctype=text/javascript');</text>
      <sha1>etglild9qjn78ivjyk1nrudbdtw0m7z</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Musikk/Alternativ forside</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5735</id>
    <revision>
      <id>41880</id>
      <parentid>41301</parentid>
      <timestamp>2021-01-28T14:36:17Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>rettet lenke</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3022" xml:space="preserve">{{Wikilærebok i musikk}} 
====Emner i læreboken====

=== '''Musisere''' ===
* Musisere for elever frem til [[Musisere for elever frem til 2.årstrinn | 2.årstrinn]] , [[Musisere for elever frem til 4.årstrinn | 4.årstrinn]] , [[Musisere for elever frem til 7.årstrinn | 7.årstrinn]] ,  [[Musisere for elever frem til 10.årstrinn | 10.årstrinn]]
==== spille ====
*[[blokkfløyte]] 
*[[gitar]] 
*[[ukulele]] 
*[[marimba]]
==== akkordlære ====
* [[Faktaark om akkordlære]].
==== sanger ====
* Allsanger for elever frem til [[Allsanger for elever frem til 2. årstrinn | 2. årstrinn]] ,[[ Allsanger for elever frem til 4. årstrinn | 4. årstrinn]] , [[Allsanger for elever frem til 7. årstrinn | 7. årstrinn]] , [[Allsanger for elever frem til 10. årstrinn | 10. årstrinn]]. 
*[[Julesanger]]. [[Påskesanger]].[[Musikk/17. mai]].
==== dans ====
* [[Videoressurser om dans]] (Samleside på tvers av trinn).- improvisasjon

==='''Komponere'''===
====digitale verktøy==== 
* opptaksutstyr
* mixcraft
====improvisasjon====

==='''Lytte'''===
====musikksjangre====
* Musikksjangere for elever frem til [[Musikksjangere for elever frem til 2.årstrinn | 2.årstrinn]] , [[Musikksjangere for elever frem til 4.årstrinn | 4.årstrinn]] , [[Musikksjangere for elever frem til 7.årstrinn | 7.årstrinn]] , [[Musikksjangere for elever frem til 10.årstrinn | 10.årstrinn]]
====musikkinstrumenter====
* [[Videoressurser om musikkinstrumenter|Videoressurser]] (Samleside på tvers av trinn), [[Faktaark om musikkinstrumenter|Faktaark]]. 

====vurdering av musikk====

==='''Kompetansemål,forslag til tema og metode'''===
* [[Årsplaner trinn 1|1.trinn]], [[Forslag til årsplaner i musikk trinn 2|2.trinn]], [[Forslag til årsplaner i musikk for 3.trinn|3.trinn]], [[Forslag til årsplaner i musikk for 4.trinn|4.trinn]], [[Forslag til årsplaner i musikk for 5.trinn|5.trinn]], [[Forslag til årsplaner i musikk for 6.trinn|6.trinn]], [[Forslag til årsplaner i musikk for 7.trinn|7.trinn]], [[Forslag til årsplaner i musikk for 8.trinn|8.trinn]], [[Forslag til årsplaner i musikk for 9.trinn|9.trinn]], [[Forslag til årsplaner i musikk for 10.trinn|10.trinn]]
==='''Vurdering av nettressurser og lærebøker'''===

==='''Eksterne ressurssider'''===
* [http://www.udir.no/upload/larerplaner/Fastsatte_lareplaner_for_Kunnskapsloeftet/Grunnskole_og_gjennomgaende/musikk.rtf Kunnskapsløftet, 1.-10.]
* [[Musikk - oversikt over relevante ressurssider|Oversiktsside over eksterne ressurssider i musikk]] 

&lt;/div&gt;

&lt;/div&gt;

&lt;!-- Søsterprosjekter --&gt;
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#efefdf;&quot;&gt;
{{søsterprosjekter}}
&lt;/div&gt;

&lt;!-- Om prosjektet IKT i utdanning --&gt;
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;

&lt;/div&gt;


&lt;!-- Aktuelt --&gt;
&lt;div style=&quot;margin:0 0 0 0; border:2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfdfef; text-align:left;&quot; id=&quot;aktuelt&quot;&gt;</text>
      <sha1>2bmqbgnqd5e1s9hgongkf2eexreu92x</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Musikk/Marimba</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5736</id>
    <revision>
      <id>41387</id>
      <parentid>34625</parentid>
      <timestamp>2021-01-26T08:48:56Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Marimba]] til [[Musikk/Marimba]]: Tilh boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1896" xml:space="preserve">{{Wikilærebok i musikk}} 

== Afrikansk marimba ==
På flere skoler i Fredrikstad har man afrikanske marimbaer.
Det hele startet tilbake i 1994 da Kulturskolen startet et Noradprosjekt med Zimbabwe. Dette ble utvidet i 1997 til å omfatte 3 grunnskoler i Fredrikstad. I ettertid har det kommet til flere skoler, og ved flere av disse skolene er marimbaundervisning en del av, eller i tillegg til ordinær musikkundervisning.

Afrikansk marimba hører sammen med afrikansk dans, sang og trommer.
Det meste av denne musikken er ikke skrevet ned, og overleveres kun gjennom &quot;muntlig overlevering&quot;.

Hva trenes ved å spille marimba?
* økt koordinasjon.
:Man skal bruke begge hender samtidig. Det er synkroniserte bevegelser som gjør at man må utvikle den samme koordinasjon i begge hender, uansett hvilken preferansehånd man har.
* økt konsentrasjonsevne
:Elevene må konsentrere seg for å klare å spille sammen med andre
* forsterker god atferd
:Elevene må lære seg å være stille, følge beskjeder, og tolerere hverandres feil uten å kommentere
* økt mestringsfølelse
:Alle elever kan spille marimba, på ett eller annet nivå. 
* i tillegg: rytmefølelse, hukommelse,..... 
Spesielt er det vellykket med spesialelever i små grupper og i trygge rammer. Det baseres kun på gehørspill i samhandling med det visuelle. Man er ikke avhengig av språk og lese/skriveferdigheter for og klare å spille marimba.
* improvisjasjon
Med marimba er det enkelt å la elevene improvisere.&lt;br /&gt;

'''Eksempel på marimbalåter'''
* [[Ekwanongoma]] Her vil du finne trinn for trinn instruksjon av låta. I tillegg vil du kunne se hvordan elevene ved hjelp av grunnakkordene improviserer rundt sin egen stemme.
* [http://www.youtube.com/watch?v=PuAqVMAMfQc Ranchera]
* Tovera
* Ekwanongoma
--[[Bruker:Akadolfsen|Akadolfsen]] ([[Brukerdiskusjon:Akadolfsen|diskusjon]]) 13. mai 2012 kl. 16:19 (CEST)</text>
      <sha1>5jdbtvl8x0fch38mqoin1zmvbwyl0v2</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Musikk/Oppgaver til folkevisene</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5738</id>
    <revision>
      <id>41363</id>
      <parentid>31884</parentid>
      <timestamp>2021-01-25T17:54:26Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Oppgaver til folkevisene]] til [[Musikk/Oppgaver til folkevisene]]: tilhører boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1721" xml:space="preserve">===Oppgaver til norske folkeviser===
Her kan du gi korte svar. Hør på sangen, få med deg innholdet og svar på oppgavene. Tekster finnes i sangboka &quot;Sang i Norge &quot; på sidene:


'''210: Eg veit ei lita jente'''
Hvilke adjektiv passer til?

- ....................kinner, augo .................., ..................hender, føter .............

-Hva slags fugl sang om kvelden?


'''224 Håvard Hedde'''

- Hvor mange furuer hadde Håvard?

- Hvor reiste Håvard den mørke høstnatta?

- Hvordan ender historien om Håvard Hedde?


'''247 Ola Glomstulen'''

- Hva slags dyr hadde Ola Glomstulen?

- Hva skulle Ola gjøre neste dag? 

- Hva trengte de til dette selskapet?


'''306 Hvem kan segla'''

- Fra hvilket land kommer denne visa?

- Hva handler visa om? 


''' 318 Anne Knutsdotter'''

- Hva heter Annes mor?.................... og bror? .............................

- Hva heter kyrne? ................................................. og grisen? ........................


'''327 Eg gjette tulla'''

- Hvor mange år gjette denne personen Tulla?

- Hvordan gikk det med Tulla?

- Hva fikk denne personen igjen av Tulla?


'''338 Kråkevisa'''

- Hva lagde mannen av skinnet?

- Hva brukte han klørne til?

- Hva berukte han nebbet til?


'''343 Ola Tveiten'''

- Hva slags jobb hadde Ola Tveiten?

- Hvilke to ting har han lempa?

- Hvem skulle klippe over snora til den nye veien?

- Beskriv Ola Tveiten med noen ord!


'''Folkevisene handler som oftest om følgende 5 ting:'''

(Sett navnet på folkevisene under den kategorien du synes de passer best!)

'''1. Hverdagslivet på gården'''


'''2. Arbeidsviser'''


'''3.  Voggeviser'''


'''4.  Religiøse viser'''


'''5.  Kjærlighetsviser'''</text>
      <sha1>gmm6rax4ife073l106fnugmgvvsbn34</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Roaldtobiassen</title>
    <ns>2</ns>
    <id>5739</id>
    <revision>
      <id>31831</id>
      <timestamp>2012-05-22T14:40:57Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Roaldtobiassen</username>
        <id>2056</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: Jeg heter Roald Tobiassen og arbeider ved Høgskolen i Østfold, Avdeling for lærerutdanning</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="93" xml:space="preserve">Jeg heter Roald Tobiassen og arbeider ved Høgskolen i Østfold, Avdeling for lærerutdanning</text>
      <sha1>18l7omvp2s4wfs4e7cfffhdg6gkgulx</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Musikk/Ekwanongoma</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5740</id>
    <revision>
      <id>41382</id>
      <parentid>32097</parentid>
      <timestamp>2021-01-26T08:43:24Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Ekwanongoma]] til [[Musikk/Ekwanongoma]]: Hører til boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="864" xml:space="preserve">{{Wikilærebok i musikk}} 
Ekwanongoma&lt;br /&gt; (siden er under arbeid)

En zimbabwisk sang.&lt;br /&gt;

Her vil du finne lenker til instruksjonsvideoer. &lt;br /&gt;
Disse viser deg de ulike stemmene som benyttes i begynneropplæringen.
Sangen kan brukes fra 3.-4. klasse.&lt;br /&gt;

Videoeksemplene viser basic, samt noe videreutvikling og improvisasjoner.&lt;br /&gt;

'''sopran'''
[http://www.youtube.com/watch?v=mPwzcFThXfA sopran del 1 og del 2]
sopran - alle - samspill&lt;br /&gt;

'''tenor'''(tenor spiller her akkorder (Tonika - Subdominant - Tonika - Dominant)(T'''T'''T'''T'''T'''S'''TT'''T'''T'''T'''T'''D''''''T''')
basic 1 og basic 2&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;

Variasjon av basic 1 og variasjon av basic 2&lt;br /&gt;

Improvisasjon 1 og improvisasjon 2&lt;br /&gt;

'''baryton'''&lt;br /&gt;

'''bass'''
[[Bruker:Akadolfsen|Akadolfsen]] ([[Brukerdiskusjon:Akadolfsen|diskusjon]]) 7. jun 2012 kl. 23:44 (CEST)</text>
      <sha1>ah29ueqqfhfw0v5ds9evdb2g6b1nkuz</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Guy Macon</title>
    <ns>2</ns>
    <id>5741</id>
    <revision>
      <id>37707</id>
      <parentid>31880</parentid>
      <timestamp>2015-07-16T11:35:23Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Guy Macon</username>
        <id>2552</id>
      </contributor>
      <comment>Updating user page Guy Macon (used for internationalization work).</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2124" xml:space="preserve">[[File:500 x 500 SMPTE Color Bars.png|250px|center|CC0-licensed public domain version of standard SMPTE Color Bars with no EXIF data. At 724 bytes, this image can be used as a test image that uses a minimum of memory / bandwidth.]]
&lt;div class=&quot;center&quot; style=&quot;width:auto; margin-left:auto; margin-right:auto;&quot;&gt;
 &lt;tt&gt;
  &lt;font size=&quot;5&quot;&gt;'''Guy Macon's Webpage:'''&amp;nbsp;&lt;/font&gt;
  &lt;br /&gt;
  &lt;font size=&quot;5&quot;&gt;'''http://www.GuyMacon.com/index.html '''&amp;nbsp;&lt;/font&gt;
 &lt;/tt&gt;
&lt;/div&gt;
&lt;div class=&quot;center&quot; style=&quot;width:auto; margin-left:auto; margin-right:auto;&quot;&gt;
 &lt;tt&gt;
  &lt;font size=&quot;5&quot;&gt;'''Guy Macon's Wikipedia Page:'''&amp;nbsp;&lt;/font&gt;
  &lt;br /&gt;
  &lt;font size=&quot;5&quot;&gt;'''https://en.wikipedia.org/wiki/User:Guy_Macon '''&amp;nbsp;&lt;/font&gt;
 &lt;/tt&gt;
&lt;/div&gt;
&lt;div class=&quot;center&quot; style=&quot;width:auto; margin-left:auto; margin-right:auto;&quot;&gt;
 &lt;tt&gt;
  &lt;font size=&quot;5&quot;&gt;'''Guy Macon's Wikipedia Talk Page:'''&amp;nbsp;&lt;/font&gt;
  &lt;br /&gt;
  &lt;font size=&quot;5&quot;&gt;'''https://en.wikipedia.org/wiki/User_talk:Guy_Macon '''&amp;nbsp;&lt;/font&gt;
 &lt;/tt&gt;
&lt;/div&gt;
&lt;font size=&quot;5&quot;&gt; &quot;Wikipedia's articles are no place for strong views. Or rather, we feel about strong views the way that a natural history museum feels about tigers. We admire them and want our visitors to see how fierce and clever they are, so we stuff them and mount them for close inspection. We put up all sorts of carefully worded signs to get people to appreciate them as much as we do. But however much we adore tigers, a live tiger loose in the museum is seen as an urgent problem.&quot; &lt;/font&gt;[https://en.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:Beware_of_the_tigers]&lt;br&gt;
----
&lt;font size=&quot;3&quot;&gt;If you find this page on any site other than no.wikibooks.org you are viewing a mirror site. Be aware that mirrors of this page may be outdated, and that I have no affiliation with or control of mirror websites. The original page is located at [ https://no.wikibooks.org/wiki/Bruker:Guy_Macon ].
&lt;/font&gt;
&lt;br&gt;
----
&lt;font size=&quot;1&quot;&gt;
[https://en.wikipedia.org/wiki/Template:User_committed_identity User_committed_identity]: c0c5e71bca550e99a8ae6641e66c428e232051bade39cd47355634ff159c9475fffa1d12eee339aa401bfe5b31ff7fc352c2b9c6f002bfe82d03a6b3f9e40047
&lt;/font&gt;</text>
      <sha1>ezabg3liy9b376rusdumxfs1edscw98</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Guy Macon</title>
    <ns>3</ns>
    <id>5742</id>
    <revision>
      <id>31881</id>
      <timestamp>2012-05-26T06:24:26Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Guy Macon</username>
        <id>2552</id>
      </contributor>
      <comment>Created user talk page Guy Macon (for internationalization work).</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="630" xml:space="preserve">== Wrong Place? ==

I prefer that messages be posted to [ https://en.wikipedia.org/wiki/User_talk:Guy_Macon ] instead of here, but if you post here I will get an email notice and will eventually get back here to respond. This may take several days, so please be patient.

If you find this page on any site other than wikibooks.org, you are viewing a mirror site. I have no affiliation with or control of mirror sites, and the mirrored page may be outdated.

&lt;!-- User committed identity (SHA-512): c0c5e71bca550e99a8ae6641e66c428e232051bade39cd47355634ff159c9475fffa1d12eee339aa401bfe5b31ff7fc352c2b9c6f002bfe82d03a6b3f9e40047 --&gt;</text>
      <sha1>ixwiy05wyvg4nwqfrxueka5msj4z03l</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Musikk/Allsanger for elever frem til 10. årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5744</id>
    <revision>
      <id>41299</id>
      <parentid>31922</parentid>
      <timestamp>2021-01-25T17:23:36Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Allsanger for elever frem til 10. årstrinn]] til [[Musikk/Allsanger for elever frem til 10. årstrinn]]: tilhører boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="127" xml:space="preserve">{{Wikilærebok i musikk}}

&lt;!--  Du kan nå legge inn sanger etter følgende mal * Sangtittel [http:// Tid:00.00 ] kommentar--&gt;</text>
      <sha1>nd3p7zyg78eq58clwwdj9ez7zw8pqtx</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Musikk/Danser</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5745</id>
    <revision>
      <id>41305</id>
      <parentid>37788</parentid>
      <timestamp>2021-01-25T17:26:27Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Danser]] til [[Musikk/Danser]]: tilhører boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="7776" xml:space="preserve">{{Wikilærebok i musikk}}
== Aktuelle læreplanmål ==

Hovedområdet musisere har musikkopplevelse, forstått både som estetisk opplevelse og eksistensiell erfaring, som faglig fokus. Hovedområdet omfatter praktisk arbeid med sang, spill på ulike instrumenter og dans, innenfor ulike musikalske sjangere og uttrykk på alle årstrinn.

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfdfef; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt;
En rekke mål for musikkopplæringen er knyttet til dans. Disse målene kan man finne på [http://www.udir.no/Lareplaner/Grep/Modul/?gmid=0&amp;gmi=6024&amp;v=5 Udir.no] Eleven skal etter de forskjellige årstrinna kunne: 

- Etter 2.trinn: 
* &quot;delta i leker med et variert repertoar av sanger, rim, regler, sangleker og danser&quot;
* &quot;delta i framføring med sang, samspill og dans&quot;
- Etter 4.trinn:
* &quot;danse et utvalg norske og internasjonale folkedanser&quot;
* &quot;gi uttrykk for opplevelser gjennom språk, dramatisering, dans og bevegelse&quot;
* &quot;improvisere dans og bevegelse og samtale om hvordan dans kan illustrere et musikalsk forløp&quot;
- Etter 7.trinn:
* &quot;beherske noen norske danser og danser fra andre land&quot;''
* &quot;delta i framføring med sang, spill og dans der egenkomponert musikk og dans inngår&quot;''
* &quot;uttrykke egne ideer, tanker og følelser gjennom bevegelser og dans&quot;
- Etter 10.trinn:
* &quot;øve inn og framføre et repertoar av musikk og dans fra ulike sjangere med vekt på rytmisk musikk&quot;
* &quot;skape egne danseuttrykk med utgangspunkt i musikkens karakter&quot;

&lt;/div&gt;
&lt;/div&gt;

== Danser ==
=== Musikkvideoer av norsk folkedans ===

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
*&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt; [https://www.youtube.com/watch?v=jxhNWYTUiQQ] Hallingdans en mann danser og sparker ned hatten. &lt;/div&gt;

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* [http://www.youtube.com/watch?v=3_wSAsjSTaI&amp;feature=related Valdresspringar] (Tid: 03.02)  Oppvisning av Valdresspringar. Valdresspringar på Norsk folkemuseum.
&lt;/div&gt;

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* [http://www.youtube.com/watch?v=MGBacvSbr7c Reinlender] (Tid: 1.53) Et par danser norsk reinlender. 
:Vurdering: De to første turene er greie å lære seg å danse.
&lt;/div&gt;

=== Utenlandsk dans ===

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* [http://www.youtube.com/watch?v=ubpEe0HIoZY&amp;feature=related Jenka ]Oppvisning av Jenka. Dancing jenka.
&lt;/div&gt;

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* [http://www.youtube.com/watch?v=h4ejCQyV2pU&amp;feature=related Polka] (Tid: 01.47) Oppvisning av polka, av Jooksupolka@Valge daami päevad
&lt;/div&gt;

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* [http://www.youtube.com/watch?v=71yG51s8ikc&amp;feature=relatedandling Hambo] (Tid: 01.45) Hambo på Logen
&lt;/div&gt;

==== USA ====
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* [http://www.youtube.com/watch?v=5QyLAadqS1I&amp;feature=related Swing] (Tid: 1.47) Pardans, Country swing; Antrekk: cowboy.
&lt;/div&gt;

==== Europa ====

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* [http://www.youtube.com/watch?v=9TMF0dq1ZEM&amp;feature=related Polka] (Tid: 0.30) Ungdommer danser polka. 
:Turer: Venstre- venstre, høyr-høyre. Bytt om fot , bytt om fot. Jenta går rundt mens guttens høyre hånd holder jentas venstre.
:Vurdering: Mulig å lære å danse, litt uoversiktlige bilder på filmen.
* [http://www.youtube.com/watch?v=QaXU_0ePveI&amp;feature=related Polonese] (Tid: 6.40) Viser selskapsdansen polonese. 
:Turer: Starter parvis, deler seg til enkeltvis, parvis igjen, parene deler seg, 2 og 2 par sammen, parene danner bro og tunnell, enkeltvis inn i tunnellen, danner en stor ring, pardans til slutt.
&lt;/div&gt;

==== Mellom - Amerika ====

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* [http://www.youtube.com/watch?v=JQUgqSznukE&amp;feature=related Salsa] (Tid: 1.48) Et par viser hvordan vi danser salsa etter typisk salsa-musikk.
'''Salsa''' er en Latin-Amerikansk dans som stammer fra Cuba, men har senere bredt seg ut over hele kloden. 
&lt;/div&gt;

==== Sør-Amerika ====

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* [http://www.youtube.com/watch?v=PHTjfpf8OvY&amp;feature=related Samba] (Tid: 2.06) Et par danser samba. Melodi: Labamba
&lt;/div&gt;

=== Andre danser ===

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* [http://www.youtube.com/watch?v=W13H_fgWn20&amp;feature=related Militær marsj] (Tid: 10.00) H.M.Kongens Garde, drill, Edinburgh
&lt;/div&gt;
=== Alternative danser. &quot;Morsomme danser&quot; ===
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt; 
For å få elevene til å bevege seg og både treffe kompetansemålene i gym og musikk, kan man bruke litt alternative danser for moro skyld.

* [http://www.youtube.com/watch?v=dGv7VS-37OE]. Glowdansen som ble brukt under arrangeringen av Eurovision song contest i Oslo i 2010.
*[http://www.youtube.com/watch?v=gwZUPLmhgw0&amp;feature=related]. VM-dansen som ble laget til Ski-VM i holmenkollen 2011.
* [https://www.youtube.com/watch?v=i1im74-XgYA Macarena- ]

* [https://www.youtube.com/watch?v=2_o6ubqFLOQ Fugledansen]
* [https://www.youtube.com/watch?v=qITww2y-R5g Superman-dansen ]
* Cowboydansen [https://www.youtube.com/watch?v=h2xCV0w9SUE]
* Trivseldansen 2014 [http://tv.nrksuper.no/serie/blime-dansen/MSUB04004614/22-09-2014]
&lt;/div&gt;

== Opplæringsvideoer ==

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;

* Pariserpolka: [mms://video.hsh.no/lager/fagseksj/kr_oving/tradisjonsleik/PARISERPOLKA.WMV Video] - [http://ans.hsh.no/lu/kr_oving/dans/dansane/pariserpolka.asp Beskrivelse]

* Strekkpolka:  - [http://ans.hsh.no/lu/kr_oving/dans/dansane/strekkpolka.asp Beskrivelse]
* Wienervals:[http://ans.hsh.no/lu/kr_oving/dans/dansane/wienervals.asp Video]
* Vals: [mms://video.hsh.no/lager/fagseksj/kr_oving/tradisjonsleik/WIENERVALS.WMV%20%20 Video] - [http://ans.hsh.no/lu/kr_oving/dans/dansane/wienervals.asp Beskrivelse]

* Reinlender: [mms://video.hsh.no/lager/fagseksj/kr_oving/tradisjonsleik/REINLENDER.WMV Video] - [http://ans.hsh.no/lu/kr_oving/dans/dansane/reinlender.asp Beskrivelse]

* Firmannsreinlender: [mms://video.hsh.no/lager/fagseksj/kr_oving/tradisjonsleik/4_MANNSREINLENDER.WMV%20%20 Video] - [http://ans.hsh.no/lu/kr_oving/dans/dansane/4mannsreinlender.asp Beskrivelse]

* Linedance (USA): [http://ans.hsh.no/lu/kr_oving/dans/dansane/linedance-1.asp Beskrivelse] med video

* Zorba (Hellas): [http://ans.hsh.no/lu/kr_oving/dans/dansane/ZORBA.asp Beskrivelse] med video

&lt;/div&gt;

==Egenprodusert==
*[http://www.youtube.com/watch?v=oVRofncXeRo Elevdans]La elevene gå sammen i grupper hvor de bestemmer musikken, rytmen og bevegelsene. Dette kan for eksempel være et tverrfaglig prosjekt mellom musikk- og gymfaget.
*[http://www.youtube.com/watch?v=n4d2mkl1PB4 Musikkvideo]Produserer sin egen musikkvideo. Krever godt samarbeid og kreativitet hos elevene.</text>
      <sha1>q2yilrdzpiqw56ayvknxhlfmu6cg7zp</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Musikk/Sanger</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5746</id>
    <revision>
      <id>41881</id>
      <parentid>41761</parentid>
      <timestamp>2021-01-28T14:36:55Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>rettet lenke</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3893" xml:space="preserve">{{Wikilærebok i musikk}}
== Allsanger etter årstrinn ==
===[[Allsanger for elever frem til 2. årstrinn]]===
* Så rart (av Inger Hagerup) [http://www.youtube.com/watch?v=HZ2UGsxxsv4 Tid: 2.19 ] [http://barne.koordinatoren.com/index.php?option=com_content&amp;task=view&amp;id=13&amp;Itemid=95 Tekst ] Sangen starter etter 35 sek
* Alle fugler [http://www.youtube.com/watch?v=q7Bn7VDOGt0&amp;feature=related Tid: 2.16] [http://www.barnesanger.no/alle-fugler-sma-de-er.html Tekst]
* Rock`n roll, fiskeboll [http://www.youtube.com/watch?v=kowwgL4oqLc&amp;feature=related Tid: 1.12] Sang med bildetekst.
* Hjulene på bussen. [http://www.youtube.com/watch?v=6aC-AYpNMKw&amp;feature=related Tid: 2.33] Bilder med tekst under. 
* Tre små kinesere på Høybroplass [http://www.youtube.com/watch?v=8UJ8pP0-tr8&amp;feature=related Tid:0.59] Bilder med tekst under.
* Lille Petter Edderkopp [http://www.youtube.com/watch?v=0aaeuB5RtZM&amp;feature=related. Tid: 0.31] Fra Salaby 
* Bæ, bæ lille lam [http://www.youtube.com/watch?v=uEpyCC_iaEk&amp;feature=related Tid: 1.08] Bilder med tekst under.
* Kyllingen Alf Prøysen [http://www.youtube.com/watch?v=C7igtmxkhis] Sang med fin animasjon til innholdet.

===[[Allsanger for elever frem til 4. årstrinn]]===
* Dyrene i Afrika [http://www.youtube.com/watch?v=Olvm9_G3psQ&amp;feature=related Tid: 2.18 vers:1,2,3,4,8 og 11] [http://www.hjemmemamma.com/aktiviteter-2/kommunikasjon-sprak-og-tekst/barnesanger/dyrene-i-afrika tekst ]
* Rock `n roll fiskeboll [http://www.youtube.com/watch?v=kowwgL4oqLc&amp;feature=related Tid: 1.12] Sang med bildetekst.
* Grevling i taket, Knutsen og Ludvigsen [http://www.youtube.com/watch?v=FHsf76aCwkI Tid: 2.54] [http://dks-hordaland.no/media/dokument/songtekstar%20K&amp;L.pdf tekst]
* Haba haba av Lillebjørn Nilsen [http://www.youtube.com/watch?v=57CqrF5NXGg]
* Per Spelmann [http://www.youtube.com/watch?v=KcX0Nvx7X_s] Fin som kanonsang.
* I like the flowers [http://www.youtube.com/watch?v=t6PKcnTGVX4] Fin som kanonsang.

===[[Allsanger for elever frem til 7. årstrinn]]===
* Trond Viggo Torgersen: Tenke sjæl [http://www.youtube.com/watch?v=_2P24Mm_TC0 Tid: 2.56 ][http://nrk.no/programmer/nrk_fjes/trond_viggo_torgersen/4539824.html tekst]  [http://nortabs.net/tab/127/ Gitargrep m/tekst]
* Trond Viggo: Hjalmar [https://www.youtube.com/watch?v=4qgaV5PNn3k]  [http://www.lyricsmode.com/lyrics/t/trond_viggo_torgersen/hjalmar.html] tekst
* Jørn Hoel : Har en drøm [http://www.youtube.com/watch?v=Y8m2f9SnQ6g&amp;feature=related Tid: 3.56 ] Video med tekst.
* Jahn Teigen: Min første kjærlighet [http://www.youtube.com/watch?v=-ycFYM5M6lM&amp;feature=related Tid: 3.23] Video med tekst. 
* Jahn Teigen: Optimist [http://www.youtube.com/watch?v=_AlM77EUEYk&amp;feature=related. Tid: 2.57] Video med tekst.
* Robbie Williams: Candy [http://www.youtube.com/watch?v=46Xx-aQmg8A tekst] [http://www.youtube.com/watch?v=gtOV7bp-gys musikkvideo]
* Wamp : En liten fuggel [http://www.youtube.com/watch?v=5gkXJfHgPwU] Video med tekst
* Helene Bøksle og Kurt Nilsen Gje meg handa di [http://www.youtube.com/watch?v=anv_FVWzYhs] video med tekst
* Hallelujah Leonard Cohen [http://www.youtube.com/watch?v=a3Fkuq5Lf0Q] musikk med tekst.
* Imagine John Lennon [https://www.youtube.com/watch?v=f2bcREkpE0I] karaokefil
* Let it be Beatles [https://www.youtube.com/watch?v=KSRDIB1BQ08] Karaokefil
* Happy Pharrell Williams [https://www.youtube.com/watch?v=Ocu2UFN1nmU] Karaoke
* Admiral P &quot;Snakke litt med meg&quot; [https://www.youtube.com/watch?v=xledev-_Css] karaokefil med tekst
* Admiral P &quot;Engel&quot; [https://www.youtube.com/watch?v=iDbKIxfu5fc]       tekst: [https://www.musixmatch.com/lyrics/Admiral-P-feat-Nico-D/Engel]
* Nico &amp; Vinz [https://www.youtube.com/watch?v=_6RVnCr_eaY] sang med tekst

===[[Allsanger for elever frem til 10. årstrinn]]===

==Allsanger med ulike tema==
===[[Julesanger]]===
===[[Påskesanger]]===
===[[Musikk/17. mai|17. mai]]===
===[[FN-dagen]]===</text>
      <sha1>a8gsgmoqy8kbovm5dw7j69rynm61krw</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Jasper Deng</title>
    <ns>2</ns>
    <id>5748</id>
    <revision>
      <id>32759</id>
      <parentid>31979</parentid>
      <timestamp>2012-07-17T02:50:05Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Jasper Deng</username>
        <id>2558</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Global userpage</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="135" xml:space="preserve">[[:w:en:User:Jasper Deng]] {{#ifeq:{{CONTENTLANGUAGE}}|en|{{#babel:en-N|fr-2}}|{{#babel:en-N|fr-2|{{CONTENTLANGUAGE}}-0}}}} __NOINDEX__</text>
      <sha1>ebh8tv06p67jfaj67zzszp3bosdnxxw</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Musikk/Komponering ved bruk av noteskrivingsprogram</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5749</id>
    <revision>
      <id>42199</id>
      <parentid>32088</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T05:32:47Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Komponering ved bruk av noteskrivingsprogram]] til [[Musikk/Komponering ved bruk av noteskrivingsprogram]]: Musikk/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1244" xml:space="preserve">{{Wikilærebok i musikk}} 
== Bruk av Notepad i komponering, trinn 3 ==
'''Tema:''' komponering&lt;br&gt;
'''Klassetrinn:''' 3. klasse (hel klasse)&lt;br&gt;
'''Digitalt hjelpemiddel:''' (Finale) Notepad (noteskrivingsprogram)&lt;br&gt;
Vi benyttet en digital tavle. Man kan også bruke PC med mus og projektor.
&lt;br&gt;
'''Mål:'''
:Elevene skulle oppleve gleden av å skape musikk.
:Elevene skulle bli kjent med notesystemet og se forskjell (og høre forskjell) på høye og lave toner.

'''Vi gjorde følgende forhåndsvalg i programmet:'''
:4/4-takt, C-dur, Brukte kun 1/4-noter.
&lt;br&gt;
'''Gjennomføring:'''
* Lærer viste elevene hvordan programmet fungerte, og hvordan man kunne høre de ulike tonene, og dra notene opp og ned for å finne riktig tonehøyde.
* Lærer viste hvordan man enkelt kan skrive en kjent sang. (noen takter)
* Vi startet så et nytt prosjekt og elevene ble sluppet løs, en etter en.
* Alle fikk skrive 2-3 noter.
* Da alle hadde fått skrevet noter hørte vi på komposisjonen og ga den navn.
* Nota ble skrevet ut, og elevene fikk hver sin kopi.
* Komposisjonen ble også lagret som midi-fil, og lastet opp i klassens rom i LMS.
[[Bruker:Akadolfsen|Akadolfsen]] ([[Brukerdiskusjon:Akadolfsen|diskusjon]]) 7. jun 2012 kl. 23:34 (CEST)</text>
      <sha1>g1ytouod4pyriww6pqrmj9wtimlq5yi</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Bill william compton/common.js</title>
    <ns>2</ns>
    <id>5750</id>
    <revision>
      <id>32015</id>
      <timestamp>2012-06-02T15:03:03Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Pathoschild</username>
        <id>355</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>global JavaScript ([[m:User:Pathoschild/Scripts/Synchbot|requested by Bill william compton]])</comment>
      <model>javascript</model>
      <format>text/javascript</format>
      <text bytes="126" xml:space="preserve">mw.loader.load('//meta.wikimedia.org/w/index.php?title=User:Bill_william_compton/global.js&amp;action=raw&amp;ctype=text/javascript');</text>
      <sha1>mjptpgy7k8hn98e59mxm1lcz1y5wmgn</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Musikk/Blokkfløyte</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5753</id>
    <revision>
      <id>41303</id>
      <parentid>33189</parentid>
      <timestamp>2021-01-25T17:25:38Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Blokkfløyte]] til [[Musikk/Blokkfløyte]]: tilhører boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="416" xml:space="preserve">{{Wikilærebok i musikk}}

=== Blokkfløyte-spill med 3 toner (h-a-g)===
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
Dette opplegget er beregnet på f.eks 4. trinn. Noter til hver melodi med akkompagnement
* [http://www.youtube.com/watch?v=OafsAptYv5M&amp;feature=youtu.be| Fire enkle melodier: ] (Tid: 3.14)  Det er 1 takt intro på hver melodi.</text>
      <sha1>65i6b0idport6d9pqgp9sg4plylzlmx</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Pedagogikk/Semesterplan på IKT for lærere ved HiØ våren 2013</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5754</id>
    <revision>
      <id>42501</id>
      <parentid>35251</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T16:25:40Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Semesterplan på IKT for lærere ved HiØ våren 2013]] til [[Pedagogikk/Semesterplan på IKT for lærere ved HiØ våren 2013]] uten å etterlate en omdirigering: Prosjektside</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="14022" xml:space="preserve">
 Vi arbeider nå med å klargjøre semesterplanen for våren 2014...

== Introduksjon ==

=== '''Tir. 14.01: Info og introduksjon til studieemnet''' === 
[[Fil:Hogskolesenteretihalden.jpg|thumb|right|Undervisningen foregår på Remmen i Halden]]
* Tid/sted: 1715-2000, G1 -078, HiØ
* Medvirkende: Rolf, Odd, Per Harald, studentene


Innhold
* Presentasjon av studenter 
* Kartlegge forventninger, erfaring, bruk av tjenester på nett:
** [https://docs.google.com/spreadsheet/viewform?formkey=dE42YndtQWtRMXBOek82eG1WQ3hCVFE6MQ#gid=0 Selve spørreskjemaet] (husk å trykke &quot;Send&quot; når du er ferdig)
** Om bruk av Google spørreskjemaverktøy [http://wp.home.hive.no/th/files/2011/03/GoogleDocs.pdf Google spørreskjemaverktøy]
* Det digitale læringsmiljøet:
** I [http://iktforlaerere.blogspot.com/ kursbloggen] finner du fortløpende informasjon om studiet.
** Innlevering av mappeoppgaver gjøres i [http://hiof.no/fronter Fronter].
* Den nettbaserte kommunikasjonen og &quot;Former for digitalt samspill&quot;
* Fagfeltet &quot;Læring med IKT&quot;. Hvor står vi? (med Per Harald) Relatert til [http://www.hiof.no/nor/hogskolen-i-ostfold/for-studenter/studieplaner/studieplaner/?&amp;displayitem=4130&amp;module=studieinfo&amp;type=emne emneplanen]


Om mappeoppgavene i studiet:
'''Tre mappeoppgaver''' i studiet (som til sammen teller 30% av endelig karakter):
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Mappeoppgave 1 (individuelt) - [https://docs.google.com/document/d/1dFveTBu61P8UOoI-kEHj2H4Elzkw3WOXO6KjJCDytD4/edit Digital bildefortelling]
* Mappeoppgave 2 (gruppe) - [https://docs.google.com/document/d/10Xb3tXqzMtuvqKKvO5BZN8CAaEw5DCa7OpI139na7js/edit Undervisningsopplegg med digital tavle]
* Mappeoppgave 3 (gruppe) - [https://docs.google.com/document/pub?id=1QBq1vzraTY2Ie1IMRfzdjjo2ZzFhW11t9UtXFBGx9Qs IKT-basert internasjonalt samarbeid].[[IKT-basert internasjonalt samarbeid ved lærerutdanningen ved Høgskolen i Østfold|Tidligere erfaringer]]. 
&lt;/div&gt;

 
Om arbeidskravene i studiet:
'''Tre arbeidskrav''' i studiet som blir vurdert til bestått-ikke bestått:
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Arbeidskrav - Utvikling av wiki (samarbeidslæring og kollektiv kunnskapsutvikling).[[Pedagogisk bruk av wiki|Ressursside]] om pedagogisk bruk av wikier.
* Arbeidskrav (teller ikke på karakter): Blogg som referatskriving fra undervisningen. [http://rolfbaltzersen.blogspot.com/2011/01/skrive-referat-med-bruk-av-blogg.html Hvorfor gjøre det?] Innlegg og kommentarer skal skrives i [http://gruppebloggiktforlaerere.blogspot.com/ gruppebloggen]. Krav:
** Hver student skal ha bidratt i 5 gruppeinnlegg, hvorav filmkravet teller som ett innlegg (hvert innlegg skal være på 200-500 ord)
** Hver student skal publisere 10 indivudielle kommentarer. [[Pedagogisk bruk av blogg|Ressursside]] om pedagogisk bruk av blogg.
* Arbeidskrav med bruk av film
** Bruke film som redskap til å vurdere egen undervisning: Dokumentasjon og refleksjon knyttet til egen film gjøres i gruppe. Erfaringene presenteres som et felles blogginnlegg, fra gruppen, i [http://gruppebloggiktforlaerere.blogspot.com/ gruppebloggen]

&lt;/div&gt;


'''Muntlig eksamen''' teller 70% av den endelige karakteren. Under første del av muntlig eksamen skal kandidaten reflektere rundt arbeidet med mappeoppgavene. I andre del av eksaminasjonen skal kandidaten drøfte et utvalgt faglig tema. Se info om temaer til [[Aktuelle temaer til muntlig eksamen på IKT for lærere våren 2012|fjorårets muntlig eksamen]].

=== ''Tor. 16.01: Studentaktiv oppgave'' ===
* Tid/sted: 1715-2000, valgfritt sted
* Veiledere: Medstudenter


Innhold
* Studentene tester nettbaserte samskrivingsverktøy og kommunikasjonsformer ved hjelp av verktøy som Adobe Connect, Skype, Fronter, Windows Live, Lync, Google Hangouts, Google Disk og evt. egne forslag. En kort evaluering av hvordan verktøyene fungerte og en vurdering av nytteverdien publiseres på [http://gruppebloggiktforlaerere.blogspot.no/ gruppebloggen].
* '''Ressurser:'''
** Adobe Connect: http://screencast.hiof.no/ac/moterom.html
** Google Hangout: 
** Skype: http://www.youtube.com/watch?v=_70-h-EkKyk&amp;feature=youtu.be

== Pedagogisk bruk av IKT ==

=== Tir. 21.01: Fagfeltet pedagogisk bruk av IKT og former for digitalt samspill ===
* Tid/sted: 1715-2000, nye grupperommet, HiØ
* Medvirkende: Rolf, Per Harald, studentene


Forberedelse:
* Reflekter: Hva legger du i begrepene IKT-didaktikk og digital kompetanse (i skolesammenenheng)?
* Reflekter: Hvordan lærer vi?

Bakgrunnsstoff:
* [[IKT og Læring|IKT og læring]]
* [[IKT-didaktikk]]
* [http://no.wikipedia.org/wiki/Digital_kompetanse Digital kompetanse]

Innhold
* Definere og bre ut fagfeltet knyttet til [[IKT og Læring]], [[w:IKT-didaktikk|IKT-didaktikk]] og [[w:Digital kompetanse|digital kompetanse]]. Mer om aktuell tematikk på fjorårets oversikt over [[Aktuelle temaer til muntlig eksamen på IKT for lærere våren 2013|temaer til muntlig eksamen]]
* Former for digitalt samspill

=== ''Tor. 23.01: Studentaktiv oppgave'' ===
* Tid/sted: 1715-2000, valgfritt sted
* Veiledere: Medstudenter, Rolf


Innhold:
* Opprette eget eller kommentere innlegg på offentlig tilgjengelig side på internett, knyttet til temaet &quot;Pedagogisk bruk av IKT&quot;. Link til bidrag leveres.

=== Tir: 28.01: Introduksjon av '''MAPPEOPPGAVE 3''' - IKT-basert internasjonalt samarbeid ===	
* Tid/sted: 1715-2000, nye klasserommet, HiØ
* Medvirkende: Odd og Hilde Øen, Spetalen skole


Innhold
* Informasjon om (med eksempler) og bakgrunn for '''MAPPEOPPGAVE 3''': [https://docs.google.com/document/pub?id=1QBq1vzraTY2Ie1IMRfzdjjo2ZzFhW11t9UtXFBGx9Qs Om IKT-basert internasjonalt samarbeid]. 
* [http://delogbruk.ning.com/profile/HildeOEen598 Hilde Øen] deler erfaringer fra internasjonalt arbeid i en barneskole - blant annet eTwinning


=== ''Tor. 30.01: Studentaktiv oppgave'' ===
* Tid/sted: 1715-2000, valgfritt sted
* Veiledere: medstudenter, Odd


Innhold:
* '''Forberedelse og idemyldring til internasjonalt prosjekt, på nett:'''
Gruppen skal finne fram til en ide for et internasjonalt «prosjekt» - med hvem og hva skal det samarbeides om?
Det handler om å komme med forslag - starte prosessen....

- Klasse til klasse: eTwinning eller annet opplegg

- Studentgruppe til studentgruppe: felles planlegging, gjennomføring og presentasjon av et «feltarbeid» f.eks. i forhold til andre nordiske lærerutdanninger

- Andre relevante tiltak

Gruppen skal beskrive hva slags programvare/digitale medier som skal benyttes

Gruppen skal beskrive sitt veiledningsbehov i forhold til IKT og innhold

Gruppen skal ha en gruppeleder og lage en framdriftsplan og oversikt over ansvarsfordeling
Informasjonen legges inn i google-dokumentet innen fredag 1.2.13: 
https://docs.google.com/document/d/12_jBeVi5Zo9zbQP1BPo_KOIpCBEIfbdtgs5y6T5H_-s/edit?pli=1

* Evt.: Forberedelse til neste gang: [http://www.youtube.com/watch?v=FeSnle20t-c&amp;feature=youtu.be Screencast om bruk av Photostory]

=== Tir. 04.02: Introduksjon av '''MAPPEOPPGAVE 1''' - Digital fortelling ===
* Tid/sted: 1715-2000, nye klasserommet, HiØ
* Medvirkende: Rolf


Forberedelse:
* Studentene bør ha tenkt på tema og innhold for sine fortellinger (gjerne også aktuelle bilder og evt. musikk).

Pensum:
* [[Digitale_fortellinger]]

Ressurser:
* '''Rammer for MAPPEOPPGAVE 1:''' https://docs.google.com/document/d/1dFveTBu61P8UOoI-kEHj2H4Elzkw3WOXO6KjJCDytD4/edit
* Presentasjon fra forelesningen ligger i Fronter
* [https://docs.google.com/presentation/d/1_zAtdiCn8gah6MFC3StgN55CT3xvW0a7uKYyTiusZso/edit?pli=1#slide=id.g39db8ed0_40_20 En presentasjon om opphavsrett], brukt på IKT for lærere høst 2012
* http://delrett.no/

=== ''Tor. 06.02: Studentaktiv oppgave'' ===
* Tid/sted: 1715-2000, valgfritt sted
* Veiledere: medstudenter og Rolf

Innhold:
* Studentarbeid med planlegging og utvikling av digital fortelling, mappeoppgave 1. Studentene har mulighet for veiledning.

Veiledning:
* '''De som ønsker veiledning''' tar kontakt med Rolf på e-post ellr SKYPE

=== Tir. 11.02: Informasjonskompetanse ===	
* Tid/sted: 1715-2000, nye klasserommet, HiØ
* Medvirkende: Rolf
* Informasjon om arbeidskravet &quot;Film og egenutvikling&quot; (screencast)


Innhold:
* Informasjonskompetanse: kildekritisk vurderingskompetanse og opplæring i kildekritikk. Opphavsrett.

Ressurser:
* Side med oversikt over økta og link til presentasjonen som ble brukt: http://hiof.no/nor/biblioteket/om-biblioteket/halden/undervisning/ikt-for-larere-februar-2013

=== ''Tor. 13.02: Studentaktiv oppgave'' ===
* Tid/sted: 1715-2000, valgfritt sted
* Veiledere: Medstudenter


Innhold:
* Studentarbeid med mappeoppgave 1 og 3

=== Tir. 18.02 og tor. 20.02: Studentarbeid med mappeoppgavene 1 og 3 ===

* Veiledere: Medstudenter


== Nye digitale verktøy ==

=== Tir. 25.02: Ny digital hverdag ===	
* Tid/sted: 1715-2000, nye klasserommet, HiØ
* Medvirkende: Pål Andre Ramberg, inspektør ved Fredrik II v.g.s. Per Harald er til stede.

HUSK:
* Om du har, ta med nettbrett og/eller touchtelefon (helst iPad)
* For størst utbytte av undervisningen, last ned appen &quot;nearpod&quot;, http://nearpod.com/

Innhold:
* Om nettbrett i skolen. Erfaringer og refleksjoner knyttet til bruk av iPad i v.g.s.

=== ''Tor. 27.02: Studentaktiv oppgave'' ===
* Tid/sted: 1715-2000, valgfritt sted
* Veiledere: Medstudenter


Innhold:
* Oppfølging fra forelesning.
* Hver student bidrar i et felles dokument med følgende: app for nettbrett eller smartphone som kan knyttes til læringsmål i skolen, kort beskrivelse av anvendelse
*Evt.: Forberedelse til neste samling om digital tavle:   http://smartboard.no/files/2011/04/brukerveiledningNB10_web.pdf]

=== Tir. 04.03: Ny digital hverdag - Introduksjon til '''MAPPEOPPGAVE 2''': Undervisning med digitale tavler ===	
* Tid/sted: 1715-2000, Os Alle 9 - Halden:På kveldstid vil døra stå litt på gløtt. Hvis du står med ryggen til Os skole, så er det døra til høyre på bygget. 
Vi møtes i 2. etasje på rom 4. Ta med evt. relevante lærebøker/læringsmateriell du har tenkt å bruke i undervisningsopplegget og husk minnepenn!
 
* Medvirkende: Hanne Wågsås, Odd Eriksen

=== ''Tor. 06.03: Studentaktiv oppgave'' ===
* Tid/sted: 1715-2000, valgfritt sted
* Veiledere: Medstudenter


Innhold:
* Oppfølging fra foregående forelesning knyttet til digital tavle.
Gruppene jobber med undervisningsopplegget sitt.

=== Tir. 11.03: Mer om  '''MAPPEOPPGAVE 2''' - veiledning i arbeidet med undervisningsopplegg med digitale tavler ===	
* Tid/sted: 1715-2000, G1-078, HiØ
NB! Påmelding fra gruppene innen fredag 7.3.13 med epost til odd.eriksen@hiof.no
* Medvirkende: Hanne Wågsås, Odd Eriksen


Innhold:&quot;Om mappeoppgave 2: Undervisningsopplegg som inkluderer bruk av digitale tavler.&quot;
Dette blir en workshop, der gruppene kan arbeide med sine undervisningsopplegg og få veiledning

=== ''Tor. 13.03: Studentaktiv oppgave'' ===
* Tid/sted: 1715-2000, valgfritt sted
* NB! Husk påmelding til workshop/veiledning 11.3.13 fra gruppene innen fredag 8.3.13, med epost til odd.eriksen@hiof.no

Innhold:
* Studentarbeid med mappeoppgave 2	
* Studentene har mulighet for veiledning.

== Samarbeidslæring og kollektiv kunnskapsutvikling ==

=== Tir. 18.03: Arbeid med arbeidskrav: Utvikling av samskrivingsressurser (google docs, wikibok mm (samarbeidslæring og kollektiv kunnskapsutvikling)) ===	
* Tid/sted: 1715-2000, nye klasserommet, HiØ
* Medvirkende: Rolf


Foreberedelse
* [http://www.youtube.com/watch?v=Aocf-m01dLk Video om grunnleggende bruk av wiki (MediaWiki)]
* Om [[pedagogisk bruk av wiki]]
* [[Presentasjon om pedagogisk bruk av IKT for videregående skole desember 2011|Trender i teknologiutviklingen]]
* [[Om wikiressursen for studiet IKT for lærere|Betydningen av samskriving og kollektiv kunnskapsutvikling]], 
* Om Knowledge building: [http://en.wikibooks.org/wiki/Knowledge_Building Artikkel om Knowledge Building på engelsk] 


Verktøy å ta en kikk på i forkant:
* http://en.linoit.com/
* http://www.stormboard.com/ (idemyldringsverktøy)
* http://news.cnet.com/8301-27076_3-20004686-248.html (en samling synkrone samskrivingsverktøy, deriblant http://meetingwords.com/)


Alternativ oppgave til de som ikke kan delta på samlingen: https://docs.google.com/document/d/1qgbgTCwxDkatJDvHTMGfQem-WWRVdt3FQZnfVhzUE_c/edit?usp=sharing

=== ''Tor. 20.03: Studentaktiv oppgave'' ===
* Tid/sted: valgfritt sted


Innhold:
* Arbeid med mappeoppgaver og arbeidskrav

=== Tir. 26.03: ? ===

=== ''Tor. 28.03: ?'' ===

== IKT og skoleutvikling ==
=== Tir. 02.04: IKT og skoleutvikling ===	
* Tid/sted: 1715-2000, nye klasserommet, HiØ
* Medvirkende: Odd Eriksen og Trond Gunnesen, rektor ved [http://webfronter.com/fredrikstadgs/RODO/ Rød skole], Onsøy i Fredrikstad

=== ''Tor. 04.04: Studentaktiv oppgave'' ===
* Tid/sted: 1715-2000, valgfritt sted
* Veiledere: Odd Eriksen	


Innhold:
* Studentarbeid med mappeoppgavene. Ved studentene.

== Digital oppvekst ==
=== Tir. 09.04: Digital hverdag - barn- og ungdomskultur på nett - digital mobbing ===	
* Tid/sted: 1715-2000, nye klasserommet, HiØ
* Medvirkende: Hege Andersen fra Medietilsynet og elever fra grunnskolen. Per Harald er til stede.

=== ''Tor. 11.04: Studentaktiv oppgave'' ===
* Tid/sted: 1715-2000, valgfritt sted
* Veiledere:


Innhold
* Studentarbeid med mappeoppgavene. Ved studentene.


PÅSKEFERIE 13.4. - 21.4.14

=== Tir. 22.04: Oppsummering og eksamensforberedelse ===	
* Tid/sted: 1715-2000, nye klasserommet, HiØ
* Medvirkende: Rolf, Odd og Per Harald

=== Fredag 25.04: Endelig innleveringfrist for  arbeidskrav ===
Torsdag 2.05: Endelig innleveringsfrist for mappeoppgavene (eksamen)

=== Fredag 2.05: Endelig innleveringsfrist for mappeoppgavene. ===

=== Muntlig eksamen === 
Dato kommer

* Muntlig eksamen ved Odd Eriksen og ekstern sensor


[[Kategori:Pedagogikk]] [[Kategori:Semesterplan]] [[Kategori:Undervisningsopplegg]]</text>
      <sha1>t2rq4et5ezn9fm23fccprm83hu2wiro</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Semesterplan</title>
    <ns>14</ns>
    <id>5755</id>
    <revision>
      <id>32083</id>
      <timestamp>2012-06-07T21:21:27Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: Her finner du en oversikt over semesterplaner i studiet.</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="56" xml:space="preserve">Her finner du en oversikt over semesterplaner i studiet.</text>
      <sha1>4aleaygilttvwyxtiusr0r851lwzmvq</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Musikk/inspirasjon til komponering.</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5756</id>
    <revision>
      <id>42195</id>
      <parentid>36081</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T05:32:03Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Ideer/inspirasjon til komponering.]] til [[Musikk/inspirasjon til komponering.]]: Musikk/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="504" xml:space="preserve">{{Wikilærebok i musikk}}
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
Ypperlig utklipp som inspirasjon for komponering av musikk fra vikingtiden. Her gjelder det å bruke lyder fra naturen:
[http://www.youtube.com/watch?v=Lp5oWrDmPVk&amp;feature=related Musikk fra vikingtiden med trommer, klapping og noe vokalt.] (Tid: 3.02)  
&lt;/div&gt;

[[http://musikkfaget.no/veslefrikk/veslefrikkmetoden/]] Veslefrikkmetoden, metode for komponering</text>
      <sha1>1zlfm7whgnwell9yt8frr5olf5u3rjt</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Musikk/Improvisasjon</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5757</id>
    <revision>
      <id>42201</id>
      <parentid>32096</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T05:33:08Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Improvisasjon]] til [[Musikk/Improvisasjon]]: Musikk/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="102" xml:space="preserve">{{Wikilærebok i musikk}}

Eksempel på Improvisjasjon: Se under musisering. Marimba. [[Ekwanongoma]].</text>
      <sha1>cafij15hugozao3sewjxr1wnzhvatu0</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Musikk/Musisere</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5758</id>
    <revision>
      <id>41353</id>
      <parentid>39251</parentid>
      <timestamp>2021-01-25T17:49:32Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Musisere]] til [[Musikk/Musisere]]: tilhører boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1705" xml:space="preserve">{{Wikilærebok i musikk}}
==Læreplanmål==
[[Musisere for elever frem til 2.årstrinn | 2. årstrinn]] , [[Musisere for elever frem til 4.årstrinn | 4. årstrinn]] , [[Musisere for elever frem til 7.årstrinn | 7. årstrinn]] , [[Musisere for elever frem til 10.årstrinn | 10. årstrinn]]
== Spille ==
==== [[Faktaark om akkordlære|Faktaark om akkordlære]] ====

===[[blokkfløyte]]===
Det tradisjonelle instrumentet for å lære elevene å spille etter noter.
Her er notene til 4 enkle melodier med akkompagnement til hver melodi. 
Kun 3 toner: h-a-g

===[[Gitar]]===
Her er opplæringsvideoer for gitarundervisningen.
Gitarer blir fremdeles brukt mye i musikkundervisning. Spesielt i samspill i ungdomsskolen.


[[Sanger med gitargrep]]

===[[Håndflateorgel]]===
* Hvordan lage orgelpiper av elektriker-rør [http://www.naturfag.no/forsok/vis.html?tid=402598]
* Sanger til håndflate-orgel [http://forskerfro.no/wp-content/uploads/2012/09/Sanger-til-h%C3%A5ndflateorgel.pdf]

===[[Rytmeplansjer]]===
Her er 6 rytmeplansjer med tilhørende musikk. Notene er i forskjellige farger, en farge til hver instrumentgruppe. 
F. eks: Grønn: Triangel. Blå: Trepinner. Rød: Trommer Svart: Alle rytme-instrumentene.

===[[ukulele]]===
Ukulele er &quot;i tiden&quot; og de er små (tar liten plass), passer små barnehender og er billige i innkjøp.
===[[marimba|Afrikansk marimba]]===
Flere skoler i Fredrikstad underviser i Afrikansk marimba.
Dette har sitt urspring i Kulturskolen i Fredrikstad og deres ulike prosjekter i Zimbabwe.
Skolene i Fredrikstad har holdt på med dette siden 1997.
Instrumentene er kjøpt i Zimbabwe og fraktet hit.

== [[sanger|Sanger]] ==

== [[Danser|Dans]] ==
==[[Lage musikkvideo]]==</text>
      <sha1>c21yr2in3s5zvdoa6xzcvj832tja8mw</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Sanger med gitargrep</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5759</id>
    <revision>
      <id>43726</id>
      <parentid>32109</parentid>
      <timestamp>2021-02-13T07:22:55Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>{{ukategorisert}}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="286" xml:space="preserve">{{Wikilærebok i musikk}}
{{ukategorisert}}
Sanger med gitargrep: 
* Trond Viggo Torgersen: &quot;Tenke sjæl&quot; [http://www.youtube.com/watch?v=_2P24Mm_TC0 Tid: 2.56 ][http://nrk.no/programmer/nrk_fjes/trond_viggo_torgersen/4539824.html tekst]  [http://nortabs.net/tab/127/ Gitargrep m/tekst]</text>
      <sha1>0rrd5dlxeb9hyidx8pjyal88ksm6s5x</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Musikk/Vurdering av nettressurser og lærebøker</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5760</id>
    <revision>
      <id>42213</id>
      <parentid>32114</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T05:34:57Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Vurdering av nettressurser og lærebøker]] til [[Musikk/Vurdering av nettressurser og lærebøker]]: Musikk/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="385" xml:space="preserve">{{Wikilærebok i musikk}}
'''Vurdering av musikkressurser på [http://www.smartskole.no/ Smartskole.no]''' 
Alle skoler som har en smartboard kan benytte notebook som verktøy. På smartskole.no er det delt noen ressurser. Nedlasting krever at du registrerer deg som bruker av nettstedet. Du kan også dele dine notebook-filer med andre.
&lt;br&gt;
'''[[Vurdering av innhold på sidene.]]'''</text>
      <sha1>n6sojc862hu7fs7zqw3kgdfrz19o6sn</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Musikk/Tverrfaglige undervisningsopplegg</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5761</id>
    <revision>
      <id>42513</id>
      <parentid>32118</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T16:38:53Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Tverrfaglige undervisningsopplegg]] til [[Musikk/Tverrfaglige undervisningsopplegg]] uten å etterlate en omdirigering: Side i bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="329" xml:space="preserve">{{Wikilærebok i musikk}}
Trinn 7, norsk, [http://www.udir.no/Lareplaner/Veiledninger-til-LK06/Norsk/Veiledning-til-lareplan-i-norsk/Samansette-tekster/5---7-arstrinn1/Undervisningsopplegg-mal-bm/ Sammensatte tekster]
: I dette undervisningsopplegget kan man benytte egenprodusert musikk, eller musikk man finner selv på nettet.</text>
      <sha1>ebalisyij64t29al8ljmxict03s7rap</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Musikk/Undervisningsopplegg i musikk</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5762</id>
    <revision>
      <id>42211</id>
      <parentid>34257</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T05:34:43Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Undervisningsopplegg i musikk]] til [[Musikk/Undervisningsopplegg i musikk]]: Musikk/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1201" xml:space="preserve">{{Wikilærebok i musikk}}
===Tverrfaglige undervisningsopplegg===
Trinn 7, norsk, [http://www.udir.no/Lareplaner/Veiledninger-til-LK06/Norsk/Veiledning-til-lareplan-i-norsk/Samansette-tekster/5---7-arstrinn1/Undervisningsopplegg-mal-bm/ Sammensatte tekster]
: I dette undervisningsopplegget kan man benytte egenprodusert musikk, eller musikk man finner selv på nettet.
 
===Undervisningsopplegg i musikk===
[http://fuv.hivolda.no/prosjekt/torbjornmoe/ Et undervisningsopplegg i komponering]:
Dette opplegget er laget etter mål i L97, men kan likevel benyttes.&lt;br&gt;`
&lt;br /&gt;
Powerpointpresentasjoner av pop/rock-historien.&lt;br /&gt;
[http://www.scribd.com/doc/115883435/Rockens-Historie-1-2012 1. 50-tallet.]&lt;br /&gt;
[http://www.scribd.com/doc/115885448/Rockens-Historie-2-12 2. 60-tallet.]&lt;br /&gt;
[http://www.scribd.com/doc/115885728/Rockens-historie3-2012 3. 60-tallet. (del 2)]&lt;br /&gt;
[http://www.scribd.com/doc/115885947/ROCKENS-HISTORIE-4-h%C3%B8st-2012 4. 70-tallet.]&lt;br /&gt;
[http://www.scribd.com/doc/115886076/ROCKENS-HISTORIE-5-h%C3%B8st-2012 5. 80-tallet.]&lt;br /&gt;
[http://www.scribd.com/doc/115886178/rockens-historie-6-h%C3%B8st-2012 6. 90-tallet.]

===[[Ordbank]] Viktige ord og uttrykk. (Faktark)===</text>
      <sha1>8nors92dkh0x3o77j5iderxl678q62a</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Musikk/Musikksjangre</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5763</id>
    <revision>
      <id>41351</id>
      <parentid>35373</parentid>
      <timestamp>2021-01-25T17:49:01Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Musikksjangre]] til [[Musikk/Musikksjangre]]: tilhører boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="4075" xml:space="preserve">{{Wikilærebok i musikk}}
===Kompetansemål===
[[File:Songbook by Davide Restivo.jpg|thumb|Songbook by Davide Restivo]]
Hovedområdet lytte har musikkopplevelse og refleksjon som faglig fokus. Å kunne lytte er en grunnleggende forutsetning både for musikkopplevelse og for egen utøvelse, alene og i samspill med andre. Et samfunn med overflod av lyd og musikk krever musikalsk skjønn og vurderingsevne hos den som lytter. Her inngår også arbeid med barnesangkultur, samisk musikk og folkemusikk, kunstmusikk, improvisert og rytmisk musikk. Musikalsk mangfold og sjangerbredde som ivaretar hovedlinjer innenfor ulike musikalske sjangere, utgjør således en faglig kjerne i dette hovedområdet på alle årstrinn.
&lt;br/&gt;
====[[Musikksjangre for elever frem til 2.årstrinn | 2. årstrinn]]====
'''Mål for opplæringen er at eleven etter 2.årstrinn skal kunne'''
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfdfef; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt;
*&quot;samtale om hva som er særegent for et musikkstykke, og hvilke assosiasjoner det kan gi&quot;
*&quot;samtale om egen bruk av musikk og egen musikksmak&quot;
&lt;/div&gt;
&lt;/div&gt;

====[[Musikksjangre for elever frem til 4.årstrinn | 4. årstrinn]]====
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfdfef; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt;
'''Mål for opplæringen er at eleven etter 4.årstrinn skal kunne:'''
* 4.1 &quot;gjenkjenne norsk og samisk folkemusikk og folkemusikk fra andre kulturer&quot;
* 4.2 &quot;gjøre rede for egne musikkopplevelser, om ulik bruk av musikk og ulike funksjoner musikk kan ha&quot;
* 4.3 &quot;beherske et sangrepertoar fra ulike sjangere og synge med fokus på intonasjon&quot;
* 4.4 &quot;delta i samtaler om hva som er særegne trekk ved enkelte musikksjangere&quot;
&lt;/div&gt;
&lt;/div&gt;

====[[Musikksjangre for elever frem til 7.årstrinn | 7. årstrinn]]====
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfdfef; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt;
'''Mål for opplæringen er at eleven etter 7.årstrinn skal kunne:'''
* 7.1 &quot;Gjenkjenne musikk fra historiske hovedepoker i kunstmusikken&quot;
* 7.2 &quot;Diskutere særtrekk ved kunstmusikk, norsk og samisk folkemusikk, folkemusikk fra andre land og rytmisk musikk&quot;
* 7.3 &quot;Samtale om hvordan musikk både er et kunstnerisk uttrykk og en kommersiell vare&quot;
* 7.4 &quot;Gi uttrykk for egne vurderinger om hvordan musikkens bruk og funksjon har endret seg gjennom tidene&quot;
* 7.5 &quot;Uttrykke og formidle refleksjon om musikk som kunst- og kulturuttrykk og som underholdnings- og forbruksvare&quot;
* 7.6 &quot;Gjøre rede for hvordan musikk gjenspeiler trekk ved samfunnsutvikling og ungdomskultur og hvordan dette kan komme til uttrykk gjennom ulike former for rytmisk musikk, kunstmusikk og norsk, samisk og andre kulturers folkemusikk&quot;
&lt;/div&gt;
&lt;/div&gt;

====[[Musikksjangre for elever frem til 10.årstrinn | 10. årstrinn]]====
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfdfef; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt;
'''Mål for opplæringen er at eleven etter 10.årstrinn skal kunne:'''
* 10.1 &quot;øve inn og framføre et repertoar av musikk og dans fra ulike sjangere med vekt på rytmisk musikk&quot;
* 10.2 &quot;gjenkjenne og beskrive musikalske stiltrekk fra improvisert musikk og rytmisk musikk&quot;
* 10.3 &quot;diskutere særtrekk ved rytmisk musikk, kunstmusikk og norsk, samisk og andre kulturers folkemusikk og gjøre rede for egne musikkpreferanser&quot;
* 10.4 &quot;gjenkjenne og benevne forskjellige instrumenter og ensembler innenfor ulike sjangere&quot;
* 10.5 &quot;gjøre rede for hvordan musikk gjenspeiler trekk ved samfunnsutvikling og ungdomskultur og hvordan dette kan komme til uttrykk gjennom ulike former for rytmisk musikk, kunstmusikk og norsk, samisk og andre kulturers folkemusikk&quot;
&lt;/div&gt;
&lt;/div&gt;

===Musikkhistorie===
====[[Musikksjangere for elever frem til 7.årstrinn|klassisk]]====
====[[Musikksjangere for elever frem til 7.årstrinn|musikal]]====
====[[Musikksjangre for elever frem til 10.årstrinn|rock]]====</text>
      <sha1>s16v4tm330n663a7t0l9quydj5n2dr5</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Musikk/Ordbank</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5764</id>
    <revision>
      <id>42191</id>
      <parentid>32187</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T05:31:06Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Ordbank]] til [[Musikk/Ordbank]]: Musikk/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="881" xml:space="preserve">{{Wikilærebok i musikk}}


== Sentrale begreper ==
* '''Skala''': Betyr trapp eller stige. Når man spiller en skala på et instrument menes det at tonene kommer etter hverandre slik som trinnene i ei trapp kommer etter hverandre. C-dur skalaen er følgende toner: c-d-e-f-g-a-h-c
* '''Pentaton''': Skala som består av 5 toner: C, D, E, G og A.
* '''Komponere''': Lage og skrive musikk. En som lager musikk er en komponist
* '''Improvisere''': Lage egne toner inne i et annet musikk-stykke. De må likevel følge det opprinnelige stykkets oppbygning. 
* '''Solist''': En som spiller eller synger alene.
* '''Duo''': Når to spiller eller synger sammen.
* '''Trio''': Når tre spiller eller synger sammen.
* '''Kvartett''': Når fire spiller eller synger sammen.
* '''Kvintett''': Når fem synger eller spiller sammen.
* '''Ostinat''': Rytme eller toner som kommer etter hverandre</text>
      <sha1>1ih7lw67kqxdxj2ge5r0lcskldoqx5c</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Musikksjangre for elever frem til 10.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5765</id>
    <revision>
      <id>40375</id>
      <parentid>39666</parentid>
      <timestamp>2020-12-15T13:20:55Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>84.212.95.100</ip>
      </contributor>
      <comment>/* Genrer fra 70-tallet: */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="36242" xml:space="preserve">{{Wikilærebok i musikk}}

== Aktuelle læreplanmål ==

Hovedområdet lytte har musikkopplevelse og refleksjon som faglig fokus. Å kunne lytte er en grunnleggende forutsetning både for musikkopplevelse og for egen utøvelse, alene og i samspill med andre. Et samfunn med overflod av lyd og musikk krever musikalsk skjønn og vurderingsevne hos den som lytter.
&lt;br/&gt;

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfdfef; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt;
Mål for opplæringen er at eleven etter 10.årstrinn skal kunne:
* 10.1 &quot;øve inn og framføre et repertoar av musikk og dans fra ulike sjangere med vekt på rytmisk musikk&quot;
* 10.2 &quot;gjenkjenne og beskrive musikalske stiltrekk fra improvisert musikk og rytmisk musikk&quot;
* 10.3 &quot;diskutere særtrekk ved rytmisk musikk, kunstmusikk og norsk, samisk og andre kulturers folkemusikk og gjøre rede for egne musikkpreferanser&quot;
* 10.4 &quot;gjenkjenne og benevne forskjellige instrumenter og ensembler innenfor ulike sjangere&quot;
* 10.5 &quot;gjøre rede for hvordan musikk gjenspeiler trekk ved samfunnsutvikling og ungdomskultur og hvordan dette kan komme til uttrykk gjennom ulike former for rytmisk musikk, kunstmusikk og norsk, samisk og andre kulturers folkemusikk&quot;
&lt;/div&gt;
&lt;/div&gt;

Her er det lagt ut ressurser innenfor området musikk og kultur for elever frem til 10.årstrinn

== Rockens røtter ==

Rockemusikken ble for alvor populær på 50-tallet, men har røtter lengre tilbake enn det. Opprinnelsen til den startet da afrikanere ble tatt til fange og fraktet til Amerika for å jobbe som slaver. Her slavet de under forferdelige vilkår på bomulls-plantasjene for de hvite godseierne. Som en slags trøst i den harde hverdagen brukte de ofte sin egen folkemusikk fra hjemlandet sitt og sang blues.  Slaveriet ble imidlertid formelt avskaffet etter den [http://no.wikipedia.org/wiki/Den_amerikanske_borgerkrigen amerikanske borgerkrigen] slutt i 1865, og mange tidligere slaver kunne reise rundt og spille og synge. Noen av disse kom i kontakt med den europeiske musikken og resultatet av denne blandingen ble noe som kan kalles for country-blues. Eller landblues på norsk.
En av representantene for denne stilarten er [http://no.wikipedia.org/wiki/Robert_Johnson Robert Johnson]. Om du lytter på [http://www.youtube.com/watch?v=Yd60nI4sa9A Crossroads], kan du høre hvordan han alene med gitaren synger og svarer med gitarimprovisasjon.
&lt;gallery&gt;
‎ |Robert Johnson 
 
&lt;/gallery&gt; 

Etter hvert som industrialiseringen skjøt frem, flyttet folk inn til byene og det dannet seg gettoer. Livet i disse gettoene kunne nok være ganske tøft for de sorte arbeiderne og det oppstod utesteder hvor man kunne koble av. Musikken i disse klubbene gjenspeilet det harde livet de levde og ga seg utrykk i en røffere og hardere blues enn countrybluesen. Nytt var det også utover 20- og 30-årene at man hadde fått elektriske instrumenter som kunne overdøve annen støy. På disse utestedene spilte det også orkester (band) med både trommer, bass, gitarer og blåsere.  Man tok nå countrybluesen og lagde større bandversjoner av musikken. I stedet for at man alene sang og svarte med gitarimprovisasjon, kunne nå en hel blåserrekke svare sangeren. Fenomenet oppstod trolig først i Chicago og har derfor fått navnet Chicago-blues, eller rett og slett by-blues. [http://www.youtube.com/watch?v=NV_ZhBcNiQQ Hoochie coochie man] av Muddy Waters er et eksempel på denne stilarten.

En annen sjanger innenfor bluesmusikken som oppstår er showblues 

Omreisende show.
Spilt av jazzmusikere, sunget av kvinnelige vokalister.
Største stjerne med Bessie Smith. Dannet grunnlaget for ”Race records” Dette var musikk av fargede, for fargede. Dette fikk etter hvert stor betydning for utviklingen av musikken da også de hvite amerikanerne begynte å lytte på denne musikken.

Country
Polert versjon av R&amp;B
Også inspirert av den europeiske folkemusikken.
Hvite manns blues. [http://www.youtube.com/watch?v=wTbreNhSgVs Hank Williams Why don`t you love me like you used to do]

Ble etter hvert spilt på radio, og dermed spredde den seg.


I denne låta kan man høre at tekster og ordbruk kunne være ganske så heftig også på 20-tallet [http://www.youtube.com/watch?v=xKn-QVQzISo Bessie Smith give me some]


Rythm and blues

Dyrt å turnere under WW2.
Små elektriske grupper overtar
Nådde etter hvert også de hvite.

Louis Jordan &quot;The grandfather of Roc`n roll: [http://www.youtube.com/watch?v=b1QfXQakX2w Saturday night fish fried]

Mange stilarter som etter hvert smelter sammen til det som på femti-tallet skal bli Roc`n roll.

== 50-tallet ==

Tiåret preget av økonomisk fremgang etter WW2.
Ungdomsgenerasjonen blir ”født”
Nye medier.
Hvite begynte å høre på de sortes  musikk.
Sosiale endringer i USA.
Kamp mellom nytt og gammelt.

Bill Haley
Første hit med ”Shake rattle and roll” i 1954
”Rock around the clock” innspilt 12.05.54 mellom kl 14.15 og 17.15
Nytt publikum. (Hvite på highschool)
[http://www.youtube.com/watch?v=bIJrYnvUU_k Bill Haley and his comet's - Rock around the clock]

Elvis Presley
Platedebuterte med ”That’s all right mama” i 54
Utfordrende dans.
”The white negro”
[http://www.youtube.com/watch?v=gj0Rz-uP4Mk Jailhouse rock]

Jerry Lee Lewis
En av rockens første rebeller. 
Giftet seg med sin 13 år gamle kusine.
Fikk sitt internasjonale gjennombrudd med: [http://www.youtube.com/watch?v=8yRdDnrB5kM Whole Lotta Shakin' Going On]
[http://www.youtube.com/watch?v=lidFipyLG8k&amp;feature=related Great balls of fire]

Chuck Berry
De hvites gjennombrudd ble også positivt for de svarte.
Spesialitet på gitar, og sort hvit blanding i sang.
[http://www.youtube.com/watch?v=gsp4VCbVvn4&amp;feature=PlayList&amp;p=99EEE8C305299EB2&amp;playnext=1&amp;playnext_from=PL&amp;index=30 Roll Over Beethoven]
[http://www.youtube.com/watch?v=6ofD9t_sULM Johnny B. Goode (Live 1958)]

Andre viktige artister:&lt;br /&gt;

Buddy Holly [http://www.youtube.com/watch?v=WQiIMuOKIzY Peggy Sue]&lt;br /&gt;

Little Richard [http://www.youtube.com/watch?v=QFq5O2kabQo Tutti Frutti]&lt;br /&gt;

Fats Domino

Nedturen:&lt;br /&gt;

a.) Moralsk panikk.&lt;br /&gt;

b.) Artistene forsvant fra scenen.&lt;br /&gt;

c.) Payola-skandalen.&lt;br /&gt;


&quot;Villdyret temmet”

== 60-tallet ==

[[Fil:The Fabs.JPG|thumb|The Beatles]]
*[http://www.youtube.com/watch?v=fIKCrgC4tJY&amp;feature=related The 60's - Music of a Revoloution ] - denne videoen har en litt slitsom stemme og ser litt useriøs ut med en gang, men gir et veldig fint sammendrag av utviklingen av musikken og de musikerne som var mest i søkelyset på 60-tallet.

*[http://www.youtube.com/watch?v=sVjK22l0zXU Bob Marley – Simmer Down ] - musikk fra et annet område enn storbyene i USA: folkelig reggae fra Bob Marley. Denne sangen var en stor hit fra Jamaica i 1966.

*[http://www.youtube.com/watch?v=41lign3VBZo&amp;feature=related Twist &amp; shout! 60’s dancing! ] - Typisk dansemusikk, her ser man også personer som danser på ordentlig 60-tallsvis.

* [http://www.nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/426302 Ungdomskulturen på 60-tallet ] - intervju med forfatter Lars Saabye Christensen og historiker Berge Furre, som snakker om ungdomskulturen som blomstret opp på 60-tallet.
{{clear}}

Fra den ungdommelige og rebelske 50-talls rock`n rollen på femtitallet forandret etter hvert blant annet Bob Dylan og The beatles rock-musikken til å bli kunst med politisk innhold. Ungdomsgenerasjonen fra femtitallet vokste opp, og disse ville fortsatt høre på rockemusikk. Dermed appellerte den også til de over 25. Etterhvert tok også LP-formatet i større grad over for singelen. Mens rock`n roll ble det man kalte musikken fra femtitallet, begynte man etter hvert å kalle musikken på 60-tallet bare for rock.&lt;br /&gt;
Med utvikling av ny teknologi som ga helt nye innspillingsmuligheter med blant annet utstrakt bruk av flersporsopptak og mulighet for stereo-lyd fikk også produsentene en ny rolle. Blant annet fikk den eksentriske produsenten [http://no.wikipedia.org/wiki/Phil_Spector Phil_Spector]stjernestatus. [http://www.youtube.com/watch?v=uj0wPrN_Y_4 River deep mountain high]med Ike og Tina Turner er et eksempel på hvordan Phil Spector sprengte grensene for lyd og lagde det som ble kalt en &quot;Wagnerisk tilnærming til rock`n roll: wall of sound&quot;.&lt;br /&gt;


Den voldsomme oppblomstringen av ny og livlig ungdomsmusikk på femtitallet i USA fikk en kraftig knekk på slutten av tiåret. I stedet vokste lite rebelsk surfemusikk med uskyldig sommer, sol og sang som ideal frem. Landet var preget av optimisme og fremgang og California var regnet som paradis. Et typisk eksempel på denne musikken er The Beach boys med [http://www.youtube.com/watch?v=Grj7sjQ0_p4 surfin USA]&lt;br /&gt; Man hadde klart å temme den ville rebelske ungdomskulturen for en liten stund, men det skulle skje nye ting over Atlanterhavet.&lt;br /&gt;

Marshall-hjelpen som USA delte ut etter andre verdenskrig førte også med seg amerikansk kultur som filmer, musikk og klær etc. I England reagerte de på denne musikken på to måter: &lt;br /&gt;
1: En polert og soft versjon av rock`n roll med de pene. Som for eksempel Cliff Richards med [http://www.youtube.com/watch?v=BObvfDkOclw Living doll]&lt;br /&gt;
2: Skiffle-musikk. Rå og upolert rock. Dette var amatørenes mulighet hvor man brukte det som var tilgjengelig av musikkinstrumenter som banjo og vaskebrett, selvlagd kontrabass etc. En musikkstil som i likhet med den senere punken var lett å spille. Dette ble også starten til en helt ny generasjon unge musikere som utover 60-tallet skulle få stor betydning for musikkutviklingen.
Eks: Lonnie Donegan: [http://www.youtube.com/watch?v=Olf7Ibtg1lM Rock Island line]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Etter hvert skulle det oppstå mange skiffle-band i blant annet Liverpool. Denne kosmopolitiske byen med sjøfartstradisjoner orienterte seg like mye innad som utad. Her ble nye strømninger tatt opp, og man kan vel si det er naturlig at rocken slår røtter her.&lt;br /&gt;
Et band som virkelig skulle sette sitt preg på musikkhistorien var en del av dette miljøet. Nemlig [http://no.wikipedia.org/wiki/The_Beatles The Beatles].&lt;br /&gt;
    
Det er vanlig å dele karrieren dems i tre faser&lt;br /&gt;
'''1:''' De første årene i Hamburg og på Cavern pub i Liverpool.
Startet i ca 58 under litt forskjellige navn og med forskjellige besetningsmedlemmer.
Pga mange band i England, og fordi Tyskland var sulteforet på rock. Dro Beatles til Hamburg for å prøve lykken. Her ble de svært populære.  Lærte seg å holde ut 3 netter på rad med en blanding av speed og ungdommelig energi. Etter hvert sendt hjem pga George Harrison. Returnerte som backingband for Tommy Sheridan.
Ble etter hvert en undergrunnsensasjon på Cavern pub. Brian Epstein Forelsket? Seg i John Lennon og ble deres manager. Fikk platekontrakt i 62 og George Martin Ble produsenten. R. Starr. Egne låter. Band. 
Første singel ”love me do” gikk inn på listene takket være Brian  Epstein kjøpte 10 000 singler. God hjelp av radio. BBC over 50 ganger.
2 Gjennombruddet
TV-show med 15 millioner tilskuere i 63. Kom hjem som helter fra Sverige
Beatlemania i gang 2,5 millioner plater i 63.
” She loves you”
Ble signet over Atlanteren 
Først: Introducing The Beatles . Solgte bra
Så ga de ut Meet The Beatles (UK-platene)
Slo gjennom med en TV-opptreden med I wanna hold your hand i 64.  Dermed fikk The Beatles suksess over hele den vestlige verden. Noe som åpnet også for andre.
Tullefilmen AHDN raskt etterfulgt av skive AHDN gjorde også stor suksess
”AHDN” (64)
Neste film Help gjorde også stor sukksess. Help (65)
Begynner å bevege seg mer i retning studio
Brukte en måned på skiva rubber soul i 65. Nytt med tanke på tiden. ”Michelle (65)
 3. Studioband:
Bestemmer seg i 66 for å ikke turnere mer pga. skrik og hyl. Knark og LSD
Strawberry fields forever (66)
SGT Pepper: Lucy in the sky with diamonds. Brian Epstein dør I 67 Apple records.&lt;br /&gt;


Bob Dylan &lt;br /&gt;
&lt;gallery&gt;
Fil:Joan Baez Bob Dylan.jpg| Bob Dylan og Joan Baez
&lt;/gallery&gt;
I sin ungdomstid var [http://no.wikipedia.org/wiki/Bob_Dylan Bob Dylan] opprinnelig sterkt påvirket av Rock’n Roll. Han satt gjerne oppe om natten og lyttet til radiomusikk med den nye rockemusikken på femtitallet. Imidlertid kom han i kontakt med vin, dikt, jazz og folkemusikk da han begynte å studere rundt 1959. Han falt dermed for protestbevegelsens måter å utøve sin kunst på hvor fokuset i all hovedsak lå på tekstene med sitt budskap.&lt;br /&gt;
Resultatet ble at han reiste rundt og opptrådte alene med kassegitar, munnspill og egen sangstemme. Etter at han ga ut sitt debutalbum i 1962 ble han straks en lederskikkelse i protestbevegelsen. Typisk for Dylan er at andre spiller sangene hans og lager sine versjoner av dem. Så skjedde også med &quot;Blowing in the wind&quot; fra hans andre album. Sangen ble i første omgang en hit med trioen &quot;Peter, Paul and Mary&quot;, men dette fikk også positiv synergieffekt for Dylan selv. Likevel holdt fortsatt Dylan på den enkle stilen med kassegitar sang og munnspill all den tid det var budskap og tekster som skulle være i fokus. Dette forandret han radikalt på i 1965. 25 juli dette året spilte han på &quot;New port folk festival&quot; og lagde furore i protestbevegelsen da han nå opptrådte med fult band og elektriske instrumenter. En av hans sanger fra den tiden &quot;Like a rolling stone&quot; ble en verdenshit ogh brakte Dylan opp som superstjerne på lik linje med de aller største i samtiden. Musikalsk kan man si at Dylan ble påvirket av The Beatles, mens Dylan igjen påvirket The Beatles tekstmessig. &lt;br /&gt;
Mange vil hevde at Dylans viktigste musikalske bidrag stammer fra 60-tallet, men han har fortsatt å gi ut plater og turnert bredt helt frem til den dag i dag.


&lt;big&gt;Soul&lt;/big&gt;&lt;br /&gt;

På 60-tallet var fortsatt raseproblematikken stor i USA. Soul-musikken var en del av de sortes kamp for å finne sin egen stolthet. Her tok man i bruk kirkens sang (gospel) og førte det sammen med jazz og gatas rytmer. Her hadde man 2 muligheter:&lt;br /&gt;
1: Man kunne spille rått og upolert, men da ville man ikke slå igjennom hos massene.&lt;br /&gt;
2: Man kunne &quot;polere&quot; musikk og tekster og slå igjennom bredt hos massene, men da ville musikken samtidig miste sin autentisitet hos den sorte befolkningen.&lt;br /&gt;
Løsningen ble noe midt mellom som man kalte for &quot;masking&quot;. Tekster med skjult budskap og innhold kunne appellere til alle. Her blir det naturlig å trekke inn &quot;musikkfabrikkene&quot;.

[http://no.wikipedia.org/wiki/Motown_Records Motown]&lt;br /&gt; 
&lt;gallery&gt;
Fil:Hitsville USA.jpg
&lt;/gallery&gt;
Dette er et eksempel på en av musikkfabrikkene som oppstår i Detroit. Selskapet ble startet i Detroit av Berry Gordy. Han hadde jobbet på bilfabrikk og lot seg inspirere av måten det der ble produsert på.
Motown ble et selskap som ene og alene var drevet av, og med, sorte. De hadde faste musikere og låtskrivere med fast låtoppskrift. De skrev og ga ut musikk med dype røtter til den sorte musikken, og artistene var stylet fra topp til tå. Alt styrt fra toppen og ned.
Motown fikk mange hits på 60-tallet med artister som blant annet Stevie wonder &quot;The supremes&quot; og &quot;Jacson five&quot;
”Musikkfabrikk” fra Detroit.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
En slags motpol til Motown var [http://no.wikipedia.org/wiki/Stax_Records Stax]. På dette selskapet hadde artistene større innflytelse på musikken enn hos Motown. 

[http://no.wikipedia.org/wiki/James_Brown James Brown]&lt;br /&gt;
&quot;The godfather of soul&quot; Han holdt seg unna musikkfabrikkene og ble direkte knyttet til de sortes protest og stolthet. Hans musikk la mer fokus på rytme enn på melodi  og harmoni der han blandet gospel, soul, blues, jazz, og afrikansk musikk. Han sees på som en forløper og inspirator til både techno- og rap-genren.&lt;br /&gt;


Andre viktige artister innen genren:&lt;br /&gt;

[http://no.wikipedia.org/wiki/Aretha_Franklin Aretha Franklin]&lt;br /&gt;

[http://no.wikipedia.org/wiki/Stevie_Wonder Stevie Wonder]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
'''Flower Power'''&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;
&lt;gallery&gt;&lt;/gallery&gt;
Denne kulturen oppstod i bydelen Hight ashberry på midten av 60-tallet. Bydelen hadde mange billige boliger og det ble naturlig at mange studenter bosatte seg der. De ble etter hvert opptatt av østlig filosofi med sjelelig renselse, anti materialisme fri sex og fred. Viktige ingredienser for å søke kontakt med det sjelelige var hasj og LSD. Rundt 1967 spredte bevegelsen seg. Musikken til de typiske hippiebandene tok sikte på å forsterke og gjennskape stoffopplevelser i form av en psykedelisk rock som fikk navnet syrerock. Typisk for genren var lange og svevende improvisasjoner gjerne kombinert med surrealistiske tekster som for eksempel &quot;[http://www.youtube.com/watch?v=WANNqr-vcx0 White rabbit]&quot; med Jefferson airplane.&lt;br /&gt;
Viktige artister i genren:&lt;br /&gt;

&lt;br /&gt;
[http://no.wikipedia.org/wiki/Janis_Joplin Janis Joplin]&lt;br /&gt;
&lt;gallery&gt;

&lt;/gallery&gt;
Dro fra Texas til San Francisco i 67.
Mer blues-basert enn den alminnelige syrerocken.
Første hit med bandet Big brother ”peace of my heart”
Forlot Big brother og dannet egne band.
Død av overdose heroin i 1970.
&lt;br /&gt;

[http://no.wikipedia.org/wiki/Jim_Morrison Jim Morrison]&lt;br /&gt;
Vokalist og låtskriver i The Doors.
Skrev også bøker, og produserte filmer.
Ga ut første plate i 67.
Døde i Paris 1971, angivelig av hjertesvikt.

[http://no.wikipedia.org/wiki/Jimi_Hendrix Jimi Hendrix]&lt;br /&gt;
&lt;gallery&gt;
Fil:Jimi Hendrix 1967.png
&lt;/gallery&gt;
En av tidenes mest innflytelsesrike gitarister.
Blandet blues, rock, og psykidelisk musikk.
Utnyttet fuzz og feedback på en måte som ingen hadde klart før han.
Døde etter en overdose sovepiller, kvalt av sitt eget oppkast i 1970

Hippiekulturens nedtur&lt;br /&gt;
Hight Ashberry ble etter hvert styrt av mafia.
Altamont-festivalen.
YouTube - the stones at altamont. the day the 60s died
Narkotika og fest krevde sitt:
Brian Jones, Janis Joplin, Jimi Hendrix og Jim Morrison.

== 70-tallet ==
&lt;br /&gt;
[[File:Joni mitchell 1974.jpg|thumb|Joni mitchell 1974]]
Spesielt for 70-tallet er at det først og fremst utkrystalliserer seg nye genrer innen rockemusikken.  Musikken får også etter hvert et mer voksent publikum. De som hadde vært tenåringer på femtitallet vokste opp og ville fortsatt høre på rockemusikk, men da kanskje i en mer moden form. Med de nye genrene som oppstår, finnes det musikkstiler som kan appellere til et mangfold av ungdom og spesielt yngre voksne. For mange ble det å dyrke en sjanger også en livsstil, på den måten oppsto det også indre spenninger mellom genre.  For eks. vil gjerne en punker ikke gå sammen med en hippie. 
I dette ti-året kommer også kvinner mer på banen. Kvinner hadde riktignok også vært representert tidligere med for eks. Tina Turner og The Supremes, men disse var i stor grad styrt av bakmenn. På 70-tallet kommer det kvinner som etter hvert skriver egen musikk og styrer egen image og karriere.
Et eksempel er Joni Mitchell; her med sin [http://www.youtube.com/watch?v=ZgMEPk6fvpg Big yellow taxi]


&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
== 
==== Genrer fra 70-tallet: ====
&lt;br /&gt;

'''Glamrock'''[[File:David-Bowie Early.jpg|thumb|David-Bowie Early]]
&lt;br /&gt;
Innen glamrocken la artistene stor vekt på image. Artistene lot gjerne fantasi bli til virkelighet og spilte roller. Typisk for stilarten er også utstrakt bruk av kostymer med glitter og platåsko. 
&lt;br /&gt;
En av de store artistene innenfor denne stilarten er David Jones som tok artistnavnet Dawid Bowie
&lt;br /&gt;
Han blir gjerne omtalt som rockens kameleon pga. hans stadig skiftende image. Bowie fikk sin første mindre hit med [http://www.youtube.com/watch?v=D67kmFzSh_o Space oddity] i 69, hvor han spiller en slags romfigur. I midlertidig fikk han sitt virkelige internasjonale gjennombrudd da han lanserte seg selv med sitt alter ego:[http://www.youtube.com/watch?v=RTVO03RyrK4 Ziggy stardust]i 1972. 
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;

Andre artister i glam-genren:&lt;br /&gt;

Kiss:[http://www.youtube.com/watch?v=8nAiEZUEc3c&amp;feature=related Shout it out loud] [http://www.youtube.com/watch?v=kNGNLo8K6Fk I was made for loving you]. Dette amerikanske spilte rollen og imaget fult hvor hvert bandmedlem hadde sine alias, med massiv sminke, drakter, platåsko og et utstrakt sceneshow med blant annet flamme- og blodspytting. 

Alice Cooper - [http://www.youtube.com/watch?v=jXZcJojTucg II'm Eighteen ]

Roxy music - [http://www.youtube.com/watch?v=zVeEBMJt8vs ladytron] 

The Sweet - [http://www.youtube.com/watch?v=uY-r6oawxmc Ballrom blitz]

New york dolls- personality crisis [http://www.youtube.com/watch?v=Ct9aBySJkRQ Personality crisis]
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;

'''Prog-rock'''
&lt;br /&gt;
Ambisiøs og komplisert musikk som passet godt også for et mer voksent publikum. Innenfor denne genren utforsket de og benyttet seg av studioets muligheter og de lot seg inspirere av klassisk musikk. Det ga seg utslag enkelte utgivelser som ble bygd opp som symfoniske verk. Det var ikke uvanlig at de ga ut konseptalbum på opptil flere Lp-er som hang sammen. Noe ironisk rundt dette var at selv om musikken på mange måter var antikommersiell, solgte den svært godt.&lt;br /&gt;

Jethro Tull:[http://www.youtube.com/watch?v=W37x7lNP4DY Boureé ]&lt;br /&gt;

King Crimson: [http://www.youtube.com/watch?v=zBfCzhYbWBk 21st Century Schizoid man]&lt;br /&gt;

Pink Floyd:[http://www.youtube.com/watch?v=VHhzi8PvDYw Money]&lt;br /&gt;

Nevnes bør vel også bandene ELP, Genesis og yes.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;

'''Heavy metal''':&lt;br /&gt;
Genren har sitt opprinnelige utspring fra Britisk Rythm and blues på slutten av 60 årene med band som blant annet yarbirds, creem og kinks. Et absolutt ”must” i genren er forvrengt (fuzz) lyd i gitaren(e) og powerchords. Med utgangspunkt i dette er låtene typisk bygd opp rundt tunge bluesbaserte riff. Ofte har bandene tekster og image som gjenspeiler det mørke.&lt;br /&gt;

[http://no.wikipedia.org/wiki/Black_Sabbath Black Sabbath] - [http://www.youtube.com/watch?v=NZyVZFJGX5g Paranoid]&lt;br /&gt;

[http://no.wikipedia.org/wiki/Deep_purple Deep purple]: Smoke On The Water (73) [http://www.youtube.com/watch?v=3Zz1gOIxHPE Smoke on the water]&lt;br /&gt;

[http://no.wikipedia.org/wiki/Led_Zeppelin Led Zeppelin] [http://www.youtube.com/watch?v=w9TGj2jrJk8 Stairway to heaven]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;

&lt;br /&gt;
'''Krautrock'''&lt;br /&gt;
På mange måter kan man si at pionerene innen denne genren er technomusikkens ”stamfedre” Den har sitt utgangspunkt fra Tyskland, hvor mange unge tyskere søkte etter en ny og unik identitet. Her baserte de lyden sin på teknologi og hadde som filosofi at kunsten skulle skapes ut av hverdagen. Musikken ble også kalt: ”Industrielles Volksmusik”&lt;br /&gt;
[http://no.wikipedia.org/wiki/Kraftwerk Kraftwerk]:[http://www.youtube.com/watch?v=VXa9tXcMhXQ The robots]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;


&lt;br /&gt;
'''Disco'''[[Fil:Disco Dancers.svg|thumb|Disco]]&lt;br /&gt;
De første diskotekene oppsto allerede under ww2 i Frankrike når man møttes til illegale klubber for å danse etter musikk spilt fra plater. Oversatt betyr ordet diskotek platesamling. Etter hvert får DJ-ene en selvstendig kunstnerisk rolle hvor de spiller og mikser bruksmusikk designet for dansegulvet.
Fikk sitt internasjonale gjennombrudd med filmen ”Saturday night fever” i 77. Soundtracket til filmen med Bee gees er det nest mest solgte soundtracket gjennom tidene.&lt;br /&gt;
[http://no.wikipedia.org/wiki/The_Bee_Gees Thee bee gees]: [http://www.youtube.com/watch?v=kmBhRB8UD54&amp;feature=related Night fever]

*[http://www.youtube.com/watch?v=gidAZM_ave0 70s disco hits] - en kjapp pekepinn på discokulturen. Kanskje noen av sangene blir brukt den dag i dag?


&lt;br /&gt;
'''Reggae'''
&lt;br /&gt;
Fra gammelt av har det på mange måter vært en ukul tradisjon for eksotiske innslag i vestlig populærkultur. Reggae musikken fra Jamaica var intet unntak i så henseende. Sin opprinnelse hadde den fra Ska-musikken som var en litt hurtigere variant. Reggae ble preget av politikk og rastafarireligion. Genren fikk etter hvert sin internasjonale stjerne med [http://no.wikipedia.org/wiki/Bob_Marley Bob Marley], etter at Eric Clapton hadde gjort en versjon av hans [http://www.youtube.com/watch?v=MK4F9yUlnaY I shot the sherrif]
&lt;br /&gt;
'''Punk'''&lt;br /&gt;
Høy arbeidsledighet og økonomisk stagnasjon i siste halvdel av 70 årene førte til en at en ny kultur utviklet seg blant ungdom. Mange ungdom med lite tro på fremtiden ga seg utslag i punk-bevegelesn som tok sikte på å protestere mot det etablerte, med holdninger preget av anarkisme og nihilisme.&lt;br /&gt;
Musikken stod i sterk kontrast til den etter hvert så avanserte progrocken. I stedet tok punk-musikken sikte på å gjeneteablere rå energi og det rebelske man så i rocken på femti-tallet. Sangene var enkle med kanskje bare tre akkorder, dermed ble punken amatørenes mulighet til også å kunne utrykke seg. &lt;br /&gt;
Kanskje mest kjent for ettertiden med blant annet låten [http://www.youtube.com/watch?v=MeP220xx7Bs God save the queen] står [http://no.wikipedia.org/wiki/Sex_Pistols Sex Pistols]
.&lt;br /&gt;
Andre artister som er viktige innenfor genren:&lt;br /&gt;
[http://no.wikipedia.org/wiki/The_Stooges The Stooges] - [http://www.youtube.com/watch?v=vvRkJzVQBP0&amp;feature=related No fun]&lt;br /&gt;

[http://no.wikipedia.org/wiki/Velvet_Underground Velvet Underground][http://no.wikipedia.org/wiki/Velvet_Underground Heroin]&lt;br /&gt;

[http://no.wikipedia.org/wiki/Patti_Smith Patti Smith] - [http://www.youtube.com/watch?v=VgNeBNMJFZs Gloria]&lt;br /&gt;
[http://no.wikipedia.org/wiki/The_Ramones The Ramones]&lt;br /&gt;
[http://no.wikipedia.org/wiki/The_Clash The Clash] - [http://www.youtube.com/watch?v=tQ9v0TQv9wo&amp;feature=related London calling]&lt;br /&gt;

[http://no.wikipedia.org/wiki/Dead_Kennedys Dead Kennedys][http://www.youtube.com/watch?v=Jz1sBi0-130 Nazi punks fuck off]&lt;br /&gt;
I denne sammenhengen bør vel også nevnes bandet ”Wannskrækk” som senere skulle bytte navn og bli et av de fire store innen norsk rock…

== 80-tallet ==

[[Fil:A-ha 001.jpg|thumb|A-ha]]
*[http://www.youtube.com/watch?v=NaYGi8CezVk Agitpop – Girl but not a Friend ] - et godt eksempel på 80-tallsrock. Agitpop var et av flere band som var inspirert av Velvet Underground fra 60-tallet.

*[http://www.youtube.com/user/bryanadams?blend=1&amp;ob=4&amp;rclk=cti#p/u/9/C-0ROeeRWQw Bryan Adams – Straight from the Heart ] - konsertversjon av hitsingelen fra gjennombruddsalbumet ”Cuts Like a Knife” som kom ut i 1983.

* Med &quot;Take on Me&quot; ble A-ha det eneste norske bandet som har gått til topps på Billboard (den amerikanske offsielle singellisten), dette skjedde oktober 1985.

*[http://www.nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/274863 Blitz som kulturaktør] - på 80-tallet ble Blitz-huset dannet, selv om det er mest kjent for opprør og demonstrasjoner, har Blitz-miljøet også hatt en viktig rolle i ungdomskulturen til mange.
{{clear}}

2.	Hungersnød i Etiopia. Mager, nød, Mange slags aid. 
Michael Krohns “Dårlig karma”
3.	Nye medier dukker opp.
Genereasjonene stadig eldre 15 – 25
Økonomisk nedgang Tatcher og Reagen  me-generasjonen
4.	Sviktende salgstall – Færre nyfødte
CD.
 1. Dyrere
 2. Bak-katalog
3. Interesse rundt nye medier
4. Plateselskaper var eiet av hardwareprodusenter. = stor ekstragevinst.
Sony og Phillips samarbeidet. (Beta)
(Mye retrosound)

MTV 1981 VKTRS
Lettere med verdenssucsess
Færre navn – Flere enheter
Spesialkanaler  (før monopol)
Hurtigst voksende i USA-s TV-historie.

Reklame solgte ikke som enhet.

 7. Globale superstjerner
Appellerte til både den hengivne fan, men også engangskjøperen.

De fire store:
Bruce S. Rocn roller med gode tekster og låter.
Madonna. Fullstendig styr på egen karriere
Michael og Prine  sorte

8. Michael Jackson
Cross – over sort/hvit, mann/kvinne,  voksen/barn  Appelerte til mange.
Fra rytmisk sort musikk over til hvit teenagerpop.

9. Prince (Roger Nelson)
Sort og selvbestemmende fra førsten av. Lille mann med stort talent.
Youtube  rettigheter

10. Madonna
Ludder og madonna
Evig skiftende image
Styrer showet sjæl. Kontroll på egen karriere
“Like a prayer” analyse av video
Bruker film, plater, video – Alle medier.

11. Bruce springsteen
Forsøker å gjennetablere rock som motkultur
Best musikk  lidelse
Reagen /Vietnam

12. Andre mainstream
13. De fire store innen norsk musikk
14. Alternativt
Mange lokale plateselskap
Independent = uavhengi
Underholdnings ---

15. Bronx
Sosiale problemer
170 000 taki 183
Breakdance – dueller. Step, karate, brasiliansk og afrikansk.

DJ Cool Hence 2 plater. Kunne mikse i det uendelige
Grandmaster Flash  øreplugger
Mc fikk tid. Dro opp stemningen ( Clap your hands to the beat)

Nytt pluss gammelt
Springer gjennom veggen og griper microfonen.

== 90-tallet ==

[[Fil:TheBackstreetBoys.jpg|thumb|Backstreet Boys]]
*[http://www.youtube.com/watch?v=cJQ0RBAXYi8 Emperor – Curse you all men! ] - på 90-tallet vokste Black Metal-musikken seg stor i Norge, som ble ansett som det ledende landet i verden på det området. Flere norske band var lite kjente i Norge, men store i Europa, Asia og Amerika. Emperor var et av dem.

*[http://www.youtube.com/watch?v=wMpK7FPn5Sc Best of 90s ] – klipp fra de beste popmusikkvideoene fra 90-tallet. For de ”glemte” sangene, se denne [http://www.youtube.com/watch?v=o-38qtQ400A&amp;feature=related videoen] - noen klipp fra sanger som gjenspeiler 90-tallet. Sangene var populære da, men led døgnfluedøden.
{{clear}}

Preget av mange genre, artister og utgivelser
Sunkulturer ble etter hvert mainstream
Ideologiene mistet delvis sin betydning etter glasnost
Generation X. Delvis anonym, men samtidig et problem med å finne en distinkt mening med livet. 
Computeren gjorde sitt til at det å redigere musikk ble en enkel affære- Milliondyrt studio inn til en enkel pc. Pc-en fikk enorm innflytelse på produksjon av musikk.
Samtidig var det en kraftig reaksjon mot den økte bruken av teknologi!
Britpop, grunge, gangstarap og R/B fikk skrevet musikk med henlikk på et moderne tiår
Ny måte å skrive hitlister på. Soundscan.. mer presist og medførte at blant annet Ice cube kom høyt på listene
Utgivelsespolitikken ble i større grad styrt av markedsundersøkelser med soundscan.
Mainstream var boybands og slikt, men samtidig hadde de store selskapene lært fra femtitallet. Dyrket frem fire store bølger fra undergunnsscenen: Hip hop, R&amp;B, Heavy metal og Britpop. 
Det ekstreme på dagsorden. Både i film TV og musikk.
Genrene på 90-tallet appelerte bredt til befolkningen.  (far og sønn)
Selv støyen selger
Generasjon X  slackers. Avstand fra forbrukersamfunnet. Passivitet, dagdrømmeri og apati. Var hippier uten håp, og punkere uten drivkraft. Egentlig ingenting å kjempe i mot av verken krig eller annen elendighet. Generasjonskille ikke lenger like distinkt. Blomsterbarnas barn hadde det liberalt.
Plateselskapet sub-pop kalte musikken til sine artister for grunge, som betyr gjørme eller dritt.
Nirvana – Smashin pumpkins – Alice in Chains Soundgarden og Pearl Jam.
Metalmusikken fulgte I to hovedspor. På den ene siden tok den teknologien (Nine inch og Marylin) med seg, på den andre siden fusjonerte den med Hip hop og funk. Faith no more, rage against the machine og Red hot chili peppers.
Nu-metal- korn, limp bizkit, slipknot. Moshing,:crowd-surfing, stage diving, slam-dancing.  Inntrykk av inbitte fans og energy I musikken. Roskilde 2000

Rockens comeback. I remix
14 august 1995. Blurs country house og oasis roll with it. Rivaliserte på samme mate som stones og Beatles hadde gjort 30 år tidligere. ”The Battle of Brit-pop”
Suede pulp radiohead. Tilbake til røttene uten for meget teknologi. Hadde ikke det samme ambivalente forholdet som grungen mellom masse- og subkultur. Tok over etter grungen.
Creep radiohead
Mellom fortid og fremtid. 
Nye muligheter for rockebandet: Myldrende musikaliteter.
Beck i am a looser
Collage av musikkstiler
Hi-fi---- lo-fi Direkte avfølger av 80-tallets indierock-bølge. Full kontroll beck herfrza
Post-rock – tortoise- beck—bjørk

Gangstarap
Rost av anmeldere, samtidig sensurert.
Samarbeid mellom etablert underholdningsindustri og de små selskapene, trakk kontroversen inn i mainstreamkulturen.
Utnyttet gråsonen mellom fiksjon og virkelighet. Mange av hip-hoperne hadde en fortid som kriminelle. Street credibility.
Med ny teknologi ble også genren etter hvert mer melodisk.
Veien ut av gettoen ble vold og kriminalitet.
Snoop doggy dog
Tu pac skutt i 96
Notorius B&gt;IG skutt i 97
Emine
Beastie boys

Soul R/B
Fugees. Snille saker igjen. Soul tilbake til røttene. Sang og spilte ekte musikk igjen.
Rave Jungle og trip hop
Dj-s til Ibiza testet E-stoffer og danset til. 
Startet med dett som inspirasjonskilde klubber i London. Sto for et paradigmeskifte i verdinormer.
Billig teknologi førte til at alle kunne lage sin egen musikk uten innblanding fra plateselskapene sin side, denne kunne igjen i sin tur testes tur på dansegulvet for deretter å remixes slik at den passet bedre.
Prodegy
Drømmedrenge og pigedrenge
Veldig delte meninger. Musikk handler mye om identitet. Man velger ut noen idoler man kan dyrke. Idoldyrkelse. 
Forskjell på en Dylan-fan og en pop-fan? Kanskje derfor mange ikke lenger likte band som ble mainstream.
Jackson 5. første boyband.
Barnekulturbegrepet utvidet. Barn får i større grad kontroll over eget konsum.
Taket hat – konstruert med tanke på å inneha noe for enhver smak.
Plateselskapet skapte et behov. Kontaktet 180000 potensielle fans og fikk de til å kjøpe en singel på samme dag, for på den måten å komme inn på hit-listene.
Snøball-teori. Å få fanfeberen i gang gir synergieffekter.
2års syklus på karrieren. Fans vokste fra, og presse like interessert i fiasko som suksess…
Wannabe  nytt pluss gammelt. Spice girls
Problemer med autencitet
Global jukeboks – Lydpirater!
Med internett kom nye muligheter. Ny lydfil var mp3, og det ble det mest søkte ordet etter sex. MP3 allerede ferdigutviklet i 1987. Med internett ble den tradisjonelle maktstrukturen til plateselskapene truet.
Medførte at man enkelt kan tilgjengeliggjøre egen musikk.
Problemet blir ikke lenger å få tak i musikken, men å finne det man er på jakt etter.
Nytt medie hadde tidligere gitt selskapene gode inntekter, nå så man for seg en jukeboks i cyberspace som man nok en gang kunne tjene gode penger på.
Plateselskapene måtte i større grad beskjeftige seg med markedsføring enn med innspilling.
Fil-deling på nett: Napster Hvordan deling fungerer. 
Taper rettsak, men KazaA og Gnutella dukker opp. 
Paradokset blir dermed at musikkinteressen er stigende, mens salget er synkende.

= Musikk og kultur =

[[Fil:Alexander Rybak i Skien 4.jpg|thumb|Alexander Rybak og Frikar]]
*[http://www.youtube.com/watch?v=Lw1Biz6qxF0 Frikar] - Den norske folkemusikken er så å si ikke synlig i det moderne norske samfunnet, den er en del av kulturen vår, men den har ingen aktiv rolle i dag. Dette prøver blant annet dansegruppa Frikar å gjøre noe med. De har inspirert flere norske ungdommer til å utforske norsk folkedans.

*[http://www.youtube.com/watch?v=qHf-6u9Z0dk Gatedans på Cuba ] - I andre land står kulturens musikk og dans mer sentralt, som for eksempel i mange afrikanske land og i Sør- og Sentral-Amerika. Her er et klipp fra en gate på Cuba hvor fire personer improviserer dans akkompagnert av gatemusikanter, det illustrerer fint hvor stor betydning musikken har i hverdagen til Cubanerne.

*Samisk joik: [http://www.nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/277810 Joik 1], [http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/334993 Joik 2], [http://www.youtube.com/watch?v=Fn6I0Byg83M&amp;feature=related Joik 3] - joiken er et fint eksempel på musikk som gjenspeiler kulturen, fordi man joiker for å prøve å gjenskape en stemning i forhold til det man joiker (for eksempel mennesker, dyr eller landskap).

*[http://www.youtube.com/watch?v=WeUW8Nj22o0 Ung joiker] - denne videoen er en veldig bra illustrasjon på hva joik er. På slutten av videoen ser du hvordan Máret improviserer, noe som er typisk for joik.


[[Kategori:Oversiktsside for 10.årstrinn]]
[[Kategori:Oversiktsside i musikk for 10.årstrinn]]
[[Kategori:Oversiktsside i musikk]]</text>
      <sha1>awunlth42mpr8204gmnby3f9q2bgb3o</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Musikk/Musikksjangre for elever frem til 7.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5766</id>
    <revision>
      <id>43089</id>
      <parentid>41885</parentid>
      <timestamp>2021-02-09T03:36:33Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>/* Norsk folkemusikk (7.2) */ lnkfx</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="21057" xml:space="preserve">{{Wikilærebok i musikk}}

== Aktuelle læreplanmål ==

Hovedområdet lytte har musikkopplevelse og refleksjon som faglig fokus. Å kunne lytte er en grunnleggende forutsetning både for musikkopplevelse og for egen utøvelse, alene og i samspill med andre. Et samfunn med overflod av lyd og musikk krever musikalsk skjønn og vurderingsevne hos den som lytter. Her inngår arbeid med barnesangkultur, samisk musikk og folkemusikk, kunstmusikk, improvisert og rytmisk musikk. Musikalsk mangfold og sjangerbredde som ivaretar hovedlinjer innenfor ulike musikalske sjangere, utgjør således en faglig kjerne i dette hovedområdet på alle årstrinn. 
&lt;br/&gt;

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfdfef; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt;
Mål for opplæringen er at eleven etter 7.årstrinn skal kunne:
* 7.1 &quot;Gjenkjenne musikk fra historiske hovedepoker i kunstmusikken&quot;
* 7.2 &quot;Diskutere særtrekk ved kunstmusikk, norsk og samisk folkemusikk, folkemusikk fra andre land og rytmisk musikk&quot;
* 7.3 &quot;Samtale om hvordan musikk både er et kunstnerisk uttrykk og en kommersiell vare&quot;
* 7.4 &quot;Gi uttrykk for egne vurderinger om hvordan musikkens bruk og funksjon har endret seg gjennom tidene&quot;
* 7.5 &quot;Uttrykke og formidle refleksjon om musikk som kunst- og kulturuttrykk og som underholdnings- og forbruksvare&quot;
* 7.6 &quot;Gjøre rede for hvordan musikk gjenspeiler trekk ved samfunnsutvikling og ungdomskultur og hvordan dette kan komme til uttrykk gjennom ulike former for rytmisk musikk, kunstmusikk og norsk, samisk og andre kulturers folkemusikk&quot;
&lt;/div&gt;
&lt;/div&gt;

== Samtale om hvordan musikkens funksjon har endret seg gjennom tidene (7.4) ==
== Gjenkjenne musikk fra historiske hovedepoker i kunstmusikken (7.1) ==
[[Eldre Musikkhistorie| ELDRE MUSIKKHISTORIE]]
===Musikk fra vikingtiden ca. år 1000===
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;

[http://www.youtube.com/watch?v=Lp5oWrDmPVk&amp;feature=related Viking-musikk] (Tid: 3.02) Bilder av vikingskip og av vikinger. Musikk fra vikingtiden med trommer, klapping og noe vokalt. 
:Vurdering: Ypperlig som inspirasjon for komponering av musikk fra vikingtiden. Her gjelder det å bruke lyder fra naturen. 
&lt;/div&gt;

=== Renessansen ca år 1450-1600 ===
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Renessanse betyr gjenfødelse av antikkens idealer.(Tidsperiode av kulturhistorien ved Middelhavets greske og romerske sivilisasjoner,  fra rundt 700 f.Kr. til rundt 400 e.Kr)
* Italia var der de nye stilene oppstod.
* Mer penger privat førte til at det ikke lenger bare var kirken som styrte musikken. Dette førte igjen til at man fikk mer utviklede instrumenter, disse dannet dur og moll.
* Komponister ved '''den flamske skolen''': Josquin des Pres og Orlando de Lasso.
* '''Den venezianske skolen''', Dette var pompøs musikk.
* Palestrina: Kirkekomponist. Han skrev polyfonisk. Dvs. Flerstemt sang hvor hver stemme er selvstendig. 
* '''Madrigal''': Dette var den verdslige (ikke religiøs ) korformen, gjerne med 4-5 stemmer. Ofte var dette kjærlighetssanger. Ofte var det noe &quot;på kanten&quot; tekster.

'''Lytteeksempler'''
* Palestrina [http://www.youtube.com/watch?v=i4VoKso5ERI Flerstemt sang](Tid: 4.35)
* Madrigal: Eks. [http://www.youtube.com/watch?v=fXBPeiTPH5I Thomas Morley: &quot;Now is the month of maying&quot;] (Tid: 2.20)
* Thomas Tallis: [https://www.youtube.com/watch?v=yNAFeCLDSgE Lamentation] (Tid: 20.37)
&lt;/div&gt;

=== Barokken  år 1600-1750===
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
Særtrekk:
# Terassedynamikk: Musikken skifter brått fra sterkt til svakt. (Ikke delvis økende styrke -  crescendo)
# Jevn rytme: Føles som om musikken aldri stopper.
# Instrumentalmusikken vokste mer fram , før var det mer sang.
# Nye instrumentgrupper: '''Strykeinstrumentene''' utvikles Vivaldis årstidene er bare for strykere. [[Cembalohttp://no.wikipedia.org/wiki/Cembalo |Cembalo]]-Den tids piano, kan ikke justere styrken på cembaloen. '''Orgelet''' får mer betydning. J.S. Bach skriver Toccata og Fuge.
# Oratoriet utvikles: Religiøs opera eks: Hallelujakoret av G.F. Handel.


==== Antonio Vivaldi ====
* Vivaldi De fire årstider. [http://www.youtube.com/watch?v=RQn_Kc3-5us&amp;feature=related Våren. Bilder fra Østfold](Tid: 3.33)
* Vivaldi De fire årstider [http://www.youtube.com/watch?v=FCLpqkIDlXs Vinter. Vinterbilder ] (Tid:8.56)

==== Johan Sebastian Bach ====
* Bach: Air. [http://www.youtube.com/watch?v=zuL1H1nTRfg Viser forskjellige naturbilder ](Tid: 5.35)
* Bach: Air. [http://www.youtube.com/watch?v=w_pkJc7dKvA Rockeversjon spilt på el-gitar ] (Tid: 4.08)
* Badinerie [http://www.youtube.com/watch?v=xVxwuirUX-M] Tid: 1.21
* J.S. Bach [http://www.youtube.com/watch?v=ipzR9bhei_o Toccata og fuge] (Tid: 8.34, Bilder som viser grafisk notasjon. Fugen starter etter 2.50 minutter)
* [[Oppgaver til Renesansen og Barokken| Oppgaver til Renesansen og Barokken]]

==== Georg F. Händel ====
* Georg Fr. Händel: Watermusic, hornpipe [http://www.youtube.com/watch?v=Kuw8YjSbKd4] (Tid 4.23)
* Georg Fr. Händel: Music for the Royal Firework [http://www.youtube.com/watch?v=ZuG1t2smdCQ&amp;feature=related] (Tid: 8.30)
* Georg Fr. Händel: Messias: Halleluja [http://www.youtube.com/watch?v=79M0P74d6ZA&amp;feature=related](Tid: 3.38) Koreansk kor synger.
* Hallelujakoret &quot;På kafeterian&quot; Flashmob [http://www.youtube.com/watch?v=SXh7JR9oKVEhttp://www.youtube.com/watch?v=SXh7JR9oKVE Tid: 4.57]
* [[Faktaark om Händel med spørsmål| Faktaark om Händel med spørsmål]] 
&lt;/div&gt;

=== Wienerklassisismen  År 1750-1820===
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
Særtrekk: 
Mer bruk av blåse-instrumenter. 
Terassedynamikken blir borte, nå blir musikken gradvis sterkere  (crescendo) eller gradvis svakere (decrescendo)
==== Ludvig van Beethoven ====
* Beethoven: Måneskinnsonaten. [https://www.youtube.com/watch?v=oFSRs7iqAv8]
* Beethoven: Måneskinnsonaten. Moderne versjon med trommer og bass i tillegg til symfoniorkester [http://www.youtube.com/watch?v=9YD5esJfvK0&amp;feature=related Ett bilde.](Tid: 5.30)
* Beethoven:&quot;Symfoni nr 5&quot;(Skjebnesymfonien). [http://www.youtube.com/watch?v=rRgXUFnfKIY viser grafisk notasjon av verket.](Tid:7.38)
* Beethoven: &quot;Til Elise&quot;. [http://www.youtube.com/watch?v=I16mgHHoJsk&amp;feature=relmfu. Viser tangentene det spilles på.](Tid: 3.48)

==== Wolfgang Amadeus Mozart (1756-1791)====
* Mozart Eine kleine nachtmusik. [http://www.youtube.com/watch?v=Qb_jQBgzU-I Allegro.](Tid: 5.48) 
* Mozart Tyrkisk marsj [http://www.youtube.com/watch?v=svtEckCaMRg&amp;feature=related Spilt på stort kirkeorgel.](Tid: 3.22)
* Mozart Tyrkisk marsj [http://www.youtube.com/watch?v=s4XvEFc-wWw hard rock-utgave.](Tid:2.21)
&lt;/div&gt;

=== Romantikken År 1820-1900 ===

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;

=== Georg Fr. Smetana===
* Lytteøvelse med Bilder av Moldau av Smetana. [http://www.youtube.com/watch?v=_zuCPYxnqH4 Moldau Tid: 10.00]


==== Edvard Grieg ====
* Tema: [http://www.youtube.com/watch?v=dRpzxKsSEZg &quot;I Dovregubbens hall&quot;] (Tid: 2.39)
* Innhold: Peer har blitt jagd fra bygda og rømmer til fjells. Der møter han selveste &quot;Dovregubben&quot;. Vi ser instrumentene i et tysk filmorkester som spiller.

* Tema: [http://www.youtube.com/watch?v=XN53fqJyZWs Åses død] (Tid: 4.44) 
* Innhold: Mor Åse ligger for døden. Hun vil snakke alvorsord med sin sønn, men Peer vil høre eventyr og leke at han rir på hest. Berliner filharmonikerne spiller

* Tema: [http://www.youtube.com/watch?v=-rh8gMvzPw0&amp;feature=related Morgenstemning] (Tid: 6.10)
* Innhold: Peer opplever en vidunderlig morgenstemning etter at skipet forliser på vei til Afrika

* Tema: [http://www.youtube.com/watch?v=zmFFxrXdtWA Anitras dans] (Tid: 2.43)
* Innhold: Peer møter Araberhøvdingens datter som spiller og danser for han. En ballett-danserinne danser

* Peers hjemkomst[http://www.youtube.com/watch?v=_E2HbynNYHU] (Tid:2.39)
* Innhold:Peer er på vei hjem med et skip. Han blir utsatt for uvær og storm på hjemveien. Dette avspeiles i musikken.
* Solveigs sang [http://www.youtube.com/watch?v=XTPoEx7UZOI&amp;feature=related.](Tid:5.57)
* Innhold: Solveig sitter hjemme og venter når Peer er ute på sine eventyrlige reiser.

==== Ole Bull ====
* [http://www.youtube.com/watch?v=eCjCaJJslnI I ensomme stunde] (Tid: 2.03)
* [http://www.youtube.com/watch?v=zL7QMoMTKWk Seterjentens søndag ] spilt av Arve Tellefsen. (Tid: 2.26)

==== [[w:Johannes Brahms|Johannes Brahms]] ====
[http://www.youtube.com/watch?v=TuHfxtczEYM&amp;feature=results_video&amp;playnext=1&amp;list=PL78BCBF9EB5395162 &quot;om Brahms...&quot;] (Tid:)
Leif Ove Andsnes,internasjonalt kjent, norsk pianist, forteller om Brahms Pianokonsert nr 2.

[http://www.youtube.com/watch?v=1Kz9_8NjIT8&amp;feature=related// Pianokonsert nr2 - utdrag] Vi hører her sats 2, sats 3 (slutten) og sats 4 (starten).] (Tid:)

[http://www.youtube.com/watch?v=Nh11A41klL4 Ungarsk dans nr 5  i tegnefilm: Pigs in a polka]
(Tid ca 7 min)
&lt;/div&gt;

=== 1900-tallet===
* Vals nr 2 av Shostakovich [http://www.youtube.com/watch?v=mmCnQDUSO4I Tid: 3.49]

=== Musikkhistorie sammendrag ===
* Sammendrag av all kunstmusikk med oppgaver [http://lindaelisehaug.wixsite.com/kunstmusikk/barokken]

=== Elektronisk musikk ===
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
==== John Cage ====
4'33&quot; eller Four, thirty-three er et musikkverk som John Cage komponerte i 1952. Stykket består ganske enkelt av at det i 4 minutter og 33 sekunder ikke blir spilt en eneste tone. Dermed er det alt det andre av lyder på stedet der stykket blir framført som utgjør musikken. Fullstendig stillhet blir det aldri. Den stille undring og de tilfeldige lydene som oppstår på spillestedet er ment å være selve opplevelsen.
&lt;br&gt;
Verket kan derfor bli fremført på et hvilket som helst instrument eller med en hvilken som helst besetning.
Intensjonen til Cage var å vise at all lyd, være det seg støy, toner eller annet, kan være musikk.
* [http://www.youtube.com/watch?v=JTEFKFiXSx4&amp;feature=related 4'33'' for klaver]
* [http://www.youtube.com/watch?v=hUJagb7hL0E&amp;feature=related 4'33'' for orkester] (start på 54 sek)
* [http://www.youtube.com/watch?v=pcHnL7aS64Y John Cage om stillhet] (opptaket er på engelsk)
Tips: Vis stykket for elevene uten å introdusere dette. Fint grunnlag for en samtale '''[[&quot;Hva er musikk?&quot;]]'''
&lt;/div&gt;

== Norsk folkemusikk (7.2)==
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* [http://www.youtube.com/watch?v=QMUmiE718So Å kjøre vatn, å kjøre ved] (Tid: 2.59) Norsk folkevise. Vindrosa synger med gitar og afrikanske rytmer.
* [http://www.youtube.com/watch?v=gPBEqpggN3Y&amp;feature=related Per Spelmann]. (Tid: 2.58) Norsk folkemusikk. Sang, bass og hardingfele. Bilde av ei hardingfele.
* [http://www.youtube.com/watch?v=AJqlctwtg8o Eg veit ei lita jente ] (Tid: 1.20) Sang med tekst
* [http://www.youtube.com/watch?v=hnPSZXsrtjY Håvard Hedde] (Tid: 4.04) Erik Bye m/ orkester ikke tekst eller film. Tekst: &quot;Sang i Norge&quot;, s. 224
* [http://www.youtube.com/watch?v=wdxVYqzsRUI Ola Glomstulen] (Tid: 3.34) Tekst: &quot;Sang i Norge&quot;, s 247
* [http://www.youtube.com/watch?v=wJFtG30HEBY Hvem kan segla forutan vind] (Tid: 1.13) Svensk visesanger. Tekst: Sang i Norge&quot;, s. 306
* [http://www.youtube.com/watch?v=9kwww-VUqEI Eg heiter Anne Knutsdotter] (Tid: 1.50) Hardrock-versjon Tekst: &quot;Sang i Norge&quot;, s. 318
* [http://www.youtube.com/watch?v=MpoS52dE_X0 Eg gjette Tulla] (Tid: 2.04] Popversjon Tekst: &quot;Sang i Norge&quot;, s. 327
* [http://www.youtube.com/watch?v=gSj0ZhXgU5k Kråkevisa] (Tid:4.37) Morten Harket synger. 
* [http://www.youtube.com/watch?v=GGR-0uvkOtc Ola Tveiten] (Tid: 2.39) Lillebjørn Nilsen synger.
* [http://www.youtube.com/watch?v=K4fs8b4dU5I Pål sine høner] (Tid: 2.57) v/ Arve Moen Bergset.
* [http://www.youtube.com/watch?v=M7wqDKvHW6A&amp;feature=fvwrel Eg veit i himmerik ein borg] (Tid: 4.43) Jan Werner synger, med engelsk tekst.

* [[Oppgaver til folkevisene|Oppgaver til folkevisene]] 
* [[Musikk/Teori om norske folkeinstrumenter|Teori norske folkeinstrumenter]] 
* [[Oppgaver til norske folkeinstrumenter]]

&lt;/div&gt;

&lt;/div&gt;

==Samisk musikk (7.2)==

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Tema: Joik[http://www.youtube.com/watch?v=lnqqpOXv4jE] (Tid: 0.45)
* Innhold: Same i Alta som joiker ved bålet. Slik joiken egentlig var.
&lt;/div&gt;

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Tema: Mari Boine [http://www.youtube.com/watch?v=nF8RvYcAwU0] (Tid: 3.59)
* Handling: Mari Boine synger &quot;Elle&quot;. Bilder av artisten og bilder av samer og rein
&lt;/div&gt;

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Tema: Mari Boine[http://www.youtube.com/watch?v=TziI4iisj4A&amp;feature=related] (Tid: 5.24)
* Handling: Mari Boine synger &quot;The Shadow&quot;, vi ser vinterbilder.
&lt;/div&gt;

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Tema: Samefolkets sang: [http://www.youtube.com/watch?v=UTWUkip6Yok&amp;feature=related] Tid: 1.12
* Handling: Flerstemt kor synger samefolkets sang på samisk, norsk tekst på bilder fra Finnmark 
&lt;/div&gt;
== Russisk folkemusikk (7.2) ==

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Tema:[http://www.youtube.com/watch?v=hpZM0QxokKA Kalinka] (Tid: 3.52)
* Innhold: Russisk folkemusikk. Et lite orkester med bl.a.: Ballalaika, trekkspill, gitar spiller og bunadskledde dansere danser Kalinka. Live opptak fra en konsert.
&lt;/div&gt;

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Tema:[http://www.youtube.com/watch?v=pbIOOLLeT6k Stenka Razin] (Tid: 4.45)
* Innhold: Russisk folkemusikk. Statsorkester med mange folkeinstrumenter. Vi ser bl.a. strengeinstrumentene balalaika og domra. Les mer om Stenka Razin og kosakkene på Wikipedia
* Vurdering: Flott visuell presentasjon av de instrumentene vi hører. Flott dynamikk i musikken. A-B-A- form
&lt;/div&gt;

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Tema: [http://www.youtube.com/watch?v=LjtBa08XOrc&amp;feature=related Casatchok] (Tid: 2.45)
* Innhold: Russisk folkemusikk. Bilder fra sentrale russiske motiv: bygg, natur,dyr, balalaika, vodka
* Vurdering: Oppbygning av musikken:Intro- A(moll)-B(dur)-Intro A-B-Intro- Bridge(i moll)-B-B. Man kan be elevene tidfeste de forskjellige delene i musikken.
&lt;/div&gt;

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Tema: [http://www.youtube.com/watch?v=VbZHzF-Av1I Moscow Nights] (Tid: 3.12)
* Innhold: Russisk folkemusikk. Bilder fra Moskva tilpasset teksten i sangen. Engelsk sangtekst.
* Vurdering: Vakker mollstemt melodi.  
&lt;/div&gt;

== Sanger ==

=== Engelskspråklige musikkvideoer ===

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Tema: [http://www.youtube.com/watch?v=t1BXTqRTGCw Love is all around] (Tid: 4.07)
* Innhold: Musikkvideo. Wet wet synger mens teksten vises
&lt;/div&gt;

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Tema: [http://www.youtube.com/watch?v=AscPOozwYA8 &quot;Tears in heaven&quot;] (Tid: 4.08)
* Innhold: Musikkvideo. Live konsert med Clapton på kassegitar. Erik Clapton synger egen sang om smerten ved å miste sin fire år gamle sønn, som falt fra vinduet i 54. etasje fra morens leilighet på Manhattan i New York
&lt;/div&gt;

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Tema: [http://www.youtube.com/watch?v=b6t4Zs5Yq_k &quot;Tears in heaven&quot;] (Tid: 4.32)
* Innhold: Samme som over, nå med undertekst. Musikkvideo. Live konsert med Clapton på kassegitar. Erik Clapton synger egen sang om smerten ved å miste sin fire år gamle sønn, som falt fra vinduet i 54. etasje fra morens leilighet på Manhattan i New York
&lt;/div&gt;

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Tema: [http://www.youtube.com/watch?v=DcxNLQYvrbg I´m gonna live forever] (Tid: 5.18)
* Innhold: Musikkvideo av Fame. 
* Vurdering: Videoen kan stoppes på mellomspillet som er uten tekst. Hjelper å dra spilleknappen forbi denne soloen.
&lt;/div&gt;

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Tema: [https://www.youtube.com/watch?v=eyYsW5v9Quk&amp;feature=youtube_gdata_player Perfect Two] (Tid: 3.54)
* Innhold: Musikkvideo. Auburn synger mens teksten vises.
&lt;/div&gt;

=== Norskspråklige musikkvideoer ===

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Tema: [http://www.youtube.com/watch?v=kFcWZlJnkRk Den bakvendte visa] (Tid: 2.07)
* Innhold: Musikkvideo. Karoline Kruger synger, ikke tekst, orkester spiller
&lt;/div&gt;

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Tema: [http://www.youtube.com/watch?v=X8RWaTKHFCY Bendik og Årolilja] (Tid: 4.20)
* Innhold: Musikkvideo. Sang med musikk. Tekst nederst på siden. Handlingsforløpet: Bendik forelsker seg i kongsdattera Årolilja. En småsvein forteller kongen at Bendik besøker datter hans, og kongen dømmer Bendik til døden. Årolilja ber for ham, men han blir hengt. Årolilja dør av sorg, og de blir begravet på hver sin side av kirken. Opp fra de to gravene vokser det liljeranker som fletter seg i hverandre over kirketaket. Kongen angrer på at han hengte Bendik.
&lt;/div&gt;


== Musikk som underholdnings- og forbruksvare (7.5) ==

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Tema: [http://www.nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/281856 Musikkspiller, radio og tv] (Tid: 1.03)
* Innhold: Et kort klipp fra NRK som oppsummerer tilkomsten av radio og TV i de norske hjem. Klippet er fra 1973, og bærer preg av dette, men er allikevel informativt.
&lt;/div&gt;

== Musikk som gjenspeiler trekk ved samfunnsutvikling og ungdomskultur (7.6) ==

=== 50-tallet ===

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Tema: [http://www.youtube.com/watch?v=gaaW83mZOZw&amp;feature=related 1950’s jukebox mix] (Tid: 9.46)
* Innhold: Klipp med de mest populære sangene fra 50-tallet.
&lt;/div&gt;

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Tema: [http://www.youtube.com/watch?v=KgTFnK9Nfpc&amp;feature=related Big Mamma Thornton - Hound Dog – 1952] (Tid: 2.34)
* Innhold: Mange tror at Hound Dog er Elvis' sang, men det er ikke tilfelle. Han har faktisk laget svær få av de sangene han synger. Her får du se og høre opphavet til Hound Dog.
&lt;/div&gt;

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Tema: Elvis: &quot;Jailhouse rock&quot; [http://www.youtube.com/watch?v=tpzV_0l5ILI Oldies Rock &amp; Roll 1950's elvis presley jerry lee lewis &amp; gene vincent &amp; others b&amp;w] (Tid: 3.03)
* Vurdering: En god måte å få et lite innblikk i noe av den amerikanske musikkulturen på 1950-tallet.
&lt;/div&gt;

== Undervisningsopplegg ==

=== Bruk av presentasjonsverktøy i arbeid med musikkfaget. ===
* Wikispaces: [[Bruk av Wikispaces på mellomtrinnet|Målsettinger og forslag til progresjon]]

=== Sentrale begreper ===


[[Kategori:Oversiktsside for 7.årstrinn]]
[[Kategori:Oversiktsside i musikk for 7.årstrinn]]
[[Kategori:Oversiktsside i musikk]]
* '''Joik''': Samenes måte å uttrykke seg på musikalsk. Les mer om joik her:[http://www.infonuorra.no/samisk-musikk/7-litt-om-joik.html]
* Opera: Et skuespill der hele teksten synges
* Kveding: En sangmåte som brukes i folkemusikk
* Forte: Spille sterkt på et instrument
* Piano: Spille svakt på et instrument
* Andante: rolig tempo (sakte)
* # (kryss) for en tone: Heve tonen et halvt trinn
* Klang: Flere toner lyder sammen
* C-dur-skalaen: c-d-e-f-g-a-h-c
* C-dur akkorden består av c-e-g
* D-dur akkorden består av d-f# -a
* d-moll akkorden består av: d-f-a

* Test deg selv  Musikkisum [http://musikkisum.cappelendamm.no/c49187/sammendrag/vis.html?strukt_tid=49187]</text>
      <sha1>br4te40cv12p29owcb0ckczjck4v9w2</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Musikk/Musikksjangre for elever frem til 4.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5767</id>
    <revision>
      <id>42390</id>
      <parentid>39717</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T06:59:44Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Musikksjangre for elever frem til 4.årstrinn]] til [[Musikk/Musikksjangre for elever frem til 4.årstrinn]] uten å etterlate en omdirigering: Foreldreløs, tilh bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="6672" xml:space="preserve">Koko koko koko

== Akuelle læreplanmål ==

Hovedområdet lytte har musikkopplevelse og refleksjon som faglig fokus. Å kunne lytte er en grunnleggende forutsetning både for musikkopplevelse og for egen utøvelse, alene og i samspill med andre. Et samfunn med overflod av lyd og musikk krever musikalsk skjønn og vurderingsevne hos den som lytter. Her inngår arbeid med barnesangkultur, samisk musikk og folkemusikk, kunstmusikk, improvisert og rytmisk musikk. Musikalsk mangfold og sjangerbredde som ivaretar hovedlinjer innenfor ulike musikalske sjangere, utgjør således en faglig kjerne i dette hovedområdet på alle årstrinn. 

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfdfef; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt;
Mål for opplæringen er at eleven etter 4.årstrinn skal kunne:
* 4.1 &quot;gjenkjenne norsk og samisk folkemusikk og folkemusikk fra andre kulturer&quot;
* 4.2 &quot;gjøre rede for egne musikkopplevelser, om ulik bruk av musikk og ulike funksjoner musikk kan ha&quot;
* 4.3 &quot;beherske et sangrepertoar fra ulike sjangere og synge med fokus på intonasjon&quot;
* 4.4 &quot;delta i samtaler om hva som er særegne trekk ved enkelte musikksjangere&quot;
&lt;/div&gt;
&lt;/div&gt;


== Folkemusikk fra andre kulturer (4.1) ==

=== Latin-Amerika ===

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Tema: [http://www.youtube.com/watch?v=03aJ8qOqo2Q samba]
* Sjanger: Samba Latin - Amerikansk musikk
* Innhold: Rytmeorkester de første 40 sekunder. Etterpå Bamolero. Dans først: lettkledde damer. Etterpå: Par danser selskapsdansen samba.
* Tid:2.45
&lt;/div&gt;

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Tema: [http://www.youtube.com/watch?v=GzK3FBRczRo Calypso]
* Sjanger: Calypso Latin -Amerikansk musikk
* Innhold: Harry Belafonte synger &quot;Bananaboat&quot;. Musikk fra de Karibiske øyer som ofte ble sunget mye før karnevalet
* Tid:3.06
&lt;/div&gt;

=== USA ===

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Tema: [http://www.youtube.com/watch?v=-o8we0lJptM Hip hop]
* Sjanger: Hip hop
* Innhold: Hip hop er betegnelse for en danseform som er utfordrende, morsom og litt røff, og hvor man danser til funk og rap-musikk. Oppstod blandt sort ungdom i New York. I videoen er det et par som danser synkront.
* Tid:1.44
&lt;/div&gt;

=== Afrika ===

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Tema:[http://www.youtube.com/watch?v=DfT4d7brFAY&amp;feature=results_main&amp;playnext=1&amp;list=PL4E2FA2168DBB18A3 Afrikansk musikk]
* Sjanger: Moderne Afrikansk musikk
* Innhold: Musikk med helt orkester og moderne artist. Bilder fra forskjellige situasjoner i Afrika
* Tid:4.33
&lt;/div&gt;

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Tema:[http://www.youtube.com/watch?v=zDFDQ8pOqEs&amp;feature=mr_meh&amp;list=PL4E2FA2168DBB18A3&amp;lf=results_main&amp;playnext=0 Afrikansk musikk]
* Sjanger: Afrikansk musikk
* Innhold: Bilder fra dans, musikere og situasjoner fra Afrika. Dansende damer og sang-gruppe med et lite orkester
* Tid: 9.43
&lt;/div&gt;

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Tema:[http://www.youtube.com/watch?v=zxKHN0HSuzA Djembe]
* Sjanger:Afrikanske trommer
* Innhold:Fremføring av afrikanske trommer (djembe) og sang. Bilder av forskjellige typer djembe
* Tid: 2.59
&lt;/div&gt;

== Samisk musikk (4.1) ==

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Tema:[http://www.youtube.com/watch?v=LJmZoLC7PlM Samisk musikk]
* Sjanger:Joik
* Handling:Forskjellige typer joik med god forklaring underveis
* Innhold:Mari Boine og andre artister. Forskjellige bilder fra samenes nærmiljø
* Tid: 4.44
&lt;/div&gt;

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Tema:[http://www.youtube.com/watch?v=a2piAieOLzo&amp;feature=related Samisk musikk]
* Sjanger: Hard rock same joik
* Innhold: Bilde av det samiske flagget
* Tid: 1.34
&lt;/div&gt;


== Beherske et sangrepertoar (4.3) ==

=== Eksempler på sanger ===

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Tema: [http://www.youtube.com/watch?v=U0PI2djoA10&amp;feature=related Musikkvideo.]
* Sjanger: Puff the magic dragon. 
* Innhold: Animert film til den engeske utgaven av Puff
* Tid: 3.41
&lt;/div&gt;


== Undervisningsopplegg ==

=== Sentrale begreper ===
* '''Skala''': Betyr trapp eller stige. Når man spiller en skala på et instrument menes det at tonene kommer etter hverandre slik som trinnene i ei trapp kommer etter hverandre. C-dur skalaen er følgende toner: c-d-e-f-g-a-h-c
* '''Pentaton''': Skala som består av 5 toner: C, D, E, G og A.
* '''Komponere''': Lage og skrive musikk. En som lager musikk er en komponist
* '''Improvisere''': Lage egne toner inne i et annet musikk-stykke. De må likevel følge det opprinnelige stykkets oppbygning. 
* '''Solist''': En som spiller eller synger alene.
* '''Duo''': Når to spiller eller synger sammen.
* '''Trio''': Når tre spiller eller synger sammen.
* '''Kvartett''': Når fire spiller eller synger sammen.
* '''Kvintett''': Når fem synger eller spiller sammen.
* '''Ostinat''': Rytme eller toner som kommer etter hverandre
* '''Tren selv på disse begrepene''': [http://musikkisum.cappelendamm.no/c49186/sammendrag/vis.html?strukt_tid=49186 Musikkisum 1.-4.trinn, nettoppgaver. Test deg selv 1,2 og 3]
Du bør studere musikk-sjangre som står på denne siden først, sentrale begreper og  instrumentlære under lytting.

== Eksterne ressurssider ==

* Test deg selv : [http://musikkisum.cappelendamm.no/c49186/sammendrag/vis.html?strukt_tid=49186 Musikkisum 1-4]. Test deg selv 1,2 og 3. Flotte selvgående nettsider for elever som er gode å bruke hvis lærer skal veilede en mindre gruppe elever i klassen. 


[[Kategori:Oversiktsside for 4.årstrinn]]
[[Kategori:Oversiktsside i musikk for 4.årstrinn]]
[[Kategori:Oversiktsside i musikk]]
[[Kategori:Gjenkjenne norsk og samisk folkemusikk og folkemusikk fra andre kulturer]]
[[Kategori:Gjøre rede for egne musikkopplevelser, om ulik bruk av musikk og ulike funksjoner musikk kan ha]]
[[Kategori:Beherske et sangrepertoar fra ulike sjangere og synge med fokus på intonasjon]]
[[Kategori:Delta i samtaler om hva som er særegne trekk ved enkelte musikksjangere]]</text>
      <sha1>l925f3vexm7uci9tfi2yvlj96w4o464</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Musikksjangre for elever frem til 2.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5768</id>
    <revision>
      <id>32201</id>
      <parentid>32198</parentid>
      <timestamp>2012-06-10T12:11:19Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Akadolfsen</username>
        <id>2445</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1930" xml:space="preserve">{{Wikilærebok i musikk}}

[[File:Songbook by Davide Restivo.jpg|thumb|Songbook by Davide Restivo]]
Hovedområdet lytte har musikkopplevelse og refleksjon som faglig fokus. Å kunne lytte er en grunnleggende forutsetning både for musikkopplevelse og for egen utøvelse, alene og i samspill med andre. Et samfunn med overflod av lyd og musikk krever musikalsk skjønn og vurderingsevne hos den som lytter. Her inngår også arbeid med barnesangkultur, samisk musikk og folkemusikk, kunstmusikk, improvisert og rytmisk musikk. Musikalsk mangfold og sjangerbredde som ivaretar hovedlinjer innenfor ulike musikalske sjangere, utgjør således en faglig kjerne i dette hovedområdet på alle årstrinn.
&lt;br/&gt;

Mål for opplæringen er at eleven etter 2.årstrinn skal kunne

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfdfef; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt;
*&quot;samtale om hva som er særegent for et musikkstykke, og hvilke assosiasjoner det kan gi&quot;
*&quot;samtale om egen bruk av musikk og egen musikksmak&quot;
&lt;/div&gt;
&lt;/div&gt;

[[File:Eugène Delaplanche - La Musique.jpg|thumb|Eugène Delaplanche - La Musique]]
 
Her forsøker vi å systematisere og samle det mangfold av ressurser man kan finne på internett for elever frem til 2.årstrinn:

* [[Videoressurser om musikksjangre for elever frem til 2.årstrinn|Videoressurser]]
* [[Undervisningsopplegg om musikksjangre for elever frem til 2.årstrinn|Undervisningsopplegg]]
* [[Tradisjonelle tekstressurser om musikksjangre for elever frem til 2.årstrinn|Tradisjonelle tekstressurser]]
* [[Tester med spørsmål om musikksjangre elever frem til 2.årstrinn|Tester]]
* [[Eksempler på elevarbeid om musikksjangre frem til 2.årstrinn|Eksempler på elevarbeid]]
* [[Bildesamlinger om musikksjangre]]


[[Kategori:Oversiktsside for 2.årstrinn]]
[[Kategori:Oversiktsside i musikk for 2.årstrinn]]
[[Kategori:Oversiktsside i musikk]]</text>
      <sha1>olhq1o9ite5kf977t93gjjdgwisx4fx</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Musikk/Bildesamlinger om musikksjangre</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5769</id>
    <revision>
      <id>42552</id>
      <parentid>32200</parentid>
      <timestamp>2021-01-31T07:19:01Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Bildesamlinger om musikksjangre]] til [[Musikk/Bildesamlinger om musikksjangre]]: Bokside</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="66" xml:space="preserve">{{Wikilærebok i musikk}}
* Bildesamling av kjente [[komponister]]</text>
      <sha1>ctfv1lh6km55l5fayq9vz2fillsobyp</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Musikk/Kompetansemål, forslag til tema og metode</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5770</id>
    <revision>
      <id>42209</id>
      <parentid>32211</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T05:34:27Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Kompetansemål, forslag til tema og metode]] til [[Musikk/Kompetansemål, forslag til tema og metode]]: Musikk/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="877" xml:space="preserve">{{Wikilærebok i musikk}}
På disse sidene vil du kunne finne kompetansemålene, brutt opp på de ulike trinn.
Du vil også finne forslag til både tema og metodevalg.
Sidene er utviklet på bakgrunn av et Læreplanarbeid en gruppe med musikklærere fra gamle Borge kommunedel sto for etter innføringen av Kunnskapsløftet.

[[Årsplaner trinn 1|1. trinn]], [[Forslag til årsplaner i musikk trinn 2|2. trinn]], [[Forslag til årsplaner i musikk for 3.trinn|3. trinn]], [[Forslag til årsplaner i musikk for 4.trinn|4. trinn]], [[Forslag til årsplaner i musikk for 5.trinn|5. trinn]], [[Forslag til årsplaner i musikk for 6.trinn|6. trinn]], [[Forslag til årsplaner i musikk for 7.trinn|7. trinn]], [[Forslag til årsplaner i musikk for 8.trinn|8. trinn]], [[Forslag til årsplaner i musikk for 9.trinn|9. trinn]], [[Forslag til årsplaner i musikk for 10.trinn|10. trinn]]</text>
      <sha1>7kw04898jjtojdvedebs5cb2aq9do51</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Musikk/Komponering ved bruk av Mixcraft</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5772</id>
    <revision>
      <id>42197</id>
      <parentid>32223</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T05:32:32Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Komponering ved bruk av Mixcraft]] til [[Musikk/Komponering ved bruk av Mixcraft]]: Musikk/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1211" xml:space="preserve">{{Wikilærebok i musikk}}
Elevene skal komponere ved hjelp av digitale verktøy.
Et av de verktøyene som kan brukes er Mixcraft. Det har blitt utviklet noen instruksjonsvideoer som kan brukes direkte i musikkundervisningen. Disse er utarbeidet i ved bruk av Mixcraft 5.
Du må selv velge og tilpasse dette til din egen undervisning. 
Dersom du vil bruke Mixcraft med yngre elever, da er det en fordel at du lærer deg framgangsmåten selv, og selv viser dem hvordan de skal gjøre.
Eldre elever kan med fordel slippes løs i videoressursen selv.
Du finner disse videoene på vår kanal på Youtube. Skolekanal1

[http://www.youtube.com/watch?v=K0hNhvkCeos&amp;feature=plcp Leksjon 1: Bearbeiding av eksisterende lydmateriale.] &lt;br&gt;
[http://www.youtube.com/watch?v=edDAhfbMphA&amp;feature=relmfu Leksjon 2: Enkel loop-redigering.]&lt;br&gt;
[http://www.youtube.com/watch?v=NXPmOySgXvc&amp;feature=relmfu Leksjon 3: Innspilling med mikrofon.]&lt;br&gt;
[http://www.youtube.com/watch?v=oFrPkUjYskw&amp;feature=relmfu Leksjon 4: Elektroakkustisk musikk.]&lt;br&gt;
[http://www.youtube.com/watch?v=J-6jRE0Itnc&amp;feature=relmfu Leksjon 5: Midiinnspilling.]&lt;br&gt;
[http://www.youtube.com/watch?v=Q1-qCa3dYuY&amp;feature=relmfu Leksjon 6: Midiavspilling.]
&lt;br&gt;</text>
      <sha1>jcki3ovvvczzacdv6cx3ofa4796jauh</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Musikk/Wikibok musikk</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5773</id>
    <revision>
      <id>41882</id>
      <parentid>41191</parentid>
      <timestamp>2021-01-28T14:37:16Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>rettet lenke</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1406" xml:space="preserve">{{lagret_bok}}

== Wikibok i Musikk ==
=== utarbeidet av musikklærere i Fredrikstadskolen ===
:[[Musikk]]
;Å musisere
:[[Musisere]]
:[[Videoressurser om dans]]
:[[Blokkfløyte]]
:[[Marimba]]
:[[Sanger]]
:[[Påskesanger]]
:[[Musikk/17. mai|17. mai]]
:[[Julesanger]]
:[[Faktaark om akkordlære]]
;Å komponere
:[[Komponering ved bruk av noteskrivingsprogram]]
:[[Komponering ved bruk av Mixcraft]]
;Å lytte
:[[Musikksjangre]]
:[[Komponister]]
:[[Musikksjangre for elever frem til 2.årstrinn]]
:[[Musikksjangre for elever frem til 4.årstrinn]]
:[[Musikksjangre for elever frem til 7.årstrinn]]
:[[Bruk av Wikispaces på mellomtrinnet]]
:[[Musikksjangere for elever frem til 7.årstrinn]]
:[[Musikksjangre for elever frem til 10.årstrinn]]
;Kompetansemål og forslag til tema og metode
:[[Kompetansemål, forslag til tema og metode]]
:[[Årsplaner trinn 1]]
:[[Forslag til årsplaner i musikk trinn 2]]
:[[Forslag til årsplaner i musikk for 3.trinn]]
:[[Forslag til årsplaner i musikk for 4.trinn]]
:[[Forslag til årsplaner i musikk for 5.trinn]]
:[[Forslag til årsplaner i musikk for 6.trinn]]
:[[Forslag til årsplaner i musikk for 7.trinn]]
:[[Forslag til årsplaner i musikk for 8.trinn]]
:[[Undervisningsopplegg i musikk]]
:[[Ordbank]]
;Eksterne ressurssider
:[[Musikk - oversikt over relevante ressurssider]]
:[[Vurdering av nettressurser og lærebøker]]
:[[Vurdering av innhold på sidene.]]</text>
      <sha1>azaq8olb39kyhc7nm0boacub7ncw02j</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Musikk/Wikibok i Musikk</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5774</id>
    <revision>
      <id>41883</id>
      <parentid>41187</parentid>
      <timestamp>2021-01-28T14:37:39Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>rettet lenke</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1673" xml:space="preserve">{{lagret_bok}}

== Wikibok i Musikk ==
=== utarbeidet av musikklærere i Fredrikstadskolen ===
:[[Musikk]]
;Å musisere
:[[Musisere]]
:[[Musisere for elever frem til 2.årstrinn]]
:[[Musisere for elever frem til 4.årstrinn]]
:[[Musisere for elever frem til 7.årstrinn]]
:[[Musisere for elever frem til 10.årstrinn]]
:[[Danser]]
:[[Videoressurser om dans]]
:[[Blokkfløyte]]
:[[Marimba]]
:[[Sanger]]
:[[Påskesanger]]
:[[Musikk/17. mai|17. mai]]
:[[Julesanger]]
:[[Faktaark om akkordlære]]
;Å komponere
:[[Komponering ved bruk av noteskrivingsprogram]]
:[[Komponering ved bruk av Mixcraft]]
;Å lytte
:[[Musikksjangre]]
:[[Komponister]]
:[[Musikksjangre for elever frem til 2.årstrinn]]
:[[Musikksjangre for elever frem til 4.årstrinn]]
:[[Musikksjangre for elever frem til 7.årstrinn]]
:[[Bruk av Wikispaces på mellomtrinnet]]
:[[Musikksjangere for elever frem til 7.årstrinn]]
:[[Musikksjangre for elever frem til 10.årstrinn]]
;Kompetansemål og forslag til tema og metode
:[[Kompetansemål, forslag til tema og metode]]
:[[Årsplaner trinn 1]]
:[[Forslag til årsplaner i musikk trinn 2]]
:[[Forslag til årsplaner i musikk for 3.trinn]]
:[[Forslag til årsplaner i musikk for 4.trinn]]
:[[Forslag til årsplaner i musikk for 5.trinn]]
:[[Forslag til årsplaner i musikk for 6.trinn]]
:[[Forslag til årsplaner i musikk for 7.trinn]]
:[[Forslag til årsplaner i musikk for 8.trinn]]
:[[Undervisningsopplegg i musikk]]
:[[Oppgaver til folkevisene]]
:[[Faktaark om Händel med spørsmål]]
:[[Ordbank]]
;Eksterne ressurssider
:[[Musikk - oversikt over relevante ressurssider]]
:[[Vurdering av nettressurser og lærebøker]]
:[[Vurdering av innhold på sidene.]]</text>
      <sha1>hpymy1jx5iai844g8vea9cxk32hu672</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:とある白い猫/common.js</title>
    <ns>2</ns>
    <id>5775</id>
    <revision>
      <id>32232</id>
      <timestamp>2012-06-11T01:35:50Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Pathoschild</username>
        <id>355</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>global JavaScript ([[m:User:Pathoschild/Scripts/Synchbot|requested by とある白い猫]])</comment>
      <model>javascript</model>
      <format>text/javascript</format>
      <text bytes="124" xml:space="preserve">mw.loader.load('//meta.wikimedia.org/w/index.php?title=User:とある白い猫/global.js&amp;action=raw&amp;ctype=text/javascript');</text>
      <sha1>demytpwy3j0kikuliopbe5oi6sufviy</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Σ/common.js</title>
    <ns>2</ns>
    <id>5778</id>
    <revision>
      <id>32237</id>
      <timestamp>2012-06-18T04:13:55Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Pathoschild</username>
        <id>355</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>global JavaScript ([[m:User:Pathoschild/Scripts/Synchbot|requested by Σ]])</comment>
      <model>javascript</model>
      <format>text/javascript</format>
      <text bytes="108" xml:space="preserve">mw.loader.load('//meta.wikimedia.org/w/index.php?title=User:Σ/global.js&amp;action=raw&amp;ctype=text/javascript');</text>
      <sha1>sek291bim4m77l7h0nbx6kyxp0ozaje</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Zscout370</title>
    <ns>2</ns>
    <id>5780</id>
    <revision>
      <id>32307</id>
      <timestamp>2012-06-25T23:34:43Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Hoo User Page Bot</username>
        <id>2231</id>
      </contributor>
      <comment>Creating global user page, per request https://meta.wikimedia.org/w/index.php?diff=3800927</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="33" xml:space="preserve">[[w:en:User:Zscout370|Zscout370]]</text>
      <sha1>88eioklo2l6a0lkomuepwxcw2agm36e</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Verbal metakommunikasjon</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5781</id>
    <redirect title="Praksisveilederen i skolen/Å samtale om samtalen i veiledningen" />
    <revision>
      <id>42368</id>
      <parentid>32588</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T06:24:25Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Lnkfx</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="8595" xml:space="preserve">#REDIRECT [[Praksisveilederen i skolen/Å samtale om samtalen i veiledningen]]

== En definisjon ==

'''Verbal metakommunikasjon''' er en samlebetegnelse for alle de måter som man kan snakke om samtalen. Begrepet kan sees på som et forsøk på å utvikle en mer presis beskrivelse av deler av begrepet [[w:metakommunikasjon|metakommunikasjon]]. Her handler det om å sette ord på den pågående samtalen ved å &quot;ta et steg ut av den&quot;. Grovt sett kan man definere begrepet inn i tre underkategorier:

* Hva metakommuniserer man om?
* Hvordan metakommuniserer man?
* Når metakommuniserer man?

[[File:En metakommunikasjonsmodell.jpg|thumb|En helhetlig modell som beskriver verbal metakommunikasjon som begrep (Baltzersen 2008)]]

Det metakommunikative innholdet kan deles inn i tre undertema. For det første kan man ''snakke om samtaleinnholdet''. Dette må man skille fra det å snakke om et innhold. Alle samtaler har et innhold, men det er ikke alltid vi snakker om samtaleinnholdet i en samtale. Her dreier det seg om å gjøre ''selve samtaleinnholdet til samtaleemne''. Det kan for eksempel være at kona gir beskjed til mannen sin om at hun vil snakke om et annet tema: ”''Nå har du snakket så mye om den bilen, kan vi heller snakke litt om hva vi skal gjøre i ferien?''”. Her diskuterer de ikke hvilken bil de skal kjøpe eller hvor de skal reise på ferie, men de diskuterer hvilket samtaletema de skal samtale om. 

For det andre kan man ''snakke om samtaleforholdet''. Her dreier det seg om å vurdere hvordan samtalen fungerer. Det kan handle om at man snakker om ulike sider ved samtalerelasjonen. For eksempel: ”''Bør vi ikke prøve å ha et litt mer åpent forhold?''” (nærhet/distanse) ”''Må du hele tiden fortelle meg hva jeg skal gjøre?''” (assymmetri/symmetri). Man kan også snakke om meddelsesatferd til en av samtalepartene. Det kan gjelde både egen atferd og den andres atferd i samtalen: ”''Hvorfor må du være så krass mot meg når du sier det?''” (vurdering av den andre som samtalepart). ”''Jeg virker nok litt usikker når jeg snakker med deg''” (vurdering av seg selv som samtalepart).

For det tredje kan man ''snakke om bruk av samtaletiden''. Dette kan man også gjøre på mange ulike måter. Det går an å snakke om samtalehyppigheten: ”''Kan vi ikke treffe hverandre litt oftere?''” Man kan snakke om samtalerekkefølgen: ”''Kan jeg få si hva jeg mener først denne gangen?''” Eller man kan snakke om samtalelengden: ”''Jeg har litt dårlig tid, kan vi gjøre denne samtalen kort?''” I tillegg kan man snakke om samtaletempoet: ”''Jeg skal i et nytt møte så du må komme til poenget raskt''.”

{| class=&quot;wikitable&quot; border=&quot;1&quot;
|-
! '''Eksempel'''
! '''Hva kan man metakommunisere om'''
! '''Hvordan kan man metakommunisere'''
! '''Når kan man metakommunisere'''
|-
| ”''Hvordan vil du oppsummere samtalen, hva er vi blitt enige om?''”
| Å snakke om samtaleinnholdet
| Dialogisk 
| Innenfor en større fortidshorisont.
|-
| ”''Må du hele tiden fortelle meg hva jeg skal gjøre?''”
| Å snakke om samtaleforholdet (symmetri-asymmetri)
| Monologisk 
| Innenfor en større fortidshorisont
|-
|”''Ja Per, hvis jeg har forstått deg rett, så vil du gjerne ha råd om håndtering av noen av de vanskelige elevene i klassen din. Du er skuffet fordi de ødelegger mye av undervisningen.''”
| Å snakke om samtaleinnholdet (parafrase)
| Monologisk
| ”Her og nå samtalen”
|-
|”''Hva mener du når du sier det?''”
| Å snakke om samtaleinnholdet
| Monologisk
| ”Her og nå samtalen”
|-
| &quot;''Det er mange spørsmål man ikke kan formulere helt ut, men som bare kjennetegnes ved at du vil føle en uro. Husk at du ikke må ha et velformulert spørsmål for å komme å snakke med meg'' (…)&quot;
| Å snakke om bruk av samtaletid (grad av tilgjengelighet)
| Monologisk
| Innenfor en større fremtidshorisont.
|}


===HVA metakommuniserer man om===


====Å snakke om bruk av samtaletid====


{| class=&quot;wikitable&quot; border=&quot;1&quot;
|-
! Eksempler
! Ulike aspekter ved det å snakke om bruk av samtaletid
|-
|”''Kan vi ikke treffe hverandre litt oftere?''” 
|Å snakke om samtalehyppigheten.
|-
|”''Kan jeg få si hva jeg mener først denne gangen?''”
|Å snakke om samtalerekkefølgen.
|-
|”''Jeg har litt dårlig tid, kan vi gjøre denne samtalen kort?''”
|Å snakke om samtalelengden. 
|-
|”''Jeg skal i et nytt møte så du må komme til poenget raskt.''” 
|Å snakke om samtaletempoet. 
|-
|”''Når skal vi snakke sammen neste gang.''”
|Å snakke om samtaletidspunkt. 
|}


====Å snakke om samtaleforholdet====


{| class=&quot;wikitable&quot; border=&quot;1&quot;
|-
! Eksempler
! Ulike aspekter ved det å snakke om samtaleforholdet
|-
|”''Må du hele tiden fortelle meg hva jeg skal gjøre?''”
|Spørsmål om hvem som bestemmer. Å snakke om grad av assymmetri/symmetri.
|-
|”''Jeg vil helst ikke fortelle akkurat hva du konkret skal gjøre, men jeg kan heller reflektere rundt dine forslag. Hva synes du om at vi gjør det på den måten?''”
|Å snakke om roller i samtalen. Spørsmål om hvem som skal styre.
|-
|”''Hvorfor må du være så krass i tonen?''” 
|Vurdering av den andres meddelsesatferd i samtalen.
|-
|”''Jeg blir litt usikker på meg selv når jeg snakker med deg''”
|Vurdering av egen meddelsesatferd i samtalen
(innrømmer egen sårbarhet).
|-
|”''Skal vi prøve å ha en litt mer åpen samtale?''”
|Å snakke om spørsmål om grad av nærhet eller distanse i relasjonen.
|}


====Å snakke om samtaleinnholdet====


{| class=&quot;wikitable&quot; border=&quot;1&quot;
|-
! Eksempler
! Ulike aspekter ved det å snakke om samtaleinnholdet
|-
| &quot;''Hvordan vil du oppsummere samtalen, hva er vi blitt enige om?''&quot;
| Oppsummering av hva som er blitt sagt som i hele samtalen. Fortidsrettet metakommunikasjon
|-
| &quot;''Ja Per, hvis jeg har forstått deg rett, så vil du gjerne ha råd om håndtering av noen av de vanskelige elevene i klassen din. Du er skuffet fordi de ødelegger mye av undervisningen''.&quot; 
| Å gjengi siste del av det veisøker snakker om (parafrasere). Metakommunikasjon rettet mot her-og-nå samtalen.
|-
| &quot;''Nå har vi snakket mye om noen av de vanskelige elevene dine. Er det noe annet du ønsker å snakke med meg om.''&quot;
| Å oppsummere for deretter å invitere til valg av et nytt samtaletema. Metakommunikasjon som også retter seg mot fremtidige samtaler.
|}


===HVORDAN metakommuniserer man===


====Monologisk metakommunikasjon====


{| class=&quot;wikitable&quot; border=&quot;1&quot;
|-
! Eksempel
|-
| Mari har et problematisk forhold til sin sjef Cecilie. Hun blir hindret i å gjøre jobben sin og får ikke vist hva hun duger til. Cecilie detaljstyrer henne og dreper alt initiativ. Mari bestemmer seg for å ha et møte med Cecilie. Hun innleder med å si: 

* ”''Dette er mitt møte, jeg har mye jeg vil si, og intensjonen min er å bedre samarbeidet vårt''”. (METAKOM)

Deretter forteller hun om alt hun reagerer på og er misfornøyd med, eksemplifisert med konkrete hendelser. Hun har øvd inn noen replikker på forhånd som hun gjentar et par ganger: 
 
* ”Jeg vil ikke ha noe av at du tar beslutninger som gjelder mine kontakter”.
* ”Jeg får ikke vist hva jeg kan, når du gjør jobben for meg”.
* ”''Jeg føler meg krenket og ydmyket når du avbryter og overtar samtaler jeg har''”. (METAKOM)

Et par ganger underveis gjentar hun intensjonen: ”''Det er nødvendig å snakke med deg om dette, fordi jeg ønsker å ha et godt samarbeid med deg''”. (METAKOM) Maris tydelige følelsesuttrykk grep tak i Cecilie og naglet henne til stolen med åpne ører og øyne (Øiestad 2006: 174).
&lt;br /&gt;
|}


Her er det en av partene som tydelig definerer premissene for samtalen. At dette lille samtaleutdraget får man inntrykk av at det primært er Mari som metakommuniserer. Det er på dette grunnlaget man kan definere dette som et eksempel på monologisk metakommunikasjon.

====Dialogisk metakommunikasjon====

{| class=&quot;wikitable&quot; border=&quot;1&quot;
|-
! Eksempler
! Ulike aspekter ved dialogisk metakommunikasjon
|-
| &quot;''Hvordan vil du oppsummere samtalen, hva er vi blitt enige om?''&quot;
| Begge parter blir her gitt muligheten til å si noe om hva de har snakket om. 
|}

== Se også ==

* [[w:Kommunikasjon|Kommunikasjon]]
* [[w:Metakommunikasjon|Metakommunikasjon]]
* [[w:Reflekterende team|Reflekterende team]]

== Litteratur ==


* Baltzersen, Rolf K. (2008): Å samtale om samtalen. ''Veiledning og metakommunikasjon.'' Bergen: Fagbokforlaget
* Øiestad, Guro (2006): ''Kritikk.'' Oslo: Gyldendal Akademisk


[[Kategori:Samtaleferdigheter]]</text>
      <sha1>jyqqnq0wj4sd82vvbklx0kyzil289ro</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Praksisveilederen i skolen</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5782</id>
    <revision>
      <id>43145</id>
      <parentid>41183</parentid>
      <timestamp>2021-02-10T15:51:04Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Lnkfx</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1148" xml:space="preserve">{{Pedagogisk veiledning}}
== Praksisveilederen i skolen ==

[[Fil:Geneticcounseling.jpg|thumb|right]]
[[Fil:Student teachers Kindergarten 1898.jpg|thumb|right]]

=== (Versjon 1.0 - september 2012) ===
;Del I - Praksisveiledning i lærerutdanningen
:[[Innledning om praksisveilederen i skolen]]
:[[Praksisveiledning i lærerutdanningen]]
:[[Det første møte i praksisveiledningen]]
:[[Skriftlige refleksjonsredskap i praksisveiledningen]]
:[[Observasjon i praksisveiledningen]]
:[[Skikkethetsvurdering i lærerutdanningen]]
:[[Muntlige refleksjonsredskap i praksisveiledningen]]
:[[Aktiv lytting]]
:[[Å samtale om samtalen i veiledningen]]
:[[Å få råd i veiledningen]]
:[[Konfrontering]]
;Del II - Teorier om veiledning
:[[Hva er veiledning?]]
:[[Handlings- og refleksjonsmodellen]]
:[[Mesterlære]]
:[[Dreyfus og Dreyfus sin modell for ferdighetstilegnelse]]
:[[Didaktisk veiledningsstrategi]]
:[[Systemisk veiledning]]
:[[En narrativ tilnærming til veiledning]]
:[[Coaching]]
:[[Verdsettende undersøkelse]]
:[[Praksisveilederen i skolen/Aksjonslæring|Aksjonslæring]]
:[[Reflekterende team som veiledningsstrategi]]

[[Kategori:Boktitler]]</text>
      <sha1>t8er3zi6txrdcy0dhz5ahd0esfsj1er</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Praksisveilederen i skolen/Innledning om praksisveilederen i skolen</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5783</id>
    <revision>
      <id>43994</id>
      <parentid>43146</parentid>
      <timestamp>2021-02-16T07:59:07Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Lnkfx</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="25062" xml:space="preserve">== Hvorfor skrive denne boken ==

Det er flere grunner til at førsteversjonen av den gratis wikilæreboken &quot;Praksisveilederen i skolen&quot; nå blir publisert. En viktig grunn er at digital tekst og digitale læremidler blir tatt stadig mer i viktig. I Sør-Korea bruker man for eksempel 12 500 000 kroner på å digitalisere alle læremidler i skolen. Målet er at elevene skal ha tilgang til læremidlene på PC, nettbrett, smarttelefon, interaktiv tavle eller TV gjennom &quot;Den papirløse skole&quot;. Vi ser også en tendens til demokratisering av læremiddelproduksjonen gjennom bevegelser som Open Educational Resources. Mange har latt seg inspirere av det globale leksikonfellesskapet i Wikipedia der hvem som helst kan videreutvikle leksikonteksten. På samme måte åpnes det nå opp for friere læremiddelproduksjon uavhengig av de tradisjonelle publiseringskanalene. I april 2012 publiserte for eksempel Rolf K. Baltzersen boken [[Digitale fortellinger i skolen (versjon 2012)|''Digitale fortellinger i skolen'']] som en fri tekst som hvem som helst kan endre og gjenbruke. Med boken &quot;Praksisveilederen i skolen&quot; ønsker vi å fortsette utviklingen av denne type lærebøker innenfor nye områder. 

En annen sentral årsak er at det er stor pedagogisk og politisk interesse for praksisveiledning i skolen. En gratis læreboktekst kan inngå som et sentralt ledd i satsningen på å forbedre kvaliteten i norsk lærerutdanning. Siden nettversjonen av boken er gratis og åpent tilgjengelig for alle blir det lettere for praksisveiledere å holde seg oppdatert. Mange av artiklene har et generelt perspektiv som gjør at dem relevante for alle typer lærerutdanninger enten det er førskole, grunnskolelærerutdanning (GLU) eller praktisk-pedagogisk utdanning (PPU). Wikibokformatet åpner for at alle aktører kan være med å bidra i utviklingen av feltet. Det gjelder både lærerutdannere, lærerstudenter, praksisveiledere og andre lærere. Slik representerer teksten et forsøk på å etablere nye møtepunkter mellom skole og lærerutdanning. En felles digital tekstflate vil kunne supplere tradisjonelle fysiske møtearenaer og stimulere utviklingen av flere lokale og nasjonale fagfellesskap knyttet til praksisveiledning som felt.

Publiseringen av denne boken inngår som en del av et [[Pedagogikk/Endringsprosesser i lærerutdanningen/Dokumentasjon av aktiviteter i prosjektet Kollektiv utvikling av wikibok om veiledning|utviklingsprosjekt]] støttet av Norgesuniversitetet. Her er målet å produsere nye typer digitale læremidler basert på kollektiv kunnskapsutvikling.

== Om de ulike delene i boken ==

Denne boken består av en samling artikler og er delt opp i fire hoveddeler. I del I presenterer vi artikler som retter seg inn mot praksisveiledning i lærerutdanningen som et særegent utdanningsområde. Målgruppen for denne delen er lærerstudenter, praksisveiledere og andre lærerutdannere som jobber med praksisopplæring. Både skriftlige og muntlig refleksjonsredskap blir beskrevet. Vi har forsøkt å trekke inn eksempler fra skole med særlig hjelp av boken ''Praksislæreren'' (2010) av Vivi Nilssen. I del II gir vi et lite overblikk over den bredde av teorier om veiledning man kan la seg inspirere av i praksisveiledningen. Her er perspektivene mer generelle. Disse artiklene er derfor også lettere å bruke i andre veiledningsbøker uten større endringsarbeid.

=== Del I: Praksisveiledning i lærerutdaningen ===

I del I av boken beskriver vi veiledningskonteksten, dvs. [[praksisveiledning i lærerutdanningen]] som område. I tillegg til en innføringsartikkel er det egne artikler om [[det første møte i praksisveiledningen|det første møtet i praksisveiledningen]] og [[skikkethetsvurdering i lærerutdanningen]]. Grunnen til dette er at vi tror dette er et temaområde som mange lurer på hvordan de skal forholde seg til.

Artiklene om [[skriftlige refleksjonsredskap i praksisveiledningen|skriftlige]] og [[muntlige refleksjonsredskap i praksisveiledningen]] er inspirert av  sosiokulturell læringsteori med dens vektlegging av artefakter eller redskaper. Her presenterer vi flere sentrale refleksjonsverktøy eller redskap som veileder og veisøker kan benytte seg av. I artikkelen om skriftlige refleksjonsredskap forklarer vi hvorfor det er lurt å inngå praksiskontrakter eller samarbeidsavtaler som styringsredskap i praksisopplæringen. Vi sier også noe om bruk av veiledningsgrunnlag og forklarer hvorfor det er lurt at veisøker forbereder seg skriftlig til veiledningen. Veiledningsgrunnlaget kan enten være en skriftlig undervisningsplan eller praksisfortelling. I tillegg sier vi noe om hvordan praksisstudenten kan benytte seg av loggskriving og [[observasjon i praksisveiledningen]]. Med slike hjelpemidler håper vi studentene klarer å drive med en systematisk datainnsamling som grunnlag for refleksjon over egen praksis og utvikling av en forskende tilnærming til egen praksisopplæring.  

I artikkelen om muntlige refleksjonsredskap i veiledningen forklarer vi [[aktiv lytting]]. Her blir temaer som parafrasering, &quot;å stille spørsmål&quot;, &quot;å vise oppmerksomhet&quot; berørt. I tillegg er det tatt med artikler om det &quot;[[å samtale om samtalen i veiledningen|å samtale om samtalen]]&quot;, det å få [[å få råd i veiledningen|råd]] og [[konfrontering]] siden dette er vanlige temaer som veileder og veisøker vil lure på. I praksisveiledningen i lærerutdanningen kan man for eksempel sette av tid til å snakke om veiledningssamtalen i startfasen. Det er langtfra gitt at det bare er veilederen som skal bestemme hva som er den riktige veiledningen.

Vi har valgt å bruke begrepet &quot;praksisveileder&quot; i tittelen og boken forøvrig. Vi mener en vid forståelse av dette begrepet dekker arbeidet i praksisopplæringen bedre enn begrepene &quot;praksislærer&quot; og &quot;øvingslærer&quot;. Opererer man med en bred eklektisk teoritilnærming vil veiledningsbegrepet for eksempel inkludere både [[handlings- og refleksjonsmodellen]] og [[mesterlære]]perspektivet. En rekke ulike teorier kan sies å være relevante for praksisopplæringen (se del II)

=== Del II: Teorier om veiledning === 

I del IV presenterer vi veiledningsteorier som kan være aktuelle å bruke i praksisveiledningen. På grunn av det store antallet ulike teorier er det vanskelig å velge de mest relevante. Samtidig bør praksisveiledere kjenne flere perspektiver slik at de i størst mulig grad kan få utvikle sitt eget ståsted. Med en slik eklektisk tilnærming til veilederopplæringen, blir det viktigere å diskutere valg av veiledningsperspektiv med kommende praksisveiledere. 

I denne boken har vi forsøkt å tilby en bredde av perspektiver som kan gi et variert perspektiv på veiledning i en norsk skolekontekst. I tillegg til en [[hva er veiledning|generell innføringsartikkel]] blir åtte ulike teoriperspektiver presentert. Her følger en kort beskrivelse. For det første presenterer vi [[handlings- og refleksjonsmodellen]] fordi den har spilt en helt sentral rolle i norsk veilederutdanning de siste tiårene. [[Mesterlære]]tradisjonen er tatt med fordi interessen har økt merkbart det siste tiåret (Nielsen og Kvale 1999), men vi tror også denne veiledningsformen spiller en viktig rolle i praksisopplæringen. Innenfor mesterlæretradisjonen har vi dessuten tatt med en egen artikkel om [[Dreyfus og Dreyfus sin modell for ferdighetstilegnelse|brødrene Dreyfus]]. Dette er fordi de på en interessant måte beskriver utviklingsfaser i et en-til-en veiledningsforhold.  Artikkelen om [[didaktisk veiledningsstrategi|den didaktiske veiledningsstrategien]] er også viktig, fordi denne tilnærmingen er blitt brukt i praksisopplæringen i norsk lærerutdanning i flere årtier (se for eksempel Hiim og Hippe 2006). [[Systemisk veiledning|Det systemiske veiledningsperspektivet]] er også med, da flere nye veiledningsteorier bygger på elementer fra systemteori. [[Reflekterende team som veiledningsstrategi]] er et eksempel på en slik teori som har fått økt oppmerksomhet de siste årene. Baltzersen (2008) bygger også på systemteori i sin drøfting av betydningen av [[å samtale om samtalen i veiledningen]]. 

I tillegg er det flere andre artikler som beskriver nyere teoriutvikling. Dette gjelder [[en narrativ tilnærming til veiledning|den narrative tilnærmingen til veiledning]] som blant annet kommer til uttrykk i den økende vektlegging av praksisfortellinger i veiledningsfeltet. [[Coaching]] som veiledningsperspektiv har dessuten fått fornyet popularitet de siste årene. Vi har også sett på det som nødvendig å presentere noen perspektiver som i større grad inkluderer kollektive refleksjonsprosesser i veiledningen. [[Verdsettende undersøkelse]] (på engelsk appreciative inquiry) er en ny populær tilnærming der man forsøker å få frem de positive ressursene hos mennesker. [[Praksisveilederen i skolen/Aksjonslæring|Aksjonslæring]] representerer en annen tilnærming der en større gruppe med mennesker i en organisasjon reflekterer sammen og veileder hverandre i et utviklingsarbeid.

== Regler for videreutvikling av boken ==

En fordel med wikiboken er at hvem som helst kan skreddersy sin egen bok med de artikler som man finner spesielt relevante. Dette gjør wikiboken langt mer fleksibel enn tradisjonelle papirbøker. Innføringsboken i papir om ''Pædagogisk vejledning'' av Ole Løw (2009) opererer for eksempel med 6 ulike teorier: (1.) Veiledning som praksislæring og modellæring, (2.) veiledning som mentoring, (3.) handlings- og refleksjonsmodellen, (4.) veiledning som reflekterende prosesser og posisjoner, (5.) veiledning som løsningsfokusert samtale (LØFT) og (6.) narrativ veiledning. Til tross for at denne boken er pensum på praktisk-pedagogisk utdanning ved Høgskolen i Østfold, mener vi den har en rekke svakheter. Den har for det første få relevante praktiske eksempler og selve eksemplene passer heller ikke så godt med den norske utdanningskonteksten siden forfatteren er dansk. Teoripresentasjonen er til tider skrevet i et ganske tungt språk og vi kunne godt tenkt oss mindre omfattende og mer lesbare kapitler. I tillegg mangler veiledningsperspektiver som er viktige i norsk praksisopplæring som for eksempel didaktisk veiledningsstrategi og aksjonslæring. Vi mener derfor at wikibøker er den beste digitale lærebokløsningen for praksisveiledning som felt.

Wikiboken fremstår i utgangspunktet som ganske lik en tradisjonell bok på nett. Den store forskjellen ligger i publiseringslisensen som tillater fleksibel gjenbruk av den publiserte wikiteksten. &lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
I forhold til [http://en.wikibooks.org/wiki/Wikibooks:Copyrights copyright] står det på nettstedet Wikibooks at man kan kopiere, modifisere eller redistribuere alt innhold på wikibøker. Dette kan man gjøre så lenge den nye tekstversjonen man lager er tilgjengelig på de samme lisensvilkårene som den opprinnelige teksten. Man må også huske å kreditere forfatterne. Man kan lage en liste med oversikt over alle bidragsytere, men det er også mulig å referere ved å lenke til artikler man har gjenbrukt fra wikibøker. Denne gjenbrukslisensen sikrer at tekstmaterialet blir fritt og tilgjengelig for andre i fremtiden. 
&lt;/div&gt;

[[File:5. urodziny polskiej Wikipedii - Wikipedystka Nova 06.JPG|thumb|right|CC-lisenser tillater fri gjenbruk av publisert materiale under visse betingelser.]]

Et sentralt poeng ved tekstlisensen er at den åpner opp for at wikiboken egentlig aldri blir helt ferdig. Man vil alltid ha muligheten til å endre teksten og tilpasse den til egne behov. En utgivelse av en spesifikk wikibokversjon må derfor tidfestes på en mye tydeligere måte enn en tradisjonell papirbok. Man risikerer at wikiteksten har endret seg uka etter en papirversjon er publisert. For å få frem at boken vil være i kontinuerlig endring, har vi valgt å publisere boken med tittelen ''Praksisveilederen i skolen - versjon september 2012''. Her er det viktig å understreke at 2013-versjonen vil kunne ha helt nye forfattere som har videreutviklet teksten. Det er også mulig at boken vil utvikle seg i flere ulike retninger, for eksempel med en bok som heter ''Praksisveilederen i helseutdanning - september 2013'' eller en som heter ''Teorier om veiledning''. Er det noen i Sverige som ønsker å gi ut en bok om temaet på svenske Wikibøker, står de også fritt til å gjøre dette ved å oversette teksten.

Reglene for gjenbruk av tekst i wikisystemet er egentlig langt mer fleksible enn i det tradisjonelle tekstreferansesystemet. Det er for eksempel tillatt å kopiere hele tekstdeler fra artikler på Wikipedia og Wikibøker uten at man trenger å omskrive teksten. Den interne utvekslingen av tekst på Wikipedia bygger på frie «copy-paste»-prinsipper så lenge den nye teksten lenker tilbake til den opprinnelige teksten. Disse lisensbetingelsene er formulert under en såkalt [http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/ Creative Commons lisens].

Umiddelbart høres ikke dette så bra ut. men dette prinsippet utgjør faktisk noe av bakgrunnen for suksessen til Wikipedialeksikonet. Hvis bidragsyterne på Wikipedia skulle gått rundt med en konstant angst for ikke å ha referert til et korrekt antall personer når de gjenbruker Wikipediatekst, så ville hele tekstutviklingsdynamikken ha forsvunnet. Det interne tekstproduksjonsfellesskapet på Wikipedia og Wikibøker bryter på denne måten med tradisjonelle referansenormer ved at man kan kopiere og lime fra en tekst til en annen tekst uten at dette blir opplevd som juks. Du kan også beholde store deler av teksten akkurat slik den var i den første versjonen.

Man bør allikevel følge noen kjøreregler. For det første må man referere til artikler på Wikibøker som man gjenbrukt. Når det er vanskeligere å få oversikt over forfatterne, blir det desto viktigere at man refererer til de aktuelle artiklene man har brukt. Ønsker du å gjøre større endringer av en tekst, anbefaler vi at du kopierer den opprinnelige teksten over i en ny artikkel eller wikibokside, og så kan du jobbe videre derfra. 

Husk også at den nye teksten du utvikler, ''må frigis under den samme lisensen som den opprinnelige teksten''. Boken er skrevet med et stort ønske om at andre skal videreutvikle den og ta ansvaret for en kollektiv utvikling av en bok innenfor dette feltet. Teksten du skriver må derfor legges ut igjen åpent, det vil si at man må legge ut en revidert versjon på samme nettsted. Slik sikrer man at andre igjen kan videreutvikle den nye og reviderte tekstversjonen. På denne måten skaper man en sterkere tekstutviklingsdynamikk, egentlig etter de samme prinsipper som vi har sett innenfor miljøer knyttet til utvikling av programvare med åpen kildekode.

== Bidragsytere i denne wikiboken ==

Rolf K. Baltzersen fra Høgskolen i Østfold har fungert som redaktør for denne førsteutgaven av wikiboken &quot;Praksisveilederen i skolen&quot; (versjon september 2012). Hovedredaktøren har kvalitetssikret at denne versjonen holder et godt faglig kvalitetsnivå. Baltzersen har i flere år jobbet med veiledningspedagogikk som et av sine hovedområder innenfor undervisning og forskning. Dette betyr ikke at kvaliteten på teksten ikke vil kunne variere, men målet er at alle artikler skal være på et solid minimumsnivå. Baltzersen har skrevet innledningskapittelet og de fleste artiklene. I tillegg har Roald Tobiassen fra Høgskolen i Østfold vært en viktig bidragsyter. Han har skrevet artiklene om [[verdsettende undersøkelse]], [[Praksisveilederen i skolen/Aksjonslæring|aksjonslæring]], praksisfortellinger og [[En narrativ tilnærming til veiledning|narrativ veiledningsstrategi]]. Baltzersen har i samråd med Tobiassen forkortet disse artiklene.

Baltzersen har skrevet store deler av del I i boken. Det gjelder artikler om praksisveiledning i lærerutdanningen, muntlige- og skriftlige refleksjonsredskap i praksisveiledningen, skikkethetsvurdering i lærerutdanningen og det første møte i praksisveiledningen. Tobiassen har skrevet delen om praksisfortellinger i artikkelen om muntlige refleksjonsredskap. I del II har Baltzersen skrevet [[hva er veiledning|innføringsartikkelen om veiledning]], mesterlære, Dreyfus og Dreyfus sin modell for ferdighetstilegnelse og coaching. Artiklene om handlings- og refleksjonsmodellen, systemisk veiledning og didaktisk veiledningsstrategi og reflekterende team som veiledningsstrategi er basert på delvis gjenbruk av tekst om samme tema på Wikipedia. Dette er kopiert inn i Wikibøker. Disse artiklene baserer seg derfor på kollektiv tekstutvikling der redaktør Baltzersen har videreutviklet tekst som også andre har vært med å utvikle. I denne innledningsartikkelen har jeg også gjenbrukt og modifisert tekst fra innledningskapittelet til wikiboken om “Digitale fortellinger i skolen - versjon juni 2012”. I tillegg er bildene hentet fra den store bildedatabasen til Wikipedia som heter Wikimedia Commons. Selv om denne versjonen av wikiboken primært er skrevet av noen få personer bygger derfor en del av artiklene også på kollektiv tekstutvikling. 

I denne sammenheng er det viktig å understreke at det i arbeidet med en wikibok som regel vil være behov for redaktører som kan gjøre artikkelsamlingen helhetlig. Vi har valgt å bruke en «vi»-form i denne boken selv om mange av artiklene er skrevet av enkeltforfattere alene. Med dette “vi” signaliserer vi en ønsket delaktighet fra fremtidige forfattere i den videre kollektive tekstutvikling. Samtidig vil vi vise at man kan skrive en tekst under en kollektiv gjenbrukslisens, og allikevel beholde den personlige kreditering og ære som mange motiveres av i akademia. 2012-versjonen av boken har redaktør og bidragsyter som er nevnt ved navn. På denne måten befinner man seg innenfor en tradisjonell tekstproduksjonsmodell der man påberober seg forfatterskap, men i tillegg frigir man teksten samtidig under en kollektiv tekstlisens. Slik åpner man opp for at hvem som helst i fremtiden kan skrive videre og gjenbruke teksten på Wikibøker slik som de selv måtte ønske.

[[File:PediaPress Hardcover03.jpg|thumb|right|PediaPress trykker opp bøker på basis av artikler på Wikibøker og Wikipedia]]

Papirversjonen av boken blir trykt opp på nettstedet PediaPress. Overraskende nok er det omtrent ingen som har benyttet seg av denne muligheten til å trykke opp papirbøker fra Wikibøker og Wikipedia. Det blir nok helt sikkert flere i fremtiden.

== Boken som et læringsfellesskap ==

Tanken er at denne wikiboken skal fungere både som en tradisjonell oppdatert lærebok, men også som et faglig møtested for de som er interessert i temaet. Fortsatt vil man kunne hevde at boken primært blir oppfattet og brukt som en statisk og avsluttet enhet. Ideen er å initiere kollektive tekstutviklingsprosesser ved å bruke nettstedet Wikibøker som arbeidsområde. Her produserer man tekst som hvem som helst kan gjøre hva de vil med så lenge de forplikter seg til å bidra i en videre åpen publiseringsprosess. Det er dette tekstutviklingprinsippet som har vært et sentralt premiss for arbeid i nettleksikonet Wikipedia. Vi mener det er mulig å utvikle lærebøker etter tilsvarende prinsipper. 

Som deltakere i lærebokfellesskapet tenker vi ikke bare på fagansatte i høyere utdanning, men også på engasjerte praksisveiledere, lærere og lærerstudenter rundt omkring i landet. På samme måte som med nettleksikonet Wikipedia er denne wikiboken tilgjengelig for alle som måtte ønske å bidra. Kanskje kan bokprosjektet på sikt bidra til å samle praksisveiledning som fagfelt. Slike dynamiske kollektive tekstflater på nettet gjør det langt enklere for ulike fagpersoner rundt omkring i landet å jobbe “tettere” sammen hvis de ønsker det.

Vi ser på denne boken som startskuddet på en lang publiseringprosess uten en endelig avslutning. Samtidig etablerer vi årlige sykluser for skrivearbeidet ved å trykke opp en papirversjon. En ny publikasjon vil bli trykt opp igjen om 1 år. På denne måten ønsker vi at wikiboken kan fungere som en oppdatert faglig og praktisk håndbok der nettversjonen er gratis og tilgjengelig for alle. En nøkkel for å lykkes med dette er at man klarer å etablere et produksjonsfellesskap av varig karakter. Det er langt fra gitt at vi vil klare dette. Vi tror imidlertid at det er lettere for andre å bli med i skrivearbeidet når man ser at det allerede er gjort et solid forarbeid. 

Når det gjelder pedagogisk veiledning som felt blir det årlig skrevet mange bøker om akkurat de samme teoriene. En grunn er at ordningene for praksisveiledning ofte endrer seg. Det vanlige er da at fagpersoner i høyere utdanning skriver nye lærebøker med omtrent den samme teorien, men med oppdaterte politiske planføringer. Vi ser for oss at med en wikibok vil man slippe å gjøre dette fordi oppdateringer er langt enkelt å gjøre i en wiki. Dessuten vil oppdateringer kunne blir gjort raskere enn ved papiropptrykk. De ville også være en fordel om man klarte å utvikle en faglig oversiktstekst som kunne koordinere den store mengden med publisert faglitteratur. Tanken er at fagartiklene i wikiboken og på Wikipedia etter hvert vil kunne fungere som portaler i forhold til videre lenker og fagstoffer.

== Om det videre arbeid ==

Per i dag mener vi denne boken er god nok til at det er faglig forsvarlig å trykke opp en førsteversjon. Vi ser allikevel at det er behov for å videreutvikle den eksisterende teksten. Noen artikler er per i dag litt korte, og planen er at disse vil bli mer utfyllende i 2013-versjonen av boken. Alle artiklene om ulike veiledningsteorier bør også inkludere eksempler fra praksisveiledning slik at boken blir mer helhetlig. Nå blir disse artiklene kanskje litt for generelle. I det videre arbeid ønsker vi dessuten eksempler og bidragsytere fra andre profesjonsutdanninger. På denne måten vil vi kunne utvikle flere ulike versjoner av den samme veiledningsboken. I tillegg ønsker vi å utvikle ressurshefter innenfor fagdidaktisk veiledning. Per 2012 er det først og fremst musikk vi har jobbet med.

Den nåværende nettboken består for det meste av tradisjonell tekst med bare noen få lenker til videoressurser og andre digitale læringsressurser. I 2013-versjonen vil vi forsøke å trekke inn lyd- og videoressurser. Flere bilder vil også bli lagt inn i tekstene. Vi mener at det viktigste i førsteversjonen er å sikre kvaliteten på den tradisjonelle teksten. For den neste årsperioden (september 2012-september 2013) vil Roald Tobiassen fungere som hovedredaktør ved at han koordinerer den videre tekstskrivingen. I løpet av det kommende året vil sannsynligvis flere artikler bli utvidet og nye vil bli lagt til. Vi vil invitere inn flere bidragsytere fra praksisfeltet og fagansatte fra andre institusjoner i høyere utdanning med interesse for pedagogisk veiledning. I tillegg håper vi på å få på plass en enkel svensk oversettelse på svenske Wikibøker. Tanken er at redaktørfunksjonen skal gå på åremål, og på sikt vil det være aktuelt med flere redaktører for hver periode. På denne måten vil vi kunne sikre større kollektiv oppslutning om samskrivingsprosessen. 

Bokproduksjonsprosessen er ment å være en åpen prosess der et mangfold av forfattere kan bidra heller enn at noen få eksperter gjør alt arbeidet. Fleksibiliteten i forhold til å sette sammen sin egen bok gjør at artiklene kan bli brukt i en rekke ulike bøker. Dette gjelder for eksempel artiklene som beskriver ulike veiledningsteorier. Det er for eksempel mulig å sette sammen disse artiklene til et lite hefte som kan bli brukt som pensumbok eller anbefalt litteratur på et studium. Studentene kan selv skrive ut en PDF-versjon. På sikt ønsker vi i tillegg å legge ut deler av teksten i Wikipedia der dette passer. Dette kan selvfølgelig andre personer også gjøre. Det er tillatt å kopiere tekst fra Wikibøker og lime det direkte inn i Wikipedia. På artikkelens diskusjonsside i Wikipedia bør man referere til hvilken artikkel på Wikibøker man har kopiert teksten fra.

Ellers gjenstår det bare å si god lesning og gjenbruk av denne boken!

== Kilder ==

* Baltzersen, Rolf K. (2008): ''Å samtale om samtalen. Veiledning og metakommunikasjon.'' Bergen: Fagbokforlaget.
* Hiim, Hilde og Else Hippe (2006) ''Undervisningsplanlegging for yrkesfaglærere.'' Oslo: Gyldendal akademisk forlag.
* Løw, Ole (2009) ''Pædagogisk veijledning. Facilitering af læring i pædagogiske kontekster''. København: Akademisk forlag.
* Nilssen, Vivi (2010). ''Praksislæreren''. Oslo: Universitetsforlaget.
* Nielsen Klaus og Steinar Kvale (1999). ''Mesterlære: læring som sosial praksis''. Oslo: Ad Notam Gyldendal.
* Delen om &quot;regler for videreutvikling av boken&quot; er gjenbrukt fra innledningstekst om &quot;Digitale fortellinger i skolen&quot;.

[[Kategori:Pedagogisk veiledning]]</text>
      <sha1>4yqbn2smttcrzlqbmgsw54i4j97mj6y</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Mathonius</title>
    <ns>2</ns>
    <id>5788</id>
    <revision>
      <id>32874</id>
      <parentid>32873</parentid>
      <timestamp>2012-08-06T04:11:04Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Pathoschild</username>
        <id>355</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Tilbakestilte endring av [[Special:Contributions/Pathoschild|Pathoschild]] ([[Brukerdiskusjon:Pathoschild|Diskusjon]]) til siste versjon av Mathonius</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="317" xml:space="preserve">{{#Babel:nl|en-3|fr-1|de-1|no-0}}
&lt;center&gt;''I'm a member of the [[:m:SWMT|Small Wiki Monitoring Team]]. See [[:sulutil:Mathonius]] for more information. Feel free to leave me a message on [[:User talk:Mathonius|my talk page]].''&lt;br /&gt;[[:m:User:Mathonius|(click here for my user page on meta.wikimedia)]]&lt;/center&gt;
----</text>
      <sha1>iak7tz5k4pr7tuiz54lvlr6ybi44k6d</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Digitale fortellinger i skolen/Aktuell litteratur om digitale fortellinger</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5789</id>
    <revision>
      <id>41560</id>
      <parentid>41455</parentid>
      <timestamp>2021-01-27T15:10:20Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Digitale fortellinger/Aktuell litteratur om digitale fortellinger]] til [[Digitale fortellinger i skolen/Aktuell litteratur om digitale fortellinger]]: Kap i bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1523" xml:space="preserve">Her blir det vist til litt ulik litteratur som er skrevet om digitale fortellinger:

* Baltzersen, Rolf K (2012). Digitale fortellinger i skolen (Versjon april 2012). Mainz: PediaPress (121 sider). Papirutgave. Gratis PDF-versjon. Nettversjon med full tilgang til eksempler og eksterne lenker.
* Haug, Kristin Holte, Jamissen, Grete og Carsten Ohlmann (2012). Digitalt fortalte historier: refleksjon for læring. Oslo: Cappelen Damm akademisk.
* Wergeland, Birgitte (2008): Veiledningsmanual i hvordan gjennomføre en digital fortelling med en klasse. Kristiansand: Neveragain.no og Universitetet i Agder. http://pedit.hio.no/pedit/appl/up/video/src/veil_digital_fortelling.swf (lesedato 040111) (5 s)
* Tegnér,Tina (2006): Digitalt berättande: Historieberättandet lever vidare med interaktiva medier. I: Datorn i Utbildningen. nr.6, s.22-26. Stockholm: Föreningen Datorn i utbildningen. http://www.diu.se/nr6-06/DIU_nr6-06_s22.pdf (lesedato 040111) (5 s)
* Lambert, Joe (2010) Digital storytelling Cookbook. Digital Diner Press. http://www.storycenter.org/cookbook.pdf (kap. 1-4 er gratis og nedlastbare)
* Lund, Erik (2009). Å være digital i historie. Otnes, Hildegrunn (red) Å være digital i alle fag (kopi blir lagt ut på biblioteket)
* De syv elementene i digital storytelling (http://www.youtube.com/watch?v=NipDAd3_7Do&amp;feature=related
* Sanchez-Laws, Ana Luisa (2010) Digital storytelling as an emerging documentary form. Artikkel fra seminar.net. Vol.6, issue 3 (030211)

[[Kategori:Digitale fortellinger]]</text>
      <sha1>p3ssl02d90hliss1pnamdb1ffdwvgxc</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Veiledning/Praksisfortellinger</title>
    <ns>1</ns>
    <id>5790</id>
    <revision>
      <id>41603</id>
      <parentid>32772</parentid>
      <timestamp>2021-01-27T15:51:58Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Diskusjon:Praksisfortellinger]] til [[Diskusjon:Veiledning/Praksisfortellinger]]: Kap i bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="9584" xml:space="preserve">

== Stoff som er tatt ut ==

Noe av stoffet som er tatt ut av denne artikkelen kan kanskje integreres i en egen artikkel. Teksten er derfor lagt ut her:


=== Bruk i hjelpende samtaler ===

Den narrative tilnærming forsøker en å hjelpe personen til å finne den foretrukne fortelling i personens liv (White &amp; Morgan 2007) og yrkesliv. En foretrukket fortelling handler om noe vi ønsker å realisere mer enn noe annet. Vi trenger alle gode støttespillere for å bevege oss inn i nytt og ukjent landskap og prøve ut nye løsninger. For å utvikle både livskompetanse og yrkeskompetanse trenger den enkelte noen betydningsfulle personer som kan bevitne og gi respons på de nye initiativer (White 2006), og som kan bidra til å (videre-)utvikle den foretrukne fortelling. Det kan for eksempel være en kollega, en god venn eller andre som er engasjert i personens liv, som blir invitert til å være en aktiv lytter til og iakttaker av hvilke evner og verdier som kommer til uttrykk i personens selvfortelling. I den narrative praksis er det viktig at betydningsfulle andre bevitner de nye fortellinger som kan komme fram i den narrative samtale. I denne samtalen er det også viktig at «lytteren» forteller tilbake hva han/hun særskilt la merke til og hvilke betydningsfulle verdier og intensjoner som kommer til uttrykk i fortellingen. I tillegg er det viktig at lytteren også gir noe av seg selv ved å knytte sine egne opplevelser og erfaringer til den fortalte historie og i tillegg setter ord på hva han/hun har lært av historien og hva han/hun vil ta med seg videre i livet. Samtalen kan slik fungere som et støttende stillas for å hjelpe en kollega eller teammedlem, en medstudent til å fortsette med de positive intensjoner og verdier som den enkelte har for yrkesutøvelse og samarbeidet med andre mennesker (elever, brukere, kolleger, teammedlemmer osv.). Når nye fortellinger bevitnes av andre har de muligheter til å forankres i personens verden og bli historier med sosial kraft.

Ut fra et systemteoretisk perspektiv vil en praksisfortelling bli sett på som en form iakttakelse. Iakttakelser skjer aldri på en objektiv måte, fordi den som iakttar alltid selv er en del av og deltaker i den verden han eller hun iakttar. I praksisfortellinger om pedagogisk arbeid med barn i skolen så vil læreren alltid være innlemmet i den kulturelle kontekst som konstituerer skolen. Derfor handler veiledning med bruk av praksisfortellinger gjerne om å få frem veisøkers iakttakelsesperspektiv ved å bringe opp denne veisøkerens holdninger knyttet til for eksempel syn på barn eller undervisning (Rasmussen 2004). 

Praksisfortellingen kan være et middel til å få øye på &quot;sannheter&quot; hos veisøker som blir tatt-for-gitt og som man kanskje heller ikke er seg bevisst. Ved å arbeide med denne type praksisfortellinger i veiledningen, så iakttar læreren sine egne iakttakelser. Dette beskrives også som 2. ordens iakttakelse eller det Luhmann benevner som refleksivitet (Rasmussen 2004).

== Analyse av praksisfortellinger ==

Praksisfortellinger kan fungere som en dokumentasjonsmetode for å belyse aktiviteter og samhandlinger i organisasjonen. En levende praksisfortelling gir mulighet til å gripe praksis; til å oppdage skjulte sider ved hverdagspraksis. Ved å høre og lese andres selvopplevde og engasjerte fortellinger kan medarbeidere få mer innsikt i hverdagssituasjoner, for eksempel hvordan en skal tolke og forstå hva som skjer i yrkesutøvelse. Gjennom innlevelse i og involvering i praksisfortellingens plott og temaer kan det skapes kontakt mellom budskapet og tilhøreren. 

Når man skal analysere praksisfortellinger kan man ta utgangspunkt i et perspektiv eller velge et aspekt ved fortellingen som man vil undersøke nærmere. I denne fremstillingen vil vi vise hvordan en analyse av fortellinger kan utformes på bakgrunn av valg av et fokus. Selv om det er mulighet til å kombinere ulike analysetilnærminger ut fra problemstillingen, vil vi her vise hvordan man med inspirasjon fra Riessman (2008) kan velge tre ulike tilnærminger til analyse av praksisfortellinger:

* En tematisk analyse
* En strukturalistisk analyse
* En performativ analyse

De tre tilnærminger til analyse av praksisfortellinger stiller ulike undersøkelsesspørsmål til og fokuserer på ulike aspekter ved fortellinger. Våre spørsmål til praksis og yrkesutøvelse former hvordan vi forstår den aktuelle fortellingen. Poenget med disse analysetilnærminger er at organisasjonen ikke «er» på forhånd, men skapes gjennom analysen og det som undersøkes. Det er derfor viktig i et kvalifisert analysearbeid å foreta et tydelig valg av undersøkelsesspørsmål og velge en metodisk tilnærming som er i samsvar med dette.

=== Tematisk analyse ===

I den ''tematiske analyse'' er interessen rettet mot temaer og innholdet i fortellingen, dvs fortellingens hva. Dersom teksten uttrykker et klart budskap eller et tema, vil leseren/lytteren sannsynligvis oppfatte dette. Slike budskap er gjerne entydige, og kan betegnes som fortellingens saksinnhold. Fagpersonens fortellinger kan handle om samarbeid, unnlatelser, om fortellerens moralske og yrkesfaglige oppmerksomhet. Fortellingen formidler noe aktørene kan identifisere seg med eller ta avstand fra. Fortellingen kan for eksempel formidle aspekter ved inkludering eller ekskludering, toleranse eller diskriminering, tilhørighet/aktiv deltakelse eller det motsatte i forholdet mellom individ og organisasjon.

I analysearbeidet kan man også rette oppmerksomheten mot fortellingens følelsesinnhold. Følelser uttrykker ofte verdikonflikter. Ved å la fortellingen synke inn og prøve å få tak i de følelsene den aktiverer, kan man bedre undersøke de estetiske eller moralske/etiske konflikter/dilemmaer knyttet til situasjonen. Denne type lesing av fortellingen vil appellere til opplevelsesevnen i meg, samtidig som fortellerens ekspressive evne kommer til uttrykk. En fortelling handler om flere ting, og leseren kan gjennom sin følelsesmessige berørthet forsøke å uttrykke hva som berører. Denne subjektive, følelsesmessige lesing av fortellingen kan få fram andre sider ved teksten enn akademisk lesning. 

=== Strukturalistisk analyse ===

Ved hjelp av den ''strukturelle analysetilnærmingen'' undersøker man oppbygningen av historien ut fra fortellerens intensjoner. I ulike praksiser vil det være ulike interesser, verdier og konflikter som er på spill. Når medarbeidere eller ledere konstruerer en fortelling, er forløpet nøye komponert for å gi et bestemt budskap. Fortellingen avslører hva fortelleren betrakter for rett og galt. De ulike elementene i fortellingene er bygget opp på en strategisk måte for å oppnå noen fordeler, samt indikerer hvilke intensjoner og interesser som er på spill. Denne analysetilnærmingen er i samsvar med Labovs (1972) strukturelle oppbygning av fortellinger i seks elementer:

1) Et referat av fortellingens poeng
2) Presentasjon av tid, sted, personer og situasjoner
3) Komplikasjon av handlingen ved hjelp av et poeng, et plott, en krise eller et vendepunkt
4) Evaluering, hvor fortelleren kommenterer fortellingen
5) Løsning på fortellingens problem
6) Avslutning, hvor historien avsluttes og fortelleren vender tilbake til nåtiden

Ved å analysere fortellingens forløp kan man avdekke hvordan fortelleren komponerer poenger. Man kan undersøke hvilke årsaksfaktorer fortellingen bringer i spill og på hvilken måte de er sentrale i fortellingen. Et annet aspekt av denne analysetilnærmingen er å undersøke hvordan personene i en historie relaterer seg til hverandre og hvilke roller som kommer til uttrykk i historien. 

=== Performativ analyse ===

I den ''performative analysetilnærmingen'' undersøkes fortellerens iscenesettelse av roller og posisjoneringer i praksisfortellingen. I analysearbeidet undersøkes hvordan fortelleren iscenesetter seg selv. Denne posisjonen har betydning for hvordan mening fremsettes eller hvordan historiene innskrives i større kontekster eller fortellinger. Gjennom fortellinger forhandler vi og tester ut i dialog med andre ulike variasjoner av oss selv, vårt arbeid og den organisasjonen vi er ansatt i. Historien handler ofte om hvordan individet aktivt posisjonerer seg inn eller blir posisjonert inn i organisasjonen. I en performativ analyse er det også interessant å undersøke hvordan personen forhandler om roller og posisjoner i flere fortellinger og sammenhenger, noe som skjer på en aktiv og dynamisk måte for å fremstille ulike identiteter.

Organisasjonen betraktes som en scene, hvor aktørene påføres og påtar seg ulike roller. Den performative analysetilnærmingen har interessen rettet mot hvem, hvor, når og hvorfor (Riessman 2008). Det sentrale i analysen er kontekst og formål, og man undersøker hvordan mennesker i deres interaksjon og dialog med hverandre skaper og iscenesetter fortellinger. Konteksten kan handle om den spesifikke situasjon, hvor fortellingen ble skapt eller den kan vise til den bredere organisatoriske, historiske eller kulturelle kontekst (Riessman 2008).

I fremstillingen av historien spiller også publikum en rolle. Et publikum kan være forskeren som foretar intervjuer eller en veileder. I slike tilfeller bidrar intervjueren eller veilederen til å medkonstruere fortellingen (Mishler 1999). Det skjer også en form for medkonstruksjon når datamaterialet - i dette tilfelle fortellingene - konstrueres i fellesskap av analytikeren og de mennesker som inngår i undersøkelsen (Czarniawska 2004).</text>
      <sha1>fknltinnjsd8xxx10vvoifmzp0djmch</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Praksisveilederen i skolen/Skriftlige refleksjonsredskap i praksisveiledningen</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5791</id>
    <revision>
      <id>43147</id>
      <parentid>41774</parentid>
      <timestamp>2021-02-10T15:52:19Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Lnkfx</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="36683" xml:space="preserve">{{Pedagogisk veiledning}}

Her presenterer vi flere ulike skriftlige refleksjonsredskap som man kan benytte seg av i praksisveiledningen. For det første mener vi det i startfasen er viktig at veileder og veisøker inngår en skriftlig praksiskontrakt eller samarbeidsavtale som forberedelse til veiledningssamtalene. For det andre bør veisøker lage et skriftlig veiledningsgrunnlag. Dette kan enten være en skriftlig undervisningsplan eller en praksisfortelling. I tillegg anbefaler vi at veisøker jevnlig skriver logg om erfaringene fra praksis. Disse kan eventuelt også bli brukt som veiledningsgrunnlag i praksisveiledningen.

== Praksiskontrakt ==

=== Hva er en praksiskontrakt? ===

En praksiskontrakt er en skriftlig samarbeidsavtale mellom veileder og veisøker som kan bidra til å etablere og vedlikeholde et godt samarbeid i praksisveiledningen. Utgangspunktet for en slik avtale bør være at begge partene får legge fram sine forventninger. Det er vanlig å ta opp tema som punktlighet, tidsfrister, veiledningstid, utviklingsmål, arbeidsinnsats og veiledningspedagogikk. Ofte vil også lærerutdanningsinstitusjonen ha lagt noen føringer for gjennomføringen av praksisopplæringen.

Man bør revidere praksiskontrakten regelmessig underveis i veiledningen. Relevante oppfølgingsspørsmål kan for eksempel være være: &quot;Klarer vi å overholde det som står her?&quot; eller &quot;Er det noe vi må følge opp bedre eller endre på?&quot; 

=== Aktuelle temaer å ta med i en praksiskontrakt ===

Nedenfor presenterer vi noen av de områder det er naturlig at en samarbeidsavtale bør dekke:

'''Formell informasjon'''

Noe formell informasjon om student og praksisveileder bør være med i en samarbeidsavtale. Det kan f.eks. være studentens navn, fagområde, og tidsrom for praksisperioden. Informasjon om praksisveilederen bør som et minimum være navn og annen kontaktinformasjon som telefonnummer, e-postadresse osv.

'''Praksisveilederens oppgaver'''

Det er viktig at praksisveilederen beskriver sine oppgaver fordi studenten da får vite noe om grad av oppfølging. Slike beskrivelser varierer i innhold. Her nevnes noen eksempler. 

For det første kan man si noe om studentens innvielse i skolekulturen, for eksempel at studenten vil bli innlemmet i hele skolens virksomhet. Man bør dessuten informere om praktiske forhold som f.eks. særskilte tiltak overfor enkeltelever i undervisningen. I tillegg vil studenten kunne trenge informasjon om lån og bruk av ulikt utstyr og læremidler. En del av denne informasjonen er kanskje best å gi muntlig, mens noe vil det være hensiktsmessig å skrive ned i en praksiskontrakt. 

For det andre går det an å skissere hvordan man ønsker veiledningsrelasjonen skal være. Det kan for eksempel stå at veilederen skal vise omsorg for studenten og bidra til at studenten blir inkludert i kollegafellesskapet.

Et tredje punkt er at praksisveilederen kan skissere et forslag til organisering av veiledningen. Hvis det f.eks. står skrevet at veileder skal tilrettelegge for både før- og etterveiledning, så vil dette bli opplevd som mer forpliktende. Det kan også være lurt å spesifisere hvor mye veileder vil observere studentens undervisning.

'''Praksisveilederens forventninger til studenten'''

I en praksiskontrakt er det naturlig å skissere noen forventninger til lærerstudenten. Ofte vil være lagt noen skriftlige institusjonelle føringer for praksisopplæringen. Dette gjelder både lærerutdanningens mål for praksisperioden og praksisskolens reglement. Det kan også være verdt å konkretisere noen forventninger til at studenten skal ha gode arbeidsvaner. For eksempel kan man nevne at studenten skal utarbeide et didaktisk planleggingsskjema som blir levert i god tid før gjennomføringen av en førveiledningssamtale (jmf. se artikkel om [[didaktisk veiledningsstrategi]]). I tillegg kan man be om at studenten skriver en refleksjonslogg etter hver veiledningstime. Man kan dessuten skrive at studenten skal møte forberedt og være punktlig. 

Omfanget av arbeidsoppgaver kan være et punkt der partene kan ha ganske ulike forventninger. Det kan derfor være lurt å nevne at studenten skal ha arbeidstid som tilsvarer en fulltidsstilling. Man kan for eksempel skrive at studenten skal delta i skolens øvrige arbeidsoppgaver knyttet til f.eks. lærersamarbeid, kontaktlærerrollen, elevsamtaler, planarbeid og bruk av læringsplattformer. I enhver samarbeidsavtale bør man dessuten ta med juridisk informasjon om at studenten skal overholde taushetsplikten. Forvaltningsloven § 13 om taushetsplikt gjelder for alt arbeid knyttet til praksisperioden.

'''Mål for praksisperioden'''

Målene i en praksiskontrakt må være forankret i lærerutdanningens overordnede målsetning og lokale planer for praksisopplæringen (Se for eksempel [[Plan for praksisopplæring for PPU 2011-2012 ved Høgskolen i Østfold|plan for praksisopplæring]] ved Høgskolen i Østfold). I praktisk-pedagogisk utdanning skal studenten for eksempel tilegne seg fagdidaktisk, sosial, yrkesetisk og/eller utviklings- og endringskompetanse. 

Her er et eksempel på noen generelle mål fra en samarbeidsavtale:
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Målsette, planlegge, gjennomføre og evaluere undervisning i henhold til læreplanen.
* Reflektere over og begrunne egen undervisning.
* Ser sammenheng mellom teori og praksis
* Ivareta allmenne læreoppgaver og inngå i skolens daglige virksomhet.
&lt;/div&gt;
En svakhet med slike generelle målformuleringer er at det er vanskelig å vurdere om målene er innfridd. Veileder og student vil imidlertid sammen kunne konkretisere mål innenfor ulike kompetanseområder. I tillegg bør studentens egne forventninger inngå som et eget åpent punkt i samarbeidsavtalen der studenten kan skrive ned egne utviklingsmål. En klar fordel med å forsøke å ta hensyn til studentens ønsker er at samarbeidsavtalen blir opplevd som mer gjensidig forpliktende.

'''Tidsstyring'''

Den lokale utdanningsinstitusjonen har gjerne lagt noen føringer for hvor mye veiledning studenten får. Det er derfor vanlig å oppgi antall veiledningstimer i samarbeidsavtalen. Andre spørsmål om tidsbruk kan bli bestemt i samråd med studenten. Et tema er om man f.eks. vil ha veiledning til faste tider eller når studenten selv ønsker det. Et eksempel i samarbeidsavtalen kan se slik ut: Førveiledning på mandager kl. 08.00 til 09.30 og etterveiledning på fredager kl. 13.30-14.30. Her bestemmer praksisveileder tiden på forhånd. I andre tilfeller kan veileder og student bli enige om tider på det første møtet med studenten. Det viktigste er å utarbeide en timeplan som er gjensidig forpliktende. Det er også vanlig at studenten forholder seg til en periodeplan som gir oversikt over undervisningstimer og planlagt veiledning, samt andre oppgaver som fagmøter, inspeksjon, teammøter osv. Alle planene bør være fleksible, dvs. at den kan oppdateres underveis.

'''Evaluering'''

Evaluering av praksisopplæringen bør være med som et eget punkt i praksiskontrakten. I noen samarbeidsavtaler oppgir man f.eks. at studenten ved midtveis-evalueringen skal få tilbakemelding på hva som fungerer bra og hva man bør jobbe videre med. Det kan være et poeng å presisere at studenten må vise endrings- og utviklingsvilje og være i stand til å tåle ærlige tilbakemeldinger (fra elever, veileder, PPU og andre). For eksempel kan man lage en formulering der man oppgir at studenten må kunne ta imot veiledning på en konstruktiv måte og være aktivt med å reflektere rundt egen og andres undervisning. Det bør i tillegg stå noe om at praksisveileder skal vurdere studenten. Det gjelder studentens lærerdyktighet og skikkethet, men veileder skal også skrive rapport om studentens praksisopplæring.

=== Et eksempel ===

Dette eksempelet på praksiskontrakt er brukt overfor en gruppe studenter som var i praksis (Nilsen 2010:83-84):

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;

Øverst står det navn på studentene og praksislærer, samt hvilken tidsperiode kontrakten gjelder. 

'''1. Om veiledningen''' 
* Veiledningen skal bidra til å skape sammenheng mellom praksis og teori, og støtte studentene i deres utvikling innafor de ulike kompetanseområdene. Veiledning før og etter undervisning vil hovedsakelig foregå i gruppe, og alle skal delta i de ulike fasene. 
* Veiledning før og etter undervisning vil hovedsakelig foregå i gruppe, og alle skal delta i de ulike fasene. 
* Alle skal forberede seg skriftlig til veiledning, enten den gjelder undervisningen eller temaveiledning. 
* Temaer vi skal legge vekt på i løpet av året er: GLSM, tilpasset opplæring, klassemiljøbygging, observasjon i leik og læring, læreren som leder av læringsmiljøet, samarbeid hjem-skole, kontaktlærerfunksjonen, veiledet lesing, lærersamarbeid på trinn. 
* Den didaktiske relasjonsmodellen brukes som planleggingsdokument. 
* Noe av veiledningstiden brukes til samarbeid skole-hjem på ettermiddagstid.
* Studentene reflekterer individuelt og til eget bruk i logg. Felles refleksjon for studentgruppa og praksislærerne foregår i diskusjonsforum i its learning. 
* Individuell samtale mellom student og praksislærer legges til praksisukene i uke 46 og 9 eller 17. 
* Studentene leverer skriftlig: Forventninger til praksis (ved praksisperiodens start). Midtveis-evaluering med fokus på praksisutbytte og egen utvikling (uke 4), Mål og ønsker for vårens praksisperioder (uke 4).

''' 2. Om arbeidet i elevenes læringsmiljø''' 
* Alle skal være lojale mot skolens og trinnets regler. 
* Studentene skal i samarbeid med praksislærer utarbeide plan for innholdet i praksisperiodene. 
* Studentene skal i løpet av praksisperiodene ha individuelt ansvar for samlinger med elevgrupper i ulike størrelser og for ledelse av læringsøkter med elevene. 
* Tid som ikke brukes til å lede læringsprosesser, skal brukes til observasjon. 

'''3. Deltakelse i lærerkollegiets samarbeidstid''' 
* Ukentlig trinnsamarbeid. 
* Deltakelse i fellestid for skolens pedagogiske personale avtales med rektor. 

'''4. Generelt.''' 
* Alle skal møtes senest kl. 8.00 hver dag. 
* Alle skal være godt forberedt, ta ansvar/ikke melde seg ut. 
* Et godt samarbeid innad i studentgruppa og mellom studentgruppa og praksislærerne, er avhengig av åpen og saklig dialog 
* Praksisåret består av undervisning, observasjon, veiledning og for og etterarbeid både enkeltvis og i gruppe. 
* Samarbeidet i studentgruppa og innholdet i veiledningen vurderes kontinuerlig underveis. 
&lt;/div&gt;
Kontrakten kan ha en felles del og en individuell del der det blir konkretisert hvordan studenten skal arbeide med utviklingsområdene. Slik kan kontrakten være et godt redskap i vurderingsarbeidet (Nilssen 2010: 83-85).

== Veiledningsgrunnlag ==

Et veiledningsgrunnlag er et skriftlig notat som beskriver hva veisøkeren ønsker å få veiledning på. Et viktig prinsipp i de fleste [[teorier om veiledning|teorier om veiledning]] er at man skal ta utgangspunkt i veisøkerens veiledningsbehov. I denne sammenheng kan et veiledningsgrunnlag være lurt å bruke. Kravene til form og innholdet er ikke så strenge. Veileder bør imidlertid utfordre veisøker til å være så konkret som mulig. Man bør for eksempel unngå for mange generelle formuleringer av typen: ”Jeg vil legge vekt på trygghet” ettersom de ikke viser til konkrete hendelser. Veiledningsgrunnlaget trenger heller ikke beskrive et problem i negativ forstand, men kan like gjerne være et spørsmål eller en sak man ønsker å reflektere rundt. I praksisveiledningen i lærerutdanningen er det vanlig at veiledningsgrunnlaget enten er utformet som en [[praksisfortelling]] eller som en [[skriftlig undervisningsplan]].

[[File:Interview.jpg|right|thumb|Veiledning skal ikke foregå som et intervju]]

Et veiledningsgrunnlag gjør det lettere for både veileder og veisøker å møte forberedt til veiledningen. Veilederen må da forplikte seg til å lese veiledningsgrunnlaget på forhånd. Ofte blir det enklere å komme i gang med veiledningen. Veileder må imidlertid passe seg for at man går inn i en intervjuform der man har laget alle spørsmålene på forhånd. En slik samtale kan forstyrre veisøkerens muligheter til å få frem sine egne tanker. Selv om man har forberedt seg, blir det viktig å klare å frigjøre seg fra egne notater og la seg styre av [[Hva er veiledning#Hva er god veiledning#Dialektiske spenningsforhold i veiledningssamtalen|samtalens dynamikk]] (Carson og Birkeland 2009: 75-76). 

I en veiledningssamtale vil det som regel være mulig for veileder å følge opp flere ulike temaer. I startfasen blir det derfor viktig at veisøker får tid og ro til å utdype tankene sine. Finner man for fort frem til problemstillingen vil dette kunne begrense perspektivene man tar opp i den videre samtalen. Det kan være lurt om veileder benytter prinsipper for aktiv lytting (Carson og Birkeland 2009: 80). 

=== En skriftlig undervisningsplan ===

En skriftlig undervisningsplan er et dokument som blir brukt som et hjelpemiddel til forberedelse av egen undervisning. Slike planleggingsdokument blir ofte brukt som et veiledningsgrunnlag i veiledningssamtaler før gjennomføringen av undervisningen (førveiledning). Planene skal sikre at studentene gjør et grundigere refleksivt arbeid i forkant av veiledningssamtalen og undervisningen. Ofte blir det også lettere å holde et tydelig faglig fokus i samtalen (jmf. [[Mal for undervisningsplanlegging for PPU, HiØ]]). I Norge anbefaler man gjerne at studentene bruker den [[w:didaktiske relasjonsmodellen|didaktiske relasjonsmodellen]] som planleggingsverktøy (se mer i artikkel om [[didaktisk veiledningsstrategi]]).

Ifølge Nilssen (2010) mener mange lærerstudenter at planleggingsdokumenter er unødvendige og vanskelige å bruke. Det gjelder både utforming, krav til bruk og opplevd nytteverdi. Motstanden ser ut til å skyldes flere forhold. For det første er det studenter som viser til at praksisveilederne ikke bruker slike dokument i egen undervisning. Planleggingsdokumentet blir derfor ikke oppfattet som et autentisk planleggingsverktøy.

For det andre er det praksisveiledere som hevder at studentene ikke klarer å fylle ut disse skjemaene på en god måte. Det er både studenter og praksisveiledere som synes det er vanskelig å plassere ulikt innhold [[w:didaktisk relasjonstenkning|i de didaktiske kategoriene]]. I en undersøkelse uttrykker praksisveilederen Sara det slik: ''&quot;Etter flere anledninger hvor studentene uttrykte misnøye og forvirring rundt hvordan de skulle fylle ut dokumentene de var pålagt å bruke, begynte jeg å tenke: «Hva får jeg egentlig ut av dette, og ikke minst, hva får lærerstudentene ut av dette?» (...)&quot;'' (Nilssen 2010: 106-107). Sara opplevde den didaktiske relasjonsmodellen som praksisfjern fordi studentene ikke fikk studere noen praktiske eksempler på bruk av modellen. Hun begynte derfor å fylle ut dokumentet sammen med studentene før undervisningen. Da tenkte hun høyt om sin egen undervisning samtidig som hun stilte spørsmål til studentene: Hva er det vi skal gjøre? Så begynte hun å tegne, &quot;og så tegnet jeg sirkler og piler samtidig som jeg sa for eksempel, jeg må huske på hvilket rom jeg har, vet elevene noe om dette, hva har de lært tidligere, hva skal de lære nå? – jeg tegnet mens vi snakket – og så ble det den didaktiske relasjonsmodellen.&quot; (Nilssen 2010: 107-108).

Selv om mange lærere ikke bruker planleggingsdokument i egen undervisning, vil man kunne hevde at denne tenkningen er blitt internalisert som [[w:taus kunnskap|taus kunnskap]]. Planleggingsdokumentet er også ment å utvikle studentens didaktiske kompetanse (se mål for lærerutdanningen). Det kan dessuten bli brukt som utgangspunkt for en pedagogisk diskusjon rundt det studenten tenker. En praksisveileder som har brukt slike dokument aktivt med sine studenter forklarer:
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
''I vår hadde jeg og studentene mine en periode der de leverte planleggingsdokument på it’s learning to dager før gjennomføring av økta. Jeg ga tilbakemelding samme kveld. Dagen før gjennomføringen satte vi oss ned med planleggingsdokumentet, der både mine og studentenes kommentarer var skrevet ned. Alle hadde som oppgave å lese planleggingsdokumentet og forberede seg. Dette førte til mange gode samtaler med mye innspill av teorier Og så videre. På slutten av praksisperioden sa studentene at en slik måte å gjøre det på fikk dem til å jobbe på et annet plan i planleggingen. Jeg så at det var en god måte å jobbe på for å få førveiledningen til å bli mer faglig rettet.'' (Nilssen 2010: 109)
&lt;/div&gt;

Ifølge Nilssen (2010) hevder imidlertid mange praksisveiledere at de ikke vet hvordan de skal bruke planleggingsdokument. Faren er at planleggingsdokument bare blir rituelle dokumenter. For eksempel ser det ut til at studenter ofte leverer dokumentene altfor sent til at de rekker å gjøre endringer før undervisningen. Motstand fra studentene ser dessuten ut til å kunne være fordi praksisveileder skal vurdere planleggingsdokumentet og at det ikke skal bli brukt som et læringsredskap (Nilssen 2010: 107-108). En annen ulempe kan være at noen uerfarne studenter vil kunne binde seg for mye til selve planen. Da vil undervisningen kunne bli mer rigid med mindre rom for improvisasjon og justering av opplegget underveis.

=== Praksisfortellinger ===

Begrepet praksisfortelling refererer til en fortelling fra en praksis fra yrkeslivet i barnehagen, skolen eller en helsefaglig institusjon. Fortellingene beskriver sentrale og utvalgte hendelser fra hverdagslivet i en organisasjon. Det er de menneskene som arbeider i denne praksisen som forteller historiene i hverdagslivets språkdrakt (Mørch 2004). Fortelleren setter sammen hendelser i samme kronologiske og logiske rekkefølge som den virkelige episoden. Fortellingen har ofte en begynnelse, et høydepunkt og en avslutning. 

En betydningsfull praksisfortelling gir innblikk i fortellerens følelser, tanker og verdier. Når fortellingen formidler konkrete hendelser fra hverdagen, kan det skape mer liv og engasjement. Dessuten gir fortellingen gode muligheter til å drøfte etiske og moralske dilemmaer som yrkesutøvere står overfor i hverdagens praksiser (Birkeland 1999; Mørch (2004). Kompleksiteten og dynamikken kan fanges opp i større dypde. 

Det blir hevdet at praksisfortellinger representerer en annen kunnskapstradisjon enn den teoretiske. En praksisfortelling viser til erfaringer fra praksis, men forsøker ikke å beskrive disse som en objektiv virkelighet, men som fortolkning (Fennefoss &amp; Jansen 2004). Praksisfortellinger forteller allikevel ikke nødvendigvis noe om hvordan virkeligheten bør være, men består oftere av opplevelser som deltakende eller observerende personer opplever som vesentlige på en eller annen måte.

Det finnes mange ulike typer praksisfortellinger som for eksempel solskinnshistorier, suksessfortellinger, rutinefortellinger, vendepunktfortellinger, tabbefortellinger, heltefortellinger, problemfortellinger, humorfortellinger, unntakshistorier.  [http://praksisfortaellinger.academica.dk/fortaellingstyper.html#c155]. Ved å arbeide med ulike typer praksisfortellinger i skolen skapes det ulike vilkår for refleksjon. En vendepunktfortelling er for eksempel en fortelling som vender opp og ned på etablerte konstruksjoner og bringer fortelleren inn i nye tankebaner eller konstruksjoner (Birkeland 2004).

Forståelsen av praksisfortellingen bygger blant annet på Bruner (1986) idé om at identitet skapes og vedlikeholdes ved hjelp av narrativer. Han beskriver det narrative som en grunnleggende annerledes kunnskapsform enn den paradigmatiske (logisk-vitenskapelig) rasjonalitet. Vår kunnskap om hvem vi er og våre personlige evner, verdier og prinsipper blir opprettholdt av våre selvfortellinger. Individets liv består av et mangfoldig landskap av ulike handlinger og hendelser som alle bærer et vitnesbyrd om personens evner, verdier og erfaringer. Bare et lite utsnitt av disse samlede erfaringer blir en del av personens selvfortellinger. Bestemte sammenhengende hendelser knyttes sammen i et bestemt plot. Et plot kan betraktes som en organiserende dimensjon som omdanner hendelser til å bli en fortelling med en begynnelse, midtdel og slutt. Dette utgjør kjernen i fortellingen. Når fortelleren bestemmer seg for et plot så velger han samtidig ut hvilke aspekter ved hendelsen han vil si noe om og hvilken tolkning han vil gjøre (Kvernbekk 2001). 

Praksisfortellinger kan bli brukt på flere ulike måter. Fennefoss og Jansen (2004; 2008) er opptatt av at praksisfortellinger både kan bli brukt som kilde til innsikt og forståelse, samt som metode til pedagogisk dokumentasjon. Det vesentlige i fortellingen er ikke at noe skjedde, men måten det skjedde på. Ved å skrive praksisfortellingen kan andre handlingsmuligheter og flere perspektiver på hendelsen bli aktualisert og gjøres til gjenstand for refleksjon og ny utprøving: &lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
En praksisveileder i barnehagen forteller: ''Tore tenkte så mye på hva han egentlig står for. Jeg bad ham om å skrive et veiledningsgrunnlag der han tok utgangspunkt i noe han hadde gjort sammen med barna. Tore beskrev en situasjon som handlet om vennskap mellom to jenter. Noen i personalet mente at jentene burde skilles litt mer, blant annet ved å sitte ved forskjellige bord ved måltidet. Tore derimot hadde forsvart vennskapet og prøvd å skjerme det. Jeg ba Tore om å begrunne hvorfor han syntes vennskapet var så viktig. Han kom raskt inn på egne erfaringer han selv hadde hatt med vennskap og hvorfor han mente vennskap var viktig. Tore ble i løpet av samtalen tydeligere på hvilken kunnskap, hvilke erfaringer og verdier som lå til grunn for handlingene hans'' (Carson og Birkeland 2009:73).
&lt;/div&gt;

Birkeland (1998) viser også til hvordan personlig erfarte opplevelser blir gjenstand for felles refleksjon blant kolleger i barnehagen. Susanne Mørch (2004) mener praksisfortellingens hensikt er å forstå, utvikle eller dokumentere praksis i en organisasjon. Praksisfortellinger oppfattes her som personalets fortellinger, og de blir skrevet ned fordi personalet kan bruke dem til arbeid med felles problemløsning. Å fortelle om dilemmaer, konflikter og problemstillinger i det pedagogiske arbeidet, kan skape det nødvendige overblikk som gjør at man kan komme seg videre. Fortellingens språkliggjøring av praksis bidrar dessuten til å skape en felles virkelighet.

Praksisfortellinger er også brukt i ulike [[Praksisveilederen i skolen/Aksjonslæring|aksjonslæring]]sprosjekt. Før selve skrivingen av en praksisfortelling vil da lærere i slike tilfeller samle inn datamateriale ved hjelp av logger, video, observasjoner, intervju etc. Disse dokumenterer hendelser og handlinger knyttet til tema og problemstilling. Praksisfortellingene kan så bli brukt som grunnlag for drøfting og refleksjon over etiske og moralske dilemmaer i den pedagogiske praksis.

== Loggskriving i praksisveiledningen ==

Logg er opprinnelig en maritim sjanger der loggen ble brukt for å ha kontroll på retningen og dokumentere variasjon i vær- og vindforhold samt progresjon og andre hendelser. Opprinnelig besto loggen av korte, oppsummerende beskrivelser av sentrale hendelser eller observasjoner i løpet av en dag. Formålet var å gjøre denne informasjonen tilgjengelig for andre reisende senere.

Som forskningsmetode har loggskriving blitt mye brukt innenfor [[w:etnografi|etnografi]]. I dag blir den brukt mer også innenfor opplæring. Loggskriving er da ment som en støtte for tankeutviklingen. Når studenter skriver fagtekster, er det ofte strenge krav til oppbygning og innhold, men med loggskrivingen er det annerledes fordi den kan være mer utforskende. Nilssen (2010) viser til Torlaug Løkensgard Hoel som skiller mellom ''spontanlogg'' og ''refleksjonslogg''. Spontanloggen omhandler ofte en konkret hendelse eller observasjon. Innholdet blir skrevet ned i situasjonen og notatene er ofte ustrukturerte. Her retter man fokus mot følelser i selve øyeblikket. Det kan være uttrykk for både frustrasjon eller glede. En lærerstudent beskriver bruk av spontanlogg slik: &quot;Det var ikke nødvendig med flotte formuleringer, noe som gjorde det lettere og ikke så arbeids- og tidkrevende. Jeg brukte stikkord, fullstendige og ufullstendige setninger, tankekart, skjema, refleksjoner bundet opp mot teori og ikke&quot; (Nilssen 2010: 101).

Refleksjonsloggen er skrevet i en situasjon med bedre tid. I denne loggen kan man bearbeide videre episoder fra spontanloggen. Man kan trekke inn fagbegreper og relevant teori som belyser episoden på nye måter med større refleksiv distanse. Språket i refleksjonsloggen er gjerne mer bearbeidet med en tydeligere struktur. De to loggtypene representerer derfor to forskjellige refleksjonsnivåer (Nilssen 2010: 101). En student forteller dette om samspillet mellom bruk av spontanlogg og refleksjonslogg: ''Ofte kan jeg se tilbake på gamle notater og legge merke til hvordan jeg var på vei til å oppdage noe som jeg til da ennå ikke hadde forstått. Jeg kan lese mellom linjene eller i ordbruken, problemstillingene at jeg bevegde meg i retning av forståelse. Og like ofte var det nettopp denne nedtegnelsen som lot meg forstå at jeg kunne ting jeg ikke trodde jeg visste'' (Nilssen 2010: 102).

Samtidig har praksisveiledere blandede erfaringer med bruk av logg. Nilssen (2010) viser til praksisveileder Anna som synes det er vanskelig å motivere alle studentene til å skrive logg og få dem til å se nytten av det. Hun stiller seg mange spørsmål: 
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Er det viktig med en bestemt struktur på loggen? 
* Hvilke krav skal jeg stille til form og innhold? 
* Hvem har til oppgave å gi opplæring i loggskriving?
* Hvordan motivere studentene til å bruke ulike loggstrukturer? 
* Hvor mye av skrivingen skal jeg ha innsyn vi? 
* Kan for mye innsyn påvirke loggskrivingen?
* Skal medstudentene ha innsyn i loggskrivingen?
* Hvilken type logg vil gi best utbytte for refleksjon? 
&lt;/div&gt;
Studentgruppen til Anna har blandede erfaringer med loggskriving fra tidligere perioder. To av studentene hadde skrevet hver dag og fått respons fra praksisveileder en gang i uka. De syntes det var nyttig og ville gjerne fortsette med det. En annen student hadde skrevet logg bare for seg selv og skjønte ikke helt poenget. Fjerdemann i gruppa la ivrig ut loggene åpent i gruppas prosjektrom på its learning. Der fikk han kommentarer fra både praksislærer og medstudenter (Nilssen 2010: 98).

Den pedagogiske grunntanken bak loggskrivingen er at man utvikler større forståelse for noe hvis man setter ord på tankene sine. Selv om muntlig språk bevisstgjør tanken, er det særlig skrivingen som støtter evnen til systematisk refleksjon. Man kan styrke bevisstheten om det man gjør og bli bedre på å skille det vesentlige fra det uvesentlige i hverdagen. For en leser kan loggteksten virke usammenhengende fordi den er ubearbeidet, uformell, fragmentarisk og assosiativ. Her handler det om å sette ord på tankene. En student beskriver sin egen skriving slik: &quot;Jeg visste på forhånd at jeg hadde fått mye ut av praksisen og lært veldig mye. Men hva det var konkret, visste jeg ikke. Gjennom å skrive og sortere tankene får du det på plass. Det er nødvendig for at erfaringene skal komme til nytte senere.&quot; (Nilssen 2010: 100).

Loggskrivingen kan dessuten bidra til en bedre kobling mellom teori og praksiserfaringer. Praksisveileder kan f.eks. legge inn loggoppgaver til studentene med tydelige krav til bruk av teori. I tillegg kan loggskriving bidra til bedre kommunikasjon mellom student og praksisveileder. Gjennom å lese studentenes logger er det enklere å få innsyn i den enkelte students tanker og refleksjoner. Praksisveilederen Sara beskriver det slik: ''&quot;Selv om både studentene og jeg arbeider med å få alle med, at alle skal være aktive i veiledningssamtalene, er det alltid noen som er mer tilbakeholdne. Og da blir loggboka en slik arena hvor de kan framstå mer tydelig – og da kan vi bruke (og løfte fram) det de skriver i veiledningstimene. Selvsagt må de synes at det er greit. Ofte gir loggbøkene meg like mye kunnskap om studentene som veiledningssamtalene. Jeg kan se at Irene har fokus på seg selv, kjent mye på og beskrevet sine følelser og opplevelser. Det samme har Ina. Iver har fokusert på seg og sin rolle som lærer – det er nytt for ham. Erik har vært mest opptatt av hvilke småting som ikke fungerte og som må justeres til neste gang. Eli forteller mye som viser at hun ser elevene og reflekterer over sitt møte med dem&quot;'' (Nilssen 2010: 103).

Det er viktig å få respons på loggen for at det skal bli et meningsfylt redskap i studentenes læringsprosess. En respons kan «løfte» tankene og utvide perspektivet. Nedenfor følger noen eksempler på ulik respons til loggen (Nilssen 2010:103):
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Spørsmål (Du sier det er vanskelig, har du noen tanker om hva du kan gjøre?).
* Henvisning til teori (Dette er et godt eksempel på … Det kan du lese mer om …). 
* Peke på andre alternativer, andre måter å tenke på, hva pleier jeg å gjøre? (Jeg skjønner du synes overganger er en utfordring. Med denne elevgruppa har jeg kommet til at det er lurt å …) 

Hvilken type respons man gir vil være avhengig av flere faktorer:
* Hva er hensikten med teksten? 
* Hvilke krav er gruppa blitt enige om? 
* Hvilken rolle skal loggen ha? Hvem er studenten? 
* Hvilken tilbakemelding gagner den enkelte? 
* Hvor mye tid er satt av til denne typen prosesser? 
* Er loggen åpen for alle i gruppa? 
&lt;/div&gt;
En del studenter kan oppleve loggskriving som utrygt. Punktene over kan derfor diskuteres med veisøker slik at man har en felles forståelse av hensikten med loggskrivingen. Med IKT er det også blitt enklere å dele logger med hverandre. Tilgang til medstudenters erfaringer kan være en god kilde til faglig kunnskap og utvikling. Her kan de både få råd og gi utløp for frustrasjoner. En slik åpenhet kan bidra til å gjøre utfordringer mer allmenne og mindre privatiserte. På den annen side kan noen oppleve en åpen logg som vanskelig eller truende. En student sier det slik: ''«Jeg ser fordelen med å skrive om mine tanker, men jeg opplever det som litt truende at de andre kan lese om det jeg selv føler jeg ikke mestrer. Det er ikke alltid lett når man er i praksis og vil være en person som mestrer'' (Nilssen 2010:104). En praksisveileder har derfor latt loggdelingen være valgfri: ''&quot;Loggene må ikke nødvendigvis være åpne. I noen studentgrupper har jeg latt det være valgfritt. Hos noen studenter hvor det blir veldig personlig, lar jeg, hele logg-kommunikasjonen gå bare mellom den ene studenten og meg. Eksempelvis hadde jeg en ungjente med lese- og skrivevansker som derfor slet veldig med egen selvtillit. Målet vårt var at i 2. klasse skulle hun tørre å legge ut sine logger&quot;'' (Nilssen 2010:104).

== Se også ==

* [[Didaktisk veiledningsstrategi]]
* Didaktiske planleggingsdokument: [[Eksempler på veiledningsgrunnlag i veilederopplæringen i lærerutdanningen|Veilederopplæringen i lærerutdanningen]]
* Praksisfortellinger: Fra [[Eksempler på veiledningsgrunnlag fra barnehagen|Barnehagen]]
* Veisøker har levert inn praksisfortelling der veileder forbereder spørsmål basert på [[Bruk av veiledningsgrunnlag inn mot systemisk veiledning|Systemisk veiledning]]
* Fra [[Eksempler på veiledningsgrunnlag fra praksisopplæringen av lærerstudenter|praksisopplæringen av lærerstudenter]]
* [[En narrativ tilnærming til veiledning]].
* [[Eksempler på veiledningsgrunnlag fra barnehagen|Praksisfortellinger som veiledningsgrunnlag i barnehagen]].
* [http://www.askeladdenbarnehage.no/Referat%20praksisfortellinger/Morro%20i%20badekaret.htm Praksisfortelling fra barnehagen]. 
* Thorbergsen, Eli, Lindquist, Hein, Strømmen, Kari og Eidbjørg Sandne Hansson (2003) ''&quot;Kunnskapens tre har røtter...&quot; : praksisfortellinger fra barnehagen : en FOU-rapport.'' Høgskolen i Telemark. [http://teora.hit.no/dspace/bitstream/2282/205/1/notat2003_5.pdf Rapport] fra barnehagen med flere eksempler på praksisfortellinger. Fra side 20 i rapporten.

== Kilder ==

* Baltzersen, Rolf K (2007). ''IKT - mirakelkur eller tynn suppe? En kritisk analyse av sentrale teknologibegreper innenfor skolefeltet.'' Halden: Høgskolen i Østfold (HiØ. Rapport. 2007:9). [http://brage.bibsys.no/hiof/bitstream/123456789/96/1/hefte9-07.pdf Rapport]
* Baltzersen, Rolf K (2007). ''Digitale fortellinger i skolen (Versjon april 2012)''. Mainz: PediaPress (121 sider). [http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/2/2d/Digitale_fortellinger_i_skolen_%28versjon_2012%29.pdf PDF-versjon]
* Carson, Nina og Åsta Birkeland (2009). ''Veiledning for førskolelærere''. Kristiansand: Høgskoleforlaget
* Birkeland, L (1998). ''Pedagogiske erobringer. Om praksisfortellinger og vurdering i barnehagen''. Oslo: Pedagogisk Forum
* Birkeland, L. (2004). Fortællinger som fænger og fanger. Praksisfortællinger og personaleudvikling i børnehaven. Mørch, Susanne Idun (Red.). ''Pædagogiske praksisfortællinger''. Systime Academic.
* Bruner, J.S. (1986). ''Actual Minds, Possible Worlds''. Cambridge, MA: Harvard University Press.
* Bruner, J.S. (1990). ''Acts of Meaning''. Cambridge: Harvard University Press.
* Czarniawska, B. (2004). ''Narratives in social science research''. London: Sage.
* Epston, D.; White, M. &amp; Murray, K. (1992). A Proposal for Re-authoring Therapy: Rose's Revisoning of her Life and a Commentary. McNamee, S. &amp; Gergen, K.J. (Red). ''Therapy as Social Construction''. London-Newbury Park-New Delhi: Sage Publications.
* Fennefoss, A.T. &amp; Jansen, K.E. (2004). ''Praksisfortellinger – på vei til innsikt og forståelse''. Bergen: Fagbokforlaget.
* Fennefoss, A.T. &amp; Jansen, K.E. (2008). ''Småbarnspedagogikk og praksisfortellinger''. Bergen: Fagbokforlaget.
* Gergen, K. &amp; Gergen, M. (2004). ''Social Construction: Entering the Dialogue''. Chagrin Falls, Ohio: Taos Institute Publications.
* Kvernbekk, T. (2001). Is this a narrative? Vol. nr 66/2001: Lillehammer: Høgskolen på Lillehammer. 
* Labov, W. (1972). ''Language in the Inner City''. Philadelphia: University of Pennsylvania.
* Lundby, G. (1998) . ''Historier og terapi. Om narrativer, konstruksjonisme og nyskriving av historier''. Oslo: Tano Aschehoug
* Mishler, E.G. (1999). ''Storylines: Crafts artists’ narratives of identity''. Cambridge: Harvard Univ. Press.
* Morgan, A. (2005). Narrative samtaler. København: Hans Reitzels Forlag.
* Mørch, Susanne Idun (2004). Pædagogiske praksisfortællinger. Systime Academic.
* Nilssen, V. (2010) ''Praksislæreren.'' Oslo: Universitetsforlaget.
* Polkinghorne, D. E. (1995). Narrative configuration in narrative analysis. I A.J. Hatch &amp; R. Wisniewsky (Eds.). ''Life, History and Narrative''. London: The Falmer Press.
* Rasmussen, J. (2004). ''Undervisning i det refleksivt moderne: Politik, profession, pædagogik''. Hans Reitzels Forlag.
* Ricoeur, P. (1984). ''Time and Narrative''. London: The Falmer Press.
* Riessman, C. K. (2008). ''Narrative methods for the human sciences''. Thousand Oaks: Sage.
* Rogoff, B. (2003). ''The Cultural Nature of Human Development''. Oxford: Oxford University Press.
* Winslade, J.M. &amp; Monk, G.D. (2008). ''Narrativ vejledning i skolen''. Corwin Press Inc. &amp; Dansk Psykologisk Forlag.
* White, M. &amp; Epston. D. (1990). ''Narrative Means to Therapeutic Ends''. New York: Norton.
* White, M. &amp; Morgan, A. (2007). ''Narrativ terapi med børn og deres familier''. København: Akademisk Forlag.
* White, M. (2006). ''Narrativ praksis''. København: Hans Reitzels Forlag.
* White, M. (1995). ''Re-Authoring Lives''. Adelaide, Australia: Dulwich Centre Publications.


[[Kategori:Pedagogisk veiledning]][[Kategori:Praksisveiledning]] [[Kategori:Veiledningsverktøy]]
[[Kategori:Veiledningsgrunnlag]]</text>
      <sha1>b4bfbu6txjj7epxw3t697jlm4uk5u2d</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Praksisveilederen i skolen/Observasjon i praksisveiledningen</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5792</id>
    <revision>
      <id>41776</id>
      <parentid>35376</parentid>
      <timestamp>2021-01-28T13:30:51Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Observasjon i praksisveiledningen]] til [[Praksisveilederen i skolen/Observasjon i praksisveiledningen]]: Kap i bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="8004" xml:space="preserve">{{Pedagogisk veiledning}}

== Hva er observasjon ==
Det er det samme som å se. Observasjon handler om å se etter noe på en særlig oppmerksom måte. I observasjon av første orden er selve observasjonen primæroppgaven (Bjørndal 2002). Dette kan for eksempel skje hvis en lærerstudent observerer en undervisningssituasjon.  God observasjon kan være vanskelig å få til. Studenter vil ofte velge for omfattende fokusområder. Det kan for eksempel være at man vil observere for mange elever på en gang. Studentene vil ofte trenge hjelp til å konkretisere fokus. Hvis man for eksempel skal observere elevsamarbeid, bør man definere noen indikatorer på samarbeid på forhånd (Nilssen 2010). 

I observasjon skiller man mellom bruk av systematiske og usystematiske metoder. Usystematiske metoder kan bli brukt for å danne seg et førsteinntrykk og for så å vurdere hva man senere vil rette mer fokus mot. Systematiske metoder handler om at observasjonen er planlagt og at man konsentrerer seg om spesielle aktiviteter.  Da kan man bruke observasjonsskjema eller ulike typer løpende protokoll der man skriver ned sine observasjoner fortløpende. Observasjoner kan skrives ned, enten i situasjonen, umiddelbart etterpå eller en kombinasjon av dette. Man skiller også mellom selve beskrivelsen av observasjonen og tolkningen av den. Å skille tydelig i to spalter mellom hva man ser og hva man tenker kan være lurt. Hvis vi vil vite noe om hva en bestemt elev bruker tiden til, kan vi notere aktivitet på bestemte klokkeslett. Hvis vi vil vite om en bestemt type atferd forekommer eller ikke, kan vi notere i et skjema hver gang denne atferden forekommer (Nilssen 2010). 

Hvis studentene lager skjemaene selv, får de muligheten til å øve seg på å spisse fokus. Forholdet til selve observasjonen blir annerledes enn hvis man bare kopierer observasjonsskjemaet fra en bok. Man må også tenke gjennom hvor observasjonene skal foregå? Skal det være ute eller inne? I tillegg må man vurdere hvor lenge observasjonene skal foregå.  Observasjon av samspillprosesser tar gjerne lang tid, men kartlegging av hvor en elev er i leseprosessen vil ikke ta like lang tid. Å observere en elevs leseutvikling over et år er en lang tidsperiode, men hver observasjon tar ikke nødvendigvis lang tid. Samtidig vil man ofte ha begrenset med tid til rådighet. I tillegg må man bestemme seg for om man vil delta i situasjonen eller ikke Nilssen (2010).

Samtidig må man være oppmerksom på at flere feilkilder kan påvirke observasjonene. For eksempel påpeker Nilssen (2010) at man i barnehage og skole gjerne har normer som fremhever det positive. I tillegg vil lærerstudentene ønske å ha et godt samarbeidsforhold. Dette gjør det lettere å være positiv enn negativ. Vi har dessuten en tendens til å holde fast på både første- og sisteinntrykket av personer vi treffer. Man vil lett kunne generalisere disse observasjonene i for stor grad. Observatørens egne bakgrunnserfaringer og fordommer vil dessuten kunne innvirke på hva man ser.

== Observasjon i praksisveiledningen ==
Ifølge Nilssen (2010) inngår observasjon som en sentral del av læreres daglige arbeid og er et viktig grunnlag for yrkesutøvelsen. Det er derfor viktig at lærerstudenten utvikler observasjonsferdigheter  som gjør det lettere å se hver enkelt elev. For å lære barn noe må vi selv lære av barna. Vi må vite noe om hvem barna er, hvordan de tenker og føler, hvordan de samhandler og utvikler kunnskap på ulike fagområder. Gjennom observasjon utvikler man et mer variert bilde av elevene.  Observasjon  kan også bli brukt som dokumentasjonsmetode i forhold til skriftlig arbeid i lærerutdanningen. 

Ferske lærere er for eksempel ikke så oppmerksomme på hvor forskjellige elevene er. Praksisveilederen Sara mener nye lærerstudenter nesten ser klassen som faget. Man faller lett inn i en lærerrolle der man skal overføre kunnskap. Hvis studentene heller får observere elevene vil de i større grad se på klassen som en samling individer som har rett på utfordringer og muligheter tilpasset sitt nivå. Sara vektlegger at lærerstudentene ikke bare skal observere elevene, men også snakke med dem og bli kjent med dem  (Nilssen 2010). Her følger et eksempel der en student har observert en elev: 
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
''Spesielt synes jeg det jeg observerte om Per og Jan var interessant. Per begynte det hele med å være først med å gjette navnet på en sekskant, så han vokste på dette, og spillet ble også mer moro for ham når han følte at han mestret noe. Det hele endte med at han var svært ivrig og til slutt vant spillet. For første gang siden jeg kom til denne klassen opplevde jeg Per som en av dem som tok styringa! Kjempemoro © Da de var ferdig med spillet, satte de seg ned med brodering. Og som vanlig hadde Jan store problemer med dette. Jeg foreslo at kanskje Per kunne lære ham dette. Per, som enda svevde på at han hadde mestret spillet bedre enn de andre, tok denne oppgaven med storm og lærte Jan å brodere på et blunk! Begge guttene var svært stolte av dette, og mens Per satt med et stort smil rundt munnen og var fornøyd med seg selv, gikk Jan rett til Mari og viste henne hva han nå fikk til. Spennende å se to forskjellige måter å vise sin stolthet på. 

''Jeg har en masse tanker akkurat om dette, og hvor viktig selvfølelse er for læring, hvor mye elevene kan lære av hverandre og hvor mange roller en elev kan befinne seg i osv., men jeg må få fordøyd disse inntrykkene før jeg kan Spinne noe videre på det, det var i alle fall utrolig morsomt og spennende å få erfare dette. Det var tydelig hvor mye Per blomstret da han følte at han mestret dette spillet, han presterte da også mye mer enn jeg hadde sett ham prestere før. Dette tror jeg har sammenheng med at når en føler seg vellykket med noe. Så smitter det over på andre ting også'''' (Nilssen 2010: 117).
&lt;/div&gt;
Nilssen (2010) mener det er viktig at studentene får observere undervisningspraksis og særlig samspillet mellom lærer og elev. Studentene må lære seg å se elevenes læring. Hvis ikke risikerer de å bli ensidig opptatt av å holde disiplin i klasserommet. Mye fokus blir i stedet rettet mot hvordan de selv presterer og ikke mot samspillet. 

Interessant er det også at lærerstudenten Eli mener hun har lært mest i praksis av å observere samspillet mellom praksisveileder Sara og elevene i undervisningen. Eli ser at elevene tør å prøve seg når de har praksisveilederen i undervisningen. Dette er særlig viktig i matematikken der mange elever har prestasjonsangst. Sara legger vekt på at lærerstudentene skal se henne undervise. Hun vet hun fungerer som en rollemodell, men hun diskuterer med studentene at hun allikevel ikke vil tvinge dem inn i en bestemt stil (jmf. betydningen av å samtale om samtalen i veiledningen). Sara er også opptatt av at studentene bør få observere flere praksisveiledere som underviser på ulike måter. Innenfor en mesterlæretradisjon vil observasjon og imitasjon av den erfarne yrkesutøver ha en sentral plass i veiledningen.

I tillegg er det viktig å sikre integriteten til de vi observerer uansett formål. Dette gjelder særlig hvis barn er involvert. Systematisk innsamling av materiale over tid må gjøres med samtykke fra foresatte. Foreldre må også bli informert om at studentene har skrevet under en taushetserklæring. Hvis observasjoner og videoopptak skjer i tilknytning til FoU-arbeid, må også aktiviteten meldes til Datatilsynet. Det stilles strenge krav til hvem som skal ha tilgang til opptakene og hvordan de skal slettes. Observasjoner som blir gjort som grunnlag for arbeid i teoridelen av utdanningen, bør anonymiseres med en gang (Nilssen 2010).

== Kilder ==

* Nilssen, V. (2010) ''Praksislæreren.'' Oslo: Universitetsforlaget.

[[Kategori:Pedagogisk veiledning]]</text>
      <sha1>ndy4t1282xew9krmxysp0vq4i36xptm</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Veiledning/Analyse av videoopptak med Carl Rogers</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5793</id>
    <revision>
      <id>41890</id>
      <parentid>32794</parentid>
      <timestamp>2021-01-28T14:51:20Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Analyse av videoopptak med Carl Rogers]] til [[Veiledning/Analyse av videoopptak med Carl Rogers]] uten å etterlate en omdirigering: foreldreløs side flyttes til tilhørende bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3785" xml:space="preserve">
På YouTube er det lagt ut en del interessante videoressurser om Carl Rogers. Det er for eksempel lagt ut en presentasjon av Carl Rogers i forkant av den berømte samtalen han skal ha med klienten Gloria. Gloria var en kvinne som skulle ha terapisamtaler med tre av datidens største psykologer. Disse var [[w:Carl Rogers|Carl Rogers]], [[:wikipedia:Fritz Perls|Fritz Perls]] og [[w:Albert Ellis|Albert Ellis]]. I videopresentasjonen redegjør Rogers for kjennetegn ved [[w:klientsentrerte terapi|klientsentrert terapi]]. [http://www.youtube.com/watch?v=ZBkUqcqRChg Video - Del 1 (Fra 3:05-9:07)]. Han har interessante bemerkninger rundt [[speiling]]: ''&quot;Hvis hun blir forstått av meg, vil hun forstå seg selv bedre?'', ''&quot;Hvis hun føler ekthet i meg, vil hun føle ekthet i seg selv.&quot;'' Det er interessant hvordan Rogers antar at terapeuten gjennom sin atferd har en veldig sterk innvirkning på klienten fordi han fungerer som en slags rollemodell.

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
'''Starten på terapisamtalen mellom Carl Rogers og Gloria''' (0.00-09.07) &lt;br /&gt;

Her følger noen kommentarer [http://www.youtube.com/watch?v=m30jsZx_Ngs&amp;feature=related del 1] av den berømte terapisamtalen som Carl Rogers hadde med Gloria. Et interessant poeng er at Gloria har veldig sterke forventninger om at Rogers skal gi henne konkrete svar. Gloria: ''I want you to guide me or show me where to start'' (4.54). (Metakommuniserer ved å snakke om forventninger til intervjusamtalen). Youtubebruker chriswade54 har i denne sammenheng en interessant kommentar: ”Excellent video, really has helped me a lot in my counselling skills course role plays. I think one of the most pertinent questions Carl asks is at 5:13: ''&quot;What is it you wish I would say to you?&quot;'' addressing Gloria's recurring wish for a direct answer, and I think from this point on the session really picks up positively... Very thought provoking.”

Terapisamtalen gir et godt innblikk i hvordan Rogers hele tiden parafraserer og oppsummerer det som blir sagt. Selv om Rogers forfektet et ikke-ledende ideal, ser vi at samtalen egentlig er veldig metodestyrt. Det er Rogers som relativt ensidig stiller spørsmål og Gloria som svarer. Han oppsummerer for eksempel samtalen ved (4.49) Carl Rogers: ''And here you look to me and I don´t seem to give you any help…'' (Metakommuniserer ved å forsøke å oppsummere kjennetegn ved samtalen)

Rogers viser et imøtekommende kroppsspråk ved at han sitter fremoverlent mot Gloria Han ser ikke ut til å bli brydd av at hun er nervøs i samtalen. Han opplever å være trygg på seg selv. Det oppstår noen pauser (stillhet) i samtalen. Rogers velger ikke å si noe. Dette fører til at Gloria fortsetter å snakke.

Verbal metakommunikasjon blir brukt til styring av samtalen, for eksempel ved ca. 5:25 og utover? Carl Rogers: &quot;I guess.... osv&quot; Her sier han noe om hva han kan bidra med i samtalen og om forventninger til samtalen. Man vil kunne hevde at bruk av [[w:Verbal metakommunikasjon|verbal metakommunikasjon]] har en avgjørende funksjon i forhold til styring av samtalen.
&lt;/div&gt;

== Videokilder ==
* Shostrom, E. L. (1965). Three Approaches to Psychotherapy. Carl Rogers redegjør for kjennetegn ved den klientsentrerte terapitilnærmingen (Fra 3:05-9:07). [http://www.youtube.com/watch?v=ZBkUqcqRChg Video - Carl Rogers &amp; Gloria Counselling - Part 1]. (Opplæringsfilm)
* Shostrom, E. L. (1965). Three Approaches to Psychotherapy. Første del av den klientsentrerte samtalen med Glora (Fra 0:00-9:57). [http://www.youtube.com/watch?v=m30jsZx_Ngs&amp;feature=related Video - Carl Rogers and Gloria Counselling Part 2]. 

[[Kategori:Pedagogisk veiledning]] [[Kategori:Pedagogikk]]</text>
      <sha1>jya2e19ndgkjgq7edshogucld6v81cs</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Praksisveilederen i skolen/Muntlige refleksjonsredskap i praksisveiledningen</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5794</id>
    <revision>
      <id>41778</id>
      <parentid>35295</parentid>
      <timestamp>2021-01-28T13:31:45Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Muntlige refleksjonsredskap i praksisveiledningen]] til [[Praksisveilederen i skolen/Muntlige refleksjonsredskap i praksisveiledningen]]: Kap i bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="4868" xml:space="preserve">{{Pedagogisk veiledning}}

[[Fil:FN Marktfrauengruppe 6.jpg|Aktiv lytting er viktig|thumb|right]]

I all veiledning er gode samtaleferdigheter viktig. Ifølge Kristiansen (2008:36-37) handler veiledning om å bruke bestemte språklige teknikker som for eksempel ulike spørsmål eller måter å svare veisøker som man antar har en positiv innvirkning. I denne boken beskriver vi fire ulike ferdighetsområder som en praksisveileder bør kjenne til. 

Evnen til å lytte blir ansett for å være den kanskje viktigste samtaleferdigheten. Vi vil derfor presentere prinsipper knyttet til det man på fagspråket kaller [[aktiv lytting]]. For det andre blir evnen til å metakommunisere betraktet som en meget viktig samtaleferdighet (Baltzersen 2008). Hvis man klarer å samtale om samtalen på en god måte, kan dette bidra til å effektivisere og systematisere veiledningssamtalen. I tillegg ønsker vi å si noe om betydningen av konfrontering og det å få råd i veiledningen. Mange veiledere lurer på om det er riktig å gi råd og i hvilken grad de skal bruke konfrontering overfor veisøker som ofte vil oppleve å være i en sårbar posisjon. 

Fremstillinger av samtaleferdigheter innenfor veiledningslitteraturen har i stor grad vært inspirert av [[w:terapi|terapi]]en som fagfelt. Ofte har litteraturen lagt vekt på de samme samtaleferdighetene. I denne boken har vi forsøkt å beskrive de viktigste av disse samtaleferdighetene.

Man bør imidlertid være oppmerksom på at for mye fokus på bruk av samtaleferdigheter eller samtaleteknikker kan ødelegge den autentiske veiledningssamtalen. Veilederen må hele tiden vurdere hvorvidt samtaleteknikker virker forstyrrende på veiledningssamtalens dynamikk, fortrolighet og åpenhet. I sin bok “Jeg og du” (1967) skriver [[w:Martin Buber|Martin Buber]] at et menneske ikke kan forstås som et isolert jeg. Mennesket vil alltid befinne seg i en jeg-du relasjon eller et jeg-det forhold. Disse ulike relasjonene angir ulike måter å forholde seg til verden. I en jeg-det-relasjon vil man forholde seg til verden og mennesker med en form for distanse eller kontroll. Man beskriver, analyserer, definerer, lage diagnoser og gjør sammenlikninger. Et menneske blir beskrevet som et «eksemplar», en «gjenstand», et «objekt», et «potensial» eller en «ressurs». Man vil raskt danne seg oppfatninger av om veisøker er interessert eller engasjert. I en jeg-det relasjon sammenlikner man veisøkeren med det man tidligere vet om personen. I en jeg-du relasjon vil man derimot hele tiden bli konfrontert med at den andre alltid vil være annerledes enn det man selv trodde eller visste om den andre (Kristiansen 2008).

Veilederen vet hvordan «veiledningsverktøyet» skal brukes, hva slags effekt det har, og når det er på sin plass å ta det i bruk. Noen veiledere informerer veisøker på forhånd om at spesifikke samtaleteknikker vil bli tatt i bruk, men langt fra alle gjør dette. Gjensidigheten i veiledningssamtalen kan bli utfordret hvis man allikevel ikke velger å informere om bruk av slike samtaleteknikker. Det er også mulig veisøker allikevel oppdager at veileder bruker slike samtaleteknikker. 

På den ene siden vil man kunne hevde at effektene av ulike samtaleteknikker kan bli dårligere dersom veisøker vet om strategiene. På den andre siden risikerer man at veisøker nekter å delta i den videre veiledningssamtale dersom vedkommende blir oppmerksom på at skjulte samtaleteknikker blir tatt i bruk. Kristiansen (2008) mener dette kan forstyrre gjensidigheten i veiledningsfellesskapet. Samtaleteknikker kan bli opplevd som strategiske grep der den ene parten ønsker ensidig kontroll over samtalesituasjonen. 

Med grunnlag i slike betraktninger har vi derfor forsøkt å sette presentasjonen av samtaleteknikker inn i en bredere pedagogisk sammenheng. Dette gjelder både presentasjonen av aktiv lytting og det å samtale om samtalen.

== Kilder ==

* Baltzersen, Rolf K (2008) ''Å samtale om samtalen''. Bergen: Fagbokforlaget.
* Kristiansen, Aslaug (2008). Hva skiller en veiledningssamtale fra andre samtaler? : Veiledningssamtalens egenart og etiske utfordringer. I Eide, Solveig Botnen, Grelland, Hans Herlof, Kristiansen, Aslaug,  Sævareid, Hans Inge og Aasland, Dag G. (red.) ''Til den andres beste : En bok om veiledningens etikk'' s. 24-40. Oslo, Gyldendal akademisk. 
* Kristiansen, Aslaug (2008). “Hva hører du når du lytter? Hvem blir du når du svarer?” I Eide, Solveig Botnen, Grelland, Hans Herlof, Kristiansen, Aslaug,  Sævareid, Hans Inge og Aasland, Dag G. (red.) ''Til den andres beste : En bok om veiledningens etikk''. Oslo, Gyldendal akademisk.
* Lauvås og Handal (2000). ''Veiledning og praktisk yrkesteori''. Oslo: Cappelen Akademisk forlag.

[[Kategori:Pedagogikk]] [[Kategori:Pedagogisk veiledning]] [[Kategori:Samtaleferdigheter]]</text>
      <sha1>2x0dhe1zcb1d3pb2sf4rd2csrj16clq</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Veiledning/Empirisk forskning på metakommunikasjon</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5795</id>
    <revision>
      <id>42375</id>
      <parentid>32812</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T06:39:11Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Empirisk forskning på metakommunikasjon]] til [[Veiledning/Empirisk forskning på metakommunikasjon]] uten å etterlate en omdirigering: foreldreløs side som tilhører boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="4471" xml:space="preserve">Dette er en fordypningsartikkel som sier noe om den empiriske verdien av å metakommunisere:

[[File:Prosentvis andel studenter som metakommuniserer i oppgavefaglig veiledning.jpg|200x200px|right]]

Det har vært gjort lite empirisk forskning rundt forekomsten av verbal metakommunikasjon i veiledningssamtaler.  
Baltzersen (2008) viser imidlertid til empirisk materiale fra en stor nasjonal spørreundersøkelse som ble gjennomført i 1999 om veiledning av studenter som skriver masteroppgave (Den gang hovedoppgave). Slik veiledningsforhold varer vanligvis minimum 1 år. Individuelle samtaler inngår som en viktig del av veiledningen. Resultatene viste at det var få studenter som regelmessig snakket med veileder om veiledningen. Omtrent en tredjedel gjorde det bare i begynnelsen av veiledningen, mens over halvparten hadde ikke gjort det i det hele tatt.

[[File:Prosentvis opplevelse av god kommunikasjon ut fra grad av metakommunikasjon.jpg|300x300px|right]]

En stor spørreundersøkelse om veiledning analysert av Baltzersen (2008) viser sterk positiv sammenheng mellom grad av metakommunikasjon og opplevelse av om kommunikasjonen er god. Et stort flertall (92% og 79%) blant de som metakommuniserer opplever kommunikasjonen som god, mens bare halvparten (51%) synes det samme blant de som ikke metakommuniserer. Man bør også merke seg at svært få blant de som metakommuniserer opplever kommunikasjonen som dårlig. Det dreier seg totalt om bare 5% i gruppen som driver med startfasefokusert metakommunikasjon. Det er meget oppsiktsvekkende at ingen har opplevd kommunikasjonen som dårlig blant de som metakommuniserer regelmessig.  Kanskje den negative opplevelsen av kommunikasjonen blir oppløst hvis man snakker åpent om problemene?  Flere mener regelmessig evaluering av veiledningssamarbeidet er viktig fordi det kan ha en konfliktforebyggende funksjon

I en intervjuundersøkelse konkluderer Lauvås og Handal (1998) med at økt grad av metakommunikasjon i forskningsveiledning (individuell veiledning av studenter) er et helt sentralt element for å styrke veiledningskvaliteten: 
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* ”Skulle vi peke på ett element som vi mener ville styrke veiledningen av studenter som skriver hovedoppgaven, er det dette.” 
* ”Et naturlig innslag av metakommunikasjon ville både forenkle og forbedre veiledningen for begge parter.” 
* ”De empiriske funnene viser at veiledere og studenter som har erfaring med dette er positive til det, samtidig som de tar det som en naturlig del av veiledningen.” 
* ”Å avtale hvordan samarbeidet skal foregå i veiledningen kan forebygge en unødig komplisert situasjon der begge parter må tolke signaler indirekte.” 
&lt;/div&gt;


== Hvem skal bestemme hva man skal snakke om? ==

Tradisjonelt har man vært opptatt av at veisøker skal få velge samtaletema, mens veileder skal få bestemme veiledningsformen. Carson og Birkeland (2009) problematiserer om det bør være slik. Empirisk forskning viser også at studenter som ønsker en spesiell kommunikasjonsform i veiledningen ikke nødvendigvis benytter seg av den. En interessant undersøkelse av Baltzersen (2008) viser til at blant de studenter som mener det er viktig å metakommunisere så er det bare omtrent halvparten som allikevel gjør dette. 
 (gi tilbakemeldinger på hvordan veiledningen fungerer) er det kun 58% som faktisk gjør dette. Av de som mener dette er &quot;viktig&quot; er det tilsvarende tallet på bare 44%. Prosentandelene er bare litt lavere for som mener dette er &quot;mindre viktig&quot; (38%) og &quot;uviktig&quot; (31%) å gjøre dette. Resultatene viser at jo viktigere studentene mener det er å metakommunisere desto større er sjansen for at de faktisk gjør dette. Tendensen er allikevel ikke så sterk som man skulle forvente. Forskjellene mellom de som mener dette er &quot;viktig&quot; eller &quot;mindre viktig&quot;, er bare på 6 prosentpoeng. Det er også interessant at omtrent halvparten av de som vil metakommunisere ikke gjør dette i det hele tatt. En sannsynlig forklaring er at studentene opplever at det er veilederens ansvar å ta initiativ til å snakke om veiledningen. I en intervjuundersøkelse avdekker Lauvås og Handal (1998) denne tendensen:
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;


[[Kategori:Pedagogikk]] [[Kategori:Pedagogisk veiledning]]</text>
      <sha1>0plb5oued5tqb1zwchtudqmwez8vyit</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Veiledning/Å stille spørsmål</title>
    <ns>1</ns>
    <id>5796</id>
    <revision>
      <id>42437</id>
      <parentid>32815</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T15:49:39Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Diskusjon:Å stille spørsmål]] til [[Diskusjon:Veiledning/Å stille spørsmål]]: Side i boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="320" xml:space="preserve">
== Aktuelt fagstoff å trekke inn ==

Søndenå, Kari (2004). s.74-75 i boken Kraftfull refleksjon i lærerutdanningen. Interessant case under delkapittelet &quot;Å trekkje seg tilbake og spørje under den Andres blikk&quot;. --[[Bruker:Rudolpho|Rudolpho]] ([[Brukerdiskusjon:Rudolpho|diskusjon]]) 26. jul 2012 kl. 12:49 (CEST)</text>
      <sha1>88sjtml3ixcfhmdhhswtcos84rkxco3</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Vogone</title>
    <ns>3</ns>
    <id>5799</id>
    <redirect title="Bruker:Vogone" />
    <revision>
      <id>32868</id>
      <timestamp>2012-08-04T20:20:22Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Pathoschild</username>
        <id>355</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>global user pages ([[m:User:Pathoschild/Scripts/Synchbot|requested by Vogone]])</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="25" xml:space="preserve">#REDIRECT [[User:Vogone]]</text>
      <sha1>9r3idjrvf2ajcaaq3mc8x7e2z9vb90w</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Lixer</title>
    <ns>2</ns>
    <id>5804</id>
    <revision>
      <id>32876</id>
      <parentid>32875</parentid>
      <timestamp>2012-08-07T07:35:34Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Lixer</username>
        <id>2571</id>
      </contributor>
      <comment>Feil brukerside</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="368" xml:space="preserve">{{Babel|sv|en-2|no-2|da-2|nn-1|fi-1}}

'''Lixer''', svensk bruker fra den svenske Wikipedia. Jeg skal trolig ikke være aktiv her.

Du kan kontakte meg på min diskusjonsside [[Brukerdiskusjon:Lixer|her]], men hvis du ønsker en rask svar, vennligst kontakt meg på [http://sv.wikipedia.org/wiki/Anv%C3%A4ndardiskussion:Lixer min svenske diskusjonsside på Wikipedia].</text>
      <sha1>4aprkzbfghyvyhxunothd2gb4doy24s</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Osiris</title>
    <ns>2</ns>
    <id>5805</id>
    <revision>
      <id>32878</id>
      <timestamp>2012-08-07T22:49:29Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Pathoschild</username>
        <id>355</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>global user pages ([[m:User:Pathoschild/Scripts/Synchbot|requested by Osiris]])</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="850" xml:space="preserve">Hello! I am &lt;span class=&quot;plainlinks userlinks&quot;&gt;[[User:Osiris|Osiris]] ([[User talk:Osiris|talk]] · [[Special:Contributions/Osiris|contribs]] · [[Special:DeletedContributions/Osiris|deleted contribs]] · [{{fullurl:Special:Log|user=Osiris}} logs] · [{{fullurl:Special:AbuseLog|wpSearchUser=Osiris}} edit filter log] · [[Special:Block/Osiris|block user]] · [{{fullurl:Special:Log|type=block&amp;page=User:Osiris}} block log])&lt;/span&gt;.

Most of my activity on this project will be related to patrolling recent changes and reverting vandalism. You will find me most active on the [[w:en:User talk:Osiris|English]] and [[w:simple:User talk:Osiris|Simple English Wikipedias]], [[commons:User talk:Osiris|Commons]], [[m:User talk:Osiris|Meta]] and [[incubator:User talk:Osiris|Incubator]]. You can post to my talk page here, but I might be slow in replying.</text>
      <sha1>afipsvbpoyfq1p4ynv7lj0kn08mjlg2</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Musikk/Teori om norske folkeinstrumenter</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5808</id>
    <revision>
      <id>42405</id>
      <parentid>32971</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T07:23:06Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Teori om norske folkeinstrumenter]] til [[Musikk/Teori om norske folkeinstrumenter]] uten å etterlate en omdirigering: Tilh bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1485" xml:space="preserve">== Hardingfele ==
[[Fil:FeleHel (2).jpg|thumb|left]]
Hardingfela er det mest brukte av folkeinstrumentene våre.

Den er nesten lik en vanlig fiolin med 4 strenger, men hardingfela har i tillegg 4 understrenger som synger med. 

Den har noe tynnere og kortere strenger enn fiolinen.


[http://www.youtube.com/watch?v=cc-WGo4N8h8 Fanitullen spilles på hardingfele]

== Langeleik ==

[[Fil:Langeleik.jpg|thumb|right]]
Melodien spilles på en streng. 
De andre strengene lyder som en c-dur - akkord. Slik blir alle melodiene akkompagnert med bare en harmoni. Dette gir den spesielle folkemusikk-stilen.
I dag brukes langeleik nesten bare i Valdres.

[http://www.youtube.com/watch?v=urhapv32sp4 Bjørnen sover spilles på langeleik]


== Lur ==
[[Fil:Neverlur.JPG|thumb|right]]
Luren ble tidligere ofte brukt som et redskap i seterdriften for å lokke til seg dyrene på gården og til å skremme ulven.

På denne neverluren kan en bare få fram naturtonene, 
det vil si de tonene en messingblåser kan spille uten å bruke ventiler eller sleide.

[http://www.youtube.com/watch?v=BdIqpBCH0bU&amp;feature=relmfu Spilling på lur, norsk folkemuseum]


==Bukkehorn==
Bukkehorn er rett og slett et uthult horn av en geitebukk som det er lagd 4 hull i.
Bukkehornet ble i tidligere tider brukt på samme måte som luren til å kommunisere med dyrene, men med tiden er det brukt som et ekte instrument.

[http://www.youtube.com/watch?v=RoPc37ZfkHE En bånsull (voggevise) spilles på bukkehorn]</text>
      <sha1>3pfrkzgdfxi7r2vom9bfy01jzty1xbd</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Billinghurst</title>
    <ns>3</ns>
    <id>5811</id>
    <revision>
      <id>32915</id>
      <timestamp>2012-08-18T14:46:56Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Billinghurst</username>
        <id>2518</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: {{softredirect|m:user talk:billinghurst}}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="41" xml:space="preserve">{{softredirect|m:user talk:billinghurst}}</text>
      <sha1>797xp8s834df37m164ayal1cflhmawy</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki-diskusjon:Gadget-EnhancedUndelete.js</title>
    <ns>9</ns>
    <id>5813</id>
    <revision>
      <id>32918</id>
      <timestamp>2012-08-19T14:19:25Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>He7d3r</username>
        <id>2399</id>
      </contributor>
      <comment>/* Obsolete */ Nytt avsnitt</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="291" xml:space="preserve">== Obsolete ==

This gadget became unnecessary because its functionality was incorpored to MediaWiki (see [[bugzilla:29443]], [[rev:90359]] and [[rev:90587]]). I suggest deleting/removing it from [[MediaWiki:Gadgets-definition]]. [[:pt:User:Helder.wiki|Helder]] 19. aug 2012 kl. 16:19 (CEST)</text>
      <sha1>f0r0zsof99hw9n375x2t40ue32zy65n</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Musikk/Oppgaver til folkeinstrumenter</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5814</id>
    <revision>
      <id>41361</id>
      <parentid>32924</parentid>
      <timestamp>2021-01-25T17:54:02Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Oppgaver til folkeinstrumenter]] til [[Musikk/Oppgaver til folkeinstrumenter]]: tilhører boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="350" xml:space="preserve">== Oppgaver til norske folkeinstrumenter ==
1. Hvor mange strenger har en hardingfele?

2. Hvilke andre forskjeller er det mellom hardingfele og vanlig fiolin?

3. Hvordan spiller man på en langeleik?


4. Hvor brukes langeleiken i dag?

5. Hva ble luren opprinnelig brukt til?


6. Hvordan lager man et bukkehorn?


7. Tegn en lur og et bukkehorn!</text>
      <sha1>s82qmlwkou6lfwcv4k2q4u2n3ulc39s</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Praksisveilederen i skolen/Innledning om praksisveilederen i skolen</title>
    <ns>1</ns>
    <id>5815</id>
    <revision>
      <id>41765</id>
      <parentid>32941</parentid>
      <timestamp>2021-01-28T13:08:58Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Diskusjon:Innledning om praksisveilederen i skolen]] til [[Diskusjon:Praksisveilederen i skolen/Innledning om praksisveilederen i skolen]]: Kap i boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="393" xml:space="preserve">
== Videre utvikling av boken ==

Selv om en del av artiklene vektlegger verdien av kollektiv refleksjon i veiledningsprosesser bør man nok legge mer vekt på gruppeveiledning i fremtidige bokversjoner siden dette er noe som blir stadig mer populært i lærerstudentenes praksisopplæring. --[[Bruker:Rudolpho|Rudolpho]] ([[Brukerdiskusjon:Rudolpho|diskusjon]]) 29. aug 2012 kl. 16:01 (CEST)</text>
      <sha1>9r5ii6jasa3s0sgvkwg4wdeo4p2zrj2</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Avocato</title>
    <ns>3</ns>
    <id>5817</id>
    <revision>
      <id>32973</id>
      <timestamp>2012-08-30T19:58:51Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Avocato</username>
        <id>2183</id>
      </contributor>
      <comment>Creating</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="696" xml:space="preserve">&lt;div dir=ltr&gt;&lt;div style=&quot;background: #FFFFFF; text-align: center; font-family: Calibri; font-size: 1.6em; font-weight: bold;&quot;&gt;&lt;div style=&quot;padding: 5px; border: 3px solid #003882; -moz-border-radius: 10px; -webkit-border-radius: 10px; border-radius: 10px;&quot;&gt;Please, Do not leave your message here. You can contact me using any of the following:
&lt;div style=&quot;margin-top: 10px; padding: 2px; background: #f4f3f0; border: 2px solid #fb139e; -moz-border-radius: 10px; -webkit-border-radius: 10px; border-radius: 10px;&quot;&gt;[[w:ar:User talk:Avocato|w:ar:user talk:Avocato]] &amp;#124; [[w:en:User talk:Avocato|w:en:user talk:Avocato]] &amp;#124; [[m:User talk:Avocato|meta:user talk:Avocato]]&lt;/div&gt;&lt;/div&gt;&lt;/div&gt;&lt;/div&gt;</text>
      <sha1>3hadats3wp6ted874jwt08stykc5rdi</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:AvocatoBot</title>
    <ns>2</ns>
    <id>5818</id>
    <revision>
      <id>33050</id>
      <parentid>32974</parentid>
      <timestamp>2012-09-08T09:51:46Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>AvocatoBot</username>
        <id>2269</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>r2.7.3) (robot Legger til: af, ang, az, be, bg, bn, bs, ca, cs, cv, cy, da, de, el, en, eo, es, et, eu, fa, fi, fr, fy, gl, he, hi, hr, hu, hy, ia, id, ie, is, it, ja, ka, kk, ko, ku, ky, la, li, lt, mg, mk, ml, mr, ms, ne, nl, oc, pa, pl, pt, ro, ru, ...</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2993" xml:space="preserve">&lt;div dir=ltr&gt;
{| width=&quot;80%&quot; align=&quot;center&quot; style=&quot;text-align:justify; border:1px solid #aaaaaa; background-color:#f9f9f9; color:#000000;&quot;
|-  padding:1em;padding-top:0.5em;padding-right:2em;padding-left:3em&quot;
|[[File:Crystal Clear action run.svg|60px|link=]]
|'''This user account is a [[w:en:Wikipedia:Bot policy|bot]] operated by [[w:ar:مستخدم:Avocato|Avocato]] ([[w:ar:نقاش المستخدم:Avocato|talk]]).'''&lt;br /&gt;
It is a legitimate alternative account, used to make repetitive automated or semi-automated edits that would be extremely tedious to do manually.
|}
&lt;/div&gt;

[[af:Gebruiker:AvocatoBot]]
[[ang:User:AvocatoBot]]
[[ar:مستخدم:AvocatoBot]]
[[az:İstifadəçi:AvocatoBot]]
[[be:Удзельнік:AvocatoBot]]
[[bg:Потребител:AvocatoBot]]
[[bn:ব্যবহারকারী:AvocatoBot]]
[[bs:Korisnik:AvocatoBot]]
[[ca:Usuari:AvocatoBot]]
[[cs:Uživatel:AvocatoBot]]
[[cv:Хутшăнакан:AvocatoBot]]
[[cy:Defnyddiwr:AvocatoBot]]
[[da:Bruger:AvocatoBot]]
[[de:Benutzer:AvocatoBot]]
[[el:Χρήστης:AvocatoBot]]
[[en:User:AvocatoBot]]
[[eo:Uzanto:AvocatoBot]]
[[es:Usuario:AvocatoBot]]
[[et:Kasutaja:AvocatoBot]]
[[eu:Lankide:AvocatoBot]]
[[fa:کاربر:AvocatoBot]]
[[fi:Käyttäjä:AvocatoBot]]
[[fr:Utilisateur:AvocatoBot]]
[[fy:Meidogger:AvocatoBot]]
[[gl:Usuario:AvocatoBot]]
[[he:משתמש:AvocatoBot]]
[[hi:सदस्य:AvocatoBot]]
[[hr:Suradnik:AvocatoBot]]
[[hu:Szerkesztő:AvocatoBot]]
[[hy:Մասնակից:AvocatoBot]]
[[ia:Usator:AvocatoBot]]
[[id:Pengguna:AvocatoBot]]
[[ie:Usator:AvocatoBot]]
[[is:Notandi:AvocatoBot]]
[[it:Utente:AvocatoBot]]
[[ja:利用者:AvocatoBot]]
[[ka:მომხმარებელი:AvocatoBot]]
[[kk:Қатысушы:AvocatoBot]]
[[ko:사용자:AvocatoBot]]
[[ku:Bikarhêner:AvocatoBot]]
[[ky:Колдонуучу:AvocatoBot]]
[[la:Usor:AvocatoBot]]
[[li:Gebroeker:AvocatoBot]]
[[lt:Naudotojas:AvocatoBot]]
[[mg:Mpikambana:AvocatoBot]]
[[mk:Корисник:AvocatoBot]]
[[ml:ഉപയോക്താവ്:AvocatoBot]]
[[mr:सदस्य:AvocatoBot]]
[[ms:Pengguna:AvocatoBot]]
[[ne:प्रयोगकर्ता:AvocatoBot]]
[[nl:Gebruiker:AvocatoBot]]
[[oc:Utilizaire:AvocatoBot]]
[[pa:ਮੈਂਬਰ:AvocatoBot]]
[[pl:Wikipedysta:AvocatoBot]]
[[pt:Utilizador:AvocatoBot]]
[[ro:Utilizator:AvocatoBot]]
[[ru:Участник:AvocatoBot]]
[[sa:योजकः:AvocatoBot]]
[[si:පරිශීලක:AvocatoBot]]
[[sk:Redaktor:AvocatoBot]]
[[sl:Uporabnik:AvocatoBot]]
[[sq:Përdoruesi:AvocatoBot]]
[[sr:Корисник:AvocatoBot]]
[[sv:Användare:AvocatoBot]]
[[ta:பயனர்:AvocatoBot]]
[[te:వాడుకరి:AvocatoBot]]
[[tg:Корбар:AvocatoBot]]
[[th:ผู้ใช้:AvocatoBot]]
[[tl:Tagagamit:AvocatoBot]]
[[tr:Kullanıcı:AvocatoBot]]
[[tt:Кулланучы:AvocatoBot]]
[[uk:Користувач:AvocatoBot]]
[[ur:صارف:AvocatoBot]]
[[uz:Foydalanuvchi:AvocatoBot]]
[[vi:Thành viên:AvocatoBot]]
[[zh:User:AvocatoBot]]
[[zh-min-nan:User:AvocatoBot]]</text>
      <sha1>dnjoen3laj7di7s45e4fyh1zftrap1v</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:AvocatoBot</title>
    <ns>3</ns>
    <id>5819</id>
    <revision>
      <id>32977</id>
      <timestamp>2012-08-31T19:51:04Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>AvocatoBot</username>
        <id>2269</id>
      </contributor>
      <comment>Creating</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="705" xml:space="preserve">&lt;div dir=ltr&gt;&lt;div style=&quot;background: #FFFFFF; text-align: center; font-family: Calibri; font-size: 1.6em; font-weight: bold;&quot;&gt;&lt;div style=&quot;padding: 5px; border: 3px solid #003882; -moz-border-radius: 10px; -webkit-border-radius: 10px; border-radius: 10px;&quot;&gt;Please, Do not leave your message here. You can contact my operator using any of the following:
&lt;div style=&quot;margin-top: 10px; padding: 2px; background: #f4f3f0; border: 2px solid #fb139e; -moz-border-radius: 10px; -webkit-border-radius: 10px; border-radius: 10px;&quot;&gt;[[w:ar:User talk:Avocato|w:ar:user talk:Avocato]] &amp;#124; [[w:en:User talk:Avocato|w:en:user talk:Avocato]] &amp;#124; [[m:User talk:Avocato|meta:user talk:Avocato]]&lt;/div&gt;&lt;/div&gt;&lt;/div&gt;&lt;/div&gt;</text>
      <sha1>sp61nkc3vi6lvhlea1ecl2bxwlit01z</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Antonorsi</title>
    <ns>2</ns>
    <id>5820</id>
    <revision>
      <id>32985</id>
      <timestamp>2012-09-02T23:07:07Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Pathoschild</username>
        <id>355</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>global user pages ([[m:User:Pathoschild/Scripts/Synchbot|requested by Antonorsi]])</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="167" xml:space="preserve">{{#babel:es|en-3|no-0}}
''Hello, I'm [[:m:User:Antonorsi|Antonorsi]], from es.wiki. You can contact me in [[:m:User talk:Antonorsi|my talk page on meta]].''&lt;br /&gt;
----</text>
      <sha1>prs41b31by85xxzixeblejyfbxu6meh</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Shujenchang/common.js</title>
    <ns>2</ns>
    <id>5822</id>
    <revision>
      <id>32987</id>
      <timestamp>2012-09-03T00:42:32Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Pathoschild</username>
        <id>355</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>global JavaScript ([[m:User:Pathoschild/Scripts/Synchbot|requested by Shujenchang]])</comment>
      <model>javascript</model>
      <format>text/javascript</format>
      <text bytes="117" xml:space="preserve">mw.loader.load('//meta.wikimedia.org/w/index.php?title=User:Shujenchang/global.js&amp;action=raw&amp;ctype=text/javascript');</text>
      <sha1>qrhxsoxscudtwxlfngb7psz1fhrepcr</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Lukas²³/common.js</title>
    <ns>2</ns>
    <id>5823</id>
    <revision>
      <id>32988</id>
      <timestamp>2012-09-03T01:49:38Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Pathoschild</username>
        <id>355</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>global JavaScript ([[m:User:Pathoschild/Scripts/Synchbot|requested by Lukas²³]])</comment>
      <model>javascript</model>
      <format>text/javascript</format>
      <text bytes="115" xml:space="preserve">mw.loader.load('//meta.wikimedia.org/w/index.php?title=User:Lukas²³/global.js&amp;action=raw&amp;ctype=text/javascript');</text>
      <sha1>83yd8rgqpt0d0uokqpva51quireg5a7</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Økologi</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5825</id>
    <revision>
      <id>41052</id>
      <parentid>37901</parentid>
      <timestamp>2021-01-22T10:03:35Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>[[Kategori:Boktitler]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2848" xml:space="preserve">&lt;div style=&quot;margin: 0 0 10px 0;  border: 2px solid #ABFF73; padding: 1em; background-color:#ABFF73; &quot;&gt;
{| style=&quot;width:100%&quot;

&lt;!-- Velkommen til &quot;Økologi - en innføring&quot; --&gt;
|style=&quot;width:300px;text-align:center&quot;|&lt;span style=&quot;font-size:180%;&quot;&gt;Velkommen til 
&quot;Økologi - en innføring&quot;&lt;/span&gt;&lt;br /&gt;
den [[Wikipedia:Opphavsrett|frie]] [[w:lærebok|læreboken]] som [[Wikipedia:Velkommen til Wikipedia|''du'' kan forbedre]].&lt;br /&gt;
|style=&quot;text-align: right&quot;|
[[File:The Earth seen from Apollo 17.jpg|250px|left]]

&lt;!--  Navigasjon --&gt;
&lt;span style=&quot;font-size:0.9em&quot;&gt;[[Wikipedia:Kategorier|Bla gjennom kategoriene]] · [[:Kategori:Økologi|Oversikt over alle artiklene]] &lt;br/&gt;
'''[[Wikipedia:Kategorier|Kategorier]]:''' ·  · [[:Kategori:Videoressurser|Videoressurser]] &lt;br/&gt;&lt;/span&gt;
|}
&lt;/div&gt;

Denne boken forsøker å gi en enkel innføring i økologi, 

Boken er delt inn i 10 kapitler
*[[/Introduksjon|Kapittel 1: Introduksjon]]
*[[/Evolusjon og mangfold|Kapittel 2: Evolusjon og mangfold]]
*[[/Cellen|Kapittel 3: Fra individer til samfunn og økosystemer ]]
*[[/Tilpasninger|Kapittel 4: Dyr og planters tilpasninger]]
*[[/Populasjoner|Kapittel 5: Populasjoner]]
*[[/Populasjonsdynamikk|Kapittel 6: Populasjonsdynamikk]]
*[[/Konkurranse|Kapittel 7: Konkurranse, predasjon, parasittisme og mutualisme]]
*[[/Kretsløp|Kapittel 8: Stoffenes kretsløp]]
*[[/Økologi og mennesket|Kapittel 9: Mennesket i et økologisk perspektiv]]
*[[/Bevaringsøkologi|Kapittel 10: Bevaringsøkologi]]

==Ekstra ressurser==
*Her finner du [[/ordbok/]]en som tilhører &quot;Økologi - en innføring&quot;  

==Litt om tanken bak denne boken==
Denne wikiboken er ment å gi en introduksjon til økologiens verden. Ideen er å skape en gratis lærebok som er tilgjengelig for alle, hvor innholdet er fritt tilgjengelig og alle som måtte ønske det kan bidra. Etter hvert er målet å gjøre dette til en fullverdig bok med forståelig tekst, gode illustrasjoner og oppgaver til hvert kapittel. Forhåpentlig vis kan vi utvikle en lærebok som mange kan ha glede og nytte av.


&lt;!-- Se også andre wikilærebøker --&gt;
&lt;div style=&quot;margin:0 0 0 0; border:2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfdfef; text-align:left;&quot; id=&quot;aktuelt&quot;&gt;
==== Se også andre wikilærebøker ====
&lt;div style=&quot;font-size:small&quot; class=&quot;innhold&quot;&gt;
* [[Naturfag|Wikilæreboken i naturfag]]
* [[Religion, livssyn og etikk|Wikilæreboken i religion,livssyn og etikk]]
* [[Lærebok i musikk for skolen|Wikilæreboken i musikk]]
* [[Lærebok i matematikk for skolen|Wikilæreboken i matematikk]]
* [[Wikilæreboken i samfunnsfag|Wikilæreboken i samfunnsfag]]
* [[Lærebok i kroppsøving|Wikilæreboken i kroppsøving]]
* [[Lærebok i norsk|Wikilæreboken i norsk]]
* [http://en.wikibooks.org/wiki/Ecology| Ecology - A Guide to the Study of Ecosystems]
&lt;/div&gt;
&lt;/div&gt;
[[Kategori:Boktitler]]</text>
      <sha1>shyt7dlr6yf64be87i7yktlgjzy28hd</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Økologi/Evolusjon og mangfold</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5826</id>
    <revision>
      <id>33113</id>
      <parentid>33112</parentid>
      <timestamp>2012-09-14T16:21:47Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>82.148.182.249</ip>
      </contributor>
      <comment>/* Evolusjon */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="4624" xml:space="preserve">[[File:Force-of-change-evolution.jpg|thumb|200px|]]

== Evolusjon ==
Men evolusjon er ''mer'' enn bare forandring over tid. Det er mye som forandrer seg over tid:
* Språk er i stadig utvikling
* Jordskorpens plater beveger seg slik at landformer endres
* Bladene på trærne blir gule fordi klorofyllet trekkes tilbake
... like vel er ikke noe av dette evolusjon i biologisk forstand. Evolusjon innebærer en forandring ved arvelighet - en gradvis endring hvor noen gener øker eller minker i frekvens i kommende generasjoner. 

=== Seleksjon ===

=== &quot;The survival of the fittest&quot; ===
[[File:Selection.svg|thumb|200px|teksten her?]]
{{sitat|I have called this principle, by which each slight variation, if useful, is preserved, by the term of Natural Selection |Charles Darwin}}

De egenskapene som gir størst antall etterkommere vil øke i frekvens i kommende generasjoner, og slik vil en art kunne endre seg over tid. Å holde seg i live er ikke et mål i seg selv, slik man kanskje skulle tro ut fra uttrykket &quot;The survival of the fittest&quot;. 

Når vi tenker på seleksjon har vi lett for å tenke på endringer - på ''forandringer over tid''. Denne tilnærmingen er mer eller mindre riktig. Mye av seleksjonen som til enhver tid finner sted er stabiliserende mer enn den er forandrende. I naturen vil avvikerne lukes raskt ut. 

For å se virkningen av seleksjon trenger vi ikke løfte blikket mer enn til alle de hunderasene vi omgir oss med: Alle stammer opprinnelig fra ulven. Tamhunden viser et fascinerende mangfold av variasjon. Enda mer fascinerende er det å tenke på at opprinnelsen til all denne variasjonen ligger i ulvens gener. Like vel ser vi ikke den samme myriaden av egenskaper, farger og størrelser blant ville ulver som vi ser blant hunder. Hvorfor er det slik? Selv om koden for alle disse variasjonene ligger i ulvens genmateriale er det sjelden at de ekstreme ytterpunktene sees i det fri. Dette kan komme av at avvikere sjelden lever lenge ute i naturen. En virkning av naturlig seleksjon er at den i utgangspunktet gir ''stabilitet'', gitt at leveforholdene er stabile. Samtidig er det nettopp den genetiske variasjonen som gir mulighet til tilpasninger.

=== Fylogeni ===
Ved å studere artenes karakteristikker og historiske bevis forsøker man å komme frem til det mest sannsynlige stamtreet for jordens arter. Målet er å lage et stamtre for alle arter på jorden, som er så nært sannheten som mulig. Et fylogenisk tre er altså en hypotese om slektskapet mellom arter. Ideelt sett skal det fremstille en spesiell forgjenger (en &quot;stamart&quot; ) og alle etterkommere av denne.

== Artsmangfoldet på kloden ==

Evolusjonen har skapt en enorm variasjon blant livsformene på jorda. 

Når det gjelder hvor mange arter som egentlig eksisterer er antallet usikkert: i 2011 ble det anslått til rundt 8,5 millioner. 

En gruppe som står i særstilling hva gjelder artsmangfold er billene. Av verdens ca. 1,2 millioner kjente dyrearter er over 330 000 av dem biller, det vil si at hver fjerde dyreart vi kjenner til er en bille. Bare i Norge er det funnet over 3 500 arter. Da den britiske biologen J.B.S Haldane ble spurt om hvilke konklusjoner man kunne trekke av dette skal han ha svart: &quot;Gud må like biller umåtelig mye&quot;. 
&lt;blockquote&gt;
'''Fun fact:''' Denne Haldane var forøvrig sønnen til den beryktede John Scott Haldane, fysiologen som gjorde en rekke revolusjonerende oppdagelser om menneskekroppen. Blant annet undersøkte han systematisk effekten av kullosforgiftning, med seg selv som forsøksperson.
&lt;/blockquote&gt; 


== Spesielt viktige områder for biologisk mangfold ==

== &quot;Hotspots for biodiversitet&quot; ==

Norman Myers er en britisk miljøverner med biodiversitet som spesialfelt, og kan med rette sies å være far til begrepet &quot;hotspots&quot;. Selv om hans publikasjoner har fått en god del kritikk blir begrepet brukt i mange sammenhenger, mer eller mindre relatert til opphavsmannens egentlige definisjon. Hotspots for biodiversitet blir i utgangspunktet definert som områder hvor vi finner stort biologisk mangfold, og som er truet av mennesker.     

[[File:Biodiversity Hotspots.svg|thumb|200px|Norman Myers pekte i &quot;Biodiversity hotspots for conservation priorities.&quot; på 25 hotspots for biologisk mangfold. I ettertid har 9 andre blitt foreslått lagt til på listen, disse er illustrert med blått.]]


== Litteratur for videre lesning ==
* ''Elements of Ecology'', ed. Thomas M. Smith og Robert Leo Smith
* &quot;Evolution&quot;, ed. Futuyma
* Olav Hjeljord: ''Viltet - biologi og forvaltning''
* Albert Baugh and T. Cable: ''A History of the English Language'', London, 2002</text>
      <sha1>gqg7bpmdmkrm0zmcu6c7uwb73a1m9r5</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Økologi/Tilpasninger</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5827</id>
    <revision>
      <id>33139</id>
      <parentid>33135</parentid>
      <timestamp>2012-09-15T23:13:59Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>85.164.45.246</ip>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1175" xml:space="preserve">==Våpenkappløpet==
Plantene er grunnsteinen i næringsnettet: alt liv på jorden avhenger av dem. Det er dem vi har å takke for at oksygen er tilstede i vår atmosfære, og at livet eksisterer slik vi kjenner det i dag. For mer en 2000 millioner år siden begynte de å skape oksygen i atmosfæren gjennom fotosyntesen:


r en viktig næringskilde for bakterier, sopp, protokister, insekter og virveldyr. Plantene skaper sin egen energi ved å syntetisere sukker. De henter altså sin energi fra sola. 

==Eksempler==

===Farlige dyrearter===
'''Svart mamba''' (''Dendroaspis polylepis'') er en dagaktiv slange du helst vil slippe å møte. Dens gift er rangert som den mest hurtigvirkende i verden. 
Betegnelsen LD&lt;sub&gt;50&lt;/sub&gt; brukes innen toksikologien, studiet av de negative effekter kjemikalier har på levende organismer, og viser til den dosen som dreper halve testpopulasjonen. Termen kommer av det engelske &quot;'''L'''ethal '''D'''ose, '''50''' %&quot;. Giften til denne slangen har en LD&lt;sub&gt;50&lt;/sub&gt;-verdi på 0.185 mg/kg: 10 - 15 mg av den er nok til å drepe et voksent menneske. Ikke uten grunn omtales svart mamba som verdens dødeligste og mest aggressive slange.</text>
      <sha1>5vep3pfnpzc8ndct541y9ywymsrfn8u</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Økologi/Introduksjon</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5828</id>
    <revision>
      <id>33181</id>
      <parentid>33180</parentid>
      <timestamp>2012-09-16T13:21:26Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>NinaEmilie</username>
        <id>2698</id>
      </contributor>
      <comment>/* Hva er egentlig økologi? */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="4230" xml:space="preserve">
Økologi er:
''studiet av sammenhenger mellom organismer og miljøet'' 

Dette er en enkel definisjon som sier mye om hva økologi egentlig er, men den dekker ikke hele dens enorme spekter. Når økologiske spørsmål skal besvares henter man kunnskap fra mange ulike grener av vitenskapen. En økolog kan eksempelvis studere fysologi, adferd, genetikk, evolusjon, kjemi, statistikk, geologi og meteorologi. På mange måter er økologien en vitenskap som forsøker å knytte ulike fagfelt sammen. 

Først og fremst er det viktig å være klar over at økologi er en '''vitenskap'''. Begrepet økologi brukes i dag i mange ulike sammenhenger som ikke nødvendig vis har med vitenskapen økologi å gjøre. Man kan på et vis si at begrepet har rømt fra sin akademiske definisjon og fått nye betydninger blant folk flest. Eksempelvis kan man kjøpe &quot;økologisk naturkosmetikk&quot;, det produseres &quot;økologisk mat&quot;, noen driver med &quot;økologisk akvakultur&quot; og du kan kjøre en &quot;øko-bil&quot;. Økologi som ''fag'' er derimot det vitenskapelige studiet av interaksjonene som avgjør fordelingen og mengden av organismer, det er studiet av sammenhengene i naturen. 

Moderne økologisk forskning baserer seg mye på eksperimenter, både i felt og i laboratoriet. Forskning innebærer å skaffe til veie ny kunnskap og å forklare mekanismer. 

==Hva er egentlig økologi?==

Økologien som vitenskap har blitt forsøkt definert på mange måter. Eksempelvis som studiet av:
* sammenhengen mellom organismer og deres fysiske og biologiske miljø
* prinsippene som styrer organismenes fordeling i tid og rom
* organismenes tilpasninger til deres miljø
* forholdet mellom organismer og summen av fysiske og biologiske faktorer som påvirker eller blir påvirket av dem
* interaksjonen 
* interaksjonene mellom organismer og deres miljø
* naturens funksjoner

Alle disse definisjonene sier noe litt forskjellig om hva økologi egentlig er, men alle inneholder tre essensielle faktorer:
- organismer
- miljø
- sammenhenger. 
Essensen i økologi kan altså sies å være kunnskap om sammenhengene mellom organismer og miljø. 

Ordet &quot;økologi&quot; kommer fra de greske ordene oikos og logos, som betyr &quot;hus&quot; og &quot;lære&quot;: læren om naturens husholdning. Det er læren om samspillet i naturen, om hvordan artene påvirker hverandre og miljøet, om stoffenes kretsløp og om hvorfor artene er fordelt slik de er. 

Ett av målene med denne boken er å gi leseren en større forståelse for det komplekse samspillet vi finner i naturen og hvilke konsekvenser dette får for oss mennesker. Ikke minst forsøker boken å gi leseren en opplevelse av hvordan naturen rundt oss fungerer, fra biosfæren ned til populasjoner og individer. 
 
===Hvorfor er økologi så viktig?===

Verdens befolkning har nå passert 7 milliarder. Prognosene fra FNs befolkningsdivisjon sier at vi vil overstige 10 milliader innen neste århundreskifte. Befolkningsveksten skaper mange nye utfordringer, både sosiale, økonomiske og politiske. I tillegg skaper dette nye utfordringer for hvordan vi skal forvalte naturressursene våre. En bedre forståelse av økologiske sammenhenger kan hjelpe oss å forutsi konsekvensene dette har for miljøet. 

En populasjon som vokser vil forbruke en større mengde ressurser, og mange av de ressursene vi i dag benytter oss av er ikke-fornybare. Til forskjell fra fornybare ressurser, det vil si ressurser vi ikke frykter skal gå tomme innen menneskelig skala, er de ikke-fornybare ressursene av en annen karakter: de finnes i en begrenset mengde. 

Vi snakker om '''bærekraftig forvaltning''': en forvaltning hvor dagens ressursbruk ikke forringer fremtidige generasjoners muligheter til å få tilfredsstilt sine behov.

===Eksempler på økologiske spørsmål===
Hvordan påvirker forurensning og klimaforandringer naturen rundt oss? Hvordan skal vi bevare mangfoldet av arter og ta vare på deres leveområder? Hvordan kan vi forhindre iat arter blir skadedyr og ødelegger matressurser? Hvor mye kan vi ta ut av havene hvert år? Hvordan påvirker skogbruket våre fuglearter? Og hvor viktige er egentlig pandaer, isbjørner og sommerfuglen klippeblåvinge? ''Hvordan henger alt egentlig sammen?'

===Økologiens historie===</text>
      <sha1>55h3x1iq8ob4ik9ikon0t36eb8tc00t</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Veiledning/Hva er veiledning?</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5829</id>
    <revision>
      <id>43148</id>
      <parentid>41564</parentid>
      <timestamp>2021-02-10T15:52:40Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Lnkfx</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="21853" xml:space="preserve">{{Pedagogisk veiledning}}

== Et vanskelig begrep å definere ==

[[Fil:Geneticcounseling.jpg|thumb|right|Tenker du at veiledning først og fremst skjer i et privat møte mellom to mennesker ansikt til ansikt?]]

I litteraturen finner man en rekke ulike forsøk på å definere [[w:veiledning|veiledning]]sbegrepet. Variasjonen er så stor at man kan hevde det i større grad er forskjellene enn likhetene som betegner veiledning som fenomen. Det har imidlertid vært gjort forsøk på å lage noen overordnede generelle definisjoner som skal kunne fange opp mangefoldet av konkrete definisjoner. Løw (2009) mener for eksempel at veiledning alltid vil være en målrettet aktivitet. I den “profesjonelle veiledningssamtalen” har veilederen et meransvar for kvaliteten i samtaleforløpet. Veiledningen baserer seg på et avtaleforhold og er derfor kjennetegnet av både struktur og progresjon. I profesjonell pedagogisk veiledning er det veisøker som er i fokus enten dette er en student eller elev. Veiledning kan derfor sees på som en måte å stimulere veisøkerens egen læring (Løw 2009).

Et sentralt definisjonsspørsmål er om en veileder som gir mye råd egentlig driver med veiledning. I dagligdags språkbruk bruker vi gjerne veiledningsbegrepet om det å gi råd. Rådgivning, konsultasjon, supervisjon er betegnelser som ligger nær veiledningsbegrepet og som vektlegger betydningen av å gi råd. Mye av veiledningslitteraturen har imidlertid ønsket å nedtone bruken av slike begreper fordi de fleste former for veiledning i liten grad anbefaler å gi råd. Flere forfattere opererer imidlertid med rådgivningsteorier som det ene ytterpunktet innenfor en bredde av [[teorier om veiledning|veiledningsteorier]]. Kåre Skagen (2004) inkluderer for eksempel den &quot;formidlingsorienterte&quot; mesterlæren som en legitim veiledningsteori. Ole Løw (2009) definerer også veiledning som en fellesbetegnelse som inkluderer rådgivning, supervisjon, konsultasjon, mentoring og coaching. Her blir veiledningsbegrepet definert innenfor to dimensjoner eller akser der veivisning vs veisøking er å finne på den ene aksen, mens svar vs spørsmål definerer den andre aksen. Løw foreslår at betegnelsen veiledning blir forbeholdt den komplementære relasjon mellom den mere erfarne og kompetente og den mindre erfarne eller kompetente i en undervisnings-, utdannings eller yrkessammenheng. En mulig minimumsdefinisjon av profesjonell veiledning, vil kunne være at det er en hjelpesamtale som finner sted ut fra et mer eller mindre erkjent perspektiv eller veiledningsmodell.

Bjørndal (2011a) mener veiledningsfeltet er svakt utviklet som vitenskap. Dette mener han skyldes flere forhold. For det første er ikke veiledning noen beskyttet profesjon. Bare unntaksvis har veiledning vært en virksomhet som forutsetter en spesiell status eller kompetanse. En konsekvens er at mange veiledere derfor ikke har noen formell utdanning innen pedagogisk veiledning. 

For det andre er veiledning et ganske nytt fagområde med lite empirisk forskning. Læreboklitteraturen har i større grad vært preget av lærebokforfatterens egne erfaringer og inspirasjon fra ulike terapeutiske retninger. 

For det tredje bygger veiledningspedagogikken på mange forskjellige disipliner (f.eks. filosofi, psykologi, sosiologi, antropologi). Utviklingen har foregått innenfor forskjellige yrkesgrupper og profesjoner. Dette pluralistiske faggrunnlaget gjør det selvsagt enda vanskeligere å forenes om enhetlig faglig oppfatning av feltet enn dersom temaet bare var aktuelt innenfor ett enkelt fag.

For det fjerde er veiledningsbegrepet fortsatt uklart. I tillegg eksisterer det, som tidligere nevnt, en rekke nærliggende begreper som for eksempel rådgivning, coaching, mentoring med videre. Disse brukes ofte om hverandre med uklar og overlappende betydning. [[w:veiledning|Veiledning]]sbegrepet konkurrerer derfor om oppmerksomheten med en rekke andre begreper. Mye litteratur blir publisert under betegnelser som konsultasjon, supervisjon og [[w:Rådgivning|rådgivning]]. Begreper som  [[w:Mentor|mentoring]] og [[coaching]] er også blitt mer populære de siste årene. I engelskspråklig litteratur er det heller ikke ett begrep som entydig tilsvarer det norske veiledningsbegrepet. Begreper som ligner er blant annet [[Wikipedia:Counseling|counseling]], [[Wikipedia:Coaching|coaching]], [[Wikipedia:Mentorship|mentorship]], [[Wikipedia:Tutoring|tutoring]], [[Wikipedia:Supervison|supervison]]. 

For det femte dekker veiledningsfeltet en rekke ulike retninger. Skagen (2004) presenterer ti ulike retninger, og Løw (2009) presenterer seks. Samtidig er både veiledere og veilederutdannere gjerne mest opptatt av en eller noen få retninger, selv om noen også er mer eklektisk orientert. 

For det sjette praktiseres veiledning innenfor en rekke ulike kontekster. Fordi bokmarkedet er lite, må veiledningslitteraturen henvende seg til lesere på tvers av disse kontekstene, og da blir den ofte for generell. Et siste poeng er at man heller ikke kan forvente så veldig sterk paradigmestyrke siden veiledning er et komplekst og mangfoldig område.

== Veiledning i et historisk perspektiv ==
[[Fil:Kierkegaard.jpg|thumb|right|120x180px|Portrett av Søren Kierkegaard]]
{{sitat|Hvis det i sannhet skal lykkes å føre et  menneske hen til et bestemt sted, må man først passe på å finne ham der hvor han er og begynne der.|[[w:Søren Kierkegaard|Søren Kierkegaard]]}}
Mange veiledere har vært inspirert av filosofen [[w:Søren Kierkegaard|Søren Kierkegaard]] sin beskrivelse av hjelpekunst: ''&quot;Hvis det i sannhet skal lykkes å føre et  menneske hen til et bestemt sted, må man først passe på å finne ham der hvor han er og begynne der.  Dette er hemmeligheten i all hjelpekunst&quot;'' (...)''&quot;Vil jeg likevel gjøre min forståelse gjeldende, så er det fordi jeg er forfengelig og stolt, så jeg i stedet for å gavne ham egentlig vil beundres av ham.&quot;'' (Kierkegaard 1859: 96). Sammenliknet med undervisning er det vanlig å mene at veiledning er en hjelpekunst der man i langt større grad bistår individers lærings- og utviklingsprosess gjennom å stille ulike typer spørsmål fremfor selv å komme med svarene (se for eksempel Lauvås og Handal 2000).

[[File:Carl Ransom Rogers.jpg|thumb|right|Psykologen Carl Rogers var en veldig viktig inspirasjonskilde for veiledningspioneren Torgeir Bue]]

Siden 1980-tallet har veiledning utviklet seg til å bli et eget fagområde. Studier i veiledningspedagogikk blir tilbudt ved de fleste høgskoler og universitet i Norge. Temaet blir studert i flere ulike profesjonsutdanninger som f.eks. lærerutdanning og helsefaglig utdanning. Mathisen og Bjørndal (2007) hevder veiledningsfeltet sprang ut av antiautoritære ideer i norsk og vestlig pedagogikk på 1970-tallet. Denne pedagogikken hadde igjen sine røtter i den [[w:humanistisk psykologi|humanistiske psykologien]] som oppsto på 1950-tallet. Den humanistiske psykologien vektla menneskets frie vilje og at terapien måtte gi pasienten langt større medvirkning. Psykologene [[w:Carl Rogers|Carl Rogers]] og [[w:Abraham Maslow|Abraham Maslow]] var viktige representanter. De var begge opptatt av selvrealisering; det vil si at mennesket måtte realisere sitt iboende vekstpotensiale. Tradisjonelle skoler ble kritisert. Istedet ønsket Rogers seg sentre for personlig utvikling der man viste uforbeholden positiv omsorg overfor barn og ungdommer (Skagen 2007). 

Den norske veiledningspioneren Torgeir Bue var svært påvirket av Maslow og Rogers tanker. Inspirert av disse lanserte Bue den konfluente pedagogikken som en kritikk av den akademiske læringstradisjonen. Veilederen måtte her ha de rette personlige egenskapene, og de følelsesmessige sidene ved veiledningen måtte prioriteres. Veilederens faglige kompetanse var ikke like viktig som at veilederen var et autentisk menneske med de riktige holdningene (Skagen 2007). 

I 1980-årene ble [[w:handlings- og refleksjonsmodellen|handlings- og refleksjonsmodellen]] utviklet av Gunnar Handal og Per Lauvås. Modellen skulle få stor innflytelse på hvordan man skulle drive pedagogisk veiledning i norsk lærerutdanning. Også her var den humanistiske psykologien en viktig inspirasjonskilde. 

Modellen dannet utgangspunkt for den første nasjonale rammeplanen for studier i veiledning ved norske høyskoler og universiteter i 1991. Først da ble veilederutdanningen lagt ut på høgskoler og universiteter. Fra 1990-tallet fikk også forestillingen om &quot;læreren som veileder&quot; større utbredelse i skolene, pedagogikken og politikken (Skagen 2007:43). De viktigste bøkene er ''&quot;På egne vilkår. En strategi for veiledning med lærere&quot;'' (1982,1999) og ''&quot;Veiledning og praktisk yrkesteori&quot;'' (1990,2000). Utviklingen av denne modellen skjedde med utgangspunkt i en kritikk av praktisk veiledning slik den var drevet i norsk lærerutdanning i 1960- og 70-årene. Kritikken rettet seg mot den sterke styringen praksisveiledere (øvingslærerne) hadde over lærerstudentenes praksis. Man risikerte å utdanne tilpasningsdyktige lærere og ikke autentiske lærere som fikk utvikle sine egne ideer om undervisning (Skagen 2007:45). 

Ifølge Løw (2009) har pedagogisk veiledning i dag fått et bredt nedslagsfelt og omfatter veiledning av både elever, studenter og ansatte. Man kan drive med både individuell veiledning og gruppeveiledning. I undervisningen i skolen omfatter dette både tradisjonell oppgaveløsning og prosjektarbeid. Formuleringen &quot;Læreren som veileder&quot; har også blitt relatert til en klasselederstil med mindre vekt på formidling og mer vekt på oppfølging av elevarbeid. Veiledning kan både handle om konkret faglig problemløsning og utvikling av holdninger som veisøkerens yrkesidentitet. Det er vanlig å skille mellom flere ulike typer veiledning som f.eks. [[praksisveiledning]], oppgavefaglig veiledning (skriveveiledning), yrkesfaglig veiledning, kollegaveiledning og [[veiledning av nyutdannede lærere]]. Felles for alle disse veiledningsformene er at man forsøker å utvikle en praktisk kompetanse. Samtidig er man opptatt av at veiledning ikke skal bli brukt om andre mindre formålsrettede faglig-sosiale kommunikasjonsformer som for eksempel uformell prat i lunsjen.

== Hva er god veiledning? ==

Det er vanskelig å gi et entydig svar på hva som kjennetegner [[Kjennetegn ved den gode veiledningssamtalen|den gode veiledningssamtalen]]. Både verdisyn, [[teorier om veiledning|teoretisk utgangspunkt]] og den praktiske samtalesituasjon vil her være av betydning. Ifølge Bjørndal (2008) er mye veiledningslitteratur basert på teoretiske ideer om den gode samtale uten at dette nødvendigvis dette er dokumentert via empirisk forskning. Det går imidlertid an å hevde at veiledningssamtalene beveger seg rundt noen sentrale dialektiske spenningsforhold. Noen slike forhold er:
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Enighet vs uenighet
* Planlagt språkbruk vs improvisert tenkespråk
* Begrunnede valg vs spontane valg
* Problemene eller suksesshistoriene
* Samtaleinnhold vs samtalerelasjon
* &quot;Bare veileder&quot; vs &quot;veileder i tillegg&quot;
&lt;/div&gt;

'''Enighet vs uenighet''' &lt;br /&gt;

Filosofen [http://en.wikipedia.org/wiki/Mikhail_Bakhtin Mikhail Bakhtin] hevder enighet bare inngår som en liten del av samtalen. Sluttpunktet i en samtale bør alltid være divergens eller uenighet. For mye enighet gir ikke samtalen nok spenning og mangfold. Med utgangspunkt i Bakhtin mener Carson og Birkeland (2009:146) at det blir feil hvis veileder eier svarene og ikke spør for å vite. Hvis veilederen kjenner retningen kan veisøkerens stemme lett bli undertrykt i en veiledningssamtale. Det blir viktig å forsøke å gi rom for den andre og dermed det flerstemmige i samtalen.

'''Planlagt språkbruk vs tenkespråk'''&lt;br /&gt;

Et kjennetegn ved lærende samtaler er et utforskende tenkespråk. Det hevder Carson og Birkeland (2009:145) og viser til [[w:Olga Dysthe|Olga Dysthe]] (1995) som skiller mellom tenkespråk og presentasjonsspråk. Formen i slike samtaler er personlig og ufullstendig med liten vekt på formelle rammer. Formålet er blant annet å forklare for seg selv og å tenke høyt. Veiledningssamtalen må ut fra et slikt perspektiv betraktes som en prosess, der tanken utvikles gjennom ulike utkast og versjoner. Sentrale spørsmål vil derfor være:
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt; 
* Hvordan gis det rom for å leke med tanken, undring og assosiasjoner i veiledningssamtalen? (tenkespråk) 
* Hvordan arbeides det med veisøkerens tanker? 
* Bygger veisøker og veileder videre på hverandres tanker?
&lt;/div&gt;
Det er en avveining hvor forberedt veileder skal være til veiledningssamtalen. I tråd med Dysthes idé om tenkespråk, bør man være forsiktig med å formulere mange spørsmål på forhånd som i et intervju. Da risikerer man at det blir for mye presentasjonsspråk. I løpet av samtalen bør man være i stand til å frigjøre seg fra egne notater og la seg styre av samtalens dynamikk. Dette vil kunne skje i en lærende samtale (Carson og Birkeland 2009: 75-76).

'''Begrunnede valg vs spontane valg'''&lt;br /&gt;

Det sentrale ved mye veiledning har vært at veisøker skal få sette ord på sine handlinger og utvikle større bevissthet om egen atferd eller [[w:praksisteori|praksisteori]]. Veiledningen bør konsentere seg om å jobbe med den teorien eller det verdigrunnlaget som ligger bak praksis. Denne praksisteorien kan være usammenhengende og er i stadig endring gjennom hele livet (Lauvås og Handal 2000).

'''Problemene eller suksesshistoriene'''&lt;br /&gt;

Det er mest vanlig å anta at man trenger veiledning hvis man har problemer eller er usikker i forhold til noe man skal gjøre. I dag blir det imidlertid lagt mer vekt på at man i veiledningen kan fokusere på det man får til (Carson og Birkeland 2009: 75).

'''Samtaleinnhold vs samtalerelasjon'''&lt;br /&gt;

I veiledningssamtalen forholder begge parter seg til et samtaleinnhold, en samtalerelasjon og et samtaleforløp.  Det er mulig å snakke om alle disse elementene i samtalen (Baltzersen 2008). Som veileder skal man være engasjert i samtalens innhold, men samtidig også ivareta en god relasjon. Et sentralt spørsmål i denne sammenheng blir hvem som er ansvarlig for hva i en veiledningssamtale? Bør for eksempel veileder begrunne sin egen veiledningstilnærming? En idé kan være at veileder lager sitt eget &quot;veiledergrunnlag&quot; som beskriver egen veiledningspedagogisk tenkning (Carson og Birkeland 2009: 81).

'''Å ikke bare være veileder'''&lt;br /&gt;

I veiledninglitteraturen blir det ofte vist til at det kan være vanskelig å kombinere veilederrollen med andre roller man ønsker å ha. Det gjelder for eksempel om man skal være både veileder og leder. Likeledes vil det være en utfordring for praksisveiledere i profesjonsutdanningene når de både skal veilede og vurdere veisøker. Samtidig er jo dette et sentralt dilemma alle lærere står overfor når de underviser sine elever.  

=== Hva slags kompetanse trenger veilederen? ===

Det er ulike oppfatninger om hvilken kompetanse en profesjonsveileder trenger. Bjørndal (2011b) har forsøkt å lage en oversikt ved å skille mellom en 
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* ferdighetstilnærming.
* generativ tilnærming. 
* holistisk tilnærming.
&lt;/div&gt;

'''Ferdighetstilnærmingen'''&lt;br /&gt;
Det meste av veiledningslitteraturen vektlegger utvikling av samtaleferdigheter. Dette inkluderer evne til å organisere veiledningen og evne til å kommunisere med andre mennesker på en god måte. Dette vil for eksempel omfatte etablering av kontakt med veisøker, etablering av samarbeidsavtale (kontrakt),  anvendelse av veiledningsmodell (teorier om veiledning), evne til [[aktiv lytting]], bruk av åpne spørsmål og evne til å [[w:verbal metakommunikasjon|metakommunisere]]. Ulempen med denne ferdighetsorienterte tilnærmingen er at man risikerer å utvikle en snever forståelse av veiledningskompetansen. De tekniske ferdighetene vil kunne bli vektlagt for mye på bekostning av kunnskap, forståelse og kritisk tenkning. Man risikerer både å legge for lite vekt på yrkesutøverens personlige egenskaper og kompleksiteten i veiledningen som yrkesutøvelse. Ferdigheter som fungerer bra i en kontekst vil heller ikke nødvendigvis virke på samme måte i en annen samtalesituasjon. 

'''Generisk tilnærming til veilederkompetanse'''&lt;br /&gt;
Den generiske tilnærmingen vektlegger at veilederen skal utvikle generelle egenskaper som man antar er overførbare fra situasjon til situasjon. Empirisk forskning innenfor hjelpeprofesjoner viser at evne til empati er en slik viktig egenskap (Clark, 2007). Et eksempel på en slik kognitiv egenskap er problemløsningsevne. Andre eksempler er selvstendighet og samarbeidsevne. En ulempe med denne tilnærmingen er at konteksten blir oversett. I tillegg er det ofte vanskelig å vurdere disse egenskapene. 

'''Integrert holistisk tilnærming til veilederkompetanse'''&lt;br /&gt;
Den integrerte holistiske tilnærmingen tar hensyn til veiledningskonteksten. Kompetansen blir sett på som relasjonell ved at den bygger på en kombinasjon av egenskaper. Kompetanse utvikler seg i et dialektisk forhold mellom aktører, handlinger og kontekst vil være i kontinuerlig endring. Innenfor denne tilnærmingen antar man at kompetent yrkesutøvelse er situasjonsspesifikk og kan skje på flere ulike måter. Bjørndal (2011b) mener en slik overgripende kompetanse kan knyttes til begrepet praktisk klokskap og [[w:Donald Schön|Donald Schön]]s beskrivelse av den reflekterende praktiker. Ulempen med denne tilnærmingen er at kompetansen aldri vil være tydelig og den vil derfor være vanskelig å definere, måle og vurdere.

== Ulike veiledningstradisjoner ==

Det finnes en rekke ulike veiledningsmodeller eller tilnærminger til veiledning. De to mest sentrale er [[handlings- og refleksjonsmodellen]] og [[mesterlære]]. Disse to veiledningsperspektivene bygger på et ganske ulikt teorigrunnlag. På den annen side ser det ut til å være vanlig å kombinere elementer av disse modellene i praksis. Bjørndal (2011b) setter derfor spørsmålstegn ved at enkelte institusjoner har fremmet en offisiell veiledningsmodell der man påbyr alle å bruke den samme modellen i stedet for å være mer åpen for en mer eklektisk bruk av modeller. Vi vil i denne boken gi en innføring i flere ulike perspektiver:
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* [[Handlings- og refleksjonsmodellen]]
* [[Mesterlære]]
** [[Dreyfus og Dreyfus sin modell for ferdighetstilegnelse]]
* [[Systemisk veiledning]]
* [[LØFT]]
* [[En narrativ tilnærming til veiledning]]
* [[Didaktisk veiledningsstrategi]]
* [[Reflekterende team som veiledningsstrategi]]
* [[Coaching]]
* [[Verdsettende undersøkelse]]
* [[Praksisveilederen i skolen/Aksjonslæring|Aksjonslæring]]
&lt;/div&gt;

== Se også ==

'''Ulike veiledningsmodeller''' 
* Innenfor denne veiledningsformen som vanligvis foregår som individuelle samtaler blir det viktig å bli seg mer bevisst sin egen tause kunnskap eller [[w:praksisteori|praksisteori]] 
* [[Mesterlære]]
* {{Wikipedia|Systemisk veiledning}} 
* {{Wikipedia|Handlings- og refleksjonsmodellen}} 

'''Kommunikasjonsferdigheter'''
* [[Samtaleferdigheter]]
* [[Wikipedia:Nonverbal communication|Ikke verbal kommunikasjon]] &lt;small&gt;(Engelsk wikipedia)&lt;/small&gt;
* [[Aktiv lytting]]
* {{Wikipedia|Metakommunikasjon}} 
* {{Wikipedia|Verbal metakommunikasjon}}

== Kilder ==

* Bjørndal, Cato (2008). ''Bak veiledningens dør. Symmetri og asymmetri i veiledningssamtaler.'' Doktoravhandling. Tromsø: Universitetet i Tromsø.
* Bjørndal, Cato (2011a). Hva er kvalitet i veiledning? Karlsen, Thorbjørn (red.) ''Veiledning under nye vilkår''. Oslo: Gyldendal akademisk. 
* Bjørndal (2011b). Hva slags kompetanse trenger veilederen? Karlsen, Thorbjørn (red.) ''Veiledning under nye vilkår''. Oslo: Gyldendal akademisk.
* Carson, Nina og Åsta Birkeland (2009). ''Veiledning for førskolelærere''. Kristiansand: Høgskoleforlaget 
* Clark, A.J. (2007) ''Empathy in counseling and psychotherapy: perspectives and practices''. Mahwah, N.J.: Lawrence Erlbaum Associates.  
* Hermansen, Mads, Løw, Ole &amp; Petersen, Vibeke (2004): ''Kommunikation og samarbejde i professionelle relationer''. Forlaget Alinea, 2. utg. 2005.
* Hoff Sommers, C og S. Satel (2005). ''One Nation under Therapy. How the Helping Culture is Eroding Self-Reliance''. New York: St.Matin´s Press. 
* Kierkegaard, Søren (1859). ''Synspunktet for min Forfatter-Virksomhed. En ligefrem Meddelelse, Rapport til Historien'', C.A. Reitzels Forlag.
* Lauvås og Handal (2000) ''Veiledning og praktisk yrkesteori''. Oslo: Cappelen Akademisk. [http://www.nb.no/utlevering/nb/31c8173c4767b14d46834c4022ae5a0d Åpen nettbok]
* Løw, Ole (2009) ''Pædagogisk veijledning. Facilitering af læring i pædagogiske kontekster''. København: Akademisk forlag.
* Mathisen, P. og R. Høigaard (2004). ''Veiledningsmetodikk: en håndbok i praktisk veiledningsarbeid''. Kristiansand: Høyskoleforlaget.
* Mathisen, Petter og Cato R. Bjørndal (2007). Forord. Kroksmark, Tomas og Karin Åberg (red.) ''Veiledning i pedagogisk arbeid.'' Bergen: Fagbokforlaget.
* McLennan, N. (1996). ''Counselling for managers''. Aldershot: Gower.
* Skagen, Kåre (2004). ''Et tema av &quot;ytterste viktighet&quot; - Om veiledning i det senmoderne''. Kroksmark, Tomas og Karin Åberg (red.) Veiledning i pedagogisk arbeid. Bergen: Fagbokforlaget. 


[[Kategori:Pedagogisk veiledning]]</text>
      <sha1>tdsd9a6wind95dj7n7dxp9lrxgyvilu</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Økologi/Cellen</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5830</id>
    <revision>
      <id>33140</id>
      <timestamp>2012-09-15T23:50:12Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>85.164.45.246</ip>
      </contributor>
      <comment>Ny side:   Det er verdt å merke seg at &quot;økosystem&quot; har ''to'' definisjoner som blir mye brukt: * Et økosystem er et område hvor grupper av organismer opplever de samme miljøforhold * Et øko...</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="405" xml:space="preserve">

Det er verdt å merke seg at &quot;økosystem&quot; har ''to'' definisjoner som blir mye brukt:
* Et økosystem er et område hvor grupper av organismer opplever de samme miljøforhold
* Et økosystem er et levende system hvor organismer knyttes sammen gjennom energiflyt
Hovedforskjellen mellom disse to ulike defininsjonene er at den ene defineres basert på areal, mens den andre tar utgangspunkt i energiflyt.</text>
      <sha1>041rrgsvfalyncgz6xwybn7ry1tkfuh</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Musikk/Gitar</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5831</id>
    <revision>
      <id>42377</id>
      <parentid>36130</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T06:44:06Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Gitar]] til [[Musikk/Gitar]] uten å etterlate en omdirigering: Foreldreløs side, sannsynligvis tilhører den boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1200" xml:space="preserve">* Lære D-grep ,  [http://www.youtube.com/watch?v=qE7qlHRflc8&amp;feature=related  spille &quot;Mester Jacob&quot; Tid: 1,53]
* Lære 2 grep: D og A7 [http://www.youtube.com/watch?v=RCg1nd9suWQ&amp;feature=relmfu tid: 1.53]
* 2 grep D og A7 [http://www.youtube.com/watch?v=czIUFFuPmTc  Tom Dooley instruksjon om grepene Tid: 1.20]
* Tom Dooley i D-dur mange vers [https://www.youtube.com/watch?v=aQ_aWuu9wZA]
* 2 grep D og A7 [http://www.youtube.com/watch?v=P7-mlt1EotE&amp;feature=relmfu  Rock a-my-soul Tid: 1.16]
* 3 grep: D, A7 og em [http://www.youtube.com/watch?v=HKL6Y4nUN3s&amp;feature=relmfu.  Se min kjole Tid: 1.46]
* 4 grep: D, a7, em og G [http://www.youtube.com/watch?v=Iqh_iAEjID8&amp;feature=endscreen&amp;NR=1 Love is all around Tid: 1.48]
* Oh Susanna i D-dur [https://www.youtube.com/watch?v=jYiXyZwgPB8]
* Spille på bass-strengen [http://www.youtube.com/watch?v=nREc901yfZ0&amp;feature=related Smoke on the water Tid 11.49]
* Smoke on the water orginal med Deep Purple i g-moll [https://www.youtube.com/watch?v=7mCK05dgwgU]
* Lære å stemme en gitar [http://www.youtube.com/watch?v=IuKn37Lpx1I&amp;feature=related Tid: 3.49]
* Season in the sun [http://www.youtube.com/watch?v=IYsrKDSKzWg Tid:3.39] Terry Jacks med tekst</text>
      <sha1>rzofkyu5k1nqe2n7ibsyzxsynmwyjeq</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Musikk/Rytmeplansjer</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5832</id>
    <revision>
      <id>42402</id>
      <parentid>33202</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T07:19:44Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Rytmeplansjer]] til [[Musikk/Rytmeplansjer]] uten å etterlate en omdirigering: Tilh bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="927" xml:space="preserve">=== Rytmeplanser ===
Spille med rytme-instrumenter
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
Målet er å holde en jevn puls.
* [http://www.youtube.com/watch?v=PFirgfkET0Y&amp;list=UUdp749Ce8xuAg_0CLAJslVg&amp;index=1&amp;feature=plcp Rytmeplansje 1] (0.55). Positivspelaren Klassen deles inn i fargegrupper hvor hver farge symboliserer de ulike rytme-instrumentene. 
* [http://www.youtube.com/watch?v=OhxjuXr26og&amp;feature=related Rytmeplansje 2] (1.05). Menuett Som forrige
* [http://www.youtube.com/watch?v=9H7p__LVFEg&amp;feature=related Rytmeplansje 3] (1.11). Folkvisa Som forrige
* [http://www.youtube.com/watch?v=Uqnzv1J3Ne4&amp;feature=related Rytmeplansje 4] (1.05) Spanskt
* [http://www.youtube.com/watch?v=LcFoGYvoXuM&amp;feature=related Rytmeplansje 5] (1.13) Ganglåt
* [http://www.youtube.com/watch?v=snGzi07SUGw&amp;feature=related Rytmeplansje 6] (1.28) Maj
&lt;/div&gt;</text>
      <sha1>h4obhvt01wvgrye7a82j4zn8k8f5aob</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Digitale fortellinger i skolen/Digitale fortellinger om fenomener og stoffer</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5834</id>
    <revision>
      <id>41902</id>
      <parentid>33244</parentid>
      <timestamp>2021-01-28T16:02:44Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Digitale fortellinger om fenomener og stoffer]] til [[Digitale fortellinger i skolen/Digitale fortellinger om fenomener og stoffer]] uten å etterlate en omdirigering: Kap i bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="4301" xml:space="preserve">== Digital fortellinger om ulike stoffer ==

=== Nøkkelfakta ===

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Lenke: [http://www.youtube.com/watch?v=PKsqHH94yV4&amp;feature=youtu.be Historien om Pjusk og den lille klumpen]
* Lengde 6:26
* Innhold: Fortellingen er et selvlagd eventyr. Den digitale fortellingen vår handler om den lille skapningen Pjusk som finner en liten klump på sin tur i skogen. Han synes klumpen er fin og vil først beholde den da han kommer til å tenke på at det kan være noen som har mistet den. Han bestemmer seg for å finne eieren og legger ut på en tur som skal vise seg å bli både hyggelig og lærerik. Produsentene mener fortellingen er særlig relevant for 2.årstrinn.
* Popularitet: 31 visninger per september 2012. Opprinnelig publisert 28 februar 2012.
* Kommentarer på YouTube (per jan 2012): - (Ingen)
* Relevans for læreplanmål:  Fortellingen inngår som et tverrfaglig prosjekt med kompetansemål hentet fra læreplanen i naturfag og i norsk. 
** Naturfag. Under fenomener og stoffer etter 2.årstrinn: Mål for opplæringen er at eleven skal kunne sortere ulike stoffer etter lett observerbare kjennetegn og fortelle om kjennetegnene.
** Norsk. Under muntlige tekster etter 2. årstrinn: Mål for opplæringen er at eleven skal kunne uttrykke egne følelser og meninger og samtale om personer og handling i eventyr og fortellinger. Under sammensatte tekster etter 2.årstrinn. Mål for opplæringen er at eleven skal kunne arbeide kreativt med tegning og skriving i forbindelse med lesing, samtale om hvordan ord og bilde virker sammen i bildebøker og andre bildemedier. 
Kompetansemålet i naturfag er grunnlaget for innholdet i selve historien, mens kompetansemålene i norsk er grunnlaget for utformingen. Hvis denne digitale fortellingen skulle bli brukt i en undervisningssammenheng, blir det anbefalt et etterarbeid der elevene skulle samtale om det de hadde sett og deretter laget sine egne historier og tegnet til. Disse kunne man eventuelt satt sammen og laget nye digitale fortellinger.
&lt;/div&gt;

=== Vurdering ===

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
'''Struktur:''' 
* Har en tydelig narrativ struktur gjennom bruk av eventyrsjangeren.
* Får inn litt ulike naturfaglige temaer i eventyret. Bruker eventyrformen til å lære om faglige temaer.Jmf. Kieran Egan.
'''Innlevelse:'''
* Eventyrsjangeren appellerer til barn. 
* Dramatiske virkemidler: - “Må finne hvem som har mistet den”, - “Lete etter eieren av klumpen”, - Morsomt at de har laget en liten fantasifigur.
* Fin stemmebruk. Har ulike stemmer ved at flere forfattere bidrar. Dette skaper fin variasjon. Morsom musestemme. Gråter litt. Forfatter later som han gråter. Barn opplever dette som dramatisk (ved 4:40)
'''Faglig relevans:'''
* Begrunner arbeidet med en rekke relevante læreplanmål.
* Relativt enkelt faglig innhold. Trekker inn faglige sider i manuset, for eksempel at man trekker inn fagstoff om treet i manus. Fortellingen skal være en inspirasjon for elevene og utgangspunkt for samtale (Se mer hva de skriver om intensjoner i refleksjonsdokumentet). 
* Får frem barnevennligheten i forhold til faglige temaer. En type fortellinger som representerer en interessant sjanger som et alternativ til voksenprodusert materiale.
'''Opphavsrett:''' 
* Bruker eget materiale
'''Multimodale fremstillingsformen:''' 
* Litt ujevn lyd til stemmen: Stemmen til treet har høyere stemme. Litt lav lyd på maksvolum? Kunne være litt vanskelig å høre lyden og så ble det plutselig veldig høyt (Stemmevolumet blir litt dårlig). 
* Fine tegninger, Enkle tegninger. Samtidig er det stemmen som bærer historien.
* Bruker effektlyder, for eksempel ved 5:04 hører vi lyden av noen som går i skogen.
* Morsom stemme (metallyd) i forhold til metallbit - mot slutten (lest inn stemmen på en spesielle måte. Kreativt).  
Fin sammenheng mellom bilder og manus. Godt valg av et begrenset utvalg av bilder. 
* Fin zooming
'''Arbeidet med kilder:'''
* Bruker eget materiale
'''Rammekrav''' (for eksempel maks. lengde): 
* Ok 
&lt;/div&gt;

[[Kategori:Digitale fortellinger]]
[[Kategori:Digitale fortellinger i naturfag]]</text>
      <sha1>fjvg7f25e29kdp97t86ilq1v5rtb4t6</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Digitale fortellinger i skolen/Digitale fortellinger om realismen</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5835</id>
    <revision>
      <id>41903</id>
      <parentid>33245</parentid>
      <timestamp>2021-01-28T16:03:09Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Digitale fortellinger om realismen]] til [[Digitale fortellinger i skolen/Digitale fortellinger om realismen]] uten å etterlate en omdirigering: Underside i bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2320" xml:space="preserve">
=== Nøkkelfakta ===

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Lenke: [http://www.youtube.com/watch?v=GAJWgWrFCX8 Digital fortelling om realismen]
* Lengde 5:46
* Innhold: 
* Popularitet: 717 visninger per september 2012. Opprinnelig publisert 28 februar 2012.
* Kommentarer på YouTube (per jan 2012): Fått fire faglige kommentarer
* Relevans for læreplanmål:  Ungdomstrinnet
&lt;/div&gt;

=== Vurdering ===

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
'''Struktur:''' 
* Godt oppbygd og ender opp med noen refleksjoner om de fire store. Trekker også linjer opp til i dag. Bra å først ha fokus på samfunnsforhold før man går over til de fire store. Faglig velkomponert.
'''Innlevelse:'''
* Fin fortellerstemme
* Litt abstrakt tema som fort kan bli kjedelig. De har gjort noe mer ut av dette. Interessant at de trekker inn dette med hvem barn kan leke med (ca. 1:16) for å appellere mer til målgruppen.
* “Visste du at” om Alexander Kielland, henvender seg direkte til leseren. (4:10)
'''Faglig relevans:'''
* Mange illustrerende bilder som gir klar faglig merverdi. Også fått tak i gamle fotografier i kombinasjon med malerier. Veldig godt samsvar mellom bilde og faglig manus (Dette har krevd mye arbeid)
* Informativt manus. Her er mye nøkkelstoff.
* Knyttet opp mot kunsten i samtiden. Fin kobling mellom malerier og gamle fotografier. Gir variasjon mellom fargebilder og svart-hvitt bilder.
* Fin film for ungdomstrinnet.
'''Opphavsrett:''' 
* Kilder er riktig ført opp mot slutten av den digitale fortellingen.
'''Multimodale fremstillingsformen:''' 
* God timing med tale-lydeffekter.
* Fint med reallyder (1:30 - lyden av et tog i bakgrunnen?). Fuglekvitter ved 1:46. 
* Trekker inn noe musikk på 2:00 for å forsterke det triste? Skaper mer innlevelse.
* Stempellyd på 2:40 med skrift “Problemer under debatt” gjør det enklere å huske dette som et nøkkelord i fortellingen.
'''Arbeidet med kilder:'''
* Meget omfattende kildearbeid som er godt dokumentert på slutten av den digitale fortellingen.
'''Rammekrav''' (for eksempel maks. lengde): 
* Ok 
&lt;/div&gt;

[[Kategori:Digitale fortellinger i norsk]]
[[Kategori:Digitale fortellinger]]</text>
      <sha1>7ckj5evt7nfg1fbb1tziz8w46bu0snh</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Digitale fortellinger i skolen/Digitale fortellinger om vikingtiden</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5836</id>
    <revision>
      <id>41904</id>
      <parentid>39263</parentid>
      <timestamp>2021-01-28T16:03:39Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Digitale fortellinger om vikingtiden]] til [[Digitale fortellinger i skolen/Digitale fortellinger om vikingtiden]] uten å etterlate en omdirigering: Underside i bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1978" xml:space="preserve">=== Nøkkelfakta ===

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Lenke: [http://www.youtube.com/watch?v=QkKOQfHn-_A Digital fortelling om vikingtiden]
* Lengde 3:26
* Innhold og relevans for læreplanmål: Filmen tar utgangspunkt i dette målet i Kunnskapsløftet: &quot;Eleven skal kunne fortelje om hovudtrekk ved samfunnsutviklinga i Noreg frå vikingtida til slutten av dansketida, og gjere nærare greie for eit sentralt tema i denne perio. trinn som en introduksjon på temaet vikingtiden
* Popularitet: 262 visninger per september 2012. Opprinnelig publisert 28 februar 2012.
* Kommentarer på YouTube (per jan 2012): -
&lt;/div&gt;

=== Vurdering ===

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
'''Struktur:''' 
* Får med ganske mye stoff i et passelig tempo eller progresjon
'''Innlevelse:'''
* Morsom starteffekt med å gå langt langt tilbake i tiden.
* Når de er like gamle som dere er nå så fikk de lov til å være med på vikingtokt (1:12).
* Gjennomgående barnevennlig manus der språk og innhold er forsøkt tilpasset aldersgruppe.
'''Faglig relevans:'''
* Bilder gir tydelig faglig merverdi. Velvalgt faglig interessant bruk.
'''Opphavsrett:''' 
*  Bilder er klarert i forhold til opphavsrett.
'''Multimodale fremstillingsformen:''' 
* Velvalgt bruk av bakgrunnmsmusikk. Den fungerer fint som variasjon og virker ikke forstyrrende.
* Funnet en del dramatiske bilder fra slagscener i et spel.
* Fin variasjon i bilder (for eksempel kart ved (1:34)
'''Arbeidet med kilder:'''
* Brukt relevante lærebøker som kilder.
* Gjort grundig arbeid med kilder og funnet mange relevante bilder på Wikimedia Commons.
* Funnet relevant musikk tilpasset Vikingtid på Multimedibyrån.
'''Rammekrav''' (for eksempel maks. lengde): 
* Ok
&lt;/div&gt;

[[Kategori:Digitale fortellinger i samfunnsfag]]
[[Kategori:Digitale fortellinger]]</text>
      <sha1>ruy9kvnzihrmg3edmf4mrqluyksx0yd</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Digitale fortellinger i samfunnsfag</title>
    <ns>14</ns>
    <id>5837</id>
    <revision>
      <id>33247</id>
      <timestamp>2012-09-28T02:41:47Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: Her finner du en oversikt over digitale fortellinger i samfunnsfag.</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="67" xml:space="preserve">Her finner du en oversikt over digitale fortellinger i samfunnsfag.</text>
      <sha1>m83mz80s8xjvahk6ws45gtqq92zlw22</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Digitale fortellinger i skolen/Digitale fortellinger om eventyr</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5838</id>
    <revision>
      <id>41900</id>
      <parentid>33248</parentid>
      <timestamp>2021-01-28T16:01:27Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Digitale fortellinger om eventyr]] til [[Digitale fortellinger i skolen/Digitale fortellinger om eventyr]]: Tilhører boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2395" xml:space="preserve">=== Nøkkelfakta ===

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Lenke: [http://www.youtube.com/watch?v=M3yFqtm-g58 Digital fortelling om Bukkene Bruse]
* Lengde 4:32
* Innhold og relevans for læreplanmål: Dette er en digital fortelling laget om eventyret bukkene bruse. Dette er flott å bruke i skolen, som f.eks en introduksjon til temaet eventyr.
* Popularitet: 1502 visninger per september 2012. Opprinnelig publisert 11 mars 2012.
* Kommentarer på YouTube (per jan 2012): -

=== Vurdering ===

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
'''Struktur:''' 
* Adaptasjon.
* Har en tydelig narrativ struktur gjennom bruk av eventyrsjangeren.
* '''Innlevelse:'''
* Henvender seg direkte til seeren i innledningen. «Har du satt deg godt til rette?»
* Veldig bra innlevelse i stemmebruken  Tydelig og god leserstemme.
* Varierer stemmebruk i forhold til størrelsen på bukkene. Lys stemme for den minste bukken Bruse. Mørk stemme for den største bukken. Mørk stemme for trollet. Kanskje litt lik stemme for trollet og største bukken. 
* Lager lyden av noe som tripper. Bruker ulike lyder i forhold til størrelsen på bukken.
* Koselig med barnesangen til slutt.
'''Faglig relevans:'''
* Sammensatt tekst i kunst og håndverk. Tverrfaglig.
'''Opphavsrett:''' 
* Bruker eget materiale
'''Multimodale fremstillingsformen:''' 
* Valgte å tegne selv. Fine og klare tegninger. Sterke farger gjør det fint å se på i fortellingen. Viser at tegninger er nok i seg selv. Passelig antall bilder.
* God lydinnspilling. Ikke noe bakgrunnsstøy.
* Spilt inn lydene selv. På stangingen «sto de med sverd hjemme i stuen».
* Fint å bruke noe zoom på bilde for levendegjøre selv. 
* Ikke alltid at tale harmonerer med bildet- Uheldig zooming enkelte steder: Trollet snakket men man enda ikke har zoomet seg inn på trollet etc.
* Fint med håndskriften – samme stil hele veien.
* Broen knaket og braket. Kunne kanskje lagt inn noen effektlyder her for å gjøre det enda mer dramatisk? (2:08)
'''Arbeidet med kilder:'''
* Bruker eget materiale
* Ellers er annet material oppgitt i tekstplakat til slutt 
'''Rammekrav''' (for eksempel maks. lengde): 
* Ok
&lt;/div&gt;

[[Kategori:Digitale fortellinger i norsk]]
[[Kategori:Digitale fortellinger]]</text>
      <sha1>gk1oj0uthjxtt6t3sbsko5hcjq4vcwv</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Naturfag</title>
    <ns>14</ns>
    <id>5840</id>
    <revision>
      <id>33296</id>
      <timestamp>2012-10-07T16:12:56Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>76.64.37.91</ip>
      </contributor>
      <comment>Ny side: Wikilærebok i naturfag</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="23" xml:space="preserve">Wikilærebok i naturfag</text>
      <sha1>ae805wwiche769me1y9cgvri4k1cavg</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Naturfag/Knowledge Building i naturfag</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5841</id>
    <revision>
      <id>42476</id>
      <parentid>33310</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T16:05:32Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Knowledge Building i naturfag]] til [[Naturfag/Knowledge Building i naturfag]] uten å etterlate en omdirigering: Side i boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1085" xml:space="preserve">{{Wikilærebok i naturfag}}

Hvordan kan man jobbe med Knowledge Building i naturfag?

* Conservation, Migration, Climate change and Habitat are big ideas that can be connected together. The concepts are interlinked and it´s also possible to discuss the relationship between the concepts. Migration (Interesting to use different examples: butterflies, lions in Africa, salmon in Canada). It´s interesting to try and facilitate students understanding of the different concepts. Migration is a concept, not a topic. 
* Open inquiry. Firstly, students are supposed to work with their own concepts. Students can construct their own textbook as part of the inquiry process. Visualization.

== Hvorfor blir man så rare i speilet? ==

* Speilet er bøyd inn eller ut.

[[Fil:Distorting mirror in the parc Saint-Paul.jpg|miniatyr|høyre|Moro speil]]

[[Fil:Boys image in a distorting mirror.jpg|miniatyr|høyre|Hvorfor har man 3 navler i speilet]]

== Hvordan lager man sjokolade? ==

== Liknende norske opplegg ==

* [http://nysgjerrigper.no/ Nysjerrigpermetoden]


[[Kategori:Naturfag]]</text>
      <sha1>9egjgprjbv26a0q9okxve3x3pkvlcim</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Musikk/FN-dagen</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5842</id>
    <revision>
      <id>42597</id>
      <parentid>33339</parentid>
      <timestamp>2021-01-31T07:38:05Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[FN-dagen]] til [[Musikk/FN-dagen]]: Bokside</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="859" xml:space="preserve">* Barn av regnbuen [http://www.youtube.com/watch?v=GH972-mTB3I tid: 3.11] Sang med tekst.
* Sommerfuggel i vinterland av Halvdan Sivertsen [http://www.youtube.com/watch?v=RThRzi73sgk Tid: 4,25] [http://www.lyricsmode.com/lyrics/h/halvdan_sivertsen/sommerfuggel_i_vinterland.html Tekst: Sommerfuggel i vinterland]
* Sommerfuggel i vinterland av Vinni [http://www.youtube.com/watch?v=yA3H9pkwvZETid: 3.14]   [http://artists.letssingit.com/vinni-lyrics-sommerfuggel-i-vinterland-9drn2j4 Tekst sommerfuggel i vinterland v/ Vinni]
* Morgendagens søsken [http://www.youtube.com/watch?v=69G2vddTsXc Tid:3.01]    [http://www.antiwarsongs.org/canzone.php?id=2056&amp;lang=en Tekst: Morgendagens søsken]
* I natt jag drømde [http://www.youtube.com/watch?v=UoeTbqHDdkA Tid: 2.13] [http://lyricsplayground.com/alpha/songs/i/inattjagdromde.shtml Tekst: I natt jag drømde ]</text>
      <sha1>d43umztsigoslbai848qw54f2fadvgl</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/Wikiarbeidskrav på IKT for lærere våren 2013</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5843</id>
    <revision>
      <id>42409</id>
      <parentid>34545</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T08:20:49Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Wikiarbeidskrav på IKT for lærere våren 2013]] til [[IKT i utdanning/Wikiarbeidskrav på IKT for lærere våren 2013]] uten å etterlate en omdirigering: Tilh bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="6981" xml:space="preserve">
== Mål for studentene ==
* Å utvikle en forståelse for at man kan arbeide med kollektive arbeidsformer i hel klasse ved hjelp av ny teknologi. Dette blir gjort ved å arbeide med ([[w:Wiki|wikiteknologi]] og annen samarbeidsteknologi. Undervisningsopplegget bygger blant annet på pedagogiske prinsipper fra [[w:Knowledge Building|Knowledge Building]]. Dette er en ny type pedagogikk som er utviklet ved Universitetet i Toronto og som heter Knowledge Building (Se blant annet [[w:Carl Bereiter|Bereiter]]).

== Rammefaktorer == 
* Tidsperiode: To kvelder i uken fra tirsdag 19.mars. De bør få litt tid til å gjennomføre de ulike fasene i dette arbeidet. I Knowledge Building er man opptatt av at elevene må få tilstrekkelig med tid til å jobbe i dypden med en problemstilling.

== Arbeidsform ==

=== Ansikt-til-ansikt på høgskolen === 
Studenten som snakker peker ut neste student som skal snakke. Målet er å bryte med IRE-struktur (lenke til wikibok om dette) der alt går gjennom læreren. Viktig for å orientere studentene mot at det er klassen som skal utvikle noe. Lærere skal i større grad være et teammedlem som hjelper til med å finne svar på utfordringene sammen med studentene.

En nøkkelferdighet i samarbeidet blir da klassens evne til å organisere seg selv på en god måte. Dette krever at klassen må diskutere samarbeidsform (Les artikkel om å samtale om samtalen i veiledningen) for å få en begrepsforståelse av dette).

=== De ulike stegene i arbeidet ===

'''Steg 1'''&lt;br /&gt;
Klassefellesskapet jobber med muntlig “idemylding”: (1 kveld på høgskolen) Studentene bringer opp ulike problemer eller utfordringer i skolen som de kunne tenke seg at hele klassen kunne jobbe med å løse. Idemylding i små grupper. Studentene står fritt til å velge tema. Det kan være et skolefaglig tema eller et mer generelt pedagogisk tema (klasseromsledelse, digital mobbing, skoleutvikling). Det går også an å gripe fatt i en problemstilling som er knyttet til et tema som kan være relevant til muntlig eksamen. Se oversikt her. 

Noe tid kan settes av til dette i gruppearbeid på høgskolen en kveld, men de muntlig diskusjonene bør kombineres med at man skriver ned ideer og forslag inn i Knowledge Forum (KF). Eventuelt også at man tar seg tid til å begynne å skrive og kommentere litt på andres ideer. Alle må minimum ha kommet med ''3 innspill'' i det skriftlige Knowledge Forum i forhold til den kollektive utviklingsprosessen. Dette trenger ikke være egne ideer, men kan også være kommentarer til hva andre har skrevet. Kollektivet skal ikke velge idé før etter noen uker. Studentene bør ikke bli enige om tema første kveld.

'''Steg 2'''&lt;br /&gt;
Klassefellesskapet jobber med skriftlig ideutvikling: (På internett) Det er forventet at alle studenter bidrar i den skriftlige diskusjonen rundt videre ideutvikling frem til neste milepæl der klassen skal bestemme seg for en ide (problem eller utfordring) som de skal jobbe med. Det er mulig Rolf (evt. Per Harald) også vil være med i denne diskusjonen.

'''Steg 3'''&lt;br /&gt;
“Klassefellesskapet bestemmer seg for en idé de vil jobbe med: (Etter noen uker - 1 kveld på høgskolen). Per Harald viser notater på prosjektor. Klassefellesskapet blir enige om hvilken utfordring de vil jobbe videre med (creating coherence) ved å studere notater i KF (Idea Diversity). Ny side (view) i KF blir opprettet. Studentene bør også få noe info om bruk av wiki. 

'''Steg 4.1'''&lt;br /&gt;
Klassefellesskapet jobber med skriftlig ideutvikling: (På internett). Det er forventet at alle studenter bidrar i den skriftlige diskusjonen rundt videre utvikling av siden (På KF). Alle må minimum ha kommet med ''3 innspill'' i det skriftlige Knowledge Forum i forhold til den kollektive utviklingsprosessen. Dette trenger ikke være egne ideer, men kan også være kommentarer til hva andre har skrevet.

'''Steg 4.2'''&lt;br /&gt;
Klassefellesskapet jobber med utviklingen av wikien: (På internett). Det er ikke forventet at alle individuelt skriver noe inn i wikien, men alle studenter må individuelt redegjøre for deres rolle i forhold til å bidra i utviklingen av den kollektive teksten.

== Innhold ==

Studentene bestemmer selv innhold de vil samarbeide om å utvikle.

== Vurdering ==

=== Om innleveringsproduktet ===

'''Det kollektive sluttproduktet'''&lt;br /&gt;
* Sluttproduktet skal være en wikiside eller flere wikisider som er lenket sammen (lage spesifikk oversikt med krav til siden. Publiseringsformatet må være en åpen wikiside (Wikipedia, Wikibøker eller Wikispaces). Vise eksempler på wikisider som fjorårets studenter lagde. Klassen kan også jobbe videre av med eksisterende wikside. 
* Alle wikier har en diskusjonsside. Her må klassen skrive en forklarende tekst som redegjør for utvalget av tekst og kvaliteten rundt det man har utviklet.

'''Det individuelle sluttproduktet'''&lt;br /&gt;
* Individuelt refleksjonsnotat på 1 side leveres inn: Her må hver enkelt student redegjør for bidrag i den kollektive utviklingsprosessen i forhold til ideutvikling og revisjon og kritikk av ideer. I tilllegg må studenten redegjøre for hvordan man har bidratt i utviklingen av det kollektive sluttproduktet i wikien. 

=== Vurderingskriterier ===

Hvilke kritierier blir studentene vurdert etter? Alle studenter må bidra i klassearbeidet på en eller annen måte. Flere ulike typer bidrag vil kunne telle positivt. Her er noen eksempler:

'''Vurdering av individuelt bidrag i arbeidsprosessen'''&lt;br /&gt;
* Evne til å lansere egne ideer i klassesamarbeidet (La studentene bruker scaffoldene). 
* Evne til å utvikle andres ideer i Knowledge Forum (faglige samarbeidsferdigheter) 
* Evne til å bidra i organiseringen av den videre fremdrift og planlegging av studiet (metodiske samarbeidsferdigheter)

'''Vurdering av individuelt bidrag til det kollektive sluttproduktet'''
* Evne til å produsere stoff til wikisiden
* Evne til å finne gode ressurser på wikisiden
* Evne til å revidere og kvalitetssikre tekst på wikisiden
* Evne til å forklare og begrunne kvaliteten på wikisiden

Vær oppmerksom på at du ikke trenger å ha bidratt på alle disse områdene i arbeidet. Det må fremgå av individuelt refleksjonsnotat hvordan du har bidratt. 

'''Vurdering av det kollektive sluttproduktet'''&lt;br /&gt;
Det vil også blir gjort en vurdering av om det samlede sluttproduktet holder en god faglig kvalitet ut fra følgende kriterier.

=== Vurderingsskala ===
På denne måte blir både det kollektive og det individuelle arbeidet vurdert. I tillegg blir både prosess og sluttprodukt vurdert. Arbeidskravet blir vurdert til bestått eller ikke-bestått. Hvis enkeltpersoner ikke har bidratt tilstrekkelig i det kollektive arbeidet så kan de bli bedt om å jobbe mer med det kollektive produktet selv om det holder tilstrekkelig kvalitet. Knowledge Forum blir også brukt for å gi studentene erfaring med skriftbasert idéutvikling. 


[[Kategori:IKT for lærere]]</text>
      <sha1>8wobu508i1a0272zafioh5s0hicg43j</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Artsobservasjoner 2.0</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5844</id>
    <revision>
      <id>43130</id>
      <parentid>43129</parentid>
      <timestamp>2021-02-10T14:49:32Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Magnefl</username>
        <id>558</id>
      </contributor>
      <comment>/* Søk funn */ punkter</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="13763" xml:space="preserve">==Brukermanual for Artsobservasjoner versjon 2.0==

Manualen er under kontinuerlig utvikling, og alle oppmuntres til å bidra i dette arbeidet. Hvem som helst kan skrive og forandre her, men det er en fordel om du registrerer deg først og logger inn, se øverst til høyre.
*Følger du en lenke (vises i &lt;font color=&quot;blue&quot;&gt;blå skrift&lt;/font&gt;) kommer du tilbake med tilbake-knappen.
*Les først under temaet du lurer på og se [[#Vanlige spørsmål|Vanlige spørsmål]] før du sender spørsmål ved å bruke '''Tyck till'''-knappen på høyre side.
*Brukermanualene for [[Artsobservasjoner 2.0/Artsobservasjoner|Artsobservasjoner 1.0]] hvis du lurer på hvordan det virket tidligere.

===Videoer===
Vi forsøker å lage instruksjonsvideoer for de viktigste bruksområdene og gjøremålene i Artsobservasjoner 2.0. &lt;br /&gt;
Videoene legges ut uten begrensning for kopiering eller bruk og de som er laget hittil er:
*[http://www.youtube.com/watch?v=DZWC9WvJvqY Artsobservasjoner 2.0 - Overfør observasjoner] med [[#Overfør observasjoner fra gamle Artsobservasjoner|tekstdel]]
*[http://www.youtube.com/watch?v=ST9YhbWXidg Artsobservasjoner 2.0 - Enkel innlegging av data] med [[#Enkel registrering|tekstdel]]
*[http://www.youtube.com/watch?v=UWqq7WDTdsA Artsobservasjoner 2.0 - Søk i lister] med [[#Søk funn|tekstdel]]
*[http://www.youtube.com/watch?v=AOd7BNDYlwQ Artsobservasjoner 2.0 - Søk i kart] med [[#Søk funn|tekstdel]]

==Vanlige spørsmål==

===Hvordan begynner jeg å rapportere?===
* Hvis du ikke er registrert som bruker, må du gjøre det først, se menyen [[#Lag konto|Lag konto]]. 
*Logg inn på [http://www.artsobservasjoner.no Artsobservasjoner.no]
*Velg menyen [[#Enkel registrering|Rapportere]], og følg fremgangsmåten til [[#Enkel registrering|Enkel registrering]].
**For hver observasjon, vær nøye med å angi '''riktig art, dato og sted'''. Helst også antallet.

===Hvordan kan jeg endre data jeg har lagt inn?===
Du eier selv dine data, og de aller fleste data kan du endre selv slik:
*Logg inn
*Menyen [[#Søk funn|Søk funn]]

===Hvordan kan jeg flytte eller slå sammen lokaliteter?===
*Gå til '''Mine sider - Funnplass''' (Under Mine funn)
* Finn lokaliteten du er interessert i enten ved å skrive navnet i '''Søk funnplass''' eller zoome inn.
*Kartet viser alle lokaliteter med bare dine funn, med gule prikker. Når du zoomer inn vil det også komme andres lokaliteter med grønn farge om du ikke haker av i ruta '''Vis bare lokaliteter man kan endre:'''
*Når du klikker på en lokalitet, vises opplysninger om den på høyre side.
**Hva som er registrert på stedet får du som liste under ved å trykke på '''Vis funn på funnstedet'''.
**Ser du ikke denne knappen, har stedet ingen funn registrert og du kan slette lokaliteten om du vil ved å trykke på '''Fjern'''.
*I begge tilfelle kan du trykke på '''Redigere''' og du får mulighet for å flytte stedet ved å skrive inn nye koordinater.
*'''Slå sammen lokaliteter:''' Klargjør først hvilken lokalitet du ønsker å flytte fra og eventuelt slette, og hvilken du vil flytte til.
*Stå der du vil flytte fra, og trykk '''Flytt funn'''.
*Så finner du stedet du vil flytte disse funnene til, og klikker på stedet, og det er det.
**Om du ønsker å slette stedet du flyttet fra, går du tilbake dit - da er det kommet opp et valg '''Slett''' der.

===Hvordan fjerner jeg en observasjon?===

==Kort oversikt over funksjonalitet==

===Dagens funn===

===Bildegalleri===

==Lag konto==

===Logg inn===
For å rapportere observasjoner må du være logget inn med brukernavn og passord.

===Overfør observasjoner fra gamle Artsobservasjoner===
Egentlig er funndataene overført allerde, men det som trenges er å overføre koblingen fra dine observasjoner til deg, slik at du kan be om å få se bare '''dine''' observasjoner når du ønsker det.
:Video finnes også, på YouTube: [http://www.youtube.com/watch?v=DZWC9WvJvqY Artsobservasjoner 2.0 - Overfør observasjoner]
Det er såre enkelt:
#Logg inn
#Under fanen '''Mine sider''' oppe til høyre velger du '''Overfør observasjoner'''.
#Og her velger du hvilken kontotype eller modul du vil overføre koblinger fra, taster inn ditt '''gamle''' brukernavn og passord slik det var i versjon 1 for denne modulen, og trykker '''Overfør'''.
Det var alt, gjør det samme for de andre modulene også. Vil du kontrollere at koblingen er gått greit, venter du litt - og trykker på '''Vis'''. Du får da opp en liste med alle dine funn i den modulen, for eksempel fugl. Der kan du gå inn på hver enkelt rapport, se på kart og opplysninger, og oppe til høyre i detaljvisningen er det link til bildene om du har det knyttet til dette funnet.

==Enkel registrering==
Her beskrives enkleste måte å legge inn data på. Lenger ned vil du finne mer grundig beskrivelse av alle muligheter til tilleggsopplysninger og variasjon.
:Video finnes også, på YouTube: [http://www.youtube.com/watch?v=ST9YhbWXidg Artsobservasjoner 2.0 - Enkel innlegging av data]

Minimum er fire opplysninger:
#'''Hvem''' registrerer - det er registrert når du logger inn.
#'''Hva''' har du sett:
#:Bare begynn å skrive navnet på norsk eller vitenskapelig form, så kommer en liste du kan velge fra
#:Når du har valgt navn, er det bra om du setter antall eller mengde.
#'''Når''' gjorde du observasjonen: Velg dato og eventuelt klokkeslett
#'''Hvor''' ble observasjonen gjort:
#:Det enkleste er å klikke i kartet. Bruk «-» eller globusen for å zoome ut, dobbeltklikk eller zoomverktøyet for å zoome inn til du kjenner deg igjen og ser stedet.
#:Velg så den røde pila «Lag nytt funnsted» øverst i kartet og plasser ringen der stedet var, klikk.
#:I boksen som kommer opp, skriver du så stedsnavn og nøyaktighet

Da kan du trykke på den grønne «Lagre»-knappen midt på sida, så flyttes dataene noen linjer ned. Flytt deg ned og se.
Dataene er lagret, men ikke inne i databasen enda, det gjenstår tre trinn:
#Legge inn et '''bilde''' (Har du ikke bilde, hopp over dette punktet)
#:Trykk på det lille bildeikonet til høyre, da kommer en ny boks «Last opp bild(er)» opp.
#:Trykk på «Velg» og du blir satt over til din lokale fil- og mappeoversikt, og du kan velge riktig bildefil
#:Trykk på «Last opp» og du får mulighet til å laste opp flere bilder eller avslutte.
#'''Kontrollere funn''' med knappen under lista.
#:Funnet blir da kontrollert for logiske feil.
#Siste punkt er '''Publiser alle funn''' med den grønne knappen, og dataene legges inn i databasen.

Ferdig!
Vil du kontrollere hvordan dataene og bildene tar seg ut, kan du gå til «'''[[#Søk funn|Søk funn]]'''».
Vil du legge inn funnet med flere typer data, finnes det beskrevet under [[#Avansert rapportering, flere data inn|Avansert rapportering]].

==Feltdagbok==

==Avansert rapportering, flere data inn==

===Biotop, substrat===

===Prosjekter og prosjektspesifikke parametere===

==Effektiv registrering av artsdata ved bruk av GPS og Naturbase==
* [[Artsobservasjoner 2.0/Effektiv registrering av artsdata ved bruk av GPS|Effektiv registrering av artsdata ved bruk av GPS]]
* [[Artsobservasjoner 2.0/Naturbase til GPX|Konvertere .shp fra Naturbase til .gpx]]

==Søk funn==
Her beskrives endel måter og muligheter for søk i databasen etter utbredelse av vekster og dyr.
:Videoer finnes også, på YouTube: 
*[http://www.youtube.com/watch?v=UWqq7WDTdsA Artsobservasjoner 2.0 - Søk i lister] og
*[http://www.youtube.com/watch?v=AOd7BNDYlwQ Artsobservasjoner 2.0 - Søk i kart].

Start med å klikke '''Søk funn''' øverst. Da kommer det opp et søkeskjema som er delt opp i fem deler:
#'''Hva''' skal vi søke etter
#:Begynn å skrive inn navnet. Når du har skrevet tre bokstaver kommer en liste med artsnavn som begynner med de bokstavene du har skrevet, lista minker etter hvert som du skriver. Når du klikker på et navn eller det er eneste valg, kommer navnet opp på norsk og vitenskapelig form.
#*Du kan velge under '''Artsgruppe''' å begrense lista som kommer opp, til for eksempel bare fuglenavn.
#*Ved å velge '''Flere søkemuligheter - +'''-tegnet oppe til høyre, kan du begrense søket ytterligere og stille inn hva du ønsker å se av valg på skjemaet.
#*Dette plusstegnet gir flere muligheter også i de andre søkeavsnittene her, du har her mulighet for å se funn hvor rapportøren er usikker på hvilken art som er sett, og for å bare få listet dyr eller vekster innen en eller flere rødlistekategorier.
#'''Når''' eller hvilket tidsrom skal vi søke i
#:Her er mange muligheter. Øverst er faste utvalg som blir ofte brukt, som I dag, Siste uke, Siste måned. Du kan også skrive eller velge datoer til - fra, vvelge en eller flere måneder og et eller flere år. Det er også mulig å kombinere eller addere disse valgene nokså mye etter eget ønske.
#'''Hvor''' skal vi søke, geografisk avgrensing, Her har vi mange måter å avgrense området på:
#*'''Søk med kartet/flate''' gjør vi ved å velge polygon-verktøyet lengst til høyre rett over kartet, og klikker slik at vi lager et polygon (mangekant) som avgrenser området vi vil søke i. Avslutt med dobbeltklikk.
#*Søke '''Funnsted''' ved å skrive navnet på en lokalitet
#*Velge et forhåndsdefinert område, som fylke og/eller kommune. Det er mulig å velge for eksempel ett fylke og tre kommuner i tillegg om du ønsker det
#'''Andre valg''' er en stor samling avgrensinger
#*'''Bilder''' henter bare fram funn med bilder
#*'''Interessante''' funn har med sjeldenhet å gjøre (ikke nødvendigvis rødlistet)
#*'''Valideringsfunn''' viser også funn som er kontrollert og bekreftet som riktig art
#*'''Underkjente''' inkluderer også funn som normalt ikke vises fordi de er bedømt til å være feil eller ikke sikre nok
#*'''Valideringsstatus''' henter fram funn med en bestemt status
#*'''Kjønn''' henter kun funn merket med et bestemt kjønn eller kaste (arbeider hos maur for eksempel)
#*'''Stadium''' er alder eller for eksempel egg eller larve
#*'''Aktivitet''' er hva dyret drev med da det ble sett, '''Aktivitetskategori''' er grovere inndeling for fugl
#*'''Metode''' er hvordan du fikk tak i opplysningene: ved bare å se, sette opp felle eller annet
#Bare '''egne''' funn gir deg mulighet til å begrense visningen til bare det du selv har sett, eller bare det du selv har rapportert inn.

Da er søkekriteringene klare, og du velger '''Presentere funn''' nederst eller øverst på sida. Du får da tre valg.&lt;br /&gt;
Øverst til høyre på hvert valg står søkekriterene listet opp og en link om du vil endre søket. Valgene er:
#'''Funnliste''' med bilder. Den heter ''Sorterbar liste'' men begge listene er sorterbare ved å klikke på overskriftene:
#*'''Art''' gir artsnavnet, til venstre er et symbol, et plusstegn for validert og godkjent funn
#*'''Antall''' er antall observert, eller størrelse eller utstrekning for vekster. 
#:Har observasjonen bilder knyttet til seg, vises det her med et bildeikon. Ved å trykke på ikonet kommer bildet fram
#*'''Alder''' eller stadium
#*Aktivitet er hva dyret gjorde da det ble observert
#*'''Lokalitet''' er navnet på stedet og eventuelt et komma og navnet på superlokalitet
#*'''Dato''' er når observasjonen ble gjort, eventuelt når det ble rapportert om vi har bedt om det
#*'''Observatør''' er navnet på de som har sett dette, og et ikon i venstre side som viser om dette ble rapportert via WEB-skjemaet eller importert fra regneark
#*'''(i)'''-ikonet er blått om noen har skrevet en kommentar, rødt om dette er meldt som ekstra interessant. Ved å klikke på ikonet åpnes en ny side hvor du får kart og all informasjon om rapporten
#*'''⊗∇''' lengst til høyre gir flere valg:
#**'''Vis detaljer''' gjør det samme som å klikke på '''(i)''' - du får opp detaljvisning av funnet
#**'''Bli medobservatør''' legger til ditt anvn over observatører av dette dyret / veksten. Dette er bedre og enklere enn å lage en egen rapport om du var medobservatør. For dine egne funn har du i stedet valget:
#**'''Fjern meg som observatør''' som gjør det motsatte - tar vekk navnet ditt fra en observasjon.
#**'''Last opp bilde''' er et valg som også bare kommer opp for dine egne rapporter
#'''Funnliste''' komprimert uten visning av bildeikoner, kolonnene er søkbare her også ved å klikke på overskriftene:
#*'''Artsnavn''' på norsk. Vitenskapelig navn når du holder pekeren over. Valideringsstatus til venstre og rødlistestatus til høyre.
#*'''Funnplass''' med stedsnavn, og antall, kjønn, alder og aktivitet under
#*'''Dato &amp; tidspunkt'''
#*'''Observatør''' og medobservatører
#*'''(i)''' mer informasjon fåes ved pekeren over eller klikk.
#'''Kart''' avgrenset til der det finnes funn, kommer opp. Det er mulig å zoome i kartet med '''+''' eller '''-''' knappene i kartet, eller enklest ved å rulle musehjulet når pekeren er inne i hjulet. Funnene er markert med prikker av en av fire farger:
#*Gul farge for dine funn, altså der du er rapportør og eventuelt medobserfatør.
#*Lysegrønn og mørkegrønn for andres funn, mørkegrønn er superlokaliteter
#*Blå farge indikerer at her er det flere lokaliteter som ligger så tett at de kan ikke skilles i kartet uten å zoome nærmere inn. Da vil du til slutt se de enkelte treff.
#**Holder du pekeren over en prikk, vises stedsnavnet, kommunen og koordinatene i det formatet du har selv valgt som favoritt under valget '''Mine sider - Min profil - Tilpass Artsobservasjoner - Koordinatsystem''' nederst på siden
#**Klikker du på en prikk, får du en komprimert liste under kartet med alle funn på det stedet
#:::Så kan du eventuelt klikke på '''(i)''' for en enkelt post for mer detaljer

==Statistikk og lister==

==Mine sider==

==Validering==

==Hjelp og kontakt==

[[Kategori:Boktitler]]</text>
      <sha1>79unlkq7n5jgadnwuhusfkr6fjc16dc</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Translation Notification Bot</title>
    <ns>2</ns>
    <id>5845</id>
    <revision>
      <id>33376</id>
      <timestamp>2012-10-25T19:11:26Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Quentinv57</username>
        <id>1744</id>
      </contributor>
      <comment>global user pages ([[m:User:Pathoschild/Scripts/Synchbot|requested by user]])</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="426" xml:space="preserve">&lt;div style=&quot;min-height: 57px; border: 1px solid #aaaaaa; background-color: #f9f9f9; width: 50%; margin: 0 auto 1em auto; padding: .2em; text-align: justify;&quot;&gt;
&lt;div style=&quot;float: left&quot;&gt;[[File:Wikimedia Community Logo.svg|50px|link=]]&lt;/div&gt;
&lt;div style=&quot;margin-left: 60px&quot;&gt;'''[[:m:User:Translation Notification Bot|m:User:Translation Notification Bot]]'''.&lt;br /&gt;(''[[m:Interwiki redirect|{{int:redirectpagesub}}]]'')&lt;/div&gt;
&lt;/div&gt;</text>
      <sha1>59xrrxfkj8xh7jw11em0s4rnuulbz9j</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Shujenchang</title>
    <ns>2</ns>
    <id>5846</id>
    <revision>
      <id>33377</id>
      <timestamp>2012-10-26T08:39:52Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Quentinv57</username>
        <id>1744</id>
      </contributor>
      <comment>global user pages ([[m:User:Pathoschild/Scripts/Synchbot|requested by user]])</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="738" xml:space="preserve">{{#babel:zh|en-4|zh-classical-2|eo-1|ko-1|ja-0|fr-0||no-0}}

Sometimes this user works as a member of [[m:Small Wiki Monitoring Team|SWMT]] and helps some anti-vandalism and anti-spam works here. To know more about this user, you can see his user page on [[w:en:User:Shujenchang|English Wikipedia]]. You can contact him via [[User talk:Shujenchang|talk page]], [[w:en:Special:EmailUser/Shujenchang|email]] or [[w:en:User:Shujenchang/Contact#IMs|IMs]] (Note: Please use English).

'''Note''': Because of this user perhaps do not know the language on this project totally, so may be sometimes he will do something wrong when he do anti-vandalism and anti-spam works. If he did something wrong, please [[User talk:Shujenchang|let him know]].</text>
      <sha1>3jj5r6uqinj7vhzgf3qnw6vt7hm9xtv</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Mr.Ajedrez</title>
    <ns>2</ns>
    <id>5847</id>
    <revision>
      <id>33378</id>
      <timestamp>2012-10-26T10:47:56Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Quentinv57</username>
        <id>1744</id>
      </contributor>
      <comment>global user pages ([[m:User:Pathoschild/Scripts/Synchbot|requested by user]])</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="188" xml:space="preserve">{{#babel:es|ast|en-3|fr-2|no-0}} ''Hello, I'm [[:w:es:User:Mr.Ajedrez|Mr.Ajedrez]], from es.wiki. You can contact me in [[:w:es:User talk:Mr.Ajedrez|my talk page in es.wiki]].''&lt;br /&gt; ----</text>
      <sha1>jdrnz57qfnk28k0pavvpkrhaad7zkvo</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:ChessBOT</title>
    <ns>2</ns>
    <id>5848</id>
    <revision>
      <id>33379</id>
      <timestamp>2012-10-26T10:48:05Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Quentinv57</username>
        <id>1744</id>
      </contributor>
      <comment>global user pages ([[m:User:Pathoschild/Scripts/Synchbot|requested by user]])</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="28" xml:space="preserve">{{bot|Mr.Ajedrez|site=w:es}}</text>
      <sha1>pp903u1bf9hm4qev44qoez4ypbpdb73</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:TOC</title>
    <ns>10</ns>
    <id>5849</id>
    <revision>
      <id>33380</id>
      <timestamp>2012-10-29T10:26:03Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Anne-Sophie Ofrim</username>
        <id>818</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: {| border=0 class=&quot;toccolours plainlinks&quot; style=&quot;padding:5px; font-size: 95%;&quot; align=center  | '''Innhold:''' [{{SERVER}}{{localurl:{{NAMESPACE}}:{{PAGENAMEE}}}} Topp] [[#A|A]] [[#B|B]] ...</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="905" xml:space="preserve">{| border=0 class=&quot;toccolours plainlinks&quot; style=&quot;padding:5px; font-size: 95%;&quot; align=center 
| '''Innhold:''' [{{SERVER}}{{localurl:{{NAMESPACE}}:{{PAGENAMEE}}}} Topp] [[#A|A]] [[#B|B]] [[#C|C]] [[#D|D]] [[#E|E]] [[#F|F]] [[#G|G]] [[#H|H]] [[#I|I]] [[#J|J]] [[#K|K]] [[#L|L]] [[#M|M]] [[#N|N]] [[#O|O]] [[#P|P]] [[#Q|Q]] [[#R|R]] [[#S|S]] [[#T|T]] [[#U|U]] [[#V|V]] [[#W|W]] [[#X|X]] [[#Y|Y]] [[#Z|Z]] [[#Æ|Æ]] [[#Ø|Ø]] [[#Å|Å]] {{#if:{{{referanser|}}} | [[#Referanser|Referanser]] | }} {{#if:{{{se også|}}} | [[#Se også|Se også]] | }} {{#if:{{{eksterne lenker|}}} | [[#Eksterne lenker|Eksterne lenker]] | }}
__NOTOC__
|}
&lt;noinclude&gt;
'''Merk! Om du har overskriftene «Referanser», «Se også» eller «Eksterne lenker» (eller bare én av dem), kan du skrive
&lt;pre&gt;
{{TOC
|referanser= ja
|se også = ja
|eksterne lenker = ja
}}&lt;/pre&gt;

{{DEFAULTSORT:{{PAGENAME}}}}
[[Kategori:Maler]]
&lt;/noinclude&gt;</text>
      <sha1>s13n7wa5ovu0kkjgjurn81pp6e9n0tf</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Kakeoppskrifter</title>
    <ns>14</ns>
    <id>5851</id>
    <revision>
      <id>33892</id>
      <parentid>33612</parentid>
      <timestamp>2012-11-02T11:33:40Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Anne-Sophie Ofrim</username>
        <id>818</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="66" xml:space="preserve">{{Navigasjon kokebok}}
[[Kategori:Oppskrifter]]
[[Kategori:Bakst]]</text>
      <sha1>3rssjtqebk9oqw0khy32ubwc0dbq81l</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Anne-Sophie Ofrim</title>
    <ns>3</ns>
    <id>5853</id>
    <revision>
      <id>40330</id>
      <parentid>40318</parentid>
      <timestamp>2020-10-25T10:05:21Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Anne-Sophie Ofrim</username>
        <id>818</id>
      </contributor>
      <comment>Fjernet revisjon R-40318 av [[Spesial:Contributions/193.161.48.4|193.161.48.4]] ([[Brukerdiskusjon:193.161.48.4|Diskusjon]])</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1830" xml:space="preserve">.

Hei Anne-Sophie! Flott at du er her for å passe på. Vi utvikler ganske mye tekst nå. Jeg vil gjerne være administrator dersom dette er mulig. God jul! [[Bruker:Rudolpho|Rudolpho]] ([[Brukerdiskusjon:Rudolpho|diskusjon]]) 20. des 2012 kl. 20:58 (CET)

:Den er grei! Jeg skal se på ting og tang like over jul. God jul til deg også! Mvh.--[[Bruker:Anne-Sophie Ofrim|Anne-Sophie Ofrim]] 22. des 2012 kl. 10:42 (CET)

== Your temporary access is going to expire soon ==

&lt;div style=&quot;padding: 8px; border: 1px solid #ccc; background: #fafaff;&quot;&gt;Hello Anne-Sophie Ofrim, you were granted temporary permissions in this wiki which is going to expire in a few days. Just to let you know that if you want to continue with such access here, you need to request an extension on [[m:Steward requests/Permissions|stewards' permission request page]] on Meta-Wiki. Usually you only have to make a local announcement on your local village pump or request for adminship page, and if there are no objections after no less than three days, your request will be fulfilled. Additionally, if you think the community is big enough to elect a permanent administrator, you can place a local request for permanent adminship, so stewards can grant you the permanent access if there's consensus by your local community to do so. Please ask me or any other steward if you have any questions. Thank you!. -- [[m:Stewards|Stewards team]].&lt;br /&gt;&lt;small&gt;&amp;mdash; ''Message delivered by [[Bruker:MediaWiki message delivery|MediaWiki message delivery]] ([[Brukerdiskusjon:MediaWiki message delivery|diskusjon]]) on behalf of [[m:User:MarcoAurelio|MarcoAurelio]], at 23. feb. 2016 kl. 20:28 (CET)''&lt;/small&gt;&lt;/div&gt;
&lt;!-- Melding sendt av User:MarcoAurelio@metawiki via listen https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=User:MarcoAurelio/SRP-MM&amp;oldid=15376441 --&gt;</text>
      <sha1>gd1k6rdz0y4todszw6hmbyt3f55c314</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Oppskrifter</title>
    <ns>14</ns>
    <id>5856</id>
    <revision>
      <id>44932</id>
      <parentid>44931</parentid>
      <timestamp>2021-10-21T12:07:24Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Fjerner unødvendig utdatert kluss</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="43" xml:space="preserve">{{navigasjon kokebok}}
[[Kategori:Kokebok]]</text>
      <sha1>dgvf0o0g656bj4jzx5l1iwh0xghqhzx</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Godteri</title>
    <ns>14</ns>
    <id>5884</id>
    <revision>
      <id>33866</id>
      <parentid>33475</parentid>
      <timestamp>2012-11-02T10:26:36Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Anne-Sophie Ofrim</username>
        <id>818</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="47" xml:space="preserve">{{Navigasjon kokebok}}
[[Kategori:Oppskrifter]]</text>
      <sha1>gtskv6opxwng8vaq7f4ltv4bey0904m</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Grunnoppskrifter</title>
    <ns>14</ns>
    <id>5888</id>
    <revision>
      <id>33867</id>
      <parentid>33486</parentid>
      <timestamp>2012-11-02T10:27:26Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Anne-Sophie Ofrim</username>
        <id>818</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="47" xml:space="preserve">{{Navigasjon kokebok}}
[[Kategori:Oppskrifter]]</text>
      <sha1>gtskv6opxwng8vaq7f4ltv4bey0904m</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Grøt</title>
    <ns>14</ns>
    <id>5893</id>
    <revision>
      <id>33869</id>
      <parentid>33496</parentid>
      <timestamp>2012-11-02T10:37:20Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Anne-Sophie Ofrim</username>
        <id>818</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="47" xml:space="preserve">{{Navigasjon kokebok}}
[[Kategori:Oppskrifter]]</text>
      <sha1>gtskv6opxwng8vaq7f4ltv4bey0904m</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Desserter</title>
    <ns>14</ns>
    <id>5899</id>
    <revision>
      <id>33861</id>
      <parentid>33520</parentid>
      <timestamp>2012-11-02T10:24:08Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Anne-Sophie Ofrim</username>
        <id>818</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="47" xml:space="preserve">{{Navigasjon kokebok}}
[[Kategori:Oppskrifter]]</text>
      <sha1>gtskv6opxwng8vaq7f4ltv4bey0904m</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Pålegg</title>
    <ns>14</ns>
    <id>5901</id>
    <revision>
      <id>33526</id>
      <timestamp>2012-10-29T13:24:24Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Anne-Sophie Ofrim</username>
        <id>818</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: .</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1" xml:space="preserve">.</text>
      <sha1>6t9fg2gmch401ldtk8m7pyzz632ixbb</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Egg</title>
    <ns>14</ns>
    <id>5902</id>
    <revision>
      <id>33527</id>
      <timestamp>2012-10-29T13:24:46Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Anne-Sophie Ofrim</username>
        <id>818</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: .</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1" xml:space="preserve">.</text>
      <sha1>6t9fg2gmch401ldtk8m7pyzz632ixbb</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Ost</title>
    <ns>14</ns>
    <id>5903</id>
    <revision>
      <id>33528</id>
      <timestamp>2012-10-29T13:25:09Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Anne-Sophie Ofrim</username>
        <id>818</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: .</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1" xml:space="preserve">.</text>
      <sha1>6t9fg2gmch401ldtk8m7pyzz632ixbb</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:TOC right</title>
    <ns>10</ns>
    <id>5908</id>
    <revision>
      <id>33542</id>
      <timestamp>2012-10-29T14:57:50Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Anne-Sophie Ofrim</username>
        <id>818</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: {| style=&quot;float:right; border:none; background:none; padding:0.5em 0 1em 1.5em; margin:0 0 0.5em 0;&quot; cellspacing=&quot;0&quot; cellpadding=&quot;0&quot; {{#if:{{{1|{{{width|}}}}}}|width=&quot;{{{1|{{{width}}}}}}...</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="260" xml:space="preserve">{| style=&quot;float:right; border:none; background:none; padding:0.5em 0 1em 1.5em; margin:0 0 0.5em 0;&quot; cellspacing=&quot;0&quot; cellpadding=&quot;0&quot; {{#if:{{{1|{{{width|}}}}}}|width=&quot;{{{1|{{{width}}}}}}&quot;}}
|__TOC__
|}&lt;noinclude&gt;
{{DEFAULTSORT:{{PAGENAME}}}}
[[Kategori:Maler]]</text>
      <sha1>2m6bxtkhh5va27lr3jivlkr39g13z9q</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kokebok:Issjokolade</title>
    <ns>102</ns>
    <id>5909</id>
    <revision>
      <id>43534</id>
      <parentid>43256</parentid>
      <timestamp>2021-02-12T01:48:05Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Kokebok:Forside/Innhold/Issjokolade]] til [[Kokebok:Issjokolade]] uten å etterlate en omdirigering: !prefx</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="761" xml:space="preserve">{{Infoboks oppskrift|
|bilde=Eiskonfekt.jpg
|navn=Issjokolade
|porsjoner= Ca. 50 stk.
|tid=
|vanskelighetsgrad=1
}}
'''Issjokolade''' er en dessert eller slikkeri som består av blant annet sjokolade og kokosfett. 

Oppskriften gir ca. 50 stykker.

== Ingredienser ==
*75 g kokosfett 
*200 g mørk sjokolade
*2 poser hakkede nøtter (ev. mandler) Kan sløyfes

== Fremgangsmåte ==
# Smelt sjokoladen over vannbad, tilsett fettet og rør om til det er en jevn masse. 
# Strø hakkede nøtter/mandler i bunnen på små metallformer.
# Hell i massen og avslutt med nøtter/mandler på toppen. 
# Oppbevares kaldt.

==Eksterne lenker== 
{{Wikipedia2|no|Issjokolade}}
{{Navigasjon oppskrifter kokebok}}

[[Kategori:Godteri|Issjokolade]]
[[Kategori:Jul|Issjokolade]]</text>
      <sha1>2qvqo0h9ymdxgdkl9o53vi8vj8wk5uq</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Ikke-indekserte sider</title>
    <ns>14</ns>
    <id>5911</id>
    <revision>
      <id>37908</id>
      <parentid>33550</parentid>
      <timestamp>2015-11-23T17:27:18Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Anne-Sophie Ofrim</username>
        <id>818</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="31" xml:space="preserve">[[Kategori:Skjulte kategorier]]</text>
      <sha1>9urhq97p2w2odaqp9tr13rkzwsgh1um</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Fiskeretter</title>
    <ns>14</ns>
    <id>5913</id>
    <revision>
      <id>33863</id>
      <parentid>33558</parentid>
      <timestamp>2012-11-02T10:24:57Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Anne-Sophie Ofrim</username>
        <id>818</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="47" xml:space="preserve">{{Navigasjon kokebok}}
[[Kategori:Oppskrifter]]</text>
      <sha1>gtskv6opxwng8vaq7f4ltv4bey0904m</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Fjærkre</title>
    <ns>14</ns>
    <id>5914</id>
    <revision>
      <id>33864</id>
      <parentid>33562</parentid>
      <timestamp>2012-11-02T10:25:22Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Anne-Sophie Ofrim</username>
        <id>818</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="47" xml:space="preserve">{{Navigasjon kokebok}}
[[Kategori:Oppskrifter]]</text>
      <sha1>gtskv6opxwng8vaq7f4ltv4bey0904m</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Supper</title>
    <ns>14</ns>
    <id>5915</id>
    <revision>
      <id>33878</id>
      <parentid>33570</parentid>
      <timestamp>2012-11-02T10:40:40Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Anne-Sophie Ofrim</username>
        <id>818</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="47" xml:space="preserve">{{Navigasjon kokebok}}
[[Kategori:Oppskrifter]]</text>
      <sha1>gtskv6opxwng8vaq7f4ltv4bey0904m</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Grønnsaker</title>
    <ns>14</ns>
    <id>5916</id>
    <revision>
      <id>33868</id>
      <parentid>33571</parentid>
      <timestamp>2012-11-02T10:37:01Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Anne-Sophie Ofrim</username>
        <id>818</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="47" xml:space="preserve">{{Navigasjon kokebok}}
[[Kategori:Oppskrifter]]</text>
      <sha1>gtskv6opxwng8vaq7f4ltv4bey0904m</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Tilbehør</title>
    <ns>14</ns>
    <id>5917</id>
    <revision>
      <id>33879</id>
      <parentid>33572</parentid>
      <timestamp>2012-11-02T10:41:03Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Anne-Sophie Ofrim</username>
        <id>818</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="47" xml:space="preserve">{{Navigasjon kokebok}}
[[Kategori:Oppskrifter]]</text>
      <sha1>gtskv6opxwng8vaq7f4ltv4bey0904m</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Sauser</title>
    <ns>14</ns>
    <id>5918</id>
    <revision>
      <id>33875</id>
      <parentid>33592</parentid>
      <timestamp>2012-11-02T10:39:33Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Anne-Sophie Ofrim</username>
        <id>818</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="47" xml:space="preserve">{{Navigasjon kokebok}}
[[Kategori:Oppskrifter]]</text>
      <sha1>gtskv6opxwng8vaq7f4ltv4bey0904m</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Bakst</title>
    <ns>14</ns>
    <id>5919</id>
    <revision>
      <id>33860</id>
      <parentid>33595</parentid>
      <timestamp>2012-11-02T10:23:42Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Anne-Sophie Ofrim</username>
        <id>818</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="49" xml:space="preserve">{{Navigasjon kokebok}}


[[Kategori:Oppskrifter]]</text>
      <sha1>2ayi4c6wjiyjyq5k3pqnpfyriky1yir</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Kjøttretter</title>
    <ns>14</ns>
    <id>5920</id>
    <revision>
      <id>33871</id>
      <parentid>33601</parentid>
      <timestamp>2012-11-02T10:38:09Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Anne-Sophie Ofrim</username>
        <id>818</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="49" xml:space="preserve">{{Navigasjon kokebok}}


[[Kategori:Oppskrifter]]</text>
      <sha1>2ayi4c6wjiyjyq5k3pqnpfyriky1yir</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Pasta</title>
    <ns>14</ns>
    <id>5921</id>
    <revision>
      <id>33873</id>
      <parentid>33607</parentid>
      <timestamp>2012-11-02T10:38:47Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Anne-Sophie Ofrim</username>
        <id>818</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="49" xml:space="preserve">{{Navigasjon kokebok}}


[[Kategori:Oppskrifter]]</text>
      <sha1>2ayi4c6wjiyjyq5k3pqnpfyriky1yir</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kokebok:Marsipan</title>
    <ns>102</ns>
    <id>5922</id>
    <revision>
      <id>43574</id>
      <parentid>43314</parentid>
      <timestamp>2021-02-12T02:17:17Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Kokebok:Forside/Innhold/Marsipan]] til [[Kokebok:Marsipan]] uten å etterlate en omdirigering: !prefx</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1562" xml:space="preserve">[[Fil:Chocolate enrobed marzipans.jpg|miniatyr|Håndlaget marsipan som er smaksatt med rom, cognac, whisky osv. Marsipanen er deretter delt i små biter og dekket med sjokolade, noen av dem pyntet.{{foto|Prillen}}]]
[[Fil:Lebensmittel-Marzipan1-Asio.jpg|miniatyr|Såkalt Marzipankartoffel, marsipankuler rullet i kakao.{{foto|Asio otus}}]]
'''Marsipan''' er en masse laget av malte, skåldete mandler og melis, evt. med litt eggehvite eller vann. Oppskriften består av like deler mandler og melis noe som gjør det enkelt å lage den større eller mindre. Mange bruker kun noen dråper vann eller sitron for å gi massen passende konsistens. Sitrondråper gjør at marsipanen holder
seg lenger. 

Dette er en stor oppskrift og kan deles på to.

== Ingredienser ==
*1 ½ kg mandler 
*1 ½ kg melis 
*Evt. 4-6 eggehviter 
*2-3 dråper sitron 

== Fremgangsmåte ==
# Skåld mandlene ved å legge dem i kokende vann til skallet løsner. 
# Ta av skallet på hver mandel og legg dem til tørk en dag eller to. 
# Mal mandlene i en kjøkkenkvern eller mandelkvern. Mal dem flere ganger. 
# Bland mandelmasse og melis i en bolle og tilsett sitrondråper. Elt godt. Sjekk om du trenger å ta i eggehviter. Vil du ha i eggehviter gjør du det nå, en om gangen. Kna deigen mellom hver gang. 
# Elt deigen godt til den er fast. 
# La den gjerne hvile noen timer før du begynner å arbeide med den. 
    
==Eksterne lenker==
{{Wikipedia2|nn|Marsipan}}
{{Wikipedia2|no|Marsipan}}
{{Navigasjon oppskrifter kokebok}}
[[Kategori:Godteri|Marsipan]]
[[Kategori:Jul|Marsipan]]</text>
      <sha1>8eko6d8nj6a16dk03fm2a0eq0im5bur</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Jul</title>
    <ns>14</ns>
    <id>5923</id>
    <revision>
      <id>33870</id>
      <parentid>33629</parentid>
      <timestamp>2012-11-02T10:37:43Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Anne-Sophie Ofrim</username>
        <id>818</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="92" xml:space="preserve">{{Navigasjon kokebok}}
Oppskrifter på all mat som tilhører julen.
[[Kategori:Oppskrifter]]</text>
      <sha1>io4deh7v753ib5uigb5dltju0yowpoy</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Drikke</title>
    <ns>14</ns>
    <id>5924</id>
    <revision>
      <id>33862</id>
      <parentid>33638</parentid>
      <timestamp>2012-11-02T10:24:31Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Anne-Sophie Ofrim</username>
        <id>818</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="47" xml:space="preserve">{{Navigasjon kokebok}}
[[Kategori:Oppskrifter]]</text>
      <sha1>gtskv6opxwng8vaq7f4ltv4bey0904m</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kokebok:Karamell</title>
    <ns>102</ns>
    <id>5925</id>
    <revision>
      <id>43544</id>
      <parentid>43268</parentid>
      <timestamp>2021-02-12T01:57:09Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Kokebok:Forside/Innhold/Karamell]] til [[Kokebok:Karamell]] uten å etterlate en omdirigering: !prefx</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1466" xml:space="preserve">[[Fil:Caramel 1.jpg|miniatyr|Karamell{{foto|Rama}}]]
'''Karamell''' er et hardt slikkeri som ofte lages til jul.

==Ingredienser==
*50 g margarin
*240 g sukker (300 ml)
*250 ml sirup (lys eller mørk)
*330 ml fløte
*1½ ss vaniljesukker (ca. 8 ml eller 6 g)

Om du f.eks kutter siurpen vil du få en annen type karamell, såkalt &quot;fudge&quot;. Dette er en mer smuldrete, mykere versjon av den tradisjonelle karamellen.

Når du har laget karameller finnes det alltid muligheter for å forandre på smak og konsistens etter den er ferdig. Om du legger all karamellen i en varmevant bolle og smelter den på meget svak varme i mikrobølgovnen kan du forandre på den. Om du tilsetter sirup blir den hardere, om du tilsetter mer fløte\melk blir den mykere. Du kan også tilsette smak som f.eks vaniljesukker, brunt sukker, valnøtter, sjokoladeknapper osv. Rør sirupen, melken\fløten eller smaken inn i den smeltede karamellen og sett den i mikrobølgovnen igjen, i ca. 40 sekunder på svak varme.

==Fremgangsmåte==
*Bruk en stor kjele, ikke teflon. Smelt margarin, bland i sirup og fløte, og så resten.
*Rør til sukkeret har smeltet. Fosskok under omrøring 10-12 minutter til kokingen avtar.
*Avkjøl på bakepapir i en form og skjær eller klipp passende biter.
*Tips: Pakk inn karamellene inn i cellofan og gi bort i gave.

==Eksterne lenker==
{{Wikipedia2|no|Karamell}}
{{Navigasjon oppskrifter kokebok}}

[[Kategori:Godteri|Karamell]]
[[Kategori:Jul|Karamell]]</text>
      <sha1>mkkly0st6xbz97dwnq52pj5pey4ndcy</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Foto</title>
    <ns>10</ns>
    <id>5926</id>
    <revision>
      <id>33852</id>
      <parentid>33649</parentid>
      <timestamp>2012-11-02T10:08:21Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Anne-Sophie Ofrim</username>
        <id>818</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="401" xml:space="preserve">&lt;br/&gt;&lt;small&gt;Foto: {{{1}}}&lt;/small&gt;
&lt;noinclude&gt;
[[fil:A small cup of coffee.JPG|mini|Kaffikopp. {{foto|Julius Schorzman}}]]

Denne malen gjev eit formatert fotograf- eller bildebyrånamn.

Sett inn malen med fotografnamn under eit bilde, etter biletteksten.

Døme:

&lt;tt&gt;&lt;nowiki&gt;
[[fil:A small cup of coffee.JPG|mini|Kaffikopp. {{foto|Julius Schorzman}}]]
&lt;/nowiki&gt;&lt;/tt&gt;

[[kategori:Maler]]
&lt;/noinclude&gt;</text>
      <sha1>6t2toiyjtidtc9dyydzihv8ei0m3ixs</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kokebok:Moltekrem</title>
    <ns>102</ns>
    <id>5927</id>
    <revision>
      <id>43579</id>
      <parentid>43557</parentid>
      <timestamp>2021-02-12T02:20:38Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Kokebok:Forside/Innhold/Moltekrem]] til [[Kokebok:Moltekrem]] uten å etterlate en omdirigering: !prfex</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="745" xml:space="preserve">[[Fil:Moltekrem.jpg|miniatyr|Moltekrem{{foto|color line}}]]
'''Moltekrem''' er ein dessert laga av molte, piska kremfløyte og sukker. Bæra kan vere i bærform eller syltetøy.

==Ingrediensar==
''Oppskrifta er til 4 porsjonar''
*400 ml kremfløte
*500 ml molte eller omlag 300 ml moltesyltetøy
*3 ss sukker (ca. 35 g)

Om du nyttar syltetøy kan du sløyfa sukker.

==Framgangsmåte==
#Bland sukker og molte.
#Pisk fløyten til krem og bland han saman med moltene/moltesyltetøyet.
#Retten kan serverast for seg i ein bolle eller fylt i [[Kokebok:Krumkaker|krumkaker]]. 

==Eksterne lenker==
{{Wikipedia2|nn|Moltekrem}}
{{Wikipedia2|no|Multekrem}}
{{Navigasjon oppskrifter kokebok}}
[[Kategori:Desserter|Moltekrem]]
[[Kategori:Jul|Moltekrem]]</text>
      <sha1>8p8g9ci9yabitr3g3bufq8lz2d7eojm</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kokebok:Kokebok/Matlagingsmål</title>
    <ns>102</ns>
    <id>5930</id>
    <revision>
      <id>45195</id>
      <parentid>44919</parentid>
      <timestamp>2022-04-09T13:21:33Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Sauer202</username>
        <id>4611</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1636" xml:space="preserve">[[Fil:Weegschaal1.jpg|miniatyr|200px|Husholdningsvekt{{Foto|Michiel1972}}]]
De vanligste '''matlagingsmålene''' i moderne oppskrifter er masse (som regel gram), mens flytende væsker ofte oppgis i volum (som regel milliliter). Det finnes også tradisjonelle spesialmål (f.eks. teskje, kaffekopp osv.), se nedenfor. 

; Temperatur
Grader celsius (&amp;nbsp;°C) er den vanligste måten å oppgi temperatur på matoppskrifter i utviklede land.

; Masse
* Kilogram (kg), basismålet for masse.
* Gram (g). Brukes i økende grad i matoppskrifter internasjonalt.
* Hektogram (hg)

; Volum
* Liter (l eller L), basismålet for volum.
* Milliliter (ml). Brukes i økende grad i matoppskrifter internasjonalt. Dersom man har kjøkkenvekt kan man utnytte at 1&amp;nbsp;ml vann (eller melk) veier omtrent 1 gram.
* Centiliter (cl)
* Desiliter (dl)

; Spesialmål (Obs! Kan variere fra land til land.)
* Kryddermål (krm): 1&amp;nbsp;ml
* Teskje (ts): 5&amp;nbsp;ml
* Dessertskje (ds): 10&amp;nbsp;ml
* Matskje (ms), også kalt spiseskje (ss): 15&amp;nbsp;ml. Regn med at 1 matskje (strøken) tilsvarer:
** 10&amp;nbsp;g hvetemel 
** 13&amp;nbsp;g strøsukker
** 14&amp;nbsp;g smør

* Kaffekopp (kkp) er i Norge definert som 150&amp;nbsp;ml. Regn med at en kaffekopp (strøken) tilsvarer:
** 90&amp;nbsp;g hvetemel 
** 130&amp;nbsp;g strøsukker 
:I amerikanske oppskrifter oppgis det ofte cup. Det tilsvarer ca. 240 ml, dvs. 2,4 dl eller nesten 2 kkp.

== Eksterne lenker ==
* [https://no.wikipedia.org/wiki/Matlagingsm%C3%A5l Matlagingsmål] på norsk Wikipedia

{{Navigasjon oppskrifter kokebok}}

[[Kategori:Kokebok]]

[[en:Cookbook:Units of measurement]]
[[sv:Kokboken/Matlagningsmått]]</text>
      <sha1>9zu3klmn8jb9gd37f3pnjce5ylz384u</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Gjærbakst</title>
    <ns>14</ns>
    <id>5931</id>
    <revision>
      <id>33894</id>
      <parentid>33730</parentid>
      <timestamp>2012-11-02T11:34:31Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Anne-Sophie Ofrim</username>
        <id>818</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="66" xml:space="preserve">{{Navigasjon kokebok}}
[[Kategori:Bakst]]
[[Kategori:Oppskrifter]]</text>
      <sha1>hwf2khpd8q2aijbc8onm4vebqqw0w0m</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Brød</title>
    <ns>14</ns>
    <id>5932</id>
    <revision>
      <id>33893</id>
      <parentid>33732</parentid>
      <timestamp>2012-11-02T11:34:07Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Anne-Sophie Ofrim</username>
        <id>818</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="66" xml:space="preserve">{{Navigasjon kokebok}}
[[Kategori:Bakst]]
[[Kategori:Oppskrifter]]</text>
      <sha1>hwf2khpd8q2aijbc8onm4vebqqw0w0m</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Småretter</title>
    <ns>14</ns>
    <id>5933</id>
    <revision>
      <id>33876</id>
      <parentid>33744</parentid>
      <timestamp>2012-11-02T10:39:55Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Anne-Sophie Ofrim</username>
        <id>818</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="47" xml:space="preserve">{{Navigasjon kokebok}}
[[Kategori:Oppskrifter]]</text>
      <sha1>gtskv6opxwng8vaq7f4ltv4bey0904m</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Smørbrød</title>
    <ns>14</ns>
    <id>5934</id>
    <revision>
      <id>33877</id>
      <parentid>33745</parentid>
      <timestamp>2012-11-02T10:40:16Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Anne-Sophie Ofrim</username>
        <id>818</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="47" xml:space="preserve">{{Navigasjon kokebok}}
[[Kategori:Oppskrifter]]</text>
      <sha1>gtskv6opxwng8vaq7f4ltv4bey0904m</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Pizza</title>
    <ns>14</ns>
    <id>5935</id>
    <revision>
      <id>33874</id>
      <parentid>33747</parentid>
      <timestamp>2012-11-02T10:39:09Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Anne-Sophie Ofrim</username>
        <id>818</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="47" xml:space="preserve">{{Navigasjon kokebok}}
[[Kategori:Oppskrifter]]</text>
      <sha1>gtskv6opxwng8vaq7f4ltv4bey0904m</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Melkemat</title>
    <ns>14</ns>
    <id>5936</id>
    <revision>
      <id>33872</id>
      <parentid>33818</parentid>
      <timestamp>2012-11-02T10:38:29Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Anne-Sophie Ofrim</username>
        <id>818</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="47" xml:space="preserve">{{Navigasjon kokebok}}
[[Kategori:Oppskrifter]]</text>
      <sha1>gtskv6opxwng8vaq7f4ltv4bey0904m</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Mangler bilde</title>
    <ns>14</ns>
    <id>5937</id>
    <revision>
      <id>33820</id>
      <timestamp>2012-11-01T20:01:49Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Anne-Sophie Ofrim</username>
        <id>818</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: Artikler som mangler bilde.  __HIDDENCAT__</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="42" xml:space="preserve">Artikler som mangler bilde.

__HIDDENCAT__</text>
      <sha1>l2s5pavtto4h7pqr8bzd57puah363ui</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Skjulte kategorier</title>
    <ns>14</ns>
    <id>5938</id>
    <revision>
      <id>44737</id>
      <parentid>40729</parentid>
      <timestamp>2021-09-01T01:03:48Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Kategori-forside</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="349" xml:space="preserve">{{Kategori-forside | begrensning = Kategorier som hører hjemme her plasseres automatisk. | info = Skjulte kategorier vil ikke vises nederst på siden i listen over kategorier en side tilhører. Det er alle kategorier som er merket med det ''[[mw:Help:Magic words|magiske ordet]]'': {{mono|&lt;nowiki&gt;__HIDDENCAT__&lt;/nowiki&gt;}}}}

[[Kategori:Kategorier]]</text>
      <sha1>7axk8sxbd54vhxa2l6v01rjtrpqb58r</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kokebok:Havregrynskuler</title>
    <ns>102</ns>
    <id>5939</id>
    <revision>
      <id>43529</id>
      <parentid>43244</parentid>
      <timestamp>2021-02-12T01:43:05Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Kokebok:Forside/Innhold/Havregrynskuler]] til [[Kokebok:Havregrynskuler]] uten å etterlate en omdirigering: !prefx</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2220" xml:space="preserve">[[Fil:Havregrynskugler 2011-12-23.jpg|thumb|300px|Havregrynskuler rullet i kokos.{{Foto|Slaunger}}]]
'''Havregrynskuler''' er rund konfekt eller godteri laget av blant annet havregryn og smør. Kulene skal ikke stekes.
Det finnes flere oppskrifter på havregrynskuler. I oppskriftene nedenfor er det brukt chilifrø, likør/konjakk og mandelessens som smakstilsetning. Man kan i stedet benytte vaniljesukker eller arak. 

Noen triller kulene i kokosmasse eller melis. Man kan også rulle dem i kakestrøssel eller finhakket mandel. Havregrynskuler skal oppbevares kjølig.

== Oppskrift 1 ==
=== Ingredienser ===
* 50 g smør eller margarin
* 100 g sukker
* 200 g havregryn 
* 4 ss kakao
* 50 ml sterk kaffe, kald
* Evt. ½ ts tørkede chilifrø
* Evt. litt melis til å rulle kulene i

=== Fremgangsmåte ===
Bland først sammen det tørre; havregryn, sukker og kakao. Kna deretter inn smøret. Om du ønsker en ekstra spiss på kulene kan du ha
i ½ ts chilifrø i kaffen mens den fortsatt er lunken.

Bland den kalde kaffen i den tørre blandingen og la det bli en fast masse. Trill kuler. Disse kan evt. rulles i litt melis.

== Oppskrift 2 ==
Oppskriften gir ca. 30 kuler.

=== Ingredienser ===
*20 g kakao (50 ml)
*90 g melis (150 ml)
*120 g havregryn (300 ml)
*125 g smør eller margarin, romtemperert
*1 ss kaffe, kald
*2 ss likør eller konjakk 
*35 g kokosmasse til å rulle kulene i (100 ml)

=== Fremgangsmåte ===
Havregryn, smør, melis og kakao blandes i en bolle til det har blitt en masse. Tilsett kaffen og alkoholen og rør godt.
Trill kuler og rull dem i kokosmasse.

== Oppskrift 3 ==
=== Ingredienser ===
*50 g kakao
*150 g margarin eller smør, romtemperert
*200 g sukker
*200 g havregryn
*5 ss kald kaffe (75 ml)
*Et par dråper mandelessens
*Kokosmasse

=== Fremgangsmåte ===
Rør sukker og margarin/smør sammen til det har en jevn konsistens. Bland deretter inn de øvrige ingrediensene bortsett fra 
kokosmassen. Elt til det har blitt en fast deig. Rull deigen til små kuler som deretter rulles i kokosmasse.

{{Navigasjon oppskrifter kokebok}}

__NOTOC__

[[Kategori:Godteri|Havregrynskuler]]
[[Kategori:Jul|Havregrynskuler]]

[[en:Cookbook:Chokladboll]]
[[sv:Kokboken/Recept/Chokladboll]]</text>
      <sha1>barvls826u76mt3l1vx1c272gijijer</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kokebok:Mozartkuler</title>
    <ns>102</ns>
    <id>5940</id>
    <revision>
      <id>43581</id>
      <parentid>43324</parentid>
      <timestamp>2021-02-12T02:21:44Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Kokebok:Forside/Innhold/Mozartkuler]] til [[Kokebok:Mozartkuler]] uten å etterlate en omdirigering: !prefx</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="736" xml:space="preserve">'''Mozartkuler''' er rund konfekt eller godteri laget av blant annet mandelmasse og nougat. 

==Ingredienser==
''Oppskriften gir 30 stykker''
*200 g mørk sjokolade
*250 g myk nougat
*250 g mandelmasse
*300 ml melis
*2 ss hvit sirup (40 g)

=== Fremgangsmåte ===
Bland sammen melis, mandelmasse og sirup. Kjevl ut massen mellom plastfolie og del den i 30 like store deler. 

Del nougaten i 30 deler og form til kuler. Rull nougatkulene inn i massen. 

Smelt sjokoladen i vannbad og dypp kulene i ved å holde dem i f.eks. en tannstikker. La kulene stivne på matpapir. 
Oppbevares kjølig.

==Eksterne lenker==
{{Wikipedia2|da|Mozartkugle}}
{{Navigasjon oppskrifter kokebok}}
[[Kategori:Godteri|Mozartkuler]]
[[Kategori:Mangler bilde]]</text>
      <sha1>mu5rgja4iftk3if6u4fzaps52abyp7j</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Navigasjon kokebok</title>
    <ns>10</ns>
    <id>5941</id>
    <revision>
      <id>44937</id>
      <parentid>44928</parentid>
      <timestamp>2021-10-21T19:08:10Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Erstatter liste med mal</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="471" xml:space="preserve">{| style=&quot;text-align:center;&quot;
|- style=&quot;cell-padding:10px&quot;
| [[File:Традиционално сервиран ајвар.jpg|320px|alt=Logo]]
|- style=&quot;font-size:3.5em;&quot;
| [[Kokebok:Kokebok|'''Kokeboka''']]
|-
|den [[w:Opphavsrett|frie]] [[w:Oppskrift|digitale oppskriftsamlingen]] hvor ''du'' kan bidra.&lt;br /&gt;
|- style=&quot;height:30px&quot;
|
----
|-
|
&lt;!--  Navigasjon --&gt;
{{Navigasjon kokebok/liste}}
|}
&lt;noinclude&gt;
[[Kategori:Maler]]
[[Kategori:Kokebok-maler]]
&lt;/noinclude&gt;</text>
      <sha1>chvbcikk4npyg9vduv3wpw0u1sngb6v</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Navigasjon oppskrifter kokebok</title>
    <ns>10</ns>
    <id>5942</id>
    <revision>
      <id>44938</id>
      <parentid>44929</parentid>
      <timestamp>2021-10-21T19:09:31Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Gjenbruker liste</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="288" xml:space="preserve">{|style=&quot;margin:0 auto; clear: both&quot; id=toc align=center
|-
| style=&quot;background:#e0e0e0&quot; align=&quot;center&quot; | '''[[Kokebok:Kokebok|Kokebok]]'''
|-
| align=&quot;center&quot; style=&quot;font-size: 90%;&quot; |
{{Navigasjon kokebok/liste}}
|}
&lt;noinclude&gt;
[[Kategori:Maler]]
[[Kategori:Kokebok-maler]]
&lt;/noinclude&gt;</text>
      <sha1>cap7s948k96pj2v8sb5fjcaujzr430u</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kokebok:Lomper</title>
    <ns>102</ns>
    <id>5943</id>
    <revision>
      <id>43567</id>
      <parentid>43302</parentid>
      <timestamp>2021-02-12T02:14:07Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Kokebok:Forside/Innhold/Lomper]] til [[Kokebok:Lomper]] uten å etterlate en omdirigering: !prefx</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="940" xml:space="preserve">[[Fil:Lompe.JPG|miniatyr|Hjemmebakt lompe stekt på takke{{foto|ChickenFalls}}]]
'''Lompe''', '''lumpe''', '''potetlompe''', '''potetkake''' eller '''potetlefse''' er et flatt, mykt bakverk som er laget av poteter. Lompe er enkelt å lage.
Den kan spises med smør og sukker eller geitost på og brukes til pølser.

==Ingredienser==
* 1 kg poteter
* 1 ts salt (ca. 6 g)
* 200 g hvetemel

=== Fremgangsmåte ===
Kok potetene med eller uten skall og mos dem etterpå mens de er varme. Er de kokt med skallet på må de skrelles før de moses.
Saltet kan da tas med når de moses.
Elt potetmassen med melet, litt av gangen. Jo mindre mel det er i lompene jo bedre blir de på smak.
Deigen trilles til en pølse som deles i like store biter. Hver bit kjevles ut til en rund leiv som skal være ca. ¼ cm tykk.
Stekes i tørr stekepanne.

==Eksterne lenker== 
{{Wikipedia2|no|Lompe}}
{{Navigasjon oppskrifter kokebok}}

[[Kategori:Brød|Lompe]]</text>
      <sha1>102wrcga0ptf37jk35air9nc5d87ags</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kokebok:Krumkaker</title>
    <ns>102</ns>
    <id>5944</id>
    <revision>
      <id>43580</id>
      <parentid>43556</parentid>
      <timestamp>2021-02-12T02:21:08Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Lnkfx</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1119" xml:space="preserve">[[Fil:Krumkaker.JPG|miniatyr|300px|Krumkaker{{foto|Jonathunder}}]]
'''Krumkaker''' er eit tradisjonelt norsk bakverk av tynne, sprø kakeflak med bøygd form som ei skål eller kjegle. Kakene kan serverast som kaffimat og som julebakst. Dei kan serverast med molter eller [[Kokebok:Moltekrem|moltekrem]] eller med iskrem. 

== Utstyr ==
Krumkakejern og ein kjegleforma pinne eller ei skål.

== Ingrediensar ==
* 4 egg
* 175 g sukker
* 200 g meierismør (romtemperert)
* 250 g kveitemjøl 
* 45-60 ml kaldt vatn (3-4 ss)
* 1 ts kardemomme (ca. 2 g)

=== Framgangsmåte ===
#Smør og sukker skal røyrast lyst. 
#Bland kardemomme i kveitemjølet. 
#Røyr inn eit og eit egg i smørblandinga skiftevis med kveitemjølet. 
#Vatnet tar ein i til slutt.

Legg ei skei med kakerøre i krumkakejernet og klem det saman. Steik kakene lysgule på kvar si side. Krum dei rundt pinnen eller ned skåla  når kakene framleis er varme og mjuke.  

==Eksterne lenker==
{{Wikipedia2|nn|Krumkake}}
{{Wikipedia2|no|Krumkake}}
{{Navigasjon oppskrifter kokebok}}
__NOTOC__
[[Kategori:Kakeoppskrifter|Krumkaker]]
[[Kategori:Jul|Krumkaker]]</text>
      <sha1>eqkdam9nk975ic8a3f9lccqeoyay4pb</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Stemmemaler</title>
    <ns>14</ns>
    <id>5945</id>
    <revision>
      <id>34002</id>
      <timestamp>2012-11-02T23:41:09Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Anne-Sophie Ofrim</username>
        <id>818</id>
      </contributor>
      <comment>kategori</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="22" xml:space="preserve">[[Kategori:Metamaler]]</text>
      <sha1>ppecebtokjey2591s7yq6dvpp8o6ctl</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Metamaler</title>
    <ns>14</ns>
    <id>5946</id>
    <revision>
      <id>44626</id>
      <parentid>34003</parentid>
      <timestamp>2021-08-30T02:12:05Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="106" xml:space="preserve">Malene i denne kategorien brukes bare i forbindelse med administrasjonen av Wikibøker.
[[Kategori:Maler]]</text>
      <sha1>2fz7fgi0bxduhis9kf01eblyrrdjg01</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Sebastiansk</title>
    <ns>14</ns>
    <id>5947</id>
    <revision>
      <id>34007</id>
      <timestamp>2012-11-03T10:10:13Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Anne-Sophie Ofrim</username>
        <id>818</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: .</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1" xml:space="preserve">.</text>
      <sha1>6t9fg2gmch401ldtk8m7pyzz632ixbb</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Wikipedia-utgave</title>
    <ns>10</ns>
    <id>5948</id>
    <revision>
      <id>34014</id>
      <parentid>34012</parentid>
      <timestamp>2012-11-03T11:00:32Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ranveig</username>
        <id>49</id>
      </contributor>
      <comment>nn:</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1477" xml:space="preserve">&lt;includeonly&gt;{{#switch: {{{1|}}}
| af = [[:af:|Wikipedia på afrikans]]
| da = [[:da:Forside|Wikipedia på dansk]]
| de = [[:de:Hauptseite|Wikipedia på tysk]]
| en = [[:en:Main Page|Wikipedia på engelsk]] 
| es = [[:es:Portada|Wikipedia på spansk]]
| et = [[:et:Esileht|Wikipedia på estisk]]
| fi = [[:fi:Pääsivu|Wikipedia på finsk]]
| fo = [[:fo:Fors%C3%AD%C3%B0a|Wikipedia på færøysk]]
| fr = [[:fr:Wikipédia:Accueil principal|Wikipedia på fransk]]
| is = [[:is:Fors%C3%AD%C3%B0a|Wikipedia på islandsk]]
| it = [[:it:Pagina_principale|Wikipedia på italiensk]]
| ka = [[:ka:მთავარი_გვერდი|Wikipedia på Georgisk]]
| nb = [[:nb:Hovedside|Wikipedia på bokmål]]
| nl = [[:nl:Hoofdpagina|Wikipedia på nederlandsk]]
| nn = [[:no:Hovedside|Wikipedia på nynorsk]]
| no = [[:no:Hovedside|Wikipedia på bokmål]]
| pl = [[:pl:Strona_główna|Wikiedia på polsk]]
| pt = [[:pt:Página_principal|Wikipedia på portugisisk]]
| ru = [[:ru:Заглавная_страница|Wikipedia på russisk]]
| sv = [[:sv:Huvudsida|Wikipedia på svensk]]
| tr = [[:tr:Ana Sayfa|Wikipedia på tyrkisk]]
| uk = [[:uk:Головна сторінка|Wikipedia på ukrainsk]]
| {{{1|}}}
}}&lt;/includeonly&gt;&lt;noinclude&gt;

Denne malen gjev att peikaren til ei Wikipedia-hovudside på eit anna språk når ein oppgjev språkkoden til språket. Til dømes gjev &lt;nowiki&gt;{{Wikipedia-utgåve|nb}}&lt;/nowiki&gt; dette: {{Wikipedia-utgave|nb}}.

[[kategori:Maler]]

&lt;/noinclude&gt;</text>
      <sha1>80u6s4ibqvcmfavdj521w9ktuihvrqr</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Wikipedia2</title>
    <ns>10</ns>
    <id>5949</id>
    <revision>
      <id>34013</id>
      <parentid>34011</parentid>
      <timestamp>2012-11-03T10:58:28Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ranveig</username>
        <id>49</id>
      </contributor>
      <minor />
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="791" xml:space="preserve">{| border=&quot;0&quot; cellspacing=&quot;1&quot; style=&quot;background-color:transparent&quot;
|- valign=&quot;middle&quot;
| [[Image:Wikipedia-logo.png|20px|Wikipedia]]
| align=&quot;left&quot; | '''[[w:{{{1}}}:{{{2|{{SUBPAGENAME}}}}}|{{{2|{{SUBPAGENAME}}}}}]]''' – artikkel på {{Wikipedia-utgave|{{{1}}}}}
|}
&lt;noinclude&gt;
Mal som lar en vise til en artikkel på Wikipedai på ulike språk.

==Eksempel på bruk==
Malen har to parametrer. Det første er forkortelsen for wikipediautgaven, for eksempel no, nn eller da.
Det andre parameteret er valgfritt og oppgir artikkelnavnet. Dersom ingenting er fylt inn, legges undersidenavnet automatisk inn.

&lt;nowiki&gt;{{Wikipedia2|nn|Graut}}&lt;/nowiki&gt;

Dette gir:
{{Wikipedia2|nn|Graut}}

&lt;nowiki&gt;{{Wikipedia2|no|Grøt}}&lt;/nowiki&gt;

Dette gir:
{{Wikipedia2|no|Grøt}}
[[Kategori:Maler]]
&lt;/noinclude&gt;</text>
      <sha1>3ms54na9zkweg04s71vk0ckdeo3pi2n</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Ranveig</title>
    <ns>2</ns>
    <id>5950</id>
    <revision>
      <id>34015</id>
      <timestamp>2012-11-03T11:00:43Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ranveig</username>
        <id>49</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: Eg er hovudsakleg bidragsytar på {{Wikipedia-utgave|nn}}.</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="58" xml:space="preserve">Eg er hovudsakleg bidragsytar på {{Wikipedia-utgave|nn}}.</text>
      <sha1>orgbxqfdld4c1czc1cex8krhq2nsibs</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kokebok:Riskrem</title>
    <ns>102</ns>
    <id>5951</id>
    <revision>
      <id>43603</id>
      <parentid>43598</parentid>
      <timestamp>2021-02-12T02:33:06Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Lnkfx</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="823" xml:space="preserve">[[Fil:Risalamande.jpg|thumb|Riskrem{{foto|Malene Thyssen}}]]
'''Riskrem''' er en dessert laget av risengrynsgrøt og pisket fløte. Den serveres med [[Kokebok:Rød saus|rød saus]].

==Ingredienser==
''4 porsjoner''
*500 ml kald risengrynsgrøt
*300 ml kremfløte
*1-4 ss sukker (ca. 15-50 g)
*Evt. 1 ts vaniljesukker (ca. 4 g)
*Evt. ca. 50 g hakkede mandler
 
==Fremgangsmåte==
Visp kremfløte, sukker og evt. vaniljesukker til krem. Smak deg frem til hvor mye sukker du vil ha i. Vend kremen inn i den kalde grøten.
Strø evt. hakkede mandler på toppen til pynt.
 
Serveres med rød saus som tilbehør.

==Eksterne lenker==
{{Wikipedia2|nn|Riskrem}}
{{Wikipedia2|no|Riskrem}}
{{Navigasjon oppskrifter kokebok}}

__NOTOC__

[[Kategori:Desserter|Riskrem]]
[[Kategori:Jul|Riskrem]]

[[sv:Kokboken/Recept/Ris à la Malta]]</text>
      <sha1>iatygkjqiraihvh2yvhbifwh6kr78vz</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kokebok:Rød saus</title>
    <ns>102</ns>
    <id>5952</id>
    <revision>
      <id>43601</id>
      <parentid>43599</parentid>
      <timestamp>2021-02-12T02:32:23Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Kokebok:Forside/Innhold/Rød saus]] til [[Kokebok:Rød saus]] uten å etterlate en omdirigering: !prefx</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="781" xml:space="preserve">'''Rød saus''' kan enten lages av saft eller av bær. Rød saus brukes til f.eks. [[Kokebok:Riskrem|riskrem]], 
semulepudding, mandelpudding og [[Kokebok:Arme riddere|arme riddere]].

==Rød saus av saft==
*500 ml saft og vann, husholdningssaft eller hjemmelaget type
*10 g potetmel (1 ss)

Bland alt, kok det opp under omrøring og la det bli kaldt.

==Rød saus av bær==
Til rød saus av bær kan man bruke kirsebær, solbær, jordbær eller bringebær.

* 200 g bær (evt. frosne)
* 100 g melis
* 50 ml vann

Kok opp bær, vann og melis og la det koke et par minutter. Avkjøl og bruk stavmikser for å få en glatt saus. 

==Eksterne lenker==
{{Wikipedia2|no|Rød saus}}
{{Navigasjon oppskrifter kokebok}}
__NOTOC__
[[Kategori:Desserter|Rød saus]]
[[Kategori:Mangler bilde]]</text>
      <sha1>mej3vs9fxqeqn3ws6oyjs5kjb613ovr</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kokebok:Søt hvetedeig</title>
    <ns>102</ns>
    <id>5953</id>
    <revision>
      <id>43415</id>
      <parentid>40227</parentid>
      <timestamp>2021-02-11T21:43:30Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Kokebok/Innhold/Søt hvetedeig]] til [[Kokebok:Søt hvetedeig]]: Ns</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1083" xml:space="preserve">'''Grunnoppskriften på søt hvetedeig''' kan brukes som utgangspunkt til å lage blant annet kringle, boller, hvetekaker og julekake, man varierer bare mengden smør og sukker osv. I de tilfellene det skal være tørket frukt i oppskriften, tilsetter man det til slutt.

==Ingredienser==
* 50 g gjær
* 100-200 g smør eller margarin
* 100-200 g sukker
* 500 g hvetemel
* 350 ml melk
* 1 ts kardemomme (cirka 2 g)

===Fremgangsmåte===
Gjæren røres ut i lunken melk om det er fersk gjær. Bruker man tørrgjær fordeles den i melet. Tilsett smeltet smør/margarin, deretter kardemomme og sukker. Ta i litt av melet om gangen og rør/elt til det blir en smidig deig. Heves tildekket i cirka 45 minutter.

Denne oppskriften gir cirka 24 boller, 2 hvetekaker, cirka 30 skillingsboller, 1 kringle eller 2 julekaker/2 hvetekaker.

Ovnstemperatur og steketid varierer utfra hva det er man steker, men er på mellom 225 og 250&amp;nbsp;°C og steketid cirka 8-35 minutter

{{Navigasjon oppskrifter kokebok}}
[[Kategori:Gjærbakst|Søt hvetedeig]]
[[Kategori:Grunnoppskrifter|Søt hvetedeig]]</text>
      <sha1>6g7u8r9hlp32r3byeyxt6te9hkhi637</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kokebok:Julekake</title>
    <ns>102</ns>
    <id>5954</id>
    <revision>
      <id>43618</id>
      <parentid>43537</parentid>
      <timestamp>2021-02-12T02:55:19Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Lnkfx</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1480" xml:space="preserve">[[Fil:Julebrød.jpg|thumb|300px|Julekake er søtt julebrød, ofte servert skåret i skiver og påsmurt smør, er tradisjonell julemat i Norge. Julekaken på bildet er stekt i brødform.{{foto|Jonathunder}}]]
'''Julekake''' eller '''julebrød''' er gjærbakst i form av en brødformet kake som er søtere og fetere enn vanlig brød. Til julekake bruker man grunnoppskriften på [[Kokebok:Søt hvetedeig|søt hvetedeig]] og bruker største oppgitte mengde smør og sukker. 

==Ingredienser==
''2 julekaker''
* 1 sammenpisket egg til pensling
* 50 g gjær
* 150-180 g rosiner (250-300 ml)
* 200 g smør eller margarin
* 200 g sukker
* 500 g hvetemel
* 350 ml melk
* 30-45 g sukat (3-4 ss)
* 1 ts kardemomme (ca. 2 g)

===Fremgangsmåte===
Gjæren røres ut i lunken melk. Tilsett smeltet smør/margarin, deretter kardemomme og sukker. Ta i litt av melet om gangen og rør/elt til det blir en smidig deig. Tilsett rosiner og sukat og sett deigen til heving i ca. 45 minutter.

Den ferdighevede deigen deles i to og formes enten til to runde brød eller legges i to brødformer. Etterhev i 40-50 minutter. Pensle julekakene med sammenpisket egg og stek på nederste rille i ovnen på 225&amp;nbsp;°C. Steketiden er på cirka 30-35 minutter. Om de stekes i form trenger de noe lenger steketid. Kakene avkjøles på rist.

==Eksterne lenker==
{{Wikipedia2|nn|Julekake}}
{{Wikipedia2|no|Julekake}}
{{Navigasjon oppskrifter kokebok}}
[[Kategori:Gjærbakst|Julekake]]
[[Kategori:Jul|Julekake]]</text>
      <sha1>35oslho4ypijwey5zi0zf61snd1wxqh</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Musikk/Oppgaver til norske folkeinstrumenter</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5956</id>
    <revision>
      <id>41365</id>
      <parentid>34079</parentid>
      <timestamp>2021-01-25T17:54:48Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Oppgaver til norske folkeinstrumenter]] til [[Musikk/Oppgaver til norske folkeinstrumenter]]: tilhører boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="353" xml:space="preserve">Oppgaver til norske folkeinstrumenter
 
1. Hvor mange strenger har en hardingfele?
 
2. Hvilke andre forskjeller er det mellom hardingfele og vanlig fiolin?
 
3. Hvordan spiller man på en langeleik?
 

4. Hvor brukes langeleiken i dag?
 
5. Hva ble luren opprinnelig brukt til?
 

6. Hvordan lager man et bukkehorn?
 

7. Tegn en lur og et bukkehorn!</text>
      <sha1>71s9j853icjte8nrvgbtv1dailod0kp</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Kokebok</title>
    <ns>10</ns>
    <id>5957</id>
    <revision>
      <id>44924</id>
      <parentid>34133</parentid>
      <timestamp>2021-10-21T11:39:30Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Fikser lenke</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="508" xml:space="preserve">&lt;h2&gt;[[Bilde:Foodlogo2.svg|20px]]&amp;nbsp;&amp;nbsp;[[Kokebok:Kokebok|Kokeboka]]&lt;/h2&gt;
* Finn du nokre gode oppskrifter?&lt;br&gt;Skriv dei ut eller legg dei til i ''bokmerka'' eller ''favorittane'' i nettlesaren din! 
* Har du òg mange handskrivne lappar med oppskrifter? &lt;br&gt; Skriv dei inn i Kokeboka så får andre glede av dei og da mistar du dei ikkje!
* Det er ikkje opphavsrett på matoppskrifter sidan dei reknast som ''framgangsmåter'' og ikkje som kunstverk. Du kan altså legge alle oppskrifter på Wikibøker!</text>
      <sha1>2s8iaaghfvrwnpnou4ddz3ia6k7cpkv</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Moe Epsilon</title>
    <ns>3</ns>
    <id>5959</id>
    <revision>
      <id>34140</id>
      <timestamp>2012-11-22T00:41:44Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Moe Epsilon</username>
        <id>2283</id>
      </contributor>
      <comment>{{softredirect|w:en:User talk:Moe Epsilon}}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="43" xml:space="preserve">{{softredirect|w:en:User talk:Moe Epsilon}}</text>
      <sha1>ca8bozdt81w9azbby0c89g27p9x0nuc</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kokebok:Sandkaker</title>
    <ns>102</ns>
    <id>5960</id>
    <revision>
      <id>43400</id>
      <parentid>39966</parentid>
      <timestamp>2021-02-11T21:25:13Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Kokebok/Innhold/Sandkaker]] til [[Kokebok:Sandkaker]]: Ns</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1068" xml:space="preserve">[[Fil:Sandkaker.jpg|thumb|300px|Mange sandkaker stablet oppå hverandre med bunnen i været.{{Foto|Jonathunder}}]]
'''Sandkaker''' eller '''sandbakelse'''  er tradisjonelle småkaker som gjerne bakes til jul. De kan spises som kaffemat slik de er eller fylles med bær, syltetøy og krem og serveres som dessert. 

For å bake sandkaker trenger man sandkakeformer.

==Ingredienser==
*1 egg
*100 g mandler, malte 
*150 g farin
*200 g smør eller margarin, romtemperert
*350 g hvetemel
*1½ ts bakepulver (ca. 4 g)

===Fremgangsmåte===
Først røres smør/margarin hvitt med sukkeret, tilsett deretter egget. Bland inn de øvrige ingrediensene og rør godt.

Deigen klemmes ned i godt smurte sandkakeformer.

===Ovnstemperatur og steketid===
Kakene stekes på 190°C nederst i ovnen i rundt 20 minutter. Kakene bør avkjøles noe når de er ferdigstekt før de hvelves ut av formene.

==Eksterne lenker==
{{Wikipedia2|nn|Sandkake}}
{{Wikipedia2|no|Sandkake}}
{{Navigasjon oppskrifter kokebok}}
__NOTOC__
[[Kategori:Kakeoppskrifter|Sandkaker]]
[[Kategori:Jul|Sandkaker]]</text>
      <sha1>f5ky2ldd1nuvej7zrs06ukh50n0q7ut</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kokebok:Sirupssnipper</title>
    <ns>102</ns>
    <id>5961</id>
    <revision>
      <id>43405</id>
      <parentid>39970</parentid>
      <timestamp>2021-02-11T21:27:07Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Kokebok/Innhold/Sirupssnipper]] til [[Kokebok:Sirupssnipper]] uten å etterlate en omdirigering: Ns</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1335" xml:space="preserve">'''Sirupssnipper''' er tradisjonelle småkaker som gjerne bakes til jul. Kakene består av en deig av sirup, 
smør, egg, sukker, melk, mel, og bakepulver med diverse krydderier. Man kan bytte ut bakepulveret med
hornsalt.

==Ingredienser==
*2 egg
*125 g mørk sirup
*125 g smør eller margarin
*125 g farin
*400 g hvetemel
*30 ml melk (2 ss)
*1 ts malt nellik
*1 ts malt kanel
*1 ts malt ingefær
*1 ts malt pepper
*1-2 ts revet sitronskall
*2 ts bakepulver eller 1 ts hornsalt
*Evt. også 1 ts anis

Til pynt: Halve skåldede mandler

===Fremgangsmåte===
#Varm opp sirup i en kjele til den smelter.
#Bland inn smør/margarin og rør om slik at det smelter/blander seg.
#Visp egg og sukker og rør det inn i sirupblandingen.
#Tilsett melken.
#Mel, krydder og bakepulver evt.hornsalt blandes sammen og røres i deigen.
#Elt deigen sammen og sett den kjølig til neste dag.
#Kjevle deigen tynt ut og skjær ut kakene i snipper eller stikk ut figurer med former. 
#Hver av kakene pyntes med en halv skåldet mandel.

===Ovnstemperatur og steketid===
Kakene stekes på plate midt i ovnen på 180°C. Steketid ca. 5-6 minutter.

==Eksterne lenker==
{{Wikipedia2|no|Sirupssnipp}}
{{Navigasjon oppskrifter kokebok}}
__NOTOC__
[[Kategori:Kakeoppskrifter|Sirupssnipper]]
[[Kategori:Jul|Sirupssnipper]]
[[Kategori:Mangler bilde|Sirupssnipper]]</text>
      <sha1>nfg3y2juxu7wfdr2vc5tvsv1auahe7w</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Fooofoo</title>
    <ns>2</ns>
    <id>5978</id>
    <revision>
      <id>34225</id>
      <timestamp>2012-11-29T10:42:34Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Fooofoo</username>
        <id>2815</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: SO</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2" xml:space="preserve">SO</text>
      <sha1>41csucur3sfbuqh79wgje0jduypjels</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Fooofoo</title>
    <ns>3</ns>
    <id>5979</id>
    <revision>
      <id>34226</id>
      <timestamp>2012-11-29T10:42:52Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Fooofoo</username>
        <id>2815</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: HAHAHAHAHAHHAHAHAHAHAHAHAHAAAAAAAAAA</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="36" xml:space="preserve">HAHAHAHAHAHHAHAHAHAHAHAHAHAAAAAAAAAA</text>
      <sha1>iw5nflf1hh16zdcfxn13ef9y7h8ilml</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki-diskusjon:Pageinfo-footer</title>
    <ns>9</ns>
    <id>5981</id>
    <revision>
      <id>34239</id>
      <timestamp>2012-12-04T09:32:49Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>EdwardsBot</username>
        <id>1818</id>
      </contributor>
      <comment>/* {{int:pageinfo-toolboxlink}} */ Nytt avsnitt</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="588" xml:space="preserve">== {{int:pageinfo-toolboxlink}} ==

Hello! Since a few weeks ago, a &quot;{{int:pageinfo-toolboxlink}}&quot; link has been added to your &quot;{{int:toolbox}}&quot; in the sidebar, giving information and statistics on the pages ([[mw:Requests for comment/Reimplement info action|background]]). You may want to modify this message to add content to the end of the information page, see [[Meta:MediaWiki:Pageinfo-footer]] which has some tools previously on [[m:MediaWiki:Histlegend|MediaWiki:Histlegend]]. I hope this helps, [[m:User:Nemo_bis|Nemo]] 4. des 2012 kl. 10:32 (CET)

&lt;/div&gt;
&lt;!-- EdwardsBot 0310 --&gt;</text>
      <sha1>9fbxk83eemcg7z80ejspnvq62sricx5</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki-diskusjon:Welcomecreation</title>
    <ns>9</ns>
    <id>5982</id>
    <revision>
      <id>34244</id>
      <timestamp>2012-12-05T20:06:00Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>EdwardsBot</username>
        <id>1818</id>
      </contributor>
      <comment>/* New place for this message: action needed */ Nytt avsnitt</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="659" xml:space="preserve">== New place for this message: action needed ==

&lt;div class=&quot;mw-content-ltr&quot;&gt;
Hello, I'm writing you because you've customized this message, which has been removed by the Wikimedia Foundation with the MediaWiki release 1.21wmf5 (today or a week ago; [[MediaWiki_1.21/Roadmap#wmf5|see dates]]).
Your action is needed: you can find [[mw:Special:MyLanguage/MediaWiki_1.21/wmf5#welcomecreation|more information and instructions]]; please also [//www.mediawiki.org/w/index.php?title=Special:Translate&amp;group=page-MediaWiki+1.21%2Fwmf5&amp;task=view translate them] if you can.
Thanks, [[m:User:Nemo_bis|Nemo]] 5. des 2012 kl. 21:06 (CET)
&lt;/div&gt;
&lt;!-- EdwardsBot 0314 --&gt;</text>
      <sha1>lw9tisb76uwu2rh98vyt19gfmxn5v33</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Noommos/common.js</title>
    <ns>2</ns>
    <id>5983</id>
    <revision>
      <id>34258</id>
      <timestamp>2012-12-09T21:16:22Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Pathoschild</username>
        <id>355</id>
      </contributor>
      <comment>global JavaScript ([[m:User:Pathoschild/Scripts/Synchbot|requested by Noommos]])</comment>
      <model>javascript</model>
      <format>text/javascript</format>
      <text bytes="113" xml:space="preserve">mw.loader.load('//meta.wikimedia.org/w/index.php?title=User:Noommos/global.js&amp;action=raw&amp;ctype=text/javascript');</text>
      <sha1>heon0uvy8qznbjj7gzy0htsedh4nvuy</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Sotiale/common.js</title>
    <ns>2</ns>
    <id>5984</id>
    <revision>
      <id>34259</id>
      <timestamp>2012-12-09T22:19:10Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Pathoschild</username>
        <id>355</id>
      </contributor>
      <comment>global JavaScript ([[m:User:Pathoschild/Scripts/Synchbot|requested by Sotiale]])</comment>
      <model>javascript</model>
      <format>text/javascript</format>
      <text bytes="113" xml:space="preserve">mw.loader.load('//meta.wikimedia.org/w/index.php?title=User:Sotiale/global.js&amp;action=raw&amp;ctype=text/javascript');</text>
      <sha1>03gc5bhcnt2oox5rx9ogo1n6m4nvu95</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Base/vector.js</title>
    <ns>2</ns>
    <id>5987</id>
    <revision>
      <id>34265</id>
      <timestamp>2012-12-11T20:00:42Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Base</username>
        <id>2826</id>
      </contributor>
      <comment>creating new ownjs page</comment>
      <model>javascript</model>
      <format>text/javascript</format>
      <text bytes="110" xml:space="preserve">mw.loader.load('//meta.wikimedia.org/w/index.php?title=User:Base/global.js&amp;action=raw&amp;ctype=text/javascript');</text>
      <sha1>9giyxj7vuxbzl3gw9t8r2790bzkcnaa</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Sarrus</title>
    <ns>3</ns>
    <id>5988</id>
    <revision>
      <id>34283</id>
      <parentid>34268</parentid>
      <timestamp>2012-12-14T15:53:19Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Sarrus</username>
        <id>2625</id>
      </contributor>
      <comment>/* Ekstern lenking */ Til Rudolpho</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="845" xml:space="preserve">== Ekstern lenking ==

Hei igjen. En del av det jeg fant som var lagt ut var lenking til scribd. Der hadde Øystein skrevet faglige tekster. Det var altså ikke lenking til egen hjemmeside, men fagtekst som han selv hadde skrevet. [[Bruker:Rudolpho|Rudolpho]] ([[Brukerdiskusjon:Rudolpho|diskusjon]]) 13. des 2012 kl. 16:57 (CET)
:I givet fald kan man jo så diskutere, om man bør indsætte links til tekster, man selv har skrevet. Kan man selv vurdere relevansen? Bør links ikke indsættes af neutrale brugere? Ligesom selvbiografer ikke er tilladt på (den dansksprogede) Wikipedia. Desuden ville det være en fordel for sammenhængen, hvis du havde fortsat samtalen på den side, hvor jeg startede den :-). &lt;br /&gt; - [[bruker:Sarrus|Sarrus]] ([[Brukerdiskusjon:Sarrus|d]] &amp;bull; [[Spesial:Bidrag/Sarrus|b]])  d. 14. des 2012 kl. 16:53 (CET)</text>
      <sha1>689ez6b50wjt3ivs7fsce87dcjj08yo</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:AnneMarteLenes</title>
    <ns>3</ns>
    <id>5990</id>
    <revision>
      <id>34290</id>
      <parentid>34285</parentid>
      <timestamp>2012-12-19T10:08:00Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Anne-Sophie Ofrim</username>
        <id>818</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="888" xml:space="preserve">Hello! This is the Norwegian Wikibooks. Maybe you should move the page to the [[:en:|English version of Wikibooks]]. [[Bruker:PiRSquared17|PiRSquared17]] ([[Brukerdiskusjon:PiRSquared17|diskusjon]]) 14. des 2012 kl. 02:44 (CET)

:Hei og velkommen til Wikibøker! Som PiRSquared17 over her skriver er dette den norske utgaven av Wikibøker og artiklene skal være skrevet på norsk. Du får noen dager på deg til å gi tilbakemelding på og deretter sletter jeg artikkelen. Mvh.--[[Bruker:Anne-Sophie Ofrim|Anne-Sophie Ofrim]] ([[Brukerdiskusjon:Anne-Sophie Ofrim|diskusjon]]) 17. des 2012 kl. 01:22 (CET)

::Jeg har slettet artikkelen, men har lagt den som en kladd hos deg, du finner den her http://no.wikibooks.org/wiki/Bruker:‎AnneMarteLenes/kladd Mvh.--[[Bruker:Anne-Sophie Ofrim|Anne-Sophie Ofrim]] ([[Brukerdiskusjon:Anne-Sophie Ofrim|diskusjon]]) 19. des 2012 kl. 11:08 (CET)</text>
      <sha1>spaimx5v4jsqibon9oyvrbobgle0yj6</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Makecat</title>
    <ns>2</ns>
    <id>5992</id>
    <revision>
      <id>39166</id>
      <parentid>34287</parentid>
      <timestamp>2017-04-03T22:58:27Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>CommonsDelinker</username>
        <id>130</id>
      </contributor>
      <comment>Replacing File-Ngc5866_hst_big.png with [[File:Ngc5866_hst_big.png]] (by [[:c:User:CommonsDelinker|CommonsDelinker]] because: [[:c:COM:FR|File renamed]]: [[:c:COM:FR#reasons|File renaming criterion #6]]: Non-controversial maintenance and bug fixes, includ</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="903" xml:space="preserve">&lt;div style=&quot;margin-left:-1em; margin-right:-1em; margin-bottom:15em;&quot; class=&quot;plainlinks&quot;&gt;
&lt;div style=&quot;padding:0px; background:#99CCCC; border:1px solid #42526C; font-family:Calibri; color:#AAA;&quot;&gt;
{| style=&quot;border:1px solid #99CCCC; background:#99CCCC; color:#333333;&quot; align=&quot;center&quot;
|- style=&quot;padding:1em;&quot;
| width=&quot;17%&quot; |
&lt;div style=&quot;padding:0.5em; margin:0.5em; width:200px; float:left;&quot;&gt;[[File:Ngc5866 hst big.png|200px]]&lt;/div&gt;
|
{{#Babel:zh|en-2}}
&lt;big&gt;Hello, I am '''Makecat'''. I am an [[w:zh:Wikipedia:管理员|administrator]] on the Chinese Wikipedia, which is my home wiki. I am a member of [[m:SWMT|Small Wiki Monitoring Team]] and may make some edits here occasionally, such as reverting vandalism and requesting pages for speedy deletion. If you want to contact me, please leave a message at [[w:zh:User talk:Makecat|here]].&lt;/big&gt; 
|} 
&lt;/div&gt;
&lt;/div&gt;

[[en:User:Makecat]]
[[zh:User:Makecat]]</text>
      <sha1>b2u9kso1moq7ec4u7cx2unvgq97vewy</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:AnneMarteLenes/kladd</title>
    <ns>2</ns>
    <id>5993</id>
    <revision>
      <id>34289</id>
      <timestamp>2012-12-19T10:05:31Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Anne-Sophie Ofrim</username>
        <id>818</id>
      </contributor>
      <comment>legger engelsk art.som kladd hos bruker, skal slette artikkelen + noindex</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="20890" xml:space="preserve">== How can cognitive science help you get through school? ==

=== Introduction ===
Through school, students are subjected to at times extreme amounts of learning requirements, to achieve knowledge in multiple topic areas they may not even be motivated to learn anything about. Additionally, they are expected to demonstrate the mastery of this knowledge, through tests, exams and presentations. Thus, an effective and efficient memory is critical for school success. By understanding how the memory works and the underlying processes of practice we can develop better methods to optimise our learning strategies. This chapter will take a closer look at how psychological principles and theories can be used to aid this endeavour at school. In this context, a number of terms first need to be explained and clarified. 

Memory and learning strategies are part of what we call cognition. Cognition means a group of mental, internal processes involved in making sense of the environment, and deciding what actions to take. These processes include attention, perception, learning, memory, language, problem solving, reasoning and thinking (Sternberg &amp; Sternberg, 2012). Of these, particularly the study of memory is of interest in the classroom in order to facilitate achieved learning. Cognitive science is referred to as the interdisciplinary study of the human mind. It examines what cognition is, what it does and how it works.

Cognitive science promotes scientific interchange among researchers in various disciplines such as psychology, philosophy, anthropology, linguistics, neuroscience and artificial intelligence. This chapter, due to its psychological focus, will examine the use of cognitive psychology. Furthermore, the practical use of psychological methods and knowledge to overcome problems in real-world situations such as educational settings is referred to as applied psychology (Egidius, 2002). Several tools from the field of experimental cognitive psychology can be applied to how we can move items from our short-term memory to our long-term memory, and how memory-efficiency can be maximised.  

A common term for any learning technique that aids information retention is mnemonics or mnemonic devices. Mnemonics are strategies or techniques that can be used to more effectively encode information in one’s working memory, as well as enhance the meaningfulness of information while it is being coded. These strategies are all based on storing the information in an organised manner, so it can more easily be retrieved (McCabe, 2010). Due to space restraints, the current chapter can only detail a limited number of mnemonic strategies. Specifically, the types of mnemonics discussed in this chapter include: (1) Chunking, (2) Memory palace / &quot;method of loci&quot;, (3) First letter mnemonics, and (4) Activating prior knowledge / invoking schemas.

Whilst reading through the chapter, keep in mind the two central questions:
1)	How can we move items from our short-term memory to our long-term memory?
2)	How can memory-efficiency be maximised?

The following section will briefly review these individually as the backdrop to the four types of mnemonics listed above.

=== How can we move items from our short-term memory to our long-term memory? === 
Memory is a person`s ability to encode, store and retrieve information. There are a number of different theories and models when it comes to memory (e.g. Atkinson &amp; Shiffrin, 1968). But based on the common features of their theories we can identify two different metaphysical storage divisions for memory in the brain. The first memory store is the working memory and the second is the long-term store (Sternberg, 2009). 
The two storage divisions function in different ways. The leading theory of the working memory (formerly referred to as the short-term memory) is derived from the work of Baddeley and Hitch (1974). According to their theory, there are four different parts of the working memory: The visuospatial sketchpad, the phonological loop, the central executive and the episodic buffer. 

The first component, the visuospatial sketchpad is specialized for spatial and visual coding, such as shapes and colours, or the location or speed of objects in space. It is also involved in tasks which involves planning of spatial movements, like planning one`s route when walking (Eysenck &amp; Keane, 2010). The visuospatial sketchpad can be divided into separate visual (visual cache) and spatial (inner scribe) components (Logie, 1995).    

The phonological loop is specialized in dealing with sounds or phonological information. The loop consists of two components; the phonological storage and the articulatory control process. While the phonological storage is linked to speech perception, the articulatory control process is linked to speech production. Because of this, words presented auditory are processed differently than those presented visually (Stenberg &amp; Stenberg, 2012). 

The third component is the central executive. This is the most important component in the working memory system. The central executive is a versatile system responsible for processing, coordination of various processes, reasoning and problem solving. How involved this component is depends on the task complexity – The more complex the task is, the higher the involvement is (Stenberg &amp; Stenberg, 2012).

The fourth component is the episodic buffer. Baddeley added this component in 2000 (Baddeley, 2000). The episodic buffer plays a key role in the binding processes in working memory. The episodic buffer is believed to integrate information from phonological loop, visuo-spatial scratchpad and long-term memory into a comprehensive, multimodal episodic representation. By integrating information from these components, we can make sense and meaning out of the information. It is also believed that some of the information in the episodic buffer continues to be stored in long-term memory (Stenberg &amp; Stenberg, 2012). 

The main task for the working memory is to store information over a short period of time. Because the components have limited capacity, only a small amount of information can be remembered (Eysenck &amp; Keane, 2010). According to Miller (1956), a person can remember seven (plus or minus two) words or numbers. This will of course vary from person to person but seven short words or numbers are perceived as the average storage capacity of working memory. In contrast Cowan (2001) believes that there is in general only room for four objects in working memory. Because of the limitation of working memory, your brain needs to transfer the information to long-term memory in order to remember the same information at a later time. The long-term memory aims to store information over a longer period of time and differs from working memory in that it has virtually unlimited capacity (Eysenck &amp; Keane, 2010). 

The transference of information from working memory to long- term memory may occur through a variety of processes. But as a general rule, the more the information is repeated or used, the more likely it is to enter the long-term memory. Additionally, people tend to more easily store material that they can relate to. The process whereby you create connections or associations between new information and information already stored, is referred to as consolidation (Stenberg &amp; Stenberg, 2012).   

Later I will describe some different techniques used to enhance memory and to facilitate the recall process – the final process of remembering. Recall means finding and pulling out information stored in your brain’s long-term memory (Sternberg, 2009).

=== How can memory-efficiency be maximised? ===
There may be several reasons why mnemonics bolster memory. First, they translate arbitrary, abstract, meaningless information into more meaningful and often more concrete information, sometimes connected to the senses. Of particular importance is visualization. Some researchers recommend using interactive, dynamic, distinctive, and possibly even bizarre images (McDaniel &amp; Einstein, 1986; McDaniel, Einstein, DeLosh, May &amp; Brady, 1995). The integration of two or more information codes (e.g., verbal, visual) is consistent with Paivio´s (1986) dual-coding theory, which specifies that information is remembered better if it is derived from two or more different sensory inputs. Mnemonics can further enhance memory by providing multiple routes to retrieval. Secondly, mnemonics improve your memory by connecting new knowledge with existing knowledge in a way that gives the new knowledge meaning – a process referred to as elaboration (of existing knowledge)(Sternberg &amp; Sternberg, 2012). Thirdly, mnemonics support encoding from short-term memory to long - term memory because mnemonics typically require additional energy and focused attention on the information you are trying to remember, which in itself increases the chance of remembering (Bellezza, 1996). Below I will describe some different techniques used to enhance the memory process.   

===== Chunking =====
The first method or strategy we will go through is chunking. Chunking is a phenomenon whereby individuals group pieces of information, or “bits,” into larger, interrelated units of information, or “chunks” (Buschke 1976; Gobet et al, 2001; Miller 1956). As we have seen, the working memory is the stage where the information from the senses is processed for storage in the long-term memory. Because of the limitation of working memory, only a finite number of chunks can be worked with in tandem at a single time – generally no more than seven (plus or minus two)(Miller, 1956). Consequently, the larger the size of the chunks, the larger amount of information can be worked with at a single time (Miller, 1956). 

There are several ways to chunk information, and the type of chunking technique you will use depend on the information you are chunking. For example if you are supposed to remember a phone number – 92430274, you can chunk it into four different chunks: 92, 43, 02, 74. This is an example of chunking the information by organizing it into equally sized groups. Another way to chunk information is by finding patterns in the information. For example imagine you are supposed to remember the number sequence 2, 4, 6, 8. Instead of remembering the individual numbers, you can remember that the numbers are every second number of the number sequence. A third way of chunking is by organizing the information based on its meaning. For example, you can chunk a foreign language by grouping the words into categories like household items or activities. 

===== Method of loci/Memory palace =====
The method of loci, also called the memory palace, is one of the oldest known mnemonic strategies (Bellezza, 1981). Historically, the strategy was used as a memory tool by Greek and Roman orators to give speeches without the aid of notes. Today it is used by many memory contest champions in order to recall faces, digits and lists of words (Squire, 2011). In basic terms, it is a method of memory enhancement that uses visualization to organize and recall information. The techniques are based on the assumption that you can best remember places that you are familiar with. So by linking items that you need to remember with a place that you know very well, it will help you remember. The location will serve as a clue to remember (Yesavage &amp; Rose, 2007) 

Let us say you would want to remember the following items – Horse, cream and apple. The first step is to select a place you know well, such as your home. After selecting a place you should visualize a route or a path, such as the path from your bedroom to the kitchen. While visualizing that you are walking through the path in your mind, you should emplace and connect the items you are supposed to remember to each specific location. For example as you visualize your house, imagine a green horse standing on top of your bed. You should not only try to imagine it visually, but also try to smell. Then enter the hall. Try to imagine a bowl of cream standing next to the staircase. Then, try to imagine a shining bright apple at the top of the stairs. As you can see, the images themselves are crucial – they should be highly detailed, bizarre. The more creative, vivid and unusual you make your mental images, the easier you will find it to remember (Squire, 2011). Retrieval of the items is achieved by visualising your home by walking through each room in your mind. The efficacy of this technique has been well established (e.g. Ross &amp; Lawrence, 1968; Crovitz, 1969; 1971; Briggs, Hawkins &amp; Crovitz, 1970; Lea, 1975).

===== First letter mnemonics =====
The two most common first letter mnemonics are acronyms and acrostics. Acronyms are created by combining the first letters from a group of words you are trying to learn into a new word (or word-like) unit (McCabe, 2010). This is particularly useful when you want to remember words in a specified order. Let us say you would want to remember the following three brain structures – Septal area, Anterior cingulate cortex, Fornix, Amygdala, Reticular formation and Inferior colliculi. Then you can use the mnemonic SAFARI. This technique is easy to use but the strategy has some disadvantages. A challenge with the method is that the acronym itself may be easy to remember, but the elements may still be difficult to retrieve. Like acronyms, acrostics also use the first letter of each word when trying to remember. But instead of making a new word, acrostics are when you use the letters to create a sentence (McCabe, 2010). For example, let us say you are supposed to remember the words - Animal, Mice, Correlation, Olympic, Frog and Dance. Then you can remember the sentence - A man came over for dinner. In common with acronyms, acrostics can be very easy to remember and are of particular use when you want to remember a list of words in a specific order. But an advantage with acrostics over acronyms is that acrostics are less limited. So if your words do not form a word that is easy to remember (acronyms), you can make a sentence (acrostics) instead. 

===== Activating prior knowledge/invoking schemas =====  
According to psychological constructivists, all humans use categorical rules or scripts to interpret the world. New information is processed according to how it fits into these rules, called schemas. If the new information fits well with previous knowledge, the schemas will be extended. If it is not, then the schemas will be rebuilt. In this way, the schemas function as a general building blocks of knowledge and provide a foundation to connect new information with old. The better you can relate the new information to what you already know, the easier it is to learn (Swiderski, 2011). For example, it is easier to learn and remember new information about a person you already know, like a close friend, than a total stranger (Anderson, 1981). The process of integrating new information into stored information can continue for a long time after the initial experience (Squire, 1986). Let us say you met a friend many years ago. At that time you started organizing knowledge about that person. However, as you continue to acquire new information about your friend, you will integrate that with your existing knowledge.

=== Summary and conclusions ===
There is no doubt that an effective and efficient memory is critical for school success. The understanding of how the memory works and the underlying processes of practice are therefore important. The current chapter has described some different techniques to enhance memory. This chapter is not meant as a complete review of all the available techniques but as a starting point from which you can try out the different techniques. Which strategy is the best is impossible to answer because it depends on the task and any individual`s preferences. But it is important to bear in mind that these techniques require practice. Studies have showed that you don’t need a “special” memory to be good at memorizing; what you need is experience and practice (Ericsson &amp; Smith, 1991). However, even though practice is a very important factor to facilitate achieved learning, it is not by itself sufficient – you also need the right strategies. It is like the famous American football coach, Vince Lombardi, said: &quot;Practice does not make perfect. Perfect practice makes perfect&quot; (Squire, 2011). 

It is to be hoped that this chapter has provided some tools for such perfect practice when it comes to maximising memory-efficiency in school. So by practicing on this technique you will be maximize your memory and enhance the learning process by helping you remember the things you need to remember.

=== References === 
Anderson, J. R. (1981). Effect of prior knowledge on memory of new information. Memory &amp; 
Cognition, 9(3), 237- 246. 

Atkinson, R. C., &amp; Shiffrin, R. M. (1968). Human memory: A proposed system and its 
control processes. In K. W. Spence &amp; J. T. Spence (Eds.), The psychology of learning 
and motivation (pp. 89-191). London: Academic Press. 

Baddeley, A. D. (2000). The episodic buffer: A new component of working
memory? Trends in Cognitive Science, 4(11), 417–423.

Baddeley, A. D., &amp; Hitch, G. J. (1974). Working memory. In G. H. Bower (Ed.), The 
psychology of learning and motivation (pp. 47-87). London: Academic Press. 

Bellezza, F. (1996). Mnemonic methods to enhance storage and retrieval. In E. L. Bjork &amp; R. 
A. Bjork (Eds.), Memory: Handbook of perception and cognition (pp. 345-380). San 
Diego, CA: Academic Press.

Bellezza, F. S. (1981). Mnemonic devices: Classification, characteristics, and criteria. 
Review of Educational Research, 51(X), 247-275.

Briggs, G. G., Hawkins, S., &amp; Crovitz, H. F. (1970). Bizarre images in artificial memory. 
Psychonomic science, 19(X), 353- 354. 

Buschke, H. (1976). Learning is organized by chunking. Journal of Verbal
Learning and Verbal Behavior, 15(3), 313–324.

Cowan, N. (2001). The magical number 4 in short term memory: A reconsideration of mental 
storage capacity. Behavioral and Brain Sciences, 24(1), 152-153.

Crovitz, H. F. (1969). Memory loci in artificial memory. Psychonomic science, 16(X), 82-83.
Crovitz, H. F. (1971). The capacity of memory loci in artificial memory. Psychonomic science, 
24(X), 187-188.  

Egidius, H. (2002). Psykologisk leksikon, (2nd edition.) Oslo: Tano Aschehoug.
Ericsson, K. A., &amp; Smith, J. (Eds.). (1991). Toward a general theory of expertise: Prospects 
and limits. Cambridge, England: Cambridge University Press.

Eysenck, M. W., &amp; Keane, M. T. (2010). Cognitive psychology: A Student's Handbook (6th 
edition). Hove, East Sussex; New York: Psychology Press.

Gobet, F., Lande, P. C. R., Croker, S., Cheng, P. C. H., Jones, G., Oliver, I., &amp; Pine,
J. M. (2001). Chunking mechanisms in human learning. Trends in Cognitive Science, 5(6), 236–243.
Lea, G (1975). Chronometric analysis of the method of loci. Journal of experimental 
psychology: Human perception an performance, 2(X), 95-104.

Logie, R. H. (1995). Visuo- spatial working memory. Hove, UK: Psychology Press.      
McCabe, J. A. (2010). Integrating mnemonics into psychological Instructions. Retrieved from 
http://teachpsych.org/otrp/resources/mccabe11.pdf 

McDaniel, M. A., &amp; Einstein, G. O. (1986). Bizarre imagery as an effective memory aid: The 
importance of distinctiveness. Journal of Experimental Psychology: Learning, 
Memory, and Cognition, 12(1), 54-65. 

McDaniel, M. A., Einstein, G. O., DeLosh, E. L., May, C. P., &amp; Brady, P. (1995). The 
bizarreness effect: It's not surprising, it's complex. Journal of Experimental 
Psychology: Learning, Memory, and Cognition, 21(X), 422-435. 

Miller, G. A. (1956). The magical number seven, plus or minus two: Some limits on our 
capacity for processing information. Psychological Review, 63(X), 81 - 97
Paivio, A. (1986). Mental representations: A dual coding approach. New York, NY: Oxford 
University Press. 

Ross, J. &amp; Lawrence, K. A. (1968). Some observations on memory artifice. Psychonomic 
Science, 13(X), 107-108. 

Squire, L. R. (1986). Mechanisms of memory. Science, 232(4578), 1612-1619.
Squire, L. R. (2011). Psychology: The art of remembering. Nature, 472(X), 33-34.
Sternberg, R. J. (2009). Cognitive psychology (5th ed.). USA: Wadsworth.

Sternberg, R. J., &amp; Sternberg, K. (2012). Cognition, (6th ed.) Canada: Wadsworth, Cengage 
learning.

Swiderski, S. M. (2011). Transforming principles into practice: Using cognitive active 
learning strategies in the high school classroom. The Clearing House: A Journal of 
Educational Strategies, Issues and Ideas, 84(6), 239-243.

Yesavage, J. A., &amp; Rose, T. L. (2007). Semantic elaboration and the method of loci: A new 
trip for older learners. Experimental Aging Research, 10(X), 155-159.


__NOINDEX__</text>
      <sha1>tayn7r83e2stx6vfdcnr0yb2601hlta</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Digitale fortellinger i skolen/Digitale fortellinger</title>
    <ns>1</ns>
    <id>5994</id>
    <revision>
      <id>41476</id>
      <parentid>41146</parentid>
      <timestamp>2021-01-27T14:10:56Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Diskusjon:Digitale fortellinger]] til [[Diskusjon:Digitale fortellinger i skolen/Digitale fortellinger]]: kap i bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1269" xml:space="preserve">== Ekstra stoff om digitale fortellinger ==

Dette stoffet kan være aktuelt å legge inn i forhold til digitale fortellinger:
* [http://www.youtube.com/watch?v=kcrMfnq0HHs Om Moses] - Særlig fin fordi den bygger på egne tegninger
* [http://www.youtube.com/watch?v=nP9AP_BSVvo Eventyret om pannekaka] – eksempel på adaptasjon fra Høgskolen i Vestfold
* [http://moldeklev.wordpress.com/2008/11/07/digital-fortelling/ Lysbildepresentasjoner] om digitale fortellinger osv.
[[Bruker:Rudolpho|Rudolpho]] ([[Brukerdiskusjon:Rudolpho|diskusjon]]) 20. des 2012 kl. 20:35 (CET)

== Foreslått flytting ==
Jeg foreslår å flytte denne siden til [[IKT i utdanning/Digitale fortellinger]]. Siden det allerede ligger en side der kreves det administratorverktøy. Det er flere duplikater, så det bør vurderes om og hvordan flyttingen skal gjennomføres. – Mvh. [[Bruker:Abuluntu|Abuluntu]][[Brukerdiskusjon:Abuluntu| &lt;small&gt;( prate? :-)&lt;/small&gt;]] 24. jan. 2021 kl. 13:07 (CET)
:Jeg ser nå at dette er materiale for en egen bok, og at den kan lenkes sammen med IKT i utdanning. Sidene denne lenker til kan kanskje gjøres til undersider av denne? – Mvh. [[Bruker:Abuluntu|Abuluntu]][[Brukerdiskusjon:Abuluntu| &lt;small&gt;( prate? :-)&lt;/small&gt;]] 24. jan. 2021 kl. 13:17 (CET)</text>
      <sha1>4eumohxzhe3kx4dkq6mm44lss1ye9n0</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Pedagogikk/Sentrale pedagogisk-teknologiske utfordringer</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5995</id>
    <revision>
      <id>42461</id>
      <parentid>34892</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T15:55:50Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Sentrale pedagogisk-teknologiske utfordringer]] til [[Pedagogikk/Sentrale pedagogisk-teknologiske utfordringer]]: Side i bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="4581" xml:space="preserve">På hvilke måter utfordrer den nye teknologien pedagogikken?

== Forblir pedagogikken den samme? ==
Den digitale teknologien endrer seg stadig og det går bare fortere og fortere. Får dette noen konsekvenser for relevansen av tradisjonelle pedagogiske teorier? Eller forblir pedagogikken den samme uavhengig av hvordan teknologien utvikler seg. Følgende trender er blitt foreslått

* Internett bidrar til at barn og voksne lettere kan følge opp lidenskapene sine fordi det er enkelt å komme i kontakt med likesinnede over nettet (Passion-based learning). Will Richardson mener for eksempel at alle vellykkede blogger er lidenskapsbaserte. Man gidder ikke produsere gratis innhold hver fag hvis ikke det er veldig gøy. I skolen kan denne teknologiutviklingen skape nye muligheter for å utvikle elevsentrerte arbeidsformer.

=== Arbeid med digitale fortellinger i klassen ===

Wikiboken om digitale fortellinger illustrerer noen kjennetegn ved en elevsentrert arbeidsform. En del elever jobber med å lage digitale fortellinger om familiens historie innenfor rammen av en større historie. Det er flere eksempler på at man forteller historien om en av besteforeldrene. Elevene gjør et forskningsrelatert arbeid der de kommer i nærkontakt med primærkilder. Dette er noe helt annen enn å jobbe med læreboka. Det at en elev kan seg selv og den lille historien i forhold til de store begivenhetene og historien kan gi en helt annen form for historiebevissthet. (linke til youtubefilmer – Faren min?, Andre? Gjenbruk av noe tekst fra wikibok om digitale fortellinger). I forhold til denne type arbeid ser vi at læreren i større grad går inn i en veilderrolle (lage artikkel om «læreren som veileder»). Læreren oppgir å lære mer sammen med elever. Det gir en annen lærerrolle når læreren må lære programvare av elevene.Det kan virke litt skremmende i begynnelsen, men de fleste liker det etter hvert. Et sentralt spørsmål blir også hvordan man forstår faget? Reprodusere faktisk kunnskap vs at man selv produserer kunnskap. Mindre interesse hvis man fra et faglig ståsted blir opptatt bare av å gå gjennom læreboken. En student forteller at noen elever på 8.trinn ble veldig opptatt av form fremfor innhold. Mer humorinnslag og fjas. Det kan fort skli ut og det vil være viktig forsøke å holde selvdisiplinen. Elevene trenger heller nesten ikke opplæring i photostory. Det er også viktig å begrense bildedatabasene så ikke elevene bruker så lang tid på å finne bilder (Baltzersen 2012 – wikibok om digitale fortellinger)

Når det gjelder hva elevene lærer seg så vil de kunne få muligheten til å gå dypere inn i et spesifikt faglig tema. Elevene oppøver seg dessuten ferdigheter i forhold til å uttrykke seg muntlig og skriftlig De får dessuten trening innenfor digitale ferdigheter og fokus på kildekritikk.  I tillegg blir får man mer kunnskap om personvern og opphavsrett. Dette arbeidet kan motivere spesielt de skoletrøtte ”gutta”. Man kan diskutere om arbeidet fremmer nye former for kreativitet (bilder, lyd og programvare som er enkel å bruke) og man får flere muligheter til å være kreativ i hjemmearbeidet. Hjeminvolvering er interessant ved at foreldre, besteforeldre og andre aktiveres og engasjeres. En god måte å koble hjemmet på når avstanden til foreldrene blir større. Arbeidet trenger å bli vist frem for andre enn læreren. Dette kan være gjennom en felles fremvisning til slutt. For foreldre og via nettet.

== Selvdisiplin og læring ==
* Ungdom blir utsatt for stadige fristelser på nettet og det gir utfordringer i forhold til selvdisiplinen i læringsprosessen. Ungdomskulturen med Facebook er preget av sosial og underholdningsrelatert kommunikasjon. Et sentralt spørsmål er hvor høy status faglig læring har i elevfellesskapet.
Skolen som motkultur til IKT eller som skal tilpasse seg?

== Skolen som motkultur til IKT ==
* Skolen som motkultur til all IKT-bruken utenfor skolen eller som en som skal assimilere fritidsbruken. Eller om man skal utvikle sine egne IKT-baserte skoleverktøy. En motkultur til ”dataavhengighet”, ”mangel på bevegelse”, tilbake til det naturlige.

== En opphavsrett i endring som følge av teknologiutviklingen ==
* Opphavsrett. Motstanden mot å forholde seg til opphavsrett. Illusjonen om alt snart blir fri flyt uansett. Regelverket er for komplisert. Det tar mye lenger tid hvis man skal gjøre ting riktig. Oppmykningen av bruk av bilder innenfor læringsplattform. Amerikanske regelverket med fair use er bedre?

[[Kategori:Pedagogikk]]</text>
      <sha1>dpawiv60ecvklrdnxsanj8s47angi3u</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Pedagogikk/Teknologisk-pedagogiske trender i 2012</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5996</id>
    <revision>
      <id>42459</id>
      <parentid>34322</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T15:55:32Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Teknologisk-pedagogiske trender i 2012]] til [[Pedagogikk/Teknologisk-pedagogiske trender i 2012]]: Side i bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1233" xml:space="preserve">
== Kollektiv intelligens ==

Bruk av søkemotorer. Is Google Making us stupid? Av Nicholas Carr. En bok i år: Is the internet changing the way you think? (Steven Pinker, Clay Shirky, Richard Dawkins). Google som den “kollektive hjernen” til den globale befolkningen. Hvordan blir forhold mellom artefaktbegrepet og internett. Nettet som metafor for læring
Nye begreper er utviklet for arbeid i små grupper som for eksempel group cognition.

Den digitale navigeringskompetansen: Hva innebærer den? Google kan brukes som ordbok for å finne ut hva som er vanlig formuleringer å bruke osv. Kan skrive ordet inn i Google søkemotoren. – folksonomi. Fint hvis man jobber med fremmedspråk. Hvilken type informasjon er det da man bygger på.

== MOOC ==

Ser ut til at MOOC for alvor ser ut til å få gjennomslag.
* Coursera
* Bokprosjekt: Sjekke ut connectivism og det Siemens lanserte med MM (massiv opplæring som er distrubuert)
* 35 000 studenter som tar IT-kurs på Stanford.

== Kilder ==

* [http://www.nytimes.com/2012/11/04/education/edlife/massive-open-online-courses-are-multiplying-at-a-rapid-pace.html?pagewanted=all&amp;_r=1&amp; Artikkel i New York Times om MOOC (massive open online course)]


[[Kategori:Pedagogikk]]</text>
      <sha1>l89tybr9hc9oa6d6t38lctq61fm5zv5</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Pedagogikk</title>
    <ns>1</ns>
    <id>5997</id>
    <revision>
      <id>34310</id>
      <parentid>34309</parentid>
      <timestamp>2012-12-21T01:27:13Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1102" xml:space="preserve">

== Mulige målgrupper for wikibokteksten ==

Mulige tilpasninger i forhold til boken. Den bør i hvert fall kunne kobles inn mot rammeplan for pedagogikkfaget i lærerutdanningen. [[Bruker:Rudolpho|Rudolpho]] ([[Brukerdiskusjon:Rudolpho|diskusjon]]) 21. des 2012 kl. 02:10 (CET)

== Bør også ha artikler som dekker ny teknologi == 

Teknologi blir fort utdatert. Derfor viktig å ha en litt mer generell og prinsipiell vinkling. Nå er det mye mer fokus på nettbrett, interaktive tavler og mobiltelefoner. Dette må også med som artikler i boken. [[Bruker:Rudolpho|Rudolpho]] ([[Brukerdiskusjon:Rudolpho|diskusjon]]) 21. des 2012 kl. 02:14 (CET)

== Wikibok bør samspill med YouTube ==

Bør en wikibok samspille tett med ressurser på YouTube. På wikibøker vil det vær mer fokus på tekst og tanken er at leseren skal kunne konstruere sin egen pedagogikkbok som er tilpasset lokale behov.

== Hvilke artikler bør være med i pedagogikkboken ==

* Må legge mer vekt på å beskrive betydningen av sosiale medier. Påvirker dette utviklingen av nyere teorier om samarbeid og kommunikasjon.</text>
      <sha1>8mat400im4pamjg3o29g58fdsutzjdo</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Pedagogikk/Læreren som forsker</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5998</id>
    <revision>
      <id>43149</id>
      <parentid>42457</parentid>
      <timestamp>2021-02-10T15:52:59Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Lnkfx</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1266" xml:space="preserve">

På mange måter kanskje vært en klisje - på grunn av mangelene på vilje til systematisk (bruke momenter fra artikkel jeg tidligere har skrevet).
Lansere “læreren som forsker”. Hva kreves hvis undervisningen i skolen skal være forskningsbasert? Hvilken type forskning vil det være snakk om? Ideer om “læreren som forsker” har eksistert tidligere, men har ikke hatt en dominerende plass i oppfatningen om lærerrollen før kanskje det siste året. 
Historisk har Stenhouse vært en sentral person og også aksjonsforskningstradisjonen (en visjon om fremtidens skole). 
Man kan også spørre seg om hvordan man skal tiltrekke de beste hodene til læreryrket som karriere. En lærergjerning som også gir gode muligheter for egenutvikling blir viktig. 
Det synes kanskje mer nødvendig enn noen gang tidligere. Introduksjon av digital teknologien aktualiserer og forsterker behovet for systematisk etter- og videreutdanning og et tydelig og interessant karrieresystem for lærere.
Interaktiv tavle vs bærbar PC: Sakteskrivende lærere vil lettere kunne betjene en berøringsteknologi enn et tastatur.
Skoler bør veilede hverandre (mininettverk)


== Se også ==

[[Praksisveilederen i skolen/Aksjonslæring|Aksjonslæring]]


[[Kategori:Pedagogikk]]</text>
      <sha1>4cipmcakp8zb50bbognj0rcsah7gqfj</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Pedagogikk/Videoer med aktuelle pedagoger</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5999</id>
    <revision>
      <id>42467</id>
      <parentid>34314</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T15:57:36Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Videoer med aktuelle pedagoger]] til [[Pedagogikk/Videoer med aktuelle pedagoger]]: Side i boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="187" xml:space="preserve">

* John Hattie. [http://www.youtube.com/watch?feature=player_embedded&amp;v=wl60iS-IwCg Foredrag] om den store undersøkelsen han gjorde (2012). Ved OiSe i Toronto.


[[Kategori:Pedagogikk]]</text>
      <sha1>g3g9moq4o0hv19zdy6c8lr011yr7r5s</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Musikk/Eldre Musikkhistorie</title>
    <ns>0</ns>
    <id>6003</id>
    <revision>
      <id>42401</id>
      <parentid>42400</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T07:19:16Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Eldre Musikkhistorie]] til [[Musikk/Eldre Musikkhistorie]] uten å etterlate en omdirigering: Tilh bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2743" xml:space="preserve">&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
====GAMLE HELLAS FØR KRISTUS====	
* Den eldste musikken vi kjenner er fra noen år før Kristus.
* Aristoteles sa at musikken skal komme fra hjertet.
* Kitarra er det første instrumentet vi kjenner til. Dette er forløperen til gitar.
* Det var vanlig med rolig og avbalansert musikk.

==== Fra 500 ETTER KRISTUS====
* Pave Gregor den store: Han har gitt navnet sitt til stilen, Gregoriansk munkesang. Denne var &quot;monton&quot; lite variert i tonene. 
* Man brukte '''neumer''' når man noterte ned musikken.
* Responssang: Forsanger (solo) og Kor (respons/svar)
* Antifonal: To stemmer (kor) som synger mot hverandre.
* Diatoniskge: En monton/messende sang.
* Melismatisk sang: Man beveger seg over mange toner på en stavelse.
* Sylabisk sang: Hver stavelse har en tone.
* Hildegard von Bingen: Hun skrev mye Gregoriansk musikk.

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
:'''Lytteeksempler: Gregoriansk sang'''

==== Hildegaard von Bingen ====
Hildegaard von Bingen er valgt ut da hun var en viktig person inne kirken, vitenskapen og musikkhistorien.
Hun har sin plass i lærebøkene og elevene møter henne i flere fag. 
Det er laget en film om hennes liv og virke, denne er kun utgitt i USA. De følgende smakebiten er verdt å høre/se.
* [http://www.youtube.com/watch?v=8yXJ0MDTI4Q Kyrie Eleison ](Tid: 2.29)
* [http://www.youtube.com/watch?v=bp9GsDJZHZM Filmtrailer:&quot;VISON&quot;] (er på tysk) (Tid: 2.05)
* [http://www.youtube.com/watch?v=M48_LZUpo0Q Tittelmelodi: &quot;VISION&quot; ](Moderne vri på Gregoriansk sang)[(Tid: 3.28)

==== Pave Gregor den store ====
&lt;/div&gt;

====ROMANSK STIL/MUSIKK ca 1000-1200====
* Organelt organum: Flerstemt sang. De lagde flerstemt sang ved å legge en stemme på den gamle gregorianske musikken. Denne stemmen ble lagt paralellt.
* Arezzo: han lagde notesystemet sik vi kjenner det i dag
* Leonin: En komponist som skrev organum altså flerstemt.
* Perotin: En komponist som la på enda flere stemmer, ofte 3-4.
* Ars antikka: Betyr &quot;den gamle kunst&quot;. Hver stemme hadde sin egen tekst. Det var et slags musikalsk anarke, ettersom ingen av stemmene tok hensyn hverandre.

====GOTISK STIL/MUSIKK ca 1200 - 1400====
* Ars nova: Dette betyr den nye kunst
* Musikken ble verdsliggjort. Det vil si at musikken ikke lenger bare foregikk i kirken, men også på torg og andre offentlige steder. 
Det kom flere instrumenter og disse ble brukt sammen med sangen.
* Machaut: En komponist som skrev den første messen vi kjenner til. Denne er flerstemt.
* Dufay: Han var en hoffkomponist og kjent for å ha innført basstemmen.
&lt;/div&gt;</text>
      <sha1>3eo7wa9t67tzuylaknt8n01b6ic92vq</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kokebok:Indisk ris</title>
    <ns>102</ns>
    <id>6009</id>
    <revision>
      <id>43533</id>
      <parentid>43252</parentid>
      <timestamp>2021-02-12T01:47:19Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Kokebok:Forside/Innhold/Indisk ris]] til [[Kokebok:Indisk ris]] uten å etterlate en omdirigering: !prefx</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="907" xml:space="preserve">{{Infoboks oppskrift|
|bilde=
|navn=Indisk ris
|porsjoner=1
|tid=15 minutter
|vanskelighetsgrad=1
}}
Dette er en utmerket rett som spesielt egner seg som tilbehør til indiske retter. 

==Ingredienser==
* 75 g rosiner (120 ml)
* 260 g cashewnøtter (500 ml)
* 360 g ris (450 ml) - Basmati anbefales. Det frarådes at man bruker klissete ris, som italiensk risottoris. 
* 900 ml vann
* 2 ts olivenolje (ca. 8 g)
* 1 ts spisskummen (ca. 2 g)

==Fremgangsmåte==
# Varm opp olivenoljen.
# Ha i spisskummen, og deretter rosinene og cashewnøttene.
# Fres i to minutter.
# Ha i ris, og fres i to minutter til.
# Hell i vann.
# La det koke kort.
# Sett ned temperaturen, dekk for pannen, og la det koke i 12 minutter.


Risen går godt sammen med mat som for eksempel krydret aubergine, tofu, og poteter i kokossaus.

{{Navigasjon oppskrifter kokebok}}
[[Kategori:Mangler bilde]]
[[Kategori:Tilbehør|Indisk ris]]</text>
      <sha1>f4htx7hxyyg4kdwrcw42esa34a3c752</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Musikk/Oppgaver til Renesansen og Barokken</title>
    <ns>0</ns>
    <id>6010</id>
    <revision>
      <id>41359</id>
      <parentid>34450</parentid>
      <timestamp>2021-01-25T17:53:37Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Oppgaver til Renesansen og Barokken]] til [[Musikk/Oppgaver til Renesansen og Barokken]]: tilhører boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1515" xml:space="preserve">=== Oppgaver til renesansen og barokken===
# Hva kalles tidsperioden mellom år 1450 og 1600? 
# Nevn en kjent kirkekomponist fra denne perioden!
# Denne komponisten skrev mye musikk for flerstemt kor. Hva kalles dette?
# Hva kalles verdslig kormusikk fra renesansen?
# Lytt til madrigalen av Thomas Morley hvilket instrument hører du ved siden av polyfonisk sang?
# Hva kalles tidsperioden mellom år 1600 og 1750?
# Hvilke 3 komponister kjenner du fra denne perioden?
# Nevn 3 særtrekk fra barokktiden!
# Lytt til Vivaldis &quot;Våren&quot;. Hvilke instrumenter hører du?
# Lytt til Vivaldis &quot;Vinteren&quot;. Hvilke instrumenter hører du? 
# I &quot;Vinteren&quot; hører du svakt et tangentinstrument (datidens piano). Hva tror du det heter? 
# Etter hvor lang tid hører du tydelige skifter i musikken &quot;Vinteren&quot;?
# Lytt til &quot;Badinerie&quot; av J.S. Bach. Hvilke 5 forskjellige instrumenter kan du se og høre?
# Lytt til &quot;Toccata og fuge&quot;. Studer den grafiske notasjonen. Se om du kjenner igjen temaer som gjentar seg i fugen (starter etter 2.50 min). Hvordan tror du de dypeste lydene (de med grønne strekene) spilles på orgelet?
# Lytt til orginalversjonen av &quot;Air&quot; (den øverste i wikiboka)hvilke av de 5 særtrekkene for barokken synes du passer best på dette musikkstykket?
# Søk på You Tube etter andre versjoner av Air av J.S. Bach og lytt. Hvilken versjon likte du best?
# Søk på You Tube etter andre versjoner av musikk fra barokken og lytt. Skriv ned de versjonene du synes det var noe spesielt ved og fortell hvorfor!</text>
      <sha1>0jn627ok45u7jfprqtdsbkkrl0wi9ek</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:AmandaNP</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6012</id>
    <redirect title="m:User talk:DeltaQuad" />
    <revision>
      <id>40295</id>
      <parentid>34454</parentid>
      <timestamp>2020-06-26T10:23:24Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Sakretsu</username>
        <id>4748</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Sakretsu flyttet siden [[Brukerdiskusjon:DeltaQuad]] til [[Brukerdiskusjon:AmandaNP]]: Flyttet siden automatisk under navneendring fra «[[Special:CentralAuth/DeltaQuad|DeltaQuad]]» til «[[Special:CentralAuth/AmandaNP|AmandaNP]]»</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="35" xml:space="preserve">#REDIRECT [[m:User talk:DeltaQuad]]</text>
      <sha1>hx582ovme1j4qgwq2pp7qrvxx5iap4c</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Base/vector.css</title>
    <ns>2</ns>
    <id>6014</id>
    <revision>
      <id>34456</id>
      <timestamp>2013-02-03T17:12:35Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Base</username>
        <id>2826</id>
      </contributor>
      <comment>Global CSS creation/upgrade</comment>
      <model>css</model>
      <format>text/css</format>
      <text bytes="106" xml:space="preserve">@import url('http://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=User:Base/global.css&amp;action=raw&amp;ctype=text/css');</text>
      <sha1>0ad8lnwox1r6cybruweme61168kinbz</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>GNU Science B</title>
    <ns>0</ns>
    <id>6015</id>
    <revision>
      <id>43883</id>
      <parentid>43872</parentid>
      <timestamp>2021-02-13T18:27:35Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Lnkfx</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="5321" xml:space="preserve">&lt;div style=&quot;margin: 0 0 10px 0;  border: 2px solid #C7D0F8; padding: 1em; background-color:#F2F5FD; &quot;&gt;
{| style=&quot;width:100%&quot;

&lt;!-- &quot;Felles hav, felles utfordringer&quot; --&gt;
|style=&quot;width:600px;text-align:center&quot;|&lt;span style=&quot;font-size:180%;&quot;&gt;Velkommen til Wikiboken til GNU Science: &quot;Felles hav,felles utfordringer.&quot;,&lt;/span&gt;&lt;br /&gt;
den [[Wikipedia:Opphavsrett|frie]] [[w:lærebok|læreboken]] som [[Wikipedia:Velkommen til Wikipedia|''du'' kan forbedre]].&lt;br /&gt;
[[Spesial:Statistikk|{{NUMBEROFARTICLES}}]] artikler på bokmål og riksmål
|style=&quot;text-align: right&quot;|

&lt;!--  Navigasjon --&gt;
&lt;span style=&quot;font-size:0.9em&quot;&gt;[[Wikipedia:Kategorier|Bla gjennom kategoriene]] · [[Spesial:Categories|Alfabetisk liste]] · [[:Kategori:Lærebok i naturfag|Naturfag]]&lt;br/&gt;
 &lt;br/&gt;&lt;/span&gt;
|}
&lt;/div&gt;

{| width=&quot;100%&quot; cellspacing=&quot;0&quot; cellpadding=&quot;0&quot;
|-
|style=&quot;vertical-align:top&quot; |

&lt;!-- Månedens beste side --&gt;
&lt;div style=&quot;margin: 0 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt;
====Om Wikilæreboken====
[[File:International Friendship.jpg|68x102px|left|border|Et åpent samarbeidsprosjekt]]

Arbeidet med denne boken startet i uke 9. Elever ved Sct. Jørgens skole, fra Roskilde i Danmark og elever ved Kjølberg skole i Fredrikstad forsker på felles utfordringer og fellestrekk ved strand og havområder i Norge og Danmark.
Innholdet kan [[Wikipedia:Opphavsrett|kopieres og brukes fritt]]. 


&lt;/div&gt;
&lt;/div&gt;

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#f8f8ff; &quot;&gt;

&lt;div style=&quot;width:100%;&quot;&gt;

==='''[[FISKER]]'''===
==== [[GNU Science B/Pollachius Virens|sei/sej]]====
==== [[GNU Science B/Squalus Acanthias|pigghå/pighaj]] ====
==== [[GNU Science B/Scomber Scombrus|makrell/makrel]] ====
==== [[GNU Science B/Pleuronectes Platessa|rødspette/rødspætte]] ====
==== [[GNU Science B/Merluccius Marluccius|kulmule/lysing]] ====
==== [[GNU Science B/Myoxocephalus Scorpius|ulke/ulk]] ====
==== [[GNU Science B/Lophius Piscatorius|breiflabb/havtaske]] ====
==== [[GNU Science B/Belone Belone|horngjel/hornfisk]] ====
==== [[Gadus Morhua|torsk/torsk]] ====
==== [[GNU Science B/Syngnathus rostellatus|liten kantnål/lille tangnål]] ====
==== [[Amphiprion ocellaris|klovnefisk/klovnfisk]] ====

==='''Krepsdyr'''===
==== [[Caridea|reker/rejer]] ====
==== [[GNU Science B/Selbakkreps]] ====

==='''Skjell og muslinger'''===
==== [[GNU Science B/Mytilus edulis|blå musling/blåskjell]] ====
==== [[Cerastoderma edule|vanlig hjerteskjell/almindelig hjertemusling]] ====
==== [[Crassostrea gigas |stillehavsøsters/stillehavsøsters]] ====

==='''Snegler'''===
==== [[GNU Science B/Littorina littorea|strandsnegl/strandsnegl]] ====
==='''Tang og tare'''===
==== [[Fucus vesiculosus|blæretang/blæretang]] ====
==== [[Chlorophyta|sjøgress/sjøgræs(Grønnalger) ]] ====

==='''Geografi- strandområdene'''===
====[[Roskilde|Roskilde]] ====
====[[Storesand]] ====

==='''[[Nordsjøsilden]]'''===
====[[GNU Science B/Nordssjøsildens biologi|Nordsjøsildens biologi]]====
====[[Fiske av nordsjøsilden - før og nå]]====


&lt;!-- Her er det noen oppgaver som må legges inn som sider i wikiboken--&gt;
=== '''Fiske av andre arter i Skagerrakområdet '''===
*reke, krabbe, kreps og ulike fisker
&lt;br /&gt;
=== '''[[Strømforholdene]]''' === 

=== ''' Historie ''' ===
==== [[Historisk beskrivelse av området]], [[fiskets betydning]], [[fiskemetoder]] ====
&lt;br /&gt;
=== ''' [[Næringskjeder]]''' ===
&lt;br /&gt;
=== ''' [[Ånding]]''' ===


&lt;/div&gt;&lt;/div&gt;
=== '''Om boken ''' ===
&lt;div style=&quot;font-size:small&quot; class=&quot;innhold&quot;&gt;

&lt;/
&lt;/div&gt;

| width=&quot;40%&quot; style=&quot;vertical-align:top&quot; |


&lt;div style=&quot;margin:10px 0 0 0;  border:2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfefdf; text-align:left;&quot;&gt;

==='''Siste nytt fra læreboken'''===
&lt;div style=&quot;font-size:small; margin-left:1em;&quot;&gt;
&lt;!-- Gode sider --&gt;
Det er nå laget et rammeverk for arbeidet med denne wikiboken.
Elever fra sct. Jørgens og Kjølberg har opprettet og utviklet denne boken. Du kan bidra!


&lt;div style=&quot;margin: 10px 0 0 0; border:2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#efdfdf; text-align:left; margin-top:10px;&quot;&gt;

====Artikler som nylig er oppdatert====
[[Fil:Chemistry class (Harry Ishigaki).jpg|right|120x150px|border|]]
&lt;div style=&quot;font-size:small&quot;&gt;

&lt;!-- Visste du at --&gt;
&lt;div style=&quot;margin: 10px 0 0 0; border:2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfefdf; &quot;&gt;

====Visste du at ...====
&lt;div style=&quot;font-size:small&quot;&gt;


&lt;!-- Se også andre wikilærebøker --&gt;
&lt;div style=&quot;margin:0 0 0 0; border:2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfdfef; text-align:left;&quot; id=&quot;aktuelt&quot;&gt;

==== Se også andre wikilærebøker ====
&lt;div style=&quot;font-size:small&quot; class=&quot;innhold&quot;&gt;
* [[Naturfag|Wikilæreboken i naturfag]]
* [[Religion, livssyn og etikk|Wikilæreboken i religion,livssyn og etikk]]
* [[Lærebok i musikk for skolen|Wikilæreboken i musikk]]
* [[Lærebok i matematikk for skolen|Wikilæreboken i matematikk]]
* [[Wikilæreboken i samfunnsfag|Wikilæreboken i samfunnsfag]]
* [[Lærebok i kroppsøving|Wikilæreboken i kroppsøving]]
* [[Lærebok i norsk|Wikilæreboken i norsk]]
* [[Lærebok i mat og helse|Wikilæreboken i mat og helse]]
&lt;/div&gt;
&lt;/div&gt;

[[Kategori:Boktitler]]</text>
      <sha1>nowr8udm2b8a7i3ncif4hr6ux720saf</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:GNU Science B</title>
    <ns>1</ns>
    <id>6016</id>
    <revision>
      <id>40878</id>
      <parentid>34462</parentid>
      <timestamp>2021-01-21T07:17:37Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Tips</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="255" xml:space="preserve">[[Fil:WikilogoNaturfag 200x200.png‎|160x160px|left]]
== Bokens struktur ==
Bokens sider bør gjøres til undersider av framsiden – Mvh. [[Bruker:Abuluntu|Abuluntu]][[Brukerdiskusjon:Abuluntu| &lt;small&gt;( prate? :-)&lt;/small&gt;]] 21. jan. 2021 kl. 08:17 (CET)</text>
      <sha1>8khydp20nsss6trtsw90xy3px196bm1</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Green Mostaza/common.js</title>
    <ns>2</ns>
    <id>6017</id>
    <revision>
      <id>39153</id>
      <parentid>36072</parentid>
      <timestamp>2017-02-16T13:22:30Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Savh</username>
        <id>1944</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Savh flyttet siden [[Bruker:Allan Aguilar/common.js]] til [[Bruker:Green Mostaza/common.js]]: Flyttet siden automatisk under navneendring fra «[[Special:CentralAuth/Allan Aguilar|Allan Aguilar]]» til «[[Special:CentralAuth/Green Mostaza|Green Mostaz…</comment>
      <model>javascript</model>
      <format>text/javascript</format>
      <text bytes="112" xml:space="preserve">mw.loader.load('//meta.wikimedia.org/w/index.php?title=User:Ralgis/global.js&amp;action=raw&amp;ctype=text/javascript');</text>
      <sha1>oo0enx1togksp1hr5zyhtjklhr9da8p</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Gwickwire/common.js</title>
    <ns>2</ns>
    <id>6018</id>
    <revision>
      <id>34464</id>
      <timestamp>2013-02-05T03:29:48Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Pathoschild</username>
        <id>355</id>
      </contributor>
      <comment>global JavaScript ([[m:User:Pathoschild/Scripts/Synchbot|requested by Gwickwire]])</comment>
      <model>javascript</model>
      <format>text/javascript</format>
      <text bytes="115" xml:space="preserve">mw.loader.load('//meta.wikimedia.org/w/index.php?title=User:Gwickwire/global.js&amp;action=raw&amp;ctype=text/javascript');</text>
      <sha1>oaavw6b7a7c9mzidklcpj7cy103llx9</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Pedagogikk/Eksempler på pedagogisk bruk av wiki i lærerutdanningen</title>
    <ns>0</ns>
    <id>6019</id>
    <revision>
      <id>42463</id>
      <parentid>34489</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T15:56:53Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Eksempler på pedagogisk bruk av wiki i lærerutdanningen]] til [[Pedagogikk/Eksempler på pedagogisk bruk av wiki i lærerutdanningen]]: Side i boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="16179" xml:space="preserve">Formål med arbeidskravet er å jobbe med en klasseoppgave som der tanken er at de skal fungere som et lærende fellesskap sammen. En slik arbeidsoppgave vil stille klassen overfor store utfordringer i forhold til å ta “executive control” over arbeidsprossen. Særlig fordeling av arbeidsoppgaver og revisjonsarbeid byr normalt på utfordringer.

Denne måten å jobbe på blir i større grad tatt i bruk i dag. For eksempel innenfor Knowledge Building-pedagogikken (vise til wikiboksiden + vise noen videoklipp som illustrerer hvrodan de jobber). Opplæringen blir da her å vise læringsaktiviteter for dem som blir gjenstand for diskusjon (hvis jeg finner noen). 

Her presenterer vi noen mulige undervisningsopplegg man kan gjennomføre dersom man ønsker å utnytte samarbeidspotensialet i en wiki. Det finnes en rekke eksempler på ulike typer applikasjoner man bruker (Wikispaces, wikibøker, wikipedia for å nevne noen):

* Undervisningsopplegg på samskriving: Samskriving og fag. Stasjonsarbeid og rullering i små grupper  (gjennomføres 1 kveld).
* Undervisningsopplegg på kollektiv deling av læringsressurser: Videreutvikling av wikibok i musikk (1 kveld).
* Lage en helt nye digital læringsressurs: (Jmf. Prosjekt i fjor om [http://helleristningeriostfold.wikispaces.com/ Helleristninger i Østfold])
* Undervisningssopplegg om kildekritikk: Kildekritikk – revisjon av wikibokartikkel eller wikipediaartikkel (1 kveld)
* Undervisningsopplegg med fokus mot barnet som produsent: Lage utkast til wikibasert barnebok om et avgrenset tema som elever i skolen kan jobbe med å videreutvikle (På wikibøker eller wikispaces. Vise til eksempel på wikibok fra Japan)

== Videreutvikling av wikibok i musikk ==

* '''Ressurs:''' [[Musikk|Wikilærebok i musikk]] 
* '''Bakgrunn:''' Det ble gjort ganske mye arbeid med wikiboken i musikk våren 2012 (Våren 2012 var arbeidet spisset mot musikk og naturfag). Dette prosjektet har også fortsatt i ny form høst 2012 ved hjelp av en gruppe dedikerte musikklærere i Fredrikstad. Øystein Warem ved musikkseksjonen i lærerutdanningen bidrar også i arbeidet.
* '''Sentral læringsaktivitet:''' Kollektiv utvikling av læringsressurser. Målgruppe her er primært lærere, men elever kan også ha tilgang til denne ressursen.
* '''Videre arbeid:''' Det er fortsatt ikke lagt ut så mange digitale undervisningsopplegg knyttet til musikk. 
* '''Applikasjon:''' mediawiki (wikibøker)
* '''Vurderingkrav:'''

== Å lage en lærebok for barn == 

* '''Sentralt mål:''' Bli kjent med ideen om “Barnet som produsent” (elevene).
* '''Arbeidstema:''' Wikibasert barnebok (lærebok) om et avgrenset tema. For eksempel om ville dyr i Østfold eller om et land? Da får man et fokus på naturfag og aktivitetene blir spisset inn mot et mer avgrenset felt? Siden arbeidstiden er begrenset er det naturlig at man jobber med å lage en struktur og noen eksempler og så kan man jobbe videre med å utvikle boken sammen med elevene.
* '''Applikasjon:''' mediawiki (wikibøker). Er å foretrekke fordi det er det stedet der alle vet at &quot;gjenbruk og videreutvikling er helt greit.
* '''Hjemmelekse:''' Lage en liten bildesamling fra noe i nærmiljøet. Enten knyttet til naturfag eller til en severdighet i Østfold. For eksempel bilder fra sentrale bygninger i byer i Østfold.  Ta 5 bilder av noe som andre kan ha bruk for. For eksempel Gamlebyen. Sjekk først hvilke bilder som ligger ute på Wikimedia Commons (vise eksempel på en bildesamling som er laget) (Studentene kan også lage eksempler på bildefortellinger om temaet eller finne videoressurser på nettet) Et spørsmål i denne sammenheng er om studentene skal ta bilder selv eller finne bilder på nettet som kan gjenbrukes. Hvorfor: Flere læreplanmål knyttet til nærmiljøet. Målet er også å få dem til å erkjenne kraften i å jobbe kollektivt. Virkemiddel: Jobbe tettere sammen som klasse.
* '''Arbeid på Campus:''' Laste opp bildene i Commons (vi trenger en screencast på dette). Lage en felles bildesamling. Som en utvidelse av det som allerede ligger i Commons. I forhold til byer og steder. (kan eventuelt koble til et mål om å bruke mobilkamera)
* '''Forberedelser:'''  Her handler det om gjenbruk av eksisterende materiale på wikibøker. Vise eksempelet med barneboken om Japan som jeg har laget med barna mine. Lenking og gjenbruk av Wikipedia materiale blir viktig i wikiboka. Får dette frem når jeg viser eksempelet. - Lage barnebok om et land (Japen eller lignende) med rettighetsklarerte bilder. (på wikibøker). Ideen om at barna selv lærebøker har vært utført av lærere tidligere, men nå kan det gjøres innenfor rammen av en mer spennende innpakning. Enklere å hente eksterne ressurser fra nettet. Enklere å koordinere det kollektive arbeidet.
* '''Pedagogisk-teoretisk introduksjon:''' Gjenta innføringen om at gruppen må ta “executive control”. Studentene bør lære seg å styre den kollektive arbeidsprosessen selv, fordele arbeidsoppgaver eller eventuelt revisjonsarbeid. Presentasjon av Scardamalia og Bereiter sine prinsipper for Community knowledge. Forsøke å få full klasse til å lage noe sammen. Dillenbourg: Collaborative vs cooperativ learning. 
* '''Deltakerforutsetninger:''' Forutsetter noe kjennskap til wikien og da særlig wikibøker.
* '''Krav til samarbeidsferdigheter i prosjektoppgaven:''' Kjøre wikibokressursoppgaven som en klasseoppgave (gi dem en felles oppgave). Her må de fordele arbeidsoppgaver og også sette av noe arbeid til kritisk revisjon av det de har laget. Hjelpe dem i forhold til organisering av undergrupper. (Et spørsmål i hvilken grad jeg skal si noe om hvordan de skal strukturere arbeidsprosessen, men heller at de får beskjed om at de må bli enige om en eller annen struktur for arbeidsprosesen) Hvis de deler seg inn i undergrupper så kan jeg oppfordre dem til å bruke Google dokumenter som felles synkront samarbeidsverktøy eller andre digitale samarbeidsverktøy. Gi noen tips på dette.
* '''Vurdering:''' Deler av arbeidet gjøres på høgskolen og inngår som en del av arbeidskravet med wikibøker. Det samlede bokproduktet inngår som en del av vurderingen. (Lage en PDF av felles produktet + epub som er e-bok løsning)Må ha et individuelt og et kollektivt minimumsordkrav. Også at de skal skrive en felles refleksjonstekst (30 studenter).

== Kildekritikk – Revisjon av Wikipediaartikkel ==

* '''Sammendrag:''' Lærer foreslår noen alternative artikler til studenter som de skal lese og jobbe jobbe kildekritisk med i grupper i forhold til å sjekke kilder osv og annet (kan være greit å skrive ut artikkel i papier til dem). Kvelden avsluttes med at oppdateringer legges ut. Jobber her sammen som en community. 
* Tema: Det kan være et faglig tema eller et pedagogisk tema. Tenke nøye gjennom hva som er poenget med de tre oppgavene. Hva skal de representere? Hvis de får velge tema selv kan dette ta litt mye tid, men det styrker kanskje arbeidsmotivasjonen. En fordel med en revisjonsoppgave fordi det ikke tar så lang tid å videreutivkle. Mot slutten av kvelden legges endringene ut i forhold til de ulike artikler.
* '''Sentral læringaktivitet:''' samskriving, fag og kildekritikk
* '''Organisering av studentene:''' Eventuelt kjøre smågrupperullering – stasjonsarbeid (gjennomføres 1 kveld). Revisjon av 3 utvalgte Wikipediaartikler som er relevant for skolefag og som barn også kunne vært med å revidere.
* '''Applikasjon:''' Wikipedia


== Samskriving med stasjonsundervisning ==

* '''Sammendrag:''' Samskriving og fag, oppgavetyper. Wikiarbeid blir gjennomført i smågrupper. Den uavhengige variabelen er knyttet til det å variere oppgavetypene. Kan velge å ha noen oppgaver på wikibøker og wikispaces. Kjøre 4 timer med 30-60 minutter på hver stasjon. Tenke nøye gjennom hva som er poenget med de fire oppgavene. Hva skal de representere? Opplegget er basert på en slags skrivestafett.

* '''Om selve oppgavene:''' “Skrive videre på en fortelling” (skjønnlitterær) eventuelt manus til en bildefortelling. Det bør kanskje også være en revisjonsoppgave i utgangspunktet. Det vil si at de får en grunnlagstekst som de skal videreutvikle. Opplegget bør bygge på problembasert læring. Tenke gjennom om det skal være pedagogisk oppgave (f.eks. hvordan bygge drømmeskole) eller fagoppgave (reise til Mars). Et annet forslag r å gi en oppgave der man skal forsøke å lage det beste undervisningsopplegget. Lage “det beste undervisningsopplegget i samfunnsfag/(norsk) og naturfag” – definere målgruppe og fag for dem på forhånd så de ikke bruker altfor lang tid på å komme i gang – eventuelt vurdere om jeg skal spesifisere utvalgt mål i kunnskapsløftet for dem – skal de selv lage opplegget eller finne et opplegg på nettet som er bra. Det er viktig at arbeidsoppgaven er tydelig.  I oppgavebesvarelsen bør det være med en begrunnelse av hvorfor opplegget er så bra (“my theory”) (spesifisere en avgrenset ordmengde som de må forholde seg til) (i wikien at de kan jobbe med hyperlenking og videreutvikling). Oppgaven vil utfordre praksisteoriene deres.Prinsipielt sett vil det også handler om å gjøre en avveining av hvor spisset oppgaven skal være – jmf. vid eller åpen oppgave. Mulige arbeidstema til arbeidet på stasjonene
* Oppgave 1: Hva kjennetegner drømmeskolen når det gjelder teknologibruk. Bygg opp med tekst og bilder. IKT og skoleutvikling:
* Oppgave 2: Hva kjennetegner drømmelæreren 
* Oppgave 3: Lag et godt undervisningsopplegg.
(Det er en avveining hvor spisset oppgaven skal være – jmf. vid eller åpen oppgave).

* '''Sentral læringsaktivitet:''' Tett samskriving i grupper med opplæring i forkant. (Si noe om hvorfor samskriving er viktig)

* '''Pedagogisk teori:''' My theory osv + flere.  (S&amp;B). Kan “my theory” sies å være inspirert også av Schön. Opplegget bør bygge på problembasert læring. Tenke gjennom om det skal være pedagogisk oppgave (f.eks. hvordan bygge drømmeskole) eller fagoppgave (reise til Mars). Når andre jobber videre kan man si at man jobber med «our theory». Bør jeg velge et opplegg knyttet til S&amp;B sin pedagogiske oppbygning: My theory osv + flere.  (S&amp;B). Kan “my theory” sies å være inspirert også av Schön. 
* '''Applikasjon:''' Wikispaces. Hvilken teknologi skal de jobbe med: Forventer at de bruker Google dokumenter og wikier sammen som dekker både synkrone og asynkrone samskrivingsprosesser.
* '''Arbeidsform:''' Må kjøre smågrupperullering der de jobber en halv time eller time med en oppgave og så bytter de og skal fortsette å jobbe med det den andre gjør. Må ha en strukturert arbeidsform for å tvinge frem tettere samskriving. Rullering mellom to grupper. Hvis man ikke gjør dette risikerer man bare at de fordeler arbeidet seg imellom og så setter de det sammen til slutt (cooperative learning). 


=== Tidsstruktuering av stasjonsarbeidet ===

Sekvensiell oppbygning av økten: 3 timers økt så man kjører frem og tilbake med 3 hopp. Første gang der man utvikler grunnlagsideen, Andre gang der den nye gruppen forsøker å videreutvikle grunnlagsideen og så tredje gang der opprinnelig gruppe jobber videre med teksten. Lage en tabellform som synliggjør et forslag til oppbygning. En tabell som illustrerer den stasjonsbaserte undervisningen. Gruppestørrelse på ca. 4-5 så ikke de igjen må organisere seg i undergrupper. Det vil kunne ta mer tid.

Konkret samskrivingsopplegg med stasjonsbasert arbeid

{| class=&quot;wikitable&quot;
|-
! Sekvensiell oppbygning !! Stasjon 1 !! Stasjon 2
|-
| 1.time || Plenum: Felles presentasjon i hva man skal gjøre (ved Rolf) || Plenum: Felles presentasjon i hva man skal gjøre (ved Rolf)
|-
| 2.time || Gruppe 1 utvikler utkast til beste undervisningsopplegg med lenker og begrunnelse || Gruppe 2 utvikler utkast til beste undervisningsopplegg med lenker og begrunnelse
|-
| 3.time || Gruppe 2 videreutvikler gruppe 1 sitt arbeid. || Gruppe 1 videreutvikler gruppe 2 sitt arbeid.
|-
| 4.time || Gruppe 1 videreutvikler og fullfører opprinnelig tekst Plenum: Kort muntlig evaluering til slutt, eventuelt at de fyller ut et digitalt spørreskjema || Gruppe 2 videreutvikler og fullfører opprinnelig tekst
Plenum: Kort muntlig evaluering til slutt, eventuelt at de fyller ut et digitalt spørreskjema
|}

Vurdering: Blir definert som et gruppebidrag inn i wikiboka i forhold til å være et arbeidskrav knyttet til det å legge inn et undervisningsopplegg? De som ikke deltar må lage et undervisningsopplegg utenom undervisningen.

== Forskning rundt betydningen av opplæring i samskriving ==

Det er mulig å utforske betydningen av å gi opplæring i samskriving ved å todele studentgruppene. En eksperimentgruppe og en kontrollgruppe. Jeg legger opp til at studentene skal jobbe i mindre grupper (3-4) og så jobber de 1 time med ett tema på hver stasjon for så å rullere og forflytte seg videre. Avhengig av studentantallet på kurset så kan det bli aktuelt å dele studentene opp 2 kvelder med halvparten av studentene hver kveld slik at opplegget gjennomføres over 1 uke). (Eventuelt også at de to halvpartene deles inn i ytterligere to mindre grupper slik at det blir fire grupper totalt.). Alternativet er å bruke la gruppene jobbe i to adskilte klasserom samme kveld.

Her beskrives kjennetegn ved eksperimentgruppe i forhold til kontrollgruppen. Jeg ser for meg at hele klassen blir tilfeldig delt inn i 2 storgrupper på omtrent 10 studenter (antar at 20 studenter blir med i gruppa). En eksperimentell gruppe og en kontrollgruppe (kvasieksperimentelt design? – sjekke ut hva dette forskningsmetodisk blir). Praktiske spørsmål: Kan kjøre dem til forskjellige tider, for eksempel tirsdag og onsdag, men at første gruppe da er kontrollgruppen som ikke får samskrivingsopplæring (eller har rekkefølgen noe å si). Dette gjør det lettere i forhold til den praktiske gjennomføringen fordi det blir for mye hvis man skal samle inn data fra begge storgruppene. 

Den ene gruppen blir presentert for et opplæringsopplegg der det blir fokusert på mulighetene som samskriving gir. Diskusjon av prinsipper for samskriving med konkrete utfordringer blir gjennomført rett før samskrivingsøkten. I denne gruppen defineres spillereglene tydeligere for dem. “Det er lov å fjerne andres tekst”. Eventuelt kjøre fire store grupper som er halvparten så store for å styrke reliabiliteten i stedet for to grupper. Sammenligne resultater mellom de fire gruppene. 2 timer per storgruppe på 5 studenter. (ikke så stor gruppe lenger). Dette betyr at jeg kan kjøre 2 storgrupper per kveld.

Jeg kan vurdere om jeg med de to undervisningsoppleggene kjører delvis videobasert opplæring som er tatt opp på forhånd så dette blir mest mulig likt (at jeg har laget noen screencast eller videoressurser på forhånd), men muligheter for at de kan stille spørsmål til denne gjennomgangen (Disse kan jeg legge ut på Youtube i etterkant).  “Kontrollgruppen” Den andre gruppen får et alternativt opplæringsopplegg knyttet til aktuelt fagstoff som kan være relevant for oppgaven. Eller vil dette bryte med “My theory utgangspunktet?”. I det ene tilfellet sier jeg ingenting om spillereglene. 

Bør det kanskje gis noe felles opplæring til begge gruppene.  Et sentralt spørsmål er om jeg skal droppe lærerintervensjon under gruppearbeidet fordi målet her å studere gruppene evne til å være selvstyrte.

Variere gruppestørrelse og gruppesammensetning: Hvis 3 timer så kan jeg kjøre litt ulikt antall og sammensetning i gruppen. Alt fra 2er grupper til 10er grupper for å få et inntrykk av hvordan “samskrivingsopplæringen” påvirker ulike gruppekonstellasjoner. I 2er grupper kan jeg først dele de inn ut fra noen de ikke kjenner fra før. Eventuelt også et opplegg der dette blir gjort i forhold til de de kjenner. 

Spørsmålet er om jeg skal legge noen strukturelle føringer for kvelden ved at de først skal jobbe i 2er grupper og så skal de sammenfatte arbeidet i større grupper. Tenke litt på dette.


[[Kategori:Pedagogikk]]
[[Kategori:IKT for lærere]]</text>
      <sha1>i9mptjilajoiip45m0j3rkiyo19127k</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Sumone10154/common.js</title>
    <ns>2</ns>
    <id>6020</id>
    <revision>
      <id>34525</id>
      <timestamp>2013-02-18T01:08:00Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Pathoschild</username>
        <id>355</id>
      </contributor>
      <comment>global JavaScript ([[m:User:Pathoschild/Scripts/Synchbot|requested by Sumone10154]])</comment>
      <model>javascript</model>
      <format>text/javascript</format>
      <text bytes="117" xml:space="preserve">mw.loader.load('//meta.wikimedia.org/w/index.php?title=User:Sumone10154/global.js&amp;action=raw&amp;ctype=text/javascript');</text>
      <sha1>3kscmjhjt7420t3gpmzm2hurkmq8zey</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Meisam/common.js</title>
    <ns>2</ns>
    <id>6021</id>
    <revision>
      <id>34526</id>
      <timestamp>2013-02-18T02:42:04Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Pathoschild</username>
        <id>355</id>
      </contributor>
      <comment>global JavaScript ([[m:User:Pathoschild/Scripts/Synchbot|requested by Meisam]])</comment>
      <model>javascript</model>
      <format>text/javascript</format>
      <text bytes="112" xml:space="preserve">mw.loader.load('//meta.wikimedia.org/w/index.php?title=User:Meisam/global.js&amp;action=raw&amp;ctype=text/javascript');</text>
      <sha1>q97zabc65asw699merw8wy1dbbqvvpq</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:MahdiBot</title>
    <ns>2</ns>
    <id>6022</id>
    <revision>
      <id>34528</id>
      <timestamp>2013-02-19T00:43:03Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Hoo User Page Bot</username>
        <id>2231</id>
      </contributor>
      <comment>Creating global bot page, per request https://meta.wikimedia.org/w/index.php?diff=5239167&amp;oldid=5236560</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="5439" xml:space="preserve">{{Bot|Mahdiz|site=fa}}
[[ab:user:MahdiBot]]
[[ace:user:MahdiBot]]
[[af:user:MahdiBot]]
[[ak:user:MahdiBot]]
[[als:user:MahdiBot]]
[[am:user:MahdiBot]]
[[ang:user:MahdiBot]]
[[an:user:MahdiBot]]
[[arc:user:MahdiBot]]
[[ar:user:MahdiBot]]
[[arz:user:MahdiBot]]
[[ast:user:MahdiBot]]
[[as:user:MahdiBot]]
[[av:user:MahdiBot]]
[[ay:user:MahdiBot]]
[[az:user:MahdiBot]]
[[bar:user:MahdiBot]]
[[bat-smg:user:MahdiBot]]
[[ba:user:MahdiBot]]
[[bcl:user:MahdiBot]]
[[be:user:MahdiBot]]
[[be-x-old:user:MahdiBot]]
[[bg:user:MahdiBot]]
[[bh:user:MahdiBot]]
[[bi:user:MahdiBot]]
[[bjn:user:MahdiBot]]
[[bm:user:MahdiBot]]
[[bug:user:MahdiBot]]
[[bxr:user:MahdiBot]]
[[cbk-zam:user:MahdiBot]]
[[cdo:user:MahdiBot]]
[[ceb:user:MahdiBot]]
[[ce:user:MahdiBot]]
[[chr:user:MahdiBot]]
[[ch:user:MahdiBot]]
[[chy:user:MahdiBot]]
[[ckb:user:MahdiBot]]
[[co:user:MahdiBot]]
[[crh:user:MahdiBot]]
[[cr:user:MahdiBot]]
[[csb:user:MahdiBot]]
[[cs:user:MahdiBot]]
[[cu:user:MahdiBot]]
[[cv:user:MahdiBot]]
[[cy:user:MahdiBot]]
[[da:user:MahdiBot]]
[[de:user:MahdiBot]]
[[diq:user:MahdiBot]]
[[dsb:user:MahdiBot]]
[[dv:user:MahdiBot]]
[[dz:user:MahdiBot]]
[[ee:user:MahdiBot]]
[[en:user:MahdiBot]]
[[el:user:MahdiBot]]
[[eml:user:MahdiBot]]
[[eo:user:MahdiBot]]
[[es:user:MahdiBot]]
[[et:user:MahdiBot]]
[[eu:user:MahdiBot]]
[[ext:user:MahdiBot]]
[[ff:user:MahdiBot]]
[[fiu-vro:user:MahdiBot]]
[[fi:user:MahdiBot]]
[[fj:user:MahdiBot]]
[[fo:user:MahdiBot]]
[[frp:user:MahdiBot]]
[[frr:user:MahdiBot]]
[[fr:user:MahdiBot]]
[[fur:user:MahdiBot]]
[[fy:user:MahdiBot]]
[[gan:user:MahdiBot]]
[[ga:user:MahdiBot]]
[[gd:user:MahdiBot]]
[[glk:user:MahdiBot]]
[[gl:user:MahdiBot]]
[[gn:user:MahdiBot]]
[[got:user:MahdiBot]]
[[gu:user:MahdiBot]]
[[gv:user:MahdiBot]]
[[hak:user:MahdiBot]]
[[ha:user:MahdiBot]]
[[haw:user:MahdiBot]]
[[hif:user:MahdiBot]]
[[hi:user:MahdiBot]]
[[hsb:user:MahdiBot]]
[[ht:user:MahdiBot]]
[[hy:user:MahdiBot]]
[[ia:user:MahdiBot]]
[[id:user:MahdiBot]]
[[ie:user:MahdiBot]]
[[ig:user:MahdiBot]]
[[ik:user:MahdiBot]]
[[ilo:user:MahdiBot]]
[[io:user:MahdiBot]]
[[is:user:MahdiBot]]
[[it:user:MahdiBot]]
[[iu:user:MahdiBot]]
[[ja:user:MahdiBot]]
[[jbo:user:MahdiBot]]
[[jv:user:MahdiBot]]
[[kaa:user:MahdiBot]]
[[kab:user:MahdiBot]]
[[ka:user:MahdiBot]]
[[kbd:user:MahdiBot]]
[[kg:user:MahdiBot]]
[[ki:user:MahdiBot]]
[[kk:user:MahdiBot]]
[[kl:user:MahdiBot]]
[[km:user:MahdiBot]]
[[kn:user:MahdiBot]]
[[krc:user:MahdiBot]]
[[ksh:user:MahdiBot]]
[[ks:user:MahdiBot]]
[[ku:user:MahdiBot]]
[[kv:user:MahdiBot]]
[[kw:user:MahdiBot]]
[[ky:user:MahdiBot]]
[[lad:user:MahdiBot]]
[[la:user:MahdiBot]]
[[lbe:user:MahdiBot]]
[[lb:user:MahdiBot]]
[[lg:user:MahdiBot]]
[[lij:user:MahdiBot]]
[[li:user:MahdiBot]]
[[lmo:user:MahdiBot]]
[[ln:user:MahdiBot]]
[[lo:user:MahdiBot]]
[[ltg:user:MahdiBot]]
[[lt:user:MahdiBot]]
[[lv:user:MahdiBot]]
[[map-bms:user:MahdiBot]]
[[mdf:user:MahdiBot]]
[[mg:user:MahdiBot]]
[[mhr:user:MahdiBot]]
[[mi:user:MahdiBot]]
[[mk:user:MahdiBot]]
[[ml:user:MahdiBot]]
[[mn:user:MahdiBot]]
[[mrj:user:MahdiBot]]
[[mr:user:MahdiBot]]
[[ms:user:MahdiBot]]
[[mt:user:MahdiBot]]
[[mwl:user:MahdiBot]]
[[myv:user:MahdiBot]]
[[my:user:MahdiBot]]
[[mzn:user:MahdiBot]]
[[nah:user:MahdiBot]]
[[nap:user:MahdiBot]]
[[na:user:MahdiBot]]
[[nds-nl:user:MahdiBot]]
[[ne:user:MahdiBot]]
[[new:user:MahdiBot]]
[[nl:user:MahdiBot]]
[[nn:user:MahdiBot]]
[[nov:user:MahdiBot]]
[[no:user:MahdiBot]]
[[nrm:user:MahdiBot]]
[[nv:user:MahdiBot]]
[[ny:user:MahdiBot]]
[[oc:user:MahdiBot]]
[[om:user:MahdiBot]]
[[or:user:MahdiBot]]
[[os:user:MahdiBot]]
[[pag:user:MahdiBot]]
[[pam:user:MahdiBot]]
[[pap:user:MahdiBot]]
[[pa:user:MahdiBot]]
[[pcd:user:MahdiBot]]
[[pdc:user:MahdiBot]]
[[pfl:user:MahdiBot]]
[[pih:user:MahdiBot]]
[[pi:user:MahdiBot]]
[[pl:user:MahdiBot]]
[[pms:user:MahdiBot]]
[[pnb:user:MahdiBot]]
[[pnt:user:MahdiBot]]
[[ps:user:MahdiBot]]
[[qu:user:MahdiBot]]
[[rm:user:MahdiBot]]
[[rmy:user:MahdiBot]]
[[rn:user:MahdiBot]]
[[roa-rup:user:MahdiBot]]
[[roa-tara:user:MahdiBot]]
[[ru:user:MahdiBot]]
[[rw:user:MahdiBot]]
[[sah:user:MahdiBot]]
[[scn:user:MahdiBot]]
[[sco:user:MahdiBot]]
[[sc:user:MahdiBot]]
[[sd:user:MahdiBot]]
[[se:user:MahdiBot]]
[[sg:user:MahdiBot]]
[[sh:user:MahdiBot]]
[[simple:user:MahdiBot]]
[[si:user:MahdiBot]]
[[sk:user:MahdiBot]]
[[sl:user:MahdiBot]]
[[sm:user:MahdiBot]]
[[sn:user:MahdiBot]]
[[so:user:MahdiBot]]
[[sq:user:MahdiBot]]
[[srn:user:MahdiBot]]
[[sr:user:MahdiBot]]
[[ss:user:MahdiBot]]
[[stq:user:MahdiBot]]
[[st:user:MahdiBot]]
[[su:user:MahdiBot]]
[[sv:user:MahdiBot]]
[[sw:user:MahdiBot]]
[[szl:user:MahdiBot]]
[[ta:user:MahdiBot]]
[[te:user:MahdiBot]]
[[tg:user:MahdiBot]]
[[th:user:MahdiBot]]
[[ti:user:MahdiBot]]
[[tk:user:MahdiBot]]
[[tl:user:MahdiBot]]
[[tn:user:MahdiBot]]
[[to:user:MahdiBot]]
[[tpi:user:MahdiBot]]
[[tr:user:MahdiBot]]
[[ts:user:MahdiBot]]
[[tt:user:MahdiBot]]
[[tum:user:MahdiBot]]
[[tw:user:MahdiBot]]
[[ty:user:MahdiBot]]
[[udm:user:MahdiBot]]
[[ug:user:MahdiBot]]
[[uk:user:MahdiBot]]
[[ur:user:MahdiBot]]
[[uz:user:MahdiBot]]
[[vec:user:MahdiBot]]
[[ve:user:MahdiBot]]
[[vls:user:MahdiBot]]
[[vo:user:MahdiBot]]
[[war:user:MahdiBot]]
[[wa:user:MahdiBot]]
[[wo:user:MahdiBot]]
[[wuu:user:MahdiBot]]
[[xal:user:MahdiBot]]
[[xh:user:MahdiBot]]
[[yi:user:MahdiBot]]
[[za:user:MahdiBot]]
[[zea:user:MahdiBot]]
[[zh:user:MahdiBot]]
[[zh-classical:user:MahdiBot]]
[[zh-min-nan:user:MahdiBot]]
[[zh-yue:user:MahdiBot]]
[[zu:user:MahdiBot]]
'''Owner''': [[:fa:user:Mahdiz|Mahdiz]]</text>
      <sha1>j28t32ijwfpbas6tk5tmozt2wjoedo6</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>GNU Science B/Sei</title>
    <ns>0</ns>
    <id>6026</id>
    <revision>
      <id>43877</id>
      <parentid>43875</parentid>
      <timestamp>2021-02-13T18:25:00Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[GNU Science B/ Sei]] til [[GNU Science B/Sei]] uten å etterlate en omdirigering: Bokside</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="88" xml:space="preserve">
'''norsk: sei'''&lt;br /&gt;

'''dansk: sej '''&lt;br /&gt;

'''latin: Pollachius virens'''

&lt;br /&gt;</text>
      <sha1>07genjxsgzkde4istg9a0sdaiwv6l01</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>GNU Science B/Pollachius Virens</title>
    <ns>0</ns>
    <id>6027</id>
    <revision>
      <id>43870</id>
      <parentid>43868</parentid>
      <timestamp>2021-02-13T18:21:50Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Pollachius Virens]] til [[GNU Science B/Pollachius Virens]] uten å etterlate en omdirigering: Bokside</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1646" xml:space="preserve">
{| class=&quot;wikitable&quot;
|
== norsk: sei ==
||
== dansk: sej == 
||
== latin: Pollachius virens ==
||
|-
|}
:'''kjennetegn:''' 
:::Sei er en fisk i torskefamilien.
:'''utseende:''' 
:::Den kan bli opptil 120&amp;nbsp;cm lang og veie over 20&amp;nbsp;kg. Buken og sidene er sølvgrå, mens ryggen er mørkere. Bare ungfiskene har en kort skjeggtråd.
:'''utbredelse:'''
:::På vestlandet (Norge), refereres sei til etter størrelse, hvor små-sei kalles mort eller pale-mort. 
:::Mellomstore kalles pale, mens det er bare &quot;Pale&quot; av betydelig størrelse som kalles Sei (dvs 3-4 kg og oppover). 
:::Tilsvarende sier man småsei, stabbsei og storsei andre steder i landet, blant annet i Nord-Norge.

:'''Sei før og nå:''' 
:::Seien er i dag en populær sportsfisk og en av våre viktigste matfisker. 
:::Tradisjonelt har sei blitt foredlet til såkalt gammelsei som i dag forhandles som tradisjonsfisk. 
:'''Sei som mat:''' 
:::[http://www.mineoppskrifter.no/category/fisk/sei/ Oppskrifter på sei]


Artens systematiske plassering med beskrivelse av kjennetegn, utseende, etc. 

•	Tilhørighet i naturen, hvor holder den til, utbredelse, hva lever den av, blir den spist av andre, hvordan beskytter den seg etc. &lt;br&gt;
•	Bruk (til mat, pryd, redskap, eventuell giftighet, råstoff til industri, etc.).
&lt;br&gt;
•	Skade eller ulempe
&lt;br&gt;
•	Eventuell anvendelse i lek og myter (gjerne både historisk anvendelse og hvilket potensial du mener den kan ha for lek og nytte).


Kilder
::*[http://no.wikipedia.org/wiki/Sei Wikipedia Norge]
::*[http://da.wikipedia.org/wiki/Sej Wikipedia Danmark]

&lt;br /&gt;
&lt;br&gt;
[[GNU Science B|Tilbake til forsiden GNU Science B]]</text>
      <sha1>tpw0ar9sxiuslw7znzxxhdt1rl0mkvl</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kokebok:Pavlova</title>
    <ns>102</ns>
    <id>6029</id>
    <revision>
      <id>45136</id>
      <parentid>44947</parentid>
      <timestamp>2022-03-16T19:14:44Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>bruker mal for sidelayout</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2047" xml:space="preserve">{{kokebok bokside
|1='''Pavlova''' er en marengskake oppkalt etter den russiske ballettdanseren [[:w:Anna Pavlova|Anna Pavlova]], antageligvis skapt til hennes ære i Australia eller New Zealand på 1920-tallet. Den er sprø på utsiden, men myk og seig på innsiden, og pyntes generøst med pisket krem og frukt og bær etter eget ønske.
|2=
=== Marengs ===
* 4 stk eggehviter
* 200 gram sukker
* ½ ts eddik (ca. 2.5 ml)
* 1½ ss maizena (ca. 20 ml eller 10 g)
* 1½ ts kanel (valgfritt)

=== Krem ===
* 300 ml kremfløte
* 3 ts vaniljesukker
|banner=
|3=
Pyntes generøst med frukt og bær etter eget ønske. Jordbær og kiwi er én god kombinasjon, Jordbær, [[Sankewikiboken/Blåbær|blåbær]] og [[Sankewikiboken/Bringebær|bringebær]] er en annen. Et tredje forslag er hermetiske mandariner og granatepler. 

Ikke sløyf eddiken, selv om det virker merkelig. Det er nemlig denne ingrediensen som gjør kaken seig og myk på innsiden. 

Marengsen kan fryses (uten pynt). Den kan også oppbevares i noen dager i kjøleskap, men du bør servere den samme dag som du pynter den. Denne kaken er glutenfri.

=== Fremgangsmåte ===
* Skill eggene og pisk eggehvitene stive. Tilsett sukkeret litt og litt under fortsatt kraftig pisking. Pisk lenge med mikser til du får en tykk og stiv marengs. Bland forsiktig inn eddik og maizena.
|4=
* Tegn en sirkel på 22 cm i diameter på baksiden av et bakepapir (slik at pennen ikke smitter av på kaken). Fordel marengsen innenfor sirkelen slik at du får en tykk, liten kake. Den vil vokse når den stekes. Lag gjerne en grop i midten av kaken slik at pynten ligger bedre.
* Sett kaken inn i en ovn som er forvarmet til 180&amp;nbsp;°C, men så fort du har satt den inn, skrur du ned til 150&amp;nbsp;°C. Stekes i ca en og en halv time. La kaken hvile i ovnen til både ovn og kake er helt kalde.
* Pisk kremfløte og vaniljesukker til krem og fordel på kaken.
* Pynt med masse bær og frukt - kaken skal bugne.
|lenker=
|bilde=
|bilde1=
|bilde2=
|bilde3=
|bilde4=
|bilde5=
}}
[[Kategori:Kakeoppskrifter]]</text>
      <sha1>nvimq5dkg518g53ad8r9d8zn3a1gtrj</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>GNU Science B/Squalus Acanthias</title>
    <ns>0</ns>
    <id>6030</id>
    <revision>
      <id>43881</id>
      <parentid>43880</parentid>
      <timestamp>2021-02-13T18:26:49Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Squalus Acanthias]] til [[GNU Science B/Squalus Acanthias]] uten å etterlate en omdirigering: Bokside</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1742" xml:space="preserve">
&lt;!-- Bytt ut ordet &quot;sei/sej&quot; med navnet på din art. Bytt også ut det latinske navnet--&gt;

{| class=&quot;wikitable&quot;
|
== norsk: pigghå ==
||

== dansk: pighaj == 
||

== latin: Pollachius virens ==
||
|-
|}

:'''kjennetegn:''' 
:::    &lt;!-- Her kan du skrive om fiskens/artens kjennetegn. Den vil komme på trippel innrykk--&gt;
:'''utseende:''' 
:::   &lt;!-- Her kan du skrive om fiskens/artens utseende. Den vil komme på trippel innrykk--&gt;
:'''utbredelse:'''
:::   &lt;!-- Her kan du skrive om fiskens/artens utbredelse--&gt;


&lt;!-- Bytt ut ordet &quot;fisken&quot; med navnet på din fisk/art--&gt;
:'''Fisken før og nå:''' 
::: &lt;!--her kan du skrive om fiskens(artens historie--&gt;
:'''Fisken som mat:''' 

&lt;!-- Hvis du vil lage en link kan du benytte denne linken--&gt;
:::[Link Linkenavn] 

&lt;!-- Tegnet kolon : betyr innrykk, :: betyr litt større innrykk ::: betyr stort innrykk.--&gt;
 
&lt;!-- Her står det litt om det du skal finne ut av --&gt;
Artens systematiske plassering med beskrivelse av kjennetegn, utseende, etc. 

•	Tilhørighet i naturen, hvor holder den til, utbredelse, hva lever den av, blir den spist av andre, hvordan beskytter den seg etc. &lt;br&gt;
•	Bruk (til mat, pryd, redskap, eventuell giftighet, råstoff til industri, etc.).
&lt;br&gt;
•	Skade eller ulempe
&lt;br&gt;
•	Eventuell anvendelse i lek og myter (gjerne både historisk anvendelse og hvilket potensial du mener den kan ha for lek og nytte).


Kilder: &lt;!--Kilder er viktig. Her har jeg lagt inn wikipedia Norge/Danmark som standard. Du må selv legge til nye linjer når du bruker ulike oppslagsverk på nettet.--&gt;

::*[http://no.wikipedia.org/wiki/Sei Wikipedia Norge]
::*[http://da.wikipedia.org/wiki/Sej Wikipedia Danmark]


&lt;br /&gt;
&lt;br&gt;
[[GNU Science B|Tilbake til forsiden GNU Science B]]</text>
      <sha1>tbiff1aqnu0qzsbnpg2h49yvapay0fn</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>GNU Science B/Seien</title>
    <ns>0</ns>
    <id>6031</id>
    <revision>
      <id>43879</id>
      <parentid>43878</parentid>
      <timestamp>2021-02-13T18:26:13Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Seien]] til [[GNU Science B/Seien]] uten å etterlate en omdirigering: Bokside</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1642" xml:space="preserve">
&lt;!-- Bytt ut ordet &quot;sei/sej&quot; med navnet på din fisk--&gt;

'''norsk: sei'''&lt;br /&gt;

'''dansk: sej '''&lt;br /&gt;

'''latin: Pollachius virens'''

:'''kjennetegn:''' 
:::    &lt;!-- Her kan du skrive om fiskens kjennetegn. Den vil komme på trippel innrykk--&gt;
:'''utseende:''' 
:::    &lt;!-- Her kan du skrive om fiskens utseende. Den vil komme på trippel innrykk--&gt;
:'''utbredelse:'''
:::   &lt;!-- Her kan du skrive om fiskens utbredelse--&gt;


&lt;!-- Bytt ut ordet &quot;fisken&quot; med navnet på din fisk--&gt;
:'''Fisken før og nå:''' 
::: &lt;!--her kan du skrive om fiskens historie--&gt;
:'''Fisken som mat:''' 

&lt;!-- Hvis du vil lage en lenk kan du benytte denne lenken--&gt;
:::[Lenk Lenkenavn] 

&lt;!-- Tegnet kolon : betyr innrykk, :: betyr litt større innrykk ::: betyr stor innrykk.--&gt;
 
&lt;!-- Her står det litt om det du skal finne ut av --&gt;
Artens systematiske plassering med beskrivelse av kjennetegn, utseende, etc. 

•	Tilhørighet i naturen, hvor holder den til, utbredelse, hva lever den av, blir den spist av andre, hvordan beskytter den seg etc. &lt;br&gt;
•	Bruk (til mat, pryd, redskap, eventuell giftighet, råstoff til industri, etc.).
&lt;br&gt;
•	Skade eller ulempe
&lt;br&gt;
•	Eventuell anvendelse i lek og myter (gjerne både historisk anvendelse og hvilket potensial du mener den kan ha for lek og nytte).


Kilder: &lt;!--Kilder er viktig. Her har jeg lagt inn wikipedia Norge/Danmark som standard. Du må selv legge til nye linjer når du bruker ulike oppslagsverk på nettet.--&gt;

::*[http://no.wikipedia.org/wiki/Sei Wikipedia Norge]
::*[http://da.wikipedia.org/wiki/Sej Wikipedia Danmark]

&lt;br /&gt;
&lt;br&gt;
[[GNU Science B|Tilbake til forsiden GNU Science B]]</text>
      <sha1>4fxoecvhcchtfj6xxvr59fqom6upebu</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Musikk/Lage musikkvideo</title>
    <ns>0</ns>
    <id>6032</id>
    <revision>
      <id>42193</id>
      <parentid>34624</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T05:31:27Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Lage musikkvideo]] til [[Musikk/Lage musikkvideo]]: Musikk/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="25" xml:space="preserve">{{Wikilærebok i musikk}}</text>
      <sha1>cm43vxylwz6q9mevhvgdjturfay6yvs</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>GNU Science B/Scomber Scombrus</title>
    <ns>0</ns>
    <id>6033</id>
    <revision>
      <id>43873</id>
      <parentid>43871</parentid>
      <timestamp>2021-02-13T18:23:57Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Scomber Scombrus]] til [[GNU Science B/Scomber Scombrus]] uten å etterlate en omdirigering: Bokside</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1733" xml:space="preserve">
&lt;!-- Bytt ut ordet &quot;sei/sej&quot; med navnet på din art. Bytt også ut det latinske navnet--&gt;

{| class=&quot;wikitable&quot;
|
== norsk: sei ==
||
== dansk: sej == 
||
== latin: Pollachius virens ==
||
|-
|}

:'''kjennetegn:''' 
:::    &lt;!-- Her kan du skrive om fiskens/artens kjennetegn. Den vil komme på trippel innrykk--&gt;
:'''utseende:''' 
:::   &lt;!-- Her kan du skrive om fiskens/artens utseende. Den vil komme på trippel innrykk--&gt;
:'''utbredelse:'''
:::   &lt;!-- Her kan du skrive om fiskens/artens utbredelse--&gt;


&lt;!-- Bytt ut ordet &quot;fisken&quot; med navnet på din fisk/art--&gt;
:'''Fisken før og nå:''' 
::: &lt;!--her kan du skrive om fiskens(artens historie--&gt;
:'''Fisken som mat:''' 

&lt;!-- Hvis du vil lage en link kan du benytte denne linken--&gt;
:::[Link Linkenavn] 

&lt;!-- Tegnet kolon : betyr innrykk, :: betyr litt større innrykk ::: betyr stort innrykk.--&gt;
 
&lt;!-- Her står det litt om det du skal finne ut av --&gt;
Artens systematiske plassering med beskrivelse av kjennetegn, utseende, etc. 

•	Tilhørighet i naturen, hvor holder den til, utbredelse, hva lever den av, blir den spist av andre, hvordan beskytter den seg etc. &lt;br&gt;
•	Bruk (til mat, pryd, redskap, eventuell giftighet, råstoff til industri, etc.).
&lt;br&gt;
•	Skade eller ulempe
&lt;br&gt;
•	Eventuell anvendelse i lek og myter (gjerne både historisk anvendelse og hvilket potensial du mener den kan ha for lek og nytte).


Kilder: &lt;!--Kilder er viktig. Her har jeg lagt inn wikipedia Norge/Danmark som standard. Du må selv legge til nye linjer når du bruker ulike oppslagsverk på nettet.--&gt;

::*[http://no.wikipedia.org/wiki/Sei Wikipedia Norge]
::*[http://da.wikipedia.org/wiki/Sej Wikipedia Danmark]


&lt;br /&gt;
&lt;br&gt;
[[GNU Science B|Tilbake til forsiden GNU Science B]]</text>
      <sha1>3l81el14tco41kuvys8xx8hekdr4zss</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>GNU Science B/Pleuronectes Platessa</title>
    <ns>0</ns>
    <id>6034</id>
    <revision>
      <id>43867</id>
      <parentid>43865</parentid>
      <timestamp>2021-02-13T18:20:45Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Pleuronectes Platessa]] til [[GNU Science B/Pleuronectes Platessa]] uten å etterlate en omdirigering: Bokside</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1733" xml:space="preserve">
&lt;!-- Bytt ut ordet &quot;sei/sej&quot; med navnet på din art. Bytt også ut det latinske navnet--&gt;

{| class=&quot;wikitable&quot;
|
== norsk: sei ==
||
== dansk: sej == 
||
== latin: Pollachius virens ==
||
|-
|}

:'''kjennetegn:''' 
:::    &lt;!-- Her kan du skrive om fiskens/artens kjennetegn. Den vil komme på trippel innrykk--&gt;
:'''utseende:''' 
:::   &lt;!-- Her kan du skrive om fiskens/artens utseende. Den vil komme på trippel innrykk--&gt;
:'''utbredelse:'''
:::   &lt;!-- Her kan du skrive om fiskens/artens utbredelse--&gt;


&lt;!-- Bytt ut ordet &quot;fisken&quot; med navnet på din fisk/art--&gt;
:'''Fisken før og nå:''' 
::: &lt;!--her kan du skrive om fiskens(artens historie--&gt;
:'''Fisken som mat:''' 

&lt;!-- Hvis du vil lage en link kan du benytte denne linken--&gt;
:::[Link Linkenavn] 

&lt;!-- Tegnet kolon : betyr innrykk, :: betyr litt større innrykk ::: betyr stort innrykk.--&gt;
 
&lt;!-- Her står det litt om det du skal finne ut av --&gt;
Artens systematiske plassering med beskrivelse av kjennetegn, utseende, etc. 

•	Tilhørighet i naturen, hvor holder den til, utbredelse, hva lever den av, blir den spist av andre, hvordan beskytter den seg etc. &lt;br&gt;
•	Bruk (til mat, pryd, redskap, eventuell giftighet, råstoff til industri, etc.).
&lt;br&gt;
•	Skade eller ulempe
&lt;br&gt;
•	Eventuell anvendelse i lek og myter (gjerne både historisk anvendelse og hvilket potensial du mener den kan ha for lek og nytte).


Kilder: &lt;!--Kilder er viktig. Her har jeg lagt inn wikipedia Norge/Danmark som standard. Du må selv legge til nye linjer når du bruker ulike oppslagsverk på nettet.--&gt;

::*[http://no.wikipedia.org/wiki/Sei Wikipedia Norge]
::*[http://da.wikipedia.org/wiki/Sej Wikipedia Danmark]


&lt;br /&gt;
&lt;br&gt;
[[GNU Science B|Tilbake til forsiden GNU Science B]]</text>
      <sha1>3l81el14tco41kuvys8xx8hekdr4zss</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>GNU Science B/Merluccius Marluccius</title>
    <ns>0</ns>
    <id>6035</id>
    <revision>
      <id>43855</id>
      <parentid>43853</parentid>
      <timestamp>2021-02-13T18:15:42Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Merluccius Marluccius]] til [[GNU Science B/Merluccius Marluccius]] uten å etterlate en omdirigering: Bokside</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1733" xml:space="preserve">
&lt;!-- Bytt ut ordet &quot;sei/sej&quot; med navnet på din art. Bytt også ut det latinske navnet--&gt;

{| class=&quot;wikitable&quot;
|
== norsk: sei ==
||
== dansk: sej == 
||
== latin: Pollachius virens ==
||
|-
|}

:'''kjennetegn:''' 
:::    &lt;!-- Her kan du skrive om fiskens/artens kjennetegn. Den vil komme på trippel innrykk--&gt;
:'''utseende:''' 
:::   &lt;!-- Her kan du skrive om fiskens/artens utseende. Den vil komme på trippel innrykk--&gt;
:'''utbredelse:'''
:::   &lt;!-- Her kan du skrive om fiskens/artens utbredelse--&gt;


&lt;!-- Bytt ut ordet &quot;fisken&quot; med navnet på din fisk/art--&gt;
:'''Fisken før og nå:''' 
::: &lt;!--her kan du skrive om fiskens(artens historie--&gt;
:'''Fisken som mat:''' 

&lt;!-- Hvis du vil lage en link kan du benytte denne linken--&gt;
:::[Link Linkenavn] 

&lt;!-- Tegnet kolon : betyr innrykk, :: betyr litt større innrykk ::: betyr stort innrykk.--&gt;
 
&lt;!-- Her står det litt om det du skal finne ut av --&gt;
Artens systematiske plassering med beskrivelse av kjennetegn, utseende, etc. 

•	Tilhørighet i naturen, hvor holder den til, utbredelse, hva lever den av, blir den spist av andre, hvordan beskytter den seg etc. &lt;br&gt;
•	Bruk (til mat, pryd, redskap, eventuell giftighet, råstoff til industri, etc.).
&lt;br&gt;
•	Skade eller ulempe
&lt;br&gt;
•	Eventuell anvendelse i lek og myter (gjerne både historisk anvendelse og hvilket potensial du mener den kan ha for lek og nytte).


Kilder: &lt;!--Kilder er viktig. Her har jeg lagt inn wikipedia Norge/Danmark som standard. Du må selv legge til nye linjer når du bruker ulike oppslagsverk på nettet.--&gt;

::*[http://no.wikipedia.org/wiki/Sei Wikipedia Norge]
::*[http://da.wikipedia.org/wiki/Sej Wikipedia Danmark]


&lt;br /&gt;
&lt;br&gt;
[[GNU Science B|Tilbake til forsiden GNU Science B]]</text>
      <sha1>3l81el14tco41kuvys8xx8hekdr4zss</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>GNU Science B/Myoxocephalus Scorpius</title>
    <ns>0</ns>
    <id>6036</id>
    <revision>
      <id>43858</id>
      <parentid>43856</parentid>
      <timestamp>2021-02-13T18:16:51Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Myoxocephalus Scorpius]] til [[GNU Science B/Myoxocephalus Scorpius]] uten å etterlate en omdirigering: Bokside</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2386" xml:space="preserve">
&lt;!-- Bytt ut ordet &quot;sei/sej&quot; med navnet på din art. Bytt også ut det latinske navnet--&gt;

{| class=&quot;wikitable&quot;
|
== norsk: Ulke ==
||
== dansk: Ulk == 
||
== latin:Myoxocephalus Scorpius ==
||
|-
|}

:'''kjennetegn:''' 
:::  Den har pigger på kroppen og har et ganske flatt hodet.  &lt;!-- Her kan du skrive om fiskens/artens kjennetegn. Den vil komme på trippel innrykk--&gt;
:'''utseende:''' 
:::Vanlig ulke har et stort og flattrykt hode med en rekke utvekster eller pigger. Kroppen smalner så av bakover mot halefinnen. Den er brun eller grønnlig på farge med mørke områder eller flekker på sidene &lt;!-- Her kan du skrive om fiskens/artens utseende. Den vil komme på trippel innrykk--&gt;
:'''utbredelse:'''
:::  Vanlig ulke er utbredt fra Nord-Spania i sør til Barentshavet i nord. Den finnes også i Østersjøen. &lt;!-- Her kan du skrive om fiskens/artens utbredelse--&gt;


&lt;!-- Bytt ut ordet &quot;fisken&quot; med navnet på din fisk/art--&gt;
:'''Ulke før og nå:''' 
::: Ulken kommer fra fiskefamilien strålefinnende fisker.&lt;!--her kan du skrive om fiskens(artens historie--&gt;
:'''Fisken som mat:''' 

&lt;!-- Hvis du vil lage en link kan du benytte denne linken--&gt;[[Ulke|http://no.wikipedia.org/wiki/Ulke]]
:::[Link Linkenavn] 

&lt;!-- Tegnet kolon : betyr innrykk, :: betyr litt større innrykk ::: betyr stort innrykk.--&gt;
 
&lt;!-- Her står det litt om det du skal finne ut av --&gt;
Artens systematiske plassering med beskrivelse av kjennetegn, utseende, etc. 

•	Tilhørighet i naturen, hvor holder den til, utbredelse, hva lever den av, blir den spist av andre, hvordan beskytter den seg etc. &lt;br&gt;
•	Bruk (til mat, pryd, redskap, eventuell giftighet, råstoff til industri, etc.).Ulke er en veldig god mat fisk for fiskere. Ulken skal ikke være giftig ifølge forskere.
&lt;br&gt;
•	Skade eller ulempe Ulken er ikke en fisk som er en stor skade for mennesker og den angriper sjeldent mennesker.
[[]]
&lt;br&gt;
•	Eventuell anvendelse i lek og myter (gjerne både historisk anvendelse og hvilket potensial du mener den kan ha for lek og nytte).


Kilder: &lt;!--Kilder er viktig. Her har jeg lagt inn wikipedia Norge/Danmark som standard. Du må selv legge til nye linjer når du bruker ulike oppslagsverk på nettet.--&gt;

::*[http://no.wikipedia.org/wiki/Sei Wikipedia Norge]
::*[http://da.wikipedia.org/wiki/Sej Wikipedia Danmark]


&lt;br /&gt;
&lt;br&gt;
[[GNU Science B|Tilbake til forsiden GNU Science B]]</text>
      <sha1>fqkq4q1iy31skvv372r8552x2erma8j</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>GNU Science B/Lophius Piscatorius</title>
    <ns>0</ns>
    <id>6037</id>
    <revision>
      <id>43852</id>
      <parentid>43851</parentid>
      <timestamp>2021-02-13T18:14:31Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Lophius Piscatorius]] til [[GNU Science B/Lophius Piscatorius]] uten å etterlate en omdirigering: Tilhører boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1746" xml:space="preserve">
&lt;!-- Bytt ut ordet &quot;sei/sej&quot; med navnet på din art. Bytt også ut det latinske navnet--&gt;

{| class=&quot;wikitable&quot;
|
== norsk: breiflabb ==
||

== dansk: havtaske == 
||

== latin: Pollachius virens ==
||
|-
|}

:'''kjennetegn:''' 
:::    &lt;!-- Her kan du skrive om fiskens/artens kjennetegn. Den vil komme på trippel innrykk--&gt;
:'''utseende:''' 
:::   &lt;!-- Her kan du skrive om fiskens/artens utseende. Den vil komme på trippel innrykk--&gt;
:'''utbredelse:'''
:::   &lt;!-- Her kan du skrive om fiskens/artens utbredelse--&gt;


&lt;!-- Bytt ut ordet &quot;fisken&quot; med navnet på din fisk/art--&gt;
:'''Fisken før og nå:''' 
::: &lt;!--her kan du skrive om fiskens(artens historie--&gt;
:'''Fisken som mat:''' 

&lt;!-- Hvis du vil lage en link kan du benytte denne linken--&gt;
:::[Link Linkenavn] 

&lt;!-- Tegnet kolon : betyr innrykk, :: betyr litt større innrykk ::: betyr stort innrykk.--&gt;
 
&lt;!-- Her står det litt om det du skal finne ut av --&gt;
Artens systematiske plassering med beskrivelse av kjennetegn, utseende, etc. 

•	Tilhørighet i naturen, hvor holder den til, utbredelse, hva lever den av, blir den spist av andre, hvordan beskytter den seg etc. &lt;br&gt;
•	Bruk (til mat, pryd, redskap, eventuell giftighet, råstoff til industri, etc.).
&lt;br&gt;
•	Skade eller ulempe
&lt;br&gt;
•	Eventuell anvendelse i lek og myter (gjerne både historisk anvendelse og hvilket potensial du mener den kan ha for lek og nytte).


Kilder: &lt;!--Kilder er viktig. Her har jeg lagt inn wikipedia Norge/Danmark som standard. Du må selv legge til nye linjer når du bruker ulike oppslagsverk på nettet.--&gt;

::*[http://no.wikipedia.org/wiki/Sei Wikipedia Norge]
::*[http://da.wikipedia.org/wiki/Sej Wikipedia Danmark]


&lt;br /&gt;
&lt;br&gt;
[[GNU Science B|Tilbake til forsiden GNU Science B]]</text>
      <sha1>8qf2e0zlzrdawp1lpqgzes3kr71x34v</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>GNU Science B/Belone Belone</title>
    <ns>0</ns>
    <id>6038</id>
    <revision>
      <id>41246</id>
      <parentid>34647</parentid>
      <timestamp>2021-01-25T14:20:09Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Belone Belone]] til [[GNU Science B/Belone Belone]]: Underside av annen bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1733" xml:space="preserve">
&lt;!-- Bytt ut ordet &quot;sei/sej&quot; med navnet på din art. Bytt også ut det latinske navnet--&gt;

{| class=&quot;wikitable&quot;
|
== norsk: sei ==
||
== dansk: sej == 
||
== latin: Pollachius virens ==
||
|-
|}

:'''kjennetegn:''' 
:::    &lt;!-- Her kan du skrive om fiskens/artens kjennetegn. Den vil komme på trippel innrykk--&gt;
:'''utseende:''' 
:::   &lt;!-- Her kan du skrive om fiskens/artens utseende. Den vil komme på trippel innrykk--&gt;
:'''utbredelse:'''
:::   &lt;!-- Her kan du skrive om fiskens/artens utbredelse--&gt;


&lt;!-- Bytt ut ordet &quot;fisken&quot; med navnet på din fisk/art--&gt;
:'''Fisken før og nå:''' 
::: &lt;!--her kan du skrive om fiskens(artens historie--&gt;
:'''Fisken som mat:''' 

&lt;!-- Hvis du vil lage en link kan du benytte denne linken--&gt;
:::[Link Linkenavn] 

&lt;!-- Tegnet kolon : betyr innrykk, :: betyr litt større innrykk ::: betyr stort innrykk.--&gt;
 
&lt;!-- Her står det litt om det du skal finne ut av --&gt;
Artens systematiske plassering med beskrivelse av kjennetegn, utseende, etc. 

•	Tilhørighet i naturen, hvor holder den til, utbredelse, hva lever den av, blir den spist av andre, hvordan beskytter den seg etc. &lt;br&gt;
•	Bruk (til mat, pryd, redskap, eventuell giftighet, råstoff til industri, etc.).
&lt;br&gt;
•	Skade eller ulempe
&lt;br&gt;
•	Eventuell anvendelse i lek og myter (gjerne både historisk anvendelse og hvilket potensial du mener den kan ha for lek og nytte).


Kilder: &lt;!--Kilder er viktig. Her har jeg lagt inn wikipedia Norge/Danmark som standard. Du må selv legge til nye linjer når du bruker ulike oppslagsverk på nettet.--&gt;

::*[http://no.wikipedia.org/wiki/Sei Wikipedia Norge]
::*[http://da.wikipedia.org/wiki/Sej Wikipedia Danmark]


&lt;br /&gt;
&lt;br&gt;
[[GNU Science B|Tilbake til forsiden GNU Science B]]</text>
      <sha1>3l81el14tco41kuvys8xx8hekdr4zss</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>GNU Science B/Gadus Morhua</title>
    <ns>0</ns>
    <id>6039</id>
    <revision>
      <id>42631</id>
      <parentid>34648</parentid>
      <timestamp>2021-01-31T07:49:42Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Gadus Morhua]] til [[GNU Science B/Gadus Morhua]]: Bokside</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1733" xml:space="preserve">
&lt;!-- Bytt ut ordet &quot;sei/sej&quot; med navnet på din art. Bytt også ut det latinske navnet--&gt;

{| class=&quot;wikitable&quot;
|
== norsk: sei ==
||
== dansk: sej == 
||
== latin: Pollachius virens ==
||
|-
|}

:'''kjennetegn:''' 
:::    &lt;!-- Her kan du skrive om fiskens/artens kjennetegn. Den vil komme på trippel innrykk--&gt;
:'''utseende:''' 
:::   &lt;!-- Her kan du skrive om fiskens/artens utseende. Den vil komme på trippel innrykk--&gt;
:'''utbredelse:'''
:::   &lt;!-- Her kan du skrive om fiskens/artens utbredelse--&gt;


&lt;!-- Bytt ut ordet &quot;fisken&quot; med navnet på din fisk/art--&gt;
:'''Fisken før og nå:''' 
::: &lt;!--her kan du skrive om fiskens(artens historie--&gt;
:'''Fisken som mat:''' 

&lt;!-- Hvis du vil lage en link kan du benytte denne linken--&gt;
:::[Link Linkenavn] 

&lt;!-- Tegnet kolon : betyr innrykk, :: betyr litt større innrykk ::: betyr stort innrykk.--&gt;
 
&lt;!-- Her står det litt om det du skal finne ut av --&gt;
Artens systematiske plassering med beskrivelse av kjennetegn, utseende, etc. 

•	Tilhørighet i naturen, hvor holder den til, utbredelse, hva lever den av, blir den spist av andre, hvordan beskytter den seg etc. &lt;br&gt;
•	Bruk (til mat, pryd, redskap, eventuell giftighet, råstoff til industri, etc.).
&lt;br&gt;
•	Skade eller ulempe
&lt;br&gt;
•	Eventuell anvendelse i lek og myter (gjerne både historisk anvendelse og hvilket potensial du mener den kan ha for lek og nytte).


Kilder: &lt;!--Kilder er viktig. Her har jeg lagt inn wikipedia Norge/Danmark som standard. Du må selv legge til nye linjer når du bruker ulike oppslagsverk på nettet.--&gt;

::*[http://no.wikipedia.org/wiki/Sei Wikipedia Norge]
::*[http://da.wikipedia.org/wiki/Sej Wikipedia Danmark]


&lt;br /&gt;
&lt;br&gt;
[[GNU Science B|Tilbake til forsiden GNU Science B]]</text>
      <sha1>3l81el14tco41kuvys8xx8hekdr4zss</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>GNU Science B/Syngnathus rostellatus</title>
    <ns>0</ns>
    <id>6040</id>
    <revision>
      <id>43898</id>
      <parentid>43885</parentid>
      <timestamp>2021-02-14T22:31:23Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Flyttet</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1733" xml:space="preserve">
&lt;!-- Bytt ut ordet &quot;sei/sej&quot; med navnet på din art. Bytt også ut det latinske navnet--&gt;

{| class=&quot;wikitable&quot;
|
== norsk: sei ==
||
== dansk: sej == 
||
== latin: Pollachius virens ==
||
|-
|}

:'''kjennetegn:''' 
:::    &lt;!-- Her kan du skrive om fiskens/artens kjennetegn. Den vil komme på trippel innrykk--&gt;
:'''utseende:''' 
:::   &lt;!-- Her kan du skrive om fiskens/artens utseende. Den vil komme på trippel innrykk--&gt;
:'''utbredelse:'''
:::   &lt;!-- Her kan du skrive om fiskens/artens utbredelse--&gt;


&lt;!-- Bytt ut ordet &quot;fisken&quot; med navnet på din fisk/art--&gt;
:'''Fisken før og nå:''' 
::: &lt;!--her kan du skrive om fiskens(artens historie--&gt;
:'''Fisken som mat:''' 

&lt;!-- Hvis du vil lage en link kan du benytte denne linken--&gt;
:::[Link Linkenavn] 

&lt;!-- Tegnet kolon : betyr innrykk, :: betyr litt større innrykk ::: betyr stort innrykk.--&gt;
 
&lt;!-- Her står det litt om det du skal finne ut av --&gt;
Artens systematiske plassering med beskrivelse av kjennetegn, utseende, etc. 

•	Tilhørighet i naturen, hvor holder den til, utbredelse, hva lever den av, blir den spist av andre, hvordan beskytter den seg etc. &lt;br&gt;
•	Bruk (til mat, pryd, redskap, eventuell giftighet, råstoff til industri, etc.).
&lt;br&gt;
•	Skade eller ulempe
&lt;br&gt;
•	Eventuell anvendelse i lek og myter (gjerne både historisk anvendelse og hvilket potensial du mener den kan ha for lek og nytte).


Kilder: &lt;!--Kilder er viktig. Her har jeg lagt inn wikipedia Norge/Danmark som standard. Du må selv legge til nye linjer når du bruker ulike oppslagsverk på nettet.--&gt;

::*[http://no.wikipedia.org/wiki/Sei Wikipedia Norge]
::*[http://da.wikipedia.org/wiki/Sej Wikipedia Danmark]


&lt;br /&gt;
&lt;br&gt;
[[GNU Science B|Tilbake til forsiden GNU Science B]]</text>
      <sha1>3l81el14tco41kuvys8xx8hekdr4zss</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>GNU Science B/Caridea</title>
    <ns>0</ns>
    <id>6041</id>
    <revision>
      <id>41399</id>
      <parentid>34733</parentid>
      <timestamp>2021-01-26T09:02:55Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Caridea]] til [[GNU Science B/Caridea]]: Tilh boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2498" xml:space="preserve">
Reker/reje.Squilla

{| class=&quot;wikitable&quot;
|
== norsk: reke ==
||
== dansk: reje == 
||
== latin: Squilla ==
||
|-
|}

:'''kjennetegn:''' 
:::    Små og vanligvis i flokk,og de holder til ved havbunnen.
:'''utseende:''' 
:::   Små,gråbrune og litt gjennomsiktige.
:'''utbredelse:'''
:::  Finnes i hele verden,blir ofte spist av større sjø dyr og mennesker


Reke
:'''Fisken før og nå:''' 
::: &lt;!--her kan du skrive om fiskens(artens historie--&gt;Den ble dannet i 1852, rekene tilhører tifotkrepsen. 
:'''Fisken som mat:''' 
Vi bruker det vanlig vis på loff/brød, rekeqokteil og rekesmørbrø og salet:)
&lt;!-- Hvis du vil lage en link kan du benytte denne linken--&gt;
:::[Link Linkenavn] 

&lt;!-- Tegnet kolon : betyr innrykk, :: betyr litt større innrykk ::: betyr stort innrykk.--&gt;::
 
&lt;!-- Her står det litt om det du skal finne ut av --&gt;
Artens systematiske plassering med beskrivelse av kjennetegn, utseende, etc. 

•	Tilhørighet i naturen, hvor holder den til, utbredelse, hva lever den av, blir den spist av andre, hvordan beskytter den seg etc. &lt;br&gt;
•	Bruk (til mat, pryd, redskap, eventuell giftighet, råstoff til industri, etc.).
&lt;br&gt;
•	Skade eller ulempe
&lt;br&gt;
•	Eventuell anvendelse i lek og myter (gjerne både historisk anvendelse og hvilket potensial du mener den kan ha for lek og nytte). Biologiske fakta Dybvandsrejer lever i områder, hvor vandtemperaturen er 0-6 grader. De lever af mikroalger og smådyr i de øvre vandlag. Rejer fungerer som han de første par år af voksenlivet. Herefter skifter de køn og fungerer som hun resten af livet. Rejer er nødt til at skifte skal for at vokse. Indtil de bliver voksne, skifter de skal flere gange om året. Herefter skifter de kun skal i perioden efter at æggene er klækket og indtil næste gydning. Rejer kan blive mindst 7-8 år gamle. Først når de er ældre end 4 år har de den størrelse, fiskeriet er interesseret i. Rejerne findes om dagen ved bunden, men om natten bevæger de sig op i øverste vandlag, fordi de følger deres
 føde: alger og smådyr, der har brug for lys for at overleve (2, 4).        


Hunrejen lægger ca. 1000-4000 æg om året. 
Kilder: &lt;!--Kilder er viktig. Her har jeg lagt inn wikipedia Norge/Danmark som standard. Du må selv legge til nye linjer når du bruker ulike oppslagsverk på nettet.--&gt;

::*[http://no.wikipedia.org/wiki/Sei Wikipedia Norge]
::*[http://da.wikipedia.org/wiki/Sej Wikipedia Danmark]


&lt;br /&gt;
&lt;br&gt;
[[GNU Science B|Tilbake til forsiden GNU Science B]]</text>
      <sha1>8he1zde2fm49od4gft5uz6my3y2v57c</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>GNU Science B/Mytilus edulis</title>
    <ns>0</ns>
    <id>6042</id>
    <revision>
      <id>43861</id>
      <parentid>43859</parentid>
      <timestamp>2021-02-13T18:17:55Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Mytilus edulis]] til [[GNU Science B/Mytilus edulis]] uten å etterlate en omdirigering: Bokside</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1709" xml:space="preserve">
&lt;!-- Bytt ut ordet &quot;sei/sej&quot; med navnet på din art. Bytt også ut det latinske navnet--&gt;

{| class=&quot;wikitable&quot;
|
== norsk: blå skjell ==
||
== dansk: blåmuslinger == 
||
== latin:Mytilus edulis ==
||
|-
|}

:'''kjennetegn:''' 
:::    
:::   Den er blå&lt;!--  --&gt;

:'''utbredelse:'''
:::  Lever i middel havet og i norske skyssten &lt;!-- --&gt;


&lt;!-- Bytt ut ordet &quot;fisken&quot; med navnet på din fisk/art--&gt;
:'''Fisken før og nå:
::: &lt;!--her kan du skrive om fiskens(artens historie--&gt;
:'''Blåskjell som mat: 
Blåskjell inneholder lite fett og lite sødme. Smaken er kjenne­tegnet av en nøtteaktig bitterhet, noe litt urteaktig og et visst saltpreg. 
&lt;!-- Hvis du vil lage en link kan du benytte denne linken--&gt;
:::[Link Linkenavn] 

&lt;!-- Tegnet kolon : betyr innrykk, :: betyr litt større innrykk ::: betyr stort innrykk.--&gt;
 
&lt;!-- Her står det litt om det du skal finne ut av --&gt;
Artens systematiske plassering med beskrivelse av kjennetegn, utseende, etc. 

•	Tilhørighet i naturen, hvor holder den til, utbredelse, hva lever den av, blir den spist av andre, hvordan beskytter den seg etc. &lt;br&gt;
•	Bruk (til mat, pryd, redskap, eventuell giftighet, råstoff til industri, etc.).
&lt;br&gt;
•	Skade eller ulempe
&lt;br&gt;
•	Eventuell anvendelse i lek og myter (gjerne både historisk anvendelse og hvilket potensial du mener den kan ha for lek og nytte).


Kilder: &lt;!--Kilder er viktig. Her har jeg lagt inn wikipedia Norge/Danmark som standard. Du må selv legge til nye linjer når du bruker ulike oppslagsverk på nettet.--&gt;

::*[http://no.wikipedia.org/wiki/sei Wikipedia Norge]
::*[http://da.wikipedia.org/wiki/Sej Wikipedia Danmark]


&lt;br /&gt;
&lt;br&gt;
[[GNU Science B|Tilbake til forsiden GNU Science B]]</text>
      <sha1>28fxtkonce0okjz3g1l5dela7pmbthr</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>GNU Science B/Cerastoderma edule</title>
    <ns>0</ns>
    <id>6043</id>
    <revision>
      <id>41403</id>
      <parentid>34668</parentid>
      <timestamp>2021-01-26T09:05:39Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Cerastoderma edule]] til [[GNU Science B/Cerastoderma edule]]: Tilh boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1766" xml:space="preserve">
&lt;!-- Bytt ut ordet &quot;sei/sej&quot; med navnet på din art. Bytt også ut det latinske navnet--&gt;

{| class=&quot;wikitable&quot;
|
== norsk: hjerteskjell ==
||
== dansk:  almindelig hjertemusling == 
||

== latin: Cerastoderma edule ==
||
|-
|}

:'''kjennetegn:''' 
:::    &lt;!-- Her kan du skrive om fiskens/artens kjennetegn. Den vil komme på trippel innrykk--&gt;
:'''utseende:''' 
:::   &lt;!-- Her kan du skrive om fiskens/artens utseende. Den vil komme på trippel innrykk--&gt;
:'''utbredelse:'''
:::   &lt;!-- Her kan du skrive om fiskens/artens utbredelse--&gt;


&lt;!-- Bytt ut ordet &quot;fisken&quot; med navnet på din fisk/art--&gt;
:'''Fisken før og nå:''' 
::: &lt;!--her kan du skrive om fiskens(artens historie--&gt;
:'''Fisken som mat:''' 

&lt;!-- Hvis du vil lage en link kan du benytte denne linken--&gt;
:::[Link Linkenavn] 

&lt;!-- Tegnet kolon : betyr innrykk, :: betyr litt større innrykk ::: betyr stort innrykk.--&gt;
 
&lt;!-- Her står det litt om det du skal finne ut av --&gt;
Artens systematiske plassering med beskrivelse av kjennetegn, utseende, etc. 

•	Tilhørighet i naturen, hvor holder den til, utbredelse, hva lever den av, blir den spist av andre, hvordan beskytter den seg etc. &lt;br&gt;
•	Bruk (til mat, pryd, redskap, eventuell giftighet, råstoff til industri, etc.).
&lt;br&gt;
•	Skade eller ulempe
&lt;br&gt;
•	Eventuell anvendelse i lek og myter (gjerne både historisk anvendelse og hvilket potensial du mener den kan ha for lek og nytte).


Kilder: &lt;!--Kilder er viktig. Her har jeg lagt inn wikipedia Norge/Danmark som standard. Du må selv legge til nye linjer når du bruker ulike oppslagsverk på nettet.--&gt;

::*[http://no.wikipedia.org/wiki/Sei Wikipedia Norge]
::*[http://da.wikipedia.org/wiki/Sej Wikipedia Danmark]


&lt;br /&gt;
&lt;br&gt;
[[GNU Science B|Tilbake til forsiden GNU Science B]]</text>
      <sha1>9h6m9ffl7o95q0w5904bc1qh7a8ce8f</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>GNU Science B/Crassostrea gigas</title>
    <ns>0</ns>
    <id>6044</id>
    <revision>
      <id>41405</id>
      <parentid>34673</parentid>
      <timestamp>2021-01-26T09:06:08Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Crassostrea gigas]] til [[GNU Science B/Crassostrea gigas]]: Tilh boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1730" xml:space="preserve">
&lt;!-- Bytt ut ordet &quot;sei/sej&quot; med navnet på din art. Bytt også ut det latinske navnet--&gt;

{| class=&quot;wikitable&quot;
|
== norsk:  ==
||
== dansk: sej == 
||
== latin: Pollachius virens ==
||
|-
|}

:'''kjennetegn:''' 
:::    &lt;!-- Her kan du skrive om fiskens/artens kjennetegn. Den vil komme på trippel innrykk--&gt;
:'''utseende:''' 
:::   &lt;!-- Her kan du skrive om fiskens/artens utseende. Den vil komme på trippel innrykk--&gt;
:'''utbredelse:'''
:::   &lt;!-- Her kan du skrive om fiskens/artens utbredelse--&gt;


&lt;!-- Bytt ut ordet &quot;fisken&quot; med navnet på din fisk/art--&gt;
:'''Fisken før og nå:''' 
::: &lt;!--her kan du skrive om fiskens(artens historie--&gt;
:'''Fisken som mat:''' 

&lt;!-- Hvis du vil lage en link kan du benytte denne linken--&gt;
:::[Link Linkenavn] 

&lt;!-- Tegnet kolon : betyr innrykk, :: betyr litt større innrykk ::: betyr stort innrykk.--&gt;
 
&lt;!-- Her står det litt om det du skal finne ut av --&gt;
Artens systematiske plassering med beskrivelse av kjennetegn, utseende, etc. 

•	Tilhørighet i naturen, hvor holder den til, utbredelse, hva lever den av, blir den spist av andre, hvordan beskytter den seg etc. &lt;br&gt;
•	Bruk (til mat, pryd, redskap, eventuell giftighet, råstoff til industri, etc.).
&lt;br&gt;
•	Skade eller ulempe
&lt;br&gt;
•	Eventuell anvendelse i lek og myter (gjerne både historisk anvendelse og hvilket potensial du mener den kan ha for lek og nytte).


Kilder: &lt;!--Kilder er viktig. Her har jeg lagt inn wikipedia Norge/Danmark som standard. Du må selv legge til nye linjer når du bruker ulike oppslagsverk på nettet.--&gt;

::*[http://no.wikipedia.org/wiki/Sei Wikipedia Norge]
::*[http://da.wikipedia.org/wiki/Sej Wikipedia Danmark]


&lt;br /&gt;
&lt;br&gt;
[[GNU Science B|Tilbake til forsiden GNU Science B]]</text>
      <sha1>8j27wznyn1lzl897ezxk9cncmeeuhez</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>GNU Science B/Littorina littorea</title>
    <ns>0</ns>
    <id>6045</id>
    <revision>
      <id>43849</id>
      <parentid>43848</parentid>
      <timestamp>2021-02-13T18:13:05Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Flyttet til riktig bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1733" xml:space="preserve">
&lt;!-- Bytt ut ordet &quot;sei/sej&quot; med navnet på din art. Bytt også ut det latinske navnet--&gt;

{| class=&quot;wikitable&quot;
|
== norsk: sei ==
||
== dansk: sej == 
||
== latin: Pollachius virens ==
||
|-
|}

:'''kjennetegn:''' 
:::    &lt;!-- Her kan du skrive om fiskens/artens kjennetegn. Den vil komme på trippel innrykk--&gt;
:'''utseende:''' 
:::   &lt;!-- Her kan du skrive om fiskens/artens utseende. Den vil komme på trippel innrykk--&gt;
:'''utbredelse:'''
:::   &lt;!-- Her kan du skrive om fiskens/artens utbredelse--&gt;


&lt;!-- Bytt ut ordet &quot;fisken&quot; med navnet på din fisk/art--&gt;
:'''Fisken før og nå:''' 
::: &lt;!--her kan du skrive om fiskens(artens historie--&gt;
:'''Fisken som mat:''' 

&lt;!-- Hvis du vil lage en link kan du benytte denne linken--&gt;
:::[Link Linkenavn] 

&lt;!-- Tegnet kolon : betyr innrykk, :: betyr litt større innrykk ::: betyr stort innrykk.--&gt;
 
&lt;!-- Her står det litt om det du skal finne ut av --&gt;
Artens systematiske plassering med beskrivelse av kjennetegn, utseende, etc. 

•	Tilhørighet i naturen, hvor holder den til, utbredelse, hva lever den av, blir den spist av andre, hvordan beskytter den seg etc. &lt;br&gt;
•	Bruk (til mat, pryd, redskap, eventuell giftighet, råstoff til industri, etc.).
&lt;br&gt;
•	Skade eller ulempe
&lt;br&gt;
•	Eventuell anvendelse i lek og myter (gjerne både historisk anvendelse og hvilket potensial du mener den kan ha for lek og nytte).


Kilder: &lt;!--Kilder er viktig. Her har jeg lagt inn wikipedia Norge/Danmark som standard. Du må selv legge til nye linjer når du bruker ulike oppslagsverk på nettet.--&gt;

::*[http://no.wikipedia.org/wiki/Sei Wikipedia Norge]
::*[http://da.wikipedia.org/wiki/Sej Wikipedia Danmark]


&lt;br /&gt;
&lt;br&gt;
[[GNU Science B|Tilbake til forsiden GNU Science B]]</text>
      <sha1>3l81el14tco41kuvys8xx8hekdr4zss</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>GNU Science B/Fucus vesiculosus</title>
    <ns>0</ns>
    <id>6046</id>
    <revision>
      <id>41410</id>
      <parentid>34740</parentid>
      <timestamp>2021-01-26T09:09:17Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Fucus vesiculosus]] til [[GNU Science B/Fucus vesiculosus]]: Tilh boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1761" xml:space="preserve">
&lt;!-- Bytt ut ordet &quot;sei/sej&quot; med navnet på din art. Bytt også ut det latinske navnet--&gt;

{| class=&quot;wikitable&quot;
|
== norsk: Blæretang ==
||
== dansk: Blæretang == 
||
== latin: Fucus vesiculosus==
||
|-
|}

:'''kjennetegn:''' 
:::  Den har grener   &lt;!-- Her kan du skrive om fiskens/artens kjennetegn. Den vil komme på trippel innrykk--&gt;
:'''utseende:''' 
:::   &lt;!-- Her kan du skrive om fiskens/artens utseende. Den vil komme på trippel innrykk--&gt;
:'''utbredelse:'''
:::   &lt;!-- Her kan du skrive om fiskens/artens utbredelse--&gt;


&lt;!-- Bytt ut ordet &quot;fisken&quot; med navnet på din fisk/art--&gt;
:'''Fisken før og nå:''' 
::: &lt;!--her kan du skrive om fiskens(artens historie--&gt;
:'''Fisken som mat:''' 

&lt;!-- Hvis du vil lage en link kan du benytte denne linken--&gt;
:::[Link Linkenavn] 

&lt;!-- Tegnet kolon : betyr innrykk, :: betyr litt større innrykk ::: betyr stort innrykk.--&gt;
 
&lt;!-- Her står det litt om det du skal finne ut av --&gt;
Artens systematiske plassering med beskrivelse av kjennetegn, utseende, etc. 

•	Tilhørighet i naturen, hvor holder den til, utbredelse, hva lever den av, blir den spist av andre, hvordan beskytter den seg etc. &lt;br&gt;
•	Bruk (til mat, pryd, redskap, eventuell giftighet, råstoff til industri, etc.).
&lt;br&gt;
•	Skade eller ulempe
&lt;br&gt;
•	Eventuell anvendelse i lek og myter (gjerne både historisk anvendelse og hvilket potensial du mener den kan ha for lek og nytte).


Kilder: &lt;!--Kilder er viktig. Her har jeg lagt inn wikipedia Norge/Danmark som standard. Du må selv legge til nye linjer når du bruker ulike oppslagsverk på nettet.--&gt;

::*[http://no.wikipedia.org/wiki/Sei Wikipedia Norge]
::*[http://da.wikipedia.org/wiki/Sej Wikipedia Danmark]


&lt;br /&gt;
&lt;br&gt;
[[GNU Science B|Tilbake til forsiden GNU Science B]]</text>
      <sha1>65hd7xkd4l8r3ckqo23wrjpki1kvwvg</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>GNU Science B/Chlorophyta</title>
    <ns>0</ns>
    <id>6047</id>
    <revision>
      <id>41401</id>
      <parentid>34672</parentid>
      <timestamp>2021-01-26T09:05:07Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Chlorophyta]] til [[GNU Science B/Chlorophyta]]: Tilh boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1695" xml:space="preserve">
&lt;!-- Bytt ut ordet &quot;sei/sej&quot; med navnet på din art. Bytt også ut det latinske navnet--&gt;

{| class=&quot;wikitable&quot;
|
== norsk: grønnalger ==
||
== dansk: sjøgræss == 
||
== latin: Chlorophyta ==
||
|-
|}

:'''kjennetegn:''' 
:::det er grønt den, ligger på bunnen av havet,
:'''utseende:''' 
:::   &lt;!-- Her kan du skrive om fiskens/artens utseende. Den vil komme på trippel innrykk--&gt;
:'''utbredelse:'''
:::   &lt;!-- Her kan du skrive om fiskens/artens utbredelse--&gt;


&lt;!-- Bytt ut ordet &quot;fisken&quot; med navnet på din fisk/art--&gt;
:'''Fisken før og nå:''' 
::: &lt;!--her kan du skrive om fiskens(artens historie--&gt;
:'''Fisken som mat:''' 

&lt;!-- Hvis du vil lage en link kan du benytte denne linken--&gt;
:::[Link Linkenavn] 

&lt;!-- Tegnet kolon : betyr innrykk, :: betyr litt større innrykk ::: betyr stort innrykk.--&gt;
 
&lt;!-- Her står det litt om det du skal finne ut av --&gt;
Artens systematiske plassering med beskrivelse av kjennetegn, utseende, etc. 

•	Tilhørighet i naturen, hvor holder den til, utbredelse, hva lever den av, blir den spist av andre, hvordan beskytter den seg etc. &lt;br&gt;
•	Bruk (til mat, pryd, redskap, eventuell giftighet, råstoff til industri, etc.).
&lt;br&gt;
•	Skade eller ulempe
&lt;br&gt;
•	Eventuell anvendelse i lek og myter (gjerne både historisk anvendelse og hvilket potensial du mener den kan ha for lek og nytte).


Kilder: &lt;!--Kilder er viktig. Her har jeg lagt inn wikipedia Norge/Danmark som standard. Du må selv legge til nye linjer når du bruker ulike oppslagsverk på nettet.--&gt;

::*[http://no.wikipedia.org/wiki/Sei Wikipedia Norge]
::*[http://da.wikipedia.org/wiki/Sej Wikipedia Danmark]


&lt;br /&gt;
&lt;br&gt;
[[GNU Science B|Tilbake til forsiden GNU Science B]]</text>
      <sha1>7llblfd6moswbvo7cty64j2vkre48ns</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>GNU Science B/Selbakkreps</title>
    <ns>0</ns>
    <id>6048</id>
    <revision>
      <id>43884</id>
      <parentid>43882</parentid>
      <timestamp>2021-02-13T18:27:48Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Selbakkreps]] til [[GNU Science B/Selbakkreps]] uten å etterlate en omdirigering: Bokside</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1909" xml:space="preserve">
&lt;!-- Bytt ut ordet &quot;sei/sej&quot; med navnet på din art. Bytt også ut det latinske navnet--&gt;

{| class=&quot;wikitable&quot;
|
== norsk: sei ==
||
== dansk: sej == 
||
== latin: Pollachius virens ==
||
|-
|}

:'''kjennetegn:''' 
:::  Krepsen bor sammen med en lerpædde og elsker fotball og hater Torpinger.  &lt;!-- Her kan du skrive om fiskens/artens kjennetegn. Den vil komme på trippel innrykk--&gt;
:'''utseende:''' 
:::  Den er grønn og hvit. &lt;!-- Her kan du skrive om fiskens/artens utseende. Den vil komme på trippel innrykk--&gt;
:'''utbredelse:'''
:::   Fra Glomma til Kjølbergskauen. Fra Torp til den gamle kommunegrensa til Fredrikstad.&lt;!-- Her kan du skrive om fiskens/artens utbredelse--&gt;


Det selbakkrepsen hater mest er sarpinger og torpinger
:'''Fisken før og nå:''' 
::: &lt;!--her kan du skrive om fiskens(artens historie--&gt;
:'''Fisken som mat:''' 

&lt;!-- Hvis du vil lage en link kan du benytte denne linken--&gt;
:::[Link Linkenavn] 

&lt;!-- Tegnet kolon : betyr innrykk, :: betyr litt større innrykk ::: betyr stort innrykk.--&gt;
 
&lt;!-- Her står det litt om det du skal finne ut av --&gt;
Artens systematiske plassering med beskrivelse av kjennetegn, utseende, etc. 

•	Tilhørighet i naturen, hvor holder den til, utbredelse, hva lever den av, blir den spist av andre, hvordan beskytter den seg etc. &lt;br&gt;
•	Bruk (til mat, pryd, redskap, eventuell giftighet, råstoff til industri, etc.).
&lt;br&gt;
•	Skade eller ulempe
&lt;br&gt;
•	Eventuell anvendelse i lek og myter (gjerne både historisk anvendelse og hvilket potensial du mener den kan ha for lek og nytte).


Kilder: &lt;!--Kilder er viktig. Her har jeg lagt inn wikipedia Norge/Danmark som standard. Du må selv legge til nye linjer når du bruker ulike oppslagsverk på nettet.--&gt;

::*[http://no.wikipedia.org/wiki/Sei Wikipedia Norge]
::*[http://da.wikipedia.org/wiki/Sej Wikipedia Danmark]


&lt;br /&gt;
&lt;br&gt;
[[GNU Science B|Tilbake til forsiden GNU Science B]]</text>
      <sha1>ngwssqumjz86mrjbheqemmazeiz2905</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>GNU Science B/Amphiprion ocellaris</title>
    <ns>0</ns>
    <id>6050</id>
    <revision>
      <id>41421</id>
      <parentid>41420</parentid>
      <timestamp>2021-01-26T09:31:06Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Amphiprion ocellaris]] til [[GNU Science B/Amphiprion ocellaris]]: Tilh boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1823" xml:space="preserve">&lt;!-- Bytt ut ordet &quot;sei/sej&quot; med navnet på din art. Bytt også ut det latinske navnet--&gt;

{| class=&quot;wikitable&quot;
|
== norsk: sei ==
||
== dansk: sej == 
||
== latin: ==
||
|-
|}

:'''kjennetegn:''' 
:::    &lt;!-- Her kan du skrive om fiskens/artens kjennetegn. Den vil komme på trippel innrykk--&gt;
:'''utseende:''' 
:::   &lt;!-- Her kan du skrive om fiskens/artens utseende. Den vil komme på trippel innrykk--&gt;
:'''utbredelse:'''
:::   &lt;!-- Her kan du skrive om fiskens/artens utbredelse--&gt;


&lt;!-- Bytt ut ordet &quot;fisken&quot; med navnet på din fisk/art--&gt;
:'''Fisken før og nå:''' 
::: &lt;!--her kan du skrive om fiskens(artens historie--&gt;
:'''Fisken som mat:''' 

&lt;!-- Hvis du vil lage en link kan du benytte denne linken--&gt;

:::[http://nettside navnlink]
::: [[Sidenavn|lenkenavn]]


&lt;!-- Tegnet kolon : betyr innrykk, :: betyr litt større innrykk ::: betyr stort innrykk.--&gt;
 
&lt;!-- Her står det litt om det du skal finne ut av --&gt;
Artens systematiske plassering med beskrivelse av kjennetegn, utseende, etc. 

•	Tilhørighet i naturen, hvor holder den til, utbredelse, hva lever den av, blir den spist av andre, hvordan beskytter den seg etc. &lt;br&gt;
•	Bruk (til mat, pryd, redskap, eventuell giftighet, råstoff til industri, etc.).
&lt;br&gt;
''•	Skade eller ulempe
&lt;br&gt;
•	Eventuell anvendelse i lek og myter (gjerne både historisk anvendelse og hvilket potensial du mener den kan ha for lek og nytte).''


Kilder: &lt;!--Kilder er viktig. Her har jeg lagt inn wikipedia Norge/Danmark som standard. Du må selv legge til nye linjer når du bruker ulike oppslagsverk på nettet.--&gt;

::*[http://da.wikipedia.org/wiki/Klovnefisk Klovnefisk på Wikipedia Norge]
::*[http://da.wikipedia.org/wiki/Klovnefisk Klovnfisk på Wikipedia Danmark]


&lt;br /&gt;
&lt;br&gt;
[[GNU Science B|Tilbake til forsiden GNU Science B]]

[[Kategori:Naturfag]]</text>
      <sha1>pdb0ks2ld45sw5y3zbw5u4ro8p69cvd</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Veiledning/Arbeidsplan for svensk wikibok i veiledning</title>
    <ns>0</ns>
    <id>6054</id>
    <revision>
      <id>41892</id>
      <parentid>34708</parentid>
      <timestamp>2021-01-28T14:53:09Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Arbeidsplan for svensk wikibok i veiledning]] til [[Veiledning/Arbeidsplan for svensk wikibok i veiledning]] uten å etterlate en omdirigering: Foreldreløs side som tilhører boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1346" xml:space="preserve">{{Pedagogisk veiledning}}

== Forslag til første runde arbeid med svensk wikibok ==

* 1. Alt du har skrevet om Frågor kan bli brukt til å lage en praktisk artikkel som illustrerer hvordan man kan jobbe med &quot;Frågor&quot; i veiledning. Med eksempler osv. Er du her inspirert av [[systemisk veiledning]]? Jeg kunne tenke meg at du kort refererer til teoretisk inspirasjonskilde i tilnærmingen. Dette bringer meg over til punkt 2.
* 2. I tillegg foreslår jeg at du lager en generell wikibokartikkel (introduksjon) om Frågor med vekt på teoretiske hovedtilnærminger. Mulige tilnærminger som da bør nevnes: (1.) ”sokratisk” tradition, (2.) vänder blicken inåt respektive utåt … [[Aktiv_lytting]]? , [[Handlings- og refleksjonsmodellen]]? (3.) Frågandet går ut på att klarlägga situationen. At du utdyper og klargjør de forskjellige tilnærmingene.
** Videreutvikling av norsk wikibokartikkel om([[Å stille spørsmål]]) på basis av svensk artikkel om &quot;Frågor&quot; siden den norske artikkelen ikke er så veldig bra. Du trenger ikke oversette. Jeg kan få noen andre til å gjøre det.


* I første runde ordner Rolf med tilpasning av tekst til wikibokformat.
* Delen om ”Handledning av självständiga arbeten (examensarbete)” har jeg litt problemer med å forstå hva er for noe. Fint om du kunne forklare dette litt nærmere.</text>
      <sha1>aislusba90oc5e96alhzbvajz4nn3gw</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:XoMsTeR1</title>
    <ns>2</ns>
    <id>6056</id>
    <revision>
      <id>34723</id>
      <timestamp>2013-03-18T09:38:59Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>XoMsTeR1</username>
        <id>2964</id>
      </contributor>
      <comment>XoMsTeR1</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="225" xml:space="preserve">Dette er XoMsTeR1 sin wikibruker, den er for forskjellige ting (mest tulling) så ja

- XoMsTeR1

This is XoMsTeR1s wikiprofile i use it for various things(mostly stupid things) so yeah.

- XoMsTeR1

Youtube.com/user/XoMsTeR1</text>
      <sha1>oe4iq8lwz37i04j7svhfym8jfitn9ik</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>GNU Science B/Nordssjøsildens biologi</title>
    <ns>0</ns>
    <id>6058</id>
    <revision>
      <id>43864</id>
      <parentid>43862</parentid>
      <timestamp>2021-02-13T18:19:29Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Nordssjøsildens biologi]] til [[GNU Science B/Nordssjøsildens biologi]] uten å etterlate en omdirigering: Bokside</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="142" xml:space="preserve">Nordsjøsilden gyter i den sørlige delen av nordsjøen.
Den spiser dyreplankton, fiskeegg, vannlopper og krepsdyrlarver.
De svømmer i flokk.</text>
      <sha1>ek6n8bbd6szbxiu3vdvpfuag5nis2nh</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Jens JK</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6059</id>
    <revision>
      <id>34741</id>
      <timestamp>2013-03-21T10:11:53Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Jens JK</username>
        <id>2963</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: hei her</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="7" xml:space="preserve">hei her</text>
      <sha1>54vtkb5u88478jz6pyiuvn3o4xnt03c</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:MJ94/common.js</title>
    <ns>2</ns>
    <id>6061</id>
    <revision>
      <id>34743</id>
      <timestamp>2013-03-24T16:26:39Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Pathoschild</username>
        <id>355</id>
      </contributor>
      <comment>global JavaScript ([[m:User:Pathoschild/Scripts/Synchbot|requested by MJ94]])</comment>
      <model>javascript</model>
      <format>text/javascript</format>
      <text bytes="110" xml:space="preserve">mw.loader.load('//meta.wikimedia.org/w/index.php?title=User:MJ94/global.js&amp;action=raw&amp;ctype=text/javascript');</text>
      <sha1>h49gs4mgd3t5c9wyrikjug5zvkpn7kv</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Vacation9/common.js</title>
    <ns>2</ns>
    <id>6062</id>
    <revision>
      <id>34744</id>
      <timestamp>2013-03-24T17:34:30Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Pathoschild</username>
        <id>355</id>
      </contributor>
      <comment>global JavaScript ([[m:User:Pathoschild/Scripts/Synchbot|requested by Vacation9]])</comment>
      <model>javascript</model>
      <format>text/javascript</format>
      <text bytes="115" xml:space="preserve">mw.loader.load('//meta.wikimedia.org/w/index.php?title=User:Vacation9/global.js&amp;action=raw&amp;ctype=text/javascript');</text>
      <sha1>d2r5k2culovici3hq4kxyskbldp19jp</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Soul Train/common.js</title>
    <ns>2</ns>
    <id>6065</id>
    <revision>
      <id>34747</id>
      <timestamp>2013-03-25T00:55:12Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Pathoschild</username>
        <id>355</id>
      </contributor>
      <comment>global JavaScript ([[m:User:Pathoschild/Scripts/Synchbot|requested by Soul Train]])</comment>
      <model>javascript</model>
      <format>text/javascript</format>
      <text bytes="116" xml:space="preserve">mw.loader.load('//meta.wikimedia.org/w/index.php?title=User:Soul Train/global.js&amp;action=raw&amp;ctype=text/javascript');</text>
      <sha1>6qwcojg9yj8tlbkjmf64ogd88cnbepz</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Razr Nation/common.js</title>
    <ns>2</ns>
    <id>6066</id>
    <revision>
      <id>37957</id>
      <parentid>34748</parentid>
      <timestamp>2015-12-30T19:05:29Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Steinsplitter</username>
        <id>2926</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Steinsplitter flyttet siden [[Bruker:Hahc21/common.js]] til [[Bruker:Razr Nation/common.js]]: Flyttet siden automatisk under navneendring fra «[[Special:CentralAuth/Hahc21|Hahc21]]» til «[[Special:CentralAuth/Razr Nation|Razr Nation]]»</comment>
      <model>javascript</model>
      <format>text/javascript</format>
      <text bytes="112" xml:space="preserve">mw.loader.load('//meta.wikimedia.org/w/index.php?title=User:Hahc21/global.js&amp;action=raw&amp;ctype=text/javascript');</text>
      <sha1>bs42x31d4gl13hy71n4x1xvrisbvycp</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Tradisjonelle tekstressurser om kropp og helse for elever frem til 7.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>6067</id>
    <revision>
      <id>43773</id>
      <parentid>34758</parentid>
      <timestamp>2021-02-13T17:45:19Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>{{ukategorisert}}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1661" xml:space="preserve">{{ukategorisert}} 
Kropp &amp; Helse - En tekst ment for elever frem til 7.årstrinn.

Kropp og helse er et stort og vanskelig tema å snakke om for noen. Kanskje særlig gjelder dette barn og unge som er i alderen denne teksten retter seg inn mot, nemlig barn og unge som er i utvikling. Dette temaet er igjen knyttet opp mot IKT. 

Mange barn og unge i dagens samfunn får et forvirret og mange ganger et feil inntrykk av hva som er en riktig kropp,og hva som er god helse. I dagens teknologiske samfunn er veien kort for dagens unge og få et bilde av hvordan man skal se ut, hva man skal like, og lignende. Dette er en negativ side av IKT koblet opp mot kropp &amp; helse, heldigvis er ikke dette ensidig. Det finnes flere gode sider på internett hvor man får god og informativ informasjon om kropp &amp; helse. Under har jeg samlet et knippe linker til internettsider som omtaler dette temaet:


Ung.no - her kan du stille spørsmål rundt kropp &amp; helse, og få faglige svar. Link: http://www.ung.no/helse/


Nysgjerripper - Her kan du se animerte filmer og andre illustrasjoner på hvordan kroppen din fungerer. Link: http://nysgjerrigper.no/temaer/kroppoghelse


Klaraklok - Har du spørsmål om kroppen din, som du synes er vanskelig å stille til foreldrene dine, læreren din eller andre voksenpersoner? Still de her. Link: http://www.klara-klok.no/


Linkene over er bare tre av mange tusen som finnes på nettet. Det fine med disse linkene er at de alle er gode, i motsetning til mange andre. Selvfølgelig finnes det flere, og kanskje du har noen du vil legge til her? Men dette er hvertfall en start på det hele. 


Utviklet av Alexander Karlsen 02.04.2013</text>
      <sha1>9anqe39ohrh9aponkokoe2v7505dlkx</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:RileyBot/Stop</title>
    <ns>2</ns>
    <id>6070</id>
    <revision>
      <id>34766</id>
      <timestamp>2013-04-16T04:30:34Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>RileyBot</username>
        <id>2996</id>
      </contributor>
      <comment>Disabling checkpage on all Wikimedia sites RileyBot is not flagged to run on.</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="7" xml:space="preserve">disable</text>
      <sha1>nxtahk3t41kbuldajcexl2qzue0v1og</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Ninabjer</title>
    <ns>2</ns>
    <id>6078</id>
    <revision>
      <id>34780</id>
      <timestamp>2013-04-22T11:35:40Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ninabjer</username>
        <id>3001</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: Studentveiledning</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="17" xml:space="preserve">Studentveiledning</text>
      <sha1>p1qnnzn7e7kdu9j1n2xk8qoiy5g5l8k</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Marcus</title>
    <ns>2</ns>
    <id>6079</id>
    <revision>
      <id>34781</id>
      <timestamp>2013-04-23T11:37:40Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Marcus</username>
        <id>821</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: I grunn «mest» aktiv på [http://no.wikipedia.org/wiki/Bruker:Marcus Wikipedia på bokmål], men i det siste har jeg brukt en del timer på kjøkkenet. Oppskrifter kommer!</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="173" xml:space="preserve">I grunn «mest» aktiv på [http://no.wikipedia.org/wiki/Bruker:Marcus Wikipedia på bokmål], men i det siste har jeg brukt en del timer på kjøkkenet. Oppskrifter kommer!</text>
      <sha1>1ijpemelehsx79nichbldx14wdarw92</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:S.M.Samee</title>
    <ns>2</ns>
    <id>6080</id>
    <revision>
      <id>34783</id>
      <timestamp>2013-04-28T18:58:53Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Hoo User Page Bot</username>
        <id>2231</id>
      </contributor>
      <comment>Creating global user page, per request https://meta.wikimedia.org/w/index.php?diff=5240959&amp;oldid=5239167</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="41" xml:space="preserve">{{softredirect|w:en:User talk:S.M.Samee}}</text>
      <sha1>g7rqs6n50baydaqxems7vzo0y6ix12g</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Razr Nation</title>
    <ns>2</ns>
    <id>6081</id>
    <revision>
      <id>37959</id>
      <parentid>34789</parentid>
      <timestamp>2015-12-30T20:03:07Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Steinsplitter</username>
        <id>2926</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Steinsplitter flyttet siden [[Bruker:Hahc21]] til [[Bruker:Razr Nation]]: Flyttet siden automatisk under navneendring fra «[[Special:CentralAuth/Hahc21|Hahc21]]» til «[[Special:CentralAuth/Razr Nation|Razr Nation]]»</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1741" xml:space="preserve">&lt;div style=&quot;position: relative; margin: 0 -1em; padding: 0; background-color: transparent; border: 1px none #ddd; height: 1%;&quot;&gt;
&lt;div style=&quot;position: relative; margin: 0 auto; background: #DED3CF; width: 950px; border: 1px solid #cccccc; height: 1%;&quot;&gt;
&lt;div style=&quot;position: relative; overflow: hidden; height:750px;&quot;&gt;&lt;!-- Height of the main image --&gt;
&lt;div style=&quot;position: relative; overflow: hidden; margin: 0;&quot;&gt;[[File:Nature at Caracas (27).jpg|1000px]]&lt;/div&gt;
&lt;/div&gt;
&lt;div style=&quot;position: absolute; top: 0; width: 100%; height: 100%;&quot;&gt;
&lt;div style=&quot;position: absolute; left: 0.9em; top: 1em; z-index: 10; width: 250px; border: none; background-color:none;&quot;&gt;
&lt;!-- START LEFT USERBOXES --&gt;
&lt;div style=&quot;opacity: 0.8; -moz-opacity: 0.8;&quot;&gt;
&lt;!-- END LEFT USERBOXES --&gt;
&lt;/div&gt;&lt;/div&gt;

&lt;div style=&quot;position: absolute; right: 0.4em; top: 1em; z-index: 10; width: 250px; border: none; background-color:none;&quot;&gt;

&lt;!-- START RIGHT USERBOXES --&gt;
&lt;div style=&quot;opacity: 0.8; -moz-opacity: 0.8;&quot;&gt;
&lt;!-- END RIGHT USERBOXES --&gt;
&lt;/div&gt;&lt;/div&gt;&lt;/div&gt;
&lt;/div&gt;
&lt;br&gt;
{| style=&quot;font-family:Tahoma; background-color: #FFFFFF; border: 1px solid #CCCCCC; width:950px&quot; cellpadding=&quot;15&quot; align=&quot;center&quot;
|
[[File:Razr Nation logo.png|center]]
&lt;center&gt;| &lt;span class=&quot;plainlinks&quot;&gt;[[Special:Contributions/Hahc21|contribs]]  · [[:luxo:Hahc21|cross-wiki]] · [http://en.wikichecker.com/user/?t=Hahc21 wikichecker] · [http://meta.wikimedia.org/wiki/Identification_noticeboard identified] · [{{fullurl:Special:Listusers|limit=1&amp;username=Hahc21}} lu]&lt;/span&gt; |&lt;/center&gt;
&lt;center&gt;| '''Me at''': [[:d:User:Hahc21|Wikidata]] · [[:n:es:Usuario:Hahc21|Spanish Wikinews]] · [[:en:User:Hahc21|English Wikipedia]] · [[:commons:User:Hahc21|Commons]] · [[:m:User:Hahc21|Meta]] |&lt;/center&gt;
|}</text>
      <sha1>sdqdwk0m4lgow9bnif51kxlxkf0pf1u</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Pratyya Ghosh</title>
    <ns>2</ns>
    <id>6082</id>
    <revision>
      <id>40271</id>
      <parentid>35841</parentid>
      <timestamp>2020-05-02T20:56:13Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Pathoschild</username>
        <id>355</id>
      </contributor>
      <comment>global user pages ([[m:Synchbot|requested by Pratyya Ghosh]])</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="4370" xml:space="preserve">&lt;!------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
NOTE THIS PLEASE.
BEFORE MAKING ANY KIND OF EDITS / CHANGES TO THIS PAGE PLEASE LET ME KNOW AT ANY OF THE LINKS GIVEN AT THIS PAGE.
IF YOU TRANSLATE / WANT TO TRANSLATE THIS PAGE IN SOME OTHER / MAIN LANGUAGE OF THIS WIKIMEDIA PROJECT, LET ME KNOW, AND THEN GO AHEAD. I'LL REALLY APPRECIATE THAT. BUT PLEASE DON'T BREAK ANY CODE.
THANKS TO YOU FOR READING AND FOLLOWING THE WORDS.
--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------&gt;
{{DISPLAYTITLE:&lt;span style=&quot;font: bold 30px 'Cambria';&quot;&gt;User:Pratyya Ghosh&lt;/span&gt;}}

&lt;div style=&quot;font-family: Cambria&quot;&gt;

&lt;table style=&quot;width: 750px; background-color:#f9f9f9; border-color: black; margin-left: auto; margin-right: auto;&quot; border=&quot;14&quot;&gt;
&lt;tr style=&quot;height: 300px;&quot;&gt;
&lt;td style=&quot;width: 521px; height: 144px; border-color: #f9f9f9;&quot;&gt;

&lt;strong&gt;

&lt;!-----------------------------------------  START PARA 1 ----------------------------------------------&gt;
&lt;p style=&quot;text-align: justify; padding-left: 7px; padding-right: 7px&quot;&gt;

&lt;span style=&quot;color:#006400&quot;&gt;&lt;big&gt;&lt;big&gt;'''HELLO AND WELCOME!'''&lt;/big&gt;&lt;/big&gt;&lt;/span&gt;

&lt;br /&gt;

&lt;big&gt;&lt;big&gt;This is '''Pratyya Ghosh''' &lt;/big&gt;&lt;/big&gt;&lt;small&gt;&lt;small&gt;(check [[:commons:File:Pratyya Ghosh pronunciation.ogg|&lt;u&gt;'''THIS'''&lt;/u&gt;]] out for the pronunciation).&lt;/small&gt;&lt;/small&gt;

&lt;br /&gt;

I am from [[w:en:Bangladesh|'''Bangladesh''']], so I am a native speaker of [[w:en:Bengali Language|'''Bangla''']]. I can also frequently communicate using '''English''', and I can speak and understand '''Hindi'''.&lt;br /&gt;


&lt;br /&gt;


&lt;span style=&quot;color:#B22222&quot;&gt;I am not effectively active in this Wikimedia Project. If I've made any edit here, that is most probably an automated one. I do &lt;u&gt;NOT&lt;/u&gt; visit this site often/regularly. So I can &lt;u&gt;NOT&lt;/u&gt; guarantee a swift and quick reply, OR in WORST CASE, a reply.&lt;/span&gt;&lt;br /&gt;


&lt;br /&gt;


However, I am mostly active in the projects which uses the languages I know.

&lt;br /&gt;

So, if you want to &lt;u&gt;CONTACT ME&lt;/u&gt; or &lt;u&gt;TALK TO ME&lt;/u&gt; or know more about me, then please use the Wikimedia Projects mentioned below.&lt;br /&gt;

&lt;/p&gt;

&lt;!------------------------------------------- END PARA 1 -----------------------------------------------&gt;
&lt;!-----------------------------------------  START PARA 2 ----------------------------------------------&gt;
&lt;p style=&quot;text-align: left; padding-left: 7px;&quot;&gt;

❏ &lt;span style=&quot;color:#228B22&quot;&gt;&lt;big&gt;'''Wikimedia Projects where I am mostly &lt;u&gt;active&lt;/u&gt;:'''&lt;/big&gt;&lt;/span&gt;

* '''[[w:en:English Wikipedia|English Wikipedia]] ([[w:en:Main Page|enwiki]]) : [[w:en:User:Pratyya Ghosh|User Page]] ([[w:en:User talk:Pratyya Ghosh|talk page]]) ([[w:en:Special:Contributions/Pratyya_Ghosh|contributions]]) (&lt;span class=&quot;plainlinks&quot;&gt;[https://xtools.wmflabs.org/ec/en.wikipedia.org/Pratyya_Ghosh user-stats]&lt;/span&gt;)''' 

* '''[[w:en:Bengali Wikipedia|Bangla Wikipedia]] ([[w:bn:প্রধান পাতা|bnwiki]]) : &amp;nbsp;[[w:bn:ব্যবহারকারী:Pratyya Ghosh|User Page]] ([[w:bn:ব্যবহারকারী আলাপ:Pratyya Ghosh|talk page]]) ([[w:bn:বিশেষ:অবদান/Pratyya_Ghosh|contributions]]) (&lt;span class=&quot;plainlinks&quot;&gt;[https://xtools.wmflabs.org/ec/bn.wikipedia.org/Pratyya_Ghosh user-stats]&lt;/span&gt;)''' 

&lt;/p&gt;

&lt;!------------------------------------------- END PARA 2 -----------------------------------------------&gt;
&lt;/strong&gt;

&lt;/td&gt;
&lt;/tr&gt;
&lt;/table&gt;
&lt;/div&gt;

&lt;!------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
                                                        END OF CODE
--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------&gt;</text>
      <sha1>o22gone0vn0cnupb7is833hah5g5p4f</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Notox</title>
    <ns>2</ns>
    <id>6083</id>
    <revision>
      <id>34811</id>
      <timestamp>2013-06-01T13:47:16Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Notox</username>
        <id>3072</id>
      </contributor>
      <comment>intro</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="962" xml:space="preserve">[[File:OSM Logo.svg|thumbnail|Open street map crossworking]]

This account is to dedicated to coordination of crosswikiprojects. 

see: 

* https://wiki.openstreetmap.org/wiki/User:Notox
* http://www.openstreetmap.org/user/notox
* http://meta.wikimedia.org/wiki/User:Notox
* http://commons.wikimedia.org/wiki/User:Notox
* http://ar.wikipedia.org/wiki/مستخدم:Notox
* http://ca.wikipedia.org/wiki/Usuari:Notox
* http://da.wikipedia.org/wiki/Bruger:Notox
* http://es.wikipedia.org/wiki/Usuario:Notox
* http://fa.wikipedia.org/wiki/ویژه:مشارکت‌ها/Notox
* http://he.wikipedia.org/wiki/משתמש:Notox
* http://nl.wikipedia.org/wiki/Gebruiker:Notox
* http://pt.wikipedia.org/wiki/Usuário(a):Notox
* http://ro.wikipedia.org/wiki/Utilizator:Notox
* http://simple.wikipedia.org/wiki/User:Notox
* http://sv.wikipedia.org/wiki/Användare:Notox
* http://uk.wikipedia.org/wiki/Користувач:Notox
* http://vi.wikipedia.org/wiki/Thành_viên:Notox</text>
      <sha1>6m1id5ngi813xjuzj46uodlzjjbs40k</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Lukas²³</title>
    <ns>2</ns>
    <id>6084</id>
    <revision>
      <id>34812</id>
      <timestamp>2013-06-02T23:57:27Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Pathoschild</username>
        <id>355</id>
      </contributor>
      <comment>global user pages ([[m:User:Pathoschild/Scripts/Synchbot|requested by Lukas²³]])</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="287" xml:space="preserve">Hello! I'm Lukas. As a member of the [[m:Small Wiki Monitoring Team|Small Wiki Monitoring Team]], I was probably just here to fix or revert unhelpful edits. You can contact me [[m:User talk:Lukas²³|here (Meta-Wiki)]].

{{#babel:de-N|en-3|fr-1}}

Regards, [[m:User:Lukas²³|Lukas²³]]</text>
      <sha1>m757r6e97b6jywxzfvlsai29gq6iumx</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Glaisher</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6087</id>
    <revision>
      <id>34835</id>
      <timestamp>2013-06-25T11:37:28Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Glaisher</username>
        <id>3041</id>
      </contributor>
      <comment>{{Softredirect|meta:User talk:Glaisher}}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="40" xml:space="preserve">{{Softredirect|meta:User talk:Glaisher}}</text>
      <sha1>eiuuslwnz5g0m7os2wxvk4awqpamo92</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:FrigidNinja/common.js</title>
    <ns>2</ns>
    <id>6089</id>
    <revision>
      <id>34850</id>
      <timestamp>2013-07-02T02:53:45Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Pathoschild</username>
        <id>355</id>
      </contributor>
      <comment>global JavaScript ([[m:User:Pathoschild/Scripts/Synchbot|requested by FrigidNinja]])</comment>
      <model>javascript</model>
      <format>text/javascript</format>
      <text bytes="117" xml:space="preserve">mw.loader.load('//meta.wikimedia.org/w/index.php?title=User:FrigidNinja/global.js&amp;action=raw&amp;ctype=text/javascript');</text>
      <sha1>1ad7mvbfckmxgbqjjd3woeefbtvwdbl</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Knopfkind/common.js</title>
    <ns>2</ns>
    <id>6091</id>
    <revision>
      <id>34852</id>
      <timestamp>2013-07-03T03:05:24Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Pathoschild</username>
        <id>355</id>
      </contributor>
      <comment>global JavaScript ([[m:User:Pathoschild/Scripts/Synchbot|requested by Knopfkind]])</comment>
      <model>javascript</model>
      <format>text/javascript</format>
      <text bytes="117" xml:space="preserve">mw.loader.load(&quot;//de.wikipedia.org/w/index.php?title=Benutzer:Knopfkind/global.js&amp;action=raw&amp;ctype=text/javascript&quot;);</text>
      <sha1>mxlwb5jbyijlz06up8aadcbgx7hebyi</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Peer Gynt (forkortet og modernisert versjon)</title>
    <ns>1</ns>
    <id>6092</id>
    <revision>
      <id>34856</id>
      <timestamp>2013-07-20T12:02:26Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Anjar</username>
        <id>1327</id>
      </contributor>
      <comment>Grieg?</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="126" xml:space="preserve">==Musikken==
Bør vi legge inn en lenke til Griegs musikk til de forskjellige aktene? --Anders J 20. jul 2013 kl. 14:02 (CEST)</text>
      <sha1>e6j3oe06yfu9idq36ocde9o5prn226o</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Musikk/Harmonilære</title>
    <ns>0</ns>
    <id>6093</id>
    <revision>
      <id>42203</id>
      <parentid>40958</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T05:33:40Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Harmonilære]] til [[Musikk/Harmonilære]]: Musikk/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="5071" xml:space="preserve">{{Wikilærebok i musikk}}
==Hva er en skala?==
I musikken er det en bestemt avstand mellom toner. Disse avstandene kalles ''intervall''. På et piano er det veldig lett å se og høre intervallene fordi hver tangent bare spiller en tone. Dersom du begynner på C på pinoet og bare spiller hvite tangenter opp til neste C har du spilt en C-dur-skala. Intervallene her vil være heltrinn (her er det en svart tangent imellom, så avstanden imellom to tangenter, uavhengig farge, er et halvt trinn. Også kalt ''stor sekund''), heltrinn, halvtrinn, heltrinn, heltrinn, heltrinn, halvtrinn, og vi er på C.

Som noter ser C-dur-skalaen slik ut: &lt;score vorbis=&quot;1&quot;&gt;\relative c' { c d e f g a b c }&lt;/score&gt;

==Tonearter==
Vi har nå sett på intervallene i en durskala. Dersom du begynner på en annen hvit tangent og bare spiller på hvite, vil det høres litt rart ut. Hør f. eks. '''Lisa gikk til skolen''' med forskjellig utgangspunkt: Vanlig &lt;score vorbis=&quot;1&quot;&gt;\relative c' { c d e f g2 g2 a4 a a a g1 f4 f f f e2 e d4 d d d c1  }&lt;/score&gt;

Med A som utgangspunkt (''a-moll'') &lt;score vorbis=&quot;1&quot;&gt;\relative c' { a b c d e2 e f4 f f f e1 d4 d d d c2 c b4 b b b a1  }&lt;/score&gt;

Med H som utgangspunkt (''h-lokrisk'') &lt;score vorbis=&quot;1&quot;&gt;\relative c' { b c d e f2 f2 g4 g g g f1 e4 e e e d2 d c4 c c c b1  }&lt;/score&gt;

For at de skalaer fra de ulike utgangspunktene skal klinge likt (intervallmessig) må vi justere opp og ned noen halvtrinn for å få samme rekkefølge av heltrinn og halvtrinn som i C-dur. Du kan begynne hvor som helst på pianoet, og dersom du bruker heltrinn, heltrinn, halvtrinn, heltrinn, heltrinn, heltrinn, halvtrinn, vil du måtte innom de svarte tangentene.

Overført på notebildet ser H-dur-skalaen slik ut: &lt;score vorbis=&quot;1&quot;&gt;\relative c' { b cis dis e fis gis ais b }&lt;/score&gt; '''Lisa gikk til skolen''' i H-dur ser altså slik ut: &lt;score vorbis=&quot;1&quot;&gt;\relative c' { b cis dis e fis2 fis2 gis4 gis gis gis fis1 e4 e e e dis2 dis cis4 cis cis cis b1  } &lt;/score&gt;

I musikkteori snakker vi også om ''kjønn'', det er ''dur'' og ''moll''. Dur blir ofte kalt glad ('''Alle fugler''' går i dur), mens moll ('''Byssan lull''' går i moll) er trist. Hør bare på '''Alle fugler''' i moll: [[mangler]]

==Hva er en akkord?==
En akkord er flere toner som klinger samtidig. Det kan høres fint ut, ''konsonerende'', eller ganske hardt, ''dissonerende''. Ofte snakker vi om ''treklanger'', altså akkorder hvor tre toner klinger samtidig. Her er en C-dur-treklang: &lt;score vorbis=&quot;1&quot;&gt;\relative c' { &lt;c e g&gt; }&lt;/score&gt; Denne består av tonene C, E og G. Alle durakkorder er bygd opp av en stor ters og deretter en liten ters.

Dersom vi bygger treklanger over alle toner i C-dur-skalaen, får vi en slik rekke: &lt;score vorbis=&quot;1&quot;&gt;\relative c' { &lt;c e g&gt; &lt;d f a&gt; &lt;e g b&gt; &lt;f a c&gt; &lt;g b d&gt; &lt;a c e&gt; &lt;b d f&gt; &lt;c e g&gt; }&lt;/score&gt;

Vi ser denne sammenhengen: Dur - Moll - Moll - Dur - Dur - Moll - Moll (med forminsket kvint) - Dur. Vi ser også at med hjelp av den første akkorden, den fjerde og den femte, så har vi dekt alle tonene i durskalaen! Dette gjelder for alle tonearter.

Men en akkord kan ha mer enn tre toner. Det vanligste er 7-akkorder, da legger man en liten ters oppå den store tersen i durakkorden. Den ser og klinger slik ut: &lt;score vorbis=&quot;1&quot;&gt;\relative c' { &lt;c e g bes&gt; }&lt;/score&gt;

Man kan stokke om på tonene innad en akkord. Alle disse er f. eks. C-dur-treklanger: &lt;score vorbis=&quot;1&quot;&gt;\relative c' { &lt;c e g&gt; &lt;e g c&gt; &lt;g c e&gt;}&lt;/score&gt;. Man sier at de er i ulike omvendinger. Dette var grunnstilling, førsteomvending og andreomvending. Firklanger har også tredjeomvending. I besifring noterer man akkorder med en annen basstone enn grunntone med skråstrek. Disse tre akkordene vil man altså notere: C (C-dur med C i bass) - C/E (C-dur med E i bass) - C/G (C-dur med G i bass).

==Dominanter og kadenser==
De tre akkordene på første-, fjerde og femtetrinn har spesielle navn. Første akkord, her C-dur, kalles ''tonika''. Fjerde, her F-dur, kalles ''subdominant'', og femte kalles ''dominant''. Sub- betyr under og ligger en kvint under tonika. Dette betyr også at tonika er subdominantens dominant. D.v.s. at C er dominant, ligger på femteplass, til F-dur.

Hør godt på denne akkordfølgen (C-F-G-C): &lt;score vorbis=&quot;1&quot;&gt;\relative c' { &lt;c e g&gt; &lt;c f a&gt; &lt;b d g&gt; &lt;c e g&gt; }&lt;/score&gt; Du har helt sikkert hørt den før. Dette er den viktigste akkordsekvensen i vestlig musikktradisjon. Mye pop-musikk bruker bare disse tre akkordene!

Rekkefølgen er viktig. I de fleste kadenser kommer tonika, deretter subdominanten, så dominanten (gjerne med 7) og til slutt tonika. Dette er en autentisk kadens.

Men du har kanskje lagt merke til at alle toner har sin dominant. D-dur er jo dominanten til G-dur. For å få god oversikt over både dominanter og tonearter bruker vi [[kvintsirkelen]]. Du kan godt lage dominantrekker som denne: C-am7-dm7-G7-C 
&lt;score vorbis=&quot;1&quot;&gt;
\new PianoStaff &lt;&lt;
  \new Staff = &quot;up&quot; {
    &lt;c e g&gt; &lt;a c e g&gt; &lt;a c d f&gt; &lt;g b d f&gt; &lt;c e g&gt; 
  }
  \new Staff = &quot;down&quot; &lt;&lt;
    {
      \clef bass
      c'' a d g c
    } \\ {
  &gt;&gt;
&gt;&gt;
&lt;/score&gt;</text>
      <sha1>ri5tbq8mlawytzgznmgt24qpe9nh5aq</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Pedagogikk/Grunnbok i pedagogikk og elevkunnskap</title>
    <ns>0</ns>
    <id>6094</id>
    <revision>
      <id>42475</id>
      <parentid>34888</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T16:02:32Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Grunnbok i pedagogikk og elevkunnskap]] til [[Pedagogikk/Grunnbok i pedagogikk og elevkunnskap]] uten å etterlate en omdirigering: Side i boken?</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="5116" xml:space="preserve">
== Barns læring ==

Hvordan lærer [[w:barn|barn]]? Dette er et spørsmål som har opptatt filosofer og pedagoger i lang tid. De fleste foreldre har nok også noen ideer om hvordan barna deres tilegner seg kunnskap. En viktig grunn til at det har utviklet seg så mange teorier om hvordan barn lærer er nok også det faktum at barn også lærer på mange ulike måter. Nedenfor finner du en oversikt over noen av de mest vanlige læringsteoriene.

I den skandinaviske pedagogiske tradisjonen har man de siste tiårene blitt stadig mer opptatt av [[w:Sosiokulturelt læringssyn|sosiokulturell læringsteori]]. Dette gjenspeiler seg også i valg av pensumbøker for lærerstudenter. Ved grunnskolelærerutdanningen ved Høgskolen i Østfold bygger for eksempel Line Witteks bok om læring på sosiokulturelle læringsteorier. Men selv innenfor denne teorirammen finnes det et vell av ulike teorier noe som heller ikke gjør det enkelt å velge mellom hvilke teorier som det er mest aktuelt for noen studenter å lære noe om. Det er allikevel noen fellestrekk og det er at de fleste nyere teorier hevder å være inspirert av tenkningen til [[w:Lev Vygotskij|Lev Vygotskij]].

Samfunnet som barna lever i påvirker også hvordan de lærer. I Norge bruker for eksempel barn stadig mer [[digital oppvekst|fritid med bruk av digital teknologi]].

== Boken  «Læring i og mellom mennesker» av Line Wittek ==

* Wittek snakker om begrepet distribuert intelligens. Det mest vanlige terminologien er distribuert kognisjon. Ressurser:
** Engelsk wikipediaartikkel om [http://en.wikipedia.org/wiki/Socially_distributed_cognition socially distributed cognition].
* [http://en.wikipedia.org/wiki/Ann_Brown Ann Brown]
* [[w:Mappevurdering|Mappevurdering]]

== Boken «Lærere i skolen som organisasjon ==

=== Lærernes handlingsrom av Haug ===
* 

=== Nettverkssamfunnet og skolen av Krumsvik ===
* I denne boken fremhever Krumsvik fremveksten av nettverksamfunnet. Det er særlig Manuell Castells som har vært viktig i beskrivelsen av hva som kjennetegner dette samfunnet. Ressurser:
** Engelsk wikipediaartikkel om [https://en.wikipedia.org/wiki/Network_society network society].
** Svensk wikipediartikkel om [http://sv.wikipedia.org/wiki/Manuel_Castells Manuell Castells] (mer utfyllende enn norsk wikipediartikkel).

=== Læreres profesjonelle læring i skolen av Munthe og Postholm ===
* Positivt med fokus på Lesson study
* Litt lite fokus på læring i nettverk (jmf. referere til artikkelen om Torontosystemet), (Annet eksempel, Baltzersen og Eliassen, publisere i Brage?). 

=== Skolen som organisasjon og arbeidsfellesskap av Jenssen og Roald ===
* Fokus på lærerteam.
* Kommunikative ledelse ([[aktiv lytting]] blir fremhevet).

=== Læreren i hjem-skole-samarbeidet ===

* Trekke inn eksempelet fra NRK-serien lærerne i wikiboken.

=== Danning og demokrati - læreres og skolelederes oppgaver av Sæverot ===
*

=== Lærerprofesjon og profesjonsetikk av Ohnstad === 
* Sentrale spørsmål: Hvorfor har læreryrket høyere status i noen land når det er samme oppgave som blir gjort? Hvor viktig er slik status for at lærere skal gjøre en god jobb?

== Å løpe mot stjernene av Juell og Nordskog ==

Boken handler om estetisk dannelse, kreativitet og skapende prosesser.

Platon hevder at evnen til undring er filosofiens opphav. Dette synspunktet blir fremmet i dialogen [[w:Theaetetus (dialogue)|Theaetetus]]. Paul M. Opdal mener barnets evne til undring er undervurdert i skolen. Store forskere og små barn har den samme evnen til undring. Man er i stand til å se på en selvfølgelighet som en gåte. 
* Hvorfor er månen rund?
* Det har jeg aldri sett før at mauren har så smal linje.

(Slike spørsmål danner også utgangspunkt for ideutvikling innenfor Knowledge Building-pedagogikken).

'''Ekstra ressurser'''
* [http://en.wikipedia.org/wiki/Howard_Gardner Howard Gardner] (Engelsk wikipediaartikkel)
* [[w:De mange intelligenser|De mange intelligenser]]
* [[w:Filosofi med barn og ungdom|Filosofi med barn og ungdom]] (Inspirert av [[w:Sokrates|Sokrates]]), [[w:Theaetetus (dialogue)|Theaetetus]]
* [https://en.wikipedia.org/wiki/Matthew_Lipman Matthew Lipman] (Grunnlegger av filosofi i skolen) (engelsk artikkel)

== Se også andre artikler ==

=== Norske wikipediaartikler ===

* [[w:Læring|Læring]] (uferdig oversiktsartikkel som trenger revisjon)

=== Engelske wikipediaartikler ===

== Se også videoressurser ==

=== Norske videoressurser ===

=== Engelske videoressurser ===

* [http://viiverden5-7.cappelendamm.no/c197776/artikkel/vis.html?tid=408527 Filosofisk samtale]. Eksempler fra norsk skole.
* Om filosofisk samtale i [http://www.youtube.com/watch?v=xfaSEGug3qo korte trekk].
* [http://www.youtube.com/watch?v=zR5tn0uERos Teacher Education in Philosophy for Children in Multicultural Contexts].

== Forslag til videre arbeid ==

* Oversette den engelske artikkelen om socially distributed cognition til norsk wikipedia.
* Finne flere videoressurser.
* Utvide artikkel om sosiokulturelt læringssyn. Skrive i norsk wikipedia om «group cognition» og «knowledge building»</text>
      <sha1>d10czjsuryl7jj879zyr9qnt93hiv78</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Veiledning/Gruppeveiledning</title>
    <ns>0</ns>
    <id>6095</id>
    <revision>
      <id>42521</id>
      <parentid>35049</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T17:08:15Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Gruppeveiledning]] til [[Veiledning/Gruppeveiledning]] uten å etterlate en omdirigering: Side i boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="9351" xml:space="preserve">{{Pedagogisk veiledning}}

Hver gruppe har egne verdier, mål, struktur, klima, regler og normer. En god gruppen kan bearbeide tanker og informasjon som kan åpne dører til en forståelse og innsikt som en enkeltperson ikke ville klare på egen hånd. En god gruppe bør ha en god gruppekultur gruppestruktur. Dette inkluderer roller, statustildeling og eventuelle undergruppedannelser (Bang og Heap, 1999). Veiledningen kan også deles inn i ulike faser. Gruppestørrelse med  6-8 deltakere blir ofte regnet for å være en god gruppestørrelse i gruppeveiledning (Sveberg, 2002).

== Oppstartsfasen ==

I oppstartsfasen er det viktig å bli kjent og inngå en kontrakt med studentene. Første møte i en gruppe vil ofte vare lenger enn senere møter og få en annen form (Tveiten, 2002). Det er vanlig at alle gruppedeltageme presentere seg og at veileder starter med å fortelle om sine erfaringer. Ofte er det slik at minimum det første møtet i gruppveiledningen kan bli definert som en del av oppstartsfasen.

=== Å skape en god grupperelasjon ===

På samme måte som i individuell veiledning er det første møtet i gruppeveiledning også viktig.  Sarri og Galinski (1985) beskriver gruppedeltakernes stillhet og reservasjon som en slags avventning. Målet er å finne nok likhet til at man kan skape en relasjon preget av gjensidig akseptering, relasjon og felles siktemål som gjør at man kan slippe seg mer løs og bli mer fri. De fleste har en motvilje mot å forplikte seg, før man føler er sikker på betingelsene, hva kostnadene er og hva man kan oppnå ved å være med i gruppen.

Å skape tillit og trygghet er like viktig i gruppeveiledning som i individuell veiledning. Det blir derfor gjerne anbefalt å ha en «bli kjent» runde. Selv om deltakerne kan bli utålmodige, kan det være lurt å bruke noe tid i denne fasen.

Startfasen kan også bli beskrevet som en stormingsfase. Denne fasen kjennetegnes av at individuelle forskjeller og eventuelle konflikter blir tydeliggjort. De som er motiverte kan være redde for at de som er skeptiske skal skape en negativ tone som kan ødelegge for resten av gruppen. 
Veilederen må forsøke å få fram eventuelle motsetninger i startfasen slik at disse ikke vil hemme gruppeprosessen senere. Det er viktig at veilederen som rollemodell tåler ubehag og konflikter. Dette kan ha betydning for hvordan gruppen forholder seg til motsetninger senere (Tveiten, 2008).

==== Alternativer måter å bli kjent på ====
* Veileder deler ut prospektkort eller bilder med ulike motiv til deltakerne også kan hver deltaker velge et kort og presentere hva det symboliserer for dem (hadde et slikt opplegg i forhold til wikiboka).
* Man kan også begynne veiledningen ved å stå i ring og så kan en person gå inn i ringen for å dele en refleksjon fra forrige veiledning med de andre.

=== Inngå en samarbeidsavtale eller kontrakt ===

Selv om deltakerne kjenner hverandre fra før kan det være lurt å bli enige om rammer og normer i gruppen. Det er viktig at alle er klar over hva de ønsker og at de har fått et eieforhold» til det de gjør. Disse aktivitetene er også viktige for å styrke opplevelsen av at man opplever å være en del av en gruppe. I tillegg bør man snakke om hensikt og mål med veiledningen. Man bør også snakke om og avklare forventninger. Veileder må gjøre deltakerne «veiledbare», det vil si at de blir kjent med hva veiledning innebærer av muligheter og forpliktelser.  På samme måte som i individuell veiledning bør veileder og deltakerne bli enig om en samarbeidsavtale eller kontrakt. Denne kan både mulig eller skriftlig, men den vil kunne si noe om samhandlingen i gruppen og deltakernes forpliktelser. Tveiten (2008) anbefaler at man skriver en kontrakt med mål og partenes forventninger til hverandre. Denne kontrakten kan tas opp igjen til diskusjon hvis det skulle oppstå uoverensstemmelser. Man bør også regelmessig evaluere gruppedynamikken.

Kontrakter både hjelpe deltakeren til å bli veiledbar og den kan bli brukt til å evaluere vekst, utvikling og gruppeprosessen. Målet er også å konkretisere og bevisstgjøre hensikten med veiledningen og dens rammer og forutsetninger. (Tveiten, 2008). 

Som regel vil veileder ha et ansvar for å etablere en kontrakt: &quot;''Jeg ble overrasket over at veileder gikk rett på sak uten å forklare noe om veiledningens hensikt, forpliktelser eller egen rolle. Det ble en litt rar stemning i gruppen og enkelte følte seg tydelig utrygge i gruppen''&quot;. Så lenge man ikke inngår en kontrakt eller samarbeidsavtale ikke blir et tema, vil det for deltakerne senere bli lett å velge bort veiledningen hvis det kommer noe annet i veien. Hvis deltakerne ikke føler seg forpliktet er det lett å melde forfall. Tilliten til veileder og de andre deltakerne blir ikke like stor. Denne utryggheten vil gjenspeile seg i fremtidige veiledninger. Så lenge det er uklarhet forventninger og ulike forventninger i gruppen er det større sjanser for konflikter i gruppen.


Grupperegler som man blir enige om etter først møtet kan gjerne deles ut på et eget ark på neste møte. Personer som ikke har hatt anledning til å være med på første møte bør få muligheten til å si om reglene er gode eller om man vil ha noen tilføyelser. Det kan også være lurt å evaluere arbeidsformen i veiledningen slik at deltakerne kan være med å påvirke eventuelle justeringer. Denne prosessen bidrar også til å skape trygghet og tillit i gruppen (Tveiten, 2008).Både Eide og Eide (2008) og Tveiten (2008) påpeker at man må være tålmodig i denne første fasen og la alle få komme til orde. Det er veileders ansvar å legge til rette for orden og struktur i denne fasen denne og for en god gruppedannelse.

I opprydnings- eller normingsstadiet rydder gruppen opp i eventuelle uklarheter og motsetninger. Det at noen kjenner hverandre fra før kan være bra, men det kan også skape også ubalanse og usikkerhet for hele gruppen. Det er derfor viktig at veileder snakker om viktigheten av å ha et inkluderende fellesskap i innledningen (Tveiten, 2008).

== Arbeidsformer ==

I startfasen av en gruppeveiledning vil også de fleste deltakere møte en arbeidsform som stiller nye krav og forventninger til dem. Det kan være en utfordring å forhold seg til en veiledningsmetode der alt ansvaret for innholdet ligger hos deltakerne. Enkelte deltakere vil trenge tid til å lære seg dette (Gjems 2001). I slike situasjoner blir det viktig å forklare grundig og regelmessig hva veiledningens hensikt og mål er. 

=== Involvere alle i gruppen ===

==== Å bruke runder ====

Når man bruker runden blir alle oppfordret til å si noe.  Over tid vil denne metodikken gjøre det lettere for alle i gruppen å si noe. Hvis man bare lar de som ønsker å snakke gjøre det, risikerer man at det bare er noen få personer i gruppen som snakker hele tiden (Gjems, 2001). Når man avslutter veiledningen går det også an å oppsummere etter rundeprinsippet ved at hver og en av deltakerne kan dele sine tanker og opplevelser relatert til veiledningen og metoden som ble brukt (Tveiten, 2002).

=== Typiske utfordringer i gruppeprosesser ===

Svedberg (2002) skriver at en gruppe kan ha vanskeligheter av forskjellige slag. Nedenfor følger noen eksempler:
* For avhengig av lederen. Deltakerne kan lett bli for passive ved at de vil lederen skal ta beslutningen. Dette kan føles for veileder, men det vil skape problemer for gruppa. En veileder kan si: «Jeg nøt nok litt tilfredsstillelsen av å ha fagkompetansen og likte følelsen av å kunne dele den med studentene».
* Unngå at det blir smågrupper som fungerer som «klikker». Slike små allianser kan være uheldig for gruppedynamikken i hele gruppen hvis de blir for sterke.
* Krav om taushetsplikt. Veileder bør fortelle at det som blir sagt i gruppen forblir i gruppen. I gruppeveiledning der man snakker om personlige tema kan deltakere være bekymret for at andre vil prate om det som er blitt tatt opp utenom veiledningen. 
* Forskjeller i alder eller sosial status. Når veisøker skal bestemme temaet er det ikke like viktig at veileder er eldre eller har mer erfaring (Bang og Heap, 1999). Som en erfaren person på jobben kan det være vanskelig å vise at man har et «problem» og som ny på en avdeling kan man være redd for å vise «at man ikke kan». 

Bør også klassen snakke om og diskutere typiske utfordringer i gruppeprosesser i startfasen av veiledningen (metakommunisere)?

== Se mer ==

* Kollegaveiledning
* Reflekterende team
* Knowledge building
* Samarbeidsavtale i veiledningen.
* Å samtale om samtalen i veiledningen.

== Kilder ==

* Bang, S. og Heap, K. (2002) Skjulte ressurser. Om veiledning i grupper, Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS. 
* Gjems, Liv (1995) ''Veiledning i profesjonsgrupper.'' Oslo: Universitetsforlaget. [http://www.nb.no/utlevering/nb/5a03a1043b9611f720c60f501814c62f#&amp;struct=DIV132 Hele boken]
* Sarri, R. C., &amp; Galinsky, M. J. (1985). A conceptual framework for group development. Individual change through small groups, 2, 71-88.
* Svedberg, L. (2002). Gruppepsykologi: om grupper, organisajoner og ledelse. Oslo: Abstrakt forlag.
* Tveiten, Sidsel (2008). Veiledning : mer enn ord. Fagbokforlaget. ISBN: 9788245007374.

[[Kategori:Pedagogikk]] [[Kategori:Pedagogisk veiledning]]</text>
      <sha1>4ucyt7ozof40v2gn7p1i4x523aivd86</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Artsnavnebasen</title>
    <ns>0</ns>
    <id>6096</id>
    <revision>
      <id>41226</id>
      <parentid>41224</parentid>
      <timestamp>2021-01-25T13:49:32Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Kategorisert tittelside</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2095" xml:space="preserve">== Brukermanual for Artsdatabankens artsnavnebase ==

Manualen er under kontinuerlig utvikling, og alle oppmuntres til å bidra i dette arbeidet. Hvem som helst kan skrive og forandre her, men det er en fordel om du registrerer deg først og logger inn, se øverst til høyre.

==Vanlige spørsmål==

===Hvordan kan jeg få en liste over norske arter?===
Sett at du vil ha en liste over alle norske øyenstikkere av gruppen ''Anisoptera'' uten å ta med de slanke libellene ''Zygoptera''. Da gjør du slik:
* Først går du inn på [http://www2.artsdatabanken.no/artsnavn/Contentpages/Sok.aspx Artsnavnebasen], du kommer som regel på søkesiden. Du trenger ikke logge inn.
* I øverste fanerad velger du '''Datautveksling'''.
* I raden under velger du så '''Eksport'''.
** Så skal du finne gruppen dyr eller vekster du vil ha utskrift av. Begynn med å klikke i feltet under «Velg rike for å se taksontreet». Der klatrer du i slektstreet, men en ulempe for mange er at her er flere grupper som bare har vitenskapelige navn, kanskje må du prøve deg fram.
**I vårt eksempel skal du velge '''Animalia''' (dyr) - '''Arthropoda''' (leddyr) - '''Insecta''' (insekter) - '''Odonata''' (øyenstikkere) og til slutt '''Anisoptera''' (libeller). Klikk på navnet, så vises det til høyre under «Valgt takson».
**Så velger du om du vil ha med synonymer (ikke godkjente navn) og under ''Eksporter fil'' kan du f eks velge Excel-fil, og trykke på «Start eksport». Ferdig!

===Excel-lista fra eksport er uoversiktelig, hvordan får jeg fram en enkel artsliste?===
Lista fra eksporten over brukes som eksempel.
Lista er sortert etter '''PK_LatinskNavnID''' som er første kolonne, og ved å sortere på den får du lista slik den var først hvis du ønsker det.
* Sorter først etter kolonne W, '''Art'''.
* Deretter kolonne T, '''Slekt'''.
* Til slutt etter kolonne AO, '''FinnesINorge'''. 

Da vil norske arter stå øverst. De norske navnene finnes under kolonne AP, '''PopulærnavnBokmål''' og ved å flytte eller fjerne kolonnene mellom får du en grei artsliste.

[[Kategori:Boktitler]]</text>
      <sha1>5ybvnlctg6eh1uwsjog4khbmslx3n2s</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Nirakka/common.js</title>
    <ns>2</ns>
    <id>6097</id>
    <revision>
      <id>34930</id>
      <timestamp>2013-08-16T20:09:58Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Nirakka</username>
        <id>3126</id>
      </contributor>
      <comment>global JS from meta</comment>
      <model>javascript</model>
      <format>text/javascript</format>
      <text bytes="113" xml:space="preserve">mw.loader.load('//meta.wikimedia.org/w/index.php?title=User:Nirakka/global.js&amp;action=raw&amp;ctype=text/javascript');</text>
      <sha1>ivy7jznevtbkfvg3gj0p9ywoh3uph4k</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Kolega2357</title>
    <ns>2</ns>
    <id>6098</id>
    <revision>
      <id>34934</id>
      <timestamp>2013-08-25T21:33:22Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Kolega2357</username>
        <id>3135</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: &lt;div align=&quot;center&quot; class=&quot;usermessage&quot;&gt;[[File:Internet-group-chat.svg|left|25px]] '''&lt;span class=&quot;plainlinks&quot;&gt;Send me a new message [https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=User_ta...</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="235" xml:space="preserve">&lt;div align=&quot;center&quot; class=&quot;usermessage&quot;&gt;[[File:Internet-group-chat.svg|left|25px]] '''&lt;span class=&quot;plainlinks&quot;&gt;Send me a new message [https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=User_talk:Kolega2357&amp;action=edit&amp;section=new here]&lt;/div&gt;</text>
      <sha1>66zgvzht0wewtwfteswq66hkbdv574w</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Videocase</title>
    <ns>14</ns>
    <id>6099</id>
    <revision>
      <id>34937</id>
      <timestamp>2013-08-28T10:59:28Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rudolpho</username>
        <id>91</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: Her finner man eksempler på analyse av ulike videosekvenser av pedagogiske situasjoner.</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="88" xml:space="preserve">Her finner man eksempler på analyse av ulike videosekvenser av pedagogiske situasjoner.</text>
      <sha1>ts0lx27578r4h8yordlrwa21fm3m266</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Veiledning/Analyse av lærernes første møte med elevene fra episode 1 fra serien klas 9A</title>
    <ns>0</ns>
    <id>6100</id>
    <revision>
      <id>41889</id>
      <parentid>34951</parentid>
      <timestamp>2021-01-28T14:50:30Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Analyse av lærernes første møte med elevene fra episode 1 fra serien klas 9A]] til [[Veiledning/Analyse av lærernes første møte med elevene fra episode 1 fra serien klas 9A]] uten å etterlate en omdirigering: foreldreløs side flyttes til boken den tilhører</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="8822" xml:space="preserve">
Her analyserer klassen lærernes ''første møte med elevene'' fra episode 1 fra serien [http://sv.wikipedia.org/wiki/Klass_9A Klas 9A]. Nedenfor følger kommentarer fra studentene:

== Analyser av lærerne ==

=== Mattelæreren Stavros ===

'''Humor'''
* Veldig morsom fyr.

'''Å stille krav og ha tro på elevene'''
* Veldig tydelig i forhold til forventninger og krav.
* Bra at han presenterer forventningene sine til dem over bordet. De skulle klare å få gode karakterer. Og han inkluderte alle i forhold til dette. Det er bra at han sier at han ikke bryr seg om tidligere resultater, men hva de skal lære fremover. På denne måten gir han alle en rettferdig sjanse.
* Flink til å sette standarden med en gang. Lett å vite hvor du har han som lærer. Som elev kan det være vanskelig å ikke vite hvor man «har læreren».
* Vektlegger at man skal legge ned en innsats. Gjør man en innsats vil man alltid bli verdsatt. 

'''Lærerautoriteten'''
* Han eier rommet. Naturlig autoritet («bør ikke komme på kant med ham»). Tok veldig fort kontroll og styringa med en gang. «De visste hvor de hadde han».
* Veldig sikker og trygg. Utstråler selvtillit. Hadde positive energi rundt seg. Ved å være trygg selv så blir elevene også trygge.
- Virker faglig energisk og dyktig.

'''Interaksjon med elevene'''
* Interessert i elevene. Ser hver enkelt elev for seg.
* Imøtekommende.
* Omsorgsfull.
* På bølgelengde med elevene (også symmetri i relasjonen?). Har først etablert autoritet og da er det lettere å være litt kamerat etterpå.
* Opptatt av gjensidig respekt. «Hvis dere byr meg på en kopp kaffe så byr jeg tre kopper med kaffe tilbake.»
* God med elevene utenfor klasserommet. Dette er også veldig viktig.
* Han forteller at «Hvis de vil ha hjelp så skal de få hjelp». 
* Alle virket fornøyd og glad.
* La om til et annet språk da han snakket med ene av elevene. Viser at han prøver å tilpasse seg til deres bakgrunn.
* Flink til å rose elevene.
* Nestekjærlighet.

'''Innholdet i introduksjonen ved første møte'''
* Går rett på sak.
* Han fokuserte ikke så mye seg så selv. 
* Han var litt stressa fordi han kom for sent. Han forklarte hvorfor han var sen. I stedet for å beklage seg så mye over at han kom for sent så klarte han allikevel å få formidlet at «Jeg godtar ikke at dere kommer sent». Han kom godt ut av en situasjon som kunne blitt litt vanskelig for ham. 
* Han hadde oversikt over hvor mange som skulle være i klassen. Han hadde oversikt over at det var noen i klassen som manglet. Han håndhilste også på de som kom inn for sent.

'''Bruk av kroppsspråk'''
* Brukte kroppsspråket aktivt (berørte dem). Folk reagerer individuelt på det. Kan slå ut begge veier. Er veldig nær dem i individuell veiledning. Har veldig mye fysisk kontakt. Ikke alle liker det (privat sfære - intimitetssone). Kroppskontakt er best for de som synes det er naturlig å gjøre dette. «Vær værsom». Hva er kulturelt akseptert? Vær forsiktig med å fleipe. Noen ungdom sliter hjemme og da kan være kroppskontakt være vanskelig. «Et lite klapp på skulderen» kan uansett være ok.
* Kroppspråket viser en kompisholdning. At han vil være kamerat. Kroppsspråket er nok også kulturelt betinget fordi han kommer fra Hellas.
* Stemmebruk: Snakket veldig tydelig og høyt. Kanskje litt høyt gjennomgangstempo? Snakket litt fort (litt stressa)?
* Begynte å tegne på tavla. Da han snakket han med ryggen til. Det burde han kanskje ikke gjort.
* Viser engasjement med hvordan han brukte hendene. 
* Har god blikkkontakt med elevene.
* La hånden på noen for å vise hvem man snakker til.
* Lærerens bevegelse i klassen: Han satt ikke en eneste gang. «Å være tett på» vs at noen lærere er alltid bak kateteret.

'''Å stille forberedt'''
* Han «Spør om en penn.» Ikke så bra å møte opp uten en penn.

=== Svensklæreren Gunilla ===

'''Interaksjon med elevene (Gruppeøvelse)'''
* Skapte klassesamhold ved å sette elevene i ring.
* Brukte en metode der man satt i ring og skulle si noe positivt om seg selv. Dette gjorde at relasjonen mellom elevene og mellom lærer og elev ble mye mer personlig. 
* Det er bra å fokusere på de positive tingene med elever som har slitt. Gir elevene tillit til seg selv ved å få dem til å si en god ting om seg selv. Man må ha selvtillit for å klare fagene. 
* Hun fortsatte og var pågående når noen ikke ville si noe i gruppen. Bra at hun var bestemt her. Hun kunne kanskje begynt runden med å si hva hun var god på.  Kunne også stilt andre spørsmål i ringen når noen ikke ville si noe.
* Veldig bra at hun oppfordret til refleksjon etterpå om «Hvorfor gjorde vi denne øvelsen» (metakommunikasjon).
* Hun henger ikke noen ut.
* Opptatt av å skape dialog i stedet for å prate selv.

'''Lærerens autoritet'''
* Hun var veldig tydelig i måten hun ville ha det på når hun kommer inn i klasserommet.
* Første hun gjorde var å gå en runde rundt i klasserommet.
* Hun hadde regler og var konsekvent. (men kanskje litt gammeldags)
** Kommentar 1: Hun skaper respekt. Hun håndhilser på han som har caps på hodet og så ber hun han ta av seg capsen. God stemning dem imellom. Ikke så mye negative energi. Likte at hun gikk bort til elevene og ba personen ta av seg lua i stedet for å si det.
** Kommentar 2: Hun ba elevene ta av seg capsen med en gang. En ungdomsskoleelev ville kanskje kunne få bakoversveis av en sånn åpning.

'''Kroppskommunikasjon'''
* Hun beveger seg rundt i klasserommet og har blikkkontakt. Var veldig direkte og så på eleven.
* Hadde ikke like mye kroppskontakt som Stavros.

=== Naturfagslæreren Magnus (Kjemi/biologi) ===

'''Fokuserer på faginnhold ved første møte'''
* Det å begynne med å vise frem dyr er relevant å gjøre i forhold til faget.
* Bra første spørsmål. Død eller levende. Alle kunne ta stilling til dette spørsmålet.
* Du vet hva naturfag handler om når du blir presentert for dyr på denne måten.
* Kreativt. Gjør faget veldig levende og utfordrer engasjement. 

'''Følelser og læring'''
* Bruker humor og gjorde læringa spennende.
* Sjokkerer dem såpass i begynnelsen at det nok ikke vil bli opplevd som så ille og se et dødt dyr senere.
* Å skape konstruktive happeninger er viktig. Læreren fikk oppmerksomheten ved å spille på følelser. Noen synes det var gøy og noen ble litt redde. Holder oppmerksomheten på en annen måte. Hva husker man egentlig fra skoletida. Noe som gjerne appellerer til både kropp og hode.
* Elevene kommer til å huske denne episoden.
* Dette førsteinntrykket er litt merkverdig.

'''Interaksjon med elevene'''
* «Håndhilste på elevene i døra når de kommer».
* Klarer å få elevenes oppmerksomhet: Alle følger med på denne læreren når han viser frem noe.
* «Jeg hadde likt den læreren».
* Han går for nært opp i ansiktet til noen av elevene med den «døde musen».
* Man må avveie hvor nærme man skal stå når man skal vise levende dyr og døde dyr.
* Han er veldig brutal (dette kan være både positivt og negativt). Man hadde i hvert fall vært oppmerksom på hva han hadde holdt på med resten av timen.

'''Kroppskommunikasjon'''
* Biologilæreren hadde hvit frakk. (Eleven kommer også til å gå med frakk). Opplever at de i større grad er «forskere» når de kler seg på denne måten.

== Hva sier faglitteraturen ==

* Gode lærer-elev relasjoner utvikler seg lettest når læreren har (1.) gode rutiner og strukturer i klassen, (2.) tydelige og uttalte positive forventninger til elevene og (3.) klasseaktivitetene er tilpasset de elevene det gjelder (Drugli 2012: 35).
* Læreren må beherske både proaktive (hvordan fremme ro, samarbeidsvilje og positiv atferd) vs reaktive strategier for raskt å stoppe elevenes uro og negative atferd (Drugli 2012: 36).
* Relasjonskompetanse definert som lærerens evne til å se den enkelte elev på vedkommendes egne premisser og tilpasse sin egen atferd til eleven (Drugli 2012: 45). 
* Lærerens væremåte vil influere på elevens syn på seg selv og sine omgivelser (lærerens definisjonsmakt) (Drugli 2012: 49). 
* Elever om god relasjon: Må ha lyst til å være sammen med oss (Drugli 2012: 48).

== Noen pedagogisk-faglige begreper som er relevante for analysen av casene ==

* Nærhet-distanse 
* Personlig vs upersonlig
* Læring og følelser
* Symmetri vs asymmetri i relasjonen
* Hva er autoritet (naturlig, faglig)?

== Litteratur ==

* Drugli, M. B. (2012): ''Relasjonen lærer og elev. Avgjørende for elevens læring og trivsel.'' Oslo: Cappelen Damm Akademisk.
* Ramvi, E. (2009): Læreren som relasjonsarbeider. ''Bedre skole.'' Nr. 2.

== Andre ressurser ==
* Om tv-serien [http://sv.wikipedia.org/wiki/Klass_9A Klas 9A] 

[[Kategori:Videocase]]
[[Kategori:Kollektiv intelligens]]</text>
      <sha1>jp97w9lcxvx1ecisbrntz7e8g300iib</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Esperanto</title>
    <ns>14</ns>
    <id>6101</id>
    <revision>
      <id>41024</id>
      <parentid>34952</parentid>
      <timestamp>2021-01-22T09:48:24Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Kat</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="32" xml:space="preserve">[[Kategori:Boksider etter emne]]</text>
      <sha1>pca5bv5f3dg21n6z4l507vnv39c8t07</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Veiledning/Observasjon i klasserommet</title>
    <ns>0</ns>
    <id>6102</id>
    <revision>
      <id>42481</id>
      <parentid>35020</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T16:08:39Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Observasjon i klasserommet]] til [[Veiledning/Observasjon i klasserommet]] uten å etterlate en omdirigering: Side i bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="25092" xml:space="preserve">{{Pedagogisk veiledning}}

== Observasjon til bruk for pedagogiske formål ==

[[Fil:Brehm classroom.jpg|miniatyr|Hva skjer i dette klasserommet]]

'''Observasjon og planlegging'''&lt;br /&gt;
Observasjon kan bli brukt til ulike pedagogiske formål. For det første kan observasjon bli brukt som en del av grunnlaget for å kunne planlegge, tilrettelegge og gjennomføre aktivtiter for elevene. Vi kan for eksempel ønske å skaffe oss oversikt over hva de elevene er interessert. Hvis vi for eksempel setter oss et mål om at hvert barn skal observeres, sørger vi for at alle barn får en viss grad av oppmerksomhet. Observasjon kan for eksempel hjelpe oss å skaffe oss oversikt over samspillet i elevgruppa. Hvem styrer mye og hvem er mer passive?

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
Tenk deg at du møter en elevgruppe for første gang. Hva legger du merke til?
* Hvor mange er de?
* Hva har de på seg?
* Hvordan er atmosfæren i gruppa?
* Hva kan jeg forvente av dem?
* Hvordan er læringsrommet organisert?
* Hvordan er læringssekvensene strukturert?
Etter at du har samlet inn informasjon gjennom observasjonen må du trekke deg tilbake litt for å tolke det du har sett.  Dette kan danne grunnlag for noen tiltak som du ønsker å gjennomføre. Det kan også være at man vil observere noen grupper av elever eller enkeltelever i større detalj (Gjøsund og Huseby 2005).
&lt;/div&gt;

'''Kommunikasjon med kolleger'''&lt;br /&gt;
Når vi skal kommunisere med kolleger og annet pedagogisk personale om det pedagogiske arbeidet er det viktig å kunne dokumentere hva som har skjedd. Det gjelder også når vi tror barn eller unge har spesielle vanskeligheter, og vi kontakter for eksempel spesialpedagog, psykologi eller sosionom. Da er det viktig at vi kan gi en så konkret beskrivelse av problemet som mulig (jmf. Samarbeid i Finland, (Systematisk observasjon er også viktig ved [[skikkethetsvurdering i lærerutdanningen]]) (Gjøsund og Huseby 2005).

'''Samarbeid med foreldre'''&lt;br /&gt;
Når vi kan vise til observasjoner av de barna eller unge vi skal samarbeide om, blir det lettere å få foreldrene til å forstå og akseptere de synspunktene vi har. De ser at synspunktene våre bygger på undersøkelser og grundig arbeid med barna deres (Gjøsund og Huseby 2005).. 

'''Observasjonsarbeid i lærerutdanningen'''&lt;br /&gt;
Da kan man også forsøke å se observasjonsoppgavene i forhold til faglitteratur (Gjøsund og Huseby 2005)..

'''Observasjon og gjennomføring av undervisningen'''&lt;br /&gt;
Hvis man er alene med elevene i klassen så må gjøre observasjon samtidig som man utfører det vanlige arbeidet som lærer for en klasse. Du må derfor lære deg å gjøre notater underveis uten at det går utover samhandlingen med elevene. Kompliserte skjemaer vil ta for lang tid å fylle ut. Vi må derfor heller ta i bruke de metodene som gir mest opplysninger for formålet og til lavest mulig arbeidsinnsats (Gjøsund og Huseby 2005).. 

'''Observasjon og tilpasset opplæring'''&lt;br /&gt;
Skolen skal møte alle barn, uavhengig av bakgrunn og forutsetninger, med et inkluderende fellesskap. Ulike observasjonsmetoder vil være til nytte i dette arbeide. For elever med særskilte behov vil det være nødvendig med et utstrakt samarbeid med både foreldre og annet personale (f.eks. PP-tjenesten) (Gjøsund og Huseby 2005).. 

'''Å observere seg selv'''&lt;br /&gt;
Observasjon handler ikke bare om å observere andre, men også om å kunne observere seg selv. Man kan forsøke å reflektere over de handlinger man utøver uten at man nødvendigvis ser seg selv på samme måte som en utenforstående. Ved å fokus på seg selv kan også være viktig for egen læring (jmf. [http://rolfbaltzersen.blogspot.no/2013/01/geniet-jan-boklov.html Jan Boklöv]). I forhold til egen undervisning er det slik at man både observere og analysere det som skjer i forhold til de planer man hadde. Dette danner så grunnlaget for nye gjennomføring av undervisningen som man observerer.

== Hvordan observerer vi (gjennomføring) ==

=== Observasjonkategorier ===

==== Deltakende observasjon ====
''Deltakende observasjon'' innebærer at vi som observatør er med i situasjonen. Det er den typen observasjon som skjer når du for eksempel leser høyt for noen elever, kanskje en spennende fortelling. Samtidig som du leser, legger du merke til hvordan barna reagerer. Noen vil leve seg mer inn i fortellingen i andre og stille flere spørsmål. Dette er også en usystematisk observasjon fordi man ikke på forhånd har bestemt seg for hva man skal legge merke til (Gjøsund og Huseby 2005). Det er imidlertid umulig å få med seg alt ved å bruke systematisk observasjon. I et eksempel så registrerte en skole hva slags situasjoner som resulterte i konflikter, hvor mange dette var, og hvem som var deltakere. Systematisk observasjon blir brukt i andre sammenhenger, for eksempel når PP-tjenesten ønsker informasjon om et barn. Da får vi gjerne vite hva vi skal observere (Gjøsund og Huseby 2005).

==== Ikke-deltakende observasjon ====
''Ikke-deltakende observasjon'' innebærer at vi befinner oss «utenfor» situasjonen når vi observerer. Vi kan for eksempel sitte ved et bord bak i klassen og registrere det som skjer.  Ved usystematisk deltakende observasjon noterer vi vanligvis ikke ned det vi legger merke til. Vi kan notere ned det viktigste i etterkant med en notisbok. Ved systematisk ikke-deltakende observasjon blir observasjonen alltid skrevet ned (Gjøsund og Huseby 2005).

=== Observasjonsmetoder ===

Observasjon kan bli gjennomført på mange måter. Eksempler på deltakende indirekte observasjon er bruk av loggbok (loggskriving i praksisveiledningen), praksisfortellinger. Eksempler på direkte observasjon er bruk av video eller løpende protokoll. Observasjonsskjema kan være relatert til sosiometri (interaksjon mellom elever), aktivitetsskjema (leseaktivitet), kategoriseringsskjema (grad av glede, muntlig aktivitet….) Man kan måle aktivitet ut fra tidsbruk eller for eksempel ut fra et graderingsskjema (eks. ofte, av og til, sjelden aldri). Man kan også observere materielle faktorer som elevens eller lærerens interaksjon med gjenstander i rommet eller utearealet. I denne sammenheng kan det være hensiktsmessig å ta bilder eller filme det som skjer.

==== Loggboka ====
Loggboka er den enkleste måten å registrere observasjoner på. Her skriver vi ned det viktigste som skjer i løpet perioden vi observerer. Den består i prinsippet av blanke ark. Det kan dreie seg om et barn eller en hel gruppe (Gjøsund og Huseby 2005). Når vi kan observere noe ganske fritt ut, kan det være lett å legge for mye tolkning i det vi observerer. «Hans forlater gruppen han jobber. Han er lei av at han ikke får si noe i gruppa» (Gjøsund og Huseby 2005). Legge vi for mye tolkning i det vi ser styrer vi også observasjonen i en viss retning.

En vanlig A4-bok kan bli brukt som loggbok. Da kan man for eksempel dele en side i to eller tre kolonner. Figuren nedenfor viser en observasjonsprotokoll, og notatene dere tar blir kalt for feltnotater.

{| class=&quot;wikitable&quot;
|-
! Tidspunkt !! Beskrivelse !! Tolkning
|-
| - || - || -
|-
| - || - || -
|-
| - || - || -
|}

I kolonnen helt til venstre kan man kort skrive tidspunkt. I midterste kolonnen kan man beskrive det man observerer, det vil si det som skjer. I høyre kolonne kan man skrive ned umiddelbare tanker og tolkninger knyttet til observasjonen. Det er ofte lurt å skrive ned det man ser underveis eller rett etter at noe har skjedd. Hvis ikke så risikerer man å glemme mye av det som har skjedd.

==== Løpende protokoll ====
Løpende protokoll har mye til felles med loggbok. Vanligvis velger man her ut noen få atferdstrekk hos noen barn.  Observasjonsnotatene kan bli gjort når vi har tid til å bruke den. Det kan for eksempel være en tidsperiode på 2-3 minutter. Ulempen med denne metoden er at man som regel gjør observasjonene i de «stille periodene» når man har tid til å skrive. Forhåndsbestemte observasjonsperioder kan kompensere for noe av det problemet vi pekte på over. Vi kan for eksempel bestemme oss for av hver observasjonsperiode begynner hvert 15. minutt. 

==== Sosiometri ====
Sosiometri. For eksempel &quot;hvem er sammen med hvem i friminuttene&quot;? Man kan få en visualisert oversikt over dette. Kartlegge om noen er «litt utenfor» i miljøet. Dette kan gi interessant informasjon for læreren.

==== Aktivitetsskjema ====
I et aktivitetsskjema har vi valgt ut en del aktiviteter, som vi så skal undersøke i hvilken grad barna driver med. Også her kan vi på forhånd bestemme oss for når vi skal registrere (Vise noen eksempler på aktivitetsskjema). Et eksempel kan være registrering av hvem som snakker i plenum eller gruppearbeid. Et annet eksempel kan være at man observerer hvilke elever læreren henvender seg til i klasserommet. Dette kan danne grunnlag for interessante samtaler om hvorfor det er slik.

==== Bruk av videoopptak ====
Et godt supplement til observasjoner. Kan analysere opptakene i fred og ro etterpå. Vi får inn mye mer detaljrikdom. Vi får med oss mange situasjonsdetaljer, gester og signaler som vi ellers ville ha oversette eller glemt. Det går også an å lage stillbilder av videoklippene. Disse kan man for eksempel anonymisere ved å bruke &quot;blyantskissefunksjonen&quot; i bilderedigeringsprogrammet Picasa.

Samtidig må man være klar over at noe blir borte når man filmer. Kameraet fanger ikke alt som skjer i rommet. Jo større rommet er og desto flere som er tilstede, jo vanskeligere blir det å fange alle. Fastmonterte kamera forstyrrer kanskje  ikke så mye. 

Hvis man bruker et observasjonsskjema så kan den blir utarbeidet både av den som skal bli observert eller av den som skal observere. Hvis den som skal bli observert får utarbeidet observasjonsskjema vil nok dette gi en større opplevelse av kontroll overfor situasjonen. Det kan kanskje være lurt å gjøre hvis læreren som skal bli observert ikke er vant med dette.

=== Observatørens rolle i klasserommet ===
Det er også viktig at man avtaler observatøren sin rolle når det gjelder hvor mye man skal delta i undervisningen og hvor man skal plassere seg. Man kan observere både ved å bruke observasjonsskjema eller skrive logg underveis eller etter undervisningen.

=== Antallet observatører ===
Hvis det er mulig at det kan ofte være interessant om flere personer observerer den samme situasjonen. Jo flere personer som observerer desto mer informasjon vil man ofte kunne få. Selv om man ikke har planlagt å ha ulikt fokus vil man ofte se situasjoner på ulike måter. Det samme gjelder hvis man bruker flere observasjonsmetoder.

=== Observasjonstemaer ===
En lærerstudent som skal gjennomføre observasjon i praksis kan fokusere på en rekke ulike temaer. Det kan være at man retter fokus mot enkeltelever, samspill mellom elever, samspill mellom elevene og læreren, gjennomføring av undervisningsplanleggingen, faglig presentasjon av lærestoff eller hjem- skole samarbeidet.

Vær oppmerksom på at observasjon ikke trenger å fokusere på vanskelige situasjoner, men den kan være rettet inn mot noe den som blir observert har lyst til å vise for de andre på gruppen. Det er viktig at man bruker nok tid på å avklare hva man ønsker å fokusere på i observasjonsrunden.


=== Observasjon og tolkning ===
Det er også viktig å skille mellom selve observasjonen og tolkningen av det som skjer. I forhold til bevisstgjøring av dette kan man for eksempel vise et videocase og så kan studentene i gruppe forsøke å systematisere skillet mellom (1.) observasjon, (2.) Mulige tolkninger, (3.) Kroppskommunikasjon, (4.) Opplevelse av det som skjer. 

=== Feilkilder ved observasjon ===
Den fysiske og psykiske tilstanden til observatøren har betydning for man ser. Vi kan skjerpe oss og legge til helt nye ting hvis vi for eksempel ser på en videosnutt flere ganger. Man legger kanskje merke til andre ting hvis man er sint enn hvis man er glad (Gjøsund og Huseby 2005)..

En del typiske feilslutninger når vi tolker andre er at vi i overdreven grad generaliserer fra førsteinntrykk og sisteinntrykk. Det viser seg også at førsteinntrykket spiller også en ganske stor rolle for vurderingen av et mennesket i lang tid etterpå. Enten dette er positivt eller negativt. Også sisteinntrykket har en tendens til å spille en større rolle, det vil si at vi legger mest vekt på siste observasjonene vi har gjort (Gjøsund og Huseby 2005)..

Rosenthaleffekten (Wikipediaartikkel) eller selvoppfyllende profetier viser at de antakelsene vi har på forhånd, har en tendens til å bli bekreftet nettopp fordi vi har gått ut fra at de vil bli endret.  (jmf å ha ambisjoner på barnas vegne – vise video av dette) (Gjøsund og Huseby 2005).

Oppvurderingseffekten mener at vi generelt har en tendens til å vurdere andres menneskers egenskaper eller prestasjoner som mer positive enn det de egentlig er (Glorie-effekten). Sentraleffekten vil si at vi legger vurderingene våre mot gjennomsnittet. Det er heller ikke til å komme bort fra at oppvurderingseffekten har sitt motstykke i det vi kaller negativisme. Noe mennesker er veldig opptatt av å registrere det negative i forhold til det positive (Gjøsund og Huseby 2005).

For å redusere slike feilkilder er det viktig å være oppmerksom på at de ofte forekommer.

== Observasjon og etikk ==

Når vi samler inn kunnskap om et barn, må det foregå på en måte som viser at vi respekterer barnet. Vi har et spesielt ansvar når vi velger ut områder vi vil observere, og de metodene vi vil bruke. Det viktige blir hva vi skal bruke observasjonene til og om det skal være til hjelp for barnet. Vi kan imidlertid ikke akseptere observasjoner som har begrenset betydning og blir foretatt rutinemessig (Gjøsund og Huseby 2005).

Observasjoner som er tenkte brukt i forhold til forskning, må aldri gjennomføres uten at det er søkt tilllatelse om det. I forhold til lærerstudenter bør man unngå observasjoner på områder som kan bli oppfattet som nærgående eller intime. Det er heller ikke riktig å gi studentene mer informasjon om barna enn det som er nødvendig for å gjennomføre opplæringen. Taushetsplikten gjelder (Gjøsund og Huseby 2005).

Man må også passe på at observasjonsarbeidet ikke forstyrre elevenes læringsarbeid. Hvis vi skal gjennomføre en mer systematisk observasjon bør vi informere barna om dette. Notater og oppsummeringer må oppbevares slik at de blir utilgjengelig for andre  (Gjøsund og Huseby 2005).

Formidling av observasjonsresultater er et sentralt tema. Hvis disse opplysningene ikke lenger er aktuelle, bør vi tillintetgjøre dem. Et viktig spørsmål er også om andre kan overta observasjonsmateriale. Dette er det ulike meninger om. Noen mener alle parter er best tjentmed at barnet får begynne med blanke ark. Andre legger vekt på at observasjoner er nyttig informasjon som kan bringes videre til de som har ansvaret (Gjøsund og Huseby 2005).

Andre reagerer også generelt negativt på systematiske observasjoner av barn.

== Eksempler på observasjonsguide/observasjonsskjema ==

Under observasjonen må observatøren notere eller registrere observasjoner i observasjonsskjemaet dersom dette blir brukt. Det er nok fortsatt best å bruke papir og blyant da digital teknologi nok vil kunne virke mer forstyrrende. 

Kriteriene fra observasjonsguidene under kan utvides og endres når praksis er over. De fleste av kriteriene over må man også dokumentere i form av indikatorer som vise en synlig atferd som støtter disse kriteriene. I en øvelse så vil lærerstudenter kunne bruker dette skjemaet i forhold til tolkning av et videocase. Kanskje vil studentene benytte seg av ulike indikatorer.

=== Eksempel på kriterier for god undervisning man kan bli brukt som utgangspunkt for observasjon ===

'''Anerkjennelse (Bruk av ros)'''
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Gi tydelig ros til elever som fortjener det.
* Gi felles ros.
* Gi elevene en oppmuntring (en klapp på skulderen).
* La alle elever føle mestring.
&lt;/div&gt;

I forhold til disse kriteriene handler det om å ha en positiv holdning til elevene. Dette kan være positivt for elevenes personlige utvikling og for motivasjonen.

'''Skape respekt og trygghet for den enkelte eleven'''
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Tar det elevene sier på alvor.
* Er imøtekommende (for eksempel ved at man håndhilser på elevene).
* Bevisst bruk av blikk-kontakt (for eksempel ved å prøve å få øyekontakt med elevene).
* Gi elever som trender det en «time-out».
* Møte umotiverte elever på en kreativ måte.
* Læreren har et tydelig kroppsspråk
&lt;/div&gt;

'''Læringsmiljøet (klassemiljøet)'''
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Elevene skal gi hverandre positive tilbakemeldinger.
* Elevene er saklige og høflige i sine kommentarer til hverandre.
* Elevene møter presis
* Elevene går (relativt) rolig til plassene sine ved begynnelsen av timen
* Elevene forstyrrer ikke hverandre i timen.
* Elevene snakker ikke i munnen på hverandre eller læreren.
* Læreren holder det man lover.
&lt;/div&gt;

Læreren har skapt forventninger som gjør at elevene jobber innenfor rammen av denne type læringsmiljø. Et godt klassemiljø er viktig for elevene sosiale utvikling.

'''Undervisningssituasjonen'''
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Læreren er godt forberedt.
* Timen er planlagt, det vil si at den er metodisk og didaktisk gjennomtenkt.
* Arbeidsplaner blir brukt på en god måte
* Eleven har kjennskap til målene med undervisningen (for eksempel ved at de blir skrevet på tavla).
* Leksearbeid blir gjennomgått (kontrollert?) i timen.
* Prøver blir gjennomført (hvor ofte?)
* Alle elevene får relevante oppgaver
* Timen blir avsluttet med en oppsummering.
* Elevene får komme med tilbakemeldinger om undervisningen.
&lt;/div&gt;

'''Overgangsrutiner'''
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Bør blir delt ut og samlet inn på en effektiv måte
* Rydderutinene i klasserommet er gode.
* Gode rutiner hvis elever har glemt bøker eller ustyr.
* Gode rutiner ved oppstarten og avslutningen av en time.
* Tydelige signaler blir brukt når elevene skal skifte læringsaktivtitet.
&lt;/div&gt;

'''Faglig utvikling'''
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Gi konkret faglig tilbakemelding (både ros og forslag til forbedring)
* Gir tilbakemelding til alle elever 
* Muntlig vs skriftlig tilbakemelding
* I hvilken grad sier tilbakemeldinger noe om hva eleven skal gjøre fremover.
* Læreren formidler fagstoff på en tydelig måte.
* Elevene samarbeider om fagstoff på en god måte.
(Kriteriene ovenfor er for det meste utviklet av noen retningslinjer for observasjon som har blitt utarbeidet ved Søre Neset skule)
&lt;/div&gt;

=== Observasjonsguide for lærerstudenter ved PPU ved Universitetet i Oslo ===

I en [https://wiki.uio.no/uv/ils/ppu/index.php/Retningslinjer_for_praksis_i_PPU guide for praksisopplæringen] ved PPU ved Universitetet i Oslo blir det lagt vekt på at studentene skal observere en del hovedområder i praksis. Den første praksisperioden på 3 uker er organisert som en gruppepraksis, med fire til seks studenter per praksisgruppe. Studentene følger her de samme praksisklassene, deler arbeidet med planlegging og gjennomføring av undervisningen, og er sammen om veiledningen. Det er viktig at gruppa skal ha mange felles erfaringer og drøftingssituasjoner. 

Studentene skal være med i timer der medstudenter underviser, selv om de ikke selv har kompetanse i dette faget. De skal da observere medstudenter og elever slik at de kan delta aktivt i veiledningssamtaler. Hver student skal ha praktisk arbeid med undervisning 8 – 10 timer per uke, dvs. observasjon av veileder, observasjon av medstudenter og egen undervisning. Veiledningen kan skje i gruppe, i par eller individuelt. Det skal være både før- og etterveiledning med veileder. I tillegg kan studentene veilede hverandre. Rollen til besøker fra universitetet er temaet: observasjon av klasseledelse og ledelse for læring. I tillegg skal oppmerksomheten ligge på kvalitetssikring av praksisopplegget og relasjonene mellom de forskjellige partene i partnersamarbeidet.

'''Innføring i faglig og sosialt arbeid i praksisklassene (ledelse, planlegging og gjennomføring av egen undervisning)'''
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* ulike undervisningsformer, differensiering og tiltak for tilpasset opplæring
* læreren som leder av klassen
* IKT som læringsverktøy i undervisningen
* utvikling av det sosiale miljø og læringskultur i klassen
* elevenes delaktighet og medinnflytelse i undervisningen
* likestilling/likeverd mellom elevgrupper
* organisering og utnyttelse av det fysiske miljøet i klasserommet
&lt;/div&gt;

Det er også interessant om man kan observere andre sider ved skolens liv enn det som skjer i klasserommet. slik som de to neste hovedpunktene under legger vekt på (Inspirert av sosiokulturell læringsteori).

'''Innføring i den øvrige pedagogiske virksomheten på skolen (skolens pedagogiske plattform/grunntanke)'''
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* virksomhets- og utviklingsplaner på skolen
* pedagogisk tenkning og anvendelse av IKT-utstyr
* lokale læreplaner
* skolebasert vurdering, kvalitetssikring og elevvurdering
* samarbeidsformer mellom lærere og elever, bl.a. elevrådsorganer
&lt;/div&gt;

'''Innføring i skolen som organisasjon (skolens oppbygning, struktur og ledelse)'''
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* timeplaner, timeressurser og disponible lærertimer
* IKT-struktur og materielle ressurser
* skolens fysiske og sosiale miljø
* møteformer på skolen og organisering av samarbeid mellom lærere
* lærernes arbeidsvilkår og arbeidssituasjon
* samarbeidsformer skole/hjem, samarbeid med andre skoler/bedrifter
&lt;/div&gt;

=== Eksempel på et veldig åpent observasjonsskjema ===

{| class=&quot;wikitable&quot;
|-
! Tidspunkt !! Dette gjorde læreren !! Dette gjorde eleven
|-
| ? || ? || ?
|-
| ? || ? || ?
|-
| ? || ? || ?
|}

== Refleksjon etter observasjonen ==

=== Etiske retningslinjer for observasjonssamtalen ===

Enten man observerer undervisning individuelt eller i gruppe bør man følge noen etiske retningslinjer:
* Det er viktig at man har fokus på det positive når man observerer. Mange lærere (også de med erfaring) vil kunne føle seg sårbare når de blir observert.
* Vær varsom med det du sier. Husk at det kan være lett å krenke den andre. Man må viser respekt for at situasjoner kan oppleves ”tøffe” for den som blir observert.
* Man bør ha fokus på det man ble enige om å observere på forhånd. Hvis man bruker et skjema bør man primært bruke denne som utgangspunkt for samtalen. Man bør ikke snakke for mye om andre ting.
* Det er taushetsplikt på det man diskuterer. Det man snakker om bør forbli innenfor gruppen.
* Den som blir observert må kjenne seg trygg.


=== Eksempel på hvordan man kan strukturere refleksjonssamtaler rundt en observasjon ===

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Den som ble observert får si noe først:
** Fortell hva du synes du lykkes med i timen sett i forhold til det som var avtalt på forhånd.
** Ble noe annerledes enn planlagt?
** Hva ville du oppnå med å gjøre det på den måten som du gjorde det på?
* Observatørene får ordet (For eksempel ved at man tar en runde rundt bordet der taletiden er begrenset). Alle forteller en til to positive ting de observerte i forhold til det man avtalte på forhånd (eventuelt noe annet).
* Grupperefleksjon. Hva kan man bruke i egne timer fra det som er observert? Vil man gjøre noen endringer?
&lt;/div&gt;

== Litteratur ==

* Gjøsund, Peik og Roar Huseby (2005). ''I fokus: observasjonsarbeid i skolen.'' Oslo: Damm.
* Postholm, May Britt og Dag Ingvar Jacobsen (2011). ''Læreren med forskerblikk. Innføring i vitenskapelig metode for lærerstudenter.'' Kristiansand: Høgskoleforlaget

== Ressurser ==

* Lenke til ulike observasjonsskjema
* [https://wiki.uio.no/uv/ils/ppu/index.php/Retningslinjer_for_praksis_i_PPU Guide for praksisopplæringen] ved PPU ved Universitetet i Oslo. Oppgir noen retningslinjer for bruk av observasjon. 


[[Kategori:Pedagogisk veiledning]]</text>
      <sha1>huranhunez5gn59b3sut8szievzzz2z</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Nirakka</title>
    <ns>2</ns>
    <id>6103</id>
    <revision>
      <id>34999</id>
      <timestamp>2013-08-31T23:32:55Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Nirakka</username>
        <id>3126</id>
      </contributor>
      <comment>creating user page (script edit)</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="207" xml:space="preserve">{{#babel:de-N|en-3|no-0}}
				
				I help [[meta:Small Wiki Monitoring Team|monitoring small wikis]]. For further information see [[meta:User:Nirakka]].
				
				
				[[File:Wikipedia h2g2.jpg|400px|center]]</text>
      <sha1>7x3zuc5x3xfjoqj7l06rh3rhx53pfo1</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/Hvem er 6-åringen</title>
    <ns>0</ns>
    <id>6104</id>
    <revision>
      <id>42385</id>
      <parentid>35046</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T06:54:34Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Hvem er 6-åringen]] til [[IKT i utdanning/Hvem er 6-åringen]] uten å etterlate en omdirigering: IKT i utdanning/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="16957" xml:space="preserve">Når et barn blir 6 år i Norge står det overfor en stor overgang. 

== Typiske endringer for 6-åringen ==
Nedenfor beskriver vi noen av de mest sentrale endringene:
* Barnet skal begynne på skolen
* Barnet kommer kanskje til å delta på mer organiserte fritidsaktiviteter på ettermiddagene.
* Flere mennesker (både voksenpersoner og barn) blir en viktig del av barnets omgangskrets. Barnet beveger seg mer ut av kjernefamilien.
* Barnet ønsker å bli mer selvstendig i forhold til foreldrene og utvikle en egen identitet. Dette kan for eksempel resultere i at barnet ønsker å gjøre mer aktiviteter på egen hånd. Barnet blir mer opptatt av hva de andre jevnaldrende venner gjør. «Dere går den veien og så går jeg den andre veien». Hva som er populært i vennegruppen og er for eksempel ikke så opptatt av å leke med foreldrene lenger. 
* Bruk av digitale medier øker (vise til undersøkelser). For eksempel  PC, dataspill, TV, nettbrett, mobiltelefoner). Fritiden blir stadig mer digitalisert.
* Barnet er mindre ute på skolen (Ideen om at det naturlige barnet skal kultiveres)
* I Norge vil det ofte kunne være en ganske stor overgang fra hjemmets åpne, frie og selvorganiserende liv til skolens mere målrettede og planlagte aktiviteter.
* Barn vil kunne oppleve overgangen fra barnehagen til skole på ulike måter: (1.) For eksempel at de har begynt å kjede seg i barnehagen og vil ha mer utfordringer på skolen. (2.) At de synes det er for mye arbeid i skolen og for lite frilek.
* I mange klasserom vil det bli stilt større krav til å sitte stille på en stol ved en pult. At man også skal lytte konsentrert til læreren.
* Fra å gjøre som man vil til at læreren bestemmer hvilke temaer du skal jobbe med
* Foreldrene har mindre innsyn i hva som skjer i klasserommet sammenliknet med barnehagen hvor det er lettere «å stikke innom». Foreldre blir mer usikre på hva som skjer. Har større informasjonsbehov.
* Noen synes det er vanskelig å forlate foreldre og være en institusjon der det er mange flere mennesker.
* Eksisterer det fadderordninger der eldre barn følger opp yngre barn?
* Nå er du blitt «skolegutt». Identitetsskifte. Ny rolle
* Fra å være størst i barnehagen i forhold til alder til å være den minste i barnegruppen.
* Nye redskaper å bruke for barnet: datamaskin, skolesekk og lekser.

== Om Bronfenbrenner ==

=== Hvordan finner utvikling sted ===

Mennesket utvikler seg alltid i en kontekst. Utvikling finner sted i det Bronfenbrenner kaller proksimale prosesser, det vil si samhandlinger knyttet til fellesaktiviter, roller og relasjoner. Relasjonene mellom folk i en sosial sammenheng består først og fremst av å tilhøre et gruppefellesskap og mindre av de dyadiske følelser mellom de tilstedeværende
Individet samhandler både personer og ting i fysisk nærhet, men det samhandler også med personer og kulturer i samfunnet ellers. Dette kan være gjennom bruk av symboler, verdisett, tradisjoner osv. i nærmiljø, del- og rikskultur. Det er også et poeng at utvikling ikke bare foregår i samspillet med mennesker, men at det i interaksjon med artefakter og redskaper, for eksempel symboler i bøker og på dataskjermen.

Bronfenbrenner bygger på et fenomenologisk perspektiv. Når et individ opplever noe som virkelig «der ute», så er det ikke den objektive virkeligheten, men personens opplevelse av den (Filosofisk grunnlagstenkning). Forskningsresultatene kan derfor bare være gyldig når de viser hva som ville ha skjedd i naturlige omgivelser. 

=== En systemisk utviklingsmodell ===

Bronfenbrenner samler alle de ulike faktorene som kan påvirke et menneske utvikling i fire ulike systemnivå. Disse kaller han mikro-, meso-, ekso- og makronivået. De kan visualiseres som konsentriske sirkler med mikro innerst og makro ytterst. I virkeligheten vil disse nivåene ofte gli over i hverandre. Utviklingen foregår ved at det er bevegelse i alle disse sirklene. Bronfenbrenner unngår derfor å bruke begrepet sosialisering fordi han vil at man skal tro at man aldri er ferdig sosialisert.

=== De ulike systemnivåene ===

==== Mikrosystemet ====

Mikrosystemet er den innerste sirkelen i systemet og består av alle de situasjoner hvor personen selv er til stede i møte med andre mennesker, ting eller symboler. Typiske eksempler kan være samvær med familien eller med venner (Innenfor mikrosystemet kan man også skiller mellom hovedmikro og dens mange delmikroer – Bø skriver om dette).

==== Mesosystemet (kontakt mellom mikrosystemer) ====

Mesosystemet omfatter forholdet mellom to eller flere situasjoner som personen aktivt deltar i, det vil si kontakten mellom to eller flere mikrosystemer. I forhold til et barn vil typiske mesosystemer være forholdet mellom hjem-skole, hjem-fritidsarenaer eller kontakten mellom en skoleklasse og det lokale fotballlaget. Disse mikromiljøene vil kunne kommunisere seg imellom på ulike måter som også kan resultere i konflikt.

==== Eksosystemet ====

Eksosystemet viser til mikromiljøer som påvirker personen selv om denne personen sjelden eller aldri er til stede i disse omgivelsene, men hvor det likevel skjer ting av betydning for vedkommende. Hvis mor trives på jobben vil dette for eksempel kunne bidra til at mor får mer overskudd når hun er hjemme. Hvis læreren har det bra hjemme vil han kanskje også gjøre en bedre jobb overfor barna. I tillegg vil det eksistere mange ulike lokale institusjoner som påvirker barnets utvikling, f.eks. politiske organer som har innvirkning på utformingen av barnets nærmiljø.

==== Makrosystemet ====

Den ytterste sirkelen er makrosystemet og viser til overbyggende mønster av verdisett, tradisjoner, økonomiske forhold, klassestrukturer, nasjonal «stil», ideologier. Det kan også dreie seg om ny teknologi som setter sitt preg på samfunnet. Verdier fra dette systemet vil infiltrere de systemene (mikro-, meso- og ekso-) (storsamfunnet). Grunnleggende idealer fra samfunnets lover vil for eksempel prege alle systemene. Men mikromiljøet vil også kunne filtrere påvirkningen ved enten å svekke den, fordreie den eller forstørre den.

==== Samlet vurdering av alle systemene ====

Bronfenbrenner mener det er mikrosystemet og mesosystemet som har størst påvirkning på barns utvikling. Innenfor rammen av Bronfenbrenners modell kan man forklare atferdsproblemer hos en elev med at det er ubalanse mellom de ulike systemene. Samspillet mellom et lite barn og foreldrene og de nære omgivelsene er det viktigste, men etter hvert som barnet blir eldre, blir kontakten utvidet også til å inkludere de fjernere omgivelsene. 

Modellens basis er samspillet mellom personen og konteksten, omtalt som proksimale prosesser. Kontaktene blir stadig mer komplekse og vil ofte kunne inkludere stadig flere mikromiljø. Dette samspillet med omgivelsene varer livet ut.

=== Utviklingsøkologisk overgang ===

En utviklingsøkologisk overgang viser til større endringer som medfører at en person må skifte arena, rolle og der andre endrer rolle i forhold til personen. Dette kan for eksempel være når man får barn eller når barnet begynner på skolene eller hvis en nær slektning i familien dør. Dette er gjerne dramatiske overganger.

=== Et nettverksorientert mentorbegrep ===

Bronfenbrenner fremhever betydningen av at det finnes mentorer omkring barnet, det vil si andre voksne som kan ha en positiv påvirkning på barnets holdninger. Dette kan være venner av foreldrene eller slektninger, men det kan også være andre personer i lokalmiljøet som for eksempel barnets venner, naboer, lærere, ledere osv.

== Konkrete utdanningspolitiske føringer i Norge forhold til overgang mellom barnehage og skole ==

=== God kommunikasjonen mellom barnehage og skole (mesonivå?) ===
St. meld. nr 16 (2006-2007) understreker at en god overgang fra hjem og barnehage til 1. klasse kan være bestemmende for skolegangen, for selvbildet og senere kompetanse. Både skole, barnehage og foreldre er enige om at det er ekstra viktig med god kommunikasjon om de barna som har spesielle behov i forhold til språkoppfølging. Informasjonen skal allikevel ikke brukes til å kategorisere barna. Barnehage, skole og skoleeier må skape en felles plattform og legge til rette for tverretatlig samarbeid (eksempler på dette). Dette blir særlig viktig når flertallet av barn nå kommer fra barnehagen (Hentet fra NOU). 

=== Hva er barnehagens rolle i forhold til skolen? (makronivået?) ===
Det har vært mange diskusjoner rundt farene ved det som blir kalt å gjøre barnehagen for «skolsk» i forsøket på å gjøre overgangen lettere. Barnehagen har et eget mandat. Ulike organisasjoner som OMEP (Verdensorganisasjonen for små barns oppvekst og danning) og Utdanningsforbundet har advart mot at barnehagen ensidig tilpasser seg skolen for mye (Hentet fra NOU).

=== Veilederen “Fra eldst til yngst (Eksonivået?) ===
Veilederen «Fra eldst til yngst» har som formål å styrke sammenhengen mellom barnehage og skole og skape en god overgang for barn når de begynner på skolen (Kunnskapsdepartementet 2008a). Veilederen understreker betydningen av å tilrettelegge for minoritetsspråklige barn og ta hensyn til at foreldre har ulike forutsetninger for å forholde seg til skriftlig informasjon på norsk (Hentet fra NOU).


== Et case fra en skolen ==

Lærersamarbeid
Det er 3 lærere på hvert trinn som jobber i team sammen og dekker de samme temaene. Det er også 1 faglærer i engelsk og kroppsøving. I tillegg er det inne 1 assistent inne på hvert trinn. En undervisningsinspektør skulle også fungere som støtte for alle lærerne på 1-3.trinn. Hun skulle bistå i forhold til alle lærerne på alle trinn for eksempel i forhold til oppfølging av elever og lærere.

Sosialt samspill i klasserommet
* Læreren om de nye barna: «Jeg merker de kommer fra barnehagen». Overgang fra barnehagen ved at det er en del utfordringer i forhold til det å sitte stille.
* Strategier for å inkludere alle i starten av skoleåret. Skolen legger mye vekt skal man legge på å bygge sosiale relasjoner mellom elevene i begynnelsen. Flere tiltak blir satt i gang for å «ufarliggjøre» elev-elev relasjon og lærer-elev relasjon. De følger Utdanningsdirektoratet sin satsning «Voksne skaper vennskap». Eksempler: Lærerne satte på musikk og begynte å danse i skolegården, sekkeløp og rollespill om noen ble utestengt fra lek – diskuterte i timen etterpå. En dag hadde alle lærerne hadde på et morsomt hodeplagg. I tillegg har de hatt rollespill om at noen ble utestengt fra lek som de diskuterte i timen etterpå.
* Lærere forteller foreldre at de skal ha meg seg «vennegrupper» hjem (4-5 personer blir med en elev hjem). Læreren velger ut hvem for å prøve å inkludere alle i klassen i forhold til det sosiale fellesskapet. Aktivitetene skal ikke koste noe penger for at ingen skal følge at dette blir en økonomisk byrde. 
* Dørstokkregelen (være stille når man tråkker over dørstokken), egne sosiale klasseregler. Lagde venneregler i klassen etter å ha sett et skuespill der noen ble utelatt.

Foreldre-hjem samarbeid
* Foreldre opplever at de ikke vet så veldig mye om hva som skjer i skolen i oppstarten. Barna forteller ikke så mye. Derfor er det viktig å ha foreldremøte tidlig fordi man ikke ser så mye av det som skjer. 
* Foreldre skal få lov til å komme og observere det stasjonsbaserte opplegget (TIEY-pedagogikken). På såkalte «Mamma og pappa-dager». Man kan komme inn da, virket ikke som om det var lagt til rette for at det var så mange muligheter ellers. 
* Få tilsendt navn og bilde av barnet med kontaktinformasjon. Det vil gjøre det lettere for foreldre å snakke om andre i barnegruppen. Strategier for å bli kjent med foreldrene vil være at man kan treffes på en kafe.
* Prinsipielt spørsmål Er det greit at foreldre observerer undervisningen regelmessig eller bidrar med temaer som de kan undervise i eller bidrar som assistenter?
* Informasjon om leksearbeidet: Lekse «må» gjøre og «kan» gjøre. Man har ukelekser så foreldrene kan jobbe med dette i helgen. Lesekort som man skal signere hver dag. Man får utdelt leseguide
* Foreldre får beskjed om at de må gjøre leselekser med barna. De skal faktisk skrive under på at de gjør dette 15 minutter hver dag.  * Digitale lesetrening hjemme: Innlogging på Salaby (forlagsbasert nettsted for digitale læremidler). Her kan foreldrene være aktive med barna når de er hjemme. 
* Tiltak for å gi foreldre bedre informasjon om hva som foregår i klasserommet. Hva kan man gjøre for å la foreldrene få et bedre innblikk i skolehverdagen? Kunne man tatt noen bilder av situasjoner i klasserommet. «Og så kan foreldrene spørre «skryte» av det elevene gjøre.
* Foreldrene ble forklart noe hvordan de jobber med leseopplæringen i klasserommet.

Pedagogisk tenkning rundt undervisningen
* Alle de 3 lærerne på teamet kjøre felles opplegg i forhold til TIEY. Et pedagogisk opplegg fra New Zealand. Elevene driver med stasjonsbasert undervisning i forhold til lesning. Det er 3 økter i uken på dette. Her er det nivådifferensiering.
* Hadde prosjektor i klasserommet og 4-5 bærbare PCer langs et bord som var en del av opplegget i forhold til den stasjonsbaserte undervisningen. Lærerne liker å følge «pedagogiske pakker»  (TIEY – lesepedagogikkopplegg fra New Zealand). Hva er fordeler med å følge slike pakker? Alle de tre lærerne på trinnet kan lettere samarbeide og diskutere erfaringer om det pedagogiske opplegget.
* Matte: PRATE matematikk (ukedager, måned). De har også dagens tall?
* Læreren forteller at det er mye lek i begynnelsen i skolen. Gjør dette overgangen fra barnehage lettere? For å ta med seg noe av det de gjør i barnehagen inn i skolen.

Hva sier læreplanen om tilpasset opplæring
* Læreplanen stiller en del minimumskrav i læreplanen som alle skal lære seg, man hva gjør man 
utover dette?
* Felles årsplan for 1-4.klassetrinn. Felles tema. I hvilken grad skal alle gå i samme takt?
* Vil differensiering for eksempel gå på at man jobber med enkle og avanserte telleoppgaver i timen når alle jobber med telling? 
* Nivådifferensiering i lesing og matte. Hva gjør du hvis du har 4 i klassen som av ulike grunner kan snakke engelsk og det står i læreplanen at man skal lære seg å telle til tre.
* Oslo kommune tilbyr ingen ekstra ressurser i forhold til morsmålsundervisning. 

Bruk av det fysiske læringsrommet (klasseromsarealet)
* Bevegelse i klasserommet (Hver dag). «Rød ris»: Gympa i skolen. Det blir satt på musikk og så kan elevene bevege seg og danse litt. De beveger seg litt opp og ned på gulvet. Blir gjerne roligere etterpå.
* Bordene og stolen var store og beregnet for litt større elever. Tar mer plass enn «barnebord» i rommet. I hvilken grad man kan velge dette selv? Fine for 5-6 klassinger. Ikke like bra for 1.klassinger.


== Noen spørsmål som lærerstudentene kan reflektere rundt ==
* Hva er viktigste forskjellene mellom barnehage og skole?
** Syn på læring endrer seg. Lærer man i frilek eller skjer bare læring under skolearbeid?
** I hvilken grad klarer man å tilpasse opplæringen til at elevene er på ulikt nivå?
** I hvilken grad klarer barna å disiplinere kroppen sin?
* Mange utviklingsteorier vektlegger at barna utvikler seg gjennom stadier som er bestemt på forhånd. (Piaget – kognitiv utvikling, Eriksson – sosial utvikling, Kohlberg – moralsk utvikling, Freud – psykoseksuelle stadier). Hvordan er Bronfenbrenners utviklingsteorier forskjellige fra disse utviklingsteorier. Hva sier ulike utviklingsteorier om hvor 6-åringen står? Kognitiv utvikling (Piaget), Sosial utvikling (Eriksson)?
* Den historiske dimensjonen i forhold til overganger. Hvordan har 6-7 åringer blitt oppfattet opp gjennom historien? («Barn som små voksne»?, «Barnearbeid).
* Hva er tanken bak dagens skolesystemet (historisk utvikling av barnehage i forhold til barneskole)? Man reduserte skolestartalderen med ett år for ikke så lenge siden. Har det fått noen konsekvenser for overgangen barnehage og skole?
* Kulturskapte overganger (ritualer, konfirmasjon, bli voksen osv).

== Mulige spørsmål til en 6-åring om skolestart ==

Hvordan opplever et barn skolestarten? Her presenteres noen mulige spørsmål man kan stille til et barn som nettopp har begynt på skolen:
* Hvordan synes du det er i skolegården med mange barn?
* Hva synes du er skummelt?
* Hva synes du er morsomt?
* Hva kunne vært annerledes?

== Kilder ==

* Bronfenbrenner. The ecology of human development. Experiment by nature and design.
* Om [http://www.idunn.no/content?marketplaceId=2000&amp;languageId=1&amp;contentItemId=2571417&amp;pageName=printVersion&amp;siteNodeId=2571436&amp;skipDecorating=true#1ref Bronfenbrenner]
* Med spent forventning. Brosjyre om overgangen mellom barnehage og skole. (Fritt tilgjengelig på nettet).</text>
      <sha1>euwlyhcs7lk26c45loyfk5ourh7z27s</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Veiledning/Læreren som veileder</title>
    <ns>0</ns>
    <id>6105</id>
    <revision>
      <id>42388</id>
      <parentid>35056</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T06:57:41Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Læreren som veileder]] til [[Veiledning/Læreren som veileder]] uten å etterlate en omdirigering: Foreldreløs sideTilhører sannsynligvis boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2454" xml:space="preserve">
== Hva mener vi med læreren som veileder? ==


== Læreren som veileder i et historisk perspektiv ==

Fra 1990-tallet fikk også forestillingen om &quot;læreren som veileder&quot; større utbredelse i skolene, pedagogikken og politikken

== Hva vet vi om hvor mye veiledning av elevene som foregår i skolen ==

* ''Elevene bruker nå mest tid på å løse oppgaver i klasserommet:'' Forskning av Haug viser at elevene bruker mest aktivitet på arbeid med oppgaver (61 % av tida) og en del mindre tid til å lytte til læreren (30% av tiden).  I løpet av relativt kort tid har det skjedd et skifte i hva som dominerer arbeidet i skolen. Utviklingen har gått at elevene lytter til en kollektivt formidlendelærer til at de løser oppgaver. Det er grunn til å tro at dette skyldes økt oppmerksomhet mot tilpasset opplæring (sjå t.d.Klette, 2007).

== Mer fokus på tilpasset opplæring ==

* Hva sier lovverket og læreplanen om tilpasset opplæring.
* Mer differentisert undervisning krever at lærerne veileder mer individuelt eller i gruppe i stedet for at man går gjennom samme stoff i plenum.

== Litteratur ==

* Haug, Peder (2010) Gode arbeidsmåtar. Bedre skole nr.1/2010 [http://old.utdanningsforbundet.no/upload/Bedre%20Skole/BS_nr_1_10/BedreSkole-1-10-web_Peder_Haug.pdf]
* Haug, Peder (2010) Elevaktiviteten. Nr.1/2010 [http://old.utdanningsforbundet.no/upload/Bedre%20Skole/BS_nr_2_10/2-10_Haug.pdf]
* Haug, Peder (2010). I klasserommet. Nr.3/2010 [http://www.utdanningsforbundet.no/upload/Tidsskrifter/Bedre%20Skole/BS_nr_3_10/Haug_BedreSkole-3-10.pdf]
* Grøver Aukrust, Vibeke (2003) Samtaledeltakelse i norske klasserom – en studie av deltakerstrukturer og samtalebevegelser.    Klette, Kirsti (red.) ''Klasserommets praksisformer etter Reform 97.'' Oslo: Pedagogisk forskningsinstitutt [http://folk.uio.no/khflyum/arkiv/Reform97-Rapport-1-03.pdf]  (se kap.4)
* Klette, Kirsti (2003) Lærernes klasseromsarbeid: Interaksjons- og arbeidsformer i norske klasserom etter Reform 97. Klette, Kirsti (red.) ''Klasserommets praksisformer etter Reform 97.'' Oslo: Pedagogisk forskningsinstitutt [http://folk.uio.no/khflyum/arkiv/Reform97-Rapport-1-03.pdf]  (se kap.3)
* Kristensen, Monica Karen (2009). Noen anbefalinger for god klasseledelse. Bedre skole Nr.4/2009. [http://www.utdanningsforbundet.no/upload/Tidsskrifter/Bedre%20Skole/BS_nr_4-09/4328-04-09-BedreSkole-Kristensen.pdf]

[[Kategori:Pedagogikk]] [[Kategori:Pedagogisk veiledning]]</text>
      <sha1>cxqmhkfhhl0heb36rbjvomw1nwnh69b</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Veiledning/Relasjonen mellom lærer og elev</title>
    <ns>0</ns>
    <id>6106</id>
    <revision>
      <id>42396</id>
      <parentid>35064</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T07:10:25Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Relasjonen mellom lærer og elev]] til [[Veiledning/Relasjonen mellom lærer og elev]] uten å etterlate en omdirigering: Foreldreløs side, tilh boken?</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="5067" xml:space="preserve">
== Læreryrket er en relasjonsprofesjon ==

Lærere tilhører en «relasjonsprofesjon» der yrkesutøvere arbeider i en tett og personlig kontakt med andre mennesker, hvor evne til empati og til å bygge relasjoner er avgjørende. Mange studier viser hvordan lærerne anser gode relasjoner som basis for god undervisning (Ramvi 2009).

== Hva er gode lærer-elev relasjoner ==

* Gode lærer-elev relasjoner utvikler seg lettest når læreren har (1.) gode rutiner og strukturer i klassen, (2.) tydelige og uttalte positive forventninger til elevene og (3.) klasseaktivitetene er tilpasset de elevene det gjelder (Drugli 2012: 35). Læreren må beherske både proaktive (hvordan fremme ro, samarbeidsvilje og positiv atferd) vs reaktive strategier for raskt å stoppe elevenes uro og negative atferd (Drugli 2012: 36).

== Relasjonskompetanse ==

Relasjonskompetanse definert som lærerens evne til å se den enkelte elev på vedkommendes egne premisser og tilpasse sin egen atferd til eleven. Mange lærere vil kunne tenke at det er eleven som må oppføre seg annerledes. Utfordringen ligger ofte i å få læreren til å forstå at vedkommende alltid har hovedansvaret for å tilføre relasjonen det den trenger av respekt, åpenhet og likeverd når dette mangler (Drugli 2012: 45-46). 

== Lærerens definisjonsmakt == 

Lærerens væremåte vil influere på elevens syn på seg selv og sine omgivelser (lærerens definisjonsmakt). Man får «god kjemi» med noen elever bedre enn andre.  Det kan være en «mismatch» i relasjonen. Den kommer ikke av seg selv. Læreren må jobbe for at relasjonen skal bli god. En lærer sier: «Jeg trenger hjelp til å takle mine negative tanker og reaksjoner overfor Ole» (Drugli 2012). Jmf Rosenthal-effekten.

== Relasjonsdilemmaer ==

'''Varer ærlighet alltid lengst?'''
* Skal man være ærlig hvis man misliker noen? (Er utfordringen egentlig at man har fokus på at man «misliker» noen). Tora, en erfaren voksen lærer, sa dette om dilemmaet: Jeg kan ikke vise overfor en elev at jeg ikke liker han. Jeg mener, det er ikke tillatt ikke å like en elev (…) Jeg tror elever gjennomskuer misliking akkurat som jeg gjennomskuer det når noen misliker meg (Ramvi 2009).

Lærerne ønsket å bli sett av elevene, som den de var. Men dette er også et dilemma fordi det er noen sider ve den selv man ikke ønsker at alle skal se. Dette kan for eksempel være ukontrollert sinne. Kristin sa til meg etter at hun hadde mistet besinnelsen, at hun «ikke likte seg selv». Solveig at «hele meg synker som person» (Ramvi 2009). 

'''Nærhet vs distanse'''
* Som ny lærer vil det også kunne være frustrerende å oppleve at man ikke får til den jobben som man ønsker å gjøre. En lærer innrømmer også at man må lære seg å holde en visse distanse til elevene: du kan på en måte ikke blande inn dine egne følelser og ditt indre for mye, for da blir du spist opp...Det er jo ting jeg har måttet erfare liksom... (Ramvi 2009). 

'''Mellommenneskelige vs det faglige'''
* Det å skille mellom det mellommenneskelige og det faglige i forståelsen av lærerarbeidet, vil imidlertid hindre læreren i å utnytte potensialet for læring som ligger i sårbarheten knyttet til 
lærer–elevrelasjonen (Ramvi 2009).

'''Kolleger må kunne snakke om følelser'''
* Lærerne må gis «rom» for våge å erkjenne følelser og snakke om det som er vanskelig, samtidig som de kan fortsette å se på seg selv som gode lærere. Det må åpnes opp for samtaler i lærerkollegiet der lærernes følelser blir tatt på alvor, ikke bare «ventilert» (Ramvi 2009).

== Undersøkelser om relasjoner mellom lærer og elev  ==

Drugli (2012:48) viser til en undersøkelse der lærere sier noe om hva som kjennetegner en god relasjon:
* Åpenhet: elevene kommer til deg og snakker og forteller. 
* Tørre å åpne seg.
* At de tar kontakt når de lurer på noe.
* Tillit.
Elever oppgir følgende om god relasjon: 
*Må ha lyst til å være sammen med oss.

Ramvi (2009) viser også til en intervjuundersøkelse der lærere beskriver kjennetegn ved god kontakt med elevene. De er opptatt av at det må være et tillitsforhold der begge viser at de bryr seg om hverandre ved at eleven forteller om seg selv og læreren viser omsorg og bekymring. Hvis de har vanskeligheter med en elev så snakker de ikke om at de misliker eleven, men i stedet om at manglende relasjoner eller mangelfull kontakt. Lærere i undersøkelsen fremhever også betydningen av å bli «kjent» med elevene. Dette krever at man er seg selv og klarer «å by på seg  selv», «vise seg som hele mennesker», «vise noe av det private» (Ramvi).

Undersøkelser viser at jenter gjennomsnittlig har bedre relasjoner til sine lærere enn gutter (gjennomsnittlig) (Drugli 2012: 41).

== Kilder ==

* Drugli, M. B. (2012): ''Relasjonen lærer og elev. Avgjørende for elevens læring og trivsel.'' Oslo: Cappelen Damm Akademisk.
* Ramvi, E. (2009): Læreren som relasjonsarbeider. ''Bedre skole.'' Nr. 2.

[[Kategori:Pedagogikk]] [[Kategori:Pedagogisk veiledning]]</text>
      <sha1>br57v8ekxk57g2cp26i9juzk7cid2r4</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Romaine</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6109</id>
    <revision>
      <id>35073</id>
      <timestamp>2013-09-15T13:00:50Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Romaine</username>
        <id>778</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: * '''(nl)''': Deze gebruikerspagina is van een gebruiker die het meest actief is op de Nederlandstalige Wikipedia. &lt;br /&gt; * '''(en)''': This userpage is from a frequent wikipedian from t...</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="740" xml:space="preserve">* '''(nl)''': Deze gebruikerspagina is van een gebruiker die het meest actief is op de Nederlandstalige Wikipedia. &lt;br /&gt;
* '''(en)''': This userpage is from a frequent wikipedian from the Dutch Wikipedia. &lt;br /&gt;
* '''(de)''': Diese Benutzerseite ist von einem Benutzer von der Niederländischen Wikipedia.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
:::[[File:2rightarrow.png|20px]] My homewiki is located at: [[w:nl:Gebruiker:Romaine]]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
[[File:2rightarrow.png|20px]] If you want to contact me, please write a message on my nl-Wikipedia [//nl.wikipedia.org/w/index.php?title=Overleg_gebruiker:Romaine&amp;action=edit&amp;section=new talk-page]. 
&lt;small&gt;
:* Please mention that it takes some time before messages on my talkpage of this project are seen.
&lt;/small&gt;
----</text>
      <sha1>fvpgewpgeoxumpoq8myg9ggbo5djq5k</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Romaine</title>
    <ns>2</ns>
    <id>6110</id>
    <revision>
      <id>35074</id>
      <timestamp>2013-09-15T13:00:53Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Romaine</username>
        <id>778</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: * '''(nl)''': Deze gebruikerspagina is van een gebruiker die het meest actief is op de Nederlandstalige Wikipedia. &lt;br /&gt; * '''(en)''': This userpage is from a frequent wikipedian from t...</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="740" xml:space="preserve">* '''(nl)''': Deze gebruikerspagina is van een gebruiker die het meest actief is op de Nederlandstalige Wikipedia. &lt;br /&gt;
* '''(en)''': This userpage is from a frequent wikipedian from the Dutch Wikipedia. &lt;br /&gt;
* '''(de)''': Diese Benutzerseite ist von einem Benutzer von der Niederländischen Wikipedia.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
:::[[File:2rightarrow.png|20px]] My homewiki is located at: [[w:nl:Gebruiker:Romaine]]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
[[File:2rightarrow.png|20px]] If you want to contact me, please write a message on my nl-Wikipedia [//nl.wikipedia.org/w/index.php?title=Overleg_gebruiker:Romaine&amp;action=edit&amp;section=new talk-page]. 
&lt;small&gt;
:* Please mention that it takes some time before messages on my talkpage of this project are seen.
&lt;/small&gt;
----</text>
      <sha1>fvpgewpgeoxumpoq8myg9ggbo5djq5k</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Knopfkind/common.css</title>
    <ns>2</ns>
    <id>6112</id>
    <revision>
      <id>35084</id>
      <timestamp>2013-09-15T21:37:41Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Pathoschild</username>
        <id>355</id>
      </contributor>
      <comment>global CSS ([[m:User:Pathoschild/Scripts/Synchbot|requested by Knopfkind]])</comment>
      <model>css</model>
      <format>text/css</format>
      <text bytes="103" xml:space="preserve">@import &quot;//de.wikipedia.org/w/index.php?title=Benutzer:Knopfkind/global.css&amp;action=raw&amp;ctype=text/css&quot;;</text>
      <sha1>cecddlyfgkfe7ic5sztx0q3nzchdsal</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Razr Nation/common.css</title>
    <ns>2</ns>
    <id>6113</id>
    <revision>
      <id>37955</id>
      <parentid>35085</parentid>
      <timestamp>2015-12-30T19:05:04Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Steinsplitter</username>
        <id>2926</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Steinsplitter flyttet siden [[Bruker:Hahc21/common.css]] til [[Bruker:Razr Nation/common.css]]: Flyttet siden automatisk under navneendring fra «[[Special:CentralAuth/Hahc21|Hahc21]]» til «[[Special:CentralAuth/Razr Nation|Razr Nation]]»</comment>
      <model>css</model>
      <format>text/css</format>
      <text bytes="98" xml:space="preserve">@import &quot;//meta.wikimedia.org/w/index.php?title=User:Hahc21/global.css&amp;action=raw&amp;ctype=text/css&quot;;</text>
      <sha1>7g4x6knmp3vyc37fzpnizhtomrecyso</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Veiledning/Demokrati i skolen</title>
    <ns>0</ns>
    <id>6114</id>
    <revision>
      <id>41899</id>
      <parentid>35102</parentid>
      <timestamp>2021-01-28T15:55:45Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Demokrati i skolen]] til [[Veiledning/Demokrati i skolen]] uten å etterlate en omdirigering: Foreldreløs side, tilsynelatende tilknyttet boken om veiledning</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="11351" xml:space="preserve">

== Mulige begreper som kan være relevante for demokrati i skolen ==

Her blir det presentert noen begreper som vil kunne være relevant for demokrati i skolen:

* Skolens historiske rolle i samfunnet i forhold til demokrati.
* Hva er dannelse i forhold til demokrati? (Hva ligger i demokratibegrepet?)
* Enhetsskolen. En skole som inkluderer alle (alle elever i samme institusjon). Felles møteplass for alle.
* Uformell elevmedvirkning (En skolekultur der elevens synspunkter blir tatt på alvor, elevmedvirkning i undervisningen)
* Formell elevmedvirkning (elevrådet)
* Elevvurdering.
* Elevsamtalen.
* Filososfisk samtale i skolen
* Deltakelse i internettoffentligheten (Internasjonalt samarbeid med andre klasser)
* Samarbeid skole-hjem. Møteplass for foreldre. Viktig for lokaldemokrati.
* Foreldremedvirkning? Involverer skolen som demokratisk arena også bidrag fra foreldrene (på hvilken måte?)

== Hva er demokratisk kompetanse? ==

Elevene skal vite noe om ulike demokratiske system, ordninger og institusjoner, mens elevmedvirkning vil ligge nærmere utviklingen av demokratiske ferdigheter og holdninger gjennom arbeid i alle fag i skolen. Når det gjelder kunnskapsdimensjonen så skal skolen skal gjøre elevene fortrolig med demokratiske prinsipper og verdier innenfor rammen av praktisert trosfrihet, meningsfrihet, ytringsfrihet osv. Man skal ikke favorisere eller overse noen politiske partier i undervisningen. Elevene bør bli stimulert til å utvikle sin politiske dømmekraft og må i noen grad bli vant med å ta avgjørelser (Valen 2010).

Det blir ofte skilt mellom to former for demokrati innenfor civic education. ''Det representative perspektivet'' inkluderer organisasjonsfrihet, ytringsfrihet, åpenhet og rettssikkerhet. Politiske verv blir bestemt gjennom frie, åpne valg. Elevrådssystemet er et eksempel på dette i skolen. Et bredere perspektiv fokuserer på deltakelse utenom valg. dette blir kalt for det ''deltagerdemokratiske perspektivet''. Her krever man mer aktiv deltakelse på alle områder. Elevmedvirkning er et slikt eksempel (Valen 2010)

== Hvorfor er demokrati i skolen viktig? ==

Skolen skal lære elevene å bli gode demokratiske medborgere, men vi vet lite om hvordan skolen løser oppgaven. Det har vært en økende bekymring for synkende deltagelse ved politiske valg. I denne sammenheng har man diskutert om elever får nok kunnskap om politiske institusjoner og prosesser i skolen (på engelsk heter dette fagområdet political education).

== Skolens rolle i demokratiet ==

=== Enhetsskolen ===

Reformer i norsk skole etter andre verdenskrig har primært blitt influert av en sosialdemokratisk politikk. Enhetsskolen skulle være et rettferdig utvalgsinstrument som ga like muligheter til alle i forhold til arbeidslivet, medbestemmelse og andre sosiale privilegier”. Man har også tenkt seg at skolen skulle bidra til å utjevne sosiale forskjeller. Utdanning ble ikke bare sett på som en kilde til økonomisk vekst, men også som en forutsetning for deltakelse i demokratiet (Valen 2010)

=== Læreplaner og demokrati i skolen ===

''Uformell elevmedvirkning'' har ofte vært sett i sammenheng med elevens aktive deltakelse i skolen. Dette ble vektlagt allerede med Normalplanen av 1939 der elevsamarbeid ble vektlagt. Planen var influert av blant annet John Deweys pedagogiske tenkning. I Rammeplanen for barnehagen i 2006 er barnas medvirkning sterkt fokusert, og i kunnskapsløftet er også dette perspektivet tatt med (Valen 2010).

==== Hva sier den generelle læreplanen i dag om demokrati i skolen? ====

* De ulike mennesketypene er nært relatert til dannelsesbegrepet («Bildung»).
* Hva står i kunnskapsløftet om elevmedvirkning på de ulike trinn?

== Elevmedvirkning ==

Kravet om elevmedvirkning står i opplæringsloven og er derfor det første regulert av formelle utdanningspolitiske føringer. Den ''formelle elevmedvirkningen'' kan foregå i elevråd og handle om studie- og fagtilbud, bruk av ressurser, vedlikehold og osv. Elevrådet skal i prinsippet stå fritt til å ta opp alle saker de ønsker. Skolene er også pålagt å ha et skoleutvalg der elevrådet skal være representert med to representanter (bare for videregående skole?). (Valen 2010)

Det andre hovedområdet handler om elevmedvirkning i skolehverdagen. Den uformelle elevmedvirkningen skjer først og fremst i i den daglige undervisningen. Et ytterpunkt her vil være at elevene har helt ansvar for valg tilknyttet egne læringsprosesser. Den uformelle elevmedvirkningen er også beskrevet i opplæringsloven der det blir nevnt at elevene har lovfestet rett til medansvar og medvirkning (Opplæringsloven 2009: § 1-1. Formålet med  opplæring). Elevmedvirkning vil kunne innebære at man har innflytelse på beslutninger relatert til egen læring og klassens læring. Elevene vil kunne delta i planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisningen innenfor rammen av læreplanen. (læreplanverkets generelle del, i Prinsipper for opplæringen 2006:4, Valen 2010)

=== Hvor omfattende skal elevmedvirkningen være ===

* Omfanget av elevmedvirkning vil naturligvis variere ut fra alder. Evne til å velge forutsetter også at elevene kjenner til valgmulighetene og potensielle konsekvenser. 

=== Positive sider ved elevmedvirkning ===

* Elevmedvirkning kan gjøre at elevene føler større eieforhold til undervisningen.

=== Utfordringer i forhold til uformell elevmedvirkning ===

Typiske begrunnelse fra lærere i forhold til ikke å legge så mye vekt på dette vil være:
* «Elevene mener så lite om saken». Undersøkelser av elever i videregående skole har vist at elevene ønsker å ha innflytelse på det som skjer i skolen. De vil påvirke didaktiske forhold, hvilke lærere de har, skoleregler og ressursbruken i skolen (Mikkelsen m.fl. 2002:218-22). (Fra masteroppgaven)
* «Tar mye tid å få noe ut av det». 
* «Elevene ønsker å få servert opplegget og fagstoffet av læreren.»
* «Er det bare de flinkeste elevene som vil klare å være med å diskutere undervisningsopplegget».
(Valen 2010)

== Elevvurdering ==

=== Hensikten med elevvurdering ===

Elevvurdering tar utgangspunkt i at eleven skal bli seg mer bevisst hva som skal læres og hvordan man skal lære dette. 

* Er elevene mer bevisst kriteriene for måloppnåelse vil eleven potensielt kunne gjøre seg bedre faglige refleksjoner. 
* Elevene vil kunne bli mer oppmerksomme på hva som kreves for å nå målene i læreplanen. 
* De vil kunne styrke sine egne metakognitive ferdigheter. 
* Elevene vil lettere kunne stille spørsmålstegn ved læreplanen eller lærerens prioriteringer om faglige emner hvis de har større kjennskap til målene.
* Hvis elevene er med å utvikle kriterier for læringsarbeidet vil lærere også vite mer om hvor eleven står faglig. (Engh 2007).

Her kan man fokusere på både egenvurdering og «hverandre»-vurdering. I egenvurdering blir evnen til å se egne arbeider utviklet i lys av faglige mål, samtidig som det stimulerer elevenes metakognitive tenking, som igjen forbedret evnen til å planlegge og kontrollere sitt arbeid (Engh 2007).

Elevenes vurdering av hverandres arbeider ble betraktet som uvurderlig, antakelig fordi jevnalderspråk og sosial jevnbyrdighet resulterte i at de i større grad åpnet seg for kritikk, enn om tilsvarende hadde kommet fra læreren (Engh 2007).

== Elevsamtalen ==

* (Legge inn stoff fra artikkel av Brelid).

Innholdet i elevsamtalen kan variere, men det vanlige er at lærerne bruker elevsamtaler til å skaffe seg informasjon som ellers ikke er så lett tilgjengelig, blant annet om hjemmeforhold og fritid (Engh 2007). I tillegg tar læreren opp faglige og atferdsmessige forhold, slik som innsats og trivsel. Lærerens informasjons- og formidlingsbehov som et ledd i forberedelsen av skolehjem-samtalen ligger også ofte til grunn for disse samtalene.

Elevsamtalen kan også blir brukt til å utfordre elevens faglige refleksjonsnivå og bevissthet om sine læringsstrategier. Slike spørsmål kan være:

* Hvordan lærer du best?
* Hva hjelper deg til å lære bedre?
* Hva kan hindre deg i å lære?
* Hvorfor er noe vanskeligere/lettere å lære enn noe annet?
* Er det noen undervisningsmetoder du lærer bedre av?
* Hva motiverer deg til god innsats? (Limstrand, 2006)

== Kjente pedagoger om demokrati i skolen == 

=== John Dewey ===

John Dewey, var en pioner innen demokratisk undervisning. Han så ikke bare på demokrati som et politisk system, men det var også en livsform som forbandt mennesker med hverandre. Gjennom demokratisk trening i skolen skulle elevene forberedes på et demokratisk liv i samfunnet etter utdanningen (kilde??). Kunnskapen i skolen måtte knyttes til hverdagslivet og ikke bare være en reproduksjon av fakta. Elevene måtte oppdras til ville prøve å forandre det bestående og slik vil man kunne utvikle demokratiet når de senere skulle tre inn i offentligheten. Skolen måtte ikke oppfattes som en forberedelse til gitte samfunnsposisjoner, men stimulere til demokratisk vekst og utvikling. Skolen kan derfor ikke isolere seg fra omgivelsene sine, men den må ha organiske forbindelser med lokalsamfunnet og storsamfunnet. Den skal være som et forenklet samfunn som et «samfunn i miniatyr». 

* Spørsmål: Kan denne tenkningen i dag relateres til fokus på entreprenørskap i lærerutdanningen?

== Noen spørsmål til diskusjon ==

* Elevmedvirkning beskrives ofte som et utopisk ideal fordi det blir fremstilt som at lærer-elev forholdet er et forhold mellom likestilte parter, men i realiteten er det en asymmetrisk relasjon der læreren er i besittelse av en makt i kraft av sin autoritet (spenningen mellom asymmetri og symmetri i relasjonen).
* Elevers medvirkning vil kunne stå i opposisjon til lærerens synspunkter. Mange elever er opptatt av å bli likt av læreren og av å få gode karakterer. De kan synes at det er vanskelig å mene noe annet enn læreren i frykt for at dette skal få konsekvenser for karaktervurderingen eller andre represalier fra læreren. 
* Elevene kan også oppleve at det er enklere og mer effektivt å la lærerens bestemme. Det kan oppleves som mer behagelig å bare la læreren bestemme.
* En for tydelig konkretisering av målene vil kunne føre til en innsnevring av faget og undervisningen
* Det blir hevdet at elevmedvirkning i undervisningen ligger nærmere mappevurdering og bruk av elevlogger. Hvorfor eller hvorfor er det ikke slik?
* Kan elevmedvirkning i vurderingen bidra til mer tilpasset opplæring?

== Kilder ==

* Breilid N. og L.M. Lassen (2012) Elevsamtalen: demokratisk dialog i praksis? I: Berge, Kjell Lars og Stray, Janicke Heldal (red.) Demokratisk medborgerskap i skolen. Bergen: Fagbokforlaget.
* Børhaug, Kjetil (2007). Oppseding til demokrati Ein studie av politisk oppseding i norsk skule. https://bora.uib.no/handle/1956/2601
* Engh, Knut Roar (2007) Elevmedvirkning i vurderingsarbeidet. Norsk pedagogisk tidsskrift. Nr.2. http://smass.wikispaces.com/file/view/Elevmedvirkning+i+vurderingsarbeidet.pdf
* Valen, Fride (2010). Elevmedvirkning. ”At vi får være med på å bestemme”…Til en viss grad. Masteroppgave. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling: Universitetet i Oslo. https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/32574/masterxfridexvalen.pdf?sequence=3</text>
      <sha1>p2p7yscrgoc85hz89oxye9q5eszui8s</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Bellayet/common.js</title>
    <ns>2</ns>
    <id>6115</id>
    <revision>
      <id>35104</id>
      <timestamp>2013-09-18T00:22:55Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Pathoschild</username>
        <id>355</id>
      </contributor>
      <comment>global JavaScript ([[m:User:Pathoschild/Scripts/Synchbot|requested by Bellayet]])</comment>
      <model>javascript</model>
      <format>text/javascript</format>
      <text bytes="114" xml:space="preserve">mw.loader.load('//meta.wikimedia.org/w/index.php?title=User:Bellayet/global.js&amp;action=raw&amp;ctype=text/javascript');</text>
      <sha1>b52e6o2o28jg360opd5q4leedft135q</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:*Youngjin/common.js</title>
    <ns>2</ns>
    <id>6116</id>
    <revision>
      <id>39267</id>
      <parentid>35105</parentid>
      <timestamp>2017-12-06T22:40:07Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>-revi</username>
        <id>3146</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>-revi flyttet siden [[Bruker:분당선M/common.js]] til [[Bruker:*Youngjin/common.js]]: Flyttet siden automatisk under navneendring fra «[[Special:CentralAuth/분당선M|분당선M]]» til «[[Special:CentralAuth/*Youngjin|*Youngjin]]»</comment>
      <model>javascript</model>
      <format>text/javascript</format>
      <text bytes="134" xml:space="preserve">mw.loader.load('//meta.wikimedia.org/w/index.php?title=User:%EB%B6%84%EB%8B%B9%EC%84%A0M/global.js&amp;action=raw&amp;ctype=text/javascript');</text>
      <sha1>mbvzo0n6smqy1qq9skech5273xqjsm9</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:LlamaAl/common.css</title>
    <ns>2</ns>
    <id>6121</id>
    <revision>
      <id>35111</id>
      <timestamp>2013-09-19T03:19:34Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Pathoschild</username>
        <id>355</id>
      </contributor>
      <comment>global CSS ([[m:User:Pathoschild/Scripts/Synchbot|requested by LlamaAl]])</comment>
      <model>css</model>
      <format>text/css</format>
      <text bytes="99" xml:space="preserve">@import &quot;//meta.wikimedia.org/w/index.php?title=User:LlamaAl/global.css&amp;action=raw&amp;ctype=text/css&quot;;</text>
      <sha1>keqd1vd77jud9evny17wbnai8awv1wh</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:LlamaAl</title>
    <ns>2</ns>
    <id>6122</id>
    <revision>
      <id>35112</id>
      <timestamp>2013-09-19T03:47:45Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Pathoschild</username>
        <id>355</id>
      </contributor>
      <comment>global user pages ([[m:User:Pathoschild/Scripts/Synchbot|requested by LlamaAl]])</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="31" xml:space="preserve">__NOINDEX__
[[:m:user:LlamaAl]]</text>
      <sha1>5k6cylbo9luu5ncjnu4ax2hqsbnvydt</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:LlamaAl</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6123</id>
    <revision>
      <id>35113</id>
      <timestamp>2013-09-19T04:10:08Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Pathoschild</username>
        <id>355</id>
      </contributor>
      <comment>global user pages ([[m:User:Pathoschild/Scripts/Synchbot|requested by LlamaAl]])</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="36" xml:space="preserve">__NOINDEX__
[[:m:user talk:LlamaAl]]</text>
      <sha1>oub4g2jl4r1fb2czujsn6wgu83g97l3</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Pedagogikk/Tverrfaglig samarbeid i skolen</title>
    <ns>0</ns>
    <id>6124</id>
    <revision>
      <id>42512</id>
      <parentid>35119</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T16:38:29Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Tverrfaglig samarbeid i skolen]] til [[Pedagogikk/Tverrfaglig samarbeid i skolen]] uten å etterlate en omdirigering</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="13127" xml:space="preserve">Her står det litt om tverrfaglig samarbeid i skolen.

== Sentrale definisjoner ==

=== Definisjon av tverrfaglig samarbeid ===

Hvis man samarbeider på tvers av skolefag internt i skolen, så blir dette også definert som å jobbe 
tverrfaglig (Ekeberg &amp; Holmberg, 2011). Tverrfaglighet her dreier seg om å tilrettelegge for tverrfaglige samarbeid som gjelder ulike faggrupper internt i skolen.
* Målet med tverrfaglig samarbeid er å få til samarbeid mellom de ulike hjelpeinstansene i kommunen. Flere personer vil da jobbe sammen på tvers av faggrupper (Hva er PPT, barnevern og BUP). Målet er å ikke jobbe i isolasjon mellom ulike yrkesgrupper.
* I samarbeidet er det viktig å ta hensyn til taushetsplikt, anonymisering, opplysningsrett.

=== Definisjoner av ulike typer forebyggende arbeid ===

* Primærforebyggende arbeid. Det er det som blir gjort for å forhindre skader eller uønskede tilstander. Tiltak er rettet inn mot å opprettholde eller forbedre helsetilstanden til store grupper av mennesker. 
* Sekundærforebyggende arbeid. Da identifiserer man sykdom eller risiko på et tidlig stadium og forsøker å hindre at det blir verre. Dette arbeidet retter seg inn mot grupper i faresonen.
* Tertiærforebyggende arbeid. Omfatter tiltak for å hindre negative virkninger at sykdom eller skade som allerede er oppstått. Arbeidet retter seg inn mot de som er i en problemsituasjon der målet er å opprettholde funksjonsnivå og hindre forverring av eksisterende problemer  (Glavin &amp; Erdal, 2010: 31). 

== Bakgrunn for satsningen på mer tverrfaglig arbeid i skolen ==

=== «Vente og se» eller intervenere tidlig ===

Brovold (2012) viser til St.meld. nr. 16 (2006-2007) som hevder man i norsk skole ofte har valgt å «vente og se» i stedet for å intervenere tidlig i elevenes utvikling og læring. Prinsippet om tidlig intervensjon 
er lovfestet gjennom Opplæringslovens § 1-3 (I:Meld. St. 18 (2010-2011)), og blir fremhevet i 
flere stortingsmeldinger (St. meld. nr.16 (2006-2007); Meld. St. 18 (2010-2011)). Helgeland (2008a) viser til at skolene primært definerer barnas problemer som pedagogiske og søker om ekstra ressurser på grunnlag av dette. Utfordringen er at disse barna ofte har problemer på andre områder utenfor skolearenaen og skolen burde derfor i større grad analysere barns problemer i lys av deres helhetlige livssituasjon (ibid).

== Kontakt mellom skolene og hjelpeinstansene == 

* Det blir anbefalt at hjelpetjenesten er ute i barnehagen, skolen og helsetjenesten. Da blir det lettere for foreldrene å delta. Hvis man også har møter til fastsatte tidspunkt blir det lettere å kontakte hjelpetjenesten (Glavin &amp; Erdal, 2010: 155).

== Om ansvarsgrupper ==

Fordelen med ansvarsgrupper er at det gjør det lettere for foreldrene å nå alle grupper som behandler barnet samtidig. Alle er informert om hva som skjer og har en forpliktende målsetting. 
Som kontaktlærer kan man bli pålagt av skolen å sitte i en ansvarsgruppe for en elev (Glavin &amp; Erdal, 2010: 165). Personer som har behov for langvarige tjenester har også rett til å få utarbeidet en individuell plan (Glavin &amp; Erdal, 2010: 161).

== Suksesskriterier for vellykket samarbeid ==

* Forankring av samarbeid i systemet: Et samarbeid må være forankret i kommunens planer hvis det skal bestå. Det må være forankret i ledelsen og det bør være en felles plan som involvere alle parter. Man kan ikke være avhengig av at enkeltpersoner driver dette.
* Felles målsetting: Partene i samarbeidet må ha en felles målsetting. Dette gjelder både hvordan samarbeidet skal fungere og også hvordan man skal følge opp det enkelte barnet. Det er viktig at man har en felles  kompetanse basert på et felles verdigrunnlag. 
* Realistisk syn på samarbeidsmulighetene. Partene må kunne være selvkritiske og være 
villige til å endre praksis. En forutsetning for dette er at man kjenner hverandres fagområder.
* De som samarbeider må ha god kunnskap om den  enkeltes rolle og ansvar. Hvem gjør hva?
* Samarbeidet må bli oppfattet som nyttig for at det skal gi mening. God arbeidsfordeling er viktig. Man må ikke bare samarbeide for å samarbeide, men fordi det er et opplevd behov. 
* Møteledelsen bør være god (avklaring av hensikt, struktur, tiltak, referatet må være tydelig så det ikke blir misforståelse etterpå. Særlig fordi det er sensitive saker, sette tidsfrister for når man skal ha gjort hva).
* Man må oppleve tryggheten i gruppen. Etablere en god samarbeidssituasjon.
* Det må være til stede en gjensidig respekt for ulikhetene i gruppen. Man bør anerkjenne at andre kan ha et annet syn og være ydmyk i forhold til dette. De som samarbeider må ha tillit til hverandre.
* Et samarbeidsteam bør være nært brukerne. Foreldrene og/eller elevene bør kunne delta på tverrfaglige møter.
* Tverrfaglige team som har faste deltakere, vil ha et bedre utgangspunkt for å lykkes med samarbeidet. I tillegg er det viktig at samarbeidspartnerne møtes regelmessig, og at det er en tydelig ansvarsfordeling. Det bør også være en koordinator som har et overordnet ansvar for samarbeidet (Glavin &amp; Erdal, 2010).

== Utfordringer i forhold til å få med lærere i tverrfaglig samarbeid ==

* Det kan bli tendenser til profesjonsstrid i et tverrfaglig samarbeid. Ulik yrkesutdanning kan resultere i at de ulike profesjonene ikke har tillit til hverandres kompetanse (Brovold, 2012).
* Lærere har ansvar for så mange elever og de blir pålagt stadig flere arbeidsoppgaver. Det kan bli for tidkrevende å engasjere seg i enkeltelevers sosiale situasjon og hjemmesituasjon.
* Manglende helhet og systematikk i oppfølgingen. Domenekonflikter kan eksistere, for eksempel at enkelte etater på kommunenivå vil hegne om sitt eget arbeidsområde og ikke være interessert i samarbeid. Etater kan ha ulike målsettinger overfor målgruppen og ha motstridende oppgaver. 
* Mangel på felles begrepsbruk.
* Begrensninger i forhold til hva man kan si som følge av taushetsplikten.
* Manglende ressurser.
* Hvis samarbeid er pålagt kan det virke demotiverende.
* Gevinstene er ulikt fordelt. Å oppleve at samarbeidet ikke gir gevinst er en ting, men hvis man opplever at samarbeidet får direkte uheldige konsekvenser blir det enda vanskeligere. Hvis man tilfører noe må man oppleve å få noe igjen (Brovold, 2012; Glavin &amp; Erdal, 2010: 42-43). 

== Flere relevante definisjoner ==

* Hvordan definerer man skolekulturen (Edgar Schein) ( Glavin &amp; Erdal, 2010: 36).
* Hvordan definerer man skolen som «lærende organisasjon» (eks. Argyris og Schön og Senge 1991). Glavin &amp; Erdal, 2010: 37).

== «Reflekterende praksis» som en tilnærming til profesjonelt arbeid ==

Profesjonaliseringen i samfunnet kan være en alvorlig trussel mot demokratiet fordi samfunnet blir for avhengig av ekspertenes styring og faglige råd (jmf. temaet «demokrati i skolen»). Et perspektiv som vektlegger brukermedvirkning og foreldredeltakelse vil vektlegge følgende prinsipper:
* Jeg har kunnskap, men er ikke den eneste med viktig og relevant innsikt.
* Min usikkerhet kan være en kilde til kunnskap og innsikt. 
Glavin og Erdal (2010) mener på bakgrunn av erfaring at skoler og barnehager vegrer seg for å ta opp sine bekymringer med foreldre. Det bør være et mål å ha med foreldre på tverrfaglige møter (Glavin &amp; Erdal, 2010: 68-69).

For barnet er det også viktig at foreldre og voksne rundt barnet samarbeider (jmf. mesonivået til Bronfenbrenner kan relateres til tverrfaglige grupper) (Glavin &amp; Erdal, 2010: 68).

== Nettverksmetode og nettverksmøter med vekt på foreldremedvirkning ==

Hjelperen fokuserer på å forsøke å finne styrkene i nettverket rundt barna (familiens egne ressurser). Ved nettverkstilnærming vil foreldrene kunne trekke inn sitt eget private nettverk for å bidra i problemløsningen. Sentralt står troen på foreldremedvirkning i det forebyggende og problemløsende arbeidet med barna. Det snakkes ikke «om», men «med» foreldrene. Nettverksmøter vil ofte kunne være gunstig i samarbeid med foreldre til barn med innvandrer- eller flyktningebakgrunn. Her vil storfamilien kunne være viktigere enn for eksempel nabonettverket (Glavin &amp; Erdal, 2010: 70-71).

Det er viktig at de som arbeider med barn, involverer foreldrene så tidlig som mulig dersom det oppstår bekymring for et barn. Det betyr at åpenhet og det å kunne undre seg sammen med foreldrene over barnets atferd eller utvikling afljl er av stor betydning for å komme i en samarbeidsrelasjon med foreldrene. For å etablere et godt samarbeid med foreldre er det også nødvendig at vi kan sette oss inn i foreldrenes situasjon og ser deres anstrengelser for å ta vare på seg selv (Killén 2009, Killén 2012). Gjennom dialog skapes tillit slik at et godt samarbeid kan etableres. Barn kan oppleves forskjellig hjemme og i barnehage/skole. Barn som er urolige i barnehagen eller på skolen, (Glavin &amp; Erdal, 2010: 70-71).

== Kjennetegn ved helsefremmede skoler ==

En helsefremmende skole har som målsetting å skape et godt skole- og læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Dette er et miljø hvor elevene ikke blir mobbet, der de er en del av et fellesskap med jevnaldrende og hvor de opplever å mestre skolearbeidet (Folkehelseinstituttet 2011, Glavin &amp; Erdal, 2010: 97). Fra 1993-2003 deltok ti norske grunnskoler i et prosjektnettverk som skulle fremme helse og trivsel på skolen (Schools for Health in Europe, SHE-network). Flere ulike tiltak ble satt i gang.

* Utvikling av sosial kompetanse gjennom antimobbing, konfliktløsing, fadderordning, sosiale arrangementer for elever. Det ble også lagt vekt på trivsel i voksenmiljøet, og sosiale arrangementer og personalseminar var vellykkede tiltak. 
* Uteområdet ble utviklet. Det ble lagt til rette for fysisk aktivitet gjennom bedring av utemiljøet. Midttimeaktiviteter og friminuttstilbud ble vektlagt. Skolegården ble sett på som en viktig arena. Idrett, mosjon, friluftsliv, uteskole, utedag og skolehage var tiltak som ble utviklet. 
* Arbeidsmåter som verkstedpedagogikk ble benyttet. 
* Kosthold og utvikling av måltider ble fokusert på gjennom kantinedrift, fruktabonnement og skolehage. 
* Rusforebyggende arbeid var tema på noen skoler, og å forebygge røyking og rus var et helseprosjekt på andre skoler. 
* Fysisk miljø ble opprustet gjennom oppussing, utsmykning, arbeid med inneklima og utvikling av gymsalen til samlingssal. 
* Skolen samarbeidet med foreldre/nærmiljø om kinokvelder i FAUs regi, aktivitetskvelder og politisamarbeid. 
* Elevansvar ble styrket gjennom utvikling av elevrådet. 
(Glavin &amp; Erdal, 2010: 97)

Andre undersøkelser har påvist en sammenheng mellom det fysiske miljøet, trivsel og læring (Hauan 2002). I senere tid har det også være eksempler på skolen som har ønsket å benytte skolens ute¬ og innearealer til en positiv arena for hele nærmiljøet. For eksempel ved at fungerer som et  sosialt senter med familiekvelder o.l. En slik satsning har også som intensjon at voksne og barn skal få et positivt forhold til skolen – som noe mer enn bare et sted for læring. 


== Noen eksempler på arbeid i tverrfaglige grupper ==

* Presentasjon av skolerelevant eksempel fra Lørenskog på sekundærforebyggende nivå (Glavin &amp; Erdal, 2010: 121) Oppsummering av prosjektet på s.131-132
* Eksempel på faste rutiner for det tverrfaglige møtet (Glavin &amp; Erdal, 2010: 121-124) (jmf. vise videoen med intervju av finske Pasi Sahlberg i forhold til den finske modellen)

== Noen spørsmål til diskusjon == 

* Hvordan involverer man foreldrene som en sentral samarbeidspartner? (Tillatelseserklæring skal sikre foreldredeltakelse og lovligheten av å samarbeide, Det blir også anbefalt at man inngår samarbeidsavtaler) (Glavin &amp; Erdal, 2010: 128,131). 
* Hvordan ivaretar man krav til anonymitet og taushetsplikt på møter der mange fagpersoner er tilstede? (Glavin &amp; Erdal, 2010: 155).

== Kilder ==

Baklien, Bergljot (2009) Skole, barnehage, barneverntjeneste - bilder av «de andre» hindrer samarbeid. Tidsskriftet Norges barnevern. Nr 04
* Brovold, Jenny M. Vaarheim (2012). Tverrfaglig samarbeid i skolen: en case-studie om hvordan et internt tverrfaglig samarbeid i skolen kan være et redskap i arbeidet med elever med sosiale og emosjonelle vansker. Masteroppgave. Trondheim: Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse, Pedagogisk institutt 
http://www.diva-portal.org/smash/get/diva2:567602/FULLTEXT01.pdf
* Glavin, Kari og Bodil Erdal (2013) Tverrfaglig samarbeid i praksis: til beste for barn og unge i kommune-Norge. Oslo: Kommuneforlaget.

== Stoff for lærere ==

* Brosjyre om tverrfaglig samarbeid i skolen (Utgiver: fellesorganisasjonen)
http://www.fo.no/getfile.php/Bilder/01%20-%20FO%20sentralt/brosjyre%20tverrfaglig%20samarbeid.pdf
* Brosjyre med eksempler på tverrfaglig samarbeid Eksempelsamling (Utgiver: fellesorganisasjonen):
http://www.fo.no/getfile.php/Bilder/01%20-%20FO%20sentralt/Eksempelsamling%20milj%C3%B8terapeuter%20i%20skule.pdf</text>
      <sha1>msxacqqxatsmkw3xtq3wy9ojdw2w7cc</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Wim b</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6126</id>
    <revision>
      <id>35121</id>
      <timestamp>2013-09-23T00:47:11Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Pathoschild</username>
        <id>355</id>
      </contributor>
      <comment>global user pages ([[m:User:Pathoschild/Scripts/Synchbot|requested by Wim b]])</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="583" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;mw-content-ltr&quot;&gt;
{{#babel:it|en-2|no-0}}

:'''Talk''': my user talk on [[:m:it:wikt:User talk:Wim b|it.wikt]] 
:'''Info''': my user page on [[m:User:Wim b|Meta]]

'''You can contact me also''' : 
* [irc://irc.freenode.net/wiktionary-it '''#wiktionary-it''']
* [irc://irc.freenode.net/wikipedia-it '''#wikipedia-it''']
* [irc://irc.freenode.net/wikbooks-it '''#wikibooks-it''']
* [irc://irc.freenode.net/wikivoyage-it '''#wikivoyage-it''']
* [irc://irc.freenode.net/wikimedia-admin '''#wikimedia-admin''']
* [irc://irc.freenode.net/wikimedia-gs '''#wikimedia-gs''']
&lt;/div&gt;</text>
      <sha1>m9smd3irv5zv2u7einqvcta7kmkfcp5</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Pedagogikk/Didaktikk</title>
    <ns>0</ns>
    <id>6129</id>
    <revision>
      <id>42472</id>
      <parentid>37701</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T16:00:07Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Didaktikk]] til [[Pedagogikk/Didaktikk]] uten å etterlate en omdirigering: Side i boken?</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="38679" xml:space="preserve">


== Hva er didaktikk? ==

* Didaktikk definert som teori om undervisning.
* Stammer fra  det greske ordet «didaskein» (å belære, formidle, undervise, analysere eller bevise).
* Alle spørsmål om hva elever skal lære, hvorfor de skal lære dette og hvordan de skal arbeide. (Undervisningens HVA (innhold), HVORFOR (mål, begrunnelser), HVORDAN (arbeidsmåter).
* Som fagfelt er didaktikk av tysk opprinnelse.
* Opplæringen har en intensjon.
* Den generelle didaktikken belyser allmenne pedagogiske problemstillinger, uavhengig av fag, og inngår som et fellesgrunnlag for fagene. 
* Målet er at lærerstudentene skal tilegne seg teoretisk og praktisk kompetanse i å foreta og begrunne valg ved planlegging, gjennomføring, vurdering og videreutvikling av opplæring.
* Pedagogikk, didaktikk og fagdidaktikk overlapper delvis hverandre. I faget pedagogikk i en lærerutdanning er didaktikk et integrerende perspektiv. Didaktikk handler om hvordan pedagogen kan planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning med sikte på å legge grunnlaget for å sannsynliggjøre elevers læring og utvikling. 
* Fagdidaktikk. Faget alene kan ikke være premissleverandør. Praksisfeltet må også bidra. Et fag er ulikt i mange sammenhenger. Faget som vitenskapsfag (fra universitetene), studiefaget (studiet – lærerutdanningen).
* Utvikle et felles fagspråk for kommunikasjon om undervisning mellom lærere.
* Den didaktiske praksistrekanten henviser til at lærerens kompetanse må være noe mer enn å ”fungere i klasserommet”, undervise, aktivisere elevene, formidle, etc. … men hun må i høyeste grad kunne også dette. Læreren må i tillegg kunne planlegge det som skjer i klasserommet, undervisningen etc. ved profesjonell tolkning av overordnete læreplaner (L97, L06). Læreren må også være i stand til å reflektere over og vurdere (kritisk) sin egen og skolens, både sin egen skole og skolen som sådan, virksomhet i relasjon til didaktisk teori.

== Den didaktiske relasjonsmodellen ==

* Didaktisk relasjonstenkning er den meste brukte modellen for didaktisk planlegging, gjennomføring og evaluering i Norge de siste årtier. 
* Utviklet av Bjarne Bjørndal og Sigmund Lieberg  i 1978 i boken «Nye veier i didaktikken».
* Modellen oppstod etter at de to forfatterne hadde gjort seg erfaringer med målstyrte planleggingsmodeller (f.eks. mål-middel modellen), og funnet ut at sentralt bestemte «riktige» metoder ofte ikke fungerte i praksis i en konkret didaktisk situasjon.
* Didaktisk relasjonstenkning fungerer som et begrepsapparat som klargjør sammenhenger og skaper bevissthet omkring forskjellige elementer læreren må ta hensyn til. (skape bevissthet om en systemisk tenkning). Vektlegger samspillet mellom de ulike didaktiske grunnkategoriene. Valg i forhold til en av kategoriene virker inn på de andre. Forutsetter helhetstenking. Må tenke på alle grunnkategoriene på en gang og på samspillet mellom dem.
* Et redskap for den profesjonelle lærer for planlegging av egen undervisning på selvstendig måte.  
* Den som skal lære bort blir ansvarliggjort. Ikke lenger bare en funksjonær som implementerer læreplanen.(viktig i opplæringsituasjoner når det er mer behov for grundig analyse av det som skjer)
* Lettere å gjennomføre kritiske analyser i etterkant ved grundig analyse og planlegging.
* Kan bli brukt for å planlegge en undervisningssøkt, en undervisningsperiode eller planlegge hele undervisningsåret (årsplan).
* Skrive for å lære / (reflektere).
* Felles begrepsapparat med praksisveileder/praksislærer.
* Målet er å gjøre læreren til &quot;ekspert&quot; på alle forhold som har med undervisningssituasjonen å gjøre. Dette kan man klare hvis man forstår undervisningens struktur og samspillet mellom ulike faktorer.

=== Den didaktiske relasjonsmodellen oppsto som en kritikk av mål-middel pedagogikken ===

Amerikaneren Ralph Tyler var en sentrale utvikler av ”mål-middelpedagogikken”.  Denne didaktikken tok utgangspunkt i skolens og undervisningens mål. Deretter forsøkte man å utvikle undervisningsaktiviteter som ledet til disse målene på den mest mulig effektive måten.  Lignende synspunkter fant man også innenfor den undervisningsteknologiske tilnærmingen som fokuserte på programmert undervisning. Her skulle elevene få umiddelbar tilbakemelding og bli ført trinnvis framover, for en stor del gjennom selvinstruerende øvelser (Vestøl 2004).

== Mål ==

* Alle læreplaner forutsetter at lærerne kan reflektere over mål og hvordan elevene best kan nå de ulike målene. 
* Betegnelsen læreplan (og ikke «undervisningsplan) understreke at det er elevenes læring som må stå i sentrum.

=== Hvorfor er en nasjonal læreplan som Kunnskapsløftet viktig? ===

'''1. Læreplan som styring fra staten'''&lt;br /&gt;

Læreplanen er et styringsinstrument fra statens side og blir derfor påvirket av det samfunnet den befinner seg i. Den sikrer politisk og demokratisk styring av skolen og den skaper sammenheng i et nasjonalt utdanningssystem. Samfunnets verdier er ment å gjenspeile seg i skolens formål og i læreplanene. (normative). Skolen ivaretar samfunnsmessige oppgaver og oppdragelsen av den oppvoksende slekt. Den bringer kulturarven videre. Læreplanen legger klare føringer hvilke mål man setter seg i undervisningen (Lyngsnes og Rismark, 2007).

'''2. Læreplanen legger føringer for hvordan man produserer læremidler'''&lt;br /&gt;

Målene i læreplanen legger føringer for hvilket innhold som blir produsert i læremidlene. Det forskning viser at lærere i stor grad forholder seg til læreboka fordi de vet den er kvalitetssikret i forhold til læreplanen.

'''3. Læreplanen er en veiledning til lærerne'''&lt;br /&gt;

Læreplaner beskriver fag, emner, arbeidsmåter, aktiviteter som passer ulike trinn og linjer. Den er foreskrivende og så blir det opp til lærerne å realisere målene. Læreplanen har til ulike tider gitt lærerne varierende grad av frihet i forhold til valg av lærestoff og arbeidsmåter, med tanke på at det er et tolkningsspørsmål. (Øzerk, 2006)

Det har vært historiske forskjeller i de nasjonale læreplanene. I normalplanen av 1939 ble det oppgitt minstekrav, mens mønsterplanen av 1987 var utformet som en retningsgivende rammeplan. Dette var en såkalt maksimumsplan med stor frihet i forhold til valg av arbeidsmåter og innhold. (deretter L97) Med Kunnskapsløftet i 2006 kunne lærerne selv velge arbeidsmåter for å nå de oppsatte kompetansemålene.

I forhold til den første læreplanen historisk har man også gått fra å fokusere på lærerens undervisning til hva eleven skulle lære. (fra 1748).

Læreplanen gir allikevel aldri en fullstendig oppskrift, men dette må også overfortolkes av lærerne.

Den ligger derfor grunn for lokale læreplaner og undervisningsplaner (Lyngsnes og Rismark, 2007)..

'''4. Læreplanen er informasjon til elever og foreldre'''&lt;br /&gt;

Elever og foreldre kan med utgangspunkt i læreplanen ha en formening om hva de kan forvente fra skolens side (Lyngsnes og Rismark, 2007)..

'''5. Evaluering av skolens virksomhet'''&lt;br /&gt;

Referansedokument for kvalitetsutvikling og skolevurdering

=== Ulike målnivåer i Kunnskapsløftet ===

Selv om nasjonale læreplaner kan være forskjellige, så vil de ofte ha en felles grunnstruktur med beskrivelse av mål, innhold, organisering/arbeidsmåter og vurdering. Læreplanen for grunnopplæringen i Norge består av flere hoveddeler. For det første har man opplæringsloven og formålsparagrafen som beskriver skolens overordnede målsetning. For det andre har man læreplanens generelle del. Her blir ulike mennesketyper beskrevet. Den er forankret i formålsparagrafen og utdyper den verdimessige, kulturelle og kunnskapsmessige overbygning for grunnopplæringen. For det tredje har man tatt med prinsipper for opplæringen i Læringsplakaten.  Disse prinsippene skal prege skolene og skape grunnlag for kvalitetsutvikling og vurdering. I tillegg har man læreplaner for fag som beskriver formål med faget, fagets hovedområder og kompetansemål i faget. Fagplanen er igjen delt inn i ulike emner. Kompetansemålene er beskrevet for 2., 4., 7. og 10. klasse. I kompetansemålene i læreplanene for fag er fem grunnleggende ferdigheter (lesning, skriving, regning, muntlige ferdigheter, bruk av digitale verktøy) integrert i hvert enkelt fag. Skoleeiere og lærere vil være ansvarlige for å lage lokale planer og gjennomføre undervisningen slik at målene i størst mulig grad blir nådd.

Bakgrunnen for Kunnskapsløftet 06 var blant annet de internasjonale PISA-testene som måler elevresultater i ulike. I vårt land ble også skole- og elevresultater fra nasjonale prøver gjort offentlig tilgjengelige fra (årstall). Man ble mer opptatt av å utvikle nasjonale planer i Norge som vektla kompetanse og grunnleggende ferdigheter.

=== Generelt om målbeskrivelser ===
* Det er vanlig å skille mellom kunnskaps-, holdnings- og ferdighetsmål.
* Hvor klare retningslinjer gir målformuleringene for lærers og elevers arbeid med faget?
* Jo mer overordnet, jo mer generelle er målene. Jo mer underordnet, jo mer spesifikke og konkrete. Et underordnet mål skal være utledet fra et overordnete mål.
* Hvor mange mål er det i planen? Er det en rimelig fordeling av mål på de ulike målnivå?
* Lærerens tolkninger av mål vil ofte være det avgjørende. En viktig del av lærerens profesjonelle, særegne kompetanse er at man må kunne legitimere sine pedagogiske valg. 
* Konkrete entydige mål (kunne multiplikasjonstabellen) vs generelle mål som å få del i kulturarven. 
* Skille mellom prosessmål og produkt mål.
* Mål ut fra ulike tidshorisonter (Mål for året, måneden, uka, timen)


=== Et eksempel på endring i læreplanen (fra Engelsk) ===

{| class=&quot;wikitable&quot;
|-
! Før Kunnskapsløftet !! I Kunnskapsløftet
|-
| I tidligere læreplaner for samme fag og årstrinn var formuleringene at «elevene skal vinne erfaring med engelsk språk [… ] oppleve språket [… ] eksperimentere med språket [… ] arbeide videre med det engelske lydsystemet» (Lyngsnes og Rismark, 2010: 92). || Eleven skal kunne forstå og bruke vanlige engelske ord og uttrykk [… ] skrive kortere beskjeder og enkle setninger […] angi priser, mengder og størrelser (4. årstrinn, engelsk) (Lyngsnes og Rismark, 2010: 92).
|-
| Det blir ikke formulert så konkret hva elevene skal ha lært. Det blir rettet fokus mot det elevene skal arbeide med, men det blir ikke formulert eksakt hvilken kompetanse elevene skal sitte igjen med etter 4. årstrinn.  || Her blir det formulert konkret hvilken kompetanse eleven skal tilegne seg og beherske i engelskfaget, I forhold til den tidligere læreplanen er det i kunnskapsløftet formulert langt mer konkrete mål i forhold til hva elevene skal kunne. Man skal ikke kun beskrive aktivitetene eller hva elevene skal gjøre (Lyngsnes og Rismark, 2010: 92).
|}


=== Målrealisering i klasserommet ===

Målene som elevene skal arbeide med skal også være forankret i Kunnskapsløftet. [http://www.udir.no/Vurdering-for-laring/Vurderingsverktoy/Slik-lager-du-tydelige-mal/ Utdanningsdirektoratet] anbefaler lærere å være tydelige overfor elevene i forhold til hvilke mål de har for undervisningen. Når elevene vet målene så vet de også hva som skal læres og hva som forventes av dem. Dette kan for eksempel være ved at man skriver dagens mål eller ukens mål på tavla eller på ukeplanen. Det vil kunne hjelpe elevene å vite om dette. Derfor bør også kriteriene for en god måloppnåelse være tilgjengelig. Forskriften om vurdering gir også elevene rett til å bli kjent med målene for opplæringen og hva som blir vektlagt i vurderingen (jf. forskriften § 3-1).

=== Mulige ulemper med å bruke for konkrete mål ===

I utgangspunktet kan det virke greit å ha så konkrete mål som mulig. Allikevel er det en fare for at det kan bli overdreven målfokusering hvis man definerer tydelige mål på forhånd (Lyngsnes og Rismark, 2010: 94).
* Blir det fort sånn at dagens mål skal gjelde for alle elever så kan dette gå utover muligheten for å drive tilpasset opplæring?
* Hvis læreren definerer alle målene på forhånd vil det bli lite elevmedvirkning. Elevene bør få kunne ha innflytelse på målformuleringene.
* Elevenes oppgave blir bare å gjøre det som er nødvendig for å nå målene som andre har fastsatt. Læringsaktiviteten kan fort bli veldig instrumentell i den forstand at man kun jobbet mot fastlagte og presiserte mål.
* Ved tydelige målformuleringer kan det fort bli slik at man legger mye vekt på standardisert undervisning. Det kan medføre at det mindre plass til det som dukker opp spontant, overraskende innslag, oppfinnsomhet, lek og utforskning.

=== Målene bør bli utarbeidet i undervisningsprosessen ===

Den prosessorienterte didaktikken står i kontrast til mål-middel-didaktikken. Engelskmannen Lawrence Stenhouse og amerikaneren Elliot Eisner hevdet at det som regel ikke er lurt å forhåndsdefinere mål for undervisningen. Mål og framgangsmåter bør heller blir avklart underveis i læringsprosessen. En slik tilnærming til undervisningen er mest vanlig i estetiske fag (Lyngsnes og Rismark, 2007).

== Rammer ==

Rammer eller rammefaktorer er en veldig vid kategori. Det dreier seg om alle de faktorer som legger føringer for de muligheter og begrensninger man har i undervisningen. Et viktig aspekt ved rammefaktorer er at det på en ene siden er noe konkret, men like viktig er lærerens opplevelse av de muligheter og begrensninger som foreligger. Her vil det kunne være store individuelle forskjeller (Lyngsnes og Rismark, 2007: 85). Det blir også vist til begrepet skolekode utviklet av Arfwedson. Han deler rammefaktorer inn i tre nivåer. ''Systemkonteksten'' angir de rammefaktorene som blir pålagt skolen fra myndighetenes side (ulike styringsdokumenter). På et lavere nivå blir dette systemnivået fortolket av ''den ytre konteksten'' som består av skolens nærmiljø med elever, foreldre og arbeidsliv. ''Den indre konteksten'' består av skolens egne tradisjoner og kultur, samt fysiske forhold på skolen (Lyngsnes og Rismark, 2007: 87). Nedenfor viser vi til en liste med noen eksempler: 

* Tilgjengelig undervisningsmateriell, (læremidler, for eksempel IKT-utstyr, smartboards, utdaterte lærebøker er en utfordring?)
* Skolebygningen. Et interessant spørsmål her vil være hvor fritt elevene kan bevege seg i klasserommet eller på skolens område (Lyngsnes og Rismark, 2007: 86-87)
* Tilgjengelige læringsarenaer
* Geografi
* Lærernes faglige og pedagogiske kompetanse
* Kollegers holdninger til samarbeid.
* Reglement, lover og forskrifter, 
* Timeplaner og møter setter grenser for den pedagogiske virksomheten.

== Innhold ==

=== Hovedkriterier for valg av innhold ===

Tre hovedkriterier for valg av innhold:
* Fagets egenart (fagdelt, tverrfaglig, temabasert)
* Samfunnets interesse (lokalt lærestoff, prosjektarbeid)
* Elevens behov. (Bør innholdet være ulikt hvis læreforutsetninger er ulike?)

=== Noen spørsmål om organiseringen av innholdet i undervisningen? ===

* Hvor mye lærestoff?
* Hvilket lærestoff? (Stor valgfrihet med Kunnskapsløftet?)
* Hvordan strukturere lærestoffet? (Hvilken rekkefølge)
* Hvem skal organisere lærestoffet? Elevene vil for eksempel gjøre mer av dette i et prosjektarbeid.

=== Et eksempel ===

Anna som var flink matematikk og likte faget godt, fikk ny matematikklærer. Etter en tid med den nye læreren hadde Anna funnet ut at det ikke var lurt å løse matematikkoppgavene så raskt som hun vanligvis gjorde. For da fikk hun bare flere oppgaver av samme type for å «øve mer», som læreren kalte det. Dette representerte ingen nye utfordringer for Anna, og hun syntes det ble svært kjedelig. Hun valgte i stedet å skru ned tempoet og heller pusle med andre småting (Lyngsnes og Rismark, 2007: 103)

* Læreren valgte ikke lærestoff som var utfordrende nok for Anna. 
* Anna jobber bare på det aktuelle utviklingsnivået og det skjer ingen stillasbygging («scaffolding») i forhold til Annas nærmeste utviklingssone. 
* Dette kan fort resultere i kjedsomhet og mindre interesse for matematikk fordi innholdet ikke blir godt nok tilpasset læreforutsetningene.
* § 1-3. Tilpassa opplæring og tidleg innsats. Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten.

== Arbeidsmåter/Læringsaktiviteter ==

Lyngsnes og Rismark (2007:98) fremhever at ingen arbeidsform er god i seg selv, men må sees i sammenheng med de andre didaktiske kategoriene. I tillegg er variasjon i arbeidsmåter viktig. Nedenfor beskriver vi noen eksempler på arbeidsmåter: 
* Gruppearbeid,
* Individuell oppgaveløsning
* Plenumsdiskusjon
* Prosjektarbeid
* Bruk av individuelle arbeidsplaner.
* Elevpresentasjoner
* Spørsmål-svar kommunikasjonsform mellom lærer og elev.

=== Oppgaveløsning ===

* Ifølge Peder Haug (2010) er oppgaveløsning den dominerende aktiviteten i norskskole. Det blir derfor viktig at denne er av god kvalitet:
* Ulike former for differensiering. Man kan ha tempodifferensiering: Det betyr at alle elever blir ventet å lære det samme; de skal alle nå de samme målene, med de får lov til å bruke ulik tid på det. 
* Man vil også kunne tilby elever oppgaver med ulik vanskegrad. Noen læremidler lærebøker er gode til å tilby mange ulike typer oppgaver. I andre tilfeller vil læreren måtte tilrettelegge mer for dette selv. Når det gjelder hjemmelekser er det blitt mer vanlig å skille mellom &quot;må&quot; og &quot;kan&quot; oppgaver.
* Når så mye tid blir brukt til oppgaveløsning så blir den individuelle faglige veiledningen veldig viktig.

=== Klassesamtaler mellom lærer og elev ===

=== Eksempel 1 ===

* Lærer: ''Hva mener dere var årsaken til at den amerikanske borgerkrigen brøt ut? Egil?''
* Egil: ''På grunn av uenighet mellom svarte og hvite.'' 
* Lærer: ''Vel, vi kan vel kanskje ikke si det akkurat på den måten … Hva sier du, Anne?'' 
* Anne: ''For at de ønsket å bruke svarte som billig arbeidskraft.'' 
* Siv: ''De var uenige om handel.'' 
* Lærer: ''Jaa … det kan man si. Er det flere synspunkter? Trond?'' 
* Trond: ''Det var strid om hvor makta skulle ligge.'' 
* Lærer: ''Det har du rett i. Alf?'' 
* Alf: ''Det var spørsmål om tollmurer som var grunnen til krigen.'' 
* Lærer: ''Jaa … Nå har dere altså listet opp de tre viktigste årsakene til at krigen brøt ut: sentralmakt kontra lokal makt til delstatene, strid om innføring av tollmurer, og vi husker fra forrige gang at slaveriet var en utløsende faktor'' (Lyngsnes og Rismark, 2007: 102).

'''Lyngsnes og Rismark sine kommentarer til eksemplene:'''
* Læreren stiller et åpent spørsmål og det kan se ut som om han er ute etter elevenes vurderinger, men i realiteten er svaralternativene klare på forhånd. Med den siste oppsummerende kommentaren avslører historielæreren avslører at det er tre relevante forhold som vil ligge innenfor rammen av det riktige svaret. Det er vanskelig å være et støttende læringsstillas eller ta hensyn til elevens egen forståelse dersom man jakter på stramt definerte svaralternativer i undervisningen. Man kan lett ende opp i en «gjett-hva-læreren tenker-på-nå»-situasjon. 
* Læreren følger heller ikke opp noen av svarene som elevene gir. Han bare antyder hvor nærme de er det «riktige svaret». Læreren kunne f.eks. stilt ulike oppfølgingsspørsmål til Egils svar: «Kan du gi eksempler på det?», «Hva førte det til?» osv. Slike spørsmål kunne bidratt til å skape en annen læringssituasjon enn hvis eleven skulle finne frem til et svar på forhånd som læreren hadde definert innenfor en snever referanseramme. 
* Elevene utveksler heller ikke synspunkter, og blir ikke invitert til å prøve ut sin forståelse for temaet på noen måte. De blir dermed ikke gitt muligheten til å tilegne seg ny kunnskap og forståelse gjennom en reflekterende samtale. Læreren fungerer ikke som et støttende stillas for elevene. 
* IRE-struktur (Camzden - årstall) (definere initialene). Læreren stiller spørsmål, elevene svarer og lærer evaluerer. Samtidig viser Peder Haug (2010) til at tid i plenumssamtale er vesentlig lavere enn den tiden elevene bruker på oppgaveløsning.

'''Studentenes kommentarer til eksempelet'''
* «Det er jo ofte sånn det foregår».
* «Man kunne latt elevene diskutere to og to før man tok diskusjon i plenum!
* «Lærer kunne skrevet spørsmålene på tavla»
* «Lærer får i gang elevene»
* «Bra at lærer oppsummerer til slutt»
* Forskjell på det faglige nivået på oppsummeringen i forhold til hva elevene sier (det er veldig korte svar fra elevene).
* Bedre og spurt «Hva er årsaken», «Hva tror dere var årsaken» enn «Hva mener dere var årsaken?» 

=== Eksempel 2 ===

En gruppe på sju elever på første årstrinn i videregående skal jobbe med Pytagoras. Etter at døra er lukket, sier læreren: «Ja, dere, det er et mål at vi også skal kunne Pytagoras når disse to timene er over, ikke sant?» Han nevner så navnene på de sju elevene. Disse samtykker i det. Samtalen går videre på følgende måte: 

* Lærer: ''Stein, hva er Pytagoras?'' 
* Stein: ''Det er en person.'' 
* Lærer: ''Ja, vet du noe mer om han?'' 
* Finn: ''Han er sikkert død.'' 
* Lærer: ''Fysisk er han nok død, men han lever jo videre i setningen sin. Hva er denne setningen?'' 
* Finn: ''Det er noe med hvordan en kan finne ukjente sider i en trekant.'' 
* Lærer: ''Ja, det er det vi bruker Pytagoras sin setning til. Vi finner ukjente sider. Men er det noen som husker setningen?'' 
* Finn: ''Det er noe om hypotenusen og kateter.'' 
* Roy: ''Det er noe med 90 grader.'' 
* Lærer: ''Ja! Det er riktig, Roy! Vi kan bare bruke Pytagoras på rette vinkler. Det er ett punkt, og hva var det du sa, Finn?'' (Lyngsnes og Rismark, 2007: 103).

Finn gjentar og i fellesskap kommer lærer og elever fram til setningen hypotenus = katet + katet, som læreren skriver på tavla. Samtalen går videre, og det klargjøres på tilsvarende måte hva hypotenus og katet er. Læreren gir elevene en enkel oppgave, og alle regner hver for seg, stille og konsentrert. Mens dette foregår, går læreren rundt og kikker litt på elevenes arbeid. En elev viser fram noen hjemmelekser han har hatt problemer med, og læreren forklarer stille for ham mens de andre regner. 
(Lyngsnes og Rismark, 2007: 103).

'''Kommentarer til eksempelet fra Lyngsnes og Rismark (2007)'''
* Læreren stiller i noen grad nye spørsmål på basis av det eleven sier. Alle innspill fra elevene blir tatt inn i dialogen.
* Spørsmålene bringer dialogen framover, slik at lærer og elever sammen skaper kunnskap om hva Pytagoras dreier seg om, og hvordan setningen skal brukes. 
* Dynamikken er annerledes enn eksempel 1 fra historieutbytte ved at dialogen her gir bedre læringsutbytte.

'''Kommentarer fra lærerstudentene'''
* Elevens deltakelse er større enn i eksempel 1.
* Læreren bruker elevens svar. 
* Fortsatt tradisjonell struktur ved at læreren stiller spørsmål.
* Samtalestrukturen virker veldig fri. Roy kommer inn og etter Finn (ganske fritt i forhold til hvem som tar ordet). Det er en utfordring å unngå å få mye bråk og kaos hvis man har friere kommunikasjonsrammer i klassen.
* Overser læreren Finn?


Spørsmål til deg som student:
* Neste gang du underviser kan du prøve å tenke på om du vet svaret på forhånd eller ikke når du stiller et spørsmål til elevene.


=== Eksempel 3 ===

Eksempelet er hentet fra en artikkel som omhandler en pedagogikk som heter &quot;Knowledge Building&quot;:

* '''GM:''' ''Well, there’[re] bricks, which are still opaque. But they’re not reflective. But I don’t know what they are called, like that kind of opaque.'' JL (2:20)
* '''JL:''' ''I think all opaque materials are reflective, except not all of them reflect light back. … OK, let’s just say um like…a yellow carpet… your eyes would be able to see the yellow of it because it would only reflect yellow light. That means like that sort of like a tissue for example that would only reflect white, except the yellow carpet, since it’s like green mixed with red, I believe. Then the beam of red [and green] light would touch us and your eyes would take it in as yellow.'' (2:31)
* '''Teacher:''' ''So you’re saying everything is reflective then. Every opaque object is reflective to some degree. Oh, I hear some people disagree. Can you pass it on?'' [JL: SG.] (3:58) 
* '''SG:''' ''What about wood? Wood isn’t reflective.'' JL. (4:07)
* '''FJ:''' ''I think if wood is shiny and polished, you could see your reflection. I think it’s mostly just shiny objects so it depends on what kind of wood you have, what kind of table you have, if you see your reflection.'' SG. (4:53)
* '''SG:''' ''Like if you had a glass table.'' (5:12)
* '''Teacher:''' ''The question is: Are all opaque objects reflective? Have we answered that? … Do all opaque objects reflect light? Anyone has a theory or evidence to support that? So, SG, it’s yours to pass.'' [SG: DN.] (5:16)
* '''DN:''' ''Um, actually all opaque objects do reflect light, because they reflect their own color. So we see them as whatever color they are.'' TS. [inaudible student talking] (5:35)
* '''Teacher:''' ''Hold on, let’s hear him talk.'' (5:57)
* '''TS:''' ''If they didn’t reflect their own color, you wouldn’t see a brick of red, or someone’s t-shirt as purple or whatever.'' RP. (5:59)
* '''RP:''' ''What about black?'' (6:11)
* '''Teacher:''' ''Don’t throw it back to him. Give your theory.'' (6:14)
* '''RP:''' ''I don’t think black reflects. I think that black might reflect light, but it might not. Because we had a reading today that um all the colors of the rainbow make white light and there is a note in the database about that, and everything reflects its own color. But it didn’t say anything about black. EY.'' (6:18) (Zhang and Messina, 2010: 52).

'''Kommentarer fra studentene'''
* Læreren fungerer mer som ordstyrer (Trekker dem tilbake sporet).
* Sender ut flere spørsmål for å lede dem videre.
* Når det sklir ut så dytter ham dem sammen.
* Diskutere seg frem til hva som er viktig svar.
* Læreren må begrunne hypotesene sine.
* I [http://ikit.org/mov/ICSinterviews/ICSQuestion2.mp4 dette intervjuet] med en lærer ved en skole i Toronto blir Knowledge Building-pedagogikken forklart.

== Vurdering ==

* Summativ vurdering (Sluttvurdering): Kontroll av om eleven har oppnådd den kompetansen som var målet for opplæringen (dokumentasjon).
* Formativ vurdering (Underveisvurdering). Støtter elevenes læring.
* Nasjonale prøver i lesning, skriving, matematikk blir brukt for å måle kvalitet i skolen.
* I hvilken grad skal eleven være involvert i vurderingsarbeidet. For eksempel i utarbeidelse av vurderingskriterier. 
* Sjekke Udir sine sider.

== Elevforutsetninger ==

Ulike måter å innhente informasjon om elevene:
* Felles samtale for å innhente informasjon.
* Elevsamtale
* Skriftlige skjema som elev fyller ut
* Kartleggingsprøve.

Man kan kartlegge mye forskjellig i forhold til eleven. Det kan være interesse, læringsstiler osv. Howard Gardners tenkning omkring ulike intelligenstyper er også interessant å trekke inn i denne sammenheng. Et viktig spørsmål er også hvor mye man skal fokusere på enkelteleven vs elevgruppen.

== Tre ulike didaktiske grunnsyn ==

Teorier om læring får konsekvenser for didaktisk grunnsyn og hvordan man organiserer undervisningen.

=== «Å gå foran» ===

Historisk har skolens praksis vært preget av formidlingstenkning (Baltzersen, 2007, Lyngsnes og Rismark 2007).&lt;br /&gt;
 
'''Lærerrollen:''' 
* Læreren er den synlig aktive. 
* Læreren presenterer mye faktakunnskap for elevene.
* Læreren som tradisjonell formidler: forbilde og foreleser. 
* Læreren må være kunnskapsrik.

'''Elevenes læring:''' 
* Eleven lærer ved at kunnskap blir overført fra lærer eller lærebok.
* Eleven lærer ved å lytte til læreren. Elevene lærer ved å absorbere innholdet i lærernes forklaringer.
* Eleven lærer ved å lese autoritative tekster. 
* Læring blir sett på som en resepsjon av fakta.

'''Arbeidsmåter:''' 
* Eleven får oppgaver som læreren vet svaret på.
* Elevene er mest opptatt av å finne svar på lærerens spørsmål
* IRE-kunnskapsstruktur.
* Kateterundervisning. Det er derfor en tendens til å lede klassegruppen i lengre undervisningssekvenser
* Individuelt arbeid (der det eksisterer fasitsvar).
* Læreren vil også verdsette et stille klasserom og at elevene er disiplinerte.
* Læreren er den som bestemmer læringsaktiviteten i klasserommet.
* Prosjektarbeid blir ikke sett på som bra fordi elevene lærer seg mye feil ”kunnskap”. Læreren kan mer enn elevene. Derfor bør ikke elevene bruke tid på å lete etter svar når de kan få svarene med en gang.
* Gjentakelse og repetisjon blir vektlagt (Drill)

'''Innhold:''' 
* Faginnhold er det viktigste utvalgskriteriet.
* Lærestoffet velges ut av læreren og blir tilrettelagt slik at elevene kan tilegne seg det.
* Hovedvekten ligger på faktainnhold som har enkle og utvetydige svar som elevene raskt kan tilegne seg. Ved å bygge undervisningen rundt problemer med ”klare og korrekte svar” så vil elevene raskere lære seg det de skal.
* Personlig mestring og det å få en dypere forståelse av innholdet er mindre viktig. Oppgavene retter seg mer mot et overflatenivå og viser i liten grad til en dyp forståelse av feltet. 
* Mest hensiktsmessig og effektivt å gi hele klassen de samme oppgavene.
* Motivasjon er nyttig, men den burde ikke danne utgangspunktet for det innholdet elevene skal lære noe om. Det er viktigere at elevene lærer historie, matte og språk fra lærebøkene. Det viktigste i undervisningen er det samfunnsbestemte innholdet i læreplanen.

'''Mål'''
* Overføring av innhold fra lærer til elev er målet for undervisningen (Kunnskapsoverføring).
* Målformuleringer må være tydelige og konkrete.

'''Vurdering'''
* Skriftlige prøver blir gitt hyppig for at elevene skal huske mest mulig kunnskap.
* Man er opptatt av å måle faktisk kunnskap med en rimelig grad av reliabilitet og validitet. Dette betyr at det er viktig å vurdere kunnskap som er målbar.

'''Kunnskapssyn:'''
* Forankret i positivismen
* (Behaviorismen som psykologisk retning i den forstand at de riktige svarene er gitt på forhånd)

'''Kjennetegn god planlegging av undervisningen'''
* Læreren planlegger undervisningen nøye ved å definere innholdet på forhånd. Målet er at eleven skal gjøre arbeid i timen med så få feil og forvirring som mulig.
* Undervisningsprosessen må være tidseffektiv og godt strukturert så læreren rekker å gå gjennom alt innholdet elevene skal lære seg.
* Forberedelsene består i å planlegge et sett med aktiviteter med et spesifikt faginnhold som skal bli gjennomgått.

* Ulike betegnelser på dette didaktiske grunnsynet: formidlingspedagogikk, tradisjonell formidlingsbasert undervisningspraksis, tradisjonalisme.

=== «Å gå bak» ===

'''Lærerrollen:''' 
* Læreren holder seg i bakgrunnen og gjør seg heller tilgjengelig når eleven ønsker hjelp.
* Den krever høy lærerkompetanse og er tidkrevende. Læreren må veilede elevene i det anstrengende arbeidet. Dette er en mer krevende jobb enn bare å presentere et innhold for eleven som er ordnet på forhånd. 
* Læreren kan ikke overføre sin forståelse fordi eleven må konstruere begrepene selv. 
* Læreren må selv fremstå som lærende ved å sette spørsmålstegn ved egen kunnskap.
* Læreren som tilrettelegger og motivator: observatør og tilrettelegger.

'''Elevenes læring:''' 
* Eleven er aktiv søkende og “konstruerer” sin egen kunnskap. Det er eleven selv som ut fra sine forutsetninger og interesser bestemmer hva han ønsker å lære noe om.

'''Menneskesyn:''' 
* Eleven kan ta ansvar for egne handlinger. Hvis man gir barnet frihet og viser tillit, vil det utvikle seg i en positiv retning. 
* Prøve å gjøre læring hos eleven til en mer selvstyrt og personlig prosess. 
* Læring inntreffer når eleven er dypt engasjert i et tema. Man må selv anstrenge seg for å forstå et problem. Feil og forvirring vil av og til inntreffe.

'''Arbeidsmåter:''' 
* Legger vekt på selvstendig individuelt arbeid og oppgaveløsning, lek, deltagerstyrt prosjektarbeid (flytte til sosialkonstruktivistik, kunstnerisk arbeid, klientsentrert veiledning).
* Elevene vil alltid lære seg forskjellige arbeidsmåter når de jobber med et faglig innhold. De bør derfor få bestemme selv hvordan man skal utforske et tema heller enn at arbeidsmåter blir bestemt av læreren.
* Elevmedvirkning blir sett på som viktig både i planlegging og gjennomføring av læringsaktiviteter.
* Skriving som læringsaktivitet blir sett på som viktig for at elevene skal kunne utvikle egne idéer. 
* Læreren vil derfor ofte gi oppgaver som krever skriftlig refleksjon.

'''Innhold:''' 
* Det sentrale kriteriet for valg av innhold er elevens interesse. Å fremkalle et læringsengasjement blir viktigere enn det spesielle innholdet man jobber med.
* Det naturlige utgangspunktet for undervisningen er ikke innholdet, men elevenes interesser og bakgrunnsforståelse. Fordi elevene har ulik erfaring vil de også søke å få besvart forskjellige spørsmål. Elevaktivitetene vil derfor variere. Forståelse oppstår når man klarer å integrere nye ideer med tidligere antakelser.
* Oppgavene må være meningsfylte: Selv om lærere kan få elever til å gjøre skolearbeid ved å bruke forskjellige sanksjoner og incentiver, så vil dyp forståelse bare inntreffe hvis eleven er motivert av et ønske om å forstå noe. Læreren må derfor la elevene jobbe med oppgaver som de selv synes er meningsfylte. Undervisningsinnholdet bør ha eksempler som er relevante for elevenes egne erfaringer. 

'''Mål:'''

'''Vurdering:'''
* Hvis elevene får være med å utvikle vurderingskriteriene vil de også lære seg å drive med meningsfylt selvovervåkning av eget arbeid.
* Elevvurderingen bør bygge på at elevene demonstrerer og kommuniserer sin egen forståelse. De bør vise evne til å løse problemer heller enn at læreren kontrollerer hvilke faktaspørsmål eleven kan gjengi.

'''Kunnskapssyn:''' 
* Bygger på fenomenologi og konstruktivisme. Hovedutfordringen er å kunne forstå “den andre”. Inspirasjonskilder er både humanistisk psykologi (Rogers) og kognitiv psykologi (Piaget).Kognitive læringsteori vokste frem som den nye dominerende læringsteorien innenfor skole og barnehage (Piaget). Læring som en individuell kognitiv konstruksjon. Læring som en individuell konstruksjonsprosess (Lyngsnes og Rismark 2007: 72). 
* Prosedyrekunnskap blir verdsatt, det vil si at læreren er opptatt av at elevene skal «lære å lære».

'''Kjennetegn god planlegging av undervisningen:''' 

'''Ulike betegnelser på dette didaktiske grunnsynet:''' Konstruktivistisk undervisningspraksis, vekstpedagogikk.

=== «Å gå ved siden av» ===

'''Lærerrollen:'''  
* Læreren vil være en ordstyrer som leder diskusjonen mellom elevene. 
* Læreren må tilrettelegge for gode sosiale strukturer som kan skape læring mellom elevene.
* Læreren som samtalepartner og veileder - dialogen som forløser.

'''Elevenes læring:''' 
* Eleven er et sosialt vesen som trenger stimulering, ansvar og utfordringer i et sosialt fellesskap for å utvikle seg.
* Læring skjer når man involverer seg med andre for å presentere eget arbeid og motta tilbakemeldinger.
* Eleven lærer gjennom dialog og ved å utvikle et mer komplekst fagspråk.

'''Menneskesyn:''' 
* Mennesket er et sosialt vesen.
* Et sosiokulturelt læringssyn (Wikipedialenke) Læring som deltakelse i en sosial praksis der kunnskap blir konstruert gjennom felles meningsskaping.

'''Arbeidsmåter:''' 
* Det blir viktig å provosere elevene med spørsmål som gjør at de reflekterer over mulige løsninger. Læreren kan stille spørsmål uten selv å ha svaret og gå gjennom oppgaver der det ikke er noe ”klart” svar. Elevene vil også selv formulere spørsmål i diskusjonene.
* Ved å la elevene lære seg å argumentere for ulike synspunkter kan man styrke deres divergente tenkning. Nyttige arbeidsformer er gruppearbeid, prosjektarbeid og debatter mellom studenter.
* Læreren kan gi gruppeoppgaver som gjør at elevene må hjelpe hverandre og som oppmuntrer til diskusjon av lærestoffet.
* Andre arbeidsmåter: deltagerstyrt prosjektarbeid, dramatisering m.m. 

'''Innhold:''' 
* Selv om læreren kan klargjøre spørsmålene og foreslå hvor man kan finne relevant informasjon, så er det mange spørsmål læreren ikke kan svare på

'''Mål:''' 
* Målet er å utløse idéer hos elevene og få dem til å forklare verdien av disse

'''Vurdering:'''
Vurdering av gruppearbeid blir viktigere enn vurdering av individuelt arbeid. Eventuelt enkeltindividets bidrag inn mot en stor gruppe.

'''Kunnskapssyn:''' 
* Kunnskapen skal være nyttig for fellesskapet eller samfunnet. Vitenskapen skal virke frigjørende og skape sosial bevissthet og identitet (kritisk teori).

'''Kjennetegn ved god planlegging av undervisningen:''' 
* God undervisning innebærer å skape et miljø der elevene anstrenger seg for å utvikle egen forståelse.

'''Ulike betegnelser på dette didaktiske grunnsynet:'''
* Dialogpedagogikk,  Sosialkonstruktivistisk undervisningspraksis, sosiokulturell pedagogikk

== Kilder ==

* Baltzersen, Rolf K (2007). IKT - mirakelkur eller tynn suppe? En kritisk analyse av sentrale teknologibegreper innenfor skolefeltet. Halden: Høgskolen i Østfold (HiØ. Rapport. 2007:9).
* Haug, P. (2010): I klasserommet. ''Bedre skole.'' Nr. 3
* Lyngsnes, K. &amp; Rismark, M. (2007). ''Didaktisk arbeid.'' Oslo: Gyldendal.
* Vestøl, Jon Magne (2004). ''Didaktiske modeller i PPU-studiet. Med særlig henblikk på Religionsdidaktikken.'' Universitetet i Oslo: Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling. [http://folk.uio.no/jonv/reldid/didmod/Didaktiske_modeller.pdf]
* Zhang, J., &amp; Messina, R. (2010). Collaborative productivity as self-sustaining processes in a grade 4 knowledge building community. In ''Proceedings of the 9th International Conference of the Learning Sciences - Volume 1'' (pp. 49–56). International Society of the Learning Sciences. Retrieved from [http://dl.acm.org/citation.cfm?id=1854360.1854367]
* En del av informasjonen under didaktisk grunnsyn er kopiert fra wikipediaartikkelen om IKT-didaktikk. Denne igjen bygger på Baltzersen (2007).</text>
      <sha1>qqcgzphbsdlbpkza54qveqp414597g8</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Spacebirdy/common.css</title>
    <ns>2</ns>
    <id>6132</id>
    <revision>
      <id>35163</id>
      <timestamp>2013-09-26T01:40:42Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Pathoschild</username>
        <id>355</id>
      </contributor>
      <comment>global CSS ([[m:User:Pathoschild/Scripts/Synchbot|requested by Spacebirdy]])</comment>
      <model>css</model>
      <format>text/css</format>
      <text bytes="103" xml:space="preserve">@import &quot;//meta.wikimedia.org/w/index.php?title=User:Spacebirdy/altækt.css&amp;action=raw&amp;ctype=text/css&quot;;</text>
      <sha1>bqvpi9d4fil15fheszanjeyelf7804e</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Spacebirdy/common.js</title>
    <ns>2</ns>
    <id>6133</id>
    <revision>
      <id>42643</id>
      <parentid>35164</parentid>
      <timestamp>2021-01-31T11:00:13Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ladsgroup</username>
        <id>3113</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Maintenance: Replacing importScriptURI with mw.loader.load ([[phab:T95964]])</comment>
      <model>javascript</model>
      <format>text/javascript</format>
      <text bytes="117" xml:space="preserve">mw.loader.load('//meta.wikimedia.org/w/index.php?title=User:Spacebirdy/altækt.js&amp;action=raw&amp;ctype=text/javascript');</text>
      <sha1>km9s3o2cm5a2pnznrsp9bowpmbklnry</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/Lærerstudenters erfaring fra sin første praksisperiode i Østfold</title>
    <ns>0</ns>
    <id>6135</id>
    <revision>
      <id>42389</id>
      <parentid>35188</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T06:59:05Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Lærerstudenters erfaring fra sin første praksisperiode i Østfold]] til [[IKT i utdanning/Lærerstudenters erfaring fra sin første praksisperiode i Østfold]] uten å etterlate en omdirigering: Foreldreløs, tilh bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="19128" xml:space="preserve">

== Hvordan var det å komme til skolen som lærerstudent? ==

=== Hva fikk vi gjøre? ===

Studentene ser ut til å ha fått være med på en rekke forskjellige aktiviteter:
* Var med mange forskjellige lærere i undervisningen.
* Noen av studentene var også med på foreldremøte og fikk erfare at foreldrene ikke er «skumle».
* Nå er det mer fokus på at man skal være igjen på skolen etter at undervisningen er over.
* Lærere er mindre alene og det er mer fokus på teamarbeid. En del studenter var en god del med på dette. 
* Fikk lov til å være med spørsmål til prøve. Vi var med og rettet en prøve. Fikk lov til å være med å rette matteprøve.
* Fikk et arbeidsbord på lærerværelset. Alle stakk innom og si hei. Ingen faste plasser på lærerværelse.
* Retting av prøver og oppfølging av elever.
* Fikk være med på møte om en enkeltelev som hadde diabetes. Må vite hva som skjer (prosedyrer i forhold til dette)
* To av studentene ble med på leksehjelp. Det var veldig morsomt.
* Tøffe møter. En elevgruppe ble med på et lite trinnmøte. De har en sosiallærer ved hvert trinn og måtte de diskutere en elev som hadde problemer. Det var en tøff situasjon å takle.
* Hadde et møte med sosiallæreren på skolen.
* En gruppe med lærerstudenter var i «verdensklassen» som har 14 elever. Ingen kunne norsk og bare noen få kunne engelsk. I løpet av 1 år så må de gå over i en ungdomsskoleklasse. De som er gode får være med i engelskundervisningen. Klassen har ikke lærebøker. Når man kommer inn i klassen skal alle eleven håndhilse med læreren. Her skulle vi fungere som «hjelpelærere». Elevene hadde hestskoform i klasserommet. Alle elevene har sin egen plakat med informasjon om landet sitt. 
* Vi var med som hjelpelærere. Særlig på datarommet.
* «Vi har vært i masse i undervisningen» (observert lærere).
* Vært med å assistere i musikk (assistentlærerrolle).
* Hjulpet til med å vurdere elevene.
* Praksisveileder brukte et forslag til elevsamtale som lærerstudentene hadde laget.
Hvordan ble vi tatt imot?

=== Møte med praksisveileder (lærere) og elever ===

* Vi ble tatt veldig godt imot.
* Vi fikk bestemme veldig mye selv.
* «Vi fikk være sammen med mange forskjellige lærere. Vi krysset av der vi ville være på et skjema.»
* «Vi fikk være med på mye undervisning.»
* «Vi følte oss veldig godt mottatt selv om lærerne hadde travle dager.» 
* «Praksisveileder hadde naturlig autoritet i klasserommet og vi opplevde ikke at elevene var annerledes mot oss lærerstudentene enn mot praksisveileder.» 
* «Vi ble veldig inkluderende i opplegget hans.» 
* «Vi ble veldig godt tatt imot. Fikk ikke følelsen av at de skulle teste oss.»
* En av studentene var med på en foreldresamtale med elevene. Alt var bare bra. «Hadde egentlig ikke trengt å ha det»
* Fikk være med på inspeksjon.

=== Spesielle utfordringer man får fordi man er lærerstudent ===

* Man kan treffe mennesker i en sårbar situasjon for en veldig kort tidsperiode. Hva gjør man hvis man treffer et barn som forteller en vanskelig hjemmesituasjon?
* Elevene vil gjerne prøve å teste «lærerstudenten». For eksempel at de ikke hører etter når de blir gitt beskjed om å gjøre noe.
* Som lærerstudent kan man være ganske ung. Man er da heller ikke så veldig mye eldre enn elevene (For eksempel bare 19 år). 


== RAMMEFAKTORER ==

Noen eksempler:
* Kvalitet på det fysiske læringsmiljøet.
* Antall elever i klassen. 
* Størrelsen på skolen.
* Spesialrom
* Samarbeid i skolen
* Skolekultur
* Hva skjer i friminuttene?
* IKT-ustyr
* Økonomien («Utfordringen er økonomien»)

=== Skolebygningen ===

Her presenterer vi noen eksempler.
* Rakkestad ungdomsskole: Det fysiske læringsmiljøet vil legge føringer for hva man kan gjøre i en skole317 elever. 50 ansatte. Nyopppusset skole. Egen idrettshall. Svømmehall, skolefrukt. 4 klasser per trinn. 32 elever i hver klasse. Verdensklasse – 16 elever. Studio (eget rom for de med ADHD og dysleksi).

=== IKT-utstyr ===

Hvilket IKT-utstyr har skolen og hvordan blir dette brukt?
* Skolen hadde 6 traller med PCer. De ble mest brukt til skrivearbeid i norsk.
* Det var en smartboard på skolen.
* De hadde smartboards klasserommet.

=== Samarbeid i skolen ===

==== Teamorganisering ====

* Lærerne er organisert i team: «Det var veldig godt arbeidsmiljø. Lærerne var veldig samkjørte. Særlig de som jobbet på samme trinn. De hadde teammøter minst en gang i uka. 15 personer deltok på møtet om morgenen.» Er regelmessige møter viktig for å bygge opp et godt team?
* Lærerne har teammøter en gang i uken der de diskuterer ulike hendelser. 
* Hvem er med i teamet: Fikk være med på et teammøte. Det fungerte bra for de som var med på teamet, men ikke så bra for de faglærerne som ikke var en del av teamet. 
* Spørsmål til refleksjon: I hvilken grad er alt som er problematisk i klasserommet klasselærerens ansvar?
Helhetlige strategier

* Alt i skolen er gjort etter en felles plan (f.eks. på 10 trinn)
* Godt lærermiljø. «Det ble severt kaker 3 ganger i uken og bakt potet hver fredag. Lærerne var sammen med hverandre på fritida. De har reist på turer sammen.
Samarbeid mellom hjem og skole

* «Læreren har god kontakt med foreldre. De ringer hjem og spør hvis noen ser bleke og tynne ut etter ferien».
* Oppfølging av utfordrende elever: En egen ansatt som henter elever hvis de skulker skolen.
* Skoletilbud etter skoleslutt: Skolefritidsordning, Leksehjelp.
* * Vanskelige situasjoner i forhold til elever, foreldre og lærere. En elev har en diagnose og vil ikke innse det selv. Moren vil heller ikke godta det.

=== Hva skjer i friminuttene? ===

* «Observerte at det var mye knuffing i uteleken. Vanskelig å vite om man skal gripe inn i situasjonen eller ikke. Praksisveileder mener at elevene måtte få utagere litt etter å ha vært i timen.»

=== Mat ===

* Får frukt hver 3.time (mat i klassen)

=== Bruk av elevarbeid i skolebygningen ===

* Veldig moderne skole. Det henger ting overalt som elevene har laget. Det står et stort akvarium på skolen (Kvernhuset ungdomsskole).

=== Fysiske arbeidsmiljøet i klasserommet ===

'''Luftkvalitet'''
* «Det var ekstremt dårlig luft i mange av klasserommene. Man ble tung i hodet.» Gjør dette at man må ha kortere timer?
* Var med på en naturfagstime der læreren tok elevene med ut fordi det var så dårlig luft og varmt inne i klasserommet.

'''Størrelsen på klasserommene'''
* Standardisert og kjedelige klasserom («sykehusvegger»). 
* Klasserommene er ganske små. 
* Hvordan vil et trangt klasserom påvirke de læringsaktivitetene man kan drive med?
* Klasserommet var ganske trangt.

'''Hvordan sitter elevene i klasserommet?'''
* Hver enkelt elev sitter hver for seg i klasserommet. 
* Elevene sitter sammen to og to
* Klasserommene var litt rotete. Noen satt individuelt og noen satt i grupper.

== ARBEIDSFORMER ==

Et sentralt spørsmål vil være i hvilken grad man skal ha regler for samspill mellom elev og lærer i timen. Organisering av læringsaktiviteter er viktig.

=== Hvordan begynner man en klassetime? ===

* Noen skoler fokuserer på at det skal være samordnet atferd. På en skole må man for eksempel reise seg å hilse før timen (fokus på ro og orden i starten - respekt)
* Læreren bruker mye tid på å få elevene på plass. Går ut og henter dem.
* Snakke om to positive ting: 
* Hver time begynner med at elevene reiser seg opp og hilser på elevene. Intensjonen er at dette skal innby til ro og respekt.
* De må alltid reise seg opp hvis det kommer en ny voksen i klasserommet.

* Spørsmål til refleksjon: Hvor lang tid tar det før det blir læringsfokus i timen?

=== Variert undervisning ===

* Undervisningen i naturfag var veldig effektiv. Det var mye variasjon. Praksisveilederen hadde ikke bare tavleundervisning, men elevene skulle tegne litt og observere. Dette var med på å gjøre det litt spennende.
* Først var det presentasjon så ble gruppen på 60 elever delt i tre. Elevene spilte mattespill og viste regneark (excell) siste time.

=== Faglig samspill med elevene i plenum ===

* Bruk av spørsmål: Praksisveileder stilte spørsmål på mange forskjellige måter for å tilpasse det til elevene.
* Ros: Praksisveileder roste elevene en god del
* Inkludering: Metode for å inkludere alle i timen: Opptatt av at mange skulle rekke opp hånden. «Jeg ser at dere andre rekker opp hånden selv om ikke dere blir valgt ut».-  Noen lærere var flinke til å få alle elevene til å rekke opp håndene.
* Snakker via mikrofoner i klasserommet.

=== Å stille spørsmål ===

* Det er begrenset hvor mange ganger man kan stille spørsmål på nye måter uten at eleven forstår oppgaven.
* Ikke gi svarene direkte til elevene. Brukte metoder for å få elevene til å selv å finne frem til svarene.

=== Læringsmiljø, regulering av orden og oppførsel ===

* Alle må kle seg ordentlig.
* Mobiltelefonene blir samlet inn og låst inn på begynnelsen av dagen. 
* Mobiltelefonen måtte ligge i skapet. Kan bruke i friminuttet. 
* Anmerkninger (Syv anmerkninger gir dårligere karakter i oppførsel og orden).
* Klassemiljøet var godt ved at alle ble inkludert.
* Veldig godt humør i timen.
* Veldig respekt for lærerne. Lærerne var veldig forskjellige.  (Reiser seg, værsegod og sitt)
* Alle måtte ut av klasserommene i friminuttene.
* Bruker peace-tegnet når de vil ha ro.

=== Klasseromsledelse (disiplinutfordringer) ===

* Når det gjaldt en av klassene var det bare en lærer som hadde kustus på dem. Alle elevene snakket i munnen på hverandre. 
* Noen foreldre ville at elevene skulle skifte klasse fordi læringsmiljøet er bedre i den ene klassen i forhold til den andre.
* Det var særlig to bråkmakere i klasserommet. Hvordan håndtere disse?
* «8.klasse sto rett, mens 9.klasse var kaos når de skulle stille opp.»
* Det var noe uro i klassen.
* Skolen hadde mange doble timer fordi man brukte tid på å roe elevene, man det ga dårlig luft mot slutten av timen.
* Elevene vil «teste» læreren.
* Lærerne var flinke til å unngå å kjefte direkte på elevene.
* Ikke så mye kroppskontakt med elevene. Litt mer i kunst og håndverk. De kunne få et klapp på
skulderen.
* «Elevene hadde veldig respekt for læreren. Det var stille i klasserommet.»
* Elevene hadde lite respekt for hverandre. Noen var «tøffe i kjeften».
* Aldri vært inne i en klasse der man fikk så mye anmerkninger. I den roligste timen var det bare 2-3 anmerkninger. Hvor mye hjelper det med anmerkninger? (Hvor effektivt er det å bruke straffesystemer?)
* Lærerstudentene la merke til at noen lærere hadde mye mer respekt i bråkete klasser. En klasse med elever oppfører seg veldig forskjellig ut fra hvilken lærer de har.
* Utfordring er å holde ro i klassen. Stor forskjell mellom lærere i forhold til å klare dette og ta tak i det. En klasse oppførte seg også veldig forskjellig i to ulike timer med samme lærer.
* To elever begynte å slåss.
* Læreren tillot ganske mange uregelmessigheter i timen.
* Det var en del slåssing i pausen i friminuttene. Det ble fortalt at dette var for å få ut energi.
* Det er de samme elevene som tar mye av oppmerksomheten. Lærerne prøver å rette mer fokus mot de stille elevene også.
* Delt 4 grupper opp i 5 klasser på grunn av støy i klassen.
* 4 gutter satt bakerst i klassen og det var de som bråkte mest
* Organisere uro: «Nei, nå lar vi det være bråk og så henter vi bøkene». Timing. «You have to choose your battles». Alle skulle skrive så det skulle bli minst mulig bråk i klasserommet. Gjorde mange analyser av hvem som kunne sitte ved siden av hverandre. Belønner andre ved å sitte ved siden av.
* Ved aktivitetsskifte ble det uro. Ha med bøkene når du starter tiden.

=== Tilpasset opplæring (Nivådifferensiering) ===

* De svakeste i klassen ble tatt og de flinke fikk ekstra opplegg. 
* La vekt på muntlig aktivitet.
* Det var ikke så mye nivåinndeling i oppgavearbeidet.
* Lærerne var flink til tilpasset opplæring. De som var ekstra faglig sterke så de fikk gå ut og få mer utfordringer.
* Kunnskapsnivået i matte var flere trinn under det det skulle være. Hva gjøre man i forhold til tilpasset opplæring da? Den vanlige læreboka for trinnet eller en annen lærebok?

=== Plassering av pulter (og PCer) i klasserommet ===

* Plasseringen av pulter kan bli påvirket av hvor mye eleven jobber med bærbare PCer.
* Plasseringen av pulter av hvor mye vekt læreren vil legge på individuelt arbeid eller gruppearbeid.
* Pultene står nærme veggen. Dette er praktisk fordi da kan læreren enkelt be elevene snu pultene inn mot veggen når de jobber med PC. Læreren kan da lett observere hva elevene gjør og sjekke at de ikke surfer på ikke-faglige nettsteder.
* Organisering i forhold til uro i klassen: De hadde faste plasser i klasserommet. Satt to og to, eller tre og tre. Rullerte på det hver tredje uke. Innimellom fikk elevene inn ønsker på hvem de skulle sitte sammen med.
* En del av bordplasseringen baserte seg på å bli plassert ved siden av bestevennen for å skape trivsel. Dette så ut til å resultere i at det var ganske bråkete i timen.
* Læreren var ganske streng. «Nå setter dere dere ned». Forklarte at dett var for å sette reglene. Så slipper hun heller litt på tøylene etter hvert. De som snakket veldig høyt ble plasserte bak i klasserommet, mens noen ble plassert foran for å få kontroll på dem.
* Elevene byttet plass hver 14.dag. Dette var for at de skulle lære seg å samarbeide med mange forskjellige elever.
* Tradisjonell bordsttruktur – to og to sammen. Hadde ikke noe med læringen, men det sosiale. Selv om de satt to og to så jobbet de ikke sammen. Veldig fokus på det kognitive teorien.

Spørsmål til refleksjon: Hvordan er relasjonen mellom lærer og elev? I hvilken grad er det gode arbeidsforhold i klassen der elevene ikke forstyrrer hverandre)?

=== Hvordan fungerer spesialundervisningen? ===

* Det kan ha vært på grunn av spesiallæreren, men vanskelig å si. Den ene eleven likte ikke spesialundervisning.

=== Bruk av IKT i undervisningen ===

* Hele 9.trinn jobbet med photostory. Skulle presentere en venn fra USA (tilknyttet engelsk undervisningen). 4 klasser på 9.trinn var med i arbeidet.
* Elevene brukte ikke så mye PC.
* Noen lærere brukte smartboard.

Spørsmål til refleksjon: Hvor mye og hvordan bruker man andre læremidler enn læreboka? (for eksempel IKT-utstyr som Smartboard, PC og Ipad.)

=== Innovative pedagogiske opplegg? ===

* Felles prosjekt som involverte alle på skolen: Alle i skolen er med på å male på et stort bilde (sosiallæreren har ansvaret for dette prosjektet)
* Skolen hadde veldig mye fokus på læring gjennom samarbeid. Elevene ble organisert i grupper på 4-5. I undervisningen hadde de en teoridel og en arbeidsdel. De ble oppfordret til samarbeid hele veien. 
* Skolen hadde et opplegg med regning i alle fag.

== INNHOLD ==

'''Valgfag'''
* Hvor mange valgfag har skolen? En ungdomsskole hadde for eksempel 9 valgfag.
* Prosjektskolen er opplegg for de som sliter med å følge den teoretiske undervisningen. De har laget en utstilling med dyr.


== OM ELEVENE ==

=== Om elever på ulike trinn eller i ulike klasser ===

En del studenter erfarer forskjeller mellom klassetrinnene.
* «8.klasse var mer nysgjerrige, 9.klasse ikke så interesserte.»
* «8.klasse og 9.klasse var helt forskjellige. 8.klasse var stille, mens 9.klasse var helt ut av en annen verden.»
* Stor forskjell på de to klassene vi fulgte i forhold til faglige nivået.
* Gikk gjennom alle elevene med lærerstudentene med et ark og praksisveilederen. «Den eleven er sånn og sånn». Vi ble litt forutinntatt av det. 
* Vi fulgte ulike lærere i ulike timer (matte, norsk, samfunnsfag). Den ene klassen hadde vært veldig dårlig i matte, men fikk bedre resultater i matte nå med en lærer som klarte å håndtere klassen.
* «Noen lærere snakker masse engelsk i sin time sammenliknet med noen som snakker mye norsk med elevene». Hva er grunnen til den store forskjellen?


=== Generelle utfordringer i forhold til alderen ===

* Veldig forskjell på modenheten til elevene i den alderen.
* Venner betyr mye. Kan fort bli grupperinger og vennegjenger som ikke slipper til andre.
* Er det forskjell på hvordan elevene er mot kvinnelige vs mannlige lærere?

=== Hvordan starter du timen? ===

* Gikk rett på sak og skrev på tavle hva som var målet med timen.

=== Størrelsen på klasserommene ===

* Klasserommene var små i forhold til antall elever (25 til 27). Det ble mange å dytte inn i klasserommet når lærerstudenter også skulle være med.

== LÆRERROLLEN ==

Læreren som historieforteller
* Undervisning som fortelling: «Brukte fengslende historier for å få oppmerksomhet fra elevene» (jmf. Kieran Egan. – lenke til wikibokartikkel om digitale fortellinger).

Spesielle erfaringer knyttet til det å være lærer
* Å være medmenneske: Observerer en liten jente som gråter i skolegården som har en tøff hjemmesituasjon
* Møte med det forutsette: «Ingen dager er like». Det var veldig lite vanlige timer.
* Erfarer at klasser er ulike (samme opplegget fungerer veldig ulikt i to forskjellige klasser). Noen av studentene kjørte et naturfagsopplegg to ganger. Ordforklaringslek. Fungerte veldig bra i den ene klassen. Den andre klassen var mer passive når de satt i ring.
* Man er aldri utlært.
* Mye oppdragerrolle (hei du, ned med beina). Hun ene læreren satt bak kateteret og snakket og snakket. Gikk ikke rundt i klasserommet. 

Lærersamarbeid
* Lærerutdannerne kjører det samme opplegget i ulike klasser på 9.trinn.
* Tolærersystem: «Av og til 2 lærere i en og samme time. Det fungerte veldig bra» (Bakgrunnen for dette?)
* Vi var med på et teammøte. Det som var fint med organiseringen av møtene var at man alltid tar opp hva som var positivt forrige uke.
* Skolen samarbeider med høgskolen i forhold til et prosjekt relatert til «Regning i alle fag». Det går blant annet på hvordan man skal få regning inn i norskfaget. 
* Ulempe med et tolærersystem er de to lærerne sto og regnet på to forskjellige måter. Dette kunne nok virke forvirrende for elevene.

Syn på eleven
* Synes at lærerne hadde et positivt syn på ungdomsskoleeleven. Var opptatt av å hjelpe eleven. Tente lys. Setter pris på barna.

- I starten av timen hadde de musikk som var relevant for tema i timen.
- En lærer håndhilste på elevene når de gikk inn.

Utsagn til diskusjon
* «Den eneste måten man kan behandle elever rettferdig er ved å behandle dem ulikt.»


== Den vanskelige klasseromsssamtalen ==

* En elev forteller om en vanskelig situasjon hjemme i plenum. Lærerstudent følger det litt opp for deretter å skifte tema til det faglige. 
* Uakseptabel omtale av medelever. En elev forsøker å være «morsom» ved å omtale en mørkhudet elev på en ufin måte i klassen. Lærerstudentene påpeker det til praksisveileder som med en gang tar det opp med klassen.</text>
      <sha1>ip8gkt8as2w01ev4f4pt12nzvyi60i9</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Sergio Andres Segovia/common.js</title>
    <ns>2</ns>
    <id>6136</id>
    <revision>
      <id>35189</id>
      <timestamp>2013-09-28T19:19:05Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Pathoschild</username>
        <id>355</id>
      </contributor>
      <comment>global JavaScript ([[m:User:Pathoschild/Scripts/Synchbot|requested by Sergio Andres Segovia]])</comment>
      <model>javascript</model>
      <format>text/javascript</format>
      <text bytes="127" xml:space="preserve">mw.loader.load('//meta.wikimedia.org/w/index.php?title=User:Sergio Andres Segovia/global.js&amp;action=raw&amp;ctype=text/javascript');</text>
      <sha1>kw7fnwvspulwu42vm2yj6n3qot7g4tk</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Behemot leviatan/common.js</title>
    <ns>2</ns>
    <id>6137</id>
    <revision>
      <id>35190</id>
      <timestamp>2013-09-28T19:42:01Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Pathoschild</username>
        <id>355</id>
      </contributor>
      <comment>global JavaScript ([[m:User:Pathoschild/Scripts/Synchbot|requested by Behemot leviatan]])</comment>
      <model>javascript</model>
      <format>text/javascript</format>
      <text bytes="122" xml:space="preserve">mw.loader.load('//meta.wikimedia.org/w/index.php?title=User:Behemot leviatan/global.js&amp;action=raw&amp;ctype=text/javascript');</text>
      <sha1>dvsds5g4drwbhfmo1jvecbjsjdzug3v</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:-revi</title>
    <ns>2</ns>
    <id>6139</id>
    <revision>
      <id>37722</id>
      <parentid>35909</parentid>
      <timestamp>2015-08-01T21:46:08Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Pathoschild</username>
        <id>355</id>
      </contributor>
      <comment>global user pages ([[m:Synchbot|requested by -revi]])</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="858" xml:space="preserve">__NOINDEX__
&lt;div class=&quot;mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
{{#babel:ko|en-3|no-0}}
[[File:Revi wikimedia image.jpg|thumb|center|middle|If you are here to talk about CommonsDelinker removing a deleted image, please [[:c:User talk:-revi|go here]].]]

Hello! I am [[:m:User:-revi|Revi]]. I edit to [[m:SWMT|revert vandals]], do Wikidata stuff (I am a Wikidata Admin! &lt;small&gt;([{{fullurl:wikidata:Special:ListUsers/-revi|limit=1}} Verify])&lt;/small&gt;), or do [[:c:COM:FR|Commons Filemoving stuff]] (I am Commons Admin too! &lt;small&gt;([{{fullurl:c:Special:ListUsers/-revi|limit=1}} Verify])&lt;/small&gt;). Come to [[:m:User:-revi|my Meta userpage]] or [[:c:User:-revi|my Commons userpage]] for more information. Thank you.
----
This is not a [[mw:Extension:GlobalUserPage|GlobalUserPage]] provided userpage. It's maintained per-wiki basis and I am not willing to change it.</text>
      <sha1>bmpm6nr9mn45l5sdbrdln4e1t2qd0wk</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:-revi</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6140</id>
    <revision>
      <id>36004</id>
      <parentid>35895</parentid>
      <timestamp>2014-11-02T03:14:36Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Pathoschild</username>
        <id>355</id>
      </contributor>
      <comment>global user pages ([[m:Synchbot|requested by -revi]])</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1069" xml:space="preserve">__NOINDEX__&lt;div class=&quot;mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;[[File:Revi logo (pink).png|thumb|center|&lt;span style=&quot;color:red&quot;&gt;PLEASE DO NOT LEAVE MESSAGE HERE!&lt;/span&gt;]]

''' &lt;span style=&quot;color:red&quot;&gt;Before blocking my account: if you're blocking me for edits with summaries containing &lt;/span&gt;''(Script)''&lt;span style=&quot;color:red&quot;&gt;, just tell me to slow down at [[:c:User talk:-revi]] instead. Those are automated script edits for Commons' filemove system.&lt;/span&gt;

Please leave your message at one of the following sites:&lt;br /&gt;
[[File:Wikidata-logo-en.svg|45px|link=d:User talk:-revi]] [[d:User talk:-revi]] for Wikidata/interwikilinks stuff (I'm one of the {{int:Group-sysop}} there);&lt;br /&gt;
[[File:Commons-logo.svg|45px|link=commons:User talk:-revi]] [[commons:User talk:-revi]] for renaming stuff or [[User:CommonsDelinker|CommonsDelinker]] actions (I'm one of the {{int:Group-sysop}} there);&lt;br /&gt;
[[File:Wikimedia Community Logo optimized.svg|45px|link=m:User talk:-revi]] [[meta:User talk:-revi]] for other stuff (like user right notifications or revert messages).&lt;/div&gt;</text>
      <sha1>lwjsr976jdsq551jmw5zumkbtvudhn1</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:*Youngjin/common.css</title>
    <ns>2</ns>
    <id>6143</id>
    <revision>
      <id>39265</id>
      <parentid>35201</parentid>
      <timestamp>2017-12-06T22:40:06Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>-revi</username>
        <id>3146</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>-revi flyttet siden [[Bruker:분당선M/common.css]] til [[Bruker:*Youngjin/common.css]]: Flyttet siden automatisk under navneendring fra «[[Special:CentralAuth/분당선M|분당선M]]» til «[[Special:CentralAuth/*Youngjin|*Youngjin]]»</comment>
      <model>css</model>
      <format>text/css</format>
      <text bytes="120" xml:space="preserve">@import &quot;//meta.wikimedia.org/w/index.php?title=User:%EB%B6%84%EB%8B%B9%EC%84%A0M/global.css&amp;action=raw&amp;ctype=text/css&quot;;</text>
      <sha1>gt41tyc1mmomd9lj9qv6vtr76ycszo0</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Pratyya Ghosh</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6146</id>
    <revision>
      <id>40272</id>
      <parentid>35207</parentid>
      <timestamp>2020-05-02T22:01:20Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Pathoschild</username>
        <id>355</id>
      </contributor>
      <comment>global user pages ([[m:Synchbot|requested by Pratyya Ghosh]])</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="4962" xml:space="preserve">&lt;!------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
                                                         BEGIN
--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------&gt;
{{DISPLAYTITLE:&lt;span style=&quot;font: bold 30px 'Cambria';&quot;&gt;User talk:Pratyya Ghosh&lt;/span&gt;}}

&lt;div style=&quot;font-family: Cambria&quot;&gt;

&lt;table style=&quot;width: 750px; background-color:#f9f9f9; border-color: black; margin-left: auto; margin-right: auto;&quot; border=&quot;14&quot;&gt;
&lt;tr style=&quot;height: 300px;&quot;&gt;
&lt;td style=&quot;width: 521px; height: 144px; border-color: #f9f9f9; font-weight: bold;&quot;&gt;

&lt;!-----------------------------------------  START PARA 1 ----------------------------------------------&gt;
&lt;p style=&quot;text-align: justify; padding-left: 7px; padding-right: 7px&quot;&gt;

&lt;big&gt;&lt;big&gt;&lt;span style=&quot;color:#006400&quot;&gt;'''HELLO AND WELCOME'''&lt;/span&gt; to the talk page of '''Pratyya Ghosh'''&lt;/big&gt;&lt;/big&gt; &lt;small&gt;&lt;small&gt;([[:commons:File:Pratyya Ghosh pronunciation.ogg|&lt;u&gt;'''pronunciation'''&lt;/u&gt;]])&lt;/small&gt;&lt;/small&gt;

&lt;br /&gt;

Before placing any message here, I would ask you to TAKE A LOOK at my [[User:Pratyya Ghosh|&lt;u&gt;'''user page'''&lt;/u&gt;]] on this wiki.

&lt;br /&gt;

If you have come here after looking at my user page, then once again I would like to mention the fact that,
&lt;/p&gt;

&lt;!------------------------------------------- END PARA 1 -----------------------------------------------&gt;
&lt;!-----------------------------------------  START PARA 2 ----------------------------------------------&gt;
&lt;p style=&quot;text-align: justify; padding-left: 50px; padding-right: 110px&quot;&gt;
&lt;small&gt;
&lt;span style=&quot;color:#B22222&quot;&gt;I am not effectively active in this Wikimedia Project. If I've made any edit here, that is most probably an automated one. I do &lt;u&gt;NOT&lt;/u&gt; visit this site often/regularly. So I can &lt;u&gt;NOT&lt;/u&gt; guarantee a swift and quick reply, OR in WORST CASE, a reply.&lt;/span&gt;&lt;br /&gt;

So, if you want to &lt;u&gt;CONTACT ME&lt;/u&gt; or &lt;u&gt;TALK TO ME&lt;/u&gt; or know more about me, then please use the Wikimedia Projects mentioned below.&lt;br /&gt;

⦿ '''[[w:en:English Wikipedia|English Wikipedia]] ([[w:en:Main Page|enwiki]]) : [[w:en:User:Pratyya Ghosh|User Page]] ([[w:en:User talk:Pratyya Ghosh|talk page]]) ([[w:en:Special:Contributions/Pratyya Ghosh|contributions]]) (&lt;span class=&quot;plainlinks&quot;&gt;[https://xtools.wmflabs.org/ec/en.wikipedia.org/Pratyya_Ghosh user-stats]&lt;/span&gt;)'''&lt;br /&gt;

⦿ '''[[w:en:Bengali Wikipedia|Bangla Wikipedia]] ([[w:bn:প্রধান পাতা|bnwiki]]) : &amp;nbsp;[[w:bn:ব্যবহারকারী:Pratyya Ghosh|User Page]] ([[w:bn:ব্যবহারকারী আলাপ:Pratyya Ghosh|talk page]]) ([[w:bn:বিশেষ:অবদান/Pratyya Ghosh|contributions]]) (&lt;span class=&quot;plainlinks&quot;&gt;[https://xtools.wmflabs.org/ec/bn.wikipedia.org/Pratyya_Ghosh user-stats]&lt;/span&gt;)'''

&lt;/small&gt;

&lt;/p&gt;

&lt;!------------------------------------------- END PARA 2 -----------------------------------------------&gt;
&lt;!-----------------------------------------  START PARA 3 ----------------------------------------------&gt;
&lt;p style=&quot;text-align: justify; padding-left: 7px; padding-right: 7px&quot;&gt;

Yet if you want to place message here, then please FOLLOW THESE NOTES:&lt;br /&gt;
⚫ Do NOT [[w:en:Wikipedia:Vandalism|Vandalize]] this page. I WON'T be appreciating you for that.&lt;br /&gt;
⚫ Be on point. Please don't put some unnecessary message or bring up any irrelevant issues.&lt;br /&gt;
⚫ Use a language which I understand. (Otherwise, even if I see your message, I might not be able to reply.)&lt;br /&gt;
⚫ BE &lt;u&gt;CIVIL&lt;/u&gt; and MAINTAIN &lt;u&gt;ETIQUETTE&lt;/u&gt;.&lt;br /&gt;
⚫ Finally, you MUST sign your post with &lt;nowiki&gt;~~~~&lt;/nowiki&gt;&lt;br /&gt;

&lt;/p&gt;

&lt;!------------------------------------------- END PARA 3 -----------------------------------------------&gt;
&lt;/td&gt;
&lt;/tr&gt;

&lt;/table&gt;

&lt;!------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
START BELOW THIS PARA. DO NOT CHANGE ANYTHING ABOVE THE LINE.
BEFORE PLACING ANY MESSAGE HERE, ONCE AGAIN,

I AM NOT EFFECTIVELY ACTIVE IN THIS WIKIMEDIA PROJECT. IF I'VE MADE ANY EDIT HERE, THAT IS MOST PROBABLY AN AUTOMATED ONE. I DO NOT VISIT THIS SITE OFTEN/REGULARLY. SO I CAN NOT GUARANTEE A SWIFT AND QUICK REPLY, OR IN WORST CASE, A REPLY.

--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------&gt;</text>
      <sha1>9qtlaulm2q8nlzm95nj3cdbnjjsv70g</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:TCN7JM</title>
    <ns>2</ns>
    <id>6149</id>
    <revision>
      <id>35211</id>
      <timestamp>2013-10-27T20:24:05Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>TCN7JM</username>
        <id>3168</id>
      </contributor>
      <comment>Editing global userpage</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="469" xml:space="preserve">{{DISPLAYTITLE:&lt;font face=&quot;Tahoma&quot;&gt;User:&lt;/font&gt;&lt;font color=&quot;blue&quot; face=&quot;Tahoma&quot;&gt;T&lt;/font&gt;&lt;font color=&quot;red&quot; face=&quot;Tahoma&quot;&gt;C&lt;/font&gt;&lt;font color=&quot;gray&quot; face=&quot;Tahoma&quot;&gt;N7&lt;/font&gt;&lt;font face=&quot;Tahoma&quot;&gt;JM&lt;/font&gt;}}
&lt;center&gt;&lt;font face=&quot;Tahoma&quot;&gt;[[w:en:User:TCN7JM|English Wikipedia]] &amp;mdash; [[d:User:TCN7JM|Wikidata]] &amp;mdash; [[w:simple:User:TCN7JM|Simple English Wikipedia]] &amp;mdash; [[m:User talk:TCN7JM|Contact me]]&lt;/font&gt;&lt;/center&gt;
[[File:TCN7JM Global Userpage.png|center|middle]]</text>
      <sha1>4v20vrzaoqwfb827ef0df1x3hxhxdgv</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:William915</title>
    <ns>2</ns>
    <id>6150</id>
    <revision>
      <id>35213</id>
      <timestamp>2013-10-29T09:25:14Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>William915</username>
        <id>3153</id>
      </contributor>
      <comment>Editing global userpage</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="78" xml:space="preserve"> __NOINDEX__
{{softredirect|w:en:User:William915}}
{{#babel:zh|yue|en-3|no-0}}</text>
      <sha1>0o6ggt112smfm75w5yqyq447hdgogit</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:KernelFreeze</title>
    <ns>2</ns>
    <id>6151</id>
    <revision>
      <id>39291</id>
      <parentid>35218</parentid>
      <timestamp>2018-02-08T04:49:05Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Matiia</username>
        <id>3534</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Matiia flyttet siden [[Bruker:Miguel2706]] til [[Bruker:KernelFreeze]]: Flyttet siden automatisk under navneendring fra «[[Special:CentralAuth/Miguel2706|Miguel2706]]» til «[[Special:CentralAuth/KernelFreeze|KernelFreeze]]»</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="773" xml:space="preserve">{{#babel:es-N|en-3|fr-1|}}
{{#switch: {{CONTENTLANG}}
| es = &lt;div class=&quot;mw-content-ltr&quot; lang=&quot;es&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;Hola. Yo no edito mucho aquí, pero soy un miembro de [[m:Special:MyLanguage/Small Wiki Monitoring Team|el Small Wiki Monitoring Team]]. Tu puedes encontrarme en Meta o en Wikipedia en idioma español: [[m:User:Miguel2706]], [[m:es:User:Miguel2706]].
&lt;/div&gt;

|&lt;div class=&quot;mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;Hello. I do not edit here much, but I am a member of [[m:Special:MyLanguage/Small Wiki Monitoring Team|the Small Wiki Monitoring Team]]. You can find me on Meta or Wikipedia in spanish language: [[m:User:Miguel2706]], [[m:es:User:Miguel2706]].
&lt;/div&gt; }}
[[File:Redirect arrow without text.svg|46px|link=]][[m:User talk:Miguel2706|Meta:{{ns:3}}:Miguel2706]]</text>
      <sha1>l3tno7zc02yw4ouhjtw497l8zfc7zth</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:KernelFreeze/common.js</title>
    <ns>2</ns>
    <id>6152</id>
    <revision>
      <id>39293</id>
      <parentid>35220</parentid>
      <timestamp>2018-02-08T04:49:05Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Matiia</username>
        <id>3534</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Matiia flyttet siden [[Bruker:Miguel2706/common.js]] til [[Bruker:KernelFreeze/common.js]]: Flyttet siden automatisk under navneendring fra «[[Special:CentralAuth/Miguel2706|Miguel2706]]» til «[[Special:CentralAuth/KernelFreeze|KernelFreeze]]»</comment>
      <model>javascript</model>
      <format>text/javascript</format>
      <text bytes="205" xml:space="preserve">// Created using [[m:User:PiRSquared17/Global Userpage]] (feel free to remove this line)
mw.loader.load('//meta.wikimedia.org/w/index.php?title=User:Miguel2706/global.js&amp;action=raw&amp;ctype=text/javascript');</text>
      <sha1>mt87reyatdkpnh0iayjh58yfkjvfwj1</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Pedagogikk/Skolens styringsdokumenter</title>
    <ns>0</ns>
    <id>6153</id>
    <revision>
      <id>42661</id>
      <parentid>35233</parentid>
      <timestamp>2021-01-31T14:21:31Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Skolens styringsdokumenter]] til [[Pedagogikk/Skolens styringsdokumenter]] uten å etterlate en omdirigering: Side i boken?</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="21694" xml:space="preserve">Her blir det gitt en oversikt over skolens styringsdokumenter.

== Ulike former for styring av skolen ==

I prinsippet kan man styre skolen på flere ulike måter:

* Statlig regelstyring.  Her bruker man i stor grad legale virkemidler, det vil si at atferd blir regulert gjennom lover, forskrifter, reglementer, instrukser og planer). Et skolesystem som er dominert av legale virkemidler vil få en hierarkisk autoritetsstruktur med sterk sentral beslutningsmyndighet.

* Verdistyring.

* Målstyring.

'''Tradisjonell styring av norsk skole'''

Den norske skolen har tradisjonelt vært utviklet og kontrollert gjennom en kombinasjon av sterk regelstyring gjennom legale og finansielle virkemidler og verdistyring i form av for eksempel formålsparagraf og nasjonale læreplaner med relativt detaljert fagplaner (Aasen 2007: 27).


=== Styringens virkemidler ===

Når det gjelder styringens virkemidler kan vi skille mellom: 
* Her bruker man i stor grad legale virkemidler, det vil si at atferd blir regulert gjennom lover, forskrifter, reglementer, instrukser og planer). Et skolesystem som er dominert av legale virkemidler vil få en hierarkisk autoritetsstruktur med sterk sentral beslutningsmyndighet.
* Finansielle virkemidler gir føringer på hvilke formål eller tiltak som blir tilgodesett med økonomiske virkemidler.
* Informative virkemidler anvendes av sentrale myndigheter anvendes av sentrale myndigheter for å formidle kunnskap og informasjon som underlag for lokale beslutninger, det være seg på skoleeiernivå eller i klasserommet.
* Det fjerde virkemiddelet er evaluering. Opplæringsvirksomheten blir vurdert med hensyn til måloppnåelse og resultater (Aasen 2007: 26).

== Hvilke kunnskapsregimer har påvirket norske læreplaner ==

=== Hva er et kunnskapsregime? ===

Til grunn for utviklingen av alle nasjonale læreplaner vil det ligge til dels motstridende politiske verdier. Dette gjelder også Kunnskapsløftet. Aasen (2007) viser til Rune Slagstad som bruker betegnelsen kunnskapsregime om en tankeretning som definerer makt, myndighet, verdier og kunnskap på en spesifikk måte. Til tross for at det gjennom hele etterkrigstiden har vært en relativt bred partipolitisk enighet om utformingen av norsk utdanningspolitikk, så mener Aasen (2007) det allikevel er fire kunnskapsregimer som har hatt innflytelse på utdanningspolitikken (det sosialdemokratiske, det samfunnskritiske, det kulturkonservative, det markedsliberalistiske. Internasjonalt har kunnskapsregimene hatt ulik innflytelse på utdanningsreformene i ulike land. Mange av utdanningsreformene rundt årtusenskiftet blir imidlertid betegnet som konservativ modernisering. Utdanningspolitikken blir dominert av markedsliberale og kulturkonservative posisjoner.

=== Det sosialdemokratiske kunnskapsregimet ===

Det sosialdemokratiske kunnskapsregimet var dominerende i den første etterkrigstiden og det var i denne perioden enhetsskolen ble etablert. I den felles offentlige skole skulle barn og ungdom jobbe med det samme lærestoffet så langt som mulig oppover i systemet. Skolen ble utviklet for å skape mest mulig like muligheter for alle samfunnsmedlemmer. Tanken var at det sosiale fellesskapet og de like mulighetene i skolen skulle redusere geografisk og sosial ulikhet og styrke samfunnsintegrasjonen. Fellesskapet skulle fremme solidaritet og samarbeid. De sterke skulle hjelpe de svake. I tillegg var det et økonomisk argument ved at et generelt høyt utdanningsnivå hos alle med god mobilitet ville kunne utgjøre en viktig forutsetning for økonomisk vekst (Aasen 2007: 29-30). Denne skoleformen ble betegnet som the Nordic Education Model og ble først utformet i Sverige og Norge.

Det ble lagt vekt på sterk statlig styring med hensyn til rammebetingelser, struktur og innhold for å ivareta likhetsperspektivet. Det er «input-styring» som blir vektlagt ved at man definerer økonomiske rammer og læreplaner. «Output-styringen» eller resultatstyringen har vært nesten fraværende. Kunnskapsregimet har også vært de faglig svake og skoIetrøttes forsvarer og vektlagt en elevaktiv skole med fokus på elevenes selvbestemmelse. I vektleggingen av den aktive elev og barndommens egenverdi orienterer dette kunnskapsregimet seg mot reformpedagogikken. Samtidig ble det understreket av elevene hadde ulike utgangspunkt. Dette måtte bli møtt med individualisert undervisning og tempodifferensiering (Aasen 2007: 29-30). 

=== Det samfunnskritiske kunnskapsregimet ===

På 1970-tallet ble det sosialdemokratiske kunnskapsregimet utfordret av det man kan kalle et samfunnskritisk kunnskapsregime. Her ble den sosiale dimensjonen fortsatt vektlagt, men dette regimet brakte inn økologiske perspektiver, konfliktmodeller og verdier som bevisstgjøring, refleksjon, trivsel, lokal bestemmelse og selvutvikling. Det ble viktig med vern om natur og miljø, de små enheter, grendesamfunn og nærdemokrati. Forskningen viste at enhetsskolen som skulle gi like muligheter for alle, ikke hadde resultert i større sosial og økonomisk likhet. Gjennom 70-årene ble det også tydeligere at stadig flere elever slet med sosiale og disiplinære problemer.
Det ble satt reist kritikk mot skolens sterke tro på sentral samfunnsplanlegging og «ingeniørmentalitet» (Aasen, 2007).

Oppmerksomheten ble også rettet mot klasseskiller og interessemotsetninger i det norske samfunnet. Subkulturen blir fremhevet med deres alternative syn på mennesket, naturen, samfunnet og kunnskap. Skolens oppgave blir dermed et frigjørende prosjekt som skal bevisstgjøre sosiale grupper, gutter og jenter og det enkelte individ om deres samfunnsmessige posisjon. Sentrale begreper er makt, kontroll, hegemoni, tilpasning og motstand hvis man skal forstå prosessene i utdanningen. Med inspirasjon fra kunnskapssosiologien blir det hevdet at all kunnskap har en ideologisk komponent. Bare en liten del av det totale kunnskapsuniverset vil til enhver tid være representert som skolens innhold. Skolens vil derfor reprodusere den kunnskapen som de dominerende gruppene i samfunnet mener er viktige. På grunn av dette vil skolen alltid legitimere samfunnsmessig urettferdighet og fremme interessene til noen sosiale grupper gjennom det som får status som gyldig kunnskap. Disse gruppene vil være interessert i å bevare sin posisjon og kultur. Det vil derfor være stadige kamper om kunnskapshegemoniet på de ulike nivåene, fra nasjonalforsamling til klasserom. Et viktig poeng er derfor å frem at det er slik virkeligheten er og at det alltid vil foreligge alternativer til det dominerende kunnskapssynet (Aasen, 2007). 

Dette kunnskapsregimet var kritisk mot et skolesystem som formidler av en felleskultur som begir seg for å være frigjørende. Skolen vil kunne bli opplevd som fremmedgjørende for en del elevgrupper fordi den formidlet en hegemonisk kultur som tilgodeser bestemte grupper med økonomisk, sosial og kulturell samfunnsmessig makt. Kunnskapsregimet rettet derfor kritikk mot for sterk sentralisering og overstyring og vektla heller lokal styring og medbestemmelse (Aasen, 2007). 

Både Mønsterplanen av 1974 og Mønsterplanen av 1987, resulterte i en svekkelse av detaljerte nasjonale læreplaner med minstekrav og sentralstyring. Disse planene fokuserte mer på desentralisering, lokale læreplaner og en elevaktiv skole med deltakerstyring som ivaretok lokal kultur eller grupperelaterte interesser. Et annet eksempel er innstillingen fra Evalueringsutvalget fra 1974 (EVA I), der flertallet foreslo at det ikke skulle gis karakterer i den nye, obligatoriske 9-årige grunnskolen. Begrunnelsen var at karakterer vil virke negativt på selvoppfatningen til de elevene selv om de sterke elevene kunne bli motivert av dette (Aasen, 2007). Det samfunnskritiske kunnskapsregimet er kanskje enda mer opptatt av det enkelte individs medbestemmelse og selvforvaltning enn det sosialdemokratiske kunnskapsregimet.

På 70-tallet var det flere prosjekter som fokuserte på å få frem forskjellene mellom skolens kunnskap og lokalsamfunnets kunnskap. Den tradisjonelle skolen som ble ansett som livsfjernt, pasifiserende og fremmedgjørende (For eksempel Lofotenprosjektet ved forskerne Høgmo, Solstad &amp; Tiller 1981) argumenterte for en lokalorientert skole som tok mer hensyn til elevenes behov (Aasen, 2007).

Det samfunnskritiske kunnskapsregimet fokuserer på læring som en sosial prosess. Derfor vektlegger man i større grad problembasert læring, temaorganisert arbeid, tverrfaglig prosjektarbeid osv. Regimet har fellestrekk med elementer av sosiokulturell læringsteori som framhever at kunnskap alltid blir rekonstruert. Det er spor av dette kunnskapsregimet i læreplanen for 1997 som vektlegger prosjektarbeid som obligatorisk pedagogisk metode (Aasen, 2007). 

=== Det kulturkonservative kunnskapsregimet ===

Den tredje utdanningspolitiske orienteringen som har lagt føringer for norsk utdanningspolitikk er det kulturkonservative kunnskapsregimet. Dette regimet er opptatt av at skolen må sørge for at elevene når et høyt kunnskapsnivå. Dette krever at skolen formidler et felles lærestoff som beriker og berører elevene. Dette bør være det ypperste innenfor internasjonal og nasjonal kultur. Skolen må formidle en felles referanserammer, kollektiv bevissthet, skjønnhet, glede. 

På 80-tallet var sentrale representanter i det kulturkonservative kunnskapsregimet bekymret for det synkende kunnskapsnivået i skolen. Elevene visste mindre om kulturarven og ble heller ikke trent nok i hukommelsesoppgaver. Som et svar på denne kritikken la Læreplanen av 1997 mer vekt på formidling av den nasjonale kulturarven enn Mønsterplanen av 1974 og 1987. Virkemiddelet var detaljerte læreplaner som konkret foreskriver et felles lærestoff av høy kvalitet for alle elever. Man burde ikke bruke innhold fra massekulturen eller den trivialiserte populærkulturen. Hvis alle elevene lærte det samme lærestoffet ville man også styrke det nasjonale fellesskapet.

Dette kunnskapsregimet har også kritisert den elevsentrerte aktivitetspedagogikken. Innenfor dette regimet bør man i stedet vektlegge at lærerne tilegner seg faktisk viten. Dette regimet anser at man først blir menneske i møte med denne type kulturen som virker utviklende og frigjørende. Det blir derfor advart mot relativismen som er opptatt av at samfunnet etablerer felles standarder og målestokker. 

=== Det markedsliberalistiske kunnskapsregime ===

Det markedsliberalistiske kunnskapsregimet fokuserer på individets valgmuligheter, det instrumentelle perspektivet og samfunnets konkurranseevne. Skolen blir sett på som en viktig institusjon som skal styrke samfunnets økonomisk vekst og konkurranseevne.  Dette regimet introduserer et nytt språk ved at det benytter seg av begreper som marked, kunder, brukere, incentiver, læringsutbytte, produksjon. I dette regimet har man tillit til desentralisering gjennom avregulering, økt lokal autonomi og målstyring. På den ene siden vil man øke elevenes, foreldrenes, skolenes og lærernes frihet, men man vil også i større grad overvåke resultater som skolene og elevene oppnår. Man ønsker mer konkurranse mellom institusjoner og mellom elever for å motivere til innsats. Styringen blir derfor delvis omgjort fra å fokusere på «input» til «output». Det er viktig at de nasjonale myndighetene formulerer tydelige mål. De lokale enhetene kan så velge selv hvordan de vil innfri målene før de nasjonale myndighetene igjen vurderer om det lokale nivået har nådd målene. Målstyring blir det sentrale styringsprinsippet. Dette kunnskapsregimet har hatt stor innflytelse på skolepolitikken i hele den vestlige verden de siste 20 årene. 

På 90-tallet fikk det markedsliberalistiske kunnskapsregimet innvirkning på reformene i både grunnopplæringen og høyere utdanning. Dette regimet har også påvirket utdanningspolitikken i Norge de siste 10-15 år på tvers av partigrensene. Mens det sosialdemokratiske kunnskapsregimet vektlegger at skolen skal være et virkemiddel for nasjonal og sosial integrasjon, så blir skolen sett på som en investering som skal styrke samfunnets økonomiske konkurranseevne. Kunnskapsregimet vil ha skoledebatt om prestasjonsresultater, privatisering av skoler og individuell valgfrihet. Fram til midt på 1980-tallet har dette i liten grad vært et tema i norsk utdanningspolitisk debatt. 

I forhold til læreplanen av 1997 ser det kulturkonservative kunnskapsregime ut til å ha mistet innflytelse til fordel for det markedsliberale kunnskapsregimet. I Kunnskapsløftet blir læringsutbyttet først og fremst koblet til instrumentell kompetanse og grunnleggende ferdigheter. Det er mindre vekt på betydningen av den overleverte kulturen.  Mens det kulturkonservative regimet legger vekt på globaliseringens trussel mot nasjonal egenart, legger det markedsliberalistiske regimet hovedvekten på globaliseringens forsterkning av den økonomiske konkurransen. 

Gode læringsresultater forutsetter større valgfrihet og individuell tilpasset opplæring. Kunnskapsløftet fokuserer i større grad på individuelle preferanser og landets konkurranseevne. Visjonen om likhet forstått som resultatlikhet mellom samfunnsgrupper er i stor grad erstattet av visjonen om tilpasset undervisning i betydningen ulike, men likeverdige opplæringsmål.

I et historisk perspektiv kan det synes som om den kollektivt forankrede likhetstenkningen i norsk utdanningspolitikk har blitt erstattet av politikk som i større grad fremhever betydningen av ulike, men likeverdige forutsetninger og tilbud. Kunnskapsløftet vektlegger i større grad elevenes, skoleeiernes og lærernes valgfrihet.

== Om Kunnskapsløftet ==

=== Bakgrunn for Kunnskapsløftet ===

Utdanningsminister Kristin Clemet var initiativtakeren til Kunnskapsløftet. Institusjoner, lærere og elever var ufrie fordi de var låst av statlig regelstyring og verdistyring og alle de legale og finansielle virkemidlene. Nasjonale fagplaner var også for detaljerte. Clemet var opptatt av at man måtte desentralisere ansvaret, forbedre kvalitetskontrollen og gi økt innflytelse til brukerne. Skolen burde bli styrt nedenfra innenfor rammen av nasjonale mål (Aasen 2007).

=== Oppbygningen av læreplanverket ===

* Generell del av læreplanen.
* Prinsipper for opplæringen (Læringsplakaten).
* Læreplanverkets tredje del fastsetter fag- og timefordeling.
* Læreplanverkets fjerde del er nye læreplaner for alle fag. Her blir det vektlagt at skolen skal prioritere utvikling av grunnleggende ferdigheter i alle fag.

=== Prinsipper for opplæringen (Læringsplakaten) ===

Den andre delen av læreplanverket er Prinsipper for opplæringen, som sammenfatter bestemmelser i (1.) opplæringsloven, (2.) forskrifter og (3.) læreplanverket for øvrig. Prinsippene tydeliggjør skoleeiers ansvar for en helhetlig opplæring. Det legges spesiell vekt på 

* utviklingen av sosial og kulturell kompetanse, 
* motivasjon for læring og læringsstrategier, 
* elevmedvirkning, 
* tilpasset opplæring, 
* likeverdige muligheter 
* samarbeid med hjemmet og lokalsamfunnet. 

De 11 punktene i læringsplakaten inngår i Prinsipper for opplæringen og oppsummerer skolenes og lærestedenes grunnleggende forpliktelser.

=== Om fagplanene ===

* Alle elever skal utvikle grunnleggende ferdigheter.
* Alle elevene skal bruke digitale verktøy. Unikt internasjonalt

=== Endringer i styringsstruktur med Kunnskapsløftet ===

Det nye styringssystemet er derfor basert på: 

* Klare nasjonale mål. Målstyring er blitt innført som den dominerende styringsformen. Staten prioriterer rammebevilgninger, informative virkemidler og evaluering når de skal styre skolen (Aasen 2007: 27-28).

* Stor lokal handlefrihet. Skoleeier og skolene blir ansvarliggjort i forhold til å definere innhold, metoder og virkemidler for å realisere reformens mål. Skolene fungerer som egne resultatenheter. Samtidig gir fagplanene større lokal valgfrihet når det gjelder bestemmelse av innhold, arbeidsformer, læremateriell og organisering av opplæringen.

* Skolene og lærerne blir ansvarliggjort for undervisningens kvalitet og elevenes læringsutbytte. Nasjonale myndigheter ønsker å kontrollere om elevene lærer det de skal lære i skolen.  Gjennom introduksjonen av et nytt nasjonalt kvalitetsvurderingssystem blir evaluering institusjonalisert som et statlig styringsverktøy. Dette systemet skal være nasjonalt for å sikre samme kvalitet sammenliknet med om hver kommune skulle utformet sitt eget system. Det har vært bred politisk enighet om å innføre et slikt system, men diskusjonene har heller gått på hvordan man skulle bruke de nasjonale prøvene. Den rødgrønne regjeringen som overtok styringen i 2005 var redde for at åpen publisering av resultater ville bidra til en urimelig rangering av kommuner og skoler. Allment innsyn ble derfor begrenset og det ble i tillegg utviklet et godt veiledningsmateriell til skoler og lærere i forhold til hvordan nasjonale prøver kunne bli brukt (Aasen 2007:27).

=== Kunnskapsregimer i forhold til Kunnskapsløftet ===

'''Tilstedeværelse av samfunnskritiske perspektiv i Kunnskapsløftet'''

I læreplanverket fra 2006 er det samfunnskritiske perspektivet nedtonet selv om elevmedvirkning blir nevnt. Det er mindre vekt på samfunnsmessige interessemotsetninger, sosial, kulturell og geografisk undertrykking og konfliktorientering. Selv om elevaktivitet blir nevnt, som en del av utvikling av grunnleggende ferdigheter enn som en del av et politisk bevisstgjørende og frigjørende prosjekt. Selv om reformen vektlegger desentralisert beslutningsmyndighet, så er det ikke med den begrunnelse at man blir undertrykt av et nasjonalt kulturelt hegemoni (Aasen, 2007). 

'''Det kulturkonservative kunnskapsregime i Kunnskapsløftet'''

Dette kunnskapsregimet har imidlertid kritisert den store friheten som Kunnskapsløftet gir til at skolene og lærerne selv kan fastsette innholdet i fagene. De nye planene har tydelige kompetansemål, men de er relativt vage når det gjelder å angi fagenes innhold. Holder det for eksempel at andre verdenskrig bare blir trukket frem som et eksempel på en konflikt. Er det likegyldige hvilke forfattere man lar elevene jobbe med i undervisningen. 

'''Det markedsliberalistiske kunnskapsregime i Kunnskapsløftet'''

Aasen (2007) refererer til Bachmann og Haug (2006) og mener læringsplakaten representerer en dreining mot å legge større vekt på hensynet til den enkelte elev. Individuell identitet og læring står sentralt, mens det er mindre fokus på det kollektive.

== Noen utfordringer ==

* Det sosialdemokratiske kunnskapsregime blir etterhvert utfordret fordi det ikke innfrir de sosiale eller faglige forventninger. Den sosiale reproduksjonen fortsetter.
* Samfunnet endrer seg.  Historisk har utdanningspolitikkens likhetsidealer tatt utgangspunkt i at samfunnet var homogent med relative enkle definisjoner av hva som er felles goder. Med økende relativisme, etnisk mangfold og kulturell pluralisme har dette idealet blitt stadig vanskeligere å realisere. Det er blitt vanskeligere å bygge enhetlige omforente fellesskapsløsninger. Derfor fokuserer man mer på en vekselvirkning mellom individuelle initiativ og det kulturelle mangfoldets dynamikk (Aasen 2007: 30). 
* Likhetsidealene endrer seg. «Alle er like» blir i større grad til «alle er forskjellige». Oppmerksomheten rettet mindre mot felles verdier og interesser, men desto oftere mer mot verdien av å ta vare på ulike forutsetninger, preferanser og rettigheter (Aasen 2007: 30).
* Læreplanene endrer seg, men endrer skolens undervisningspraksis seg. Larry Cuban mener hele utdanningsinstitusjonen motvirker grunnleggende utdanningsendringer av praksisformen.
* Eksempel. Krav om 20% prosjektarbeid i L97 ble mange ganger løst ved at skolene hadde en prosjektuke i løpet av skoleåret.
* Hvor mye ressurser har man til å utvikle lokale læreplaner? Dette vil variere mellom små og store kommuner.
* Er fagplanene i Kunnskapsløftet overfylte med målformuleringer. Klarer man å nå alle målene?
* Hva med den sterke offentlige skolen? I hvilken grad kan man slippe til private skoler?
* Styresmaktene forsøker å sikre størst mulig grad av sosial likhet i skolen. Selv om ikke dette har lykkes kan man spørre seg om mer tilpasset opplæring vil bidra til at de sosiale forskjellene i skolen øker.
* Ensidig fokus på grunnleggende ferdigheter vil bidra til at mangelfull utvikling av hele eleven.
* Fortsatt må en stor andel av elever ha spesialundervisning.
* Hvor mye er det egentlig forlagene og læreboka som egentlig styrer undervisningspraksisen?

== Helt nye trender == 

* Mer fokus på 21st century skills (Collaborative problem-solving skills)
* Testregimene dominerer. Ved årtusenskiftet blir den samme kritikken gjentatt, men da er det med referanse til at norske elever presterer dårlig på internasjonale komparative kunnskapsmålinger. 
* En skole med hovedfokus på lesing. Eksempel. Mediene dekker Ila skole som har mye fremgang på lesing.[http://www.tv2.no/nyheter/innenriks/utdanningsdirektoeren-ber-andre-skoler-gjoere-som-denne-4147104.html][http://www.osloby.no/nyheter/Oslo-elevene-leser-bedre-7355748.html#.UnFgN3Az3D4]
* Ontario, Canada. Vi er best i verden på grunnleggende ferdigheter, men vi må utvikle kreative mennesker (markedsliberalistisk argument – overleve konkurransen mot Kina).

== Kilder ==

* Aasen, Petter (2007). Læringsplakatens utdanningspolitiske kontekst. Møller, Jorunn &amp; Liv Sundli (red.). ''Læringsplakaten. Skolens samfunnskontrakt.'' Kristiansand: Høgskoleforlaget.</text>
      <sha1>mryke4pe2l1kgpv9gidtkf3bdsbkl1w</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:AmaryllisGardener</title>
    <ns>2</ns>
    <id>6155</id>
    <revision>
      <id>35242</id>
      <timestamp>2013-11-17T14:35:06Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>AmaryllisGardener</username>
        <id>3190</id>
      </contributor>
      <comment>Editing global userpage</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="31" xml:space="preserve">{{#babel:en|sco-2|pih-1|nov-1}}</text>
      <sha1>b0yvcx7beool1djayxe8ixy1apoijrs</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Jayantanth</title>
    <ns>2</ns>
    <id>6157</id>
    <revision>
      <id>35246</id>
      <timestamp>2013-11-18T14:51:49Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>PiRSquared17</username>
        <id>1707</id>
      </contributor>
      <comment>Fixing userpage (per request).</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="425" xml:space="preserve">{{#babel:bn|en-1}}
&lt;div class=&quot;mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello. I do not edit here much. You can find me on [[m:bn:User:Jayantanth|the Bengali Wikipedia]] or [[m:User:Jayantanth|Meta]].
&lt;/div&gt;
&lt;!--This can be used to make a redirect arrow.--&gt;[[File:Redirect arrow without text.svg|46px|link=]][[m:bn:User talk:Jayantanth|w:bn:{{ns:3}}:Jayantanth]] ([[m:w:User talk:Jayantanth|en]], [[m:User talk:Jayantanth|Meta]])</text>
      <sha1>iswgnavz6i0274lvy2730ubtx5kv9qb</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Pedagogikk/Semesterplan på IKT for lærere ved HiØ våren 2014</title>
    <ns>0</ns>
    <id>6160</id>
    <revision>
      <id>42502</id>
      <parentid>35497</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T16:26:11Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Semesterplan på IKT for lærere ved HiØ våren 2014]] til [[Pedagogikk/Semesterplan på IKT for lærere ved HiØ våren 2014]] uten å etterlate en omdirigering: Prosjektside</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="174" xml:space="preserve">
 Denne semesterplanen gjelder ikke lenger. Den planen som gjelder finner dere [https://docs.google.com/document/d/1DbfTdLB853OJgYwFlgVxn4u-XzKknDN187TzBL-QAhE/pub '''her''']</text>
      <sha1>2vbjzn3pv1w0k2c3ivbu6x1d9jcfh5h</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:TBloemink</title>
    <ns>2</ns>
    <id>6161</id>
    <revision>
      <id>35256</id>
      <timestamp>2013-11-25T12:50:50Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>TBloemink</username>
        <id>2062</id>
      </contributor>
      <comment>Editing global userpage</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="470" xml:space="preserve">&lt;!--This is just an example. Edit it to make it yours. PLEASE CHANGE THE BABEL AND CONTENT. THIS IS 100% YOUR RESPONSIBILITY. --&gt;
&lt;div class=&quot;mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;Hello. I do not edit here much, but I am a member of [[m:Special:MyLanguage/Small Wiki Monitoring Team|the Small Wiki Monitoring Team]]. You can find me on Meta [[m:User:TBloemink|here]].
&lt;/div&gt;
[[File:Redirect arrow without text.svg|46px|link=]][[m:User talk:TBloemink|m:{{ns:3}}:TBloemink]]</text>
      <sha1>qybcofzlzv3draz0hxv2g3uclqg09za</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:*Youngjin</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6167</id>
    <revision>
      <id>39269</id>
      <parentid>35292</parentid>
      <timestamp>2017-12-06T22:40:07Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>-revi</username>
        <id>3146</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>-revi flyttet siden [[Brukerdiskusjon:분당선M]] til [[Brukerdiskusjon:*Youngjin]]: Flyttet siden automatisk under navneendring fra «[[Special:CentralAuth/분당선M|분당선M]]» til «[[Special:CentralAuth/*Youngjin|*Youngjin]]»</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="307" xml:space="preserve">&lt;div style=&quot;border:1px solid; background-color:#E8E8E8; margin:10px; padding:10px&quot;&gt;
[[File:Gnome-help-faq.svg|100px|left]] 
&lt;big&gt; ''' NOTICE''' I am not active in here exapt SWMT works. So I may not replay quicly, Instead please visit my [[m:user talk:분당선M|Meta-wiki user talk page]]. Thank you &lt;/big&gt;</text>
      <sha1>qhdktpypuswez5axawcgeouy42wixwq</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Alexander Mikhalenko</title>
    <ns>2</ns>
    <id>6168</id>
    <revision>
      <id>36216</id>
      <parentid>35303</parentid>
      <timestamp>2015-02-23T10:43:56Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Alexander Mikhalenko</username>
        <id>3109</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="58" xml:space="preserve">{{#Babel:ru|uk-4|de-3|en-3|fr-3|es-2|it-2|nl-2|no-1|da-1}}</text>
      <sha1>ladtvdxrcn345rqym4f3r2wt5po9t8v</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:La fée Didier/common.js</title>
    <ns>2</ns>
    <id>6169</id>
    <revision>
      <id>39151</id>
      <parentid>35337</parentid>
      <timestamp>2017-02-15T23:39:49Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Litlok</username>
        <id>3969</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Litlok flyttet siden [[Bruker:Morphypnos/common.js]] til [[Bruker:La fée Didier/common.js]]: Flyttet siden automatisk under navneendring fra «[[Special:CentralAuth/Morphypnos|Morphypnos]]» til «[[Special:CentralAuth/La fée Didier|La fée Didier]]»</comment>
      <model>javascript</model>
      <format>text/javascript</format>
      <text bytes="116" xml:space="preserve">mw.loader.load('//meta.wikimedia.org/w/index.php?title=User:Morphypnos/global.js&amp;action=raw&amp;ctype=text/javascript');</text>
      <sha1>qrxr6dgh3gg23pvlzua88n4xx2yk05f</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:JøMa/common.css</title>
    <ns>2</ns>
    <id>6173</id>
    <revision>
      <id>35344</id>
      <timestamp>2014-01-20T21:42:39Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Pathoschild</username>
        <id>355</id>
      </contributor>
      <comment>global CSS ([[m:User:Pathoschild/Scripts/Synchbot|requested by JøMa]])</comment>
      <model>css</model>
      <format>text/css</format>
      <text bytes="95" xml:space="preserve">@import &quot;//de.wikipedia.org/w/index.php?title=User:JøMa/global.css&amp;action=raw&amp;ctype=text/css&quot;;</text>
      <sha1>b6im9giy1jl9jqfj9p8k1krtlppdc20</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Jmvgpartner/common.js</title>
    <ns>2</ns>
    <id>6177</id>
    <revision>
      <id>35349</id>
      <timestamp>2014-01-21T00:48:17Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Pathoschild</username>
        <id>355</id>
      </contributor>
      <comment>global JavaScript ([[m:User:Pathoschild/Scripts/Synchbot|requested by Jmvgpartner]])</comment>
      <model>javascript</model>
      <format>text/javascript</format>
      <text bytes="117" xml:space="preserve">mw.loader.load('//meta.wikimedia.org/w/index.php?title=User:Jmvgpartner/global.js&amp;action=raw&amp;ctype=text/javascript');</text>
      <sha1>973biicq1oyeknwznhafa9banyrg90m</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Alan</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6178</id>
    <revision>
      <id>35351</id>
      <timestamp>2014-01-21T10:27:52Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Alan</username>
        <id>3067</id>
      </contributor>
      <comment>Editing global usertalk page</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="115" xml:space="preserve">{{#babel:es-N|en-2|eu-3}}

[[File:Redirect arrow without text.svg|46px|link=]][[m:User talk:Alan|m:User talk:Alan]]</text>
      <sha1>k199yb4edrodawb5z4jl9cueesbzddb</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Forside</title>
    <ns>0</ns>
    <id>6182</id>
    <redirect title="Hovedside" />
    <revision>
      <id>35365</id>
      <timestamp>2014-02-02T03:55:58Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Dcljr</username>
        <id>1865</id>
      </contributor>
      <comment>REDIRECT [[Hovedside]] -- no.wikibooks.org/ brings up this page</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="23" xml:space="preserve">#REDIRECT [[Hovedside]]</text>
      <sha1>c4dsyf1i4eas0x0xyibmxct0un520p5</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bølgekraft</title>
    <ns>0</ns>
    <id>6183</id>
    <revision>
      <id>41877</id>
      <parentid>35516</parentid>
      <timestamp>2021-01-28T14:31:30Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>kategori:boktitler</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="160" xml:space="preserve">Bølgekraft er en fornybarressurs.

*[[Bølgekraft/Bølgekraftens grunnleggende utfordringer|Bølgekraftens grunnleggende utfordringer]]

[[Kategori:Boktitler]]</text>
      <sha1>cr8zhspjpcn0wvzzb08kgx4bqh6n9lc</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Iluvatar</title>
    <ns>2</ns>
    <id>6184</id>
    <revision>
      <id>35370</id>
      <timestamp>2014-02-14T14:29:26Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Iluvatar</username>
        <id>3270</id>
      </contributor>
      <comment>Editing global userpage</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="360" xml:space="preserve">{{#babel:ru-N|en-1|be-1|}}
&lt;div class=&quot;mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;Hello. I do not edit here much, but I am a member of [[m:Special:MyLanguage/Small Wiki Monitoring Team|the Small Wiki Monitoring Team]]. You can find me on Meta: [[m:User:Iluvatar]].
&lt;/div&gt;
[[File:Redirect arrow without text.svg|46px|link=]][[m:User talk:Iluvatar|m:{{ns:3}}:Iluvatar]]</text>
      <sha1>2u2txozbl1ux8kpr7mp9i86e0b9h4kr</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Musikk/Musikaler</title>
    <ns>0</ns>
    <id>6186</id>
    <revision>
      <id>41347</id>
      <parentid>35375</parentid>
      <timestamp>2021-01-25T17:47:57Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Musikaler]] til [[Musikk/Musikaler]]: tilhører boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3069" xml:space="preserve">{{Wikilærebok i musikk}}
= Musikaler er en form for musikkteater.=
 
&lt;big&gt;Teaterrøtter: opera og operette&lt;/big&gt; &lt;br /&gt;
Musikkrøtter: vaudeville og «music-hall», amerikansk musikk (Country, folksong, blues, jazz, blues, negro spiritual).  

==Musikaler på scene ==

De første musikalene var «musikal comedies». Morsomme komedier.  
Selve musikalen har ikke blitt spilt ofte etter den første perioden på 1920-1930-tallet, men mye av musikken lever videre.  

Jerome og Oscar Hammerstein «Showboat» (1927)  
Dramatisk og samfunnskritisk.  
Jazz og ragtimeinspirert (Musikken som var moderne den gangen)  
  
Georga og Ira Gershwin: «Porgy and Bess» (1935)  

Kurt Weill var populær på 1940-tallet  

==1970-tallet og til i dag== 
Engelsk: Andrew Lloyd Webber: eks «Evita», «The Phantom of the Opera», «Jesus Christ Superstar», «Cats»  
Fransk: Claude- Michel Schönberg: &quot;Les Miserables&quot; (1980) og “Miss Saigon” (1989)  
Amerikansk: Stephen Sondheim: eks “Sweeney Todd”   

==Fra 2000==
Musikaler er ofte sceneversjoner av allerede kjente filmer eller «sikker» musikk som Abba, Queen og Elton John:  
«Billy Elliot», «Mamma Mia», «Mary Poppins», «Lion King», «Oliver», «We will rock you»  

==Musikaler i film==

Den første kjente er «The Jazz Singer» fra 1927.  
I 1930-årene var det Fred Astaire og Ginger Rogers som regjerte i musikalene. Deres danseferdigheter snakkes det om ennå. Eks «Singing in the rain» (1952)  

Andre kjente filmmusikaler:  
  
&quot;The Wizard of Oz&quot;(1938)  
“An American in Paris” (1951)  
“The Bandwagon” (1953)  

&quot;A Star is Born&quot; (1954) «Love Me Or Leave Me»  Kjente navn her: Judy Garland og Doris Day.  
&quot;West Side Story» (1961),   
&quot;My Fair Lady&quot; (1964),   
&quot;The Sound of Music&quot; (1965), «  
&quot;Fiddler On The Roof&quot; (1971) og &quot;Cabaret&quot; (1972)  

På 1970-tallet tok det slutt med alle filmmusikalene. Det ble alt for dyrt å lage disse filmene. Musikken man brukte var også litt «gammeldags».  

Det var vanskelig å bruke musikken som var populær til musikkteater (musikaler) i denne perioden. Det er noen veldig kjente unntak:  
«Hair» (1979), «Grease» (1978), «Annie» (1982), « Moulin Rouge «(2001) og»Chicago» (2002  

Walt Disneys tegnefilmer har også være i musikalsjangeren, og de overlevde krisen som startet på 70-tallet for filmmusikaler.  

Walt Disneys helaftens tegnefilmer har i regelen vært musikaler, med suksess også i sjangerens trangere perioder. Alan Parker er den eneste regissøren lykkes med filmmusikaler. Han laget bl.a: Fame (1980), Pink Floyd The Wall (1982) og Evita (1996).  

Det har sjelden vært musikaler utenfor England/USA som har blitt internasjonalt kjent.   
  
=Musikaler i Norge= 

«Folk og røvere i Kardemommeby» er en barnemusikal av Torbjørn Egner som fikk internasjonal suksess.  
Kjente norske filmmusikaler er: «Trost i taklampa» (1963), «Bør Børson jr.»(1972) og «Ungen» (1974)  
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
--[[Bruker:Akadolfsen|Akadolfsen]] ([[Brukerdiskusjon:Akadolfsen|diskusjon]]) 18. feb. 2014 kl. 11:43 (CET)</text>
      <sha1>7oy45vvfh2y9hvgcjznxb0mu36o8c2z</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Randykitty</title>
    <ns>2</ns>
    <id>6187</id>
    <revision>
      <id>35380</id>
      <timestamp>2014-02-28T05:02:34Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Pathoschild</username>
        <id>355</id>
      </contributor>
      <comment>global user pages ([[m:User:Pathoschild/Scripts/Synchbot|requested by Randykitty]])</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="218" xml:space="preserve">Please click&lt;br&gt;→ [[m:w:en:User:Randykitty|'''here''']] to visit my user page on my English home wiki,&lt;br&gt;→ [[m:w:en:Talk:Randykitty|'''here''']] to access my talk page on my home wiki.&lt;br&gt;&lt;br&gt;Thank you, Randykitty</text>
      <sha1>qlj5rkivvr1qfq7puri3vd4kcuim2q2</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Dusti</title>
    <ns>2</ns>
    <id>6190</id>
    <revision>
      <id>35383</id>
      <timestamp>2014-02-28T07:03:42Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Pathoschild</username>
        <id>355</id>
      </contributor>
      <comment>global user pages ([[m:User:Pathoschild/Scripts/Synchbot|requested by Dusti]])</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="109" xml:space="preserve">{{#babel:en|es-3}}[[File:Redirect arrow  without text.svg|46px|link=]][[w:en:User:Dusti|w:en:{{ns:3}}:Dusti]]</text>
      <sha1>imzuc5l2cxomqg3bmsjnqupazotkb6p</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Jonathunder</title>
    <ns>2</ns>
    <id>6191</id>
    <revision>
      <id>35385</id>
      <timestamp>2014-03-01T00:34:30Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Jonathunder</username>
        <id>3218</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: {{#babel:en|es-3|no-0}}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="23" xml:space="preserve">{{#babel:en|es-3|no-0}}</text>
      <sha1>ilm0h2v7cwwqa6uia2af5twturxb065</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Chmarkine/common.js</title>
    <ns>2</ns>
    <id>6192</id>
    <revision>
      <id>42640</id>
      <parentid>35386</parentid>
      <timestamp>2021-01-31T10:59:39Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ladsgroup</username>
        <id>3113</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Maintenance: Replacing importScriptURI with mw.loader.load ([[phab:T95964]])</comment>
      <model>javascript</model>
      <format>text/javascript</format>
      <text bytes="360" xml:space="preserve">mw.loader.load('//en.wikipedia.org/w/index.php?title=User:Chmarkine/userinfo.js&amp;action=raw&amp;ctype=text/javascript');
mw.loader.load('//en.wikipedia.org/w/index.php?title=User:Chmarkine/accesskey.js&amp;action=raw&amp;ctype=text/javascript');
mw.loader.load('//en.wikipedia.org/w/index.php?title=User:Chmarkine/personal_editsummary.js&amp;action=raw&amp;ctype=text/javascript');</text>
      <sha1>iqgva8gncjsaprtg8v87s8x1kgqbgyo</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Naturfag for ungdomstrinnet/8/Levande organismer</title>
    <ns>0</ns>
    <id>6193</id>
    <revision>
      <id>39650</id>
      <parentid>39633</parentid>
      <timestamp>2018-11-27T17:04:56Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>195.0.227.57</ip>
      </contributor>
      <comment>/* Eincella og fleircella organismar */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2180" xml:space="preserve">==Levande organismar==
Det som er levande kallar vi for ''levande organismar''. Bakteriar, alger, sopp, plantar, dyr og menneske er alle levande organismar. Levande organismer: til dømes tørrgjær, er veldig forskjellig frå dødt stoff: til dømes salt (NaCl) eller sand.

Dette er det som skil organismar frå dødt stoff:

#Levande organismar kan styre det som skjer inni dei.
#Levande organismar kan reagere på ytre påverknader.
#Levande organismar formerer seg og får avkom (born) som liknar på dei sjølve og har dei samme funksjonane som dei sjølve.
#Levande organismar skaffar seg sjølv energi som dei treng for å fungere, vekse og formere seg.
#Levande organismar består av celler.
#Levande organismar inneheld arvestoff (DNA) som dei gir vidare til borna sine, der instruksane for korleis dei skal byggast opp og korleis dei skal fungere, er er skrivne.
#Levande organismar kan til ein viss grad reparere seg sjølve viss dei blir skadde.


===Eincella og fleircella organismar===
Det finst ''eincella organismar'' og ''fleircella organismar''.

Døme på eincella organismar er bakteriar, tøffeldyr og algar. Døme på fleircella organismar er bjørketre og menneske.
{{uoversatt|bokmål}}
I en ''encellet organisme'' gjør cellen alt som organismen trenger for å leve. I de fleste flercellede organismer er det slik at forskjellige typer celler gjør forskjellige oppgaver. Vi sier at cellene er spesialiserte. Mennesket har for eksempel nerveceller, muskelceller, blodceller, beinceller, blant mange andre celletyper. Til sammen gjør disse spesialiserte cellene alt som organismen trenger for å leve. Men de er avhengige av hverandre og kan ikke leve særlig lenge alene. Celler av samme type (feks, muskelceller) går sammen og danner vev. Forskjellige typer vev kan gå sammen og danne organer (for eksempel hjertet). Alle organene (hjerte, muskler, tarmer, hjerne, knokler osv.) danner til sammen hele organismen (f.eks. mennesket).

===Parasitter = snyltere===
En ''parasitt'' er en organisme som snylter på andre organismer. Hodebunnslus er et eksempel på en parasitt. Et annet eksempel er plasmodium-parasitten som forårsaker sykdommen malaria.</text>
      <sha1>2a1ww9rl5o6q1r0ugdv8ngvz1et57ft</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Naturfag for ungdomstrinnet/8/Virus</title>
    <ns>0</ns>
    <id>6194</id>
    <revision>
      <id>35419</id>
      <timestamp>2014-03-12T07:05:33Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>85.167.190.180</ip>
      </contributor>
      <comment>Ny side: ==Virus== Et virus er en kapsel med «falsk» oppskrift på proteiner i form av DNA eller RNA, som trenger inn i cellen, hvor cellens egne ribosomer sørger for å produsere det som stå...</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="633" xml:space="preserve">==Virus==
Et virus er en kapsel med «falsk» oppskrift på proteiner i form av DNA eller RNA, som trenger inn i cellen, hvor cellens egne ribosomer sørger for å produsere det som står i oppskriften. I oppskriften står det at ribosomene skal produsere så mange virus som mulig. Ribosomene setter så i gang med å produsere virus, til cellen blir så full av virus at den sprekker, slik at virusene bryter ut og kan trenge inn i andre celler.

Alle levende organismer, planter og dyr, og til og med bakterier, kan bli angrepet av virus. Influ­en­sa, meslinger og aids er eksempel på sykdommer hos mennesket som skyldes virus.</text>
      <sha1>chdeeelvp5v54iwr4gnnv4nst64wl6j</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Naturfag for ungdomstrinnet/10/fysiske storleikar</title>
    <ns>0</ns>
    <id>6195</id>
    <revision>
      <id>35471</id>
      <parentid>35439</parentid>
      <timestamp>2014-03-12T09:28:32Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>85.167.190.180</ip>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3813" xml:space="preserve">=Fysiske størrelser og formler i naturfag=

{{uoversatt|bokmål}}
                                                                                                                              
{| border=&quot;1&quot; cellspacing=&quot;0&quot; cellpadding=&quot;5&quot;  class=&quot;wikitable&quot;
|-
| 
'''''Fysisk størrelse'''''
| 
'''forklaring'''
| 
'''symbol'''
| 
'''''standard vitenskapelig måleenhet'''''
| 
'''''andre måleenheter'''''
|-

| 
kraft
| 
dytt eller drag
| 
'''''F'''''

 
| 
N

 
| 
pund

 
|-
| 
tyngdekraft

 
| 
drag som skyldes jordens (eller et annet himmel&amp;shy;legemes) tiltrekning

 
| 
'''''G'''''

 
| 
N

 
| 
pund

 
|-
| 
strekning

 
| 
avstanden mellom to punkter

 
| 
'''''S'''''

 
| 
m

 
| 
alen, tommer, lysår sjømil, miles

 
|-
| 
energi

 
| 
&lt;u&gt;evnen&lt;/u&gt; til å anvende en kraft gjennom en strekning

 
| 
'''''E'''''

 
| 
J

 
| 
kalorier, kWh, elektronvolt

 
|-
| 
arbeid

 
| 
selve det å anvende en kraft gjennom en strekning

 
| 
'''''W'''''

 
| 
J

 
| 
Nm (1 Nm = 1 J)

 
|-
| 
volum

 
| 
romstørrelse eller plassmengde

 
| 
'''''V'''''

 
| 
m³

 
| 
liter, teksje, fat, skjeppe, gallon

 
|-
| 
fart

 
| 
hvor lang strekning et legeme forflytter seg per tidsenhet

 
| 
'''''v'''''

 
| 
m/s

 
| 
km/h, knop, mach, mph

 
|-
| 
fartsendring

 
| 
forskjellen mellom farten til et legeme fra et tidspunkt til et annet

 
| 
Δ'''''v'''''

 
| 
m/s

 
| 
km/h,
			knop, mach, mph

 
|-
| 
tid

 
| 
et abstrakt uttrykk for at hendelser inntreffer etter hverandre, og at framtid konstant og uunn&amp;shy;gåelig forvandler seg til nåtid, og nåtid til fortid.

 
| 
'''''t'''''

 
| 
s

 
| 
minutter, timer, døgn, år

 
|-
| 
masse

 
| 
stoffmengde

 
| 
'''''m'''''

 
| 
kg

 
| 
tonn

 
|-
| 
trykk

 
| 
kraft per flateenhet

 
| 
'''''p'''''

 
| 
Pa

 
| 
bar, psi, mmHg, atmosfærer

 
|-
| 
effekt

 
| 
energi omsatt per tidsenhet

(omsatt = produsert eller forbrukt)

 
| 
'''''P'''''

 
| 
W

 
| 
hk (hestekrefter)

 
|-
| 
akselerasjon

 
| 
fartsendring per tidsenhet

 
| 
'''''a'''''

 
| 
m/s²

 
| 
g (1 g = 9,81 m/s²)

 
|-
| 
areal

 
| 
flateinnhold

 
| 
'''''A'''''

 
| 
m²

 
| 
ar, mål, tønneland

 
|-
| 
strøm

 
| 
hvor mange elektriske ladninger som passerer et tverrsnitt av en ledning per tidsenhet

 
| 
'''''I'''''

 
| 
A

 
| 
«couloumb per sekund»

 
|-
| 
elektrisk spenning

 
| 
Hvor mye energi hver elektriske ladning bærer med seg

 
| 
'''''U'''''

 
| 
V

 
| 
«joule per coloumb»

 
|} 
&lt;br&gt;

=== Forholdet mellom noen forskjellige måleenheter for ulike fysiske størrelser ===
  
'''Energi:'''

 
1 cal = 4,2 J

1 kcal = 4,2 kJ

1 kJ = 0,24 kcal

1 kJ ≈ 0,000278 kWh

1 kWh = 3 600 kJ

1 J = 6,24 mrd. mrd. elektronvolt
&lt;br&gt;

 
'''Effekt:'''

1 hk = 735 W

1 kW = 1,36 hk
&lt;br&gt;

 
'''Hastighet:'''

1 m/s = 3,6 km/h

1 km/h = 0,28 m/s

== Sammenhengen mellom noen ulike fysiske størrelser ==

'''1. Sammenhengen mellom strekning, fart og tid'''

''Hvis du vet farten og tiden, og vil regne ut strekningen:''

'''''S = v · t'''''

1m = 1m/s · 1s

''Hvis du vet strekningen og tiden, og vil regne ut farten:''

'''''v = S : t'''''

1m/s = 1m : 1s

''Hvis du vet strekningen og farten, og vil regne ut tiden:''

'''''t = S : v'''''

1s = 1m : 1m/s


'''2. Sammenhengen mellom arbeid, kraft og strekning'''

''Hvis du vet kraften og strekningen, og vil regne ut arbeidet:''

'''''W = F · S'''''

1J = 1N · 1 m


''Hvis du vet arbeidet som er utført og strekningen, og vil regne ut kraften som er brukt:''

'''F = W : S'''

''Hvis du vet arbeidet som er utført og kraften som er brukt, og vil regne ut strekningen:''

'''S = W : F'''


'''3. Sammenhengen mellom effekt, arbeid og tid'''

''Hvis du vet arbeidet som er utført og tiden det tok å utføre arbeidet, og vil regne ut effekten:''

'''P = W : t'''

1W = 1J : 1s</text>
      <sha1>bn3nkzns2cr0kat3sjpx4s7kw0jaene</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Naturfag for ungdomstrinnet/8/Fotosyntese</title>
    <ns>0</ns>
    <id>6196</id>
    <revision>
      <id>35473</id>
      <parentid>35446</parentid>
      <timestamp>2014-03-12T09:29:23Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>85.167.190.180</ip>
      </contributor>
      <comment>/* Fotosyntese */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="732" xml:space="preserve">==Fotosyntese==
{{uoversatt|bokmål}}
Fotosyntese betyr ''å sette sammen ved hjelp av lys''. Fotosyntese er at planter lager druesukker (glukose: C&lt;sub&gt;6&lt;/sub&gt;H&lt;sub&gt;12&lt;/sub&gt;O&lt;sub&gt;6&lt;/sub&gt;) av vann og karbondioksid-gass (CO&lt;sub&gt;2&lt;/sub&gt;) ved hjelp av energi fra sollyset.

Et «avfallsprodukt» av fotosyntesen er oksygengass (O2). Det betyr at når planter produserer lager, lager de også oksygen.
 

Reaksjonsligningen for fotosyntese kan vi skrive slik:

 karbondioksid + vann  + energi ⇒  druesukker + oksygen
 
 6 CO&lt;sub&gt;2&lt;/sub&gt; + 6 H&lt;sub&gt;2&lt;/sub&gt;O + energi ⇒ C&lt;sub&gt;6&lt;/sub&gt;H&lt;sub&gt;12&lt;/sub&gt;O&lt;sub&gt;6&lt;/sub&gt; + 6 O&lt;sub&gt;2&lt;/sub&gt;


Fotosyntese foregår i alle grønne planter og i alger. Alger er encellede organismer som lever i vann.</text>
      <sha1>0d5vczz9fy9s2oquwvq4sulxtavpv0s</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Naturfag for ungdomstrinnet/8/Celleånding</title>
    <ns>0</ns>
    <id>6197</id>
    <revision>
      <id>45194</id>
      <parentid>45026</parentid>
      <timestamp>2022-04-07T15:24:16Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>2A02:2121:6BC:F8AF:40E0:9EDA:D844:B29B</ip>
      </contributor>
      <comment>/* Celleånding */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1660" xml:space="preserve">=Celleånding=
{{uoversatt|bokmål}}
Celleånding er det motsatte av fotosyntese. Celleånding er at cellen forbrenner druesukker og får energi av det.

Når druesukker forbrenner, dannes vann og CO&lt;sub&gt;2&lt;/sub&gt; (karbondioksid) som «eksos». Cellen må ikke ha oksygen for å forbrenne druesukker.

Reaksjonsligningen for celleånding kan vi skrive slik

 druesukker + oksygen ⇒ karbondioksid + vann + energi
 
 C&lt;sub&gt;6&lt;/sub&gt;H&lt;sub&gt;12&lt;/sub&gt;O&lt;sub&gt;6&lt;/sub&gt; + 6 O&lt;sub&gt;2&lt;/sub&gt; ⇒ 6 CO&lt;sub&gt;2&lt;/sub&gt; + 6 H&lt;sub&gt;2&lt;/sub&gt;O + energi


Celleånding foregår i alle levende celler, både planter, dyr og mikroorganismer (bakterier etc.). En god del av eneregien som blir frigjort i celleåndingen, går til spille som varme. (Det er derfor vi blir varme når vi er i fysisk aktivitet.) Men noe av energien frigjøres på en måte som gjør at cellen kan bruke den til å drive de livsnødvendige og nyttige prosessene som foregår i cellen.
 

==Celleånding og melkesyre==

Cellene kan også forbrenne litt av glukosen uten tilførsel av druesukker. Det skjer ved at ett glukosemolekyl sperres, til to melkesymboler. Dette gir litt energi. Problemet er at melkesyre da hoper seg opp i cellene. Det er dette som skjer i musklene under harde fysiske anstrengelser. Mye melkesyre fører til at det gjør vondt i musklene. Hvis man ignorerer smerten - slik mange toppidrettsutøvere har lært seg å gjøre - og fortsetter med fysiske anstrengelser, vil konsentrasjonen av melkesyre til slutt bli så stor at musklene slutter å fungere. Det er dette som skjer når en idrettsutøver «sprekker» under konkurranse. Da må man hvile så muskelcellene kan bli kvitt melkesyra.</text>
      <sha1>99p5ylxc3lhhkpmfvkdfhohdwcvn8f0</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Naturfag for ungdomstrinnet/8/Glukose</title>
    <ns>0</ns>
    <id>6198</id>
    <revision>
      <id>35468</id>
      <parentid>35467</parentid>
      <timestamp>2014-03-12T09:25:02Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>85.167.190.180</ip>
      </contributor>
      <comment>/* Glukose, cellulose og stivelse */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1531" xml:space="preserve">=Glukose, cellulose og stivelse=

Glukose en enkel type sukker, som består av seks karbonatomer i en ring, med like mange oksygenatomer og dobbelt så mange hydrogenatomer forbundet til seg. Vi tegner gjerne glukosemolekylet forenklet som en sekskant:

[[Bilde:D-glucose wpmp.png|Glukosemolekyl]]


I plantene settes glukosemolekyler sammen til større molekyler, som sammensatte sukkerarter (f.eks. vanlig sukker), eller cellulose:


[[Bilde:Cellulose.png|frameless||left|baseline|upright=4]]


og stivelse:

[[Bilde:Stivelse.png|frameless||left|baseline|upright=4]]


Cellulose og stivelse er begge lange kjeder av glukosemolekyler. Forskjellen er måten glukosemolekylene er bundet sammen på, og at stivelse har greinete kjeder (ikke vist på tegningen over). Stivelse, cellulose og alle sukkerarter kalles med et fellesnavn for karbohydrater.

Det finnes cellulose i mye av maten vi spiser, blant annet i grovt brød og salat. Cellulose i maten kaller vi kostfiber eller bare fiber. Dyr og mennesker klarer ikke å fordøye cellulose (fiber). Men fiber er bra for fordøyelsen, fordi det «smører» tarmene. Treverk og papir består for det meste av cellulose. Cellulose kan brenne. Når cellulose brenner, frigjøres energien fra fotosyntesen. Når vi fyrer i ovnen, er varmen og lyset fra flammene egentlig lagret solenergi som slippes fri igjen.

Stivelse finnes særlig i poteter og kornvarer. Stivelse er den viktigste energikilden i maten for menneskene som lever på jorda, og for alle planteetere i dyreriket.</text>
      <sha1>3zillhs595xh00q304qat4qzmtiqipy</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Naturfag for ungdomstrinnet/9/seksualitet</title>
    <ns>0</ns>
    <id>6199</id>
    <revision>
      <id>40249</id>
      <parentid>35478</parentid>
      <timestamp>2020-04-17T01:12:50Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Sauer202</username>
        <id>4611</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3075" xml:space="preserve">=Seksualitet, graviditet og fosterutvikling =

{{uoversatt|bokmål}}

==Kjønnskjertler, sex, graviditet og menstruasjon==
Testikler hos menn og eggstokker hos kvinner kalles kjønnskjertler. I testiklene produseres det mannlige kjønnshormonet testosteron. I eggstokkene produseres kvinnelige kjønnshormoner: østrogener og progesteron. Sædceller kommer fra mannens to testikler, i pungen. Eggceller kommer fra kvinnens to eggstokker, som finnes inni kvinnens mage, en på hver side av liv­moren. Testiklene og eggstokkene tilsvarer hverandre: De dannes på samme sted i magen hos fosteret under fosterutviklingen. Likeledes dannes jentas klitoris og guttens penis av de samme cellene hos fosteret. Hos et tidlig foster er det ikke mulig å se forskjell.

Det er naturlig at et samleie ender med at mannen får orgasme i det sæd tømmes ut fra penis inni kvinnens skjede. Sædcellene kan leve der inne i opptil flere døgn. De svømmer i tilfeldige retninger. Noen svømmer inn gjennom livmoråpningen innerst i skjeden, og videre inn i livmoren, hvor noen av dem finner veien inn i egglederene. Hvis sædceller på vei oppover i en eggleder møter på et egg som har løsnet fra eggstokken og er på vei ned gjennom egglederen, kan én av sædcellene trenge inn i egget og befrukte det. Det befruktede egget begynner å dele seg og utvikle seg. Livmoren er på forhånd gjort klar til å ta imot et befruktet egg, ved at slimhinnen på innsiden av livmoren er gjort tykk og blodfylt. Hvis egget klarer å feste seg i livmorslimhinnen, er kvinnen blitt gravid.

Hvis det ikke fester seg noe befruktet egg i livmoren, vil kvinnens kropp kvitte seg med den oppsvulmede livmorslimhinnen etter en viss tid. Det som var gjort klart til å ta imot et befruktet egg, løsner nå fra livmorveggen, og renner ut gjennom skjeden sammen med en god del blod, gjerne så mye som 400&amp;nbsp;ml, i løpet av 4–5 dager. Dette skjer én gang i måneden og kalles menstru­a­sjon. Perioden fra én menstruasjon starter til den neste kalles en menstruasjonssyklus. Egg­løsningen skjer vanligvis midt i menstruasjonssyklusen, og det er da det er størst sjanse for at kvinnen kan bli gravid. Men hun kan bli gravid under hele menstruasjonssyklusen, unntatt de dagene hun har menstruasjon.
Et annet ord for graviditet er svangerskap. Et svangerskap varer i 270 dager fra egget blir befruktet til barnet vanligvis blir født. Det er det samme som 38 uker eller 9 måneder.

==Kjønnssykdommer==
Når mennesker har intim seksuell kontakt og utveksler kroppsvæsker med hverandre (spytt, slim, sæd, skjedesekret, blod) er det fare for at sykdommer overføres. Sykdommer som først og fremst smitter på denne måten, kalles kjønnssykdommer. Eksempler på kjønnssykdommer er: AIDS, klamydia, kjønnsherpes, kjønnsvorter og gonoré. I tidligere tider var syfilis en utbredt og fryktet kjønnssykdom, men nå kan denne, i likhet med gonoré kureres med antibiotika. Andre kjønns­sykdommer, som AIDS, finnes det ikke noen kur for.
Kondom kan til en viss grad beskytte mot kjønnssykdommer.</text>
      <sha1>a4egimcltxmah61v8nplcndfedfvvvs</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Jaxxes</title>
    <ns>2</ns>
    <id>6200</id>
    <revision>
      <id>35489</id>
      <timestamp>2014-03-14T00:31:05Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>PiRSquared17</username>
        <id>1707</id>
      </contributor>
      <comment>Editing global userpage on request</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="985" xml:space="preserve">&lt;div style=&quot;background-color:black; color:white; -moz-border-radius: 13px; border-radius: 11px; solid #000000; padding:5px; font new; font-size:95%; width:95%; margin:auto;&quot; class=&quot;mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Sup. I'm [[wikia:central:User:Alpha God|&lt;span style=&quot;color:#FF0000;&quot;&gt;Alpha-God]] or on Wikimedia [[m:User:Jaxxes|&lt;span style=&quot;color:#FF0000;&quot;&gt;Jaxxes]] and I do [[m:Countervandalism Network|&lt;span style=&quot;color:#FF0000;&quot;&gt;counter-vandalism]] for Wikia and Wikimedia, meaning that if you are seeing this, I have probably been here cleaning up spam and/or vandalism. I am also an experienced member of the [[m:Small Wiki Monitoring Team|&lt;span style=&quot;color:#FF0000;&quot;&gt;SWMT]] so I might be doing counter-vandalism on small wikis. &lt;br /&gt;&lt;br /&gt; Feel free to contact me on my [[wikia:central:Message Wall:Alpha God|&lt;span style=&quot;color:#FF0000;&quot;&gt;Wikia Message Wall&lt;/span&gt;]] or [[m:User Talk:Jaxxes|&lt;span style=&quot;color:#FF0000;&quot;&gt;Meta User-Talk&lt;/span&gt;]] if you have anything you need!</text>
      <sha1>b0c80xx890hjulrn9v02czklgvulew1</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Mazbel</title>
    <ns>2</ns>
    <id>6201</id>
    <revision>
      <id>40254</id>
      <parentid>35549</parentid>
      <timestamp>2020-04-17T05:20:20Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Céréales Killer</username>
        <id>3523</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Céréales Killer flyttet siden [[Bruker:Leitoxx]] til [[Bruker:Mazbel]]: Flyttet siden automatisk under navneendring fra «[[Special:CentralAuth/Leitoxx|Leitoxx]]» til «[[Special:CentralAuth/Mazbel|Mazbel]]»</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1485" xml:space="preserve">&lt;!--This is just an example. Edit it to make it yours. PLEASE CHANGE THE BABEL AND CONTENT. THIS IS 100% YOUR RESPONSIBILITY. --&gt;
{| style=&quot;width:238px&quot; align=right
|-
| align=&quot;right&quot; |
[[File:Wikinews favicon.svg|15x15px|link=n:es:Usuario:Leitoxx]] [[File:Wikimedia Community Logo.svg|15x15px|link=m:User:Leitoxx]] [[File:Wikipedia-logo-v2.svg|15x15px|link=w:es:Usuario:Leitoxx]] [[File:Wiktionary-logo.svg|15x15px|link=wikt:es:Usuario:Leitoxx]] [[File:HSWBooks.svg|15x15px|link=b:es:Usuario:Leitoxx]] [[File:Commons-logo.svg|15x15px|link=commons:User:Leitoxx]] [[File:Incubator-logo.svg|15x15px|link=incubator:User:Leitoxx]] [[File:HSWQuote.svg|15x15px|link=q:es:User:Leitoxx]] [[File:HSWVersity.svg|15x15px|link=wikiversity:es:User:Leitoxx]] [[File:HSWSource.svg|15x15px|link=wikisource:es:User:Leitoxx]]
[[File:Wikispecies 006.svg|15x15px|link=species:User:Leitoxx]]
|}&lt;br /&gt;
{{#babel:&lt;!--ADD BABEL HERE, UPDATE LANGUAGE LIST before #default (see right:)--&gt;es-N|pt-3|en-2}}
&lt;div class=&quot;mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;Hello. I do not edit here much, but I am a member of [[m:Special:MyLanguage/Small Wiki Monitoring Team|the Small Wiki Monitoring Team]]. You can find me on [[m:User:Leitoxx|Meta]] or [[w:es:User:Leitoxx|Wikipedia]].&lt;!--Do not remove m: from link unless you know what you are doing (see docs for more info) --&gt;
&lt;/div&gt;
&lt;!--This can be used to make a redirect arrow.--&gt;[[File:Redirect arrow without text.svg|46px|link=]][[m:User talk:Leitoxx|m:{{ns:3}}:Leitoxx]]</text>
      <sha1>fo80vjbyiw9d9ag7q6p0c2v15snrnxp</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Kunst, arkitektur og musikk</title>
    <ns>14</ns>
    <id>6204</id>
    <revision>
      <id>35505</id>
      <timestamp>2014-03-26T19:15:27Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>85.167.156.29</ip>
      </contributor>
      <comment>Ny side: Kunsten deiras er kalligrafi, det er vakkart skrift som ofte er skrevet på hebraisk.</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="85" xml:space="preserve">Kunsten deiras er kalligrafi, det er vakkart skrift som ofte er skrevet på hebraisk.</text>
      <sha1>tkc4yfkxjhqz767mu75ptakynqo6pcm</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bølgekraft/Bølgekraftens grunnleggende utfordringer</title>
    <ns>0</ns>
    <id>6205</id>
    <revision>
      <id>39823</id>
      <parentid>39716</parentid>
      <timestamp>2019-11-01T09:35:35Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>2001:700:1000:106:8D32:DFE:1F4D:1ED3</ip>
      </contributor>
      <comment>Rettet en alminnelig skrivefeil</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="29306" xml:space="preserve">{{Sitat|Siden energikrisen på 1970-tallet har forskerne forsøkt å finne frem til metoder for å utvinne energi fra bølger. En hovedutfordring har vært å utvikle anlegg som fanger opp bølgekraften i kombinasjonen av langsomme bevegelser med tidvis meget høye bølger. Den langsomme bevegelsen gjør at store krefter må tas vare på gjennom en smart måte for å oppnå tilstrekkelig effektnivå, mens stormer ofte gir altfor høy effekt. Bølgekraftanlegg må med andre ord konstrueres slik at de klarer av stormer så vel som orkaner, for ikke å si den såkalte hundreårsbølgen, samtidig som de fanger opp energien maksimalt i mindre bølger.|Øystein Kock Johansen, 2010}}


Slik oppsummerer dr. philos. Øystein Kock Johansen bølgekraftens hovedutfordringer i boka ''Energi, Livets fundament og sivilisasjonens grunnlag''.&lt;ref&gt;
{{Kilde bok
  | forfatter=Johansen, Øystein Kock
  | utgivelsesår=2010
  | tittel=Energi, Livets fundament og sivilisasjonens grunnlag
  | utgivelsessted=Oslo
  | forlag=Kagge Forlag
  | side=98
}}
&lt;/ref&gt; 

{{clear}}
[[File:Baleineaux.jpg|center|700px]]
{{clear}}
Bølgene i verdenshavene rommer kolossale mengder energi. ⅔ av jordens overflate er hav. Mest bølgeenergi er det i Stillehavet og Atlanterhavet mellom 40. og 65. breddegrad&lt;ref&gt;http://www.sffe.no/?page_id=453&lt;/ref&gt; nord og sør for ekvator, og i det sørlige Indiahavet. Bølgekraft er i dag en uutnyttet global ressurs. Anslagene for hvor mye bølgenergi det er mulig for menneskeheten å utnytte totalt, varierer. Et anslag sier 45 000 TWh/år. &lt;ref&gt;2nd International Conference on Ocean Energy, European Ocean Energy Association, 15–17. oktober 2008&lt;/ref&gt; I følge det internasjonale energibyrået IEA er det globale potensialet for bølgekraft mellom 8&amp;nbsp;000 og  80&amp;nbsp;000 TWh/år. &lt;ref&gt;http://www.fornybar.no/nye-teknologier/bolgekraft&lt;/ref&gt; Dette er mellom 66,7 og 666,7 ganger Norges samlede vannkraftproduksjon&lt;ref&gt;http://www.regjeringen.no/nb/dep/kld/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-34-2006-2007-/14/1/2.html?id=473496&lt;/ref&gt;, og i beste fall nok til å dekke verdens nåværende forbruk av elektrisk energi 4–5 ganger &lt;ref&gt;http://en.wikipedia.org/wiki/Electric_energy_consumption&lt;/ref&gt; Bølgekraft er forurensningsfri, fornybar energi. Av alle kjente nye fornybare energikilder er det bølgekraft som har det største praktisk utnyttbare potensialet for framtiden. Nest etter vannkraft, som verden allerede har  utbygd i stor grad, har havbølger den største energitettheten av alle fornybare energikilder. Energitettheten i bølger er typisk 5 ganger større enn i vind og 10–30 ganger større enn i energistrømmen fra sola.&lt;ref&gt;http://folk.ntnu.no/falnes/w_e/&lt;/ref&gt; 

{{clear}}
[[File:World wave energy resource map.png|thumb|border|center|upright=2.5|Kart som viser bølgeenergipotensialet i verden, i kWh per meter bølgefront]]
{{clear}}
 
Forskere,  industri, investorer og politiske beslutningstakere har vært vel kjent med energipotensialet i havbølger siden oljekrisen på 1970-tallet. Etterspørselen etter energi er økende globalt, ettersom verdens befolkning vokser og levestandarden i mange tett befolkede tidligere utviklingsland land blir bedre. Ut fra klimahensyn trenger verden forurensningsfri, fornybar energi, nå og i framtiden. I over 200 år har oppfinnere patentert tekniske løsninger for å utnytte energien i bølgene.&lt;ref&gt;{{Kilde bok
  | forfatter=Kan Energi AS
  | utgivelsesår=2001
  | tittel=Nye fornybare energikilder
  | utgivelsessted=Oslo
  | forlag=Norges forskningsråd i samarbeid med Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)
  | side=42
  | isbn=82-12-01621-8
}}
&lt;/ref&gt; Flere land satset mye på forskning på bølgekraft på 1970-tallet og 1980-tallet, etter oljekrisen. Over 1000 innretninger for å utnytte bølgeenergi er patentert.&lt;ref&gt;http://www.waveenergy.dk/index.php?page=20&lt;/ref&gt; På listen over kjente utviklere av bølgekraft på European Marine Energy Centre sin hjemmeside var det oppført 167 aktører per 10.3.2014.&lt;ref&gt;http://www.emec.org.uk/marine-energy/wave-developers/&lt;/ref&gt;  Leg og lærd som betrakter bølgene, langs kysten eller ombord på skip eller offshore-installasjoner, ser og erkjenner straks at det her er enorme energimengder i arbeid. En av dem er den norske milliardæren Fred. Olsen.&lt;ref&gt;http://www.tu.no/nyheter/energi/2004/12/21/fant-bolgekraft-i-spania&lt;/ref&gt; I løpet av 2000-tallet satset han millioner av kroner på å utvikle forskjellige bølgekraftkonsepter.&lt;ref&gt;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Bolgekraft-fra-Fred-Olsen-5592271.html#.Uy0sR452038
&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;http://www.nrk.no/telemark/_smultring_-lager-elektrisitet-1.6142596&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;http://www.fredolsen.co.uk/companies/bolt&lt;/ref&gt; En annen er den berømte oppfinneren ''Thomas Alva Edison'' (1847–1931). Sistnevnte uttalte, etter en skipsreise over Atlanteren i 1889, hvor han hadde sittet i timevis på dekk og betraktet bølgene: ''«Det gjorde meg aldeles rasende å tenke på all den energien gå til spille.»''&lt;ref&gt;{{Kilde bok
 | forfatter=Ross, David
 | utgivelsesår=1995
 | tittel=Power from the Waves
 | utgivelsessted=USA
 | forlag=Oxford University Press
}}

University PressRoss, 1995. Page 9.
&lt;/ref&gt; 


Men bølgekraft er fortsatt på utviklingsstadiet. Ingen har ennå demonstrert noen kommersiell bølgekraftteknologi.  Det store spørsmålet er hvorfor? Hvorfor har ingen klart å vise verden en teknisk løsning som gjør bølgekraft praktisk og kommersielt drivverdig? Denne artikkelen vil belyse ''bølgekraftens grunnleggende utfordringer'', i det den hevder at svaret på spørsmålet og løsningen på bølgekraftens gåte ligger i å forstå disse.

&lt;br&gt;

== Hva kreves av et bølgekraftverk? ==


For at et bølgekraftanlegg skal være drivverdig, må det oppfylle følgende tre kriterier:
# Anlegget må være tilfredsstillende rimelig å bygge, installere og vedlikeholde.
# Anlegget må produsere nok energi.
# Anlegget må unngå å havarere i stormer og orkaner.

Disse tre kriteriene er opplagte. Likevel har alle utviklingsløp som har vært gjennomført med bølgekraft, feilet på at de ikke har kommet i mål på minst ett av områdene. Enten har forsøkene vist at anleggsteknologien er for dyr og vedlikeholskostnadene er for høye. Eller så har ikke bølgekraftverkene klart å produsere nok energi. Eller så har de havarert i dårlig vær. Noen prosjekter har feilet på alle tre punktene. Det siste var tilfellet med Norwave's og Kværner Brug's&lt;ref&gt;http://energilink.tu.no/leksikon/toftestallen.aspx&lt;/ref&gt; fullskala forsøksprosjekter med bølgekraft på Toftestallen i Øygarden kommune utenfor Bergen på 1980-tallet. Disse og andre tilsvarende mislykkede satsninger, som Osprey&lt;ref&gt;http://www.sciencephoto.com/media/340546/view&lt;/ref&gt; i Storbritannia i 1995, har gitt bølgekraft et dårlig rykte.

{{clear}}
[[File:Fra ruinene etter bølgekraftverkene på Toftestallen (foto Ingvald Straume, 2010).jpg|thumb|center|750px|Ruinene etter Norwave's kilerennekraftverk på Toftestallen i Øygarden kommune, Hordaland (Foto: Ingvald Straume, april 2010)]]
{{clear}}

=== Bølgekraftens grunnleggende utfordringer&lt;ref&gt;http://www.icoe-conference.com/publication/straumekraft_as_durable_and_profitable_wave_power/&lt;/ref&gt; ===
Øystein Kock Johannesen, sitert innledningsvis, er veldig nær å beskrive presist og helt riktig hva det er som gjør bølgekraft så vanskelig. I det følgende vil denne innsikten bli brutt nærmere ned, komplettert og analysert. En slik analyse er avgjørende for at ressursene som satses i bestrebelsene på å realisere bølgekraft nå og i framtiden, skal bli brukt klokt og effektivt, for et snarest mulig gjennombrudd for bølgekraft som lønnsom energikilde. Grunnlaget for analysen er en forståelse av 1) hva et bølgekraftverk skal gjøre og 2) hva havbølger er: 

# Et bølgekraftverk sin oppgave er å hente ut energi fra bølgene — ikke nødvendigvis temme dem — og konvertere denne til nytteenergi tilstrekkelig rimelig. 
# Havbølger har bestemte karakteristika, som må tas hensyn til. Dette omfatter både egenskaper som bølgene har når de opptrer uforstyrret i havet, og egenskaper som framtrer når et bølgekraftverk forsøker å vekselvirke med bølgene for å ta opp energi fra dem.

Denne forståelsen av det tilsiktede virkemålet for et bølgekraftverk, og en inngående kjennskap til havbølgenes vesen, har ledet til erkjennelsen av de fem grunnleggende ufordringene for bølgekraft som her er forklart. Disse er i prioritert rekkefølge:

:'''Ekstreme bølger:''' Jevnt over er bølgene i havet små eller moderate. Det er disse bølgene et kraftverk skal høste sin energi fra gjennom året. Men i stormer og orkaner — som på norske breddegrader typisk inntreffer om høsten og vinteren, i perioden oktober til februar — dannes det bølger som er mye større enn de vanlige bølgene, og som inneholder kolossalt mye mer energi. Bølgekraftanleggene må oppnå to forhold: De må ta inn og konvertere mest mulig av energien fra de normale bølgene, og de må unngå å bli ødelagt av den kolossale energien fra de ekstreme bølgene. Bølgekraftingeniører har tradisjonelt (smertelig) erfart disse to hensynene som motstridende. 

:'''Langsom mekanisk bevegelse:''' Bølger er bevegelser av de øverste lagene av vannmassene i havet. Vannmassene beveger seg langsomt, i sirkler, opp og frem og ned og tilbake. Bølgebevegelsene er størst i overflaten og avtar dypere ned. I normale bølger forflytter vannpartiklene i overflatelaget seg med en fart på typisk 0,5 – 1 meter per sekund. (ca 2–4 km/t). I ekstreme bølger er denne hastigheten høyere, men fremdeles moderat, gjerne opptil 6–7 meter per sekund (ca 20–25 km/t). En kubikkmeter sjøvann har en masse på omtrent 1 tonn. Kreftene som dytter vannmassene rundt og avgårde, er derfor i utgangspunktet massive, selv i små bølger. Mengden effekt (antall watt) som transporteres i en bølge, er lik produktet av kraft og fart. Dette følger av formelen &lt;math&gt;P = F \cdot v&lt;/math&gt;, hvor &lt;math&gt;P&lt;/math&gt; er effekten målt i kW, &lt;math&gt;F&lt;/math&gt; er kraften målt i kN, og &lt;math&gt;v&lt;/math&gt; er hastigheten målt i meter per sekund. Bølgene leverer effekten i form av ''lave'' hastigheter ganget med ''veldige'' krefter. Bølgekraftanlegget må først absorbere denne effekten, dernest konvertere den i ett eller flere trinn — gjennom håndterlige former — til sluttproduktet, som kan være elektrisk strøm eller andre nyttige energiprodukter. Å høste og konvertere denne i utgangspunktet langsomme og meget kraftige mekaniske energifluksen fra bølgene, med rimelige midler og uten betydelige energitap, er en utfordring.
{{clear}}
[[File:Deep_water_wave_after_three_periods.png|thumb|550px|center|Vannpartiklenes bevegelsesmønster i en bølge på dypt vann. ([[:File:Deep water wave.gif|Animasjon]])]]
{{clear}}

:'''Pulserende og ujevn bevegelse:''' Bølgene er i sin natur ujevne og pulserende. Energien i en bølge forplanter seg gjennom fire faser: 1. bølgetopp 2. nedadgående bevegelse, 3. bølgedal, 4. oppadstigende bevegelse. Det skal mye til å konstruere et bølgekraftverk som evner å absorbere energi fra mer enn én eller to av fasene. Bølgene varierer både i størrelse og frekvens, og denne variasjonen er uforutsigbar. De leverer energien stykkevis og ujevnt, i støt som typisk varer fra 1–5 sekunder med like lange eller lenger opphold mellom hvert støt. Utfordringen er å finne rimelige måter å fange inn denne energien på og konvertere den til mer anvendelige former.
{{clear}}
[[File:Ocean wave phases numbered.png|thumb|center|550px|De ulike fasene i en havbølge:  1. bølgetopp hvor overflatevannmassene beveger seg langs bølgefrontens bevegelsesretning. 2. bevegelse nedover. 3. bølgedal hvor overflatevannmassene beveger seg mot bølgefrontens bevegelsesretning. 4. bevegelse oppover.]]
{{clear}}


:'''Høye kostnader for arbeidstimer på anleggsstedene:''' Arbeidstid til sjøs eller ved havet er dyrt, fordi lokasjonene er fjerntliggende, og fordi det involverer menneskelig risiko, dyrt utstyr og dyre fartøy. Dessuten vil periodevis dårlig vær og høye bølger hindre eller forsinke installasjons- og vedlikeholdsarbeid på anleggsstedet. Å beregne slike kostnader er dessuten vanskelig.

:'''Forankringsdilemmaet:''' Flytende installasjoner kan i prinsippet forankres på to måter: stramt eller slakt. Stram forankring gir den fordelen at hovedkonstruksjonen av den flytende installasjonen står i ro i forhold til bølgene. Det muliggjør høyt energiopptak, ved at bølgene kan bevege én del av kraftverket, mens hovedkonstruksjonen utgjør et fast punkt som bevegelsen kan vekselvirke mot. Men stram forankring er krevende og dyrt, fordi forankringene skal motstå de kollosale kreftene som virker på dem i ekstreme bølger. Slak forankring er langt rimeligere. Den er i sin virkemåte mer robust, fordi den er føyelig. Men med denne metoden er det vanskeligere å fange opp energi ved å la én del av kraftverket bevege seg med bølgene mens en annen del står i ro.

== Hvordan løse bølgekraftens grunnleggende utfordringer ==
Tidligere forsøk på å utvikle bølgekraft har resultert i teknologi som enten ikke fungerer, eller er for dyr. I årenes løp har mislykkede utviklingsprosjekter med bølgekraft rundt omkring i verden kostet milliarder av private og offentlige kroner. Det har ført til en sementering av en pessimistisk mistro, blant politikere, miljøvernere, teknologer, industielle aktører og investorer, om at bølgekraft ikke lar seg utnytte innenfor akseptable økonomiske rammer. 

Men det finnes en annen lærdom, og en dypere innsikt: De negative erfaringene fra bølgekraft skyldes først og fremst at de som tidligere utviklet bølgekraft, ikke i tilstrekkelig grad har forstått eller respektert hva som kreves av et bølgekraftverk for at det skal klare å overleve i havet kombinert med å hente ut nok energi fra bølgene til at det blir rimelig nok. De påfølgende avsnittene tar nærmere for seg hver av bølgekraftens grunnleggende utfordringer. Nøkkelen til å utvikle lønnsom bølgekraft ligger i å løse disse. Og utgangspunktet for å løse dem ligger i å forstå dem. 


=== Ekstreme bølger ===
For å kunne høste mest mulig energi fra normale bølger må de energiabsorberende delene av et bølgekraftverk vekselvirke med bølgene på en slik måte at ''energiabsorpsjonsvirkningsgraden'' (den hydrodynamiske virkningsgraden) blir høyest mulig. For å klare å unngå å bli ødelagt av den kolossale energien fra de ekstreme bølgene må kraftverket vekselvirke med bølgene på en slik måte at energiabsorpsjonsvirkningsgraden blir tilstrekkelig lav til at ingenting i kraftverket går i stykker.

Dette fører til et prinsipielt enkelt, men ufravikelig krav til hvordan bølgekraftanleggene må være konstruert: De må vekselvirke ''annerledes'' med store bølger enn med små og moderate bølger. I små bølger er det ønskelig med høyest mulig virkningsgrad, ideelt sett 100%, for å sikre at mest mulig av energien fra bølgene blir tatt vare på av kraftverket. Men i de ekstreme bølgene er det ønskelig med lav virkningsgrad, for å hindre at den kolossale energien fra bølgene får ødelegge kraftverket. På en eller annen måte må kraftverket «forstå» når det er store bølger på ferde, og da endre oppførsel for å redusere sin energiabsorpsjonsvirkningsgrad. Når de store bølgene opphører, må kraftverket også «oppfatte» det og igjen endre oppførsel til å få økt energiabsorpsjonsvirkningsgrad.

&lt;br&gt;

[[File:Garthsnaid - SLV H91.250-933.jpg|Garthsnaid - SLV H91.250-933|thumb|400px|Fire mann i ferd med å reve seil i den fremre masten om bord i seilskipet Garthsnaid under en storm, ca 1920. Kilde: State Library of Victoria (http://www.slv.vic.gov.au)]] Utfordringen med varierende energistrøm er den samme for bølgekraft som den er og alltid har vært for vind: I stormer og orkaner er de tilstrømmende energimengdene for store til at de kan utnyttes uten at de truer med å skade eller ødelegge konstruksjonene som skal utnytte dem. I vindkraft har de forlengst løst problemet. Problemet er løst på samme måte som det prinsipielt må løses for bølgekraft, hvis bølgekraft skal kunne komme menneskeheten til gode. I tusenvis av år har mennesker utnyttet vindenergi til å drive fram skip. &lt;ref&gt;Carter, Robert &quot;Boat remains and maritime trade in the Persian Gulf during the sixth and fifth millennia BC&quot;''Antiquity'' Volume 80 No.307 March 2006 &lt;/ref&gt;. Grunnen til at seilskip overlever ekstreme uvær, er at sjømennene tar ned eller rever seilene når vinden blir for sterk. Vindturbiner overlever fordi operatørene stanser dem, eller de stanses automatisk, når vindhastigheten kommer over et visst nivå. Med denne funksjonen ute av drift har vindturbiner tilsvarende problemer med å overleve som bølgekraft tradisjonelt har hatt.&lt;ref&gt;https://www.youtube.com/watch?v=T2x7u4GAqPc&lt;/ref&gt;Ved å reve seilene på et seilskip, eller ved å stanse en vindturbin, unngår man at kreftene i vinden får tak på skipet eller turbinen. Orkan- og stormvindene, med sine ekstreme energimengder, strømmer simpelthen forbi skipsmastene og gjennom vindturbinen, uten at skipet eller turbinen tar opp energien. Det er helt nødvendig for at de skal ha mulighet til å overleve. 

&lt;br&gt;

[[File:The Golden Hinde - geograph.org.uk - 360993.jpg|thumb|400px|Problemet med ''en løs kanon på dekk'' ombord på et skip er at det er en gjenstand med stor masse som er fri til å bevege seg. Når bølgene beveger skipet, vil noe av bevegelsesenergien overføres til kanonen. Kanonen settes i fart. På grunn av sin store masse lar den seg ikke så lett stoppe, og virkningen er destruktiv. På samme måte er det med alle bevegelige deler av et bølgekraftverk. Jo flere kg de bevegelige delene veier, desto større massetreghet har de. Jo større massetreghet de har, desto større destruktivt mekanisk potensiale har de når bølgene setter dem i bevegelse eller tvinger dem til å endre sin bevegelsestilstand.]] Bølgekraftverk ''må'' ha midler til å forholde seg på tilsvarende måte til de kolossale energistrømmene i storm- og orkanbølger. Å overse dette, og i stedet gå inn for å håndtere ekstrembølger ved å dimensjonere opp anleggene og delene i dem — altså bruke mer materiale for å gi økt styrke — løser ikke noe problem. I tradisjonell petroleumsrelatert offshore-virksomhet går man ofte fram på den måten for å gi holdbarhet til installasjoner som skal stå i havet. Ingeniørene regner ut hvor store krefter installasjonen maksimalt vil måtte tåle. Så ganger de dette med en sikkerhetsfaktor, for eksempel ×5&lt;ref&gt;http://www.haug.no/no/kjetting/offshore-produkter__13342&lt;/ref&gt;, og lager konstruksjonen 5 ganger så sterk, og legger på så mye ekstra stål og betong som kreves for å oppnå det. For bølgekraft er denne framgangsmåten problematisk fordyrende. Bølgekraft er fornybar energi, og fornybar energi har ikke per i dag de samme lønnsomhetsmarginene som olje- og gassutvinningsvirksomhet. Overdimensjonering kan derfor i seg selv gjøre et bølgekraftkonsept ulønnsomt. Men det største problemet med denne framgangsmåten er at den gir økt massetreghet (inertia). Det kan gjøre at de bevegelige delene oppfører seg så konstruksjonen bli mindre — ikke mer — robust i store bølger. Massetreghet er en egenskap ved alle ting i naturen, som gjør at de vil fortsette å være i ro eller bevege seg med samme retning og hastighet som de allerede har, og yter motstand hvis en ytre påvirkning prøver å bringe dem ut av denne bevegelsestilstanden. Kraften et legeme yter for å motsette seg at en ytre påvirkning endrer dets bevegelsestilstand, er proporsjonal med legemets masse. Det vil si at et legeme med en masse på 2 tonn vil yte dobbelt så stor motstandskraft mot den samme endringen i bevegelse som et legeme på 1 tonn. Dette følger av Newtons 1. og 2. lov. Ved å dimensjonere opp en bevegelig del i en bølgekraftkonstruksjon, gir man ikke bare økt styrke til delen, den får også større massetreghet. Denne massetregheten medfører destruktive krefter når bølgene setter delen i bevegelse eller endrer dens bevegelsesretning og fart — som en «løs kanon på dekk». Dersom man forsøker å løse dette problemet med å dimensjonere opp anlegget ytterligere, ser man fort at «løsningen» blir problemet: Jo mer masse man legger på de bevegelige delene i anlegget, desto mer masse må man legge på for at anlegget skal tåle de økte treghetskreftene som denne ekstra massen medfører. Til slutt vil man ende opp med et bølgekraftanlegg som er så massivt og tungt at det ikke beveger seg i små bølger og dermed ikke absorberer noe energi. Derfor må overdimensjonering av et bølgekraftverk betraktes som et problem allerede fra prototype-stadiet.
&lt;br /&gt;
[[File:Draupner wave(2048x1270px).png|frameless|center|Ekstrembølgen som slo inn mot Draupner-plattformen i Nordsjøen 1. nyttårsdag 1995. Bølgen målte 25,6 m fra topp til bunn.|600px]]


&lt;br /&gt;

=== Langsom mekanisk bevegelse ===

Utfordringen med store krefter og de langsomme bevegelser i bølgene tilsier at den absorberte mekaniske effekten i første omgang bør geares opp, altså forvandles til bevegelse med høyere fart og mindre kraft, før bølgekraftanlegget gjør noe mer med den. 

To av hovedkategoriene for bølgekraftverk, lang hengslet flytende innretning (eng. «attenuator»)&lt;ref&gt;http://www.emec.org.uk/wp-content/uploads/2012/03/Attenuator.gif&lt;/ref&gt; og svingende bølgeplate (eng. «OWSC»)&lt;ref&gt;http://www.emec.org.uk/wp-content/uploads/2012/03/owsc1.gif&lt;/ref&gt;, har den iboende ulempen at de gjennom vektstangprinsippet i utgangspunktet gearer ''ned'' den allerede langsomme og kraftige bølgebevegelsen til enda lavere fart og større kraft, som figuren nedenfor illustrerer. Det fører til at de allerede problematisk store kreftene øker, mens den langsomme bevegelsen blir enda langsommere. Å geare ned reduserer derfor både tåleevnen og energieffektiviteten til kraftverket.
{{clear}}
[[File:Geardown-attenuator-owsc.png|650px|thumb|center|De generiske bølgekraftverkstypene hengslet flytende innretning: (attenuator) til venstre, og svingeplate-system (oscillating wave surge converter) til høyre, har et iboende problem med den initielle mekaniske kraftkonverteringen, ved at de konverterer den allerede langsomme og kraftige innkommende effekten (svarte piler) til enda langsommere og kraftigere bevegelse (røde piler).]] 
{{clear}}
Oppgearing, på den andre siden, gearer opp bølgebevegelsene til svakere mekanisk krefter og høyere hastigheter. Det gjør kreftene lettere å håndtere, og stiller betydelig lavere dimensjoneringskrav til maskineriet som skal håndtere dem. På bakgrunn av dette er det nærliggende å konkludere med at initiell oppgearing — ikke nedgearing — er den beste veien å gå for å konvertere den absorberte bølgeenergien i et bølgekraftverk. Men det er ikke uten videre så enkelt. For dette kan igjen føre til problemer i store bølger. I normale bølger vil en optimal oppgearing føre til at bevegelseshastighetene omformes fra langsomme til moderat raske. Men hvis bevegelsesenergien fra en ekstrem bølge tas inn og geares opp likedan, vil hastigheten omformes fra moderat til svært rask. Det fører oss tilbake til den første utfordringen.

{{clear}}

&lt;br&gt;

=== Pulserende og ujevn bevegelse ===

[[File:Hydraulic gas accumulator.JPG|thumb|Hydraulisk gass-akkumulator (svart beholder med gul ventilkork midt i bildet)]]

Fordi havbølger er rullende bevegelser gjennom ulike faser, og fordi bølgene er ujevne, vil et bølgekraftverk absorbere energien fra dem stykkevis og ujevnt, i konsentrerte støt, som figuren nedenfor viser. Hvis ikke denne energien samles opp mellomlagres, må hele kraftverket og komponentene i det være dimensjonert for å ta hånd om både energitoppene og oppholdene mellom puljene av innstrømmende energi. Det er betydelig fordyrende. I tillegg vil den leverte energien være av dårlig kvalitet i og med at den er pulserende. Mellomlagring av den absorberte bølgeenergien bør gjøres så rimelig og holdbart som mulig, og så tidlig som mulig i energikonverteringsprosessen. Dermed kan kraftverkene produsere og levere en jevnere strøm av energi ut enn det som kommer inn.

For å mellomlagre energien mellom støtene trengs et lagringsmedium. Elektriske batterier eller kondensatorer er en mulighet, men det er dyrt. En annen mulig et er å mellomlagre energien i form av potensiell energi ved å løfte en masse, for eksempel et lodd, vertikalt opp. Men hvis dette gjøres som en del av en flytende installasjon vil man møte den samme «løs kanon på dekk»-problematikken som beskrevet over. Svinghjul kan også brukes, men det vil gi tilsvarende utfordringer med massetreghet. Mekaniske fjærer som strekkes eller bøyes, egner seg ikke for bølgekraftverk i stor skala. Én mulighet utmerker seg som attraktiv: gassakkumulatorer. En gassakkumulator lagrer energi ved at en gass, for eksempel nitrogen, presses sammen i et lukket kammer, ved hjelp av et mekanisk stempel eller hydraulisk væske. På denne måten kan store mekaniske energimengder lagres med relativt sparsommelig materialbruk. Metoden er robust og har lang levetid, for gassmolekylene som utgjør energilagringsmediet slites ikke ut.

{{clear}}

[[File:Pulsating Energy capture.png|900px|thumb|center|Målinger av energiopptak under prototypeforsøk gjort av bølgeenergiselskapet Straumekraft AS, Fedje, Hordaland, oktober 2008. De oransje områdene viser effekten som ble fanget inn og konvertert hydraulisk av anlegget over en 25 sekunders periode. Den største effekttoppen var på 10 kW, mens gjennomsnittseffekten for perioden var i underkant av 1 kW.]]

{{clear}}

=== Høye kostnader for arbeidstimer på anleggsstedene ===

[[File:Agucadoura WindFloat Prototype.jpg|thumb|Flytende vindmøller til havs står overfor samme utfordring som bølgekraftverk til havs: Anleggene må kunne tas inn til land for vedlikehold og reparasjoner. Å vedlikeholde og reparere dem mens de står i sjøen, er både risikabelt og dyrt.]]

Fordi arbeidstimer på sjøen er dyre, bør bølgekraftverkene lages slik at de krever lite installasjons- og vedlikeholdsarbeid på stedet. Tid brukt på stedet for installasjon og vedlikehold  bør holdes på et minimum. Systemer som krever mye stedlig installasjons- og vedlikeholdsarbeid, derfor har dårligere utsiktene til å bli lønnsomme. Historien har vist dette.

Denne utfordringen er den samme som for flytende offshore vind. Løsningen på utfordringen gjelder så vel for offshore vind som for flytende bølgekraftverk til havs: Man må enkelt og rimelig kunne ta anleggene eller komponentene i dem inn til land, for at vedlikehold kan gjøres der, i kontrollerte omgivelser, og de må like enkelt og rimelig kunne reinstalleres i sjøen.

=== Forankringsdilemmaet ===

Det er til havs at de store bølgeenergiressursene finnes. Dersom bølgekraftverkene skal operere i havoverflaten på dypt vann langt fra land, hvor mesteparten av bølgeenergien på jordkloden befinner seg, må de være flytende. Bunnfaste installasjoner, som på kontinentalsokkelen, er ikke mulig i verdenshavene, hvor sjødybden typisk er 2000–4000 m. Flytende bølgekraftverk som skal kunne høste energien fra bølgene i verdenshavene, må derfor være anordnet eller forankret slik at de absorberer tilstrekkelig med energi i normale bølger, uten at forankringene ødelegges i store bølger.

Det finnes i prinsippet to typer forankringer: stram forankring og slak forankring.

Forankringsdilemmaet for flytende bølgekraftanlegg går ut på at stram forankring gir godt energiopptak i små og mellomstore bølger, mens det er enormt krevende å dimensjonere for å overleve store bølger. Med slak forankring er det motsatt: En slak forankring er robust i store bølger, men energiopptaket i mindre bølger blir lavt.

Et bølgekraftverk må klare begge deler: å overleve store bølger uten krevende dimensjonering, samtidig som det evner å ta opp mye av energien i små og mellomstore bølger.

{{clear}}
[[File:Slack-vs-tight-mooring.png|thumb|center|400px|Slak forankring (til venstre) versus stram forankring (til høyre)]]
{{clear}}

=== Bølgekraft i framtiden ===

De grunnleggende utfordringene med bølgekraft stiller bestemte krav til hvordan et bølgekraftverk må være utformet og hvordan teknologien må fungere for at bølgekraft skal kunne bli praktisk og økonomisk gjennomførbart. Fremtidens utviklere av bølgekraft må ta hensyn til disse utfordringene og bøye seg for kravene de stiller, allerede fra starten av utviklingsløpet. Tidligere forsøk med bølgekraft har mislyktes, fordi utviklingsprosjektene som har vært gjennomført, har neglisjert én eller flere av disse grunnleggende utfordringene.

Hvis bølgekraft skal vinne fram, må bølgekraftens grunnleggende utfordringer som beskrevet i denne artikkelen, tas hånd om og løses.

&lt;br&gt;


[[Bruker:Ingvald Straume|Ingvald Straume]] ([[Brukerdiskusjon:Ingvald Straume|diskusjon]]) 4. apr. 2014 kl. 14:31 (CEST)

==Kilder==
&lt;references /&gt;</text>
      <sha1>gbrapjahv88odrj783lmyzv6q470ep8</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Kilde bok</title>
    <ns>10</ns>
    <id>6206</id>
    <revision>
      <id>37848</id>
      <parentid>35510</parentid>
      <timestamp>2015-11-22T10:22:32Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Anne-Sophie Ofrim</username>
        <id>818</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1978" xml:space="preserve">&lt;span class=&quot;citation&quot;
{{
  #switch:{{{ref|}}}
  ||none =
  |#default = id=&quot;{{anchorencode:{{{ref}}}}}&quot;
  |harv = {{#if:{{{Surname1|}}}{{{EditorSurname1|}}}
    |id=&quot;CITEREF{{anchorencode:{{#if:{{{Surname1|}}}
      |{{{Surname1}}}{{{Surname2|}}}{{{Surname3|}}}{{{Surname4|}}}
      |{{{EditorSurname1|}}}{{{EditorSurname2|}}}{{{EditorSurname3|}}}{{{EditorSurname4|}}}
    }}{{{Year|{{{Date|}}}}}}}}&quot;
  }}
}}&gt;{{#if:{{{forfatter|}}}|&lt;span class=&quot;author&quot;&gt;{{{forfatter}}}&lt;/span&gt;|{{#if:{{{redaktør|}}}|{{{redaktør}}} red.,&amp;nbsp;|Anonym}}}} {{#if:{{{utgivelsesår|}}}|(&lt;span class=&quot;year&quot;&gt;{{{utgivelsesår}}}&lt;/span&gt;)|(&lt;span class=&quot;year&quot;&gt;{{{år}}}&lt;/span&gt;)}}. {{#if:{{{artikkel|}}}|«{{{artikkel}}}». I:|}} ''&lt;span class=&quot;title&quot;&gt;{{#if:{{{url|}}}|[{{{url}}} {{{tittel}}}]|{{{tittel}}}}}&lt;/span&gt;''{{#if:{{{utgave|}}}|, {{{utgave}}}. utg.|}}{{#if:{{{bind|}}}|, bind {{{bind}}}|}}{{#if:{{{redaktør|}}}|{{#if:{{{forfatter|}}}|&amp;nbsp;(red. {{{redaktør}}})|}}|}}{{#if:{{{side|}}}|, s. {{{side}}}|}}. {{#if:{{{forlag|}}}|{{#if:{{{utgivelsessted|}}}|{{{forlag}}}, {{{utgivelsessted}}}|{{{forlag}}}}}|{{#if:{{{utgivelsessted|}}}|{{{utgivelsessted}}}|{{#if:{{{sted|}}}|{{{sted}}}|uten stedsangivelse}}}}}}{{#if:{{{språk|}}}|&amp;#32;'''&lt;span class=&quot;tekst-graa&quot;&gt;({{lc:{{{språk}}}}})&lt;/span&gt;'''|}}{{#if:{{{isbn|}}}|. ISBN {{{isbn}}}|}}{{#if:{{{id|}}}|. {{{id}}}}}{{#if:{{{kommentar|}}}|&amp;nbsp;[{{{kommentar}}}]&lt;/small&gt;|}}{{#if:{{{1|}}}|&amp;nbsp;&amp;ndash;&amp;nbsp;''{{{1}}}''|}}.&lt;/span&gt;&lt;noinclude&gt;
== Bruk ==
&lt;pre&gt;
{{Kilde bok
  | ref= 
  | forfatter= 
  | redaktør= 
  | utgivelsesår= PÅKREVD FELT
  | artikkel=
  | tittel= PÅKREVD FELT
  | bind=
  | utgave=
  | utgivelsessted=
  | forlag=
  | side=
  | isbn=
  | id=
  | språk=
  | kommentar=
  | url=
 }}
&lt;/pre&gt;

Bøker som kun har ett ISBN, kan angis med isbn=0-12-345678-9. Hvis boken har en annet slags identitet eller flere ISBN, brukes id=ISBN 111, ISBN 222, &lt;nowiki&gt;{{ISSN|333}},&lt;/nowiki&gt; ...
[[Kategori:Referansemaler|Kilde bok]]

&lt;/noinclude&gt;</text>
      <sha1>99v72ei9rc6sejsqqda8jvcj83pwxqr</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bølgekraft/</title>
    <ns>0</ns>
    <id>6207</id>
    <revision>
      <id>35514</id>
      <timestamp>2014-03-30T15:27:39Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ingvald Straume</username>
        <id>289</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: *[[Bølgekraft/Bølgekraftens grunnleggende utfordringer|Bølgekraftens grunnleggende utfordringer]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="100" xml:space="preserve">*[[Bølgekraft/Bølgekraftens grunnleggende utfordringer|Bølgekraftens grunnleggende utfordringer]]</text>
      <sha1>9zx3i949gknka56atgr45k18ycvlmdn</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Naturfag for ungdomstrinnet/</title>
    <ns>0</ns>
    <id>6208</id>
    <redirect title="Naturfag for ungdomstrinnet" />
    <revision>
      <id>35540</id>
      <timestamp>2014-04-01T07:25:26Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>82.147.33.186</ip>
      </contributor>
      <comment>Omdirigerer til [[Naturfag for ungdomstrinnet]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="41" xml:space="preserve">#REDIRECT [[Naturfag for ungdomstrinnet]]</text>
      <sha1>iidp5xe36c7wm22r2v8n94v6rrnyoto</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Natuur12/vector.css</title>
    <ns>2</ns>
    <id>6211</id>
    <revision>
      <id>35546</id>
      <timestamp>2014-04-03T22:08:35Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Natuur12</username>
        <id>3258</id>
      </contributor>
      <comment>Editing global userpage</comment>
      <model>css</model>
      <format>text/css</format>
      <text bytes="1060" xml:space="preserve">* {
	font-family: sans-serif;
}
h2#mw-previewheader,
div#mw-usercsspreview strong {
	font-family: sans-serif !important;
	color: #c00 !important;
}
div#content #toc h2, div#content .toc h2,
h2.diff-currentversion-title {
	font-family: sans-serif !important;
}
div.mw-geshi div, div.mw-geshi div span, div.mw-geshi div pre, span.mw-geshi, span.mw-geshi span, pre.source-css, pre.source-css span, pre.source-javascript, pre.source-javascript span, pre.source-lua, pre.source-lua span {
	font-family: monospace !important;
	-moz-tab-size: 4;
}
div#content {
	font-size: 93%;
}
h1#firstHeading {
	font-size: 1.6em !important;
}
div#content.mw-body {
	margin-left: 11.8em;
	color: #000;
}
textarea#wpTextbox1,
pre {
	font-family: monospace;
}
 
/* Font size */
code a {
	font-family: monospace;
	font-size: 130%;
}
pre {
	font-size: 130%;
}
div#content h3 {
	font-size: 132%;
}
div#content h4 {
	font-sizeː 116%;
}
div#content h5 {
	font-size: 100%;
}
div#content h6 {
	font-size: 80%;
}
td.diff-deletedline,
td.diff-addedline,
td.diff-context {
	font-size: 85%;
}</text>
      <sha1>4ciwchmduyqbsol7vm6r1143zsm9r2a</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:JurgenNL/common.css</title>
    <ns>2</ns>
    <id>6214</id>
    <revision>
      <id>35550</id>
      <timestamp>2014-04-04T07:36:27Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>JurgenNL</username>
        <id>3008</id>
      </contributor>
      <comment>Editing global css</comment>
      <model>css</model>
      <format>text/css</format>
      <text bytes="100" xml:space="preserve">@import &quot;//meta.wikimedia.org/w/index.php?title=User:JurgenNL/global.css&amp;action=raw&amp;ctype=text/css&quot;;</text>
      <sha1>7f2rb7kpwjtpaud5unzlfzgvmiyopcq</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki-diskusjon:Monobook.css</title>
    <ns>9</ns>
    <id>6215</id>
    <revision>
      <id>35604</id>
      <timestamp>2014-04-10T09:45:40Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>/* External links icons removed */ ny seksjon</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="652" xml:space="preserve">== External links icons removed ==

&lt;div lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot; class=&quot;mw-content-ltr&quot;&gt;
Hello! If this CSS adds or modifies icons shown after external links, you'll be interested in knowing that such icons have been [[gerrit:123817|removed from MediaWiki core]], a change which will reach this wiki in [[wikitech:Deployment|few days]]. You may want to consider whether you still need them. If you have questions, please ask at [[bugzilla:63725]]. Regards, [[m:User:Nemo_bis|Nemo]] 10. apr. 2014 kl. 11:45 (CEST)
&lt;/div&gt;
&lt;!-- Message sent by User:Nemo bis@metawiki using the list at http://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Meta:Sandbox&amp;oldid=8118966 --&gt;</text>
      <sha1>21gjtyj23km11pfb19qn9d3yr7xg90q</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Svedjebruk</title>
    <ns>0</ns>
    <id>6217</id>
    <revision>
      <id>43757</id>
      <parentid>39203</parentid>
      <timestamp>2021-02-13T17:39:46Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Kategori</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="196722" xml:space="preserve">Svedjebruk av Per Martin Tvengsberg
ISBN 978-82-93036-00-5 Wikiversjon
OTRS tillatelse [[ticket:2013040210010711|2013040210010711]]

Denne publikasjonen må gjerne siteres og brukes. Copyrightreglene tilsier at kildehenvisning blir oppgitt.&lt;br/&gt;
Forfatters adresse:&lt;br/&gt;
Per Martin Tvengsberg&lt;br/&gt;
Warangu Mois&lt;br/&gt;
EE-46231 Varangu&lt;br/&gt;
Estland&lt;br/&gt;
E-mail: warangu@gmail.com&lt;br/&gt;
                                                       Tilrettelagt for Wikikilden av '''Bjørn Eggen'''

                                     Se også dokumentarfilm om emne innspilt av Nordiska museet:http://www.youtube.com/watch?v=0S7LTbJ-ErQ

[[File:Raatajat rahanalaiset.JPG|thumb|right|750px|Svedjebrukkulturer.]] [[Fil:Secale cereale.jpg|thumb|right|750px|Rug.]]
'''Forord til bokutgivelsen''' 

Finnskogkulturen har her sine røtter østover, og finnes over hele det nordlige Eur-Asia. 
Svedjebruket var hovednæringen til skogflnnene. Svedjebruk var en meget arealkrevende driftsform, og medførte stadig behov for nye arealer. 
Dette var bakgrunnen for den folkevandringen som langsomt spredte seg vestover. De søkte til stadig nye skogområder, og trengte granskog med god bonitet. 
Til Norge kom skogfinnene i 1620-1630-åra. De første slo seg ned i grensetraktene mot Sverige, men spredte seg videre på Østlandet til Telemark i vest. 
Det er registrert skogfinsk besetting i 40 kommuner i Hedmark, Oppland, Buskerud, Oslo, Akershus, Østfold og Telemark fylker.
Norsk Skogfinsk Museums hovedoppgåve er å ta våre på og formidle videre den skogfinske kulturarven.
Per Martin Tvengsberg er en av de som har mest kunnskap om den skogfinske kulturen.
Jeg anbefaler derfor dette skriftet til alle som er interessert i å bli bedre kjent med dette tema.

Ragnhild Queseth Haarstad
Styreleder i Norsk Skogfinsk Museum.

15. august 2009


== Svedjebruk ==

Svedjebruket på Finnskogen er utgangspunktet for denne studien. 
Som etterkommer etter finnskoginger, har dette emnet alltid vært av interesse for meg. 
Da jeg lærte bokstavene, leste jeg bakpå ei bok i peisestua hjemme; Kansatieteellinen Arkisto. Far ba meg spørre bestemor, da jeg ville vite hva dette betydde, men bun forsøkt Bare å roe meg ned, med å si at det var nok noe mystisk finsk. Det kan hende at dette også blir en mangelfull presentasjon av svedjebruket og en for hypotetisk framstilling. Men jeg er av den oppfatning, at dristige hypoteser er langt å foretrekke framfor ingen hypoteser i det hele tatt. Om noen skulle påvise at mine funderinger ikke holder mål, sa er det for meg Bare å ønske dette velkommen. Hypoteser må jo prøves ut, ellers vinner man aldri ny kunnskap, og det er ambisjonen med mine streiftog inn i den ukjente og spennende førtiden.
=== Termenologien === 

Termenologien i svedjebrukslitteraturen er ofte forvirrende og inkonsekvent. Jeg vil anbefale Spencers kommentarer Spencer 1966 6 og appendix B (Spencer 1966 175),&lt;ref&gt;Spencer J. 1966, Shifting Cultivation in South East Asia II Geogr. Vol.ll Berkeley; Univ.of California.&lt;/ref&gt;  som behandler denne terminologien. Engelsk litteratur bruker &quot;slash-and-bum / shifting cultivation&quot;. Shifting betyr skifte av dyrkingssted, og med cultivation menes oftest i eldre litteratur et enklere jordbruk enn, &quot;agriculture&quot; står for, også om dette ikke er nærmere grunngitt.  &quot;Swidden&quot; blir lite brukt i dagens litteratur, og er helt utelatt i flere nyere ordbøker. 

Jeg ser det derfor som nødvendig, Først å presentere tre definisjoner:

=== Svedjebruk === 

Svedjebruk betyr her dyrking av hominidenes og senere menneskenes matvekster på nybrente vegetasjons områder, skog, i færre antall år enn den tidsperioden de samme områdene overlates til naturlig gjenvekst (Conklin 1961 27)&lt;Ref&gt;Conklin H.C. 1961, The Study of Shifting Cultivation If Current Anthropology, vol. 2, no. 1, Chicago.&lt;/Ref&gt;

Dette er den eldste formen for matproduksjon som proto menneskene har utviklet gjennom millioner av år. Svedjebruk er i løpet av dette lange tidsspennet utviklet til å bli en kompleks prosess, som krever koordinert samhandling av en større gruppe.  

Denne livsformen kan føres tilbake til Afrika og/eller Kina, der forløperne til Homo erectus (det oppreiste mennesket) hadde sin gryende oppkomst for mer enn fem millioner år siden. Senere spredde de seg ut over hele verden, også til Nord-Europa for mindre enn en million ar siden. Men det er mye mindre enn en million år siden Homo sapiens (det mennesket som vet og kan) kom fra Afrika til Eurasia. De var da opplyste og erfarne mennesker allerede. 

Svedjebruket er sterkt samfunnsdannende. Den minste enheten var klanen, svedjelaget, men flere grupper samarbeidet. Lederens, kuningas, hadde mange funksjoner, det var ikke bare praktiske, men også politiske og religiøse. 

Svedjebruket var mobilt; klanen flyttet til nye skoger, for å brenne og dyrke. De har ikke hatt monumentale anlegg. Det er derfor vanskelig å etterspore dem arkeologisk, selv med erfaring fra undersøkelser av Terra Preta (trekull holdig jord). Svedjen varierte fra en enkelt på stedet, til en periodisk besetting, avbrutt av et passe langt øde tidsintervall. Denne hvileperioden var nødvendig for skogens gjenvekst. Undersøkelser av fjellhuler og andre naturgitte gunstige boplasser, har avdekket mange kulturlag på hverandre med ødeperioder innimellom. Disse lagene forteller om kulturens utvikling. Her skal jeg, i tilfeldig orden, Bare nevne noen slike steder: Catalhoyuk i Tyrkia, Altamira i Nord Spånia, Jeriko i Israel, Kostenki Voronezh i Russland, Skara Brea på Orknøyene og Vistehola på Jæren.

I våre dager er vi vant til stasjonære forhold, og til overmål er vi opplært i den europeiske tradisjon, som har betraktet svedjebruk som en enklere, primitiv livsform uten nevneverdig kulturell organisasjon. Denne holdningen er nok årsaken til at forskere har vært lite interessert i svedjebruket. Det er mange fellestrekk som preger de ulike svedjebrukskulturer, såkalte &quot;primitive, selvlærte&quot; trekk. De var nomader som ønsket å ha få ting å dra på, men ferdigheter og kunnskap var ingen tung bør. Svedjebrukskultur er grunnlaget for våre dagers samfunn; våre verdinormer, skikker, ideer og konvensjoner.  

Åkerbruket er for ungt til at det kan ha influert i noen vesentlig grad på menneskehetens utviklingshistorie, men likevel domineres vært daglige liv av dets manifestasjoner. Det er hovedsakelig den tropiske regnskogen, som idag har svedjebrukere, og de er på vikende front. &quot;Den eldste av alle jordbruksmetoder er svedjebruket. &quot; - Det har bedrivits i Sverige sedan uraldriga tider och som det synes i allt større omfatning ju lengre tilbaka vi kornmer i tiden. Det ar det eldsta systemet for all odling, åtminstone av skogbevuxen mark, være sig det gjeller att beframja grasvaxten eller bereda marken for sedessådd&quot; (Arenander 1923 99). ref&gt;Arenander E.O. 1923, Germanemas jordbrukskultur ornkring KristifØdelse // Berattelse over Det Nordiska Arkeologmotet i Stockholm 1922, Stockholm.&lt;/ref&gt;

&quot;Kauran Karjalan ahoille, Rukeheni Ruotsin maalle,- Vehnat viskoan Virohon,-Kylvan ohrat Suomen maalle,­ Hernehet Hamehen maalle, - Josta vilja virtoavi,  - Vilja vierahan katehen&quot; (Kaukonen 1984 ll, 252);&lt;ref&gt; Kaukonen V. 1984, Elias Lonnrotin Kanteletar, SKS, Helsinki.110&lt;/ref&gt;  
Havre på Karelens svedjer, -Rug på Sveriges marker, -Vete avkaster Estland, - Bygg vokser på Suomis marker, - Erter på Hamås marker,- Her strømmer kornet på,- Kornet er alltid ved siden.

=== Stasjonært svedjebruk === 


[[Image:Levada Madeira.jpg|thumb|right|500px|Levada Madeira.]] 
Stasjonært svedjebruk er kontinuerlig dyrking av matvekster på brente vegetasjonsrester etter forrige sesongs innhøsting på spesielt bearbeidede steder. Eksempel på stasjonært svedjebruk er Levadasystemer for regulering av vanntilførselen fra fjellene over. Andre eksempler er utnyttelsen av den varme fuktige dagluften, som kondenserer og avgir vann nattestid når luften tvinges oppover skråninger og avkjøles. Her foregikk svedjebruket også på kunstig oppbygget skrånende &quot;terreng&quot;; som på de hengende hager, pyramider (puha raamid), ziggurater og andre monumentale ofte kjegleformede anlegg (hauta). Megalittiske  monumenter i Nabta Playa i Sudan er blant de eldste store menneskebyggverk. I Vest­ Europa finnes rester av megalittiske monumenter; Stonehenge og Durringham Walls på Salisbury sletten i Wales, steinrekkene ved Carnac i Frankrike og Palaggiu på Korsika, for å nevne noen store anlegg som har vært i bruk inntil ca. 1500 f.Kr.. Det stasjonære svedjebruket er meget mangfoldig og komplekst, men de er lett å finne i landskapet.  Derfor har mange flere vitenskapsgrener kommet med i aktiv forskning her, enn ved studiet av nomadisk svedjebruk.

=== Åkerbruk ===

Åkerbruk er dyrking av matvekster på brent, ryddet og siden årlig mekanisk bearbeidet jord, eller på jord som er beriket ved temporære oversvømmelser eller annen natur påvirkning. Elvedaler som Eufrat og Tigris i Mesopotamia, Nilen i Egypt, Indus i India, Yangtse og Den Gule Flod i Kina er eksempler på dette. Åkerbrukeren idag har liten eller ingen kunnskap om rydningsmåten. Dette ligger oftest langt bakover i førtiden, og er dermed irrelevant for hans daglige virke.  Det påvirker ikke livsgrunnlaget, med mindre han bryter nytt land. Menneskers pløying og harving av jorda er den yngste av de tre dyrkingsmetodene. Omkring 1300 f.Kr. ekspanderte Indoeuropeere vestover Lilleasia og Balkan og fortsatte videre inn i Europa. På sin vei lærte de a smelte tellurisk jern av hettittene. Den europeiske jernalderen  begynner ca. 800 f.Kr.  Herodot (484-425 f.Kr.) forteller legenden om skyterne som fikk plogen sendt fra himmelen. 


Jernplogen kom til å revolusjonere jordbruket. Den enkelte åkerbrukeren har hele ansvaret for matproduksjonen uten noe nødvendig samarbeid med naboen. Det enkelte menneskets etikk og moral, men også makt ble avgjørende. Individets bevissthet om ansvar, synd og frelse og dermed også tro vokste fram. Troen på og respekten for en Frelser/Gud vinner fram, en tro som en nødvendig korreksjon i overlevelsesprosessen. Åkerbruksreligionen blir en monoteistisk religion.  Den krever en personlig tro; jeg tror på en Gud. Det kreves fortsatt  resurser i form av jord, kunnskap og arbeidskraft, men i tillegg blir det nødvendig med nye lover, fordi det etter hvert ville ha blitt kaotisk uten nye regler for menneskenes sameksistens.

Det gamle mobile samfunnet med sine ritualer og sosiale systemer ble totalt forvandlet ved overgangen til åkerbruket. 


Ved Middelhavet skjedde dette før romersk keisertid, og nordover kom forandringen noe senere. Etter en tids bruk av den samme jorda, blomstret en dødelig soppsykdom opp, ergot, særlig kraftig i området som nå er Frankrike - Tyskland.


=== Ergot påvirket oppdelingen av Mellomeuropa ===

[[Fil:Claviceps purpurea.JPG |thumb|right|mini|Ergot.]]Det hevdes til og med at Ergot i disse to kongerikene. Ergot spredte seg til England og videre nordover i Europa, og kan våre en sterkt medvirkende årsak til Grønlands avfolkning i senmiddelalderen. Rugen var spesielt utsatt for dette smittefarlige soppangrepet, men det vil bli omtalt senere i denne publikasjonen.

Mange kulturelement fra svedjebruket fulgte med inn i jordbrukssamfunnet.

Mennesket trenger sine sosiale omgivelser for å få bekreftelse på sin egen identitet. 
De gamle funksjonærene fikk nye tilsvarende oppgaver; Svedjelederen ble høvdingen, den allmektige, voldsomme lederen som alle måtte adlyde. Øksemannen ble livegen bonde på en tilmålt parsell jord, etter at storfamilienes ledere hadde fordelt arealene seg imellom. Og den svakeste ble trell. 

Avlingen ble fordelt slik som før. Bonden fikk som oftest beholde en tredjedel av avlingen eller en femtedel på kunstig vannet mark. Dette ble grunnlaget for en ny sosial lagdeling og spesialisering av ulike grupper i det nye samfunnet. Fellesskapet var ikke så altomfattende lengre, og ulike grupperinger kom i strid med hverandre om retten til å eie jorda. Skiftende maktallianser sørget for politisk stabilitet for å unngå å bli erobret eller for å erobre. Mye av jernet gikk med til krigføring i steden for matproduksjon. Tidligere tiders steinredskaper hadde ikke vært brukbare i strid. 


Materialismen ble en pådriver, og eiendomsretten ble en maktfaktor, som gjorde det nødvendig med håndhevelse av nye regler for å dempe stridighetene. Sammenslåing av små kongedømmer, basert på politisk strategi, ble vanlig praksis. Ny organisering og legale / sosiale strukturer oppsto rundt i Europa. Dette kom senest her i nord, som f.eks. i Mælar­ området (Hyenstrand 1974).&lt;ref&gt;Hyenstrand A. 1974, Centralbygd - Randbygd, Stockholm.&lt;/ref&gt; 

=== Her fikk kristendommen først innpass i vikingtiden ===

Kirken var avhengig av et sterkt åkerbruk før den kunne vinne fram med en individuell personlig tro på Kvite-Krist.
En meget stor variasjon innen svedjemetodene har utviklet seg gjennom tidene, avhengig av de mange impliserte variable faktorene; klima, topografi, tilgang på skog / jord, vegetasjon, arbeidskraft, teknologi og erfaring. Svedjebrukerne har normalt vært nomader, og de satte få lesBare spor etter seg, bortsett fra store endringer i den naturlige gjenveksten. Vegetasjonsendringene er ofte feilaktig tolket sorn om de var upåvirket av mennesket. 


Et kontroversielt tema har vært forholdet mellom populasjon og produksjon av mat; avkastningens størrelse i forhold til folketallet. Registrerte data fra den ene kulturen er som oftest lite sammenlignBare med en annen kultur, og innhenting av relevante data er også svært komplisert, ofte fordi forskeren ikke kjenner den fremmede kulturen godt nok. En vanlig mangel er at perioden for gjenvekst ikke har vært tilstrekkelig tatt hensyn til. Overproduksjon var vanlig og derfor en uberegnelig faktor.  

Måleenhetene fikk ny betydning i åkerbruket, men nevningene levde videre. Nå ble de basert på åkerbrukets parametere;en &quot;øks&quot; ble lik en ,lott&quot;, men hvor mye arbeid er det? Hvor mye rug er en &quot;stakk&quot;? &quot;Haken&quot; var tidligere det samme som svedjen, men i åkerbruket ble det et arealmål.

Utover i middelalderen overtok åkerbruket matproduksjonen også her i Norden.  Åkerbruk har ført til at kvaliteten på matkornet stadig vekk blir dårligere, mens kvantiteten har økt. Antallet &quot;tunnland&quot; pr. haken økt, men tunnland var heller ikke opprinnelig noen arealenhet.  I Estland ble haken-tallet mye større i 1500-åra enn det hadde vært på 1200-tallet (Johansen 1925 2),&lt;ref&gt;Johansen P. 1925, Siedlung und Agrarwesen der Esten im Mittelalder II Verhandlungen der Gelehrten Estnischen Gesellschaft, 23 Band, Dorpat.&lt;/ref&gt; for nå var haken og tunnland i ferd med å bli arealtall.  I kildene fra 1300-tallet er svedjebruk og åkerbruk adskilt; &quot;acker ungerodet und gerodet I ungebuwet und gebuwet I ungeploget und geploget I agri inculti et culti&quot;(Johansen 1925 80).&lt;ref&gt;Johansen P. 1925, Siedlung und Agrarwesen der Esten im Mittelalder II Verhandlungen der Gelehrten Estnischen Gesellschaft, 23 Band, Dorpat.&lt;/ref&gt; I denne overgangstiden fantes ennå ingen arealstandarder og variasjonene var derfor uoversiktlige.


Menneskets historie er kompleks, men historiens gang kan spores om man starter med forholdet mellom landskap, flora, fauna og klima. 
Ved å registrere menneskets innvirkning på naturen i sitt arbeide for å oppnå tilsiktet matproduksjon, kan man også observere sammenhengen mellom næringen og sosiale endringer. Registrerbare naturendringer og klimaskiftninger har påvirket svedjebruket, som også har en etnologisk, sosial og teknologisk dimensjon. 
Dets regularitet kan forstås ved studie over en lengre periode under de kontinuerlige kulturelle og, økologiske endringer (Conklin 1961 29).&lt;ref&gt;Conklin H.C. 1961, The Study of Shifting Cultivation If Current Anthropology, vol. 2, no. 1, Chicago.&lt;/ref&gt; 
Ved å rangere lokale variasjoner på ulike steder over tid, kan man påvise systematiske relasjoner mellom onkologiske komponenter og deres metodiske avhengighet av hverandre. 

Forøvrig finnes mange andre avhengighetsforhold som kan være til nytte i forskningen av svedjebruket. Brenning for å rydde nytt åkerland eller brenning for grasproduksjon kalles ikke svedjebruk i denne sammenhengen. Jeg har valgt å holde rydningsbrenning utenfor i denne studien, fordi oppgaven ville bli en annen ved å involvere dette tema. Men mitt valg må ikke tolkes dit hen at nyrydding og grasproduksjon ikke har vært av betydning.

Studie av svedjebruket må nødvendigvis innebære at man setter seg inn i de praktiske detaljene og deres relasjon til hverandre. Språket er også en god medhjelper i denne sammenhengen. Talen er gammel og den har en logisk og semantisk oppbygning. Likedanne ordstammer har som oftest et nært etymologisk slektskap. Derfor står en del finske ord i parentes etter det tilsvarende norske uttrykket, og her uten noen nærmere kommentar. 

Svedjebrukets matproduksjon i stikkordsform blir: 

Først stedsvalg og så følger hogst, brenning, såing, høsting og til slutt gjenvekst. Naturlige påvirkninger som måtte vurderes kan deles i tre grupper: klima (ilrna) -jord (maa) -liv (elo). Menneskets bidrag kan også deles i tre grupper: teknologi (kirves) ­ sosial orden (kirjo) -erfaring (ruhnu).

=== Klanen ===

Lederen av svedjelaget (noita) måtte til enhver tid å ha oversikt over egen klans aktiviteter for å kunne sette sammen disse tre parameterne til en slags &quot;rubik-teming&quot; ifølge erfaring og sin egen bevisste tenkning. Under tidsperspektivet omhandler de tre første stikkordene fjerning av den bestående vegetasjonen, og dette kontrolleres av mennesket. 

De tre neste omhandler den nye vegetasjonen; avlingen og gjenveksten av ny skog. Tiden mellom innhøsting og gjenvekst varierer fra direkte overgang til gjenvekst via et antall år med sekundær bruk av svedjen (vuomå) til aldri noen gjenvekst; dvs. direkte overgang fra avling (piiha) til stasjonær gårdsbruk / boplass (piha). Naturgitte påvirkninger må noita Bare registrere og ta hensyn til i sin vurdering; klima med nedbør, vind, temperatur, dreneringsforhold, jordart, topografi, flora og fauna, mens han behersker det medbragte kulturfrø. Noita koordinerer slik at alt klaffer; teknologi med adekvat behandling av området til rett tid, hugging, brenning og sosial orden med svedjelagets funksjoner. Runediktningen var en trofast medhjelper ved utnyttelsen av tidligere tiders erfaringer og kunnskaper, og diktene har heldigvis evnen til å overleve.

Svedjebruket krevde et stort antall mennesker, for at gruppen kunne overleve som en operativ enhet, og det er en kompleks syklus av synkroniserte prosesser utført av enkeltindivider og/eller grupper i et forpliktende livsnødvendig koordinert samarbeid. En slik produksjonsenhet blir ofte kalt en klan, storfamilie, kind, thiod, ætt eller tribe, på russisk plemja, rod, på persisk taumå og på sanskrit jana-, kula-. 

Landsby heter i dagens finsk-ugriske sprak; kula og ordet kullå er et forsterket ja, dvs. de som er samstemte og enige. Det enkelte mennesket i svedjebrukssamfunnet hadde betydning som en deltager i fellesskapet, ikke som en egen person. 

=== Individualisme var et ukjent fenomen i dette samfunnet ===

Svedjebrukets komplekse syklus består av en mengde forskjellige nøye synkroniserte gjøremål, som utføres av enkeltindivider i et intimt samarbeid. Dette samspillet skal være så godt innarbeidet, at det enkelte menneske går helt opp i fellesskapet. Disse sofistikerte prosedyrene oppfattes dårlig av utenforstående, og blir i eldre litteratur ofte karakterisert som religiøse ritualer, uten at de blir tillagt noen praktisk betydning. Bare unntaksvis har utenforstående kunnet sette seg inn i den funksjonelle sammenhengen. Svedjebruket var avhengig av at de ulike prosedyrene ble korrekt og synkront utført. Feil utført prosedyre var katastrofalt, og kunne ikke aksepteres. 


Derfor hersket en kult;­ ekskluderende, polyteistisk religion. Religionen var bærer av kunnskapen om verden; en kommunikasjonsprosess der kunnskapen holdes i hevd ved stadig bruk, og ny kunnskap utvikles og fortrenger ubrukelige rutiner med nye ritualer. Levereglene ble styrt av skogens, luftens og vannets åndelige overnaturlige vesener. Skogsråa/huldra, kjemper og dverger holdt til i underverdenen (allima), og de ble tillagt tre funksjoner; å hjelpe de menneskene som respekterer og verdsetter skogens ånder, å straffe de som bryter reglene i skogen, samt å påminne om at i skogen er man ikke sjefen, der kan man ikke opptre egenrådig. Tilsvarende var luftens (taevas) og vannets ånder, (jumal) og nøkken både hjelpende og straffende.

Først da jernet ble vanlig som bruksmetall, ble plogen effektiv, og åkerbruket kunne overta det meste av matproduksjonen.  

=== Når kristendomen fikk innpass nordover i Europa ===

Samtidig fikk kristendomen innpass nordover i Europa, men gamle ritualer og regler ble fortsatt  holdt i hevd, spesielt der svedjebruket fortsatte ved siden av åkerbruket. Den nye religionen var tilpasset eliten / ledelsen, og flkk til å begynne med liten betydning for bondesamfunnet. Kirken forsøkte nok å bøte på dette, med å tilpasse sine helgener og martyrer etter de lokale merkedagene og festene. 

Men folket fortsatte og å &quot;konsultere&quot; sine gamle guder, for de beskyttet jo både avling og husdyr. Den nye læren ble mottatt som et positivt tilskudd, og folk aksepterte gjeme både dåpen, de nye helligdagene og gudstjenesten, men de beskyttende gamle gudene var fortsatt  med for sikkerhets skyld. Runer, ritualer og fester har overlevd det store paradigmeskiftet som innføringen av monoteismen representerte. Disse reliktene er et mangfoldig og interessant studiemateriale i dag. Litterære minner, eventyr, sagn og sanger om vesener og hendelser finnes ofte i et stort antall varianter og over store geografiske områder. De kan være meget gamle, og inneholder elementer av mytiske strukturer. Kristne feiringer er oftest satt inn i en eldre sammenheng, der før- kristne elementer kan skimtes eller er helt tydelige. Et vesen / hendelse har ofte bestemte ord / uttrykk som kjennetegn. Gamle myter kan rekonstrueres ved samarbeide fagene imellom; etnologi, mytologi, filologi, lingvistikk, semiotikk med flere.


Ved innsamlingen av runer i Karelen, Finland, Ingria og Estland fra slutten av 1700-tallet og framover, startet en etter hvert heftig dehatt omkring finnenes religion. 
Prestene og misjonærene hadde samlet inn historisk materiale. De ville vise at samene var gode kristne, for etter 30 års-krigen (1618-48) ble Sverige beskyldt for å ha brukt samisk / finsk trolldom i sin tjeneste. Noen hevdet at finnene dyrket en Gud og trodde på sjelens frelse / fortapelse, mens andre framholdt at dette ikke kunne påvises. 
Gottlund skrev år 1839 til sin medstudent fra Uppsala, Lars Levi Læstadius, at han hadde behandlet dette i Svensk Litteratur Tidning år 1818, der han anmeldte Riihs; &quot;Finnland och dess invånare&quot;, og at han ikke hadde endret mening;
 
&quot;Allt hvad Ganander, Petterson, Riihs m.fl derom skrifvit, ar idel Galimathias. Allt nog: Finnarne hafva icke en gang i sitt Språk, några ord, som betyder: Kyrka, Tempel, tillbedja, offra, Altare, Prester, m.m. Ja sjalfva ordet: Jumala (Gud) ar ej et nomen Appellativum, utan proprium, och kan icke såsom tillaggnings ord construeras med, eller tillsammans med andra Nomina propria: Man sager val Jumala-Isa., Jumala-poika (i stallet for Isa Jumala, Poika Jumala, osv.); men det ar ofinskt, och emot Språkets Natur, innført med Christendomen. Redan detta bør till någon del ofvertygå Dig, hurudan den Finska Mythologien ar till sina grunder. - - - Endast den Finska Runan (sangen) kan såsom grund åberopas, førtjaner att lesas, dock icke såsom psalm, hymn eller trosartikel. Huruvida Finnarne i hedendomen varit ofvertygade om Sjalens odødlighet, om straff och beløning i en annan Verld, o.s.v. derom kan nu mera ingenting bestamt segas. Endast hvad man indirect kan sluta till genom deras filosofemer, sedespråk och gamla ordståf, det kan Du da inhemta i upsatsen om de gamla Finnars vishets læra, inførd i førsta delen af Otava, hvaraf en øfversettning nu utkornmit på Tyska hos Bruckhaus i Leipzig, ombesørjd  af en Sederholm i Mosqua, sedan redan førut ett utdrag deraf blifvit inført ar 1835 på det 'Morgenblath' som Cotta utger i Augsburg&quot; (Læstadius  1997  15).&lt;ref&gt;Læstadius L. L. 1959, Fragmenter i Lappska mythologien II Svenska Landsmål och Svenskt Folkliv, bind 61, Stockholm.&lt;/ref&gt;
 

Gottlund hadde ikke mye til overs for Ganander's &quot;Mythologia fennica'&quot;, som kom uti Åbo 1789. Ganander tar det for gitt at sagnfigurene var guder, som han beskriver ifølge et gammelt manuskript forfattet av Lennart Sidenius. Det var prestene som beskrev den finske mytologien. De hadde misjonsoppdrag og skrev ut fra kristen tenkemate og brukte kirkens terminologi. Bare noen få kunne finsk eller samisk. Gottlund har rett i at det ligger et stort kildemateriale og venter på å bli brukt, nemlig runene.

=== Tegn og figurer kan fortelle ===

Tegn og figurer kan fortelle; pentagrammet (viisikanta, viskant, viisnurk) ble brukt for å teste øksemannen. Med fem hugg skulle han lage et pentagram. 
Det klarte ikke jeg. Søskenharnet mitt, Johannes Sæterbakken (1908-1990) tok meg til ei stor gran. &quot;Her har je søtti mye&quot;, sa han. &quot;Det første hugget må vinkles riktig&quot;. 
Han tok av seg lua og demonstrerte et hugg i granleggen. &quot;Hugg de fire neste&quot;, sa han, og gå meg øksa. &quot;Det vært ei god stjerne, -spissen peker rett opp på busketoppen&quot;. 
Jeg mener bestemt at han bukket mot grana, før han tok på seg lua, og vi gikk tilbake til gårds.. Da han satte fra seg øksa, sa han: &quot;Ho veit ho skal hogges ---til vinters&quot;.  At det hadde magisk betydning, er ikke noe rart. Pentagram med spissen opp representerer verden (maa- ilm) og med spissen ned underverdenen (maa -all). Finnene brukte det som beskyttelse for kuene, spesielt når de beitet i skogen.

Ved smørbrødfatet etterpå, sa Ellen halvhøgt: &quot;Høss, -blir det med bastugrana --- truu --- ?&quot;Johannes forsikret at ho skulle få stå i fred.  &quot;Kjempegranene stod til tida sjøl felde dei. Til råten åt dei opp innenfra og vinden hadde lett arbeid med å rive dei overende. Etter at dei hadde soge av jorda i hundre år, Ia dei seg ned og gav alt attende. Og mosen vov dei falne inn i grønt, og linneane pynta gravene med nikkende klokker på fine trådstengler&quot;(Holth 1982  223)&lt;ref&gt;Holth A. 1982, Nadens ar, noveller, Arbeidern forlag, Oslo.&lt;/ref&gt;

[[Fil:014 neckless.jpg |thumb|right|500px|Dette &quot;maa muna&quot; (jordegget) er laget av tre med svedjerug og en grønn safirstein inni. Foto Erki Animagi.]]
&lt;poem&gt;
&quot;Metsaa  tervehitaan 
Metsan ukko, metsan akka,
Metsan ukko, halli parta, 
Tules tyosi tuntemaan, 
Vikasi parantamaan!&quot;

Skogs hilsning: 
&quot;Skogs gubbe, skogs kjerring,
Skogs gubbe, med grått skjegg, 
Kom og bli kjent med jobben,
Kom for å  rette opp dine feil&quot;
&lt;/poem&gt;

Suomen Kansan Vanhat Runot, VII 4. S.K.S. Helsinki, 1933.&lt;ref&gt;Suomen Kielen Etymologien Sanakitja 3, 1962, Helsinki. Svensson H. 1934 II Vaxtemas liv, Bd.2, red.Carl Skottsberg, Stockholm&lt;/ref&gt; Raja- ja Pohjois-Karjalan Runot 2489. Suistamo, Loimola.

Det er fremdeles langt igjen før folketroen og levesettet hos svedje finnene er utforsket og forstått. Finsk mytologi, troen på overnaturlige krefter, vesener og virkninger, kan først og fremst etterspores hos svedjelederen (noita). Han hadde folkets respekt, og alle godtok hans vurderinger og adlød hans befalinger. Klanens eksistens var avhengig av hans kunnskaper og riktige avgjørelser. 

Misjonsprestene har ofte oppfattet denne lojaliteten som noitaens trolldom og besittelse av overnaturlige krefter: dette hadde virkning fordi folket trodde blindt på noitaen. Men mange av prestene hadde ikke forutsetning for å oppfatte hva noitaens makt over folket egentlig besto i. Folkets lojalitet besto fra gammelt av på noitaens evne til å lede svedjebruket. Klarte han ikke dette tilfredstillende, ble han avsatt prompte, forvist eller drept. 

Prestenes prediken om den kristne religion med tro og løfte om evig liv eller pine og fortapelse i motsatt fall, strakk ikke til for svedjebrukskulturen. Inkarnasjonen var en helt fremmed tanke, likeså evig liv som noe attråverdig. De mangfoldige finske runene / diktene forteller, at den som forgriper seg på andre klaners merkede områder eller svedjer, ikke skal fa gå tilbake til naturen, men dømmes til å flakke hvileløst omkring til evig tid.

[[Fil:Gravminne.jpeg|right|thumb|500px|Grav-&quot;støtte&quot; i Sarovaara, Karelen. Til høyre på tegningen er en forstørrelse av ikonet/bildet som er innskåret i trestammen. Bildet er beskyttet av et innfelt bordtak. Tegning; Alarik Tavaststjerna 09.08.1901 (Kekkonen 1929 86).]]
Da døden inntraff, gikk finnen over i naturen. Gravplassen for liket var ikke det vesentlige, men den døde kroppen skulle føres tilbake til naturen. Det finnes beretninger om at man fra riktig gammel t av hengte den døde opp i et tre, slik at man ved et eventuelt senere besøk på stedet, kunne se at tilbakeføringen var fullbyrdet. 

I Nord-Karelen observerte Elias Lønnrot flere skogholt med gamle trær der figurer var risset inn i stårnmene. Ved Kandalax så han opp og nedvendte menneskefigurer innrisset i trærne (Lønnrot 2002 255).&lt;ref&gt;Lonnrot E. 1930, Suomalais-Ruotsalainen Sanakirja II, Porvoo.1, Helsingfors 1880. 2002, Vandraren. Reseberattelser fran Karelen 1828-1842.Svenska Litteratursallskapet i Finland. Stockholm.&lt;/ref&gt; 

Dette var gamle gravlunder der skogen fikk stå urørt, og figurene var synlige rester etter den gamle førkristne gravskikken. I september 1833 forteller han om &quot;en nyligen avskuren svedja&quot;, der det sto et kors. Veiviseren førtalte at; 

&quot;når skogen, foregående år, har blivit felld till svedja, hadde en av karlarne blivit krossad av ett nedfallande tred och påstellet avlidit. Emedan det varit svårt att Ia hanom derifrån, hade man haft presten att begrava honom på stellet, som nu med detta kors var utmærkt. Icke utan førergelse påminde jag mig herved, huru var allmåge i ett sådant fall skulle førhallit sig. Om det och varit den brådaste hobærgningstid, så skulle man førr hava uppbådat hela byns manskap, før att hava den avlidne till kyrkojord, enn man bekvemat sig att på stallet jordfasta honom&quot; (Lonnrot 2002 184).&lt;ref&gt;Lonnrot E. 1930, Suomalais-Ruotsalainen Sanakirja II, Porvoo.1, Helsingfors 1880. 2002, Vandraren. Reseberattelser fran Karelen 1828-1842.Svenska Litteratursallskapet i Finland. Stockholm.&lt;/ref&gt; 

Det estiske ordet for grav er; haud / haua. Dette ordet kom trolig til Estland med vikingene.

[[Fil:SÖ179 Gripsholm Runestone.jpg|right|thumb|500px|Gripsholm-runesteinen.]] 
Spanjolen Paulus Orosius skrev år 417 e.Kr.; 

&quot;&amp; thar is mid Estum an magth that hi magon cyle gewyrcan, &amp; thy thar licgath tha deadan men sova langa &amp; ne fuliath, that hy wyrcath thone cyle hine on&quot;
som betyr;- og det er en klan blandt esterne som vet hvordan lage kulde, og det er hvorfor død mann der kan ligge så lenge og ikke råtne, fordi de holder ham kald. 
(Orosius 417 18).&lt;ref&gt;Orosius P, 417, Historiarum adversum Paganos. Libri septum.&lt;/ref&gt;  

På en runestein ved Gripsholm er det ca. I040 e.Kr. ristet inn minnet etter vikinger som omkom i østerled: &quot;De foer mandigt fjernt efter guld og østerude gåv de ørnene føde De døde sydpå i Sarkland&quot; (Nord Arabia). 

En tragisk rune handler om en ung mann (løsfinne), som skadet seg dødelig under svedjebrenning, langt hjemmefra i nord et sted hos samene. Han innser at han kommer til a dø snart, og at hans døde kropp da vil bli mat for ravnene, og kråkene  kommer også til å hakke opp kroppen hans; &quot;Kaaun kankahan nenahan, - Kuolen korppien kotihin, - Variksien vainiolle&quot;(Kaukonen 1984 II, 305).&lt;ref&gt;Kaukonen V. 1984, Elias Lonnrotin Kanteletar, SKS, Helsinki.110&lt;/ref&gt; 

I 1986 intervjuet Sven R. Gjems tømmerhuggeren Josef Einarsrud: 

&quot;Ja, det var en kar som het Olaf Kvembakken som gjorde funnet inne i et tettsnar på Tvengsbergsskogen kom han over ei grov ,ørderbuske&quot;, der noen hadde skåret ut en hel mannsfigur i veden. Det sto en rusten spik slått inn over hjertet i den meterhøye figuren, og det skulle jo ikke mye fantasi til for a skjønne hva noen hadde drevet på med der i sin tid, kanskje omkring århundreskiftet. Og hvilke svartekunster driver du med for å holde deg så ungdommelig? - Je er takksam for tilvåret og tar hver dag som en jubeldag!&quot; (Gjems 1991  50).&lt;ref&gt;Gjems S. R. 1991, Grue Finnskog;Etniske aspekter ved sosio-økonomisk utvikling. Hovedoppgave I etnografi ved UIO.&lt;/ref&gt;


Etter det varme været i Nord-Europa i middelalderen ble det fra ca. 1300 kaldere og større nedbørsmengder. Nomadiserende svedjebrukere måtte dermed flytte oftere. Noen av dem fant det formålstjenlig å dyrke rug (juureinen, korpi ruis, metsaruis, matasruis, talviruis) og neper i granskogen. Det gikk fire år fra felling av trærne i april (huhtikuussa) til innhøsting av rugen (Soininen 1959, Heikinheimo 1915). &lt;ref&gt;Soininen A.M. 1959, Burn-beating as the Technical B asis of Colonisation in Finland in the 16th and 17th Centuries II Scandinavian Economic History Review 7, Uppsala.&lt;/ref&gt; 

Denne svedjebruksvarianten, huuhta, er utviklet i de savokarelske skogene, framprovosert av den dødstruende pesten og senmiddelalderens kaldere klima. Nøden tvang dem til å eksperimentere fram huuhta-teknikken. &quot;Nøden lærer naken kvinne å spinne&quot;, heter det. 

Den dødelige ergotismen,eller antonsild, som herjet i Sentral- og Nord-Europa fra folkevandringstiden og framover i middelalderen, kan ha vært med på a tvinge fram huuhta-teknikken i de store skogene. Disse skogsvedjebrukerne var mindre mottagelig for ergot enn andre, som levde nærmere åkerbrukene. Men det kommer mere om dette under omtalen av rugen.

Det er forøvrig klart at finnene ikke kan ha lært huuhta av slaverne, og intet tyder på at de kan ha lært det av noen andre heller. Slaverne (Sclaveni, Antes og Venethi) har en annen historie, som kan spores tilbake de bysantinske kildene til ca. 600 e.Kr. (Jordanes, Procopius og Theophylact).  

Bulgarriket ble grunnlagt 681 e.Kr., og det bidro til kristningen av den slåviske verden i de påfølgende to tre hundreårene. Åkerbruket hadde tidligere utviklet seg her blant slaverne i den fruktbare jorda ved elver og sjøer. 

Skandinaver (Varjager / Vitiazi) og finner var sterkt involvert i opprettelsen av Kievstaten i 882 e.Kr. De gamle svedjelederne ble den hærskende klassen med tidligere øksemenn som leilendinger, og som slaver (stradnik) hvis de ikke oppførte seg pent (Kljuchevsky 1960 186). &lt;ref&gt;Kljuchevsky V.O. 1960, A History of Russia lorg.publ. 1911-31/New York.&lt;/ref&gt; 

Men etter år 1110 begynte Kiev rus å miste sin makt, og Nestorkrøniken slutter her.  Lederskapet ble bl.a. flyttet nordøstover til Rostov ved øvre Volga, og i 1124 e.Kr. ble dette boyarrikets sentrum og krigsmakt igjen flyttet til Suzdal (Zaliesskaia Oblast, za liess = bakom skogen) i Opolye (Polsky = på åkermark).  Fram til fyrst Mstislav's død i år 1132 klarte Kiev å holde stand mot Polovtsi.

I år 1103 ble følgende referert om befolkningens skjebne;

&quot;Om våren tok bonden ut hesten for å pløye, da en polovtsin angrep ham, og etter å ha stukket bonden med sverdet, dro han til bondens gård og drepte kone og barn, røvet og satte fyr på husene&quot; (Kljuchevsky 1960 192). &lt;ref&gt;Kljuchevsky V.O. 1960, A History of Russia lorg.publ. 1911-31/New York.&lt;/ref&gt;

&quot;Steppenes harbarer&quot; hindret også handelsveiene gjennom Kiev. Kievs fyrstehus rekrutterte andre; Vladimir's eldste sønn, Boris, regjerte i Rostov, mens den neste sønnen, Gleb, styrte Murom. Flyttingen nordover skyltes ikke bare frykten for tyrkerne, tartarene, lechsene og andre aggressive folkegrupper (polovtsi / kumani), men også næringsmulighetene her nord. De finske folkegruppene som holdt til her hadde etterlatt en mengde svedjer etter seg, og disse ble nå tatt i bruk av de ankommende åkerbrukerne. Nyrydding i den gode jorda ved elvene Oka, Ugra og Volga og ved sjøene kom i tillegg til de avlagte svedjene. De gamle samfunnene med sine sentra; Kostroma, Murom, Yaroslavl, Vladimir m.fl., kom snart på fote igjen, og ved mongolenes angrep fortelles det at Moskva, Tver og andre byer hadde både klostre og kongeseter.  

Den slaviske åkerbruksbefolkningen økte like jevnt og trutt som de finske svedjefolkene i skogene, men på ulikt vis og til ulike tider. Åkerbruk og svedjebruk reagerer forskjellig på klimavariasjoner og andre påvirkninger. Finnene og slaverne kunne derfor leve i kontinuerlig frukthar interaksjon med hverandre. Finske folk som; finner, ester, vepser, muromani og merya hadde lenge holdt til i skogene her i Nordøst-Rusland, innen de rusiske åkerbrukerne, kom sørfra. Muromani holdt til ved nedre Oka, merya omkring Periaslavl og Murom, vepser i Bieloe Ozero (Kljuchevsky 1960 204). &lt;ref&gt;Kljuchevsky V.O. 1960, A History of Russia lorg.publ. 1911-31/New York.&lt;/ref&gt; 
Skogens betydning reflekteres også i det russiske språket, men ikke med den samme subtiliteten som i det finske (French 1983 15).&lt;ref&gt;French R.A. 1983, Russians and the Forest II Bater, French, Studies in Russian Historical Geography, vol. 1, Ac Press London 108&lt;/ref&gt;

=== Huuhta ekspanderer i perioden 1550-1700 e.Kr ===  


Under den strenge klimaforverringen i den såkalte &quot;lille istiden&quot; 1300-1850 e.Kr. ekspanderte det savokarelske svedjebruket i alle retninger, sterkest i perioden 1550-1700 e.Kr.  De store jomfruelige granskogsområdene i nord var en nisje i næringsgrunnlaget. 

Denne svedjebruksekspansjonen fra Savolax og Karelen gikk til Sverige, Nord-Finland, Twer, Ingria og Estland. 

Granskogen var ikke verdsatt som tømmer slik som furu. Den omtales som unyttig, og myndighetene i Sverige ønsket grankonsumentene velkommen. Samfunnet ville ha nye skatteborgere, så derfor ble nykomrnerne stimulert med tilbud om skattefrihet i starten. Dette statlige lokkemidlet var ikke årsaken til ekspansjonen, men det hadde en positiv virkning. 

Etter krigen i årene 1555-57 mellom svenske og russiske tropper, klaget russeme over at finnene trakk østover og tok landet i bruk, og dette fortsatte inntil freden i Stolbova 1617. Men det stoppet nok ikke her, også de politiske forholdene oppfordret finnene til fortsatt utflytting. I årene 1637-42 emigrerte mange svedjefinner fra Karelen videre østover til guvernementet Twer (Kalinin), godt hjulpet av den russiskortodokse kirken og adelen, som ønsket nye skattebetalere. Granskogene på Valdai høylandet, Tikhvin og Novgorod fikk også finske svedjebrukere. Dette er godt dokumentert i arkivet i Twer.

[[Fil:013 huuhta evolution.jpg|thumb|right|500px|Huuhtasvedjebrukets utbredelse; innenfor sirkelen 1500 e.Kr.. hel linje 1600 e.Kr.. stiplet linje 1700 e.Kr. Det ser ut til at huuhta oppsto i skogene nordøst for Viborg engang på 1300-tallet, men utbredelsen skjøt fart først senere. Ekspansjonen fortsatte på 1800-tallet samt til Twer i Russland, Delaware i Nordamerika og flere områder i Sibir.]]

=== De finske innvandrerne til Skandinavia på 15-1600-tallet var av de siste svedjebrukerne i Europa. === 

I Skandinavia kom de snart i kontakt med åkerbrukskulturen hos bygdefolket, og et gjensidig samarbeid kom i gang. Fordi skogfinnene var spesialister på huuhta svedjebruk, søkte de seg til de beste granskogsområdene, men disse var som oftest også i bruk som bøndenes setermarker. 

I denne perioden med klimaforverring var bøndene tvunget til en økende utnyttelse av sine setre. Samtidig akselererte svedjebrukernes ekspansjon. Svedjenes antall og størrelse måtte økes for å oppnå samme avling som tidligere. Dette førte til en intens utnyttelse av seterskogen, men finnene etterlot seg det bonden helst ville ha; inngjerdede (olla piihassa) grasbevokste avlagte svedjer (niittu abo).

Dette samarbeidet førte ofte til at finnen fikk slå seg ned på setra, og skogfinnene hadde også ofte husdyr fra bygda i pensjon om sommeren. Det nevnes også at finnene leverte smør både til bygda og videre til byen. Etter hvert ble det heller ikke uvanlig at bonden tilkalte finnen med sitt svedjelag, for å gjøre svedje i hemskogen /  bråteskogen nære bygda.

Svedjebruket var såpass komplisert, at det ikke var så lett å kopiere for en åkerbruker. Men enkelte bygdekarer ble innlemmet i svedjelaget, og finnene fikk ofte arbeid på gårdene i bygda. Men på Finnskogen endret dette seg en del da tømmerhugsten økte på 1800- tallet. Svedjelaget besto av mange øksemenn under en leder. Tomas Hakkinen skal ha hatt 50 menn på sitt svedjelag. Ikke rart at myndighetene så med skepsis på nykommerne. 

Erik Sparre sier 1651 i et klageskrift til dronning Kristina;

&quot; - - att størsta delen af finnarna olofligen och før deras bedrefne Bofwastycken rymt från Finland och, efter det några på skogarna i Gastrikland och Helsingland forskaffat sig øfverhetens bref på sina upptagna torpstallen, hafva de hemligen till sig dragit en hop med løsa finnar, kanske daribland en hop med førrymda, lagskrifna knektar utan pass och besked&quot; (Nordmann 1888  3).&lt;ref&gt;Nordmann P. 1888, Finnarne i mellersta Sverige, Helsingfors. 1913, Vandringsminnen fran Finnskogama i Varmland II Kalender utg. av Svenska folkskolans vanner. 28 arg. Helsingfors.&lt;/ref&gt; 
 
I 1665 skriver fogden i Solør; &quot;Skogfinnene Hugger likesaavel di bedste som di udygtige Trær til deres Roug og Roesæd: overfarer saa det ganske Land, rotter sig sammen til 20, 30 og mere, saa di ere nu formidabel for Almuen&quot; (Stat. Ekstraktp. bd. II, s. 38, sak 58). &lt;ref&gt;Statholderskapets Ekstraktprotokoll (1664-65) Bind II, s. 38, sak. 58.&lt;/ref&gt; 

Eilert Sundt som besøkte Finnskogen, skriver; &quot;Til Forskjel fra de nordenfjeldske Finner eller Lapperne kaldte eldre Skribenter disse ågerdyrkende Nybyggere gjeme Skovfinner eller Rugfinner, og når de omtalte dem, skede det for det meste med megen Ugunst. I en 'Relation om Norges Riges Tilstand i Aaret 1699' (Budstikken, 4de Aargang 1823 358) heter det om dem:&quot;De ere det allerskadeligste Ukrud for landet, som nogentid navnes kan --;have de på mange mile oppbrendt de skjønneste og bedste skove til deres rug- og nepebråder, betjenterne til en ringe profit, men Kongen, landet og innbyggeme til alter største skade, thi i Ufreds Tider ere de ikke alene de allerstørste Espioner, men og, som de vide alle Gjenveie og Stier i Skovene, saa maa hver fattig Mand frygte sig for deres Overfald, Roven og Tyveri&quot; (Sundt 850  192).&lt;ref&gt;Sundt, E. 1850, Beretning om Fante- og Landstrygerfolket i Norge, Christiania.&lt;/ref&gt;


=== Seterbruk ===   

Grensene mellom bygdas seterskoger gikk på åser og høydedrag etter siktelinjer mens finnene brukte elver og sjøer som skille mellom svedjeskogene sine. 
Denne ulike oppdelingen skapte problemer da tømmerhugsten ble vanlig. For å lette prosedyren ved tvistene som oppsto, ble det i Norge fra år 1719 påbudt å tegne kart over området.

Seterbrukets opprinnelse kan etter min oppfatning søkes i langt eldre tiders svedjebruk. Grasveksten på avlagte svedjer ga beite og høy i mange år etter svedjingen. Slike forlatte svedjer ble beite for husdyra, og de ble grunnlaget for setringen. 
[[Fil:Gaius Cornelius Tacitus mirror.jpg|thumb|right|500px|Tacitus]]
Tacitus gir opplysninger om gressenger som ikke var inngjerdet (Tacitus 98 e.Kr. 26 7). Germanerne som trengte høy til vinteren, måtte derfor holde buskapen langt unna på annet hold i skogen om sommeren; ved gamle avlagte svedjer på utskogen, dvs. setrer / støler. 

Folkegrupper som ikke holdt sine svedjer inngjerdet, utviklet således seterbruket som sommerbeite for buskapen, mens de som gjerdet inn svedjene, ikke kom til å Iegge vekt på seterdriften. 

Der vekstforholdene varierte sterkest, nordover og i høyden mot fjellene, måtte man gjerde inn svedjene, men i Middelhavslandene var ikke dette nødvendig. 
Grasveksten var stor nok til både ville og tamme dyr. 

I Norge var seterbruket vanlig før middelalderen, og vikingene tok skikken med seg til Island. 

I Finland fikk ikke seterbruket noen vesentlig utbredelse. Her var avstandene relativt store mellom de enkelte klanene. 

Seterbruket omtales i middelalderens landskapslover i Norden. I de norske fjellbygdene eksisterer noe setring fortsatt, men på flatbygdene tok det slutt for et par tre generasjoner siden, slik som i Østfold (Iversen 1927  27).&lt;ref&gt;Iversen J. (fylkesagronom) 1927, Havneganger og Fe i Ostfold i gamle dager, Fredrikstad. Iversen 1.1934, Moorgeologische Untersuchungen auf Gronland II Meddr. Danmarks Geologiske Foren. hand!. 8, København. Iversen J. 1941, Landnam i Danmarks Stenalder II DanmarksGeo1ogiske Undersogelse, II Rakke, vol., no. 66, København.1949, The influence of prehistoric man on vegetation 1/Danmarks Geol. Undersogelse, N Rakke, vol. 3, no. 6, København.1952, Origin of the flora of western Greenland in the light of pollen analyses II Oikos 4, København.1956, Forest clearance in the stone age II&lt;/ref&gt;
 

Nedover i Europa kan seterbruket etterspores, som i de danske stedsnavn på -løse (Aakjar 1922 16).&lt;ref&gt;Aakjar S. 1922, Løser og Løkker. Danske Studier&lt;/ref&gt; 

For skogfinnene ble det aldri aktuelt med setring. Det store antallet avlagte svedjer var alltid inngjerdet, så lenge høyproduksjonen varte. Dette var som regel tilstrekkelig vinterfor. Høyet på utskogens svedjer ble utnyttet bare i nødsfall. Disse ble som regel overlatt til dyr på beite og til skogens egen fauna.

Svedjebruket har, som sagt, vært den vanligste dyrkningsmetoden historisk sett (Clark 1945  57-71, Steensberg 1955  65).&lt;ref&gt;Clark J.G.D. 1945, Farmers and Forests in Neolithic Europe II Antiquity, vol.19, no.74 Gloucester.Steensberg A. 1955, Med bragende flammer II Jysk Arkaologisk Selskab arbog, KUML, Arhus. 1979, Draved. An Experiment in Stone Age Agriculture; Burning,Sowing and Harvesting.The National Museum of Denmark, Copenhagen.&lt;/ref&gt;
 
Denne kulturformen betinger en storfamiliestruktur, og dermed en eller annen form for landsby. 

=== Vandrene lansbyer === 

Arkeologisk er det påvist en forskjell i den generelle bebyggelsesutviklingen i Danmark og det øvrige nordvest­ europeiske lavlandsområdet (Gröngaard Jeppesen 1981 135). &lt;ref&gt;Grongaard Jeppsen T. 1981, Middelalderlandsbyens opståen IIFynske studier XI Ødense.&lt;/ref&gt; 
Denne forskjellen blir klart synlig omkring 8-900 e.Kr., og beror nok på overgangen til åkerbruk, som kom senere i Danmark enn lengre syd. 

Generelt kan en si at åkerbruket har ekspandert nordover i Europa fra Middelhavet til Finnskogen i løpet av de siste to tusen årene før 1600-tallet e.Kr. 
Klimafluktuasjon har forøvrig en annen påvirkning på åkerbruk enn på svedjebruk. 

Svedjebruket ekspanderer ved klimaforværring, og de såkalte &quot;vandrelandsbyene&quot; aktiviseres, mens åkerbruket har liten mulighet tiI umiddelbar territorial ekspansjon som er registrerbar arkeologisk. Vikingtiden hadde en klimaforværring som førte til ekspansjon både intemt og utflytting til ubrukte skoger både i utkantstrøk og i andre europeiske områder der åkerbruket allerede hadde tatt over matproduksjonen, slik at skogen var tilgjengelig for tilflyttende svedjebrukere.

Storfamilier eller klaner på vandring i frodige skogsområder har vært den vanligste livsformen ned gjenom menneskenes historie. Økser til å felle trær og sigder for skjæring av kornet var de eneste redskapene menneskene måtte bringe med seg. 
Alle andre hjelpemid[er ble laget av materiale de fant på stedet; slik som glostaker av bjørk, lange stenger (vanko) og harv laget av en grantopp. 
Storfamilien erobret den jomfruelige frodige urskogen, brente og dyrket sine nøye utvalgte svedjefall, høstet en eller noen få avlinger, og fortsatte så videre til nye skogsområder som de hadde registrert. 

I den tempererte sonen regenererte skogen i løpet av en menneskealder. Slik kunne svedjing gjentas flere ganger på samme område i tidenes løp. 
Men i tropiske strøk ble skogbunnen etter hvert utarmet. Den ble ikke bare til lyngheier, som i Nordeuropa, men til steppe, savanne, prerie, pampas og til gold ørken i tropiske områder der svedjebruket er eldst. (Clark 1952  91-107).&lt;ref&gt;Clark J.G.D. 1952, Farming: Clearance and Cultivation II Prehistoric Europe: The Economic Basis, Cambridge.&lt;/ref&gt;


=== Mennesket har gjennom alle tider konsumert skog ===

Mennesket har gjennom alle tider konsumert skog, men grådigheten har aldri vært så truende som nå i vårt mekaniserte moderne &quot;velferdssamfunn&quot;. 
Noen har nok til alle tider leilighetsvis vært fristet til å produsere mer mat enn de selv trengte. Men overproduksjon hadde ingen tilhengere så lenge avtagere ikke fantes. 

Historien viser dog at påtvungen eller frivillig svedjing for makthavere eller gode betalere er gammel virksomhet. Det er ingen grunn til å romantisere eldre tider. Våre dagers tekniske muligheter fantes jo ikke dengang. Men det ser ut til at Europa og senere europeere over hele verden står i en ugunstig historisk særstilling for sitt agressive møte med de øvrige verdensdelene helt fra middelalderen av.

Det er funnet bemerkelsesverdig lite levninger av våre forfedre, så kunnskapen om oss mennesker er meget sparsom. Hominidene er alle skapninger, levende og døde, som er nærmere beslektet med oss nålevende mennesker enn med noen nålevende sjimpanse. Før homo erectus hadde hominidene apelignende karaktertrekk. Homo erectus var trolig de første skapningene som ikke var redde for ilden, og som var intelligente nok til å ta ilden i sin tjeneste. 

De hadde oppdaget fordelen ved å dyrke matvekster i asken etter skogbrann, og derfor lærte de seg å stifte brann. Slik ble de noen mektige skapninger som utviklet seg til å lede an framfor dyrene. 

[[Fil:020 kultusekivi.jpg|thumb|right|500px|Den såkalte &quot;kultusekivi&quot; ved Karinu, Jarva-Jaani i Estland.Denne flyttblokka er en av de mange slipesteinene for acheulanske økser (steinøkser). Disse blir også betegnet som skålgropsteiner, etter de skålformede fordypningene som slipingen har etterlatt. Det kan godt være at slike steiner også hadde kultiske funksjoner. Flere av dem ligger på senere sentrale samlingsplasser. Foto: Erki Animagi.]] [[Fil:IMG 1829 1.jpg|thumb|right|500px|Steinøks(L14,br7,h4cm). Skaftehullet er ikke fullført, så den var Lindtorps blekkhus. Foto: Per Martin Tvengsberg.]]

Manipulering med ilden, fulgt av bruken av øks for å felle skogen, utviklet seg til å bli det forhistoriske jordbruket. Disse skapningene var således også de første som laget redskaper ved å benytte seg av andre redskaper til dette. De må ha virket skremmende mektige på eventuelle andre hominider. 

De var også de første som etterlot seg leirsteder /boplasser som arkeologene har klart å tyde. Homo erectus hadde drivkraft og intelligens nok til å spre seg over store deter av verden. Deres forløpere er funnet i Afrika. Svedjebruket var en viktig intelligensutvikler. Det skjerpet evnen og viljen til sosialisering, fordi avlingen ble større ved effektivt samarbeid.

Bruk av redskap har spilt en viktig rolle i menneskets utvikling. Det store bebovet for økser av den best mulige kvalitet, førte til en generell, alltid tilbakevendende aktivitet; å finne nye og bedre materialer og intensivere og forfine produksjonen av denne livsnødvendige forbruksvaren og handelsproduktet. Stein har vært det vanligste råmaterialet, og derfor har flintgruver og nyttbare steinforekomster alltid vært av vital betydning. 

Arkeologisk forskning kaller denne steinindustrien Acheulansk, etter funnstedet Saint Acheul i Nord-Frankrike. The Royal Academy i London ville ikke i 1797 akseptere at slike økser kunne være særlig gamle, men i 1872 ble de beskrevet som L'Epoque de St. Acheul, og femti år seinere ble dette uheldige navnet stadfestet. 

Den store geografiske spredningen og det veldige tidsspennet fra tidlig forhistorie til nærmere nyere tid, gjør at navnet blir snevert og upresist. De acheulanske øksene representerer en måte å lage steinredskaper, og har en felles kulturell disposisjon; svedjebruket. 

Det eldste funnet av en steinøks stammer fra Vestturkana i Kenya, og er nærmere to millioner år gammelt. Økser ble tilhugget, slipt og polert, på ulike måter alt etter steinsorten de var laget av. 

Sliping av økser foregikk på en hardere steinsort, ofte en større flyttblokk eller på selve grunnfjellet. Flere slike steder er funnet, her nevnes noen; Olorgesailie i Kenya, Jsimila i Tanzania, Kalambo Falls i Zambia og Melka Kuntuni Etiopia. Vanlig stein var basalt, granit, obsidian, rhyolit og andre metamorfiske lokalt tilgjengelige. I Afrika har basalt vært vanlig, og flint var den mest brukte steinsorten i Vesteuropa. Til og med så myk stein som kleber ble brukt. 

Langdale Pikes nordvest i England er et kjent fjellområde med god øksestein, og mange andre forekomster kunne like gjeme ha vært nevnt her. Profesjonelle håndverkere har utviklet sofistikerte produksjonsmetoder, og distribusjonen førte til en vidstrakt handel. Økser har til alle tider vært en selvfølge. I tidlig bronsealder gikk det meste av kobberet og bronsen til økseproduksjonen, men steinøksene ble fortsatt brukt i de fleste områder. Senere ble metallvarianter av mange slag prøvet, før jernet overtok som hovedmateriale for økser, ploger og annen redskap

=== Et gammelt estisk sagn forteller ===
[[File:Svedjebruk.jpg|thumb|right|1000px|In Tuovilanlahti in Maaninka, Finland, this kind of agriculture was still in use at the end of the 1920s]]
&quot;På stranden av en sjø fellde en gang en fattig dreng en stor al. Pløtsligt hoppade yxan av skaftet och sjønk i vattnet. 
Karlen søkte efter den på sjøbottnen med en lang gren, och till slut tyckte han, att han rørde vid den. Han klædde av sig, hoppade i vattnet och letade på det stellet, dær han tyckte sig kjenne yxan, men kunde inte hitta den. Några ganger døk han, søkte och trevade på bottnen - men nej. 

Mycket bedrøvad gick han upp på stranden igen och kledde på sig, medan han med tårfyllda oøgon betraktade sjøn, der han forlorat sin egendom. Når han var ferdig, styrde han sina steg hemat før att hamta en annan yxa. Husbonden var visserligen stormrik, men en verklig snåljap och dessutom mycket argsint av sig. Han sade nu: - Om du har kastat yxan i sjøn, så kan du hugga med henderna eller hur du vill, men en famn ska vara uppstaplad føre kvellen. Annars får du inte ens en gammål groschen av din Iøn! Drengen återvender till stranden, førtsetter att søka, dyker flera ganger men -nej. 
Vad ska jag ta mig till? suckar han då och satter sig på marken. Nu er jag utan yxa och får ingen løn! Gumman och harnen få inte en tugga mat i morgon, stackare!

Knapt har han sagt detta, førran han hør att sjøn børjar bubbla och brusa, och han ser en gubbe med stort, grått skjegg komme simmande mot stranden. Karlen blir redd men gubben reser sig ur vattnet och fragår: - Værfor er du sa ledsen? Vedhuggaren berattar sin sorgliga historia och klagar over sin olycka men gamlingen svarar: - Detta vet jag. Men vanta du! Jag skall leta reda på din yxa. Han førsvinner under vattnet men kommer strax upp igen med en kopparyxa ihanden, visar den for drangen och fragår:- Ar detta din yxa? - Nej, svarar karlen. Vattengubben dyker før andra gangen, och nu hamtar han upp en silveryxa, visar den for drangen och fragår: -Den hiir da?- Nej, svarar karlen.
Tredje gangen dyker grågubben och komrner tillbaka med en guldyxa. Han fragår: - Da er det vel den her?- 
Nej, svarar karlen. Återigen dyker vattengubben och nu kommer han upp med vedhuggarens retta yxa. Karlen tar den med stor tacksamhet. Och vattengubben skenker honom också de andre tre yxorna, den av guld, den av silver och den av koppor.
Sedan gør drangen sitt dagsverk færdigt och berettar på kvellen for husbonden om sin lycka. 
Den snåla tenker: - Venta du hara! Du begrep dig inte på att ta emot de dyrhara saker, som man ville ge dig, man måste ju tvinga dem på dig!- Jag skall gjøra min sak bettre! Han satter tre yxor på skaft mycket slarvigt, går till sjøn och hugger några spånor. Yxan hopper av skaftet langt ut i sjøn. Likadant gør han med den andra och tredje. 
Sedan går han fram och tillbaka på stranden, jamrar och beklager sig høgljutt, tills vattengubben uppenharar sig och fragår efter orsaken till hans førtvivlan. Sedan dyker gubben, kommer upp igen med tre guldyxor och fragår: Ar det har dina yxor? Ja, det er mina! kommer svåret blixtsnabbt, och den snikne mannen strecker fonøyd ut hånden for att ta emot yxorna. Men plotsligt sjuder vattnen upp och skummet flyger honorn i øgonen. I samme stund forsvinner vattengubben och genast blir sjøn alldeles lugn. Inte den minste våg rør sig. Mannen sitter en god stund på stranden nestan bedrøvad av forskrekkelse. Inte ett ljud - intet att se! Skamsen och Iedsen øver att han forlorat sina tre yxor lunkar han till sist hemat. Under hela sitt återstående liv tørs han aldrig mer setta sin fot på sjøstranden&quot; (Grangberg 1945 46).&lt;ref&gt;Grangberg A.L. 1945, Estniska Sagor och Sagner, Helsingfors.&lt;/ref&gt; 

Sagnet er nok så gammelt at det ble fortalt for jernøksene kom i bruk. Steinøkser er blitt skjeftet på mange ulike vis. Det var et stadig tilbakevendende problem å få dem til å sitte på skaftet. Derfor ble mange ulike metoder forsøkt tilpasset de forskjellige stein- og tresorter. Men dette interessante tema må bli liggende her.

Da man på 1980-tallet fant det første nesten komplette hominide skjelettet, ble betydningen som forløper for det moderne mennesket styrket. 
Funnet ble gjort ved Lake Turkana i Kenya (Walker 1996).&lt;ref&gt;Walker A. Shipman P. 1996, The Wisdom ofthe Bones: In Search of Human Origins. Alfred A. Knopf, New York.&lt;/ref&gt; 

Hominidematerialet som er funnet, er ganske sparsomt og tilfeldig. Dette har gitt mulighet til mange ulike teorier om menneskets opprinnelse, men vi lar dette ligge. 
Hypotese &quot;out of Africa&quot;, går ut på at mennesket er direkte etterkommer etter oppreiste hominider, som spredte seg fra Afrika ut over hele kloden for 100.000 år siden. 
For 12.000 år siden kom mennesker fra Afrika til Levanten. 

Denne tidsperioden kalles neolittisk (ny steinalder), for de hadde båtformede steinøkser, produsert ved avansert teknologi (Tattersall 2002).&lt;ref&gt;Tattersall I. 1993, The Human Odyssey: Four Million Years of Human Evolution. Prentice Hall, New York. 2002, The Monkey in the Mirror//Essays on the Science of What Makes Us Human. Harcourt. New York.&lt;/ref&gt;

Andre forskere mener at homo sapiens kom til Europa fra Asia, eller fra Afrika til andre kontinenter. Alle teorier har gode, men få indisier. 

Men om vi beveger oss nordover, kan det stadfestes, at Nordeuropa ble avfolket under siste istid, og at menneskene kom tilbake hit for ca. 10.000 år siden. 
Et fellestrekk ved nesten alle arkeologiske undersøkelser av hominider i denne perioden er, at det finnes steinredskaper i utgravningene, og at einkorn, hirse, spelt og hvete har vært dyrket. I Nordeuropa ser det ikke ut til å ha vært stasjonære permanent bosatte samfunn. 

I Tanzania, Østafrika i Great Rift Valley, Olduvai Gorge, 60 km. utenfor Nairobi, er det funnet steinredskaper laget av hominider fra mere enn to millioner år tilbake fram til for 15.000 år siden. Her i dette vulkanske område, er det en høy 48 km. lang ravine, som avdekker den historiske lagdelingen. I denne eroderte bratte ravinen holdt den tyske insektforskeren Wilhelm Kattwinkel på å sette livet til i 1911, da han oppdaget de mange kulturlagene. 

I 1931 startet Mary og Louis Leakey sine undersøkelser og Richard L. Hay kom til i1961. Her har det vært produksjon av økser. Noe av steinen (kværts, basalt og obsidian), som øksene er laget av, stammer ikke fra stedet. Den er hentet fra fjellene (Ol Esakut og Olorgesailie), som ligger ti kilometer borte. Det er påvist noen områder der øksene ble laget og andre Iokaliteter der brukte økser ble slipt. Denne øksefabrikken er nå et kulturminne under Olduvai Gorge Museum. I millioner år har menneskene valfartet hit for å skaffe seg økser og få slipt de ennå mer brukbare. Olduvai har gitt navn til teorien, at den industrielle sivilisasjonen har en levetid på 100 år (1930-2030).  Boplasser har imidlertid alltid pulsert; med bruksperioder mellom øde intervaller. Når skogen i rimelig nærhet var brukt opp, flyttet klanen til nye svedjeskoger. Men når skogen hadde vokst til igjen, kom menneskene tilbake. 

I Tsodilo Hills i Botswana gjennomførte arkeolog Sheila Coulson ved Institutt for arkeologi, konservering og historiske studier ved Universitetet i Oslo, en undersøkelse sommeren 2006 sammen med Universitetene i Tromsø og Botswana, Gaborone.  Dette er de eneste høydedragene i flere hundre kilometers omkrets. De står på UNESCO's verneliste med sine 1.500 år gamle hulemalerier. I en liten grotte helt nord på Tsodilohøydene ligger en stor steinblokk. Den er seks meter lang og to meter høy og er dekket av en mengde utgropinger. Dette kan minne om skinnet på en pytonslange. De tre til fire hundre utgropingene får steinen til å se ut som en slange i det innfallende lyset i grotten. Under utgravningen fant arkeologene 13.000 gjenstander; steinfragmenter, redskapene som var brukt til å lage utgropingene. 
Disse redskapene var mer enn 70.000 år gamle.

Steinsorten som gjenstandene var laget av flnnes ikke på Tsodilo. Steinalderens mennesker måtte hente dem opptil flere hundre kilometer unna. lngen spor av besetting ble funnet på dette stedet, men det må ha vært kjent og brukt av organiserte intelligente mennesker i nesten 100.000 år. Sheila's funderinger om de rituelle handlingene, som må ha funnet sted her på dette kultstedet, er av interesse og medfører trolig riktighet. Men hennes framstilling motsier på ingen måte en praktisk forklaring; det er sannsynlig at pytonslangen var den nødvendige slipesteinen for å få formet til øksene og de andre steinredskaperne. De mange funnene i verkstedet er avslag og makulatur, som aldri kom Ienger enn til avfallsplassen på produksjonsstedet. (Apollon 4  2006).&lt;ref&gt;Apollon nr. 4 2006, Forskningsmagasin for Universitetet i Oslo.&lt;/ref&gt;

Slike steinredskaper er funnet over hele Afrika, Vest-Asia og Sentral-Asia og ellers i verden. 
Våre forfedre har forflyttet seg i større omfang enn man tidligere har trodd.  
Acheulanske økser fantes i Midtøsten for en million år siden, men i Europa ser de ut til å være omlag halvparten så gamle. 

Senere begynte det moderne svedjebrukende mennesket å erobre Europa. 
Dette skjedde under kuldeperioder, som krevde større skogsarealer i bruk for å kunne oppnå samme matproduksjon som tidligere. 

Menneskene kom fra sydøst, og de ekspanderte så hurtig som livbergingen krevde. 

De såkalte skålgropene i flyttblokker og på snaue fjellet, er minnesmerker etter disse svedjebrukeme. Det er groper der tilsliping av økser fant sted. Neanderthalene måtte vike unna for homo sapiens, som oppsøkte de frodige europeiske skogene, der de ble de overlegne brukerne ved hjelp av polerte steinøkser og ilden.  
Men begge hadde steinøkser, så noe mer kunnskap om neanderthalenes forsvinning for 28.000 år siden, er kan hende å etterspore i fremtidig svedjebruksforskning.

Vi vet lite om menneskets utvikling, men mange arter har bukket under. I 1997 ble det gjort et funn i Etiopia 230 km. nordøst for Addis Abeba. 
De fossilene av hominider, som ble funnet, kunne dateres ganske presist til å være mellom 160- og 154.000 år gamle, og funnstedet var overstrødd med steinredskaper. 
Våre forfedre oppnår på dette stadiet status hos oss nålevende, som primitive mennesker. 

Forskere har ulike oppfatninger, men at mennesket, homo sapiens, stammer fra Afrika og kom til Europa for 35.000 til 70.000 år siden, er det ganske stor enighet om. 
Disse tidsforskjellene spiller jo ingen rolle i vår sammenheng.  I relasjon til hominidenes historie på, la oss si fem millioner år, blir dette en kort episode. 


Den lange linjen er hominidenes tidslinje (5 millioner år), mens den korte er homo sapien tid på jorden (50,000 år).

--------------------------------------------------------------------------------

-


I Blombosgrottene i Southern Cape i Sørafrika fant arkeologen Christopher Henshilwood for noen år siden 70.000 år gamle spor etter et bosted. Senere har andre arkeologer presentert tilsvarende afrikanske funn. Ett av dem bør dog nevnes; den 17. desember 1992 fant den japanske antropologen Gen Suwa noe som etter hvert resulterte i fossiler av hele 17 små, ca. en meter høye skapninger i den etiopiske ørken ikke langt fra Adis Abeba. Han oppdaget en tanngard som stakk opp av den vulkanske grusen. Året etter ble biter av hødeskaller, en underkjeve, albueledd og armer funnet. Dette viste at det ikke kan være en pygmeape, men mer et menneslke det dreier seg om, og det levde for seks millioner år siden. Emaljen på tennene tyder på at dietten har vært vegetabilsk, og vekster var det nok av på de dengang skogkledde slettene.

I mars 1994 oppdaget man menneskelignende beinrester i noen huler i Asturia i Spania.&lt;ref&gt;(National Geographic, October 2008 38-59).&lt;/ref&gt; Det skulle vise seg at dette var neandertalere som levde for 34.000 år siden.  For 45.000 til 30.000 år siden spredte menneskene seg fra Afrika via Midtøsten vestover i Europa. Dette var en periode med klimaforværring, og neandertalere ble desimert, og noen av dem tvunget sydover til Middelhavet. Kan hende de hadde en annen livsform enn nykommeme.  

Svedjebrukerne fra Afrika ekspanderte i den samme perioden, og de har vært i de samme områdene. De har trolig utnyttet ulike nisjer i ressursgrunnlaget, og neandertalenes levemåte må ha sviktet.  Beinrestene i Asturiahulen viser at de var knust og skrapet. Dette kan ha vært kanibalisme. Svedjebrukeme tok mere skog i bruk, for å kunne dyrke tilstrekkelig fødevarer, og ekspanderte dermed raskere.  Neandertalenes sosiale enhet kan ha vært liten i forhold til de store svedjeenhetene, som vokste raskere enn før, og fremmet sine kulturelle inovasjoner. Menneskenes ekspansjon har vært jordnær og fredelig. Det er inet som tyder på voldelig utryddelse av neandertalene. I de samme hulene fant man forøvrig rødmalte håndavtrykk etter mennesker. Pigmentanalyser har datert disse til å være mellom 20.300 og 19.500 år gamle. 

Skandinavisk forskning har konsentrert seg om å studere åkerbrukets historie med plogen og dens historiske utvikling som et sentralt tema. Den første store intemasjonale kongressen om plogen ble holdt i København i 1954. Et internasjonalt sekretæriat for studie av pløyningsredskaper ble etablert; International Secretariat for Research on the History of Agricultural Implements. Sigurd Erixon var president. 

I 1968 ble journlen &quot;Tools and Tillage&quot; startet i København av Axel Steensberg og Alexander Fenton, og temaets tittel ble endret til; Agrarian and Food Technology. 
For allerede i 1943 hadde Steensberg inkludert trefellingseksperimenter med steinøks i doktoravhandlingen sin, og i 1950-arene hadde han samarbeidet i lignende forsøk med Johs. Iversen, Kustaa Vilkuna og J.Troels Smith i Draved-eksperimentene. Alt dette førte fram til opprettelsen av Historical Archaeological Research Center i Lejre i 1964 med Hans Ole Hansen som Ieder. De oppdaget her at pløyningsredskapenes historie ikke var sammenfallende med jordbrukets. I Draved ble det påvist ved forsøk, at det går an a felle trær med steinøks, Bare man tar seg tid til å lære teknikken. Denne fellngen var ikke så tidkrevende som mange tidligere hadde antatt. 
Polerte, glattslipte økser fungerer mye bedre enn de som har ujevn overflate (Clark 1945 68).&lt;ref&gt;Clark J.G.D. 1945, Farmers and Forests in Neolithic Europe II Antiquity, vol.19, no.74 Gloucester.&lt;/ref&gt; De fungerer som bevertenner, og forøvrig har de samme form.

=== Roer og rug ===
[[Fil:Turnip.JPG|500px|høyre|Vanlig nepe.Original photograph taken by Paul Fenwick, 2nd October, 2004.]] [[Fil:Ryesod.JPG|500px|høyre|Rugtue i Urtehaven på Domkirkeodden Hamar , høsten 1988. Veksten fortsatte også i varmeperioder utover vinteren. Legg merke til fyrstikkesken nede til venstre. Foto: Per Martin Tvengsberg.]] [[Fil:Tollundmannen.jpg|thumb|500px|]] [[Fil:Rugens.JPG|500px|høyre|]][[Image:2000 Year Temperature Comparison-no.png|thumb|500px|The reconstructed depth of the Little Ice Age varies between different studies (anomalies shown are from the 1950–80 reference period).]]
Roer eller neper er en mye eldre matvekst i Norden enn rugen, mens kålrot (lanttu) er en moderne mutasjon (Ahokas 2004). &lt;ref&gt;Ahokas H. 2004, On the evolution, spread and names of rutabaga II Interdisciplinary Biology, Agriculture, Linguistics and Antiquities I, Helsinki. 2006, Naked (nud)&lt;/ref&gt; Folket i Ultimå Thule dyrket rotfrukter (dvs. roer) skriver Pytheas ca. 330 f.Kr.  

Når Tacitus beskriver &quot;agrestia poma&quot; (åkerfrukter) hos Germanerne, er det roer (Tacitus 23), og dette gjelder også &quot;fruges&quot; som må oppbevares i underjordiske huler for ikke å fryse (Tacitus 16). 

Mange av roe-variantenes stamformer finnes som ugras helt opp i nordre Skandinavia, og de er gamle, hardføre og næringsrike matvekster. De var vanlige da rugen ble tatt i bruk, og de ble ofte sådd sammen med denne (Hylten-Cavallius 1942 102-108).&lt;ref&gt;Hylten-Cavallius G.O. 1942, En student upptacker sitt land 1835,Stockholm.&lt;/ref&gt;

Rugen finnes ikke viltvoksende som ugras i Norden. Den kom til Nordøsteuropa som forurensning i emmerhvete (farro) og til dels i einkorn og bygg, og er i tidenes løp foredlet her nord (Ahokas 2009 19).&lt;ref&gt;Ahokas H. 2004, On the evolution, spread and names of rutabaga II Interdisciplinary Biology, Agriculture, Linguistics and Antiquities I, Helsinki. 2006, Naked (nud)Harley, Hordeum vulgare: a series of Misunderstandings of its onomatopoetic name himalais­ (&quot;celestial&quot;), himalayense and guimalaye (&quot;Himalayan&quot;) along with its migration II Interdisciplinary Biology, Agriculture, Linguistics and Antiquities II, Helsinki. 2009, The exported winter rye form evolved in co­ cultivation with spring-sown seasonal crops in Finland where the slash-and bum and riihi traditions selected against the rachis brittleness of the weedy rye II lnte disciplinary Biology, Agriculture, Linguistics and Antiquities 4, Helsinki.&lt;/ref&gt; 

Emmerhvetens såkorn har evne til å bore seg ned i jorda ved hjelp av forskjellen mellom dag- og nattemperatur og fuktighet. Den klarer seg godt selv, når den sås på svedjelandet. Det kaldere klima nordover medførte en foredling av kornet. De beste og største frøene besørget slektens videre foredling. 

Fra 3.400 f.Kr.og framover er det registrert en markant økning i dyrkingen av emmerhvete, og sammen med denne ble også rugen etterhvert foredlet. Rugen ligner emmerhveten, men den har bl.a. lengre strå. Den ble prioritert matprodusent flere steder til ulike tider. Rietørket rug som er behandlet ved at den ble ristet eller slått ut av kornbandet, er gjennom tidene blitt foretrukket som såkorn. Dette omsorgsfulle utvalget av de beste frøene, og rekognoseringsmennenes omsorgsfulle utveksling av tre såkorn hver gang de møttes, førte til den effektive utviklingen og spredningen av rugen hos finnene. Eksport av rug som såkorn har derfor vært av stor betydning. Juureinenrug i store kvanta ble eksportert fra Viborg / Huhtala på 1300-tallet (Ahokas 2009  54).&lt;ref&gt;Ahokas H. 2004, On the evolution, spread and names of rutabaga II Interdisciplinary Biology, Agriculture, Linguistics and Antiquities I, Helsinki. 2006, Naked (nud)Harley, Hordeum vulgare: a series of Misunderstandings of its onomatopoetic name himalais­ (&quot;celestial&quot;), himalayense and guimalaye (&quot;Himalayan&quot;) along with its migration II Interdisciplinary Biology, Agriculture, Linguistics and Antiquities II, Helsinki. 2009, The exported winter rye form evolved in co­ cultivation with spring-sown seasonal crops in Finland where the slash-and bum and riihi traditions selected against the rachis brittleness of the weedy rye II lnte disciplinary Biology, Agriculture, Linguistics and Antiquities 4, Helsinki.&lt;/ref&gt; 

Det finnes en mengde varianter og mange navn; buskrug / rotrug / vinterrug. 

Rålamb beskriver i 1690 den finske rugens kvalitet (Ahokas 2009 56);&lt;ref&gt;Ahokas H. 2004, On the evolution, spread and names of rutabaga II Interdisciplinary Biology, Agriculture, Linguistics and Antiquities I, Helsinki. 2006, Naked (nud)Harley, Hordeum vulgare: a series of Misunderstandings of its onomatopoetic name himalais­ (&quot;celestial&quot;), himalayense and guimalaye (&quot;Himalayan&quot;) along with its migration II Interdisciplinary Biology, Agriculture, Linguistics and Antiquities II, Helsinki. 2009, The exported winter rye form evolved in co­ cultivation with spring-sown seasonal crops in Finland where the slash-and bum and riihi traditions selected against the rachis brittleness of the weedy rye II lnte disciplinary Biology, Agriculture, Linguistics and Antiquities 4, Helsinki.&lt;/ref&gt; 

&quot;Men hwad den samma anbelanger / måste man beflijta sigh om godh Rågh / af hwilken ingen bettre finnes enn den wij ifrån Finland hemta / hwilken er langt bettre/ enn then wij bekomma genom wåra egna Rijor. Orsaken er att the settja honom uthi Døssor på Åkren / der han lenge står / innan de hinna føra honom uti Rijona / hwar emoot han efter wår plågseed strakst han skiars och så snart man hinner / førs i Rijan eller Ladan; På en elack Wana :følger merendeeles lijten Nytta / så att ehuru wår Rij Rågh langt bettre er enn wår Ladu-Ragh / lijkwel kommer han intet emoot then Finska&quot;.

På Finnskogen var det vanlig å så rug og roer sammen. Roene ble høstet samme året, og dermed ble det plass nok for rugtuenes fortsatte vekst neste sommer. 
Roene (nauris) ble oppbevart i en frostfri grop i bakken og senere i jordkjeller. 

Men da den nye amerikanske veksten, poteten, kom i andre halvdel av 1700-tallet, overtok den roenes og mye av rugens rolle. Rug, secale, stammer fra det vestlige Asia's naturlige flora i likhet med flere andre kornsorter. Slektskapet mellom ville og eldre kulturrugarter, opprinnelse og distribusjonsmønster, er delvis identifisert ved genetiske, økologiske, arkeologiske og vekstgeografiske metoder (Zohary 1971 253-258). &lt;ref&gt;Zohary D. 1971, Origin of South-West Asiatic Cereals II Davis P.H.&lt;/ref&gt;

Kultivering av rug er mye yngre enn hvete og bygg. Rug har en stor variasjon av nært beslektede arter; ugrasarter, halvt kultiverte arter og domestiserte.  
Slektskapet mellom disse og ville ugrasarter er utredet. Kulturrugen utviklet seg i fjellstrøkene i Altai/Anatolia og i Norden, der annet korn ikke klarte seg så godt (Ahokas 2009 9).&lt;ref&gt;Ahokas H. 2004, On the evolution, spread and names of rutabaga II Interdisciplinary Biology, Agriculture, Linguistics and Antiquities I, Helsinki. 2006, Naked (nud)Harley, Hordeum vulgare: a series of Misunderstandings of its onomatopoetic name himalais­ (&quot;celestial&quot;), himalayense and guimalaye (&quot;Himalayan&quot;) along with its migration II Interdisciplinary Biology, Agriculture, Linguistics and Antiquities II, Helsinki. 2009, The exported winter rye form evolved in co­ cultivation with spring-sown seasonal crops in Finland where the slash-and bum and riihi traditions selected against the rachis brittleness of the weedy rye II lnte disciplinary Biology, Agriculture, Linguistics and Antiquities 4, Helsinki.&lt;/ref&gt;

Den mumifiserte Tollundmannen, som ble funnet i ei myr vest for Silkeborg i Danmark i 1950, hadde magen full av bl.a. ergotinfisert rug, og han døde ca. 400 f.Kr.Liket av Grauballemannen, som ble funnet i en torvmyr i Danmark, inneholdt en slik mengde sporer av meldrøye at han må ha befunnet seg i koma da han ble henrettet. Det er uklart om han ble servert meldrøye-infisert mat i den hensikt å skåne ham for å være ved bevissthet under henrettelsen, eller om hele landsbysamfunnet han levde i, var forgiftet av meldrøye, og dermed kan ha gått løs på ham som en følge av hallusinasjoner.&lt;ref&gt;Andrew Chamberlain: ''Earthly remains'' (s. 73-74), the British museum press, 2001, ISBN 0-7141-2755-8&lt;/ref&gt;
Under utgravningene på Soontagana maalinn, Pemumaa i Estland, fant man forkullet rug eldre enn ca. 1.220 (Lepajoe 1974).&lt;ref&gt;Lepajoe J. 1974, Teravilja koristusjorgse tootlemise ja sailitamise alused, Tallinn.&lt;/ref&gt; Dette er etter alt å dømme toårig vinterrug med små korn på lange strå.

I 1875 begynte &quot;rug-greven&quot; på Sangaste i Sør-Estland sine forsøk. Han utviklet etter hvert, ved krysninger, en sort rug som ga god avling på et eget anlagt svedjeland på myrmark. Sangasterug er hovedsaklig probsteirug x metsrukis og var dominerende i Estland fram til ca. 1960. Denne rugen tålte vinterkulden godt og måtte ha en kuldeperiode vinterstid. Men et par kuldegrader om våren kunne knekke spireevnen helt. Vintersikkerhet oppstår om høsten når veksten sakner av og rugen går over fra aktiv vekst til hvile. 
Planter i hvile har ingen vekst og ingen fotosyntese. I denne hvileperioden skjer en fysiologisk og biokjemisk kompleks prosess, som er helt nødvendig for at rugens andre vekstsesong skal bli god.

=== Rugens utvikling ===

Rug har en del andre egenskaper enn de øvrige eldre kornsortene. Den tåler og trenger kaldere klima enn andre kornsorter, og den fantes derfor høyere til fjells og lengre mot nord. Rugen er krysspolinerende i motsetning til hvete og bygg, som nærmest er helt selvpolinerende, likeså er havren. Rugen er ikke uten videre interfertil mellom ville, ugras og kultiverte sorter. 

Dagens rug består av to ulike typer; en ettårig kulturrug (Secale cereatie) og den toårige ville (Secale montanum). De interfertile ettårige cereale-sortene er kulturvekster, mens toårige montanum-sorter er vanlige ugras i gamle vekstområder (Korsmo 1925  2).&lt;ref&gt;Korsmo E.1925, Ugress inutidensjordbruk, Oslo.&lt;/ref&gt; 

Disse to rugtypene er ikke bare økologisk forskjellige, de viser også en oppbygning av reproduktive isolasjonsbariærer. Cereale og montanum har ikke identiske kromosomer. F 1 hybrider har en Ienke med seks kromosomer i meiosen, dvs. at noe genetisk sterilitet er til stede for hybride varianter av cereale x montanum krysninger. Men til tross for forskjellen, viser cereale og montanum at de har en nær morfologisk likhet. F1 hybrider er ennå semi fertile og har normale kromosompar i meiosen. Likevel er cereale og montanum arter fremdeles knyttet sammen i naturen ved ekstensiv hybridisering.  (Zohary 1971  254).&lt;ref&gt;Zohary D. 1971, Origin of South-West Asiatic Cereals II Davis P.H.&lt;/ref&gt;
 

Alle momtanum-arter er toårige og interfertile og har like kromosomer og sprø,skjøre aks. De er vanligst i Armenia og Anatolia, og danner massive habitater på udyrket mark. Secale montanum utgjør mye av vegetasjonen på stepper og steppelignende formasjoner og koloniserer åkerkanter og veigrøfter. Ville rug- og ugrasarter er forfedrene til kultivert rug (Vavilov 1917 561-590),&lt;ref&gt;Vavilov N.l. 1917, On the origin of cultivated rye II Bulletin of Applied Botany 10, Leningrad&lt;/ref&gt; og ugrasrugen er den direkte kilden til kulturrugen. 

Rug er en ung matvekst (Helback 1971 265),&lt;ref&gt;Helbaek H. 1971, The Origin and Migration of Rye II Davis P.H.,&lt;/ref&gt; som dukker opp relativt sent i det arkeologiske materialet. Den ettårige kulturrugen, Secale cereale, er kanskje derivert fra den toårige Secale montanum? (Khush og Stibbins 1961 730).&lt;ref&gt;Khush G.S., Stebbins G.L. 1961, Cytogenetic and evolutionary studies in Secale II American Journal of Botany 48, Baltimore.&lt;/ref&gt; 

Det faktum at alle ville cereale-arter enten er ugras i åkeren eller opptrer i nærheten av dyrket mark, skulle tyde på at de er forholdsvis unge arter. 
De utviklet seg trolig etter at det vestasiatiske jordbruket allerede var igang. Dersom dette er riktig, kan ugrasrugen ha spredt seg nordover sammen med dyrking av hvete og bygg i neolitisk tid. Spredningen begynte da det armensk­ anatoliske høydeplatået ble kolonisert. Secale montanum har en dominerende plass i primærvegetasjonen der, men den finnes ikke i Norden.

Hvorfor har de antatte Secale montanum-forløperne større variasjon i kromosomer fra cereale, to translokasjoner, og hvorfor er cereale x montanum F1 hybriider semi-sterile? 
Hos hvete, bygg og havre derimot, er hvert par av ville- og kulturarter like m.h.t. kromosomer og fullt interfertile. Pollineringssystemet hos rug og den splittende relasjonen mellom cereale og montanum krever også en forklaring. 

Den sansynlige forløperen for ugras- og kulturcereale­ komplekset er toårig Secale montanum. Stedet for utviklingen av cereale-komplekset kan være sentralområdet for Secale montanum; Armenia og Anatolia (Zohary 1971 257).&lt;ref&gt;Zohary D. 1971, Origin of South-West Asiatic Cereals II Davis P.H.,&lt;/ref&gt; 

Men en tilsvarende utvikling har trolig også skjedd med ugrasrug, som har fulgt med som forurensning, ved de andre kornslagenes ekspansjon til Nord­ Europa. De ville og primitive artene bør kunne undersøkes på det molekylære området. Kromosomparene og deres rekombinasjonsprosess mellom villrug og kulturrug er særlig interessant. Befruktningens biologi er mer kompleks enn tidligere antatt, men dette kan utredes, om det ikke allerede er gjort. 

De ville og primitive artene, samt svedjerugen, har bedre kvalitative kornproteiner enn dagens kulturrug (Kranz 1973).&lt;ref&gt;Kranz A.R. 1973, Wildarten und Primitivformen des Roggens(Secale L), Berlin.&lt;/ref&gt; 

De har en større andel oppløselige fibre og inneholder mindre gluten. Svedjerugen har en større variasjon av smaksstoffer, og den har en medisinsk effekt, som bl.a. styrking av immunforsvåret og demping av allergier, konf. Oralmat.  

Finnene mener at den også har positiv effekt ved prostatakreft. Det ser ut til at rugen ble domestisert flere steder, uavhengig av hverandre og til ulike tider. Kulturrugens utvikling har skjedd i det kaldere klima i Nord-Europa, og tilsvarende prosesser har skjedd i fjellområdene i Sørøst-Europa, Nordre Kaukasus og Sentral-Asia (Khush 1963 60-71).

Eldste rugpollen i Finland er datert 2.170 f.Kr. (Ahokas 2009 20). &lt;ref&gt;Ahokas H. 2004, On the evolution, spread and names of rutabaga II Interdisciplinary Biology, Agriculture, Linguistics and Antiquities I, Helsinki. 2006, Naked (nud)Harley, Hordeum vulgare: a series of Misunderstandings of its onomatopoetic name himalais­ (&quot;celestial&quot;), himalayense and guimalaye (&quot;Himalayan&quot;) along with its migration II Interdisciplinary Biology, Agriculture, Linguistics and Antiquities II, Helsinki. 2009, The exported winter rye form evolved in co­ cultivation with spring-sown seasonal crops in Finland where the slash-and bum and riihi traditions selected against the rachis brittleness of the weedy rye II lnte disciplinary Biology, Agriculture, Linguistics and Antiquities 4, Helsinki.&lt;/ref&gt;
 

Rugkom er her funnet arkeologisk i emmerhvete fra før 500 e.Kr. Emmerhvete ligner rug og dens overvintring Som toårig vekst økte med den lysere sommeren her nord. 
Men den mer hardføre rugen tok etter hvert overhånd og ble foredlet og foretrukket som matvekst.

Sykdommer kan også ha desimert hveten til fordel for rugen, og emmerhveten ble utkonkurert av rugen før vikingtiden. Tørking av rugen ute, og derpå videre tørking og sterilisering av sopp og annet utøy i ria, samt skaking av kornbanda før tresking på gulvet, skilte det beste såkornet ut ved skakingen. Finsk juureinen ble foretrukket langt utenfor Findlands grenser i middelalder og nyere tid. Den ble regnet for å være dobbelt sa effektiv, og derfor ble den dobbelt betalt.

År 1757 skriver Johan David Cneiff om hvordan landbruket kan støttes i Østerbotten (Ahokas 2009  44);&lt;ref&gt;Ahokas H. 2004, On the evolution, spread and names of rutabaga II Interdisciplinary Biology, Agriculture, Linguistics and Antiquities I, Helsinki. 2006, Naked (nud)Harley, Hordeum vulgare: a series of Misunderstandings of its onomatopoetic name himalais­ (&quot;celestial&quot;), himalayense and guimalaye (&quot;Himalayan&quot;) along with its migration II Interdisciplinary Biology, Agriculture, Linguistics and Antiquities II, Helsinki. 2009, The exported winter rye form evolved in co­ cultivation with spring-sown seasonal crops in Finland where the slash-and bum and riihi traditions selected against the rachis brittleness of the weedy rye II lnte disciplinary Biology, Agriculture, Linguistics and Antiquities 4, Helsinki.&lt;/ref&gt; 

&quot;Thet ar bekant, at then så kallade Wasa - Rågen, som til større delen torde wara upkjøpt af the øfrige orterne i Østerbotten, er øfwer hela Swerige ganska begærlig til Sådes - Rag, såsom then øfwer alt beprøfwade aldrabesta, och medelst sina långa och kubbiga Korn, efter skørden, i Spann andrayrmnigaste gifwande, och til sålunda drygaste, som til kærnan størsta, och til tyngden mest wegande Rågen, emot Swensk Råg, thar han blifwit utsådd, och wegd emot then ordinaira, som i sammå orter har waxt. ---- - Ty jag frucktar ej at beskyllas før ett ogrundat heller oskaligt Forslag, emedan man ej bør utså mera an en half Tunna af den førra på et helt Tunnelands åker, som altså kommer på ett och thet sammå uth, om man på samma åkers widd hade utsådt en hel Tunna Swensk Råg, efter wanligheten. Det er och bewisligt, at man i Østergotland, efter 1 Tunnas utsæde på 2ne Tunnlands åker, af warckeligen Finsk, så kallad Hållola / heller och grof och frødd Wasa / Råg, har med gledje fådt upskjæra på vel brukad och dijkad Jord, 30 til 40, och wel flere Tunnor, strid och herlig Råg: Hwilken dock i tredje utsædet gemenligen går ut, och bør ymsas, om gjørligit woro at det beqwemligare  kunde skje, ifrån ofwennemde Fiinska arter&quot;.

[[Fil:Claviceps purpurea.JPG |thumb|right|500px|Ergot.]]
Rugen har en sopp-, fiende, Claviceps purpurea; antonild, meldrøye, mutterkorn, hungerkorn, bockhorn, hahnenspore, rukkitungal, tungaltera, tungalpea, nøgitera, nøgipea og ergot blant mange navn. Disse soppene produserer giftige alkaloider, blant flere andre ergotaminer.  

Jeg kan ikke forklare dette bedre enn lektor Harry Svensson, (parantesene er mine); 
[[File:Cecilie.JPG|thumb|right|500px|Cecilie Jensen next to swidden rye in the herb garden at the Cathedral ruins, Hamar. A lomskinn with rye (0.5 kg.) was sufficient as bankers’ seed. It would, according to my experience, indicate a crop of 6,000 kg. Photo: Per Martin Tvengsberg 1990]]&quot;Hos den bekanta mjøldrygesvampen, Claviceps purpurea, sørja konidier (sporer), sklerotier (sporesekker) och askosporer (soppsporer i fruktlegemet / stroma) i tur och ordning før førøkningen och spridningen. 
Da rågen blommar - Claviceps parasiterar nemligen i regel på detta sedesslag, men angriper aven andra gras - infekterar askosporerna fruktemnena, vilka genomdragas av svampens hyfer (samrnenhengende celler) och snart forvandlas till en vit, mjuk fårad myceliemassa (nettverk av celler). I fårorna sitta konidiebærare hopade, och de avsøndra otroliga mengder av ovala, genomskinliga konidier. De bakas in i en søtt smakande vetska,&quot; honungsdagg&quot;, som samtidigt avsøndras och droppar ned från axen. Det nu beskrivna konidiestadiet har tidigare, då svampens utvecklingshistoria icke var utredd, beskrivits under namnet Sphacelia segetum (ergot). 
Lockade av den søta vætskan besøka flugor och andra insekter de infekterade blommoma och kunna derigenom bidraga tiII konidiernas spridning, som också i någon mån kan førmedlas av regn ock vind. Så småningom upphør emellertid konidieavsøndringen, de hittills mjuka myceliekropparna omvandlas till hornartade sklerotier, som på ytan er sværtvioletta men inuti består av en vit parenkymliknande mycelievevnad. Eftersom deras tillvaxt pågår rett så lenge, skjuta de slutligen ut bortåt en centimeter eller mer ur smaaxen, i toppen av sklerotiema førtsetter konidiebildningen!engst, men slutligen tørka Sphacelia-hyfema ihop even der och bilda då den så kallade møssan. Det er dessa sklerotier, som går under namnet mjøldrygor. 
Da rågen er ferdig att skørdas ha emellertid manga mjøldrygor redan løssnat och fallit ned på marken, der de myllas ned och overvintra. Om fuktigheten ar tilrecklig och de ej ligga alltfor djupt nedbeddade, &quot;gro&quot; de nesta vår, det vill sega från den hårda sklerotievevnaden utvecklas många små fruktkroppar eller riktigare stromåutskott, som bestå av ett sterilt, rødgult skaft och ett klotrunt, mørkrøtt huvud med flasklika perithecier (små runde beholdere med sporer, som slipper ut gjennom ostiole-&quot;hullet&quot; i tidens fylde) insenkta i det yttre vevnadsskiktet. Huvudena nå nett och jemnt over markytan. Var och en av de cylindriska sporseckarna bilda åtta trådformiga askosporer. Dessa mogna vid tiden før rågens blomning, spridas med vinden till rågblommomas mærken (arr), der de lett fastna och åstadkomma en infektion&quot; (Svensson 1934 ).&lt;ref&gt; Svensson H. 1934 II Vaxtemas liv, Bd.2, red.Carl Skottsberg, Stockholm&lt;/ref&gt;


Siden ergot er mye vanligere på rug enn på andre kornsorter, har den trolig fulgt med rugen og begynt på denne. Det er tydelig at ikke alle har hatt &quot;rent mel i posen&quot;. 

Ergotisme, antonild og mange andre navn har denne skjebnesvangre dødlige sykdommen hatt. 

Den er en god del dokumentert; i Rhindalen 857 e.Kr. og år 944 e.Kr. døde over 40.000 i Frankrike. År 1039 e.Kr. brøt epidemien ut igjen her. Kong Magnus II. Sigurdson døde i 1069 av ergotisme bare 21 år gammel. Han var nok smittet utenlands. Lista kan gjøres meget lengre.
 
Sykdommen førte med seg byller på huden. Fingre, armer, tær og bein måtte ofte amputeres. Kroppen visnet bort, og nervøse rykkninger, diare, hallusinasjoner og galskap førte til død. De syke var straffet av Gud eller forhekset, mente man. Hele bygdelag døde ut, før det bedret seg noe utover i middelalderen. 

Men da byllepesten (Yersinia pestis) angrep i årene 1348-1350, ble det værre enn noen gang, også i Nord-Europa. Det var kalde, fuktige somre, så ergotismen blomstret opp samtidig med pesten. Sommeren 1355 brøt det ut smittsom galskap i England, og år 1374 skjedde det samme i Tyskland. 

Denne situasjonen var med på å provosere fram huuhta­ svedjebruket.  De svedjeklanene som befant seg &quot;langt borte i granskogen&quot; ble minst berørt av dødeligheten, og dette ble selvsagt oppservert i samtiden. Svedjefolkene flyttet jo ofte, og i tillegg steriliserte de sine dyrkningsfelt hver gang det ble brant. De slo også omhyggelig grasveksten på sine nærmeste avlagte svedjefelt, og kuene beitet ned graset på de som Iå lengre borte enn høybergings­feltene. Jo dårligere  klima, dess lengre unna måtte de hente vinterfor. I dette miljøet var det vanskelig for ergot å få innpass. Huuhta ble den mektige beskyttelsen i disse frodige granskogene, men det utelukker ikke at krigføring og annet også kunne jage folk bort.

=== Huuhta === 

Huuhta. Dette ordet har en semantisk sammenheng som ligner ergotismens symtomer; Huutaa = skrike over seg / hyle / hoie (huuda, hoikama, hoigata, karjuma).  Huuhaa = miste vettet / bli gal / uklar sak (peast porunud, segane asi). Huhtoa = gestikulere / streve hardt (vehkida, rabelda, rassida). Huhta = mark som brukes (ale maa).  Huhtikuu = april Uurikuu). Huhtasien = morkelsopp. Huuhta­ svedjingen flkk et oppsving som en følge av ergotismens angrep forøvrig.

=== Ild === 

Naturlig skogbrann etter lynnedslag var årsaken til den første rydningen i skogen. Den ga muligheten til svedjebruk. Dermed ble homo erectus provosert til å lære seg mestringen av ilden. Og de som først hadde lykkes med å kontrollere ilden, ble overlegne skapninger, som fikk muligheten til å utvikle seg videre. 
Det er derfor grunn til å karakterisere mennesket som den skapningen som mestrer ilden. 

At skogbrann skyldes lynnedslag, er snarere unntaket enn regelen. I 90 av 100 tilfeller er brannene menneskets verk, med eller uten dets vilje. 
I motsetning til en del forskeres mening, må ilden derfor klassifiseres som en antropogen faktor av stor betydning (Stewart 1956 125). &lt;ref&gt;Stewart O.C. 1956, Fire as the First Great Force Employde by Man II Thomas W.L. Man's role in changing the face of the earth, Chicago.&lt;/ref&gt;


Det vi vet om de skogløse grasslettene og ufruktbare ørknene i subtropiske og tropiske strøk, understøtter teorien om at de er menneskeskapte ved hjelp av ilden. 
Formodningen om at mennesket har brukt ilden i sin tjeneste meget langt tilbake i tid, er sterkt underbygget av flere forskningsfelt (Stewart 1956 129).&lt;ref&gt;Stewart O.C. 1956, Fire as the First Great Force Employde by Man II Thomas W.L. Man's role in changing the face of the earth, Chicago.&lt;/ref&gt;
 

Den første dyrking av matvekster har trolig vært i hellende skogslende. Der har overflødig vann god avrenning, og det er tilstrekkelig vanntilførsel som nattdugg i varme sommernetter. Her ble skogen felt i en V-form med toppen øverst i bakken og basislinjen ned mot vannet eller sumpen nederst. Etter tørking ble fallet brent, og slik ble jorda renset for ugrasfrø og sykdommer. Etter dyrking av matvekster fulgte en periode med grasvekster, før skogen tok fallet tilbake, da ofte som en endret skogstype med andre tresorter.

Kull fra skogbrann sammen med pollen fra kulturplanter finnes bevært i avleiringer i bunnsedimentet i stillestående sjøer. Dette avslører brannenes historie og dermed også menneskets historie (Patterson 1987 3-23).&lt;ref&gt;Patterson W.A.1987, Microscopic charcoal as a fossil indicator of fire II Quateranry Science Reviews, vol. 6, Oxford.&lt;/ref&gt; 

Det er de lesbare lagene med pollen og kull i disse sedimentene, som gir et bilde av vegetasjonens utvikling. Slike undersøkelser har vist at det var en markant økning av matvekstenes utbredelse i Sydskandinavia i perioden fra 200 f.Kr. til 400 e.Kr. og likeså fra 750 e. Kr. til 1000 e. Kr.(Berglund 2002).&lt;ref&gt;Berglund B. 2002, Odlingslandskapets historia i Sydsverige, en pollenanalytisk syntes Riksantikvarieambetet, Stockholm.&lt;/ref&gt; 

Kull og pollen holder seg godt under slike stabile forhold, og dette kan derfor brukes som kilde til kunnskap om tidligere tiders svedjebruk. En rekke undersøkelser har utviklet mange teorier om hvorvidt menneskets jordbruk kan ha påvirket den naturlige vegetasjonen. Johs. Iversen (Iversen 1934 341-356, 1941 68)&lt;ref&gt;Iversen J. (fylkesagronom) 1927, Havneganger og Fe i Ostfold i gamle dager, Fredrikstad. Iversen 1.1934, Moorgeologische Untersuchungen auf Gronland II Meddr. Danmarks Geologiske Foren. hand!. 8, København. Iversen J. 1941, Landnam i Danmarks Stenalder II DanmarksGeo1ogiske Undersogelse, II Rakke, vol., no. 66, København.1949, The influence of prehistoric man on vegetation 1/Danmarks Geol. Undersogelse, N Rakke, vol. 3, no. 6, København.1952, Origin of the flora of western Greenland in the light of pollen analyses II Oikos 4, København.1956, Forest clearance in the stone age II&lt;/ref&gt; var den første som observerte sammenhengen mellom en økning i kullagene og samtidig nedgang i pollenmengden av eik og furu. 

Denne oppdagelsen ledet ham inn på tanken om at ilden var brukt for å fjeme skogen. Og fordi ilden dukket opp i den vanskelig antennbare Iøvskogen, antok han at brannen skyltes manneskelig aktivitet. Ut fra dette utviklet han sin primære meget debatterte landnam-hypotese. Da han fant samme vegetasjonsendring på tre ulike steder (Iversen 1949 1-25), konkluderte han med at et slikt sammenfall bare kunne ha en og samme årsak. Landnam kunne ikke foregå samtidig på helt ulike steder uten at det var vanlig praksis hos menneskene. 

Han presenterte (Iversen 1952 62-103) pollen- og kulldiagram fra Vest-Grønland som støttet hypotesen, og samtidig foretok han en serie eksperimenter i samarbeid med arkeologer, for å bevise at tidlige mennesker kunne ha påvirket vegetasjonen på den måten han teoretiserte over.  (Iversen 1956 36-41).&lt;ref&gt;Iversen J. (fylkesagronom) 1927, Havneganger og Fe i Ostfold i gamle dager, Fredrikstad. Iversen 1.1934, Moorgeologische Untersuchungen auf Gronland II Meddr. Danmarks Geologiske Foren. hand!. 8, København. Iversen J. 1941, Landnam i Danmarks Stenalder II DanmarksGeo1ogiske Undersogelse, II Rakke, vol., no. 66, København.1949, The influence of prehistoric man on vegetation 1/Danmarks Geol. Undersogelse, N Rakke, vol. 3, no. 6, København.1952, Origin of the flora of western Greenland in the light of pollen analyses II Oikos 4, København.1956, Forest clearance in the stone age II&lt;/ref&gt; 

Iversen ga også en overbevisende pollen-/kullstudie fra Dravedskogen på Sørvest­ Jylland (Iversen 1964 59-70, Steensberg 1979). &lt;ref&gt;Steensberg A. 1955, Med bragende flammer II Jysk Arkaologisk Selskab arbog, KUML, Arhus. 1979, Draved. An Experiment in Stone Age Agriculture; Burning,Sowing and Harvesting.The National Museum of Denmark, Copenhagen&lt;/ref&gt;

Nå har pollen-/kullstudiet og vegetasjonshistorien fått hjelp av nye metoder; som C l4 og thermoluminescens, og menneskelig virksomhet kan dermed studeres lengre bakover i førtiden enn tidligere. 

=== Landsbyene fikk sitt område markert med et gjerde fra starten === 

Arkeologiske undersøkelser i Danmark har vist at landsbytufter fikk sitt område markert med et gjerde fra starten, selv om utbyggingen innenfor dette gjerdet skjedde over lengre tid og i flere etapper, før området var fullt utnyttet (Jensen 1979  193). &lt;ref&gt;Jensen J. 1979, Oldtidens samfunn, Tiden indtil ar 800 II Dansk socialhistorie 1, Kohenhavn.&lt;/ref&gt;

Dette styrker hypotesen om at landsbyen er lagt på den gamle svedjen med gjerdet omkring. Klanen valgte alltid en avlagt svedje som ny boplass. Forskerne sier at det kan se ut som om &quot;landsbyens omfang allerede har vært planlagt ved etableringen&quot;. Man har ikke kunnet følge de fleste av de ennå eksisterende landsbyer Ienger tilbake i tid enn til ca. 1000-1200 e.Kr. Dette beror nok på at landsbyene ikke er eldre på dette stedet. 

Før denne tid var de vandre-landsbyer. 

=== Hvorfor det er alvorlig mangel av kildemateriale fra ca. 400 e.Kr. til vikingtid ===

Forskningen ser det som en alvorlig mangel at kildematerialet nesten helt mangler fra ca. 400 e.Kr. til vikingtid. I denne perioden, med et varmere klima, var flyttingen minimal og nyetablering lite framtredende, og derfor vanskelig for vår tids forskere. Svedjebruket er årsaken til flyttingen av jernalderens landsbyer. Tilgangen på svedjeskog bestemte hyppigheten og omfanget av flyttingen. 

Ved overgangen til åkerbruk, ble landsbyene Iiggende på samme sted. Bearbeiding og forbedring av det samme jordstykket ble etter hvert den dominerende dyrkningsformen. 
I Danmark var etablering av landsbyer under vikingtidens harde klima så omfattende, at svært få av dem som vi kjenner til i dag, har eksistert lengre tilbake enn til sen vikingtid eller tidlig middelalder. Dette er påvist på Fyn, bl.a. ved thermoluminescens-dateringer. Nordvest i Tyskland og Holland var det derimot ingen ekspansjon i det samme tidsrommet. Tendensen var heller motsatt ifølge de arkeologiske undersøkelsene. Landsbyene her kan følges Ienger tilbake enn i Danmark. 


Etter vikingtiden tok åkerbruket over matproduksjonen i Danmark, og svedjebruket forsvant. Dette medførte en fastere oppdeling av området; en sogne-struktur. Og i kjølvannet til dette nye jordbruket fulgte gods-dannelser og utvikling av adelskapet og klassesamfunnet, slik som vi kjenner det fra de skriftlige kildene.
 
I Norge holdt de enkelte befolkningsgruppene seg til sitt eget landskap, som f.eks. Heidmork og Raumariki. Den enkelte økonomiske enhet, storfamilien eller svedjeklanen, har igjen hatt sitt revir, som ofte var skilt fra andres ved vassdrag, fjell eller andre naturgitte grenser. lnnenfor sitt område drev de et mobilt svedjebruk, med fedrift. 

I nord var grasproduksjonen viktigere enn kornet, og grasveksten inne på svedjen førte til temming av reinsdyr. Reinen lot seg friste, og den trengte seg inn på grasfeltet (vuomå), særlig ca. 800 til 1000 e.Kr. 

Høvdingen fra Troms fortalte om dette da han kom til England; 

&quot;Ottar blev mycket formøgen på den egendom som utgjør deras framsta rikedom, det vill saga vilda djur. Han hade, da han kom till kungen, 600 osalda tama renar, och sex av dessa var lockrenar. Dessa ar mycket vardefulla bland lapparna, ty de anvander dem till att ranga vildrenar med&quot; (Ross 1940 21).&lt;ref&gt;Ross A.S.C. 1940, &quot;The Terfinas and Beorrnas ofOhthere&quot; II Leeds School of English Language Texts and Monographs, no.7. NytrykkThe Viking Society for Northern Research, London, Chesnutt,1981.&lt;/ref&gt;
 
 
=== Domestiseringsprosessen gjentok seg under den lille &quot;istiden&quot; 1550- 1750 e.Kr. === 

Domestiseringsprosessen gjentok seg under den lille &quot;istiden&quot; 1550- 1750 e.K.r. Da svedjebruket i Norden avtok, og bearbeiding av jorda med plog og harv overtok utover i sen vikingtid og middelalder, ble svedjebruksenheten, storfamilien, sprengt. Nå måtte den mindre enheten, slekten /famjlien etablere seg, og gårdsantallet økte sterkt. 

Avlagte svedjer ble nyetableringer, og de gamle betegnelsene fra svedjebruket ble navneformer for gårdene. På Østlandet ble -rud­ gårdene en stor gruppe. 
Gårdsnavnene kan inndeles i tre grupper; 

i den eldste gruppen finnes navn med endelsene -gård, -land, -vin, ­ urn, -hem, -hvam, -kvam, -ing(e), -le/øv, -løse/a, -vin, -set og –sta/ed fra før vikingtid. 

I den andre gruppen finnes navn på -by, -torp, - toft, -bøl som er fra vikingtiden.  

I den tredje gruppen finnes navn med endelsene -rud, -holt, -tvet og lignende skog- og rydningsnavn fra middelalderen. 

Østlandet fikk mange -rudgårder. &quot;Da bostedene ble permanente, med andre ord gikk over til å bli gård, har de så å si fra første stund ikke bare bestatt av innmark og heimrast, men også av de &quot;tilliggende herligheter&quot;, som i middelalderens lovspråk oftest betegnes som &quot;lunnendi&quot; eller sjeldnere som &quot;gagn, umbota og afang&quot; (Hougen 1947  96).&lt;ref&gt;Hougen B. 1947, Fra seter til gård.Studier i norsk bosetningshistorie, Oslo.&lt;/ref&gt; 

&quot;Med theim gøgnum ok lunnendum sem thar eigu til at liggja&quot; står det i Diplomatarium Norvegicum. II, 55. 

Rydding av åkerjord medførte innføring av eiendomsretten. Jordstykket tilhørte fra nå av slekten, individuell eiendomsrett kom senere. 
Bruksrett til alrnenning, eramark som tidligere var forbeholdt stormenn som klanhøvdinger, ble i middelalderen overført til bøndene (Rynning 1934 59). &lt;ref&gt;Rynning L. 1934Bidrag til norsk almenningsrett, B.l, Oslo. Sawyer P.H. 1971,The age of the Vikings (1958), London.&lt;/ref&gt;
 

Dette var en naturlig følge av overgangen fra svedjebruk med store enheter / klaner, til åkerbruk med mindre familieenheter.

=== Temming av dyr ===

Hvordan temming av dyr har gått til, har vært til stort hodebry i kulturhistorisk forskning. Det har vært nødvendig å etablere et kronologisk rammeverk som ulike former for reindrift og andre aktiviteter hos taigå- / tundrafolkene skulle passes inn i, for å komme videre i denne forskningen om tamdyrenes historie. Mange ulike teorier om reindriftens oppkomst er presentert gjennom tidene, og jeg drister meg til å komme med en til: 

Det var aldri et spesielt startsted med en gradvis spredning derfra. Ulike varianter av reindriften oppsto uavhengig av hverandre til ulike tider på forskjellige steder. 

Årsaken til oppkomsten ligger i forholdet til svedjebruksprosessen. 

Temming av dyr utviklet seg som en følge av dyrking av menneskers matvekster, som også passer for dyr. Menneskets utholdenhet i et valgt habitat, avhenger av at det ikke blir en økologisk dominant; ellers vil det flytte eller ødelegge sitt habitat, hvilket betyr at mennesket enten endrer sin kultur eller flytter. Temming av dyr bremser naturlig flytting, og i stor grad fjerner ønsket om øket vellykket flytting (Darling 1956  778).&lt;ref&gt;Darling F.F. 1956, Man's Ecological Dominance through Domesticated Animals on Wil d LandsII Thomas W.L., Man's role in changing the face of the earth, Chicago.&lt;/ref&gt;


Temming av reinsdyr og utvikling av ulike former for reindrift har gjort det mulig å bebo krevende områder uten gode nok dyrkingsmuligheter til livberging. Her har folk overlevd på dyreprodukter som kjøtt, melk, skinn m.m. Men så langt som skogen fantes, har avlagte svedjefall (vuomen) gitt en god grasvekst. Fordi disse var gjerdet inn, ble de brukt som beite og/eller høyproduksjon. Disse avlagte svedjefallene ble etter hvert så mange, at temmingen nærmest gikk av seg selv. Ville dyr brøt seg inn gjennom gjerdet for å finne mat, og ble dermed vant til mennesker, og dyra ble lette å fange inn. 

I perioder med dårlig klima, ble pågangen av sultne ville dyr økende, fordi de fant mindre naturlig føde enn tidligere. Slik kom svedjebruket til å bli en naturlig forløper for temming av dyr, og etterfølgende husdyrhold ble et selvfølgelig resultat. Den gode grasproduksjonen etter svedjing, før skogen tok området tilbake, var forutsetningen for temming av reinsdyrflokkene i det nordlige Eurasia (Jettmar 1952 737-766). &lt;ref&gt;Jettmar K. 1952, Zu den Anfangen der Reintierzucht II Anthropos 47, Freiburg.&lt;/ref&gt;

Kan hende det ikke er overraskende, at skåninger (Scanians) og samer er nære slektninger ifølge DNA-undersøkelser. Samene kaller inngjerding for reinsdyra og fangstinnretning for villreinen; vuomen eller gardde. Ordene finnes også i gammelnorsk; vomb / hvammer eller gardr. Hvammer er avlagt svedje (Fritzner 1863 302),&lt;ref&gt;Fritzner J. 1867, Ordbog over det gamle nordiske Sprog, Kristiania.&lt;/ref&gt; og gardr er bebodd hvammer. 

Hvammer var i vikingtid betegnelsen for et grasbevokst område. Sagaen omtaler en beboelig hvammer. Klanlederen Ottar fra Nord-Norge hadde tamme reinsdyr (Afred den Store lot Orosius' Historiarum--- bearbeidet og oversatt til gammelengelsk ca. 900 e.Kr.). 

Eyvind Finnsson fra det sørlige Halogaland forteller på 900-tallet at han på grunn av kulda &quot;må holde geitene sine innendørs om sommeren, slik som Samene&quot;(Jonsson 1912-15).&lt;ref&gt;Jonsson F. 1912-15, Den norsk-islandske skjaldedigtning, ffi:65, Lausavisa nr. 12. København.&lt;/ref&gt; 

Senere i middelalder forsvant tamreinsdriften nærmest helt. Dette henger sammen med mindre mobilitet i svedjebruket under klimaforbedringen. Det ble færre avlagte svedjer, vuoma, og bedre naturlig tilgang på føde for dyra. Men under den &quot;Lille istiden&quot; tiltok tamreinsdriften på nytt, fordi vuoma-antallet igjen tok seg opp. Temming av reinsdyr har følgelig vært i direkte interaksjon med det aktive svedjebruket. Likeså kan man generelt si at dyretemming/domestisering og svedjebruk står i interaksjon med hverandre, svedjebruk er forutsetningen for domestisering.

=== Svedjeprosedyren ===
[[Fil:Mattila.JPG |thumb|right|500px|Mattila, Østmark i Varmland 1991. Den varme marka etter brenning medfører rask spiring dersom regnet kommer umiddelbart etter brenning og såing. Bildet er tatt et par dager senere. Foto: Per Martin Tvengsberg.]]  [[Fil:004 mattila 02.05.2001.jpg|thumb|right|500px|Mattila, Østmark i Varmland 1991. Et par uker etter såing. Foto: Per Martin Tvengsberg.]]
Svedjebruket har historisk sett sørget for kontinuiteten i menneskenes matforsyning. Dette har satt sterke spor etter seg i kulturhistorien, og det har forandret vegetasjonen og dermed landskapet i en langsiktig økologisk rotasjon i balanse med naturmiljøet. 

Svedjebruket utnytter idag marginalområder som ikke interesserer mekanisert stordrift.  Så lenge en svedjebruksgruppe disponerer et stort nok område, er deres rotasjonssyklus økologisk forsvarlig for naturmiljøet, men ødeleggende dersom utnyttelsen blir for stor. 

Europeisk komersiell stordrift har iløpet av de siste 500 år førtrengt lokalbefolkningen i den såkaldte, tredje verden. Det europeiske landskapet var dominert av skog før menneskene tok det i bruk. Skogbunnen hadde en sparsom vegetasjon på den næringsrike organiske biomassen, som var sammensatt av halvt nedbrutte lagrede planterester. Midd og mengder av andre mikroorganismer må til for å bryte ned dette organiske materialet; omgjøre det til nitrogen og andre næringsstoffer for planter og andre levende organismer. 

Denne prosessen kan nærmest høres om man legger øret til bakken etter svedjebrenningen. Når skogen er brent, vil asken og regnet danne basisk lut, som nøytraliserer den sure humusen under. Plutselig har mikroorganismene langt gunstigere levevilkår enn de hadde i den sure bakken, og de formerer seg eksplosivt i den varme jorda.
Slik ble det med datidens kornsorter, en langt større avling enn vi i dag kan drømme om. Et slikt ressursgrunnlag finnes knapt nok bevært noe sted i dag, det er forlengst oppbrukt. 

Stasjonære svedjekulturer har alle hatt sin oppkomst i fruktbare agrikulturer, og de har så godt som alle drevet rovdrift på humusreservene. Deres undergang har normalt vært utarming av jorda, mens utløsende årsak ofte var krig. 

Vår tids kjemiske mineraltilførsel og genmanipulasjon av matvekstene er imidlertid langt alvorligere; kvantitet framfor kvalitet er dessverre dagens målsetting. 
lngen kjemiske stoffer har noensinne kunnet gå over til levende liv, uten ved hjelp av livet selv, som alene besørger denne prosessen (Pommeresche, Markens grøde, nr. 2).&lt;ref&gt;Pommeresche H. 2007, Don't panic ... it's organic! Markens grøde nr.2 herwig.p@netcom.no&lt;/ref&gt;

Svedjeprosedyrens første del var å velge ut det mest formålstjenlige området i skogen. Dette hadde så stor betydning, at spesielt trenede unge menn ble sendt ut for å merke av de beste skogholtene. De største trær ble ringbarket slik at de tørket. Når tiden nærmet seg, måtte man felle skogen og/eller sørge for vindfall ved ulike sofistikerte teknikker. 

[[Fil:1-5-seeds 1.jpg |thumb|right|500px|1. Svedjerug fra Digerberget, Torsby, Varmland, 50.000 korn pr.kg. 2. Svedjerug fra Revholtet, Grue Finnskog, 55.000 korn pr.kg. 3. Sangasterug fra Estland, 20.000 korn pr.kg. 4. Korpiruis fra Sverige, 30.000 korn pr.kg. 5. Svedjerug fra Mattila, Østmark, Varmland, 50.000 korn pr.kg Foto: Erki Animagi]]

De felte trærne skulle dekke marka jevnt, før fallet ble liggende for tørking. Kutting av de største greinene påskyndet tørkingen. Årstiden for brenning var besternt av kulturvekstens såtid og den geografiske beliggenheten. Brenningen skulle skje etter en tørkeperiode, men før regnet kom, og på en dag med passe vind. Da noitaen/shamanen hadde bestemt dagen, valgte han ut materiale fra fallet og tente en &quot;hellig&quot; ild. Dersom det brant godt, var det tegn på at nå var tiden inne, men brant det dårlig, var det et signal om at man skulle vente. Denne prøven kunne spare klanen for fatale feil. 

Dette vesle bålet var kontakten med overmaktene. Ilden herfra ble siden brukt ved tenning av fallet, og ilden måtte slukne uten menneskets hjelp. Hele klanen var med under tenningen, for dette måtte skje synkront. Fallet måtte brenne fra kantene innover mot midten. Dette innebar at man tente i overkant på et skrånende fall lenge før man tente på sidene og til- sist nederst, vind og fuktighet tatt i betraktning. Noita dirigerte tenningen med myndig røst, etter at han hadde kontrollert kantene til omliggende skog for å unngå skogbrann. En vanlig finsk måte var å gå baklengs og motsols tre ganger rundt fallet (Lonrurot 2002 110) &lt;ref&gt;Lonnrot E. 1930, Suomalais-Ruotsalainen Sanakirja II, Porvoo.1, Helsingfors 1880. 2002, Vandraren. Reseberattelser fran Karelen 1828-1842.Svenska Litteratursallskapet i Finland. Stockholm.&lt;/ref&gt; og framsi høyt; 

&quot;Polta kivet, polta kannot, heitta mina musta mulda&quot;; Brenn steiner, brenn stubber, bring meg svart jord. 

Men det hendte nok at en og annen &quot;tullball&quot; forårsaket skogbrann (tulipalu). Den tjukke røyken fra fallet påskynnet regnet, ble det sagt: Regnmaktene observerte røyken, og de tok det som et signal om at nå var menneskene snart rede til å motta regnet. Fallet ble påtent slik at det brant sakte og fullstendig; ilden skulle spre seg nedoverbakke og mot vinden og innover fra kantene mot midten av fallet. 

Sakte brenning ved lav temperatur, 200 grader, ga den ettertraktede svarte aska. Varmere, 400 grader, mer intens brenning,produserte hvit aske. Det viser at alt organisk materiale er brent opp. Hvite felter etter brenning burde unngås. Et lag med svært aske og kullbiter bidro dessuten til temperaturhøyning i solskinnet; ca. 20 grader høyere enn i skyggen. Dette var en stor fordel for spiringen, og førte til en raskere nedbryting av det organiske materialet.

Selv om alle forholdsregler ble tatt, brant ikke alt trematerialet helt opp.  De største sotstokkene ble brukt som gjerde rundt svedjen. Der trærne var rettvokste, ble gjerdet laftet opp i sikk-sakk form. Ris og kvist ble brukt der krokete løvskog ble svedjet. Inngjerding var nødvendig som beskyttelse mot beitende dyr. Såing skjedde i den varme aska, som sørget for en rask spiring, dersom regnet kom straks etter såingen. Korn som falt på stein ble sopt ned i aska. Tidspunktet for brenning var meget viktig. Værvarsling ble derfor utført ved ulike sofistikerte prosedyrer. Pendelen var et vanlig hjelpemiddel (Hamilton 1986 53).&lt;ref&gt;Hamilton U., Hamilton J. 1986, Jordpuls, fadernas gatfulla kraft, Skovde.&lt;/ref&gt; Studie av innvollene til et nyslaktet dyr, tradisjonelle seremonier (regndans) med hele klanen til stede og annen &quot;primitiv&quot; praksis.


=== Europeere har drevet svedjebruk helt opp til våre dager  ===

Svedjebruket har helt andre karakteristika enn åkerbruket. Det dyrkede arealet var den største variable faktoren i svedjebruket. 
Dette har forvirret mange forklaringsmodeller i forskningen om jordbruket. Minkende avling ved forværring av klima, ble kompensert med tilsvarende økning av arealet. 
I motsatt fall; når klimaet bedret seg, kunne man tillate seg å svedje et mindre område. Denne sammenhengen mellom svedjenes størrelse / antall og klimafluktuasjonen er ofte feiltolket eller ignorert i forskningen. 

Klimaendring har alltid hatt en direkte virkning på svedjebruket. I Sydeuropas middelhavsklima var skogen fra gammelt av for det meste åpen evig grønn løv- og furuskog. Etter svedjing hadde denne skogen mindre evne til regenerering enn skogen nord for Alpene. I Nordeuropa ble vanligvis bare en avling høstet før grasveksten tok over, mens i sydligere egner ble fallet brukt i flere år og jorda ble raskere utpint. Svedjebruket opphørte bl.a. derfor langt tidligere i syd enn i nord.

Allerede i klassisk tid hadde det meste av skogen ved Middelhavet forsvunnet 
[[File:Iliad VIII 245-253 in cod F205, Milan, Biblioteca Ambrosiana, late 5c or early 6c.jpg|thumb|500px|''Iliad'', Book VIII, lines 245–53, Greek manuscript, late 5th, early 6th centuries AD.]] 

De klassiske forfatteme skriver om de store skogene (Semple I 931 261-296).&lt;ref&gt;Semple E.C.1931, Ancient Mediterranean Forests and the Lumber Trade II Henry Holt et al., The Geography of the Mediterranean region, New York.&lt;/ref&gt; 

Homer skriver om skogkledde Samothrace, Zacynthos, Sicilia og andre skogkledde land (Homer Illiad XIII---­ XIV, 1-2). 

Forfatterne gir oss det generelle inntrykket at Middelhavslandene hadde mer skog da enn nå, men at det allerede da hadde forsvunnet mye skog, og at den som var igjen fantes i fjellene (Darby 1956 186).).&lt;ref&gt;Darby H.C. 1950, Domesday Woodland II Economic History Review, 2d ser.,III, London. 1956, The clearing of the Woodland in Europe II&lt;/ref&gt; 

Det er klart at hele Europa hadde vært skogkledd tidligere, ikke bare i nord. Men under romersk jernalder og tidlig vikingtid ble skogsarealene drastisk redusert også i Nordeuropa, og boplassene ble jevnlig flyttet. 

Det er ikke gitt noen bedre forklaring på denne mobiliteten, og på overgangen til stasjonære boplasser fra slutten av vikingtiden, enn overgangen fra svedjebruk til åkerbruk. 

Samtidig kommer plogjern som en ny funngruppe både i graver og depoter. Det kan bekreftes at tidlige agrarsamfunn også har foretrukket skog med god bonitet i åslier med god avrenning, og spor av kveghold har også vært tydelige her.

Den greske oppdagelsesreisende og handelsmann Pytheas fra Marseilles foretok en sjøreise til Nordeuropa ca. 330 f.Kr. Deler av hans reisebeskrivelse finnes bevart hos bl.a. Polybios, Plinius og Strabo. 

Pytheas hadde besøkt Thule som lå seks dagers sjøreise nord for Britannia. Der viste &quot;barbarerne oss den trakt der solen ikke går til hvile. Det hendte nemlig der, at natten var helt kort, noen steder to, andre steder tre timer, slik at solen kort etter sin nedgang snart gikk opp igjen. Han forteller at Thule var et frukthart land; 

&quot;rikt på grøde som ble moden først sent på året, og menneskene der brukte å tilberede en drikk av honning. Og de tresket sitt kom i store hus, på grunn av overskyet vær med mye regn. Om våren drev de buskapen opp på fjellbeitene og ble der hele sommeren.&quot; 

Denne beskrivelsen kan passe godt på vestnorske forhold. Her møter vi både seterdrift og tørking/tresking i kjone.

I Italia var svedjebruket forlengst en saga blått ved Kristi fødsel. Tacitus beskriver det fremmedartede han selv hadde opplevd hos germanerne, som han kjente godt fra sine opphold hos dem. 

Roma var helt avhengig av barbarernes svedjebruk for å kunne livnære seg og opprettholde &quot;Pax Romana&quot;, men da tilførslene fra koloniene &quot;trans alpina&quot; sviktet, gikk Romerriket under. Tacitus skriver 98 e.Kr. om germanerne;
 
&quot;marka som i størrelse står i forhold til deltagende dyrkere, blir dyrket felles av alle, før de deler avlingen seg imellom etter anseelse, fordelingen er lett fordi det er stor tilgang på mark, de skifter mark hvert år, og det blir mark til overs, for de søker ikke ved anstrengende arbeid å avtvinge sin fruktbare og vidstrakte mark ennå større ydelser, ved å plante eplehager, oppdyrke særegne enger eller vanne hager, korn er det eneste de forlanger at marka skal yte&quot;. 

Originalteksten lyder;&lt;Ref&gt;Perkins and Marvin, Ex Editione Oberliniana, Harvard College Library, 1840 (Xxvi, 15-23).&lt;/Ref&gt; 

&quot;agri pro numero cultorum ad universis vicinis occupantur, quos mox inter se secundum dignationem partientur, facilitate partiendi camporum spatial praestant, arva per annos mutant, et superest ager, nee enim cum ubertate et amplitudine soli Iabore contendunt, ut pomaria conserant et prata separent et bortos rigent, sola terrae seges imperatur&quot;.

Selv om det har vært hevdet av særlig tyske og amerikanske forskere at dette var flerskiftes åkerbruk, kan det likevel ikke være tvil om at det dreier seg om svedjebruk (Arenander 1923  96 ff). &lt;ref&gt;Arenander E.O. 1923, Germanemas jordbrukskultur ornkring KristifØdelse // Berattelse over Det Nordiska Arkeologmotet i Stockholm 1922, Stockholm.&lt;/ref&gt;  

Tacitus omtaler svedjebruk: &quot;arva per annos mutant&quot;.&lt;Ref&gt; A W Liljenstrand wrote 1857 in his doctoral dissertation, &quot;About changing of soil&quot; (p. 5 ff.), That Tacitus discusses the shifting cultivation: &quot;arva per annos mutant&quot;.&lt;/Ref&gt;   

Senere finske kolleger som Gosta Grotenfeldt og Kustaa Vilkuna, hadde samme oppfatning som Liljenstrand. Mange forskere holder seg imidlertid til den tysk/amerikanske oppfatningen, som forklarer folkevandringene i Europa med de besynderligste &quot;vank(o)e(r)l- modige&quot; hypoteser.

=== Folkevandringstiden i Europa ===

Folkevandringstiden i Europa, etter Romerrikets fall og umiddelhart før vikingtiden, har som sin forutsetning, at det var fortsatt mer lønnsomt for folkegruppene i Sentraleuropa å flytte videre til nye skoger etter at de beste teigene var oppbrukt, enn å vente på at ny skog skulle vokse opp. Derfor var folkegruppene i den tempererte sonen i Europa svedjebrukere så lenge skogene tillot det. 

Denne rovdriften på skogen forklarer den raske og vidløftige folkeflyttingen. Men skogen tålte ikke dette i det lange løp, den tok først slutt ved Middelhavet. Skogen her hadde ikke den samme vitaliteten som den kraftige nåleskogen i Sentraleuropa. Avskogingen skyltes delvis brenning for beite. Manglende tømmerleveranser førte til prisøkning og mer steinbyggeri i keisertidens Roma (Stewart 1956 23).&lt;Ref&gt;Stewart O.C. 1956, Fire as the First Great Force Employde by Man II Thomas W.L. Man's role in changing the face of the earth, Chicago.&lt;/Ref&gt;  Skogen minket også etter hvert nordover i Europa, men her i Norden har den overlevd.

Klanene i det førromerske Italia ser ut til å ha levd i midlertidige lokaliteter, ikke i stasjonære byer. De dyrket små jordlapper, passet sine sauer og sin buskap, handlet med fremmede kjøpmenn og sloss av og til med hverandre; etruskere, umbriere, ligurianere, sabinere, latinere, campaniere, apulianere, faliscanere og samniter, bare for å ha nevnt noen av dem. Disse italiske etniske gruppene utviklet sin egen identitet som settlere og krigere ca. 900 f.Kr. De bygde festninger i fjellene, som først nå i våre dager blir undersøkt nøyere.

Skogene har gjemt dem lenge, men etter hvert vil de gi informasjon om folkene som bygde og brukte disse byggverkene. Ruinene av et stort samnittisk tempel og teater ved Pietrabbondante er under utforskning. Disse kulturminnene har slumret i skyggen av Romerrikets gloriøse historie. Mange av de italiske klanene innså fordelene ved å alliere seg med de mektige romerne. Da Roma bygde Via Amerina 241 f.Kr., var faliscanerne i ferd med å etablere seg i byer på slettelandet, og de samarbeidet med romeme om vegbyggingen. Det Romerske Senat fikk nå etter hvert representanter fra mange faliscanske og etruskiske familier. De italiske klanene er nå blitt stasjonære åkerbrukere. ( Zwingle, National Geographic, januar 2005).&lt;Ref&gt; Zwingle E. 2005, Italy before the Romans/!National Geographic, jan.Washington.&lt;/Ref&gt;
Julius Cesar skriver:&quot;Commentarii de Bello Gallico&quot;, bok 4,1; private og adskilte marker finnes ikke hos dem, &quot;privati ac separati agri apud eos nihil est&quot;, de kan heller ikke oppholde seg mer enn ett år på et sted for dyrkingens skyld, &quot;Neque longius anno remanere uno in loco colendi causa licet&quot;. 

Svebeme holdt til mellom Rhinen og Elben. Om germanerne skriver han: Ingen har en bestemt mark eller område for seg selv, for magistratene og sjefene deler hvert år ut til folket og klanen, som har samlet så mye mark på slike steder som synes bra for dem og driver folket etter et år til å fortsette videre til et annet sted. 

&quot;Neque quisquam agri modum certum aut fines habet proprios, sed magistratus ac principes in annos singulos gentibus cognationibusque  hominurn, qui tum una coierunt, quantum et quo loco visum est agri attribuunt atque anno post alio transire cogunt&quot; bok 6, 22. Strabon (63 f.Kr.- ca. 20 e.Kr.) skriver også om sveberne i Geographicon VII 1, 3; 
Felles for alle folkene i denne egnen er at de lett skifter bopel, på grunn av sitt tarvelige levevis, og at de ikke dyrker noe land og ikke samler seg skatter, men bor i midlertidige hytter. Sin næring får de for det meste av buskapen sin liksom nomader, derfor pakker de også alt sitt gods på vogner og drar videre dit de ønsker.

Horazius skriver år 17 f.Kr.[[File:Jordanes, Norway tribes.png|thumb|500px|Locations of the tribes described by Jordanes in Norway, contemporary with, and some possibly ruled by Rodulf.]] (Carmen saculare, 3, 24, 9 ff.) om et folk i Makedonia; De stolte gjeteme lever også lykkelig, uoppmålt land bærer fri grøde og korn for dem, land som de ikke ønsker å dyrke mere enn et år, &quot;vivunt et rigidi Getae, immetata quibus iugera liberas fruges et Cererem freunt, nee cultura placet longior annua&quot;.[[File:An Overseer Doing his Duty 1798 - Benjamin Henry Latrobe.jpg|thumb|right|500px|Slaves at work in swidden in Virginia, USA 1798. The area has the usual zigzag fence around. Swidden was common among the first Europeans in North America. (Stewart 1956 129). Watercolor by Benjamin Henry Latrobe. Maryland Historical Society, Baltimore. National Geographic, September 1987 354.]]Flere klassiske forfattere har beskrivelser av svedjebrukende folkeslag. Folkevandringstiden i Europa var preget av mange folkeslags varierende svedjebruk. 
Utnyttelsen av skogene krevde stadige forflyttninger, og store områder ble skogløse. 

Jordanes skal ha vært av gotisk herkomst og endte som munk i Italia. Hans verk &quot;De origine actibusque Getarum&quot;, om goternes opprinnelse og dåd, forfattet ca. 550 e.Kr. gir opplysninger om den store øya Scandza, som goteme skal stamme fra. Han regner opp stammer som bor her, blant disse er adogit som bor nordligst av alle med 40 døgns midnattsol. 
Etter adogit kommer screrefennae og suehans som også bor mot nord. Screrefennae flyttet mye og forsto ikke å frembringe markens grøde, men livnærte seg ved jakt og fugle egg. Suehans var en bofast stamme som hadde gode hester liksom thuringerne og drev pelsdyrjakt for å kunne selge skinn. Her var det for langt mot nord til korndyrking.  

Prokopios, ca. 550 e.Kr., beskriver også et primitivt jegerfolk som han kaller skrithifinoi. Disse ynkelige skapningene hadde hverken vin eller korn, for de dyrket ikke jorden. 

&quot;Både menn og kvinner driver uavlatelig bare jakt; de mektig store skogene og fjellene der gir dem en uendelig mengde vilt og andre dyr.&quot; 

Screrefennae og skrithifinoi er vel samene som ofte har fatt betegnelser som skridfinner, som trolig er en senere avledet form fra skrithibinoi eller noen lignende stavemåte. De to gamle betegnelsene, screrefennae og skrithifinoi, har nok trolig ikke sin opprinnelse i betydning av hverken skiløper eller finne. 

Videre i Jordanes' etnografiske beskrivelse av Scandzas følger flere folkestammer og blant disse er finnaithae &quot;som alltid var klare til strid&quot;, mixi evagre og otingis som skulle ha levd som ville dyr i fjellhuler, &quot;utenfor dem&quot; bodde osthrogotb, raumariciae, ragnaricii, finni, vinoviloth og suetidi som skulle være stautere enn andre folk.

Adam av Bremen beskriver Sverige ifølge opplysninger han fikk av danskekongen Sven Estridson år 1068; &quot;det er meget fruktbart, jorden gir rike avlinger og honning, har større buskapsskøtsel enn alle andre land, det finnes en mengde nyttige elver og skoger, når det gjelder kvinner kjenner de ikke måtehold, de har etter sin økonomiske stilling to, tre eller flere hustruer samtidig, de rike og høvdingene har utallige.&quot;

===Kulturer===

Det siste indikerer vel en slags storfamiliestruktur, og at skogene nevnes spesielt som nyttige, kan settes i samband med svedjebruket og buskapsskøtselen. At &quot;buskapen beiter, slik som hos Arabeme, langt ute i ødemarka&quot; kan tolkes i samme retning. 

Ordet viking ser ut til å være eldre enn fra vikingtiden.Det forekommer i Exodus, den aleksandrinske oversettelsen av 2. Mosebok, som omtaler jødenes utvandring fra Egypt. 
På ferden over Rødehavet, blir de betegnet som; sawicingas. 

I det aleksandrinske Widsith, den vidt omreisende, forekommer ordet viking i linje 47; wicinga cynn, klan, samt i linje 59 og 80. 
Vikingene brukte samme betegnelsen på seg selv. Ordet viking innebærer mobilitet, de som befatter seg med å reise; vikja, vik, veik, vikjinn er det gamle vestnorske verbet med samme betydning som ordet viking. 

Adam av Bremen forteller at disse piratene, gresk ord som er beslektet med å fara (reise), kaller seg selv vikinger, mens våre landsmenn kaller dem ascomanner, dvs. båtfolk. 

Betegnelsen scegdmann er angelsaksisk og betyr også båtfolk, og det finnes flere andre uttrykk med tilsvarende betydning (Askeberg 1944 s.l53)&lt;ref&gt;Lonnrot E. 1930, Suomalais-Ruotsalainen Sanakirja II, Porvoo.1, Helsingfors 1880. 2002, Vandraren. Reseberattelser fran Karelen 1828-1842.Svenska Litteratursallskapet i Finland. Stockholm.&lt;/ref&gt; 

Vikingene blir forbundet med røveri og overfall, og de fikk en god del skriftlig omtale på grunn av dette. Den nyetablerte kristne kirken ble utsatt for vikingenes røverier, men selve bakgrunnen for utfarten var den nødvendige ekspansjonen, som var naturlig for deres svedjebrukskultur i en tid med klimaforværring.

Vikingene søkte nye skoger overalt der de var å finne. De dro i vesterled til England, Irland, Island, sydover til Frankrike og i østerled til Russland. De var kolonisatører som utvidet sine områder og stimulerte til handel med påfølgende bydannelser. At mange av dem også etter hvert var ute på røvertokter forteller de skriftlige kildene om. De Britiske øyer var tidlig et mål. Der fant de gode muligheter for sitt svedjebruk. Beda (673-735) skriver i bok I kap. I (Schjoth 1979 13, 16)&lt;ref&gt;Schjøth E. 1979, Beda, Anglernes kirkes historie. (Beda, Venerabilis; Historia ecdesiastica gentes Anglorum), Oslo.&lt;/ref&gt; : 

&quot;Britannia er frukthart, har store skoger og gode beiter for kveg og trekkdyr; enkelte steder dyrkes også vin,--­.greide ikke barbarene å motstå legionenes (romemes) angrep. De rømte inn i skogene, holdt seg skjult og gjorde stadig utfall mot romeme, som de voldte store skader.&quot; 

Disse &quot;barbarene&quot; var svedjebrukere i skogene de trakk seg inn i. Det framgår av stedsnavnene, ofte -by og -thorp (Domesday Book fra 1086). 

Nykommerne slo seg ned utenfor den eldre bosetningen, som regel i skrånende terreng (Sawyer 1971),&lt;ref&gt;Sawyer P.H. 1971, The aga of the Vikings (1958), London&lt;/ref&gt; fordelaktig for svedjebruk med påfølgende buskapsskøtsel. Kolonisasjonen foregikk under ordnede former, slik at ledeme for vikingehæren kunne innkreve skatt og pålegge tjenester i de områder de hadde lagt beslag på. En bemerkning fra året 876 lyder: &quot;Healfdene inntok Northumbria og delte landet mellom seg og sine thegns (thanes, ministris) og lot hæren sin oppdyrke det&quot; (English Historical Documents, 4). 

Store gods, (shires, sokes, lathes) der det inngikk skogsområder, var den opprinnelige økonomiske enheten. Beitemarker, åkerjord og fiskevatn og saltpanner i kystområdene nevnes også ofte. Slike godsdannelser holdt seg lengst i nord og vest (Barrow 1973 7-68),&lt;ref&gt;Barrow G.W.S. 1973, The Kingdom of the Scots, London.Barrow G.W.S. 1973, The Kingdom of the Scots, London. &lt;/ref&gt; men etter hvert ble de oppdelt i mindre enheter der bøndene fikk eiendomsretten. De hadde begynt med pløying av jorda.
 
Det er en mengde skandinaviske stedsnavn i Danelagen som inneholder et personnavn. Mer enn halvparten av navnene på -by og -thorp inneholder et personnavn, oftest et nordisk (Fellows Jensen 1978 276-86).&lt;ref&gt;Fellows Jensen G. 1978, Scandinavian Settlement Names in the East Midlands. Copenhagen. &lt;/ref&gt;

Oppløsningen av storgodsene skyltes hovedsaklig overgangen fra felles svedjebruk til individuelt åkerbruk og den første åkerbrukerens navn finnes som regel bevart i stedsnavnet.

Den angelsaksiske krøniken ble opprinnelig samlet som den vestsaxiske reaksjon på vikingenes invasjon år 892 e.Kr. (Sawyer 1971 16, 19). &lt;ref&gt;Sawyer P.H. 1971, The age of the Vikings (1958), London.&lt;/ref&gt; 

Dette har dominert synet på vikingene fordi det ikke finnes tilsvarende kilder fra andre deler av England. Bare små bruddstykker fra annet hold er bevart som tillegg i yngre versjoner av den angelsaksiske krøniken eller i samleverk fra 11- og 1200-tallet (EHD 3-4). Historia de Sancto Cuthberto (EHD 6) forteller om hvordan den hellige Cuthbert i Northumberland på 900-tallet beskytter fedrenearven mot vikingene. Her går det fram at forholdene mellom engelskmennene og nordboene ikke var så fiendtlige som de vestsaksiske kildene framstiller det. Fra den siste fasen av vikingetoktene under kong Ethelreds tid, finnes det flere skriftlige kilder med harde angrep på, og urettferdige fordømmelser av, kongen (Keynes 1978).&lt;ref&gt;Keynes S. 1978, &quot;The Declining reputation of.King Ethelred the Unready&quot;, Ethelred the unready II Hill D. (BAR, British ser. 59) 227-53. Oxford.&lt;/ref&gt; 

Irlendernes krønike om krig mot fremmede inntrengere, &quot;Cogaclli Gaedhel re Gallaibh&quot; er skrevet på 1100-tallet (Todd 1867).&lt;ref&gt;Todd J.H. 1867, Cogadh Gaedhel re Gallaibh II Rolls Ser. 48. London.&lt;/ref&gt; 

Den forteller om vikingetoktene på 8- og 900-taJlet. &quot;Annals of Ulster&quot; inneholder mange pålitelige originaltekster, selv om de er skrevet på 1400-tallet (0. Maille 1910). 
Det er derfor lettere å studere vikingenes historie på 8- og 900-tallet her enn i noen annen del av De Britiske Øyer. 

Vår kunnskap om vikingene og deres verden er hovedsaklig å finne i kristne skriftlige kilder, de eldste skrevet av folk som vikingene kom i kontakt med (røvet), mens senere skrifter er forfattet av nordboeme selv etter at de var kristnet. 

Det tidligste nordiske er Islendingabok, skrevet av Are Thorgilson mellom årene 1125 og 1132. Are var kanskje også delaktig i sammenstillingen av den første versjonen av Landnamabok, som trolig er fra samme tid. I følge Landnamabok (1900 103), skulle ingen få ta seg mer land enn han kunne fare omkring med ild på en dag med skipsmanskapet sitt; 
&quot;at fara eldi urn landnam sitt&quot;. Den første ilden skulle tendes ved soloppgang, og den skulle brenne til sola gikk ned. Videre skulle nye bål tennes, så en kunne se den neste røken fra den forrige, som markering av det ønskede landområdet. Arkeologiske undersøkelser har vist at flere opprinnelige gårder på Island var fraflyttet allerede på 1000-tallet (Thorarinsson 1976).&lt;ref&gt;Thorarinsson S. 1976, &quot;Gjøskulog og gamlar rustir&quot; II Arbok hins lslenzka Fornleifafe1ags. Reikjavik.&lt;/ref&gt;
 

Utgravningene i Thjorsardalur har påvist at gården var forlatt for Heklas utbrudd i år 1104 (Eldjarn 1961).ref&gt;Eldjam K. 1961, &quot;Har i Gjask6gum i Thj6rsardal&quot;. Arbok bins islanzka fomleifafelags, s. 7-47, Reikjavik.&lt;/ref&gt; 

Det er trolig at islandske nybyggere forsøkte å gjenskape den bebyggelsen og de sosiale anordninger de var vant til fra hjemlandet. Det islandske samfunnet besto av høvdinger, goder, og deres storfamilier. Noen av gårdene nevnes spesielt for sine verdifulle beitemarker. Senere versjoner av Landnamabok viser at noen gårder ble større og andre minket utover 11- og 1200-tallet (Rafnsson 1974  166-181).&lt;ref&gt;Rafnsson S. 1974, Studier i Landnamab6k. Kritiska bidrag till den islandska fristatstidens historia, Lund.&lt;/ref&gt;


Irland ble hjemsøkt av vikinger som overvintret. Ulsters annaler forteller om mange angrep av flere vikingehøvdinger i 830- og 840- årene. De opererte ofte fra baser inne i landet, som f.eks. Lough Ree. 
Dorestad i det frankiske innlandet ble angrepet 835 og 836, for siden å bli vikingen Rorik 's sete. År 851 overvintret vikinger for første gang ved Seine. Alle seilbare elver ble hjemsøkt av vikinger, som ofte slo seg ned inne i landet langt fra havet. Vikingene kjempet like ofte med som mot irlenderne, frankerne eller bretagnerne.

Vikingenes ekspansjonstrang var forhåpningen om stadig å skaffe seg nye og bedre svedjeskoger. Til og med ekspedisjonene til Spania, Afrika og Italia på midten av 800-tallet var nok i utgangspunktet fundert på ekspansjonstradisjoner, men utviklet seg til å bli plyndringstokter som mange av de andre. 

Vikingene i østerled er omhandlet i flere arabiske skrifter. Ibn Rustah skriver at Rus herjet blant slaverne, og tok dem som slaver. 
&quot;Rus bedrev ikke jordbruk, de hadde ikke byer, men flere handelssteder, deres eneste yrke var handel med sobel, ekorn og annet pelsverk som de solgte til enhver som ville kjøpe&quot;, heter det i historiebøkene. 
Deres største politiske innflytelse var bidraget til grunnleggingen av det russiske riket, men påstanden om at de ikke drev jordbruk, er nok meget tvilsom. 

I &quot;Annales Bertiniani&quot; fortelles det om en gresk delegasjon som kom til keiser Ludvig i Ingelheim år 839. I følget var det noen menn som kalte seg &quot;rhos&quot;. De ba om keiserens tillatelse til å reise hjem gjennom frankernes land, fordi den vegen de hadde kommet til Grekenland var meget farlig. Disse &quot;rhos&quot; skulle ha hørt til svearnes stamme. 

Dette er første gang &quot;rhos&quot; eller &quot;rus&quot; betegner folk i Russland på vikingtid. Hva ordet innebærer er mye diskutert, en teori går ut på at det kan bety de som kommer roende; rodr.

I Nestors krønike som ble skrevet i Kiev i begynnelsen av 1100- tallet, føres fyrstedynastiet tilbake til år 862, da Rurik, varjagen, som sammen med sine yngre brødre skal ha blitt innbudt til å herske over slaver, chuder, kriviker og ves. 

En kilde fra tidlig 900-tall som er skrevet av Ibn Fadlan som deltok i en islamsk delegasjon fra kalifen al- Muktadir år 921 til Bulgar ved Volga (Canard 1958 41-145). 
[[Fil:Follis-Constantine VII and Zoe-sb1758.jpg|thumb|500px|Konstantin og mora hans [[Zoe Karbonopsina|Zoe]].]]
Fadlan beundret nordboernes kroppsbygning, de var rødlige og lange som daddeIpalmer, men de var de styggeste vesener som Gud hadde skapt. Mennene har alltid sverd, øks og kniv, mens kvinnene hadde halsringer av edelt metall og halsband av grønne glassperler. Han opplevet også en varjaghøvdings båtferd. Keiser Konstantin Porphyrogennetos i Bysants nevner også &quot;rus&quot; (Obolensky  1962).&lt;ref&gt;Obolensky D.1962, Commentary on De Administrando Imperio, ch. 9, i Jenkins s.16 -61.&lt;/ref&gt;

I &quot;De imperio administrando&quot; fra ca. 950 heter det &quot;båtene som kommer fra det bortre Rus til Konstantinopel er fra Novgorod, der Svjatoslav, Igors sønn, fyrste av Rus, har sitt sete.&quot; Som rike funndistrikter for skandinaviske fornsaker i Russland kan guvemementene Jaroslav og Vladimir ved øvre Volga nevnes, &quot;der den småkuperade och vanliga bjørkskogsbevuxna terrangen i många hanseenden påminner om ett mellansvenskt landskap&quot; (Arbman 1936). &lt;ref&gt;Arbman H. 1936, En kammargrav fran vikingatiden II Fornvannen, Stockholm.&lt;/ref&gt;
Vikingene i østerled ble betegnet som varjager [[File:Варяги.jpg|thumb|right|500px|''The Invitation of the [[Varangians]]'' by [[Viktor Vasnetsov]]: [[Rurik]] and his brothers [[Sineus]] and [[Truvor]] arrive at the lands of the [[Ilmen Slavs]].]] 
[[File:Slashing-and-burning.jpg|thumb|500px|.]]
varinger, varangians. Dette er et gammelt uttrykk som innebærer frodig skog. Det finnes bevart i geografiske navn. Betegnelsen har naturlig nok vært navnedannende bare i områder der (frodig) skog var en sjeldenhet. I Nordfenno-Scandia og rundt Kvitsjøen finnes et titalls slike navn på steder med skog. Varanger i Finnmark er et eksempel. Det finske navnet på Vardøhus festning er Varjakanlinna. Varjakanmaa var vikingenes hjemland skriver Lonnrot i finsk-svensk lexikon Helsingfors (1880 900). 

I Estland bærer et par skogsområder dette navnet, og de skiller seg ut fra omgivelsene ved sin frodighet.

=== Storfamilien var vikingtidens normale sosiale struktur ===

Storfamilien var vikingtidens normale sosiale struktur (Sjøvold 1979 53-72), &lt;ref&gt;Sjovold T. 1979, The Viking Ships in Oslo, Oslo. .&lt;/ref&gt; men er siden blitt uvanlig de fleste steder i Norden (Winberg 1973 92-97). &lt;ref&gt;Winberg C. 1975, Folkøkning och proletarisering, Gøteborg. Wikipedia, oppslagsverk på intemett.&lt;/ref&gt;  

Den har senere vært vanlig der svedjebruket fortsatt var dominerende næringsform, og finnes opp til vår tid i utkantstrøk og i Karelen. Dessuten kan det påvises at storfamilienes antall øket etter 1500-tallet snarere enn minket i visse områder (Tornberg 1972).&lt;ref&gt;Tornberg M. 1972, Storfamiljinstitusjonen i Finland II Nord-Nytt&lt;/ref&gt;
 
Det var storfamilien som sto for de tidligste vikingeferdene på 800- tallet, der den primære målsettingen var å finne nye svedjeskoger. Men fra slutten av 900-tallet var det ofte kongene som ledet røvertoktene og svedjebruksekspansjonene. 

De kirkelige og verdslige myndighetene i Riga opprettet i 1230 en avtale med kurerne (landbruksbefolkningen), som nå lot seg omvende til kristendomen. Kurerne godtok at de for hvert svedjefall de dyrket skulle betale en årlig avgift på et halvt skippund rug, likeså skulle de betale samme avgift for neste års avling på det samme såkalte harvelandet. 
Men de som virkelig ville bearbeide jorda med plog og harv trukket av hest i stedet for å brenne nytt skogsfelt, skulle bare betale et halvt skippund (Bunge 1889 137-38).&lt;ref&gt;Bunge F.G. von 1889,Esth-,Liv-und Curlanderisches Urkundenbuch, Band 9 nr.CV Riga, Moskau.&lt;/ref&gt; 

Myndighetene ville bli kvitt svedjebruket, fordi den stedbundne bonden var lettere kontrollerbar og skatteinnkrevingen enklere.

=== Huuhta ===

Savo-karelerne hadde et sofistikert system, som sikret dem den beste granskogen til sitt svedjebruk. I et rune-dikt om Finnskogens granskoger heter det; 

&quot;Gåivu on mehdien valgoinen valhe&quot;. Det betyr at bjørka er skogens hvite løgn. 

Den beste granskogen har ikke innslag av bjørk. Den kommer først etter at skogen er svedjet en eller to ganger. 

Å lete opp nye svedjeskoger var en viktig forutsetning for sikring av framtiden. Noita valgte ut feilfrie unge menn, som ble sendt ut senhøstes (Iahtea eriin) for å rekognosere og avmerke den beste skogen (erapiiha) for sin klan. 

Skogsområdet ble merket med klanens bumerke (puumerkki) på de mest synlige træme. Klanens vevde band ble hengt opp i et tre (kirjavainen puu). Han blinket trær rundt området, for å informere eventuelle andre klaner om at stedet var opptatt. Fra nå av ble det merkede området respektert av andre, det var tabu (puha) for disse, uansett hvor langt rekognosatøren hadde reist for å finne dette skogsområdet. 

Når han retumerte (tulla erasta) tidlig om våren, hadde han forberedt seg og kunne beskrive de merkede stedene i poetiske runer. Runene gjorde det lettere for de andre i klanen å huske hvordan de skulle ta seg fram til dette stedet senere.

Noitan hadde en sosial organisasjon relatert til berdache eller bate hos Crow indianeme (Angelino, Shedd 1955 121). &lt;ref&gt;Angelino H. Shedd C.L. 1955, A note on berdache// American Anthropologist 57, Wisconsin, USA.&lt;/ref&gt;

Forholdet mellom noita og hans utvalgte unge menn ser ut til å være relatert til homoseksualitet Noita fant også sin etterfølger blant disse mennene (ragr, argr) (Sonnenschein 1966 76). &lt;ref&gt;Sonnenschein D.1966, Homosexuality as a subject of anthropological inquiry II Anthr.Quarterly, vol. 39, no. 2, Washington.&lt;/ref&gt; 

Slike unge menn ble utvalgt dersom de var uten feil. Det nevnes ofte at de måtte ha feilfrie tenner. Dette kan ha sammenheng med at de skulle framføre den ønskede lyden (screatus / scritobini), Iyden, sangen (kirjua, huutaa, seid latir, galdr) for å vibrere trommeskinnet. 

Homoseksualitet har et bestemt biologisk grunnlag, men likevel er menneskers seksualliv dypt forbundet med sosiale forhold, og derfor tar det forskjellige former under ulike kulturelle situasjoner. Noen seksuelle trekk er resultatet av en felles erfaring, et resultat av endret utvikling i den fysiologiske kontroll (Ford, Beach 1951 3-5).&lt;ref&gt;Ford C.S., Beach F.A. 1951, Patterns of sexual behavior, New York. French R.A. 1983, Russians and the Forest II&lt;/ref&gt;
 

I en del kulturer ble mannen som tok på seg den feminine rollen betraktet som en mektig shaman. Han (noita, tietaja, velho, seidmadr) var en høyt æret og respektert person, som kunne se inn i fremtiden, spå. Berdache kan spores i eldre kulturer, og blir kalt institusjonalisert homoseksualitet av noen forfattere (Ford, Beach 1951 130).&lt;ref&gt;Ford C.S., Beach F.A. 1951, Patterns of sexual behavior, New York. French R.A. 1983, Russians and the Forest II&lt;/ref&gt;
  

Denne organisasjonen finner vi i sagalitteraturen hos Snorre Sturlasson:Harald Hårfagre kap. 35, Olav Trygvasson kap. 62-63 gir eksempler på den kristne motstanden mot slike gamle skikker (Hirschfeld 1902  247-263).&lt;ref&gt;Hirschfeld M. 1902, Spuren von Kontrarsexualitat bei den alten Skandinaviem (anonymous author) II Jahrbuch furseksuellen Zwischenstufen IV, Leipzig.&lt;/ref&gt;


Ordet (puha) betegner; omskrevet, avgrenset, innviet (Euren 1860, Lonnrot 1930) og er forbundet med et hellig sted, et hellig objekt eller en hellig skog; puha ouda (Lastadius 1959 34).&lt;ref&gt;Læstadius L. L. 1959, Fragmenter i Lappska mythologien II Svenska Landsmål och Svenskt Folkliv, bind 61, Stockholm.&lt;/ref&gt; Puha henspeiler på menneskelig makt som ligner på overnaturlig makt (Vilkuna 1956 193). &lt;ref&gt;Vilkuna A. 1956, Das Verhalten der Finnen in &quot;heiligen&quot; (piiha) Situationen // FF Communications, vol. LXV 1, 164, Helsinki.&lt;/ref&gt;  

Puha synes å ha endret mening fra å være en teknisk term til å bli et abstrakt begrep (Vilkuna 1956 188, Anttonen 1994 26). &lt;ref&gt;Vilkuna A. 1956, Das Verhalten der Finnen in &quot;heiligen&quot; (piiha) Situationen // FF Communications, vol. LXV 1, 164, Helsinki.&lt;/ref&gt;ref&gt;Anttonen V. 1994, Era- ja metsaluonnen pyhyys II Kalevalaseuran vuosikirja 73, Helsinki.&lt;/ref&gt; Suomen Kieler Etymologinen Sanakirja (1962 668)&lt;ref&gt;Suomen Kielen Etymologien Sanakitja 3, 1962, Helsinki. Svensson H. 1934 II Vaxtemas liv, Bd.2, red.Carl Skottsberg, Stockholm.&lt;/ref&gt; 

Suomen Kielen Etymologinen Sanakirja (1962 668) forklarer puha i Vermlands Finnskoger som en nyere betegnelse for djevel, shaman ånd (noidan henkj), forhekset (noiduttu, noidan pilaama), noe som en trollmann, shaman har ødelagt,(saastainen) forurenset, noe som angår det syke og har med døden å gjøre.

Tilsvarende ord på udmurt­ ' komi- og zyrien-språk; veza, har også sidebetydningen djevel. Erapua betyr et avsidesliggende særdeles hellig sted, og her vokser den aller beste granskogen. Det tilsvarende profane er (piha), gardsplassen hos (pihalaaja), menneskeslekten med sitt tuntre (pihlaja), rognen. 

Det oppmerkede huuhta-området, og spesielt det brente fallet var puha før det ble tilsådd, for dets forvandling til et rugproduserende område til nytte for klanen. 
Erapua var forbundet med stedet der huuhta ga maksimal avling, langt borte i granskogen (eramaa). 

Hit kunne de også bringe sine døde, fordi den døde kroppen skulle gå tilbake til naturen etter den siste lange reisen inn i den ukjente skogen. Slike steder var i utkanten av deres &quot;verden&quot; (maailma) og dermed i kontakt med trolldom (hiisi) og forfedrenes tilknytning til livet her. Erapua var forbundet med stedet mellom liv og død. Det var hverken skog eller rugåker, det var under forandring (muuttuva p'iiha). 

Klanen hadde merket opp mange potensielle svedjesteder med ulike kvaliteter; størrelse, fuktighet, skogbonitet, terrengform, jordsmon, skogbrannrisiko og mange andre overveielser angående naturforholdene. Noita skulle til enhver tid velge stedet som kunne gi best avling. Dersom han antok / visste at tiden framover skulle bli fuktig, valgte han svedjested med hellende terreng og dermed god avrenning. Var en tørkesommer i sikte, foretrakk han steder omkranset av naturlig vann, for slik å unngå skogbrann og samtidig oppnå tilstrekkelig fuktighet for veksten. 

Forøvrig var det mange andre forhold han tok med i vurderingen ved stedsvalget, overveielser som senere ble irrelevante i sammenheng med åkerbruket. Klanen hadde også mange svedjefall på ulike stadier i prosessen samtidig, og samarbeid mellom klaner med ulike spesialiteter var vanlig. Slik sikret man seg avling hvert år. 

Svedjebruket var sesongarbeid, som innehar at det ble lange hvileperioder innimellom. Disse ble brukt til trening av prosedyrene. Samarbeidsrutinene ble drillet, for at de komplekse prosedyrene skulle fungere godt når det gjaldt. 

Denne treningen var hovedsaklig av litterær art. Det var en poetisk seanse i plenum. Alle deler av svedjeprosessen var beskrevet til den minste detalj som runedikt. Alle skulle lære seg sine runer ved å framføre dem i plenum. Slike seremonielle forestillinger inneholdt sang, dans, musikk og rollespill. De ble gjentatt mangfoldige ganger helt til alle klanens medlemmer var fortrolige med sin rolle. Dette var viktig som forberedelse og vedlikehold av den enkeltes innsats i den store sammenhengen da alt måtte klaffe under selve svedjeprossessen.
Når et valgt skogsområde ble tatt i bruk felte øksemennene (kirvesmies) trærne, eller det kunne bli arrangert suksessiv felling ved hjelp av vinden. Den felte skogen ble liggende til tørk sommeren over, og neste vinters snøtyngde presset tremassen sammen, slik at brenningen skulle bli bedre. I løpet av denne tørkeperioden hentet klanens håndverkere sine emner til redskaper og annet husbehov. 
Jorda ble ikke bearbeidet, men store trær var på forhånd sokket eller ringbarket, så de skulle tørke på rot. Stubbene etter de træme som ble felt ble ikke rørt. Store steiner ble heller ikke håndtert, man gikk rundt steinen. Bare de halvt brente stokkene som ble liggende igjen ble tatt i bruk som gjerde omkring svedjen. 

Før midtsommer det andre året fant noita tiden for brenning av huuhtasvedjen. Dette tidspunktet var viktig for resultatet. Regn etter brenning dannet en hard askeskorpe, som de små rugkomå ikke klarte a trenge gjennom. Da ble rugfrøene utsatt for vind og glupske fugler. Brenningen måtte skje til riktig tid; før omslaget fra høytrykk til lavtrykk. Men ikke før fallet hadde kjølnet såpass at rugen ikke ble skadet av for høy temperatur. Fallet skulle heller ikke bli kaldt, for varmen i jorda fremmet spiringen. 

For å avgjøre om avkjølingen var tilstrekkelig, ble den person premiert, som først rullet seg rundt naken på det varme feltet. At dette er blitt utlagt som rituell fruktharhetsdans, får så være. 

Etter dette arbeidet måtte alle bade. Svedjebrukeme har derfor dyrket badstukulturen. Selv om svedjebruket var glemt, fortsatte badstubadet i keisertidens Roma. Termenes klokker ringte for å varsle at badet var varmt; &quot;Sonat bellorum termarum&quot;. Det var ikke bare klokkene som Kirken overtok, men også deler av seremonien. Røken fra Det Sixtinske Kapell etter pavevalg har også gamle forkristne aner. 

=== Forsøk med skogsrug har gitt avling på over 12.000 fold ===

Forsøk med skogsrug har gitt avling på over 12.000 fold. Fra ett rugkom vokste det opp en 2,6 meter høg og 3,8 meter bred tue. Den største tua besto av 162 strå med i snitt 75 korn pr. aks. Jeg fant ti rugkom i ei rie på Grue Finnskog i 1973. Disse ble dyrket bl.a. på Domkirkeodden, Hamar 1988-90 under Cecilie Jensen's ledelse {Tvengsberg 1995 160). &lt;ref&gt;Tvengsberg P.M. 1995, Swidden Cultivation,Tillage without Tools II Ago Kunnap edit. Minor Uralic Languages: Grammar and Lexis, Tartu-Groningen&lt;/ref&gt;


Erik Pontoppidan skriver [[Fil:Erik Pontoppidan den Yngre.jpg|thumb|right|500px|Erik Pontoppidan (1698 - 1764)]]
om bråtebruket i &quot;Det første Forsøg paa Norges naturlige historie&quot; 1752, I. Deel:

&quot;Dette forvolder uden tvivl den i asken nyelig concentrerede spiritus vegetativus, som ikke faar tid til at exhalere (fordunste), men tranger ind i sådeskornet og gjør en heel forunderlig virkning, hvorfor ogsåa chymici grunde deres Regenerationem plantarium combustårium paa bemeldte spirituc vegetative, skiønt en stor deel deraf uden tvivel ved braate-ilden, saasom aaben, adspredes og bortflyver&quot;.

Huuhtasvedjebruket var kulturbæreren, som opprettholdt den etniske grensen mellom Finnskogens folk og deres svenske og norske naboer nede i bygda. At de hele tiden var i intens interaksjon skjerpet også kulturgrensen. Alle grender på Finnskogen hadde sin trollgubbe og/eller signekjerring. Disse sto i sterkere samband med himmel (taevas), jord (maa) og underverden (allimaa) dvs. naturen enn andre folk. De visste at alt som rørte seg hadde liv og alt som hadde liv hadde sjel (vatn, vind, trær, gras, kom, neper, skyer og stjerner med måne og sol som de viktigste). 
De var kjenslevare og kunne kommunisere med nevnte &quot;vesener&quot;. 

Enda idag, etter at svedjebruket opphørte for over 100 år siden, finnes kulturelle trekk som er med på å opprettholde den etniske grensen; slikt som værprofeti, healing og stemming av blod. 

Øksa var den langt viktigste og mest brukte redskapen.  Den forårsaket flest ulykker. En stor trollmann måtte ha alle sine tenner i behold (Lindtorp 1946 70, Læstadius 1959 115).

Gamle trollmenn måtte ta en kniv i munnen som hjelp Værprofetene var kunnskapsrike; de kunne lese insekter, fugler og dyrs oppførsel ved væromslag ifølge uminnelige tiders nedarvede erfaringer. Ri­ Kesten (Rehepappen i Estland, Grangberg 125, Wiedemann 768), Ole Eriksen Lehmoinen (1814-l 905), pleide å si; Nå skal blødet stå som stenger i mark og stubber på brente bråter: &quot;Nyt on veren seistava kuin pylvaat maassaja kannot palaneissa nuotioissa&quot;. Du skal stå som dommeren i helvete, ble også sagt ved stemming av blod. 
Noen få finnskoginger ansees fremdeles å ha overnaturlige evner. De kan manipulere naturen, andre levende vesener og endog mennesker. Uforståelige (gammelfinske) ramser og rester av underlige ritualer finnes også fortsatt fragmentarisk bevart hos enkelte, men visstnok ikke lengre i aktiv bruk. Disse, for det meste hemmeligholdte spesialiteter, kan spores bakover til svedjebruket. Ri-Kesten hadde ansvaret for rugen i ria, han bestemte når og hvordan den skulle behandles, og var derfor en viktig person i samfunnet.

Storfamilien var grunnlaget for finnskogsbefolkningens juridiksjon sosiale organisasjon, økonomiske ordning og øvrige institusjoner. I denne mektige granskogen hadde noita ingen funksjon lengre. Her kunne man velge og vrake og fråtse i nye granskogsområder, så bruken av tromma hadde også falt helt bort. Men det fantes mange uskrevne regler nedfeldt i runediktningen, &quot;res nullius cedit primo occupanti&quot; (Vilkuna 1953). &lt;ref&gt;Vilkuna K. 1953, Varpå beror den finske svedjebondens kolonisationsformaga? IIVarmland fOrr och nu, 51, Karlstad.&lt;/ref&gt;


Storfamiliens overhode hadde erstattet noita. Han er svedjelederen og leilendingen som er navngitt i skriflige kilder (Lindtorp 1948 12),ref&gt;Lindtorp 0. 1942, Fra Finnskogene j Solar og Vermland, Oslo. 1946, Fra Finnskogene i Solor og Vermland, Kongsvinger. 1948, Finnskogen i Solor og Varmland, Kongsvinger.&lt;/ref&gt; (Olavsson 1963 87).&lt;ref&gt;Olavsson O.1963, Fra Finnskogen i Soler og Finnland II Årbok for Glåmdalen, Elverum.&lt;/ref&gt; 

Svedjelagsmedlemmer ble kalt øksemenn eller Iotmenn, og de var som oftest gårdssønner, husmenn, inderster og løsfinner. 

Tingbøkene forteller ikke noe om svedjebruksprosedyren eller om tvister finnene imellom, fordi disse ble løst lokalt uten storsamfunnets medvirkning. Erik Purainen var en.slik Ieder, som sørget for at finnene i Grue holdt sammen. Han skiftet rett og urett og straffet hardt om nødvendig (Lindtorp 1942 18).).&lt;ref&gt;Lindtorp 0. 1942, Fra Finnskogene j Solar og Vermland, Oslo. 1946, Fra Finnskogene i Solor og Vermland, Kongsvinger. 1948, Finnskogen i Solor og Varmland, Kongsvinger.&lt;/ref&gt; 

Både i tingbøkene og skifteprotokollene treffer vi på nesten alle disse lederskikkelsene som &quot;Edsvome LavRettesmand&quot;, valgt av sorenskriveren. Dette må vel bety at storsamfunnet kjente til og godtok finnenes egen lokale orden og justis. Svedjelederne fortsatte også etter at svedjebruket opphørte, men nå med andre lokale funksjoner. Tingbokene gjenspeiler heller ikke finnenes dårlige rykte som drapsmenn, tyver og trollmenn med en mystisk overtro. Slike karakteristika beror nok på storsamfunnets uvitenhet og dermed engstelse og frykt for den fremmedartede finske kulturen.

I svedjebrukskulturen var folk vant til å adlyde en allmektig Ieder, og den dyktige noita ble beundret og sett opp til. 

Prosten i Karesuando, Lars Levi Læstadius (1800-1861) studerte samenes levesett på nært hold og skrev deres historie, og ble etter hvert mer interessert i deres tro/mytologi 
&quot;på ofvematurliga væsenden och verkningar&quot;; &quot;Man får icke førestella sig, att mengden af Lappar var utlerda i alla Trollkonster; det var endast Noiderne (Spåman) førbehallit, att nærmare kenna dessa magiska hemligheter, for hvilka Lapparne blifvit så vidt och bredt beryktade. Dessa Noider (mager, Spåmen ellerTrollkarlar) stodo i høgt anseende bland Lapparne, och voro i sjelfva verket Nationens vise eller Prester&quot; (Lastadius 1997 7).&lt;ref&gt;Læstadius L. L. 1959, Fragmenter i Lappska mythologien II Svenska Landsmål och Svenskt Folkliv, bind 61, Stockholm.&lt;/ref&gt;

Samtidig som han motarbeidet disse noider i sitt arbeide med å kristne hedningene, ble han en &quot;Noida&quot; selv, som vekkelsespredikant og grunnlegger av Læstadianismen. Samene var tradisjonelt vant til å ha en Ieder å se opp til, og Læstadius ble en slik som vekkelsens overhode. 

Carl Aksel Gottlund (1796-1870) spilte en lignende rolle for Finnskogen. Hans virke var samtidig, men på etnografiens område. Selv om han blir kalt &quot;apostel&quot;, ble han ingen religiøs Ieder. Men han var en betydelig etnograf, som uheldigvis kom i skyggen av Lønnrot og andre. Gottlund samlet flest runer av dem alle, og det var han som dokumenterte Sampo-runene på Finnskogen. Svedjebruket var på hell under1800-tallet, og Gottlund inntok plassen som den &quot;Noida&quot; finnskogfolket savnet og behøvde. Han har styrket finnskogingenes selvfølelse og etnisitet fram til denne dag, og vil fortsette å gjøre det. Finnskogingene var stadig på utkikk etter nye svedjeskoger, og nyetableringer på avlagte svedjer fortsatte, uavhengig av hva myndighetene måtte mene om saken. Flere nybyggere på Grue Finnskog var gjentagende ganger utsatt for skogeiernes vold. Skogeierne i Christiania ville beholde sin billige arbeidskraft i skogbruket, og nyetableringer ble revet og så brent, dersom de ikke passet inn i skogeierens plan med stedet. Men; &quot;Timmermerkaren (Ole Guldbrandsen) hade likval knappt lemnat stellet, førran finnen åter intog sin besittningsrett over stugan&quot; (Gottlund 1986  291).&lt;ref&gt;Gottlund C.A. 1834, Forsøk att forklara Gaj.Com.Taciti omdømen ofver finnarne Stockholm 1986, Dagbok over mina vandringar pa Wemlands ochSolors finnskogar 1821, Malung.&lt;/ref&gt;

Legg merke til uttrykket besittningsrett. Dette er i følge finnenes egen juridiksjon. Våren 1818 hadde flere husmenn bl.a. fra Skakberget og Furuberget solgt alt sitt og dratt til Christiania for å emigrere til Amerika. Men skogeieren, Det Ankerske Fideikomiss, forhindret reisen av frykt for at andre ville følge etter. Tilbake på Finnskogen skulle utbryterne ha fristet en tilværelse som inhysinger og fattiglemmer, hadde det ikke vært for det lokale &quot;sosialsystemet&quot;' som sørget for deres nyetablering endog under trussel mot hjelperne med bøter på 50 speciedaler. Svedjelaget hadde behov for sine dyktige øksemenn, så det var i hele lokalsarnfunnets interesse, at de hjemvendte ble tatt våre på. Det fantes også fattiglemmer som hadde falt utenfor systemet, men det var akseptert at disse gikk på tiggerstien. Det skulle vært interessant å sammenligne finnenes eget sosiale system med storsamfunnets, men det ville føre oss langt bort i &quot;huuhtaheitti&quot; i denne samrnenhengen.

Etter hvert som tømmeret økte i verdi utover på 1700-tallet, oppsto tvister som tingbokene kan fortelle om. I 1720-30 årene var det særlig mange uklarheter om tømmerhogsten, men oftest ble partene, Christiania kjøpmennene og bøndene, enige om å dele tørmmersalget; &quot;at nyde den halve deels Tømmerbrug, Furumaals Saugtømmer&quot; Ievert Skasdammen. Oppmåling av grenser og rådelekontrakter ble opprettet, og mange kontrakter om skogbruk og havning ble inngått. De umatrikulerte torpene som gjennom tidene var etablert, ble på ,Kongelig forordning av 6. mai 1754 om nye Bønder-Gaarders Optagelse og Bebyggelse udi Norge&quot; registrert av Landmaaler Capitain F. C. Knoff i årene 1752-58. Knoff kunne på statens vegne friste med 20 års skattefrihet og 30 Riksdaler i bidrag til nyrydding. Der det fantes noe skinn av rett, ble torpet akseptert som nytt, selv om det hadde eksistert i flere tiår. En avlagt svedje kunne lett påvises som en påbegynt nyrydding. Fogdens kommentar kunne være; &quot;begynt at rødde, men bortfløttet&quot; eller &quot;plassen var sameiet til førtrengsel&quot;.

Staten forsto ikke at finnekulturen hadde sin egen ekspansjonsmåte. Forordningen var belt unødvendig her på Finnskogen, og seterskogen var allerede skattlagt hos bøndene. Knoff hadde knapt fått opprettet noen nye bruk, og ordningen ble da også opphevet i 1777. Rentekammeret har i skriv av 7. nov. 1767 selv erklæret at Knoff var uberettiget til ,,Boxel at udgive&quot;.

Utover I 700-tallet opprettes kontrakter mellom skogeiere i Christiania og gårdbrukere/finner. Skogeieme forbeholder seg alt sagtømmeret som avvirkes i seterskogen mot at brukeren/finnen, tillads ald duelig braatteskoug, føehavn for deres Creaturer paa erskrevne steder uden Afgift eller noged derfor at betale, men at entholde sig fra de steder med braattebrug, hvor tienlig furuskov findes eller voxte skoug er staaende under vedbørlig straf om saadan skoug ved braattebrending skulle vorde beskadiged&quot; (Grasberget1733).

Enkelte kontrakter omhandler salg av tømmer for penger mot pant i gården (Skjelver 1727). 

Slikt endte av og til med tvangssalg. Mye av Finnskogen kom i Ankerfamiliens eie, men etter Bernt Ankers død i 1805 ble familiebedriften omgjort til Fideikommiss, og dette ble oppløst i 1819. Det går fremdeles historier om hvor strenge Ankers folk var mot finnene. Ved overdragelser ble det mot slutten av 1700-tallet vanligere å forsøke å begrense svedjebruket ved formuleringer som £eks.; ,Braateland for1 Huds Skyld i Gaarden&quot; (Berger 1774). 

Men svedjebruket kunne førtsette nærmest uhindret så lenge furuskogen fikk være i fred; ,

&quot;-- icke skal nedfelde saadan skoug, til Braattebrug, som nu enten er, etter kand til tømmer blive nøttig&quot;(Rotberget 1737).

Etter salget av Ankergodset, tok svedjebruket seg opp fra 1825 Finnene ble ofte stevnet for ulovlig svedjing, men bebudet befaring ble aldri noe av. Den vanlige forklaringen fra finnen var at det ble &quot;huuhtaheittio&quot;: bortkastet huuhta dvs. ingen avling. Men under en rettergang i 1862 ble det noe av befaringen, og i rapporten står det at kommisjonen passerte åtte svedjer på vegen til angjeldende fall.

Fellesbruken av skogen falt bort ved utskiftningen av innmark og skog. Den første Ioven er av 1821, og her blir det krevd at dette må skje innen 8 år. 

&quot;Dersom utskiftingen ikke skjer, øker jordskatten; som en følge af Udskiftningen, skal enhver af os henholde sig til sine nu tildeelte Teige eller deele med ald slags Brug og Afvirkning, af hvad navn nevnes kand, og ey røre eller Afvirke noget i en andens tildeelte Skougteig. - - - - - Det står enhver af os fritt for at hugge Braade på sin tildeelte Teig under den forpligtelse ikke at have denne Braade inden hagn i langre tid end trende på hinanden følgende år, etter hvilken tid den igjen skal udlegges til fri havning&quot;

(1824). Dette punktet (nr.11) i reglene for utskiftingen viser at svedjeforbudet ikke ble tatt særlig alvorlig på Grue Finnskog. 

Finnene ble stadig vekk stevnet for ulovlig svedjing helt fram til annen halvdel av 1800-tallet. Det hjalp tydeligvis ikke at svedjeforbudet ble gjentatt og innskjerpet gang på gang. De som skulle håndheve forbudet på myndighetenes vegne var ofte delaktige i svedjingen, og hadde derfor fordel av at den fortsatte. 

Det er vanlig å finne at det har vært svedjet tre ganger på samme skogsmark. Dette kan avleses i humuslaget, der en ofte ser at den siste brenningen har vært mot slutten av 1800-tallet og i bakliene inn på 1900-tallet, for her var tømmertransporten oppoverbakke ikke regningsvårende.  I slike baklier leide bygdas bønder de skogsfinske svedjelagene til å svedje for seg.. Dette skjedde også i seterskogen og den såkalte bråteskogen som ofte lå helt nede i bygda. På god bonitet skogsmark vokser en ny generasjon granskog opp igjen etter 80-100 år, men annen og tredje gangs svedjing ga ikke på langt nær så stor avling som jornfruelig granskogsmark. 

Etter 1900 har det vært lite svedjing på Grue Finnskog. I begynnelsen av juli 1887 foretok Petrus Nordmann en reise til Finnskogen; .,Under færden (med karriol till Grasmark) kunde jag gott skjønja, att jag nalkades trakter, dar finnar bott, ty på omse sidor om vegen syntes flere nyss avbranda svedjefelt&quot; (Nordmann 1913  95).&lt;ref&gt;Nordmann P. 1888, Finnarne i mellersta Sverige, Helsingfors. 1913, Vandringsminnen fran Finnskogama i Varmland II Kalender utg. av Svenska folkskolans vanner. 28 arg. Helsingfors.&lt;/ref&gt; 

Den siste svedjen jeg vet om, var i 1915 nedenfor Kalneset ved Røgden.

=== Svedjebruk praktiseres av folkegrupper i Asia, Afrika og Sør Amerika === 

Det praktiseres fortsatt svedjebruk (jhum) hos enkelte &quot;primitive&quot; folkegrupper i Asia, Afrika og Sør Amerika, men de fleste er tvunget til å slutte. De europeiske koloniene satte en stopper for svedjebruket. Store plantasjer for industrien i Europa var en effektiv brems for lokalkulturen. Kolonistene regjerte, og lokale svedjer ble henvist til områder som ikke kunne utnyttes av europeeme. Lokalbefolkningen mistet muligheten til sin tradisjonelle bruk av skogen. Men noen folk kunne fortsette. Syrjenerne svedjet til ca. 1870. De dyrket rug og fikk normalt 50-80 fold (Manninen 1932 274). &lt;ref&gt;Manninen I.1932, Die Finnisch-Ugrische Volker, Leipzig. Montelius S. 1953, The burning of forest land for the Cultivation of Crops II Geografiska Annaler XXXV&lt;/ref&gt; 

Idag spares skogen til fordel for den europeiske/amerikanske moderne industrielle ødeleggelsen av enorme områder i &quot;den tredje verden&quot;, og innfødte stammer henvises til erstatninger i dollar. Hva som foregår i Asia under kinesisk og russisk lederskap er også skremmende. Men det etniske gammeldagse svedjebruket er ingen trusseI for skogen lengre.

== Værvarsel ==
[[File:Drum pattern.jpg|right|500px]]
[[File:Aum sound.JPG|thumb|right|500px|Judith Cornell, 1994, Mandala s.57. Computer generated image.]]
Fra gammelt av ble væromslaget stadfestet ved observasjon av kaldfronten. Når den paserer endres den elektromagnetiske joniseringen i atmosfæren fra positiv til negativ ladning. Denne endringen kommer alltid noen tid før regnet. 

En erfaren noita kunne beregne hvor lang tid det ville ta før det regnet, tatt i betraktning vind, skydekke og andre observasjoner han gjorde. Denne elktromagnetiske endringen kan gjøres synlig på et vibrerende trommeskinn (tambo, sampo). Finkomet ekebark-mjøl (tamppu, tammipuu), ble strødd utover et stort stramt trommeskinn, som ble satt i vibrasjon ved gjenntatt sang eller nynning (huutaa, kirkua) på en vokal-lyd: &quot;ohm - ohm - ohm- ohmen (ahmen)&quot;. 

Denne ohm­ lyden ble sunget på trommas egenfrekvens som gir regulære svingninger / bølgebevegelser på skinnet. Dette vibrerende skinnet samler melet til noen, for øyet uklare bøyde linjer, og disse linjene bøyer seg når sangen førtsetter. Linjene viser klart overgangen fra positiv til negativ jonisering i lufta. Når de går over fra konkave til konvekse linjer, passerer de den rette linje, som er en tilstand der et klart lesbart bilde trer fram. Bildet er et sammensatt regulært mønster av trekanter av ulik størrelse inni hverandre. Men så krummer linjene seg til den andre kanten, og bildet blir igjen uklart og ikke leshart for det menneskelige øyet. Denne klare trekantfiguren representerer det nøytrale tidspunktet, overgangen i lufta fra positiv til negativ joneladning, nøytral tilstand, og tidspunktet for det kommende lavtrykket medbringende regn, kan dermed beregnes nøyaktig. Erfaring og musikalitet skulle til, for å lykkes med denne kompliserte prosessen. 

Det er nok derfor det internasjonale uttrykket tombola stammer. Som kjent er det et lotteri der vinnerloddet trekkes fra en roterende tromme.

Trommeskinnets (kirjokansi) triangelrmønster finner vi igjen i ,,primitiv&quot; kunst verden over. 

Tilsvarende værvarsling (omen, ptihar­ ohman) har sin tilhørighet i svedjebruket. Trekantmønsteret var signalet noita behøvde. Fragmenter av dette komplekse ritualet har overlevd opp til i dag og kan gjenkjennes som ledd i nyere religiøse seremonier, musikk, dans, litteratur og ornamentikk. For eksempel som mantra; hellig formel i Hindu, Buddist, Tantric og Tibetansk. Den er også verdsatt i filosofiske retninger; den representerer energikilden i universet med bakgrunn i mystiske diagrammer og gir et hovedmønster til ornamental kunst, noe som Yoga kunsten er et eksempel på. 

Dette geometriske mønster (yantra), er en synlig ekvivalent  til primallyden OM eller AM, den ved sang framførte opprinnelige lyd (mantra). Den opprinnelige Iyden (OM) har sin visuelle motsvarighet i bindu, punktet, forbildet for mandala; sirkelen. Den opprinnelige Iyden er beskrevet av filosofer som den reneste manifestasjon av Iyden uten noen frekvens, bevegelse eller vibrasjon; den primate Iyden, eller den originate selvlagede lyden fra tidenes begynnelse (Mookerjee 1975 30).&lt;ref&gt;Mookerjee A. 1975, Yoga Art with a contrib. by Philip Rawson, Boston-London.&lt;/ref&gt; 

Den magiske kraften i Iyden er ofte betegnet som &quot;ordet&quot;, som Tao i Taoismen, som Brahma i Hinduismen og som Gud i Bibelen. &quot;I begynnelsen var ordet, og ordet var hos Gud, og ordet var Gud&quot; (Johannes evangeliet 1.1).

Tromma har gjennom tidene vært det alminneligste instrumentet nest etter den menneskelige stemmen. Den finnes i en mengde varianter, og har vært kjent og brukt til alle tider i nærmest alle kulturer. Mer enn 1.600 forskjellige varianter er presentert i The Grove Dictionary of Musical Instruments (Blades 1984 610).&lt;ref&gt;Blades J. 1984, Drum II The New Grove Dictionary of Musical Instruments, London.107&lt;/ref&gt; Madala, mridanga, p(a)uke, samba, tambo(ur) og trom(me) for å nevne noen av dem.

Trom heter instrumentet på nord-europeiske språk og tambour på syd-europeiske. At trommeskinnet vibrerte ved hjelp av lyd; ganna, seid latir, galdr (Fritzner 1877 181),&lt;ref&gt;Fritzner J. 1867, Ordbog over det gamle nordiske Sprog, Kristiania.&lt;/ref&gt; var skikken hos samene før i tiden. En membranofon-måte å fremkalle mysteriøse figurer, runer på tromma, bumba (Shefferus 1673 137).&lt;ref&gt;Shefferus J. 1673, Lapponia. Franckfurt am Mayn &amp; Leipzig.&lt;/ref&gt; 

Å slå på tromma er ikke nevnt i saga litteraturen eller i den eldste litteraturen om finnene (Fritzner 1877 161).ref&gt;Fritzner J. 1867, Ordbog over det gamle nordiske Sprog, Kristiania.&lt;/ref&gt; Ganna ble framført av shaman / noita, men i middelalderen opphørte dette, samtidig med svedjebruket. Vibrasjonen kom heretter til ved å slå på tromma under framføringen av gandreid / hahmleypur, som nå også kunne bli utført av ei kvinne, volve. 

Det stasjonære jordbruket ble langt sterkere forgiftet av ergot enn svedjebruket noen gang hadde vært, og samtidig som shamanene ble færre, ble volvene flere. Det ble fl.ere stasjonære åkre, og dermed vanligere med innsamling av svartkorn, meldrøie, nogitera, fra kornåkeren. 

Lesbiske kvinner hadde bruk for medisinen i sin gjerning som kloke koner, Ieger [[File:Goya - Caprichos (68).jpg|thumb|RIGHT|500px|Francisco Goya]]

Svartkorna ble finmalt og blandet med smør til medisinsk bruk. Denne salven var en nyttig droge med en liten dose ergot. Men en sterkere blanding ble også brukt av trollkjerringa sjøl, for smøring på kosteskaftet hver gang hun skulle ut på en ridetur. Det heksesalvede kosteskaftet gnidd mot den tynne huden i vulva, førte ikke bare til orgasme, men også til en passende narkorus. Ei rutinert trollkjerring kunne gradere giftmengden. 

Vi kjenner jo benne; &quot;Kjerringa med staven&quot;. Det ble et voksende narkotikaproblem, som var på sitt høyeste under den lille istiden, og det førte med seg en lang rekke hekseprossesser.

Trommer (kansi) som frembringer lyd fra stramme membraner kan bli slått på, nappet i, gnidd på eller sunget inntil. Sang-membraner vibrerer ved at man skriker (kirkua/huutaa) eller synger (kanta/kannel) inn mot dem, som kazoo. Trommeskinnet tar energi fra stemmen, som forvandles til skinnets egenfrekvens. Tromma har vært brukt til mange ulike sermonielle og rituelle handlinger, og er tillagt magiske krefter. Mange trommetyper har vært brukt langt tilbake i tid (Blades 1984 601). &lt;ref&gt;Blades J. 1984, Drum II The New Grove Dictionary of Musical Instruments, London.107&lt;/ref&gt;
 

En type trommer som er samstemt med stemmen, ble utviklet i Tyrkia etter den tidligste migrasjonen av indo-europeiske stammer til Lille-Asia og vestover belt til Spania.
Der kalles den zambomba, og hos baskeme tambor. I Catalonia og på De Baleariske Øyene accompagneres sangen fremdeles i dag med dette instrurnentet under spesielle sammenkomster.
Et gammelt indisk navn på tromme er mridanga. Det brukes i den gamle diktningen. Mridanga betyr &quot;å ha del i jorda&quot; eller &quot;leir­ tromme&quot;, som peker tilbake på leirpastaen som ble brukt ved stemming av tromma. Stemmingen ble utført ved hjelp av denne pastaen, bestående av leire, mjøl og vann (av og til også kokt ris, aske og/eller jemspon). Pastaen ble festet til trommeskinnet på bestemte steder for å senke tonehøyden til den riktige (Kaufmann 1967 220).&lt;ref&gt;Kaufmann W. 1967, Musical Notations of the Orient, London.&lt;/ref&gt; 

Den eneste skriftlige kilden om den tidlige mridanga, er den dramaturgiske handlingen Natyasastra; et sanskrit skrift om dans, drama og musikk, tilegnet sagaen Bharata ca. ar 100 e.Kr. Dette verket gir noen detaljer om et sammensatt trommesett kalt mridanga i kapitlet om membranofoner. Disse spredte opplysningene reflekterer den gjentatte rytmen i teksten, men delvis også komposisjonen som en høyere enhet de tre puskarer, regnskyer, en blå lotus og Dyaus, vannreservoaret, den tapte tromma, panava og skåltromma dardura. Deres opprinnelse er tilskrevet sagaen Svati, polarstjerna, som laget dem ved hjelp av den udødelige smeden Visvakarman. Han etterlignet gudenes trommer etter meditasjon ved regnets styrke på lotusbladene i monsunsesongen (Dick, Powers, Geekie 1984 694).&lt;ref&gt;Dick A., Powers H.S., Geekie G., 1984, Mrdanga II The Grove Dictionary of Musical Instruments, London. Eesti Vanasonad. 1983, Tallinn.&lt;/ref&gt;


Fra ca. 1200 til 700 f.Kr. hadde frygeme sitt kongedømme i det sentrale Anatolia, før de trakk østover. Cybele var deres beskytter av ilden fjell-moderen, som kjørte over himmelhvelvet i en vogn forspent med to løver og sørget for solens gang. Hun er skulpturert med en tamburin, tromme i handa, og hun ble tilbedt ved mannlig ekstatisk dans og tromming (Korybantes, Pyrrhichios). Ved utgravningen av Catalhoyuk i Tyrkia på 1960-tallet, ble det funnet små statuetter av brent leire i de mange kulturlagene, som er datert fra 7.500 til 5.700 f.K.r. Blant disse var det en kvinnefigur sittende på en trone med løvinner som armlener. Denne var en av flere små figurer, som ble funnet i byens kornbinger. Stedet har hatt opp til åtte kulturlag med lange ødeperioder imellom. 

I disse periodene har skogen innen rekkevidde vokst til igjen, før neste bosetting. I de øverste lagene kan funnene tolkes som åkerbruk og temming av dyr. 

Plinius den eldre (23-79 e.Kr.) skriver at emmerhvete (far, adoremus) ble holdt i ære. Vesta var romersk gudinne for ilden og hjemmets herd, hun ble feiret 7.-15. juni, og den hellige evige ild ble fornyet årlig den 1.mars. Vestalinnene sørget for det, og de laget en pasta ved å blande grovmalt kokt emmerhvete med salt; Mola Salsa (saltmel), konf. trolldeig og eng.; immolation. 

Da keiser Constantius II. beordret Viktoriastatuen og alteret fjemet fra Senatet 356 e.Kr., vakte det harme hos de ikke kristne, som ville beholde gamle guder og ritualer. Det var ved dette alteret senatorene avla eden til Romerriket. Alteret ble gjenninnsatt, for det hadde ført til gudenes vrede, og både pest og hungersnød brøt ut. Kirken hevdet at både Senatet og kristenheten nå sto i fare, og striden endte med at alteret ble fjernet for godt. De kristne ble også bønnhørt, da keiser Theodosius forbød fornyelse av Vesta's ild år 391 e.Kr.

Forløperen for indo-europeiske språk ble talt i det fjerde årtusen f.Kr. i Sørøst-Europa. Bl.a. hetittene og senere frygerne hadde sitt tilhold i det sentrale Anatolia. Det mulige hjemstedet for en sen neolitisk kultur er lavfjellene og steppene fra nordvest for Kaukasus til Det Kaspiske Hav (Friedrich 1966 27).&lt;ref&gt;Friedrich P. 1966, Proto-Indo-European Kinship II Ethnology, vol. V, University of Pittsburg.&lt;/ref&gt; 

Svedjebrukere er avhengig av et godt utviklet språk; svedjekulturer kan følgelig betegnes som litterære kulturer med sofistikerte språk, der nye ord dannes lekende lett. Da finsk ikke ble forstått, ble det ofte dannet nye skriftlige tyske og skandinaviske ord basert på lydbildet og/eller innholdet i begrepet. Et eksempel; de finske innvandrerne hadde med seg et snerpeløst korn. De kalte det for &quot;himlabygg&quot; fordi det skulle stamme fra Himalaja (Lindtorp 1946 90).  &lt;ref&gt;Lindtorp 0. 1942, Fra Finnskogene j Solar og Vermland, Oslo. 1946, Fra Finnskogene i Solor og Vermland, Kongsvinger. 1948, Finnskogen i Solor og Varmland, Kongsvinger.&lt;/ref&gt;

I &quot;Finnbygden&quot;22 (1):12, 1969 skriver A. Nystedt om himmelskorn. Dette kornet var regnet for å være hellig. Det ble kokt som hele gryn, og servert som høgtidsmat. Det var ettertraktet for sin gode smak og sine store gyldne korn, som syntes godt i blodresken, suppa og de andre delikatessene. 

På Svenshøjden i Viggen ble det meg førtalt høsten 1956, at de hadde dyrket denne byggsorten i en innhegning (aed) straks nedenfor gammelstua. Dette kornet hadde sprø aks, ble tidlig modent og falt da lett ned på bakken. Derfor var denne vesle åkeren godt omhegnet. De kalte det også &quot;jumalakorn&quot;. Jumal er et gammelt poetisk ord for himmel, som kirken også bruker; jumalateenistus er gudstjeneste, jumalik er himlaboren. &quot;Æra polga jumalavilja&quot;: himlakorn er ikke å forakte (Eesti Vanasonad, 1983 9173, Ahokas 2006). Taiwaan-ohra er det samme (Lonnrot 1930 652).&lt;ref&gt;Lonnrot E. 1930, Suomalais-Ruotsalainen Sanakirja II, Porvoo.1, Helsingfors 1880. 2002, Vandraren. Reseberattelser fran Karelen 1828-1842.Svenska Litteratursallskapet i Finland. Stockholm.&lt;/ref&gt;  Ordet &quot;himlabygg&quot; er det samme på tysk; &quot;himmelsgerste&quot;.

== Rune-vise ==

En rune har fem stavelser pr.linje og bokstavrim i linja; Vakaa vanha Vainamoinen (Stødige gamle Vainamoinen) - - - synger sine sele sanger. 

Runene var en viktig hjelp for hukommelsen, men med åkerbruket kom et paradigmeskifte også for poesien. Runene fikk nytt navn og ny funksjon, men den gamle formen ble beholdt. I de nordiske og det tyske språk ble det til,.vise&quot; på 14-1600-tallet. Salomos høysang ble til; ,Saalomoni korkea veisu&quot; og,- ulem viis&quot; på finsk og estisk. Storsanger og den vise Vainemoinen i Kalevala, Vanemoine i Kalevipoeg ble stavet på ulikt vis. &quot;Lind ei laula viisita&quot;: fuglen synger ikke uten at det blir ei vise av det. &quot;Igål linnul oma viis&quot;: enhver synger med sitt nebb (Eesti Vanasonad 1983, 5918 5900). 

Selv om ordet vise er sang (laul), ble visa betraktet som en folkelig, primitiv og mindreverdig kulturytring enn sangen fram til midten av 1900-tallet og stedvis enda lengre. 
En detaljert innføring i den kulturelle konteksten er som oftest nødvendig for å forstå innholdet i ei folkevise. 

Tallet fem (viisi) var et spesielt tall, summen av det første og det siste tallet foran fem samt summen av de to innimellom er begge lik fem. Det er skrevet avhandlinger om femtallet. Ei vise har mange vers, som forteller ei historie eller beskriver et hendelsesforløp, og den har ofte en moralsk eller politisk motivasjon. 

Jeg velger nok en gang,,Kjerringa med staven&quot;. Denne visa har fem stavelser pr. linje og fem linjer i verset, og dessuten fem vers i den versjonen jeg kjenner. Visa forteller om kjerringa i ergot-rus, men så blir'a gift i femte verset. Budeia på setra, Stavensetra, hadde både stav, kjepp, sleiv og turu til sin rådighet, men så kom en kar og fridde. Det fins flere viser om Kari og Ola, dvs. bygdefolket.,,Kari og Ola, de var et par folk, hadde inga gryte, men kokte i en holk - - &quot;. Visesmeden var trolig en Nordmarka-finne.&quot;Kjerringa med staven&quot; gikk i rette med bygdekjerringenes overdrevne missbruk av ergot­ salve som erotisk stimulus, og visa lever idag videre uten ergot;
&lt;poem&gt;
Kjerringa med staven høgt oppi Hakadalen
åtte potter rømme, fire merker smør
det kinna Kari, Ola hadde før
Kjerringa med staven.

Kjerringa med kjeppen hoppa over bekken
så datt’a uti, så vært’a blaut
sa gikk’a hematt, så kokt’a graut
Kjerringa med kjeppen.

Kjerringa med sleiva satt høgt oppi kleiva
sa vært’a vari trøllane der
jaggu var det karer før i vala her
Kjerringa med sleiva.

Kjerringa med turua 
satt høgt oppi furua
sa kom ein hara hoppenes forbi 
han sa, sitter du der oppi 
Kjerringa med turua.

Kjerringa ho stridde
sa kom ein kar og fridde
vil du vara kjerring, skal je vara mann 
vil du koke kaffe, skal je hara vann 
Kjerringa ho stridde.
&lt;/poem&gt;


P.Chr. Asbjørnsen Norske folkeeventyr har adoptert mange innslag fra svedjefinnene. P.Chr. Asbjornsen hadde hørt mange eventyr og sagn fra Nordmarka og Solør før han dro ut på sin stipendiereise i 1851. Han skriver; 

&quot;De dybe skovegne med tilstødende sætermarker og fjellvidder afgav en gunstig jordbund for folkedigtningens trivsel og blomstren&quot;. 

Det har vært hevdet at språkforskjell og fiendskap har forhindret spredningen av eventyr, men jeg kan ikke finne noe som kan tyde på at dette er riktig. I alle fall er den litterære overgangen fra Finnskogen til &quot;Norge&quot; innlysende og påvisbar. Det kan her bare nevnes noen spredte eksempler: &quot;Soria Moria&quot; er finsk og betyr stor mur, som betegnelse for kongens slott i motsetning til den vesle tømmerstua for menigmann. 

&quot;Askeladden&quot; er formet av verbet askeldama­askeldad(a)en, som betyr å vandre hit og dit steg for steg; 
,Emantimåisen saanut; Vaimo vieras, kun Venakko, - Ei sana Emon sanoja,- Kay ei aitin askelilla,- Virkko viesahan sanoja, - Kaypi armon askelilla&quot; 
(Kaukonen 1984 I, 63)&lt;ref&gt;Kaukonen V. 1984, Elias Lonnrotin Kanteletar, SKS, Helsinki.110&lt;/ref&gt;
 

Oversatt: Stemorsmåten; Fruen fremmed som fanget, Sier ikke en moders ord, Går ikke med en moders steg, Yttrer en fremmeds ord, Går med vaklende steg.

&quot;Tyrihans&quot; er Too(be)r-Ants overmodige / prektige Ants/Hans. Eventyret om reven som gjeter; deg vil jeg ha som gjeter sa kjerringa etter å ha hørt reven lokke: &quot;Dill- dall - holom&quot; reven ville lokke dyra til seg med jegerens tradisjonelle lokking på viltet:I dul ­ dulom -dulom - idulle, i hul- hulom -hulom - i hulle.
 
Smørbukk som skulle gå ut å se hva hunden &quot;Gulltann&quot; gjør for, han var kan hende en finnskoging, som var vant med hundenavnet Gultan som betyr den kjæreste (hunden). ,,Metsan kultanen kuningas&quot; (Kaukonen 1984 II, 344).&lt;ref&gt;Kaukonen V. 1984, Elias Lonnrotin Kanteletar, SKS, Helsinki.110&lt;/ref&gt;
 

Når barna eller, benyttes ofte &quot;elle melle&quot; som er;

,ellan viela&quot; om ikke en til. ,Ellin velli; Elli keitti vellii -Omålla kapustallansa, - Omist'  otrajauhoistansa; - Velli kaatu karsinahan, - Ell in lapset lakk:imåhan, - Elli itse itkemåhan, - Muu pere murajamåhan&quot; (Kaukonen 1984 I, 224). 

Oversatt: Elli's velling; Elli kokte velling -med egne redskap -uten eget byggmjøl - vellingtrauget veltet -Elli's harn begynte a slikke- Elli begynte å gråte - resten av familien brummet. 

Akka bakka bunkarakk:a etla metla sjong dong fili fong isa bisa topp; er &quot;Ukko hakka puunkarakka etaalla metta&quot; - Gubben hugger trekrakan sør i skogen. 
Ellinga vellinga vaterlandsgutten- &quot;EIIan viela vattiansukka&quot; hvorfor ikke en tove en sokk til. 
&quot;Brum baskeni bumba&quot; er han slo på trommå. Snip snap snute; er ,nips naps nouha&quot;en liten snaps i en skål / samle ihop, velge, plukke ut. &quot;Sanat sulavat suussa&quot; er ordene smelter i munnen. Fyndige finske formuleringer, robuste rune-rekker som slites, slipes og styrkes ved sang, laga for å leses fram.

== Litteratur ==

Aakjar S. 1922, Løser og Løkker. Danske Studier.

Ahokas H. 2004,	On the evolution, spread and names of rutabaga II Interdisciplinary Biology, Agriculture, Linguistics and Antiquities I, Helsinki.
2006, Naked (nud) 

Harley, Hordeum vulgare: a series of Misunderstandings of its onomatopoetic name himalais­ (&quot;celestial&quot;), himalayense and guimalaye (&quot;Himalayan&quot;) along with its migration II Interdisciplinary Biology, Agriculture, Linguistics and Antiquities II, Helsinki. 2009, The exported winter rye form evolved in co­ cultivation  with spring-sown seasonal crops in Finland where the slash-and bum and riihi traditions selected against the rachis brittleness of the weedy rye II lnte disciplinary  Biology, Agriculture, Linguistics and Antiquities 4, Helsinki.

Angelino H. Shedd C.L. 1955, A note on berdache// American Anthropologist 57, Wisconsin, USA.

Anttonen V. 1994, Era- ja metsaluonnen pyhyys II Kalevalaseuran vuosikirja 73, Helsinki.

Apollon nr. 4 2006, Forskningsmagasin for Universitetet i Oslo.

Arbman H. 1936,   En kammargrav fran vikingatiden II Fornvannen, Stockholm.

Arenander E.O. 1923, Germanemas jordbrukskultur ornkring KristifØdelse // Berattelse over Det Nordiska Arkeologmotet i Stockholm 1922, Stockholm.

Askeberg F 1944  Norden och Kontinenten  i gammal tid, Uppsala. 

Harrow G.W.S.1973, The Kingdom of the Scots, London.

Bately J. 1980,     The Old English Orosius, London.

Berglund B. 2002, Odlingslandskapets historia i Sydsverige, en pollenanalytisk syntes Riksantikvarieambetet, Stockholm.

Blades J. 1984,   Drum II The New Grove Dictionary of Musical Instruments, London.107

Bunge F.G. von 1889, Esth-, Liv- und CurHindisches Urkundenbuch, Band 9 nr. CV Riga, Moskau.

Canard M. 1958, &quot;La relation du voyage  d'Ibn Fadlan  chez Les Bulgares de Ia Volga&quot;, Annales de l'institute d'etudes orientales. Alger 16.

Clark J.G.D. 1945, Farmers and Forests in Neolithic  Europe II Antiquity, vol.19, no.74 Gloucester.

Clark J.G.D. 1952, Farming: Clearance and Cultivation II Prehistoric Europe: The Economic Basis, Cambridge.

Conklin  H.C. 1961, The Study of Shifting  Cultivation If Current Anthropology, vol. 2, no. 1, Chicago.

Darby  H.C. 1950, Domesday Woodland II Economic History Review, 2d ser.,III, London. 1956, The clearing of the Woodland in Europe II 

Thomas W.L., Man's role in changing the face of the earth, Chicago.

Darling F.F. 1956, Man's Ecological Dominance through Domesticated Animals on Wil d LandsII Thomas W.L.,   Man's role in changing the face of the earth, Chicago.

Davies R.S.  1952,Medieval Russia II Economic History Review, New Series, Vol. 5 No.I. Blackwell Publishing.

Dick A., Powers H.S., Geekie G., 1984, Mrdanga II The Grove Dictionary of Musical Instruments, London. Eesti Vanasonad. 1983, Tallinn.

English Historical Documents ca.500-l 042. WhitelockD. 1955. Henv. EHD nr.

Eldjam K. 1961, &quot;Har i Gjask6gum i Thj6rsardal&quot;. Arbok  bins islanzka fomleifafelags, s. 7-47, Reikjavik.

Euren G.E. 1860, Suomalais-Ruotsalainen Sanakirja, Hameenlinna. 

Fellows Jensen G. 1978, Scandinavian Settlement Names  in the East Midlands. Copenhagen.
	.
Ford C.S., Beach F.A. 1951, Patterns of sexual behavior, New York. French R.A. 1983, Russians and the Forest II   

Bater, French, Studies in Russian Historical Geography, vol. 1, Ac Press  London 108

Friedrich P. 1966, Proto-Indo-European Kinship II Ethnology, vol. V, University of Pittsburg.

Fritzner J. 1867, Ordbog over det gamle  nordiske Sprog, Kristiania. 

Gjems S.R. 1991, Folk fra grenseskogene. Solørforlaget.

Godo H. 1975, Grue Finnskog: Etniske aspekter ved sosio-økonomisk utvikling. Hovedoppgave i etnografi ved Universitetet i Oslo.

Gottlund C.A. 1834, Forsøk att forklara Gaj.Com.Taciti omdømen ofver finnarne Stockholm 1986, Dagbok over mina vandringar pa Wemlands ochSolors finnskogar 1821, Malung.

Grotenfelt G. 1899, Det primitive jordbrukets metoder i Finland under den historiska tiden,  Helsingfors.

Grangberg A.L. 1945, Estniska Sagor och Sagner, Helsingfors. 

Grongaard Jeppsen T. 1981, Middelalderlandsbyens opståen IIFynske studier XI Ødense.

Hall S.S. 2008, Last of the Neanderthals. A hunter retreats II National Geographic, october.  Vol. 214- no. 4, Washington.

Hamilton U., Hamilton J. 1986, Jordpuls, fadernas gatfulla kraft, Skovde.

Hastrup, K.1981, Kinship in Medieval Iceland II Dansk etnografisk tidskrift, vol. 23, København.

Heikinheimo, O.1915, Kaskiviljelyksen vaikutus Suomen metsiin, Helsinki.

Helbaek H. 1971, The Origin and Migration of Rye II Davis P.H.,

Hedge J.C. (eds), Pland life of south-west Asia, Edinburgh. 

Hirschfeld M. 1902, Spuren von Kontrarsexualitat bei den alten Skandinaviem (anonymous author) II Jahrbuch furseksuellen Zwischenstufen IV, Leipzig.

Holth A. 1982, Nadens ar, noveller, Arbeidern forlag, Oslo.

Hougen B. 1947, Fra seter til gård.Studier i norsk bosetningshistorie, Oslo.

Hunter Blair P. 1936, &quot;Olof the white and theThree Fragments of Irish Annals&quot; Viking 3 s. 1-35. Oslo.

Hyenstrand A. 1974, Centralbygd - Randbygd, Stockholm. 

Hylten-Cavallius G.O. 1942, En student upptacker sitt land 1835,Stockholm.

Iversen J. (fylkesagronom) 1927, Havneganger og Fe i Ostfold i gamle dager, Fredrikstad.
Iversen 1.1934, Moorgeologische Untersuchungen auf Gronland II Meddr. Danmarks Geologiske Foren. hand!. 8, København. 
Iversen J. 1941, Landnam i Danmarks Stenalder II DanmarksGeo1ogiske Undersogelse, II Rakke, vol., no. 66, København.1949, The influence of prehistoric man on vegetation       1/Danmarks Geol. Undersogelse, N Rakke, vol. 3, no. 6, København.1952, Origin of the flora of western Greenland in the light of pollen analyses II Oikos 4, København.1956, Forest clearance in the stone age II 

Scientific  American 194, New York1964, Retrogressive vegetational succession  in the postglacial II Journal of Ecology 52 (Supplement), London. 1969, Retrogressive development of a forest ecosystem demonstrated by pollen diagrams from fossil mor II Oikos12 (	Supplement), København.

Jensen J. 1979, Oldtidens samfunn, Tiden indtil ar 800 II Dansk socialhistorie 1, Kohenhavn.

Jettmar K. 1952, Zu den Anfangen der Reintierzucht II Anthropos 47, Freiburg.

Johansen P. 1925, Siedlung und Agrarwesen der Esten im Mittelalder II Verhandlungen der Gelehrten Estnischen Gesellschaft, 23 Band, Dorpat.

Jonsson F. 1912-15, Den norsk-islandske skjaldedigtning, ffi:65, Lausavisa nr. 12. København.

Kaufmann W. 1967, Musical Notations ofthe Orient, London. Kaukonen V. 1984, Elias Lonnrotin Kanteletar, SKS, Helsinki.110

Kekkonen J. 1929, Karjalasta, Kansanomaisia rakennustapoja ja koristemuotoja' Suomen Muinaismuistoyhdistys, Helsinki.

Keynes S. 1978, &quot;The Declining reputation of.King Ethelred the Unready&quot;,  Ethelred the unready II Hill D. (BAR, British ser. 59) 227-53. Oxford.

Khush G.S., Stebbins G.L. 1961, Cytogenetic and evolutionary studies in Secale II American Journal of Botany 48, Baltimore.

Kl(j)uchevsky V.O. 1960, A History of Russia lorg.publ. 1911-31/New York.

Korsmo E.1925, Ugress inutidensjordbruk, Oslo.

Kranz A.R. 1973, Wildarten und Primitivformen des Roggens(Secale  L), Berlin.

Lamb H.H. 1977, Climate present, past arnd future, vol. 2,   London.

Lepajoe J. 1974, Teravilja koristusjorgse tootlemise ja sailitamise alused, Tallinn.

Lindtorp 0. 1942, Fra Finnskogene  j Solar og Vermland, Oslo. 1946, Fra Finnskogene i Solor og Vermland, Kongsvinger. 1948, Finnskogen i Solor og Varmland, Kongsvinger.

Læstadius L. L. 1959, Fragmenter i Lappska mythologien II Svenska Landsmål och Svenskt Folkliv, bind 61, Stockholm. 

Lonnrot E. 1930, Suomalais-Ruotsalainen Sanakirja II, Porvoo.1, Helsingfors 1880. 2002, Vandraren. Reseberattelser fran Karelen 1828-1842.Svenska Litteratursallskapet i Finland. Stockholm.

Manninen I.1932, Die Finnisch-Ugrische Volker, Leipzig. Montelius S. 1953, The burning of forest land for the Cultivation of Crops II Geografiska Annaler XXXV

Mookerjee A. 1975, Yoga Art with a contrib. by Philip Rawson, Boston-London.

Nernnich P.A. 1794, Allgemeines Polyglotten Lexicon der Naturgeschichte, vol.3, Hamburg und Leipzig. 111

Nordmann P. 1888, Finnarne i mellersta Sverige, Helsingfors. 1913, Vandringsminnen fran Finnskogama i Varmland II Kalender utg. av Svenska folkskolans vanner. 28 arg. Helsingfors.

Obolensky D.1962,  Commentary on De Administrando Imperio, ch. 9, i Jenkins s.16 -61.

Olavsson O.1963, Fra Finnskogen i Soler og Finnland II Årbok for Glåmdalen, Elverum.

O  MailleT. 1910, The Language of the Annals of Ulster. Manchester.

Orosius P, 417, Historiarum adversum Paganos. Libri septum.

Patterson W.A.1987, Microscopic charcoal as a fossil indicator of fire II Quateranry Science Reviews, vol. 6, Oxford.

Pommeresche H. 2007, Don't panic ... it's organic! Markens grøde nr.2 herwig.p@netcom.no

Radner J.N. 1978, Fragmentary Annals ofireland, Dublin. 

Rafnsson S. 1974, Studier i Landnamab6k. Kritiska bidrag  till den islandska fristatstidens historia,  Lund.

Ross A.S.C. 1940, &quot;The Terfinas and Beorrnas ofOhthere&quot; II Leeds School of English  Language Texts and Monographs, no.7. NytrykkThe Viking Society for Northern Research, London, Chesnutt,1981.

Rynning L. 1934Bidrag til norsk almenningsrett, B.l, Oslo. Sawyer P.H. 1971,The age of the Vikings (1958), London.

Semple E.C.1931, Ancient Mediterranean Forests and the Lumber Trade II Henry Holt et al., The Geography of the Mediterranean region, New York.

Schjøth E. 1979, Beda, Anglernes kirkes historie. (Beda, Venerabilis; Historia ecdesiastica gentes  Anglorum), Oslo.

Shefferus J. 1673, Lapponia. Franckfurt am Mayn &amp; Leipzig. Sjovold T. 1979, The Viking Ships in Oslo, Oslo.   .

Soininen A.M.  1959, Burn-beating as the Technical B asis of Colonisation in Finland in the 16th and 17th Centuries II Scandinavian Economic History Review  7, Uppsala.

Sonnenschein D.1966,  Homosexuality as a subject of anthropological inquiry II Anthr.Quarterly, vol. 39, no. 2, Washington.

Spencer J. 1966, Shifting Cultivation in South East Asia II Geogr. Vol.ll  Berkeley; Univ.of California.

Statholderskapets Ekstraktprotokoll (1664-65) Bind II, s. 38, sak. 58. 

Steensberg A. 1955, Med bragende flammer II Jysk Arkaologisk Selskab arbog, KUML, Arhus. 1979, Draved. An Experiment in Stone Age Agriculture; Burning,Sowing and Harvesting.The National Museum of Denmark, Copenhagen.

Stewart O.C. 1956, Fire as the First Great Force Employde by Man II Thomas W.L. Man's role in changing the face of the earth, Chicago.

Sundt, E. 1850, Beretning om Fante- og Landstrygerfolket i Norge, Christiania.

Suomen  Kielen Etymologien Sanakitja 3, 1962, Helsinki. Svensson H. 1934 II Vaxtemas liv, Bd.2, red.Carl Skottsberg, Stockholm.

Tattersall I. 1993, The Human  Odyssey: Four Million  Years of Human  Evolution. Prentice  Hall, New York. 2002, The Monkey in the Mirror//Essays on the Science of What Makes Us Human. Harcourt. New York.
  
Thorarinsson S. 1976, &quot;Gjøskulog og gamlar  rustir&quot; II Arbok  hins lslenzka Fornleifafe1ags. Reikjavik.

Todd J.H. 1867, Cogadh Gaedhel re Gallaibh II Rolls Ser. 48. London.

Tomberg M. 1972, Storfamiljinstitusjonen i Finland II Nord-Nytt

Tvengsberg P.M. 1982, Gruen suomalaismetsan kaskiviljelysta II Kalevalaseuran vuosikirja 62, Helsinki.

Tvengsberg P.M. 1995, Swidden Cultivation,Tillage without Tools II Ago Kunnap edit. Minor Uralic Languages: Grammar and Lexis, Tartu-Groningen.

Vavilov N.l. 1917, On the origin of cultivated rye II Bulletin of Applied Botany 10, Leningrad

Vilkuna A. 1956, Das Verhalten der Finnen in &quot;heiligen&quot; (piiha) Situationen // FF Communications, vol. LXV 1, 164, Helsinki.

Vilkuna K. 1953, Varpå beror den finske svedjebondens kolonisationsformaga? IIVarmland fOrr och nu, 51, Karlstad.

Walker A. Shipman P. 1996, The Wisdom ofthe Bones: In Search of Human Origins. Alfred A. Knopf, New York.

Winberg C. 1975, Folkøkning och proletarisering, Gøteborg. Wikipedia, oppslagsverk på intemett.

Zohary D. 1971, Origin of South-West Asiatic Cereals II Davis P.H.,

Hedge J.C. Plant life of south-west Asia, Edinburgh. Zwingle E. 2005, Italy before the Romans/!National  Geographic, jan.Washington.

== Referanser ==
&lt;references /&gt;

[[en:Slash and burn]]
[[Kategori:Boktitler]]
[[Kategori:Jordbruk]]</text>
      <sha1>993rdwum73bgcax1l56cxei8t7bzy7d</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Svedjebruk</title>
    <ns>1</ns>
    <id>6218</id>
    <revision>
      <id>35747</id>
      <parentid>35739</parentid>
      <timestamp>2014-04-21T09:21:47Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Svedjebruk</username>
        <id>3325</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="256" xml:space="preserve">Per Martin Tvengsberg ( Forfatteren) og Bjørn Eggen har i samarbeid lagt ut boken på Wikikilden, men mener at den også bør legges ut her. Eller?--[[Bruker:Svedjebruk|Svedjebruk]] ([[Brukerdiskusjon:Svedjebruk|diskusjon]]) 21. apr. 2014 kl. 10:54 (CEST)</text>
      <sha1>9r9vyba7tdt860z2nhmj6vzpbu5faaf</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Jordbruk</title>
    <ns>14</ns>
    <id>6219</id>
    <revision>
      <id>35749</id>
      <timestamp>2014-04-21T09:37:06Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Svedjebruk</username>
        <id>3325</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: Jordbruk</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="8" xml:space="preserve">Jordbruk</text>
      <sha1>73y2thtwz0co2p2ns7hdf9koqn5598t</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i utdanning/Studiet IKT for lærere/Aktuelle temaer til muntlig eksamen på IKT for lærere våren 2014</title>
    <ns>0</ns>
    <id>6220</id>
    <revision>
      <id>42510</id>
      <parentid>41871</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T16:36:45Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Studiet IKT for lærere/Aktuelle temaer til muntlig eksamen på IKT for lærere våren 2014]] til [[IKT i utdanning/Studiet IKT for lærere/Aktuelle temaer til muntlig eksamen på IKT for lærere våren 2014]] uten å etterlate en omdirigering: Side i bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="27647" xml:space="preserve">Her blir det lagt ut informasjon om mulige temaer til muntlig eksamen på IKT for lærere. Studentene kan selv videreutvikle denne siden frem mot muntlig eksamen. Denne siden er foreløpig utviklet som et utkast til temaer. Temaene blir ikke endelig definert før i slutten av april.

Her finner du en oversikt over aktuelle temaer til muntlig eksamen på IKT for lærere våren 2014. Vær oppmerksom på at spørsmålene her er veiledende. Andre spørsmål kan også bli stilt på muntlig eksamen ut fra hvordan samtalen utvikler seg.

== Mulige spørsmål til mappearbeidet ==

=== Internasjonalt samarbeid (mappeoppgave) ===

(Legge inn mulige spørsmål her)

=== Arbeid med wiki (arbeidskrav i 2014) ===

==== Generelle pedagogiske spørsmål knyttet til det å jobbe i en wiki ====

* Spm. Kan man bruke wikibøker til å utvikle en bedre grunnskolen en delingskultur eller bør man heller satse på å utvikle ressursrom inne i læringsplattformene? Kan du si noe om fordeler og ulemper ved å velge åpne og lukkede løsninger?
* Spm. Hva tror du skal til for at man skal utvikle en god wikilærebok? Kan du si noe om suksessfaktorer og barriere i forhold til å få med lærere på å være med å utvikle dette?
* Spm. Kan du si noe om hvilke kilder man bør bruke for å bygge en god lærebok på wikibøker. Du har brukt kilder i ditt arbeid med wikibooks. Kan du si noe om hvordan du selv jobbet med å finne gode kilder til læreboka?
* Spm. Hvilke utfordringer står man overfor hvis man skal utvikle en god lærebok i wikibooks når det gjelder kilder og det at hvem som helst kan gå inn og skrive der?
* Spm. Nå har du vært med på flere arbeidskrav der du har måttet synliggjøre arbeidene dine? Kan du si noe om fordeler og ulemper med å gjøre dette?
Hvordan bør man tenke rundt det å synliggjøre elevarbeider i skolen? Og hva med det som lærere i skolen lager av undervisningsopplegg?
* Er samskriving først og fremst noe for elever eller lærere?
* Se du på skriving som en individuell eller en kollektiv aktivitet. Hva er forskjellene på å skrive i en wiki og å skrive på tradisjonelt papir?
* Hvordan fungerte forsøket på samskriving i forbindelse med dette arbeidskravet.
* Spm. Kan du si noe om styrker og svakheter ved det materiale som dere nå har utviklet
* Ressursside: [[Pedagogisk bruk av wiki]]

==== Revisjon av videolærebok ====

* Spm. Hvilke kvalitetskrav skal man stille til de videoressurser man velger ut og tar med på et nettsted som dette når vi skal forsøke å bygge opp en lærebok for andre lærere. (Hvem er produsenten, kildekritikk, Tilpasset aldersgruppen, Lengde? Relevans for læreplanmål, Språk (norsk eller engelsk?), Innholdsbeskrivelse av ressursene
* Spm. Er det noe som kan bli bedre med disse ressursene slik de nå foreligger på nettsiden?- Spm. Er det noe ved ressurssamlingen som du særlig vil fremheve? Og hvorfor vil du eventuelt gjøre det?
* Spm. Vil du si det er lett å finne frem til relevant materialet gjennom de hyperlenkene som er lagt ut? (jmf. om man kommer til et generelt nettsted eller en spesifikk artikkel eller film)
* Spm. Hvorfor skal man bruke multimodale læringsressurser som video eller bildefortellinger i undervisningen? Hvilken merverdi tror du dette gir?

==== Helleristninger i Østfold ====

* Kan du si noe om styrker og svakheter ved å jobbe sammen i klasseprosjekt

=== Arbeid med digital fortelling (mappeoppgave) ===

* Spm. Din gruppe har laget en [[digitale fortellinger|digitale fortelling]] i studiet. Kan du si noe om hvordan du konkret kunne tenkt deg å bruke denne digiiale fortellingen i undervisningssammenheng? (Som en introduksjon til temaet? Som en del av en oppgave, Som grunnlag for diskusjon, Hvordan ville du brukt ressursen (filmen) i forhold til læreboka?)
* Spm. Hvordan har tenkt rundt bildebruken i de digitale fortellingene som dere har jobbet med?
* Spm. Hvordan bør man referere til bilder man finner på nettet eller på flikcr? Holder det å referere til flickr.com?
* Spm. Hvordan er reglene i forhold til hvilken musikk kan kan bruke når man lager digitale fortellinger?

=== Bruk av blogg (arbeidskrav) ===

* Spm. Hva tenker du om pedagogiske muligheter og begrensninger ved å bruke blogg? Hvilke muligheter ser du for å bruke blogg i skolen når du skal jobbe som lærer?
* [[Pedagogisk bruk av blogg]]

=== Bruk av interaktive tavler (mappeoppgave) ===

* Spm. Hva tenker du om pedagogiske muligheter og begrensninger ved å bruke interaktiv tavle? Hvilke muligheter ser du for å bruke interaktive tavler i skolen når du skal jobbe som lærer?

== Mulige temaer til generell del av muntlig eksamen ==

=== Pedagogisk bruk av IKT (nye IKT-baserte arbeidsformer) ===

* [[IKT og Læring]]. Kan du si noe om hvordan IKT kan støtte ulike læringsformer?
* [[w:IKT-didaktikk|IKT-didaktikk]]. Spm. Kan du si noe om hvordan man kan bruke IKT til å støtte og forbedre ulike undervisningsformer? 
* Tror du IKT kan bidra til å endre elevenes arbeidsformer i undervisningen?
* Spm. Kan du si noe om hvordan IKT-bruk kan gi merverdi i forhold til et fag du enten allerede underviser i eller kommer til å undervise i?
* Kan IKT-bruk virke negativt inn på undervisningen eller læringsaktivitetene? På hvilken måte.

* Spm. Kan du si noe om fordeler og ulemper ved pedagogisk bruk av interaktive tavler?
* Spm. Kan du si noe om mulighetene for pedagogisk bruk av videoressurser i undervisningen? Kan du for eksempel nevne noen konkrete eksempler på hvordan man kunne brukt lydopptak eller videoopptak i undervisningen?
* Spm. Kan du si noe om mulighetene og eventuelle begrensninger ved å bruke wiki i undervisningen? For lærere eller elever?
* Spm. Kan du si noe om mulighetene og eventuelle begrensninger ved å bruke blogg i undervisningen? For lærere eller elever?
* Spm. Hvordan kan man bruke nye digitale geografiverktøy i undervisningen
* Spm. Kan man la elever bruke smarttelefoner i undervisningen? Eventuelt, på hvilken måte?
* Spm. Kan man bruke nettbrett (Ipad) i undervisningen, eventuelt på hvilken måte?
* Spm. Hvilke nye muligheter gir det å bruke digitale mapper i undervisningen? (jmf. arbeid på IKT for lærere: Lettere å oppdatere digitale mapper, publisere mappearbeid for en større offentlighet, inkludere ulike skrivesjangre, bidra med multimodalt materiale, utvikle kollektive mappetekster).
* Kunne du si noe om hvordan du tror du kommer til å bruke  digitale mapper i din egen undervisning eller fremtidige undervisning? Gi begrunnelser for dine valg.

'''Litteratur'''
* Baltzersen, Rolf K (2007). IKT - mirakelkur eller tynn suppe? En kritisk analyse av sentrale teknologibegreper innenfor skolefeltet. Halden: Høgskolen i Østfold (HiØ. Rapport. 2007:9) [http://brage.bibsys.no/hiof/bitstream/URN:NBN:no-bibsys_brage_4565/1/hefte9-07.pdf Rapport] (lesedato 270807)
* Baltzersen, Rolf K (2010). ''Radical transparency: Open Access as a key concept in wikipedagogy.'' Australasian journal of educational technology 26 (6) [http://www.ascilite.org.au/ajet/ajet26/baltzersen.html Artikkel]
* Baltzersen, Rolf K. og Håkon Tolsby (2008). En digital mappetenkning innenfor det wikipedianske klasserommet? Noen refleksjoner rundt hva som kjennetegner et radikalt gjennomsiktig læringsmiljø. Allern, Marit og Knut Steinar Engelsen (Red). ''Mapper i digitale læringskontekstar - erfaringar og perspektiv frå høgre utdanning.'' Noregsuniversitetets skriftserie nr. 2/2008. Tromsø: Noregsuniversitetet (Kap 13 = 171-191) [http://norgesuniversitetet.no/filearchive/NUV-skrift-nr2-2008.pdf Kapittel]

=== Digital kompetanse ===

* &quot;Bruk av digitale verktøy&quot; som basisferdighet i læreplanen. Si noe om det.

'''Generelle spørsmål'''
* Spm. Hvordan skal man definere begrepet [[w:digital kompetanse|digital kompetanse]]?
* Spm. Hvorfor forsøker man å etablere dette begrepet?
* Spm. Hva sier læreplanen om krav til bruk av digitale verktøy? Hvilken tverrfaglig kompetanse blir nevnt?
* Spm. Hvordan kan man tenke seg digital kompetanseutvikling trinn for trinn?
* Spm. Er det forskjell på kompetanse og dannelse?
 
'''[[w:Grunnleggende digitale ferdigheter|Grunnleggende digitale ferdigheter]]'''
* Spm.Hva er [[w:grunnleggende digitale ferdigheter|grunnleggende digitale ferdigheter]]? 
* Spm. Kan du gi noen eksempler på grunnleggende digitale ferdigheter?
* Spm. Hva bør man prioritere når man skal gi elever og lærere opplæring i grunnleggende digitale ferdigheter?

'''[[w:Digital navigeringskompetanse|Digital navigeringskompetanse]]'''
* Spm. Kan du si noe om hvordan man kan søke etter informasjon på nettet på en smart måte?
* Spm. Hvordan kunne man laget et undervisningsopplegg der man trente studentene i å søke etter informasjon på nettet?
* Spm. En vurdering av om man må legge opp forskjellige sterke og svake elever?
* Spm. Hvilke søkestrategier bør elever lærer seg?
* Spm. Hvilke konsekvenser kan det få med dårlig kompetanse på dette området?
* Spm. Si litt om sammenhengen mellom søkestrategier og kildekritikk.
 
'''[[Kildekritisk vurderingskompetanse]]'''
* Spm. Hva er kildekritisk vurderingskompetanse? Hva vil det si å være kildekritisk?
* Spm. Hva bør man være oppmerksom på ved vurdering av nettsider?
* Spm. Kan du si noe om hvordan du ville lagt opp et undervisningsopplegg?
* I hvilken grad skal man fokusere på sann/usann informasjon vs at all informasjon er perspektivert.
 
'''[[w:Digital samarbeidskompetanse|Digital samarbeidskompetanse]]'''
* Spm. Hva er digital samarbeidskompetanse?
* Spm. Kan du si noe om hvordan man som lærer kunne tilrettelagt for mer autentiske læringsaktiviteter i undervisningen ved å la elever samarbeide over internett?
* Spm. Hvilke fag kan elever samarbeide om?
* Spm. Hva tror du er læringsverdien ved å gjøre dette?
* Spm. Hvorfor er det så få lærere som benytter seg av samarbeidsmulighetene over internett?
* Spm. Kan du si noe om hvordan man kan ha et digitalt samarbeid med foreldre?
 
'''[[w:Digital dannelse|Digital dannelse]]'''
* Spm. Hvis man skulle være opptatt av at dannelse også skal bety noe i en digital tidsalder? Hva mener du et slikt begrep da ville måtte inkludere?
* Spm. Hvordan ville du forklare for elever i ungdomsskolen hva digital dannelse er?
* Spm. Si noe om forholdet mellom digital kompetanse og digital dannelse.

'''Aktuell litteratur:'''
* Baltzersen, Rolf K. (2009). Den digitale lærergjerningen. I: Svanberg, Ray og Hans Petter Wille (Red.) La stå! Læring - på veien mot den profesjonelle lærer. Oslo: Gyldendal akademiske forlag (artikkel i papir kan kopieres på biblioteket). (20 side)
* Kunnskapsløftet.

=== Digitale læremidler ===
 
* Spm. Hva er et godt digitalt læremiddel? Kan du si noe om hvordan kan vurdere kvaliteten til et [[IKT i utdanning/Digitale læremidler|digitalt læremiddel]]?
* Spm. Kan du gi noen eksempler på et digitalt læremiddel eller pedagogisk programvare som tilfredstiller disse kvalitetskriteriene?
* Spm. Kan du si noe om alternative digitale læremidler eller digitale læringsressurser i forhold til de læremidlene som forlagene tradisjonelt produserer?
* Spm. Hva er en screencast? Kan du si noe om hvordan man kan bruk screencast pedagogisk?
* Spm. Kan du drøfte litt om fordeler og ulemper ved bruk av digitale læremidler og pedagogisk programvare i skolen sammenliknet med bruk av papirbaserte læremidler?
* Spm. Kan et digital læremiddel være et læremiddel uten at dette er det opprinnelige formålet? Vet du om noen eksempler? = F.eks en kart-database på Gule sider kan godt være et pedagogisk verktøy uten at det  er designet for det.

=== Digitale fortellinger ===
* Hovedartikkel om [[digitale fortellinger]]. Se lenke videre til de andre artiklene nederst på denne siden.
* En bok er nettopp skrevet ferdig om temaet. Les i [http://rolfbaltzersen.blogspot.com/2012/03/arets-nyhet-gratis-bok-om-digitale.html dette blogginnlegget].
* Spm. Kan du si noe om historien rundt utviklingen av digitale fortellinger?
* Spm. Kan du si noe om hva som kjennetegner en digital fortelling sammenlignet med en vanlig historiefortelling?
* Spm. Kan du si noe om mulighetene for å bruke digital fortellinger i undervisningen?

'''Aktuell litteratur'''
* Baltzersen, Rolf K. Digitale fortellinger i skolen (versjon 2012). Pedia Press. [http://rolfbaltzersen.blogspot.com/2012/03/arets-nyhet-gratis-bok-om-digitale.html Informasjon om boken]

=== Barns digitale oppvekst ===
 
* Spm. Kan du si noe om de nye bruksvanene i forhold til barn og unges digitale hverdag? Kommentar: Hurtigmeldinger, Chat, Deltakelse i nettsamfunn og på nettsteder, Spille dataspill
* Spm. Kan du si noe om problemområder ved barn og unges digitale hverdag? Kommentar: 
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Overdreven eksponering av følelser og personinformasjon, 
* Informasjon på internett kan være direkte feil, Utnytte seg av andre mennesker ved å bruke falsk identitet, 
* Foreldrene vet lite om hva barna gjør på internett, 
* Å bli ufrivillig eksponert for ubehagelige/støtende informasjon, 
* Kommersiell utnyttelse av barn, 
* Overdreven dataspilling, 
* Digital mobbing
&lt;/div&gt;

==== Sosiale medier ====
 
* Spm. Kan du si noe om ulike typer sosiale nettsteder som eksisterer på nettet?
* Spm. Kan du si noe om positive sider ved bruk av sosiale nettsteder på nettet?
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* '''Eksempler på punkter:''' Vedlikehold av sosiale relasjoner, Lettere å bli kjent med en potensiell partner, Opprette kontakt med nye interessegrupper, Mindre digital mobbing på facebook, Facebook er gratis å bruke, Mye multimodal funksjonalitet.
&lt;/div&gt;
* Spm. Kan du si noe om negative sider ved bruk av sosiale nettsteder på nettet?
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* '''Eksempler på punkter:''' &quot;Facebook eier alt du gjør&quot;, Man kan miste kontroll over personinformasjon, Man kan utgi seg for å være en annen enn den man er, Å legge ut bilder av andre som bryter med lov om personvern.
&lt;/div&gt;
* Spm. Kan du si noe om hva nettvettreglene fokuserer på? Hvordan bør man jobbe med dem i skolen i forhold til sosiale medier?
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
'''Eksempler på punkter:''' Utforme nettvettregler i samarbeid med elevrådet, Regulere barnas internettbruk gjennom forbud eller samtale, Undervisningsopplegget du bestemmer (Beregnet på 10. trinn og oppover), Medietilsynets &quot;Trygg Bruk&quot;-opplegg, Utdanningsdirektoratet/Skolenettet: Lov &amp; Vett.
&lt;/div&gt;
* Spm. Hvordan bør skolen stille seg til bruk av sosiale nettsteder. Kan det brukes pedagogisk?

==== Dataspill ====

*[[w:Dataspill|Dataspill]], [[Effekter av dataspill]], [[w:Pedagogiske spill|Pedagogiske spill]], [[Eksempler på pedagogisk bruk av dataspill]],
* Spm. Kan du si noe om man bør bruke dataspill i skolen?
* Spm. Kunne du gi noen eksempler på hvordan man kunne bruke dataspill i fag?
* Spm. Kan du si noe om mulige positive sider ved dataspilling?
* Spm. Kan du si noe om mulige negative sider ved dataspilling? Eksempler på punkter man kan drøfte: 
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Dataspillavhengighet, 
* Dataspill og vold. Er det noen sammenheng, 
* Mye stillesitting
&lt;/div&gt;
* Spm. Kan du si noe om tiltak for å hindre negative sider ved dataspilling? Eksempel på drøfting av punkter:
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Bruke elevene til å fortelle om spillene. Diskutere hvor mye man bør spille om dagen. Viktig å få frem argumenter for mye spilling.
* Foreldre må sette regler for barnas fritidsoppgaver.
* Aldersgrenser på dataspill.
* Gi barna positive/pedagogiske alternativer.
&lt;/div&gt;

==== Digital mobbing ====
 
* Spm. Hva skiller [[w:digital mobbing|digital mobbing]] fra tradisjonell mobbing?
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt; 
* Mobberne finner nye måter å mobbe ved hjelp av den nye teknologien de nå har tilgjengelig. Nå kan mobbingen foregå hele døgnet. For eksempel gjennom mobiltelefoner og datamaskiner med Internettilgang. 
* Et kjennetegn er at mobberen kan være mer anonym. Dette gjør at problemet med mobbing øker. Ved å bruke telefon kan det bli ”lettere” for mobberne å mobbe andre. For mange som ikke ville mobbet noen ansikt til ansikt, kan dette være en ny måte å treffe sine ”offer” på.
* Et av de store problemene med den digitale mobbingen er at en del av den er nærmest irreversibel. Bilder tatt som en uskyldig spøk, som for eksempel i dusjen av klassevenner, kan ende opp til mer snuskete bruk på internett.
* Å utgi seg for å være mobbeofferet
* Å benytte seg av andre
* Nye digitale mobbere
&lt;/div&gt; 
* Spm. Hvilke digitale redskap kan man bruke til mobbing?
* Spm. Kan du si noe om tiltak for å forebygge digital mobbing
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt; 
* Å få barn til å ta forholdsregler
* Nettsider der man kan fortelle sin mobbehistorie
* Læreren må ta opp mobbing som tema
* Å la elever skrive stiler om digital mobbing som tema
* Å samarbeide med foreldre om digital mobbing
&lt;/div&gt;


'''Aktuell litteratur'''
* Bjørkeng, Per Kristian (2011). Nettkidsa. Oslo: Cappelen Damm. Dekker en del problemområder digital mobbing, personvern, spillavhengighet, dataspill).

=== Personvern, opphavsrett og kildekritikk ===

* Hva sier læreplanen?
* Hvilke utfordringer står skolen overfor i forhold til det å bli mer kildekritiske?
* * [[Kildekritisk vurderingskompetanse]]. [[Opplæring i kildekritikk]]
* Hvilke utfordringer står skolen overfor i forhold til personvern?
* Hvilke utfordringer står skolen overfor i forhold til opphavsrett?
* Hvordan sørge for at elevene lærer dette?
* Utfordringer og muligheter for læreren

==== Personvernsutfordringer i forhold til bilder og film ====
Spm. Hvis man tar bilder av elever i skolen, kan du si noe om reglene for publisering av bilder på nettet?
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Skille mellom portrettbilder og situasjonsbilder
* Lærer må ha samtykke av foreldrene for elever under 15 år.
&lt;/div&gt;
Spm. Er det annerledes om man publiserer innenfor et lukket område, for eksempel Facebook eller en læringsplattform?

==== Opphavsrett ====

Vi har laget en [[IKT i utdanning/Opphavsrett|'''ressursside''']] om temaet

* Spm. Hvordan bør elever referere til bilder man bruker i en digital fortelling eller en annen multimodalt arbeid som man har laget?
* Spm. Hvilke utfordringer står man overfor når man skal lære elever noe om opphavsrett i skolen?
* Spm. Hvilke utfordringer stiller lovverket en overfor når elever og lærere skal bruke og produsere sammesatte tekster i skolen?
Spm. På hvilken måte er et åndsverk vernet? Kan du si noe om kjennetegn ved åndsverksloven?
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
* Navngivning: Alle har krav på å bli navngitt. Publisering av navn for elever under 15 år krever samtykke av foreldre.
* Samtykke: Må innhente tillatelse eller samtykke for å fremstille et eksemplar av et åndsverk.
* Vernetid: Opphavsretten varer 70 år etter utløpet av opphavsmannens dødsår. Det er allikevel ikke sikkert at bildet av &quot;Brudeferden i Hardanger&quot; kan brukes fordi selve fotografiet også har en vernetid.
* Fremføring: Vernetiden for fremføringer er gjerne 50 år. Skolen må spørre om tillatelse til å gjennomføre fremføring.
* Hva er privat bruk: Skolen eller en læringsplattform befinner seg ikke innenfor området for privat bruk.
* Eneretten: En rekke organisasjoner forvalter eneretten til eksemplarframstilling.
* Sitatretten: &quot;Du har adgang til å sitere musikkverk til bruk i pedagogisk materiale&quot;.
&lt;/div&gt;

Spm. Kan du si noe om nye fleksibler lisenser? Hvilke kjennetegn har de?
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
Creative Commons er en internasjonal organisasjon som har som mål å fremme en delingskultur der skapende mennesker lett kan finne frem til hverandres verk og derigjennom spre og gjenbruke verkene. Organisasjonen har utviklet et fleksibelt rammverk av lisenser som gjør det mulig for opphavspersonen å dele sin enerett til verket. Fire ulike lisenselementer kan kombineres til seks ulike lisenstyper. De fire lisenselementene er:
* Navngivelse: kan ikke velges bort
* Ingen bearbeidelse: Spredning av verket kan kun gjøres i uendret tilstand
* Ikke-kommersiell
* Del på samme vilkår: bearbeidelser av verket kan kun spres på samme vilkår som det opprinnelige verket
&lt;/div&gt;

Spm. Kan du si noe om hvordan man skal referere til bilder man finner på internett og som man vil bruke?
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
'''Eksempler på punkter:'''
* Hvis copyright må man spørre om tillatelse.
* Digitale bilder av kunstverk har vernetid både for selve kunstverket og det digitale bildet av kunstverket
* Referere til spesifikke nettadressen (ikke generelle som flickr.com).
* Oppgi fotografens navn eller vise til fotografens brukerside
* Hvis CC-lisens må man vise til hvilken lisensbilde er underlagt.
&lt;/div&gt;

Spm. Hvilke krav bør man stille til elever når det gjelder å referere til tradisjonelle tekstbaserte kilder som man finner på nettet?
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
'''Eksempler på punkter:'''
* Ikke mulig å sjekke hvordan elevene bruker kilden (avskrift eller parafrasering) hvis man ikke har spesifikk URL.
* Å referere til forfatter og utgiver av teksten kan skape større bevissthet rundt kilden og motiver bak utgivelsen.
&lt;/div&gt;

Spm. Hvordan kan man jobbe med opphavsrett i skolen slik at lærere og elever blir seg mer bevisst regelverket?
&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
'''Eksempler på punkter:'''
* Gi elevene oppgaver som krever at de aktivt bruker kilder utover pensum på internett.
* Ved publisering av elevarbeid på det åpne internett er man nødt til å følge reglene.
&lt;/div&gt;

Spm. Kan du si noe om hvilken lisens som er brukt på de bildene som vi bruker i de wikiressursene som vi har laget.

==== Kildekritikk ====

* [[Kildekritisk vurderingskompetanse]]
* Informasjonskompetanse
* [[Opplæring i kildekritikk]]

=== IKT og skoleutvikling (Utfordringer for skolen som organisasjon) ===
* Tema: IKT og skoleutvikling. Hvordan arbeider skolens ledelse med IKT? Stilles det krav til lærere i forhold til IKT-aktivitet og kompetanse? Har man handlingsplaner for bruk? Hva slags infrastruktur/utstyr og programvare fungerer godt i forhold til skolens arbeid med undervisning og læring? Har eller har skolene hatt noen prosjekter som forteller om innhold og kvalitet i arbeidet med å integrere IKT i fag og pedagogisk arbeid? Er dere eksempler på ildsjeler ved fyrtårnsskoler, eller foregår det nå systematisk arbeid på dette feltet? Hva slags supportordning fungerer best for lærere og elever? Har dere noen gode eksempler på tiltak der IKT bidrar til bedre læringsresultater for enkeltelever eller grupper? Hva er erfaringene med bruk av [[w:læringsplattform|læringsplattform]]er og/eller digitale tavler ved skolene? Jobber man med [[deling av digitale læringsressurser]]?

'''Oversiktsartikkel'''
* [[IKT i utdanning/IKT og skoleutvikling|IKT og skoleutvikling]] (Artikkel laget av Rolf med noe bidrag fra tidligere studenter).
** [[IKT i utdanning/Superbrukere i grunnskolen|Superbrukere i skolen]] (Artikkel som er blitt laget av tidligere studenter)
'''Digitale skiller'''
* [[w:Digitale skiller|Digitale skiller]]
* Spm. Hva er digitale skiller? Kommentarer: Begrepet viser til de sosiale og økonomiske forskjeller som endrer seg eller øker som følge av at ulike grupper i skolen får større tilgang til teknologi. Utfordringer med å sikre mest mulig rettferdige læringsvilkår for alle. Hva med de elevene som ikke har maskiner hjemme?
* Spm. Hvis man skal forsøke å måle forskjeller i digitale skiller, hva bør man måle?
'''IKT i lærerutdanningen'''
* Spm. Hvilken IKT-relatert opplæring bør man satse på å gi lærerstudentene?
* Spm. Hvordan bør det digitale læringsmiljøet være i lærerutdanningen for å fungere optimalt? (kombinasjon av fysisk og digital bruk)
* Spm. Hvilken kompetanse bør lærerutdannerne ha?
'''Digitalt læringsmiljø'''
* Spm. Pedagogisk bruk av sosiale medier. Muligheter og begrensninger.
* Spm. Kan du si noe om hva som kjennetegner et godt digitalt læringsmiljø?
* Spm. Kan du si noe om fordeler og ulemper med åpne og lukkede digitale læringsmiljø?
* Spm. Kan du si noe om pedagogiske muligheter med å bruke [[w:læringsplattform|læringsplattform]]er?
** Spm. I hvilken grad vil utformingen eller den tekniske arkitekturen i plattformen kunne legge føringer for den pedagogiske bruken av IKT? (jmf.  [[http://fulltekst.bibsys.no/hiof/rapport/2007/hefte5-07.pdf rapporten Iboende pedagogikk eller black box?]])
** Spm. I hvilken grad kan man bruke sosiale medier som for eksempel Facebook?
* Spm. Hvilke utfordringer står man overfor hvis man skal forsøke å styrke delingskulturen i et digitalt læringsmiljø? Hva skal til for å få lærerne til å dele mer? Muligheter og begrensninger
* Spm. Hvordan vurderer du dette med at elever skal publisere arbeid på det åpne nettet i forhold til hvor gamle de er? Hvilke hensyn bør man ta og har det noe potensiale å benytte seg av slike muligheter?
* Spm. Kan du si noe om hvordan du tror fremtidens digitale læremiljø vil se ut?

'''Aktuell litteratur:'''
* Erstad, Ola. Digitalt kompetente skoler. Kapittel 3 (s.38-53).  I: Erstad, Ola og Trond Eiliv Hauge (Red.) Skoleutvikling og digitale medier. Oslo: Gyldendal Akademiske (artikkel i papir kan kopieres på biblioteket).
* Baltzersen, Rolf K og Erik Eliassen (2011). Læring i skolenettverk. Mininettverk som utviklingsstrategi.  I: Erstad, Ola og Trond Eiliv Hauge (Red.) Skoleutvikling og digitale medier. Oslo: Gyldendal Akademiske 
(artikkel i papir kan kopieres på biblioteket).
* Wille, Hans Petter (2005) IKT i skolen – bare nesten og ikke for alle. Afdal Geir (red.). IKT i læringsrommet. Rapport 2005:4. Halden: Høgskolen i Østfold. (Rapport kan lasted ned her. Aktuell tekst fra side 151-175)
* Lane, Andy (2009) The Impact of Openness on Bridging Educational Digital Divides.The International Review of Research in Open and Distance Learning, Vol 10, No 5 [http://www.irrodl.org/index.php/irrodl/article/view/637/1396 Artikkel]
* &quot;Læring for åpen scene&quot; Morten Flate Paulsen, NKI Foredrag 17-18 november 2010  [http://home.powertech.no/nadenff/NFF-konferansen/Program.html Videoforelesning]
* &quot;Fra klasserom til personlig læringsnettverk&quot; Arne Krokan. Foredrag 17-18 november 2010 [http://home.powertech.no/nadenff/NFF-konferansen/Program.html Videoforelesning]

[[Kategori:IKT i utdanning]]</text>
      <sha1>qlwjfww501zf0ar0nmu8u92djjjr7nw</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Anita Norum Johansen</title>
    <ns>2</ns>
    <id>6223</id>
    <revision>
      <id>35782</id>
      <parentid>35780</parentid>
      <timestamp>2014-05-26T18:58:44Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Anita Norum Johansen</username>
        <id>3338</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="5667" xml:space="preserve">
&lt;big&gt;I'''KT i bruk for Manstad skole, Fredrikstad'''&lt;/big&gt;  

Dette er en side for tips om bruk av IKT i skolen. Siden vil inneholde tips som: linker til lærebøker, sider med oppgaver for bruk i ulike fag, linker til nettsider for bruk i skolen, tips til metoder for bruk av programvarer og undervisningsopplegg. 


&lt;big&gt;'''IKT plan for Fredrikstad kommune'''&lt;/big&gt;

Fredrikstad kommune har en egen IKT plan for øving av øving av digitale ferdigheter i grunnskolen.

Innholdet er i henhold til gjeldende læreplan fra 2006, Kunnskapsløftet og rammeverk for digitale ferdigheter, fastsatt av Kunnskapsdepartementet, januar 2012. Planen inneholder kompetansemål for 1. til 10. trinn og har nyttige ressurser koblet opp mot alle målene.
Link til IKT planen finner du her: [http://fredrikstad.iktplan.no/ IKT plan for Fredrikstad kommune. 


&lt;big&gt;'''Smartskole.no'''&lt;/big&gt;.

Mange skoler i Fredrikstad har SmartBoard i tilknytning til vanlig tavle. SmartBoard gir mange spennende muligheter for gode og motiverende undervisningsopplegg. Smartskole.no er et nettsted hvor alle kan legge ut og dele sine opplegg for SmartBoard lagd i Notebook. For å komme inn på siden må du opprette/registrere den som bruker. For å gjøre dette trenger du et serienummer til en tavle på skolen. Etter du har opprettet deg som bruker kan du søke i en mengde undervisningsopplegg som er lagd av andre. Du kan selv dele dine egne undervisningsopplegg med andre. Det er lett å søke etter trinn, fag og emne. 
Du finner linken til Smartskole.no her: [https://www.smartskole.no/ Smartskole.no]  


&lt;big&gt;'''Linker til læreverk på Manstad skole''':&lt;/big&gt;

* Stairs - engelsk: [http://stairs.cappelendamm.no/ Stairs - Cappelen Damm ]
* Vi i verden - RLE: [http://viiverden.cappelendamm.no/ Vi i verden - Cappelen Damm]
* Globus - samfunnsfag: [http://globus-samfunnsfag.cappelendamm.no/ Globus - Cappelen Damm]
* Globus -naturfag: [http://globus-naturfag.cappelendamm.no/index.html Globus - Cappelen Damm ]
* Zeppelin - norsk 1-4. trinn: [http://lokus123.lokus.no/?marketplaceId=14193243&amp;languageId=1&amp;siteNodeId=14193297 Zeppelin 1-4. trinn]
* Zeppelin - norsk 5-7.trinn [http://lokus123.lokus.no/?marketplaceId=4119728&amp;languageId=1&amp;siteNodeId=6894348 Zeppelin 5-7. trinn]
* Grunntall - matte 1-7. trinn: [http://www.grunntall.no/ Grunntall]


&lt;big&gt;'''Gode nettsteder for bruk i ulike fag'''&lt;/big&gt;

NRK skole har et godt utviklet bibliotek til bruk i mange ulike fag. Her kan man spesifikt gå til kompetansemål i fagene etter trinn for å finne gode lenker til fagstoff. 
*  '''Norsk''': ulike dialektmerker: [http://www.nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/262759 Dialektmerker]
*  '''RLE''': På tro og Are - ulike trossamfunn. [http://www.nrk.no/skole/artikkeldetalj?article=oid:T130599577 På tro og Are ]
*  '''Supernytt''' - (4-7 trinn) her kan elevene holde seg oppdatert på nyheter: [http://tv.nrk.no/serie/supernytt Supernytt]
*  '''Newton''' - supert til naturfag [http://nrksuper.no/super/newton/ Newton]
*  '''Salaby''' - Salaby er et digitalt læremiddel i alle fag for 1.-7.trinn. Salaby har over 150 000 brukere over hele landet.
  Salaby inneholder mer enn 4000 læringselementer.: [http://www.salaby.no/forsiden Salaby ]


&lt;big&gt;'''TIPS til bruk i norsk - eventyr på YouTube'''&lt;/big&gt; 

Våren 2014 jobbet 5.trinn med eventyr i norsk. Alle elevene skrev eventyr utfra sjangertrekk for eventyr, og fremførte de for klassen. Etter opplesning ble det stemt over fire eventyr som gikk videre - for å bli til film. Klassen er ikke så stor derfor ble det bare valgt ut fire (her bestemmer du selv hvor mange du vil velge ut).
Klassen ble delt inn i fire grupper med de ulike forfatterne i hver sin gruppe. Gruppen fikk i oppdrag å lage tegneserie av eventyret. Eventyrene til de ulike gruppene ble kopiert, slik at medelevene på gruppa fikk hvert sitt eksemplar. Dette for at alle skulle sette seg inn i manus. 
Hver gruppe fikk så sin egen prosjektleder, som hadde ansvar for å skrive en liste over hvem som skulle tegne de ulike bildene i tegneserier. Dette forutsatte at de alle måtte samarbeide og bli enige seg i mellom på gruppa. De valgte å tegne ca. 3-4 bilder hver - litt uavhengig av hvor langt eventyret var. 

Etter de hadde tegnet tok vi bilder og overførte disse til '''''PhotoStory'''''. Her redigerte eleven bildene ved å legge de i rekkefølge etter historiens gang, de tok vekk svarte kanter, la på overganger og zoomet i bildene. De fordelte roller og leste inn manuset. Dette ble gjort direkte til hvert bilde. Vi brukte hodetelefoner med mikrofon for å få best lyd. Når dette var gjort ble prosjektfilen lagret og lagt over i '''''MovieMaker'''''. Her ble det lagd rulletekst og lagt til bakgrunnsmusikk.  
Musikk fant de på [http://www.multimedia.skolverket.se/ Multimediabyråen]. Dette nettstedet ble brukt på grunn av opphavsretten - her kan man laste ned fritt. Nettstedet blir dessverre lagt ned 1.juli 2014. 
Elevene jobbet særdels godt med denne oppgaven, og litt av motivasjonen var helt klart at filmene skulle ut på '''''YouTube'''''. 
Før vi la ut filmene hadde vi filmpremière i klasserommet med kaker og frukt. 

'''Dere finner resultatet av filmene her;'''

YouTube - Søk på: 
#  Froskeprinsen
#  Gutten med skrinet
#  Påskeharen
#  Kyllingen Kykkeliky


&lt;big&gt;'''Gode nettsteder for inspirasjon til oppgaver'''&lt;/big&gt;

== Engelsk og matte: [https://sites.google.com/site/kittysoppgaver/ Kittys oppgaver] ==


Siden er under bearbeidelse av --[[Bruker:Anita Norum Johansen|Anita Norum Johansen]] ([[Brukerdiskusjon:Anita Norum Johansen|diskusjon]]) 26. mai 2014 kl. 20:24 (CEST)Anita Norum Johansen</text>
      <sha1>rtonbf93x45w5k886orl18hopx9o1bb</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT i bruk for Manstad skole</title>
    <ns>0</ns>
    <id>6224</id>
    <revision>
      <id>43665</id>
      <parentid>35904</parentid>
      <timestamp>2021-02-12T22:17:56Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>{{ukategorisert}}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="6719" xml:space="preserve">{{ukategorisert}} 
&lt;big&gt;I'''KT i bruk for Manstad skole, Fredrikstad'''&lt;/big&gt;  

Dette er en ressursside for IKT i bruk for Manstad skole, Fredrikstad. Siden vil inneholde tips som: linker til lærebøker, sider med oppgaver for bruk i ulike fag, linker til nettsider for bruk i skolen, tips til metoder for bruk av programvarer og undervisningsopplegg. 


&lt;big&gt;'''IKT plan for Fredrikstad kommune'''&lt;/big&gt;

Fredrikstad kommune har en egen IKT plan for øving av digitale ferdigheter i grunnskolen.

Innholdet er i henhold til gjeldende læreplan fra 2006, Kunnskapsløftet og rammeverk for digitale ferdigheter, fastsatt av Kunnskapsdepartementet, januar 2012. Planen inneholder kompetansemål for 1. til 10. trinn og har nyttige ressurser koblet opp mot alle målene.
Link til IKT planen finner du her: [http://fredrikstad.iktplan.no/ IKT plan for Fredrikstad kommune. 


&lt;big&gt;'''Smartskole.no'''&lt;/big&gt;.

Mange skoler i Fredrikstad har SmartBoard i tilknytning til vanlig tavle. SmartBoard gir mange spennende muligheter for gode og motiverende undervisningsopplegg. Smartskole.no er et nettsted hvor alle kan legge ut og dele sine opplegg for SmartBoard lagd i Notebook. For å komme inn på Smartskole.no, og søke etter undervisningsopplegg, må du opprette/registrere deg som bruker. For å gjøre dette trenger du et serienummer til en tavle på skolen (står på en av sidene). Etter du har opprettet deg som bruker kan du søke i en mengde undervisningsopplegg, lagd av andre. Du kan også dele dine undervisningsopplegg på nettstedet. Det er lett å søke etter fag, trinn og emner.
Du finner linken til Smartskole.no her: [https://www.smartskole.no/ Smartskole.no]  


&lt;big&gt;'''Linker til læreverk på Manstad skole''':&lt;/big&gt;

* Stairs - engelsk: [http://stairs.cappelendamm.no/ Stairs - Cappelen Damm ]
* Vi i verden - RLE: [http://viiverden.cappelendamm.no/ Vi i verden - Cappelen Damm]
* Globus - samfunnsfag: [http://globus-samfunnsfag.cappelendamm.no/ Globus - Cappelen Damm]
* Globus -naturfag: [http://globus-naturfag.cappelendamm.no/index.html Globus - Cappelen Damm ]
* Zeppelin - norsk 1-4. trinn: [http://lokus123.lokus.no/?marketplaceId=14193243&amp;languageId=1&amp;siteNodeId=14193477 Zeppelin trinn 1-4]
* Zeppelin - norsk 5-7.trinn. [http://lokus123.lokus.no/?marketplaceId=4119728&amp;languageId=1&amp;siteNodeId=6894348 Zeppelin trinn 5-7]
* Grunntall - matte 1-7. trinn: [http://www.grunntall.no/ Grunntall]


&lt;big&gt;'''Gode nettsteder for bruk i ulike fag'''&lt;/big&gt;

NRK skole har et godt utviklet bibliotek til bruk i mange ulike fag. Her kan man spesifikt gå til kompetansemål i fagene etter trinn for å finne gode lenker til fagstoff. 

* '''Norsk''': Bokstaven A: [http://www.nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/814640 Lesekorpset bokstaven A]
*  '''Norsk''': Norsk-dansk språkutvikling: [http://www.nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/346196 Norsk - dansk språkutvikling]
*  '''Norsk''': ulike dialektmerker: [http://www.nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/262759 Dialektmerker]
*  '''RLE''': På tro og Are - ulike trossamfunn. [http://www.nrk.no/skole/artikkeldetalj?article=oid:T130599577 På tro og Are ]
* '''Naturfag''': Sukker og syre: [http://www.nrk.no/skole/klippdetalj?topic=urn:x-mediadb:19789 Sukker og syre]
* Nettsted for øvingsoppgaver trinn 1-7: [http://lokus123.lokus.no/?marketplaceId=123&amp;languageId=1&amp;siteNodeId=1845625 LOKUS 123]

Andre nettsider:

* '''Matte''': Nettsted for ulike trinn: [http://www.matematikk.org/ Matematikk.org]
*  '''Supernytt''' - (4-7 trinn) her kan elevene holde seg oppdatert på nyheter: [http://tv.nrk.no/serie/supernytt Supernytt]
*  '''Newton''' - supert til naturfag [http://nrksuper.no/super/newton/ Newton]
*  '''Salaby''' - Salaby er et digitalt læremiddel i alle fag for 1.-7.trinn. Salaby har over 150 000 brukere over hele landet.
  Salaby inneholder mer enn 4000 læringselementer.: [http://www.salaby.no/forsiden Salaby ]

En god side for bruk til minoritetsspråklige elever.

LEXIN - ordlister og bildetema. http://decentius.hit.uib.no/lexin.html

&lt;big&gt;'''TIPS til undervisningsopplegg i Photostory og MovieMaker - eventyr på YouTube'''&lt;/big&gt; 

Våren 2014 jobbet 5.trinn med eventyr i norsk. Alle elevene skrev eventyr utfra sjangertrekk for eventyr. Alle elevene fremførte sine eventyr for klassen. Etter opplesning ble det stemt over fire eventyr som gikk videre for å bli til film. Klassen er ikke så stor derfor ble det bare valgt ut fire (her bestemmer du selv hvor mange du vil velge ut).

Klassen ble delt inn i fire grupper med de ulike forfatterne i hver sin gruppe. Gruppen fikk i oppdrag å lage tegneserie av eventyret. Eventyret til de ulike gruppene ble kopiert, slik at medelevene på gruppa fikk hvert sitt. Dette for at alle skulle sette seg inn i manus, og ha det som arbeidsredskap. Hver gruppe fikk så sin egen prosjektleder, som hadde ansvar for å skrive en liste over hvem som skulle tegne de ulike bildene i tegneserier. Dette forutsatte at alle måtte samarbeide og bli enige seg i mellom på gruppa. De valgte å tegne ca. 3-4 bilder hver - litt uavhengig av hvor langt eventyret var. 

Etter de hadde tegnet tok vi bilder og overførte disse til '''''Photostory'''''. Her redigerte eleven de ved å legge de i rekkefølge etter historiens gang, de fjernet svarte kanter, la på overganger og zoomet inn i bildene. Etter de hadde fordelt roller leste de inn manuset på hvert bilde.

Når dette var gjort ble prosjektfilen lagt over i '''''MovieMaker'''''. Her ble det lagd rulletekst og lagt til bakgrunnsmusikk.  
Musikk fant de på [http://www.multimedia.skolverket.se/ Multimediabyråen]. Dette nettstedet ble brukt på grunn av opphavsretten - her kan man laste ned fritt. Nettstedet blir dessverre lagt ned 1.juli 2014. 


Elevene jobbet særdels godt med denne oppgaven, og litt av motivasjonen var helt klart at filmene skulle ut på '''''YouTube'''''. 
Før vi la ut filmene hadde vi filmpremière i klasserommet med kaker og frukt. 

'''Dere finner resultatet av filmene her;'''
 
#  [https://www.youtube.com/results?search_query=froskeprinsen Froskeprinsen]
#  [https://www.youtube.com/results?search_query=gutten+med+skrinet Gutten med skrinet]
#  [https://www.youtube.com/results?search_query=p%C3%A5skeharen+-+eventyr Påskeharen]
#  [https://www.youtube.com/results?search_query=kyllingen+kykkeliky Kyllingen Kykkeliky]


&lt;big&gt;'''Gode nettsteder for inspirasjon til oppgaver'''&lt;/big&gt;

== Engelsk og matte: [https://sites.google.com/site/kittysoppgaver/ Kittys oppgaver] ==


Siden er under bearbeidelse av --[[Bruker:Anita Norum Johansen|Anita Norum Johansen]] ([[Brukerdiskusjon:Anita Norum Johansen|diskusjon]]) 26. mai 2014 kl. 20:24 (CEST)Anita Norum Johansen</text>
      <sha1>r7jkobng9lb3gmxonstsviwy9vg8u3s</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:SimonThomassen</title>
    <ns>2</ns>
    <id>6227</id>
    <revision>
      <id>35807</id>
      <timestamp>2014-06-03T07:27:35Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>SimonThomassen</username>
        <id>3342</id>
      </contributor>
      <comment>ordklasse telefon</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="52" xml:space="preserve">Hvilken ordklasse er &quot;Telefon&quot; ?

Det er Substantiv.</text>
      <sha1>7w4hfe2jejgxhb2lo6d5t7lakoxfogn</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Substantiv</title>
    <ns>0</ns>
    <id>6228</id>
    <revision>
      <id>43756</id>
      <parentid>35808</parentid>
      <timestamp>2021-02-13T17:38:33Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>{{ukategorisert}}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="12578" xml:space="preserve">{{ukategorisert}} 
Substantiv er en morfosyntaktisk ordklasse som kan defineres ved hjelp av en del karakteristiske grammatiske kjennetegn. På norsk kan substantiver få en bestemthetsendelse knytta til seg: «mann-en», eller en ubestemt artikkel foran seg: «en mann». Substantiver kjennetegnes også ved at de kan modifiseres av et adjektiv «en liten mann». De fungerer som kjerne i en nominalfrase. Substantivfraser opptrer gjerne som subjekt eller objekt i en setning, men kan også ha andre grammatiske funksjoner. I lingvistikken er det vanlig å snakke om nomen snarere enn substantiver.

Innhold  
1 «Oppdagelsen» av substantiver
2 Forskjellige definisjoner av substantiver
2.1 Navn på ting
2.2 Prototypisk referensielle uttrykk
2.3 Predikater med identitetskriterier
3 Klasser av substantiver
3.1 masse- vs. tellesubstantiver
3.2 Egennavn vs. fellesnavn
3.3 Gruppenavn
3.4 Abstrakte substantiver vs. konkrete substantiver
4 Litteratur
«Oppdagelsen» av substantiver
Substantiver ble først beskrevet noen hundre år f.Kr. av antikkens berømte grammatikere Dionysios Thrax (klassisk gresk) og Pāṇini (sanskrit). Thrax oppdaget, for eksempel, at visse ord i klassisk gresk kunne bøyes i kasus, men ikke i tid. Andre ord hadde motsatt egenskap, dvs. de kunne bøyes i tid, men ikke i kasus.

Forskjellige definisjoner av substantiver
Ord og uttrykk i naturlige språk som norsk har egenskaper på mange forskjellige nivåer. De har formelle egenskaper, som for eksempel hva slags bøyninger de kan ta, og hva slags andre ord de kan kombineres med, men også semantiske egenskaper, dvs. egenskaper som har med deres betydning å gjøre. Den definisjonen vi har gitt ovenfor er altså en formell definisjon. Denne definisjonen er ukontroversiell, og har den fordelen at man kan bruke den effektivt til å identifisere substantiver innenfor et gitt språk.

Det er to ulemper med denne definisjonen. For det første finnes det språk som ikke har bestemthet eller ubestemthet representert ved hjelp av endelser eller artikler. Et eksempel på dette er russisk. Dette gjør at den formelle definisjonen av substantiver må være annerledes i russisk enn i norsk. Problemet blir enda større, dersom man tar flere språk i betraktning.

For det andre gir den formelle definisjonen oss ingen forsåelse av hvorfor substantiver skulle ha de egenskapene de har. For å bruke en metafor, kunne man si at substantivers evne til å kunne bøyes i bestemthet eller å kunne modifiseres av adjektiver er symptomer på at et disse ordene er substantiver, men det ville være ennå bedre hvis man kunne forklare disse symptomene. Derfor er det mange som ikke er fornøyde med den formelle definisjonen vi har gitt øverst på siden, selv om de er enige i at dette er den beste måten å skille substantiver fra andre ordklasser. For å bruke enda en metafor: Veldig få ville være fornøyde med en definisjon av graviditet som sier at gravide kvinner er kvinner som får positivt resultat på en graviditetstest. Men de graviditetstestene vi bruker idag er pålitelige kriterier for å skille gravide kvinner fra kvinner som ikke er gravide. Den formelle definisjonen for substantiver vi har gitt fungerer altså veldig godt som en «test», men den gir oss ingen dypere forståelse av hva som egentlig kjennetegner de ordene som skårer positivt på testen. Dersom man ønsker å forstå hva et substantiv er på et dypere nivå, må man alså søke en definisjon som «forklarer symptomene».

Navn på ting
I tradisjonell skolegrammatikk defineres substantiver ofte som de ordene som «refererer til ting, hendelser, steder, egenskaper, fenomener, osv.» Dette er altså en semantisk definisjon av substantiver. Denne definisjonen har blitt kritisert for å være håpløst vag.[av hvem?]

Prototypisk referensielle uttrykk
En annen definisjon av substantiver sier at de er prototypisk referensielle uttrykk. Denne definisjonen vil heller ikke hjelpe oss stort, hvis vi er interessert i å finne ut om et gitt ord er et substantiv eller ikke. Men den kan likevel være riktig i en annen forstand, ved å påpeke egenskaper som faktisk kjennetegner substantiver og substantivfraser. Det er sant at man bruker substantivet bil mest i situasjoner hvor man ønsker å referere til biler, og tulling hvis man vil referere til tullinger. Det som menes med at de er prototypisk referensielle, er at man noen ganger bruker substantiver uten å referere til noe som har den tilsvarende egenskapen. To eksempler på det er gitt nedenfor.

Jens er ingen tulling.
Hvis jeg hadde en bil, hadde jeg kjørt til Marakech.
Den første setningen refererer ikke til en tulling, og den siste refererer ikke til noen bil.

Dermed kan det altså være sant at substantiver viser en sterk tendens til å referere til noe, men det gjelder på ingen måte alltid. Denne definisjonen er også semantisk.

Det er imidlertid uklart hvordan denne definisjonen kan hjelpe oss til å forstå det vi refererte til ovenfor som «symptomene» til substantiver, dvs. den forklarer oss ikke hvorfor substantiver skulle ha de formelle egenskapene de har. Den har derfor blitt kritisert som ubrukelig på to nivåer: Den kan ikke brukes som test, og den kan ikke brukes til å forklare testresultater.

Predikater med identitetskriterier
En annen semantisk definisjon ble foreslått av den britiske logikeren Peter Thomas Geach i femtiårene. Han noterte seg at substantiver kan modifiseres av adjektiver som «samme». For verb og adjektiver går ikke dette, og det finnes ikke andre uttrykk med lignende betydning som kan modifisere verb eller adjektiver, heller. Nedenfor er et eksempel med substantivet «invasjon» og verbet «invadere». En stjerne `*' foran et eksempel betyr at dette eksemplet er uakseptabelt.

Tyskerne og italienerne deltok i den samme invasjonen.
*Tyskerne og italienerne invaderte Afrika samme/sammelig/sammeligvis.


Identitetskriterier lar oss konkludere hvilke individer som er identiske med hvilke andre individer.
Det finnes språk der adjektiver som betyr «samme» har tilsvarende adverber, og hvor disse adverbene kan modifisere verb. Tsjekkisk er et eksempel på dette. Den siste setningen ovenfor ville altså være akseptabel i Tsjekkisk. Men den ville bety at tyskerne og italienerne invaderte Afrika på samme måte: ikke at de deltok i samme invasjon. Geach foreslo at man kunne forklare dette hvis man definerte substantiver som predikater som i tillegg har identitetskriterier. Et identitetskriterium forteller oss hvilke av de tingene som predikatet beskriver, er identiske med hverandre. For eksempel vil predikatet «er en person» beskrive alle lesere av denne artikkelen på mange forskjellige tidspunkter. Identitetskriteriet for «person» vil da la oss konkludere slike ting som at «person x på tidspunkt t1 er samme person som person y på tidspunkt t2». Forskjellige substantiver kan ha forskjellige identitetskriterier. Et velkjent eksempel på dette er det følgende (Gupta 1980):

National Airlines transporterte 2 millioner passasjerer i 1979.
National Airlines transporterte (minst) 2 millioner personer i 1979.
Siden alle passasjerer er personer, burde den siste setningen følge logisk av den første. Men i virkeligheten stemmer ikke det. Man kan, for eksempel, godt tenke seg at de personene som reiste med National Airlines i 1979, gjennomsnittlig reiste med dem to ganger. I det tilfelle transporterte National Airlines 2 millioner passasjerer, men bare 1 million personer. Så måten vi teller passasjerer på er ikke nødvendigvis den samme som måten vi teller personer. For å si det litt annerledes: På to forskjellige tidspunkter kan du tilsvare to forskjellige passasjerer, selv om du er en og samme person.

Verb og adjektiver er da predikater uten identitetskriterier. Senere har den amerikanske språkforskeren Mark Baker foreslått at en rekke av de egenskapene som kjennetegner substantiver i forskjellige språk, kan forklares ut fra den definisjonen Geach foreslo. Det vil si, substantiver kan kombineres med ubestemte artikler, tallord osv. fordi de har identitetskriterier. Han viser også at det faktum at substantiver er «prototypisk referensielle» følger av Geachs idé.

Dermed er dette kanskje den mest lovende definisjonen vi har i dag. Dersom Baker's forslag er korrekt, kan denne definisjonen brukes til å forklare de formelle egenskapene subjstantiver har. Bakers forslag er ganske nytt, og språkforskere arbeider fortsatt med å evaluere det.

Klasser av substantiver
masse- vs. tellesubstantiver
Et massesubstantiv eller utellelig substantiv er et substantiv som ikke kan bøyes i tall. Tellesubstantiver kan bøyes i tall. Eksempler på massesubstantiver er «luft», «trøbbel» og «bestikk». Det er vanlig å tro at man kan forklare hvorfor massesubstantiver ikke kan bøyes i tall ved å påpeke at det de refererer til ikke kan telles. Luft er ikke delt inn i biter som vi kan telle, dersom vi ser bort fra atomer og molekyler, som blir for små til at vi kan telle dem i vanlige situasjoner. Denne forklaringen er problematisk, hvis vi ser på massesubstantiver som «bestikk». Gafler og kniver kan telles, men «bestikk» forblir et massesubstantiv.

Strengt tatt finnes det eksempler på massesubstantiver som bøyes i tall og modifiseres av tallord. Setningen nedenfor er et eksempel på det, men I slike tilfeller refereres det til 'typer' av peanøttsmør og ikke til mengder av peanøttsmør:

Her har du to forskjellige peanøttsmør.


Vann pluss vann er vann: Kumulativ referanse.
Logikere som Godehard Link og Manfred Krifka har vist at man kan gi en presis, matematisk definisjon av massesubstantiver ved hjelp av begreper som kumulativ referanse. Et uttrykk `P' har kumulativ referanse dersom det tilfredsstiller den følgende implikasjonen.

Hvis to X og Y (hver for seg) kan beskrives som 'P', så kan summen av X og Y også beskrives som 'P'.
For eksempel, hvis du kombinerer to forskjellige skvetter med vann, får du fortsatt vann. To samlinger med bestikk er fortsatt bestikk hvis de kombineres. Men to forskjellige hus kan ikke &quot;kombineres&quot; til et nytt hus på samme måte, uten å plukke dem fra hverandre og bygge et nytt hus. Min eiendom og naboens eiendom er ikke en &quot;eiendom&quot;, selv om vi tenker på dem under ett. Dermed kan vi si at vann og bestikk har kumulativ referanse, mens hus og eiendom ikke har det. Dette tilsvarer skillet mellom masse- og tellesubstantiver: vann og bestikk er massesubstantiver, mens hus og eiendom er tellesubstantiver. Hvis de er bøyd i flertall, får tellesubstantiver også kumulativ referanse. Hvis vi kombinerer to samlinger av frimerker, får vi noe som fortsatt kan beskrives som frimerker. Kumulativ referanse er også relevant for bestemmelse av telisitet i verbfraser. Veldig grovt sagt er en verbfrase telisk hvis den presenterer en hendelse som avsluttet, og atelisk hvis den presenterer hendelsen som (potensielt) uavsluttet. Krifka (1989) diskuterer dette nærmere.

Egennavn vs. fellesnavn
Egennavn eller særnavn (proprium) har normalt ikke bestemthets- eller tallbøying, og det er vanskelig å modifisere dem med adjektiver. Det finnes noen unntak til det siste. Man kan modifisere et egennavn med et 'ikke-restriktivt' adjektiv. Et eksempel på det er «lille Jens». Restriktive adjektiver begrenser referansen til fellesnavn. Frasen «sterke menn» refererer til færre ting enn substantivet «menn». I motsetning til dette refererer frasen «sterke Jens» til det samme som «Jens». Adjektivet «sterk» er altså restriktivt i frasen «sterke menn»

Gruppenavn
Et gruppenavn er, som navnet tilsier, et substantiv som refererer til en gruppe. Eksempler på dette er «komité», «klynge» og «flokk». Slike substantiver refererer til grupper som består av mer enn ett individ, selv når de er bøyd i entall. Dette gjør at substantivfraser med et slikt substantiv som kjerne får litt andre egenskaper enn andre substantivfraser. For eksempel kan gruppesubstantivfraser opptre som subjekt for kollektive predikater, selv når de er bøyd i entall. Et kollektivt predikat er et predikat som normalt ikke kan ta entallssubjekter, for eksempel predikater som «omringe huset».

Flokken omringet huset.
*Gutten omringet huset.
Guttene omringet huset.
Abstrakte substantiver vs. konkrete substantiver[rediger | rediger kilde]
Et abstrakt substantiv refererer til et objekt som ikke har fysiske egenskaper, som masse, bredde, høyde, osv. Eksempler på dette er «skjønnhet», «temperatur», «teori» og «idé».</text>
      <sha1>j3je130aknpyjyls17mo60eojtkm2rw</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki-diskusjon:Licenses</title>
    <ns>9</ns>
    <id>6230</id>
    <revision>
      <id>35820</id>
      <timestamp>2014-06-19T13:09:17Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>/* Using only UploadWizard for uploads */ ny seksjon</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2111" xml:space="preserve">== Using only [[commons:Special:MyLanguage/Commons:Upload Wizard|UploadWizard]] for uploads ==

[[Image:Commons-logo.svg|right|220px|alt=Wikimedia Commons logo]]
&lt;div lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot; class=&quot;mw-content-ltr&quot;&gt;
Hello! Sorry for writing in English. It was noted that on this wiki upload is not fully functional for users, who will experience a very difficult and/or [[wmf:Resolution:Licensing policy|illegal]] uploading. In fact, the [[MediaWiki:Licenses|licenses/copyright tags dropdown]] is empty, making it hard or impossible to comply with copyright requirements during upload itself.

Presumably, you don't have interest nor energies to have [[commons:Category:Licensing templates|hundreds templates]] with the [[mw:Multimedia/Media Viewer/Template compatibility|now required HTML]], even less a local [[m:EDP|EDP]].
I propose to have
* '''[[Special:Upload|local &quot;{{int:upload}}&quot;]] [[commons:Commons:Turning off local uploads|restricted]]''' to the &quot;{{int:group-sysop}}&quot; group (for emergency uploads) and
* the '''sidebar point to [[commons:Special:UploadWizard]]''',
so that you can avoid local maintenance and all users can have a functioning, easy upload interface [[translatewiki:Special:Translate/ext-uploadwizard|in their own language]]. All registered users can upload on Commons and [[Special:ListFiles|existing files]] will not be affected.

All this will get done around 2014-07-03.
# If you disagree with the proposal, just [[m:User:Nemo bis/Unused local uploads|remove your wiki from the list]]. Remember also to create [[MediaWiki:Licenses]] locally with any content (see a [[s:fr:MediaWiki:Licenses|simple example]]), or uploads will be soon disabled anyway by MediaWiki itself (starting in [[mw:MediaWiki_1.24/Roadmap|version 1.24wmf11]]).
# To make the UploadWizard even better, please tell your experience and ideas on [[commons:Commons:Upload Wizard feedback]].

[[m:User:Nemo_bis|Nemo]] 19. jun. 2014 kl. 15:09 (CEST)
&lt;/div&gt;
&lt;!-- Message sent by User:Nemo bis@metawiki using the list at http://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=User_talk:Nemo_bis/Unused_local_uploads&amp;oldid=8940453 --&gt;</text>
      <sha1>0zia1qujiqaivwqqzn2e333lqzpx26i</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Krokskogen</title>
    <ns>2</ns>
    <id>6231</id>
    <revision>
      <id>35822</id>
      <timestamp>2014-06-30T00:38:30Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Krokskogen</username>
        <id>3364</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: &lt;gallery&gt;[[F/Gerds oppskrifter/Omslag001]] &lt;/gallery&gt;</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="53" xml:space="preserve">&lt;gallery&gt;[[F/Gerds oppskrifter/Omslag001]]
&lt;/gallery&gt;</text>
      <sha1>lhznodzeqgzm625ge2j48hg0r8jt2p9</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:MorganSilver</title>
    <ns>2</ns>
    <id>6232</id>
    <revision>
      <id>35823</id>
      <timestamp>2014-07-07T16:45:41Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MorganSilver</username>
        <id>3368</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: {| style=&quot;float: right; margin-left: 1em; margin-bottom: 0.5em; width: 242px; border: #99B3FF solid 1px&quot; |----- | &lt;center&gt;'''[[Wikipedia:Babel]]'''&lt;/center&gt; |-----  |}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="167" xml:space="preserve">{| style=&quot;float: right; margin-left: 1em; margin-bottom: 0.5em; width: 242px; border: #99B3FF solid 1px&quot;
|-----
| &lt;center&gt;'''[[Wikipedia:Babel]]'''&lt;/center&gt;
|-----

|}</text>
      <sha1>5lwt8gwdsueuyxlbbwlyvbgzeem9pcc</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kokebok:Arme riddere</title>
    <ns>102</ns>
    <id>6233</id>
    <revision>
      <id>43602</id>
      <parentid>43482</parentid>
      <timestamp>2021-02-12T02:32:47Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Lnkfx</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="813" xml:space="preserve">[[Fil:FrenchToast.JPG|thumb|Arme riddere]]
'''Arme riddere''' er en enkel hverdagsdessert laget av brødskiver.

==Ingredienser==
* 1-2 egg
* 4 skiver loff
* 25 g sukker (2 ss)
* 200-250 ml melk
* ½ ts malt kardemomme
* ¼ ts malt kanel
* Smør eller margarin til steking
 
==Fremgangsmåte==
* Visp eggene sammen med sukker, melk og krydder og hell det i et fat.
* La brødskivene ligge i blandningen nen minutter slik atde blir gjennombløte.
* Stek skivene i stekepannen på middels varme til de er pent gulbrune. Stekes på begge sider.

Arme riddere kan serveres med rørte bær, syltetøy, [[Kokebok:Rød saus|rød saus]] eller rømme. 

==Eksterne lenker== 
{{Wikipedia2|no|Arme riddere (mat)}}
{{Navigasjon oppskrifter kokebok}}
[[Kategori:Desserter|Arme riddere]]

[[sv:Kokboken/Recept/Fattiga riddare]]</text>
      <sha1>sscxof2i6fz7a62b5cmc426i6bbr5u0</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kokebok:Berlinerkranser</title>
    <ns>102</ns>
    <id>6234</id>
    <revision>
      <id>43486</id>
      <parentid>43188</parentid>
      <timestamp>2021-02-12T01:04:17Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Kokebok:Forside/Innhold/Berlinerkranser]] til [[Kokebok:Berlinerkranser]] uten å etterlate en omdirigering: !prefx</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="697" xml:space="preserve">[[Fil:Berlinerkranser.jpg|miniatyr|300px|Berlinerkranser i kakeboks.{{foto|Morten Oddvik}}]]
'''Berlinerkranser'''

== Ingredienser ==
* 2 hardkokte eggeplommer
* 2 rå eggeplommer
* 120 g sukker
* 250 g smør
* 400 g hvetemel, grovstøtt raffinade, eggehvite

== Fremgangsmåte ==
# De kokte eggeplommene gnis fine, irøres de rå, og røres med sukkeret til eggedosis. Mel og smør eltes i vekselvis.
# Deigen trilles ut til kranser, dyppes i halvvispet eggehvite og sukker.
# Stekes lysgulbrune.

==Eksterne lenker==
{{Wikipedia2|nn|Berlinerkrans}}
{{Wikipedia2|no|Berlinerkrans}}
{{Navigasjon oppskrifter kokebok}}

[[Kategori:Kakeoppskrifter|Berlinerkranser]]
[[Kategori:Jul|Berlinerkranser]]</text>
      <sha1>a3b4rjksbeb4z9g84rre83bh8sw2vjm</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kokebok:Pinnekjøtt</title>
    <ns>102</ns>
    <id>6235</id>
    <revision>
      <id>44948</id>
      <parentid>43588</parentid>
      <timestamp>2021-10-21T20:19:54Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>{{Navigasjon oppskrifter kokebok}}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="382" xml:space="preserve">'''Pinnekjøtt'''

== Ingredienser ==
* 2 kg salt fårekjøtt

== Fremgangsmåte ==
# Benene knekkes og kjøttet dampes til det er mørt. Eller settes over i kaldt vann og kokes til det er kokt.
# Kjøttet skjæres i avlange stykker, stekes på grill eller panne. Serveres med brunet smør til og grønnsaker eller kålrabistappe.
{{Navigasjon oppskrifter kokebok}}
[[Kategori:Jul]]</text>
      <sha1>n78be2c659h0c9ewnpnyefxggggky98</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kokebok:Hjortetakk</title>
    <ns>102</ns>
    <id>6236</id>
    <revision>
      <id>44944</id>
      <parentid>44236</parentid>
      <timestamp>2021-10-21T20:14:13Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>{{Navigasjon oppskrifter kokebok}}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="607" xml:space="preserve">&lt;big&gt;'''Hjortetakk'''&lt;/big&gt;&lt;br&gt;
* 4 egg
* 250 g sukker
* 125 g smør
* ½ ts kardemomme
* 1 liten ts hjortetakksalt (ammoniumbikarbonat)
* revet skall av 1 sitron
* ½ kg hvetemel
Egg og sukker piskes til hvitblandet, tilsettes det smeltete smøret. Det revne sitronskallet, melet, hjortetakksaltet og kardemommen siktes på. Knø til blandet, og la det stå til neste dag. Trill da ut til små kranser, og klipp tre hakk på utkanten av hver. Kok dem lysgulbrune i smult, og legg dem etterpå på papirhåndklestykker forat smultet skal trekke godt ut.
{{Navigasjon oppskrifter kokebok}}
[[Kategori:Bakst]]</text>
      <sha1>8bbz2jwht7cvsb9gvblsx3m42k8wun2</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kokebok:Eiergrynsgrøt</title>
    <ns>102</ns>
    <id>6237</id>
    <revision>
      <id>43505</id>
      <parentid>43208</parentid>
      <timestamp>2021-02-12T01:23:57Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Kokebok:Forside/Innhold/Eiergrynsgrøt]] til [[Kokebok:Eiergrynsgrøt]] uten å etterlate en omdirigering: !prefx</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="306" xml:space="preserve">'''Eiergrynsgrøt'''

* 2 liter melk
* 250 ml eiergryn (en type grovt semulegryn) eller semuljegryn
* 2 ts salt (ca. 12 g)
* 1 ts sukker (ca. 4 g)

Grynene drysses på når melken koker, og småkoker ca. 15 minutter. Tilsettes salt og sukker

{{Navigasjon oppskrifter kokebok}}

[[Kategori:Grøt|Eiergryn]]</text>
      <sha1>28s7km3v7iyg79y8d68awds607cgwap</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kokebok:Fløtegrøt</title>
    <ns>102</ns>
    <id>6238</id>
    <revision>
      <id>44943</id>
      <parentid>44235</parentid>
      <timestamp>2021-10-21T20:11:32Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>{{Navigasjon oppskrifter kokebok}}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="537" xml:space="preserve">&lt;big&gt;'''Fløtegrøte'''&lt;/big&gt;
* 12 dsl sur kremfløte
* 170 g hvetemel
* 1½ l melk
* 2 ts salt
* 1 ts sukker
Fløten settes over i jerngryte og koker 10 min. Irøres 1½ ss mel. Røres godt om. Gryta tas av varmen og lokket legges på. Står noen min. for at fettet lettere skal skille seg ut. Fettet skummes godt av og gryta settes over varmen, irøres resten av melet og spes med den kokende melka litt om gangen. Saltes.&lt;br&gt;
Serveres med det avskummete smøret, sukker, og kanel.
{{Navigasjon oppskrifter kokebok}}
[[Kategori:Grøt]]</text>
      <sha1>2hygimd02n4wkxahrjh0heinjqocw68</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Jalexander</title>
    <ns>2</ns>
    <id>6239</id>
    <redirect title="Bruker:Jalexander-WMF" />
    <revision>
      <id>35840</id>
      <timestamp>2014-08-17T23:20:39Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MF-Warburg</username>
        <id>533</id>
      </contributor>
      <comment>MF-Warburg flyttet siden [[Bruker:Jalexander]] til [[Bruker:Jalexander-WMF]]: Automatically moved page while renaming the user &quot;[[Special:CentralAuth/Jalexander|Jalexander]]&quot; to &quot;[[Special:CentralAuth/Jalexander-WMF|Jalexander-WMF]]&quot;</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="39" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Bruker:Jalexander-WMF]]</text>
      <sha1>5p8h3z724nzva77xf4fmey2wl3h2n0e</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Good afternoon</title>
    <ns>2</ns>
    <id>6240</id>
    <revision>
      <id>35851</id>
      <timestamp>2014-08-27T02:27:39Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Pathoschild</username>
        <id>355</id>
      </contributor>
      <comment>global user pages ([[m:User:Pathoschild/Scripts/Synchbot|requested by Good afternoon]])</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="133" xml:space="preserve">__NOINDEX__ Greetings! I'm most active on [[:w:zh:User:Good afternoon|Chinese Wikipedia]]. Please leave me messages there. Thank you!</text>
      <sha1>5p9zn8ygjlpiez32knrqmg16jzgc3ps</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Vanished user 9oijnsdfknefijh3tjasfi34</title>
    <ns>2</ns>
    <id>6241</id>
    <revision>
      <id>37814</id>
      <parentid>35874</parentid>
      <timestamp>2015-11-13T03:10:10Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Nihonjoe</username>
        <id>1674</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Nihonjoe flyttet siden [[Bruker:Romtam]] til [[Bruker:Vanished user 9oijnsdfknefijh3tjasfi34]] uten å etterlate en omdirigering: Flyttet siden automatisk under navneendring fra «[[Special:CentralAuth/Romtam|Romtam]]» til «[[Special:CentralAuth/Vani...</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="533" xml:space="preserve">&lt;center&gt;Hi there. If you want to contact me, please visit my talk page at [[m:w:en:User talk:Romtam|English Wikipedia]] or [[m:w:th:คุยกับผู้ใช้:Romtam|Thai Wikipedia]]. Thanks for visiting.
&lt;br /&gt;
สวัสดีครับ ถ้าคุณต้องการติดต่อผม ขอให้คุยที่[[m:w:th:คุยกับผู้ใช้:Romtam|วิกิพีเดีย]]ครับ ขอบคุณครับ
&lt;br /&gt;
[[File:BTS Surasak Aug2014.jpg|700px]]&lt;/center&gt;</text>
      <sha1>kflhupopageql1pdurbu1tyspe6jq1i</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Vajotwo</title>
    <ns>2</ns>
    <id>6243</id>
    <revision>
      <id>35876</id>
      <timestamp>2014-09-14T15:48:13Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Pathoschild</username>
        <id>355</id>
      </contributor>
      <comment>global user pages ([[m:Synchbot|requested by Vajotwo]])</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="139" xml:space="preserve">'''Hi, if you want to contact me, please visit my talk page at [[m:w:it:User talk:Vajotwo|Italian Wikipedia]]. Thanks for your attention'''</text>
      <sha1>3x6177sgt4xcdumkkbdt95dxsj5r9n8</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Vanished user 9oijnsdfknefijh3tjasfi34</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6245</id>
    <revision>
      <id>37815</id>
      <parentid>35878</parentid>
      <timestamp>2015-11-13T03:10:47Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Nihonjoe</username>
        <id>1674</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Nihonjoe flyttet siden [[Brukerdiskusjon:Romtam]] til [[Brukerdiskusjon:Vanished user 9oijnsdfknefijh3tjasfi34]] uten å etterlate en omdirigering: Flyttet siden automatisk under navneendring fra «[[Special:CentralAuth/Romtam|Romtam]]» til «[[Specia...</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="533" xml:space="preserve">&lt;center&gt;Hi there. If you want to contact me, please visit my talk page at [[m:w:en:User talk:Romtam|English Wikipedia]] or [[m:w:th:คุยกับผู้ใช้:Romtam|Thai Wikipedia]]. Thanks for visiting.
&lt;br /&gt;
สวัสดีครับ ถ้าคุณต้องการติดต่อผม ขอให้คุยที่[[m:w:th:คุยกับผู้ใช้:Romtam|วิกิพีเดีย]]ครับ ขอบคุณครับ
&lt;br /&gt;
[[File:BTS Surasak Aug2014.jpg|700px]]&lt;/center&gt;</text>
      <sha1>kflhupopageql1pdurbu1tyspe6jq1i</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:MarcGarver</title>
    <ns>2</ns>
    <id>6247</id>
    <revision>
      <id>44988</id>
      <parentid>35881</parentid>
      <timestamp>2021-12-23T10:14:36Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ternarius</username>
        <id>4090</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Ternarius flyttet siden [[Bruker:QuiteUnusual]] til [[Bruker:MarcGarver]]: Flyttet siden automatisk under navneendring fra «[[Special:CentralAuth/QuiteUnusual|QuiteUnusual]]» til «[[Special:CentralAuth/MarcGarver|MarcGarver]]»</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="23" xml:space="preserve">{{#babel:en|fr-2|es-1}}</text>
      <sha1>e0s3ul6rzhcm7izprhkk155kdl5zchm</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:MarcGarver</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6248</id>
    <revision>
      <id>44987</id>
      <parentid>35882</parentid>
      <timestamp>2021-12-23T10:14:36Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ternarius</username>
        <id>4090</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Ternarius flyttet siden [[Brukerdiskusjon:QuiteUnusual]] til [[Brukerdiskusjon:MarcGarver]]: Flyttet siden automatisk under navneendring fra «[[Special:CentralAuth/QuiteUnusual|QuiteUnusual]]» til «[[Special:CentralAuth/MarcGarver|MarcGarver]]»</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="44" xml:space="preserve">{{Softredirect|Meta:User talk:QuiteUnusual}}</text>
      <sha1>elmar0dzer6g0fsvo2qlugr5498occf</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Hym411</title>
    <ns>2</ns>
    <id>6249</id>
    <redirect title="Bruker:-revi" />
    <revision>
      <id>36131</id>
      <parentid>36037</parentid>
      <timestamp>2015-01-11T04:57:44Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Pathoschild</username>
        <id>355</id>
      </contributor>
      <comment>global user pages ([[m:Synchbot|requested by Hym411]])</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="24" xml:space="preserve">#REDIRECT [[User:-revi]]</text>
      <sha1>r339x2g9slipcxm7q11japopjzpi6pw</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Hym411</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6250</id>
    <redirect title="Brukerdiskusjon:-revi" />
    <revision>
      <id>36132</id>
      <parentid>36038</parentid>
      <timestamp>2015-01-11T06:50:03Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Pathoschild</username>
        <id>355</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>global user pages ([[m:Synchbot|requested by Hym411]])</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="29" xml:space="preserve">#REDIRECT [[User talk:-revi]]</text>
      <sha1>shea9cfpoa30q9vjv11h8sym7toqb6g</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Conquistador/sandbox</title>
    <ns>2</ns>
    <id>6254</id>
    <revision>
      <id>37817</id>
      <parentid>37811</parentid>
      <timestamp>2015-11-17T20:46:37Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Conquistador</username>
        <id>3433</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>page blanking</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="0" />
      <sha1>phoiac9h4m842xq45sp7s6u21eteeq1</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Rød Skole</title>
    <ns>0</ns>
    <id>6257</id>
    <revision>
      <id>43723</id>
      <parentid>42500</parentid>
      <timestamp>2021-02-13T07:18:07Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>{{ukategorisert}}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="7524" xml:space="preserve">{{ukategorisert}} 
== Lenkesamling for Rød skole ==


&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #dfdfef; &quot;&gt;
Fagområder:
* '''1''' - Kroppsøving
* '''2''' - Naturfag
* '''3''' - Norsk
* '''4''' - Engelsk
&lt;/div&gt;


== Kroppsøving ==

&lt;!--=== Lenker ===--&gt;

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
&lt;b&gt;Olympiatoppens videobase.&lt;/b&gt;   &lt;br&gt; 
Generelle og spesifikke basisøvelser, treningstips mm. &lt;br&gt;
Nyttig verktøy for utøvere, trenere og lærere. (De to siste punktene er muligens mindre interessante for oss i skolen.)
&lt;br&gt;
* Basistrening: [http://www.olympiatoppen.no/fagomraader/trening/basistrening/page127.html Generelle og spesifikke øvelser] Koordinasjon, stabilisering/styrke, bevegelighet, basistrening paralympics og idrettspesifikk basistrening. &lt;br&gt;

* Bevegelighet: [http://www.olympiatoppen.no/fagomraader/trening/bevegelighet/video/page3587.html Bevegelighestrening] Effektiv og hensiktsmessig trening. &lt;br&gt;

* Kraft/styrke: [http://www.olympiatoppen.no/fagomraader/trening/styrke/video/page3433.html Styrketrening] Viser hvordan utøvere på ulike alderstrinn og i ulike idretter kan gjennomføre styrketrening på en effektiv måte. &lt;br&gt;

* Spenst og hurtighet: [http://www.olympiatoppen.no/fagomraader/trening/spenst_og_hurtighet/spenst/video/page3595.html Spenst] [http://www.olympiatoppen.no/fagomraader/trening/spenst_og_hurtighet/hurtighet/video/page3575.html Hurtighet] Effektiv og hensiktsmessig trening. &lt;br&gt;

* Teknikk/motorikk: [http://www.olympiatoppen.no/fagomraader/trening/teknikkmotorikk/video/page3446.html Teknisk og motorisk trening] Rettet mot trenere, lærere og utøvere som bedriver prestasjonsrettet trening og konkurransevirksomhet. &lt;br&gt;

* Utholdenhet: [http://www.olympiatoppen.no/fagomraader/trening/utholdenhet/video/page3581.html Utholdenhetstrening] 
&lt;/div&gt;


&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
&lt;b&gt;Aktivitetsbank fra udir.&lt;/b&gt;   &lt;br&gt;
Balløvelser, samarbeidsøvelser, sangleker, dans mm.
&lt;br&gt;
* [http://www.udir.no/Fysisk-aktivitet-i-skolen/Aktivitetsbanken/ Meny] Du kan søke etter aktiviteter utifra kriterier som bl.a. fagrelasjoner, nivå og hensikt med aktivitetene.&lt;br&gt;
&lt;/div&gt;

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
&lt;b&gt;Aktiviteter og lek i gymsal og basseng fra Paul Jarle Mork ved NTNU.&lt;/b&gt;   &lt;br&gt;
Mork er universitetslektor ved Idrettsfaglig institutt.
&lt;br&gt;
*  [http://www.sv.ntnu.no/idr/paul.jarle.mork/idr106.htm Meny]  
&lt;/div&gt;

== Naturfag ==

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
&lt;b&gt;Uteskoleveven.no&lt;/b&gt;   &lt;br&gt;
Undervisningsopplegg, oppgaver, forsøk og andre læringsressurser. 
&lt;br&gt;
* På [http://www.uteskoleveven.no/index.asp uteskoleveven] finner du aktiviteter knyttet til forskerspiren for både småskolen og mellomtrinnet. &lt;br&gt;
Her finner du forslag til uteleker og -aktiviteter, matlaging og ting vi kan lage av det vi finner i skogen. &lt;br&gt;
Dessuten har de et [http://www.uteskoleveven.no/leksikon/index.asp skogleksikon] med mye informasjon om dyr, planter og annet som har med skogen å gjøre.
&lt;/div&gt;


&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
&lt;b&gt;Naturfag.no.&lt;/b&gt;   &lt;br&gt;
Undervisningsopplegg, oppgaver, forsøk og andre læringsressurser. 
&lt;br&gt;
* På [http://www.naturfag.no/laringsressurser/lp_sok.html naturfag.no] kan du søke etter ulike læringsressurser ved å kombinere kompetansemål, type og ev. fritekst. &lt;br&gt;
&lt;/div&gt;


&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
&lt;b&gt;Meteorologisk institutt&lt;/b&gt;  &lt;br&gt;
Informasjonsside.
&lt;br&gt;
* [http://met.no/ Meteorologisk institutt]. Her kan du også få et gledelig gjensyn med den geniale [http://met.no/Om_oss/Instituttets_historie/1961-1980/Vartrommel/ værtrommelen]. &lt;br&gt;
&lt;/div&gt;


&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
&lt;b&gt;NRK Skole: Naturfag&lt;/b&gt;  &lt;br&gt;
Mange gode filmklipp fra NRKs arkiver. Her kan du også finne frem til andre fagemner via menyene øverst på siden.
&lt;br&gt;
* [http://www.nrk.no/skole/emnedetalj?topic=oid:T8321370 Naturfag]. I skrivende stund er det hele 97 filmklipp innenfor emnet.&lt;br&gt;
&lt;/div&gt;


&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
&lt;b&gt;Miljølære&lt;/b&gt;  &lt;br&gt;
Undervisningsressurser, veiledning og artslære. Oppleggene er forankret i læreplanene.
&lt;br&gt;
* [http://www.miljolare.no/ Miljolare.no] &lt;br&gt;
&lt;/div&gt;


== Norsk ==

&lt;!--=== Lenker ===--&gt;

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
&lt;b&gt;Dialektlære.&lt;/b&gt;   &lt;br&gt; 

* Målmerker: [http://www.its-learning.com/content/ebok/www.ebok.no/itsolutions/html/4801_dialektkart.html Dialektkart] Illustrerer hvor de ulike målmerkene gjør seg gjeldende. &lt;br&gt;

* Dialektprøver: [http://www.ling.hf.ntnu.no/nos/ Nordavinden og sola] Her finner du over 50 dialektprøver fra hele landet. Opptakene er avspillbare og er transkribert med både tradisjonell ortografi og lydskrift.  &lt;br&gt;


&lt;b&gt;Språklære.&lt;/b&gt;   &lt;br&gt; 

* [http://www.sprakrad.no/ Språkrådet] Språknerdenes mekka på nett. Her er store mengder fagstoff. Du finner også pdf-filer av Språkrådets publikasjoner, deriblant Norges absolutt beste magasin, nemlig [http://www.sprakrad.no/Toppmeny/Publikasjoner/Spraaknytt/Spraknytt-32014/ SPRÅKNYTT]!&lt;br&gt;

* [http://www.nynorsksenteret.no/ Nynorsksenteret] Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa. &lt;br&gt;

* [http://www.nm.no/index.cfm Noregs Mållag] Nettstedet for språkrebeller. &lt;br&gt;

* [http://www.riksmalsforbundet.no/Forsiden.aspx Riksmålsforbundet] Nettstedet for språksosser. &lt;br&gt;


&lt;b&gt;Digitale fortellinger.&lt;/b&gt; &lt;br&gt;
* [https://no.wikibooks.org/wiki/Digitale_fortellinger_i_skolefag Wikibok] fra HiO. Her finnes eksempler på digitale fortellinger i de ulike skolefagene, læreplanforankring (pr april 2012) samt ressurslenker nederst på siden.

* [http://www.digitalefortellinger.com/ Stort antall personlige digitale fortellinger] fra Flimmer Film i Bergen. Her kan du se mange eksempler på digitale fortellinger med personlig preg. Disse er ikke laget med tanke på fagområder eller læreplaner, men å lage slike fortellinger kan lett knyttes opp til f.eks. norskfaget.


&lt;b&gt;Tekstsamlinger.&lt;/b&gt; &lt;br&gt;

* [http://oaks.nvg.org/pega10.html Gullvekta]. Omfattende samling ordtak/ordspråk. Du finner også en mengde eventyr og sagn, men de er på nynorsk. 
(OBS! Unngå den heller suspekte avdelingen med stoff fra den forkynnende sekten mystikere og magi-troende kjent som antroposofer eller Steinerskolen.)
&lt;/div&gt;

== Engelsk ==

&lt;!--=== Lenker ===--&gt;

&lt;div style=&quot;margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; &quot;&gt;
&lt;b&gt;Språklære.&lt;/b&gt;   &lt;br&gt; 

* Idiomer: [http://www.idiomconnection.com/ The Idiom Connection]: Stor samling idiomer, ordnet alfabetisk og tematisk. &lt;br&gt;

* : [] .  &lt;br&gt;

&lt;b&gt;Grammatikk.&lt;/b&gt;   &lt;br&gt; 

* [http://www.learnenglishfeelgood.com/esl-printables-worksheets.html ESL] (English as Second Language): Printbare arbeidsoppgaver (i pdf-format). &lt;br&gt;

* : [] .  &lt;br&gt;</text>
      <sha1>oy0vis9q4fgzwz1p0e9dajxyo90b4pf</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:V(g)</title>
    <ns>2</ns>
    <id>6267</id>
    <revision>
      <id>39087</id>
      <parentid>39085</parentid>
      <timestamp>2016-08-25T13:52:51Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Céréales Killer</username>
        <id>3523</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Céréales Killer flyttet siden [[Bruker:G(x)-former]] til [[Bruker:V(g)]]: Flyttet siden automatisk under navneendring fra «[[Special:CentralAuth/G(x)-former|G(x)-former]]» til «[[Special:CentralAuth/V(g)|V(g)]]»</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="88" xml:space="preserve">[[File:Redirect arrow without text.svg|46px|link=]][[m:th:User:V(g)|w:th:{{ns:3}}:V(g)]]</text>
      <sha1>slukf703ujdbkhc42onrhxjkk50gtvz</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:V(g)</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6268</id>
    <revision>
      <id>39089</id>
      <parentid>39086</parentid>
      <timestamp>2016-08-25T13:52:51Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Céréales Killer</username>
        <id>3523</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Céréales Killer flyttet siden [[Brukerdiskusjon:G(x)-former]] til [[Brukerdiskusjon:V(g)]]: Flyttet siden automatisk under navneendring fra «[[Special:CentralAuth/G(x)-former|G(x)-former]]» til «[[Special:CentralAuth/V(g)|V(g)]]»</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="93" xml:space="preserve">[[File:Redirect arrow without text.svg|46px|link=]][[m:th:User talk:V(g)|w:th:{{ns:3}}:V(g)]]</text>
      <sha1>0a8ll03hwd1s0o95bb7tbg7ww2ctts0</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Ah3kal</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6275</id>
    <revision>
      <id>36076</id>
      <timestamp>2014-11-30T04:23:46Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Pathoschild</username>
        <id>355</id>
      </contributor>
      <comment>global user pages ([[m:Synchbot|requested by Ah3kal]])</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="100" xml:space="preserve">Welcome to my page! please contact me at [[m:w:el:User talk:Ah3kal|User talk:Ah3kal @ el.wikipedia]]</text>
      <sha1>67vgypbz2gxfpukcgcsc2b4x43eg8w1</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Sam Sailor</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6277</id>
    <revision>
      <id>36089</id>
      <timestamp>2014-12-15T14:22:58Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Sam Sailor</username>
        <id>3482</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: &lt;table style=&quot;background:#F8EABA; width:100%&quot;&gt;&lt;tr&gt;&lt;td&gt; [[Image:Imbox notice.png|left|40px]]  {{{{{|safesubst:}}}#ifeq:{{{noheader}}}|yes||=={{{header|Feel free to leave me a message here...</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="330" xml:space="preserve">&lt;table style=&quot;background:#F8EABA; width:100%&quot;&gt;&lt;tr&gt;&lt;td&gt;
[[Image:Imbox notice.png|left|40px]] 
{{{{{|safesubst:}}}#ifeq:{{{noheader}}}|yes||=={{{header|Feel free to leave me a message here, but you will get a quicker response if you visit [[:w:en:User talk:Sam Sailor|my English Wikipedia user talk page]].}}}==}}
&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;&lt;/table&gt;</text>
      <sha1>j6cmjkfsj2mt8ysm135zlede1kjcb21</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Sir Lestaty de Lioncourt</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6281</id>
    <revision>
      <id>36134</id>
      <timestamp>2015-01-11T23:07:15Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Pathoschild</username>
        <id>355</id>
      </contributor>
      <comment>global user pages ([[m:Synchbot|requested by Sir Lestaty de Lioncourt]])</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="153" xml:space="preserve">__NOINDEX__{{#babel:pt|en-3}}[[File:Redirect arrow without text.svg|45px|link=]][[m:User talk:Sir Lestaty de Lioncourt|Lestaty de Lioncourt (Meta-Wiki)]]</text>
      <sha1>0738nao5e9r9j989zct5f35xw1x5bxc</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Lestaty</title>
    <ns>2</ns>
    <id>6283</id>
    <redirect title="Brukerdiskusjon:Sir Lestaty de Lioncourt" />
    <revision>
      <id>36138</id>
      <timestamp>2015-01-13T01:14:34Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Pathoschild</username>
        <id>355</id>
      </contributor>
      <comment>global user pages ([[m:Synchbot|requested by Lestaty]])</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="48" xml:space="preserve">#REDIRECT [[User talk:Sir Lestaty de Lioncourt]]</text>
      <sha1>cc8rweyhovhvvro1gd6g7rh9zxi29el</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Lestaty</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6284</id>
    <redirect title="Brukerdiskusjon:Sir Lestaty de Lioncourt" />
    <revision>
      <id>36139</id>
      <timestamp>2015-01-13T02:20:56Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Pathoschild</username>
        <id>355</id>
      </contributor>
      <comment>global user pages ([[m:Synchbot|requested by Lestaty]])</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="48" xml:space="preserve">#REDIRECT [[User talk:Sir Lestaty de Lioncourt]]</text>
      <sha1>cc8rweyhovhvvro1gd6g7rh9zxi29el</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Caliburn</title>
    <ns>2</ns>
    <id>6285</id>
    <revision>
      <id>36209</id>
      <parentid>36174</parentid>
      <timestamp>2015-02-20T11:35:11Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Billinghurst</username>
        <id>2518</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Billinghurst flyttet siden [[Bruker:George.Edward.C]] til [[Bruker:Caliburn]]: Automatically moved page while renaming the user &quot;[[Special:CentralAuth/George.Edward.C|George.Edward.C]]&quot; to &quot;[[Special:CentralAuth/Caliburn|Caliburn]]&quot;</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="74" xml:space="preserve">__NOINDEX__[[File:Redirectltr.png]][[meta:User:George.Edward.C|Me @ Meta]]</text>
      <sha1>0qt2melp40r0592gltncjamudoyvboh</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Suprememangaka</title>
    <ns>2</ns>
    <id>6290</id>
    <redirect title="Bruker:*SM*" />
    <revision>
      <id>36163</id>
      <timestamp>2015-02-03T18:07:14Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Céréales Killer</username>
        <id>3523</id>
      </contributor>
      <comment>Céréales Killer flyttet siden [[Bruker:Suprememangaka]] til [[Bruker:*SM*]]: Automatically moved page while renaming the user &quot;[[Special:CentralAuth/Suprememangaka|Suprememangaka]]&quot; to &quot;[[Special:CentralAuth/*SM*|*SM*]]&quot;</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="29" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Bruker:*SM*]]</text>
      <sha1>4k1uy9p2we0kmavzwg48gaeacqbub21</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Suprememangaka</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6291</id>
    <redirect title="Brukerdiskusjon:*SM*" />
    <revision>
      <id>36165</id>
      <timestamp>2015-02-03T18:07:14Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Céréales Killer</username>
        <id>3523</id>
      </contributor>
      <comment>Céréales Killer flyttet siden [[Brukerdiskusjon:Suprememangaka]] til [[Brukerdiskusjon:*SM*]]: Automatically moved page while renaming the user &quot;[[Special:CentralAuth/Suprememangaka|Suprememangaka]]&quot; to &quot;[[Special:CentralAuth/*SM*|*SM*]]&quot;</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="38" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Brukerdiskusjon:*SM*]]</text>
      <sha1>rlvqtm6ahel5y3fea9r5f2fah0gmf5t</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:85.19.187.21</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6294</id>
    <revision>
      <id>36170</id>
      <timestamp>2015-02-06T12:37:56Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>RadiX</username>
        <id>2147</id>
      </contributor>
      <comment>Warning: [[Hvordan lage nordlys]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="311" xml:space="preserve">Please, avoid making editing tests as you did to [[:Hvordan lage nordlys]]. Use the sandbox instead, [[User:Ruy Pugliesi|&lt;span title=&quot;Ruy Pugliesi&quot;&gt;&lt;font face=&quot;Arial Rounded MT Bold&quot;&gt;Ruy Pugliesi&lt;/font&gt;&lt;/span&gt;]]&lt;sup&gt;[[User talk:Ruy Pugliesi|&lt;span title=&quot;Talk&quot;&gt;&amp;#9701;&lt;/span&gt;]]&lt;/sup&gt; 6. feb. 2015 kl. 13:37 (CET)</text>
      <sha1>6foia9rxtvtgui6yo8e09o6powj4ctb</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Unapersona</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6296</id>
    <redirect title="m:User talk:Unapersona" />
    <revision>
      <id>36173</id>
      <timestamp>2015-02-08T04:43:10Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Pathoschild</username>
        <id>355</id>
      </contributor>
      <comment>global user pages ([[m:Synchbot|requested by Unapersona]])</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="35" xml:space="preserve">#REDIRECT[[m:User talk:Unapersona]]</text>
      <sha1>axmxwqgqn5cc3repvdpskh427rynpkh</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Caliburn</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6297</id>
    <revision>
      <id>36211</id>
      <parentid>36175</parentid>
      <timestamp>2015-02-20T11:35:12Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Billinghurst</username>
        <id>2518</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Billinghurst flyttet siden [[Brukerdiskusjon:George.Edward.C]] til [[Brukerdiskusjon:Caliburn]]: Automatically moved page while renaming the user &quot;[[Special:CentralAuth/George.Edward.C|George.Edward.C]]&quot; to &quot;[[Special:CentralAuth/Caliburn|Caliburn]]&quot;</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="209" xml:space="preserve">&lt;center&gt;&lt;font face=&quot;Georgia&quot;&gt;'''Hi there! Please do not contact me here. Instead, please contact me on [[meta:User_talk:George.Edward.C|meta]]. Messages left here may not get a timely response.&lt;/font&gt;&lt;/center&gt;</text>
      <sha1>kv5wzoqoqwkaewjwmlncjbvwbbz9e5h</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Mjbmr</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6298</id>
    <revision>
      <id>36176</id>
      <timestamp>2015-02-12T02:31:34Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Pathoschild</username>
        <id>355</id>
      </contributor>
      <comment>global user pages ([[m:Synchbot|requested by Mjbmr]])</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="160" xml:space="preserve">__NOINDEX__&lt;div dir=&quot;ltr&quot;&gt;[[File:Redirect arrow without text.svg|46px|link=]][[w:en:User:Mjbmr|Mjbmr]]@Wikipedia ([[w:en:User talk:Mjbmr|Talk]]@Wikipedia)&lt;/div&gt;</text>
      <sha1>iixdp9ugeyiqeurocghjgsb2lkrjjfm</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:NahidSultan</title>
    <ns>2</ns>
    <id>6299</id>
    <revision>
      <id>36177</id>
      <timestamp>2015-02-14T18:59:45Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Pathoschild</username>
        <id>355</id>
      </contributor>
      <comment>global user pages ([[m:Synchbot|requested by NahidSultan]])</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1587" xml:space="preserve">{{DISPLAYTITLE:&lt;span style=&quot;display:none;&quot;&gt;User:&lt;/span&gt;&lt;span style=&quot;font-family:Comic Sans MS;font-size:30px&quot;&gt;&lt;b&gt;&lt;font color=green&gt;Nahid Sultan&lt;/font&gt;&lt;/b&gt;&lt;/span&gt;}}
&lt;div style=&quot;padding: 12px 18px 5px 15px; width: absolute; border: 2px solid #000; background: #F5F5F5; color: #000; text-align: justify;&quot;&gt;Thanks for stopping by! The purpose of this user page is to point you to the right direction where you can contact me in need. Please do not leave your message here, otherwise in most cases, they will not be noticed in time and eventually be removed.

However, you are encouraged to contact me or say hello. :-)

Please note that I can communicate in either Bangla or English. My apologies for not knowing your language.

If you prefer to leave me a message, please choose any of the following talk pages I maintain frequently.
* [[m:User talk:NahidSultan|Meta-Wiki talk page]]
* [[m:bn:User talk:NahidSultan|Bangla Wikipedia talk page]] 
* [[m:en:User talk:NahidSultan|English Wikipedia talk page]]
* [[m:commons:User talk:NahidSultan|Wikimedia Commons talk page]]

If you have something to say to me in private, e-mail is a good option.
* If you are logged in to your Wikimedia account you can probably e-mail me by [[Special:EmailUser/NahidSultan|clicking here]].

Finally, If you have an IRC client, you can contact me there as well. I can be found in [irc://irc.freenode.net/cvn-sw #cvn-sw] and [irc://irc.freenode.net/wikimedia-commons #wikimedia-commons] on the Freenode IRC network, usually with the nick &lt;code&gt;NahidSultan&lt;/code&gt;. Please be bold and talk.&lt;/font&gt;&lt;/center&gt;&lt;/div&gt;</text>
      <sha1>7g7jlke3se59pr3n34z6pd2eymm6gfy</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Olav Røssland</title>
    <ns>2</ns>
    <id>6300</id>
    <revision>
      <id>36181</id>
      <timestamp>2015-02-15T12:30:43Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Olav Røssland</username>
        <id>3535</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: Veiledning</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="10" xml:space="preserve">Veiledning</text>
      <sha1>o5cxbopjbpsgp1ejsyjjba4cdmfebva</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:85.165.57.175</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6302</id>
    <revision>
      <id>36192</id>
      <timestamp>2015-02-17T21:35:20Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>RadiX</username>
        <id>2147</id>
      </contributor>
      <comment>Warning: [[Pompeii]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="299" xml:space="preserve">Please, avoid making editing tests as you did to [[:Pompeii]]. Use the sandbox instead, [[User:Ruy Pugliesi|&lt;span title=&quot;Ruy Pugliesi&quot;&gt;&lt;font face=&quot;Arial Rounded MT Bold&quot;&gt;Ruy Pugliesi&lt;/font&gt;&lt;/span&gt;]]&lt;sup&gt;[[User talk:Ruy Pugliesi|&lt;span title=&quot;Talk&quot;&gt;&amp;#9701;&lt;/span&gt;]]&lt;/sup&gt; 17. feb. 2015 kl. 22:35 (CET)</text>
      <sha1>9xmthd5mqi4i3esx4i870x394erqqfg</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Vanished user 24kwjf10h32h</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6304</id>
    <revision>
      <id>40290</id>
      <parentid>37714</parentid>
      <timestamp>2020-06-05T13:25:04Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Sotiale</username>
        <id>2642</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Sotiale flyttet siden [[Brukerdiskusjon:Diego Grez-Cañete]] til [[Brukerdiskusjon:Vanished user 24kwjf10h32h]] uten å etterlate en omdirigering: Flyttet siden automatisk under navneendring fra «[[Special:CentralAuth/Diego Grez-Cañete|Diego Grez-Cañete]]» til «[[Special:CentralAuth/Vanished user 24kwjf10h32h|Vanished user 24kwjf10h32h]]»</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="11" xml:space="preserve">__NOINDEX__</text>
      <sha1>4dk4zevx7zb4mh95uavtx21at6jgovp</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:George.Edward.C</title>
    <ns>2</ns>
    <id>6306</id>
    <redirect title="Bruker:Caliburn" />
    <revision>
      <id>36210</id>
      <timestamp>2015-02-20T11:35:11Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Billinghurst</username>
        <id>2518</id>
      </contributor>
      <comment>Billinghurst flyttet siden [[Bruker:George.Edward.C]] til [[Bruker:Caliburn]]: Automatically moved page while renaming the user &quot;[[Special:CentralAuth/George.Edward.C|George.Edward.C]]&quot; to &quot;[[Special:CentralAuth/Caliburn|Caliburn]]&quot;</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="33" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Bruker:Caliburn]]</text>
      <sha1>cmjvw7hh3int2agxgz15cb6hvzzzcre</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:George.Edward.C</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6307</id>
    <redirect title="Brukerdiskusjon:Caliburn" />
    <revision>
      <id>36212</id>
      <timestamp>2015-02-20T11:35:12Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Billinghurst</username>
        <id>2518</id>
      </contributor>
      <comment>Billinghurst flyttet siden [[Brukerdiskusjon:George.Edward.C]] til [[Brukerdiskusjon:Caliburn]]: Automatically moved page while renaming the user &quot;[[Special:CentralAuth/George.Edward.C|George.Edward.C]]&quot; to &quot;[[Special:CentralAuth/Caliburn|Caliburn]]&quot;</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="42" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Brukerdiskusjon:Caliburn]]</text>
      <sha1>jyyukzc3pfql0xx3gnvceu8tjieidda</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Vanished user 24kwjf10h32h</title>
    <ns>2</ns>
    <id>6308</id>
    <revision>
      <id>40291</id>
      <parentid>37712</parentid>
      <timestamp>2020-06-05T13:25:04Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Sotiale</username>
        <id>2642</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Sotiale flyttet siden [[Bruker:Diego Grez-Cañete]] til [[Bruker:Vanished user 24kwjf10h32h]] uten å etterlate en omdirigering: Flyttet siden automatisk under navneendring fra «[[Special:CentralAuth/Diego Grez-Cañete|Diego Grez-Cañete]]» til «[[Special:CentralAuth/Vanished user 24kwjf10h32h|Vanished user 24kwjf10h32h]]»</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="11" xml:space="preserve">__NOINDEX__</text>
      <sha1>4dk4zevx7zb4mh95uavtx21at6jgovp</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Sevela.p</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6310</id>
    <revision>
      <id>36240</id>
      <timestamp>2015-03-18T01:25:35Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Pathoschild</username>
        <id>355</id>
      </contributor>
      <comment>global user pages ([[m:Synchbot|requested by Sevela.p]])</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="117" xml:space="preserve">__NOINDEX__[[File:Redirect arrow without text.svg|45px|link=]][[w:cs:User talk:Sevela.p|Sevela.p (cs.wikipedia.org)]]</text>
      <sha1>7210kk8bqhstp21n3p3mihytpu2dcan</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:7b~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6311</id>
    <revision>
      <id>37167</id>
      <parentid>37162</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:14Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2073" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called 7b. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name 7b~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>6hjedhj75y0eqxwn9kmrd8vzq5ywk0p</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:ALEXANDRA~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6312</id>
    <revision>
      <id>37168</id>
      <parentid>36698</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:14Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2087" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called ALEXANDRA. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name ALEXANDRA~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>58ko0i6snsf36srcfi8cez18zfmdvk5</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:ATH~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6313</id>
    <revision>
      <id>37169</id>
      <parentid>36701</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:14Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2075" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called ATH. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name ATH~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>8zmuf5d5aj839g1udiqpwz4yhc22ekp</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Aaby~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6314</id>
    <revision>
      <id>37173</id>
      <parentid>36699</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:15Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2077" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Aaby. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Aaby~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>e6ie9mncaq7d7v197u50rlzt2cw3mw2</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Abrenna~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6315</id>
    <revision>
      <id>37181</id>
      <parentid>36707</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:16Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2083" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Abrenna. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Abrenna~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>l0yoo8hb0manyr055sl553sh26ir173</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Adelheid~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6316</id>
    <revision>
      <id>37182</id>
      <parentid>36708</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:16Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2085" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Adelheid. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Adelheid~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>kj038bks005mg2lrz8unb5rkw0s81su</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Administrator~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6317</id>
    <revision>
      <id>37183</id>
      <parentid>36709</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:17Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2095" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Administrator. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Administrator~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>9u6p45htikk7rk2lf9wfhtfstkfhyjj</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Albaab~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6318</id>
    <revision>
      <id>37184</id>
      <parentid>36702</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:17Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2081" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Albaab. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Albaab~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>lonpxlbhnjh29z4furrsojxkkgoq4ch</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Albin~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6319</id>
    <revision>
      <id>37186</id>
      <parentid>36700</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:17Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2079" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Albin. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Albin~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>1tk1ld4f48f7xvyg2f8x2ewjy9sfapx</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Aleksander~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6320</id>
    <revision>
      <id>37187</id>
      <parentid>36713</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:17Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2089" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Aleksander. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Aleksander~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>iawtn0frq3304a7a8jywx5jcbd4nhw7</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Ali baba og de 40 røverne~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6321</id>
    <revision>
      <id>37188</id>
      <parentid>36716</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:18Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2121" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Ali baba og de 40 røverne. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Ali baba og de 40 røverne~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>e9xjvriap56q7xqis36yrvj8nc984yx</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Alina~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6322</id>
    <revision>
      <id>37190</id>
      <parentid>36714</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:18Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2079" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Alina. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Alina~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>hf5lptmit37a4be8i62m5ksmg476y25</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Alre~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6323</id>
    <revision>
      <id>37191</id>
      <parentid>36715</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:18Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2077" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Alre. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Alre~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>3l95tgj3syszrisuqm4591ut9wwrtjl</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Ambolt~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6324</id>
    <revision>
      <id>37194</id>
      <parentid>36710</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:18Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2081" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Ambolt. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Ambolt~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>8ntecgkm6ocspkcwwyd0zvx6v0zq4k3</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Amphion~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6325</id>
    <revision>
      <id>37195</id>
      <parentid>36711</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:18Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2083" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Amphion. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Amphion~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>4zwvhpkll8khx4md4xlneiclqqy3dcb</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:AnKa~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6326</id>
    <revision>
      <id>37197</id>
      <parentid>36718</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:19Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2077" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called AnKa. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name AnKa~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>3fvbgz43w9exd31vyk5tfkepn460rao</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Olex~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6327</id>
    <revision>
      <id>37533</id>
      <parentid>37014</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:57Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2077" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Olex. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Olex~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>g7l4h3t5h4upisviq95268ybsnvf8cp</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Olve~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6328</id>
    <revision>
      <id>37532</id>
      <parentid>37016</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:57Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2077" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Olve. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Olve~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>g02bk3mdi77e1x2hq7w3c8ri3s9zqrf</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Osnes~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6329</id>
    <revision>
      <id>37537</id>
      <parentid>37009</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:57Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2079" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Osnes. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Osnes~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>68e6zfahs39kp84v9442fk43u6log9t</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Andersat~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6330</id>
    <revision>
      <id>37203</id>
      <parentid>36722</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:20Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2085" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Andersat. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Andersat~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>6sy0had0b3a4fsby8xbcvnxw2kovurc</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Anas~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6331</id>
    <revision>
      <id>37199</id>
      <parentid>36717</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:19Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2077" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Anas. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Anas~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>arpvuakhowm7edroo6o9clpn88a5jx6</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Andber~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6332</id>
    <revision>
      <id>37200</id>
      <parentid>36720</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:19Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2081" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Andber. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Andber~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>5ymnh7htdskm3rxnopxz0127fq6e73u</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Otbergo~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6333</id>
    <revision>
      <id>37377</id>
      <parentid>37015</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:36Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2083" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Otbergo. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Otbergo~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>klmywmyxlkx89ffqnti6y948cq1ks90</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Otero~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6334</id>
    <revision>
      <id>37379</id>
      <parentid>37017</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:36Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2079" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Otero. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Otero~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>r16jcjso9w24mnkuiswkjfg2t2t0k1y</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Andlin~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6335</id>
    <revision>
      <id>37205</id>
      <parentid>36721</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:20Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2081" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Andlin. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Andlin~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>fjulojnqjufr0i5zg626y1p127ep9c7</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Anett~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6336</id>
    <revision>
      <id>37209</id>
      <parentid>36723</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:20Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2079" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Anett. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Anett~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>8wa7yoirf4shsjx4515x652erq5u6xd</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Ove~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6337</id>
    <revision>
      <id>37384</id>
      <parentid>37018</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:37Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2075" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Ove. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Ove~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>k3geld5k25ypie1c1xm65r3i2mi613m</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Anette~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6338</id>
    <revision>
      <id>37206</id>
      <parentid>36727</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:20Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2081" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Anette. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Anette~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>qfw932vyshqihyfz03smgv9xrigjrof</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Patrick~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6339</id>
    <revision>
      <id>37389</id>
      <parentid>37022</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:37Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2083" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Patrick. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Patrick~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>t6a508kijvdnomqfa6kw6k2iljr3ol6</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Peder~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6340</id>
    <revision>
      <id>37394</id>
      <parentid>37019</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:37Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2079" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Peder. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Peder~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>miw9fzjdg3y39vqsdm5ll6hujmhxehe</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Peregil~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6341</id>
    <revision>
      <id>37397</id>
      <parentid>37026</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:37Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2083" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Peregil. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Peregil~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>6hl89h5vwbx80wj7oalt8uchzqgci1x</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Anita~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6342</id>
    <revision>
      <id>37210</id>
      <parentid>36728</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:20Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2079" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Anita. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Anita~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>8orbut73c24m8qobuccbqfj4hbyudkm</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Annch~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6343</id>
    <revision>
      <id>37214</id>
      <parentid>36725</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:21Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2079" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Annch. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Annch~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>ndwicl94h2ldku865rj33bxv6rb4xuy</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Anncharlotte~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6344</id>
    <revision>
      <id>37211</id>
      <parentid>36726</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:21Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2093" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Anncharlotte. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Anncharlotte~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>0wu7y9an1vc2r6ncb0fc3zom05qatkz</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Pernille i Panservogn~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6345</id>
    <revision>
      <id>37402</id>
      <parentid>37020</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:38Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2111" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Pernille i Panservogn. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Pernille i Panservogn~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>jbixi9ezty8os64avdkkkj4n619jtw5</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Anne~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6346</id>
    <revision>
      <id>37216</id>
      <parentid>36729</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:21Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2077" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Anne. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Anne~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>azth15f0xqys5zhjklprcjwlfn97chx</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Petter~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6347</id>
    <revision>
      <id>37399</id>
      <parentid>37021</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:37Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2081" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Petter. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Petter~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>ptmypmd89vovs52q2reh7xyntx9ky7m</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Peterjames~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6348</id>
    <revision>
      <id>37400</id>
      <parentid>37025</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:37Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2089" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Peterjames. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Peterjames~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>i0a3uiipncu3end0wftupjxsqqh8xtb</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Aquila~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6349</id>
    <revision>
      <id>37225</id>
      <parentid>36738</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:22Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2081" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Aquila. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Aquila~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>r0ho0qtisrwx0t1phbrcftvgiddkow1</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Aprilia~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6350</id>
    <revision>
      <id>37219</id>
      <parentid>36731</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:21Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2083" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Aprilia. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Aprilia~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>5wsecbubdmsjupqk4kv6jottodgqr9d</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Plussminus~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6351</id>
    <revision>
      <id>37405</id>
      <parentid>37024</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:38Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2089" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Plussminus. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Plussminus~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>f5q3aylmw22n5jp12ynly3cdbn3wwma</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Pingo~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6352</id>
    <revision>
      <id>37401</id>
      <parentid>37023</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:38Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2079" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Pingo. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Pingo~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>gfdp3ywuetveukp8zj5929p3z5gnptl</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Pni~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6353</id>
    <revision>
      <id>37411</id>
      <parentid>37033</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:38Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2075" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Pni. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Pni~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>4mbbraml1kobb0v40x2i78c5j3wfw5h</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Pors~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6354</id>
    <revision>
      <id>37409</id>
      <parentid>37028</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:38Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2077" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Pors. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Pors~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>l7i0k1miakgmrql0k6la7xx3z8a3spq</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Pronto~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6355</id>
    <revision>
      <id>37410</id>
      <parentid>37034</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:38Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2081" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Pronto. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Pronto~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>027rqlfms1ripllbj27gjpj4zkvxr61</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Pyramide~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6356</id>
    <revision>
      <id>37414</id>
      <parentid>37027</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:38Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2085" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Pyramide. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Pyramide~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>l3qnfdnkusaarm2jrp377amn1r4u1j6</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Arel~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6357</id>
    <revision>
      <id>37226</id>
      <parentid>36736</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:22Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2077" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Arel. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Arel~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>i76z7gmh096qhbb8wr84cqbudry1x8q</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Armo~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6358</id>
    <revision>
      <id>37228</id>
      <parentid>36733</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:22Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2077" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Armo. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Armo~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>pr7vctvjdqx4wg5rt43q1a26x6ubger</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Aristillius~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6359</id>
    <revision>
      <id>37227</id>
      <parentid>36730</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:22Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2091" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Aristillius. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Aristillius~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>t1ym85smuuusvhal8jfenkt5ip7ddf8</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Arne~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6360</id>
    <revision>
      <id>37232</id>
      <parentid>36737</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:23Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2077" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Arne. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Arne~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>ctm2bvfge5fmg5675iyny4xwycot3sw</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:ArneG~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6361</id>
    <revision>
      <id>37229</id>
      <parentid>36734</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:23Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2079" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called ArneG. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name ArneG~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>1dkhu6ifv6uxfwe0ul0a9xl2513v6nk</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Arnt~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6362</id>
    <revision>
      <id>37233</id>
      <parentid>36735</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:23Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2077" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Arnt. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Arnt~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>ct8um1hlczpahgzo8d742s5rcst033t</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:RMB~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6363</id>
    <revision>
      <id>37417</id>
      <parentid>37036</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:38Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2075" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called RMB. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name RMB~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>4c2xj39mpngu7rmorz6x016elm0gqzy</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Rafaelh~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6364</id>
    <revision>
      <id>37420</id>
      <parentid>37030</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:38Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2083" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Rafaelh. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Rafaelh~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>ewdegqqye58tujx44brjnbktimb9bym</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Arnulf~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6365</id>
    <revision>
      <id>37234</id>
      <parentid>36749</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:23Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2081" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Arnulf. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Arnulf~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>2itu49noxh3m05qkxeq6wmmpwiuf0zw</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Ratocx~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6366</id>
    <revision>
      <id>37427</id>
      <parentid>37031</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:39Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2081" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Ratocx. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Ratocx~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>h5pxbacx5nxh4jffn73itw39tvfvys9</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Redsin~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6367</id>
    <revision>
      <id>37434</id>
      <parentid>37035</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:41Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2081" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Redsin. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Redsin~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>o7ql5klnb0khheis2s5hfbland8cny3</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Reidar~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6368</id>
    <revision>
      <id>37436</id>
      <parentid>37037</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:41Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2081" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Reidar. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Reidar~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>ckhiyhqy2j33l40tm354aghym9ofgjn</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Regi~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6369</id>
    <revision>
      <id>37435</id>
      <parentid>37044</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:41Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2077" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Regi. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Regi~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>osgrodqscaawczz0llp6f94lh5kcwdg</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Arpeggio~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6370</id>
    <revision>
      <id>37235</id>
      <parentid>36746</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:23Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2085" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Arpeggio. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Arpeggio~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>8ybz12lpcjxp34awjq387hthhzd1smg</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:ArveFahlvik</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6371</id>
    <revision>
      <id>38350</id>
      <parentid>37236</parentid>
      <timestamp>2016-05-04T07:37:43Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Cyberpower678</username>
        <id>3833</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Cyberpower678 flyttet siden [[Brukerdiskusjon:Arve~nowikibooks]] til [[Brukerdiskusjon:ArveFahlvik]]: Flyttet siden automatisk under navneendring fra «[[Special:CentralAuth/Arve~nowikibooks|Arve~nowikibooks]]» til «[[Special:CentralAuth/ArveFahlvik|...</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2077" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Arve. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Arve~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>kjccyy3g1i37pxt7o2dvosuob3nonyv</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Arvlil~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6372</id>
    <revision>
      <id>37239</id>
      <parentid>36739</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:23Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2081" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Arvlil. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Arvlil~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>tszskl71xj0266y2kg8zpdnw2tt60w5</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Rhka~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6373</id>
    <revision>
      <id>37442</id>
      <parentid>37041</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:42Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2077" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Rhka. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Rhka~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>nnb6i11k54mb0gkfop5nwb3aerztkz2</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Reidun~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6374</id>
    <revision>
      <id>37437</id>
      <parentid>37039</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:41Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2081" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Reidun. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Reidun~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>h477noyywvs610i378qelz4cshus2c0</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Atle~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6375</id>
    <revision>
      <id>37248</id>
      <parentid>36742</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:24Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2077" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Atle. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Atle~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>0rhbudx2jt8qrwy12kxdibdk5cib1p0</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Rich~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6376</id>
    <revision>
      <id>37441</id>
      <parentid>37038</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:42Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2077" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Rich. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Rich~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>l8lofc2tx39qe5965wj5ukuha713itw</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Rift~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6377</id>
    <revision>
      <id>37444</id>
      <parentid>37042</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:42Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2077" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Rift. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Rift~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>obnrpq4gz1mxox6j5l2toq3l654tujv</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Atlhag</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6378</id>
    <revision>
      <id>36320</id>
      <timestamp>2015-03-18T04:21:30Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Your account will be renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1439" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Atlhag. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Atlhag~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;</text>
      <sha1>peihkkdftotag9g6w1x6h16iqc1adxf</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Atta~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6379</id>
    <revision>
      <id>37247</id>
      <parentid>36745</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:24Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2077" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Atta. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Atta~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>el6lk8dljww4wgta7gh3um59dt0p78v</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Riggi~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6380</id>
    <revision>
      <id>37447</id>
      <parentid>37040</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:42Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2079" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Riggi. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Riggi~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>0hyv5c2eqwzbqqa3z2js8163wsqigf3</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Audun~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6381</id>
    <revision>
      <id>37252</id>
      <parentid>36744</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:24Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2079" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Audun. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Audun~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>a425nc5alc2kg5dqj8wrjvqjflanxm4</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Baltasar~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6382</id>
    <revision>
      <id>37249</id>
      <parentid>36748</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:24Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2085" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Baltasar. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Baltasar~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>mkbi06d3vipcvzv1d1famvim3kx3fnd</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Robiel~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6383</id>
    <revision>
      <id>37452</id>
      <parentid>37047</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:43Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2081" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Robiel. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Robiel~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>c1smyb4qwziknxgr8tcse6wxnpnob36</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Robertri~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6384</id>
    <revision>
      <id>37453</id>
      <parentid>37043</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:43Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2085" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Robertri. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Robertri~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>sjyajmgtf2d159cg70izo2zv7izqtgn</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Rogerws~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6385</id>
    <revision>
      <id>37454</id>
      <parentid>37049</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:43Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2083" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Rogerws. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Rogerws~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>j72wfsv9yxxd0t9lvdrt3jb82jkexpu</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Rolf Theil~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6386</id>
    <revision>
      <id>37455</id>
      <parentid>37056</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:43Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2089" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Rolf Theil. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Rolf Theil~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>q593b98kuxvjpcfu8kbfiijy7ydy3vh</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Baltazar~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6387</id>
    <revision>
      <id>37251</id>
      <parentid>36750</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:24Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2085" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Baltazar. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Baltazar~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>h8gio7w2m155xk4t7ru3rr8yt5rpdqw</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Rodelero~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6388</id>
    <revision>
      <id>37451</id>
      <parentid>37046</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:43Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2085" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Rodelero. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Rodelero~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>tk40c779m9oefr7t4bgqu7dp6essluj</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:RolfK~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6389</id>
    <revision>
      <id>37456</id>
      <parentid>37051</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:44Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2079" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called RolfK. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name RolfK~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>awtosf7846bt7e8fba8nrk2hxdtiz8n</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Rolpe~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6390</id>
    <revision>
      <id>37462</id>
      <parentid>37050</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:45Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2079" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Rolpe. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Rolpe~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>2fb2dnqlifn1s64q6z9ft1m00dq7dbv</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Barad~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6391</id>
    <revision>
      <id>37254</id>
      <parentid>36756</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:24Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2079" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Barad. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Barad~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>7lpaktck0cxnqhruh2upxu45k79v2d2</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Rooney~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6392</id>
    <revision>
      <id>37468</id>
      <parentid>37054</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:45Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2081" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Rooney. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Rooney~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>57yugf43kp34xq8t9kvql6ftwoql06v</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Bareare~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6393</id>
    <revision>
      <id>37258</id>
      <parentid>36755</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:24Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2083" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Bareare. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Bareare~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>eo2krs1n6kjmyv3lgyzm7x22oow5bvh</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Rudolf55~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6394</id>
    <revision>
      <id>37467</id>
      <parentid>37053</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:45Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2085" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Rudolf55. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Rudolf55~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>fq33525dles7j8tyvkiveoznnuevm3h</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Bayram~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6395</id>
    <revision>
      <id>37257</id>
      <parentid>36753</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:24Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2081" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Bayram. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Bayram~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>qj1fcveiic6bxp7dxf7oqzhd0v5i0o6</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Rune~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6396</id>
    <revision>
      <id>37471</id>
      <parentid>37055</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:46Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2077" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Rune. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Rune~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>cjb7fefcdpr66yya735ag9gxlyxw6ls</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Runep~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6397</id>
    <revision>
      <id>37470</id>
      <parentid>37048</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:46Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2079" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Runep. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Runep~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>95n1fwqtffw6frvx0wrho4z34p02jbx</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Bente~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6398</id>
    <revision>
      <id>37259</id>
      <parentid>36751</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:25Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2079" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Bente. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Bente~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>cdzc55faqo96bxmue4gdwrixiwl272k</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Berit på Bussen~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6399</id>
    <revision>
      <id>37260</id>
      <parentid>36754</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:25Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2101" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Berit på Bussen. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Berit på Bussen~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>gu8t1xafblrolhfyecdrsveayvae0z2</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Bernt~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6400</id>
    <revision>
      <id>37263</id>
      <parentid>36757</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:25Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2079" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Bernt. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Bernt~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>dcv4qqm3s3u6mqxdhbhsnq6x3yhrv0y</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Ruski~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6401</id>
    <revision>
      <id>37472</id>
      <parentid>37052</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:46Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2079" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Ruski. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Ruski~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>rrbp1isqmk3rj1xopouybfv7w2tfpno</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Bieslook~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6402</id>
    <revision>
      <id>37264</id>
      <parentid>36758</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:25Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2085" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Bieslook. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Bieslook~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>2hxfd27xyyqe5ztsx8v3m6heikjmxwp</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:STU~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6403</id>
    <revision>
      <id>37473</id>
      <parentid>37058</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:46Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2075" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called STU. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name STU~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>dr9im83jidkx82z4nlz3kxkgkl55arg</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Bjerring~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6404</id>
    <revision>
      <id>37267</id>
      <parentid>36759</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:25Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2085" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Bjerring. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Bjerring~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>rb8bmvebn7x2dbqhbxnyy9h21l91yha</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Said00~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6405</id>
    <revision>
      <id>37476</id>
      <parentid>37060</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:47Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2081" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Said00. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Said00~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>chz1tgrqrmi5k3zcm7fdoliob79aigb</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Bjarne~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6406</id>
    <revision>
      <id>37265</id>
      <parentid>36752</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:25Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2081" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Bjarne. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Bjarne~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>5xqd3knvuyykn3ik6pfkln2xt31vlhi</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Sandvik~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6407</id>
    <revision>
      <id>37477</id>
      <parentid>37065</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:47Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2083" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Sandvik. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Sandvik~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>a2702vdsi9x9bpsnezx2trh4v7n5mg5</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Sarcas~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6408</id>
    <revision>
      <id>37478</id>
      <parentid>37059</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:47Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2081" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Sarcas. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Sarcas~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>cic00tpx5w7q3cp3v5a0pfikkwmz4rh</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Sas~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6409</id>
    <revision>
      <id>37479</id>
      <parentid>37061</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:47Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2075" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Sas. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Sas~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>fiqe9kmhrd9g3npntymoasqx5hh88dv</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Blonde~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6410</id>
    <revision>
      <id>37274</id>
      <parentid>36760</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:27Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2081" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Blonde. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Blonde~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>2ghu285nntga5fturiiqoxw5ucztzy6</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:BodilHansen~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6411</id>
    <revision>
      <id>37278</id>
      <parentid>36762</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:28Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2091" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called BodilHansen. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name BodilHansen~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>rk60tmodsu7sz19c5tudfom0mr2avyt</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Science2~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6412</id>
    <revision>
      <id>37483</id>
      <parentid>37067</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:48Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2085" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Science2. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Science2~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>ryn1nj0nsg1xahft1mwq00wos2bc26x</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Bokormen~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6413</id>
    <revision>
      <id>37280</id>
      <parentid>36764</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:28Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2085" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Bokormen. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Bokormen~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>qocffvplh4wc0fdvv4exu6lldkfc1k8</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Scix~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6414</id>
    <revision>
      <id>37486</id>
      <parentid>37063</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:50Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2077" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Scix. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Scix~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>b7l8wumb3b7xb39qsxcvf3mfeekr3d9</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Bt~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6415</id>
    <revision>
      <id>37285</id>
      <parentid>36761</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:29Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2073" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Bt. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Bt~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>gopk80z77isd7twak0me3003smx7qox</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Branta~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6416</id>
    <revision>
      <id>37282</id>
      <parentid>36763</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:28Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2081" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Branta. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Branta~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>20dvhi8rajnqvtn4nt1ar0rdc8iy0n5</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Bubblemaker~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6417</id>
    <revision>
      <id>37284</id>
      <parentid>36770</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:29Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2091" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Bubblemaker. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Bubblemaker~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>72ghrf6f09wwurzhjb5w1vzzu4ovyf4</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Camilla~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6418</id>
    <revision>
      <id>37290</id>
      <parentid>36765</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:29Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2083" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Camilla. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Camilla~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>84dsshz4yih31nq8f095e4ir1i5x9ij</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Camilla i Cabriolet~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6419</id>
    <revision>
      <id>37288</id>
      <parentid>36768</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:29Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2107" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Camilla i Cabriolet. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Camilla i Cabriolet~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>2qsvyyshylv6qdoaq3mris9roguuy2x</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Sesily~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6420</id>
    <revision>
      <id>37488</id>
      <parentid>37066</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:50Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2081" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Sesily. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Sesily~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>dx6zbdzb3tjesmw51fllbxg52meocan</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Sfl~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6421</id>
    <revision>
      <id>37489</id>
      <parentid>37069</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:51Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2075" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Sfl. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Sfl~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>cq10nklt15ym2ihpecad5lb8yqc52uu</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Camillee~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6422</id>
    <revision>
      <id>37291</id>
      <parentid>36776</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:30Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2085" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Camillee. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Camillee~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>m8jz8qxxgzu3clqpypgur0l6xtrdio6</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Sid~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6423</id>
    <revision>
      <id>37540</id>
      <parentid>37062</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:57Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2075" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Sid. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Sid~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>ifkgoy0wxhe10zish2a74yoqfjob49d</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Cata~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6424</id>
    <revision>
      <id>37292</id>
      <parentid>36772</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:30Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2077" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Cata. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Cata~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>mpvo07cw1hkdlql73r85o74pn9wfa2k</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Siebsa~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6425</id>
    <revision>
      <id>37542</id>
      <parentid>37072</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:57Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2081" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Siebsa. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Siebsa~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>bvhz9aysi9ufd9hgu5tln5saoebi5xe</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Sigmund~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6426</id>
    <revision>
      <id>37545</id>
      <parentid>37071</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:58Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2083" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Sigmund. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Sigmund~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>404mx08g66yabyti4wv4hsavhiqlh5s</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Sigmund123~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6427</id>
    <revision>
      <id>37543</id>
      <parentid>37070</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:58Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2089" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Sigmund123. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Sigmund123~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>ae0vmjn3uguwou04xvpi0mqu3pfeayo</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Cathrine~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6428</id>
    <revision>
      <id>37295</id>
      <parentid>36777</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:30Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2085" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Cathrine. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Cathrine~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>l3q9xdd7nv2o2s5ylyi8e5b3w7ugwpy</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Cfd~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6429</id>
    <revision>
      <id>37296</id>
      <parentid>36771</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:30Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2075" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Cfd. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Cfd~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>5j34icjlkl3qvb9rgq0z1zifl3v101k</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Signy~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6430</id>
    <revision>
      <id>37546</id>
      <parentid>37080</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:58Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2079" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Signy. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Signy~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>o22dfykm115psza0xys9gsl6plaagnu</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Charlie~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6431</id>
    <revision>
      <id>37301</id>
      <parentid>36778</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:30Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2083" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Charlie. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Charlie~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>6lsqzuyycj5xnv71ct8gp2jtaeadnec</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Chichi~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6432</id>
    <revision>
      <id>37300</id>
      <parentid>36780</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:30Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2081" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Chichi. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Chichi~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>c2l7z2wo09svwfledh7ow3gq7rs240v</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Christine~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6433</id>
    <revision>
      <id>37303</id>
      <parentid>36775</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:30Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2087" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Christine. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Christine~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>f9k67jy20fgszu8g2gx8rczky3lkkli</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Ciano~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6434</id>
    <revision>
      <id>37304</id>
      <parentid>36774</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:31Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2079" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Ciano. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Ciano~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>bjcqn73k3uxvk4msz0rt8uz7wdov0wr</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Cjh~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6435</id>
    <revision>
      <id>37305</id>
      <parentid>36773</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:31Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2075" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Cjh. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Cjh~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>qmcnfbm54keuzal37cfq1f0ya4xwvn6</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Siri~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6436</id>
    <revision>
      <id>37548</id>
      <parentid>37077</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:58Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2077" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Siri. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Siri~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>lxzhstqnwpnqo7v2qk6c5gj34z563rp</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Clement~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6437</id>
    <revision>
      <id>37307</id>
      <parentid>36779</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:31Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2083" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Clement. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Clement~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>figrgk6grn515p8swnxw6kcclt1zlh2</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Corny~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6438</id>
    <revision>
      <id>37311</id>
      <parentid>36786</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:31Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2079" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Corny. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Corny~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>7xtf8zfd00wp0plsl89r977vo8tppk4</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Dalmatinka~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6439</id>
    <revision>
      <id>37312</id>
      <parentid>36789</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:31Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2089" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Dalmatinka. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Dalmatinka~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>izzb4oag1i2b0lgmijzl41f90ymjris</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Sjoshuan</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6440</id>
    <revision>
      <id>36684</id>
      <parentid>36389</parentid>
      <timestamp>2015-03-19T16:54:16Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ahonc</username>
        <id>519</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Ahonc flyttet siden [[Brukerdiskusjon:Sjn]] til [[Brukerdiskusjon:Sjoshuan]]: Flyttet siden automatisk under navneendring fra «[[Special:CentralAuth/Sjn|Sjn]]» til «[[Special:CentralAuth/Sjoshuan|Sjoshuan]]»</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1433" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Sjn. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Sjn~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;</text>
      <sha1>qt99td41plsdh46178s0nr1egx9dixv</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:David2010~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6441</id>
    <revision>
      <id>37317</id>
      <parentid>36784</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:31Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2087" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called David2010. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name David2010~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>hhvds99atkpgukcv7wpcsat2ytavjw6</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Datch~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6442</id>
    <revision>
      <id>37316</id>
      <parentid>36783</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:31Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2079" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Datch. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Datch~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>4mgx6h4idmosgfjzzrqz04h20zxtu9r</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Deltoro~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6443</id>
    <revision>
      <id>37314</id>
      <parentid>36790</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:31Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2083" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Deltoro. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Deltoro~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>apmwlm19ryomtk0b4bhvru07gvrygdi</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Dies~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6444</id>
    <revision>
      <id>37323</id>
      <parentid>36781</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:32Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2077" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Dies. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Dies~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>r4egkkc4ydta5yhpbw8c6jecak95l77</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Sjusken~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6445</id>
    <revision>
      <id>37552</id>
      <parentid>37073</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:59Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2083" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Sjusken. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Sjusken~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>5ovvlx5q8af4xgso6ksjcveuts5wwpu</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Dina i Dumper~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6446</id>
    <revision>
      <id>37328</id>
      <parentid>36791</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:32Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2095" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Dina i Dumper. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Dina i Dumper~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>ju6cyjzl826v94cxb81hvpnhu5wosf0</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Diva~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6447</id>
    <revision>
      <id>37327</id>
      <parentid>36788</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:32Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2077" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Diva. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Diva~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>2s9gknhhco51o0ktwu7ynspqov42tfk</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Skoch~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6448</id>
    <revision>
      <id>37555</id>
      <parentid>37090</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:59Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2079" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Skoch. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Skoch~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>rn8c2dm4xm0qxrt78wbzorpubtoin5h</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Djodin~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6449</id>
    <revision>
      <id>37331</id>
      <parentid>36796</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:32Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2081" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Djodin. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Djodin~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>ibcdo4c7tocfy9zvpycdnts3b1m53cl</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Doe~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6450</id>
    <revision>
      <id>37330</id>
      <parentid>36792</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:32Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2075" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Doe. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Doe~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>13clbxxg9ruktmszppc4pjka1xalshe</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Slask~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6451</id>
    <revision>
      <id>37559</id>
      <parentid>37081</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:59Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2079" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Slask. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Slask~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>p8ottij54923pz305f2a5c7u8wwvfxb</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Sn00ze~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6452</id>
    <revision>
      <id>37563</id>
      <parentid>37089</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:42:00Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2081" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Sn00ze. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Sn00ze~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:42 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>3o3dwxyis5ab8v1eqj4ulemovawex18</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Sletner~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6453</id>
    <revision>
      <id>37560</id>
      <parentid>37082</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:59Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2083" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Sletner. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Sletner~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>747vskbskwnmq7h20wjn5gt4xwk5y24</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Sokratex~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6454</id>
    <revision>
      <id>37566</id>
      <parentid>37083</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:42:00Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2085" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Sokratex. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Sokratex~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:42 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>o7ebg9waku5dt5jvtvg2ve7bth1wlm4</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Duffman~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6455</id>
    <revision>
      <id>37338</id>
      <parentid>36794</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:33Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2083" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Duffman. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Duffman~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>s3sprycm0uxqxebqa3n97ta1j1z71yl</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Dotto~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6456</id>
    <revision>
      <id>37334</id>
      <parentid>36795</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:33Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2079" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Dotto. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Dotto~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>720wp1ejcmmf2svb5ut93xmfx9u6h3q</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Solvang~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6457</id>
    <revision>
      <id>37565</id>
      <parentid>37084</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:42:00Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2083" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Solvang. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Solvang~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:42 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>1mb5i2z8fxpf2jgpydekb2y5edcq92y</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Solveigj~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6458</id>
    <revision>
      <id>37569</id>
      <parentid>37085</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:42:01Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2085" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Solveigj. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Solveigj~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:42 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>5uvg66fzbkyiaufr5n0iugs2octuvf3</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Solvi~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6459</id>
    <revision>
      <id>37572</id>
      <parentid>37088</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:42:03Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2079" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Solvi. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Solvi~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:42 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>gtgqs8iyv4jcmr4hbnf9ie2pew1mkja</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Drange net~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6460</id>
    <revision>
      <id>37336</id>
      <parentid>36797</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:33Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2089" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Drange net. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Drange net~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>ej4x1vdp8layfene8cwdcqmfi2ejszg</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Ebbe~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6461</id>
    <revision>
      <id>37341</id>
      <parentid>36802</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:33Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2077" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Ebbe. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Ebbe~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>egu2weumqoji07di8nwu4r8c7fc57z9</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Edstrom~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6462</id>
    <revision>
      <id>37349</id>
      <parentid>36800</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:34Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2083" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Edstrom. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Edstrom~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>15v30fgud4o1b1mc3qpg1nq6knh7o87</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Eduard~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6463</id>
    <revision>
      <id>37165</id>
      <parentid>36799</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:14Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2081" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Eduard. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Eduard~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>eanrkvmdezyeb09r4r0dzfrsmpji678</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Egilwh~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6464</id>
    <revision>
      <id>37171</id>
      <parentid>36803</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:15Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2081" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Egilwh. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Egilwh~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>4xlld9q0l13md7k3o9osfi3r2ossply</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Edvard~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6465</id>
    <revision>
      <id>37170</id>
      <parentid>36801</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:14Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2081" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Edvard. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Edvard~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>d76yegvrly3att8t4t39qz1rurk2lgj</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Eger~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6466</id>
    <revision>
      <id>37172</id>
      <parentid>36804</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:15Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2077" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Eger. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Eger~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>qbkpp8j0vz9ku4i490wxlw330525qa3</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:EivindS~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6467</id>
    <revision>
      <id>37174</id>
      <parentid>36815</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:15Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2083" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called EivindS. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name EivindS~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>kdgrckcijrssre4egjg3j3e43u584x8</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Spennende~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6468</id>
    <revision>
      <id>37575</id>
      <parentid>37099</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:42:04Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2087" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Spennende. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Spennende~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:42 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>8b5htazwiunl1jaht2lhx3s998c9rz7</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Sondus~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6469</id>
    <revision>
      <id>37574</id>
      <parentid>37094</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:42:03Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2081" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Sondus. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Sondus~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:42 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>sugmfsg8035ox3qowu2qermxop6qkgf</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:El Papagayo~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6470</id>
    <revision>
      <id>37177</id>
      <parentid>36812</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:16Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2091" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called El Papagayo. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name El Papagayo~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>19c3v69puy20eajqb06d405muhqaqyk</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Eldar~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6471</id>
    <revision>
      <id>37179</id>
      <parentid>36809</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:16Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2079" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Eldar. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Eldar~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>83ux8q8ugcxh0m5jo6qu28vust9i1x9</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Stale~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6472</id>
    <revision>
      <id>37577</id>
      <parentid>37095</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:42:08Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2079" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Stale. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Stale~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:42 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>0p8jl8f5du6cpg9qg4e1zm8msxn3xty</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Squirter~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6473</id>
    <revision>
      <id>37576</id>
      <parentid>37091</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:42:06Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2085" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Squirter. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Squirter~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:42 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>mdywyigvotdcizece36xe3z8muitjfk</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Staralfur~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6474</id>
    <revision>
      <id>37578</id>
      <parentid>37098</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:42:09Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2087" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Staralfur. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Staralfur~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:42 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>01y2de0krfe8wi1l8lnil45hy6qztey</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Elg~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6475</id>
    <revision>
      <id>37185</id>
      <parentid>36813</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:17Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2075" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Elg. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Elg~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>4b2zreyss9biy3d5f7rkijqwxyu369h</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Steba~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6476</id>
    <revision>
      <id>37579</id>
      <parentid>37097</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:42:11Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2079" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Steba. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Steba~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:42 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>diqcoa9itvw3ei04edz87hqr0m2xv0i</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Erica~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6477</id>
    <revision>
      <id>37201</id>
      <parentid>36821</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:19Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2079" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Erica. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Erica~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>j7wkgo7ikmccx8028lmgpxg6mczfs7i</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Elisabeth~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6478</id>
    <revision>
      <id>37189</id>
      <parentid>36811</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:18Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2087" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Elisabeth. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Elisabeth~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>6ox30oha5dvli2x6plcnnawobmzaqxw</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Ellinor~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6479</id>
    <revision>
      <id>37193</id>
      <parentid>36814</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:18Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2083" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Ellinor. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Ellinor~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>tirwhdbmnkzsalxyqvrxzsxtq19rx8v</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Enver~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6480</id>
    <revision>
      <id>37196</id>
      <parentid>36816</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:19Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2079" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Enver. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Enver~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>kft54rb99wzjccvi1eske2aat8tp8no</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Stigny~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6481</id>
    <revision>
      <id>37581</id>
      <parentid>37093</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:42:12Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2081" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Stigny. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Stigny~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:42 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>7n1en5u89t5fest5i993sojvggyez9c</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Stino (sul)~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6482</id>
    <revision>
      <id>37580</id>
      <parentid>37096</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:42:12Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2091" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Stino (sul). To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Stino (sul)~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:42 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>cksf87v3hooivg4j1g6dhvx43amcvwy</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Erland~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6483</id>
    <revision>
      <id>37202</id>
      <parentid>36817</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:20Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2081" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Erland. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Erland~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>erxrp5iv7hyoatscc6e2wcmmy5sixd6</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Stiso~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6484</id>
    <revision>
      <id>37582</id>
      <parentid>37100</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:42:14Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2079" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Stiso. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Stiso~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:42 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>qh9j62ifvg8n63u4st3vf3pssmtb98h</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Streamer~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6485</id>
    <revision>
      <id>37583</id>
      <parentid>37106</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:42:15Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2085" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Streamer. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Streamer~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:42 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>g6b6e6ixsle3xd1505sesqpei7czrp0</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Espen~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6486</id>
    <revision>
      <id>37207</id>
      <parentid>36818</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:20Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2079" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Espen. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Espen~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>8ub6sgeizvs1dvwe3rkl9z21v3q4wb1</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Sture~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6487</id>
    <revision>
      <id>37585</id>
      <parentid>37112</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:42:16Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2079" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Sture. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Sture~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:42 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>bs6vdruli69omo79zjf28ydcfjrbe2f</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Sulma~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6488</id>
    <revision>
      <id>37589</id>
      <parentid>37102</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:42:20Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2079" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Sulma. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Sulma~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:42 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>otalimguhkbow4dtq3ieoxuwt9k1hz0</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Sveinsharp~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6489</id>
    <revision>
      <id>37588</id>
      <parentid>37109</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:42:20Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2089" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Sveinsharp. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Sveinsharp~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:42 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>49b9dudmek0t7ieafnr5ftpa023bil4</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Sverre~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6490</id>
    <revision>
      <id>37591</id>
      <parentid>37105</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:42:20Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2081" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Sverre. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Sverre~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:42 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>pnp4plurekf6z68dty6gxswg9gcyeel</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Sveinung~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6491</id>
    <revision>
      <id>37587</id>
      <parentid>37108</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:42:19Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2085" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Sveinung. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Sveinung~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:42 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>897lll7m1o2wh9cs9tuvcq6zia5zcgj</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Sverres~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6492</id>
    <revision>
      <id>37590</id>
      <parentid>37110</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:42:20Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2083" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Sverres. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Sverres~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:42 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>kwi8n36ialon45xcml1jlvqtbdclylz</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Teh~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6493</id>
    <revision>
      <id>37594</id>
      <parentid>37114</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:42:23Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2075" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Teh. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Teh~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:42 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>8bieou11f4xnhmr2dk33buw7c6eo303</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Evyn~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6494</id>
    <revision>
      <id>37215</id>
      <parentid>36826</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:21Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2077" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Evyn. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Evyn~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>b04pehscd1y8k0we158pmg3cumgimq1</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Svr~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6495</id>
    <revision>
      <id>37592</id>
      <parentid>37111</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:42:20Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2075" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Svr. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Svr~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:42 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>rr1yy5n23hz0p7mor3vqau1doogmvks</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Tehut~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6496</id>
    <revision>
      <id>37593</id>
      <parentid>37121</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:42:20Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2079" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Tehut. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Tehut~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:42 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>nladgd0j7x0yfusyzb3o98mjw6osvpw</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Terje~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6497</id>
    <revision>
      <id>37596</id>
      <parentid>37116</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:42:23Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2079" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Terje. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Terje~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:42 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>n1t3ut2gq4s3m33udceqj9gkfabkixu</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Ewj~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6498</id>
    <revision>
      <id>37217</id>
      <parentid>36822</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:21Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2075" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Ewj. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Ewj~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>0af4n9hv0brcyr8uj8cd1z861mav7so</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Terjep75~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6499</id>
    <revision>
      <id>37595</id>
      <parentid>37115</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:42:23Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2085" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Terjep75. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Terjep75~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:42 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>gw7bnrhv4z86ezkrb8bc6thaipfm4l0</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Fatmagul~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6500</id>
    <revision>
      <id>37220</id>
      <parentid>36827</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:21Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2085" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Fatmagul. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Fatmagul~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>s4gu1rmjyu97b6yhkxq5dxq4mlb8h7j</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Falken~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6501</id>
    <revision>
      <id>37221</id>
      <parentid>36824</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:21Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2081" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Falken. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Falken~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>c93xi4oay9a9xa8pqvsyftysihacuwj</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Testermax~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6502</id>
    <revision>
      <id>37597</id>
      <parentid>37113</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:42:23Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2087" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Testermax. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Testermax~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:42 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>818fo02u2o6yw8fu4i0icej7cdqz4nk</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Firefly~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6503</id>
    <revision>
      <id>37222</id>
      <parentid>36828</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:21Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2083" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Firefly. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Firefly~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>6iymk23ecqbujapy69mnxof67q8crh8</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Thch~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6504</id>
    <revision>
      <id>37598</id>
      <parentid>37119</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:42:23Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2077" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Thch. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Thch~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:42 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>ltoi9wcrc1d6qdbidawmfq62dd6lp0t</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Therese~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6505</id>
    <revision>
      <id>37600</id>
      <parentid>37120</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:42:24Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2083" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Therese. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Therese~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:42 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>mey8ryn761uq5nb703u621wag0hokh0</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Thor~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6506</id>
    <revision>
      <id>37599</id>
      <parentid>37118</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:42:24Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2077" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Thor. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Thor~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:42 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>kfzpf3jvd6gk7jyqz8sln85pc7cnihp</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Tin~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6507</id>
    <revision>
      <id>37601</id>
      <parentid>37117</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:42:26Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2075" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Tin. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Tin~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:42 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>73dwcphdeufiapwbfysj0uen6f8v9jq</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Folkvang~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6508</id>
    <revision>
      <id>37223</id>
      <parentid>36832</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:21Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2085" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Folkvang. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Folkvang~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>bve2m70rknredm4j8tr0lq0dg4nkpcm</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Tinka~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6509</id>
    <revision>
      <id>37602</id>
      <parentid>37122</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:42:26Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2079" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Tinka. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Tinka~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:42 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>58w0zmdfaticunfucmrp9wvm4aptugs</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Frede~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6510</id>
    <revision>
      <id>37224</id>
      <parentid>36831</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:22Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2079" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Frede. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Frede~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>81oppi7wv4e2zy30j5j06l3ew657hsr</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Tjorven~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6511</id>
    <revision>
      <id>37490</id>
      <parentid>37126</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:51Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2083" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Tjorven. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Tjorven~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>sergsradqmelzyhmk7n33xqab4h4r9p</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Frida~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6512</id>
    <revision>
      <id>37231</id>
      <parentid>36834</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:23Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2079" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Frida. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Frida~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>g3mf61upb0yhtu8665m2ou4jmygq5kd</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:ToJo~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6513</id>
    <revision>
      <id>37491</id>
      <parentid>37124</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:51Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2077" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called ToJo. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name ToJo~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>0umuu6csat7gkqsxgtc0bt7u8jboulx</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Fs~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6514</id>
    <revision>
      <id>37237</id>
      <parentid>36833</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:23Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2073" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Fs. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Fs~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>kjng6akltyl378deiqd3xfpj9xsd8rl</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Tobbenogero~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6515</id>
    <revision>
      <id>37493</id>
      <parentid>37125</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:51Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2091" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Tobbenogero. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Tobbenogero~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>0yj1h541hvy7gcl9lxibpmobf2tx61e</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Gahan~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6516</id>
    <revision>
      <id>37240</id>
      <parentid>36836</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:24Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2079" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Gahan. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Gahan~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>bc6utp215te61o3tjy5k9xunq973r3c</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:GalinaS~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6517</id>
    <revision>
      <id>37241</id>
      <parentid>36829</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:24Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2083" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called GalinaS. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name GalinaS~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>htui8clbe8yg321gjc8gz6kkgswz7ao</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Tore~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6518</id>
    <revision>
      <id>37495</id>
      <parentid>37128</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:51Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2077" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Tore. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Tore~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>1afynlpfjjmalm6pp6ajbp6qti2glbt</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Torkjell~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6519</id>
    <revision>
      <id>37496</id>
      <parentid>37129</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:51Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2085" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Torkjell. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Torkjell~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>7q7xfpdfmeb8i53tlvqh4wz4vwurrwd</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Torsan~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6520</id>
    <revision>
      <id>37497</id>
      <parentid>37130</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:51Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2081" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Torsan. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Torsan~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>35s9a8clu8158xpl2y6xm6bc9zsqjlc</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Tove~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6521</id>
    <revision>
      <id>37498</id>
      <parentid>37131</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:51Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2077" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Tove. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Tove~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>i43eck7flzcpe1uehbhz2ooq3qjq1tu</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Towi~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6522</id>
    <revision>
      <id>37499</id>
      <parentid>37133</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:52Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2077" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Towi. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Towi~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>0lsvuzbdgt0nb91t8rfcc8h0xgaz56h</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Trollemor~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6523</id>
    <revision>
      <id>37501</id>
      <parentid>37132</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:52Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2087" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Trollemor. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Trollemor~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>4bo6c42io28rwqte18mrvv9yvj4y9hl</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Genero~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6524</id>
    <revision>
      <id>37246</id>
      <parentid>36838</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:24Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2081" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Genero. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Genero~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>5xlkg8jhkbbhqjog34zq6erpci0ddff</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Goliath45~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6525</id>
    <revision>
      <id>37253</id>
      <parentid>36837</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:24Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2087" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Goliath45. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Goliath45~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>fvuuqht9ldofuo55ml2dwplq2be3jv4</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Tron~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6526</id>
    <revision>
      <id>37505</id>
      <parentid>37135</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:52Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2077" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Tron. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Tron~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>a4rdf2t647lm9aczprg1qzoxty19gv3</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Trondarne~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6527</id>
    <revision>
      <id>37502</id>
      <parentid>37143</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:52Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2087" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Trondarne. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Trondarne~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>cm136swckg55xoor14tnk2egk0urybh</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Troxx~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6528</id>
    <revision>
      <id>37508</id>
      <parentid>37139</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:52Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2079" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Troxx. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Troxx~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>aovaclkglngu39l6uvr9r90xg4gio92</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Undis~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6529</id>
    <revision>
      <id>37522</id>
      <parentid>37134</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:55Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2079" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Undis. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Undis~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>n675a1syjc4w8275mfutv7pm22y786y</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Tvj~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6530</id>
    <revision>
      <id>37516</id>
      <parentid>37141</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:53Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2075" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Tvj. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Tvj~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>bq671xvujtvkcwebowsdmq8ocez4oe2</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Tutti~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6531</id>
    <revision>
      <id>37514</id>
      <parentid>37140</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:52Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2079" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Tutti. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Tutti~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>7r18tinbitj9ls7iqsvg74gq788c95e</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Universalis~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6532</id>
    <revision>
      <id>37521</id>
      <parentid>37144</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:55Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2091" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Universalis. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Universalis~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>15kixwwgz8yjxnon5pmzwbgn1v17h8o</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Gspr~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6533</id>
    <revision>
      <id>37262</id>
      <parentid>36840</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:25Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2077" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Gspr. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Gspr~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>hw5dscl5z12eq0yalmk0np89nreslbq</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Gt~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6534</id>
    <revision>
      <id>37266</id>
      <parentid>36839</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:25Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2073" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Gt. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Gt~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>lie5ukcqzsfalkxke3sz6r2ge652917</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Urtica~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6535</id>
    <revision>
      <id>37526</id>
      <parentid>37138</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:56Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2081" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Urtica. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Urtica~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>0jvkcep4snoq6jw0xxzuobquuynphpu</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Valency~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6536</id>
    <revision>
      <id>37527</id>
      <parentid>37137</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:56Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2083" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Valency. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Valency~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>j9n2z1m5htpc0k1ag9stjyetht8z40r</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Gorgonzola~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6537</id>
    <revision>
      <id>37255</id>
      <parentid>36845</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:24Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2089" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Gorgonzola. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Gorgonzola~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>iv8fk49vg481f06ek4kglr2hbb5evs6</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Venusa~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6538</id>
    <revision>
      <id>37529</id>
      <parentid>37146</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:56Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2081" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Venusa. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Venusa~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>0ja6zdfmslf98p787ct75w6lw0es794</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Wikki~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6539</id>
    <revision>
      <id>37538</id>
      <parentid>37148</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:57Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2079" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Wikki. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Wikki~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>tbcc0f02vyfgdngfonktdo7rhqqo68t</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Gry~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6540</id>
    <revision>
      <id>37261</id>
      <parentid>36846</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:25Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2075" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Gry. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Gry~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>df3cgo3kstmz1czp653eodm3janmbgs</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Grafiker~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6541</id>
    <revision>
      <id>37256</id>
      <parentid>36844</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:24Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2085" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Grafiker. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Grafiker~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>duutkwo7mp67au3q1sodbwxcmvo4ltz</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Vigdis~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6542</id>
    <revision>
      <id>37535</id>
      <parentid>37150</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:57Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2081" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Vigdis. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Vigdis~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>ejr1jvcimgcjqa9w8gk4e5u8digpvi8</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Vhk~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6543</id>
    <revision>
      <id>37536</id>
      <parentid>37145</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:57Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2075" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Vhk. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Vhk~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>ql7tnybpvb3kgoji3t59ijyvepd9hyh</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Willy on Web~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6544</id>
    <revision>
      <id>37539</id>
      <parentid>37149</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:57Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2093" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Willy on Web. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Willy on Web~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>n9f4ibsvrcvyvyy25at85uifpyhzun3</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Gudmund~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6545</id>
    <revision>
      <id>37268</id>
      <parentid>36842</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:25Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2083" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Gudmund. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Gudmund~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>2hiu6cw5ckeznektgig942y95mvuulp</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Gunjo~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6546</id>
    <revision>
      <id>37269</id>
      <parentid>36850</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:25Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2079" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Gunjo. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Gunjo~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>316iw9ldzamcz1opy7iqn2ynvrwgf7d</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Gunnars~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6547</id>
    <revision>
      <id>37271</id>
      <parentid>36851</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:26Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2083" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Gunnars. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Gunnars~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>0u5mrs7clk4fyw6ephxeqi6kvovjc7v</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Willy on Wheels~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6548</id>
    <revision>
      <id>37541</id>
      <parentid>37147</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:57Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2099" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Willy on Wheels. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Willy on Wheels~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>3kjnemso37cwo3meku5ub2wz90efw7b</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Wintermute</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6549</id>
    <revision>
      <id>36516</id>
      <timestamp>2015-03-18T04:21:42Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Your account will be renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1447" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Wintermute. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Wintermute~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;</text>
      <sha1>bvbyr42946feor1sbeudqqeubikygqh</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Wolfcat~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6550</id>
    <revision>
      <id>37544</id>
      <parentid>37151</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:58Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2083" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Wolfcat. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Wolfcat~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>4tnnpva3lkspm8xb466wsyc2g7czr6f</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Gunner~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6551</id>
    <revision>
      <id>37272</id>
      <parentid>36854</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:26Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2081" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Gunner. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Gunner~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>f4wyjcxjmc47h1gqi6olhi8tpvtgmyz</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Wolfram~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6552</id>
    <revision>
      <id>37547</id>
      <parentid>37154</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:58Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2083" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Wolfram. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Wolfram~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>1lhfth6dth8l7y3bswhqggbf2b19pwy</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:H.P~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6553</id>
    <revision>
      <id>37273</id>
      <parentid>36847</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:26Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2075" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called H.P. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name H.P~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>nfwa3ozdmwothttshxoi204x7kytz0j</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Habr~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6554</id>
    <revision>
      <id>37276</id>
      <parentid>36849</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:27Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2077" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Habr. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Habr~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>ruoaky5aacqljnscxxnbg1xiwgcjwaw</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Xbanditt~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6555</id>
    <revision>
      <id>37553</id>
      <parentid>37153</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:59Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2085" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Xbanditt. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Xbanditt~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>bd0d1cj9dvceep7jbt124wbv014rjt5</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Xecute~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6556</id>
    <revision>
      <id>37554</id>
      <parentid>37152</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:59Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2081" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Xecute. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Xecute~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>7bhocduiqfqqjxh2f8f0eh7z05vzdg7</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Hakon~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6557</id>
    <revision>
      <id>37275</id>
      <parentid>36855</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:27Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2079" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Hakon. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Hakon~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>hxj1y02jl9udgdpxcrg76q7e19qzlx0</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Yngve~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6558</id>
    <revision>
      <id>37556</id>
      <parentid>37156</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:59Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2079" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Yngve. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Yngve~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>pk2wi5oy2b40bmq6ns6ai1fsjw3x743</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Yvonne~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6559</id>
    <revision>
      <id>37557</id>
      <parentid>37155</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:59Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2081" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Yvonne. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Yvonne~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>jff9obus4wt1msjnsmnz8oozalsnjz6</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Hala~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6560</id>
    <revision>
      <id>37277</id>
      <parentid>36848</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:28Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2077" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Hala. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Hala~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>373satq09bpgnqsutjc75fl6asqw0lf</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:ZZT32~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6561</id>
    <revision>
      <id>37562</id>
      <parentid>37163</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:42:00Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2079" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called ZZT32. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name ZZT32~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:42 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>fht2nbjlqj3yb5cnt0mxfvfipo3nm8n</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Zalina~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6562</id>
    <revision>
      <id>37567</id>
      <parentid>37157</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:42:00Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2081" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Zalina. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Zalina~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:42 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>pad9sgue4x9uiv012ss9crxqhwqbi7s</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Hander~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6563</id>
    <revision>
      <id>37279</id>
      <parentid>36856</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:28Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2081" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Hander. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Hander~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>5s4qievsm2lab712uppcfrvv6vdx537</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Hanl~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6564</id>
    <revision>
      <id>37351</id>
      <parentid>36852</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:34Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2077" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Hanl. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Hanl~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>74spbcfykihze214mto0kkp7r5kmxje</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Zuki~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6565</id>
    <revision>
      <id>37568</id>
      <parentid>37161</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:42:00Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2077" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Zuki. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Zuki~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:42 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>repg54rqr17uzoexmfwg14wj1d6m6s9</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Hanshubert~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6566</id>
    <revision>
      <id>37357</id>
      <parentid>36853</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:34Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2089" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Hanshubert. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Hanshubert~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>1valyujre0yj5naz1990awbfza9kk6a</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Øyvind~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6567</id>
    <revision>
      <id>37571</id>
      <parentid>37164</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:42:02Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2083" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Øyvind. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Øyvind~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:42 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>ohweepjqx0tbx6vjhh4ex7ewig235k7</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Zuzu13~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6568</id>
    <revision>
      <id>37570</id>
      <parentid>37159</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:42:02Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2081" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Zuzu13. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Zuzu13~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:42 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>3bmn53iywoshkrnjx7abpjjgiij766j</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Hansp~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6569</id>
    <revision>
      <id>37355</id>
      <parentid>36859</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:34Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2079" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Hansp. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Hansp~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>kfax8kuv6v8igmx2cbn23rs4swchruf</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Harry~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6570</id>
    <revision>
      <id>37362</id>
      <parentid>36863</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:35Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2079" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Harry. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Harry~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>atzjgdch5kpwu1vy4xe77eky0c3f9b3</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Hbh~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6571</id>
    <revision>
      <id>37364</id>
      <parentid>36861</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:35Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2075" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Hbh. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Hbh~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>e80xb00jxhiwclhn4u4a8ocr3iaceyg</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Haraldur~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6572</id>
    <revision>
      <id>37359</id>
      <parentid>36860</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:35Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2085" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Haraldur. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Haraldur~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>6ivshq1wsgiw999pq7cqgbewcyr47ir</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Hege~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6573</id>
    <revision>
      <id>37369</id>
      <parentid>36862</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:35Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2077" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Hege. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Hege~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>sok0coicr2zeqeuauam4gyir1idiyfo</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Hege3~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6574</id>
    <revision>
      <id>37367</id>
      <parentid>36864</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:35Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2079" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Hege3. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Hege3~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>lfzwppqw8prf894y7ubo2panrj2ve71</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Hegra~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6575</id>
    <revision>
      <id>37370</id>
      <parentid>36867</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:35Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2079" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Hegra. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Hegra~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>c6er3kbrojqy3wsaarj775nzbhfov59</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:HellsBells~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6576</id>
    <revision>
      <id>37374</id>
      <parentid>36865</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:36Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2089" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called HellsBells. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name HellsBells~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>n3z71uiy4v3n4w53oad4219y663c08d</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Hoo MergeAccount Test~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6577</id>
    <revision>
      <id>37380</id>
      <parentid>36869</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:36Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2111" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Hoo MergeAccount Test. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Hoo MergeAccount Test~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>hcktafukntw7kyi5ab438ekigotptfd</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Househelp~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6578</id>
    <revision>
      <id>37382</id>
      <parentid>36872</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:36Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2087" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Househelp. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Househelp~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>aa30mferautf1gi7fa9mfh5tlx2yoml</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Helgenen~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6579</id>
    <revision>
      <id>37373</id>
      <parentid>36868</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:36Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2085" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Helgenen. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Helgenen~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>6crgpax8ixzc17ie6dnatvv58rofobf</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:HumbertoC~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6580</id>
    <revision>
      <id>37381</id>
      <parentid>36871</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:36Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2087" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called HumbertoC. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name HumbertoC~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>r1j6h2cdx68rncrbav9tctox7o92abn</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Hunden~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6581</id>
    <revision>
      <id>37383</id>
      <parentid>36873</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:37Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2081" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Hunden. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Hunden~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>fmws1e53td352onasqsj759uu3wpnq4</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Idas~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6582</id>
    <revision>
      <id>37388</id>
      <parentid>36878</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:37Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2077" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Idas. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Idas~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>lyre20gevmbd6nm1w7begb6av90jox7</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Idun~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6583</id>
    <revision>
      <id>37386</id>
      <parentid>36876</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:37Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2077" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Idun. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Idun~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>m1d25x7ahcbe0sdy6t66lqtpi4lj574</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Ingeborg~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6584</id>
    <revision>
      <id>37387</id>
      <parentid>36874</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:37Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2085" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Ingeborg. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Ingeborg~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>oppzmp0fj4kondndegqt5ltx59fua2u</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Ingen~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6585</id>
    <revision>
      <id>37391</id>
      <parentid>36880</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:37Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2079" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Ingen. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Ingen~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>sdtdz50xfw5pu0ls0e5emdtm7yfja8c</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Ingolf~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6586</id>
    <revision>
      <id>37392</id>
      <parentid>36885</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:37Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2081" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Ingolf. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Ingolf~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>0nhyfxuoixbastgod9296w52hgqewyt</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:IngridB~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6587</id>
    <revision>
      <id>37393</id>
      <parentid>36881</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:37Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2083" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called IngridB. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name IngridB~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>koz85qg3xngdz186fzvbxc5irx2o7mv</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Ingvild~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6588</id>
    <revision>
      <id>37395</id>
      <parentid>36888</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:37Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2083" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Ingvild. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Ingvild~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>7wrs3ecbrf2w7uxtv21y7xpni5bqt5f</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Inmeral~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6589</id>
    <revision>
      <id>37398</id>
      <parentid>36887</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:37Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2083" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Inmeral. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Inmeral~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>qzkikh0y9ivobhk7xnzfzwcwpo3r9zf</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Isabel~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6590</id>
    <revision>
      <id>37406</id>
      <parentid>36886</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:38Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2081" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Isabel. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Isabel~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>jlun7s3khiee32mx04ovw6i8ykicijh</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Ironbear~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6591</id>
    <revision>
      <id>37404</id>
      <parentid>36883</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:38Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2085" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Ironbear. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Ironbear~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>lo7th1c9jg8tllwtxpuxq4xts1q3kgb</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Ipconfig~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6592</id>
    <revision>
      <id>37403</id>
      <parentid>36879</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:38Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2085" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Ipconfig. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Ipconfig~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>a30oasc3m6o0rkusxbveypnc551cqur</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Iselin~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6593</id>
    <revision>
      <id>37408</id>
      <parentid>36884</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:38Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2081" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Iselin. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Iselin~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>qqn32gex8wjbk2lizs7xdfaj8ibiql2</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Ishai~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6594</id>
    <revision>
      <id>37407</id>
      <parentid>36898</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:38Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2079" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Ishai. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Ishai~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>2upijg2f5r2ddqnnemokvf17djgytyu</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Ittiger~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6595</id>
    <revision>
      <id>37412</id>
      <parentid>36889</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:38Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2083" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Ittiger. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Ittiger~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>3cscl73sz0fo80g0ycfnmux2nixouo8</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Jakal~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6596</id>
    <revision>
      <id>37413</id>
      <parentid>36892</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:38Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2079" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Jakal. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Jakal~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>pi508k4w11pb1a2k67b18u40iqn9xft</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Jaoverla~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6597</id>
    <revision>
      <id>37418</id>
      <parentid>36894</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:38Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2085" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Jaoverla. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Jaoverla~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>9ptb05ih5grufl7pwtb8pjqbfn12gte</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Janero~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6598</id>
    <revision>
      <id>37416</id>
      <parentid>36896</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:38Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2081" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Janero. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Janero~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>rcr7gfkktzchmr6lml5swdgnu4upjwp</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Jako~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6599</id>
    <revision>
      <id>37415</id>
      <parentid>36897</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:38Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2077" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Jako. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Jako~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>q6gt49vwhaxnkw3p5f9lkd3rksuu124</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Jasmin~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6600</id>
    <revision>
      <id>37419</id>
      <parentid>36891</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:38Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2081" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Jasmin. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Jasmin~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>c6ljm3393gt3jicawvykzgwp5dzwft6</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Jatmega~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6601</id>
    <revision>
      <id>37421</id>
      <parentid>36893</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:38Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2083" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Jatmega. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Jatmega~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>ko0owtry14p09z1rp0ny7pe5qrewkth</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Jessabel~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6602</id>
    <revision>
      <id>37423</id>
      <parentid>36890</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:38Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2085" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Jessabel. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Jessabel~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>5zhva8w4smryn25wp5up2d5d81z3odr</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Jo.li~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6603</id>
    <revision>
      <id>37422</id>
      <parentid>36895</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:38Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2079" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Jo.li. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Jo.li~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>bzyihwqr1ttu7az1772h67wc9b8xq0e</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Jot~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6604</id>
    <revision>
      <id>37428</id>
      <parentid>36900</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:39Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2075" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Jot. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Jot~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>2fdows2qg7peo171owlfhqrhor1ypc5</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Junior~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6605</id>
    <revision>
      <id>37431</id>
      <parentid>36903</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:39Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2081" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Junior. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Junior~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>msccjkijgh412ip1ztzdh6g6lr4uxri</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Jutul~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6606</id>
    <revision>
      <id>37432</id>
      <parentid>36902</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:41Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2079" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Jutul. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Jutul~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>3d1eindiwwk5l6wv2uow2485wzifu76</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Kaisa~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6607</id>
    <revision>
      <id>37433</id>
      <parentid>36904</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:41Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2079" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Kaisa. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Kaisa~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>kkqatxtx8j1w1p2m1ms8w10qdq5p8bx</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Kalimba~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6608</id>
    <revision>
      <id>37281</id>
      <parentid>36905</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:28Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2083" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Kalimba. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Kalimba~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>m73xb0ojojwwopdpk2p863dzb5nk36b</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Karzan~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6609</id>
    <revision>
      <id>37287</id>
      <parentid>36911</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:29Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2081" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Karzan. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Karzan~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>mev1tgsm24hqqtn2qirdgddepado16t</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Kathrine~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6610</id>
    <revision>
      <id>37293</id>
      <parentid>36909</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:30Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2085" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Kathrine. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Kathrine~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>e3bceyxb471hx4i18bmagv0dccvozq9</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Katrine~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6611</id>
    <revision>
      <id>37294</id>
      <parentid>36912</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:30Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2083" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Katrine. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Katrine~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>fu5bopyakvaeh2x8rd7f1e22veln6rh</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Kemal~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6612</id>
    <revision>
      <id>37299</id>
      <parentid>36910</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:30Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2079" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Kemal. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Kemal~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>05ey9n271nc6ev6mzte5z5b5xf3hb6f</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Kavita~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6613</id>
    <revision>
      <id>37297</id>
      <parentid>36919</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:30Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2081" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Kavita. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Kavita~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:21 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>qd246gy5j3vqh2lif5snf0n9zzttt7b</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Kimmern~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6614</id>
    <revision>
      <id>37298</id>
      <parentid>36915</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:30Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2083" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Kimmern. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Kimmern~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:22 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>ape6vocnojlscym62e20qvla63cynpp</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Kiraskildsen~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6615</id>
    <revision>
      <id>37306</id>
      <parentid>36917</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:31Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2093" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Kiraskildsen. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Kiraskildsen~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:22 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>1gd0vgmb2dg4g82wnuykyahxcxl0pta</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Kirsten~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6616</id>
    <revision>
      <id>37309</id>
      <parentid>36918</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:31Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2083" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Kirsten. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Kirsten~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:22 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>lpz8pji8jz97qcrbqoe7pqs6ymlgwrk</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Klubben~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6617</id>
    <revision>
      <id>37318</id>
      <parentid>36925</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:31Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2083" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Klubben. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Klubben~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:22 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>nkg0htg18rgwharx8a8zf9p919t1qz4</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Klh~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6618</id>
    <revision>
      <id>37319</id>
      <parentid>36922</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:31Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2075" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Klh. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Klh~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:22 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>hp5irwdaaftpzbx8dbd398dvporbtid</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Klu~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6619</id>
    <revision>
      <id>37320</id>
      <parentid>36923</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:32Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2075" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Klu. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Klu~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:22 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>4eggypxaerv8j4ryhn49bd35apsoxhi</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Koff~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6620</id>
    <revision>
      <id>37322</id>
      <parentid>36929</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:32Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2077" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Koff. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Koff~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:22 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>leudv12rptd1gm7hu7fqemg1mq21wxu</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Kongpils~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6621</id>
    <revision>
      <id>37325</id>
      <parentid>36926</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:32Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2085" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Kongpils. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Kongpils~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:22 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>abgz0d62cbm8ob8yxswjqdshm829139</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Krivar~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6622</id>
    <revision>
      <id>37324</id>
      <parentid>36928</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:32Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2081" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Krivar. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Krivar~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:22 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>m0guydk9sgqc9e5vrccuwyow7thmw49</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Ktf~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6623</id>
    <revision>
      <id>37329</id>
      <parentid>36931</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:32Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2075" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Ktf. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Ktf~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:22 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>swrmm79ztwqgv8oc0sj991ir8wzt0jk</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Kyrre~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6624</id>
    <revision>
      <id>37332</id>
      <parentid>36936</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:32Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2079" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Kyrre. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Kyrre~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:22 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>ajcjczrf8sdyx6195eg58bpv5auwv16</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Laban.seigmann~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6625</id>
    <revision>
      <id>37337</id>
      <parentid>36930</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:33Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2097" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Laban.seigmann. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Laban.seigmann~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:22 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>8usz4xhevxx3j45ej1u7lkoei7rq7vh</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Langbein101~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6626</id>
    <revision>
      <id>37339</id>
      <parentid>36933</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:33Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2091" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Langbein101. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Langbein101~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:22 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>8zei6l1cdgwbbxqtvg9vdys7buujz7o</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Kåre~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6627</id>
    <revision>
      <id>37335</id>
      <parentid>36934</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:33Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2079" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Kåre. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Kåre~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:22 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>gpq9t4o1eqq3e836j4p49qefwutuoxh</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Lars H~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6628</id>
    <revision>
      <id>37340</id>
      <parentid>36932</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:33Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2081" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Lars H. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Lars H~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:22 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>oyznf8i84cbferg8oo2hswxu5jhtf7w</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Larsa~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6629</id>
    <revision>
      <id>37343</id>
      <parentid>36937</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:33Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2079" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Larsa. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Larsa~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:22 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>m4jajj2p2okqbhl3zwv9ew3lhdcjgj9</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Leifen~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6630</id>
    <revision>
      <id>37342</id>
      <parentid>36938</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:33Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2081" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Leifen. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Leifen~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:22 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>k1sgm9yktg6wnr07piofro329fd1cxg</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Leiga~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6631</id>
    <revision>
      <id>37347</id>
      <parentid>36935</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:34Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2079" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Leiga. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Leiga~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:22 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>n43wevmyaucc69imrnopwqw2relhagh</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Lenawirkola~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6632</id>
    <revision>
      <id>37344</id>
      <parentid>36950</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:33Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2091" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Lenawirkola. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Lenawirkola~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:22 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>sktyz0hmnmmwfxjmwnw71ykzlugqiak</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Leli~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6633</id>
    <revision>
      <id>37345</id>
      <parentid>36939</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:33Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2077" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Leli. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Leli~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:22 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>05ynpd5wysufx7y6wmu92h9pfv95nq1</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Lenny~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6634</id>
    <revision>
      <id>37346</id>
      <parentid>36944</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:34Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2079" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Lenny. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Lenny~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:22 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>hgak0usik06ny5td422j7aflwmzswjw</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Lepidus~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6635</id>
    <revision>
      <id>37348</id>
      <parentid>36942</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:34Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2083" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Lepidus. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Lepidus~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:22 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>rl87jimjcc0yzp01gw4j55aq3xvdkqg</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Lina~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6636</id>
    <revision>
      <id>37352</id>
      <parentid>36941</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:34Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2077" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Lina. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Lina~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:22 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>5w1e2jp3ztgavfjwdrgiyveuikyb7jr</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Lexar~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6637</id>
    <revision>
      <id>37350</id>
      <parentid>36943</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:34Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2079" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Lexar. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Lexar~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:22 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>5j2d8x4d8ngroryd9qn5qgbvdhoi4yi</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Line~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6638</id>
    <revision>
      <id>37354</id>
      <parentid>36949</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:34Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2077" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Line. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Line~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:22 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>ez75w0aghwvb1uz91cxeves5ffvpdr1</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Linec~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6639</id>
    <revision>
      <id>37353</id>
      <parentid>36940</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:34Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2079" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Linec. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Linec~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:22 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>t4jd3tfwcxo9qre3ra875ytc4uytk9c</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Lizchu~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6640</id>
    <revision>
      <id>37358</id>
      <parentid>36945</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:34Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2081" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Lizchu. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Lizchu~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:22 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>grizabrgnlv2gwc5vjfglg1xzurhwh5</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Ljb~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6641</id>
    <revision>
      <id>37363</id>
      <parentid>36947</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:35Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2075" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Ljb. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Ljb~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:22 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>azx9g6r7wjbh791m9jut1ujzi6i8zs6</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Liz (usurped)~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6642</id>
    <revision>
      <id>37356</id>
      <parentid>36948</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:34Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2095" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Liz (usurped). To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Liz (usurped)~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:22 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>js3ge6via4gou40zogjt7br1dotvr45</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Llull~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6643</id>
    <revision>
      <id>37361</id>
      <parentid>36951</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:35Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2079" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Llull. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Llull~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:22 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>o8hmunavilk9i1bx37i5tprkp1l581e</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Loke~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6644</id>
    <revision>
      <id>37366</id>
      <parentid>36954</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:35Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2077" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Loke. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Loke~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:22 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>9ioddrdehoab6t0a6hommdoxwfflfbs</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Lofoten~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6645</id>
    <revision>
      <id>37365</id>
      <parentid>36953</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:35Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2083" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Lofoten. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Lofoten~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:22 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>q69waq2k5tmrof21s7fv23boijz7uc8</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Luna~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6646</id>
    <revision>
      <id>37371</id>
      <parentid>36958</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:35Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2077" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Luna. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Luna~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:22 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>6soygtkw1u4zb8wabftnud1pv940sna</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Luringen~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6647</id>
    <revision>
      <id>37372</id>
      <parentid>36957</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:35Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2085" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Luringen. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Luringen~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:22 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>1kgqx12f71vpwt6r9kd3an5yieukhlg</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Louise92~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6648</id>
    <revision>
      <id>37368</id>
      <parentid>36955</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:35Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2085" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Louise92. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Louise92~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:22 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>5bkiwdlz46ixp0h4cjlnonbggvmhx6p</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Lyly~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6649</id>
    <revision>
      <id>37375</id>
      <parentid>36952</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:36Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2077" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Lyly. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Lyly~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:22 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>tujbztpa153qh2qna8ru0ww3kc7xvei</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Magne~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6650</id>
    <revision>
      <id>37376</id>
      <parentid>36959</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:36Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2079" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Magne. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Magne~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:22 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>a2yi9630eueyr6iduj95zc4icmgnpnj</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Majlinda~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6651</id>
    <revision>
      <id>37439</id>
      <parentid>36960</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:42Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2085" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Majlinda. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Majlinda~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:22 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>7uwn19xhbmrxpzqkj77gzmemmhiyut4</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Malibu~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6652</id>
    <revision>
      <id>37440</id>
      <parentid>36956</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:42Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2081" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Malibu. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Malibu~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:22 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>0ee8c9iy05vydnis4g8h0uzcvg2smru</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Mandal1~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6653</id>
    <revision>
      <id>37443</id>
      <parentid>36965</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:42Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2083" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Mandal1. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Mandal1~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:22 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>s8ir1gsju3r5x869thbsx9bp0qxgjv3</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Marand~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6654</id>
    <revision>
      <id>37445</id>
      <parentid>36961</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:42Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2081" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Marand. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Marand~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:22 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>7dv0te7fdb4kxmhbhpmbokw57zxmtre</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Marsta~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6655</id>
    <revision>
      <id>37457</id>
      <parentid>36968</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:44Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2081" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Marsta. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Marsta~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:22 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>m761adon07m4kkh78pfffso82zt6m0b</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Marsian~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6656</id>
    <revision>
      <id>37450</id>
      <parentid>36967</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:43Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2083" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Marsian. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Marsian~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:22 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>noalluxv5mv2np22wymjowmd1r4u6ph</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Margretr~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6657</id>
    <revision>
      <id>37448</id>
      <parentid>36963</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:42Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2085" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Margretr. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Margretr~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:22 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>f8sus5cjep21c9wgzfi13ya6dhgxfp1</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Marton~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6658</id>
    <revision>
      <id>37459</id>
      <parentid>36970</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:45Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2081" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Marton. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Marton~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:22 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>3gth70yizavktinra6sz7hot0madwrt</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Maryw~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6659</id>
    <revision>
      <id>37460</id>
      <parentid>36964</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:45Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2079" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Maryw. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Maryw~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:22 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>dk8izjrrfpy47m6a5p6omjkfhp4l3fp</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Mats.kirknes~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6660</id>
    <revision>
      <id>37461</id>
      <parentid>36973</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:45Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2093" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Mats.kirknes. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Mats.kirknes~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:22 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>564bn2ifjel6ayx6w09vmuzn1lgyznu</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Mariule~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6661</id>
    <revision>
      <id>37449</id>
      <parentid>36966</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:42Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2083" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Mariule. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Mariule~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:22 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>lzmjkwr5taqqb0j1o53hor5s7sauhqi</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:May~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6662</id>
    <revision>
      <id>37464</id>
      <parentid>36974</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:45Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2075" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called May. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name May~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:22 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>a3bwo1n0hnwbsntiul9ji2w2w5nwg5u</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:MediaWiki default</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6663</id>
    <revision>
      <id>36649</id>
      <timestamp>2015-03-18T04:22:20Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Your account will be renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1461" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called MediaWiki default. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name MediaWiki default~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:22 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;</text>
      <sha1>gq62y0pminxex28o2aczpj66rez652j</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Maz~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6664</id>
    <revision>
      <id>37463</id>
      <parentid>36980</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:45Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2075" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Maz. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Maz~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:22 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>cgvs161ogxzny4im1zq4t21so3nlwpn</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:MediaWiki spam cleanup</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6665</id>
    <revision>
      <id>36651</id>
      <timestamp>2015-03-18T04:22:20Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Your account will be renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1471" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called MediaWiki spam cleanup. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name MediaWiki spam cleanup~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:22 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;</text>
      <sha1>5dw3tq613gs3ukxo0r07aby199to0am</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Megu~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6666</id>
    <revision>
      <id>37465</id>
      <parentid>36983</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:45Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2077" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Megu. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Megu~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:22 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>p79vp5oevsa9hc72vc9p0d357eak5b0</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Metallica1~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6667</id>
    <revision>
      <id>37466</id>
      <parentid>36971</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:45Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2089" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Metallica1. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Metallica1~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:22 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>8xcyxpxhkbk4t8bqhipzappr7tdxe7r</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Mettes~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6668</id>
    <revision>
      <id>37469</id>
      <parentid>36972</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:45Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2081" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Mettes. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Mettes~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:22 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>bvm6xux9vtwx9c3oxcyu1eoxba1ebz8</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Mikhail~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6669</id>
    <revision>
      <id>37481</id>
      <parentid>36982</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:47Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2083" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Mikhail. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Mikhail~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:22 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>03qfyadflf4tp8vgr3hf13u319ol1t3</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Mikkel52~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6670</id>
    <revision>
      <id>37480</id>
      <parentid>36993</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:47Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2085" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Mikkel52. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Mikkel52~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:22 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>jxfe3s1cdrrs40jun26mbk8vp70oziz</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Miura~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6671</id>
    <revision>
      <id>37482</id>
      <parentid>36987</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:48Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2079" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Miura. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Miura~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:22 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>daj0wbq6czjg9g20z15p6ss77w7lx9t</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Mort~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6672</id>
    <revision>
      <id>37500</id>
      <parentid>36992</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:52Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2077" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Mort. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Mort~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:22 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>0a4yoic8cj3jhqdsoatcutf0asplj3b</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Musikk~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6673</id>
    <revision>
      <id>37503</id>
      <parentid>36990</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:52Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2081" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Musikk. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Musikk~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:22 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>39dzxwttvq1j4kufbyu6p1syp7f9zrs</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Målfrid~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6674</id>
    <revision>
      <id>37504</id>
      <parentid>36991</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:52Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2085" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Målfrid. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Målfrid~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:22 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>r27e7h1n783z5waq9yykvmqhurn7c4o</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Nala~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6675</id>
    <revision>
      <id>37506</id>
      <parentid>36985</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:52Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2077" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Nala. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Nala~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:22 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>kk6w35atyzzvk6n5ucmfsnh34nwyb66</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Nbor~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6676</id>
    <revision>
      <id>37507</id>
      <parentid>36986</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:52Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2077" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Nbor. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Nbor~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:22 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>iffcfa2gu8zzghqp31dgmdiga7ddn0o</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Nerok~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6677</id>
    <revision>
      <id>37512</id>
      <parentid>36996</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:52Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2079" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Nerok. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Nerok~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:22 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>07cpdd2tz3daniyi2q6onzdrutcya8z</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Nicky76~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6678</id>
    <revision>
      <id>37509</id>
      <parentid>37000</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:52Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2083" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Nicky76. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Nicky76~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:22 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>9ovped71zfqg4ec9ixpa7cyo3ls3g6t</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Nette~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6679</id>
    <revision>
      <id>37510</id>
      <parentid>36997</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:52Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2079" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Nette. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Nette~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:22 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>1c033wpv4uouy6jzaqqms8pkrxru4g6</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Nita~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6680</id>
    <revision>
      <id>37513</id>
      <parentid>37003</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:52Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2077" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Nita. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Nita~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:22 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>tblrdcziyppv310rpwquoam9n2o7uqr</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Nocebo~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6681</id>
    <revision>
      <id>37515</id>
      <parentid>37002</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:53Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2081" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Nocebo. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Nocebo~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:22 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>8697ujjcba3yusyeyyyabif9uphjq7x</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Oaø~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6682</id>
    <revision>
      <id>37518</id>
      <parentid>37005</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:53Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2077" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Oaø. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Oaø~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:22 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>a9qlo343thn6pzicbxr7xja1ckw052q</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Oddvar~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6683</id>
    <revision>
      <id>37517</id>
      <parentid>37006</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:53Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2081" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Oddvar. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Oddvar~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:22 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>nup09nvtft5ucitp2dwprk98yar6m92</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Ogp~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6684</id>
    <revision>
      <id>37520</id>
      <parentid>37001</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:53Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2075" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Ogp. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Ogp~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:22 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>jor0n7umgxvqr54v5f6m021pkcb9cl7</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Ognat~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6685</id>
    <revision>
      <id>37519</id>
      <parentid>36999</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:53Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2079" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Ognat. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Ognat~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:22 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>o8k2ji2yb5hmjgubw09uupfynsoc7an</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Ojen~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6686</id>
    <revision>
      <id>37523</id>
      <parentid>37013</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:55Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2077" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Ojen. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Ojen~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:22 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>hhqu7635ndiy6mxkvfa7twpj12xofpr</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:OktoberStorm~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6687</id>
    <revision>
      <id>37525</id>
      <parentid>37010</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:56Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2093" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called OktoberStorm. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name OktoberStorm~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:22 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>ks6rzbfo16hrxm6bbmydkz9e6xoed6j</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Ojv~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6688</id>
    <revision>
      <id>37524</id>
      <parentid>37012</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:55Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2075" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Ojv. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Ojv~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:22 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>8jteyhqu2cw1rj60hvrnu5a9uh2zczx</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Ol~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6689</id>
    <revision>
      <id>37534</id>
      <parentid>37007</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:57Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2073" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Ol. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Ol~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:22 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>jokg7u5mun1yyqm5tgoku2hbuf5rm71</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Ola~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6690</id>
    <revision>
      <id>37528</id>
      <parentid>37008</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:56Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2075" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Ola. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Ola~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:22 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>dldd1f02cdtrteo2p1dakczrwbzp2jn</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Olemann~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6691</id>
    <revision>
      <id>37530</id>
      <parentid>37011</parentid>
      <timestamp>2015-04-17T04:41:56Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>Renamed</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2083" xml:space="preserve">== Your account will be renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello,

The developer team at Wikimedia is making some changes to how accounts work, as part of our on-going efforts to provide new and better tools for our users like cross-wiki notifications. These changes will mean you have the same account name everywhere. This will let us give you new features that will help you edit and discuss better, and allow more flexible user permissions for tools. One of the side-effects of this is that user accounts will now have to be unique across all 900 Wikimedia wikis. See [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|the announcement]] for more information.

Unfortunately, your account clashes with another account also called Olemann. To make sure that both of you can use all Wikimedia projects in future, we have reserved the name Olemann~nowikibooks that only you will have. If you like it, you don't have to do anything. If you do not like it, you can [[Special:GlobalRenameRequest|pick out a different name]].

Your account will still work as before, and you will be credited for all your edits made so far, but you will have to use the new account name when you log in.

Sorry for the inconvenience.

Yours,&lt;br /&gt;[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan Peterzell]]&lt;br /&gt;Community Liaison, Wikimedia Foundation
&lt;/div&gt; 18. mar. 2015 kl. 05:22 (CET)
&lt;!-- SUL finalisation notification --&gt;

== Renamed ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr”&gt;
This account has been renamed as part of [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|single-user login finalisation]]. If you own this account you can [[{{#special:userlogin}}|log in using your previous username and password]] for more information. If you do not like this account's new name, you can choose your own using this form after logging in: [[{{#special:GlobalRenameRequest}}]]. -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. apr. 2015 kl. 06:41 (CEST)
&lt;!-- SUL post-rename notification --&gt;</text>
      <sha1>0hg3wljeihqix0c91f98j9crgx4g0dh</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Sjn</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6692</id>
    <redirect title="Brukerdiskusjon:Sjoshuan" />
    <revision>
      <id>36685</id>
      <timestamp>2015-03-19T16:54:17Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ahonc</username>
        <id>519</id>
      </contributor>
      <comment>Ahonc flyttet siden [[Brukerdiskusjon:Sjn]] til [[Brukerdiskusjon:Sjoshuan]]: Flyttet siden automatisk under navneendring fra «[[Special:CentralAuth/Sjn|Sjn]]» til «[[Special:CentralAuth/Sjoshuan|Sjoshuan]]»</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="42" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Brukerdiskusjon:Sjoshuan]]</text>
      <sha1>cppvcp2fw6gkmkj4q1c8i2uq202vg1j</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki-diskusjon:Sitenotice</title>
    <ns>9</ns>
    <id>6693</id>
    <revision>
      <id>36689</id>
      <timestamp>2015-03-24T15:43:43Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>/* {{int:sitenotice_close}} */ ny seksjon</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="682" xml:space="preserve">== {{int:sitenotice_close}} ==

&lt;div lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot; class=&quot;mw-content-ltr&quot;&gt;
Hello, good news! Thanks to FreedomFighterSparrow and Brion, [[phabricator:T59732|unregistered users can now hide the sitenotice]] again. Previously, they were forced to see it continuously.

In all cases, please use the sitenotice with care, and keep in mind that occasional visitors see sitenotices on all their visits, if they visit less than once a month or they don't click &quot;dismiss&quot; and save a cookie. [[m:User:Nemo_bis|Nemo]] 24. mar. 2015 kl. 16:43 (CET)
&lt;/div&gt;
&lt;!-- Melding sendt av User:Nemo bis@metawiki via listen http://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Meta:Sandbox&amp;oldid=11668622 --&gt;</text>
      <sha1>a0xwkgdqdhf73uhddm8vlr0bp7k75ln</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Azariv</title>
    <ns>2</ns>
    <id>6696</id>
    <redirect title="Bruker:Azariv-WMF" />
    <revision>
      <id>36697</id>
      <timestamp>2015-04-16T19:22:55Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Jalexander-WMF</username>
        <id>1764</id>
      </contributor>
      <comment>Jalexander-WMF flyttet siden [[Bruker:Azariv]] til [[Bruker:Azariv-WMF]]: Flyttet siden automatisk under navneendring fra «[[Special:CentralAuth/Azariv|Azariv]]» til «[[Special:CentralAuth/Azariv-WMF|Azariv-WMF]]»</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="35" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Bruker:Azariv-WMF]]</text>
      <sha1>3njxz76tam8yhygm45iohklzcoub75d</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Religion, livssyn og etikk/Bildesamlinger om islam</title>
    <ns>0</ns>
    <id>6697</id>
    <revision>
      <id>42556</id>
      <parentid>37629</parentid>
      <timestamp>2021-01-31T07:20:37Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Bildesamlinger om islam]] til [[Religion, livssyn og etikk/Bildesamlinger om islam]]: Bokside</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="37" xml:space="preserve">Det er ikke lov til av bilde seg selv</text>
      <sha1>8z7h8le0cr6qqgjgl00abgwtqd3rgsi</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:FlowMention</title>
    <ns>10</ns>
    <id>6706</id>
    <revision>
      <id>44090</id>
      <parentid>37723</parentid>
      <timestamp>2021-02-17T10:20:25Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>&lt;noinclude&gt; [[Kategori:Maler]] &lt;/noinclude&gt;</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="96" xml:space="preserve">@[[Bruker:{{{1|Example}}}|{{{2|{{{1|Example}}}}}}]]

&lt;noinclude&gt;
[[Kategori:Maler]]
&lt;/noinclude&gt;</text>
      <sha1>7ou4nlphkjwdhq0vpy3yvx9iapzykxw</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Førerkortet/praktisk</title>
    <ns>0</ns>
    <id>6707</id>
    <revision>
      <id>44382</id>
      <parentid>44149</parentid>
      <timestamp>2021-03-30T12:39:24Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>89.8.70.137</ip>
      </contributor>
      <comment>/* 2.11 Obligatorisk veiledningstime */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="7607" xml:space="preserve">== Trinn 2: Grunnleggende kjøretøy- og kjørekompetanse ==
=== 2.5 Gjøre klar for å kjøre ===
Før du kjører må de tre s-ene være på plass. Disse gjennomføres i rekkefølge:
* '''Setet''' må være riktig innstilt, slik at du rekker frem til pedalene og rattet. Armene skal ha 90 graders vinkel når du holder i rattet.
* '''Speilene''' må være stilt slik at du får så god sikt som mulig. Still det innvendige speilet slik at du ser gjennom hele bakruten og sidespeglene slik at du ser håndtaket på den bakre døren i nedre høyre hjørne
* '''Setebeltet''' må festes
=== 2.5.1 Igangsetting og stans ===
Når du har sjekket at det ikke er personer i umiddelbar nærhet til bilen kan du trå inn clutchen og starte bilen. Slipp clutchen rolig ut igjen, mens du trykker lett på gassen.

=== 2.6.2 Krypekjøring ===
Krypkjøring er praktisk ved kø, til å kjøre frem før sving, og på parkeringsplasser. Trykk clutchpedalen inn til du finner «punktet» der bilen står i ro, og slipp den så såvidt opp slik at bilen triller veldig sakte fremover.
=== 2.6.3 Bakkestart med parkeringsbrems ===
Brukes primært i bratte bakker. Plasser en fot på clutchen og en på gasspedalen. Bruk sp clutchen for å finne punktet, og så slår du av håndbrekket mens du tråkker inn gassen. Pass på å ikke slipp clutchen for fort. 
=== 2.6.4 Bakkestart med fotbrems ===
Mest brukt. Plasser en fot på clutchen og en på bremsen. Finn så «punktet», og slip clutchen sakte samtidig som du slipper bremsen. 
=== 2.6.5 Kort stans - ny start i motbakke ===
Sjekk innvending speil før du stanser. Brems rolig, og trykk inn clutchen. Ikke slipp clutchen – da stanser motoren! Når du skal starte sjekker du innvending speil, og slipper clutch og brems rolig.
=== 2.7.1 Rattgrep og oppretting mot mål ===
På nyere biler holder man hendene tilsvarende tre- og ni-tallet på en urskive, altså 90 grader fra toppen av rattet. Hvil tomlene i «gropen» midt på rattet.
=== 2.7.2 Høyresving ===
Se først i innvedig speil for å forsikre deg om st du har god avstand til kjøretøy bak deg. Blink så til høyre, avpass farten rolig, og plasser deg til høyre i kjørefeltet. Sjekk utvendig speil på høyre side for hindringer nær bilen, samt blindsonen på høyre side. Gir om før du svinger!
Når du svinger er det viktig at du ser så langt fremover som mulig, slik at du oppdager mulige hindringer tidlig.
=== 2.7.3 Venstresving ===
Se først i innvedig speil for å forsikre deg om st du har god avstand til kjøretøy bak deg. Blink så til venstre, avpass farten rolig, og plasser deg til venstre i kjørefeltet. Sjekk utvendig speil på venstre side for hindringer nær bilen, samt blindsonen på venstre side. Gir om før du svinger!
Når du svinger skal du flytte blikket mellom veien du svinger inn og veien du kjører på for å holde riktig kurs.
=== 2.7.4 Giring og bremsing ===
==== Giring ====
Riktig gir er viktig for å sikre miljøvennlig kjøring og effektivt drivstofforbruk. Riktig gir avhenger av biltype og terrenget (man trenger ofte lavere gir i oppoverbakke). Generelt gjør det optimale giret at turtallet på bilen ligger rundt 20, i praksis vil dette ofte si:
{| class=&quot;wikitable&quot;
|-
! Gir !! Fart
|-
| 1. gir || 0-20 km/t
|-
| 2. gir || 10-40 km/t
|-
| 3. gir || 30-60 km/t
|-
| 4. gir|| 50-70 km/t
|-
| 5. gir|| Over 60 km/t
|}
==== Bremsing ====
Det er viktig at bremsingen skjer rolig og jevnt for at fotgjengere og andre trafikanter skal oppfatte at du bremser, samt av hensyn til kjørekomforten.
=== 2.7.5 Normalbremsing og normalaksellerasjon ===
Ved brems, sjekk først innvendig speil for hindringer bakfra, og brems så rolig ned.
Ved akselerasjon, sjekk først innvendig speil for hindringer bakfra, og akselerer så rolig. Om du kjører inn på en veg med høy hastighet og biler bak, bør du «nødakselerere»: akselerer så hurtig som mulig i 1. gir til 30 km/t, og så i 2. gir til du når full hastighet.
=== 2.7.6 Stans ved angitt sted ===
Slipp bremsen såvidt litt opp før du stanser – da unngår du at bilen «rykker».
=== 2.7.7 Kort stans - ny start ===
=== 2.7.8 Nedgiring på flat vei, i  og utfor motbakke ===
=== 2.7.9 Valg av gir etter bremsing ===
=== 2.8 Rygging, vending og parkering ===
==== Rygging ====
Kjør sakte, og husk at du har vikeplikt for alt og alle når du rygger. Still gjerne utvendige speil slik at du ser bakken. Snu deg rundt ved å ta tak i baksiden av passasjersetet, slik at du ser gjennom hele bakruten. Det er enklest å rygge når veien ligger på høyre side, og du følger veien der den svinger.
Når du rygger er det viktig å variere blikket – pass på at du følger med på nærliggende trafikk (inkl. gående), fronten på bilen og bakover.

==== Vending ====
* '''I sirkel''', f.eks. på parkeringsplasser: blink mot venstre, og krypkjør i en stor sirkel. Ligg så nær høyre side som mulig for å gjøre sirkelen stor nok
* '''Ved rygging''', f.eks. inn en avkjørsel: sjekk at du vil ha god sikt inn på vegen du skal rygge deg tilbake på. Du bør rygge inn på den minst trafikkerte vegen, og ryggingen bør ikke være til sjenanse for f.eks. beborere. Kjør forbi vegen du skal rygge inn på, sjekk innvendig spegl for å forvisse deg om at ingen biler ligger bak (du har vikeplikt for disse når du rygger), og blink inn vegen når du rygger. Kjør så ut på vegen igjen – blink som normalt.
==== Parkering ====
Ved parkering er det viktig å lete etter løsninger – ta deg god tid, og parker på den enkleste måten!
* Ved innkjøring (lettest når parkeringsplassen ligger til venstre for bilen): Kjør rolig opp til du ligger parallelt med bilen du parkerer ved siden av. Sjekk innvendig spegl, blink til venstre, sikt på stripene, og kjør rolig inn på plassen. Når du nesten er fremme stopper du opp for å justere bilen: bruk rette bygninger e.l. for å sjekke at du står parkert rett, ikke biler!), og sjekk evt. oppmerkingen ved å åpne døren.
* Ved rygging (lettest når parkeringsplassen ligger til høyre for bilen): sving inn i parkeringsplassen (tenk at det er en busslomme), og kjør så frem. Finn oppmerkingen, gjerne ved å senke sidespeglene, og rygg rolig inn på plass. Om du «bommer», kjør fremover slik at parkeringsplassen havner rett bak deg og du ser stripene i sidespeglene, juster bilen og rygg rett inn.
=== 2.9 Grunnleggende kjøretøybehandling under sammenhengende kjøring ===
==== Fart og plassering ====
Avpass farten til kjøremiljøet; om vegen er lite traffikert og det er få hindringer kan man holde høyere fart enn på en veg med hindringer og trafikk.
==== Bremsing ====
Det er viktig å bremse jevnt, slik at man unngår å måtte bremse mye på slutten av bremsestrekningen. Da sikrer man at kjøretøyene bak får mulighet til å bremse, at personer foran bilen ser at blien stopper i tide, og at bremsingen blir behagelig.
==== Giring ====
Av hensyn til miljøet er det viktig å kjøre med rett gir, se pt. 2.7.4.
=== 2.10 Sikkerhetskontroll ===
Sikkerhetskontrollen foregår ved at sensor trekker ett «kort» med to spørsmål som må besvares på oppkjøringen. Mange kjøreskoler har laget kort til øving, f.eks. [http://førerkortbergen.no/wp-content/uploads/2013/03/Sikkerhetskontroll-klasse-B.pdf Nesttun trafikskole] og [http://www.forerkortsentralen.no/wp-content/uploads/2014/08/Sikkerhetskontroll-klasse-B.pdf Førerkortsentralen].
=== 2.11 Obligatorisk veiledningstime ===
Under veiledningstimen kjører du en rute med en trafikklærer som vurderer hvorvidt du er klar til å fortsette trafikkoplæringen på trinn 3.</text>
      <sha1>05x623mipkehab0wv4vet0nvv5nyf7t</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:I18n</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6725</id>
    <revision>
      <id>37762</id>
      <timestamp>2015-09-18T21:17:22Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>I18n</username>
        <id>3719</id>
      </contributor>
      <comment>layout:&amp;nbsp;2015-09-17…b&amp;nbsp;LTR&amp;nbsp;RTL&amp;nbsp;short i18n</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="12266" xml:space="preserve">{| class=&quot;float-center&quot; border=&quot;0&quot; cellpadding=&quot;3&quot; cellspacing=&quot;5&quot; style=&quot;background:#efefef; color:black&quot; align=&quot;center&quot; LANG=&quot;en&quot;
|-
| align=&quot;center&quot; colspan=&quot;2&quot; |
&lt;!--

&lt;span dir=&quot;ltr&quot; &gt;The phonetic transcription of &lt;span class=&quot;nowrap&quot; &gt;«&amp;nbsp;לערי&amp;nbsp;ריינהארט&amp;nbsp;»&lt;/span&gt; is &lt;span class=&quot;nowrap&quot; LANG=&quot;he&quot; &gt;/lɛʁi&amp;nbsp;ʁɑjnhɑʁt/&lt;/span&gt; &lt;span class=&quot;nowrap&quot; &gt;(leri&amp;nbsp;raynhart).&lt;/span&gt;&lt;/span&gt;&lt;br /&gt;
&lt;span dir=&quot;ltr&quot; &gt;The phonetic transcription of &lt;span class=&quot;nowrap&quot; LANG=&quot;he&quot; &gt;«&amp;nbsp;[[s:yi:בייַ מיר ביסטו שיין|בײַ&amp;nbsp;מיר&amp;nbsp;ביסטו&amp;nbsp;שיין]]&amp;nbsp;»&lt;/span&gt; is &lt;span class=&quot;nowrap&quot; &gt;/bɑj&amp;nbsp;mɪʁ&amp;nbsp;bɪstu&amp;nbsp;ʃɛyn/&lt;/span&gt; &lt;span class=&quot;nowrap&quot; &gt;([[w:en:Bei Mir Bistu Shein|bay&amp;nbsp;mir&amp;nbsp;bistu&amp;nbsp;sheyn]]).&lt;/span&gt;&lt;br /&gt;&amp;nbsp;&lt;/span&gt;&lt;br /&gt;

--&gt;
{{Softredirect|1=testwiki:user talk:{{PAGENAME}}|2=&lt;span dir=&quot;ltr&quot; &gt;testwiki:user talk:&lt;span dir=&quot;ltr&quot; &gt;{{PAGENAME}}&lt;/span&gt;&lt;/span&gt;}}
&lt;!--

|-
| align=&quot;right&quot; | [[image:Redirectltr.png|right]]
| align=&quot;left&quot; dir=&quot;ltr&quot; | [[user talk:Gangleri]]

--&gt;
|-
| align=&quot;right&quot; | [[Image:Redirectltr.png|right]]
| align=&quot;left&quot; dir=&quot;ltr&quot; | [[user talk:לערי ריינהארט]] aka &quot;''Gangleri''&quot;
|-
| align=&quot;right&quot; | [[Image:Redirectltr.png|right]]
| align=&quot;left&quot; dir=&quot;ltr&quot; | '''[[testwiki:user talk:לערי ריינהארט]] aka &quot;''Gangleri''&quot;'''
|}&lt;!--

|-
| align=&quot;center&quot; colspan=&quot;2&quot; dir=&quot;ltr&quot; | [[image:Redirectltr.png|left]] [[user talk:Gangleri]]
|-
| align=&quot;center&quot; colspan=&quot;2&quot; dir=&quot;ltr&quot; | [[image:Redirectltr.png|left]] [[user talk:לערי ריינהארט]] aka &quot;''Gangleri''&quot;
|-
| align=&quot;center&quot; colspan=&quot;2&quot; dir=&quot;ltr&quot; | [[image:Redirectltr.png|left]] '''[[testwiki:user talk:לערי ריינהארט]] aka &quot;''Gangleri''&quot;'''

--&gt;
&lt;br clear=&quot;all&quot; /&gt;
&lt;!--

**only at sandbox subpages**
&lt;center dir=&quot;ltr&quot; &gt;This page is an '''user sandbox page'''.&lt;br /&gt;'''SUBPAGENAME''':&amp;nbsp;'''{{SUBPAGENAME}}'''&amp;nbsp;&amp;ndash; '''[[mediawiki:Sandbox]]''':&amp;nbsp;'''{{int:Sandbox}}'''&amp;nbsp;&lt;sup&gt;[[w:en:mediawiki:Sandbox]]&lt;/sup&gt;&lt;/center&gt;
----

--&gt;
&lt;center&gt;
: &lt;sup&gt;&lt;span dir=&quot;ltr&quot; class=&quot;plainlinks&quot; &gt;SITENAME: '''{{SITENAME}}'''&amp;nbsp;· '''language:'''&amp;nbsp;{{CONTENTLANG}}:&amp;nbsp;'''[{{fullurl:{{FULLPAGENAME}}|uselang={{CONTENTLANG}}}}#top &lt;span dir=&quot;ltr&quot; LANG=&quot;{{CONTENTLANG}}&quot; &gt;{{#LANGUAGE:{{CONTENTLANG}}}}&lt;/span&gt;]'''&amp;nbsp;· &amp;nbsp;[{{fullurl:{{FULLPAGENAME}}|uselang=en}}#top &lt;span dir=&quot;ltr&quot; LANG=&quot;en&quot; &gt;{{#LANGUAGE:{{CONTENTLANG}}|en}}&lt;/span&gt;''']&amp;nbsp;· [{{fullurl:{{FULLPAGENAME}}|uselang=de}}#top &lt;span dir=&quot;ltr&quot; LANG=&quot;de&quot; &gt;{{#LANGUAGE:{{CONTENTLANG}}|de}}&lt;/span&gt;]&amp;nbsp;· [{{fullurl:{{FULLPAGENAME}}|uselang=es}}#top &lt;span dir=&quot;ltr&quot; LANG=&quot;es&quot; &gt;{{#LANGUAGE:{{CONTENTLANG}}|es}}&lt;/span&gt;]&amp;nbsp;· [{{fullurl:{{FULLPAGENAME}}|uselang=fr}}#top &lt;span dir=&quot;ltr&quot; LANG=&quot;fr&quot; &gt;{{#LANGUAGE:{{CONTENTLANG}}|fr}}&lt;/span&gt;]&amp;nbsp;· [{{fullurl:{{FULLPAGENAME}}|uselang=it}}#top &lt;span dir=&quot;ltr&quot; LANG=&quot;it&quot; &gt;{{#LANGUAGE:{{CONTENTLANG}}|it}}&lt;/span&gt;]&amp;nbsp;· [{{fullurl:{{FULLPAGENAME}}|uselang=ru}}#top &lt;span dir=&quot;ltr&quot; LANG=&quot;ru&quot; &gt;{{#LANGUAGE:{{CONTENTLANG}}|ru}}&lt;/span&gt;]&amp;nbsp;· [{{fullurl:{{FULLPAGENAME}}|uselang=zh}}#top &lt;span dir=&quot;ltr&quot; LANG=&quot;zh&quot; &gt;{{#LANGUAGE:{{CONTENTLANG}}|zh}}&lt;/span&gt;]&amp;nbsp;· [{{fullurl:{{FULLPAGENAME}}|uselang=ar}}#top &lt;span dir=&quot;ltr&quot; LANG=&quot;ar&quot; &gt;{{#LANGUAGE:{{CONTENTLANG}}|ar}}&lt;/span&gt;]&amp;nbsp;· [{{fullurl:{{FULLPAGENAME}}|uselang=he}}#top &lt;span dir=&quot;ltr&quot; LANG=&quot;he&quot; &gt;{{#LANGUAGE:{{CONTENTLANG}}|he}}&lt;/span&gt;]&amp;nbsp;· [{{fullurl:{{FULLPAGENAME}}|uselang=hi}}#top &lt;span dir=&quot;ltr&quot; LANG=&quot;hi&quot; &gt;{{#LANGUAGE:{{CONTENTLANG}}|hi}}&lt;/span&gt;]&amp;nbsp;· [{{fullurl:{{FULLPAGENAME}}|uselang=eo}}#top &lt;span dir=&quot;ltr&quot; LANG=&quot;eo&quot; &gt;{{#LANGUAGE:{{CONTENTLANG}}|eo}}&lt;/span&gt;]&amp;nbsp;· [{{fullurl:{{FULLPAGENAME}}}}#footer #footer]&lt;/span&gt;&lt;/sup&gt;&lt;!--

special:version

--&gt;
: &lt;sup&gt;&lt;span dir &quot;ltr&quot; class=&quot;plainlinks&quot; &gt;[[special:version|local curent version]]: {{CURRENTVERSION}}&amp;nbsp;· versions&amp;nbsp;at&amp;nbsp;[[b:special:version|b:]]&amp;nbsp;· [[c:special:version|c:]]&amp;nbsp;· [[d:special:version|d:]]&amp;nbsp;·&amp;nbsp;[[testwikidata:special:version|d2:]]&amp;nbsp;· '''[[m:special:version|m:]]'''&amp;nbsp;· [[mw:special:version|mw:]]&amp;nbsp;· [[n:special:version|n:]]&amp;nbsp;· [[q:special:version|q:]]&amp;nbsp;· [[s:special:version|s:]]&amp;nbsp;· '''[[testwiki:special:version|t:]]'''&amp;nbsp;·&amp;nbsp;[[test2wiki:special:version|t2:]]&amp;nbsp;· [[v:special:version|v:]]&amp;nbsp;· [[voy:special:version|voy:]]&amp;nbsp;· [[w:special:version|w:]]&amp;nbsp;· [[wikt:special:version|wikt:]]&amp;nbsp;· [[w:en:special:version|w:en:]]&amp;nbsp;· [[m:special:sitematrix#{{CONTENTLANG}}|m:special:sitematrix#{{CONTENTLANG}}]]&amp;nbsp;· [[template:Wikivar]]&amp;nbsp;·&amp;nbsp;&lt;sup&gt;[[m:template:Wikivar|m:]]&amp;lrm;&lt;/sup&gt;&lt;/span&gt;&lt;/sup&gt;
: &lt;sup&gt;&lt;span dir=&quot;ltr&quot; class=&quot;plainlinks&quot; &gt;'''mediawiki:Sidebar'''&amp;nbsp;'''[{{fullurl:mediawiki:Sidebar|uselang={{CONTENTLANG}}}}#top &lt;span dir=&quot;ltr&quot; LANG=&quot;{{CONTENTLANG}}&quot; &gt;{{#LANGUAGE:{{CONTENTLANG}}}}&lt;/span&gt;]'''&amp;nbsp;· &amp;nbsp;[{{fullurl:mediawiki:Sidebar/en|uselang=en}}#top &lt;span dir=&quot;ltr&quot; LANG=&quot;en&quot; &gt;{{#LANGUAGE:{{CONTENTLANG}}|en}}&lt;/span&gt;''']&amp;nbsp;· [{{fullurl:mediawiki:Sidebar/de|uselang=de}}#top &lt;span dir=&quot;ltr&quot; LANG=&quot;de&quot; &gt;{{#LANGUAGE:{{CONTENTLANG}}|de}}&lt;/span&gt;]&amp;nbsp;· [{{fullurl:mediawiki:Sidebar/es|uselang=es}}#top &lt;span dir=&quot;ltr&quot; LANG=&quot;es&quot; &gt;{{#LANGUAGE:{{CONTENTLANG}}|es}}&lt;/span&gt;]&amp;nbsp;· [{{fullurl:mediawiki:Sidebar/fr|uselang=fr}}#top &lt;span dir=&quot;ltr&quot; LANG=&quot;fr&quot; &gt;{{#LANGUAGE:{{CONTENTLANG}}|fr}}&lt;/span&gt;]&amp;nbsp;· [{{fullurl:mediawiki:Sidebar/it|uselang=it}}#top &lt;span dir=&quot;ltr&quot; LANG=&quot;it&quot; &gt;{{#LANGUAGE:{{CONTENTLANG}}|it}}&lt;/span&gt;]&amp;nbsp;· [{{fullurl:mediawiki:Sidebar/ru|uselang=ru}}#top &lt;span dir=&quot;ltr&quot; LANG=&quot;ru&quot; &gt;{{#LANGUAGE:{{CONTENTLANG}}|ru}}&lt;/span&gt;]&amp;nbsp;· [{{fullurl:mediawiki:Sidebar/zh|uselang=zh}}#top &lt;span dir=&quot;ltr&quot; LANG=&quot;zh&quot; &gt;{{#LANGUAGE:{{CONTENTLANG}}|zh}}&lt;/span&gt;]&amp;nbsp;· [{{fullurl:mediawiki:Sidebar/ar|uselang=ar}}#top &lt;span dir=&quot;ltr&quot; LANG=&quot;ar&quot; &gt;{{#LANGUAGE:{{CONTENTLANG}}|ar}}&lt;/span&gt;]&amp;nbsp;· [{{fullurl:mediawiki:Sidebar/he|uselang=he}}#top &lt;span dir=&quot;ltr&quot; LANG=&quot;he&quot; &gt;{{#LANGUAGE:{{CONTENTLANG}}|he}}&lt;/span&gt;]&amp;nbsp;· [{{fullurl:mediawiki:Sidebar/hi|uselang=hi}}#top &lt;span dir=&quot;ltr&quot; LANG=&quot;hi&quot; &gt;{{#LANGUAGE:{{CONTENTLANG}}|hi}}&lt;/span&gt;]&amp;nbsp;· [{{fullurl:mediawiki:Sidebar/eo|uselang=eo}}#top &lt;span dir=&quot;ltr&quot; LANG=&quot;eo&quot; &gt;{{#LANGUAGE:{{CONTENTLANG}}|eo}}&lt;/span&gt;]&lt;/span&gt;&lt;/sup&gt;
: &lt;sup&gt;&lt;span dir &quot;ltr&quot; class=&quot;plainlinks&quot; &gt;[{{fullurl:special:Preferences}}#top &lt;span dir=&quot;ltr&quot; LANG=&quot;en&quot; &gt;your]&amp;nbsp;[{{fullurl:special:Preferences|uselang=en}}#top &lt;span dir=&quot;ltr&quot; LANG=&quot;en&quot; &gt;local preferences]&amp;nbsp;· [{{fullurl:special:Preferences|uselang=de}}#mw-prefsection-personal &lt;span dir=&quot;ltr&quot; LANG=&quot;de&quot; &gt;Einstellungen&lt;/span&gt;]&amp;nbsp;· [{{fullurl:special:Preferences|uselang=es}}#mw-prefsection-rendering &lt;span dir=&quot;ltr&quot; LANG=&quot;es&quot; &gt;Preferencias&lt;/span&gt;]&amp;nbsp;· [{{fullurl:special:Preferences|uselang=fr}}#mw-prefsection-editing &lt;span dir=&quot;ltr&quot; LANG=&quot;fr&quot; &gt;Préférences&lt;/span&gt;]&amp;nbsp;· [{{fullurl:special:Preferences|uselang=it}}#mw-prefsection-rc &lt;span dir=&quot;ltr&quot; LANG=&quot;it&quot; &gt;Preferenze&lt;/span&gt;]&amp;nbsp;· [{{fullurl:special:Preferences|uselang=ru}}#mw-prefsection-watchlist &lt;span dir=&quot;ltr&quot; LANG=&quot;ru&quot; &gt;Настройки&lt;/span&gt;]&amp;nbsp;· [{{fullurl:special:Preferences|uselang=zh}}#mw-prefsection-gadgets &lt;span dir=&quot;ltr&quot; LANG=&quot;zh&quot; &gt;设置&lt;/span&gt;]&amp;nbsp;· [{{fullurl:special:Preferences|uselang=ar}}#mw-prefsection-betafeatures &lt;span dir=&quot;ltr&quot; LANG=&quot;ar&quot; &gt;تفضيلات&lt;/span&gt;]&amp;nbsp;· [{{fullurl:special:Preferences|uselang=he}}#mw-prefsection-betafeatures &lt;span dir=&quot;ltr&quot; LANG=&quot;he&quot; &gt;העדפות&lt;/span&gt;]&amp;nbsp;· [{{fullurl:special:Preferences|uselang=hi}}#top &lt;span dir=&quot;ltr&quot; LANG=&quot;hi&quot; &gt;मेरी वरीयताएँ&lt;/span&gt;]&amp;nbsp;· [{{fullurl:special:Preferences|uselang=eo}}#top &lt;span dir=&quot;ltr&quot; LANG=&quot;eo&quot; &gt;Preferoj&lt;/span&gt;]&lt;/span&gt;&lt;/sup&gt;&lt;!--

user:{{BASEPAGENAME}}

--&gt;
: &lt;sup&gt;&lt;span dir &quot;ltr&quot; class=&quot;plainlinks&quot; &gt;user&amp;nbsp;/&amp;nbsp;&amp;lrm;'''&lt;span dir=&quot;ltr&quot; &gt;{{ns:2}}&lt;/span&gt;'''&amp;lrm;:&amp;nbsp;&amp;lrm;'''&lt;span dir=&quot;ltr&quot; &gt;[[user:{{BASEPAGENAME}}|{{BASEPAGENAME}}]]&lt;/span&gt;&amp;lrm;'''&amp;nbsp;·&amp;nbsp;[{{SERVER}}/?title=special:ListUsers&amp;limit=1&amp;username={{BASEPAGENAMEE}} rights]&amp;nbsp;·&amp;nbsp;[[special:Prefixindex/user:{{BASEPAGENAME}}|all subpages]]&amp;nbsp;[[special:Prefixindex/user talk:{{BASEPAGENAME}}|T]]&amp;nbsp;·&amp;nbsp;[[user:{{BASEPAGENAME}}/common.css|&amp;lrm;/common.css]]&amp;nbsp;·&amp;nbsp;[[user:{{BASEPAGENAME}}/common.js|/common.js]]&amp;nbsp;·&amp;nbsp;[[user:{{BASEPAGENAME}}/Archive/previous user page|/previous user page]]&amp;nbsp;·&amp;nbsp;[[special:Prefixindex/user:{{BASEPAGENAME}}/Archive|archives]]&amp;nbsp;[[special:Prefixindex/user talk:{{BASEPAGENAME}}/Archive|archived talks]]&amp;nbsp;· [[b:{{CONTENTLANG}}:user:{{BASEPAGENAME}}|b:]]&amp;nbsp;· [[c:user:{{BASEPAGENAME}}|c:]]&amp;nbsp;· [[d:user:{{BASEPAGENAME}}|d:]]&amp;nbsp;·&amp;nbsp;[[testwikidata:user:{{BASEPAGENAME}}|d2:]]&amp;nbsp;· [[m:user:{{BASEPAGENAME}}|m:]]&amp;nbsp;· [[mw:user:{{BASEPAGENAME}}|mw:]]&amp;nbsp;· [[n:{{CONTENTLANG}}:user:{{BASEPAGENAME}}|n:]]&amp;nbsp;· [[q:{{CONTENTLANG}}:user:{{BASEPAGENAME}}|q:]]&amp;nbsp;· [[s:{{CONTENTLANG}}:user:{{BASEPAGENAME}}|s:]]&amp;nbsp;· [[testwiki:user:{{BASEPAGENAME}}|t:]]&amp;nbsp;·&amp;nbsp;[[test2wiki:user:{{BASEPAGENAME}}|t2:]]&amp;nbsp;· [[v:{{CONTENTLANG}}:user:{{BASEPAGENAME}}|v:]]&amp;nbsp;· [[voy:{{CONTENTLANG}}:user:{{BASEPAGENAME}}|voy:]]&amp;nbsp;· [[w:{{CONTENTLANG}}:user:{{BASEPAGENAME}}|w:]]&amp;nbsp;· [[wikt:{{CONTENTLANG}}:user:{{BASEPAGENAME}}|wikt:]]&amp;nbsp;· [[w:en:user:{{BASEPAGENAME}}|w:en:]]&amp;nbsp;·&amp;nbsp;[[w:user:{{BASEPAGENAME}}|w:]]&amp;nbsp;·&amp;nbsp;[[:en:user:{{BASEPAGENAME}}|:en:]]&amp;lrm;&lt;/span&gt;&lt;/sup&gt;&lt;!--

special:foobar

--&gt;
: &lt;sup&gt;&lt;span dir &quot;ltr&quot; class=&quot;plainlinks&quot; &gt;&amp;nbsp;[{{fullurl:special:WhatLinksHere/{{FULLPAGENAME}}|uselang=en}}#top &lt;span LANG=&quot;en&quot; &gt;'''local'''&amp;nbsp;WLH]&amp;lrm;&amp;nbsp;· [{{fullurl:special:RecentChanges|uselang=en}}#top &lt;span LANG=&quot;en&quot; &gt;'''local'''&amp;nbsp;RC]&amp;lrm;&amp;nbsp;· [{{fullurl:special:Logs|uselang=en}}#top &lt;span LANG=&quot;en&quot; &gt;'''local'''&amp;nbsp;logs]&amp;lrm;&amp;nbsp;· [{{fullurl:special:WatchList|uselang=en}}#top &lt;span LANG=&quot;en&quot; &gt;'''local'''&amp;nbsp;watchlist]&amp;lrm;&amp;nbsp;&lt;sup&gt;[{{fullurl:special:WatchList/edit|uselang=en}}#top &lt;span LANG=&quot;en&quot; &gt;&amp;nbsp;edit]&lt;/sup&gt;&amp;lrm;&amp;nbsp;· [{{fullurl:special:Contributions/{{BASEPAGENAME}}|uselang=en}}#top &lt;span LANG=&quot;en&quot; &gt;'''local'''&amp;nbsp;ontributions]&amp;lrm;&amp;nbsp;· [[mediawiki:Common.css|'''local'''&amp;nbsp;mediawiki:Common.css]]&amp;nbsp;· [[mediawiki:Common.js|'''local'''&amp;nbsp;mediawiki:Common.js]]&amp;nbsp;· [[mediawiki:Gadgets-definition|'''local'''&amp;nbsp;mediawiki:Gadgets-definition]]&amp;nbsp;· '''[[special:Notifications|local notifications]]'''&lt;br /&gt;[[m:user:{{BASEPAGENAME}}/global.css|m:…'''/global.css''']]&amp;nbsp;·&amp;nbsp;[[m:user:{{BASEPAGENAME}}/global.js|m:…'''/global.js''']]&amp;nbsp;·&amp;nbsp;[[special:centralAuth/{{BASEPAGENAMEE}}|'''global'''&amp;nbsp;account&amp;nbsp;information]]&amp;nbsp;· [https://tools.wmflabs.org/guc/?user={{URLENCODE:{{BASEPAGENAME}}|WIKI}} '''global'''&amp;nbsp;user&amp;nbsp;contributions]&lt;!--

&amp;nbsp;· [https://toolserver.org/~River/cgi-bin/count_edits?user={{BASEPAGENAMEE}}&amp;dbname=wikidatawiki_p&amp;machread=1]

--&gt;&lt;/span&gt;&lt;/sup&gt;&lt;!--

PAGEID related links

--&gt;
: &lt;sup&gt;&lt;span dir &quot;ltr&quot; class=&quot;plainlinks&quot; &gt;'''PAGEID:'''&amp;nbsp;{{PAGEID}}&amp;nbsp;· [https:{{SERVER}}/?curid={{PAGEID}}#top links&amp;nbsp;'''here''']&amp;nbsp;· &lt;sup&gt;[https:{{SERVER}}/?curid={{PAGEID}}&amp;action=purge# purge&amp;nbsp;↺]&amp;nbsp;· [https:{{SERVER}}/?curid={{PAGEID}}&amp;action=edit&amp;section=0# section=0]&lt;/sup&gt;&amp;nbsp;· '''REVISIONID:'''&amp;nbsp;{{REVISIONID}}&amp;nbsp;· [https:{{SERVER}}/?oldid={{REVISIONID}}# permanent&amp;nbsp;link]&amp;nbsp;· (layout:&amp;nbsp;2015-09-17…b&amp;nbsp;[https://fi.wikipedia.org/?curid=468081#top LTR]&amp;nbsp;[https://ug.wiktionary.org/?curid=5716#top RTL]&amp;nbsp;short)&amp;lrm;&lt;/span&gt;&lt;/sup&gt;&lt;!--

testing and validation links related languages / dialects

--&gt;
: &lt;sup&gt;&lt;span dir &quot;ltr&quot; class=&quot;plainlinks&quot; &gt;'''testing and validation links:'''&amp;nbsp;[[user:בײַ מיר ביסטו שיין#BiDi_issues|BiDi issues]]&amp;nbsp;· [[user:I18n|gadget issues]]&amp;nbsp;· '''[[#related languages]] / [[#related dialects]]'''&amp;nbsp;· [[/local notes]]&lt;/span&gt;&lt;/sup&gt;
&lt;/center&gt;
----
&lt;!--

&lt;br clear=&quot;all&quot; /&gt;

--&gt;
__TOC__
== &lt;span dir=&quot;ltr&quot; &gt;Welcome&amp;lrm;&amp;nbsp;&lt;span id=&quot;Welcome&quot; dir=&quot;ltr&quot; &gt;{{PAGENAME}}&lt;/span&gt;&amp;nbsp;to&amp;nbsp;&lt;span id=&quot;WelcomeToSITENAME&quot; dir=&quot;ltr&quot; &gt;{{SITENAME}}&lt;/span&gt;!&lt;/span&gt; ==
: [[Bruker:I18n|I18n]] ([[Brukerdiskusjon:I18n|diskusjon]]) 18. sep. 2015 kl. 23:17 (CEST)</text>
      <sha1>j22llfly0p8j8q29ag76a7dg077l177</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:בײַ מיר ביסטו שיין</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6726</id>
    <revision>
      <id>37771</id>
      <timestamp>2015-09-29T02:52:02Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>בײַ מיר ביסטו שיין</username>
        <id>3740</id>
      </contributor>
      <comment>layout: 2015-09-17…b LTR RTL short bmbsh</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="12512" xml:space="preserve">{| class=&quot;float-center&quot; border=&quot;0&quot; cellpadding=&quot;0&quot; cellspacing=&quot;0&quot; style=&quot;background:#efefef; color:black&quot; align=&quot;center&quot; LANG=&quot;en&quot;
|-
| align=&quot;center&quot; colspan=&quot;2&quot; |
&lt;!--

&lt;span dir=&quot;ltr&quot; &gt;The phonetic transcription of &lt;span class=&quot;nowrap&quot; &gt;«&amp;nbsp;לערי&amp;nbsp;ריינהארט&amp;nbsp;»&lt;/span&gt; is &lt;span class=&quot;nowrap&quot; LANG=&quot;he&quot; &gt;/lɛʁi&amp;nbsp;ʁɑjnhɑʁt/&lt;/span&gt; &lt;span class=&quot;nowrap&quot; &gt;(leri&amp;nbsp;raynhart).&lt;/span&gt;&lt;/span&gt;&lt;br /&gt;

--&gt;
&lt;span dir=&quot;ltr&quot; &gt;The phonetic transcription of &lt;span class=&quot;nowrap&quot; LANG=&quot;he&quot; &gt;«&amp;nbsp;[[s:yi:בייַ מיר ביסטו שיין|בײַ&amp;nbsp;מיר&amp;nbsp;ביסטו&amp;nbsp;שיין]]&amp;nbsp;»&lt;/span&gt; is &lt;span class=&quot;nowrap&quot; &gt;/bɑj&amp;nbsp;mɪʁ&amp;nbsp;bɪstu&amp;nbsp;ʃɛyn/&lt;/span&gt; &lt;span class=&quot;nowrap&quot; &gt;([[w:en:Bei Mir Bistu Shein|bay&amp;nbsp;mir&amp;nbsp;bistu&amp;nbsp;sheyn]]).&lt;/span&gt;&lt;br /&gt;&amp;nbsp;&lt;/span&gt;&lt;br /&gt;
{{Softredirect|1=testwiki:user talk:{{PAGENAME}}|2=&lt;span dir=&quot;ltr&quot; &gt;testwiki:user talk:&lt;span dir=&quot;ltr&quot; &gt;{{PAGENAME}}&lt;/span&gt;&lt;/span&gt;}}
&lt;!--

|-
| align=&quot;right&quot; | [[image:Redirectltr.png|right]]
| align=&quot;left&quot; dir=&quot;ltr&quot; | [[user talk:Gangleri]]

--&gt;
|-
| align=&quot;right&quot; | [[Image:Redirectltr.png|right]]
| align=&quot;left&quot; dir=&quot;ltr&quot; | [[user talk:לערי ריינהארט]] aka &quot;''Gangleri''&quot;
|-
| align=&quot;right&quot; | [[Image:Redirectltr.png|right]]
| align=&quot;left&quot; dir=&quot;ltr&quot; | '''[[testwiki:user talk:לערי ריינהארט]] aka &quot;''Gangleri''&quot;'''
|}&lt;!--

|-
| align=&quot;center&quot; colspan=&quot;2&quot; dir=&quot;ltr&quot; | [[image:Redirectltr.png|left]] [[user talk:Gangleri]]
|-
| align=&quot;center&quot; colspan=&quot;2&quot; dir=&quot;ltr&quot; | [[image:Redirectltr.png|left]] [[user talk:לערי ריינהארט]] aka &quot;''Gangleri''&quot;
|-
| align=&quot;center&quot; colspan=&quot;2&quot; dir=&quot;ltr&quot; | [[image:Redirectltr.png|left]] '''[[testwiki:user talk:לערי ריינהארט]] aka &quot;''Gangleri''&quot;'''

--&gt;
&lt;br clear=&quot;all&quot; /&gt;
&lt;!--

**only at sandbox subpages**
&lt;center dir=&quot;ltr&quot; &gt;This page is an '''user sandbox page'''.&lt;br /&gt;'''SUBPAGENAME''':&amp;nbsp;'''{{SUBPAGENAME}}'''&amp;nbsp;&amp;ndash; '''[[mediawiki:Sandbox]]''':&amp;nbsp;'''{{int:Sandbox}}'''&amp;nbsp;&lt;sup&gt;[[w:en:mediawiki:Sandbox]]&lt;/sup&gt;&lt;/center&gt;
----

--&gt;
&lt;center&gt;
: &lt;sup&gt;&lt;span dir=&quot;ltr&quot; class=&quot;plainlinks&quot; &gt;SITENAME: '''{{SITENAME}}'''&amp;nbsp;· '''language:'''&amp;nbsp;{{CONTENTLANG}}:&amp;nbsp;'''[{{fullurl:{{FULLPAGENAME}}|uselang={{CONTENTLANG}}}}#top &lt;span dir=&quot;ltr&quot; LANG=&quot;{{CONTENTLANG}}&quot; &gt;{{#LANGUAGE:{{CONTENTLANG}}}}&lt;/span&gt;]'''&amp;nbsp;· &amp;nbsp;[{{fullurl:{{FULLPAGENAME}}|uselang=en}}#top &lt;span dir=&quot;ltr&quot; LANG=&quot;en&quot; &gt;{{#LANGUAGE:{{CONTENTLANG}}|en}}&lt;/span&gt;''']&amp;nbsp;· [{{fullurl:{{FULLPAGENAME}}|uselang=de}}#top &lt;span dir=&quot;ltr&quot; LANG=&quot;de&quot; &gt;{{#LANGUAGE:{{CONTENTLANG}}|de}}&lt;/span&gt;]&amp;nbsp;· [{{fullurl:{{FULLPAGENAME}}|uselang=es}}#top &lt;span dir=&quot;ltr&quot; LANG=&quot;es&quot; &gt;{{#LANGUAGE:{{CONTENTLANG}}|es}}&lt;/span&gt;]&amp;nbsp;· [{{fullurl:{{FULLPAGENAME}}|uselang=fr}}#top &lt;span dir=&quot;ltr&quot; LANG=&quot;fr&quot; &gt;{{#LANGUAGE:{{CONTENTLANG}}|fr}}&lt;/span&gt;]&amp;nbsp;· [{{fullurl:{{FULLPAGENAME}}|uselang=it}}#top &lt;span dir=&quot;ltr&quot; LANG=&quot;it&quot; &gt;{{#LANGUAGE:{{CONTENTLANG}}|it}}&lt;/span&gt;]&amp;nbsp;· [{{fullurl:{{FULLPAGENAME}}|uselang=ru}}#top &lt;span dir=&quot;ltr&quot; LANG=&quot;ru&quot; &gt;{{#LANGUAGE:{{CONTENTLANG}}|ru}}&lt;/span&gt;]&amp;nbsp;· [{{fullurl:{{FULLPAGENAME}}|uselang=zh}}#top &lt;span dir=&quot;ltr&quot; LANG=&quot;zh&quot; &gt;{{#LANGUAGE:{{CONTENTLANG}}|zh}}&lt;/span&gt;]&amp;nbsp;· [{{fullurl:{{FULLPAGENAME}}|uselang=ar}}#top &lt;span dir=&quot;ltr&quot; LANG=&quot;ar&quot; &gt;{{#LANGUAGE:{{CONTENTLANG}}|ar}}&lt;/span&gt;]&amp;nbsp;· [{{fullurl:{{FULLPAGENAME}}|uselang=he}}#top &lt;span dir=&quot;ltr&quot; LANG=&quot;he&quot; &gt;{{#LANGUAGE:{{CONTENTLANG}}|he}}&lt;/span&gt;]&amp;nbsp;· [{{fullurl:{{FULLPAGENAME}}|uselang=hi}}#top &lt;span dir=&quot;ltr&quot; LANG=&quot;hi&quot; &gt;{{#LANGUAGE:{{CONTENTLANG}}|hi}}&lt;/span&gt;]&amp;nbsp;· [{{fullurl:{{FULLPAGENAME}}|uselang=eo}}#top &lt;span dir=&quot;ltr&quot; LANG=&quot;eo&quot; &gt;{{#LANGUAGE:{{CONTENTLANG}}|eo}}&lt;/span&gt;]&amp;nbsp;· [{{fullurl:{{FULLPAGENAME}}}}#footer #footer]&lt;/span&gt;&lt;/sup&gt;&lt;!--

special:version

--&gt;
: &lt;sup&gt;&lt;span dir &quot;ltr&quot; class=&quot;plainlinks&quot; &gt;[[special:version|local curent version]]: {{CURRENTVERSION}}&amp;nbsp;· versions&amp;nbsp;at&amp;nbsp;[[b:special:version|b:]]&amp;nbsp;· [[c:special:version|c:]]&amp;nbsp;· [[d:special:version|d:]]&amp;nbsp;·&amp;nbsp;[[testwikidata:special:version|d2:]]&amp;nbsp;· '''[[m:special:version|m:]]'''&amp;nbsp;· [[mw:special:version|mw:]]&amp;nbsp;· [[n:special:version|n:]]&amp;nbsp;· [[q:special:version|q:]]&amp;nbsp;· [[s:special:version|s:]]&amp;nbsp;· '''[[testwiki:special:version|t:]]'''&amp;nbsp;·&amp;nbsp;[[test2wiki:special:version|t2:]]&amp;nbsp;· [[v:special:version|v:]]&amp;nbsp;· [[voy:special:version|voy:]]&amp;nbsp;· [[w:special:version|w:]]&amp;nbsp;· [[wikt:special:version|wikt:]]&amp;nbsp;· [[w:en:special:version|w:en:]]&amp;nbsp;· [[m:special:sitematrix#{{CONTENTLANG}}|m:special:sitematrix#{{CONTENTLANG}}]]&amp;nbsp;· [[template:Wikivar]]&amp;nbsp;·&amp;nbsp;&lt;sup&gt;[[m:template:Wikivar|m:]]&amp;lrm;&lt;/sup&gt;&lt;/span&gt;&lt;/sup&gt;
: &lt;sup&gt;&lt;span dir=&quot;ltr&quot; class=&quot;plainlinks&quot; &gt;'''mediawiki:Sidebar'''&amp;nbsp;'''[{{fullurl:mediawiki:Sidebar|uselang={{CONTENTLANG}}}}#top &lt;span dir=&quot;ltr&quot; LANG=&quot;{{CONTENTLANG}}&quot; &gt;{{#LANGUAGE:{{CONTENTLANG}}}}&lt;/span&gt;]'''&amp;nbsp;· &amp;nbsp;[{{fullurl:mediawiki:Sidebar/en|uselang=en}}#top &lt;span dir=&quot;ltr&quot; LANG=&quot;en&quot; &gt;{{#LANGUAGE:{{CONTENTLANG}}|en}}&lt;/span&gt;''']&amp;nbsp;· [{{fullurl:mediawiki:Sidebar/de|uselang=de}}#top &lt;span dir=&quot;ltr&quot; LANG=&quot;de&quot; &gt;{{#LANGUAGE:{{CONTENTLANG}}|de}}&lt;/span&gt;]&amp;nbsp;· [{{fullurl:mediawiki:Sidebar/es|uselang=es}}#top &lt;span dir=&quot;ltr&quot; LANG=&quot;es&quot; &gt;{{#LANGUAGE:{{CONTENTLANG}}|es}}&lt;/span&gt;]&amp;nbsp;· [{{fullurl:mediawiki:Sidebar/fr|uselang=fr}}#top &lt;span dir=&quot;ltr&quot; LANG=&quot;fr&quot; &gt;{{#LANGUAGE:{{CONTENTLANG}}|fr}}&lt;/span&gt;]&amp;nbsp;· [{{fullurl:mediawiki:Sidebar/it|uselang=it}}#top &lt;span dir=&quot;ltr&quot; LANG=&quot;it&quot; &gt;{{#LANGUAGE:{{CONTENTLANG}}|it}}&lt;/span&gt;]&amp;nbsp;· [{{fullurl:mediawiki:Sidebar/ru|uselang=ru}}#top &lt;span dir=&quot;ltr&quot; LANG=&quot;ru&quot; &gt;{{#LANGUAGE:{{CONTENTLANG}}|ru}}&lt;/span&gt;]&amp;nbsp;· [{{fullurl:mediawiki:Sidebar/zh|uselang=zh}}#top &lt;span dir=&quot;ltr&quot; LANG=&quot;zh&quot; &gt;{{#LANGUAGE:{{CONTENTLANG}}|zh}}&lt;/span&gt;]&amp;nbsp;· [{{fullurl:mediawiki:Sidebar/ar|uselang=ar}}#top &lt;span dir=&quot;ltr&quot; LANG=&quot;ar&quot; &gt;{{#LANGUAGE:{{CONTENTLANG}}|ar}}&lt;/span&gt;]&amp;nbsp;· [{{fullurl:mediawiki:Sidebar/he|uselang=he}}#top &lt;span dir=&quot;ltr&quot; LANG=&quot;he&quot; &gt;{{#LANGUAGE:{{CONTENTLANG}}|he}}&lt;/span&gt;]&amp;nbsp;· [{{fullurl:mediawiki:Sidebar/hi|uselang=hi}}#top &lt;span dir=&quot;ltr&quot; LANG=&quot;hi&quot; &gt;{{#LANGUAGE:{{CONTENTLANG}}|hi}}&lt;/span&gt;]&amp;nbsp;· [{{fullurl:mediawiki:Sidebar/eo|uselang=eo}}#top &lt;span dir=&quot;ltr&quot; LANG=&quot;eo&quot; &gt;{{#LANGUAGE:{{CONTENTLANG}}|eo}}&lt;/span&gt;]&lt;/span&gt;&lt;/sup&gt;
: &lt;sup&gt;&lt;span dir &quot;ltr&quot; class=&quot;plainlinks&quot; &gt;[{{fullurl:special:Preferences}}#top &lt;span dir=&quot;ltr&quot; LANG=&quot;en&quot; &gt;your]&amp;nbsp;[{{fullurl:special:Preferences|uselang=en}}#top &lt;span dir=&quot;ltr&quot; LANG=&quot;en&quot; &gt;local preferences]&amp;nbsp;· [{{fullurl:special:Preferences|uselang=de}}#mw-prefsection-personal &lt;span dir=&quot;ltr&quot; LANG=&quot;de&quot; &gt;Einstellungen&lt;/span&gt;]&amp;nbsp;· [{{fullurl:special:Preferences|uselang=es}}#mw-prefsection-rendering &lt;span dir=&quot;ltr&quot; LANG=&quot;es&quot; &gt;Preferencias&lt;/span&gt;]&amp;nbsp;· [{{fullurl:special:Preferences|uselang=fr}}#mw-prefsection-editing &lt;span dir=&quot;ltr&quot; LANG=&quot;fr&quot; &gt;Préférences&lt;/span&gt;]&amp;nbsp;· [{{fullurl:special:Preferences|uselang=it}}#mw-prefsection-rc &lt;span dir=&quot;ltr&quot; LANG=&quot;it&quot; &gt;Preferenze&lt;/span&gt;]&amp;nbsp;· [{{fullurl:special:Preferences|uselang=ru}}#mw-prefsection-watchlist &lt;span dir=&quot;ltr&quot; LANG=&quot;ru&quot; &gt;Настройки&lt;/span&gt;]&amp;nbsp;· [{{fullurl:special:Preferences|uselang=zh}}#mw-prefsection-gadgets &lt;span dir=&quot;ltr&quot; LANG=&quot;zh&quot; &gt;设置&lt;/span&gt;]&amp;nbsp;· [{{fullurl:special:Preferences|uselang=ar}}#mw-prefsection-betafeatures &lt;span dir=&quot;ltr&quot; LANG=&quot;ar&quot; &gt;تفضيلات&lt;/span&gt;]&amp;nbsp;· [{{fullurl:special:Preferences|uselang=he}}#mw-prefsection-betafeatures &lt;span dir=&quot;ltr&quot; LANG=&quot;he&quot; &gt;העדפות&lt;/span&gt;]&amp;nbsp;· [{{fullurl:special:Preferences|uselang=hi}}#top &lt;span dir=&quot;ltr&quot; LANG=&quot;hi&quot; &gt;मेरी वरीयताएँ&lt;/span&gt;]&amp;nbsp;· [{{fullurl:special:Preferences|uselang=eo}}#top &lt;span dir=&quot;ltr&quot; LANG=&quot;eo&quot; &gt;Preferoj&lt;/span&gt;]&lt;/span&gt;&lt;/sup&gt;&lt;!--

user:{{BASEPAGENAME}}

--&gt;
: &lt;sup&gt;&lt;span dir &quot;ltr&quot; class=&quot;plainlinks&quot; &gt;user&amp;nbsp;/&amp;nbsp;&amp;lrm;'''&lt;span dir=&quot;ltr&quot; &gt;{{ns:2}}&lt;/span&gt;'''&amp;lrm;:&amp;nbsp;&amp;lrm;'''&lt;span dir=&quot;ltr&quot; &gt;[[user:{{BASEPAGENAME}}|{{BASEPAGENAME}}]]&lt;/span&gt;&amp;lrm;'''&amp;nbsp;·&amp;nbsp;[{{SERVER}}/?title=special:ListUsers&amp;limit=1&amp;username={{BASEPAGENAMEE}} rights]&amp;nbsp;·&amp;nbsp;[[special:Prefixindex/user:{{BASEPAGENAME}}|all subpages]]&amp;nbsp;[[special:Prefixindex/user talk:{{BASEPAGENAME}}|T]]&amp;nbsp;·&amp;nbsp;[[user:{{BASEPAGENAME}}/common.css|&amp;lrm;/common.css]]&amp;nbsp;·&amp;nbsp;[[user:{{BASEPAGENAME}}/common.js|/common.js]]&amp;nbsp;·&amp;nbsp;[[user:{{BASEPAGENAME}}/Archive/previous user page|/previous user page]]&amp;nbsp;·&amp;nbsp;[[special:Prefixindex/user:{{BASEPAGENAME}}/Archive|archives]]&amp;nbsp;[[special:Prefixindex/user talk:{{BASEPAGENAME}}/Archive|archived talks]]&amp;nbsp;· [[b:{{CONTENTLANG}}:user:{{BASEPAGENAME}}|b:]]&amp;nbsp;· [[c:user:{{BASEPAGENAME}}|c:]]&amp;nbsp;· [[d:user:{{BASEPAGENAME}}|d:]]&amp;nbsp;·&amp;nbsp;[[testwikidata:user:{{BASEPAGENAME}}|d2:]]&amp;nbsp;· [[m:user:{{BASEPAGENAME}}|m:]]&amp;nbsp;· [[mw:user:{{BASEPAGENAME}}|mw:]]&amp;nbsp;· [[n:{{CONTENTLANG}}:user:{{BASEPAGENAME}}|n:]]&amp;nbsp;· [[q:{{CONTENTLANG}}:user:{{BASEPAGENAME}}|q:]]&amp;nbsp;· [[s:{{CONTENTLANG}}:user:{{BASEPAGENAME}}|s:]]&amp;nbsp;· [[testwiki:user:{{BASEPAGENAME}}|t:]]&amp;nbsp;·&amp;nbsp;[[test2wiki:user:{{BASEPAGENAME}}|t2:]]&amp;nbsp;· [[v:{{CONTENTLANG}}:user:{{BASEPAGENAME}}|v:]]&amp;nbsp;· [[voy:{{CONTENTLANG}}:user:{{BASEPAGENAME}}|voy:]]&amp;nbsp;· [[w:{{CONTENTLANG}}:user:{{BASEPAGENAME}}|w:]]&amp;nbsp;· [[wikt:{{CONTENTLANG}}:user:{{BASEPAGENAME}}|wikt:]]&amp;nbsp;· [[w:en:user:{{BASEPAGENAME}}|w:en:]]&amp;nbsp;·&amp;nbsp;[[w:user:{{BASEPAGENAME}}|w:]]&amp;nbsp;·&amp;nbsp;[[:en:user:{{BASEPAGENAME}}|:en:]]&amp;lrm;&lt;/span&gt;&lt;/sup&gt;&lt;!--

special:foobar

--&gt;
: &lt;sup&gt;&lt;span dir &quot;ltr&quot; class=&quot;plainlinks&quot; &gt;&amp;nbsp;[{{fullurl:special:WhatLinksHere/{{FULLPAGENAME}}|uselang=en}}#top &lt;span LANG=&quot;en&quot; &gt;'''local'''&amp;nbsp;WLH]&amp;lrm;&amp;nbsp;· [{{fullurl:special:RecentChanges|uselang=en}}#top &lt;span LANG=&quot;en&quot; &gt;'''local'''&amp;nbsp;RC]&amp;lrm;&amp;nbsp;· [{{fullurl:special:Logs|uselang=en}}#top &lt;span LANG=&quot;en&quot; &gt;'''local'''&amp;nbsp;logs]&amp;lrm;&amp;nbsp;· [{{fullurl:special:WatchList|uselang=en}}#top &lt;span LANG=&quot;en&quot; &gt;'''local'''&amp;nbsp;watchlist]&amp;lrm;&amp;nbsp;&lt;sup&gt;[{{fullurl:special:WatchList/edit|uselang=en}}#top &lt;span LANG=&quot;en&quot; &gt;&amp;nbsp;edit]&lt;/sup&gt;&amp;lrm;&amp;nbsp;· [{{fullurl:special:Contributions/{{BASEPAGENAME}}|uselang=en}}#top &lt;span LANG=&quot;en&quot; &gt;'''local'''&amp;nbsp;ontributions]&amp;lrm;&amp;nbsp;· [[mediawiki:Common.css|'''local'''&amp;nbsp;mediawiki:Common.css]]&amp;nbsp;· [[mediawiki:Common.js|'''local'''&amp;nbsp;mediawiki:Common.js]]&amp;nbsp;· [[mediawiki:Gadgets-definition|'''local'''&amp;nbsp;mediawiki:Gadgets-definition]]&amp;nbsp;· '''[[special:Notifications|local notifications]]'''&lt;br /&gt;[[m:user:{{BASEPAGENAME}}/global.css|m:…'''/global.css''']]&amp;nbsp;·&amp;nbsp;[[m:user:{{BASEPAGENAME}}/global.js|m:…'''/global.js''']]&amp;nbsp;·&amp;nbsp;[[special:centralAuth/{{BASEPAGENAMEE}}|'''global'''&amp;nbsp;account&amp;nbsp;information]]&amp;nbsp;· [https://tools.wmflabs.org/guc/?user={{URLENCODE:{{BASEPAGENAME}}|WIKI}} '''global'''&amp;nbsp;user&amp;nbsp;contributions]&lt;!--

&amp;nbsp;· [https://toolserver.org/~River/cgi-bin/count_edits?user={{BASEPAGENAMEE}}&amp;dbname=wikidatawiki_p&amp;machread=1]

--&gt;&lt;/span&gt;&lt;/sup&gt;&lt;!--

PAGEID related links

--&gt;
: &lt;sup&gt;&lt;span dir &quot;ltr&quot; class=&quot;plainlinks&quot; &gt;'''PAGEID:'''&amp;nbsp;{{PAGEID}}&amp;nbsp;· [https:{{SERVER}}/?curid={{PAGEID}}#top links&amp;nbsp;'''here''']&amp;nbsp;· &lt;sup&gt;[https:{{SERVER}}/?curid={{PAGEID}}&amp;action=purge# purge&amp;nbsp;↺]&amp;nbsp;· [https:{{SERVER}}/?curid={{PAGEID}}&amp;action=edit&amp;section=0# section=0]&lt;/sup&gt;&amp;nbsp;· '''REVISIONID:'''&amp;nbsp;{{REVISIONID}}&amp;nbsp;· [https:{{SERVER}}/?oldid={{REVISIONID}}# permanent&amp;nbsp;link]&amp;nbsp;· (layout:&amp;nbsp;2015-09-17…b&amp;nbsp;[https://fi.wikipedia.org/?curid=468081#top LTR]&amp;nbsp;[https://ug.wiktionary.org/?curid=5716#top RTL]&amp;nbsp;short)&amp;lrm;&lt;/span&gt;&lt;/sup&gt;&lt;!--

testing and validation links related languages / dialects

--&gt;
: &lt;sup&gt;&lt;span dir &quot;ltr&quot; class=&quot;plainlinks&quot; &gt;'''testing and validation links:'''&amp;nbsp;[[user:בײַ מיר ביסטו שיין#BiDi_issues|BiDi issues]]&amp;nbsp;· [[user:I18n|gadget issues]]&amp;nbsp;· '''[[#related languages]] / [[#related dialects]]'''&amp;nbsp;· [[/local notes]]&lt;/span&gt;&lt;/sup&gt;
&lt;/center&gt;
----
&lt;!--

&lt;br clear=&quot;all&quot; /&gt;

--&gt;
__TOC__
== &lt;span dir=&quot;ltr&quot; &gt;Welcome&amp;lrm;&amp;nbsp;&lt;span id=&quot;Welcome&quot; dir=&quot;ltr&quot; &gt;{{PAGENAME}}&lt;/span&gt;&amp;nbsp;to&amp;nbsp;&lt;span id=&quot;WelcomeToSITENAME&quot; dir=&quot;ltr&quot; &gt;{{SITENAME}}&lt;/span&gt;!&lt;/span&gt; ==
: [[Bruker:בײַ מיר ביסטו שיין|בײַ מיר ביסטו שיין]] ([[Brukerdiskusjon:בײַ מיר ביסטו שיין|diskusjon]]) 29. sep. 2015 kl. 04:52 (CEST)

=== related languages ===
: Finnish Wikipedia ([[d:Q175482|Q175482]])
: Finnish language ([[d:Q1412|Q1412]])

&lt;!-- == &lt;span dir=&quot;ltr&quot; &gt;Welcome!&lt;/span&gt; == --&gt;</text>
      <sha1>hbfmj1ce0oofw10pzywrot83viseks3</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:לערי ריינהארט</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6727</id>
    <revision>
      <id>37772</id>
      <timestamp>2015-09-29T02:54:12Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>לערי ריינהארט</username>
        <id>3741</id>
      </contributor>
      <comment>layout: 2015-09-17…b LTR RTL leri</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="12318" xml:space="preserve">{| class=&quot;float-center&quot; border=&quot;0&quot; cellpadding=&quot;0&quot; cellspacing=&quot;0&quot; style=&quot;background:#efefef; color:black&quot; align=&quot;center&quot; LANG=&quot;en&quot;
|-
| align=&quot;center&quot; colspan=&quot;2&quot; |
&lt;span dir=&quot;ltr&quot; &gt;The phonetic transcription of &lt;span class=&quot;nowrap&quot; &gt;«&amp;nbsp;לערי&amp;nbsp;ריינהארט&amp;nbsp;»&lt;/span&gt; is &lt;span class=&quot;nowrap&quot; LANG=&quot;he&quot; &gt;/lɛʁi&amp;nbsp;ʁɑjnhɑʁt/&lt;/span&gt; &lt;span class=&quot;nowrap&quot; &gt;(leri&amp;nbsp;raynhart).&lt;/span&gt;&lt;/span&gt;&lt;br /&gt;
&lt;!--

&lt;span dir=&quot;ltr&quot; &gt;The phonetic transcription of &lt;span class=&quot;nowrap&quot; LANG=&quot;he&quot; &gt;«&amp;nbsp;[[s:yi:בייַ מיר ביסטו שיין|בײַ&amp;nbsp;מיר&amp;nbsp;ביסטו&amp;nbsp;שיין]]&amp;nbsp;»&lt;/span&gt; is &lt;span class=&quot;nowrap&quot; &gt;/bɑj&amp;nbsp;mɪʁ&amp;nbsp;bɪstu&amp;nbsp;ʃɛyn/&lt;/span&gt; &lt;span class=&quot;nowrap&quot; &gt;([[w:en:Bei Mir Bistu Shein|bay&amp;nbsp;mir&amp;nbsp;bistu&amp;nbsp;sheyn]]).&lt;/span&gt;&lt;br /&gt;&amp;nbsp;&lt;/span&gt;&lt;br /&gt;

--&gt;
{{Softredirect|1=testwiki:user talk:{{PAGENAME}}|2=&lt;span dir=&quot;ltr&quot; &gt;testwiki:user talk:&lt;span dir=&quot;ltr&quot; &gt;{{PAGENAME}}&lt;/span&gt;&lt;/span&gt;}}
|-
| align=&quot;right&quot; | [[image:Redirectltr.png|right]]
| align=&quot;left&quot; dir=&quot;ltr&quot; | [[user talk:Gangleri]]
|-
| align=&quot;right&quot; | [[Image:Redirectltr.png|right]]
| align=&quot;left&quot; dir=&quot;ltr&quot; | [[user talk:לערי ריינהארט]] aka &quot;''Gangleri''&quot;
|-
| align=&quot;right&quot; | [[Image:Redirectltr.png|right]]
| align=&quot;left&quot; dir=&quot;ltr&quot; | '''[[testwiki:user talk:לערי ריינהארט]] aka &quot;''Gangleri''&quot;'''
|}&lt;!--

|-
| align=&quot;center&quot; colspan=&quot;2&quot; dir=&quot;ltr&quot; | [[image:Redirectltr.png|left]] [[user talk:Gangleri]]
|-
| align=&quot;center&quot; colspan=&quot;2&quot; dir=&quot;ltr&quot; | [[image:Redirectltr.png|left]] [[user talk:לערי ריינהארט]] aka &quot;''Gangleri''&quot;
|-
| align=&quot;center&quot; colspan=&quot;2&quot; dir=&quot;ltr&quot; | [[image:Redirectltr.png|left]] '''[[testwiki:user talk:לערי ריינהארט]] aka &quot;''Gangleri''&quot;'''

--&gt;
&lt;br clear=&quot;all&quot; /&gt;
&lt;!--

**only at sandbox subpages**
&lt;center dir=&quot;ltr&quot; &gt;This page is an '''user sandbox page'''.&lt;br /&gt;'''SUBPAGENAME''':&amp;nbsp;'''{{SUBPAGENAME}}'''&amp;nbsp;&amp;ndash; '''[[mediawiki:Sandbox]]''':&amp;nbsp;'''{{int:Sandbox}}'''&amp;nbsp;&lt;sup&gt;[[w:en:mediawiki:Sandbox]]&lt;/sup&gt;&lt;/center&gt;
----

--&gt;
&lt;center&gt;
: &lt;sup&gt;&lt;span dir=&quot;ltr&quot; class=&quot;plainlinks&quot; &gt;SITENAME: '''{{SITENAME}}'''&amp;nbsp;· '''language:'''&amp;nbsp;{{CONTENTLANG}}:&amp;nbsp;'''[{{fullurl:{{FULLPAGENAME}}|uselang={{CONTENTLANG}}}}#top &lt;span dir=&quot;ltr&quot; LANG=&quot;{{CONTENTLANG}}&quot; &gt;{{#LANGUAGE:{{CONTENTLANG}}}}&lt;/span&gt;]'''&amp;nbsp;· &amp;nbsp;[{{fullurl:{{FULLPAGENAME}}|uselang=en}}#top &lt;span dir=&quot;ltr&quot; LANG=&quot;en&quot; &gt;{{#LANGUAGE:{{CONTENTLANG}}|en}}&lt;/span&gt;''']&amp;nbsp;· [{{fullurl:{{FULLPAGENAME}}|uselang=de}}#top &lt;span dir=&quot;ltr&quot; LANG=&quot;de&quot; &gt;{{#LANGUAGE:{{CONTENTLANG}}|de}}&lt;/span&gt;]&amp;nbsp;· [{{fullurl:{{FULLPAGENAME}}|uselang=es}}#top &lt;span dir=&quot;ltr&quot; LANG=&quot;es&quot; &gt;{{#LANGUAGE:{{CONTENTLANG}}|es}}&lt;/span&gt;]&amp;nbsp;· [{{fullurl:{{FULLPAGENAME}}|uselang=fr}}#top &lt;span dir=&quot;ltr&quot; LANG=&quot;fr&quot; &gt;{{#LANGUAGE:{{CONTENTLANG}}|fr}}&lt;/span&gt;]&amp;nbsp;· [{{fullurl:{{FULLPAGENAME}}|uselang=it}}#top &lt;span dir=&quot;ltr&quot; LANG=&quot;it&quot; &gt;{{#LANGUAGE:{{CONTENTLANG}}|it}}&lt;/span&gt;]&amp;nbsp;· [{{fullurl:{{FULLPAGENAME}}|uselang=ru}}#top &lt;span dir=&quot;ltr&quot; LANG=&quot;ru&quot; &gt;{{#LANGUAGE:{{CONTENTLANG}}|ru}}&lt;/span&gt;]&amp;nbsp;· [{{fullurl:{{FULLPAGENAME}}|uselang=zh}}#top &lt;span dir=&quot;ltr&quot; LANG=&quot;zh&quot; &gt;{{#LANGUAGE:{{CONTENTLANG}}|zh}}&lt;/span&gt;]&amp;nbsp;· [{{fullurl:{{FULLPAGENAME}}|uselang=ar}}#top &lt;span dir=&quot;ltr&quot; LANG=&quot;ar&quot; &gt;{{#LANGUAGE:{{CONTENTLANG}}|ar}}&lt;/span&gt;]&amp;nbsp;· [{{fullurl:{{FULLPAGENAME}}|uselang=he}}#top &lt;span dir=&quot;ltr&quot; LANG=&quot;he&quot; &gt;{{#LANGUAGE:{{CONTENTLANG}}|he}}&lt;/span&gt;]&amp;nbsp;· [{{fullurl:{{FULLPAGENAME}}|uselang=hi}}#top &lt;span dir=&quot;ltr&quot; LANG=&quot;hi&quot; &gt;{{#LANGUAGE:{{CONTENTLANG}}|hi}}&lt;/span&gt;]&amp;nbsp;· [{{fullurl:{{FULLPAGENAME}}|uselang=eo}}#top &lt;span dir=&quot;ltr&quot; LANG=&quot;eo&quot; &gt;{{#LANGUAGE:{{CONTENTLANG}}|eo}}&lt;/span&gt;]&amp;nbsp;· [{{fullurl:{{FULLPAGENAME}}}}#footer #footer]&lt;/span&gt;&lt;/sup&gt;&lt;!--

special:version

--&gt;
: &lt;sup&gt;&lt;span dir &quot;ltr&quot; class=&quot;plainlinks&quot; &gt;[[special:version|local curent version]]: {{CURRENTVERSION}}&amp;nbsp;· versions&amp;nbsp;at&amp;nbsp;[[b:special:version|b:]]&amp;nbsp;· [[c:special:version|c:]]&amp;nbsp;· [[d:special:version|d:]]&amp;nbsp;·&amp;nbsp;[[testwikidata:special:version|d2:]]&amp;nbsp;· '''[[m:special:version|m:]]'''&amp;nbsp;· [[mw:special:version|mw:]]&amp;nbsp;· [[n:special:version|n:]]&amp;nbsp;· [[q:special:version|q:]]&amp;nbsp;· [[s:special:version|s:]]&amp;nbsp;· '''[[testwiki:special:version|t:]]'''&amp;nbsp;·&amp;nbsp;[[test2wiki:special:version|t2:]]&amp;nbsp;· [[v:special:version|v:]]&amp;nbsp;· [[voy:special:version|voy:]]&amp;nbsp;· [[w:special:version|w:]]&amp;nbsp;· [[wikt:special:version|wikt:]]&amp;nbsp;· [[w:en:special:version|w:en:]]&amp;nbsp;· [[m:special:sitematrix#{{CONTENTLANG}}|m:special:sitematrix#{{CONTENTLANG}}]]&amp;nbsp;· [[template:Wikivar]]&amp;nbsp;·&amp;nbsp;&lt;sup&gt;[[m:template:Wikivar|m:]]&amp;lrm;&lt;/sup&gt;&lt;/span&gt;&lt;/sup&gt;
: &lt;sup&gt;&lt;span dir=&quot;ltr&quot; class=&quot;plainlinks&quot; &gt;'''mediawiki:Sidebar'''&amp;nbsp;'''[{{fullurl:mediawiki:Sidebar|uselang={{CONTENTLANG}}}}#top &lt;span dir=&quot;ltr&quot; LANG=&quot;{{CONTENTLANG}}&quot; &gt;{{#LANGUAGE:{{CONTENTLANG}}}}&lt;/span&gt;]'''&amp;nbsp;· &amp;nbsp;[{{fullurl:mediawiki:Sidebar/en|uselang=en}}#top &lt;span dir=&quot;ltr&quot; LANG=&quot;en&quot; &gt;{{#LANGUAGE:{{CONTENTLANG}}|en}}&lt;/span&gt;''']&amp;nbsp;· [{{fullurl:mediawiki:Sidebar/de|uselang=de}}#top &lt;span dir=&quot;ltr&quot; LANG=&quot;de&quot; &gt;{{#LANGUAGE:{{CONTENTLANG}}|de}}&lt;/span&gt;]&amp;nbsp;· [{{fullurl:mediawiki:Sidebar/es|uselang=es}}#top &lt;span dir=&quot;ltr&quot; LANG=&quot;es&quot; &gt;{{#LANGUAGE:{{CONTENTLANG}}|es}}&lt;/span&gt;]&amp;nbsp;· [{{fullurl:mediawiki:Sidebar/fr|uselang=fr}}#top &lt;span dir=&quot;ltr&quot; LANG=&quot;fr&quot; &gt;{{#LANGUAGE:{{CONTENTLANG}}|fr}}&lt;/span&gt;]&amp;nbsp;· [{{fullurl:mediawiki:Sidebar/it|uselang=it}}#top &lt;span dir=&quot;ltr&quot; LANG=&quot;it&quot; &gt;{{#LANGUAGE:{{CONTENTLANG}}|it}}&lt;/span&gt;]&amp;nbsp;· [{{fullurl:mediawiki:Sidebar/ru|uselang=ru}}#top &lt;span dir=&quot;ltr&quot; LANG=&quot;ru&quot; &gt;{{#LANGUAGE:{{CONTENTLANG}}|ru}}&lt;/span&gt;]&amp;nbsp;· [{{fullurl:mediawiki:Sidebar/zh|uselang=zh}}#top &lt;span dir=&quot;ltr&quot; LANG=&quot;zh&quot; &gt;{{#LANGUAGE:{{CONTENTLANG}}|zh}}&lt;/span&gt;]&amp;nbsp;· [{{fullurl:mediawiki:Sidebar/ar|uselang=ar}}#top &lt;span dir=&quot;ltr&quot; LANG=&quot;ar&quot; &gt;{{#LANGUAGE:{{CONTENTLANG}}|ar}}&lt;/span&gt;]&amp;nbsp;· [{{fullurl:mediawiki:Sidebar/he|uselang=he}}#top &lt;span dir=&quot;ltr&quot; LANG=&quot;he&quot; &gt;{{#LANGUAGE:{{CONTENTLANG}}|he}}&lt;/span&gt;]&amp;nbsp;· [{{fullurl:mediawiki:Sidebar/hi|uselang=hi}}#top &lt;span dir=&quot;ltr&quot; LANG=&quot;hi&quot; &gt;{{#LANGUAGE:{{CONTENTLANG}}|hi}}&lt;/span&gt;]&amp;nbsp;· [{{fullurl:mediawiki:Sidebar/eo|uselang=eo}}#top &lt;span dir=&quot;ltr&quot; LANG=&quot;eo&quot; &gt;{{#LANGUAGE:{{CONTENTLANG}}|eo}}&lt;/span&gt;]&lt;/span&gt;&lt;/sup&gt;
: &lt;sup&gt;&lt;span dir &quot;ltr&quot; class=&quot;plainlinks&quot; &gt;[{{fullurl:special:Preferences}}#top &lt;span dir=&quot;ltr&quot; LANG=&quot;en&quot; &gt;your]&amp;nbsp;[{{fullurl:special:Preferences|uselang=en}}#top &lt;span dir=&quot;ltr&quot; LANG=&quot;en&quot; &gt;local preferences]&amp;nbsp;· [{{fullurl:special:Preferences|uselang=de}}#mw-prefsection-personal &lt;span dir=&quot;ltr&quot; LANG=&quot;de&quot; &gt;Einstellungen&lt;/span&gt;]&amp;nbsp;· [{{fullurl:special:Preferences|uselang=es}}#mw-prefsection-rendering &lt;span dir=&quot;ltr&quot; LANG=&quot;es&quot; &gt;Preferencias&lt;/span&gt;]&amp;nbsp;· [{{fullurl:special:Preferences|uselang=fr}}#mw-prefsection-editing &lt;span dir=&quot;ltr&quot; LANG=&quot;fr&quot; &gt;Préférences&lt;/span&gt;]&amp;nbsp;· [{{fullurl:special:Preferences|uselang=it}}#mw-prefsection-rc &lt;span dir=&quot;ltr&quot; LANG=&quot;it&quot; &gt;Preferenze&lt;/span&gt;]&amp;nbsp;· [{{fullurl:special:Preferences|uselang=ru}}#mw-prefsection-watchlist &lt;span dir=&quot;ltr&quot; LANG=&quot;ru&quot; &gt;Настройки&lt;/span&gt;]&amp;nbsp;· [{{fullurl:special:Preferences|uselang=zh}}#mw-prefsection-gadgets &lt;span dir=&quot;ltr&quot; LANG=&quot;zh&quot; &gt;设置&lt;/span&gt;]&amp;nbsp;· [{{fullurl:special:Preferences|uselang=ar}}#mw-prefsection-betafeatures &lt;span dir=&quot;ltr&quot; LANG=&quot;ar&quot; &gt;تفضيلات&lt;/span&gt;]&amp;nbsp;· [{{fullurl:special:Preferences|uselang=he}}#mw-prefsection-betafeatures &lt;span dir=&quot;ltr&quot; LANG=&quot;he&quot; &gt;העדפות&lt;/span&gt;]&amp;nbsp;· [{{fullurl:special:Preferences|uselang=hi}}#top &lt;span dir=&quot;ltr&quot; LANG=&quot;hi&quot; &gt;मेरी वरीयताएँ&lt;/span&gt;]&amp;nbsp;· [{{fullurl:special:Preferences|uselang=eo}}#top &lt;span dir=&quot;ltr&quot; LANG=&quot;eo&quot; &gt;Preferoj&lt;/span&gt;]&lt;/span&gt;&lt;/sup&gt;&lt;!--

user:{{BASEPAGENAME}}

--&gt;
: &lt;sup&gt;&lt;span dir &quot;ltr&quot; class=&quot;plainlinks&quot; &gt;user&amp;nbsp;/&amp;nbsp;&amp;lrm;'''&lt;span dir=&quot;ltr&quot; &gt;{{ns:2}}&lt;/span&gt;'''&amp;lrm;:&amp;nbsp;&amp;lrm;'''&lt;span dir=&quot;ltr&quot; &gt;[[user:{{BASEPAGENAME}}|{{BASEPAGENAME}}]]&lt;/span&gt;&amp;lrm;'''&amp;nbsp;·&amp;nbsp;[{{SERVER}}/?title=special:ListUsers&amp;limit=1&amp;username={{BASEPAGENAMEE}} rights]&amp;nbsp;·&amp;nbsp;[[special:Prefixindex/user:{{BASEPAGENAME}}|all subpages]]&amp;nbsp;[[special:Prefixindex/user talk:{{BASEPAGENAME}}|T]]&amp;nbsp;·&amp;nbsp;[[user:{{BASEPAGENAME}}/common.css|&amp;lrm;/common.css]]&amp;nbsp;·&amp;nbsp;[[user:{{BASEPAGENAME}}/common.js|/common.js]]&amp;nbsp;·&amp;nbsp;[[user:{{BASEPAGENAME}}/Archive/previous user page|/previous user page]]&amp;nbsp;·&amp;nbsp;[[special:Prefixindex/user:{{BASEPAGENAME}}/Archive|archives]]&amp;nbsp;[[special:Prefixindex/user talk:{{BASEPAGENAME}}/Archive|archived talks]]&amp;nbsp;· [[b:{{CONTENTLANG}}:user:{{BASEPAGENAME}}|b:]]&amp;nbsp;· [[c:user:{{BASEPAGENAME}}|c:]]&amp;nbsp;· [[d:user:{{BASEPAGENAME}}|d:]]&amp;nbsp;·&amp;nbsp;[[testwikidata:user:{{BASEPAGENAME}}|d2:]]&amp;nbsp;· [[m:user:{{BASEPAGENAME}}|m:]]&amp;nbsp;· [[mw:user:{{BASEPAGENAME}}|mw:]]&amp;nbsp;· [[n:{{CONTENTLANG}}:user:{{BASEPAGENAME}}|n:]]&amp;nbsp;· [[q:{{CONTENTLANG}}:user:{{BASEPAGENAME}}|q:]]&amp;nbsp;· [[s:{{CONTENTLANG}}:user:{{BASEPAGENAME}}|s:]]&amp;nbsp;· [[testwiki:user:{{BASEPAGENAME}}|t:]]&amp;nbsp;·&amp;nbsp;[[test2wiki:user:{{BASEPAGENAME}}|t2:]]&amp;nbsp;· [[v:{{CONTENTLANG}}:user:{{BASEPAGENAME}}|v:]]&amp;nbsp;· [[voy:{{CONTENTLANG}}:user:{{BASEPAGENAME}}|voy:]]&amp;nbsp;· [[w:{{CONTENTLANG}}:user:{{BASEPAGENAME}}|w:]]&amp;nbsp;· [[wikt:{{CONTENTLANG}}:user:{{BASEPAGENAME}}|wikt:]]&amp;nbsp;· [[w:en:user:{{BASEPAGENAME}}|w:en:]]&amp;nbsp;·&amp;nbsp;[[w:user:{{BASEPAGENAME}}|w:]]&amp;nbsp;·&amp;nbsp;[[:en:user:{{BASEPAGENAME}}|:en:]]&amp;lrm;&lt;/span&gt;&lt;/sup&gt;&lt;!--

special:foobar

--&gt;
: &lt;sup&gt;&lt;span dir &quot;ltr&quot; class=&quot;plainlinks&quot; &gt;&amp;nbsp;[{{fullurl:special:WhatLinksHere/{{FULLPAGENAME}}|uselang=en}}#top &lt;span LANG=&quot;en&quot; &gt;'''local'''&amp;nbsp;WLH]&amp;lrm;&amp;nbsp;· [{{fullurl:special:RecentChanges|uselang=en}}#top &lt;span LANG=&quot;en&quot; &gt;'''local'''&amp;nbsp;RC]&amp;lrm;&amp;nbsp;· [{{fullurl:special:Logs|uselang=en}}#top &lt;span LANG=&quot;en&quot; &gt;'''local'''&amp;nbsp;logs]&amp;lrm;&amp;nbsp;· [{{fullurl:special:WatchList|uselang=en}}#top &lt;span LANG=&quot;en&quot; &gt;'''local'''&amp;nbsp;watchlist]&amp;lrm;&amp;nbsp;&lt;sup&gt;[{{fullurl:special:WatchList/edit|uselang=en}}#top &lt;span LANG=&quot;en&quot; &gt;&amp;nbsp;edit]&lt;/sup&gt;&amp;lrm;&amp;nbsp;· [{{fullurl:special:Contributions/{{BASEPAGENAME}}|uselang=en}}#top &lt;span LANG=&quot;en&quot; &gt;'''local'''&amp;nbsp;ontributions]&amp;lrm;&amp;nbsp;· [[mediawiki:Common.css|'''local'''&amp;nbsp;mediawiki:Common.css]]&amp;nbsp;· [[mediawiki:Common.js|'''local'''&amp;nbsp;mediawiki:Common.js]]&amp;nbsp;· [[mediawiki:Gadgets-definition|'''local'''&amp;nbsp;mediawiki:Gadgets-definition]]&amp;nbsp;· '''[[special:Notifications|local notifications]]'''&lt;br /&gt;[[m:user:{{BASEPAGENAME}}/global.css|m:…'''/global.css''']]&amp;nbsp;·&amp;nbsp;[[m:user:{{BASEPAGENAME}}/global.js|m:…'''/global.js''']]&amp;nbsp;·&amp;nbsp;[[special:centralAuth/{{BASEPAGENAMEE}}|'''global'''&amp;nbsp;account&amp;nbsp;information]]&amp;nbsp;· [https://tools.wmflabs.org/guc/?user={{URLENCODE:{{BASEPAGENAME}}|WIKI}} '''global'''&amp;nbsp;user&amp;nbsp;contributions]&lt;!--

&amp;nbsp;· [https://toolserver.org/~River/cgi-bin/count_edits?user={{BASEPAGENAMEE}}&amp;dbname=wikidatawiki_p&amp;machread=1]

--&gt;&lt;/span&gt;&lt;/sup&gt;&lt;!--

PAGEID related links

--&gt;
: &lt;sup&gt;&lt;span dir &quot;ltr&quot; class=&quot;plainlinks&quot; &gt;'''PAGEID:'''&amp;nbsp;{{PAGEID}}&amp;nbsp;· [https:{{SERVER}}/?curid={{PAGEID}}#top links&amp;nbsp;'''here''']&amp;nbsp;· &lt;sup&gt;[https:{{SERVER}}/?curid={{PAGEID}}&amp;action=purge# purge&amp;nbsp;↺]&amp;nbsp;· [https:{{SERVER}}/?curid={{PAGEID}}&amp;action=edit&amp;section=0# section=0]&lt;/sup&gt;&amp;nbsp;· '''REVISIONID:'''&amp;nbsp;{{REVISIONID}}&amp;nbsp;· [https:{{SERVER}}/?oldid={{REVISIONID}}# permanent&amp;nbsp;link]&amp;nbsp;· (layout:&amp;nbsp;2015-09-17…b&amp;nbsp;[https://fi.wikipedia.org/?curid=468081#top LTR]&amp;nbsp;[https://ug.wiktionary.org/?curid=5716#top RTL]&amp;nbsp;short)&amp;lrm;&lt;/span&gt;&lt;/sup&gt;&lt;!--

testing and validation links related languages / dialects

--&gt;
: &lt;sup&gt;&lt;span dir &quot;ltr&quot; class=&quot;plainlinks&quot; &gt;'''testing and validation links:'''&amp;nbsp;[[user:בײַ מיר ביסטו שיין#BiDi_issues|BiDi issues]]&amp;nbsp;· [[user:I18n|gadget issues]]&amp;nbsp;· '''[[#related languages]] / [[#related dialects]]'''&amp;nbsp;· [[/local notes]]&lt;/span&gt;&lt;/sup&gt;
&lt;/center&gt;
----
&lt;!--

&lt;br clear=&quot;all&quot; /&gt;

--&gt;
__TOC__
== &lt;span dir=&quot;ltr&quot; &gt;Welcome&amp;lrm;&amp;nbsp;&lt;span id=&quot;Welcome&quot; dir=&quot;ltr&quot; &gt;{{PAGENAME}}&lt;/span&gt;&amp;nbsp;to&amp;nbsp;&lt;span id=&quot;WelcomeToSITENAME&quot; dir=&quot;ltr&quot; &gt;{{SITENAME}}&lt;/span&gt;!&lt;/span&gt; ==
: [[Bruker:לערי ריינהארט|לערי ריינהארט]] ([[Brukerdiskusjon:לערי ריינהארט|diskusjon]]) 29. sep. 2015 kl. 04:54 (CEST)</text>
      <sha1>08fnqnxsy4y7y904i545sddebfnuh0p</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:LQT Moved thread stub converted to Flow</title>
    <ns>10</ns>
    <id>6728</id>
    <revision>
      <id>37773</id>
      <timestamp>2015-10-02T20:07:38Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Flow talk page manager</username>
        <id>3694</id>
      </contributor>
      <comment>/* Automatically created by Flow */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="86" xml:space="preserve">This post by {{{author}}} was moved on {{{date}}}. You can find it at [[{{{title}}}]].</text>
      <sha1>e5j16chw2130kmdotptl65jvxa6lw5w</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:LQT page converted to Flow</title>
    <ns>10</ns>
    <id>6729</id>
    <revision>
      <id>37774</id>
      <timestamp>2015-10-02T20:07:38Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Flow talk page manager</username>
        <id>3694</id>
      </contributor>
      <comment>/* Automatically created by Flow */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="149" xml:space="preserve">Previous page history was archived for backup purposes at &lt;span class='flow-link-to-archive'&gt;[[{{{archive}}}]]&lt;/span&gt; on {{#time: Y-m-d|{{{date}}}}}.</text>
      <sha1>njhr9sbh7lx81p2xfwikn7amdd3n1zn</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Archive for converted LQT page</title>
    <ns>10</ns>
    <id>6730</id>
    <revision>
      <id>40810</id>
      <parentid>37775</parentid>
      <timestamp>2021-01-20T10:03:43Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Kat</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="210" xml:space="preserve">This page is an archived LiquidThreads page. '''Do not edit the contents of this page'''. Please direct any additional comments to the [[{{{from}}}|current talk page]].
&lt;noinclude&gt;[[Kategori:Maler]]&lt;/noinclude&gt;</text>
      <sha1>28ful7z0bn4k3jctbw6mbcph0k2q52z</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:LQT post imported with supressed user</title>
    <ns>10</ns>
    <id>6731</id>
    <revision>
      <id>37776</id>
      <timestamp>2015-10-02T20:07:39Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Flow talk page manager</username>
        <id>3694</id>
      </contributor>
      <comment>/* Automatically created by Flow */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="113" xml:space="preserve">This revision was imported from LiquidThreads with a suppressed user. It has been reassigned to the current user.</text>
      <sha1>1pswkbcu7hauadd98nklgf3pku080ee</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:LQT post imported with different signature user</title>
    <ns>10</ns>
    <id>6732</id>
    <revision>
      <id>37777</id>
      <timestamp>2015-10-02T20:07:39Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Flow talk page manager</username>
        <id>3694</id>
      </contributor>
      <comment>/* Automatically created by Flow */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="135" xml:space="preserve">''This post was posted by [[User:{{{authorUser}}}|{{{authorUser}}}]], but signed as [[User:{{{signatureUser}}}|{{{signatureUser}}}]].''</text>
      <sha1>gr9xg2oo9p9alcaf8usi587bcmsi65s</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Wikitext talk page converted to Flow</title>
    <ns>10</ns>
    <id>6733</id>
    <revision>
      <id>37778</id>
      <timestamp>2015-10-02T20:07:39Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Flow talk page manager</username>
        <id>3694</id>
      </contributor>
      <comment>/* Automatically created by Flow */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="127" xml:space="preserve">Previous discussion was archived at &lt;span class='flow-link-to-archive'&gt;[[{{{archive}}}]]&lt;/span&gt; on {{#time: Y-m-d|{{{date}}}}}.</text>
      <sha1>ccusakfp9y2sl227h5sbt4ok1ptcsxi</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Archive for converted wikitext talk page</title>
    <ns>10</ns>
    <id>6734</id>
    <revision>
      <id>44058</id>
      <parentid>37779</parentid>
      <timestamp>2021-02-17T09:56:48Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>[[Kategori:Maler]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="223" xml:space="preserve">This page is an archive. '''Do not edit the contents of this page'''. Please direct any additional comments to the [[{{{from|{{TALKSPACE}}:{{BASEPAGENAME}}}}}|current talk page]].
&lt;noinclude&gt;
[[Kategori:Maler]]
&lt;/noinclude&gt;</text>
      <sha1>1a80wgzb5ca5m4ba5ui1yh7v6i9pefi</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Wikibøker:Samfunnshuset/Arkiv/2007-2009</title>
    <ns>4</ns>
    <id>6737</id>
    <revision>
      <id>40712</id>
      <parentid>37834</parentid>
      <timestamp>2021-01-20T07:41:52Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>kat</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="14410" xml:space="preserve">== Håvamål ikke originalt wikiverk ==

Jeg skrev for en tid tilbake en kommentar på [[Diskusjon:Håvamål]], der jeg spurte om ikke Håvamål hører bedre hjemme i [[s:Hovedside|Wikikilden]] og ikke på Wikibooks. Håvamål er jo ikke er originalt wikiverk, men et klassisk verk der opphavsretten har gått ut (eller aldri eksistert?). Det faktum at den allerede ligger på Wikikilden ([[s:Håvamål]]) tyder jo på at det i hvert fall ikke er noen konsensus om hvor den hører hjemme. Jeg etterspør reaksjoner på dette. --&amp;nbsp;[[Bruker:Silje|SLB]] &lt;small&gt;([[Brukerdiskusjon:Silje|diskusjon]])&lt;/small&gt; 9. mar 2007 kl. 11:03 (CET)

:En stund siden dette ble tatt opp. Ja, Håvamål hører vel mest naturlig hjemme på Wikikilden. Men, siden dette verket er på gammelnorsk, vil jo en moderne utgave, en slags ''gjendikting'' være et nytt, og i utgangspunktet, et verk beskyttet av opphavsretten. Dermed kan man jo si at en slik gjendiktning hørte til her, selv om den også ville blitt godtatt på WK. [[Bruker:V85|V85]] ([[Brukerdiskusjon:V85|diskusjon]]) 14. mar 2010 kl. 20:32 (CET)

== Ny på Wikibooks ==

Hei, etter anbefaling på Wikipedias &quot;Tinget&quot; så opprettet jeg en bruker her (som jge nå ikke kan logge inn med før om 24 timer pga. feil i passordet...). Jeg kan en del om Europa, så jeg har tenkt å lage en liten geografibok om Europa fra bunnen av. Synes det er kjempeflott at vi samler nynorsk og bokmål på ett sted, så dette skal bli gøy. Gleder meg til i hjelpe til her også! [[Bruker:80.212.137.212|80.212.137.212]] 7. jul 2007 kl. 18:39 (CEST)
:Hei! Det var hyggelig at du vil hjelpe til med å gjøre Wikibooks stor og innholdsrik! &amp;mdash; [[Bruker:H92|H92]] &lt;small&gt;([[Brukerdiskusjon:H92|d/t]] · [[Spesial:Contributions/H92|b/c]] · [[:w:Bruker:H92|no]])&lt;/small&gt; 8. jul 2007 kl. 00:59 (CEST)

== Navnet ==
Skal navnet på nettstedet forbli ''Wikibooks'' eller bør det oversettes til f.eks. ''Wikibøker''? --[[Bruker:81.7.105.116|81.7.105.116]] 21. aug 2004 kl.14:57 (UTC)

:Eg røystar for ''Wikibøker''.
:--[[Bruker:Verdlanco|Verdlanco]] 21. nov 2004 kl.10:57 (UTC)

:Jeg stemmer også for «Wikibøker». [[Bruker:Arj|Arj]] 21. nov 2004 kl.12:18 (UTC)

:Eg røystar for ''Wikibøker''. {{Bruker:Kurtber/sign}} 18. okt 2005 kl.08:42 (UTC)

:Jeg tar opp igjen denne jeg; og stemmer også for ''Wikibøker'', med undertittelen ''Frie læremidler''. --&amp;nbsp;[[Bruker:Silje|SLB]] &lt;small&gt;([[Brukerdiskusjon:Silje|diskusjon]])&lt;/small&gt; 7. jul 2007 kl. 19:13 (CEST)

::Jeg er enig. Hvis Wikinews heter Wikinytt og Wikisource heter Wikikilden, er det rett og rimelig at det skal hete Wikibøker. Problemet med dette, er at logoen ikke heter [[:Bilde:Wiki.png]], men den ligger på en ikke-wiki-side. Du som er så flink med bilderedigering skulle vel ikke ha noe problem med å lage et utkast (som kan hete Wiki.png), og så kan vi vel ta opp på Bugzilla at logoen skal hete Wiki.png (hvis det er der man konfigurerer sånt). Apropos Bugzilla, jeg har fått Jon Harald til å forespørre på Bugzilla importering og godkjente endringer til denne Wikien. Til importeringen har jeg foreslått følgende: bokmåls-, nynorsk, engelsk, dansk og svensk Wikipedia + engelsk, dansk og svensk Wikibooks. &amp;mdash; [[Bruker:H92|H92]] &lt;small&gt;([[Brukerdiskusjon:H92|d/t]] · [[Spesial:Contributions/H92|b/c]] · [[:w:Bruker:H92|no]])&lt;/small&gt; 8. jul 2007 kl. 01:10 (CEST)

:::Logo kan jeg nok fikse nå, siden det ser ut til at det blir lenge til vi får noen [[meta:Wikibooks/logo|ny Wikibooks-logo]]... Skal se på det i morgen. {{smiley|:)}} PS! Jeg er litt usikker på hva du mener med «importering». --&amp;nbsp;[[Bruker:Silje|SLB]] &lt;small&gt;([[Brukerdiskusjon:Silje|diskusjon]])&lt;/small&gt; 8. jul 2007 kl. 01:16 (CEST)

::::[[Spesial:Import]] vel! Det stod på siden du linket til at man måtte bytte farger, fordi det var allerede for mange logoer i WM-fargene. Allikevel synes jeg at ingen slo [[:m:Image:Wikibooksfireharard1-purodharoundedback1.svg|denne versjonen]]. Derfor tenkte jrg at vi kunne bruke den logoen (øverste bilde), med skrifttype og -størrelsen til teksten i Wikimedia Norges logo. Og by the way, Silje, hvilket bildeprogram bruker du? &amp;mdash; [[Bruker:H92|H92]] &lt;small&gt;([[Brukerdiskusjon:H92|d/t]] · [[Spesial:Contributions/H92|b/c]] · [[:w:Bruker:H92|no]])&lt;/small&gt; 8. jul 2007 kl. 01:52 (CEST)

:::::Hvis du hadde lest hele siden hadde du sett at de er i ferd med å komme fram til å starte hele logoprosessen på nytt, og den eksisterende logoen vil derfor være den offisielle en god stund til. Derfor kan vi bruke [[:Bilde:Wiki.png|denne]] inntil videre. Ordner du med å få satt den som logo? {{smiley|:)}} --&amp;nbsp;[[Bruker:Silje|SLB]] &lt;small&gt;([[Brukerdiskusjon:Silje|diskusjon]])&lt;/small&gt; 8. jul 2007 kl. 11:00 (CEST)

::::::Ja hehe, jeg ble sittende og se på logoforslagene, jeg! {{smiley|:)}} Jeg kan se hva jeg kan gjøre med å sette den som logo. &amp;mdash; [[Bruker:H92|H92]] &lt;small&gt;([[Brukerdiskusjon:H92|d/t]] · [[Spesial:Contributions/H92|b/c]] · [[:w:Bruker:H92|no]])&lt;/small&gt; 8. jul 2007 kl. 11:48 (CEST)

== Wikibooks -&gt; Wikibøker ==

Det har nå nærmest oppstått konsensus om at Wikibooks nå skal hete Wikibøker. Derfor må det gjøres klart hvor omfattende denne omdøpelsen skal være. Her er et forslag:
*I logoen skal det stå &quot;Wikibøker&quot;, og likedan i ''footeren'' (Helt nederst på siden, mellom de gule linjene).
*Det skal stå &quot;Wikibøker&quot; i samtlige MediaWiki-sidene, og i alle andre sider.
*Project-navnerommet blir hetende &quot;Wikibøker&quot;, i likhet med [[:s:|Wikikilden]] (besøkende fra andre Wikier kan skrive &quot;Project&quot;).
Det må da være mulig å lage en bot, med midlertidige sysop-funksjoner (kun for MediaWiki-redigering), til å endre &quot;Wikibooks&quot; med &quot;Wikibøker&quot;, kanskje med replace.py? Jeg kunne godt tenkt meg å lage en slik bot, men vet ikke hvordan, så SLBot klarer vel det, Silje? &amp;mdash; [[Bruker:H92|H92]] &lt;small&gt;([[Brukerdiskusjon:H92|d/t]] · [[Spesial:Contributions/H92|b/c]] · [[:w:Bruker:H92|no]])&lt;/small&gt; 8. jul 2007 kl. 11:46 (CEST)

== Navigasjon på Wikibøker ==
Navigasjon på norske wikibøker var ingen enkel øvelse. Å legge inn lenker er svært vanskelig for en nybegynner. Mye av årsaken til dette er at Wikibøker er delt opp i kataloger på nettadressen. Da må lenken vise til denrikitige katalogen. Det er unødig vanskelig. Ser man på den svenske wikibøker ligger alt i samme katalog, det gjør forøvrig den norske wikipedia også. Har over 130&amp;nbsp;000 artikler. For å sortere finnes det kategorier, det burde da være unødvendig med kataloger i tillegg. Det blir dobbelt bokholderi. Vennlig hilsen --[[Bruker:Jarvin|Jarvin]] 17. sep 2007 kl. 21:57 (CEST)

==Retting av systemmelding==

Kan en admin rette opp [[MediaWiki:Tagline]] - det står «Fra Wikipedia, den frie encyclopedi», og det kommer med på utskrifter når man bruker utskriftsvennlig versjon. [[Bruker:Cnyborg|Cnyborg]] 8. jan 2008 kl. 22:42 (CET)

:Gjort. Synes det er merkelig at den kommer opp, i og med at den er kommentert ut? &amp;mdash;&amp;nbsp;[[Bruker:H92|H92]]&amp;nbsp;&lt;small&gt;([[Brukerdiskusjon:H92|d/t]]&amp;nbsp;·&amp;nbsp;[[Spesial:Contributions/H92|b/c]]&amp;nbsp;·&amp;nbsp;[[:w:Bruker:H92|no]])&lt;/small&gt; 14. jan 2008 kl. 22:46 (CET)

::Det ligger i koden for utskrifter - den ligger utkommentert for at den ikke skal synes ellers, men kommer med når man skriver ut. [[Bruker:Cnyborg|Cnyborg]] 15. jan 2008 kl. 00:12 (CET)

==Aktive administratorer?==

Det kommer til å bli en del aktivitet på et lærebokprosjekt her, [[IKT i utdanning]]. Fordi det er flere deltagere kommer det til å være uungåelig at det til tider trengs hjelp fra en admin, spesielt fordi flyttefunksjonen ikke er åpen for alle brukere slik det er på Wikipedia. Jeg ser at det er et par dager siden en admin sist hadde noen redigeringer, og lurer på om det betyr at det ikke følges med daglig, eller om det betyr at det følges med men ikke var noen oppgaver som måtte gjøres. 

Dersom det ikke er noen som følger med jevnlig, hvilke krav har dere for å bli admin? Kan en liten stakkar som er byråkrat på nowiki få flyte inn på sjarmen, slik at jeg kan ta f.eks. flytting, sletting og annet som kan være nødvendig? Jeg ser at det er foreslått en prosess for å nominere på [[Wikibøker:Administratorer]], men ettersom den siden nå er låst er det ikke mulig for andre enn administratorer å følge prosessen. [[Bruker:Cnyborg|Cnyborg]] 9. jan 2008 kl. 16:13 (CET)

:I første omgang ble jeg admin her for å oversette det som ikke var oversatt i systembeskjedene. I tillegg har jeg bidratt med oppskrifter, pluss noen utseendemessige endringer på forsiden mm. Det er ikke mye oppgaver som må gjøres, det er mest patruljering jeg pleier å gjøre. Jeg har vært innom her sånn ca. annenhver dag, men har ikke orket å begynne å patruljere fordi jeg ikke har hatt så mye tid i det siste (lekser, jobb). Ikke bare det, det meste av endringer her er gode endringer, da ikke så mange vet hva Wikibøker her, ei heller Wikimedia. Du, Cnyborg, har selvfølgelig min fulle støtte til å bli admin her. Det letter også arbeid mht patruljering, da det garantert kun kommer gode endringer fra deg! ;)

:Admin-siden var låst på autoconfirmed, og flyttebeskyttet til sysop, jeg avbeskyttet siden, selv om det tidligere har vært WoW-etterlignere her med registrerte kontoer.

:Adminkravene er små. Inntil det kommer en skokk med erfarne brukere og det blir et skikkelig wikisamfunn her så er det ikke nødvendig med adminnominasjonssystemet. Jeg er dessverre ikke byråkrat, det er det [[Bruker:August|August]] som er. August har ikke redigert siden 28. sept og har ikke registrert e-postkonto, så kanskje Jon Harald må trå til. &amp;mdash;&amp;nbsp;[[Bruker:H92|H92]]&amp;nbsp;&lt;small&gt;([[Brukerdiskusjon:H92|d/t]]&amp;nbsp;·&amp;nbsp;[[Spesial:Contributions/H92|b/c]]&amp;nbsp;·&amp;nbsp;[[:w:Bruker:H92|no]])&lt;/small&gt; 9. jan 2008 kl. 20:57 (CET)

::Takk for fyldig svar. Da har jeg nominert meg selv. Jeg ser at det ikke er så stor admin-aktivitet, og det vil nok være greit å få på plass noen til. Det skjer ting som kan føre til mer aktivitet her fremover, spesielt i forhold til publisering av lærebøker, og det å ha adminer tilgjengelig på regelmessig basis vil være bra for prosjektet. [[Bruker:Cnyborg|Cnyborg]] 9. jan 2008 kl. 22:40 (CET)

== Patrol/Autopatrol ==
I og med at det er en del brukere som jobber på IKT i utdannelse-prosjektet, foreslår jeg at vi innfører de samme patrol/autopatrol-rettighetene som vi har på [[w:Wikipedia:Underprosjekter/Patruljering|bokmål/riksmålswikipedia]]. Da vil seriøse brukere bli forhåndsgodkjente, slik at man kan konsentrere seg om IP-endringer. &amp;mdash;&amp;nbsp;[[Bruker:H92|H92]]&amp;nbsp;&lt;small&gt;([[Brukerdiskusjon:H92|d/t]]&amp;nbsp;·&amp;nbsp;[[Spesial:Contributions/H92|b/c]]&amp;nbsp;·&amp;nbsp;[[:w:Bruker:H92|no]])&lt;/small&gt; 14. feb 2008 kl. 16:52 (CET)
*[[bugzilla:13853]]. &amp;mdash;&amp;nbsp;[[Bruker:H92|H92]]&amp;nbsp;&lt;small&gt;([[Brukerdiskusjon:H92|d/t]]&amp;nbsp;·&amp;nbsp;[[Spesial:Contributions/H92|b/c]]&amp;nbsp;·&amp;nbsp;[[:w:Bruker:H92|no]])&lt;/small&gt; 26. apr 2008 kl. 21:33 (CEST)

== Bibellayout ==
Hei, jeg er ny her, men tenkte jeg skulle gi meg i kast med bibelen. I den sammenheng lurte jeg på hvordan den siden burde se ut. Jeg
kunne ha tenk å bruke et layout tilnærmet [[Utforsk Europa]], men tenkte jeg skulle høre hva dere sa først. [[Bruker:Stripey|Stripey]]&amp;nbsp;([[Brukerdiskusjon:Stripey|diskusjon]]) 19. mai 2008 kl. 00:47 (CEST)

:Du bestemmer helt selv hva slags layout du føler for å bruke. Det er for så vidt greit å bruke en enkel layout, med standard skrift og overskrifter og sånt, men utover det er oppsettet helt fritt. ;) &amp;mdash;&amp;nbsp;[[Bruker:H92|H92]]&amp;nbsp;&lt;small&gt;([[Brukerdiskusjon:H92|d/t]]&amp;nbsp;·&amp;nbsp;[[Spesial:Contributions/H92|b/c]]&amp;nbsp;·&amp;nbsp;[[:w:Bruker:H92|no]])&lt;/small&gt; 19. mai 2008 kl. 18:53 (CEST)

::Takk for svar :) Da får vi se hva jeg får til. ;) [[Bruker:Stripey|Stripey]]&amp;nbsp;([[Brukerdiskusjon:Stripey|diskusjon]]) 19. mai 2008 kl. 22:29 (CEST)

:::Lykke til! &amp;mdash;&amp;nbsp;[[Bruker:H92|H92]]&amp;nbsp;&lt;small&gt;([[Brukerdiskusjon:H92|d/t]]&amp;nbsp;·&amp;nbsp;[[Spesial:Contributions/H92|b/c]]&amp;nbsp;·&amp;nbsp;[[:w:Bruker:H92|no]])&lt;/small&gt; 21. mai 2008 kl. 16:35 (CEST)

== Single Unified Login ==

Heisann, fant nylig ut om wikibooks-prosjektet da jeg prøvde å sette opp et Single Unified Login for brukernavnet mitt fra English Wikipedia ('stian'). Ser ut som denne brukeren allerede er registrert (men uaktiv) her -- er det mulig å ta over brukernavnet slik at jeg kan få alt unified? [http://en.wikipedia.org/wiki/User:stian]

== New logo ==

Wikibooks has a [[:File:Wikibooks-logo-en.svg|logo]], but nowikibooks is still using the old one. If someone will translate for me the project name (including where to split the ''wiki'' part from the ''books'' part if it makes sense to do so in Norwegian) and the slogan, I can create localized versions for you. Questions or translations can be left on [[m:Talk:Wikibooks/Logo/Update]]. Thanks [[User:Mike.lifeguard|&lt;font color='Indigo'&gt;Mike&lt;/font&gt;]].[[User talk:Mike.lifeguard|&lt;font color='Indigo'&gt;lifeguard&lt;/font&gt;]] | &lt;sup&gt;[[m:User talk:Mike.lifeguard|&lt;font color='Indigo'&gt;@meta&lt;/font&gt;]]&lt;/sup&gt; 28. jan 2009 kl. 21:04 (CET)

== Flytting av sider ==
Kan en admin være så snill å gå gjennom det jeg har gjort i Kokeboka de siste dagene? Saken er at jeg har flyttet på noen sider og det har gått bra, bortsett fra når det gjelder http://no.wikibooks.org/wiki/Kokebok/Innhold/Koke_pasta
Den står nå 2 steder. Jeg flyttet den til Grunnoppskrifter. Jeg har også omskrevet den og ber om at Oppryddingsmerket blir vurdert fjernet.
Vennlig hilsen [[Bruker:Anne-Sophie Ofrim|Anne-Sophie Ofrim]] ([[Brukerdiskusjon:Anne-Sophie Ofrim|diskusjon]]) 30. aug 2009 kl. 02:09 (CEST)

:Hei, jeg kan ikke se at du har gjort noen feil. I [[Kokebok/Innhold]] finner jeg kun én lenke til Koke pasta, og den ligger under Grunnoppskrifter. Hvis du har ryddet opp i oppskriften, kan du selv fjerne opprydningsmerket. =) &amp;mdash;&amp;nbsp;[[Bruker:H92|H92]]&amp;nbsp;&lt;small&gt;([[Brukerdiskusjon:H92|d/t]]&amp;nbsp;·&amp;nbsp;[[Spesial:Contributions/H92|b/c]]&amp;nbsp;·&amp;nbsp;[[:w:Bruker:H92|no]])&lt;/small&gt; 30. aug 2009 kl. 19:58 (CEST)

:Flott! Takk skal du ha. Mvh.[[Bruker:Anne-Sophie Ofrim|Anne-Sophie Ofrim]] ([[Brukerdiskusjon:Anne-Sophie Ofrim|diskusjon]]) 30. aug 2009 kl. 21:45 (CEST)

[[Kategori:Arkiverte diskusjoner|Samfunnshuset/Arkiv/2007-2009]]</text>
      <sha1>j4ovokju1gl0a5vnt99xzyqzsi6sley</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Wikibøker:Samfunnshuset/Arkiv/2010-2012</title>
    <ns>4</ns>
    <id>6738</id>
    <revision>
      <id>40713</id>
      <parentid>37835</parentid>
      <timestamp>2021-01-20T07:42:46Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>kat</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="26730" xml:space="preserve">== Ikke logget inn-advarselen ==

Noe er galt med advarselen som kommer opp når man ikke er logget inn. Kan noen se på det? Mvh. [[Bruker:Marius2|Marius2]] ([[Brukerdiskusjon:Marius2|diskusjon]]) 11. feb 2010 kl. 17:26 (CET)

==Wikimania Scholarships==
The call for applications for Wikimania Scholarships to attend Wikimania 2010 in Gdansk, Poland (July 9-11) is now open. The Wikimedia Foundation offers Scholarships to pay for selected individuals' round trip travel, accommodations, and registration at the conference.
To apply, visit the [[wm2010:Main Page|Wikimania 2010]] [[wm2010:Scholarships|scholarships information page]], click the secure link available there, and fill out the form to apply.
For additional information, please visit the Scholarships information and FAQ pages:
* [[wm2010:Scholarships|Scholarships]]
* [[wm2010:Scholarships/FAQ|Scholarships FAQ]]
Yours very truly,
[[m:User:Cary Bass|Cary Bass]]&lt;/br&gt;
Volunteer Coordinator&lt;/br&gt;
Wikimedia Foundation

== Wikimedianere med stand på Oslo bokfestival  ==

Flere bidragsytere fra Wikimedia-miljøet skal på [http://no.wikimedia.org/wiki/Oslo_bokfestival Oslo Bokfestival]  den 17.-19. september. Her skal vi ha stand der vi foreteller om de norskspråklige Wikimediaprosjektene, og om hvorfor og hvordan folk kan bidra. Vi skal også prøve å gjøre Wikimedia Norge mer kjent, og satser også på å verve medlemmer til foreningen. Vi tar også med bærbare PCer slik at vi kan vise hvordan redigering fungerer, og noen bunker med utskrifter av diverse utmerkede artikler til utdeling.

Anne-Sophie, Ulf Larsen og Kjetil stiller opp, og vi håper også at flere har tid og lyst til å hjelpe til. Ta gjerne kontakt med en av oss om du kan. Det er også [http://no.wikimedia.org/wiki/Oslo_bokfestival etablert en prosjektside] for vår deltakelse på arrangementet.

Kanskje vi kan poste noe i sitenotice her noen dager i forveien for å skape oppmerksomhet om standen? Hva med for eksempel «Møt erfarne Wikimedia-skribenter ved Wikimedia Norges stand ved Oslo bokfestival 17.-19. september» (med lenke til festivalens nettsider)? Mvh - [[Bruker:Ulflarsen|Ulflarsen]] ([[Brukerdiskusjon:Ulflarsen|diskusjon]]) 7. sep 2010 kl. 14:04 (CEST)


==2010 Fundraising Is Almost Here==
[[File:Wikimedia_Foundation_RGB_logo_with_text.svg|80px|left]] Hello Wikimedians, my name is Sam and I am working for the Wikimedia Foundation during the 2010 Fundraiser. My job is to be the liaison between the Norwegian community and the Foundation. This year's fundraiser is intended to be a collaborative and global effort; we recognize that banner messages which may  perform well in the United States don't necessarily translate well, or appeal to international audiences. &lt;Br&gt;

I am currently looking for translators who are willing to contribute to this project by helping translate and localize messages into Norwegian and suggesting messages that would appeal to Norwegian readers on the Fundraising Meta Page. We've started the setup on [http://meta.wikimedia.org/wiki/Fundraising_2010 meta] for both [http://meta.wikimedia.org/wiki/Fundraising_2010/Messages banner submission], [http://meta.wikimedia.org/wiki/Fundraising_2010/Banner_testing statistical analysis], and [http://meta.wikimedia.org/wiki/Fundraising_2010/Committee grouping volunteers together].&lt;br&gt;Use the talk pages on meta, talk to your local communities, talk to others, talk to us, and add your feedback to the proposed messages as well! I look forward to working with you during this year's fundraiser. If someone could translate this message I would really appreciate it so that everyone is able to understand our goals and contribute to this year's campaign.&lt;br&gt;[[m:User:Schapman|Sam Chapman]] 21. okt 2010 kl. 18:55 (CEST)

== Call for image filter referendum ==

The Wikimedia Foundation, at the direction of the Board of Trustees, will be holding a vote to determine whether members of the community support the creation and usage of an opt-in personal image filter, which would allow readers to voluntarily screen particular types of images strictly for their own account.

Further details and educational materials will be available shortly.  The referendum is scheduled for 12-27 August, 2011, and will be conducted on servers hosted by a neutral third party.  Referendum details, officials, voting requirements, and supporting materials will be posted at [[Meta:Image filter referendum]] shortly.

Sorry for delivering you a message in English. Please help translate the pages on the referendum on Meta and join the [[mail:translators-l|translators mailing list]].

For the coordinating committee,&lt;br /&gt;
[[m:User:Philippe (WMF)|Philippe (WMF)]]&lt;br /&gt;
[[m:User:Cbrown1023|Cbrown1023]]&lt;br/&gt;
[[m:User:Risker|Risker]]&lt;/br&gt;
[[m:User:Mardetanha|Mardetanha]]&lt;br/&gt;
[[m:User:PeterSymonds|PeterSymonds]]&lt;br/&gt;
[[m:User:Robertmharris|Robert Harris]]
&lt;!-- EdwardsBot 0090 --&gt;

== Terms of Use update ==

''I apologize that you are receiving this message in English. Please help translate it.''
 
Hello,
 
The Wikimedia Foundation is discussing changes to its Terms of Use.  The discussion can be found at [[m:Talk:Terms of use|Talk:Terms of use]]. Everyone is invited to join in. Because the new version of [[m:Terms of use|Terms of use]] is not in final form, we are not able to present official translations of it. Volunteers are welcome to translate it, as German volunteers have done at [[:m:Terms of use/de]], but we ask that you note at the top that the translation is unofficial and may become outdated as the English version is changed. The translation request can be found at [[m:Translation requests/WMF/Terms of Use 2]] -- [[m:User:Mdennis (WMF)|Maggie Dennis, Community Liaison]] 27. okt 2011 kl. 03:08 (CEST)
&lt;!-- EdwardsBot 0119 --&gt;

== Open Call for 2012 Wikimedia Fellowship Applicants ==

[[File:Wikimedia_Foundation_RGB_logo_with_text.svg|80px|right]]
''I apologize that you are receiving this message in English. Please
help translate it.''
*Do you want to help attract new contributors to Wikimedia projects?
*Do you want to improve retention of our existing editors?
*Do you want to strengthen our community by diversifying its base and increasing the overall number of excellent participants around the world?
The Wikimedia Foundation is seeking Community Fellows and project ideas for the Community Fellowship Program. A Fellowship is a temporary position at the Wikimedia Foundation in order to work on a specific project or set of projects. Submissions for 2012 are encouraged to focus on the theme of improving editor retention and increasing participation in Wikimedia projects. If interested, please submit a project idea or apply to be a fellow by January 15, 2012. Please visit https://meta.wikimedia.org/wiki/Wikimedia_Fellowships for more information.

Thanks!

--[[m:User:Sbouterse (WMF)|Siko Bouterse, Head of Community Fellowships,
Wikimedia Foundation]] 22. des 2011 kl. 03:58 (CET)

&lt;small&gt;Distributed via [[m:Global message delivery|Global message delivery]]. (Wrong page? [[m:Distribution list/Global message delivery|Fix here]].)&lt;/small&gt;
&lt;!-- EdwardsBot 0139 --&gt;

== Announcing Wikipedia 1.19 beta ==

Wikimedia Foundation is getting ready to push out 1.19 to all the WMF-hosted wikis.  As we finish wrapping up our code review, you can test the new version ''right now'' on [http://beta.wmflabs.org/ beta.wmflabs.org].  For more information, please read the [https://svn.wikimedia.org/viewvc/mediawiki/trunk/phase3/RELEASE-NOTES-1.19?view=markup release notes] or the [[mw:MediaWiki_1.19|start of the final announcement]].

The following are the areas that you will probably be most interested in:
* [https://bugzilla.wikimedia.org/show_bug.cgi?id=33711#c2 Faster loading of javascript files makes dependency tracking more important.]
* New common*.css files usable by skins instead of having to copy piles of generic styles from MonoBook or Vector's css.
* The default user signature now contains a talk link in addition to the user link.
* Searching blocked usernames in block log is now clearer.
* Better timezone recognition in user preferences.
* Improved diff readability for colorblind people.
* The interwiki links table can now be accessed also when the interwiki cache is used (used in the API and the Interwiki extension).
* More gender support (for instance in logs and user lists).
* Language converter improved, e.g. it now works depending on the page content language.
* Time and number-formatting magic words also now depend on the page content language.
* Bidirectional support further improved after 1.18.

Report any [http://labs.wikimedia.beta.wmflabs.org/wiki/Problem_reports problems] on the labs beta wiki and we'll work to address them before they software is released to the production wikis.

'''Note''' that this cluster does have SUL but it is not integrated with SUL in production, so you'll need to create another account.  You should avoid using the same password as you use here.  — [[m:Global message delivery|Global message delivery]] 15. jan 2012 kl. 17:26 (CET)
&lt;!-- EdwardsBot 0145 --&gt;

== MediaWiki 1.19 ==

(Apologies if this message isn't in your language.) The Wikimedia Foundation is planning to upgrade MediaWiki (the software powering this wiki) to its latest version this month. You can help to test it before it is enabled, to avoid disruption and breakage. More information is available [[:mw:MediaWiki 1.19/Deployment announcement|in the full announcement]]. Thank you for your understanding.

[[:m:user:guillom|Guillaume Paumier]], via the [[:m:Global message delivery|Global message delivery system]] &lt;small&gt;([[:m:Distribution list/Global message delivery|wrong page? You can fix it.]])&lt;/small&gt;. 12. feb 2012 kl. 16:12 (CET)
&lt;!-- EdwardsBot 0154 --&gt;

==Survey invitation==

First, I apologize that part of this message is in English. If you can assist by translating it for your local community, I would greatly appreciate it.

The Wikimedia Foundation would like to invite you to take part in a brief survey.

Med denne rundspørringen håper Wikimedia-stiftelsen å kunne finne ut av hvilke ressurser wikimedianerne ønsker og behøver (noe kan kreve finansielle midler) og hvordan de skal prioriteres. Ikke alle programmer fra stiftelsen er med her (kjerneoppgaverne er særlig unntatt) – det behandles kun ressurser som individuelle bidragsytere eller organisasjoner som er tilknyttet Wikimedia, som lokalavdelinger, kan søke om.

Målet er her å identifisere, hva DU (eller grupper som lokalavdelinger eller klubber) kunne være interessert i og å oppstille muligheterne etter forkjærlighet. Vi har på denne listen ikke inkludert ting som &quot;holde serverne kjørende&quot;, fordi de ikke er individuelle bidragsyteres eller frivillige organisasjoners ansvar. Denne rundspørringen har til hensikt å fortelle oss, hvilke prioriteringer av midlerne bidragsyterne stemmer overens med eller ikke.

To read more about the survey, and to take part, please visit [https://wikimedia.qualtrics.com/SE/?SID=SV_070JzrhGl15ijnS the survey page]. You may select the language in which to take the survey with the pull-down menu at the top.

This invitation is being sent only to those projects where the survey has been translated in full or in majority into your language. It is, however, open to any contributor from any project. Please feel free to share the link with other Wikimedians and to invite their participation. 

If you have any questions for me, please address them to my talk page, since I won’t be able to keep an eye at every point where I place the notice.

Thank you! --[[Bruker:Mdennis (WMF)|Mdennis (WMF)]] ([[Brukerdiskusjon:Mdennis (WMF)|diskusjon]]) 6. mar 2012 kl. 19:48 (CET)

== Update on IPv6 ==

[[File:Wikimedia_Foundation_RGB_logo_with_text.svg|80px|right]]
(Apologies if this message isn't in your language. Please consider translating it, as well as '''[[m:Special:MyLanguage/IPv6 initiative/2012 IPv6 Day announcement|the full version of this announcement on Meta]]''') 

The Wikimedia Foundation is planning to do limited testing of IPv6 on June 2-3. If there are not too many problems, we may fully enable IPv6 on [http://www.worldipv6day.org/ World IPv6 day] (June 6), and keep it enabled.

What this means for your project:

*At least on June 2-3, 2012, you may see a small number of edits from IPv6 addresses, which are in the form &quot;&lt;code&gt;2001:0db8:85a3:0000:0000:8a2e:0370:7334&lt;/code&gt;&quot;. See e.g. [[w:en:IPv6 address]]. These addresses should behave like any other IP address: You can leave messages on their talk pages; you can track their contributions; you can block them. (See [[m:Special:MyLanguage/IPv6 initiative/2012 IPv6 Day announcement|the full version of this announcement]] for notes on range blocks.)

*In the mid term, some user scripts and tools will need to be adapted for IPv6. 

*We suspect that IPv6 usage is going to be very low initially, meaning that abuse should be manageable, and we will assist in the monitoring of the situation.

Read [[m:Special:MyLanguage/IPv6 initiative/2012 IPv6 Day announcement|the full version of this announcement]] on how to test the behavior of IPv6 with various tools and how to leave bug reports, and to find a fuller analysis of the implications of the IPv6 migration.

--[[m:User:Eloquence|Erik Möller, VP of Engineering and Product Development, Wikimedia Foundation]] 2. jun 2012 kl. 03:15 (CEST)

&lt;small&gt;Distributed via [[m:Global message delivery|Global message delivery]]. (Wrong page? [[m:Distribution list/Global message delivery|Fix here]].)&lt;/small&gt;
&lt;!-- EdwardsBot 0201 --&gt;

== 2011 Picture of the Year competition ==

&lt;small&gt;[[:commons:Commons:Picture of the Year/2011/Translations/mk|{{#language:mk}}]] • [[:commons:Commons:Picture of the Year/2011/Translations/no|{{#language:no}}]] • [[:commons:Commons:Picture of the Year/2011/Translations/pl|{{#language:pl}}]]&lt;/small&gt; 

Dear Wikimedians,

Wikimedia Commons is happy to announce that the ''2011 Picture of the Year competition'' is now open. We are interested in your opinion as to which images qualify to be the ''Picture of the Year 2011''. Any user registered at Commons or a Wikimedia wiki SUL-related to Commons [//toolserver.org/~pathoschild/accounteligibility/?user=&amp;wiki=&amp;event=24 with more than 75 edits before 1 April 2012 (UTC)] is welcome to vote and, of course everyone is welcome to view!

Detailed information about the contest can be found [[:commons:Commons:Picture of the Year/2011/Introduction|at the introductory page]].

About 600 of the best of Wikimedia Common's photos, animations, movies and graphics were chosen &amp;ndash;by the international Wikimedia Commons community&amp;ndash; out of 12 million files during ''2011'' and are now called ''Featured Pictures''.

From professional animal and plant shots to breathtaking panoramas and skylines, restorations of historically relevant images, images portraying the world's best architecture, maps, emblems, diagrams created with the most modern technology, and impressive human portraits, Commons ''Features Pictures'' of all flavors.  

For your convenience, we have sorted the images [[:commons:Commons:Picture of the Year/2011/Galleries|into topic categories]]. 

We regret that you receive this message in English; we intended to use banners to notify you in your native language but there was both, human and technical resistance.

See you on Commons!
--[[:commons:Commons:Picture of the Year/2011/Committee|Picture of the Year 2011 Committee]] 5. jun 2012 kl. 20:32 (CEST)

&lt;small&gt;Distributed via [[m:Global message delivery|Global message delivery]]. (Wrong page? [[m:Distribution list/Global message delivery|Fix here]].)&lt;/small&gt;
&lt;!-- EdwardsBot 0205 --&gt;

== Mobile view as default view coming soon ==

[[File:Wikimedia_Foundation_RGB_logo_with_text.svg|80px|right]]
''(Apologies if this message isn't in your language. Please consider translating it, as well as the [[m:Special:MyLanguage/Mobile Projects/Mobile Gateway/Mobile homepage formatting|instructions on Meta]])'' 

The mobile view of this project and others will soon become the default view on mobile devices (except tablets). Some language versions of these projects currently show no content on the mobile home page, and it is a good time to do a little formatting so users get a mobile-friendly view, or to add to existing mobile content if some already exists.

If you are an administrator, please consider helping with this change. There are [[m:Mobile Projects/Mobile Gateway/Mobile homepage formatting|instructions]] which are being translated. The proposed date of switching the default view is July 5.

To contact the mobile team, email &lt;tt&gt;mobile-feedback-l[[File:At_sign.svg|17px|link=]]lists.wikimedia.org&lt;/tt&gt;.

--[[m:User:Pchang|Phil Inje Chang, Product Manager, Mobile, Wikimedia Foundation]] 29. jun 2012 kl. 06:51 (CEST)

&lt;small&gt;Distributed via [[m:Global message delivery|Global message delivery]]. (Wrong page? [[m:Distribution list/Global message delivery|Fix here]].)&lt;/small&gt;
&lt;!-- EdwardsBot 0217 --&gt;

== Help decide about more than $10 million of Wikimedia donations in the coming year ==

[[File:Wikimedia_Foundation_RGB_logo_with_text.svg|80px|right]]
''(Apologies if this message isn't in your language. Please consider translating it)''

Hi,

As many of you are aware, the Wikimedia Board of Trustees recently initiated important changes in the way that money is being distributed within the Wikimedia movement. As part of this, a new community-led &quot;[[m:Funds_Dissemination_Committee/Framework_for_the_Creation_and_Initial_Operation_of_the_FDC|Funds Dissemination Committee]]&quot; (FDC) is currently being set up. Already in 2012-13, its recommendations will guide the decisions about the distribution of over 10 million US dollars among the Foundation, chapters and other [[m:Funds_Dissemination_Committee/Framework_for_the_Creation_and_Initial_Operation_of_the_FDC#Eligible_fund-seeking_entities|eligible entities]].

Now, seven capable, knowledgeable and trustworthy community members are sought to volunteer on the initial Funds Dissemination Committee. It is expected to take up its work in September. In addition, a community member is sought to be the [[m:Funds_Dissemination_Committee/Framework_for_the_Creation_and_Initial_Operation_of_the_FDC#FDC_Ombudsperson|Ombudsperson]] for the FDC process. If you are interested in joining the committee, read the [[m:Funds Dissemination Committee/Call for Volunteers|call for volunteers]]. Nominations are planned to close on August 15.

--[[m:User:ASengupta_(WMF)|Anasuya Sengupta]], Director of Global Learning and Grantmaking, Wikimedia Foundation 19. jul 2012 kl. 22:18 (CEST)

&lt;small&gt;Distributed via [[m:Global message delivery|Global message delivery]]. (Wrong page? [[m:Distribution list/Global message delivery|Fix here]].)&lt;/small&gt;
&lt;!-- EdwardsBot 0223 --&gt;

== Request for Comment: Legal Fees Assistance Program ==

[[File:Wikimedia_Foundation_RGB_logo_with_text.svg|80px|right]]
''I apologize for addressing you in English. I would be grateful if you could translate this message into your language.''

The Wikimedia Foundation is conducting a [[:m:Request_for_comment/Legal_Fees_Assistance_Program|request for comment]] on a [[:m:Legal_and_Community_Advocacy/Legal_Fees_Assistance_Program|proposed program]] that could provide legal assistance to users in specific support roles who are named in a legal complaint as a defendant because of those roles. We wanted to be sure that your community was aware of this discussion and would have a chance to participate in [[:m:Request_for_comment/Legal_Fees_Assistance_Program|that discussion]]. 

If this page is not the best place to publicize this request for comment, please help spread the word to those who may be interested in participating. (If you'd like to help translating the &quot;request for comment&quot;, program policy or other pages into your language and don't know how the translation system works, please come by my user talk page at [[:m:User talk:Mdennis (WMF)]]. I'll be happy to assist or to connect you with a volunteer who can assist.)
 
Thank you! --[[:m:User:Mdennis (WMF)|Mdennis (WMF)]]6. sep 2012 kl. 04:07 (CEST)

&lt;small&gt;Distributed via [[m:Global message delivery|Global message delivery]]. (Wrong page? [[m:Distribution list/Global message delivery|Fix here]].)&lt;/small&gt;
&lt;!-- EdwardsBot 0245 --&gt;

== Wikidata is getting close to a first roll-out ==

[[File:Wikimedia_Foundation_RGB_logo_with_text.svg|80px|right]]
(Apologies if this message isn't in your language.) 

As some of you might already have heard Wikimedia Deutschland is working on a new Wikimedia project. It is called [[m:Wikidata]]. The goal of Wikidata is to become a central data repository for the Wikipedias, its sister projects and the world. In the future it will hold data like the number of inhabitants of a country, the date of birth of a famous person or the length of a river. These can then be used in all Wikimedia projects and outside of them.

The project is divided into three phases and &quot;we are getting close to roll-out the first phase&quot;. The phases are:
# language links in the Wikipedias (making it possible to store the links between the language editions of an article just once in Wikidata instead of in each linked article)
# infoboxes (making it possible to store the data that is currently in infoboxes in one central place and share the data)
# lists (making it possible to create lists and similar things based on queries to Wikidata so they update automatically when new data is added or modified)

It'd be great if you could join us, test the [http://wikidata-test.wikimedia.de demo version], provide feedback and take part in the development of Wikidata. You can find all the relevant information including an [[m:Wikidata/FAQ|FAQ]] and sign-up links for our on-wiki newsletter on [[m:Wikidata|the Wikidata page on Meta]]. 

For further discussions please use [[m:Talk:Wikidata|this talk page]] (if you are uncomfortable writing in English you can also write in your native language there) or point [[m:User_talk:Lydia Pintscher (WMDE)|me]] to the place where your discussion is happening so I can answer there.

--[[m:User:Lydia Pintscher (WMDE)|Lydia Pintscher]] 10. sep 2012 kl. 15:32 (CEST)

&lt;small&gt;Distributed via [[m:Global message delivery|Global message delivery]]. (Wrong page? [[m:Distribution list/Global message delivery|Fix here]].)&lt;/small&gt;
&lt;!-- EdwardsBot 0248 --&gt;

== Upcoming software changes - please report any problems ==

[[File:Wikimedia_Foundation_RGB_logo_with_text.svg|80px|right]]
&lt;div dir=ltr&gt;
''(Apologies if this message isn't in your language. Please consider translating it)''

All Wikimedia wikis - including this one - will soon be upgraded with new and possibly disruptive code.  This process starts today and finishes on October 24 (see the [[mw:MediaWiki_1.21/Roadmap|upgrade schedule]] &amp; [[mw:MediaWiki 1.21/wmf2|code details]]).

Please watch for problems with:
* revision diffs
* templates
* CSS and JavaScript pages (like user scripts)
* bots
* PDF export
* images, video, and sound, especially scaling sizes
* the CologneBlue skin

If you notice any problems, please [[mw:How to report a bug|report problems]] at [[mw:Bugzilla|our defect tracker site]].  You can test for possible problems at [https://test2.wikipedia.org test2.wikipedia.org] and [https://mediawiki.org/ mediawiki.org], which have already been updated.

Thanks!  With your help we can find problems fast and get them fixed faster.

[[mw:User:Sharihareswara (WMF)|Sumana Harihareswara, Wikimedia Foundation Engineering Community Manager]] ([[mw:User talk:Sharihareswara (WMF)|talk]]) 16. okt 2012 kl. 05:07 (CEST)

P.S.: For the regular, smaller MediaWiki updates every two weeks, please [[mw:MediaWiki_1.21/Roadmap|watch this schedule]].

&lt;small&gt;Distributed via [[m:Global message delivery|Global message delivery]]. (Wrong page? [[m:Distribution list/Global message delivery|Fix here]].)&lt;/small&gt;
&lt;/div&gt;
&lt;!-- EdwardsBot 0278 --&gt;

== Fundraising localization: volunteers from outside the USA needed ==

''Please translate for your local community''

Hello All,

The Wikimedia Foundation's Fundraising team have begun our 'User Experience' project, with the goal of understanding the donation experience in different countries outside the USA and enhancing the localization of our donation pages. I am searching for volunteers to spend 30 minutes on a Skype chat with me, reviewing their own country's donation pages. It will be done on a 'usability' format (I will ask you to read the text and go through the donation flow) and will be asking your feedback in the meanwhile. 

The only pre-requisite is for the volunteer to actually live in the country and to have access to at least one donation method that we offer for that country (mainly credit/debit card, but also real-time banking like IDEAL, E-wallets, etc...) so we can do a live test and see if the donation goes through. ''All volunteers will be reimbursed of the donations that eventually succeed'' (and they will be low amounts, like 1-2 dollars)

By helping us you are actually helping thousands of people to support our mission of free knowledge across the world. Please sing up and help us with our 'User Experience' project! :)
If you are interested (or know of anyone who could be) please email ppena@wikimedia.org. All countries needed (excepting USA)!

Thanks!&lt;br /&gt;
[[wmf:User:Ppena|Pats Pena]]&lt;br /&gt;
Global Fundraising Operations Manager, Wikimedia Foundation

Sent using [[m:Global message delivery|Global message delivery]], 17. okt 2012 kl. 19:13 (CEST)
&lt;!-- EdwardsBot 0280 --&gt;

== Users' rights configuration issue ==

Hello,

We noticed a previous configuration error about user rights. This error led to enable inadvertently the possibiliy for the bureaucrats to remove administrator or bureaucrat flags.

We would like to ask your opinion on this matter.

Should we remove the right and restablish or keep the ability of local rights revoke?

* If we remove the rights, new sysop/bureaucrats revoke requests will have to be asked on [[meta:Steward requests/Permissions]] and a steward will take care of it.
* If you want to keep the ability, we kindly ask to open a discussion and have a local consensus about this.

For more information, relevant pages are:
* [[meta:Bureaucrat#Removing_access]] ([//meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Bureaucrat&amp;oldid=3874158#Removing_access relevant revision])
* [[m:Requesting_wiki_configuration_changes]]

I'm at your disposal for more information on this issue. --[[Bruker:Dereckson|Dereckson]] ([[Brukerdiskusjon:Dereckson|diskusjon]]) 15. nov 2012 kl. 00:19 (CET)

[[Kategori:Arkiverte diskusjoner|Samfunnshuset/Arkiv/2010-2012]]</text>
      <sha1>5fqw6je1l4v9q42c91ycpd21sqbjbem</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Wikibøker:Samfunnshuset/Arkiv/2013-2014</title>
    <ns>4</ns>
    <id>6739</id>
    <revision>
      <id>40714</id>
      <parentid>37836</parentid>
      <timestamp>2021-01-20T07:43:12Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>kat</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="79516" xml:space="preserve">== Be a Wikimedia fundraising &quot;User Experience&quot; volunteer! ==

Thank you to everyone who volunteered last year on the Wikimedia fundraising 'User Experience' project. We have talked to many different people in different countries and their feedback has helped us immensely in restructuring our pages. If you haven't heard of it yet, the 'User Experience' project has the goal of understanding the donation experience in different countries (outside the USA) and enhancing the localization of our donation pages. 

I am (still) searching for volunteers to spend some time on a Skype chat with me, reviewing their own country's donation pages. It will be done on a 'usability' format (I will ask you to read the text and go through the donation flow) and will be asking your feedback in the meanwhile. 

The only pre-requisite is for the volunteer to actually live in the country and to have access to at least one donation method that we offer for that country (mainly credit/debit card, but also real time banking like IDEAL, E-wallets, etc...) so we can do a live test and see if the donation goes through. **All volunteers will be reimbursed of the donations that eventually succeed (and they will be very low amounts, like 1-2 dollars)**

By helping us you are actually helping thousands of people to support our mission of free knowledge across the world. If you are interested (or know of anyone who could be) please email ppena@wikimedia.org. All countries needed (excepting USA)!!

Thanks!

[[m:User:Ppena (WMF)|Pats Pena]]&lt;br/&gt;
Global Fundraising Operations Manager, Wikimedia Foundation

: Sent using [[m:Global message delivery|Global message delivery]], 8. jan 2013 kl. 22:10 (CET)
&lt;!-- EdwardsBot 331 --&gt;

== Wikimedia sites to move to primary data center in Ashburn, Virginia. Read-only mode expected. ==

(Apologies if this message isn't in your language.) Next week, the Wikimedia Foundation will transition its main technical operations to a new data center in Ashburn, Virginia, USA. This is intended to improve the technical performance and reliability of all Wikimedia sites, including this wiki. There will be some times when the site will be in read-only mode, and there may be full outages; the current target windows for the migration are January 22nd, 23rd and 24th, 2013, from 17:00 to 01:00 UTC (see [http://www.timeanddate.com/worldclock/fixedtime.html?msg=Wikimedia+data+center+migration&amp;iso=20130122T17&amp;ah=8 other timezones] on timeanddate.com). More information is available [https://blog.wikimedia.org/2013/01/19/wikimedia-sites-move-to-primary-data-center-in-ashburn-virginia/ in the full announcement].

If you would like to stay informed of future technical upgrades, consider [[m:Tech/Ambassadors|becoming a Tech ambassador]] and [https://lists.wikimedia.org/mailman/listinfo/wikitech-ambassadors joining the ambassadors mailing list]. You will be able to help your fellow Wikimedians have a voice in technical discussions and be notified of important decisions.

Thank you for your help and your understanding.

[[:m:user:guillom|Guillaume Paumier]], via the [[:m:Global message delivery|Global message delivery system]] &lt;small&gt;([[:m:Distribution list/Global message delivery|wrong page? You can fix it.]])&lt;/small&gt;. 19. jan 2013 kl. 16:33 (CET)
&lt;!-- EdwardsBot 0338 --&gt;

== Help turn ideas into grants in the new IdeaLab ==

&lt;div class=&quot;mw-content-ltr&quot;&gt;
[[File:Wikimedia_Foundation_RGB_logo_with_text.svg|80px|right]]
''I apologize if this message is not in your language. Please help translate it.''

*Do you have an idea for a project to improve this community or website?
*Do you think you could complete your idea if only you had some funding?
*Do you want to help other people turn their ideas into project plans or grant proposals?

Please join us in the [[m:Grants:IdeaLab|IdeaLab]], an incubator for project ideas and Individual Engagement Grant proposals.

The Wikimedia Foundation is seeking new ideas and proposals for Individual Engagement Grants. These grants fund individuals or small groups to complete projects that help improve this community. If interested, please submit a completed proposal by February 15, 2013. Please visit https://meta.wikimedia.org/wiki/Grants:IEG for more information.

Thanks!  --[[m:User:Sbouterse (WMF)|Siko Bouterse, Head of Individual Engagement Grants, Wikimedia Foundation]] 30. jan 2013 kl. 21:43 (CET)

&lt;small&gt;Distributed via [[m:Global message delivery|Global message delivery]]. (Wrong page? [[m:Distribution list/Global message delivery|Correct it here]].)&lt;/small&gt;
&lt;/div&gt;
&lt;!-- EdwardsBot 0344 --&gt;

== Convert complex templates to Lua to make them faster and more powerful ==

&lt;small&gt;(Please consider translating this message for the benefit of your fellow Wikimedians)&lt;/small&gt;

Greetings. As you might have seen on the [https://blog.wikimedia.org/2013/03/11/lua-templates-faster-more-flexible-pages/ Wikimedia tech blog] or the [http://lists.wikimedia.org/pipermail/wikitech-ambassadors/2013-March/000171.html tech ambassadors list], a new functionality called &quot;Lua&quot; is being enabled on all Wikimedia sites today. [[mw:Lua|Lua]] is a scripting language that enables you to write faster and more powerful MediaWiki templates.

If you have questions about how to convert existing templates to Lua (or how to create new ones), we'll be holding two support sessions on IRC next week: [http://www.timeanddate.com/worldclock/fixedtime.html?hour=02&amp;min=00&amp;sec=0&amp;day=20&amp;month=03&amp;year=2013 one on Wednesday] (for Oceania, Asia &amp; America) and [http://www.timeanddate.com/worldclock/fixedtime.html?hour=18&amp;min=00&amp;sec=0&amp;day=22&amp;month=03&amp;year=2013 one on Friday] (for Europe, Africa &amp; America); see [[m:IRC office hours]] for the details. If you can't make it, you can also get help at [[mw:Talk:Lua scripting]].

If you'd like to learn about this kind of events earlier in advance, consider becoming a [[m:Tech/Ambassadors|Tech ambassador]] by subscribing to the [https://lists.wikimedia.org/mailman/listinfo/wikitech-ambassadors mailing list]. You will also be able to help your fellow Wikimedians have a voice in technical discussions and be notified of important decisions.

[[:m:user:guillom|Guillaume Paumier]], via the [[:m:Global message delivery|Global message delivery system]]. 13. mar 2013 kl. 21:12 (CET) &lt;small&gt;([[:m:Distribution list/Global message delivery|wrong page? You can fix it.]])&lt;/small&gt;
&lt;!-- EdwardsBot 0379 --&gt;

== [[m:Requests for comment/Activity levels of advanced administrative rights holders|Request for comment on inactive administrators]] ==

; Request for comment on inactive administrators

&lt;small&gt;(Please consider translating this message for the benefit of your fellow Wikimedians. Please also consider translating [[m:Requests for comment/Activity levels of advanced administrative rights holders/Summary|the proposal]].)&lt;/small&gt;

&lt;small&gt;[[m:Requests for comment/Activity levels of advanced administrative rights holders/Global message|Read this message in English]] / [[m:Requests for comment/Activity levels of advanced administrative rights holders/Global message/ast|Lleer esti mensaxe n'asturianu]] / [[m:Requests for comment/Activity levels of advanced administrative rights holders/Global message/bn|বাংলায় এই বার্তাটি পড়ুন]] / [[m:Requests for comment/Activity levels of advanced administrative rights holders/Global message/ca|Llegiu aquest missatge en català]] / [[m:Requests for comment/Activity levels of advanced administrative rights holders/Global message/da|Læs denne besked på dansk]] / [[m:Requests for comment/Activity levels of advanced administrative rights holders/Global message/de|Lies diese Nachricht auf Deutsch]] / [[m:Requests for comment/Activity levels of advanced administrative rights holders/Global message/egl|Leś cal mesag' chè in Emiliàn]] / [[m:Requests for comment/Activity levels of advanced administrative rights holders/Global message/es|Leer este mensaje en español]] / [[m:Requests for comment/Activity levels of advanced administrative rights holders/Global message/fi|Lue tämä viesti suomeksi]] / [[m:Requests for comment/Activity levels of advanced administrative rights holders/Global message/fr|Lire ce message en français]] / [[m:Requests for comment/Activity levels of advanced administrative rights holders/Global message/gl|Ler esta mensaxe en galego]] / [[m:Requests for comment/Activity levels of advanced administrative rights holders/Global message/hi|हिन्दी]] / [[m:Requests for comment/Activity levels of advanced administrative rights holders/Global message/hr|Pročitajte ovu poruku na hrvatskom]] / [[m:Requests for comment/Activity levels of advanced administrative rights holders/Global message/id|Baca pesan ini dalam Bahasa Indonesia]] / [[m:Requests for comment/Activity levels of advanced administrative rights holders/Global message/it|Leggi questo messaggio in italiano]] / [[m:Requests for comment/Activity levels of advanced administrative rights holders/Global message/kn|ಈ ಸಂದೇಶವನ್ನು ಕನ್ನಡದಲ್ಲಿ ಓದಿ]] / [[m:Requests for comment/Activity levels of advanced administrative rights holders/Global message/mt|Aqra dan il-messaġġ bil-Malti]] / [[m:Requests for comment/Activity levels of advanced administrative rights holders/Global message/nb|norsk (bokmål)]] / [[m:Requests for comment/Activity levels of advanced administrative rights holders/Global message/nl|Lees dit bericht in het Nederlands]] / [[m:Requests for comment/Activity levels of advanced administrative rights holders/Global message/pl|Przeczytaj tę wiadomość po polsku]] / [[m:Requests for comment/Activity levels of advanced administrative rights holders/Global message/ro|Citiți acest mesaj în română]] / [[m:Requests for comment/Activity levels of advanced administrative rights holders/Global message/ru|Прочитать это сообщение на русском]] / [[m:Requests for comment/Activity levels of advanced administrative rights holders/Global message/so|Farriintaan ku aqri Af-Soomaali]] / [[m:Requests for comment/Activity levels of advanced administrative rights holders/Global message/sr|Pročitaj ovu poruku na srpskom (Прочитај ову поруку на српском)]] / [[m:Requests for comment/Activity levels of advanced administrative rights holders/Global message/th|อ่านข้อความนี้ในภาษาไทย]] / [[m:Requests for comment/Activity levels of advanced administrative rights holders/Global message/uk|Прочитати це повідомлення українською мовою]] / [[m:Requests for comment/Activity levels of advanced administrative rights holders/Global message/vi|Đọc thông báo bằng tiếng Việt]] / [[m:Requests for comment/Activity levels of advanced administrative rights holders/Global message/zh|使用中文阅读本信息。]]&lt;/small&gt;

Hei!

Der er innkommet [[m:Requests for comment/Activity levels of advanced administrative rights holders|et nytt ønske om kommentarer]] på Meta-Wiki vedrørende fjerning av rettigheter for langtidspassive Wikimedianere.
Forslaget fra stewardene dreier seg generelt mest om wikier uten prosesser med periodisk administrator-gjennomgang.

Vi kompilerer også en [[m:Talk:Requests for comment/Activity levels of advanced administrative rights holders|liste over  prosjekter]] med prosedyrer for fjerning av passive administratorer på diskusjonssiden til siden med kommentarønsker. Legg gjerne til ditt/dine prosjekter på listen dersom der er en policy for fjerning av inaktive administratorer.

Alle innspill vil bli satt pris på. En sikter mot avsluttet diskusjon 23. mai 2013, men denne tiden kan forlenges dersom det trengs.

På forhånd takk! [[m:User:Billinghurst|Billinghurst]] &lt;small&gt;(thanks to all the [[m:Requests for comment/Activity levels of advanced administrative rights holders/Global message|translators]]!)&lt;/small&gt; 24. apr 2013 kl. 07:08 (CEST)
:&lt;small&gt;Distribuert via [[m:Global message delivery|Global message delivery]] (Er dette havnet på feil side? [[m:Distribution list/Global message delivery|Det kan du i så fall fikse her]].)&lt;/small&gt;
&lt;!-- EdwardsBot 0430 --&gt;

== [en] Change to wiki account system and account renaming ==

&lt;div class=&quot;mw-content-ltr&quot;&gt;
Some accounts will soon be renamed due to a technical change that the developer team at Wikimedia are making. [[m:Single User Login finalisation announcement|More details on Meta]].

&lt;small&gt;(Distributed via [[m:global message delivery|global message delivery]] 30. apr 2013 kl. 05:58 (CEST). Wrong page? [[m:Distribution list/Global message delivery|Correct it here]].)&lt;/small&gt;
&lt;/div&gt;
&lt;!-- EdwardsBot 0437 --&gt;

== [en] Change to section edit links ==

&lt;div class=&quot;mw-content-ltr&quot;&gt;
The default position of the &quot;edit&quot; link in page section headers is going to change soon. The &quot;edit&quot; link will be positioned adjacent to the page header text rather than floating opposite it.

Section edit links will be to the immediate right of section titles, instead of on the far right. If you're an editor of one of the wikis which already implemented this change, nothing will substantially change for you; however, scripts and gadgets depending on the previous implementation of section edit links will have to be adjusted to continue working; however, nothing else should break even if they are not updated in time.

[[m:Change to section edit links|Detailed information and a timeline]] is available on meta.

Ideas to do this all the way to 2009 at least. It is often difficult to track which of several potential section edit links on the far right is associated with the correct section, and many readers and anonymous or new editors may even be failing to notice section edit links at all, since they read section titles, which are far away from the links.

&lt;small&gt;(Distributed via [[m:global message delivery|global message delivery]] 30. apr 2013 kl. 20:49 (CEST). Wrong page? [[m:Distribution list/Global message delivery|Correct it here]].)&lt;/small&gt;
&lt;/div&gt;
&lt;!-- EdwardsBot 0438 --&gt;

== Tech newsletter: Subscribe to receive the next editions ==

&lt;div style=&quot;width:auto; padding: 1em; background:#fdf6e3;&quot; class=&quot;plainlinks&quot; &gt;&lt;big&gt;Latest '''[[m:Tech/News|&lt;span style=&quot;color:#268bd2;&quot;&gt;Tech news&lt;/span&gt;]]''' from the Wikimedia technical community.&lt;/big&gt; ''Please inform other users about these changes.''&lt;/div&gt;
&lt;div style=&quot;width:auto; padding: 1em; border: 2px solid #fdf6e3;&quot; class=&quot;plainlinks&quot; &gt;
;Recent software changes: ''(Not all changes will affect you.)''

* The latest version of MediaWiki (version [[mw:MediaWiki 1.22/wmf4|1.22/wmf4]]) was added to non-Wikipedia wikis on May 13, and to the English Wikipedia (with a Wikidata software update) on May 20. It will be updated on all other Wikipedia sites on May 22. [https://gerrit.wikimedia.org/r/gitweb?p=operations/mediawiki-config.git;a=commitdiff;h=ed976cf0c14fa3632fd10d9300bb646bfd6fe751;hp=c6c7bb1e5caaddf7325de9eef0e7bf85bcf5cc35] [http://lists.wikimedia.org/pipermail/wikitech-l/2013-May/069458.html]
* A software update will perhaps result in temporary issues with images. Please [[m:Tech/Ambassadors|report any problems]] you notice. [http://lists.wikimedia.org/pipermail/wikitech-l/2013-May/069458.html]
* MediaWiki recognizes links in twelve new [[:w:en:URI scheme|schemes]]. Users can now link to [[:w:en:SSH|SSH]], [[:w:en:XMPP|XMPP]] and [[:w:en:Bitcoin|Bitcoin]] directly from wikicode. [https://gerrit.wikimedia.org/r/gitweb?p=mediawiki/core.git;a=commitdiff;h=a89d623302b5027dbb2d06941a22372948757685]
* VisualEditor was added to [[bugzilla:48430|all content namespaces]] on mediawiki.org on May 20. [http://lists.wikimedia.org/pipermail/wikitech-l/2013-May/069458.html]
* A new extension (&quot;TemplateData&quot;) was added to all Wikipedia sites on May 20. It will allow a future version of VisualEditor to [[bugzilla:44444|edit templates]]. [http://lists.wikimedia.org/pipermail/wikitech-l/2013-May/069458.html]
* New sites: [[:voy:el:|Greek Wikivoyage]] and [[:wikt:vec:|Venetian Wiktionary]] joined the Wikimedia family last week; the total number of project wikis is now 794. [https://gerrit.wikimedia.org/r/gitweb?p=operations/mediawiki-config.git;a=commit;h=5d7536b403730bb502580e21243f923c3b79da0e] [https://gerrit.wikimedia.org/r/gitweb?p=operations/mediawiki-config.git;a=commit;h=43c9eebdfc976333be5c890439ba1fae3bef46f7]
* The logo of 18 Wikipedias was changed to [[w:en:Wikipedia:Wikipedia_logos#The_May_2010_logo|version 2.0]] in a [http://lists.wikimedia.org/pipermail/wikimedia-l/2013-May/125999.html third group of updates]. [https://gerrit.wikimedia.org/r/gitweb?p=operations/mediawiki-config.git;a=commitdiff;h=4688adbe467440eea318eecf04839fdd9ffa0565] 
* The [[:commons:Special:UploadWizard|UploadWizard]] on Commons now shows links to the old upload form in 55 languages ([[:bugzilla:33513|bug 33513]]). [https://gerrit.wikimedia.org/r/gitweb?p=operations/mediawiki-config.git;a=commit;h=4197fa18a22660296d0e5b84820d5ebb4cef46d4]

;Future software changes:
* The next version of MediaWiki (version 1.22/wmf5) will be added to Wikimedia sites starting on May 27. [http://lists.wikimedia.org/pipermail/wikitech-l/2013-May/069458.html]
* An updated version of [[mw:Echo (Notifications)|Notifications]], with new features and fewer bugs, will be added to the English Wikipedia on May 23. [http://lists.wikimedia.org/pipermail/wikitech-l/2013-May/069458.html]
* The [[m:Special:MyLanguage/Single User Login finalisation announcement|final version]] of the &quot;single user login&quot; (which allows people to use the same username on different Wikimedia wikis) is moved to August 2013. The software will [http://lists.wikimedia.org/pipermail/wikitech-ambassadors/2013-April/000217.html automatically rename] some usernames. [http://lists.wikimedia.org/pipermail/wikitech-ambassadors/2013-May/000233.html]
* A [[m:Special:MyLanguage/Flow|new discussion system]] for MediaWiki, called &quot;Flow&quot;, is under development. Wikimedia designers need your help to inform other users, [http://unicorn.wmflabs.org/flow/ test the prototype] and discuss the interface. [http://lists.wikimedia.org/pipermail/wikitech-l/2013-May/069433.html].
* The Wikimedia Foundation is hiring people to act as links between software developers and users for VisualEditor. [http://lists.wikimedia.org/pipermail/wikitech-ambassadors/2013-May/000245.html]
&lt;/div&gt;
&lt;div style=&quot;font-size:90%; font-style:italic; background:#fdf6e3; padding:1em;&quot;&gt;'''[[m:Tech/News|Tech news]]''' prepared by [[m:Tech/Ambassadors|tech ambassadors]] and posted by [[m:Global message delivery|Global message delivery]] • [[m:Tech/News#contribute|Contribute]] • [[m:Tech/News/2013/21|Translate]] • [[m:Tech|Get help]] • [[m:Talk:Tech/News|Give feedback]] • [[m:Global message delivery/Targets/Tech ambassadors|Unsubscribe]] • 20. mai 2013 kl. 23:01 (CEST)
&lt;/div&gt;

&lt;div style=&quot;float:left; background:#eee8d5; border: .2em solid #dc322f; border-left: .7em solid #dc322f; padding: 1em; &quot;&gt;&lt;span style=&quot;color:#dc322f;font-weight:bold;&quot;&gt;Important note:&lt;/span&gt; This is the first edition of the [[m:Tech/News|Tech News]] weekly summaries, which help you monitor recent software changes likely to impact you and your fellow Wikimedians.

'''If you want to continue to receive the next issues every week''', please '''[[m:Global message delivery/Targets/Tech ambassadors|subscribe to the newsletter]]'''. You can  subscribe your personal talk page and a community page like this one. The newsletter can be [[m:Tech/News/2013/21|translated into your language]].

You can also [[m:Tech/Ambassadors|become a tech ambassador]], [[m:Tech/News|help us write the next newsletter]] and [[m:Talk:Tech/News|tell us what to improve]]. Your feedback is greatly appreciated. [[m:user:guillom|guillom]] 20. mai 2013 kl. 23:01 (CEST)&lt;/div&gt;
&lt;!-- EdwardsBot 0455 --&gt;

== Trademark discussion ==

Hi, apologies for posting this in English, but I wanted to alert your community to a discussion on Meta about potential changes to the Wikimedia Trademark Policy. Please translate this statement if you can. We hope that you will all participate in the discussion; we also welcome translations of the legal team’s statement into as many languages as possible and encourage you to voice your thoughts there. Please see the [[:m:Trademark practices discussion|Trademark practices discussion (on Meta-Wiki)]] for more information. Thank you! --[[:m:User:Mdennis_(WMF)|Mdennis (WMF)]] ([[:m:User talk:Mdennis_(WMF)|talk]])
&lt;!-- EdwardsBot 0473 --&gt;

== Toppnyheter fra Wikimedia, mai 2013 ==

&lt;div style=&quot;margin-top:10px; font-size:90%; padding-left:5px; font-family:Georgia, Palatino, Palatino Linotype, Times, Times New Roman, serif;&quot;&gt;''[[m:Wikimedia Highlights|Highlights]] fra '''[[m:Wikimedia Foundation Report, May 2013|Wikimedia Foundation Report]]''' og '''[[mw:Wikimedia engineering report/2013/May|Wikimedia engineering report]]''' for mai 2013, samt utvalgte andre '''nyheter fra Wikimedia-verdenen'''''&lt;/div&gt;[[File:Wikimedia_Foundation_RGB_logo_with_text.svg|80px|right]]
*[[m:Wikimedia_Highlights,_May_2013/nb#Nytt fra Wikimedia-stiftelsen|Nytt fra Wikimedia-stiftelsen]]
**[[m:Wikimedia_Highlights,_May_2013/nb#Innsamlingsrapport utgitt|Innsamlingsrapport utgitt]]
**[[m:Wikimedia_Highlights,_May_2013/nb#Nettsamfunnet inviteres til å drøfte trademark-praksis|Nettsamfunnet inviteres til å drøfte trademark-praksis]]
**[[m:Wikimedia_Highlights,_May_2013/nb#Wikipedia Zero lanseres i Pakistan|Wikipedia Zero lanseres i Pakistan]]
**[[m:Wikimedia_Highlights,_May_2013/nb#&quot;Nearby&quot;-funksjonen viser til WP-artikler om noe i leserens omgivelser|&quot;Nearby&quot;-funksjonen viser til WP-artikler om noe i leserens omgivelser]]
**[[m:Wikimedia_Highlights,_May_2013/nb#Nyt vertsmiljø for community-utviklede verktøy|Nyt vertsmiljø for community-utviklede verktøy]]
**[[m:Wikimedia_Highlights,_May_2013/nb#Søk etter ny Executive Director i gang|Søk etter ny Executive Director i gang]]
*[[m:Wikimedia_Highlights,_May_2013/nb#Data og trender|Data og trender]]
*[[m:Wikimedia_Highlights,_May_2013/nb#Økonomi|Økonomi]]
*[[m:Wikimedia_Highlights,_May_2013/nb#Andre høydepunkter fra bevegelsen|Andre høydepunkter fra bevegelsen]]
**[[m:Wikimedia_Highlights,_May_2013/nb#Mer enn 11,000 naturfotos i Ukrainsk &quot;Wiki loves Earth&quot; konkurranse|Mer enn 11,000 naturfotos i Ukrainsk &quot;Wiki loves Earth&quot; konkurranse]]
**[[m:Wikimedia_Highlights,_May_2013/nb#Hackathons i Amsterdam og Tel Aviv|Hackathons i Amsterdam og Tel Aviv]]
**[[m:Wikimedia_Highlights,_May_2013/nb#Jernbanefoto-ekspedisjon i Polen|Jernbanefoto-ekspedisjon i Polen]]
**[[m:Wikimedia_Highlights,_May_2013/nb#Online kurs om å redigere på Wikipedia-artikler|Online kurs om å redigere på Wikipedia-artikler]]
&lt;div style=&quot;margin-top:10px; font-size:90%; padding-left:5px; font-family:Georgia, Palatino, Palatino Linotype, Times, Times New Roman, serif;&quot;&gt;'''[[m:Wikimedia Highlights|About]]''' &amp;middot; [[m:Global message delivery/Targets/Wikimedia Highlights|Subscribe]] &amp;middot; &lt;small&gt;Distributed via [[m:Global message delivery|Global message delivery]] (wrong page? [[m:Distribution list/Global message delivery|Correct it here]])&lt;/small&gt;, 18. jun 2013 kl. 00:45 (CEST)
&lt;/div&gt;
&lt;!-- EdwardsBot 0495 --&gt;

== [[:m:Requests_for_comment/X!'s_Edit_Counter|X!'s Edit Counter]] ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
&lt;small&gt;(Sorry for writing in English. You can [[:m:Special:MyLanguage/Requests_for_comment/X!%27s_Edit_Counter/Summary|translate the proposal]].)&lt;/small&gt;

Should [[tools:~tparis/pcount|X!'s edit counter]] retain the opt-in requirement? Your input is strongly encouraged. [[:m:Requests_for_comment/X!'s_Edit_Counter|Voice your input here]].—[[:m:w:User:Cyberpower678|&lt;span style=&quot;color:green;font-family:Neuropol&quot;&gt;cyberpower]] [[:m:w:User talk:Cyberpower678|&lt;sup style=&quot;color:purple;font-family:arnprior&quot;&gt;Chat]]&lt;sub style=&quot;margin-left:-4.4ex;color:purple;font-family:arnprior&quot;&gt;Automation&lt;/sub&gt; 23. jun 2013 kl. 06:50 (CEST)
:&lt;small&gt;Distributed via [[:m:Global message delivery|Global message delivery]]. (Wrong page? [[:m:Distribution list/Global message delivery|Fix here]].)&lt;/small&gt;
&lt;/div&gt;
&lt;!-- EdwardsBot 0505 --&gt;

== Universal Language Selector will be enabled on 2013-07-09 ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
On July 9, 2013, [[mw:Universal Language Selector|Universal Language Selector]] (ULS) will be enabled on this wiki. The ULS provides a flexible way to configure and deliver language settings like interface language, fonts, and input methods (keyboard mappings). Making it available here is the last phase of making ULS available on all Wikimedia wikis.

Please read the announcement on [[m:Announcement Universal Language Selector|Meta-Wiki]] for more information. [[m:User_talk:Siebrand|Siebrand]] 4. jul 2013 kl. 14:47 (CEST) &lt;small&gt;(via [[m:Global message delivery|Global message delivery]]).&lt;/small&gt;
&lt;/div&gt;
&lt;!-- EdwardsBot 0515 --&gt;

== Pywikipedia is migrating to git ==

Hello, Sorry for English but It's very important for bot operators so I hope someone translates this.
[[mw:PWB|Pywikipedia]] is migrating to Git so after July 26, SVN checkouts won't be updated If you're using Pywikipedia you have to switch to git, otherwise you will use out-dated framework and your bot might not work properly. There is a [[mw:Manual:Pywikipediabot/Gerrit|manual]] for doing that and a [https://blog.wikimedia.org/2013/07/23/pywikipediabot-moving-to-git-on-july-26/ blog post] explaining about this change in non-technical language. If you have question feel free to ask in [[mw:Manual talk:Pywikipediabot/Gerrit]], [https://lists.wikimedia.org/mailman/listinfo/pywikipedia-l mailing list], or in the [irc://irc.freenode.net/#pywikipediabot IRC channel]. Best [[mw:User:Ladsgroup|Amir]] &lt;small&gt;(via [[m:Global message delivery|Global message delivery]]).&lt;/small&gt; 23. jul 2013 kl. 15:36 (CEST)
&lt;!-- EdwardsBot 0534 --&gt;

== HTTPS for users with an account ==

Greetings. Starting on August 21 (tomorrow), all users with an account will be using [[m:w:en:HTTPS|HTTPS]] to access Wikimedia sites. HTTPS brings better security and improves your privacy. More information is available at [[m:HTTPS]].

If HTTPS causes problems for you, tell us [https://bugzilla.wikimedia.org on bugzilla], [[m:IRC|on IRC]] (in the &lt;code&gt;#wikimedia-operations&lt;/code&gt; channel) or [[m:Talk:HTTPS|on meta]]. If you can't use the other methods, you can also send an e-mail to &lt;code&gt;https@wikimedia.org&lt;/code&gt;.

[[m:User:Greg (WMF)|Greg Grossmeier]] &lt;small&gt;(via the [[m:Global message delivery|Global message delivery]] system)&lt;/small&gt;. 20. aug 2013 kl. 21:30 (CEST) &lt;small&gt;(wrong page? [[m:Distribution list/Global message delivery|You can fix it.]])&lt;/small&gt;
&lt;!-- EdwardsBot 0560 --&gt;

== Toppnyheter fra Wikimedia, juli 2013 ==

&lt;div style=&quot;margin-top:10px; font-size:90%; padding-left:5px; font-family:Georgia, Palatino, Palatino Linotype, Times, Times New Roman, serif;&quot;&gt;''[[m:Wikimedia Highlights|De viktigste nyhetene]] fra '''[[m:Wikimedia Foundation Report, July 2013|Wikimedia Foundation Report (stiftelsens rapport)]]''' og '''[[mw:Wikimedia engineering report/2013/July|Wikimedia engineering report (stiftelsens tekniske rapport)]]''' for juli 2013, samt utvalgte andre '''nyheter fra Wikimedia-verdenen'''''&lt;/div&gt;[[File:Wikimedia_Foundation_RGB_logo_with_text.svg|80px|right]]
*[[m:Wikimedia_Highlights,_July_2013/nb#Nytt fra Wikimedia-stiftelsen|Nytt fra Wikimedia-stiftelsen]]
**[[m:Wikimedia_Highlights,_July_2013/nb#Mobilredigering|Mobilredigering]]
**[[m:Wikimedia_Highlights,_July_2013/nb#Wikipedia Zero lanseres i India|Wikipedia Zero lanseres i India]]
**[[m:Wikimedia_Highlights,_July_2013/nb#Visual Editor er lansert i beta|Visual Editor er lansert i beta]]
*[[m:Wikimedia_Highlights,_July_2013/nb#Data og trender|Data og trender]]
*[[m:Wikimedia_Highlights,_July_2013/nb#Økonomi|Økonomi]]
*[[m:Wikimedia_Highlights,_July_2013/nb#Andre høydepunkter fra bevegelsen|Andre høydepunkter fra bevegelsen]]
**[[m:Wikimedia_Highlights,_July_2013/nb#Vinnerne av  &quot;Wiki Loves Public Art&quot; kunngjort|Vinnerne av  &quot;Wiki Loves Public Art&quot; kunngjort]]
**[[m:Wikimedia_Highlights,_July_2013/nb#Nytt Board of Trustees medlem: Ana Toni|Nytt Board of Trustees medlem: Ana Toni]]
**[[m:Wikimedia_Highlights,_July_2013/nb#Buenos Aires edit-a-thon i tidligere militært fengsel|Buenos Aires edit-a-thon i tidligere militært fengsel]]
&lt;div style=&quot;margin-top:10px; font-size:90%; padding-left:5px; font-family:Georgia, Palatino, Palatino Linotype, Times, Times New Roman, serif;&quot;&gt;'''[[m:Wikimedia Highlights|About]]''' &amp;middot; [[m:Global message delivery/Targets/Wikimedia Highlights|Subscribe]] &amp;middot; &lt;small&gt;Distributed via [[m:Global message delivery|Global message delivery]] (wrong page? [[m:Distribution list/Global message delivery|Correct it here]])&lt;/small&gt;, 3. sep 2013 kl. 04:05 (CEST)
&lt;/div&gt;
&lt;!-- EdwardsBot 0570 --&gt;

== [[:m:Community Logo/Request for consultation|Request for consultation on community logo]] ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;

[[File:Wikimedia Community Logo.svg|thumb|Request for consultation on this community logo]]

First, I’d like to apologize for the English. If you can, please help to translate this for other members of your community.

The legal team at the Wikimedia Foundation would greatly appreciate your input on the best way to manage the &quot;community logo&quot; (pictured here) to best balance protection of the projects with community support. Accordingly, they have created a “request for consultation” on Meta where they set out briefly some of the issues to be considered and the options that they perceive. [[:m:Community Logo/Request for consultation|Your input would be invaluable]] in helping guide them in how best to serve our mission.

Thank you! --[[m:User:Mdennis|Mdennis]] ([[m:User talk:Mdennis|talk]]) &lt;small&gt;(via the [[m:Global message delivery|Global message delivery]] system)&lt;/small&gt;. 24. sep 2013 kl. 04:57 (CEST) &lt;small&gt;(wrong page? [[m:Distribution list/Global message delivery|You can fix it.]])&lt;/small&gt;

&lt;/div&gt;
&lt;!-- EdwardsBot 0590 --&gt;

== [[mw:Echo|Notifications]] ==

[[File:Notifications-Flyout-Screenshot-08-10-2013-Cropped.png|thumb|300px|Notifications inform you of new activity that affects you -- and let you take quick action.]]
''(This message is in English, please translate as needed)''

Greetings!  

[[mw:Echo|Notifications]] will inform users about new activity that affects them on this wiki in a unified way: for example, this new tool will let you know when you have new talk page messages, edit reverts, mentions or links -- and is designed to augment (rather than replace) the watchlist. The Wikimedia Foundation's editor engagement team developed this tool (code-named 'Echo') earlier this year, to help users contribute more productively to MediaWiki projects. 

We're now getting ready to bring Notifications to almost all other Wikimedia sites, and are aiming for a 22 October deployment, as outlined in [[mw:Echo/Release_Plan_2013|this release plan]]. It is important that notifications is translated for all of the languages we serve.  

There are three major points of translation needed to be either done or checked:
*[https://translatewiki.net/w/i.php?title=Special%3AMessageGroupStats&amp;x=D&amp;group=ext-echo#sortable:3=desc Echo on translatewiki for user interface] - you must have an account on translatewiki to translate
*[https://translatewiki.net/w/i.php?title=Special%3AMessageGroupStats&amp;x=D&amp;group=ext-thanks#sortable:3=desc Thanks on translatewiki for user interface] - you must have an account on translatewiki to translate
*[[mw:Help:Notifications|Notifications help on mediawiki.org]].  This page can be hosted after translation on mediawiki.org or we can localize it to this Wikipedia.  You do not have to have an account to translate on mediawiki, but single-user login will create it for you there if you follow the link.
:*[[mw:Echo/Release Plan 2013#Checklist|Checklist]]

Please let us know if you have any questions, suggestions or comments about this new tool. For more information, visit [[mw:Echo_(Notifications)|this project hub]] and [[mw:Help:Notifications|this help page]]. [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]]) 4. okt. 2013 kl. 21:02 (CEST)
:&lt;small&gt;(via the [[m:Global message delivery|Global message delivery]] system) (wrong page? [[m:Distribution list/Global message delivery|You can fix it.]])&lt;/small&gt;
&lt;!-- EdwardsBot 0597 --&gt;

== Speak up about the trademark registration of the Community logo. ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;

Hi all, 

Please join the consultation about the Community logo that represents Meta-Wiki: [[:m:Community Logo/Request for consultation]].

This community consultation was commenced on September 24. The following day, two individuals filed a legal opposition against the registration of the Community logo.

The question is whether the Wikimedia Foundation should seek a collective membership mark with respect to this logo or abandon its registration and protection of the trademark. 

We want to make sure that everyone get a chance to speak up so that we can get clear direction from the community.  We would therefore really appreciate the community's help in translating this announcement from English so that everyone is able to understand it.

Thanks, 
[[m:User:Geoffbrigham|Geoff]] &amp; [[m:User:YWelinder (WMF)|Yana]] 8. okt. 2013 kl. 22:38 (CEST)
&lt;/div&gt;
&lt;!-- EdwardsBot 0601 --&gt;

== Introducting Beta Features ==

&lt;div lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot; class=&quot;mw-content-ltr&quot;&gt;
''(Apologies for writing in English. Please translate if necessary)''

We would like to let you know about [[mw:About_Beta_Features|Beta Features]], a new program from the Wikimedia Foundation that lets you try out new features before they are released for everyone.

Think of it as a digital laboratory where community members can preview upcoming software and give feedback to help improve them. This special preference page lets designers and engineers experiment with new features on a broad scale, but in a way that's not disruptive.

Beta Features is now ready for testing on [[mw:Special:Preferences#mw-prefsection-betafeatures|MediaWiki.org]]. It will also be released on Wikimedia Commons and MetaWiki this Thursday, 7 November. Based on test results, the plan is to release it on all wikis worldwide on 21 November, 2013.

Here are the first features you can test this week:
* [[mw:Multimedia/About_Media_Viewer|Media Viewer]] — view images in large size or full screen
* [[mw:VisualEditor/Beta_Features/Formulae|VisualEditor Formulæ]] (for wikis with [[mw:VisualEditor|VisualEditor]]) — edit algebra or equations on your pages
* [[mw:Typography_Update|Typography Refresh]] —  make text more readable (coming Thursday)

Would you like to try out Beta Features now? After you log in on MediaWiki.org, a small 'Beta' link will appear next to your 'Preferences'. Click on it to see features you can test, check the ones you want, then click 'Save'. Learn more on the [[mw:About_Beta_Features|Beta Features page]].

After you've tested Beta Features, please let the developers know what you think on [[mw:Talk:About_Beta_Features|this discussion page]] -- or report any bugs [http://wmbug.com/new?product=MediaWiki%20extensions&amp;component=BetaFeatures here on Bugzilla]. You're also welcome to join [[m:IRC_office_hours#Upcoming_office_hours|this IRC office hours chat]] on Friday, 8 November at 18:30 UTC. 

Beta Features was developed by the Wikimedia Foundation's Design, Multimedia and VisualEditor teams. Along with other developers, they will be adding new features to this experimental program every few weeks. They are very grateful to all the community members who helped create this project — and look forward to many more productive collaborations in the future.

Enjoy, and don't forget to let developers know what you think!  [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]]) 5. nov. 2013 kl. 21:25 (CET)
:&lt;small&gt;Distributed via [[m:Global message delivery|Global message delivery]] (wrong page? [[m:Distribution list/Global message delivery|Correct it here]])&lt;/small&gt;, 5. nov. 2013 kl. 21:25 (CET)
&lt;/div&gt;
&lt;!-- EdwardsBot 0622 --&gt;

== Wikimedia-nytt, august 2013 ==

&lt;div style=&quot;margin-top:10px; font-size:90%; padding-left:5px; font-family:Georgia, Palatino, Palatino Linotype, Times, Times New Roman, serif;&quot;&gt;''[[m:Wikimedia Highlights|Sentrale punkter fra '''[[:m:Wikimedia Foundation Report, August 2013|Wikimedia Foundation Report]]''' og '''[[:mw:Wikimedia engineering report/2013/August|Wikimedia engineering report]]''' for August 2013, samt andre WM-relaterte hendinger.''&lt;/div&gt;[[File:Wikimedia_Foundation_RGB_logo_with_text.svg|80px|right]]
*[[m:Wikimedia_Highlights,_August_2013/nb#Wikimedia Foundation fremhever|Wikimedia Foundation fremhever]]
**[[m:Wikimedia_Highlights,_August_2013/nb#Ansatte i stiftelen rapporterer om sitt arbeid på Wikimania|Ansatte i stiftelen rapporterer om sitt arbeid på Wikimania]]
**[[m:Wikimedia_Highlights,_August_2013/nb#Wikipedia Education Program i den arabiske verden sluttfører sin tredje termin|Wikipedia Education Program i den arabiske verden sluttfører sin tredje termin]]
**[[m:Wikimedia_Highlights,_August_2013/nb#HTTPS by default for innloggede brukere|HTTPS by default for innloggede brukere]]
*[[m:Wikimedia_Highlights,_August_2013/nb#Data og trender|Data og trender]]
*[[m:Wikimedia_Highlights,_August_2013/nb#Finanser|Finanser]]
*[[m:Wikimedia_Highlights,_August_2013/nb#Andre høydepunkter fra bevegelsen|Andre høydepunkter fra bevegelsen]]
**[[m:Wikimedia_Highlights,_August_2013/nb#Wikimania|Wikimania]]
**[[m:Wikimedia_Highlights,_August_2013/nb#Wikimedianere og piloter samarbeider om å fotografere Israel sett fra luften|Wikimedianere og piloter samarbeider om å fotografere Israel sett fra luften]]
&lt;div style=&quot;margin-top:10px; font-size:90%; padding-left:5px; font-family:Georgia, Palatino, Palatino Linotype, Times, Times New Roman, serif;&quot;&gt;'''[[m:Wikimedia Highlights|About]]''' &amp;middot; [[m:Global message delivery/Targets/Wikimedia Highlights|Subscribe]] &amp;middot; &lt;small&gt;Distributed via [[m:Global message delivery|Global message delivery]] (wrong page? [[m:Distribution list/Global message delivery|Correct it here]])&lt;/small&gt;, 7. nov. 2013 kl. 07:40 (CET)
&lt;/div&gt;
&lt;!-- EdwardsBot 0626 --&gt;

== Høydepunkter fra Wikimedia, september 2013 ==

&lt;div style=&quot;margin-top:10px; font-size:90%; padding-left:5px; font-family:Georgia, Palatino, Palatino Linotype, Times, Times New Roman, serif;&quot;&gt;''[[m:Special:MyLanguage/Wikimedia Highlights|Sentrale punkter]] fra: '''[[m:Wikimedia Foundation Report, September 2013|Wikimedia Foundation Report, sept. 2013]]''' og '''[[mw:Wikimedia engineering report/2013/September|Wikimedia engineering report]]''' sept. 2013 samt andre WM-relaterte hendinger.''&lt;/div&gt;[[File:Wikimedia_Foundation_RGB_logo_with_text.svg|80px|right]]
*[[m:Wikimedia_Highlights,_September_2013/nb#Nytt fra Wikimedia-stiftelsen|Nytt fra Wikimedia-stiftelsen]]
**[[m:Wikimedia_Highlights,_September_2013/nb#22 søknader for Individual Engagement Grants er mottatt|22 søknader for Individual Engagement Grants er mottatt]]
**[[m:Wikimedia_Highlights,_September_2013/nb#FDC mottar 11 forslag til årlige tilskudd, ser tilbake på første driftsår|FDC mottar 11 forslag til årlige tilskudd, ser tilbake på første driftsår]]
**[[m:Wikimedia_Highlights,_September_2013/nb#Nettsamfunnskommentarer ønsket i forbindelse med oppdatering av privacy policy|Nettsamfunnskommentarer ønsket i forbindelse med oppdatering av privacy policy]]
*[[m:Wikimedia_Highlights,_September_2013/nb#Data og trender|Data og trender]]
*[[m:Wikimedia_Highlights,_September_2013/nb#Finanser|Finanser]]
*[[m:Wikimedia_Highlights,_September_2013/nb#Andre høydepunkter fra bevegelsen|Andre høydepunkter fra bevegelsen]]
**[[m:Wikimedia_Highlights,_September_2013/nb#Wiki Loves Monuments 2013|Wiki Loves Monuments 2013]]
**[[m:Wikimedia_Highlights,_September_2013/nb#Indiske Wikimedianere og tysk universitet samarbeider om digitalisering av verker av en 19. århundres intellektuell|Indiske Wikimedianere og tysk universitet samarbeider om digitalisering av verker av en 19. århundres intellektuell]]
**[[m:Wikimedia_Highlights,_September_2013/nb#Australsk regjeringskontor støtter Wikimedias samarbeide med den paralympiske bevegelse|Australsk regjeringskontor støtter Wikimedias samarbeide med den paralympiske bevegelse]]
&lt;div style=&quot;margin-top:10px; font-size:90%; padding-left:5px; font-family:Georgia, Palatino, Palatino Linotype, Times, Times New Roman, serif;&quot;&gt;'''[[m:Wikimedia Highlights|About]]''' &amp;middot; [[m:Global message delivery/Targets/Wikimedia Highlights|Subscribe]] &amp;middot; &lt;small&gt;Distributed via [[m:Global message delivery|Global message delivery]] (wrong page? [[m:Distribution list/Global message delivery|Correct it here]])&lt;/small&gt;, 7. nov. 2013 kl. 07:45 (CET)
&lt;/div&gt;
&lt;!-- EdwardsBot 0627 --&gt;

== Call for comments on draft trademark policy ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hi all, 

The Wikimedia legal team invites you to participate in the development of the new Wikimedia trademark policy.

The [[:wmf:Trademark policy|current trademark policy]] was introduced in 2009 to protect the [[:wmf:Wikimedia trademarks|Wikimedia marks]]. We are now updating this policy to better balance permissive use of the marks with the legal requirements for preserving them for the community. The new draft trademark policy is ready for your review [[:m:Trademark policy|here]], and we encourage you to discuss it [[:m:Talk:Trademark policy|here]].

We would appreciate if someone would translate this message into your language so more members of your community can contribute to the conversation.

Thanks, &lt;br /&gt;
[[:m:User:YWelinder (WMF)|Yana]] &amp; [[:m:User:Geoffbrigham|Geoff]]

&lt;/div&gt;
&lt;!-- EdwardsBot 0657 --&gt;

== Request for comment on Commons: Should Wikimedia support MP4 video? ==

''I apologize for this message being only in English. Please translate it if needed to help your community.''

The Wikimedia Foundation's [[mw:Multimedia|multimedia team]] seeks community guidance on a proposal to support the [[w:MP4|MP4 video format]]. This digital video standard is used widely around the world to record, edit and watch videos on mobile phones, desktop computers and home video devices. It is also known as [[w:MP4|H.264/MPEG-4 or AVC]].

Supporting the MP4 format would make it much easier for our users to view and contribute video on Wikipedia and Wikimedia projects -- and video files could be offered in dual formats on our sites, so we could continue to support current open formats (WebM and Ogg Theora). 

However, MP4 is a patent-encumbered format, and using a proprietary format would be a departure from our current practice of only supporting open formats on our sites -- even though the licenses appear to have acceptable legal terms, with only a small fee required. 

We would appreciate your guidance on whether or not to support MP4. Our Request for Comments presents views both in favor and against MP4 support, based on opinions we’ve heard in our discussions with community and team members. 

[[commons:Commons:Requests for comment/MP4 Video|Please join this RfC -- and share your advice]].

All users are welcome to participate, whether you are active on Commons, Wikipedia, other Wikimedia project -- or any site that uses content from our free media repository.

You are also welcome to join tomorrow's [[m:IRC_office_hours#Upcoming_office_hours|Office hours chat on IRC]],  this Thursday, January 16, at 19:00 UTC, if you would like to discuss this project with our team and other community members.

We look forward to a constructive discussion with you, so we can make a more informed decision together on this important topic. [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]]) 16. jan. 2014 kl. 07:47 (CET)
&lt;!-- Message sent by User:Keegan (WMF)@metawiki using the list at http://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=User:Keegan_(WMF)/MP4_notice_targets&amp;oldid=7105580 --&gt;

== Universal Language Selector will be enabled by default again on this wiki by 21 February 2014 ==

&lt;div class=&quot;mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
On January 21 2014 the MediaWiki extension [[mw:Universal Language Selector|Universal Language Selector]] (ULS) was [[mw:Universal Language Selector/Announcement Jan2014|disabled]] on this wiki. A new preference was added for logged-in users to turn on ULS. This was done to prevent slow loading of pages due to ULS webfonts, a behaviour that had been observed by the Wikimedia Technical Operations team on some wikis. 

We are now ready to enable ULS again. The temporary preference to enable ULS will be removed. A [[commons:File:ULS-font-checkbox.png|new checkbox]] has been added to the Language Panel to enable/disable font delivery. This will be unchecked by default for this wiki, but can be selected at any time by the users to enable webfonts. This is an interim solution while we improve the feature of webfonts delivery.

You can read the [[mw:Universal Language Selector/Announcement Feb2014|announcement]] and the [[mw:Universal Language Selector/Upcoming Development Plan|development plan]] for more information. Apologies for writing this message only in English. Thank you. [[m:User_talk:Runab WMF|Runa]]

&lt;/div&gt;
&lt;!-- Message sent by User:Runab WMF@metawiki using the list at http://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Global_message_delivery/Targets/ULS_Reenable_2014&amp;oldid=7490703 --&gt;

== Amendment to the Terms of Use ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello all, 

Please join a discussion about a [[:m:Terms of use/Paid contributions amendment|proposed amendment]] to the [[wmf:Terms of Use|Wikimedia Terms of Use]] regarding undisclosed paid editing and we encourage you to voice your thoughts there. Please translate this statement if you can, and we welcome you to translate the proposed amendment and introduction. Please see [[:m:Terms of use/Paid contributions amendment|the discussion on Meta Wiki]] for more information. Thank you! [[:m:User:Slaporte (WMF)|Slaporte (WMF)]] 21. feb. 2014 kl. 23:00 (CET)
&lt;/div&gt;
&lt;!-- Message sent by User:Jalexander@metawiki using the list at http://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Distribution_list/Global_message_delivery&amp;oldid=7499312 --&gt;

== Call for project ideas: funding is available for community experiments ==

&lt;div lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot; class=&quot;mw-content-ltr&quot;&gt;

[[File:IEG_key_blue.png|100px|right]]

''I apologize if this message is not in your language. Please help translate it.''

Do you have an idea for a project that could improve your community? [[m:Grants:IEG|Individual Engagement Grants]] from the Wikimedia Foundation help support individuals and small teams to organize experiments for 6 months. You can get funding to try out your idea for online community organizing, outreach, tool-building, or research to help make {{SITENAME}} better. In March, we’re looking for new project proposals. 

Examples of past Individual Engagement Grant projects:
*[[m:Grants:IEG/Build_an_effective_method_of_publicity_in_PRChina|Organizing social media for Chinese Wikipedia]] ($350 for materials) 
*[[m:Grants:IEG/Visual_editor-_gadgets_compatibility|Improving gadgets for Visual Editor]] ($4500 for developers)
*[[m:Grants:IEG/The_Wikipedia_Library|Coordinating access to reliable sources for Wikipedians]] ($7500 for project management, consultants and materials)
*[[m:Grants:IEG/Elaborate_Wikisource_strategic_vision|Building community and strategy for Wikisource]] (€10000 for organizing and travel)

'''[[m:Grants:IEG#ieg-applying|Proposals]] are due by 31 March 2014.''' There are a number of ways to [[m:Grants:IEG|get involved]]! 

Hope to have your participation,

--[[m:User:Sbouterse (WMF)|Siko Bouterse, Head of Individual
Engagement Grants, Wikimedia Foundation]] 28. feb. 2014 kl. 20:44 (CET)

&lt;/div&gt;
&lt;!-- Message sent by User:AKoval (WMF)@metawiki using the list at http://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=IEG/MassMessageList&amp;oldid=7675744 --&gt;

== Proposed optional changes to Terms of Use amendment ==

&lt;div lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot; class=&quot;mw-content-ltr&quot;&gt;Hello all, in response to some community comments in the discussion on the amendment to the Terms of Use on undisclosed paid editing,  we have prepared two optional changes. Please [[m:Terms_of_use/Paid_contributions_amendment#Optional_changes|read about these optional changes on Meta wiki]] and share your comments. If you can (and this is a non english project), please translate this announcement. Thanks! [[m:User:Slaporte (WMF)|Slaporte (WMF)]] 13. mar. 2014 kl. 22:56 (CET) &lt;/div&gt;
&lt;!-- Message sent by User:Jalexander@metawiki using the list at http://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Distribution_list/Global_message_delivery&amp;oldid=7592057 --&gt;

== Changes to the default site typography coming soon ==

&lt;div lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot; class=&quot;mw-content-ltr&quot;&gt; 
This week, the typography on Wikimedia sites will be updated for all readers and editors who use the default &quot;Vector&quot; skin. This change will involve new serif fonts for some headings, small tweaks to body content fonts, text size, text color, and spacing between elements. The schedule is: 

* '''April 1st''': non-Wikipedia projects will see this change live
* '''April 3rd''': Wikipedias will see this change live

This change is very similar to the &quot;Typography Update&quot; Beta Feature that has been available on Wikimedia projects since November 2013. After several rounds of testing and with feedback from the community, this Beta Feature will be disabled and successful aspects enabled in the default site appearance. Users who are logged in may still choose to use another skin, or alter their [[Special:MyPage/vector.css|personal CSS]], if they prefer a different appearance. Local [[MediaWiki:Common.css|common CSS]] styles will also apply as normal, for issues with local styles and scripts that impact all users. 

For more information:
* [[mw:Typography refresh|Summary of changes and FAQ]]
* [[mw:Talk:Typography refresh|Discussion page]] for feedback or questions
* [https://blog.wikimedia.org/2014/03/27/typography-refresh/ Post] on blog.wikimedia.org

-- [[m:User:Steven (WMF)|Steven Walling]] (Product Manager) on behalf of the Wikimedia Foundation's [[mw:Design|User Experience Design]] team
&lt;/div&gt;
&lt;!-- Message sent by User:Steven (WMF)@metawiki using the list at http://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Distribution_list/Global_message_delivery&amp;oldid=7990801 --&gt;

== Wikimedia-nytt, mars 2014 ==

&lt;div style=&quot;margin-top:10px; font-size:90%; padding-left:5px; font-family:Georgia, Palatino, Palatino Linotype, Times, Times New Roman, serif;&quot;&gt;''[[m:Special:MyLanguage/Wikimedia Highlights|Highlights]] fra '''[[Wikimedia Foundation Report, March 2014|Wikimedia Foundation Report]]''' og '''[[mw:Wikimedia engineering report/2014/March|Wikimedia engineering report]]'''  for mars 2014 samt annet fra Wikimediabevegelsen''&lt;/div&gt;[[File:Wikimedia_Foundation_RGB_logo_with_text.svg|80px|right]]
*[[m:Wikimedia_Highlights,_March_2014/nb#Wikimedia Foundation fremhever|Wikimedia Foundation fremhever]]
**[[m:Wikimedia_Highlights,_March_2014/nb#Ny Betafunksjon: Hovercards gir forhåndsvisning av artikler|Ny Betafunksjon: Hovercards gir forhåndsvisning av artikler]]
**[[m:Wikimedia_Highlights,_March_2014/nb#Freskere typografi : Nytt utseende for tekst på Wikimedia sites|Freskere typografi : Nytt utseende for tekst på Wikimedia sites]]
**[[m:Wikimedia_Highlights,_March_2014/nb#Utkast for årsplan lagt ut til drøfting i samfunnet og FDC|Utkast for årsplan lagt ut til drøfting i samfunnet og FDC]]
*[[m:Wikimedia_Highlights,_March_2014/nb#Statistikk og trender|Statistikk og trender]]
*[[m:Wikimedia_Highlights,_March_2014/nb#Finanser|Finanser]]
*[[m:Wikimedia_Highlights,_March_2014/nb#Andre &quot;highlights&quot; fra Wikimedia movement|Andre &quot;highlights&quot; fra Wikimedia movement]]
**[[m:Wikimedia_Highlights,_March_2014/nb#Årets bilde|Årets bilde]]
**[[m:Wikimedia_Highlights,_March_2014/nb#Wikimedia Russia oppnår endringer i russiske copyright- og åndsverkslover|Wikimedia Russia oppnår endringer i russiske copyright- og åndsverkslover]]
&lt;div style=&quot;margin-top:10px; font-size:90%; padding-left:5px; font-family:Georgia, Palatino, Palatino Linotype, Times, Times New Roman, serif;&quot;&gt;'''[[m:Special:MyLanguage/Wikimedia Highlights|About]]''' &amp;middot; [[m:Global message delivery/Targets/Wikimedia Highlights|Subscribe]] &amp;middot; &lt;small&gt;Distributed via [[m:Special:Mylanguage/MassMessage|MassMessage]] (wrong page? [[m:Distribution list/Global message delivery|Correct it here]])&lt;/small&gt;, 7. mai 2014 kl. 06:53 (CEST)&lt;/div&gt;
&lt;!-- Message sent by User:Tbayer (WMF)@metawiki using the list at http://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Distribution_list/Global_message_delivery/no&amp;oldid=6909960 --&gt;

== Media Viewer ==

&lt;br&gt;
&lt;div lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot; class=&quot;mw-content-ltr&quot;&gt;
Greetings, my apologies for writing in English.

I wanted to let you know that [[mw:Multimedia/About Media Viewer|Media Viewer]] will be released to this wiki in the coming weeks. Media Viewer allows readers of Wikimedia projects to have an enhanced view of files without having to visit the file page, but with more detail than a thumbnail. You can try Media Viewer out now by turning it on in your [[Special:Preferences#mw-prefsection-betafeatures|Beta Features]]. If you do not enjoy Media Viewer or if it interferes with your work after it is turned on you will be able to disable Media Viewer as well in your [[Special:Preferences#mw-prefsection-rendering|preferences]]. I invite you to [[mw:Talk:Multimedia/About Media Viewer|share what you think]] about Media Viewer and how it can be made better in the future.

Thank you for your time. - [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] 23. mai 2014 kl. 23:29 (CEST)

&lt;small&gt;--This message was sent using [[m:MassMessage|MassMessage]]. Was there an error? [[m:Talk:MassMessage|Report it!]]&lt;/small&gt;
&lt;/div&gt;
&lt;/br&gt;
&lt;!-- Message sent by User:Keegan (WMF)@metawiki using the list at http://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=User:Keegan_(WMF)/MassMessage/Multimedia/Media_Viewer&amp;oldid=8631315 --&gt;

== Using only [[commons:Special:MyLanguage/Commons:Upload Wizard|UploadWizard]] for uploads ==

[[Image:Commons-logo.svg|right|220px|alt=Wikimedia Commons logo]]
&lt;div lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot; class=&quot;mw-content-ltr&quot;&gt;
Hello! Sorry for writing in English. It was noted that on this wiki upload is not fully functional for users, who will experience a very difficult and/or [[wmf:Resolution:Licensing policy|illegal]] uploading. In fact, the [[MediaWiki:Licenses|licenses/copyright tags dropdown]] is empty, making it hard or impossible to comply with copyright requirements during upload itself.

Presumably, you don't have interest nor energies to have [[commons:Category:Licensing templates|hundreds templates]] with the [[mw:Multimedia/Media Viewer/Template compatibility|now required HTML]], even less a local [[m:EDP|EDP]].
I propose to have
* '''[[Special:Upload|local &quot;{{int:upload}}&quot;]] [[commons:Commons:Turning off local uploads|restricted]]''' to the &quot;{{int:group-sysop}}&quot; group (for emergency uploads) and
* the '''sidebar point to [[commons:Special:UploadWizard]]''',
so that you can avoid local maintenance and all users can have a functioning, easy upload interface [[translatewiki:Special:Translate/ext-uploadwizard|in their own language]]. All registered users can upload on Commons and [[Special:ListFiles|existing files]] will not be affected.

All this will get done around 2014-07-03.
# If you disagree with the proposal, just [[m:User:Nemo bis/Unused local uploads|remove your wiki from the list]]. Remember also to create [[MediaWiki:Licenses]] locally with any content (see a [[s:fr:MediaWiki:Licenses|simple example]]), or uploads will be soon disabled anyway by MediaWiki itself (starting in [[mw:MediaWiki_1.24/Roadmap|version 1.24wmf11]]).
# To make the UploadWizard even better, please tell your experience and ideas on [[commons:Commons:Upload Wizard feedback]].

[[m:User:Nemo_bis|Nemo]] 19. jun. 2014 kl. 15:09 (CEST)
&lt;/div&gt;
&lt;!-- Message sent by User:Nemo bis@metawiki using the list at http://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=User_talk:Nemo_bis/Unused_local_uploads&amp;oldid=8940453 --&gt;
== Media Viewer is now live on this wiki ==

&lt;br&gt;
&lt;div lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot; class=&quot;mw-content-ltr&quot;&gt;
[[File:Media_Viewer_Desktop_-_Large_Image_Opaque_Info.png|thumb|Media Viewer lets you see images in larger size]]

Greetings— and sorry for writing in English, please translate if it will help your community,

The Wikimedia Foundation's [[mw:Multimedia|Multimedia team]] is happy to announce that [[mw:Multimedia/About Media Viewer|Media Viewer]] was just released on this site today. 

Media Viewer displays images in larger size when you click on their thumbnails, to provide a better viewing experience. Users can now view images faster and more clearly, without having to jump to separate pages — and its user interface is more intuitive, offering easy access to full-resolution images and information, with links to the file repository for editing. The tool has been tested extensively across all Wikimedia wikis over the past six months as a [[Special:Preferences#mw-prefsection-betafeatures|Beta Feature]] and has been [[mw:Multimedia/Media_Viewer/Release_Plan#Timeline|released]] to the largest Wikipedias, all language Wikisources, and the English Wikivoyage already.

If you do not like this feature, you can easily turn it off by clicking on &quot;Disable Media Viewer&quot; at the bottom of the screen, pulling up the information panel (or in your [[Special:Preferences#mw-prefsection-rendering|your preferences]]) whether you have an account or not. Learn more [[mw:Help:Multimedia/Media_Viewer#How_can_I_turn_off_this_feature.3F|in this Media Viewer Help page]].

Please let us know if you have any questions or comments about Media Viewer. You are invited to [[mw:Talk:Multimedia/About_Media_Viewer|share your feedback in this discussion on MediaWiki.org]] in any language, to help improve this feature. You are also welcome to [https://www.surveymonkey.com/s/media-viewer-1-all?c=announce-all take this quick survey in English], [https://www.surveymonkey.com/s/media-viewer-1-fr en français], [https://www.surveymonkey.com/s/media-viewer-1-es o español].

We hope you enjoy Media Viewer. Many thanks to all the community members who helped make it possible. - [[mw:User:Fabrice Florin (WMF)|Fabrice Florin (WMF)]]  ([[m:User talk:Fabrice Florin (WMF)|talk]]) 19. jun. 2014 kl. 23:54 (CEST)

&lt;small&gt;--This message was sent using [[m:MassMessage|MassMessage]]. Was there an error? [[m:Talk:MassMessage|Report it!]]&lt;/small&gt;
&lt;/div&gt;
&lt;!-- Message sent by User:Keegan (WMF)@metawiki using the list at http://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=User:Keegan_(WMF)/MassMessage/Multimedia/Media_Viewer&amp;oldid=8631315 --&gt;

== VIKTIG: Gjennomgang av administrative aktiviteter ==

Hallo. En ny policy vedrørende fjerning av rettigheter for administratorer, byråkrater o.a. er nettopp trådt i kraft [[:m:Requests for comment/Activity levels of advanced administrative rights holders|global community consensus]] (Deres nettsamfunn har fått melding om den pågående diskusjonen).

I tråd med denne policyen følger stewardene med på administrative aktiviteter på mindre wikier. Så vidt vi er kjent med, har deres wiki ingen formell prosess for å fjerne &quot;avanserte rettigheter&quot; ved langvarig inaktivitet. Dette innebærer at stewardene vil ordne dette i tråd med de nye  [[:m:Admin activity review|admin activity review]] oversikter over administratoraktiviteter.

Vi har funnet at følgende brukere kan ansees inaktive (ingen redigeringer og ingen logget aktivitet i mere enn 2 år)

#August (byråkrat, administrator)
#Eirik (administrator)
#H92 (administrator)
#Kurtber (administrator)
#Silje (administrator)

Disse brukerne vil motta melding snart, om at de må ta det opp med wikisamfunnet om de ønsker å beholde rettighetene. Hvis henvendelsen ikke blir besvart, vil stewardene fjerne rettighetene.

Men nettsamfunnet står fritt til å skape egne prosedyrer.
Det kan også ha skjedd at vi ikke har fått med oss allerede eksisterende prosedyrer. I så fall: Meld fra til  [[:m:Stewards' noticeboard|stewards on Meta-Wiki]] slik at vi ikke kjører prosedyren på deres Wiki. Takk! '''[[User:Rschen7754|Rs]][[User talk:Rschen7754|chen]][[Special:Contributions/Rschen7754|7754]]''' 30. jul. 2014 kl. 22:55 (CEST)
== Letter petitioning WMF to reverse recent decisions ==

The Wikimedia Foundation recently created a new feature, &quot;superprotect&quot; status. The purpose is to prevent pages from being edited by elected administrators -- but permitting WMF staff to edit them. It has been put to use in only one case: to protect the deployment of the Media Viewer software on German Wikipedia, in defiance of a clear decision of that community to disable the feature by default, unless users decide to enable it.

If you oppose these actions, please add your name to this letter. If you know non-Wikimedians who support our vision for the free sharing of knowledge, and would like to add their names to the list, please ask them to sign an identical version of the letter on change.org.
* [[:m:Letter to Wikimedia Foundation: Superprotect and Media Viewer|Letter to Wikimedia Foundation: Superprotect and Media Viewer]]
* [http://www.change.org/p/lila-tretikov-remove-new-superprotect-status-and-permit-wikipedia-communities-to-enact-current-software-decisions-uninhibited Letter on change.org]

-- [[:m:User:JurgenNL|JurgenNL]] ([[:m:User talk:JurgenNL|talk]]) 21. aug. 2014 kl. 19:35 (CEST)
&lt;!-- Message sent by User:JurgenNL@metawiki using the list at http://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Distribution_list/Global_message_delivery&amp;oldid=9313374 --&gt;

== Process ideas for software development ==

&lt;div class=”mw-content-ltr”&gt;
’’My apologies for writing in English.’’

Hello,

I am notifying you that a brainstorming session has been [[:m:Community Engagement (Product)/Process ideas|started on Meta]] to help the Wikimedia Foundation increase and better affect community participation in software development across all wiki projects. Basically, how can you be more involved in helping to create features on Wikimedia projects?  We are inviting all interested users to voice their ideas on how communities can be more involved and informed in the product development process at the Wikimedia Foundation. It would be very appreciated if you could translate this message to help inform your local communities as well.

I and the rest of [[:m:Community Engagement (Product)|my team]] welcome you to participate. We hope to see you on Meta.

Kind regards,
-- [[m:User:Rdicerb (WMF)|Rdicerb (WMF)]] [[m:User talk:Rdicerb (WMF)|talk]] 22. aug. 2014 kl. 00:15 (CEST)

&lt;small&gt;--This message was sent using [[m:MassMessage|MassMessage]]. Was there an error? [[m:Talk:MassMessage|Report it!]]&lt;/small&gt;
&lt;/div&gt;
&lt;!-- Message sent by User:Keegan (WMF)@metawiki using the list at http://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Distribution_list/Global_message_delivery&amp;oldid=9313374 --&gt;

== Grants to improve your project ==

:''Apologies for English.  Please help translate this message.''
Greetings! The [[:m:Grants:IEG|Individual Engagement Grants program]] is accepting proposals for funding new experiments from September 1st to 30th. Your idea could improve Wikimedia projects with a new tool or gadget, a better process to support community-building on your wiki, research on an important issue, or something else we haven't thought of yet. 
Whether you need $200 or $30,000 USD, Individual Engagement Grants can cover your own project development time in addition to hiring others to help you.
*'''[[:m:Grants:IEG#ieg-apply|Submit your proposal]]'''
*'''Get help''': In [[:m:Grants:IdeaLab|IdeaLab]] or an upcoming [[:m:Grants:IdeaLab/Events#Upcoming_events|Hangout session]] [[Bruker:MediaWiki message delivery|MediaWiki message delivery]] ([[Brukerdiskusjon:MediaWiki message delivery|diskusjon]]) 2. sep. 2014 kl. 18:52 (CEST)
&lt;!-- Message sent by User:PEarley (WMF)@metawiki using the list at http://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=User:PEarley_(WMF)/Sandbox&amp;oldid=9730503 --&gt;
== Change in renaming process ==

''Part or all of this message may be in English. Please help translate if possible.''
&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;[[:m:Single User Login finalisation announcement|Single-user login (SUL) finalisation]]'s goal is so that every Wikimedia editor has a single, recognized global account with one username across all projects. As you may know, after a long delay, it's now underway as an effort between [[m:bureaucrat|bureaucrat]]s, [[m:stewards|stewards]], and Wikimedia Foundation engineers. This will also allow for development of cross-wiki tools like global notifications and watchlists. '''There is no set date for the completion of single-user login finalization at this time.'''

The process involves changing all rename processes into one global renaming process. The ability for local bureaucrats to rename users on this wiki will be turned off on Monday, 15 September 2014, as one of the first steps. [[:m:Global renamers|Global renamers]] are in the process of being created to make sure projects and languages are represented by the time this occurs. I sent a note to every bureaucrat about this process three weeks ago with an invitation to participate and many have begun [[:m:SRGP|requesting]] to be a part of the group. Together with the stewards, the global renamers will be empowered to help editors work through the often difficult process of getting a global name.

In parting, visit [[Special:MergeAccount]] to unify your account if you have never done so. If your local pages about renaming still need to be updated, please do so and consider pointing people to [[:m:SRUC]] for future rename requests, especially if this project does not have bureaucrats that hold global renamer permissions. If you have any questions, you can read more on [[:m:Help:Unified login|the help page on Meta]]. You can also follow the technical progress [[:mw:SUL finalisation|on mediawiki.org]]. [[:m:User talk:Keegan (WMF)|Contact me on Meta]] any time with questions as well. Thank you for your time.&lt;/div&gt; -- [[:m:User:Keegan (WMF)|User:Keegan (WMF)]] ([[:m:User talk:Keegan (WMF)|talk]]) 9. sep. 2014 kl. 18:22 (CEST)
&lt;!-- Message sent by User:Keegan (WMF)@metawiki using the list at http://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=User:Keegan_(WMF)/MassMessage/Crats/Pumps&amp;oldid=9804310 --&gt;

== Meta RfCs on two new global groups ==

&lt;div lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot; class=&quot;mw-content-ltr&quot;&gt;Hello all, 

There are currently requests for comment open on meta to create two new global groups. The first is a group for members of the OTRS permissions queue, which would grant them autopatrolled rights on all wikis except those who opt-out. That proposal can be found at [[m:Requests for comment/Creation of a global OTRS-permissions user group]]. The second is a group for Wikimedia Commons admins and OTRS agents to view deleted file pages through the 'viewdeletedfile' right on all wikis except those who opt-out. The second proposal can be found at [[m:Requests for comment/Global file deletion review]].

We would like to hear what you think on both proposals. Both are in English; if you wanted to translate them into your native language that would also be appreciated.

It is possible for individual projects to opt-out, so that users in those groups do not have any additional rights on those projects. To do this please start a local discussion, and if there is consensus you can request to opt-out of either or both at [[m:Stewards' noticeboard]].

Thanks and regards, [[m:User:Ajraddatz|Ajraddatz]] ([[m:User talk:Ajraddatz|talk]]) 26. okt. 2014 kl. 19:04 (CET)&lt;/div&gt;
&lt;!-- Message sent by User:Ajraddatz@metawiki using the list at http://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Distribution_list/Global_message_delivery&amp;oldid=10024331 --&gt;
== Global AbuseFilter ==

&lt;div lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot; class=&quot;mw-content-ltr&quot;&gt;Hello,

[[mw:Special:MyLanguage/Extension:AbuseFilter|AbuseFilter]] is a MediaWiki extension used to detect likely abusive behavior patterns, like pattern vandalism and spam. In 2013, [[m:Special:Mylanguage/Global AbuseFilter|Global AbuseFilters]] were enabled on a limited set of wikis including Meta-Wiki, MediaWiki.org, Wikispecies and (in early 2014) all the &quot;[https://noc.wikimedia.org/conf/highlight.php?file=small.dblist small wikis]&quot;. Recently, global abuse filters were enabled on &quot;[https://noc.wikimedia.org/conf/highlight.php?file=medium.dblist medium sized wikis]&quot; as well. These filters are currently managed by stewards on Meta-Wiki and have shown to be very effective in preventing mass spam attacks across Wikimedia projects. However, there is currently no policy on how the global AbuseFilters will be managed although there are proposals. There is an ongoing [[m:Requests for comment/Global AbuseFilter|request for comment]] on policy governing the use of the global AbuseFilters. In the meantime, specific wikis can opt out of using the global AbuseFilter. These wikis can simply add a request to [[m:Global AbuseFilter/Opt-out wikis|this list]] on Meta-Wiki. More details can be found on [[m:Special:Mylanguage/Global AbuseFilter/2014 announcement|this page]] at Meta-Wiki. If you have any questions, feel free to ask on [[m:Talk:Global AbuseFilter|m:Talk:Global AbuseFilter]].

Thanks,

[[m:User:PiRSquared17|PiRSquared17]], [[m:User:Glaisher|Glaisher]]&lt;/div&gt; — 14. nov. 2014 kl. 18:36 (CET)
&lt;!-- Message sent by User:Glaisher@metawiki using the list at http://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Global_AbuseFilter/2014_announcement_distribution_list&amp;oldid=10495115 --&gt;

== VisualEditor coming to this wiki as a Beta Feature ==

&lt;div dir=&quot;ltr&quot; class=&quot;me-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot;&gt;
[[File:VE_as_BetaFeature.png|right|350px]]

''Hello. Please excuse the English. I would be grateful if you translated this message!''

'''[[:mw:VE|VisualEditor]], a rich-text editor for MediaWiki, will soon be available on this wiki as a [[:mw:Beta Features|Beta Feature]]'''. The estimated date of activation is Wednesday, 26 November. 

To access it, you will need to visit the {{int:Prefs-betafeatures}} [https://meta.wikimedia.org/wiki/Special:Preferences#mw-prefsection-betafeatures page] after the deployment and tick the box next to &quot;{{int:Visualeditor-preference-core-label}}&quot;. (If you have enabled the &quot;{{int:Betafeatures-auto-enroll}}&quot; option, VisualEditor will be automatically available for you.) There will also be a &quot;{{int:Visualeditor-preference-language-label}}&quot; that you can enable if you need it. 

Then, you just have to click on &quot;{{int:Vector-view-edit}}&quot; to start VisualEditor, or on &quot;{{int:Visualeditor-ca-editsource}}&quot; to edit using wikitext markup. You can even begin to edit pages with VisualEditor and then switch to the wikitext editor simply by clicking on its tab at any point, and you can keep your changes when doing so.

[[:mw:Help:VisualEditor/VE as Beta Feature|A guide was just published at mediawiki.org]] so that you can '''learn how to support your community with this transition''': please read and translate it if you can! You will find all the information about the next steps there. Please report any suggestions or issues at [[:mw:VisualEditor/Feedback|the main feedback page]]. You will also receive the next issues of the multilingual monthly newsletter here on this page: if you want it delivered elsewhere, for example at your personal talk page, please add the relevant page [[:m:VisualEditor/Newsletter|here]].  
Thanks for your attention and happy editing, [[:m:User:Elitre (WMF)|Elitre (WMF)]] 21. nov. 2014 kl. 19:12 (CET) &lt;/div&gt;
&lt;!-- Message sent by User:Elitre (WMF)@metawiki using the list at http://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=VisualEditor/Newsletter/Sister_projects&amp;oldid=10598554 --&gt;

== VisualEditor coming to this wiki as a Beta Feature (errata) ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;it&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
''Please notice the correct direct link to access {{int:Prefs-betafeatures}} [[:Special:Preferences#mw-prefsection-betafeatures|is this one]]. Thanks for your understanding! [[:m:User:Elitre (WMF)|Elitre (WMF)]] 21. nov. 2014 kl. 19:35 (CET)''
&lt;/div&gt;
&lt;!-- Message sent by User:Elitre (WMF)@metawiki using the list at http://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=VisualEditor/Newsletter/Sister_projects&amp;oldid=10598554 --&gt;

== VisualEditor News #10—2014 ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
&lt;div style=&quot;margin:0.5em;{{#switch:ltr|rtl=float:left;margin-left:0;|#default=float:right;margin-right:0;}}width:230px;border:1px solid #AAA;padding:0.5em&quot;&gt;
[[File:VisualEditor-logo.svg|200x70px|center|frameless|alt=VisualEditor]]
[[File:VisualEditor table editing add and remove columns.png|230x230px|center|frameless|alt=Screenshot showing how to add or remove columns from a table]]
'''Did you know?'''
&lt;div class=&quot;thumbcaption&quot; style=&quot;font-size:90%;&quot;&gt;
Basic table editing is now available in VisualEditor. You can add and remove rows and columns from tables at the click of a button.

[[:mw:VisualEditor/User guide|The user guide]] has more information about how to use VisualEditor.
&lt;/div&gt;
&lt;/div&gt;

Since the last newsletter, the [[mw:VisualEditor|Editing Team]] has fixed many bugs and worked on table editing and performance. Their weekly status reports are posted [[mw:VisualEditor/status|on mediawiki.org]]. Upcoming plans are posted at the [[mw:VisualEditor/Roadmap|VisualEditor roadmap]].

'''VisualEditor was deployed to several hundred remaining wikis''' as an opt-in [[Special:Preferences#mw-prefsection-betafeatures|beta feature]] at the end of November, except for most Wiktionaries (which depend heavily upon templates) and all Wikisources (which await integration with [[mw:Extension:Proofread Page|ProofreadPage]]).
=== Recent improvements ===

Basic support for '''editing tables''' is now available. You can add and delete tables, add and remove rows and columns, set or remove a caption for a table, and merge cells together. To change the contents of a cell, double-click inside it. More features will be added in the coming months. In addition, VisualEditor now ignores broken, invalid &lt;code class=&quot;mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;rowspan&lt;/code&gt; and &lt;code class=&quot;mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;colspan&lt;/code&gt; elements, instead of trying to repair them.

You can now use '''find and replace''' in VisualEditor, reachable through the tool menu or by pressing &lt;kbd&gt;&lt;code class=&quot;mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;^ Ctrl&lt;/code&gt;&lt;/kbd&gt;+&lt;kbd&gt;&lt;code class=&quot;mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;F&lt;/code&gt;&lt;/kbd&gt; or &lt;kbd&gt;&lt;code class=&quot;mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;⌘ Cmd&lt;/code&gt;&lt;/kbd&gt;+&lt;kbd&gt;&lt;code class=&quot;mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;F&lt;/code&gt;&lt;/kbd&gt;.

You can now create and edit simple &lt;code class=&quot;mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;&lt;nowiki&gt;&lt;blockquote&gt;&lt;/nowiki&gt;&lt;/code&gt; paragraphs for quoting and indenting content. This changes a &quot;{{Int:Visualeditor-formatdropdown-format-paragraph}}&quot; into a &quot;{{Int:Visualeditor-formatdropdown-format-blockquote}}&quot;.

Some '''new keyboard sequences''' can be used to format content. At the start of the line, typing &quot;&lt;code class=&quot;mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;* &lt;/code&gt;&quot; will make the line a bullet list; &quot;&lt;code class=&quot;mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;1.&lt;/code&gt;&quot; or &quot;&lt;code class=&quot;mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;#&lt;/code&gt;&quot; will make it a numbered list; &quot;&lt;code class=&quot;mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;==&lt;/code&gt;&quot; will make it a section heading; &quot;&lt;code class=&quot;mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;: &lt;/code&gt;&quot; will make it a blockquote. If you didn't mean to use these tools, you can press undo to undo the formatting change.

There are also two other keyboard sequences: &quot;&lt;code class=&quot;mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;&lt;nowiki&gt;[[&lt;/nowiki&gt;&lt;/code&gt;&quot; for opening the link tool, and &quot;&lt;code class=&quot;mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;&lt;nowiki&gt;{{&lt;/nowiki&gt;&lt;/code&gt;&quot; for opening the template tool, to help experienced editors. The existing standard keyboard shortcuts, like &lt;kbd&gt;&lt;code class=&quot;mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;^ Ctrl&lt;/code&gt;&lt;/kbd&gt;+&lt;code class=&quot;mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;K&lt;/code&gt; to open the link editor, still work. 

If you add a category that has been redirected, then VisualEditor now adds its target. Categories without description pages show up as red.

You can again create and edit '''galleries''' as wikitext code.

=== Looking ahead ===

The current VisualEditor design will be replaced with a '''new theme''' designed by the [[mw:Design|User Experience group]]. The new theme will be visible for desktop systems at mediawiki.org in late December and on other sites in early January. (You can see a developer preview of [[toollabs:oojs-ui/oojs-ui/demos/index.html#widgets-apex-vector-ltr|the old &quot;Apex&quot; theme]] and [[toollabs:oojs-ui/oojs-ui/demos/index.html#widgets-mediawiki-vector-ltr|the new &quot;MediaWiki&quot; one]] which will replace it.)

The Editing team [[mw:Cite-from-id|plans to add '''auto-fill features''']] '''for citations''' in January.

Planned changes to the media search dialog will make choosing between possible images easier.

=== Let's work together ===

* Share your ideas and ask questions at [[mw:VisualEditor/Feedback|mw:VisualEditor/Feedback]].
* Translations of the [[mw:Help:VisualEditor/User_guide|user guide]] for most languages are outdated. Only Ukrainian, Portuguese, Spanish, French, and Dutch translations are nearly current. Please help [https://www.mediawiki.org/w/index.php?title=Special:Translate&amp;group=page-Help%3AVisualEditor%2FUser+guide&amp;language=&amp;action=page&amp;filter= complete the current translations] for users who speak your language.
* Talk to the Editing team during the [[:m:IRC office hours|office hours]] via [[:en:IRC|IRC]]. The next session is on Wednesday, 7 January 2015 at [http://www.timeanddate.com/worldclock/fixedtime.html?hour=22&amp;min=00&amp;sec=0&amp;day=7&amp;month=1&amp;year=2015 22:00 UTC].
* File requests for language-appropriate &quot;{{Int:visualeditor-annotationbutton-bold-tooltip}}&quot; and &quot;{{Int:visualeditor-annotationbutton-italic-tooltip}}&quot; icons for the character formatting menu [https://phabricator.wikimedia.org/maniphest/task/create/?projects=PHID-PROJ-dafezmpv6huxg3taml24 in Phabricator].
* The design research team wants to see how real editors work. Please [https://jfe.qualtrics.com/form/SV_6R04ammTX8uoJFP sign up for their research program].
* If you would like to help with translations of this newsletter, please subscribe to the [[mail:translators-l|Translators mailing list]] or [https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=User_talk:Elitre_(WMF)&amp;action=edit&amp;section=new contact us] directly, so that we can notify you when the next issue is ready. Subscribe or unsubscribe at [[:m:VisualEditor/Newsletter|Meta]]. Thank you!

— &lt;span class=&quot;mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;[[:m:User:Elitre (WMF)|Elitre (WMF)]]&lt;/span&gt;
&lt;/div&gt; 
26. des. 2014 kl. 19:59 (CET)
&lt;!-- Message sent by User:Elitre (WMF)@metawiki using the list at http://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=VisualEditor/Newsletter/Wikis_with_VE&amp;oldid=10823356 --&gt;

[[Kategori:Arkiverte diskusjoner|Samfunnshuset/Arkiv/2013-2014]]</text>
      <sha1>dkdfuyjzs7sttusfnnwd8e54y61g2zo</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Wikibøker:Samfunnshuset/Arkiv/2015-2016</title>
    <ns>4</ns>
    <id>6740</id>
    <revision>
      <id>40715</id>
      <parentid>39398</parentid>
      <timestamp>2021-01-20T07:43:39Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>kat</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="174749" xml:space="preserve">== VisualEditor News #1—2015 ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;

[[File:VisualEditor-logo.svg|300px|right|frameless|alt=VisualEditor]]
Since the last newsletter, the  [[mw:VisualEditor|Editing Team]] has fixed many bugs and worked on VisualEditor's appearance, the coming Citoid reference service, and support for languages with complex input requirements. 
Status reports are posted [[mw:VisualEditor/status|on mediawiki.org]]. Upcoming plans are posted at the  [[mw:VisualEditor/Roadmap|VisualEditor roadmap]].  

The Wikimedia Foundation has named [[:mw:Wikimedia_Engineering/2014-15_Goals#Top_departmental_priorities_for_Q3_.28January-March_2015.29|its top priorities for this quarter]] (January to March). The first priority is making VisualEditor ready for deployment by default to all new users and logged-out users at the remaining large Wikipedias. You can help identify these requirements. &lt;mark&gt;There will be weekly '''triage meetings '''which''' will be open to volunteers''' beginning Wednesday, 11 February 2015 at [http://www.timeanddate.com/worldclock/fixedtime.html?iso=20150211T12&amp;p1=224&amp;ah=1 12:00 (noon) PST] (20:00 UTC). &lt;/mark&gt; Tell Vice President of Engineering [[:foundation:User:Damon_Sicore_(WMF)|Damon Sicore]], Product Manager [[:mw:User:Jdforrester_(WMF)|James Forrester]] and other team members which bugs and features are most important to you. The decisions made at these meetings will determine what work is necessary for this quarter's goal of making VisualEditor ready for deployment to new users. The presence of volunteers who enjoy contributing MediaWiki code is particularly appreciated. Information about how to join the meeting will be posted at [[:mw:Talk:VisualEditor/Portal|mw:Talk:VisualEditor/Portal]] shortly before the meeting begins. 

Due to some breaking changes in MobileFrontend and VisualEditor, VisualEditor was not working correctly on the mobile site for a couple of days in early January. The teams apologize for the problem. 

=== Recent improvements === 

The''' new design for VisualEditor''' aligns with MediaWiki's [[mw:Frontend standards group|Front-End Standards]] as led by the Design team. Several new versions of the [[mw:OOjs UI|OOjs UI]] library have also been released, and these also affect the appearance of VisualEditor and other MediaWiki software extensions. Most changes were minor, like changing the text size and the amount of white space in some windows. Buttons are consistently color-coded to indicate whether the action:
* starts a new task, like opening the {{int:visualeditor-toolbar-savedialog}} dialog: &lt;span style=&quot;background-color: #015ccc; color:white&quot;&gt; blue &lt;/span&gt;, 
* takes a constructive action, like inserting a citation:  &lt;span style=&quot;background-color: #008c6d; color:white&quot;&gt; green &lt;/span&gt;,
* might remove or lose your work, like removing a link:  &lt;span style=&quot;background-color: #a7170f; color:white&quot;&gt;  red &lt;/span&gt;,  or  
* is neutral, like opening a link in a new browser window:  &lt;span style=&quot;color: 757575&quot;&gt;  gray &lt;/span&gt;.  
The '''TemplateData editor''' has been completely re-written to use a different design based on the same OOjs UI system as VisualEditor.   ([https://phabricator.wikimedia.org/T67815 T67815], [https://phabricator.wikimedia.org/T73746 T73746].) This change fixed a couple of existing bugs and improved usability. ([https://phabricator.wikimedia.org/T73077 T73077], [https://phabricator.wikimedia.org/T73078 T73078].) 

'''Search and replace''' in long documents is now faster. It does not highlight every occurrence if there are more than 100 on-screen at once.([https://phabricator.wikimedia.org/T78234 T78234].)

Editors at the Hebrew and Russian Wikipedia requested the ability to use VisualEditor in the &quot;Article Incubator&quot; or drafts namespace. ([https://phabricator.wikimedia.org/T86688 T86688], [https://phabricator.wikimedia.org/T87027 T87027].) If your community would like '''VisualEditor enabled on another namespace''' on your wiki, then you can file a request in Phabricator. Please include a link to a community discussion about the requested change.

=== Looking ahead === 

The Editing team will soon add '''auto-fill features''' '''for citations'''. The '''[[mw:Citoid|Citoid service]]''' takes a [[w:URL|URL]] or [[w:en: Digital object identifier|DOI]] for a reliable source, and returns a pre-filled, pre-formatted bibliographic citation. After creating it, you will be able to change or add information to the citation, in the same way that you edit any other pre-existing citation in VisualEditor. Support for ISBNs, PMIDs, and other identifiers is planned. Later, editors will be able to contribute to the Citoid service's definitions for each website, to improve precision and reduce the need for manual corrections.   

We will need editors to help test the '''new design of the special character inserter''', especially if you speak Welsh, Breton, or another language that uses diacritics or special characters extensively. The new version should be available for testing next week. Please contact [[:en:User:Whatamidoing (WMF)|User:Whatamidoing (WMF)]] if you would like to be notified when the new version is available. After the special character tool is completed, VisualEditor will be deployed to all users at [[:mw:VisualEditor/Rollouts|Phase 5 Wikipedias]]. This will affect about 50 mid-size and smaller Wikipedias, including '''Afrikaans, Azerbaijani, Breton, Kyrgyz, Macedonian, Mongolian, Tatar, and Welsh'''. The date for this change has not been determined. 

=== Let's work together === 


*Share your ideas and ask questions at [[mw:VisualEditor/Feedback|mw:VisualEditor/Feedback]]. 
*Please help [https://www.mediawiki.org/w/index.php?title=Special:Translate&amp;group=page-Help%3AVisualEditor%2FUser+guide&amp;language=&amp;action=page&amp;filter=  complete translations of the user guide] for users who speak your language. 
*Join the weekly bug triage meetings beginning Wednesday, 11 February 2015 at [http://www.timeanddate.com/worldclock/fixedtime.html?iso=20150211T12&amp;p1=224&amp;ah=1 12:00 (noon) PST] (20:00 UTC); information about how to join the meeting will be posted at [[mw:Talk:VisualEditor/Portal]] shortly before the meeting begins, and you can also contact [[mw:User:Jdforrester (WMF)|James F.]] to learn more about this initiative. 
*Talk to the Editing team during the [[:m:IRC office hours|office hours]] via [[:en:IRC|IRC]]. The next session is on Thursday, 19 February 2015 at [http://www.timeanddate.com/worldclock/fixedtime.html?hour=19&amp;min=00&amp;sec=0&amp;day=19&amp;month=2&amp;year=2015 19:00 UTC].  
*Subscribe or unsubscribe at [[:m:VisualEditor/Newsletter|Meta]].  If you would like to help with translations of this newsletter, please subscribe to the [[mail:translators-l|Translators mailing list]] or [https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=User_talk:Elitre_(WMF)&amp;action=edit&amp;section=new contact us] directly, so that we can notify you when the next issue is ready.  Thank you! 

— &lt;span class=&quot;mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;[[:m:User:Elitre (WMF)|Elitre (WMF)]]&lt;/span&gt;
&lt;/div&gt; 5. feb. 2015 kl. 19:30 (CET)
&lt;!-- Melding sendt av User:Elitre (WMF)@metawiki via listen http://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=VisualEditor/Newsletter/Wikis_with_VE&amp;oldid=10839689 --&gt;

== Wikidata is coming ==

(Sorry for writing in English. It'd be great if someone could translate this where necessary.)

Hi everyone :)

I am Wikidata's product manager. I wanted to reach out to you about Wikidata support for Wikibooks. Wikidata is storing structured data for Wikimedia projects (and others). These are for example things like the date of birth of a famous author or the height of a mountain. We are giving access to this data to all Wikimedia projects step by step. It is now Wikibooks' turn. As a first step you will be able to maintain your interwiki links on Wikidata. This means you no longer have to store them in the article text of each language. Instead they are stored just once on Wikidata together with all the other projects. (You will still be able to store them in the article text if you really want to but then they overwrite the links coming from Wikidata. Sometimes that is useful.) This first step should happen on February 24th. In the next step you will get access to all the other data on Wikidata. I do not have a date for that yet.

I am looking forward to having you join the Wikidata family! If you have any questions please don't hesitate to reach out to me. There is a special page for you on Wikidata that will hopefully help you and is a good place to ask questions: [[d:Wikidata:Wikibooks]].

Cheers [[d:Lydia Pintscher (WMDE)|Lydia Pintscher (WMDE)]] 6. feb. 2015 kl. 20:41 (CET)
&lt;!-- Melding sendt av User:Lydia Pintscher (WMDE)@metawiki via listen http://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=User:Lydia_Pintscher_(WMDE)/Distribution_List&amp;oldid=11182355 --&gt;

== Wikidata support for interwiki links is here ==

Hey everyone :)

(Sorry for writing in English. It'd be great if someone could translate where appropriate.)

As previously announced we have enabled interwiki links via [[d:|Wikidata]] for Wikibooks last night. This means from now on you no longer have to maintain the links in the wikitext but can maintain them together with the links for Wikipedia, Commons, Wikivoyage, Wikisource, Wikinews and Wikiquote on Wikidata. You will still be able to keep them locally though if you want to. Local interwiki links will overwrite the ones from Wikidata. If you don't want any interwiki links from Wikidata on a particular page you can use the magic word &lt;nowiki&gt;{{noexternallanglinks}}&lt;/nowiki&gt;.

You do not yet have access to the other data on Wikidata like the date of birth of an author. That will come in a future deployment. I will let you know when I have a date for it.

If you have any questions [[d:Wikidata:Wikibooks]] is a good first step. That is also a good place for any issues or bugs you encounter.

I'm very happy to welcome you all to Wikidata! I hope it will become a great help for Wikibooks.

Cheers Lydia
-- [[d:User:Lydia Pintscher (WMDE)|Lydia Pintscher (WMDE)]] 25. feb. 2015 kl. 08:58 (CET)
&lt;!-- Melding sendt av User:Lydia Pintscher (WMDE)@metawiki via listen http://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=User:Lydia_Pintscher_(WMDE)/Distribution_List&amp;oldid=11205771 --&gt;

== Høydepunkter fra Wikimedia, desember 2014 ==

&lt;div style=&quot;margin-top:10px; font-size:90%; padding-left:5px; font-family:Georgia, Palatino, Palatino Linotype, Times, Times New Roman, serif;&quot;&gt;''[[m:Special:MyLanguage/Wikimedia Highlights|Høydepunkter]] fra '''[https://blog.wikimedia.org Wikimedia blog]''' for desember 2014, om et utvalg av '''activities of the Wikimedia Foundation''' og andre viktige hendelser fra Wikimediabevegelsen.''&lt;/div&gt;[[File:Wikimedia_Foundation_RGB_logo_with_text.svg|80px|right]]
*[[m:Wikimedia_Highlights,_December_2014/nb#Hvordan vi fikk Wikipediaredigering til å gå dobbelt så raskt|Hvordan vi fikk Wikipediaredigering til å gå dobbelt så raskt]]
*[[m:Wikimedia_Highlights,_December_2014/nb#&quot;Top 10 most edited pages on English Wikipedia in 2014&quot;|&quot;Top 10 most edited pages on English Wikipedia in 2014&quot;]]
*[[m:Wikimedia_Highlights,_December_2014/nb#Wiki Loves Earth 2014 vinnerne:|Wiki Loves Earth 2014 vinnerne:]]
*[[m:Wikimedia_Highlights,_December_2014/nb#Wikipedia’s aller første års- video|Wikipedia’s aller første års- video]]
*[[m:Wikimedia_Highlights,_December_2014/nb#En vennlighetskultur|En vennlighetskultur]]
*[[m:Wikimedia_Highlights,_December_2014/nb#Global impact: The Wikipedia Library og Persian Wikipedia|Global impact: The Wikipedia Library og Persian Wikipedia]]
*[[m:Wikimedia_Highlights,_December_2014/nb#Om å legge inn kunnskaper fra innfødte samfunn|Om å legge inn kunnskaper fra innfødte samfunn]]
&lt;small&gt;''Help is welcome for [https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Special:Translate&amp;group=page-Wikimedia+Highlights%2C+January+2015&amp;language=nb&amp;action=page&amp;filter= translating the January 2015 Wikimedia Highlights], too.''&lt;/small&gt;
&lt;div style=&quot;margin-top:10px; font-size:90%; padding-left:5px; font-family:Georgia, Palatino, Palatino Linotype, Times, Times New Roman, serif;&quot;&gt;'''[[m:Special:MyLanguage/Wikimedia Highlights|About]]''' &amp;middot; [[m:Global message delivery/Targets/Wikimedia Highlights|Subscribe]] &amp;middot; &lt;small&gt;Distributed via [[m:Special:Mylanguage/MassMessage|MassMessage]] (wrong page? [[m:Distribution list/Global message delivery|Correct it here]])&lt;/small&gt;, 28. feb. 2015 kl. 22:17 (CET)&lt;/div&gt;
&lt;!-- Melding sendt av User:Tbayer (WMF)@metawiki via listen http://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Distribution_list/Global_message_delivery/no&amp;oldid=6909960 --&gt;

== [Global proposal] m.{{SITENAME}}.org: {{int:group-all}} {{int:right-edit}} ==

&lt;div lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot; class=&quot;mw-content-ltr&quot;&gt;
[[File:Mediawiki-mobile-smartphone.png|thumb|MediaWiki mobile]]
Hi, this message is to let you know that, on domains like {{CONTENTLANGUAGE}}.'''m'''.wikipedia.org, '''unregistered users cannot edit'''. At the Wikimedia Forum, where global configuration changes are normally discussed, a few dozens users [[m:Wikimedia Forum#Proposal: restore normal editing permissions on all mobile sites|propose to restore normal editing permissions on all mobile sites]]. Please read and comment!

Thanks and sorry for writing in English, [[m:User:Nemo_bis|Nemo]] 1. mar. 2015 kl. 23:34 (CET)
&lt;/div&gt;
&lt;!-- Melding sendt av User:Nemo bis@metawiki via listen http://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Distribution_list/Global_message_delivery&amp;oldid=11428885 --&gt;

== Inspire-kampanjen for å forbedre mangfold og innhold ==

I mars organiserer vi [[:m:Grants:IdeaLab/Inspire|Inspire-kampanjen]] som søker å fremme og støtte nye ideer for å forbedre kjønnsubalansen på Wikimedia-prosjektene. Mindre enn 20 % av Wikimedias bidragsytere er kvinner, og mange viktige emner mangler fortsatt dekning på prosjektene våre. Vi inviterer alle wikimedianere til å delta. Om du har en idé som kan hjelpe til å fikse dette problemet er du velkommen til å involvere deg i dag! Kampanjen varer til 31. mars.

Alle forslag er velkomne – forskningsprosjekter, tekniske løsninger, samfunnsorganiserings- og utrekningsinitiativer, eller noe helt nytt! Finansiering fra Wikimedia Foundation er tilgjengelig for prosjekter som trenger det. Konstruktive og positive tilbakemeldinger til ideer settes pris på, og samarbeid oppmuntres – din erfaring kan hjelpe andres prosjekter til live. Bli med i Inspire-kampanjen og hjelp til å forbedre Wikimedia-prosjektenes dekning av verdens kunnskap. [[Bruker:MediaWiki message delivery|MediaWiki message delivery]] ([[Brukerdiskusjon:MediaWiki message delivery|diskusjon]]) 5. mar. 2015 kl. 00:34 (CET)
&lt;!-- Melding sendt av User:PEarley (WMF)@metawiki via listen http://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=User:PEarley_(WMF)/Inspire_Mass_Message_Manual/Norsk&amp;oldid=11459618 --&gt;

== SUL finalization update ==

&lt;div class=&quot;mw-content-ltr&quot;&gt;
Hi all,apologies for writing in English, please read [[m:Single_User_Login_finalisation_announcement/Schema_announcement|this page]] for important information and an update involving [[m:Help:Unified login|SUL finalization]], scheduled to take place in one month. Thanks. [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]]) 13. mar. 2015 kl. 20:45 (CET)
&lt;/div&gt;
&lt;!-- Melding sendt av User:Keegan (WMF)@metawiki via listen http://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=User:Keegan_(WMF)/Everyone_but_meta_and_de&amp;oldid=11538208 --&gt;

== Stewards confirmation rules ==

Hello, I made [[:m:Requests_for_comment/Confirmation_of_stewards|a proposal on Meta]] to change the rules for the steward confirmations. Currently consensus to remove is required for a steward to lose his status, however I think it's fairer to the community if every steward needed the consensus to keep. As this is an issue that affects all WMF wikis, I'm sending this notification to let people know &amp; be able to participate. Best regards, --&lt;small&gt;[[User:MF-Warburg|MF-W]]&lt;/small&gt; 10. apr. 2015 kl. 18:13 (CEST)
&lt;!-- Melding sendt av User:MF-Warburg@metawiki via listen http://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Distribution_list/Global_message_delivery&amp;oldid=11737694 --&gt;

== VisualEditor News #2—2015 ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;

&lt;div style=&quot;margin:0.5em;width:230px;{{#switch:ltr|rtl=float:left;margin-left:0;|#default=float:right;margin-right:0;}}border:1px solid #AAA;padding:0.5em;&quot;&gt;
[[File:VisualEditor-logo.svg|200x70px|center|alt=VisualEditor]]


'''Did you know?'''
&lt;div class=&quot;thumbcaption&quot; style=&quot;font-size: 90%;&quot;&gt;
With [[:mw:Citoid|Citoid]] in VisualEditor, you click the 'book with bookmark' icon and paste in the URL for a reliable source:


[[File:Citoid in VisualEditor Screen Shot 2015-04-02.png|alt=Screenshot of Citoid's first dialog|centre|frameless|230x230px]]


Citoid looks up the source for you and returns the citation results.  Click the green &quot;Insert&quot; button to accept its results and add them to the article:  


[[File:Citoid results in VisualEditor Screen Shot 2015-04-02.png|alt=Screenshot of Citoid's initial results|centre|frameless|230x230px]]


After inserting the citation, you can change it.  Select the reference, and click the &quot;Edit&quot; button in the context menu to make changes.

[[:mw:Special:MyLanguage/VisualEditor/User guide|The user guide]] has more information about how to use VisualEditor.
&lt;/div&gt;&lt;/div&gt;
Since the last newsletter, the [[:mw:VisualEditor|Editing Team]] has fixed many bugs and worked on VisualEditor's performance, the [[:mw:Citoid|Citoid]] reference service, and support for languages with complex input requirements. Status reports are posted [[:mw:VisualEditor/changelog|on Mediawiki.org]]. The worklist for April through June is available [[phab:project/sprint/board/1113/|in Phabricator]]. 

The weekly '''task triage meetings''' continue to be open to volunteers, each Wednesday at [http://www.timeanddate.com/worldclock/fixedtime.html?iso=20150401T11&amp;p1=224&amp;am=30 11:00 (noon) PDT] (18:00 UTC).  You do not need to attend the meeting to nominate a bug for consideration as a Q4 blocker.  Instead, go to Phabricator and &quot;associate&quot; the [[phab:tag/editing_department_2014_15_q4_blockers/|Editing team's Q4 blocker project]] with the bug.  Learn how to join the meetings and how to nominate bugs at [[:mw:Talk:VisualEditor/Portal|mw:Talk:VisualEditor/Portal]]. 
=== Recent improvements ===
VisualEditor is now substantially faster.  In many cases, opening the page in VisualEditor is now faster than opening it in the wikitext editor. The new system has improved the code speed by 37% and [[:mw:RESTBase|network speed]] by almost 40%.

The Editing team is slowly adding '''auto-fill features''' '''for citations'''. This is currently available only at the French, Italian, and English Wikipedias.  The '''[[:mw:Citoid|Citoid service]]''' takes a [[:en:URL|URL]] or [[:en:Digital object identifier|DOI]] for a reliable source, and returns a pre-filled, pre-formatted bibliographic citation. After creating it, you will be able to change or add information to the citation, in the same way that you edit any other pre-existing citation in VisualEditor. Support for [[:en:ISBN|ISBNs]], [[:en:PubMed#PubMed_identifier|PMIDs]], and other identifiers is planned. Later, editors will be able to improve precision and reduce the need for manual corrections by contributing to the Citoid service's definitions for each website.

Citoid requires good [[:mw:Special:MyLanguage/Help:TemplateData|TemplateData]] for your citation templates.  If you would like to request this feature for your wiki, please post a request in the [[phab:tag/citoid/|Citoid project on Phabricator]]. Include links to the TemplateData for the most important citation templates on your wiki.

The '''special character inserter''' has been improved, based upon feedback from active users.  After this, VisualEditor was made available to all users of Wikipedias on the [[:mw:VisualEditor/Rollouts|Phase 5]] list on 30 March.  This affected 53 mid-size and smaller Wikipedias, including '''Afrikaans''', '''Azerbaijani''', '''Breton''', '''Kyrgyz''', '''Macedonian''', '''Mongolian''', '''Tatar''', and''' Welsh'''. 

Work continues to support languages with complex requirements, such as Korean and Japanese.  These languages use [[w:input method editor|input method editors]] (&quot;IMEs”).  Recent improvements to cursoring, backspace, and delete behavior will simplify typing in VisualEditor for these users.

The design for the image selection process is now using a &quot;masonry fit&quot; model.  Images in the search results are displayed at the same height but at variable widths, similar to bricks of different sizes in a masonry wall, or the [[:mw:Special:MyLanguage/Help:Images#Mode parameter|&quot;packed&quot; mode in image galleries]].  This style helps you find the right image by making it easier to see more details in images.

You can now '''drag and drop categories''' to re-arrange their order of appearance ​on the page.

The pop-up window that appears when you click on a reference, image, link, or other element, is called the &quot;context menu&quot;.  It now displays additional useful information, such as the destination of the link or the image's filename.  The team has also added an explicit &quot;Edit&quot; button in the context menu, which helps new editors open the tool to change the item.

'''Invisible templates are marked by a puzzle piece icon''' so they can be interacted with. Users also will be able to see and edit HTML anchors now in section headings.

Users of the TemplateData GUI editor can now set a string as an optional text for the 'deprecated' property in addition to boolean value, which lets you tell users of the template what they should do instead. ([https://phabricator.wikimedia.org/T90734 T90734])

=== Looking ahead ===
The special character inserter in VisualEditor will soon use the same special character list as the wikitext editor.  Admins at each wiki will also have the option of creating a custom section for frequently used characters at the top of the list.  Instructions for customizing the list will be posted [[:mw:VisualEditor/Special_characters|at mediawiki.org]].

The team is discussing a test of VisualEditor with new users at the English Wikipedia, to see whether they have met their goals of making VisualEditor suitable for those editors.  The timing is unknown, but might be relatively soon. ([https://phabricator.wikimedia.org/T90666 T90666])

=== Let's work together ===

* Share your ideas and ask questions at [https://www.mediawiki.org/w/index.php?title=VisualEditor/Feedback&amp;lqt_method=talkpage_new_thread mw:VisualEditor/Feedback].
* Can you translate from English into any other language?  Please check [https://translatewiki.net/w/i.php?title=Special%3AMessageGroupStats&amp;x=D&amp;group=ext-visualeditor-ve&amp;suppressempty=1 this list] to see whether more interface translations are needed for your language.  [[m:User talk:Elitre (WMF)|Contact us]] to get an account if you want to help! 
* The design research team wants to see how real editors work. Please [https://jfe.qualtrics.com/form/SV_6R04ammTX8uoJFP sign up for their research program]. 
* File requests for language-appropriate &quot;{{Int:visualeditor-annotationbutton-bold-tooltip}}&quot; and &quot;{{Int:visualeditor-annotationbutton-italic-tooltip}}&quot; icons for the character formatting menu [https://phabricator.wikimedia.org/maniphest/task/create/?projects=PHID-PROJ-dafezmpv6huxg3taml24 in Phabricator]. 

Subscribe, unsubscribe or change the page where this newsletter is delivered at [[:m:VisualEditor/Newsletter|Meta]].  If you aren't reading this in your favorite language, then please help us with translations!  Subscribe to the [[mail:translators-l|Translators mailing list]] or [https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=User_talk:Elitre_(WMF)&amp;action=edit&amp;section=new  contact us] directly, so that we can notify you when the next issue is ready. Thank you!

— &lt;span class=&quot;mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;[[:mw:User:Elitre (WMF)|Elitre (WMF)]]&lt;/span&gt;

&lt;/div&gt; 10. apr. 2015 kl. 21:48 (CEST)
&lt;!-- Melding sendt av User:Keegan (WMF)@metawiki via listen http://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=VisualEditor/Newsletter/Wikis_with_VE&amp;oldid=11742174 --&gt;

== [[m:Special:MyLanguage/Wikimedia Foundation elections 2015/Call for candidates|Nominations are being accepted for 2015 Wikimedia Foundation elections]] ==

''This is a message from the [[m:Special:MyLanguage/Wikimedia Foundation elections 2015/Committee|2015 Wikimedia Foundation Elections Committee]]. [[m:Special:MyLanguage/Wikimedia Foundation elections 2015/MassMessages/Accepting nominations|Translations]] are available.''
[[File:Wikimedia Foundation logo - vertical (2012-2016).svg|100px|right]]
Greetings,

I am pleased to announce that nominations are now being accepted for the 2015 Wikimedia Foundation Elections. This year the Board and the FDC Staff are looking for a diverse set of candidates from regions and projects that are traditionally under-represented on the board and in the movement as well as candidates with experience in technology, product or finance. To this end they have [[m:Special:MyLanguage/Wikimedia Foundation elections 2015/Call for candidates|published letters]] describing what they think is needed and, recognizing that those who know the community the best are the community themselves, the election committee is [[m:Special:MyLanguage/Wikimedia Foundation elections 2015|accepting nominations]] for community members you think should run and will reach out to those nominated to provide them with information about the job and the election process.

This year, elections are being held for the following roles:

''Board of Trustees''&lt;br/&gt;
The Board of Trustees is the decision-making body that is ultimately responsible for the long term sustainability of the Foundation, so we value wide input into its selection.  There are three positions being filled. More information about this role can be found at [[m:Special:MyLanguage/Wikimedia Foundation elections/Board elections/2015|the board elections page]].    

''Funds Dissemination Committee (FDC)''&lt;br/&gt;
The Funds Dissemination Committee (FDC) makes recommendations about how to allocate Wikimedia movement funds to eligible entities.  There are five positions being filled. More information about this role can be found at [[m:Special:MyLanguage/Wikimedia Foundation elections/FDC elections/2015|the FDC elections page]].

''Funds Dissemination Committee (FDC) Ombud''&lt;br/&gt;
The FDC Ombud receives complaints and feedback about the FDC process, investigates complaints at the request of the Board of Trustees,  and summarizes the investigations and feedback for the Board of Trustees on an annual basis.  One position is being filled.  More information about this role can be found at [[m:Special:MyLanguage/Wikimedia Foundation elections/FDC Ombudsperson elections/2015|the FDC Ombudsperson elections page]]. 

The candidacy submission phase lasts from 00:00 UTC April 20 to 23:59 UTC May 5 for the Board and from 00:00 UTCApril 20 to 23:59 UTC April 30 for the FDC and FDC Ombudsperson. This year, we are accepting both self-nominations and nominations of others. More information on this election and the nomination process can be found on [[m:Special:MyLanguage/Wikimedia Foundation elections 2015|the 2015 Wikimedia elections page on Meta-Wiki]].

Please feel free to post a note about the election on your project's village pump. Any questions related to the election can be posted on the talk page on Meta, or sent to the election committee's mailing list, board-elections -at- wikimedia.org 

On behalf of the Elections Committee,&lt;br/&gt;
-Gregory Varnum ([[m:User:Varnent|User:Varnent]])&lt;br/&gt;
Coordinator, [[m:Special:MyLanguage/Wikimedia Foundation elections 2015/Committee|2015 Wikimedia Foundation Elections Committee]]

''Posted by the [[m:User:MediaWiki message delivery|MediaWiki message delivery]] on behalf of the [[m:Special:MyLanguage/Wikimedia Foundation elections 2015/Committee|2015 Wikimedia Foundation Elections Committee]], 05:03, 21 April 2015 (UTC) • [[m:Special:MyLanguage/Wikimedia Foundation elections 2015/MassMessages/Accepting nominations|Translate]] • [[m:Talk:Wikimedia Foundation elections 2015|Get help]]
&lt;!-- Melding sendt av User:Varnent@metawiki via listen http://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Distribution_list/Global_message_delivery&amp;oldid=11918510 --&gt;

== Høydepunkter fra Wikimedia, februar 2015 ==

&lt;div style=&quot;margin-top:10px; font-size:90%; padding-left:5px; font-family:Georgia, Palatino, Palatino Linotype, Times, Times New Roman, serif;&quot;&gt;''Her er [[m:Special:MyLanguage/Wikimedia Highlights|høydepunktene]] fra '''[https://blog.wikimedia.org Wikimedia bloggen]''' i februar 2015. De dekker utvalgte aktiviteter og hendelser hos WMF og andre av WMs undergrupper.''&lt;/div&gt;[[File:Wikimedia_Foundation_RGB_logo_with_text.svg|80px|right]]
*[[m:Wikimedia_Highlights,_February_2015/nb#Love on the Wikis|Love on the Wikis]]
*[[m:Wikimedia_Highlights,_February_2015/nb#A WikiLove story (En WikiLove-historie).|A WikiLove story (En WikiLove-historie).]]
*[[m:Wikimedia_Highlights,_February_2015/nb#Hvem lenker til Wikipedia?|Hvem lenker til Wikipedia?]]
*[[m:Wikimedia_Highlights,_February_2015/nb#Hva er Wikipedia Zero? (VIDEO)|Hva er Wikipedia Zero? (VIDEO)]]
*[[m:Wikimedia_Highlights,_February_2015/nb#Delta i &quot;Wikimedia strategy consultation&quot;|Delta i &quot;Wikimedia strategy consultation&quot;]]
*[[m:Wikimedia_Highlights,_February_2015/nb#&quot;Black History Month&quot; edit-a-thons håndterer Wikipedia’s multikulturelle gap|&quot;Black History Month&quot; edit-a-thons håndterer Wikipedia’s multikulturelle gap]]
*[[m:Wikimedia_Highlights,_February_2015/nb#Wiki Loves Africa fotokonkurransens vinnerbilder offentliggjøres|Wiki Loves Africa fotokonkurransens vinnerbilder offentliggjøres]]
:&lt;small&gt;''Help is welcome for [https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Special:Translate&amp;group=page-Wikimedia+Highlights%2C+March+2015&amp;language=nb&amp;action=page&amp;filter= translating the March 2015 Wikimedia Highlights], too.''&lt;/small&gt;
&lt;div style=&quot;margin-top:10px; font-size:90%; padding-left:5px; font-family:Georgia, Palatino, Palatino Linotype, Times, Times New Roman, serif;&quot;&gt;'''[[m:Special:MyLanguage/Wikimedia Highlights|About]]''' &amp;middot; [[m:Global message delivery/Targets/Wikimedia Highlights|Subscribe]] &amp;middot; &lt;small&gt;Distributed via [[m:Special:Mylanguage/MassMessage|MassMessage]] (wrong page? [[m:Distribution list/Global message delivery|Correct it here]])&lt;/small&gt;, 4. mai 2015 kl. 03:50 (CEST)&lt;/div&gt;
&lt;!-- Melding sendt av User:Tbayer (WMF)@metawiki via listen http://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Distribution_list/Global_message_delivery/no&amp;oldid=6909960 --&gt;

== [[m:Special:MyLanguage/Wikimedia Foundation elections 2015/MassMessages/FDC voting has begun|Wikimedia Foundation Funds Dissemination Committee elections 2015]] ==

[[File:Wikimedia Foundation RGB logo with text.svg|right|75px|link=m:Special:MyLanguage/Wikimedia Foundation elections 2015/MassMessages/FDC voting has begun]]
''This is a message from the [[m:Special:MyLanguage/Wikimedia Foundation elections 2015/Committee|2015 Wikimedia Foundation Elections Committee]]. [[m:Special:MyLanguage/Wikimedia Foundation elections 2015/MassMessages/FDC voting has begun|Translations]] are available.''

[[m:Special:SecurePoll/vote/336|Voting has begun]] for [[m:Wikimedia Foundation elections 2015#Requirements|eligible voters]] in the 2015 elections for the ''[[m:Special:MyLanguage/Wikimedia Foundation elections/FDC elections/2015|Funds Dissemination Committee]]'' (FDC) and ''[[m:Special:MyLanguage/Wikimedia Foundation elections/FDC Ombudsperson elections/2015|FDC Ombudsperson]]''. Questions and discussion with the candidates for the ''[[m:Special:MyLanguage/Wikimedia Foundation elections/FDC elections/2015/Questions|Funds Dissemination Committee]]'' (FDC) and ''[[m:Special:MyLanguage/Wikimedia Foundation elections/FDC Ombudsperson elections/2015/Questions|FDC Ombudsperson]]'' will continue during the voting. Nominations for the ''[[m:Special:MyLanguage/Wikimedia Foundation elections/Board elections/2015|Board of Trustees]]'' will be accepted until 23:59 UTC May 5.

The ''[[m:Special:MyLanguage/Grants:APG/Funds Dissemination Committee|Funds Dissemination Committee]]'' (FDC) makes recommendations about how to allocate Wikimedia movement funds to eligible entities. There are five positions on the committee being filled.

The ''[[m:Special:MyLanguage/Grants:APG/Funds Dissemination Committee/Ombudsperson role, expectations, and selection process|FDC Ombudsperson]]'' receives complaints and feedback about the FDC process, investigates complaints at the request of the [[m:Special:MyLanguage/Wikimedia Foundation Board of Trustees|Board of Trustees]], and summarizes the investigations and feedback for the Board of Trustees on an annual basis. One position is being filled.

The voting phase lasts from 00:00 UTC May 3 to 23:59 UTC May 10. '''[[m:Special:SecurePoll/vote/336|Click here to vote]].''' Questions and discussion with the candidates will continue during that time. '''[[m:Special:MyLanguage/Wikimedia Foundation elections/FDC elections/2015/Questions|Click here to ask the FDC candidates a question]]. [[m:Special:MyLanguage/Wikimedia Foundation elections/FDC Ombudsperson elections/2015/Questions|Click here to ask the FDC Ombudsperson candidates a question]].''' More information on the candidates and the elections can be found on the [[m:Special:MyLanguage/Wikimedia Foundation elections/FDC elections/2015|2015 FDC election page]], the [[m:Special:MyLanguage/Wikimedia Foundation elections/FDC Ombudsperson elections/2015|2015 FDC Ombudsperson election page]], and the [[m:Special:MyLanguage/Wikimedia Foundation elections/Board elections/2015|2015 Board election page]] on Meta-Wiki. 

On behalf of the Elections Committee,&lt;br/&gt;
-Gregory Varnum ([[m:User:Varnent|User:Varnent]])&lt;br/&gt;
Volunteer Coordinator, [[m:Special:MyLanguage/Wikimedia Foundation elections 2015/Committee|2015 Wikimedia Foundation Elections Committee]]

''Posted by the [[m:Special:MyLanguage/User:MediaWiki message delivery|MediaWiki message delivery]] 03:45, 4 May 2015 (UTC) • [[m:Special:MyLanguage/Wikimedia Foundation elections 2015/MassMessages/FDC voting has begun|Translate]] • [[m:Talk:Wikimedia Foundation elections 2015|Get help]]
&lt;!-- Melding sendt av User:Varnent@metawiki via listen http://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Distribution_list/Global_message_delivery&amp;oldid=12082785 --&gt;

== [https://meta.wikimedia.org/wiki/Special:SecurePoll/vote/339?setlang=no Wikimedia Foundation Board of Trustees elections 2015] ==

[[File:Wikimedia Foundation logo - vertical (2012-2016).svg|right|100px|link=metawiki:Special:MyLanguage/Wikimedia Foundation elections 2015/MassMessages/Board voting has begun]]
''This is a message from the [[metawiki:Special:MyLanguage/Wikimedia Foundation elections 2015/Committee|2015 Wikimedia Foundation Elections Committee]]. [[metawiki:Special:MyLanguage/Wikimedia Foundation elections 2015/MassMessages/Board voting has begun|Translations]] are available.''

[https://meta.wikimedia.org/wiki/Special:SecurePoll/vote/339?setlang=no Voting has begun] for [[metawiki:Wikimedia Foundation elections 2015#Requirements|eligible voters]] in the 2015 elections for the ''[[metawiki:Special:MyLanguage/Wikimedia Foundation elections/Board elections/2015|Wikimedia Foundation Board of Trustees]]''. Questions and discussion with the candidates for the ''[[metawiki:Special:MyLanguage/Wikimedia Foundation elections/Board elections/2015/Questions|Board]]'' will continue during the voting.

The ''[[metawiki:Wikimedia Foundation Board of Trustees|Wikimedia Foundation Board of Trustees]]'' is the ultimate governing authority of the Wikimedia Foundation, a 501(c)(3) non-profit organization registered in the United States. The Wikimedia Foundation manages many diverse projects such as Wikipedia and Commons.

The voting phase lasts from 00:00 UTC May 17 to 23:59 UTC May 31. '''[https://meta.wikimedia.org/wiki/Special:SecurePoll/vote/339?setlang=no Click here to vote].''' More information on the candidates and the elections can be found on the [[metawiki:Special:MyLanguage/Wikimedia Foundation elections/Board elections/2015|2015 ''Board'' election page]] on Meta-Wiki. 

On behalf of the Elections Committee,&lt;br/&gt;
-Gregory Varnum ([[metawiki:User:Varnent|User:Varnent]])&lt;br/&gt;
Volunteer Coordinator, [[metawiki:Special:MyLanguage/Wikimedia Foundation elections 2015/Committee|2015 Wikimedia Foundation Elections Committee]]

''Posted by the [[metawiki:Special:MyLanguage/User:MediaWiki message delivery|MediaWiki message delivery]] 17:20, 17 May 2015 (UTC) • [[metawiki:Special:MyLanguage/Wikimedia Foundation elections 2015/MassMessages/Board voting has begun|Translate]] • [[metawiki:Talk:Wikimedia Foundation elections 2015|Get help]]
&lt;!-- Melding sendt av User:Varnent@metawiki via listen http://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Distribution_list/Global_message_delivery&amp;oldid=12206621 --&gt;

== Wikimedia-nytt, april 2015 ==

&lt;div style=&quot;margin-top:10px; font-size:90%; padding-left:5px; font-family:Georgia, Palatino, Palatino Linotype, Times, Times New Roman, serif;&quot;&gt;''Her er de viktigste postene fra [[m:Special:MyLanguage/Wikimedia Highlights|highlights]] fra  '''[https://blog.wikimedia.org Wikimedia bloggen]''' fra april 2015.''&lt;/div&gt;[[File:Wikimedia_Foundation_RGB_logo_with_text.svg|80px|right]]
*[[m:Wikimedia_Highlights,_April_2015/nb#Nye tillegg for Wikipedia iOS app hjelper leserne til å søke, utforske og dele kunnskap.|Nye tillegg for Wikipedia iOS app hjelper leserne til å søke, utforske og dele kunnskap.]]
*[[m:Wikimedia_Highlights,_April_2015/nb#Wiki Learning holder massivt edit-a-thon ved Tec de Monterrey i Mexico City|Wiki Learning holder massivt edit-a-thon ved Tec de Monterrey i Mexico City]]
*[[m:Wikimedia_Highlights,_April_2015/nb#De første Wikipedia TV spots og bevissthetsskapende kampanje i Kamerun (VIDEO)|De første Wikipedia TV spots og bevissthetsskapende kampanje i Kamerun (VIDEO)]]
*[[m:Wikimedia_Highlights,_April_2015/nb#Kjendisfotograf Allan Warren deler sine blinkskudd med Wikipedia|Kjendisfotograf Allan Warren deler sine blinkskudd med Wikipedia]]
*[[m:Wikimedia_Highlights,_April_2015/nb#Den nye &quot;Wikipedia store&quot; er i gang|Den nye &quot;Wikipedia store&quot; er i gang]]
*[[m:Wikimedia_Highlights,_April_2015/nb#En Wikimedianer anmoder Europaparlamentet om reform av copyright-lovgivningen|En Wikimedianer anmoder Europaparlamentet om reform av copyright-lovgivningen]]
*[[m:Wikimedia_Highlights,_April_2015/nb#Delta i Wiki Loves Earth 2015: hjelp til med å fange inn vår naturarv|Delta i Wiki Loves Earth 2015: hjelp til med å fange inn vår naturarv]]
&lt;div style=&quot;margin-top:10px; font-size:90%; padding-left:5px; font-family:Georgia, Palatino, Palatino Linotype, Times, Times New Roman, serif;&quot;&gt;'''[[m:Special:MyLanguage/Wikimedia Highlights|About]]''' &amp;middot; [[m:Global message delivery/Targets/Wikimedia Highlights|Subscribe]] &amp;middot; &lt;small&gt;Distributed via [[m:Special:Mylanguage/MassMessage|MassMessage]] (wrong page? [[m:Distribution list/Global message delivery|Correct it here]])&lt;/small&gt;, 25. mai 2015 kl. 07:19 (CEST)&lt;/div&gt;
&lt;!-- Melding sendt av User:Tbayer (WMF)@metawiki via listen http://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Distribution_list/Global_message_delivery/no&amp;oldid=6909960 --&gt;

== Pywikibot compat will no longer be supported - Please migrate to pywikibot core ==

&lt;div lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot; class=&quot;mw-content-ltr&quot;&gt;
&lt;small&gt;Sorry for English, I hope someone translates this.&lt;/small&gt;&lt;br /&gt;
[[mw:Special:MyLanguage/Manual:Pywikibot|Pywikibot]] (then &quot;Pywikipediabot&quot;) was started back in 2002. In 2007 a new branch (formerly known as &quot;rewrite&quot;, now called &quot;core&quot;) was started from scratch using the MediaWiki API. The developers of Pywikibot have decided to stop supporting the compat version of Pywikibot due to bad performance and architectural errors that make it hard to update, compared to core.  If you are using pywikibot compat it is likely your code will break due to upcoming MediaWiki API changes (e.g. [[phab:T101524|T101524]]). It is highly recommended you migrate to the core framework. There is a  [[mw:Manual:Pywikibot/Compat deprecation|migration guide]], and please [[mw:Special:MyLanguage/Manual:Pywikibot/Communication|contact us]] if you have any problem.

There is an upcoming MediaWiki API breaking change that compat will not be updated for. If your bot's name is in [https://lists.wikimedia.org/pipermail/wikitech-l/2015-June/081931.html this list], your bot will most likely break.

Thank you,&lt;br /&gt;
The Pywikibot development team, 19:30, 5 June 2015 (UTC)
&lt;/div&gt;
&lt;!-- Melding sendt av User:Ladsgroup@metawiki via listen http://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Distribution_list/Global_message_delivery&amp;oldid=12271740 --&gt;

== VisualEditor News #3—2015 ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;

&lt;div style=&quot;margin:0.5em;width:230px;{{#switch:ltr|rtl=float:left;margin-left:0;|#default=float:right;margin-right:0;}}border:1px solid #AAA;padding:0.5em;&quot;&gt;
[[File:VisualEditor-logo.svg|200x70px|center|alt=VisualEditor]]

'''Did you know?'''  
&lt;div class=&quot;thumbcaption&quot; style=&quot;font-size: 90%;&quot;&gt;
When you click on a link to an article, you now see more information:
&lt;br&gt;&lt;br&gt;
[[File:VisualEditor-context menu-link tool.png|alt=Screenshot showing the link tool's context menu|centre|frameless|230x230px]]
&lt;br&gt;
The link tool has been re-designed:  
&lt;br&gt;&lt;br&gt;
[[File:VisualEditor link tool 2015.png|alt=Screenshot of the link inspector|centre|frameless|230x230px]]
&lt;br&gt;
There are separate tabs for linking to internal and external pages.
[[:mw:Special:MyLanguage/VisualEditor/User guide|The user guide]] has more information about how to use VisualEditor.
&lt;/div&gt;&lt;/div&gt;

Since the last newsletter, the [[mw:VisualEditor|Editing Team]] has created new interfaces for the link and citation tools and fixed many bugs and changed some elements of the design.  Some of these bugs affected users of VisualEditor on mobile devices. Status reports are posted [[mw:VisualEditor/changelog|on mediawiki.org]]. The worklist for April through June is available [[phab:project/sprint/board/1113/|in Phabricator]]. 

A [[m:Research:VisualEditor's_effect_on_newly_registered_editors/May_2015_study|test of VisualEditor's effect on new editors]] at the English Wikipedia has just completed the first phase.  During this test, half of newly registered editors had VisualEditor automatically enabled, and half did not.  The main goal of the study is to learn which group was more likely to save an edit and to make productive, unreverted edits.  Initial [[m:Research:VisualEditor's_effect_on_newly_registered_editors/May_2015_study#Results|results will be posted at Meta]] later this month.    
=== Recent improvements ===
'''Auto-fill features''' '''for citations''' are available at a few Wikipedias through the '''[[:mw:Citoid|citoid service]]'''.  Citoid takes a [[:en:URL|URL]] or [[:en:Digital object identifier|DOI]] for a reliable source, and returns a pre-filled, pre-formatted bibliographic citation.  If Citoid is enabled on your wiki, then the design of the citation workflow changed during May.  All citations are now created inside a single tool.  Inside that tool, choose the tab you want ({{int:citoid-citeFromIDDialog-mode-auto}}, {{int: citoid-citeFromIDDialog-mode-manual}}, or {{int:citoid-citeFromIDDialog-mode-reuse}}).  The cite button is now labeled with the word &quot;{{int:visualeditor-toolbar-cite-label}}&quot; rather than a book icon, and the autofill citation dialog now has a more meaningful label, &quot;{{Int:Citoid-citeFromIDDialog-lookup-button}}&quot;, for the submit button.

The '''link tool''' has been redesigned based on feedback from Wikipedia editors and user testing.  It now has two separate sections:  one for links to articles and one for external links. When you select a link, its pop-up context menu shows the name of the linked page, a thumbnail image from the linked page, Wikidata's description, and appropriate icons for disambiguation pages, redirect pages and empty pages (where applicable). Search results have been reduced to the first five pages.  Several bugs were fixed, including a dark highlight that appeared over the first match in the link inspector.  ([[phab:T98085|T98085]])

The '''special character inserter''' in VisualEditor now uses the same special character list as the wikitext editor.  Admins at each wiki can also create a custom section for frequently used characters at the top of the list.  Please read the instructions for customizing the list [[mw:VisualEditor/Special_characters|at mediawiki.org]].  Also, there is now a tooltip to describing each character in the special character inserter. ([[phab:T70425|T70425]])

Several improvements have been made to '''templates'''.  When you search for a template to insert, the list of results now contains descriptions of the templates. The parameter list inside the template dialog now remains open after inserting a parameter from the list, so that users don’t need to click on &quot;{{Int:visualeditor-dialog-transclusion-add-param}}&quot; each time they want to add another parameter.  ([[phab:T95696|T95696]]) The team added a '''new property for TemplateData''', &quot;{{int: templatedata-doc-param-example}}&quot;, for template parameters.  This optional, translatable property will show up when there is text describing how to use that parameter. ([[phab:T53049|T53049]])

The '''design''' of the main toolbar and several other elements have changed slightly, to be consistent with the MediaWiki theme.  In the Vector skin, individual items in the menu are separated visually by pale gray bars.  Buttons and menus on the toolbar can now contain both an icon and a text label, rather than just one or the other. This new design feature is being used for the cite button on wikis where the Citoid service is enabled.

The team has released a long-desired improvement to the handling of '''non-existent images'''.  If a non-existent image is linked in an article, then it is now visible in VisualEditor and can be selected, edited, replaced, or removed.

=== Let's work together ===
* Share your ideas and ask questions at [https://www.mediawiki.org/w/index.php?title=VisualEditor/Feedback&amp;lqt_method=talkpage_new_thread mw:VisualEditor/Feedback]. 
* The weekly task triage meetings continue to be open to volunteers, usually on Wednesday at 12:00 (noon) PDT (19:00 UTC).  Learn how to join the meetings and how to nominate bugs at [[:mw:VisualEditor/Weekly triage meetings|mw:VisualEditor/Weekly triage meetings]].  You do not need to attend the meeting to nominate a bug for consideration as a Q4 blocker, though.  Instead, go to Phabricator and &quot;associate&quot; the [[phab:tag/editing_department_2014_15_q4_blockers/|VisualEditor Q4 blocker project]] with the bug.  
* If your Wikivoyage, Wikibooks, Wikiversity, or other community wants to have VisualEditor made available by default to contributors, then please contact [[:m:User:Jdforrester (WMF)|James Forrester]]. 
* If you would like to request the Citoid automatic reference feature for your wiki, please post a request in the [[phab:tag/citoid/|Citoid project on Phabricator]]. Include links to the [[:mw:Help:TemplateData|TemplateData]]  for the most important citation templates on your wiki. 
*The team is planning the second VisualEditor-related &quot;translathon&quot; for July. Please follow [https://phabricator.wikimedia.org/T91108 this task on Phabricator] for details and updates! Announcements will follow in due course.

Subscribe, unsubscribe or change the page where this newsletter is delivered at [[:m:VisualEditor/Newsletter|Meta]].  If you aren't reading this in your favorite language, then please help us with translations!  Subscribe to the [[mail:translators-l|Translators mailing list]] or [https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=User_talk:Elitre_(WMF)&amp;action=edit&amp;section=new  contact us] directly, so that we can notify you when the next issue is ready. Thank you!

— &lt;span class=&quot;mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;[[:mw:User:Elitre (WMF)|Elitre (WMF)]]&lt;/span&gt;

&lt;/div&gt;13. jun. 2015 kl. 12:44 (CEST)
&lt;!-- Melding sendt av User:Elitre (WMF)@metawiki via listen http://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=VisualEditor/Newsletter/Wikis_with_VE&amp;oldid=12206605 --&gt;

== VisualEditor News #3—2015 ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;

&lt;div style=&quot;margin:0.5em;width:230px;{{#switch:ltr|rtl=float:left;margin-left:0;|#default=float:right;margin-right:0;}}border:1px solid #AAA;padding:0.5em;&quot;&gt;
[[File:VisualEditor-logo.svg|200x70px|center|alt=VisualEditor]]

'''Did you know?'''  
&lt;div class=&quot;thumbcaption&quot; style=&quot;font-size: 90%;&quot;&gt;
When you click on a link to an article, you now see more information:
&lt;br&gt;&lt;br&gt;
[[File:VisualEditor-context menu-link tool.png|alt=Screenshot showing the link tool's context menu|centre|frameless|230x230px]]
&lt;br&gt;
The link tool has been re-designed:  
&lt;br&gt;&lt;br&gt;
[[File:VisualEditor link tool 2015.png|alt=Screenshot of the link inspector|centre|frameless|230x230px]]
&lt;br&gt;
There are separate tabs for linking to internal and external pages.
[[:mw:Special:MyLanguage/VisualEditor/User guide|The user guide]] has more information about how to use VisualEditor.
&lt;/div&gt;&lt;/div&gt;

Since the last newsletter, the [[mw:VisualEditor|Editing Team]] has created new interfaces for the link and citation tools and fixed many bugs and changed some elements of the design.  Some of these bugs affected users of VisualEditor on mobile devices. Status reports are posted [[mw:VisualEditor/changelog|on mediawiki.org]]. The worklist for April through June is available [[phab:project/sprint/board/1113/|in Phabricator]]. 

A [[m:Research:VisualEditor's_effect_on_newly_registered_editors/May_2015_study|test of VisualEditor's effect on new editors]] at the English Wikipedia has just completed the first phase.  During this test, half of newly registered editors had VisualEditor automatically enabled, and half did not.  The main goal of the study is to learn which group was more likely to save an edit and to make productive, unreverted edits.  Initial [[m:Research:VisualEditor's_effect_on_newly_registered_editors/May_2015_study#Results|results will be posted at Meta]] later this month.    
=== Recent improvements ===
'''Auto-fill features''' '''for citations''' are available at a few Wikipedias through the '''[[:mw:Citoid|citoid service]]'''.  Citoid takes a [[:en:URL|URL]] or [[:en:Digital object identifier|DOI]] for a reliable source, and returns a pre-filled, pre-formatted bibliographic citation.  If Citoid is enabled on your wiki, then the design of the citation workflow changed during May.  All citations are now created inside a single tool.  Inside that tool, choose the tab you want ({{int:citoid-citeFromIDDialog-mode-auto}}, {{int: citoid-citeFromIDDialog-mode-manual}}, or {{int:citoid-citeFromIDDialog-mode-reuse}}).  The cite button is now labeled with the word &quot;{{int:visualeditor-toolbar-cite-label}}&quot; rather than a book icon, and the autofill citation dialog now has a more meaningful label, &quot;{{Int:Citoid-citeFromIDDialog-lookup-button}}&quot;, for the submit button.

The '''link tool''' has been redesigned based on feedback from Wikipedia editors and user testing.  It now has two separate sections:  one for links to articles and one for external links. When you select a link, its pop-up context menu shows the name of the linked page, a thumbnail image from the linked page, Wikidata's description, and appropriate icons for disambiguation pages, redirect pages and empty pages (where applicable). Search results have been reduced to the first five pages.  Several bugs were fixed, including a dark highlight that appeared over the first match in the link inspector.  ([[phab:T98085|T98085]])

The '''special character inserter''' in VisualEditor now uses the same special character list as the wikitext editor.  Admins at each wiki can also create a custom section for frequently used characters at the top of the list.  Please read the instructions for customizing the list [[mw:VisualEditor/Special_characters|at mediawiki.org]].  Also, there is now a tooltip to describing each character in the special character inserter. ([[phab:T70425|T70425]])

Several improvements have been made to '''templates'''.  When you search for a template to insert, the list of results now contains descriptions of the templates. The parameter list inside the template dialog now remains open after inserting a parameter from the list, so that users don’t need to click on &quot;{{Int:visualeditor-dialog-transclusion-add-param}}&quot; each time they want to add another parameter.  ([[phab:T95696|T95696]]) The team added a '''new property for TemplateData''', &quot;{{int: templatedata-doc-param-example}}&quot;, for template parameters.  This optional, translatable property will show up when there is text describing how to use that parameter. ([[phab:T53049|T53049]])

The '''design''' of the main toolbar and several other elements have changed slightly, to be consistent with the MediaWiki theme.  In the Vector skin, individual items in the menu are separated visually by pale gray bars.  Buttons and menus on the toolbar can now contain both an icon and a text label, rather than just one or the other. This new design feature is being used for the cite button on wikis where the Citoid service is enabled.

The team has released a long-desired improvement to the handling of '''non-existent images'''.  If a non-existent image is linked in an article, then it is now visible in VisualEditor and can be selected, edited, replaced, or removed.

=== Let's work together ===
* Share your ideas and ask questions at [https://www.mediawiki.org/w/index.php?title=VisualEditor/Feedback&amp;lqt_method=talkpage_new_thread mw:VisualEditor/Feedback]. 
* The weekly task triage meetings continue to be open to volunteers, usually on Wednesday at 12:00 (noon) PDT (19:00 UTC).  Learn how to join the meetings and how to nominate bugs at [[:mw:VisualEditor/Weekly triage meetings|mw:VisualEditor/Weekly triage meetings]].  You do not need to attend the meeting to nominate a bug for consideration as a Q4 blocker, though.  Instead, go to Phabricator and &quot;associate&quot; the [[phab:tag/editing_department_2014_15_q4_blockers/|VisualEditor Q4 blocker project]] with the bug.  
* If your Wikivoyage, Wikibooks, Wikiversity, or other community wants to have VisualEditor made available by default to contributors, then please contact [[:m:User:Jdforrester (WMF)|James Forrester]]. 
* If you would like to request the Citoid automatic reference feature for your wiki, please post a request in the [[phab:tag/citoid/|Citoid project on Phabricator]]. Include links to the [[:mw:Help:TemplateData|TemplateData]]  for the most important citation templates on your wiki. 
*The team is planning the second VisualEditor-related &quot;translathon&quot; for July. Please follow [https://phabricator.wikimedia.org/T91108 this task on Phabricator] for details and updates! Announcements will follow in due course.

Subscribe, unsubscribe or change the page where this newsletter is delivered at [[:m:VisualEditor/Newsletter|Meta]].  If you aren't reading this in your favorite language, then please help us with translations!  Subscribe to the [[mail:translators-l|Translators mailing list]] or [https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=User_talk:Elitre_(WMF)&amp;action=edit&amp;section=new  contact us] directly, so that we can notify you when the next issue is ready. Thank you!

— &lt;span class=&quot;mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;[[:mw:User:Elitre (WMF)|Elitre (WMF)]]&lt;/span&gt;

&lt;/div&gt;13. jun. 2015 kl. 14:16 (CEST)
&lt;!-- Melding sendt av User:Elitre (WMF)@metawiki via listen http://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=VisualEditor/Newsletter/Wikis_with_VE&amp;oldid=12206605 --&gt;

== HTTPS ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Apologies for writing in English.

Hi everyone.

Over the last few years, the Wikimedia Foundation has [http://blog.wikimedia.org/2013/08/01/future-https-wikimedia-projects/ been working] towards enabling [[m:Special:MyLanguage/HTTPS|HTTPS]] by default for all users, including unregistered ones, for better privacy and security for both readers and editors. This has taken a long time, as there were different aspects to take into account. Our servers haven't been ready to handle it. The Wikimedia Foundation has had to balance sometimes conflicting goals.

[https://blog.wikimedia.org/2015/06/12/securing-wikimedia-sites-with-https/ Forced HTTPS] has just been implemented on all Wikimedia projects. Some of you might already be aware of this, as a few Wikipedia language versions were converted to HTTPS last week and the then affected communities were notified.

Most of Wikimedia editors shouldn't be affected at all. If you edit as registered user, you've probably already had to log in through HTTPS. We'll keep an eye on this to make sure everything is working as it should. Do get in touch with [[:m:HTTPS#Help!|us]] if you have any problems after this change or contact me if you have any other questions.

/[[:m:User:Johan (WMF)|Johan (WMF)]]
&lt;/div&gt; 20. jun. 2015 kl. 00:00 (CEST)
&lt;!-- Melding sendt av User:Johan (WMF)@metawiki via listen https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=User:Johan_(WMF)/HTTPS_global_message_delivery&amp;oldid=12471979 --&gt;

== HTTPS ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Apologies for writing in English.

Hi everyone.

Over the last few years, the Wikimedia Foundation has [http://blog.wikimedia.org/2013/08/01/future-https-wikimedia-projects/ been working] towards enabling [[m:Special:MyLanguage/HTTPS|HTTPS]] by default for all users, including unregistered ones, for better privacy and security for both readers and editors. This has taken a long time, as there were different aspects to take into account. Our servers haven't been ready to handle it. The Wikimedia Foundation has had to balance sometimes conflicting goals.

[https://blog.wikimedia.org/2015/06/12/securing-wikimedia-sites-with-https/ Forced HTTPS] has just been implemented on all Wikimedia projects. Some of you might already be aware of this, as a few Wikipedia language versions were converted to HTTPS last week and the then affected communities were notified.

Most of Wikimedia editors shouldn't be affected at all. If you edit as registered user, you've probably already had to log in through HTTPS. We'll keep an eye on this to make sure everything is working as it should. Do get in touch with [[:m:HTTPS#Help!|us]] if you have any problems after this change or contact me if you have any other questions.

/[[:m:User:Johan (WMF)|Johan (WMF)]]
&lt;/div&gt; 20. jun. 2015 kl. 02:45 (CEST)
&lt;!-- Melding sendt av User:Johan (WMF)@metawiki via listen https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=User:Johan_(WMF)/HTTPS_global_message_delivery&amp;oldid=12471979 --&gt;

== Wikimedia-nytt, mai 2015 ==

&lt;div style=&quot;margin-top:10px; font-size:90%; padding-left:5px; font-family:Georgia, Palatino, Palatino Linotype, Times, Times New Roman, serif;&quot;&gt;''Her er de viktigste [[m:Special:MyLanguage/Wikimedia Highlights|toppnotisene]] fra '''[https://blog.wikimedia.org Wikimedia bloggen]''' for mai 2015''&lt;/div&gt;[[File:Wikimedia_Foundation_RGB_logo_with_text.svg|80px|right]]
*[[m:Wikimedia_Highlights,_May_2015/nb#Møt &quot;the Inspire&quot;- stipendiatene som arbeider for å utjevne kjønnsgapet på Wikimedia|Møt &quot;the Inspire&quot;- stipendiatene som arbeider for å utjevne kjønnsgapet på Wikimedia]]
*[[m:Wikimedia_Highlights,_May_2015/nb#&quot;A dark side of comedy&quot;: John Oliver ber TV-publikum om å vandalisere Wikipedia artikler U.S. politikere|&quot;A dark side of comedy&quot;: John Oliver ber TV-publikum om å vandalisere Wikipedia artikler U.S. politikere]]
*[[m:Wikimedia_Highlights,_May_2015/nb#&quot;Fundraising made in Germany&quot;: hva Wikimedia Deutschland har funnet fram til|&quot;Fundraising made in Germany&quot;: hva Wikimedia Deutschland har funnet fram til]]
*[[m:Wikimedia_Highlights,_May_2015/nb#Uzbekisk Wikipedias storbidragsyter: Kamarniso Vrandečić|Uzbekisk Wikipedias storbidragsyter: Kamarniso Vrandečić]]
*[[m:Wikimedia_Highlights,_May_2015/nb#Den aller første WikiArabia conference samler Wikipedianere i Tunis for å samle og dele erfaringer|Den aller første WikiArabia conference samler Wikipedianere i Tunis for å samle og dele erfaringer]]
*[[m:Wikimedia_Highlights,_May_2015/nb#Wikimania og forskjellen mellom online- og offline-kulturer|Wikimania og forskjellen mellom online- og offline-kulturer]]
&lt;div style=&quot;margin-top:10px; font-size:90%; padding-left:5px; font-family:Georgia, Palatino, Palatino Linotype, Times, Times New Roman, serif;&quot;&gt;'''[[m:Special:MyLanguage/Wikimedia Highlights|About]]''' &amp;middot; [[m:Global message delivery/Targets/Wikimedia Highlights|Subscribe]] &amp;middot; &lt;small&gt;Distributed via [[m:Special:Mylanguage/MassMessage|MassMessage]] (wrong page? [[m:Distribution list/Global message delivery|Correct it here]])&lt;/small&gt;, 23. jun. 2015 kl. 20:45 (CEST)&lt;/div&gt;
&lt;!-- Melding sendt av User:ASherman (WMF)@metawiki via listen https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Distribution_list/Global_message_delivery/no&amp;oldid=6909960 --&gt;

== Proposal to create PNG thumbnails of static GIF images ==

&lt;div lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot; class=&quot;mw-content-ltr&quot;&gt;

[[File:(R)-3-phenyl-cyclohanone.gif|255px|thumb|The thumbnail of this gif is of really bad quality.]]
[[File:(R)-3-phenyl-cyclohanone.png|255px|thumb|How a PNG thumb of this GIF would look like]]

There is a [[w:c:Commons:Village_pump/Proposals#Create_PNG_thumbnails_of_static_GIF_images|proposal]] at the Commons Village Pump requesting feedback about the thumbnails of static GIF images: It states that static GIF files should have their thumbnails created in PNG. The advantages of PNG over GIF would be visible especially with GIF images using an alpha channel. (compare the thumbnails on the side)

This change would affect all wikis, so if you support/oppose or want to give general feedback/concerns, please post them to the [[w:c:Commons:Village_pump/Proposals#Create_PNG_thumbnails_of_static_GIF_images|proposal page]]. Thank you. --[[w:c:User:McZusatz|McZusatz]] ([[w:c:User talk:McZusatz|talk]]) &amp; [[Bruker:MediaWiki message delivery|MediaWiki message delivery]] ([[Brukerdiskusjon:MediaWiki message delivery|diskusjon]]) 24. jul. 2015 kl. 07:07 (CEST)

&lt;/div&gt;
&lt;!-- Melding sendt av User:-revi@metawiki via listen https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Distribution_list/Global_message_delivery&amp;oldid=12485605 --&gt;

== Proposal to create PNG thumbnails of static GIF images ==

&lt;div lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot; class=&quot;mw-content-ltr&quot;&gt;

[[File:(R)-3-phenyl-cyclohanone.gif|255px|thumb|The thumbnail of this gif is of really bad quality.]]
[[File:(R)-3-phenyl-cyclohanone.png|255px|thumb|How a PNG thumb of this GIF would look like]]

There is a [[w:c:Commons:Village_pump/Proposals#Create_PNG_thumbnails_of_static_GIF_images|proposal]] at the Commons Village Pump requesting feedback about the thumbnails of static GIF images: It states that static GIF files should have their thumbnails created in PNG. The advantages of PNG over GIF would be visible especially with GIF images using an alpha channel. (compare the thumbnails on the side)

This change would affect all wikis, so if you support/oppose or want to give general feedback/concerns, please post them to the [[w:c:Commons:Village_pump/Proposals#Create_PNG_thumbnails_of_static_GIF_images|proposal page]]. Thank you. --[[w:c:User:McZusatz|McZusatz]] ([[w:c:User talk:McZusatz|talk]]) &amp; [[Bruker:MediaWiki message delivery|MediaWiki message delivery]] ([[Brukerdiskusjon:MediaWiki message delivery|diskusjon]]) 24. jul. 2015 kl. 08:53 (CEST)

&lt;/div&gt;
&lt;!-- Melding sendt av User:-revi@metawiki via listen https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Distribution_list/Global_message_delivery&amp;oldid=12485605 --&gt;

== What does a Healthy Community look like to you? ==

&lt;div lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot; class=&quot;mw-content-ltr&quot;&gt;
[[File:Community Health Cover art News portal.png|300px|right]]
Hi, &lt;br&gt;
The Community Engagement department at the Wikimedia Foundation has launched a new learning campaign. The WMF wants to record community impressions about what makes a healthy online community.
Share your views and/or create a drawing and take a chance to win a Wikimania 2016 scholarship!
Join the WMF as we begin a conversation about Community Health. Contribute a drawing or answer the questions [[meta:Grants:Evaluation/Community Health learning campaign|on the campaign's page.]]
=== Why get involved? ===
'''The world is changing. The way we relate to knowledge is transforming.''' As the next billion people come online, the Wikimedia movement is working to bring more users on the wiki projects. The way we interact and collaborate online are key to building sustainable projects. How accessible are Wikimedia projects to newcomers today? Are we helping each other learn?
&lt;br/&gt;
Share your views on this matter that affects us all!
&lt;br&gt;
'''We invite everyone to take part in this learning campaign. Wikimedia Foundation will distribute one Wikimania Scholarship 2016 among those participants who are eligible.''' 

=== More information ===
* All participants must have a registered user of at least one month antiquity on any Wikimedia project before the starting date of the campaign. 
* &lt;span style=&quot;border-bottom:1px dotted&quot;&gt; All eligible contributions must be done until '''August 23, 2015 at &lt;nowiki&gt;23:59&lt;/nowiki&gt; UTC''' &lt;/span&gt;
* &lt;big&gt; Wiki link: '''[[meta:Grants:Evaluation/Community Health learning campaign|Community Health learning campaign]]''' &lt;/big&gt;
* URL https://meta.wikimedia.org/wiki/Grants:Evaluation/Community_Health_learning_campaign 
* Contact: [[meta:user:MCruz (WMF)|María Cruz]] / Twitter: {{@}}WikiEval #CommunityHealth / email: eval{{@}}wikimedia{{dot}}org
&lt;br&gt;

Happy editing! 
&lt;br&gt;
&lt;br&gt;
[[Bruker:MediaWiki message delivery|MediaWiki message delivery]] ([[Brukerdiskusjon:MediaWiki message delivery|diskusjon]]) 1. aug. 2015 kl. 01:43 (CEST)

&lt;/div&gt;
&lt;!-- Melding sendt av User:MCruz (WMF)@metawiki via listen https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Distribution_list/Global_message_delivery&amp;oldid=12909005 --&gt;

== VisualEditor News #4—2015 ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
''[[:m:Special:MyLanguage/VisualEditor/Newsletter/2015/August|Read this in another language]]  •  [[:m:VisualEditor/Newsletter|Subscription list for this multilingual newsletter]]''

&lt;div style=&quot;margin:0.5em;width:230px;{{#switch:ltr|rtl=float:left;margin-left:0;|#default=float:right;margin-right:0;}}border:1px solid #AAA;padding:0.5em;&quot;&gt;
[[File:VisualEditor-logo.svg|200x70px|center|alt=VisualEditor]]
'''Did you know?'''  
&lt;div class=&quot;thumbcaption&quot; style=&quot;font-size: 90%;&quot;&gt;  
You can add quotations marks before and after a title or phrase with a single click.

Select the relevant text.  Find the correct quotations marks in the special character inserter tool (marked as Ω in the toolbar).&lt;br&gt;&lt;br&gt;
[[File:VisualEditor Special character inserter quotation 2.png|alt=Screenshot showing the special character tool, selected text, and the special character that will be inserted|centre|frameless|230px]]
&lt;br&gt;
Click the button.  VisualEditor will add the quotation marks on either side of the text you selected.&lt;br&gt;&lt;br&gt;
[[File:VisualEditor Special character inserter quotation 3.png|alt=Screenshot showing the special character tool and the same text after the special character has been inserted|centre|frameless|230px]]
&lt;br&gt;
You can read and help translate [[:mw:Special:MyLanguage/VisualEditor/User guide|the user guide]], which has more information about how to use VisualEditor.
&lt;/div&gt;&lt;/div&gt;

Since the last newsletter, the [[mw:VisualEditor|Editing Team]] have been working on mobile phone support. They have fixed many bugs and improved language support.  They post weekly status reports [[mw:VisualEditor/changelog|on mediawiki.org]]. Their workboard is available [[phab:project/board/483/|in Phabricator]].  Their [[mediawikiwiki:VisualEditor/Current_priorities|current priorities]] are improving language support and functionality on mobile devices.   

=== Wikimania ===
The team attended Wikimania 2015 in Mexico City. There they participated in the Hackathon and met with individuals and groups of users. They also made several presentations about [[c:File:How_we_made_VisualEditor_faster.pdf|VisualEditor]] and the [[:c:File:Wikimania_2015_–_Editing_Department_–_Beyond_Editing.pdf|future of editing]]. 

Following Wikimania, we announced winners for the [https://translatewiki.net/wiki/Project:VisualEditor/2015_Translathon VisualEditor 2015 Translathon]. Our thanks and congratulations to users ''Halan-tul'', ''Renessaince'', ''&lt;span lang=&quot;ne&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;जनक राज भट्ट&lt;/span&gt; (Janak Bhatta)'', ''Vahe Gharakhanyan'', ''Warrakkk'', and ''Eduardogobi''.

For '''interface messages''' (translated at [https://translatewiki.net translatewiki.net]), we saw the initiative affecting 42 languages. The average progress in translations across all languages was 56.5% before the translathon, and 78.2% after ('''+21.7%'''). In particular, Sakha improved from 12.2% to 94.2%; Brazilian Portuguese went from 50.6% to 100%; Taraškievica went from 44.9% to 85.3%; Doteli went from 1.3% to 41.2%. Also, while 1.7% of the messages were outdated across all languages before the translathon, the percentage dropped to 0.8% afterwards (-0.9%).   

For '''documentation messages''' (on mediawiki.org), we saw the initiative affecting 24 languages. The average progress in translations across all languages was 26.6% before translathon, and 46.9% after ('''+20.3%''').  There were particularly notable achievements for three languages. Armenian improved from 1% to 99%; Swedish, from 21% to 99%, and Brazilian Portuguese, from 34% to 83%. Outdated translations across all languages were reduced from 8.4% before translathon to 4.8% afterwards (-3.6%).   

[https://translatewiki.net/wiki/Project:VisualEditor/2015_Translathon#Graphs_(interface_messages_only) We published some graphs] showing the effect of the event on the Translathon page. We thank the translators for participating and the translatewiki.net staff for facilitating this initiative.   

=== Recent improvements ===
'''Auto-fill features for citations''' can be enabled on each Wikipedia.  The tool uses the '''[[:mw:Citoid|citoid service]]''' to convert a [[:en:URL|URL]] or [[:en:Digital object identifier|DOI]] into a pre-filled, pre-formatted bibliographic citation. You can see an animated GIF of the quick, [[mediawikiwiki:Special:MyLanguage/VisualEditor/GIFs#Auto-citing_a_source|simple process at mediawiki.org]].  So far, about a dozen Wikipedias have enabled the auto-citation tool.  To enable it for your wiki, follow the [[mediawikiwiki:Special:MyLanguage/Citoid/Enabling_Citoid_on_your_wiki|instructions at mediawiki.org]].

Your wiki can customize the first section of the '''special character inserter''' in VisualEditor. Please follow the [[mw:Special:MyLanguage/VisualEditor/Special_characters|instructions at mediawiki.org]] to put the characters you want at the top. 
In other changes, if you need to fill in a [[:mw:CAPTCHA|CAPTCHA]] and get it wrong, then you can click to get a new one to complete.  VisualEditor can now display and edit [[mediawikiwiki:Extension:Graph|Vega-based graphs]]. If you use the Monobook skin, VisualEditor's appearance is now more consistent with other software.     

=== Future changes ===
The team will be changing the '''appearance of selected links''' inside VisualEditor. The purpose is to make it easy to see whether your cursor is inside or outside the link.  When you select a link, the link label (the words shown on the page) will be enclosed in a faint box.  If you place your cursor inside the box, then your changes to the link label will be part of the link.  If you place your cursor outside the box, then it will not.  This will make it easy to know when new characters will be added to the link and when they will not.

On the English Wikipedia, 10% of newly created accounts are now offered both the visual and the wikitext editors.  A [[m:Research:VisualEditor's_effect_on_newly_registered_editors/May_2015_study|recent controlled trial]] showed no significant difference in survival or productivity for new users in the short term.  New users with access to VisualEditor were very slightly less likely to produce results that needed reverting.  You can learn more about this by watching a video of the [[mediawikiwiki:Wikimedia_Research/Showcase#July_2015|July 2015 Wikimedia Research Showcase]].  The proportion of new accounts with access to both editing environments will be gradually increased over time. Eventually all new users have the choice  between the two editing environments.

=== Let's work together ===
* Share your ideas and ask questions at [[:mw:VisualEditor/Feedback|mw:VisualEditor/Feedback]].  This feedback page is now using [[mw:Flow|Flow]] instead of LiquidThreads.
* &lt;mark&gt;Can you read and type in Korean or Japanese?&lt;/mark&gt; Language engineer [[mw:User:DChan (WMF)|David Chan]]  needs people who know which tools people use to type in some languages. If you speak Japanese or Korean, you can help him test support for these languages. Please see the instructions at [[mw:VisualEditor/IME Testing#What to test|mediawiki.org]] if you can help.  
* If your wiki would like '''VisualEditor enabled on another namespace''', you can file a request in Phabricator. Please include a link to a community discussion about the requested change.
* Please file requests for language-appropriate &quot;{{Int:visualeditor-annotationbutton-bold-tooltip}}&quot; and &quot;{{Int:visualeditor-annotationbutton-italic-tooltip}}&quot; icons for the styling menu [https://phabricator.wikimedia.org/maniphest/task/create/?projects=PHID-PROJ-dafezmpv6huxg3taml24 in Phabricator].   
* The design research team wants to see how real editors work. Please [https://jfe.qualtrics.com/form/SV_6R04ammTX8uoJFP sign up for their research program]. 
* The weekly task triage meetings continue to be open to volunteers, usually on Tuesdays at 12:00 (noon) PDT (19:00 UTC).  Learn how to join the meetings and how to nominate bugs at [[:mw:VisualEditor/Weekly triage meetings|mw:VisualEditor/Weekly triage meetings]].  You do not need to attend the meeting to nominate a bug for consideration as a Q1 blocker, though.  Instead, go to Phabricator and &quot;associate&quot; the main [[phab:project/profile/483/|VisualEditor project]] with the bug. 

If you aren't reading this in your favorite language, then please help us with translations!  Subscribe to the [[mail:translators-l|Translators mailing list]] or [https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=User_talk:Elitre_(WMF)&amp;action=edit&amp;section=new  contact us] directly, so that we can notify you when the next issue is ready. Thank you!
&lt;/div&gt; —[[:mw:User:Elitre (WMF)|Elitre (WMF)]], 15. aug. 2015 kl. 00:28 (CEST)
&lt;!-- Melding sendt av User:Elitre (WMF)@metawiki via listen https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=VisualEditor/Newsletter/Wikis_with_VE&amp;oldid=12980645 --&gt;

== VisualEditor News #4—2015 ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
''[[:m:Special:MyLanguage/VisualEditor/Newsletter/2015/August|Read this in another language]]  •  [[:m:VisualEditor/Newsletter|Subscription list for this multilingual newsletter]]''

&lt;div style=&quot;margin:0.5em;width:230px;{{#switch:ltr|rtl=float:left;margin-left:0;|#default=float:right;margin-right:0;}}border:1px solid #AAA;padding:0.5em;&quot;&gt;
[[File:VisualEditor-logo.svg|200x70px|center|alt=VisualEditor]]
'''Did you know?'''  
&lt;div class=&quot;thumbcaption&quot; style=&quot;font-size: 90%;&quot;&gt;  
You can add quotations marks before and after a title or phrase with a single click.

Select the relevant text.  Find the correct quotations marks in the special character inserter tool (marked as Ω in the toolbar).&lt;br&gt;&lt;br&gt;
[[File:VisualEditor Special character inserter quotation 2.png|alt=Screenshot showing the special character tool, selected text, and the special character that will be inserted|centre|frameless|230px]]
&lt;br&gt;
Click the button.  VisualEditor will add the quotation marks on either side of the text you selected.&lt;br&gt;&lt;br&gt;
[[File:VisualEditor Special character inserter quotation 3.png|alt=Screenshot showing the special character tool and the same text after the special character has been inserted|centre|frameless|230px]]
&lt;br&gt;
You can read and help translate [[:mw:Special:MyLanguage/VisualEditor/User guide|the user guide]], which has more information about how to use VisualEditor.
&lt;/div&gt;&lt;/div&gt;

Since the last newsletter, the [[mw:VisualEditor|Editing Team]] have been working on mobile phone support. They have fixed many bugs and improved language support.  They post weekly status reports [[mw:VisualEditor/changelog|on mediawiki.org]]. Their workboard is available [[phab:project/board/483/|in Phabricator]].  Their [[mediawikiwiki:VisualEditor/Current_priorities|current priorities]] are improving language support and functionality on mobile devices.   

=== Wikimania ===
The team attended Wikimania 2015 in Mexico City. There they participated in the Hackathon and met with individuals and groups of users. They also made several presentations about [[c:File:How_we_made_VisualEditor_faster.pdf|VisualEditor]] and the [[:c:File:Wikimania_2015_–_Editing_Department_–_Beyond_Editing.pdf|future of editing]]. 

Following Wikimania, we announced winners for the [https://translatewiki.net/wiki/Project:VisualEditor/2015_Translathon VisualEditor 2015 Translathon]. Our thanks and congratulations to users ''Halan-tul'', ''Renessaince'', ''&lt;span lang=&quot;ne&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;जनक राज भट्ट&lt;/span&gt; (Janak Bhatta)'', ''Vahe Gharakhanyan'', ''Warrakkk'', and ''Eduardogobi''.

For '''interface messages''' (translated at [https://translatewiki.net translatewiki.net]), we saw the initiative affecting 42 languages. The average progress in translations across all languages was 56.5% before the translathon, and 78.2% after ('''+21.7%'''). In particular, Sakha improved from 12.2% to 94.2%; Brazilian Portuguese went from 50.6% to 100%; Taraškievica went from 44.9% to 85.3%; Doteli went from 1.3% to 41.2%. Also, while 1.7% of the messages were outdated across all languages before the translathon, the percentage dropped to 0.8% afterwards (-0.9%).   

For '''documentation messages''' (on mediawiki.org), we saw the initiative affecting 24 languages. The average progress in translations across all languages was 26.6% before translathon, and 46.9% after ('''+20.3%''').  There were particularly notable achievements for three languages. Armenian improved from 1% to 99%; Swedish, from 21% to 99%, and Brazilian Portuguese, from 34% to 83%. Outdated translations across all languages were reduced from 8.4% before translathon to 4.8% afterwards (-3.6%).   

[https://translatewiki.net/wiki/Project:VisualEditor/2015_Translathon#Graphs_(interface_messages_only) We published some graphs] showing the effect of the event on the Translathon page. We thank the translators for participating and the translatewiki.net staff for facilitating this initiative.   

=== Recent improvements ===
'''Auto-fill features for citations''' can be enabled on each Wikipedia.  The tool uses the '''[[:mw:Citoid|citoid service]]''' to convert a [[:en:URL|URL]] or [[:en:Digital object identifier|DOI]] into a pre-filled, pre-formatted bibliographic citation. You can see an animated GIF of the quick, [[mediawikiwiki:Special:MyLanguage/VisualEditor/GIFs#Auto-citing_a_source|simple process at mediawiki.org]].  So far, about a dozen Wikipedias have enabled the auto-citation tool.  To enable it for your wiki, follow the [[mediawikiwiki:Special:MyLanguage/Citoid/Enabling_Citoid_on_your_wiki|instructions at mediawiki.org]].

Your wiki can customize the first section of the '''special character inserter''' in VisualEditor. Please follow the [[mw:Special:MyLanguage/VisualEditor/Special_characters|instructions at mediawiki.org]] to put the characters you want at the top. 
In other changes, if you need to fill in a [[:mw:CAPTCHA|CAPTCHA]] and get it wrong, then you can click to get a new one to complete.  VisualEditor can now display and edit [[mediawikiwiki:Extension:Graph|Vega-based graphs]]. If you use the Monobook skin, VisualEditor's appearance is now more consistent with other software.     

=== Future changes ===
The team will be changing the '''appearance of selected links''' inside VisualEditor. The purpose is to make it easy to see whether your cursor is inside or outside the link.  When you select a link, the link label (the words shown on the page) will be enclosed in a faint box.  If you place your cursor inside the box, then your changes to the link label will be part of the link.  If you place your cursor outside the box, then it will not.  This will make it easy to know when new characters will be added to the link and when they will not.

On the English Wikipedia, 10% of newly created accounts are now offered both the visual and the wikitext editors.  A [[m:Research:VisualEditor's_effect_on_newly_registered_editors/May_2015_study|recent controlled trial]] showed no significant difference in survival or productivity for new users in the short term.  New users with access to VisualEditor were very slightly less likely to produce results that needed reverting.  You can learn more about this by watching a video of the [[mediawikiwiki:Wikimedia_Research/Showcase#July_2015|July 2015 Wikimedia Research Showcase]].  The proportion of new accounts with access to both editing environments will be gradually increased over time. Eventually all new users have the choice  between the two editing environments.

=== Let's work together ===
* Share your ideas and ask questions at [[:mw:VisualEditor/Feedback|mw:VisualEditor/Feedback]].  This feedback page is now using [[mw:Flow|Flow]] instead of LiquidThreads.
* &lt;mark&gt;Can you read and type in Korean or Japanese?&lt;/mark&gt; Language engineer [[mw:User:DChan (WMF)|David Chan]]  needs people who know which tools people use to type in some languages. If you speak Japanese or Korean, you can help him test support for these languages. Please see the instructions at [[mw:VisualEditor/IME Testing#What to test|mediawiki.org]] if you can help.  
* If your wiki would like '''VisualEditor enabled on another namespace''', you can file a request in Phabricator. Please include a link to a community discussion about the requested change.
* Please file requests for language-appropriate &quot;{{Int:visualeditor-annotationbutton-bold-tooltip}}&quot; and &quot;{{Int:visualeditor-annotationbutton-italic-tooltip}}&quot; icons for the styling menu [https://phabricator.wikimedia.org/maniphest/task/create/?projects=PHID-PROJ-dafezmpv6huxg3taml24 in Phabricator].   
* The design research team wants to see how real editors work. Please [https://jfe.qualtrics.com/form/SV_6R04ammTX8uoJFP sign up for their research program]. 
* The weekly task triage meetings continue to be open to volunteers, usually on Tuesdays at 12:00 (noon) PDT (19:00 UTC).  Learn how to join the meetings and how to nominate bugs at [[:mw:VisualEditor/Weekly triage meetings|mw:VisualEditor/Weekly triage meetings]].  You do not need to attend the meeting to nominate a bug for consideration as a Q1 blocker, though.  Instead, go to Phabricator and &quot;associate&quot; the main [[phab:project/profile/483/|VisualEditor project]] with the bug. 

If you aren't reading this in your favorite language, then please help us with translations!  Subscribe to the [[mail:translators-l|Translators mailing list]] or [https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=User_talk:Elitre_(WMF)&amp;action=edit&amp;section=new  contact us] directly, so that we can notify you when the next issue is ready. Thank you!
&lt;/div&gt; —[[:mw:User:Elitre (WMF)|Elitre (WMF)]], 15. aug. 2015 kl. 04:40 (CEST)
&lt;!-- Melding sendt av User:Elitre (WMF)@metawiki via listen https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=VisualEditor/Newsletter/Wikis_with_VE&amp;oldid=12980645 --&gt;

== How can we improve Wikimedia grants to support you better? ==

''My apologies for posting this message in English. Please help translate it if you can.''

Hello,

The Wikimedia Foundation would like your feedback about how we can '''[[m:Grants:IdeaLab/Reimagining WMF grants|reimagine Wikimedia Foundation grants]]''', to better support people and ideas in your Wikimedia project.  Ways to participate:

*Respond to questions on [[m:Grants talk:IdeaLab/Reimagining WMF grants|the discussion page of the idea]].
*Join a [[m:Grants:IdeaLab/Events#Upcoming_events|small group conversation]].   
*Learn more about [[m:Grants:IdeaLab/Reimagining WMF grants/Consultation|this consultation]].
Feedback is welcome in any language.

With thanks,

[[m:User:I JethroBT (WMF)|I JethroBT (WMF)]], [[m:Community Resources|Community Resources]], Wikimedia Foundation.

([[m:Grants:IdeaLab/Reimagining WMF grants/ProjectTargets|''Opt-out Instructions'']]) &lt;small&gt;This message was sent by [[m:User:I JethroBT (WMF)|I JethroBT (WMF)]] through [[m:User:MediaWiki message delivery|MediaWiki message delivery]].&lt;/small&gt;
19. aug. 2015 kl. 01:08 (CEST)
&lt;!-- Melding sendt av User:I JethroBT (WMF)@metawiki via listen https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Grants:IdeaLab/Reimagining_WMF_grants/ProjectTargets&amp;oldid=13196071 --&gt;

== How can we improve Wikimedia grants to support you better? ==

''My apologies for posting this message in English. Please help translate it if you can.''

Hello,

The Wikimedia Foundation would like your feedback about how we can '''[[Grants:IdeaLab/Reimagining WMF grants|reimagine Wikimedia Foundation grants]]''', to better support people and ideas in your Wikimedia project.  Ways to participate:

*Respond to questions on [[Grants talk:IdeaLab/Reimagining WMF grants|the discussion page of the idea]].
*Join a [[Grants:IdeaLab/Events#Upcoming_events|small group conversation]].   
*Learn more about [[Grants:IdeaLab/Reimagining WMF grants/Consultation|this consultation]].
Feedback is welcome in any language.

With thanks,

[[User:I JethroBT (WMF)|I JethroBT (WMF)]], [[Community Resources]], Wikimedia Foundation.

([[Grants:IdeaLab/Reimagining WMF grants/ProjectTargets|''Opt-out Instructions'']]) &lt;small&gt;This message was sent by {{user|I JethroBT (WMF)}} through [[User:MediaWiki message delivery|MediaWiki message delivery]].&lt;/small&gt; 19. aug. 2015 kl. 03:27 (CEST)
&lt;!-- Melding sendt av User:I JethroBT (WMF)@metawiki via listen https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Grants:IdeaLab/Reimagining_WMF_grants/ProjectTargets&amp;oldid=13196071 --&gt;

== Introducing the Wikimedia public policy site ==

Hi all,

We are excited to introduce a new Wikimedia Public Policy site. The site includes resources and position statements on access, copyright, censorship, intermediary liability, and privacy. The site explains how good public policy supports the Wikimedia projects, editors, and mission.

Visit the public policy portal: https://policy.wikimedia.org/

Please help translate the [[m:Public policy|statements on Meta Wiki]]. You can [http://blog.wikimedia.org/2015/09/02/new-wikimedia-public-policy-site/ read more on the Wikimedia blog].

Thanks,

[[m:User:YWelinder (WMF)|Yana]] and [[m:User:Slaporte (WMF)|Stephen]] ([[m:User talk:Slaporte (WMF)|Talk]]) 2. sep. 2015 kl. 20:12 (CEST)

''(Sent with the [[m:MassMessage#Global_message_delivery|Global message delivery system]])''
&lt;!-- Melding sendt av User:Slaporte (WMF)@metawiki via listen https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=User:Slaporte_(WMF)/Announcing_public_policy_site&amp;oldid=13439030 --&gt;

== Introducing the Wikimedia public policy site ==

Hi all,

We are excited to introduce a new Wikimedia Public Policy site. The site includes resources and position statements on access, copyright, censorship, intermediary liability, and privacy. The site explains how good public policy supports the Wikimedia projects, editors, and mission.

Visit the public policy portal: https://policy.wikimedia.org/

Please help translate the [[m:Public policy|statements on Meta Wiki]]. You can [http://blog.wikimedia.org/2015/09/02/new-wikimedia-public-policy-site/ read more on the Wikimedia blog].

Thanks,

[[m:User:YWelinder (WMF)|Yana]] and [[m:User:Slaporte (WMF)|Stephen]] ([[m:User talk:Slaporte (WMF)|Talk]]) 2. sep. 2015 kl. 21:31 (CEST)

''(Sent with the [[m:MassMessage#Global_message_delivery|Global message delivery system]])''
&lt;!-- Melding sendt av User:Slaporte (WMF)@metawiki via listen https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=User:Slaporte_(WMF)/Announcing_public_policy_site&amp;oldid=13439030 --&gt;

== Open call for Individual Engagement Grants ==

''My apologies for posting this message in English. Please help translate it if you can.''

Greetings!  The '''[[m:IEG|Individual Engagement Grants program]] is accepting proposals''' until September 29th to fund new tools, community-building processes, and other experimental ideas that enhance the work of Wikimedia volunteers.  Whether you need a small or large amount of funds (up to $30,000 USD), Individual Engagement Grants can support you and your team’s project development time in addition to project expenses such as materials, travel, and rental space.

*[[m:Grants:IEG#ieg-apply|'''Submit''' a grant request]]
*[[m:Grants:IdeaLab|'''Get help''' with your proposal in IdeaLab]] or [[m:Grants:IdeaLab/Events#Upcoming_events|an upcoming Hangout session]]
*[[m:Grants:IEG#ieg-engaging|'''Learn from examples''' of completed Individual Engagement Grants]]

Thanks,

[[m:User:I JethroBT (WMF)|I JethroBT (WMF)]], [[m:Community Resources|Community Resources]], Wikimedia Foundation. 4. sep. 2015 kl. 22:52 (CEST)

([[m:User:I JethroBT (WMF)/IEG 2015 Targets|''Opt-out Instructions'']]) &lt;small&gt;This message was sent by [[m:User:I JethroBT (WMF)|I JethroBT (WMF)]] ([[m:User talk:I JethroBT (WMF)|talk]]) through [[m:User:MediaWiki message delivery|MediaWiki message delivery]].&lt;/small&gt;
&lt;!-- Melding sendt av User:I JethroBT (WMF)@metawiki via listen https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=User:I_JethroBT_(WMF)/IEG_2015_Targets&amp;oldid=13476366 --&gt;

== Open call for Individual Engagement Grants ==

''My apologies for posting this message in English. Please help translate it if you can.''

Greetings!  The '''[[m:IEG|Individual Engagement Grants program]] is accepting proposals''' until September 29th to fund new tools, community-building processes, and other experimental ideas that enhance the work of Wikimedia volunteers.  Whether you need a small or large amount of funds (up to $30,000 USD), Individual Engagement Grants can support you and your team’s project development time in addition to project expenses such as materials, travel, and rental space.

*[[m:Grants:IEG#ieg-apply|'''Submit''' a grant request]]
*[[m:Grants:IdeaLab|'''Get help''' with your proposal in IdeaLab]] or [[m:Grants:IdeaLab/Events#Upcoming_events|an upcoming Hangout session]]
*[[m:Grants:IEG#ieg-engaging|'''Learn from examples''' of completed Individual Engagement Grants]]

Thanks,

[[m:User:I JethroBT (WMF)|I JethroBT (WMF)]], [[m:Community Resources|Community Resources]], Wikimedia Foundation. 5. sep. 2015 kl. 00:03 (CEST)

([[m:User:I JethroBT (WMF)/IEG 2015 Targets|''Opt-out Instructions'']]) &lt;small&gt;This message was sent by [[m:User:I JethroBT (WMF)|I JethroBT (WMF)]] ([[m:User talk:I JethroBT (WMF)|talk]]) through [[m:User:MediaWiki message delivery|MediaWiki message delivery]].&lt;/small&gt;
&lt;!-- Melding sendt av User:I JethroBT (WMF)@metawiki via listen https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=User:I_JethroBT_(WMF)/IEG_2015_Targets&amp;oldid=13476366 --&gt;

== Wikidata data access is coming ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hi everyone,

Many Wikimedia projects already have access to [[d:|Wikidata]] and make good use of it to improve their content. You already have access to the interwiki link part of Wikidata. I wanted to let you know that your project will be among the next to receive access to the actual data on Wikidata. It is currently scheduled for September 22nd. From then on you can use data from Wikidata either via the property parser function or Lua. 

I hope we'll be able to support you well with structured data. If you have questions please come to [[d:Wikidata:Wikibooks]].


Cheers [[:d:User:Lydia Pintscher (WMDE)|Lydia Pintscher (WMDE)]] 9. sep. 2015 kl. 18:12 (CEST)
&lt;/div&gt;
&lt;!-- Melding sendt av User:Lydia Pintscher (WMDE)@metawiki via listen https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=User:Lydia_Pintscher_(WMDE)/Distribution_List&amp;oldid=13546514 --&gt;

== Wikidata data access is here ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
A while ago I announced that you'll be among the next projects to get access to Wikidata's data. This has now happened. You can access the data via a parser function (#property) and Lua. For more information and to ask questions please come to [[d:Wikidata:Wikibooks]].

I hope you'll be able to do great things with this and that it will make your life easier in the long-run.

Cheers [[:d:User:Lydia Pintscher (WMDE)|Lydia Pintscher (WMDE)]] 22. sep. 2015 kl. 17:48 (CEST)
&lt;/div&gt;
&lt;!-- Melding sendt av User:Lydia Pintscher (WMDE)@metawiki via listen https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=User:Lydia_Pintscher_(WMDE)/Distribution_List&amp;oldid=13750444 --&gt;

== Only one week left for Individual Engagement Grant proposals! ==

(Apologies for using English below, please help translate if you are able.)

'''There is still one week left to submit [[m:IEG|Individual Engagement Grant]] (IEG) proposals''' before the September 29th deadline.  If you have ideas for new tools, community-building processes, and other experimental projects that enhance the work of Wikimedia volunteers, start your proposal today!  Please encourage others who have great ideas to apply as well.  Support is available if you want help turning your idea into a grant request.
*[[m:Grants:IEG#ieg-apply|'''Submit''' a grant request]]
*[[m:Grants:IdeaLab|'''Get help''' with your proposal in IdeaLab]]
*[[m:Grants:IEG#ieg-engaging|'''Learn from examples''' of completed Individual Engagement Grants]]

[[m:User:I JethroBT (WMF)|I JethroBT (WMF)]], [[m:Community Resources|Community Resources]] 22. sep. 2015 kl. 23:01 (CEST)
&lt;!-- Melding sendt av User:I JethroBT (WMF)@metawiki via listen https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=User:I_JethroBT_(WMF)/IEG_2015_Targets&amp;oldid=13754911 --&gt;

== Reimagining WMF grants report ==

''(My apologies for using English here, please help translate if you are able.)''

Last month, we asked for community feedback on [[m:Grants:IdeaLab/Reimagining WMF grants| a proposal to change the structure of WMF grant programs]]. Thanks to the 200+ people who participated!  '''[[m:Grants:IdeaLab/Reimagining_WMF_grants/Outcomes|
A report]]''' on what we learned and changed based on this consultation is now available.

Come read about the findings and next steps as WMF’s Community Resources team begins to implement changes based on your feedback. Your questions and comments are welcome on [[m:Grants talk:IdeaLab/Reimagining WMF grants/Outcomes|the outcomes discussion page]].

With thanks, [[m:User:I JethroBT (WMF)|I JethroBT (WMF)]] 28. sep. 2015 kl. 18:56 (CEST)
&lt;!-- Melding sendt av User:I JethroBT (WMF)@metawiki via listen https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Grants:IdeaLab/Reimagining_WMF_grants/ProjectTargets&amp;oldid=13850666 --&gt;

== Wikimedia Highlights, August 2015 ==

&lt;div style=&quot;margin-top:10px; font-size:90%; padding-left:5px; font-family:Georgia, Palatino, Palatino Linotype, Times, Times New Roman, serif;&quot;&gt;''Her er de viktigste [[m:Special:MyLanguage/Wikimedia Highlights|høydepunktene]]  fra  '''[https://blog.wikimedia.org Wikimedia blog]''' fra august 2015.''&lt;/div&gt;[[File:Wikimedia_Foundation_RGB_logo_with_text.svg|80px|right]]
*[[m:Wikimedia_Highlights,_August_2015/nb#Hundrevis av “black hat” - konti blokkert på engelsk Wikipedia etter en større etterforskning|Hundrevis av “black hat” - konti blokkert på engelsk Wikipedia etter en større etterforskning]]
*[[m:Wikimedia_Highlights,_August_2015/nb#Jakten på Tirpitz|Jakten på Tirpitz]]
*[[m:Wikimedia_Highlights,_August_2015/nb#Mitt liv som autistisk Wikipedianer|Mitt liv som autistisk Wikipedianer]]
*[[m:Wikimedia_Highlights,_August_2015/nb#Content Translation (Innholdsoversettelse) oppdateringer fra Wikimania 2015|Content Translation (Innholdsoversettelse) oppdateringer fra Wikimania 2015]]
*[[m:Wikimedia_Highlights,_August_2015/nb#Bruk av Wikipedia for å ta vare på innfødte språk i Colombia|Bruk av Wikipedia for å ta vare på innfødte språk i Colombia]]
*[[m:Wikimedia_Highlights,_August_2015/nb#Når kulturarv får digitalt liv|Når kulturarv får digitalt liv]]
&lt;div style=&quot;margin-top:10px; font-size:90%; padding-left:5px; font-family:Georgia, Palatino, Palatino Linotype, Times, Times New Roman, serif;&quot;&gt;'''[[m:Special:MyLanguage/Wikimedia Highlights|About]]''' &amp;middot; [[m:Global message delivery/Targets/Wikimedia Highlights|Subscribe]] &amp;middot; &lt;small&gt;Distributed via [[m:Special:Mylanguage/MassMessage|MassMessage]] (wrong page? [[m:Distribution list/Global message delivery|Correct it here]])&lt;/small&gt;, 16. okt. 2015 kl. 21:27 (CEST)&lt;/div&gt;
&lt;!-- Melding sendt av User:ASherman (WMF)@metawiki via listen https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Distribution_list/Global_message_delivery/no&amp;oldid=13562628 --&gt;

== VisualEditor News #5—2015 ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
''[[m:VisualEditor/Newsletter/2015/October|Read this in another language]]  •  [[:m:VisualEditor/Newsletter|Subscription list for this multilingual newsletter]]''

&lt;div style=&quot;margin:0.5em;width:230px;{{#switch:ltr|rtl=float:left;margin-left:0;|#default=float:right;margin-right:0;}}border:1px solid #AAA;padding:0.5em;&quot;&gt;
[[File:VisualEditor-logo.svg|200x70px|center|alt=VisualEditor]]
'''Did you know?'''  
&lt;div class=&quot;thumbcaption&quot; style=&quot;font-size: 90%;&quot;&gt;  

You can use the visual editor on smartphones and tablets.&lt;br&gt;&lt;br&gt;[[File:Switching edit modes to VisualEditor on Mobile web.png|alt=Screenshot showing the menu for switching from the wikitext editor to the visual editor|centre|frameless|230x230px]]&lt;br&gt;
Click the pencil icon to open the editor for a page.  Inside that, use the gear menu in the upper right corner to &quot;{{int:mobile-frontend-editor-switch-visual-editor}}&quot;.

The editing button will remember which editing environment you used last time, and give you the same one next time.  The desktop site will be switching to a system similar to this one in the coming months.
&lt;br&gt;&lt;br&gt;You can read and help translate [[:mw:VisualEditor/User guide|the user guide]], which has more information about how to use the visual editor.
&lt;/div&gt;&lt;/div&gt;
Since the last newsletter, the [[mw:VisualEditor|VisualEditor Team]] has fixed many bugs, added new features, and made some small design changes.  They post weekly status reports [[mw:VisualEditor/changelog|on mediawiki.org]]. Their workboard is available [[phab:project/board/483/|in Phabricator]].  Their [[mediawikiwiki:VisualEditor/Current_priorities|current priorities]] are improving support for languages like Japanese and Arabic, making it easier to edit on mobile devices, and providing rich-media tools for formulæ, charts, galleries and uploading.   
=== Recent improvements ===
'''Educational features:''' The first time ever you use the visual editor, it now draws your attention to the {{Int:visualeditor-annotationbutton-link-tooltip}} and {{Int:visualeditor-toolbar-cite-label}} tools.  When you click on the tools, it explains why you should use them. ([[Phab:T108620|T108620]]) Alongside this, the welcome message for new users has been simplified to make editing more welcoming. ([[Phab:T112354|T112354]])  More in-software educational features are planned.  

'''Links:'''  It is now easier to understand when you are adding text to a link and when you are typing plain text next to it. ([[Phab:T74108|T74108]], [[Phab:T91285|T91285]])  The editor now fully supports ISBN, PMID or RFC numbers. ([[Phab:T109498|T109498]], [[Phab:T110347|T110347]], [[Phab:T63558|T63558]])  These  [[:en:Help:Magic_links|&quot;magic links&quot;]] use a custom link editing tool.  

'''Uploads:'''  Registered editors can now '''upload images''' and other media to Commons while editing.  Click the new tab in the &quot;{{int:visualeditor-toolbar-insert}} {{int:visualeditor-dialogbutton-media-tooltip}}&quot; tool.  You will be guided through the process without having to leave your edit.  At the end, the image will be inserted. This tool is limited to one file at a time, owned by the user, and licensed under Commons's standard license.  For more complex situations, the tool links to more advanced upload tools.  You can also drag the image into the editor.  This will be available in the wikitext editor later. 

'''Mobile:'''  Previously, the visual editor was available on the mobile Wikipedia site only on tablets. Now, editors can use it on all devices regardless of size if they wish. ([[Phab:T85630|T85630]])  Edit conflicts were previously broken on the mobile website. Edit conflicts can now be resolved in both wikitext and visual editors. ([[Phab:T111894|T111894]])  Sometimes templates and similar items could not be deleted on the mobile website.  Selecting them caused the on-screen keyboard to hide with some browsers.  Now there is a new &quot;{{int:Visualeditor-contextitemwidget-label-remove}}&quot; button, so that these things can be removed if the keyboard hides. ([[Phab:T62110|T62110]]) You can also edit table cells in mobile now.

'''Rich editing tools:'''  You can now add and edit '''sheet''' '''music''' in the visual editor. ([[Phab:T112925|T112925]])  There are separate tabs for advanced options, such as MIDI and Ogg audio files. ([[Phab:T114227|T114227]], [[Phab:T113354|T113354]])  When editing '''formulæ''' and other blocks, errors are shown as you edit.  It is also possible to edit some types of '''graphs'''; adding new ones, and support for new types, will be coming. 

On the '''English Wikipedia''', the visual editor is now automatically available to anyone who creates an account.  The preference switch was moved to the normal location, under [[Special:Preferences]].
=== Future changes ===
You will soon be able to '''switch from the wikitext to the visual editor''' after you start editing. ([[phab:T49779|T49779]]) Previously, you could only switch from the visual editor to the wikitext editor.  Bi-directional switching will make possible a '''single edit tab.''' ([[phab:T102398|T102398]]) This project will combine the &quot;{{int:vector-view-edit}}&quot; and &quot;{{int:visualeditor-ca-editsource}}&quot; tabs into a single &quot;{{int:vector-view-edit}}&quot; tab, similar to the system already used on the mobile website.  The &quot;{{int:vector-view-edit}}&quot; tab will open whichever editing environment you used last time.

=== Let's work together ===
* Share your ideas and ask questions at [[:mw:VisualEditor/Feedback|VisualEditor/Feedback]].  This feedback page uses [[mw:Flow|Flow]] for discussions.
* &lt;mark&gt;Can you read and type in Korean or Japanese?&lt;/mark&gt; Language engineer [[mw:User:DChan (WMF)|David Chan]] needs people who know which tools people use to type in some languages. If you speak Japanese or Korean, you can help him test support for these languages. Please see the instructions at [[mw:VisualEditor/IME Testing#What to test|What to test]] if you can help, and report it on Phabricator ([[phab:T110654|Korean]] - [[phab:T109818|Japanese]]) or on Wikipedia ([[:ko:위키백과:시각편집기/IME|Korean]] - [[:ja:Wikipedia:ビジュアルエディター/フィードバック/IME|Japanese]]).  
* Local admins can [[mediawikiwiki:Citoid/Enabling_Citoid_on_your_wiki|set up the Citoid automatic reference feature for your wiki]].  If you need help, then please post a request in the [[phab:tag/citoid/|Citoid project on Phabricator]]. Include links to the [[:mw:Help:TemplateData|TemplateData]] for the most important citation templates on your wiki.
* The weekly task triage meetings are open to volunteers.  Learn how to join the meetings and how to nominate bugs at [[:mw:VisualEditor/Weekly triage meetings|mw:VisualEditor/Weekly triage meetings]].  You do not need to attend the meeting to nominate a bug for consideration, though.  Instead, go to Phabricator and &quot;associate&quot; the main [[phab:project/profile/483/|VisualEditor project]] with the bug. 

If you aren't reading this in your favorite language, then please help us with translations!  Subscribe to the [[mail:translators-l|Translators mailing list]] or [https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=User_talk:Elitre_(WMF)&amp;action=edit&amp;section=new  contact us] directly, so that we can notify you when the next issue is ready. Thank you!
&lt;/div&gt;—[[:mw:User:Elitre (WMF)|Elitre (WMF)]], 30. okt. 2015 kl. 19:18 (CET)
&lt;!-- Melding sendt av User:Elitre (WMF)@metawiki via listen https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=VisualEditor/Newsletter/Wikis_with_VE&amp;oldid=14334116 --&gt;

== Community Wishlist Survey ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt; 

Hi everyone! Apologies for posting in English. Translations are very welcome.

The [[:m:Community Tech|Community Tech team]] at the Wikimedia Foundation is focused on building improved curation and moderation tools for experienced Wikimedia contributors. We're now starting a '''[[:m:2015 Community Wishlist Survey|Community Wishlist Survey]]''' to find the most useful projects that we can work on.

For phase 1 of the survey, we're inviting all active contributors to submit brief proposals, explaining the project that you'd like us to work on, and why it's important. Phase 1 will last for 2 weeks. In phase 2, we'll ask you to vote on the proposals. Afterwards, we'll analyze the top 10 proposals and create a prioritized wishlist.

While most of this process will be conducted in English, we're inviting people from any Wikimedia wiki to submit proposals. We'll also invite volunteer translators to help translate proposals into English. 

Your proposal should include: the problem that you want to solve, who would benefit, and a proposed solution, if you have one. You can submit your proposal on the Community Wishlist Survey page, using the entry field and the big blue button. We will be accepting proposals for 2 weeks, ending on November 23.
 
We're looking forward to hearing your ideas!

&lt;/div&gt; &lt;div lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot; class=&quot;mw-content-ltr&quot;&gt;Community Tech Team via [[Bruker:MediaWiki message delivery|MediaWiki message delivery]] ([[Brukerdiskusjon:MediaWiki message delivery|diskusjon]]) 9. nov. 2015 kl. 22:57 (CET)&lt;/div&gt;
&lt;!-- Melding sendt av User:Johan (WMF)@metawiki via listen https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=User:Johan_(WMF)/Target_lists/Global_distribution&amp;oldid=14554458 --&gt;

== Wikimania 2016 scholarships ambassadors needed ==

&lt;div lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot; class=&quot;mw-content-ltr&quot;&gt;
Hello! [[wm2016:|Wikimania 2016]] scholarships will soon be open; by the end of the week we'll form the committee and we need your help, see [[wm2016:Special:MyLanguage/Scholarship committee|Scholarship committee]] for details.

If you want to carefully review nearly a thousand applications in January, you might be a perfect committee member. Otherwise, you can '''volunteer as &quot;ambassador&quot;''': you will observe all the committee activities, ensure that people from your language or project manage to apply for a scholarship, translate '''scholarship applications written in your language''' to English and so on. Ambassadors are allowed to ask for a scholarship, unlike committee members.

[[wm2016:Scholarship committee|Wikimania 2016 scholarships subteam]] 10. nov. 2015 kl. 11:47 (CET)
&lt;/div&gt;
&lt;!-- Melding sendt av User:Nemo bis@metawiki via listen https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Distribution_list/Global_message_delivery&amp;oldid=14347818 --&gt;

== Wikimediahøydepunkter i oktober 2015 ==

&lt;div style=&quot;margin-top:10px; font-size:90%; padding-left:5px; font-family:Georgia, Palatino, Palatino Linotype, Times, Times New Roman, serif;&quot;&gt;''Her følger [[m:Special:MyLanguage/Wikimedia Highlights|høydepunktene]] fra '''[https://blog.wikimedia.org Wikimedia blog]''' i oktober 2015.''&lt;/div&gt;[[File:Wikimedia_Foundation_RGB_logo_with_text.svg|80px|right]]
*[[m:Wikimedia_Highlights,_October_2015/nb#Wikipedias verdensomspennende gjennomslag hedret med Spanias  Princess of Asturias Award|Wikipedias verdensomspennende gjennomslag hedret med Spanias  Princess of Asturias Award]]
*[[m:Wikimedia_Highlights,_October_2015/nb#Å skape endringer et skritt av gangen: Miguel Zuñiga Gonzalez|Å skape endringer et skritt av gangen: Miguel Zuñiga Gonzalez]]
*[[m:Wikimedia_Highlights,_October_2015/nb#Oktobermilepælen innbefatter Wikidatas 15-millionte &quot;item&quot;|Oktobermilepælen innbefatter Wikidatas 15-millionte &quot;item&quot;]]
*[[m:Wikimedia_Highlights,_October_2015/nb#Distriktsrett godtar regjeringens begjæring om å avvise Wikimedia versus NSA, anke i kjømda|Distriktsrett godtar regjeringens begjæring om å avvise Wikimedia versus NSA, anke i kjømda]]
*[[m:Wikimedia_Highlights,_October_2015/nb#Kinesisk Wikipedia blir mere etnologisk dekkende|Kinesisk Wikipedia blir mere etnologisk dekkende]]
&lt;div style=&quot;margin-top:10px; font-size:90%; padding-left:5px; font-family:Georgia, Palatino, Palatino Linotype, Times, Times New Roman, serif;&quot;&gt;'''[[m:Special:MyLanguage/Wikimedia Highlights|About]]''' &amp;middot; [[m:Global message delivery/Targets/Wikimedia Highlights|Subscribe]] &amp;middot; &lt;small&gt;Distributed via [[m:Special:Mylanguage/MassMessage|MassMessage]] (wrong page? [[m:Distribution list/Global message delivery|Correct it here]])&lt;/small&gt;, 17. nov. 2015 kl. 21:01 (CET)&lt;/div&gt;
&lt;!-- Melding sendt av User:ASherman (WMF)@metawiki via listen https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Distribution_list/Global_message_delivery/no&amp;oldid=13562628 --&gt;

== Anmodning om administratorverktøy ==

Jeg kommer til å legge inn en anmodning på [https://meta.wikimedia.org/wiki/Steward_requests/Permissions#Administrator_access Meta] i dag og spørre om å få tildelt administratorrettigheter på dette prosjektet. Det er ingen med administratorrettigheter her og har ikke vært det på flere år. Tidligere administratorer: {{bruker|Cnyborg}}, {{bruker|Eirik}}, {{bruker|Kurtber}}, {{bruker|Silje}} og {{bruker|H92}}, tidligere byråkrat var {{bruker|August}}.

Det er en del tekniske ting som må ryddes opp i og en del som må slettes, det er blant annet flere filer uten lisens som har ligget her i flere år. 

Jeg var midlertidig admin. her i tre måneder fra 20. november 2012 til 20. februar 2013 for å slette og rydde. Her på Wikibøker har jeg kun litt over 900 redigeringer, men jeg er en erfaren bidragsyter og har vært administrator på bokmål/riksmål siden 2010 og på
nynorsk siden 2013.

Dersom noen har innsigelser er det fint om det kommer frem under her. Mvh.--[[Bruker:Anne-Sophie Ofrim|Anne-Sophie Ofrim]] ([[Brukerdiskusjon:Anne-Sophie Ofrim|diskusjon]]) 23. nov. 2015 kl. 17:51 (CET)

== [[m:Special:MyLanguage/Free Bassel/MassMessages/2015 Free Bassel banner straw poll|Your input requested on the proposed #FreeBassel banner campaign]] ==

''This is a message regarding the [[:m:Special:MyLanguage/Free Bassel/Banner|proposed 2015 Free Bassel banner]]. [[m:Special:MyLanguage/Free Bassel/MassMessages/2015 Free Bassel banner straw poll|Translations]] are available.''

Hi everyone,

This is to inform all Wikimedia contributors that a [[:m:Special:MyLanguage/Free Bassel/Banner/Straw poll|straw poll seeking your involvement]] has just been started on Meta-Wiki.

As some of your might be aware, a small group of Wikimedia volunteers have proposed a banner campaign informing Wikipedia readers about the urgent situation of our fellow Wikipedian, open source software developer and Creative Commons activist, [[:w:Bassel Khartabil|Bassel Khartabil]]. An exemplary [[:m:Special:MyLanguage/Free Bassel/Banner|banner]] and an [[:m:Special:MyLanguage/Free Bassel/Banner|explanatory page]] have now been prepared, and translated into about half a dozen languages by volunteer translators.

We are seeking [[:m:Special:MyLanguage/Free Bassel/Banner/Straw poll|your involvement to decide]] if the global Wikimedia community approves starting a banner campaign asking Wikipedia readers to call on the Syrian government to release Bassel from prison. We understand that a campaign like this would be unprecedented in Wikipedia's history, which is why we're seeking the widest possible consensus among the community.

Given Bassel's urgent situation and the resulting tight schedule, we ask everyone to [[:m:Special:MyLanguage/Free Bassel/Banner/Straw poll|get involved with the poll and the discussion]] to the widest possible extent, and to promote it among your communities as soon as possible.

(Apologies for writing in English; please kindly [[m:Special:MyLanguage/Free Bassel/MassMessages/2015 Free Bassel banner straw poll|translate]] this message into your own language.)

Thank you for your participation!

''Posted by the [[:m:Special:MyLanguage/User:MediaWiki message delivery|MediaWiki message delivery]] 21:47, 25 November 2015 (UTC) • [[m:Special:MyLanguage/Free Bassel/MassMessages/2015 Free Bassel banner straw poll|Translate]] • [[:m:Talk:Free Bassel/Banner|Get help]]
&lt;!-- Melding sendt av User:Varnent@metawiki via listen https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Distribution_list/Global_message_delivery&amp;oldid=14758733 --&gt;

== Community Wishlist Survey ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt; 

Hi everyone! Apologies for posting this in English. Translations are very welcome.

We're beginning the second part of the Community Tech team's '''[[:m:2015 Community Wishlist Survey/Voting|Community Wishlist Survey]]''', and we're inviting all active contributors to vote on the proposals that have been submitted.

Thanks to you and other Wikimedia contributors, 111 proposals were submitted to the team. We've split the proposals into categories, and now it's time to vote! You can vote for any proposal listed on the pages, using the &lt;nowiki&gt;{{Support}}&lt;/nowiki&gt; tag. Feel free to add comments pro or con, but only support votes will be counted. The voting period will be 2 weeks, ending on December 14.

The proposals with the most support votes will be the team's top priority backlog to investigate and address. Thank you for participating, and we're looking forward to hearing what you think!

Community Tech via
&lt;/div&gt; [[Bruker:MediaWiki message delivery|MediaWiki message delivery]] ([[Brukerdiskusjon:MediaWiki message delivery|diskusjon]]) 1. des. 2015 kl. 15:39 (CET)
&lt;!-- Melding sendt av User:Johan (WMF)@metawiki via listen https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=User:Johan_(WMF)/Target_lists/Global_distribution&amp;oldid=14913494 --&gt;

== [[m:Special:MyLanguage/Wikipedia 15|Get involved in Wikipedia 15!]] ==

&lt;div lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot; class=&quot;mw-content-ltr&quot;&gt;
''This is a message from the [[m:Special:MyLanguage/Wikimedia Foundation|Wikimedia Foundation]]. [[m:Special:MyLanguage/Wikipedia 15/MassMessages/Get involved|Translations]] are available.''

[[File:International-Space-Station wordmark blue.svg|right|200px]]

As many of you know, January 15 is Wikipedia’s 15th Birthday!

People around the world are getting involved in the celebration and have started adding their [[m:Special:MyLanguage/Wikipedia 15/Events|events on Meta Page]]. While we are celebrating Wikipedia's birthday, we hope that all projects and affiliates will be able to utilize this celebration to raise awareness of our community's efforts.

Haven’t started planning? Don’t worry, there’s lots of ways to get involved. Here are some ideas:

* '''[[m:Special:MyLanguage/Wikipedia 15/Events|Join/host an event]]'''. We already have more than 80, and hope to have many more.
* '''[[m:Special:MyLanguage/Wikipedia 15/Media|Talk to local press]]'''. In the past 15 years, Wikipedia has accomplished extraordinary things. We’ve made a [[m:Special:MyLanguage/Wikipedia 15/15 years|handy summary]] of milestones and encourage you to add your own. More resources, including a [[m:Special:MyLanguage/Wikipedia 15/Media#releases|press release template]] and [[m:Special:MyLanguage/Communications/Movement Communications Skills|resources on working with the media]], are also available.
* '''[[m:Special:MyLanguage/Wikipedia 15/Material|Design a Wikipedia 15 logo]]'''. In place of a single icon for Wikipedia 15, we’re making dozens. Add your own with something fun and representative of your community. Just use the visual guide so they share a common sensibility.
* '''[[m:Special:MyLanguage/Wikipedia 15/Events/Package#birthdaywish|Share a message on social media]]'''. Tell the world what Wikipedia means to you, and add #wikipedia15 to the post. We might re-tweet or share your message!

Everything is linked on the [[m:Special:MyLanguage/Wikipedia 15|Wikipedia 15 Meta page]]. You’ll find a set of ten data visualization works that you can show at your events, and a [[c:Category:Wikipedia15 Mark|list of all the Wikipedia 15 logos]] that community members have already designed.

If you have any questions, please contact [[m:User:ZMcCune (WMF)|Zachary McCune]] or [[m:User:JSutherland (WMF)|Joe Sutherland]].

Thanks and Happy nearly Wikipedia 15!&lt;br /&gt;
-The Wikimedia Foundation Communications team

''Posted by the [[m:User:MediaWiki message delivery|MediaWiki message delivery]], 18. des. 2015 kl. 21:58 (CET) • [[m:Wikipedia 15/MassMessages/Get involved|{{int:please-translate}}]] • [[m:Talk:Wikipedia 15|{{int:help}}]]
&lt;/div&gt;
&lt;!-- Melding sendt av User:GVarnum-WMF@metawiki via listen https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Distribution_list/Global_message_delivery&amp;oldid=15158198 --&gt;

== [[m:Special:MyLanguage/Wikipedia 15|Get involved in Wikipedia 15!]] ==

&lt;div lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot; class=&quot;mw-content-ltr&quot;&gt;
''This is a message from the [[m:Special:MyLanguage/Wikimedia Foundation|Wikimedia Foundation]]. [[m:Special:MyLanguage/Wikipedia 15/MassMessages/Get involved|Translations]] are available.''

[[File:International-Space-Station wordmark blue.svg|right|200px]]

As many of you know, January 15 is Wikipedia’s 15th Birthday!

People around the world are getting involved in the celebration and have started adding their [[m:Special:MyLanguage/Wikipedia 15/Events|events on Meta Page]]. While we are celebrating Wikipedia's birthday, we hope that all projects and affiliates will be able to utilize this celebration to raise awareness of our community's efforts.

Haven’t started planning? Don’t worry, there’s lots of ways to get involved. Here are some ideas:

* '''[[m:Special:MyLanguage/Wikipedia 15/Events|Join/host an event]]'''. We already have more than 80, and hope to have many more.
* '''[[m:Special:MyLanguage/Wikipedia 15/Media|Talk to local press]]'''. In the past 15 years, Wikipedia has accomplished extraordinary things. We’ve made a [[m:Special:MyLanguage/Wikipedia 15/15 years|handy summary]] of milestones and encourage you to add your own. More resources, including a [[m:Special:MyLanguage/Wikipedia 15/Media#releases|press release template]] and [[m:Special:MyLanguage/Communications/Movement Communications Skills|resources on working with the media]], are also available.
* '''[[m:Special:MyLanguage/Wikipedia 15/Material|Design a Wikipedia 15 logo]]'''. In place of a single icon for Wikipedia 15, we’re making dozens. Add your own with something fun and representative of your community. Just use the visual guide so they share a common sensibility.
* '''[[m:Special:MyLanguage/Wikipedia 15/Events/Package#birthdaywish|Share a message on social media]]'''. Tell the world what Wikipedia means to you, and add #wikipedia15 to the post. We might re-tweet or share your message!

Everything is linked on the [[m:Special:MyLanguage/Wikipedia 15|Wikipedia 15 Meta page]]. You’ll find a set of ten data visualization works that you can show at your events, and a [[c:Category:Wikipedia15 Mark|list of all the Wikipedia 15 logos]] that community members have already designed.

If you have any questions, please contact [[m:User:ZMcCune (WMF)|Zachary McCune]] or [[m:User:JSutherland (WMF)|Joe Sutherland]].

Thanks and Happy nearly Wikipedia 15!&lt;br /&gt;
-The Wikimedia Foundation Communications team

''Posted by the [[m:User:MediaWiki message delivery|MediaWiki message delivery]], 18. des. 2015 kl. 22:58 (CET) • [[m:Wikipedia 15/MassMessages/Get involved|{{int:please-translate}}]] • [[m:Talk:Wikipedia 15|{{int:help}}]]
&lt;/div&gt;
&lt;!-- Melding sendt av User:GVarnum-WMF@metawiki via listen https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Distribution_list/Global_message_delivery&amp;oldid=15158198 --&gt;

== Password Strength RFC ==

Hei

Vi har stertet en RFC på Meta for å øke kravene til brukerpassord for brukere med adgang til å redigere [[MediaWiki:Common.js]], ha adgang til Checkuser og/ eller til Oversight.

Denne typen konti får tilgang til følsomme områder av våre nettsteder, og kan gjøre stor skade i feil hender. Kravet er for øyeblikket at passordet er minimum en bokstav langt. vi vil foretrekke å gjøre om dette til at passordet må være minimum 8 bokstaver/tegn og i tillegg ikke være et av de mest vanlig brukte.

By increasing requirements on passwords for accounts with high levels of access, we hope to make Wikimedia wikis more secure for everyone. Please read the full text of the proposal '''[[m:Requests for comment/Password policy for users with certain advanced permissions|here]]''', and make your voice heard at the RFC.

Takk

(på vegne av WMFs sikkerhetsteam) [[Bruker:BWolff (WMF)|BWolff (WMF)]] ([[Brukerdiskusjon:BWolff (WMF)|diskusjon]]) 21. des. 2015 kl. 09:11 (CET)
&lt;br&gt;
&lt;br&gt;&lt;small&gt;Delivered using the [[m:Distribution list/Global message delivery/no|distribution list]]&lt;/small&gt;

== VisualEditor News #6—2015 ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
&lt;div style=&quot;margin:0.5em;width:230px;{{#switch:ltr|rtl=float:left;margin-left:0;|#default=float:right;margin-right:0;}}border:1px solid #AAA;padding:0.5em;&quot;&gt;
[[File:VisualEditor-logo.svg|200x70px|center|alt=The visual editor]]
'''Did you know?'''  
&lt;div class=&quot;thumbcaption&quot; style=&quot;font-size: 90%;&quot;&gt;  

A new, simpler system for editing will offer a single Edit button.  Once the page has opened, you can switch back and forth between visual and wikitext editing.      

[[File:VisualEditor single edit tab preference dialog.png|alt=Screenshot showing a pop-up dialog for switching from the wikitext editor to the visual editor|centre|frameless|230x230px]]&lt;br&gt;

If you prefer having separate edit buttons, then you can set that option in your preferences, either in a pop-up dialog the next time you open the visual editor, or by going to [[Special:Preferences]] and choosing the setting that you want: &lt;br&gt;&lt;br&gt;[[File:VisualEditor single edit tab in preferences 2015-12-18.png|alt=Screenshot showing a drop-down menu in Special:Preferences|centre|frameless|230x230px]]

The current plan is for the default setting to have the Edit button open the editing environment you used most recently. &lt;br&gt;&lt;br&gt;You can read and help translate [[:mw:VisualEditor/User guide|the user guide]], which has more information about how to use the visual editor.
&lt;/div&gt;&lt;/div&gt;
''[[m:VisualEditor/Newsletter/2015/December|Read this in another language]]  •  [[:m:VisualEditor/Newsletter|Subscription list for this multilingual newsletter]]''

Since the last newsletter, the [[mw:VisualEditor|visual editor team]] has fixed many bugs and expanded the mathematics formula tool.  Their workboard is available [[phab:project/board/483/|in Phabricator]].  Their [[mediawikiwiki:VisualEditor/Current_priorities|current priorities]] are improving support for languages such as Japanese and Arabic, and providing rich-media tools for formulæ, charts, galleries and uploading.   

=== Recent improvements ===
You can '''switch from the wikitext editor to the visual editor''' after you start editing.    
The '''LaTeX mathematics formula editor''' has been significantly expanded. ([[phab:T118616|T118616)]] You can see the formula as you change the LaTeX code.  You can click buttons to insert the correct LaTeX code for many symbols.  
=== Future changes ===
The '''single edit tab''' project will combine the &quot;{{int:vector-view-edit}}&quot; and &quot;{{int:visualeditor-ca-editsource}}&quot; tabs into a single &quot;{{int:vector-view-edit}}&quot; tab, like the system already used on the mobile website.  ([[phab:T102398|T102398]], [[phab:T58337|T58337]])  Initially, the &quot;{{int:vector-view-edit}}&quot; tab will open whichever editing environment you used last time.  Your last editing choice will be stored as a cookie for logged-out users and as an account preference for logged-in editors.  Logged-in editors will be able to set a default editor in the {{int:prefs-editing}} tab of [[Special:Preferences]] in the drop-down menu about &quot;{{int:visualeditor-preference-tabs}}&quot;.   

The visual editor will be offered to all editors at the following Wikipedias in early 2016:  [[w:am:|Amharic]], [[w:bug:|Buginese]], [[w:cdo:|Min Dong]], [[w:cr:|Cree]], [[w:gv:|Manx]], [[w:hak:|Hakka]], [[w:hy:|Armenian]], [[w:ka:|Georgian]], [[w:pnt:|Pontic]], [[w:sh:|Serbo-Croatian]], [[w:ti:|Tigrinya]], [[w:xmf:|Mingrelian]], [[w:za:|Zhuang]], and [[w:zh-min-nan:|Min Nan]]. ([[phab:T116523|T116523]]) Please post your comments and the language(s) that you tested at [[:mw:Topic:St8y4ni42d0vr9cv|the feedback thread on mediawiki.org]].  The developers would like to know how well it works.  Please tell them what kind of computer, web browser, and keyboard you are using.  

In 2016, the '''feedback pages''' for the visual editor on many Wikipedias will be redirected to mediawiki.org. ([[phab:T92661|T92661]])

=== Testing opportunities ===
* Please try the new system for the '''single edit tab''' on [https://test2.wikipedia.org test2.wikipedia.org].  You can edit while logged out to see how it works for logged-out editors, or you can create a separate account to be able to set your account's preferences.  &lt;mark&gt;Please share your thoughts about the single edit tab system at [[mediawikiwiki:Topic:Suspcq0bf5nd3gsd|the feedback topic on mediawiki.org]] or [https://jfe.qualtrics.com/form/SV_6R04ammTX8uoJFP sign up for formal user research]&lt;/mark&gt; (type &quot;single edit tab&quot; in the question about other areas you're interested in).  The new system has not been finalized, and your feedback can affect the outcome.  The team particularly wants your thoughts about the options in Special:Preferences. The current choices in Special:Preferences are:
** {{int:visualeditor-preference-tabs-remember-last}},
** {{int:visualeditor-preference-tabs-prefer-ve}}, 
** {{int:visualeditor-preference-tabs-prefer-wt}}, and 
** {{int:visualeditor-preference-tabs-multi-tab}}.  (This is the current state for people already using the visual editor.  None of these options will be visible if you have disabled the visual editor in your preferences at that wiki.)  
* &lt;mark&gt;Can you read and type in Korean or Japanese?&lt;/mark&gt; Language engineer [[mw:User:DChan (WMF)|David Chan]] needs people who know which tools people use to type in some languages. If you speak Japanese or Korean, you can help him test support for these languages. Please see the instructions at [[mw:VisualEditor/IME Testing#What to test|What to test]] if you can help, and report it on Phabricator ([[phab:T110654|Korean]] - [[phab:T109818|Japanese]]) or on Wikipedia ([[:ko:위키백과:시각편집기/IME|Korean]] - [[:ja:Wikipedia:ビジュアルエディター/フィードバック/IME|Japanese]]).  
If you aren't reading this in your favorite language, then please help us with translations!  Subscribe to the [[mail:translators-l|Translators mailing list]] or [https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=User_talk:Elitre_(WMF)&amp;action=edit&amp;section=new  contact us] directly, so that we can notify you when the next issue is ready. {{int:Feedback-thanks-title}}
&lt;/div&gt; [[:mw:User:Elitre (WMF)|Elitre (WMF)]], 25. des. 2015 kl. 01:06 (CET)
&lt;!-- Melding sendt av User:Elitre (WMF)@metawiki via listen https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=VisualEditor/Newsletter/Wikis_with_VE&amp;oldid=15165847 --&gt;

== 2016 WMF Strategy consultation ==

:{{int:Please-translate}}
Hello, all.

The Wikimedia Foundation (WMF) has launched a consultation to help create and prioritize WMF strategy beginning July 2016 and for the 12 to 24 months thereafter. This consultation will be open, on Meta, from 18 January to 26 February, after which the Foundation will also use these ideas to help inform its Annual Plan. (More on our timeline can be found on that Meta page.)

Your input is welcome (and greatly desired) at the Meta discussion, [[:m:2016 Strategy/Community consultation|2016 Strategy/Community consultation]].

Apologies for English, where this is posted on a non-English project. We thought it was more important to get the consultation translated as much as possible, and good headway has been made there in some languages. There is still much to do, however! We created [[:m:2016 Strategy/Translations]] to try to help coordinate what needs translation and what progress is being made. :)

If you have questions, please reach out to me on my talk page or on the strategy consultation's talk page or by email to mdennis@wikimedia.org.

I hope you'll join us! [[:m:User:Mdennis (WMF)|Maggie Dennis]] via [[Bruker:MediaWiki message delivery|MediaWiki message delivery]] ([[Brukerdiskusjon:MediaWiki message delivery|diskusjon]]) 18. jan. 2016 kl. 20:06 (CET)
&lt;!-- Melding sendt av User:Mdennis (WMF)@metawiki via listen https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=User:PEarley_(WMF)/Mass_Message_-_large&amp;oldid=15253743 --&gt;

== Wikimedias høydepunkter, desember 2015 ==
&lt;div style=&quot;margin-top:10px; font-size:90%; padding-left:5px; font-family:Georgia, Palatino, Palatino Linotype, Times, Times New Roman, serif;&quot;&gt;''Her er [[m:Special:MyLanguage/Wikimedia Highlights|høydepunktene]] fra '''[https://blog.wikimedia.org Wikimedia-bloggen]''' i desember 2015.''&lt;/div&gt;[[File:Wikimedia_Foundation_RGB_logo_with_text.svg|80px|right]]
*[[m:Wikimedia_Highlights,_December_2015/nb#Wikipedia feirer 15 år med fri kunnskap.|Wikipedia feirer 15 år med fri kunnskap.]]
*[[m:Wikimedia_Highlights,_December_2015/nb#Femten år siden, var Wikipedia et veldig annet sted: Magnus Manske|Femten år siden, var Wikipedia et veldig annet sted: Magnus Manske]]
*[[m:Wikimedia_Highlights,_December_2015/nb#Gjøre våre visningstall lett tilgjengelige|Gjøre våre visningstall lett tilgjengelige]]
*[[m:Wikimedia_Highlights,_December_2015/nb#Kort sagt|Kort sagt]]
&lt;div style=&quot;margin-top:10px; font-size:90%; padding-left:5px; font-family:Georgia, Palatino, Palatino Linotype, Times, Times New Roman, serif;&quot;&gt;'''[[m:Special:MyLanguage/Wikimedia Highlights|About]]''' &amp;middot; [[m:Global message delivery/Targets/Wikimedia Highlights|Subscribe]] &amp;middot; &lt;small&gt;Distributed via [[m:Special:Mylanguage/MassMessage|MassMessage]] (wrong page? [[m:Distribution list/Global message delivery|Correct it here]])&lt;/small&gt;, 26. jan. 2016 kl. 21:21 (CET)&lt;/div&gt;
&lt;!-- Melding sendt av User:ASherman (WMF)@metawiki via listen https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Distribution_list/Global_message_delivery/no&amp;oldid=13562628 --&gt;

== VisualEditor News #1—2016 ==
&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;

''[[:m:VisualEditor/Newsletter/2016/February|Read this in another language]] • [[:m:VisualEditor/Newsletter|Subscription list for this multilingual newsletter]]''

&lt;div style=&quot;margin:0.5em;width:230px;{{#switch:ltr|rtl=float:left;margin-left:0;|#default=float:right;margin-right:0;}}border:1px solid #AAA;padding:0.5em;&quot;&gt;
[[File:VisualEditor-logo.svg|200x70px|center|alt=The visual editor]]

'''Did you know?'''  
&lt;div class=&quot;thumbcaption&quot; style=&quot;font-size: 90%;&quot;&gt;  

Among experienced editors, the visual editor's table editing is one of the most popular features.
[[File:VisualEditor table menu move column.png|alt=Screenshot showing a pop-up menu for column operations in a table|centre|frameless|230x230px]]
If you select the top of a column or the end of a row, you can quickly insert and remove columns and rows.  

Now, you can also rearrange columns and rows. Click &quot;Move before&quot; or &quot;Move after&quot; to swap the column or row with its neighbor.
You can read and help translate [[:mw:VisualEditor/User guide|the user guide]], which has more information about how to use the visual editor.&lt;/div&gt;&lt;/div&gt;

Since the last newsletter, the [[:mw:VisualEditor/Portal|VisualEditor Team]] has fixed many bugs. Their workboard is available [[phab:project/board/483/|in Phabricator]]. Their [[:mw:VisualEditor/Current_priorities|current priorities]] are improving support for Japanese, Korean, Arabic, Indic, and Han scripts, and improving the single edit tab interface.   

=== Recent changes ===
You can '''switch from the wikitext editor to the visual editor''' after you start editing. This function is available to nearly all editors at most wikis except the Wiktionaries and Wikisources.    

Many local '''feedback pages''' for the visual editor have been redirected to [[:mw:VisualEditor/Feedback]].

You can now re-arrange columns and rows in '''tables''', as well as copying a row, column or any other selection of cells and pasting it in a new location.    

The '''formula editor''' has two options: you can choose &quot;Quick edit&quot; to see and change only the LaTeX code, or &quot;Edit&quot; to use the full tool. The full tool offers immediate preview and an extensive list of symbols.  
=== Future changes ===
The '''[[:mw:VisualEditor/Single edit tab|single edit tab]]''' project will combine the &quot;{{int:vector-view-edit}}&quot; and &quot;{{int:visualeditor-ca-editsource}}&quot; tabs into a single &quot;{{int:vector-view-edit}}&quot; tab. 
This is similar to the system already used on the mobile website. ([[phab:T102398|T102398]]) Initially, the &quot;{{int:vector-view-edit}}&quot; tab will open whichever editing environment you used last time. Your last editing choice will be stored as an account preference for logged-in editors, and as a cookie for logged-out users. Logged-in editors will have these options in the {{int:prefs-editing}} tab of [[Special:Preferences]]:   
* {{int:visualeditor-preference-tabs-remember-last}},
* {{int:visualeditor-preference-tabs-prefer-ve}},
* {{int:visualeditor-preference-tabs-prefer-wt}}, and
* {{int:visualeditor-preference-tabs-multi-tab}}. (This is the state for people using the visual editor now.)
The visual editor uses the same search engine as [[Special:Search]] to find links and files. This search will get better at detecting typos and spelling mistakes soon. These improvements to search will appear in the visual editor as well.

The visual editor will be offered to all editors at most [[:mw:VisualEditor/Rollouts|&quot;Phase 6&quot; Wikipedias]] during the next few months. This will affect the following languages, amongst others: 
[[:w:ja: |'''Japanese''']], [[:w:ko:|'''Korean''']], [[:w:ur: |'''Urdu''']], [[:w:fa: |'''Persian''']], [[:w:ar: |'''Arabic''']], [[:w:ta: |'''Tamil''']], [[:w:mr: |'''Marathi''']], [[:w:ml: |'''Malayalam''']], [[:w:hi: |'''Hindi''']], [[:w:bn: |'''Bengali''']], [[:w:as: |'''Assamese''']], [[:w:th: |'''Thai''']], [[:w:arc: |'''Aramaic''']].
 === Let's work together ===
* Please try out the newest version of the '''[[:mw:VisualEditor/Single edit tab|single edit tab]]''' on [[test2wiki:Special:Random|test2.wikipedia.org]]. You may need to restore the default preferences (at the bottom of [[test2wiki:Special:Preferences]]) to see the initial prompt for options. Were you able to find a preference setting that will work for your own editing? Did you see [[:c:File:VisualEditor single edit tab preference dialog.png|the large preferences dialog box]] when you started editing an article there?  
* &lt;mark&gt;Can you read and type in Korean, Arabic, Japanese, Indic, or Han scripts?&lt;/mark&gt; Does typing in these languages feels natural in the visual editor? Language engineer [[:mw:User:DChan (WMF)|David Chan]] needs to know. Please see the instructions at [[:mw:VisualEditor/IME Testing#What to test]] if you can help. Please post your comments and the language(s) that you tested at [[:mw:Topic:St8y4ni42d0vr9cv|the feedback thread on mediawiki.org]].
* Learn how to improve the &quot;automagical&quot; [[:mw:citoid|citoid]] referencing system in the visual editor, by creating [[:en:Zotero|Zotero]] translators for popular sources in your language! Join the [https://lists.wikimedia.org/pipermail/wikitech-l/2016-February/084840.html Tech Talk about &quot;Automated citations in Wikipedia: Citoid and the technology behind it&quot;] with Sebastian Karcher on 29 February 2016. 
 
If you aren't reading this in your favorite language, then please help us with translations!  Subscribe to the [[mail:translators-l|Translators mailing list]] or [https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=User_talk:Elitre_(WMF)&amp;action=edit&amp;section=new contact us] directly, so that we can notify you when the next issue is ready. {{int:Feedback-thanks-title}}
 
&lt;/div&gt; [[:mw:User:Elitre (WMF)|Elitre (WMF)]], 26. feb. 2016 kl. 20:21 (CET)
&lt;!-- Melding sendt av User:Elitre (WMF)@metawiki via listen https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=VisualEditor/Newsletter/Wikis_with_VE&amp;oldid=15385167 --&gt;

== Høydepunkter fra Wikimedia, januar 2016 ==

&lt;div style=&quot;margin-top:10px; font-size:90%; padding-left:5px; font-family:Georgia, Palatino, Palatino Linotype, Times, Times New Roman, serif;&quot;&gt;''Her er [[m:Special:MyLanguage/Wikimedia Highlights|høydepunktene]] fra '''[https://blog.wikimedia.org Wikimedia-bloggen]''' i januar 2016.''&lt;/div&gt;[[File:Wikimedia_Foundation_RGB_logo_with_text.svg|80px|right]]
*[[m:Wikimedia_Highlights,_January_2016/nb#Maskinoversettingsverktøyet har nå blitt brukt til å lage over 50 000 artikler.|Maskinoversettingsverktøyet har nå blitt brukt til å lage over 50 000 artikler.]]
*[[m:Wikimedia_Highlights,_January_2016/nb#Hvem redigerer Wikipedia?|Hvem redigerer Wikipedia?]]
*[[m:Wikimedia_Highlights,_January_2016/nb#“Wikipedia is a testament to what we can create together as a global community”: Sara Mörtsell|“Wikipedia is a testament to what we can create together as a global community”: Sara Mörtsell]]
*[[m:Wikimedia_Highlights,_January_2016/nb#Kort sagt|Kort sagt]]
&lt;div style=&quot;margin-top:10px; font-size:90%; padding-left:5px; font-family:Georgia, Palatino, Palatino Linotype, Times, Times New Roman, serif;&quot;&gt;'''[[m:Special:MyLanguage/Wikimedia Highlights|About]]''' &amp;middot; [[m:Global message delivery/Targets/Wikimedia Highlights|Subscribe]] &amp;middot; &lt;small&gt;Distributed via [[m:Special:Mylanguage/MassMessage|MassMessage]] (wrong page? [[m:Distribution list/Global message delivery|Correct it here]])&lt;/small&gt;, 29. feb. 2016 kl. 21:45 (CET)&lt;/div&gt;
&lt;!-- Melding sendt av User:ASherman (WMF)@metawiki via listen https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Distribution_list/Global_message_delivery/no&amp;oldid=13562628 --&gt;

== Høydepunkter fra Wikimedia, februar 2016 ==

&lt;div style=&quot;margin-top:10px; font-size:90%; padding-left:5px; font-family:Georgia, Palatino, Palatino Linotype, Times, Times New Roman, serif;&quot;&gt;''Her er [[m:Special:MyLanguage/Wikimedia Highlights|høydepunktene]] fra '''[https://blog.wikimedia.org Wikimedia-bloggen]''' i februar 2016.''&lt;/div&gt;[[File:Wikimedia_Foundation_RGB_logo_with_text.svg|80px|right]]
*[[m:Wikimedia_Highlights,_February_2016/nb#Romantisisme og musikk fra det 19. århundre på Wikimedia Commons|Romantisisme og musikk fra det 19. århundre på Wikimedia Commons]]
*[[m:Wikimedia_Highlights,_February_2016/nb#Hva er TPP? Det problematiske partnerskapet|Hva er TPP? Det problematiske partnerskapet]]
*[[m:Wikimedia_Highlights,_February_2016/nb##BlackLifeMatters edit-a-thon styrker Wikipedias artikler om svarte menneskers historie|#BlackLifeMatters edit-a-thon styrker Wikipedias artikler om svarte menneskers historie]]
*[[m:Wikimedia_Highlights,_February_2016/nb#Kort sagt|Kort sagt]]
&lt;div style=&quot;margin-top:10px; font-size:90%; padding-left:5px; font-family:Georgia, Palatino, Palatino Linotype, Times, Times New Roman, serif;&quot;&gt;'''[[m:Special:MyLanguage/Wikimedia Highlights|About]]''' &amp;middot; [[m:Global message delivery/Targets/Wikimedia Highlights|Subscribe]] &amp;middot; &lt;small&gt;Distributed via [[m:Special:Mylanguage/MassMessage|MassMessage]] (wrong page? [[m:Distribution list/Global message delivery|Correct it here]])&lt;/small&gt;, 22. mar. 2016 kl. 20:10 (CET)&lt;/div&gt;
&lt;!-- Melding sendt av User:ASherman (WMF)@metawiki via listen https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Distribution_list/Global_message_delivery/no&amp;oldid=13562628 --&gt;

== Open Call for Individual Engagement Grants ==

[[File:IEG barnstar 2.png|right|100px]]
{{int:Please-translate}}:

Greetings!  The '''[[m:Special:MyLanguage/IEG|Individual Engagement Grants (IEG) program]] is accepting proposals''' until April 12th to fund new tools, research, outreach efforts, and other experiments that enhance the work of Wikimedia volunteers.
Whether you need a small or large amount of funds (up to $30,000 USD), IEGs can support you and your team’s project development time in addition to project expenses such as materials, travel, and rental space.
*[[m:Special:MyLanguage/Grants:IEG#ieg-apply|'''Submit''' a grant request]] or [[m:Special:MyLanguage/Grants:IdeaLab|'''draft''' your proposal]] in IdeaLab
*[[m:Special:MyLanguage/Grants:IdeaLab/Events#Upcoming_events|'''Get help''' with your proposal]] in an upcoming Hangout session
*[[m:Special:MyLanguage/Grants:IEG#ieg-engaging|'''Learn from examples''' of completed Individual Engagement Grants]]

With thanks, [[m:User:I JethroBT (WMF)|I JethroBT (WMF)]] 31. mar. 2016 kl. 17:47 (CEST)
&lt;!-- Melding sendt av User:I JethroBT (WMF)@metawiki via listen https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=User:I_JethroBT_(WMF)/IEG_2015_Targets&amp;oldid=15490024 --&gt;

== Diverse lokal styling ==

Kan lokal styling som kolliderer med sentral styling fjernes? Det er litt i [[Mediawiki:Common.css]] (klassen .portal blant annet), litt sær rekkefølge i [[Mediawiki:Sidebar]] osv. [[Bruker:Jeblad|Jeblad]] ([[Brukerdiskusjon:Jeblad|diskusjon]]) 5. apr. 2016 kl. 14:13 (CEST)

== Server switch 2016 ==

&lt;div lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot; class=&quot;mw-content-ltr&quot;&gt;
The [[foundation:|Wikimedia Foundation]] will be testing its newest data center in Dallas.
This will make sure Wikipedia and the other Wikimedia wikis can stay online even after a disaster.
To make sure everything is working, the Wikimedia Technology department needs to conduct a planned test.  This test will show whether they can reliably switch from one data center to the other. It requires many teams to prepare for the test and to be available to fix any unexpected problems.

They will switch all traffic to the new data center on '''Tuesday, 19 April'''.&lt;br/&gt;
On '''Thursday, 21 April''', they will switch back to the primary data center.

Unfortunately, because of some limitations in [[mw:Manual:What is MediaWiki?|MediaWiki]], all editing must stop during those two switches.
We apologize for this disruption, and we are working to minimize it in the future.

'''You will be able to read, but not edit, all wikis for a short period of time.'''

*You will not be able to edit for approximately 15 to 30 minutes on Tuesday, 19 April and Thursday, 21 April, starting at 14:00 UTC (15:00 BST, 16:00 CEST, 10:00 EDT, 07:00 PDT).

If you try to edit or save during these times, you will see an error message.
We hope that no edits will be lost during these minutes, but we can't guarantee it.
If you see the error message, then please wait until everything is back to normal.
Then you should be able to save your edit.
But, we recommend that you make a copy of your changes first, just in case.

''Other effects'':

*Background jobs will be slower and some may be dropped.
Red links might not be updated as quickly as normal.
If you create an article that is already linked somewhere else, the link will stay red longer than usual.
Some long-running scripts will have to be stopped.
*There will be a code freeze for the week of 18 April.
No non-essential code deployments will take place.

This test was originally planned to take place on March 22.
April 19th and 21st are the new dates. 
You can [[wikitech:Switch Datacenter#Schedule for Q3 FY2015-2016 rollout|read the schedule at wikitech.wikimedia.org]].
They will post any changes on that schedule.
There will be more notifications about this.
'''Please share this information with your community.''' /[[m:User:Whatamidoing (WMF)|User:Whatamidoing (WMF)]] ([[m:User talk:Whatamidoing (WMF)|talk]]) 17. apr. 2016 kl. 23:07 (CEST)
&lt;/div&gt;
&lt;!-- Melding sendt av User:Johan (WMF)@metawiki via listen https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Tech/Server_switch_2016/Delivery_list&amp;oldid=15533827 --&gt;

== Høydepunkter fra Wikimedia, mars 2016 ==

&lt;div style=&quot;margin-top:10px; font-size:90%; padding-left:5px; font-family:Georgia, Palatino, Palatino Linotype, Times, Times New Roman, serif;&quot;&gt;''Her er [[m:Special:MyLanguage/Wikimedia Highlights|høydepunktene]] fra '''[https://blog.wikimedia.org Wikimedia-bloggen]''' fra mars 2016.''&lt;/div&gt;[[File:Wikimedia_Foundation_RGB_logo_with_text.svg|80px|right]]
*[[m:Wikimedia_Highlights,_March_2016/nb#Den nye alkemien: Vi gjør nettsjikane om til Wikipediaartikler om kvinnelige aktivister|Den nye alkemien: Vi gjør nettsjikane om til Wikipediaartikler om kvinnelige aktivister]]
*[[m:Wikimedia_Highlights,_March_2016/nb#En ny mekanisme hjelper til med å finne det du trenger på Wikimedia-sidene|En ny mekanisme hjelper til med å finne det du trenger på Wikimedia-sidene]]
*[[m:Wikimedia_Highlights,_March_2016/nb#Jimmy Wales forteller «South by Southwest» at fellesskap er nøkkelen til Wikipedias fremtid|Jimmy Wales forteller «South by Southwest» at fellesskap er nøkkelen til Wikipedias fremtid]]
*[[m:Wikimedia_Highlights,_March_2016/nb#Kort sagt|Kort sagt]]
&lt;div style=&quot;margin-top:10px; font-size:90%; padding-left:5px; font-family:Georgia, Palatino, Palatino Linotype, Times, Times New Roman, serif;&quot;&gt;'''[[m:Special:MyLanguage/Wikimedia Highlights|About]]''' &amp;middot; [[m:Global message delivery/Targets/Wikimedia Highlights|Subscribe]] &amp;middot; &lt;small&gt;Distributed via [[m:Special:Mylanguage/MassMessage|MassMessage]] (wrong page? [[m:Distribution list/Global message delivery|Correct it here]])&lt;/small&gt;, 22. apr. 2016 kl. 21:18 (CEST)&lt;/div&gt;
&lt;!-- Melding sendt av User:ASherman (WMF)@metawiki via listen https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Distribution_list/Global_message_delivery/no&amp;oldid=13562628 --&gt;

== Høydepunkter fra Wikimedia, april 2016 ==

&lt;div style=&quot;margin-top:10px; font-size:90%; padding-left:5px; font-family:Georgia, Palatino, Palatino Linotype, Times, Times New Roman, serif;&quot;&gt;''Her er de viktigste postene fra [[m:Special:MyLanguage/Wikimedia Highlights|highlights]] fra  '''[https://blog.wikimedia.org Wikimedia bloggen]''' fra april 2016.''&lt;/div&gt;[[File:Wikimedia_Foundation_RGB_logo_with_text.svg|80px|right]]
*[[m:Wikimedia_Highlights,_April_2016/nb#Finn, prioriter og anbefal: Et artikkelanbefalingssystem som fyller hull i kunnskapen på Wikipedia|Finn, prioriter og anbefal: Et artikkelanbefalingssystem som fyller hull i kunnskapen på Wikipedia]]
*[[m:Wikimedia_Highlights,_April_2016/nb#First-ever Wikimedia Hackathon at Indian Institute of Technology Roorkee|First-ever Wikimedia Hackathon at Indian Institute of Technology Roorkee]]
*[[m:Wikimedia_Highlights,_April_2016/nb#A strike against freedom of panorama: Swedish court rules against Wikimedia Sverige (Et slag mot panoramafriheten: Svensk rettsinstans går imot Wikimedia Sverige)|A strike against freedom of panorama: Swedish court rules against Wikimedia Sverige (Et slag mot panoramafriheten: Svensk rettsinstans går imot Wikimedia Sverige)]]
*[[m:Wikimedia_Highlights,_April_2016/nb#Kort sagt|Kort sagt]]
&lt;div style=&quot;margin-top:10px; font-size:90%; padding-left:5px; font-family:Georgia, Palatino, Palatino Linotype, Times, Times New Roman, serif;&quot;&gt;'''[[m:Special:MyLanguage/Wikimedia Highlights|About]]''' &amp;middot; [[m:Global message delivery/Targets/Wikimedia Highlights|Subscribe]] &amp;middot; &lt;small&gt;Distributed via [[m:Special:Mylanguage/MassMessage|MassMessage]] (wrong page? [[m:Distribution list/Global message delivery|Correct it here]])&lt;/small&gt;, 27. mai 2016 kl. 00:21 (CEST)&lt;/div&gt;
&lt;!-- Melding sendt av User:ASherman (WMF)@metawiki via listen https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Distribution_list/Global_message_delivery/no&amp;oldid=13562628 --&gt;

== Compact Language Links enabled in this wiki today ==

{{int:Please-translate}}
&lt;div lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot; class=&quot;mw-content-ltr&quot;&gt;

[[File:Compact-language-links-list.png|thumb|Screenshot of Compact Language Links interlanguage list]]

[[:mw:Universal_Language_Selector/Compact_Language_Links|Compact Language Links]] has been available as a beta-feature on all Wikimedia wikis since 2014. With compact language links enabled, users are shown a much shorter list of languages on the interlanguage link section of an article (see image). Based on several factors, this shorter list of languages is expected to be more relevant for them and valuable for finding similar content in a language known to them. More information about compact language links can be found in [[:mw:Universal_Language_Selector/Compact_Language_Links|the documentation]].

From today onwards, compact language links has been enabled as the default listing of interlanguage links on this wiki. Using the button at the bottom, you will be able to see a longer list of all the languages the article has been written in. The setting for this compact list can be changed by using the checkbox under ''User Preferences -&gt; Appearance -&gt; Languages''

The compact language links feature has been tested extensively by the Wikimedia Language team, which developed it. However, in case there are any problems or other feedback please let us know on the [[:mw:Talk:Universal_Language_Selector/Compact_Language_Links|project talk page]] or on this discussion thread. It is to be noted that on some wikis the presence of an existing older gadget that was used for a similar purpose may cause an interference for compact language list. We would like to bring this to the attention of the admins of this wiki. Full details are on [[phab:T131455|this phabricator ticket]] (in English).
Due to the large scale enablement of this feature, we have had to use [[:m:Global_message_delivery|MassMessage]] for this announcement and as a result it is only written in English. We will really appreciate if this message can be translated for other users of this wiki. Thank you. On behalf of the Wikimedia Language team: [[:mw:User:Runab_WMF|Runa Bhattacharjee (WMF)]] ([[mw:User talk:Runab_WMF|talk]]) 24. jun. 2016 kl. 09:04 (CEST)

&lt;/div&gt;
&lt;!-- Melding sendt av User:Runab WMF@metawiki via listen https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Global_message_delivery/Targets/ULS_Compact_Links/24_June&amp;oldid=15720673 --&gt;

== Editing News #2—2016 ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;

''[[m:Special:MyLanguage/VisualEditor/Newsletter/2016/June|Read this in another language]] • [[:m:VisualEditor/Newsletter|Subscription list for this multilingual newsletter]]''

&lt;div style=&quot;float:right;width:230px;{{#switch:ltr|rtl=float:left;margin-left:0;|#default=float:right;margin-right:0;}}margin-left:1em;border-style:solid;border-width:1px;padding:1em;&quot;&gt;
[[File:VisualEditor-logo.svg|200px|center|alt=VisualEditor]]'''Did you know?'''  
&lt;div class=&quot;thumbcaption&quot; style=&quot;font-size: 90%;&quot;&gt;  

It's quick and easy to insert a references list.
[[File:VisualEditor References List Insert Menu-en.png|alt=Screenshot showing a dropdown menu with many items|center|frameless|150px]]  

Place the cursor where you want to display the references list (usually at the bottom of the page).  Open the &quot;{{int:visualeditor-toolbar-insert}}&quot; menu and click the &quot;{{int:cite-ve-dialogbutton-referenceslist-tooltip}}&quot; icon (three books).

If you are using several groups of references, which is relatively rare, you will have the opportunity to specify the group. If you do that, then only the references that belong to the specified group will be displayed in this list of references.
Finally, click &quot;{{int:visualeditor-dialog-action-insert}}&quot; in the dialog to insert the {{int:cite-ve-dialogbutton-referenceslist-tooltip}}.  This list will change as you add more footnotes to the page.

You can read and help translate [[:mw:Special:MyLanguage/VisualEditor/User guide|the user guide]], which has more information about how to use the visual editor.&lt;/div&gt;&lt;/div&gt;

Since the last newsletter, the [[:mw:Special:MyLanguage/VisualEditor|VisualEditor Team]] has fixed many bugs. Their workboard is available [[phab:project/board/483/|in Phabricator]]. Their [[:mw:VisualEditor/Current_priorities|current priorities]] are improving support for Arabic and Indic scripts, and adapting the visual editor to the needs of the Wikivoyages and Wikisources.   

=== Recent changes ===
The visual editor is now available to all users at most [[Wikivoyage:|Wikivoyages]].  It was also enabled for all contributors at the French Wikinews.

The '''[[:mw:Special:MyLanguage/VisualEditor/Single edit tab|single edit tab]]''' feature combines the &quot;{{int:vector-view-edit}}&quot; and &quot;{{int:visualeditor-ca-editsource}}&quot; tabs into a single &quot;{{int:vector-view-edit}}&quot; tab.  It has been deployed to several Wikipedias, including Hungarian, Polish, English and Japanese Wikipedias, as well as to all Wikivoyages.  At these wikis, you can change your settings for this feature in the &quot;{{int:prefs-editing}}&quot; tab of [[Special:Preferences]]. The team is now reviewing the feedback and considering ways to improve the design before rolling it out to more people.

=== Future changes ===
The &quot;{{int:Savearticle}}&quot; button will say &quot;{{int:Publishpage}}&quot;.   This will affect both the visual and wikitext editing systems.  More [[M:Editing/Publish|information is available on Meta]].

The visual editor will be offered to all editors at the remaining [[:mw:VisualEditor/Rollouts|&quot;Phase 6&quot; Wikipedias]] during the next few months. The developers want to know whether typing in your language feels natural in the visual editor. Please post your comments and the language(s) that you tested at [[:mw:Topic:St8y4ni42d0vr9cv|the feedback thread on mediawiki.org]]. This will affect several languages, including: [[:w:ar: |'''Arabic''']], [[:w:hi: |'''Hindi''']], [[:w:th: |'''Thai''']], [[:w:ta: |'''Tamil''']], [[:w:mr: |'''Marathi''']], [[:w:ml: |'''Malayalam''']], [[:w:ur: |'''Urdu''']], [[:w:fa: |'''Persian''']], [[:w:bn: |'''Bengali''']], [[:w:as: |'''Assamese''']], [[:w:arc: |'''Aramaic''']] and others.

The team is working with the volunteer developers who power Wikisource to provide the visual editor there, for opt-in testing right now and eventually for all users. ([[phab:T138966|T138966]]) 

The team is working on a modern wikitext editor.  It will look like the visual editor, and be able to use the citoid service and other modern tools.  This new editing system may become available as a Beta Feature on desktop devices around September 2016.  You can read about this project in a [[mediawikiwiki:Special:MyLanguage/VisualEditor/Roadmap/Update_2016-06-23|general status update on the Wikimedia mailing list]]. 

=== Let's work together ===
* Do you teach new editors how to use the visual editor? Did you help [[:mw:Citoid/Enabling Citoid on your wiki|set up the Citoid automatic reference feature for your wiki]]? Have you written or imported [[:mw:Special:MyLanguage/Help:TemplateData|TemplateData]] for your most important citation templates?  &lt;mark&gt;Would you be willing to help new editors and small communities with the visual editor?  Please sign up for the new [[:mw:Help:VisualEditor/Community Taskforce|'''VisualEditor Community Taskforce''']].&lt;/mark&gt;
* Learn how to improve the &quot;automagical&quot; [[:mw:citoid|citoid]] referencing system in the visual editor, by creating [[w:en:Zotero|Zotero]] translators for popular sources in your language!  Watch the [[Mw:Citoid/Zotero's Tech Talk|Tech Talk by Sebastian Karcher]] for more information.
 
If you aren't reading this in your preferred language, then please help us with translations! Subscribe to the [[mail:translators-l|Translators mailing list]] or [https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=User_talk:Elitre_(WMF)&amp;action=edit&amp;section=new contact us] directly, so that we can notify you when the next issue is ready. {{int:Feedback-thanks-title}}

&lt;/div&gt; [[:m:User:Elitre (WMF)]], 3. jul. 2016 kl. 19:20 (CEST)
&lt;!-- Melding sendt av User:Elitre (WMF)@metawiki via listen https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=VisualEditor/Newsletter/Wikis_with_VE&amp;oldid=15741003 --&gt;

== Save/Publish ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
The [[:mw:Editing|Editing]] team is planning to change the name of the [https://translatewiki.net/w/i.php?title=Special:Translations&amp;namespace=8&amp;message=Savearticle “&lt;bdi&gt;{{int:Savearticle}}&lt;/bdi&gt;”] button to [https://translatewiki.net/w/i.php?title=Special:Translations&amp;namespace=8&amp;message=Publishpage “'''&lt;bdi&gt;{{int:Publishpage}}&lt;/bdi&gt;'''”] and [https://translatewiki.net/w/i.php?title=Special:Translations&amp;namespace=8&amp;message=Publishchanges “'''&lt;bdi&gt;{{int:Publishchanges}}&lt;/bdi&gt;'''”]. “&lt;bdi&gt;{{int:Publishpage}}&lt;/bdi&gt;” will be used when you create a new page. “&lt;bdi&gt;{{int:Publishchanges}}&lt;/bdi&gt;” will be used when you change an existing page. The names will be consistent in all editing environments.[https://phabricator.wikimedia.org/T131132][https://phabricator.wikimedia.org/T139033]

This change will probably happen during the week of 30 August 2016. The change will be announced in [[:m:Special:MyLanguage/Tech/News|Tech News]] when it happens.

If you are fluent in a language other than English, please check the status of translations at translatewiki.net for [https://translatewiki.net/w/i.php?title=Special:Translations&amp;namespace=8&amp;message=Publishpage “'''&lt;bdi&gt;{{int:Publishpage}}&lt;/bdi&gt;'''”] and [https://translatewiki.net/w/i.php?title=Special:Translations&amp;namespace=8&amp;message=Publishchanges “'''&lt;bdi&gt;{{int:Publishchanges}}&lt;/bdi&gt;'''”].

The main reason for this change is to avoid confusion for new editors. Repeated user research studies with new editors have shown that some new editors believed that [https://translatewiki.net/w/i.php?title=Special:Translations&amp;namespace=8&amp;message=Savearticle “&lt;bdi&gt;{{int:Savearticle}}&lt;/bdi&gt;”] would save a private copy of a new page in their accounts, rather than permanently publishing their changes on the web. It is important for this part of the user interface to be clear, since it is difficult to remove public information after it is published. We believe that the confusion caused by the “&lt;bdi&gt;{{int:Savearticle}}&lt;/bdi&gt;” button increases the workload for experienced editors, who have to clean up the information that people unintentionally disclose, and report it to the functionaries and stewards to suppress it. Clarifying what the button does will reduce this problem.

Beyond that, the goal is to make all the wikis and languages more consistent, and some wikis made this change many years ago. The [[:m:Legal|Legal team]] at the Wikimedia Foundation supports this change. Making the edit interface easier to understand will make it easier to handle licensing and privacy questions that may arise. 

Any help pages or other basic documentation about how to edit pages will also need to be updated, on-wiki and elsewhere. On wiki pages, you can use the wikitext codes &lt;code&gt;&lt;nowiki&gt;{{int:Publishpage}}&lt;/nowiki&gt;&lt;/code&gt; and &lt;code&gt;&lt;nowiki&gt;{{int:Publishchanges}}&lt;/nowiki&gt;&lt;/code&gt; to display the new labels in the user's preferred language. For the language settings in [[Special:Preferences|your account preferences]], these wikitext codes produce “&lt;bdi&gt;{{int:Publishpage}}&lt;/bdi&gt;” and “&lt;bdi&gt;{{int:Publishchanges}}&lt;/bdi&gt;”.

Please share this news with community members who teach new editors and with others who may be interested.
&lt;/div&gt; [[m:User:Whatamidoing (WMF)|Whatamidoing (WMF)]] ([[m:User talk:Whatamidoing (WMF)|talk]]) 9. aug. 2016 kl. 20:03 (CEST)
&lt;!-- Melding sendt av User:Quiddity (WMF)@metawiki via listen https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Distribution_list/Global_message_delivery&amp;oldid=15790914 --&gt;

== RevisionSlider ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
From September 13th on, [[mw:Special:MyLanguage/Extension:RevisionSlider|RevisionSlider]] will be available as a [[mw:Special:MyLanguage/Beta Features|beta feature]] in your wiki. The RevisionSlider adds a slider view to the diff page, so that you can easily move between revisions. The feature fulfills a wish from the [[m:WMDE Technical Wishes|German Community’s Technical Wishlist]]. Everyone is invited to test the feature and we hope that it will serve you well in your work! &lt;/div&gt; [[user:Birgit Müller (WMDE)|Birgit Müller (WMDE)]] 12. sep. 2016 kl. 17:08 (CEST)
&lt;!-- Melding sendt av User:Birgit Müller (WMDE)@metawiki via listen https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=WMDE_Technical_Wishes/Technical_Wishes_News_list_2&amp;oldid=15903627 --&gt;

== Grants to improve your project ==

''{{int:Please-translate}}:''

Greetings! The [[:m:Grants:Project|Project Grants program]] is currently accepting proposals for funding. There is just over a week left to submit  before the October 11 deadline.  If you have ideas for software, offline outreach, research, online community organizing, or other projects that enhance the work of Wikimedia volunteers, start your proposal today!  Please encourage others who have great ideas to apply as well.  Support is available if you want help turning your idea into a grant request.
*'''[[:m:Grants:Project/Apply|Submit a grant request]]'''
*'''Get help''': In [[:m:Grants:IdeaLab|IdeaLab]] or an upcoming [[:m:Grants:Project#Upcoming_events|Hangout session]]
*'''Learn from examples''' of completed [[:m:Grants:IEG#ieg-engaging|Individual Engagement Grants]] or [[:m:Grants:PEG/Requests#Grants_funded_by_the_WMF_in_FY_2015.E2.80.9316|Project and Event Grants]]
[[m:User:I JethroBT (WMF)|I JethroBT (WMF)]] ([[m:User talk:I JethroBT (WMF)|talk]]) 30. sep. 2016 kl. 22:11 (CEST)
&lt;!-- Melding sendt av User:I JethroBT (WMF)@metawiki via listen https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=User:I_JethroBT_(WMF)/IEG_2015_Targets&amp;oldid=15939807 --&gt;

== Creative Commons 4.0 ==

Hei! Jeg skriver på vegne av Wikimedia Foundation for å be om feedback vedrørende et forslag om å flytte alle lisensierte CC BY-SA 3.0 filer til enCC BY-SA 4.0 lisens over alle Wikimedia prosjekter. Konsultasjonen er berammet til å vare fra 5. oktober og til 8. november. Vi håper å få en bred samling av synspunkter og meninger. Hvis du er interessert, ber jeg deg vennligst om å delta i [[meta:Special:MyLanguage/Terms of use/Creative Commons 4.0|diskusjonen på Meta-Wiki]]. [[User:JSutherland (WMF)|Joe Sutherland]] ([[User talk:JSutherland (WMF)|talk]]) 6. okt. 2016 kl. 03:08 (CEST)
&lt;!-- Melding sendt av User:JSutherland (WMF)@metawiki via listen https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=User:JSutherland_(WMF)/MassMessage/2&amp;oldid=15962214 --&gt;

== Editing News #3—2016 ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;

''[[:m:Special:MyLanguage/VisualEditor/Newsletter/2016/October|Read this in another language]] • [[:m:VisualEditor/Newsletter|Subscription list for this multilingual newsletter]]''

&lt;div style=&quot;float:right;width:230px;{{#switch:ltr|rtl=float:left;margin-left:0;|#default=float:right;margin-right:0;}}margin-left:1em;border-style:solid;border-width:1px;padding:1em;&quot;&gt;
[[File:VisualEditor-logo.svg|200px|center|alt=VisualEditor]]'''Did you know?'''  
&lt;div class=&quot;thumbcaption&quot; style=&quot;font-size: 90%;&quot;&gt;  

Did you know that you can easily re-arrange columns and rows in the visual editor? [[File:VisualEditor table editing menu.png|alt=Screenshot showing a dropdown menu with options for editing the table structure|center|frameless|232x232px]]  


Select a cell in the column or row that you want to move.  Click the arrow at the start of that row or column to open the dropdown menu (shown).  Choose either &quot;Move before&quot; or &quot;Move after&quot; to move the column, or &quot;Move above&quot; or &quot;Move below&quot; to move the row.

You can read and help translate [[:mw:Special:MyLanguage/VisualEditor/User guide|the user guide]], which has more information about how to use the visual editor.
&lt;/div&gt;&lt;/div&gt;

Since the last newsletter, the [[:mw:Special:MyLanguage/VisualEditor|VisualEditor Team]] has mainly worked on a new wikitext editor.  They have also released some small features and the new map editing tool.  Their workboard is available [[phab:project/board/483/|in Phabricator]].  You can find links to the list of work finished each week at [[:mw:VisualEditor/Weekly triage meetings|mw:VisualEditor/Weekly triage meetings]].  Their [[:mw:VisualEditor/Current_priorities|current priorities]] are fixing bugs, releasing the 2017 wikitext editor as a [[mediawikiwiki:Beta_Features|beta feature]], and improving language support.

=== Recent changes ===

*You can now set text as small or big.[https://phabricator.wikimedia.org/T53613] 
*Invisible templates have been shown as a puzzle icon.  Now, the name of the invisible template is displayed next to the puzzle icon.[https://phabricator.wikimedia.org/T141861]  A similar feature will display the first part of hidden HTML comments.[https://phabricator.wikimedia.org/T147089]
*Categories are displayed at the bottom of each page.  If you click on the categories, the dialog for editing categories will open.[https://phabricator.wikimedia.org/T145267]
*At many wikis, you can now add [[mediawikiwiki:Maps|maps]] to pages.  Go to the Insert menu and choose the &quot;Maps&quot; item. The Discovery department is adding more features to this area, like geoshapes. You can read more at mediawiki.org.[https://www.mediawiki.org/wiki/Wikimedia_Discovery#Maps]
*The &quot;Save&quot; button now says &quot;Save page&quot; when you create a page, and &quot;Save changes&quot; when you change an existing page.[https://phabricator.wikimedia.org/T139033]  In the future, the &quot;{{int:Savearticle}}&quot; button will say &quot;{{int:Publishpage}}&quot;.  This will affect both the visual and wikitext editing systems.  More [[:m:Editing/Publish|information is available on Meta]].
*Image galleries now use a visual mode for editing.  You can see thumbnails of the images, add new files, remove unwanted images, rearrange the images by dragging and dropping, and add captions for each image.  Use the &quot;Options&quot; tab to set the gallery's display mode, image sizes, and add a title for the gallery.[https://phabricator.wikimedia.org/T45037]

=== Future changes ===

The visual editor will be offered to all editors at the remaining 10 [[:mw:VisualEditor/Rollouts|&quot;Phase 6&quot; Wikipedias]] during the next month. The developers want to know whether typing in your language feels natural in the visual editor.  Please post your comments and the language(s) that you tested at [[:mw:Topic:St8y4ni42d0vr9cv|the feedback thread on mediawiki.org]]. This will affect several languages, including [[:w:th:|'''Thai''']], [[:w:my:|'''Burmese''']] and [[:w:arc:|'''Aramaic''']].

The team is working on a modern wikitext editor.  The [[Mw:2017 wikitext editor|2017 wikitext editor]] will look like the visual editor and be able to use the citoid service and other modern tools.  This new editing system may become available as a Beta Feature on desktop devices in October 2016.  You can read about this project in a [[:mw:Special:MyLanguage/VisualEditor/Roadmap/Update_2016-06-23|general status update on the Wikimedia mailing list]]. 
=== Let's work together ===

* Do you teach new editors how to use the visual editor? Did you help [[:mw:Citoid/Enabling Citoid on your wiki|set up the Citoid automatic reference feature for your wiki]]? Have you written or imported [[:mw:Special:MyLanguage/Help:TemplateData|TemplateData]] for your most important citation templates?  &lt;mark&gt;Would you be willing to help new editors and small communities with the visual editor?  Please sign up for the new [[:mw:Help:VisualEditor/Community Taskforce|'''VisualEditor Community Taskforce''']].&lt;/mark&gt; 
 
*If you aren't reading this in your preferred language, then please help us with translations! Subscribe to the [[mail:translators-l|Translators mailing list]] or [https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=User_talk:Elitre_(WMF)&amp;action=edit&amp;section=new contact us] directly, so that we can notify you when the next issue is ready. {{int:Feedback-thanks-title}}

—[[:mw:User:Elitre (WMF)|Elitre (WMF)]]
&lt;/div&gt; 15. okt. 2016 kl. 19:49 (CEST)
&lt;!-- Melding sendt av User:Elitre (WMF)@metawiki via listen https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=VisualEditor/Newsletter/Wikis_with_VE&amp;oldid=15960088 --&gt;

== Password reset ==

''I apologise that this message is in English. [https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Special:Translate&amp;group=page-Security%2FPassword+reset&amp;language=&amp;action=page&amp;filter= {{int:Centralnotice-shared-help-translate}}]''

We are having a problem with attackers taking over wiki accounts with privileged user rights (for example, admins, bureaucrats, oversighters, checkusers). It appears that this may be because of weak or reused passwords.

Community members are working along with members of multiple teams at the Wikimedia Foundation to address this issue.

In the meantime, we ask that everyone takes a look at the passwords they have chosen for their wiki accounts. If you know that you've chosen a weak password, or if you've chosen a password that you are using somewhere else, please change those passwords.

Select strong passwords – eight or more characters long, and containing letters, numbers, and punctuation. [[m:User:JSutherland (WMF)|Joe Sutherland]] ([[m:User talk:JSutherland (WMF)|{{int:Talkpagelinktext}}]]) / [[Bruker:MediaWiki message delivery|MediaWiki message delivery]] ([[Brukerdiskusjon:MediaWiki message delivery|diskusjon]]) 14. nov. 2016 kl. 01:00 (CET)
&lt;!-- Melding sendt av User:JSutherland (WMF)@metawiki via listen https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=User:JSutherland_(WMF)/MassMessage/1&amp;oldid=16060701 --&gt;

== Adding to the above section (Password reset) ==

Please accept my apologies - that first line should read &quot;[https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Special:Translate&amp;group=page-Security%2FPassword+reset&amp;language=&amp;action=page&amp;filter= Help with translations!]&quot;. [[m:User:JSutherland (WMF)|Joe Sutherland (WMF)]] ([[m:User talk:JSutherland (WMF)|talk]]) / [[Bruker:MediaWiki message delivery|MediaWiki message delivery]] ([[Brukerdiskusjon:MediaWiki message delivery|diskusjon]]) 14. nov. 2016 kl. 01:11 (CET)
&lt;!-- Melding sendt av User:JSutherland (WMF)@metawiki via listen https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=User:JSutherland_(WMF)/MassMessage/1&amp;oldid=16060701 --&gt;

== New way to edit wikitext ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;

'''Summary''': There's a new opt-in Beta Feature of a [[:mw:2017 wikitext editor|wikitext mode for the visual editor]]. Please [[Special:Preferences#mw-prefsection-betafeatures|go try it out]].


We in the Wikimedia Foundation's Editing department are responsible for making editing better for all our editors, new and experienced alike. We've been slowly improving [[:mw:VisualEditor|the visual editor]] based on feedback, user tests, and feature requests. However, that doesn't work for all our user needs: whether you need to edit a wikitext talk page, create a template, or fix some broken reference syntax, sometimes you need to use wikitext, and many experienced editors prefer it.

Consequently, we've planned a &quot;wikitext mode&quot; for the visual editor for a long time. It provides as much of the visual editor's features as possible, for those times that you need or want wikitext. It has the same user interface as the visual editor, including the same toolbar across the top with the same buttons. It provides access to the [[:mw:citoid|citoid service]] for formatting citations, integrated search options for inserting images, and the ability to add new templates in a simple dialog. Like in the visual editor, if you paste in formatted text copied from another page, then formatting (such as bolding) will automatically be converted into wikitext.
All wikis now have access to this mode as a [[:mw:Beta Features|Beta Feature]]. When enabled, it replaces your existing [[:mw:Editor|wikitext editor]] everywhere. If you don't like it, you can reverse this at any time by turning off the Beta Feature in your preferences. We don't want to surprise anyone, so it's strictly an ''opt-in-only'' Beta Feature. It won't switch on automatically for anyone, even if you have previously checked the box to &quot;{{Int:Betafeatures-auto-enroll}}&quot;.

The new wikitext edit mode is based on the visual editor, so it requires JavaScript (as does the [[:mw:Extension:WikiEditor|current wikitext editor]]). It doesn't work with gadgets that have only been designed for the older one (and ''vice versa''), so some users will miss gadgets they find important. We're happy to [[:mw:VisualEditor/Gadgets|work with gadget authors to help them update their code to work]] with both editors. We're not planning to get rid of the current main wikitext editor on desktop in the foreseeable future. We're also not going to remove the existing ability to edit plain wikitext without JavaScript. Finally, though it should go without saying, if you prefer to continue using the current wikitext editor, then you may so do.

This is an early version, and we'd love to know what you think so we can make it better. Please leave feedback about the new mode [[:mw:2017 wikitext editor/Feedback|on the feedback page]].  You may write comments in any language.  Thank you.

&lt;/div&gt; [[:mw:User:Jdforrester (WMF)|James Forrester]] (Product Manager, Editing department, Wikimedia Foundation) --14. des. 2016 kl. 20:32 (CET)
&lt;!-- Melding sendt av User:Elitre (WMF)@metawiki via listen https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Distribution_list/Global_message_delivery&amp;oldid=15942009 --&gt;

[[Kategori:Arkiverte diskusjoner|Samfunnshuset/Arkiv/2015-2016]]</text>
      <sha1>q1hboqauotv2xvss74rcljax84zsdln</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Infobokser</title>
    <ns>14</ns>
    <id>6741</id>
    <revision>
      <id>37846</id>
      <timestamp>2015-11-22T10:01:23Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Anne-Sophie Ofrim</username>
        <id>818</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: [[Kategori:Maler]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="18" xml:space="preserve">[[Kategori:Maler]]</text>
      <sha1>mzz9fobhb7qzmzfed7jdm845oz8b0ur</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Referansemaler</title>
    <ns>14</ns>
    <id>6742</id>
    <revision>
      <id>37849</id>
      <timestamp>2015-11-22T10:25:02Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Anne-Sophie Ofrim</username>
        <id>818</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: [[Kategori:Maler]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="18" xml:space="preserve">[[Kategori:Maler]]</text>
      <sha1>mzz9fobhb7qzmzfed7jdm845oz8b0ur</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Snøggsletting</title>
    <ns>10</ns>
    <id>6743</id>
    <redirect title="Mal:Hurtigsletting" />
    <revision>
      <id>37851</id>
      <timestamp>2015-11-22T10:37:35Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Anne-Sophie Ofrim</username>
        <id>818</id>
      </contributor>
      <comment>Omdirigerer til [[Mal:Hurtigsletting]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="36" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Mal:Hurtigsletting]]</text>
      <sha1>bgzpy4cou2oymg9b262j4e0g07nzxhl</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Speedy</title>
    <ns>10</ns>
    <id>6744</id>
    <redirect title="Mal:Hurtigsletting" />
    <revision>
      <id>37852</id>
      <timestamp>2015-11-22T10:38:37Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Anne-Sophie Ofrim</username>
        <id>818</id>
      </contributor>
      <comment>Omdirigerer til [[Mal:Hurtigsletting]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="36" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Mal:Hurtigsletting]]</text>
      <sha1>bgzpy4cou2oymg9b262j4e0g07nzxhl</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Speedy delete</title>
    <ns>10</ns>
    <id>6745</id>
    <redirect title="Mal:Hurtigsletting" />
    <revision>
      <id>37853</id>
      <timestamp>2015-11-22T10:39:05Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Anne-Sophie Ofrim</username>
        <id>818</id>
      </contributor>
      <comment>Omdirigerer til [[Mal:Hurtigsletting]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="36" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Mal:Hurtigsletting]]</text>
      <sha1>bgzpy4cou2oymg9b262j4e0g07nzxhl</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Sider med brutte fillenker</title>
    <ns>14</ns>
    <id>6746</id>
    <revision>
      <id>37867</id>
      <parentid>37866</parentid>
      <timestamp>2015-11-22T12:05:31Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Anne-Sophie Ofrim</username>
        <id>818</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="13" xml:space="preserve">__HIDDENCAT__</text>
      <sha1>2twjmejn56ditxo46hqinfh52nh6flb</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Sider med duplikate argumenter i malkall</title>
    <ns>14</ns>
    <id>6747</id>
    <revision>
      <id>37869</id>
      <timestamp>2015-11-22T12:09:24Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Anne-Sophie Ofrim</username>
        <id>818</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: __HIDDENCAT__</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="13" xml:space="preserve">__HIDDENCAT__</text>
      <sha1>2twjmejn56ditxo46hqinfh52nh6flb</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Filer uten maskinlesbar lisens</title>
    <ns>14</ns>
    <id>6748</id>
    <revision>
      <id>37870</id>
      <timestamp>2015-11-22T12:30:22Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Anne-Sophie Ofrim</username>
        <id>818</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: Når Multimedia Viewer ikke klarer å finne og/eller lese lisensmalen vil denne kategorien bli lagt til. Hvis det er en lisensmal på siden så kan årsaken til kategoriseringen være fe...</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="261" xml:space="preserve">Når Multimedia Viewer ikke klarer å finne og/eller lese lisensmalen vil denne kategorien bli lagt til. Hvis det er en lisensmal på siden så kan årsaken til kategoriseringen være feil i denne malen.

Se [[:meta:File metadata cleanup drive]].

__HIDDENCAT__</text>
      <sha1>06gh2zl41h2852c344y0qu8dd0azajw</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Filer uten maskinlesbar beskrivelse</title>
    <ns>14</ns>
    <id>6749</id>
    <revision>
      <id>37871</id>
      <timestamp>2015-11-22T12:31:43Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Anne-Sophie Ofrim</username>
        <id>818</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: Når Multimedia Viewer ikke klarer å finne og/eller lese lisensmalen så vil denne kategorien bli lagt til. Hvis det er en infomal på siden  kan årsaken til kategoriseringen være fei...</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="260" xml:space="preserve">Når Multimedia Viewer ikke klarer å finne og/eller lese lisensmalen så vil denne kategorien bli lagt til. Hvis det er en infomal på siden  kan årsaken til kategoriseringen være feil i denne malen.

Se [[:meta:File metadata cleanup drive]].

__HIDDENCAT__</text>
      <sha1>oj2fmazgr6fb5om01v028dahny8lrzm</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Filer uten maskinlesbar opphavsmann</title>
    <ns>14</ns>
    <id>6750</id>
    <revision>
      <id>37872</id>
      <timestamp>2015-11-22T12:34:18Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Anne-Sophie Ofrim</username>
        <id>818</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: Når Multimedia Viewer ikke klarer å finne og/eller lese en forfatter/skaper så vil denne kategorien bli lagt til. Hvis det er en infomal på siden kan årsaken til kategoriseringen v...</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="267" xml:space="preserve">Når Multimedia Viewer ikke klarer å finne og/eller lese en forfatter/skaper så vil denne kategorien bli lagt til. Hvis det er en infomal på siden kan årsaken til kategoriseringen være feil i denne malen.

Se [[:meta:File metadata cleanup drive]].

__HIDDENCAT__</text>
      <sha1>4lbpyrqyuckvpjqxl4ozwgq4oin3y09</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Filer uten maskinlesbar kilde</title>
    <ns>14</ns>
    <id>6751</id>
    <revision>
      <id>37873</id>
      <timestamp>2015-11-22T12:39:02Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Anne-Sophie Ofrim</username>
        <id>818</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: Når Multimedia Viewer ikke klarer å finne og/eller lese en kilde vil denne kategorien bli lagt til. Hvis det er en infomal på siden så kan årsaken til kategoriseringen være feil i...</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="256" xml:space="preserve">Når Multimedia Viewer ikke klarer å finne og/eller lese en kilde vil denne kategorien bli lagt til. Hvis det er en infomal på siden så kan årsaken til kategoriseringen være feil i denne malen.

Se [[:meta:File metadata cleanup drive]].

__HIDDENCAT__</text>
      <sha1>b5bk935yyoddsod6i2evh2axf1jaz72</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Information</title>
    <ns>10</ns>
    <id>6752</id>
    <revision>
      <id>37881</id>
      <parentid>37875</parentid>
      <timestamp>2015-11-22T13:35:07Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Anne-Sophie Ofrim</username>
        <id>818</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2344" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;hproduct commons-file-information-table&quot;&gt;
&lt;table class=&quot;toccolours vevent fileinfotpl-type-information&quot; style=&quot;width: 100%;&quot; cellpadding=&quot;4&quot;&gt;

&lt;!-- Description --&gt;
&lt;tr style=&quot;vertical-align: top&quot;&gt;
&lt;td id=&quot;fileinfotpl_desc&quot; class=&quot;fileinfo-paramfield&quot;&gt;{{int:wm-license-information-description}}&lt;span class=&quot;summary fn&quot; style=&quot;display:none&quot;&gt;{{PAGENAME}}&lt;/span&gt;&lt;/td&gt;
&lt;td class=&quot;description&quot;&gt;{{ #if: {{{description|{{{Description|}}} }}} | {{{description|{{{Description|}}} }}} | {{Description missing}} }}
&lt;/td&gt;
&lt;/tr&gt;

&lt;!-- Date --&gt;
&lt;tr style=&quot;vertical-align: top&quot;&gt;
&lt;td id=&quot;fileinfotpl_date&quot; class=&quot;fileinfo-paramfield&quot;&gt;{{int:wm-license-information-date}}&lt;/td&gt;
&lt;td&gt;{{ #if: {{{date|{{{Date|}}} }}} | {{{date|{{{Date|}}} }}} | {{Date missing}} }}&lt;/td&gt;
&lt;/tr&gt;

&lt;!-- Source --&gt;
&lt;tr style=&quot;vertical-align: top&quot;&gt;
&lt;td id=&quot;fileinfotpl_src&quot; class=&quot;fileinfo-paramfield&quot;&gt;{{int:wm-license-information-source}}&lt;/td&gt;
&lt;td&gt;{{ #if: {{{source|{{{Source|}}} }}} | {{{source|{{{Source|}}} }}} | {{Source missing}} }}&lt;/td&gt;
&lt;/tr&gt;

&lt;!-- Author --&gt;
&lt;tr style=&quot;vertical-align: top&quot;&gt;
&lt;td id=&quot;fileinfotpl_aut&quot; class=&quot;fileinfo-paramfield&quot;&gt;{{int:wm-license-information-author}}&lt;/td&gt;
&lt;td&gt;{{ #if: {{{author|{{{Author|}}} }}} | {{{author|{{{Author|}}} }}} | {{Author missing}} }}&lt;/td&gt;
&lt;/tr&gt;

&lt;!-- Permission --&gt;
{{#if:{{{permission|{{{Permission|}}} }}}{{{demo|&lt;noinclude&gt;1&lt;/noinclude&gt;}}}|
&lt;tr style=&quot;vertical-align: top&quot;&gt;
&lt;td id=&quot;fileinfotpl_perm&quot; class=&quot;fileinfo-paramfield&quot;&gt;{{int:wm-license-information-permission}}&lt;br /&gt;&lt;small&gt;([[{{int:wm-license-information-permission-reusing-link}}|{{int:wm-license-information-permission-reusing-text}}]])&lt;/small&gt;&lt;/td&gt;
&lt;td&gt;
{{{permission|{{{Permission|}}} }}}
&lt;/td&gt;
&lt;/tr&gt;
}}

&lt;!-- Other fields --&gt;
&lt;tr style=&quot;vertical-align: top&quot;&gt;
&lt;td&gt;Other fields&lt;/td&gt;
&lt;td&gt;{{{other_fields|{{{Other_fields|{{{other fields|{{{Other fields|}}} }}} }}} }}}&lt;/td&gt;
&lt;/tr&gt;

&lt;/table&gt;
&lt;/div&gt;&lt;noinclude&gt;

Kopi fra [[:meta:File_metadata_cleanup_drive/How_to_fix_metadata/Simple_information_template]] / [[:Commons:Template:Information]] til bruk for [[:meta:File_metadata_cleanup_drive]]. 

Man kan tilføye malen automatisk med https://tools.wmflabs.org/add-information/no_information.php?language=no&amp;project=wikibooks og hvis de viktigste feltene kan utfylles kan filen flyttes til Commons. 
&lt;/noinclude&gt;

&lt;noinclude&gt;
[[Kategori:Bildemaler]]
&lt;/noinclude&gt;</text>
      <sha1>22tprnjcyqr09igvqzukudw2mgxxo7a</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Bruker en-2</title>
    <ns>14</ns>
    <id>6753</id>
    <revision>
      <id>37879</id>
      <timestamp>2015-11-22T13:13:22Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Anne-Sophie Ofrim</username>
        <id>818</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: [[Kategori:Bruker en]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="22" xml:space="preserve">[[Kategori:Bruker en]]</text>
      <sha1>6wuffjzfszqkbo1yza7nvfz2zjqdc67</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Parametre</title>
    <ns>10</ns>
    <id>6754</id>
    <revision>
      <id>37890</id>
      <timestamp>2015-11-22T22:19:54Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Anne-Sophie Ofrim</username>
        <id>818</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: &lt;tt style=&quot;line-height: 1.1em;&quot;&gt;&lt;nowiki&gt;{{&lt;/nowiki&gt;{{#if:{{{mal|}}}|{{{mal}}}|{{PAGENAME}}}}&lt;br  /&gt;{{#if:{{{start|}}}|{{{start}}&lt;br  /&gt;}}{{#if:{{{1|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{1}}} =&amp;nbsp;...</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="15077" xml:space="preserve">&lt;tt style=&quot;line-height: 1.1em;&quot;&gt;&lt;nowiki&gt;{{&lt;/nowiki&gt;{{#if:{{{mal|}}}|{{{mal}}}|{{PAGENAME}}}}&lt;br 
/&gt;{{#if:{{{start|}}}|{{{start}}&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{1|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{1}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{2|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{2}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{3|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{3}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{4|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{4}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{5|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{5}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{6|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{6}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{7|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{7}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{8|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{8}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{9|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{9}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{10|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{10}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{11|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{11}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{12|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{12}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{13|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{13}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{14|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{14}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{15|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{15}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{16|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{16}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{17|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{17}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{18|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{18}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{19|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{19}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{20|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{20}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{21|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{21}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{22|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{22}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{23|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{23}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{24|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{24}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{25|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{25}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{26|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{26}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{27|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{27}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{28|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{28}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{29|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{29}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{30|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{30}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{31|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{31}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{32|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{32}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{33|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{33}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{34|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{34}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{35|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{35}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{36|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{36}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{37|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{37}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{38|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{38}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{39|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{39}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{40|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{40}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{41|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{41}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{42|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{42}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{43|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{43}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{44|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{44}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{45|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{45}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{46|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{46}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{47|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{47}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{48|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{48}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{49|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{49}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{50|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{50}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{51|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{51}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{52|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{52}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{53|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{53}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{54|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{54}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{55|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{55}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{56|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{56}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{57|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{57}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{58|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{58}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{59|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{59}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{60|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{60}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{61|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{61}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{62|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{62}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{63|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{63}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{64|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{64}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{65|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{65}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{66|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{66}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{67|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{67}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{68|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{68}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{69|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{69}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{70|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{70}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{71|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{71}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{72|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{72}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{73|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{73}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{74|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{74}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{75|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{75}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{76|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{76}}} =&amp;nbsp;&lt;br
/&gt;}}{{#if:{{{77|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{77}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{78|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{78}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{79|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{79}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{80|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{80}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{81|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{81}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{82|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{82}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{83|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{83}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{84|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{84}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{85|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{85}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{86|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{86}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{87|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{87}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{88|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{88}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{89|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{89}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{90|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{90}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{91|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{91}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{92|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{92}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{93|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{93}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{94|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{94}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{95|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{95}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{96|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{96}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{97|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{97}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{98|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{98}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{99|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{99}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{100|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{100}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{101|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{101}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{102|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{102}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{103|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{103}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{104|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{104}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{105|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{105}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{106|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{106}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{107|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{107}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{108|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{108}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{109|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{109}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{110|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{110}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{111|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{111}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{112|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{112}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{113|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{113}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{114|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{114}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{115|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{115}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{116|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{116}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{117|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{117}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{118|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{118}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{119|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{119}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{120|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{120}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{121|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{121}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{122|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{122}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{123|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{123}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{124|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{124}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{125|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{125}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{126|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{126}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{127|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{127}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{128|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{128}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{129|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{129}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{130|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{130}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{131|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{131}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{132|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{132}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{133|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{133}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{134|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{134}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{135|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{135}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{136|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{136}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{137|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{137}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{138|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{138}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{139|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{139}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{140|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{140}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{141|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{141}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{142|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{142}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{143|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{143}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{144|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{144}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{145|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{145}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{146|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{146}}} =&amp;nbsp;&lt;br
/&gt;}}{{#if:{{{147|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{147}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{148|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{148}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{149|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{149}}} =&amp;nbsp;&lt;br
/&gt;}}{{#if:{{{150|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{150}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{151|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{151}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{152|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{152}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{153|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{153}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{154|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{154}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{155|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{155}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{156|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{156}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{157|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{157}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{158|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{158}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{159|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{159}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{160|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{160}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{161|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{161}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{162|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{162}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{163|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{163}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{164|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{164}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{165|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{165}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{166|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{166}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{167|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{167}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{168|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{168}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{169|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{169}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{170|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{170}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{171|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{171}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{172|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{172}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{173|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{173}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{174|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{174}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{175|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{175}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{176|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{176}}} =&amp;nbsp;&lt;br
/&gt;}}{{#if:{{{177|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{177}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{178|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{178}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{179|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{179}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{180|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{180}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{181|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{181}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{182|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{182}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{183|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{183}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{184|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{184}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{185|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{185}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{186|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{186}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{187|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{187}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{188|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{188}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{189|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{189}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{190|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{190}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{191|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{191}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{192|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{192}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{193|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{193}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{194|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{194}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{195|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{195}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{196|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{196}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{197|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{197}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{198|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{198}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{199|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{199}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{200|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{200}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{201|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{201}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{202|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{202}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{203|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{203}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{204|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{204}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{205|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{205}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{206|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{206}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{207|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{207}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{208|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{208}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{209|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{209}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{210|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{210}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{211|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{211}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{212|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{212}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{213|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{213}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{214|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{214}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{215|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{215}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{216|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{216}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{217|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{217}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{218|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{218}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{219|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{219}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{220|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{220}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{221|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{221}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{222|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{222}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{223|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{223}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{224|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{224}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{225|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{225}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{226|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{226}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{227|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{227}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{228|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{228}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{229|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{229}}} =&amp;nbsp;&lt;br 
/&gt;}}{{#if:{{{230|}}}|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; {{{230}}} =&amp;nbsp;&lt;br /&gt;}}{{#if:{{{slutt|}}}|{{{slutt}}}&lt;br 
/&gt;}}&lt;nowiki&gt;}}&lt;/nowiki&gt;&lt;/tt&gt;&lt;noinclude&gt;
==Bruk==
&lt;tt&gt;&lt;nowiki&gt;{{&lt;/nowiki&gt;Parametre|Par1|Par2|...|Par149&lt;nowiki&gt;}}&lt;/nowiki&gt;&lt;/tt&gt;

Dersom denne ikke brukes på malsiden kan navnet på malen spesifiseres med &lt;tt&gt;mal=navn&lt;/tt&gt;.

Hensikten med denne malen er å gi en velformatert oversikt over hvilke parametre den aktuelle malen tar. Oversikten lar seg dermed lett kopiere dit malen skal brukes. Denne oversikten er derimot ikke en fullverdig instruks og beskrivelse av malens bruk på egenhånd. Det bør i tillegg angis til hvilke artikler malen skal brukes, dens plassering i artikkelen, eventuelle andre maler som skal brukes sammen med den, og andre spesielle hensyn. Dessuten kan man med hell markere hvilke av parametrene som er obligatoriske ved å '''utheve''' disse, alternativt hvilke som er valgfri i ''kursiv''. 

[[Kategori:Maler|{{PAGENAME}}]]&lt;/noinclude&gt;</text>
      <sha1>98aezjx1cc9ysgbdhhtzdozj3q1zv7p</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Navigasjonsboks</title>
    <ns>10</ns>
    <id>6755</id>
    <revision>
      <id>37891</id>
      <timestamp>2015-11-22T22:21:15Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Anne-Sophie Ofrim</username>
        <id>818</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: &lt;div id=&quot;navigasjonsboks&quot; class=&quot;thumb tright&quot;&gt; {| style=&quot;width:{{{width|180px}}}; text-align:center; border: 1px solid #aaa; font-size: 90%; background-color: #f9f9f9; padding: 5px; bor...</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1058" xml:space="preserve">&lt;div id=&quot;navigasjonsboks&quot; class=&quot;thumb tright&quot;&gt;
{| style=&quot;width:{{{width|180px}}}; text-align:center; border: 1px solid #aaa; font-size: 90%; background-color: #f9f9f9; padding: 5px; border-color:{{{farge}}};&quot;
|&lt;small&gt;Artikkelen inngår i serien om&lt;/small&gt;&lt;br /&gt;
&lt;span style=&quot;font-size:175%&quot;&gt;'''{{{tema}}}'''&lt;/span&gt;{{#if:{{{bilde|}}}|&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;{{{bilde|}}}&lt;br /&gt;}}
{{#if:{{{emne&lt;includeonly&gt;|&lt;/includeonly&gt;}}}|
{{!}}-
{{!}} style=&quot;color:{{{tekstfarge|#000}}}; background-color:{{{farge|#aaa}}}; &quot;{{!}}'''{{{emne}}}'''
}}
|-
|
{{{punkter}}}
|-
{{{ekstra|}}}
|}
&lt;/div&gt;&lt;noinclude&gt;
Brukes for å bygge Navigasjonsbokser.

====Minimum====
{{parametre|tema|emne|punkter}}
====Utvidet====
{{parametre|bilde|tema|emne|punkter|farge|tekstfarge|ekstra&lt;nowiki&gt;={{&lt;/nowiki&gt;Navigasjonsboks/mer|emne|punkter|farge|tekstfarge|ekstra|slutt=&lt;nowiki&gt;}}&lt;/nowiki&gt;}}

Det beste er å skille punktene med &lt;nowiki&gt;&lt;p&gt;&lt;/nowiki&gt;. Da vil linjeavstanden bli litt større, mens et punkt som går over to linjer holdes litt mer sammen.

[[Kategori:Maler|Navigasjonsboks]]

&lt;/noinclude&gt;</text>
      <sha1>s4zit4352v6lv64n265rxnj4rpmftsg</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Infoboks</title>
    <ns>10</ns>
    <id>6756</id>
    <revision>
      <id>37893</id>
      <parentid>37892</parentid>
      <timestamp>2015-11-23T09:32:05Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Anne-Sophie Ofrim</username>
        <id>818</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="33592" xml:space="preserve">&lt;table class=&quot;infobox {{{malklasse|}}}&quot; cellspacing=&quot;5&quot; style=&quot;width: 22em; text-align: left; font-size: 88%; line-height: 1.5em; {{{malstil|}}}&quot;&gt;&lt;!--
 Tittel
--&gt;{{#if:{{{tittel|}}}|&lt;caption class=&quot;{{{tittelklasse|}}}&quot; style=&quot;font-size: 125%; font-weight: bold; {{{tittelstil|}}}&quot;&gt;{{{tittel}}}&lt;/caption&gt;}}
&lt;!--
 Overskrift
--&gt;{{#if:{{{over|}}}|&lt;tr&gt;&lt;td colspan=&quot;2&quot; class=&quot;{{{overklasse|}}}&quot; style=&quot;text-align:center; font-size: 125%; font-weight: bold; {{{overstil|}}}&quot;&gt;{{{over}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;}}&lt;!--
 Bilde
--&gt;{{#if:{{{bilde|}}}|&lt;tr&gt;&lt;td colspan=&quot;2&quot; style=&quot;text-align:center; {{{bildestil|}}}&quot;&gt; [[Fil:{{{bilde}}}|{{#if:{{{bildestørrelse|}}}|{{{bildestørrelse}}}|frameless}}]]{{#if:{{{bildetekst|}}}|&lt;br /&gt;
&lt;span style=&quot;{{{bildetekststil|}}}&quot;&gt;{{{bildetekst}}} }}&lt;/span&gt;&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;}}&lt;!--
 Rad 1
--&gt;{{#if:{{{overskrift1|}}}|&lt;tr&gt;&lt;th colspan=&quot;2&quot; style=&quot;text-align:center; {{{overskriftstil|}}}&quot;&gt;{{{overskrift1|}}}&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;| {{#if:{{{felt1|}}}|{{#if:{{{data1|}}}|&lt;tr&gt;&lt;th style=&quot;{{{feltstil|}}}&quot;&gt;{{{felt1|}}}&lt;/th&gt;&lt;td class=&quot;{{{klasse1|}}}&quot; style=&quot;{{{datastil|}}}&quot;&gt;{{{data1|}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;}}|  {{#if:{{{data1|}}}|&lt;tr&gt;&lt;td colspan=&quot;2&quot; class=&quot;{{{klasse1|}}}&quot; style=&quot;text-align:center; {{{datastil|}}}&quot;&gt;{{{data1|}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;}} }} }}&lt;!--
 Rad 2
--&gt;{{#if:{{{overskrift2|}}}|&lt;tr&gt;&lt;th colspan=&quot;2&quot; style=&quot;text-align:center; {{{overskriftstil|}}}&quot;&gt;{{{overskrift2|}}}&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;| {{#if:{{{felt2|}}}|{{#if:{{{data2|}}}|&lt;tr&gt;&lt;th style=&quot;{{{feltstil|}}}&quot;&gt;{{{felt2|}}}&lt;/th&gt;&lt;td class=&quot;{{{klasse2|}}}&quot; style=&quot;{{{datastil|}}}&quot;&gt;{{{data2|}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;}}|  {{#if:{{{data2|}}}|&lt;tr&gt;&lt;td colspan=&quot;2&quot; class=&quot;{{{klasse2|}}}&quot; style=&quot;text-align:center; {{{datastil|}}}&quot;&gt;{{{data2|}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;}} }} }}&lt;!--
 Rad 3
--&gt;{{#if:{{{overskrift3|}}}|&lt;tr&gt;&lt;th colspan=&quot;2&quot; style=&quot;text-align:center; {{{overskriftstil|}}}&quot;&gt;{{{overskrift3|}}}&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;| {{#if:{{{felt3|}}}|{{#if:{{{data3|}}}|&lt;tr&gt;&lt;th style=&quot;{{{feltstil|}}}&quot;&gt;{{{felt3|}}}&lt;/th&gt;&lt;td class=&quot;{{{klasse3|}}}&quot; style=&quot;{{{datastil|}}}&quot;&gt;{{{data3|}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;}}|  {{#if:{{{data3|}}}|&lt;tr&gt;&lt;td colspan=&quot;2&quot; class=&quot;{{{klasse3|}}}&quot; style=&quot;text-align:center; {{{datastil|}}}&quot;&gt;{{{data3|}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;}} }} }}&lt;!--
 Rad 4
--&gt;{{#if:{{{overskrift4|}}}|&lt;tr&gt;&lt;th colspan=&quot;2&quot; style=&quot;text-align:center; {{{overskriftstil|}}}&quot;&gt;{{{overskrift4|}}}&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;| {{#if:{{{felt4|}}}|{{#if:{{{data4|}}}|&lt;tr&gt;&lt;th style=&quot;{{{feltstil|}}}&quot;&gt;{{{felt4|}}}&lt;/th&gt;&lt;td class=&quot;{{{klasse4|}}}&quot; style=&quot;{{{datastil|}}}&quot;&gt;{{{data4|}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;}}|  {{#if:{{{data4|}}}|&lt;tr&gt;&lt;td colspan=&quot;2&quot; class=&quot;{{{klasse4|}}}&quot; style=&quot;text-align:center; {{{datastil|}}}&quot;&gt;{{{data4|}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;}} }} }}&lt;!--
 Rad 5
--&gt;{{#if:{{{overskrift5|}}}|&lt;tr&gt;&lt;th colspan=&quot;2&quot; style=&quot;text-align:center; {{{overskriftstil|}}}&quot;&gt;{{{overskrift5|}}}&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;| {{#if:{{{felt5|}}}|{{#if:{{{data5|}}}|&lt;tr&gt;&lt;th style=&quot;{{{feltstil|}}}&quot;&gt;{{{felt5|}}}&lt;/th&gt;&lt;td class=&quot;{{{klasse5|}}}&quot; style=&quot;{{{datastil|}}}&quot;&gt;{{{data5|}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;}}|  {{#if:{{{data5|}}}|&lt;tr&gt;&lt;td colspan=&quot;2&quot; class=&quot;{{{klasse5|}}}&quot; style=&quot;text-align:center; {{{datastil|}}}&quot;&gt;{{{data5|}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;}} }} }}&lt;!--
 Rad 6
--&gt;{{#if:{{{overskrift6|}}}|&lt;tr&gt;&lt;th colspan=&quot;2&quot; style=&quot;text-align:center; {{{overskriftstil|}}}&quot;&gt;{{{overskrift6|}}}&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;| {{#if:{{{felt6|}}}|{{#if:{{{data6|}}}|&lt;tr&gt;&lt;th style=&quot;{{{feltstil|}}}&quot;&gt;{{{felt6|}}}&lt;/th&gt;&lt;td class=&quot;{{{klasse6|}}}&quot; style=&quot;{{{datastil|}}}&quot;&gt;{{{data6|}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;}}|  {{#if:{{{data6|}}}|&lt;tr&gt;&lt;td colspan=&quot;2&quot; class=&quot;{{{klasse6|}}}&quot; style=&quot;text-align:center; {{{datastil|}}}&quot;&gt;{{{data6|}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;}} }} }}&lt;!--
 Rad 7
--&gt;{{#if:{{{overskrift7|}}}|&lt;tr&gt;&lt;th colspan=&quot;2&quot; style=&quot;text-align:center; {{{overskriftstil|}}}&quot;&gt;{{{overskrift7|}}}&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;| {{#if:{{{felt7|}}}|{{#if:{{{data7|}}}|&lt;tr&gt;&lt;th style=&quot;{{{feltstil|}}}&quot;&gt;{{{felt7|}}}&lt;/th&gt;&lt;td class=&quot;{{{klasse7|}}}&quot; style=&quot;{{{datastil|}}}&quot;&gt;{{{data7|}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;}}|  {{#if:{{{data7|}}}|&lt;tr&gt;&lt;td colspan=&quot;2&quot; class=&quot;{{{klasse7|}}}&quot; style=&quot;text-align:center; {{{datastil|}}}&quot;&gt;{{{data7|}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;}} }} }}&lt;!--
 Rad 8
--&gt;{{#if:{{{overskrift8|}}}|&lt;tr&gt;&lt;th colspan=&quot;2&quot; style=&quot;text-align:center; {{{overskriftstil|}}}&quot;&gt;{{{overskrift8|}}}&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;| {{#if:{{{felt8|}}}|{{#if:{{{data8|}}}|&lt;tr&gt;&lt;th style=&quot;{{{feltstil|}}}&quot;&gt;{{{felt8|}}}&lt;/th&gt;&lt;td class=&quot;{{{klasse8|}}}&quot; style=&quot;{{{datastil|}}}&quot;&gt;{{{data8|}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;}}|  {{#if:{{{data8|}}}|&lt;tr&gt;&lt;td colspan=&quot;2&quot; class=&quot;{{{klasse8|}}}&quot; style=&quot;text-align:center; {{{datastil|}}}&quot;&gt;{{{data8|}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;}} }} }}&lt;!--
 Rad 9
--&gt;{{#if:{{{overskrift9|}}}|&lt;tr&gt;&lt;th colspan=&quot;2&quot; style=&quot;text-align:center; {{{overskriftstil|}}}&quot;&gt;{{{overskrift9|}}}&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;| {{#if:{{{felt9|}}}|{{#if:{{{data9|}}}|&lt;tr&gt;&lt;th style=&quot;{{{feltstil|}}}&quot;&gt;{{{felt9|}}}&lt;/th&gt;&lt;td class=&quot;{{{klasse9|}}}&quot; style=&quot;{{{datastil|}}}&quot;&gt;{{{data9|}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;}}|  {{#if:{{{data9|}}}|&lt;tr&gt;&lt;td colspan=&quot;2&quot; class=&quot;{{{klasse9|}}}&quot; style=&quot;text-align:center; {{{datastil|}}}&quot;&gt;{{{data9|}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;}} }} }}&lt;!--
 Rad 10
--&gt;{{#if:{{{overskrift10|}}}|&lt;tr&gt;&lt;th colspan=&quot;2&quot; style=&quot;text-align:center; {{{overskriftstil|}}}&quot;&gt;{{{overskrift10|}}}&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;| {{#if:{{{felt10|}}}|{{#if:{{{data10|}}}|&lt;tr&gt;&lt;th style=&quot;{{{feltstil|}}}&quot;&gt;{{{felt10|}}}&lt;/th&gt;&lt;td class=&quot;{{{klasse10|}}}&quot; style=&quot;{{{datastil|}}}&quot;&gt;{{{data10|}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;}}|  {{#if:{{{data10|}}}|&lt;tr&gt;&lt;td colspan=&quot;2&quot; class=&quot;{{{klasse10|}}}&quot; style=&quot;text-align:center; {{{datastil|}}}&quot;&gt;{{{data10|}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;}} }} }}&lt;!--
 Rad 11
--&gt;{{#if:{{{overskrift11|}}}|&lt;tr&gt;&lt;th colspan=&quot;2&quot; style=&quot;text-align:center; {{{overskriftstil|}}}&quot;&gt;{{{overskrift11|}}}&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;| {{#if:{{{felt11|}}}|{{#if:{{{data11|}}}|&lt;tr&gt;&lt;th style=&quot;{{{feltstil|}}}&quot;&gt;{{{felt11|}}}&lt;/th&gt;&lt;td class=&quot;{{{klasse11|}}}&quot; style=&quot;{{{datastil|}}}&quot;&gt;{{{data11|}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;}}|  {{#if:{{{data11|}}}|&lt;tr&gt;&lt;td colspan=&quot;2&quot; class=&quot;{{{klasse11|}}}&quot; style=&quot;text-align:center; {{{datastil|}}}&quot;&gt;{{{data11|}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;}} }} }}&lt;!--
 Rad 12
--&gt;{{#if:{{{overskrift12|}}}|&lt;tr&gt;&lt;th colspan=&quot;2&quot; style=&quot;text-align:center; {{{overskriftstil|}}}&quot;&gt;{{{overskrift12|}}}&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;| {{#if:{{{felt12|}}}|{{#if:{{{data12|}}}|&lt;tr&gt;&lt;th style=&quot;{{{feltstil|}}}&quot;&gt;{{{felt12|}}}&lt;/th&gt;&lt;td class=&quot;{{{klasse12|}}}&quot; style=&quot;{{{datastil|}}}&quot;&gt;{{{data12|}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;}}|  {{#if:{{{data12|}}}|&lt;tr&gt;&lt;td colspan=&quot;2&quot; class=&quot;{{{klasse12|}}}&quot; style=&quot;text-align:center; {{{datastil|}}}&quot;&gt;{{{data12|}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;}} }} }}&lt;!--
 Rad 13
--&gt;{{#if:{{{overskrift13|}}}|&lt;tr&gt;&lt;th colspan=&quot;2&quot; style=&quot;text-align:center; {{{overskriftstil|}}}&quot;&gt;{{{overskrift13|}}}&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;| {{#if:{{{felt13|}}}|{{#if:{{{data13|}}}|&lt;tr&gt;&lt;th style=&quot;{{{feltstil|}}}&quot;&gt;{{{felt13|}}}&lt;/th&gt;&lt;td class=&quot;{{{klasse13|}}}&quot; style=&quot;{{{datastil|}}}&quot;&gt;{{{data13|}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;}}|  {{#if:{{{data13|}}}|&lt;tr&gt;&lt;td colspan=&quot;2&quot; class=&quot;{{{klasse13|}}}&quot; style=&quot;text-align:center; {{{datastil|}}}&quot;&gt;{{{data13|}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;}} }} }}&lt;!--
 Rad 14
--&gt;{{#if:{{{overskrift14|}}}|&lt;tr&gt;&lt;th colspan=&quot;2&quot; style=&quot;text-align:center; {{{overskriftstil|}}}&quot;&gt;{{{overskrift14|}}}&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;| {{#if:{{{felt14|}}}|{{#if:{{{data14|}}}|&lt;tr&gt;&lt;th style=&quot;{{{feltstil|}}}&quot;&gt;{{{felt14|}}}&lt;/th&gt;&lt;td class=&quot;{{{klasse14|}}}&quot; style=&quot;{{{datastil|}}}&quot;&gt;{{{data14|}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;}}|  {{#if:{{{data14|}}}|&lt;tr&gt;&lt;td colspan=&quot;2&quot; class=&quot;{{{klasse14|}}}&quot; style=&quot;text-align:center; {{{datastil|}}}&quot;&gt;{{{data14|}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;}} }} }}&lt;!--
 Rad 15
--&gt;{{#if:{{{overskrift15|}}}|&lt;tr&gt;&lt;th colspan=&quot;2&quot; style=&quot;text-align:center; {{{overskriftstil|}}}&quot;&gt;{{{overskrift15|}}}&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;| {{#if:{{{felt15|}}}|{{#if:{{{data15|}}}|&lt;tr&gt;&lt;th style=&quot;{{{feltstil|}}}&quot;&gt;{{{felt15|}}}&lt;/th&gt;&lt;td class=&quot;{{{klasse15|}}}&quot; style=&quot;{{{datastil|}}}&quot;&gt;{{{data15|}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;}}|  {{#if:{{{data15|}}}|&lt;tr&gt;&lt;td colspan=&quot;2&quot; class=&quot;{{{klasse15|}}}&quot; style=&quot;text-align:center; {{{datastil|}}}&quot;&gt;{{{data15|}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;}} }} }}&lt;!--
 Rad 16
--&gt;{{#if:{{{overskrift16|}}}|&lt;tr&gt;&lt;th colspan=&quot;2&quot; style=&quot;text-align:center; {{{overskriftstil|}}}&quot;&gt;{{{overskrift16|}}}&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;| {{#if:{{{felt16|}}}|{{#if:{{{data16|}}}|&lt;tr&gt;&lt;th style=&quot;{{{feltstil|}}}&quot;&gt;{{{felt16|}}}&lt;/th&gt;&lt;td class=&quot;{{{klasse16|}}}&quot; style=&quot;{{{datastil|}}}&quot;&gt;{{{data16|}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;}}|  {{#if:{{{data16|}}}|&lt;tr&gt;&lt;td colspan=&quot;2&quot; class=&quot;{{{klasse16|}}}&quot; style=&quot;text-align:center; {{{datastil|}}}&quot;&gt;{{{data16|}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;}} }} }}&lt;!--
 Rad 17
--&gt;{{#if:{{{overskrift17|}}}|&lt;tr&gt;&lt;th colspan=&quot;2&quot; style=&quot;text-align:center; {{{overskriftstil|}}}&quot;&gt;{{{overskrift17|}}}&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;| {{#if:{{{felt17|}}}|{{#if:{{{data17|}}}|&lt;tr&gt;&lt;th style=&quot;{{{feltstil|}}}&quot;&gt;{{{felt17|}}}&lt;/th&gt;&lt;td class=&quot;{{{klasse17|}}}&quot; style=&quot;{{{datastil|}}}&quot;&gt;{{{data17|}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;}}|  {{#if:{{{data17|}}}|&lt;tr&gt;&lt;td colspan=&quot;2&quot; class=&quot;{{{klasse17|}}}&quot; style=&quot;text-align:center; {{{datastil|}}}&quot;&gt;{{{data17|}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;}} }} }}&lt;!--
 Rad 18
--&gt;{{#if:{{{overskrift18|}}}|&lt;tr&gt;&lt;th colspan=&quot;2&quot; style=&quot;text-align:center; {{{overskriftstil|}}}&quot;&gt;{{{overskrift18|}}}&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;| {{#if:{{{felt18|}}}|{{#if:{{{data18|}}}|&lt;tr&gt;&lt;th style=&quot;{{{feltstil|}}}&quot;&gt;{{{felt18|}}}&lt;/th&gt;&lt;td class=&quot;{{{klasse18|}}}&quot; style=&quot;{{{datastil|}}}&quot;&gt;{{{data18|}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;}}|  {{#if:{{{data18|}}}|&lt;tr&gt;&lt;td colspan=&quot;2&quot; class=&quot;{{{klasse18|}}}&quot; style=&quot;text-align:center; {{{datastil|}}}&quot;&gt;{{{data18|}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;}} }} }}&lt;!--
 Rad 19
--&gt;{{#if:{{{overskrift19|}}}|&lt;tr&gt;&lt;th colspan=&quot;2&quot; style=&quot;text-align:center; {{{overskriftstil|}}}&quot;&gt;{{{overskrift19|}}}&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;| {{#if:{{{felt19|}}}|{{#if:{{{data19|}}}|&lt;tr&gt;&lt;th style=&quot;{{{feltstil|}}}&quot;&gt;{{{felt19|}}}&lt;/th&gt;&lt;td class=&quot;{{{klasse19|}}}&quot; style=&quot;{{{datastil|}}}&quot;&gt;{{{data19|}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;}}|  {{#if:{{{data19|}}}|&lt;tr&gt;&lt;td colspan=&quot;2&quot; class=&quot;{{{klasse19|}}}&quot; style=&quot;text-align:center; {{{datastil|}}}&quot;&gt;{{{data19|}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;}} }} }}&lt;!--
 Rad 20
--&gt;{{#if:{{{overskrift20|}}}|&lt;tr&gt;&lt;th colspan=&quot;2&quot; style=&quot;text-align:center; {{{overskriftstil|}}}&quot;&gt;{{{overskrift20|}}}&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;| {{#if:{{{felt20|}}}|{{#if:{{{data20|}}}|&lt;tr&gt;&lt;th style=&quot;{{{feltstil|}}}&quot;&gt;{{{felt20|}}}&lt;/th&gt;&lt;td class=&quot;{{{klasse20|}}}&quot; style=&quot;{{{datastil|}}}&quot;&gt;{{{data20|}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;}}|  {{#if:{{{data20|}}}|&lt;tr&gt;&lt;td colspan=&quot;2&quot; class=&quot;{{{klasse20|}}}&quot; style=&quot;text-align:center; {{{datastil|}}}&quot;&gt;{{{data20|}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;}} }} }}&lt;!--
 Rad 21
--&gt;{{#if:{{{overskrift21|}}}|&lt;tr&gt;&lt;th colspan=&quot;2&quot; style=&quot;text-align:center; {{{overskriftstil|}}}&quot;&gt;{{{overskrift21|}}}&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;| {{#if:{{{felt21|}}}|{{#if:{{{data21|}}}|&lt;tr&gt;&lt;th style=&quot;{{{feltstil|}}}&quot;&gt;{{{felt21|}}}&lt;/th&gt;&lt;td class=&quot;{{{klasse21|}}}&quot; style=&quot;{{{datastil|}}}&quot;&gt;{{{data21|}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;}}|  {{#if:{{{data21|}}}|&lt;tr&gt;&lt;td colspan=&quot;2&quot; class=&quot;{{{klasse21|}}}&quot; style=&quot;text-align:center; {{{datastil|}}}&quot;&gt;{{{data21|}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;}} }} }}&lt;!--
 Rad 22
--&gt;{{#if:{{{overskrift22|}}}|&lt;tr&gt;&lt;th colspan=&quot;2&quot; style=&quot;text-align:center; {{{overskriftstil|}}}&quot;&gt;{{{overskrift22|}}}&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;| {{#if:{{{felt22|}}}|{{#if:{{{data22|}}}|&lt;tr&gt;&lt;th style=&quot;{{{feltstil|}}}&quot;&gt;{{{felt22|}}}&lt;/th&gt;&lt;td class=&quot;{{{klasse22|}}}&quot; style=&quot;{{{datastil|}}}&quot;&gt;{{{data22|}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;}}|  {{#if:{{{data22|}}}|&lt;tr&gt;&lt;td colspan=&quot;2&quot; class=&quot;{{{klasse22|}}}&quot; style=&quot;text-align:center; {{{datastil|}}}&quot;&gt;{{{data22|}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;}} }} }}&lt;!--
 Rad 23
--&gt;{{#if:{{{overskrift23|}}}|&lt;tr&gt;&lt;th colspan=&quot;2&quot; style=&quot;text-align:center; {{{overskriftstil|}}}&quot;&gt;{{{overskrift23|}}}&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;| {{#if:{{{felt23|}}}|{{#if:{{{data23|}}}|&lt;tr&gt;&lt;th style=&quot;{{{feltstil|}}}&quot;&gt;{{{felt23|}}}&lt;/th&gt;&lt;td class=&quot;{{{klasse23|}}}&quot; style=&quot;{{{datastil|}}}&quot;&gt;{{{data23|}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;}}|  {{#if:{{{data23|}}}|&lt;tr&gt;&lt;td colspan=&quot;2&quot; class=&quot;{{{klasse23|}}}&quot; style=&quot;text-align:center; {{{datastil|}}}&quot;&gt;{{{data23|}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;}} }} }}&lt;!--
 Rad 24
--&gt;{{#if:{{{overskrift24|}}}|&lt;tr&gt;&lt;th colspan=&quot;2&quot; style=&quot;text-align:center; {{{overskriftstil|}}}&quot;&gt;{{{overskrift24|}}}&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;| {{#if:{{{felt24|}}}|{{#if:{{{data24|}}}|&lt;tr&gt;&lt;th style=&quot;{{{feltstil|}}}&quot;&gt;{{{felt24|}}}&lt;/th&gt;&lt;td class=&quot;{{{klasse24|}}}&quot; style=&quot;{{{datastil|}}}&quot;&gt;{{{data24|}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;}}|  {{#if:{{{data24|}}}|&lt;tr&gt;&lt;td colspan=&quot;2&quot; class=&quot;{{{klasse24|}}}&quot; style=&quot;text-align:center; {{{datastil|}}}&quot;&gt;{{{data24|}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;}} }} }}&lt;!--
 Rad 25
--&gt;{{#if:{{{overskrift25|}}}|&lt;tr&gt;&lt;th colspan=&quot;2&quot; style=&quot;text-align:center; {{{overskriftstil|}}}&quot;&gt;{{{overskrift25|}}}&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;| {{#if:{{{felt25|}}}|{{#if:{{{data25|}}}|&lt;tr&gt;&lt;th style=&quot;{{{feltstil|}}}&quot;&gt;{{{felt25|}}}&lt;/th&gt;&lt;td class=&quot;{{{klasse25|}}}&quot; style=&quot;{{{datastil|}}}&quot;&gt;{{{data25|}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;}}|  {{#if:{{{data25|}}}|&lt;tr&gt;&lt;td colspan=&quot;2&quot; class=&quot;{{{klasse25|}}}&quot; style=&quot;text-align:center; {{{datastil|}}}&quot;&gt;{{{data25|}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;}} }} }}&lt;!--
 Rad 26
--&gt;{{#if:{{{overskrift26|}}}|&lt;tr&gt;&lt;th colspan=&quot;2&quot; style=&quot;text-align:center; {{{overskriftstil|}}}&quot;&gt;{{{overskrift26|}}}&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;| {{#if:{{{felt26|}}}|{{#if:{{{data26|}}}|&lt;tr&gt;&lt;th style=&quot;{{{feltstil|}}}&quot;&gt;{{{felt26|}}}&lt;/th&gt;&lt;td class=&quot;{{{klasse26|}}}&quot; style=&quot;{{{datastil|}}}&quot;&gt;{{{data26|}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;}}|  {{#if:{{{data26|}}}|&lt;tr&gt;&lt;td colspan=&quot;2&quot; class=&quot;{{{klasse26|}}}&quot; style=&quot;text-align:center; {{{datastil|}}}&quot;&gt;{{{data26|}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;}} }} }}&lt;!--
 Rad 27
--&gt;{{#if:{{{overskrift27|}}}|&lt;tr&gt;&lt;th colspan=&quot;2&quot; style=&quot;text-align:center; {{{overskriftstil|}}}&quot;&gt;{{{overskrift27|}}}&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;| {{#if:{{{felt27|}}}|{{#if:{{{data27|}}}|&lt;tr&gt;&lt;th style=&quot;{{{feltstil|}}}&quot;&gt;{{{felt27|}}}&lt;/th&gt;&lt;td class=&quot;{{{klasse27|}}}&quot; style=&quot;{{{datastil|}}}&quot;&gt;{{{data27|}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;}}|  {{#if:{{{data27|}}}|&lt;tr&gt;&lt;td colspan=&quot;2&quot; class=&quot;{{{klasse27|}}}&quot; style=&quot;text-align:center; {{{datastil|}}}&quot;&gt;{{{data27|}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;}} }} }}&lt;!--
 Rad 28
--&gt;{{#if:{{{overskrift28|}}}|&lt;tr&gt;&lt;th colspan=&quot;2&quot; style=&quot;text-align:center; {{{overskriftstil|}}}&quot;&gt;{{{overskrift28|}}}&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;| {{#if:{{{felt28|}}}|{{#if:{{{data28|}}}|&lt;tr&gt;&lt;th style=&quot;{{{feltstil|}}}&quot;&gt;{{{felt28|}}}&lt;/th&gt;&lt;td class=&quot;{{{klasse28|}}}&quot; style=&quot;{{{datastil|}}}&quot;&gt;{{{data28|}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;}}|  {{#if:{{{data28|}}}|&lt;tr&gt;&lt;td colspan=&quot;2&quot; class=&quot;{{{klasse28|}}}&quot; style=&quot;text-align:center; {{{datastil|}}}&quot;&gt;{{{data28|}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;}} }} }}&lt;!--
 Rad 29
--&gt;{{#if:{{{overskrift29|}}}|&lt;tr&gt;&lt;th colspan=&quot;2&quot; style=&quot;text-align:center; {{{overskriftstil|}}}&quot;&gt;{{{overskrift29|}}}&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;| {{#if:{{{felt29|}}}|{{#if:{{{data29|}}}|&lt;tr&gt;&lt;th style=&quot;{{{feltstil|}}}&quot;&gt;{{{felt29|}}}&lt;/th&gt;&lt;td class=&quot;{{{klasse29|}}}&quot; style=&quot;{{{datastil|}}}&quot;&gt;{{{data29|}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;}}|  {{#if:{{{data29|}}}|&lt;tr&gt;&lt;td colspan=&quot;2&quot; class=&quot;{{{klasse29|}}}&quot; style=&quot;text-align:center; {{{datastil|}}}&quot;&gt;{{{data29|}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;}} }} }}&lt;!--
 Rad 30
--&gt;{{#if:{{{overskrift30|}}}|&lt;tr&gt;&lt;th colspan=&quot;2&quot; style=&quot;text-align:center; {{{overskriftstil|}}}&quot;&gt;{{{overskrift30|}}}&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;| {{#if:{{{felt30|}}}|{{#if:{{{data30|}}}|&lt;tr&gt;&lt;th style=&quot;{{{feltstil|}}}&quot;&gt;{{{felt30|}}}&lt;/th&gt;&lt;td class=&quot;{{{klasse30|}}}&quot; style=&quot;{{{datastil|}}}&quot;&gt;{{{data30|}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;}}|  {{#if:{{{data30|}}}|&lt;tr&gt;&lt;td colspan=&quot;2&quot; class=&quot;{{{klasse30|}}}&quot; style=&quot;text-align:center; {{{datastil|}}}&quot;&gt;{{{data30|}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;}} }} }}&lt;!--
 Rad 31
--&gt;{{#if:{{{overskrift31|}}}|&lt;tr&gt;&lt;th colspan=&quot;2&quot; style=&quot;text-align:center; {{{overskriftstil|}}}&quot;&gt;{{{overskrift31|}}}&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;| {{#if:{{{felt31|}}}|{{#if:{{{data31|}}}|&lt;tr&gt;&lt;th style=&quot;{{{feltstil|}}}&quot;&gt;{{{felt31|}}}&lt;/th&gt;&lt;td class=&quot;{{{klasse31|}}}&quot; style=&quot;{{{datastil|}}}&quot;&gt;{{{data31|}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;}}|  {{#if:{{{data31|}}}|&lt;tr&gt;&lt;td colspan=&quot;2&quot; class=&quot;{{{klasse31|}}}&quot; style=&quot;text-align:center; {{{datastil|}}}&quot;&gt;{{{data31|}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;}} }} }}&lt;!--
 Rad 32
--&gt;{{#if:{{{overskrift32|}}}|&lt;tr&gt;&lt;th colspan=&quot;2&quot; style=&quot;text-align:center; {{{overskriftstil|}}}&quot;&gt;{{{overskrift32|}}}&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;| {{#if:{{{felt32|}}}|{{#if:{{{data32|}}}|&lt;tr&gt;&lt;th style=&quot;{{{feltstil|}}}&quot;&gt;{{{felt32|}}}&lt;/th&gt;&lt;td class=&quot;{{{klasse32|}}}&quot; style=&quot;{{{datastil|}}}&quot;&gt;{{{data32|}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;}}|  {{#if:{{{data32|}}}|&lt;tr&gt;&lt;td colspan=&quot;2&quot; class=&quot;{{{klasse32|}}}&quot; style=&quot;text-align:center; {{{datastil|}}}&quot;&gt;{{{data32|}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;}} }} }}&lt;!--
 Rad 33
--&gt;{{#if:{{{overskrift33|}}}|&lt;tr&gt;&lt;th colspan=&quot;2&quot; style=&quot;text-align:center; {{{overskriftstil|}}}&quot;&gt;{{{overskrift33|}}}&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;| {{#if:{{{felt33|}}}|{{#if:{{{data33|}}}|&lt;tr&gt;&lt;th style=&quot;{{{feltstil|}}}&quot;&gt;{{{felt33|}}}&lt;/th&gt;&lt;td class=&quot;{{{klasse33|}}}&quot; style=&quot;{{{datastil|}}}&quot;&gt;{{{data33|}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;}}|  {{#if:{{{data33|}}}|&lt;tr&gt;&lt;td colspan=&quot;2&quot; class=&quot;{{{klasse33|}}}&quot; style=&quot;text-align:center; {{{datastil|}}}&quot;&gt;{{{data33|}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;}} }} }}&lt;!--
 Rad 34
--&gt;{{#if:{{{overskrift34|}}}|&lt;tr&gt;&lt;th colspan=&quot;2&quot; style=&quot;text-align:center; {{{overskriftstil|}}}&quot;&gt;{{{overskrift34|}}}&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;| {{#if:{{{felt34|}}}|{{#if:{{{data34|}}}|&lt;tr&gt;&lt;th style=&quot;{{{feltstil|}}}&quot;&gt;{{{felt34|}}}&lt;/th&gt;&lt;td class=&quot;{{{klasse34|}}}&quot; style=&quot;{{{datastil|}}}&quot;&gt;{{{data34|}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;}}|  {{#if:{{{data34|}}}|&lt;tr&gt;&lt;td colspan=&quot;2&quot; class=&quot;{{{klasse34|}}}&quot; style=&quot;text-align:center; {{{datastil|}}}&quot;&gt;{{{data34|}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;}} }} }}&lt;!--
 Rad 35
--&gt;{{#if:{{{overskrift35|}}}|&lt;tr&gt;&lt;th colspan=&quot;2&quot; style=&quot;text-align:center; {{{overskriftstil|}}}&quot;&gt;{{{overskrift35|}}}&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;| {{#if:{{{felt35|}}}|{{#if:{{{data35|}}}|&lt;tr&gt;&lt;th style=&quot;{{{feltstil|}}}&quot;&gt;{{{felt35|}}}&lt;/th&gt;&lt;td class=&quot;{{{klasse35|}}}&quot; style=&quot;{{{datastil|}}}&quot;&gt;{{{data35|}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;}}|  {{#if:{{{data35|}}}|&lt;tr&gt;&lt;td colspan=&quot;2&quot; class=&quot;{{{klasse35|}}}&quot; style=&quot;text-align:center; {{{datastil|}}}&quot;&gt;{{{data35|}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;}} }} }}&lt;!--
 Rad 36
--&gt;{{#if:{{{overskrift36|}}}|&lt;tr&gt;&lt;th colspan=&quot;2&quot; style=&quot;text-align:center; {{{overskriftstil|}}}&quot;&gt;{{{overskrift36|}}}&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;| {{#if:{{{felt36|}}}|{{#if:{{{data36|}}}|&lt;tr&gt;&lt;th style=&quot;{{{feltstil|}}}&quot;&gt;{{{felt36|}}}&lt;/th&gt;&lt;td class=&quot;{{{klasse36|}}}&quot; style=&quot;{{{datastil|}}}&quot;&gt;{{{data36|}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;}}|  {{#if:{{{data36|}}}|&lt;tr&gt;&lt;td colspan=&quot;2&quot; class=&quot;{{{klasse36|}}}&quot; style=&quot;text-align:center; {{{datastil|}}}&quot;&gt;{{{data36|}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;}} }} }}&lt;!--
 Rad 37
--&gt;{{#if:{{{overskrift37|}}}|&lt;tr&gt;&lt;th colspan=&quot;2&quot; style=&quot;text-align:center; {{{overskriftstil|}}}&quot;&gt;{{{overskrift37|}}}&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;| {{#if:{{{felt37|}}}|{{#if:{{{data37|}}}|&lt;tr&gt;&lt;th style=&quot;{{{feltstil|}}}&quot;&gt;{{{felt37|}}}&lt;/th&gt;&lt;td class=&quot;{{{klasse37|}}}&quot; style=&quot;{{{datastil|}}}&quot;&gt;{{{data37|}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;}}|  {{#if:{{{data37|}}}|&lt;tr&gt;&lt;td colspan=&quot;2&quot; class=&quot;{{{klasse37|}}}&quot; style=&quot;text-align:center; {{{datastil|}}}&quot;&gt;{{{data37|}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;}} }} }}&lt;!--
 Rad 38
--&gt;{{#if:{{{overskrift38|}}}|&lt;tr&gt;&lt;th colspan=&quot;2&quot; style=&quot;text-align:center; {{{overskriftstil|}}}&quot;&gt;{{{overskrift38|}}}&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;| {{#if:{{{felt38|}}}|{{#if:{{{data38|}}}|&lt;tr&gt;&lt;th style=&quot;{{{feltstil|}}}&quot;&gt;{{{felt38|}}}&lt;/th&gt;&lt;td class=&quot;{{{klasse38|}}}&quot; style=&quot;{{{datastil|}}}&quot;&gt;{{{data38|}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;}}|  {{#if:{{{data38|}}}|&lt;tr&gt;&lt;td colspan=&quot;2&quot; class=&quot;{{{klasse38|}}}&quot; style=&quot;text-align:center; {{{datastil|}}}&quot;&gt;{{{data38|}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;}} }} }}&lt;!--
 Rad 39
--&gt;{{#if:{{{overskrift39|}}}|&lt;tr&gt;&lt;th colspan=&quot;2&quot; style=&quot;text-align:center; {{{overskriftstil|}}}&quot;&gt;{{{overskrift39|}}}&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;| {{#if:{{{felt39|}}}|{{#if:{{{data39|}}}|&lt;tr&gt;&lt;th style=&quot;{{{feltstil|}}}&quot;&gt;{{{felt39|}}}&lt;/th&gt;&lt;td class=&quot;{{{klasse39|}}}&quot; style=&quot;{{{datastil|}}}&quot;&gt;{{{data39|}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;}}|  {{#if:{{{data39|}}}|&lt;tr&gt;&lt;td colspan=&quot;2&quot; class=&quot;{{{klasse39|}}}&quot; style=&quot;text-align:center; {{{datastil|}}}&quot;&gt;{{{data39|}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;}} }} }}&lt;!--
Rad 40
--&gt;{{#if:{{{overskrift40|}}}|&lt;tr&gt;&lt;th colspan=&quot;2&quot; style=&quot;text-align:center; {{{overskriftstil|}}}&quot;&gt;{{{overskrift40|}}}&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;| {{#if:{{{felt40|}}}|{{#if:{{{data40|}}}|&lt;tr&gt;&lt;th style=&quot;{{{feltstil|}}}&quot;&gt;{{{felt40|}}}&lt;/th&gt;&lt;td class=&quot;{{{klasse40|}}}&quot; style=&quot;{{{datastil|}}}&quot;&gt;{{{data40|}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;}}|  {{#if:{{{data40|}}}|&lt;tr&gt;&lt;td colspan=&quot;2&quot; class=&quot;{{{klasse40|}}}&quot; style=&quot;text-align:center; {{{datastil|}}}&quot;&gt;{{{data40|}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;}} }} }}&lt;!--
Rad 41
--&gt;{{#if:{{{overskrift41|}}}|&lt;tr&gt;&lt;th colspan=&quot;2&quot; style=&quot;text-align:center; {{{overskriftstil|}}}&quot;&gt;{{{overskrift41|}}}&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;| {{#if:{{{felt41|}}}|{{#if:{{{data41|}}}|&lt;tr&gt;&lt;th style=&quot;{{{feltstil|}}}&quot;&gt;{{{felt41|}}}&lt;/th&gt;&lt;td class=&quot;{{{klasse41|}}}&quot; style=&quot;{{{datastil|}}}&quot;&gt;{{{data41|}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;}}|  {{#if:{{{data41|}}}|&lt;tr&gt;&lt;td colspan=&quot;2&quot; class=&quot;{{{klasse41|}}}&quot; style=&quot;text-align:center; {{{datastil|}}}&quot;&gt;{{{data41|}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;}} }} }}&lt;!--
Rad 42
--&gt;{{#if:{{{overskrift42|}}}|&lt;tr&gt;&lt;th colspan=&quot;2&quot; style=&quot;text-align:center; {{{overskriftstil|}}}&quot;&gt;{{{overskrift42|}}}&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;| {{#if:{{{felt42|}}}|{{#if:{{{data42|}}}|&lt;tr&gt;&lt;th style=&quot;{{{feltstil|}}}&quot;&gt;{{{felt42|}}}&lt;/th&gt;&lt;td class=&quot;{{{klasse42|}}}&quot; style=&quot;{{{datastil|}}}&quot;&gt;{{{data42|}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;}}|  {{#if:{{{data42|}}}|&lt;tr&gt;&lt;td colspan=&quot;2&quot; class=&quot;{{{klasse42|}}}&quot; style=&quot;text-align:center; {{{datastil|}}}&quot;&gt;{{{data42|}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;}} }} }}&lt;!--
Rad 43
--&gt;{{#if:{{{overskrift43|}}}|&lt;tr&gt;&lt;th colspan=&quot;2&quot; style=&quot;text-align:center; {{{overskriftstil|}}}&quot;&gt;{{{overskrift43|}}}&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;| {{#if:{{{felt43|}}}|{{#if:{{{data43|}}}|&lt;tr&gt;&lt;th style=&quot;{{{feltstil|}}}&quot;&gt;{{{felt43|}}}&lt;/th&gt;&lt;td class=&quot;{{{klasse43|}}}&quot; style=&quot;{{{datastil|}}}&quot;&gt;{{{data43|}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;}}|  {{#if:{{{data43|}}}|&lt;tr&gt;&lt;td colspan=&quot;2&quot; class=&quot;{{{klasse43|}}}&quot; style=&quot;text-align:center; {{{datastil|}}}&quot;&gt;{{{data43|}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;}} }} }}&lt;!--
Rad 44
--&gt;{{#if:{{{overskrift44|}}}|&lt;tr&gt;&lt;th colspan=&quot;2&quot; style=&quot;text-align:center; {{{overskriftstil|}}}&quot;&gt;{{{overskrift44|}}}&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;| {{#if:{{{felt44|}}}|{{#if:{{{data44|}}}|&lt;tr&gt;&lt;th style=&quot;{{{feltstil|}}}&quot;&gt;{{{felt44|}}}&lt;/th&gt;&lt;td class=&quot;{{{klasse44|}}}&quot; style=&quot;{{{datastil|}}}&quot;&gt;{{{data44|}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;}}|  {{#if:{{{data44|}}}|&lt;tr&gt;&lt;td colspan=&quot;2&quot; class=&quot;{{{klasse44|}}}&quot; style=&quot;text-align:center; {{{datastil|}}}&quot;&gt;{{{data44|}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;}} }} }}&lt;!--
Rad 45
--&gt;{{#if:{{{overskrift45|}}}|&lt;tr&gt;&lt;th colspan=&quot;2&quot; style=&quot;text-align:center; {{{overskriftstil|}}}&quot;&gt;{{{overskrift45|}}}&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;| {{#if:{{{felt45|}}}|{{#if:{{{data45|}}}|&lt;tr&gt;&lt;th style=&quot;{{{feltstil|}}}&quot;&gt;{{{felt45|}}}&lt;/th&gt;&lt;td class=&quot;{{{klasse45|}}}&quot; style=&quot;{{{datastil|}}}&quot;&gt;{{{data45|}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;}}|  {{#if:{{{data45|}}}|&lt;tr&gt;&lt;td colspan=&quot;2&quot; class=&quot;{{{klasse45|}}}&quot; style=&quot;text-align:center; {{{datastil|}}}&quot;&gt;{{{data45|}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;}} }} }}&lt;!--
Rad 46
--&gt;{{#if:{{{overskrift46|}}}|&lt;tr&gt;&lt;th colspan=&quot;2&quot; style=&quot;text-align:center; {{{overskriftstil|}}}&quot;&gt;{{{overskrift46|}}}&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;| {{#if:{{{felt46|}}}|{{#if:{{{data46|}}}|&lt;tr&gt;&lt;th style=&quot;{{{feltstil|}}}&quot;&gt;{{{felt46|}}}&lt;/th&gt;&lt;td class=&quot;{{{klasse46|}}}&quot; style=&quot;{{{datastil|}}}&quot;&gt;{{{data46|}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;}}|  {{#if:{{{data46|}}}|&lt;tr&gt;&lt;td colspan=&quot;2&quot; class=&quot;{{{klasse46|}}}&quot; style=&quot;text-align:center; {{{datastil|}}}&quot;&gt;{{{data46|}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;}} }} }}&lt;!--
Rad 47
--&gt;{{#if:{{{overskrift47|}}}|&lt;tr&gt;&lt;th colspan=&quot;2&quot; style=&quot;text-align:center; {{{overskriftstil|}}}&quot;&gt;{{{overskrift47|}}}&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;| {{#if:{{{felt47|}}}|{{#if:{{{data47|}}}|&lt;tr&gt;&lt;th style=&quot;{{{feltstil|}}}&quot;&gt;{{{felt47|}}}&lt;/th&gt;&lt;td class=&quot;{{{klasse47|}}}&quot; style=&quot;{{{datastil|}}}&quot;&gt;{{{data47|}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;}}|  {{#if:{{{data47|}}}|&lt;tr&gt;&lt;td colspan=&quot;2&quot; class=&quot;{{{klasse47|}}}&quot; style=&quot;text-align:center; {{{datastil|}}}&quot;&gt;{{{data47|}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;}} }} }}&lt;!--
Rad 48
--&gt;{{#if:{{{overskrift48|}}}|&lt;tr&gt;&lt;th colspan=&quot;2&quot; style=&quot;text-align:center; {{{overskriftstil|}}}&quot;&gt;{{{overskrift48|}}}&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;| {{#if:{{{felt48|}}}|{{#if:{{{data48|}}}|&lt;tr&gt;&lt;th style=&quot;{{{feltstil|}}}&quot;&gt;{{{felt48|}}}&lt;/th&gt;&lt;td class=&quot;{{{klasse48|}}}&quot; style=&quot;{{{datastil|}}}&quot;&gt;{{{data48|}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;}}|  {{#if:{{{data48|}}}|&lt;tr&gt;&lt;td colspan=&quot;2&quot; class=&quot;{{{klasse48|}}}&quot; style=&quot;text-align:center; {{{datastil|}}}&quot;&gt;{{{data48|}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;}} }} }}&lt;!--
Rad 49
--&gt;{{#if:{{{overskrift49|}}}|&lt;tr&gt;&lt;th colspan=&quot;2&quot; style=&quot;text-align:center; {{{overskriftstil|}}}&quot;&gt;{{{overskrift49|}}}&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;| {{#if:{{{felt49|}}}|{{#if:{{{data49|}}}|&lt;tr&gt;&lt;th style=&quot;{{{feltstil|}}}&quot;&gt;{{{felt49|}}}&lt;/th&gt;&lt;td class=&quot;{{{klasse49|}}}&quot; style=&quot;{{{datastil|}}}&quot;&gt;{{{data49|}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;}}|  {{#if:{{{data49|}}}|&lt;tr&gt;&lt;td colspan=&quot;2&quot; class=&quot;{{{klasse49|}}}&quot; style=&quot;text-align:center; {{{datastil|}}}&quot;&gt;{{{data49|}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;}} }} }}&lt;!--
Rad 50
--&gt;{{#if:{{{overskrift50|}}}|&lt;tr&gt;&lt;th colspan=&quot;2&quot; style=&quot;text-align:center; {{{overskriftstil|}}}&quot;&gt;{{{overskrift50|}}}&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;| {{#if:{{{felt50|}}}|{{#if:{{{data50|}}}|&lt;tr&gt;&lt;th style=&quot;{{{feltstil|}}}&quot;&gt;{{{felt50|}}}&lt;/th&gt;&lt;td class=&quot;{{{klasse50|}}}&quot; style=&quot;{{{datastil|}}}&quot;&gt;{{{data50|}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;}}|  {{#if:{{{data50|}}}|&lt;tr&gt;&lt;td colspan=&quot;2&quot; class=&quot;{{{klasse50|}}}&quot; style=&quot;text-align:center; {{{datastil|}}}&quot;&gt;{{{data50|}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;}} }} }}&lt;!--
Rad 51
--&gt;{{#if:{{{overskrift51|}}}|&lt;tr&gt;&lt;th colspan=&quot;2&quot; style=&quot;text-align:center; {{{overskriftstil|}}}&quot;&gt;{{{overskrift51|}}}&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;| {{#if:{{{felt51|}}}|{{#if:{{{data51|}}}|&lt;tr&gt;&lt;th style=&quot;{{{feltstil|}}}&quot;&gt;{{{felt51|}}}&lt;/th&gt;&lt;td class=&quot;{{{klasse51|}}}&quot; style=&quot;{{{datastil|}}}&quot;&gt;{{{data51|}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;}}|  {{#if:{{{data51|}}}|&lt;tr&gt;&lt;td colspan=&quot;2&quot; class=&quot;{{{klasse51|}}}&quot; style=&quot;text-align:center; {{{datastil|}}}&quot;&gt;{{{data51|}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;}} }} }}&lt;!--
Rad 52
--&gt;{{#if:{{{overskrift52|}}}|&lt;tr&gt;&lt;th colspan=&quot;2&quot; style=&quot;text-align:center; {{{overskriftstil|}}}&quot;&gt;{{{overskrift52|}}}&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;| {{#if:{{{felt52|}}}|{{#if:{{{data52|}}}|&lt;tr&gt;&lt;th style=&quot;{{{feltstil|}}}&quot;&gt;{{{felt52|}}}&lt;/th&gt;&lt;td class=&quot;{{{klasse52|}}}&quot; style=&quot;{{{datastil|}}}&quot;&gt;{{{data52|}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;}}|  {{#if:{{{data52|}}}|&lt;tr&gt;&lt;td colspan=&quot;2&quot; class=&quot;{{{klasse52|}}}&quot; style=&quot;text-align:center; {{{datastil|}}}&quot;&gt;{{{data52|}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;}} }} }}&lt;!--
Rad 53
--&gt;{{#if:{{{overskrift53|}}}|&lt;tr&gt;&lt;th colspan=&quot;2&quot; style=&quot;text-align:center; {{{overskriftstil|}}}&quot;&gt;{{{overskrift53|}}}&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;| {{#if:{{{felt53|}}}|{{#if:{{{data53|}}}|&lt;tr&gt;&lt;th style=&quot;{{{feltstil|}}}&quot;&gt;{{{felt53|}}}&lt;/th&gt;&lt;td class=&quot;{{{klasse53|}}}&quot; style=&quot;{{{datastil|}}}&quot;&gt;{{{data53|}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;}}|  {{#if:{{{data53|}}}|&lt;tr&gt;&lt;td colspan=&quot;2&quot; class=&quot;{{{klasse53|}}}&quot; style=&quot;text-align:center; {{{datastil|}}}&quot;&gt;{{{data53|}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;}} }} }}&lt;!--
Rad 54
--&gt;{{#if:{{{overskrift54|}}}|&lt;tr&gt;&lt;th colspan=&quot;2&quot; style=&quot;text-align:center; {{{overskriftstil|}}}&quot;&gt;{{{overskrift54|}}}&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;| {{#if:{{{felt54|}}}|{{#if:{{{data54|}}}|&lt;tr&gt;&lt;th style=&quot;{{{feltstil|}}}&quot;&gt;{{{felt54|}}}&lt;/th&gt;&lt;td class=&quot;{{{klasse54|}}}&quot; style=&quot;{{{datastil|}}}&quot;&gt;{{{data54|}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;}}|  {{#if:{{{data54|}}}|&lt;tr&gt;&lt;td colspan=&quot;2&quot; class=&quot;{{{klasse54|}}}&quot; style=&quot;text-align:center; {{{datastil|}}}&quot;&gt;{{{data54|}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;}} }} }}&lt;!--
Rad 55
--&gt;{{#if:{{{overskrift55|}}}|&lt;tr&gt;&lt;th colspan=&quot;2&quot; style=&quot;text-align:center; {{{overskriftstil|}}}&quot;&gt;{{{overskrift55|}}}&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;| {{#if:{{{felt55|}}}|{{#if:{{{data55|}}}|&lt;tr&gt;&lt;th style=&quot;{{{feltstil|}}}&quot;&gt;{{{felt55|}}}&lt;/th&gt;&lt;td class=&quot;{{{klasse55|}}}&quot; style=&quot;{{{datastil|}}}&quot;&gt;{{{data55|}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;}}|  {{#if:{{{data55|}}}|&lt;tr&gt;&lt;td colspan=&quot;2&quot; class=&quot;{{{klasse55|}}}&quot; style=&quot;text-align:center; {{{datastil|}}}&quot;&gt;{{{data55|}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;}} }} }}&lt;!--
Rad 56
--&gt;{{#if:{{{overskrift56|}}}|&lt;tr&gt;&lt;th colspan=&quot;2&quot; style=&quot;text-align:center; {{{overskriftstil|}}}&quot;&gt;{{{overskrift56|}}}&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;| {{#if:{{{felt56|}}}|{{#if:{{{data56|}}}|&lt;tr&gt;&lt;th style=&quot;{{{feltstil|}}}&quot;&gt;{{{felt56|}}}&lt;/th&gt;&lt;td class=&quot;{{{klasse56|}}}&quot; style=&quot;{{{datastil|}}}&quot;&gt;{{{data56|}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;}}|  {{#if:{{{data56|}}}|&lt;tr&gt;&lt;td colspan=&quot;2&quot; class=&quot;{{{klasse56|}}}&quot; style=&quot;text-align:center; {{{datastil|}}}&quot;&gt;{{{data56|}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;}} }} }}&lt;!--
Rad 57
--&gt;{{#if:{{{overskrift57|}}}|&lt;tr&gt;&lt;th colspan=&quot;2&quot; style=&quot;text-align:center; {{{overskriftstil|}}}&quot;&gt;{{{overskrift57|}}}&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;| {{#if:{{{felt57|}}}|{{#if:{{{data57|}}}|&lt;tr&gt;&lt;th style=&quot;{{{feltstil|}}}&quot;&gt;{{{felt57|}}}&lt;/th&gt;&lt;td class=&quot;{{{klasse57|}}}&quot; style=&quot;{{{datastil|}}}&quot;&gt;{{{data57|}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;}}|  {{#if:{{{data57|}}}|&lt;tr&gt;&lt;td colspan=&quot;2&quot; class=&quot;{{{klasse57|}}}&quot; style=&quot;text-align:center; {{{datastil|}}}&quot;&gt;{{{data57|}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;}} }} }}&lt;!--
Rad 58
--&gt;{{#if:{{{overskrift58|}}}|&lt;tr&gt;&lt;th colspan=&quot;2&quot; style=&quot;text-align:center; {{{overskriftstil|}}}&quot;&gt;{{{overskrift58|}}}&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;| {{#if:{{{felt58|}}}|{{#if:{{{data58|}}}|&lt;tr&gt;&lt;th style=&quot;{{{feltstil|}}}&quot;&gt;{{{felt58|}}}&lt;/th&gt;&lt;td class=&quot;{{{klasse58|}}}&quot; style=&quot;{{{datastil|}}}&quot;&gt;{{{data58|}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;}}|  {{#if:{{{data58|}}}|&lt;tr&gt;&lt;td colspan=&quot;2&quot; class=&quot;{{{klasse58|}}}&quot; style=&quot;text-align:center; {{{datastil|}}}&quot;&gt;{{{data58|}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;}} }} }}&lt;!--
Rad 59
--&gt;{{#if:{{{overskrift59|}}}|&lt;tr&gt;&lt;th colspan=&quot;2&quot; style=&quot;text-align:center; {{{overskriftstil|}}}&quot;&gt;{{{overskrift59|}}}&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;| {{#if:{{{felt59|}}}|{{#if:{{{data59|}}}|&lt;tr&gt;&lt;th style=&quot;{{{feltstil|}}}&quot;&gt;{{{felt59|}}}&lt;/th&gt;&lt;td class=&quot;{{{klasse59|}}}&quot; style=&quot;{{{datastil|}}}&quot;&gt;{{{data59|}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;}}|  {{#if:{{{data59|}}}|&lt;tr&gt;&lt;td colspan=&quot;2&quot; class=&quot;{{{klasse59|}}}&quot; style=&quot;text-align:center; {{{datastil|}}}&quot;&gt;{{{data59|}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;}} }} }}&lt;!--
Rad 60
--&gt;{{#if:{{{overskrift60|}}}|&lt;tr&gt;&lt;th colspan=&quot;2&quot; style=&quot;text-align:center; {{{overskriftstil|}}}&quot;&gt;{{{overskrift60|}}}&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;| {{#if:{{{felt60|}}}|{{#if:{{{data60|}}}|&lt;tr&gt;&lt;th style=&quot;{{{feltstil|}}}&quot;&gt;{{{felt60|}}}&lt;/th&gt;&lt;td class=&quot;{{{klasse60|}}}&quot; style=&quot;{{{datastil|}}}&quot;&gt;{{{data60|}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;}}|  {{#if:{{{data60|}}}|&lt;tr&gt;&lt;td colspan=&quot;2&quot; class=&quot;{{{klasse60|}}}&quot; style=&quot;text-align:center; {{{datastil|}}}&quot;&gt;{{{data60|}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;}} }} }}&lt;!--
Rad 61
--&gt;{{#if:{{{overskrift61|}}}|&lt;tr&gt;&lt;th colspan=&quot;2&quot; style=&quot;text-align:center; {{{overskriftstil|}}}&quot;&gt;{{{overskrift61|}}}&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;| {{#if:{{{felt61|}}}|{{#if:{{{data61|}}}|&lt;tr&gt;&lt;th style=&quot;{{{feltstil|}}}&quot;&gt;{{{felt61|}}}&lt;/th&gt;&lt;td class=&quot;{{{klasse61|}}}&quot; style=&quot;{{{datastil|}}}&quot;&gt;{{{data61|}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;}}|  {{#if:{{{data61|}}}|&lt;tr&gt;&lt;td colspan=&quot;2&quot; class=&quot;{{{klasse61|}}}&quot; style=&quot;text-align:center; {{{datastil|}}}&quot;&gt;{{{data61|}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;}} }} }}&lt;!--
Rad 62
--&gt;{{#if:{{{overskrift62|}}}|&lt;tr&gt;&lt;th colspan=&quot;2&quot; style=&quot;text-align:center; {{{overskriftstil|}}}&quot;&gt;{{{overskrift62|}}}&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;| {{#if:{{{felt62|}}}|{{#if:{{{data62|}}}|&lt;tr&gt;&lt;th style=&quot;{{{feltstil|}}}&quot;&gt;{{{felt62|}}}&lt;/th&gt;&lt;td class=&quot;{{{klasse62|}}}&quot; style=&quot;{{{datastil|}}}&quot;&gt;{{{data62|}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;}}|  {{#if:{{{data62|}}}|&lt;tr&gt;&lt;td colspan=&quot;2&quot; class=&quot;{{{klasse62|}}}&quot; style=&quot;text-align:center; {{{datastil|}}}&quot;&gt;{{{data62|}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;}} }} }}&lt;!--
Rad 63
--&gt;{{#if:{{{overskrift63|}}}|&lt;tr&gt;&lt;th colspan=&quot;2&quot; style=&quot;text-align:center; {{{overskriftstil|}}}&quot;&gt;{{{overskrift63|}}}&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;| {{#if:{{{felt63|}}}|{{#if:{{{data63|}}}|&lt;tr&gt;&lt;th style=&quot;{{{feltstil|}}}&quot;&gt;{{{felt63|}}}&lt;/th&gt;&lt;td class=&quot;{{{klasse63|}}}&quot; style=&quot;{{{datastil|}}}&quot;&gt;{{{data63|}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;}}|  {{#if:{{{data63|}}}|&lt;tr&gt;&lt;td colspan=&quot;2&quot; class=&quot;{{{klasse63|}}}&quot; style=&quot;text-align:center; {{{datastil|}}}&quot;&gt;{{{data63|}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;}} }} }}&lt;!--
Rad 64
--&gt;{{#if:{{{overskrift64|}}}|&lt;tr&gt;&lt;th colspan=&quot;2&quot; style=&quot;text-align:center; {{{overskriftstil|}}}&quot;&gt;{{{overskrift64|}}}&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;| {{#if:{{{felt64|}}}|{{#if:{{{data64|}}}|&lt;tr&gt;&lt;th style=&quot;{{{feltstil|}}}&quot;&gt;{{{felt64|}}}&lt;/th&gt;&lt;td class=&quot;{{{klasse64|}}}&quot; style=&quot;{{{datastil|}}}&quot;&gt;{{{data64|}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;}}|  {{#if:{{{data64|}}}|&lt;tr&gt;&lt;td colspan=&quot;2&quot; class=&quot;{{{klasse64|}}}&quot; style=&quot;text-align:center; {{{datastil|}}}&quot;&gt;{{{data64|}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;}} }} }}&lt;!--
Rad 65
--&gt;{{#if:{{{overskrift65|}}}|&lt;tr&gt;&lt;th colspan=&quot;2&quot; style=&quot;text-align:center; {{{overskriftstil|}}}&quot;&gt;{{{overskrift65|}}}&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;| {{#if:{{{felt65|}}}|{{#if:{{{data65|}}}|&lt;tr&gt;&lt;th style=&quot;{{{feltstil|}}}&quot;&gt;{{{felt65|}}}&lt;/th&gt;&lt;td class=&quot;{{{klasse65|}}}&quot; style=&quot;{{{datastil|}}}&quot;&gt;{{{data65|}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;}}|  {{#if:{{{data65|}}}|&lt;tr&gt;&lt;td colspan=&quot;2&quot; class=&quot;{{{klasse65|}}}&quot; style=&quot;text-align:center; {{{datastil|}}}&quot;&gt;{{{data65|}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;}} }} }}&lt;!--
Rad 66
--&gt;{{#if:{{{overskrift66|}}}|&lt;tr&gt;&lt;th colspan=&quot;2&quot; style=&quot;text-align:center; {{{overskriftstil|}}}&quot;&gt;{{{overskrift66|}}}&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;| {{#if:{{{felt66|}}}|{{#if:{{{data66|}}}|&lt;tr&gt;&lt;th style=&quot;{{{feltstil|}}}&quot;&gt;{{{felt66|}}}&lt;/th&gt;&lt;td class=&quot;{{{klasse66|}}}&quot; style=&quot;{{{datastil|}}}&quot;&gt;{{{data66|}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;}}|  {{#if:{{{data66|}}}|&lt;tr&gt;&lt;td colspan=&quot;2&quot; class=&quot;{{{klasse66|}}}&quot; style=&quot;text-align:center; {{{datastil|}}}&quot;&gt;{{{data66|}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;}} }} }}&lt;!--
Rad 67
--&gt;{{#if:{{{overskrift67|}}}|&lt;tr&gt;&lt;th colspan=&quot;2&quot; style=&quot;text-align:center; {{{overskriftstil|}}}&quot;&gt;{{{overskrift67|}}}&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;| {{#if:{{{felt67|}}}|{{#if:{{{data67|}}}|&lt;tr&gt;&lt;th style=&quot;{{{feltstil|}}}&quot;&gt;{{{felt67|}}}&lt;/th&gt;&lt;td class=&quot;{{{klasse67|}}}&quot; style=&quot;{{{datastil|}}}&quot;&gt;{{{data67|}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;}}|  {{#if:{{{data67|}}}|&lt;tr&gt;&lt;td colspan=&quot;2&quot; class=&quot;{{{klasse67|}}}&quot; style=&quot;text-align:center; {{{datastil|}}}&quot;&gt;{{{data67|}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;}} }} }}&lt;!--
Rad 68
--&gt;{{#if:{{{overskrift68|}}}|&lt;tr&gt;&lt;th colspan=&quot;2&quot; style=&quot;text-align:center; {{{overskriftstil|}}}&quot;&gt;{{{overskrift68|}}}&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;| {{#if:{{{felt68|}}}|{{#if:{{{data68|}}}|&lt;tr&gt;&lt;th style=&quot;{{{feltstil|}}}&quot;&gt;{{{felt68|}}}&lt;/th&gt;&lt;td class=&quot;{{{klasse68|}}}&quot; style=&quot;{{{datastil|}}}&quot;&gt;{{{data68|}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;}}|  {{#if:{{{data68|}}}|&lt;tr&gt;&lt;td colspan=&quot;2&quot; class=&quot;{{{klasse68|}}}&quot; style=&quot;text-align:center; {{{datastil|}}}&quot;&gt;{{{data68|}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;}} }} }}&lt;!--
Rad 69
--&gt;{{#if:{{{overskrift69|}}}|&lt;tr&gt;&lt;th colspan=&quot;2&quot; style=&quot;text-align:center; {{{overskriftstil|}}}&quot;&gt;{{{overskrift69|}}}&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;| {{#if:{{{felt69|}}}|{{#if:{{{data69|}}}|&lt;tr&gt;&lt;th style=&quot;{{{feltstil|}}}&quot;&gt;{{{felt69|}}}&lt;/th&gt;&lt;td class=&quot;{{{klasse69|}}}&quot; style=&quot;{{{datastil|}}}&quot;&gt;{{{data69|}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;}}|  {{#if:{{{data69|}}}|&lt;tr&gt;&lt;td colspan=&quot;2&quot; class=&quot;{{{klasse69|}}}&quot; style=&quot;text-align:center; {{{datastil|}}}&quot;&gt;{{{data69|}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;}} }} }}&lt;!--
Rad 70
--&gt;{{#if:{{{overskrift70|}}}|&lt;tr&gt;&lt;th colspan=&quot;2&quot; style=&quot;text-align:center; {{{overskriftstil|}}}&quot;&gt;{{{overskrift70|}}}&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;| {{#if:{{{felt70|}}}|{{#if:{{{data70|}}}|&lt;tr&gt;&lt;th style=&quot;{{{feltstil|}}}&quot;&gt;{{{felt70|}}}&lt;/th&gt;&lt;td class=&quot;{{{klasse70|}}}&quot; style=&quot;{{{datastil|}}}&quot;&gt;{{{data70|}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;}}|  {{#if:{{{data70|}}}|&lt;tr&gt;&lt;td colspan=&quot;2&quot; class=&quot;{{{klasse70|}}}&quot; style=&quot;text-align:center; {{{datastil|}}}&quot;&gt;{{{data70|}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;}} }} }}&lt;!--
Rad 71
--&gt;{{#if:{{{overskrift71|}}}|&lt;tr&gt;&lt;th colspan=&quot;2&quot; style=&quot;text-align:center; {{{overskriftstil|}}}&quot;&gt;{{{overskrift71|}}}&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;| {{#if:{{{felt71|}}}|{{#if:{{{data71|}}}|&lt;tr&gt;&lt;th style=&quot;{{{feltstil|}}}&quot;&gt;{{{felt71|}}}&lt;/th&gt;&lt;td class=&quot;{{{klasse71|}}}&quot; style=&quot;{{{datastil|}}}&quot;&gt;{{{data71|}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;}}|  {{#if:{{{data71|}}}|&lt;tr&gt;&lt;td colspan=&quot;2&quot; class=&quot;{{{klasse71|}}}&quot; style=&quot;text-align:center; {{{datastil|}}}&quot;&gt;{{{data71|}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;}} }} }}&lt;!--
Under
--&gt;{{#if:{{{under|}}}|&lt;tr&gt;&lt;td colspan=&quot;2&quot; style=&quot;text-align:center; {{{understil|}}}&quot;&gt;{{{under|}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;}}&lt;!--
 Tnavbar
--&gt;{{#if:{{{navn|}}}|&lt;tr&gt;&lt;td style=&quot;text-align:right;&quot; colspan=&quot;2&quot;&gt;{{Tnavbar|{{{navn}}}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;}}
&lt;/table&gt;&lt;noinclude&gt;
==Bruk==
Dette er en mal man kan lage infoboks-maler med. For å lage en mal kopierer du teksten under til der du vil legge malen og fyller deretter ut så mange felter du trenger med overskrift og navn på det en fyller inn.

==Eksempel==
&lt;pre&gt;&lt;nowiki&gt;
{{infoboks
|overstil=color:#ffffff; background:#aaaaaa;
|malstil=white-space:nowrap;
|over= {{{navn|{{SIDENAVN}}}}}
|data1= {{#if:{{{tittel|}}}| ''{{{tittel}}}'' }}
|bilde= {{{bilde|}}}
|bildetekst={{{bildetekst|}}}
|felt2= År
|data2= {{{år|}}}
|felt3= Sted
|data3= {{{sted|}}}
|felt4=Opprettet 
|data4= {{{opprettet|}}}
...
|felt71= Nettsted
|data71= {{#if: {{{nettsted|}}}|[http://{{{nettsted|}}} {{{nettsted|}}}]|
}}
&lt;/nowiki&gt;&lt;/pre&gt;

[[Kategori:Infobokser|Infoboks]]

&lt;/noinclude&gt;</text>
      <sha1>87ksy7b3r1nq27yipibyo0okr07912f</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Byline</title>
    <ns>10</ns>
    <id>6757</id>
    <redirect title="Mal:Foto" />
    <revision>
      <id>37894</id>
      <timestamp>2015-11-23T09:37:35Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Anne-Sophie Ofrim</username>
        <id>818</id>
      </contributor>
      <comment>Omdirigerer til [[Mal:Foto]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="26" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Mal:Foto]]</text>
      <sha1>h4404r9vfnczhc7cu74pvenfsdbwy89</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Nowrap</title>
    <ns>10</ns>
    <id>6758</id>
    <revision>
      <id>37909</id>
      <timestamp>2015-11-23T20:36:28Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Anne-Sophie Ofrim</username>
        <id>818</id>
      </contributor>
      <comment>fra https://sv.wikibooks.org/wiki/Mall:Nowrap</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="800" xml:space="preserve">&lt;includeonly&gt;&lt;span style=&quot;white-space:nowrap&quot;&gt;{{{1}}}&lt;/span&gt;&lt;/includeonly&gt;&lt;noinclude&gt;

;Denne malen hindrer linjeskift (på uønskede steder) ifm. nettleserens ombrekking av tekst.

;Syntaks : &lt;code&gt;&lt;big&gt;&lt;nowiki&gt;{{nowrap|&lt;/nowiki&gt;''din tekst''}}&lt;/big&gt;&lt;/code&gt;

;Eksempel: &lt;code&gt;&lt;nowiki&gt;{{nowrap|34 kg}}&lt;/nowiki&gt;&lt;/code&gt; - Gjør at enheten alltid befinner seg på samme rad som tallet.

;Bruk
*For tekst som inneholder likhetstegn (=), start teksten med &lt;code&gt;1=&lt;/code&gt;. For eksempel:
*:&lt;code&gt;&lt;big&gt;&lt;nowiki&gt;{{nowrap|&lt;/nowiki&gt;1=2 + 2 = 4}}&lt;/big&gt;&lt;/code&gt;
*:gir 2 + 2 = 4.
*For tekst som inkluderer en loddrett strek (|), kan man bruke &lt;code&gt;&lt;nowiki&gt;&amp;amp;#124;&lt;/nowiki&gt;&lt;/code&gt;. For eksempel:
*:&lt;code&gt;&lt;big&gt;&lt;nowiki&gt;{{nowrap|&lt;/nowiki&gt;1=&amp;amp;#124;2&amp;amp;#124; &lt; 3}}&lt;/big&gt;&lt;/code&gt;
*:gir |2| &lt; 3.

[[Kategori:Maler]]</text>
      <sha1>7co0qp25xj8xcjg06clar7t4g6ka9w5</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Reflist</title>
    <ns>10</ns>
    <id>6759</id>
    <revision>
      <id>37912</id>
      <parentid>37911</parentid>
      <timestamp>2015-11-23T21:12:04Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Anne-Sophie Ofrim</username>
        <id>818</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="515" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;references-small {{#if: {{{colwidth|}}} | references-column-width | {{#iferror: {{#ifexpr: {{{1|1}}}&gt;1 | references-column-count references-column-count-{{{1}}} }} }} }}&quot; {{#if: {{{colwidth|}}}| style=&quot;-moz-column-width:{{{colwidth}}}; column-width:{{{colwidth}}};&quot; | {{#if: {{{1|}}}| style=&quot;-moz-column-count:{{{1}}}; column-count:{{{1}}};&quot; }} }}&gt;
{{#tag:references|{{{refs|}}}|group={{{group|}}}}}&lt;/div&gt;&lt;noinclude&gt;[[Kategori:Referansemaler|Reflist]]

==Bruk==
&lt;nowiki&gt;{{reflist}}&lt;/nowiki&gt;
&lt;/noinclude&gt;</text>
      <sha1>gy33ikjolt2na8uiyf160jqvltaihkx</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Referanser</title>
    <ns>10</ns>
    <id>6760</id>
    <redirect title="Mal:Reflist" />
    <revision>
      <id>37913</id>
      <timestamp>2015-11-23T21:18:43Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Anne-Sophie Ofrim</username>
        <id>818</id>
      </contributor>
      <comment>Omdirigerer til [[Mal:Reflist]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="29" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Mal:Reflist]]</text>
      <sha1>ds4jl3i5ekabqxgszrdhtid18m5vcdp</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Wikibøker:VisualEditor</title>
    <ns>4</ns>
    <id>6761</id>
    <revision>
      <id>44311</id>
      <parentid>44310</parentid>
      <timestamp>2021-03-19T11:50:13Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Fjernet revisjon R-44310 av [[Spesial:Contributions/Abuluntu|Abuluntu]] ([[Brukerdiskusjon:Abuluntu|Diskusjon]])</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="996" xml:space="preserve">'''VisualEditor''' er et verktøy for å redigere sider uten å bruke wiki-koder. Både VisualEditor og den gamle teksteditoren er tilgjengelig for alle registrerte brukere på alle artikkelsider. For å redigere wikiteksten direkte fremfor å bruke VisualEditor, bruk «Rediger kilde»-valget.

VisualEditor er fortsatt i en testfase. Selv om erfarne brukere vil føle seg mer komfortable med å redigere direkte i wikiteksten er det flere av VE-egenskapene som er mer brukervennlige enn de gamle metodene. Som et eksempel kan det nevnes å redigere i komplekse maler og referanser.

For en innføring i VisualEditor, se [[{{MediaWiki:Visualeditor-help-link}}|Håndboken for VisualEditor]].

VisualEditor støtter moderne nettlesere. Det er ikke støtte for Android 2.3 og IE8, og kun delvis støtte for IE9.

==Eksterne lenker==
*[[{{MediaWiki:Visualeditor-help-link}}|Brukerhåndbok]]
*[[:mw:VisualEditor/Feedback|Tilbakemelding]]
*[[:m:VisualEditor/Newsletter|Nyhetsbrev]]

[[Kategori:Hjelp]]</text>
      <sha1>0z0wdu3qq7idb1q9fj40plg1qbtvk6l</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Rubbish computer</title>
    <ns>2</ns>
    <id>6762</id>
    <revision>
      <id>37946</id>
      <timestamp>2015-12-04T13:38:59Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Rubbish computer</username>
        <id>3758</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: [[:en:User:Rubbish computer|Glad]] [[:w:en:User:Rubbish computer|ridgering]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="76" xml:space="preserve">[[:en:User:Rubbish computer|Glad]] [[:w:en:User:Rubbish computer|ridgering]]</text>
      <sha1>fgtky74250fe9hyjkt806qde03bfk7q</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Hahc21/common.css</title>
    <ns>2</ns>
    <id>6764</id>
    <redirect title="Bruker:Razr Nation/common.css" />
    <revision>
      <id>37956</id>
      <timestamp>2015-12-30T19:05:04Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Steinsplitter</username>
        <id>2926</id>
      </contributor>
      <comment>Steinsplitter flyttet siden [[Bruker:Hahc21/common.css]] til [[Bruker:Razr Nation/common.css]]: Flyttet siden automatisk under navneendring fra «[[Special:CentralAuth/Hahc21|Hahc21]]» til «[[Special:CentralAuth/Razr Nation|Razr Nation]]»</comment>
      <model>css</model>
      <format>text/css</format>
      <text bytes="121" xml:space="preserve">/* #REDIRECT */@import url(//no.wikibooks.org/w/index.php?title=Bruker:Razr_Nation/common.css&amp;action=raw&amp;ctype=text/css);</text>
      <sha1>cb97w1idklvwyk0g2p8y8f4igahdopz</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Hahc21/common.js</title>
    <ns>2</ns>
    <id>6765</id>
    <redirect title="Bruker:Razr Nation/common.js" />
    <revision>
      <id>37958</id>
      <timestamp>2015-12-30T19:05:29Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Steinsplitter</username>
        <id>2926</id>
      </contributor>
      <comment>Steinsplitter flyttet siden [[Bruker:Hahc21/common.js]] til [[Bruker:Razr Nation/common.js]]: Flyttet siden automatisk under navneendring fra «[[Special:CentralAuth/Hahc21|Hahc21]]» til «[[Special:CentralAuth/Razr Nation|Razr Nation]]»</comment>
      <model>javascript</model>
      <format>text/javascript</format>
      <text bytes="142" xml:space="preserve">/* #REDIRECT */mw.loader.load(&quot;//no.wikibooks.org/w/index.php?title=Bruker:Razr_Nation/common.js\u0026action=raw\u0026ctype=text/javascript&quot;);</text>
      <sha1>ouptbikiw7xv9kxikc5upal7u3drzua</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Hahc21</title>
    <ns>2</ns>
    <id>6766</id>
    <redirect title="Bruker:Razr Nation" />
    <revision>
      <id>37960</id>
      <timestamp>2015-12-30T20:03:07Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Steinsplitter</username>
        <id>2926</id>
      </contributor>
      <comment>Steinsplitter flyttet siden [[Bruker:Hahc21]] til [[Bruker:Razr Nation]]: Flyttet siden automatisk under navneendring fra «[[Special:CentralAuth/Hahc21|Hahc21]]» til «[[Special:CentralAuth/Razr Nation|Razr Nation]]»</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="36" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Bruker:Razr Nation]]</text>
      <sha1>0c1y0k7oxfkqm6iami2mztrwz4o5n1r</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Peer Gynt (forkortet og modernisert versjon)/Femte handling/Sene 21</title>
    <ns>0</ns>
    <id>6767</id>
    <revision>
      <id>37981</id>
      <parentid>37980</parentid>
      <timestamp>2016-01-22T08:47:51Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>SoMuchKawaii</username>
        <id>3804</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2936" xml:space="preserve">(Peer Gynt og fortelleren kommer fram til hytten. Daggry.)

PEER GYNT: Gå inn i huset mitt? Der er det! Gå!

FORTELLEREN: Til neste gang jeg kommer igjen, men så - ! (vifter med saksen og går ut av scenen.)

PEER GYNT (nærmere mot huset): Fram og tilbake, det er like langt. Ut og inn, det er like trangt. Nei, dette er for vanskelig. (går noen skritt, men stanser igjen.) Utenom, sa Bøygen! (hører sang i stuen.) Nei, denne gangen tvers igjennom, om veien var aldri så trang. (Han løper mot huset. I det samme kommer Solveig ut døren, kirkekledt og med salmebok i forkledet og en stav i hånden. Hun står rank og mild.)

PEER GYNT (kaster seg ned på dørstokken): Fortell meg hva for en forferdelig drittsekk jeg har vært.

SOLVEIG: Der er han! Der er han! Lovet være Gud! (famler etter ham.)

PEER GYNT: Rop ut din klage, over det forferdelig gale jeg har gjort mot deg.

SOLVEIG: Du har ikke gjort noe galt, min eneste gutt. (Famler og finner ham.)

FORTELLEREN (kikker inn fra siden på scenen): Beviset, Peer!

PEER GYNT: Skrik ut hvor slem jeg har vært.

SOLVEIG (setter seg hos ham): Du har gjort livet mitt til en deilig sang. Jeg er så glad for at du kom en gang. Og jeg er så lykkelig, det er så flott at vi møtes på pinsemorgen.

PEER GYNT (stresset, fortvilet): Da kommer jeg til å bli resirkulert.

SOLVEIG: Det er det ikke opp til oss å bestemme.

PEER GYNT (ler): Jeg kommer til å bli resirkulert. Hvis ikke du kan gjette gåter.

SOLVEIG: Fortell.

PEER GYNT: Heisann! Ja visst. Kan du si hvor Peer Gynt har vært siden sist?

SOLVEIG: Vært?

PEER GYNT: Hvor i livet har jeg vært slik som det var meningen jeg skulle være?

SOLVEIG (smiler): Å, den gåten er lett.

PEER GYNT: Så si hva du vet. Hvor var jeg, som meg selv, som et helt og skikkelig menneske, slik det var meningen jeg skulle være?

SOLVEIG: I min tro, i mitt håp, og i min kjærlighet.

PEER GYNT (stusser tilbake): Hva sier du? Det er bare en forestilling om meg som du har inni deg!

SOLVEIG: Ja. Men det er sånn du ville vært, om du hadde blitt værende sammen med meg. Og det er sånn du er i mine øyne. Jeg ber forfatteren om at du ikke skal bli resirkulert.

PEER (skriker): Min Solveig. Uskyldige kvinne. Gjem meg hos deg. (han klynger seg fast og skjuler ansiktet i fanget hennes. Lang stillhet. Solen står opp.)

SOLVEIG (synger sakte):

Sov du, dyreste gutten min!
Jeg skal vugge deg, jeg skal våke. -

Gutten har sittet på sin moders fang.
De to har leket hele livsdagen lang.

Gutten har hvilet ved sin moders bryst
Hele livsdagen lang. Gud signe deg, min lyst!

Gutten har ligget til mitt hjerte tett
hele livsdagen lang. Nå er han så trett.

Sov du, dyreste gutten min!
Jeg skal vugge deg, jeg skal våke.

FORTELLERENS STEMME: Vi snakkes senere, Peer, og så får vi se, om - jeg sier ikke mer.

SOLVEIG (synger høyere i dagglansen):

Jeg skal vugge deg, jeg skal våke.
Sov og drøm du, gutten min!</text>
      <sha1>4i4685ptvtxzehb669q5m43yz0ttisd</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Deletereason-dropdown/nb</title>
    <ns>8</ns>
    <id>6768</id>
    <revision>
      <id>37997</id>
      <timestamp>2016-02-07T02:37:21Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Krenair</username>
        <id>2505</id>
      </contributor>
      <comment>Testing [[phab:T126146]] by copying from [[MediaWiki:Deletereason-dropdown]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="181" xml:space="preserve">*Vanlige slettingsårsaker
** Etter forfatters ønske
** Copyvio
** Vandalisme
** Sjikane
** Tøv eller testside
** Unødvendig eller brutt omdirigering
** Fremmedspråklig artikkel</text>
      <sha1>6selhvkfp3puce3ne9uvegtqme62kzr</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Veromoraga</title>
    <ns>2</ns>
    <id>6769</id>
    <revision>
      <id>38010</id>
      <parentid>38009</parentid>
      <timestamp>2016-02-15T11:07:12Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Veromoraga</username>
        <id>3821</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="428" xml:space="preserve">'''Opptakten til andre verdenskrig''' var en tid preget av økonomisk, sosial og politisk uro. Ved å sette seg inn i forholdene i ulike land skal vi prøve å danne oss en oversikt over de ulike situasjonene og forholdene rundt om i verden før utbruddet av andre verdenskrig.


[[England,]]
[[Norge,]]
[[Spania,]]
[[Italia,]]
[[Sovjetunionen,]] 
[[Amerika,]] 
[[Tyskland,]] 
[[Polen,]]
[[Storbritannia,]]
[[Kina,]]
[[Japan,]]</text>
      <sha1>6zryybk7ipqkmnb8ih8co9cnnhlm0so</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Veromoraga</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6770</id>
    <revision>
      <id>38014</id>
      <parentid>38012</parentid>
      <timestamp>2016-02-15T11:16:11Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Veromoraga</username>
        <id>3821</id>
      </contributor>
      <comment>/* OPPTAKTEN TIL ANDRE VERDENSKRIG */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="433" xml:space="preserve">== OPPTAKTEN TIL ANDRE VERDENSKRIG ==

Opptakten til andre verdenskrig var en tid preget av økonomisk, sosial og politisk uro. Ved å sette seg inn i forholdene i ulike land skal vi prøve å danne oss en oversikt over de ulike situasjonene og forholdene rundt om i verden før utbruddet av andre verdenskrig.  

[[England,]]
[[Norge,]]
[[Spania,]]
I[[talia,]]
Sovjetunionen, 
Amerika: 
Tyskland: 
Polen:
Storbritannia:
Kina:
Japan:</text>
      <sha1>45defoc1xhfohrhgs9soqmm0o0mzp6j</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:86.62.151.228</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6783</id>
    <revision>
      <id>38045</id>
      <timestamp>2016-02-21T20:53:58Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Anne-Sophie Ofrim</username>
        <id>818</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: Hei og velkommen! Vennligst ikke bruk artiklene for testing. Takk. Mvh.--~~~~</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="199" xml:space="preserve">Hei og velkommen! Vennligst ikke bruk artiklene for testing. Takk. Mvh.--[[Bruker:Anne-Sophie Ofrim|Anne-Sophie Ofrim]] ([[Brukerdiskusjon:Anne-Sophie Ofrim|diskusjon]]) 21. feb. 2016 kl. 21:53 (CET)</text>
      <sha1>0yhflyvrozpr8yhv4ncz2t22e9r88rb</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Den andre verdenskrigen/Opptakten til andre verdenskrig</title>
    <ns>0</ns>
    <id>6784</id>
    <revision>
      <id>42495</id>
      <parentid>42482</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T16:20:09Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Flytter innhold til forsiden</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="630" xml:space="preserve">'''OPPTAKTEN TIL ANDRE VERDENSKRIG
Opptakten til andre verdenskrig var en tid preget av økonomisk, sosial og politisk uro. Ved å sette seg inn i forholdene i ulike land skal vi prøve å danne oss en oversikt over de ulike situasjonene og forholdene rundt om i verden før utbruddet av andre verdenskrig. Dette skal vi gjøre ved å lage en felles wikiside. 

Spørsmålene som skal bli besvart er:

-	Status etter første verdenskrig. Hvordan kom ditt land ut av Versailles-traktaten?

-	Hva slags politisk system er det i landet ditt?


Se gjerne landet i lys av SPØKT (sosialt, politisk, økonomisk, kulturelt, teknologisk).</text>
      <sha1>jeadsagafwmigsqpr3rh6ym79rp1083</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Den andre verdenskrigen/Storbritannia</title>
    <ns>0</ns>
    <id>6785</id>
    <revision>
      <id>45070</id>
      <parentid>45069</parentid>
      <timestamp>2022-03-03T11:03:03Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Quinlan83</username>
        <id>5027</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Undid edits by [[Special:Contribs/213.52.5.153|213.52.5.153]] ([[User talk:213.52.5.153|talk]]) to last version by Wkee4ager</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="7410" xml:space="preserve">== Hvordan kom Storbritannia seg ut av Versailles-traktaten? ==
Etter første verdenskrig møttes ledere fra rundt om i verden i Versailles for å forhandle en fredsavtale som skulle sikre freden i verden. Resultatet av fredsforhandlingene var blant annet Versaillestraktaten som ble inngått  28. juni 1919. Det var spesielt tre menn som ledet fredsoppgjøret og blant dem var den britiske statsministeren David Lloyd George. Lloyd George og Storbritannia ønsket at Tyskland skulle betale for skadene de hadde forårsaket under krigføringen, men fryktet at en for hard straff kunne føre til en lett påvirkelig befolkning og en spredning av ekstreme ideologier. Siden den britiske representanten i fredsforhandlingene hadde mye makt, hadde han også en stor påvirkning på utfallet. I artikkel 22 ble det bestemt at Storbritannia skulle overta flere av koloniene som Tyskland måtte gi slipp på, noe som førte til høydepunktet i det britiske imperiet hvor de i 1922 regjerte over om lang en femtedel av verdens befolkning. Tyskland måtte også betale Storbritannia store mengder med krigsskadeerstatninger, men siden de ikke hadde råd måtte de låne penger fra andre land. Dette førte til at verden ble knyttet sammen økonomisk, noe som igjen førte til at mange land i Europa fikk kjenne på den store depresjonen som startet i USA på slutten av 1920-årene. I 1931 forlot Storbritannia gullstandarden og ble dermed ikke like hardt rammet av krisen. Versaillestraktaten førte også til opprettelsen av folkeforbundet, hvor Storbritannia var representert, som senere skulle bli til dagens FN.

== Det politiske systemet==
Storbritannias politiske system var basert på konstitusjonelt monarki med parlamentarisk styresett. Etter første verdenskrig styrte de mange store kolonier, blant annet det indiske imperiet. Den konservative Neville Chamberlain var statsminister i landet fram til 1940, og ble etterfulgt av partifellen Winston Churchill som ble sittende med makten gjennom hele krigen. Det politiske systemet har endret seg svært lite fram til i dag.

== Viktige bekymringer og politiske hovedmål ==
Første verdenskrig var den blodigste krigen for Storbritannia hvor omtrent 900 000 soldater og 1,7 millioner mennesker ble skadet. Disse tapene gjorde at Storbritannia på sikt fikk en svekket posisjon som supermakt og etterhvert også som koloniherre hvor de i mange år alle total herredømme over store deler av Afrika, Nord-Amerika, Asia og Oseania. Som følge av den økonomiske krisen som herjet på 30-tallet var Storbritannia preget av høy arbeidsledighet og fattigdom fram til begynnelsen av andre verdenskrig. Britene hadde ved slutten av første verdenskrig vært bekymret for at kommunismen skulle spre seg til Tyskland, men nå var det nazismen og fascismen de ønsket å bekjempe. Storbritannia var svært bekymret for Nazi-Tysklands ekspansjon og hadde som mål å først og fremst stoppe Hitler. Hitler hadde vist flere tegn til aggresjon, og for å unngå en framtidig krig så brukte Storbritannias statsminister Neville Chamberlain appeasement-politikken som en løsning på å ikke starte en ny krig og bevare freden. Storbritannia tillot Hitler ruste opp militæret, forbedre infrastrukturen og innlemme små områder i Tyskland. Men appeasement-politikken viste seg å være mislykket. Etter Hitlers gjentatte krenkelser av Versaillesfreden og annekteringen av Polen i 1939 erklærte Storbritannia krig mot Tyskland siden de var på Polens side.

== Münchenavtalen ==
I 1938 uløste Hitler sudetkrisen hvor han truet å gå inn i tyskspråklige områder av Tsjekkoslovakia. Hvis Hitler hadde gått inn i Tsjekkoslovakia måtte Frankrike ha støttet sine allierte, noe som igjen hadde ført til at Storbritannia hadde blitt innblandet i konflikten. Denne trusselen skapte frykt blant folket og fikk dermed Storbritannia til å engasjere seg. Statsministeren, Nevil Chamberlain, så hva den første verdenskrigen hadde ført med seg og var derfor desperat etter å opprettholde freden i Europa. Chamberlain mente at én mann måtte spille kortene på vegne av hele demokratiet når man skulle håndtere en diktator slik som Hitler. Som statsminister tok han mange turer til Tyskland for å aktivt kunne forhandle med Hitler i person og hadde dermed en stor innvirkning på utfallet. Forhandlingene endte med Münchenavtalen som er en såkalt appeasementpolitikk, hvor Storbritannia og Frankrike ga Tyskland et fripass som gjorde at de kunne annektere Sudetenland.
Da Chamberlain kom hjem etter at avtalen ble signert, ble han mottatt som en helt og ble ansett som den som greide å sikre freden i deres tid. Britene mente at i følge selvbestemmelsesretten som ble nedtegnet i Versaillestraktaten, så var det rimelig at sudettyskere og østerrikere kunne slutte seg til Tyskland om de ønsket det. Selv om mange briter i samtiden var positive til Münchenavtalen, var det også en god del som var mot dem. Lederen for det konservative partiet og den fremtidige statsministeren, Winston Churchill, var en av dem som var var sterkt kritisk til Chamberlains tilpasningspolitikk. Etter at Chamberlain hadde undertegnet München-avtalen i 1938 holdt Churchill en tale til underhuset hvor han advarte forsamlingen: &lt;br /&gt;

''&quot;You were given the choice between war and dishonor.&lt;br /&gt;

''You chose dishonor and you will have war&quot;.
'''

Münchenavtalen greide ikke å sikre freden, men den utsatte krigen slik at Storbritannia hadde muligheten til å forsere gjenopprustingen sin.

== Forhold til naboland og allierte ==
Storbritannia klarte å opprettholde et unikt forhold med de fem viktigste landene som var tidligere kolonier og som var en del av ”the commonwealth”. Disse landene var Canada, Sør-Afrika, Australia, New Zealand og Irland. Alle commonwealth landene – med unntak av Irland som forble nøytrale – ble med i 2. Verdenskrig på britisk side. 

På 1930-tallet koordinerte Storbritannia og Frankrike politikken sin mot diktaturet i Mussolinis Italia og Hitlers Tyskland. Flertallet ønsket ikke å gå til krig igjen, og derfor så de etter diplomatiske løsninger på situasjonen, men ingenting fungerte. Landene forsøkte å sanksjonere Italia for å invadere Etiopia, men dette fungerte heller ikke. Storbritannias generelle holdning til nabolandene var i hovedtrekk et ønske om å beholde fred, og de var villige til å diskutere med alle så lenge som mulig. Den anti-tyske koalisjonen som ble dannet helt i starten av krigen besto av Frankrike, Polen og Storbritannia som hadde med seg landene fra commonwealth. De allierte seg også med Kina, som allerede var i krig med Japan, og naturligvis også USA.

== Kilder ==
https://no.wikipedia.org/wiki/Versaillestraktaten [Lest: 18.02.2016]&lt;br /&gt;

https://en.wikipedia.org/wiki/German_colonial_empire [Lest: 18.02.2016]&lt;br /&gt;

https://www.youtube.com/watch?v=BFlsYffrTF0 [Sett: 18.02.2016]&lt;br /&gt;

https://en.wikipedia.org/wiki/Munich_Agreement [Lest: 20.02.2016]&lt;br /&gt;

https://snl.no/Münchenavtalen [Lest: 20.02.2016]&lt;br /&gt;

https://no.wikipedia.org/wiki/Appeasement [Lest: 20.02.2016]&lt;br /&gt;

https://en.wikipedia.org/wiki/Interwar_unemployment_and_poverty_in_the_United_Kingdom [Lest: 29.02.2016]&lt;br /&gt;

https://en.wikipedia.org/wiki/World_War_I_casualties [Lest: 29.02.2016]&lt;br /&gt;

http://ww2talk.com/forums/topic/44135-what-was-the-state-of-britain-before-ww2/ [Lest: 26.02.2016]&lt;br /&gt;</text>
      <sha1>f1d02xdueptt4l5v72s15q8o3am4sch</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Den andre verdenskrigen/Tyskland</title>
    <ns>0</ns>
    <id>6786</id>
    <revision>
      <id>42487</id>
      <parentid>38175</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T16:17:10Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Tyskland]] til [[Den andre verdenskrigen/Tyskland]] uten å etterlate en omdirigering: Side i bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="5748" xml:space="preserve">Spørsmålene som skal bli besvart er:

'''- Status etter første verdenskrig. Hvordan kom ditt land ut av Versailles-traktaten?'''

Etter 1. verdenskrig hadde Tyskland fått sterke sanksjoner som følge av Versailles-traktaten. De ble blant annet &quot;tvunget&quot; til å ta på seg skylden, og med dette kom det mange ulemper. De måtte betale store bøter i krigserstatning, blant annet til Frankrike. Summen av disse erstatningsbetaalingene ble først bestemt til å være 1 milliard pund sterling, men ble senere økt til 6,6 milliarder pund. Dette, i tillegg til det store antallet med sedlene som ble produsert under krigen for å ha råd til alle materialene, førte til hyperinflasjon. Hyperinflasjonen førte igjen til økende arbeidsledighet, lite tillit til bankvesenet, og folk som hadde spart penger ble ruinert. I november 1923 var en dollar verdt 4 200 000 000 000 tyske mark.

Tyskland måtte i tillegg gi fra seg mange landområder, blant annet Alsace-Lorraine til Frankrike, alle områder i Stillehavet til Japan, store landeområder ble overført til Polen, og koloniene i Afrika ble delt mellom seierherrene.De måtte også gi fra seg kullgruvene i Saar til franskmennene, og den tyske hæren ble i tillegg svært svekket. De fikk ikke lov til å ha mer enn 100 000 soldater, ikke noe flyvåpen, og kun 6 krigsskip, men ingen ubåter. 

'''- Hva slags politisk system er det i landet ditt?'''

Tyskland ble mellom 1919 og 1933 styrt av Weimar-republikken. Styreformen var parlamentarisk republikk, noe som innebærer at lederen, her presidenten, må ha støtte fra parlamentet i alle beslutningene som gjennomføres. Representantene ble valgt av folket, og det var allmenn stemmerett for menn og kvinner.

I 1933 tok Hitler over makten, og han innførte et totalitært styresett, med seg selv som øverste leder, Der Führer.

'''- Hvilke bekymringer og hvilke politiske hovedmål var viktige for ditt land?''' 

Etter 1. verdenskrig var misnøyen stor hos det tyske folket. Arbeidsledigheten var høy, økonomien var skrantende, og folkets moral var dårlig. De sittende partiene i Riksdagen klarte ikke å få utrettet noe, og misnøyen mot disse partiene økte. Folket var lei av en regjering som ikke klarte å få utgjort noen ting, og ville ha forandring. Dette la grunnlaget for at folk vendte seg mot mer ekstreme ideologier, som Nazismen og kommunismen.

På 1930-tallet, da nazist-partiet, med Hitler som leder kom til makten, hadde de en del nye mål som de ville gjennomføre. Hitlers hovedmål var å gjøre Tyskland til et sterkt land igjen, slik det hadde vært under det Tysk-Romerske riket, og Det Tyske Keiserriket. Det er fra denne inspirasjonen navnet «Det Tredje Riket» kommer fra, hvor det Tysk-romerske riket og det Tyske Keiserriket henholdsvis var det første og andre riket. 

En av de største bekymringene for Hitler og hans parti var kommunistene som truet i nord. De hadde sett virkningene av den Russiske revolusjon, og de var redde for at noe liknende kunne skje i Tyskland, og at de selv skulle bli styrtet. For å forhindre dette ble alle som var kommunister, eller var mistenkt for å være det sendt i konsentrasjonsleirer, som partiet begynte å opprette i 1933. Disse var ikke reservert bare for kommunistene, men også for alle motstanderne av regimet. 

'''- Hva er grunnen til hovedmålet?'''

Årsaken til hovedmålet var først og fremst at Hitler følte at Tyskland hadde blitt behandlet dårlig under fredsoppgjøret, og at Versailles-traktaten var urimelig. Han følte at Tyskland hadde blitt redusert, og han ville endre dette. I tillegg følte han at regjeringen hadde gjort en dårlig jobb, både når de hadde overgitt seg under 1. verdenskrig, og at de ikke hadde gjort en god nok innsats for Tyskland under fredsoppgjøret. Han hadde også en sterkt imperialistisk holdning, og ønsket at Tyskland igjen skulle få tilbake de koloniene og landområdene som hadde blitt tatt fra dem under fredsoppgjøret

'''- Hvordan forholdt landet ditt seg til München-avtalen?'''

Det oppstår politisk krise sommeren 1938 på bakgrunn av rikskansler Adolf Hitlers territorielle krav av Sudetenland tilhørende Tsjekkoslovakia. Adolf Hitler truer med invasjon hvis kravene ikke blir etterfulgt av Tsjekkoslovakia. Tsjekkoslovakia er beskyttet gjennom allianser med Sovjet og Frankrike, og for å forhindre en eskalering av konflikten til en ny europeisk storkrig går Storbritannia og Frankrike med på annekteringen gjennom avtalen forhandlet sammen i München med Tyskland og Italia, men Sovjet og Tsjekkoslovakia er ekskludert.
Avtalen viser seg verdiløs når Tyskland fortsetter videre ekspansjon innover i Tsjekkoslovakiske territorier. Tysklands nå besittelse av Tsjekkoslovakisk våpenmateriell og industri viser seg verdifullt senere når konflikten ytterligere eskalerer og de invaderer Polen og Frankrike.

'''- Hva er forholdet til nabolandene dine og hvem er dine allierte?'''

Tyskland fikk støtten sin hovedsaklig fra alliansen med Japan og Italia, men fikk varierende støtte fra mindre land som marionettestaten Republikken Slovakia, Kongeriket Ungarn, Kongeriket Romania, Keiserriket Bulgaria og Kongeriket Jugoslavia.

Se gjerne landet i lys av SPØKT (sosialt, politisk, økonomisk, kulturelt, teknologisk).

Kilder:
 - http://menneskeritid2.cappelendamm.no/binfil/download.php?did=34789 
 - http://historienet.no/samfunn/hva-var-det-forste-og-det-andre-rike 
 - https://no.wikipedia.org/wiki/Versaillestraktaten#Tidligere_tyske_omr.C3.A5der_som_endret_sin_tilh.C3.B8righet
 - https://no.wikipedia.org/wiki/Parlamentarisk_republikk
 - https://no.wikipedia.org/wiki/Tysklands_historie_(1918%E2%80%931933)
 - https://snl.no/Adolf_Hitler
 - https://snl.no/konsentrasjonsleir</text>
      <sha1>tlgrw7azrkn9rhh8fwpxx65kzk9qm26</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Den andre verdenskrigen/Spania</title>
    <ns>0</ns>
    <id>6787</id>
    <revision>
      <id>42488</id>
      <parentid>38195</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T16:17:33Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Spania]] til [[Den andre verdenskrigen/Spania]] uten å etterlate en omdirigering: Side i bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2664" xml:space="preserve">Spørsmålene som skal bli besvart er:

'''- Status etter første verdenskrig. Hvordan kom ditt land ut av Versailles-traktaten?''' Spania deltok ikke i første verdenskrig og ble dermed ikke direkte påvirket av Versailles. De ble indirekte påvirket av krigen i form av skadet handel fra ubåtkrig og tapte menneskeliv fra spanskesyken. Influensa-pandemien fikk navnet sitt fra Spania, da Spania som nøytralt land faktisk skrev og informerte om den spredene pandemien. Landet preges likevel av ustabilitet og et skjørt demokrati.

'''- Hva slags politisk system er det i landet ditt?''' Spania går fra demokratisk monarki til fascistisk diktatur. Dette innebærer at individene ikke kan være uavhengige av samfunnet. Mennesket får bare plass og mening ut ifra den rollen og plassen de har i det store samfunnsfellesskapet, spesielt det nasjonale fellesskapet. 

'''- Hvilke bekymringer og hvilke politiske hovedmål var viktige for ditt land, og hva er  grunnen til dette?''' Spania er ustabilt som følge av borgerkrigen. Stabilisering og gjenoppbygging er viktig. Derfor ønsker ikke Spania å bli med i 2. verdenskrig. Videre er det også viktig å etablere kontroll over regionene som før hadde indre selvstyre, nemlig Baskerland og Katalonia. Spania sympatiserer likevel med aksemaktene i 2. verdenskrig grunnet ideologisk likhet. Til tross for dette er de interesserte i å holde seg nøytrale, noe også britene ønsket, da Gibraltar var en veldig viktig havn for den britiske marinen i middelhavet. Franco ville og bygge en felles spansk identitet ved å forby &quot;uspanske&quot; tradisjoner og promotere andre som flamenco og tyrefekting. Franco forbød alle former for spansk utenom den fra Castilla, selv om han opprinnelig var fra Galicia, som før han kom til makta både hadde autonomi (selvstyre) og egne språktradisjoner. Han lagde og et trusselbilde av en ekstern trussel, bolsjevismen, for å samle folk internt i Spania.  

'''- Hvordan forholdt landet ditt seg til München-avtalen?''' Spania var ikke del av München-avtalen, de hadde ingen interesser knyttet til den og var for opptatte med borgerkrigen som pågikk og oppgaven med å skulle stabilisere landet i ettertid.

'''- Hva er forholdet til nabolandene dine og hvem er dine allierte?''' Spania er &quot;nøytral&quot; under 2. verdenskrig, men Franco ser sympatisk mot aksemaktene Italia og Tyskland som takk for hjelpen deres under den spanske borgerkrigen.

'''Kilder:'''
https://snl.no/Spanias_historie
http://sf94.wikidot.com/den-spanske-borgerkrigen
https://en.wikipedia.org/wiki/Francoist_Spain 

Se gjerne landet i lys av SPØKT (sosialt, politisk, økonomisk, kulturelt, teknologisk).</text>
      <sha1>q4w2i7tja57j4l4gr817dkjlgvfo883</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Den andre verdenskrigen/Italia</title>
    <ns>0</ns>
    <id>6788</id>
    <revision>
      <id>42489</id>
      <parentid>38188</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T16:18:03Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Italia]] til [[Den andre verdenskrigen/Italia]] uten å etterlate en omdirigering: Side i boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="10840" xml:space="preserve">'''SITREP: Tiden etter første verdenskrig.'''

Med omtrent 600 000 døde og over en million sårede har første verdenskrig satt dype spor i Italias historie. Opprinnelig ønsket Italia å stå utenfor krigen, selv om de var medlemmer av Trippelalliansen. Men i 1915 sluttet de seg til Ententemaktene og kjempet på deres side resten av krigen. Årsaken til dette er knyttet til Italias lyst/behov for landområder, som ble veldig stor under Imperialismen, og da spesielt behovet for å ha Fiume (Rijeka – Kroatia) og andre områder på halvøyen Istria. Dette ledet dem til forhandlingsbordet med Storbritannia og Frankrike i 1915, som resulterte i Londontraktaten. Her fikk de ikke godkjent kravene sine om å få landområder, men de ble likevel med på de alliertes side for å øke sjansen for gjennomslag etter krigen.  

Fredsslutningene med Østerrike i St. Germain 10. september 1919 resulterte i at Italia fikk innfridd flere av kravene om å få landområder på Balkan, blant annet Istria. De fikk imidlertid ikke Fiume i Versaillesavtalene, noe som gjorde Italienerne sinte.De italienske delegatene forlot fredsforhandlingene i Paris etter svært kort tid. Denne misnøyen førte til at den daværende regjeringen, ledet av Orlando, ble styrtet i 1920. Dessuten kan det sies å være en sentral årsak til den konfliktfylte perioden som fulgte, og framveksten av sosialistgrupper og senere fascistgrupper.

Selv om Italia kom dårlig ut av Versailles-traktaten, kunne det gått langt verre. Dersom de for eksempel hadde valgt å forbli på trippelalliansens side, ville de muligens bli rammet av større økonomisk tap, flere skadde og døde, og ikke minst tap av landområder. Dette kunne vært katastrofalt for en liten nasjon med et stort behov for å virke stor og mektig. 

_____________________________________________________________________________________________________________________

'''Det politiske systemet'''

28. oktober 1922 gjennomfører Benito Mussolini sammen med omtrent 50 000 “svartskjorter” den fascistiske revolusjonen i Italia, kalt “marsjen mot Roma”. 31. oktober blir Benito Mussolini Italias yngste statsminister gjennom tidene og styrer Italia med ideologien fascisme.  

Man kan skille mellom fascismen som en politisk bevegelse og en politiske ideologi. I mellomkrigstiden fant fascisme som politisk bevegelse sted, særlig i land som Tyskland og Italia, men også land som Østerrike, Spania og Romania var land med styreformer som var fascistvennlige. 

Som en politisk ideologi tar fascismen utgangspunkt i et behov for en sterk, totalitær stat og store militære styrker til å opprettholde staten og holde den styrket. Den tok også utgangspunkt i et sosialdarwinistisk tankesett der enkeltmennesker er mer verdt enn andre. Det høye fokuset på bruk av voldelige virkemidler står sterkt i fascismen, og underbygges sosialdarwinistisk gjennom at den sterkeste vil vinne og stå igjen til slutt. 

I Italia er fascismen kjent for sitt høydepunkt i mellomkrigstiden. Da fascismen vokste seg oppover var det høy sosial nød i Italia, og sånn sett konkurrerte fascismen og sosialistene i å snakke om sosiale løsninger for den akutte situasjonen. Fascistene greide likevel å overbevise Italias innbyggere gjennom sitt nasjonalistiske budskap som skilte seg fra sosialistenes og vant oppslutningen blant folket.

____________________________________________________________________________________________________________________

'''Politiske hovedmål og bekymringer'''

Det politiske hovedmålet for Mussolini og fascistene var å sikre makt og landområder for å bli en stormakt i Europa. Italia har alltid hatt et ønske om å være en stor og mektig nasjon, og under imperialismen ville de ha en plass i solen. De ville skaffe kolonier og bli mektige på lik linje med Storbritannia og Frankrike, noe de mislyktes i. Italia fikk imidlertid nye sjanser etter første verdenskrig, og de store ambisjonene ble større under fremveksten av den italienske facismen.

Etter krigen ble det osmanske riket løst opp, og stormaktene startet med forhandlinger om hvem som skulle kontrollere de ulike områdene. Italia så sitt snitt til å realisere sine gamle ønsker om å kolonisere områder rundt Libya, og fra 1921 ble det satt igang en kampanje for kolonisering - La riconquista -  ledet av Mussolini selv. Italienerne ble møtt med stor motstand da de gikk inn i områdene, men klarte etter hvert å erobre store områder. I 1939 fikk Libya status som en italiensk provins, og hadde rundt 100 000 italienere boende i området.

Sosialdarwinisme er en sentral del av fascistenes tankegang og en viktig begrunnelse for den imperialistiske politikken. Dette kan også sies å være en årsak til målet om å kolonisere. Man mente at Italia, som nasjon, var sterk og derfor hadde rett til å mobilisere slik de gjorde. For å få til dette krevdes det at staten, styrt av en diktator, brukte makt for å styre nasjonen i riktig retning. Mange ble derfor motstandere av demokrati og frihet til å gjøre egne valg. Det eksisterte også en bekymring knyttet til kommunismen. Arbeiderbevegelser inspirert av kommunismen var et hinder for Italia og det italienske folk. Når staten måtte bruke krefter innan i landet, gikk det ut over koloniseringen og utbyggingen av nasjonen.   

_____________________________________________________________________________________________________________________

'''Hvordan forholdt Italia seg til München-avtalen?'''

I møtet med den britiske statsministeren i 1938, truet Adolf Hitler med å invadere Tsjekkoslovakia dersom de ikke gikk med på Tysklands planer til overtakelse over Sudetenland. Denne ble drøftet med Edouard Daladier (Frankrike) og Eduard Benes (Tsjekkoslovakia) og de kom frem til at forslaget hans var uakseptabelt. Benito Mussolini foreslo da for Hitler at det burde bli holdt en konferanse mellom nasjonene Tyskland, Storbritannina, Frankrike og Italia, hvor de kunne diskutere skjebnen til Tsjekkoslovakia.  Dette innebar at Tsjekkoslovakia og Sovjetunionen skulle utelukkes, noe som kunne øke muligheten for å komme til enighet. Munchen-avtalen ble inngått 29.september 1938. Under møtet sa Mussolini at han hadde løsninger på alle problemene og la det frem for de andre. Men det viste seg at de praktiske løsningene var Hitlers ideer og krav. Men siden Chamberlain og Daladier ikke hadde innvendinger til forslagene og ideene ble de akseptert. 

I oktober 1938, krevde Italia innrømmelser fra Frankrike angående en ledig port på Djibouti, kontroll av Addis Abeba-Djibouti jernbane, italiensk deltakelse i forvaltningen av Suez-kanalen, og bevaring av italiensk kultur i «fransk- holdte» Korsika uten fransk assimilering av folket. Mussolini håpet i lys av Italias rolle under Munchen- avtalen at Storbritannia ville reagere med å legge press på Frankrike. De håpet altså på at Storbritannia ville gå med på de italienske kravene, for å bevare freden. Men Frankrike nektet å godta Italias krav og forholdet mellom Italia og Frankrike forverret seg. Som resultat av det holdt Hitler 30.januar 1939 en tale, hvor han lovte tysk militærstøtte, i tilfelle Frankrike skulle gå i krig mot Italia.

_____________________________________________________________________________________________________________________

'''Italias forhold til naboland og allierte'''

Under 1. verdenskrig allierte Italia seg med trippelententen som bestod av landene Storbritannia, Frankrike og Russland. Men under fredsavtalen som ble skrevet i Versailles etter krigen ble ikke Italia sett på som en viktig aktør. Italienerne var svært misfornøyde med dette, og følte de fortjente mer.  

I 1936 brøt den spanske borgerkrigen ut, og både Italia og Tyskland støttet nasjonalistiske opprørere som var ledet av Franco, ved å sende «frivillige». På den tiden hadde ikke Franco makt i Spania, det kom senere. I Spania så Mussolini italiensk engasjement, det vil si enda en mulighet til å utvide sin makt og innflytelse, men dette ble ingen suksess.

Etter avslag fra invasjonen av Abyssinia, hadde Mussolini valget mellom å alliere seg med enten Tyskland eller Spania. I september 1937 besøkte Mussolini Tyskland og ved slutten av besøket ble Mussolini overbevist om at Tyskland var makten han burde alliere seg med. Han var sikker på at en allianse med Tyskland ville føre til et sterkere Italia. Mussolini forventet samordnet politikk. Ettersom Tyskland hadde forlatt Folkeforbundet i 1933, forlot også Mussolini forbundet i 1937 fordi de hadde blitt pålagt å betale økonomiske sanksjoner for invasjonen av Abyssinia. Men etter Tysklands okkupasjon av Østerrike (forbudt ved Versailles), skjønte Mussolini at han spilte en mindre rolle som partner, fordi han ikke fikk vite om okkupasjonen. Han ble også provosert av Tysklands invasjon av Tsjekkoslovakia, fordi Tyskland ble en stormakt, uten Italia. Som et resultat gikk Mussolini i kamp mot Albania i 1939. Dette skulle være et tegn på Italia som en voksende makt. Men i mai 1939 inngikk tyskerne og italienerne en pakt, kalt stålpakten som gikk ut på at begge landene måtte støtte hverandre dersom en av dem ble involvert i en krig.
Mussolini hadde utviklet et svært godt forhold til sine allierte, altså Tyskland. Under 2. verdenskrig danner de sammen med Japan, aksemaktene. Men de hadde ikke så godt forhold til verken Frankrike eller Storbritannia.

_____________________________________________________________________________________________________________________

'''Kilder:'''

-http://global.britannica.com/event/Munich-Agreement, lest 18.02.16

-https://www.private-prague-guide.com/article/september-30-1938-the-munich-agreement/, lest 18.02.16

-http://militaryhistory.about.com/od/worldwarii/p/World-War-Ii-Munich-Agreement.htm, lest 20.02.16

-http://www.historylearningsite.co.uk/modern-world-history-1918-to-1980/italy-1900-to-1939/italy-and-germany-1936-to-1940/, lest 26.02.16

-http://www.bbc.co.uk/bitesize/higher/history/roadwar/munich/revision/2/, lest 26.02.16
 
-https://en.wikipedia.org/wiki/Abyssinia_Crisis, lest 27.02.16

-https://en.wikipedia.org/wiki/Military_history_of_Italy_during_World_War_II, lest 28.02.16

-https://no.wikipedia.org/wiki/1922 (02.03.2016)

-Rørvik, T. I mfl.: Historie og filosofi 2 (2008) Cappelen Damm AS, Oslo

-Madsen, P. A mfl.: Perspektiver Historie Vg2 - Vg3 (2013) Gyldendal Norsk Forlag AS, Oslo

-Lima, Geir (snl.no). Italias Historie: https://snl.no/Italias_historie#menuitem3, (02.03.2016)

-Ole T. Berg (snl.no). Fascisme: https://snl.no/fascisme (02.03.2016)

____________________________________________________________________________________________________________________


[https://no.wikibooks.org/wiki/Opptakten_til_andre_verdenskrig Hovedside]</text>
      <sha1>ktwu0rnj9quxz8u7nhj664rlpf29svz</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Den andre verdenskrigen/Sovjetunionen</title>
    <ns>0</ns>
    <id>6789</id>
    <revision>
      <id>42490</id>
      <parentid>38160</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T16:18:19Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Sovjetunionen]] til [[Den andre verdenskrigen/Sovjetunionen]] uten å etterlate en omdirigering: Side i boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="8151" xml:space="preserve">Spørsmålene som skal bli besvart er:

=== Status etter første verdenskrig. Hvordan kom Russland ut av Versailles-traktaten? ===
'''Politisk:''' I tiden før og under første verdenskrig var Russland et fattig bondeland under en eneveldig tsar. Dette forandret seg da bolsjevikene som var ledet av Lenin, gjennom oktoberrevolusjonen, kom til makten i 1917. Russland trakk seg ut av første verdenskrig i 1918, da Lenin sluttet fred med Tyskland. Samme år oppstod det en borgerkrig mellom sosialdemokratene «de hvite» som støttet det gamle regimet, og «de røde» som støttet bolsjevikene. Bolsjevikene vant ettersom de var et bedre organisert parti med en klar ideologi. Da Lenin døde i 1922, var Stalin generalsekretær i kommunistpartiet. Utover 1920-åra sikret Stalin seg all makt i partiet, og ble dermed en nådeløs, paranoid og upålitelig diktator. Han brukte terror og henrettelse for å nå sine mål, og til forskjell fra Lenin gikk dette også ut over hans egne menn. Russland var blitt et førerdiktatur. 

Etter Versailles-traktaten måtte fremmede styrker trekke seg ut av Russland, men ellers var ikke landet direkte påvirket av den. 

'''Økonomisk:''' I starten forbød bolsjevikene privat handel, og de beslagla matvarer fra bøndene. Senere, i 1921, lanserte Lenin NEP (ny økonomisk politikk). Han innførte blandingsøkonomi, et økonomisk system der næringsvirksomheten både var statlig og privat drevet. Det skulle være lik lønn for likt arbeid. Under Stalins ledelse ble privat næringsdrift igjen forbudt med planøkonomien, der staten var i kontroll over produksjon og omsetning. Arbeiderne fikk lønn etter prestasjoner. Han drev også tvangskollektivisering der bøndene måtte flytte fra egen gård, for heller å dele utgifter og inntekter med bønder de jobbet sammen med på store gårder. Russland opplevde en økonomisk vekst. 

'''Sosialt:''' Russland etter første verdenskrig var preget av store klasseskiller, sult på landet, fattigdom, streik, demonstrasjoner, urettferdighet, frykt og kaos, som et resultat av de politiske urolighetene. Angiveri var utbredt blant det redde folket, og det anslås at mellom 35-50 millioner mennesker døde under Stalins terror. Under Lenins styre var kvinner i arbeid, og de var likestilt i ekteskapet. Da Stalin regjerte ble kvinnesynet mer konservativt, og kvinnene var sett på som redskaper som skulle produsere barn. 

'''Teknologisk:''' Jordbruket ble effektivisert gjennom tvangskollektiviseringen, og overflødig arbeidskraft ble beordret til fabrikker i byene. På få år ble Russland industrialisert, og landet opplevde dermed en økonomisk framgang. 

'''Kulturelt:''' Marx sa at «religion var som opium for folket».  Religion ble forbudt, kirker ble brent og prester drept. Folket skulle heller hylle Stalin. Under første verdenskrig var de fleste analfabeter, men etter krigen begynte de å satse på utdanning. Kunsten vokste fram og blomstret.

=== Hva slags politisk system er det i Sovjetunionen? ===
Sovjetunionen ble styrt av en tsar (Nikolai 2.) med eneveldig makt og undertrykkende styre fram til våren 1917, der en spontan revolusjon førte til at tsaren ble tvunget til å abdisere. Lenin kom nå tilbake til Russland, og så på redselen for verdenskrigen som en mulighet til å få med resten av bolsjevikene – kommunistene – på en verdensrevolusjon. Bolsjevikene tok makten i oktober, og det som skjedde blir kalt oktoberrevolusjonen, selv om de egentlig bare gjorde statskupp. Bolsjevikene erklærte revolusjonært diktatur allerede på deres første møtedag. En av grunnene til at bolsjevikene lyktes med å ta makten i Russland var at de fikk samlet et stort antall mennesker bak parolen «Jord, fred, brød». Ettersom en stor del av befolkningen var bønder, ønsket de naturligvis både å ta jorda fra godseierne i tillegg til at resten av befolkningen ville ha slutt på krig. 

Etter Lenins død brukte Stalin mye tid på å sikre seg all makten i partiet. Det var en maktkamp mellom Trotskij – den, på mange måter, naturlige etterfølgeren etter Lenin – og Stalin. Stalin seiret og da innførte han planøkonomi, tvangskollektiviserte bøndene i 1930-årene. Stalin var nådeløs og paranoid, han sendte enten alle politiske motstandere til fangeleirer (flesteparten i Sibir) eller så ble de henrettet. Mange millioner mennesker døde under Stalins styre, men han rettferdiggjorde alle dødsfallene med at Sovjetunionen ble industrialisert med en enorm fart.

=== Hvilke bekymringer og hvilke politiske hovedmål var viktige for Sovjetunionen? ===
Når det kommer til bekymringer for Sovjetunionen, hadde landet utenom store interne problemer, en redsel for en ny krig mot de kapitalistiske stormaktene. Utenrikspolitikken baserte seg på å holde freden slik at landet fikk tid til å bygge opp militærapparatet og tungindustrien, som i lang tid hadde ligget bak de industrialiserte landene i utviklingen. Landets ideologi på den tiden, «sosialisme i ett land» baserte seg på å skape en militær stormakt som ville være i stand til å forsvare seg mot fiendtlige ideologier. Utenom kapitalismen vokste nasjonalsosialismen i Tyskland fram som den største trusselen mot Sovjetunionen, og Stalin gjorde gjentatte forsøk på å alliere seg med Storbritannia og Frankrike. Da dette ikke lyktes, undertegnet han til slutt Molotov-Ribbentrop-pakten med tyskerne, en ikke-angrepsavtale som skulle sikre Sovjetunionens grenser ved å dele Øst-Europa i to mellom Hitler og Stalin.

=== Hva er grunnen til hovedmålet? ===
Stalins tanke om «sosialisme i ett land» var sterkt preget av maktbalansen i verden på den tiden. Sovjetunionens hovedmål var i utgangspunktet å spre kommunismen til hele verden, og å sørge for en arbeiderrevolusjon i alle land. Dette var Kominterns oppgave, men den viste seg svært vanskelig. Derfor ble dette endret til å bygge en enorm union av sovjetstater, som skulle trumfe alle andre staters styresett. Den rådende ideologien i landet ble gradvis endret fra kommunisme til stalinisme, en totalitær ideologi basert på diktatorisk styresett og en personkult rundt Stalin. Ved å holde folket strengt i tømme gjennom tvang og terror ville Stalin sørge for maksimal produksjon og en sterk stat.

'''Hvordan forholdt Sovjetunionen seg til Mûnchen-avtalen?'''


Sovjetunionen ble ikke invitert til Mûnchen. Møtet dreide seg om Studetenland, som Hitler hadde lyst til å invadere. Sovjet samt Frankrike var militært allierte med Tsjekkoslovakia- hvis myndigheter var misfornøyde med at de ikke ble representert ettersom det var deres landområder det ble forhandlet om. I tilfelle tysk aggresjon ville Sovjet være pliktig til å støtte Tsjekkoslovakia.

En av teoriene som er populær blant de vestlige og enkelte russiske forskere gjelder «pakten Molotov-Ribbentrop», en ikke-angrepsavtale mellom Tyskland og Sovjetunionen fra 1939. Populariteten av denne forklares lett: skylden for starten av Andre verdenskrig pålegges Sovjetunionen. Det har gått så langt at dagen da avtalen ble undertegnet – 23.august – ble av Europaparlamentet erklært som «dagen for minnet om ofrene for stalinismen og nazismen».

=== Hva er forholdet til Sovjetunionens naboland og hvem er Sovjetunionens allierte? ===

Landet grenset til Nord-Korea, Folkerepublikken Kina, Mongolia, Afghanistan, Iran og Tyrkia i Asia. I Europa grenset det til Romania, Ungarn, Tsjekkoslovakia, Polen, Finland og Norge. Helt i øst skilte Beringsundet på 86 kilometer Sovjetunionen fra USA. To tredjedeler av grenselinjene var kystlinje, der mesteparten lå ved Nordishavet. Sovjetunionen hadde ikke mye støtte hos sine slaviske naboland, da de utga en trussel. Russland har den dag i dag et dårlig forhold til Polen, mye på grunn av invasjonen og dårlig behandling i etterkrigstiden.

Sovjetunionen var først allierte med Frankrike og Tsjekkoslovakia. Under invasjonen av Polen &quot;allierte&quot; de seg med Tyskland for å sikre deres del. Avtalen deres tok slutt da Hitler forsøkte å invadere Sovjet. Det resulterte i at unionen gikk sammen med de andre vestlige stormaktene mot Tyskland.</text>
      <sha1>1fd9camvdxfte59tvftaua84k1h7d2k</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Den andre verdenskrigen/USA</title>
    <ns>0</ns>
    <id>6790</id>
    <revision>
      <id>42491</id>
      <parentid>38176</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T16:18:35Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[USA]] til [[Den andre verdenskrigen/USA]] uten å etterlate en omdirigering: Side i boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="4232" xml:space="preserve">Amerika: opptakten til andre verdenskrig

'''Status etter første verdenskrig, hvordan kom USA ut av Versailles-traktaten?'''
*John M. Keynes deltok ved Versailleskonferansen i 1919 og var en av mange som advarte om de politiske og økonomiske konsekvensene av å straffe taperne av første verdenskrig for hardt. Teoriene hans var med på å skape New Deal.
*Wilsons 14 punkter (s.298), først og fremst opptatt av at de nye statene skulle være demokratiske og at folket selv skulle kunne velge hvilken nasjon de ville tilhøre
*USA hadde lånt ut penger til Storbritannia og Frankrike under krigen, som de fikk betalt tilbake i mellomkrigstiden. I tillegg måtte Tyskland låne penger av USA for å kunne betale krigserstatning. 
*Japan ville at Versaillestraktaten skulle erklære at alle raser var likeverdige, men USA bekjempet forslaget pga. segregeringlovene (den gule faren, Japanere sterkt diskriminert i USA)
*Hadde ikke hatt krig på eget kontinent og hadde derfor fortsatt god infrastruktur
*USA ratifiserte aldri Versaillestraktaten (Mye på grunn av republikansk styre)

'''Hva slags politisk system er det i landet ditt?'''
*Republikk, demokratiske valg, presidenten den øverste leder av militæret

'''Hvilke bekymringer og hvilke politiske hovedmål var viktig for ditt land?'''
*Hovedmål: Isolasjonisme (Isolasjonisme er en diplomatisk politikk som går ut på at en nasjon forsøker å unngå allianser med andre land.)
*Bekymringer: Børs-krakket (økonomiske bekymringer), Folkelig bekymring: Store raseforskjeller, praktiserer segregering, The red scare (frykten for kommunisme) 

'''Hva er grunnen til hovedmålet?'''
*USA opplevde en inngang i forbrukersamfunnet og stor økonomisk vekst. Dette gjorde at USA følte på en avstand til den gamle verden. I tillegg fantes det en holdning om at USA måtte representere et alternativ til denne. Den geografiske avstanden til Europa gav mange amerikanere en følelse av trygghet. I første halvdel av 1900-tallet ble amerikansk engasjement i verdenskrigene ofte avvist av isolasjonistene fordi de ikke kunne oppdage noen trussel.

'''Hvordan forholdt landene seg til Münchenavtalen?'''
*I tråd med isolasjonismen valgte USA å ikke forholde seg til denne avtalen. Churchill var veldig negativ til avtalen.

'''Hva er forholdene til nabolandene dine og hvem er dine allierte?'''
*Krig med Mexico 1914 (amerikanske militære styrker okkuperte Veracruz etter at amerikanske sjømenn hadde ulovlig gått i land på et forbudt område for å: innhente meksikanske flyktninger fra borgerkrigen/ hjelpe revolusjonære styrker/ bare se seg om, for så å bli arrestert, frikjent og fått en unnskyldning fra den Meksikanske staten. Dessverre var ikke denne unnskyldningen bra nok for amerikanerne, da de krevde en salve på 21 skudd i tillegg til unnskyldningen, og ikke fikk det). 
*Krigen mot Mexico (The Mexican War/ De forente staters invasjon) 1846-1848: Spenning mellom spansktalende og engelsktalende befolkninger, Manifest destiny: USA førte en sterk ekspansjonspolitikk, Denne krigen etablerte en spenning mellom Mexico og USA  
*Canada var sterkt knyttet til Storbritannia (fikk sin selvstendighet i 1982) og derfor ikke like involvert med USA og deres politikk. Canada og USA gjorde begge klar mulige planer om krigføringsstrategier mot hverandre under mellomkrigstiden. Men i 1938 gikk Roosevelt ut og sa at de ikke ville la noe land okkupere Canada, noe som ble sett på som en klar advarsel til Tyskland om å ikke okkupere Canada. 
*Allierte under 2. verdenskrig: De allierte: Polen (fra 1939), Storbritannia (fra 1939) med Commonwealth og kolonier, Frankrike (fra 1939), Norge, Belgia og Nederland (alle tre fra 1940), Jugoslavia, Hellas, Sovjetunionen og USA (alle fire fra 1941), Tyrkia (1945), samt Kina; dessuten en rekke land i Asia, Afrika og Latin-Amerika.

== Kilder ==
https://no.wikipedia.org/wiki/Den_meksikansk-amerikanske_krigen
https://no.wikipedia.org/wiki/Versaillestraktaten
https://es.wikipedia.org/wiki/Ocupaci%C3%B3n_estadounidense_de_Veracruz_de_1914#Jueves_23_de_abril
https://snl.no/Andre_verdenskrig
https://no.wikipedia.org/wiki/USAs_okkupasjon_av_Veracruz
https://en.wikipedia.org/wiki/United_States_occupation_of_Veracruz</text>
      <sha1>hn452rs89xfmj9quz1ar7y0c5diteyu</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Den andre verdenskrigen/Frankrike</title>
    <ns>0</ns>
    <id>6791</id>
    <revision>
      <id>42492</id>
      <parentid>39337</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T16:18:52Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Frankrike]] til [[Den andre verdenskrigen/Frankrike]] uten å etterlate en omdirigering: Side i boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="6193" xml:space="preserve">
==Frankrike==

En krig har mange vinner.spesielt de som gir faen og ikke gjør en dritt Men Frankrikes «formelle seier» tillater dem å utforme eller medvirke i utformingen av etterkrigs-Europa.

===Etter første verdenskrig===

Versailles-traktaten overbelastes den tyske økonomi, av blant andre den franske representant Georges Clemenceau, for å finansiere gjenoppbygningen av de rammede områder. I krigens løp har Frankrike mistet (blant annet) 633 000 huser, 20 000 fabrikker, 7985 km med jernbane og 4875 broer &lt;ref&gt;http://www.assistancescolaire.com/enseignant/elementaire/ressources/base-documentaire-en-histoire/les-pertes-materielles-en-france-a-l-issue-de-la-premiere-guerre-mondiale-fde07hi07i02&lt;/ref&gt; (til sammen tre millioner hektar &lt;ref&gt;http://www.histoire-fr.com/troisieme_republique_premiere_guerre_mondiale_7.htm&lt;/ref&gt;). Ofrene regnes til i underkant av halvannen million falne  &lt;ref&gt;http://www.ac-grenoble.fr/college/jastres.aubenas/IMG/pdf/La_premiere_guerre_mondiale_et_ses_consequences.pdf&lt;/ref&gt;, og omlag fire millioner sårede. Til tross for at det var lidt store tap (menneskelige som materielle), oppleves en etterkrigseufori i den franske befolkning. På den annen side blir Traktaten svært dårlig mottatt blant tyskerne. De strenge betingelser, tilskyndet av Frankrike, oppfattes som hevn, ikke bare for krigen, men av gammel ulmende rivalitet. Blant de territoriale klausuler er avståelsen av Alsace-Lorraine (tilbake) til Frankrike &lt;ref&gt;https://en.wikisource.org/wiki/Treaty_of_Versailles/Part_III_-_Section_V._Alsace-Lorraine&lt;/ref&gt;. Rhinland foreslås demilitarisert og satt under ententemaktenes kontroll i en periode på femten år   &lt;ref&gt;https://en.wikisource.org/wiki/Treaty_of_Versailles/Part_XIV#Section_I._Western_Europe&lt;/ref&gt;, som en grense mellom Frankrike og Tyskland, en klausul brutt i 1936. De allierte vedtok betalingsplaner for å lette Tysklands økonomiske byrder (Dawes-planen, 1925 og Young-planen, 1929), men de viste seg raskt, særlig etter børskrakket i 1929,  ugjennomførlige.

===Politikken===

I årene etter Versaillestraktaten var fransk utenrikspolitikk preget av at mange mente straffen mot Tyskland hadde vært for hard. Men Frankrike behøvde midler for å kunne bygge opp Nord-Frankrike igjen, og derfor gikk den franske statsministeren i 1923 inn i Ruhrdistriktet i Tyskland, noe som førte til misnøye frå britenes side. I 1924 var det kommet en ny statsminister, og han oppgav Ruhrdistriktet og la til rette for et bedre forhold mellom Tyskland og Frankrike. Men dette førte igjen til at frankens verdi falt. Årene framover var preget av stadige regjeringsskifter og ustabil økonomi. Forholdet til Tyskland var preget av den dårlige samvittigheten etter oppgjøret av første verdenskrig, men da Hitler kom til makten skjerpet de utenrikspolitikken. Den franske utenriksministeren Louis Barthou gikk i 1934 inn for en politikk som skulle «innkretse» Tyskland ved samarbeid med den lille entente, Italia og Sovjetunionen.

===Münchenavtalen===

Frankrike undertegnet Münchenavtalen sammen med Storbritannia og Tyskland, en avtale som innebar at Tyskland fikk områder av Sudetenland &lt;ref&gt;http://www.cfr.org/world/history-lessons-munich-agreement/p29137&lt;/ref&gt;.

I mai 1938 ble det kjent at Hitler planla å okkupere Tsjekkoslovakia. Tsjekkoslovakerne var avhengige av Frankrikes støtte, som de altså var alliert med. Hitler krevde at tyskerne i Tsjekkoslovakia ble inkorporert i Tyskland, og var truende i sine taler. Frankrike følte seg ikke forberedt på å møte Tyskland i krig, og ville for all del unngå militær konfrontasjon med Hitler. Storbritannias statsminister Chamberlain overtalte Frankrike til å godta resultatene av en folkeavstemning i Sudetenland. Frankrikes president Édouard Daladier, og utenriksminister Georges Bonnet, dro til London for å bli enige om en avtale der områder av Sudetenland der mer enn 50% av befolkninga var tyske, skulle returneres til Tyskland. Tsjekkoslovakia godtok ikke dette, men ble senere tvunget til å akseptere områdetapet   &lt;ref&gt;https://en.wikipedia.org/wiki/Munich_Agreement#Opinions_about_the_agreement&lt;/ref&gt;. 

22. september ble kravene fra Hitler større - hele Sudetenland skulle okkuperes av tyske styrker. Frankrike, Storbritannia (med unntak av Chamberlain) og Tsjekkoslovakia gikk ikke med på det denne gangen. Som en siste løsning for å unngå krig møttes representanter fra Frankrike, Storbritannia, Italia og Tyskland i München for å enes om en ny avtale Italia (med hjelp fra Tyskland) hadde forberedt. Avtalen innebar som kjent at Tyskland skulle fullføre okkupasjonen av Sudetenland. Édouard Daladier måtte svikte en alliert, Tsjekkoslovakia, men returnerte lettet og trodde de hadde sluppet unna krig.  Historien viste at dette ikke var tilfellet. Men med Münchenavtalen fikk Frankrike kjøpt seg litt tid til å forberede seg på krigen &lt;ref&gt;http://global.britannica.com/event/Munich-Agreement&lt;/ref&gt;. 

===Naboland og allierte===

Frankrikes forhold til nabolandet Tyskland var anspent, og Frankrikes frykt for en ny krig var tydelig. Under overflaten lå en spenning og ulmet og gjorde situasjonen uforutsigbar. Den var preget av en lang historie med krig og konflikt, og Hitlers fremtreden var skremmende for franskmennene. 

En alliert siden første verdenskrig hadde vært Storbritannia, og de to landenes regjeringer var på samme side under Münchenavtalen og generelt under opptakten til andre verdenskrig. I tillegg var Frankrike alliert med bl.a. Sovjetunionen, Tsjekkoslovakia, og Polen   &lt;ref&gt;https://en.wikipedia.org/wiki/Allies_of_World_War_II&lt;/ref&gt; &lt;ref&gt;http://global.britannica.com/topic/Allied-Powers-international-alliance#ref754272https://en&lt;/ref&gt;. 

Frankrikes kolonier i Asia og Afrika kan også regnes som allierte, ettersom de hentet militær kraft og andre militære ressurser i disse landene &lt;ref&gt;https://en.wikipedia.org/wiki/Allies_of_World_War_II#Colonies_and_dependencies_2&lt;/ref&gt;.

Referanseliste:

https://en.wikipedia.org/wiki/Munich_Agreement#Opinions_about_the_agreement
https://tel.archives-ouvertes.fr/file/index/docid/739078/filename/AFryszmanTHESE.pdf
https://snl.no/krigserstatninger</text>
      <sha1>ejpr9pdscgjqyhqw3pg1rcl2w2vv3p4</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Den andre verdenskrigen/Kina</title>
    <ns>0</ns>
    <id>6792</id>
    <revision>
      <id>42493</id>
      <parentid>38197</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T16:19:16Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Kina]] til [[Den andre verdenskrigen/Kina]] uten å etterlate en omdirigering: Side i boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="5784" xml:space="preserve">Spørsmålene som skal bli besvart er:

- Status etter første verdenskrig. Hvordan kom ditt land ut av Versailles-traktaten?

Etter første verdenskrig, som endte med tysk nederlag, skulle man under fredsforhandlingene i Paris bestemme hva som skulle gjøres med tidligere tyske koloniområder. I artikkel 156, som omhandlet Tysklands konsesjoner i provinsen i Shandong i Kina. Dette koloniområdet ble overført til Japan i stedet for å bli overført tilbake til Kina. Dette skapte store protester i Kina, og raseri over denne artikkelen i den foreslåtte Versaillestraktaten førte til demonstrasjoner og bidro vesentlig til den kulturelle bevegelse som skulle bli husket som Fjerde-mai-bevegelsen, og førte til at Wellington Koo (kinesisk fredsforhandler) nektet å undertegne Versaillestraktaten. Slik ble Kina den eneste av de berørte nasjoner som ikke undertegnet fredsavtalen. 

- Hva slags politisk system er det i landet ditt?

Det gamle keiserriket i Kina ble styrtet i 1912 av et nasjonalistisk parti (Guomindang), under ledelsen av Sun Zhongshan og noen hæravdelinger. Men, nasjonalistene klarte ikke å holde riket sammen, noe som førte til at riket ble splittet og herjet av borgerkrig: nasjonalistene hadde en egen utbryterstat i øst, militærledere tok over Beijing, kysten stod under utenlandsk kontroll, og andre deler av lander var underlagt selvstendige krigsherrer. Allikevel syntes det å ligge et håp om en verdensrevolusjon i den kinesiske revolusjonen.
Etter at Sun Zhongshan døde, tok en mann med navn Jiang Jieshi over, og han klarte å bygge opp en stor hær. Sovjetunionen var en sterk bidragsyter til dette, og de beordret kinesiske kommunister å slutte seg til det nasjonalistiske partiet (det kinesiske kommunistpartiet ble stiftet i 1921). Sammen innledet kommunistene og nasjonalistene et felttog for å erobre det nordlige Kina, men dette førte til bondeopprør og streik – organisert av kommunistiske fagforeninger. Dette gjorde det vanskelig for nasjonalistene og kommunistene å samarbeide, og Jiang Jieshi anså kommunistene som en farlig rival.
Dette førte etter hvert til at Jiang Jieshi brøyt samarbeidet med Sovjetunionen, og satt i gang en utrenskning av kommunistene: de ble arrestert og henrettet, massakrert osv. Etter at Jiangs hær utførte flere, ødeleggende angrep i sør-øst Kina, der kommunismen var sterkest, ønsket kommunistene å ta igjen ved å reise nordover. Denne reisen ble kalt «den lange marsjen», hvor det ble utført flere kommunistiske angrep mot nasjonalistene. Marsjen sveiset det kommunistiske partiet sammen, og førte til at Mao Zedong kunne trå fram som den store lederen av kommunistpartiet. Mao skjønte at han trengte støtte blant bøndene for å ha håp om å vinne, og han bygde dermed opp en slags bondebevegelse. Historikere har kalt han en bonde-messias, fordi han tenkte at bøndene var drivkraften bak revolusjonen. 
Krigen mellom nasjonalistene og kommunistene ble midlertidig avbrutt i 1937, etter at Kina ble angrepet av Japan, og gruppene ble tvunget til å samarbeide. 


Hvilke bekymringer og hvilke politiske hovedmål var viktige for ditt land?  

 Før andre verdenskrig brøt ut, hadde Kina og Japan vært i konflikt i over førti år. I den første kinesisk-japanske krig i årene 1894-1895 ble Kina tvunget til å gi fra seg Taiwan. Kina var et splittet land med store interne konflikter, mens Japan på sin side hadde blitt til en stormakt gjennom en rekke moderniseringstiltak. Under første verdenskrig allierte Japan seg med Tyskland og sikret tyske interessesfærerr i Kina. Dette førte til store anti-japanske demonstrasjoner. På grunn av den politiske og regionale splittelsen i Kina var de ikke i stand til å angripe Japan før foreningen av landet i 1928. Fra 1931 til 1937 var det flere provokasjoner fra begge leire, og det ble erklært nasjonal krig i begge land da Japan angrep den kjente Marco Polo-bruen i Shandong i Kina. Fram til 1941 slåss Kina alene mot Japan, men Japan hadde flere utenrikspolitiske framstøt. Den 7. september angrep japanske styrker den amerikanske stillehavsflåten for å ramme USAs hærstyrke. Dette ble fordømt i USA, og derfor ble den andre kinesisk-japanske krig en del av andre verdenskrig. Kina var en alliert av Sovjetunionen på grunn av deres felles politiske styre og sluttet seg til de allierte, og derfor formet krigføringen mot Japan seg som et naturlig hovedmål under krigen. 
 

- Hvordan forholdt landet ditt seg til München-avtalen?

München-avtalen ble signert av Frankrike, Tyskland, Storbritannia og Italia. Under andre verdenskrig støttet som nevnt tidligere Kina de allierte, og var derfor relativt fornøyd med avtalen som ble skrevet under. Likevel påvirket den ikke Kina på samme måte som landene i Europa. Kinas grunner til å delta i krigen var i hovedsak rettet mot den andre kinesisk-japanske krig, og München-avtalen var derfor relativt uinteressant for Kina. Likevel var følgene av München-avtalen at krigen ble mer internasjonal, der Kina og Japan ble trukket mer inn i krigen. 

- Hva er forholdet til nabolandene dine og hvem er dine allierte?
Kinas sterkeste allierte var nabolandet, Sovjetunionen. De satset på Sun Zhongshan og det nasjonalistiske partiets revolusjon i 1912, og hjalp dem å bygge opp partiorganisasjonen og hæren. Sun Zhongshan var dermed sterkt påvirket av russisk kommunisme, noe som førte til at Sovjetunionen hadde stor innflytelse på den politiske situasjonen i Kina. En annen alliert var også Nord-Korea.
Kina hadde derimot ikke et like godt forhold til Japan, som forsøkte å ta over deler av områdene deres. Dette førte til en krig mellom landene. 


Se gjerne landet i lys av SPØKT (sosialt, politisk, økonomisk, kulturelt, teknologisk).</text>
      <sha1>pje9vp07k5pjrqtv2fxf185bv1rsoqx</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Den andre verdenskrigen/Japan</title>
    <ns>0</ns>
    <id>6793</id>
    <revision>
      <id>42494</id>
      <parentid>38194</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T16:19:35Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Japan]] til [[Den andre verdenskrigen/Japan]] uten å etterlate en omdirigering: Side i boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="4608" xml:space="preserve">

- '''Status etter første verdenskrig. Hvordan kom ditt land ut av Versailles-traktaten?'''

Japan var representert under forhandlingene tilknyttet Versaillestraktaten. Der ønsket Japan et prinsipp om likestilling mellom ulike etnisiteter, men ble nedstemt. Til gjengjeld fikk de flere tidligere tyske kolonier i Shandong, en østlig, kystprovins i Kina. I det japanske parlamentet satt det mange ekspansjonslystige forretningsmenn. Denne militante holdning skapte frykt i Kina som ble styrket av Japans overtagelse av Shandong.

- '''Hva slags politisk system er det i landet ditt?'''

Etter første verdenskrig oppsto det en mistro til det politiske systemet. Det var tette bånd mellom de to familiekonsernene Mitsubishi og Mitsui, og de politiske systemene. Derfor var mange av parlamentsmedlemmene enten forretningsmenn eller hadde sterke forbindelser til det private næringsliv. Parallelt med dette var det også en svak liberalisering av et land som i utgangspunktet er urkonservativt. I 1925 fikk alle menn stemmerett og det vokste frem politiske partier tilsvarende vestlige tradisjoner, spesielt i byene. Til tross for dette fikk ikke kvinner stemmerett for 1949.

Etter børskrakket i 1929 kjøpte Mitsubishi opp mange konkursbo som styrket deres posisjon som et mektig familiekonsern. Dette førte til styrket mistillit til parlamentet og demokratiet. På denne tiden var det også antidemokratiske strømmer i Japan, spesielt i militæret. Dette førte til at Japan ble et militærdiktatur på 1930-tallet. 

'''- Hvilke bekymringer og hvilke politiske hovedmål var viktige for ditt land?'''

Under opptakten til andre verdenskrig gikk Japans bekymringer mest ut på mangel på makt i Asia. Derfor valgte landet å gå til angrep mot USA, som besatt en maktposisjon der. I tillegg manglet Japan samtlige ressurser, og ønsket å berøve USA sine, spesielt oljen. Derfor valgte Japan å bombe en øy i Stillehavet, Pearl Harbour, hvor det befant seg mange amerikanske militære båter. Den japanske marinen angrep med fly og miniubåter, den 7. desember 1941, uten å ha erklært krig mot Amerika på forhånd. Det var for så vidt denne fordømmelsen av Japan som førte til at USA ble med i andre verdenskrig.


'''- Hvordan forholdt landet ditt seg til München-avtalen?'''

Som de andre asiatiske landene, tok ikke Japan en del av München-avtalen. Deres allierte derimot, Tyskland, fikk etter krav fra Hitler retten til å annektere deler av Tsjekkoslovakia, området kalt Sudetenland. Men det var på betingelsen på at Tyskland ikke skulle gå inn i flere europeiske land. Likevel brøt Hitler avtalen og tok resten av Tjekkoslovakia, og senere Polen. Det startet andre verdenskrig som Japan ble en del av. 

'''- Hva er forholdet til nabolandene dine og hvem er dine allierte?'''

Etter at Japan åpnet seg til omverdenen i 1853, har landet under vestens påvirkning raskt utviklet seg til en industrinasjon. Og som den eneste industrinasjonen blant de østasiatiske landene under opptakten til andre verdenskrig, så de på seg selv som det naturlige overhode i Øst-Asia. Denne tanken styrket nasjonalfølelsen og de ønsket innflytelse over de andre landene. Samtidig manglet de ressurser og råvarer, slik at det ressursrike Mandsjuria og Kina, som på den tiden var svak, ble et perfekt mål for ekspansjon. Japan invaderte Mandsjuria i 1931, noe som møtte mye motstand fra de andre landene i folkeforbundet, i tilegg til Storbritannia og USA. Siden Mandsjuria også grenser til Sovjetunionen, satte Japan også de sovjetiske territoriene som et mulig mål og forholdet ble forverret. Japan ble bedt om å trekke styrkene fra Mandsjuria tilbake i 1933, men det endte med at landet trakk seg ut av folkeforbundet. I 1937 tok Japan kontroll over store deler av østkysten i Kina, og var også starten på den andre kinesisk-japanske krigen som senere fra 1941 av blir regnet som en del av andre verdenskrig. 

På grunn av tidligere kriger med Kina og Russland, var forholdene mellom landene vært anstrengt i flere år. Etter første verdenskrig var også Japan misfornøyd etter hvor lite de ble belønnet, selv for landets bidrag til entenmaktene, i likhet til Italia. Samtidig respekterte de også Tysklands styreform, og de hadde fellestanken om at en spesifikk rase var overordnet andre. Japans ønske om ekspansjon og ressurser passet også til Tysklands krig i Europa. Siden de også hadde dårlig forhold til de imperialistiske landene som Storbritannia og Frankrike, i tillegg til Sovjetunionen, var det mer naturlig for Japan å bli med i krigen på aksemaktenes side.</text>
      <sha1>e7sxztc562tswd6fd55y0fxi3klelo9</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Google Web Designer for IT-fag</title>
    <ns>0</ns>
    <id>6794</id>
    <revision>
      <id>44545</id>
      <parentid>44544</parentid>
      <timestamp>2021-08-20T22:28:45Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ixfd64</username>
        <id>4900</id>
      </contributor>
      <comment>/* Innføring i HTML */ wikitext</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="84159" xml:space="preserve">{{forside|50%}}
== Velkommen til Google Web Designer for IT-fag ==
Denne wiki boken er ment å være et kursopplegg for it-fagene i vgs der man baserer seg på programvaren Google Web Designer. 

Vi skal begynne med å se på IT-1 der følgende læreplanmål er sentrale: 

==== Digital samtid ====
* beskrive ulike typer digitalt utstyr og forklare hovedtrekkene ved virkemåten
* forklare hvordan de fysiske signalene i datautstyr kan tolkes som binære tall, tegnsett, grafiske framstillinger, billedpunkter og lyd
* gjøre rede for standarder for kommunikasjon mellom ulike former for digitalt utstyr og mellom programmer
* gjøre rede for hvilke utfordringer og muligheter den digitale verden kan skape for språklige og kulturelle minoriteter
* gjøre rede for og argumentere for nødvendigheten av regelverk og etiske normer for bruk av informasjonsteknologi
* beskrive og drøfte informasjonsteknologiens muligheter og konsekvenser
* beskrive og foreslå tiltak mot trusler i den digitale verden 

==== Nettsteder og multimedier ====
* gjøre rede for hvilke standarder og prinsipper som muliggjør Internett
* planlegge nettsteder som inneholder multimediekomponenter
* utvikle nettsteder i henhold til planer og vurdere om krav til brukergrensesnitt er oppfylt
* redigere nettsteder ved bruk av standardiserte oppmerkingsspråk
* organisere og begrunne filstrukturen for nettsteder
* sette opp krav til og vurdere nettsteder

==== Databaser ====
* gjøre rede for begrepene primærnøkkel, kandidatnøkkel, fremmednøkkel og atomærkravet
* utvikle normaliserte datamodeller ut fra problemstillinger og begrunne valgene som er gjort
* lage databaser i henhold til gitte datamodeller
* utvikle, presentere og begrunne databaseapplikasjoner
* lage dynamiske nettsider som bruker en database ved hjelp av spørrespråk og programvare på tjener
De siste årene har det i IT-fagene i Norge blitt undervist med bruk av programvare utgitt av Adobe (Photoshop, Flash og Dreamveawer).  Trenden

nå er at man begynner å bevege seg bort fra Flash og mer i retning av HTML5 baserte løsninger.  I prinsippet kan man lage et nettsted med en enkel editor, men dette  

vil kreve VELDIG mye HTML koding, noe som er veldig tidkrevende.  Jeg har derfor valgt å basere meg på Google Web Designer.  Dette programmet har potensiale til å  

dekke både IT-1 og IT-2 faget (IT-2 vil inneholde programmering i Javascript).    

==== Nettsteder ====
Det som vi idag kaller for et nettsted er bygd opp av mange nettsider.  Felles for disse sidene er at de er oppbygd av HTML, CSS og javascript.

HTML (Hyper text Markup Language) er selve innholdet på en nettside.  Dette består av ulike elementer.  Eksempel på elementer kan være knapper, innskrvingsfelt, kombo bokser men også tekstfelt og overskrifter.  

CSS (Cascading Style Sheet) er stilark som angir stilen og formgir teksten.  CSS inkluderer  fargevalg, skrifttype og selve layout'en på siden.  Hvordan dette med stilark fungerer kan du se under.  Dette er en nettside med et stilark:&lt;br&gt;

[[Fil:Stylesheet1.jpg|centre|thumb|800x800px]]

Her ser du samme nettsiden men med et helt annet stilark:

[[Fil:Stylesheet2.jpg|centre|thumb|800x800px]]

Vi ser at innholdet er likt men utformingen er forskjellig.  Eksemplene er hentet fra W3school (se http://www.w3schools.com/css/css_intro.asp).  Men la oss komme i gang med det som jeg syns er viktigst å starte med: HTML.

== Innføring i HTML ==
Vi skal nå starte med HTML &quot;koding&quot;.  Jeg velger å sette koding i hermetegn for å understreke ta dette ikke er det samme som koding i form av programmering. Likevel er det en god del likheter, så jeg syns det kan være greit å bruke ordet koding.  Vi kan starte med å åpne programmet Google Web Designer.  Da får du opp følgende vindu:
[[Fil:GWD Oppstart ny.jpg|sentrer|miniatyr|454x454px]]

Her trykker vi på New File.  Da får vi opp følgende vindu:

[[Fil:Blank new File.jpg|sentrer|miniatyr|400x400px]]

Her velger vi HTML og setter Name lik HTML_testing:

[[Fil:Ny Fil.jpg|sentrer|miniatyr|475x475px]]

Vi trykker OK og kommer inn i Google Web Designer:

[[Fil:Screenshoot GWD.jpg|sentrer|miniatyr|600x600px]]

Vi ser at programmet inneholder mange paneler.  Vi skal ikke gå i detaljer om disse nå, men bare trykke på knappen Code View:

[[Fil:Code view new.jpg|sentrer|miniatyr|330x330px]]
Vi kommer nå inn i kode-editoren til GWD:

&lt;syntaxhighlight lang=&quot;html&quot; line=&quot;1&quot;&gt;
&lt;!DOCTYPE html&gt;
&lt;html&gt;

&lt;head&gt;
  &lt;meta charset=&quot;utf-8&quot;&gt;
  &lt;title&gt;undefined&lt;/title&gt;
  &lt;meta name=&quot;generator&quot; content=&quot;Google Web Designer 1.6.0.0429&quot;&gt;
  &lt;style type=&quot;text/css&quot; id=&quot;gwd-text-style&quot;&gt;
    p {
      margin: 0px;
    }
    h1 {
      margin: 0px;
    }
    h2 {
      margin: 0px;
    }
    h3 {
      margin: 0px;
    }
  &lt;/style&gt;
  &lt;style type=&quot;text/css&quot;&gt;
    html, body {
      width: 100%;
      height: 100%;
      margin: 0px;
    }
    body {
      transform: perspective(1400px) matrix3d(1, 0, 0, 0, 0, 1, 0, 0, 0, 0, 1, 0, 0, 0, 0, 1);
      transform-style: preserve-3d;
      background-color: transparent;
    }
  &lt;/style&gt;
&lt;/head&gt;
&lt;body&gt;
&lt;/body&gt;
&lt;/html&gt;
&lt;/syntaxhighlight&gt;

Nå ble du kanskje litt overrasket, for her er det jo nesten 40 linjer med kode '''før''' vi har gjort noe som helst. Dette trenger en forklaring.  Det er nemlig sånn at et HTML dokument har en vis struktur, noen elementer  som alltid skal være med.  Dette er forklart i figuren under:

[[Fil:Basic html.jpg|centre|thumb|700x700px]]

Her er det er viktig å være klar over at det som er i det grå feltet ikke vises på siden.  Men dette er informasjon som har forskjellige oppgaver.  Legg merke til at mye av dette ligger under i tag'en head.  I figuren under har vi skrevet kommentarer til alle linjene i HTML dokumentet som åpnet seg når vi startet Google Web Designer:

&lt;syntaxhighlight lang=&quot;html&quot; line=&quot;1&quot;&gt;
&lt;!DOCTYPE html&gt;  &lt;!--Denne tag'en forteller nettleseren at dette er et HTML dokument--&gt;
&lt;html&gt; &lt;!--start tag for HTML--&gt;

&lt;head&gt; &lt;!--start tag for head delen i HTML dokumentet--&gt;
  &lt;meta charset=&quot;utf-8&quot;&gt; &lt;!--meta sies å være data om data.  her bruker man charset=&quot;utf-8&quot;.  
                         utf-8 støtter alle språk, deriblant norsk (æøå) --&gt;
  &lt;title&gt;undefined&lt;/title&gt; &lt;!--Om du har oppe faner i Chrome så stor det et navn der.  
                           Det er tittelen som vises--&gt;
  &lt;meta name=&quot;generator&quot; content=&quot;Google Web Designer 1.5.4.0113&quot;&gt;  &lt;!--Dette er noe spesielt som GWD bruker--&gt;
  &lt;style type=&quot;text/css&quot; id=&quot;gwd-text-style&quot;&gt; /*start tag for CSS. Vi kommer tilbake til dette senere*/
    p {
      margin: 0px;
    }
    h1 {
      margin: 0px;
    }
    h2 {
      margin: 0px;
    }
    h3 {
      margin: 0px;
    }
  &lt;/style&gt; &lt;!--Alt det som står mellom style tag'ene er CSS. Vi kommer tilbake til det--&gt;
  &lt;style type=&quot;text/css&quot;&gt; /*Start tag CSS*/
    html, body {
      width: 100%;
      height: 100%;
      margin: 0px;
    }
    body {
      transform: perspective(1400px) matrix3d(1, 0, 0, 0, 0, 1, 0, 0, 0, 0, 1, 0, 0, 0, 0, 1);
      transform-style: preserve-3d;
      background-color: transparent;
    }
  &lt;/style&gt; &lt;!--slutt tag CSS. Alt det som står mellom style tag'ene er CSS. Vi kommer tilbake til det--&gt;
&lt;/head&gt; &lt;!--slutt tag for head--&gt;
&lt;body&gt; &lt;!--start body--&gt;
&lt;/body&gt; &lt;!--slutt body--&gt;
&lt;/html&gt; &lt;!--slutt tag for HTML--&gt;
&lt;/syntaxhighlight&gt;

Om du har følgt med på det som er sagt over så er det bare det som står mellom body tag'ene som vises i nettleseren.  Altså vil ikke denne siden vise noe som helst.  La os starte med å sette inn en enkel h1 tag mellom &lt;nowiki&gt;&lt;body&gt; og &lt;/body&gt;&lt;/nowiki&gt; tag'en.  h1 betyr heading (overskrift) og ett-tallet betyr den største typen av overskriftene (det fins 6 forskjellige, gjett hva de heter? Svar:h1,h2,h3,h4,h5,h6) Skriv inn &lt;nowiki&gt;&lt;h1&gt; og legg merke til hva som skjer:&lt;/nowiki&gt;

&lt;syntaxhighlight lang=&quot;html&quot; line start=&quot;35&quot;&gt;
&lt;body&gt;
  &lt;h1&gt;

  &lt;/h1&gt;
&lt;/body&gt;
&lt;/syntaxhighlight&gt;

Jeg håper at du la merke til at når du skrev &lt;nowiki&gt;&lt;h1&gt; så la GWD automatisk til &lt;/h1&gt;&lt;/nowiki&gt;.  Dette krever en forklaring.  Når vi legger inn en &lt;nowiki&gt;&lt;h1&gt; tag så vet GWD at vi skal ha en tilhørende &lt;/h1&gt;&lt;/nowiki&gt; tag (Start tag starter med&lt;, slutt tag starter med &lt;/).  Den vil derfor automatisk legge til en &lt;nowiki&gt;&lt;/h1&gt;&lt;/nowiki&gt; tag for oss. La oss legge til en teksten Dette er en stor overskrift mellom &lt;nowiki&gt;&lt;h1&gt; og &lt;/h1&gt;&lt;/nowiki&gt;:

&lt;syntaxhighlight lang=&quot;html&quot;&gt;
&lt;body&gt;
  &lt;h1&gt;
    Dette er en stor overskrift
  &lt;/h1&gt;
&lt;/body&gt;
&lt;/syntaxhighlight&gt;

Nå kan vi trykke på Preview for å se hvordan dette blir:

[[Fil:Preview Kode.jpg|sentrer|miniatyr|330x330px]]

Når vi trykker på Preview vi vi få se nettsiden vår i nettleseren.  Resultatet blir vel ikke så veldig spennende:

[[Fil:Stor overskrift.jpg|centre|thumb|446x446px]]  

Så kan vi prøve å legge til en overskrift av typen h2:        

&lt;syntaxhighlight lang=&quot;html&quot; line start=&quot;35&quot;&gt;
&lt;body&gt;
  &lt;h1&gt;
    Dette er en stor overskrift
  &lt;/h1&gt;
  &lt;h2&gt;
    Dette er en litt mindre overskrift
  &lt;/h2&gt;
&lt;/body&gt;
&lt;/syntaxhighlight&gt;

Om vi trykker på Preview får vi sett resultatet i nettleseren:   
 
[[Fil:H2 i nettleser.jpg|centre|thumb|372x372px]]

Vi skal nå se på noen andre vanlige skrift formaterings elementer (tag'er):

 &lt;nowiki&gt;&lt;strong&gt;fet&lt;/strong&gt;&lt;/nowiki&gt; '''fet'''

 &lt;nowiki&gt;&lt;em&gt;kursiv&lt;/em&gt;&lt;/nowiki&gt; ''kursiv'' 

 &lt;nowiki&gt;&lt;del&gt;gjennomstreking&lt;/del&gt;&lt;/nowiki&gt; &lt;s&gt;gjennomstreking&lt;/s&gt; 

 &lt;nowiki&gt;&lt;u&gt;&lt;understreking&lt;/u&gt;&lt;/nowiki&gt;  &lt;u&gt;understreking&lt;/u&gt; 

 x&lt;sup&gt;2&lt;/sup&gt; x&lt;nowiki&gt;&lt;sup&gt;2&lt;/sup&gt;&lt;/nowiki&gt; Hevet skrift 

 x&lt;sub&gt;2&lt;/sub&gt; x&lt;nowiki&gt;&lt;sub&gt;2&lt;/sub&gt;&lt;/nowiki&gt; Senket skrift 
Vi kan også lage en punktnummerert liste:
* Dette er første punkt
* Dette er andre punkt
HTML koden blir slik:

&lt;syntaxhighlight lang=&quot;html&quot;&gt;
&lt;ul&gt;
   &lt;li&gt;Dette er første punkt&lt;/li&gt;
   &lt;li&gt;Dette er andre punkt&lt;/li&gt;
&lt;/ul&gt;
&lt;/syntaxhighlight&gt;

Vi kan også lage en nummerert liste:
# Dette er første punkt
# Dette er andre punkt
Kodingen blir slik:

&lt;syntaxhighlight lang=&quot;html&quot;&gt;
&lt;ol&gt;
  &lt;li&gt;Dette er første punkt&gt;/li&gt;
  &lt;li&gt;Dette er andre punkt&lt;/li&gt;
&lt;/ol&gt;
&lt;/syntaxhighlight&gt;

Som du ser er kodingen er ganske lik. Eneste forskjellen er ol og ul. Her trengs det en forklaring:  ul=Unordered list.  ol=Ordered list.  li er en forkortelse for list item.  Det neste vi skal se på er tabeller.

==== Tabeller i HTML ====
Å skrive tabeller i HTML er litt komplisert, eller mer korrekt, det blir en god del &quot;koding&quot;.  Skrivemåten er som følger:

&lt;syntaxhighlight lang=&quot;html&quot; line=&quot;1&quot; highlight=&quot;15,24,31&quot;&gt;
&lt;table style=&quot;height: 109px;&quot; width=&quot;642&quot;&gt;
&lt;thead&gt;
&lt;tr&gt;
&lt;th&gt;bilmerke&lt;/th&gt;
&lt;th&gt;antall&lt;/th&gt;
&lt;th&gt;pris&lt;/th&gt;
&lt;/tr&gt;
&lt;/thead&gt;
&lt;tbody&gt;
&lt;tr&gt;
&lt;td&gt;volvo&lt;/td&gt;
&lt;td&gt;5980&lt;/td&gt;
&lt;td&gt;330000&lt;/td&gt;
&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;
&lt;td&gt;opel&lt;/td&gt;
&lt;td&gt;7850&lt;/td&gt;
&lt;td&gt;256000&lt;/td&gt;
&lt;/tr&gt;
&lt;/tbody&gt;
&lt;tfoot&gt;
    &lt;td&gt;Sum&lt;/td&gt;
    &lt;td&gt;13830&lt;/td&gt;&lt;/td&gt;
    &lt;td&gt;586000&lt;/td&gt;
&lt;/tfoot&gt;
&lt;/table&gt;
&lt;/syntaxhighlight&gt;

Her står th står for table heading, tr for table row og td for table data. Selve &lt;nowiki&gt;&lt;table&gt; tag'en forteller HTML at nå kommer det en tabell. &lt;tbody&gt; er selve &quot;kroppen&quot; til tabellen. Eller, for å gi en litt bedre forklaring: Den øverste raden i en tabell er &quot;hodet&quot; (&lt;thead&gt;) til tabellen. Den nederste raden er &quot;foten&quot; (&lt;tfoot&gt;) til tabellen. Det som er mellom foten og hodet må jo være kroppen.  Resultatet av denne koden ser du her:&lt;/nowiki&gt;

[[Fil:Simpel tabell.jpg|centre|thumb|313x313px]]

Tabellen er ikke så fin egentlig. Den hadde vært finere med streker rundt og at for eksempel tallene hadde vært midtstilte. Dette er enkelt å få til med CSS.

==== Vi setter inn bilder på nettstedet vårt ====
Å sette inn et bilde på en nettside er enkelt. Skrivemåten blir som følger:&lt;syntaxhighlight lang=&quot;html&quot;&gt;
&lt;img src=&quot;bilde/smily.jpg&quot;&gt;
&lt;/syntaxhighlight&gt;

Resultatet blir som følger:


Her er det viktig å gi noen kommentarer:
# img tag'en er en forkortelse for image (bilde).
# For denne tag'en har vi ikke/trenger vi ingen avslutt tag (&lt;/img&gt;). Dette er en tag som avslutter seg selv (self closing tag). Det finns 16 totalt 16 slike i HTML.
# src står for source, altså kilde. Her skal man ha med mappe og filnavn. Man trenger ikke å angi diskstasjon (f.eks. C:). Mappen som HTML filen ligger i sies å være &quot;roten&quot;.  Det vil si at hvis vi ikke angir noen mappe så vil den automatisk velge mappen der nettsiden er. Jeg har med andre ord laget en mappe som heter bilde.
# Når man lager et nettsted er det veldig viktig å ha orden på filene sine. Med det mener jeg at man samler alle bildene i en mappe som heter bilde, alle videoer i en mappe som heter videoer, alle CSS filer i en mappe som heter CSS og alle HTML filer i en mappe som heter HTML.

==== Bygge inn en youtube video på nettsiden din ====
Youtube er et veldig mye brukt nettsted i dag.  Av og til ønsker vi å bruke videoer fra youtube på nettstedet vårt, og det er veldig enkelt å få til.  La os si at du ønsker å vise Nico og Vinz Am I wrong på nettstedet ditt .Gå til youtube og søk opp Am I wrong live.  Du vil nok fine mange videoer, blant annet denne:


Her skal du legge spesielt merke til del knappen. Trykk på denne og velg bygg inn:


Når vi trykker på denne får vi opp følgende:

[[Fil:Iframe innbygg.jpg|centre|thumb|849x849px]]

Nå kan vi bare lime inn denne koden i HTML dokumentet vårt:

[[Fil:Iframe limt.jpg|sentrer|miniatyr|904x904px]]

Da har vi bygd inn denne videoen på nettsiden vår.  Hvis du ønsker å endre størrelsen på vinduet er det bare  å ender høyde (height) og bredde (width).  Her er det viktig å være klar over at ikke alle videoer vil fungere.  For  mange videoer har plateselskapene rettigheter.  Og da vil det for eksempel se slik ut når du viser nettsiden din:

[[Fil:Video med rettigheter.jpg|centre|thumb|564x564px]]  


Moralen er at skal du legge ut en video så må du alltid sjekke opp om den fungerer først.  Og så er det jo god skikk å ikke bruke andres verk uten å spørre.  Det som er fint er jo at youtube på denne måten er med på å beskytte åndsverk.    

==== Lenker på en nettside ====
Er det noe som brukes mye på en nettside så er det lenker til andre sider.   For dette bruker vi tag'en &lt;a&gt; (anchor).  Skal en lenke fungere så må den ha en atributt som heter href (hypertext reference).  Href skal fortelle hvilken side vi skal gå til.  Hvis vi ønsker en lenke til VG så kan den se slik ut:

&lt;syntaxhighlight lang=&quot;html&quot;&gt;
&lt;a href=&quot;http://www.vg.no&quot;&gt;Gå til VG&lt;/a&gt;
&lt;/syntaxhighlight&gt;I nettleseren vil det se slik ut:

&lt;center&gt;&lt;span class=&quot;plainlinks&quot;&gt;[http://www.vg.no &lt;span style=&quot;color:blue&quot;&gt;Gå til VG&lt;/span&gt;]&lt;/span&gt;&lt;/center&gt;

Når man trykker på lenken så endrer den farge:

&lt;center&gt;&lt;span class=&quot;plainlinks&quot;&gt;[http://www.vg.no &lt;span style=&quot;color:purple&quot;&gt;Gå til VG&lt;/span&gt;]&lt;/span&gt;&lt;/center&gt;

Vi ser at lenke-teksten endrer farge når vi trykker på den.  Når vi trykker på denne lenken så vil VG åpnes i gjeldende vindu i nettleseren.  Men dette kan vi endre på med attributten target:&lt;syntaxhighlight lang=&quot;html&quot;&gt;
&lt;a href=&quot;http://www.vg.no&quot; target=&quot;_blank&quot;&gt;Gå til VG&lt;/a&gt;
&lt;/syntaxhighlight&gt;

Ulike valg for target:

&lt;code&gt;&quot;_blank&quot;&lt;/code&gt;  Åpner www.vg.no (i dette tilfellet) i et nytt vindu (idag: i en ny fane).  

&lt;code&gt;&quot;_self&quot;&lt;/code&gt;  Åpner www.vg.no i samme ramme i gjeldende vindu. 

&lt;code&gt;&quot;_top&quot;&lt;/code&gt;  Åpner www.vg.no slik at den dekker  hele vinduet i nettleseren.

&lt;code&gt;framename&lt;/code&gt;  Åpner www.vg.no i rammen (frame) med det aktuelle framename.  Dette er '''veldig''' nyttig mulighet når man skal lage nettsider med meny.  Man kan da bestemme at nettsiden skal vises i en bestemt iframe.

==== Treningsoppgave i HTML ====
Med utgangspunkt i eksemplene over kan du skrive denne teksten som HTML koding:
[[Fil:Enkel html ny.jpg|left|782x782px|frameless]]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;


'''Tips:''' For å få et linjeskift bruker du tag'en &lt;nowiki&gt;&lt;br&gt;&lt;/nowiki&gt;.

== Styling av dokumentet (CSS) ==

==== Inline styling ====
Som vist lenger oppe i dette dokumentet så kan en HTML side bli totalt forandret når man bruker CSS.  CSS står for Cascading Style Sheet.  På norsk bruker vi bare ordet stilark.  Jeg vil først gi noen eksempler på hva slags stiler som finnes (det finns faktisk VELDIG mange!). Men la oss starte enkelt.  Når du har jobbet med Word så har du sikkert byttet skrifttype noen ganger.  Da bytter vi stilen til skriften.  I CSS heter dette font-family og er et eksempel på noe vi kan endre med CSS.  Vi startet med å skrive en enkel overskrift av type h1:

&lt;syntaxhighlight lang=&quot;html&quot;&gt;
&lt;body&gt;
  &lt;h1&gt;
    Dette er en stor overskrift
  &lt;/h1&gt;
&lt;/body&gt;
&lt;/syntaxhighlight&gt;

På skjermen ser denne slik ut:

&lt;center&gt;&lt;span style=&quot;font-size:188%; font-family:serif&quot;&gt;Dette er en stor overskrift&lt;/span&gt;&lt;/center&gt;

Denne teksten vises i Times Roman som er standardskriften for nettleseren jeg bruker.  Jeg skal nå vise hvordan man kan endre dette:

&lt;syntaxhighlight lang=&quot;html&quot; line start=&quot;35&quot;&gt;
&lt;body&gt;
  &lt;h1 style=&quot;font-family:arial&quot;&gt;
    Dette er en stor overskrift
  &lt;/h1&gt;
&lt;/body&gt;
&lt;/syntaxhighlight&gt;

NB! Her ser du at stilen er lagt i den linjen hvor h1 tag'en er.  Detter er det vi kaller for '''inline styling'''.  Vi skal senere se på andre måter vi kan gjøre dette på.  Nå ser det slik ut:

&lt;center&gt;&lt;span style=&quot;font-size:188%; font-family:arial&quot;&gt;Dette er en stor overskrift&lt;/span&gt;&lt;/center&gt;

Som du sikkert skjønner så er det:

&lt;syntaxhighlight lang=&quot;html&quot;&gt;
style=&quot;font-family:arial&quot;
&lt;/syntaxhighlight&gt;som gjør &quot;susen&quot; her.  Vi sier at vi har endret egenskapen font-family.  Hva om vi ønsker å bytte farge til blå? Her har vi to alternativ:&lt;syntaxhighlight lang=&quot;html&quot;&gt;
&lt;h1 style=&quot;font-family:arial; color:blue&quot;&gt; Dette er en stor overskrift&lt;/h1&gt;
&lt;/syntaxhighlight&gt;

eller:

&lt;syntaxhighlight lang=&quot;html&quot;&gt;
&lt;h1 style=&quot;font-family:arial; color:#0000ff&quot;&gt;Dette er en stor overskrift&lt;/h1&gt;
&lt;/syntaxhighlight&gt;Resultatet blir det samme:

&lt;center&gt;&lt;span style=&quot;font-size:188%; font-family:arial; color:#0000ff&quot;&gt;Dette er en stor overskrift&lt;/span&gt;&lt;/center&gt;
 
Legg spesielt merke til at egenskapene skilles med semikolon.   I det siste eksempelet må vi gi en nærmere forklaring, hva betyr #0000ff?  Dette er en heksadesimal fargekode.  Hash tag'en forteller nettleseren vår at koden som kommer etterpå er en heksdesimal fargekode.  Denne bygger på RGB systemet.  RGB systemet vil si at 

en farge alltid er en blanding av fargene rødt grønt og blått.  Men hva vil heksadesimal si?  I det &quot;vanlige&quot; tallsystemet (titalls systemet) har vi sifrene 0,1,2,3,4,5,6,7,8,9.  Når vi skriver tallet 10 så betyr det:

&lt;math&gt;1*10^1+0*10^0=10+0=10&lt;/math&gt;

For tallet 100 får vi:

&lt;math&gt;1*10^2+0*10^1+0*10^0=100+0+0=100&lt;/math&gt;

I det heksa-desimale tallsystemet har vi 16 &quot;siffer&quot;: 0,1,2,3,4,5,6,7,8,9,a,b,c,d,e,d,f.  Her er a=10, b=11 osv.  Grunntallet her er 16. Det betyr at i dette systemet blir 10 lik:

&lt;math&gt;1*16^1+0*16^0=16+0=16&lt;/math&gt;

For 100 får vi:

&lt;math&gt;1*16^2+0*16^1+0*16^0=1*256+0*16+0*1=256&lt;/math&gt;

For fargekodene har vi bare to siffer.  Det betyr at den største verdien er ff, som blir (f betyr 15):

&lt;math&gt;15*16^1+15*16^0=15*16+15*1=240+15=255&lt;/math&gt;

Når koden er gitt som 0000ff betyr det ikke noe rødt, ikke noe grønt men MAKS av blått, mao en blå farge.  ff0000 blir maks rødt, ikke noe grønt, ikke noe blått, altså en rød farge.  Videre er da selvsagt 00ff00 ikke noe rødt, maks. grønt, ikke noe blått, mao. en grønn farge.  Så kan man selvfølgelig ha uendelig med kombinasjoner: ffeebb, ja hva blir det?  Vi kan teste:    

&lt;syntaxhighlight lang=&quot;html&quot;&gt;
&lt;h1 style=&quot;font-family:arial; color:#ffeebb&quot;&gt;Dette er en stor overskrift&lt;/h1&gt;
&lt;/syntaxhighlight&gt;Resultatet i nettleseren blir:

&lt;center&gt;&lt;span style=&quot;font-size:188%; font-family:arial; color:#ffeebb&quot;&gt;Dette er en stor overskrift&lt;/span&gt;&lt;/center&gt;

Jeg skal være ærlig, jeg hadde ingen peiling på hvilken farge det ble.  For å teste ut ulike farger og fargekoder gå til [http://www.w3schools.com/colors/colors_picker.asp W3Schools]. 

==== Interne stilark ====
Vi har til nå sett på hvordan vi kan legge &quot;styling&quot; på en enkel tag:

&lt;syntaxhighlight lang=&quot;html&quot;&gt;
&lt;h1 style=&quot;font-family:arial; color:blue&quot;&gt; Dette er en stor overskrift&lt;/h1&gt;
&lt;/syntaxhighlight&gt;

En h1 tag er en stor overskrift.  Tenk om vi i et dokument har flere slike h1 tag'er.  Når man har en nettside så ønsker man at alle h1 tag'er skal være like.  Dette kan vi oppnå ved å bruke såkalte interne stilark:

[[Fil:Internt stilark.jpg|centre|thumb|761x761px]]

Stilarket er det som er mellom tag'ene &lt;style&gt; og &lt;/style&gt;.  Som vi ser inne i body'en til dette HTML dokumentet så har vi to h1 tag'er.  De vil begge styres av det som er gitt som opplysninger for h1 i stilarket:

&lt;syntaxhighlight lang=&quot;css&quot;&gt;
h1 {
  margin: 0px;
  font-family:arial;
  color:blue;
}
&lt;/syntaxhighlight&gt;

Begge disse får blå skrift og skrifttype arial:

[[Fil:To h1 med stilark.jpg|centre|thumb|488x488px]]

Jeg er ikke så sikker på om du med  en gang ser fordelen med dette.  Men når man lager en nettside så ønsker man at alle h1 er like, at allle h2 er like osv.  Denne nettsiden er VELDIG  liten, men tenk deg at du har en stor side med 50 h1 tag'er.  Så bestemmer du deg for at du vil endre fargen til grønn.  Da gjør du følgende endring '''ett''' sted:

&lt;syntaxhighlight lang=&quot;css&quot;&gt;
h1 {
      margin: 0px;
      font-family:arial;
      color:green;
    }
&lt;/syntaxhighlight&gt;

Begge h1 tag'ene vil da bli grønne:

[[Fil:Green h1.jpg|centre|thumb|483x483px]]

Hva om man så ønsker at den ene overskriften skal være rød?  Da kan man lage en klasse som f.eks. heter red:

[[Fil:Class red.jpg|centre|thumb|700x700px]]

Du lager en klasse ved å skrive et punktum (.) og så navnet du vil ha på klassen.  Du kan i prinisppet velge hva som helst som klassenavn, men det er praktisk å bruke et navngt som gir en emning.  Når jeg velger.red som navn så skjønner man at dette har noe med fargen å gjøre.  Resultatet blir som følger:

[[Fil:Red&amp;green H1.jpg|centre|thumb|486x486px]]

Jeg regner med at du ikke ble overrasket? Men nå skal jeg prøve å overraske deg:&lt;syntaxhighlight lang=&quot;html&quot; line=&quot;1&quot; highlight=&quot;15,24,31&quot;&gt;
&lt;!DOCTYPE html&gt;
&lt;html&gt;

&lt;head&gt;
  &lt;meta charset=&quot;utf-8&quot;&gt;
  &lt;title&gt;En enkel side&lt;/title&gt;
  &lt;meta name=&quot;generator&quot; content=&quot;Google Web Designer 1.5.4.0113&quot;&gt;
  &lt;style type=&quot;text/css&quot; id=&quot;gwd-text-style&quot;&gt;
    p {
      margin: 0px;
    }
    h1 {
      margin: 0px;
      font-family:arial;
      color:green;
    }
    h2 {
      margin: 0px;
    }
    h3 {
      margin: 0px;
    }
    .red {
      color:red;
    }  
  &lt;/style&gt;
&lt;/head&gt;

&lt;body&gt;
  &lt;h1 class=&quot;red&quot;&gt; Dette er en stor overskrift&lt;/h1&gt;
   &lt;h1 style=&quot;color:blue&quot;&gt; Dette er også en stor overskrift&lt;/h1&gt;
&lt;/body&gt;
&lt;/html&gt;
&lt;/syntaxhighlight&gt;

I linje 15 så ser du at h1 er satt til grønn farge. I linje 24 setter vi fargen til klassen red lik rød.  I linje 31 har vi en inline color lik blå.  Hvilken farge får vi så på de to &lt;nowiki&gt;&lt;h1&gt; tag'ene? Svaret ser du her:  &lt;/nowiki&gt;

[[Fil:H1 red&amp;blue.jpg|centre|thumb|486x486px]]
  
Forklaringen på dette er som følger:  En inline styling vil overstyre et stilark.  Den vil også overstyre en klasse.  Regelen er at den stylingen som er nærmest tag'en vil overstyre alt annet.  Men generelt så må vi prøve å unngå konflikter.  Her er neon regler som jeg vil anbefale:  
# Det er en god skikk å skille HTML og CSS (Styling). Legg derfor all styling i et stilark.    
# Hvis du for eksempel ønsker at en &lt;nowiki&gt;&lt;h1&gt; tag skal være forskjellig fra de andre så kan du opprette en egen klasse for denne (jeg opprettet klassen red over).  Da unngår du også å blande HTML og CSS.  &lt;/nowiki&gt;

==== Eksterne stilark ====
I eksempelet over er alt som står innenfor tag'ene &lt;style&gt; &lt;/style&gt; det vi kaller for et stilark.  Under ser du stilarket fra eksempelet over:&lt;syntaxhighlight lang=&quot;css&quot;&gt;
&lt;style&gt;
    p {
      margin: 0px;
    }
    h1 {
      margin: 0px;
      font-family:arial;
      color:green;
    }
    h2 {
      margin: 0px;
    }
    h3 {
      margin: 0px;
    }
    .red {
      color:red;
    }  
  &lt;/style&gt;
&lt;/syntaxhighlight&gt;

Når et stilark er inne i et HTML dokumnet sier vi at vi har et '''internt''' stilark. men det er også mulig å ha '''eksterne''' stilark.  Det er ikke noe mer hokus poks enn at vi fjerner alt som står i stilarket og lagrer det i en egen fil.   Denne filen skal ha endingen .css.   I denne filen skal vi ikke ha tag'ene &lt;style&gt;&lt;/style&gt;.  CSS filen ser dermed slik ut:&lt;syntaxhighlight lang=&quot;css&quot;&gt;
    p {
      margin: 0px;
    }
    h1 {
      margin: 0px;
      font-family:arial;
      color:green;
    }
    h2 {
      margin: 0px;
    }
    h3 {
      margin: 0px;
    }
    .red {
      color:red;
    }  
&lt;/syntaxhighlight&gt;    

Så må vi fjerne stilarket i HTML dokumentet.  MEN: vi må ha en link til .css filen:        

&lt;syntaxhighlight lang=&quot;html&quot; line=&quot;1&quot; highlight=&quot;8&quot;&gt;
&lt;!DOCTYPE html&gt;
&lt;html&gt;

&lt;head&gt;
  &lt;meta charset=&quot;utf-8&quot;&gt;
  &lt;title&gt;En enkel side&lt;/title&gt;
  &lt;meta name=&quot;generator&quot; content=&quot;Google Web Designer 1.5.4.0113&quot;&gt;
  &lt;link rel=&quot;stylesheet&quot; type=&quot;text/css&quot; href=&quot;style.css&quot;&gt;
&lt;/head&gt;
&lt;body&gt;
  &lt;h1 class=&quot;red&quot;&gt; Dette er en stor overskrift&lt;/h1&gt;
   &lt;h1 style=&quot;color:blue&quot; class=&quot;red&quot;&gt; Dette er også en stor overskrift&lt;/h1&gt;
&lt;/body&gt;
&lt;/html&gt;
&lt;/syntaxhighlight&gt;

Som vi ser er all css fjernet fra HTML dokumentet og erstattet med en l'''ink rel'''  (linje 8) som linker til style.css filen vår.  Jeg er ikke så sikker på om du sånn umiddelbart ser fordelene med et eksternt stilark.  Men når man utvikler et nettsted så har man ofte mange HTML sider.  Disse ønsker vi skal være like og dermed er det en fordel at de har et felles stilark.  Hvis vi da endrer fargen på en &lt;nowiki&gt;&lt;h1&gt; tag i stilarket så vil vi endre fargen på ALLE &lt;h1&gt; tag'ene i alle HTML sidene på en gang.  Dette er praktisk. Om man så ønsker å gjøre en side litt forskjellig så kan man faktisk legge til et internt stilark på en HTML side.  For dette interne stilarket vil overstyre det eksterne stilarket. Regelen er at den stylingen som er nærmest tag'en vil overstyre de andre.   prioriteringen blir dermed:&lt;/nowiki&gt;
# inline styling.
# internt stilark.
# eksternt stilark.
I prinsippet kan man selv velge hvilken måte man &quot;styler&quot; siden sin på.  Men, som du sikkert forstår er det lite praktisk å bruke inline styling.  Man oppnår det samme ved å bruke en egen klasse hvis man ønsker en egen styling på et spesifikt element (tag).  Om man skal bruke et eksternt eller internt stilark avhenger litt av hvor stort nettsted du jobber med er og hvor mange personer som jobber med det.  Generelt vil jeg si at jo større og komplisert nettstedet er, jo større grunn er det for å velge et eksternt stilark. Når det gjelder GWD så er ikke støtten for eksterne stilark optimal (foreløpig), så i denne wiki boken vil vi benytte oss av interne stilark.

==== Treningsoppgave i CSS og HTML ====
Vi skal nå lage en enkel nettside der vi kan velge om vi vil lese VG eller Dagbladet ved å trykke på to knapper:


Denne siden vil når den lastes vise avisa VG. Om vi trykker på knappen Les Dagbladet vil innholdet selvsagt bli endret til Dagbladet.  Siden vil vel ikke ha noen stor nytteverdi som nettsted.  Men den vil lære deg grunnleggende teknikker i CSS og HTML.  Siden bygges opp av to a elementer og et iframe element.  a elementet har vi diskutert tidligere under kapitlet [[#Lenker på en nettside]].  Men før vi begynner å lage denne siden så skal vi først se lit på hvordan vi bruker Design view i GWD.  Det er veldig viktig å forstå og kunne skrive HTML kode.  Samtidig er dette veldig tidkrevende, man må være veldig nøyaktig.  Jeg syns personlig at det beste er å velge en editor som kombinerer muligheten for koding og WYSIWYG.  WYSIWYG er en forkortelse for What You See Is What You Get.  Altså at du kan skape elementene visuelt. Det er dette vi har muligheten til i GWD.  I GWD Velger du File New file. I vinduet som kommer opp velger du filtype HTML og setter Name lik lesavis:

[[Fil:Lesavisny.jpg|sentrer|miniatyr|600x600px]]

Når vi trykker på Ok vil vi åpne filen lesavis.html i Design view:

[[Fil:Design View ny.jpg|sentrer|miniatyr|800x800px]]

Vi ser at vi her har ulike paneler (bildet er hentet fra [https://support.google.com/webdesigner/answer/3187129?hl=en&amp;ref_topic=3249465 Google Web Designer Help Center])


# verktøylinje
# verktøylinje spesifikk for valgt verktøy
# Tidslinje (for animering av objekter)
# Paneler for egenskaper (properties), Handlinger (Events), komponenter (Components), Ressurs bibliotek (Asset library) og CSS (CSS stilark). 
'''Om de ulike panelene'''

For de ulike verktøyene finns det en spesifikk verktøylinje over.  I figuren under har jeg vist disse:

[[Fil:Oversikt verktøy.jpg|centre|thumb|1000x1000px]]

Legg spesielt merke til at for penn verktøy og Fyll verktøy har vi flere verktøy å velge mellom.  Vi skal nå starte med å sette inn 2 a element.  Da velger vi verktøyet Tag tool:
[[Fil:Tag tool.jpg|centre|thumb|129x129px]]
I verktøylinjen som nå kommer frem øverst velger vi custom element:
[[Fil:Custom element.jpg|centre|thumb|276x276px]]

Dette verktøyet, som faktisk er litt vanskelig å finne ut av, er VELDIG kraftig.  I vinduet til høyre for ordet Element skriver du nå¨inn bokstaven a.  Du får da en liste over alle HTML5 elementer som begynner på bokstaven a:
[[Fil:Element a.jpg|centre|thumb|275x275px]]

Her velger du selvsagt a som står øverst. Du fører nå musen ut i arbeidsfeltet og &quot;drar ut&quot; en lenke der du ønsker å ha den:

[[Fil:A lenke plassert.jpg|centre|thumb|513x513px]]

Nå velger du tekstverktøyet (pass på at a elementet er valgt, at det er en blå firkant rundt det som vist over):

[[Fil:Velg text tool.jpg|sentrer|miniatyr|103x103px]]

I menyen som nå kommer opp øverst trykker du på denne:

[[Fil:Nedtrekk.jpg|sentrer|miniatyr]]

Når vi trykker på denne får vi opp en ny meny hvor vi velger create hyperlink:

[[Fil:Create hyperlink.jpg|centre|thumb|330x330px]]

I vinduet som nå kommer frem kan du legge inn opplysningene som vist under:

[[Fil:Lenke ferdig.jpg|sentrer|miniatyr|584x584px]]

Trykk på OK og du kommer tilbake til scenen:

[[Fil:Les VG OK.jpg|centre|thumb]]VI har nå fått et fullverdig lenke element på nettsiden vår.  Men før vi tester denne så kan vi ta oss en titt i Code View.  For GWD har, som et resultat av det vi har gjort, lagt til kode i nettsiden vår:

&lt;syntaxhighlight lang=&quot;html&quot; line=&quot;1&quot; highlight=&quot;1-7,12&quot;&gt;
   .gwd-a-1u7h {
      position: absolute;
      width: 112px;
      height: 23px;
      left: 229px;
      top: 71px;
    }
  &lt;/style&gt;
&lt;/head&gt;

&lt;body style=&quot;&quot;&gt;
  &lt;a class=&quot;gwd-a-1u7h editable&quot; href=&quot;http://www.vg.no&quot; target=&quot;_blank&quot;&gt;Les VG&lt;/a&gt;
&lt;/body&gt;
&lt;/syntaxhighlight&gt;'''Kommentarer til koden:'''

'''Linje 1-7:''' Vi har satt inn en lenke, og dert er et a element.  SIden vi har satt det på et bestem sted på scenen så må vi angi elmentets posisjon, og dette må gjøres med CSS: For å &quot;hjelpe&quot; oss så ordner GWD dette for oss.  I linje 1 så opretter GWD en klasse forelement vårt.  Det har navnet .gwd-element-xxxx.  I dette tilfellet gwd-a-vvn9.  vvn9 er generert tilfeldig av GWD.  GWD forteller oss at det er GWD som har opprettet denne klassen.  a betyr at denne klssen tilhører et a element (tag).  På linje 2 settes posisjonen til absolutt.  Det er nødvendig om man ønsker å plassere et element på et bestemt sted.  Linje 3 og 4 angir størrelsen på element, linje 5 og 6 angir posisjonen.  Linje 12 er selve element vi har lagt til.  Som du ser så står det target=&quot;_blank&quot;.  Årsaken til at denne kommer opp er fordi vi krysset av for &quot;Open this link in a new window&quot;.  Du  kan nå gå igjennom den samme prosedyren for å legge inn en link til Dagbladet.  Når du har gjort dette skal det se slik ut:
[[Fil:To lenker ok.jpg|centre|thumb|519x519px]]

Vi er nå klare for å teste nettsiden.  Trykk på Preview eller tgrykk CTRL+ENTER.  Når du trykker på lenkene skal du gå til VG og Dagbladet.  Siden vi har valgt  target=&quot;_blank&quot; så vil de åpnes i en ny fane.  Vi finner frot ut at denen nettsidener VELDIG upraktisk.  Når vi åpner VG så må lukke denne for så å kunne åpne Dagbladet.  Det hadde vært bedre om vi hadde et eget vindu på nettsiden der vi viste enten VG eller Dagbladet.  Dette kan vi oppnå ved å innføre et element (tag) som heter IFRAME.  Velg tag Tool:   
[[Fil:Tag tool.jpg|centre|thumb|129x129px]]   

Velg custom element og skriv inn iframe i vinduet etter Element:   
[[Fil:Velg iframe.jpg|centre|thumb|324x324px]]   

Vær klar over at skal vi få sett noe av VG eller Dagbladet i en iframe så må denne gjøres stor. Jeg anbefaler en bredde på 1500px og en høyde på 900px (px er en mye brukt forkortelse for piksler).  Det er derfor lurt å bare dra ut en liten iframe først:   
[[Fil:Iframe plasseret.jpg|centre|thumb|712x712px]]   

Nå som vi har fått på plass iframe'en vår så kan vi tilpasse den slik vi vil. Det vil si at vi vil &quot;style&quot; den.  Og til det bruker vi selvsagt CSS.  Først vil jeg minne deg på at når vi setter inn et element i GWD så genereres det en klasse til objektet. Om vi går til Code view så ser vi det innenfor style:      

[[Fil:CSS for iframe.jpg|centre|thumb|660x660px]]Grunnen til at GWD legger til denne klassen er enkel.  Når vi &quot;drar ut&quot; et element på scenen så ber vi om å få et element på et bestemt sted og med en bestemt størrelse.  Dermed må disse verdiene gis:
* For å kunne sette et element på et bestemt sted så må vi sette position til absolute
* Når vi drar ut et element så setter vi plasseringen (left og top) og størrelsen (width og height)

Men størrelsen jeg har valgt her er for lite.  Samtidig foretrekker jeg å ikke ha en ramme (border) på en iframe.  I tillegg må vi endre bredde til for eksempel 1500 px og høyde til 900 px.  Vær klar over at en bredde på 1500px kan være for mye for din skjerm.  Her må du prøve deg frem.  Problemet med bredde kan vi løse ved å bruke responsivt design.  Når vi skal endre dette kan vi enten gjøre det i Code view eller i CSS panelet nederst til venstre:

[[Fil:CSS iframe code el design view.jpg|sentrer|miniatyr|599x599px]]

Hvor du gjør endringer spiller ingen rolle.  Fordelen med å endre det i CSS panelet er at når du velger et element på scenen så vil all CSS som tilhører dette elementet vises her.  Ved å trykke på add så kan du skrive inn navnet på egenskapen du vil endre.   Når du trykker på add så legges det til en ny egenskap ved at det vises  følgende i CSS panelet:

[[Fil:Legg til ny property.jpg|sentrer|miniatyr|39x39px]]
Du legger legger sikkert merke til at cursoren blinker.  Den venter på at du skal skrive inn en egenskap.  Skriv inn bo.  Da vil du se at den kommer med forslaget border (med svak skrift):
[[Fil:Skriv inn property.jpg|sentrer|miniatyr|69x69px]]
Om du nå trykker på TAB tasten to ganger så velger den border og cursoren bliker som forteler deg at den venter på en verdi:

[[Fil:Gi egenskap.jpg|sentrer|miniatyr|95x95px]]

Skriv inn none og da har du fjernet rammen rundt iframe'en. Så må vi endre de andre egenskapene width og height.  Jeg har også endret top til 120px og left  til 150px. Vi endrer disse verdiene ved å trykke på gjeldende verdier og skriver inn nye:  

  [[Fil:CSS Iframe.jpg|sentrer|miniatyr|171x171px]]  

Nå er iframe'en korrekt &quot;stylet&quot;.   Men for at vi skal kunne vise VG og Dagbladet i iframe'en så må vi endre target=&quot;_BLANK&quot; til et framename.  Det vi si at vi må legge til et navn til iframe elementet (tag'en).  Vi må altså endre: &lt;syntaxhighlight lang=&quot;html&quot;&gt;
&lt;iframe class=&quot;gwd-iframe-vaqg&quot;&gt;&lt;/iframe&gt;
&lt;/syntaxhighlight&gt;til:&lt;syntaxhighlight lang=&quot;html&quot;&gt;
&lt;iframe class=&quot;gwd-iframe-vaqg&quot; name=&quot;innhold&quot;&gt;&lt;/iframe&gt;
&lt;/syntaxhighlight&gt;Da kan vi endre a elementet for VG fra:&lt;syntaxhighlight lang=&quot;html&quot;&gt;
&lt;a class=&quot;gwd-a-1u7h&quot; href=&quot;http://www.vg.no&quot; target=&quot;_blank&quot;&gt;Les VG&lt;/a&gt;
&lt;/syntaxhighlight&gt;til:&lt;syntaxhighlight lang=&quot;html&quot;&gt;
&lt;a class=&quot;gwd-a-1u7h&quot; href=&quot;http://www.vg.no&quot; target=&quot;innhold&quot;&gt;Les VG&lt;/a&gt;
&lt;/syntaxhighlight&gt;Det samme gjelder for a elementet (tag'en) for Dagbladet. Den endres fra:&lt;syntaxhighlight lang=&quot;html&quot;&gt;
&lt;a class=&quot;gwd-a-ljp6&quot; href=&quot;http://www.dagbladet.no&quot; target=&quot;_blank&quot;&gt;Les Dagbladet&lt;/a&gt;
&lt;/syntaxhighlight&gt;til:&lt;syntaxhighlight lang=&quot;html&quot;&gt;
&lt;a class=&quot;gwd-a-ljp6&quot; href=&quot;http://www.dagbladet.no&quot; target=&quot;innhold&quot;&gt;Les Dagbladet&lt;/a&gt;
&lt;/syntaxhighlight&gt;Om vi nå tester nettsiden så vil vi få opp enten VG eller Dagbladet når vi trykker på en av lenkene. MEN: når vi åpner siden vises ikke noe.  Vi må derfor legge til en kilde (SRC) i iframe elementet.  Jeg velger å legge inn VG.  Vi endrer iframe elementet fra:&lt;syntaxhighlight lang=&quot;html&quot;&gt;
&lt;iframe class=&quot;gwd-iframe-vaqg&quot; name=&quot;innhold&quot;&gt;&lt;/iframe&gt;
&lt;/syntaxhighlight&gt;til:&lt;syntaxhighlight lang=&quot;html&quot;&gt;
&lt;iframe class=&quot;gwd-iframe-vaqg&quot; name=&quot;innhold&quot; src=&quot;http://www.vg.no&quot;&gt;&lt;/iframe&gt;
&lt;/syntaxhighlight&gt;VG vises nå når vi tester nettsiden vår:
Men vi har snakket om det før.  Disse lenkene er ikke spesielt pene.  De er svært gammeldagse og burde byttes ut med knapper.  Den enkleste måten å gjøre det på er å endre stylingen.  For å forstå hvordan dette gjøres må vi se litt på det som kalles for '''CSS boks modellen'''.  

==== CSS boks modellen ====
Et hvert element vil ha det som vi kaller for innhold (content), padding, border og margin (marger):
[[Fil:CSS box modell.jpg|sentrer|miniatyr|225x225px]]

Tilsammen danner disse CSS boks modellen.  I tillegg har vi muligheten til å endre bakgrunnene (background) til elementet.  Her kan man vel si at det er border som er mest effektfull.  Vi skal nå se på hver og en av disse egenskapene til et element.

===== Padding =====
Dette er &quot;luft&quot; mellom innholdet og border. Den kan vi sette på følgende måte:&lt;syntaxhighlight lang=&quot;css&quot; line=&quot;1&quot;&gt;
{
    padding-top: 5px;
    padding-right: 10px;
    padding-bottom: 15px;
    padding-left: 20px;
}
/*Forenklet skrivemåte:*/
{
padding: 5px  /* top,right,bottm og left padding er lik 5px */
padding:5px 10px  /* top=5px, right=10px*/
padding: 5px 10px 15px  /* top=5px, right=10px, bottom=15px*/
padding: 5px 10px 15px 20px /*top=5px, right=10px, bottom=15px, left=20px*/
}
&lt;/syntaxhighlight&gt;

Her er poenget at linjene (2) t.o.m. (5) kan erstattes av linje (12).  Huskeregelen for den forenklede skrivemåte er at man starter med top og så følger man klokka rundt (rekkefølgen blir dermed top,right,bottom og left).  

===== Margin =====
Margene (margin) er &quot;luft&quot; mellom elementets plassering og innholdet.  Det oppgis på samme måte som padding:&lt;syntaxhighlight lang=&quot;css&quot; line=&quot;1&quot;&gt;
{
    margin-top: 5px;
    margin-right: 10px;
    margin-bottom: 15px;
    margin-left: 20px;
}
/*Forenklet skrivemåte:*/
{
margin: 5px  /* top,right,bottm og left margin er lik 5px */
margin:5px 10px  /* top=5px, right=10px*/
margin: 5px 10px 15px  /* top=5px, right=10px, bottom=15px*/
margin: 5px 10px 15px 20px /*top=5px, right=10px, bottom=15px, left=20px*/
}
&lt;/syntaxhighlight&gt;

===== Border =====
For border er det litt flere alternativer å velge imellom.  Den viktigste er style som har følgende alternativ:
[[Fil:Border style.jpg|sentrer|miniatyr|426x426px]]
CSS koden for disse blir som følger:&lt;syntaxhighlight lang=&quot;css&quot;&gt;
{
   border-style: dotted;
   border-style: dashed;
   border-style: solid;
   border-style: double;
   border-style: groove;
   border-style: ridge;
   border-style: inset;
   border-style: outset;
   border-style: none;
   border-style: hidden;
   border-style: dotted dashed solid double;
}
&lt;/syntaxhighlight&gt;Vi legger merke til at man på den siste linjen har en forenklet skrivemåte.  Man kan også spesifisere enkeltvis som vist under:&lt;syntaxhighlight lang=&quot;css&quot;&gt;
{
    border-top-style: dotted;
    border-right-style: solid;
    border-bottom-style: dotted;
    border-left-style: solid;
}
&lt;/syntaxhighlight&gt;

Så må vi se spesielt på de tilfellene vi har tre egenskaper:
[[Fil:Dotted dashed solid.jpg|sentrer|miniatyr|168x168px]]
Vi legger merke til at top er først, right og left er nummer to og bottom er nummer tre.  For to egenskaper får vi:
[[Fil:Solid dotted.jpg|sentrer|miniatyr|168x168px]]
Vi ser at første verdi gjelder top og bottom,  andre verdi gjelder right og left.  

===== Border-radius =====
En annen viktig egenskaper border-radius.  Denne angis på følgende måte:&lt;syntaxhighlight lang=&quot;css&quot;&gt;
{
    border-radius:10px;
}
&lt;/syntaxhighlight&gt;Resultatet blir som følger:
[[Fil:Border-radius 10.jpg|sentrer|miniatyr|232x232px]]
Andre eksempler:
[[Fil:Ulike border radius.jpg|sentrer|miniatyr|236x236px]]
Legg spesielt merke til at når border-radius har fått en hvis størrelse så vil ikke en økning gi en merkbar effekt (border-radius på 30px og 40px er veldig like).

Når man oppgir en verdi vil alle hjørnene bli like.   Skal man oppgi dem enkeltvis bruker man følgende egenskaper:&lt;syntaxhighlight lang=&quot;css&quot; line=&quot;1&quot;&gt;
{
    border-top-left-radius:5px;
    border-top-right-radius:10px;
    border-bottom-left-radius:15px;
    border-bottom-right-radius:20px;
}
&lt;/syntaxhighlight&gt;Men for border-radius har vi også en forenklet skrivemåte:

'''Fire verdier:''' første verdien gjelder øverst til venstre, andre verdien gjelder øverst til høyre, tredje verdien gjelder nederst til høyre, og fjerde verdien gjelder nederst til venstre hjørne.

'''Tre verdier:''' første verdien gjelder øverst til venstre, andre verdien gjelder øverst til høyre og nederst til venstre, og tredje verdien gjelder nederst til høyre.

'''To verdier''': første verdien gjelder øverst til venstre og nederst til høyre, og andre verdien gjelder øverst til høyre og nederst til venstre hjørne.

'''En verdi:''' alle fire hjørnene er avrundet like.

gjør om&quot; lenkene til knapper.  For å få til dette må vi lage en klasse som heter button:&lt;syntaxhighlight lang=&quot;css&quot;&gt;
.button {
      text-decoration: none;
      color: white;
      text-align: center;
      border-style: double;
      border-radius: 10px;
      height: 24px;
      padding-top: 5px;
      background-color: blue;
    }
&lt;/syntaxhighlight&gt;  

Du lurer kanskje på hvorfor jeg har valgt disse verdiene.  Årsaken til det er rett og slett litt prøving og feiling.  Jeg skal nå forklare en og en av linjene over.  utgangspunktet vårt er som følger:
[[Fil:Start css.jpg|lenke=https://no.wikibooks.org/wiki/Fil:Start%20css.jpg|sentrer|miniatyr|188x188px]]
Så setter vi &lt;code&gt;text-decoration:none;&lt;/code&gt; Endringen blir som følger:
[[Fil:Text decoration.jpg|lenke=https://no.wikibooks.org/wiki/Fil:Text%20decoration.jpg|sentrer|miniatyr|190x190px]]  

Vi ser at det ikke lenger er en strek under lenke teksten.  Dette er en formatering som ligger inne i lenker.  Men når vi endre text-decoration på denne måten fjernes denne.  

&lt;code&gt;text-align:center;&lt;/code&gt;   
[[Fil:Sentrer tekst.jpg|sentrer|miniatyr|205x205px]]  

&lt;code&gt;border-style:double:&lt;/code&gt;
[[Fil:Border double.jpg|sentrer|miniatyr|199x199px]]

&lt;code&gt;border-radius:10px;&lt;/code&gt;

[[Fil:Border radius.jpg|sentrer|miniatyr|205x205px]]

&lt;code&gt;height:24px;&lt;/code&gt;
[[Fil:Height 24px.jpg|sentrer|miniatyr|201x201px]]

&lt;code&gt;padding-top:5px;&lt;/code&gt;
[[Fil:Padding top.jpg|sentrer|miniatyr|207x207px]]
&lt;code&gt;background-color:blue;&lt;/code&gt;
[[Fil:Background-color.jpg|sentrer|miniatyr|191x191px]]

Blå bakgrunnsfarge ser i utgangspunktet meningsløst ut.  Men ved å sette skriftfargen til  hvit så blir det bedre.  &lt;code&gt;color:white;&lt;/code&gt;
[[Fil:Color white.jpg|sentrer|miniatyr|191x191px]]
Som sagt , denne knappen er bare et forlsag fra min side. Meningen min er at du xskal forsåt at CSS gir oss mange muligheter til å manipulere ethvert element.  Men nå må vi fullføre endringene for disse to lenkene.  For å få til dette så velger du a elementet Les VG.  Det ser ut som vist under og har følgende CSS:
[[Fil:Css before button new.jpg|sentrer|miniatyr|615x615px]]

Istedenfor å lage en ny klasse så kunne vi lagt til alt i klassen .gwd-a-vvn9.  Men det er en viktig grunn til at vi ikke gjør det, og det skal jeg snart forklare Mens du har valgt a element les VG så trykker du på pluss tenget add css rule som du finner nede til høyre i CSS panelet:
[[Fil:Add CSS rule.jpg|centre|thumb|548x548px]]

Når du trykker på denne får du laget en ny klasse:
[[Fil:Addclass.jpg|sentrer|miniatyr|388x388px]]

Vi ser at GWD automatisk gir klassen navnet gwd-new-class-ljop.  Vi endrer dette til .button (NB!! HUSK . PUNKTUM først):
[[Fil:New class name.jpg|sentrer|miniatyr|378x378px]]
Så trykker du på  add og skriver inn førster linjen i klassen:
[[Fil:Text decor none new.jpg|sentrer|miniatyr|207x207px]]

Så fortsetter du med alle de andre.  Du bare trykker på ENTER for å gå til neste.  når du er ferdig bør det se slik ut:
[[Fil:Button class.jpg|sentrer|miniatyr|294x294px]]

Hvis du har gjort alt riktig skal det se slik ut:
[[Fil:One button finished.jpg|centre|thumb|477x477px]]

Jeg regner med og håper at du syns Les VG er finere enn Les Dagbladet?  Vi skal selvsagt ordne det slik at a elementet Les Dagbladet blir likt Les VG.  Da tenker du kanskje at vi må legge til en tilsvarende klasse for a elementet les Dagbladet, men det er feil. Vi skal nå sammenligne de to a elementene i Code view:

&lt;syntaxhighlight lang=&quot;html&quot; line=&quot;1&quot;&gt;
&lt;a class=&quot;gwd-a-vvn9 editable button&quot; href=&quot;http://www.vg.no&quot; target=&quot;innhold&quot; style=&quot;&quot;&gt;Les VG&lt;/a&gt;
  &lt;a class=&quot;gwd-a-ljp6 editable&quot; href=&quot;http://www.dagbladet.no&quot; target=&quot;innhold&quot; style=&quot;&quot;&gt;Les Dagbladet&lt;/a&gt;
&lt;/syntaxhighlight&gt;

Om du sammenligner disse to linjene så ser du at linje 1 har to klasser der den ene er button.  Vi legger til button i linje 2:

&lt;syntaxhighlight lang=&quot;html&quot;&gt;
 &lt;a class=&quot;gwd-a-ljp6 editable button&quot; href=&quot;http://www.dagbladet.no&quot; target=&quot;innhold&quot; style=&quot;&quot;&gt;Les Dagbladet&lt;/a&gt;
&lt;/syntaxhighlight&gt;

Endringen ser vi med en gang:

[[Fil:Button CSS begge.jpg|centre|thumb|538x538px]]

Men de to knappene burde vært på en linje.  Dette er enkelt å ordne.  Velg Select verktøyet og velg begge a elementene samtidig. (Hold nede venstre musetast og &quot;dra over&quot; begge to).   Da skal det se slik ut:

[[Fil:Begge valgt.jpg|centre|thumb|485x485px]]

Trykk deretter på align: top edge:

[[Fil:Align top edge.jpg|centre|thumb|156x156px]]

Knappene vil nå bli på en rett linje:

[[Fil:Knapper rett.jpg|centre|thumb|506x506px]]Men funksjonaliteten til knappene er ikke optimal.  Når du fører musepekeren over knappene eller trykker på dem så skjer det ingenting.  For å løse dette problemet kan vi bruke &quot;CSS selector&quot;.  Vi bruker CSS selectors for å style spesielle effekter på elementer.   For å ikke bruke for mye tid på forklaring så vil jeg gi et eksempel (du finner flere eksempler [http://www.w3schools.com/cssref/css_selectors.asp her]).  En av  CSS selector'ene er hover.  To hover er et engelsk verb og betyr å sveve.  Det betyr at når vi  &quot;svever&quot; over et element med musepekeren så kan vi på en måte si at denne CSS stilen blir aktiv.    Vi kan legge til følgende kode for alle button elementer:&lt;syntaxhighlight lang=&quot;css&quot;&gt;
 .button:hover {
      color: blue;
      background-color: cyan;
    }
&lt;/syntaxhighlight&gt;Vi kan legge til denne kode n på følgende måte.  Velg en av knappene og trykk på add CSS rule:

[[Fil:Add CSS rule.jpg|centre|thumb|548x548px]]

Når du trykker på denne får du laget en ny klasse:
[[Fil:Button hover new.jpg|sentrer|miniatyr|393x393px]]

Vi ser at GWD automatisk gir klassen navnet gwd-new-class-1e4f.  Vi endrer det  til  .button:hover (NB!! HUSK . PUNKTUM først):
[[Fil:Change to Buttonhover.jpg|sentrer|miniatyr|379x379px]]

Så legger vi til de egenskapene vi ønsker når vi &quot;svever&quot; over knappen:
[[Fil:Buttron hover changed.jpg|sentrer|miniatyr|215x215px]]

Vi har nå ordnet det sånn at når vi beveger os over knappene så vil vi få de aktuelle fargeendringene.  Du lurer kanskje på hvorfor vi får det for begge knappene når vi la til klassen bare på den ene knappen.  Forklaringen på det er at begge knappene inneholder klassen button og vil derfor påvirkes når vi legger til klassen button:hover.  Hvordan dette fungerer kan du se i videoen under:

[[Fil:Hover-effekt.webm|centre|thumb|600x600px]]Men vi har ingen effekt når vi trykker på knappen.  Vi har ingen onClick effekt i CSS (men det har vi i javascript) men vi kan oppnå det samme om vi bruker active selector'en.  For når vi trykker på en &quot;knapp&quot; så gjør vi den aktiv (active).  Vi skal nå legge til en kode som gjør bakgrunnen til knappen grå når vi trykker på den.  Vi må da legge til CSS stilen .button:active:&lt;syntaxhighlight lang=&quot;css&quot;&gt;
.button:active {
    background-color:grey;
}
&lt;/syntaxhighlight&gt;Når vi skal ordne dette så velger vi en av knappene og trykker på Add new CSS rule:

[[Fil:Add CSS rule.jpg|centre|thumb|548x548px]]
Når du trykker på denne får du laget en ny klasse:
[[Fil:Enda en ny klasse.jpg|sentrer|miniatyr|381x381px]]

Gi denne klassen navnet .button:active (NB!! HUSK . PUNKTUM først):
[[Fil:Button-active 2.jpg|sentrer|miniatyr|395x395px]]

Så legger vi inn egenskapen som vist under:
[[Fil:Background grey.jpg|sentrer|miniatyr|399x399px]]

Som du ser legger vi inn CSS stilen bare for den ene knappen.  Men siden de begge har klassen button så vil de også ha stilen button:active.  Hvordan dette fungerer ser du i videoen under:

[[Fil:Active-effekt.webm|centre|thumb|400x400px]]

== Fra nettside til nettsted ==

==== Utforming av en nettside ====
Vi har nå sett litt på hvordan man skriver html og css på '''en''' enkel nettside.  Vi skal nå utvide og gå over til å se på hvordan man lager et nettsted.  Forskjellen på et nettsted og en nettside er at et nettsted består av flere nettsider i tillegg til at den vil inneholde elementer som menyer, hode (header) og fot (footer) som nettsiden under:
Som du sikker skjønner er dette bare en måte å sette opp nettstedet sitt på.  Under har jeg gitt noen andre eksempler:

[[Fil:Nettstedoppsett 1.jpg|sentrer|miniatyr|375x375px]]

[[Fil:Nettstedoppsett 2.jpg|sentrer|miniatyr|371x371px]]
[[Fil:Nettstedoppsett 3.jpg|sentrer|miniatyr|378x378px]]

Som du ser så er et 4-5 forskjellige felter vi flytter rundt.  Det er også i praksis det vi gjør når vi lager et nettsted.  Dette kan gjøres på flere måter.  Før var det ganske vanlig å bruke div tag'er for å dele inn skjermen i flere felter. men med HTML5 så har man fått flere nye semantiske tag'er, og da vil jeg anbefale å bruke dem. Begrepet semantisk web må forklares.  Semantisk vil si at datamaskinene kan tolke innholdet.  I HTML5 har man fått tagger som &lt;header&gt;, &lt;nav&gt; og &lt;footer&gt;.  Med slike navn kan datamaskinen vite hva det er snakk om.  

=== Vi lager en nettside med semantiske elementer ===

==== Vi lager et header element ====
Vi skal nå lage et nettsted som ser slik ut:


Som du kanskje skjønner har vi på dette nettstedet en &lt;header&gt; med to bilder og en bilde karusell i midten (en egen tag som er laget spesiel for Google Web Designer (&lt;gwd-carouselgallery&gt;).  Så kommer en &lt;nav&gt; tag (en meny), deretter en &lt;iframe&gt; og tilslutt en &lt;footer&gt; tag.  HVer av disse tag'ene har tag'er &quot;inni seg.  For &lt;header&gt;  tag'en er det to &lt;img&gt;tag'er og en &lt;gwd-carouselgallery).  Detter ser slik ut som koding:&lt;syntaxhighlight lang=&quot;html&quot; line=&quot;1&quot;&gt;
&lt;header class=&quot;gwd-header-1kb8&quot;&gt;
    &lt;img is=&quot;gwd-image&quot; source=&quot;assets/bilder/ibiza.jpg&quot; id=&quot;gwd-image_1&quot; class=&quot;gwd-img-1vkq&quot;&gt;
    &lt;gwd-carouselgallery id=&quot;gwd-carouselgallery_1&quot; scaling=&quot;stretch&quot; class=&quot;gwd-carouselgallery-fip2&quot; images=&quot;assets/pictures/uttern.jpg&quot;&gt;&lt;/gwd-carouselgallery&gt;
    &lt;img is=&quot;gwd-image&quot; source=&quot;assets/bilder/nidelv.jpg&quot; id=&quot;gwd-image_2&quot; class=&quot;gwd-img-1fcy&quot;&gt;
&lt;/header&gt;
&lt;/syntaxhighlight&gt;Vi skal nå vise hvordan man ordner dette. Start et nytt HTML prosjekt:
[[Fil:Create new.jpg|sentrer|miniatyr|600x600px]]

Når vi trykekr på OK kommer vi inn i et blankt GWD prosjekt:

[[Fil:Start with page.jpg|sentrer|miniatyr|700x700px]]

Som du sikkert skjønner er dette vinduet i minste laget.  Vi kan endre bredde og høyde ved å trykke på verktøyet Viewport resize tool:
[[Fil:Viewport resize tool.jpg|sentrer|miniatyr]]

Når du har valgt dette verktøyet kan du angi brede (Width) og høyde (Height) i menyen øverst.  Vi velger bredde lik 1915px og høye lik 1400px:

[[Fil:Sett hoyde bredde.jpg|sentrer|miniatyr|320x320px]]

Det er mulig at 1915px blir i bredeste laget på din PC.  Her får du prøve deg frem (bruk Preview for å se hvordan det blir).  Nå er vi klare til å sette inn &lt;header&gt; tag'en.  Velg Tag,  Vinduet vi har laget nå er  gankse stort.  Bruk skyve-kontrollene til å finne øvre venstre hjørne:

[[Fil:Skyve_kontroll.jpg|sentrer|miniatyr|409x409px]]

Nå velger du Tag tool:
[[Fil:Tag tool.jpg|sentrer|miniatyr|129x129px]]
Så velger du Custom element:

[[Fil:Custom element.jpg|sentrer|miniatyr|276x276px]]
I vinduet som kommer frem skriver du header og velger den tag'en:

[[Fil:Velg_header.jpg|sentrer|miniatyr|189x189px]]Vi setter så inn en &lt;header&gt; tag på scenen:

[[Fil:Sett_inn_header.jpg|sentrer|miniatyr|556x556px]]

Legg merke til at jeg bare har valgt å lage en liten header her.  Vinudet på 1915 piksler er uansett så stor at jeg bli nødt til å skrive inn verdiene manuelt i property vinduet.  Bruk følgende verdier:

[[Fil:Header_plassert.jpg|sentrer|miniatyr|305x305px]]Nå skal vi sette inn noen bilder av de båt-merkene vi har valgt (du kan velge noen andre merker enn det jeg har valgt).  For at dette skal fungere optimalt i GWD så er det lurt å bruke Assets biblioteket:

[[Fil:Assets_panel.jpg|sentrer|miniatyr|651x651px]]

Nederst ser du tre knapper det er lag mappe, velg fil og slett fil.  Vi må gi en liten forklaring.  Når du laster opp en fil så vil den automatisk bli lagt i mappen &lt;webområde&gt;/assets.  Men det er ikke lrut å ha alle dokumenten i en og samme mappe.  Vi trykekrder for på knappen ny mappe:[[Fil:Add_folder.jpg|sentrer|miniatyr|419x419px]]

Vi trykker på denne og skriver inn bilder som navn på den nye mappen:[[Fil:Bile_folder_laget.jpg|sentrer|miniatyr|318x318px]]

Vi trykker på mappen slik at den er aktiv (trekanten vil da peke med pilen nedover):

[[Fil:Mapper.jpg|sentrer|miniatyr|390x390px]]

Når mappen er åpen trykker du på legg til ressurs (asset):

[[Fil:Legg_til_ressurs.jpg|sentrer|miniatyr|104x104px]]

Jeg velger alle og tryker på åpne.   Filene blir da overført til bilder mappen:[[Fil:Filer_i_mappe.jpg|sentrer|miniatyr|280x280px]]

Nå er vi klare til å bruke bildene på siden vår.  Om vi velger ett av bildene vil vi få en forhåndsvisning over:

Nå skal vi sette et bilde inn i header tag'en.  For at vi skal få til det er det viktig at vi først dobbeltklikker på header elementet slik at det blir rødt:

[[Fil:Header red.jpg|sentrer|miniatyr|453x453px]]

Mens vi har valgt dette objektet  Så velger vi ett av bildene vi har lastet opp og &quot;drar&quot; det inn i header elementet.  Nå skal det se slik ut:


Her er det en del momenter vi må være klar over:
# Elementet som har rød ramme er låst.  Dette kan ikke endres når det er rødt.  Alle elementer som settes inn blir &quot;inne&quot; i dette elementet.
# Det elementet som er valgt har en blå ramme rundt seg.  Alle redigeringer som gjøres angår dette elementet.
# Uansett hvor jeg hadde plassert bildet så hadde det vært &quot;inne&quot; i header elementet.
Det siste trenger en forklaring.  Dobbeltklikk et tilfeldig sted på scenen (ikke i et av elementene) og legg til et nytt bilde:


Nå skal du trykke på header element slik at det blir aktivt.  Det får da en blå ramme rundt seg:


Nå kan du flytte header elementet litt til høyre.  Da vil du se at bildet som er inne i header tag'en (Bildet dfert det står IBIZA øverst til høyre) vil flytte seg mens det andre bildet blir stående der det er:


Forskjellen komerm tydligst frem i kodevinduet:

&lt;syntaxhighlight lang=&quot;html5&quot; line=&quot;1&quot;&gt;
 &lt;header class=&quot;gwd-header-hx67&quot;&gt;
    &lt;img is=&quot;gwd-image&quot; source=&quot;assets/bilder/ibiza.jpg&quot; id=&quot;gwd-image_1&quot; class=&quot;gwd-img-h2wi&quot;&gt;
&lt;/header&gt;
&lt;img is=&quot;gwd-image&quot; source=&quot;assets/bilder/nidelv.jpg&quot; id=&quot;gwd-image_2&quot; class=&quot;gwd-img-dz1c&quot;&gt;
&lt;/syntaxhighlight&gt;

Vi ser at bildet som er &quot;en del av&quot; header tag'en står innenfor &lt;header&gt; og &lt;/header&gt; tag'ene (innenfor start og slutt tag'en til header tag'en).  Dette var ment som et eksempel for å vise hva det vil si å plassere et element inni et annet.  Slett det siste bildet du la til og dobbeltklikk på header elementet slik at det får en rød ramme rundt seg:


Sett så inn et nytt bilde i header elementet helt til høyre som vist under:


Vi skal nå sette inn en bildekarusell mellom disse to bildene:


Bildekarusellen finner du under component Carousel gallery:

[[Fil:Bilde karusell.jpg|sentrer|miniatyr|355x355px]]Sør for at det er en rød ramme rundt header elementet og &quot;dra&quot; et karusell galleri inn i header elementet:


Vi ser at størrelse på karusellen er i minste laget.  Vi gjør den litt større ved å velge Transform tool: 

[[Fil:Transform Tool.jpg|sentrer|miniatyr|356x356px]]

Når vi velger dette verktøyet så vil karusellen få punkter rundt seg som gjør at vi ka endre fasongen:

[[Fil:Galleri transform.jpg|sentrer|miniatyr|356x356px]]

Vi endrer størrelsen slik at det blir likt de to bildene.  Så plasserer vi det slik at det blir i midten:


Nå gjenstår det å sette inn bilder i galleriet.  Dette gjør vi i egenskapspanelet:

[[Fil:Velg galleri bilder.jpg|sentrer|miniatyr|334x334px]]

Vi trykker på denne og får da opp følgende vindu:

[[Fil:Gallery Images.jpg|sentrer|miniatyr|908x908px]]

Som du ser er det flere måter man kan velge bilder på her.  Jeg trykker på Browse your computer og velger mine bilder:


Etter at bildene er valgt vil de vises i en liste:

[[Fil:Bilde liste.jpg|sentrer|miniatyr|790x790px]]

Legg merke til at bildene legges i assets mappen som standard og at det er vanskelig å endre på dette.  Vi kan også bytte rekefølgen på bildene.  I og med at dette er en karusell så betyr det at biden vil skfite og at man kan &quot;swipe&quot; de med musen. Vi  går tilake i egenskaps-menyen og legger inn følgende endringer:

[[Fil:Endringer egenskaper galleri.jpg|sentrer|miniatyr|293x293px]]

Så må vi gå litt lenger nedi egenskap-spanelet til vi finner scaling.  Her velge vi stretch image to fit.  Ved å velge dette alternativet vil alle bildene se like store ut:

[[Fil:Stretch image to fit.jpg|sentrer|miniatyr|280x280px]]

Header elementet ser nå slik ut:


Vi kan nå teste bildegalleriet (Du kan teste den på din maskin ved å trykke på Preview eller trykke på videoen under):


==== Vi lager en navigasjonsmeny ====
Vi har nå laget et header element som vil fungere som et banner.  Det neste vi skal gjøre er å lage en navigasjonsmeny som består av elementene Hjem, Windy boats, IBIZIA og uttern:

[[Fil:Menyer.jpg|sentrer|miniatyr]]
For at siden vår skal være semantisk setter vi først inn et nav element.  Velg Tag verktøyet, custom element og skriv inn nav:

[[Fil:Velg nav.jpg|sentrer|miniatyr|253x253px]]

Vi setter inn et nav element like under banneret:

[[Fil:Sett inn nav.jpg|sentrer|miniatyr|466x466px]]

Nå trenger vi fire a element som skal linke til fire ulike nettsider.  Problemet vårt er at sidene som det skal linkes til ikke eksisterer, vi vet ikke hvor de er, og vi vet ikke hva de heter. jaha, tenker du.  Lage en link til noe som ikke eksisterer....  Om jeg skal gi noen forklaring nå så må det være å stille deg det klassiske spørsmålet: Hva kom først, høna eller egget?  Ikke godt å svare på det heller nei.  Så dermed velger jeg å starte med a  elementene.  Vi dobbeltklikker på nav elementet slik at det blir rødt:

[[Fil:Nav red.jpg|sentrer|miniatyr|475x475px]]

Vi  velger tag verktøyet, Custom element og a.  Så setter vi inn et a element inne i nav elementet:

[[Fil:1a satt inn.jpg|sentrer|miniatyr|485x485px]]
Vi velger tekstverktøyet og trykker inn i a element. Da får vi muligheten til å skrive inn en tekst. Vi skriver Hjem:
[[Fil:Hjem tag.jpg|sentrer|miniatyr|161x161px]]  

Legg merke til at jeg har justert størrelsen og har plassert elementet sentrert etter bredden (på øyemål).  en når vi nå skal sette inn et nyt a element (for Windy boats) så m¨å vi være litt mer nøyaktig.  Det nye a elementet må ha samme høyde som det første og top (avstanden fra toppen av nav elementet og ned til a elementet) må være det samme.  I tillegg ønske vi dette a elementet 10 piksler til høyre for det først.  Vi velger nå a elementet og går til CSS panelet for å se på egenskapene til det første a elementet:    

  [[Fil:CSS a element.jpg|sentrer|miniatyr|390x390px]]
Vi velger tag verktøyet, a element og setter inn et nyt a element til høyre for det første:  

  [[Fil:Nytt a element.jpg|sentrer|miniatyr|301x301px]]  

Vi velger tekstverktøyet og skriver in Windy Boats:  

  [[Fil:Windy on inserted.jpg|sentrer|miniatyr|265x265px]]  

Jeg har satt inn også dette elementet etter beste evne på øyemål.  Når jeg sammenligner med a elementet Hjem så er høyde, og top korrekt.  Altså er det left som må finjusteres.  Left for Hjem er 9 piksler,  bredden er 39 piksler.  Skal vi få en avstand på 10 piksler så må left for Windy Boats settes lik 9piksler + 39piksler +10piksler =58piksler.  Hos meg var verdien 68 piksler så jeg endrer en til 58 piksler.  Nå er det slik ut:  

  [[Fil:To plassert OK.jpg|sentrer|miniatyr|234x234px]]Vi er klare til å sette inn et nytt a element for IBIZA.  Velg tag tool Custom element og velg så a:

[[Fil:Tag tool a.jpg|sentrer|miniatyr|352x352px]]

Vi tegner inn et a element til høyre for Windy Boats:
[[Fil:3dje a element.jpg|sentrer|miniatyr|472x472px]]

Vi velger tekstverktøyet og skriver inn IBIZA:

[[Fil:IBIZA text.jpg|sentrer|miniatyr|471x471px]]VI må så plassere elementet helt på rett plass.  Det skal stå 10 piksler til høyre for Windy Boats (det betyr at left=157) , ha en høyde 22 piksler og top=9 piksler. All stylingen (CSS) for IBIZA elementet blir som følger:
[[Fil:CSS IBIZA.jpg|sentrer|miniatyr|268x268px]]

==== Treningsoppgave i utforming av et nettsted ====
Det siste båt merket vi skal ha med på nettsiden vår er Uttern.  Plasser dette 10 piksler til venstre for IBIZA som vist under:
[[Fil:Navbar ferdig.jpg|sentrer|miniatyr|382x382px]]
Bruk CSS og endre a elementene i menyen slik at de blir fine knapper.

==== Hovedinnholdet på nettstedet vårt - vi innfører en Iframe ====
Planen for nettstedet vårt er at når vi trykker på et av elementene i navigasjons-menyen så skal vi få opp en side for denne slik vi gjorde for avisene VG og Dagbladet.  Vi skla også denne gangen bruke et iframe element.  Velg tag verkteøyet, Custom element og skriv inn iframe:
[[Fil:Velg iframe.jpg|sentrer|miniatyr|324x324px]]

Vi setter inn et iframe element under navigasjons-menyen som vist under:
[[Fil:Sett Inn Iframe.jpg|sentrer|miniatyr|591x591px]]Nå er iframe'en på plass, men vi må endre størrelse og fjerne rammen (eller endre style).  Gå til egenskapsvinduet og velge style under border som vist under:
[[Fil:Iframe Style.jpg|sentrer|miniatyr|375x375px]]

Vi setter style til none.  Så må vi endre bredde og høyde.  Jeg anbefaler å sette bredd lik bredden på header elementet som er 1200 piksler.  Høyden vil jeg sette lik høyden til et A4 ark som 29,7cm høyt.  Hvor mange piksler tilsvarer det? 1cm er ca. 38 piksler.  Høyden blir dermed 1129 piksler.  Vi endrer dette i egenskaps panelet til iframe elementet:

[[Fil:Endre Iframe.jpg|sentrer|miniatyr|374x374px]]

Tilslutt må vi gi iframe elementet et navn. Åpne kode vinduet og finn frem til iframe elementet:

&lt;syntaxhighlight lang=&quot;html&quot;&gt;
&lt;iframe class=&quot;gwd-iframe-1diz&quot; style=&quot;&quot;&gt;&lt;/iframe&gt;
&lt;/syntaxhighlight&gt;Endre dette til:&lt;syntaxhighlight lang=&quot;html&quot;&gt;
&lt;iframe class=&quot;gwd-iframe-1diz&quot; name=&quot;innhold&quot;&gt;&lt;/iframe&gt;
&lt;/syntaxhighlight&gt;'''Kommentar:''' Legg merke til at jeg fjernet egenskapen style. Dette fordi den var tom (det stod ingenting inne i &quot; &quot; tegnene).  Etter dette lagrer vi dokumentet. 

==== Vi lager et footer element ====
Når et firma lage en nettside er det idag vanlig at man på slutten har generell informasjon om bedriften.  Dette gjøres ved å legge til et footer element.  Vleg tag verktøyet, velg custom og skriv inn footer:
[[Fil:Velg footer.jpg|sentrer|miniatyr|400x400px]]

Gå til slutten av iframe elementet og &quot;dra ut&quot; et footer element:
[[Fil:Footer utenfor.jpg|sentrer|miniatyr|500x500px]]
Som du ser har jeg vært litt uheldig og kommet på utsiden av &quot;arket&quot;.  Dette ordner vi ved å gjøre det større.  Velg viewport resize tool som er det nederste verktøyet:
[[Fil:Velg viewport resize tool.jpg|sentrer|miniatyr|200x200px]]

Da vil det komme opp et hvitt strek i rammen:
[[Fil:Hvitt-Strek.jpg|sentrer|miniatyr|354x354px]]

Før musepekeren over dette feltet.  Musepekeren vi da bli svart.  trykk ned venstre musetast og før musen nedover slik at &quot;arket&quot; dekker hele footer elementet:
[[Fil:Viewport utvidet.jpg|sentrer|miniatyr|330x330px]]
Nå kan du dobbeltklikke på footer elementet slik at det blir valgt (får en rød ramme rundt seg):
[[Fil:Footer valgt red.jpg|sentrer|miniatyr|331x331px]]

Nå velger du text tool og &quot;drar&quot; ut et tekstfelt i footer elementet:

[[Fil:Textflet i footer.jpg|sentrer|miniatyr|379x379px]]

Velg så font lik Arial og farge lik blå og skriv inn følgende tekst:
[[Fil:Tekst i footer.jpg|sentrer|miniatyr|402x402px]]

Her kan du selvsagt legge til mer om du ønsker, og eventuelt lage en slags meny som kan endre innholdet i iframe elementet vår.  Eller du kan gjøre footer elementet litt større og legge inn en liten iframe i footer elmentet..  Valgene er mange. Vi er nå ferdige med hovedstrukturen på nettsiden vår.  Husk å lagre!!

==== Vi tilordner innholdet til nettstedet vår ====
Nettsiden vi nå har jobbet med kan sees på som selve skjelettet til nettstedet vårt.  Nå skal dette fylles med innhold og til det skal vi som du sikkert har skjønt benytte det tomme iframe elementet.  Det er enkelt å si at nå bare lager vi de sidene vi mangler og så er alt OK.  problemet vi da får er å fullføre lenkene, eller rettere sagt tilordne lenkene, lage en korrekt href.  Når vi skulle &quot;sette inn&quot; VG i iframe elementet så skrev vi: &lt;syntaxhighlight lang=&quot;html&quot;&gt;
&lt;a class=&quot;gwd-a-1u7h&quot; href=&quot;http://www.vg.no&quot; target=&quot;innhold&quot;&gt;Les VG&lt;/a&gt;
&lt;/syntaxhighlight&gt;Men hva skal vi skrive for en side vi har lagret på PC'en vår? La oss  starte med å lage en side.  Velg new  at det skal være en HTML side og gi den navnet hjem.  Husk å stå i mappen til hovedokumentet vi har jobbet med en stund, for meg er det menyer_html: 
[[Fil:New html.jpg|sentrer|miniatyr|751x751px]]
Trykk OK og du er klar til å lage en nettside som heter hjem.  Så er det viktig å være klar over hva som skjer i bakgrunnen.  GWD vil lage en mappe som heter hjem hvor den lagrer nødvendige filer i tillegg til at den lager en fil som heter  hjem.html. Det er denne filen vi jobber md når vi lager nettsiden vår.  Når vi velger å forhåndsvise nettsiden vår så lager den en mappe under hjem som heter gwd_preview_menyer_html hvor den lage en fil som heter idnex.html i tillegg ti lat alle nødvendige filer for å vise siden kopieres hit. Vi skal nå lage en enkel hjem side. Sett inn en tekst hvor det står Dette er hjemmesiden og sett inn et bilde av en båt: 
 

Jeg er klar over at dette er en VELDIG kjedelig hjemmeside.  Men akkurat nå har vi fokus på at lenkene skal bli riktige og da er ikke innholdet så nøye.  Så når vi nå legger til flere og flere sider så vil GWD bygge opp en mappestruktur for oss: 
 [[Fil:Mappe struktur.jpg|sentrer|miniatyr|585x585px]]

Så over til lenken for siden hjem.  Den kan vi ordne som absolutt referanse eller relativ referanse.

'''Absolutt:'''&lt;syntaxhighlight lang=&quot;html&quot;&gt;
&lt;a class=&quot;gwd-a-2l1u&quot; href=&quot;C:/Users/username/Documents/menyer_html/hjem/hjem.html&quot; style&quot;&quot; target=&quot;innhold&quot;&gt;Hjem&lt;/a&gt;
&lt;/syntaxhighlight&gt;

'''Relativ:'''&lt;syntaxhighlight lang=&quot;html&quot;&gt;
&lt;a class=&quot;gwd-a-2l1u&quot; href=&quot;../hjem/hjem.html&quot; style&quot;&quot; target=&quot;innhold&quot;&gt;Hjem&lt;/a&gt;
&lt;/syntaxhighlight&gt;Her trengs det litt forklaring.  Den øverste burde være grei. Her oppgir jeg hele banen til filen hjem.html. NB! Legg spesielt merke til at når vi skriver filbaner i html så bruker vi alltid / og ikke \ som vi gjør i windows.  Den andre er derimot litt mer uklar? Vi starter med å se på mappestrukturen over.  mappen gwd_previed_menyer_html har jeg merket med en rød sirkel.  Når vi forhåndsviser menyer_html vises filen index.html i denen mappen.  Vi ønsker å vise filen hjem.html, men den ligger i mappen hjem.  For å få til det må bruke noe som ligner på gamle DOS triks!  Jeg regner med at de fleste av dere ikke har prøvd DOS (ihvertfall ikke mye).  Men når man skulle gå en mappe opp så skrev man  cd..  CD betyr change directory.  I dag ville vi sagt bytt mappe.  Altså bruker man .. for å gå et nivå tilbake og / for å gå et nivå nedover.  Om vi skal gå fra gwd_preview_menyer_html så må vi først gå opp til menyer_html (derav ..) og så må vi gå et nivå ned til mappen hjem.  &gt;Tilsvarende blirdet for mappen IBIZA: ../IBIZA. Så kan man stille seg spørsmålet: hvilken metode er best?  Fordelen med å velge en relativ metode er at om vi ønsker å flytte nettstedet vårt  til en server (ute på nettet&quot;). Så flytter vi bare mappen menyer_html med alle undermapper og så kan man bruke samme strukturen.    Er man konsekvent så slipper man å endre noe.  Siden det blir mindre kode så vil sidene lastes raskere.  Med absolutte lenker må alt oppdateres.  men absolutt referanser har også sine fordeler:
# Er bedre ved håndtering av kanoniseringsproblemer. 
# Er tryggere når vi snakker om kapring av nettstedet ditt (hijacking).
# Er tryggere når du bytter til en ny CMS (CMS=Content Managment System, f.eks. WordPress).
# Vil spare deg i de tilfeller når innholdet er stjålet og tyven ikke tar seg tid til å endre de interne referansene.
# Er et bedre valg hvis innholdet distribueres via e-post (du vil at leserne til å klikke på interne lenker og faktisk komme til siden, ikke sant?).
# Kan være lettere for søkemotorer å følge siden de omgjør alle relative nettadresser til absolutte før de følger dem.
Kort sagt, skal du lage et nettsted i undervisningsøyemed, og ikke har planer om å &quot;legge det ut&quot; så kan du bruke relative lenker.  Skal du derimot legge det ut så er det best å bruke absolutte lenker både med tanke på sikkerhet og med tanke på å bli sett av søkemotorer.  Om vi nå tester nettsiden så vil hjem siden dukke opp når vi trykker på hjem lenken.  men egentlig burde vi ordne det slik at den kom opp når vi åpnet siden.  Det ordner vi ved å sette inn lenken til hjem siden i iframe elementet som vist under:    

&lt;syntaxhighlight lang=&quot;html&quot;&gt;
&lt;iframe class=&quot;gwd-iframe-1diz&quot; name=&quot;innhold&quot; src=&quot;C:/Users/svenar/Documents/menyer_html/hjem/hjem.html&quot;&gt;&lt;/iframe&gt;
&lt;/syntaxhighlight&gt;Legg merke til at jeg her bruker absolutt referanse.  Det viser seg nemlig at man må gjøre det i GWD, ellers vil ikke Hjem lenken fungere.  I tillegg må vi legge inn følgende setning øverst i head element et til filen hjem.html:  &lt;syntaxhighlight lang=&quot;html&quot; line=&quot;1&quot; highlight=&quot;4&quot;&gt;
&lt;!DOCTYPE html&gt;
&lt;html&gt;
&lt;head&gt;
  &lt;base href=&quot;C:/Users/svenar/Documents/menyer_html/hjem&quot;&gt;
  &lt;meta charset=&quot;utf-8&quot;&gt;
  &lt;title&gt;undefined&lt;/title&gt;
  &lt;meta name=&quot;generator&quot; content=&quot;Google Web Designer 1.6.0.0429&quot;&gt;
  ...
  ...
&lt;/head&gt;
&lt;/syntaxhighlight&gt;'''Forklaring:''' Når vi åpner menyer_html filen vil referansepunktet være mappen gwd_preview_menyer_html.  Men filen hjem.html har bildefilene sine i mappen assets under mappen hjem (hejm/assets).  Vi må derfor endre referansen til dette (til det som er angitt i href over).  Vær klar over at dette bare gjelder for hjem linken siden den referer til samme side som den opprinnelige linken i iframe elementet???.   

=== Treningsoppgave fra nettside til nettsted ===
Vi skal nå gjøre ferdig nettstedet vi har påbegynt.  Det første vi nå gjøre er å fullføre siden hjem.html.  Vi tenker oss at du kan legge til noe tekst slik at det blir som gitt i bildet under:


Men før jeg slipper deg løs så ønsker jeg å si noe om hvordan man skriver tekst i GWD. Når vi velger tekstverktøyet så får vi følgende meny øverst:
[[Fil:Velg tekst element.jpg|sentrer|miniatyr|1181x1181px]]

Før vi begynner å skrive må vi velge tekst element.  Trykk på nedtreksmenyen (den hvite trekanten) og då får op en liste over tilgjengelige tekst element:
[[Fil:Tekst element.jpg|sentrer|miniatyr|362x362px]]
Her er det viktig å skille mellom block (blokk) og inline (som beyr inne i en tekst).  Det betyr at når vi starter med å sette inn en tekst så skal vi først velge en av blokk elementene.  Vi kan senere  byte blokk element, men det vil påvirke alt som allerede er skrevet i elementet.  Men vi kan endre inline når som helst inne i elementet som er valgt.  Vær også klar over at man ikke kan slå av et inline tekst element.  Dette problemet løses at vi før vi slår det på trykekr spacebar (melomromsasten) og så går et steg tilbake (piltast til venstre) og så slår på inline elementet.  Da kan vi gå ut av inline elementet ved å trykke på høyre piltast. Vi starter nå med å fjerne p elementet der det står &quot;Dette er en hjemmeside&quot;.   I tillegg flytter vi bildet av båten slik at det blir sentrert.  Så velger vi tekstelemnet h1 og skriver inn teksten &quot;Velkommen til en presentasjon av våre supre båter&quot;. Husk å velge blå skriftfarge først.  Om du har gjort alt riktig skal det se slik ut:

Vi skal nå legge inn resten av teksten.  Dette er normal tekst.  men siden en slik tekst inneholder mange ulike inline tekstformater så er det smartest å først legge inn et semantisk element (f.eks. article) og så legge et normaltekst element inn i dette.  Men først må vi ha mer plass.  Velg viewport reszie tool: 
[[Fil:Velg viewport resize tool.jpg|sentrer|miniatyr|200x200px]]

Oppe til venstre endrer vi nå høyden (height) til 900 piksler:
[[Fil:Endre height.jpg|sentrer|miniatyr|291x291px]]
Så flytter vi bildet av båten lenger ned på siden:
[[Fil:Flytt bilde.jpg|sentrer|ramme|644x644px]]

Velg Tag tool/Custom element  verktøyet og elementtypen article:
[[Fil:Select article element.jpg|sentrer|miniatyr|381x381px]]

Dra så ut et stort article element mellom headingen (H1) og bildet:
[[Fil:Article inserted.jpg|sentrer|miniatyr|689x689px]]
Så går du til CSS panelet for article elementet. Det ser slik ut:
[[Fil:Article CSS.jpg|sentrer|miniatyr|242x242px]]
Så legger du til følgende egenskaper for farge (blå) ogskrift-type (Arial):
[[Fil:Add font And color.jpg|sentrer|miniatyr|287x287px]]
Nå velger du select tool (øverst) og dobbeltklikker du på article elementet slik at det blir rødt:
[[Fil:Article rod.jpg|sentrer|miniatyr|702x702px]]
Så velger du text tool og normal text (p element):
[[Fil:Select normal text.jpg|sentrer|miniatyr|389x389px]]
Dra ut et p element inne i article elementet:
[[Fil:P in article.jpg|sentrer|miniatyr|954x954px]]
Så velger du blå farge på skriften: 
[[Fil:Blå skrift.jpg|sentrer|miniatyr|385x385px]]

Så foreslår jeg Arial som skrifttype og skifter til det. Nå kan du skrive den første teksten:
[[Fil:Forste linje med tekst.jpg|sentrer|miniatyr|1216x1216px]]

Nå skal vi ha en punktmerket liste.  men hvis vi velger den så får vi ikke &quot;gått ut&quot;av den.  Gjør derfor følgende: Trykk to gagne på ENTER.  Deretter trykkerr du på bil opp.  Så velger du punktmerket liste i menyen øverst:
[[Fil:Punktmerket.jpg|sentrer|miniatyr|585x585px]]

Vi trykker på denne og setter inn tre punkter for de tre båtmerkene ibiza, Windy Boats og Uttern:
[[Fil:Punktmerket liste ferdig.jpg|sentrer|miniatyr|359x359px]]
Vi trykker så på pil nedover (IKKE ENTER) og skriver inn den siste setningen.  Da skal alt se så fint ut:


Men om vi nå velger preview så skjønner vi at noe er feil:
[[Fil:Liste feil.jpg|sentrer|miniatyr|399x399px]]

Vi ser at den punktnummererte listen kommer for tett opp i teksten over.  Her er det GWD som ikke helt klarer å henge med.  Og problemet er at den generer feil kode. Koden ser slik ut:

&lt;syntaxhighlight lang=&quot;html&quot;&gt;
  &lt;p class=&quot;gwd-p-11ax&quot;&gt;Sommeren nærmer seg raskt og vi har gleden av å presentere årets supre modeller. &amp;nbsp;Vi har som før valgt &amp;nbsp;å satse &amp;nbsp;på båter fra:&lt;br&gt;
      
    &lt;/p&gt;
&lt;/syntaxhighlight&gt;For at dette skal bli riktig må elementet &lt;nowiki&gt;&lt;br&gt;&lt;/nowiki&gt; tilslutt bytte plass med &lt;nowiki&gt;&lt;/p&gt;&lt;/nowiki&gt; på neste linje.  endre dette til følgende:&lt;syntaxhighlight lang=&quot;html&quot;&gt;
  &lt;p class=&quot;gwd-p-11ax&quot;&gt;Sommeren nærmer seg raskt og vi har gleden av å presentere årets supre modeller. &amp;nbsp;Vi har som før valgt &amp;nbsp;å satse &amp;nbsp;på båter fra:&lt;/p&gt;
      
    &lt;br&gt;
&lt;/syntaxhighlight&gt;Nå ser dette perfekt ut (ihvertfall med hensyn til tekst):


Men  lenger oppe har du sikkert lagt merke til at jeg har brukt svart bakgrunn. Grunnen til at jeg ikke har brukt det underveis er at når et element ikke er valgt så har det en svart stiplet linje rundt seg. Det betyr at det er vanskelig å velge elementene når bakgrunnen er svart. Men nå er det ikek noe problem. Vi endrer denne til svart (du vet vel hvordan?) og da ser det slik ut:
Nå kan du fullføre siden for båtmerkene Ibiza, Windy Boats og Uttern.

=== prosjektoppgave lag ditt eget nettsted ===
Utfra dine interesser skal du lage et nettsted med en meny som lenker til flere sider.  Tenk på utforming, fargevalg og riktig bruk av bilder.  Bruk også semantiske elementer på siden.

== Responsivt design ==

==== Hva menes med responsivt design? ====
Om vi går noen år tilbake i tid (tidlig på 90-tallet) foregikk all visning av nettsider på datamaskiner med store skjermer.  Dette er kanskje litt misvisende, for den gangen var en skjerm vanligvis på ca. 14 tommer, de som hadde god økonomi hadde da en 17 tommers skjerm.   I dag blir fort skjermstørrelsen ofte over 24 tommer. MEN: det som er nytt idag er smart telefoner, og de er nede i 4-5 tommer.  Altså en tredjedel av det som var vanlig på 90-tallet.  Responsivt design omhandler det å gjøre et nettsted tilgjengelig for alle plattformer, alt fra mobiltelefon til nettbrett og pc skjermer.  Dette har med nettstedets utforming å gjøre så det burde ikke overraske deg at dette har med CSS stilarket å gjøre.  Men først vil jeg litt rundt problemet. For i utgangspunktet er det faktisk et problem.

Det er ikke vanskelig å skjønne hvorfor dette ikke vil fungere. Alle elementene på nettsiden har en bestemt størrelse, og når skjermen har en størrelse som er mindre enn denne så vil vi ikke kunne se elementene på siden.   Skal vi få vise bildene og teksten når skjermbredden blir mindre så må vi gjøre elementene mindre og/eller flytte på dem etterhvert som skjermen blir mindre.

==== Vi gjør nettsiden vår responsiv - bredden settes til prosent ====
Dette kan i utgangspunktet høres vanskelig ut men det er det faktisk ikke.   Dette ordner vi ved å gjøre bredden om til prosent istedenfor piksler.      Men siden bilden står inne i et header element så må vi først gjøre bredden til denn om til prosent.  Velg header elementet og ender bredde til prosent ved å trykke på px ved siden av bredden.  Da velger du % i nedtrekksmenyen som kommer frem:
[[Fil:Velg prosent header.jpg|sentrer|miniatyr|169x169px]]

Når vi har endret skala så får vi en ny verdi:
[[Fil:Ny verdi i prosent.jpg|sentrer|miniatyr|157x157px]]
'''Forklaring:''' Den totale bredden er på 1343 piksler. Header elementet er på 940 piksler.  Vi får:

&lt;math&gt;\frac{940\cdot100\%}{1343}=70\%&lt;/math&gt;  

Det er kjekt at GWD gjør disse beregningen for oss.  Tilsvarende endringer må vi gjøre for bildene.  Vi starter med å se på CSS koden for bildet av båten Ibiza:&lt;syntaxhighlight lang=&quot;css&quot; line=&quot;1&quot;&gt;
 .gwd-img-v194 {
      position: absolute;
      top: 5px;
      left: 0px;
      width: 238px;
      height: 158px;
    }
&lt;/syntaxhighlight&gt;Vi ser at bredden er 238 piksler og høyden er 158piksler.  Vi skal først endre enheten på bredden fra piksler til prosent (%).  Dette må vi gjøre i egenskapspanelet.  Finn width og trykk på px.  Da får du opp en nedtrekksmeny og i den velger du prosent:
[[Fil:Velg prosent.jpg|sentrer|miniatyr|165x165px]]

Etter at du har gjort dette ser du at verdien endrer seg:
[[Fil:Verdi 25%.jpg|sentrer|miniatyr|169x169px]]
Det vil si at 238 piksler er 25% av den totale bredden til header elementet (siden den er på 940 så er korrekt verdi 25,33%, men den blir avrundet til nærmeste hele tall.  I CSS panelet står det 25,33%).  Så er det en ting som er viktig å tenke på, og det er at bildekarusellen og de to bildene tilsammen må være 100%.  De skal hele tiden dekke hele bredden av header elementet.  jeg har valgt 25% på bilden 50% på bildekarusellen.  Dette fordi bildekarusellens størrelse er større enn bildene.  Derfor må jeg opp i størrelse for at bildene i bildekarusellen skal bli like store som bildene på sidene.  Vi velger nå bildekarusellen og endrer bredden til 50%:
[[Fil:Bildekarusell 50%.jpg|sentrer|miniatyr|176x176px]]
Så endrer vi bredden til det siste bildet (lengst til høyre ) til 25%:
[[Fil:25PROSENT.jpg|sentrer|rammeløs|169x169px]]
Så må vi også gjøre en enkel endring på høyden.  Denne setter vi lik auto.  Det som da vil skje er at etterhvert som bredden på bildene endrer seg så vil høyden endre seg automatisk slik at bildet beholder sin naturlig fasong.  Dette er illustrert i videoen under:
For å sette height til auto må vi gå til CSS panelet for bildene.  Dobbeltklikk på header elementet slik at det får en rød ramme rundt seg.  Velg så bildet Ibiza lengst til venstre (slik at det blir en blå ramme rundt bildet). Gå så til CSS panelet.  For øyeblikket ser det slik ut:
[[Fil:CSS Ibiza responsive.jpg|sentrer|miniatyr|267x267px]]
Vi endrer height til auto:
[[Fil:Height auto.jpg|sentrer|miniatyr|224x224px]]
Så gjør vi tilsvarende endring for bildet lengst til høyre.  Nå ser det slik ut hos meg:


Det er mulig at dette ikke blir hetlt pent så derfor kjører jeg en forhåndsvisning:

Som du ser er ikke bildene optimalt plassert. Vi flytter litt på disse og da blir det etterhvert bra. TIPS: Nåer du skal flytte et bilde noen få piksler så er det lurt å bruke piltastene.  Etter litt prøving og feiling er jeg rimelig fornøyd med resultatet:

Vær samtidig klar over at det ikke nødvendigvis ser likedan ut i GWD:

Vi legger her spesielt merke til at bildene er inne i elementet header selv omde begge to ligger litt på utsiden.  Vi ser også at posisjonene ikke stemmer helt overens.  Så er det også viktig å være klar over at man kan ha variasjoner mellolm ulike browsere.  jeg personlig bruker konsekvent Chrome.  

==== Utprøving av responsivt design ====
Nå er det på tide å teste ut vårt responsive design.  Siden vi ikke får et helt korrekt bilde av siden vår i GWD så må vi velge preview. Så gjør vi bredden til nettleseren gradvis mindre.  Etter en stund ser det slik ut hos meg:

Som du ser blir bildet i bildekarusellen etterhvert borte (vi ser ikke fronten på båten).   Det første vi kan gjøre er å bestemme at første bildet skal være bilde nummer 4 i karusellen.  Dobbeltklikk på head elementet slik at det får en rød ramme:


Så velger du bildekarusellen slik at den får en blå ramme:
Vi går nå til egenskapspanelet og velger startframe lik 1:
[[Fil:Startframe1.jpg|sentrer|miniatyr|261x261px]]

Her er et viktig å presisere at det ikke er sikkert at du har samme rekkefølgen i bildekarusellen som jeg.  Det viktigste er at du velger det bildet som er smalest (som tar minst plass i bredden).  Det er også lurt å velge et bilde som ikke er et av de to andre (dumt å ha to av det samme bildet).  Ved å bytte bilde kan du redusere skjermbredden ytterligere før bildet blir gradvis borte:


__TVINGINNHOLDSFORTEGNELSE__</text>
      <sha1>gqm817gfgrdxbbpdbrcnmmrcftau1d8</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Jeblad</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6796</id>
    <redirect title="mw:User talk:Jeblad" />
    <revision>
      <id>38299</id>
      <timestamp>2016-04-05T12:14:11Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Jeblad</username>
        <id>951</id>
      </contributor>
      <comment>Omdirigerer til [[mw:User talk:Jeblad]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="33" xml:space="preserve">#REDIRECT [[mw:User talk:Jeblad]]</text>
      <sha1>20cxf763k5t6bb11rj9wem80l4bl7nv</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Arve~nowikibooks</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6798</id>
    <redirect title="Brukerdiskusjon:ArveFahlvik" />
    <revision>
      <id>38351</id>
      <timestamp>2016-05-04T07:37:44Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Cyberpower678</username>
        <id>3833</id>
      </contributor>
      <comment>Cyberpower678 flyttet siden [[Brukerdiskusjon:Arve~nowikibooks]] til [[Brukerdiskusjon:ArveFahlvik]]: Flyttet siden automatisk under navneendring fra «[[Special:CentralAuth/Arve~nowikibooks|Arve~nowikibooks]]» til «[[Special:CentralAuth/ArveFahlvik|...</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="45" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Brukerdiskusjon:ArveFahlvik]]</text>
      <sha1>nudgws91sza9x3ib4m5ofsjluh8xps4</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Riley Huntley</title>
    <ns>2</ns>
    <id>6800</id>
    <redirect title="Bruker:~riley" />
    <revision>
      <id>38356</id>
      <timestamp>2016-05-04T18:40:08Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Steinsplitter</username>
        <id>2926</id>
      </contributor>
      <comment>Steinsplitter flyttet siden [[Bruker:Riley Huntley]] til [[Bruker:~riley]]: Flyttet siden automatisk under navneendring fra «[[Special:CentralAuth/Riley Huntley|Riley Huntley]]» til «[[Special:CentralAuth/~riley|~riley]]»</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="31" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Bruker:~riley]]</text>
      <sha1>p0ud2hgj5o4kff6ya6mq7nqjm7ejfwq</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:HakanIST</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6801</id>
    <redirect title="m:User talk:HakanIST" />
    <revision>
      <id>38371</id>
      <timestamp>2016-05-21T09:24:05Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>HakanIST</username>
        <id>3831</id>
      </contributor>
      <comment>redirect to my main talk page</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="34" xml:space="preserve">#REDIRECT [[m:User_talk:HakanIST]]</text>
      <sha1>ma80ys6tyyeuuvkmjl8wic828n6kzw0</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Atluxity</title>
    <ns>2</ns>
    <id>6802</id>
    <revision>
      <id>38382</id>
      <parentid>38381</parentid>
      <timestamp>2016-05-29T13:41:15Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Atluxity</username>
        <id>1413</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="308" xml:space="preserve">I just started a project to move &quot;Boken om Linux&quot; in to Wikibooks from Skolelinux Wiki. Rights have been asserted. More background on who I am can be found at my no.wikipedia.org user page or atluxity.com. -- [[Bruker:Atluxity|Atluxity]] ([[Brukerdiskusjon:Atluxity|diskusjon]]) 29. mai 2016 kl. 15:41 (CEST)</text>
      <sha1>83zvpur3dosbyfotc7607fgusujdqw5</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Boken Om Linux</title>
    <ns>0</ns>
    <id>6803</id>
    <revision>
      <id>44889</id>
      <parentid>44507</parentid>
      <timestamp>2021-10-14T17:46:33Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Lmh1</username>
        <id>4075</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>/* Innholdsfortegnelse */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="5042" xml:space="preserve">{{forside|50%|Boken Om Linux|Fil:Boken om linux.png}}
&lt;div style=&quot;width:30%;float:right;border:solid 1px #cccccc;background-color:#E9F3F9 ;margin:10px 0px 10px 10px;padding:10px;&quot;&gt;
&lt;p style=&quot;font-weight:bold;font-size:22px;&quot;&gt;Mål for samarbeidet:&lt;/p&gt;
# Oppdatere utdatert informasjon
# Språkvask og klargjøring av utydelige formuleringer
# Avgjøre rammer for vedlikehold av boken og eventuell utvikling av innholdet 
# Avgjøre en enhetlig digital layout
&lt;/div&gt;

Den trykte utgaven av '''''Boken om Linux''''' er en [[w:IKT|IKT]]-bok skrevet av [[w:David Elboth|David Elboth]].  Boken er oversatt til flere språk, deriblant engelsk (''The Linux Book''). Den er ikke bare en innføring i [[w:Linux|Linux]], den forklarer også hva næringslivet kan spare på å gå over til Linux og [[w:fri programvare|fri programvare]] (Open Source).

Boken ble utgitt første gang i 1999. I 2008 ble boken gitt til [[w:Skolelinux|Skolelinux]]-prosjektet for videre vedlikehold i regi av prosjektet. Først i 2016 begynnelsen av Juni ble boken overført til Wikibøker på norsk. 

En Wikibok har potensialet til å være godt oppdatert til enhver tid, så lenge den fanger interessen hos tilstrekkelig mange bidragsytere som samarbeider godt. Foreløpig har ikke denne boken utnyttet dette potensialet, men hvem som helst som leser dette kan bidra til å forbedre den gjennom målrettet samarbeid.

== Innholdsfortegnelse ==
&lt;table&gt;
&lt;tr&gt;
&lt;td&gt;[[/Om wikiboken]]&lt;/td&gt;
&lt;/tr&gt;&lt;tr&gt;
&lt;td&gt;[[/Forord]]&lt;/td&gt;
&lt;/tr&gt;&lt;tr&gt;
&lt;td&gt;[[/Kapittel 1|/Kapittel 1]]&lt;/td&gt;&lt;td&gt;En introduksjon til boken, maskinvare og operativsystemet.&lt;/td&gt;
&lt;/tr&gt;&lt;tr&gt;
&lt;td&gt;[[/Kapittel 2|/Kapittel 2]]&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Utdypende informasjon om operativsystemet.&lt;/td&gt;
&lt;/tr&gt;&lt;tr&gt;
&lt;td&gt;[[/Kapittel 3]]&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Installasjon av linux, med guider for viktige distribusjoner.&lt;/td&gt;
&lt;/tr&gt;&lt;tr&gt;
&lt;td&gt;[[/Kapittel 3/del 1|/Kapittel 3/del 1]]&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Installere Fedora.&lt;/td&gt;
&lt;/tr&gt;&lt;tr&gt;
&lt;td&gt;[[/Kapittel 3/del 2|/Kapittel 3/del 2]]&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Installere Ubuntu.&lt;/td&gt;
&lt;/tr&gt;&lt;tr&gt;
&lt;td&gt;[[/Kapittel 3/del 3|/Kapittel 3/del 3]]&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Installere OpenSuse.&lt;/td&gt;
&lt;/tr&gt;&lt;tr&gt;
&lt;td&gt;[[/Kapittel 3/del 4|/Kapittel 3/del 4]]&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Installere Debian.&lt;/td&gt;
&lt;/tr&gt;&lt;tr&gt;
&lt;td&gt;[[/Kapittel 3/del 5|/Kapittel 3/del 5]]&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Installere OpenMandriva.&lt;/td&gt;
&lt;/tr&gt;&lt;tr&gt;
&lt;td&gt;[[/Kapittel 3/del 6|/Kapittel 3/del 6]]&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Installere Linux Mint.&lt;/td&gt;
&lt;/tr&gt;&lt;tr&gt;
&lt;td&gt;[[/Kapittel 3/del 8|/Kapittel 3/del 8]]&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Installere Arch Linux.&lt;/td&gt;
&lt;/tr&gt;&lt;tr&gt;
&lt;td&gt;[[/Kapittel 3/del 10|/Kapittel 3/del 10]]&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Installere FreeBSD.&lt;/td&gt;
&lt;/tr&gt;&lt;tr&gt;
&lt;td&gt;[[/Kapittel 3/del 11|/Kapittel 3/del 11]]&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Installere ReactOS.&lt;/td&gt;
&lt;/tr&gt;&lt;tr&gt;
&lt;td&gt;[[/Kapittel 4|/Kapittel 4]]&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Arbeidsøkt i Linux.&lt;/td&gt;
&lt;/tr&gt;&lt;tr&gt;
&lt;td&gt;[[/Kapittel 5|/Kapittel 5]]&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Informasjon fra Linux-systemet.&lt;/td&gt;
&lt;/tr&gt;&lt;tr&gt;
&lt;td&gt;[[/Kapittel 6|/Kapittel 6]]&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Filhåndtering&lt;/td&gt;
&lt;/tr&gt;&lt;tr&gt;
&lt;td&gt;[[/Kapittel 7|/Kapittel 7]]&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fil- og katalogsystemet.&lt;/td&gt;
&lt;/tr&gt;&lt;tr&gt;
&lt;td&gt;[[/Kapittel 8|/Kapittel 8]]&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Passord og tilgang.&lt;/td&gt;
&lt;/tr&gt;&lt;tr&gt;
&lt;td&gt;[[/Kapittel 9|/Kapittel 9]]&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Omdirigering, rør og filtre.&lt;/td&gt;
&lt;/tr&gt;&lt;tr&gt;
&lt;td&gt;[[/Kapittel 10|/Kapittel 10]]&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Det grafiske grensesnittet.&lt;/td&gt;
&lt;/tr&gt;&lt;tr&gt;
&lt;td&gt;[[/Kapittel 11|/Kapittel 11]]&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Linux-prosesser.&lt;/td&gt;
&lt;/tr&gt;&lt;tr&gt;
&lt;td&gt;[[/Kapittel 12|/Kapittel 12]]&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Linux og editorer.&lt;/td&gt;
&lt;/tr&gt;&lt;tr&gt;
&lt;td&gt;[[/Kapittel 13|/Kapittel 13]]&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Linux-verktøy.&lt;/td&gt;
&lt;/tr&gt;&lt;tr&gt;
&lt;td&gt;[[/Kapittel 14|/Kapittel 14]]&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Utskrift fra Linux.&lt;/td&gt;
&lt;/tr&gt;&lt;tr&gt;
&lt;td&gt;[[/Kapittel 15|/Kapittel 15]]&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Integrering med Windows 11 eller eldre.&lt;/td&gt;
&lt;/tr&gt;&lt;tr&gt;
&lt;td&gt;[[/Kapittel 16|/Kapittel 16]]&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Skallprogramering.&lt;/td&gt;
&lt;/tr&gt;&lt;tr&gt;
&lt;td&gt;[[/Kapittel 17|/Kapittel 17]]&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Starte Linux.&lt;/td&gt;
&lt;/tr&gt;&lt;tr&gt;
&lt;td&gt;[[/Kapittel 18|/Kapittel 18]]&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Innlogging.&lt;/td&gt;
&lt;/tr&gt;&lt;tr&gt;
&lt;td&gt;[[/Kapittel 19|/Kapittel 19]]&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Linux systemkommandoer.&lt;/td&gt;
&lt;/tr&gt;&lt;tr&gt;
&lt;td&gt;[[/Kapittel 20|/Kapittel 20]]&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Sikkerhetskopiering under Linux.&lt;/td&gt;
&lt;/tr&gt;&lt;tr&gt;
&lt;td&gt;[[/Kapittel 21|/Kapittel 21]]&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Linux — overvåking og kjerne.&lt;/td&gt;
&lt;/tr&gt;&lt;tr&gt;
&lt;td&gt;[[/Kapittel 22|/Kapittel 22]]&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Kommunikasjon.(&lt;small&gt;trenger opprydning&lt;/small&gt;)&lt;/td&gt;
&lt;/tr&gt;&lt;tr&gt;
&lt;td&gt;[[/Kapittel 23|/Kapittel 23]]&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Meldinger.&lt;/td&gt;
&lt;/tr&gt;&lt;tr&gt;
&lt;td&gt;[[/Kapittel 24|/Kapittel 24]]&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Multimedia og eksterne enheter.&lt;/td&gt;
&lt;/tr&gt;&lt;tr&gt;
&lt;td&gt;[[/Kapittel 25|/Kapittel 25]]&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Debian-edu tidligere skolelinux.&lt;/td&gt;
&lt;/tr&gt;&lt;tr&gt;
&lt;td&gt;[[/Kapittel 26|/Kapittel 26]]&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Kost og nytte ved valg av Linux.&lt;/td&gt;
&lt;/tr&gt;&lt;tr&gt;
&lt;td&gt;[[/Kapittel 27|/Kapittel 27]]&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Ressurser via internett.&lt;/td&gt;
&lt;/tr&gt;&lt;tr&gt;
&lt;td&gt;[[/Kapittel 28|/Kapittel 28]]&lt;/td&gt;&lt;td&gt;GNU general public license.&lt;/td&gt;
&lt;/tr&gt;&lt;tr&gt;
&lt;td&gt;[[/Kapittel 29|/Kapittel 29]]&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Linux nettbrett.&lt;/td&gt;
&lt;/tr&gt;&lt;tr&gt;
&lt;td&gt;[[/Kapittel 30|/Kapittel 30]]&lt;/td&gt;&lt;td&gt;For de som trenger MS-dos.&lt;/td&gt;
&lt;/tr&gt;&lt;tr&gt;
&lt;td&gt;[[/Kapittel 31|/Kapittel 31]]&lt;/td&gt;&lt;td&gt;OpenGL, Mantle eller Vulcan.&lt;/td&gt;
&lt;/tr&gt;&lt;tr&gt;
&lt;td&gt;[[/Kapittel 32|/Kapittel 32]]&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Linux — fra mygg til elefant.&lt;/td&gt;
&lt;/tr&gt;
&lt;/table&gt;

== Fotnoter ==
&lt;references/&gt;
[[Kategori:Boktitler]]</text>
      <sha1>1120ws65o6on43eew5abcuza6dv4ttb</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Boken Om Linux</title>
    <ns>1</ns>
    <id>6804</id>
    <revision>
      <id>44506</id>
      <parentid>42901</parentid>
      <timestamp>2021-06-22T20:37:08Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>/* Maler som kan være nyttig */ Nytt avsnitt</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="15429" xml:space="preserve">== Nyinnflyttet ==

Flyttet til wikibooks fra http://wiki.skolelinux.no/Dokumentasjon/BokenOmLinux med forfatternes tillatelse.

Vil nok kreve litt manuell fikling for å ende opp med et godt resultat. -- [[Bruker:Atluxity|Atluxity]] ([[Brukerdiskusjon:Atluxity|diskusjon]]) 29. mai 2016 kl. 18:57 (CEST)

== Føring om lenking ==
Jeg har et forslag her til hvordan vi burde bruke interwiki-lenker. Jeg [https://no.wikibooks.org/w/index.php?title=Boken_Om_Linux&amp;type=revision&amp;diff=38749&amp;oldid=38747 ryddet litt i introduksjonen] og tenkte å skrive ned hva planen min var:
Jeg fjernet f.eks lenking til 1999, næringslivet og penger. Jeg føler det blir veldig mye om vi skal lenke til alle substantiver. Jeg føler heller at vi burde holde oss til å lenke til ting som er relevant for det vi skriver om, som Linux, fri programvare, David Elboth, Skolelinux, etc etc.
Endringen min viser også hvordan det må gjøres når vi ønsker å lenke til wikipedia. Med w: og en pipe &quot;|&quot; for å formatere lenken.
I en wikipedia-artikkel lenkes det som regel kun første gang et ord eller navn blir nevnt i en artikkel, og ikke hver eneste gang ordet nevnes. Jeg føler noe lignende ikke helt blir riktig for en bok som er på mange kapitler, skal vi heller prøve å begrense oss til en gang per kapitel eller lignende? Det er ihvertfall noe som kan være greit å være bevist på.

Meninger? -- [[Bruker:Atluxity|Atluxity]] ([[Brukerdiskusjon:Atluxity|diskusjon]]) 18. jun. 2016 kl. 14:28 (CEST)

== Forslag til Linux maskiner ==
Her mener jeg det blir for lite tidløst å henvise til spesifikke tilbud &quot;per dags dato&quot;, kanskje heller skrive noe om generelle føringer og krav? -- [[Bruker:Atluxity|Atluxity]] ([[Brukerdiskusjon:Atluxity|diskusjon]]) 18. jun. 2016 kl. 15:35 (CEST)
: Er enig men problemet ofte på linux1.no er det flere brukere som er usikker på hvor de skal kjøpe pc, hender det de kjøper Apple istedenfor, behovene er de samme men Apple gir garanti det gir ikke multicom -- [[Bruker:lars_martin4|lars_martin4]] ([[Brukerdiskusjon:lars_martin4|diskusjon]]) 21. jun 2016 kl 09:11 (CEST)
:: Jeg tror det er best om vi heller skriver noen generelle føringer. -- [[Bruker:Atluxity|Atluxity]] ([[Brukerdiskusjon:Atluxity|diskusjon]]) 22. jun. 2016 kl. 20:48 (CEST)

== 22: Kommunikasjon ==
&quot;ADSL/ISDN/modem-tilknytting&quot; har jeg valgt å endre til &quot;G-fast/fiber eller coax/modem-tilknytting&quot; -- 
Vil tro egentlig folk flest går for fiber, hvis de har mulighet eller mobil bredbånd.

Vet ikke om vi skal fjerne alt som har med DSL teknogien (Serie port) eller RJ11 i maskinen.
Da slike maskiner begynner å bli vanskelig å få tak i bortsett fra bruktmarkedet. Derfor nedprioritert dette.

[[Bruker:lars_martin4|lars_martin4]] ([[Brukerdiskusjon:lars_martin4|diskusjon]]) 21. jun 2016 kl 09:11 (CEST)
: Ja, jeg er enig med deg. Det virker forøvrig som om hele kapitelet trengs å skrives om -- [[Bruker:Atluxity|Atluxity]] ([[Brukerdiskusjon:Atluxity|diskusjon]]) 22. jun. 2016 kl. 20:48 (CEST)


== Valg av tabeller ==
Det finnes både:
&lt;code&gt;{| border=&quot;1&quot; cellpadding=&quot;2&quot; cellspacing=&quot;0&quot; &lt;/code&gt;

&lt;code&gt;{| class=&quot;wikitable&quot;
|- &lt;/code&gt;

Sisnevnte har jeg testet på skolelinux er litt usikker på om sistnevnte er den vi bør gå for, med tanke på andre kompaktibitet problemet ved konvertering til andre sider\PDF\openoffice etc? [[Bruker:lars_martin4|lars_martin4]] ([[Brukerdiskusjon:lars_martin4|diskusjon]]) 21. jun 2016 kl 11:48 (CEST)
:La oss ikke tenke så mye på kompatibilitetsproblemer før det er et problem. Det er ikke veldig vanskelig å fikse dersom vi ombestemmer oss? -- [[Bruker:Atluxity|Atluxity]] ([[Brukerdiskusjon:Atluxity|diskusjon]]) 22. jun. 2016 kl. 20:48 (CEST) 

== Fremtidig proriteringer ?? ==

Vi som oppdater denne boken bør vudere hva vi skal prioritere å gjøre frem over nå.
Kanskje vi bør vurdere å utvikle wikibooks sidene med dynamisk innhold?
Merker redigeringsverktøyet til wikipedia er litt gammeldags, vi får se hva vi får gjort med det.
Ikke enkelt å GUI redigere tabeller slik som word\openoffice. [[Bruker:lars_martin4|lars_martin4]] ([[Brukerdiskusjon:lars_martin4|diskusjon]]) 21. jun 2016 kl 11:48 (CEST)
:Hva mener du &quot;dynamisk innhold&quot;? -- [[Bruker:Atluxity|Atluxity]] ([[Brukerdiskusjon:Atluxity|diskusjon]]) 22. jun. 2016 kl. 20:48 (CEST)

F.eks kan være JavaScript\PHP alt som gjør sidene blir mer avanserte.
F.eks datoen er 
&lt;code&gt; &lt;?php
echo date('l jS \of F Y h:i:s A');
?&gt; &lt;/CODE&gt;

Gir f.eks datoen er Friday 24th of June 2016 02:01:04 AM

Man kan teste koden på: http://sandbox.onlinephpfunctions.com/
Uten å måtte ha php\Apache installert.

Du må gjerne prøve å lage en Kalender i PHP:

&lt;Code&gt;
&lt;?php
//http://keithdevens.com/software/php_calendar
$time = time();
$today = date('j', $time);
$days = array($today =&gt; array(null, null,'&lt;div id=&quot;today&quot;&gt;' . $today . '&lt;/div&gt;'));
$pn = array('&amp;laquo;' =&gt; date('n', $time) - 1, '&amp;raquo;' =&gt; date('n', $time) + 1);
echo generate_calendar(date('Y', $time), date('n', $time), $days, 1, null, 0);

// PHP Calendar (version 2 . 3), written by Keith Devens
// http://keithdevens . com/software/php_calendar
//  see example at http://keithdevens . com/weblog
// License: http://keithdevens . com/software/license

function generate_calendar($year, $month, $days = array(), $day_name_length = 3, $month_href = NULL, $first_day = 0, $pn = array())
{
    $first_of_month = gmmktime(0, 0, 0, $month, 1, $year);
    // remember that mktime will automatically correct if invalid dates are entered
    // for instance, mktime(0,0,0,12,32,1997) will be the date for Jan 1, 1998
    // this provides a built in &quot;rounding&quot; feature to generate_calendar()

    $day_names = array(); //generate all the day names according to the current locale
    for ($n = 0, $t = (3 + $first_day) * 86400; $n &lt; 7; $n++, $t+=86400) //January 4, 1970 was a Sunday
        $day_names[$n] = ucfirst(gmstrftime('%A', $t)); //%A means full textual day name

    list($month, $year, $month_name, $weekday) = explode(',', gmstrftime('%m, %Y, %B, %w', $first_of_month));
    $weekday = ($weekday + 7 - $first_day) % 7; //adjust for $first_day
    $title   = htmlentities(ucfirst($month_name)) . $year;  //note that some locales don't capitalize month and day names

    //Begin calendar .  Uses a real &lt;caption&gt; .  See http://diveintomark . org/archives/2002/07/03
    @list($p, $pl) = each($pn); @list($n, $nl) = each($pn); //previous and next links, if applicable
    if($p) $p = '&lt;span class=&quot;calendar-prev&quot;&gt;' . ($pl ? '&lt;a href=&quot;' . htmlspecialchars($pl) . '&quot;&gt;' . $p . '&lt;/a&gt;' : $p) . '&lt;/span&gt;&amp;nbsp;';
    if($n) $n = '&amp;nbsp;&lt;span class=&quot;calendar-next&quot;&gt;' . ($nl ? '&lt;a href=&quot;' . htmlspecialchars($nl) . '&quot;&gt;' . $n . '&lt;/a&gt;' : $n) . '&lt;/span&gt;';
    $calendar = &quot;&lt;div class=\&quot;mini_calendar\&quot;&gt;\n&lt;table&gt;&quot; . &quot;\n&quot; . 
        '&lt;caption class=&quot;calendar-month&quot;&gt;' . $p . ($month_href ? '&lt;a href=&quot;' . htmlspecialchars($month_href) . '&quot;&gt;' . $title . '&lt;/a&gt;' : $title) . $n . &quot;&lt;/caption&gt;\n&lt;tr&gt;&quot;;

    if($day_name_length)
    {   //if the day names should be shown ($day_name_length &gt; 0)
        //if day_name_length is &gt;3, the full name of the day will be printed
        foreach($day_names as $d)
            $calendar  .= '&lt;th abbr=&quot;' . htmlentities($d) . '&quot;&gt;' . htmlentities($day_name_length &lt; 4 ? substr($d,0,$day_name_length) : $d) . '&lt;/th&gt;';
        $calendar  .= &quot;&lt;/tr&gt;\n&lt;tr&gt;&quot;;
    }

    if($weekday &gt; 0) 
    {
        for ($i = 0; $i &lt; $weekday; $i++) 
        {
            $calendar  .= '&lt;td&gt;&amp;nbsp;&lt;/td&gt;'; //initial 'empty' days
        }
    }
    for($day = 1, $days_in_month = gmdate('t',$first_of_month); $day &lt;= $days_in_month; $day++, $weekday++)
    {
        if($weekday == 7)
        {
            $weekday   = 0; //start a new week
            $calendar  .= &quot;&lt;/tr&gt;\n&lt;tr&gt;&quot;;
        }
        if(isset($days[$day]) and is_array($days[$day]))
        {
            @list($link, $classes, $content) = $days[$day];
            if(is_null($content))  $content  = $day;
            $calendar  .= '&lt;td' . ($classes ? ' class=&quot;' . htmlspecialchars($classes) . '&quot;&gt;' : '&gt;') . 
                ($link ? '&lt;a href=&quot;' . htmlspecialchars($link) . '&quot;&gt;' . $content . '&lt;/a&gt;' : $content) . '&lt;/td&gt;';
        }
        else $calendar  .= &quot;&lt;td&gt;$day&lt;/td&gt;&quot;;
    }
    if($weekday != 7) $calendar  .= '&lt;td id=&quot;emptydays&quot; colspan=&quot;' . (7-$weekday) . '&quot;&gt;&amp;nbsp;&lt;/td&gt;'; //remaining &quot;empty&quot; days

    return $calendar . &quot;&lt;/tr&gt;\n&lt;/table&gt;\n&lt;/div&gt;\n&quot;;
}
?&gt;
&lt;/code&gt;

Problemet her, er ting for meg er veldig vanskelig å finne ut av.
Vet ikke noe så enkelt å lage signatur slik Windows live mail,epost klint [[Bruker:lars_martin4|lars_martin4]] ([[Brukerdiskusjon:lars_martin4|diskusjon]]) 24. jun 2016 kl 11:03 (CEST)

== 27: Ressurser via Internett ==
Her er det mange URL som jeg er usikker på om vi skal beholde\overføre til tabell?
Kanskje vi bør vurdere hva som skal overføres så vi slipper dobbeltarbeid? [[Bruker:lars_martin4|lars_martin4]] ([[Brukerdiskusjon:lars_martin4|diskusjon]]) 21. jun 2016 kl 13:05 (CEST)
:Ja, her er det nok mye som kan ryddes vekk, ja. Dette virker til å være de fleste lenkene, de som er døde (enten at de ikke fungerer, eller ikke oppdatert side 2001) kan nok fjernes fra lista, ja. Vet du om noen erstatninger? -- [[Bruker:Atluxity|Atluxity]] ([[Brukerdiskusjon:Atluxity|diskusjon]]) 22. jun. 2016 kl. 20:48 (CEST)
* http://agder.linux.no
* http://arctic-linux.tnett.no
* http://blug.linux.no/
* http://delfin.grm.hia.no/
* http://domen.uninett.no/ulug
* http://dot.linux.no/
* http://drlug.org/
* http://oflug.linux.no/
* http://www.freenix.no/
* http://www.hobbits.no/trolug/
* http://linux.hig.no/
* http://nlc.no/
* http://lino.nlc.no/
* http://linuxno.com/
* http://lilug.no/
* http://olug.linux.no/
* http://www.sj.lug.no/index.php3
* http://mix.hive.no/brukergruppe/
* http://www.slug.ml.org/
* http://www.slug.ml.org/
* http://toslug.org/
* http://skolelinux.ping.uio.no/
* http://linux1.no/
* http://www.linuxforums.org/forum/
* https://forums.opensuse.org/
* http://www.linux.org/
* http://slashdot.org/
* http://kernelnotes.org/
* http://www.kernel.org/
* http://kt.zork.net/
* http://www.linux.org/
* http://www.linux.org.uk/diary
* http://kt.linuxcare.com/
* http://www.linux.org/
* http://linux.com/
* http://www.linuxresources.com/
* http://www.caldera.com/
* http://www.slackware.com/
* http://www.debian.org/
* http://www.infomagic.com/
* http://www.redhat.com/
* http://www.stampede.org/
* http://www.suse.com/
* http://www.stormlinux.com/
* http://www.linux-on-laptops.com/hp.html
* http://www-03.ibm.com/systems/no/linuxone/index.html?&amp;S_PKG=&amp;S_TACT=C473034W&amp;iio=BSWG&amp;jm=-&amp;cmp=STG+Nordics+DKIs&amp;ct=C473034W&amp;cm=k&amp;cr=google&amp;ck=linux&amp;ccy=no&amp;MAMID=566&amp;tm=s&amp;cs=p&amp;mkwid=s3ihzuFu3-dc_91340487972_4328nk2971
* http://www.mac.linux-m68k.org/
* http://www.maconlinux.org/
* http://www.macforum.org/
* http://www.snafu.de/~wehe/index_li.html
* http://www.linuxdoc.org/HOWTO/PCMCIA-HOWTO.html
* http://www.cs.utexas.edu/users/kharker/linux-laptop/volunteer.html
* http://www.linuxce.org/
* http://www.uclinux.com/
* http://www.cs.utexas.edu/users/kharker/linux-laptop
* http://www.nielshorn.net/slackware/slack_old.php
* http://www.linuxmagazine.com/
* http://www.linuxjournal.com/
* http://linuxtoday.com/
* http://www.lwn.net/
* http://www.linuxworld.com/
* http://www.linuxgazette.com/
* http://linuxguiden.linpro.no/
* http://www.linmag.com/
* http://searchlinux.com/
* https://groups.google.com/forum/#!forum/alt.os.linux.caldera
* https://groups.google.com/forum/#!forum/alt.os.linux.slackware
* https://groups.google.com/forum/#!forum/comp.os.linux.advocacy
* https://groups.google.com/forum/#!forum/comp.os.linux.alpha
* https://groups.google.com/forum/#!forum/comp.os.linux.announce
* http://www.faqs.org/faqs/by-newsgroup/comp/comp.os.linux.answers.html
* https://groups.google.com/forum/#!forum/comp.os.linux.development.apps
* https://groups.google.com/forum/#!forum/comp.os.linux.development.system
* https://groups.google.com/forum/#!forum/comp.os.linux.hardware
* https://groups.google.com/forum/#!forum/comp.os.linux.m68k
* https://groups.google.com/forum/#!forum/comp.os.linux.misc
* https://groups.google.com/forum/#!forum/comp.os.linux.networking
* https://groups.google.com/forum/#!forum/comp.os.linux.powerpc
* https://groups.google.com/forum/#!forum/comp.os.linux.setup
* https://groups.google.com/forum/#!forum/comp.os.linux.x
* https://www.debian.org/MailingLists/debian-announce
* http://linux.help/
* http://people.redhat.com/alikins/troubleshooting/
* https://access.redhat.com/documentation/en-US/Red_Hat_Enterprise_Linux/6/pdf/Installation_Guide/Red_Hat_Enterprise_Linux-6-Installation_Guide-en-US.pdf
* https://groups.google.com/forum/#!forum/linux.redhat.misc
* https://access.redhat.com/documentation/en-US/Red_Hat_Enterprise_Linux/3/html/System_Administration_Guide/s1-rpm-using.html
* https://groups.google.com/forum/#!forum/no.it.os.unix.diverse
* https://groups.google.com/forum/#!forum/no.it.os.unix.linux.diverse
* http://no.it.os.unix.linux.nettverk.narkive.com/
* http://linuxdoc.org/
* http://www.nvg.ntnu.no/linux/ldp/linux.html
* http://www.fokus.gmd.de/linux
* http://www.tldp.org/LDP/sag/html/index.html
* http://www.oreilly.com/openbook/linag2/book/
* http://www.linuxdoc.org/docs.html#translated
* http://www.linux.no/nldp
* http://metalab.unc.edu/pub/Linux/docs/linux-doc-project/users-guide/!INDEX.html
* http://metalab.unc.edu/LPD
* http://metalab.unc.edu/mdw/linux.html
* http://www8.hp.com/us/en/campaigns/ubuntu/index.html


== 9: Omdirigering, rør og filtre ==
Har noe problemet å laste opp alle bildene der får feilmelding feil filendelse eller bildet er kurrupt.

Ellers er det meste migrert over.
[[Bruker:lars_martin4|lars_martin4]] ([[Brukerdiskusjon:lars_martin4|diskusjon]]) 22. jun 2016 kl 13:44 (CEST)
:Jeg så på bildene, og mange av de hadde .png som filendelse, selv om de var JPEG-format. Men de som er fotografier av en bok burde vi nok prøve å gjenskape som SVG. -- [[Bruker:Atluxity|Atluxity]] ([[Brukerdiskusjon:Atluxity|diskusjon]]) 22. jun. 2016 kl. 20:48 (CEST)

== Inndeling av boken i kapitler ==
Har dere noen innvendinger mot at jeg inndeler boken i kapitler? Altså flytter innholdet i hvert enkelt kapittel på forsiden til en egen underside av forsiden? Tenker det kunne gjøre boken mer aktuell å lese. – Mvh. [[Bruker:Abuluntu|Abuluntu]][[Brukerdiskusjon:Abuluntu| &lt;small&gt;( prate? :-)&lt;/small&gt;]] 1. feb. 2021 kl. 13:54 (CET)

== «Opsjon» eller «funksjonsvalg» ==
[https://www.sprakradet.no/sprakhjelp/Skriverad/Avloeysarord/ Språkrådet] har en liste over ord og uttrykk som kan brukes for å erstatte «options». «Funksjonsvalg» er kanskje et godt alternativ. «Opsjoner» har vel en litt finansiell lyd i seg? – Mvh. [[Bruker:Abuluntu|Abuluntu]][[Brukerdiskusjon:Abuluntu| &lt;small&gt;( prate? :-)&lt;/small&gt;]] 2. feb. 2021 kl. 08:10 (CET)

== Maler som kan være nyttig ==

{{ping|Lmh1|David elboth}} Siden jeg ser at dere interesserer dere for boken tenkte jeg å fortelle om noen maler som kan være nyttige når det skal skrives terminalkommandoer eller kode og tastekombinasjoner. Hva de gjør beskrives i dokumentasjonen (som sikkert kan forbedres). {{tl|mono}} og {{tl|tastekombinasjon}}. Dere kjenner kanskje allerede til hvordan html-taggen {{mono|&lt;nowiki&gt;&lt;pre&gt;&lt;/nowiki&gt;}} kan brukes. – Mvh. [[Bruker:Abuluntu|Abuluntu]][[Brukerdiskusjon:Abuluntu|👨🏼‍💻💬]] 22. jun. 2021 kl. 22:37 (CEST)</text>
      <sha1>5ija8q8ab9zm8geywpy57axs91hnlyj</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Lars martin4</title>
    <ns>2</ns>
    <id>6805</id>
    <revision>
      <id>38712</id>
      <timestamp>2016-06-17T07:56:26Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Lars martin4</username>
        <id>3893</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: Jobber med å overføre &quot;boken om linux&quot; til wikibooks.</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="55" xml:space="preserve">Jobber med å overføre &quot;boken om linux&quot; til wikibooks.</text>
      <sha1>76ebyq0dykz7x7rrqvkexy872q92mu0</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Xpd</title>
    <ns>10</ns>
    <id>6806</id>
    <revision>
      <id>38755</id>
      <timestamp>2016-06-18T19:52:16Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Atluxity</username>
        <id>1413</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: &lt;includeonly&gt;{&amp;#123;&lt;code&gt;{{{1}}}{{#ifeq:{{{4|+}}}|{{{4|-}}}|&lt;b&gt;&amp;#124;&lt;/b&gt;{{{2|}}}&lt;b&gt;&amp;#124;&lt;/b&gt;{{{3|}}}&lt;b&gt;&amp;#124;&lt;/b&gt;{{{4|}}}|{{#ifeq:{{{3|-}}}|{{{3|+}}}|&lt;b&gt;&amp;#124;&lt;/b&gt;{{{2|}}}&lt;b&gt;&amp;#124;&lt;/b...</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="705" xml:space="preserve">&lt;includeonly&gt;{&amp;#123;&lt;code&gt;{{{1}}}{{#ifeq:{{{4|+}}}|{{{4|-}}}|&lt;b&gt;&amp;#124;&lt;/b&gt;{{{2|}}}&lt;b&gt;&amp;#124;&lt;/b&gt;{{{3|}}}&lt;b&gt;&amp;#124;&lt;/b&gt;{{{4|}}}|{{#ifeq:{{{3|-}}}|{{{3|+}}}|&lt;b&gt;&amp;#124;&lt;/b&gt;{{{2|}}}&lt;b&gt;&amp;#124;&lt;/b&gt;{{{3|}}}|{{#ifeq:{{{2|-}}}|{{{2|+}}}|&lt;b&gt;&amp;#124;&lt;/b&gt;{{{2|}}}|}}}}}}&lt;/code&gt;&amp;#125;} {{{s|gir}}} {{#ifeq:{{{4|-}}}|{{{4|+}}}|{{{{{1}}}|{{{2|}}}|{{{3|}}}|{{{4|}}}}}|{{#ifeq:{{{3|-}}}|{{{3|+}}}|{{{{{1}}}|{{{2|}}}|{{{3|}}}}}|{{#ifeq:{{{2|-}}}|{{{2|+}}}|{{{{{1}}}|{{{2|}}}}}|{{{{{1}}}}}}}}}}}&lt;/includeonly&gt;&lt;noinclude&gt;

==Bruk==
* se mastermalen under [[meta:Template:Xpd]]

&lt;!-- ADD CATEGORIES BELOW THIS LINE --&gt;
{{DEFAULTSORT:{{PAGENAME}}}}
[[Kategori:Formateringsmaler]]

&lt;!-- ADD INTERWIKIS BELOW THIS LINE --&gt;
&lt;/noinclude&gt;</text>
      <sha1>httro7ydu8b0xxa3w0aaaynxmkim4tn</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:CURRENTISOYEAR</title>
    <ns>10</ns>
    <id>6807</id>
    <revision>
      <id>40818</id>
      <parentid>38756</parentid>
      <timestamp>2021-01-20T10:10:02Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Kat</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1539" xml:space="preserve">&lt;includeonly&gt;{{ISOYEAR|{{CURRENTYEAR}}|{{CURRENTMONTH}}|{{CURRENTDAY}}}}&lt;/includeonly&gt;&lt;noinclude&gt;

==Eksempler==
*{{Xpd|CURRENTISOYEAR}}

==Om==
Denne malen beregner [[w:ISO_8601#Week_dates|ISO-året]] for en dagens dato i den [[w:Gregoriansk kalender|gregorianske kalender]] og er bakoverkompatibel med [[w:proleptic Gregorian calendar|proleptic gregorianske kalender]]. Et hvilket som helst ISO-år består alltid av 52 eller 53 fulle uker fra mandag til søndag.

ISO-året starter den første mandagen i uke 01 og slutter på søndag før det nye ISO-året (altså uten overlapp eller gap). ISO-året avviker fra normalåret (det gregorianske året) med en fredag, lørdag og søndag, eller en lørdag og søndag eller bare søndag på starten av det ordinære året, og avviker med mandag, tirsdag og onsdag, eller mandag og tirsdag eller bare mandag på slutten av det ordinære året (som er uke 01 i det neste ISO-året). I perioden fra [[4. januar]] til [[28. desember]] og på alle torsdager er ISO-året lik det ordinære året.

==Se også==
* {{tl|ukenr år}}
* Mal basert på [http://meta.wikimedia.org/wiki/Template:Isoyear MediaWiki:Template:Isoyear]
* [[Mal:CURRENTISOWEEK]] {{evd|CURRENTISOWEEK}}
* [[Mal:CURRENTISOWEEKDAY]] {{evd|CURRENTISOWEEKDAY}}
* [[Mal:CURRENTWEEKDATE]] {{evd|CURRENTWEEKDATE}}
* [[Mal:ISOYEAR]]
* [[Mal:ISOWEEK]]
* [[Mal:ISOWEEKDAY]]
* [[Mal:ISOWEEKDATE]]

&lt;noinclude&gt;[[Kategori:Maler]]&lt;/noinclude&gt;
&lt;!--
[[Kategori:Mediawikimaler|{{PAGENAME}}]]
[[Kategori:Datomaler|{{PAGENAME}}]]
--&gt;
&lt;/noinclude&gt;</text>
      <sha1>fqzqdcv2wshe48dpxn3m767ua16q59j</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:ISOYEAR</title>
    <ns>10</ns>
    <id>6808</id>
    <revision>
      <id>38758</id>
      <parentid>38757</parentid>
      <timestamp>2016-06-18T19:55:32Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Atluxity</username>
        <id>1413</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="4953" xml:space="preserve">&lt;includeonly&gt;{{{{{subst|}}}evalp|
1={{{1}}}

-({{{2}}}=1)*({{{3}}}&lt;4-( ( 1.25* ({{{1}}}-1) -.4 round 0)
+({{{1}}}&gt;250)* (2 - ( ({{{1}}}-1) /100 -.495 round 0) +( ({{{1}}}-1) /400 -.499 round 0) ) + 700000001 ) mod 7)

+({{{2}}}=12)*({{{3}}}&gt;=35-( ( 1.25* {{{1}}} -.4 round 0)
+({{{1}}}&gt;250)* (2 - ( {{{1}}} /100 -.495 round 0) +( {{{1}}} /400 -.499 round 0) ) + 700000001 ) mod 7)

|2=in Isoyear|subst={{{subst|}}}}}&lt;/includeonly&gt;&lt;noinclude&gt;

==Bruk== 
Denne returnerer året i henhold til ISOs ukenummerering. Dvs. at ISOÅRET varierer med +- 3 dager i forhold til det gregorianske kalenderåret. 

&lt;nowiki&gt;{{ISOYEAR|&lt;/nowiki&gt;''år''|''måned''|''dag''}}

* ''År'' må være astronomisk (année=1 en [[1|1 ap. J.-C.]] ([[Anno Domini]]), année=0 en 1 av. J.-C., année=-1 en 2 av. J.-C.).
* ''Måned'' er mellom 1 og 12  (januar til desember).
* ''Dag'' er normalt mellom 1 og 31 (offset er mulig for å beregne andre dager).

==Eksempler==
*{{Xpd|isoyear|2005|12|31}}, og er ekvivalent med {{Xpd|isoyear|2006|1|0}}
*{{Xpd|isoyear|2006|1|1}}
*{{Xpd|isoyear|2006|1|2}}

===Eksempel der ISO-året går tre dager inn i det neste gregorianske året ===
*{{Xpd|isoyear|2009|12|31}}
*{{Xpd|isoyear|2010|1|1}}
*{{Xpd|isoyear|2010|1|2}}
*'''{{Xpd|isoyear|2010|1|3}}'''
*{{Xpd|isoyear|2010|1|4}}

===Eksempel der ISO-året går tre dager inn i det foregående gregorianske året ===
*{{Xpd|isoyear|2008|12|28}}
*'''{{Xpd|isoyear|2008|12|29}}'''
*{{Xpd|isoyear|2008|12|30}}
*{{Xpd|isoyear|2008|12|31}}
*{{Xpd|isoyear|2009|1|1}}


&lt;nowiki&gt;{{subst:isoyear|2006|1|1|subst=subst:}}&lt;/nowiki&gt; gir wikiteksten 2005.

==Om==
Denne malen beregner [[w:ISO_8601#Week_dates|ISO-året]] for en dato i den [[Gregoriansk kalender|gregorianske kalender]] og er bakoverkompatibel med [[w:proleptic Gregorian calendar|proleptic gregorianske kalender]]. Hvilken som helst ISO-år består alltid av 52 eller 53 fulle uker fra mandag til søndag.

ISO-året starter den første mandagen i uke 01 og slutter på søndag før det nye ISO-året (altså uten overlapp eller gap). ISO-året avviker fra normalåret (det gregorianske året) med en fredag, lørdag og søndag, eller en lørdag og søndag eller bare søndag på starten av det ordinære året, og avviker med mandag, tirsdag og onsdag, eller mandag og tirsdag eller bare mandag på slutten av det ordinære året (som er uke 01 i det neste ISO-året). I perioden fra [[4. januar]] til [[28. desember]] og på alle torsdager er ISO-året lik det ordinære året.

{{uoversatt-start}}
Equivalent definitions for week 01 are:
*the week with the year's first Thursday in it
*the week with the year's first working day in it (if Saturdays, Sundays, and 1 January are no working days)
*the week with January 4 in it
*the first week with the majority (four or more) of its days in the starting year
*the week starting with the Monday in the period 29 December - 4 January 
*the week with the Thursday in the period 1 - 7 January
*If 1 January is on a Monday, Tuesday, Wednesday or Thursday, it is in week 01. If 1 January is on a Friday, Saturday or Sunday, it is in week 52 or 53 of the previous year.

The last week of the ISO year is the week before week 01; in accordance with the symmetry of the definition, equivalent definitions are:
*the week with the year's last Thursday in it
*the week with December 28 in it
*the last week with the majority (four or more) of its days in the ending year
*the week starting with the Monday in the period 22 - 28 December
*the week with the Thursday in the period 25 - 31 December
*the week ending with the Sunday in the period 28 December - 3 January 
*If 31 December is on a Monday, Tuesday, or Wednesday, it is in week 01, otherwise in week 52 or 53.

The following years have 53 weeks:
*years starting with Thursday
*[[w:leap year|leap year]]s starting with Wednesday

Examples:
*2008-12-29 is written '''2009-W01-1''' or in its most compact form '''09W011'''.
*2010-01-03 is written '''2009-W53-7''' or in its most compact form '''09W537'''.
{{uoversatt-slutt}}

==Metode==
&lt;nowiki&gt;{{#switch:{{{2|{{CURRENTMONTH}}}}}|1={{#ifexpr:{{{3|{{CURRENTDAY}}}}}&lt;5-{{DOW|{{{1|{{CURRENTYEAR}}}}}|1|4}}|{{#expr:{{{1|{{CURRENTYEAR}}}}}-1}}|{{{1|{{CURRENTYEAR}}}}}}}|12={{#ifexpr:{{{3|{{CURRENTDAY}}}}}&gt;=36-{{DOW|{{{1|{{CURRENTYEAR}}}}}|12|28}}|{{#expr:{{{1|{{CURRENTYEAR}}}}}+1}}|{{{1|{{CURRENTYEAR}}}}}}}|{{{1|{{CURRENTYEAR}}}}}}}&lt;/nowiki&gt;
----
===Annen metode===
----
&lt;nowiki&gt;{{MJD2Y|{{#expr:( {{YMD2MJD|{{{1|{{CURRENTYEAR}}}}}|{{{2|{{CURRENTMONTH}}}}}|{{{3|{{CURRENTDAY}}}}}}} - {{DOW|{{{1|{{CURRENTYEAR}}}}}|{{{2|{{CURRENTMONTH}}}}}|{{{3|{{CURRENTDAY}}}}}}} ) + 4}}}}&lt;/nowiki&gt;
----

==Se også==
* Mal basert på [http://meta.wikimedia.org/wiki/Template:Isoyear MediaWiki:Template:Isoyear]
* [[Mal:CURRENTISOYEAR]] spesialtilfelle av denne
* [[Mal:ISOWEEK]]
* [[Mal:ISOWEEKDATE]]
* [[Mal:ISOWEEKDAY]]

[[Kategori:Mediawikimaler|{{PAGENAME}}]]
[[Kategori:Datomaler|{{PAGENAME}}]]

&lt;/noinclude&gt;</text>
      <sha1>ntj0143fjzma9fbezk8al41ke7dtk2h</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Evalp</title>
    <ns>10</ns>
    <id>6809</id>
    <revision>
      <id>40825</id>
      <parentid>38759</parentid>
      <timestamp>2021-01-20T10:16:40Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Kat</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1478" xml:space="preserve">&lt;includeonly&gt;{{{{{subst|}}}#if:{{{{{subst|}}}#ifexpr:{{{1}}}}}|[expression &quot;{{{1}}}&quot; {{{2|}}} gives system message &quot;{{{{{subst|}}}#ifexpr:{{{1}}}}}&quot;]|{{#if:{{{d|}}}|[expression &quot;{{{1}}}&quot; {{{2|}}} gives the result &quot;{{{{{subst|}}}#expr:{{{1}}}}}&quot;]|{{{{{subst|}}}#expr:{{{1}}}}}}}}}&lt;/includeonly&gt;&lt;noinclude&gt;&lt;nowiki&gt;{{{{{subst|}}}#expr:{{{1}}}}}&lt;/nowiki&gt;

Feilhåndtering:
*&lt;nowiki&gt;{{evalp|2*{{evalp|1234567890*1234567890|(inner expression)}}|(outer expression)}}&lt;/nowiki&gt; gives {{evalp|2*{{evalp|1234567890*1234567890| (inner expression)}}|(outer expression)}}.

*&lt;nowiki&gt;{{evalp|2*{{evalp|12*1234567890|(inner expression)}}|(outer expression)}}&lt;/nowiki&gt; gives {{evalp|2*{{evalp|12*1234567890| (inner expression)}}|(outer expression)}}.

&lt;nowiki&gt;{{subst:evalp|2*14814814680|(outer expression)|subst=subst:}}&lt;/nowiki&gt; gir wikiteksten 29629629360.

Debuggingsmodus:
*&lt;nowiki&gt;{{evalp|12/1234567890|(inner expression)|d=d}}&lt;/nowiki&gt; gir {{evalp|12/1234567890| (inner expression)|d=d}}.

*&lt;nowiki&gt;{{evalp|2*{{evalp|1234567890*1234567890|(inner expression)|d=d}}|(outer expression)|d=d}}&lt;/nowiki&gt; gir {{evalp|2*{{evalp|1234567890*1234567890| (inner expression)|d=d}}|(outer expression)|d=d}}.

&lt;!--
{{subst:evalp|2*14814814680|(outer expression)|subst=subst:}}
--&gt;

Mal fra [http://meta.wikimedia.org/wiki/Template:Evalp MetaWiki:Template:Evalp]

&lt;noinclude&gt;[[Kategori:Maler]]&lt;/noinclude&gt;
[[Kategori:Mediawikimaler|{{PAGENAME}}]]
[[Kategori:Matematiske maler|{{PAGENAME}}]]

&lt;/noinclude&gt;</text>
      <sha1>rzj7zx4gmcnj9a677y6858vnzmydbcd</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:CURRENTISOWEEKDAY</title>
    <ns>10</ns>
    <id>6810</id>
    <revision>
      <id>40817</id>
      <parentid>38761</parentid>
      <timestamp>2021-01-20T10:08:56Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Kat</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="528" xml:space="preserve">&lt;includeonly&gt;{{ISOWEEKDAY|{{CURRENTYEAR}}|{{CURRENTMONTH}}|{{CURRENTDAY}}}}&lt;/includeonly&gt;&lt;noinclude&gt;
 
==Eksempler==
*{{xpd|CURRENTISOWEEKDAY}}

==Se også==
* [[Mal:CURRENTISOYEAR]] {{evd|CURRENTISOYEAR}}
* [[Mal:CURRENTISOWEEK]] {{evd|CURRENTISOWEEK}}
* [[Mal:CURRENTWEEKDATE]] {{evd|CURRENTWEEKDATE}}
* [[Mal:ISOYEAR]]
* [[Mal:ISOWEEK]]
* [[Mal:ISOWEEKDAY]]
* [[Mal:ISOWEEKDATE]]

&lt;noinclude&gt;[[Kategori:Maler]]&lt;/noinclude&gt;
&lt;!--
[[Kategori:Mediawikimaler|{{PAGENAME}}]]
[[Kategori:Datomaler|{{PAGENAME}}]]
--&gt;


&lt;/noinclude&gt;</text>
      <sha1>exs5jg1o1xznk3xynme4rh6u5ocl4a8</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:ISOWEEKDAY</title>
    <ns>10</ns>
    <id>6811</id>
    <revision>
      <id>38763</id>
      <parentid>38762</parentid>
      <timestamp>2016-06-18T19:59:42Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Atluxity</username>
        <id>1413</id>
      </contributor>
      <minor />
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2675" xml:space="preserve">&lt;includeonly&gt;{{{{{subst|}}}evalp|subst={{{subst|}}}|((( 700000005.2+2.6*({{{2}}}+12*({{{2}}}&lt;3)))round 0)+{{{3}}} + ( 1.25* ({{{1}}}-({{{2}}}&lt;3)) -.4 round 0)
+({{{1}}}&gt;250)* (2 - ( ({{{1}}}-({{{2}}}&lt;3)) /100 -.495 round 0) +( ({{{1}}}-({{{2}}}&lt;3)) /400 -.499 round 0)) ) mod7 + 1|in ISOWEEKDAY}}&lt;/includeonly&gt;&lt;noinclude&gt;

&lt;nowiki&gt;{{subst:ISOWEEKDAY|2006|1|3|subst=subst:}}&lt;/nowiki&gt; gives the wikitext 2.

This template computes the ISO [[w:ISO week date|weekday number]] (1=Monday, 7=Sunday) for a given Gregorian date.

Alternative weekday number systems are:
*1=Monday, .. , 6=Saturday, 0=Sunday, used by variable &lt;nowiki&gt;{{CURRENTDOW}}&lt;/nowiki&gt; 
*0=Monday, .. , 5=Saturday, 6=Sunday, used by [[en:Template:WEEKDAY]] and [[fr:Modèle:WEEKDAY]]

Syntax&lt;nowiki&gt;:&lt;/nowiki&gt;
: &lt;tt&gt;&lt;nowiki&gt;{{&lt;/nowiki&gt;DOW|&lt;/tt&gt;''year''&lt;tt&gt;|&lt;/tt&gt;''month''&lt;tt&gt;|&lt;/tt&gt;''day''&lt;tt&gt;}}&lt;/tt&gt;
* The ''year'' must be astronomical (''year''=1 in [[1|1 AD]] (''[[Anno Domini]]''), ''year''=0 in 1 BC, ''year''=-1 in 2 BC).
* The ''month'' is between 1 and 12 from january to december.
* The ''day'' is normally between 1 and 31.


==Eksempler==
*{{Xpd|ISOWEEKDAY|2005|12|31}}, og er ekvivalent med {{Xpd|ISOWEEKDAY|2006|1|0}}
*{{Xpd|ISOWEEKDAY|2006|1|1}}
*{{Xpd|ISOWEEKDAY|2006|1|2}}

===Eksempel der ISO-året går tre dager inn i det neste gregorianske året ===
*{{Xpd|ISOWEEKDAY|2009|12|31}}
*{{Xpd|ISOWEEKDAY|2010|1|1}}
*{{Xpd|ISOWEEKDAY|2010|1|2}}
*'''{{Xpd|ISOWEEKDAY|2010|1|3}}'''
*{{Xpd|ISOWEEKDAY|2010|1|4}}

===Eksempel der ISO-året går tre dager inn i det foregående gregorianske året ===
*{{Xpd|ISOWEEKDAY|2008|12|28}}
*'''{{Xpd|ISOWEEKDAY|2008|12|29}}'''
*{{Xpd|ISOWEEKDAY|2008|12|30}}
*{{Xpd|ISOWEEKDAY|2008|12|31}}
*{{Xpd|ISOWEEKDAY|2009|1|1}}

*&lt;nowiki&gt;{{CURRENTDOW}}&lt;/nowiki&gt; gives {{CURRENTDOW}}
*integer MJD of Thursday of the week: {{#expr:( {{YMD2MJD|{{{1|{{CURRENTYEAR}}}}}|{{{2|{{CURRENTMONTH}}}}}|{{{3|{{CURRENTDAY}}}}}}} - {{DOW|{{{1|{{CURRENTYEAR}}}}}|{{{2|{{CURRENTMONTH}}}}}|{{{3|{{CURRENTDAY}}}}}}} ) + 4}}
*isoyear: {{MJD2Y|{{#expr:( {{YMD2MJD|{{{1|{{CURRENTYEAR}}}}}|{{{2|{{CURRENTMONTH}}}}}|{{{3|{{CURRENTDAY}}}}}}} - {{DOW|{{{1|{{CURRENTYEAR}}}}}|{{{2|{{CURRENTMONTH}}}}}|{{{3|{{CURRENTDAY}}}}}}} ) + 4}}}}
*integer MJD of Thursday of the week of 1 Jan of the same year: {{#expr:( {{YMD2MJD|{{{1|{{CURRENTYEAR}}}}}|1|1}} - {{DOW|{{{1|{{CURRENTYEAR}}}}}|1|1}} ) + 4}}
*week number: {{week}}

{{DOW name|{{CURRENTDOW}}}}


==Se også==
* Mal basert på [http://meta.wikimedia.org/wiki/Template:DOW MediaWiki:Template:DOW]
* [[Mal:ISOYEAR]]
* [[Mal:ISOWEEK]]
* [[Mal:ISOWEEKDATE]]

[[Kategori:Mediawikimaler|{{PAGENAME}}]]
[[Kategori:Datomaler|{{PAGENAME}}]]


&lt;/noinclude&gt;</text>
      <sha1>a0v181k611vh2tqmetyuospp0r9kpt0</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Calendar</title>
    <ns>10</ns>
    <id>6812</id>
    <revision>
      <id>40820</id>
      <parentid>40819</parentid>
      <timestamp>2021-01-20T10:11:47Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="7602" xml:space="preserve">&lt;includeonly&gt;{{#if:{{{1|}}}
  |{{calendar/{{{1}}}
     |year={{{year|{{#time:Y}}}}}
     |base={{{base|{{#titleparts:{{title without disambig|{{PAGENAME}}}}|2}}}}}
     |sub={{#titleparts:{{title without disambig|{{PAGENAME}}}}/XXX|1|3}}
     |zero={{{zero|{{0}}}}}
     |titlestyle={{#if:{{{title_colour|{{{colour|}}}}}}
        |background-color:{{{title_colour|{{{colour}}}}}};
      }}
     |weekstyle={{#if:{{{week_colour|{{{colour|}}}}}}
        |background-color:{{{week_colour|{{{colour}}}}}};
      }}
   }}
  |{{#ifeq:{{NAMESPACE}}|Portal
     |{{calendar/portal
        |base={{{base|{{#titleparts:{{title without disambig|{{PAGENAME}}}}|2}}}}}
        |sub={{#titleparts:{{title without disambig|{{PAGENAME}}}}/XXX|1|3}}
        |title={{{title|}}}
        |col={{{col|4}}}
        |tm={{{txt_pref_m|}}}
        |mt={{{txt_suff_m|}}}
        |lm={{{lk_pref_m|{{{lk_pref|}}}}}}
        |ml={{{lk_suff_m|{{{lk_suff|}}}}}}
        |lm&gt;={{{lk_pref_mnext|{{{lk_pref_m|{{{lk_pref|}}}}}}}}}
        |lm&lt;={{{lk_pref_mprev|{{{lk_pref_m|{{{lk_pref|}}}}}}}}}
        |ml&gt;={{{lk_suff_mnext|{{{lk_suff_m|{{{lk_suff|}}}}}}}}}
        |ml&lt;={{{lk_suff_mprev|{{{lk_suff_m|{{{lk_suff|}}}}}}}}}
        |ld={{{lk_pref_d|{{{lk_pref|}}}}}}
        |dl={{{lk_suff_d|{{{lk_suff|}}}}}}
        |month={{{month|}}}
        |year={{{year|{{#time:Y}}}}}
        |show_year={{{show_year|off}}}
        |F={{#ifeq:{{{show_year|on}}}|with month|F Y|F}}
        |zero={{{zero|{{0}}}}}
        |format={{{format|Sun1st}}}
        |float={{{float|right}}}
        |clear={{{clear|none}}}
        |EndNote={{{EndNote|}}}
        |prevnext={{{prevnext|on}}}
        |titlestyle={{#if:{{{title_colour|{{{colour|}}}}}}
           |background-color:{{{title_colour|{{{colour}}}}}};
         }}
        |weekstyle={{#if:{{{week_colour|{{{colour|}}}}}}
           |background-color:{{{week_colour|{{{colour}}}}}};
         }}
      }}
     |{{#iferror:{{#time:|{{title without disambig|{{PAGENAME}}}}}}
        |{{#if:{{{month|}}}
           |{{calendar/month/link {{#if:{{{lk_pref|}}}{{{lk_pref_d|}}}{{{lk_pref_m|}}}&lt;!--
                        --&gt;{{{lk_suff|}}}{{{lk_suff_d|}}}{{{lk_suff_m|}}}&lt;!--
                        --&gt;{{{lk_suff_mprev|}}}{{{lk_suff_mnext|}}}
                 |{{#if:{{{lk_pref_d|{{{lk_pref|}}}}}}{{{lk_suff_d|{{{lk_suff|}}}}}}
                    |d
                  }}{{#if:{{{lk_pref_m|{{{lk_pref|}}}}}}{{{lk_suff_m|{{{lk_suff|}}}}}}&lt;!--
                       --&gt;{{{lk_suff_mprev|}}}{{{lk_suff_mnext|}}}
                    |m
                  }}
                 |{{{lk|off}}}
               }}
              |tm={{{txt_pref_m|}}}
              |mt={{{txt_suff_m|}}}
              |lm={{{lk_pref_m|{{{lk_pref|}}}}}}
              |ml={{{lk_suff_m|{{{lk_suff|}}}}}}
              |lm&gt;={{{lk_pref_mnext|{{{lk_pref_m|{{{lk_pref|}}}}}}}}}
              |lm&lt;={{{lk_pref_mprev|{{{lk_pref_m|{{{lk_pref|}}}}}}}}}
              |ml&gt;={{{lk_suff_mnext|{{{lk_suff_m|{{{lk_suff|}}}}}}}}}
              |ml&lt;={{{lk_suff_mprev|{{{lk_suff_m|{{{lk_suff|}}}}}}}}}
              |ld={{{lk_pref_d|{{{lk_pref|}}}}}}
              |dl={{{lk_suff_d|{{{lk_suff|}}}}}}
              |month={{#switch:{{{month}}}
                 |current={{#time:F}}
                 |next={{#time:F|next month}}
                 |last={{#time:F|last month}}
                 |{{{month}}}
               }}
              |year={{{year|{{#time:Y}}}}}
              |show_year={{#ifeq:{{{show_year|on}}}|on|on|off}}
              |F={{#ifeq:{{{show_year|on}}}|with month|F Y|F}}
              |zero={{{zero|{{0}}}}}
              |format={{{format|Sun1st}}}
              |float={{{float|none}}}
              |clear={{{clear|none}}}
              |EndNote={{{EndNote|}}}
              |prevnext={{#if:{{{lk_pref_m|{{{lk_pref|}}}}}}{{{lk_suff_m|{{{lk_suff|}}}}}}&lt;!--
                       --&gt;{{{lk_suff_mprev|}}}{{{lk_suff_mnext|}}}
                    |{{{prevnext|on}}}
                    |{{{prevnext|off}}}
                  }}
              |titlestyle={{#if:{{{title_colour|{{{colour|}}}}}}
                 |background-color:{{{title_colour|{{{colour}}}}}};
               }}
              |weekstyle={{#if:{{{week_colour|{{{colour|}}}}}}
                 |background-color:{{{week_colour|{{{colour}}}}}};
               }}   
            }}
           |{{calendar/{{{row|{{{col|4}}}}}}-{{#if:{{{row|}}}|row|column}}
              |title={{{title|}}}
              |year={{{year|{{#time:Y}}}}}
              |show_year={{#ifeq:{{{show_year|on}}}|on|on|off}}
              |F={{#ifeq:{{{show_year|on}}}|with month|F Y|F}}
              |zero={{{zero|{{0}}}}}
              |format={{{format|Sun1st}}} 
                 |lk={{#if:{{{lk_pref|}}}{{{lk_pref_d|}}}{{{lk_pref_m|}}}&lt;!--
                        --&gt;{{{lk_suff|}}}{{{lk_suff_d|}}}{{{lk_suff_m|}}}&lt;!--
                        --&gt;{{{lk_suff_mprev|}}}{{{lk_suff_mnext|}}}
                 |{{#if:{{{lk_pref_d|{{{lk_pref|}}}}}}{{{lk_suff_d|{{{lk_suff|}}}}}}
                    |d
                  }}{{#if:{{{lk_pref_m|{{{lk_pref|}}}}}}{{{lk_suff_m|{{{lk_suff|}}}}}}&lt;!--
                       --&gt;{{{lk_suff_mprev|}}}{{{lk_suff_mnext|}}}
                    |m
                  }}
                 |{{{lk|off}}}
               }}
              |lk0={{{lk|off}}}
              |tm={{{txt_pref_m|}}}
              |mt={{{txt_suff_m|}}}
              |lm={{{lk_pref_m|{{{lk_pref|}}}}}}
              |ml={{{lk_suff_m|{{{lk_suff|}}}}}}
              |lm&gt;={{{lk_pref_mnext|{{{lk_pref_m|{{{lk_pref|}}}}}}}}}
              |lm&lt;={{{lk_pref_mprev|{{{lk_pref_m|{{{lk_pref|}}}}}}}}}
              |ml&gt;={{{lk_suff_mnext|{{{lk_suff_m|{{{lk_suff|}}}}}}}}}
              |ml&lt;={{{lk_suff_mprev|{{{lk_suff_m|{{{lk_suff|}}}}}}}}}
              |ld={{{lk_pref_d|{{{lk_pref|}}}}}}
              |dl={{{lk_suff_d|{{{lk_suff|}}}}}}
              |EndNote={{{EndNote|}}}
              |style={{{yearstyle|&quot;background:none; float:{{{float|none}}}&quot;}}}
              |titlestyle={{#if:{{{title_colour|{{{colour|}}}}}}
                 |background-color:{{{title_colour|{{{colour}}}}}};
               }}
              |weekstyle={{#if:{{{week_colour|{{{colour|}}}}}}
                 |background-color:{{{week_colour|{{{colour}}}}}};
               }}   
            }}
         }}
        |{{calendar/{{#ifeq:{{title without disambig|{{PAGENAME}}}}|{{#time:Y|{{title without disambig|{{PAGENAME}}}}}}
              |{{{row|{{{col|4}}}}}}-{{#if:{{{row|}}}|row|column}}
              |month/link {{{lk|on}}}
            }}
           |title={{{title|}}}
           |year={{{year|{{#time:Y|{{title without disambig|{{PAGENAME}}}}}}}}}
           |show_year={{#ifeq:{{title without disambig|{{PAGENAME}}}}|{{#time:F Y|{{title without disambig|{{PAGENAME}}}}}}|off|on}}
           |F={{#ifeq:{{title without disambig|{{PAGENAME}}}}|{{#time:F Y|{{title without disambig|{{PAGENAME}}}}}}|F Y|F}}
           |float={{{float|right}}}
           |month={{{month|{{#time:F|{{title without disambig|{{PAGENAME}}}} 1}}}}}
           |lk={{{lk|on}}}
           |EndNote={{{EndNote|}}}
           |zero={{{zero|{{0}}}}}
           |titlestyle={{#if:{{{title_colour|{{{colour|}}}}}}
              |background-color:{{{title_colour|{{{colour}}}}}};
            }}
           |weekstyle={{#if:{{{week_colour|{{{colour|}}}}}}
              |background-color:{{{week_colour|{{{colour}}}}}};
            }}  
         }}
      }}
   }}
}}&lt;/includeonly&gt;&lt;noinclude&gt;For å vise en enkel kalender, på engelsk, hentet fra [[w:en:Template:calendar]]. Se også malens undersider&lt;/noinclude&gt;
&lt;noinclude&gt;[[Kategori:Maler]]&lt;/noinclude&gt;</text>
      <sha1>l4iifabpuu7qdcnwwyyudmy0tq50jn2</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Dokumentasjon</title>
    <ns>10</ns>
    <id>6813</id>
    <revision>
      <id>40526</id>
      <parentid>40519</parentid>
      <timestamp>2021-01-16T17:21:28Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Kopiert over og fornorsket mal</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1283" xml:space="preserve">&lt;!--
  Automatically add {{Beskyttet}} to protected templates.
--&gt;{{Mal annet
| {{#ifeq: {{PROTECTIONLEVEL:move}} | sysop
  | {{Beskyttet}}
  | {{#if: {{PROTECTIONLEVEL:edit}}
    | {{Beskyttet}}
    | &lt;!--Not protected, or only semi-move-protected--&gt;
    }}
  }}
}}&lt;!--
  Start of green doc box.
--&gt;{{Dokumentasjon/kjerne2
| heading = {{{heading|¬}}}   &lt;!--Empty but defined means no header--&gt;
| heading-style = {{{heading-style|}}}
| content = {{{content|}}}
| link box = {{{link box|}}}   &lt;!--So &quot;link box=off&quot; works--&gt;

&lt;!--Some namespaces must have the /doc in talk space--&gt;
| docspace =
  {{#switch: {{SUBJECTSPACE}}
  | {{ns:0}}
  | {{ns:File}}
  | {{ns:MediaWiki}}
  | {{ns:Category}} = {{TALKSPACE}}
  | #default = {{SUBJECTSPACE}}
  }}

&lt;!--For debug purposes--&gt;
| not-docspace =
  {{#switch: {{SUBJECTSPACE}}
  | {{ns:0}}
  | {{ns:File}}
  | {{ns:MediaWiki}}
  | {{ns:Category}} = {{SUBJECTSPACE}}
  | #default = {{TALKSPACE}}
  }}

| 1 = {{{1|}}}   &lt;!--Other docname, if fed--&gt;

&lt;!--The namespace is added in /core2--&gt;
| template page = 
  {{#switch: {{SUBPAGENAME}}
  | sandbox
  | testcases = {{BASEPAGENAME}}
  | #default = {{PAGENAME}}
  }}

}}&lt;!--End of green doc box--&gt;&lt;noinclude&gt;

&lt;!-- Add categories and interwikis to the /doc subpage, not here! --&gt;
&lt;/noinclude&gt;</text>
      <sha1>g6e2t2pnugsaiz4imhjf6spy783ug0e</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Dokumentasjon/dok</title>
    <ns>10</ns>
    <id>6814</id>
    <revision>
      <id>44079</id>
      <parentid>44078</parentid>
      <timestamp>2021-02-17T10:14:07Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>tag fx</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="343" xml:space="preserve">Dokumentasjon av denne malen kan leses på engelsk på [[:en:Template:Documentation]]. Du må gjerne oversette dokumentasjonen til norsk.

Denne malen har flere undersider:
* [[Mal:Dokumentasjon/kjerne]]
* [[Mal:Dokumentasjon/kjerne2]]
* [[Mal:Dokumentasjon/dok]]

[[Kategori:Mal-dokumentasjon]]
&lt;includeonly&gt;
[[Kategori:Maler]]
&lt;/includeonly&gt;</text>
      <sha1>i4h45p81bievkzfih395y3r7zill0y8</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Maldiskusjon:Dokumentasjon</title>
    <ns>11</ns>
    <id>6815</id>
    <revision>
      <id>40528</id>
      <parentid>40514</parentid>
      <timestamp>2021-01-16T17:27:51Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="447" xml:space="preserve">== Skriptfeil: Ingen slik modul ==
Usikker på om det betyr at noen med flere stjerner i tilgangs-tabellen enn meg trenger å fikse noe, eller hva... -- [[Bruker:Atluxity|Atluxity]] ([[Brukerdiskusjon:Atluxity|diskusjon]]) 18. jun. 2016 kl. 22:32 (CEST)
:Jeg har kopiert over fra engelsk wikibooks, tror det skal være bra – Mvh. [[Bruker:Abuluntu|Abuluntu]][[Brukerdiskusjon:Abuluntu| &lt;small&gt;( prate? :-)&lt;/small&gt;]] 16. jan. 2021 kl. 18:27 (CET)</text>
      <sha1>dmx367cjk5m7xkfqj67fw11s045r51g</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Atluxity</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6816</id>
    <revision>
      <id>38772</id>
      <timestamp>2016-06-18T20:34:56Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Atluxity</username>
        <id>1413</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: {{Kalender}}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="12" xml:space="preserve">{{Kalender}}</text>
      <sha1>s3yusv4l5g84c7b5llwefwly6mkmixf</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Kalender</title>
    <ns>10</ns>
    <id>6817</id>
    <redirect title="Mal:Calendar" />
    <revision>
      <id>38778</id>
      <timestamp>2016-06-18T20:45:33Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Atluxity</username>
        <id>1413</id>
      </contributor>
      <comment>Atluxity flyttet siden [[Mal:Kalender]] til [[Mal:Calendar]]: ønsker faktisk en engelsk-språklig versjon</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="30" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Mal:Calendar]]</text>
      <sha1>65bkvbxozmbcejgqufm1v6obk82t0uj</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Calendar/1-column</title>
    <ns>10</ns>
    <id>6818</id>
    <revision>
      <id>38781</id>
      <timestamp>2016-06-18T20:46:56Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Atluxity</username>
        <id>1413</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: {| style=&quot;background:none; float:{{{float|none}}}&quot; |- ! colspan=2 style=&quot;text-align:center; font-size:larger;&quot; | {{{title|}}}{{#ifeq:{{{show_year|off}}}|on    |{{#switch:{{{lk|off}}}...</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="4818" xml:space="preserve">{| style=&quot;background:none; float:{{{float|none}}}&quot;
|-
! colspan=2 style=&quot;text-align:center; font-size:larger;&quot; |
{{{title|}}}{{#ifeq:{{{show_year|off}}}|on
   |{{#switch:{{{lk|off}}}
      |off|d|m|dm={{{year|2000}}}
      |[[{{{year|2000}}}]]
   }}   
}}
|- style=&quot;vertical-align: top;&quot;
|{{Calendar/month/link {{{lk|off}}}|month=01
   |prevnext=off|6row=y|format={{{format|Sun1st}}}|lk={{{lk0|off}}}|zero={{{zero|{{0}}}}}
   |titlestyle={{{titlestyle|}}}|weekstyle={{{weekstyle|}}}
   |year={{{year|2000}}}|F={{{F|F}}}|FF={{{FF|{{{F|F}}}}}}
   |ld={{{ld|}}}|dl={{{dl|}}}
   |lm={{{lm|}}}|ml={{{ml|}}}
   |tm={{{tm|}}}|mt={{{mt|}}}
 }}
|- style=&quot;vertical-align: top;&quot;
|{{Calendar/month/link {{{lk|off}}}|month=02
   |prevnext=off|6row=y|format={{{format|Sun1st}}}|lk={{{lk0|off}}}|zero={{{zero|{{0}}}}}
   |titlestyle={{{titlestyle|}}}|weekstyle={{{weekstyle|}}}
   |year={{{year|2000}}}|F={{{F|F}}}|FF={{{FF|{{{F|F}}}}}}
   |ld={{{ld|}}}|dl={{{dl|}}}
   |lm={{{lm|}}}|ml={{{ml|}}}
   |tm={{{tm|}}}|mt={{{mt|}}}
 }}
|- style=&quot;vertical-align: top;&quot;
|{{Calendar/month/link {{{lk|off}}}|month=03
   |prevnext=off|6row=y|format={{{format|Sun1st}}}|lk={{{lk0|off}}}|zero={{{zero|{{0}}}}}
   |titlestyle={{{titlestyle|}}}|weekstyle={{{weekstyle|}}}
   |year={{{year|2000}}}|F={{{F|F}}}|FF={{{FF|{{{F|F}}}}}}
   |ld={{{ld|}}}|dl={{{dl|}}}
   |lm={{{lm|}}}|ml={{{ml|}}}
   |tm={{{tm|}}}|mt={{{mt|}}}
 }}
|- style=&quot;vertical-align: top;&quot;
|{{Calendar/month/link {{{lk|off}}}|month=04
   |prevnext=off|6row=y|format={{{format|Sun1st}}}|lk={{{lk0|off}}}|zero={{{zero|{{0}}}}}
   |titlestyle={{{titlestyle|}}}|weekstyle={{{weekstyle|}}}
   |year={{{year|2000}}}|F={{{F|F}}}|FF={{{FF|{{{F|F}}}}}}
   |ld={{{ld|}}}|dl={{{dl|}}}
   |lm={{{lm|}}}|ml={{{ml|}}}
   |tm={{{tm|}}}|mt={{{mt|}}}
 }}
|- style=&quot;vertical-align: top;&quot;
|{{Calendar/month/link {{{lk|off}}}|month=05
   |prevnext=off|6row=y|format={{{format|Sun1st}}}|lk={{{lk0|off}}}|zero={{{zero|{{0}}}}}
   |titlestyle={{{titlestyle|}}}|weekstyle={{{weekstyle|}}}
   |year={{{year|2000}}}|F={{{F|F}}}|FF={{{FF|{{{F|F}}}}}}
   |ld={{{ld|}}}|dl={{{dl|}}}
   |lm={{{lm|}}}|ml={{{ml|}}}
   |tm={{{tm|}}}|mt={{{mt|}}}
 }}
|- style=&quot;vertical-align: top;&quot;
|{{Calendar/month/link {{{lk|off}}}|month=06
   |prevnext=off|6row=y|format={{{format|Sun1st}}}|lk={{{lk0|off}}}|zero={{{zero|{{0}}}}}
   |titlestyle={{{titlestyle|}}}|weekstyle={{{weekstyle|}}}
   |year={{{year|2000}}}|F={{{F|F}}}|FF={{{FF|{{{F|F}}}}}}
   |ld={{{ld|}}}|dl={{{dl|}}}
   |lm={{{lm|}}}|ml={{{ml|}}}
   |tm={{{tm|}}}|mt={{{mt|}}}
 }}
|- style=&quot;vertical-align: top;&quot;
|{{Calendar/month/link {{{lk|off}}}|month=07
   |prevnext=off|6row=y|format={{{format|Sun1st}}}|lk={{{lk0|off}}}|zero={{{zero|{{0}}}}}
   |titlestyle={{{titlestyle|}}}|weekstyle={{{weekstyle|}}}
   |year={{{year|2000}}}|F={{{F|F}}}|FF={{{FF|{{{F|F}}}}}}
   |ld={{{ld|}}}|dl={{{dl|}}}
   |lm={{{lm|}}}|ml={{{ml|}}}
   |tm={{{tm|}}}|mt={{{mt|}}}
 }}
|- style=&quot;vertical-align: top;&quot;
|{{Calendar/month/link {{{lk|off}}}|month=08
   |prevnext=off|6row=y|format={{{format|Sun1st}}}|lk={{{lk0|off}}}|zero={{{zero|{{0}}}}}
   |titlestyle={{{titlestyle|}}}|weekstyle={{{weekstyle|}}}
   |year={{{year|2000}}}|F={{{F|F}}}|FF={{{FF|{{{F|F}}}}}}
   |ld={{{ld|}}}|dl={{{dl|}}}
   |lm={{{lm|}}}|ml={{{ml|}}}
   |tm={{{tm|}}}|mt={{{mt|}}}
 }}
|- style=&quot;vertical-align: top;&quot;
|{{Calendar/month/link {{{lk|off}}}|month=09
   |prevnext=off|6row=y|format={{{format|Sun1st}}}|lk={{{lk0|off}}}|zero={{{zero|{{0}}}}}
   |titlestyle={{{titlestyle|}}}|weekstyle={{{weekstyle|}}}
   |year={{{year|2000}}}|F={{{F|F}}}|FF={{{FF|{{{F|F}}}}}}
   |ld={{{ld|}}}|dl={{{dl|}}}
   |lm={{{lm|}}}|ml={{{ml|}}}
   |tm={{{tm|}}}|mt={{{mt|}}}
 }}
|- style=&quot;vertical-align: top;&quot;
|{{Calendar/month/link {{{lk|off}}}|month=10
   |prevnext=off|6row=y|format={{{format|Sun1st}}}|lk={{{lk0|off}}}|zero={{{zero|{{0}}}}}
   |titlestyle={{{titlestyle|}}}|weekstyle={{{weekstyle|}}}
   |year={{{year|2000}}}|F={{{F|F}}}|FF={{{FF|{{{F|F}}}}}}
   |ld={{{ld|}}}|dl={{{dl|}}}
   |lm={{{lm|}}}|ml={{{ml|}}}
   |tm={{{tm|}}}|mt={{{mt|}}}
 }}
|- style=&quot;vertical-align: top;&quot;
|{{Calendar/month/link {{{lk|off}}}|month=11
   |prevnext=off|6row=y|format={{{format|Sun1st}}}|lk={{{lk0|off}}}|zero={{{zero|{{0}}}}}
   |titlestyle={{{titlestyle|}}}|weekstyle={{{weekstyle|}}}
   |year={{{year|2000}}}|F={{{F|F}}}|FF={{{FF|{{{F|F}}}}}}
   |ld={{{ld|}}}|dl={{{dl|}}}
   |lm={{{lm|}}}|ml={{{ml|}}}
   |tm={{{tm|}}}|mt={{{mt|}}}
 }}
|- style=&quot;vertical-align: top;&quot;
|{{Calendar/month/link {{{lk|off}}}|month=12
   |prevnext=off|6row=y|format={{{format|Sun1st}}}|lk={{{lk0|off}}}|zero={{{zero|{{0}}}}}
   |titlestyle={{{titlestyle|}}}|weekstyle={{{weekstyle|}}}
   |year={{{year|2000}}}|F={{{F|F}}}|FF={{{FF|{{{F|F}}}}}}
   |ld={{{ld|}}}|dl={{{dl|}}}
   |lm={{{lm|}}}|ml={{{ml|}}}
   |tm={{{tm|}}}|mt={{{mt|}}}
 }}
|}</text>
      <sha1>ddpfbk13ruky99po2h630tq5ffb35mz</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Calendar/month/link off</title>
    <ns>10</ns>
    <id>6819</id>
    <revision>
      <id>38782</id>
      <timestamp>2016-06-18T20:47:22Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Atluxity</username>
        <id>1413</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: &lt;includeonly&gt;{{#if:{{{1|}}}   |{{calendar/{{{1}}}      |year={{{year|{{#time:Y}}}}}      |base={{{base|{{#titleparts:{{title without disambig|{{PAGENAME}}}}|2}}}}}      |sub={{#titlepart...</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="7411" xml:space="preserve">&lt;includeonly&gt;{{#if:{{{1|}}}
  |{{calendar/{{{1}}}
     |year={{{year|{{#time:Y}}}}}
     |base={{{base|{{#titleparts:{{title without disambig|{{PAGENAME}}}}|2}}}}}
     |sub={{#titleparts:{{title without disambig|{{PAGENAME}}}}/XXX|1|3}}
     |zero={{{zero|{{0}}}}}
     |titlestyle={{#if:{{{title_colour|{{{colour|}}}}}}
        |background-color:{{{title_colour|{{{colour}}}}}};
      }}
     |weekstyle={{#if:{{{week_colour|{{{colour|}}}}}}
        |background-color:{{{week_colour|{{{colour}}}}}};
      }}
   }}
  |{{#ifeq:{{NAMESPACE}}|Portal
     |{{calendar/portal
        |base={{{base|{{#titleparts:{{title without disambig|{{PAGENAME}}}}|2}}}}}
        |sub={{#titleparts:{{title without disambig|{{PAGENAME}}}}/XXX|1|3}}
        |title={{{title|}}}
        |col={{{col|4}}}
        |tm={{{txt_pref_m|}}}
        |mt={{{txt_suff_m|}}}
        |lm={{{lk_pref_m|{{{lk_pref|}}}}}}
        |ml={{{lk_suff_m|{{{lk_suff|}}}}}}
        |lm&gt;={{{lk_pref_mnext|{{{lk_pref_m|{{{lk_pref|}}}}}}}}}
        |lm&lt;={{{lk_pref_mprev|{{{lk_pref_m|{{{lk_pref|}}}}}}}}}
        |ml&gt;={{{lk_suff_mnext|{{{lk_suff_m|{{{lk_suff|}}}}}}}}}
        |ml&lt;={{{lk_suff_mprev|{{{lk_suff_m|{{{lk_suff|}}}}}}}}}
        |ld={{{lk_pref_d|{{{lk_pref|}}}}}}
        |dl={{{lk_suff_d|{{{lk_suff|}}}}}}
        |month={{{month|}}}
        |year={{{year|{{#time:Y}}}}}
        |show_year={{{show_year|off}}}
        |F={{#ifeq:{{{show_year|on}}}|with month|F Y|F}}
        |zero={{{zero|{{0}}}}}
        |format={{{format|Sun1st}}}
        |float={{{float|right}}}
        |clear={{{clear|none}}}
        |EndNote={{{EndNote|}}}
        |prevnext={{{prevnext|on}}}
        |titlestyle={{#if:{{{title_colour|{{{colour|}}}}}}
           |background-color:{{{title_colour|{{{colour}}}}}};
         }}
        |weekstyle={{#if:{{{week_colour|{{{colour|}}}}}}
           |background-color:{{{week_colour|{{{colour}}}}}};
         }}
      }}
     |{{#iferror:{{#time:|{{title without disambig|{{PAGENAME}}}}}}
        |{{#if:{{{month|}}}
           |{{calendar/month/link {{#if:{{{lk_pref|}}}{{{lk_pref_d|}}}{{{lk_pref_m|}}}&lt;!--
                        --&gt;{{{lk_suff|}}}{{{lk_suff_d|}}}{{{lk_suff_m|}}}&lt;!--
                        --&gt;{{{lk_suff_mprev|}}}{{{lk_suff_mnext|}}}
                 |{{#if:{{{lk_pref_d|{{{lk_pref|}}}}}}{{{lk_suff_d|{{{lk_suff|}}}}}}
                    |d
                  }}{{#if:{{{lk_pref_m|{{{lk_pref|}}}}}}{{{lk_suff_m|{{{lk_suff|}}}}}}&lt;!--
                       --&gt;{{{lk_suff_mprev|}}}{{{lk_suff_mnext|}}}
                    |m
                  }}
                 |{{{lk|off}}}
               }}
              |tm={{{txt_pref_m|}}}
              |mt={{{txt_suff_m|}}}
              |lm={{{lk_pref_m|{{{lk_pref|}}}}}}
              |ml={{{lk_suff_m|{{{lk_suff|}}}}}}
              |lm&gt;={{{lk_pref_mnext|{{{lk_pref_m|{{{lk_pref|}}}}}}}}}
              |lm&lt;={{{lk_pref_mprev|{{{lk_pref_m|{{{lk_pref|}}}}}}}}}
              |ml&gt;={{{lk_suff_mnext|{{{lk_suff_m|{{{lk_suff|}}}}}}}}}
              |ml&lt;={{{lk_suff_mprev|{{{lk_suff_m|{{{lk_suff|}}}}}}}}}
              |ld={{{lk_pref_d|{{{lk_pref|}}}}}}
              |dl={{{lk_suff_d|{{{lk_suff|}}}}}}
              |month={{#switch:{{{month}}}
                 |current={{#time:F}}
                 |next={{#time:F|next month}}
                 |last={{#time:F|last month}}
                 |{{{month}}}
               }}
              |year={{{year|{{#time:Y}}}}}
              |show_year={{#ifeq:{{{show_year|on}}}|on|on|off}}
              |F={{#ifeq:{{{show_year|on}}}|with month|F Y|F}}
              |zero={{{zero|{{0}}}}}
              |format={{{format|Sun1st}}}
              |float={{{float|none}}}
              |clear={{{clear|none}}}
              |EndNote={{{EndNote|}}}
              |prevnext={{#if:{{{lk_pref_m|{{{lk_pref|}}}}}}{{{lk_suff_m|{{{lk_suff|}}}}}}&lt;!--
                       --&gt;{{{lk_suff_mprev|}}}{{{lk_suff_mnext|}}}
                    |{{{prevnext|on}}}
                    |{{{prevnext|off}}}
                  }}
              |titlestyle={{#if:{{{title_colour|{{{colour|}}}}}}
                 |background-color:{{{title_colour|{{{colour}}}}}};
               }}
              |weekstyle={{#if:{{{week_colour|{{{colour|}}}}}}
                 |background-color:{{{week_colour|{{{colour}}}}}};
               }}   
            }}
           |{{calendar/{{{row|{{{col|4}}}}}}-{{#if:{{{row|}}}|row|column}}
              |title={{{title|}}}
              |year={{{year|{{#time:Y}}}}}
              |show_year={{#ifeq:{{{show_year|on}}}|on|on|off}}
              |F={{#ifeq:{{{show_year|on}}}|with month|F Y|F}}
              |zero={{{zero|{{0}}}}}
              |format={{{format|Sun1st}}} 
                 |lk={{#if:{{{lk_pref|}}}{{{lk_pref_d|}}}{{{lk_pref_m|}}}&lt;!--
                        --&gt;{{{lk_suff|}}}{{{lk_suff_d|}}}{{{lk_suff_m|}}}&lt;!--
                        --&gt;{{{lk_suff_mprev|}}}{{{lk_suff_mnext|}}}
                 |{{#if:{{{lk_pref_d|{{{lk_pref|}}}}}}{{{lk_suff_d|{{{lk_suff|}}}}}}
                    |d
                  }}{{#if:{{{lk_pref_m|{{{lk_pref|}}}}}}{{{lk_suff_m|{{{lk_suff|}}}}}}&lt;!--
                       --&gt;{{{lk_suff_mprev|}}}{{{lk_suff_mnext|}}}
                    |m
                  }}
                 |{{{lk|off}}}
               }}
              |lk0={{{lk|off}}}
              |tm={{{txt_pref_m|}}}
              |mt={{{txt_suff_m|}}}
              |lm={{{lk_pref_m|{{{lk_pref|}}}}}}
              |ml={{{lk_suff_m|{{{lk_suff|}}}}}}
              |lm&gt;={{{lk_pref_mnext|{{{lk_pref_m|{{{lk_pref|}}}}}}}}}
              |lm&lt;={{{lk_pref_mprev|{{{lk_pref_m|{{{lk_pref|}}}}}}}}}
              |ml&gt;={{{lk_suff_mnext|{{{lk_suff_m|{{{lk_suff|}}}}}}}}}
              |ml&lt;={{{lk_suff_mprev|{{{lk_suff_m|{{{lk_suff|}}}}}}}}}
              |ld={{{lk_pref_d|{{{lk_pref|}}}}}}
              |dl={{{lk_suff_d|{{{lk_suff|}}}}}}
              |EndNote={{{EndNote|}}}
              |style={{{yearstyle|&quot;background:none; float:{{{float|none}}}&quot;}}}
              |titlestyle={{#if:{{{title_colour|{{{colour|}}}}}}
                 |background-color:{{{title_colour|{{{colour}}}}}};
               }}
              |weekstyle={{#if:{{{week_colour|{{{colour|}}}}}}
                 |background-color:{{{week_colour|{{{colour}}}}}};
               }}   
            }}
         }}
        |{{calendar/{{#ifeq:{{title without disambig|{{PAGENAME}}}}|{{#time:Y|{{title without disambig|{{PAGENAME}}}}}}
              |{{{row|{{{col|4}}}}}}-{{#if:{{{row|}}}|row|column}}
              |month/link {{{lk|on}}}
            }}
           |title={{{title|}}}
           |year={{{year|{{#time:Y|{{title without disambig|{{PAGENAME}}}}}}}}}
           |show_year={{#ifeq:{{title without disambig|{{PAGENAME}}}}|{{#time:F Y|{{title without disambig|{{PAGENAME}}}}}}|off|on}}
           |F={{#ifeq:{{title without disambig|{{PAGENAME}}}}|{{#time:F Y|{{title without disambig|{{PAGENAME}}}}}}|F Y|F}}
           |float={{{float|right}}}
           |month={{{month|{{#time:F|{{title without disambig|{{PAGENAME}}}} 1}}}}}
           |lk={{{lk|on}}}
           |EndNote={{{EndNote|}}}
           |zero={{{zero|{{0}}}}}
           |titlestyle={{#if:{{{title_colour|{{{colour|}}}}}}
              |background-color:{{{title_colour|{{{colour}}}}}};
            }}
           |weekstyle={{#if:{{{week_colour|{{{colour|}}}}}}
              |background-color:{{{week_colour|{{{colour}}}}}};
            }}  
         }}
      }}
   }}</text>
      <sha1>i2x4a9p6hgblr86nglz1tw1tl3rudyt</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Calendar/2-column</title>
    <ns>10</ns>
    <id>6820</id>
    <revision>
      <id>38783</id>
      <timestamp>2016-06-18T20:47:55Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Atluxity</username>
        <id>1413</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: {| style=&quot;background:none; float:{{{float|none}}}&quot; |- ! colspan=2 style=&quot;text-align:center; font-size:larger;&quot; | {{{title|}}}{{#ifeq:{{{show_year|off}}}|on    |{{#switch:{{{lk|off}}}...</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="4626" xml:space="preserve">{| style=&quot;background:none; float:{{{float|none}}}&quot;
|-
! colspan=2 style=&quot;text-align:center; font-size:larger;&quot; |
{{{title|}}}{{#ifeq:{{{show_year|off}}}|on
   |{{#switch:{{{lk|off}}}
      |off|d|m|dm={{{year|2000}}}
      |[[{{{year|2000}}}]]
   }}   
}}
|- style=&quot;vertical-align: top;&quot;
|{{Calendar/month/link {{{lk|off}}}|month=01
   |prevnext=off|6row=y|format={{{format|Sun1st}}}|lk={{{lk0|off}}}|zero={{{zero|{{0}}}}}
   |titlestyle={{{titlestyle|}}}|weekstyle={{{weekstyle|}}}
   |year={{{year|2000}}}|F={{{F|F}}}|FF={{{FF|{{{F|F}}}}}}
   |ld={{{ld|}}}|dl={{{dl|}}}
   |lm={{{lm|}}}|ml={{{ml|}}}
   |tm={{{tm|}}}|mt={{{mt|}}}
 }}
|{{Calendar/month/link {{{lk|off}}}|month=02
   |prevnext=off|6row=y|format={{{format|Sun1st}}}|lk={{{lk0|off}}}|zero={{{zero|{{0}}}}}
   |titlestyle={{{titlestyle|}}}|weekstyle={{{weekstyle|}}}
   |year={{{year|2000}}}|F={{{F|F}}}|FF={{{FF|{{{F|F}}}}}}
   |ld={{{ld|}}}|dl={{{dl|}}}
   |lm={{{lm|}}}|ml={{{ml|}}}
   |tm={{{tm|}}}|mt={{{mt|}}}
 }}
|- style=&quot;vertical-align: top;&quot;
|{{Calendar/month/link {{{lk|off}}}|month=03
   |prevnext=off|6row=y|format={{{format|Sun1st}}}|lk={{{lk0|off}}}|zero={{{zero|{{0}}}}}
   |titlestyle={{{titlestyle|}}}|weekstyle={{{weekstyle|}}}
   |year={{{year|2000}}}|F={{{F|F}}}|FF={{{FF|{{{F|F}}}}}}
   |ld={{{ld|}}}|dl={{{dl|}}}
   |lm={{{lm|}}}|ml={{{ml|}}}
   |tm={{{tm|}}}|mt={{{mt|}}}
 }}
|{{Calendar/month/link {{{lk|off}}}|month=04
   |prevnext=off|6row=y|format={{{format|Sun1st}}}|lk={{{lk0|off}}}|zero={{{zero|{{0}}}}}
   |titlestyle={{{titlestyle|}}}|weekstyle={{{weekstyle|}}}
   |year={{{year|2000}}}|F={{{F|F}}}|FF={{{FF|{{{F|F}}}}}}
   |ld={{{ld|}}}|dl={{{dl|}}}
   |lm={{{lm|}}}|ml={{{ml|}}}
   |tm={{{tm|}}}|mt={{{mt|}}}
 }}
|- style=&quot;vertical-align: top;&quot;
|{{Calendar/month/link {{{lk|off}}}|month=05
   |prevnext=off|6row=y|format={{{format|Sun1st}}}|lk={{{lk0|off}}}|zero={{{zero|{{0}}}}}
   |titlestyle={{{titlestyle|}}}|weekstyle={{{weekstyle|}}}
   |year={{{year|2000}}}|F={{{F|F}}}|FF={{{FF|{{{F|F}}}}}}
   |ld={{{ld|}}}|dl={{{dl|}}}
   |lm={{{lm|}}}|ml={{{ml|}}}
   |tm={{{tm|}}}|mt={{{mt|}}}
 }}
|{{Calendar/month/link {{{lk|off}}}|month=06
   |prevnext=off|6row=y|format={{{format|Sun1st}}}|lk={{{lk0|off}}}|zero={{{zero|{{0}}}}}
   |titlestyle={{{titlestyle|}}}|weekstyle={{{weekstyle|}}}
   |year={{{year|2000}}}|F={{{F|F}}}|FF={{{FF|{{{F|F}}}}}}
   |ld={{{ld|}}}|dl={{{dl|}}}
   |lm={{{lm|}}}|ml={{{ml|}}}
   |tm={{{tm|}}}|mt={{{mt|}}}
 }}
|- style=&quot;vertical-align: top;&quot;
|{{Calendar/month/link {{{lk|off}}}|month=07
   |prevnext=off|6row=y|format={{{format|Sun1st}}}|lk={{{lk0|off}}}|zero={{{zero|{{0}}}}}
   |titlestyle={{{titlestyle|}}}|weekstyle={{{weekstyle|}}}
   |year={{{year|2000}}}|F={{{F|F}}}|FF={{{FF|{{{F|F}}}}}}
   |ld={{{ld|}}}|dl={{{dl|}}}
   |lm={{{lm|}}}|ml={{{ml|}}}
   |tm={{{tm|}}}|mt={{{mt|}}}
 }}
|{{Calendar/month/link {{{lk|off}}}|month=08
   |prevnext=off|6row=y|format={{{format|Sun1st}}}|lk={{{lk0|off}}}|zero={{{zero|{{0}}}}}
   |titlestyle={{{titlestyle|}}}|weekstyle={{{weekstyle|}}}
   |year={{{year|2000}}}|F={{{F|F}}}|FF={{{FF|{{{F|F}}}}}}
   |ld={{{ld|}}}|dl={{{dl|}}}
   |lm={{{lm|}}}|ml={{{ml|}}}
   |tm={{{tm|}}}|mt={{{mt|}}}
 }}
|- style=&quot;vertical-align: top;&quot;
|{{Calendar/month/link {{{lk|off}}}|month=09
   |prevnext=off|6row=y|format={{{format|Sun1st}}}|lk={{{lk0|off}}}|zero={{{zero|{{0}}}}}
   |titlestyle={{{titlestyle|}}}|weekstyle={{{weekstyle|}}}
   |year={{{year|2000}}}|F={{{F|F}}}|FF={{{FF|{{{F|F}}}}}}
   |ld={{{ld|}}}|dl={{{dl|}}}
   |lm={{{lm|}}}|ml={{{ml|}}}
   |tm={{{tm|}}}|mt={{{mt|}}}
 }}
|{{Calendar/month/link {{{lk|off}}}|month=10
   |prevnext=off|6row=y|format={{{format|Sun1st}}}|lk={{{lk0|off}}}|zero={{{zero|{{0}}}}}
   |titlestyle={{{titlestyle|}}}|weekstyle={{{weekstyle|}}}
   |year={{{year|2000}}}|F={{{F|F}}}|FF={{{FF|{{{F|F}}}}}}
   |ld={{{ld|}}}|dl={{{dl|}}}
   |lm={{{lm|}}}|ml={{{ml|}}}
   |tm={{{tm|}}}|mt={{{mt|}}}
 }}
|- style=&quot;vertical-align: top;&quot;
|{{Calendar/month/link {{{lk|off}}}|month=11
   |prevnext=off|6row=y|format={{{format|Sun1st}}}|lk={{{lk0|off}}}|zero={{{zero|{{0}}}}}
   |titlestyle={{{titlestyle|}}}|weekstyle={{{weekstyle|}}}
   |year={{{year|2000}}}|F={{{F|F}}}|FF={{{FF|{{{F|F}}}}}}
   |ld={{{ld|}}}|dl={{{dl|}}}
   |lm={{{lm|}}}|ml={{{ml|}}}
   |tm={{{tm|}}}|mt={{{mt|}}}
 }}
|{{Calendar/month/link {{{lk|off}}}|month=12
   |prevnext=off|6row=y|format={{{format|Sun1st}}}|lk={{{lk0|off}}}|zero={{{zero|{{0}}}}}
   |titlestyle={{{titlestyle|}}}|weekstyle={{{weekstyle|}}}
   |year={{{year|2000}}}|F={{{F|F}}}|FF={{{FF|{{{F|F}}}}}}
   |ld={{{ld|}}}|dl={{{dl|}}}
   |lm={{{lm|}}}|ml={{{ml|}}}
   |tm={{{tm|}}}|mt={{{mt|}}}
 }}
|}</text>
      <sha1>7ov6xvnin7mk6hltg1cfein23ctqrf2</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Calendar/3-column</title>
    <ns>10</ns>
    <id>6821</id>
    <revision>
      <id>38784</id>
      <timestamp>2016-06-18T20:48:33Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Atluxity</username>
        <id>1413</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: {| style={{{style|none}}} |- ! colspan=3 style=&quot;text-align:center; font-size:larger;&quot; | {{{title|}}}{{#ifeq:{{{show_year|off}}}|on    |{{#switch:{{{lk|off}}}       |off|d|m|dm={{{year|20...</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="4537" xml:space="preserve">{| style={{{style|none}}}
|-
! colspan=3 style=&quot;text-align:center; font-size:larger;&quot; |
{{{title|}}}{{#ifeq:{{{show_year|off}}}|on
   |{{#switch:{{{lk|off}}}
      |off|d|m|dm={{{year|2000}}}
      |[[{{{year|2000}}}]]
   }}   
}}
|- style=&quot;vertical-align: top;&quot;
|{{Calendar/month/link {{{lk|off}}}|month=01
   |prevnext=off|6row=y|format={{{format|Sun1st}}}|zero={{{zero|{{0}}}}}|lk={{{lk0|off}}}
   |titlestyle={{{titlestyle|}}}|weekstyle={{{weekstyle|}}}
   |year={{{year|2000}}}|F={{{F|F}}}|FF={{{FF|{{{F|F}}}}}}
   |ld={{{ld|}}}|dl={{{dl|}}}
   |lm={{{lm|}}}|ml={{{ml|}}}
   |tm={{{tm|}}}|mt={{{mt|}}}
 }}
|{{Calendar/month/link {{{lk|off}}}|month=02
   |prevnext=off|6row=y|format={{{format|Sun1st}}}|zero={{{zero|{{0}}}}}|lk={{{lk0|off}}}
   |titlestyle={{{titlestyle|}}}|weekstyle={{{weekstyle|}}}
   |year={{{year|2000}}}|F={{{F|F}}}|FF={{{FF|{{{F|F}}}}}}
   |ld={{{ld|}}}|dl={{{dl|}}}
   |lm={{{lm|}}}|ml={{{ml|}}}
   |tm={{{tm|}}}|mt={{{mt|}}}
 }}
|{{Calendar/month/link {{{lk|off}}}|month=03
   |prevnext=off|6row=y|format={{{format|Sun1st}}}|zero={{{zero|{{0}}}}}|lk={{{lk0|off}}}
   |titlestyle={{{titlestyle|}}}|weekstyle={{{weekstyle|}}}
   |year={{{year|2000}}}|F={{{F|F}}}|FF={{{FF|{{{F|F}}}}}}
   |ld={{{ld|}}}|dl={{{dl|}}}
   |lm={{{lm|}}}|ml={{{ml|}}}
   |tm={{{tm|}}}|mt={{{mt|}}}
 }}
|- style=&quot;vertical-align: top;&quot;
|{{Calendar/month/link {{{lk|off}}}|month=04
   |prevnext=off|6row=y|format={{{format|Sun1st}}}|zero={{{zero|{{0}}}}}|lk={{{lk0|off}}}
   |titlestyle={{{titlestyle|}}}|weekstyle={{{weekstyle|}}}
   |year={{{year|2000}}}|F={{{F|F}}}|FF={{{FF|{{{F|F}}}}}}
   |ld={{{ld|}}}|dl={{{dl|}}}
   |lm={{{lm|}}}|ml={{{ml|}}}
   |tm={{{tm|}}}|mt={{{mt|}}}
 }}
|{{Calendar/month/link {{{lk|off}}}|month=05
   |prevnext=off|6row=y|format={{{format|Sun1st}}}|zero={{{zero|{{0}}}}}|lk={{{lk0|off}}}
   |titlestyle={{{titlestyle|}}}|weekstyle={{{weekstyle|}}}
   |year={{{year|2000}}}|F={{{F|F}}}|FF={{{FF|{{{F|F}}}}}}
   |ld={{{ld|}}}|dl={{{dl|}}}
   |lm={{{lm|}}}|ml={{{ml|}}}
   |tm={{{tm|}}}|mt={{{mt|}}}
 }}
|{{Calendar/month/link {{{lk|off}}}|month=06
   |prevnext=off|6row=y|format={{{format|Sun1st}}}|zero={{{zero|{{0}}}}}|lk={{{lk0|off}}}
   |titlestyle={{{titlestyle|}}}|weekstyle={{{weekstyle|}}}
   |year={{{year|2000}}}|F={{{F|F}}}|FF={{{FF|{{{F|F}}}}}}
   |ld={{{ld|}}}|dl={{{dl|}}}
   |lm={{{lm|}}}|ml={{{ml|}}}
   |tm={{{tm|}}}|mt={{{mt|}}}
 }}
|- style=&quot;vertical-align: top;&quot;
|{{Calendar/month/link {{{lk|off}}}|month=07
   |prevnext=off|6row=y|format={{{format|Sun1st}}}|zero={{{zero|{{0}}}}}|lk={{{lk0|off}}}
   |titlestyle={{{titlestyle|}}}|weekstyle={{{weekstyle|}}}
   |year={{{year|2000}}}|F={{{F|F}}}|FF={{{FF|{{{F|F}}}}}}
   |ld={{{ld|}}}|dl={{{dl|}}}
   |lm={{{lm|}}}|ml={{{ml|}}}
   |tm={{{tm|}}}|mt={{{mt|}}}
 }}
|{{Calendar/month/link {{{lk|off}}}|month=08
   |prevnext=off|6row=y|format={{{format|Sun1st}}}|zero={{{zero|{{0}}}}}|lk={{{lk0|off}}}
   |titlestyle={{{titlestyle|}}}|weekstyle={{{weekstyle|}}}
   |year={{{year|2000}}}|F={{{F|F}}}|FF={{{FF|{{{F|F}}}}}}
   |ld={{{ld|}}}|dl={{{dl|}}}
   |lm={{{lm|}}}|ml={{{ml|}}}
   |tm={{{tm|}}}|mt={{{mt|}}}
 }}
|{{Calendar/month/link {{{lk|off}}}|month=09
   |prevnext=off|6row=y|format={{{format|Sun1st}}}|zero={{{zero|{{0}}}}}|lk={{{lk0|off}}}
   |titlestyle={{{titlestyle|}}}|weekstyle={{{weekstyle|}}}
   |year={{{year|2000}}}|F={{{F|F}}}|FF={{{FF|{{{F|F}}}}}}
   |ld={{{ld|}}}|dl={{{dl|}}}
   |lm={{{lm|}}}|ml={{{ml|}}}
   |tm={{{tm|}}}|mt={{{mt|}}}
 }}
|- style=&quot;vertical-align: top;&quot;
|{{Calendar/month/link {{{lk|off}}}|month=10
   |prevnext=off|6row=y|format={{{format|Sun1st}}}|zero={{{zero|{{0}}}}}|lk={{{lk0|off}}}
   |titlestyle={{{titlestyle|}}}|weekstyle={{{weekstyle|}}}
   |year={{{year|2000}}}|F={{{F|F}}}|FF={{{FF|{{{F|F}}}}}}
   |ld={{{ld|}}}|dl={{{dl|}}}
   |lm={{{lm|}}}|ml={{{ml|}}}
   |tm={{{tm|}}}|mt={{{mt|}}}
 }}
|{{Calendar/month/link {{{lk|off}}}|month=11
   |prevnext=off|6row=y|format={{{format|Sun1st}}}|zero={{{zero|{{0}}}}}|lk={{{lk0|off}}}
   |titlestyle={{{titlestyle|}}}|weekstyle={{{weekstyle|}}}
   |year={{{year|2000}}}|F={{{F|F}}}|FF={{{FF|{{{F|F}}}}}}
   |ld={{{ld|}}}|dl={{{dl|}}}
   |lm={{{lm|}}}|ml={{{ml|}}}
   |tm={{{tm|}}}|mt={{{mt|}}}
 }}
|{{Calendar/month/link {{{lk|off}}}|month=12
   |prevnext=off|6row=y|format={{{format|Sun1st}}}|zero={{{zero|{{0}}}}}|lk={{{lk0|off}}}
   |titlestyle={{{titlestyle|}}}|weekstyle={{{weekstyle|}}}
   |year={{{year|2000}}}|F={{{F|F}}}|FF={{{FF|{{{F|F}}}}}}
   |ld={{{ld|}}}|dl={{{dl|}}}
   |lm={{{lm|}}}|ml={{{ml|}}}
   |tm={{{tm|}}}|mt={{{mt|}}}
 }}
|}</text>
      <sha1>7tuzbuw0gjj2leuckbikiobz1goerow</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Calendar/4-column</title>
    <ns>10</ns>
    <id>6822</id>
    <revision>
      <id>38785</id>
      <timestamp>2016-06-18T20:48:57Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Atluxity</username>
        <id>1413</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: {| style={{{style|none}}} |- ! colspan=4 style=&quot;text-align:center; font-size:larger;&quot; | {{{title|}}}{{#ifeq:{{{show_year|off}}}|on    |{{#switch:{{{lk|off}}}       |off|d|m|dm={{{year|20...</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="4409" xml:space="preserve">{| style={{{style|none}}}
|-
! colspan=4 style=&quot;text-align:center; font-size:larger;&quot; |
{{{title|}}}{{#ifeq:{{{show_year|off}}}|on
   |{{#switch:{{{lk|off}}}
      |off|d|m|dm={{{year|2000}}}
      |[[{{{year|2000}}}]]
   }}   
}}
|- style=&quot;vertical-align: top;&quot;
|{{Calendar/month/link {{{lk|off}}}|month=01
   |prevnext=off|6row=y|format={{{format|Sun1st}}}|zero={{{zero|{{0}}}}}|lk={{{lk0|off}}}
   |titlestyle={{{titlestyle|}}}|weekstyle={{{weekstyle|}}}
   |year={{{year|2000}}}|F={{{F|F}}}|FF={{{FF|F}}}
   |ld={{{ld|}}}|dl={{{dl|}}}
   |lm={{{lm|}}}|ml={{{ml|}}}
   |tm={{{tm|}}}|mt={{{mt|}}}
 }}
|{{Calendar/month/link {{{lk|off}}}|month=02
   |prevnext=off|6row=y|format={{{format|Sun1st}}}|zero={{{zero|{{0}}}}}|lk={{{lk0|off}}}
   |titlestyle={{{titlestyle|}}}|weekstyle={{{weekstyle|}}}
   |year={{{year|2000}}}|F={{{F|F}}}|FF={{{FF|F}}}
   |ld={{{ld|}}}|dl={{{dl|}}}
   |lm={{{lm|}}}|ml={{{ml|}}}
   |tm={{{tm|}}}|mt={{{mt|}}}
 }}
|{{Calendar/month/link {{{lk|off}}}|month=03
   |prevnext=off|6row=y|format={{{format|Sun1st}}}|zero={{{zero|{{0}}}}}|lk={{{lk0|off}}}
   |titlestyle={{{titlestyle|}}}|weekstyle={{{weekstyle|}}}
   |year={{{year|2000}}}|F={{{F|F}}}|FF={{{FF|F}}}
   |ld={{{ld|}}}|dl={{{dl|}}}
   |lm={{{lm|}}}|ml={{{ml|}}}
   |tm={{{tm|}}}|mt={{{mt|}}}
 }}
|{{Calendar/month/link {{{lk|off}}}|month=04
   |prevnext=off|6row=y|format={{{format|Sun1st}}}|zero={{{zero|{{0}}}}}|lk={{{lk0|off}}}
   |titlestyle={{{titlestyle|}}}|weekstyle={{{weekstyle|}}}
   |year={{{year|2000}}}|F={{{F|F}}}|FF={{{FF|F}}}
   |ld={{{ld|}}}|dl={{{dl|}}}
   |lm={{{lm|}}}|ml={{{ml|}}}
   |tm={{{tm|}}}|mt={{{mt|}}}
 }}
|- style=&quot;vertical-align: top;&quot;
|{{Calendar/month/link {{{lk|off}}}|month=05
   |prevnext=off|6row=y|format={{{format|Sun1st}}}|zero={{{zero|{{0}}}}}|lk={{{lk0|off}}}
   |titlestyle={{{titlestyle|}}}|weekstyle={{{weekstyle|}}}
   |year={{{year|2000}}}|F={{{F|F}}}|FF={{{FF|F}}}
   |ld={{{ld|}}}|dl={{{dl|}}}
   |lm={{{lm|}}}|ml={{{ml|}}}
   |tm={{{tm|}}}|mt={{{mt|}}}
 }}
|{{Calendar/month/link {{{lk|off}}}|month=06
   |prevnext=off|6row=y|format={{{format|Sun1st}}}|zero={{{zero|{{0}}}}}|lk={{{lk0|off}}}
   |titlestyle={{{titlestyle|}}}|weekstyle={{{weekstyle|}}}
   |year={{{year|2000}}}|F={{{F|F}}}|FF={{{FF|F}}}
   |ld={{{ld|}}}|dl={{{dl|}}}
   |lm={{{lm|}}}|ml={{{ml|}}}
   |tm={{{tm|}}}|mt={{{mt|}}}
 }}
|{{Calendar/month/link {{{lk|off}}}|month=07
   |prevnext=off|6row=y|format={{{format|Sun1st}}}|zero={{{zero|{{0}}}}}|lk={{{lk0|off}}}
   |titlestyle={{{titlestyle|}}}|weekstyle={{{weekstyle|}}}
   |year={{{year|2000}}}|F={{{F|F}}}|FF={{{FF|F}}}
   |ld={{{ld|}}}|dl={{{dl|}}}
   |lm={{{lm|}}}|ml={{{ml|}}}
   |tm={{{tm|}}}|mt={{{mt|}}}
 }}
|{{Calendar/month/link {{{lk|off}}}|month=08
   |prevnext=off|6row=y|format={{{format|Sun1st}}}|zero={{{zero|{{0}}}}}|lk={{{lk0|off}}}
   |titlestyle={{{titlestyle|}}}|weekstyle={{{weekstyle|}}}
   |year={{{year|2000}}}|F={{{F|F}}}|FF={{{FF|F}}}
   |ld={{{ld|}}}|dl={{{dl|}}}
   |lm={{{lm|}}}|ml={{{ml|}}}
   |tm={{{tm|}}}|mt={{{mt|}}}
 }}
|- style=&quot;vertical-align: top;&quot;
|{{Calendar/month/link {{{lk|off}}}|month=09
   |prevnext=off|6row=y|format={{{format|Sun1st}}}|zero={{{zero|{{0}}}}}|lk={{{lk0|off}}}
   |titlestyle={{{titlestyle|}}}|weekstyle={{{weekstyle|}}}
   |year={{{year|2000}}}|F={{{F|F}}}|FF={{{FF|F}}}
   |ld={{{ld|}}}|dl={{{dl|}}}
   |lm={{{lm|}}}|ml={{{ml|}}}
   |tm={{{tm|}}}|mt={{{mt|}}}
 }}
|{{Calendar/month/link {{{lk|off}}}|month=10
   |prevnext=off|6row=y|format={{{format|Sun1st}}}|zero={{{zero|{{0}}}}}|lk={{{lk0|off}}}
   |titlestyle={{{titlestyle|}}}|weekstyle={{{weekstyle|}}}
   |year={{{year|2000}}}|F={{{F|F}}}|FF={{{FF|F}}}
   |ld={{{ld|}}}|dl={{{dl|}}}
   |lm={{{lm|}}}|ml={{{ml|}}}
   |tm={{{tm|}}}|mt={{{mt|}}}
 }}
|{{Calendar/month/link {{{lk|off}}}|month=11
   |prevnext=off|6row=y|format={{{format|Sun1st}}}|zero={{{zero|{{0}}}}}|lk={{{lk0|off}}}
   |titlestyle={{{titlestyle|}}}|weekstyle={{{weekstyle|}}}
   |year={{{year|2000}}}|F={{{F|F}}}|FF={{{FF|F}}}
   |ld={{{ld|}}}|dl={{{dl|}}}
   |lm={{{lm|}}}|ml={{{ml|}}}
   |tm={{{tm|}}}|mt={{{mt|}}}
 }}
|{{Calendar/month/link {{{lk|off}}}|month=12
   |prevnext=off|6row=y|format={{{format|Sun1st}}}|zero={{{zero|{{0}}}}}|lk={{{lk0|off}}}
   |titlestyle={{{titlestyle|}}}|weekstyle={{{weekstyle|}}}
   |year={{{year|2000}}}|F={{{F|F}}}|FF={{{FF|F}}}
   |ld={{{ld|}}}|dl={{{dl|}}}
   |lm={{{lm|}}}|ml={{{ml|}}}
   |tm={{{tm|}}}|mt={{{mt|}}}
 }}
|}</text>
      <sha1>7fg8ec9uwb6osjym8k6roiw6w93iyzi</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Title without disambig</title>
    <ns>10</ns>
    <id>6823</id>
    <revision>
      <id>38786</id>
      <timestamp>2016-06-18T20:50:02Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Atluxity</username>
        <id>1413</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: {{{{{|safesubst:}}}#Invoke:String|replace|{{{1|{{{{{|safesubst:}}}PAGENAME}}}}}|%s+%b()$||1|false}}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="99" xml:space="preserve">{{{{{|safesubst:}}}#Invoke:String|replace|{{{1|{{{{{|safesubst:}}}PAGENAME}}}}}|%s+%b()$||1|false}}</text>
      <sha1>09u3vif5t1gdahdvh27gt5nkmjynm6n</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Engelsk</title>
    <ns>0</ns>
    <id>6824</id>
    <revision>
      <id>41010</id>
      <parentid>39084</parentid>
      <timestamp>2021-01-22T09:39:48Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>[[Kategori:Boktitler]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="337" xml:space="preserve">Velkommen til Engelsk, en bok på engelsk!

*[[Engelsk/Alfabeter]] 
*[[Engelsk/Grunnleggende]]
*[[Engelsk/Uttrykk]]
&lt;br /&gt;

*[[Engelsk/Ordliste/Mad]]
*[[Engelsk/Ordliste/Dyr]]
*[[Engelsk/Ordliste/Klær]]
== Ordbok ==
*[[Engelsk/Engelsk til Norsk Ordbok]]
*[[Engelsk/Norsk til Engelsk Ordbok]]

[[Kategori:Boktitler]]
[[Kategori:Engelsk]]</text>
      <sha1>30645e8s7vjpxnkuk19qu1b0j4kzf5c</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Engelsk</title>
    <ns>14</ns>
    <id>6825</id>
    <revision>
      <id>41011</id>
      <parentid>38966</parentid>
      <timestamp>2021-01-22T09:40:08Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Kat</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="32" xml:space="preserve">[[Kategori:Boksider etter emne]]</text>
      <sha1>pca5bv5f3dg21n6z4l507vnv39c8t07</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Engelsk/Alfabeter</title>
    <ns>0</ns>
    <id>6826</id>
    <revision>
      <id>38968</id>
      <timestamp>2016-06-28T18:55:35Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Atcovi</username>
        <id>3474</id>
      </contributor>
      <comment>Fra Dansk WB</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1343" xml:space="preserve">{| border=1 cellpadding=7 cellspacing=1
|- bgcolor=#eeeeee
! align=left | Letter
! align=left | Image
! align=left | Audio
|-
|Aa||[[Fil:Latin A.svg|40px|kaderloos]]||[[File:Pronunciation of A in English.ogg]]
|-
|Bb||[[Fil:Latin B.svg|40px|kaderloos]]||[[File:Pronunciation of B in English.ogg]]
|-
|Cc||[[Fil:Latin C.svg|40px|kaderloos]]||[[File:Pronunciation of C in English.ogg]]
|-
|Dd||[[Fil:Latin D.svg|40px|kaderloos]]||[[File:Pronunciation of D in English.ogg]]
|-
|Ee||[[Fil:Latin E.svg|40px|kaderloos]]||[[File:Pronunciation of E in English.ogg]]
|-
|Ff||[[Fil:Latin F.svg|40px|kaderloos]]||[[File:Pronunciation of F in English.ogg]]
|-
|Gg||[[Fil:Latin G.svg|40px|kaderloos]]||[[File:Pronunciation of G in English.ogg]]
|-
|Hh||[[Fil:Latin H.svg|40px|kaderloos]]||[[File:Pronunciation of H in English.ogg]]
|-
|Ii||[[Fil:Latin I.svg|40px|kaderloos]]||[[File:Pronunciation of I in English.ogg]]
|-
|Jj||[[Fil:Latin J.svg|40px|kaderloos]]||[[File:Pronunciation of J in English.ogg]]
|-
|Kk||[[Fil:Latin K.svg|40px|kaderloos]]||[[File:Pronunciation of K in English.ogg]]
|-
|Ll||[[Fil:Latin L.svg|40px|kaderloos]]||[[File:Pronunciation of L in English.ogg]]
|-
|Mm||[[Fil:Latin M.svg|40px|kaderloos]]||[[File:Pronunciation of M.ogg]]
|-
|Nn||[[Fil:Latin N.svg|40px|kaderloos]]||[[File:Pronunciation of N.ogg]]
|}

[[Kategori:Engelsk]]</text>
      <sha1>f3ndcuyobmey62xl9c5jyuhno5joely</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Engelsk/Grunnleggende</title>
    <ns>0</ns>
    <id>6827</id>
    <revision>
      <id>40140</id>
      <parentid>39081</parentid>
      <timestamp>2020-04-16T15:30:29Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Achim55-aux</username>
        <id>4710</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>linkfix: file renamed on Commons</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="632" xml:space="preserve">{| border=1 cellpadding=7 cellspacing=1
|- bgcolor=#eeeeee
! align=left | Engelsk
! align=left | Norsk
! align=left | Audio
|-
|Boy||Gutt||[Intet]
|-
|Girl||Jente||[Intet]
|-
|Woman||Kvinne||[Intet]
|-
|Man||Mann||[Intet]
|}


{| border=1 cellpadding=7 cellspacing=1
|- bgcolor=#eeeeee
! align=left | Engelsk
! align=left | Norsk
! align=left | Audio
|-
|Hi||Hei||[[Fil:En-Hello.oga|frameless]]
|-
|Thanks||Takk||[[Fil:Pronunciation of Thank You.ogg|frameless]]
|-
|Welcome||Velkommen||[intet]
|-
|Sorry||Unnskyld/Beklager||[intet]
|-
|Please||Vær så snill||[intet]
|-
|Hear you are||Vær så god||[intet]
|}
[[Kategori:Engelsk]]</text>
      <sha1>ss7hsazfudi49vq2w4lh19kqvf0heik</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Engelsk/Ordliste/Mad</title>
    <ns>0</ns>
    <id>6829</id>
    <revision>
      <id>39083</id>
      <parentid>39082</parentid>
      <timestamp>2016-08-23T19:33:25Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Atcovi</username>
        <id>3474</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>/* Mat */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="761" xml:space="preserve">[[Fil:Homemade White Bread with Strawberry Jam.jpg|miniatyr|En frokost med brød (A breakfast with bread)]]
[[Fil:Pates au saumon.jpg|miniatyr|ingen|For middag: Pasta med fisk (For dinner: Pasta with fish)]]
[[Fil:Fish -lunch.jpg|miniatyr|sentrer|Fisk for lunsj! (Fish for lunch)]]
== Mat ==
*'''Soup''' - Suppe
*'''Pasta''' - Pasta
*An '''orange''' - En appelsin
*'''Tomato''' - Tomat
*'''Lemon''' - Sitron
*'''Fruit''' - Frukt
*'''Strawberry''' - Jordbær
*'''Apple''' - Eple
*'''Cake''' - Kage
*'''Egg''' - Egg
*'''Cheese''' - Ost
*'''Meat''' - Kjøtt
*'''Vegetable''' - Grønnsak
*'''Sugar''' - Sukker

== Drikker ==
*'''Water''' - Vand
*A '''soda''' - En brus
*'''Coffee''' - Kaffe
*'''Tea''' - Te
*'''Juice''' - Saft
*'''Oil''' - Olje
[[Kategori:Engelsk]]</text>
      <sha1>hjyjkosnrbv8q5mvinyj9qljvbl35d5</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Engelsk/Mad</title>
    <ns>0</ns>
    <id>6830</id>
    <redirect title="Engelsk/Ordliste/Mad" />
    <revision>
      <id>39041</id>
      <timestamp>2016-07-26T20:39:47Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Atcovi</username>
        <id>3474</id>
      </contributor>
      <comment>Atcovi flyttet siden [[Engelsk/Mad]] til [[Engelsk/Ordliste/Mad]]: Flytt side til ordliste sektion</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="38" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Engelsk/Ordliste/Mad]]</text>
      <sha1>db2yivw0ny51axg96cy4tvoudsvr130</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Artsobservasjoner 2.0/Naturbase til GPX</title>
    <ns>0</ns>
    <id>6831</id>
    <revision>
      <id>43113</id>
      <parentid>39070</parentid>
      <timestamp>2021-02-10T08:25:49Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Naturbase til GPX]] til [[Artsobservasjoner 2.0/Naturbase til GPX]]: Bokside</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3339" xml:space="preserve">== Legge [https://no.wikipedia.org/wiki/Naturtyper_i_Norge naturtype-områder] fra [https://no.wikipedia.org/wiki/Naturbase Naturbase] inn på en [https://no.wikipedia.org/wiki/Global_Positioning_System GPS] ==
Fremgangsmåte for å lage en [https://en.wikipedia.org/wiki/GPS_Exchange_Format GPX-fil] som kan lastes inn i en GPS, på grunnlag av opplysningene som finnes i [https://en.wikipedia.org/wiki/Shapefile shape-fil] (.shp) i Naturbase.

Ideelt burde [https://no.wikipedia.org/wiki/Milj%C3%B8direktoratet Miljødirektoratet] selv presentert dataene i dette formatet, men foreløpig må vi gjøre det selv.

Her er også tips til hvordan dette er nytting i felt, ved kartlegging for innlegging av artsdata i [https://no.wikipedia.org/wiki/Artsobservasjoner Artsobservasjoner.no].

== Fremgangsmåte ==
Last på forhånd ned programmet [http://dnrgps.software.informer.com/6.1/ DNR GPS].

# Åpne [http://kart.naturbase.no/ Naturbase]
# Søk etter ID-nummer (Eks: BN00088145) i søkefelt oppe til høyre
# Når søket er ferdig, vises resultatet i feltet til venstre for kartet (mulig du må utvide en sidebar om du bruker Windows 10)
::: Du kan også søke etter navn først for å finne det du leter etter, men du bør stå igjen med bare ett valg i lista til venstre for kartet før du går videre, og da er det greiest med ID-nummer
# Ved å klikke på ID-nummeret kommer en boks opp i kartet, velg '''Zoom til objekt'''
# Klikk X for å fjerne boksen. Senter av områdets ytterpunkter vises som et punkt i kartet
# Du ser omriss og feltets fasong ved å holde pekeren over ID, i feltet til venstre
# To linjer over, velger du '''Eksporter til shapefil''' og trykker '''Last ned'''
# Finn fila i Nedlastinger og velg '''Pakk ut''' (Pakk ut alle og legg i egen mappe)
# Start programmet '''DNR GPS'''
# Velg '''File – Load from – File'''
# Forandre valget av filtype, nede til høyre rett over Åpne, til '''ESRI shapefile (2D)'''
# Finn mappa filene ble pakket ut til (Extract ?) og velg der .shp – fila ('''Viktige naturtyper, områder.shp''')
# Trykk '''Åpne''', og velg '''SHAPE''' i listeboksen som åpner seg. OK, to ganger &lt;br /&gt;&lt;br /&gt;
# Da er punktene i omrisset lagret, nå skal det skrives en fil som GPS kan lese:
# Velg '''File – Save to – File'''
# Endre filtype til '''GPX Exchange Format'''
# Velg et passende filnavn (Navnet på området?) og trykk '''Lagre'''
# I boksen som kommer opp velger du '''Tracks''', og OK to ganger. GPX-fila er laget

== Organisering ==
I GPX-fila bruker jeg å endre navnet på sporet til områdenavnet, og også lage et veipunkt (WP) midt i figuren med samme navn
* GPX-fila kan så hentes opp i ett av gratisprogrammene [http://www.garmin.com/nb-NO/shop/downloads/basecamp BaseCamp] eller [http://www8.garmin.com/support/mappingsw.jsp Mapsource] og lastes ned til GPS
* For å finne og navigere til stedet med GPS senere brukes menyen på GPS: Hvor skal du? - velge '''Veipunkter''' og finne navnet
* Når du er der, tar du nytt søk: Hvor skal du? – velge '''Spor''' og finne navnet. Da vil yttergrensene for området vises som en strek og vise deg om du er innenfor eller utenfor
* Hvis du i tillegg har slått på sporing på kartet i din GPS, vil det vise en strek der hvor du har gått så du også ser hvor du ikke har vært, og dokumentasjon av hvor du har vært</text>
      <sha1>8o43sir1sqn9tdr6fs8gncf2i4an6ct</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:G(x)-former</title>
    <ns>2</ns>
    <id>6832</id>
    <redirect title="Bruker:V(g)" />
    <revision>
      <id>39088</id>
      <timestamp>2016-08-25T13:52:51Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Céréales Killer</username>
        <id>3523</id>
      </contributor>
      <comment>Céréales Killer flyttet siden [[Bruker:G(x)-former]] til [[Bruker:V(g)]]: Flyttet siden automatisk under navneendring fra «[[Special:CentralAuth/G(x)-former|G(x)-former]]» til «[[Special:CentralAuth/V(g)|V(g)]]»</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="29" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Bruker:V(g)]]</text>
      <sha1>ptstf8qqx0nwehkf8udxtutnuqp2ulw</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:G(x)-former</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6833</id>
    <redirect title="Brukerdiskusjon:V(g)" />
    <revision>
      <id>39090</id>
      <timestamp>2016-08-25T13:52:51Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Céréales Killer</username>
        <id>3523</id>
      </contributor>
      <comment>Céréales Killer flyttet siden [[Brukerdiskusjon:G(x)-former]] til [[Brukerdiskusjon:V(g)]]: Flyttet siden automatisk under navneendring fra «[[Special:CentralAuth/G(x)-former|G(x)-former]]» til «[[Special:CentralAuth/V(g)|V(g)]]»</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="38" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Brukerdiskusjon:V(g)]]</text>
      <sha1>jguc83pyg9zwipyz61p8lmlvcui2ui3</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Reder</title>
    <ns>2</ns>
    <id>6834</id>
    <redirect title="Bruker:Codeks" />
    <revision>
      <id>39094</id>
      <timestamp>2016-09-08T05:07:29Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Jianhui67</username>
        <id>3289</id>
      </contributor>
      <comment>Jianhui67 flyttet siden [[Bruker:Reder]] til [[Bruker:Codeks]]: Flyttet siden automatisk under navneendring fra «[[Special:CentralAuth/Reder|Reder]]» til «[[Special:CentralAuth/Codeks|Codeks]]»</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="31" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Bruker:Codeks]]</text>
      <sha1>pme5xj2097xv29j0iekykdriy4kq0vy</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Artsobservasjoner 2.0/Effektiv registrering av artsdata ved bruk av GPS</title>
    <ns>0</ns>
    <id>6836</id>
    <revision>
      <id>42576</id>
      <parentid>40278</parentid>
      <timestamp>2021-01-31T07:32:11Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Effektiv registrering av artsdata ved bruk av GPS]] til [[Artsobservasjoner 2.0/Effektiv registrering av artsdata ved bruk av GPS]]: Bokside</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="11079" xml:space="preserve">'''[https://no.wikipedia.org/wiki/Artsdatabanken Artsdatabanken]''' i Norge styrer hovedparten av innsamling og formidling av artsdata i Norge. Innsamling av artsdata gjøres av museer og flere private firmaer, men hovedmassen av registreringene gjøres av interesserte medlemmer og spesialister i befolkningen selv, gjennom Artsdatabankens program [https://no.wikipedia.org/wiki/Artsobservasjoner Artsobservasjoner.no]
Programmet har en egen [https://artsobservasjoner.no/Home/Manual håndbok] som beskriver virkemåte og bruksanvisning

I denne wikiboka blir det forklart forskjellige metoder for å få en effektiv datainnsamling ved hjelp av forskjellig utstyr med [https://no.wikipedia.org/wiki/Global_Positioning_System GPS] (Global Positioning System), og hvordan man effektivt kan bruke en rutine for å få registrert og dokumentert hva man har sett.

==Enkeltregistreringer uten GPS==
Hvis du skal registrere enkeltobservasjoner nær bebyggelse, går det greit å bruke webskjemaet i Artsobservasjoner og så sette et merke på kartet hvor du har vært: 
* Klikk på punktet oppe til venstre i kartet som er merket «Lag ny lokalitet»
* Plasser så det blå punktet som følger musepekeren, der observasjonen var, og klikk.

==Notere posisjon==
Her har du med deg en GPS – enten den som er innebygget i en [https://no.wikipedia.org/wiki/Smarttelefon smarttelefon] eller for bedre nøyaktighet: En håndholdt egen GPS. I begge tilfelle er det viktig at du lar GPS-mottakeren stille seg stabilt inn før du noterer posisjonen, det tar noen sekunder før den viser riktig posisjon.
Da kan du notere [https://no.wikipedia.org/wiki/Geografiske_koordinater koordinatene] (det er viktig at du noterer slik at du får med deg alle siffer GPS viser) og deretter bildenummer fra kameraet, art, biotop og substrat og andre forhold du trenger.

===Marker veipunkt===
For enkelhets skyld kan du trykke på «Marker veipunkt»-knappen på GPS og får da bare tre siffer å notere, i tillegg til bildenummer, art og så videre. Etterpå laster du ned dataene fra GPS og får der ut koordinatene ferdige til å legges inn i Artsobservasjoner.

===BaseCamp===
Et greit program å bruke for å vise og behandle dataene er [http://www.garmin.com/nb-NO/shop/downloads/basecamp Garmins BaseCamp] og det er gratis. 
Forgjengeren, [http://www8.garmin.com/support/download_details.jsp?id=209 Garmins MapSource] er også gratis og det er nok mange kjent med, begge programmene har sine fordeler.  BaseCamp holdes oppdatert og kan blant annet vise deg bildene du har tatt plassert på kart langs ruta du har gått. 
Begge kan gi dataene ut til bruk for rapportering i Artsobservasjoner.

===Tillatte koordinatsystemer i Artsobservasjoner===
Det finnes svært mange forskjellige koordinatsystemer for å angi et punkt eller område på jordkloden. Artsobservasjoner kan stilles inn til å ta i mot fire av dem, her er brukt posisjonen til flaggstangen over Stortinget som eksempel, tallene representerer øst og så nord:
* '''Geographic''' (WGS 84) som desimalgrader: Lengde: 10.739895 og bredde 59.913060
* '''UTM''' (WGS 84) med sonebelte 29–37:	UTM 33 med øst 261867 og nord 6649394 (nasjonal)
: eller	UTM 32 med øst 597294 og nord 6643007 (lokal)
:* Sonebelte 33 gjelder for hele landet og er det databasen i AO bruker. Da slipper du å passe på om du er i riktig sonebelte om du reiser langt øst eller vest, se [https://no.wikibooks.org/wiki/Artsobservasjoner_-_Vekster#La_GPS_vise_UTM_33 innstilling] av GPS til UTM 33. 
:* Sonebelte 32 er lokalt for Sørøst-Norge med Oslo, GPS endrer selv til UTM 33 om du nærmer deg svenskegrensen og til 31 mot Stavanger.
* '''MGRS''' er bare en annen måte å skrive lokal UTM på, hvor noen av tallene er byttet med bokstaver. Her må du passe på å notere hver gang GPS skifter bokstav etter som du flytter deg. Eksemplet her er 32VNM9729443007 og det skal skrives uten mellomrom.
** Bruk 5+5 tall til slutt for å få riktig posisjon, forkorting her gir feil posisjon.
** Skal du angi et større område: Bruk heller dårligere nøyaktighet eller tegn et område.
* ''UTM (ED50)'' er et gammelt system vi ikke bruker lenger; det er mulig å rapportere i tilfelle vi skal notere gamle koordinater fra da det var i bruk, for å unngå en feilkilde på omtrent 150 meter.
Tradisjonelt i Norge har de som rapporterer vekster brukt MGRS, andre har brukt UTM lokalt eller nasjonalt eller Geographic. Med mye nytt elektronisk utstyr bruker mange ungdommer det innebygde Geographic.

==Med GPS i beltet==
Det kan være litt trettende å alltid måtte huske på å notere koordinater eller å trykke på «Marker veipunkt»-knappen på GPS. Mye enklere er det da å la kameraet styre jobben, også selv om kameraet ikke har innebygd GPS:
Først må du stille inn klokka på kameraet nøyaktig (helst på sekundet) til riktig tid. Mest nøyaktig tid får du fra GPS etter at den har funnet stedet du er på. Så går du inn på menyen i kameraet og stiller klokka. Deretter kan du bare henge GPS i beltet eller legge den under lokket i sekken, bare du har den påslått og slik at den kan motta signaler.
Når du kommer hjem, laster du sporet (track) fra GPS til PC, så får du ved å sammenligne bildets tid med sporet, nøyaktig posisjon for hvor du var da bildet ble tatt. 
Har du ikke kamera med GPS, er nok dette den raskeste metoden ute i felt, men gir litt mer arbeid hjemme etterpå. Vil du slippe å notere noe i det hele tatt, kan du jo ta bilder av biotop underveis når det endrer seg også, innimellom.

==Kamera med GPS==
Her finnes det mange typer på markedet etter hvert, jeg bruker (med god hjelp av Siv Moen) [http://www.lydogbilde.no/test/foto-video/5-allvaerskameraer/olympus-stylus-tg-4 Olympus Tough TG-4] som eksempel. Men andre kameraer med GPS virker på omtrent samme måte. Jeg kan gi detaljbeskrivelser for andre kameraer også hvis de blir populære i kartleggermiljøet og avviker teknisk fra dette.

===Oppdatere GPS===
Når du slår på kameraet må GPS være påslått, det finner du på:
Meny – GPS innstillinger (nesten nederst) – GPS = På. 
Sett også Aut.tidsjustering = På, dvs kameraets klokke justeres av GPS. 
Sett også Logger = På mens du kartlegger, da vil GPS oppdatere seg mens du går selv om kameraet slår seg av fordi det er &gt;8 minutter siden siste bilde ble tatt. Da kan du slå på kameraet og ta et bilde med en gang, hvis Logger = Av tar det mye lengre tid.

====A-GPS====
Avhengig av kameraets status og kommunikasjon, kan det ta tid å innhente posisjonsinformasjonen. Når du bruker A-GPS, kan tiden som brukes for posisjonsbestemmelse reduseres fra noen få sekunder til noen få tidels sekunder. GPS-dataene kan oppdateres ved bruk av smarttelefonappen [http://app.olympus-imaging.com/oitrack/no/ OLYMPUS Image Track (OI. Track)]
For at kameraet skal notere stedet, er det viktig at GPS er oppdatert og stabilisert, at den altså har funnet stedet. Det ser du i midten nederst i displayet, der vil '''GPS''' blinke mens den leter og når det står '''GPS''' stabilt vet den hvor den er og du kan ta bilde. 
Det kan være et problem i tett skog å starte dette, prøv da i en lysning først. Når GPS vet hvor den er så følger den deg inn i skogen igjen derfra.

==Mobiltelefon==
Smarttelefoner har GPS innebygd, men den må være påslått. 
Se under telefonens Innstillinger – Sted, GPS, Posisjon eller lignende – se håndboka for din telefon.
Når du slår på kameraet er det kanskje et lite GPS-satellitt-symbol eller annet som blinker: Da er det for tidlig å ta bilde, vent til symbolet viser stabil GPS-mottak.
Kameraer bruker gjerne også telefonsignalene fra basesignalene rundt for en grovinnstilling og kan derfor få rask GPS-stabilisering, men telefonsignalene alene er for unøyaktig.

==Hjemme igjen==
Last bildene inn på din PC. Jeg skal senere foreslå en rutine for å kanskje spare enda mer tid, men her er det tilstrekkelig at du legger dem et sted du finner dem igjen. 
Både kameraet og smarttelefonen lagrer posisjonen i sitt eget format, og begge gir gjerne ut dataene igjen i formatet hddd.ddddd°N (eller E, S, W).
Altså angitt som grader som et desimaltall, nord, øst, sør eller vest. 
Nord er standard å angi før øst-koordinaten, men det ser du av tallene og bokstavene – er det ingen bokstaver, er det nord først.
Et slikt format kan Artsobservasjoner ta i mot og kaller det for Geographic(WGS89). Er det angitt i grader, minutter og sekunder må det regnes om, men det ordner vi.
Disse dataene ligger '''inne i''' hvert eneste [https://en.wikipedia.org/wiki/JPEG .jpg-bilde] i noe som heter [https://en.wikipedia.org/wiki/Exif Exif]-opplysningene som er skrevet inne i bildefilen, og vi trenger et eget program for å pirke disse opplysningene ut igjen:

===Picture Information Extractor===
er et av svært mange gratisprogrammer som er egnet til dette, det kan [http://www.picmeta.com/download.htm lastes ned] gratis og har den fordelen at det er greit å bruke, og belaster ikke maskinen når du ikke bruker det. Det kan hente ut en mengde data fra hvert bilde, men vi trenger bare bildenavn, dato, tid og posisjon.
Start programmet, bruk venstre panel og finn mappa du har lagt bildene i. Programmet deler selv opp bildene etter dato i midtpanelet, så det er lett å merke bildene for en enkelt dag eller for eksempel alle bildene av sopp eller insekter på en enkelt dag eller uke, hva du vil rapportere. Størrelsen på forhåndsvisningen kan du justere med glider øverst.
I panelet til høyre ser du hvilke Exif-opplysninger og annet som er skrevet inn i hvert enkelt bilde.

====Rapport====
lages ved å merke de bildene du vil ha, velge i menyen øverst: Metadata – Generate Report.
Merk rapporten slik som her, så får du en fil som vil åpne seg i Excel eller det regnearkprogrammet du bruker, i mappen der bildene ligger. Her har jeg merket alle bildene som gjelder sopp.
Kolonnene er filnavn, dato og tid, Latitude og Longitude. 
Én linje for hver bildefil, og det kan lønne seg å lage en rapport for hver artsgruppe, men det velger du selv.  Det går like greit å lage rapport for alle bilder denne dagen eller uka.

==Excel-mal for import==
Når du logger inn på [https://artsobservasjoner.no/ Artsobservasjoner.no] og velger '''Rapportere''' og '''Importer observasjoner''', får du tilgang til en side hvor du kan lime inn dataene. 


På venstre side nederst er kobling til Excel-arket for å mellomlagre dataene før de importeres. 
Dataene skal limes inn i den åpne ruta '''Lim inn funn her'''
Merk også linjen nederst til høyre med '''Knytt funnene til følgende prosjekt''' siden det ikke er en egen kolonne i Excel-malen for prosjekter, det må skrives her.

'''&lt;big&gt;VIKTIG:&lt;/big&gt;''' Du må også gå inn i Artsobservasjoner på '''Mine sider''' – '''Min profil''' og nederst endre '''Koordinatsystem''' til '''Geographic(WGS 84)''' siden det er det vi skal lime inn nå.

===Omregning===
Jeg har i vedlagte Excel-mal lagt til en egen fane, merket Omregning.
(Arbeid pågår her, mer kommer ...)</text>
      <sha1>chpoe78awzce9ka4nfrfc4uc6pzq7u1</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Mainpage-nstab</title>
    <ns>8</ns>
    <id>6837</id>
    <revision>
      <id>39130</id>
      <timestamp>2016-11-21T20:57:58Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Krinkle</username>
        <id>1531</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: Hovedside</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="9" xml:space="preserve">Hovedside</text>
      <sha1>qbekprar4a3znuavlxqs4gf0qp2fyn8</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Mainpage</title>
    <ns>8</ns>
    <id>6838</id>
    <revision>
      <id>1631</id>
      <parentid>705</parentid>
      <timestamp>2005-06-25T11:18:00Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki default</username>
        <id>112</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="9" xml:space="preserve">Hovedside</text>
      <sha1>qbekprar4a3znuavlxqs4gf0qp2fyn8</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:GNU Science B/Fjellrotte</title>
    <ns>1</ns>
    <id>6839</id>
    <revision>
      <id>42682</id>
      <parentid>39137</parentid>
      <timestamp>2021-02-01T07:24:20Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Diskusjon:Fjellrotte]] til [[Diskusjon:GNU Science B/Fjellrotte]] uten å etterlate en omdirigering: tilhører boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="73" xml:space="preserve">Fjellrotte er vel et tidligere  navn på det som nå kalles fjellmarkmus?</text>
      <sha1>58d8l0z1ykgdn8vluzchpny6vbdpdqa</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Lars martin4</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6840</id>
    <revision>
      <id>39238</id>
      <parentid>39142</parentid>
      <timestamp>2017-09-03T17:21:54Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Dexbot</username>
        <id>3552</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Automatic message fix</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2258" xml:space="preserve">== Share your experience and feedback as a Wikimedian in this global survey ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello! The Wikimedia Foundation is asking for your feedback in a survey. We want to know how well we are supporting your work on and off wiki, and how we can change or improve things in the future.&lt;ref group=survey&gt;This survey is primarily meant to get feedback on the Wikimedia Foundation's current work, not long-term strategy.&lt;/ref&gt; The opinions you share will directly affect the current and future work of the Wikimedia Foundation. You have been randomly selected to take this survey as we would like to hear from your Wikimedia community. To say thank you for your time, we are giving away 20 Wikimedia T-shirts to randomly selected people who take the survey.&lt;ref group=survey&gt;Legal stuff: No purchase necessary.  Must be the age of majority to participate. Sponsored by the Wikimedia Foundation located at 149 New Montgomery, San Francisco, CA, USA, 94105. Ends January 31, 2017. Void where prohibited. [[m:Community Engagement Insights/2016 contest rules|Click here for contest rules]].&lt;/ref&gt; The survey is available in various languages and will take between 20 and 40 minutes.


&lt;big&gt;'''[https://wikimedia.qualtrics.com/SE/?SID=SV_6mTVlPf6O06r3mt&amp;Aud=VAE&amp;Src=57VAEOP Take the survey now!]'''&lt;/big&gt;


You can find more information about [[m:Community_Engagement_Insights/About_CE_Insights|this project]]. This survey is hosted by a third-party service and governed by this [[:foundation:Community_Engagement_Insights_2016_Survey_Privacy_Statement|privacy statement]]. Please visit our [[m:Community_Engagement_Insights/Frequently_asked_questions|frequently asked questions page]] to find more information about this survey. If you need additional help, or if you wish to opt-out of future communications about this survey, send an email to surveys@wikimedia.org.

Thank you!
--[[:m:User:EGalvez (WMF)|EGalvez (WMF)]]  ([[:m:User talk:EGalvez (WMF)|talk]]) 13. jan. 2017 kl. 23:25 (CET)
&lt;/div&gt;
&lt;!-- Melding sendt av User:EGalvez (WMF)@metawiki via listen https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Community_Engagement_Insights/MassMessages/Lists/2016/57-VAEOP&amp;oldid=16205400 --&gt;
&lt;references group=survey /&gt;</text>
      <sha1>a76l3xxnm3eaqzil32urtjzkl4pmzcp</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Morphypnos/common.js</title>
    <ns>2</ns>
    <id>6841</id>
    <redirect title="Bruker:La fée Didier/common.js" />
    <revision>
      <id>39152</id>
      <timestamp>2017-02-15T23:39:49Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Litlok</username>
        <id>3969</id>
      </contributor>
      <comment>Litlok flyttet siden [[Bruker:Morphypnos/common.js]] til [[Bruker:La fée Didier/common.js]]: Flyttet siden automatisk under navneendring fra «[[Special:CentralAuth/Morphypnos|Morphypnos]]» til «[[Special:CentralAuth/La fée Didier|La fée Didier]]»</comment>
      <model>javascript</model>
      <format>text/javascript</format>
      <text bytes="149" xml:space="preserve">/* #REDIRECT */mw.loader.load(&quot;//no.wikibooks.org/w/index.php?title=Bruker:La_f%C3%A9e_Didier/common.js\u0026action=raw\u0026ctype=text/javascript&quot;);</text>
      <sha1>1tji1skes6uz4ydhrnqw7ry0ynpn3fj</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Allan Aguilar/common.js</title>
    <ns>2</ns>
    <id>6842</id>
    <redirect title="Bruker:Green Mostaza/common.js" />
    <revision>
      <id>39154</id>
      <timestamp>2017-02-16T13:22:30Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Savh</username>
        <id>1944</id>
      </contributor>
      <comment>Savh flyttet siden [[Bruker:Allan Aguilar/common.js]] til [[Bruker:Green Mostaza/common.js]]: Flyttet siden automatisk under navneendring fra «[[Special:CentralAuth/Allan Aguilar|Allan Aguilar]]» til «[[Special:CentralAuth/Green Mostaza|Green Mostaz…</comment>
      <model>javascript</model>
      <format>text/javascript</format>
      <text bytes="144" xml:space="preserve">/* #REDIRECT */mw.loader.load(&quot;//no.wikibooks.org/w/index.php?title=Bruker:Green_Mostaza/common.js\u0026action=raw\u0026ctype=text/javascript&quot;);</text>
      <sha1>9ukzxk6h3fmxsusgtvd626rik4j1dfh</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kokebok:Pizzabunn - Glutenfri</title>
    <ns>102</ns>
    <id>6843</id>
    <revision>
      <id>43740</id>
      <parentid>43593</parentid>
      <timestamp>2021-02-13T11:01:52Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Sauer202</username>
        <id>4611</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1185" xml:space="preserve">'''Pizza''' er en populær matrett, med røtter i [[Wikipedia:no:Italia|Italia]].
Her er en oppskrift på glutenfri pizzabunnn.

== Ingredienser ==
''Til en vanlig stor langpanne (30x40&amp;nbsp;cm)''

*4&amp;nbsp;egg
*400&amp;nbsp;g cottage cheese
*7&amp;nbsp;g (2 ts) bakepulver
*250&amp;nbsp;g havregryn 
*0.1&amp;nbsp;g (1 klype) salt

== Fremgangsmåte ==
#Bland alt godt i kjøkkenmaskin til en jevn masse
#Spre utover en bakeplate - passe pizzabunntykkt
#Strø over pitte litt ost for å binde sammen toppen av pizzabunnen

Stek på 200&amp;nbsp;°C i 15- 20 min. Bruk gjerne varmluft.

#Ta ut pizzabunnen
#Legg på ønsket fyll
#Stek videre på ca 220&amp;nbsp;°C til pizzaen ser ferdig ut
#Bruk gjerne omlusftsgrill og sett pizzaen på nederste rille 

Du kan også fryse ned pizzabunnen uten fyll og bruke den seinere

=== Fyll ===
Fyll til pizza er opp til den enkelte. Gunnoppskriften er tomatsaus og ost. Oppå dette kan man legge kjøtt eller grønnsaker. Det gir ofte best resultat med saus og ost under de andre ingrediensene.

== Se også ==
* [[Kokebok:Pizzabunn|Vanlig pizzabunn]]

==Eksterne lenker==
{{Wikipedia|Pizza}}
{{Navigasjon oppskrifter kokebok}}
[[Kategori:Pizza|Pizzabunn - glutenfri]]</text>
      <sha1>ot5rr1vbwdurjkr6bkzq1rulqyejywi</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Eiliv</title>
    <ns>2</ns>
    <id>6844</id>
    <revision>
      <id>39190</id>
      <parentid>39189</parentid>
      <timestamp>2017-06-09T03:50:03Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Jmvkrecords</username>
        <id>3964</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Jmvkrecords flyttet siden [[Bruker:EilivUH]] til [[Bruker:Eiliv]]: Flyttet siden automatisk under navneendring fra «[[Special:CentralAuth/EilivUH|EilivUH]]» til «[[Special:CentralAuth/Eiliv|Eiliv]]»</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3" xml:space="preserve">Hei</text>
      <sha1>tohz7qo0phnt94vzkxdw67qumzuoxvh</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:EilivUH</title>
    <ns>2</ns>
    <id>6845</id>
    <redirect title="Bruker:Eiliv" />
    <revision>
      <id>39191</id>
      <timestamp>2017-06-09T03:50:03Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Jmvkrecords</username>
        <id>3964</id>
      </contributor>
      <comment>Jmvkrecords flyttet siden [[Bruker:EilivUH]] til [[Bruker:Eiliv]]: Flyttet siden automatisk under navneendring fra «[[Special:CentralAuth/EilivUH|EilivUH]]» til «[[Special:CentralAuth/Eiliv|Eiliv]]»</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="30" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Bruker:Eiliv]]</text>
      <sha1>7wl3zih4saqisu54w5dfdo4sih3kvh3</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Bruker bn</title>
    <ns>14</ns>
    <id>6847</id>
    <revision>
      <id>40747</id>
      <parentid>39197</parentid>
      <timestamp>2021-01-20T09:20:05Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Kat</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="109" xml:space="preserve">Brukere i denne kategorien viser at de har kjennskap til språket bengali.

[[Kategori:Brukere etter språk]]</text>
      <sha1>6lrpjz0n8i9mmqe7hy64t4y69e8iqo6</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Bruker es</title>
    <ns>14</ns>
    <id>6848</id>
    <revision>
      <id>40754</id>
      <parentid>39198</parentid>
      <timestamp>2021-01-20T09:24:13Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Kat</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="108" xml:space="preserve">Brukere i denne kategorien viser at de har kjennskap til språket spansk.

[[Kategori:Brukere etter språk]]</text>
      <sha1>7758i9sk2lvo8odaeue6oskdslzgis0</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Bruker pt</title>
    <ns>14</ns>
    <id>6849</id>
    <revision>
      <id>40779</id>
      <parentid>39199</parentid>
      <timestamp>2021-01-20T09:33:48Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Kat</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="113" xml:space="preserve">Brukere i denne kategorien viser at de har kjennskap til språket portugisisk.

[[Kategori:Brukere etter språk]]</text>
      <sha1>04w9ru9j32ndkeuykpdo0hiakoauz8h</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Bruker ru</title>
    <ns>14</ns>
    <id>6850</id>
    <revision>
      <id>40781</id>
      <parentid>39200</parentid>
      <timestamp>2021-01-20T09:34:25Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Kat</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="109" xml:space="preserve">Brukere i denne kategorien viser at de har kjennskap til språket russisk.

[[Kategori:Brukere etter språk]]</text>
      <sha1>gaxtbfc797lbntb65x3c6qoi1akpnto</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Bruker be</title>
    <ns>14</ns>
    <id>6851</id>
    <revision>
      <id>40746</id>
      <parentid>39201</parentid>
      <timestamp>2021-01-20T09:19:50Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Kat</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="114" xml:space="preserve">Brukere i denne kategorien viser at de har kjennskap til språket hviterussisk.

[[Kategori:Brukere etter språk]]</text>
      <sha1>h4xidelzwone6otqcqxwxyeur0kyu7p</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Bruker fr</title>
    <ns>14</ns>
    <id>6852</id>
    <revision>
      <id>40757</id>
      <parentid>39204</parentid>
      <timestamp>2021-01-20T09:25:07Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Kat</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="108" xml:space="preserve">Brukere i denne kategorien viser at de har kjennskap til språket fransk.

[[Kategori:Brukere etter språk]]</text>
      <sha1>psqz42p32x7fcjv4qf542r1d92xqd3g</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Bruker zh</title>
    <ns>14</ns>
    <id>6853</id>
    <revision>
      <id>40786</id>
      <parentid>39209</parentid>
      <timestamp>2021-01-20T09:35:54Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Kat</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="110" xml:space="preserve">Brukere i denne kategorien viser at de har kjennskap til språket kinesisk.

[[Kategori:Brukere etter språk]]</text>
      <sha1>mstytl0ayd06rfuc2tcjkjmdx80yo2h</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Bruker pl</title>
    <ns>14</ns>
    <id>6854</id>
    <revision>
      <id>40778</id>
      <parentid>39210</parentid>
      <timestamp>2021-01-20T09:33:30Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Kat</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="107" xml:space="preserve">Brukere i denne kategorien viser at de har kjennskap til språket polsk.

[[Kategori:Brukere etter språk]]</text>
      <sha1>5w10txxqhrvs31hyir3srr98gls9jq2</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Bruker de</title>
    <ns>14</ns>
    <id>6855</id>
    <revision>
      <id>40750</id>
      <parentid>39211</parentid>
      <timestamp>2021-01-20T09:22:01Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Kat</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="106" xml:space="preserve">Brukere i denne kategorien viser at de har kjennskap til språket tysk.

[[Kategori:Brukere etter språk]]</text>
      <sha1>7q6cfmealw6o6hvyidzwmatrosv36tj</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Bruker lt</title>
    <ns>14</ns>
    <id>6856</id>
    <revision>
      <id>40765</id>
      <parentid>39212</parentid>
      <timestamp>2021-01-20T09:27:14Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Kat</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="110" xml:space="preserve">Brukere i denne kategorien viser at de har kjennskap til språket litauisk.

[[Kategori:Brukere etter språk]]</text>
      <sha1>6colfpumvlljvrmfp42y4ek5m2kcoik</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Bruker id</title>
    <ns>14</ns>
    <id>6857</id>
    <revision>
      <id>40760</id>
      <parentid>39213</parentid>
      <timestamp>2021-01-20T09:26:00Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Kat</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="112" xml:space="preserve">Brukere i denne kategorien viser at de har kjennskap til språket indonesisk.

[[Kategori:Brukere etter språk]]</text>
      <sha1>fq92yndgfsv0o7x7d108ie51vdoodv4</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Bruker or</title>
    <ns>14</ns>
    <id>6858</id>
    <revision>
      <id>40775</id>
      <parentid>39214</parentid>
      <timestamp>2021-01-20T09:32:48Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Kat</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="107" xml:space="preserve">Brukere i denne kategorien viser at de har kjennskap til språket oriya.

[[Kategori:Brukere etter språk]]</text>
      <sha1>nz9sh60i46yy5ime7voblls5pik8jse</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Bruker pi</title>
    <ns>14</ns>
    <id>6859</id>
    <revision>
      <id>40776</id>
      <parentid>39215</parentid>
      <timestamp>2021-01-20T09:33:01Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Kat</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="106" xml:space="preserve">Brukere i denne kategorien viser at de har kjennskap til språket pali.

[[Kategori:Brukere etter språk]]</text>
      <sha1>q7ql3ihjq0zjtmwe4h6cltkwqm3o2ta</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Bruker kn</title>
    <ns>14</ns>
    <id>6860</id>
    <revision>
      <id>40762</id>
      <parentid>39216</parentid>
      <timestamp>2021-01-20T09:26:30Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Kat</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="109" xml:space="preserve">Brukere i denne kategorien viser at de har kjennskap til språket kannada.

[[Kategori:Brukere etter språk]]</text>
      <sha1>f6xmkz8nt8f3qvt7g3o0o13h9p0ma5k</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Bruker ko</title>
    <ns>14</ns>
    <id>6861</id>
    <revision>
      <id>40763</id>
      <parentid>39218</parentid>
      <timestamp>2021-01-20T09:26:44Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Kat</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="110" xml:space="preserve">Brukere i denne kategorien viser at de har kjennskap til språket koreansk.

[[Kategori:Brukere etter språk]]</text>
      <sha1>7awe2gicvubfptklnhp68sc7ru0owmq</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Bruker yue</title>
    <ns>14</ns>
    <id>6862</id>
    <revision>
      <id>40785</id>
      <parentid>39219</parentid>
      <timestamp>2021-01-20T09:35:41Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Kat</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="113" xml:space="preserve">Brukere i denne kategorien viser at de har kjennskap til språket kantonesisk.

[[Kategori:Brukere etter språk]]</text>
      <sha1>88mn7nra5dq1llteo2i2k29it5gmxrw</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Bruker zh-Hant</title>
    <ns>14</ns>
    <id>6863</id>
    <revision>
      <id>40788</id>
      <parentid>39220</parentid>
      <timestamp>2021-01-20T09:36:23Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Kat</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="123" xml:space="preserve">Brukere i denne kategorien viser at de har kjennskap til språket tradisjonell kinesisk.

[[Kategori:Brukere etter språk]]</text>
      <sha1>t2kdc7l3pr8s00jzgwvke3g5fc621ud</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Paragliding</title>
    <ns>0</ns>
    <id>6864</id>
    <revision>
      <id>43711</id>
      <parentid>41049</parentid>
      <timestamp>2021-02-12T22:38:57Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>{{ukategorisert}}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="596" xml:space="preserve">{{lagret_bok
 | setting-papersize = a4
 | setting-toc = auto
 | setting-columns = 1
}}

{{ukategorisert}}

== Paragliding ==
=== Lærebok ===

;Aerodynamikk
[[Fil:Vingeprofil loft krefter trykk.svg|miniatyr|En vinge får større lufttrykk under enn over og kan stige dersom farten i forhold til luftmassen (flygefarten) er høy nok]]
;Meteorologi
;Praktisk flyging
;Lover og regler
[http://www.nlf.no/sites/default/files/hangglidingparagliding/dokument/sikkerhetssystem_revisjon_6.3_1_feb_2014.pdf Sikkerhetssystem for hang- og paragliding]
;Materialkunnskap
;Førstehjelp

[[Kategori:Boktitler]]</text>
      <sha1>fgx75xsds43ipiylngfaiojyq3hhjvr</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Bruker ca</title>
    <ns>14</ns>
    <id>6865</id>
    <revision>
      <id>40748</id>
      <parentid>39225</parentid>
      <timestamp>2021-01-20T09:20:22Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Kat</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="111" xml:space="preserve">Brukere i denne kategorien viser at de har kjennskap til språket katalansk.

[[Kategori:Brukere etter språk]]</text>
      <sha1>spzl2j1nga2sncpknos4b01n5h3xib3</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Bruker gl</title>
    <ns>14</ns>
    <id>6866</id>
    <revision>
      <id>40758</id>
      <parentid>39226</parentid>
      <timestamp>2021-01-20T09:25:23Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Kat</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="110" xml:space="preserve">Brukere i denne kategorien viser at de har kjennskap til språket galisisk.

[[Kategori:Brukere etter språk]]</text>
      <sha1>j2kuhw6pfi31lsiotc69k9q2klm6v4j</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Bruker mwl</title>
    <ns>14</ns>
    <id>6867</id>
    <revision>
      <id>40768</id>
      <parentid>39227</parentid>
      <timestamp>2021-01-20T09:28:21Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Kat</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="113" xml:space="preserve">Brukere i denne kategorien viser at de har kjennskap til språket mirandesisk.

[[Kategori:Brukere etter språk]]</text>
      <sha1>ttp1dmj5begl54djyncom6of8h553dk</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Bruker it</title>
    <ns>14</ns>
    <id>6868</id>
    <revision>
      <id>40761</id>
      <parentid>39228</parentid>
      <timestamp>2021-01-20T09:26:15Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Kat</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="111" xml:space="preserve">Brukere i denne kategorien viser at de har kjennskap til språket italiensk.

[[Kategori:Brukere etter språk]]</text>
      <sha1>drqxm8y8k5baog5z0ciba8qk8uce3u7</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Bruker an</title>
    <ns>14</ns>
    <id>6869</id>
    <revision>
      <id>40744</id>
      <parentid>39229</parentid>
      <timestamp>2021-01-20T09:19:17Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Kat</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="110" xml:space="preserve">Brukere i denne kategorien viser at de har kjennskap til språket aragonsk.

[[Kategori:Brukere etter språk]]</text>
      <sha1>qmie26nfmm2wtmbc0awfbn93ys5kzaj</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Bruker oc</title>
    <ns>14</ns>
    <id>6870</id>
    <revision>
      <id>40774</id>
      <parentid>39230</parentid>
      <timestamp>2021-01-20T09:32:32Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Kat</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="111" xml:space="preserve">Brukere i denne kategorien viser at de har kjennskap til språket oksitansk.

[[Kategori:Brukere etter språk]]</text>
      <sha1>rtijre66utcgdw0wuiy00c3s8az7hl9</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Reperasjonshåndboken</title>
    <ns>0</ns>
    <id>6871</id>
    <revision>
      <id>42721</id>
      <parentid>41036</parentid>
      <timestamp>2021-02-01T10:36:01Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Flytter innhold til egen side</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="66" xml:space="preserve">{{forside}}

*[[/Volkswagen Caravelle T4]]

[[Kategori:Boktitler]]</text>
      <sha1>fgfw3dn4d02luwk2cbqnt9lbs6ofd7w</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Brubaker610</title>
    <ns>2</ns>
    <id>6872</id>
    <revision>
      <id>45044</id>
      <parentid>45001</parentid>
      <timestamp>2022-02-16T19:46:00Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Base</username>
        <id>2826</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Base flyttet siden [[Bruker:Vanished user jfyedt7]] til [[Bruker:Brubaker610]] uten å etterlate en omdirigering: Flyttet siden automatisk under navneendring fra «[[Special:CentralAuth/Vanished user jfyedt7|Vanished user jfyedt7]]» til «[[Special:CentralAuth/Brubaker610|Brubaker610]]»</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="15" xml:space="preserve">{{#babel:no-0}}</text>
      <sha1>mmkupy6lec1vruob3eb310w4sys2e12</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Bruker lzh</title>
    <ns>14</ns>
    <id>6873</id>
    <revision>
      <id>40767</id>
      <parentid>39240</parentid>
      <timestamp>2021-01-20T09:28:06Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Kat</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="119" xml:space="preserve">Brukere i denne kategorien viser at de har kjennskap til språket klassisk kinesisk.

[[Kategori:Brukere etter språk]]</text>
      <sha1>38cb8dv79ynhf4abve7vx9fptofe3ew</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Bruker eo</title>
    <ns>14</ns>
    <id>6874</id>
    <revision>
      <id>40753</id>
      <parentid>39241</parentid>
      <timestamp>2021-01-20T09:23:53Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Kat</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="111" xml:space="preserve">Brukere i denne kategorien viser at de har kjennskap til språket esperanto.

[[Kategori:Brukere etter språk]]</text>
      <sha1>ftvawx7l6ouwse5dumfb210e0yjcppu</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Bruker zh-Hans</title>
    <ns>14</ns>
    <id>6875</id>
    <revision>
      <id>40787</id>
      <parentid>39242</parentid>
      <timestamp>2021-01-20T09:36:09Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Kat</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="120" xml:space="preserve">Brukere i denne kategorien viser at de har kjennskap til språket forenklet kinesisk.

[[Kategori:Brukere etter språk]]</text>
      <sha1>r0yfu28kxhpm3vef9072y9kike6pe48</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Bruker sco</title>
    <ns>14</ns>
    <id>6876</id>
    <revision>
      <id>40782</id>
      <parentid>39257</parentid>
      <timestamp>2021-01-20T09:34:39Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Kat</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="108" xml:space="preserve">Brukere i denne kategorien viser at de har kjennskap til språket skotsk.

[[Kategori:Brukere etter språk]]</text>
      <sha1>b5nye0phcqa7n11cf847dukkbsmg9gq</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Bruker pih</title>
    <ns>14</ns>
    <id>6877</id>
    <revision>
      <id>40777</id>
      <parentid>39258</parentid>
      <timestamp>2021-01-20T09:33:16Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Kat</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="118" xml:space="preserve">Brukere i denne kategorien viser at de har kjennskap til språket Norfuk / Pitkern.

[[Kategori:Brukere etter språk]]</text>
      <sha1>8gwgg062s02wmb3d3bjivepwbeu3iar</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Bruker nov</title>
    <ns>14</ns>
    <id>6878</id>
    <revision>
      <id>40773</id>
      <parentid>39259</parentid>
      <timestamp>2021-01-20T09:32:17Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Kat</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="108" xml:space="preserve">Brukere i denne kategorien viser at de har kjennskap til språket novial.

[[Kategori:Brukere etter språk]]</text>
      <sha1>fgsqs150gwcvu3e5xpthzqftvpku9mq</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:분당선M/common.css</title>
    <ns>2</ns>
    <id>6879</id>
    <redirect title="Bruker:*Youngjin/common.css" />
    <revision>
      <id>39266</id>
      <timestamp>2017-12-06T22:40:07Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>-revi</username>
        <id>3146</id>
      </contributor>
      <comment>-revi flyttet siden [[Bruker:분당선M/common.css]] til [[Bruker:*Youngjin/common.css]]: Flyttet siden automatisk under navneendring fra «[[Special:CentralAuth/분당선M|분당선M]]» til «[[Special:CentralAuth/*Youngjin|*Youngjin]]»</comment>
      <model>css</model>
      <format>text/css</format>
      <text bytes="121" xml:space="preserve">/* #REDIRECT */@import url(&quot;//no.wikibooks.org/w/index.php?title=Bruker:*Youngjin/common.css&amp;action=raw&amp;ctype=text/css&quot;);</text>
      <sha1>ke00nvw2ipdgs7hkd7hhbo6vknyeq59</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:분당선M/common.js</title>
    <ns>2</ns>
    <id>6880</id>
    <redirect title="Bruker:*Youngjin/common.js" />
    <revision>
      <id>39268</id>
      <timestamp>2017-12-06T22:40:07Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>-revi</username>
        <id>3146</id>
      </contributor>
      <comment>-revi flyttet siden [[Bruker:분당선M/common.js]] til [[Bruker:*Youngjin/common.js]]: Flyttet siden automatisk under navneendring fra «[[Special:CentralAuth/분당선M|분당선M]]» til «[[Special:CentralAuth/*Youngjin|*Youngjin]]»</comment>
      <model>javascript</model>
      <format>text/javascript</format>
      <text bytes="140" xml:space="preserve">/* #REDIRECT */mw.loader.load(&quot;//no.wikibooks.org/w/index.php?title=Bruker:*Youngjin/common.js\u0026action=raw\u0026ctype=text/javascript&quot;);</text>
      <sha1>pk25k7cm3uczwrxgibq5jzf73kfybjc</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:분당선M</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6881</id>
    <redirect title="Brukerdiskusjon:*Youngjin" />
    <revision>
      <id>39270</id>
      <timestamp>2017-12-06T22:40:07Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>-revi</username>
        <id>3146</id>
      </contributor>
      <comment>-revi flyttet siden [[Brukerdiskusjon:분당선M]] til [[Brukerdiskusjon:*Youngjin]]: Flyttet siden automatisk under navneendring fra «[[Special:CentralAuth/분당선M|분당선M]]» til «[[Special:CentralAuth/*Youngjin|*Youngjin]]»</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="43" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Brukerdiskusjon:*Youngjin]]</text>
      <sha1>l4mjflmnrjqff0rq3m6aj4grhoslve5</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Bruker nn</title>
    <ns>14</ns>
    <id>6883</id>
    <revision>
      <id>40771</id>
      <parentid>39272</parentid>
      <timestamp>2021-01-20T09:29:09Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Kat</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="115" xml:space="preserve">Brukere i denne kategorien viser at de har kjennskap til språket norsk nynorsk.

[[Kategori:Brukere etter språk]]</text>
      <sha1>msxownavw5ecj57zdr7eqmum5pbzk5b</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Bruker nds</title>
    <ns>14</ns>
    <id>6884</id>
    <revision>
      <id>40769</id>
      <parentid>39273</parentid>
      <timestamp>2021-01-20T09:28:36Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Kat</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="111" xml:space="preserve">Brukere i denne kategorien viser at de har kjennskap til språket nedertysk.

[[Kategori:Brukere etter språk]]</text>
      <sha1>byxf4ihi51t11rhhzyv1b07aze68ynb</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Bruker de-AT</title>
    <ns>14</ns>
    <id>6885</id>
    <revision>
      <id>40751</id>
      <parentid>39274</parentid>
      <timestamp>2021-01-20T09:22:18Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Kat</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="117" xml:space="preserve">Brukere i denne kategorien viser at de har kjennskap til språket Austrian German.

[[Kategori:Brukere etter språk]]</text>
      <sha1>j3sjsnwlmaiwmo6cadn0m67h21e6pge</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Bruker nl</title>
    <ns>14</ns>
    <id>6886</id>
    <revision>
      <id>40770</id>
      <parentid>39275</parentid>
      <timestamp>2021-01-20T09:28:52Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Kat</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="113" xml:space="preserve">Brukere i denne kategorien viser at de har kjennskap til språket nederlandsk.

[[Kategori:Brukere etter språk]]</text>
      <sha1>trforittcfkgvoejauyecbxvnmbuu42</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Bruker ast</title>
    <ns>14</ns>
    <id>6887</id>
    <revision>
      <id>40745</id>
      <parentid>39276</parentid>
      <timestamp>2021-01-20T09:19:35Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Kat</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="110" xml:space="preserve">Brukere i denne kategorien viser at de har kjennskap til språket asturisk.

[[Kategori:Brukere etter språk]]</text>
      <sha1>etpudm35prigke504biud000pgpwss0</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Bruker uk</title>
    <ns>14</ns>
    <id>6888</id>
    <revision>
      <id>40784</id>
      <parentid>39277</parentid>
      <timestamp>2021-01-20T09:35:26Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Kat</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="110" xml:space="preserve">Brukere i denne kategorien viser at de har kjennskap til språket ukrainsk.

[[Kategori:Brukere etter språk]]</text>
      <sha1>58nfaarm4v6zie1w87r2bgulomxo5ug</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Bruker hi</title>
    <ns>14</ns>
    <id>6889</id>
    <revision>
      <id>40759</id>
      <parentid>39278</parentid>
      <timestamp>2021-01-20T09:25:43Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Kat</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="107" xml:space="preserve">Brukere i denne kategorien viser at de har kjennskap til språket hindi.

[[Kategori:Brukere etter språk]]</text>
      <sha1>m0ee60hw2lsbhmy8fyrrcn683afseuz</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Bruker ab</title>
    <ns>14</ns>
    <id>6890</id>
    <revision>
      <id>40742</id>
      <parentid>39279</parentid>
      <timestamp>2021-01-20T09:18:38Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Kat</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="111" xml:space="preserve">Brukere i denne kategorien viser at de har kjennskap til språket abkhasisk.

[[Kategori:Brukere etter språk]]</text>
      <sha1>4s1ps3h4cf1kk3flb81saimxyv6pido</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Bruker af</title>
    <ns>14</ns>
    <id>6891</id>
    <revision>
      <id>40743</id>
      <parentid>39280</parentid>
      <timestamp>2021-01-20T09:18:56Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="111" xml:space="preserve">Brukere i denne kategorien viser at de har kjennskap til språket afrikaans.

[[Kategori:Brukere etter språk]]</text>
      <sha1>bae0pm16vc70gl988cjm5i5mvnkdw1s</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Bruker rn</title>
    <ns>14</ns>
    <id>6892</id>
    <revision>
      <id>40780</id>
      <parentid>39281</parentid>
      <timestamp>2021-01-20T09:34:07Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Kat</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="107" xml:space="preserve">Brukere i denne kategorien viser at de har kjennskap til språket rundi.

[[Kategori:Brukere etter språk]]</text>
      <sha1>7jqk17lcq4b1o0wq573u4j6uljrcnuk</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Miguel2706</title>
    <ns>2</ns>
    <id>6894</id>
    <redirect title="Bruker:KernelFreeze" />
    <revision>
      <id>39292</id>
      <timestamp>2018-02-08T04:49:05Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Matiia</username>
        <id>3534</id>
      </contributor>
      <comment>Matiia flyttet siden [[Bruker:Miguel2706]] til [[Bruker:KernelFreeze]]: Flyttet siden automatisk under navneendring fra «[[Special:CentralAuth/Miguel2706|Miguel2706]]» til «[[Special:CentralAuth/KernelFreeze|KernelFreeze]]»</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="37" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Bruker:KernelFreeze]]</text>
      <sha1>3unibt5b4ol641gqhp91jnepzjtphr6</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Miguel2706/common.js</title>
    <ns>2</ns>
    <id>6895</id>
    <redirect title="Bruker:KernelFreeze/common.js" />
    <revision>
      <id>39294</id>
      <timestamp>2018-02-08T04:49:05Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Matiia</username>
        <id>3534</id>
      </contributor>
      <comment>Matiia flyttet siden [[Bruker:Miguel2706/common.js]] til [[Bruker:KernelFreeze/common.js]]: Flyttet siden automatisk under navneendring fra «[[Special:CentralAuth/Miguel2706|Miguel2706]]» til «[[Special:CentralAuth/KernelFreeze|KernelFreeze]]»</comment>
      <model>javascript</model>
      <format>text/javascript</format>
      <text bytes="143" xml:space="preserve">/* #REDIRECT */mw.loader.load(&quot;//no.wikibooks.org/w/index.php?title=Bruker:KernelFreeze/common.js\u0026action=raw\u0026ctype=text/javascript&quot;);</text>
      <sha1>2yt38vwa5yohj13bd8ozfbxvhvycjrx</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kokebok:Grovt surdeigsbrød</title>
    <ns>102</ns>
    <id>6896</id>
    <revision>
      <id>43617</id>
      <parentid>43615</parentid>
      <timestamp>2021-02-12T02:54:42Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Lnkfx</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2033" xml:space="preserve">{{Infoboks oppskrift|
|navn=Grovt surdeigsbrød
|porsjoner= 1 brød
|tid=Ca. 1 døgn
|vanskelighetsgrad=1
}}
'''Grovt surdeigsbrød''' er et brød med samalt grovt og fint siktet hvetemel. Brødet stekes i form. Oppskriften gir 1 brød i 2 liters form.

*I brød som er bakt med surdeig er bestanddelene i melet brutt ned på en annen måte enn ved gjærbakst. Deigen får modne lenger, og bakterier og sopp fra surdeigen og naturlige ensymer i melet får tid til å bryte ned bestanddelene i melet.
*Dette gjør at brødet bllir lettere fordøyelig.

[[Kokebok:Surdeig|Surdeig]] kan holdes ved like og brukes mange ganger. Les om dette i [[Kokebok:Surdeig vedlikeholdsoppskrift|en egen oppskrift]].

==Ingredienser==
*50 g surdeig
*400 g vann
*400 g grov sammalt hvete
*100 gr fin siktet hvete
*Litt olje til å smøre formen

==Framgangsmåte==
#Bland surdeig og vann i en stor bakebolle.
#Bland i grov hvete. Deigen skal være som tykk grøt.
#Bland i fin hvete. Deigen blir  fortsatt ganske bløt, men det er meningen.
#Dekk over bakebollen, og la den stå i romtemperatur i ca 8 timer. Deigen skal nå ha svellet opp og hevet til 1 1/2 eller dobbel størrelse. Hvis den ikke har hevet seg nok kan den gjerne stå lengre.
#Rør rundt i deigen. Det blir ikke snakk om elting i vanlig forstand; deigen er for bløt til det. Hell deigen i en 2 liters brødform smurt med olje, og fordel den utover i formen. Deigen blir enda bløtere når den hever videre.
#La brødet heve i ca 4-8 timer, avhengig av hvor løs deigen ble. Løsere deig gir kortere hevetid. Dette kan man justere etter hvert som man lærer seg hvilken konsistens på deigen som fungerer best.
#Stek brødet på ca 215&amp;nbsp;°C i ca 45 minutter.
#Avkjøl brødet på rist.

Brødene er litt fuktige inni, og de henger på kniven når du skjærer i dem. Slik skal de være. Brødet lagres best på rist på kjøkkenbenken; det er så godt at du spiser det opp ganske fort.

==Eksterne lenker==
{{Navigasjon oppskrifter kokebok}}
[[Kategori:Brød|Grovt surdeigsbrød]]</text>
      <sha1>qyl1buj3zrifkl5irbrw8u5u8uunkl5</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kokebok:Surdeig vedlikeholdsoppskrift</title>
    <ns>102</ns>
    <id>6897</id>
    <revision>
      <id>43614</id>
      <parentid>43525</parentid>
      <timestamp>2021-02-12T02:52:53Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Lnkfx</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1770" xml:space="preserve">{{Infoboks oppskrift|
|navn=Surdeig vedlikeholdsoppskrift
|porsjoner= 1 surdeigsklump
|tid=Ca. 8 timer
|vanskelighetsgrad=1
}}
[[Kokebok:Surdeig|Surdeig]] består av mel og vann som har tatt opp i seg gjersopp og melkesyrebakterier fra luften og melet. Les mer om dette på [https://no.wikipedia.org/wiki/Surdeig Wikipedia]. Gjæren og bakteriene i surdeigen trenger mat for å overleve. Det er mange måter å ta vare på surdeig på. Denne vedlikeholdsoppskriften forklarer en måte man kan holde en surdeig i live.

Denne surdeigen kan benyttes i for eksempel [[Kokebok:Grovt surdeigsbrød|Grovt surdeigsbrød]].

==Ingredienser==
*50 g surdeig
*50 g vann
*100 g fin siktet hvete

==Framgangsmåte==
#Bland surdeig og vann i et passelig stort glass.
#Bland i fin hvete.
#Dekk over glasset med plastfolie, og la det stå i romstemperatur i ca. 8 timer.

Etter ca. 8 timer er surdeigen klar til bruk. Bruk da ca 150 g surdeig til bakst, og gjenta denne oppskriften med de siste 50 g surdeig.

==Tilpass oppskriften etter behov==
*Ved å variere mengden mel kan man påvirke hvor raskt surdeigen skal være ferdig til bruk, og slik regulere om man vil bake en eller tre ganger i døgnet. 
**Mindre mel gir en tynnere blanding og hurtigere prosess i surdeigen.
**Mere mel gir en tykkere blanding og langsommere prosess i srudeigen.
*Brød er ferskvare, så det kan være greitere å bake små brød ofte. Det går naturligvis an å fryse brød, men det er jo en smakssak om det ene eller andre er mer styr. Det eneste man kan gjøre er å prøve seg frem og finne en rutine som passer.

==Eksterne lenker==
'''[https://no.wikipedia.org/wiki/Surdeig Artikkel om surdeig på Wikipedia]'''

{{Navigasjon oppskrifter kokebok}}
[[Kategori:Brød|Surdeig vedlikeholdsoppskrift]]</text>
      <sha1>c8zc0xs83x4ubbfwh071tm3koywt7qz</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kokebok:Surdeig</title>
    <ns>102</ns>
    <id>6901</id>
    <revision>
      <id>43616</id>
      <parentid>43524</parentid>
      <timestamp>2021-02-12T02:54:09Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Lnkfx</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3379" xml:space="preserve">{{Infoboks oppskrift|
|navn=Surdeig
|porsjoner= 1 surdeigsklump
|tid=Ca. 5 døgn
|vanskelighetsgrad=2
}}

[[w:Surdeig|Surdeig]] er en blanding av mel og vann som har tatt opp i seg bakterier og sopp fra omgivelsene. [[w:Melkesyrebakterier|Melkesyrebakterier]] er sjefsbakterier i surdeigen, og sørger for at den holder seg frisk og syrlig. Melkesyrebakteriene og soppen må ha mat. Dette ordner man for eksempel med [[Kokebok:Surdeig vedlikeholdsoppskrift|denne vedlikeholdsoppskriften]].

Det er '''veldig viktig''' med '''god hygiene''' når man skal arbeide med surdeig. Særlig i starten er det stor sjanse for at feil type bakterier i surdeigen kan ta overhånd. Når melkesyrebakteriene har tatt over showet er det mindre sjanse for at andre bakterier slipper til. Det er likevel fortsatt viktig med god hygiene, slik at ikke skadelige bakterier får mulighet til å ta over.

Surdeig kan lages på mange måter. De fleste teknikkene utnytter at det er melkesyrebakterier i skallet på korn, frukt eller bær, og forer disse opp med mel og vann til de danner surdeig. Denne oppskriften tar utgangspunkt i grovt sammalt mel, og henter altså bakteriene fra skallet på kornet.

Prosessen tar ca. 5 døgn. Bruk gjerne økologisk mel eller spelt, dersom du foretrekker det.
*Oppskriften her er en syntese av egne erfaringer med surdeig og informasjonen om surdeig i den [https://en.wikibooks.org/wiki/Cookbook:Sourdough_Starter engelske kokeboken]. 
*Dersom du synes det blir mye mel å kaste kan du lese den engelske artikkelen og benytte [https://en.wikibooks.org/wiki/Cookbook:Sourdough_Starter#Liquid_starter formelen der] og teknikken for å øke mengden starter uten å kaste. Begynn da med kun en liten mengde mel og vann, for eksempel 10 gram mel på dag 1. På dag 5 står du da igjen med 2 500 g surdeig. Denne kan du blande med ca 300 g fint hvetemel, helle i tre former à 2 liter, la etterheve i 4-6 timer og steke brød av, ca. 45 minutter ved ca. 215&amp;nbsp;°C. Husk å ta av ca 50 g til bruk neste gang du baker.

==Dag 1==
===Ingredienser===
*100 g grov samalt hvete
*50 g fin siktet hvete
*150 g vann

===Fremgangsmåte===
#Bland alle ingrediensene i en bakebolle.
#*Deigen skal bli som en tykk grøt.
#Dekk over bollen med plast. 
#*Pass på at det ikke er for tett, slik at gasser fra prosessen kan slippe ut.
#La bollen stå i romtemperatur i et døgn.

==Dag 2==
===Ingredienser===
*75 g surdeig fra dagen før
**Kast resten
*100 g grov samalt hvete
*50 g fin siktet hvete
*150 g vann

===Fremgangsmåte===
#Bland alle ingrediensene i en bakebolle.
#*Deigen skal bli som en tykk grøt.
#Dekk over bollen med plast. 
#*Pass på at det ikke er for tett, slik at gasser fra prosessen kan slippe ut.
#La bollen stå i romtemperatur i et døgn.

==Dag 3==
Gjør det samme som dag 2 en gang til.

==Dag 4==
*Nå skal surdeigen ha begynt å boble. Det skal lukte lett syrlig og friskt av den.
*Gjør det samme som dag 2 en gang til.

==Dag 5==
Nå er surdeigen klar til bruk. Ta av ca. 50 g og mat den som beskrevet i [[Kokebok:Surdeig vedlikeholdsoppskrift|vedlikeholdsoppskriften]]. Bak brød av resten, for eksempel [[Kokebok:Grovt surdeigsbrød|grovt surdeigsbrød]].

==Eksterne lenker==
'''Wikipedia'''
[[w:Surdeig|Artikkel om surdeig]]
[[w:Melkesyrebakterier|Artikkel om melkesyrebakterier]]

{{Navigasjon oppskrifter kokebok}}
[[Kategori:Brød|Surdeig]]</text>
      <sha1>lazuuuomqub2wbcgz7491a450n4di28</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Formelsamling/Elektrisitet og magnetisme</title>
    <ns>0</ns>
    <id>6908</id>
    <revision>
      <id>39720</id>
      <parentid>39389</parentid>
      <timestamp>2019-05-04T09:40:51Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Texvc2LaTeXBot</username>
        <id>4491</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Erstatter utdatert matematisk syntaks, se [[mw:Extension:Math/Roadmap]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2964" xml:space="preserve">Tilbake til [[formelsamling]]

== Maxwells likninger ==
:{| class=&quot;wikitable&quot; style=&quot;text-align: center;&quot;
|-
! scope=&quot;col&quot; style=&quot;width: 15em;&quot; | Navn
! scope=&quot;col&quot; style=&quot;width: 15em;&quot; | Integralform
! scope=&quot;col&quot; style=&quot;width: 15em;&quot; | Differensialform

|-
! scope=&quot;row&quot; | Gauss' lov
|[[File:OiintLaTeX.svg|x44px|alt=\oiint|link=]]&lt;math&gt;\,\mathbf{E}\cdot\mathrm{d}\mathbf{S}=\frac{Q_\mathrm{encl}}{\varepsilon_{0}}&lt;/math&gt;
|&lt;math&gt;\nabla \cdot \mathbf{E} = \frac{\rho}{\varepsilon_0} \,&lt;/math&gt;
|-
! scope=&quot;row&quot; | (Gauss' lov for magnetisme)
|[[File:OiintLaTeX.svg|x44px|alt=\oiint|link=]]&lt;math&gt;\,\mathbf{B}\cdot\mathrm{d}\mathbf{S}=0&lt;/math&gt;
|&lt;math&gt;\nabla \cdot \mathbf{B} = 0 \, &lt;/math&gt;
|-
! scope=&quot;row&quot; | Faradays lov
|&lt;math&gt;\oint_{\partial\Sigma} \mathbf{E} \cdot \mathrm{d}\boldsymbol{\ell} = - \frac{\mathrm{d}}{\mathrm{d}t}\iint_{\Sigma} \mathbf{B} \cdot \mathrm{d}\mathbf{S}&lt;/math&gt;
|&lt;math&gt;\nabla \times \mathbf{E} = -\frac{\partial \mathbf{B}}{\partial t} &lt;/math&gt;
|-
! scope=&quot;row&quot; | Ampères lov
|&lt;math&gt;\oint_{\partial\Sigma} \mathbf{B} \cdot \mathrm{d}\boldsymbol{\ell} = \mu_0 \iint_{\Sigma} \mathbf{J} \cdot \mathrm{d}\mathbf{S} + \mu_{0}\varepsilon_{0} \frac{\mathrm{d}}{\mathrm{d}t}\iint_{\Sigma} \mathbf{E} \cdot \mathrm{d}\mathbf{S}&lt;/math&gt;
|&lt;math&gt;\nabla \times \mathbf{B} = \mu_0( \mathbf{J} + \varepsilon_0 \frac{\partial \mathbf{E}}{\partial t}) &lt;/math&gt;
|}


== Coulombs lov ==
For &lt;math&gt;q_1 q_2 &gt; 0&lt;/math&gt; (lik elektrisk polaritet) er begge kreftene under (&lt;math&gt;\mathbf{F_{21}}&lt;/math&gt; og &lt;math&gt;F&lt;/math&gt;) frastøtende, mens de er tiltrekkende for &lt;math&gt;q_1 q_2 &lt; 0&lt;/math&gt; (ulik elektrisk polaritet).

=== Vektorform ===
:&lt;math&gt;\mathbf{F_{21}} = \frac{1}{4\pi\varepsilon_{0}}\frac{q_{1}q_{2}}{|\mathbf{\hat{r}_{21}}|^2}\mathbf{\hat{r}_{21}} \, &lt;/math&gt;

Kraften &lt;math&gt;\mathbf{F_{21}}&lt;/math&gt; er den elektriske kraften ladning &lt;math&gt;q_{2}&lt;/math&gt; utøver på ladning &lt;math&gt;q_{1}&lt;/math&gt;.

===Skalarform===
:&lt;math&gt;F = k_{e}\frac{q_1 q_2}{|\boldsymbol{r_{21}}|^2} \,&lt;/math&gt;&lt;br&gt;

== Elektrisk potensial ==
Nullreferansepunktet (der &lt;math&gt;V = 0 &lt;/math&gt;) for elektrisk potensial (også kalt elektrisk spenning) er satt til uendeligheten (&lt;math&gt;r \rightarrow \infty&lt;/math&gt;).

=== Punktladning ===
:&lt;math&gt;V = k_e \frac{q}{r} \,&lt;/math&gt;&lt;br&gt;

=== Elektrisk dipol ===
:&lt;math&gt;V = k_e \frac{\mathbf{p} \cdot \mathbf{ \hat{r}}}{ |\mathbf{\hat{r}} |^2}&lt;/math&gt;

=== Kontinuerlig ladning ===
:&lt;math&gt;V = \frac{1}{4\pi\varepsilon_{0}}\iiint \mathrm{d}^{3}r' \frac{\rho(\mathbf{r'})}{|\mathbf{r}-\mathbf{r'}|}&lt;/math&gt;

== Biot-Savarts lov ==
Retningen til magnetisk flukstetthet &lt;math&gt;B&lt;/math&gt; finner en ved å bruke [[w:Høyrehåndsregelen|høyrehåndsregelen]].
=== Uendelig lang, rettlinjet strømleder ===
:&lt;math&gt;B = \frac{\mu_0}{4\pi}\frac{I}{r} \,&lt;/math&gt;&lt;br&gt;

=== Kontinuerlig strømtetthet ===
:&lt;math&gt;\mathbf{B} = \frac{\mu_{0}}{4\pi} \iiint \mathrm{d}^3r' \frac{\mathbf{J}(\mathbf{r'}) \times \mathbf{(\hat{r}} - \mathbf{\hat{r}'})}{|\mathbf{r}-\mathbf{r'}|^2}&lt;/math&gt;</text>
      <sha1>qi88vw8ijjz9x4mxx46cde6v9r6jf0v</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Wikibøker:Samfunnshuset/Arkiv/2017-2018</title>
    <ns>4</ns>
    <id>6909</id>
    <revision>
      <id>40716</id>
      <parentid>39780</parentid>
      <timestamp>2021-01-20T07:44:04Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="70218" xml:space="preserve">== Review of initial updates on Wikimedia movement strategy process ==

&lt;div lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot; class=&quot;mw-content-ltr&quot;&gt;
''Note: Apologies for cross-posting and sending in English. [[m:Strategy/Wikimedia movement/2017/Updates/Initial announcements review|Message is available for translation on Meta-Wiki]].''

The Wikimedia movement is beginning a movement-wide strategy discussion, a process which will run throughout 2017. For 15 years, Wikimedians have worked together to build the largest free knowledge resource in human history. During this time, we've grown from a small group of editors to a diverse network of editors, developers, affiliates, readers, donors, and partners. Today, we are more than a group of websites. We are a movement rooted in values and a powerful vision: all knowledge for all people. As a movement, we have an opportunity to decide where we go from here. 

This movement strategy discussion will focus on the future of our movement: where we want to go together, and what we want to achieve. We hope to design an inclusive process that makes space for everyone: editors, community leaders, affiliates, developers, readers, donors, technology platforms, institutional partners, and people we have yet to reach. There will be multiple ways to participate including on-wiki, in private spaces, and in-person meetings. You are warmly invited to join and make your voice heard.

The immediate goal is to have a strategic direction by Wikimania 2017 to help frame a discussion on how we work together toward that strategic direction.

Regular updates are being sent to the [[mail:Wikimedia-l|Wikimedia-l mailing list]], and posted [[m:Strategy/Wikimedia_movement/2017/Updates|on Meta-Wiki]]. Beginning with this message, monthly reviews of these updates will be sent to this page as well. [[m:Strategy/Wikimedia movement/2017/Updates/Signup|Sign up]] to receive future announcements and monthly highlights of strategy updates on your user talk page.

Here is a review of the updates that have been sent so far:

* [[m:Strategy/Wikimedia movement/2017/Updates/15 December 2016 - Update 1 on Wikimedia movement strategy process|Update 1 on Wikimedia movement strategy process]] (15 December 2016)
** Introduction to process and information about budget spending resolution to support it
* [[m:Strategy/Wikimedia movement/2017/Updates/23 December 2016 - Update 2 on Wikimedia movement strategy process|Update 2 on Wikimedia movement strategy process]] (23 December 2016)
** Start of search for Lead Architect for movement strategy process
* [[m:Strategy/Wikimedia movement/2017/Updates/8 January 2017 - Update 3 on Wikimedia movement strategy process|Update 3 on Wikimedia movement strategy process]] (8 January 2017)
** Plans for strategy sessions at upcoming Wikimedia Conference 2017
* [[m:Strategy/Wikimedia movement/2017/Updates/11 January 2017 - Update 4 on Wikimedia movement strategy process|Update 4 on Wikimedia movement strategy process]] (11 January 2017)
** Introduction of williamsworks 
* [[m:Strategy/Wikimedia movement/2017/Updates/2 February 2017 - Update 5 on Wikimedia movement strategy process|Update 5 on Wikimedia movement strategy process]] (2 February 2017)
** The core movement strategy team, team tracks being developed, introduction of the Community Process Steering Committee, discussions at WikiIndaba conference 2017 and the Wikimedia movement affiliates executive directors gathering in Switzerland
* [[m:Strategy/Wikimedia movement/2017/Updates/10 February 2017 - Update 6 on Wikimedia movement strategy process|Update 6 on Wikimedia movement strategy process]] (10 February 2017)
** Tracks A &amp; B process prototypes and providing feedback, updates on development of all four Tracks

More information about the movement strategy is available on the [[m:Strategy/Wikimedia movement/2017|Meta-Wiki 2017 Wikimedia movement strategy portal]].

''Posted by [[m:Special:MyLanguage/User:MediaWiki message delivery|MediaWiki message delivery]] on behalf of the [[m:Special:MyLanguage/Wikimedia Foundation|Wikimedia Foundation]], 15. feb. 2017 kl. 21:31 (CET) • [[m:Special:MyLanguage/Strategy/Wikimedia movement/2017/Updates/Initial announcements review|{{int:please-translate}}]] • [[m:Talk:Strategy/Wikimedia movement/2017/Updates|Get help]]''
&lt;/div&gt;
&lt;!-- Melding sendt av User:GVarnum-WMF@metawiki via listen https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Distribution_list/Global_message_delivery&amp;oldid=16297862 --&gt;

== Overview #2 of updates on Wikimedia movement strategy process ==

&lt;div lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot; class=&quot;mw-content-ltr&quot;&gt;
''Note: Apologies for cross-posting and sending in English. [[m:Special:MyLanguage/Strategy/Wikimedia movement/2017/Updates/Overview 2 of updates on Wikimedia movement strategy process|This message is available for translation on Meta-Wiki]].''

As we mentioned last month, the Wikimedia movement is beginning a movement-wide strategy discussion, a process which will run throughout 2017. This movement strategy discussion will focus on the future of our movement: where we want to go together, and what we want to achieve.

Regular updates are being sent to the [[mail:Wikimedia-l|Wikimedia-l mailing list]], and posted [[m:Special:MyLanguage/Strategy/Wikimedia_movement/2017/Updates|on Meta-Wiki]]. Each month, we are sending overviews of these updates to this page as well. [[m:Special:MyLanguage/Strategy/Wikimedia movement/2017/Updates/Signup|Sign up]] to receive future announcements and monthly highlights of strategy updates on your user talk page.

Here is a overview of the updates that have been sent since our message last month:
* [[m:Special:MyLanguage/Strategy/Wikimedia movement/2017/Updates/16 February 2017 - Update 7 on Wikimedia movement strategy process|Update 7 on Wikimedia movement strategy process]] (16 February 2017)
** Development of documentation for Tracks A &amp; B
* [[m:Special:MyLanguage/Strategy/Wikimedia movement/2017/Updates/24 February 2017 - Update 8 on Wikimedia movement strategy process|Update 8 on Wikimedia movement strategy process]] (24 February 2017)
** Introduction of Track Leads for all four audience tracks
* [[m:Special:MyLanguage/Strategy/Wikimedia movement/2017/Updates/2 March 2017 - Update 9 on Wikimedia movement strategy process|Update 9 on Wikimedia movement strategy process]] (2 March 2017)
** Seeking feedback on documents being used to help facilitate upcoming community discussions

More information about the movement strategy is available on the [[m:Special:MyLanguage/Strategy/Wikimedia movement/2017|Meta-Wiki 2017 Wikimedia movement strategy portal]].

''Posted by [[m:Special:MyLanguage/User:MediaWiki message delivery|MediaWiki message delivery]] on behalf of the [[m:Special:MyLanguage/Wikimedia Foundation|Wikimedia Foundation]], 9. mar. 2017 kl. 20:43 (CET) • [[m:Strategy/Wikimedia movement/2017/Updates/Overview 2 of updates on Wikimedia movement strategy process|{{int:please-translate}}]] • [[m:Talk:Strategy/Wikimedia movement/2017/Updates|Get help]]''
&lt;/div&gt;
&lt;!-- Melding sendt av User:GVarnum-WMF@metawiki via listen https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Distribution_list/Global_message_delivery&amp;oldid=16350625 --&gt;
== We invite you to join the movement strategy conversation (now through April 15) ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;&lt;div class=&quot;plainlinks&quot;&gt;
: ''This message, &quot;[[mailarchive:wikimediaannounce-l/2017-March/001383.html|We invite you to join the movement strategy conversation (now through April 15)]]&quot;, was sent through multiple channels by  [[m:User:GVarnum-WMF|Gregory Varnum]] on 15 and 16 of March 2017 to village pumps, affiliate talk pages, movement mailing lists, and MassMessage groups. A similar message was sent by [[m:User:Nicole_Ebber_(WMDE)|Nicole Ebber]] to organized groups and their mailing lists on 15 of March 2017. This version of the message is available for translation and documentation purposes'' 

Dear Wikimedians/Wikipedians:

Today we are starting a broad discussion to define Wikimedia's future role in the world and develop a collaborative strategy to fulfill that role. You are warmly invited to join the conversation.

There are many ways to participate, by joining an existing conversation or starting your own: 

[[m:Special:MyLanguage/Strategy/Wikimedia_movement/2017/Track_A|Track A (organized groups)]]: Discussions with your affiliate, committee or other organized group (these are groups that support the Wikimedia movement). 

Track B (individual contributors): [[m:Special:MyLanguage/Strategy/Wikimedia_movement/2017/Cycle_1|On Meta]] or your [[m:Special:MyLanguage/Strategy/Wikimedia_movement/2017/Participate|local language or project wiki]].

This is the first of three conversations, and it will run between now and April 15. The purpose of cycle 1 is to discuss the future of the movement and generate major themes around potential directions. What do we want to build or achieve together over the next 15 years?

We welcome you, as we create this conversation together, and look forward to broad and diverse participation from all parts of our movement.

* [[m:Special:MyLanguage/Strategy/Wikimedia_movement/2017|Find out more about the movement strategy process]]
* [[m:Special:MyLanguage/Strategy/Wikimedia_movement/2017/Toolkit/Discussion_Coordinator_Role|Learn more about volunteering to be a Discussion Coordinator]]

Sincerely,

Nicole Ebber (Track A Lead), Jaime Anstee (Track B Lead), &amp; the [[m:Special:MyLanguage/Strategy/Wikimedia_movement/2017/People|engagement support teams]]&lt;/div&gt;&lt;/div&gt; 18. mar. 2017 kl. 06:09 (CET)
&lt;!-- Melding sendt av User:GVarnum-WMF@metawiki via listen https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Strategy/Wikimedia_movement/2017/Updates/Global_message_delivery&amp;oldid=16453957 --&gt;

== [[m:Special:MyLanguage/Wikimedia Foundation elections/2017/Updates/Start of the 2017 Wikimedia Foundation Board of Trustees elections|Start of the 2017 Wikimedia Foundation Board of Trustees elections]] ==

&lt;div lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot; class=&quot;mw-content-ltr&quot;&gt;
''Please accept our apologies for cross-posting this message. [[m:Special:MyLanguage/Wikimedia Foundation elections/2017/Updates/Start of the 2017 Wikimedia Foundation Board of Trustees elections|This message is available for translation on Meta-Wiki]].''
[[File:Wikimedia-logo black.svg|right|150px|link=m:Special:MyLanguage/Wikimedia Foundation elections/2017]]
On behalf of the Wikimedia Foundation Elections Committee, I am pleased to announce that self-nominations are being accepted for the [[m:Special:MyLanguage/Wikimedia_Foundation_elections/2017/Board_of_Trustees/Call_for_candidates|2017 Wikimedia Foundation Board of Trustees Elections]].

The [[m:Special:MyLanguage/Wikimedia Foundation Board of Trustees|Board of Trustees]] (Board) is the decision-making body that is ultimately responsible for the long-term sustainability of the Wikimedia Foundation, so we value wide input into its selection. More information about this role can be found [[m:Special:MyLanguage/Wikimedia Foundation elections/2017/Board of Trustees|on Meta-Wiki]]. Please read the [[m:Special:MyLanguage/Wikimedia Foundation elections/2017/Board of Trustees/Call for candidates|letter from the Board of Trustees calling for candidates]].

'''The [[m:Special:MyLanguage/Wikimedia Foundation elections/2017/Board of Trustees/Candidates|candidacy submission phase]] will last from April 7 (00:00 UTC) to April 20 (23:59 UTC).'''

'''We will also be accepting questions to ask the candidates from April 7 to April 20. [[m:Special:MyLanguage/Wikimedia Foundation elections/2017/Board of Trustees/Questions|You can submit your questions on Meta-Wiki]].'''

Once the questions submission period has ended on April 20, the Elections Committee will then collate the questions for the candidates to respond to beginning on April 21.

The goal of this process is to fill the '''three community-selected seats''' on the Wikimedia Foundation Board of Trustees. The election results will be used by the Board itself to select its new members.

The full schedule for the Board elections is as follows. All dates are '''inclusive''', that is, from the beginning of the first day (UTC) to the end of the last. 
* April 7 (00:00 UTC) – April 20 (23:59 UTC) – '''Board nominations''' 
* April 7 – April 20 – '''Board candidates questions submission period'''
* April 21 – April 30 – '''Board candidates answer questions'''
* May 1 – May 14 – '''Board voting period'''
* May 15–19 – '''Board vote checking'''
* May 20 – '''Board result announcement goal'''

In addition to the Board elections, we will also soon be holding elections for the following roles:

* '''Funds Dissemination Committee (FDC)'''
** There are five positions being filled. More information about this election will be available [[m:Special:MyLanguage/Wikimedia Foundation elections/2017/Funds Dissemination Committee|on Meta-Wiki]].

* '''Funds Dissemination Committee Ombudsperson (Ombuds)'''
** One position is being filled.  More information about this election will be available [[m:Special:MyLanguage/Wikimedia Foundation elections/2017/Funds Dissemination Committee Ombudsperson|on Meta-Wiki]].

Please note that this year the Board of Trustees elections will be held before the FDC and Ombuds elections. Candidates who are not elected to the Board are explicitly permitted and encouraged to submit themselves as candidates to the FDC or Ombuds positions after the results of the Board elections are announced. 

More information on this year's elections can be found [[m:Special:MyLanguage/Wikimedia Foundation elections/2017|on Meta-Wiki]]. Any questions related to the election can be posted on the [[m:Talk:Wikimedia Foundation elections/2017|election talk page on Meta-Wiki]], or sent to the election committee's mailing list, &lt;tt dir=&quot;ltr&quot; style=&quot;white-space:nowrap;font-size:12px;line-height:1.5&quot;&gt;board-elections[[File:At sign.svg|15x15px|middle|link=|alt=(at)]]wikimedia.org&lt;/tt&gt;.

On behalf of the Election Committee,&lt;br /&gt;
[[m:User:KTC|Katie Chan]], Chair, [[m:Special:MyLanguage/Wikimedia Foundation elections committee|Wikimedia Foundation Elections Committee]]&lt;br /&gt;
[[m:User:JSutherland (WMF)|Joe Sutherland]], Community Advocate, Wikimedia Foundation

''Posted by [[m:Special:MyLanguage/User:MediaWiki message delivery|MediaWiki message delivery]] on behalf of the [[m:Special:MyLanguage/Wikimedia Foundation elections committee|Wikimedia Foundation Elections Committee]], 7. apr. 2017 kl. 05:37 (CEST) • [[m:Special:MyLanguage/Wikimedia Foundation elections/2017/Updates/Start of the 2017 Wikimedia Foundation Board of Trustees elections|{{int:please-translate}}]] • [[m:Talk:Wikimedia Foundation elections/2017|Get help]]''&lt;/div&gt;
&lt;!-- Melding sendt av User:GVarnum-WMF@metawiki via listen https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Distribution_list/Global_message_delivery&amp;oldid=16441214 --&gt;

== Read-only mode for 20 to 30 minutes on 19 April and 3 May ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;&lt;div class=&quot;plainlinks&quot;&gt;

[[:m:Special:MyLanguage/Tech/Server switch 2017|Read this message in another language]]  •  {{int:please-translate}}

The [[foundation:|Wikimedia Foundation]] will be testing its secondary data center in Dallas.  This will make sure that Wikipedia and the other Wikimedia wikis can stay online even after a disaster.  To make sure everything is working, the Wikimedia Technology department needs to conduct a planned test.  This test will show whether they can reliably switch from one data center to the other. It requires many teams to prepare for the test and to be available to fix any unexpected problems. 

They will switch all traffic to the secondary data center on '''Wednesday, 19 April 2017'''.
On '''Wednesday, 3 May 2017''', they will switch back to the primary data center.  

Unfortunately, because of some limitations in [[mw:Manual:What is MediaWiki?|MediaWiki]], all editing must stop during those two switches.  We apologize for this disruption, and we are working to minimize it in the future. 

'''You will be able to read, but not edit, all wikis for a short period of time.'''

*You will not be able to edit for approximately 20 to 30 minutes on Wednesday, 19 April and Wednesday, 3 May. The test will start at [https://www.timeanddate.com/worldclock/fixedtime.html?iso=20170419T14 14:00 UTC] (15:00 BST, 16:00 CEST, 10:00 EDT, 07:00 PDT, 23:00 JST, and in New Zealand at 02:00 NZST on Thursday 20 April and Thursday 4 May). 
*If you try to edit or save during these times, you will see an error message.  We hope that no edits will be lost during these minutes, but we can't guarantee it.  If you see the error message, then please wait until everything is back to normal.  Then you should be able to save your edit.  But, we recommend that you make a copy of your changes first, just in case.

''Other effects'':

*Background jobs will be slower and some may be dropped. Red links might not be updated as quickly as normal. If you create an article that is already linked somewhere else, the link will stay red longer than usual. Some long-running scripts will have to be stopped.
*There will be code freezes for the weeks of 17 April 2017 and 1 May 2017.  Non-essential code deployments will not happen.

This project may be postponed if necessary.  You can [[wikitech:Switch Datacenter#Schedule for 2017 switch|read the schedule at wikitech.wikimedia.org]]. Any changes will be announced in the schedule.  There will be more notifications about this.  '''Please share this information with your community.''' /&lt;span dir=ltr&gt;[[m:User:Whatamidoing (WMF)|User:Whatamidoing (WMF)]] ([[m:User talk:Whatamidoing (WMF)|talk]])&lt;/span&gt;
&lt;/div&gt;&lt;/div&gt;[[Bruker:MediaWiki message delivery|MediaWiki message delivery]] ([[Brukerdiskusjon:MediaWiki message delivery|diskusjon]]) 11. apr. 2017 kl. 19:34 (CEST)
&lt;!-- Melding sendt av User:Johan (WMF)@metawiki via listen https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Distribution_list/Global_message_delivery&amp;oldid=16545942 --&gt;

== [https://meta.wikimedia.org/wiki/Special:SecurePoll/vote/341?setlang={{CONTENTLANG}} Voting has begun in 2017 Wikimedia Foundation Board of Trustees elections] ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;[[File:Wikimedia-logo black.svg|{{#switch:{{CONTENTLANG}}|ar=left|he=left|right}}|125px|link=m:Special:MyLanguage/Wikimedia Foundation elections/2017/Updates/Board voting has begun]]''This is a message from the [[m:Special:MyLanguage/Wikimedia Foundation elections committee|Wikimedia Foundation Elections Committee]]. [[m:Special:MyLanguage/Wikimedia Foundation elections/2017/Updates/Board voting has begun|Translations]] are available.''

[https://meta.wikimedia.org/wiki/Special:SecurePoll/vote/341?setlang={{CONTENTLANG}}&amp;uselang={{CONTENTLANG}} Voting has begun] for [[m:Wikimedia Foundation elections/2017#Requirements|eligible voters]] in the 2017 elections for the ''[[m:Special:MyLanguage/Wikimedia Foundation elections/2017/Board of Trustees|Wikimedia Foundation Board of Trustees]]''.

The [[m:Wikimedia Foundation Board of Trustees|Wikimedia Foundation Board of Trustees]] is the ultimate governing authority of the Wikimedia Foundation, a 501(c)(3) non-profit organization registered in the United States. The Wikimedia Foundation manages many diverse projects such as Wikipedia and Commons.

The voting phase lasts from 00:00 UTC May 1 to 23:59 UTC May 14. '''[https://meta.wikimedia.org/wiki/Special:SecurePoll/vote/341?setlang={{CONTENTLANG}}&amp;uselang={{CONTENTLANG}} Click here to vote].''' More information on the candidates and the elections can be found on the [[m:Special:MyLanguage/Wikimedia Foundation elections/2017/Board of Trustees|2017 Board of Trustees election page]] on Meta-Wiki. 

On behalf of the Elections Committee,&lt;br/&gt;
[[m:User:KTC|Katie Chan]], Chair, [[m:Special:MyLanguage/Wikimedia Foundation elections committee|Wikimedia Foundation Elections Committee]]&lt;br/&gt;
[[m:User:JSutherland (WMF)|Joe Sutherland]], Community Advocate, Wikimedia Foundation

''Posted by the [[m:Special:MyLanguage/User:MediaWiki message delivery|MediaWiki message delivery]] • [[m:Special:MyLanguage/Wikimedia Foundation elections/2017/Updates/Board voting has begun|Translate]] • [[m:Talk:Wikimedia Foundation elections/2017|Get help]]&lt;/div&gt; 3. mai 2017 kl. 21:15 (CEST)''
&lt;!-- Melding sendt av User:GVarnum-WMF@metawiki via listen https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Distribution_list/Global_message_delivery&amp;oldid=16683836 --&gt;

== Beta Feature Two Column Edit Conflict View ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
From May 9, the [[mw:Special:MyLanguage/Help:Two_Column_Edit_Conflict_View|Two Column Edit Conflict View]] will be available as a [[mw:Special:MyLanguage/Beta Features|beta feature]] on all wikis. The Two Column Edit Conflict View is a new interface for the edit conflict resolution page. It highlights differences between the editor's and the conflicting changes to make it easy to copy and paste pieces of the text and resolve the conflict. The feature fulfils a request for a more user-friendly edit conflict resolution from the [[m:WMDE Technical Wishes|German Community’s Technical Wishlist]]. Everyone is invited to test the feature and we hope that it will serve you well! &lt;/div&gt; [[m:user:Birgit Müller (WMDE)|Birgit Müller (WMDE)]] 8. mai 2017 kl. 16:41 (CEST)
&lt;!-- Melding sendt av User:Birgit Müller (WMDE)@metawiki via listen https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=WMDE_Technical_Wishes/Technical_Wishes_News_list_2&amp;oldid=16712264 --&gt;

== Editing News #1—2017 ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;nb&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;

''[[:m:Special:MyLanguage/VisualEditor/Newsletter/2017/May|Les dette på et annet språk]] • [[:m:VisualEditor/Newsletter|Abonnementsliste for dette flerspråklige nyhetsbrevet.]]''

&lt;div style=&quot;float:right;width:230px;{{#switch:ltr|rtl=float:left;margin-left:0;|#default=float:right;margin-right:0;}}margin-left:1em;border-style:solid;border-width:1px;padding:1em;&quot;&gt;
[[File:VisualEditor-logo.svg|200px|center|alt=VisualEditor]]'''Visste du at?'''  
&lt;div class=&quot;thumbcaption&quot; style=&quot;font-size: 90%;&quot;&gt;   

Visste du at du kan se gjennom endringene dine med VisualEditor? 

[[File:VisualEditor visual diff tool - visual diff.png|alt=Skjermbilde som viser endringer gjort i en artikkel. De fleste endringene vises med tekstformatering.|center|frameless|245x245px]]Når du er ferdig med å redigere siden, skriv inn redigeringsforklaringen din og trykk «{{Int:visualeditor-savedialog-label-review}}».  
I VisualEditor kan du se tillegg og fjerning av tekst og nye lenker med uthevet tekst. Andre endringer, som for eksempel endring av bildestørrelser, beskrives i utdypende noter i siden.


[[File:VisualEditor visual diff tool - toggle button.png|alt=Du kan bytte mellom å se endringene i visuell- eller wikitextredigering; her er visuell redigering er valgt.|center|frameless|220x220px]]


Klikk på knappen for å bytte mellom visningsmodusene.


[[File:VisualEditor visual diff tool - wikitext diff.png|alt=Skjermbilde som viser flere endringer i den vanlige wikitekstmodusen.|center|frameless|245x245px]]


Wikitekstdiffenverktøyet er det samme som brukes i wikitekstredigering og i sidehistorikken. Du kan lese og hjelpe til å oversette [[:mw:Special:MyLanguage/VisualEditor/User guide|brukerveiledningen]], som har mer informasjon om bruk av VisualEditor.
&lt;/div&gt;&lt;/div&gt;


Siden det forrige nyhetsbrevet ble gitt ut, har [[:mw:VisualEditor|VisualEditor-teamet]] brukt mesteparten av tiden sin på å arbeide med [[:mediawikiwiki:2017_wikitext_editor|den nye wikitekstredigeringsmodusen]], som kan aktiveres som en betafunksjon. De har også arbeidet med [[:mediawikiwiki:VisualEditor/Diffs|det nye diffverktøyet]], som viser endringer visuelt. Arbeidstavlen deres er tilgjengelig [[:phab:project/board/483/|på Phabricator]].  Du kan finne lenker til lister over fullført arbeid i hver uke på [[:mw:VisualEditor/Weekly triage meetings|mw:VisualEditor/Weekly triage meetings]].   Før øyeblikket [[:mw:VisualEditor/Current_priorities|prioriterer de]] å fikse bugs, utvikle den nye wikitextredigeringsmodusen som [[:mw:Beta Features|betafunksjon]] og forbedre de visuelle diffene.   

=== Nye endringer ===
*En '''ny wikitekstredigeringsmodus''' er tilgjengelig som betafunksjon for skrivebordsmaskiner. [[:mw:2017 wikitext editor|2017-redigeringsverktøyet]] har samme verktøylinje som VisualEditor og kan derfor bruke Citoid og en del andre nyttige verktøy. Skru den på i [[Special:Preferences#mw-prefsection-betafeatures|betafunksjonene dine]]. 
* A new '''[[:mediawikiwiki:VisualEditor/Diffs|visual diff tool]]''' is available in VisualEditor's visual mode.  You can toggle between wikitext and visual diffs.  More features will be added to this later.  In the future, this tool may be integrated into other MediaWiki components. [https://phabricator.wikimedia.org/T143350]
* The team have added [[:mediawikiwiki:Editing/Projects/Columns_for_references|multi-column support for lists of footnotes]]. The &lt;code&gt;&lt;nowiki&gt;&lt;references /&gt;&lt;/nowiki&gt;&lt;/code&gt; block can automatically display long lists of references in columns on wide screens.  This makes footnotes easier to read.  You can [https://phabricator.wikimedia.org/maniphest/task/edit/form/1/?projects=Cite,VisualEditor,Wikimedia-Site-requests&amp;title=Convert%20reference%20lists%20over%20to%20`responsive`%20on%20XXwiki&amp;priority=10&amp;parent=159895 '''request multi-column support'''] for your wiki. [https://phabricator.wikimedia.org/T33597]
* You can now use your web browser's function to switch typing direction in the new wikitext mode. This is particularly helpful for RTL language users like Urdu or Hebrew who have to write JavaScript or CSS. You can use Command+Shift+X or Control+Shift+X to trigger this. [https://phabricator.wikimedia.org/T153356]
* The way to switch between the visual editing mode and the wikitext editing mode is now consistent. There is a drop-down menu that shows the two options. This is now the same in desktop and mobile web editing, and inside things that embed editing, such as Flow. [https://phabricator.wikimedia.org/T116417]
* The {{Int:visualeditor-categories-tool}} item has been moved to the top of the {{Int:visualeditor-pagemenu-tooltip}} menu (from clicking on the &quot;hamburger&quot; icon) for quicker access. [https://phabricator.wikimedia.org/T74399] There is also now a &quot;Templates used on this page&quot; feature there. [https://phabricator.wikimedia.org/T149009]
* You can now create &lt;code&gt;&lt;nowiki&gt;&lt;chem&gt;&lt;/nowiki&gt;&lt;/code&gt;  tags (sometimes used as &lt;code&gt;&lt;nowiki&gt;&lt;ce&gt;&lt;/nowiki&gt;&lt;/code&gt;) for chemical formulas inside the visual editor. [https://phabricator.wikimedia.org/T153365]
* Tables can be set as collapsed or un-collapsed. [https://phabricator.wikimedia.org/T157989]
* The {{Int:visualeditor-specialcharacter-button-tooltip}} menu now includes characters for Canadian Aboriginal Syllabics and angle quotation marks (‹› and ⟨⟩) .  The team thanks the volunteer developer, [[:S:en:User:Tpt|Tpt]]. [https://phabricator.wikimedia.org/T108626]
* A bug caused some section edit conflicts to blank the rest of the page.  This has been fixed.  The team are sorry for the disruption. [https://phabricator.wikimedia.org/T154217]
* There is a new keyboard shortcut for citations:  &lt;code&gt;Control&lt;/code&gt;+&lt;code&gt;Shift&lt;/code&gt;+&lt;code&gt;K&lt;/code&gt; on a PC, or &lt;code&gt;Command&lt;/code&gt;+&lt;code&gt;Shift&lt;/code&gt;+&lt;code&gt;K&lt;/code&gt; on a Mac.  It is based on the keyboard shortcut for making links, which is &lt;code&gt;Control&lt;/code&gt;+&lt;code&gt;K&lt;/code&gt; or &lt;code&gt;Command&lt;/code&gt;+&lt;code&gt;K&lt;/code&gt; respectively. [https://phabricator.wikimedia.org/T99299]

=== Fremtidige endringer ===
* The team is working on a syntax highlighting tool.  It will highlight matching pairs of &lt;code&gt;&lt;nowiki&gt;&lt;ref&gt;&lt;/nowiki&gt;&lt;/code&gt; tags and other types of wikitext syntax.  You will be able to turn it on and off.  It will first become available in VisualEditor's built-in wikitext mode, maybe late in 2017. [https://phabricator.wikimedia.org/T101246]
* The kind of button used to {{Int:Showpreview}}, {{Int:showdiff}}, and finish an edit will change in all WMF-supported wikitext editors.  The new buttons will use [[Mw:OOjs UI|OOjs UI]].  The buttons will be larger, brighter, and easier to read.  The labels will remain the same.  You can test the new button by editing a page and adding &lt;code&gt;&amp;ooui=1&lt;/code&gt; to the end of the URL, like this:  https://www.mediawiki.org/wiki/Project:Sandbox?action=edit&amp;ooui=1  The old appearance will no longer be possible, even with local CSS changes.  [https://phabricator.wikimedia.org/T162849]
* The [[:mediawikiwiki:File:Edit_toolbar_-_2.png|outdated 2006 wikitext editor]] will be removed later this year.  It is used by approximately 0.03% of active editors.  See [[:mw:Editor|a list of editing tools on mediawiki.org]] if you are uncertain which one you use.  [https://phabricator.wikimedia.org/T30856]
*If you aren't reading this in your preferred language, then please help us with translations! Subscribe to the [[mail:translators-l|Translators mailing list]] or [https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=User_talk:Elitre_(WMF)&amp;action=edit&amp;section=new contact us] directly, so that we can notify you when the next issue is ready. {{int:Feedback-thanks-title}}

—[[:mw:User:Elitre (WMF)|Elitre (WMF)]]
&lt;/div&gt; 12. mai 2017 kl. 20:05 (CEST)
&lt;!-- Melding sendt av User:Elitre (WMF)@metawiki via listen https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=VisualEditor/Newsletter/Wikis_with_VE&amp;oldid=16160401 --&gt;

== RevisionSlider ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
[[mw:Special:MyLanguage/Extension:RevisionSlider|RevisionSlider]] will be available as a default feature for all users on all wikis from May 17. The RevisionSlider adds a slider view to the diff page so that you can easily move between revisions. The slider view is collapsed by default, and will load by clicking on it. It can also be turned off entirely in the user preferences. RevisionSlider has been a default feature on German, Arabic and Hebrew Wikipedia for 6 months and a beta feature on all wikis for 8 months. The feature fulfills a wish from the [[m:WMDE Technical Wishes|German Community’s Technical Wishlist]]. Thanks to everyone who tested RevisionSlider and gave valuable feedback to improve the feature! We hope that RevisionSlider will continue to serve you well in your work. &lt;/div&gt; [[m:user:Birgit Müller (WMDE)|Birgit Müller (WMDE)]] 16. mai 2017 kl. 16:44 (CEST)
&lt;!-- Melding sendt av User:Birgit Müller (WMDE)@metawiki via listen https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=WMDE_Technical_Wishes/Technical_Wishes_News_list_2&amp;oldid=16715712 --&gt;

== [[m:Special:MyLanguage/Strategy/Wikimedia movement/2017/Cycle 2|Join the next cycle of Wikimedia movement strategy discussions (underway until June 12)]] ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
:''[[m:Special:MyLanguage/Strategy/Wikimedia movement/2017/Updates/Cycle 2 discussions launch|Message is available for translation on Meta-Wiki]]''
[[File:Wikimedia-logo.svg||{{#switch:{{CONTENTLANG}}|ar=left|he=left|right}}||150px]]
The Wikimedia movement strategy core team and working groups have completed reviewing the more than 1800 thematic statements we received from the first discussion. They have identified [[m:Special:MyLanguage/Strategy/Wikimedia movement/2017/Cycle 2|5 themes that were consistent across all the conversations]] - each with their own set of sub-themes. These are not the final themes, just an initial working draft of the core concepts.

You are invited to [[m:Special:MyLanguage/Strategy/Wikimedia movement/2017/Participate|join the online and offline discussions taking place]] on these 5 themes. This round of discussions will take place between now and June 12th. You can discuss as many as you like; we ask you to participate in the ones that are most (or least) important to you.

Here are the five themes, each has a page on Meta-Wiki with more information about the theme and how to participate in that theme's discussion:

* [[m:Special:MyLanguage/Strategy/Wikimedia movement/2017/Cycle 2/Healthy, Inclusive Communities|Healthy, Inclusive Communities]]
* [[m:Special:MyLanguage/Strategy/Wikimedia movement/2017/Cycle 2/The Augmented Age|The Augmented Age]]
* [[m:Special:MyLanguage/Strategy/Wikimedia movement/2017/Cycle 2/A Truly Global Movement|A Truly Global Movement]]
* [[m:Special:MyLanguage/Strategy/Wikimedia movement/2017/Cycle 2/The Most Respected Source of Knowledge|The Most Respected Source of Knowledge]]
* [[m:Special:MyLanguage/Strategy/Wikimedia movement/2017/Cycle 2/Engaging in the Knowledge Ecosystem|Engaging in the Knowledge Ecosystem]]

On the [[m:Special:MyLanguage/Strategy/Wikimedia movement/2017/Participate|movement strategy portal on Meta-Wiki]], you can find more information about each of these themes, their discussions, and how to participate.

''Posted by [[m:Special:MyLanguage/User:MediaWiki message delivery|MediaWiki message delivery]] on behalf of the [[m:Special:MyLanguage/Wikimedia Foundation|Wikimedia Foundation]] • [[m:Special:MyLanguage/Strategy/Wikimedia movement/2017/Updates/Cycle 2 discussions launch|{{int:please-translate}}]] • [[m:Talk:Strategy/Wikimedia movement/2017/Updates|Get help]]''&lt;/div&gt; 16. mai 2017 kl. 23:09 (CEST)
&lt;!-- Melding sendt av User:GVarnum-WMF@metawiki via listen https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Strategy/Wikimedia_movement/2017/Updates/Global_message_delivery&amp;oldid=16773425 --&gt;

== [[m:Special:MyLanguage/Wikimedia Foundation elections/2017/Updates/Start of the 2017 Wikimedia Foundation Funds Dissemination Committee elections|Start of the 2017 Wikimedia Foundation Funds Dissemination Committee elections]] ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;[[File:Wikimedia-logo black.svg|{{#switch:{{CONTENTLANG}}|ar=left|he=left|right}}|125px|link=m:Special:MyLanguage/Wikimedia Foundation elections/2017/Updates/Start of the 2017 Wikimedia Foundation Funds Dissemination Committee elections]]
:''[[m:Special:MyLanguage/Wikimedia Foundation elections/2017/Updates/Start of the 2017 Wikimedia Foundation Funds Dissemination Committee elections|Translations of this message are available on Meta-Wiki]].''

On behalf of the Wikimedia Foundation Elections Committee, we are pleased to announce that self-nominations are being accepted for the [[m:Wikimedia Foundation elections/2017/Funds Dissemination Committee/Call for candidates|2017 Wikimedia Foundation Funds Dissemination Committee]] and [[m:Special:MyLanguage/Wikimedia Foundation elections/2017/Funds Dissemination Committee Ombudsperson|Funds Dissemination Committee Ombudsperson]] elections. Please read the letter from the Wikimedia Foundation calling for candidates at [[m:Wikimedia Foundation elections/2017/Funds Dissemination Committee/Call for candidates|on the 2017 Wikimedia Foundation elections portal]].

''Funds Dissemination Committee''&lt;br /&gt;
The Funds Dissemination Committee (FDC) makes recommendations about how to allocate Wikimedia movement funds to eligible entities.  There are five positions being filled. More information about this role can be found at [[m:Special:MyLanguage/Wikimedia Foundation elections/2017/Funds Dissemination Committee|the FDC elections page]].

''Funds Dissemination Committee Ombudsperson''&lt;br /&gt;
The Funds Dissemination Committee Ombudsperson receives complaints and feedback about the FDC process, investigates complaints at the request of the Board of Trustees,  and summarizes the investigations and feedback for the Board of Trustees on an annual basis. One position is being filled. More information about this role can be found at [[m:Special:MyLanguage/Wikimedia Foundation elections/2017/Funds Dissemination Committee Ombudsperson|the FDC Ombudsperson elections page]]. 

'''The [[m:Special:MyLanguage/Wikimedia Foundation elections/2017/Funds Dissemination Committee/Candidates|candidacy submission phase]] will last until May 28 (23:59 UTC).'''

'''We will also be accepting questions to ask the candidates until May 28. [[m:Special:MyLanguage/Wikimedia Foundation elections/2017/Funds Dissemination Committee/Questions|You can submit your questions on Meta-Wiki]].''' Once the questions submission period has ended on May 28, the Elections Committee will then collate the questions for the candidates to respond to.

The goal of this process is to fill the '''five community-selected seats''' on the Wikimedia Foundation Funds Dissemination Committee and the '''community-selected ombudsperson'''. The election results will be used by the Board itself to make the appointments.

The full schedule for the FDC elections is as follows. All dates are '''inclusive''', that is, from the beginning of the first day (UTC) to the end of the last.

* May 15 (00:00 UTC) – May 28 (23:59 UTC) – '''Nominations'''
* May 15 – May 28 – '''Candidates questions submission period'''
* May 29 – June 2 – '''Candidates answer questions'''
* June 3 – June 11 – '''Voting period'''
* June 12–14 – '''Vote checking'''
* June 15 – '''Goal date for announcing election results'''

More information on this year's elections can be found at [[m:Special:MyLanguage/Wikimedia Foundation elections/2017|the 2017 Wikimedia Foundation elections portal]].

Please feel free to post a note about the election on your project's village pump. Any questions related to the election can be posted on [[m:Talk:Wikimedia Foundation elections/2017|the talk page on Meta-Wiki]], or sent to the election committee's mailing list, &lt;tt dir=&quot;ltr&quot; style=&quot;white-space:nowrap;font-size:12px;line-height:1.5&quot;&gt;board-elections[[File:At sign.svg|15x15px|middle|link=|alt=(at)]]wikimedia.org&lt;/tt&gt;.

On behalf of the Election Committee,&lt;br /&gt;
[[m:User:KTC|Katie Chan]], Chair, [[m:Special:MyLanguage/Wikimedia Foundation elections committee|Wikimedia Foundation Elections Committee]]&lt;br /&gt;
[[m:User:JSutherland (WMF)|Joe Sutherland]], Community Advocate, Wikimedia Foundation

''Posted by the [[m:Special:MyLanguage/User:MediaWiki message delivery|MediaWiki message delivery]] • [[m:Special:MyLanguage/Wikimedia Foundation elections/2017/Updates/Start of the 2017 Wikimedia Foundation Funds Dissemination Committee elections|Translate]] • [[m:Talk:Wikimedia Foundation elections/2017|Get help]]''&lt;/div&gt; 23. mai 2017 kl. 23:06 (CEST)
&lt;!-- Melding sendt av User:GVarnum-WMF@metawiki via listen https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Distribution_list/Global_message_delivery&amp;oldid=16804695 --&gt;

== Accessible editing buttons ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;The MediaWiki developers have been slowly improving the accessibility of the user interface.  The next step in this transition will change the appearance of some buttons and may break some outdated (non-updated or unmaintained) user scripts and gadgets.

You can see and use the [https://www.mediawiki.org/wiki/Project:Sandbox?action=submit&amp;ooui=0 old] and [https://www.mediawiki.org/wiki/Project:Sandbox?action=submit&amp;ooui=1 new] versions now.  Most editors will only notice that some buttons are slightly larger and have different colors.

&lt;gallery mode=&quot;nolines&quot; caption=&quot;Comparison of old and new styles&quot; heights=&quot;240&quot; widths=&quot;572&quot;&gt;
File:MediaWiki edit page buttons accessibility change 2017, before.png|Buttons before the change
File:MediaWiki edit page buttons accessibility change 2017, after.png|Buttons after the change
&lt;/gallery&gt;

However, this change also affects some user scripts and gadgets.  Unfortunately, some of them may not work well in the new system.  &lt;mark&gt;If you maintain any user scripts or gadgets that are used for editing, please see '''[[:mw:Contributors/Projects/Accessible editing buttons]]''' for information on how to test and fix your scripts.  Outdated scripts can be tested and fixed now.&lt;/mark&gt;

This change will probably reach this wiki on '''Tuesday, 1 August 2017'''.  Please leave a note at [[:mw:Talk:Contributors/Projects/Accessible editing buttons]] if you need help.&lt;/div&gt; --[[m:User:Whatamidoing (WMF)|Whatamidoing (WMF)]] ([[m:User talk:Whatamidoing (WMF)|talk]]) 27. jul. 2017 kl. 18:56 (CEST)
&lt;!-- Melding sendt av User:Quiddity (WMF)@metawiki via listen https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=User:Whatamidoing_(WMF)/Sandbox&amp;oldid=17043399 --&gt;

== Changes to the global ban policy ==

&lt;div lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot; class=&quot;mw-content-ltr&quot;&gt;Hello. Some changes to the [[m:Global bans|community global ban policy]] have been proposed. Your comments are welcome at [[:m:Requests for comment/Improvement of global ban policy]]. Please translate this message to your language, if needed. Cordially. [[:m:User:Matiia|Matiia]] ([[:m:User talk:Matiia|Matiia]]) 12. nov. 2017 kl. 01:34 (CET)&lt;/div&gt;
&lt;!-- Melding sendt av User:Matiia@metawiki via listen https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Distribution_list/Global_message_delivery&amp;oldid=17241561 --&gt;

== New print to pdf feature for mobile web readers ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
'''New print to pdf feature for mobile web readers'''

The Readers web team will be deploying a new feature this week to make it [[mw:Reading/Web/Projects/Mobile_PDFs|easier to download PDF versions of articles on the mobile website]].

Providing better offline functionality was one of the highlighted areas from [[m:New_Readers/Offline|the research done by the New Readers team in Mexico, Nigeria, and India]]. The teams created a prototype for mobile PDFs which was evaluated by user research and community feedback.  The [[m:New_Readers/Offline#Concept_testing_for_mobile_web|prototype evaluation]] received positive feedback and results, so development continued.

For the initial deployment, the feature will be available to Google Chrome browsers on Android. Support for other mobile browsers to come in the future. For Chrome, the feature will use the native Android print functionality. Users can choose to download a webpage as a PDF. [[mw:Reading/Web/Projects/Print_Styles#Mobile_Printing|Mobile print styles]] will be used for these PDFs to ensure optimal readability for smaller screens.

The feature is available starting Wednesday, Nov 15. For more information, see [[mw:Reading/Web/Projects/Mobile_PDFs|the project page on MediaWiki.org]]. 

{{Int:Feedback-thanks-title}} 
&lt;/div&gt; [[m:User:CKoerner (WMF)|CKoerner (WMF)]] ([[m:User talk:CKoerner (WMF)|talk]]) 20. nov. 2017 kl. 23:07 (CET)
&lt;!-- Melding sendt av User:CKoerner (WMF)@metawiki via listen https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=User:CKoerner_(WMF)/Mobile_PDF_distribution_list&amp;oldid=17448927 --&gt;

== Editing News #1—2018 ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;

''[[m:VisualEditor/Newsletter/2018/February|Read this in another language]] • [[m:VisualEditor/Newsletter|Subscription list for this multilingual newsletter]]''
&lt;div style=&quot;float:right;width:270px;margin-left:1em;border-style:solid;border-width:1px;padding:1em;&quot;&gt;
[[File:VisualEditor-logo.svg|200px|center]]
'''Did you know?'''&lt;div class=&quot;thumbcaption&quot; style=&quot;font-size: 90%;&quot;&gt;
Did you know that you can now use the [[mw:Special:MyLanguage/VisualEditor/Diffs|visual diff tool]] on any page?

[[File:Wikitext diff paragraph move correcting vandalism 2018.png|alt=Screenshot showing some changes, in the two-column wikitext diff display|center|frameless|250px]]

Sometimes, it is hard to see important changes in a wikitext diff.  This screenshot of a wikitext diff (click to enlarge) shows that the paragraphs have been rearranged, but it does not highlight the removal of a word or the addition of a new sentence.

If you [[Special:Preferences#mw-prefsection-betafeatures|enable the Beta Feature]] for &quot;{{Int:visualeditor-preference-visualdiffpage-label}}&quot;, you will have a new option.  It will give you a new box at the top of every diff page.  This box will let you choose either diff system on any edit.

[[File:VisualEditor visual diff tool - toggle button.png|alt=Toggle button showing visual and wikitext options; visual option is selected|center|frameless|200px]]
Click the toggle button to switch between visual and wikitext diffs.

In the visual diff, additions, removals, new links, and formatting changes will be highlighted.  Other changes, such as changing the size of an image, are described in notes on the side.

[[File:Visual diff paragraph move correcting vandalism 2018.png|alt=Screenshot showing the same changes to an article.  Most changes are highlighted with text formatting.|center|frameless|250px]]

This screenshot shows the same edit as the wikitext diff.  The visual diff highlights the removal of one word and the addition of a new sentence.

You can read and help translate [[mw:Special:MyLanguage/Help:VisualEditor/User guide|the user guide]], which has more information about how to use the visual editor.
&lt;/div&gt;&lt;/div&gt;

Since [[m:VisualEditor/Newsletter/2017/May|the last newsletter]], the [[mw:Editing|Editing Team]] has spent most of their time supporting [[mw:2017 wikitext editor|the 2017 wikitext editor mode]], which is available inside the visual editor as a Beta Feature, and improving [[mw:VisualEditor/Diffs|the visual diff tool]]. Their work board is available [[phab:project/view/3236/|in Phabricator]].  You can find links to the work finished each week at [[mw:VisualEditor/Weekly triage meetings]].  Their [[mw:Editing team/Current priorities|current priorities]] are fixing bugs, supporting the 2017 wikitext editor, and improving the visual diff tool.
===Recent changes===
*The '''[[mw:2017 wikitext editor|2017 wikitext editor]]''' is [[Special:Preferences#mw-prefsection-betafeatures|available as a Beta Feature]] on desktop devices.  It has the same toolbar as the visual editor and can use the citoid service and other modern tools.  The team have been comparing the performance of different editing environments.  They have studied how long it takes to open the page and start typing.  The study uses data for more than one million edits during December and January.  Some changes have been made to improve the speed of the 2017 wikitext editor and the visual editor.  Recently, the 2017 wikitext editor opened fastest for most edits, and the 2010 WikiEditor was fastest for some edits.  More information will be posted at [[mw:Contributors/Projects/Editing performance]].
*The '''[[mw:VisualEditor/Diffs|visual diff tool]]''' was developed for the visual editor.  It is now available to all users of the visual editor and the 2017 wikitext editor.  When you review your changes, you can toggle between wikitext and visual diffs.  You can also [[Special:Preferences#mw-prefsection-betafeatures|enable the new Beta Feature]] for &quot;Visual diffs&quot;.  The Beta Feature lets you use the visual diff tool to view other people's edits on page histories and [[Special:RecentChanges]].  [https://phabricator.wikimedia.org/T167508]
*[[mw:Special:MyLanguage/Extension:CodeMirror|'''Wikitext syntax highlighting''']] is available as a Beta Feature for both [[mw:2017 wikitext editor|the 2017 wikitext editor]] and the 2010 wikitext editor. [https://phabricator.wikimedia.org/T101246]
*The [[mw:Citoid|citoid service]] automatically translates URLs, DOIs, ISBNs, and PubMed id numbers into wikitext citation templates.  It is very popular and useful to editors, although it can be a bit tricky to set up.  &lt;mark&gt;Your wiki can have this service.  Please [[mw:Special:MyLanguage/Citoid/Enabling Citoid on your wiki|read the instructions]]. You can [[phab:T127354|ask the team to help you enable citoid at your wiki]]&lt;/mark&gt;.

===Let's work together===
*The team will talk about editing tools at an upcoming [[m:Wikimedia Foundation metrics and activities meetings|Wikimedia Foundation metrics and activities meeting]].
*Wikibooks, Wikiversity, and other communities may have the visual editor made available by default to contributors.  If your community wants this, then please contact [[mw:User talk:Deskana (WMF)|Dan Garry]].
*The &lt;code&gt;&lt;nowiki&gt;&lt;references /&gt;&lt;/nowiki&gt;&lt;/code&gt; block can [[mw:Special:MyLanguage/Contributors/Projects/Columns for references|automatically display long lists of references in columns]] on wide screens.  This makes footnotes easier to read.  You can [https://phabricator.wikimedia.org/maniphest/task/edit/form/1/?projects=Cite,VisualEditor,Wikimedia-Site-requests&amp;title=Convert%20reference%20lists%20over%20to%20`responsive`%20on%20XXwiki&amp;priority=10&amp;parent=159895 '''request multi-column support'''] for your wiki. [https://phabricator.wikimedia.org/T33597]
*If you aren't reading this in your preferred language, then please help us with translations! Subscribe to the [[mail:translators-l|Translators mailing list]] or [https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=User_talk:Elitre_(WMF)&amp;action=edit&amp;section=new contact us] directly. We will notify you when the next issue is ready for translation. {{Int:Feedback-thanks-title}} 

—[[mw:User:Elitre (WMF)|Elitre (WMF)]]
&lt;/div&gt; 2. mar. 2018 kl. 21:56 (CET)
&lt;!-- Melding sendt av User:Elitre (WMF)@metawiki via listen https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=VisualEditor/Newsletter/Wikis_with_VE&amp;oldid=17790200 --&gt;

== AdvancedSearch ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
From May 8, [[mw:Special:MyLanguage/Help:Extension:AdvancedSearch|AdvancedSearch]] will be available as a [[mw:Special:MyLanguage/Beta Features|beta feature]] in your wiki. The feature enhances the [[Special:Search|search page]] through an advanced parameters form and aims to make [[m:WMDE_Technical_Wishes/AdvancedSearch/Functional_scope|existing search options]] more visible and accessible for everyone. AdvancedSearch is a project by [[m:WMDE Technical Wishes/AdvancedSearch|WMDE Technical Wishes]]. Everyone is invited to test the feature and we hope that it will serve you well in your work!  &lt;/div&gt; [[m:User:Birgit Müller (WMDE)|Birgit Müller (WMDE)]] 7. mai 2018 kl. 16:54 (CEST)
&lt;!-- Melding sendt av User:Birgit Müller (WMDE)@metawiki via listen https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=WMDE_Technical_Wishes/Technical_Wishes_News_list_2&amp;oldid=17995461 --&gt;

== Global preferences are available ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;nb&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Globale innstillinger er nå tilgjengelige, du kan sette dem ved å besøke den nye [[Special:GlobalPreferences|sida for globale innstillinger]]. Gå til [[mw:Help:Extension:GlobalPreferences|mediawiki.org for informasjon om hvordan det brukes]] og [[mw:Help talk:Extension:GlobalPreferences|gi tilbakemelding]]. – [[User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|diskusjon]])
&lt;/div&gt; 10. jul. 2018 kl. 21:19 (CEST)
&lt;!-- Melding sendt av User:Keegan (WMF)@metawiki via listen https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Distribution_list/Global_message_delivery&amp;oldid=17968247 --&gt;

== New user group for editing sitewide CSS / JS ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
''({{int:please-translate}})''

Hi all!

To improve the security of our readers and editors, permission handling for CSS/JS pages has changed. (These are pages like &lt;code dir=&quot;ltr&quot;&gt;MediaWiki:Common.css&lt;/code&gt; and &lt;code dir=&quot;ltr&quot;&gt;MediaWiki:Vector.js&lt;/code&gt; which contain code that is executed in the browsers of users of the site.)
A new user group, &lt;code dir=&quot;ltr&quot;&gt;[[m:Special:MyLanguage/Interface administrators|interface-admin]]&lt;/code&gt;, has been created.
Starting four weeks from now, only members of this group will be able edit CSS/JS pages that they do not own (that is, any page ending with &lt;code dir=&quot;ltr&quot;&gt;.css&lt;/code&gt; or &lt;code dir=&quot;ltr&quot;&gt;.js&lt;/code&gt; that is either in the &lt;code dir=&quot;ltr&quot;&gt;MediaWiki:&lt;/code&gt; namespace or is another user's user subpage).

You can learn more about the motivation behind the change [[m:Special:MyLanguage/Creation of separate user group for editing sitewide CSS/JS|here]].

Please add users who need to edit CSS/JS to the new group (this can be done the same way new administrators are added, by stewards or local bureaucrats).
This is a dangerous permission; a malicious user or a hacker taking over the account of a careless interface-admin can abuse it in far worse ways than admin permissions could be abused. Please only assign it to users who need it, who are trusted by the community, and who follow common basic password and computer security practices (use strong passwords, do not reuse passwords, use two-factor authentication if possible, do not install software of questionable origin on your machine, use antivirus software if that's a standard thing in your environment).

Thanks!
&lt;br/&gt;&lt;span dir=&quot;ltr&quot;&gt;[[m:User:Tgr|Tgr]] ([[m:User talk:Tgr|talk]]) 30. jul. 2018 kl. 19:45 (CEST) &lt;small&gt;(via [[m:Special:MyLanguage/Global_message_delivery|global message delivery]])&lt;/small&gt;&lt;/span&gt;
&lt;/div&gt;
&lt;!-- Melding sendt av User:Tgr@metawiki via listen https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=User:Tgr/massmessage-T139380-ifadmin&amp;oldid=18255968 --&gt;

== Editing of sitewide CSS/JS is only possible for interface administrators from now ==

''({{int:please-translate}})''

&lt;div lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot; class=&quot;mw-content-ltr&quot;&gt;
Hi all,

as [[m:Special:MyLanguage/Creation of separate user group for editing sitewide CSS/JS/announcement 2|announced previously]], permission handling for CSS/JS pages has changed: only members of the &lt;code&gt;[[m:Special:MyLanguage/Interface administrators|interface-admin]]&lt;/code&gt; ({{int:group-interface-admin}}) group, and a few highly privileged global groups such as stewards, can edit CSS/JS pages that they do not own (that is, any page ending with .css or .js that is either in the MediaWiki: namespace or is another user's user subpage). This is done to improve the security of readers and editors of Wikimedia projects. More information is available at [[m:Special:MyLanguage/Creation of separate user group for editing sitewide CSS/JS|Creation of separate user group for editing sitewide CSS/JS]]. If you encounter any unexpected problems, please contact me or file a bug.

Thanks!&lt;br /&gt;
[[m:User:Tgr|Tgr]] ([[m:User talk:Tgr|talk]]) 27. aug. 2018 kl. 14:40 (CEST) &lt;small&gt;(via [[m:Special:MyLanguage/Global_message_delivery|global message delivery]])&lt;/small&gt;
&lt;/div&gt;
&lt;!-- Melding sendt av User:Tgr@metawiki via listen https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Distribution_list/Global_message_delivery&amp;oldid=18258712 --&gt;

== Read-only mode for up to an hour on 12 September and 10 October ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;&lt;div class=&quot;plainlinks&quot;&gt;

[[:m:Special:MyLanguage/Tech/Server switch 2018|Read this message in another language]]  •  {{int:please-translate}}

The [[foundation:|Wikimedia Foundation]] will be testing its secondary data centre.  This will make sure that Wikipedia and the other Wikimedia wikis can stay online even after a disaster.  To make sure everything is working, the Wikimedia Technology department needs to do a planned test. This test will show if they can reliably switch from one data centre to the other. It requires many teams to prepare for the test and to be available to fix any unexpected problems. 

They will switch all traffic to the secondary data center on '''Wednesday, 12 September 2018'''.
On '''Wednesday, 10 October 2018''', they will switch back to the primary data center.  

Unfortunately, because of some limitations in [[mw:Manual:What is MediaWiki?|MediaWiki]], all editing must stop when we switch.  We apologize for this disruption, and we are working to minimize it in the future. 

'''You will be able to read, but not edit, all wikis for a short period of time.'''

*You will not be able to edit for up to an hour on Wednesday, 12 September and Wednesday, 10 October. The test will start at [https://www.timeanddate.com/worldclock/fixedtime.html?iso=20170503T14 14:00 UTC] (15:00 BST, 16:00 CEST, 10:00 EDT, 07:00 PDT, 23:00 JST, and in New Zealand at 02:00 NZST on Thursday 13 September and Thursday 11 October). 
*If you try to edit or save during these times, you will see an error message.  We hope that no edits will be lost during these minutes, but we can't guarantee it.  If you see the error message, then please wait until everything is back to normal.  Then you should be able to save your edit.  But, we recommend that you make a copy of your changes first, just in case.

''Other effects'':

*Background jobs will be slower and some may be dropped. Red links might not be updated as quickly as normal. If you create an article that is already linked somewhere else, the link will stay red longer than usual. Some long-running scripts will have to be stopped.
*There will be code freezes for the weeks of 10 September 2018 and 8 October 2018.  Non-essential code deployments will not happen.

This project may be postponed if necessary.  You can [[wikitech:Switch Datacenter#Schedule for 2018 switch|read the schedule at wikitech.wikimedia.org]]. Any changes will be announced in the schedule.  There will be more notifications about this.  '''Please share this information with your community.''' /&lt;span dir=ltr&gt;[[m:User:Johan (WMF)|User:Johan(WMF)]] ([[m:User talk:Johan (WMF)|talk]])&lt;/span&gt;
&lt;/div&gt;&lt;/div&gt; 6. sep. 2018 kl. 15:33 (CEST)
&lt;!-- Melding sendt av User:Johan (WMF)@metawiki via listen https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Distribution_list/Global_message_delivery&amp;oldid=18333489 --&gt;

== The Community Wishlist Survey ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;&lt;div class=&quot;plainlinks&quot;&gt;

The Community Wishlist Survey. {{Int:Please-translate}}.

Hey everyone,

The Community Wishlist Survey is the process when the Wikimedia communities decide what the Wikimedia Foundation [[m:Community Tech|Community Tech]] should work on over the next year.

The Community Tech team is focused on tools for experienced Wikimedia editors. You can post technical proposals from now until 11 November. The communities will vote on the proposals between 16 November and 30 November. You can read more on the [[m:Special:MyLanguage/Community Wishlist Survey 2019|wishlist survey page]]. 

&lt;span dir=ltr&gt;/[[m:User:Johan (WMF)|User:Johan (WMF)]]&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;/div&gt; 30. okt. 2018 kl. 12:06 (CET)
&lt;!-- Melding sendt av User:Johan (WMF)@metawiki via listen https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Distribution_list/Global_message_delivery&amp;oldid=18458512 --&gt;

== Editing News #2—2018 ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
''[[metawiki:VisualEditor/Newsletter/2018/October|Read this in another language]] • [[m:VisualEditor/Newsletter|Subscription list for this multilingual newsletter]]''

&lt;div style=&quot;float:right;width:270px;margin-left:1em;border-style:solid;border-width:1px;padding:1em;&quot;&gt;
[[File:VisualEditor-logo.svg|200px|center]]
'''Did you know?'''  
&lt;div class=&quot;thumbcaption&quot; style=&quot;font-size: 90%;&quot;&gt;  

Did you know that you can use the visual editor on a mobile device?
[[File:Mobile editing watchlist star editing pencil.png|alt=Screenshot showing the location of the pencil icon|center|frameless|250px]]

Tap on the pencil icon to start editing.  The page will probably open in the wikitext editor.

You will see another pencil icon in the toolbar.  Tap on that pencil icon to the switch between visual editing and wikitext editing.

[[File:Visual editing mobile switch wikitext.png|alt=Toolbar with menu opened|center|frameless|250px]]

Remember to publish your changes when you're done.

You can read and help translate [[mw:Special:MyLanguage/Help:VisualEditor/User guide|the user guide]], which has more information about how to use the visual editor.&lt;/div&gt;&lt;/div&gt;

Since the last newsletter, the [[mw:Editing|Editing Team]] has wrapped up most of their work on the [[mw:2017 wikitext editor|2017 wikitext editor]] and [[mw:VisualEditor/Diffs|the visual diff tool]].  The team has begun investigating the needs of editors who use mobile devices.  Their work board is available [[phab:project/view/3236/|in Phabricator]].  Their [[mw:Wikimedia Audiences/2018-19 Q2 Goals#Contributors|current priorities]] are fixing bugs and improving mobile editing.   

=== Recent changes ===
*The Editing team has published an [[mw:Mobile editing using the visual editor report|initial report about mobile editing]].  
*The Editing team has begun a design study of visual editing on the mobile website.  New editors have trouble doing basic tasks on a smartphone, such as adding links to Wikipedia articles.  You can [[c:File:Visual Editor Heuristic - Results.pdf|read the report]].
*The Reading team is working on a [[mw:Reading/Web/Advanced mobile contributions|separate mobile-based contributions project]].
*The 2006 wikitext editor is [[mw:Contributors/Projects/Removal of the 2006 wikitext editor|no longer supported]].  If you used [[:File:Edit toolbar - 2.png|that toolbar]], then you will no longer see any toolbar.  You may choose another editing tool in your [[Special:Preferences#mw-prefsection-editing|editing preferences]], [[Special:Preferences#mw-prefsection-gadgets|local gadgets]], or [[Special:Preferences#mw-prefsection-betafeatures|beta features]].
*The Editing team described the history and status of [[mw:Extension:VisualEditor|VisualEditor]] in [[m:Wikimedia monthly activities meetings/2018-03|this recorded public presentation]] (starting at 29 minutes, 30 seconds).
*The Language team released [[mw:Content translation/V2|a new version of Content Translation]] (CX2) last month, on [[foundationsite:2018/09/30/international-translation-day/|International Translation Day]]. It integrates the visual editor to support templates, tables, and images.  It also produces better wikitext when the translated article is published. [https://wikimediafoundation.org/2018/09/30/content-translation-version-two/]

=== Let's work together ===
* The Editing team wants to improve visual editing on the mobile website.  &lt;mark&gt;Please read [[mw:Visual-based mobile editing/Ideas/October 2018|their ideas]] and tell the team what you think would help editors who use the mobile site.&lt;/mark&gt;  
*The [[m:Community Wishlist Survey 2019|Community Wishlist Survey]] begins next week.
*If you aren't reading this in your preferred language, then please help us with translations! Subscribe to the [[mail:translators-l|Translators mailing list]] or [https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=User_talk:Elitre_(WMF)&amp;action=edit&amp;section=new contact us] directly. We will notify you when the next issue is ready for translation. {{int:Feedback-thanks-title}}

—[[mw:User:Whatamidoing (WMF)|Whatamidoing (WMF)]] ([[mw:User talk:Whatamidoing (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 2. nov. 2018 kl. 15:17 (CET)
&lt;!-- Melding sendt av User:Johan (WMF)@metawiki via listen https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=VisualEditor/Newsletter/Wikis_with_VE&amp;oldid=17790200 --&gt;

== Change coming to how certain templates will appear on the mobile web ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
'''Change coming to how certain templates will appear on the mobile web'''

{{int:please-translate}}
[[File:Page_issues_-_mobile_banner_example.jpg|thumb|Example of improvements]]

Hello,

In a few weeks the Readers web team will be changing how some templates look on the mobile web site. We will make these templates more noticeable when viewing the article. We ask for your help in updating any templates that don't look correct.

What kind of templates? Specifically templates that notify readers and contributors about issues with the content of an article – the text and information in the article. Examples like [[wikidata:Q5962027|Template:Unreferenced]] or [[Wikidata:Q5619503|Template:More citations needed]]. Right now these notifications are hidden behind a link under the title of an article. We will format templates like these (mostly those that use Template:Ambox or message box templates in general) to show a short summary under the page title. You can tap on the &quot;Learn more&quot; link to get more information.

For template editors we have [[mw:Recommendations_for_mobile_friendly_articles_on_Wikimedia_wikis#Making_page_issues_(ambox_templates)_mobile_friendly|some recommendations on how to make templates that are mobile-friendly]] and also further [[mw:Reading/Web/Projects/Mobile_Page_Issues|documentation on our work so far]].

If you have questions about formatting templates for mobile, [[mw:Talk:Reading/Web/Projects/Mobile_Page_Issues|please leave a note on the project talk page]] or [https://phabricator.wikimedia.org/maniphest/task/edit/form/1/?projects=Readers-Web-Backlog file a task in Phabricator] and we will help you.

{{Int:Feedback-thanks-title}}
&lt;/div&gt; [[m:User:CKoerner (WMF)|CKoerner (WMF)]] ([[m:User talk:CKoerner (WMF)|talk]]) 13. nov. 2018 kl. 20:35 (CET)
&lt;!-- Melding sendt av User:CKoerner (WMF)@metawiki via listen https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Distribution_list/Global_message_delivery&amp;oldid=18543269 --&gt;

== Community Wishlist Survey vote ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;&lt;div class=&quot;plainlinks&quot;&gt;

The Community Wishlist Survey. {{Int:Please-translate}}.

Hey everyone,

The Community Wishlist Survey is the process when the Wikimedia communities decide what the Wikimedia Foundation [[m:Community Tech|Community Tech]] should work on over the next year.

The Community Tech team is focused on tools for experienced Wikimedia editors. The communities have now posted a long list of technical proposals. You can vote on the proposals from now until 30 November. You can read more on the [[m:Special:MyLanguage/Community Wishlist Survey 2019|wishlist survey page]]. 

&lt;span dir=ltr&gt;/[[m:User:Johan (WMF)|User:Johan (WMF)]]&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;/div&gt; 22. nov. 2018 kl. 19:13 (CET)
&lt;!-- Melding sendt av User:Johan (WMF)@metawiki via listen https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Distribution_list/Global_message_delivery&amp;oldid=18543269 --&gt;

== Advanced Search ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;nb&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;  
[[m:WMDE_Technical_Wishes/AdvancedSearch|Avansert søk]] blir en standardfunksjon på din wiki 28. november. Dette nye grensesnittet lar deg utføre spesialiserte søk på [[Special:Search|søkesiden]], selv om du ikke kan all [[mw:Special:MyLanguage/Help:CirrusSearch|søkesyntaksen]]. Avansert søk kommer fra [[m:WMDE_Technical_Wishes|ønskelisten til de tyskspråklige prosjektene]]. Det er allerede en standardfunksjon på Wikipedia-utgavene på tysk, arabisk, persisk og ungarsk. I tillegg har mer enn {{formatnum:40000}} brukere på tvers av alle wikier prøvd betaversjonen av funksjonen. Kom gjerne med tilbakemeldinger på [[mw:Help talk:Extension:AdvancedSearch|tilbakemeldingssiden]].&lt;/div&gt; [[m:User:Johanna Strodt (WMDE)|Johanna Strodt (WMDE)]] ([[m:User talk:Johanna Strodt (WMDE)|talk]]) 26. nov. 2018 kl. 12:03 (CET)
&lt;!-- Melding sendt av User:Johanna Strodt (WMDE)@metawiki via listen https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=WMDE_Technical_Wishes/Technical_Wishes_News_list_2&amp;oldid=18363910 --&gt;

== New Wikimedia password policy and requirements ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;

{{int:please-translate}}

The Wikimedia Foundation security team is implementing a new [[m:Password policy|password policy and requirements]]. [[mw:Wikimedia_Security_Team/Password_strengthening_2019|You can learn more about the project on MediaWiki.org]].

These new requirements will apply to new accounts and privileged accounts. New accounts will be required to create a password with a minimum length of 8 characters. Privileged accounts will be prompted to update their password to one that is at least 10 characters in length.

These changes are planned to be in effect on December 13th. If you think your work or tools will be affected by this change, please let us know on [[mw:Talk:Wikimedia_Security_Team/Password_strengthening_2019|the talk page]].

{{Int:Feedback-thanks-title}}
&lt;/div&gt; [[m:User:CKoerner (WMF)|CKoerner (WMF)]] ([[m:User talk:CKoerner (WMF)|talk]]) 6. des. 2018 kl. 21:03 (CET)
&lt;!-- Melding sendt av User:CKoerner (WMF)@metawiki via listen https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Distribution_list/Global_message_delivery&amp;oldid=18639017 --&gt;

== Invitation from Wiki Loves Love 2019 ==

&lt;div lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot; class=&quot;mw-content-ltr&quot;&gt;
{{int:please-translate}}

[[File:WLL Subtitled Logo (transparent).svg|right|frameless]]

Love is an important subject for humanity and it is expressed in different cultures and regions in different ways across the world through different gestures, ceremonies, festivals and to document expression of this rich and beautiful emotion, we need your help so we can share and spread the depth of cultures that each region has, the best of how people of that region, celebrate love. 

[[:c:Commons:Wiki Loves Love|Wiki Loves Love (WLL)]] is an international photography competition of Wikimedia Commons with the subject love testimonials happening in the month of February.

The primary goal of the competition is to document love testimonials through human cultural diversity such as monuments, ceremonies, snapshot of tender gesture, and miscellaneous objects used as symbol of love; to illustrate articles in the worldwide free encyclopedia Wikipedia, and other Wikimedia Foundation (WMF) projects. 

The theme of 2019 iteration is '''''Celebrations, Festivals, Ceremonies and rituals of love.'''''

Sign up your affiliate or individually at [[:c:Commons:Wiki Loves Love 2019/Participants|Participants]] page.

To know more about the contest, check out our [[:c:Commons:Wiki Loves Love 2019|Commons Page]] and [[:c:Commons:Wiki Loves Love 2018/FAQ|FAQs]]

There are several prizes to grab. Hope to see you spreading love this February with Wiki Loves Love!

Kind regards,

[[:c:Commons:Wiki Loves Love 2018/International Team|Wiki Loves Love Team]]

Imagine... the sum of all love!
&lt;/div&gt;
--[[Bruker:MediaWiki message delivery|MediaWiki message delivery]] ([[Brukerdiskusjon:MediaWiki message delivery|diskusjon]]) 27. des. 2018 kl. 11:13 (CET)
&lt;!-- Melding sendt av User:Tiven2240@metawiki via listen https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Distribution_list/Global_message_delivery&amp;oldid=18639017 --&gt;

[[Kategori:Arkiverte diskusjoner|Samfunnshuset/Arkiv/2017-2018]]</text>
      <sha1>eftwkviuqztsqhjzmyypp81zusroksd</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Gitar – Et utvalg av sanger med akkorder</title>
    <ns>0</ns>
    <id>6910</id>
    <revision>
      <id>42381</id>
      <parentid>42380</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T06:47:23Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Angir utviklingsgrad</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="127807" xml:space="preserve">{{forside|75%}}
==Lett å spille==
[[File:169429 1 f.jpg|thumb|right|250px]]
Denne listen inneholder et utvalg av forskjellige kjente og populære engelske sanger som er relativt enkle å lære å spille på gitaren. Listen inneholder eksterne lenker til sider som inneholder både tekster og akkorder på noen av de mest populære akkorder nettsteder.

Selv om akkordene på de eksterne nettstedene vanligvis er ganske gode (spesielt for nybegynnergitarister), vennligst ta hensyn til at at de ofte er uoffisielle forenklede versjoner som ikke er 100% lik de opprinnelige sangene.

Vi skylder denne listen til redaktørene som opprettet paralelartikkelen i det engelske Wikibooks.

Ved siden av hver sang på listen er stjerner som indikerer hvor vanskelig det er å spille hver sang.

*  [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]] - Enkle sanger (inneholder vanligvis bare åpne akkorder)
*  [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]] - Mellomnivå (inneholder vanligvis en eller flere akkorder som er ikke åpne akkorder)
*  [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_full.svg|11px]] - Vanskelige sanger
&lt;div style=&quot;clear: both;&quot;&gt;&lt;/div&gt;

== Akkorder til populære engelske sanger ==

{| border=0 cellspacing=4 cellpadding=4 style='border-collapse:collapse;border:none'
|-
! valign=top | &lt;b&gt;&lt;font size=5 face=Calibri&gt;&lt;span style='font-weight:bold'&gt;2010-årene&lt;/span&gt;&lt;/font&gt;&lt;/b&gt;
! valign=top | &lt;b&gt;&lt;font size=5 face=Calibri&gt;&lt;span style='font-weight:bold'&gt;2000-årene&lt;/span&gt;&lt;/font&gt;&lt;/b&gt;
! valign=top | &lt;b&gt;&lt;font size=5 face=Calibri&gt;&lt;span style='font-weight:bold'&gt;1990-årene&lt;/span&gt;&lt;/font&gt;&lt;/b&gt;
|-
! valign=top |
[https://www.thechordstore.com/2019/07/beautiful-people-guitar-chords-ed-sheeran.html Ed Sheeran ft.Khalid - Beautiful People] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/despacitofonsi.htm Luis Fonsi ft. Daddy Yankee - Despacito] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/pumpedupkicks.htm Foster the People - Pumped up Kicks] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/helloadele.htm Adele - Hello] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt; 
[http://www.bettyloumusic.com/perfectsheeran.htm Ed Sheeran - Perfect] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/cheapthrills.htm Sia - Cheap Thrills] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/starboyweeknd.htm The Weekend - Starboy] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[https://www.ukulele-tabs.com/uke-songs/justin-timberlake/cant-stop-the-feeling-uke-tab-47577.html Justin Timberlake - Can't Stop the Feeling!] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/somebodythatiusedtoknow.htm#+2semitones;fret0 Gotye - Somebody That I Used To Know] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt; 
[http://bettyloumusic.com/playthatsong.htm Train - Play That Song] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[https://www.guitarplayerbox.com/tabs/Rihanna/Love_the_Way_You_Lie/182 Eminem feat. Rihanna - Love the Way You Lie] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/wakemeup.htm Avicii - Wake Me Up] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/theateam.htm Ed Sheeran - The A Team] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/getluckydaftpunk.htm Daft Punk - Get Lucky] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/someonelikeyou.htm Adele - Someone Like You] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[https://www.guitartabsexplorer.com/one-direction-Tabs/what-makes-you-beautiful-acoustic-crd.php One Direction - What Makes You Beautiful] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/stressedout.htm Twenty One Pilots - Stressed Out] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/justthewayyouare.htm Bruno Mars - Just the Way You Are] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://bettyloumusic.com/shutupanddance.htm Walk the Moon  - Shut Up and Dance] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://bettyloumusic.com/wefoundlove.htm Rihanna feat. Calvin Harris - We Found Love] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/weareyoung.htm fun. - We Are Young] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/staywithme.htm Sam Smith - Stay With Me] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/lethergo.htm Passenger - Let Her Go] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/youandiladygaga.htm Lady Gaga - You and I] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/countingstars.htm OneRepublic - Counting Stars] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://chordsinger.blogspot.com/2015/03/chord-coldplay-sky-full-of-stars.html Coldplay - A Sky Full of Stars] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://tabs.ultimate-guitar.com/t/the_script/hall_of_fame_tab.htm The Script - Hall of Fame] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://tabs.ultimate-guitar.com/f/fun/some_nights_ver7_crd.htm fun. - Some Nights] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[[wikia:tabsandchords:Coldplay:Paradise|Coldplay - Paradise]] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/thelazysong.htm Bruno Mars - The Lazy Song] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/theedgeofglory.htm Lady Gaga - The Edge of Glory] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[https://ukutabs.com/a/arctic-monkeys/wanna-know/ Arctic Monkeys - Do I Wanna Know?]  [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/littletalks.htm Of Monsters and Men - Little Talks] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://bettyloumusic.com/pompeiibastille.htm Bastille - Pompeii] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.guitaretab.com/p/paramore/199174.html Paramore - The Only Exception]  [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[https://chords-and-tabs.net/song/name/edward-sharpe-and-the-magnetic-zeros-home-7 Edward Sharpe and the Magnetic Zeros - Home] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/upandup.htm Coldplay - Up &amp; Up] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://tabs.ultimate-guitar.com/l/lumineers/ho_hey_ver3_crd.htm The Lumineers - Ho Hey] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/holdmyhandjackson.htm Michael Jackson - Hold My Hand] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/iwillwait.htm Mumford &amp; Sons - I Will Wait] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/magiccoldplay.htm Coldplay - Magic] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/saysomething.htm A Great Big World - Say Something] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/goodlife.htm Onerepublic - Good Life] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.guitaretab.com/m/m83/371481.html M83 feat. Susanne Sundfør - Oblivion] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[https://ukutabs.com/j/jake-bugg/broken-two/?transpose=-5#point Jake Bugg - Broken] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/silencedbythenight.htm Keane - Silenced by the Night] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://tabsandchords.wikia.com/wiki/David_Guetta:Titanium David Guetta ft. Sia - Titanium] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[https://tabs.ultimate-guitar.com/tab/cage_the_elephant/trouble_chords_1784054 Cage the Elephant - Trouble] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[https://tabs.ultimate-guitar.com/tab/portugal_the_man/feel_it_still_chords_1960449 Portugal. The Man - Feel It Still] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;

&lt;!-- The Page Pile of the above list is 16146 (it is used to help sort the songs by their approximate relative popularity) --&gt;

! valign=top |
[http://www.bettyloumusic.com/stan.htm Eminem - Stan] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/vivalavida.htm Coldplay - Viva La Vida] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/loseyourself.htm Eminem - Lose Yourself] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[https://ukutabs.com/f/fountains-of-wayne/stacys-mom/ Fountains of Wayne - Stacy's Mom] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[https://ukutabs.com/t/the-killers/mr-brightside/ The Killers - Mr. Brightside] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/whereisthelovepeas.htm#+2semitones;fret0 The Black Eyed Peas - Where Is the Love?] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/yellowcoldplay.htm Coldplay - Yellow] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt; 
[http://www.bettyloumusic.com/wakemeupwhenseptemberends.htm Green Day - Wake Me Up When September Ends] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt; 
[http://www.bettyloumusic.com/crazybarkley.htm Gnarls Barkley - Crazy] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/thescientist.htm Coldplay - The Scientist] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/fixyou.htm Coldplay - Fix You] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/yourebeautiful.htm James Blunt - You're Beautiful] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/boulevardofbrokendreams.htm Green Day - Boulevard of Broken Dreams] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/firefliesowlcity.htm Owl City - Fireflies] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/myimmortal.htm Evanescence - My Immortal] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.ultimate-guitar.com/tabs/t/the_axis_of_awesome/4_chords_live_crd.htm The Axis Of Awesome - 4 Chords] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt; 
[http://www.bettyloumusic.com/dontknowwhy.htm Norah Jones - Don't Know Why] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/humankillers.htm The Killers - Human] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/clockscoldplay.htm Coldplay - Clocks] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/21guns.htm Green Day - 21 Guns] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/badday.htm Daniel Powter - Bad Day] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/onlytime.htm Enya - Only Time] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/imyoursmraz.htm Jason Mraz - I'm Yours] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/thankyoudido.htm Dido - Thank You] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/whiteflag.htm Dido - White Flag] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[https://www.chordie.com/chord.pere/www.guitaretab.com/t/tenacious-d/22293.html Tenacious D - Tribute] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/breakawayclarkson.htm Kelly Clarkson - Breakaway] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/dontknowwhy.htm Enya - May It Be] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[https://ukutabs.com/g/gorillaz/melancholy-hill/ Gorillaz - On Melancholy Hill] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/youngfolks.htm Peter Bjorn and John - Young Folks] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[https://ukutabs.com/c/counting-crows/accidentally-in-love/ Counting Crows - Accidentally in Love ] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/feelwilliams.htm Robbie Williams - Feel] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/stuckinamoment.htm U2 - Stuck in a Moment You Can't Get Out Of] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt; 
[http://www.bettyloumusic.com/mylovewestlife.htm Westlife - My Love] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/californication.htm Red Hot Chili Peppers - Californication] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/supergirlreamonn.htm Reamonn - Supergirl] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/secretsonerepublic.htm OneRepublic - Secrets] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/bohemianlikeyou.htm The Dandy Warhols - Bohemian Like You] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/stopcryingyourheartout.htm Oasis - Stop Crying Your Heart Out] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/itsbeenawhile.htm Staind - It's Been Awhile] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/everywherebranch.htm Michelle Branch - Everywhere] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/troublecoldplay.htm Coldplay - Trouble] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/herewithme.htm Dido - Here With Me] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt; 
[http://www.bettyloumusic.com/walkonu2.htm U2 - Walk On] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt; 
[http://tabs.ultimate-guitar.com/o/oasis/little_by_little_ver4_crd.htm Oasis - Little by Little] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/lifeintechnicolor2.htm Coldplay - Life in Technicolor II] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/eternitywilliams.htm Robbie Williams - Eternity] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/wearethepeople.htm Empire of the Sun - We Are the People] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/singtravis.htm Travis - Sing] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[[wikia:tabsandchords:The_Fray:Never_Say_Never_(Don't_Let_Me_Go)|The Fray - Never Say Never (Don't Let Me Go)]] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/youarethebestthing.htm Ray LaMontagne - You Are The Best Thing] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/troublelamontagne.htm Ray LaMontagne - Trouble] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.guitaretab.com/m/moloko/249802.html Moloko - The Time Is Now] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[[wikia:tabsandchords:Michelle_Branch:Goodbye_to_You|Michelle Branch - Goodbye to You]] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[[wikia:tabsandchords:Röyksopp:Remind Me|Röyksopp - Remind Me]] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt; 
[https://www.chordie.com/chord.pere/www.guitaretab.com/t/the-last-goodnight/158775.html?songbook=&amp;transpose=-2&amp;tuning=EADGBE The Last Goodnight - Pictures of You] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt; 
[http://www.bettyloumusic.com/lifeforrent.htm Dido - Life For Rent] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/1234.htm Plain White T's - 1, 2, 3, 4] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/dontpaniccoldplay.htm Coldplay - Don’t Panic] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/changeyourmind.htm Sister Hazel - Change Your Mind] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt; 
[[wikia:tabsandchords:Kosheen:All_in_My_Head|Kosheen - All In My Head]] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/snowheyoh.htm Red Hot Chili Peppers - Snow (Hey Oh)] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt; 

&lt;!-- The Page Pile of the above list is 16223 (it is used to help sort the songs by their approximate relative popularity) --&gt;

! valign=top |

[http://www.bettyloumusic.com/hurtcashunearthed.htm Nine Inch Nails - Hurt] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/tearsinheaven.htm Eric Clapton - Tears in Heaven] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/nothingcompares2u.htm Sinéad O'Connor - Nothing Compares 2 U] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/bittersweetsymphony.htm The Verve - Bitter Sweet Symphony] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[[wikia:tabsandchords:Radiohead:Creep|Radiohead - Creep]] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/wonderwall.htm Oasis - Wonderwall] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[https://tabs.ultimate-guitar.com/tab/pearl_jam/jeremy_chords_1773142 Pearl Jam - Jeremy] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/novemberrain.htm Guns N' Roses - November Rain] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/whatsup.htm 4 Non Blondes - What's Up] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/illbemissingyou.htm Puff Daddy - I'll Be Missing You] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/kissfromarose.htm Seal - Kiss from a Rose] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[https://tabs.ultimate-guitar.com/tab/bryan_adams/everything_i_do_i_do_it_for_you_chords_18587 Bryan Adams - (Everything I Do) I Do It for You] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/underthebridge.htm Red Hot Chili Peppers - Under the Bridge] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/dontlookbackinanger.htm Oasis - Don't Look Back in Anger] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/blackholesun.htm Soundgarden - Black Hole Sun] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/zombie.htm The Cranberries - Zombie] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/losingmyreligion.htm R.E.M - Losing My Religion] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/freedom90michael.htm George Michael - Freedom! '90] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/morethanwordsextreme.htm Extreme - More Than Words] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/torn.htm Natalie Imbruglia - Torn] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[[wikia:tabsandchords:Pearl_Jam:Yellow_Ledbetter|Pearl Jam - Yellow Ledbetter]] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/goodriddance.htm Green Day - Good Riddance (Time of Your Life)] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/closingtime.htm Semisonic - Closing Time] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[https://www.ukulele-tabs.com/uke-songs/massive-attack/teardrop-uke-tab-17930.html Massive Attack - Teardrop] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/nothingelsematters.htm Metallica - Nothing Else Matters] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/kissme.htm Sixpence None the Richer - Kiss Me] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/oneu2.htm U2 - One] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/ironic.htm Alanis Morissette - Ironic] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/angelsrobbie.htm Robbie Williams - Angels] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[https://tabs.ultimate-guitar.com/tab/depeche_mode/enjoy_the_silence_chords_891725 Depeche Mode - Enjoy The Silence] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/canyoufeelthelovetonight.htm Elton John - Can You Feel the Love Tonight] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://tabs.ultimate-guitar.com/t/third_eye_blind/semi_charmed_life_crd.htm Third Eye Blind - Semi-Charmed Life] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/manonthemoon.htm R.E.M - Man On The Moon] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/alivepearljam.htm Pearl Jam - Alive] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/mmm.htm Crash Test Dummies - Mmm Mmm Mmm Mmm] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/fieldsofgold.htm Sting - Fields of Gold] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]] &lt;small&gt;(1996 Eva Cassidy cover)&lt;/small&gt;&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/everybodyhurts.htm R.E.M - Everybody Hurts] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/californication.htm Red Hot Chili Peppers - Californication] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/theunforgiven.htm Metallica - The Unforgiven] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/theunforgiven2.htm Metallica - The Unforgiven II] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/dontcry.htm Guns N' Roses - Don't Cry] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/istillhaventfound.htm U2 - I Still Haven't Found What I'm Looking For] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/brimfulofasha.htm Cornershop - Brimful of Asha] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt; 
[http://www.ultimate-guitar.com/tabs/c/cure/friday_im_in_love_ver2_crd.htm The Cure - Friday I'm in Love] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt; 
[http://www.bettyloumusic.com/linger.htm The Cranberries - Linger] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/dreamscranberries.htm#+5semitones;fret0 The Cranberries - Dreams] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[https://ukutabs.com/r/radiohead/karma-police/ Radiohead - Karma Police] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/basketcase.htm Green Day - Basket Case] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt; 
[http://tabs.ultimate-guitar.com/m/mazzy_star/fade_into_you_ver4_crd.htm Mazzy Star - Fade into You] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/ordinaryworld.htm Duran Duran - Ordinary World] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[https://tabs.ultimate-guitar.com/tab/enigma/return_to_innocence_chords_1879797 Enigma - Return to Innocence ] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.ultimate-guitar.com/tabs/h/harvey_danger/flagpole_sitta_ver2_crd.htm Harvey Danger - Flagpole Sitta] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt; 
[http://www.bettyloumusic.com/oneweek.htm Barenaked Ladies - One Week] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt; 
[http://www.bettyloumusic.com/twoprinces.htm Spin Doctors - Two Princes] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://wwww.chordie.com/chord.pere?url=http%3A%2F%2Fwww.guitaretab.com%2Fb%2Fblind-melon%2F23897.html&amp;songbook=source&amp;owner=jaxster Blind Melon - No Rain] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/crazyseal.htm Seal - Crazy] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/tobewithyou.htm Mr. Big - To Be With You] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://tabs.ultimate-guitar.com/e/east_17/stay_another_day_ver3_crd.htm East 17 - Stay Another Day] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/comeundoneduran.htm Duran Duran - Come Undone] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/savetonight.htm Eagle Eye Cherry - Save Tonight] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/ifyoutoleratethis.htm Manic Street Preachers - If You Tolerate This] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/shapeofmyheart.htm Backstreet Boys - Shape of My Heart] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/odetomyfamily.htm The Cranberries - Ode to My Family ] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[[wikia:tabsandchords:Barenaked_Ladies:If_I_Had_A_Million_Dollars|Barenaked Ladies - If I Had A Million Dollars]] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.ultimate-guitar.com/tabs/c/connells/74-75_ver2_crd.htm The Connells - '74-'75] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[[wikia:tabsandchords:Sarah Mclachlan:I Will Remember You|Sarah Mclachlan - I Will Remember You]] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/yourenotalone.htm#+2semitones;fret0 Olive - You're Not Alone] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[[wikia:tabsandchords:Blues Traveler:Hook|Blues Traveler - Hook]] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.ultimate-guitar.com/tabs/l/lighthouse_family/high_ver3_crd.htm Lighthouse Family - High] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/roadtrippin.htm Red Hot Chili Peppers - Road Trippin'] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[[wikia:tabsandchords:Foo_Fighters:Next_Year| Foo Fighters - Next Year]] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/wonderfuladamant.htm Adam Ant - Wonderful] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/wishyouwerehererednex.htm Rednex - Wish You Were Here] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]] &lt;small&gt;(1997 Blackmore's Night cover)&lt;/small&gt;&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/keeponmoving.htm Five - Keep On Movin'] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.guitargaga.com/English-guitar-chord-Goo-Goo-Dolls-Slide-481 Goo Goo Dolls - Slide] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/animalinstinct.htm The Cranberries - Animal Instinct] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/justmyimagination.htm The Cranberries - Just My Imagination] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/otherside.htm Red Hot Chili Peppers - Otherside] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/learningtoflypetty.htm Tom Petty - Learning to Fly] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/radiocorrs.htm The Corrs - Radio] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/whenyousaynothing.htm Ronan Keating - When You Say Nothing At All] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://tabs.ultimate-guitar.com/g/goo_goo_dolls/iris_ver5_crd.htm Goo Goo Dolls - Iris] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/takeitback.htm Pink Floyd - Take It Back] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt; 
[http://www.bettyloumusic.com/nobodyswife.htm Anouk - Nobody's Wife] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.guitaretab.com/s/skunk-anansie/17421.html Skunk Anansie - You'll Follow Me Down] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;

&lt;!-- The Page Pile of the above list is 16215 (it is used to help sort the songs by their approximate relative popularity) --&gt;

|-
! valign=top | &lt;b&gt;&lt;font size=5 face=Calibri&gt;&lt;span style='font-weight:bold'&gt;1980-årene&lt;/span&gt;&lt;/font&gt;&lt;/b&gt;
! valign=top | &lt;b&gt;&lt;font size=5 face=Calibri&gt;&lt;span style='font-weight:bold'&gt;1970-årene&lt;/span&gt;&lt;/font&gt;&lt;/b&gt;
! valign=top | &lt;b&gt;&lt;font size=5 face=Calibri&gt;&lt;span style='font-weight:bold'&gt;1960-årene&lt;/span&gt;&lt;/font&gt;&lt;/b&gt;
|-
! valign=top |
[http://www.bettyloumusic.com/hallelujahbuckley.htm Leonard Cohen - Hallelujah] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]  &lt;small&gt;(1994 Jeff Buckley cover)&lt;/small&gt;&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/africa.htm Toto - Africa] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/billiejean.htm Michael Jackson - Billie Jean] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/takeonme.htm a-ha - Take on Me] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/wedidntstartthefire.htm Billy Joel - We Didn't Start the Fire] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/carelesswhisper.htm George Michael - Careless Whisper] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt; 
[http://www.bettyloumusic.com/beatit.htm Michael Jackson - Beat It] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://tabs.ultimate-guitar.com/g/gary_jules/mad_world_crd.htm Tears For Fears - Mad World] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]] &lt;small&gt;(2003 Michael Andrews &amp; Gary Jules cover)&lt;/small&gt;&lt;br&gt;
[https://tabs.ultimate-guitar.com/tab/michael_jackson/smooth_criminal_chords_162913 Michael Jackson - Smooth Criminal] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/eyeofthetiger.htm Survivor - Eye of the Tiger] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/dontstopbelievin.htm Journey - Don't Stop Believin'] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[https://www.ukulele-tabs.com/uke-songs/queen/under-pressure-uke-tab-12796.html Queen and David Bowie - Under Pressure] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/moneyfornothing.htm Dire Straits - Money for Nothing] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/sweetchildomine.htm Guns N' Roses - Sweet Child O' Mine] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/everybreath.htm The Police - Every Breath You Take] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/downunder.htm Men at Work - Down Under] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/iwanttoknowwhatloveis.htm Foreigner - I Want to Know What Love Is] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/fastcar.htm Tracy Chapman - Fast Car] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/freefalling.htm Tom Petty - Free Fallin'] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.ultimate-guitar.com/tabs/b/bryan_adams/summer_of_69_acoustic_crd.htm Bryan Adams - Summer of 69] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/likeaprayer.htm Madonna - Like a Prayer] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/dontdreamitsover.htm Crowded House - Don't Dream It's Over] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[https://www.e-chords.com/chords/soul-asylum/love-will-tear-us-apart Joy Division - Love Will Tear Us Apart] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/windofchange.htm Scorpions - Wind of Change] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[https://tabs.ultimate-guitar.com/tab/don_henley/the_boys_of_summer_chords_1158736 Don Henley - The Boys of Summer] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/takemybreathaway.htm Berlin - Take My Breath Away] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/againstallodds.htm Phil Collins - Against All Odds (Take a Look at Me Now)] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/withorwithoutyou.htm U2 - With or Without You] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/foreveryoung.htm Alphaville - Forever Young] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/ghostbustersparker.htm Ray Parker - Ghostbusters] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt; 
[http://www.bettyloumusic.com/wherethestreetshave.htm U2 - Where the Streets Have No Name] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/itmusthavebeenlove.htm Roxette - It Must Have Been Love] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/heavenadams.htm Bryan Adams - Heaven] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]] &lt;small&gt;(2001 Yanou &amp; Do cover)&lt;/small&gt;&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/itstheendoftheworldasweknowit.htm R.E.M. - It's the End of the World as We Know It (And I Feel Fine)] &lt;br&gt; 
[https://www.e-chords.com/chords/the-cure/lovesong The Cure - Lovesong] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/yourlove.htm The Outfield - Your Love] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/nothingsgonnachange.htm Glenn Medeiros - Nothing's Gonna Change My Love for You] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/crazytrain.htm Black Sabbath - Crazy Train] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[https://tabs.ultimate-guitar.com/tab/huey_lewis_the_news/the_power_of_love_chords_1962141 Huey Lewis &amp; The News - The Power of Love] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt; 
[http://www.bettyloumusic.com/faithmichael.htm George Michael - Faith] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt; 
[http://www.bettyloumusic.com/higherlove.htm Steve Winwood - Higher Love] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt; 
[[wikia:tabsandchords:Traveling Wilburys:End Of The Line|Traveling Wilburys - End Of The Line]] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt; 
[http://www.bettyloumusic.com/cantfightthisfeeling.htm REO Speedwagon - Can't Fight This Feeling] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt; 
[http://www.bettyloumusic.com/listentoyourheart.htm Roxette - Listen to Your Heart] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]] &lt;small&gt;(2005 D.H.T. cover)&lt;/small&gt;&lt;br&gt; 
[http://www.bettyloumusic.com/deadoralive.htm Bon Jovi - Wanted Dead or Alive] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/brothersinarms.htm Dire Straits - Brothers in Arms] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/thelonelyshepherd.htm Gheorghe Zamfir - The Lonely Shepherd] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/gloryoflove.htm#+9semitones;fret0 Peter Cetera - Glory of Love] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[https://ukutabs.com/t/the-cure/just-like-heaven/ The Cure - Just Like Heaven] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[[wikia:tabsandchords:The Romantics:What I Like About You|The Romantics - What I Like About You]] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/romeoandjuliet.htm Dire Straits - Romeo and Juliet] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/nevertearusapart.htm INXS - Never Tear Us Apart] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/separateways.htm Journey - Separate Ways (Worlds Apart)] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/faithfullyjourney.htm Journey - Faithfully] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/liveislife.htm Opus - Live Is Life] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/headoverheels.htm Tears For Fears - Head Over Heels] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/biginjapan.htm Alphaville - Big in Japan] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://tabs.ultimate-guitar.com/v/van_halen/panama_crd.htm?simplified=1 Van Halen - Panama] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/badreputation.htm Joan Jett - Bad Reputation] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/theoneilove.htm R.E.M - The One I Love] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/walkoflife.htm Dire Straits - Walk of Life] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/everybodysgottolearnsometime.htm The Korgis - Everybody's Got to Learn Sometime] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[https://tabs.ultimate-guitar.com/tab/pat_benatar/we_belong_chords_713978 Pat Benatar - We Belong] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/letmyloveopenthedoor.htm Pete Townshend - Let My Love Open the Door] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[https://chordify.net/chords/super-mario-bros-theme-phazoncode Super Mario Bros. theme] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt; 
[http://www.bettyloumusic.com/canyoufeelit.htm The Jackson Five - Can You Feel It] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://wwww.chordie.com/chord.pere?url=http%3A%2F%2Fwww.ultimate-guitar.com%2Fprint.phpreplaceqmarkwhat%3Dtab%26id%3D137823&amp;songbook=source&amp;owner=jaxster Air Supply - All Out Of Love] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.ukulele-tabs.com/uke-songs/smiths/panic-uke-tab-12967.html Smiths - Panic] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/alliwantisyouu2.htm U2 - All I Want Is You] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/itsasin.htm Pet Shop Boys - It's a Sin] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/anywayyouwantit.htm Journey - Any Way You Want It] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[[wikia:tabsandchords:The Church:Under the Milky Way| The Church - Under the Milky Way]] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/itsstillrocknrolltome.htm Billy Joel - It's Still Rock and Roll to Me] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/takeitontherun.htm REO Speedwagon - Take It On The Run] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/ilikechopin.htm Gazebo - I Like Chopin] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[[wikia:tabsandchords:A Flock of Seagulls:Space Age Love Song|A Flock of Seagulls - Space Age Love Song]] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt; 
[[wikia:tabsandchords:38 Special:Hold On Loosely|38 Special - Hold On Loosely]] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/talkinboutarevolution.htm Tracy Chapman - Talkin' 'bout a Revolution] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/perfectfairground.htm Fairground Attraction - Perfect] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/notoriousduranduran.htm Duran Duran - Notorious] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[[wikia:tabsandchords:The The:This Is The Day|The The - This Is The Day]] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[https://www.songsterr.com/a/wsa/cars-magic-chords-s22678 The Cars - Magic] &lt;br&gt; 
[https://www.guitartabsexplorer.com/stranglers-Tabs/always-the-sun-crd.php The Stranglers - Always the Sun] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/ohyeahontheradio.htm#+7semitones;fret0 Roxy Music - Oh Yeah (There's a Band Playing On the Radio)] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;

&lt;!-- The Page Pile of the above list is 16130 (it is used to help sort the songs by their approximate relative popularity) --&gt;

! valign=top |
[http://www.bettyloumusic.com/bohemianrhapsody.htm Queen - Bohemian Rhapsody] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/hotelcalifornia.htm The Eagles - Hotel California] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/americanpie.htm Don Mclean - American Pie] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/wishyouwere.htm Pink Floyd - Wish You Were Here] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/stairwaytoheaven.htm Led Zeppelin - Stairway to Heaven] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/killingmesoftly.htm Roberta Flack - Killing Me Softly with His Song] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/imagine.htm#+7semitones;fret0 John Lennon - Imagine] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;  
[http://www.bettyloumusic.com/sweethomealabama.htm Lynyrd Skynyrd - Sweet Home Alabama] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/layla.htm Eric Clapton - Layla] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/blindedbythelight.htm Manfred Mann’s Earth Band - Blinded by the Light] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/knockingonheavensdoordylan.htm Bob Dylan - Knocking on Heaven’s Door] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[https://tabs.ultimate-guitar.com/tab/pink_floyd/another_brick_in_the_wall_part_2_chords_554491 Pink Floyd - Another Brick in the Wall] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
&lt;small&gt;Gwen McCrae - Always on My Mind&lt;/small&gt; [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]] ([http://www.bettyloumusic.com/alwaysonmymind.htm 1972 Elvis Presley cover])&lt;br&gt;&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/videokilledtheradiostar.htm The Buggles - Video Killed the Radio Star] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/landslide.htm Fleetwood Mac - Landslide] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/dreamonaerosmith.htm#+4semitones;fret0 Aerosmith - Dream On] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/idontlikemondays.htm Boomtown Rats - I Don't Like Mondays] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/babaoriley.htm The Who - Baba O'Riley] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/comfortablynumb.htm Pink Floyd - Comfortably Numb] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/mysweetlord.htm George Harrison - My Sweet Lord] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
&lt;small&gt;Badfinger - Without You&lt;/small&gt; [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]([http://www.bettyloumusic.com/withoutyounilsson.htm 1971 Nilsson cover])&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/freebird.htm Lynyrd Skynyrd - Free Bird] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/ahorsewithnoname.htm America - A Horse With No Name] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/bakerstreet.htm Gerry Rafferty - Baker Street] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://tabwiki.com/index.php/Blue_Öyster_Cult/(Don't_Fear)_The_Reaper/Chords_version_2 Blue Öyster Cult - (Don't Fear) The Reaper] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/yoursong.htm Elton John - Your Song] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/allbymyself.htm Eric Carmen - All by Myself] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/crazylittlethingcalledlove.htm Queen - Crazy Little Thing Called Love] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/dancinginthemoonlight.htm King Harvest - Dancing in the Moonlight] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/wearethechampions.htm Queen - We Are the Champions] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/iloverocknroll.htm Joan Jett &amp; The Blackhearts - I Love Rock 'n' Roll] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/bigyellowtaxi.htm#+5semitones;fret0 Joni Mitchell - Big Yellow Taxi] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.ultimate-guitar.com/tabs/s/supertramp/breakfast_in_america_crd.htm Supertramp - Breakfast in America] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/walkonthewildside.htm Lou Reed - Walk on the Wild Side] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[https://tabs.ultimate-guitar.com/tab/the_charlie_daniels_band/the_devil_went_down_to_georgia_chords_1717096 Charlie Daniels Band - Devil Went Down to Georgia] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.ultimate-guitar.com/tabs/t/talking_heads/psycho_killer_ver3_crd.htm Talking Heads - Psycho Killer] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/vincentmclean.htm Don Mclean - Vincent] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/icanseeclearlynowb.htm Johnny Nash - I Can See Clearly Now] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/dontgobreakingmyheart.htm Elton John &amp; Kiki Dee - Don't Go Breaking My Heart] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/fatherandson.htm Cat Stevens - Father And Son] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/imnotinlove.htm 10cc - I'm Not in Love] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/thechain.htm Fleetwood Mac - The Chain] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/perfectday.htm Lou Reed - Perfect Day] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/somebodytolovequeen.htm Queen - Somebody to Love] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/roxanne.htm The Police - Roxanne] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/nowomannocry.htm Bob Marley &amp; The Wailers - No Woman, No Cry] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/behindblueeyeswho.htm The Who - Behind Blue Eyes] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/easycommodores.htm The Commodores - Easy] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/goyourownway.htm Fleetwood Mac - Go Your Own Way] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/dustinthewind.htm Kansas - Dust in the Wind] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/ridersonthestorm.htm The Doors - Riders on the Storm] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/changesbowie.htm David Bowie - Changes] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/livingnextdoor.htm Smokie - Living Next Door to Alice] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/illbetherejackson5.htm The Jackson 5 - I'll Be There] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/dontleavemethisway.htm The Communards - Don't Leave Me This Way] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/fatbottomedgirls.htm Queen - Fat Bottomed Girls] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/angie.htm The Rolling Stones - Angie] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/alwayslookonthe.htm Monty Python - Always Look on the Bright Side of Life] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/babyiloveyourway.htm Peter Frampton - Baby, I Love Your Way] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://tabs.ultimate-guitar.com/h/heart/barracuda_crd.htm Heart - Barracuda] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/thepassenger.htm Iggy Pop - The Passenger] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt; 
[http://www.bettyloumusic.com/wonderfultonight.htm Eric Clapton - Wonderful Tonight] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/iwantyoutowantme.htm Cheap Trick - I Want You to Want Me] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/wontgetfooledagain.htm The Who - Won't Get Fooled Again] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://tabsandchords.wikia.com/wiki/Supertram:The_Logical_Song Supertramp - The Logical Song] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/maybeimamazed.htm Paul McCartney - Maybe I'm Amazed] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[[wikia:tabsandchords:Cheap Trick:Surrender|Cheap Trick - Surrender]] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt; 
[https://tabs.ultimate-guitar.com/tab/the_romantics/what_i_like_about_you_chords_559816 The Romantics - What I Like About You] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.ultimate-guitar.com/tabs/c/cat_stevens/wild_world_crd.htm Cat Stevens - Wild World] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.yourchords.com/120031/Black-Sabbath/Paranoid-Chords/ Black Sabbath - Paranoid] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/sistergoldenhair.htm America - Sister Golden Hair] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/gardenparty.htm Rick Nelson - Garden Party] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/teenagekicks.htm The Undertones - Teenage Kicks] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/makemesmile.htm Steve Harley &amp; Cockney Rebel - Make Me Smile] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/theseekerwho.htm The Who - The Seeker] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/breakfastinamerica.htm Supertramp - Breakfast in America] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/flylikeaneagle.htm The Steve Miller Band - Fly Like an Eagle] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]] &lt;small&gt;(1996 Seal cover)&lt;/small&gt;&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/thejoker.htm Steve Miller Band - The Joker] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/erestu.htm#+3semitones;fret0 Mocedades - Eres Tú] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/alwayssomewhere.htm Scorpions - Always Somewhere] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/driversseat.htm Sniff ‘N’ The Tears - Driver's Seat] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/wevegottonightseger.htm Bob Seger - We've Got Tonight] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/youaintseen.htm Bachman-Turner Overdrive - You Ain't Seen Nothing Yet] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/rocknme.htm Steve Miller Band - Rock'n Me] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/peaceofmind.htm Boston - Peace of Mind] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/junglelove.htm Steve Miller Band - Jungle Love] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/sympathyrarebird.htm Rare Bird - Sympathy] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/rocknrollband.htm Boston - Rock &amp; Roll Band] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;

&lt;!-- The Page Pile of the above list is 16726 (it is used to help sort the songs by their approximate relative popularity) --&gt;

! valign=top |
[http://www.bettyloumusic.com/soundofsilence.htm Simon &amp; Garfunkel - The Sounds of Silence] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/houseofthe.htm The Animals - The House of the Rising Sun] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]] &lt;small&gt;(1994 Sinéad O'Connor cover)&lt;/small&gt;&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/heyjude.htm The Beatles - Hey Jude] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/canthelpfalling.htm Elvis Presley - Can't Help Falling In Love] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettylou.zzruss.com/spaceoddity.htm David Bowie - Space Oddity] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/whilemyguitar.htm The Beatles - While My Guitar Gently Weeps] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]] &lt;small&gt;(1990 J.H.B cover)&lt;/small&gt;&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/whatawonderfulworldarmstrong.htm Louis Armstrong - What a Wonderful World] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/canttakemyeyes.htm Frankie Valli - Can't Take My Eyes Off You] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/cometogether.htm The Beatles - Come Together] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/yesterday.htm The Beatles - Yesterday] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt; 
&lt;small&gt;[https://www.ukulele-tabs.com/uke-songs/antonio-carlos-jobim/garota-de-ipanema-uke-tab-42152.html Antônio Carlos Jobim - Garota de Ipanema]&lt;/small&gt; ([http://bettyloumusic.com/girlfromipanemakaraoke.htm 1964 Gilberto / Getz cover]) [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/mrsrobinson.htm Simon &amp; Garfunkel - Mrs. Robinson] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/letitbebeatles.htm The Beatles - Let it Be] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/withalittlehelp.htm The Beatles - With a Little Help from My Friends] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt; &lt;small&gt;([http://www.bettyloumusic.com/withalittlehelpfrommyfriendswoodstock.htm 1968 Joe Cocker cover])&lt;/small&gt;&lt;br&gt;
&lt;small&gt;The Top Notes - Twist and Shout &lt;/small&gt; ([http://www.bettyloumusic.com/twistandshout.htm 1963 Beatles cover]) [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/californiadreaming.htm The Mamas &amp; the Papas - California Dreamin'] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/bangbang.htm#+4semitones;fret0 Nancy Sinatra - Bang Bang (My Baby Shot Me Down)] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/goodvibrations.htm The Beach Boys - Good Vibrations] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/blackbird.htm The Beatles - Blackbird] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/ringoffire.htm Johnny Cash - Ring Of Fire] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/herecomesthesun.htm The Beatles - Here Come the Sun] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://tabs.ultimate-guitar.com/m/misc_unsigned_bands/the_dixie_cups_-_iko_iko_crd.htm The Dixie Cups - Iko Iko] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/acrosstheuniverse.htm The Beatles - Across the Universe] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/heaintheavy.htm The Hollies - He Ain't Heavy, He's My Brother] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/allyouneedislove.htm The Beatles - All You Need Is Love] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/yellowsubmarine.htm The Beatles - Yellow Submarine] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt; 
[http://www.bettyloumusic.com/dontletmebe.htm The Animals - Don't Let Me Be Misunderstood] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/nightsinwhite.htm The Moody Blues - Nights in White Satin] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/turnturnturnbyrds.htm The Byrds - Turn! Turn! Turn!] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/browneyedgirlvanmorrison.htm Van Morrison - Brown Eyed Girl] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/imabeliever.htm The Monkees - I'm A Believer] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/heyjoe.htm Jimi Hendrix - Hey Joe] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://wwww.chordie.com/chord.pere?url=http%3A%2F%2Fwww.guitaretab.com%2Ft%2Ftemptations%2F19140.html&amp;songbook=source&amp;owner=jaxster The Temptations - My Girl] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt; 
[http://www.bettyloumusic.com/youcantalwaysget.htm The Rolling Stones - You Can't Always Get What You Want] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/aquariusletthesunshinein.htm Fifth Dimension - Aquarius/Let the Sunshine In] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/wildhorsesstones.htm The Rolling Stones - Wild Horses] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/lovemedo.htm The Beatles - Love Me Do] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/venusshockingblue.htm Shocking Blue - Venus] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/closetoyou.htm Carpenters - (They Long to Be) Close to You] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/sonofapreacherman.htm Dusty Springfield - Son of a Preacher Man] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/downtown.htm Petula Clark - Downtown] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/loveisallaround.htm The Troggs - Love is all Around] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/sanfrancisco.htm Scott McKenzie - San Francisco] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/shelovesyou.htm The Beatles - She Loves You] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/buildmeupbuttercup.htm The Foundations - Build Me Up Buttercup] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/theendoftheworld.htm Skeeter Davis - End of the World] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/mygeneration.htm The Who - My Generation] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/daydreambeliever.htm The Monkees - Daydream Believer] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/youcanthurrylove.htm The Supremes - You Can't Hurry Love] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/helpbeatles.htm The Beatles - Help!] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/standbyme.htm Ben E. King - Stand By Me] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.heartwoodguitar.com/chords/buffalo-springfield-for-what-its-worth/ Buffalo Springfield - For What It's Worth] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/alabamasong.htm The Doors - Alabama Song (Whisky Bar)] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_full.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/eightdaysaweek.htm The Beatles - Eight Days A Week] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/wonderfulworldcooke.htm Sam Cooke - Wonderful World] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/surfinusa.htm The Beach Boys - Surfin' USA] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://bettyloumusic.com/thegoodthebadandtheugly.htm Hugo Montenegro - The Good, the Bad &amp; the Ugly] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/sealedwithakiss.htm Bryan Highland - Sealed with a Kiss] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/undermythumb.htm The Rolling Stones - Under my Thumb] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[[wikia:tabsandchords:The_Four_Seasons:Beggin|The Four Seasons - Beggin']] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/igetaround.htm The Beach Boys - I Get Around] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/dadooronroncassidy.htm The Crystals - Da Doo Ron Ron] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/foryourloveyardbirds.htm The Yardbirds - For Your Love] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/windyassociation.htm The Association - Windy] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/streetsoflondon.htm Ralph McTell - Streets Of London] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]] &lt;small&gt;(1994 Sinéad O'Connor cover)&lt;/small&gt;&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/patapata.htm Miriam Makeba - Pata Pata] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/letstwistagain.htm Chubby Checker - Let's Twist Again] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/mycherieamour.htm Stevie Wonder - My Cherie Amour] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/onefineday.htm The Chiffons - One Fine Day] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt; 
[http://www.bettyloumusic.com/everybodyneedssomebodytolove.htm The Rolling Stones – Everybody Needs Somebody to Love] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/reflectionsofmylife.htm Marmalade - Reflections of my Life] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/incenseandpeppermints.htm Strawberry Alarm Clock - Incense and Peppermints] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/returntosender.htm Elvis Presley - Return to Sender] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/helpbeatles.htm The Beatles - Help!] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/sunnyboneym.htm Bobby Hebb - Sunny] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]] &lt;small&gt;(1976 Boney M cover)&lt;/small&gt;&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/idigrockandrollmusic.htm Peter, Paul and Mary - I Dig Rock and Roll Music] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;

&lt;!-- The Page Pile of the above list is 16754 (it is used to help sort the songs by their approximate relative popularity) --&gt;
|-
! valign=top | &lt;b&gt;&lt;font size=5 face=Calibri&gt;&lt;span style='font-weight:bold'&gt;1950-årene&lt;/span&gt;&lt;/font&gt;&lt;/b&gt;
! valign=top | &lt;b&gt;&lt;font size=5 face=Calibri&gt;&lt;span style='font-weight:bold'&gt;1940-årene&lt;/span&gt;&lt;/font&gt;&lt;/b&gt;
! valign=top | &lt;b&gt;&lt;font size=5 face=Calibri&gt;&lt;span style='font-weight:bold'&gt;1930-årene&lt;/span&gt;&lt;/font&gt;&lt;/b&gt;
|-
! valign=top |

&lt;small&gt;Alex North - Unchained Melody&lt;/small&gt; ([http://www.bettyloumusic.com/unchainedmelody.htm 1965 Righteous Brothers cover])&lt;br&gt;[[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/johnnybgoode.htm Chuck Berry - Johnny B. Goode] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/dayo.htm Harry Belafonte - Day-O] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/puffthemagicdragon.htm Puff, the Magic Dragon (capo 2)] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
&lt;small&gt;Kaye Ballard - In Other Words (Fly Me to the Moon)&lt;/small&gt;([http://www.bettyloumusic.com/flymetothemoon.htm 1964 Frank Sinatra cover]) [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/hounddog.htm Elvis Presley - Hound Dog] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
&lt;small&gt;Richard Berry - Louie Louie&lt;/small&gt;([http://www.bettyloumusic.com/louielouie.htm 1963 Kingsmen cover]) [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/rockaroundtheclock.htm Bill Haley &amp; His Comets - (We're Gonna) Rock Around The Clock] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/jailhouserock.htm Elvis Presley - Jailhouse Rock] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/heartbreakhotel.htm Elvis Presley - Heartbreak Hotel] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/shoutisleybrothers.htm The Isley Brothers - Shout] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/onlyyou.htm The Platters - Only You (And You Alone)] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/tequilachamps.htm#+4semitones;fret0 The Champs - Tequila (capo 7)])&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/seaoflove.htm Phil Phillips - Sea of Love] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/lovemetender.htm Elvis Presley - Love Me Tender] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/earthangel.htm The Penguins - Earth Angel (Will You Be Mine)] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/allihavetodo.htm The Everly Brothers - All I Have to Do Is Dream] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://tabs.ultimate-guitar.com/b/bill_haley_and_the_comets/shake_rattle_and_roll_ver2_crd.htm Bill Haley &amp; His Comets - Shake, Rattle and Roll] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/whatdisaycharles.htm Ray Charles - What'd I Say] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/dreamlover.htm Bobby Darin - Dream Lover] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.e-chords.com/chords/perry-como/magic-moments Perry Como - Magic Moments] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/singingthebluessteele.htm Guy Mitchell - Singing the Blues] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[[wikia:tabsandchords:The Rock-A-Teens:Woo Hoo|Rock-A-Teens - Woo Hoo]] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]] &lt;small&gt;(2003 The 5,6,7,8's cover)&lt;/small&gt;&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/lonesometown.htm Ricky Nelson - Lonesome Town] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt; 
&lt;/span&gt;

&lt;!-- The Page Pile of the above list is 15843 (it is used to help sort the songs by their approximate relative popularity) --&gt;
! valign=top |

[http://bettyloumusic.com/lavieenroseeng.htm Edith Piaf - La Vie en rose] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://bettyloumusic.com/autumnleaveswilliams.htm Yves Montand and Irène Joachim - Autumn Leaves]&lt;small&gt;([https://tabs.ultimate-guitar.com/tab/eva_cassidy/autumn_leaves_chords_816511 1993 Eva Cassidy cover])&lt;/small&gt;[[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://bettyloumusic.com/atlastjames.htm Etta James - At Last] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
&lt;small&gt;[http://www.bettyloumusic.com/blueberryhill.htm The Sammy Kaye Orchestra feat. Tommy Ryan - Blueberry Hill]&lt;/small&gt; ([http://www.bettyloumusic.com/blueberryhill.htm 1956 Fats Domino cover]) [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://bettyloumusic.com/whenyouwishuponastar.htm Cliff Edwards - When You Wish Upon a Star] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
&lt;!-- 
You'll Never Walk Alone&lt;br&gt;
Baby, It's Cold Outside&lt;br&gt;
La Vie en rose&lt;br&gt;
White Christmas (song)&lt;br&gt;
This Land Is Your Land&lt;br&gt;
The Little Drummer Boy&lt;br&gt;
Mambo No. 5&lt;br&gt;
Zip-a-Dee-Doo-Dah&lt;br&gt;
Have Yourself a Merry Little Christmas&lt;br&gt;
Mele Kalikimaka&lt;br&gt;
(Ghost) Riders in the Sky: A Cowboy Legend&lt;br&gt;
Nature Boy&lt;br&gt;
Misirlou&lt;br&gt;
The Christmas Song&lt;br&gt;
Rudolph the Red-Nosed Reindeer (song)&lt;br&gt;
Blood on the Risers&lt;br&gt;
Beyond the Sea (song)&lt;br&gt;
Autumn Leaves (1945 song)&lt;br&gt;
Bésame Mucho&lt;br&gt;
Sixteen Tons&lt;br&gt;
At Last&lt;br&gt;
Route 66 (song)&lt;br&gt;
Sri Lanka Matha&lt;br&gt;
Der Fuehrer's Face&lt;br&gt;
La Mer (song)&lt;br&gt;
I'll Be Home for Christmas&lt;br&gt;
Mairzy Doats&lt;br&gt;
Let It Snow! Let It Snow! Let It Snow!&lt;br&gt;
Blueberry Hill (song)&lt;br&gt;
Diamonds Are a Girl's Best Friend&lt;br&gt;
Chattanooga Choo Choo&lt;br&gt;
Boogie Woogie Bugle Boy&lt;br&gt;
Sleigh Ride&lt;br&gt;
Quizás, Quizás, Quizás&lt;br&gt;
Dirty Old Town&lt;br&gt;
Bibbidi-Bobbidi-Boo&lt;br&gt;
Malagueña Salerosa&lt;br&gt;
That's All Right&lt;br&gt;
If I Had a Hammer&lt;br&gt;
Blue Christmas (song)&lt;br&gt;
I'm My Own Grandpa&lt;br&gt;
Deep in the Heart of Texas&lt;br&gt;
Take the &quot;A&quot; Train&lt;br&gt;
C'est si bon&lt;br&gt;
Tennessee Waltz&lt;br&gt;
Auferstanden aus Ruinen&lt;br&gt;
Bewitched, Bothered and Bewildered&lt;br&gt;
On Raglan Road&lt;br&gt;
Blue Eyes Crying in the Rain&lt;br&gt;
Cotton Fields&lt;br&gt;
I'm So Lonesome I Could Cry&lt;br&gt;
Bali Ha'i&lt;br&gt;
I Saw the Light (Hank Williams song)&lt;br&gt;
Everybody Loves Somebody&lt;br&gt;
Swinging on a Star&lt;br&gt;
Four Last Songs&lt;br&gt;
I've Got a Lovely Bunch of Coconuts&lt;br&gt;
Ac-Cent-Tchu-Ate the Positive&lt;br&gt;
Anthems in Animal Farm&lt;br&gt;
Have I Told You Lately That I Love You?&lt;br&gt;
Is You Is or Is You Ain't My Baby&lt;br&gt;
Fools Rush In (Where Angels Fear to Tread)&lt;br&gt;
Sentimental Journey (song)&lt;br&gt;
(There'll Be Bluebirds Over) The White Cliffs of Dover&lt;br&gt;
The Sacred War&lt;br&gt;
Here Comes Santa Claus&lt;br&gt;
A Night in Tunisia&lt;br&gt;
You'll Never Know&lt;br&gt;
Enjoy Yourself (It's Later than You Think)&lt;br&gt;
When You Wish Upon a Star&lt;br&gt;
Civilization (1947 song)&lt;br&gt;
I Remember You (1941 song)&lt;br&gt;
A Nightingale Sang in Berkeley Square&lt;br&gt;
All I Want for Christmas Is My Two Front Teeth&lt;br&gt;
The Deck of Cards&lt;br&gt;
How High the Moon&lt;br&gt;
Love Letters (song)&lt;br&gt;
Praise the Lord and Pass the Ammunition&lt;br&gt;
Some Enchanted Evening&lt;br&gt;
Call It Stormy Monday (But Tuesday Is Just as Bad)&lt;br&gt;
M.T.A. (song)&lt;br&gt;
Pink Elephants on Parade&lt;br&gt;
Smuglyanka&lt;br&gt;
Blue Moon of Kentucky&lt;br&gt;
The Third Man Theme&lt;br&gt;
Oh, What a Beautiful Mornin'&lt;br&gt;
One for My Baby (and One More for the Road)&lt;br&gt;
Happy Holiday (song)&lt;br&gt;
Deportee (Plane Wreck at Los Gatos)&lt;br&gt;
You Make Me Feel So Young&lt;br&gt;
Qadam Qadam Badaye Ja&lt;br&gt;
Moonlight in Vermont (song)&lt;br&gt;
Move It On Over (song)&lt;br&gt;
That Old Black Magic&lt;br&gt;
Time After Time (1947 song)&lt;br&gt;
Dona, Dona&lt;br&gt;
Stella by Starlight&lt;br&gt;
Scrub Me Mama with a Boogie Beat&lt;br&gt;
Come Rain or Come Shine&lt;br&gt;
Caldonia&lt;br&gt;
Happy Talk (song)&lt;br&gt;
Ain't Nobody Here but Us Chickens&lt;br&gt;
On Green Dolphin Street (song)&lt;br&gt;
Don't Get Around Much Anymore&lt;br&gt;
Hey, Good Lookin' (song)&lt;br&gt;
The Trolley Song&lt;br&gt;
If I Loved You&lt;br&gt;
Almost Like Being in Love&lt;br&gt;
It's Been a Long, Long Time&lt;br&gt;
Nobody's Child (song)&lt;br&gt;
Speak Low&lt;br&gt;
Merry Christmas Baby&lt;br&gt;
That Lucky Old Sun&lt;br&gt;
Buttons and Bows&lt;br&gt;
Mercury Blues&lt;br&gt;
New York, New York (On the Town)&lt;br&gt;
A Sunday Kind of Love&lt;br&gt;
Jump in the Line (Shake, Señora)&lt;br&gt;
Jingle Jangle Jingle&lt;br&gt;
Angel Eyes (1946 song)&lt;br&gt;
Shaving Cream (song)&lt;br&gt;
(I'd Like to Get You on a) Slow Boat to China&lt;br&gt;
How Are Things in Glocca Morra?&lt;br&gt;
Galway Bay (song)&lt;br&gt;
Ey Iran&lt;br&gt;
My Foolish Heart (song)&lt;br&gt;
Since I Fell for You&lt;br&gt;
Sa Ugoy ng Duyan&lt;br&gt;
Pistol Packin' Mama&lt;br&gt;
List of Billboard number-one singles of 1942&lt;br&gt;
Straighten Up and Fly Right&lt;br&gt;
Skylark (song)&lt;br&gt;
Laura (1945 song)&lt;br&gt;
Blues in the Night&lt;br&gt;
What Are You Doing New Year's Eve?&lt;br&gt;
You've Got to Be Carefully Taught&lt;br&gt;
Good Rocking Tonight&lt;br&gt;
The Frim-Fram Sauce&lt;br&gt;
The More I See You&lt;br&gt;
Pennsylvania 6-5000 (song)&lt;br&gt;
You're Nobody till Somebody Loves You&lt;br&gt;
La Complainte du Partisan&lt;br&gt;
Bear Down, Chicago Bears&lt;br&gt;
Foggy Mountain Breakdown&lt;br&gt;
Put the Blame on Mame&lt;br&gt;
Nancy (with the Laughing Face)&lt;br&gt;
Anything You Can Do (I Can Do Better)&lt;br&gt;
I Cain't Say No&lt;br&gt;
I'm Gonna Wash That Man Right Outa My Hair&lt;br&gt;
Manteca (song)&lt;br&gt;
--&gt;
! valign=top |
[http://www.bettyloumusic.com/somewhereovertherainbowisrael.htm Judy Garland - Over the Rainbow] &lt;small&gt;([http://www.bettyloumusic.com/somewhereovertherainbowisrael.htm 1993 Israel Kamakawiwoʻole cover])&lt;/small&gt;[[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
&lt;small&gt;[http://www.bettyloumusic.com/thelionsleepstonight.htm Solomon Linda with the Evening Birds - The Lion Sleeps Tonight]&lt;/small&gt; ([http://www.bettyloumusic.com/thelionsleepstonight.htm 1961 Tokens cover]) [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/youaremysunshine.htm Pine Ridge Boys - You Are My Sunshine] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/dreamalittledreamofme.htm Ozzie Nelson and his Orchestra - Dream a Little Dream of Me] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;  
[http://www.bettyloumusic.com/thewayyoulooktonight.htm Fred Astaire - The Way You Look Tonight] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/bluemoon.htm Frank Parker - Blue Moon]&lt;small&gt;([http://www.bettyloumusic.com/bluemoon.htm 1961 The Marcels cover])&lt;/small&gt;[[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/wellmeetagain1940.htm Vera Lynn - We'll Meet Again] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/smokegetsin.htm Gertrude Niesen - Smoke Gets in Your Eyes] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/inthemood.htm Glenn Miller - In the Mood] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
&lt;small&gt;[http://www.bettyloumusic.com/ionlyhaveeyesforyouflamingos.htm Dick Powell &amp; Ruby Keeler - I Only Have Eyes for You]&lt;/small&gt;([http://www.bettyloumusic.com/bluemoon.htm 1959 Flamingos cover])[[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[https://tabs.ultimate-guitar.com/tab/cole_porter/anything_goes_chords_2108037 Ethel Merman - Anything Goes] &lt;small&gt;([http://www.bettyloumusic.com/bluemoon.htm 1955 Frank Sinatra cover])&lt;/small&gt;[[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[[wikia:tabsandchords:Nina Simone:My Baby Just Cares for Me|Nina Simone - My Baby Just Cares for Me]] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/penniesfromheaven.htm Louis Prima - Pennies from Heaven] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
&lt;!--
Try a Little Tenderness&lt;br&gt;
Summertime (George Gershwin song)&lt;br&gt;
Caravan (1936 song)&lt;br&gt;
I Got Rhythm&lt;br&gt;
Begin the Beguine&lt;br&gt;
Jeepers Creepers (song)&lt;br&gt;
Cheek to Cheek&lt;br&gt;
Kookaburra (song)&lt;br&gt;
Bei Mir Bistu Shein&lt;br&gt;
I've Got You Under My Skin&lt;br&gt;
Sweet Home Chicago&lt;br&gt;
I'm a Little Teapot&lt;br&gt;
Night and Day (song)&lt;br&gt;
September Song&lt;br&gt;
Aquarela do Brasil&lt;br&gt;
Run Rabbit Run&lt;br&gt;
Let's Call the Whole Thing Off&lt;br&gt;
Stormy Weather (song)&lt;br&gt;
All the Things You Are&lt;br&gt;
Moonlight Serenade&lt;br&gt;
God Bless the Child (Billie Holiday song)&lt;br&gt;
Hail to the Redskins&lt;br&gt;
What a Diff'rence a Day Made&lt;br&gt;
Ding-Dong! The Witch Is Dead&lt;br&gt;
Brother, Can You Spare a Dime?&lt;br&gt;
They Can't Take That Away from Me&lt;br&gt;
Why Don't You Do Right?&lt;br&gt;
I Love to Singa&lt;br&gt;
Pennies from Heaven (song)&lt;br&gt;
Get Happy (song)&lt;br&gt;
Perfidia&lt;br&gt;
Don't Fence Me In (song)&lt;br&gt;
Good Morning (1939 song)&lt;br&gt;
Polyushko-polye&lt;br&gt;
[[wikia:tabsandchords:Nina Simone:My Baby Just Cares for Me|Nina Simone - My Baby Just Cares for Me]] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
I Get a Kick Out of You&lt;br&gt;
Heigh-Ho&lt;br&gt;
Mad Dogs and Englishmen (song)&lt;br&gt;
On the Sunny Side of the Street&lt;br&gt;
Deep Purple (song)&lt;br&gt;
Body and Soul (1930 song)&lt;br&gt;
Dust My Broom&lt;br&gt;
Thanks for the Memory&lt;br&gt;
Someday My Prince Will Come&lt;br&gt;
Sitting on Top of the World&lt;br&gt;
I Loves You, Porgy&lt;br&gt;
In a Sentimental Mood&lt;br&gt;
The Very Thought of You&lt;br&gt;
Orange Blossom Special (song)&lt;br&gt;
Livin' in the Sunlight, Lovin' in the Moonlight&lt;br&gt;
Travelling Riverside Blues&lt;br&gt;
Which Side Are You On?&lt;br&gt;
It's Only a Paper Moon&lt;br&gt;
Little Brown Jug (song)&lt;br&gt;
I'm in the Mood for Love&lt;br&gt;
On the Good Ship Lollipop&lt;br&gt;
But Not for Me (song)&lt;br&gt;
Mad About the Boy&lt;br&gt;
Love Is Here to Stay&lt;br&gt;
Mood Indigo&lt;br&gt;
The Lambeth Walk&lt;br&gt;
Lydia the Tattooed Lady&lt;br&gt;
It Ain't Necessarily So&lt;br&gt;
Santa Claus Is Comin' to Town&lt;br&gt;
The Nearness of You&lt;br&gt;
These Foolish Things (Remind Me of You)&lt;br&gt;
Miss Otis Regrets&lt;br&gt;
April in Paris (song)&lt;br&gt;
When You're Smiling&lt;br&gt;
If I Didn't Care&lt;br&gt;
Night Time Is the Right Time&lt;br&gt;
My Heart Belongs to Daddy&lt;br&gt;
Love for Sale (song)&lt;br&gt;
Granada (song)&lt;br&gt;
If I Only Had a Brain&lt;br&gt;
Can the Circle Be Unbroken (By and By)&lt;br&gt;
Let's Face the Music and Dance&lt;br&gt;
Knees Up Mother Brown&lt;br&gt;
Lord of All Hopefulness&lt;br&gt;
Peace in the Valley&lt;br&gt;
The Glory of Love (song)&lt;br&gt;
Love in Vain&lt;br&gt;
Good Morning, School Girl&lt;br&gt;
Harlem Nocturne&lt;br&gt;
Little Girl Blue (song)&lt;br&gt;
You're the Top&lt;br&gt;
Where or When&lt;br&gt;
La Foule&lt;br&gt;
The Great Speckled Bird (song)&lt;br&gt;
The Merry-Go-Round Broke Down&lt;br&gt;
I'm Gonna Sit Right Down and Write Myself a Letter&lt;br&gt;
Cara al Sol&lt;br&gt;
Babalú&lt;br&gt;
Come On-a My House&lt;br&gt;
The Sun Has Got His Hat On&lt;br&gt;
Who's Afraid of the Big Bad Wolf?&lt;br&gt;
Red Sails in the Sunset (song)&lt;br&gt;
Nice Work If You Can Get It (song)&lt;br&gt;
Whistle While You Work&lt;br&gt;
Falling in Love Again (Can't Help It)&lt;br&gt;
Every Man a King&lt;br&gt;
Every Day I Have the Blues&lt;br&gt;
Stars Fell on Alabama&lt;br&gt;
I Wonder as I Wander&lt;br&gt;
Let's Fall in Love&lt;br&gt;
Mule Skinner Blues&lt;br&gt;
Lullaby of Broadway (song)&lt;br&gt;
Tuxedo Junction&lt;br&gt;
Easter Parade (song)&lt;br&gt;
I've Got the World on a String&lt;br&gt;
Moonglow (song)&lt;br&gt;
I Won't Dance&lt;br&gt;
The Gold Diggers' Song (We're in the Money)&lt;br&gt;
Cherokee (Ray Noble song)&lt;br&gt;
A Foggy Day&lt;br&gt;
A las Barricadas&lt;br&gt;
Hellhound on My Trail&lt;br&gt;
You Go to My Head&lt;br&gt;
Humat ad-Diyar&lt;br&gt;
For All We Know (1934 song)&lt;br&gt;
My Prayer&lt;br&gt;
There'll Always Be an England&lt;br&gt;
Stompin' at the Savoy&lt;br&gt;
How Deep Is the Ocean?&lt;br&gt;
Boulevard of Broken Dreams (Al Dubin song)&lt;br&gt;
I Can't Get Started&lt;br&gt;
Ey Reqîb&lt;br&gt;
Blue Yodel&lt;br&gt;
All or Nothing at All&lt;br&gt;
Poinciana (song)&lt;br&gt;
A Kiss to Build a Dream On&lt;br&gt;
Powerhouse (instrumental)&lt;br&gt;
Sophisticated Lady&lt;br&gt;
Alaska's Flag&lt;br&gt;
Boum !&lt;br&gt;
I'm So Glad&lt;br&gt;
Zing! Went the Strings of My Heart&lt;br&gt;
Have You Met Miss Jones?&lt;br&gt;
One O'Clock Jump&lt;br&gt;
Old Shep&lt;br&gt;
Love Letters in the Sand&lt;br&gt;
Willow Weep for Me&lt;br&gt;
Autumn in New York (song)&lt;br&gt;
Just One of Those Things (song)&lt;br&gt;
When a Knight Won His Spurs&lt;br&gt;
Harbor Lights&lt;br&gt;
Back in the Saddle Again&lt;br&gt;
Walkin' Blues&lt;br&gt;
Me and the Devil Blues&lt;br&gt;
Ida Red&lt;br&gt;
The Jitterbug&lt;br&gt;
Animal Crackers in My Soup&lt;br&gt;
I've Got My Love to Keep Me Warm&lt;br&gt;
P.S. I Love You (1934 song)&lt;br&gt;
Dahil Sa Iyo&lt;br&gt;
Alabama (state song)&lt;br&gt;
J'attendrai&lt;br&gt;
South of the Border (1939 song)&lt;br&gt;
We're Going to Hang out the Washing on the Siegfried Line&lt;br&gt;
Goody Goody&lt;br&gt;
They're Red Hot&lt;br&gt;
March of the Soviet Tankmen&lt;br&gt;
Well, Did You Evah!&lt;br&gt;
My Bucket's Got a Hole in It&lt;br&gt;
Go! You Packers Go!&lt;br&gt;
Hush, Hush, Hush, Here Comes the Bogeyman&lt;br&gt;
Easy Living (song)&lt;br&gt;
Little Sadie&lt;br&gt;
Between the Devil and the Deep Blue Sea (song)&lt;br&gt;
A Fine Romance (song)&lt;br&gt;
New San Antonio Rose&lt;br&gt;
Minor Swing (composition)&lt;br&gt;
I've Told Ev'ry Little Star&lt;br&gt;
Heat Wave (Irving Berlin song)&lt;br&gt;
Flying Home&lt;br&gt;
It's De-Lovely&lt;br&gt;
My Romance (song)&lt;br&gt;
Life Is Just a Bowl of Cherries&lt;br&gt;
Pick Yourself Up&lt;br&gt;
Flat Foot Floogie (with a Floy Floy)&lt;br&gt;
My Girl's Pussy&lt;br&gt;
September in the Rain&lt;br&gt;
Falling in Love with Love&lt;br&gt;
The Lord's Prayer (Albert Hay Malotte song)&lt;br&gt;
Dancing in the Dark (Howard Dietz and Arthur Schwartz song)&lt;br&gt;
I Get Along Without You Very Well (Except Sometimes)&lt;br&gt;
Isn't It Romantic?&lt;br&gt;
Peat Bog Soldiers&lt;br&gt;
Horsey Horsey&lt;br&gt;
Stop Breaking Down&lt;br&gt;
All I Do Is Dream of You&lt;br&gt;
Shake 'Em On Down&lt;br&gt;
They All Laughed (song)&lt;br&gt;
Beautiful Love (1931 song)&lt;br&gt;
Big Noise from Winnetka&lt;br&gt;
Shuffle Off to Buffalo&lt;br&gt;
The Cattle Call&lt;br&gt;
Maiden's Prayer&lt;br&gt;
La Gota Fría&lt;br&gt;
Walkin' My Baby Back Home (song)&lt;br&gt;
Three Little Fishies&lt;br&gt;
There Is No Greater Love&lt;br&gt;
Song of India (song)&lt;br&gt;
East of the Sun (and West of the Moon)&lt;br&gt;
Parlez-moi d'amour (song)&lt;br&gt;
Just Friends (1931 song)&lt;br&gt;
The Folks Who Live on the Hill&lt;br&gt;
Come On in My Kitchen&lt;br&gt;
Terraplane Blues&lt;br&gt;
Faccetta Nera&lt;br&gt;
I Cover the Waterfront (song)&lt;br&gt;
In the Still of the Night (Cole Porter song)&lt;br&gt;
Merrily We Roll Along (song)&lt;br&gt;
The Continental (song)&lt;br&gt;
You Must Have Been a Beautiful Baby&lt;br&gt;
I Got Plenty o' Nuttin'&lt;br&gt;
I Didn't Know What Time It Was&lt;br&gt;
With Her Head Tucked Underneath Her Arm&lt;br&gt;
I Thought About You&lt;br&gt;
You'd Be So Easy to Love&lt;br&gt;
What a Little Moonlight Can Do&lt;br&gt;
I Want to Be a Cowboy's Sweetheart&lt;br&gt;
Yesterdays (1933 song)&lt;br&gt;
(In My) Solitude&lt;br&gt;
Milk Cow Blues&lt;br&gt;
What's New?&lt;br&gt;
By the Sleepy Lagoon&lt;br&gt;
Memories of You&lt;br&gt;
Echelon Song&lt;br&gt;
Two Sleepy People&lt;br&gt;
Rose of England&lt;br&gt;
Alberta (blues)&lt;br&gt;
When I Grow Too Old to Dream&lt;br&gt;
That's Why Darkies Were Born&lt;br&gt;
Don't Blame Me (song)&lt;br&gt;
I'm Getting Sentimental Over You&lt;br&gt;
Please Don't Talk About Me When I'm Gone&lt;br&gt;
Heartaches (song)&lt;br&gt;
I Don't Know Why (I Just Do)&lt;br&gt;
Soul of a Man (song)&lt;br&gt;
Sweet Leilani&lt;br&gt;
Cambalache&lt;br&gt;
Preciosa (song)&lt;br&gt;
Heart and Soul (Hoagy Carmichael and Frank Loesser song)&lt;br&gt;
Inka Dinka Doo&lt;br&gt;
That Old Feeling (song)&lt;br&gt;
Confessin'&lt;br&gt;
Darn That Dream&lt;br&gt;
Hey Lawdy Mama (blues song)&lt;br&gt;
Kind Hearted Woman Blues&lt;br&gt;
That Silver-Haired Daddy of Mine&lt;br&gt;
Lazybones (song)&lt;br&gt;
Hail State&lt;br&gt;
It's a Sin to Tell a Lie&lt;br&gt;
Smile, Darn Ya, Smile!&lt;br&gt;
Lady of Spain&lt;br&gt;
Too Marvelous for Words&lt;br&gt;
Underneath the Arches (song)&lt;br&gt;
(Up A) Lazy River&lt;br&gt;
Guadalajara (song)&lt;br&gt;
In a Mellow Tone&lt;br&gt;
Home Means Nevada&lt;br&gt;
Goodnight Sweetheart (Ray Noble, Jimmy Campbell and Reg Connelly song)&lt;br&gt;
Blue Hawaii (song)&lt;br&gt;
Love Walked In&lt;br&gt;
Once in a While (1937 song)&lt;br&gt;
To ostatnia niedziela&lt;br&gt;
Wide is My Motherland&lt;br&gt;
Umi Yukaba&lt;br&gt;
Glad to Be Unhappy&lt;br&gt;
Alone Together (1932 song)&lt;br&gt;
Out of Nowhere (Johnny Green song)&lt;br&gt;
Exactly Like You (song)&lt;br&gt;
You're Driving Me Crazy&lt;br&gt;
32-20 Blues&lt;br&gt;
Jumpin' at the Woodside&lt;br&gt;
Undecided&lt;br&gt;
Let's Have Another Cup of Coffee&lt;br&gt;
When Will You Return?&lt;br&gt;
Isle of Capri (song)&lt;br&gt;
Wish Me Luck as You Wave Me Goodbye&lt;br&gt;
Jarama Valley (song)&lt;br&gt;
We're Off to See the Wizard&lt;br&gt;
Mamãe Eu Quero&lt;br&gt;
Ten Cents a Dance&lt;br&gt;
Get Thee Behind Me Satan&lt;br&gt;
Gone with the Wind (song)&lt;br&gt;
Good Shepherd (song)&lt;br&gt;
If You're a Viper&lt;br&gt;
Bluebird of Happiness (song)&lt;br&gt;
This Can't Be Love (song)&lt;br&gt;
My Man's Gone Now&lt;br&gt;
Spring Is Here&lt;br&gt;
Veronika, der Lenz ist da&lt;br&gt;
Where Are You? (1937 song)&lt;br&gt;
Jumpin' Jive&lt;br&gt;
Beyond the Blue Horizon (song)&lt;br&gt;
There's a Small Hotel&lt;br&gt;
You and the Night and the Music&lt;br&gt;
Supper Time&lt;br&gt;
Bewildered&lt;br&gt;
El Día Que Me Quieras (song)&lt;br&gt;
I'm an Old Cowhand (From the Rio Grande)&lt;br&gt;
Vorwärts! Vorwärts!&lt;br&gt;
Temptation (Nacio Herb Brown and Arthur Freed song)&lt;br&gt;
My Little Grass Shack in Kealakekua, Hawaii&lt;br&gt;
Cidade Maravilhosa&lt;br&gt;
Carioca (song)&lt;br&gt;
Blame It on My Youth&lt;br&gt;
Johnny One Note&lt;br&gt;
The Bourgeois Blues&lt;br&gt;
Prelude to a Kiss (song)&lt;br&gt;
Top Hat, White Tie and Tails&lt;br&gt;
Sweet Little Jesus Boy&lt;br&gt;
All Through the Night (Cole Porter song)&lt;br&gt;
The Little Boy that Santa Claus Forgot&lt;br&gt;
Ramblin' on My Mind&lt;br&gt;
Sing for Your Supper&lt;br&gt;
Them There Eyes&lt;br&gt;
I Went to a Marvellous Party&lt;br&gt;
I Don't Stand a Ghost of a Chance with You&lt;br&gt;
Fine and Dandy (song)&lt;br&gt;
The Song Is You&lt;br&gt;
The Most Beautiful Girl in the World (1935 song)&lt;br&gt;
Theme from San Francisco&lt;br&gt;
Prisoner of Love (Russ Columbo song)&lt;br&gt;
Roll 'Em Pete&lt;br&gt;
The Song of the Marines&lt;br&gt;
I Can Dream, Can't I?&lt;br&gt;
Moten Swing&lt;br&gt;
42nd Street (song)&lt;br&gt;
Lorelei (song)&lt;br&gt;
Cocktails for Two&lt;br&gt;
Lester Leaps In&lt;br&gt;
Wrap Your Troubles in Dreams (song)&lt;br&gt;
When Your Lover Has Gone&lt;br&gt;
So Long, It's Been Good to Know Yuh&lt;br&gt;
The Sword March&lt;br&gt;
Lisbon Antigua&lt;br&gt;
When It's Sleepy Time Down South&lt;br&gt;
The Silly Song&lt;br&gt;
Bess, You Is My Woman Now&lt;br&gt;
Kiss Me Goodnight, Sergeant Major&lt;br&gt;
Change Partners&lt;br&gt;
Just Because (Nelstone's Hawaiians song)&lt;br&gt;
Bottle Up and Go&lt;br&gt;
Piensa en mí&lt;br&gt;
You're Getting to Be a Habit with Me&lt;br&gt;
If I Were King of the Forest&lt;br&gt;
Three Little Words (song)&lt;br&gt;
Down with Love (song)&lt;br&gt;
That's When Your Heartaches Begin&lt;br&gt;
The Lamp Is Low&lt;br&gt;
American Lullaby&lt;br&gt;
No puede ser&lt;br&gt;
That's My Desire&lt;br&gt;
I Surrender Dear&lt;br&gt;
Ill Wind&lt;br&gt;
If I Should Lose You&lt;br&gt;
I Found a Million Dollar Baby (in a Five and Ten Cent Store)&lt;br&gt;
Standing on the Corner (Blue Yodel No. 9)&lt;br&gt;
Isn't This a Lovely Day?&lt;br&gt;
Darling, Je Vous Aime Beaucoup&lt;br&gt;
Did You Ever See a Dream Walking?&lt;br&gt;
Your Feet's Too Big&lt;br&gt;
The Last Letter&lt;br&gt;
Until the Real Thing Comes Along&lt;br&gt;
(If You Can't Sing It) You'll Have to Swing It (Mr. Paganini)&lt;br&gt;
Comes Love&lt;br&gt;
Me, Myself, and I (1937 song)&lt;br&gt;
Maybe (Allan Flynn and Frank Madd&lt;br&gt;
--&gt;
|-

! valign=top | &lt;b&gt;&lt;font size=5 face=Calibri&gt;&lt;span style='font-weight:bold'&gt;1920-årene&lt;/span&gt;&lt;/font&gt;&lt;/b&gt;
! valign=top | &lt;b&gt;&lt;font size=5 face=Calibri&gt;&lt;span style='font-weight:bold'&gt;1910-årene&lt;/span&gt;&lt;/font&gt;&lt;/b&gt;
! valign=top | &lt;b&gt;&lt;font size=5 face=Calibri&gt;&lt;span style='font-weight:bold'&gt;1900-årene&lt;/span&gt;&lt;/font&gt;&lt;/b&gt;
|-
| &amp;nbsp;
| &amp;nbsp;
| &amp;nbsp;

|-
! valign=top | &lt;b&gt;&lt;font size=5 face=Calibri&gt;&lt;span style='font-weight:bold'&gt;1890-årene&lt;/span&gt;&lt;/font&gt;&lt;/b&gt;
! valign=top | &lt;b&gt;&lt;font size=5 face=Calibri&gt;&lt;span style='font-weight:bold'&gt;1880-årene&lt;/span&gt;&lt;/font&gt;&lt;/b&gt;
! valign=top | &lt;b&gt;&lt;font size=5 face=Calibri&gt;&lt;span style='font-weight:bold'&gt;1870-årene&lt;/span&gt;&lt;/font&gt;&lt;/b&gt;
|-
| &amp;nbsp;
| &amp;nbsp;
| &amp;nbsp;

|}

== Akkorder til sanger av populære internasjonale musikere / musikkgrupper ==

[[File:Adele_-_Live_2009_(4)_cropped.jpg|thumb|160px|Adele]]
[[File:Eminem_performing_live_at_dj_hero_party.jpg|thumb|180px|Eminem]]
[[File:Nirvana around 1992.jpg|thumb|200px|Nirvana]]
{| border=0 cellspacing=4 cellpadding=4 style='border-collapse:collapse;border:none'
|-
! valign=top | &lt;b&gt;&lt;font size=5 face=Calibri&gt;&lt;span style='font-weight:bold'&gt;2010-årene&lt;/span&gt;&lt;/font&gt;&lt;/b&gt;
! valign=top | &lt;b&gt;&lt;font size=5 face=Calibri&gt;&lt;span style='font-weight:bold'&gt;2000-årene&lt;/span&gt;&lt;/font&gt;&lt;/b&gt;
! valign=top | &lt;b&gt;&lt;font size=5 face=Calibri&gt;&lt;span style='font-weight:bold'&gt;1990-årene&lt;/span&gt;&lt;/font&gt;&lt;/b&gt;
|-
! valign=top |
[http://www.bettyloumusic.com/adele.htm Adele]	&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/rihanna.htm Rihanna]	&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/swift.htm Taylor Swift]	&lt;br&gt;
Bruno Mars	&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/sheeran.htm Ed Shiran]	&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/coldplay.htm Coldplay]	&lt;br&gt;
Beyoncé	&lt;br&gt;
Justin Bieber	&lt;br&gt;
Pharrell Williams	&lt;br&gt;
One Direction	&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/ladygaga.htm Lady Gaga]	&lt;br&gt;
Eminem	&lt;br&gt;
Ariana Grande	&lt;br&gt;
Avici	&lt;br&gt;
Miley Cyrus	&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/perry.htm Katy Perry]	&lt;br&gt;
Sean Mendes	&lt;br&gt;
Justin Timberlake	&lt;br&gt;
The Weekend	&lt;br&gt;
Drake	&lt;br&gt;
Selena Gomez	&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/imaginedragons.htm Imagine Dragons]	&lt;br&gt;
Kendrick Lamar	&lt;br&gt;
Wiz Khalifa	&lt;br&gt;
Sia	&lt;br&gt;
Lana Del Rey	&lt;br&gt;
Arctic Monkeys	&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/maroon5.htm Maroon 5]	&lt;br&gt;
Lorde	&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/greenday.htm Green Day]	&lt;br&gt;
Twenty One Pilots	&lt;br&gt;
Eli Golding	&lt;br&gt;
Gorillaz	&lt;br&gt;
Charlie Puth	&lt;br&gt;
Sam Smith	&lt;br&gt;
Daft Punk	&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/onerepublic.htm OneRepublic]	&lt;br&gt;
Fall Out Boy	&lt;br&gt;
Florence and the Machine	&lt;br&gt;
Stone Temple Pilots	&lt;br&gt;
Kings of Leon	&lt;br&gt;
The Black Keys	&lt;br&gt;
Paramore	&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/mumfordandsons.htm Mumford and Sons]	&lt;br&gt;
fun.	&lt;br&gt;
Gotye	&lt;br&gt;
Lady Antebellum	&lt;br&gt;
Owl City	&lt;br&gt;

! valign=top |
Eminem	&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/spears.htm Britney Spears]	&lt;br&gt;
Beyoncé	&lt;br&gt;
Outcast	&lt;br&gt;
The White Stripes	&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/coldplay.htm Coldplay]	&lt;br&gt;
Justin Timberlake	&lt;br&gt;
Amy Winehouse	&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/madonna.htm Madonna]	&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/ladygaga.htm Lady Gaga]	&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/perry.htm Katy Perry]	&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/carey.htm Mariah Carey]	&lt;br&gt;
Radiohead	&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/redhot.htm Red Hot Chili Peppers]	&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/lavigne.htm Avril Lavigne]	&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/linkinpark1.htm Linkin Park]	&lt;br&gt;
Christina Aguilera	&lt;br&gt;
Arctic Monkeys	&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/u2.htm U2]	&lt;br&gt;
Alicia Keys	&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/greenday.htm Green Day]	&lt;br&gt;
John Mayer	&lt;br&gt;
System of a Down	&lt;br&gt;
Gorillaz	&lt;br&gt;
Foo Fighters	&lt;br&gt;
Muse	&lt;br&gt;
Daft Punk	&lt;br&gt;
Evanescence	&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/clarkson.htm Kelly Clarkson]	&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/norahjones.htm Nora Jones]	&lt;br&gt;
Fall Out Boy	&lt;br&gt;
My Chemical Romance	&lt;br&gt;
Nelly Furtado	&lt;br&gt;
NSYNC	&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/blunt.htm James Blunt]	&lt;br&gt;
Kings of Leon	&lt;br&gt;
Carrie Underwood	&lt;br&gt;
The Killers	&lt;br&gt;
Queens of the Stone Age	&lt;br&gt;
Arcade Fire	&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/franzferdinand.htm Franz Ferdinand]	&lt;br&gt;
The Strokes	&lt;br&gt;
Interpol	&lt;br&gt;
The Shins	&lt;br&gt;
The Libertines	&lt;br&gt;
! valign=top |
[http://www.bettyloumusic.com/nirvana.htm Nirvana]	&lt;br&gt;
Tupac Shakur	&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/carey.htm Mariah Carey]	&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/pearljam.htm Pearl Jam]	&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/madonna.htm Madonna]	&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/rem.htm R.E.M.]	&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/u2.htm U2]	&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/redhot.htm Red Hot Chili Peppers]	&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/greenday.htm Green Day]	&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/spears.htm Britney Spears]	&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/spicegirls.htm Spice Girls]	&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/jackson.htm Michael Jackson]	&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/prince.htm Prince]	&lt;br&gt;
Radiohead	&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/clapton.htm Eric Clapton]	&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/netallica.htm Metallica]	&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/kravitz.htm Lenny Kravitz]	&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/young.htm Neil Young]	&lt;br&gt;
Sinead O'Connor	&lt;br&gt;
Foo Fighters	&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/janetjackson.htm Janet Jackson]	&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/morissette.htm Alanis Morissette]	&lt;br&gt;
Soundgarden	&lt;br&gt;
Beck	&lt;br&gt;
Stone Temple Pilots	&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/crow.htm Sheryl Crow]	&lt;br&gt;
Tori Amos	&lt;br&gt;
Faith No More	&lt;br&gt;
Manic Street Preachers	&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/smashing.htm The Smashing Pumpkins]	&lt;br&gt;
The Verve	&lt;br&gt;
Nine Inch Nails	&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/offspring.htm Offspring]	&lt;br&gt;
Fugees	&lt;br&gt;
Lauren Hill	&lt;br&gt;
Jane's Addiction	&lt;br&gt;
[http://www.bettyloumusic.com/weezer.htm Weezer]	&lt;br&gt;
Dave Mathews Band	&lt;br&gt;
|}	

[[File:Michael Jackson 1984.jpg|thumb|right|160px|Michael Jackson]]
[[File:Jimmy Page with Robert Plant 2 - Led Zeppelin - 1977.jpg|220px|thumb|right|Led Zeppelin]]
[[File:Paul, George &amp; John.png||thumb|250px|The Beatles]]
{| border=0 cellspacing=4 cellpadding=4 style='border-collapse:collapse;border:none'
|-
! valign=top | &lt;b&gt;&lt;font size=5 face=Calibri&gt;&lt;span style='font-weight:bold'&gt;1980-årene&lt;/span&gt;&lt;/font&gt;&lt;/b&gt;
! valign=top | &lt;b&gt;&lt;font size=5 face=Calibri&gt;&lt;span style='font-weight:bold'&gt;1970-årene&lt;/span&gt;&lt;/font&gt;&lt;/b&gt;
! valign=top | &lt;b&gt;&lt;font size=5 face=Calibri&gt;&lt;span style='font-weight:bold'&gt;1960-årene&lt;/span&gt;&lt;/font&gt;&lt;/b&gt;
|-
! valign=top |	&lt;br&gt;
Michael Jackson	&lt;br&gt;
Madonna	&lt;br&gt;
U2	&lt;br&gt;
David Bowie	&lt;br&gt;
Pink Floyd	&lt;br&gt;
Queen	&lt;br&gt;
George Michael	&lt;br&gt;
Guns N' Roses	&lt;br&gt;
Bon Jovi	&lt;br&gt;
Whitney Houston	&lt;br&gt;
Elton John	&lt;br&gt;
Metallica	&lt;br&gt;
Stevie Wonder	&lt;br&gt;
AC/DC	&lt;br&gt;
Rolling Stones	&lt;br&gt;
Aerosmith	&lt;br&gt;
The Police	&lt;br&gt;
Dire Straits	&lt;br&gt;
Bruce Springsteen	&lt;br&gt;
Phil Collins	&lt;br&gt;
Kylie Minogue	&lt;br&gt;
Genesis	&lt;br&gt;
Brian Adams	&lt;br&gt;
Billy Joel	&lt;br&gt;
Janet Jackson	&lt;br&gt;
Depeche Mode	&lt;br&gt;
R.E.M.	&lt;br&gt;
Tracy Chapman	&lt;br&gt;
Fleetwood Mac	&lt;br&gt;
A-Ha	&lt;br&gt;
Tom Petty	&lt;br&gt;
Cyndi Lauper	&lt;br&gt;
Pixies	&lt;br&gt;
The Smiths	&lt;br&gt;
Peter Gabriel	&lt;br&gt;
Duran Duran	&lt;br&gt;
Pet Shop Boys	&lt;br&gt;
Tears for Fears	&lt;br&gt;
The Cure	&lt;br&gt;
Van Halen	&lt;br&gt;
Eurythmics	&lt;br&gt;
Toto	&lt;br&gt;
Talking Heads	&lt;br&gt;
Culture Club	&lt;br&gt;
INXS	&lt;br&gt;
The Bangles	&lt;br&gt;
John Lennon	&lt;br&gt;
Paul McCartney	&lt;br&gt;
George Harrison	&lt;br&gt;
! valign=top |	&lt;br&gt;
Led Zeppelin	&lt;br&gt;
Elton John	&lt;br&gt;
Pink Floyd	&lt;br&gt;
Rolling Stones	&lt;br&gt;
The Eagles	&lt;br&gt;
Queen	&lt;br&gt;
The Who	&lt;br&gt;
Black Sabbath	&lt;br&gt;
Wings	&lt;br&gt;
The Doors	&lt;br&gt;
David Bowie	&lt;br&gt;
Bee Gees	&lt;br&gt;
James Brown	&lt;br&gt;
Bob Marley	&lt;br&gt;
John Lennon	&lt;br&gt;
Bob Dylan	&lt;br&gt;
Elvis Presley	&lt;br&gt;
Boston	&lt;br&gt;
George Harrison	&lt;br&gt;
Stevie Wonder	&lt;br&gt;
AC/DC	&lt;br&gt;
Janis Joplin	&lt;br&gt;
Aerosmith	&lt;br&gt;
Rod Stewart	&lt;br&gt;
Deep Purple	&lt;br&gt;
Bruce Springsteen	&lt;br&gt;
Marvin Gaye	&lt;br&gt;
Cat Stevens	&lt;br&gt;
Neil Young	&lt;br&gt;
Billy Joel	&lt;br&gt;
The Beach Boys	&lt;br&gt;
Kiss	&lt;br&gt;
Lou Reed	&lt;br&gt;
Diana Ross	&lt;br&gt;
Carol King	&lt;br&gt;
Aretha Franklin	&lt;br&gt;
Lynyrd Skynyrd	&lt;br&gt;
The Jackson Five	&lt;br&gt;
Donna Summer	&lt;br&gt;
The Alan Parsons Project	&lt;br&gt;
Fleetwood Mac	&lt;br&gt;
Don McLean	&lt;br&gt;
Sex Pistols	&lt;br&gt;
Joe Cocker	&lt;br&gt;
Iggy Pop	&lt;br&gt;
Johnny Mitchell	&lt;br&gt;
The Ramones	&lt;br&gt;
Earth, Wind &amp; Fire	&lt;br&gt;
Electric Light Orchestra	&lt;br&gt;
Greatpool Dead	&lt;br&gt;
Patty Smith	&lt;br&gt;
Creedness Clearwater Revival	&lt;br&gt;
Supertramp	&lt;br&gt;
The Clash	&lt;br&gt;
Van Halen	&lt;br&gt;
America	&lt;br&gt;
Blue Öyster Cult	&lt;br&gt;
Elvis Costello	&lt;br&gt;
! valign=top |	&lt;br&gt;
The Beatles	&lt;br&gt;
The Beach Boys	&lt;br&gt;
The Supremes	&lt;br&gt;
Rolling Stones	&lt;br&gt;
Bob Dylan	&lt;br&gt;
James Brown	&lt;br&gt;
Aretha Franklin	&lt;br&gt;
Elvis Presley	&lt;br&gt;
The Jimi Hendrix Experience	&lt;br&gt;
Ray Charles	&lt;br&gt;
Bob Marley	&lt;br&gt;
Pink Floyd	&lt;br&gt;
Led Zeppelin	&lt;br&gt;
Jefferson Airplane	&lt;br&gt;
The Mamas &amp; the Papas	&lt;br&gt;
Creedness Clearwater Revival	&lt;br&gt;
Simon and Garfunkel	&lt;br&gt;
The Animals	&lt;br&gt;
The Doors	&lt;br&gt;
Frank Sinatra	&lt;br&gt;
Eric Clapton	&lt;br&gt;
Stevie Wonder	&lt;br&gt;
Janis Joplin	&lt;br&gt;
Jim Morrison	&lt;br&gt;
Johnny Cash	&lt;br&gt;
Marvin Gaye	&lt;br&gt;
Cliff Richard	&lt;br&gt;
Neil Young	&lt;br&gt;
Cream	&lt;br&gt;
Lou Reed	&lt;br&gt;
Diana Ross	&lt;br&gt;
The Jackson Five	&lt;br&gt;
The Righteous Brothers	&lt;br&gt;
Ben E. King	&lt;br&gt;
The Everly Brothers	&lt;br&gt;
Joan Baez	&lt;br&gt;
Paul Anka	&lt;br&gt;
Johnny Mitchell	&lt;br&gt;
Ella Fitzgerald	&lt;br&gt;
Grateful Dead	&lt;br&gt;
The Velvet Underground	&lt;br&gt;
Roy Orbison	&lt;br&gt;
Robin Gibb	&lt;br&gt;
Pete Seeger	&lt;br&gt;
The Shadows	&lt;br&gt;
The Yardbirds	&lt;br&gt;
Otis Redding	&lt;br&gt;
Moody Blues	&lt;br&gt;
Sam Cook	&lt;br&gt;
Procol Harum	&lt;br&gt;
The Byrds	&lt;br&gt;
The Who	&lt;br&gt;
The Monkees	&lt;br&gt;
Blood, Sweat &amp; Tears	&lt;br&gt;
The Temptations	&lt;br&gt;
Manfred Mann	&lt;br&gt;
The Zombies	&lt;br&gt;
The Hollies	&lt;br&gt;
|}
[[File:Elvis_Presley_promoting_Jailhouse_Rock.jpg|thumb|150px|Elvis Presley]]
[[File:Frank Sinatra in Till the Clouds Roll By.jpg|thumb|180px|right|Frank Sinatra]]
[[File:Billie_Holiday,_Downbeat,_New_York,_N.Y.,_ca._Feb._1947_(William_P._Gottlieb_04251).jpg|160px|thumb|right|Billie Holiday]]
{| border=0 cellspacing=4 cellpadding=4 style='border-collapse:collapse;border:none'
|-
| &lt;b&gt;&lt;font size=5 face=Calibri&gt;&lt;span style='font-weight:bold'&gt;1950-årene&lt;/span&gt;&lt;/font&gt;&lt;/b&gt;
| &lt;b&gt;&lt;font size=5 face=Calibri&gt;&lt;span style='font-weight:bold'&gt;1940-årene&lt;/span&gt;&lt;/font&gt;&lt;/b&gt;
| &lt;b&gt;&lt;font size=5 face=Calibri&gt;&lt;span style='font-weight:bold'&gt;1930-årene&lt;/span&gt;&lt;/font&gt;&lt;/b&gt;
|-
! valign=top |	&lt;br&gt;
Elvis Presley	&lt;br&gt;
Chuck Berry	&lt;br&gt;
Little Richard	&lt;br&gt;
The Everly Brothers	&lt;br&gt;
Bill Haley &amp; His Comets	&lt;br&gt;
Frank Sinatra	&lt;br&gt;
Fats Domino	&lt;br&gt;
Ray Charles	&lt;br&gt;
The Platters	&lt;br&gt;
Johnny Cash	&lt;br&gt;
Cliff Richard	&lt;br&gt;
James Brown	&lt;br&gt;
Judy Garland	&lt;br&gt;
B. B. King	&lt;br&gt;
Paul Anka	&lt;br&gt;
Miles Davis	&lt;br&gt;
Dean Martin	&lt;br&gt;
Ella Fitzgerald	&lt;br&gt;
Jerry Lee Lewis	&lt;br&gt;
Billy Holiday	&lt;br&gt;
Doris Day	&lt;br&gt;
Buddy Holly	&lt;br&gt;
Roy Orbison	&lt;br&gt;
Neil Sedka	&lt;br&gt;
Harry Belafonte	&lt;br&gt;
Pete Seeger	&lt;br&gt;
Tony Bennett	&lt;br&gt;
Kenny Rogers	&lt;br&gt;
Pat Boone	&lt;br&gt;
Etta James	&lt;br&gt;
Bing Crosby	&lt;br&gt;
Hank Williams	&lt;br&gt;
Sam Cook	&lt;br&gt;
Ricky Nelson	&lt;br&gt;
Les Paul	&lt;br&gt;
Muddy Waters	&lt;br&gt;
Richie Valens	&lt;br&gt;
Andy Williams	&lt;br&gt;
Bobby Darin	&lt;br&gt;
Perry Como	&lt;br&gt;
Peggy Lee	&lt;br&gt;
Patsy Cline	&lt;br&gt;
Brenda Lee	&lt;br&gt;
Ben E. King	&lt;br&gt;
! valign=top |	&lt;br&gt;
Frank Sinatra	&lt;br&gt;
Louis Armstrong	&lt;br&gt;
Edith Piaf	&lt;br&gt;
Ray Charles	&lt;br&gt;
B. B. King	&lt;br&gt;
Danny Kaye	&lt;br&gt;
Dean Martin	&lt;br&gt;
Ella Fitzgerald	&lt;br&gt;
Billy Holiday	&lt;br&gt;
Duke Ellington	&lt;br&gt;
Charlie Parker	&lt;br&gt;
Benny Goodman	&lt;br&gt;
Net King Cole	&lt;br&gt;
Bing Crosby	&lt;br&gt;
Hank Williams	&lt;br&gt;
Al Jolson	&lt;br&gt;
Les Paul	&lt;br&gt;
Maddy Waters	&lt;br&gt;
Glenn Miller	&lt;br&gt;
Paul Robeson	&lt;br&gt;
Irving Berlin	&lt;br&gt;
Cole Porter	&lt;br&gt;
Jean Crope	&lt;br&gt;
John Lee Hooker	&lt;br&gt;
Perry Como	&lt;br&gt;
Peggy Lee	&lt;br&gt;
Count Bassey	&lt;br&gt;
Stephen Garpelli	&lt;br&gt;
Ira Gershwin	&lt;br&gt;
Richard Rogers	&lt;br&gt;
Mahalia Jackson	&lt;br&gt;
! valign=top |	&lt;br&gt;
Billie Holiday	&lt;br&gt;
|}

{| border=0 cellspacing=4 cellpadding=4 style='border-collapse:collapse;border:none'
|-
| &lt;b&gt;&lt;font size=5 face=Calibri&gt;&lt;span style='font-weight:bold'&gt;1920-årene&lt;/span&gt;&lt;/font&gt;&lt;/b&gt;
| &lt;b&gt;&lt;font size=5 face=Calibri&gt;&lt;span style='font-weight:bold'&gt;1910-årene&lt;/span&gt;&lt;/font&gt;&lt;/b&gt;
| &lt;b&gt;&lt;font size=5 face=Calibri&gt;&lt;span style='font-weight:bold'&gt;1900-årene&lt;/span&gt;&lt;/font&gt;&lt;/b&gt;
|-
! valign=top |	&lt;br&gt;
Al Jolson	&lt;br&gt;
Louis Armstrong	&lt;br&gt;
Irving Berlin	&lt;br&gt;
Eddie Cantor	&lt;br&gt;
Duke Ellington	&lt;br&gt;
Jelly Roll Morton	&lt;br&gt;
Cole Porter	&lt;br&gt;
Paul Whitman	&lt;br&gt;
Fletcher Henderson	&lt;br&gt;
Eddie Lang	&lt;br&gt;
Joe og Nutty	&lt;br&gt;
Art Tatum	&lt;br&gt;
Bella Bartok	&lt;br&gt;
Joe Oliver	&lt;br&gt;
Bessie Smith	&lt;br&gt;
| &amp;nbsp;
| &amp;nbsp;
|}

{| border=0 cellspacing=4 cellpadding=4 style='border-collapse:collapse;border:none'
|-
| &lt;b&gt;&lt;font size=5 face=Calibri&gt;&lt;span style='font-weight:bold'&gt;1890-årene&lt;/span&gt;&lt;/font&gt;&lt;/b&gt;
| &lt;b&gt;&lt;font size=5 face=Calibri&gt;&lt;span style='font-weight:bold'&gt;1880-årene&lt;/span&gt;&lt;/font&gt;&lt;/b&gt;
| &lt;b&gt;&lt;font size=5 face=Calibri&gt;&lt;span style='font-weight:bold'&gt;1870-årene&lt;/span&gt;&lt;/font&gt;&lt;/b&gt;
|-
! valign=top |
| &amp;nbsp;
| &amp;nbsp;
| &amp;nbsp;
|}
&lt;!--
{|
| valign = top |
* 1. '''[http://www.bettyloumusic.com/jackson.htm Michael Jackson]'''
* 2. '''[http://www.bettyloumusic.com/beatles.htm The Beatles]'''
* 3. '''[http://www.bettyloumusic.com/presley.htm Elvis Presley]'''
* 4. '''Eminem'''
* 5. '''[http://www.bettyloumusic.com/sheeran.htm Ed Sheeran]'''
* 6. '''Bruno Mars'''
* 7. '''[http://www.bettyloumusic.com/rihanna.htm Rihanna]'''
* 8. '''[http://www.bettyloumusic.com/mccartney.htm Paul McCartney]'''
* 9. '''[http://www.bettyloumusic.com/bowie.htm David Bowie]'''
* 10. '''[http://www.bettyloumusic.com/lennon.htm John Lennon]'''
* 11. '''[http://www.bettyloumusic.com/dylan.htm Bob Dylan]'''
* 12. '''[http://www.bettyloumusic.com/hendrix.htm Jimi Hendrix]'''
* 13. '''[http://www.bettyloumusic.com/ledzeppelin.htm Led Zeppelin]'''
* 14. '''[http://www.bettyloumusic.com/pinkfloyd.htm Pink Floyd]'''
* 15. '''[http://www.bettyloumusic.com/queen.htm Queen]'''
* 16. '''[http://www.bettyloumusic.com/rollingstones.htm The Rolling Stones]'''
* 17. '''[http://www.bettyloumusic.com/adele.htm Adele]'''
* 18. '''[http://www.bettyloumusic.com/coldplay.htm Coldplay]'''
* 19. '''[http://www.bettyloumusic.com/u2.htm U2]'''
* 20. '''[http://www.bettyloumusic.com/marley.htm Bob Marley]'''
* 21. '''[http://www.bettyloumusic.com/netallica.htm Metallica]'''
* 22. '''[http://www.bettyloumusic.com/eagles.htm Eagles]'''
* 23. '''Imagine Dragons'''
* 24. '''Sia'''
* 25. '''Gorillaz'''

| valign = top |

* 26. '''[http://www.bettyloumusic.com/gunsnroses.htm Guns N' Roses]'''
* 27. '''[http://www.bettyloumusic.com/redhot.htm Red Hot Chili Peppers]'''
* 28. '''[http://www.bettyloumusic.com/bonjovi.htm Bon Jovi]'''
* 29. '''[http://www.bettyloumusic.com/boston.htm Boston]'''
* 30. '''[http://www.bettyloumusic.com/petty.htm Tom Petty]''''
* 31. '''[http://www.bettyloumusic.com/nirvana.htm Nirvana]'''
* 32. '''[http://www.bettyloumusic.com/robbie.htm Robbie Williams]'''
* 33. '''[http://www.bettyloumusic.com/beachboys.htm The Beach Boys]'''
* 34. '''[http://www.bettyloumusic.com/abba.htm ABBA]'''
* 35. '''[http://www.bettyloumusic.com/michael.htm George Michael]'''
* 36. '''[http://www.bettyloumusic.com/ladygaga.htm Lady Gaga]'''
* 37. '''[http://www.bettyloumusic.com/madonna.htm Madonna]'''
* 38. '''[http://www.bettyloumusic.com/sinatra.htm Frank Sinatra]'''
* 39. '''[http://www.bettyloumusic.com/john.htm Elton John]'''
* 40. '''[http://www.bettyloumusic.com/joel.htm Billy Joel]'''
* 41. '''[http://www.bettyloumusic.com/beegees.htm Bee Gees]'''
* 42. '''[http://www.bettyloumusic.com/clapton.htm Eric Clapton]'''
* 43. '''[http://www.bettyloumusic.com/fleetwoodmac.htm Fleetwood Mac]'''
* 44. '''Foo Fighters'''
* 45. '''[http://www.bettyloumusic.com/morissette.htm Alanis Morissette]'''
* 46. '''[http://www.bettyloumusic.com/young.htm Neil Young]'''
* 47. '''[http://www.bettyloumusic.com/journey.htm Journey]'''
* 48. '''[http://www.bettyloumusic.com/greenday.htm Green Day]'''
* 49. '''[http://www.bettyloumusic.com/basis.htm Oasis]'''
* 50. '''Depeche Mode'''

| valign = top |

* 51. '''Daft Punk'''
* 52. '''[http://www.bettyloumusic.com/cohen.htm Leonard Cohen]'''
* 53. '''[http://www.bettyloumusic.com/who.htm The Who]'''
* 54. '''[http://www.bettyloumusic.com/stevens.htm Cat Stevens]'''
* 55. '''[http://www.bettyloumusic.com/adams.htm Bryan Adams]'''
* 56. '''Radiohead'''
* 57. '''[http://www.bettyloumusic.com/aerosmith.htm Aerosmith]'''
* 58. '''Sinéad O'Connor'''
* 59. '''[http://www.bettyloumusic.com/cranberries.htm The Cranberries]'''
* 60. '''[http://www.bettyloumusic.com/pearljam.htm Pearl Jam]'''
* 61. '''Beck'''
* 62. '''[http://www.bettyloumusic.com/direstraits.htm Dire Straits]'''
* 63. '''[http://www.bettyloumusic.com/doors.htm The Doors]'''
* 64. '''[http://www.bettyloumusic.com/rem.htm R.E.M.]'''
* 65. '''[http://www.bettyloumusic.com/mamaspapas.htm The Mamas &amp; the Papas]'''
* 66. '''[http://www.bettyloumusic.com/gabriel.htm Peter Gabriel]'''
* 67. '''[http://www.bettyloumusic.com/norahjones.htm Norah Jones]'''
* 68. '''[http://www.bettyloumusic.com/clarkson.htm Kelly Clarkson]'''
* 69. '''[http://www.bettyloumusic.com/animals.htm The Animals]'''
* 70. '''[http://www.bettyloumusic.com/foreigner.htm Foreigner]'''
* 71. '''[http://www.bettyloumusic.com/duranduran.htm Duran Duran]'''
* 72. '''[http://www.bettyloumusic.com/simonandgarfunkel.htm Simon &amp; Garfunkel]'''
* 73. '''The Cars'''
* 74. '''[http://www.bettyloumusic.com/enya.htm Enya]'''
* 75. '''[http://www.bettyloumusic.com/scorpions.htm Scorpions]'''

| valign = top |

* 76. '''[http://www.bettyloumusic.com/police.htm The Police]'''
* 77. '''[http://bettyloumusic.com/mumfordandsons.htm Mumford &amp; Sons]'''
* 78. '''The Smiths'''
* 79. '''[http://www.bettyloumusic.com/dido.htm Dido]'''
* 80. '''[http://www.bettyloumusic.com/aha.htm a-ha]'''
* 81. '''Pixies'''
* 82. '''[http://www.bettyloumusic.com/carpenters.htm The Carpenters]'''
* 83. '''[http://www.bettyloumusic.com/roxette.htm Roxette]'''
* 84. '''[http://www.bettyloumusic.com/eurythmics.htm Eurythmics]'''
* 85. '''[http://www.bettyloumusic.com/corrs.htm The Corrs]'''
* 86. '''Porcupine Tree'''
* 87. '''[http://bettyloumusic.com/stevemiller.htm Steve Miller Band]'''
* 88. '''[http://bettyloumusic.com/mann.htm Manfred Mann]'''
* 89. '''[http://bettyloumusic.com/americaband.htm America]'''
* 90. '''[http://bettyloumusic.com/seger.htm Bob Segar]'''
* 91. '''[http://bettyloumusic.com/reospeedwagon.htm REO Speedwagon]'''
* 92. '''[http://bettyloumusic.com/petshopboys.htm Pet Shop Boys]'''
* 93. '''[http://bettyloumusic.com/sting.htm Sting]'''
* 94. '''[http://bettyloumusic.com/toto.htm Toto]'''
* 95. '''[http://bettyloumusic.com/menatwork.htm Men at Work]'''
* 96. '''[http://bettyloumusic.com/tearsforfears.htm Tears For Fears]'''
* 97. '''Supertramp'''
* 98. '''[http://bettyloumusic.com/cure.htm The Cure]'''
* 99. '''[http://bettyloumusic.com/chapman.htm Tracy Chapman]'''
* 100. '''[http://bettyloumusic.com/yankovic.htm &quot;Weird Al&quot; Yankovic]'''
|}
--&gt;
&lt;div style=&quot;clear: both;&quot;&gt;&lt;/div&gt;

== Akkorder til sanger av populære norske musikere / musikkgrupper ==

=== Norske rockesanger ===
[https://tabs.ultimate-guitar.com/tab/mods/tore_tang_chords_1495986 Mods - Tore Tang] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[https://chords-and-tabs.net/song/name/knutsen-og-ludvigsen-dum-og-deilig-2 Knutsen &amp; Ludvigsen - Dum og Deilig] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[https://tabs.ultimate-guitar.com/tab/delillos/neste_sommer_chords_197813 deLillos - Neste Sommer] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[https://tabs.ultimate-guitar.com/tab/postgirobygget/idyll_chords_80036 Postgirobygget - Idyll] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[https://tabs.ultimate-guitar.com/tab/postgirobygget/en_solskinnsdag_chords_1394667 Postgirobygget - En solskinnsdag] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[https://tabs.ultimate-guitar.com/tab/jokke_valentinerne/her_kommer_vintern_chords_660256 Jokke &amp; Valentinerne -  Her kommer vinteren ] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;

=== Engelsk sanger oversatt til norsk ===
[http://sangerpaanorsk.blogg.no/1375282316_queen__bohemian_rhaps.html Dronning - Bohemsk Rhapsodi] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://tabsandchords.wikia.com/wiki/Norske_utgaver:Titanium Hotel California] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[https://nortabs.net/tab/6196/ Ole Paus - Halleluja] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://tabsandchords.wikia.com/wiki/Norske_utgaver:Titanium Wish You Were Here] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://sangerpaanorsk.blogg.no/1428687222_elton_john__your_song.html Elton John - Din Sang] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://sangerpaanorsk.blogg.no/1395361911_aha__take_on_me.html a-ha - Ta På Meg] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://tabsandchords.wikia.com/wiki/Norske_utgaver:Titanium Sweet Home Alabama] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://tabsandchords.wikia.com/wiki/Norske_utgaver:Titanium Imagine] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://tabsandchords.wikia.com/wiki/Norske_utgaver:Titanium Mad World] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://tabsandchords.wikia.com/wiki/Norske_utgaver:Titanium Let It Be] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://tabsandchords.wikia.com/wiki/Norske_utgaver:Titanium Free Bird] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://tabsandchords.wikia.com/wiki/Norske_utgaver:Titanium California Dreamin'] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://tabsandchords.wikia.com/wiki/Norske_utgaver:Titanium What's Up?] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://tabsandchords.wikia.com/wiki/Norske_utgaver:Titanium Hey Joe] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
[http://tabsandchords.wikia.com/wiki/Norske_utgaver:Titanium No Woman, No Cry] [[Image:Star_full.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]][[Image:Star_empty.svg|11px]]&lt;br&gt;
Grønn Dag - De Knuste Drømmenes Allé


__noTOC__</text>
      <sha1>5my2slqd2y9jjruknqet7ngegb98d11</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Vogone/minerva.js</title>
    <ns>2</ns>
    <id>6911</id>
    <revision>
      <id>39623</id>
      <timestamp>2018-10-08T17:05:48Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Pathoschild</username>
        <id>355</id>
      </contributor>
      <comment>global user pages ([[m:Synchbot|requested by Vogone]])</comment>
      <model>javascript</model>
      <format>text/javascript</format>
      <text bytes="113" xml:space="preserve">mw.loader.load('//meta.wikimedia.org/w/index.php?title=User:Vogone/minerva.js&amp;action=raw&amp;ctype=text/javascript');</text>
      <sha1>e7qk639lldxvphqcoowl3nfc7i3anx7</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Bruker eu</title>
    <ns>14</ns>
    <id>6913</id>
    <revision>
      <id>40755</id>
      <parentid>39637</parentid>
      <timestamp>2021-01-20T09:24:32Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Kat</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="109" xml:space="preserve">Brukere i denne kategorien viser at de har kjennskap til språket baskisk.

[[Kategori:Brukere etter språk]]</text>
      <sha1>o0yxcwodatgt6p71eczoee3gleibwqm</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Tidløs Medisin</title>
    <ns>0</ns>
    <id>6915</id>
    <revision>
      <id>43765</id>
      <parentid>39715</parentid>
      <timestamp>2021-02-13T17:43:20Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>{{ukategorisert}}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1893" xml:space="preserve">{{ukategorisert}} 
Tidløs Medisin er en reise gjennom både geografiske- og indre landskap på søken etter en glemt helhetstenkning. Forfatter og filmskaper Carl Fredrik Normann forteller om den første boken i en serie på fire bind om en filosofi for alle med interesse for mennesker og samfunnsutvikling. 
Boken gir et innblikk i bruken av en gammel visdom som Normann oppdaget i 2008 da han laget en serie filmer for kommuner og næringsliv i Vestfold fylke.

&quot;Jeg ble stadig mer nysgjerrig på selve prosessen som ligger bak beslutningene som ble gjort på de øverste nivåer i både offentlig og privat virksomhet, forteller Normann. - Jeg endte så opp med å finne en helhets-modell som viste seg å være beslektet med et urgammelt symbol for visdom.&quot;

Tidløs Medisin gir innblikk i en helhets-filosofi som viser naturen som et sentrum i livene våre. Vi behandler naturen som en eiendel vi kan gjøre hva vi vil med, i stede for å akseptere at alle mennesker er en del av naturen. Urfolk anser seg for å være underlagt naturens krefter, og forholde seg til naturens krefter i stedet for å kue eller ødelegge den. 

Professor i sosialantropologi Thomas Hylland Eriksen med filosofene Henrik Syse og Guttorm Fløistad roser bokens tema og dens filosoferende syn på mennesker og samfunn. 
Hylland Eriksen sier at tenkningen virker som en motgift til den vanlige og vestlige tro på at det bare finnes èn oppskrift på å oppnå «det gode liv». Han mener at bokens argumentasjon viser tydelig at den vestlige tenkningen ikke har enerett på å bestemme hva som er et godt liv.  
- Boken hans er leken, utfordrende og mangfoldig, og det gjør den spennende, sier filosof Henrik Syse. Syse trekker også fram Normanns ulike tilnærminger til både klassisk og nyere visdom om meningen med livet, og mener disse er enkle å forstå ved forfatterens bruk av begreper og figurer.</text>
      <sha1>0zg0le8rar5wthf23ctjoyswctslbn1</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Ameisenigel</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6916</id>
    <revision>
      <id>40029</id>
      <parentid>39727</parentid>
      <timestamp>2019-12-17T07:40:36Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Itti</username>
        <id>4660</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Itti flyttet siden [[Brukerdiskusjon:Sewepb]] til [[Brukerdiskusjon:Ameisenigel]]: Flyttet siden automatisk under navneendring fra «[[Special:CentralAuth/Sewepb|Sewepb]]» til «[[Special:CentralAuth/Ameisenigel|Ameisenigel]]»</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="48" xml:space="preserve">{{Softredirect|w:de:Benutzer Diskussion:Sewepb}}</text>
      <sha1>dmlvgpvertolcu14m78njywvwo5o1hb</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Waldir</title>
    <ns>2</ns>
    <id>6917</id>
    <redirect title="Bruker:Waldyrious" />
    <revision>
      <id>39729</id>
      <timestamp>2019-07-01T10:42:36Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>1997kB</username>
        <id>4353</id>
      </contributor>
      <comment>1997kB flyttet siden [[Bruker:Waldir]] til [[Bruker:Waldyrious]]: Flyttet siden automatisk under navneendring fra «[[Special:CentralAuth/Waldir|Waldir]]» til «[[Special:CentralAuth/Waldyrious|Waldyrious]]»</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="35" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Bruker:Waldyrious]]</text>
      <sha1>gj5wryfep3muqoybsq91ghh009lghct</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Bruker fi</title>
    <ns>14</ns>
    <id>6918</id>
    <revision>
      <id>40756</id>
      <parentid>39735</parentid>
      <timestamp>2021-01-20T09:24:49Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Kat</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="107" xml:space="preserve">Brukere i denne kategorien viser at de har kjennskap til språket finsk.

[[Kategori:Brukere etter språk]]</text>
      <sha1>2lotqw5ivag6z0t6vseabaab0ow5ha4</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Wikibøker:Samfunnshuset/Arkiv/2019-2020</title>
    <ns>4</ns>
    <id>6928</id>
    <revision>
      <id>40717</id>
      <parentid>40406</parentid>
      <timestamp>2021-01-20T07:44:41Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>kat</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="65947" xml:space="preserve">== FileExporter beta feature ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt; 
[[File:Logo for the beta feature FileExporter.svg|thumb|Coming soon: the beta feature [[m:WMDE_Technical_Wishes/Move_files_to_Commons|FileExporter]]]]
A new beta feature will soon be released on all wikis: The [[m:WMDE_Technical_Wishes/Move_files_to_Commons|FileExporter]]. It allows exports of files from a local wiki to Wikimedia Commons, including their file history and page history. Which files can be exported is defined by each wiki's community: '''Please check your wiki's [[m:WMDE_Technical_Wishes/Move_files_to_Commons/Configuration file documentation|configuration file]]''' if you want to use this feature.

The FileExporter has already been a beta feature on [https://www.mediawiki.org mediawiki.org], [https://meta.wikimedia.org meta.wikimedia], deWP, faWP, arWP, koWP and on [https://wikisource.org wikisource.org]. After some functionality was added, it's now becoming a beta feature on all wikis. Deployment is planned for January 16. More information can be found [[m:WMDE_Technical_Wishes/Move_files_to_Commons|on the project page]]. 

As always, feedback is highly appreciated. If you want to test the FileExporter, please activate it in your [[Special:Preferences#mw-prefsection-betafeatures|user preferences]]. The best place for feedback is the [[mw:Help_talk:Extension:FileImporter|central talk page]]. Thank you from Wikimedia Deutschland's [[m:WMDE Technical Wishes|Technical Wishes project]].
&lt;/div&gt; [[User:Johanna Strodt (WMDE)|Johanna Strodt (WMDE)]] 14. jan. 2019 kl. 10:41 (CET)
&lt;!-- Melding sendt av User:Johanna Strodt (WMDE)@metawiki via listen https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=WMDE_Technical_Wishes/Technical_Wishes_News_list_all_village_pumps&amp;oldid=18782700 --&gt;

== No editing for 30 minutes on 17 January ==

&lt;div lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot; class=&quot;mw-content-ltr&quot;&gt;You will '''not be able to edit''' the wikis for up to 30 minutes on '''[https://www.timeanddate.com/worldclock/fixedtime.html?iso=20190117T07 17 January 07:00 UTC]'''. This is because of a database problem that has to be fixed immediately. You can still read the wikis. Some wikis are not affected. They don't get this message. You can see which wikis are '''not''' affected [[:m:User:Johan (WMF)/201901ReadOnlyPage|on this page]]. Most wikis are affected. The time you can not edit might be shorter than 30 minutes. /[[User:Johan (WMF)|Johan (WMF)]]&lt;/div&gt;
16. jan. 2019 kl. 19:52 (CET)
&lt;!-- Melding sendt av User:Johan (WMF)@metawiki via listen https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=User:Johan_(WMF)/201901ReadOnly/Targets6&amp;oldid=18789238 --&gt;

== Talk to us about talking ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
[[File:OOjs_UI_icon_speechBubbles-rtl.svg|alt=&quot;￼icon depicting two speech Bubbles&quot;|frameless|right|120px]]
The Wikimedia Foundation is planning a [[mw:Talk pages consultation 2019|global consultation about communication]]. The goal is to bring Wikimedians and wiki-minded people together to improve tools for communication.

We want all contributors to be able to talk to each other on the wikis, whatever their experience, their skills or their devices.

We are looking for input from as many different parts of the Wikimedia community as possible. It will come from multiple projects, in multiple languages, and with multiple perspectives.

We are currently planning the consultation. We need your help.

'''We need volunteers to help talk to their communities or user groups.'''

You can help by hosting a discussion at your wiki. Here's what to do:  
# First, [[mw:Talk pages consultation 2019/Participant group sign-up|sign up your group here.]]  
# Next, create a page (or a section on a Village pump, or an e-mail thread – whatever is natural for your group) to collect information from other people in your group.  This is not a vote or decision-making discussion: we are just collecting feedback.  
# Then ask people what they think about communication processes.  We want to hear stories and other information about how people communicate with each other on and off wiki.  Please consider asking these five questions:
## When you want to discuss a topic with your community, what tools work for you, and what problems block you?
## What about talk pages works for newcomers, and what blocks them?
## What do others struggle with in your community about talk pages?
## What do you wish you could do on talk pages, but can't due to the technical limitations?
## What are the important aspects of a &quot;wiki discussion&quot;?
# Finally, please go to [[mw:Talk:Talk pages consultation 2019|Talk pages consultation 2019 on Mediawiki.org]] and report what you learned from your group.  Please include links if the discussion is available to the public.

'''You can also help build the list of the many different ways people talk to each other.'''

Not all groups active on wikis or around wikis use the same way to discuss things: it can happen on wiki, on social networks, through external tools... Tell us [[mw:Talk pages consultation 2019/Tools in use|how your group communicates]].

You can read more about [[mw:Talk pages consultation 2019|the overall process]] on mediawiki.org. If you have questions or ideas, you can [[mw:Talk:Talk pages consultation 2019|leave feedback about the consultation process]] in the language you prefer.

Thank you! We're looking forward to talking with you.
&lt;/div&gt; [[user:Trizek (WMF)|Trizek (WMF)]] 21. feb. 2019 kl. 16:01 (CET)
&lt;!-- Melding sendt av User:Trizek (WMF)@metawiki via listen https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Distribution_list/Global_message_delivery&amp;oldid=18639017 --&gt;

== Read-only mode for up to 30 minutes on 11 April ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;&lt;div class=&quot;plainlinks&quot;&gt;
&lt;div lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot; class=&quot;mw-content-ltr&quot;&gt;You will '''not be able to edit''' most Wikimedia wikis for up to 30 minutes on '''[https://www.timeanddate.com/worldclock/fixedtime.html?iso=20190411T05 11 April 05:00 UTC]'''. This is because of a hardware problem. You can still read the wikis. You [[phab:T220080|can see which wikis are affected]]. The time you can not edit might be shorter than 30 minutes. /[[User:Johan (WMF)|Johan (WMF)]]&lt;/div&gt;&lt;/div&gt;&lt;/div&gt; 8. apr. 2019 kl. 12:56 (CEST)
&lt;!-- Melding sendt av User:Johan (WMF)@metawiki via listen https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Distribution_list/Global_message_delivery&amp;oldid=18979889 --&gt;

== Wikimedia Foundation Medium-Term Plan feedback request ==

{{int:please-translate}}

&lt;div lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot; class=&quot;mw-content-ltr&quot;&gt;The Wikimedia Foundation has published a [[m:Special:MyLanguage/Wikimedia_Foundation_Medium-term_plan_2019|Medium-Term Plan proposal]] covering the next 3–5 years. We want your feedback! Please leave all comments and questions, in any language, on [[m:Talk:Wikimedia_Foundation_Medium-term_plan_2019|the talk page]], by April 20. {{Int:Feedback-thanks-title}} [[m:User:Quiddity (WMF)|Quiddity (WMF)]] ([[m:User talk:Quiddity (WMF)|talk]]) 12. apr. 2019 kl. 19:35 (CEST)&lt;/div&gt;
&lt;!-- Melding sendt av User:Quiddity (WMF)@metawiki via listen https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Distribution_list/Global_message_delivery&amp;oldid=18998727 --&gt;

== Editing News #1—July 2019 ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
''[[m:VisualEditor/Newsletter/2019/July|Read this in another language]] • [[m:VisualEditor/Newsletter|Subscription list for this multilingual newsletter]]''

&lt;div style=&quot;float:right;width:270px;margin-left:1em;border-style:solid;border-width:1px;padding:1em;&quot;&gt;
[[File:VisualEditor-logo.svg|200px|center]]
&lt;big&gt;'''Did you know?'''&lt;/big&gt;
&lt;div class=&quot;thumbcaption&quot; style=&quot;font-size: 90%;&quot;&gt;  

Did you know that you can use the visual editor on a mobile device?

Every article has a pencil icon at the top.  Tap on the pencil icon [[File:OOjs UI icon edit-ltr.svg|frameless|16x16px]] to start editing.  

'''&lt;big&gt;Edit Cards&lt;/big&gt;'''

[[File:EditCards-v.20.png|alt=Toolbar with menu opened|center|frameless|250px]]

This is what the new '''Edit Cards for editing links''' in the mobile visual editor look like. You can try the prototype here: '''[[mw:Topic:V394zwrigth8ii7c|📲 Try Edit Cards]].'''
&lt;/div&gt;&lt;/div&gt;

Welcome back to the [[mw:Editing|Editing]] newsletter.

Since [[m:VisualEditor/Newsletter/2018/October|the last newsletter]], the team has released two new features for the [[mw:VisualEditor on mobile|mobile visual editor]] and has started developing three more.  All of this work is part of the team's goal to [[m:Wikimedia Foundation Annual Plan/2018-2019/Audiences#Outcome 3: Mobile Contribution|make editing on mobile web simpler]].  

Before talking about the team's recent releases, we have a question for you:  

&lt;strong&gt;Are you willing to try a new way to add and change links?&lt;/strong&gt;

If you are interested, we would value your input!  You can try this new link tool in the mobile visual editor on a separate wiki. 

&lt;em&gt;Follow these instructions and share your experience:&lt;/em&gt;

&lt;strong&gt;[[mw:Topic:V394zwrigth8ii7c|📲 Try Edit Cards]].&lt;/strong&gt;

=== Recent releases ===
The mobile visual editor is a simpler editing tool, for smartphones and tablets using the [[mw:Reading/Web/Mobile#About|mobile site]].  The Editing team recently launched two new features to improve the mobile visual editor: 

# [[mw:VisualEditor on mobile/Section editing|Section editing]]
#* The purpose is to help contributors focus on their edits.
#* The team studied this with an A/B test.  [[mw:VisualEditor on mobile/Section editing#16 June 2019|This test showed]] that contributors who could use section editing were '''1% more likely to publish''' the edits they started than people with only full-page editing.
# [[mw:VisualEditor on mobile#March 1, 2019|Loading overlay]]
#* The purpose is to smooth the transition between reading and editing.

Section editing and the new loading overlay are '''now available to everyone''' using the mobile visual editor.

=== New and active projects ===
This is a list of our most active projects. [[mw:Help:Watching pages|Watch]] these pages to learn about project updates and to share your input on new designs, prototypes and research findings.

*[[mw:VisualEditor on mobile/Edit cards|Edit cards]]: This is a clearer way to add and edit links, citations, images, templates, etc. in articles.  You can try this feature now.  &lt;em&gt;Go here to see how:&lt;/em&gt; [[mw:Topic:V394zwrigth8ii7c|📲 &lt;em&gt;Try Edit Cards&lt;/em&gt;]].
*[[mw:VisualEditor on mobile/Toolbar refresh|Mobile toolbar refresh]]: This project will learn if contributors are more successful when the editing tools are easier to recognize.
*[[mw:VisualEditor on mobile/VE mobile default|Mobile visual editor availability]]: This A/B test asks:  ''Are newer contributors more successful if they use the mobile visual editor?''  We are collaborating with [[mw:VisualEditor on mobile/VE mobile default#26 June 2019 %E2%80%93 Participating wikis and test start date|20 Wikipedias]] to answer this question.
*[[mw:VisualEditor on mobile/Usability improvements|Usability improvements]]: This project will make the mobile visual editor easier to use.  The goal is to let contributors stay focused on editing and to feel more confident in the editing tools.

=== Looking ahead ===

* '''Wikimania:'''  Several members of the Editing Team will be attending [[wmania:|Wikimania]] in August 2019.  They will lead a session about mobile editing in the [[wmania:2019:Community Growth/Visual editing on mobile: An accessible editor for all|Community Growth space]].  Talk to the team about how editing can be improved.
* '''Talk Pages:'''  In the coming months, the Editing Team will begin [[mw:Talk pages consultation 2019|improving talk pages]] and communication on the wikis.

=== Learning more ===
The [[mw:VisualEditor on mobile|VisualEditor on mobile]] is a good place to learn more about the projects we are working on. The team wants to talk with you about anything related to editing. If you have something to say or ask, please leave a message at [[mw:Talk:VisualEditor on mobile|Talk:VisualEditor on mobile]].

[[user:PPelberg (WMF)|PPelberg (WMF)]] ([[mw:user_talk:PPelberg (WMF)|talk]]) &amp; [[User:Whatamidoing (WMF)|Whatamidoing (WMF)]] ([[mw:user_talk:Whatamidoing (WMF)|talk]]) 
&lt;/div&gt; 23. jul. 2019 kl. 20:32 (CEST)
&lt;!-- Melding sendt av User:Trizek (WMF)@metawiki via listen https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=VisualEditor/Newsletter/Wikis_with_VE&amp;oldid=19175117 --&gt;

== Update on the consultation about office actions ==

Hello all, 

Last month, the Wikimedia Foundation's Trust &amp; Safety team [[:en:Wikipedia:Village_pump_(policy)/Archive_152#Announcement_of_forthcoming_temporary_and_partial_ban_tool_consultation|announced]] a future consultation about partial and/or temporary [[m:Special:MyLanguage/office actions|office actions]]. We want to let you know that the '''draft version''' of this consultation has now been [[:m:Office_actions/Community_consultation_on_partial_and_temporary_office_actions/draft|posted on Meta]]. 

This is a '''draft'''. It is not intended to be the consultation itself, which will be posted on Meta likely in early September. Please do not treat this draft as a consultation. Instead, we ask your assistance in forming the final language for the consultation.

For that end, we would like your input over the next couple of weeks about what questions the consultation should ask about partial and temporary Foundation office action bans and how it should be formatted. '''[[:m:Talk:Office_actions/Community_consultation_on_partial_and_temporary_office_actions/draft|Please post it on the draft talk page]]'''. Our goal is to provide space for the community to discuss all the aspects of these office actions that need to be discussed, and we want to ensure with your feedback that the consultation is presented in the best way to encourage frank and constructive conversation.

Please visit [[:m:Office_actions/Community_consultation_on_partial_and_temporary_office_actions/draft|the consultation draft on Meta-wiki]] and leave your comments on the draft’s talk page about what the consultation should look like and what questions it should ask. 

Thank you for your input! -- The [[m:Special:MyLanguage/Trust and Safety|Trust &amp; Safety team]] 16. aug. 2019 kl. 10:03 (CEST)
&lt;!-- Melding sendt av User:Trizek (WMF)@metawiki via listen https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Distribution_list/Non-Technical_Village_Pumps_distribution_list&amp;oldid=19175143 --&gt;

== New tools and IP masking ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;&lt;div class=&quot;plainlinks&quot;&gt;
&lt;div lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot; class=&quot;mw-content-ltr&quot;&gt;
Hey everyone,

The Wikimedia Foundation wants to work on two things that affect how we patrol changes and handle vandalism and harassment. We want to make the tools that are used to handle bad edits better. We also want to get better privacy for unregistered users so their IP addresses are no longer shown to everyone in the world. We would not hide IP addresses until we have better tools for patrolling.

We have an idea of what tools ''could'' be working better and how a more limited access to IP addresses would change things, but we need to hear from more wikis. You can read more about the project [[m:IP Editing: Privacy Enhancement and Abuse Mitigation|on Meta]] and [[m:Talk:IP Editing: Privacy Enhancement and Abuse Mitigation|post comments and feedback]]. Now is when we need to hear from you to be able to give you better tools to handle vandalism, spam and harassment.

You can post in your language if you can't write in English.
[[User:Johan (WMF)|Johan (WMF)]]&lt;/div&gt;&lt;/div&gt;&lt;/div&gt; 21. aug. 2019 kl. 16:18 (CEST)
&lt;!-- Melding sendt av User:Johan (WMF)@metawiki via listen https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=User:Johan_(WMF)/Tools_and_IP_message/Distribution&amp;oldid=19315232 --&gt;

== The consultation on partial and temporary Foundation bans just started ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
&lt;div class=&quot;plainlinks&quot;&gt;
Hello, 

In a [[:en:Wikipedia:Community_response_to_the_Wikimedia_Foundation%27s_ban_of_Fram/Official_statements#Board_statement|recent statement]], the Wikimedia Foundation Board of Trustees [[:en:Wikipedia:Community_response_to_the_Wikimedia_Foundation%27s_ban_of_Fram/Official_statements#Board_statement|requested that staff hold a consultation]] to &quot;re-evaluat[e] or add community input to the two new office action policy tools (temporary and partial Foundation bans)&quot;.

Accordingly, the Foundation's Trust &amp; Safety team invites all Wikimedians [[:m:Office actions/Community consultation on partial and temporary office actions/09 2019|to join this consultation and give their feedback]] from 30 September to 30 October. 

How can you help?

* Suggest how partial and temporary Foundation bans should be used, if they should (eg: On all projects, or only on a subset);

* Give ideas about how partial and temporary Foundation bans should ideally implemented, if they should be; and/or

* Propose changes to the existing Office Actions policy on partial and temporary bans.

We offer our thanks in advance for your contributions, and we hope to get as much input as possible from community members during this consultation!

&lt;/div&gt;
&lt;/div&gt;-- [[user:Kbrown (WMF)|Kbrown (WMF)]] 30. sep. 2019 kl. 19:13 (CEST)
&lt;!-- Melding sendt av User:Trizek (WMF)@metawiki via listen https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Distribution_list/Global_message_delivery&amp;oldid=19302497 --&gt;

== Feedback wanted on Desktop Improvements project ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
{{Int:Please-translate}}

{{int:Hello}}. The Readers Web team at the WMF will work on some [[mw:Special:MyLanguage/Reading/Web/Desktop Improvements|improvements to the desktop interface]] over the next couple of years. The goal is to increase usability without removing any functionality. We have been inspired by changes made by volunteers, but that currently only exist as local gadgets and user scripts, prototypes, and volunteer-led skins. We would like to begin the process of bringing some of these changes into the default experience on all Wikimedia projects. 

We are currently in the research stage of this project and are looking for ideas for improvements, as well as feedback on our current ideas and mockups.  So far, we have performed interviews with community members at Wikimania. We have gathered lists of previous volunteer and WMF work in this area. We are examining possible technical approaches for such changes.  

We would like individual feedback on the following:

* Identifying focus areas for the project we have not yet discovered
* Expanding the list of existing gadgets and user scripts that are related to providing a better desktop experience. If you can think of some of these from your wiki, please let us know
* Feedback on the ideas and mockups we have collected so far

We would also like to gather a list of wikis that would be interested in being test wikis for this project - these wikis would be the first to receive the updates once we’re ready to start building. 

When giving feedback, please consider the following goals of the project:

* Make it easier for readers to focus on the content
* Provide easier access to everyday actions (e.g. search, language switching, editing)
* Put things in logical and useful places
* Increase consistency in the interface with other platforms - mobile web and the apps
* Eliminate clutter
* Plan for future growth

As well as the following constraints:

* Not touching the content - no work will be done in terms of styling templates or to the structure of page contents themselves
* Not removing any functionality - things might move around, but all navigational items and other functionality currently available by default will remain
* No drastic changes to the layout - we're taking an evolutionary approach to the changes and want the site to continue feeling familiar to readers and editors

Please give all feedback (in any language) at [[mw:Talk:Reading/Web/Desktop Improvements|mw:Talk:Reading/Web/Desktop Improvements]] 

After this round of feedback, we plan on building a prototype of suggested changes based on the feedback we receive. You’ll hear from us again asking for feedback on this prototype.

{{Int:Feedback-thanks-title}} [[mw:User:Quiddity (WMF)|Quiddity (WMF)]] ([[mw:User talk:Quiddity (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 16. okt. 2019 kl. 09:14 (CEST)
&lt;!-- Melding sendt av User:Quiddity (WMF)@metawiki via listen https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=User:Quiddity_(WMF)/Global_message_delivery_split_1&amp;oldid=19462889 --&gt;

== Editing News #2 – Mobile editing and talk pages ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
&lt;em&gt;[[m:VisualEditor/Newsletter/2019/October|Read this in another language]] • [[m:VisualEditor/Newsletter|Subscription list for this multilingual newsletter]]&lt;/em&gt;

Inside this newsletter, the [[mw:Editing|Editing team]] talks about their work on the [[mw:Mobile visual editor|mobile visual editor]], on [[mw:Talk pages project|the new talk pages project]], and at [[wikimania:|Wikimania 2019]].

=== Help ===
&lt;strong&gt;What talk page interactions do you remember?&lt;/strong&gt; Is it a story about how someone helped you to learn something new? Is it a story about how someone helped you get involved in a group? Something else?  Whatever your story is, we want to hear it!  

Please tell us a story about how you used a talk page.  &lt;mark&gt;Please share a link to a memorable discussion, or describe it on the &lt;strong&gt;[[mw:Topic:V8d91yh8gcg404dj|talk page for this project]]&lt;/strong&gt;.&lt;/mark&gt;  The team wants your examples.  These examples will help everyone develop a shared understanding of what this project should support and encourage.

=== Talk pages project ===
The [[mw:Talk pages consultation 2019|Talk Pages Consultation]] was a global consultation to define better tools for wiki communication. From February through June 2019, more than 500 volunteers on 20 wikis, across 15 languages and multiple projects, came together with members of the Foundation to create a product direction for a set of discussion tools.  The [[mw:Talk pages consultation 2019/Phase 2 report|Phase 2 Report]] of the Talk Page Consultation was published in August. It summarizes the product direction the team has started to work on, which you can read more about here: [[mw:Talk pages project|Talk Page Project project page]]. 

The team needs and wants your help at this early stage.  They are starting to develop the first idea. Please add your name to the [[mw:Talk pages project#Getting involved|&lt;strong&gt;&quot;Getting involved&quot;&lt;/strong&gt;]] section of the project page, if you would like to hear about opportunities to participate.

=== Mobile visual editor ===
The Editing team is trying to make it simpler to edit on mobile devices.  The team is changing the [[mw:VisualEditor on mobile|visual editor on mobile]]. If you have something to say about editing on a mobile device, please leave a message at [[mw:Talk:VisualEditor on mobile|Talk:VisualEditor on mobile]].

==== [[mw:VisualEditor on mobile/Edit cards|Edit Cards]] ====
[[File:Edit Cards-before-v3-comparison.png|thumb|486x486px|What happens when you click on a link.  The new Edit Card is bigger and has more options for editing links.]]

* On 3 September, the Editing team released [[:File:Edit Cards comparison v2 and v3.png|version 3 of Edit Cards]]. Anyone could use the new version in the mobile visual editor.
* There is an [[:File:Edit Cards comparison v2 and v3.png|updated design]] on the Edit Card for adding and modifying links.  There is also a new, [[mw:VisualEditor on mobile/Edit cards#2 September 2019 - v3 deployment timing|combined workflow for editing a link's display text and target]].
* Feedback: You can try the new Edit Cards by opening the mobile visual editor on a smartphone. Please post your feedback on the [[:mw:Topic:V5rg0cqmikpubmjj|Edit cards talk page]].

==== [[mw:VisualEditor on mobile/Toolbar refresh|Toolbar]] ====
[[File:Toolbar-comparison-v1.png|thumb|486px|The editing toolbar is changing in the mobile visual editor.  The old system had two different toolbars.  Now, all the buttons are together.  [[mw:Topic:V79x6zm8n6i4nb56|Tell the team what you think about the new toolbar]].]]

* In September, the Editing team updated the mobile visual editor's editing toolbar.  Anyone could see these changes in the mobile visual editor.
** &lt;em&gt;One toolbar:&lt;/em&gt; All of the editing tools are located in one toolbar.  Previously, the toolbar changed when you clicked on different things.
**&lt;em&gt;New navigation:&lt;/em&gt; The buttons for moving forward and backward in the edit flow have changed.
**&lt;em&gt;Seamless switching:&lt;/em&gt; an [[phab:T228159|improved workflow]] for switching between the visual and wikitext modes.
* Feedback: You can try the refreshed toolbar by opening the mobile VisualEditor on a smartphone. Please post your feedback on the [[mw:Topic:V79x6zm8n6i4nb56|Toolbar feedback talk page]].

=== Wikimania ===
The Editing Team attended [[wmania:2019:Program|Wikimania 2019]] in Sweden.  They led a session on [[wmania:2019:Community Growth/Visual editing on mobile: An accessible editor for all|the mobile visual editor]] and a session on [[wmania:2019:Community Growth/After Flow: A new direction for improving talk pages|the new talk pages project]].  They tested [[mw:VisualEditor on mobile/Toolbar refresh#v1 prototype|two]] new [[mw:VisualEditor on mobile/Edit cards#v3 prototype|features]] in the mobile visual editor with contributors.  You can read more about what the team did and learned in [[mw:VisualEditor on mobile#Wikimania Stockholm: Overview|the team's report on Wikimania 2019]].

=== Looking ahead ===

* &lt;strong&gt;Talk Pages Project:&lt;/strong&gt; The team is thinking about the first set of proposed changes.  The team will be working with a few communities to pilot those changes. The best way to stay informed is by adding your username to the list on the project page: [[mw:Talk pages project#Getting involved|&lt;strong&gt;Getting involved&lt;/strong&gt;]].
* &lt;strong&gt;Testing the mobile visual editor as the default:&lt;/strong&gt;  The Editing team plans to post results before the end of the calendar year. The best way to stay informed is by adding the project page to your watchlist: [[mw:VisualEditor on mobile/VE mobile default|&lt;strong&gt;VisualEditor as mobile default project page&lt;/strong&gt;]].
* &lt;strong&gt;Measuring the impact of Edit Cards:&lt;/strong&gt;  This study asks whether the project helped editors add links and citations.  The Editing team hopes to share results in November.  The best way to stay informed is by adding the project page to your watchlist: [[mw:VisualEditor on mobile/Edit cards|&lt;strong&gt;Edit Cards project page&lt;/strong&gt;]].

– [[User:PPelberg (WMF)|PPelberg (WMF)]] ([[mw:User talk:PPelberg (WMF)|talk]]) &amp; [[User:Whatamidoing (WMF)|Whatamidoing (WMF)]] ([[mw:User talk:Whatamidoing (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 29. okt. 2019 kl. 12:13 (CET)
&lt;!-- Melding sendt av User:Johan (WMF)@metawiki via listen https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=User:Johan_(WMF)/Target_lists/VE_201910/6&amp;oldid=19500852 --&gt;

== Community Wishlist 2020 ==

[[File:Magic Wand Icon 229981 Color Flipped.svg|right|48px]]
&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
The '''[[m:Special:MyLanguage/Community Wishlist Survey 2020|2020 Community Wishlist Survey]]''' is now open! This survey is the process where communities decide what the [[m:Community Tech|Community Tech]] team should work on over the next year. We encourage everyone to submit proposals until the deadline on '''November 11, 2019''', or comment on other proposals to help make them better.

'''This year, we’re exclusively focusing on smaller projects (i.e., Wikibooks, Wiktionary, Wikiquote, Wikisource, Wikiversity, Wikispecies, Wikivoyage, and Wikinews).''' We want to help these projects and provide meaningful improvements to diverse communities. If you’re a member of any of these projects, please participate in the survey! To submit proposals, see the guidelines on the [[m:Special:MyLanguage/Community Wishlist Survey 2020#Guidelines|survey page]]. You can write proposals in any language, and we will translate them for you. Thank you, and we look forward to seeing your proposals!
&lt;/div&gt;
[[:m:user:IFried (WMF)|IFried (WMF)]] 4. nov. 2019 kl. 20:30 (CET)
&lt;!-- Melding sendt av User:Trizek (WMF)@metawiki via listen https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=User:Trizek_(WMF)/sandbox/temp_MassMessage_list&amp;oldid=19523495 --&gt;

== Wiki Loves Folklore ==

[[File:WLL Subtitled Logo (transparent).svg|100px|right|frameless]]
'''Hello Folks,'''

Wiki Loves Love is back again in 2020 iteration as '''[[:c:Commons:Wiki Loves Folklore|Wiki Loves Folklore]]''' from 1 February, 2020 - 29 February, 2020. Join us to celebrate the local cultural heritage of your region with the theme of folklore in the international photography contest at [https://commons.wikimedia.org/w/index.php?title=Special:UploadWizard&amp;campaign=wllove Wikimedia Commons]. Images, videos and audios representing different forms of folk cultures and new forms of heritage that haven’t otherwise been documented so far are welcome submissions in Wiki Loves Folklore. Learn more about the contest at [[m:Wiki Loves Folklore|Meta-Wiki]] and [[:c:Commons:Wiki Loves Folklore|Commons]].

'''Kind regards,'''&lt;br/&gt;
[[:c:Commons:Wiki Loves Folklore/International Team|'''Wiki Loves Folklore International Team''']]&lt;br/&gt;
&lt;small&gt;&amp;mdash;&amp;nbsp;[[User:Tulsi Bhagat|&lt;font color=&quot;black&quot;&gt;'''Tulsi Bhagat'''&lt;/font&gt;]] &lt;small&gt;([[Special:Contributions/Tulsi Bhagat|&lt;font color=&quot;black&quot;&gt;contribs&lt;/font&gt;]] &amp;#124; [[User talk:Tulsi Bhagat|&lt;font color=&quot;black&quot;&gt;talk&lt;/font&gt;]])&lt;/small&gt;&lt;br/&gt;
sent using [[Bruker:MediaWiki message delivery|MediaWiki message delivery]] ([[Brukerdiskusjon:MediaWiki message delivery|diskusjon]]) 18. jan. 2020 kl. 07:15 (CET)&lt;/small&gt;
&lt;!-- Melding sendt av User:Tulsi Bhagat@metawiki via listen https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=User:Tiven2240/wll&amp;oldid=19716850 --&gt;

== Movement Learning and Leadership Development Project ==

Hello

The Wikimedia Foundation’s Community Development team is seeking to learn more about the way volunteers learn and develop into the many different roles that exist in the movement. Our goal is to build a movement informed framework that provides shared clarity and outlines accessible pathways on how to grow and develop skills within the movement. To this end, we are looking to speak with you, our community to learn about your journey as a Wikimedia volunteer. Whether you joined yesterday or have been here from the very start, we want to hear about the many ways volunteers join and contribute to our movement.

To learn more about the project, [[:m:special:MyLanguage/Movement Learning and Leadership Development Project|please visit the Meta page]]. If you are interested in participating in the project, please complete [https://docs.google.com/forms/d/e/1FAIpQLSegM07N1FK_s0VUECM61AlWOthwdn5zQOlVsa2vaKcx13BwZg/viewform?usp=sf_link this simple Google form]. Although we may not be able to speak to everyone who expresses interest, we encourage you to complete this short form if you are interested in participating!

-- [[user:LMiranda (WMF)|LMiranda (WMF)]] ([[user talk:LMiranda (WMF)|talk]]) 22. jan. 2020 kl. 20:00 (CET)
&lt;!-- Melding sendt av User:Trizek (WMF)@metawiki via listen https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=User:Trizek_(WMF)/sandbox/temp_MassMessage_list&amp;oldid=19738989 --&gt;

== Additional interface for edit conflicts on talk pages ==

''Sorry, for writing this text in English. If you could help to translate it, it would be appreciated.'' 

You might know the new interface for edit conflicts (currently a beta feature). Now, Wikimedia Germany is designing an additional interface to solve edit conflicts on talk pages. This interface is shown to you when you write on a discussion page and another person writes a discussion post in the same line and saves it before you do. With this additional editing conflict interface you can adjust the order of the comments and edit your comment.  We are inviting everyone to have a look at [[m:WMDE Technical Wishes/Edit Conflicts#Edit conflicts on talk pages|the planned feature]]. Let us know what you think on our [[mw:Help talk:Two Column Edit Conflict View|central feedback page]]! -- For the Technical Wishes Team: [[m:User:Max Klemm (WMDE)|Max Klemm (WMDE)]] 26. feb. 2020 kl. 15:15 (CET)
&lt;!-- Melding sendt av User:Max Klemm (WMDE)@metawiki via listen https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=WMDE_Technical_Wishes/Technical_Wishes_News_list_all_village_pumps&amp;oldid=19845780 --&gt;

== Editing news 2020 #1 – Discussion tools ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
&lt;em&gt;[[m:VisualEditor/Newsletter/2020/April|Read this in another language]] • [[m:VisualEditor/Newsletter|Subscription list for this multilingual newsletter]]&lt;/em&gt;

[[File:TalkPages-Reply-v1.0.png|thumb|300px|alt=Screenshot showing what the Reply tool looks like|This early version of the Reply tool automatically signs and indents comments.]]

The [[mw:Editing|Editing team]] has been working on [[mw:Talk pages project|the talk pages project]].  The goal of the talk pages project is to help contributors communicate on wiki more easily.  This project is the result of the [[mw:Talk pages consultation 2019|Talk pages consultation 2019]]. 

[[File:TalkPages-Reply-v2.0.png|thumb|300px|alt=Reply tool improved with edit tool buttons|In a future update, the team plans to test a tool for easily linking to another user's name, a rich-text editing option, and other tools.]]

The team is building a [[mw:Talk pages project/replying|new tool for replying]] to comments now.  This early version can sign and indent comments automatically.  &lt;strong&gt;Please [[mw:Talk pages project/replying/prototype testing#Reply%20version%201.0|test the new Reply tool]].&lt;/strong&gt;  

*On 31 March 2020, the new {{Int:discussiontools-replylink}} tool was offered as a [[mw:Beta Feature|Beta Feature]] editors at four Wikipedias:  [[w:ar:Special:Preferences#mw-prefsection-betafeatures|Arabic]], [[w:nl:Special:Preferences#mw-prefsection-betafeatures|Dutch]], [[w:fr:Special:Preferences#mw-prefsection-betafeatures|French]], and [[w:hu:Special:Preferences#mw-prefsection-betafeatures|Hungarian]].  If your community also wants early access to the new tool, contact [[User:Whatamidoing (WMF)]].
*The team is planning some upcoming changes.  &lt;strong&gt;Please [[mw:Talk pages project/replying#Version%202.0|review the proposed design]] and share your thoughts on the talk page.&lt;/strong&gt;  The team will test features such as:
**an easy way to mention another editor (&quot;pinging&quot;), 
**a rich-text visual editing option, and 
**other features identified through user testing or recommended by editors.  

To hear more about Editing Team updates, please add your name to the [[mw:Talk pages project#Get involved|&lt;strong&gt;&quot;Get involved&quot;&lt;/strong&gt;]] section of the project page. You can also watch [[File:MediaWiki Vector skin blue star watchlist icon.svg|frameless|16px]] these pages: [[mw:Talk pages project|the main project page]], [[mw:Talk pages project/Updates|Updates]], [[mw:Talk pages project/replying|Replying]], and [[mw:Talk pages project/replying/prototype testing|User testing]].

– [[user:PPelberg (WMF)|PPelberg (WMF)]] ([[mw:User talk:PPelberg (WMF)|talk]]) &amp; [[User:Whatamidoing (WMF)|Whatamidoing (WMF)]] ([[mw:User talk:Whatamidoing (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 8. apr. 2020 kl. 21:28 (CEST)
&lt;!-- Melding sendt av User:Quiddity (WMF)@metawiki via listen https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=User:Quiddity_(WMF)/sandbox3&amp;oldid=19967063 --&gt;

== Editing news 2020 #2 ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
&lt;em&gt;[[m:Special:MyLanguage/VisualEditor/Newsletter/2020/June|Read this in another language]] • [[m:Special:MyLanguage/VisualEditor/Newsletter|Subscription list for this multilingual newsletter]]&lt;/em&gt;

[[File:TalkPages-Reply-v2.0.png|alt=Mockup of the new reply feature, showing new editing tools|thumb|400x400px|The new features include a toolbar.  [[mw:Talk:Talk pages project/replying|What do you think should be in the toolbar?]]]]

This issue of the [[mw:Special:MyLanguage/Editing|Editing]] newsletter includes information the [[mw:Special:MyLanguage/Talk pages project|Talk pages project]], an effort to help contributors communicate on wiki more easily.

* [[mw:Special:MyLanguage/Talk pages project/replying|&lt;strong&gt;Reply tool&lt;/strong&gt;]]: This is available as a Beta Feature at the four partner wikis (Arabic, Dutch, French, and Hungarian Wikipedias).  The Beta Feature is called &quot;{{int:discussiontools-preference-label}}&quot;.  The Beta Feature will get [[mw:Special:MyLanguage/Talk pages project/replying#Version%202.0|new features]] soon.  The new features include writing comments in a new visual editing mode and pinging other users by typing &lt;code&gt;@&lt;/code&gt;. You can [[mw:Special:MyLanguage/Talk pages project/replying/prototype testing#Reply%20tool%20version%202.0|test the new features]] on the [[mw:Special:MyLanguage/Beta Cluster|Beta Cluster]] now.  Some other wikis will have a chance to try the Beta Feature in the coming months.
* [[mw:Special:MyLanguage/New requirements for user signatures|&lt;strong&gt;New requirements for user signatures&lt;/strong&gt;]]:  Soon, users will not be able to save invalid custom signatures in [[Special:Preferences]]. This will reduce signature spoofing, prevent page corruption, and make new talk page tools more reliable.  Most editors will not be affected.
* [[mw:Special:MyLanguage/Talk pages project/New discussion|&lt;strong&gt;New discussion tool&lt;/strong&gt;]]:  The Editing team is beginning work on a simpler process for starting new discussions.   You can [[mw:Special:MyLanguage/Talk pages project/New discussion#Design|see the initial design on the project page]].
* [[m:Special:MyLanguage/Research:Usage of talk pages|&lt;strong&gt;Research on the use of talk pages&lt;/strong&gt;]]:  The Editing team worked with the [[mw:Special:MyLanguage/Wikimedia Research|Wikimedia research team]] to study how talk pages help editors improve articles.  We learned that new editors who use talk pages make more edits to the main namespace than new editors who don't use talk pages. 

– [[User:Whatamidoing (WMF)|Whatamidoing (WMF)]] ([[User talk:Whatamidoing (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 17. jun. 2020 kl. 22:36 (CEST)
&lt;!-- Melding sendt av User:Trizek (WMF)@metawiki via listen https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=User:Trizek_(WMF)/sandbox/temp_MassMessage_list&amp;oldid=20184676 --&gt;

== Feedback on movement names ==

&lt;div lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot; class=&quot;mw-content-ltr&quot;&gt;
{{int:Hello}}. Apologies if you are not reading this message in your native language. {{int:please-translate}} if necessary. {{Int:Feedback-thanks-title}}

There are a lot of conversations happening about the future of our movement names. We hope that you are part of these discussions and that your community is represented.

Since 16 June, the Foundation Brand Team has been running a [https://wikimedia.qualtrics.com/jfe/form/SV_9G2dN7P0T7gPqpD survey] in 7 languages about [[m:Special:MyLanguage/Communications/Wikimedia brands/2030 movement brand project/Naming convention proposals|3 naming options]]. There are also community members sharing concerns about renaming in a [[m:Special:MyLanguage/Community open letter on renaming|Community Open Letter]]. 

Our goal in this call for feedback is to hear from across the community, so we encourage you to participate in the survey, the open letter, or both. The survey will go through 7 July in all timezones. Input from the survey and discussions will be analyzed and published on Meta-Wiki.

Thanks for thinking about the future of the movement, --[[:m:Talk:Communications/Wikimedia brands/2030 movement brand project|The Brand Project team]], 2. jul. 2020 kl. 21:52 (CEST)

''Note: The survey is conducted via a third-party service, which may subject it to additional terms. For more information on privacy and data-handling, see the [[foundation:Special:MyLanguage/Naming Convention Proposals Movement Feedback Survey Privacy Statement|survey privacy statement]].''
&lt;/div&gt;
&lt;!-- Melding sendt av User:Elitre (WMF)@metawiki via listen https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=User:Elitre_(WMF)/All_wikis_June_2020&amp;oldid=20238848 --&gt;

== Editing news 2020 #3 ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;

&lt;em&gt;[[m:VisualEditor/Newsletter/2020/July|Read this in another language]] • [[m:VisualEditor/Newsletter|Subscription list for this multilingual newsletter]]&lt;/em&gt;

[[File:50M@2x.png|thumb|alt=A gold star with a blue ribbon, and the text 50m|More than &lt;strong&gt;50 million edits&lt;/strong&gt; have been made using the visual editor on desktop.|400px]]

Seven years ago this month, the [[mw:Editing team|Editing team]] offered the visual editor to most Wikipedia editors.  Since then, editors have achieved many milestones:

* More than &lt;strong&gt;50 million edits&lt;/strong&gt; have been made using the visual editor on desktop.
* More than &lt;strong&gt;2 million new articles&lt;/strong&gt; have been created in the visual editor. More than 600,000 of these new articles were created during 2019.
* The visual editor is &lt;strong&gt;increasingly popular&lt;/strong&gt;.  The proportion of all edits made using the visual editor has increased every year since its introduction.
* In 2019, &lt;strong&gt;35% of the edits by newcomers&lt;/strong&gt; (logged-in editors with ≤99 edits) used the visual editor. This percentage has &lt;strong&gt;increased every year&lt;/strong&gt;.
* Almost &lt;strong&gt;5 million edits on the mobile site&lt;/strong&gt; have been made with the visual editor.  Most of these edits have been made since the Editing team started improving the [[mw:Mobile visual editor|mobile visual editor]] in 2018.
* On 17 November 2019, the [https://discuss-space.wmflabs.org/t/first-edit-made-to-wikipedia-from-outer-space/2254 &lt;strong&gt;first edit from outer space&lt;/strong&gt;] was made in the mobile visual editor. 🚀 👩‍🚀
* Editors have made more than &lt;strong&gt;7 million edits in the 2017 wikitext editor&lt;/strong&gt;, including starting &lt;strong&gt;600,000 new articles&lt;/strong&gt; in it.  The [[mw:2017 wikitext editor|2017 wikitext editor]] is VisualEditor's built-in wikitext mode.  You can [[Special:Preferences#mw-prefsection-betafeatures|enable it in your preferences]].

[[User:Whatamidoing (WMF)|Whatamidoing (WMF)]] ([[User talk:Whatamidoing (WMF)|talk]])

&lt;/div&gt; 9. jul. 2020 kl. 14:56 (CEST)
&lt;!-- Melding sendt av User:Elitre (WMF)@metawiki via listen https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=VisualEditor/Newsletter/Wikis_with_VE&amp;oldid=20232673 --&gt;

== Announcing a new wiki project! Welcome, Abstract Wikipedia ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;nb&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;

=== Kunngjøring av et nytt wikiprosjekt! Velkommen, Abstrakt Wikipedia ===
Hei,

Det er en glede for meg å kunne introdusere Abstrakt Wikipedia, et nytt prosjekt som har blitt enstemmig godkjent av styret i Wikimedia Foundations. Abstrakt Wikipedia er et forslag om en ny måte å generere grunnleggende ensyklopedisk innhold på en flerspråklig måte, og lar flere bidragsytere og lesere dele kunnskap på flere språk. Det er en tilnærmingsmåte som søker å gjøre samarbeid på tvers av språk enklere for prosjektene våre, å øke bærekraften til bevegelsen vår ved å utvide tilgangen til deltakelse, å forbedre brukererfaringen for lesere på alle språk, og å skape innovasjon innen fri kunnskap ved å koble sammen styrkene i bevegelsen vår til å skape noe nytt.

Dette er vårt første nye prosjekt på over sju år. Abstrakt Wikipedia ble foreslått av Denny Vrandečić i mai 2020&lt;ref&gt;[[m:Special:MyLanguage/Abstract Wikipedia|Abstrakt Wikipedia]]&lt;/ref&gt; etter flere års forberedelser og undersøkelser som har ført til en detaljert plan og livlig diskusjon i Wikimedia-felleskapene. Vi vet at energien og kreativiteten til felleskapet vårt ofte møter språkbarrierer, og informasjon som er tilgjengelig på ett språk ofte ikke finnes på Wikipedia-er på andre språk. Abstract Wikipedia intends to look and feel like a Wikipedia, but build on the powerful, language-independent conceptual models of Wikidata, with the goal of letting volunteers create and maintain Wikipedia articles across our polyglot Wikimedia world.

The project will allow volunteers to assemble the fundamentals of an article using words and entities from Wikidata. Because Wikidata uses conceptual models that are meant to be universal across languages, it should be possible to use and extend these building blocks of knowledge to create models for articles that also have universal value. Using code, volunteers will be able to translate these abstract “articles” into their own languages. If successful, this could eventually allow everyone to read about any topic in Wikidata in their own language.

As you can imagine, this work will require a lot of software development, and a lot of cooperation among Wikimedians. In order to make this effort possible, Denny will join the Foundation as a staff member in July and lead this initiative. You may know Denny as the creator of Wikidata, a long-time community member, a former staff member at Wikimedia Deutschland, and a former Trustee at the Wikimedia Foundation &lt;ref&gt;[[m:User:Denny|User:Denny]]&lt;/ref&gt;. We are very excited that Denny will bring his skills and expertise to work on this project alongside the Foundation’s product, technology, and community liaison teams.

It is important to acknowledge that this is an experimental project, and that every Wikipedia community has different needs. This project may offer some communities great advantages. Other communities may engage less. Every language Wikipedia community will be free to choose and moderate whether or how they would use content from this project.

We are excited that this new wiki-project has the possibility to advance knowledge equity through increased access to knowledge. It also invites us to consider and engage with critical questions about how and by whom knowledge is constructed. We look forward to working in cooperation with the communities to think through these important questions.

There is much to do as we begin designing a plan for Abstract Wikipedia in close collaboration with our communities. I encourage you to get involved by going to the project page and joining the new mailing list &lt;ref&gt;[[mail:abstract-wikipedia|Abstract Wikipedia mailing list]]&lt;/ref&gt;. We recognize that Abstract Wikipedia is ambitious, but we also recognize its potential. We invite you all to join us on a new, unexplored path.

Yours,

Katherine Maher (Executive Director, Wikimedia Foundation) 

&lt;references/&gt;
&lt;/div&gt; &lt;small&gt;Sent by [[:m:User:Elitre (WMF)]] 9. jul. 2020 kl. 21:56 (CEST) - '''[[:m:Special:MyLanguage/Abstract Wikipedia/July 2020 announcement]]''' &lt;/small&gt;
&lt;!-- Melding sendt av User:Elitre (WMF)@metawiki via listen https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=User:Elitre_(WMF)/All_wikis_June_2020&amp;oldid=20265886 --&gt;

== Technical Wishes: FileExporter and FileImporter become default features on all Wikis ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
The [[m:WMDE_Technical_Wishes/Move_files_to_Commons|FileExporter and FileImporter]] will become a default features on all wikis until August 7, 2020. They are planned to help you to move files from your local wiki to Wikimedia Commons easier while keeping all original file information (Description, Source, Date, Author, View History) intact. Additionally, the move is documented in the files view history. 
How does it work? 

Step 1: If you are an auto-confirmed user, you will see a link &quot;Move file to Wikimedia Commons&quot; on the local file page. 

Step 2: When you click on this link, the FileImporter checks if the file can in fact be moved to Wikimedia Commons. These checks are performed based on the wiki's [[m:WMDE_Technical_Wishes/Move_files_to_Commons/Configuration_file_documentation|configuration file]] which is created and maintained by each local wiki community. 

Step 3: If the file is compatible with Wikimedia Commons, you will be taken to an import page, at which you can update or add information regarding the file, such as the description. You can also add the 'Now Commons' template to the file on the local wiki by clicking the corresponding check box in the import form. Admins can delete the file from the local wiki by enabling the corresponding checkbox. By clicking on the 'Import' button at the end of the page, the file is imported to Wikimedia Commons. 

If you want to know more about the [[m:WMDE_Technical_Wishes/Move_files_to_Commons|FileImporter extension]] or the [[m:WMDE_Technical_Wishes|Technical Wishes Project]], follow the links. --For the Technical Wishes Team: &lt;/div&gt;[[User:Max Klemm (WMDE)|Max Klemm (WMDE)]] 6. aug. 2020 kl. 11:14 (CEST)
&lt;!-- Melding sendt av User:Max Klemm (WMDE)@metawiki via listen https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=WMDE_Technical_Wishes/Technical_Wishes_News_list_all_village_pumps&amp;oldid=20343133 --&gt;

== Important: maintenance operation on September 1st ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;nb&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;&lt;div class=&quot;plainlinks&quot;&gt;

[[:m:Special:MyLanguage/Tech/Server switch 2020|Les denne beskjeden på et annet språk]]

[[foundation:|Wikimedia Foundation]] vil teste reservedatasenteret sitt.  Dette skal sikre at Wikipedia og de andre Wikimedia-wikiene forblir online selv om en katastrofe skulle oppstå. For å sikre at alt fungerer, trenger Wikimedias teknologiske avdeling til å utføre en planlagt test. Denne testen vil vise om det er mulig å bytte fra det ene datasenteret til det andre uten problemer. Det vil kreve mye arbeid for å forberede testen og fikse eventuelle problemer. 

De vil flytte all trafikk til reservedatasenteret '''tirsdag 1. september 2020'''.

På grunn av noen begrensninger i [[mw:Manual:What is MediaWiki?|MediaWiki]] må all redigering stoppes mens vi bytter.  Vi beklager forstyrrelsen, og jobber med å minimere den i framtida. 

'''Du vil kunne lese alle wikiene, men ikke redigere dem i et kort tidsrom.'''

*Du vil ikke være i stand til å redigere i opptil en time tirsdag 1. september. Testen starter [https://www.timeanddate.com/worldclock/fixedtime.html?iso=20200901T14 14:00 UTC] (16:00 norsk tid).
*Hvis du prøver å redigere eller lagre i dette tidsrommet vil du se en feilmelding.  Vi håper at ingen redigeringer vil gå tapt i disse minuttene, men kan ikke garantere noe.  Hvis du ser feilmeldingen, vent til alt virker som normalt igjen.  Deretter skal du kunne redigere som vanlig.  For sikkerhets skyld anbefaler vi likevel at du lagrer en kopi av arbeidet ditt.

''Andre ting verdt å nevne'':

*Bakgrunnsjobber kan ta lengre tid og noen kan bli avbrutt eller terminert. Røde lenker vil ikke oppdateres like raskt som normalt. Hvis du oppretter en artikkel som er lenket til et annet sted, så vil lenken være rød lengre enn vanlig. Noen skript som tar lang tid vil stoppe.
*Det vil være en kodefrys i uka som inneholder 1. september (uke 36).  Ikke-essensielle kodeutrullinger vil ikke skje.

Dette prosjektet kan bli utsatt om nødvendig.  Du kan [[wikitech:Switch Datacenter#Schedule for 2020 switch|lese tidsplanen på wikitech.wikimedia.org]]. Skulle noen endringer skje vil det komme på tidsplanen.  Det vil komme flere varsler angående dette.  '''Vennligst del denne informasjonen med nettsamfunnet ditt.''' 
&lt;/div&gt;&lt;/div&gt; &lt;span dir=ltr&gt;[[m:User:Trizek (WMF)|Trizek (WMF)]] ([[m:User talk:Trizek (WMF)|talk]])&lt;/span&gt; 26. aug. 2020 kl. 15:48 (CEST)
&lt;!-- Melding sendt av User:Trizek (WMF)@metawiki via listen https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Distribution_list/Global_message_delivery&amp;oldid=20384955 --&gt;

== Invitation to participate in the conversation ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
''{{int:Hello}}. Apologies for cross-posting, and that you may not be reading this message in your native language: translations of the following announcement may be available on '''[[:m:Special:MyLanguage/Universal Code of Conduct/Draft review/Invitation (long version)|Meta]]'''. {{int:please-translate}}. {{Int:Feedback-thanks-title}}''

We are excited to share '''[[:m:Special:MyLanguage/Universal Code of Conduct/Draft review|a draft of the Universal Code of Conduct]]''', which the Wikimedia Foundation Board of Trustees called for earlier this year, for your review and feedback. The discussion will be open until October 6, 2020.

The UCoC Drafting Committee wants to learn which parts of the draft would present challenges for you or your work. What is missing from this draft? What do you like, and what could be improved?

Please join the conversation and share this invitation with others who may be interested to join, too. 

To reduce language barriers during the process, you are welcomed to translate this message and the [[:m:Special:MyLanguage/Universal Code of Conduct/Draft review|Universal Code of Conduct/Draft review]]. You and your community may choose to provide your opinions/feedback using your local languages.

To learn more about the UCoC project, see the [[:m:Special:MyLanguage/Universal Code of Conduct|Universal Code of Conduct]] page, and the [[:m:Special:MyLanguage/Universal Code of Conduct/FAQ|FAQ]], on Meta.

Thanks in advance for your attention and contributions, [[:m:Talk:Trust_and_Safety|The Trust and Safety team at Wikimedia Foundation]], 10. sep. 2020 kl. 19:55 (CEST) &lt;/div&gt;
&lt;!-- Melding sendt av User:Elitre (WMF)@metawiki via listen https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Universal_Code_of_Conduct/Draft_review/Invitation_(long_version)/List&amp;oldid=20440292 --&gt;

== Wiki of functions naming contest ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
{{int:Please-translate}}

{{int:Hello}}. Please help pick a name for the new Wikimedia wiki project. This project will be a wiki where the community can work together on a library of [[m:Special:MyLanguage/Abstract_Wikipedia/Wiki_of_functions_naming_contest#function|functions]]. The community can create new functions, read about them, discuss them, and share them. Some of these functions will be used to help create language-independent Wikipedia articles that can be displayed in any language, as part of the Abstract Wikipedia project. But functions will also be usable in many other situations.

There will be two rounds of voting, each followed by legal review of candidates, with voting beginning on 29 September and 27 October. Our goal is to have a final project name selected on 8 December. If you would like to participate, then '''[[m:Special:MyLanguage/Abstract Wikipedia/Wiki of functions naming contest|please learn more and vote now]]''' at meta-wiki. {{Int:Feedback-thanks-title}} --[[m:User:Quiddity (WMF)|Quiddity (WMF)]]&lt;/div&gt; 29. sep. 2020 kl. 23:26 (CEST)
&lt;!-- Melding sendt av User:Quiddity (WMF)@metawiki via listen https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=User:Quiddity_(WMF)/Global_message_delivery_split_6&amp;oldid=20492312 --&gt;

== Call for feedback about Wikimedia Foundation Bylaws changes and Board candidate rubric ==

&lt;div lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot; class=&quot;mw-content-ltr&quot;&gt;
{{int:Hello}}. Apologies if you are not reading this message in your native language. {{Int:Please-translate}}.

Today the Wikimedia Foundation Board of Trustees starts two calls for feedback. One is about changes to the Bylaws mainly to increase the Board size from 10 to 16 members. The other one is about a trustee candidate rubric to introduce new, more effective ways to evaluate new Board candidates. The Board welcomes your comments through 26 October. For more details, [[m:Special:MyLanguage/Wikimedia Foundation Board noticeboard/October 2020 - Call for feedback about Bylaws changes and Board candidate rubric|check the full announcement]]. 

{{Int:Feedback-thanks-title}} [[m:User:Qgil-WMF|Qgil-WMF]] ([[m:User talk:Qgil-WMF|talk]]) 7. okt. 2020 kl. 19:09 (CEST)
&lt;/div&gt;
&lt;!-- Melding sendt av User:Elitre (WMF)@metawiki via listen https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=User:Elitre_(WMF)/Board2&amp;oldid=20519857 --&gt;

== Important: maintenance operation on October 27 ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;nb&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;&lt;div class=&quot;plainlinks&quot;&gt;

[[:m:Special:MyLanguage/Tech/Server switch 2020|Les denne beskjeden på et annet språk]]  •  [https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Special:Translate&amp;group=page-Tech%2FServer+switch+2020&amp;language=&amp;action=page&amp;filter= {{int:please-translate}}]

[[foundation:|Wikimedia Foundation]] tester overgangen mellom hoved- og reservedatasentrene sine.  Dette skal sikre at Wikipedia og de andre Wikimedia-wikiene forblir online selv om en katastrofe skulle oppstå. For å sikre at alt fungerer, trenger Wikimedias teknologiske avdeling til å utføre en planlagt test. Denne testen vil vise om det er mulig å bytte fra det ene datasenteret til det andre uten problemer. Det vil kreve mye arbeid for å forberede testen og fikse eventuelle problemer. 

All trafikk flyttes tilbake til hoveddatasenteret '''tirsdag 27. oktober 2020'''.

På grunn av noen begrensninger i [[mw:Manual:What is MediaWiki?|MediaWiki]] må all redigering stoppes mens vi bytter.  Vi beklager forstyrrelsen, og jobber med å minimere den i framtida. 

'''Du vil kunne lese alle wikiene, men ikke redigere dem i et kort tidsrom.'''

*I opptil en time tirsdag 27. oktober vil du ikke være i stand til å redigere. Testen starter [https://zonestamp.toolforge.org/1603807200 14:00 UTC] (16:00 norsk tid).
*Hvis du prøver å redigere eller lagre i dette tidsrommet vil du se en feilmelding.  Vi håper at ingen redigeringer vil gå tapt i disse minuttene, men kan ikke garantere noe.  Hvis du ser feilmeldingen, vent til alt virker som normalt igjen.  Deretter skal du kunne redigere som vanlig.  For sikkerhets skyld anbefaler vi likevel at du lagrer en kopi av arbeidet ditt.

''Andre ting verdt å nevne'':

*Bakgrunnsjobber kan ta lengre tid og noen kan bli avbrutt eller terminert. Røde lenker vil ikke oppdateres like raskt som normalt. Hvis du oppretter en artikkel som er lenket til et annet sted, så vil lenken være rød lengre enn vanlig. Noen skript som tar lang tid vil stoppe.
*Det vil være en kodefrys i uke 44.  Ikke-essensielle kodeutrullinger vil ikke skje.

Dette prosjektet kan bli utsatt om nødvendig.  Du kan [[wikitech:Switch_Datacenter#Schedule_for_2020_switch|lese tidsplanen på wikitech.wikimedia.org]]. Skulle noen endringer skje vil det komme på tidsplanen.  Det vil komme flere varsler angående dette. Et banner vil vises på alle wikier i 30 minutter før testen finner sted. '''Vennligst del denne informasjonen med nettsamfunnet ditt.'''&lt;/div&gt;&lt;/div&gt; -- &lt;span dir=ltr&gt;[[m:User:Trizek (WMF)|Trizek (WMF)]] ([[m:User talk:Trizek (WMF)|talk]])&lt;/span&gt;  21. okt. 2020 kl. 19:10 (CEST)
&lt;!-- Melding sendt av User:Trizek (WMF)@metawiki via listen https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Distribution_list/Global_message_delivery&amp;oldid=20519839 --&gt;

== Wiki of functions naming contest - Round 2 ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
{{int:Hello}}.
Reminder: Please help to choose the name for the new Wikimedia wiki project - the library of functions. The finalist vote starts today. The finalists for the name are: &lt;span lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot; class=&quot;mw-content-ltr&quot;&gt;Wikicode, Wikicodex, Wikifunctions, Wikifusion, Wikilambda, Wikimedia Functions&lt;/span&gt;. If you would like to participate, then '''[[m:Special:MyLanguage/Abstract Wikipedia/Wiki of functions naming contest/Names|please learn more and vote now]]''' at Meta-wiki.
{{Int:Feedback-thanks-title}} --[[m:User:Quiddity (WMF)|Quiddity (WMF)]]
&lt;/div&gt; 5. nov. 2020 kl. 23:10 (CET)
&lt;!-- Melding sendt av User:Quiddity (WMF)@metawiki via listen https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Distribution_list/Global_message_delivery&amp;oldid=20564572 --&gt;

== [[m:Special:MyLanguage/Community Wishlist Survey 2021/Invitation|Community Wishlist Survey 2021]] ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
[[File:Magic Wand Icon 229981 Color Flipped.svg|thumb|48px]]
The '''[[m:Special:MyLanguage/Community Wishlist Survey 2021|2021 Community Wishlist Survey]]''' is now open!
This survey is the process where communities decide what the [[m:Community Tech|Community Tech]] team should work on over the next year. We encourage everyone to submit proposals until the deadline on '''{{#time:j xg|2020-11-30|{{PAGELANGUAGE}}}}''', or comment on other proposals to help make them better.
The communities will vote on the proposals between {{#time:j xg|2020-12-08|{{PAGELANGUAGE}}}} and {{#time:j xg|2020-12-21|{{PAGELANGUAGE}}}}.

The Community Tech team is focused on tools for experienced Wikimedia editors.
You can write proposals in any language, and we will translate them for you. Thank you, and we look forward to seeing your proposals!
&lt;/div&gt;

&lt;span lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot; class=&quot;mw-content-ltr&quot;&gt;[[m:user:SGrabarczuk (WMF)|SGrabarczuk (WMF)]]&lt;/span&gt;

20. nov. 2020 kl. 19:11 (CET)
&lt;!-- Melding sendt av User:SGrabarczuk (WMF)@metawiki via listen https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=User:SGrabarczuk_(WMF)/sandbox/MM/Other_TOP30&amp;oldid=20692843 --&gt;

== Dubletter ==

Er ikke [[Andre verdenskrig]] densamme som [[Den andre verdenskrigen]]? --[[Bruker:Sabelöga|Sabelöga]] ([[Brukerdiskusjon:Sabelöga|diskusjon]]) 28. nov. 2020 kl. 04:44 (CET)

== Wikidata descriptions changes to be included more often in Recent Changes and Watchlist ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
''Sorry for sending this message in English. Translations are available on [[m:Special:MyLanguage/Announcements/Announcement Wikidata descriptions in watchlist|this page]]. Feel free to translate it in more languages!''

As you may know, you can include changes coming from Wikidata in your Watchlist and Recent Changes ([[Special:Preferences#mw-prefsection-watchlist|in your preferences]]). Until now, this feature didn’t always include changes made on Wikidata descriptions due to the way Wikidata tracks the data used in a given article.

Starting on December 3rd, the Watchlist and Recent Changes will include changes on the descriptions of Wikidata Items that are used in the pages that you watch. This will only include descriptions in the language of your wiki to make sure that you’re only seeing changes that are relevant to your wiki.

This improvement was requested by many users from different projects. We hope that it can help you monitor the changes on Wikidata descriptions that affect your wiki and participate in the effort of improving the data quality on Wikidata for all Wikimedia wikis and beyond.

Note: if you didn’t use the Wikidata watchlist integration feature for a long time, feel free to give it another chance! The feature has been improved since the beginning and the content it displays is more precise and useful than at the beginning of the feature in 2015.

If you encounter any issue or want to provide feedback, feel free to use [[Phab:T191831|this Phabricator ticket]]. Thanks!

[[:d:User:Lea Lacroix (WMDE)|Lea Lacroix (WMDE)]] 30. nov. 2020 kl. 15:39 (CET)
&lt;/div&gt;
&lt;!-- Melding sendt av User:Lea Lacroix (WMDE)@metawiki via listen https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=User:Lea_Lacroix_(WMDE)/wikis&amp;oldid=20728482 --&gt;

== 2020 Coolest Tool Award Ceremony on December 11th ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello all,

The ceremony of the 2020 [[m:Coolest_Tool_Award|Wikimedia Coolest Tool Award]] will take place virtually on Friday, December 11th, at 17:00 GMT. This award is highlighting tools that have been nominated by contributors to the Wikimedia projects, and the ceremony will be a nice moment to show appreciation to the tools developers and maybe discover new tools!

You will find more information [[m:Coolest_Tool_Award|here]] about the livestream and the discussions channels. Thanks for your attention, [[:d:User:Lea Lacroix (WMDE)|Lea Lacroix (WMDE)]] 7. des. 2020 kl. 11:55 (CET)
&lt;/div&gt;
&lt;!-- Melding sendt av User:Lea Lacroix (WMDE)@metawiki via listen https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Distribution_list/Global_message_delivery&amp;oldid=20734978 --&gt;

== [[m:Special:MyLanguage/Community Wishlist Survey 2021|Community Wishlist Survey 2021]] ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
[[File:Magic Wand Icon 229981 Color Flipped.svg|thumb|48px]]
'''We invite all registered users to vote on the [[m:Special:MyLanguage/Community Wishlist Survey 2021|2021 Community Wishlist Survey]]. You can vote from now until {{#time:j xg|2020-12-21|en}} for as many different wishes as you want.'''

In the Survey, wishes for new and improved tools for experienced editors are collected. After the voting, we will do our best to grant your wishes. We will start with the most popular ones.

We, the [[m:Special:MyLanguage/Community Tech|Community Tech]], are one of the [[m:Special:MyLanguage/Wikimedia Foundation|Wikimedia Foundation]] teams. We create and improve editing and wiki moderation tools. What we work on is decided based on results of the Community Wishlist Survey. Once a year, you can submit wishes. After two weeks, you can vote on the ones that you're most interested in. Next, we choose wishes from the survey to work on. Some of the wishes may be granted by volunteer developers or other teams.

We are waiting for your votes. Thank you!
&lt;/div&gt;
[[user:SGrabarczuk (WMF)|SGrabarczuk (WMF)]]

11. des. 2020 kl. 16:58 (CET)
&lt;!-- Melding sendt av User:SGrabarczuk (WMF)@metawiki via listen https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=User:SGrabarczuk_(WMF)/sandbox/MM/Other_TOP30&amp;oldid=20692843 --&gt;


[[Kategori:Arkiverte diskusjoner|Samfunnshuset/Arkiv/2019-2020]]</text>
      <sha1>tr5ulz7jwpeo7fluyi3ctuzq0v33545</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Ainz Ooal Gown/minerva.js</title>
    <ns>2</ns>
    <id>6929</id>
    <revision>
      <id>40304</id>
      <parentid>39803</parentid>
      <timestamp>2020-07-11T04:21:37Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>1997kB</username>
        <id>4353</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>1997kB flyttet siden [[Bruker:Masumrezarock100/minerva.js]] til [[Bruker:Ainz Ooal Gown/minerva.js]]: Flyttet siden automatisk under navneendring fra «[[Special:CentralAuth/Masumrezarock100|Masumrezarock100]]» til «[[Special:CentralAuth/Ainz Ooal Gown|Ainz Ooal Gown]]»</comment>
      <model>javascript</model>
      <format>text/javascript</format>
      <text bytes="148" xml:space="preserve">mw.loader.load('//meta.wikipedia.org/w/index.php?title=User:Masumrezarock100/global-minerva.js&amp;action=raw&amp;ctype=text/javascript'); // mobileGlobalJS</text>
      <sha1>to91va09kln5vco63egs1h2acqeuc5v</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Strømmålere (AMS)</title>
    <ns>0</ns>
    <id>6930</id>
    <revision>
      <id>43755</id>
      <parentid>39810</parentid>
      <timestamp>2021-02-13T17:38:07Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>{{ukategorisert}}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="893" xml:space="preserve">{{ukategorisert}}
Regjeringen har [https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1999-03-11-301/KAPITTEL_4#%C2%A74-1 lovbestemt] at nettselskapene skal installere AMS strømmålere (Avanserte Måle- og Styringssystemer). Under § 4-2.Funksjonskrav står at målerne skal:
* b) ha et standardisert grensesnitt som legger til rette for kommunikasjon med eksternt utstyr basert på åpne standarder
* c) kunne tilknyttes og kommunisere med andre typer målere

[https://www.nve.no/stromkunde/smarte-strommalere-ams/ NVE] har bestemt at alle strømkunder skal få smart strømmåler (AMS) innen 1. januar 2019.

Det er tre hovedleverandører av AMS målere i Norge
* [https://www.kamstrup.com/no-no/stroemloesninger/smartestroemmaalere Kamstrup]
* [https://www.aidon.com/nb/vare-losninger/#energy-service-devices-esd Aidon]
* [http://www.kaifametering.com/public/index.php/product_details/4.html Kaifa]</text>
      <sha1>nvxk3gsojmpnvad32x6f0e1r0wlmfyf</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Smarte strømmålere (AMS)</title>
    <ns>0</ns>
    <id>6931</id>
    <revision>
      <id>44970</id>
      <parentid>43750</parentid>
      <timestamp>2021-10-31T12:00:45Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Sauer202</username>
        <id>4611</id>
      </contributor>
      <comment>/* Aidon */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2461" xml:space="preserve">{{ukategorisert}}
Regjeringen har [https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1999-03-11-301/KAPITTEL_4#%C2%A74-1 lovbestemt] at nettselskapene skal installere AMS strømmålere ('''A'''vanserte '''M'''åle- og '''S'''tyringssystemer). Under § 4-2.Funksjonskrav står at målerne skal:
* b) ha et standardisert grensesnitt som legger til rette for kommunikasjon med eksternt utstyr basert på åpne standarder
* c) kunne tilknyttes og kommunisere med andre typer målere

[https://www.nve.no/stromkunde/smarte-strommalere-ams/ NVE] har bestemt at alle strømkunder skal få smart strømmåler (AMS) innen 1. januar 2019.

Det er tre hovedleverandører av AMS målere i Norge
* [https://www.kamstrup.com/no-no/stroemloesninger/smartestroemmaalere Kamstrup]
* [https://www.aidon.com/nb/vare-losninger/#energy-service-devices-esd Aidon]
* [http://www.kaifametering.com/public/index.php/product_details/4.html Kaifa]

==Kommunikasjon==
For alle strømmålerne skjer kommunikasjonen til bruker over en [https://en.wikipedia.org/wiki/Home_network HAN] port/grensesnitt (Home Area Network). Alle har en [https://en.wikipedia.org/wiki/Modular_connector#8P8C RJ45/8P8C] kontakt og bruker pinne 1 og 2. HAN porten er stengt ved leveranse av måleren og må åpnes av nettselskapet. HAN-porten (AMS-måler) er [https://en.wikipedia.org/wiki/Meter-Bus. M-Bus] Master og kommuniserer BARE med M-Bus SLAVER.&lt;ref&gt;[https://www.nek.no/wp-content/uploads/2018/10/AMS-HAN-Port-Smart-Hus-og-Smart-Bygg-Gj%C3%B8r-det-selv-og-Pilotprosjekter-ver-1.16.pdf NVE Bruk av HAN-port]&lt;/ref&gt; Data fra måleren strømmes, dvs tilkoblet instrument behøver ikke sende kommando. Informasjonen kommer som bytes kodet ifølge OBIS&lt;ref&gt;[https://www.dlms.com/files/Blue_Book_Edition_13-Excerpt.pdf COSEM Interface Classes and OBIS Object Identification System]&lt;/ref&gt;&lt;ref name=&quot;GreenBook&quot;&gt;[https://www.dlms.com/files/Green-Book-Ed-83-Excerpt.pdf DLMS/COSEM Architecture and Protocols, Green Book]&lt;/ref&gt;&lt;br&gt;

===Kamstrup===
===Aidon===
Aidons HAN interface er beskrevet [https://www.nek.no/wp-content/uploads/2018/11/Aidon-HAN-Interface-Description-v10A-ID-34331.pdf her]. 
Kommunikationen er med 1200 baud, ingen paritet. Data sendes i pakker innenfor en HDLC frame ('''H'''igh '''L'''evel '''D'''ata '''L'''ink). Pakkene startes og avsluttes med flagget hexadesimalt '''7e'''. Pakkene starter med en header på 8 bytes, se Green Book kapitel 8&lt;ref name=&quot;GreenBook&quot;/&gt;.

=== Kaifa ===

== Referanser ==</text>
      <sha1>6015h8lr6o3scj4ivsdn7qh98r9ax6w</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Chongkian</title>
    <ns>2</ns>
    <id>6933</id>
    <revision>
      <id>39825</id>
      <timestamp>2019-11-05T06:18:28Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Chongkian</username>
        <id>4612</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: Hi everyone!</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="12" xml:space="preserve">Hi everyone!</text>
      <sha1>0nzb19mczsfpeutkq7g2yvjk4b3b65u</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Ikke ferdig oversatte artikler</title>
    <ns>14</ns>
    <id>6934</id>
    <revision>
      <id>39826</id>
      <timestamp>2019-11-05T20:14:02Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>109.247.16.70</ip>
      </contributor>
      <comment>jeg endret på noe som var feil</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="9" xml:space="preserve">hey bitch</text>
      <sha1>5wpoa3pecrhzv9johjsrak77k3wmysh</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kokebok:Trolldeig</title>
    <ns>102</ns>
    <id>6935</id>
    <revision>
      <id>43420</id>
      <parentid>42516</parentid>
      <timestamp>2021-02-11T21:44:56Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Kokebok/Innhold/Trolldeig]] til [[Kokebok:Trolldeig]] uten å etterlate en omdirigering: Ns</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3594" xml:space="preserve">[[File:Corbeille de pain réalisée en pâte à sel.JPG|thumb|right|En brødkurv laget av trolldeig.]]
[[File:2016 wreath.jpg|thumb|right|Krans laget av trolldeig.]]
'''Trolldeig''' kan brukes til lekeleire/modelleringsleire. På grunn av det høye saltinnholdet er deigen ikke spiselig, men er ikke giftig for mennesker. Deigen inneholder så mye salt at den smaker vondt og det forhindrer at barn spiser opp deigen, samt forhindrer at den ferdige figuren mygler. Det høye saltnivået kan imidlertid være giftig for hunder.

== Ingredienser ==
=== For 0,8 kg deig ===
* 275 g hvetemel (500 ml eller 2 kopper)
* 300 g salt (250 ml eller 1 kopp)
* 250 ml vann (250 g eller 1 kopp)
* 12 g matolje (ca 1 ss eller 15 ml)

Denne oppskriften gir litt over 800 gram eller 1000 ml trolldeig.

NB! Hvis du måler ingredienser med volum (f.eks. kopper eller liter) er det viktig at melet komprimeres lett og med flat topp.

=== For 2,7 kg deig ===
* 900 g hvetemel
* 1000 g salt
* 830 ml vann
* 35 ml matolje (ca 3½ ss)

I denne oppskriften kan man bruke en pose á 1 kg mel, men la ca. 100 gram være igjen for eventuelt å justere konsistensen senere.

=== For 1,25 kg deig ===
* 500 g mel
* 500 g salt
* 250 ml vann
* 25&amp;nbsp;ml matolje (ca 1½ ss)

Denne oppskriften har et annet blandingsforhold, men er enklere å gange opp til mindre eller større porsjoner.

== Fremgangsmåte ==
# Bland sammen. Konsistensen kan varieres ved å endre forholdet mellom flytende (vann) og faste ingredienser (salt og mel). Hvis deigen er klissete kan det tilsettes mer mel. For å sjekke at konsistensen er rett kan man prøve å rulle en kule av deigen. Kulen skal kunne stå i fred i 2 minutter uten at deigen siger sammen.
# Dersom man ønsker kan også farge tilsettes, for eksempel konditorfarge.
# Form deigen og lag for eksempel figurer, modeller, med mer.
# Når figuerne er formet ferdige kan deigen tørkes over lengre tid (flere dager) i romtemperatur, slik at figuren hardner.
# Tørkeprosessen kan eventuelt gjøres raskere ved å varme figurene i ovn på rundt 70-80&amp;nbsp;°C til de er gjennomtørket, men kan føre til at deigen sprekker opp. Avhengig av hvor tykke figurene er kan stekingen ta noen timer.
# Når deigen har tørket kan den eventuelt males.

== Variant: Saltfri trolldeig ==
Denne varianten er uten salt. I den vanlige oppskriften sørger saltet for at trolldeigen binder seg bedre sammen, samt holder seg lengre. Den saltfrie trolldeigen kan mugne fortere, og må derfor oppbevares i en lufttett beholder dersom den ikke skal brukes med en gang. Det er også en mulighet for at den saltfrie trolldeigen mugner etter at figuren har tørket.

=== Ingredienser ===
* 240&amp;nbsp;g mel
* 120&amp;nbsp;ml vann
* 45&amp;nbsp;ml matolje (ca. 3 ts)
* Eventuelt konditorfarge

=== Fremgangsmåte ===
# Bland sammen mel (og eventuelt glitter) med de 3 teskjeene matolje i en stor beholder.
# Legg et par dråper konditorfarge i vannet.
# Bland tørt og vått, og begynn å kna med hendene. Dersom blandingen er før tørr kan du legge til vann, men bare veldig lite om gangen.
# Kna et par minutter til blandingen ikke lenger er klissete. Det er svært viktig at blandingen knas godt for å få et godt resultat.

&lt;gallery&gt;
Dough modelling.jpg|Forming av trolldeig.
Salzteigzwerg.jpg|Baking i ovn
Behind the Scenes with the Army Reserve Culinary Team DVIDS256174.jpg|Bakt trolldeig til avkjøling: En vase, blomster og stilker.
&lt;/gallery&gt;

== Eksterne lenker ==
* [https://no.wikipedia.org/wiki/Trolldeig Trolldeig] på norsk Wikipedia

{{Navigasjon oppskrifter kokebok}}

[[Kategori:Ikke spiselig]]</text>
      <sha1>eargxff1j9x4f3yx1shconjo8vtk3u1</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Ikke spiselig</title>
    <ns>14</ns>
    <id>6936</id>
    <revision>
      <id>39828</id>
      <timestamp>2019-11-11T08:49:21Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Sauer202</username>
        <id>4611</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: [[Kategori:Oppskrifter]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="24" xml:space="preserve">[[Kategori:Oppskrifter]]</text>
      <sha1>eitq3q5rsil9dw9rc43py35vdtrysd7</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Sauer202</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6937</id>
    <revision>
      <id>39879</id>
      <timestamp>2019-11-16T20:38:42Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Sauer202</username>
        <id>4611</id>
      </contributor>
      <comment>Opprettet tom side</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="0" />
      <sha1>phoiac9h4m842xq45sp7s6u21eteeq1</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Sauer202</title>
    <ns>2</ns>
    <id>6938</id>
    <revision>
      <id>39880</id>
      <timestamp>2019-11-16T20:38:43Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Sauer202</username>
        <id>4611</id>
      </contributor>
      <comment>Opprettet tom side</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="0" />
      <sha1>phoiac9h4m842xq45sp7s6u21eteeq1</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Killarnee</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6940</id>
    <redirect title="meta:User talk:Killarnee" />
    <revision>
      <id>40005</id>
      <timestamp>2019-11-23T00:44:23Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Killarnee</username>
        <id>4640</id>
      </contributor>
      <comment>Omdirigerer til [[meta:User talk:Killarnee]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="129" xml:space="preserve">#REDIRECT [[meta:User talk:Killarnee]]
'''You can also write me here, but then it will probably take some time until I answer.'''</text>
      <sha1>0j3i74n50fw0tbj8k6cj093zp81sx4w</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Sewepb</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6945</id>
    <redirect title="Brukerdiskusjon:Ameisenigel" />
    <revision>
      <id>40030</id>
      <timestamp>2019-12-17T07:40:36Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Itti</username>
        <id>4660</id>
      </contributor>
      <comment>Itti flyttet siden [[Brukerdiskusjon:Sewepb]] til [[Brukerdiskusjon:Ameisenigel]]: Flyttet siden automatisk under navneendring fra «[[Special:CentralAuth/Sewepb|Sewepb]]» til «[[Special:CentralAuth/Ameisenigel|Ameisenigel]]»</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="45" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Brukerdiskusjon:Ameisenigel]]</text>
      <sha1>llqq1c68ooaf0er5hsykkrpa3vrae0c</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Kurtber</title>
    <ns>2</ns>
    <id>6946</id>
    <redirect title="Bruker:Tordenkrutt" />
    <revision>
      <id>40038</id>
      <timestamp>2019-12-17T12:33:38Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Sotiale</username>
        <id>2642</id>
      </contributor>
      <comment>Sotiale flyttet siden [[Bruker:Kurtber]] til [[Bruker:Tordenkrutt]]: Flyttet siden automatisk under navneendring fra «[[Special:CentralAuth/Kurtber|Kurtber]]» til «[[Special:CentralAuth/Tordenkrutt|Tordenkrutt]]»</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="36" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Bruker:Tordenkrutt]]</text>
      <sha1>sjqvx7qs3trp347v0u7bdn13cdrrrci</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Kurtber/sign</title>
    <ns>2</ns>
    <id>6947</id>
    <redirect title="Bruker:Tordenkrutt/sign" />
    <revision>
      <id>40035</id>
      <timestamp>2019-12-17T12:33:37Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Sotiale</username>
        <id>2642</id>
      </contributor>
      <comment>Sotiale flyttet siden [[Bruker:Kurtber/sign]] til [[Bruker:Tordenkrutt/sign]]: Flyttet siden automatisk under navneendring fra «[[Special:CentralAuth/Kurtber|Kurtber]]» til «[[Special:CentralAuth/Tordenkrutt|Tordenkrutt]]»</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="41" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Bruker:Tordenkrutt/sign]]</text>
      <sha1>a24ssguvtvlog3krd9wb8wrhikah328</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Kurtber</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6948</id>
    <redirect title="Brukerdiskusjon:Tordenkrutt" />
    <revision>
      <id>40036</id>
      <timestamp>2019-12-17T12:33:37Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Sotiale</username>
        <id>2642</id>
      </contributor>
      <comment>Sotiale flyttet siden [[Brukerdiskusjon:Kurtber]] til [[Brukerdiskusjon:Tordenkrutt]]: Flyttet siden automatisk under navneendring fra «[[Special:CentralAuth/Kurtber|Kurtber]]» til «[[Special:CentralAuth/Tordenkrutt|Tordenkrutt]]»</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="45" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Brukerdiskusjon:Tordenkrutt]]</text>
      <sha1>frrfmig2kh2nhb9vdk6ay6ozkc8vtm0</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Kurtber/monobook.css</title>
    <ns>2</ns>
    <id>6949</id>
    <redirect title="Bruker:Tordenkrutt/monobook.css" />
    <revision>
      <id>40037</id>
      <timestamp>2019-12-17T12:33:37Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Sotiale</username>
        <id>2642</id>
      </contributor>
      <comment>Sotiale flyttet siden [[Bruker:Kurtber/monobook.css]] til [[Bruker:Tordenkrutt/monobook.css]]: Flyttet siden automatisk under navneendring fra «[[Special:CentralAuth/Kurtber|Kurtber]]» til «[[Special:CentralAuth/Tordenkrutt|Tordenkrutt]]»</comment>
      <model>css</model>
      <format>text/css</format>
      <text bytes="123" xml:space="preserve">/* #REDIRECT */@import url(//no.wikibooks.org/w/index.php?title=Bruker:Tordenkrutt/monobook.css&amp;action=raw&amp;ctype=text/css);</text>
      <sha1>n8pwjo6ytkcdajclb1oo10uop6triwd</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:WhitePhosphorus/minerva.js</title>
    <ns>2</ns>
    <id>6950</id>
    <revision>
      <id>40040</id>
      <timestamp>2020-01-05T15:17:35Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Pathoschild</username>
        <id>355</id>
      </contributor>
      <comment>global user pages ([[m:Synchbot|requested by WhitePhosphorus]])</comment>
      <model>javascript</model>
      <format>text/javascript</format>
      <text bytes="128" xml:space="preserve">mw.loader.load('//meta.wikimedia.org/w/index.php?title=User:WhitePhosphorus/global-mobile.js&amp;action=raw&amp;ctype=text/javascript');</text>
      <sha1>jxr0i4uppk1hrtb9t3ml1teg34o7lzp</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kokebok:Ribbe</title>
    <ns>102</ns>
    <id>6951</id>
    <revision>
      <id>44950</id>
      <parentid>43597</parentid>
      <timestamp>2021-10-21T20:20:59Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>{{Navigasjon oppskrifter kokebok}}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1654" xml:space="preserve">'''Ribbe''' er en tradisjonell norsk mat som ofte spises i julen.

== Ingredienser ==
Det er vanlig å beregne 300 gram ribbe per person. Dersom ribben serveres sammen med annet kjøtt (f.eks. medisterkaker eller julepølse) kan mengden ribbe reduseres til 250 gram per person.

''Oppskrift til 5 porsjoner''
* 1.5 kg tynnribbe eller familieribbe
* 2 ts salt
* 1.5 ts pepper
* ca. 150 ml vann

=== Fremgangsmåte ===
# Skjær et rutete mønster gjennom svoren og litt nedi spekket med en skarp kniv. Med parallelle ruter blir det lettere å dele opp ribben i biter etter steking.
# Ha på salt og pepper, pakk inn i plast- eller aluminiumsfolie og lagre i kjøleskap i to til tre dager.
# Når ribben skal stekes/dampes legges den i en langpanne med svoren opp. For at det smeltende fettet skal renne bort skal man legge en asjett opp ned under ribben. Hell på vann og dekk formen med aluminiumsfolie. Folien må være så tett som mulig for at dampingen skal bli vellykket.
# Ovnen forvarmes til 230 °C, og ribben dampes midt i ovmen i 45-60 minutter.
# Deretter skal folien fjernes og temperaturen reduseres med 30 °C til 200 °C. Ribben skal stekes slik i 1 til 1.5 time. Det kan fylles på med vann i langpannen underveis.
# Når ferdig skal ribben tas ut og hvile i 20 minutter før den skjæres opp og serveres.

=== Tilbehør ===
Ribben serveres ofte med kokte poteter og tilbehør som surkål eller rødkål, stekte svisker, stekte epler, stekesjy eller brun saus og kalde rørte tyttebær.

== Eksterne lenker ==
* [https://www.matprat.no/oppskrifter/tradisjon/ribbe/ Oppskrift på MatPrat]
{{Navigasjon oppskrifter kokebok}}
[[Kategori:Jul]]</text>
      <sha1>5yrn1i5jqf7bv85bw6w18a2lpy6uq2w</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Strømmålere</title>
    <ns>0</ns>
    <id>6952</id>
    <revision>
      <id>43754</id>
      <parentid>40051</parentid>
      <timestamp>2021-02-13T17:37:47Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>{{ukategorisert}}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="65" xml:space="preserve">{{ukategorisert}} 
Her var det tomt. Kanskje strømmen har gått?</text>
      <sha1>5s00l1umccm9smotfjfsu8cu9flcyms</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:62.16.143.196</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6955</id>
    <revision>
      <id>40061</id>
      <parentid>40058</parentid>
      <timestamp>2020-02-02T15:33:50Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Hasley</username>
        <id>4448</id>
      </contributor>
      <comment>Tømmer siden</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="0" />
      <sha1>phoiac9h4m842xq45sp7s6u21eteeq1</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Peer Gynt (forkortet og modernisert versjon)/Tredje handling/Scene 12</title>
    <ns>1</ns>
    <id>6956</id>
    <revision>
      <id>40063</id>
      <timestamp>2020-02-03T10:04:57Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>159.171.152.22</ip>
      </contributor>
      <comment>Ny side: yee5</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="4" xml:space="preserve">yee5</text>
      <sha1>lqfaym8os1zmba8liqm12y0q9czzq51</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Beredskapshåndboken</title>
    <ns>0</ns>
    <id>6957</id>
    <revision>
      <id>41454</id>
      <parentid>41248</parentid>
      <timestamp>2021-01-27T11:39:08Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>/* Oppvarming */ gramatikk</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="15796" xml:space="preserve">[[File:Stock water (4677305871).jpg|thumb|right|Vanndunk: Et vannlager hjemme kan være kritisk dersom drikkevannsforsyningen bryter sammen.]]
'''Beredskapshåndboken''' er en [[wikipedia:no:Wiki|wiki]]-håndbok om egenberedskap, det vil si hvordan vanlige folk kan finne grunnleggende tips for å være bedre rustet til plutselige ekstraordinære hendelser og kriser som uvær, naturkatastrofer, pandemi eller krig. Beredskapshåndboken gir enkle og grunnleggende tips til hvordan man kan forberede seg for å være bedre rustet i det som i ytterste konsekvens kan bli en overlevelsessituasjon, og har primært fokus på hvordan man skal klare seg de første 3 dagene (72 timer).

Generelt vil egenberedskap (engelsk ''prepping'', fra ''preparedness'' eller «''det å være forberedt''») si å ''aktivt forberede seg'' på kriser og naturkatastrofer slik at man har bedre sjanse til å klare seg selv dersom dette skulle inntreffe. Eksempler på slike kriser kan være alt fra lokale til globale hendelser, eller til og med personlige situasjoner som det å bli arbeidsløs eller være overlatt til seg selv i ødemarken under tøffe værforhold.

Noen eksempler på forberedelser kan være å til enhver tid ha et lager av mat, drikkevann, medisiner og andre nødvendige forsyninger tilgjengelig. Det kan også være aktuelt å bygge egne tilfluktssteder eller rom som kan øke sjansen for å overleve en katastrofe, samt tilegne seg nødvendige kunnskaper og ferdigheter som førstehjelp og selvforsvar. Fokus i denne guiden vil imdlertid være på de forberedelsene man kan gjøre i sitt eget hjem med tanke på mat, drikkevann, medisiner og andre nødvendige forsyninger og relevant utstyr.

== Offentlige anbefalinger ==
I 2018 sendte Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) ut brosjyrer til alle husstander i Norge.&lt;ref&gt;[https://www.nrk.no/dokumentar/dette-bor-du-ha-i-skapet-for-katastrofen-inntreffer-1.14246101 Dette bør du ha i skapet før katastrofen inntreffer – NRK Dokumentar]&lt;/ref&gt; DSB-direktør Cecilie Daae uttalte at de «ikke ville spre frykt, [...] men det er viktig at folk tar innover seg at de også har et ansvar selv». Ved å følge rådene på plakaten er det meningen at man skal klare seg uten innlagt vann, strøm og internett i tre dager.&lt;ref&gt;[https://www.sikkerhverdag.no/din-beredskap/hendelser-og-kriser/beredskap-i-hjemmet/ Råd om egenberedskap | Sikkerhverdag]&lt;/ref&gt;

{{Sitat|Dette mener DSB du bør ha i huset:
* 9 liter vann per person
* to pakker knekkebrød per person
* en pakke havregryn per person
* tre bokser middagshermetikk eller tre poser tørrmat per person
* tre bokser med pålegg med lang holdbarhet per person
* noen poser tørket frukt eller nøtter, kjeks og sjokolade
* medisiner du er avhengig av
* ved-, gass eller parafinovn til oppvarming
* grill eller kokeapparat som går på gass
* stearinlys, lommelykt med batterier, parafinlampe
* fyrstikker eller lighter
* varme klær, pledd og sovepose
* førstehjelpspakke
* batteridrevet DAB-radio 
* batterier, batteribank og mobillader til bilen
* våtservietter og desinfeksjonsmiddel
* tørke-/toalettpapir
* litt kontanter
* ekstra drivstoff og ved/gass/parafin
* rødsprit til oppvarming og matlaging
* jodtabletter (til bruk ved atomhendelser

|Artikkel hos Teknisk Ukeblad 5. desember 2018&lt;ref&gt;[https://www.tu.no/artikler/dsb-mange-er-ikke-godt-nok-forberedt-pa-a-klare-seg-uten-strom-vann-og-internett/452847 DSB: – Mange er ikke godt nok forberedt på å klare seg uten strøm, vann og internett - Tu.no]&lt;/ref&gt;
}}

== Drikkevann ==
Norske myndigheter anbefaler at man skal ha minst 3 liter rent vann per person til drikke og matlaging i døgnet, som kan oppnås ved for eksempel å lagre springvann på rene flasker eller dunker.&lt;ref&gt;[https://www.rodekorsforstehjelp.no/rad-og-informasjon/rad-om-egenberedskap/ Råd om egenberedskap - Røde Kors Førstehjelp]&lt;/ref&gt; Røde Kors anbefaler å lagre vannet på en kald, mørk og frostfri plass som bod, garasje eller uthus og at vannet byttes ut en gang i året.

=== Viktigheten av rent drikkevann ===
Rent drikkevann kan være en ettertraktet ressurs i kriser. Ved oversvømmelser og jordskjelv kan det hende at drikkevann blander seg med kloakk og blir forurenset. Vann er en vanlig smittekilde og kilde til sykdom under kriser.&lt;ref&gt;[https://www.fhi.no/nettpub/smittevernveilederen/temakapitler/10.-vannhygiene---veileder-for-hels/ Vannhygiene - FHI]&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;[https://www.fhi.no/sv/smittsomme-sykdommer/smitte-fra-mat-vann-dyr/topp-tre/sykdommer-som-kan-smitte-gjennom-ma/#oversikt-over-sykdommer-som-kan-smitte-fra-mat-og-vann Hva kan smitte gjennom mat og vann? - FHI]&lt;/ref&gt; Mange beredskapsplanleggere forbereder seg derfor på [[Håndbok om vannrensing|vannrensing]]. Vannrensing kan for eksempel gjøres ved hjelp av partikkelfilter, koking, kullfilter, destillasjon, omvendt osmose og/eller ionebytterkromatografi. 

=== Bærbare vanndunker ===
Noen beredskapsplanleggere lagrer springvann på plastdunker godkjent for næringsmiddelinnhold i håndterbare størrelser, for eksempel 5 til 25 liter. Ved langtidslagring er det viktig å lagre vannet på et mørkt sted for å unngå at det danner seg en biofilm på innsiden av beholderen. Kanner som er gjennomsiktige er mer utsatt.&lt;ref&gt;[https://beredt.wordpress.com/2017/02/11/prepping-pa-1-2-3/ Prepping på 1 – 2 – 3 | Beredtbloggen]&lt;/ref&gt;

Vanndunker kan i tillegg til å fungere som drikkevannreserve til beredskap i husholdninger også være nyttige utenfor beredskapssituasjoner til generell transport, lagring og oppbevaring av vann, til for eksempel utflukter, camping, båtturer eller i hytter uten innlagt vann. Dersom vannet skal drikkes bør plasten til både dunken, korker og tappekran være næringsmiddelgodkjent. 

Det finnes ingen felles standardiserte utforminger eller størrelser. Noen dunker er for eksempel konstruert slik at flere kan stables effektivt og stødig oppå hverandre. Det finnes også design som er sammenleggbare når de ikke er fylt med væske. Vanndunker fås i mange forskjellige volum, og de mest vanlige til husholdningsbruk er for eksempel 5 L, 10 L, 20 L eller 25 L. I motsatt ende av skalaen finner man fat/tønner (f.eks. 200 liter) og IBC-kontainere (f.eks. 1000 liter), men disse størrelsene vil være mindre håndterbare.

Gjenger til korker, lokk og tappekraner er til en viss grad standardiserte. De mest vanlige gjengediametrene på bærbare dunker er 40 mm, 45 mm, 50 mm og 60 mm. Kran kan enten være integrert i kannen (f.eks. innfelt) eller tilbehør. På noen design er det meningen at man skal erstatte tappekran med kork under lagring og transport.

Vannkanner har ofte bærehåndtak for lettere bæring. Vanndunker lages ofte i plast, for eksempel slagbestandig PE eller PEHD-plast, mens kraner og lignende ofte lages av PP-/PE-plast. Noen dunker har luftehull som kan brukes for å unngå skvulping når man heller ut.

&lt;gallery&gt;
BiosandFilter Section.svg|Eksempel på oppbygningen til et vannfilter.
Niger, Niamey, Taladje (Rue TJ-6), water point.JPG|Firkantede beholdere (rundt 25&amp;nbsp;L) kan stables mer effektivt for transport enn sylindriske beholdere.
Water cans for sale.JPG|Sylindriske beholdere av typen brukt på vanndispensere (typisk rundt 15-30 liter).
&lt;/gallery&gt;

== Mat ==
Matvarer som gjerne assosieres med beredskapsplanlegging er ulike typer tørrmat som for eksempel knekkebrød, ris, pasta og suppeposer, samt hermetikk.&lt;ref&gt;[https://www.aftenposten.no/norge/i/Ge67x/Vet-du-at-myndighetene-oppfordrer-deg-til-a-ha-dette-hjemme Vet du at myndighetene oppfordrer deg til å ha dette hjemme? - Aftenposten]&lt;/ref&gt; Det kan være lurt å ha matvarer med normal (middels) holdbarhet som man bruker til vanlig, og på denne måten får en kontinuerlig utskiftning av et lite matlager.

&lt;gallery&gt;
Food on shelf.jpg|Typisk matlager i en husholdsning.
&lt;/gallery&gt;

== Oppholdssted ==
Man trenger et sted som gir ly fra vær og vind, hvor man kan holde seg varm og tørr, og kan få nok søvn og hvile. For de fleste de fleste vil dette være hjemmet sitt. Det kan imidlertid komme situasjoner hvor man må forlate hjemmet sitt, som for eksempel flom, skogbrann eller brann. Det kan da være lurt å ha lagt en plan på forhånd for hvor man eventuelt skal reise og hva man skal ta med seg av utstyr og forsyninger. Et eksempel kan være å reise på en hytte eller til slektninger, og at man tar med seg nødvendig mat, drikke og klær. Evakueringsplaner kan være særlig aktuelt dersom man bor i et flomutsatt område eller om det er meldt ekstremvær. Dersom man skal oppholde seg utenfor bebyggelse kan det være aktuelt å lære seg ulike [[Håndbok i villmarksteknikk|villmarksteknikker]] (engelsk ''bushcrafting''), som for eksempel [[Håndbok for bygging av bivuakk|bygging av bivuakk]] (en enkel utendørs forlegning) eller improviserte verktøy.

== Oppvarming ==
Mange norske hus er avhengige av strøm til oppvarming, hvilket kan gi alvorlige utfordringer dersom strømmen blir borte i flere dager.&lt;ref&gt;[https://www.dinside.no/bolig/dette-bor-du-ha-nar-strommen-gar/61090812 Strømavbrudd: Dette bør du ha når strømmen går - DinSide]&lt;/ref&gt; Det kan derfor være lurt å ha tilgjengelig andre metoder for oppvarming av hus og tilbereding av mat, som for eksempel [[wikipedia:no:Stormkj%C3%B8kken|stormkjøkken, multifuelbrenner]], [[wikipedia:no:Grill#Gassgrill|gassgrill]], olje-/parafinovn, peis eller [[wikipedia:no:Ovn#Brenselovn|vedovn]].

&lt;gallery&gt;
Gas Heater of 2000s.jpg|Gassovn til oppvarming.
Good woodburning stove.jpg|Vedovn til oppvarming, og potensielt matlaging.
&lt;/gallery&gt;

== Økonomi ==
Myndigheter anbefaler å ha en liten beholdning av kontanter i tilfelle kriser.

For å minske videre smitte ved pandemier anbefales det å bruke kontaktløs betaling, som for eksempel tæpping eller betalingsløsninger via mobiltelefon.

I ekstreme tilfeller kan andre gjenstander og tjenester også fungere som valuta.

&lt;gallery&gt;
File:Norwegian coins as of 2015.png|Norske kroner.
File:Mobile payment 01.jpg|Kontaktløs betaling med mobil.
&lt;/gallery&gt;

== Helse ==
Det er viktig å ha en liten beholdning med nødvendige medisiner.

Førstehjelpssett og trening i bruk er viktig, ettersom helsevesenet kan være under stor belastning i kriser og det kan ta lang tid før man får hjelp.

&lt;gallery&gt;
FEMA - 37173 - Red Cross &quot;ready to go&quot; preparedness kit.jpg|Et førstehjelpssett.
Inzulín.jpg|Insulin.
Ritalin-SR-20mg-1000x1000.jpg
&lt;/gallery&gt;

=== Hygiene ===
Dersom man er syk bør man holde seg hjemme for å ikke spre smitte til andre.

For å unngå smitte bør man unngå å ta seg i ansiktet.

Det er lurt å vaske hendene etter man har vært i kontakt med overflater som kan bære smitte, som for eksempel handlevogner, rekkverk og dørhåndtak ute blandt folk. Vær obs på at hendene kan tørke ut og bli såre dersom man vasker seg veldig mye med såpevann. Såre hender er mer utsatt for smitte. Håndsprit gir ikke like rene hender, men et alternativ som gjør at hendene ikke tørker ut, og er dermed mer egnet for helsepersonell og andre som må vaske hendene ofte.

&lt;gallery&gt;
OCD handwash.jpg|Håndvask er en måte å forebygge spredning av infeksjonssykdommer.
Vinyl Einmalhandschuhe.JPG|Engangshansker kan brukes for å hindre smitte.
&lt;/gallery&gt;

=== Unngå smitte ===
Ulike sykdommer kan smitte på forskjellige måter. Noen sykdommer er for eksempel vannbårne, mens andre er luftbårne.

;Mat- og vannbårne infeksjoner: Ifølge Folkehelseinstituttet kan «en lang rekke bakterier, virus og parasitter forårsake sykdom som smitter gjennom mat og vann».&lt;ref&gt;[https://www.fhi.no/nettpub/hin/smitte/mat-og-vannbarne-infek/ Mat- og vannbårne infeksjoner - FHI]&lt;/ref&gt; Slik smitte kan komme fra matvarer og dyr, eller via forurenset vann, og kan føre til matforgiftninger og matinfeksjoner.

;Dråpesmitte: For å unngå sykdommer som smitter med dråpesmitte kan man dekke til øyne og ånderett med beskyttelsesmaske og briller. Enkle støvmasker kan (FFP3 eller tilsvarende) kan verne mot en del sykdommer.&lt;sup&gt;[trenger referanse]&lt;/sup&gt;) Tildekking av øyne bør skje med briller som tetter rundt øynene, for eksempel slalombriller eller laboratoriebriller. Klær som brukes bør være vaskbare. Engangshansker eller andre hansker kan også være nyttige for å beskytte mot smitte dråpesmitte.&lt;sup&gt;[trenger referanse]&lt;/sup&gt;

;Direkte kontakt med kroppsvæsker: Altså er nær kontakt nødvendig. Noen sykdommer smitter ikke ved dråpesmitte, men ved at man må komme i direkte kontakt med blod eller andre kroppsvæsker som oppkast, avføring, blod og urin.&lt;sup&gt;[utdyp]&lt;/sup&gt; For å hindre smitte må slikt smittebærende materiale fjernes, behandles forsvarlig, og deretter må overflater desinfiseres. Enkelte gjenstander som for eksempel madrasser kan være svært utfordrende å desinfisere.

=== Desinfeksjonsmiddel ===
Desinfeksjonsmiddel er nyttig for å drepe bakterier og virus. Eksempler på vanlige desinfeksjonsmidler er klor eller sprit, ofte blandet med vann. Riktig bruk er også viktig; overflaten som skal desinfiseres bør være våt i minst 30 sekunder.

=== Unngå dehydrering ===
For å unngå dehydrering hos personer med oppkast bør man drikke rehydreringsvæske annet enn bare rent vann. For eksempel kan litt sukker og salt tilsettes for å erstatte næring og salttap gjennom svette og urin/avføring, særlig ved diaré. Eksempel på en slik blanding kan være 5-6 teskjeer sukker og en halv teskje salt i en liter vann. Ved oppkastsyke kan det være vanskelig for pasienten å innta væske, men da kan de hjelpe å innta litt og litt.

== Galleri ==
&lt;gallery&gt;
File:SurvivalUnderAtomicAttack.jpg|Brosjyre fra 1950 om hvordan man skal overleve et atomangrep
File:How to build a fallout shelter - Attractive interior of basement family fallout shelter includes a 14-day shelter... - NARA - 542105.tif|14-dagers tilfluktskjeller for en familie. Bilde fra rundt 1957.
File:FLAG POLICY DURING THE 1973 oil crisis.gif|Drivstoffrasjonering i Oregon, USA under oljekrisen i USA mellom 1973 og 1974.
File:US Navy 050102-N-9593M-040 A village near the coast of Sumatra lays in ruin after the Tsunami that struck South East Asia.jpg|En landsby i ruiner etter tsunamien i Indiahavet 2004.
File:Susan Helms survival training.jpg|Noen planlegger å dra ut i naturen for klare seg på egenhånd i eventuelle kriser basert på jakt, fiske og sanking.
File:American union bank.gif|Mennesker flokker seg utenfor New York City American Union Bank for å ta ut penger under bankkrisen i 1931. Banken gikk konkurs samme år.
&lt;/gallery&gt;

== Linker til relevante Wikipedia-artikler ==
* [https://no.wikipedia.org/wiki/72-timerssekk 72-timerssekk]
* [https://no.wikipedia.org/wiki/Selvforsyning Selvforsyning]
* [https://no.wikipedia.org/wiki/Selvbergingsjordbruk Selvbergingsjordbruk]
* [https://no.wikipedia.org/wiki/Matkonservering Matkonservering]
* [https://no.wikipedia.org/wiki/Pandemi Pandemi], infeksjonssykdom som rammer over et omfattende geografisk område
* [https://no.wikipedia.org/wiki/Skogbrann Skogbrann]
* [https://no.wikipedia.org/wiki/Flom Flom]
* [https://no.wikipedia.org/wiki/Beredskapslovene Beredskapslovene]

== Referanser ==
&lt;references/&gt;

== Eksterne lenker ==
* [https://www.dsb.no/reportasjearkiv/egenberedskap/ egenberedskap | Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap]
* [https://www.dsb.no/globalassets/dokumenter/egenberedskap/dsb_beredskap_brosjyre_original.pdf Brosjyren «Du er en del av Norges beredskap»], råd om egenberedskap fra DSB
* [http://norsksurvivalforum.com/ Norsk Beredskapsforum]
* [https://p3.no/dokumentar/prepperne/ P3 Dokumentar » Prepperne]
* [https://www.nrk.no/dokumentar/xl/klar-for-dommedag-1.14276897 Klar for dommedag – Dokumentar]

[[Kategori:Boktitler]]</text>
      <sha1>7ao454imdsvv9qjqp51vz6fr140afpo</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kokebok:Brownie</title>
    <ns>102</ns>
    <id>6959</id>
    <revision>
      <id>43622</id>
      <parentid>43494</parentid>
      <timestamp>2021-02-12T03:00:12Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Lnkfx</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3225" xml:space="preserve">[[Fil:Brownie squares with confectioner's sugar 27 March 2010.jpg|miniatyr|300px|Brownies skåret opp i stykker med melis drysset på{{foto|Steven Depolo}}.]]
'''Brownie''' er en enkel amerikansk sjokoladekake eller «cookie» og er ofte formet som små, kvadratiske stykker. Den er karakterisert av sin sprø utside og saftige, karamellaktige innside. Kaken tas som regel ut av ovnen mens den fremdeles er litt seig og ikke for tørr. Noen ganger glasseres brownien med sjokolade for å gi ekstra smak og sikre konsistensen ved at deigen beholder fuktigheten og ikke blir for tørr.

== Ingredienser ==
Oppskriften under er passelig til en liten langpanne (20x30 cm). For stor langpanne (30x40 cm) må oppskriften dobles.

* 200 g kokesjokolade (mørk eller lys, se tips under)
* 200 g smør
* 320 g (400 ml) sukker
* 4 egg
* 210 g (300 ml) hvetemel
* 30 g bakepulver (tilsvarer ca. 10 ml eller 2 ts)

== Fremgangsmåte ==

# Smelt smør og sjokolade på svak varme, for eksempel i en kjele.
## Smelt først smøret, siden dette er enklest å smelte.
## Tilsett sjokoladebitene når smøret er smeltet. Rør blandingen jevnt.
## Tilsett eventuelt kakakopulver til slutt, siden dette er vanskeligst å smelte. 
## Avkjøl smør- og sjokoladeblandingen ved å sette kjelen i kaldt vann. Dette for at fettet ikke skal skille seg når man senere blander sammen. Sjokoladen er under 60&amp;nbsp;°C når du kan ta på den uten å brenne deg.
# Rør sammen egg og sukker i en bakebolle med en stålvisp. (Skal bare blandes sammen, altså ikke vispes til [[Kokebok:eggedosis|eggedosis]]). Bland inn i den avkjølte smør- og sjokoladeblandingen.
# Sikt hvetemel og bakepulver inn i blandingen, og rør deigen jevnt underveis.
# Dekk langpannen med bakepapir, og hell i deigen. Stek nederst i ovnen på 175&amp;nbsp;°C i cirka 35-40&amp;nbsp;min. For at kaken skal få rett konsistent er det viktig at den ikke steker for lenge. Kaken skal bare såvidt være gjennomstekt, og kan godt virke litt flytende og ustekt når den er ferdig. Kaken vil fortsette å stivne og dampe når den tas ut av ovnen og kjøles ned.

== Tips ==
# Bruk mørk kokesjokolade for mer intens sjokoladesmak. Noe av sjokoladen kan byttes ut med kakaopulver dersom man foretrekker sterkere sjokoladesmak. (For raskere smelting bør man vente med å tilsette kakaopulver til de andre ingrediensene har smeltet).
# Rask avkjøling gir seigere (bedre) konsistens. (Noen velger å avkjøle kaken direkte i kjøleskap. Vær obs på at dette kan øke temperaturen i kjøleskapet.)
# Det er enklere å dele opp kaken dersom man venter til den har stivnet. Det er enklest å avkjøles kaken helt i formen, deretter velte kaken og ta av bakepapiret, før man deler kaken opp i firkanter og setter på fat.
# Brownies egner seg til frysing, og tiner relativt raskt.

== Varianter ==
* [[Kokebok:Brownie med nøtter|Brownie med nøtter]]
* Brownie med melkesjokolade eller annen sjokolade
* Brownie med sjokoladebiter
* Kakaobrownie med bare kakaopulver
* Mokkabrownie

== Se også ==
* [[Kokebok:Mikrobrownie|Mikrobrownie]]
* [[Kokebok:Sjokoladekake i langpanne|Sjokoladekake i langpanne]], en annen lettvint kake

{{Navigasjon oppskrifter kokebok}}

[[Kategori:Kakeoppskrifter]]</text>
      <sha1>0n7ruxjwrk59b54e4ieuskvnzxp59wi</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Leitoxx</title>
    <ns>2</ns>
    <id>6961</id>
    <redirect title="Bruker:Mazbel" />
    <revision>
      <id>40255</id>
      <timestamp>2020-04-17T05:20:20Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Céréales Killer</username>
        <id>3523</id>
      </contributor>
      <comment>Céréales Killer flyttet siden [[Bruker:Leitoxx]] til [[Bruker:Mazbel]]: Flyttet siden automatisk under navneendring fra «[[Special:CentralAuth/Leitoxx|Leitoxx]]» til «[[Special:CentralAuth/Mazbel|Mazbel]]»</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="31" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Bruker:Mazbel]]</text>
      <sha1>okf8n5ov2n7gv4ydalwzujlnr1biffd</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kokebok:Eggedosis</title>
    <ns>102</ns>
    <id>6962</id>
    <revision>
      <id>43504</id>
      <parentid>43501</parentid>
      <timestamp>2021-02-12T01:23:15Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Lnkfx</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1382" xml:space="preserve">[[File:Kogel mogel.JPG|thumb|right|Eggedosis i en kopp.]]
'''Eggedosis''' er en matrett laget av sukker og rå egg pisket sammen til en luftig krem. Vanlig smakstilsetninger er vaniljesukker, kakaopulver eller bær. Det er norsk tradisjon å servere eggedosis den 17. mai.

I fromasjer, isparfait og kaker er eggedosis en viktig ingrediens.

== Ingredienser ==
Oppskriften justeres etter antall personer.
* 4 egg
* 75 g sukker
* Eventuelle smakstilsetninger

== Fremgangsmåte ==
# Knus eggene og ha over i en bolle.
# Tilsett sukker.
# Visp eggedosisen til den begynner å bli luftig. Minimumskravet for å teste om eggedosisen er ferdig er om man kan skrive Ole med vispen, og dersom O-en står igjen når e-en er ferdigskrevet er eggedosisen klar.
## Med håndholdt maskin bør eggedosisen vispes i minst 5-10 minutter i middels hastighet.
## Med fastmontert maskin er det mindre slitsomt, og da kan eggedosisen med fordel vispes i minst 10-15 minutter på middels hastighet. Den ekstra tiden gir en mye mer stabil eggedosis, og et mer hvitt og blankere utseende.
# Eggedosis skal alltid serveres med en gang.
# Som ekstra ingredienser kan du også bruke kakaopulver, vaniljesukker eller bær. Eggedosis er også godt med litt konjakk i.

== Se også ==
* [[Kokebok:Stivpiskede eggehviter|Stivpiskede eggehviter]]

{{Navigasjon oppskrifter kokebok}}

[[Kategori:Kakeoppskrifter]]</text>
      <sha1>l2j579l4isxobe4eaumhj7v3odcyc4k</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kokebok:Stivpiskede eggehviter</title>
    <ns>102</ns>
    <id>6963</id>
    <revision>
      <id>43503</id>
      <parentid>43502</parentid>
      <timestamp>2021-02-12T01:22:52Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Kokebok/Innhold/Stivpiskede eggehviter]] til [[Kokebok:Stivpiskede eggehviter]] uten å etterlate en omdirigering: NS, !prefx</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="905" xml:space="preserve">[[File:Blancs d'oeufs battus.jpg|thumb|right|Pisket eggehvite.]]
'''Stivpisket eggehvite''' er en matrett laget av sukker og rå egg pisket sammen til en luftig krem. Stivpiskede egg er en viktig ingrediens i mange kaker.

== Ingredienser ==
Oppskriften justeres etter antall personer.
* 4 egg
* 50 g sukker

== Fremgangsmåte ==
# VIKTIG: For at eggehvitene skal stivne og bli luftig er det viktig at alle redskaper er fri for fett før man begynner. Det er også viktig å bare bruke eggehviten, ettersom eggeplommen inneholder fett.
# Skill egget fra eggeplommen og hell eggehviten over i en ren bolle.
# Tilsett sukker til eggehviten.
# Visp eggehviten til den begynner å bli luftig. Du kan teste om eggehviten er ferdig ved å løfte opp en med vispen og se om den står av seg selv.

== Se også ==
* [[Kokebok:Eggedosis|Eggedosis]]

{{Navigasjon oppskrifter kokebok}}

[[Kategori:Kakeoppskrifter]]</text>
      <sha1>gvwvqp9iqg0dz95j72lvo968xpokyba</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kokebok:Gelé</title>
    <ns>102</ns>
    <id>6964</id>
    <revision>
      <id>43515</id>
      <parentid>43226</parentid>
      <timestamp>2021-02-12T01:31:14Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Kokebok:Forside/Innhold/Gelé]] til [[Kokebok:Gelé]] uten å etterlate en omdirigering: !prefx</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3736" xml:space="preserve">[[File:Rainbow-Jello-Cut-2004-Jul-30.jpg|thumb|right|En gelédessert med lag i ulike farger. (En slik gelé må lages i flere omganger.)]]
'''Dessertgelé''' eller bare '''gelé''' er en dessert som vanligvis består av en avkjølt og stivnet oppløsning av gelatin og vann med smakstilsetning for eksempel saft. Vanlig tilbehør er vaniljesaus eller krem.

== Generelt om koking og nedkjøling ==
For at geléen skal stivne er det viktig at gelatinen ikke utsettes for høy temperatur over lengre tid. Selve gelatinen er svært rik på proteiner.

Gelatin gir geléen «geléegenskaper» mellom 0 og 35&amp;nbsp;°C.
* Under 0&amp;nbsp;°C vil geléen fryse og krystallisere seg.
* Over 35&amp;nbsp;°C vil geléen smelte og bli flytende. Geléen vil derfor smelte i munnen.

=== Oppkok ===
Når man koker geléen er det viktig at geléblandingen når en temperatur over 60&amp;nbsp;°C. Å varme matvarer over 60&amp;nbsp;°C er alltid en god forholdsregel drepe eventuelle bakterier og minske fare for matforgiftning. For å bevare styrken til geléen (slik at den stivner) er det viktig å ikke koke for lenge.

=== Nedkjøling ===
For å bevare styrken til geléen (slik at den stivner) er det viktig at den kjøles ned raskt. Dette kan gjøres ved å tilsette rent kaldt vann når geléblandingen er ferdigkokt. Videre kan kjelen med geléblandingen settes i et vannbad. Når geléen begynner å bli kjølig kan den helles i passende en bolle, glass, skål eller lignende, og settes i kjøleskap i noen timer. Det kan ta lang tid før geléen stivner, og noen ganger må den stå til neste dag. Dersom du deler opp i mindre porsjoner går nedkjølingen fortere.

=== Tid ===
Gelé bør lages dagen før. Det kan ta 4-6 timer for geléen å stivne dersom man bruker rett fremgangsmetode. Hurtiggele kan stivne på 1 time dersom man bruker rett fremgangsmetode.
* Geléen vil stivne raskere med høyere gelatininnhold (hurtiggelé, vil få annen konsistent).
* Geléen vil alltid bruke lengre tid på å stivne dersom den kokes på høy temperatur og lenge.
* Geléen bør kjøles raskt ned etter koking for å ikke mist sin stivhet.

== Oppskrift 1: Gelatinpulver ==
=== Ingredienser ===
''For 1 liter gelé, passelig til 4 porsjoner av 250&amp;nbsp;ml  ''
* 25 g gelatinpulver
* 1 liter væske (for eksempel 1 liter ferdigblandet saft)
* Vaniljesaus som tilbehør

=== Fremgangsmåte ===
# Bland saften med kaldt vann.
# Varm opp halvparten av saften til minst 60&amp;nbsp;°C.
# Tilsett gelatinpulveret i den varme saften og rør om til pulveret har løst seg opp.
# Ta kjelen av kokeplaten, og tilsett den kalde saften. Rør godt om.
# Sett geléblandingen i vannbad for å raskt kjøle ned.
# Fordel deretter i passende glass, skåler eller lignende.
# Sett i kjøleskapet. Geléen bruker minst 2 timer på å stivne, men gjerne opp til 4-6 timer. Dette kan variere mye etter hvor mye gelatin man har brukt, og hvor sterk varme man har brukt.

== Oppskrift 2: Gelatinplater ==
=== Ingredienser ===
''For 1 liter gelé, passelig til 4 porsjoner av 250&amp;nbsp;ml  ''
* 10 gelatinplater 
* 1 liter væske (for eksempel 1 liter ferdigblandet saft)
* Vaniljesaus som tilbehør

=== Fremgangsmåte ===
Smelt gelatinplatene og tilsett smak. Kjøl ned.

# Gelatinplatene må først legges i kaldt vann slik at de bløtes. Bruk rikelig med kaldt vann, og la platene ligge i 5-10 minutter.
# Klem så vannet godt ut av gelatinplatene, og smelt dem i litt kokende vann. Bruk gjerne halvparten av saftblandingen til dette.
# Gelatinen må ikke koke på høy temperatur, for da stivner den ikke. Den bør heller ikke kokes for lenge.
# Avkjøl den oppløste gelatinen før du blander den med andre ingredienser.

{{Navigasjon oppskrifter kokebok}}
[[Kategori:Desserter]]</text>
      <sha1>f8b6gxsbyp8lxxtzlnuo08uac7frqr3</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:DeltaQuad</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6966</id>
    <redirect title="m:User talk:DeltaQuad" />
    <revision>
      <id>42371</id>
      <parentid>40298</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T06:26:33Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Lnkfx</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="39" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[m:User talk:DeltaQuad]]</text>
      <sha1>jxrzzwrakqsheykt6yfioz79wf2xon5</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:DeltaQuad</title>
    <ns>2</ns>
    <id>6967</id>
    <redirect title="m:User:DeltaQuad" />
    <revision>
      <id>42370</id>
      <parentid>40297</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T06:25:59Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Lnkfx</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="34" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[m:User:DeltaQuad]]</text>
      <sha1>2hq3pgq39xbx5efzvv5cansspikdq2d</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Masumrezarock100/minerva.js</title>
    <ns>2</ns>
    <id>6968</id>
    <redirect title="Bruker:Ainz Ooal Gown/minerva.js" />
    <revision>
      <id>40305</id>
      <timestamp>2020-07-11T04:21:37Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>1997kB</username>
        <id>4353</id>
      </contributor>
      <comment>1997kB flyttet siden [[Bruker:Masumrezarock100/minerva.js]] til [[Bruker:Ainz Ooal Gown/minerva.js]]: Flyttet siden automatisk under navneendring fra «[[Special:CentralAuth/Masumrezarock100|Masumrezarock100]]» til «[[Special:CentralAuth/Ainz Ooal Gown|Ainz Ooal Gown]]»</comment>
      <model>javascript</model>
      <format>text/javascript</format>
      <text bytes="146" xml:space="preserve">/* #REDIRECT */mw.loader.load(&quot;//no.wikibooks.org/w/index.php?title=Bruker:Ainz_Ooal_Gown/minerva.js\u0026action=raw\u0026ctype=text/javascript&quot;);</text>
      <sha1>79akn1oxa70ia7i5sknpi13xr2b6nv3</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kokebok:Mikrobrownie</title>
    <ns>102</ns>
    <id>6969</id>
    <revision>
      <id>43495</id>
      <parentid>43492</parentid>
      <timestamp>2021-02-12T01:12:29Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Lnkfx</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1530" xml:space="preserve">[[File:Fondant au chocolat (250g de beurre).jpg|thumb|right|Brownie (trolig laget i stekeovn, men ikke fortvil!)]]
'''Brownie i mikro''' eller '''mikrobrownie''' er en enkel variant av [[kokebok:Brownie|brownie]] som lages i vanlig mikrobølgeovn (det trengs altså ikke mikrobølgeovn med grill- eller stekefunksjon).

== Ingredienser ==
* 75 g (4 ss) sukker
* 40 g (4 ss) hvetemel
* 15 g (2 ss) kakao
* 30 g (2 ss) smeltet smør (alternativt kan flytende matolje brukes)
* 30 g (2 ss) vann
* 1 stk egg
* 2.5 g (0.5 ts) bakepulver
* 0.5 gram salt (1/16 ts)

== Fremgangsmåte ==
#Start å smelte smøret.
#Bland sammen alt tørt (sukker, hvetemel, kakao, bakepulver, salt).
#Spe inn vann litt og litt, og prøv å få minst mulig klumper.
#Bland inn smeltet smør. Knus så egget og bland inn.
#Fordel den ferdigblandede massen i kopper, en skål eller lignende, og kjør i mikroen på full styrke i cirka 1.5 minutt.

== Tips ==
# Kortere tid gir bløtere kake, mens lengre tid gir mer gjennomstekt.
# Forskjellige mikroer kan ha forskjellig styrke, steketiden må justeres tilsvarende.
# Dersom kaken varmes ujevnt kan du ta pauser i stekingen og snu på beholderen. Pass på å ikke brenne deg.
# Vent til kaken har kjølt seg litt ned før du smaker på den. Ting fra mikroen kan være glovarmt!
# Server gjerne kaken med et dryss melis.

== Se også ==
* [[kokebok:Brownie|Brownie]] i stekeovn
* [[Kokebok:Brownie med nøtter|Brownie med nøtter]] i stekeovn

{{Navigasjon oppskrifter kokebok}}

[[Kategori:Kakeoppskrifter]]</text>
      <sha1>elsnmicer92irfrz8d2tbi13fwbxiqi</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Skyting</title>
    <ns>14</ns>
    <id>6972</id>
    <revision>
      <id>41008</id>
      <parentid>40347</parentid>
      <timestamp>2021-01-22T09:38:11Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Kat</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="32" xml:space="preserve">[[Kategori:Boksider etter emne]]</text>
      <sha1>pca5bv5f3dg21n6z4l507vnv39c8t07</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Den metriske ladeboken</title>
    <ns>0</ns>
    <id>6973</id>
    <revision>
      <id>41007</id>
      <parentid>40352</parentid>
      <timestamp>2021-01-22T09:37:51Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>[[Kategori:Boktitler]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="4434" xml:space="preserve">''Denne wikiboken er under utvikling.''

'''Den metriske ladeboken''' som du nå leser i er en gratis nettbasert ladehåndbok for hjemmelading utelukkende basert på SI-enheter. Det finnes per år 2020 mange ladebøker i handelen som enten benytter engelske enheter eller en blanding av metriske og engelske enheter. ''Den metriske ladeboken'' er her som «en oase i en ørken», og gir alle mennesker muligheten til å begynne med lading uten i tillegg å måtte lære seg et unødvendig og utdatert system for måleenheter. Som ladebøker ellers inneholder denne boken blant annet grunnleggende informasjon om sikkerhet, tips, oversikt over ulike verktøy, typer krutt, kuler, tennhetter, hylsepreparering, kalibrering og prosedyrer - det meste man trenger å lære om lading. Ladetabeller vil for det meste være utdrag fra produsenter, og vil være referert, men husk (som alltid) at all bruk av informasjon fra denne boken (og andre ladebøker forøvrig) brukes uten garantier og på eget ansvar. '''ALL LADING SKJER PÅ EGET ANSVAR!''' Hvis du er usikker, spør om veiledning fra noen erfarne hjemmeladere i ditt skyttermiljø. Siden avfyring av ammunisjon er en eksplosjon (vanligvis en kontrollert eksplosjon som sådan) er det bedre å spørre en gang for mye enn en gang for lite. Hvis du fremdeles er usikker, dropp hjemmelading og kjøp heller fabrikkammunisjon. Til alle andre: God lading!

== Historie ==

== Hjemmeladingens 1-2-3 ==

== Sikkerhet ==
=== Generelt ===
=== Hylser ===
=== Tennhetter ===
=== Krutt ===
=== Verneutstyr ===
=== Dokumentasjon ===
=== Sikkerhet på skytebanen ===

== Komponenter ==
=== Hylser ===
==== Hylsetyper ====
===== Randløs =====
===== Rillet =====
===== Beltet =====
===== Krympet rand =====
===== Halvrand =====
==== Hylsen under avfyring ====
==== Hylsesprekk ====
=== Krutt ===
==== Kruttsorter ====
==== Brenntid ====

== Kuler ==
=== Valg av kuler ===
=== Kuletyper ===
==== Helmantel ====
==== Hullspiss ====
==== Blyspiss ====
==== Homogene kobberkuler ====
==== Bondede kuler ====
==== Boat tail ====
=== Overflatebehandlinger ===
==== Molycoat ====
==== Fordeler og ulemper med molycoat ====

== Tennhetten ==
=== Forberedelse av hylsen ===
=== Innsetting av tennhette ===

== Verktøy ==
=== Ladepressen ===
==== Enstasjonpresse ====
==== Flerstasjonspresse ====
=== Dier ===
==== Helkalibreringsdie ====
==== Delkalibreringsdie ====
==== Kuleisetter ====
==== Kuleutdrager ====
==== Hylseutdrager ====
=== Hylstrimmer ===

==== Håndsveiv ====
==== Elektrisk ====
=== Smøring ===
=== Skyvelær ===
=== Vekt ===
=== Kruttmåler ===
=== Programvare ===
=== Kronograf ===

== Hjemmelading på dypet ==
=== Forberedelser før en ladeøkt ===
=== Kalibrering ===
=== Rengjøring av hylser ===
=== Hylseforming ===
=== Kuleisetting ===
==== Innstilling ====
==== Moment ====
==== Hvor dypt kan kulen settes? ====
==== Hvor dypt bør kulen settes? ====
==== Feil innstilling ====
==== Friflukt ====
==== Maksimal patronlengde ====
=== Kontroll av ferdige patroner ===

== Dokumentasjon ==
=== Starladninger ===
=== Få ladedata fra andre ===

== Patronen i våpenet ==
=== Låseavstand og patronspill ===

== Ballistikk ==

== Vedlikehold ==

== På skytebanen ==
=== Innbrekking av løpet  ===
=== Polering av løpet ===
=== Presisjon ===
=== Finne optimal ladning ===
=== Trykktegn ===
==== Tennhetten ====
==== Hylsen ====
==== Maksladninger og minimumsladninger ====

== Ladetabeller ==
=== 9×19 mm ===
=== 9×29 mmR (.38 Special) ===
=== 9×33 mmR (.357 Magnum) ===
=== 5.56×45 mm (.223 Rem) ===
=== 7.62×35 mm (.300 BLK) ===
=== 6.5×55 mm ===
=== 7.62×51 mm (.308 Win) ===
=== 8×57 mm ===
=== 7.62×63 mm (.30-06) ===

== Ikke-metrisk litteratur om hjemmelading ==
For lesere som ikke er klare til å gå helt over til metriske enheter enda finnes det mange andre gode ladehåndbøker.

=== Norsk litteratur ===
* ''Ladeboken'' utgave 8 (2017), forfattere Erik Braathen, Jørund Lien og Eirik Moen
* [https://web.archive.org/web/20201030162342/https://skytterlinken.mamutweb.com/Resource/File/0/ET%20LITE%20KURS%20I%20LADING%20-%20LADEH%C3%85NDBOK.PDF Et lite kurs i lading - Ladehåndbok]

=== Engelsk litteratur ===
* ''Handloading for Competition - Making the Target Bigger'' (2002), forfatter Glen D. Zediker
* ''Top-Grade Ammo - A step by step guide to creating quality ammunition'' (2016), forfatter Glen D. Zediker

[[Kategori:Boktitler]][[Kategori:Skyting]]</text>
      <sha1>jj5m3vclalxcvf3vomqruaj8z5pw1sm</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Wkee4ager</title>
    <ns>3</ns>
    <id>6974</id>
    <revision>
      <id>45014</id>
      <parentid>44993</parentid>
      <timestamp>2022-01-27T17:23:24Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Fitindia</username>
        <id>5015</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Fitindia flyttet siden [[Brukerdiskusjon:Abuluntu]] til [[Brukerdiskusjon:Wkee4ager]]: Flyttet siden automatisk under navneendring fra «[[Special:CentralAuth/Abuluntu|Abuluntu]]» til «[[Special:CentralAuth/Wkee4ager|Wkee4ager]]»</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3891" xml:space="preserve">&lt;table style=&quot;width:100%; background:#B0C4DE&quot;&gt;

&lt;tr style=&quot;height:40px&quot;&gt;

&lt;td align=&quot;center&quot;&gt;'''VELKOMMEN TIL SNAKKESIDEN MIN!'''&lt;/td&gt;

&lt;/tr&gt;

&lt;tr style=&quot;height:80px&gt;

&lt;td align=&quot;center&quot; style=&quot;vertical-align:top&quot;&gt;Legg gjerne inn en liten melding under en egen seksjon nederst på denne siden. I såfall kan du signere den med &lt;code&gt;&lt;nowiki&gt;~~~~&lt;/nowiki&gt;&lt;/code&gt;. Jeg svarer sannsynligvis innen rimelig tid.&lt;/td&gt;

&lt;/tr&gt; 

&lt;/table&gt;

&lt;!--Vennligst ikke skriv over denne linjen--&gt;

== Et prosjekt jeg jobber med ==

&lt;s&gt;''Nyttevekster og annet nyttig''&lt;/s&gt; —[[Bruker:Abuluntu|Abuluntu]] 11. nov. 2020 kl. 09:45 (CET)
:Jeg tror jeg heller vil bruke tittelen &lt;s&gt;Spiselige Vekster i Norsk Natur&lt;/s&gt; — [[Bruker:Abuluntu|Abuluntu]] 16. nov. 2020 kl. 10:34 (CET)
::Ombestemt meg igjen. Endelig tittel blir Bruker:Abuluntu/Spise ute – Gratis mat i naturen|Spise ute – Gratis mat i naturen [[Bruker:Abuluntu|Abuluntu]] 11. jan. 2021 kl. 18:38 (CET)

== Endringer ==

Hei! Du snakker med deg selv, ser jeg. ;-) Virkelig fint å se alt du holder på med her, kanskje det kan medføre at flere vil bidra etter hvert. Jeg ville også gjerne si at jeg synes forsiden har blitt fin; rent og ryddig. --[[Bruker:Anne-Sophie Ofrim|Anne-Sophie Ofrim]] ([[Brukerdiskusjon:Anne-Sophie Ofrim|diskusjon]]) 2. feb. 2021 kl. 18:38 (CET)
:Tusen takk for at du tok deg tid til å ta en titt! Hyggelig med tilbakemeldinger. Jeg lærer en del selv av å holde på. Så stikker jeg innom Wikipedia hvis det blir for stille her;-) – Mvh. [[Bruker:Abuluntu|Abuluntu]][[Brukerdiskusjon:Abuluntu| &lt;small&gt;( prate? :-)&lt;/small&gt;]] 2. feb. 2021 kl. 20:44 (CET)

== fixed css ==

All fixed. Apologies for that. [[Bruker:Billinghurst|Billinghurst]] ([[Brukerdiskusjon:Billinghurst|diskusjon]]) 30. aug. 2021 kl. 12:20 (CEST)

== How we will see unregistered users ==

&lt;section begin=content/&gt;
Hei!

Du mottar denne beskjeden fordi du er administrator på en Wikimedia-wiki.

Når noen redigerer en Wikimedia-wiki uten å være logga inn viser vi i dag IP-adressen deres. Som du kanskje allerede veit, vil vi ikke lenger kunne gjøre dette i framtida. Denne avgjørelsen er tatt av Wikimedia Foundations juridiske avdeling fordi normer og bestemmelser rundt personvern online har endra seg.

I stedet for IP-adresser vil vi vise en maskert identitet. Som administrator '''vil du fortsatt ha tilgang til IP-adressene'''. Det vil også komme en ny brukerrettighet for de som trenger å se hele IP-adressa til uregistrerte brukere for å bekjempe hærverk, trakassering og spam uten å være administrator. Patruljører vil også se deler av IP-adressa uten denne brukerrettigheten. Vi jobber også med å utvikle [[m:IP Editing: Privacy Enhancement and Abuse Mitigation/Improving tools|bedre verktøy]] for å hjelpe til med dette.

Hvis du ikke har sett dette før kan du [[m:IP Editing: Privacy Enhancement and Abuse Mitigation|lese mer på Meta]]. Hvis du ikke vil gå glipp av tekniske endringer på Wikimedia-wikiene kan du [[m:Global message delivery/Targets/Tech ambassadors|abonnere]] på [[m:Tech/News|det ukentlige tekniske nyhetsbrevet]].

Vi har [[m:IP Editing: Privacy Enhancement and Abuse Mitigation#IP Masking Implementation Approaches (FAQ)|to forslag]] til hvordan denne identiteten kan fungere. '''Vi ønsker tilbakemelding''' på hvilket forslag du syns funker best for deg og din wiki, nå og i framtida. Du kan [[m:Talk:IP Editing: Privacy Enhancement and Abuse Mitigation|komme med tilbakemeldinger på diskusjonssida]] på et hvilket som helst språk. Forslagene ble posta i oktober, og vi vil konkludere diskusjonen etter 17. januar.

Tusen takk. 
/[[m:User:Johan (WMF)|Johan (WMF)]]&lt;section end=content/&gt;

4. jan. 2022 kl. 19:18 (CET)
&lt;!-- Melding sendt av User:Johan (WMF)@metawiki via listen https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=User:Johan_(WMF)/Target_lists/Admins2022(6)&amp;oldid=22532666 --&gt;</text>
      <sha1>o9do6birit4v9bkcrx7nk6f4kazd4tw</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Naturfag/Dyr i Australia</title>
    <ns>1</ns>
    <id>6975</id>
    <revision>
      <id>43652</id>
      <parentid>40361</parentid>
      <timestamp>2021-02-12T22:07:24Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Diskusjon:Dyr i Australia]] til [[Diskusjon:Naturfag/Dyr i Australia]] uten å etterlate en omdirigering: Bokside</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="50" xml:space="preserve">hvit hai er hvit
hvit hai kan lage barn med hvaler</text>
      <sha1>6phnvq7e6j0nqt61mjsp78cl5hq50hm</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Bruker la</title>
    <ns>14</ns>
    <id>6976</id>
    <revision>
      <id>40764</id>
      <parentid>40363</parentid>
      <timestamp>2021-01-20T09:26:59Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Kat</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="107" xml:space="preserve">Brukere i denne kategorien viser at de har kjennskap til språket latin.

[[Kategori:Brukere etter språk]]</text>
      <sha1>fj4784yx5d83pmj03ttz7337bh4oyhs</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Erokhin</title>
    <ns>2</ns>
    <id>6977</id>
    <revision>
      <id>40364</id>
      <timestamp>2020-11-28T10:49:11Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Erokhin</username>
        <id>4811</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: {{#babel:ru|en-3|la-2}}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="23" xml:space="preserve">{{#babel:ru|en-3|la-2}}</text>
      <sha1>b6ib6fkatj0zqbarnhcr366lp6izwgu</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Pratyya Ghosh/WSign.js</title>
    <ns>2</ns>
    <id>6979</id>
    <revision>
      <id>40377</id>
      <timestamp>2021-01-05T04:26:21Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Pathoschild</username>
        <id>355</id>
      </contributor>
      <comment>global user pages ([[m:Synchbot|requested by Pratyya Ghosh]])</comment>
      <model>javascript</model>
      <format>text/javascript</format>
      <text bytes="187" xml:space="preserve">&lt;span style=&quot;font-family:Cambria&quot;&gt;'''[[User:Pratyya Ghosh|&lt;span style=&quot;color:#082567&quot;&gt;PratyyaG&lt;/span&gt;]]  ·  [[User talk:Pratyya Ghosh|&lt;span style=&quot;color:#224C98&quot;&gt;Talk&lt;/span&gt;]]''' &lt;/span&gt;</text>
      <sha1>dfkuzrfxb3fokiyj65jf5r4fqfl3qbp</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Sankewikiboken</title>
    <ns>0</ns>
    <id>6981</id>
    <revision>
      <id>45231</id>
      <parentid>45186</parentid>
      <timestamp>2022-07-12T09:44:42Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3213" xml:space="preserve">{{Sankewiki bokside
|1='''Sankewikiboken''' er en digital håndbok i innhøsting og bruk av ville matvarer som skal gjøre det enkelt for utforskende sjeler å finne gratis mat i naturen. Den forklarer hvordan ting i naturen kan sankes inn og behandles for å bli gratis, kortreist og helst smakfull mat. 

Boken behandler først og fremst norsk natur, men det er ingenting i veien for å utvide perspektivet. Det er meningen å gi inspirasjon til rekreasjon og kulinariske gleder, i tillegg til tips om innhøsting, tilberedning og konservering av det norsk natur kan by på.
|2=Det er meningen å gjøre boken lettlest på mobile enheter, så hvis du oppdager noe som ikke fungerer kan du sende en e-post til [[bruker:Wkee4ager|Wkee4ager]] eller skrive en melding på [[{{TALKPAGENAME}}|diskusjonssiden]]. Andre tilbakemeldinger er også velkommen. Hvem som helst er velkommen til å bidra. Kanskje noen av kildene i [[Sankewikiboken/Kilder|registeret over foreslåtte kilder]] kan være til hjelp for deg.
===Nylig fullført===
[[Sankewikiboken/Blåbær|Blåbær]]{{*}}
|banner='''[[/Under arbeid|Alger]]{{*}}[[/Under arbeid|Planter]]{{*}}[[/Under arbeid|Sjømat]]{{*}}[[/Under arbeid|Sopp]]{{*}}[[/Lokal stilmanual|Stilmanual]]'''
|bilde=Collage forage wikibooks.jpg{{!}}[[Sankewikiboken/Register|Register]]
|bilde2=Norwegian blueberry.jpg{{!}}[[Sankewikiboken/Blåbær|Blåbær]]
|bilde3=Russula paludosa steak.jpg{{!}}[[Sankewikiboken/Kremler|Kremler]]
|bilde4=Abuluntu nettle soup.jpg{{!}}[[Sankewikiboken/Nesleslekta|Nesler]]
|bilde5=Abuluntu Vaccinium vitis-idaea.jpg{{!}}[[Sankewikiboken/Tyttebær|Tyttebær]]
|3=Vær oppmerksom på at høstingsretten (en side ved «allemannsretten») til å sanke ting i naturen er begrenset. En del arter er ikke omfattet av denne retten, og den gjelder i alle tilfelle bare i «utmark». Vernede områder er i mange tilfeller også unntatt. Det finnes mange arter som er fredet eller truet og som derfor ikke er tillatt å sanke.
=== Nøyaktighet ===
Faktagrunnlaget for boken hentes fra artikler på norsk Wikipedia, og kilder til avgjørende opplysninger bør være mulig å finne der. Her er det mulig å utdype opplysningene, ut over det som hører hjemme i en encyklopedi.
=== Forbehold ===
''Det er ikke et mål at denne boken skal fremme synspunkter på hva som er spesielt sunt eller anbefale medisinsk bruk av naturpreparater''.
|4=
Man kan ikke nødvendigvis spise større mengder av alt som finnes omtalt i boken. Noe er kun ment som krydder, eller kanskje bare til pynt. Forsikre deg om at du ikke overdriver, eller misforstår det du har lest. Det kan heller ikke garanteres at opplysningene er uten feil. 

En del spiselige arter er til forveksling lik giftige arter. ''Flere planter og sopp i norsk natur kan gi alvorlige forgiftninger, og i verste fall føre til dødsfall.''
|lenker=
*[https://www.helsenorge.no/Giftinformasjon Giftinformasjonen]. Kontakt Giftinformasjonen hvis uhellet er ute.
*[https://www.artsdatabanken.no/Pages/313510 Artsdatabanken]. Råd i forbindelse med sanking. 
*[https://www.miljodirektoratet.no/ansvarsomrader/vernet-natur/norges-verneomrader/ Miljødirektoratet]. Oversikt over verneområder.
}}
[[Kategori:Boktitler]]</text>
      <sha1>mefviydnf1e4p1a96571ve1a279ip6c</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Sankewikiboken</title>
    <ns>1</ns>
    <id>6983</id>
    <revision>
      <id>44972</id>
      <parentid>44582</parentid>
      <timestamp>2021-11-01T18:17:38Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>/* Bokens utforming */ retter lenke</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2358" xml:space="preserve">{{tmboks|image=[[Fil:Wikibooks-logo-jigsaw-only.svg|60px]]|text=Du er '''velkommen til å bidra''' til denne boken. Større endringer framsiden eller på flere undersider bør diskuteres på denne siden først. En bidragsyter som ikke oppnår kontakt med andre gjennom diskusjon står fri til å gjøre som han vil innenfor grensene av hva som tillates ellers på Wikibøker.}}

== Bokens utforming ==
Hei! Jeg har opprettet denne wikiboken i forbindelse med &lt;s&gt;[[w:no:Bruker:Abuluntu/sandkasse|mitt prosjekt]]&lt;/s&gt; [[w:no:Bruker:Abuluntu/Sankewiki|mitt prosjekt]] på norsk wikipedia. Jeg ser for meg å begynne med noen utvalgte arter for å komme fram til en fornuftig måte å presentere materialet på. Hvis du har lyst å komme med noen tips til utformingen, eller «ta eierskap» i boken sammen med meg er du velkommen til det. – Mvh. [[Bruker:Abuluntu|Abuluntu]][[Brukerdiskusjon:Abuluntu| &lt;small&gt;( prate? :-)&lt;/small&gt;]] 12. jan. 2021 kl. 08:13 (CET)

== Bokens innhold ==
Jeg er åpen for forslag til arter boken skal omtale. &lt;s&gt;Jeg ønsker å utarbeide ett kapittel per art, alfabetisk ordner etter artens norske navn&lt;/s&gt;. Hvis en art ikke har et norsk navn er den, etter min mening, ikke aktuell for denne boken.

Her er '''et utkast''' til det jeg mener hvert kapittel bør inneholde:
# En beskrivelse av arten, sammen med en metode for å skille den fra opplagte forvekslingsarter.
# Et godt bilde av spiselige deler av arten, eller hele arten.
# En forklaring på hvor arten vokser, og tips til innhøsting.
# Noen forslag til hvordan den kan brukes. (''Ikke oppskrifter'')
# Noen forslag til hvordan den kan konserveres for oppbevaring.

– Mvh. [[Bruker:Abuluntu|Abuluntu]][[Brukerdiskusjon:Abuluntu| &lt;small&gt;( prate? :-)&lt;/small&gt;]] 12. jan. 2021 kl. 08:27 (CET)

== Mobilvennlig visning ==
Sjekk ut denne lenken: [[mw:Mobile Gateway/Mobile homepage formatting]] – Mvh. [[Bruker:Abuluntu|Abuluntu]][[Brukerdiskusjon:Abuluntu|👨🏼‍💻💬]] 26. aug. 2021 kl. 21:52 (CEST)
:Og denne [[mw:Making MediaWiki Mobile Friendly]] – Mvh. [[Bruker:Abuluntu|Abuluntu]][[Brukerdiskusjon:Abuluntu|👨🏼‍💻💬]] 26. aug. 2021 kl. 21:53 (CEST)
:Enda en [[mw:Recommendations for mobile friendly articles on Wikimedia wikis]] – Mvh. [[Bruker:Abuluntu|Abuluntu]][[Brukerdiskusjon:Abuluntu|👨🏼‍💻💬]] 26. aug. 2021 kl. 21:54 (CEST)</text>
      <sha1>eg0d1cwwrhfualgrcw2d7m3olv1u9wf</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Wikibøker:Snarvei</title>
    <ns>4</ns>
    <id>6984</id>
    <revision>
      <id>40836</id>
      <parentid>40424</parentid>
      <timestamp>2021-01-20T11:30:53Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>uferdig liste</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="621" xml:space="preserve">En '''snarvei''' er en omdirigeringsside som gjør det mulig å forkorte en lenke til en side, eller en av sidens seksjoner.

== Snarveier på Wikibøker == 
Her er en liste over snarveier: &lt;small&gt;(Den er ikke nødvendigvis fullstendig)&lt;/small&gt;
*WB:A — ''Wikibøker:Administratorer''
*WB:AM — ''Wikibøker:Ambassade''
*WB:BO — ''Wikibøker:Ambassade''
*WB:EM — ''Wikibøker:Ambassade''
*WB:GFDL — ''Wikibøker:GNU Free Documentation License''
*WB:H — ''Wikibøker:Hjelp''
*WB:M — ''Wikibøker:Maler''
*WB:MO — ''Wikibøker:Månedens oppskrift''
*WB:O — ''Wikibøker:Oppslagstavlen''
*WB:REG
*WB:S
*WB:SA</text>
      <sha1>gu3spdq22axx48wi7is992kgmdrmg5u</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Wikibøker:Snarveier</title>
    <ns>4</ns>
    <id>6985</id>
    <redirect title="Wikibøker:Snarvei" />
    <revision>
      <id>40425</id>
      <timestamp>2021-01-13T02:34:18Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Wikibøker:Snarveier]] til [[Wikibøker:Snarvei]]: Etterligner wikipedia på norsk</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="36" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Wikibøker:Snarvei]]</text>
      <sha1>0kritxhzr8gctkiyvhkvfioj3j7h6fy</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Sankewikiboken/Register</title>
    <ns>0</ns>
    <id>6991</id>
    <revision>
      <id>45229</id>
      <parentid>45175</parentid>
      <timestamp>2022-07-10T12:55:12Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>oppdatert listen av taksoner</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="58856" xml:space="preserve">&lt;div style=&quot;padding:1em;margin:0 auto;background-color:#f2ffe6;&quot;&gt;Dette er et register over arter som boken omtaler, eller skal omtale. Noen av artene omtales selv om de er ''svært giftige''. Det er fordi det er nyttig for alle som sanker å kjenne til slike arter for å unngå å gjøre farlige feil.
{| class=&quot;wikitable sortable&quot; style=&quot;width:100%;background-color:#f2ffe6;&quot;
|- 
!style=&quot;background-color:#ffcc66;&quot;|art/gruppe
!style=&quot;background-color:#ffcc66;&quot;|vitenskapelig navn
!style=&quot;width:5em;background-color:#ffcc66;&quot;|wikidata
|-
|[[Sankewikiboken/Blokkebær|Blokkebær]] {{fase liten|00%}}
|''Vaccinium uliginosum''
|[[d:Q146967|Q146967]]
|-
|[[Sankewikiboken/Stortranebær|Stortranebær]] {{fase liten|00%}}
|''Oxycoccus palustris''
|[[d:NA|NA]]
|-
|[[Sankewikiboken/Geitramsslekta|Geitramsslekta]] {{fase liten|00%}}
|''Chamerion''
|[[d:Q2507911|Q2507911]]
|-
|[[Sankewikiboken/Furumatriske|Furumatriske]] {{fase liten|00%}}
|''Lactarius deliciosus''
|[[d:Q62138|Q62138]]
|-
|[[Sankewikiboken/Grønlandsbutare|Grønlandsbutare]] {{fase liten|00%}}
|''Alaria pylaiei''
|[[d:Q29347899|Q29347899]]
|-
|[[Sankewikiboken/Rødnende parasollsopp|Rødnende parasollsopp]] {{fase liten|00%}}
|''Chlorophyllum rhacodes''
|[[d:Q757119|Q757119]]
|-
|[[Sankewikiboken/Fløyelsrørsopper|Fløyelsrørsopper]] {{fase liten|00%}}
|''Xerocomus''
|[[d:Q578471|Q578471]]
|-
|[[Sankewikiboken/Tegebær|Tegebær]] {{fase liten|00%}}
|''Rubus saxatilis''
|[[d:Q158569|Q158569]]
|-
|[[Sankewikiboken/Vierslekta|Vierslekta]] {{fase liten|00%}}
|''Salix''
|[[d:Q36050|Q36050]]
|-
|[[Sankewikiboken/Grisetang|Grisetang]] {{fase liten|00%}}
|''Ascophyllum nodosum''
|[[d:Q1415896|Q1415896]]
|-
|[[Sankewikiboken/Kratthumleblom|Kratthumleblom]] {{fase liten|00%}}
|''Geum urbanum''
|[[d:Q157407|Q157407]]
|-
|[[Sankewikiboken/Svovelsopp|Svovelsopp]] {{fase liten|00%}}
|''Hypholoma capnoides''
|[[d:Q1543695|Q1543695]]
|-
|[[Sankewikiboken/Lerkesopp|Lerkesopp]] {{fase liten|00%}}
|''Suillus grevillei''
|[[d:Q833108|Q833108]]
|-
|[[Sankewikiboken/Sjøsivaksslekta|Sjøsivaksslekta]] {{fase liten|00%}}
|''Schoenoplectus''
|[[d:Q1433585|Q1433585]]
|-
|[[Sankewikiboken/Rimsopp|Rimsopp]] {{fase liten|00%}}
|''Cortinarius caperatus''
|[[d:Q669036|Q669036]]
|-
|[[Sankewikiboken/Hvit sprøsopp|Hvit sprøsopp]] {{fase liten|00%}}
|''Psathyrella candolleana''
|[[d:Q772657|Q772657]]
|-
|[[Sankewikiboken/Krusflik|Krusflik]] {{fase liten|00%}}
|''Chondrus crispus''
|[[d:Q4963539|Q4963539]]
|-
|[[Sankewikiboken/Tyttebær|Tyttebær]] {{fase liten|00%}}
|''Vaccinium vitis-idaea''
|[[d:Q93235|Q93235]]
|-
|[[Sankewikiboken/Fjellsyreslekta|Fjellsyreslekta]] {{fase liten|00%}}
|''Oxyria''
|[[d:Q947992|Q947992]]
|-
|[[Sankewikiboken/Geitrams|Geitrams]] {{fase liten|00%}}
|''Chamerion angustifolium''
|[[d:Q160104|Q160104]]
|-
|[[Sankewikiboken/Granmatriske|Granmatriske]] {{fase liten|00%}}
|''Lactarius deterrimus''
|[[d:Q498221|Q498221]]
|-
|[[Sankewikiboken/Blodrørsopp|Blodrørsopp]] {{fase liten|00%}}
|''Neoboletus praestigiator''
|[[d:Q108103258|Q108103258]]
|-
|[[Sankewikiboken/Bjørkeslekta|Bjørkeslekta]] {{fase liten|00%}}
|''Betula''
|[[d:Q25243|Q25243]]
|-
|[[Sankewikiboken/Tundravier|Tundravier]] {{fase liten|00%}}
|''Salix arctica''
|[[d:Q674096|Q674096]]
|-
|[[Sankewikiboken/Søtgrasslekta|Søtgrasslekta]] {{fase liten|00%}}
|''Glyceria''
|[[d:Q157515|Q157515]]
|-
|[[Sankewikiboken/Strandstjerne|Strandstjerne]] {{fase liten|00%}}
|''Tripolium pannonicum''
|[[d:Q635916|Q635916]]
|-
|[[Sankewikiboken/Smørsopp|Smørsopp]] {{fase liten|00%}}
|''Suillus luteus''
|[[d:Q816730|Q816730]]
|-
|[[Sankewikiboken/Sjøsivaks|Sjøsivaks]] {{fase liten|00%}}
|''Schoenoplectus lacustris''
|[[d:Q158956|Q158956]]
|-
|[[Sankewikiboken/Trompetsopper|Trompetsopper]] {{fase liten|00%}}
|''Craterellus''
|[[d:Q2097845|Q2097845]]
|-
|[[Sankewikiboken/Vikkeslekta|Vikkeslekta]] {{fase liten|00%}}
|''Vicia''
|[[d:Q147337|Q147337]]
|-
|[[Sankewikiboken/Fjellsyre|Fjellsyre]] {{fase liten|00%}}
|''Oxyria digyna''
|[[d:Q1444183|Q1444183]]
|-
|[[Sankewikiboken/Gjetertaskeslekta|Gjetertaskeslekta]] {{fase liten|00%}}
|''Capsella''
|[[d:Q157786|Q157786]]
|-
|[[Sankewikiboken/Kokosriske|Kokosriske]] {{fase liten|00%}}
|''Lactarius glyciosmus''
|[[d:Q650468|Q650468]]
|-
|[[Sankewikiboken/Ruterørsopp|Ruterørsopp]] {{fase liten|00%}}
|''Xerocomus chrysenteron''
|[[d:Q81168212|Q81168212]]
|-
|[[Sankewikiboken/Gullmosehatt|Gullmosehatt]] {{fase liten|00%}}
|''Chrysomphalina chrysophylla''
|[[d:Q10510673|Q10510673]]
|-
|[[Sankewikiboken/Øresopper|Øresopper]] {{fase liten|00%}}
|''Otidea''
|[[d:Q294761|Q294761]]
|-
|[[Sankewikiboken/Bondekål|Bondekål]] {{fase liten|00%}}
|''Brassica rapa''
|[[d:Q3384|Q3384]]
|-
|[[Sankewikiboken/Mannasøtgras|Mannasøtgras]] {{fase liten|00%}}
|''Glyceria fluitans''
|[[d:Q159078|Q159078]]
|-
|[[Sankewikiboken/Salturtslekta|Salturtslekta]] {{fase liten|00%}}
|''Salicornia''
|[[d:Q159525|Q159525]]
|-
|[[Sankewikiboken/Dunkjevleslekta|Dunkjevleslekta]] {{fase liten|00%}}
|''Typha''
|[[d:Q145707|Q145707]]
|-
|[[Sankewikiboken/Østersurt|Østersurt]] {{fase liten|00%}}
|''Mertensia maritima''
|[[d:Q1444376|Q1444376]]
|-
|[[Sankewikiboken/Svartbrun rørsopp|Svartbrun rørsopp]] {{fase liten|00%}}
|''Imleria badia''
|[[d:Q752497|Q752497]]
|-
|[[Sankewikiboken/Sandsopp|Sandsopp]] {{fase liten|00%}}
|''Suillus variegatus''
|[[d:Q1347128|Q1347128]]
|-
|[[Sankewikiboken/Bergknappslekta|Bergknappslekta]] {{fase liten|00%}}
|''Sedum''
|[[d:Q156851|Q156851]]
|-
|[[Sankewikiboken/Svart trompetsopp|Svart trompetsopp]] {{fase liten|00%}}
|''Craterellus cornucopioides''
|[[d:Q857903|Q857903]]
|-
|[[Sankewikiboken/Vårfagerhatt|Vårfagerhatt]] {{fase liten|00%}}
|''Calocybe gambosa''
|[[d:Q731944|Q731944]]
|-
|[[Sankewikiboken/Villrips|Villrips]] {{fase liten|00%}}
|''Ribes spicatum''
|[[d:Q149485|Q149485]]
|-
|[[Sankewikiboken/Gjerdevikke|Gjerdevikke]] {{fase liten|00%}}
|''Vicia sepium''
|[[d:Q148570|Q148570]]
|-
|[[Sankewikiboken/Pastinakkslekta|Pastinakkslekta]] {{fase liten|00%}}
|''Pastinaca''
|[[d:Q1479657|Q1479657]]
|-
|[[Sankewikiboken/Gjetertaske|Gjetertaske]] {{fase liten|00%}}
|''Capsella bursa-pastoris''
|[[d:Q27264|Q27264]]
|-
|[[Sankewikiboken/Sotriske|Sotriske]] {{fase liten|00%}}
|''Lactarius lignyotus''
|[[d:Q80740|Q80740]]
|-
|[[Sankewikiboken/Skjellblekksopper|Skjellblekksopper]] {{fase liten|00%}}
|''Coprinus''
|[[d:Q289890|Q289890]]
|-
|[[Sankewikiboken/Hareøre|Hareøre]] {{fase liten|00%}}
|''Otidea leporina''
|[[d:Q3913812|Q3913812]]
|-
|[[Sankewikiboken/Smørkremle|Smørkremle]] {{fase liten|00%}}
|''Russula vitellina''
|[[d:Q108334785|Q108334785]]
|-
|[[Sankewikiboken/Dagfiolslekta|Dagfiolslekta]] {{fase liten|00%}}
|''Hesperis''
|[[d:Q3303714|Q3303714]]
|-
|[[Sankewikiboken/Salturt|Salturt]] {{fase liten|00%}}
|''Salicornia europaea''
|[[d:Q27943|Q27943]]
|-
|[[Sankewikiboken/Harerugslekta|Harerugslekta]] {{fase liten|00%}}
|''Bistorta''
|[[d:Q938953|Q938953]]
|-
|[[Sankewikiboken/Smalt dunkjevle|Smalt dunkjevle]] {{fase liten|00%}}
|''Typha angustifolia''
|[[d:Q146572|Q146572]]
|-
|[[Sankewikiboken/Bjørnerot|Bjørnerot]] {{fase liten|00%}}
|''Meum athamanticum''
|[[d:Q1019275|Q1019275]]
|-
|[[Sankewikiboken/Sommertraktsopper|Sommertraktsopper]] {{fase liten|00%}}
|''Infundibulicybe''
|[[d:Q142749|Q142749]]
|-
|[[Sankewikiboken/Hvitbergknapp|Hvitbergknapp]] {{fase liten|00%}}
|''Sedum album''
|[[d:Q253636|Q253636]]
|-
|[[Sankewikiboken/Stikkelsbær|Stikkelsbær]] {{fase liten|00%}}
|''Ribes uva-crispa''
|[[d:Q41503|Q41503]]
|-
|[[Sankewikiboken/Vårkål|Vårkål]] {{fase liten|00%}}
|''Ficaria verna''
|[[d:Q157557|Q157557]]
|-
|[[Sankewikiboken/Kantareller|Kantareller]] {{fase liten|00%}}
|''Cantharellus''
|[[d:Q922335|Q922335]]
|-
|[[Sankewikiboken/Skogvikke|Skogvikke]] {{fase liten|00%}}
|''Vicia sylvatica''
|[[d:Q159755|Q159755]]
|-
|[[Sankewikiboken/Pastinakk|Pastinakk]] {{fase liten|00%}}
|''Pastinaca sativa''
|[[d:Q188614|Q188614]]
|-
|[[Sankewikiboken/Engkarseslekta|Engkarseslekta]] {{fase liten|00%}}
|''Cardamine''
|[[d:Q147299|Q147299]]
|-
|[[Sankewikiboken/Matblekksopp|Matblekksopp]] {{fase liten|00%}}
|''Coprinus comatus''
|[[d:Q275125|Q275125]]
|-
|[[Sankewikiboken/Eseløre|Eseløre]] {{fase liten|00%}}
|''Otidea onotica''
|[[d:Q1367539|Q1367539]]
|-
|[[Sankewikiboken/Dagfiol|Dagfiol]] {{fase liten|00%}}
|''Hesperis matronalis''
|[[d:Q1857886|Q1857886]]
|-
|[[Sankewikiboken/Hylleslekta|Hylleslekta]] {{fase liten|00%}}
|''Sambucus''
|[[d:Q131448|Q131448]]
|-
|[[Sankewikiboken/Harerug|Harerug]] {{fase liten|00%}}
|''Bistorta vivipara''
|[[d:Q768222|Q768222]]
|-
|[[Sankewikiboken/Bredt dunkjevle|Bredt dunkjevle]] {{fase liten|00%}}
|''Typha latifolia''
|[[d:Q147520|Q147520]]
|-
|[[Sankewikiboken/Porsslekta|Porsslekta]] {{fase liten|00%}}
|''Myrica''
|[[d:Q133287|Q133287]]
|-
|[[Sankewikiboken/Heggetraktsopp|Heggetraktsopp]] {{fase liten|00%}}
|''Infundibulicybe geotropa''
|[[d:Q1478465|Q1478465]]
|-
|[[Sankewikiboken/Ildrørsopp|Ildrørsopp]] {{fase liten|00%}}
|''Suillellus luridus''
|[[d:Q752494|Q752494]]
|-
|[[Sankewikiboken/Roseslekta|Roseslekta]] {{fase liten|00%}}
|''Rosa''
|[[d:Q34687|Q34687]]
|-
|[[Sankewikiboken/Mjødurtslekta|Mjødurtslekta]] {{fase liten|00%}}
|''Filipendula''
|[[d:Q148605|Q148605]]
|-
|[[Sankewikiboken/Ametystkantarell|Ametystkantarell]] {{fase liten|00%}}
|''Cantharellus amethysteus''
|[[d:Q2527495|Q2527495]]
|-
|[[Sankewikiboken/Takrørslekta|Takrørslekta]] {{fase liten|00%}}
|''Phragmites''
|[[d:Q1976487|Q1976487]]
|-
|[[Sankewikiboken/Bekkekarse|Bekkekarse]] {{fase liten|00%}}
|''Cardamine amara''
|[[d:Q163609|Q163609]]
|-
|[[Sankewikiboken/Klubbesopper|Klubbesopper]] {{fase liten|00%}}
|''Clavariadelphus''
|[[d:Q1649660|Q1649660]]
|-
|[[Sankewikiboken/Storbegersopper|Storbegersopper]] {{fase liten|00%}}
|''Peziza''
|[[d:Q1080155|Q1080155]]
|-
|[[Sankewikiboken/Marigrasslekta|Marigrasslekta]] {{fase liten|00%}}
|''Hierochloe''
|[[d:Q158906|Q158906]]
|-
|[[Sankewikiboken/Sommerhyll|Sommerhyll]] {{fase liten|00%}}
|''Sambucus ebulus''
|[[d:Q158515|Q158515]]
|-
|[[Sankewikiboken/Kålslekta|Kålslekta]] {{fase liten|00%}}
|''Brassica''
|[[d:Q58677|Q58677]]
|-
|[[Sankewikiboken/Almeslekta|Almeslekta]] {{fase liten|00%}}
|''Ulmus''
|[[d:Q131113|Q131113]]
|-
|[[Sankewikiboken/Pors|Pors]] {{fase liten|00%}}
|''Myrica gale''
|[[d:Q161681|Q161681]]
|-
|[[Sankewikiboken/Sommertraktsopp|Sommertraktsopp]] {{fase liten|00%}}
|''Infundibulicybe gibba''
|[[d:Q765631|Q765631]]
|-
|[[Sankewikiboken/Musseronger|Musseronger]] {{fase liten|00%}}
|''Tricholoma''
|[[d:Q573661|Q573661]]
|-
|[[Sankewikiboken/Pærerøyksopp|Pærerøyksopp]] {{fase liten|00%}}
|''Lycoperdon pyriforme''
|[[d:Q865798|Q865798]]
|-
|[[Sankewikiboken/Steinnype|Steinnype]] {{fase liten|00%}}
|''Rosa canina''
|[[d:Q146066|Q146066]]
|-
|[[Sankewikiboken/Mjødurt|Mjødurt]] {{fase liten|00%}}
|''Filipendula ulmaria''
|[[d:Q147176|Q147176]]
|-
|[[Sankewikiboken/Nordlig kantarell|Nordlig kantarell]] {{fase liten|00%}}
|''Cantharellus borealis''
|[[d:Q12236674|Q12236674]]
|-
|[[Sankewikiboken/Engkarse|Engkarse]] {{fase liten|00%}}
|''Cardamine pratensis''
|[[d:Q27490|Q27490]]
|-
|[[Sankewikiboken/Blomkålsopper|Blomkålsopper]] {{fase liten|00%}}
|''Sparassis''
|[[d:Q919010|Q919010]]
|-
|[[Sankewikiboken/Liten klubbesopp|Liten klubbesopp]] {{fase liten|00%}}
|''Clavariadelphus ligula''
|[[d:Q2978650|Q2978650]]
|-
|[[Sankewikiboken/Brun begersopp|Brun begersopp]] {{fase liten|00%}}
|''Peziza badia''
|[[d:Q3412104|Q3412104]]
|-
|[[Sankewikiboken/Marigras|Marigras]] {{fase liten|00%}}
|''Hierochloë odorata''
|[[d:Q161162|Q161162]]
|-
|[[Sankewikiboken/Spansk kjørvel|Spansk kjørvel]] {{fase liten|00%}}
|''Myrrhis odorata''
|[[d:Q1137175|Q1137175]]
|-
|[[Sankewikiboken/Åkerkål|Åkerkål]] {{fase liten|00%}}
|''Brassica rapa subsp. campestris''
|[[d:Q17356484|Q17356484]]
|-
|[[Sankewikiboken/Alm|Alm]] {{fase liten|00%}}
|''Ulmus glabra''
|[[d:Q147498|Q147498]]
|-
|[[Sankewikiboken/Brunkjuker|Brunkjuker]] {{fase liten|00%}}
|''Inonotus''
|[[d:Q1567772|Q1567772]]
|-
|[[Sankewikiboken/Silkemusserong|Silkemusserong]] {{fase liten|00%}}
|''Tricholoma columbetta''
|[[d:Q2640522|Q2640522]]
|-
|[[Sankewikiboken/Knippesopper og gråhatter|Knippesopper og gråhatter]] {{fase liten|00%}}
|''Lyophyllum''
|[[d:Q973255|Q973255]]
|-
|[[Sankewikiboken/Bjørnebærslekta|Bjørnebærslekta]] {{fase liten|00%}}
|''Rubus''
|[[d:Q602740|Q602740]]
|-
|[[Sankewikiboken/Kantarell|Kantarell]] {{fase liten|00%}}
|''Cantharellus cibarius''
|[[d:Q188749|Q188749]]
|-
|[[Sankewikiboken/Fagervokssopper|Fagervokssopper]] {{fase liten|00%}}
|''Hygrocybe''
|[[d:Q520530|Q520530]]
|-
|[[Sankewikiboken/Blomkålsopp|Blomkålsopp]] {{fase liten|00%}}
|''Sparassis crispa''
|[[d:Q36992|Q36992]]
|-
|[[Sankewikiboken/Stor klubbesopp|Stor klubbesopp]] {{fase liten|00%}}
|''Clavariadelphus pistillaris''
|[[d:Q378947|Q378947]]
|-
|[[Sankewikiboken/Ridderhatter|Ridderhatter]] {{fase liten|00%}}
|''Lepista''
|[[d:Q1886599|Q1886599]]
|-
|[[Sankewikiboken/Vårpengeurtslekta|Vårpengeurtslekta]] {{fase liten|00%}}
|''Noccaea''
|[[d:Q3342583|Q3342583]]
|-
|[[Sankewikiboken/Russekålslekta|Russekålslekta]] {{fase liten|00%}}
|''Bunias''
|[[d:Q2507888|Q2507888]]
|-
|[[Sankewikiboken/Kreftkjuke|Kreftkjuke]] {{fase liten|00%}}
|''Inonotus obliquus''
|[[d:Q1956937|Q1956937]]
|-
|[[Sankewikiboken/Bjørkemusserong|Bjørkemusserong]] {{fase liten|00%}}
|''Tricholoma fulvum''
|[[d:Q2062226|Q2062226]]
|-
|[[Sankewikiboken/Grå knippesopp|Grå knippesopp]] {{fase liten|00%}}
|''Lyophyllum decastes''
|[[d:Q138112|Q138112]]
|-
|[[Sankewikiboken/Åkerbær|Åkerbær]] {{fase liten|00%}}
|''Rubus arcticus''
|[[d:Q210330|Q210330]]
|-
|[[Sankewikiboken/Gulskinn|Gulskinn]] {{fase liten|00%}}
|''Flavocetraria nivalis''
|[[d:Q40930355|Q40930355]]
|-
|[[Sankewikiboken/Oransjekantarell|Oransjekantarell]] {{fase liten|00%}}
|''Cantharellus friesii''
|[[d:Q596896|Q596896]]
|-
|[[Sankewikiboken/Pengeurtslekta|Pengeurtslekta]] {{fase liten|00%}}
|''Thlaspi''
|[[d:Q1133524|Q1133524]]
|-
|[[Sankewikiboken/Konglehatter|Konglehatter]] {{fase liten|00%}}
|''Strobilurus''
|[[d:Q147348|Q147348]]
|-
|[[Sankewikiboken/Granklubbesopp|Granklubbesopp]] {{fase liten|00%}}
|''Clavariadelphus truncatus''
|[[d:Q320428|Q320428]]
|-
|[[Sankewikiboken/Gullskjellsopp|Gullskjellsopp]] {{fase liten|00%}}
|''Phaeolepiota aurea''
|[[d:Q3511527|Q3511527]]
|-
|[[Sankewikiboken/Rødnende fluesopp|Rødnende fluesopp]] {{fase liten|00%}}
|''Amanita rubescens''
|[[d:NA|NA]]
|-
|[[Sankewikiboken/Irisridderhatt|Irisridderhatt]] {{fase liten|00%}}
|''Lepista irina''
|[[d:Q1634310|Q1634310]]
|-
|[[Sankewikiboken/Vårpengeurt|Vårpengeurt]] {{fase liten|00%}}
|''Noccaea caerulescens''
|[[d:Q163035|Q163035]]
|-
|[[Sankewikiboken/Russekål|Russekål]] {{fase liten|00%}}
|''Bunias orientalis''
|[[d:Q2030568|Q2030568]]
|-
|[[Sankewikiboken/Lys navnlelav|Lys navnlelav]] {{fase liten|00%}}
|''Umbilicaria vellea''
|[[d:Q7881331|Q7881331]]
|-
|[[Sankewikiboken/Broket musserong|Broket musserong]] {{fase liten|00%}}
|''Tricholoma guldeniae''
|[[d:Q81162415|Q81162415]]
|-
|[[Sankewikiboken/Furuknippesopp|Furuknippesopp]] {{fase liten|00%}}
|''Lyophyllum shimeji''
|[[d:Q1054803|Q1054803]]
|-
|[[Sankewikiboken/Svartnende kantarell|Svartnende kantarell]] {{fase liten|00%}}
|''Cantharellus melanoxeros''
|[[d:Q97202749|Q97202749]]
|-
|[[Sankewikiboken/Molte|Molte]] {{fase liten|00%}}
|''Rubus chamaemorus''
|[[d:Q160092|Q160092]]
|-
|[[Sankewikiboken/Maureslekta|Maureslekta]] {{fase liten|00%}}
|''Galium''
|[[d:Q148633|Q148633]]
|-
|[[Sankewikiboken/Pengeurt|Pengeurt]] {{fase liten|00%}}
|''Thlaspi arvense''
|[[d:Q161867|Q161867]]
|-
|[[Sankewikiboken/Leddvedslekta|Leddvedslekta]] {{fase liten|00%}}
|''Lonicera''
|[[d:Q156047|Q156047]]
|-
|[[Sankewikiboken/Skarlagenvokssopp|Skarlagenvokssopp]] {{fase liten|00%}}
|''Hygrocybe punicea''
|[[d:Q42054|Q42054]]
|-
|[[Sankewikiboken/Grankonglehatt|Grankonglehatt]] {{fase liten|00%}}
|''Strobilurus esculentus''
|[[d:Q1094895|Q1094895]]
|-
|[[Sankewikiboken/Fingersopper|Fingersopper]] {{fase liten|00%}}
|''Clavulina''
|[[d:Q336963|Q336963]]
|-
|[[Sankewikiboken/Grå kamfluesopp|Grå kamfluesopp]] {{fase liten|00%}}
|''Amanita vaginata''
|[[d:Q913459|Q913459]]
|-
|[[Sankewikiboken/Kirsebærslekta|Kirsebærslekta]] {{fase liten|00%}}
|''Prunus''
|[[d:Q190545|Q190545]]
|-
|[[Sankewikiboken/Fjellridderhatt|Fjellridderhatt]] {{fase liten|00%}}
|''Lepista multiformis''
|[[d:Q10602181|Q10602181]]
|-
|[[Sankewikiboken/Bergmynteslekta|Bergmynteslekta]] {{fase liten|00%}}
|''Origanum''
|[[d:Q205265|Q205265]]
|-
|[[Sankewikiboken/Strandreddikslekta|Strandreddikslekta]] {{fase liten|00%}}
|''Cakile''
|[[d:Q158349|Q158349]]
|-
|[[Sankewikiboken/Nesleslekta|Nesleslekta]] {{fase liten|00%}}
|''Urtica''
|[[d:Q121671|Q121671]]
|-
|[[Sankewikiboken/Stubbskjellsopp|Stubbskjellsopp]] {{fase liten|00%}}
|''Kuehneromyces mutabilis''
|[[d:Q732640|Q732640]]
|-
|[[Sankewikiboken/Storparasollsopper|Storparasollsopper]] {{fase liten|00%}}
|''Macrolepiota''
|[[d:Q19748|Q19748]]
|-
|[[Sankewikiboken/Blek kantarell|Blek kantarell]] {{fase liten|00%}}
|''Cantharellus pallens''
|[[d:Q4355294|Q4355294]]
|-
|[[Sankewikiboken/Bringebær|Bringebær]] {{fase liten|00%}}
|''Rubus idaeus''
|[[d:Q12252383|Q12252383]]
|-
|[[Sankewikiboken/Klengemaure|Klengemaure]] {{fase liten|00%}}
|''Galium aparine''
|[[d:Q161581|Q161581]]
|-
|[[Sankewikiboken/Lindeslekta|Lindeslekta]] {{fase liten|00%}}
|''Tilia''
|[[d:Q127849|Q127849]]
|-
|[[Sankewikiboken/Kaprifol|Kaprifol]] {{fase liten|00%}}
|''Lonicera caprifolium''
|[[d:Q158538|Q158538]]
|-
|[[Sankewikiboken/Tangmeldeslekta|Tangmeldeslekta]] {{fase liten|00%}}
|''Atriplex''
|[[d:Q157801|Q157801]]
|-
|[[Sankewikiboken/Skogvokssopper|Skogvokssopper]] {{fase liten|00%}}
|''Hygrophorus''
|[[d:Q622043|Q622043]]
|-
|[[Sankewikiboken/Furukonglehatt|Furukonglehatt]] {{fase liten|00%}}
|''Strobilurus stephanocystis''
|[[d:Q10690274|Q10690274]]
|-
|[[Sankewikiboken/Geléører|Geléører]] {{fase liten|00%}}
|''Auricularia''
|[[d:Q1633488|Q1633488]]
|-
|[[Sankewikiboken/Hegg|Hegg]] {{fase liten|00%}}
|''Prunus padus''
|[[d:Q165424|Q165424]]
|-
|[[Sankewikiboken/Strandkål|Strandkål]] {{fase liten|00%}}
|''Crambe maritima''
|[[d:Q165299|Q165299]]
|-
|[[Sankewikiboken/Blå ridderhatt|Blå ridderhatt]] {{fase liten|00%}}
|''Lepista nuda''
|[[d:Q29362|Q29362]]
|-
|[[Sankewikiboken/Bergmynte|Bergmynte]] {{fase liten|00%}}
|''Origanum vulgare''
|[[d:Q134283|Q134283]]
|-
|[[Sankewikiboken/Strandreddik|Strandreddik]] {{fase liten|00%}}
|''Cakile maritima''
|[[d:Q589913|Q589913]]
|-
|[[Sankewikiboken/Stornesle|Stornesle]] {{fase liten|00%}}
|''Urtica dioica''
|[[d:Q155909|Q155909]]
|-
|[[Sankewikiboken/Stor parasollsopp|Stor parasollsopp]] {{fase liten|00%}}
|''Macrolepiota procera''
|[[d:Q243381|Q243381]]
|-
|[[Sankewikiboken/Rødnende parasollsopper|Rødnende parasollsopper]] {{fase liten|00%}}
|''Chlorophyllum''
|[[d:Q604880|Q604880]]
|-
|[[Sankewikiboken/Teiebær|Teiebær]] {{fase liten|00%}}
|''Rubus saxatilis''
|[[d:Q158569|Q158569]]
|-
|[[Sankewikiboken/Myske|Myske]] {{fase liten|00%}}
|''Galium odoratum''
|[[d:Q161090|Q161090]]
|-
|[[Sankewikiboken/Lind|Lind]] {{fase liten|00%}}
|''Tilia cordata''
|[[d:Q158746|Q158746]]
|-
|[[Sankewikiboken/Epleslekta|Epleslekta]] {{fase liten|00%}}
|''Malus''
|[[d:Q104819|Q104819]]
|-
|[[Sankewikiboken/Strandmelde|Strandmelde]] {{fase liten|00%}}
|''Atriplex littoralis''
|[[d:Q158306|Q158306]]
|-
|[[Sankewikiboken/Sotvokssopp|Sotvokssopp]] {{fase liten|00%}}
|''Hygrophorus camarophyllus''
|[[d:Q3915574|Q3915574]]
|-
|[[Sankewikiboken/Kragesopper|Kragesopper]] {{fase liten|00%}}
|''Stropharia''
|[[d:Q1634915|Q1634915]]
|-
|[[Sankewikiboken/Judasøre|Judasøre]] {{fase liten|00%}}
|''Auricularia auricula-judae''
|[[d:Q321342|Q321342]]
|-
|[[Sankewikiboken/Slåpetorn|Slåpetorn]] {{fase liten|00%}}
|''Prunus spinosa''
|[[d:Q129018|Q129018]]
|-
|[[Sankewikiboken/Hagtornslekta|Hagtornslekta]] {{fase liten|00%}}
|''Crataegus''
|[[d:Q132557|Q132557]]
|-
|[[Sankewikiboken/Lillastilket ridderhatt|Lillastilket ridderhatt]] {{fase liten|00%}}
|''Lepista saeva''
|[[d:Q1824952|Q1824952]]
|-
|[[Sankewikiboken/Gjøkesyreslekta|Gjøkesyreslekta]] {{fase liten|00%}}
|''Oxalis''
|[[d:Q157378|Q157378]]
|-
|[[Sankewikiboken/Røsslyngslekta|Røsslyngslekta]] {{fase liten|00%}}
|''Calluna''
|[[d:Q6983007|Q6983007]]
|-
|[[Sankewikiboken/Seigsopper|Seigsopper]] {{fase liten|00%}}
|''Marasmius''
|[[d:Q1520016|Q1520016]]
|-
|[[Sankewikiboken/Syreslekta|Syreslekta]] {{fase liten|00%}}
|''Rumex''
|[[d:Q157264|Q157264]]
|-
|[[Sankewikiboken/Gulmaure|Gulmaure]] {{fase liten|00%}}
|''Galium verum''
|[[d:Q156854|Q156854]]
|-
|[[Sankewikiboken/Kløverslekta|Kløverslekta]] {{fase liten|00%}}
|''Trifolium''
|[[d:Q101538|Q101538]]
|-
|[[Sankewikiboken/Villeple|Villeple]] {{fase liten|00%}}
|''Malus sylvestris''
|[[d:Q47161|Q47161]]
|-
|[[Sankewikiboken/Tangmelde|Tangmelde]] {{fase liten|00%}}
|''Atriplex prostrata''
|[[d:Q159262|Q159262]]
|-
|[[Sankewikiboken/Frostvokssopp|Frostvokssopp]] {{fase liten|00%}}
|''Hygrophorus hypothejus''
|[[d:Q1364735|Q1364735]]
|-
|[[Sankewikiboken/Stor kragesopp|Stor kragesopp]] {{fase liten|00%}}
|''Stropharia hornemannii''
|[[d:Q334957|Q334957]]
|-
|[[Sankewikiboken/Steinsopper|Steinsopper]] {{fase liten|00%}}
|''Boletus''
|[[d:Q19744|Q19744]]
|-
|[[Sankewikiboken/Eikeslekta|Eikeslekta]] {{fase liten|00%}}
|''Quercus''
|[[d:Q12004|Q12004]]
|-
|[[Sankewikiboken/Hagtorn|Hagtorn]] {{fase liten|00%}}
|''Crataegus monogyna''
|[[d:Q161511|Q161511]]
|-
|[[Sankewikiboken/Traktmusseronger|Traktmusseronger]] {{fase liten|00%}}
|''Leucopaxillus''
|[[d:Q2258592|Q2258592]]
|-
|[[Sankewikiboken/Røsslyng|Røsslyng]] {{fase liten|00%}}
|''Calluna vulgaris''
|[[d:Q26615|Q26615]]
|-
|[[Sankewikiboken/Mild gulkremle|Mild gulkremle]] {{fase liten|00%}}
|''Russula claroflava''
|[[d:Q1462183|Q1462183]]
|-
|[[Sankewikiboken/Nelliksopp|Nelliksopp]] {{fase liten|00%}}
|''Marasmius oreades''
|[[d:Q752492|Q752492]]
|-
|[[Sankewikiboken/Søteslekta|Søteslekta]] {{fase liten|00%}}
|''Gentiana''
|[[d:Q144682|Q144682]]
|-
|[[Sankewikiboken/Gulskivevokssopp|Gulskivevokssopp]] {{fase liten|00%}}
|''Hygrophorus karstenii''
|[[d:Q2255852|Q2255852]]
|-
|[[Sankewikiboken/Rødkløver|Rødkløver]] {{fase liten|00%}}
|''Trifolium pratense''
|[[d:Q156635|Q156635]]
|-
|[[Sankewikiboken/Strutseving|Strutseving]] {{fase liten|00%}}
|''Matteuccia struthiopteris''
|[[d:Q1130386|Q1130386]]
|-
|[[Sankewikiboken/Vinterkarseslekta|Vinterkarseslekta]] {{fase liten|00%}}
|''Barbarea''
|[[d:Q157614|Q157614]]
|-
|[[Sankewikiboken/Rødbrun kragesopp|Rødbrun kragesopp]] {{fase liten|00%}}
|''Stropharia rugosoannulata''
|[[d:Q1236980|Q1236980]]
|-
|[[Sankewikiboken/Ugraskvekeslekta|Ugraskvekeslekta]] {{fase liten|00%}}
|''Elytrigia''
|[[d:Q161132|Q161132]]
|-
|[[Sankewikiboken/Steinsopp|Steinsopp]] {{fase liten|00%}}
|''Boletus edulis''
|[[d:Q19740|Q19740]]
|-
|[[Sankewikiboken/Vintereik|Vintereik]] {{fase liten|00%}}
|''Quercus petraea''
|[[d:Q158608|Q158608]]
|-
|[[Sankewikiboken/Kjempetraktmusserong|Kjempetraktmusserong]] {{fase liten|00%}}
|''Leucopaxillus giganteus''
|[[d:Q2454893|Q2454893]]
|-
|[[Sankewikiboken/Trollmorkler|Trollmorkler]] {{fase liten|00%}}
|''Gyromitra''
|[[d:Q580989|Q580989]]
|-
|[[Sankewikiboken/Gulrød kremle|Gulrød kremle]] {{fase liten|00%}}
|''Russula decolorans''
|[[d:Q2028199|Q2028199]]
|-
|[[Sankewikiboken/Ekte morkler|Ekte morkler]] {{fase liten|00%}}
|''Morchella''
|[[d:Q371101|Q371101]]
|-
|[[Sankewikiboken/Korsknapp|Korsknapp]] {{fase liten|00%}}
|''Glechoma hederacea''
|[[d:Q162544|Q162544]]
|-
|[[Sankewikiboken/Mandelriske|Mandelriske]] {{fase liten|00%}}
|''Lactifluus volemus''
|[[d:Q104838338|Q104838338]]
|-
|[[Sankewikiboken/Olivenbrun vokssopp|Olivenbrun vokssopp]] {{fase liten|00%}}
|''Hygrophorus olivaceoalbus''
|[[d:Q1855552|Q1855552]]
|-
|[[Sankewikiboken/Hvitkløver|Hvitkløver]] {{fase liten|00%}}
|''Trifolium repens''
|[[d:Q148675|Q148675]]
|-
|[[Sankewikiboken/Mynteslekta|Mynteslekta]] {{fase liten|00%}}
|''Mentha''
|[[d:Q47859|Q47859]]
|-
|[[Sankewikiboken/Vinterkarse|Vinterkarse]] {{fase liten|00%}}
|''Barbarea vulgaris''
|[[d:Q157285|Q157285]]
|-
|[[Sankewikiboken/Kusopper|Kusopper]] {{fase liten|00%}}
|''Suillus''
|[[d:Q1338220|Q1338220]]
|-
|[[Sankewikiboken/Kveke|Kveke]] {{fase liten|00%}}
|''Elytrigia repens''
|[[d:Q15511852|Q15511852]]
|-
|[[Sankewikiboken/Rødbrun steinsopp|Rødbrun steinsopp]] {{fase liten|00%}}
|''Boletus pinophilus''
|[[d:Q1415435|Q1415435]]
|-
|[[Sankewikiboken/Sommereik|Sommereik]] {{fase liten|00%}}
|''Quercus robur''
|[[d:Q165145|Q165145]]
|-
|[[Sankewikiboken/Røyksopper|Røyksopper]] {{fase liten|00%}}
|''Lycoperdon''
|[[d:Q1335970|Q1335970]]
|-
|[[Sankewikiboken/Bispelue|Bispelue]] {{fase liten|00%}}
|''Gyromitra infula''
|[[d:Q3495445|Q3495445]]
|-
|[[Sankewikiboken/Rogn|Rogn]] {{fase liten|00%}}
|''Sorbus aucuparia''
|[[d:Q146198|Q146198]]
|-
|[[Sankewikiboken/Blodsjampinjong|Blodsjampinjong]] {{fase liten|00%}}
|''Agaricus sylvaticus''
|[[d:Q1097213|Q1097213]]
|-
|[[Sankewikiboken/Kremlevokssopp|Kremlevokssopp]] {{fase liten|00%}}
|''Hygrophorus russula''
|[[d:Q2714680|Q2714680]]
|-
|[[Sankewikiboken/Sauløkslekta|Sauløkslekta]] {{fase liten|00%}}
|''Triglochin''
|[[d:Q2458225|Q2458225]]
|-
|[[Sankewikiboken/Åkermynte|Åkermynte]] {{fase liten|00%}}
|''Mentha arvensis''
|[[d:Q160585|Q160585]]
|-
|[[Sankewikiboken/Bjørkeslekta|Bjørkeslekta]] {{fase liten|00%}}
|''Betula''
|[[d:Q25243|Q25243]]
|-
|[[Sankewikiboken/Seig kusopp|Seig kusopp]] {{fase liten|00%}}
|''Suillus bovinus''
|[[d:Q1165762|Q1165762]]
|-
|[[Sankewikiboken/Kreklingslekta|Kreklingslekta]] {{fase liten|00%}}
|''Empetrum''
|[[d:Q218371|Q218371]]
|-
|[[Sankewikiboken/Bleklodden steinsopp|Bleklodden steinsopp]] {{fase liten|00%}}
|''Boletus reticulatus''
|[[d:Q26203726|Q26203726]]
|-
|[[Sankewikiboken/Rosenrotslekta|Rosenrotslekta]] {{fase liten|00%}}
|''Rhodiola''
|[[d:Q133592|Q133592]]
|-
|[[Sankewikiboken/Stilkrøyksopp|Stilkrøyksopp]] {{fase liten|00%}}
|''Lycoperdon excipuliforme''
|[[d:NA|NA]]
|-
|[[Sankewikiboken/Høstmorkler|Høstmorkler]] {{fase liten|00%}}
|''Helvella''
|[[d:Q1514169|Q1514169]]
|-
|[[Sankewikiboken/Svinerotslekta|Svinerotslekta]] {{fase liten|00%}}
|''Stachys''
|[[d:Q156294|Q156294]]
|-
|[[Sankewikiboken/Matkarse|Matkarse]] {{fase liten|00%}}
|''Lepidium sativum''
|[[d:Q27033|Q27033]]
|-
|[[Sankewikiboken/Skarp gulkremle|Skarp gulkremle]] {{fase liten|00%}}
|''Russula ochroleuca''
|[[d:Q206438|Q206438]]
|-
|[[Sankewikiboken/Dunkjempe|Dunkjempe]] {{fase liten|00%}}
|''Plantago media''
|[[d:Q157272|Q157272]]
|-
|[[Sankewikiboken/Kjemperøyksopp|Kjemperøyksopp]] {{fase liten|00%}}
|''Langermannia gigantea''
|[[d:Q49550411|Q49550411]]
|-
|[[Sankewikiboken/Risbjørk|Risbjørk]] {{fase liten|00%}}
|''Betula nana''
|[[d:Q157628|Q157628]]
|-
|[[Sankewikiboken/Svovelsopper|Svovelsopper]] {{fase liten|00%}}
|''Hypholoma''
|[[d:Q371793|Q371793]]
|-
|[[Sankewikiboken/Fjæresauløk|Fjæresauløk]] {{fase liten|00%}}
|''Triglochin maritima''
|[[d:Q157862|Q157862]]
|-
|[[Sankewikiboken/Vassmynte|Vassmynte]] {{fase liten|00%}}
|''Mentha aquatica''
|[[d:Q161232|Q161232]]
|-
|[[Sankewikiboken/Krekling|Krekling]] {{fase liten|00%}}
|''Empetrum nigrum''
|[[d:Q202305|Q202305]]
|-
|[[Sankewikiboken/Eggrøyksopper|Eggrøyksopper]] {{fase liten|00%}}
|''Bovista''
|[[d:Q895372|Q895372]]
|-
|[[Sankewikiboken/Rosenrot|Rosenrot]] {{fase liten|00%}}
|''Rhodiola rosea''
|[[d:Q161665|Q161665]]
|-
|[[Sankewikiboken/Vorterøyksopp|Vorterøyksopp]] {{fase liten|00%}}
|''Lycoperdon perlatum''
|[[d:Q545130|Q545130]]
|-
|[[Sankewikiboken/Melbærslekta|Melbærslekta]] {{fase liten|00%}}
|''Arctostaphylos''
|[[d:Q280566|Q280566]]
|-
|[[Sankewikiboken/Mørk høstmorkel|Mørk høstmorkel]] {{fase liten|00%}}
|''Helvella lacunosa''
|[[d:Q1462244|Q1462244]]
|-
|[[Sankewikiboken/Åkersvinerot|Åkersvinerot]] {{fase liten|00%}}
|''Stachys palustris''
|[[d:Q158392|Q158392]]
|-
|[[Sankewikiboken/Tunbalderbråslekta|Tunbalderbråslekta]] {{fase liten|00%}}
|''Lepidotheca''
|[[d:NA|NA]]
|-
|[[Sankewikiboken/Storkremle|Storkremle]] {{fase liten|00%}}
|''Russula paludosa''
|[[d:Q618295|Q618295]]
|-
|[[Sankewikiboken/Sisselrotslekta|Sisselrotslekta]] {{fase liten|00%}}
|''Polypodium''
|[[d:Q1135685|Q1135685]]
|-
|[[Sankewikiboken/Hestehov|Hestehov]] {{fase liten|00%}}
|''Tussilago Farfara''
|[[d:Q26302|Q26302]]
|-
|[[Sankewikiboken/Åkersopper|Åkersopper]] {{fase liten|00%}}
|''Agrocybe''
|[[d:Q341780|Q341780]]
|-
|[[Sankewikiboken/Skrubber|Skrubber]] {{fase liten|00%}}
|''Leccinum''
|[[d:Q573152|Q573152]]
|-
|[[Sankewikiboken/Hengebjørk|Hengebjørk]] {{fase liten|00%}}
|''Betula pendula''
|[[d:Q156895|Q156895]]
|-
|[[Sankewikiboken/Strandstjerneslekta|Strandstjerneslekta]] {{fase liten|00%}}
|''Tripolium''
|[[d:Q7843697|Q7843697]]
|-
|[[Sankewikiboken/Bukkeblad|Bukkeblad]] {{fase liten|00%}}
|''Menyanthes trifoliata''
|[[d:Q156153|Q156153]]
|-
|[[Sankewikiboken/Snelleslekta|Snelleslekta]] {{fase liten|00%}}
|''Equisetum''
|[[d:Q28114|Q28114]]
|-
|[[Sankewikiboken/Stor eggrøyksopp|Stor eggrøyksopp]] {{fase liten|00%}}
|''Bovista nigrescens''
|[[d:Q2679918|Q2679918]]
|-
|[[Sankewikiboken/Ripsslekta|Ripsslekta]] {{fase liten|00%}}
|''Ribes''
|[[d:Q22691|Q22691]]
|-
|[[Sankewikiboken/Tunbalderbrå|Tunbalderbrå]] {{fase liten|00%}}
|''Lepidotheca suaveolens''
|[[d:NA|NA]]
|-
|[[Sankewikiboken/Matpiggsopper|Matpiggsopper]] {{fase liten|00%}}
|''Hydnum''
|[[d:Q159023|Q159023]]
|-
|[[Sankewikiboken/Stjerneblomslekta|Stjerneblomslekta]] {{fase liten|00%}}
|''Stellaria''
|[[d:Q156694|Q156694]]
|-
|[[Sankewikiboken/Nøttekremle|Nøttekremle]] {{fase liten|00%}}
|''Russula vesca''
|[[d:Q851539|Q851539]]
|-
|[[Sankewikiboken/Myk sisselrot|Myk sisselrot]] {{fase liten|00%}}
|''Polypodium interjectum''
|[[d:Q1546744|Q1546744]]
|-
|[[Sankewikiboken/Sikorislekta|Sikorislekta]] {{fase liten|00%}}
|''Cichorium''
|[[d:Q158514|Q158514]]
|-
|[[Sankewikiboken/Våråkersopp|Våråkersopp]] {{fase liten|00%}}
|''Agrocybe praecox''
|[[d:Q1471958|Q1471958]]
|-
|[[Sankewikiboken/Ospeskrubb|Ospeskrubb]] {{fase liten|00%}}
|''Leccinum albostipitatum''
|[[d:Q20078216|Q20078216]]
|-
|[[Sankewikiboken/Bjørk|Bjørk]] {{fase liten|00%}}
|''Betula pubescens''
|[[d:Q157624|Q157624]]
|-
|[[Sankewikiboken/Østersurtslekta|Østersurtslekta]] {{fase liten|00%}}
|''Mertensia''
|[[d:Q765547|Q765547]]
|-
|[[Sankewikiboken/Solbær|Solbær]] {{fase liten|00%}}
|''Ribes nigrum''
|[[d:Q146604|Q146604]]
|-
|[[Sankewikiboken/Åkersnelle|Åkersnelle]] {{fase liten|00%}}
|''Equisetum arvense''
|[[d:Q107592|Q107592]]
|-
|[[Sankewikiboken/Prestekrageslekta|Prestekrageslekta]] {{fase liten|00%}}
|''Leucanthemum''
|[[d:Q21040|Q21040]]
|-
|[[Sankewikiboken/Melbær|Melbær]] {{fase liten|00%}}
|''Arctostaphylos uva-ursi''
|[[d:Q208032|Q208032]]
|-
|[[Sankewikiboken/Hvit piggsopp|Hvit piggsopp]] {{fase liten|00%}}
|''Hydnum albidum''
|[[d:Q10716245|Q10716245]]
|-
|[[Sankewikiboken/Vassarve|Vassarve]] {{fase liten|00%}}
|''Stellaria media''
|[[d:Q158711|Q158711]]
|-
|[[Sankewikiboken/Storpigger|Storpigger]] {{fase liten|00%}}
|''Sarcodon''
|[[d:Q902135|Q902135]]
|-
|[[Sankewikiboken/Sisselrot|Sisselrot]] {{fase liten|00%}}
|''Polypodium vulgare''
|[[d:Q743883|Q743883]]
|-
|[[Sankewikiboken/Sikori|Sikori]] {{fase liten|00%}}
|''Cichorium intybus''
|[[d:Q2544599|Q2544599]]
|-
|[[Sankewikiboken/Fåresopper|Fåresopper]] {{fase liten|00%}}
|''Albatrellus''
|[[d:Q1073187|Q1073187]]
|-
|[[Sankewikiboken/Fjellbjørk|Fjellbjørk]] {{fase liten|00%}}
|''Betula pubescens ssp. czerepanovii''
|[[d:Q3368692|Q3368692]]
|-
|[[Sankewikiboken/Kaffebrun traktsopp|Kaffebrun traktsopp]] {{fase liten|00%}}
|''Pseudoclitocybe cyathiformis''
|[[d:Q2591272|Q2591272]]
|-
|[[Sankewikiboken/Vårkålslekta|Vårkålslekta]] {{fase liten|00%}}
|''Ficaria''
|[[d:Q9390917|Q9390917]]
|-
|[[Sankewikiboken/Fløyelsrørsopp|Fløyelsrørsopp]] {{fase liten|00%}}
|''Xerocomus ferrugineus''
|[[d:Q12955841|Q12955841]]
|-
|[[Sankewikiboken/Prestekrage|Prestekrage]] {{fase liten|00%}}
|''Leucanthemum vulgare''
|[[d:Q27164|Q27164]]
|-
|[[Sankewikiboken/Rypebær|Rypebær]] {{fase liten|00%}}
|''Arctous alpina''
|[[d:Q10903109|Q10903109]]
|-
|[[Sankewikiboken/Skogstjerneblom|Skogstjerneblom]] {{fase liten|00%}}
|''Stellaria nemorum''
|[[d:Q161631|Q161631]]
|-
|[[Sankewikiboken/Furuskjellpigg|Furuskjellpigg]] {{fase liten|00%}}
|''Sarcodon squamosus''
|[[d:Q3845782|Q3845782]]
|-
|[[Sankewikiboken/Fåresopp|Fåresopp]] {{fase liten|00%}}
|''Albatrellus ovinus''
|[[d:Q331465|Q331465]]
|-
|[[Sankewikiboken/Mureslekta|Mureslekta]] {{fase liten|00%}}
|''Potentilla''
|[[d:Q156512|Q156512]]
|-
|[[Sankewikiboken/Skjørbuksurtslekta|Skjørbuksurtslekta]] {{fase liten|00%}}
|''Cochlearia''
|[[d:Q162611|Q162611]]
|-
|[[Sankewikiboken/Myrskrubb|Myrskrubb]] {{fase liten|00%}}
|''Leccinum holopus''
|[[d:Q1328979|Q1328979]]
|-
|[[Sankewikiboken/Gul trompetsopp|Gul trompetsopp]] {{fase liten|00%}}
|''Craterellus lutescens''
|[[d:Q1478429|Q1478429]]
|-
|[[Sankewikiboken/Mørk kokosriske|Mørk kokosriske]] {{fase liten|00%}}
|''Lactarius mammosus''
|[[d:Q1266088|Q1266088]]
|-
|[[Sankewikiboken/Løpstikke|Løpstikke]] {{fase liten|00%}}
|''Levisticum officinale''
|[[d:Q27615|Q27615]]
|-
|[[Sankewikiboken/Fjærekollslekta|Fjærekollslekta]] {{fase liten|00%}}
|''Armeria''
|[[d:Q158399|Q158399]]
|-
|[[Sankewikiboken/Blek piggsopp|Blek piggsopp]] {{fase liten|00%}}
|''Hydnum repandum''
|[[d:Q13684|Q13684]]
|-
|[[Sankewikiboken/Reinfannslekta|Reinfannslekta]] {{fase liten|00%}}
|''Tanacetum''
|[[d:Q54016|Q54016]]
|-
|[[Sankewikiboken/Oransjebegre|Oransjebegre]] {{fase liten|00%}}
|''Aleuria''
|[[d:Q1144912|Q1144912]]
|-
|[[Sankewikiboken/Mattemure|Mattemure]] {{fase liten|00%}}
|''Potentilla anserina''
|[[d:Q157815|Q157815]]
|-
|[[Sankewikiboken/Skjørbuksurt|Skjørbuksurt]] {{fase liten|00%}}
|''Cochlearia officinalis''
|[[d:Q160191|Q160191]]
|-
|[[Sankewikiboken/Brunskrubb|Brunskrubb]] {{fase liten|00%}}
|''Leccinum scabrum''
|[[d:Q628977|Q628977]]
|-
|[[Sankewikiboken/Kystbergknapp|Kystbergknapp]] {{fase liten|00%}}
|''Sedum anglicum''
|[[d:Q3770862|Q3770862]]
|-
|[[Sankewikiboken/Traktkantarell|Traktkantarell]] {{fase liten|00%}}
|''Craterellus tubaeformis''
|[[d:Q371126|Q371126]]
|-
|[[Sankewikiboken/Issvullsopp|Issvullsopp]] {{fase liten|00%}}
|''Pseudohydnum gelatinosum''
|[[d:Q206711|Q206711]]
|-
|[[Sankewikiboken/Fiolslekta|Fiolslekta]] {{fase liten|00%}}
|''Viola''
|[[d:Q146095|Q146095]]
|-
|[[Sankewikiboken/Hvit pepperriske|Hvit pepperriske]] {{fase liten|00%}}
|''Lactarius piperatus''
|[[d:Q1323824|Q1323824]]
|-
|[[Sankewikiboken/Strandrugslekta|Strandrugslekta]] {{fase liten|00%}}
|''Leymus''
|[[d:Q1542804|Q1542804]]
|-
|[[Sankewikiboken/Fjærekoll|Fjærekoll]] {{fase liten|00%}}
|''Armeria maritima''
|[[d:Q21036|Q21036]]
|-
|[[Sankewikiboken/Rødgul piggsopp|Rødgul piggsopp]] {{fase liten|00%}}
|''Hydnum rufescens''
|[[d:Q2475470|Q2475470]]
|-
|[[Sankewikiboken/Reinfann|Reinfann]] {{fase liten|00%}}
|''Tanacetum vulgare''
|[[d:Q27079|Q27079]]
|-
|[[Sankewikiboken/Skarlagen vårbeger|Skarlagen vårbeger]] {{fase liten|00%}}
|''Sarcoscypha austriaca''
|[[d:Q2519734|Q2519734]]
|-
|[[Sankewikiboken/Oransjebeger|Oransjebeger]] {{fase liten|00%}}
|''Aleuria aurantia''
|[[d:Q1251715|Q1251715]]
|-
|[[Sankewikiboken/Tepperot|Tepperot]] {{fase liten|00%}}
|''Potentilla erecta''
|[[d:Q160098|Q160098]]
|-
|[[Sankewikiboken/Jordnøttslekta|Jordnøttslekta]] {{fase liten|00%}}
|''Conopodium''
|[[d:Q2993539|Q2993539]]
|-
|[[Sankewikiboken/Svartskrubb|Svartskrubb]] {{fase liten|00%}}
|''Leccinum variicolor''
|[[d:Q355571|Q355571]]
|-
|[[Sankewikiboken/Smelleslekta|Smelleslekta]] {{fase liten|00%}}
|''Silene''
|[[d:Q116209|Q116209]]
|-
|[[Sankewikiboken/Einerslekta|Einerslekta]] {{fase liten|00%}}
|''Juniperus''
|[[d:Q25662|Q25662]]
|-
|[[Sankewikiboken/Korallsopper|Korallsopper]] {{fase liten|00%}}
|''Ramaria''
|[[d:Q1753622|Q1753622]]
|-
|[[Sankewikiboken/Engfiol|Engfiol]] {{fase liten|00%}}
|''Viola canina''
|[[d:Q1333239|Q1333239]]
|-
|[[Sankewikiboken/Takrør|Takrør]] {{fase liten|00%}}
|''Phragmites australis''
|[[d:Q28557|Q28557]]
|-
|[[Sankewikiboken/Fiolett svovelriske|Fiolett svovelriske]] {{fase liten|00%}}
|''Lactarius repraesentaneus''
|[[d:Q226970|Q226970]]
|-
|[[Sankewikiboken/Løvetannslekta|Løvetannslekta]] {{fase liten|00%}}
|''Taraxacum''
|[[d:Q30024|Q30024]]
|-
|[[Sankewikiboken/Strandrug|Strandrug]] {{fase liten|00%}}
|''Leymus arenarius''
|[[d:Q1426766|Q1426766]]
|-
|[[Sankewikiboken/Surbærslekta|Surbærslekta]] {{fase liten|00%}}
|''Aronia''
|[[d:Q158983|Q158983]]
|-
|[[Sankewikiboken/Båetang|Båetang]] {{fase liten|00%}}
|''Fucus distichus''
|[[d:Q2712975|Q2712975]]
|-
|[[Sankewikiboken/Fluesopper|Fluesopper]] {{fase liten|00%}}
|''Amanita''
|[[d:Q213938|Q213938]]
|-
|[[Sankewikiboken/Nøkleblomslekta|Nøkleblomslekta]] {{fase liten|00%}}
|''Primula''
|[[d:Q158974|Q158974]]
|-
|[[Sankewikiboken/Jordnøtt|Jordnøtt]] {{fase liten|00%}}
|''Conopodium majus''
|[[d:Q672080|Q672080]]
|-
|[[Sankewikiboken/Rødskrubb|Rødskrubb]] {{fase liten|00%}}
|''Leccinum versipelle''
|[[d:Q533017|Q533017]]
|-
|[[Sankewikiboken/Fjellsmelle|Fjellsmelle]] {{fase liten|00%}}
|''Silene acaulis''
|[[d:Q1339103|Q1339103]]
|-
|[[Sankewikiboken/Einer|Einer]] {{fase liten|00%}}
|''Juniperus communis''
|[[d:Q26325|Q26325]]
|-
|[[Sankewikiboken/Sagtang|Sagtang]] {{fase liten|00%}}
|''Fucus serratus''
|[[d:Q1506400|Q1506400]]
|-
|[[Sankewikiboken/Rabarbrasopp|Rabarbrasopp]] {{fase liten|00%}}
|''Chroogomphus rutilus''
|[[d:Q1491620|Q1491620]]
|-
|[[Sankewikiboken/Fingertare|Fingertare]] {{fase liten|00%}}
|''Laminaria digitata''
|[[d:Q1093337|Q1093337]]
|-
|[[Sankewikiboken/Rødtuppsopp|Rødtuppsopp]] {{fase liten|00%}}
|''Ramaria botrytis''
|[[d:Q1568901|Q1568901]]
|-
|[[Sankewikiboken/Fjærehinne|Fjærehinne]] {{fase liten|00%}}
|''Porphyra umbilicalis''
|[[d:Q899607|Q899607]]
|-
|[[Sankewikiboken/Karveslekta|Karveslekta]] {{fase liten|00%}}
|''Carum''
|[[d:Q149079|Q149079]]
|-
|[[Sankewikiboken/Skogfiol|Skogfiol]] {{fase liten|00%}}
|''Viola riviniana''
|[[d:Q74174|Q74174]]
|-
|[[Sankewikiboken/Vadderotslekta|Vadderotslekta]] {{fase liten|00%}}
|''Phyteuma''
|[[d:Q53468|Q53468]]
|-
|[[Sankewikiboken/Rødbrun pepperriske|Rødbrun pepperriske]] {{fase liten|00%}}
|''Lactarius rufus''
|[[d:Q1323764|Q1323764]]
|-
|[[Sankewikiboken/Ugrasløvetann|Ugrasløvetann]] {{fase liten|00%}}
|''Taraxacum sect. Ruderalia''
|[[d:Q18452297|Q18452297]]
|-
|[[Sankewikiboken/Strandkjeksslekta|Strandkjeksslekta]] {{fase liten|00%}}
|''Ligusticum''
|[[d:Q3239002|Q3239002]]
|-
|[[Sankewikiboken/Svartsurbær|Svartsurbær]] {{fase liten|00%}}
|''Aronia melanocarpa''
|[[d:Q162774|Q162774]]
|-
|[[Sankewikiboken/Kaurtang|Kaurtang]] {{fase liten|00%}}
|''Fucus spiralis''
|[[d:Q1934508|Q1934508]]
|-
|[[Sankewikiboken/Stortare|Stortare]] {{fase liten|00%}}
|''Laminaria hyperborea''
|[[d:Q1896724|Q1896724]]
|-
|[[Sankewikiboken/Tindvedslekta|Tindvedslekta]] {{fase liten|00%}}
|''Hippophae''
|[[d:Q5686857|Q5686857]]
|-
|[[Sankewikiboken/Grå fluesopp|Grå fluesopp]] {{fase liten|00%}}
|''Amanita excelsa''
|[[d:Q19767793|Q19767793]]
|-
|[[Sankewikiboken/Marianøkleblom|Marianøkleblom]] {{fase liten|00%}}
|''Primula veris''
|[[d:Q157552|Q157552]]
|-
|[[Sankewikiboken/Hasselslekta|Hasselslekta]] {{fase liten|00%}}
|''Corylus''
|[[d:Q145889|Q145889]]
|-
|[[Sankewikiboken/Engvokssopper|Engvokssopper]] {{fase liten|00%}}
|''Cuphophyllus''
|[[d:Q918158|Q918158]]
|-
|[[Sankewikiboken/Engsmelle|Engsmelle]] {{fase liten|00%}}
|''Silene vulgaris''
|[[d:Q511103|Q511103]]
|-
|[[Sankewikiboken/Tvetannslekta|Tvetannslekta]] {{fase liten|00%}}
|''Lamium''
|[[d:Q146675|Q146675]]
|-
|[[Sankewikiboken/Blæretang|Blæretang]] {{fase liten|00%}}
|''Fucus vesiculosus''
|[[d:Q754755|Q754755]]
|-
|[[Sankewikiboken/Sukkertare|Sukkertare]] {{fase liten|00%}}
|''Saccharina latissima''
|[[d:Q228105|Q228105]]
|-
|[[Sankewikiboken/Karve|Karve]] {{fase liten|00%}}
|''Carum carvi''
|[[d:Q26811|Q26811]]
|-
|[[Sankewikiboken/Stemorsblom|Stemorsblom]] {{fase liten|00%}}
|''Viola tricolor''
|[[d:Q190326|Q190326]]
|-
|[[Sankewikiboken/Grågås|Grågås]] {{fase liten|00%}}
|''Anser anser''
|[[d:Q25882|Q25882]]
|-
|[[Sankewikiboken/Vadderot|Vadderot]] {{fase liten|00%}}
|''Phyteuma spicatum''
|[[d:Q254655|Q254655]]
|-
|[[Sankewikiboken/Strandkjeks|Strandkjeks]] {{fase liten|00%}}
|''Ligusticum scothicum''
|[[d:Q3257294|Q3257294]]
|-
|[[Sankewikiboken/Malurtslekta|Malurtslekta]] {{fase liten|00%}}
|''Artemisia''
|[[d:Q156421|Q156421]]
|-
|[[Sankewikiboken/Svovelriske|Svovelriske]] {{fase liten|00%}}
|''Lactarius scrobiculatus''
|[[d:Q1546452|Q1546452]]
|-
|[[Sankewikiboken/Vorteflik|Vorteflik]] {{fase liten|00%}}
|''Mastocarpus stellatus''
|[[d:Q1786888|Q1786888]]
|-
|[[Sankewikiboken/Tindved|Tindved]] {{fase liten|00%}}
|''Hippophae rhamnoides''
|[[d:Q165378|Q165378]]
|-
|[[Sankewikiboken/Kusymre|Kusymre]] {{fase liten|00%}}
|''Primula vulgaris''
|[[d:Q159537|Q159537]]
|-
|[[Sankewikiboken/Hassel|Hassel]] {{fase liten|00%}}
|''Corylus avellana''
|[[d:Q124969|Q124969]]
|-
|[[Sankewikiboken/Snøgås|Snøgås]] {{fase liten|00%}}
|''Anser caerulescens''
|[[d:Q27074540|Q27074540]]
|-
|[[Sankewikiboken/Engvokssopp|Engvokssopp]] {{fase liten|00%}}
|''Cuphophyllus pratensis''
|[[d:Q934772|Q934772]]
|-
|[[Sankewikiboken/Sennepslekta|Sennepslekta]] {{fase liten|00%}}
|''Sinapis''
|[[d:Q150072|Q150072]]
|-
|[[Sankewikiboken/Dauvnesle|Dauvnesle]] {{fase liten|00%}}
|''Lamium album''
|[[d:Q157626|Q157626]]
|-
|[[Sankewikiboken/Stillehavsøsters|Stillehavsøsters]] {{fase liten|00%}}
|''Crassostrea gigas''
|[[d:Q20857|Q20857]]
|-
|[[Sankewikiboken/Væpnerhatter|Væpnerhatter]] {{fase liten|00%}}
|''Rhodocybe''
|[[d:Q5228916|Q5228916]]
|-
|[[Sankewikiboken/Sjampinjonger|Sjampinjonger]] {{fase liten|00%}}
|''Agaricus''
|[[d:Q390456|Q390456]]
|-
|[[Sankewikiboken/Stripegås|Stripegås]] {{fase liten|00%}}
|''Anser indicus''
|[[d:Q191125|Q191125]]
|-
|[[Sankewikiboken/Granslekta|Granslekta]] {{fase liten|00%}}
|''Picea''
|[[d:Q26782|Q26782]]
|-
|[[Sankewikiboken/Burot|Burot]] {{fase liten|00%}}
|''Artemisia vulgaris''
|[[d:Q26663|Q26663]]
|-
|[[Sankewikiboken/Skjeggriske|Skjeggriske]] {{fase liten|00%}}
|''Lactarius torminosus''
|[[d:Q865540|Q865540]]
|-
|[[Sankewikiboken/Østerssopper|Østerssopper]] {{fase liten|00%}}
|''Pleurotus''
|[[d:Q852065|Q852065]]
|-
|[[Sankewikiboken/O-skjell|O-skjell]] {{fase liten|00%}}
|''Modiolus modiolus''
|[[d:Q686276|Q686276]]
|-
|[[Sankewikiboken/Søl|Søl]] {{fase liten|00%}}
|''Palmaria palmata''
|[[d:Q864648|Q864648]]
|-
|[[Sankewikiboken/Strandarveslekta|Strandarveslekta]] {{fase liten|00%}}
|''Honckenya''
|[[d:Q2714304|Q2714304]]
|-
|[[Sankewikiboken/Tarmgrønske|Tarmgrønske]] {{fase liten|00%}}
|''Ulva intestinalis''
|[[d:Q2708229|Q2708229]]
|-
|[[Sankewikiboken/Strandkålslekta|Strandkålslekta]] {{fase liten|00%}}
|''Crambe''
|[[d:Q162902|Q162902]]
|-
|[[Sankewikiboken/Kransmusserong|Kransmusserong]] {{fase liten|00%}}
|''Tricholoma matsutake''
|[[d:Q509308|Q509308]]
|-
|[[Sankewikiboken/Vintersopper|Vintersopper]] {{fase liten|00%}}
|''Flammulina''
|[[d:Q1765838|Q1765838]]
|-
|[[Sankewikiboken/Åkersennep|Åkersennep]] {{fase liten|00%}}
|''Sinapis arvensis''
|[[d:Q27986|Q27986]]
|-
|[[Sankewikiboken/Rødtvetann|Rødtvetann]] {{fase liten|00%}}
|''Lamium purpureum''
|[[d:Q157619|Q157619]]
|-
|[[Sankewikiboken/Svabergsjøpiggsvin|Svabergsjøpiggsvin]] {{fase liten|00%}}
|''Echinus esculentus''
|[[d:Q664443|Q664443]]
|-
|[[Sankewikiboken/Stor væpnerhatt|Stor væpnerhatt]] {{fase liten|00%}}
|''Rhodocybe gemina''
|[[d:Q1345714|Q1345714]]
|-
|[[Sankewikiboken/Drøbakksjøpiggsvin|Drøbakksjøpiggsvin]] {{fase liten|00%}}
|''Strongylocentrotus droebachiensis''
|[[d:Q2187594|Q2187594]]
|-
|[[Sankewikiboken/Havsalat|Havsalat]] {{fase liten|00%}}
|''Ulva lactuca''
|[[d:Q852879|Q852879]]
|-
|[[Sankewikiboken/Islandslav|Islandslav]] {{fase liten|00%}}
|''Cetraria islandica''
|[[d:Q582664|Q582664]]
|-
|[[Sankewikiboken/Åkersjampinjong|Åkersjampinjong]] {{fase liten|00%}}
|''Agaricus arvensis''
|[[d:Q690801|Q690801]]
|-
|[[Sankewikiboken/Gran|Gran]] {{fase liten|00%}}
|''Picea abies''
|[[d:Q145992|Q145992]]
|-
|[[Sankewikiboken/Kuskjell|Kuskjell]] {{fase liten|00%}}
|''Arctica islandica''
|[[d:Q856177|Q856177]]
|-
|[[Sankewikiboken/Hulriske|Hulriske]] {{fase liten|00%}}
|''Lactarius trivialis''
|[[d:Q1486219|Q1486219]]
|-
|[[Sankewikiboken/Kamfingersopp|Kamfingersopp]] {{fase liten|00%}}
|''Clavulina coralloides''
|[[d:Q138027|Q138027]]
|-
|[[Sankewikiboken/Blågrå østerssopp|Blågrå østerssopp]] {{fase liten|00%}}
|''Pleurotus ostreatus''
|[[d:Q186451|Q186451]]
|-
|[[Sankewikiboken/Tuemaur|Tuemaur]] {{fase liten|00%}}
|''Formica''
|[[d:Q1194683|Q1194683]]
|-
|[[Sankewikiboken/Knapptang|Knapptang]] {{fase liten|00%}}
|''Himanthalia elongata''
|[[d:Q1636443|Q1636443]]
|-
|[[Sankewikiboken/Løkurtslekta|Løkurtslekta]] {{fase liten|00%}}
|''Alliaria''
|[[d:Q158968|Q158968]]
|-
|[[Sankewikiboken/Blåskjell|Blåskjell]] {{fase liten|00%}}
|''Mytilus edulis''
|[[d:Q27855|Q27855]]
|-
|[[Sankewikiboken/Strandarve|Strandarve]] {{fase liten|00%}}
|''Honckenya peploides''
|[[d:Q157949|Q157949]]
|-
|[[Sankewikiboken/Sauetang|Sauetang]] {{fase liten|00%}}
|''Pelvetia canaliculata''
|[[d:Q1669623|Q1669623]]
|-
|[[Sankewikiboken/Gråmusserong|Gråmusserong]] {{fase liten|00%}}
|''Tricholoma portentosum''
|[[d:Q261047|Q261047]]
|-
|[[Sankewikiboken/Løkurt|Løkurt]] {{fase liten|00%}}
|''Alliaria petiolata''
|[[d:Q160097|Q160097]]
|-
|[[Sankewikiboken/Vintersopp|Vintersopp]] {{fase liten|00%}}
|''Flammulina velutipes''
|[[d:Q372893|Q372893]]
|-
|[[Sankewikiboken/Dylleslekta|Dylleslekta]] {{fase liten|00%}}
|''Sonchus''
|[[d:Q830049|Q830049]]
|-
|[[Sankewikiboken/Erteknappslekta|Erteknappslekta]] {{fase liten|00%}}
|''Lathyrus''
|[[d:Q157209|Q157209]]
|-
|[[Sankewikiboken/Kremler|Kremler]] {{fase liten|00%}}
|''Russula''
|[[d:Q216110|Q216110]]
|-
|[[Sankewikiboken/Rød skogmaur|Rød skogmaur]] {{fase liten|00%}}
|''Formica rufa''
|[[d:Q148769|Q148769]]
|-
|[[Sankewikiboken/Sløke|Sløke]] {{fase liten|00%}}
|''Angelica sylvestris''
|[[d:Q958823|Q958823]]
|-
|[[Sankewikiboken/Fjørehinneslekta|Fjørehinneslekta]] {{fase liten|00%}}
|''Porphyra''
|[[d:Q2104475|Q2104475]]
|-
|[[Sankewikiboken/Stor melbille|Stor melbille]] {{fase liten|00%}}
|''Tenebrio molitor''
|[[d:Q225965|Q225965]]
|-
|[[Sankewikiboken/Skrubbærslekta|Skrubbærslekta]] {{fase liten|00%}}
|''Chamaepericlymenum''
|[[d:Q16874368|Q16874368]]
|-
|[[Sankewikiboken/Kongesjampinjong|Kongesjampinjong]] {{fase liten|00%}}
|''Agaricus augustus''
|[[d:Q267538|Q267538]]
|-
|[[Sankewikiboken/Kjempeslekta|Kjempeslekta]] {{fase liten|00%}}
|''Plantago''
|[[d:Q164686|Q164686]]
|-
|[[Sankewikiboken/Kanadagås|Kanadagås]] {{fase liten|00%}}
|''Branta canadensis''
|[[d:Q26733|Q26733]]
|-
|[[Sankewikiboken/Traktsopper|Traktsopper]] {{fase liten|00%}}
|''Clitocybe''
|[[d:Q368612|Q368612]]
|-
|[[Sankewikiboken/Svarthyll|Svarthyll]] {{fase liten|00%}}
|''Sambucus nigra''
|[[d:Q22701|Q22701]]
|-
|[[Sankewikiboken/Lodden hvitriske|Lodden hvitriske]] {{fase liten|00%}}
|''Lactarius vellereus''
|[[d:Q1349054|Q1349054]]
|-
|[[Sankewikiboken/Bjørkeøsterssopp|Bjørkeøsterssopp]] {{fase liten|00%}}
|''Pleurotus pulmonarius''
|[[d:Q1261868|Q1261868]]
|-
|[[Sankewikiboken/Gråmåke|Gråmåke]] {{fase liten|00%}}
|''Larus argentatus''
|[[d:Q28236|Q28236]]
|-
|[[Sankewikiboken/Løkslekta|Løkslekta]] {{fase liten|00%}}
|''Allium''
|[[d:Q49391|Q49391]]
|-
|[[Sankewikiboken/Humleslekta|Humleslekta]] {{fase liten|00%}}
|''Humulus''
|[[d:Q158790|Q158790]]
|-
|[[Sankewikiboken/Albusnegl|Albusnegl]] {{fase liten|00%}}
|''Patella vulgata''
|[[d:Q182258|Q182258]]
|-
|[[Sankewikiboken/Hundekjeksslekta|Hundekjeksslekta]] {{fase liten|00%}}
|''Anthriscus''
|[[d:Q745445|Q745445]]
|-
|[[Sankewikiboken/Lønneslekta|Lønneslekta]] {{fase liten|00%}}
|''Acer''
|[[d:Q42292|Q42292]]
|-
|[[Sankewikiboken/Smånesle|Smånesle]] {{fase liten|00%}}
|''Urtica urens''
|[[d:Q157175|Q157175]]
|-
|[[Sankewikiboken/Grisetangdokke|Grisetangdokke]] {{fase liten|00%}}
|''Vertebrata lanosa''
|[[d:Q3556236|Q3556236]]
|-
|[[Sankewikiboken/Svovelkjuke|Svovelkjuke]] {{fase liten|00%}}
|''Laetiporus sulphureus''
|[[d:Q772098|Q772098]]
|-
|[[Sankewikiboken/Grå jordmusserong|Grå jordmusserong]] {{fase liten|00%}}
|''Tricholoma terreum''
|[[d:Q27266|Q27266]]
|-
|[[Sankewikiboken/Sleipsopper|Sleipsopper]] {{fase liten|00%}}
|''Gomphidius''
|[[d:Q1631217|Q1631217]]
|-
|[[Sankewikiboken/Åkerdylle|Åkerdylle]] {{fase liten|00%}}
|''Sonchus arvensis''
|[[d:Q239291|Q239291]]
|-
|[[Sankewikiboken/Knollerteknapp|Knollerteknapp]] {{fase liten|00%}}
|''Lathyrus linifolius''
|[[d:Q158866|Q158866]]
|-
|[[Sankewikiboken/Grønnkremle|Grønnkremle]] {{fase liten|00%}}
|''Russula aeruginea''
|[[d:Q1323740|Q1323740]]
|-
|[[Sankewikiboken/Sildemåke|Sildemåke]] {{fase liten|00%}}
|''Larus fuscus''
|[[d:Q27160|Q27160]]
|-
|[[Sankewikiboken/Vill-løk|Vill-løk]] {{fase liten|00%}}
|''Allium oleraceum''
|[[d:Q161107|Q161107]]
|-
|[[Sankewikiboken/Kamskjell|Kamskjell]] {{fase liten|00%}}
|''Pectinidae''
|[[d:Q1311395|Q1311395]]
|-
|[[Sankewikiboken/Skrubbær|Skrubbær]] {{fase liten|00%}}
|''Chamaepericlymenum suecicum''
|[[d:Q50840001|Q50840001]]
|-
|[[Sankewikiboken/Dyrket sjampinjong|Dyrket sjampinjong]] {{fase liten|00%}}
|''Agaricus bisporus''
|[[d:Q227690|Q227690]]
|-
|[[Sankewikiboken/Flikkjempe|Flikkjempe]] {{fase liten|00%}}
|''Plantago coronopus''
|[[d:Q164030|Q164030]]
|-
|[[Sankewikiboken/Puddertraktsopp|Puddertraktsopp]] {{fase liten|00%}}
|''Clitocybe nebularis''
|[[d:Q757125|Q757125]]
|-
|[[Sankewikiboken/Rødhyll|Rødhyll]] {{fase liten|00%}}
|''Sambucus racemosa''
|[[d:Q157276|Q157276]]
|-
|[[Sankewikiboken/Kvinand|Kvinand]] {{fase liten|00%}}
|''Bucephala clangula''
|[[d:Q29865|Q29865]]
|-
|[[Sankewikiboken/Svartbak|Svartbak]] {{fase liten|00%}}
|''Larus marinus''
|[[d:Q26629|Q26629]]
|-
|[[Sankewikiboken/Spisslønn|Spisslønn]] {{fase liten|00%}}
|''Acer platanoides''
|[[d:Q26745|Q26745]]
|-
|[[Sankewikiboken/Grasløk|Grasløk]] {{fase liten|00%}}
|''Allium schoenoprasum''
|[[d:Q51148|Q51148]]
|-
|[[Sankewikiboken/Humle|Humle]] {{fase liten|00%}}
|''Humulus lupulus''
|[[d:Q104212|Q104212]]
|-
|[[Sankewikiboken/Hundekjeks|Hundekjeks]] {{fase liten|00%}}
|''Anthriscus sylvestris subsp. sylvestris''
|[[d:Q24873235|Q24873235]]
|-
|[[Sankewikiboken/Gjøkesyre|Gjøkesyre]] {{fase liten|00%}}
|''Oxalis acetosella''
|[[d:Q158576|Q158576]]
|-
|[[Sankewikiboken/Bærlyngslekta|Bærlyngslekta]] {{fase liten|00%}}
|''Vaccinium''
|[[d:Q5079636|Q5079636]]
|-
|[[Sankewikiboken/Lakssopper|Lakssopper]] {{fase liten|00%}}
|''Laccaria''
|[[d:Q2666545|Q2666545]]
|-
|[[Sankewikiboken/Sliresopper|Sliresopper]] {{fase liten|00%}}
|''Volvariella''
|[[d:Q2003768|Q2003768]]
|-
|[[Sankewikiboken/Sleipsopp|Sleipsopp]] {{fase liten|00%}}
|''Gomphidius glutinosus''
|[[d:Q790626|Q790626]]
|-
|[[Sankewikiboken/Haredylle|Haredylle]] {{fase liten|00%}}
|''Sonchus oleraceus''
|[[d:Q331676|Q331676]]
|-
|[[Sankewikiboken/Skogflatbelg|Skogflatbelg]] {{fase liten|00%}}
|''Lathyrus sylvestris''
|[[d:Q163796|Q163796]]
|-
|[[Sankewikiboken/Ryllikslekta|Ryllikslekta]] {{fase liten|00%}}
|''Achillea''
|[[d:Q146617|Q146617]]
|-
|[[Sankewikiboken/Ramsløk|Ramsløk]] {{fase liten|00%}}
|''Allium ursinum''
|[[d:Q130882|Q130882]]
|-
|[[Sankewikiboken/Gulaksslekta|Gulaksslekta]] {{fase liten|00%}}
|''Anthoxanthum''
|[[d:Q158294|Q158294]]
|-
|[[Sankewikiboken/Syre|Syre]] {{fase liten|00%}}
|''Rumex acetosa''
|[[d:Q26297|Q26297]]
|-
|[[Sankewikiboken/Enggresshoppe|Enggresshoppe]] {{fase liten|00%}}
|''Pseudochorthippus parallelus''
|[[d:Q14191199|Q14191199]]
|-
|[[Sankewikiboken/Smalkjempe|Smalkjempe]] {{fase liten|00%}}
|''Plantago lanceolata''
|[[d:Q157408|Q157408]]
|-
|[[Sankewikiboken/Ugrasmeldeslekta|Ugrasmeldeslekta]] {{fase liten|00%}}
|''Chenopodium''
|[[d:Q158094|Q158094]]
|-
|[[Sankewikiboken/Bysjampinjong|Bysjampinjong]] {{fase liten|00%}}
|''Agaricus bitorquis''
|[[d:Q1423834|Q1423834]]
|-
|[[Sankewikiboken/Ryllik|Ryllik]] {{fase liten|00%}}
|''Achillea millefolium''
|[[d:Q25408|Q25408]]
|-
|[[Sankewikiboken/Grønn anistraktsopp|Grønn anistraktsopp]] {{fase liten|00%}}
|''Clitocybe odora''
|[[d:Q913466|Q913466]]
|-
|[[Sankewikiboken/Sildreslekta|Sildreslekta]] {{fase liten|00%}}
|''Saxifraga''
|[[d:Q156146|Q156146]]
|-
|[[Sankewikiboken/Krittøsterssopp|Krittøsterssopp]] {{fase liten|00%}}
|''Pleurocybella porrigens''
|[[d:Q2450117|Q2450117]]
|-
|[[Sankewikiboken/Seiersløk|Seiersløk]] {{fase liten|00%}}
|''Allium victorialis''
|[[d:Q162924|Q162924]]
|-
|[[Sankewikiboken/Gulaks|Gulaks]] {{fase liten|00%}}
|''Anthoxanthum odoratum''
|[[d:Q157751|Q157751]]
|-
|[[Sankewikiboken/Smørbukkslekta|Smørbukkslekta]] {{fase liten|00%}}
|''Hylotelephium''
|[[d:Q132737|Q132737]]
|-
|[[Sankewikiboken/Ærfugl|Ærfugl]] {{fase liten|00%}}
|''Somateria mollissima''
|[[d:Q26696|Q26696]]
|-
|[[Sankewikiboken/Tranebærslekta|Tranebærslekta]] {{fase liten|00%}}
|''Oxycoccus''
|[[d:Q15940583|Q15940583]]
|-
|[[Sankewikiboken/Klokkeslekta|Klokkeslekta]] {{fase liten|00%}}
|''Campanula''
|[[d:Q157069|Q157069]]
|-
|[[Sankewikiboken/Ametystsopp|Ametystsopp]] {{fase liten|00%}}
|''Laccaria amethystina''
|[[d:Q28492278|Q28492278]]
|-
|[[Sankewikiboken/Rognslekta|Rognslekta]] {{fase liten|00%}}
|''Sorbus''
|[[d:Q157964|Q157964]]
|-
|[[Sankewikiboken/Matkarseslekta|Matkarseslekta]] {{fase liten|00%}}
|''Lepidium''
|[[d:Q146217|Q146217]]
|-
|[[Sankewikiboken/Grå sliresopp|Grå sliresopp]] {{fase liten|00%}}
|''Volvariella volvacea''
|[[d:Q641656|Q641656]]
|-
|[[Sankewikiboken/Skvallerkålslekta|Skvallerkålslekta]] {{fase liten|00%}}
|''Aegopodium''
|[[d:Q1137600|Q1137600]]
|-
|[[Sankewikiboken/Strandløk|Strandløk]] {{fase liten|00%}}
|''Allium vineale''
|[[d:Q161230|Q161230]]
|-
|[[Sankewikiboken/Borreslekta|Borreslekta]] {{fase liten|00%}}
|''Arctium''
|[[d:Q27257|Q27257]]
|-
|[[Sankewikiboken/Småsyre|Småsyre]] {{fase liten|00%}}
|''Rumex acetosella''
|[[d:Q29951|Q29951]]
|-
|[[Sankewikiboken/Søterot|Søterot]] {{fase liten|00%}}
|''Gentiana purpurea''
|[[d:Q162579|Q162579]]
|-
|[[Sankewikiboken/Groblad|Groblad]] {{fase liten|00%}}
|''Plantago major''
|[[d:Q157154|Q157154]]
|-
|[[Sankewikiboken/Meldestokk|Meldestokk]] {{fase liten|00%}}
|''Chenopodium album''
|[[d:Q158610|Q158610]]
|-
|[[Sankewikiboken/Beitesjampinjong|Beitesjampinjong]] {{fase liten|00%}}
|''Agaricus campestris''
|[[d:Q234529|Q234529]]
|-
|[[Sankewikiboken/Skvallerkål|Skvallerkål]] {{fase liten|00%}}
|''Aegopodium podagraria''
|[[d:Q217778|Q217778]]
|-
|[[Sankewikiboken/Melsopper|Melsopper]] {{fase liten|00%}}
|''Clitopilus''
|[[d:Q2630668|Q2630668]]
|-
|[[Sankewikiboken/Rødsildre|Rødsildre]] {{fase liten|00%}}
|''Saxifraga oppositifolia''
|[[d:Q161670|Q161670]]
|-
|[[Sankewikiboken/Skjermsopper|Skjermsopper]] {{fase liten|00%}}
|''Pluteus''
|[[d:Q1156750|Q1156750]]
|-
|[[Sankewikiboken/Kvannslekta|Kvannslekta]] {{fase liten|00%}}
|''Angelica''
|[[d:Q219666|Q219666]]
|-
|[[Sankewikiboken/Storborre|Storborre]] {{fase liten|00%}}
|''Arctium lappa''
|[[d:Q26932|Q26932]]
|-
|[[Sankewikiboken/Smørbukk|Smørbukk]] {{fase liten|00%}}
|''Hylotelephium maximum''
|[[d:Q3143948|Q3143948]]
|-
|[[Sankewikiboken/Blåbær|Blåbær]] {{fase liten|00%}}
|''Vaccinium myrtillus''
|[[d:Q5413585|Q5413585]]
|-
|[[Sankewikiboken/Mellomtranebær|Mellomtranebær]] {{fase liten|00%}}
|''Oxycoccus hagerupii''
|[[d:Q38908232|Q38908232]]
|-
|[[Sankewikiboken/Storklokke|Storklokke]] {{fase liten|00%}}
|''Campanula latifolia''
|[[d:Q526630|Q526630]]
|-
|[[Sankewikiboken/Lakssopp|Lakssopp]] {{fase liten|00%}}
|''Laccaria laccata''
|[[d:Q597340|Q597340]]
|-
|[[Sankewikiboken/Strandkarse|Strandkarse]] {{fase liten|00%}}
|''Lepidium latifolium''
|[[d:Q32465|Q32465]]
|-
|[[Sankewikiboken/Furu|Furu]] {{fase liten|00%}}
|''Pinus sylvestris''
|[[d:Q133128|Q133128]]
|-
|[[Sankewikiboken/Kvann|Kvann]] {{fase liten|00%}}
|''Angelica archangelica''
|[[d:Q207745|Q207745]]
|-
|[[Sankewikiboken/Småborre|Småborre]] {{fase liten|00%}}
|''Arctium minus''
|[[d:Q20996|Q20996]]
|-
|[[Sankewikiboken/Krushøymol|Krushøymol]] {{fase liten|00%}}
|''Rumex crispus''
|[[d:Q157643|Q157643]]
|-
|[[Sankewikiboken/Humbleblomslekta|Humbleblomslekta]] {{fase liten|00%}}
|''Geum''
|[[d:Q156771|Q156771]]
|-
|[[Sankewikiboken/Strandkjempe|Strandkjempe]] {{fase liten|00%}}
|''Plantago maritima''
|[[d:Q21126|Q21126]]
|-
|[[Sankewikiboken/Turtslekta|Turtslekta]] {{fase liten|00%}}
|''Cicerbita''
|[[d:Q1343938|Q1343938]]
|-
|[[Sankewikiboken/Melsopp|Melsopp]] {{fase liten|00%}}
|''Clitopilus prunulus''
|[[d:Q856834|Q856834]]
|-
|[[Sankewikiboken/Skogsivaksslekta|Skogsivaksslekta]] {{fase liten|00%}}
|''Scirpus''
|[[d:Q159220|Q159220]]
|-
|[[Sankewikiboken/Skjermsopp|Skjermsopp]] {{fase liten|00%}}
|''Pluteus cervinus''
|[[d:Q790598|Q790598]]
|-
|[[Sankewikiboken/Ullborre|Ullborre]] {{fase liten|00%}}
|''Arctium tomentosum''
|[[d:Q854816|Q854816]]
|-
|[[Sankewikiboken/Grisøreslekta|Grisøreslekta]] {{fase liten|00%}}
|''Hypochaeris''
|[[d:Q28202|Q28202]]
|-
|[[Sankewikiboken/Småtranebær|Småtranebær]] {{fase liten|00%}}
|''Oxycoccus microcarpus''
|[[d:Q38910829|Q38910829]]
|-
|[[Sankewikiboken/Ugrasklokke|Ugrasklokke]] {{fase liten|00%}}
|''Campanula rapunculoides''
|[[d:Q341547|Q341547]]
|-
|[[Sankewikiboken/Risker|Risker]] {{fase liten|00%}}
|''Lactarius''
|[[d:Q748899|Q748899]]
|-
|[[Sankewikiboken/Ruterørsopp|Ruterørsopp]] {{fase liten|00%}}
|''Xerocomellus chrysenteron''
|[[d:Q254161|Q254161]]
|-
|[[Sankewikiboken/Rundmorkel|Rundmorkel]] {{fase liten|00%}}
|''Morchella esculenta''
|[[d:Q1129282|Q1129282]]
|-
|[[Sankewikiboken/Høymol|Høymol]] {{fase liten|00%}}
|''Rumex longifolius''
|[[d:Q3479283|Q3479283]]
|-
|[[Sankewikiboken/Enghumleblom|Enghumleblom]] {{fase liten|00%}}
|''Geum rivale''
|[[d:Q161625|Q161625]]
|-
|[[Sankewikiboken/Turt|Turt]] {{fase liten|00%}}
|''Cicerbita alpina''
|[[d:Q1477580|Q1477580]]
|-
|[[Sankewikiboken/Ringløs smørsopp|Ringløs smørsopp]] {{fase liten|00%}}
|''Suillus granulatus''
|[[d:Q1142857|Q1142857]]
|-
|[[Sankewikiboken/Slørsopper|Slørsopper]] {{fase liten|00%}}
|''Cortinarius''
|[[d:Q306495|Q306495]]
|-
|[[Sankewikiboken/Skogsivaks|Skogsivaks]] {{fase liten|00%}}
|''Scirpus sylvaticus''
|[[d:Q159028|Q159028]]
|-
|[[Sankewikiboken/Sprøsopper|Sprøsopper]] {{fase liten|00%}}
|''Psathyrella''
|[[d:Q2705558|Q2705558]]
|-
|[[Sankewikiboken/Butare|Butare]] {{fase liten|00%}}
|''Alaria esculenta''
|[[d:Q967622|Q967622]]
|-
|[[Sankewikiboken/Kystgrisøre|Kystgrisøre]] {{fase liten|00%}}
|''Hypochaeris radicata''
|[[d:Q421057|Q421057]]|}
&lt;/div&gt;
&lt;!-- Ny rad
|-
|[[Sankewikiboken/|]]
|''{{#property:P225|from=}}''
|[[d:|]]
--&gt;
[[Kategori:Sankewikiboken]]</text>
      <sha1>kfw20nf2o8r8kd6u8k1cw6q31mv0dck</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Sankewikiboken/Lokal stilmanual</title>
    <ns>0</ns>
    <id>6992</id>
    <revision>
      <id>45126</id>
      <parentid>44882</parentid>
      <timestamp>2022-03-15T22:30:11Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Bruker mal for sidelayout og oppdaterer</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1848" xml:space="preserve">{{sankewiki bokside
|1='''Sankewikibokens stilmanual''' inneholder retningslinjer for [[Sankewikiboken]] som dette prosjektets bidragsytere blir enige i. Det kan være retningslinjer for stil, innhold eller andre ting. Skribenter som bidrar til boken kan selv velge om de vil skrive på bokmål, riksmål eller nynorsk. Men hver enkelt side må være i en og samme målform. Retningslinjer for hele prosjektet finnes på [[Wikibøker:Retningslinjer og fremgangsmåter]]
|2=Malen {{tl|sankewiki bokside}} er laget for å forenkle og standardisere sidelayout, og som regel skal den benyttes når det opprettes nye sider, selv om det kan argumenteres for unntak.
|banner=[[Kokeboka]]{{*}}[[Mal:Sankewiki bokside|Sankewiki bokside]]{{*}}[[:Kategori:Sankewikiboken]]{{*}}[[Sankewikiboken/Register|Register]]
|3=
===Referanser===
Det er ikke nødvendig med referanser til opplysningene i boken utover lenker til relevante Wikipedia-artikler på Wikipediautgaven på bokmål og riksmål. Opplysninger som ikke er tilstrekkelig begrunnet med gode tredjepartsreferanser i  artiklene det refereres til kan fjernes umiddelbart, og diskuteres på diskusjonssiden. Dette er spesielt viktig når det er grunn til å anta at det er usikkerhet omkring spiselighet eller skadelige virkninger forbundet med inntak av en organisme.
|4=
===Bidragsytere===
Hvis du er interessert i å bidra til boken og ønsker å gjøre brukernavnet ditt lett synlig kan du skrive det inn under her. Det kan gjøre det lettere å vite hvem som bør kontaktes om det skal gjennomføres større endringer innen relativt kort tid. Boken er opprettet av [[Bruker:Wkee4ager|Wkee4ager]], men hvem som helst kan gjøre konstruktive redigeringer, eller komme med forslag.
*[[Spesial:E-post/Wkee4ager|Send E-post til Wkee4ager]]
|lenker=
|bilde=
|bilde1=
|bilde2=
|bilde3=
|bilde4=
|bilde5=
}}</text>
      <sha1>58gv95sriukihqxrlt0gc854h8d1inw</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Dok</title>
    <ns>10</ns>
    <id>6998</id>
    <redirect title="Mal:Dokumentasjon" />
    <revision>
      <id>40513</id>
      <timestamp>2021-01-16T16:16:16Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Mal:Dok]] til [[Mal:Dokumentasjon]]: Prøver meg på å fortsette</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="35" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Mal:Dokumentasjon]]</text>
      <sha1>ds5jummrbw9q5e9la1wch7ifx169ohu</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Maldiskusjon:Dok</title>
    <ns>11</ns>
    <id>6999</id>
    <redirect title="Maldiskusjon:Dokumentasjon" />
    <revision>
      <id>40515</id>
      <timestamp>2021-01-16T16:16:16Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Maldiskusjon:Dok]] til [[Maldiskusjon:Dokumentasjon]]: Prøver meg på å fortsette</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="44" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Maldiskusjon:Dokumentasjon]]</text>
      <sha1>51xefllv791fuzmejpcyj31zt9az89s</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Dokumentasjon/kjerne</title>
    <ns>10</ns>
    <id>7001</id>
    <revision>
      <id>40962</id>
      <parentid>40572</parentid>
      <timestamp>2021-01-21T19:23:37Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Norsk</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1837" xml:space="preserve">&lt;!--
	Starten på farget dokumentasjonsboks, CSS-klasser er definert på mediawiki:Common.css
--&gt;&lt;div id=&quot;portal&quot; class=&quot;portal&quot;&gt;&lt;!--
	Sett inn overskriften øverst i dokumentasjonsboksen:
--&gt;{{#ifeq: {{{heading|¬}}}
| &lt;!--Defined but empty--&gt;
| &lt;!--&quot;heading=&quot;, do nothing--&gt;
| &lt;div style=&quot;padding-bottom: 3px; border-bottom:thin solid #aaddff; margin-bottom:1ex;&quot;&gt;&lt;span style=&quot;{{#if: {{{heading-style|}}}
| {{{heading-style|}}}
| {{#ifeq: {{SUBJECTSPACE}} | {{ns:Template}}
| font-weight: bold; font-size: 125%
| font-size: 150%
}}
}}&quot;&gt;{{#switch: {{{heading|¬}}}
| ¬ =   
	&lt;!--&quot;heading&quot; not defined in this or previous level--&gt;
	{{#switch: {{SUBJECTSPACE}} 
	| {{ns:Template}} = [[File:Office-book.svg|30px|link=|alt=]] Maldokumentasjon
	| {{ns:File}} = Oppsummert
	| #default = Dokumentasjon
	}}
| #default = 
	&lt;!--&quot;heading&quot; has data or is empty but defined--&gt;
	{{{heading|}}}
}}&lt;/span&gt;{{#if: {{{content|}}}
| 
| &lt;!--Add the [edit][purge] or [create] links--&gt;
	&lt;span class=&quot;mw-editsection plainlinks&quot; id=&quot;doc_editlinks&quot;&gt;{{#if: {{{doc exist|yes}}}
	| [[{{fullurl:{{{docpage|{{FULLPAGENAME}}/dok}}}|action=edit}} rediger]] [[{{fullurl:{{{docpage|{{FULLPAGENAME}}/dok}}}|action=history}} historikk]] [{{Tøm siden|tøm}}] 
	| [[{{fullurl:{{{docpage|{{FULLPAGENAME}}/dok}}}|action=edit&amp;preload=Template:Documentation/preload}} opprett]]
	}}&lt;/span&gt;
}}&lt;/div&gt;
}}&lt;!--
	Load the /doc content:
	Note: The line breaks between this comment and the if-case
	and between the if-case and the following div are necessary so 
	&quot;=== Headings ===&quot; at the start and end of docs are interpreted.
--&gt;
{{#if: {{{content|}}}
| {{{content|}}}
| {{#if: {{{doc exist|yes}}} | {{ {{{docpage|{{FULLPAGENAME}}/dok}}} }} }}
}}
&lt;div style=&quot;clear: both;&quot;&gt;&lt;/div&gt;&lt;!--So right or left floating items don't stick out of the doc box.--&gt;
&lt;/div&gt;&lt;!--End of green doc box--&gt;</text>
      <sha1>lgebxwcaw1ebmn4q6giv6jr89khp0sd</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Tøm siden</title>
    <ns>10</ns>
    <id>7002</id>
    <revision>
      <id>41438</id>
      <parentid>40827</parentid>
      <timestamp>2021-01-26T09:56:54Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Fjernet doble tags</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="228" xml:space="preserve">&lt;span class=&quot;noprint plainlinks purgelink&quot;&gt;[{{fullurl:{{{page|{{FULLPAGENAME}}}}}|action=purge}} &lt;span title=&quot;Tøm denne siden&quot;&gt;{{{1|Tøm}}}&lt;/span&gt;]&lt;/span&gt;&lt;noinclude&gt;
{{dokumentasjon}}
[[Kategori:Mal-dokumentasjon]]
&lt;/noinclude&gt;</text>
      <sha1>tiwjjtx1q9ji08smk4kvmbkq2knlbap</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Dokumentasjon/kjerne2</title>
    <ns>10</ns>
    <id>7003</id>
    <revision>
      <id>40575</id>
      <parentid>40525</parentid>
      <timestamp>2021-01-17T18:36:45Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Endret underside for dokumentasjon til /dok istedet for /doc</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="996" xml:space="preserve">{{Dokumentasjon/kjerne
| heading = {{{heading|¬}}}   &lt;!--Empty but defined means no header--&gt;
| heading-style = {{{heading-style|}}}
| content = {{{content|}}}
| docpage = 
  {{#if: {{{1|}}}
  | {{{1|}}}
  | {{{docspace|{{NAMESPACE}}}}}:{{{template page|{{PAGENAME}}}}}/dok
  }}
| doc exist = 
  {{#ifexist: 
    {{#if: {{{1|}}}
    | {{{1|}}}   &lt;!--Other docname fed--&gt;
    | {{{docspace|{{NAMESPACE}}}}}:{{{template page|{{PAGENAME}}}}}/dok
    }}
  | yes
  }}
| docname fed =
  {{#if: {{{1|}}}
  | yes
  }}

| sandbox = 
  {{{docspace|{{NAMESPACE}}}}}:{{{template page|{{PAGENAME}}}}}/sandkasse
| testcases = 
  {{{docspace|{{NAMESPACE}}}}}:{{{template page|{{PAGENAME}}}}}/testcases

| template page = 
  {{NAMESPACE}}:{{{template page|{{PAGENAME}}}}}

| link box = {{{link box|}}}   &lt;!--So &quot;link box=off&quot; works--&gt;

| not-docspace = {{{not-docspace|}}}

}}&lt;noinclude&gt;
&lt;!-- Add categories and interwikis to the /doc subpage, not here! --&gt;
[[Category:Mal-undersider|{{PAGENAME}}]]
&lt;/noinclude&gt;</text>
      <sha1>mysnkf4xs9livi3rx0f8wz512xswor8</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Mal annet</title>
    <ns>10</ns>
    <id>7004</id>
    <revision>
      <id>40527</id>
      <timestamp>2021-01-16T17:22:29Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Kopiert over og fornorsket</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="434" xml:space="preserve">{{#switch:
  &lt;!--If no or empty &quot;demospace&quot; parameter then detect namespace--&gt;
  {{#if:{{{demospace|}}}
  | {{lc: {{{demospace}}} }}    &lt;!--Use lower case &quot;demospace&quot;--&gt;
  | {{#ifeq:{{NAMESPACE}}|{{ns:Template}}
    | template
    | other
    }}
  }}
| template = {{{1|}}}
| other
| #default = {{{2|}}}
}}&lt;!--End switch--&gt;&lt;noinclude&gt;
{{Dokumentasjon}}
&lt;!-- Add categories and interwikis to the /doc subpage, not here! --&gt;
&lt;/noinclude&gt;</text>
      <sha1>2eo9bkueabv8yhx84u2em9bv3ftdsww</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Dokumentasjon underside</title>
    <ns>10</ns>
    <id>7005</id>
    <revision>
      <id>44683</id>
      <parentid>40595</parentid>
      <timestamp>2021-08-30T10:39:43Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>erstatter mboks med mbox</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1103" xml:space="preserve">&lt;includeonly&gt;{{#ifeq: {{lc:{{#titleparts:{{PAGENAME}}||-1}}}} | {{{override|dok}}}
  | &lt;!-- doc page --&gt;
&lt;/includeonly&gt;{{
    #ifeq: {{{doc-notice|show}}} | show
    |{{ombox
      | type = notice
      | image = [[File:Edit-copy green.svg|40px|link=|alt=]]
      | imageright = [[File:Edit-copy green.svg|40px|link=|alt=]]
      | text = 
'''Denne siden er en [[w:en:Wikipedia:Subpages|underside]] med [[w:en:Wikipedia:Template documentation|dokumentasjon]] av {{{1|[[:{{SUBJECTSPACE}}:{{#if:{{#titleparts:{{PAGENAME}}|-1}}|{{#titleparts:{{PAGENAME}}|-1}}|{{PAGENAME}}}}]]}}}''' og inneholder dokumentasjon, kategorier og annet som ikke er en del av selve malen.
      }}
    }}{{DEFAULTSORT:{{{defaultsort|{{PAGENAME}}}}}}}{{
    #if: {{{inhibit|}}}
    | &lt;!-- skip --&gt;
    | [[Category:{{
      #if: {{SUBJECTSPACE}}
      | {{SUBJECTSPACE}}
      | Article
    }}-dokumentasjon&lt;noinclude&gt;| &lt;/noinclude&gt;]]
  }}&lt;includeonly&gt;
| &lt;!-- if not on a /doc subpage, do nothing --&gt;
}}&lt;/includeonly&gt;&lt;noinclude&gt;
{{Dokumentasjon}}
&lt;!-- Add categories and interwikis to the /doc subpage, not here! --&gt;
&lt;/noinclude&gt;</text>
      <sha1>5maetgbv7bgzon0n0er2qic9lu5wtvy</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Mboks</title>
    <ns>10</ns>
    <id>7006</id>
    <revision>
      <id>40536</id>
      <parentid>40534</parentid>
      <timestamp>2021-01-16T18:02:09Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>justert malnavn fra namespace detect til navnerom oppdagelse</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="684" xml:space="preserve">&lt;includeonly&gt;{{
  {{navnerom oppdagelse
  | demospace = {{{demospace|}}}
  | main = amboks
  | wikijunior = amboks
  | cookbook  = amboks
  | talk      = tmboks
  | file      = imboks
  | category  = cmboks
  | other     = omboks
  }}
| type       = {{{type|}}}
| image      = {{{image|}}}
| imageright = {{{imageright|}}}
| style      = {{{style|}}}
| textstyle  = {{{textstyle|}}}
| text       = {{{text|{{{msg|}}}}}}
| small      = {{{small|}}}
| smallimage = {{{smallimage|}}}
| smallimageright = {{{smallimageright|}}}
| smalltext  = {{{smalltext|}}}
}}&lt;/includeonly&gt;&lt;noinclude&gt;
{{dokumentasjon}}
&lt;!-- Add categories and interwikis to the /doc subpage, not here! --&gt;
&lt;/noinclude&gt;</text>
      <sha1>9snzagugxcq8vxgxvbk820vgpa2c28f</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Wkee4ager/Sandkasse</title>
    <ns>2</ns>
    <id>7007</id>
    <revision>
      <id>45064</id>
      <parentid>45057</parentid>
      <timestamp>2022-03-02T23:54:58Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Erstatter siden med: {{Sankewiki forside |{{subst:lipsum}} {{subst:lipsum}} |{{subst:lipsum}} {{subst:lipsum}} }}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1884" xml:space="preserve">{{Sankewiki forside
|[[w:Lorem ipsum|Lorem ipsum]] dolor sit amet, consectetur adipisicing elit, sed do eiusmod tempor incididunt ut labore et dolore magna aliqua. Ut enim ad minim veniam, quis nostrud exercitation ullamco laboris nisi ut aliquip ex ea commodo consequat. Duis aute irure dolor in reprehenderit in voluptate velit esse cillum dolore eu fugiat nulla pariatur. Excepteur sint occaecat cupidatat non proident, sunt in culpa qui officia deserunt mollit anim id est laborum. [[w:Lorem ipsum|Lorem ipsum]] dolor sit amet, consectetur adipisicing elit, sed do eiusmod tempor incididunt ut labore et dolore magna aliqua. Ut enim ad minim veniam, quis nostrud exercitation ullamco laboris nisi ut aliquip ex ea commodo consequat. Duis aute irure dolor in reprehenderit in voluptate velit esse cillum dolore eu fugiat nulla pariatur. Excepteur sint occaecat cupidatat non proident, sunt in culpa qui officia deserunt mollit anim id est laborum.
|[[w:Lorem ipsum|Lorem ipsum]] dolor sit amet, consectetur adipisicing elit, sed do eiusmod tempor incididunt ut labore et dolore magna aliqua. Ut enim ad minim veniam, quis nostrud exercitation ullamco laboris nisi ut aliquip ex ea commodo consequat. Duis aute irure dolor in reprehenderit in voluptate velit esse cillum dolore eu fugiat nulla pariatur. Excepteur sint occaecat cupidatat non proident, sunt in culpa qui officia deserunt mollit anim id est laborum. [[w:Lorem ipsum|Lorem ipsum]] dolor sit amet, consectetur adipisicing elit, sed do eiusmod tempor incididunt ut labore et dolore magna aliqua. Ut enim ad minim veniam, quis nostrud exercitation ullamco laboris nisi ut aliquip ex ea commodo consequat. Duis aute irure dolor in reprehenderit in voluptate velit esse cillum dolore eu fugiat nulla pariatur. Excepteur sint occaecat cupidatat non proident, sunt in culpa qui officia deserunt mollit anim id est laborum.
}}</text>
      <sha1>qhfk91b7ih04c5xfylr5n8tjlqpknvf</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Navnerom oppdagelse</title>
    <ns>10</ns>
    <id>7008</id>
    <revision>
      <id>40535</id>
      <timestamp>2021-01-16T18:00:39Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>kopiert over mal fra engelsk namespace detect</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1562" xml:space="preserve">{{#switch:
  {{lc:               &lt;!--Lower case the result--&gt;
    &lt;!--If no or empty &quot;demospace&quot; parameter then detect namespace--&gt;
    {{#if:{{{demospace|}}} 
    | {{{demospace}}}
    | {{#if:{{{page|}}} 
      | &lt;!--Detect the namespace in the &quot;page&quot; parameter--&gt;
        {{#ifeq:{{NAMESPACE:{{{page}}} }}|{{TALKSPACE:{{{page}}} }}
        | talk
        | {{SUBJECTSPACE:{{{page}}} }} 
        }}
      | &lt;!--No &quot;demospace&quot; or &quot;page&quot; parameters, so detect actual namespace--&gt;
        {{#ifeq:{{NAMESPACE}}|{{TALKSPACE}}
        | talk
        | {{SUBJECTSPACE}} 
        }}
      }}
    }}
  }}
&lt;!-- Only one of the lines below will be executed --&gt;
&lt;!-- Respecting empty parameters on purpose --&gt;
| main        &lt;!--&quot;demospace=main&quot; or {{SUBJECTSPACE}}={{ns:0}}=&quot;&quot;--&gt;
|           = {{{main| {{{other|}}} }}}
| talk      = {{{talk| {{{other|}}} }}}
| user      = {{{user| {{{other|}}} }}}
| wikibooks = {{{wikibooks| {{{other|}}} }}}
| file
| image     = {{{file| {{{image| {{{other|}}} }}} }}}
| mediawiki = {{{mediawiki| {{{other|}}} }}}
| template  = {{{template| {{{other|}}} }}}
| help      = {{{help| {{{other|}}} }}}
| subject   = {{{subject| {{{other|}}} }}}
| category  = {{{category| {{{other|}}} }}}
| wikijunior = {{{wikijunior| {{{other|}}} }}}
| cookbook  = {{{cookbook| {{{other|}}} }}}
| transwiki = {{{transwiki| {{{other|}}} }}}
| other
| #default  = {{{other|}}}   &lt;!--&quot;demospace=other&quot; or a new namespace--&gt;

}}&lt;!--End switch--&gt;&lt;noinclude&gt;
{{dokumentasjon}}
&lt;!-- Add categories and interwikis to the /doc subpage, not here! --&gt;
&lt;/noinclude&gt;</text>
      <sha1>17c6c4y4022zhak1yoyghe570eefont</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Amboks</title>
    <ns>10</ns>
    <id>7009</id>
    <revision>
      <id>40537</id>
      <timestamp>2021-01-16T18:07:35Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Kopiert over fra engelsk, lett fornorsking</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="954" xml:space="preserve">&lt;!--{{Amboks}} start--&gt;{{#switch:{{{small|}}}
| left = 
  {{Amboks/kjerne
  | small      = left
  | type       = {{{type|}}}
  | image      = {{#if:{{{smallimage|}}}
                 | {{{smallimage}}}
                 | {{{image|}}}
                 }}
  | imageright = {{#if:{{{smallimageright|}}}
                 | {{{smallimageright}}}
                 | {{{imageright|}}}
                 }}
  | style      = {{{style|}}}
  | textstyle  = {{{textstyle|}}}
  | text       = {{#if:{{{smalltext|}}}
                 | {{{smalltext}}} 
                 | {{{text}}} 
                 }}
  }}
| #default = 
  {{Amboks/kjerne
  | type       = {{{type|}}}
  | image      = {{{image|}}}
  | imageright = {{{imageright|}}}
  | style      = {{{style|}}}
  | textstyle  = {{{textstyle|}}}
  | text       = {{{text}}}
  }}
}}&lt;!--{{Amboks}} slutt--&gt;&lt;noinclude&gt;
{{Dokumentasjon}}
&lt;!-- Add categories and interwikis to the /doc subpage, not here! --&gt;
&lt;/noinclude&gt;</text>
      <sha1>e9in3yijoe2owol4bneam4dbua26va8</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Amboks/kjerne</title>
    <ns>10</ns>
    <id>7010</id>
    <revision>
      <id>40560</id>
      <parentid>40538</parentid>
      <timestamp>2021-01-16T19:47:10Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>justert CSS-verdi</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2181" xml:space="preserve">&lt;table class=&quot;beskjedboks {{#switch:{{{small|}}}
| left = mbox-small-left
}} {{#switch:{{{type|}}}
| speedy     = ambox-speedy
| delete     = ambox-delete
| content    = ambox-content
| style      = ambox-style
| move       = ambox-move
| protection = ambox-protection
| notice     &lt;!-- notice = default --&gt;
| #default   = ambox-notice
}}&quot; style=&quot;{{{style|}}}&quot;&gt;
&lt;tr&gt;
{{#switch:{{{image|}}}
| blank    &lt;!-- Fall back to &quot;none&quot;, since deprecated. --&gt;
| none = &lt;td class=&quot;mbox-empty-cell&quot;&gt;&lt;/td&gt;   &lt;!-- No image. Cell with some width or padding necessary for text cell to have 100% width. --&gt;
| #default = 
  &lt;td class=&quot;mbox-image&quot;&gt;{{
  #switch:{{{small|}}}
  | left = &lt;!-- Don't use the DIV --&gt; 
  | #default = &lt;div style=&quot;width: 52px;&quot;&gt; 
  }}
  {{#if:{{{image|}}}
  | {{{image}}}
  | [[File:{{#switch:{{{type|}}}
    | speedy     = Ambox warning pn.svg
    | delete     = Ambox warning pn.svg
    | content    = Book important2.svg
    | style      = Edit-clear.svg
    | move       = Merge-split-transwiki default.svg
    | protection = Padlock-silver-medium.svg
    | notice          &lt;!-- notice = default --&gt;
    | #default   = Information icon4.svg
    }} | {{#switch:{{{small|}}} 
      | left = 20x20px 
      | #default = 40x40px 
      }} |link=|alt=]]
  }}{{#switch:{{{small|}}}
  | left = &lt;!-- Don't use the /DIV --&gt;
  | #default = &lt;/div&gt; 
  }}&lt;/td&gt;
}}
&lt;td class=&quot;mbox-text&quot; style=&quot;{{{textstyle|}}}&quot;&gt; {{{text}}} &lt;/td&gt;
{{#if:{{{imageright|}}}
| {{#ifeq:{{{imageright|}}}|none
  | &lt;!-- No image. --&gt;
  | &lt;td class=&quot;mbox-imageright&quot;&gt;{{#switch:{{{small|}}}
    | left = {{{imageright}}}
    | #default = &lt;div style=&quot;width: 52px;&quot;&gt; {{{imageright}}} &lt;/div&gt;
    }}&lt;/td&gt;
  }}
}}
&lt;/tr&gt;
&lt;/table&gt;&lt;!-- 
Detect and report usage with faulty &quot;type&quot; parameter:
--&gt;{{#switch:{{{type|}}}
|   &lt;!-- No type fed, is also valid input --&gt;
| speedy
| delete
| content
| style
| move
| protection
| notice     = &lt;!-- Do nothing, valid &quot;type&quot; --&gt;
| #default   = &lt;div style=&quot;text-align: center;&quot;&gt;This message box is using an invalid &quot;type={{{type|}}}&quot; parameter and needs fixing.&lt;/div&gt;
}}&lt;noinclude&gt;
{{dokumentasjon}}
&lt;!-- Add categories and interwikis to the /doc subpage, not here! --&gt;
&lt;/noinclude&gt;</text>
      <sha1>r29ndsi2qn6x0ajhhke79rcmum7coer</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Omboks</title>
    <ns>10</ns>
    <id>7011</id>
    <revision>
      <id>40539</id>
      <timestamp>2021-01-16T18:10:57Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>kopiert over med lett fornorsking</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="682" xml:space="preserve">{{#ifeq:{{{small|}}}|yes
| {{omboks/kjerne
  | small = yes
  | type  = {{{type|}}}
  | image = {{#if:{{{smallimage|}}}| {{{smallimage}}} | {{{image|}}} }}
  | imageright = {{#if:{{{smallimageright|}}} | {{{smallimageright}}} | {{{imageright|}}} }}
  | style = {{{style|}}}
  | textstyle = {{{textstyle|}}}
  | text  = {{#if:{{{smalltext|}}}| {{{smalltext}}} | {{{text}}} }}
  }}
| {{omboks/kjerne
  | type  = {{{type|}}}
  | image = {{{image|}}}
  | imageright = {{{imageright|}}} 
  | style = {{{style|}}}
  | textstyle = {{{textstyle|}}}
  | text  = {{{text}}}
  }}
}}&lt;noinclude&gt;
{{dokumentasjon}}
&lt;!-- Add categories and interwikis to the /doc subpage, not here! --&gt;
&lt;/noinclude&gt;</text>
      <sha1>9ivqg42ytll8ehoeodl76lwrzfy3gkr</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Omboks/kjerne</title>
    <ns>10</ns>
    <id>7012</id>
    <revision>
      <id>40542</id>
      <parentid>40540</parentid>
      <timestamp>2021-01-16T18:25:38Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>endret stilelementet til norsk stil på MediaWiki:Common.css</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1757" xml:space="preserve">&lt;table class=&quot;beskjedboks {{#ifeq:{{{small}}}|yes|mbox-small}} 
{{#switch:{{{type|}}}
| speedy     = ombox-speedy
| delete     = ombox-delete
| content    = ombox-content
| style      = ombox-style
| move       = ombox-move
| protection = ombox-protection
| notice          &lt;!-- notice = default --&gt;
| #default   = ombox-notice
}}&quot; style=&quot;{{{style|}}}&quot;&gt;
&lt;tr&gt;
{{#ifeq:{{{image|}}}|none
| &lt;!-- No image. Cell with some width or padding necessary for text cell to have 100% width. --&gt;&lt;td class=&quot;mbox-empty-cell&quot;&gt;&lt;/td&gt;
| &lt;td class=&quot;mbox-image&quot;&gt;
  {{#if:{{{image|}}}
  | {{{image}}}
  | [[File:{{#switch:{{{type|}}}
    | speedy     = Ambox warning pn.svg
    | delete     = Ambox warning pn.svg
    | content    = Ambox Content.svg
    | style      = Edit-clear.svg
    | move       = Merge-split-transwiki default.svg
    | protection = Padlock-silver-medium.svg
    | notice          &lt;!-- notice = default --&gt;
    | #default   = Information icon4.svg
    }} | {{#ifeq:{{{small|}}}|yes
    | 30x30px
    | 40x40px
    }}|link=|alt=]]
  }}&lt;/td&gt;
}}
&lt;td class=&quot;mbox-text&quot; style=&quot;{{{textstyle|}}}&quot;&gt; {{{text}}} &lt;/td&gt;
{{#if:{{{imageright|}}}
| {{#ifeq:{{{imageright|}}}|none
  | &lt;!-- No image. --&gt;
  | &lt;td class=&quot;mbox-imageright&quot;&gt; {{{imageright}}} &lt;/td&gt;
  }}
}}
&lt;/tr&gt;
&lt;/table&gt;&lt;!-- Detect and report usage with faulty &quot;type&quot; parameter:
--&gt;{{#switch:{{{type|}}}
|   &lt;!-- No type fed, is also valid input --&gt;
| speedy
| delete
| content
| style
| move
| protection
| notice     =    &lt;!-- Do nothing, valid &quot;type&quot; --&gt;
| #default   = &lt;div style=&quot;text-align: center;&quot;&gt;This message box is using an invalid &quot;type={{{type|}}}&quot; parameter and needs fixing.&lt;/div&gt;
}}&lt;noinclude&gt;
{{dokumentasjon}}
&lt;!-- Add categories and interwikis to the /doc subpage, not here! --&gt;
&lt;/noinclude&gt;</text>
      <sha1>qh4vj5xuw2rx99zoq86wqh12sm18h8o</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Mboks/dok</title>
    <ns>10</ns>
    <id>7013</id>
    <revision>
      <id>44665</id>
      <parentid>44596</parentid>
      <timestamp>2021-08-30T10:10:00Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1689" xml:space="preserve">{{Dokumentasjon underside}}
DENNE VIL FASES UT TIL FORDEL FOR OPPDATERTE ENGELSKE METAMALER. Dette er metamalen {{tl|mboks}} som danner grunnlaget for «meldingsbokser» i forskjellige navnerom. Basert på det navnerommet den oppdager vil den bruke andre meldingsbokser som {{tl|amboks}}, {{tl|tmboks}}, {{tl|imboks}}, {{tl|cmboks}} and {{tl|omboks}}. Den bygger på malen {{tl|navnerom oppdagelse}}

Hvis du ikke trenger en mal som selv tilpasser seg navnerommet den settes i kan du velge blant de andre meldingsboksene. Meldingsboksene har navn etter engelske maler. ''M'' i {{tl|mboks}} betyr ''messagebox''. ''A'' i {{tl|amboks}} betyr ''article messagebox''. ''T'' i {{tl|tmboks}} betyr ''talk messagebox''. C i {{tl|cmboks}} betyr ''category messagebox''.

=== Parametre ===
Foreløpig bruker malen engelske parametre. Føl deg fri til å justere her og der og oppdatere dokumentasjonen:

&lt;pre&gt;
{{mboks
| demospace = {{{demospace|}}} / main / talk / file / category / other
| type  = speedy / delete / content / style / notice / move / protection
| image = none / [[File:Some image.svg|40px]]
| imageright = [[File:Some image.svg|40px]]
| style = CSS values
| textstyle  = CSS values
| text  = The message body text. 
| small = {{{small|}}} / left / yes
| smallimage = none / [[File:Some image.svg|30px]]
| smallimageright = none / [[File:Some image.svg|30px]]
| smalltext  = A shorter message body text.
}}
&lt;/pre&gt;

Parameteret ''small'' virker bare på {{tl|amboks}}, {{tl|tmboks}}, og {{tl|omboks}}. Det gjør ikke noe skade å bruke det andre steder.
__NOTOC__

&lt;includeonly&gt;
&lt;!-- CATEGORIES AND INTERWIKIS HERE, THANKS --&gt;
[[Kategori:Utdaterte maler|{{PAGENAME}}]]
&lt;/includeonly&gt;</text>
      <sha1>0ktw5wi7rhfcfsps33u9p8877fjbb4u</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Tmboks</title>
    <ns>10</ns>
    <id>7014</id>
    <revision>
      <id>40546</id>
      <timestamp>2021-01-16T18:52:24Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>kopiert over fra en, rask fornorsking</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="731" xml:space="preserve">{{#ifeq:{{{small|}}}|yes
| {{tmboks/kjerne
  | small = yes
  | type  = {{{type|}}}
  | image = {{#if:{{{smallimage|}}}| {{{smallimage}}} | {{{image|}}} }}
  | imageright = {{#if:{{{smallimageright|}}} | {{{smallimageright}}} | {{{imageright|}}} }}
  | style = {{{style|}}}
  | class = {{{class|}}}
  | textstyle = {{{textstyle|}}}
  | text  = {{#if:{{{smalltext|}}}| {{{smalltext}}} | {{{text}}} }}
  }}
| {{tmboks/kjerne
  | type  = {{{type|}}}
  | image = {{{image|}}}
  | imageright = {{{imageright|}}}
  | style = {{{style|}}}
  | class = {{{class|}}}
  | textstyle = {{{textstyle|}}}
  | text  = {{{text}}}
  }}
}}&lt;noinclude&gt;
{{dokumentasjon}}
&lt;!-- Add categories and interwikis to the /doc subpage, not here! --&gt;
&lt;/noinclude&gt;</text>
      <sha1>d19kl2slj23z5hh3bygp3tn8bgh0vzs</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Tmboks/kjerne</title>
    <ns>10</ns>
    <id>7015</id>
    <revision>
      <id>40547</id>
      <timestamp>2021-01-16T18:53:31Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>kopiert over, rask fornorsking</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1989" xml:space="preserve">&lt;table class=&quot;beskjedboks {{#ifeq:{{{small}}}|yes|mbox-small}} {{#switch:{{{type|}}}
| speedy     = tmbox-speedy
| warning &lt;!-- deprecated --&gt;
| serious &lt;!-- deprecated --&gt;
| delete     = tmbox-delete
| content    = tmbox-content
| style      = tmbox-style
| move       = tmbox-move
| protection = tmbox-protection
| notice          &lt;!-- notice = default --&gt;
| #default   = tmbox-notice
}} {{{class|}}}&quot; style=&quot;{{{style|}}}&quot;&gt;
&lt;tr&gt;
{{#ifeq:{{{image|}}}|none
| &lt;!-- No image. Cell with some width or padding necessary for text cell to have 100% width. --&gt;&lt;td class=&quot;mbox-empty-cell&quot; style=&quot;border: none; padding: 0px; width: 1px;&quot;&gt;&lt;/td&gt;
| &lt;td class=&quot;mbox-image&quot;&gt;
  {{#if:{{{image|}}}
  | {{{image}}}
  | [[File:{{#switch:{{{type|}}}
    | speedy     = Ambox warning pn.svg
    | warning &lt;!-- deprecated --&gt;
    | serious &lt;!-- deprecated --&gt;
    | delete     = Ambox warning pn.svg
    | content    = Ambox Content.svg
    | style      = Edit-clear.svg 
    | move       = Merge-split-transwiki default.svg
    | protection = Padlock-silver-medium.svg
    | notice          &lt;!-- notice = default --&gt;
    | #default   = Information icon4.svg
    }} | {{#ifeq:{{{small|}}}|yes|30x30px|40x40px}}|link=|alt=]]
  }}&lt;/td&gt;
}}
&lt;td class=&quot;mbox-text&quot; style=&quot;{{{textstyle|}}}&quot;&gt; {{{text}}} &lt;/td&gt;
{{#if:{{{imageright|}}}
| {{#ifeq:{{{imageright|}}}|none
  | &lt;!-- No image. --&gt;
  | &lt;td class=&quot;mbox-imageright&quot;&gt; {{{imageright}}} &lt;/td&gt;
  }}
}}
&lt;/tr&gt;
&lt;/table&gt;&lt;!-- Detect and report usage with faulty &quot;type&quot; parameter:
--&gt;{{#switch:{{{type|}}}
|   &lt;!-- No type fed, is also valid input --&gt;
| speedy
| delete
| warning &lt;!-- deprecated --&gt;
| serious &lt;!-- deprecated --&gt;
| content
| style
| move
| protection
| notice     =    &lt;!-- Do nothing, valid &quot;type&quot; --&gt;
| #default   = &lt;div style=&quot;text-align: center;&quot;&gt;This message box is using an invalid &quot;type={{{type|}}}&quot; parameter and needs fixing.&lt;/div&gt;
}}&lt;noinclude&gt;
{{dokumentasjon}}
&lt;!-- Add categories and interwikis to the /doc subpage, not here! --&gt;
&lt;/noinclude&gt;</text>
      <sha1>barjwblkmr13ri9wi4956cmkfbnrbgd</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Tmboks/dok</title>
    <ns>10</ns>
    <id>7016</id>
    <revision>
      <id>44667</id>
      <parentid>40588</parentid>
      <timestamp>2021-08-30T10:11:51Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="230" xml:space="preserve">Se [[Mal:Mboks]] for dokumentasjon foreløpig.

Denne malens undersider:
*[[Mal:Tmboks/kjerne]]
*[[Mal:Tmboks/dok]]
&lt;includeonly&gt;
&lt;!-- Kategorier legges til her --&gt;
[[Kategori:Utdaterte maler]][[Kategori:Metamaler]]
&lt;/includeonly&gt;</text>
      <sha1>c9umqc1zo3err0hzuw2c6bxlx08yj1k</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Omboks/dok</title>
    <ns>10</ns>
    <id>7017</id>
    <revision>
      <id>44669</id>
      <parentid>40594</parentid>
      <timestamp>2021-08-30T10:12:27Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="219" xml:space="preserve">Se dokumentasjon på [[Mal:Mboks]].

Denne malens undersider:
*[[Mal:Omboks/kjerne]]
*[[Mal:Omboks/dok]]
&lt;includeonly&gt;
&lt;!-- Kategorier legges til her --&gt;
[[Kategori:Utdaterte maler]][[Kategori:Metamaler]]
&lt;/includeonly&gt;</text>
      <sha1>1v7kcpkdhzpsvgvcv60d822j12pybb9</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Cmboks</title>
    <ns>10</ns>
    <id>7018</id>
    <revision>
      <id>40550</id>
      <timestamp>2021-01-16T18:57:30Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>kopiert over og fornorsket lett</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1606" xml:space="preserve">&lt;table class=&quot;beskjedboks 
{{#switch:{{{type|}}}
| speedy     = cmbox-speedy
| delete     = cmbox-delete
| content    = cmbox-content
| style      = cmbox-style
| move       = cmbox-move
| protection = cmbox-protection
| notice          &lt;!-- notice = default --&gt;
| #default   = cmbox-notice
}}&quot; style=&quot;{{{style|}}}&quot;&gt;
&lt;tr&gt;
{{#ifeq:{{{image|}}}|none
| &lt;!-- No image. Cell with some width or padding necessary for text cell to have 100% width. --&gt;&lt;td class=&quot;mbox-empty-cell&quot;&gt;&lt;/td&gt;
| &lt;td class=&quot;mbox-image&quot;&gt;
  {{#if:{{{image|}}}
  | {{{image}}}
  | [[File:{{#switch:{{{type|}}}
    | speedy     = Ambox warning pn.svg
    | delete     = Ambox warning pn.svg
    | content    = Ambox Content.svg
    | style      = Edit-clear.svg
    | move       = Merge-split-transwiki default.svg
    | protection = Padlock-silver-medium.svg
    | notice          &lt;!-- notice = default --&gt;
    | #default   = Information icon4.svg
    }}|40x40px|link=|alt=]]
  }}&lt;/td&gt;
}}
&lt;td class=&quot;mbox-text&quot; style=&quot;{{{textstyle|}}}&quot;&gt; {{{text}}} &lt;/td&gt;
{{#if:{{{imageright|}}}
| &lt;td class=&quot;mbox-imageright&quot;&gt; {{{imageright}}} &lt;/td&gt;
}}
&lt;/tr&gt;
&lt;/table&gt;&lt;!-- 
  Detect and report usage with faulty &quot;type&quot; parameter:
--&gt;{{#switch:{{{type|}}}
|   &lt;!-- No type fed, is also valid input --&gt;
| speedy
| delete
| content
| style
| move
| protection
| notice     =    &lt;!-- Do nothing, valid &quot;type&quot; --&gt;
| #default   = &lt;div style=&quot;text-align: center;&quot;&gt;This message box is using an invalid &quot;type={{{type|}}}&quot; parameter and needs fixing.&lt;/div&gt;
}}&lt;noinclude&gt;
{{dokumentasjon}}
&lt;!-- Add categories and interwikis to the /doc subpage, not here! --&gt;
&lt;/noinclude&gt;</text>
      <sha1>ckvnmxruix4ym4hy11n27a403kn2iv8</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Cmboks/dok</title>
    <ns>10</ns>
    <id>7019</id>
    <revision>
      <id>44668</id>
      <parentid>44077</parentid>
      <timestamp>2021-08-30T10:12:07Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="196" xml:space="preserve">Se dokumentasjon på [[Mal:Mboks]]

Denne malens undersider:
*[[Mal:Cmboks/dok]]
&lt;includeonly&gt;
&lt;!-- Kategorier settes inn her --&gt;
[[Kategori:Utdaterte maler]]
[[Kategori:Metamaler]]
&lt;/includeonly&gt;</text>
      <sha1>mcx04p4rjydrw6s2vk82ohnotlad621</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Amboks/dok</title>
    <ns>10</ns>
    <id>7020</id>
    <revision>
      <id>44666</id>
      <parentid>44056</parentid>
      <timestamp>2021-08-30T10:10:48Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="185" xml:space="preserve">Se dokumentasjon på [[Mal:mboks]]

Denne malens undersider:
*[[Mal:Amboks/kjerne]]
*[[Mal:Amboks/dok]]

&lt;includeonly&gt;
[[Kategori:Utdaterte maler]]
[[Kategori:Metamaler]]
&lt;/includeonly&gt;</text>
      <sha1>h75lu16f9n2dd1bxyoddz7x6ri90380</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Retningslinjer og fremgangsmåter</title>
    <ns>14</ns>
    <id>7021</id>
    <revision>
      <id>44736</id>
      <parentid>40725</parentid>
      <timestamp>2021-09-01T00:58:21Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Kategori-forside</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="44" xml:space="preserve">{{Kategori-forside}}
[[Kategori:Kategorier]]</text>
      <sha1>10qhrtymvkkioizhq86uegok0xomggz</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Foreslått retningslinje/dok</title>
    <ns>10</ns>
    <id>7022</id>
    <revision>
      <id>44093</id>
      <parentid>44092</parentid>
      <timestamp>2021-02-17T10:22:30Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>kategorisering</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="293" xml:space="preserve">Denne malen brukes på toppen av et utkast til [[Wikibøker:Retningslinjer og fremgangsmåter|Retningslinjer og fremgangsmåter]].
&lt;includeonly&gt;
[[Kategori:Maler]]
[[Kategori:Foreslåtte retningslinjer og fremgangsmåter]]
&lt;/includeonly&gt;
&lt;noinclude&gt;
[[Kategori:Mal-dokumentasjon]]
&lt;/noinclude&gt;</text>
      <sha1>ehtw7ubl03pdl7kx3jf8ni7wywnfsfx</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Dokumentasjon/doc</title>
    <ns>10</ns>
    <id>7023</id>
    <redirect title="Mal:Dokumentasjon/dok" />
    <revision>
      <id>40577</id>
      <timestamp>2021-01-17T18:37:38Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Mal:Dokumentasjon/doc]] til [[Mal:Dokumentasjon/dok]]: Skal være fikset underl</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="39" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Mal:Dokumentasjon/dok]]</text>
      <sha1>6ip06zquvikrjqosntws0rcz5z7q23t</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Mboks/doc</title>
    <ns>10</ns>
    <id>7024</id>
    <redirect title="Mal:Mboks/dok" />
    <revision>
      <id>40581</id>
      <timestamp>2021-01-17T18:55:18Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Mal:Mboks/doc]] til [[Mal:Mboks/dok]]: Endret i dokumentasjonsmalen</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="31" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Mal:Mboks/dok]]</text>
      <sha1>rb9elgr5hfvz29yxrc89s88arf07z5j</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Tmboks/doc</title>
    <ns>10</ns>
    <id>7026</id>
    <redirect title="Mal:Tmboks/dok" />
    <revision>
      <id>40587</id>
      <timestamp>2021-01-17T19:26:53Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Mal:Tmboks/doc]] til [[Mal:Tmboks/dok]]: Norsk navn på underside</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="32" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Mal:Tmboks/dok]]</text>
      <sha1>a91k12m80m1xw67w420lzz5m2qlvzoj</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Cmboks/doc</title>
    <ns>10</ns>
    <id>7027</id>
    <redirect title="Mal:Cmboks/dok" />
    <revision>
      <id>40590</id>
      <timestamp>2021-01-17T19:28:53Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Mal:Cmboks/doc]] til [[Mal:Cmboks/dok]]: Norsk navn på underside</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="32" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Mal:Cmboks/dok]]</text>
      <sha1>4a6pd7cj193t6x705kzvh8hfqlrge69</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Omboks/doc</title>
    <ns>10</ns>
    <id>7028</id>
    <redirect title="Mal:Omboks/dok" />
    <revision>
      <id>40593</id>
      <timestamp>2021-01-17T19:31:17Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Mal:Omboks/doc]] til [[Mal:Omboks/dok]]: Norsk navn på underside</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="32" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Mal:Omboks/dok]]</text>
      <sha1>gstl6j03b6247cufclt1v1x55ku80ex</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Mal-dokumentasjon</title>
    <ns>14</ns>
    <id>7029</id>
    <revision>
      <id>40599</id>
      <parentid>40598</parentid>
      <timestamp>2021-01-17T19:54:27Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Flyttet til underkategori</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="18" xml:space="preserve">[[Kategori:Maler]]</text>
      <sha1>mzz9fobhb7qzmzfed7jdm845oz8b0ur</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Sankewikiboken/Lokal stilmanual</title>
    <ns>1</ns>
    <id>7030</id>
    <redirect title="Diskusjon:Sankewikiboken" />
    <revision>
      <id>44527</id>
      <parentid>44374</parentid>
      <timestamp>2021-06-30T14:15:52Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Dbl omdir</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="42" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[diskusjon:Sankewikiboken]]</text>
      <sha1>4yhfp0mpuv57q9jcdik4eq4yqhzg72d</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Slett/dok</title>
    <ns>10</ns>
    <id>7031</id>
    <revision>
      <id>44187</id>
      <parentid>40651</parentid>
      <timestamp>2021-03-03T08:03:28Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Oppdatert</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="650" xml:space="preserve">{{Dokumentasjon underside}}
Denne malen plasseres øverst på en side du ønsker å [[Wikibøker:Slette sider|slette]]. Malen legger siden til i [[:Kategori:Sider som er foreslått slettet]]. Den tar ett parameter, slik at du kan oppgi grunnen for forslaget om å slette siden. Det opprettes en lenke til siden [[Wikibøker:Slette sider/sletteforslag|sletteforslag]], slik at andre inviteres til å delta i vurderingen. Du må opprette en diskusjon på den siden etterpå.

En bruker med administratorrettigheter vil slette siden om det oppnås enighet om sletteforslaget.

&lt;pre&gt;
&lt;nowiki&gt;{{Slett
| din grunn for sletteforslaget her
}}&lt;/nowiki&gt;
&lt;/pre&gt;</text>
      <sha1>bxeemwn0jh1w0wsuzpvd21rpz36g99b</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Tlp/dok</title>
    <ns>10</ns>
    <id>7032</id>
    <revision>
      <id>40653</id>
      <timestamp>2021-01-20T04:18:55Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Opprettet dokumentasjonsunderside</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="602" xml:space="preserve">{{Dokumentasjon underside}}
Denne malen er laget for å gjøre det lettere å skrive dokumentasjon på bruken av maler. Den tar opp til 4 parametere. Det eneste den gjør er at den omslutter teksten med &lt;code&gt;&lt;nowiki&gt;&lt;&lt;/nowiki&gt;/nowiki&lt;nowiki&gt;&gt;&lt;/nowiki&gt;&lt;/code&gt; taggen når en ikke ønsker at malen skal bli transkludert til siden den settes på. 

Det første parameteret vil lenkes til siden for den aktuelle malen.

&lt;pre&gt;
&lt;nowiki&gt;{{tlp| Her skrives malens navn uten prefikset for navnerom }}&lt;/nowiki&gt;
&lt;/pre&gt;

&lt;includeonly&gt;
&lt;!-- Kategorisering av malen foregår her--&gt;
[[Kategori:Maler]]
&lt;/includeonly&gt;</text>
      <sha1>i0yszcdh4n6esk90ne9o078a4wpphso</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Wikibøker:Slette sider/sletteforslag</title>
    <ns>4</ns>
    <id>7034</id>
    <revision>
      <id>44980</id>
      <parentid>44979</parentid>
      <timestamp>2021-11-13T18:50:23Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Arkiverer</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="634" xml:space="preserve">{|class=&quot;wikitable&quot; style=&quot;float:right&quot;
|Snarvei : '''WB:SF'''
|}
{{amboks
| text = På denne siden foregår slettediskusjoner for alle sider som er foreslått slettet. Du kan delta med dine synspunkter. 
*Nyeste forslag øverst
*Overskriften på en ny diskusjon skal være navnet på artikkelen som er foreslått slettet. 
*Navnet på siden bør wikilenkes
**Sideprefikset bør synes etter lenking
*Diskusjoner eldre enn én måned kan arkiveres manuelt.
**Lag en underside til [[Wikibøker:Slette sider]] for hvert år.}}

----

&lt;!-- NYE FORSLAG LEGGES TIL ØVERST UNDER DENNE LINJEN --&gt;

&lt;!-- LEGG FORSLAG TIL OVER DENNE LINJEN --&gt;</text>
      <sha1>bj5goh7xvd832tr2g6v8d7nvdf5jwao</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Kategorier</title>
    <ns>14</ns>
    <id>7035</id>
    <revision>
      <id>44729</id>
      <parentid>44722</parentid>
      <timestamp>2021-09-01T00:48:11Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Kategori-forside</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="368" xml:space="preserve">{{Kategori-forside | begrensning = Målet er å bare ha kategorier i denne kategorien, ikke noen enkeltsider. | info = Dette er den øverste kategorien i kategorisystemet. [[Spesial:Ukategoriserte sider|Ukategoriserte sider]] kan legges i denne kategorien midlertidig, slik at de kan kategoriseres i en mer passende kategori senere. Kategorisystemet er under arbeid.}}</text>
      <sha1>7xqyruijb4p9t2psr320a9gvdql4p41</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Arkiverte diskusjoner</title>
    <ns>14</ns>
    <id>7036</id>
    <revision>
      <id>40711</id>
      <timestamp>2021-01-20T07:41:19Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>ny kat</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="132" xml:space="preserve">Denne kategorien skal omfatte alle arkiverte diskusjoner, enten de er på samfunnshuset eller andre steder.

[[Kategori:Wikibøker]]</text>
      <sha1>jke39cqqzl61x7rdr4ehzvga8zhpbff</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Babel-maler</title>
    <ns>14</ns>
    <id>7037</id>
    <revision>
      <id>40795</id>
      <parentid>40738</parentid>
      <timestamp>2021-01-20T09:54:07Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Kat</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="74" xml:space="preserve">Denne kategorien skal omfatte alle babel-maler.

[[Kategori:Brukerbokser]]</text>
      <sha1>5xyilfqq1p16onu05m33xwnxowupz5t</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Brukere etter språk</title>
    <ns>14</ns>
    <id>7038</id>
    <revision>
      <id>40741</id>
      <timestamp>2021-01-20T09:17:57Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Ny kat</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="174" xml:space="preserve">Denne kategorien lister opp brukere etter informasjon om språkkunskaper de har valgt å oppgi ved å sette en babel-mal på brukersiden.

[[Kategori:Brukere på Wikibøker]]</text>
      <sha1>lhwtlj6nkqdjy0cnt67jefib1x17rvs</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Brukerbokser</title>
    <ns>14</ns>
    <id>7039</id>
    <revision>
      <id>40789</id>
      <timestamp>2021-01-20T09:42:47Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Kat</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="67" xml:space="preserve">Denne kategorien omfatter alle brukerboks-maler

[[Kategori:Maler]]</text>
      <sha1>73ok8qtwff2541aamjh3tk9gcjyb94y</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kokebok:Syltetøy</title>
    <ns>102</ns>
    <id>7040</id>
    <revision>
      <id>45178</id>
      <parentid>45138</parentid>
      <timestamp>2022-03-18T07:22:08Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>avsnitt</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="4069" xml:space="preserve">{{kokebok bokside
|1=De vanligste måtene å konservere bær og frukt på, er som '''syltetøy''', '''frysetøy''', '''marmelade''' og '''gelé'''. '''Rørt syltetøy''' er ikke konservert og bør nytes innen kort tid. 

Matilde Skår skriver at det som skiller disse fra hverandre, er fremgangsmåte, ingredienser og det ferdige produktets konsistens, utseende og smak. Anvendelsesområdene er også til dels ulike. Syltetøy brukes både som pålegg, til desserter og i kaker; frysetøy har omtrent samme bruksområdene; gelé brukes ofte som dessert mens marmelade nesten utelukkende brukes som pålegg.
|2=Det er mulig å velge blant mange bær og frukter. Ingrediensene nedenfor er omtrentlige, mer nøyaktige mål står under fremgangsmåtene. Listen over bær og frukt er ikke komplett.
*1kg [[Sankewikiboken/Blokkebær|blokkebær]], [[Sankewikiboken/Blåbær|blåbær]], [[Sankewikiboken/Multe|multer]] eller [[Sankewikiboken/Tyttebær|tyttebær]].
*1kg sukker
*bær som ikke safter seg under oppvarming må tilsettes vann etter behov.
*1pose syltepulver
|banner=
|3=
=== Frysetøy ===
'''Frysetøy''' er et alternativ til syltetøy. Det er raskt å lage og bærene beholder sin naturlige smak. Det lages ved å røre bær sammen med sukker, og deretter fryse massen. Frysetøy har vanligvis lavere sukkerinnhold enn syltetøy, og har kort holdbarhet etter tining.
=== Gelé ===
'''Gelé''' lages ved å koke frukt og vann sammen. Massen filtreres så og den silte væsken kokes på ny med sukker. Geleen er vanligvis en helt klar, «stivnet» masse, uten synlig rester av frukt eller bær. For å oppnå riktig konsistens må råvaren inneholde nok pektin, ellers må det tilsettes. Umodne bær inneholder mest pektin. Det er også avgjørende med riktig koketid. For å avgjøre koketiden kan en bruke «geléprøven», som består i å dryppe noe gele på en tallerken for å kjøle den ned å vurdere konsistensen.
=== Marmelade ===
'''Marmelade''' skiller seg fra syltetøy, frysetøy og gelé ved at det inneholder biter av fruktskall, vanligvis sitrusskall, som er kokt mørt sammen med sukker. Marmeladen er vanligvis bitter, på grunn av skallet, og fordi den ofte lages av bitre appelsiner. Den ønskede smaken oppnås ved langsom koketid, slik at mesteparten av væsken fordamper og fruktsmaken blir konsentrert. Konsistensen er geleaktig på grunn av mengden pektin i sitrusfrukter, spesielt i skallet.
=== Syltetøy ===
'''Syltetøy''' lages av frukt eller bær og sukker, som kokes til ønsket konsistens. Pektin og syre, som finnes naturlig i ulike konsentrasjoner i frukt og bær, er også viktige ingredienser. Pektin kan tilsettes, hvis bærene ikke inneholder tilstrekkelig mengde til å gjøre syltetøyet stivt. Bær og frukt kan få endret smak på grunn av varmebehandlingen.
===Fremgangsmåte===
Fremgangsmåten er nokså lik med forskjellige frukter og bær. Koketiden kan variere.
# Gjør klar glass og lokk
# Bruk rensede og skylte bær eller frukt.
# Kok opp råvaren.
# Bland sammen ønsket mengde sukker og syltepulver og rør det inn i den varme massen etter å ha trukket kjelen av platen. 
# Kok opp massen på nytt. 
# Fyll den varme massen på glass, og sørg for at kanten er helt ren før lokket settes på.
|4=
===Ingredienser===
'''Snarsylting:'''

*3kg bær
*1,5kg sukker
*1 pose syltepulver

'''Frysetøy:'''

*2kg bær
*0,5–1,5kg sukker
*1 pose frysepulver

'''Rørt syltetøy:'''

*1kg bær
*300–500g sukker
=== Lite sukker ===
'''Syltetøy av faste bær:'''

*1kg bær
*200g sukker
*100ml vann

'''Syltetøy av bløte bær:'''

*1kg bær
*200g sukker

'''Epler, pærer og plommer:'''

*500g epler
*500g pærer
*500g plommer
*250g sukker
|lenker=*{{ Kilde bok | forfatter = Ballangrud, Per | utgivelsesår = 2000 | tittel = Oppskriftsbok for grunnkurs i hotell- og næringsmiddelfag | isbn = 8241203330 | utgivelsessted = Nesbru | forlag = Vett &amp; viten | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011031005120 | side = 263}}
|bilde=
|bilde1=
|bilde2=
|bilde3=
|bilde4=
|bilde5=
}}
[[Kategori:Grunnoppskrifter]]</text>
      <sha1>qy9jjhzfxfjkor6m47mz970kikdb71r</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Wikibøker:Oppslagstavlen/Arkiv/2004-2020</title>
    <ns>4</ns>
    <id>7041</id>
    <revision>
      <id>44804</id>
      <parentid>44803</parentid>
      <timestamp>2021-09-15T05:28:57Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Flytter arkiv til egen underside</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3675" xml:space="preserve">== Månedens oppskrift ==

Jeg har nettopp startet et planlagt prosjekt; Månedens oppskrift. Håper på å ikke putte en oppskrift flere ganger. så vi må få rekruttert aktive brukere fra Wikipedia på bokmål og nynorsk; begge målformer skal brukes. Hvis dette skal fungere, må alle aktuelle oppskrifter ha innledning. Har noen lyst å være med på dette? Les mer på [[WB:MO]] &amp;mdash; [[Bruker:H92|H92]] &lt;small&gt;([[Brukerdiskusjon:H92|d/t]] · [[Spesial:Contributions/H92|b/c]] · [[:w:Bruker:H92|no]])&lt;/small&gt; 5. jul 2007 kl. 01:38 (CEST)

== Eksempel ==

Det kan hende dere ser i siste endringer at noen har registrert seg med navnet Eksempel. Det er jeg som registrerte brukernavnet, for å kunne blokkere den, for å forhindre misbruk av brukernavnet. Jeg har opprettet eksempelsidene [[Bruker:Eksempel]], [[Brukerdiskusjon:Eksempel]] og [[Bruker:Eksempel/Sandkasse]]. &amp;mdash; [[Bruker:H92|H92]] &lt;small&gt;([[Brukerdiskusjon:H92|d/t]] · [[Spesial:Contributions/H92|b/c]] · [[:w:Bruker:H92|no]])&lt;/small&gt; 18. jul 2007 kl. 12:32 (CEST)

== Oppgaver på [[Bugzilla:]] ==

Nå er den nye logoen på plass, takk til [[w:en:User:Tim Starling|Tim Starling]] for det! I tillegg har jeg lagt inn på bugzilla at Wikibooks-navnerommene skal gjøres om til Wikibøker(-diskusjon). Der er også importeringer og godkjente endringer forespurt (for administratorer). Her er en liste over de forskjellige oppgavene:

*Bytte navn på siden til &quot;Wikibøker&quot; {{#ifeq:{{SITENAME}}|Wikibøker|[[Bilde:Crystal Clear action apply.png|15px]] '''Gjort'''|[[Bilde:Crystal Clear action button cancel.png|15px]] '''Ikke gjort ennå'''}}
*Gi Project&amp;ndash; og Project-talk&amp;ndash;rommene navnet &quot;Wikibøker&quot; og &quot;Wikibøker-diskusjon&quot; {{#ifeq:{{ns:4}}|Wikibøker|{{#ifeq:{{ns:5}}|Wikibøker-diskusjon|[[Bilde:Crystal Clear action apply.png|15px]] '''Gjort'''|[[Bilde:Crystal Clear action button cancel.png|15px]] '''Ikke gjort ennå'''}}|[[Bilde:Crystal Clear action button cancel.png|15px]] '''Ikke gjort ennå'''}}
*Skru på importeringer fra
**Wikipedia på
***Bokmål
***Nynorsk
***Dansk
***Svensk
***Engelsk
**Wikibøker på
***Dansk
***Svensk
***Engelsk
**[[Bilde:Crystal Clear action apply.png|15px]] '''Gjort'''
*Gjøre det mulig for administratorer å forhåndsgodkjenne sine endringer + godkjenne andres (innebærer at det dukker opp et &lt;font color=&quot;red&quot;&gt;'''!'''&lt;/font&gt; i Siste endringer [[Bilde:Crystal Clear action apply.png|15px]] '''Gjort'''
*Sette logoen til [[:Bilde:Wiki.png]] [[Bilde:Crystal Clear action apply.png|15px]] '''Gjort'''

&amp;mdash; [[Bruker:H92|H92]] &lt;small&gt;([[Brukerdiskusjon:H92|d/t]] · [[Spesial:Contributions/H92|b/c]] · [[:w:Bruker:H92|no]])&lt;/small&gt; 19. jul 2007 kl. 16:51 (CEST)

:Da var alt gjort ferdig. &amp;mdash;&amp;nbsp;[[Bruker:H92|H92]]&amp;nbsp;&lt;small&gt;([[Brukerdiskusjon:H92|d/t]]&amp;nbsp;·&amp;nbsp;[[Spesial:Contributions/H92|b/c]]&amp;nbsp;·&amp;nbsp;[[:w:Bruker:H92|no]])&lt;/small&gt; 28. sep 2007 kl. 10:53 (CEST)

== Autopatrolled og Patroller ==

Det nye [[IKT i utdanning|IKT i utdannelse]]-prosjektet har gjort det nødvendig å forespørre samme patruljeringssystemet som på Wikipedia, se [[w:Wikipedia:Patruljering]]. Forespørselen ligger på [[bugzilla:13853]]. &amp;mdash;&amp;nbsp;[[Bruker:H92|H92]]&amp;nbsp;&lt;small&gt;([[Brukerdiskusjon:H92|d/t]]&amp;nbsp;·&amp;nbsp;[[Spesial:Contributions/H92|b/c]]&amp;nbsp;·&amp;nbsp;[[:w:Bruker:H92|no]])&lt;/small&gt; 17. mai 2008 kl. 18:44 (CEST)

== Nytt om Kokeboka ==
I november og desember er det dugnad i Kokeboka. Målet er å opprette flere artikler med juleoppskrifter; se forsiden 
på Kokeboka. Velkommen til å bidra! --[[Bruker:Anne-Sophie Ofrim|Anne-Sophie Ofrim]] ([[Brukerdiskusjon:Anne-Sophie Ofrim|diskusjon]]) 30. okt 2012 kl. 19:34 (CET)</text>
      <sha1>qgau3dqbjwi5vdy04x1kj4gfjpqsn9s</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Wikibøker:Oppslagstavlen/Arkiv/2004–2020</title>
    <ns>4</ns>
    <id>7042</id>
    <redirect title="Wikibøker:Oppslagstavlen/Arkiv/2004-2020" />
    <revision>
      <id>40871</id>
      <timestamp>2021-01-20T19:12:14Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Wikibøker:Oppslagstavlen/Arkiv/2004–2020]] til [[Wikibøker:Oppslagstavlen/Arkiv/2004-2020]]: Skrivefeil</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="59" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Wikibøker:Oppslagstavlen/Arkiv/2004-2020]]</text>
      <sha1>aulp0vreb6rcf6mjfj1ffacibk7zajt</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Lærebok i musikk</title>
    <ns>14</ns>
    <id>7043</id>
    <revision>
      <id>40884</id>
      <timestamp>2021-01-21T08:31:42Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Ny kat, kat</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="72" xml:space="preserve">Alle sider knyttet til læreboken i musikk

[[Kategori:IKT i utdanning]]</text>
      <sha1>jr77q4ctjm7ulbmfqpscqca91oh0jg9</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Wkee4ager/Hjelp</title>
    <ns>2</ns>
    <id>7044</id>
    <revision>
      <id>45011</id>
      <parentid>44268</parentid>
      <timestamp>2022-01-27T17:23:24Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Fitindia</username>
        <id>5015</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Fitindia flyttet siden [[Bruker:Abuluntu/Hjelp]] til [[Bruker:Wkee4ager/Hjelp]]: Flyttet siden automatisk under navneendring fra «[[Special:CentralAuth/Abuluntu|Abuluntu]]» til «[[Special:CentralAuth/Wkee4ager|Wkee4ager]]»</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="321" xml:space="preserve">&lt;div style=&quot;border: solid 1px #000; width: 100%;&quot;&gt;Velkommen til hjelpesiden på Wikibøker. På denne siden vil du finne hjelp til ting og tang som er spesielt for Wikibøker. Generell hjelp til bruk av programvaren som driver Wikiprosjekter finner du på WikiMedia.&lt;/div&gt;

&lt;!-- 

&lt;div&gt;&lt;/div&gt;
&lt;p&gt;&lt;/p&gt;
&lt;table&gt;&lt;/table&gt;

--&gt;</text>
      <sha1>2jrycu1jehff08zf4a8z3m9op80t7zy</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Hovedsiden</title>
    <ns>14</ns>
    <id>7045</id>
    <revision>
      <id>41439</id>
      <parentid>40893</parentid>
      <timestamp>2021-01-26T10:11:11Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Magic word hiddencat for å skjule den på forsiden</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="106" xml:space="preserve">Denne kategorien inneholder alle sider som er tilknyttet hovedsiden.
__HIDDENCAT__
[[Kategori:Wikibøker]]</text>
      <sha1>czm055uq5cviwxeg7firbybsnpbd0gk</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Hovedside/Framhevet</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7046</id>
    <revision>
      <id>44378</id>
      <parentid>44154</parentid>
      <timestamp>2021-03-27T16:17:39Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>lnkfx</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="362" xml:space="preserve">&lt;noinclude&gt;
Denne siden inneholder en liste av framhevede bøker. Finner du en bok du liker kan du gjerne sette den opp på listen, slik at den kan framheves på forsiden.
&lt;/noinclude&gt;
&lt;h2&gt; Framhevede bøker &lt;/h2&gt;
*[[Førerkortet]]
*[[Boken Om Linux]]
*[[Gitar – Et utvalg av sanger med akkorder]]
*[[Kokebok:Forside|Kokebok]]
*[[Sankewikiboken]]
*[[Drinkbok]]</text>
      <sha1>tka2vxmi799vp35xc51ur3ohw8zwu9h</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Hovedside/Søsterprosjekter</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7047</id>
    <revision>
      <id>44785</id>
      <parentid>44784</parentid>
      <timestamp>2021-09-03T17:48:53Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>satt inn sentrert wikitabell</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3138" xml:space="preserve">{| align=&quot;center&quot; style=&quot;width:100%; margin-top:10px; text-align:center; clear:both;&quot;
|&lt;div style=&quot;float:left; width:100%;&quot;&gt;[[w:Wikimedia Foundation|Wikimedia Foundations]] andre prosjekter:&lt;/div&gt;
&lt;div style=&quot;width:90px; float:left; height:100px; padding:1em; margin:0em; overflow:hidden;&quot;&gt;
[[File:Wikiversity logo 2017.svg|x48px|link=v:|Wikiversity]]&lt;br /&gt;
[[v:|Wikiversity]]
&lt;/div&gt;
&lt;div style=&quot;width:90px; float:left; height:100px; padding:1em; margin:0em; overflow:hidden;&quot;&gt;
[[File:Wikipedia-logo-v2.svg|x48px|link=w:|Wikipedia]]&lt;br /&gt;
[[w:|Wikipedia]]
&lt;/div&gt;
&lt;div style=&quot;width:90px; float:left; height:100px; padding:1em; margin:0em; overflow:hidden;&quot;&gt;
[[File:Wiktionary-logo-v2.svg|x48px|link=wikt:|Wiktionary]]&lt;br /&gt;
[[wikt:|Wiktionary]]
&lt;/div&gt;
&lt;div style=&quot;width:90px; float:left; height:100px; padding:1em; margin:0em; overflow:hidden;&quot;&gt;
[[File:Wikiquote-logo.svg|x48px|link=q:|Wikiquote]]&lt;br /&gt;
[[q:|Wikiquote]]
&lt;/div&gt;
&lt;div style=&quot;width:90px; float:left; height:100px; padding:1em; margin:0em; overflow:hidden;&quot;&gt;
[[File:Wikisource-logo.svg|x48px|link=s:|Wikisource]]&lt;br /&gt;
[[s:|Wikisource]]
&lt;/div&gt;
&lt;div style=&quot;width:90px; float:left; height:100px; padding:1em; margin:0em; overflow:hidden;&quot;&gt;
[[File:Wikispecies-logo.svg|x48px|link=wikispecies:|Wikispecies]]&lt;br /&gt;
[[wikispecies:|Wikispecies]]
&lt;/div&gt;
&lt;div style=&quot;width:90px; float:left; height:100px; padding:1em; margin:0em; overflow:hidden;&quot;&gt;
[[File:Wikinews-logo.svg|x48px|link=n:|Wikinews]]&lt;br /&gt;
[[n:|Wikinews]]
&lt;/div&gt;
&lt;div style=&quot;width:90px; float:left; height:100px; padding:1em; margin:0em; overflow:hidden;&quot;&gt;
[[File:Wikivoyage-Logo-v3-icon.svg|x48px|link=voy:|Wikivoyage]]&lt;br /&gt;
[[wikivoyage:|Wikivoyage]]
&lt;/div&gt;
&lt;div style=&quot;width:90px; float:left; height:100px; padding:1em; margin:0em; overflow:hidden;&quot;&gt;
[[File:Wikidata-logo.svg|x48px|link=wikidata:|Wikidata]]&lt;br /&gt;
[[wikidata:|Wikidata]]
&lt;/div&gt;
&lt;div style=&quot;width:90px; float:left; height:100px; padding:1em; margin:0em; overflow:hidden;&quot;&gt;
[[File:Commons-logo.svg|x48px|link=commons:|Wikimedia Commons]]&lt;br /&gt;
[[commons:|Commons]]
&lt;/div&gt;
&lt;div style=&quot;width:90px; float:left; height:100px; padding:1em; margin:0em; overflow:hidden;&quot;&gt;
[[File:Wikimedia Community Logo.svg|x48px|link=m:|Meta Wikimedia]]&lt;br /&gt;
[[m:|Meta]]
&lt;/div&gt;
&lt;div style=&quot;width:90px; float:left; height:100px; padding:1em; margin:0em; overflow:hidden;&quot;&gt;
[[File:MediaWiki-2020-icon.svg|x48px|link=mw:|MediaWiki]]&lt;br /&gt;
[[mw:|Mediawiki]]
&lt;/div&gt;
&lt;div style=&quot;width:90px; float:left; height:100px; padding:1em; margin:0em; overflow:hidden;&quot; class=&quot;plainlinks&quot;&gt;
[[File:Phacility phabricator logo.png|x48px|link=//phabricator.wikimedia.org/|Phabricator]]&lt;br /&gt;
[//phabricator.wikimedia.org/ Phabricator]
&lt;/div&gt;
&lt;div style=&quot;width:90px; float:left; height:100px; padding:1em; margin:0em; overflow:hidden;&quot;&gt;
[[File:Wikimedia labs logo.svg|x48px|link=labsconsole:|Wikimedia Labs]]&lt;br /&gt;
[[labsconsole:|Wikimedia Labs]]
&lt;/div&gt;
|}
&lt;div style=&quot;clear:both; border-top:1px solid rgb(167, 215, 249); text-align:center; padding-top:5px;&quot;&gt; [https://no.wikimedia.org/wiki/Doner/ DONER] &lt;/div&gt;
&lt;noinclude&gt;
[[Kategori:Hovedsiden]]
[[fr:Modèle:Projets Wikimedia]]
&lt;/noinclude&gt;</text>
      <sha1>r1ciqdwai6zr80ihw9c2bn3dz3u8ss1</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Hovedside/Gjøremål</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7048</id>
    <revision>
      <id>44377</id>
      <parentid>42653</parentid>
      <timestamp>2021-03-27T16:17:15Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>lnkfx</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="287" xml:space="preserve">&lt;h2&gt; Du kan bidra! &lt;/h2&gt;
*Bidra til [[Sankewikiboken]].
*[[Wikibøker:Samfunnshuset|Snakk med oss!]]
*[[Wikibøker:Hjelp|Forbedre hjelpedokumenter]]
*[[Wikibøker:Retningslinjer og fremgangsmåter|Utarbeide retningslinjer]]
*[[:Kategori:Kategorier|Kategorisere]]

[[Kategori:Hovedsiden]]</text>
      <sha1>dwwd7wsignk0or4vogelb1nh7e0t0ir</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Hovedside/Tips og triks</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7049</id>
    <revision>
      <id>43003</id>
      <parentid>41056</parentid>
      <timestamp>2021-02-06T03:52:16Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>om aktive brukere</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="121" xml:space="preserve">&lt;h2&gt; Nyttige tips &lt;/h2&gt;
*Det er litt stille her, men du kan sjekke hvem som er [[Spesial:Aktive brukere|aktive brukere]].</text>
      <sha1>ephu7erbyetpgnb8b2qp5mfsgomqbyc</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Boksider etter emne</title>
    <ns>14</ns>
    <id>7050</id>
    <revision>
      <id>44735</id>
      <parentid>40923</parentid>
      <timestamp>2021-09-01T00:56:32Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Kategori-forside</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="41" xml:space="preserve">{{Kategori-forside}}

[[Kategori:Bøker]]</text>
      <sha1>d7yzd3d92uhpv3q0q276qimalf3k7iu</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Boktitler</title>
    <ns>14</ns>
    <id>7052</id>
    <revision>
      <id>44727</id>
      <parentid>44715</parentid>
      <timestamp>2021-09-01T00:43:38Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Bruker mal:kategori-forside</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="424" xml:space="preserve">{{kategori-forside |begrensning = De eneste boksidene i denne kategorien skal være «forsiden» på bøker, det vil si tittelsiden. | info = Det finnes nå {{NUMBEROFARTICLES}} boksider av varierende kvalitet. Det finnes en egen kategori for å kategorisere disse [[:kategori:boksider etter emne|boksidene etter emne]].}}

&lt;!-- Kategoriene denne kategorien hører til er ført opp under denne linjen --&gt;
[[Kategori:Bøker]]</text>
      <sha1>ch2p4aheu0exjdjzws5z520tpljg92r</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Wikibøker:Bøker/Caravelle</title>
    <ns>4</ns>
    <id>7053</id>
    <redirect title="Reperasjonshåndboken" />
    <revision>
      <id>41035</id>
      <timestamp>2021-01-22T09:55:02Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Wikibøker:Bøker/Caravelle]] til [[Reperasjonshåndboken]]: Feil navnerom</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="39" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Reperasjonshåndboken]]</text>
      <sha1>0co0wq7l3850mau8ubm8laf5qzc8vm0</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Wikibøker:Bøker/Wikibok i Musikk</title>
    <ns>4</ns>
    <id>7055</id>
    <redirect title="Musikk/Wikibok i Musikk" />
    <revision>
      <id>41186</id>
      <parentid>41044</parentid>
      <timestamp>2021-01-24T15:05:20Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>fikser omdirigering</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="41" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Musikk/Wikibok i Musikk]]</text>
      <sha1>3nxz5y4kx06337d1zsnl5jen8shq0ej</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Wikibøker:Bøker/wikibok musikk1</title>
    <ns>4</ns>
    <id>7056</id>
    <redirect title="Musikk/Wikibok musikk" />
    <revision>
      <id>41190</id>
      <parentid>41047</parentid>
      <timestamp>2021-01-24T15:07:01Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>fix redirect</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="39" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Musikk/Wikibok musikk]]</text>
      <sha1>g2pj8p3auqfln7v4p8j6dhf8xpbneb6</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Wikibøker:Bøker/Paragliding</title>
    <ns>4</ns>
    <id>7057</id>
    <redirect title="Paragliding" />
    <revision>
      <id>41050</id>
      <timestamp>2021-01-22T10:02:25Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Wikibøker:Bøker/Paragliding]] til [[Paragliding]]: Feil navnerom</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="29" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Paragliding]]</text>
      <sha1>ovfso06rxlb0m0xzt00ajcpskghprrm</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Forside</title>
    <ns>10</ns>
    <id>7058</id>
    <revision>
      <id>44603</id>
      <parentid>44599</parentid>
      <timestamp>2021-08-29T00:06:10Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>retter på stilene</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="504" xml:space="preserve">&lt;!-- HER BEGYNNER DESIGNET --&gt;
&lt;!-- Header --&gt;
&lt;templatestyles src=&quot;Forside/forsider.css&quot;/&gt;
[[Fil:{{#if:{{{bilde}}}|{{{bilde|Wikibooks-logo-no.png}}}|{{{bilde}}}}}|center|640px]]

&lt;div class=&quot;centered&quot;&gt;
&lt;span class=&quot;largeFont&quot;&gt;{{{tittel|{{PAGENAME}}}}}&lt;sup&gt;{{fase liten|{{{fullført|00%}}}}}&lt;/sup&gt;&lt;/span&gt;

----

&amp;nbsp;{{{innholdsoversikt|}}}&amp;nbsp;

----
&lt;/div&gt;
&lt;!-- HER SLUTTER DESIGNET --&gt;
&lt;noinclude&gt;
{{Dokumentasjon}}
[[Kategori:Maler]]
&lt;/noinclude&gt;
&lt;includeonly&gt;
[[Kategori:Boktitler]]
&lt;/includeonly&gt;</text>
      <sha1>g437ocv9asw95v1ycn3t7huth4ypec0</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Bibelen – et sammendrag</title>
    <ns>1</ns>
    <id>7059</id>
    <revision>
      <id>41954</id>
      <parentid>41951</parentid>
      <timestamp>2021-01-29T09:44:33Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Diskusjon:Bibelen]] til [[Diskusjon:Bibelen – et sammendrag]]: tydeligere navn på boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="960" xml:space="preserve">== Fra ønskelisten: &quot;Bibelen - En forkortet versjon av bibelen hvor det viktigste står.&quot; ==
Kommentar: Hvem er det som skal ta stilling til hva som er det viktigste stoffet i bibelen?
Dette høres ut som et meget vanskelig prosjekt! {{usignert|26. mai 2009 kl. 11:08|‎Lametrie|}}
:Jeg foreslår at vi setter igang, så ser vi hvordan det blir underveis. – Mvh. [[Bruker:Abuluntu|Abuluntu]][[Brukerdiskusjon:Abuluntu| &lt;small&gt;( prate? :-)&lt;/small&gt;]] 22. jan. 2021 kl. 15:40 (CET)

== Lisens ==
Det er behov for en bibeloversettelse med en fri lisens – Mvh. [[Bruker:Abuluntu|Abuluntu]][[Brukerdiskusjon:Abuluntu| &lt;small&gt;( prate? :-)&lt;/small&gt;]] 29. jan. 2021 kl. 09:22 (CET)
:Bibelselskapets oversettelse av 1930 har [https://bibel.no/verbum/rettigheter-til-bruk-av-bibeltekst/ofte-stilte-spørsmål-om-bruk-av-bibeltekst fri lisens]– Mvh. [[Bruker:Abuluntu|Abuluntu]][[Brukerdiskusjon:Abuluntu| &lt;small&gt;( prate? :-)&lt;/small&gt;]] 29. jan. 2021 kl. 09:29 (CET)</text>
      <sha1>mrtknu0m2o8k58bbo3zig7mi85fi5y9</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Retningslinje</title>
    <ns>10</ns>
    <id>7062</id>
    <revision>
      <id>44704</id>
      <parentid>43159</parentid>
      <timestamp>2021-08-30T20:45:36Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Justert type boks og bildestørrelse etter anbefalinger</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="752" xml:space="preserve">{{ombox
|image=[[Fil:Policy - The Noun Project.svg|51px]]
|text='''Denne siden er en offisielt vedtatt [[Wikibøker:Retningslinjer og fremgangsmåter|retningslinje]]'''{{#if:{{{1|}}} |&amp;nbsp;som ble vedtatt '''{{{1|}}}'''}}. Endringer kan gjøres i '''[[/utkast|utkastet]]''' og diskuteres på utkastets '''[[Wikibøker-diskusjon:{{PAGENAME}}/utkast|diskusjonsside]]'''. Enighet blant aktive brukere bør oppnås før denne siden endres. Hvis det ikke er kommet noen innvendinger til forslaget i løpet av én uke har du mulighet til å gjennomføre endringen.}}

&lt;includeonly&gt;{{#ifeq:{{{example|no}}}|no|[[Kategori:Retningslinjer og fremgangsmåter|{{PAGENAME}}]]}}&lt;!--{{pp-protected|small=yes}}--&gt;&lt;/includeonly&gt;&lt;noinclude&gt;{{Dokumentasjon}}&lt;/noinclude&gt;</text>
      <sha1>f7pm5vo3yhrq461vs1c6ze0t5u90w0j</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Wikibøker-diskusjon:Retningslinjer og fremgangsmåter</title>
    <ns>5</ns>
    <id>7063</id>
    <revision>
      <id>45034</id>
      <parentid>45032</parentid>
      <timestamp>2022-02-08T13:52:24Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>flytter diskusjon til utkastes diskusjonsside</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2062" xml:space="preserve">== Eneveldet ==
Jeg vedtok [https://no.wikibooks.org/w/index.php?title=Wikibøker:Retningslinjer_og_fremgangsmåter&amp;oldid=41131 denne versjonen] som eneveldig bidragsyter i dag;-) En hvilken som helst bidragsyter er velkommen til å foreslå justeringer. – Mvh. [[Bruker:Abuluntu|Abuluntu]][[Brukerdiskusjon:Abuluntu| &lt;small&gt;( prate? :-)&lt;/small&gt;]] 24. jan. 2021 kl. 06:23 (CET)
:Ny [https://no.wikibooks.org/w/index.php?title=Wikibøker:Retningslinjer_og_fremgangsmåter&amp;oldid=44139 versjon] – Mvh. [[Bruker:Abuluntu|Abuluntu]][[Brukerdiskusjon:Abuluntu| &lt;small&gt;( prate? :-)&lt;/small&gt;]] 22. feb. 2021 kl. 22:08 (CET)
== Opprette bøker ==
Jeg foreslår følgende formulering:

&lt;blockquote&gt;
Når man oppretter en ny bok skal alle boksider opprettes som undersider av bokens forside. Forsiden bør kategoriseres i [[:Kategori:Boktitler]]. Boksider bør kategoriseres i &lt;code&gt;&lt;nowiki&gt;[[Kategori:Bokens navn]]&lt;/nowiki&gt;&lt;/code&gt;.
&lt;/blockquote&gt;
– Mvh. [[Bruker:Abuluntu|Abuluntu]][[Brukerdiskusjon:Abuluntu| &lt;small&gt;( prate? :-)&lt;/small&gt;]] 27. jan. 2021 kl. 18:53 (CET)
:[https://no.wikibooks.org/w/index.php?title=Wikibøker:Retningslinjer_og_fremgangsmåter&amp;oldid=42759 Denne versjonen] ble vedtatt eneveldig ettersom ingen innvendinger ble reist. – Mvh. [[Bruker:Abuluntu|Abuluntu]][[Brukerdiskusjon:Abuluntu| &lt;small&gt;( prate? :-)&lt;/small&gt;]] 1. feb. 2021 kl. 15:40 (CET)

== Retningslinjer for administratorer ==

Det er vedatt nye retningslinjer for administratorer. Jeg legger inn en lenke til dem og oppdaterer den vedtatte versjonen. – Mvh. [[Bruker:Abuluntu|Abuluntu]][[Brukerdiskusjon:Abuluntu| &lt;small&gt;( prate? :-)&lt;/small&gt;]] 7. feb. 2021 kl. 15:31 (CET)

== Mindre justering ==
Jeg foreslår denne [https://no.wikibooks.org/w/index.php?title=Wikibøker:Retningslinjer_og_fremgangsmåter/utkast&amp;oldid=44315 justeringen]– Mvh. [[Bruker:Abuluntu|Abuluntu]][[Brukerdiskusjon:Abuluntu|👨🏼‍💻💬]] 19. mar. 2021 kl. 21:27 (CET)
:vedtatt– Mvh. [[Bruker:Abuluntu|Abuluntu]][[Brukerdiskusjon:Abuluntu|👨🏼‍💻💬]] 25. mar. 2021 kl. 01:02 (CET)</text>
      <sha1>qikcee4ipnqotsmvs6zwvviyfjq2exz</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Retningslinje/dok</title>
    <ns>10</ns>
    <id>7064</id>
    <revision>
      <id>42948</id>
      <parentid>41139</parentid>
      <timestamp>2021-02-03T01:12:31Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Rep tt</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="391" xml:space="preserve">Denne malen settes øverst på sider med '''offisielle retningslinjer''' det er oppnådd enighet om. Foreslåtte retningslinjer under utarbeidelse bruker malen {{mono|{{tl|Foreslått retningslinje}}}}. 

Det skal settes inn dato for oppnådd enighet. Datoen kan lenkes til diskusjonen som førte til enighet. Eksempel:
&lt;pre&gt;
{{Retningslinje|[[lenke til diskusjonen|24. januar 2021]]}}
&lt;/pre&gt;</text>
      <sha1>euzaq84op84br8knutihpj2x1mevfut</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Flyttes</title>
    <ns>10</ns>
    <id>7065</id>
    <revision>
      <id>41140</id>
      <timestamp>2021-01-24T12:00:29Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Ny mal</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="498" xml:space="preserve">{{amboks|type=move|text='''En bidragsyter foreslår at denne siden flyttes{{#if:{{{1|}}}|&amp;nbsp; til [[{{{1}}}]]}}.'''&lt;br/&gt;Bruk gjerne [[{{TALKPAGENAME}}|diskusjonssiden]] for å dele dine synspunkter.}}&lt;includeonly&gt;{{#ifeq:{{{example|no}}}|no|[[Kategori:Boksider som er foreslått flyttet]]}}&lt;/includeonly&gt;&lt;noinclude&gt;
Malen legger siden til i [[:Kategori:Boksider som er foreslått flyttet]]. Det kan fylles ut et forslag til side den skal flyttes til.

[[Kategori:Maler|{{PAGENAME}}]]
&lt;/noinclude&gt;</text>
      <sha1>kk8mflevqhez9day6kjj9hfxujp5iti</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Boksider som er foreslått flyttet</title>
    <ns>14</ns>
    <id>7066</id>
    <revision>
      <id>41141</id>
      <timestamp>2021-01-24T12:01:25Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>ny kat</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="102" xml:space="preserve">Denne kategorien inneholder sider som har blitt påført malen {{tl|Flyttes}}

[[Kategori:Wikibøker]]</text>
      <sha1>hchvj1fcfef9bocitmtaywus6ukfjp8</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Rudolpho/Bøker/Praksisveilederen i skolen</title>
    <ns>2</ns>
    <id>7067</id>
    <redirect title="Praksisveilederen i skolen" />
    <revision>
      <id>41180</id>
      <parentid>41176</parentid>
      <timestamp>2021-01-24T13:58:44Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>fikset omdirigering</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="44" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Praksisveilederen i skolen]]</text>
      <sha1>hqlh4ibtiovjmk66sjqweztfpjq37jl</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Praksisveilederen i skolen</title>
    <ns>2</ns>
    <id>7068</id>
    <redirect title="Praksisveilederen i skolen" />
    <revision>
      <id>41179</id>
      <timestamp>2021-01-24T13:58:25Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Bruker:Praksisveilederen i skolen]] til [[Praksisveilederen i skolen]]: Flyttet til riktig navnerom</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="44" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Praksisveilederen i skolen]]</text>
      <sha1>hqlh4ibtiovjmk66sjqweztfpjq37jl</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Wikibok i Musikk</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7069</id>
    <redirect title="Musikk/Wikibok i Musikk" />
    <revision>
      <id>41185</id>
      <timestamp>2021-01-24T15:04:50Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Wikibok i Musikk]] til [[Musikk/Wikibok i Musikk]]: Duplisert Innholdsfortegnelse som tilhører en annen bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="41" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Musikk/Wikibok i Musikk]]</text>
      <sha1>3nxz5y4kx06337d1zsnl5jen8shq0ej</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Wikibok musikk</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7070</id>
    <redirect title="Musikk/Wikibok musikk" />
    <revision>
      <id>41189</id>
      <timestamp>2021-01-24T15:06:37Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Wikibok musikk]] til [[Musikk/Wikibok musikk]]: triplisert innholdsfortegnelse</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="39" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Musikk/Wikibok musikk]]</text>
      <sha1>g2pj8p3auqfln7v4p8j6dhf8xpbneb6</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Artsobservasjoner</title>
    <ns>1</ns>
    <id>7073</id>
    <redirect title="Diskusjon:Artsobservasjoner 2.0/Artsobservasjoner" />
    <revision>
      <id>41231</id>
      <timestamp>2021-01-25T13:53:48Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Diskusjon:Artsobservasjoner]] til [[Diskusjon:Artsobservasjoner 2.0/Artsobservasjoner]]: Underside av annen bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="67" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Diskusjon:Artsobservasjoner 2.0/Artsobservasjoner]]</text>
      <sha1>rs0uulasjki8zp2h5e72leom75dp9j0</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Artsobservasjoner - Fugler</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7074</id>
    <redirect title="Artsobservasjoner 2.0/Artsobservasjoner/Fugler" />
    <revision>
      <id>41233</id>
      <timestamp>2021-01-25T13:55:24Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Artsobservasjoner - Fugler]] til [[Artsobservasjoner 2.0/Artsobservasjoner/Fugler]]: Underside av annen bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="64" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Artsobservasjoner 2.0/Artsobservasjoner/Fugler]]</text>
      <sha1>84lnegw22zs5wlrc9on0x5ateqpmt3y</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Artsobservasjoner - Fugler</title>
    <ns>1</ns>
    <id>7075</id>
    <redirect title="Diskusjon:Artsobservasjoner 2.0/Artsobservasjoner/Fugler" />
    <revision>
      <id>41235</id>
      <timestamp>2021-01-25T13:55:24Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Diskusjon:Artsobservasjoner - Fugler]] til [[Diskusjon:Artsobservasjoner 2.0/Artsobservasjoner/Fugler]]: Underside av annen bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="74" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Diskusjon:Artsobservasjoner 2.0/Artsobservasjoner/Fugler]]</text>
      <sha1>6gy92jgvpwelovf6buu9z8acrsgmniz</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Artsobservasjoner - Småkryp</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7076</id>
    <redirect title="Artsobservasjoner 2.0/Artsobservasjoner/Småkryp" />
    <revision>
      <id>41237</id>
      <timestamp>2021-01-25T13:56:53Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Artsobservasjoner - Småkryp]] til [[Artsobservasjoner 2.0/Artsobservasjoner/Småkryp]]: Underside av annen bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="66" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Artsobservasjoner 2.0/Artsobservasjoner/Småkryp]]</text>
      <sha1>owqmanit7ox6zfjpkzgaofaf1sl70v3</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Artsobservasjoner - Vekster</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7077</id>
    <redirect title="Artsobservasjoner 2.0/Artsobservasjoner/Vekster" />
    <revision>
      <id>41240</id>
      <timestamp>2021-01-25T13:59:40Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Artsobservasjoner - Vekster]] til [[Artsobservasjoner 2.0/Artsobservasjoner/Vekster]]: Underside av annen bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="65" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Artsobservasjoner 2.0/Artsobservasjoner/Vekster]]</text>
      <sha1>he9mgcpfwqjtou0er9bn7q83bcicufu</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Artsobservasjoner - Virveldyr</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7078</id>
    <redirect title="Artsobservasjoner 2.0/Artsobservasjoner/Virveldyr" />
    <revision>
      <id>41242</id>
      <timestamp>2021-01-25T14:00:32Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Artsobservasjoner - Virveldyr]] til [[Artsobservasjoner 2.0/Artsobservasjoner/Virveldyr]]: Underside av annen bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="67" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Artsobservasjoner 2.0/Artsobservasjoner/Virveldyr]]</text>
      <sha1>d03ekxshamdcjqngidl7w8o0aiy2ris</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Artsobservasjoner - Virveldyr</title>
    <ns>1</ns>
    <id>7079</id>
    <redirect title="Diskusjon:Artsobservasjoner 2.0/Artsobservasjoner/Virveldyr" />
    <revision>
      <id>41244</id>
      <timestamp>2021-01-25T14:00:32Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Diskusjon:Artsobservasjoner - Virveldyr]] til [[Diskusjon:Artsobservasjoner 2.0/Artsobservasjoner/Virveldyr]]: Underside av annen bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="77" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Diskusjon:Artsobservasjoner 2.0/Artsobservasjoner/Virveldyr]]</text>
      <sha1>qx7g20alnqdxexc350l2oonjgvh2eip</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Magnefl</title>
    <ns>3</ns>
    <id>7087</id>
    <revision>
      <id>41286</id>
      <timestamp>2021-01-25T17:06:38Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Heisann!</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="592" xml:space="preserve">== Spurt om tilgang til administratorrettigheter ==
Hei [[Bruker:Magnefl|Magnefl]]! Jeg håper jeg ikke gjorde noe feil med flyttingen av siden [[Artsobservasjoner 2.0/Artsobservasjoner]]. Jeg kunne ha spurt, men jeg har ikke måttet forholde meg til noen her inne. Hvis du har noen synspunkter på om jeg burde lov til å ture på som admin her, så kan du kanskje ta en svipptur innom [[Wikibøker:Administratorer]] og legge igjen en {{tl|for}}, eller en {{tl|mot}} – Mvh. [[Bruker:Abuluntu|Abuluntu]][[Brukerdiskusjon:Abuluntu| &lt;small&gt;( prate? :-)&lt;/small&gt;]] 25. jan. 2021 kl. 18:06 (CET)</text>
      <sha1>se63c9f6i7iovc904hwweozmlycwloz</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Allsanger for elever frem til 2. årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7088</id>
    <redirect title="Musikk/Allsanger for elever frem til 2. årstrinn" />
    <revision>
      <id>41294</id>
      <timestamp>2021-01-25T17:21:53Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Allsanger for elever frem til 2. årstrinn]] til [[Musikk/Allsanger for elever frem til 2. årstrinn]]: Underside av annen bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="67" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Musikk/Allsanger for elever frem til 2. årstrinn]]</text>
      <sha1>t3boj8aga43xkrpdugzrspsielsc00x</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Allsanger for elever frem til 4. årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7089</id>
    <redirect title="Musikk/Allsanger for elever frem til 4. årstrinn" />
    <revision>
      <id>41296</id>
      <timestamp>2021-01-25T17:22:34Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Allsanger for elever frem til 4. årstrinn]] til [[Musikk/Allsanger for elever frem til 4. årstrinn]]: tilhører boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="67" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Musikk/Allsanger for elever frem til 4. årstrinn]]</text>
      <sha1>54so1xc4jxn2ka90mt8j4vg5vyr72mi</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Allsanger for elever frem til 7. årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7090</id>
    <redirect title="Musikk/Allsanger for elever frem til 7. årstrinn" />
    <revision>
      <id>41298</id>
      <timestamp>2021-01-25T17:23:09Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Allsanger for elever frem til 7. årstrinn]] til [[Musikk/Allsanger for elever frem til 7. årstrinn]]: Tilhører boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="67" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Musikk/Allsanger for elever frem til 7. årstrinn]]</text>
      <sha1>0l9ofhvjdfl1nyyjcgu37w217ju1dd8</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Allsanger for elever frem til 10. årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7091</id>
    <redirect title="Musikk/Allsanger for elever frem til 10. årstrinn" />
    <revision>
      <id>41300</id>
      <timestamp>2021-01-25T17:23:36Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Allsanger for elever frem til 10. årstrinn]] til [[Musikk/Allsanger for elever frem til 10. årstrinn]]: tilhører boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="68" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Musikk/Allsanger for elever frem til 10. årstrinn]]</text>
      <sha1>62baqfbhtvqwwyf2cgygyynq3gypbat</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Blokkfløyte</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7093</id>
    <redirect title="Musikk/Blokkfløyte" />
    <revision>
      <id>41304</id>
      <timestamp>2021-01-25T17:25:38Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Blokkfløyte]] til [[Musikk/Blokkfløyte]]: tilhører boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="37" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Musikk/Blokkfløyte]]</text>
      <sha1>ezzu0pxxcd8vmvubpg9oidnrwqahjl8</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Danser</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7094</id>
    <redirect title="Musikk/Danser" />
    <revision>
      <id>41306</id>
      <timestamp>2021-01-25T17:26:28Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Danser]] til [[Musikk/Danser]]: tilhører boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="31" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Musikk/Danser]]</text>
      <sha1>6mawan3ss6tz0ztf4djpgztrw4xeekg</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Friksjonstall</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7104</id>
    <redirect title="Formelsamling/Friksjonstall" />
    <revision>
      <id>41330</id>
      <timestamp>2021-01-25T17:36:56Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Friksjonstall]] til [[Formelsamling/Friksjonstall]]: tilhører boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="45" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Formelsamling/Friksjonstall]]</text>
      <sha1>pnhsfi7xv7npbg1endbloq2jw9o6mci</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Idrettsaktiviteter og dans for elever frem til 4.årstrinn</title>
    <ns>1</ns>
    <id>7106</id>
    <redirect title="Diskusjon:Lærebok i kroppsøving/Idrettsaktiviteter og dans for elever frem til 4.årstrinn" />
    <revision>
      <id>41337</id>
      <timestamp>2021-01-25T17:43:17Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Diskusjon:Idrettsaktiviteter og dans for elever frem til 4.årstrinn]] til [[Diskusjon:Lærebok i kroppsøving/Idrettsaktiviteter og dans for elever frem til 4.årstrinn]]: tilhører boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="110" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Diskusjon:Lærebok i kroppsøving/Idrettsaktiviteter og dans for elever frem til 4.årstrinn]]</text>
      <sha1>d5rac9gqtqs3sdv1fdk2drvjzbsngso</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Idrettsaktiviteter og dans for elever frem til 7.årstrinn</title>
    <ns>1</ns>
    <id>7108</id>
    <redirect title="Diskusjon:Lærebok i kroppsøving/Idrettsaktiviteter og dans for elever frem til 7.årstrinn" />
    <revision>
      <id>41341</id>
      <timestamp>2021-01-25T17:43:58Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Diskusjon:Idrettsaktiviteter og dans for elever frem til 7.årstrinn]] til [[Diskusjon:Lærebok i kroppsøving/Idrettsaktiviteter og dans for elever frem til 7.årstrinn]]: tilhører boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="110" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Diskusjon:Lærebok i kroppsøving/Idrettsaktiviteter og dans for elever frem til 7.årstrinn]]</text>
      <sha1>famlbevulacy37qyfds05z80bdze2a8</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Musikaler</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7111</id>
    <redirect title="Musikk/Musikaler" />
    <revision>
      <id>41348</id>
      <timestamp>2021-01-25T17:47:57Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Musikaler]] til [[Musikk/Musikaler]]: tilhører boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="34" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Musikk/Musikaler]]</text>
      <sha1>kppu130q5bfuadidntyigm28cjgk3az</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Musikkinstrumenter og sjangere</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7112</id>
    <redirect title="Musikk/Musikkinstrumenter og sjangere" />
    <revision>
      <id>41350</id>
      <timestamp>2021-01-25T17:48:24Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Musikkinstrumenter og sjangere]] til [[Musikk/Musikkinstrumenter og sjangere]]: tilhører boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="55" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Musikk/Musikkinstrumenter og sjangere]]</text>
      <sha1>e537hnt92q1i7idjkua3iimivb4519m</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Musikksjangre</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7113</id>
    <redirect title="Musikk/Musikksjangre" />
    <revision>
      <id>41352</id>
      <timestamp>2021-01-25T17:49:01Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Musikksjangre]] til [[Musikk/Musikksjangre]]: tilhører boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="38" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Musikk/Musikksjangre]]</text>
      <sha1>7pfr26039s2ma0eblth9waiuytgaoi8</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Musisere</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7114</id>
    <redirect title="Musikk/Musisere" />
    <revision>
      <id>41354</id>
      <timestamp>2021-01-25T17:49:32Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Musisere]] til [[Musikk/Musisere]]: tilhører boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="33" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Musikk/Musisere]]</text>
      <sha1>1o3rzpmzjj9m7huh1cv12a8b6y476mh</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Musisere for elever frem til 4.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7115</id>
    <redirect title="Musikk/Musisere for elever frem til 4.årstrinn" />
    <revision>
      <id>41356</id>
      <timestamp>2021-01-25T17:49:50Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Musisere for elever frem til 4.årstrinn]] til [[Musikk/Musisere for elever frem til 4.årstrinn]]: tilhører boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="65" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Musikk/Musisere for elever frem til 4.årstrinn]]</text>
      <sha1>pq43w43edg0qnxjw3z6las6e5xp6dqe</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Om wikilæreboken i musikk</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7116</id>
    <redirect title="Musikk/Om wikilæreboken i musikk" />
    <revision>
      <id>41358</id>
      <timestamp>2021-01-25T17:52:38Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Om wikilæreboken i musikk]] til [[Musikk/Om wikilæreboken i musikk]]: tilhører boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="51" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Musikk/Om wikilæreboken i musikk]]</text>
      <sha1>91iz2kg3gptclsal69drbacub2nqtj3</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Oppgaver til Renesansen og Barokken</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7117</id>
    <redirect title="Musikk/Oppgaver til Renesansen og Barokken" />
    <revision>
      <id>41360</id>
      <timestamp>2021-01-25T17:53:37Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Oppgaver til Renesansen og Barokken]] til [[Musikk/Oppgaver til Renesansen og Barokken]]: tilhører boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="60" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Musikk/Oppgaver til Renesansen og Barokken]]</text>
      <sha1>eeiuhoe3l9nogun4yiafioosm90lmny</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Oppgaver til folkeinstrumenter</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7118</id>
    <redirect title="Musikk/Oppgaver til folkeinstrumenter" />
    <revision>
      <id>41362</id>
      <timestamp>2021-01-25T17:54:02Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Oppgaver til folkeinstrumenter]] til [[Musikk/Oppgaver til folkeinstrumenter]]: tilhører boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="55" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Musikk/Oppgaver til folkeinstrumenter]]</text>
      <sha1>gry7zf3fd0g9tbag6f5aga0amiht4ss</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Oppgaver til folkevisene</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7119</id>
    <redirect title="Musikk/Oppgaver til folkevisene" />
    <revision>
      <id>41364</id>
      <timestamp>2021-01-25T17:54:26Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Oppgaver til folkevisene]] til [[Musikk/Oppgaver til folkevisene]]: tilhører boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="49" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Musikk/Oppgaver til folkevisene]]</text>
      <sha1>pkul7ir07gelgv0a3hw2ic3utsj7922</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Oppgaver til norske folkeinstrumenter</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7120</id>
    <redirect title="Musikk/Oppgaver til norske folkeinstrumenter" />
    <revision>
      <id>41366</id>
      <timestamp>2021-01-25T17:54:48Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Oppgaver til norske folkeinstrumenter]] til [[Musikk/Oppgaver til norske folkeinstrumenter]]: tilhører boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="62" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Musikk/Oppgaver til norske folkeinstrumenter]]</text>
      <sha1>eu3hh8370rn7dchryw1quc60gfbe89j</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Wikibøker:Stilmanual</title>
    <ns>4</ns>
    <id>7122</id>
    <redirect title="Wikibøker:Retningslinjer og fremgangsmåter" />
    <revision>
      <id>41374</id>
      <timestamp>2021-01-25T18:22:32Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Foreløpig omdirigering</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="62" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Wikibøker:Retningslinjer og fremgangsmåter]]</text>
      <sha1>jzyyfxwdz60if7ctvncvce6t7x6pxrc</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Ping</title>
    <ns>10</ns>
    <id>7123</id>
    <revision>
      <id>41435</id>
      <parentid>41377</parentid>
      <timestamp>2021-01-26T09:45:24Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Bruker:Abuluntu/Mal:Ping]] til [[Mal:Ping]]: Kopiert fra engelsk, virker som ønsket</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1470" xml:space="preserve">{{SAFESUBST:&lt;noinclude /&gt;#if:{{{1|&lt;noinclude&gt;$&lt;/noinclude&gt;}}}
 |&lt;span class=&quot;template-ping&quot;&gt;@[[:User:{{SAFESUBST:&lt;noinclude /&gt;BASEPAGENAME:{{{1|Example}}}}}|{{SAFESUBST:&lt;noinclude /&gt;BASEPAGENAME:{{{label1|{{{1|Example}}}}}}}}]]{{SAFESUBST:&lt;noinclude /&gt;#if:{{{2|}}}
 |, [[:User:{{SAFESUBST:&lt;noinclude /&gt;BASEPAGENAME:{{{2|Example}}}}}|{{SAFESUBST:&lt;noinclude /&gt;BASEPAGENAME:{{{label2|{{{2|Example}}}}}}}}]]{{SAFESUBST:&lt;noinclude /&gt;#if:{{{3|}}}
 |, [[:User:{{SAFESUBST:&lt;noinclude /&gt;BASEPAGENAME:{{{3|Example}}}}}|{{SAFESUBST:&lt;noinclude /&gt;BASEPAGENAME:{{{label3|{{{3|Example}}}}}}}}]]{{SAFESUBST:&lt;noinclude /&gt;#if:{{{4|}}}
 |, [[:User:{{SAFESUBST:&lt;noinclude /&gt;BASEPAGENAME:{{{4|Example}}}}}|{{SAFESUBST:&lt;noinclude /&gt;BASEPAGENAME:{{{label4|{{{4|Example}}}}}}}}]]{{SAFESUBST:&lt;noinclude /&gt;#if:{{{5|}}}
 |, [[:User:{{SAFESUBST:&lt;noinclude /&gt;BASEPAGENAME:{{{5|Example}}}}}|{{SAFESUBST:&lt;noinclude /&gt;BASEPAGENAME:{{{label5|{{{5|Example}}}}}}}}]]{{SAFESUBST:&lt;noinclude /&gt;#if:{{{6|}}}
 |, [[:User:{{SAFESUBST:&lt;noinclude /&gt;BASEPAGENAME:{{{6|Example}}}}}|{{SAFESUBST:&lt;noinclude /&gt;BASEPAGENAME:{{{label6|{{{6|Example}}}}}}}}]]{{SAFESUBST:&lt;noinclude /&gt;#if:{{{7|}}}
 |, [[:User:{{SAFESUBST:&lt;noinclude /&gt;BASEPAGENAME:{{{7|Example}}}}}|{{SAFESUBST:&lt;noinclude /&gt;BASEPAGENAME:{{{label7|{{{7|Example}}}}}}}}]]
      }}
     }}
    }}
   }}
  }}
 }}{{{p|:}}}&lt;/span&gt;
 |{{SAFESUBST:&lt;noinclude /&gt;Error|Error in [[Template:Replyto]]: Username not given.}}
}}&lt;noinclude&gt;

{{Dokumentasjon}}
&lt;/noinclude&gt;</text>
      <sha1>siu4wuhknu4jh009zd4yyvn4jgb8ush</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Drinkbok/Innhold/Hjemmelaget bitterdram</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7124</id>
    <revision>
      <id>43920</id>
      <parentid>43919</parentid>
      <timestamp>2021-02-15T13:51:29Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>/* Fremgangsmåte */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1667" xml:space="preserve">'''Hjemmelaget bitterdram''' er ment som smakstilsetning i drinker, eller som en dram etter et tyngre måltid. Målene er omtrentlige og kan vurderes etter smak.

== Ingredienser == 
[[Fil:Abuluntu homemade bitters.jpg|200px|right]]
* vodka (60%)
* litt vann
* sirup (gjerne hjemmelaget)

=== Krydderier ===
*1ts appelsinskall
*1ts kardemomme
*1ts koriander
*1ts karve (eller anisfrø)

== Fremgangsmåte ==
=== Første skritt ===
Samle krydderiene i et glass og hell over spriten. Skru på lokket. Oppbevar glasset kjølig og mørkt i 15 dager og rist godt én gang om dagen. Etter 15 dager kan spriten siles gjennom et klede eller et kaffefilter. Sørg for å klemme alt ut av krydderiene før neste skritt.

=== Andre skritt ===
Krydderiene skal nå kokes i vann for å få ut alle bitterstoffene. Ha litt vann i en kjele og hell dem oppi etter en god omgang juling i en morter. Kok under lok i 5–7 minutter. Sil av og klem ut lågen i et eget glass som oppbevares kjølig til neste skritt. Etter at de mørnede krydderiene har kjølnet kan de godgjøre seg på sprit i 5 dager til. Rist én gang om dagen.

=== Tredje skritt ===
Ta fram glasset med sprit. Alkoholen spriten kan nå spes ut med lågen fra krydderiene som ble satt bort i forrige skritt. Det er mulig å hoppe over dette skrittet.

=== Fjerde skritt ===
Smelt sukkeret til sirup. La sirupen kjøles ned og tilsett den i den ferdige blandingen av sprit og låg. Nå skal glasset stå ytterligere 5 dager, og ristes daglig. Etter totalt 20–25 dager skal bitterdrammen være ferdig til smaking.

== Kilde ==
[https://www.thespruceeats.com/basic-homemade-bitters-recipe-760289 Oppskrift på nettet]</text>
      <sha1>4gusqlfkr08pav9xlp3qryoobtl380i</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Ekwanongoma</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7125</id>
    <redirect title="Musikk/Ekwanongoma" />
    <revision>
      <id>41383</id>
      <timestamp>2021-01-26T08:43:24Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Ekwanongoma]] til [[Musikk/Ekwanongoma]]: Hører til boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="36" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Musikk/Ekwanongoma]]</text>
      <sha1>kvicjccazic90wyyephrxarhkwr7l37</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Latin2</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7126</id>
    <redirect title="Latin/Latin2" />
    <revision>
      <id>41386</id>
      <timestamp>2021-01-26T08:48:09Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Latin2]] til [[Latin/Latin2]]: Åpenbart opprettet senere, kan tilhøre boken inntil videre</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="30" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Latin/Latin2]]</text>
      <sha1>bnsz8bobduqbhj13fdl9tbbaet3decv</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Marimba</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7127</id>
    <redirect title="Musikk/Marimba" />
    <revision>
      <id>41388</id>
      <timestamp>2021-01-26T08:48:56Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Marimba]] til [[Musikk/Marimba]]: Tilh boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="32" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Musikk/Marimba]]</text>
      <sha1>k29ypolwpbz9fykvjtc5getbx1dig3l</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Økonomi og virksomhetsstyring</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7128</id>
    <redirect title="Eget firma/Økonomi og virksomhetsstyring" />
    <revision>
      <id>41394</id>
      <timestamp>2021-01-26T09:00:15Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Økonomi og virksomhetsstyring]] til [[Eget firma/Økonomi og virksomhetsstyring]]: Kan tilhøre boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="59" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Eget firma/Økonomi og virksomhetsstyring]]</text>
      <sha1>s8e6knu7kid7692po20gqvoynvy9w7a</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Økonomi- og virksomhetsstyring</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7129</id>
    <redirect title="Eget firma/Økonomi- og virksomhetsstyring" />
    <revision>
      <id>41396</id>
      <timestamp>2021-01-26T09:01:10Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Økonomi- og virksomhetsstyring]] til [[Eget firma/Økonomi- og virksomhetsstyring]]: Duplikat av annen side</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="60" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Eget firma/Økonomi- og virksomhetsstyring]]</text>
      <sha1>033sxwj1rvj0gegg3y642ihzcks8r7y</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Økonomisk terminologi - oversikt og definisjoner</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7130</id>
    <redirect title="Eget firma/Økonomisk terminologi - oversikt og definisjoner" />
    <revision>
      <id>41398</id>
      <timestamp>2021-01-26T09:01:43Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Økonomisk terminologi - oversikt og definisjoner]] til [[Eget firma/Økonomisk terminologi - oversikt og definisjoner]]: Kan tilhøre boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="78" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Eget firma/Økonomisk terminologi - oversikt og definisjoner]]</text>
      <sha1>n95jop0l28in37ycwpyueehdi4xn19u</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Caridea</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7131</id>
    <redirect title="GNU Science B/Caridea" />
    <revision>
      <id>41400</id>
      <timestamp>2021-01-26T09:02:55Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Caridea]] til [[GNU Science B/Caridea]]: Tilh boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="39" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[GNU Science B/Caridea]]</text>
      <sha1>r589hl8i1514wur2tlmqm5eofu8jnll</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Chlorophyta</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7132</id>
    <redirect title="GNU Science B/Chlorophyta" />
    <revision>
      <id>41402</id>
      <timestamp>2021-01-26T09:05:07Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Chlorophyta]] til [[GNU Science B/Chlorophyta]]: Tilh boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="43" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[GNU Science B/Chlorophyta]]</text>
      <sha1>58yt9nnlrsruo6xvl07sx24uzowvarq</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Cerastoderma edule</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7133</id>
    <redirect title="GNU Science B/Cerastoderma edule" />
    <revision>
      <id>41404</id>
      <timestamp>2021-01-26T09:05:39Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Cerastoderma edule]] til [[GNU Science B/Cerastoderma edule]]: Tilh boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="50" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[GNU Science B/Cerastoderma edule]]</text>
      <sha1>99j4leanqnlg2q0qf578cpmh3bzs962</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Crassostrea gigas</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7134</id>
    <redirect title="GNU Science B/Crassostrea gigas" />
    <revision>
      <id>41406</id>
      <timestamp>2021-01-26T09:06:08Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Crassostrea gigas]] til [[GNU Science B/Crassostrea gigas]]: Tilh boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="49" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[GNU Science B/Crassostrea gigas]]</text>
      <sha1>0toedj5q344ywewvnyx1jypg1c5j0w7</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Forhandlinger</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7135</id>
    <redirect title="Eget firma/Forhandlinger" />
    <revision>
      <id>41409</id>
      <timestamp>2021-01-26T09:08:41Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Forhandlinger]] til [[Eget firma/Forhandlinger]]: Kan tilhøre boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="42" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Eget firma/Forhandlinger]]</text>
      <sha1>ldhbpkyx9ybxmtxtpzhptjgds9ii643</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Fucus vesiculosus</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7136</id>
    <redirect title="GNU Science B/Fucus vesiculosus" />
    <revision>
      <id>41411</id>
      <timestamp>2021-01-26T09:09:17Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Fucus vesiculosus]] til [[GNU Science B/Fucus vesiculosus]]: Tilh boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="49" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[GNU Science B/Fucus vesiculosus]]</text>
      <sha1>kei7l2dglc78fdl9lckmynhjyer2367</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Personvern på Internett</title>
    <ns>1</ns>
    <id>7139</id>
    <revision>
      <id>41419</id>
      <timestamp>2021-01-26T09:23:26Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Hyggelig å se noe aktivitet her :-)</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="328" xml:space="preserve">== Aktuelt tema ==
Denne boken fortjener en plass på Wikibøker! En selvhjelpsressurs som viser til forskjellige strategier for å beskytte sitt personvern. Hvordan tenker dere at boken bør legges opp? – Mvh. [[Bruker:Abuluntu|Abuluntu]][[Brukerdiskusjon:Abuluntu| &lt;small&gt;( prate? :-)&lt;/small&gt;]] 26. jan. 2021 kl. 10:23 (CET)</text>
      <sha1>qh8vyy4yau1zglnzaarhoa29m8n8789</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Amphiprion ocellaris</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7140</id>
    <redirect title="GNU Science B/Amphiprion ocellaris" />
    <revision>
      <id>41422</id>
      <timestamp>2021-01-26T09:31:06Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Amphiprion ocellaris]] til [[GNU Science B/Amphiprion ocellaris]]: Tilh boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="52" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[GNU Science B/Amphiprion ocellaris]]</text>
      <sha1>rotan0qovqsoizkqpflui73esm0o2u1</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Alternativ layout 1</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7141</id>
    <redirect title="Naturfag/Alternativ layout 1" />
    <revision>
      <id>41424</id>
      <timestamp>2021-01-26T09:31:56Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Alternativ layout 1]] til [[Naturfag/Alternativ layout 1]]: Tilhører boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="46" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Naturfag/Alternativ layout 1]]</text>
      <sha1>5pfh7fxv1q5q29lw8sl6obges5tuvhs</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Alternativ layout 1/Om Wikilæreboken</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7142</id>
    <redirect title="Naturfag/Alternativ layout 1/Om Wikilæreboken" />
    <revision>
      <id>41426</id>
      <timestamp>2021-01-26T09:33:47Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Alternativ layout 1/Om Wikilæreboken]] til [[Naturfag/Alternativ layout 1/Om Wikilæreboken]]: Tilhører boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="64" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Naturfag/Alternativ layout 1/Om Wikilæreboken]]</text>
      <sha1>jt4ml0bfne5ldrjnes2og4agggwqab3</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Alternativ layout 1/Om Wikilæreboken/Regler</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7143</id>
    <redirect title="Naturfag/Alternativ layout 1/Om Wikilæreboken/Regler" />
    <revision>
      <id>41428</id>
      <timestamp>2021-01-26T09:34:37Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Alternativ layout 1/Om Wikilæreboken/Regler]] til [[Naturfag/Alternativ layout 1/Om Wikilæreboken/Regler]]: Tilhører boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="71" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Naturfag/Alternativ layout 1/Om Wikilæreboken/Regler]]</text>
      <sha1>p49eordq97en483ljtaukrhzmaaw2pu</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Alternativ layout 2</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7144</id>
    <redirect title="Naturfag/Alternativ layout 2" />
    <revision>
      <id>41430</id>
      <timestamp>2021-01-26T09:35:10Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Alternativ layout 2]] til [[Naturfag/Alternativ layout 2]]: Tilhører boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="46" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Naturfag/Alternativ layout 2]]</text>
      <sha1>5eh0l28p5u4962rnqpotq1okd06h874</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Alternativ layout 3</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7145</id>
    <redirect title="Naturfag/Alternativ layout 3" />
    <revision>
      <id>41432</id>
      <timestamp>2021-01-26T09:35:43Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Alternativ layout 3]] til [[Naturfag/Alternativ layout 3]]: Tilhører boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="46" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Naturfag/Alternativ layout 3]]</text>
      <sha1>drsb8jpzdcb30uqp4lmr5fk30bnk3wy</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Wkee4ager/Mal:Ping</title>
    <ns>2</ns>
    <id>7146</id>
    <redirect title="Mal:Ping" />
    <revision>
      <id>45006</id>
      <parentid>41436</parentid>
      <timestamp>2022-01-27T17:23:24Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Fitindia</username>
        <id>5015</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Fitindia flyttet siden [[Bruker:Abuluntu/Mal:Ping]] til [[Bruker:Wkee4ager/Mal:Ping]]: Flyttet siden automatisk under navneendring fra «[[Special:CentralAuth/Abuluntu|Abuluntu]]» til «[[Special:CentralAuth/Wkee4ager|Wkee4ager]]»</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="26" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Mal:Ping]]</text>
      <sha1>rllv7cfxsuzlw8wk708m73k8ee5asq6</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Ping/dok</title>
    <ns>10</ns>
    <id>7147</id>
    <revision>
      <id>41437</id>
      <timestamp>2021-01-26T09:53:07Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Opprettet dokumentasjon</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="391" xml:space="preserve">Bruk denne malen hvis du ønsker å sende en varsling til én eller flere brukere fra en diskusjonsside. Det er mulig å varsle opptil sju brukere på en gang. Meldingen må signeres med &lt;code&gt;&lt;nowiki&gt;~~~~&lt;/nowiki&gt;&lt;/code&gt;, ellers vil den ikke virke.

== Eksempel ==
&lt;pre&gt;
{{ping|bruker}}}} Din melding her ~~~~
&lt;/pre&gt;
&lt;pre&gt;
{{ping|bruker1|bruker2|bruker3|osv.}}}} Din melding her ~~~~
&lt;/pre&gt;</text>
      <sha1>mywm37mwob9mvtk1l67uj0fka2jaeif</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Den digitale fortellingens didaktikk</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7150</id>
    <redirect title="Digitale fortellinger i skolen/Den digitale fortellingens didaktikk" />
    <revision>
      <id>41500</id>
      <parentid>41459</parentid>
      <timestamp>2021-01-27T14:48:06Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Dobbel omdirigering</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="85" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Digitale fortellinger i skolen/Den digitale fortellingens didaktikk]]</text>
      <sha1>4yi66384tano7enax8amgau9bhh15ib</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Digitale fortellinger i fremmedspråksopplæringen</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7152</id>
    <redirect title="Digitale fortellinger i skolen/Digitale fortellinger i fremmedspråksopplæringen" />
    <revision>
      <id>41543</id>
      <parentid>41463</parentid>
      <timestamp>2021-01-27T15:02:03Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Dobbel omdirigering</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="99" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Digitale fortellinger i skolen/Digitale fortellinger i fremmedspråksopplæringen]]</text>
      <sha1>n308l44egmdu7wtdcfgqd5ewm3fhr98</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Digitale fortellinger i matematikk</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7153</id>
    <redirect title="Digitale fortellinger i skolen/Digitale fortellinger i matematikk" />
    <revision>
      <id>41552</id>
      <parentid>41465</parentid>
      <timestamp>2021-01-27T15:07:04Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Dobbel omdirigering</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="83" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Digitale fortellinger i skolen/Digitale fortellinger i matematikk]]</text>
      <sha1>pu9zu3cfbb2dgtwhs43o9mt9cpiaqqd</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Digitale fortellinger i skolefag</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7154</id>
    <redirect title="Digitale fortellinger i skolen/Digitale fortellinger i skolefag" />
    <revision>
      <id>41509</id>
      <parentid>41467</parentid>
      <timestamp>2021-01-27T14:52:39Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Dobbel omdirigering</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="81" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Digitale fortellinger i skolen/Digitale fortellinger i skolefag]]</text>
      <sha1>di8e7tsknu37r8gqls7bent6vix8bwy</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Digitale fortellinger i skolen (versjon 2012)</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7155</id>
    <redirect title="Digitale fortellinger i skolen" />
    <revision>
      <id>41469</id>
      <timestamp>2021-01-27T14:08:47Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Digitale fortellinger i skolen (versjon 2012)]] til [[Digitale fortellinger i skolen]]: boktittel som ikke antyder en fastlagt tekst fra 2012</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="48" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Digitale fortellinger i skolen]]</text>
      <sha1>e5vri8r6zcynam4b565a1wklnl042zh</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Innledning om digitale fortellinger</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7156</id>
    <redirect title="Digitale fortellinger i skolen/Innledning om digitale fortellinger" />
    <revision>
      <id>41472</id>
      <timestamp>2021-01-27T14:09:52Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Innledning om digitale fortellinger]] til [[Digitale fortellinger i skolen/Innledning om digitale fortellinger]]: kap i boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="84" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Digitale fortellinger i skolen/Innledning om digitale fortellinger]]</text>
      <sha1>a0g0kztig239igcpd99a7z3pcxbtuql</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Digitale fortellinger</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7157</id>
    <redirect title="Digitale fortellinger i skolen/Digitale fortellinger" />
    <revision>
      <id>41475</id>
      <timestamp>2021-01-27T14:10:56Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Digitale fortellinger]] til [[Digitale fortellinger i skolen/Digitale fortellinger]]: kap i bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="70" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Digitale fortellinger i skolen/Digitale fortellinger]]</text>
      <sha1>2ebt1hyj4ohvw16kdjw7r5bpzanvn1t</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Digitale fortellinger</title>
    <ns>1</ns>
    <id>7158</id>
    <redirect title="Diskusjon:Digitale fortellinger i skolen/Digitale fortellinger" />
    <revision>
      <id>41477</id>
      <timestamp>2021-01-27T14:10:56Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Diskusjon:Digitale fortellinger]] til [[Diskusjon:Digitale fortellinger i skolen/Digitale fortellinger]]: kap i bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="80" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Diskusjon:Digitale fortellinger i skolen/Digitale fortellinger]]</text>
      <sha1>70td2ga7dgz8wb4pe4r09qtjnjutyu5</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Digitale fortellinger og ulike pedagogiske tilnærminger</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7159</id>
    <redirect title="Digitale fortellinger i skolen/Digitale fortellinger og ulike pedagogiske tilnærminger" />
    <revision>
      <id>41480</id>
      <timestamp>2021-01-27T14:11:46Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Digitale fortellinger og ulike pedagogiske tilnærminger]] til [[Digitale fortellinger i skolen/Digitale fortellinger og ulike pedagogiske tilnærminger]]: kap i bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="105" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Digitale fortellinger i skolen/Digitale fortellinger og ulike pedagogiske tilnærminger]]</text>
      <sha1>tsajy8od22l8kqc6g5nj5upxoky0pfa</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Digitale fortellinger/Den digitale fortellingens didaktikk</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7160</id>
    <redirect title="Digitale fortellinger i skolen/Den digitale fortellingens didaktikk" />
    <revision>
      <id>41483</id>
      <timestamp>2021-01-27T14:12:34Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Digitale fortellinger/Den digitale fortellingens didaktikk]] til [[Digitale fortellinger i skolen/Den digitale fortellingens didaktikk]]: kap i bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="85" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Digitale fortellinger i skolen/Den digitale fortellingens didaktikk]]</text>
      <sha1>4yi66384tano7enax8amgau9bhh15ib</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Digitale fortellinger og grunnleggende ferdigheter</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7161</id>
    <redirect title="Digitale fortellinger i skolen/Digitale fortellinger og grunnleggende ferdigheter" />
    <revision>
      <id>41499</id>
      <parentid>41486</parentid>
      <timestamp>2021-01-27T14:46:50Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Dobbel omdirigering</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="99" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Digitale fortellinger i skolen/Digitale fortellinger og grunnleggende ferdigheter]]</text>
      <sha1>7qagztoiho88wupl3bhttx2v3npk0af</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Digitale fortellinger i skolen/Den digitale fortellingens didaktikkDigitale fortellinger og grunnleggende ferdigheter</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7162</id>
    <redirect title="Digitale fortellinger i skolen/Digitale fortellinger og grunnleggende ferdigheter" />
    <revision>
      <id>41488</id>
      <timestamp>2021-01-27T14:17:28Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Digitale fortellinger i skolen/Den digitale fortellingens didaktikkDigitale fortellinger og grunnleggende ferdigheter]] til [[Digitale fortellinger i skolen/Digitale fortellinger og grunnleggende ferdigheter]]: tilbakestilling + flytting til riktig side</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="99" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Digitale fortellinger i skolen/Digitale fortellinger og grunnleggende ferdigheter]]</text>
      <sha1>7qagztoiho88wupl3bhttx2v3npk0af</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Digitale fortellinger i skolen</title>
    <ns>1</ns>
    <id>7163</id>
    <revision>
      <id>41489</id>
      <timestamp>2021-01-27T14:19:31Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Jeg har begynt å flytte sidene denne boktittelen lenker til slik at de alle blir undersider av forsiden.</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="458" xml:space="preserve">== Undersider av boken ==
Jeg har begynt å flytte sidene denne boktittelen lenker til slik at de alle blir undersider av forsiden. Det er den strukturen som brukes på Wikibøker på andre språk, og det er mer oversiktlig. Jeg har fullført del I av boken så langt, så andre må mer enn gjerne fortsette på oppgaven hvis de vil. – Mvh. [[Bruker:Abuluntu|Abuluntu]][[Brukerdiskusjon:Abuluntu| &lt;small&gt;( prate? :-)&lt;/small&gt;]] 27. jan. 2021 kl. 15:19 (CET)</text>
      <sha1>iehl495th3ex2u1ussgi34uigc398ik</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Hvordan lage en digital fortelling</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7164</id>
    <redirect title="Digitale fortellinger i skolen/Hvordan lage en digital fortelling" />
    <revision>
      <id>41502</id>
      <timestamp>2021-01-27T14:49:10Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Hvordan lage en digital fortelling]] til [[Digitale fortellinger i skolen/Hvordan lage en digital fortelling]]: Kap i boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="83" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Digitale fortellinger i skolen/Hvordan lage en digital fortelling]]</text>
      <sha1>q1g39tw3ogl9okqy8ezh4zy3s8b2quc</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Vurdering av digitale fortellinger på studiet IKT for lærere</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7165</id>
    <redirect title="Digitale fortellinger i skolen/Vurdering av digitale fortellinger på studiet IKT for lærere" />
    <revision>
      <id>41505</id>
      <timestamp>2021-01-27T14:50:00Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Vurdering av digitale fortellinger på studiet IKT for lærere]] til [[Digitale fortellinger i skolen/Vurdering av digitale fortellinger på studiet IKT for lærere]]: Kap i boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="111" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Digitale fortellinger i skolen/Vurdering av digitale fortellinger på studiet IKT for lærere]]</text>
      <sha1>41nlna7qo5zjr7hhy2d9bdd28auecl1</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Digitale fortellinger/Digitale fortellinger i skolefag</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7166</id>
    <redirect title="Digitale fortellinger i skolen/Digitale fortellinger i skolefag" />
    <revision>
      <id>41508</id>
      <timestamp>2021-01-27T14:51:13Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Digitale fortellinger/Digitale fortellinger i skolefag]] til [[Digitale fortellinger i skolen/Digitale fortellinger i skolefag]]: Kap i bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="81" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Digitale fortellinger i skolen/Digitale fortellinger i skolefag]]</text>
      <sha1>di8e7tsknu37r8gqls7bent6vix8bwy</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Digitale fortellinger om egen familiehistorie</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7167</id>
    <redirect title="Digitale fortellinger i skolen/Digitale fortellinger om egen familiehistorie" />
    <revision>
      <id>41512</id>
      <timestamp>2021-01-27T14:53:21Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Digitale fortellinger om egen familiehistorie]] til [[Digitale fortellinger i skolen/Digitale fortellinger om egen familiehistorie]]: Kap i bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="94" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Digitale fortellinger i skolen/Digitale fortellinger om egen familiehistorie]]</text>
      <sha1>itz9p0fcj0vw2ghqq393pp6mu82b72j</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Digitale fortellinger om geografi i Norge</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7168</id>
    <redirect title="Digitale fortellinger i skolen/Digitale fortellinger om geografi i Norge" />
    <revision>
      <id>41514</id>
      <timestamp>2021-01-27T14:54:13Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Digitale fortellinger om geografi i Norge]] til [[Digitale fortellinger i skolen/Digitale fortellinger om geografi i Norge]]: Kap i bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="90" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Digitale fortellinger i skolen/Digitale fortellinger om geografi i Norge]]</text>
      <sha1>cqbozsbhmnmnsjg6n96k0t8u67zgqh1</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Digitale fortellinger om lokalhistorie fra nærmiljøet</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7169</id>
    <redirect title="Digitale fortellinger i skolen/Digitale fortellinger om lokalhistorie fra nærmiljøet" />
    <revision>
      <id>41517</id>
      <timestamp>2021-01-27T14:55:00Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Digitale fortellinger om lokalhistorie fra nærmiljøet]] til [[Digitale fortellinger i skolen/Digitale fortellinger om lokalhistorie fra nærmiljøet]]: Kap i bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="104" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Digitale fortellinger i skolen/Digitale fortellinger om lokalhistorie fra nærmiljøet]]</text>
      <sha1>8m0em47raq34e2ic9d27z45efrwl965</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Digitale fortellinger med to versjoner av samme historiske hendelse</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7170</id>
    <redirect title="Digitale fortellinger i skolen/Digitale fortellinger med to versjoner av samme historiske hendelse" />
    <revision>
      <id>41520</id>
      <timestamp>2021-01-27T14:55:48Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Digitale fortellinger med to versjoner av samme historiske hendelse]] til [[Digitale fortellinger i skolen/Digitale fortellinger med to versjoner av samme historiske hendelse]]: Kap i bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="116" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Digitale fortellinger i skolen/Digitale fortellinger med to versjoner av samme historiske hendelse]]</text>
      <sha1>faspfvjfj5yssy89irtzf4n5oxfyvoy</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Digitale fortellinger om norske diktere</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7171</id>
    <redirect title="Digitale fortellinger i skolen/Digitale fortellinger om norske diktere" />
    <revision>
      <id>41523</id>
      <timestamp>2021-01-27T14:57:10Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Digitale fortellinger om norske diktere]] til [[Digitale fortellinger i skolen/Digitale fortellinger om norske diktere]]: Kap i bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="88" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Digitale fortellinger i skolen/Digitale fortellinger om norske diktere]]</text>
      <sha1>fypiozzgm9acc9fnmupll411h38bji1</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Digitale fortellinger om utviklingen av norsk skriftspråk</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7172</id>
    <redirect title="Digitale fortellinger i skolen/Digitale fortellinger om utviklingen av norsk skriftspråk" />
    <revision>
      <id>41526</id>
      <timestamp>2021-01-27T14:57:58Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Digitale fortellinger om utviklingen av norsk skriftspråk]] til [[Digitale fortellinger i skolen/Digitale fortellinger om utviklingen av norsk skriftspråk]]: Kap i bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="107" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Digitale fortellinger i skolen/Digitale fortellinger om utviklingen av norsk skriftspråk]]</text>
      <sha1>a3rysspg1lj3xoa1tehkt5krkllxihj</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Digitale fortellinger som sammensatte tekster</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7173</id>
    <redirect title="Digitale fortellinger i skolen/Digitale fortellinger som sammensatte tekster" />
    <revision>
      <id>41529</id>
      <timestamp>2021-01-27T14:58:35Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Digitale fortellinger som sammensatte tekster]] til [[Digitale fortellinger i skolen/Digitale fortellinger som sammensatte tekster]]: Kap ii bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="94" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Digitale fortellinger i skolen/Digitale fortellinger som sammensatte tekster]]</text>
      <sha1>8cmur29nal4ozonoja5xnld2ny4tlh7</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Digitale fortellinger om buddhismen</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7174</id>
    <redirect title="Digitale fortellinger i skolen/Digitale fortellinger om buddhismen" />
    <revision>
      <id>41532</id>
      <timestamp>2021-01-27T14:59:12Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Digitale fortellinger om buddhismen]] til [[Digitale fortellinger i skolen/Digitale fortellinger om buddhismen]]: Kap i bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="84" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Digitale fortellinger i skolen/Digitale fortellinger om buddhismen]]</text>
      <sha1>19vyohzvmyf47iyy2w7uvcf6ysg2hzm</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Digitale fortellinger om dyr</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7175</id>
    <redirect title="Digitale fortellinger i skolen/Digitale fortellinger om dyr" />
    <revision>
      <id>41535</id>
      <timestamp>2021-01-27T14:59:53Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Digitale fortellinger om dyr]] til [[Digitale fortellinger i skolen/Digitale fortellinger om dyr]]: Kap i bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="77" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Digitale fortellinger i skolen/Digitale fortellinger om dyr]]</text>
      <sha1>ltnehtbb4f75yvr3gbz4ldu83iemd62</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Digitale fortellinger om kropp og helse</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7176</id>
    <redirect title="Digitale fortellinger i skolen/Digitale fortellinger om kropp og helse" />
    <revision>
      <id>41538</id>
      <timestamp>2021-01-27T15:00:31Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Digitale fortellinger om kropp og helse]] til [[Digitale fortellinger i skolen/Digitale fortellinger om kropp og helse]]: Kap i bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="88" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Digitale fortellinger i skolen/Digitale fortellinger om kropp og helse]]</text>
      <sha1>3tv8yl2iwf2fmqus4g4jv38kmrs3cwc</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Digitale fortellinger om verdensrommet</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7177</id>
    <redirect title="Digitale fortellinger i skolen/Digitale fortellinger om verdensrommet" />
    <revision>
      <id>41541</id>
      <timestamp>2021-01-27T15:01:12Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Digitale fortellinger om verdensrommet]] til [[Digitale fortellinger i skolen/Digitale fortellinger om verdensrommet]]: Kap i bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="87" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Digitale fortellinger i skolen/Digitale fortellinger om verdensrommet]]</text>
      <sha1>gjqzbs24kauth4xyda44cpggkyl1xki</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Digitale fortellinger/Digitale fortellinger i fremmedspråksopplæringen</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7178</id>
    <redirect title="Digitale fortellinger i skolen/Digitale fortellinger i fremmedspråksopplæringen" />
    <revision>
      <id>41545</id>
      <timestamp>2021-01-27T15:04:51Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Digitale fortellinger/Digitale fortellinger i fremmedspråksopplæringen]] til [[Digitale fortellinger i skolen/Digitale fortellinger i fremmedspråksopplæringen]]: Kap i bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="99" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Digitale fortellinger i skolen/Digitale fortellinger i fremmedspråksopplæringen]]</text>
      <sha1>n308l44egmdu7wtdcfgqd5ewm3fhr98</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Digitale fortellinger om komponister</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7179</id>
    <redirect title="Digitale fortellinger i skolen/Digitale fortellinger om komponister" />
    <revision>
      <id>41548</id>
      <timestamp>2021-01-27T15:05:48Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Digitale fortellinger om komponister]] til [[Digitale fortellinger i skolen/Digitale fortellinger om komponister]]: Kap i bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="85" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Digitale fortellinger i skolen/Digitale fortellinger om komponister]]</text>
      <sha1>ras7wsrrzuunrt1qsec6c20zm1p1qhy</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Digitale fortellinger/Digitale fortellinger i matematikk</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7180</id>
    <redirect title="Digitale fortellinger i skolen/Digitale fortellinger i matematikk" />
    <revision>
      <id>41551</id>
      <timestamp>2021-01-27T15:06:30Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Digitale fortellinger/Digitale fortellinger i matematikk]] til [[Digitale fortellinger i skolen/Digitale fortellinger i matematikk]]: Kap i bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="83" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Digitale fortellinger i skolen/Digitale fortellinger i matematikk]]</text>
      <sha1>pu9zu3cfbb2dgtwhs43o9mt9cpiaqqd</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Avsluttende refleksjoner om digitale fortellinger</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7181</id>
    <redirect title="Digitale fortellinger i skolen/Avsluttende refleksjoner om digitale fortellinger" />
    <revision>
      <id>41555</id>
      <timestamp>2021-01-27T15:07:38Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Avsluttende refleksjoner om digitale fortellinger]] til [[Digitale fortellinger i skolen/Avsluttende refleksjoner om digitale fortellinger]]: Kap i bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="98" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Digitale fortellinger i skolen/Avsluttende refleksjoner om digitale fortellinger]]</text>
      <sha1>c32rxgohb2vv829gmpxk9mxdbi7puxe</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Om forfatteren</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7182</id>
    <redirect title="Digitale fortellinger i skolen/Om forfatteren" />
    <revision>
      <id>41558</id>
      <timestamp>2021-01-27T15:08:13Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Om forfatteren]] til [[Digitale fortellinger i skolen/Om forfatteren]]: Kap i bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="63" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Digitale fortellinger i skolen/Om forfatteren]]</text>
      <sha1>k9ihb9pshe8zr5gj7vo5kf67oyt1lyp</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Digitale fortellinger/Aktuell litteratur om digitale fortellinger</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7183</id>
    <redirect title="Digitale fortellinger i skolen/Aktuell litteratur om digitale fortellinger" />
    <revision>
      <id>41561</id>
      <timestamp>2021-01-27T15:10:20Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Digitale fortellinger/Aktuell litteratur om digitale fortellinger]] til [[Digitale fortellinger i skolen/Aktuell litteratur om digitale fortellinger]]: Kap i bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="92" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Digitale fortellinger i skolen/Aktuell litteratur om digitale fortellinger]]</text>
      <sha1>3jpc0bkopuoia1s8qzeugq18eju52oi</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Hva er veiledning?</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7184</id>
    <redirect title="Veiledning/Hva er veiledning?" />
    <revision>
      <id>41565</id>
      <timestamp>2021-01-27T15:43:18Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Hva er veiledning?]] til [[Veiledning/Hva er veiledning?]]: Kap i bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="47" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Veiledning/Hva er veiledning?]]</text>
      <sha1>53wx7bc466v07tbmcfy63syiqz8uoz0</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Teorier om veiledning</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7185</id>
    <redirect title="Veiledning/Teorier om veiledning" />
    <revision>
      <id>41568</id>
      <timestamp>2021-01-27T15:44:35Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Teorier om veiledning]] til [[Veiledning/Teorier om veiledning]]: Kap i bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="50" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Veiledning/Teorier om veiledning]]</text>
      <sha1>nfkhndns3vea3z11fcmmn5q981kh111</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Teorier om veiledning</title>
    <ns>1</ns>
    <id>7186</id>
    <redirect title="Diskusjon:Veiledning/Teorier om veiledning" />
    <revision>
      <id>41570</id>
      <timestamp>2021-01-27T15:44:35Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Diskusjon:Teorier om veiledning]] til [[Diskusjon:Veiledning/Teorier om veiledning]]: Kap i bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="60" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Diskusjon:Veiledning/Teorier om veiledning]]</text>
      <sha1>4c5uqh7rrmcf0hyaun4mno28wllua0i</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Praksisveiledning</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7187</id>
    <redirect title="Veiledning/Praksisveiledning" />
    <revision>
      <id>41572</id>
      <timestamp>2021-01-27T15:45:28Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Praksisveiledning]] til [[Veiledning/Praksisveiledning]]: Kap i bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="46" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Veiledning/Praksisveiledning]]</text>
      <sha1>4f6u804lfhh3ish6b7joyh181nl4fnw</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Veiledning av nyutdannede lærere</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7188</id>
    <redirect title="Veiledning/Veiledning av nyutdannede lærere" />
    <revision>
      <id>41574</id>
      <timestamp>2021-01-27T15:46:00Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Veiledning av nyutdannede lærere]] til [[Veiledning/Veiledning av nyutdannede lærere]]: Kap i bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="62" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Veiledning/Veiledning av nyutdannede lærere]]</text>
      <sha1>56xzt539ozsqgznxgb8iz931rjcajre</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Veiledning av nyutdannede lærere</title>
    <ns>1</ns>
    <id>7189</id>
    <redirect title="Diskusjon:Veiledning/Veiledning av nyutdannede lærere" />
    <revision>
      <id>41576</id>
      <timestamp>2021-01-27T15:46:00Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Diskusjon:Veiledning av nyutdannede lærere]] til [[Diskusjon:Veiledning/Veiledning av nyutdannede lærere]]: Kap i bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="72" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Diskusjon:Veiledning/Veiledning av nyutdannede lærere]]</text>
      <sha1>2040adcso7xm1q7gnjot7rvpl0tghpc</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Utvikling av veilederkompetanse</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7190</id>
    <redirect title="Veiledning/Utvikling av veilederkompetanse" />
    <revision>
      <id>41578</id>
      <timestamp>2021-01-27T15:46:38Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Utvikling av veilederkompetanse]] til [[Veiledning/Utvikling av veilederkompetanse]]: Kap i bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="60" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Veiledning/Utvikling av veilederkompetanse]]</text>
      <sha1>b192lp6c81thy9na9syik5veil4dwvl</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Undervisningsopplegg om veiledning i høyere utdanning</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7191</id>
    <redirect title="Veiledning/Undervisningsopplegg om veiledning i høyere utdanning" />
    <revision>
      <id>41580</id>
      <timestamp>2021-01-27T15:47:11Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Undervisningsopplegg om veiledning i høyere utdanning]] til [[Veiledning/Undervisningsopplegg om veiledning i høyere utdanning]]: Kap i bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="83" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Veiledning/Undervisningsopplegg om veiledning i høyere utdanning]]</text>
      <sha1>0rwwofsgozxcp9j8kj3ocmcb4pb7vg7</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Undervisningsopplegg om veiledning i høyere utdanning</title>
    <ns>1</ns>
    <id>7192</id>
    <redirect title="Diskusjon:Veiledning/Undervisningsopplegg om veiledning i høyere utdanning" />
    <revision>
      <id>41582</id>
      <timestamp>2021-01-27T15:47:11Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Diskusjon:Undervisningsopplegg om veiledning i høyere utdanning]] til [[Diskusjon:Veiledning/Undervisningsopplegg om veiledning i høyere utdanning]]: Kap i bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="93" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Diskusjon:Veiledning/Undervisningsopplegg om veiledning i høyere utdanning]]</text>
      <sha1>ltf22qom5w59tpki2anonj1c4pn5bla</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Samtaleferdigheter</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7193</id>
    <redirect title="Veiledning/Samtaleferdigheter" />
    <revision>
      <id>41584</id>
      <timestamp>2021-01-27T15:47:46Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Samtaleferdigheter]] til [[Veiledning/Samtaleferdigheter]]: Kap i bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="47" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Veiledning/Samtaleferdigheter]]</text>
      <sha1>32j0ym3314juw37ke77dp61mhj4o495</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Samtaleferdigheter</title>
    <ns>1</ns>
    <id>7194</id>
    <redirect title="Diskusjon:Veiledning/Samtaleferdigheter" />
    <revision>
      <id>41586</id>
      <timestamp>2021-01-27T15:47:46Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Diskusjon:Samtaleferdigheter]] til [[Diskusjon:Veiledning/Samtaleferdigheter]]: Kap i bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="57" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Diskusjon:Veiledning/Samtaleferdigheter]]</text>
      <sha1>ojn9308aq9a58e1dz0qb49vrcj1nh40</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Praksiskontrakt</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7195</id>
    <redirect title="Veiledning/Praksiskontrakt" />
    <revision>
      <id>41588</id>
      <timestamp>2021-01-27T15:48:20Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Praksiskontrakt]] til [[Veiledning/Praksiskontrakt]]: Kap i bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="44" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Veiledning/Praksiskontrakt]]</text>
      <sha1>ij1f87f9haypd57kopz9s0s3p9kz7vl</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Veiledningsgrunnlag</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7196</id>
    <redirect title="Veiledning/Veiledningsgrunnlag" />
    <revision>
      <id>41590</id>
      <timestamp>2021-01-27T15:48:56Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Veiledningsgrunnlag]] til [[Veiledning/Veiledningsgrunnlag]]: Kap i bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="48" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Veiledning/Veiledningsgrunnlag]]</text>
      <sha1>jwkdrm024r6r0ew9evwiqumteiwdkzr</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Veiledningsgrunnlag</title>
    <ns>1</ns>
    <id>7197</id>
    <redirect title="Diskusjon:Veiledning/Veiledningsgrunnlag" />
    <revision>
      <id>41592</id>
      <timestamp>2021-01-27T15:48:56Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Diskusjon:Veiledningsgrunnlag]] til [[Diskusjon:Veiledning/Veiledningsgrunnlag]]: Kap i bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="58" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Diskusjon:Veiledning/Veiledningsgrunnlag]]</text>
      <sha1>21lz8ny82q56jeu1222iz92gxhm7j0x</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Observasjon</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7198</id>
    <redirect title="Veiledning/Observasjon" />
    <revision>
      <id>41594</id>
      <timestamp>2021-01-27T15:49:30Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Observasjon]] til [[Veiledning/Observasjon]]: Bok i kapittel</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="40" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Veiledning/Observasjon]]</text>
      <sha1>n1fl07niezxf6rg9lcpmw8bvxht1mwh</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Loggskriving</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7199</id>
    <redirect title="Veiledning/Loggskriving" />
    <revision>
      <id>41596</id>
      <timestamp>2021-01-27T15:50:27Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Loggskriving]] til [[Veiledning/Loggskriving]]: Kap i bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="41" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Veiledning/Loggskriving]]</text>
      <sha1>7guen84wcdsgh3e4u041ygvvctslumt</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Praktisk bruk av logg i feltarbeid</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7200</id>
    <redirect title="Veiledning/Praktisk bruk av logg i feltarbeid" />
    <revision>
      <id>41598</id>
      <timestamp>2021-01-27T15:50:59Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Praktisk bruk av logg i feltarbeid]] til [[Veiledning/Praktisk bruk av logg i feltarbeid]]: Kap i bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="63" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Veiledning/Praktisk bruk av logg i feltarbeid]]</text>
      <sha1>jtuk77zealra18jp3i0awz3b135skqw</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruk av dagbok i forskning</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7201</id>
    <redirect title="Veiledning/Bruk av dagbok i forskning" />
    <revision>
      <id>41600</id>
      <timestamp>2021-01-27T15:51:24Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Bruk av dagbok i forskning]] til [[Veiledning/Bruk av dagbok i forskning]]: Kap i bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="55" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Veiledning/Bruk av dagbok i forskning]]</text>
      <sha1>kyln8wl8nmm2jld4ooq57ert6d9g5yq</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Praksisfortellinger</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7202</id>
    <redirect title="Veiledning/Praksisfortellinger" />
    <revision>
      <id>41602</id>
      <timestamp>2021-01-27T15:51:58Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Praksisfortellinger]] til [[Veiledning/Praksisfortellinger]]: Kap i bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="48" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Veiledning/Praksisfortellinger]]</text>
      <sha1>2b8pw6llgm4k9a7hfej8f65yctugh25</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Praksisfortellinger</title>
    <ns>1</ns>
    <id>7203</id>
    <redirect title="Diskusjon:Veiledning/Praksisfortellinger" />
    <revision>
      <id>41604</id>
      <timestamp>2021-01-27T15:51:58Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Diskusjon:Praksisfortellinger]] til [[Diskusjon:Veiledning/Praksisfortellinger]]: Kap i bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="58" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Diskusjon:Veiledning/Praksisfortellinger]]</text>
      <sha1>r276lurq4s7nxj82odaq4p5k6txb2mh</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Feltarbeid</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7204</id>
    <redirect title="Veiledning/Feltarbeid" />
    <revision>
      <id>41606</id>
      <timestamp>2021-01-27T15:52:23Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Feltarbeid]] til [[Veiledning/Feltarbeid]]: Kap i bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="39" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Veiledning/Feltarbeid]]</text>
      <sha1>fkhs29qq49zcvi0ude4lrqx2pwu9rxw</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Skikkethetsvurdering i lærerutdanningen</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7206</id>
    <redirect title="Veiledning/Skikkethetsvurdering i lærerutdanningen" />
    <revision>
      <id>41610</id>
      <timestamp>2021-01-27T15:53:40Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Skikkethetsvurdering i lærerutdanningen]] til [[Veiledning/Skikkethetsvurdering i lærerutdanningen]]: Kap i bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="69" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Veiledning/Skikkethetsvurdering i lærerutdanningen]]</text>
      <sha1>qz9ibnbjnst4h5sue2nuqnb9wy5r7ow</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Skikkethetsvurdering i lærerutdanningen</title>
    <ns>1</ns>
    <id>7207</id>
    <redirect title="Diskusjon:Veiledning/Skikkethetsvurdering i lærerutdanningen" />
    <revision>
      <id>41612</id>
      <timestamp>2021-01-27T15:53:40Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Diskusjon:Skikkethetsvurdering i lærerutdanningen]] til [[Diskusjon:Veiledning/Skikkethetsvurdering i lærerutdanningen]]: Kap i bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="79" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Diskusjon:Veiledning/Skikkethetsvurdering i lærerutdanningen]]</text>
      <sha1>a8pm2hefn9l8caqm41f7aegjbz53pk3</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Oppgaveskriving</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7208</id>
    <redirect title="Veiledning/Oppgaveskriving" />
    <revision>
      <id>41614</id>
      <timestamp>2021-01-27T15:54:11Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Oppgaveskriving]] til [[Veiledning/Oppgaveskriving]]: Kap i bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="44" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Veiledning/Oppgaveskriving]]</text>
      <sha1>meap8mi8zhkrgyqmmmwr4shrq323gxa</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Pedagogisk bruk av IKT</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7209</id>
    <redirect title="IKT i utdanning/Pedagogisk bruk av IKT" />
    <revision>
      <id>41616</id>
      <timestamp>2021-01-27T15:57:23Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Pedagogisk bruk av IKT]] til [[IKT i utdanning/Pedagogisk bruk av IKT]]: Kap i bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="56" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[IKT i utdanning/Pedagogisk bruk av IKT]]</text>
      <sha1>2prukhttd4q8ndzy73d8hq8292auhsp</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Pedagogisk bruk av video</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7210</id>
    <redirect title="IKT i utdanning/Pedagogisk bruk av video" />
    <revision>
      <id>41629</id>
      <timestamp>2021-01-27T16:12:41Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Pedagogisk bruk av video]] til [[IKT i utdanning/Pedagogisk bruk av video]]: Kap i boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="58" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[IKT i utdanning/Pedagogisk bruk av video]]</text>
      <sha1>bkrs6ixirypvv9xm61k972365g86rpt</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IKT og Læring</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7211</id>
    <redirect title="IKT i utdanning/IKT og Læring" />
    <revision>
      <id>41633</id>
      <timestamp>2021-01-27T16:15:09Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[IKT og Læring]] til [[IKT i utdanning/IKT og Læring]]: Kap i bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="48" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[IKT i utdanning/IKT og Læring]]</text>
      <sha1>71okzunji4ljyh551ukqwuwd3l63isq</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Deling av digitale læringsressurser</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7212</id>
    <redirect title="IKT i utdanning/Deling av digitale læringsressurser" />
    <revision>
      <id>41636</id>
      <timestamp>2021-01-27T16:17:08Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Deling av digitale læringsressurser]] til [[IKT i utdanning/Deling av digitale læringsressurser]]: Kap i bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="70" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[IKT i utdanning/Deling av digitale læringsressurser]]</text>
      <sha1>gp2sgmbuadbjketgvfcdj9q5kgb93l8</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Digital oppvekst</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7213</id>
    <redirect title="IKT i utdanning/Digital oppvekst" />
    <revision>
      <id>41649</id>
      <timestamp>2021-01-27T18:02:49Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Digital oppvekst]] til [[IKT i utdanning/Digital oppvekst]]: Tilhører boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="50" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[IKT i utdanning/Digital oppvekst]]</text>
      <sha1>3j0grolz6wpslemlwrqret1vx2rpdt2</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Pedagogisk bruk av wiki</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7214</id>
    <redirect title="IKT i utdanning/Pedagogisk bruk av wiki" />
    <revision>
      <id>41672</id>
      <timestamp>2021-01-28T04:56:47Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Pedagogisk bruk av wiki]] til [[IKT i utdanning/Pedagogisk bruk av wiki]]: Kap i bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="57" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[IKT i utdanning/Pedagogisk bruk av wiki]]</text>
      <sha1>bud4ei2l7pz26urqpxhqpqv5izqhc8n</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Pedagogisk bruk av blogg</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7215</id>
    <redirect title="IKT i utdanning/Pedagogisk bruk av blogg" />
    <revision>
      <id>41676</id>
      <timestamp>2021-01-28T05:00:54Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Pedagogisk bruk av blogg]] til [[IKT i utdanning/Pedagogisk bruk av blogg]]: Kap i bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="58" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[IKT i utdanning/Pedagogisk bruk av blogg]]</text>
      <sha1>pkywjptxmr6kefg3yrrzzek7ajl85bu</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Animasjon i skolen</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7216</id>
    <redirect title="IKT i utdanning/Animasjon i skolen" />
    <revision>
      <id>41682</id>
      <parentid>41679</parentid>
      <timestamp>2021-01-28T05:04:27Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Rettet omdirigering</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="52" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[IKT i utdanning/Animasjon i skolen]]</text>
      <sha1>0r530rmaj5i7a344fxknadolcliq15k</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Effekter av dataspill</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7217</id>
    <redirect title="IKT i utdanning/Effekter av dataspill" />
    <revision>
      <id>41687</id>
      <timestamp>2021-01-28T05:11:39Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Effekter av dataspill]] til [[IKT i utdanning/Effekter av dataspill]]: Kap i bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="55" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[IKT i utdanning/Effekter av dataspill]]</text>
      <sha1>ks0ltj5q6uorz4jptsgmkjphbrugrr2</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Eksempler på pedagogisk bruk av dataspill</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7218</id>
    <redirect title="IKT i utdanning/Eksempler på pedagogisk bruk av dataspill" />
    <revision>
      <id>41694</id>
      <timestamp>2021-01-28T05:29:07Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Eksempler på pedagogisk bruk av dataspill]] til [[IKT i utdanning/Eksempler på pedagogisk bruk av dataspill]]: Kap i bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="76" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[IKT i utdanning/Eksempler på pedagogisk bruk av dataspill]]</text>
      <sha1>07qlldh84bxwz6byi50njo8uk33jl6h</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Eksempler på digital mobbing</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7219</id>
    <redirect title="IKT i utdanning/Eksempler på digital mobbing" />
    <revision>
      <id>41697</id>
      <timestamp>2021-01-28T05:33:19Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Eksempler på digital mobbing]] til [[IKT i utdanning/Eksempler på digital mobbing]]: Kap i bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="63" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[IKT i utdanning/Eksempler på digital mobbing]]</text>
      <sha1>hzpq610ek9473f9m6esxr4ja91937wz</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Pedagogisk bruk av screencast</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7220</id>
    <redirect title="IKT i utdanning/Pedagogisk bruk av screencast" />
    <revision>
      <id>41701</id>
      <timestamp>2021-01-28T05:36:02Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Pedagogisk bruk av screencast]] til [[IKT i utdanning/Pedagogisk bruk av screencast]]: Kap i bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="63" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[IKT i utdanning/Pedagogisk bruk av screencast]]</text>
      <sha1>atagrrqtu6s020qgdba34vpw69aeb1t</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Wikibøker-diskusjon:Slette sider</title>
    <ns>5</ns>
    <id>7221</id>
    <revision>
      <id>43095</id>
      <parentid>41711</parentid>
      <timestamp>2021-02-09T03:57:01Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>/* Foreslår å vedta denne retningslinjen */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="561" xml:space="preserve">== Foreslår å vedta denne retningslinjen ==
Lenke til [https://no.wikibooks.org/w/index.php?title=Wikibøker:Slette_sider&amp;oldid=41710 versjonen]. Jeg lar det gå noen dager før den vedtas eneveldig og føres opp under offisielle retningslinjer. – Mvh. [[Bruker:Abuluntu|Abuluntu]][[Brukerdiskusjon:Abuluntu| &lt;small&gt;( prate? :-)&lt;/small&gt;]] 28. jan. 2021 kl. 07:15 (CET)
:Jeg har gjort ytterligere justeringer, og vedtar retningslinjen – Mvh. [[Bruker:Abuluntu|Abuluntu]][[Brukerdiskusjon:Abuluntu| &lt;small&gt;( prate? :-)&lt;/small&gt;]] 9. feb. 2021 kl. 04:57 (CET)</text>
      <sha1>rd6uhwmp2kjrozr9lot6she1dij1j28</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Wikibøker:Samfunnshuset/Arkiv/2021-2022</title>
    <ns>4</ns>
    <id>7222</id>
    <revision>
      <id>44899</id>
      <parentid>44523</parentid>
      <timestamp>2021-10-20T17:39:19Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>/* Universal Code of Conduct News – Issue 1 */ arkiverer</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="45213" xml:space="preserve">== Et levende bokprosjekt ==
Hei! Du er hjertelig velkommen til å bidra til boken [[Sankewikiboken]]. Jeg har så vidt begynt på den, men tenker å pusle litt med den i tiden framover. Forslag på [[Diskusjon:Spise ute – Gratis mat i naturen|diskusjonssiden]] mottas gjerne! – Mvh. [[Bruker:Abuluntu|Abuluntu]][[Brukerdiskusjon:Abuluntu| &lt;small&gt;( prate? :-)&lt;/small&gt;]] 12. jan. 2021 kl. 08:48 (CET)

== Vedlikehold ==
Jeg har utført en del vedlikehold i den senere tid. Kopiert over noen maler fra søsterprosjekter og tilpasset dem litt. I tillegg har jeg ryddet i retningslinjer og hjelpeartikler. Det er MYE arbeid igjen, og jeg ser ut til å være den eneste som holder på her. – Mvh. [[Bruker:Abuluntu|Abuluntu]][[Brukerdiskusjon:Abuluntu| &lt;small&gt;( prate? :-)&lt;/small&gt;]] 20. jan. 2021 kl. 07:47 (CET)

== Administrator på Wikibøker ==
Jeg har nominert meg selv til administrator, og bedt om rettighetene på meta. De vil vente en ukes tid antar jeg, så vil de vurdere stemningen her inne. Du kan gi uttrykk for om du er for eller imot ved å besøke [[Wikibøker:Administratorer]]. – Mvh. [[Bruker:Abuluntu|Abuluntu]][[Brukerdiskusjon:Abuluntu| &lt;small&gt;( prate? :-)&lt;/small&gt;]] 20. jan. 2021 kl. 19:37 (CET)

== Kategoriseringsarbeid ==
Som jeg har opplyst om på [[Wikibøker:Oppslagstavlen]] har et tidligere prosjekt, [[IKT i utdanning]], som nå ser ut til å være forlatt, opprettet en del kategorier i forbindelse med prosjektet og deres lærebøker. Alle disse kategoriene bør kategoriseres i [[:Kategori:IKT i utdanning]]. Hvem som helst kan hjelpe til med dette, ved å skrive &lt;code&gt;&lt;nowiki&gt;[[Kategori:IKT i utdanning]]&lt;/nowiki&gt;&lt;/code&gt; nederst på kategorisiden som skal kategoriseres. Bare still spørsmål her hvis du lurer på hvordan du kan hjelpe til! – Mvh. [[Bruker:Abuluntu|Abuluntu]][[Brukerdiskusjon:Abuluntu| &lt;small&gt;( prate? :-)&lt;/small&gt;]] 21. jan. 2021 kl. 09:39 (CET)

=== Ukategoriserte sider ===
[[spesial:ukategoriserte sider]] kan hjelpe en som vil til å finne sider som sårt trenger å kategoriseres sammen med prosjektet eller boken den tilhører. Flere bokforsider lenker til egne sider i stedet for undersider. Det bidrar til å skape litt kaos synes jeg – Mvh. [[Bruker:Abuluntu|Abuluntu]][[Brukerdiskusjon:Abuluntu| &lt;small&gt;( prate? :-)&lt;/small&gt;]] 21. jan. 2021 kl. 09:58 (CET)
:Boken om [[Veiledning]] er godt kategorisert og gir en følelse av forfatterens idé om kategorisering. Jeg har opprettet kategorien [[:Kategori:Boksider etter emne]]. Alle løse kategorier som lister opp boksider innenfor et emne kan kategoriseres i denne kategorien. Plassér &lt;code&gt;&lt;nowiki&gt;[[Kategori:Boksider etter emne]]&lt;/nowiki&gt;&lt;/code&gt; nederst på ''kategori''-siden – Mvh. [[Bruker:Abuluntu|Abuluntu]][[Brukerdiskusjon:Abuluntu| &lt;small&gt;( prate? :-)&lt;/small&gt;]] 21. jan. 2021 kl. 17:14 (CET)
: &lt;code&gt;&lt;nowiki&gt;[[Kategori:Boktitler]]&lt;/nowiki&gt;&lt;/code&gt; kan brukes nederst på alle bøkers framside. Da får vi en god oversikt over hvilke bøker som er opprettet, uavhengig av kvalitet og utvikling. – Mvh. [[Bruker:Abuluntu|Abuluntu]][[Brukerdiskusjon:Abuluntu| &lt;small&gt;( prate? :-)&lt;/small&gt;]] 22. jan. 2021 kl. 12:04 (CET)

== Moving Wikimania 2021 to a Virtual Event ==

&lt;div class=&quot;mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
[[File:Wikimania_logo_with_text_2.svg|right|alt=Wikimania's logo.|75px]]

''{{int:Hello}}. Apologies if you are not reading this message in your native language. {{Int:Please-translate}}. {{Int:Feedback-thanks-title}}''

[[:m:Wikimania 2021|Wikimania will be a virtual event this year]], and hosted by a wide group of community members. Whenever the next in-person large gathering is possible again, [[:m:ESEAP Hub|the ESEAP Core Organizing Team]] will be in charge of it. Stay tuned for more information about how ''you'' can get involved in the planning
process and other aspects of the event. [https://lists.wikimedia.org/pipermail/wikimedia-l/2021-January/096141.html Please read the longer version of this announcement on wikimedia-l]. 

''ESEAP Core Organizing Team, Wikimania Steering Committee, Wikimedia Foundation Events Team'', 27. jan. 2021 kl. 16:15 (CET) 
&lt;/div&gt;
&lt;!-- Melding sendt av User:Elitre (WMF)@metawiki via listen https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=User:Elitre_(WMF)/Wikimania21&amp;oldid=21014617 --&gt;

== Project Grant Open Call ==

This is the announcement for the [[m:Grants:Project|Project Grants program]] open call that started on January 11, with the submission deadline of February 10, 2021.&lt;br&gt; This first open call will be focussed on Community Organizing proposals. A second open call focused on research and software proposals is scheduled from February 15 with a submission deadline of March 16, 2021.&lt;br&gt;

For the Round 1 open call, we invite you to propose grant applications that fall under community development and organizing (offline and online) categories. Project Grant funds are available to support individuals, groups, and organizations to implement new experiments and proven ideas, from organizing a better process on your wiki, coordinating a campaign or editathon series to providing other support for community building.  We offer the following resources to help you plan your project and complete a grant proposal:&lt;br&gt;

* Weekly proposals clinics via Zoom during the Open Call. Join us for [[m:Grants:Project|#Upcoming_Proposal_Clinics|real-time discussions]] with Program Officers and select thematic experts and get live feedback about your Project Grants proposal. We’ll answer questions and help you make your proposal better. We also offer these support pages to help you build your proposal:
* [[m:Grants:Project/Tutorial|Video tutorials]] for writing a strong application&lt;br&gt;
* General [[m:Grants:Project/Plan|planning page]] for Project Grants &lt;br&gt;
* [[m:Grants:Project/Learn|Program guidelines and criteria]]&lt;br&gt;

Program officers are also available to offer individualized proposal support upon request. Contact us if you would like feedback or more information.&lt;br&gt;

We are excited to see your grant ideas that will support our community and make an impact on the future of Wikimedia projects. Put your idea into motion, and [[m:Grants:Project/Apply|submit your proposal]] by February 10, 2021!&lt;br&gt;

Please feel free to get in touch with questions about getting started with your grant application, or about serving on the Project Grants Committee. Contact us at projectgrants{{at}}wikimedia.org. Please help us translate this message to your local language. [[Bruker:MediaWiki message delivery|MediaWiki message delivery]] ([[Brukerdiskusjon:MediaWiki message delivery|diskusjon]]) 28. jan. 2021 kl. 09:00 (CET)
&lt;!-- Melding sendt av User:RSharma (WMF)@metawiki via listen https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Distribution_list/Global_message_delivery&amp;oldid=20808431 --&gt;

==Bot policy==
Hello. To facilitate [[m:steward|steward]] granting of bot access, I suggest implementing the [[m:Bot policy|standard bot policy]] on this wiki. In particular, this policy allows stewards to automatically flag known interlanguage linking bots (if this page says that is acceptable), which form the vast majority of such requests. The policy also enables [[m:Bot policy#Global_bots|global bots]] on this wiki (if this page says that is acceptable), which are trusted bots that will be given bot access on every wiki that allows global bots.

This policy makes bot access requesting much easier for local users, operators, and stewards. To implement it we only need to create a redirect to this page from [[Project:Bot policy]], and add a line at the top noting that it is used here. Please read the text at [[m:Bot policy]] before commenting. If you object, please say so; I hope to implement in two weeks if there is no objection, since it is particularly written to streamline bot requests on wikis with little or no community interested in bot access requests. – Mvh. [[Bruker:Abuluntu|Abuluntu]][[Brukerdiskusjon:Abuluntu| &lt;small&gt;( prate? :-)&lt;/small&gt;]] 22. jan. 2021 kl. 05:02 (CET)
:As of today I have added the project to the [[m:Bot policy/Implementation#Where it is policy|list of projects]] which uses the [[m:Bot policy|standard bot policy]] – Mvh. [[Bruker:Abuluntu|Abuluntu]][[Brukerdiskusjon:Abuluntu| &lt;small&gt;( prate? :-)&lt;/small&gt;]] 5. feb. 2021 kl. 12:16 (CET)

== Egendefinert navnerom / Custom Namespace ==
'''Native language discussion:'''
Hei! Jeg vil legge til et egendefinert navnerom for kokeboken. Det kan gjøres ved å be om forandringer i instillingene på phabricator. Hvis du har noen innvendinger kan du si ifra nedenfor.

'''Translation:''' Hello! I'd like to add a custom namespace containing the projects cookbook. It can be done by [[m:Requesting wiki configuration changes|Requesting wiki configuration changes]] on Phabricator. If you have any objections please voice them below. – Mvh. [[Bruker:Abuluntu|Abuluntu]][[Brukerdiskusjon:Abuluntu| &lt;small&gt;( prate? :-)&lt;/small&gt;]] 6. feb. 2021 kl. 04:42 (CET)
:Nå er navnerommet {{mono|Kokebok:}} og {{mono|Kokebok-diskusjon}} opprettet, og kokeboken er flyttet dit. Navnerommene har også engelske aliaser – Mvh. [[Bruker:Abuluntu|Abuluntu]][[Brukerdiskusjon:Abuluntu| &lt;small&gt;( prate? :-)&lt;/small&gt;]] 12. feb. 2021 kl. 04:28 (CET)

== Wiki Loves Folklore 2021 is back! ==

&lt;div lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot; class=&quot;mw-content-ltr&quot;&gt;

{{int:please-translate}}

[[File:Wiki Loves Folklore Logo.svg|right|150px|frameless]]
You are humbly invited to participate in the '''[[:c:Commons:Wiki Loves Folklore 2021|Wiki Loves Folklore 2021]]''' an international photography contest organized on Wikimedia Commons to document folklore and intangible cultural heritage from different regions, including, folk creative activities and many more. It is held every year from the 1st till the 28th of February.

You can help in enriching the folklore documentation on Commons from your region by taking photos, audios, videos, and [https://commons.wikimedia.org/w/index.php?title=Special:UploadWizard&amp;campaign=wlf_2021 submitting] them in this commons contest.

Please support us in translating the [[:c:Commons: Wiki Loves Folklore 2021|project page]] and a [https://meta.wikimedia.org/wiki/Special:Translate?group=Centralnotice-tgroup-wikiloveslove2020&amp;language=en&amp;filter=%21translated&amp;action=translate|one-line banner message] to help us spread the word in your native language.

'''Kind regards,'''

'''Wiki loves Folklore International Team'''

[[Bruker:MediaWiki message delivery|MediaWiki message delivery]] ([[Brukerdiskusjon:MediaWiki message delivery|diskusjon]]) 6. feb. 2021 kl. 14:25 (CET)
&lt;/div&gt;
&lt;!-- Melding sendt av User:Tiven2240@metawiki via listen https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=User:Tiven2240/wll&amp;oldid=21073884 --&gt;

== Edit MediaWiki .css and .js ==

Hi! I plan to ask someone from meta to edit our [[MediaWiki:Common.css]], [[MediaWiki:Common.js]] and create [[MediaWiki:Navbox.js]] as explained on [[WB:EM]] today. If you have any objections please post them below. – Mvh. [[Bruker:Abuluntu|Abuluntu]][[Brukerdiskusjon:Abuluntu| &lt;small&gt;( prate? :-)&lt;/small&gt;]] 15. feb. 2021 kl. 18:50 (CET)
:Jobben er gjennomført. {{tl|navboks}} skal virke nå. – Mvh. [[Bruker:Abuluntu|Abuluntu]][[Brukerdiskusjon:Abuluntu|👨🏼‍💻💬]] 2. mar. 2021 kl. 15:53 (CET)

== Proposal: Set two-letter project shortcuts as alias to project namespace globally ==

&lt;div lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
{{int:please-translate}}

Hello everyone,

I apologize for posting in English. I would like to inform everyone that I created a new global request for comment (GRFC) at Meta Wiki, which may affect your project: [[:m:Requests for comment/Set short project namespace aliases by default globally]].

In this GRFC, I propose that two-project shortcuts for project names will become a default alias for the project namespace. For instance, on all Wikipedias, WP will be an alias to the Wikipedia: namespace (and similar for other projects). Full list is available in the GRFC.

This is already the case for Wikivoyages, and many individual projects asked for this alias to be implemented. I believe this makes it easier to access the materials in the project namespace, as well as creating shortcuts like &lt;tt&gt;WP:NPOV&lt;/tt&gt;, as well as helps new projects to use this feature, without having to figure out how to request site configuration changes first.

As far as I can see, {{SITENAME}} currently does not have such an alias set. This means that such an alias will be set for you, if the GRFC is accepted by the global community.

I would like to ask all community members to participate in the request for comment at Meta-Wiki, see [[:m:Requests for comment/Set short project namespace aliases by default globally]].

Please feel free to [[:m:User talk:Martin Urbanec|ask me]] if you have any questions about this proposal.

Best regards,&lt;br /&gt;
--[[:m:User:Martin Urbanec|Martin Urbanec]] ([[:m:User talk:Martin Urbanec|talk]]) 18. feb. 2021 kl. 15:12 (CET)
&lt;/div&gt;
&lt;!-- Melding sendt av User:Martin Urbanec@metawiki via listen https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=User:Martin_Urbanec/MassMessage&amp;oldid=21125035 --&gt;
*{{for}}Left comment on [[:m:Requests for comment/Set short project namespace aliases by default globally]] – Mvh. [[Bruker:Abuluntu|Abuluntu]][[Brukerdiskusjon:Abuluntu| &lt;small&gt;( prate? :-)&lt;/small&gt;]] 18. feb. 2021 kl. 17:24 (CET)

== Wikifunctions logo contest ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;nb&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
{{Int:Hello}}. Hjelp deg med å velge et designkonsept for logoen til den nye Wikifunctions wiki. Avstemmingen starter i dag og vil være åpen i to uker. Hvis du ønsker å delta, så '''[[m:Special:MyLanguage/Abstract Wikipedia/Wikifunctions logo concept/Vote|vennligst lær mer og stem nå]]''' på Meta-Wiki. {{Int:Feedback-thanks-title}} --[[m:User:Quiddity (WMF)|Quiddity (WMF)]]&lt;/div&gt; 2. mar. 2021 kl. 02:45 (CET)
&lt;!-- Melding sendt av User:Quiddity (WMF)@metawiki via listen https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Distribution_list/Global_message_delivery&amp;oldid=21087740 --&gt;

== Universal Code of Conduct – 2021 consultations ==

&lt;div lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot; class=&quot;mw-content-ltr&quot;&gt;
=== Universal Code of Conduct Phase 2 ===

{{int:please-translate}}

The [[:wmf:Special:MyLanguage/Universal Code of Conduct|'''Universal Code of Conduct (UCoC)''']] provides a universal baseline of acceptable behavior for the entire Wikimedia movement and all its projects. The project is currently in Phase 2, outlining clear enforcement pathways. You can read more about the whole project on its [[:m:Special:MyLanguage/Universal Code of Conduct|'''project page''']].

==== Drafting Committee: Call for applications ====

The Wikimedia Foundation is recruiting volunteers to join a committee to draft how to make the code enforceable. Volunteers on the committee will commit between 2 and 6 hours per week from late April through July and again in October and November. It is important that the committee be diverse and inclusive, and have a range of experiences, including both experienced users and newcomers, and those who have received or responded to, as well as those who have been falsely accused of harassment.

To apply and learn more about the process, see [[:m:Special:MyLanguage/Universal Code of Conduct/Drafting committee|Universal Code of Conduct/Drafting committee]].

==== 2021 community consultations: Notice and call for volunteers / translators ====

From 5 April – 5 May 2021 there will be conversations on many Wikimedia projects about how to enforce the UCoC. We are looking for volunteers to translate key material, as well as to help host consultations on their own languages or projects using suggested [[:m:Special:MyLanguage/Universal Code of Conduct/2021 consultations/Discussion|key questions]]. If you are interested in volunteering for either of these roles, please [[:m:Talk:Universal Code of Conduct/2021 consultations|contact us]] in whatever language you are most comfortable.

To learn more about this work and other conversations taking place, see [[:m:Special:MyLanguage/Universal Code of Conduct/2021 consultations|Universal Code of Conduct/2021 consultations]].

-- [[User:Xeno (WMF)|Xeno (WMF)]] ([[User talk:Xeno (WMF)|talk]]) 5. apr. 2021 kl. 23:45 (CEST)
&lt;/div&gt;
&lt;!-- Melding sendt av User:MNadzikiewicz (WMF)@metawiki via listen https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=User:MNadzikiewicz_(WMF)/Without_Russian,_Polish_and_translated/1&amp;oldid=21302384 --&gt;

== Line numbering coming soon to all wikis ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;  

[[File:Technical_Wishes_–_Line_numbering_-_2010_wikitext_editor.png|thumb|Example]]
From April 15, you can enable line numbering in some wikitext editors - for now in the template namespace, coming to more namespaces soon. This will make it easier to detect line breaks and to refer to a particular line in discussions. These numbers will be shown if you enable the syntax highlighting feature ([[mw:Special:MyLanguage/Extension:CodeMirror|CodeMirror extension]]), which is supported in the [[mw:Special:MyLanguage/Extension:WikiEditor|2010]] and [[mw:Special:MyLanguage/2017 wikitext editor|2017]] wikitext editors. 

More information can be found on [[m:WMDE Technical Wishes/Line Numbering|this project page]]. Everyone is invited to test the feature, and to give feedback [[m:talk:WMDE Technical Wishes/Line Numbering|on this talk page]].
&lt;/div&gt; -- [[m:User:Johanna Strodt (WMDE)|Johanna Strodt (WMDE)]] 12. apr. 2021 kl. 17:09 (CEST)
&lt;!-- Melding sendt av User:Johanna Strodt (WMDE)@metawiki via listen https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=WMDE_Technical_Wishes/Technical_Wishes_News_list_all_village_pumps&amp;oldid=21329014 --&gt;

== Suggested Values ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;  

From April 29, it will be possible to suggest values for parameters in templates. Suggested values can be added to [[mw:Special:MyLanguage/Help:TemplateData|TemplateData]] and will then be shown as a drop-down list in [[mw:Special:MyLanguage/Help:VisualEditor/User guide|VisualEditor]]. This allows template users to quickly select an appropriate value. This way, it prevents potential errors and reduces the effort needed to fill the template with values. It will still be possible to fill in values other than the suggested ones.

More information, including the supported parameter types and how to create suggested values: [[mw:Help:TemplateData#suggestedvalues|[1]]] [[m:WMDE_Technical_Wishes/Suggested_values_for_template_parameters|[2]]]. Everyone is invited to test the feature, and to give feedback [[m:Talk:WMDE Technical Wishes/Suggested values for template parameters|on this talk page]].

&lt;/div&gt; [[m:User:Timur Vorkul (WMDE)|Timur Vorkul (WMDE)]] 22. apr. 2021 kl. 16:08 (CEST)
&lt;!-- Melding sendt av User:Timur Vorkul (WMDE)@metawiki via listen https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=WMDE_Technical_Wishes/Technical_Wishes_News_list_all_village_pumps&amp;oldid=21361904 --&gt;

== Universal Code of Conduct News – Issue 1 ==

&lt;div style = &quot;line-height: 1.2&quot;&gt;
&lt;span style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;'''Universal Code of Conduct News'''&lt;/span&gt;&lt;br&gt;
&lt;span style=&quot;font-size:120%; color:#404040;&quot;&gt;'''Issue 1, June 2021'''&lt;/span&gt;&lt;span style=&quot;font-size:120%; float:right;&quot;&gt;[[m:Universal Code of Conduct/Newsletter/1|Read the full newsletter]]&lt;/span&gt;
----
Welcome to the first issue of [[m:Special:MyLanguage/Universal Code of Conduct|Universal Code of Conduct News]]! This newsletter will help Wikimedians stay involved with the development of the new code, and will distribute relevant news, research, and upcoming events related to the UCoC.

Please note, this is the first issue of UCoC Newsletter which is delivered to all subscribers and projects as an announcement of the initiative. If you want the future issues delivered to your talk page, village pumps, or any specific pages you find appropriate, you need to [[m:Global message delivery/Targets/UCoC Newsletter Subscription|subscribe here]].

You can help us by translating the newsletter issues in your languages to spread the news and create awareness of the new conduct to keep our beloved community safe for all of us. Please [[m:Universal Code of Conduct/Newsletter/Participate|add your name here]] if you want to be informed of the draft issue to translate beforehand. Your participation is valued and appreciated.
&lt;/div&gt;&lt;div style=&quot;margin-top:3px; padding:10px 10px 10px 20px; background:#fffff; border:2px solid #808080; border-radius:4px; font-size:100%;&quot;&gt;
* '''Affiliate consultations''' – Wikimedia affiliates of all sizes and types were invited to participate in the UCoC affiliate consultation throughout March and April 2021. ([[m:Universal Code of Conduct/Newsletter/1#sec1|continue reading]])
* '''2021 key consultations''' – The Wikimedia Foundation held enforcement key questions consultations in April and May 2021 to request input about UCoC enforcement from the broader Wikimedia community. ([[m:Universal Code of Conduct/Newsletter/1#sec2|continue reading]])
* '''Roundtable discussions''' – The UCoC facilitation team hosted two 90-minute-long public roundtable discussions in May 2021 to discuss UCoC key enforcement questions. More conversations are scheduled. ([[m:Universal Code of Conduct/Newsletter/1#sec3|continue reading]])
* '''Phase 2 drafting committee''' – The drafting committee for the phase 2 of the UCoC started their work on 12 May 2021. Read more about their work. ([[m:Universal Code of Conduct/Newsletter/1#sec4|continue reading]])
* '''Diff blogs''' – The UCoC facilitators wrote several blog posts based on interesting findings and insights from each community during local project consultation that took place in the 1st quarter of 2021. ([[m:Universal Code of Conduct/Newsletter/1#sec5|continue reading]])&lt;/div&gt;
--[[Bruker:MediaWiki message delivery|MediaWiki message delivery]] ([[Brukerdiskusjon:MediaWiki message delivery|diskusjon]]) 12. jun. 2021 kl. 01:05 (CEST)
&lt;!-- Melding sendt av User:SOyeyele (WMF)@metawiki via listen https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=User:SOyeyele_(WMF)/Announcements/Other_languages&amp;oldid=21578291 --&gt;

== Administratornominasjon ==
Hvis du har noen synspunkter på at jeg fortsetter som administrator er du velkommen til å uttrykke dem på [[Wikibøker:Administratorer]] – Mvh. [[Bruker:Abuluntu|Abuluntu]][[Brukerdiskusjon:Abuluntu|👨🏼‍💻💬]] 13. jul. 2021 kl. 08:28 (CEST)

== Wikimania 2021: Individual Program Submissions ==

[[File:Wikimania logo with text 2.svg|right|200px]]
Dear all,

Wikimania 2021 will be [[:wikimania:2021:Save the date and the Core Organizing Team|hosted virtually]] for the first time in the event's 15-year history. Since there is no in-person host, the event is being organized by a diverse group of Wikimedia volunteers that form the [[:wikimania:2021:Organizers|Core Organizing Team]] (COT) for Wikimania 2021.

'''Event Program''' - Individuals or a group of individuals can submit their session proposals to be a part of the program. There will be translation support for sessions provided in a number of languages. See more information [[:wikimania:2021:Submissions/Guidelines#Language Accessibility|here]].

Below are some links to guide you through;
* [[:wikimania:2021:Submissions|Program Submissions]]
* [[:wikimania:2021:Submissions/Guidelines|Session Submission Guidelines]]
* [[:wikimania:2021:FAQ|FAQ]]

Please note that the deadline for submission is 18th June 2021. 

'''Announcements'''- To keep up to date with the developments around Wikimania, the COT sends out weekly updates. You can view them in the Announcement section [[:wikimania:2021:Announcements|here]]. 

'''Office Hour''' - If you are left with questions, the COT will be hosting some office hours (in multiple languages), in multiple time-zones, to answer any programming questions that you might have.  Details can be found [[:wikimania:2021:Organizers#Office hours schedule|here.]]

Best regards,

[[Bruker:MediaWiki message delivery|MediaWiki message delivery]] ([[Brukerdiskusjon:MediaWiki message delivery|diskusjon]]) 16. jun. 2021 kl. 06:18 (CEST)

On behalf of Wikimania 2021 Core Organizing Team
&lt;!-- Melding sendt av User:Bodhisattwa@metawiki via listen https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Global_message_delivery/Targets/VisualEditor/Newsletter/Wikis_with_VE&amp;oldid=21597568 --&gt;

== Editing news 2021 #2 ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
&lt;em&gt;[[m:Special:MyLanguage/VisualEditor/Newsletter/2021/June|Read this in another language]] • [[m:VisualEditor/Newsletter|Subscription list for this multilingual newsletter]]&lt;/em&gt;

[[File:Reply Tool A-B test comment completion.png|alt=Junior contributors comment completion rate across all participating Wikipedias|thumb|296x296px|When newcomers had the Reply tool and tried to post on a talk page, they were more successful at posting a comment. ([https://wikimedia-research.github.io/Reply-tools-analysis-2021/ Source])]]

Earlier this year, the Editing team ran a large study of [[mw:Talk pages project/Replying|the Reply Tool]].  The main goal was to find out whether the Reply Tool helped [[mw:Talk pages project/Glossary|newer editors]] communicate on wiki.  The second goal was to see whether the comments that newer editors made using the tool needed to be reverted more frequently than comments newer editors made with the existing wikitext page editor.

The key results were:

* Newer editors who had automatic (&quot;default on&quot;) access to the Reply tool were [https://wikimedia-research.github.io/Reply-tools-analysis-2021/ more likely] to post a comment on a talk page.
* The comments that newer editors made with the Reply Tool were also [https://wikimedia-research.github.io/Reply-tools-analysis-2021/ less likely] to be reverted than the comments that newer editors made with page editing.

These results give the Editing team confidence that the tool is helpful.

&lt;strong&gt;Looking ahead&lt;/strong&gt;

The team is planning to make the Reply tool available to everyone as an opt-out preference in the coming months.  This has already happened at the Arabic, Czech, and Hungarian Wikipedias.

The next step is to [[phab:T280599|resolve a technical challenge]]. Then, they will deploy the Reply tool first to the [[phab:T267379|Wikipedias that participated in the study]].  After that, they will deploy it, in stages, to the other Wikipedias and all WMF-hosted wikis.

You can turn on &quot;{{int:discussiontools-preference-label}}&quot; [[Special:Preferences#mw-prefsection-betafeatures|in Beta Features]] now.  After you get the Reply tool, you can change your preferences at any time in [[Special:Preferences#mw-prefsection-editing-discussion]].

–[[User:Whatamidoing (WMF)|Whatamidoing (WMF)]] ([[User talk:Whatamidoing (WMF)|talk]])
&lt;/div&gt; 24. jun. 2021 kl. 16:14 (CEST)
&lt;!-- Melding sendt av User:Elitre (WMF)@metawiki via listen https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Global_message_delivery/Targets/VisualEditor/Newsletter/Wikis_with_VE&amp;oldid=21624491 --&gt;

== Server switch ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;&lt;div class=&quot;plainlinks&quot;&gt;

[[:m:Special:MyLanguage/Tech/Server switch 2020|Read this message in another language]]  •  [https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Special:Translate&amp;group=page-Tech%2FServer+switch+2020&amp;language=&amp;action=page&amp;filter= {{int:please-translate}}]

The [[foundation:|Wikimedia Foundation]] tests the switch between its first and secondary data centers.  This will make sure that Wikipedia and the other Wikimedia wikis can stay online even after a disaster. To make sure everything is working, the Wikimedia Technology department needs to do a planned test. This test will show if they can reliably switch from one data centre to the other. It requires many teams to prepare for the test and to be available to fix any unexpected problems. &lt;!--

 They will switch all traffic back to the primary data center on '''Tuesday, October 27 2020'''. --&gt;

Unfortunately, because of some limitations in [[mw:Manual:What is MediaWiki?|MediaWiki]], all editing must stop while the switch is made.  We apologize for this disruption, and we are working to minimize it in the future. 

'''You will be able to read, but not edit, all wikis for a short period of time.'''

*You will not be able to edit for up to an hour on Tuesday, 29 June 2021. The test will start at [https://zonestamp.toolforge.org/1624975200 14:00 UTC] (07:00 PDT, 10:00 EDT, 15:00 WEST/BST, 16:00 CEST, 19:30 IST,  23:00 JST, and in New Zealand at 02:00 NZST on Wednesday 30 June).
*If you try to edit or save during these times, you will see an error message.  We hope that no edits will be lost during these minutes, but we can't guarantee it.  If you see the error message, then please wait until everything is back to normal.  Then you should be able to save your edit.  But, we recommend that you make a copy of your changes first, just in case.

''Other effects'':

*Background jobs will be slower and some may be dropped. Red links might not be updated as quickly as normal. If you create an article that is already linked somewhere else, the link will stay red longer than usual. Some long-running scripts will have to be stopped.
*There will be code freezes for the week of June 28.  Non-essential code deployments will not happen.

This project may be postponed if necessary.  You can [[wikitech:Switch_Datacenter#Schedule_for_2021_switch|read the schedule at wikitech.wikimedia.org]]. Any changes will be announced in the schedule.  There will be more notifications about this. A banner will be displayed on all wikis 30 minutes before this operation happens. '''Please share this information with your community.'''&lt;/div&gt;&lt;/div&gt; [[user:SGrabarczuk (WMF)|SGrabarczuk (WMF)]] 27. jun. 2021 kl. 03:19 (CEST)
&lt;!-- Melding sendt av User:SGrabarczuk (WMF)@metawiki via listen https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Distribution_list/Global_message_delivery&amp;oldid=21463754 --&gt;

== Call for Candidates for the Movement Charter Drafting Committee ==

&lt;div lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot; class=&quot;mw-content-ltr&quot;&gt;

Movement Strategy announces [[:m:Special:MyLanguage/Movement_Charter/Drafting_Committee|the Call for Candidates for the Movement Charter Drafting Committee]]. The Call opens August 2, 2021 and closes September 1, 2021.

The Committee is expected to represent [[:m:Special:MyLanguage/Movement_Charter/Drafting_Committee/Diversity_and_Expertise_Matrices|diversity in the Movement]]. Diversity includes gender, language, geography, and experience. This comprises participation in projects, affiliates, and the Wikimedia Foundation.

English fluency is not required to become a member. If needed, translation and interpretation support is provided. Members will receive an allowance to offset participation costs. It is US$100 every two months.

We are looking for people who have some of the following [[:m:Special:MyLanguage/Movement_Charter/Drafting_Committee#Role_Requirements|skills]]:

* Know how to write collaboratively. (demonstrated experience is a plus) 
* Are ready to find compromises. 
* Focus on inclusion and diversity. 
* Have knowledge of community consultations. 
* Have intercultural communication experience. 
* Have governance or organization experience in non-profits or communities. 
* Have experience negotiating with different parties. 

The Committee is expected to start with 15 people. If there are 20 or more candidates, a mixed election and selection process will happen. If there are 19 or fewer candidates, then the process of selection without election takes place.

Will you help move Wikimedia forward in this important role? Submit your candidacy [[:m:Special:MyLanguage/Movement_Charter/Drafting_Committee#Candidate_Statements|here]]. Please contact strategy2030[[File:At sign.svg|16x16px|link=|(_AT_)]]wikimedia.org with questions.

&lt;/div&gt;

[[Bruker:Xeno (WMF)|Xeno (WMF)]] ([[Brukerdiskusjon:Xeno (WMF)|diskusjon]]) 3. aug. 2021 kl. 02:12 (CEST)
&lt;!-- Melding sendt av User:Xeno (WMF)@metawiki via listen https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=User:Xeno_(WMF)/Delivery/Wikibooks&amp;oldid=21828257 --&gt;

== Universal Code of Conduct - Enforcement draft guidelines review ==

&lt;div lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot; class=&quot;mw-content-ltr&quot;&gt;
&lt;section begin=&quot;content&quot;/&gt;The [[m:Special:MyLanguage/Universal_Code_of_Conduct/Drafting_committee#Phase_2|Universal Code of Conduct Phase 2 drafting committee]] would like comments about the '''[[:m:Universal Code of Conduct/Enforcement draft guidelines review|enforcement draft guidelines]]''' for the [[m:Special:MyLanguage/Universal Code of Conduct|Universal Code of Conduct]] (UCoC). This review period is planned for 17 August 2021 through 17 October 2021.

These guidelines are not final but you can help move the progress forward. The committee will revise the guidelines based upon community input.

Comments can be shared in any language on the [[m:Talk:Universal Code of Conduct/Enforcement draft guidelines review|draft review talk page]] and [[m:Special:MyLanguage/Universal Code of Conduct/Discussions|multiple other venues]]. Community members are encouraged to organize conversations in their communities.

There are planned live discussions about the UCoC enforcement draft guidelines: 

:[[wmania:2021:Submissions/Universal_Code_of_Conduct_Roundtable|Wikimania 2021 session]] (recorded 16 August)
:[[m:Special:MyLanguage/Universal_Code_of_Conduct/2021_consultations/Roundtable_discussions#Conversation hours|Conversation hours]] - 24 August, 31 August, 7 September @ 03:00 UTC &amp; 14:00 UTC
:[[m:Special:MyLanguage/Universal_Code_of_Conduct/2021_consultations/Roundtable_discussions|Roundtable calls]] - 18 September @ 03:00 UTC &amp; 15:00 UTC

Summaries of discussions will be posted every two weeks [[m:Special:MyLanguage/Universal Code of Conduct/Drafting committee/Digests|here]].

Please let me know if you have any questions.&lt;section end=&quot;content&quot;/&gt;
&lt;/div&gt;

[[User:Xeno (WMF)|Xeno (WMF)]] 18. aug. 2021 kl. 00:09 (CEST)
&lt;!-- Melding sendt av User:Xeno (WMF)@metawiki via listen https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=User:Xeno_(WMF)/Delivery/Wikibooks&amp;oldid=21895034 --&gt;

== Wikimedia Foundation Board of Trustees election has come to an end ==

Thank you for participating in the [[:meta:Special:MyLanguage/Wikimedia_Foundation_elections/2021|2021 Wikimedia Foundation Board of Trustees election]]! Voting closed August 31 at 23:59. The official data, including the four most voted candidates, will be announced as soon as the [[:meta:Special:MyLanguage/Wikimedia_Foundation_elections_committee|Elections Committee]] completes their review of the ballots. The official announcement of the new trustees appointed will happen later, once the selected candidates have been confirmed by the Board.

6,946 community members from 216 wiki projects have voted. This makes 10.2% global participation, 1.1% higher than in the last Board elections. In 2017, 5167 people from 202 wiki projects cast their vote. A full analysis is planned to be published in a few days when the confirmed results are announced. In the meantime, you can check the [[:meta:Special:MyLanguage/Wikimedia_Foundation_elections/2021/Stats|data produced during the election]].

Diversity was an important goal with these elections. Messages about the Board election were translated into 61 languages. This outreach worked well. There were 70 communities with eligible voters voting in this election for the first time. With your help, next year’s Board of Trustees election will be even better.

1. sep. 2021 kl. 23:00 (CEST)
&lt;!-- Melding sendt av User:MNadzikiewicz (WMF)@metawiki via listen https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=User:Xeno_(WMF)/Delivery/Wikibooks&amp;oldid=21895034 --&gt;

== The 2022 Community Wishlist Survey will happen in January ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hello everyone,

We hope all of you are as well and safe as possible during these trying times! We wanted to share some news about a change to the Community Wishlist Survey 2022. We would like to hear your opinions as well.

Summary:

&lt;div style=&quot;font-style:italic;&quot;&gt;
We will be running the [[m:Special:MyLanguage/Community Wishlist Survey|Community Wishlist Survey]] 2022 in January 2022. We need more time to work on the 2021 wishes. We also need time to prepare some changes to the Wishlist 2022. In the meantime, you can use a [[m:Special:MyLanguage/Community Wishlist Survey/Sandbox|dedicated sandbox to leave early ideas for the 2022 wishes]].
&lt;/div&gt;

=== Proposing and wish-fulfillment will happen during the same year ===

In the past, the [[m:Special:MyLanguage/Community Tech|Community Tech]] team has run the Community Wishlist Survey for the following year in November of the prior year. For example, we ran the [[m:Special:MyLanguage/Community Wishlist Survey 2021|Wishlist for 2021]] in November 2020. That worked well a few years ago. At that time, we used to start working on the Wishlist soon after the results of the voting were published.

However, in 2021, there was a delay between the voting and the time when we could start working on the new wishes. Until July 2021, we were working on wishes from the [[m:Special:MyLanguage/Community Wishlist Survey 2020|Wishlist for 2020]].

We hope having the Wishlist 2022 in January 2022 will be more intuitive. This will also give us time to fulfill more wishes from the 2021 Wishlist.

=== Encouraging wider participation from historically excluded communities ===

We are thinking how to make the Wishlist easier to participate in. We want to support more translations, and encourage under-resourced communities to be more active. We would like to have some time to make these changes.

=== A new space to talk to us about priorities and wishes not granted yet ===

We will have gone 365 days without a Wishlist. We encourage you to approach us. We hope to hear from you in the [[m:Special:MyLanguage/Talk:Community Wishlist Survey|talk page]], but we also hope to see you at our bi-monthly Talk to Us meetings! These will be hosted at two different times friendly to time zones around the globe.

We will begin our first meeting '''September 15th at 23:00 UTC'''. More details about the agenda and format coming soon!

=== Brainstorm and draft proposals before the proposal phase ===

If you have early ideas for wishes, you can use the [[m:Special:MyLanguage/Community Wishlist Survey/Sandbox|new Community Wishlist Survey sandbox]]. This way, you will not forget about these before January 2022. You will be able to come back and refine your ideas. Remember, edits in the sandbox don't count as wishes!

=== Feedback ===
* What should we do to improve the Wishlist pages?
* How would you like to use our new [[m:Special:MyLanguage/Community Wishlist Survey/Sandbox|sandbox?]]
* What, if any, risks do you foresee in our decision to change the date of the Wishlist 2022?
* What will help more people participate in the Wishlist 2022?

Answer on the [[m:Special:MyLanguage/Talk:Community Wishlist Survey|talk page]] (in any language you prefer) or at our Talk to Us meetings.
&lt;/div&gt;

[[user:SGrabarczuk (WMF)|SGrabarczuk (WMF)]] ([[user talk:SGrabarczuk (WMF)|talk]]) 7. sep. 2021 kl. 02:23 (CEST)
&lt;!-- Melding sendt av User:SGrabarczuk (WMF)@metawiki via listen https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Distribution_list/Global_message_delivery&amp;oldid=21980442 --&gt;

== Server switch ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;&lt;div class=&quot;plainlinks&quot;&gt;

[[:m:Special:MyLanguage/Tech/Server switch|Read this message in another language]] • [https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Special:Translate&amp;group=page-Tech%2FServer+switch&amp;language=&amp;action=page&amp;filter= {{int:please-translate}}]

The [[foundation:|Wikimedia Foundation]] tests the switch between its first and secondary data centers. This will make sure that Wikipedia and the other Wikimedia wikis can stay online even after a disaster. To make sure everything is working, the Wikimedia Technology department needs to do a planned test. This test will show if they can reliably switch from one data centre to the other. It requires many teams to prepare for the test and to be available to fix any unexpected problems. 

They will switch all traffic back to the primary data center on '''Tuesday, 14 September 2021'''.

Unfortunately, because of some limitations in [[mw:Manual:What is MediaWiki?|MediaWiki]], all editing must stop while the switch is made. We apologize for this disruption, and we are working to minimize it in the future. 

'''You will be able to read, but not edit, all wikis for a short period of time.'''

*You will not be able to edit for up to an hour on Tuesday, 14 September 2021. The test will start at [https://zonestamp.toolforge.org/1631628049 14:00 UTC] (07:00 PDT, 10:00 EDT, 15:00 WEST/BST, 16:00 CEST, 19:30 IST, 23:00 JST, and in New Zealand at 02:00 NZST on Wednesday, 15 September).
*If you try to edit or save during these times, you will see an error message. We hope that no edits will be lost during these minutes, but we can't guarantee it. If you see the error message, then please wait until everything is back to normal. Then you should be able to save your edit. But, we recommend that you make a copy of your changes first, just in case.

''Other effects'':

*Background jobs will be slower and some may be dropped. Red links might not be updated as quickly as normal. If you create an article that is already linked somewhere else, the link will stay red longer than usual. Some long-running scripts will have to be stopped.
* We expect the code deployments to happen as any other week. However, some case-by-case code freezes could punctually happen if the operation require them afterwards.

This project may be postponed if necessary.  You can [[wikitech:Switch_Datacenter|read the schedule at wikitech.wikimedia.org]]. Any changes will be announced in the schedule. There will be more notifications about this. A banner will be displayed on all wikis 30 minutes before this operation happens. '''Please share this information with your community.'''&lt;/div&gt;&lt;/div&gt; [[user:SGrabarczuk (WMF)|SGrabarczuk (WMF)]] ([[user talk:SGrabarczuk (WMF)|&lt;span class=&quot;signature-talk&quot;&gt;{{int:Talkpagelinktext}}&lt;/span&gt;]]) 11. sep. 2021 kl. 02:45 (CEST)
&lt;!-- Melding sendt av User:SGrabarczuk (WMF)@metawiki via listen https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Distribution_list/Global_message_delivery&amp;oldid=21980442 --&gt;

== Talk to the Community Tech ==

[[File:Magic Wand Icon 229981 Color Flipped.svg|{{dir|{{pagelang}}|left|right}}|frameless|50px]]

[[:m:Special:MyLanguage/Community Wishlist Survey/Updates/2021-09 Talk to Us|Read this message in another language]] • [https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Special:Translate&amp;group=page-Community_Wishlist_Survey/Updates/2021-09_Talk_to_Us&amp;language=&amp;action=page&amp;filter= {{int:please-translate}}]

Hello!

As we have [[m:Special:MyLanguage/Community Wishlist Survey/Updates|recently announced]], we, the team working on the [[m:Special:MyLanguage/Community Wishlist Survey|Community Wishlist Survey]], would like to invite you to an online meeting with us. It will take place on [https://www.timeanddate.com/worldclock/fixedtime.html?iso=20210915T2300 '''September 15th, 23:00 UTC'''] on Zoom, and will last an hour. [https://wikimedia.zoom.us/j/89828615390 '''Click here to join'''].

'''Agenda'''

* [[m:Special:MyLanguage/Community Wishlist Survey 2021/Status report 1#Prioritization Process|How we prioritize the wishes to be granted]]
* [[m:Special:MyLanguage/Community Wishlist Survey/Updates|Why we decided to change the date]] from November 2021 to January 2022
* Update on the [[m:Special:MyLanguage/Community Wishlist Survey 2021/Warn when linking to disambiguation pages|disambiguation]] and the [[m:Special:MyLanguage/Community Wishlist Survey 2021/Real Time Preview for Wikitext|real-time preview]] wishes
* Questions and answers

'''Format'''

The meeting will not be recorded or streamed. Notes without attribution will be taken and published on Meta-Wiki. The presentation (first three points in the agenda) will be given in English.

We can answer questions asked in English, French, Polish, and Spanish. If you would like to ask questions in advance, add them [[m:Talk:Community Wishlist Survey|on the Community Wishlist Survey talk page]] or send to sgrabarczuk@wikimedia.org.

[[m:Special:MyLanguage/User:NRodriguez (WMF)|Natalia Rodriguez]] (the [[m:Special:MyLanguage/Community Tech|Community Tech]] manager) will be hosting this meeting.

'''Invitation link'''

* [https://wikimedia.zoom.us/j/89828615390 Join online]
* Meeting ID: 898 2861 5390
* One tap mobile
** +16465588656,,89828615390# US (New York)
** +16699006833,,89828615390# US (San Jose)
* [https://wikimedia.zoom.us/u/kctR45AI8o Dial by your location]

See you! [[User:SGrabarczuk (WMF)|SGrabarczuk (WMF)]] ([[User talk:SGrabarczuk (WMF)|&lt;span class=&quot;signature-talk&quot;&gt;{{int:Talkpagelinktext}}&lt;/span&gt;]]) 11. sep. 2021 kl. 05:03 (CEST)
&lt;!-- Melding sendt av User:SGrabarczuk (WMF)@metawiki via listen https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Distribution_list/Global_message_delivery&amp;oldid=21980442 --&gt;</text>
      <sha1>4kcjbjfbt53jdyifxj6ecu2bsosto72</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Opprydning</title>
    <ns>14</ns>
    <id>7223</id>
    <revision>
      <id>41744</id>
      <timestamp>2021-01-28T10:09:52Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Ny kategori til oppussingsarbeidet</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="62" xml:space="preserve">Her vises alle sider merket med &lt;code&gt;{{tl|opprydning}}&lt;/code&gt;</text>
      <sha1>ihkzl0g8mqxwjnke4fo2i8yh3d5f43z</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Opprydning/dok</title>
    <ns>10</ns>
    <id>7224</id>
    <revision>
      <id>41746</id>
      <timestamp>2021-01-28T10:14:18Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Opprettet dokumentasjon</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="316" xml:space="preserve">=== Bruk ===
Denne malen brukes for å merke sider som trenger forbedringer. Det bør oppgis en grunn til at den er påført siden. Sider som blir merket med denne malen vil kategoriseres i [[:Kategori:Opprydning]]

==== Eksempel ====
&lt;pre&gt;
{{opprydning
| Noen ord om hvordan siden eller boken kan forbedres}}
&lt;/pre&gt;</text>
      <sha1>p9uptbvo314juuiymi2sacjlmeddz3u</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Nominativ</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7225</id>
    <redirect title="Latin/Nominativ" />
    <revision>
      <id>41755</id>
      <timestamp>2021-01-28T11:43:17Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Nominativ]] til [[Latin/Nominativ]]: Tilhører boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="33" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Latin/Nominativ]]</text>
      <sha1>1xi0qfkno7iiyjnl0bof671rmejgess</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Barn og unges oppvekst</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7226</id>
    <redirect title="Pedagogikk/Barn og unges oppvekst" />
    <revision>
      <id>41758</id>
      <timestamp>2021-01-28T12:46:00Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Barn og unges oppvekst]] til [[Pedagogikk/Barn og unges oppvekst]]: Tilhører boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="51" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Pedagogikk/Barn og unges oppvekst]]</text>
      <sha1>0m26zx1b1fvfrljf44fz0ge93ijvfzp</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Sanger</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7228</id>
    <redirect title="Musikk/Sanger" />
    <revision>
      <id>41762</id>
      <timestamp>2021-01-28T12:51:26Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Sanger]] til [[Musikk/Sanger]]: Tilhører boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="31" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Musikk/Sanger]]</text>
      <sha1>2a0jdm74d3cjrrwufcdmy2o9jjrtjz9</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Innledning om praksisveilederen i skolen</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7229</id>
    <redirect title="Praksisveilederen i skolen/Innledning om praksisveilederen i skolen" />
    <revision>
      <id>41764</id>
      <timestamp>2021-01-28T13:08:58Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Innledning om praksisveilederen i skolen]] til [[Praksisveilederen i skolen/Innledning om praksisveilederen i skolen]]: Kap i boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="85" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Praksisveilederen i skolen/Innledning om praksisveilederen i skolen]]</text>
      <sha1>cimuucg7roabzngnmf3jjtu9znpzge1</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Innledning om praksisveilederen i skolen</title>
    <ns>1</ns>
    <id>7230</id>
    <redirect title="Diskusjon:Praksisveilederen i skolen/Innledning om praksisveilederen i skolen" />
    <revision>
      <id>41766</id>
      <timestamp>2021-01-28T13:08:58Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Diskusjon:Innledning om praksisveilederen i skolen]] til [[Diskusjon:Praksisveilederen i skolen/Innledning om praksisveilederen i skolen]]: Kap i boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="95" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Diskusjon:Praksisveilederen i skolen/Innledning om praksisveilederen i skolen]]</text>
      <sha1>5kta7y9h7ff0eiuwt0nx2dvr019gpdt</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Praksisveiledning i lærerutdanningen</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7231</id>
    <redirect title="Praksisveilederen i skolen/Praksisveiledning i lærerutdanningen" />
    <revision>
      <id>41769</id>
      <timestamp>2021-01-28T13:23:59Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Praksisveiledning i lærerutdanningen]] til [[Praksisveilederen i skolen/Praksisveiledning i lærerutdanningen]]: Tilhører boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="82" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Praksisveilederen i skolen/Praksisveiledning i lærerutdanningen]]</text>
      <sha1>au2vf91rx998mci3cj596r1ptsmm8v5</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Praksisveiledning i lærerutdanningen</title>
    <ns>1</ns>
    <id>7232</id>
    <redirect title="Diskusjon:Praksisveilederen i skolen/Praksisveiledning i lærerutdanningen" />
    <revision>
      <id>41771</id>
      <timestamp>2021-01-28T13:23:59Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Diskusjon:Praksisveiledning i lærerutdanningen]] til [[Diskusjon:Praksisveilederen i skolen/Praksisveiledning i lærerutdanningen]]: Tilhører boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="92" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Diskusjon:Praksisveilederen i skolen/Praksisveiledning i lærerutdanningen]]</text>
      <sha1>mh60u09gkijkwzmex16kqam905xswup</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Det første møte i praksisveiledningen</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7233</id>
    <redirect title="Praksisveilederen i skolen/Det første møte i praksisveiledningen" />
    <revision>
      <id>41773</id>
      <timestamp>2021-01-28T13:29:03Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Det første møte i praksisveiledningen]] til [[Praksisveilederen i skolen/Det første møte i praksisveiledningen]]: Kap i bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="84" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Praksisveilederen i skolen/Det første møte i praksisveiledningen]]</text>
      <sha1>fk21qdejt300ru6gqneor7ede8rox3z</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Skriftlige refleksjonsredskap i praksisveiledningen</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7234</id>
    <redirect title="Praksisveilederen i skolen/Skriftlige refleksjonsredskap i praksisveiledningen" />
    <revision>
      <id>41775</id>
      <timestamp>2021-01-28T13:29:35Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Skriftlige refleksjonsredskap i praksisveiledningen]] til [[Praksisveilederen i skolen/Skriftlige refleksjonsredskap i praksisveiledningen]]: Kap i bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="96" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Praksisveilederen i skolen/Skriftlige refleksjonsredskap i praksisveiledningen]]</text>
      <sha1>lc0de2nu4ib2f2be3et87c21o1eyrzr</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Observasjon i praksisveiledningen</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7235</id>
    <redirect title="Praksisveilederen i skolen/Observasjon i praksisveiledningen" />
    <revision>
      <id>41777</id>
      <timestamp>2021-01-28T13:30:51Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Observasjon i praksisveiledningen]] til [[Praksisveilederen i skolen/Observasjon i praksisveiledningen]]: Kap i bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="78" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Praksisveilederen i skolen/Observasjon i praksisveiledningen]]</text>
      <sha1>t1hcflfa03sa1omh0qhkmk41z0q38v7</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Muntlige refleksjonsredskap i praksisveiledningen</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7236</id>
    <redirect title="Praksisveilederen i skolen/Muntlige refleksjonsredskap i praksisveiledningen" />
    <revision>
      <id>41779</id>
      <timestamp>2021-01-28T13:31:46Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Muntlige refleksjonsredskap i praksisveiledningen]] til [[Praksisveilederen i skolen/Muntlige refleksjonsredskap i praksisveiledningen]]: Kap i bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="94" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Praksisveilederen i skolen/Muntlige refleksjonsredskap i praksisveiledningen]]</text>
      <sha1>ixjmhjm8a73xfqxbwrw2pk2498lcqpw</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Aktiv lytting</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7237</id>
    <redirect title="Praksisveilederen i skolen/Aktiv lytting" />
    <revision>
      <id>41781</id>
      <timestamp>2021-01-28T13:32:11Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Aktiv lytting]] til [[Praksisveilederen i skolen/Aktiv lytting]]: Kap i bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="58" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Praksisveilederen i skolen/Aktiv lytting]]</text>
      <sha1>lve3730soeath6yupv5mwff67w0llca</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Aktiv lytting</title>
    <ns>1</ns>
    <id>7238</id>
    <redirect title="Diskusjon:Praksisveilederen i skolen/Aktiv lytting" />
    <revision>
      <id>41783</id>
      <timestamp>2021-01-28T13:32:11Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Diskusjon:Aktiv lytting]] til [[Diskusjon:Praksisveilederen i skolen/Aktiv lytting]]: Kap i bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="68" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Diskusjon:Praksisveilederen i skolen/Aktiv lytting]]</text>
      <sha1>po5yihrsgitszg18ogmkkiauoytk77x</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Å samtale om samtalen i veiledningen</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7239</id>
    <redirect title="Praksisveilederen i skolen/Å samtale om samtalen i veiledningen" />
    <revision>
      <id>41785</id>
      <timestamp>2021-01-28T13:34:43Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Å samtale om samtalen i veiledningen]] til [[Praksisveilederen i skolen/Å samtale om samtalen i veiledningen]]: Kap i bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="82" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Praksisveilederen i skolen/Å samtale om samtalen i veiledningen]]</text>
      <sha1>hnnpgigd8gb9ii6y25wfmmty82l6m75</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Å få råd i veiledningen</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7240</id>
    <redirect title="Praksisveilederen i skolen/Å få råd i veiledningen" />
    <revision>
      <id>41787</id>
      <timestamp>2021-01-28T13:35:23Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Å få råd i veiledningen]] til [[Praksisveilederen i skolen/Å få råd i veiledningen]]: Kap i bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="71" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Praksisveilederen i skolen/Å få råd i veiledningen]]</text>
      <sha1>4v0jmbqvlvb62sq8e4i0elrnoro7swz</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Konfrontering</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7241</id>
    <redirect title="Praksisveilederen i skolen/Konfrontering" />
    <revision>
      <id>41789</id>
      <timestamp>2021-01-28T13:35:57Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Konfrontering]] til [[Praksisveilederen i skolen/Konfrontering]]: Kap i bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="58" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Praksisveilederen i skolen/Konfrontering]]</text>
      <sha1>qr63rtcsxd8f8c1dhart0taxywl5e1a</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Handlings- og refleksjonsmodellen</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7242</id>
    <redirect title="Praksisveilederen i skolen/Handlings- og refleksjonsmodellen" />
    <revision>
      <id>41791</id>
      <timestamp>2021-01-28T13:38:37Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Handlings- og refleksjonsmodellen]] til [[Praksisveilederen i skolen/Handlings- og refleksjonsmodellen]]: Kap i bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="78" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Praksisveilederen i skolen/Handlings- og refleksjonsmodellen]]</text>
      <sha1>pxjoer94jrqklyzhirqaaub7s7mxvup</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mesterlære</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7243</id>
    <redirect title="Praksisveilederen i skolen/Mesterlære" />
    <revision>
      <id>41793</id>
      <timestamp>2021-01-28T13:39:13Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Mesterlære]] til [[Praksisveilederen i skolen/Mesterlære]]: Kap i bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="56" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Praksisveilederen i skolen/Mesterlære]]</text>
      <sha1>qby4m3b3x4hcahajzxm4j1h0igjoibo</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Mesterlære</title>
    <ns>1</ns>
    <id>7244</id>
    <redirect title="Diskusjon:Praksisveilederen i skolen/Mesterlære" />
    <revision>
      <id>41795</id>
      <timestamp>2021-01-28T13:39:13Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Diskusjon:Mesterlære]] til [[Diskusjon:Praksisveilederen i skolen/Mesterlære]]: Kap i bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="66" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Diskusjon:Praksisveilederen i skolen/Mesterlære]]</text>
      <sha1>37i83ch5kchw99f7gtrh7g2911fe8p2</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Dreyfus og Dreyfus sin modell for ferdighetstilegnelse</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7245</id>
    <redirect title="Praksisveilederen i skolen/Dreyfus og Dreyfus sin modell for ferdighetstilegnelse" />
    <revision>
      <id>41797</id>
      <timestamp>2021-01-28T13:48:30Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Dreyfus og Dreyfus sin modell for ferdighetstilegnelse]] til [[Praksisveilederen i skolen/Dreyfus og Dreyfus sin modell for ferdighetstilegnelse]]: Kap i bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="99" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Praksisveilederen i skolen/Dreyfus og Dreyfus sin modell for ferdighetstilegnelse]]</text>
      <sha1>q4hriq887imr0nckmzjwm0lz8kc9n4c</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Didaktisk veiledningsstrategi</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7246</id>
    <redirect title="Praksisveilederen i skolen/Didaktisk veiledningsstrategi" />
    <revision>
      <id>41799</id>
      <timestamp>2021-01-28T13:48:57Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Didaktisk veiledningsstrategi]] til [[Praksisveilederen i skolen/Didaktisk veiledningsstrategi]]: Kap i bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="74" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Praksisveilederen i skolen/Didaktisk veiledningsstrategi]]</text>
      <sha1>8xjr0gqoytv5hgxbjcjuwglzxwt63xf</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Didaktisk veiledningsstrategi</title>
    <ns>1</ns>
    <id>7247</id>
    <redirect title="Diskusjon:Praksisveilederen i skolen/Didaktisk veiledningsstrategi" />
    <revision>
      <id>41801</id>
      <timestamp>2021-01-28T13:48:57Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Diskusjon:Didaktisk veiledningsstrategi]] til [[Diskusjon:Praksisveilederen i skolen/Didaktisk veiledningsstrategi]]: Kap i bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="84" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Diskusjon:Praksisveilederen i skolen/Didaktisk veiledningsstrategi]]</text>
      <sha1>f30qn7r675lt0vufiyjcbi8qok6vkcn</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Systemisk veiledning</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7248</id>
    <redirect title="Praksisveilederen i skolen/Systemisk veiledning" />
    <revision>
      <id>41803</id>
      <timestamp>2021-01-28T14:07:19Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Systemisk veiledning]] til [[Praksisveilederen i skolen/Systemisk veiledning]]: kap i bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="65" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Praksisveilederen i skolen/Systemisk veiledning]]</text>
      <sha1>f9ddh8i5d1vl2n69tkasgt7t2taa5n4</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Systemisk veiledning</title>
    <ns>1</ns>
    <id>7249</id>
    <redirect title="Diskusjon:Praksisveilederen i skolen/Systemisk veiledning" />
    <revision>
      <id>41805</id>
      <timestamp>2021-01-28T14:07:19Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Diskusjon:Systemisk veiledning]] til [[Diskusjon:Praksisveilederen i skolen/Systemisk veiledning]]: kap i bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="75" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Diskusjon:Praksisveilederen i skolen/Systemisk veiledning]]</text>
      <sha1>5xny7hyd7cq5x4o780sx6z8pkdurx7x</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>En narrativ tilnærming til veiledning</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7250</id>
    <redirect title="Praksisveilederen i skolen/En narrativ tilnærming til veiledning" />
    <revision>
      <id>41807</id>
      <timestamp>2021-01-28T14:07:58Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[En narrativ tilnærming til veiledning]] til [[Praksisveilederen i skolen/En narrativ tilnærming til veiledning]]: kap i bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="83" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Praksisveilederen i skolen/En narrativ tilnærming til veiledning]]</text>
      <sha1>ts0gty724eltatj1oypxq5zc6q7pmf2</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Coaching</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7251</id>
    <redirect title="Praksisveilederen i skolen/Coaching" />
    <revision>
      <id>41809</id>
      <timestamp>2021-01-28T14:08:11Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Coaching]] til [[Praksisveilederen i skolen/Coaching]]: kap i bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="53" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Praksisveilederen i skolen/Coaching]]</text>
      <sha1>9gd9zydd7bnnqe6q2kvb8pf568qb7rw</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Verdsettende undersøkelse</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7252</id>
    <redirect title="Praksisveilederen i skolen/Verdsettende undersøkelse" />
    <revision>
      <id>41811</id>
      <timestamp>2021-01-28T14:09:01Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Verdsettende undersøkelse]] til [[Praksisveilederen i skolen/Verdsettende undersøkelse]]: kap i bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="71" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Praksisveilederen i skolen/Verdsettende undersøkelse]]</text>
      <sha1>gawwdeu5vcna4yavgl0ndi4jap8za0m</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Reflekterende team som veiledningsstrategi</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7254</id>
    <redirect title="Praksisveilederen i skolen/Reflekterende team som veiledningsstrategi" />
    <revision>
      <id>41815</id>
      <timestamp>2021-01-28T14:09:42Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Reflekterende team som veiledningsstrategi]] til [[Praksisveilederen i skolen/Reflekterende team som veiledningsstrategi]]: kap i bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="87" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Praksisveilederen i skolen/Reflekterende team som veiledningsstrategi]]</text>
      <sha1>4xf7sg9scsl7lxoxaya0czvm7tv7yrg</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Aktuell litteratur for veiledningsboka</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7256</id>
    <redirect title="Veiledning/Aktuell litteratur for veiledningsboka" />
    <revision>
      <id>41819</id>
      <timestamp>2021-01-28T14:12:00Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Aktuell litteratur for veiledningsboka]] til [[Veiledning/Aktuell litteratur for veiledningsboka]]: kap i bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="67" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Veiledning/Aktuell litteratur for veiledningsboka]]</text>
      <sha1>tcb4etr396f9vws5ek8h0icz0qc23u1</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Semesterplan på IKT for lærere ved HiØ våren 2012</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7257</id>
    <redirect title="IKT i utdanning/Studiet IKT for lærere/Semesterplan på IKT for lærere ved HiØ våren 2012" />
    <revision>
      <id>42346</id>
      <parentid>41821</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T06:13:55Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Lnkfx</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="111" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[IKT i utdanning/Studiet IKT for lærere/Semesterplan på IKT for lærere ved HiØ våren 2012]]</text>
      <sha1>ngybcfs0rw8p9zzuxh7treah1cmzips</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Undervisningsopplegg om digitale fortellinger på IKT for lærere 260112</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7258</id>
    <redirect title="IKT i utdanning/Studiet IKT for lærere/Undervisningsopplegg om digitale fortellinger på IKT for lærere 260112" />
    <revision>
      <id>42347</id>
      <parentid>41823</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T06:14:23Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Lnkfx</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="130" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[IKT i utdanning/Studiet IKT for lærere/Undervisningsopplegg om digitale fortellinger på IKT for lærere 260112]]</text>
      <sha1>o5psnmscnfxsx5bg6z0md8tbxoxhedb</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mappeoppgave på IKT for lærere våren 2012</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7259</id>
    <redirect title="IKT i utdanning/Studiet IKT for lærere/Mappeoppgave på IKT for lærere våren 2012" />
    <revision>
      <id>42345</id>
      <parentid>41825</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T06:13:01Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>IKT i utdanning/Studiet IKT for lærere/Mappeoppgave på IKT for lærere våren 2012</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="102" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[IKT i utdanning/Studiet IKT for lærere/Mappeoppgave på IKT for lærere våren 2012]]</text>
      <sha1>13mz8qiqcpezeshwvdnltkuysjf096x</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Vurderingskriterier for mappeoppgave om wiki på IKT for lærere våren 2012</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7260</id>
    <redirect title="IKT i utdanning/Studiet IKT for lærere/Vurderingskriterier for mappeoppgave om wiki på IKT for lærere våren 2012" />
    <revision>
      <id>42349</id>
      <parentid>41827</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T06:15:30Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Lnkfx</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="134" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[IKT i utdanning/Studiet IKT for lærere/Vurderingskriterier for mappeoppgave om wiki på IKT for lærere våren 2012]]</text>
      <sha1>q791u1aooc7379xzikx4d8f20fsybgg</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Undervisningsopplegg på studiet IKT for lærere</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7261</id>
    <redirect title="IKT i utdanning/Studiet IKT for lærere/Undervisningsopplegg på studiet IKT for lærere" />
    <revision>
      <id>42348</id>
      <parentid>41829</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T06:14:56Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Lnkfx</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="109" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[‎IKT i utdanning/Studiet IKT for lærere/Undervisningsopplegg på studiet IKT for lærere]]</text>
      <sha1>to7j9pbop6gr2s98ltfsdqod7qdxx32</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Aktuelle temaer til muntlig eksamen på IKT for lærere våren 2012</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7262</id>
    <redirect title="IKT i utdanning/Studiet IKT for lærere/Aktuelle temaer til muntlig eksamen på IKT for lærere våren 2012" />
    <revision>
      <id>42344</id>
      <parentid>41831</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T06:12:31Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Lnkfx</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="125" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[IKT i utdanning/Studiet IKT for lærere/Aktuelle temaer til muntlig eksamen på IKT for lærere våren 2012]]</text>
      <sha1>p0f67jq9s4685khtlrbq9r9zj33o2so</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Aktuelle temaer til muntlig eksamen på IKT for lærere våren 2012</title>
    <ns>1</ns>
    <id>7263</id>
    <redirect title="Diskusjon:IKT i utdanning/Studiet IKT for lærere/Aktuelle temaer til muntlig eksamen på IKT for lærere våren 2012" />
    <revision>
      <id>42369</id>
      <parentid>41833</parentid>
      <timestamp>2021-01-30T06:25:04Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Lnkfx</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="135" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Diskusjon:IKT i utdanning/Studiet IKT for lærere/Aktuelle temaer til muntlig eksamen på IKT for lærere våren 2012]]</text>
      <sha1>dsazl6dovqxx5j8gowxppr83mtgw79k</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Videoressurser om musikkinstrumenter</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7264</id>
    <redirect title="Musikk/Videoressurser om musikkinstrumenter" />
    <revision>
      <id>41835</id>
      <timestamp>2021-01-28T14:17:37Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Videoressurser om musikkinstrumenter]] til [[Musikk/Videoressurser om musikkinstrumenter]]: kap i bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="61" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Musikk/Videoressurser om musikkinstrumenter]]</text>
      <sha1>dgsyvj5k2sw8jvs8ywgm57xbe1ioxcp</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Videoressurser om musikkinstrumenter</title>
    <ns>1</ns>
    <id>7265</id>
    <redirect title="Diskusjon:Musikk/Videoressurser om musikkinstrumenter" />
    <revision>
      <id>41837</id>
      <timestamp>2021-01-28T14:17:37Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Diskusjon:Videoressurser om musikkinstrumenter]] til [[Diskusjon:Musikk/Videoressurser om musikkinstrumenter]]: kap i bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="71" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Diskusjon:Musikk/Videoressurser om musikkinstrumenter]]</text>
      <sha1>5qnejmzqd5jzihjqvhfvmjb219o1ypb</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Videoressurser om menneskekroppen</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7266</id>
    <redirect title="Naturfag/Videoressurser om menneskekroppen" />
    <revision>
      <id>41839</id>
      <timestamp>2021-01-28T14:18:10Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Videoressurser om menneskekroppen]] til [[Naturfag/Videoressurser om menneskekroppen]]: Kap i bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="60" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Naturfag/Videoressurser om menneskekroppen]]</text>
      <sha1>sjhmiucgitxkevxhnxw7tsnlm2wgvty</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Videoressurser om menneskekroppen</title>
    <ns>1</ns>
    <id>7267</id>
    <redirect title="Diskusjon:Naturfag/Videoressurser om menneskekroppen" />
    <revision>
      <id>41841</id>
      <timestamp>2021-01-28T14:18:10Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Diskusjon:Videoressurser om menneskekroppen]] til [[Diskusjon:Naturfag/Videoressurser om menneskekroppen]]: Kap i bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="70" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Diskusjon:Naturfag/Videoressurser om menneskekroppen]]</text>
      <sha1>5jec986tfwg7hv4wyv4d2ltdck2wedd</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Videoressurser om dans</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7268</id>
    <redirect title="Musikk/Videoressurser om dans" />
    <revision>
      <id>41843</id>
      <timestamp>2021-01-28T14:18:27Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Videoressurser om dans]] til [[Musikk/Videoressurser om dans]]: kap i bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="47" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Musikk/Videoressurser om dans]]</text>
      <sha1>0azw566vthv6dshtaf6k53wjw7jdeod</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Videoressurser om dans</title>
    <ns>1</ns>
    <id>7269</id>
    <redirect title="Diskusjon:Musikk/Videoressurser om dans" />
    <revision>
      <id>41845</id>
      <timestamp>2021-01-28T14:18:27Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Diskusjon:Videoressurser om dans]] til [[Diskusjon:Musikk/Videoressurser om dans]]: kap i bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="57" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Diskusjon:Musikk/Videoressurser om dans]]</text>
      <sha1>c5or7e8imyi1sm5ei3f7h68xqg7q0md</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Videoressurser om menneskets sanser</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7270</id>
    <redirect title="Naturfag/Videoressurser om menneskets sanser" />
    <revision>
      <id>41847</id>
      <timestamp>2021-01-28T14:18:43Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Videoressurser om menneskets sanser]] til [[Naturfag/Videoressurser om menneskets sanser]]: Kap i bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="62" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Naturfag/Videoressurser om menneskets sanser]]</text>
      <sha1>60kge52dli4k99b89hbylkvbpbsw354</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Videoressurser om menneskets sanser</title>
    <ns>1</ns>
    <id>7271</id>
    <redirect title="Diskusjon:Naturfag/Videoressurser om menneskets sanser" />
    <revision>
      <id>41849</id>
      <timestamp>2021-01-28T14:18:43Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Diskusjon:Videoressurser om menneskets sanser]] til [[Diskusjon:Naturfag/Videoressurser om menneskets sanser]]: Kap i bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="72" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Diskusjon:Naturfag/Videoressurser om menneskets sanser]]</text>
      <sha1>nucbyzza1ndqe9lglt8vv9axfwxdnf0</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Studiet IKT for lærere</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7274</id>
    <redirect title="IKT i utdanning/Studiet IKT for lærere" />
    <revision>
      <id>41856</id>
      <timestamp>2021-01-28T14:24:19Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Studiet IKT for lærere]] til [[IKT i utdanning/Studiet IKT for lærere]]: kapittel i bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="57" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[IKT i utdanning/Studiet IKT for lærere]]</text>
      <sha1>fmon5wj3kppdi0ksmdszpfuy7ufwj92</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Studiet IKT for lærere/Aktuelle temaer til muntlig eksamen på IKT for lærere våren 2012</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7275</id>
    <redirect title="IKT i utdanning/Studiet IKT for lærere/Aktuelle temaer til muntlig eksamen på IKT for lærere våren 2012" />
    <revision>
      <id>41858</id>
      <timestamp>2021-01-28T14:24:19Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Studiet IKT for lærere/Aktuelle temaer til muntlig eksamen på IKT for lærere våren 2012]] til [[IKT i utdanning/Studiet IKT for lærere/Aktuelle temaer til muntlig eksamen på IKT for lærere våren 2012]]: kapittel i bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="125" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[IKT i utdanning/Studiet IKT for lærere/Aktuelle temaer til muntlig eksamen på IKT for lærere våren 2012]]</text>
      <sha1>p0f67jq9s4685khtlrbq9r9zj33o2so</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Studiet IKT for lærere/Mappeoppgave på IKT for lærere våren 2012</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7276</id>
    <redirect title="IKT i utdanning/Studiet IKT for lærere/Mappeoppgave på IKT for lærere våren 2012" />
    <revision>
      <id>41860</id>
      <timestamp>2021-01-28T14:24:19Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Studiet IKT for lærere/Mappeoppgave på IKT for lærere våren 2012]] til [[IKT i utdanning/Studiet IKT for lærere/Mappeoppgave på IKT for lærere våren 2012]]: kapittel i bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="102" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[IKT i utdanning/Studiet IKT for lærere/Mappeoppgave på IKT for lærere våren 2012]]</text>
      <sha1>13mz8qiqcpezeshwvdnltkuysjf096x</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Studiet IKT for lærere/Semesterplan på IKT for lærere ved HiØ våren 2012</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7277</id>
    <redirect title="IKT i utdanning/Studiet IKT for lærere/Semesterplan på IKT for lærere ved HiØ våren 2012" />
    <revision>
      <id>41862</id>
      <timestamp>2021-01-28T14:24:19Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Studiet IKT for lærere/Semesterplan på IKT for lærere ved HiØ våren 2012]] til [[IKT i utdanning/Studiet IKT for lærere/Semesterplan på IKT for lærere ved HiØ våren 2012]]: kapittel i bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="111" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[IKT i utdanning/Studiet IKT for lærere/Semesterplan på IKT for lærere ved HiØ våren 2012]]</text>
      <sha1>ngybcfs0rw8p9zzuxh7treah1cmzips</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Studiet IKT for lærere/Undervisningsopplegg om digitale fortellinger på IKT for lærere 260112</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7278</id>
    <redirect title="IKT i utdanning/Studiet IKT for lærere/Undervisningsopplegg om digitale fortellinger på IKT for lærere 260112" />
    <revision>
      <id>41864</id>
      <timestamp>2021-01-28T14:24:19Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Studiet IKT for lærere/Undervisningsopplegg om digitale fortellinger på IKT for lærere 260112]] til [[IKT i utdanning/Studiet IKT for lærere/Undervisningsopplegg om digitale fortellinger på IKT for lærere 260112]]: kapittel i bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="130" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[IKT i utdanning/Studiet IKT for lærere/Undervisningsopplegg om digitale fortellinger på IKT for lærere 260112]]</text>
      <sha1>o5psnmscnfxsx5bg6z0md8tbxoxhedb</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Studiet IKT for lærere/Undervisningsopplegg på studiet IKT for lærere</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7279</id>
    <redirect title="IKT i utdanning/Studiet IKT for lærere/Undervisningsopplegg på studiet IKT for lærere" />
    <revision>
      <id>41866</id>
      <timestamp>2021-01-28T14:24:20Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Studiet IKT for lærere/Undervisningsopplegg på studiet IKT for lærere]] til [[IKT i utdanning/Studiet IKT for lærere/Undervisningsopplegg på studiet IKT for lærere]]: kapittel i bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="106" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[IKT i utdanning/Studiet IKT for lærere/Undervisningsopplegg på studiet IKT for lærere]]</text>
      <sha1>1kcm91h24bl60efh3ugzz5j9748meqp</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Studiet IKT for lærere/Vurderingskriterier for mappeoppgave om wiki på IKT for lærere våren 2012</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7280</id>
    <redirect title="IKT i utdanning/Studiet IKT for lærere/Vurderingskriterier for mappeoppgave om wiki på IKT for lærere våren 2012" />
    <revision>
      <id>41868</id>
      <timestamp>2021-01-28T14:24:20Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Studiet IKT for lærere/Vurderingskriterier for mappeoppgave om wiki på IKT for lærere våren 2012]] til [[IKT i utdanning/Studiet IKT for lærere/Vurderingskriterier for mappeoppgave om wiki på IKT for lærere våren 2012]]: kapittel i bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="134" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[IKT i utdanning/Studiet IKT for lærere/Vurderingskriterier for mappeoppgave om wiki på IKT for lærere våren 2012]]</text>
      <sha1>q791u1aooc7379xzikx4d8f20fsybgg</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Studiet IKT for lærere/Aktuelle temaer til muntlig eksamen på IKT for lærere våren 2012</title>
    <ns>1</ns>
    <id>7281</id>
    <redirect title="Diskusjon:IKT i utdanning/Studiet IKT for lærere/Aktuelle temaer til muntlig eksamen på IKT for lærere våren 2012" />
    <revision>
      <id>41870</id>
      <timestamp>2021-01-28T14:24:20Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Diskusjon:Studiet IKT for lærere/Aktuelle temaer til muntlig eksamen på IKT for lærere våren 2012]] til [[Diskusjon:IKT i utdanning/Studiet IKT for lærere/Aktuelle temaer til muntlig eksamen på IKT for lærere våren 2012]]: kapittel i bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="135" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Diskusjon:IKT i utdanning/Studiet IKT for lærere/Aktuelle temaer til muntlig eksamen på IKT for lærere våren 2012]]</text>
      <sha1>dsazl6dovqxx5j8gowxppr83mtgw79k</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Amerikanske forskere som har påvirket pedagogikkfeltet</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7283</id>
    <redirect title="Pedagogikk/Amerikanske forskere som har påvirket pedagogikkfeltet" />
    <revision>
      <id>41874</id>
      <timestamp>2021-01-28T14:27:50Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Amerikanske forskere som har påvirket pedagogikkfeltet]] til [[Pedagogikk/Amerikanske forskere som har påvirket pedagogikkfeltet]]: Kapittel i bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="84" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Pedagogikk/Amerikanske forskere som har påvirket pedagogikkfeltet]]</text>
      <sha1>2gz4w9hed9lt0yo65g6caiqiwr81b5t</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Amerikanske forskere som har påvirket veiledningsfeltet</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7284</id>
    <redirect title="Veiledning/Amerikanske forskere som har påvirket veiledningsfeltet" />
    <revision>
      <id>41876</id>
      <timestamp>2021-01-28T14:28:24Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Amerikanske forskere som har påvirket veiledningsfeltet]] til [[Veiledning/Amerikanske forskere som har påvirket veiledningsfeltet]]: kapittel i bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="85" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Veiledning/Amerikanske forskere som har påvirket veiledningsfeltet]]</text>
      <sha1>rf1vswjftel4y2nthq34iziceeqcz6m</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Musikksjangre for elever frem til 7.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7286</id>
    <redirect title="Musikk/Musikksjangre for elever frem til 7.årstrinn" />
    <revision>
      <id>41886</id>
      <timestamp>2021-01-28T14:39:33Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Musikksjangre for elever frem til 7.årstrinn]] til [[Musikk/Musikksjangre for elever frem til 7.årstrinn]]: kapittel i bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="70" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Musikk/Musikksjangre for elever frem til 7.årstrinn]]</text>
      <sha1>bbuvkgw400hty1oegl3r7529qakvn3x</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Forside/dok</title>
    <ns>10</ns>
    <id>7289</id>
    <revision>
      <id>44600</id>
      <parentid>41985</parentid>
      <timestamp>2021-08-28T21:28:16Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>oppdaterer til ny mal</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="615" xml:space="preserve">Denne malen fungerer som en enkel forside for et påbegynt bokprosjekt. Den kategoriserer forsiden i [[:kategori:boktitler]]. Den er ment å være mobilvennlig ved hjelp av [[mw:Extension:MobileFrontend|Extension:MobileFrontend]]

'''Malen tar tre valgfrie parametre:'''
&lt;pre&gt;
{{forside
| fullført = 25% / 50% / 75% / 100%    (forhåndsinnstillingen er 00% se {{fase liten}})
| tittel = Bokens tittel             (forhåndsinnstillingen er sidenavnet)
| bilde = filnavn på bilde fra commons (forhåndsinnstillingen er wikibooks-logoen)
| innholdsoversikt = wikilenker med bokens deler, adskilt med {{*}}
}}
&lt;/pre&gt;</text>
      <sha1>o0qh4xro04fndka0ntcfupxf23kiaoi</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Cascading Style Sheets</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7290</id>
    <redirect title="CSS/Cascading Style Sheets" />
    <revision>
      <id>41938</id>
      <timestamp>2021-01-29T06:23:04Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Cascading Style Sheets]] til [[CSS/Cascading Style Sheets]]: Samme emne, forkortelsen CSS mest kjent</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="44" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[CSS/Cascading Style Sheets]]</text>
      <sha1>qrjhquynoqrw1vav8j0zp7i34mm4oam</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bibelen</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7291</id>
    <redirect title="Bibelen – et sammendrag" />
    <revision>
      <id>41953</id>
      <timestamp>2021-01-29T09:44:33Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Bibelen]] til [[Bibelen – et sammendrag]]: tydeligere navn på boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="43" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Bibelen – et sammendrag]]</text>
      <sha1>na7kq06c4tt7ywocxlx1u8zp2tf9ves</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Bibelen</title>
    <ns>1</ns>
    <id>7292</id>
    <redirect title="Diskusjon:Bibelen – et sammendrag" />
    <revision>
      <id>41955</id>
      <timestamp>2021-01-29T09:44:33Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Diskusjon:Bibelen]] til [[Diskusjon:Bibelen – et sammendrag]]: tydeligere navn på boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="53" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Diskusjon:Bibelen – et sammendrag]]</text>
      <sha1>qny7360fpl2yfe4wadq47ixqw2suwa8</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Samfunnskunnskap for elever frem til 4.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7293</id>
    <redirect title="Wikilæreboken i samfunnsfag/Samfunnskunnskap for elever frem til 4.årstrinn" />
    <revision>
      <id>41990</id>
      <timestamp>2021-01-29T16:22:11Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Samfunnskunnskap for elever frem til 4.årstrinn]] til [[Wikilæreboken i samfunnsfag/Samfunnskunnskap for elever frem til 4.årstrinn]]: tilhører boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="95" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Wikilæreboken i samfunnsfag/Samfunnskunnskap for elever frem til 4.årstrinn]]</text>
      <sha1>aapzdn0k924ybvk1yl41l5zwaaeejns</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Samfunnskunnskap for elever frem til 7.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7294</id>
    <redirect title="Wikilæreboken i samfunnsfag/Samfunnskunnskap for elever frem til 7.årstrinn" />
    <revision>
      <id>41992</id>
      <timestamp>2021-01-29T16:22:26Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Samfunnskunnskap for elever frem til 7.årstrinn]] til [[Wikilæreboken i samfunnsfag/Samfunnskunnskap for elever frem til 7.årstrinn]]: tilhører boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="95" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Wikilæreboken i samfunnsfag/Samfunnskunnskap for elever frem til 7.årstrinn]]</text>
      <sha1>48h1cxjh6mr80ndgoxlp55c2m9pjrhg</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Samfunnskunnskap for elever frem til 10.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7295</id>
    <redirect title="Wikilæreboken i samfunnsfag/Samfunnskunnskap for elever frem til 10.årstrinn" />
    <revision>
      <id>41994</id>
      <timestamp>2021-01-29T16:22:40Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Samfunnskunnskap for elever frem til 10.årstrinn]] til [[Wikilæreboken i samfunnsfag/Samfunnskunnskap for elever frem til 10.årstrinn]]: tilhører boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="96" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Wikilæreboken i samfunnsfag/Samfunnskunnskap for elever frem til 10.årstrinn]]</text>
      <sha1>7hxlmk3l13kt5l8rmmmajnwvldq0qt1</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Samfunnskunnskap - relevante ressurssider</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7296</id>
    <redirect title="Wikilæreboken i samfunnsfag/Samfunnskunnskap - relevante ressurssider" />
    <revision>
      <id>41996</id>
      <timestamp>2021-01-29T16:22:53Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Samfunnskunnskap - relevante ressurssider]] til [[Wikilæreboken i samfunnsfag/Samfunnskunnskap - relevante ressurssider]]: Tilhører boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="88" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Wikilæreboken i samfunnsfag/Samfunnskunnskap - relevante ressurssider]]</text>
      <sha1>naxh11ui0v83435bk9qerqqyy6qsdxa</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Geografi for elever frem til 4.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7297</id>
    <redirect title="Wikilæreboken i samfunnsfag/Geografi for elever frem til 4.årstrinn" />
    <revision>
      <id>41998</id>
      <timestamp>2021-01-29T16:24:38Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Geografi for elever frem til 4.årstrinn]] til [[Wikilæreboken i samfunnsfag/Geografi for elever frem til 4.årstrinn]]: tilhører boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="87" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Wikilæreboken i samfunnsfag/Geografi for elever frem til 4.årstrinn]]</text>
      <sha1>1a0htzih9q8v35mn26d9v9xvcaf8d1r</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Geografi for elever frem til 7.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7298</id>
    <redirect title="Wikilæreboken i samfunnsfag/Geografi for elever frem til 7.årstrinn" />
    <revision>
      <id>42000</id>
      <timestamp>2021-01-29T16:24:53Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Geografi for elever frem til 7.årstrinn]] til [[Wikilæreboken i samfunnsfag/Geografi for elever frem til 7.årstrinn]]: tilhører boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="87" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Wikilæreboken i samfunnsfag/Geografi for elever frem til 7.årstrinn]]</text>
      <sha1>ra9o6ovhzy4mopi8tb3jn961bwdnpfn</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Geografi for elever frem til 10.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7299</id>
    <redirect title="Wikilæreboken i samfunnsfag/Geografi for elever frem til 10.årstrinn" />
    <revision>
      <id>42002</id>
      <timestamp>2021-01-29T16:25:06Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Geografi for elever frem til 10.årstrinn]] til [[Wikilæreboken i samfunnsfag/Geografi for elever frem til 10.årstrinn]]: tilhører boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="88" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Wikilæreboken i samfunnsfag/Geografi for elever frem til 10.årstrinn]]</text>
      <sha1>qetbv0h779zor0m047q4rea2rfwne49</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Geografi - relevante ressurssider</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7300</id>
    <redirect title="Wikilæreboken i samfunnsfag/Geografi - relevante ressurssider" />
    <revision>
      <id>42004</id>
      <timestamp>2021-01-29T16:25:19Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Geografi - relevante ressurssider]] til [[Wikilæreboken i samfunnsfag/Geografi - relevante ressurssider]]: tilhører boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="80" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Wikilæreboken i samfunnsfag/Geografi - relevante ressurssider]]</text>
      <sha1>cm08skqbj1dt4e9ssllvdqkqsqg7sle</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Historie for elever frem til 4.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7301</id>
    <redirect title="Wikilæreboken i samfunnsfag/Historie for elever frem til 4.årstrinn" />
    <revision>
      <id>42006</id>
      <timestamp>2021-01-29T16:25:46Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Historie for elever frem til 4.årstrinn]] til [[Wikilæreboken i samfunnsfag/Historie for elever frem til 4.årstrinn]]: tilhører boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="87" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Wikilæreboken i samfunnsfag/Historie for elever frem til 4.årstrinn]]</text>
      <sha1>aehk2v05f0srvx5shxwwmkc12gugy4h</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Historie for elever frem til 4.årstrinn</title>
    <ns>1</ns>
    <id>7302</id>
    <redirect title="Diskusjon:Wikilæreboken i samfunnsfag/Historie for elever frem til 4.årstrinn" />
    <revision>
      <id>42008</id>
      <timestamp>2021-01-29T16:25:46Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Diskusjon:Historie for elever frem til 4.årstrinn]] til [[Diskusjon:Wikilæreboken i samfunnsfag/Historie for elever frem til 4.årstrinn]]: tilhører boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="97" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Diskusjon:Wikilæreboken i samfunnsfag/Historie for elever frem til 4.årstrinn]]</text>
      <sha1>sbtvgwr6u8tdbtkqotaitkrigbgr1v0</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Historie for elever frem til 7.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7303</id>
    <redirect title="Wikilæreboken i samfunnsfag/Historie for elever frem til 7.årstrinn" />
    <revision>
      <id>42010</id>
      <timestamp>2021-01-29T16:25:59Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Historie for elever frem til 7.årstrinn]] til [[Wikilæreboken i samfunnsfag/Historie for elever frem til 7.årstrinn]]: tilhører boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="87" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Wikilæreboken i samfunnsfag/Historie for elever frem til 7.årstrinn]]</text>
      <sha1>27lzgeq0k8z95x3suypha624guf07t3</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Historie for elever frem til 10.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7304</id>
    <redirect title="Wikilæreboken i samfunnsfag/Historie for elever frem til 10.årstrinn" />
    <revision>
      <id>42012</id>
      <timestamp>2021-01-29T16:26:17Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Historie for elever frem til 10.årstrinn]] til [[Wikilæreboken i samfunnsfag/Historie for elever frem til 10.årstrinn]]: tilhører boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="88" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Wikilæreboken i samfunnsfag/Historie for elever frem til 10.årstrinn]]</text>
      <sha1>i88t2h98etbayb8f4fmptlsddtd24qo</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Historie - relevante ressurssider</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7305</id>
    <redirect title="Wikilæreboken i samfunnsfag/Historie - relevante ressurssider" />
    <revision>
      <id>42014</id>
      <timestamp>2021-01-29T16:26:28Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Historie - relevante ressurssider]] til [[Wikilæreboken i samfunnsfag/Historie - relevante ressurssider]]: tilhører boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="80" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Wikilæreboken i samfunnsfag/Historie - relevante ressurssider]]</text>
      <sha1>gx8ty6k11cpaqxwwguto0028wszerq8</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Sammensatte tekster for elever frem til 7.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7306</id>
    <redirect title="Lærebok i norsk/Sammensatte tekster for elever frem til 7.årstrinn" />
    <revision>
      <id>42016</id>
      <timestamp>2021-01-29T16:28:51Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Sammensatte tekster for elever frem til 7.årstrinn]] til [[Lærebok i norsk/Sammensatte tekster for elever frem til 7.årstrinn]]: tilhører boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="86" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Lærebok i norsk/Sammensatte tekster for elever frem til 7.årstrinn]]</text>
      <sha1>96rr7z4sg1fkcm2xraqyfzffanyyayk</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Sammensatte tekster for elever frem til 10.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7307</id>
    <redirect title="Lærebok i norsk/Sammensatte tekster for elever frem til 10.årstrinn" />
    <revision>
      <id>42018</id>
      <timestamp>2021-01-29T16:29:02Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Sammensatte tekster for elever frem til 10.årstrinn]] til [[Lærebok i norsk/Sammensatte tekster for elever frem til 10.årstrinn]]: tilhører boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="87" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Lærebok i norsk/Sammensatte tekster for elever frem til 10.årstrinn]]</text>
      <sha1>ef31c7bet62gkhol9grxsjgerm4dtjh</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Muntlige tekster for elever frem til 7.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7308</id>
    <redirect title="Lærebok i norsk/Muntlige tekster for elever frem til 7.årstrinn" />
    <revision>
      <id>42020</id>
      <timestamp>2021-01-29T16:29:14Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Muntlige tekster for elever frem til 7.årstrinn]] til [[Lærebok i norsk/Muntlige tekster for elever frem til 7.årstrinn]]: tilhører boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="83" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Lærebok i norsk/Muntlige tekster for elever frem til 7.årstrinn]]</text>
      <sha1>dykh9oeaxntmnatkojo8qqttl207d7o</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Muntlige tekster for elever frem til 10.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7309</id>
    <redirect title="Lærebok i norsk/Muntlige tekster for elever frem til 10.årstrinn" />
    <revision>
      <id>42022</id>
      <timestamp>2021-01-29T16:29:25Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Muntlige tekster for elever frem til 10.årstrinn]] til [[Lærebok i norsk/Muntlige tekster for elever frem til 10.årstrinn]]: tilhører boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="84" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Lærebok i norsk/Muntlige tekster for elever frem til 10.årstrinn]]</text>
      <sha1>dzgrl5y74r6fyc6w97i8zmhqqod38lp</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Språk og kultur for elever frem til 7.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7310</id>
    <redirect title="Lærebok i norsk/Språk og kultur for elever frem til 7.årstrinn" />
    <revision>
      <id>42024</id>
      <timestamp>2021-01-29T16:29:37Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Språk og kultur for elever frem til 7.årstrinn]] til [[Lærebok i norsk/Språk og kultur for elever frem til 7.årstrinn]]: tilhører boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="83" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Lærebok i norsk/Språk og kultur for elever frem til 7.årstrinn]]</text>
      <sha1>rwh3dni2xv6hrba19577r3ees639uq3</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Språk og kultur for elever frem til 10.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7311</id>
    <redirect title="Lærebok i norsk/Språk og kultur for elever frem til 10.årstrinn" />
    <revision>
      <id>42026</id>
      <timestamp>2021-01-29T16:29:51Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Språk og kultur for elever frem til 10.årstrinn]] til [[Lærebok i norsk/Språk og kultur for elever frem til 10.årstrinn]]: tilhører boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="84" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Lærebok i norsk/Språk og kultur for elever frem til 10.årstrinn]]</text>
      <sha1>mwfk1uvjae3kuk842gv3p4xr1z082fx</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Skriftlige tekster for elever frem til 10.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7312</id>
    <redirect title="Lærebok i norsk/Skriftlige tekster for elever frem til 10.årstrinn" />
    <revision>
      <id>42028</id>
      <timestamp>2021-01-29T16:30:03Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Skriftlige tekster for elever frem til 10.årstrinn]] til [[Lærebok i norsk/Skriftlige tekster for elever frem til 10.årstrinn]]: tilhører boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="86" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Lærebok i norsk/Skriftlige tekster for elever frem til 10.årstrinn]]</text>
      <sha1>1zb3v00yzzqao97hvarru6o4qs15piu</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Ressurssamling for norsk</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7313</id>
    <redirect title="Lærebok i norsk/Ressurssamling for norsk" />
    <revision>
      <id>42030</id>
      <timestamp>2021-01-29T16:30:15Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Ressurssamling for norsk]] til [[Lærebok i norsk/Ressurssamling for norsk]]: tilhører boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="59" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Lærebok i norsk/Ressurssamling for norsk]]</text>
      <sha1>latfygdpuumu58x263z3cjv20i9jr9j</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Ressurssamling for norsk</title>
    <ns>1</ns>
    <id>7314</id>
    <redirect title="Diskusjon:Lærebok i norsk/Ressurssamling for norsk" />
    <revision>
      <id>42032</id>
      <timestamp>2021-01-29T16:30:15Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Diskusjon:Ressurssamling for norsk]] til [[Diskusjon:Lærebok i norsk/Ressurssamling for norsk]]: tilhører boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="69" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Diskusjon:Lærebok i norsk/Ressurssamling for norsk]]</text>
      <sha1>9x7dbq68zl1d3ak5un755bt7f3gwaqx</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Videoressurser om språk og kultur for elever frem til 10.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7315</id>
    <redirect title="Lærebok i norsk/Videoressurser om språk og kultur for elever frem til 10.årstrinn" />
    <revision>
      <id>42034</id>
      <timestamp>2021-01-29T16:30:27Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Videoressurser om språk og kultur for elever frem til 10.årstrinn]] til [[Lærebok i norsk/Videoressurser om språk og kultur for elever frem til 10.årstrinn]]: tilhører boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="102" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Lærebok i norsk/Videoressurser om språk og kultur for elever frem til 10.årstrinn]]</text>
      <sha1>hdin4jrk49ahsoacoree6iv093q5m4k</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Videoressurser om språk og kultur for elever frem til 10.årstrinn</title>
    <ns>1</ns>
    <id>7316</id>
    <redirect title="Diskusjon:Lærebok i norsk/Videoressurser om språk og kultur for elever frem til 10.årstrinn" />
    <revision>
      <id>42036</id>
      <timestamp>2021-01-29T16:30:28Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Diskusjon:Videoressurser om språk og kultur for elever frem til 10.årstrinn]] til [[Diskusjon:Lærebok i norsk/Videoressurser om språk og kultur for elever frem til 10.årstrinn]]: tilhører boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="112" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Diskusjon:Lærebok i norsk/Videoressurser om språk og kultur for elever frem til 10.årstrinn]]</text>
      <sha1>khbvg8civcuuqkj80o6qvnv8qq9rldc</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Lese- og skriveopplæring med bruk av IKT</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7317</id>
    <redirect title="Lærebok i norsk/Lese- og skriveopplæring med bruk av IKT" />
    <revision>
      <id>42038</id>
      <timestamp>2021-01-29T16:30:41Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Lese- og skriveopplæring med bruk av IKT]] til [[Lærebok i norsk/Lese- og skriveopplæring med bruk av IKT]]: tilhører boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="76" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Lærebok i norsk/Lese- og skriveopplæring med bruk av IKT]]</text>
      <sha1>9ta0resoyz1sqxm7aqj2ncj2ay12im1</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Verdensrommet for elever frem til 2.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7318</id>
    <redirect title="Naturfag/Verdensrommet for elever frem til 2.årstrinn" />
    <revision>
      <id>42050</id>
      <timestamp>2021-01-30T05:06:05Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Verdensrommet for elever frem til 2.årstrinn]] til [[Naturfag/Verdensrommet for elever frem til 2.årstrinn]]: Naturfag/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="72" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Naturfag/Verdensrommet for elever frem til 2.årstrinn]]</text>
      <sha1>btuwdyfhfnz2kzn2v2h5pcbkgcmifb1</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Verdensrommet for elever frem til 4.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7319</id>
    <redirect title="Naturfag/Verdensrommet for elever frem til 4.årstrinn" />
    <revision>
      <id>42052</id>
      <timestamp>2021-01-30T05:06:28Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Verdensrommet for elever frem til 4.årstrinn]] til [[Naturfag/Verdensrommet for elever frem til 4.årstrinn]]: Naturfag/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="72" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Naturfag/Verdensrommet for elever frem til 4.årstrinn]]</text>
      <sha1>5h27s08fi2m05ef9a5eiqscmh1bhf1v</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Verdensrommet for elever frem til 7.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7320</id>
    <redirect title="Naturfag/Verdensrommet for elever frem til 7.årstrinn" />
    <revision>
      <id>42054</id>
      <timestamp>2021-01-30T05:06:45Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Verdensrommet for elever frem til 7.årstrinn]] til [[Naturfag/Verdensrommet for elever frem til 7.årstrinn]]: Naturfag/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="72" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Naturfag/Verdensrommet for elever frem til 7.årstrinn]]</text>
      <sha1>lp1zyro4aow1xdla21so0dw8htsxzk1</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Verdensrommet for elever frem til 10.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7321</id>
    <redirect title="Naturfag/Verdensrommet for elever frem til 10.årstrinn" />
    <revision>
      <id>42056</id>
      <timestamp>2021-01-30T05:07:09Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Verdensrommet for elever frem til 10.årstrinn]] til [[Naturfag/Verdensrommet for elever frem til 10.årstrinn]]: Naturfag/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="73" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Naturfag/Verdensrommet for elever frem til 10.årstrinn]]</text>
      <sha1>bpbcsasnflblcllk0adnkrj4z4qm6bb</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Verdensrommet - relevante ressurssider</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7322</id>
    <redirect title="Naturfag/Verdensrommet - relevante ressurssider" />
    <revision>
      <id>42058</id>
      <timestamp>2021-01-30T05:07:21Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Verdensrommet - relevante ressurssider]] til [[Naturfag/Verdensrommet - relevante ressurssider]]: Naturfag/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="65" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Naturfag/Verdensrommet - relevante ressurssider]]</text>
      <sha1>gy1yovhqxuksknrn0gapti7oumme9q6</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kropp og helse for elever frem til 2.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7323</id>
    <redirect title="Naturfag/Kropp og helse for elever frem til 2.årstrinn" />
    <revision>
      <id>42060</id>
      <timestamp>2021-01-30T05:07:54Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Kropp og helse for elever frem til 2.årstrinn]] til [[Naturfag/Kropp og helse for elever frem til 2.årstrinn]]: Naturfag/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="73" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Naturfag/Kropp og helse for elever frem til 2.årstrinn]]</text>
      <sha1>lsbaccff840uchd1hndnyyh9rls0joz</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kropp og helse for elever frem til 4.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7324</id>
    <redirect title="Naturfag/Kropp og helse for elever frem til 4.årstrinn" />
    <revision>
      <id>42062</id>
      <timestamp>2021-01-30T05:08:05Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Kropp og helse for elever frem til 4.årstrinn]] til [[Naturfag/Kropp og helse for elever frem til 4.årstrinn]]: Naturfag/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="73" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Naturfag/Kropp og helse for elever frem til 4.årstrinn]]</text>
      <sha1>dqvza4rldc0nbznoshx5avpmaz921ho</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kropp og helse for elever frem til 7.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7325</id>
    <redirect title="Naturfag/Kropp og helse for elever frem til 7.årstrinn" />
    <revision>
      <id>42064</id>
      <timestamp>2021-01-30T05:08:17Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Kropp og helse for elever frem til 7.årstrinn]] til [[Naturfag/Kropp og helse for elever frem til 7.årstrinn]]: Naturfag/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="73" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Naturfag/Kropp og helse for elever frem til 7.årstrinn]]</text>
      <sha1>csj4eo6wxrbffb4zl931oliigkbcbym</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kropp og helse for elever frem til 10.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7326</id>
    <redirect title="Naturfag/Kropp og helse for elever frem til 10.årstrinn" />
    <revision>
      <id>42066</id>
      <timestamp>2021-01-30T05:08:30Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Kropp og helse for elever frem til 10.årstrinn]] til [[Naturfag/Kropp og helse for elever frem til 10.årstrinn]]: Naturfag/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="74" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Naturfag/Kropp og helse for elever frem til 10.årstrinn]]</text>
      <sha1>7b9i4m8pl8qslpc38c9gixfwe7r5xow</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kropp og helse - relevante ressurssider</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7327</id>
    <redirect title="Naturfag/Kropp og helse - relevante ressurssider" />
    <revision>
      <id>42068</id>
      <timestamp>2021-01-30T05:08:40Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Kropp og helse - relevante ressurssider]] til [[Naturfag/Kropp og helse - relevante ressurssider]]: Naturfag/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="66" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Naturfag/Kropp og helse - relevante ressurssider]]</text>
      <sha1>39tjs12vrlmzmaxjedma0e6qa3145cd</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mangfold i naturen for elever frem til 2.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7328</id>
    <redirect title="Naturfag/Mangfold i naturen for elever frem til 2.årstrinn" />
    <revision>
      <id>42070</id>
      <timestamp>2021-01-30T05:09:11Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Mangfold i naturen for elever frem til 2.årstrinn]] til [[Naturfag/Mangfold i naturen for elever frem til 2.årstrinn]]: Naturfag/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="77" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Naturfag/Mangfold i naturen for elever frem til 2.årstrinn]]</text>
      <sha1>tp0nmqkepjywleek95hdn6bjbmlxin3</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mangfold i naturen for elever frem til 4.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7329</id>
    <redirect title="Naturfag/Mangfold i naturen for elever frem til 4.årstrinn" />
    <revision>
      <id>42072</id>
      <timestamp>2021-01-30T05:09:21Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Mangfold i naturen for elever frem til 4.årstrinn]] til [[Naturfag/Mangfold i naturen for elever frem til 4.årstrinn]]: Naturfag/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="77" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Naturfag/Mangfold i naturen for elever frem til 4.årstrinn]]</text>
      <sha1>7rbokszv0g8kn95ixrveyqj5mimpx0q</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mangfold i naturen for elever frem til 7.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7330</id>
    <redirect title="Naturfag/Mangfold i naturen for elever frem til 7.årstrinn" />
    <revision>
      <id>42074</id>
      <timestamp>2021-01-30T05:09:33Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Mangfold i naturen for elever frem til 7.årstrinn]] til [[Naturfag/Mangfold i naturen for elever frem til 7.årstrinn]]: Naturfag/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="77" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Naturfag/Mangfold i naturen for elever frem til 7.årstrinn]]</text>
      <sha1>6i7ml9taxtycw4n95beyc5n1xhvpgcr</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mangfold i naturen for elever frem til 10.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7331</id>
    <redirect title="Naturfag/Mangfold i naturen for elever frem til 10.årstrinn" />
    <revision>
      <id>42076</id>
      <timestamp>2021-01-30T05:09:46Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Mangfold i naturen for elever frem til 10.årstrinn]] til [[Naturfag/Mangfold i naturen for elever frem til 10.årstrinn]]: Naturfag/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="78" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Naturfag/Mangfold i naturen for elever frem til 10.årstrinn]]</text>
      <sha1>5nvoj5iztu4dfyvvumx9ulan5v7p54p</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mangfold i naturen - relevante ressurssider</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7332</id>
    <redirect title="Naturfag/Mangfold i naturen - relevante ressurssider" />
    <revision>
      <id>42078</id>
      <timestamp>2021-01-30T05:09:59Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Mangfold i naturen - relevante ressurssider]] til [[Naturfag/Mangfold i naturen - relevante ressurssider]]: Naturfag/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="70" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Naturfag/Mangfold i naturen - relevante ressurssider]]</text>
      <sha1>lp3u4c4rppwcljr89shh7z4g0qzmq1p</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Fenomener og stoffer for elever frem til 2.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7333</id>
    <redirect title="Naturfag/Fenomener og stoffer for elever frem til 2.årstrinn" />
    <revision>
      <id>42080</id>
      <timestamp>2021-01-30T05:10:32Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Fenomener og stoffer for elever frem til 2.årstrinn]] til [[Naturfag/Fenomener og stoffer for elever frem til 2.årstrinn]]: Naturfag/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="79" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Naturfag/Fenomener og stoffer for elever frem til 2.årstrinn]]</text>
      <sha1>ruvurkksg6zecpkyn6kmts1s1jh2i22</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Fenomener og stoffer for elever frem til 4.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7334</id>
    <redirect title="Naturfag/Fenomener og stoffer for elever frem til 4.årstrinn" />
    <revision>
      <id>42082</id>
      <timestamp>2021-01-30T05:10:45Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Fenomener og stoffer for elever frem til 4.årstrinn]] til [[Naturfag/Fenomener og stoffer for elever frem til 4.årstrinn]]: Naturfag/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="79" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Naturfag/Fenomener og stoffer for elever frem til 4.årstrinn]]</text>
      <sha1>1a9pctsukmly4qenumm2jy57uh2d7wx</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Fenomener og stoffer for elever frem til 7.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7335</id>
    <redirect title="Naturfag/Fenomener og stoffer for elever frem til 7.årstrinn" />
    <revision>
      <id>42084</id>
      <timestamp>2021-01-30T05:10:57Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Fenomener og stoffer for elever frem til 7.årstrinn]] til [[Naturfag/Fenomener og stoffer for elever frem til 7.årstrinn]]: Naturfag/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="79" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Naturfag/Fenomener og stoffer for elever frem til 7.årstrinn]]</text>
      <sha1>ewnzqrvhwpwura5wzu0v6bcv6kxn5r3</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Fenomener og stoffer for elever frem til 10.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7336</id>
    <redirect title="Naturfag/Fenomener og stoffer for elever frem til 10.årstrinn" />
    <revision>
      <id>42086</id>
      <timestamp>2021-01-30T05:11:09Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Fenomener og stoffer for elever frem til 10.årstrinn]] til [[Naturfag/Fenomener og stoffer for elever frem til 10.årstrinn]]: Naturfag/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="80" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Naturfag/Fenomener og stoffer for elever frem til 10.årstrinn]]</text>
      <sha1>nlws0v6w495rgckty1iwdsyes7jnu5y</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Fenomener og stoffer - relevante ressurssider</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7337</id>
    <redirect title="Naturfag/Fenomener og stoffer - relevante ressurssider" />
    <revision>
      <id>42088</id>
      <timestamp>2021-01-30T05:11:19Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Fenomener og stoffer - relevante ressurssider]] til [[Naturfag/Fenomener og stoffer - relevante ressurssider]]: Naturfag/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="72" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Naturfag/Fenomener og stoffer - relevante ressurssider]]</text>
      <sha1>b8y79gzkw067lls6a1jgftdb51f36db</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Teknologi og design for elever frem til 2.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7338</id>
    <redirect title="Naturfag/Teknologi og design for elever frem til 2.årstrinn" />
    <revision>
      <id>42090</id>
      <timestamp>2021-01-30T05:11:49Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Teknologi og design for elever frem til 2.årstrinn]] til [[Naturfag/Teknologi og design for elever frem til 2.årstrinn]]: Naturfag/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="78" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Naturfag/Teknologi og design for elever frem til 2.årstrinn]]</text>
      <sha1>bborfaktb1ct3lh60osvo37o35zi54o</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Teknologi og design for elever frem til 4.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7339</id>
    <redirect title="Naturfag/Teknologi og design for elever frem til 4.årstrinn" />
    <revision>
      <id>42092</id>
      <timestamp>2021-01-30T05:11:59Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Teknologi og design for elever frem til 4.årstrinn]] til [[Naturfag/Teknologi og design for elever frem til 4.årstrinn]]: Naturfag/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="78" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Naturfag/Teknologi og design for elever frem til 4.årstrinn]]</text>
      <sha1>dqoyvxgh24ezrdl97szw0j58i1age5p</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Teknologi og design for elever frem til 7.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7340</id>
    <redirect title="Naturfag/Teknologi og design for elever frem til 7.årstrinn" />
    <revision>
      <id>42094</id>
      <timestamp>2021-01-30T05:12:09Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Teknologi og design for elever frem til 7.årstrinn]] til [[Naturfag/Teknologi og design for elever frem til 7.årstrinn]]: Naturfag/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="78" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Naturfag/Teknologi og design for elever frem til 7.årstrinn]]</text>
      <sha1>lzuuy9fwgmbjmwir05sx9kipscnh2cg</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Teknologi og design for elever frem til 10.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7341</id>
    <redirect title="Naturfag/Teknologi og design for elever frem til 10.årstrinn" />
    <revision>
      <id>42096</id>
      <timestamp>2021-01-30T05:12:18Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Teknologi og design for elever frem til 10.årstrinn]] til [[Naturfag/Teknologi og design for elever frem til 10.årstrinn]]: Naturfag/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="79" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Naturfag/Teknologi og design for elever frem til 10.årstrinn]]</text>
      <sha1>mexlopez2qsfv07dega2pns1wzcl4lt</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Teknologi og design - relevante ressurssider</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7342</id>
    <redirect title="Naturfag/Teknologi og design - relevante ressurssider" />
    <revision>
      <id>42098</id>
      <timestamp>2021-01-30T05:12:28Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Teknologi og design - relevante ressurssider]] til [[Naturfag/Teknologi og design - relevante ressurssider]]: Naturfag/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="71" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Naturfag/Teknologi og design - relevante ressurssider]]</text>
      <sha1>ff0hv8f5zvzhko3bxur32ebbs24ka16</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Forskerspiren for elever frem til 2.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7343</id>
    <redirect title="Naturfag/Forskerspiren for elever frem til 2.årstrinn" />
    <revision>
      <id>42100</id>
      <timestamp>2021-01-30T05:12:55Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Forskerspiren for elever frem til 2.årstrinn]] til [[Naturfag/Forskerspiren for elever frem til 2.årstrinn]]: Naturfag/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="72" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Naturfag/Forskerspiren for elever frem til 2.årstrinn]]</text>
      <sha1>0jwady97po4dj6i4jzpowvx7kbqc4s0</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Forskerspiren for elever frem til 4.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7344</id>
    <redirect title="Naturfag/Forskerspiren for elever frem til 4.årstrinn" />
    <revision>
      <id>42102</id>
      <timestamp>2021-01-30T05:13:06Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Forskerspiren for elever frem til 4.årstrinn]] til [[Naturfag/Forskerspiren for elever frem til 4.årstrinn]]: Naturfag/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="72" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Naturfag/Forskerspiren for elever frem til 4.årstrinn]]</text>
      <sha1>8xjtlqc0ljxqche80a053ztan046g28</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Forskerspiren for elever frem til 7.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7345</id>
    <redirect title="Naturfag/Forskerspiren for elever frem til 7.årstrinn" />
    <revision>
      <id>42104</id>
      <timestamp>2021-01-30T05:13:15Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Forskerspiren for elever frem til 7.årstrinn]] til [[Naturfag/Forskerspiren for elever frem til 7.årstrinn]]: Naturfag/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="72" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Naturfag/Forskerspiren for elever frem til 7.årstrinn]]</text>
      <sha1>3ij8d3fyeash7y3mr8c825mp6dalker</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Forskerspiren for elever frem til 10.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7346</id>
    <redirect title="Naturfag/Forskerspiren for elever frem til 10.årstrinn" />
    <revision>
      <id>42106</id>
      <timestamp>2021-01-30T05:13:24Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Forskerspiren for elever frem til 10.årstrinn]] til [[Naturfag/Forskerspiren for elever frem til 10.årstrinn]]: Naturfag/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="73" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Naturfag/Forskerspiren for elever frem til 10.årstrinn]]</text>
      <sha1>g2kxjszhchw9l821e0l2nb9zrtuwk1l</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Forskerspiren - relevante ressurssider</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7347</id>
    <redirect title="Naturfag/Forskerspiren - relevante ressurssider" />
    <revision>
      <id>42108</id>
      <timestamp>2021-01-30T05:13:33Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Forskerspiren - relevante ressurssider]] til [[Naturfag/Forskerspiren - relevante ressurssider]]: Naturfag/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="65" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Naturfag/Forskerspiren - relevante ressurssider]]</text>
      <sha1>krmcgt3vueee4loy0lss5v460fsmdvz</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Wikilærebøker - Hvem jobber med hva</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7348</id>
    <redirect title="IKT i utdanning/Wikilærebøker - Hvem jobber med hva" />
    <revision>
      <id>42110</id>
      <timestamp>2021-01-30T05:15:07Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Wikilærebøker - Hvem jobber med hva]] til [[IKT i utdanning/Wikilærebøker - Hvem jobber med hva]]: Tilhører prosjektet</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="71" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[IKT i utdanning/Wikilærebøker - Hvem jobber med hva]]</text>
      <sha1>9npjv7c8fsrvtgnw81pdcfmtma5qd2u</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Cellen</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7349</id>
    <redirect title="Naturfag/Cellen" />
    <revision>
      <id>42112</id>
      <timestamp>2021-01-30T05:15:30Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Cellen]] til [[Naturfag/Cellen]]: Naturfag/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="33" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Naturfag/Cellen]]</text>
      <sha1>a3tu1qio2rjh7r0t3ov1i9pckivvfz1</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Virveldyr</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7350</id>
    <redirect title="Naturfag/Virveldyr" />
    <revision>
      <id>42114</id>
      <timestamp>2021-01-30T05:15:44Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Virveldyr]] til [[Naturfag/Virveldyr]]: Naturfag/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="36" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Naturfag/Virveldyr]]</text>
      <sha1>e88qok2a529k0i18f1utmii9m1hfgtp</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Videoressurser om fenomener og stoffer for elever frem til 7.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7351</id>
    <redirect title="Naturfag/Videoressurser om fenomener og stoffer for elever frem til 7.årstrinn" />
    <revision>
      <id>42116</id>
      <timestamp>2021-01-30T05:16:14Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Videoressurser om fenomener og stoffer for elever frem til 7.årstrinn]] til [[Naturfag/Videoressurser om fenomener og stoffer for elever frem til 7.årstrinn]]: Naturfag/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="97" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Naturfag/Videoressurser om fenomener og stoffer for elever frem til 7.årstrinn]]</text>
      <sha1>nlt9tg6oipi03k6fci487i6be4vx7id</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Videoressurser om fenomener og stoffer for elever frem til 7.årstrinn</title>
    <ns>1</ns>
    <id>7352</id>
    <redirect title="Diskusjon:Naturfag/Videoressurser om fenomener og stoffer for elever frem til 7.årstrinn" />
    <revision>
      <id>42118</id>
      <timestamp>2021-01-30T05:16:14Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Diskusjon:Videoressurser om fenomener og stoffer for elever frem til 7.årstrinn]] til [[Diskusjon:Naturfag/Videoressurser om fenomener og stoffer for elever frem til 7.årstrinn]]: Naturfag/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="107" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Diskusjon:Naturfag/Videoressurser om fenomener og stoffer for elever frem til 7.årstrinn]]</text>
      <sha1>hv5e33m22u5gmii3jog4aotvdd0amnm</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Videoressurser om fenomener og stoffer for elever frem til 10.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7353</id>
    <redirect title="Naturfag/Videoressurser om fenomener og stoffer for elever frem til 10.årstrinn" />
    <revision>
      <id>42120</id>
      <timestamp>2021-01-30T05:16:52Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Videoressurser om fenomener og stoffer for elever frem til 10.årstrinn]] til [[Naturfag/Videoressurser om fenomener og stoffer for elever frem til 10.årstrinn]]: Naturfag/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="98" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Naturfag/Videoressurser om fenomener og stoffer for elever frem til 10.årstrinn]]</text>
      <sha1>abmhr3wuxbjmb7dubi1iqliwzsz6cml</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Videoressurser om fenomener og stoffer for elever frem til 10.årstrinn</title>
    <ns>1</ns>
    <id>7354</id>
    <redirect title="Diskusjon:Naturfag/Videoressurser om fenomener og stoffer for elever frem til 10.årstrinn" />
    <revision>
      <id>42122</id>
      <timestamp>2021-01-30T05:16:52Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Diskusjon:Videoressurser om fenomener og stoffer for elever frem til 10.årstrinn]] til [[Diskusjon:Naturfag/Videoressurser om fenomener og stoffer for elever frem til 10.årstrinn]]: Naturfag/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="108" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Diskusjon:Naturfag/Videoressurser om fenomener og stoffer for elever frem til 10.årstrinn]]</text>
      <sha1>4hxcbczmddz05j3zqpeaw9q4ytzvn8r</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Videoressurser om kropp og helse for elever frem til 7.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7355</id>
    <redirect title="Naturfag/Videoressurser om kropp og helse for elever frem til 7.årstrinn" />
    <revision>
      <id>42124</id>
      <timestamp>2021-01-30T05:17:09Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Videoressurser om kropp og helse for elever frem til 7.årstrinn]] til [[Naturfag/Videoressurser om kropp og helse for elever frem til 7.årstrinn]]: Naturfag/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="91" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Naturfag/Videoressurser om kropp og helse for elever frem til 7.årstrinn]]</text>
      <sha1>gez9grrr4383frtqrwlcybux7w1xt18</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Videoressurser om kropp og helse for elever frem til 7.årstrinn</title>
    <ns>1</ns>
    <id>7356</id>
    <redirect title="Diskusjon:Naturfag/Videoressurser om kropp og helse for elever frem til 7.årstrinn" />
    <revision>
      <id>42126</id>
      <timestamp>2021-01-30T05:17:09Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Diskusjon:Videoressurser om kropp og helse for elever frem til 7.årstrinn]] til [[Diskusjon:Naturfag/Videoressurser om kropp og helse for elever frem til 7.årstrinn]]: Naturfag/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="101" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Diskusjon:Naturfag/Videoressurser om kropp og helse for elever frem til 7.årstrinn]]</text>
      <sha1>oz6cjzzlw2dz1biapn5cx6ctpjgcua4</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Videoressurser om mangfold i naturen for elever frem til 7.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7357</id>
    <redirect title="Naturfag/Videoressurser om mangfold i naturen for elever frem til 7.årstrinn" />
    <revision>
      <id>42128</id>
      <timestamp>2021-01-30T05:17:44Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Videoressurser om mangfold i naturen for elever frem til 7.årstrinn]] til [[Naturfag/Videoressurser om mangfold i naturen for elever frem til 7.årstrinn]]: Naturfag/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="95" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Naturfag/Videoressurser om mangfold i naturen for elever frem til 7.årstrinn]]</text>
      <sha1>t6updk3ijym21e8r3zsa912uh8s32a9</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Videoressurser om mangfold i naturen for elever frem til 7.årstrinn</title>
    <ns>1</ns>
    <id>7358</id>
    <redirect title="Diskusjon:Naturfag/Videoressurser om mangfold i naturen for elever frem til 7.årstrinn" />
    <revision>
      <id>42130</id>
      <timestamp>2021-01-30T05:17:44Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Diskusjon:Videoressurser om mangfold i naturen for elever frem til 7.årstrinn]] til [[Diskusjon:Naturfag/Videoressurser om mangfold i naturen for elever frem til 7.årstrinn]]: Naturfag/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="105" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Diskusjon:Naturfag/Videoressurser om mangfold i naturen for elever frem til 7.årstrinn]]</text>
      <sha1>4qn66gvchooh99teuw3avmzv4f4jkw5</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Undervisningsopplegg om verdensrommet for elever frem til 10.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7359</id>
    <redirect title="Naturfag/Undervisningsopplegg om verdensrommet for elever frem til 10.årstrinn" />
    <revision>
      <id>42132</id>
      <timestamp>2021-01-30T05:18:06Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Undervisningsopplegg om verdensrommet for elever frem til 10.årstrinn]] til [[Naturfag/Undervisningsopplegg om verdensrommet for elever frem til 10.årstrinn]]: Naturfag/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="97" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Naturfag/Undervisningsopplegg om verdensrommet for elever frem til 10.årstrinn]]</text>
      <sha1>swyaloffz20dtvisuioxcjbpeslb2yp</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bildesamlinger om kropp og helse</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7360</id>
    <redirect title="Naturfag/Bildesamlinger om kropp og helse" />
    <revision>
      <id>42134</id>
      <timestamp>2021-01-30T05:18:21Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Bildesamlinger om kropp og helse]] til [[Naturfag/Bildesamlinger om kropp og helse]]: Naturfag/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="59" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Naturfag/Bildesamlinger om kropp og helse]]</text>
      <sha1>pktj6s843wkt44i4q8lfdfqt3r6ztky</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Videoressurser om kropp og helse for elever frem til 2.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7361</id>
    <redirect title="Naturfag/Videoressurser om kropp og helse for elever frem til 2.årstrinn" />
    <revision>
      <id>42136</id>
      <timestamp>2021-01-30T05:20:10Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Videoressurser om kropp og helse for elever frem til 2.årstrinn]] til [[Naturfag/Videoressurser om kropp og helse for elever frem til 2.årstrinn]]: Naturfag/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="91" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Naturfag/Videoressurser om kropp og helse for elever frem til 2.årstrinn]]</text>
      <sha1>kcxgft32g4un62tmcycva0z89nkumiw</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Videoressurser om kropp og helse for elever frem til 2.årstrinn</title>
    <ns>1</ns>
    <id>7362</id>
    <redirect title="Diskusjon:Naturfag/Videoressurser om kropp og helse for elever frem til 2.årstrinn" />
    <revision>
      <id>42138</id>
      <timestamp>2021-01-30T05:20:10Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Diskusjon:Videoressurser om kropp og helse for elever frem til 2.årstrinn]] til [[Diskusjon:Naturfag/Videoressurser om kropp og helse for elever frem til 2.årstrinn]]: Naturfag/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="101" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Diskusjon:Naturfag/Videoressurser om kropp og helse for elever frem til 2.årstrinn]]</text>
      <sha1>0al0j9ibl00nug1btu9z935omknl7zz</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bildesamling av månen</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7363</id>
    <redirect title="Naturfag/Bildesamling av månen" />
    <revision>
      <id>42140</id>
      <timestamp>2021-01-30T05:21:43Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Bildesamling av månen]] til [[Naturfag/Bildesamling av månen]]: Naturfag/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="49" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Naturfag/Bildesamling av månen]]</text>
      <sha1>8dyy8vixktqrru4k8t55l5f3q8adom2</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bildesamlinger om fenomener og stoffer</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7364</id>
    <redirect title="Naturfag/Bildesamlinger om fenomener og stoffer" />
    <revision>
      <id>42142</id>
      <timestamp>2021-01-30T05:21:58Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Bildesamlinger om fenomener og stoffer]] til [[Naturfag/Bildesamlinger om fenomener og stoffer]]: Naturfag/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="65" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Naturfag/Bildesamlinger om fenomener og stoffer]]</text>
      <sha1>19aihbowibjxizon8ia3k9z0gxln2ks</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bildesamlinger om mangfold i naturen</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7365</id>
    <redirect title="Naturfag/Bildesamlinger om mangfold i naturen" />
    <revision>
      <id>42144</id>
      <timestamp>2021-01-30T05:22:13Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Bildesamlinger om mangfold i naturen]] til [[Naturfag/Bildesamlinger om mangfold i naturen]]: Naturfag/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="63" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Naturfag/Bildesamlinger om mangfold i naturen]]</text>
      <sha1>li63bwkx1xfqu7vcgtl1e4ltdtcrywp</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Hakkespetter i Norge</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7366</id>
    <redirect title="Naturfag/Hakkespetter i Norge" />
    <revision>
      <id>42146</id>
      <timestamp>2021-01-30T05:22:28Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Hakkespetter i Norge]] til [[Naturfag/Hakkespetter i Norge]]: Naturfag/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="47" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Naturfag/Hakkespetter i Norge]]</text>
      <sha1>pewb5fxmeccrx999vakxcz9spidlyy7</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Indre organer</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7367</id>
    <redirect title="Naturfag/Indre organer" />
    <revision>
      <id>42148</id>
      <timestamp>2021-01-30T05:22:42Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Indre organer]] til [[Naturfag/Indre organer]]: Naturfag/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="40" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Naturfag/Indre organer]]</text>
      <sha1>9b3oqct8nalgpiyd9aigh4w8v004fm1</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Videoressurser om verdensrommet for elever frem til 2.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7368</id>
    <redirect title="Naturfag/Videoressurser om verdensrommet for elever frem til 2.årstrinn" />
    <revision>
      <id>42150</id>
      <timestamp>2021-01-30T05:23:17Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Videoressurser om verdensrommet for elever frem til 2.årstrinn]] til [[Naturfag/Videoressurser om verdensrommet for elever frem til 2.årstrinn]]: Naturfag/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="90" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Naturfag/Videoressurser om verdensrommet for elever frem til 2.årstrinn]]</text>
      <sha1>n8mhci9fzybpylfb8gfuek6ephgxlql</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Videoressurser om verdensrommet for elever frem til 2.årstrinn</title>
    <ns>1</ns>
    <id>7369</id>
    <redirect title="Diskusjon:Naturfag/Videoressurser om verdensrommet for elever frem til 2.årstrinn" />
    <revision>
      <id>42152</id>
      <timestamp>2021-01-30T05:23:17Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Diskusjon:Videoressurser om verdensrommet for elever frem til 2.årstrinn]] til [[Diskusjon:Naturfag/Videoressurser om verdensrommet for elever frem til 2.årstrinn]]: Naturfag/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="100" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Diskusjon:Naturfag/Videoressurser om verdensrommet for elever frem til 2.årstrinn]]</text>
      <sha1>c4vpi1euwh6kyjuyw5rh1t2ljef2v5p</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Videoressurser om verdensrommet for elever frem til 4.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7370</id>
    <redirect title="Naturfag/Videoressurser om verdensrommet for elever frem til 4.årstrinn" />
    <revision>
      <id>42154</id>
      <timestamp>2021-01-30T05:23:33Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Videoressurser om verdensrommet for elever frem til 4.årstrinn]] til [[Naturfag/Videoressurser om verdensrommet for elever frem til 4.årstrinn]]: Naturfag/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="90" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Naturfag/Videoressurser om verdensrommet for elever frem til 4.årstrinn]]</text>
      <sha1>5h018842llmyg3zpoq4bvlrruggm9tu</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Videoressurser om verdensrommet for elever frem til 4.årstrinn</title>
    <ns>1</ns>
    <id>7371</id>
    <redirect title="Diskusjon:Naturfag/Videoressurser om verdensrommet for elever frem til 4.årstrinn" />
    <revision>
      <id>42156</id>
      <timestamp>2021-01-30T05:23:33Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Diskusjon:Videoressurser om verdensrommet for elever frem til 4.årstrinn]] til [[Diskusjon:Naturfag/Videoressurser om verdensrommet for elever frem til 4.årstrinn]]: Naturfag/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="100" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Diskusjon:Naturfag/Videoressurser om verdensrommet for elever frem til 4.årstrinn]]</text>
      <sha1>ibx5gp11rgho3jlglnxjov2qh0opuk6</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Videoressurser om verdensrommet for elever frem til 7.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7372</id>
    <redirect title="Naturfag/Videoressurser om verdensrommet for elever frem til 7.årstrinn" />
    <revision>
      <id>42158</id>
      <timestamp>2021-01-30T05:23:55Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Videoressurser om verdensrommet for elever frem til 7.årstrinn]] til [[Naturfag/Videoressurser om verdensrommet for elever frem til 7.årstrinn]]: Naturfag/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="90" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Naturfag/Videoressurser om verdensrommet for elever frem til 7.årstrinn]]</text>
      <sha1>rn6eznoyqr5ihiqjkqvkld0gni0nsw5</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Videoressurser om verdensrommet for elever frem til 7.årstrinn</title>
    <ns>1</ns>
    <id>7373</id>
    <redirect title="Diskusjon:Naturfag/Videoressurser om verdensrommet for elever frem til 7.årstrinn" />
    <revision>
      <id>42160</id>
      <timestamp>2021-01-30T05:23:55Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Diskusjon:Videoressurser om verdensrommet for elever frem til 7.årstrinn]] til [[Diskusjon:Naturfag/Videoressurser om verdensrommet for elever frem til 7.årstrinn]]: Naturfag/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="100" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Diskusjon:Naturfag/Videoressurser om verdensrommet for elever frem til 7.årstrinn]]</text>
      <sha1>9hns228ekh7oxpqhu5jueefo35r2u2q</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Tester med spørsmål om verdensrommet for elever frem til 4.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7374</id>
    <redirect title="Naturfag/Tester med spørsmål om verdensrommet for elever frem til 4.årstrinn" />
    <revision>
      <id>42162</id>
      <timestamp>2021-01-30T05:24:54Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Tester med spørsmål om verdensrommet for elever frem til 4.årstrinn]] til [[Naturfag/Tester med spørsmål om verdensrommet for elever frem til 4.årstrinn]]: Naturfag/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="97" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Naturfag/Tester med spørsmål om verdensrommet for elever frem til 4.årstrinn]]</text>
      <sha1>hupw0tr10wxww1c8x53pjmzrnbawth4</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Tradisjonelle tekstressurser om verdensrommet for elever frem til 4.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7375</id>
    <redirect title="Naturfag/Tradisjonelle tekstressurser om verdensrommet for elever frem til 4.årstrinn" />
    <revision>
      <id>42164</id>
      <timestamp>2021-01-30T05:25:11Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Tradisjonelle tekstressurser om verdensrommet for elever frem til 4.årstrinn]] til [[Naturfag/Tradisjonelle tekstressurser om verdensrommet for elever frem til 4.årstrinn]]: Naturfag/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="104" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Naturfag/Tradisjonelle tekstressurser om verdensrommet for elever frem til 4.årstrinn]]</text>
      <sha1>hi57krggb8a05vpko8xzm6im34o927t</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Undervisningsopplegg om verdensrommet for elever frem til 4.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7376</id>
    <redirect title="Naturfag/Undervisningsopplegg om verdensrommet for elever frem til 4.årstrinn" />
    <revision>
      <id>42166</id>
      <timestamp>2021-01-30T05:25:25Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Undervisningsopplegg om verdensrommet for elever frem til 4.årstrinn]] til [[Naturfag/Undervisningsopplegg om verdensrommet for elever frem til 4.årstrinn]]: Naturfag/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="96" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Naturfag/Undervisningsopplegg om verdensrommet for elever frem til 4.årstrinn]]</text>
      <sha1>osh4q9k1kyur3i0gazqm8j81tt331ye</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Tester med spørsmål om verdensrommet for elever frem til 10.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7377</id>
    <redirect title="Naturfag/Tester med spørsmål om verdensrommet for elever frem til 10.årstrinn" />
    <revision>
      <id>42168</id>
      <timestamp>2021-01-30T05:26:05Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Tester med spørsmål om verdensrommet for elever frem til 10.årstrinn]] til [[Naturfag/Tester med spørsmål om verdensrommet for elever frem til 10.årstrinn]]: Naturfag/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="98" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Naturfag/Tester med spørsmål om verdensrommet for elever frem til 10.årstrinn]]</text>
      <sha1>l0gjz1ez117ibalfd4olxke9zazgqg1</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Tester med spørsmål om verdensrommet for elever frem til 2.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7378</id>
    <redirect title="Naturfag/Tester med spørsmål om verdensrommet for elever frem til 2.årstrinn" />
    <revision>
      <id>42170</id>
      <timestamp>2021-01-30T05:26:21Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Tester med spørsmål om verdensrommet for elever frem til 2.årstrinn]] til [[Naturfag/Tester med spørsmål om verdensrommet for elever frem til 2.årstrinn]]: Naturfag/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="97" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Naturfag/Tester med spørsmål om verdensrommet for elever frem til 2.årstrinn]]</text>
      <sha1>d2ke0b8v5tun8y6h5lhz3tmjga2ytkc</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Tester med spørsmål om verdensrommet for elever frem til 7.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7379</id>
    <redirect title="Naturfag/Tester med spørsmål om verdensrommet for elever frem til 7.årstrinn" />
    <revision>
      <id>42172</id>
      <timestamp>2021-01-30T05:26:40Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Tester med spørsmål om verdensrommet for elever frem til 7.årstrinn]] til [[Naturfag/Tester med spørsmål om verdensrommet for elever frem til 7.årstrinn]]: Naturfag/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="97" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Naturfag/Tester med spørsmål om verdensrommet for elever frem til 7.årstrinn]]</text>
      <sha1>rb970of2mxfebr79ciavxrmup66qgi9</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Tradisjonelle tekstressurser om verdensrommet for elever frem til 10.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7380</id>
    <redirect title="Naturfag/Tradisjonelle tekstressurser om verdensrommet for elever frem til 10.årstrinn" />
    <revision>
      <id>42174</id>
      <timestamp>2021-01-30T05:26:54Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Tradisjonelle tekstressurser om verdensrommet for elever frem til 10.årstrinn]] til [[Naturfag/Tradisjonelle tekstressurser om verdensrommet for elever frem til 10.årstrinn]]: Naturfag/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="105" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Naturfag/Tradisjonelle tekstressurser om verdensrommet for elever frem til 10.årstrinn]]</text>
      <sha1>6ffcsktwev7deajr48mz1swdavsby6v</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Undervisningsopplegg om verdensrommet for elever frem til 2.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7381</id>
    <redirect title="Naturfag/Undervisningsopplegg om verdensrommet for elever frem til 2.årstrinn" />
    <revision>
      <id>42176</id>
      <timestamp>2021-01-30T05:27:12Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Undervisningsopplegg om verdensrommet for elever frem til 2.årstrinn]] til [[Naturfag/Undervisningsopplegg om verdensrommet for elever frem til 2.årstrinn]]: Naturfag/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="96" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Naturfag/Undervisningsopplegg om verdensrommet for elever frem til 2.årstrinn]]</text>
      <sha1>d7b8eravd203aafdc99ea4ywot447ts</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Videoressurser om verdensrommet for elever frem til 10.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7382</id>
    <redirect title="Naturfag/Videoressurser om verdensrommet for elever frem til 10.årstrinn" />
    <revision>
      <id>42178</id>
      <timestamp>2021-01-30T05:27:27Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Videoressurser om verdensrommet for elever frem til 10.årstrinn]] til [[Naturfag/Videoressurser om verdensrommet for elever frem til 10.årstrinn]]: Naturfag/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="91" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Naturfag/Videoressurser om verdensrommet for elever frem til 10.årstrinn]]</text>
      <sha1>20h507fgr0vjm0e3uoq8cw3byioo1c0</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Videoressurser om verdensrommet for elever frem til 10.årstrinn</title>
    <ns>1</ns>
    <id>7383</id>
    <redirect title="Diskusjon:Naturfag/Videoressurser om verdensrommet for elever frem til 10.årstrinn" />
    <revision>
      <id>42180</id>
      <timestamp>2021-01-30T05:27:27Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Diskusjon:Videoressurser om verdensrommet for elever frem til 10.årstrinn]] til [[Diskusjon:Naturfag/Videoressurser om verdensrommet for elever frem til 10.årstrinn]]: Naturfag/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="101" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Diskusjon:Naturfag/Videoressurser om verdensrommet for elever frem til 10.årstrinn]]</text>
      <sha1>pbvfgttdjdkv25wzhebm16wvpkzse1a</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bildesamling av jorda</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7384</id>
    <redirect title="Naturfag/Bildesamling av jorda" />
    <revision>
      <id>42182</id>
      <timestamp>2021-01-30T05:27:41Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Bildesamling av jorda]] til [[Naturfag/Bildesamling av jorda]]: Naturfag/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="48" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Naturfag/Bildesamling av jorda]]</text>
      <sha1>nhlgruki8pyxq2m4h0d6ngyficvs4ai</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bildesamling av sola</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7385</id>
    <redirect title="Naturfag/Bildesamling av sola" />
    <revision>
      <id>42184</id>
      <timestamp>2021-01-30T05:28:02Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Bildesamling av sola]] til [[Naturfag/Bildesamling av sola]]: Naturfag/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="47" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Naturfag/Bildesamling av sola]]</text>
      <sha1>6rgnlxpobqagnph3w4v3txw6rs4hrk4</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Eksempler på elevarbeid frem til 2.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7387</id>
    <redirect title="Naturfag/Eksempler på elevarbeid frem til 2.årstrinn" />
    <revision>
      <id>42188</id>
      <timestamp>2021-01-30T05:29:02Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Eksempler på elevarbeid frem til 2.årstrinn]] til [[Naturfag/Eksempler på elevarbeid frem til 2.årstrinn]]: Naturfag/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="72" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Naturfag/Eksempler på elevarbeid frem til 2.årstrinn]]</text>
      <sha1>de5vhq6vpl2noedocriemftn5apcu8c</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Tradisjonelle tekstressurser om verdensrommet for elever frem til 2.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7388</id>
    <redirect title="Naturfag/Tradisjonelle tekstressurser om verdensrommet for elever frem til 2.årstrinn" />
    <revision>
      <id>42190</id>
      <timestamp>2021-01-30T05:29:18Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Tradisjonelle tekstressurser om verdensrommet for elever frem til 2.årstrinn]] til [[Naturfag/Tradisjonelle tekstressurser om verdensrommet for elever frem til 2.årstrinn]]: Naturfag/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="104" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Naturfag/Tradisjonelle tekstressurser om verdensrommet for elever frem til 2.årstrinn]]</text>
      <sha1>adegmfnz93mz19iranq0bl4nkw46xq2</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Ordbank</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7389</id>
    <redirect title="Musikk/Ordbank" />
    <revision>
      <id>42192</id>
      <timestamp>2021-01-30T05:31:06Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Ordbank]] til [[Musikk/Ordbank]]: Musikk/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="32" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Musikk/Ordbank]]</text>
      <sha1>jlb75154kugi38f4dqhvyo2ujc83srg</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Lage musikkvideo</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7390</id>
    <redirect title="Musikk/Lage musikkvideo" />
    <revision>
      <id>42194</id>
      <timestamp>2021-01-30T05:31:27Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Lage musikkvideo]] til [[Musikk/Lage musikkvideo]]: Musikk/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="41" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Musikk/Lage musikkvideo]]</text>
      <sha1>77z5gohmddddpui912dlg12b7tugivl</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Komponering ved bruk av Mixcraft</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7392</id>
    <redirect title="Musikk/Komponering ved bruk av Mixcraft" />
    <revision>
      <id>42198</id>
      <timestamp>2021-01-30T05:32:32Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Komponering ved bruk av Mixcraft]] til [[Musikk/Komponering ved bruk av Mixcraft]]: Musikk/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="57" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Musikk/Komponering ved bruk av Mixcraft]]</text>
      <sha1>gz4tprz7o16o71lvm72ntcix3k4k1r4</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Komponering ved bruk av noteskrivingsprogram</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7393</id>
    <redirect title="Musikk/Komponering ved bruk av noteskrivingsprogram" />
    <revision>
      <id>42200</id>
      <timestamp>2021-01-30T05:32:47Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Komponering ved bruk av noteskrivingsprogram]] til [[Musikk/Komponering ved bruk av noteskrivingsprogram]]: Musikk/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="69" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Musikk/Komponering ved bruk av noteskrivingsprogram]]</text>
      <sha1>2lw6cuokua9sti8bj9arqu35g3rcw3v</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Harmonilære</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7395</id>
    <redirect title="Musikk/Harmonilære" />
    <revision>
      <id>42204</id>
      <timestamp>2021-01-30T05:33:42Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Harmonilære]] til [[Musikk/Harmonilære]]: Musikk/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="37" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Musikk/Harmonilære]]</text>
      <sha1>gu47u31l7u72v7te11rqucwfh0s1a2w</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Musikkinstrumenter</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7396</id>
    <redirect title="Musikk/Musikkinstrumenter" />
    <revision>
      <id>42206</id>
      <timestamp>2021-01-30T05:34:05Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Musikkinstrumenter]] til [[Musikk/Musikkinstrumenter]]: Musikk/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="43" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Musikk/Musikkinstrumenter]]</text>
      <sha1>1z3fiere8pv6428xl7dilu8e5v54qgt</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Musikkinstrumenter</title>
    <ns>1</ns>
    <id>7397</id>
    <redirect title="Diskusjon:Musikk/Musikkinstrumenter" />
    <revision>
      <id>42208</id>
      <timestamp>2021-01-30T05:34:05Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Diskusjon:Musikkinstrumenter]] til [[Diskusjon:Musikk/Musikkinstrumenter]]: Musikk/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="53" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Diskusjon:Musikk/Musikkinstrumenter]]</text>
      <sha1>3sdhtrohkvk9f60ym49t4clpjbwk3cv</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kompetansemål, forslag til tema og metode</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7398</id>
    <redirect title="Musikk/Kompetansemål, forslag til tema og metode" />
    <revision>
      <id>42210</id>
      <timestamp>2021-01-30T05:34:27Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Kompetansemål, forslag til tema og metode]] til [[Musikk/Kompetansemål, forslag til tema og metode]]: Musikk/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="67" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Musikk/Kompetansemål, forslag til tema og metode]]</text>
      <sha1>9dgiv1tzh80bjxb1zws0kk338k4e58a</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Undervisningsopplegg i musikk</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7399</id>
    <redirect title="Musikk/Undervisningsopplegg i musikk" />
    <revision>
      <id>42212</id>
      <timestamp>2021-01-30T05:34:43Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Undervisningsopplegg i musikk]] til [[Musikk/Undervisningsopplegg i musikk]]: Musikk/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="54" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Musikk/Undervisningsopplegg i musikk]]</text>
      <sha1>12jbx0nhyqyvmt3537gb49cpx0ueqmt</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Vurdering av nettressurser og lærebøker</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7400</id>
    <redirect title="Musikk/Vurdering av nettressurser og lærebøker" />
    <revision>
      <id>42214</id>
      <timestamp>2021-01-30T05:34:58Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Vurdering av nettressurser og lærebøker]] til [[Musikk/Vurdering av nettressurser og lærebøker]]: Musikk/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="66" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Musikk/Vurdering av nettressurser og lærebøker]]</text>
      <sha1>mg1i2x9kut74w12n7fw73kdgclmkx5n</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Musikk - oversikt over relevante ressurssider</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7401</id>
    <redirect title="Musikk/Oversikt over relevante ressurssider" />
    <revision>
      <id>42216</id>
      <timestamp>2021-01-30T05:35:31Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Musikk - oversikt over relevante ressurssider]] til [[Musikk/Oversikt over relevante ressurssider]]: Musikk/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="61" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Musikk/Oversikt over relevante ressurssider]]</text>
      <sha1>7azvcx07jcnb402w0l218xrlf0ha7df</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Islam for elever frem til 7.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7403</id>
    <redirect title="Religion, livssyn og etikk/Islam for elever frem til 7.årstrinn" />
    <revision>
      <id>42220</id>
      <timestamp>2021-01-30T05:38:15Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Islam for elever frem til 7.årstrinn]] til [[Religion, livssyn og etikk/Islam for elever frem til 7.årstrinn]]: Religion, livssyn og etikk/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="82" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Religion, livssyn og etikk/Islam for elever frem til 7.årstrinn]]</text>
      <sha1>gkt65z0l3vc0fi2emfniw92bsmhm2sr</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Islam for elever frem til 10.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7404</id>
    <redirect title="Religion, livssyn og etikk/Islam for elever frem til 10.årstrinn" />
    <revision>
      <id>42222</id>
      <timestamp>2021-01-30T05:38:30Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Islam for elever frem til 10.årstrinn]] til [[Religion, livssyn og etikk/Islam for elever frem til 10.årstrinn]]: Religion, livssyn og etikk/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="83" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Religion, livssyn og etikk/Islam for elever frem til 10.årstrinn]]</text>
      <sha1>s84wh5acpz1e6o05aq3kbfyoa5c817r</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kristendommen for elever frem til 4.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7405</id>
    <redirect title="Religion, livssyn og etikk/Kristendommen for elever frem til 4.årstrinn" />
    <revision>
      <id>42224</id>
      <timestamp>2021-01-30T05:38:48Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Kristendommen for elever frem til 4.årstrinn]] til [[Religion, livssyn og etikk/Kristendommen for elever frem til 4.årstrinn]]: Religion, livssyn og etikk/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="90" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Religion, livssyn og etikk/Kristendommen for elever frem til 4.årstrinn]]</text>
      <sha1>2xmaunnuk2jrtkyykyfbpxwmxnbdrc3</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Kristendommen for elever frem til 4.årstrinn</title>
    <ns>1</ns>
    <id>7406</id>
    <redirect title="Diskusjon:Religion, livssyn og etikk/Kristendommen for elever frem til 4.årstrinn" />
    <revision>
      <id>42226</id>
      <timestamp>2021-01-30T05:38:48Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Diskusjon:Kristendommen for elever frem til 4.årstrinn]] til [[Diskusjon:Religion, livssyn og etikk/Kristendommen for elever frem til 4.årstrinn]]: Religion, livssyn og etikk/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="100" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Diskusjon:Religion, livssyn og etikk/Kristendommen for elever frem til 4.årstrinn]]</text>
      <sha1>pp23d2alilyoxse1scvewufdgnf8v1g</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kristendommen for elever frem til 7.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7407</id>
    <redirect title="Religion, livssyn og etikk/Kristendommen for elever frem til 7.årstrinn" />
    <revision>
      <id>42228</id>
      <timestamp>2021-01-30T05:39:11Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Kristendommen for elever frem til 7.årstrinn]] til [[Religion, livssyn og etikk/Kristendommen for elever frem til 7.årstrinn]]: Religion, livssyn og etikk/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="90" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Religion, livssyn og etikk/Kristendommen for elever frem til 7.årstrinn]]</text>
      <sha1>49bkt6eikm4dw07dnc189hmsnhgmcc0</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kristendommen for elever frem til 10.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7408</id>
    <redirect title="Religion, livssyn og etikk/Kristendommen for elever frem til 10.årstrinn" />
    <revision>
      <id>42230</id>
      <timestamp>2021-01-30T05:39:21Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Kristendommen for elever frem til 10.årstrinn]] til [[Religion, livssyn og etikk/Kristendommen for elever frem til 10.årstrinn]]: Religion, livssyn og etikk/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="91" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Religion, livssyn og etikk/Kristendommen for elever frem til 10.årstrinn]]</text>
      <sha1>b3wmw4w6zv0n5t9bax7da3vc2epphf5</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kristendommen - relevante ressurssider</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7409</id>
    <redirect title="Religion, livssyn og etikk/Kristendommen - relevante ressurssider" />
    <revision>
      <id>42232</id>
      <timestamp>2021-01-30T05:39:32Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Kristendommen - relevante ressurssider]] til [[Religion, livssyn og etikk/Kristendommen - relevante ressurssider]]: Religion, livssyn og etikk/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="83" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Religion, livssyn og etikk/Kristendommen - relevante ressurssider]]</text>
      <sha1>6fmmsjp9k4fwricpjjkbkxsrt5p81gs</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Jødedommen for elever frem til 7.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7410</id>
    <redirect title="Religion, livssyn og etikk/Jødedommen for elever frem til 7.årstrinn" />
    <revision>
      <id>42234</id>
      <timestamp>2021-01-30T05:39:55Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Jødedommen for elever frem til 7.årstrinn]] til [[Religion, livssyn og etikk/Jødedommen for elever frem til 7.årstrinn]]: Religion, livssyn og etikk/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="88" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Religion, livssyn og etikk/Jødedommen for elever frem til 7.årstrinn]]</text>
      <sha1>mtglick1jcjqlndfcgylofgagquvlq9</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Jødedommen for elever frem til 7.årstrinn</title>
    <ns>1</ns>
    <id>7411</id>
    <redirect title="Diskusjon:Religion, livssyn og etikk/Jødedommen for elever frem til 7.årstrinn" />
    <revision>
      <id>42236</id>
      <timestamp>2021-01-30T05:39:55Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Diskusjon:Jødedommen for elever frem til 7.årstrinn]] til [[Diskusjon:Religion, livssyn og etikk/Jødedommen for elever frem til 7.årstrinn]]: Religion, livssyn og etikk/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="98" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Diskusjon:Religion, livssyn og etikk/Jødedommen for elever frem til 7.årstrinn]]</text>
      <sha1>sr58dhgf59mfhk7awsyfodvqnagvm64</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Jødedommen for elever frem til 10.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7412</id>
    <redirect title="Religion, livssyn og etikk/Jødedommen for elever frem til 10.årstrinn" />
    <revision>
      <id>42238</id>
      <timestamp>2021-01-30T05:40:05Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Jødedommen for elever frem til 10.årstrinn]] til [[Religion, livssyn og etikk/Jødedommen for elever frem til 10.årstrinn]]: Religion, livssyn og etikk/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="89" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Religion, livssyn og etikk/Jødedommen for elever frem til 10.årstrinn]]</text>
      <sha1>s4oun6emrjb3l650wuxmuq9ur4dbasm</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Jødedommen - relevante ressurssider</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7413</id>
    <redirect title="Religion, livssyn og etikk/Jødedommen - relevante ressurssider" />
    <revision>
      <id>42240</id>
      <timestamp>2021-01-30T05:40:15Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Jødedommen - relevante ressurssider]] til [[Religion, livssyn og etikk/Jødedommen - relevante ressurssider]]: Religion, livssyn og etikk/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="81" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Religion, livssyn og etikk/Jødedommen - relevante ressurssider]]</text>
      <sha1>2v5o1qt7uj4cqv3ckbhvfjyiu4pkqtx</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Buddhismen for elever frem til 4.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7414</id>
    <redirect title="Religion, livssyn og etikk/Buddhismen for elever frem til 4.årstrinn" />
    <revision>
      <id>42242</id>
      <timestamp>2021-01-30T05:40:35Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Buddhismen for elever frem til 4.årstrinn]] til [[Religion, livssyn og etikk/Buddhismen for elever frem til 4.årstrinn]]: Religion, livssyn og etikk/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="87" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Religion, livssyn og etikk/Buddhismen for elever frem til 4.årstrinn]]</text>
      <sha1>6qilcxf7fnajqn9orul3k7dh01voqik</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Buddhismen for elever frem til 4.årstrinn</title>
    <ns>1</ns>
    <id>7415</id>
    <redirect title="Diskusjon:Religion, livssyn og etikk/Buddhismen for elever frem til 4.årstrinn" />
    <revision>
      <id>42244</id>
      <timestamp>2021-01-30T05:40:35Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Diskusjon:Buddhismen for elever frem til 4.årstrinn]] til [[Diskusjon:Religion, livssyn og etikk/Buddhismen for elever frem til 4.årstrinn]]: Religion, livssyn og etikk/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="97" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Diskusjon:Religion, livssyn og etikk/Buddhismen for elever frem til 4.årstrinn]]</text>
      <sha1>906hv3dju6zb01i844wok3dyzo0puvs</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Buddhismen for elever frem til 7.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7416</id>
    <redirect title="Religion, livssyn og etikk/Buddhismen for elever frem til 7.årstrinn" />
    <revision>
      <id>42246</id>
      <timestamp>2021-01-30T05:40:46Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Buddhismen for elever frem til 7.årstrinn]] til [[Religion, livssyn og etikk/Buddhismen for elever frem til 7.årstrinn]]: Religion, livssyn og etikk/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="87" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Religion, livssyn og etikk/Buddhismen for elever frem til 7.årstrinn]]</text>
      <sha1>97fpfbm0mxtrflapdh2tufqs2kcuvdd</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Buddhismen for elever frem til 7.årstrinn</title>
    <ns>1</ns>
    <id>7417</id>
    <redirect title="Diskusjon:Religion, livssyn og etikk/Buddhismen for elever frem til 7.årstrinn" />
    <revision>
      <id>42248</id>
      <timestamp>2021-01-30T05:40:46Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Diskusjon:Buddhismen for elever frem til 7.årstrinn]] til [[Diskusjon:Religion, livssyn og etikk/Buddhismen for elever frem til 7.årstrinn]]: Religion, livssyn og etikk/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="97" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Diskusjon:Religion, livssyn og etikk/Buddhismen for elever frem til 7.årstrinn]]</text>
      <sha1>eltks5ka15n7wke621akoblryhdqdgo</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Buddhismen - relevante ressurssider</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7418</id>
    <redirect title="Religion, livssyn og etikk/Buddhismen - relevante ressurssider" />
    <revision>
      <id>42250</id>
      <timestamp>2021-01-30T05:40:57Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Buddhismen - relevante ressurssider]] til [[Religion, livssyn og etikk/Buddhismen - relevante ressurssider]]: Religion, livssyn og etikk/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="80" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Religion, livssyn og etikk/Buddhismen - relevante ressurssider]]</text>
      <sha1>6sd287ptncd23s9l2odnhyiopqibs48</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Buddhismen - relevante ressurssider</title>
    <ns>1</ns>
    <id>7419</id>
    <redirect title="Diskusjon:Religion, livssyn og etikk/Buddhismen - relevante ressurssider" />
    <revision>
      <id>42252</id>
      <timestamp>2021-01-30T05:40:57Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Diskusjon:Buddhismen - relevante ressurssider]] til [[Diskusjon:Religion, livssyn og etikk/Buddhismen - relevante ressurssider]]: Religion, livssyn og etikk/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="90" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Diskusjon:Religion, livssyn og etikk/Buddhismen - relevante ressurssider]]</text>
      <sha1>4kv9uf2rxsaor2kvah9vbyofqtxivxu</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Hinduismen for elever frem til 4.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7420</id>
    <redirect title="Religion, livssyn og etikk/Hinduismen for elever frem til 4.årstrinn" />
    <revision>
      <id>42254</id>
      <timestamp>2021-01-30T05:41:21Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Hinduismen for elever frem til 4.årstrinn]] til [[Religion, livssyn og etikk/Hinduismen for elever frem til 4.årstrinn]]: Religion, livssyn og etikk/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="87" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Religion, livssyn og etikk/Hinduismen for elever frem til 4.årstrinn]]</text>
      <sha1>h9sa8igvylkapameef3zk6gjhywnz0n</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Hinduismen for elever frem til 7.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7421</id>
    <redirect title="Religion, livssyn og etikk/Hinduismen for elever frem til 7.årstrinn" />
    <revision>
      <id>42256</id>
      <timestamp>2021-01-30T05:41:34Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Hinduismen for elever frem til 7.årstrinn]] til [[Religion, livssyn og etikk/Hinduismen for elever frem til 7.årstrinn]]: Religion, livssyn og etikk/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="87" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Religion, livssyn og etikk/Hinduismen for elever frem til 7.årstrinn]]</text>
      <sha1>cl3tsbo6xcbuc7v15sdkmkmvumqubek</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Hinduismen - relevante ressurssider</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7422</id>
    <redirect title="Religion, livssyn og etikk/Hinduismen - relevante ressurssider" />
    <revision>
      <id>42258</id>
      <timestamp>2021-01-30T05:41:48Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Hinduismen - relevante ressurssider]] til [[Religion, livssyn og etikk/Hinduismen - relevante ressurssider]]: Religion, livssyn og etikk/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="80" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Religion, livssyn og etikk/Hinduismen - relevante ressurssider]]</text>
      <sha1>sgdlw9zw429kzngl9otwal7f34x0l3b</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kunst, arkitektur og musikk innenfor ulike religioner for elever frem til 10.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7423</id>
    <redirect title="Religion, livssyn og etikk/Kunst, arkitektur og musikk innenfor ulike religioner for elever frem til 10.årstrinn" />
    <revision>
      <id>42260</id>
      <timestamp>2021-01-30T05:42:07Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Kunst, arkitektur og musikk innenfor ulike religioner for elever frem til 10.årstrinn]] til [[Religion, livssyn og etikk/Kunst, arkitektur og musikk innenfor ulike religioner for elever frem til 10.årstrinn]]: Religion, livssyn og etikk/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="131" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Religion, livssyn og etikk/Kunst, arkitektur og musikk innenfor ulike religioner for elever frem til 10.årstrinn]]</text>
      <sha1>7r93bm7xtrd2jurijo73exlxwkzphum</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Undervisningsopplegg om religion, livssyn og etikk for elever frem til 7.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7424</id>
    <redirect title="Religion, livssyn og etikk/Undervisningsopplegg om religion, livssyn og etikk for elever frem til 7.årstrinn" />
    <revision>
      <id>42262</id>
      <timestamp>2021-01-30T05:42:28Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Undervisningsopplegg om religion, livssyn og etikk for elever frem til 7.årstrinn]] til [[Religion, livssyn og etikk/Undervisningsopplegg om religion, livssyn og etikk for elever frem til 7.årstrinn]]: Religion, livssyn og etikk/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="127" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Religion, livssyn og etikk/Undervisningsopplegg om religion, livssyn og etikk for elever frem til 7.årstrinn]]</text>
      <sha1>awehrsrshgsz9rgakfdcmx05xw5ze1x</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Undervisningsopplegg om religion, livssyn og etikk for elever frem til 10.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7425</id>
    <redirect title="Religion, livssyn og etikk/Undervisningsopplegg om religion, livssyn og etikk for elever frem til 10.årstrinn" />
    <revision>
      <id>42264</id>
      <timestamp>2021-01-30T05:42:46Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Undervisningsopplegg om religion, livssyn og etikk for elever frem til 10.årstrinn]] til [[Religion, livssyn og etikk/Undervisningsopplegg om religion, livssyn og etikk for elever frem til 10.årstrinn]]: Religion, livssyn og etikk/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="128" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Religion, livssyn og etikk/Undervisningsopplegg om religion, livssyn og etikk for elever frem til 10.årstrinn]]</text>
      <sha1>ncfl45y874s29f7fk7rxp7wksexi78k</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Religion, livssyn og etikk for elever frem til 7.årstrinn - relevante ressurssider</title>
    <ns>1</ns>
    <id>7427</id>
    <redirect title="Diskusjon:Religion, livssyn og etikk/Religion, livssyn og etikk for elever frem til 7.årstrinn - relevante ressurssider" />
    <revision>
      <id>42268</id>
      <timestamp>2021-01-30T05:43:10Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Diskusjon:Religion, livssyn og etikk for elever frem til 7.årstrinn - relevante ressurssider]] til [[Diskusjon:Religion, livssyn og etikk/Religion, livssyn og etikk for elever frem til 7.årstrinn - relevante ressurssider]]: Religion, livssyn og etikk/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="138" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Diskusjon:Religion, livssyn og etikk/Religion, livssyn og etikk for elever frem til 7.årstrinn - relevante ressurssider]]</text>
      <sha1>7kfzqospr5mkqd644sm4monra3gkkxv</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kunst, arkitektur og musikk i islam for elever frem til 10.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7428</id>
    <redirect title="Religion, livssyn og etikk/Kunst, arkitektur og musikk i islam for elever frem til 10.årstrinn" />
    <revision>
      <id>42270</id>
      <timestamp>2021-01-30T05:43:37Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Kunst, arkitektur og musikk i islam for elever frem til 10.årstrinn]] til [[Religion, livssyn og etikk/Kunst, arkitektur og musikk i islam for elever frem til 10.årstrinn]]: Religion, livssyn og etikk/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="113" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Religion, livssyn og etikk/Kunst, arkitektur og musikk i islam for elever frem til 10.årstrinn]]</text>
      <sha1>qrraipuwrkyw9vmw5i9jvvz3eyx6hp4</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Undervisningsopplegg om Gudshus eller helligdommer i de fem verdensreligionene</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7429</id>
    <redirect title="Religion, livssyn og etikk/Undervisningsopplegg om Gudshus eller helligdommer i de fem verdensreligionene" />
    <revision>
      <id>42272</id>
      <timestamp>2021-01-30T05:44:19Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Undervisningsopplegg om Gudshus eller helligdommer i de fem verdensreligionene]] til [[Religion, livssyn og etikk/Undervisningsopplegg om Gudshus eller helligdommer i de fem verdensreligionene]]: Religion, livssyn og etikk/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="123" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Religion, livssyn og etikk/Undervisningsopplegg om Gudshus eller helligdommer i de fem verdensreligionene]]</text>
      <sha1>qtsffhthf93ir6q1vmz3ffaae3jtmqh</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bildesamlinger</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7430</id>
    <redirect title="Religion, livssyn og etikk/Bildesamlinger" />
    <revision>
      <id>42274</id>
      <timestamp>2021-01-30T05:44:35Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Bildesamlinger]] til [[Religion, livssyn og etikk/Bildesamlinger]]: Religion, livssyn og etikk/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="59" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Religion, livssyn og etikk/Bildesamlinger]]</text>
      <sha1>t72x5rmjrsvde5ns6yn4xu9n7um4u4l</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bildegalleri om Hinduismen</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7431</id>
    <redirect title="Religion, livssyn og etikk/Bildegalleri om Hinduismen" />
    <revision>
      <id>42276</id>
      <timestamp>2021-01-30T05:44:53Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Bildegalleri om Hinduismen]] til [[Religion, livssyn og etikk/Bildegalleri om Hinduismen]]: Religion, livssyn og etikk/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="71" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Religion, livssyn og etikk/Bildegalleri om Hinduismen]]</text>
      <sha1>ia3ac0qytcnymb49b9gjpkv0l8rf9op</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kirkebygg</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7432</id>
    <redirect title="Religion, livssyn og etikk/Kirkebygg" />
    <revision>
      <id>42278</id>
      <timestamp>2021-01-30T05:45:09Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Kirkebygg]] til [[Religion, livssyn og etikk/Kirkebygg]]: Religion, livssyn og etikk/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="54" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Religion, livssyn og etikk/Kirkebygg]]</text>
      <sha1>4n9dv6io2gr7tctgpih47t3kix1hvst</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Lærebok i matematikk for skolen</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7433</id>
    <redirect title="Wikilæreboken i matematikk" />
    <revision>
      <id>42280</id>
      <timestamp>2021-01-30T05:48:19Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Lærebok i matematikk for skolen]] til [[Wikilæreboken i matematikk]]: Ser ut til å være navnet prosjektet IKT i skolen har gitt boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="45" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Wikilæreboken i matematikk]]</text>
      <sha1>97wiouxdrr73c1dqqg4p6e037s2o3ml</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Lærebok i matematikk for skolen</title>
    <ns>1</ns>
    <id>7434</id>
    <redirect title="Diskusjon:Wikilæreboken i matematikk" />
    <revision>
      <id>42282</id>
      <timestamp>2021-01-30T05:48:19Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Diskusjon:Lærebok i matematikk for skolen]] til [[Diskusjon:Wikilæreboken i matematikk]]: Ser ut til å være navnet prosjektet IKT i skolen har gitt boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="55" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Diskusjon:Wikilæreboken i matematikk]]</text>
      <sha1>o1p6objxml1o5mqsji7v2p3nyubr4yn</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diverse videoressurser i matematikk for ungdomstrinnet</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7435</id>
    <redirect title="Wikilæreboken i matematikk/Diverse videoressurser i matematikk for ungdomstrinnet" />
    <revision>
      <id>42284</id>
      <timestamp>2021-01-30T05:49:16Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Diverse videoressurser i matematikk for ungdomstrinnet]] til [[Wikilæreboken i matematikk/Diverse videoressurser i matematikk for ungdomstrinnet]]: Wikilæreboken i matematikk/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="100" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Wikilæreboken i matematikk/Diverse videoressurser i matematikk for ungdomstrinnet]]</text>
      <sha1>pe4m0m85ow7lsspn7hmt24nafa666g9</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Relevante nettressurser i matematikk</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7436</id>
    <redirect title="Wikilæreboken i matematikk/Relevante nettressurser i matematikk" />
    <revision>
      <id>42286</id>
      <timestamp>2021-01-30T05:49:32Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Relevante nettressurser i matematikk]] til [[Wikilæreboken i matematikk/Relevante nettressurser i matematikk]]: Wikilæreboken i matematikk/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="82" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Wikilæreboken i matematikk/Relevante nettressurser i matematikk]]</text>
      <sha1>gb2xam234k80vrl3r671k89gka5dq51</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Relevante nettressurser i matematikk</title>
    <ns>1</ns>
    <id>7437</id>
    <redirect title="Diskusjon:Wikilæreboken i matematikk/Relevante nettressurser i matematikk" />
    <revision>
      <id>42288</id>
      <timestamp>2021-01-30T05:49:32Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Diskusjon:Relevante nettressurser i matematikk]] til [[Diskusjon:Wikilæreboken i matematikk/Relevante nettressurser i matematikk]]: Wikilæreboken i matematikk/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="92" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Diskusjon:Wikilæreboken i matematikk/Relevante nettressurser i matematikk]]</text>
      <sha1>dy928g8y7bftrgn0uchjh0c434k1ogg</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Videoressurser om samfunnskunnskap for elever frem til 10.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7438</id>
    <redirect title="Wikilæreboken i samfunnsfag/Videoressurser om samfunnskunnskap for elever frem til 10.årstrinn" />
    <revision>
      <id>42290</id>
      <timestamp>2021-01-30T05:53:43Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Videoressurser om samfunnskunnskap for elever frem til 10.årstrinn]] til [[Wikilæreboken i samfunnsfag/Videoressurser om samfunnskunnskap for elever frem til 10.årstrinn]]: Wikilæreboken i samfunnsfag/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="114" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Wikilæreboken i samfunnsfag/Videoressurser om samfunnskunnskap for elever frem til 10.årstrinn]]</text>
      <sha1>ebz94tlfbtbxdt74wofdjhpbermq16l</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Videoressurser om historie for elever frem til 10.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7439</id>
    <redirect title="Wikilæreboken i samfunnsfag/Videoressurser om historie for elever frem til 10.årstrinn" />
    <revision>
      <id>42292</id>
      <timestamp>2021-01-30T05:53:55Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Videoressurser om historie for elever frem til 10.årstrinn]] til [[Wikilæreboken i samfunnsfag/Videoressurser om historie for elever frem til 10.årstrinn]]: Wikilæreboken i samfunnsfag/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="106" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Wikilæreboken i samfunnsfag/Videoressurser om historie for elever frem til 10.årstrinn]]</text>
      <sha1>9ej2trfzimn172o74ssziajqk1k9jvc</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Videoressurser om historie for elever frem til 4.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7440</id>
    <redirect title="Wikilæreboken i samfunnsfag/Videoressurser om historie for elever frem til 4.årstrinn" />
    <revision>
      <id>42294</id>
      <timestamp>2021-01-30T05:54:06Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Videoressurser om historie for elever frem til 4.årstrinn]] til [[Wikilæreboken i samfunnsfag/Videoressurser om historie for elever frem til 4.årstrinn]]: Wikilæreboken i samfunnsfag/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="105" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Wikilæreboken i samfunnsfag/Videoressurser om historie for elever frem til 4.årstrinn]]</text>
      <sha1>3nd59ttor5sg1bczz3h9qzyslddcba7</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Videoressurser om historie for elever frem til 4.årstrinn</title>
    <ns>1</ns>
    <id>7441</id>
    <redirect title="Diskusjon:Wikilæreboken i samfunnsfag/Videoressurser om historie for elever frem til 4.årstrinn" />
    <revision>
      <id>42296</id>
      <timestamp>2021-01-30T05:54:06Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Diskusjon:Videoressurser om historie for elever frem til 4.årstrinn]] til [[Diskusjon:Wikilæreboken i samfunnsfag/Videoressurser om historie for elever frem til 4.årstrinn]]: Wikilæreboken i samfunnsfag/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="115" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Diskusjon:Wikilæreboken i samfunnsfag/Videoressurser om historie for elever frem til 4.årstrinn]]</text>
      <sha1>h9eyqtc1a9rhzcgve6octtzeclzavhv</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bildesamlinger om samfunnskunnskap</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7442</id>
    <redirect title="Wikilæreboken i samfunnsfag/Bildesamlinger om samfunnskunnskap" />
    <revision>
      <id>42298</id>
      <timestamp>2021-01-30T05:54:23Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Bildesamlinger om samfunnskunnskap]] til [[Wikilæreboken i samfunnsfag/Bildesamlinger om samfunnskunnskap]]: Wikilæreboken i samfunnsfag/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="81" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Wikilæreboken i samfunnsfag/Bildesamlinger om samfunnskunnskap]]</text>
      <sha1>1eibwczghffeoa2iv3ogsr9cm7kuiyl</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Undervisningsopplegg om historie for elever frem til 7.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7443</id>
    <redirect title="Wikilæreboken i samfunnsfag/Undervisningsopplegg om historie for elever frem til 7.årstrinn" />
    <revision>
      <id>42300</id>
      <timestamp>2021-01-30T05:54:35Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Undervisningsopplegg om historie for elever frem til 7.årstrinn]] til [[Wikilæreboken i samfunnsfag/Undervisningsopplegg om historie for elever frem til 7.årstrinn]]: Wikilæreboken i samfunnsfag/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="111" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Wikilæreboken i samfunnsfag/Undervisningsopplegg om historie for elever frem til 7.årstrinn]]</text>
      <sha1>jnz4wgbsr2vxfm0c0valwnldyzvx046</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Videoressurser om geografi for elever frem til 4.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7444</id>
    <redirect title="Wikilæreboken i samfunnsfag/Videoressurser om geografi for elever frem til 4.årstrinn" />
    <revision>
      <id>42302</id>
      <timestamp>2021-01-30T05:55:11Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Videoressurser om geografi for elever frem til 4.årstrinn]] til [[Wikilæreboken i samfunnsfag/Videoressurser om geografi for elever frem til 4.årstrinn]]: Wikilæreboken i samfunnsfag/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="105" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Wikilæreboken i samfunnsfag/Videoressurser om geografi for elever frem til 4.årstrinn]]</text>
      <sha1>miicpp8a5eao8g5xzzgsjc6aisxfhwb</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Videoressurser om geografi for elever frem til 4.årstrinn</title>
    <ns>1</ns>
    <id>7445</id>
    <redirect title="Diskusjon:Wikilæreboken i samfunnsfag/Videoressurser om geografi for elever frem til 4.årstrinn" />
    <revision>
      <id>42304</id>
      <timestamp>2021-01-30T05:55:11Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Diskusjon:Videoressurser om geografi for elever frem til 4.årstrinn]] til [[Diskusjon:Wikilæreboken i samfunnsfag/Videoressurser om geografi for elever frem til 4.årstrinn]]: Wikilæreboken i samfunnsfag/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="115" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Diskusjon:Wikilæreboken i samfunnsfag/Videoressurser om geografi for elever frem til 4.årstrinn]]</text>
      <sha1>i057z4yhdrsg62b5c4a4ihgsokfxkyo</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Friluftsliv for elever frem til 7.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7446</id>
    <redirect title="Lærebok i kroppsøving/Friluftsliv for elever frem til 7.årstrinn" />
    <revision>
      <id>42306</id>
      <timestamp>2021-01-30T05:56:48Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Friluftsliv for elever frem til 7.årstrinn]] til [[Lærebok i kroppsøving/Friluftsliv for elever frem til 7.årstrinn]]: Lærebok i kroppsøving/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="85" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Lærebok i kroppsøving/Friluftsliv for elever frem til 7.årstrinn]]</text>
      <sha1>garonn3o8b8wtp74qq38hchbfibq3qn</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Friluftsliv for elever frem til 7.årstrinn</title>
    <ns>1</ns>
    <id>7447</id>
    <redirect title="Diskusjon:Lærebok i kroppsøving/Friluftsliv for elever frem til 7.årstrinn" />
    <revision>
      <id>42308</id>
      <timestamp>2021-01-30T05:56:48Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Diskusjon:Friluftsliv for elever frem til 7.årstrinn]] til [[Diskusjon:Lærebok i kroppsøving/Friluftsliv for elever frem til 7.årstrinn]]: Lærebok i kroppsøving/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="95" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Diskusjon:Lærebok i kroppsøving/Friluftsliv for elever frem til 7.årstrinn]]</text>
      <sha1>ehk90h1wdmhuvyeit7t51erz6or4kb7</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Friluftsliv for elever frem til 10.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7448</id>
    <redirect title="Lærebok i kroppsøving/Friluftsliv for elever frem til 10.årstrinn" />
    <revision>
      <id>42310</id>
      <timestamp>2021-01-30T05:57:00Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Friluftsliv for elever frem til 10.årstrinn]] til [[Lærebok i kroppsøving/Friluftsliv for elever frem til 10.årstrinn]]: Lærebok i kroppsøving/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="86" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Lærebok i kroppsøving/Friluftsliv for elever frem til 10.årstrinn]]</text>
      <sha1>hzrbu36pomdtg1szszn6s44yvy9pg72</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Frem til 7.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7449</id>
    <redirect title="Lærebok i kroppsøving/Frem til 7.årstrinn" />
    <revision>
      <id>42312</id>
      <timestamp>2021-01-30T05:57:10Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Frem til 7.årstrinn]] til [[Lærebok i kroppsøving/Frem til 7.årstrinn]]: Lærebok i kroppsøving/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="62" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Lærebok i kroppsøving/Frem til 7.årstrinn]]</text>
      <sha1>qauw0q91v5aldoocel3zwknkl9m8q98</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Frem til 10.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7450</id>
    <redirect title="Lærebok i kroppsøving/Frem til 10.årstrinn" />
    <revision>
      <id>42314</id>
      <timestamp>2021-01-30T05:57:21Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Frem til 10.årstrinn]] til [[Lærebok i kroppsøving/Frem til 10.årstrinn]]: Lærebok i kroppsøving/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="63" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Lærebok i kroppsøving/Frem til 10.årstrinn]]</text>
      <sha1>haw1ae1p1neffgrhxu792qar8z966g5</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Frem til 4.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7452</id>
    <redirect title="Lærebok i kroppsøving/Frem til 4.årstrinn" />
    <revision>
      <id>42318</id>
      <timestamp>2021-01-30T05:57:40Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Frem til 4.årstrinn]] til [[Lærebok i kroppsøving/Frem til 4.årstrinn]]: Lærebok i kroppsøving/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="62" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Lærebok i kroppsøving/Frem til 4.årstrinn]]</text>
      <sha1>s3hus8aq054777g5dximsw9wq5h3b2c</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Videoressurser om friluftsliv for elever frem til 10.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7453</id>
    <redirect title="Lærebok i kroppsøving/Videoressurser om friluftsliv for elever frem til 10.årstrinn" />
    <revision>
      <id>42320</id>
      <timestamp>2021-01-30T05:59:10Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Videoressurser om friluftsliv for elever frem til 10.årstrinn]] til [[Lærebok i kroppsøving/Videoressurser om friluftsliv for elever frem til 10.årstrinn]]: Lærebok i kroppsøving/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="104" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Lærebok i kroppsøving/Videoressurser om friluftsliv for elever frem til 10.årstrinn]]</text>
      <sha1>altei1fz156h2wsxrmu6do2q8wmb4yz</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Videoressurser om friluftsliv for elever frem til 10.årstrinn</title>
    <ns>1</ns>
    <id>7454</id>
    <redirect title="Diskusjon:Lærebok i kroppsøving/Videoressurser om friluftsliv for elever frem til 10.årstrinn" />
    <revision>
      <id>42322</id>
      <timestamp>2021-01-30T05:59:10Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Diskusjon:Videoressurser om friluftsliv for elever frem til 10.årstrinn]] til [[Diskusjon:Lærebok i kroppsøving/Videoressurser om friluftsliv for elever frem til 10.årstrinn]]: Lærebok i kroppsøving/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="114" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Diskusjon:Lærebok i kroppsøving/Videoressurser om friluftsliv for elever frem til 10.årstrinn]]</text>
      <sha1>nbs0sxw52f1iy9kmixjwgbfzprj8qnt</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mat og livsstil for elever frem til 4.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7456</id>
    <redirect title="Lærebok i mat og helse/Mat og livsstil for elever frem til 4.årstrinn" />
    <revision>
      <id>42326</id>
      <timestamp>2021-01-30T06:03:07Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Mat og livsstil for elever frem til 4.årstrinn]] til [[Lærebok i mat og helse/Mat og livsstil for elever frem til 4.årstrinn]]: Lærebok i mat og helse/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="89" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Lærebok i mat og helse/Mat og livsstil for elever frem til 4.årstrinn]]</text>
      <sha1>qgxjcedx3iafmd43i3cv39gq0jxwuaq</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bildesamlinger om mat og livsstil</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7458</id>
    <redirect title="Lærebok i mat og helse/Bildesamlinger om mat og livsstil" />
    <revision>
      <id>42330</id>
      <timestamp>2021-01-30T06:03:51Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Bildesamlinger om mat og livsstil]] til [[Lærebok i mat og helse/Bildesamlinger om mat og livsstil]]: Lærebok i mat og helse/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="75" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Lærebok i mat og helse/Bildesamlinger om mat og livsstil]]</text>
      <sha1>bqetslgamj60qfb0cv79n03yo6fa5tj</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Om wikilæreboken i pedagogisk veiledning</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7460</id>
    <redirect title="Veiledning/Om wikilæreboken i pedagogisk veiledning" />
    <revision>
      <id>42416</id>
      <timestamp>2021-01-30T15:39:00Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Om wikilæreboken i pedagogisk veiledning]] til [[Veiledning/Om wikilæreboken i pedagogisk veiledning]]: Tilhører boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="70" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Veiledning/Om wikilæreboken i pedagogisk veiledning]]</text>
      <sha1>q2iyoa5j4o6nrou8mkcnqp9d99nwcc3</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Hvem gjør hva i læreboka om pedagogisk veiledning</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7461</id>
    <redirect title="Veiledning/Hvem gjør hva i læreboka om pedagogisk veiledning" />
    <revision>
      <id>42418</id>
      <timestamp>2021-01-30T15:39:54Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Hvem gjør hva i læreboka om pedagogisk veiledning]] til [[Veiledning/Hvem gjør hva i læreboka om pedagogisk veiledning]]: Side i boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="80" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Veiledning/Hvem gjør hva i læreboka om pedagogisk veiledning]]</text>
      <sha1>glur2dunnonrslx5x6n4qbolmhxx93q</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Videre arbeidsoppgaver i boken Veiledning. En teoretisk og praktisk innføring</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7462</id>
    <redirect title="Veiledning/Videre arbeidsoppgaver i boken Veiledning. En teoretisk og praktisk innføring" />
    <revision>
      <id>42420</id>
      <timestamp>2021-01-30T15:40:24Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Videre arbeidsoppgaver i boken Veiledning. En teoretisk og praktisk innføring]] til [[Veiledning/Videre arbeidsoppgaver i boken Veiledning. En teoretisk og praktisk innføring]]: Side i boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="107" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Veiledning/Videre arbeidsoppgaver i boken Veiledning. En teoretisk og praktisk innføring]]</text>
      <sha1>2kfstbvblucopa5msxvuatm2ohdy99b</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Casebasert undervisningsopplegg med fokus på systemteoretisk veiledning</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7463</id>
    <redirect title="Veiledning/Casebasert undervisningsopplegg med fokus på systemteoretisk veiledning" />
    <revision>
      <id>42422</id>
      <timestamp>2021-01-30T15:42:02Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Casebasert undervisningsopplegg med fokus på systemteoretisk veiledning]] til [[Veiledning/Casebasert undervisningsopplegg med fokus på systemteoretisk veiledning]]: Side i boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="101" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Veiledning/Casebasert undervisningsopplegg med fokus på systemteoretisk veiledning]]</text>
      <sha1>6zw0k6lyvpov23ocoxqcxk9qexoepv0</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Casebasert undervisningsopplegg med fokus på systemteoretisk veiledning</title>
    <ns>1</ns>
    <id>7464</id>
    <redirect title="Diskusjon:Veiledning/Casebasert undervisningsopplegg med fokus på systemteoretisk veiledning" />
    <revision>
      <id>42424</id>
      <timestamp>2021-01-30T15:42:02Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Diskusjon:Casebasert undervisningsopplegg med fokus på systemteoretisk veiledning]] til [[Diskusjon:Veiledning/Casebasert undervisningsopplegg med fokus på systemteoretisk veiledning]]: Side i boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="111" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Diskusjon:Veiledning/Casebasert undervisningsopplegg med fokus på systemteoretisk veiledning]]</text>
      <sha1>7xe1a1dkhrrr4mbfedbdvvc5bqg7t8a</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Grunnleggende veiledningsferdigheter</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7465</id>
    <redirect title="Veiledning/Grunnleggende veiledningsferdigheter" />
    <revision>
      <id>42426</id>
      <timestamp>2021-01-30T15:43:02Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Grunnleggende veiledningsferdigheter]] til [[Veiledning/Grunnleggende veiledningsferdigheter]]: Side i boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="65" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Veiledning/Grunnleggende veiledningsferdigheter]]</text>
      <sha1>dgc856t3vcgd2vy80wkoc8jrniosdgi</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Å vise oppmerksomhet</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7466</id>
    <redirect title="Veiledning/Å vise oppmerksomhet" />
    <revision>
      <id>42428</id>
      <timestamp>2021-01-30T15:48:11Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Å vise oppmerksomhet]] til [[Veiledning/Å vise oppmerksomhet]]: Side i boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="50" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Veiledning/Å vise oppmerksomhet]]</text>
      <sha1>tvvkj7ayvhfblvapt9usp5nqy67cpi7</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Screencast for opplæring i bruk av wikibøker</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7467</id>
    <redirect title="Veiledning/Screencast for opplæring i bruk av wikibøker" />
    <revision>
      <id>42430</id>
      <timestamp>2021-01-30T15:48:35Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Screencast for opplæring i bruk av wikibøker]] til [[Veiledning/Screencast for opplæring i bruk av wikibøker]]: Side i bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="75" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Veiledning/Screencast for opplæring i bruk av wikibøker]]</text>
      <sha1>7p25m8cotuohagf240wy2u3730l7cdv</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Screencast for opplæring i bruk av wikibøker</title>
    <ns>1</ns>
    <id>7468</id>
    <redirect title="Diskusjon:Veiledning/Screencast for opplæring i bruk av wikibøker" />
    <revision>
      <id>42432</id>
      <timestamp>2021-01-30T15:48:35Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Diskusjon:Screencast for opplæring i bruk av wikibøker]] til [[Diskusjon:Veiledning/Screencast for opplæring i bruk av wikibøker]]: Side i bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="85" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Diskusjon:Veiledning/Screencast for opplæring i bruk av wikibøker]]</text>
      <sha1>kfljl2rpvf8swvtfsfp0p9el6x80ske</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Parafrasering</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7469</id>
    <redirect title="Veiledning/Parafrasering" />
    <revision>
      <id>42434</id>
      <timestamp>2021-01-30T15:49:10Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Parafrasering]] til [[Veiledning/Parafrasering]]: Side i boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="42" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Veiledning/Parafrasering]]</text>
      <sha1>gzi7adblbwg9us1jrcr7a37lnqvqz1q</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Å stille spørsmål</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7470</id>
    <redirect title="Veiledning/Å stille spørsmål" />
    <revision>
      <id>42436</id>
      <timestamp>2021-01-30T15:49:39Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Å stille spørsmål]] til [[Veiledning/Å stille spørsmål]]: Side i boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="49" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Veiledning/Å stille spørsmål]]</text>
      <sha1>f2yfrr66vgfupo8b5kvlgwqhyzcb569</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Å stille spørsmål</title>
    <ns>1</ns>
    <id>7471</id>
    <redirect title="Diskusjon:Veiledning/Å stille spørsmål" />
    <revision>
      <id>42438</id>
      <timestamp>2021-01-30T15:49:39Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Diskusjon:Å stille spørsmål]] til [[Diskusjon:Veiledning/Å stille spørsmål]]: Side i boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="59" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Diskusjon:Veiledning/Å stille spørsmål]]</text>
      <sha1>c5w2smkgresf9io4g1or4ufgyppcmkq</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Hvem gjør hva i pedagogikkboken</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7472</id>
    <redirect title="Pedagogikk/Hvem gjør hva i pedagogikkboken" />
    <revision>
      <id>42440</id>
      <timestamp>2021-01-30T15:50:51Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Hvem gjør hva i pedagogikkboken]] til [[Pedagogikk/Hvem gjør hva i pedagogikkboken]]: Side i boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="61" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Pedagogikk/Hvem gjør hva i pedagogikkboken]]</text>
      <sha1>9novorgnfnr9njgz2ht0l7hklcb2rod</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Læring</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7473</id>
    <redirect title="Pedagogikk/Læring" />
    <revision>
      <id>42442</id>
      <timestamp>2021-01-30T15:51:46Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Læring]] til [[Pedagogikk/Læring]]: Side i boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="36" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Pedagogikk/Læring]]</text>
      <sha1>33b58aw4hw8yacheczbh8vf2aexdh2m</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Dannelse</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7474</id>
    <redirect title="Pedagogikk/Dannelse" />
    <revision>
      <id>42444</id>
      <timestamp>2021-01-30T15:52:05Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Dannelse]] til [[Pedagogikk/Dannelse]]: Side i boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="37" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Pedagogikk/Dannelse]]</text>
      <sha1>m1iiy55uqxmywn27wd4trtpomtak06x</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Grunnleggende ferdigheter</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7475</id>
    <redirect title="Pedagogikk/Grunnleggende ferdigheter" />
    <revision>
      <id>42446</id>
      <timestamp>2021-01-30T15:52:22Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Grunnleggende ferdigheter]] til [[Pedagogikk/Grunnleggende ferdigheter]]: Side i boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="54" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Pedagogikk/Grunnleggende ferdigheter]]</text>
      <sha1>fh29g3bpm58fmro5421uwd8rkp29ukb</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Endringsprosesser i lærerutdanningen</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7476</id>
    <redirect title="Pedagogikk/Endringsprosesser i lærerutdanningen" />
    <revision>
      <id>42448</id>
      <timestamp>2021-01-30T15:52:44Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Endringsprosesser i lærerutdanningen]] til [[Pedagogikk/Endringsprosesser i lærerutdanningen]]: Side i boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="66" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Pedagogikk/Endringsprosesser i lærerutdanningen]]</text>
      <sha1>sykj6kzljovtl0smzoywsot7wiqq0vm</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Endringsprosesser i lærerutdanningen/Dokumentasjon av aktiviteter i prosjektet Kollektiv utvikling av wikibok om veiledning</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7477</id>
    <redirect title="Pedagogikk/Endringsprosesser i lærerutdanningen/Dokumentasjon av aktiviteter i prosjektet Kollektiv utvikling av wikibok om veiledning" />
    <revision>
      <id>42450</id>
      <timestamp>2021-01-30T15:52:45Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Endringsprosesser i lærerutdanningen/Dokumentasjon av aktiviteter i prosjektet Kollektiv utvikling av wikibok om veiledning]] til [[Pedagogikk/Endringsprosesser i lærerutdanningen/Dokumentasjon av aktiviteter i prosjektet Kollektiv utvikling av wikibok om veiledning]]: Side i boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="153" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Pedagogikk/Endringsprosesser i lærerutdanningen/Dokumentasjon av aktiviteter i prosjektet Kollektiv utvikling av wikibok om veiledning]]</text>
      <sha1>p299k6yh34ird32aip199ng8jh5kbys</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Endringsprosesser i lærerutdanningen/IKT-basert internasjonalt samarbeid via Second Life ved lærerutdanningen ved Høgskolen i Østfold</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7478</id>
    <redirect title="Pedagogikk/Endringsprosesser i lærerutdanningen/IKT-basert internasjonalt samarbeid via Second Life ved lærerutdanningen ved Høgskolen i Østfold" />
    <revision>
      <id>42452</id>
      <timestamp>2021-01-30T15:52:45Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Endringsprosesser i lærerutdanningen/IKT-basert internasjonalt samarbeid via Second Life ved lærerutdanningen ved Høgskolen i Østfold]] til [[Pedagogikk/Endringsprosesser i lærerutdanningen/IKT-basert internasjonalt samarbeid via Second Life ved lærerutdanningen ved Høgskolen i Østfold]]: Side i boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="166" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Pedagogikk/Endringsprosesser i lærerutdanningen/IKT-basert internasjonalt samarbeid via Second Life ved lærerutdanningen ved Høgskolen i Østfold]]</text>
      <sha1>mefaz458g39431d8ua12r9w6aplahix</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Sammensatte tekster</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7479</id>
    <redirect title="Pedagogikk/Sammensatte tekster" />
    <revision>
      <id>42454</id>
      <timestamp>2021-01-30T15:53:14Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Sammensatte tekster]] til [[Pedagogikk/Sammensatte tekster]]: Side i boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="48" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Pedagogikk/Sammensatte tekster]]</text>
      <sha1>2djcaujnzhintox6uiiiguesfjgyvks</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Pedagogikkstudier</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7480</id>
    <redirect title="Pedagogikk/Pedagogikkstudier" />
    <revision>
      <id>42456</id>
      <timestamp>2021-01-30T15:54:30Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Pedagogikkstudier]] til [[Pedagogikk/Pedagogikkstudier]]: Side i boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="46" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Pedagogikk/Pedagogikkstudier]]</text>
      <sha1>5jy2f29kb5xh4wq8q8rzr9woq4kznjk</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Læreren som forsker</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7481</id>
    <redirect title="Pedagogikk/Læreren som forsker" />
    <revision>
      <id>42458</id>
      <timestamp>2021-01-30T15:55:11Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Læreren som forsker]] til [[Pedagogikk/Læreren som forsker]]: Side i bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="49" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Pedagogikk/Læreren som forsker]]</text>
      <sha1>8skvgmg999bs3m4lz0977slgtu9eyqn</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Teknologisk-pedagogiske trender i 2012</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7482</id>
    <redirect title="Pedagogikk/Teknologisk-pedagogiske trender i 2012" />
    <revision>
      <id>42460</id>
      <timestamp>2021-01-30T15:55:32Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Teknologisk-pedagogiske trender i 2012]] til [[Pedagogikk/Teknologisk-pedagogiske trender i 2012]]: Side i bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="67" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Pedagogikk/Teknologisk-pedagogiske trender i 2012]]</text>
      <sha1>m6pte15asvayxc5in977lu65wfo6q89</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Sentrale pedagogisk-teknologiske utfordringer</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7483</id>
    <redirect title="Pedagogikk/Sentrale pedagogisk-teknologiske utfordringer" />
    <revision>
      <id>42462</id>
      <timestamp>2021-01-30T15:55:50Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Sentrale pedagogisk-teknologiske utfordringer]] til [[Pedagogikk/Sentrale pedagogisk-teknologiske utfordringer]]: Side i bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="74" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Pedagogikk/Sentrale pedagogisk-teknologiske utfordringer]]</text>
      <sha1>9cs5rvbbtx52i6b3e0pdlpn2c8zzacz</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Eksempler på pedagogisk bruk av wiki i lærerutdanningen</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7484</id>
    <redirect title="Pedagogikk/Eksempler på pedagogisk bruk av wiki i lærerutdanningen" />
    <revision>
      <id>42464</id>
      <timestamp>2021-01-30T15:56:53Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Eksempler på pedagogisk bruk av wiki i lærerutdanningen]] til [[Pedagogikk/Eksempler på pedagogisk bruk av wiki i lærerutdanningen]]: Side i boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="86" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Pedagogikk/Eksempler på pedagogisk bruk av wiki i lærerutdanningen]]</text>
      <sha1>ps9t4i3wuzopeziw2efuuofqwhg3x3d</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Presentasjon om pedagogisk bruk av IKT for videregående skole desember 2011</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7485</id>
    <redirect title="Pedagogikk/Presentasjon om pedagogisk bruk av IKT for videregående skole desember 2011" />
    <revision>
      <id>42466</id>
      <timestamp>2021-01-30T15:57:13Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Presentasjon om pedagogisk bruk av IKT for videregående skole desember 2011]] til [[Pedagogikk/Presentasjon om pedagogisk bruk av IKT for videregående skole desember 2011]]: Side i boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="105" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Pedagogikk/Presentasjon om pedagogisk bruk av IKT for videregående skole desember 2011]]</text>
      <sha1>9quvz64rtceb9pgu8kegu3e953xj1kf</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Videoer med aktuelle pedagoger</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7486</id>
    <redirect title="Pedagogikk/Videoer med aktuelle pedagoger" />
    <revision>
      <id>42468</id>
      <timestamp>2021-01-30T15:57:36Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Videoer med aktuelle pedagoger]] til [[Pedagogikk/Videoer med aktuelle pedagoger]]: Side i boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="59" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Pedagogikk/Videoer med aktuelle pedagoger]]</text>
      <sha1>267nq0pl2r6q6ua8zrom0ek1vq6xpiw</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Praktisk veiledning for praksislærere 8-13</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7490</id>
    <redirect title="Veiledning/Praktisk veiledning for praksislærere 8-13" />
    <revision>
      <id>42525</id>
      <timestamp>2021-01-30T22:00:06Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Praktisk veiledning for praksislærere 8-13]] til [[Veiledning/Praktisk veiledning for praksislærere 8-13]]: Bokside</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="72" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Veiledning/Praktisk veiledning for praksislærere 8-13]]</text>
      <sha1>ir70t79p27cthm4ec3iol4wyk2e5zc6</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Praktisk veiledning for praksislærere 8-13</title>
    <ns>1</ns>
    <id>7491</id>
    <redirect title="Diskusjon:Veiledning/Praktisk veiledning for praksislærere 8-13" />
    <revision>
      <id>42527</id>
      <timestamp>2021-01-30T22:00:07Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Diskusjon:Praktisk veiledning for praksislærere 8-13]] til [[Diskusjon:Veiledning/Praktisk veiledning for praksislærere 8-13]]: Bokside</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="82" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Diskusjon:Veiledning/Praktisk veiledning for praksislærere 8-13]]</text>
      <sha1>df9o87ykzuj9j3goycuddr4e9dcp6db</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Arbeidskrav i praktisk veiledning for praksislærere 8-13 (2011-12)</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7492</id>
    <redirect title="Veiledning/Arbeidskrav i praktisk veiledning for praksislærere 8-13 (2011-12)" />
    <revision>
      <id>42529</id>
      <timestamp>2021-01-30T22:00:25Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Arbeidskrav i praktisk veiledning for praksislærere 8-13 (2011-12)]] til [[Veiledning/Arbeidskrav i praktisk veiledning for praksislærere 8-13 (2011-12)]]: Bokside</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="96" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Veiledning/Arbeidskrav i praktisk veiledning for praksislærere 8-13 (2011-12)]]</text>
      <sha1>s0kzckxedr69nrlhpqtsuifllh4mlvu</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bildesamlinger om musikksjangere</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7493</id>
    <redirect title="Musikk/Bildesamlinger om musikksjangere" />
    <revision>
      <id>42533</id>
      <timestamp>2021-01-31T07:13:13Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Bildesamlinger om musikksjangere]] til [[Musikk/Bildesamlinger om musikksjangere]]: Bokside</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="57" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Musikk/Bildesamlinger om musikksjangere]]</text>
      <sha1>ckiubr98lwdibr72rdqxt0fkmw60yy9</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bildesamlinger om musikk og kultur</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7494</id>
    <redirect title="Musikk/Bildesamlinger om musikk og kultur" />
    <revision>
      <id>42535</id>
      <timestamp>2021-01-31T07:13:50Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Bildesamlinger om musikk og kultur]] til [[Musikk/Bildesamlinger om musikk og kultur]]: Bokside</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="59" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Musikk/Bildesamlinger om musikk og kultur]]</text>
      <sha1>oatkty9pgnnu8rqg258o5m89fd1yyyh</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Komponister</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7495</id>
    <redirect title="Musikk/Komponister" />
    <revision>
      <id>42537</id>
      <timestamp>2021-01-31T07:14:07Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Komponister]] til [[Musikk/Komponister]]: Flytt</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="36" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Musikk/Komponister]]</text>
      <sha1>6neqtcea593ctk1i8vuy2f77oow0zcy</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bildesamlinger om geografi</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7496</id>
    <redirect title="Wikilæreboken i samfunnsfag/Bildesamlinger om geografi" />
    <revision>
      <id>42539</id>
      <timestamp>2021-01-31T07:15:30Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Bildesamlinger om geografi]] til [[Wikilæreboken i samfunnsfag/Bildesamlinger om geografi]]: Bokside</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="73" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Wikilæreboken i samfunnsfag/Bildesamlinger om geografi]]</text>
      <sha1>711g0n2ru8kzj3i4kg0rahqjqxj9gb2</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Lokalhistorie i Moss</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7497</id>
    <redirect title="Wikilæreboken i samfunnsfag/Lokalhistorie i Moss" />
    <revision>
      <id>42541</id>
      <timestamp>2021-01-31T07:15:58Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Lokalhistorie i Moss]] til [[Wikilæreboken i samfunnsfag/Lokalhistorie i Moss]]: Bokside</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="67" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Wikilæreboken i samfunnsfag/Lokalhistorie i Moss]]</text>
      <sha1>hb8tgdixqrfssdyfv3o88cswxig2d8n</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Fredriksten festning</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7498</id>
    <redirect title="Wikilæreboken i samfunnsfag/Fredriksten festning" />
    <revision>
      <id>42543</id>
      <timestamp>2021-01-31T07:16:14Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Fredriksten festning]] til [[Wikilæreboken i samfunnsfag/Fredriksten festning]]: Flytt</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="67" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Wikilæreboken i samfunnsfag/Fredriksten festning]]</text>
      <sha1>my8wbn4mazfjd7ctee83x3j2i33z7w4</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Trondheim</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7499</id>
    <redirect title="Wikilæreboken i samfunnsfag/Trondheim" />
    <revision>
      <id>42545</id>
      <timestamp>2021-01-31T07:16:33Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Trondheim]] til [[Wikilæreboken i samfunnsfag/Trondheim]]: Bokside</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="56" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Wikilæreboken i samfunnsfag/Trondheim]]</text>
      <sha1>a2z60i6ntq5o5yseel47vai1gw8lmty</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bildesamlinger om buddhismen</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7500</id>
    <redirect title="Religion, livssyn og etikk/Bildesamlinger om buddhismen" />
    <revision>
      <id>42547</id>
      <timestamp>2021-01-31T07:17:35Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Bildesamlinger om buddhismen]] til [[Religion, livssyn og etikk/Bildesamlinger om buddhismen]]: Bokside</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="73" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Religion, livssyn og etikk/Bildesamlinger om buddhismen]]</text>
      <sha1>80xi00il4um2g1ecck0ehrjovpfij0b</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bildesamlinger om hinduismen</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7501</id>
    <redirect title="Religion, livssyn og etikk/Bildesamlinger om hinduismen" />
    <revision>
      <id>42549</id>
      <timestamp>2021-01-31T07:17:56Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Bildesamlinger om hinduismen]] til [[Religion, livssyn og etikk/Bildesamlinger om hinduismen]]: Bokside</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="73" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Religion, livssyn og etikk/Bildesamlinger om hinduismen]]</text>
      <sha1>bm86r2ukog3ju100v1wvjbycz5zckgx</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bildesamlinger om historie</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7502</id>
    <redirect title="Wikilæreboken i samfunnsfag/Bildesamlinger om historie" />
    <revision>
      <id>42551</id>
      <timestamp>2021-01-31T07:18:34Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Bildesamlinger om historie]] til [[Wikilæreboken i samfunnsfag/Bildesamlinger om historie]]: Bokside</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="73" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Wikilæreboken i samfunnsfag/Bildesamlinger om historie]]</text>
      <sha1>bzgg16meejr10fpv8mc06il4noe1l9k</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bildesamlinger om musikksjangre</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7503</id>
    <redirect title="Musikk/Bildesamlinger om musikksjangre" />
    <revision>
      <id>42553</id>
      <timestamp>2021-01-31T07:19:01Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Bildesamlinger om musikksjangre]] til [[Musikk/Bildesamlinger om musikksjangre]]: Bokside</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="56" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Musikk/Bildesamlinger om musikksjangre]]</text>
      <sha1>oeka95p9imtx8kgahy4ninigb2m24m7</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bildesamlinger om kristendommen</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7504</id>
    <redirect title="Religion, livssyn og etikk/Bildesamlinger om kristendommen" />
    <revision>
      <id>42555</id>
      <timestamp>2021-01-31T07:19:51Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Bildesamlinger om kristendommen]] til [[Religion, livssyn og etikk/Bildesamlinger om kristendommen]]: Bokside</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="76" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Religion, livssyn og etikk/Bildesamlinger om kristendommen]]</text>
      <sha1>icxa87xurc4phumjugwijkrxmdkh6uw</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bildesamlinger om islam</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7505</id>
    <redirect title="Religion, livssyn og etikk/Bildesamlinger om islam" />
    <revision>
      <id>42557</id>
      <timestamp>2021-01-31T07:20:37Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Bildesamlinger om islam]] til [[Religion, livssyn og etikk/Bildesamlinger om islam]]: Bokside</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="68" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Religion, livssyn og etikk/Bildesamlinger om islam]]</text>
      <sha1>mon0b6kzfcf979gwyygh9j89x1bbblx</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bilder om jødedommen</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7506</id>
    <redirect title="Religion, livssyn og etikk/Bilder om jødedommen" />
    <revision>
      <id>42559</id>
      <timestamp>2021-01-31T07:21:30Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Bilder om jødedommen]] til [[Religion, livssyn og etikk/Bilder om jødedommen]]: Bokside</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="66" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Religion, livssyn og etikk/Bilder om jødedommen]]</text>
      <sha1>m3tmy4s1up08uy6gn78dt3cy6hzqolt</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bildegalleri om Jødedommen</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7507</id>
    <redirect title="Religion, livssyn og etikk/Bildegalleri om Jødedommen" />
    <revision>
      <id>42561</id>
      <timestamp>2021-01-31T07:21:45Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Bildegalleri om Jødedommen]] til [[Religion, livssyn og etikk/Bildegalleri om Jødedommen]]: Flytt</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="72" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Religion, livssyn og etikk/Bildegalleri om Jødedommen]]</text>
      <sha1>iphxfcut2bnngp1c3m9puh2qw3jymmx</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruk av Wikispaces på mellomtrinnet</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7508</id>
    <redirect title="Musikk/Bruk av Wikispaces på mellomtrinnet" />
    <revision>
      <id>42563</id>
      <timestamp>2021-01-31T07:22:18Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Bruk av Wikispaces på mellomtrinnet]] til [[Musikk/Bruk av Wikispaces på mellomtrinnet]]: Bokside</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="61" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Musikk/Bruk av Wikispaces på mellomtrinnet]]</text>
      <sha1>2ey03kp4s9d8ahd1v8c9a3rab1olf60</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruk av veiledningsgrunnlag inn mot systemisk veiledning</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7509</id>
    <redirect title="Veiledning/Bruk av veiledningsgrunnlag inn mot systemisk veiledning" />
    <revision>
      <id>42565</id>
      <timestamp>2021-01-31T07:22:43Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Bruk av veiledningsgrunnlag inn mot systemisk veiledning]] til [[Veiledning/Bruk av veiledningsgrunnlag inn mot systemisk veiledning]]: Bokside</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="85" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Veiledning/Bruk av veiledningsgrunnlag inn mot systemisk veiledning]]</text>
      <sha1>ehd4dpjqx10fubhl6jandfw7zlby3j4</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Den nyutdannedes møte med skolen som organisasjon</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7510</id>
    <redirect title="Veiledning/Den nyutdannedes møte med skolen som organisasjon" />
    <revision>
      <id>42569</id>
      <timestamp>2021-01-31T07:25:21Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Den nyutdannedes møte med skolen som organisasjon]] til [[Veiledning/Den nyutdannedes møte med skolen som organisasjon]]: Bokside</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="79" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Veiledning/Den nyutdannedes møte med skolen som organisasjon]]</text>
      <sha1>4t91a4qpbpavvvss5m6xg080ocentpe</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Digitale bildefortellinger på studiet IKT for lærere ved lærerutdanningen ved Høgskolen i Østfold</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7511</id>
    <redirect title="IKT i utdanning/Digitale bildefortellinger på studiet IKT for lærere ved lærerutdanningen ved Høgskolen i Østfold" />
    <revision>
      <id>42571</id>
      <timestamp>2021-01-31T07:26:01Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Digitale bildefortellinger på studiet IKT for lærere ved lærerutdanningen ved Høgskolen i Østfold]] til [[IKT i utdanning/Digitale bildefortellinger på studiet IKT for lærere ved lærerutdanningen ved Høgskolen i Østfold]]: Bokside</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="136" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[IKT i utdanning/Digitale bildefortellinger på studiet IKT for lærere ved lærerutdanningen ved Høgskolen i Østfold]]</text>
      <sha1>c144d34uqp4yzcaeaudavpl5pdmfywf</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Disposisjon for foredrag om veiledning i førskolelærerutdanningen ved HiØ september 2011</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7513</id>
    <redirect title="Veiledning/Disposisjon for foredrag om veiledning i førskolelærerutdanningen ved HiØ september 2011" />
    <revision>
      <id>42575</id>
      <timestamp>2021-01-31T07:27:46Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Disposisjon for foredrag om veiledning i førskolelærerutdanningen ved HiØ september 2011]] til [[Veiledning/Disposisjon for foredrag om veiledning i førskolelærerutdanningen ved HiØ september 2011]]: Bokside</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="120" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Veiledning/Disposisjon for foredrag om veiledning i førskolelærerutdanningen ved HiØ september 2011]]</text>
      <sha1>27gvn7iih5669vlwd0x2mg4zyzs3ljd</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Effektiv registrering av artsdata ved bruk av GPS</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7514</id>
    <redirect title="Artsobservasjoner 2.0/Effektiv registrering av artsdata ved bruk av GPS" />
    <revision>
      <id>42577</id>
      <timestamp>2021-01-31T07:32:11Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Effektiv registrering av artsdata ved bruk av GPS]] til [[Artsobservasjoner 2.0/Effektiv registrering av artsdata ved bruk av GPS]]: Bokside</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="89" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Artsobservasjoner 2.0/Effektiv registrering av artsdata ved bruk av GPS]]</text>
      <sha1>dc85a4y1j97acj0czn9vkliqbbs4i6x</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Eksempler på digitale fortellinger</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7515</id>
    <redirect title="Digitale fortellinger i skolen/Eksempler på digitale fortellinger" />
    <revision>
      <id>42579</id>
      <timestamp>2021-01-31T07:33:06Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Eksempler på digitale fortellinger]] til [[Digitale fortellinger i skolen/Eksempler på digitale fortellinger]]: Bokside</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="84" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Digitale fortellinger i skolen/Eksempler på digitale fortellinger]]</text>
      <sha1>pae5sz0lqzcuns4xf7gdsj5hhprdaxa</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Eksempler på veiledningsgrunnlag fra barnehagen</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7516</id>
    <redirect title="Veiledning/Eksempler på veiledningsgrunnlag fra barnehagen" />
    <revision>
      <id>42582</id>
      <timestamp>2021-01-31T07:33:46Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Eksempler på veiledningsgrunnlag fra barnehagen]] til [[Veiledning/Eksempler på veiledningsgrunnlag fra barnehagen]]: Bokside</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="77" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Veiledning/Eksempler på veiledningsgrunnlag fra barnehagen]]</text>
      <sha1>mjk10kdqnvcuq3d7edp30jrgbs6xsud</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Eksempler på veiledningsgrunnlag i veilederopplæringen i lærerutdanningen</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7517</id>
    <redirect title="Veiledning/Eksempler på veiledningsgrunnlag i veilederopplæringen i lærerutdanningen" />
    <revision>
      <id>42584</id>
      <timestamp>2021-01-31T07:34:08Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Eksempler på veiledningsgrunnlag i veilederopplæringen i lærerutdanningen]] til [[Veiledning/Eksempler på veiledningsgrunnlag i veilederopplæringen i lærerutdanningen]]: Bokside</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="105" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Veiledning/Eksempler på veiledningsgrunnlag i veilederopplæringen i lærerutdanningen]]</text>
      <sha1>t3y32vp8l9ya3d5qyscb2u7y2hagsmw</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Eldre verdenshistorie:Bidragsytere</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7518</id>
    <redirect title="Eldre verdenshistorie/Bidragsytere" />
    <revision>
      <id>42586</id>
      <timestamp>2021-01-31T07:35:05Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Eldre verdenshistorie:Bidragsytere]] til [[Eldre verdenshistorie/Bidragsytere]]: Bokside</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="52" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Eldre verdenshistorie/Bidragsytere]]</text>
      <sha1>a0e17bqctd1txxz2zlq1156tinm2kan</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Eldre verdenshistorie:Forord</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7519</id>
    <redirect title="Eldre verdenshistorie/Forord" />
    <revision>
      <id>42588</id>
      <timestamp>2021-01-31T07:35:31Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Eldre verdenshistorie:Forord]] til [[Eldre verdenshistorie/Forord]]: Flytt</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="46" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Eldre verdenshistorie/Forord]]</text>
      <sha1>225qo7w38s4xxaou3272kajlt2y7g1t</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Eldre verdenshistorie:Kapittel 3</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7520</id>
    <redirect title="Eldre verdenshistorie/Kapittel 3" />
    <revision>
      <id>42590</id>
      <timestamp>2021-01-31T07:35:53Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Eldre verdenshistorie:Kapittel 3]] til [[Eldre verdenshistorie/Kapittel 3]]: Flytt</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="50" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Eldre verdenshistorie/Kapittel 3]]</text>
      <sha1>2qqe53l0omm4hw46x252dzavy325yle</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Eldre verdenshistorie:Kapittel 3</title>
    <ns>1</ns>
    <id>7521</id>
    <redirect title="Diskusjon:Eldre verdenshistorie/Kapittel 3" />
    <revision>
      <id>42592</id>
      <timestamp>2021-01-31T07:35:53Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Diskusjon:Eldre verdenshistorie:Kapittel 3]] til [[Diskusjon:Eldre verdenshistorie/Kapittel 3]]: Flytt</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="60" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Diskusjon:Eldre verdenshistorie/Kapittel 3]]</text>
      <sha1>7xi9tnrcoss4ub126wtbdwvxn5glvtc</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Endringsarbeid på studiet IKT for lærere ved Høgskolen i Østfold</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7522</id>
    <redirect title="Pedagogikk/Endringsarbeid på studiet IKT for lærere ved Høgskolen i Østfold" />
    <revision>
      <id>42594</id>
      <timestamp>2021-01-31T07:36:31Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Endringsarbeid på studiet IKT for lærere ved Høgskolen i Østfold]] til [[Pedagogikk/Endringsarbeid på studiet IKT for lærere ved Høgskolen i Østfold]]: Bokside?</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="97" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Pedagogikk/Endringsarbeid på studiet IKT for lærere ved Høgskolen i Østfold]]</text>
      <sha1>5bizcloo7a78260f5djhu8y7bp6s10z</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Evalueringsskjema</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7523</id>
    <redirect title="Den andre verdenskrigen/Evalueringsskjema" />
    <revision>
      <id>42596</id>
      <timestamp>2021-01-31T07:37:30Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Evalueringsskjema]] til [[Den andre verdenskrigen/Evalueringsskjema]]: Bokside</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="59" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Den andre verdenskrigen/Evalueringsskjema]]</text>
      <sha1>0o5jxn3n845lfzd8chceexi48r5r8n9</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>FN-dagen</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7524</id>
    <redirect title="Musikk/FN-dagen" />
    <revision>
      <id>42598</id>
      <timestamp>2021-01-31T07:38:06Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[FN-dagen]] til [[Musikk/FN-dagen]]: Bokside</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="33" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Musikk/FN-dagen]]</text>
      <sha1>99nsyl6o2g5e8ot6duc8igo5tcotzr6</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Faktaark om Händel med spørsmål</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7526</id>
    <redirect title="Musikk/Faktaark om Händel med spørsmål" />
    <revision>
      <id>42602</id>
      <timestamp>2021-01-31T07:38:51Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Faktaark om Händel med spørsmål]] til [[Musikk/Faktaark om Händel med spørsmål]]: Flytt</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="59" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Musikk/Faktaark om Händel med spørsmål]]</text>
      <sha1>ritu4e5z7on5qy22y3o01bb9ur9nq4v</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Faktaark om akkordlære</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7527</id>
    <redirect title="Musikk/Faktaark om akkordlære" />
    <revision>
      <id>42604</id>
      <timestamp>2021-01-31T07:39:08Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Faktaark om akkordlære]] til [[Musikk/Faktaark om akkordlære]]: Bokside</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="48" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Musikk/Faktaark om akkordlære]]</text>
      <sha1>tipasgp138ajn94z6xrp8ayzmu98bp4</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Faktaark om musikkinstrumenter</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7528</id>
    <redirect title="Musikk/Faktaark om musikkinstrumenter" />
    <revision>
      <id>42606</id>
      <timestamp>2021-01-31T07:39:26Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Faktaark om musikkinstrumenter]] til [[Musikk/Faktaark om musikkinstrumenter]]: Bokside</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="55" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Musikk/Faktaark om musikkinstrumenter]]</text>
      <sha1>0az1tpnt9db2o4jcno9ewga7y21kl9p</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Folkemord</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7529</id>
    <redirect title="Den andre verdenskrigen/Folkemord" />
    <revision>
      <id>42608</id>
      <timestamp>2021-01-31T07:40:16Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Folkemord]] til [[Den andre verdenskrigen/Folkemord]]: Bokside</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="51" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Den andre verdenskrigen/Folkemord]]</text>
      <sha1>5k3eqy870h8643qwpnbbo5fmlsryaew</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Forslag til årsplaner i musikk for 10.trinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7530</id>
    <redirect title="Musikk/Forslag til årsplaner i musikk for 10.trinn" />
    <revision>
      <id>42610</id>
      <timestamp>2021-01-31T07:40:46Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Forslag til årsplaner i musikk for 10.trinn]] til [[Musikk/Forslag til årsplaner i musikk for 10.trinn]]: Musikk/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="69" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Musikk/Forslag til årsplaner i musikk for 10.trinn]]</text>
      <sha1>0k4rqrc3qzxfrsba0xn2w4u3y3q484r</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Forslag til årsplaner i musikk for 3.trinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7531</id>
    <redirect title="Musikk/Forslag til årsplaner i musikk for 3.trinn" />
    <revision>
      <id>42612</id>
      <timestamp>2021-01-31T07:41:00Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Forslag til årsplaner i musikk for 3.trinn]] til [[Musikk/Forslag til årsplaner i musikk for 3.trinn]]: Musikk/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="68" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Musikk/Forslag til årsplaner i musikk for 3.trinn]]</text>
      <sha1>7ktiooi6s5rke3l57ol2izuk7kigl43</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Forslag til årsplaner i musikk for 4.trinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7532</id>
    <redirect title="Musikk/Forslag til årsplaner i musikk for 4.trinn" />
    <revision>
      <id>42614</id>
      <timestamp>2021-01-31T07:41:13Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Forslag til årsplaner i musikk for 4.trinn]] til [[Musikk/Forslag til årsplaner i musikk for 4.trinn]]: Musikk/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="68" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Musikk/Forslag til årsplaner i musikk for 4.trinn]]</text>
      <sha1>oxzg74c94lke9pgnoiw03jw3py8ioe6</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Forslag til årsplaner i musikk for 5.trinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7533</id>
    <redirect title="Musikk/Forslag til årsplaner i musikk for 5.trinn" />
    <revision>
      <id>42616</id>
      <timestamp>2021-01-31T07:41:28Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Forslag til årsplaner i musikk for 5.trinn]] til [[Musikk/Forslag til årsplaner i musikk for 5.trinn]]: Musikk/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="68" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Musikk/Forslag til årsplaner i musikk for 5.trinn]]</text>
      <sha1>72zujgwdfv5p6ndu5br5ijnmyzq6ld9</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Forslag til årsplaner i musikk for 6.trinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7534</id>
    <redirect title="Musikk/Forslag til årsplaner i musikk for 6.trinn" />
    <revision>
      <id>42618</id>
      <timestamp>2021-01-31T07:41:40Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Forslag til årsplaner i musikk for 6.trinn]] til [[Musikk/Forslag til årsplaner i musikk for 6.trinn]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="68" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Musikk/Forslag til årsplaner i musikk for 6.trinn]]</text>
      <sha1>e6tqx2a9jh1t07shpyp3wpxpheihi9q</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Forslag til årsplaner i musikk for 7.trinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7535</id>
    <redirect title="Musikk/Forslag til årsplaner i musikk for 7.trinn" />
    <revision>
      <id>42620</id>
      <timestamp>2021-01-31T07:41:56Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Forslag til årsplaner i musikk for 7.trinn]] til [[Musikk/Forslag til årsplaner i musikk for 7.trinn]]: Musikk/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="68" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Musikk/Forslag til årsplaner i musikk for 7.trinn]]</text>
      <sha1>5irb83qs8g2r0htv2cja48m7ebkl0ho</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Forslag til årsplaner i musikk for 8.trinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7536</id>
    <redirect title="Musikk/Forslag til årsplaner i musikk for 8.trinn" />
    <revision>
      <id>42622</id>
      <timestamp>2021-01-31T07:42:08Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Forslag til årsplaner i musikk for 8.trinn]] til [[Musikk/Forslag til årsplaner i musikk for 8.trinn]]: Musikk/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="68" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Musikk/Forslag til årsplaner i musikk for 8.trinn]]</text>
      <sha1>e8jd6gzh90ayap5knmtsushbpu47nf8</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Forslag til årsplaner i musikk for 9.trinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7537</id>
    <redirect title="Musikk/Forslag til årsplaner i musikk for 9.trinn" />
    <revision>
      <id>42624</id>
      <timestamp>2021-01-31T07:42:27Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Forslag til årsplaner i musikk for 9.trinn]] til [[Musikk/Forslag til årsplaner i musikk for 9.trinn]]: Musikk/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="68" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Musikk/Forslag til årsplaner i musikk for 9.trinn]]</text>
      <sha1>i7zpaqgjii0wv3q12edg2exnu9se5sr</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Forslag til årsplaner i musikk trinn 2</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7538</id>
    <redirect title="Musikk/Forslag til årsplaner i musikk 2. trinn" />
    <revision>
      <id>42626</id>
      <timestamp>2021-01-31T07:42:49Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Forslag til årsplaner i musikk trinn 2]] til [[Musikk/Forslag til årsplaner i musikk 2. trinn]]: Musikk/</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="65" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Musikk/Forslag til årsplaner i musikk 2. trinn]]</text>
      <sha1>7smxhpi41abfg7b86bsrgp8cnwznc3t</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Grabowski</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7539</id>
    <redirect title="Den andre verdenskrigen/Grabowski" />
    <revision>
      <id>42628</id>
      <timestamp>2021-01-31T07:44:08Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Grabowski]] til [[Den andre verdenskrigen/Grabowski]]: Bokside</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="51" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Den andre verdenskrigen/Grabowski]]</text>
      <sha1>d2tc2u6dyhw5gf255cszceu9tej9to9</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Generelle og åpne samtaleanalyser av utdrag fra episode 1 fra serien Lærerne</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7540</id>
    <redirect title="Veiledning/Generelle og åpne samtaleanalyser av utdrag fra episode 1 fra serien Lærerne" />
    <revision>
      <id>42630</id>
      <timestamp>2021-01-31T07:49:04Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Generelle og åpne samtaleanalyser av utdrag fra episode 1 fra serien Lærerne]] til [[Veiledning/Generelle og åpne samtaleanalyser av utdrag fra episode 1 fra serien Lærerne]]: Bokside</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="107" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Veiledning/Generelle og åpne samtaleanalyser av utdrag fra episode 1 fra serien Lærerne]]</text>
      <sha1>21u2akxt8oxcg0m53q319jcpt73l85i</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Gadus Morhua</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7541</id>
    <redirect title="GNU Science B/Gadus Morhua" />
    <revision>
      <id>42632</id>
      <timestamp>2021-01-31T07:49:42Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Gadus Morhua]] til [[GNU Science B/Gadus Morhua]]: Bokside</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="44" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[GNU Science B/Gadus Morhua]]</text>
      <sha1>pu2i56eknd4wix81amkc7dy24lgv2km</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Gyldendals læreverk Underveis</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7542</id>
    <redirect title="Den andre verdenskrigen/Gyldendals læreverk Underveis" />
    <revision>
      <id>42635</id>
      <timestamp>2021-01-31T08:03:45Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Gyldendals læreverk Underveis]] til [[Den andre verdenskrigen/Gyldendals læreverk Underveis]]: Bokside</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="72" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Den andre verdenskrigen/Gyldendals læreverk Underveis]]</text>
      <sha1>p1ncgsqjryfg27j8h9ya3wsek212ykt</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Musikksjangere for elever frem til 4.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7543</id>
    <redirect title="Musikk/Musikksjangere for elever frem til 4.årstrinn" />
    <revision>
      <id>42666</id>
      <timestamp>2021-01-31T14:28:25Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Musikksjangere for elever frem til 4.årstrinn]] til [[Musikk/Musikksjangere for elever frem til 4.årstrinn]]: Bokside</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="71" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Musikk/Musikksjangere for elever frem til 4.årstrinn]]</text>
      <sha1>6lhmgznxtxwx6h1bmcpxkyv3d6g4eg9</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Musikksjangere for elever frem til 4.årstrinn</title>
    <ns>1</ns>
    <id>7544</id>
    <redirect title="Diskusjon:Musikk/Musikksjangere for elever frem til 4.årstrinn" />
    <revision>
      <id>42668</id>
      <timestamp>2021-01-31T14:28:25Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Diskusjon:Musikksjangere for elever frem til 4.årstrinn]] til [[Diskusjon:Musikk/Musikksjangere for elever frem til 4.årstrinn]]: Bokside</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="81" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Diskusjon:Musikk/Musikksjangere for elever frem til 4.årstrinn]]</text>
      <sha1>8b3221khsa7z555vohp12ji6kvxcpby</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Reperasjonshåndboken/Volkswagen Caravelle T4</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7545</id>
    <revision>
      <id>42722</id>
      <timestamp>2021-02-01T10:37:18Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Flyttet innhold på forsiden til en underside</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1220" xml:space="preserve">== VW Caravelle T4 ==
=== Reperasjon ===
;Gir
Girspaken kan bli treg og seig å flytte mellom girene.
Årsak: lite smøremiddel og støv.&lt;br&gt;

Løsning: En real mengde rustløser CRC/5-56/ eller liknende.
;Motor

;Karosseri
Rust kan stoppes med Owatrol/linolje, puss så rent som mulig pensle med linolje og la tørke ca ett døgn før lakk eller hammerlakk/bengalakk brukes. Dersom det er en synlig del av karosseri bør rustangrepet fjernes helt og ny plate sveises på og deretter, rustbeskyttelse, sparkel og lakk. 

;Bremser
Bremseslanger får sprekker og/eller blemmer etter noen år. Disse kan byttes ganske enkelt, men mutterene er litt små og sitter ofte godt fast, så det er en god fare for å gjøre dem runde. Det kan være god hjelp i en sveisetang som låser om mutteren. De fleste bremseslanger har samme dimensjon på mutter/skrue og på T4 finnes de også i forskjellige lengder. Erfaringen er at det er bedre med for lang enn for kort bremseslange, her er litt slingiringsmonn.&lt;br&gt;

Bremseklosser:&lt;br&gt;

;Elektrisk
Baklykter og tilhengerkontakt.


Deler:&lt;br&gt;
Nærmeste skraphandler&lt;br&gt;
https://www.autodeler.co.no/&lt;br&gt;
http://www.biltema.no/no/&lt;br&gt;
http://bilxtra.no/&lt;br&gt;
https://www.mekonomen.no/&lt;br&gt;</text>
      <sha1>5mavmtgcie5hd3aegtyfrdsohbuuxsg</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Boken Om Linux/Kapittel 1</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7546</id>
    <revision>
      <id>44504</id>
      <parentid>44493</parentid>
      <timestamp>2021-06-22T08:06:24Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>David elboth</username>
        <id>4939</id>
      </contributor>
      <minor />
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="19414" xml:space="preserve">== 1: Linux-boken ==
* Linux eksamen
* Forslag til Linux maskiner
* Å bruke Linux
* Prøv og lær
* Bokens forklaringer
* Linux og GNU
* Siste versjon av Linux-kjernen
* Forskjellige Linux-distribusjoner
* Oppgaver til kapittel 1

== Linux eksamen ==
Innledende sertifisering som &quot;[https://www.lpi.org/study-resources/linux-essentials-exam-objectives/ Linux Essentials Exam]&quot; er helt ok for vanlige brukere. Det er tilpasset sluttbrukere som skal installere Ubuntu eller Fedora. De mer avanserte sertifiseringene er innrettet på visse deler av Linux, og veldig systemnære funksjoner på Linux med tilhørende tjenester. De mer avanserte sertifiseringene dokumenterer administrator-kompetanse overfor arbeidsgiver. Så dette kan være helt på sin plass. Se også informasjon om studiemateriell og sertifisering hos Linux Professional Institute og Wikipedia. 

Boken ligger på nivå &quot;Linux Essentials Exam&quot; og nivå &quot;LPIC-1&quot; i Boken om Linux. Visse deler berører også nivåene &quot;LPIC-2&quot; og &quot;LPIC-3&quot;. 

== Forslag til Linux maskiner ==

De færreste laptop-produsenter velger å tilby linux til privat bruk per dags dato er det som leveres uten Windows.

Multicom:
http://www.multicom.no/gaming-laptop/cat-c/c1000042

http://www8.hp.com/us/en/campaigns/ubuntu/index.html

http://www.dell.com/learn/no/no/nobsdt1/campaigns/dell-linux-ubuntu-en

Du kan også kjøpe stasjonære maskiner fra komplett\multicom på den måten slippe Windows-lisens.
Enten ferdigbygd eller bygge selv.

== Å bruke Linux ==
Denne boken er primært skrevet for de som ønsker å lære å bruke operativsystemet Linux til privat bruk. Boken kan også være nyttig for beslutningstakere (rådgivere, IT-sjefer, IT-direktører) i bedrifter som vurderer å bruke Linux i sin bedrift. 

Boken forutsetter at du tidligere har brukt PCer eller arbeidsstasjoner, og at du har noe kjennskap til minst ett operativsystem, som MS-DOS, OS/2, SCO [[w:en:UnixWare|UnixWare]], [[w:en:Solaris|Solaris]], [[w:en:HP-UX|HP-UX]], [[w:Windows 10|Windows 10]] eller eldre etc.

Linux er ''ikke'' et operativsystem, men ''kjernen'' i et operativsystem. Det er stor forskjell på en Linux-kjerne og en Linux-distribusjon. I resten av boken hvor jeg skriver &quot;Linux&quot; eller &quot;Linux-operativsystemet&quot; snakker jeg om en Linux-distribusjon. Med de fleste Linux-distribusjonene får vi nesten med alle Linux-kommandoene som er omtalt i denne boken.

Linux er så stort at jeg i en lærebok ikke kan gjennomgå alt. Jeg har konsentrert meg om det du får bruk for til daglig. 

Selv om Linux er et stort og omfattende operativsystem, er det lett å bruke. Men som med de fleste ting, kan det virke vanskelig før du har lært det. Heldigvis er det ikke mye du trenger å lære før du kan begynne å bruke Linux. Allerede etter de seks første kapitlene vil du ha en god forståelse. 

== Prøv og lær  ==
For å få en god forståelse av hva Linux er og hvordan du bruker det, må du prøve eksemplene selv ved å trykke på tastene og se hva som skjer. Jeg forklarer deg hva du skal gjøre, og viser noen eksempler. For å huske og kunne bruke Linux-systemet må du øve. Tast deg gjennom eksemplene på hvordan kommandoene utføres. 

De fleste kapitlene kan leses uavhengig av hverandre når du har basiskunnskapen på plass. Når du har vært gjennom de innledende kapitlene, kan du lese hvor du vil i boken. Hvis du for eksempel ønsker å vite hvordan du bruker tekstredigeringsprogrammet (teksteditoren) ''vi'', kan du lese kapitlet om vi-editoren, uten at du har lest alle de foregående kapitlene. Oppgavene på slutten av hvert kapittel gir deg flere muligheter til å øve.

Nybegynnere kan se på [https://linuxjourney.com/ https://linuxjourney.com/] på engelsk som er en fint side for nybegynnere.

== Bokens forklaringer  ==
[[Image:Bildedato.png|thumb|Utdata etter kommandoen {{mono|date}}]]
De fleste kapitlene har en innledning som forteller hva kapitlet handler om. Det gjør det lettere å finne fram til det du søker. 

Boken forklarer hvordan de forskjellige kommandoene skal utføres. Hvis du for eksempel ønsker å vite dato og klokkeslett, forklarer jeg hvordan du gjør dette på følgende måte:

# '''Skriv date.'''
# '''Trykk Enter.'''

Linux viser nå den aktuelle datoen på skjermen, for eksempel: 

''[david@nittedal david]$'' '''date'''

''Fre Nov 29 20:23:28 CET 2005 ''

Man kan legge til «date -u» for tidzone.
For å sette opp tidsone: (ubuntu\debian)
Skriv: sudo dpkg-reconfigure tzdata

Det du skal skrive, eller de tastene du skal trykke, er alltid markert med '''uthevet skrift'''. Beskjeder fra Linux markeres med ''kursiv,'' som vist ovenfor.

De fleste kommandoene til Linux gis ved å trykke på Enter-tasten. Lenger ut i boken vil jeg ikke skrive Enter i kommando-forklaringene. Det er underforstått at du må trykke på Enter-tasten for å få kommandoen utført. Hvis jeg bruker Linux' grafiske grensesnitt, vil du få muligheten til å bruke musa. 

Andre kommandoer kan ha tilknytning til kommandoen jeg forklarer. Da refereres det til disse, for eksempel slik:  Se også 'chmod' og 'find'.

== Linux og GNU ==
[[Image:Bildegnu.jpg|thumb|Figur 1.1:  Linux har arvet egenskaper fra forskjellige Unix-systemer. Den siste boksen, Linux 2000, viser hvor jeg tror Linux er om noen år.]]
Linux bygger på operativsystemet Unix. Den første starten til en gratis versjon av dette operativsystemet kom da en gruppe datafolk fra Massachusets Institute of Technology i 1984 startet the Free Software Foundation og utviklet GNU GPL (General Public Licence), som betyr at man gratis kan distribuere, endre, eller til og med selge produktet. GNU-prosjektet utviklet de fleste hjelpeprogrammene til et gratis Unix-system, men manglet den viktigste delen - kjernen.  

Kjernen til Linux-operativsystemet er opprinnelig utviklet av Linus Torvalds fra Finland. Prosjektet startet 1991, da Linux kom ut i versjon 0.02 og først i 1994 var versjon 1.0 av Linux-kjernen ferdig. Operativsystemet burde kanskje vært kalt GNU/Linux, men Linux er blitt det navnet som er i vanlig bruk. Senere har flere frivillige på nettet vært med på å videreutvikle operativsystemet. 

GNU prosjektet har også sendere prøvd å utvikle sin egen kjerne GNU Hurd. Denne kjernen har aldri blitt noen suksess. 

{| border=&quot;1&quot; cellpadding=&quot;2&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
|  '''År''' 
|  '''Versjon'''
|  '''Kommentar''' 
|-
| 1991
| 0.01
| Første utgave ikke anvendelig for noe praktisk formål. Linus som bruker og 10 kB kodelinjer
|-
| 1991
| 0.02
| Andre utgave kjører bash/gcc/make/sed/compress. Bare anvendelig for hackere. 20 kB kodelinjer og 100-150 hackere som brukere.
|-
| 1992
| 0.96
| Et funksjonelt operativsystem for Intel 80386. 40 kB kodelinjer og 1000 brukere. Støtter X Windows.
|-
| 1993
| 0.99
| Arbeidsfordeling på 5 primærgrupper. Over 100 programmerere bidrar nå. 100 kB kodelinjer og 20.000 aktive brukere. Dette året startet konvertering (fra Intel 80386 kode) til Digital Alpha-prosessoren.
|-
| 1994
| 1.0
| Nettverkskommunikasjon med TCP/IP er på plass. 170 kB kodelinjer og 100.000 aktive brukere.
|-
| 1995
| 1.2
| Linux er nå portert til både Alpha- og SPARC-arkitektur. 250 kB kodelinjer og 500.000 brukere.
|-
| 1996
| 2.0
| Støtte for mange forskjellige prosessortyper. Dette året startet arbeidet med å tilpasse Linux til symmetrisk fler­prosessering (SMP) på Intel. 400 kB kodelinjer og 1,5 millioner brukere.
|-
| 1997
| 2.0.18
| Publikasjoner (blader og bøker) om Linux eksploderer. 800 kB kodelinjer og 3,5 millioner brukere
|-
| 1998
| 2.1
| Antall programmerere som deltar i utviklingen av Linux er nå 100.000. SMP er endelig på plass. 1,5 MB kodelinjer og 7,5 millioner brukere.
|-
| 1999
| 2.2
| Komplett støtte for SPARC, UltraSPARC, Alpha, M68k og PowerPC. Støtter forskjellige varianter av x86-arkitekturen. Støtte for threads, video-grabbing, IPv6, NFSv3, Unix98-ptyer, NTFS, HPFS, UFS, QNX og Mac HFS. 1,6 MB kodelinjer og 12 millioner brukere.
|-
| 2001
| 2.4
| Støtte for 8 prosessorer, USB, og I2O-bussen. Bedre ressurshåndtering (minne og filsystemer), Java og multimediastøtte. 2,0 MB kodelinjer og 25 millioner brukere.
|-
| 2004
| 2.6
| Se tabellen under for mer informasjon.
|-
| 2007
| 2.8
| Nytt innebygd journalførende filsystem. Støtte for klynger (cluster-løsninger). Tidligere Linux-versjoner har bare via Beowulf-prosjektet støttet klynger. Støtte for hot-swap av PCI-kort. Dette vil gjøre det mulig å bytte PC-kort på arbeidsstasjoner og servere uten å måte skru av maskinen eller at operativsystemet må startes på nytt. Bedre bruk av strømstyring (CPU, disk).
|-
| 2015
|  4.2
| http://kernelnewbies.org/Linux_4.2
|-
| 2016
|  4.4
| http://kernelnewbies.org/Linux_4.4
|-
| 2016
|  4.4.5
| https://www.kernel.org/pub/linux/kernel/v4.x/ChangeLog-4.4.5
|-
| 2016 Mars
|  4.4.6
| https://www.kernel.org/pub/linux/kernel/v4.x/ChangeLog-4.4.6 
|-
| 2021-06-18
|  5.12.12
| https://cdn.kernel.org/pub/linux/kernel/v5.x/ChangeLog-5.12.12
|-
|  	2021-06-13 	
|  5.13-rc6
| 
|}
Linux støtter i dag de mest populære prosessorarkitekturene (Intel, ARM og AMD prosesssor), som eldre Intel I386, Sun SPARC, Digital Alpha, PowerPC, MC680XX og StrongARM. Linux er et fleroppgave- (multitasking) og flerbrukeroperativsystem med mange &quot;Unix-egenskaper&quot;.

== Siste versjon av Linux-kjernen ==
{{mboks|align=left|text=Senne seksjonen krever mer vedlikehold enn wikibøker klarer å håndtere med dagens aktivitet. Informasjonen bør verifiseres fra andre kilder, for eksempel: [https://www.kernel.org/category/releases.html The Linux Kernel Archives]}}

I 2021 kom versjon 5.12.12 av Linux-kjernen. Denne nye kjernen har mange forbedringer Qualcomm Adreno 508, 509, and 512, samt Tiger Lake støtte og bedre støtte for Radeon RX 6800/6900 overklokking samt USB4 Sony, PlayStation 5 DualSense controller driver og Nintendo 64 støtte.

I dag er dette standard i 5.12 kjernen. NUMA gjør det mulige å bruke flere prosessorer og man utnytte minne på en bedre måte. Antall prosessor som Linux nå kan støtte er 255. Med Intels støtte for PAE (Physical Address Extension) har du muligheten til å ha opptil 512 GB RAM. (Sokkel-2066 dual cpu Xeon QPI). Den nye Linux-kjernen har dynamisk håndtering på antall åpne filer. I tabellene under finner du flere nøkkeltall.

{| border=&quot;1&quot; cellpadding=&quot;2&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
| '''Funksjonalitet''' 
|  '''Begrensninger''' 
|  '''Funksjonalitet''' 
|  '''Begrensninger''' 
|-
| Intern minne 64 GB
| Antall prosessorer
| 255
| Antall brukere (UID/GUI)
|-
| 4 milliarder
| Antall åpne filer
| Dynamisk
| Antall prosesser
|-
| 1 milliard
| Filsystem-størrelse
| 16 TB
|-
| Standardisering
| Definering av subarkitektur med felles elementer på tvers av maskinarkitektur.
| Hyper-threadning
| Støtte for flere virtuelle prosesser i en fysisk prosessor
|-
| [[SkaleringBedre]] nedskaleringsstøtte. Støtte for mange nye prosessorarkitekturer.
| Multi-threadning
| Omskrevet og støtter nå Native POSIX Thread Library (NTPL)
| Styre-programmer
|-
| Bedre støtte for PCI, PC Card, ISA PnP). Oppdatert UDM (Unified Device Modell). Forbedret håndtering av moduler
| Maskinvare-støtte
| Støtte for PnP BIOS\UEFI, USB 3.1, Irda og Bluetooth. ALSA (Advanced Linux Sound Architecture) overtar for OSS (Open Sound Systen). Oppgradering av V4L (Video for Linux). Bedre laptop støtte.
|}


{| border=&quot;1&quot; cellpadding=&quot;2&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
| '''Funksjonalitet''' 
|  '''Begrensninger''' 
|  '''Funksjonalitet''' 
|  '''Begrensninger'''  
|-
| [[FilsystemerMulig]] å bruke metadata i filsystemene. POSIX tilgangskontroll. Støtte for EVMS (Enterprise Volume Management System), XFS (Journal basert filsystem fra SGI) og JFS (Journal basert filsystem fra IBM).
| TCP/IP
| Støtte for IPsec (dvs. kryptering over IPv4 og Ipv6). Oppdatert støtte for Ipv4 og Ipv6.
| NFS
|-
| Støtter versjon 4 med bedre kryptering og autentisering.
| SMB
| Støtte for montering av CIFS (Common Internet Filesystems) filsystemer.
| Nettverks-filsystener
|-
| Støtte for AFS (bare les) og [[InterMezzo]].
| Sikkerhet
| Linux Security Module (LSM). Bruker mekanismen &quot;capabilities&quot; for filtrering av brukertilgang. Binære moduler begrenser hva styreprogrammer kan gjøre.
| Virtuelt OS
|-
| Støtte for kjøre flere virtuelle  OSer på en maskin
| Vedlikehold
| Enklere vedlikehold alt definert i .config-filen
|
|}
[[Image:Kernel 4.6 fedora.png|thumb|Utdata etter kommandoen {{mono|uname -r}}]]
[[Image:Linus_Torvalds_%28cropped%29.jpg|thumb|Figur 1.2: [https://no.wikipedia.org/wiki/Linus_Torvalds Linus Torvalds], hjernen bak Linux-kjernen.]]
[[Image:Richard_Stallman_at_Pittsburgh_University.jpg|thumb|Richard Matthew Stallman, grunnleggeren av GNU-prosjektet og Free Software Foundation]]
Hvordan installere nyere kernel i fedora?
https://fedoraproject.org/wiki/Kernel_Vanilla_Repositories

Laster ned og installerer nyeste repo:

''[root@nittedal david]$'' '''curl -s https://repos.fedorapeople.org/repos/thl/kernel-vanilla.repo | sudo tee /etc/yum.repos.d/kernel-vanilla.repo'''

Aktiver nyeste repo kernel vanilla:

''[root@nittedal david]$'' '''sudo dnf --enablerepo=kernel-vanilla-mainline update'''

Etter installasjonen må du restarte maskinen også:

''[root@nittedal david]$'' '''uname -r'''

Da burde du få: 5.13.0-0.rc1.git0.1.vanilla.knurd.1.fc34.x86_64.

Hvis du har problemet med den nyeste\ eller vil deaktivere denne:

''[root@nittedal david]$'' '''sudo dnf --enablerepo=kernel-vanilla-stable update'''

Kenneth Lane &quot;Ken&quot; Thompson født 4 februar, 1943 har også vært med å utvikle linux fra bell labs nå google var utvikler til operativsystemet Unix. 

[https://no.wikipedia.org/wiki/Richard_Stallman Richard Matthew Stallman] (født 16. mars 1953) er en amerikansk programvareutvikler og fri programvare-forkjemper. Han er mest kjent som grunnleggeren av GNU-prosjektet og Free Software Foundation, som mannen bak programvarelisenser som GNU General Public License og som opphavsmannen til teksteditoren Emacs.

== Forskjellige Linux-distribusjoner ==
[[Image:Opensuse kde desktop.png|thumb|Figur 1.3: Slik ser skrivebordet ut i opensuse. Dette bildet viser det grafiske grensesnittet KDE under Opensuse leap Linux. Det fins også flere andre tilsvarende grensesnitt. Har lagt til Tema\sidebar gadget, skrivebordikoner etc for det skal bli nærmest windows 10]]
Du finner i dag flere forskjellige distribusjoner av Linux. Linux-distribusjonene varierer i installasjonsrutiner utvalg av drivere og tilleggsprogrammer. 

I denne boken handler om Fedora\Opensuse\Skolelinux 

Fedora Gnome Workstation Live DVD (https://getfedora.org/nb/workstation/)
Fedora Gnome Server Live DVD (https://getfedora.org/nb/server/)

Det finnes som Ubuntu\Kubuntu\Xubuntu

Også flere versjoner av fedora:

Nevner blant annet:
Fedora XFCE: (https://spins.fedoraproject.org/nb/xfce/)
Fedora KDE: (https://spins.fedoraproject.org/nb/kde/)
Fedora LXDE: (https://spins.fedoraproject.org/nb/lxde/)

De mest populære distribusjonene av Linux i dag er:

Koster penger:
 Red Hat Enterprise Linux (https://www.redhat.com)
 SuSE Enterprice (https://www.suse.com)

Gratis (frie) for nybegynnere:
* Debian (https://www.debian.org)
* Openmandriva (https://www.openmandriva.com) Lingder tidligere mandriva
* Mageia (https://www.mageia.org/nb/8/)
* Slackware (http://www.slackware.com/)
* DebianEdu (https://wiki.debian.org/DebianEdu/)
* Mint (https://www.linuxmint.com)
* Ubuntu (https://www.ubuntu.com)
* MX Linux (https://mxlinux.org/)
* Pop!_OS (https://pop.system76.com/)
* Puppy Linux (https://puppylinux.com/)
* Solus Budgie (https://getsol.us/home/)
* Bodhi (https://www.bodhilinux.com/)
* Elementary Linux (https://elementary.io/)
* Zorin OS  (http://zorinos.com/) (Lingder tidligere Lindows.)
* PearOS (https://sourceforge.net/projects/pearlinux/) 
* Netrunner (http://www.netrunner.com/) 
* [[BunsenLabs]] (Linux https://www.bunsenlabs.org/) 
* Clear OS (https://www.clearos.com/)
* PCLinuxOS (http://www.pclinuxos.com/)
* Manjaro (https://manjaro.github.io/)

Vanskligere:
* Gentoo (https://www.gentoo.org)
* Arch (https://www.archlinux.org/)
* Linux from scratch bygg din egen distribusjon (http://www.linuxfromscratch.org/)

Ønsker du en komplett liste bør du gå inn på www.distrowatch.com eller https://livecdlist.com/. I dag er Ubunto,Fedora, Mint og Opensuse de Linux-distribusjonene som har lavest brukerterskel. I disse distribusjonene følger det bare med de programmene som en vanlig bruker har brukt for. I tillegg er brukergrensesnittet grafisk for alle programmer. Oppdatering av programvare er bare pek og klikk. I den andre ytterkanten finner du distribusjoner som Slackware og Gentoo som krever at man har kjennskap til de kommandolinjeprogrammene under Linux. Gentoo distribusjonen er et fint utgangspunkt hvis du for eksempel ønsker å lage din egen Linux-distribusjon som er optimalisert for en multimedia TV-boks. 

For å konkretisere kommandoer og eksempler har vi konsentrert oss mest rundt Fedora (https://getfedora.org/)  som er arvtakeren til gratisvarianten av Red Hat Linux. Fedora Linux og SuSE Linux har i dag over 60 % av Linux-markedet.  I boken er de fleste GUI eksemplene basert på Fedora men du finner også mange eksempler fra Opensuse og Skolelinux (Debian). Du kan selv laste ned Linux-distribusjonene Fedora, SuSE, Skolelinux eller Debian fra nettet. Vi ser at Fedora Linux tar stadige markedsandeler fra Red Hat noe som har sammenheng med at du kan gratis laste ned Fedora Linux fra Internett. Har du installert Fedora Linux har du også muligheten til få gratis oppdateringer via Internett. Laster du ned Fedora, SuSE eller Debian distribusjonen fra nettet vil du få med mange forskjellige typer utviklingsverktøy, for eksempel C, C++, Fortran og Perl. Du vil også finne forskjellige servertjenester (Apache, Squid, NFS, MySQL), kontorverktøy (tekstbehandling, regneark, presentasjon og prosjektstyringsverktøy) og spill. Andre nyttige programmer som følger med er KDE, GNOME, GNU Emacs, Evolution, GIMP, Ekiga, [[MrProject]], Mozilla Firefox, Perl, XFree86, BIND konfigurasjonsverktøy (enkelt verktøy for oppsett av DNS), CUPS-utskriftstjener, Sendmail og Postfix MTA. Både Fedora og Opensuse Linux har også støtte for USB 3.0-standarden og utvidet støtte for digitale mediaspillere og kamera.

Fedora Linux støtter Intel X86 og intel X86-64 bits maskinarkitekturen. 
Støtter også ARM: https://fedoraproject.org/wiki/Architectures/ARM

Ønsker du støtte for flere maskinarkitekturer bør du se på alternativene Red Hat, SuSE eller Debian. SuSE og Red Hat støtter IA64 (Itanium), PowerPC (IBM modellene eSeries, iSeries, pSeries) og IBM stormaskin S/390 (IBM modellene zSeries). Debian støtter hele 11 forskjellige arkitekturer. I kapittel 25 går vi igjennom Skolelinux som er 100% Debian-basert.

== Oppgaver til kapittel 1 ==

'''Oppgave 1.1 '''
Hva er Linux?

'''Oppgave 1.2'''
Hvilke forskjeller er det mellom Linux-distribusjonene?

'''Oppgave 1.3'''
Hvem står bak GNU?

'''Oppgave 1.4 '''
Hva betyr GPL?

'''Oppgave 1.4'''
Hvilket år startet Linus Torvalds sitt Linux-prosjekt?

'''Oppgave 1.4'''
Hva er forskjellen mellom 2.4 og 4.6 kjernen?

'''Oppgave 1.5'''
Hva er de generelle forskjellene mellom Linux-distribusjonene?

'''Oppgave 1.6'''
Hva er nytt i siste versjon av Opensuse Linux og Fedora Linux (sjekk på nettet)?

{{navigasjon|Boken Om Linux/Kapittel 2|neste side}}</text>
      <sha1>t7y58i79nbqu2m63wk224god5kd7vr5</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Boken Om Linux/Kapittel 2</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7547</id>
    <revision>
      <id>43022</id>
      <parentid>43021</parentid>
      <timestamp>2021-02-06T07:04:36Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>/* Oppgaver til kapittel 2 */ navigasjonsmal</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="19934" xml:space="preserve">== Kap 2: Operativsystemet ==

== Linux-operativsystemet ==
Uten programmer har du liten nytte av datamaskinen. Den er da bare en samling av elektroniske og mekaniske komponenter som du ikke kan bruke. Programmene kan deles inn i tre nivåer; grunnleggende oppstartsprogram innebygd i datamaskinen (BIOS), operativsystemet og brukerprogrammene som du kjører.

BIOS (Basic Input Output System) starter når du slår på maskinen. Dette programmet gjennomfører en del tester for å sjekke om maskinen fungerer slik den skal. Når testene er utført,  starter det innlesing av programmet som kalles operativsystemet.

EFI bios (Extensible Firmware Interface) er for Apple maskiner, som ikke gir grafisk GUI for å tilpasse maskinvare\programvare til oppstartlasteren.

UEFI bios (Unified Extensible Firmware Interface) Er dagens bios der man får bedre sikkerhet Security boot eller mulighet å laste ned nyere firmware direkte fra UEFI.

Operativsystemprogrammet er ikke alltid bare ett program, men kan være en samling programmer. Det er operativsystemet som gjør det mulig å bruke maskinen. Operativsystemet fungerer som en administrator for maskinen og andre maskinressurser som skrivere og lagringsmedier, for programmene, og for deg og andre brukere. Vi skal nå se nærmere på de forskjellige oppgavene som operativsystemet utfører.

=== Linux kontrollerer  ===
Når du for eksempel trykker en tast på tastaturet, oversetter operativsystemet det signalet som sendes fra tastaturet inn til maskinen, og sørger for at det blir sendt et signal som får den bokstaven du trykte på fram på skjermen. Når du skriver ut en tekst, sørger operativsystemet for å starte skriveren og sende teksten slik at den blir skrevet ut.

Når du skal bruke et program som hører inn under operativsystemet, eller et annet program, henter operativsystemet det inn, og sørger for at du får tilgang til det. 

=== Linux oversetter ===
De fleste kommandoene i brukerprogrammer som tekstbehandling, regneark eller database kan ikke forstås direkte av maskinen. Operativsystemet virker som en oversetter mellom disse programmene og maskinen.

Operativsystemet virker også som en hjelper for brukerprogrammene. Programmene er laget for et bestemt operativsystem og ikke for en bestemt maskin. Dette gjør det lettere å lage programmer som kan utføre mange forskjellige kompliserte oppgaver, fordi programmet kan utnytte operativsystemet. Det blir enklere å flytte data fra en maskin til en annen. &quot;Alt&quot; som trengs, er at den andre maskinen bruker det samme operativsystemet.

=== Linux’ oppgaver ===
Operativsystemet utfører også en rekke praktiske oppgaver. Med operativsystemet kan du klargjøre disketter for bruk (formatere), du kan finne innholdsfortegnelser på disker og disketter, og du kan kopiere og slette filer. Med et avansert operativsystem som Linux har du, som du senere skal se, en mengde muligheter. 

=== Linux finner feil ===
En viktig oppgave for operativsystemet er å kontrollere om alt virker som det skal. Operativsystemet finner feil og gir beskjed til deg om de feilene det har funnet. Mindre feil kan det rette opp selv. I andre tilfeller gir det deg beskjed om feilen og spør om hva som skal gjøres videre.

== Flerbrukeroperativsystem ==
Linux er et flerbrukeroperativsystem. Dette gjør det mulig for ''flere brukere'' å bruke maskinen samtidig. Dette blir gjort ved såkalt tidsdeling. Det betyr at operativsystemet deler tiden mellom de forskjellige brukerne.

Hvis for eksempel to eller flere brukere samtidig ønsker å skrive ut på den samme skriveren, ordner operativsystemet en kø og slipper til først den ene, så den andre osv. Hvis samme bruker kjører forskjellige programmer som alle skal bruke samme del av maskinen, fordeler operativsystemet på tilsvarende måte tiden mellom disse programmene. 

Operativsystemet passer også på at dataene fra forskjellige brukere ikke blandes, og at en bruker ikke forstyrrer det en annen bruker gjør.

Hvis to brukere holder på med samme program, for eksempel et tekstbehandingsprogram, fordeler operativsystemet tilgangen til programmet. Hver bruker anvender det samme programmet, men de holder på med hver sine data.

Datamaskinen utfører sine oppgaver så raskt at du vanligvis ikke merker at det er andre brukere på maskinen samtidig.

== Konsepter og teknologi ==
Jeg skal nå se nærmere på noen av egenskapene til Linux, og forklare noen spesielle ord og uttrykk som brukes i forbindelse med Linux: 

* '''programmer og prosesser'''
* '''bakgrunnsprosesser'''
* '''ressursdeling og prioritet '''
* '''mellomlagring, lagerveksling og sideveksling'''
* '''instruksjonsdel og datadel'''

==== Programmer og prosesser ====
Oppgaver som kan utføres av datamaskinen, kaller man ofte prosesser. En prosess kan være å lese inn data fra en fil, skrive ut et dokument, utføre en beregning eller kjøre et større program. En bruker kan ha flere prosesser i gang på samme tid.

==== Bakgrunnsprosesser ====
Enkelte prosesser kaller man bakgrunnsprosesser. Det betyr at prosessene kjøres i bakgrunnen i forhold til terminalen (systemenheten eller X-terminalen) du sitter ved. Hvis du for eksempel ønsker å kjøre et program som tar flere minutter, kan det være kjedelig å sitte ved terminalen og vente på at dette skal bli ferdig. Du kan da kjøre programmet som en bakgrunnsprosess, og mens programmet utføres, kan du gjøre andre ting på terminalen.

==== Ressursdeling og prioritet ====
Ressursene du har tilgjengelig, er for eksempel datamaskinens prosessor (CPU), internhukommelse, maskinvare (skrivere, plottere, eller eksternlager) og hele eller deler av et program. Linux sørger for å fordele tilgangstiden til disse ressursene mellom de enkelte brukerne og mellom den enkelte brukers forskjellige programmer. 
Linux gir hver av de ventende prosessene en prioritet. Prioriteten bestemmer i hvilken rekkefølge prosessene skal utføres. Ofte er rekkefølgen bestemt av den rekkefølgen prosessene har bedt om tilgang til ressursen. Prioriteten kan også bestemmes på annen måte: 

Som bruker kan du påvirke prioriteten. Linux kan også ha lagt inn mekanismer som bestemmer prioritet, eller systemet kan være satt opp slik at det gir bestemte prioritetsfordelinger.

==== Mellomlagring og veksling  ====
Linux er bygd opp slik at bare en liten del av Linux befinner seg i internhukommelsen. De øvrige delene, som ikke er i bruk hele tiden, ligger lagret på harddisken. Linux leser inn disse delene når det er behov for dem. De blir lagt ut igjen på harddisken når det ikke lenger er behov for å ha dem i internhukommelsen.

Har man andre store programmer, kan de overflyttes mellom internhukommelsen og harddisken på samme måte.

En teknikk som noen operativsystemer bruker til denne type overføringer, kalles lagerveksling (swapping; ''to swap'' er engelsk for ''å veksle''). Swapping betyr at hele programmer lastes inn og ut av internhukommelsen.

Sideveksling (paging) er navnet på en annen teknikk. Med denne teknikken overføres bare biter av programmet. Størrelsen på programbitene er som regel 1 kB, 2 kB eller 4 kB (1 kB er ca. 1000 tegn). Linux bruker sideveksling.

==== Instruksjonsdel og datadel ====
Hvis for eksempel fire brukere samtidig bruker samme programdel i [[OpenOffice]] (www.openoffice.org) sier man at de bruker den samme instruksjonsdelen av programmet. Hvis denne er på 100 kB, vil dette ikke føre til at plassbehovet i internhukommelsen er 400 kB (100 x 4), men atskillig mindre, for eksempel bare 250 kB. Instruksjonsdelen av programinstruksjonen er nemlig felles, mens datadelen er spesiell for hver bruker.

== Linux og arkitekturstøtte ==
Linux er et flyttbart operativsystem (støttes i dag på plattformene Intel, SPARC, Alpha, PowerPC, MCXXX og StrongARM), eller portabelt som det også kalles. Det betyr at mange forskjellige prosessorarkitekturer kan bruke operativsystemet Linux. Fordelen er at de fleste brukerprogrammer er laget for et bestemt operativsystem og ikke for en bestemt maskin. 

I praksis betyr det at &quot;programmer&quot; (kildekoder) du har lagret på en maskin under Linux, kan brukes på en helt annen maskin som også bruker Linux.

== Linux-kjernen ==
Linux er et omfattende program som er delt opp i mange større og mindre delprogrammer. Den viktigste delen av Linux kalles kjernen. Den ligger fast lagret i datamaskinens internhukommelse når du har startet opp maskinen. Det er kjernen som styrer ressursfordelingen mellom de forskjellige programmene og brukerne. 

De fleste andre deler av Linux-operativsystemet brukes ikke hele tiden. Kjernen sørger for å hente inn disse delene av programmet fra harddisken til maskinens internhukommelse når det er behov for dem. Du kommuniserer med Linux-kjernen via et program som kalles skallet. Dette er illustrert i figur 2.1.

== Linux-skallet ==
Den delen av Linux som du ser mest til som bruker, er det Linux-programmet som kalles skallet. Dette er en slags oversetter mellom deg og de andre delene av Linux-operativsystemet. Du skriver dine kommandoer, og skallet oversetter slik at andre programmer og Linux-kjernen forstår hva du mener.  

Det finnes flere forskjellige skallprogrammer som kan brukes med Linux. Jeg kan blant annet nevne Bourne Again Shell (bash), C shell with file name completion and command line editing (tcsh) og Z Shell (zsh). Det skallet som er mest benyttet, er Bourne Again Shell (bash).

== Verktøy og hjelpeprogrammer ==
[[Image:Linuxoppbyggning2.png|thumb|Figur 2.1: Linux-oppbygging]]
I tillegg til skallet og kjernen inneholder Linux en rekke andre programmer som ofte kalles hjelpeprogrammer eller verktøy. De kan brukes hver for seg, eller du kan lage større Linux-programmer som benytter flere slike verktøy. Det finnes også en mengde andre verktøy som kan brukes som en del av operativsystemet Linux.

En spesiell type nytteprogrammer er programmer som tekstbehandling, regneark og databaseprogram. Det finnes en mengde slike programmer som kan kjøres under Linux. &quot;Kjøres under Linux&quot; betyr at disse programmene kan kommunisere med Linux, det vil si at du kan kjøre programmene hvis du har installert Linux på din maskin. Du kan starte opp programmene fra Linux, og programmene bruker Linux når de utfører forskjellige funksjoner, for eksempel å kjøre utskrifter.

== Bruke Linux-kommandoer ==
[[Fil:Konsole ikon.png|thumb|none|Konsollets ikon]]
Du gir kommandoer til Linux via skallet. Hvis du for eksempel vil skrive ut innholdsfortegnelsen i en katalog, gjør du slik:

# Skriv kommandoen for innholdsfortegnelse &lt;code&gt;ls&lt;/code&gt;.
# Du gir beskjed til Linux om å utføre kommandoen ved å trykke Enter.
Du får nå opp innholdsfortegnelsen. Denne kan for eksempel se slik ut:

&lt;pre&gt;
batch
c-files
dhry.c
dok
mbox
norsk.inn
tekst
usr
&lt;/pre&gt;

Til de fleste kommandoene finner du tillegg. Med tilleggene kan du styre kommandoens funksjonalitet. Disse tilleggene består av opsjoner (ofte kalt argumenter) og filnavn (inndata). Under har jeg et eksempel:

'''tar -zxvf minfil.tgz'''

Her er tar kommandoen -zxvf  tilleggene (opsjonene) og minfil.tgz filnavnet, det vil si filen som kommandoen skal behandle. I stedet for filnavn vil du ofte se ordet argument. I et argument brukes i noen tilfeller både filnavn og opsjoner blandet sammen eller bare opsjoner.

Når jeg vil vise deg at en kommando kan bruke tillegg (opsjoner) og filnavn så skriver jeg det på følgende måte:

Kommando [opsjon][filnavn]

eller 

Kommando [opsjon][argument]

Kommandoen er navnet på det programmet eller den funksjonen som skal kjøres; den angis alltid først. Det skal som regel være et mellomrom mellom kommando, opsjon og argument (filnavn).

'''[ ]'''

Når opsjon står i hakeparentes, betyr det at den er valgfri, det vil si at du kan gi kommandoen uten noen opsjon. 

'''...'''

Er det flere forekomster av en opsjon eller et argument, viser jeg dette med ... 

'''-opsjoner'''

I de fleste tilfellene skal den første opsjonen innledes med  - (bindestrek).

Argument betyr at du kan gi tilleggsbeskjeder om hva kommandoen skal virke på. 

For å skille hva som skrives av bruker, og hva som skrives ut på skjermen av programmet, har jeg brukt følgende skrivemåte i eksemplene:

Det brukeren skal skrive, er uthevet med halvfet skrift: '''ls -la'''. Utskrift fra programmet på skjermen er skrevet i ''kursiv''.

Eksempel:

elboth@suselap:~&gt;''''' ''''''''ls -la'''

''&lt;code&gt;total 7433&lt;/code&gt;''

''&lt;code&gt;&amp;drwxr-xr-x   61 elboth   users        2928 2004-04-02 10:51&lt;/code&gt;''

''&lt;code&gt;drwxr-xr-x    4 root     root           96 2004-02-02 02:10 &lt;/code&gt;''

''&lt;code&gt;-rw-r--r--    1 elboth   users       43827 2004-02-13 11:37 1002susenvidia.jpg &lt;/code&gt;''

''&lt;code&gt;-rw-r--r--    1 elboth   users       82476 2004-02-13 13:26 1003yast.jpg &lt;/code&gt;''

''&lt;code&gt;-rw-r--r--    1 elboth   users       74456 2004-02-27 19:55 1501C-montsuse.jpg&lt;/code&gt;''

''&lt;code&gt;drwx------    2 elboth   users         112 2004-02-02 03:38 .[[AbiSuite]]&lt;/code&gt;''

''&lt;code&gt;drwxr-xr-x    2 elboth   users          72 2004-02-10 10:20 .acrobat &lt;/code&gt;''

''&lt;code&gt;-rw-r--r--    1 elboth   users     2048000 2004-02-10 10:20 AcroN0&lt;/code&gt;''

''&lt;code&gt;drwxr-xr-x   13 elboth   users         424 2004-02-02 01:07 &lt;/code&gt;''

''&lt;code&gt;drwx------    2 elboth   users         128 2004-03-06 22:50 .adobe&lt;/code&gt;''

''&lt;code&gt;-rw-------    1 elboth   users         412 2004-03-14 19:32 alert.tx&lt;/code&gt;''

''&lt;code&gt;drwxr-xr-x    2 elboth   users          72 2004-02-06 08:40 &lt;/code&gt;''

''&lt;code&gt;-rw-------    1 elboth   users        3978 2004-04-01 22:30 .bash_history &lt;/code&gt;''

''&lt;code&gt;-rw-r--r--    1 elboth   users        1536 2004-02-02 01:06 .bashrc &lt;/code&gt;''

''&lt;code&gt;drwxr-xr-x    2 elboth   users          72 2004-03-19 22:14 &lt;/code&gt;''

''&lt;code&gt;drwxr-xr-x    2 elboth   users          48 2004-01-30 12:57 &lt;/code&gt;''

''&lt;code&gt;-rwxr-xr-x    1 elboth   users     6754423 2004-03-30 11:42 boken.gz&lt;/code&gt;''

''&lt;code&gt;drwxr-x---    2 elboth   users         144 2004-03-14 21:01 cbi&lt;/code&gt;''

''&lt;code&gt; drwx------    3 elboth   users          72 2004-02-13 08:18 .config}}&lt;/code&gt;''

''&lt;code&gt;-rw-r--r--    1 elboth   users        1554 2004-03-14 20:47 osi.head_logo.gif &lt;/code&gt;''

''&lt;code&gt;drwxr-xr-x    2 elboth   users         240 2004-01-31 12:15 .crafty&amp;lt &lt;/code&gt;''

''&lt;code&gt;-rw-r--r--    1 elboth   users           5 2004-01-31 12:15 .craftyrc &lt;/code&gt;''

''&lt;code&gt;elboth@suselap:~&gt;&lt;/code&gt;''

Et eksempel på hvordan en kommando med en opsjon og et argu­ment kan se ut er:

'''ls -t htm*'''

ls er en kommando som sender en innholdsfortegnelse på skjermen. Opsjonen -t gir beskjed om at innholdsfortegnelsen skal sorteres i kronologisk rekkefølge. Filene blir sortert etter årstall, måned og klokkeslett. De ferskeste filene blir satt på lista først, de eldste kommer til slutt.

Argumentet htm* gir beskjed om at innholdsfortegnelsen for alle filer med navn som begynner med htm, skal skrives ut til skjermen.

En kommando kan også skrives uten opsjoner og argumenter. Kommandoen utføres da i sin standardutførelse. Det betyr at kommandoen har en standardopsjon og et standardargument som brukes hvis ikke andre opsjoner og argumenter er oppgitt. La oss igjen ta kommandoen ls som et eksempel:

'''ls'''

Uten noen opsjoner eller argumenter gir denne kommandoen beskjed om at innholdsfortegnelsen til aktiv katalog skal skrives ut på skjermen.

== Rør, filtre og omdirigering ==
I Linux kan du lage nye kommandoer ved å koble sammen kommandoer. Et eksempel på en slik sammenkoblet kommando er:

'''ls | wc -l'''

Kommandoen ls lager først en innholdsfortegnelse. Kommandoen wc -l teller så antall linjer i denne innholdsfortegnelsen. 

Slike koblinger mellom kommandoer kalles rør. Den engelske betegnelsen er &quot;pipe&quot;. Jeg forestiller meg at den første kommandoen gir et resultat som så blir ført i et slags rør til den neste kommandoen. Denne utfører en ny operasjon på resultatet av den første kommandoen. 

Man bruker symbolet | for rør. Når dette symbolet står mellom to kommandoer, betyr det altså at den andre kommandoen utfører sine operasjoner på resultatet av den første.

På denne måten kan du koble sammen mange programmer. Hvert program i en slik rekke utfører bestemte operasjoner på dataene. En annen måte å se dette på er at programmet filtrerer dataene før de sendes videre til neste program. Derfor kalles slike programmer også filterprogrammer.

I tillegg til at kommandoene har bestemte standardutførelser, så henter kommandoene data fra en bestemt kanal og skriver resultatet av behandlingen ut på en annen kanal. Kommandoen ls for innholdsfortegnelse hentet informasjon fra tastaturet og skrev resultatet ut på skjermen. Standard innkanal (inndata) for ls er derfor tastaturet, og standard utkanal (utdata) er skjermen. En vanlig rørkobling er da å koble standard utkanal fra et program til standard innkanal til et annet program.

Det er også mulig å forandre standard inn- og utkanaler. Hvis jeg for eksempel ønsker å skrive ut en innholdsfortegnelse et annet sted enn på skjermen, kan jeg gjøre det. Kommandoen
'''ls &gt; /dev/lp0'''

skriver innholdsfortegnelsen ut på skriveren i stedet for på skjermen.

Kommandoen

'''ls &gt; datafil'''

skriver innholdsfortegnelsen ut på en datafil i stedet for på skjermen. Når jeg forandrer standard innkanal eller utkanal på denne måten, kaller jeg det å omdirigere dataene.

== Redigere tekst ==
Linux inneholder flere programmer for tekstredigering. De mest brukte er editorene ed (linjeeditor), red (linjeeditor), vi (skjermeditor), pico (skjermeditor), emacs (skjermeditor) og xedit (X-basert editor). Med de forskjellige editorene kan du skrive, slette, tilføye eller flytte tekst. Du kan også kopiere tekst fra andre filer.  Den populære vi-editoren har meget avanserte teksthåndteringsverktøy.

== Systemadministrator eller root ==
[[Image:rootadmin.png|thumb|Konsollen etter å ha autentisert seg som systemadministrator]]
Systemadministrator kan starte og stoppe Linux. Det er systemadministrator som legger inn eller fjerner brukere. Systemadministrator sørger for å vedlikeholde Linux-systemet. Det betyr at de bruker en del kommandoer for å kontrollere systemets tilstand. De holder øye med hvor mye av systemet som er brukt. Hvis for eksempel lagringskapasiteten begynner å bli brukt opp, kan systemadministrator oppfordre brukerne til å rydde opp blant filene sine og slette dem de ikke trenger. Når du har installert Linux på din egen PC, har du muligheten til å være både systemadministrator og/eller vanlig bruker.

For å kunne gjøre en del av de oppgavene som hører til under systemadministrasjonen, må du ha tilgang til spesielle kommandoer som ikke kan brukes av den vanlige bruker. De som har denne spesielle tilgangen kalles systemadministrator eller root. Systemadministratorer har spesiell bruker-id (0) og gruppe-id (0) som gir dem tilgang til de aktuelle systemadministrasjons-kommandoene. 

En del av stoffet i boken forutsetter at du er systemadministrator (root). For mange kommandoer er det satt inn kommentarer myntet på systemadministrator (root). Dette stoffet er noen ganger vanskeligere å forstå enn det øvrige. Du som er vanlig bruker og har en ferdig oppsatt maskin, kan gjerne hoppe over disse kommentarene, uten at det ødelegger for din forståelse av det som forklares.

== Oppgaver til kapittel 2 ==

'''Oppgave 2.1 '''
Hva betyr det at Linux er et flerbrukeroperativsystem? Er Windows 10 eller Windows 8.1 et flerbrukeroperativsystem?

'''Oppgave 2.2 '''
Forklar hvordan mellomlagring og veksling fungerer under Linux?

'''Oppgave 2.3'''
Vil to identiske programmer på en og samme Linux-maskin bruke dobbelt så mye minne som ett program? Hvordan fungerer dette under Windows?

'''Oppgave 2.4'''
Hva er forskjellen mellom Linux-kjernen og Linux-skallet?

{{navigasjon|Boken Om Linux/Kapittel 3|neste side}}</text>
      <sha1>6k6pi7vsm1d21qc5al8o6cna1pye6o0</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Boken Om Linux/Om wikiboken</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7548</id>
    <revision>
      <id>42782</id>
      <timestamp>2021-02-01T22:19:12Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Flytter seksjon til underside</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2321" xml:space="preserve">== Boken om Linux ==

'''Copyright (c) 2007 David Elboth og Skolelinux'''

dokumentasjonsprosjektet. Permission is granted to copy, distribute and/or modify this document under the terms of the GNU General Public License as published by the Free Software Foundation; either version 2 or any later version published by the Free Software Foundation. A copy of the license is included in the section entitled &quot;GNU 	GENERAL PUBLIC LICENSE&quot;.

'''Disclaimer'''

Every effort has been made to ensure that the information compiled in this publication is accurate and correct. However, this does not guarantee complete accuracy. Neither Skolelinux, the authors, nor translators shall be held liable for possible errors or the consequences thereof. Some of the software and hardware descriptions cited in this publication may be registered trademarks and may thus fall under copyright restrictions and trade protection laws. In no way do the authors make claim to any such names.

THIS DOCUMENTATION IS PROVIDED BY THE AUTHORS &quot;AS IS&quot; AND ANY EXPRESS OR IMPLIED WARRANTIES, INCLUDING, BUT NOT LIMITED TO, THE IMPLIED WARRANTIES OF MERCHANTABILITY AND FITNESS FOR A PARTICULAR PURPOSE ARE DISCLAIMED. IN NO EVENT SHALL THE AUTHORS BE LIABLE FOR ANY DIRECT, INDIRECT, INCIDENTAL, SPECIAL, EXEMPLARY, OR CONSEQUENTIAL DAMAGES (INCLUDING, BUT NOT LIMITED TO, PROCUREMENT OF SUBSTITUTE GOODS OR SERVICES; LOSS OF USE, DATA, OR PROFITS; OR BUSINESS INTERRUPTION) HOWEVER CAUSED AND ON ANY THEORY OF LIABILITY, WHETHER IN CONTRACT, STRICT LIABILITY, OR TORT (INCLUDING NEGLIGENCE OR OTHERWISE) ARISING IN ANY WAY OUT OF THE USE OF THIS SOFTWARE, EVEN IF ADVISED OF THE POSSIBILITY OF SUCH DAMAGE.

== Bidragsytere ==

* Alf Martin Johnsen
* Anders Kringstad
* Bjørn Roland
* Bodil Nordvik
* Christian Schaller
* David Elboth 
* Geir Steen-Olsen
* Hans-Petter Fjeld
* Harald Brombach
* Jan Vidar Krey
* Kjartan Maraas
* Knut Ranheim
* Knut Yrvin
* Kristoffer Gleditsch
* Leif Runar Forseth
* Nicolai Langfeldt
* Nora Kvalvik
* Ole-Anders Andreassen
* Ole Øyvind Hove
* Ottar Grimstad
* Petter Reinholdtsen
* Stefano Ciccarelli
* Svein-Erik Tosterud
* Truls Thirud


Denne boka er basert på det originale arbeidet &quot;Boken om Linux&quot; 7-opplag skrevet av David Elboth. Forfatteren David Elboth har mottatt støtte fra det faglitterære fond.</text>
      <sha1>o1ihebl6c77pphe9g3hhdgdrb857d4d</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Boken Om Linux/Forord</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7549</id>
    <revision>
      <id>42784</id>
      <timestamp>2021-02-01T22:20:45Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Flyttet seksjon til egen underside</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3823" xml:space="preserve">== Forord ==

Den første målgruppen for denne boken er de som ønsker å lære å bruke Linux. Den andre er alle som trenger å forholde seg til Linux som infrastruktur. 

Denne boken lærer deg Linux fra bunnen av. Den går grundig gjennom de viktigste Linux-kommandoene. Boken er både en innføringsbok for nybegynnere og en bok for Linux-systemadministratorer.  

Boken er også nyttig for beslutningstakere som ønsker å vurdere Linux i sin bedrift. Kapittel 26 (Kost og nytte ved valg av Linux) er nyttig lesning for IT-rådgivere og beslutningstakere.

Denne boken går ikke gjennom Linux' utviklings og servermiljø, Linux og sikkerhet eller bruk av Linux på tynne klienter. Ønsker du å vite mer om dette, anbefaler jeg boken “Linux server- og utviklingsmiljø&quot; fra IDG Norge Books AS. I den boken har jeg plassert mye av det jeg ikke fikk plass til i boken &quot;Boken om Linux&quot;. 

Bruker du PC med Linux privat? Kanskje har du oppgradert fra en tidligere versjon av Linux? Kanskje har du kjøpt deg ny maskin og ønsker å installere Fedora Linux eller Red Hat Linux. Kanskje får du stort sett til det du forsøker deg på, men har lyst til å utnytte systemet bedre? Da er dette den boken du trenger!

Selv har jeg brukt Unix siden 1985 og har tidligere skrevet tre Unix-bøker og fem Linux-bøker med titlene: 

* Unix - fra nybegynner til systemadministrator
* Unix - en innføring
* Unix Commands by Example - A Desktop Reference for Solaris, UnixWare. &amp;amp; SCO Unix
* Bli kjent med Red Hat Linux
* Linux installasjon og konfigurasjon
* Linux server- og utviklingsmiljø
* The Linux Book
* Grunderna i Linux

Mitt første møte med Unix fikk jeg med Microsoft Xenix i begynnelsen av 80-tallet. Den gang var maskinvaren en PC med 4,77 Mhz Intel 8088-prosessor, 640 kB RAM og 10 MB harddisk. Senere har jeg jobbet med BSD og System V-baserte løsninger, som SCO Xenix, SCO Unix, ISC Unix, Novell UnixWare, Solaris 1.x, Solaris 2.x, IBM AIX, SCO [[UnixWare]], NCR Unix V.4 og sist men ikke minst, Linux.

Fra 1997 jobbet jeg i et utviklingsprosjekt for Intranet/WEB basert på Sunsoft Solaris 2.5. I dette prosjektet traff jeg Knut Ranheim, som fikk meg interessert i Linux. Ønsker du å vite hva jeg selv bruker Linux til, kan du besøke min hjemmeside http://www.elboth.no 

Mange personer har på forskjellig måte bidratt til denne boken. Jeg ønsker spesielt å takke følgende bidragsytere for faglig bidrag til boken: Kjartan Maraas, Christian Schaller, Geir Steen-Olsen (CIBER), Jan Vidar Krey (Open Human Digital), Kristoffer Gleditsch (Linpro) Ole Øyvind Hove og Stefano Ciccarelli.

En takk til Svein-Erik Tosterud i LINUXmagasinet for bildet av Linus Torvalds. Bjørn Roland, Harald Brombach, Nicolai Langfeldt, Alf Martin Johnsen og Ottar Grimstad for bidrag og gjennomlesing av deler av boken.

En takk til Knut Yrvin for alt arbeidet du har lagt ned i Skolelinux-prosjektet og for kapittel 25 som du og dine kollegaer i prosjektet har bidratt med.  Du vil finne en mer oppdatert versjon av deler av dette kapittelet på hjemmesiden til Skolelinuxprosjektet (www.skolelinux.no).

En takk til Leif Runar Forseth og Bodil Nordvik for at jeg fikk anledning til bruke stoff fra våre tidligere felles prosjekter. 

En takk til Nora Kvalvik som har definert språklige standarder og gjort ombrekkingen av boken. 

Aller mest vil jeg imidlertid takke min familie. Det var jo ikke deres idé at jeg skulle skrive denne boken, men det måtte bli en del av livet deres også. 

Nittedal, 28. februar 2007 (8. utgave)

David Elboth

Boken finnes også i PDF utgave: http://docplayer.no/13922283-Boken-om-linux-january-14-2016.html
Men den er ikke like oppdatert.

Stor takk til gruppen Nuug Norge (Norwegian UNIX User Group) som hjalp til å gjøre det mulig å oppdatere denne boken til nyere utgave.</text>
      <sha1>l7gqplzg2flnj8hu15v5hhq42g65rju</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Boken Om Linux/Kapittel 3</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7550</id>
    <revision>
      <id>44592</id>
      <parentid>44458</parentid>
      <timestamp>2021-08-27T04:45:19Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>CommonsDelinker</username>
        <id>130</id>
      </contributor>
      <comment>Removing [[:c:File:Førinstallasjon.png|Førinstallasjon.png]], it has been deleted from Commons by [[:c:User:Ellywa|Ellywa]] because: per [[:c:Commons:Deletion requests/File:Førinstallasjon.png|]].</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="10219" xml:space="preserve">== Kap 3: Installasjon ==

Jeg har også i et avsnitt i dette kapittelet sett på hvordan du kan installere 
Opensuse Linux. Installasjon og konfigurasjon av Skolelinux (Debian) er dekket i kapittel 25.

== Før installering av Linux ==

Før du setter i gang med å installere Linux, er det viktig med planlegging, spesielt hvis du allerede kjører andre operativsystemer på maskinen (PC). Det er en stor fordel å velge en PC som benytter seg av standard PC-komponenter. De mest populære PC-komponentene finnes det nemlig Linux-drivere (styreprogrammer) til. 

Før du begynner installeringen, bør du skaffe deg en oversikt over hvordan PC-hovedkortet og PC-kortene er satt opp med hensyn til minneadresser, I/U-adresser, DMA-kanaler og maskinvare-interrupter (avbruddslinjer). Har du Windows fra før, finner du all teknisk dokumentasjon i Windows. Fra Windows velger du ''Start&gt; Kontrollpanel&gt; System&gt;. Alternativ kan du bruke explorer\mappe ikonet høyreklikke &quot;Denne PCen&quot; og velge Egenskaper. '' Siste måte er å sjekke msinfo32 ved å kjøre fra startmenyen.

Her har du en enkel sjekkliste: 

* '''maskinarkitektur - type (ix86, SPARC, Alpha, PowerPC, MC68XXX, MIPS, StrongARM)'''
* '''harddisker - type (SATA/SAS/PCI-E), størrelse, parametere '''
* '''UEFI/BIOS-type - minnestørrelse'''
* '''DVD-ROM-type (SATA, SAS), parametere'''
* '''skjermkort - type, parametere (hvor mye RAM)'''
* '''skjerm - produsent, modell, tekniske data'''
* '''SCSI-kort- type, parametere'''
* '''nettverkskort - type, parametere'''
* '''lydkort - type, parametere'''
* '''båndstasjon/kort - type, parametere'''
* '''mus - type, parametere'''
* '''I/U-porter - type (RS232, parallellport, USB)'''
* '''Maskinvare på USB som kamera, skriver etc.'''

Det er viktig at du gjennom hele Linux-installerings-prosessen noterer deg alt du gjør, og hva du taster inn. Hvis ting går galt, vet du hvor det gikk galt, og hvor du var i installerings-prosessen. Pass på at du har alt av dokumentasjon til din egen maskinvare og til den Linux-distribusjonen du skal installere. Disse rådene er nyttige uansett hvilket operativsystem man skal installere fra bunnen av.

Har du en moderne PC med PCI-baserte enheter, vil Linux ved installasjon i de fleste tilfellene finne alle maskinvarekomponentene dine. Er du usikker om Linux støtter din maskinvare, kan du for eksempel sjekke Fedoras, Red Hats, SuSEs, Debians (Skolelinux) eller Ubuntu egen liste over maskinvare som støttes (Linux Hardware Compatibility List).

== UEFI ==
Skulle du få problemet med UEFI er [http://www.rodsbooks.com/refind/getting.html rEFInd Boot Manager] redningen som funger helt til Windows 10 og de fleste linux distribusjonene.
Da det fremdeles er ikke alle maskiner UEFI\Bios boot funger optimalt med grub2 ennå.

== Endre Windows-partisjon  ==
I den videre installasjonen forutsetter jeg at du har ledig plass på harddisken din til Linux. Ledig plass betyr ikke ledig plass på en Windows-partisjon (C..Z) men at det er fysisk ledig plass utenfor din Windows-partisjon. Tar Windows-partisjonen din hele disken kan du redusere størrelsen på Windows-partisjonen med programmer for eksempel [[PartionMagic]] og fips. [[PartionMagic]] må kjøpes og er enkelt å bruke eller Partition Master Free 10.8. 

1.	Ta komplett sikkerhetskopi av Windows-partisjonen/dokumenter eller filer
2.      Start programmet, enten i Windows eller i bios, det finnes f.eks Ultimate boot CD (Ranish Partition Manager) men er ikke egnet for UEFI bios.
3. Du kan eventuelt bruke Hirens boot CD.

== OpenSuSE Linux-distribusjon ==
Skolelinux/DebianEdu er Linux-distribusjonen tilpasset Skole. Ønsker du å installere Skolelinux/DebianEdu finner du siste versjon på https://wiki.debian.org/DebianEdu/. Mer beskrivelse på hvordan du installere og setter opp Skolelinux finner du i kapittel 25. SuSE Linux krever noe mer enn Skolelinux. Siste versjon av SuSE Linux finner på https://www.opensuse.org. Fra hjemmesidene til OpenSuSE kan du til noen maskinarkitekturer laste ned ferdige ISO-filer. Du lager selv dine egne DVD fra ISO-filene. Hvis du kjøper en komplett pakke fra SuSE får du tillegg til gratis support også med en mer omfattende distribusjon. I vår enkle beskrivelse under forutsetter vi du bruker DVD\minnepenn som media. Vær oppmerksom på at ikke alle SuSE distribusjoner kan lastes ned som ferdige ISO-filer. Alternativet for deg er da installere OpenSuSE direkte fra Internett. Den kan installeres over nettverk.

Det er viktige å merke seg IP-adressen til kilden du laster ned fra. For nybegynnere kan installasjonen virke komplisert.

Vi antar videre at du ha media på DVD\minnepenn. Du starter installasjonen med laste inn Opensuse Linux fra DVD\minnepenn. Maskinen din må kunne laste inn operativsystemet fra DVD\minnepennen din. Fra første skjermbilde velger du &quot;Installation&quot;. Tilsvarende som under Fedora. Første del av installasjonen er delt inn i følgende valg:

* Valg av språk (velg norsk eller engelsk språkdrakt)
* Valg av tastatur (her bør du velge norsk) 
* Type mus
* Antall og type partisjoner (er du usikker velger du standard)
* Programvarekomponenter
* Oppstartsprogram
* Tidssone og språk
Lar du SuSE håndtere partisjonene (Windows partisjoner og Linux filsystemer) vil det ble tatt hensyn til om du har FAT (Windows) eller NTFS (Windows 10 eller eldre) partisjon fra før av. På valget programvare kan du velge et standard system eller velge &quot;Detaljert valg&quot; hvor du også kan få med deg alle servertjenester (som for eksempel Apache, Samba, NFS) og et komplett Linux utviklingsmiljø. Til slutt er det bare å bekrefte og innstallasjonsprogrammet begynner å kopiere fra DVD-plata til harddisken. Etter at kopiering av media må du gjennom følgende valg:

* Spørsmål om passord for root (dette er det samme som systemansvarlig)
* Type nettverkskonfigurasjon (i mange tilfeller kan du velge det som er foreslått) 
* Sjekke noter og oppdateringer (det er viktige at du leser igjennom denne filen)
* Autentiseringsmetode for maskinen din. Her velger du om du har din egen server eller om maskinen skal knyttes opp mot en server. 
* Definere lokale brukere (du kan ikke bare ha definert systemansvarlig)
* Skjerm og skjermkort 
* Skriverkø med tilhørende skriver
Ulikt Fedora finner Opensuse Linux automatisk alle Windows-partisjonene dine og er et fornuftig første valg for de som er ferske Linux-brukere.  

Du vil finne en komplett logg over installeringen i filen /tmp/install.log etter omstart av systemet. Denne loggen er grei å ha som dokumentasjon på hva som er installert. De siste notene finner du filen /usr/share/doc/release-notes/RELEASE-NOTES.en.rtf

Du finner også en egen html-versjon som har filendelsen *.html. Innholdet av den ser best med en nettleser som for eksempel Mozilla firefox.

I resten av kapittelet ser vi på en standard Fedora installasjon.

== rsync ==

rsync &quot;options&quot; &quot;source&quot; &quot;destination&quot; (Valg\kilde\plassering)
-v : verbose
-a : archive mode (Arkiv-modus)
-z : compress file data (Komprimer fildata)
h : human-readable (Menskelig-tilgang)

Installere på fedora:
dnf install rsync

Debian:
apt-get install rsync

rsync -Pavy dl.fedoraproject.org::fedora-stage/34/Fedora/$(uname -i)/iso/Fedora-34-$(uname -i)-DVD.iso

== Laste ned linux fra terminal-økt: ==
Skriv i terminal-økt: (Merker med orangs i terminal-økten).
Ønsker du å endre mappen skriver du CD til ønsket plassering.
wget http://releases.ubuntu.com/21.04/ubuntu-21.04-desktop-amd64.iso 

Alternativ kan du bruke:
Ubuntu\Debian:
apt-get install jigdo-file

Du trenger:
filnavn.jigdo
      filnavn.template
For å laste ned filen.
Fordelen med jido er at du slipper å lase ned alt  på nytt.
Ulempen er litt mere vanskelig for nybegynnere.

Bruk ls kommandoen for å liste opp filer.
Skriv f.eks jigdo-lite filnavn.jigdo  i terminal for å starte nedlastingen.
F.eks: [root@nittedal /home/download]# ls debian-10.9.0-amd64-DLBD-1.jigdo debian-10.9.0-amd64-DLBD-2.jigdo ebian-10.9.0-amd64-DLBD-1.template ebian-10.9.0-amd64-DLBD-1.template 
[root@nittedal /home/download]# jigdo-lite debian-10.9.0-amd64-DLBD-1.jigdo debian-10.9.0-amd64-DLBD-2.jigdo
Så velger du nedlasting sted f.eks http://ftp.uninett.no/linux/debian-iso/10.9.0/amd64/jigdo-dlbd/ 
Så burde nedlastingen starte.

== Torrent ==
For fiberbrukere (På grunn av ofte lik opplasting\nedlasting)
Kan det være lurt å vurdere torrent, da kan man få høyere hastighet hvis mange deler på image.
Men for de andre DSL\Coax\mobil bredbånd brukere bør dette gå tregere.

http://www.bittorrent.org/beps/bep_0005.html

== IPXE &amp;amp; PXE ==

Det er mulig å installere fra internett\LAN Til dette trenger du installasjonskript: 
https://linuxhint.com/pxe_network_boot_centos8/

default menu.c32
label install_centos8
menu label ^Install CentOS 8
menu default
kernel centos8/vmlinuz
append initrd=centos8/initrd.img ip=dhcp inst.repo=http://192.168.15.1/centos8/

sudo firewall-cmd --add-service={dhcp,http,tftp} --permanent
sudo firewall-cmd --add-port={4011/udp,69/udp} --permanent
sudo firewall-cmd --reload

Du trenger å sette opp DHCP serveren for å gi tilgang til dette: 

''Nettverkkortet må støtte IPXE for dette skal virke.''

Ellers bør du lese disse hvis du ønsker å vite hvordan det gjøres.

* [[https://no.wikibooks.org/wiki/Boken_Om_Linux#Fedora_Installasjon Fedora Installasjon]]
* [[https://no.wikibooks.org/wiki/Boken_Om_Linux#Ubuntu_Installasjon Ubuntu Installasjon]]
* [[https://no.wikibooks.org/wiki/Boken_Om_Linux#Opensuse Opensuse Installasjon]]
* [[https://no.wikibooks.org/wiki/Boken_Om_Linux#Debian_Installasjon Debian Installasjon]]
* [[https://no.wikibooks.org/wiki/Boken_Om_Linux#Open_Mandriva_Installasjon Openmandriva Installasjon]]
* [[https://no.wikibooks.org/wiki/Boken_Om_Linux#Linux_Mint Linux Mint]]
* [[https://no.wikibooks.org/wiki/Boken_Om_Linux#PearOS Dokumentasjon/BokenOmLinux/LinuxPearOS PearOS]]
* [[https://no.wikibooks.org/wiki/Boken_Om_Linux#ReactOS Dokumentasjon/BokenOmLinux/ReactOS ReactOS]]

Det bør skrives litt om:
http://wiki.mate-desktop.org/download
Et tillegg for de fleste distribusjonene som burde være en del av.

{{navigasjon|Boken Om Linux/Kapittel 3/del 1|neste side}}</text>
      <sha1>rgd0cue2t0rw1hbc0g8gvde6it41ut0</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Boken Om Linux/Kapittel 3/del 1</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7551</id>
    <revision>
      <id>45119</id>
      <parentid>45118</parentid>
      <timestamp>2022-03-12T13:48:32Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Lmh1</username>
        <id>4075</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>/* Fedora Linux-distribusjon */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="36161" xml:space="preserve">== Fedora Installasjon ==

== Forbedrelse før installasjon ==

Først bør du sjekke om maskinvaren er støttet:
https://access.redhat.com/ecosystem/

Stort sett pleier fedora gjøre det ganske bra på drivere.
Med untakk av det nyeste AMD skjermkort og trådløs av spessielle typer.
Intel\[[AzureWave]] Broadcom pleier stort sett å gå ganske plug an play.

Men spessielle trådløs\nettverkkort f.eks Killer™ Wireless-AC kan være vanskeligere å få fungere.

== Fedora-operativsystemet ==
Ønsker du siste versjon av Fedora Linux kan du laste det ned fra nettet (https://getfedora.org/). I dette kapitlet skal jeg forklare hvordan du kan installere Linux. Linux er gratis, og ingen enkel organisasjon eller enhet har ansvar for utgivelse av nye versjoner og distribusjon av programvaren. Derfor kan hvem som helst sette sammen og distribuere Linux-programvaren. Jeg har her konsentrert meg om hvordan Fedora Linux installeres. Jeg har ikke diskutert alle installasjonsvariantene, det hadde tatt en hel bok. Forklaringen av installasjonen er mest mulig sentrert rundt en &quot;standard&quot; installasjon. 

Under installasjons av f.eks fedora bruker du Ctrl+Alt+F6 for å komme til tekstkommando.
Her kan du bruke f.eks lspci eller lsusb og fdisk -l.

Du bruker Ctrl+Alt+F1 for å komme tilbake til installeringen.

Du finner mere informasjon på: [https://docs.fedoraproject.org/en-US/Fedora/23/html/Installation_Guide/sect-consoles-logs-during-installation.html Fedora installering avansert]

&lt;gallery&gt;
Image:Fedoravmware.png|thumb|Uvisst hva som er poenget med dette bildet
Image:fedorainfo.png|thumb|Uvisst hva som er poenget med dette bildet
&lt;/gallery&gt;

== Forskjellen mellom Fedora og Redhat enterprice ==
Mens fedora ofte har hyppige utvidelser 1-2 år med oppdateringer
har Redhat enterprice 10 år med oppdateringer Redhat gir support for bedrifter.
Men frie fedora må man bruke dokumentasjon eller forum for å hjelp hvis man ikke kjenner noen som kan hjelpe.

== Fedora Linux-distribusjon ==
Ønsker du siste versjon av Fedora Linux, kan du laste den ned fra https://getfedora.org/nb/workstation/download/. Har du bare Windows installert på PCen, kan du laste ned ISO-image filene enten med http (via nettleser) eller med ftp (ftp-protokollen). Har du Linux installert på PCen, har du muligheten til å bruke ftp eller ncftp til nedlastingen. Fordelen med ncftp er at du kan fortsette å laste ned etter brudd. Det er mest vanlig å laste ned ISO-imagene konvertere disse til komplette diskbilder (katalog-struktur) med DVD-brenneprogrammet. Det raskeste er å laste ned imagene &quot;lokalt&quot; fra for eksempel 

http://ftp.uninett.no/linux/Fedora/releases/23/Workstation/.

Når du har lastet ned ISO-imagene, bør de sjekkes. Det enkleste er å laste ned sjekksumfilen md5sums\sha256sum. Filen md5sums\sha256sum finner du i samme katalog som ISO-imagene. Ved å sjekke mot sjekksumfilen får du verifisert at ISO-imagene ikke er blitt ødelagt under nedlasting.Sha256sum gir større sikkerhet mot feil derfor anbefales det å bruke dette. For Linux distribusjonen gjøres dette slik: 

''Installere fra nett''

''[root@nittedal /root]#'' '''md5sum Fedora-Workstation-netinst-x86_64-34.iso'''

''[root@nittedal /root]#'' '''sha256sum Fedora-Workstation-netinst-x86_64-34.iso'''

''Eller hvis du har Live DVD-plate''

''[root@nittedal /root]#'' '''md5sum Fedora-Workstation-Live-x86-34.iso'''
''[root@nittedal /root]#'' '''sha256sum Fedora-Live-Workstation-x86_64-34.iso'''

''Installasjons DVD Foreløpig ikke bygget''

''[root@nittedal /root]#'' '''md5sum Fedora-Workstation-Live-x86_64-35-1.2.iso'''

''[root@nittedal /root]#'' '''sha256sum Fedora-Workstation-Live-x86_64-35-1.2.iso'''

Disse kommandoene tar tid og du kan derfor ta deg en pause fra maskinen. Til slutt kommer det en kode på skjermen. Denne koden skal sjekkes mot sjekksumfilen md5sums\sha256sum. Ved hjelp av Linux cat-kommandoen (type under DOS) ser du innholdet i sjekksum filen. 

&lt;code&gt;[root@nittedal /root]#'' '''cat md5sums''' &lt;/code&gt;

&lt;code&gt;[root@nittedal /root]#'' '''cat sha256sum'''&lt;/code&gt;

&lt;code&gt;-----BEGIN PGP SIGNED MESSAGE-----''

''Hash: SHA256''

''f38d1aca6211b6bbb2873a550f393d03866294e3e5094256feb4cd647c25a310  Fedora-Workstation-netinst-x86_64-34.iso''

''85d9d0c233d560e401e2ad824aa8e6d5614e8b977dfe685396bfb2eb3ba5b253o Fedora-Workstation-Live-x86_64-35-1.2.iso ''

''-----BEGIN PGP SIGNATURE-----''

''Version: GnuPG v1.2.6 (GNU/Linux)''

''
iQIcBAEBCAAGBQJWM9N7AAoJEDJHTPg07Jy6vLQP/2m9NYWcPo8cIZDw7fq+u5LC
g50R+8TQlY76LMzv0NAuIsx6pw3JW/BZSRVd74Jlg+cPK6te9XVmJ2HS9WoSWvPw
T821eRRbV8ou3JthST/ZPbcdy1L3Qz6Xbfu1u7LwE4yjgh+8fQJ7ZKANpchEuOhk
j9JK45vwbgUj9gWSQghoe+2dXOtTmtJAnPjTirYmeB0JJubwjEgT+O9y+EaUXABs
oKTUH2ej6qsLSWjbjcH3bxjaQwvzZKEN3KgKyFIBpIdeCVMp/JiLqHwQ8Fqtwsu9
j2sv7oB+arE/RjOprgC6TDgbx753zoFmHo0maiCMCCFfSDsea8pHay3n7u/Exr/8
8XE9UFXRMnFPFmdY21uE8SIilnE/Ig3BAqCIo2qN/8gx6bEAIaC10B+h7gtS2D46
J5982pneqyw88MCLUIN27kx59vTr9N6DNPomz5VEgf2J7rmfE3ZbrIS45r2zJPjt
sbr6mjmJrx+sPWx5Ie0pgkjMbgQeZ8yN4GegyJwwhjRIoYZl3W7QyAaYJbKRfFPP
hn+oOoe3RB8Jhhoma29MezDesL9t8wafmPelp5sNU02ORvuhvwcpKdmPyku0VzI+
PuYzDB19DCNjHV3UKMQ2BlR6m1AevCtra/WDqeXliwFWGT//iQjIBMwB4o2byxFe
R3cfguVlycgsPAIPKhKW
=Jvm2''

''-----END PGP SIGNATURE-----&lt;/code&gt;''

Hvis du ønsker å laste ned dokumentasjon til Fedora Core 34 kan du gjøre dette fra Fedora sine hjemmesider (https://getfedora.org/). Dokumentasjonen finnes også som en egen ISO-fil. Du finner en egen md5sums-fil til denne. Disse linjene skal være identiske med de enkelte sjekksummene. Hvis de ikke er identiske, er det ikke noe poeng å brenne ISO-imaget. Du må da laste ned imaget på nytt. Selve brenningen av CDen kan du gjøre under Linux eller Windows. For å sjekke ISO filen i windows (Windows 10 eller eldre) kan du bruke: MD5 &amp;amp; SHA-1 Checksum Utility
https://raylin.wordpress.com/downloads/md5-sha-1-checksum-utility/

Du kan brenne platen med K3b (KDE) eller Brasero (Gnome)for linux.
I Windows kan du bruke Nero eller CDBurnerXP: Free samt Free ISO Burner.
Husk også på å brenne som iso fil det vil si filen må pakkes ut ved brenning.

For å lage en minnepenn med image (Windows) prøv Universal-USB-Installer
Eller 

Bruk kommandoen i linux:

root@nittedal /root]#'' ''dd if=Fedora-Workstation-Live-x86_64-35-1.2.iso of=/dev/sdb bs=512k''

Første er iso filen du skal bruke så kommer der minnepennen er plassert, bs står for blocksize som er 512 kb er anbefalt.

== Installeringsoversikt ==
I dette kapitlet skal jeg beskrive hvordan du installerer Fedora Linux, men den generelle metoden for installasjon er den samme uansett hvilken Linux-distribusjon du bruker. Du skal:

* identifisere maskinvarerepartisjonere harddisken(e) slik at det blir plass til Linux 
* starte opp Linux-installasjonen (CD, FTP, NFS, HTTP etc.) 
* definere Linux-partisjoner
* definere filsystemer og veksellager (swap) 
* installere Linux-distribusjonen på de nye filsystemene
* installere og konfigurere maskinvare
* installere applikasjonsprogramvare på de nye filsystemene

Fedora Linux har to installeringsprogrammer, et tegnbasert og et grafisk. Begge installeringsprogrammene leder deg gjennom installerings-prosessen og automatiserer ett eller flere av stegene omtalt ovenfor. Installerings-prosessen er beskrevet i detalj på Fedora sin hjemmeside (fedora.redhat.com). Du kan også laste ned dokumentasjonen og lage din egen dokumentasjons-CD.

== Linux og tastaturet ==
Under selve Fedora-installerings-prosessen har taster og funksjonstaster faste funksjoner. Med piltastene eller musen kan du forflytte deg mellom de forskjellige feltene. 

Velger du en tegnbasert installasjon, kan du flytte deg fremover med [Tab] og flytte deg bakover fra felt til felt på skjemen med [Alt] og [Tab]. Ønsker du å velge et felt, trykker du på mellomromstasten eller Enter-tasten direkte.

Velger du en tegnbasert installasjon, merker du eller fjerner du merkingen av en avmerkingsboks ved å trykke på mellomromstasten. Trykker du på funksjonstasten F12, blir feltverdien lagret, og du går videre til neste skjermfelt.

Når du starter (booter) opp Linux med installerings-platen, har du allerede et fleroppgave- og flerbrukeroperativsystem som gjør det mulig for deg å ha flere virtuelle skjermer. 

Du kan når som helst i installerings-prosessen veksle mellom disse virtuelle skjermene. Under installerings-prosessen er de viktigste skjermene skjerm 1, som gir deg installasjons-dialogen, og skjerm 3, som gir deg installasjonsloggen. Velger du en grafisk installasjon, er det fornuftig å holde seg til skjerm 7 (X Windows). Har du valgt en grafisk installasjon er det bare å klikke med musa hvis du ønsker å gå forover (Next) eller bakover (Back) under installeringsprosessen.

== Velge installeringsmetode ==
Installeringsvalget &quot;Oppstart fra DVD-ROM eller CD-ROM&quot; bruker du når maskinen kan laste Linux-operativsystemet direkte fra en CD som har oppstartspor (boot-spor). Du har da en nyere PC (BIOS\UEFI) som støtter standarden for Blueray-ROM. Mediet brukes oppstartskjernen boot.iso under katalogen images på første plate. Har du eksterne lagringsenheter som er USB-basert brukes oppstartskjernen diskboot.iso i samme katalog som for intern DVD.

Ønsker du å foreta installasjonen via NFS, FTP eller HTTP må du lese RELEASE-NOTES som følger med på første CD-ROM eller DVD-ROM-platen. Denne installasjonsmetoden krever at du har  kopiert alle Fedora Linux-filene til en lokal disk (DOS/Windows). Har du en Linux- eller Unix-maskin&amp;lt;&amp;lt;[[FootNote]]( Det er også mulig aa kjøre en Windows(r) XP Professional eller Windows(r) 11 maskin som NFS-tjener.)&gt;&gt; som er satt opp i nettverket ditt, kan du alternativt installere via NFS. Det eksterne NFS-filsystemet kan være en del av en harddisk, hele harddisken eller en delt Linux CD-ROM-plate. Har du satt opp en FTP-server som har Linux-filene, har du muligheten til å installere direkte fra FTP-serveren. FTP-serveren kan også være plassert på Internett. Det siste alternativet er HTTP-server. Her kan du installere Linux på PCen fra en HTTP-server. 

Mer utfyllende beskrivelse av hvordan du kan laste ned andre alternative oppstartskjerner, (http://gnome-look.org/content/show.php/Gort+Plymouth+Splash+Theme?content=163850) eller (http://kde-look.org/index.php?xcontentmode=35x45). Fra de enkelte oppstartskjernene kan du igjen velge forskjellige installeringsmetoder for operativsystemet Fedora Linux.  

Videre i denne forklaringen av installasjonen antar jeg at du installer fra CD-ROM eller fra en DVD-CD.

== Oppstart  ==
[[image:fedoraboot.png|thumb|Figur 3.2: Oppstartsskjermbilde]]
Du begynner installeringen av Fedora med å plassere Fedora CD\DVD-platen i PCen eller arbeidsstasjonen, deretter slår du på maskinen. Hvis maskinen din har muligheten til å starte opp direkte fra minnepenn, noe de fleste nye PCer har går dette raskere en plate.

Starter du Linux-installasjonen fra DVD\CD eller minnepenn, vil det komme opp en oppstartsmeny på skjermen. Her blir du presentert for en del alternativer. 

('' '''Start Fedora live''' '') Starter fedora på vanlig måte.

('' '''Trobleshooting -&gt; Run a memory test''' '')'' gjør du kan teste rambrikke for feil.

Trykker du ('''Trobleshooting -&gt; Start Fedora live in basic grafic mode''') for du mer hjelp med oppstartsvalgene. 

Ellers kan du velge å starte fra harddisk som siste alternativ.

Trykker du (Trobleshooting -&gt;  Test this media and start fedora) blir platen testet for feil for så å starte manuelt. Greit å teste hvis platen har riper\smuss. 
For mere informasjon sjekk under denne:

== Test av media (CD-plate) ==
[[image:Fedoraboottrobleshoting.png|thumb|Menyen for problemløsning]]
[[image:Fedoraboottrobleshoting2.png|thumb|Figur 3.3: Test av media]]
Et nytt menybilde gir deg muligheten til å teste om CD-platen er i orden. 

Denne opsjonen gjør det samme som sjekksumprogrammet md5sum eller sha256sum.  Du kan her teste alle CD-platene. Har du testet CD-platene på forhånd velger du «skip» og starter installasjonen.

== Velge språk og tegnsett ==
[[Image:Fedoralanguage.png|thumb|Figur 3.4: Velge språk]]
Når du har trykket på Enter, blir du ønsket velkommen til Fedora Linux. Etter at teksten er lest kan du her trykke next for å komme videre. Det kommer opp et skjermbilde hvor du har muligheten til å velge språket som skal benyttes under installerings-prosessen. 

Skjermbildet er delt i 2. Høyre side av skjermen viser deg dine valgmuligheter. Venstre skjermside gir deg informasjon om de forskjellige valgene. Du kan i venstre skjermbilde også lese kommentarer til denne utgaven (Release Notes) fra Fedora. Ønsker du ingen form for hjelp, kan du trykke på knappen skjul hjelp (Hide Help). Jeg anbefaler at hjelpesidene (Online Help) og kommentarnotatene leses. I dette skjermbilde (Language Selection) velger du norsk (Norwegian). 

Tastatur blir automatisk satt til språket som blir valgt. I eldre varianter av Red Hat Linux (lavere versjoner enn Red Hat Linux 7.3) var det norske tegnsett basert på ISO 8859 latin 1 tegnsett med støtte for de norske tegnene Æ, Ø og Å.  Dette er det samme tegnsettet som også Microsoft Windows 9x bytter seg av.

== Partisjonering  ==
[[Fil:Fedorahdd.png|miniatyr]]
[[Image:Fedorainstall2.png|thumb]]
[[Fil:Fedorahddinstall2.png|miniatyr]]
Etter språk og tegnsett kommer du inn i menybildet for partisjonering av harddisken. For de fleste brukere kan man velge forvalt utforming av partisjoner. Velg de stasjonene du vil bruke for denne installasjonen. Du har også muligheten å velge avansert konfigurasjon for lagring.

== Konfigurere nettverk ==
[[Image:fedoranetwork.png|thumb|Figur 3.7: Nettverkskonfigurasjon (TCP/IP)]]
I neste skjermbilde får du spørsmål om å konfigurere nettverkskort. Du får ikke spørsmål om nettverkskort i maskinen hvis Linux ikke finner nettverkskortet ditt. Selv om installeringsprogrammet ikke finner nettverkskortet, kan Linux-distribusjonen ha 100 % støtte for nettverkskortet. Du må i så fall konfigurere nettverkskortet senere, etter installeringen. Nettverksdrivere settes opp som en modul. Du finner moduler i /lib/modules/5.14.10-300.fc35.x86_64/kernel/drivers/net/.  Sjekk fra Windows hvordan nettverkskortet ditt er satt opp. Kjør deretter /sbin/modprobe programmet med driver navn og oppsettet til kortet. Syntaksen er: modeprobe nettverksdriver IO=xxx irq=xx dma=xx xcvr=xx etc. 

Får du dette til å virke manuelt kan du senere definere nettverksdriver med tilhørende nettverksparamtere med # '''neat '''(Fedora). Neste gang du laster opp maskinen vil den nye nettverksdriveren med tilhørende parametere lastes opp automatisk.

Normaltsett bør ikke dette trenges å settes opp hvis det er RJ45 (Gigabit kort).
Unntaket er usb baserte mobil bredbånd\trådløse usb enheter som man må gjøre dette med.

F.eks:

https://github.com/abperiasamy/rtl8812AU_8821AU_linux

Er et sted å starte.

Ønsker du å lære mere kommando kan:  Engelske fedora dokumentasjon [https://docs.fedoraproject.org/en-US/Fedora/22/html/Networking_Guide/sec-Using_the_Command_Line_Interface.html#sec-Configuring_a_Network_Interface_Using_ifcg_Files Comando line interface] være stedet.

Hvis du startet Fedora-insteringen via FTP, NFS eller HTTP får du heller ikke spørsmål om nettverkskort. Hvis du ikke setter opp nettverkskommunikasjonen, vil Linux-maskinen ikke ha muligheten til å snakke med andre maskiner via nettverkskortet. Installeringsprogrammet prøver å analysere og identifisere nettverkskortet. Hvis du har et kjent kort, vil installeringsprogrammet finne kortet med de riktige maskinvare-parameterne. Det neste som skal forklares, er hvordan IP-adressen skal settes opp. 

Du har valgene DHCP eller fast IP-adresse. Velger du DHCP, må du ha en DHCP-server i nettet som kan gi deg en IP-adresse. Har du ingen DHCP-server, må du velge fast IP-adresse.

== Oppsett av TCP/IP ==
Oppsett av TCP/IP består av 3 x 1/3 menysider. I øverste delmeny kan du definere om nettverkskortet(ene) skal startes opp ved normal oppstart. Her kan du også manuelt sette om du skal bruke IPv4 eller IPv6 etc. I neste meny definerer du om maskinen skal være en DHCP-klient ved oppstart eller om IP-adresse skal settes manuelt.

I siste delmeny kan du sette standard gateway (angir hvilken IP-adresse som skal brukes når man skal nå maskiner i andre nettverk), primær DNS-navneserver (løser opp domenenavnene dine til riktig IP-adresse), sekundær DNS-navneserver og tertiær DNS-navneserver. 

I eksemplet under har Pcen min fått navnet dellwork.elboth.no. Den har IPv4-adressen 192.168.1.10 med ipv6-adressen Fe80::f8c8:454b:a071:7865%16. Domenenavnet er elboth.no. Mer om netmask (255.255.255.0), nettverk (192.168.1.0) og kringkastingsadresse (192.168.1.255) i kapittel 22. Default gateway er IP-adressen til den vertsmaskinen som har utgang mot Internett. I mitt tilfelle er det 192.168.1.1 og Fe80::f8c8:454b:a071:7860%16.  Denne vertsmaskinen bruker videre IP-forwarding mot det reelle nettverkskortet jeg har mot Internett. De siste IP-adressene er DNS (Domain Name Server). Med DNS kan man bruke navn som www.linux.no i stedet for en IP-adresse. Jeg har satt opp 3 DNS-servere. Det kan være greit med flere hvis en skulle gå ned, kan man fortsatt surfe på Internett.

{| border=&quot;1&quot; cellpadding=&quot;2&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
| '''Felt''' 
| '''Eksempel på verdi''' 
|-
| IP-adresse ipv4
| 192.168.1.10
|-
| IP-adresse ipv6
| Fe80::f8c8:454b:a071:7865%16
|-
| Netmask
| 255.255.255.0
|-
| Nettverk
| 192.168.1.0
|-
| Kringkasting
| 192.168.1.255
|-
| Vertsnavn
| dellwork.elboth.no
|-
| Gateway ipv4
| 192.168.1.1
|-
| Gateway ipv6
|Fe80::f8c8:454b:a071:7860%16
|-
| Primær DNS ipv4
| 217.118.32.12
|-
| Sekundær DNS
| 217.118.32.13
|-
| Tertiær DNS
| 193.216.69.12
|-
| Primær DNS ipv6
| 2001:4860:4860::8888
|-
| Tertiær DNS ipv6
| 2001:4860:4860::8844
|}

== Definere root-passord ==
[[Fil:Fedoraomdeg.png|miniatyr]]
Installeringsprogrammet vil deretter spørre deg om root-passord (systemadministrator). Dette passordet bruker du senere når du skal logge deg inn for å konfigurere Linux-systemet, definere brukere og installere andre programpakker etc. Root-passordet må være minst 6 tegn langt, og passordet skrives inn to ganger. Bruk et passord som er enkelt for deg å huske, men vanskelig for andre å gjette.

Passordet kan bestå av både bokstaver og tall. Du kan ikke bruke kontrolltegn i passordet. Systemet skiller mellom små og store bokstaver. Et godt passord er en blanding av bokstaver og tall. Ikke glem at konsekvensene av å glemme root-passordet kan være at det blir vanskelig å komme inn på systemet ditt. I alle fall hvis du ikke har fysisk tilgang til det. Hvis du har fysisk tilgang til maskinen, kan du imidlertid starte opp på nytt og skrive “linux single&quot; på GRUB eller LILO-kommandolinjen. Du vil da få opp et skall med root-privilegier, og kan sette et nytt passord for root hvis du ønsker dette. Når du logger deg inn som root, har du tilgang til alle tjenester. Vær derfor forsiktig. Ikke logg deg inn som root for å gjøre ting som ikke krever root-rettigheter, det skaper bare unødvendig stor risiko. Du kan senere endre root-passordet med passwd eller system-config-rootpassword.

== Definere brukere ==

[[Image:Fedora_bedriftpålogging.png|thumb|Figur 3.13: Bedriftpålogging]]

Tilsvarende som Windows 10 kan du definere brukere. I praksis er det ingen begrensinger på antall brukere. Du kan også senere definere brukere med å kjøre programmene system-config-users eller useradd-programmet. Dette er også beskrevet i kapittel 19.

== Installasjonsklasser ==
Etter velkomstbildet fra Fedora kommer du inn i menybildet for installasjonsklasse. Du velger fra følgende installasjonsklasser:
[[Fil:Fedorafacebook.png|miniatyr]]
[[Fil:Fedorapersonvern.png|miniatyr]]
[[Fil:Fedoraferdig.png|miniatyr]]


* '''Kontor og produktivitet'''
* '''Programvareutvikling'''
* '''Webtjener'''
I tillegg kan du velge Fedora Extras. Anmerker du denne opsjonen får masse tilleggsprogramvare fra Fedora. Du kan eventuelt senere installere Fedora Extras. Du har også muligheten til å manuelt bestemme hvilke spesifikke programkomponenter du ønsker å ha med.

Figur 3.10: Installasjonsklasser

Dessverre er dette ikke tilgjengelig ennå 
Heller ikke RPM Fusion som gjør det mulig å installere Steam og andre programmer som flash.

== Kopiere inn data ==
Du kan nå klikke på Neste for å starte installeringen av Fedora Linux. Du vil finne en komplett logg over installeringen i filen /tmp/install.log etter omstart av systemet. Denne loggen er grei å ha som dokumentasjon på hva som er installert.

Installeringsprogrammet vil nå begynne å installere de enkelte pakkene. Installasjonsstatus vil hele veien gi deg en oversikt over innholdet i den enkelte pakken, samt hvor mye som gjenstår av installeringen de enkelte pakkene og av hele installasjonen.

Figur 3.11: Kopiere inn data

== Avslutte installeringen ==
Installeringsprogrammet gir deg nå beskjed om at systemet er klart for omstart av Linux-operativsystemet. Fjern platen fra maskinen. Du kan nå velge å kjøre systemet ned. Dette vil kunne ta noen minutter. 

Blir PCen din automatisk avslått, slår du den på igjen. Når PCen din har kjørt en normal oppstartssekvens, ser du GRUB eller LILO-kommandolinjen som er &quot;boot:&quot;

For å starte opp uten spesielle parametre, trykker du på Enter.

''Linux''

''GRUB boot:''

Det grafiske login-bildet bør etter noen minutter dukke opp hvis du har valgt å installere og starte X Windows System med enten GNOME- eller KDE-grensesnittet.

Se på meldingene når systemet lastes opp. Noter deg eventuelle feilmeldinger. Fikk du problemer med installeringen, anbefaler jeg at du kikker på Fedoras hjemmeside (http://fedora.redhat.com) og i forskjellige linux informasjonsider:

== Hjelp og informasjonssider ==

{| border=&quot;1&quot; cellpadding=&quot;2&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
| '''Informasjonsider 
| '''Beskrivelse             
|-
| https://fedoramagazine.org/ 
| Fedora magasin på engelsk
|-
| http://fedoranews.org/ 
| What is FedoraNEWS.ORG?
|-
| https://fedoraproject.org/wiki/FWN 
| FWN
|-
| http://www.phoronix.com/scan.php?page=news_topic&amp;amp;q=Fedora 
| phoronix.com
|-
| https://www.reddit.com/r/fedora 
|reddit.com
|-
| http://www.fedorafaq.org/ 
| Fedora Faq
|}

Bruker du IRC anbefaler vi irc.freenode.net med kanalene #fedora og #fedora-devel.

== Etter installeringen  ==
Etter installeringen av Fedora Linux skal du gjennom følgende punkter:

* Bli ønsket velkommen
* Godta lisensbetingelsene
* Sette opp brannvegg
* Sette opp SELinux
* Definere dato og klokkeslett
* Sett tidsone
* Opprette brukere
* Sette opp lydkort.

== Godta lisensbetingelsene ==
Første punktet er å godta Fedora sine lisensbetingelser. Les igjennom lisensbetingelsene. Fedora forutsetter at du godkjenner lisensbetingelsene. 

== Velge tegnsett ==
[[Image:Fedorategnesett.png|thumb|Velge ønsket tegnsett]] 
I Fedora er tegnsettet basert på UTF8 (basert på Unicode som er et 16 bits tegnsett). Dette er det det tegnsettet som Windows 2000 og Windows XP bruker i dag. Du velger her no-latin1. Du kan uansett endre på oppsettet etter installeringen ved å kjøre kommandoen kbdconfig. Du kan alternativt kjøre kommandoen '''/usr/bin/''''''system-config-keyboard''' fra GNOME eller KDE og velge 'Norwegian' som standard locale. Dette vil hjelpe en del andre programmer til å bruke norsk språk på riktig måte. Noen norske spesialtegn er sammensatte. Du må derfor trykke flere taster i kombinasjon for få tegnene fram på skjermen.

==  Konfigurere brannmur ==
I neste skjermbilde setter du opp brannveggen. Skal PCen din være tilgjengelig for andre på Internett, må sikkerhet tas med i betraktningen. Hvis Linux-PCen din bare skal brukes som arbeidsstasjon, og samtidig være tilknyttet Internett, vil middels sikkerhet være tilfredsstillende. Skal maskinen fungere som en server, bør du tilpasse de enkelte tjenestene (/etc/service). Er du på et lukket nettverk hvor du stoler på alle, kan du velge ingen brannmur.

==  Konfigurere SELINUX ==
I neste skjermbilde definerer du om ønsker å utvide Linux operativsystemet med SELinux. Som er forkortelsen for Security Enhanced Linux. Dette betyr i praksis at du har høyere oppløsning på Linux-sikkerheten enn det som er normalt. For de fleste greier seg uten denne tilleggsfunksjonaliteten. 

For dokumentasjon se: [https://docs.fedoraproject.org/en-US/Fedora/22/html/SELinux_Users_and_Administrators_Guide/sect-Security-Enhanced_Linux-Working_with_SELinux-Enabling_and_Disabling_SELinux.html#sect-Security-Enhanced_Linux-Enabling_and_Disabling_SELinux-Enabling_SELinux Se Linux fedora dokument dokumentasjonen]

== Konfigurere tidssone ==
[[Image:Fedoratimezone.png|thumb|Figur 3.8: Konfigurere tidssone]]
Normalsett settes tidsone basert på språket du velger under installasjonen hvis det ikke går automatisk kan du sette det manuelt ved å trykke på klokken i KDE\Gnome &quot;Adjust date\time&quot; og velge tidsone UTC (Coordinated Universal Time som er det samme som GMT) eller som funksjon av fysisk lokasjon. Jeg anbefaler her at du velger å sette klokken som funksjon av fysisk lokasjon=Europa/Oslo. Dette valget finner du i listen.

Du kan alltid endre tidssone senere ved å kjøre setup-programmet eller programmet /usr/sbin/timeconfig direkte. Alternativt under GNOME eller KDE er programmet /usr/share/system-config-date.

== Konfigurere dato og klokkeslett ==
På neste skjermbilde definer du dagens dato og klokkeslett. Systemet vil senere automatisk ta hensyn til sommer og vintertid.

== Definere lydkort ==
Lydkortet blir automatisk funnet. I denne seksjonen kan du teste lyd og gjøre mindre justeringer på lydkortet.  Etter at lydkortet er sjekket er du klar til å logge inn på systemet og bruke det.
Skal du bruke Displayport\HDMI som lyd må du sette opp drivere og velge primærenheten avhengig av distribusjon.

== Starte Windows 10 og Linux ==
Ønsker du å ha muligheten til å både laste Windows (Windows 10 og eldre) og Linux, er det mer å passe på. Jeg anbefaler at for eksempel Windows installeres først. Vær klar over at oppstartsprogrammet i Windows ønsker at oppstartssektoren fra andre operativsystemer er tilgjengelig som egne filer. Ønsker du å benytte NTFS-partisjoner, bør du sjekke adressen: 

http://linux-ntfs.sourceforge.net/.

Nedenfor har jeg hovedpunktene du må gjennom for at PCen din skal kunne håndtere &quot;dual boot&quot;. Senere går jeg i mer detalj:

* Installere Windows
* Installere Fedora Linux
* Verifisere Windows-oppstart
* Fedora Linux-oppstart
* Kopiere Fedora Linux-oppstartssektoren til diskett
* Kopiere Fedora Linux-oppstartssektoren til Windows
* Oppdatere boot.ini-filen til Windows
* Omstart
Installer Windows på vanlig måte. Husk bare på å ikke benytte hele disken til Windows. Når du er ferdig med installeringen av Windows, starter du installeringen av Fedora, slik jeg har beskrevet i begynnelsen av kapittel 3. I noen tilfeller kan Linux oppstartslasteren gjøre det umulig å laste opp Windows. I stedet for å installere oppstartslasteren i /dev/hda hvor MBR (Master Boot Record) er plassert, velger du derfor å installere oppstartslasteren i første sektor i oppstartspartisjonen, for eksempel /dev/hda1 eller /dev/hdb1 (installerer du MS Windows XP eller eldre brukes MBR (Master Boot Record) som vi har nevnt tidligere i dette kapitlet). 

På noen eldre maskiner får man ikke lastet opp Windows (Windows XP) selv om man har fulgt den oppskriften som jeg har skissert med dual boot (Linux &amp;amp; Windows). Er du så uheldig finner du en grei beskrivelse på hvordan du kommer i kontakt igjen med din Windows-partisjon på Fedora sin hjemmeside https://getfedora.org/  eller i Linuxbladet lwn.net (http://lwn.net/Articles/86835/).  

Får du ikke kontakt med din Linux-partisjon etter installasjon kan du bruke Live-DVD-en for å fikse grub2. Alternativet er skulle du få problemet med UEFI er [http://www.rodsbooks.com/refind/getting.html rEFInd Boot Manager] redningen som funger helt til Windows 10 og de fleste linux distribusjonene.
Da det fremdeles er ikke alle maskiner UEFI\Bios boot funger optimalt med grub2 ennå.. Fra oppstartsprogrammet etter boot skriver du '''linux rescue''' (''boot:'' '''linux rescue''').

Når Fedora Linux er installert, starter du maskinen på nytt for å bekrefte at maskinen starter Windows. Virker Windows feilfritt, starter du maskinen på nytt. Logg inn som systemadministrator (root) på en av de virtuelle konsollene (Ctrl-Alt-Fn). Når du er inne som systemadministrator, kopierer du oppstartssektoren fra Linux-root-partisjonen. Hvis root-partisjonen er satt opp på /dev/hda2, blir kommandoen:

''[root@nittedal /root]#''  '''dd if=/dev/hda2 of=/bootsect.lnx bs=512 count=1'''

Hvis root-partisjonen er satt opp på /dev/hdb1, blir kommandoen:

''[root@nittedal /root]#''  '''dd if=/dev/hdb1 of=/bootsect.lnx bs=512 count=1'''

Du bør nå sjekke at filen bootsect.lnx ikke er større enn 512 bytes. Er den det, har du gjort en feil eller det er noe galt med root-partisjonen din. Hvis du nå ikke har montert opp Windows-diskene dine, må filen bootsect.lnx kopieres ut på en Windows (DOS)-diskett. Det gjør du enkelt med Mtools kommandoen mcopy. 

''[root@nittedal /root]#''  '''mcopy /bootsect.lnx a:'''

Det er også mulig å montere disken hvis du ikke har installert Mtools-pakken.

''[root@nittedal /root]#''  '''mount -t msdos /dev/fd0 /mnt'''

''[root@nittedal /root]#''  '''cp /bootsect.lnx /mnt'''

''[root@nittedal /root]#''  '''umount /mnt'''

Ta nå ut disketten og start Windows XP eller eldre. Logg inn som systemadminstrator og kopierer inn bootsect.lnx til C:\.

''C&gt;'' '''COPY a:\bootsect.lnx c:\.'''

I Windows har C:\boot.ini omtrent samme funksjon som /etc/grub.conf (ved bruk av grub som oppstartsprogram) eller /etc/lilo.conf (ved bruk av lilo som oppstartsprogram) har i Linux. Denne filen har attributtene S (system), H (hidden) og R (read). Disse attributtene fjerner vi med:

''C&gt;'' '''ATTRIB -s -h -r c:\boot.ini'''

Vi lager en sikkerhetskopi før vi går videre:

''C&gt;'' '''COPY c:\boot.ini c:\boot.000'''

I Windows Notisblokk oppdaterer vi siste linje med C:\ C:\BOOTSECT.LNX=&quot;Linux&quot;. I eksemplet nedenfor er boot.ini tatt fra en av PCene i mitt hjemmenettverk.

''[boot loader]''

''timeout=30''

''default=multi(0)disk(0)rdisk(0)partition(1)\WINNT''

''[operating systems]''

''multi(0)disk(0)rdisk(0)partition(1)\WINNT=&quot;Microsoft Windows XP Professional&quot; /fastdetect''

''C:\BOOTSECT.LNX=&quot;Linux&quot;''

Når du har oppdatert boot.ini, lagrer du filen. Attributtene kan nå settes tilbake.

''C&gt;'' '''ATTRIB +s +h +r c:\boot.ini'''

Du kan nå ta ned maskinen. Neste gang du starter PCen vil du se følgende melding når maskinen har startet opp:

''Please select the operating system to start:''

''Windows XP Professional''

''Linux''

eller hvis du har Windows NT Workstation:

''Please select the operating system to start:''

''Windows NT Workstation Version 4.0''

''Linux''

Du kan nå selv velge hvilket operativsystem du ønsker å laste. Velger du Linux, kommer følgende melding opp:

''LILO loading zImage ....''

Husk at hver gang du gjør endringer i Linux-boot-sektoren må den oppdaterte bootsect.lnx-filen overføres til Windows-partisjonen på C:\bootsect.lnx. Noen oppgraderinger av Linux-operativsystemet og alle nye Linux-installasjoner kreve at du må lage en ny bootsect.lnx-fil.

Ønsker du mer hjelp rundt hvordan du kan ha både Windows (Windows XP eller eldre) og Linux på samme maskin, kan du lese HOWTOen &quot;Linux+NT-Loader&quot;. Du finner peker til den fra www.linux.no eller du kan gå direkte til kilden:

http://www.linuxdoc.org/HOWTO/mini/Linux+NT-Loader.html

For nyere maskiner UEFI\EFI bør du prøve rEFInd Boot Manager
https://sourceforge.net/projects/refind/files/0.10.2/refind-cd-0.10.2.zip/download
Da UEFI kan være trøblete særlig hvis du har flere operativssystem-er.

== Fjerne Linux ==
Hvis du ønsker å fjerne Linux-partisjonen, finnes det flere alternativer. Det mest drastiske alternativet er å lavformatere hele harddisken. De fleste harddiskleverandører kan i dag tilby lavformateringsprogrammer. Du finner også lavformateringsprogrammer på nettet. Når du lavformaterer harddisken din, forsvinner alt som er installert på maskinen. Alle partisjoner forsvinner uansett hva slags operativsystem de tilhører. Lavformateringsprogrammer leveres vanligvis på egne oppstartsdisketter. Disse er som regel basert på MS-DOS. Etter oppstarten er det bare å følge menyalternativene. 

Ønsker du å bare å fjerne Linux, er lavformatering unødvendig. Fra Linux kan du fjerne GRUB fra MBR ved å kjøre grub-programmet (/sbin/grub). Hjelp gir deg opsjonene som du trenger bruke. Fra Linux kan du fjerne LILO fra MBR ved å kjøre LILO-programmet (/sbin/lilo).

Eksempel:

'' #'' '''/sbin/lilo -u'''

Ved å bruke opsjonen -u får du tilbake den opprinnelige MBR-konfigurasjonen.  Ønsker du bare å fjerne enkelte Linux-partisjoner kan du også bruke Linux-kommandoene parted og rm.

''#'' '''parted /dev/hda'''

Her fjernes Linux-partisjonen (med filsystem) /dev/hda. Hvis du vet sekundært (minor) nummer (prøv med print) til partisjonen kan du bruke rm-kommanoden.

''#'' '''rm 4'''     

Her fjerner vi partisjonen med minor nummer 4. Du kan også bruke Microsofts fdisk. Hvis du vil fjerne Linux fra en maskin som har både Linux og Windows, bør du forsikre deg om at du har en oppstartsdiskett for Windows 98. Du kan da starte maskinen fra denne og bruke fdisk-kommandoen med mbr-opsjonen. Dette er en udokumentert opsjon som virker både på GRUB og LILO.

Eksempel:

''C&gt;'' '''fdisk /mbr'''

Her settes MBR til å peke til den primære DOS-partisjonen, og Windows vil på nytt starte normalt. Av og til kan det være problemer med å få fjernet en Linux-partisjon med Microsofts fdisk. Du kan da starte maskinen med en Linux-bootdiskett og bruke Linux' fdisk til å fjerne partisjonen. Etter omstart av maskinen kan du så bruke Microsofts fdisk til å lage en partisjon som Windows kan bruke.

For de som har installert Windows 10 eller Windows 8.1 med filsystemet NTFS og satt opp systemet med Dual boot, fjernes ikke oppstarten av Linux med fdisk-kommandoen. Gå til I386-katalogen på platen med Windows XP eller eldre. Fra denne katalogen kan du enten skrive fixboot eller mbrfix for å få tilbake den opprinnelige MBR-konfigurasjonen.

Eksempel:

''D:\I386&gt;'' '''fixboot'''   eller   ''D:\I386&gt;'' '''mbrfix'''

For nyere UEFI 64 bits:

\EFI\BOOT\BOOTX64.EFI 
/sys/firmware/efi 
[-d/sys/firmware/efi]&amp;amp;&amp;amp;echo &quot;EFI boot on HDD&quot; || echo &quot;Legacy boot on HDD&quot; 
Sett opp: /boot/efi på enten 100\200 mb størrelse.
Type: FAT32 med boot\oppstartpartion.

Eller prøv følgende kommando:
grub2-mkconfig -o /boot/efi/EFI/fedora/grub.cfg

su
lsblk
blkid | grep -i efi
grep -i efi /etc/fstab

ls -l /boot/efi/EFI/

[[SecureBoot]]
Er en ny funsjon for sikkerhet i UEFI som gjør at operativsystemet er mindre sårbar for virus rettet mot bios skadevare.

== Oppgaver til kapittel 3 ==

'''Oppgave 3.1 '''
Hvilke verktøy finnes for å endre partisjonstabellen?

'''Oppgave 3.2 '''
Hvorfor er det viktig med en oversikt over maskinvaren (type, I/U-parametere) før man installerer Linux?

'''Oppgave 3.3'''
Hvordan kan man sjekke Fedora ISO-imagene som man har lastet ned fra Internett for feil?

'''Oppgave 3.4'''
Installer Linux på tradisjonell måte. Lag et eget filsystem på 4 GB som du kaller redhat. Kopier installasjons-platen til filsystemet til redhat fedora. Bruk denne maskinen som server og installer 3 nye arbeidsstasjoner. Disse skal installeres via nettverket. Prøv de forskjellige installasjonsalternativene, for eksempel ftp, nfs og http.

'''Oppgave 3.5 '''
Hvordan går du fram (Bios\UEFI) hvis du skal ha valgfri oppstart (dualboot) mellom Linux og Windows XP eller windows 10?

'''Oppgave 3.6'''
Hvilken kommando kan du kjøre under Fedora og Windows/DOS hvis du ønsker å gå tilbake til tidligere partisjonstabell?

{{navigasjon|Boken Om Linux/Kapittel 3/del 2|neste side}}</text>
      <sha1>kxcs4iu71720wvwbrl568w6w86wodxj</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Boken Om Linux/Kapittel 3/del 2</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7552</id>
    <revision>
      <id>44448</id>
      <parentid>44447</parentid>
      <timestamp>2021-06-19T16:18:00Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Lmh1</username>
        <id>4075</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>/* Test av media (DVD-plate) */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="18936" xml:space="preserve">== Ubuntu Installasjon ==

== Forbredelse før installasjon ==

Først av alt bør du sjekke om Ubuntu støttes maskinvaren din.
Særlig AMD skjermkort har ofte driverproblemet med ubuntu i følge min erfaring.
Opensuse er langt bedre der.

[http://www.ubuntu.com/certification/desktop/ Støttet maskinvare]

Denne kan være fin for nybegynnere som kan engelsk. Forhåpentligvis blir den oversatt til norsk.
[https://help.ubuntu.com/lts/ubuntu-help/index.html Ubuntu offentlig hjelpeside på engelsk]

Setter opp mulighet å lage minnepenn i ubuntu:

&lt;code&gt;sudo add-apt-repository ppa:mkusb/ppa  og trykk Enter

sudo apt-get update

sudo apt-get install mkusb &lt;/code&gt;

== Ubuntu-operativsystemet ==
Kubuntu\Ubuntu stammer fra debian sin kjerne
Men har nyere repoer\ i dag 21.04 kom ganske nylig.

== Ubuntu Linux-distribusjon ==
Ønsker du siste versjon av Ubuntu, kan du laste den ned fra
http://www.ubuntu.com/desktop

Kubuntu:
http://kubuntu.com/getkubuntu/

Xubuntu:
http://xubuntu.org

Ultimate edition:
http://ultimateedition.info/ultimate-edition/ultimate-edition-5-4/

Har du bare Windows installert på PCen, kan du laste ned ISO-image filene enten med http (via nettleser) eller med ftp (ftp-protokollen). Har du Linux installert på PCen, har du muligheten til å bruke ftp eller ncftp til nedlastingen. Fordelen med ncftp er at du kan fortsette å laste ned etter brudd. Det er mest vanlig å laste ned ISO-imagene konvertere disse til komplette diskbilder (katalog-struktur) med DVD-brenneprogrammet. Det raskeste er å laste ned imagene &quot;lokalt&quot; fra for eksempel 

Når du har lastet ned ISO-imagene, bør de sjekkes. Det enkleste er å laste ned sjekksumfilen md5sums\sha256sum. Filen md5sums\sha256sum finner du i samme katalog som ISO-imagene. Ved å sjekke mot sjekksumfilen får du verifisert at ISO-imagene ikke er blitt ødelagt under nedlasting.Sha256sum gir større sikkerhet mot feil derfor anbefales det å bruke dette. For Linux distribusjonen gjøres dette slik: 

''[root@nittedal /root]#'' '''md5sum ubuntu-21.04-desktop-amd64.iso'''

''[root@nittedal /root]#'' '''sha256sum ubuntu-21.04-desktop-amd64.iso'''

''[root@nittedal /root]#'' '''sha256sum (all)buntu-DVD-x86-64.iso'''

''&lt;code&gt;-----BEGIN PGP SIGNED MESSAGE-----&lt;/code&gt;''

''&lt;code&gt; Hash: MD5sum &lt;/code&gt;''

''c94d54942a2954cf852884d656224186 *ubuntu-21.04-desktop-amd64.iso''

''610c4a399df39a78866f9236b8c658da *ubuntu-21.04-desktop-i386.iso''

''&lt;code&gt;Hash: SHA256&lt;/code&gt;''

''&lt;code&gt;4bcec83ef856c50c6866f3b0f3942e011104b5ecc6d955d1e7061faff86070d4 *ubuntu-21.04-desktop-amd64.iso&lt;/code&gt;''

''&lt;code&gt;b20b956b5f65dff3650b3ef4e758a78a2a87152101a04ea1804f993d8e551ceb *ubuntu-21.04-desktop-i386.iso&lt;/code&gt;''

Her finner du hvis du vil laste ned rask hvor du bør laste ned ubuntu fra:
https://launchpad.net/ubuntu/+cdmirrors

Disse kommandoene tar tid og du kan derfor ta deg en pause fra maskinen. Til slutt kommer det en kode på skjermen. Denne koden skal sjekkes mot sjekksumfilen md5sums\sha256sum. Ved hjelp av Linux cat-kommandoen (type under DOS) ser du innholdet i sjekksum filen. 

Hvis du ønsker å laste ned dokumentasjon til kan du gjøre dette fra Dokumentasjonen 

finnes også som en egen ISO-fil. Du finner en egen md5sums-fil til denne. Disse linjene skal være identiske med de enkelte sjekksummene. Hvis de ikke er identiske, er det ikke noe poeng å brenne ISO-imaget. Du må da laste ned imaget på nytt. Selve brenningen av CDen kan du gjøre under Linux eller Windows. For å sjekke ISO filen i Windows (Windows 10 eller eldre) kan du bruke: MD5 &amp;amp; SHA-1 Checksum Utility
https://raylin.wordpress.com/downloads/md5-sha-1-checksum-utility/

Du kan brenne platen med K3b (KDE) eller Brasero (Gnome)for linux.
I Windows kan du bruke Nero eller CDBurnerXP: Free samt Free ISO Burner.
Husk også på å brenne som iso fil det vil si filen må pakkes ut ved brenning.

For å lage en minnepenn med image (Windows) prøv Universal-USB-Installer
Eller 

Bruk kommandoen i linux:

Første er iso filen du skal bruke så kommer der minnepennen er plassert, bs står for blocksize som er 512 kb er anbefalt.
Bruk Rufus for å lage usb oppstartdisk i windows 10.

https://www.pendrivelinux.com/universal-usb-installer-easy-as-1-2-3/
https://itsfoss.com/create-live-usb-of-ubuntu-in-windows/

https://unetbootin.github.io/

== Installeringsoversikt ==
I dette kapitlet skal jeg beskrive hvordan du installerer Opensuse Linux, men den generelle metoden for installasjon er den samme uansett hvilken Linux-distribusjon du bruker. Du skal:

* identifisere maskinvarerepartisjonere harddisken(e) slik at det blir plass til Linux 
* starte opp Linux-installasjonen (CD, FTP, NFS, HTTP etc.) 
* definere Linux-partisjoner
* definere filsystemer og veksellager (swap) 
* installere Linux-distribusjonen på de nye filsystemene
* installere og konfigurere maskinvare
* installere applikasjonsprogramvare på de nye filsystemene

== Velge installeringsmetode ==
[[Image:Ubuntuboot.png|thumb|Figur 3.2: Oppstartsskjermbilde]]
Installeringsvalget &quot;Oppstart fra DVD-ROM eller CD-ROM&quot; bruker du når maskinen kan laste Linux-operativsystemet direkte fra en CD som har oppstartspor (boot-spor). Du har da en nyere PC (BIOS\UEFI) som støtter standarden for Blueray-ROM. Mediet brukes oppstartskjernen boot.iso under katalogen images på første plate. Har du eksterne lagringsenheter som er USB-basert brukes oppstartskjernen diskboot.iso i samme katalog som for intern DVD.

Ønsker du avansert installasjon sjekk: https://help.ubuntu.com/lts/serverguide/kernel-crash-dump.html Men dette bør avanserte brukere i så fall sette seg inn i.

== Test av media (DVD-plate) ==

[[Image:Ubunturepoinstall.png|thumb|Velge om du vil ha java\flash eller skjermkortdrivere]]

== Partisjonering  ==
[[Image:Ubuntupartition1.png|thumb|Valg for partisjonering]]
[[Image:Ubuntupartition2.png|thumb|Valg for partisjonering]]
Har du Windows fra før bør du velge avansert..
Hvis du ikke har windows eller andre operativsystemer eller installerer i virtuel klient kan du velge første steget.

For å installere med UEFI basert hovedkort velger du f.eks slik oppsett.
Swap området bør minst være samme som rambrikkene, hjemmemappen velger du selv vil være på eget området eller ikke.

== Etter installeringen  ==
Etter installeringen av Ubuntu Linux skal du gjennom følgende punkter:

* Konfigurere nettverk
* Konfigurere brannmur
* Konfigurere SELINUX
* Definere lydkort (særlig hvis du har PCI lydkort eller skjermkort som lydkort)
* Skjermkort (Drivere/skjermtilpassing)
* Linux\windows 10 tilpassing av Grup2 dualboot

== Konfigurere nettverk ==

Figur 3.7: Nettverkskonfigurasjon (TCP/IP)

== Oppsett av TCP/IP  Fast eller statisk ==

Du bør sette enten Fast IP (Som under eller statisk DHCP) mest vanlig hjemme.
Oppsett av TCP/IP består av 3 x 1/3 menysider. I øverste delmeny kan du definere om nettverkskortet(ene) skal startes opp ved normal oppstart. Her kan du også manuelt sette om du skal bruke IPv4 eller IPv6 etc. I neste meny definerer du om maskinen skal være en DHCP-klient ved oppstart eller om IP-adresse skal settes manuelt.

I siste delmeny kan du sette standard gateway (angir hvilken IP-adresse som skal brukes når man skal nå maskiner i andre nettverk), primær DNS-navneserver (løser opp domenenavnene dine til riktig IP-adresse), sekundær DNS-navneserver og tertiær DNS-navneserver. 

I eksemplet under har Pcen min fått navnet dellwork.elboth.no. Den har IPv4-adressen 192.168.1.10 med ipv6-adressen Fe80::f8c8:454b:a071:7865%16. Domenenavnet er elboth.no. Mer om netmask (255.255.255.0), nettverk (192.168.1.0) og kringkastingsadresse (192.168.1.255) i kapittel 22. Default gateway er IP-adressen til den vertsmaskinen som har utgang mot Internett. I mitt tilfelle er det 192.168.1.1 og Fe80::f8c8:454b:a071:7860%16.  Denne vertsmaskinen bruker videre IP-forwarding mot det reelle nettverkskortet jeg har mot Internett. De siste IP-adressene er DNS (Domain Name Server). Med DNS kan man bruke navn som www.linux.no i stedet for en IP-adresse. Jeg har satt opp 3 DNS-servere. Det kan være greit med flere hvis en skulle gå ned, kan man fortsatt surfe på Internett.

{| border=&quot;1&quot; cellpadding=&quot;2&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
| '''Felt''' 
| '''Eksempel på verdi''' 
|-
| IP-adresse ipv4
| 192.168.1.10
|-
| IP-adresse ipv6
| Fe80::f8c8:454b:a071:7865%16
|-
| Netmask
| 255.255.255.0
|-
| Nettverk
| 192.168.1.0
|-
| Kringkasting
| 192.168.1.255
|-
| Vertsnavn
| dellwork.elboth.no
|-
| Gateway ipv4
| 192.168.1.1
|-
| Gateway ipv6
| Fe80::f8c8:454b:a071:7860%16
|-
| Primær DNS ipv4
| 217.118.32.12
|-
| Sekundær DNS
| 217.118.32.13
|-
| Tertiær DNS
| 193.216.69.12
|-
| Primær DNS ipv6
| 2001:4860:4860::8888
|-
| Tertiær DNS ipv6
| 2001:4860:4860::8844
|}

http://askubuntu.com/questions/468691/usb-mobile-broadband-dongles-in-ubuntu-14-04-where-to-start

== Konfigurere brannmur ==
I neste skjermbilde setter du opp brannveggen. Skal PCen din være tilgjengelig for andre på Internett, må sikkerhet tas med i betraktningen. Hvis Linux-PCen din bare skal brukes som arbeidsstasjon, og samtidig være tilknyttet Internett, vil middels sikkerhet være tilfredsstillende. Skal maskinen fungere som en server, bør du tilpasse de enkelte tjenestene (/etc/service). Er du på et lukket nettverk hvor du stoler på alle, kan du velge ingen brannmur.

==  Konfigurere SELINUX ==
I neste skjermbilde definerer du om ønsker å utvide Linux operativsystemet med SELinux. Som er forkortelsen for Security Enhanced Linux. Dette betyr i praksis at du har høyere oppløsning på Linux-sikkerheten enn det som er normalt. For de fleste greier seg uten denne tilleggsfunksjonaliteten. 

== Definere lydkort ==
Lydkortet blir automatisk funnet. I denne seksjonen kan du teste lyd og gjøre mindre justeringer på lydkortet.  Etter at lydkortet er sjekket er du klar til å logge inn på systemet og bruke det.
Skal du bruke Displayport\HDMI som lyd må du sette opp drivere og velge primærenheten avhengig av distribusjon.

== Skjermkort ==

F.eks:
Debian\ubuntu med nvidia drivere:

sudo apt-get install nvidia-current-updates

== Linux\windows 10 tilpassing av Grup2 dualboot ==
* Installere Windows
* Installere Ubuntu\kubuntu Linux
* Verifisere Windows-oppstart
* Ubuntu Linux-oppstart

Installer Windows på vanlig måte. Husk bare på å ikke benytte hele disken til Windows. Når du er ferdig med installeringen av Windows, starter du installeringen av Ubuntu, slik jeg har beskrevet i begynnelsen av kapittel 3. I noen tilfeller kan Linux oppstartslasteren gjøre det umulig å laste opp Windows. I stedet for å installere oppstartslasteren i /dev/hda hvor MBR (Master Boot Record) er plassert, velger du derfor å installere oppstartslasteren i første sektor i oppstartspartisjonen, for eksempel /dev/hda1 eller /dev/hdb1 (installerer du MS Windows XP eller eldre brukes MBR (Master Boot Record) som vi har nevnt tidligere i dette kapitlet). 

Får du ikke kontakt med din Linux-partisjon etter installasjon kan du bruke Live-DVD-en for å fikse grub2. Alternativet er skulle du få problemet med UEFI er [http://www.rodsbooks.com/refind/getting.html rEFInd Boot Manager] redningen som funger helt til Windows 10 og de fleste linux distribusjonene.
Da det fremdeles er ikke alle maskiner UEFI\Bios boot funger optimalt med grub2 ennå.. Fra oppstartsprogrammet etter boot skriver du '''linux rescue''' (''boot:'' '''linux rescue''').

Når Ubuntu\kubuntu Linux er installert, starter du maskinen på nytt for å bekrefte at maskinen starter Windows. Virker Windows feilfritt, starter du maskinen på nytt. Logg inn som systemadministrator (root) på en av de virtuelle konsollene (Ctrl-Alt-Fn). Når du er inne som systemadministrator, kopierer du oppstartssektoren fra Linux-root-partisjonen. Hvis root-partisjonen er satt opp på /dev/hda2, blir kommandoen:

== Hjelp og informasjonssider ==

{| border=&quot;1&quot; cellpadding=&quot;2&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
| '''Informasjonsider      
| '''Beskrivelse        
|-
|  http://ubuntuforums.org/ 
| Forum
|-
|  https://help.ubuntu.com/ 
| ubuntu documentation
|-
|  https://help.ubuntu.com/stable/ubuntu-help/ 
| Ubuntu Desktop Guide
|-
| https://wiki.ubuntu.com/DebuggingProgramCrash
| DebuggingProgramCrash 
|-
| https://wiki.ubuntu.com/Valve
| Steam for buntu 
|-
| https://help.ubuntu.com/community/OperaBrowser
| Opera nettleser 
|-
| https://www.pcsteps.com/5110-install-origin-linux-mint-ubuntu-wine/
| Orgin wine 
|}

Bruker du IRC anbefaler vi irc.freenode.net med kanalene #ubuntu og #kubuntu.

== Fjerne Linux ==
Hvis du ønsker å fjerne Linux-partisjonen, finnes det flere alternativer. Det mest drastiske alternativet er å lavformatere hele harddisken. De fleste harddiskleverandører kan i dag tilby lavformateringsprogrammer. Du finner også lavformateringsprogrammer på nettet. Når du lavformaterer harddisken din, forsvinner alt som er installert på maskinen. Alle partisjoner forsvinner uansett hva slags operativsystem de tilhører. Lavformateringsprogrammer leveres vanligvis på egne oppstartsdisketter. Disse er som regel basert på MS-DOS. Etter oppstarten er det bare å følge menyalternativene. 

Ønsker du å bare å fjerne Linux, er lavformatering unødvendig. Fra Linux kan du fjerne GRUB fra MBR ved å kjøre grub-programmet (/sbin/grub). Hjelp gir deg opsjonene som du trenger bruke. Fra Linux kan du fjerne LILO fra MBR ved å kjøre LILO-programmet (/sbin/lilo).

Eksempel:

'' #'' '''/sbin/lilo -u'''

Ved å bruke opsjonen -u får du tilbake den opprinnelige MBR-konfigurasjonen.  Ønsker du bare å fjerne enkelte Linux-partisjoner kan du også bruke Linux-kommandoene parted og rm.

''#'' '''parted /dev/hda'''

Her fjernes Linux-partisjonen (med filsystem) /dev/hda. Hvis du vet sekundært (minor) nummer (prøv med print) til partisjonen kan du bruke rm-kommanoden.

''#'' '''rm 4'''     

Her fjerner vi partisjonen med minor nummer 4. Du kan også bruke Microsofts fdisk. Hvis du vil fjerne Linux fra en maskin som har både Linux og Windows, bør du forsikre deg om at du har en oppstartsdiskett for Windows 98. Du kan da starte maskinen fra denne og bruke fdisk-kommandoen med mbr-opsjonen. Dette er en udokumentert opsjon som virker både på GRUB og LILO.

Eksempel:

''C&gt;'' '''fdisk /mbr'''

Her settes MBR til å peke til den primære DOS-partisjonen, og Windows vil på nytt starte normalt. Av og til kan det være problemer med å få fjernet en Linux-partisjon med Microsofts fdisk. Du kan da starte maskinen med en Linux-bootdiskett og bruke Linux' fdisk til å fjerne partisjonen. Etter omstart av maskinen kan du så bruke Microsofts fdisk til å lage en partisjon som Windows kan bruke.

For de som har installert Windows 10 eller Windows 8.1 med filsystemet NTFS og satt opp systemet med Dual boot, fjernes ikke oppstarten av Linux med fdisk-kommandoen. Gå til I386-katalogen på platen med Windows XP eller eldre. Fra denne katalogen kan du enten skrive fixboot eller mbrfix for å få tilbake den opprinnelige MBR-konfigurasjonen.

Feilsøk og etterinstallering

Installere ubuntu skrivebord:
&lt;code&gt;
sudo apt-get update
sudo apt-get install ubuntu-desktop  
sudo apt-get install gnome-session
sudo apt-get install lightdm
sudo apt-get install unity-greeter
sudo dpkg-reconfigure lightdm &lt;/code&gt;

Installere Kubutu:
&lt;code&gt;
sudo apt-get install kubuntu-desktop
sudo apt-get install kdm &lt;/code&gt;

Ved feil av kubuntu:

&lt;code&gt; sudo apt-get install --reinstall kubutu-desktop kde-* || sudo apt-get install -f
apt-get install --reinstall plasma-desktop 
apt-get -f install  &lt;/code&gt;

~$ cd ~/.cache ~/.cache$ rm -rf *plasma* *kde*
&lt;code&gt;
sudo add-apt-repository ppa:kubuntu-ppa/staging-misc 
sudo apt-get update
sudo apt-get install kde-l10n
sudo apt-get install plasma-desktop &lt;/code&gt;

Reinstallere ubuntu:
&lt;code&gt;
sudo apt-get update
sudo apt-get install --reinstall ubuntu-desktop
sudo apt-get install unity
sudo shutdown -r now &lt;/code&gt;

&lt;code&gt;rm -rf .compiz-1 &lt;/code&gt;

Fikse unity:
&lt;code&gt;
sudo apt-get install ppa-purge
sudo ppa-purge ppa:unity-team/staging
apt-get install unity &lt;/code&gt;

XFCE:
&lt;code&gt;
sudo apt-get install xfce4 &lt;/code&gt;
&lt;code&gt;
sudo add-apt-repository ppa:xubuntu-dev/xfce-4.12
sudo apt-get update &amp;&amp; sudo apt-get dist-upgrade
sudo apt-get install xfce4 &lt;/code&gt;
&lt;code&gt;
sudo apt-get install xfce-goodies &lt;/code&gt;

Steam: (Problemet med steam finnes kun i 32 bits offsielt).
&lt;code&gt;
wget http://media.steampowered.com/client/installer/steam.deb
  sudo apt-get install gdebi-core
  sudo gdebi steam.deb &lt;/code&gt;

Eller

sudo apt-get install libgl1-mesa-dri:i386 libgl1-mesa-glx:i386 steam 

Fjern steam ved problemer:
&lt;code&gt;
sudo apt-get remove steam
sudo apt-get purge steam (i tilfelle remove ikke funker)
sudo apt-get autoremove
sudo apt-get autoclean &lt;/code&gt;

Steam må startes med kommandoen:
&lt;code&gt;
LD_PRELOAD='/usr/$LIB/libstdc++.so.6' DISPLAY=:0 steam &lt;/code&gt;

Debugging for ubuntu hvis du får feilmelding er det lettere å finne hvorfor:

&lt;code&gt; sudo apt-get install xserver-xorg-core-dbg &lt;/code&gt;

Wine:
&lt;code&gt;
sudo add-apt-repository ppa:ubuntu-wine/ppa -y
sudo apt-get update
sudo apt-get install wine1.7 -y &lt;/code&gt;

Gparted, 7zip, ntfs-3g:

&lt;code&gt;sudo apt-get install gparted grub-pc-bin p7zip-full ntfs-3g
sudo apt-get install gparted unetbootin  &lt;/code&gt;

Microsofts .Net Core
&lt;code&gt;sudo apt-get install dotnet-dev-1.0.0-preview2-003121 &lt;/code&gt;

Advarsel til problemer styr unna disse

Følgene pakker bør fjernes for godt:

&lt;code&gt; sudo dpkg --remove unity-scope-gdrive &amp; kde-config-telepathy-accounts &amp; account-plugin-google &lt;/code&gt;

Da det er kjent disse kan skape trøbbel ved installere nye programvare. Man vet aldri når dette blir fikset.

Fingerprint i linux

&lt;code&gt; sudo add-apt-repository ppa:fingerprint/fingerprint-gui
sudo apt-get update
sudo apt-get install libbsapi policykit-1-fingerprint-gui fingerprint-gui
sudo apt-get install libpam-fprintd &lt;/code&gt;

== Oppgaver til kapittel 3 ==

'''Oppgave 3.1 '''
Hvilke verktøy finnes for å endre partisjonstabellen?

'''Oppgave 3.2 '''
Hvorfor er det viktig med en oversikt over maskinvaren (type, I/U-parametere) før man installerer Linux?

'''Oppgave 3.3'''
Hvordan kan man sjekke Ubuntu ISO-imagene som man har lastet ned fra Internett for feil?

'''Oppgave 3.4'''
Installer Linux på tradisjonell måte. Lag et eget filsystem på 4 GB som du kaller ubuntu. Kopier installasjons-platen til filsystemet til Ubuntu. Bruk denne maskinen som server og installer 3 nye arbeidsstasjoner. Disse skal installeres via nettverket. Prøv de forskjellige installasjonsalternativene, for eksempel ftp, nfs og http.

'''Oppgave 3.5 '''
Hvordan går du fram (Bios\UEFI) hvis du skal ha valgfri oppstart (dualboot) mellom Linux og Windows XP eller windows 10?

'''Oppgave 3.6'''
Hvilken kommando kan du kjøre under ubuntu og Windows/DOS hvis du ønsker å gå tilbake til tidligere partisjonstabell?

{{navigasjon|Boken Om Linux/Kapittel 3/del 3|neste side}}</text>
      <sha1>h6oqe7kknmb06pxnglwmpfllb99b7pu</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Boken Om Linux/Kapittel 3/del 3</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7553</id>
    <revision>
      <id>44449</id>
      <parentid>43084</parentid>
      <timestamp>2021-06-19T16:21:06Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Lmh1</username>
        <id>4075</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>/* Opensuse */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="18347" xml:space="preserve">= Opensuse =

Opensuse Leap 15.3 stammer fra Suse Enteprice sin kjerne. Hvis du ønsker nyere versjon sjekk Opensuse Tumbleweed men husk denne har mye feil så den er kun for testing.

Microsoft\AMD\Novell suse er store sponsorer av opensuse.

For folk som kan engelsk anbefaler jeg nybegynnere å lese:

http://doc.opensuse.org/documentation/leap/startup/html/book.opensuse.startup/index.html Da dette kapittelet ikke utfyller opensuse fult ut, men gir kun en kort innføring i opensuse. Ting går mere i detaljer og gir mere nyttig informasjon. 

==== Forskjellen mellom opensuse\Suse Enterprise ====

SUSE Linux Enterprise (SLE) er vedlikeholt for 10 år (Men kan bli utvidet til 13 år), mens en openSUSE utgivelse er vedlikeholdt i 18 måneder. SUSE gir også support og kurs for SLE, men ikke for openSUSE. Last, SLE basisen for alle andre SUSE produkter, som f.eks SUSE Cloud og SUSE Enterprise Lagring / Storage (som andre).

== Opensuse Linux-distribusjon ==
Ønsker du siste versjon av opensuse, kan du laste den ned fra https://get.opensuse.org/leap

Har du bare Windows installert på PCen, kan du laste ned ISO-image filene enten med http (via nettleser) eller med ftp (ftp-protokollen). Har du Linux installert på PCen, har du muligheten til å bruke ftp eller ncftp til nedlastingen. Fordelen med ncftp er at du kan fortsette å laste ned etter brudd. Det er mest vanlig å laste ned ISO-imagene konvertere disse til komplette diskbilder (katalog-struktur) med DVD-brenneprogrammet. Det raskeste er å laste ned imagene &quot;lokalt&quot; fra for eksempel

Når du har lastet ned ISO-imagene, bør de sjekkes. Det enkleste er å laste ned sjekksumfilen md5sums\sha256sum. Filen md5sums\sha256sum finner du i samme katalog som ISO-imagene. Ved å sjekke mot sjekksumfilen får du verifisert at ISO-imagene ikke er blitt ødelagt under nedlasting.Sha256sum gir større sikkerhet mot feil derfor anbefales det å bruke dette. For Linux distribusjonen gjøres dette slik:

[root@nittedal /root]# md5sum openSUSE-Leap-15.3-DVD-x86_64.iso

[root@nittedal /root]# sha256sum openSUSE-Leap-15.3-DVD-x86_64.iso
&lt;pre&gt;
-----BEGIN PGP SIGNED MESSAGE-----
Hash: MD5sum
2bc74929bfa9772a5637f76ddde8784b *openSUSE-Leap-15.3-DVD-x86_64.iso.iso
Hash: SHA256
8576e84822cdbe566bf551e28a169fc028229831eba9f07a4c1f84302c5ddb09 *openSUSE-Leap-15.3-DVD-x86_64.iso

BEGIN PGP SIGNATURE
Version: GnuPG v1.0.7 (GNU/Linux)

iQEVAwUBVjNG4biLL9Q9vcKEAQgyDwf/SPb6+yDdCYfxN4/9f+yAsjdPLQ7u jvAqmzQ2/0tETz5ysXF4GWnEJ2xmK9oU3w7O1SroyqYDpa2HLtoTHO+ZHxp9oF23 2gQCAwOLcujrNKN7/K4jLKiIgspQyo8h3bwkFpkwa7wT1WA5lNNgw1LSXNQnrte8 U23dZUTYlx+tysxsOkK6uLvq+ZUn94lIAtRzAtBRVnNF7PjTtUbg3yvPwmnoTga6 RxwUU5w+lcmqhW+dqjcx0VTAij5s4P9YhXt/PYBlI4OgOxJ+ZkaJQzW/R+cE62Cw /d5k8MKmZqE74Bgttmhz1DaCPx6iv3QkNPo7H4OTLgfCAHXz+JPVsBNYzQ== =udVX

END PGP SIGNATURE
&lt;/pre&gt;

Disse kommandoene tar tid og du kan derfor ta deg en pause fra maskinen. Til slutt kommer det en kode på skjermen. Denne koden skal sjekkes mot sjekksumfilen md5sums\sha256sum. Ved hjelp av Linux cat-kommandoen (type under DOS) ser du innholdet i sjekksum filen.

Hvis du ønsker å laste ned dokumentasjon til kan du gjøre dette fra Dokumentasjonen

finnes også som en egen ISO-fil. Du finner en egen md5sums-fil til denne. Disse linjene skal være identiske med de enkelte sjekksummene. Hvis de ikke er identiske, er det ikke noe poeng å brenne ISO-imaget. Du må da laste ned imaget på nytt. Selve brenningen av CDen kan du gjøre under Linux eller Windows. For å sjekke ISO filen i Windows (Windows 10 eller eldre) kan du bruke: MD5 &amp; SHA-1 Checksum Utility https://raylin.wordpress.com/downloads/md5-sha-1-checksum-utility/

Du kan brenne platen med K3b (KDE) eller Brasero (Gnome)for linux. I Windows kan du bruke Nero eller CDBurnerXP: Free samt Free ISO Burner. Husk også på å brenne som iso fil det vil si filen må pakkes ut ved brenning.

For å lage en minnepenn med image (Windows) prøv Universal-USB-Installer Eller

Bruk kommandoen i linux:

Første er iso filen du skal bruke så kommer der minnepennen er plassert, bs står for blocksize som er 512 kb er anbefalt.

== Installeringsoversikt ==
I dette kapitlet skal jeg beskrive hvordan du installerer Opensuse Linux, men den generelle metoden for installasjon er den samme uansett hvilken Linux-distribusjon du bruker. Du skal:

* identifisere maskinvarerepartisjonere harddisken(e) slik at det blir plass til Linux
* starte opp Linux-installasjonen (CD, FTP, NFS, HTTP etc.)
* definere Linux-partisjoner
* definere filsystemer og veksellager (swap)
* installere Linux-distribusjonen på de nye filsystemene
* installere og konfigurere maskinvare
* installere applikasjonsprogramvare på de nye filsystemene 

== Velge installeringsmetode ==
[[Image:bootopensuse.png|thumb|Figur 3.2: Oppstartsskjermbilde]]

Installeringsvalget &quot;Oppstart fra DVD-ROM eller CD-ROM&quot; bruker du når maskinen kan laste Linux-operativsystemet direkte fra en CD som har oppstartspor (boot-spor). Du har da en nyere PC (BIOS\UEFI) som støtter standarden for Blueray-ROM. Mediet brukes oppstartskjernen boot.iso under katalogen images på første plate. Har du eksterne lagringsenheter som er USB-basert brukes oppstartskjernen diskboot.iso i samme katalog som for intern DVD.

Husk å velg MBR\BIOS på både Windows 10\Opensuse. Eller UEFI boot fra DVD\minnepenn på begge systemer ellers er det ikke sikkert du får listet opp begge operativsystemer i grub2 oppstartbehandler. Husk også viktigheten å velge expert partitioner. Så ikke Windows blir overskrevet.

== Test av media (CD-plate) ==
[[Image:Mediacheckopensuse.png|thumb|Test av media (CD-plate)]]

== Velge språk ==
[[Image:Opensusespraak.png|thumb|Velge språk]]

== Tillegg under installasjon ==
[[Image:opensuseinstallrepo.png|thumb|Tillegg under installasjon]]
Anbefaler å ikke trykke noe her, i mitt tilfelle låse hele maskinen seg så vil anbefale å legge dette senere, da det unngår en del problemer. Særlig om du har AMD cpu\skjermkort av nyere utgave.

== Partisjonering ==
[[Image:opensusepartisjonere.png|thumb|Partisjonere disken]]
[[Image:opensusediskoppsett.png|thumb|Velge diskoppsett]]
Det som er viktig med partisjon er å passe på windows 10 ikke blir overskrivet. Så du må velge manuelt hvis du ikke vil harddisken\SSD skal bli overskrevet. 

Dette er et eksempel på UEFI boot oppsett, som funger, skal du ha bios trenger du ikke å definere \Boot\EFI. Normalsett bør SWAP området være 2x mere en ram. Hjemmemappen kan være greit å ha en del plass i siden ofte steam blir installert der, men skal du reinstallere opensuse slipper du å miste dine dokumenter. Viktig: \Boot\EFI skal være fat32 hvis du bruker Windows Vista eller nyere. Det er fordi microsoft ikke klarer å lese linux sitt filsystem.

== Tidssone ==
[[Image:Opensuseinstalltidsone.png|thumb|Velge tidssone]]
Normalsett burde du ta neste hvis du har valgt riktig språk og er i riktig relgion burde dette ikke være nødvendig å endre, med mindre du er på ferie i et annet land.

== Valg av grafisk skrivebord miljø ==
[[Image:Opensuseinstalldesktop.png|thumb|Velge skrivebordsmiljø]]
Nå kommer valg av skrivebordmiljø opensuse støtter KDE\Gnome XFCE\LXDE.

== Opprett bruker ==
[[Image:Opensuseinstalluser.png|thumb|Opprette bruker]]
Tilsvarende som Windows 10 kan du definere brukere. I praksis er det ingen begrensinger på antall brukere. Du kan også senere definere brukere med å kjøre programmene system-config-users eller useradd-programmet. Dette er også beskrevet i kapittel 19. Lag deg en brukerkonto.

== Programvare-valg ==
[[Image:Opensuseinstallsoftware.png|thumb|Valge programvare]]
Da kan du velge programvare eller siste steget før opensuse blir ferdig installert. Etter dette får du beskjed avhenging av hvor mye programmer du velger, kan ta 20-30 minutter for selve installeringen er ferdig avhenger av om du har SSD\harddisk eller minnepenn\DVD. Du vil finne en komplett logg over installeringen i filen /tmp/install.log etter omstart av systemet. Denne loggen er grei å ha som dokumentasjon på hva som er installert.

Installeringsprogrammet vil nå begynne å installere de enkelte pakkene. Installasjonsstatus vil hele veien gi deg en oversikt over innholdet i den enkelte pakken, samt hvor mye som gjenstår av installeringen de enkelte pakkene og av hele installasjonen. Etter det får du beskjed om du kan starte på nytt. Har du Windows fra før burde du få valg i oppstart. Dessverre som du sikkert ser får du ikke lagt til verken flash\java eller andre Packman repo 

https://en.opensuse.org/Additional_package_repositories

Det må du sette opp med skjermkortdrivere etter installasjon.

== Etter installeringen ==

Etter installeringen av Opensuse Linux skal du gjennom følgende punkter:

* Konfigurere nettverk 
* Konfigurere skjermkortdrivere under OpenSuSE etter installasjon 
* Sjekke om Windows har blitt lagt til grub2 oppstartlaseren. 
* Brannmur

== Konfigurere nettverk ==
[[Image:Opensuseinstallnettverk.png|thumb|Figur 3.7: Nettverkskonfigurasjon (TCP/IP)]]
Oppsett av TCP/IP

Du bør sette enten fast ip (Som under eller statisk DHCP der routeren velger ip adresser) som er mest vanlig hjemme.

Oppsett av TCP/IP består av 3 x 1/3 menysider. I øverste delmeny kan du definere om nettverkskortet(ene) skal startes opp ved normal oppstart. Her kan du også manuelt sette om du skal bruke IPv4 eller IPv6 etc. I neste meny definerer du om maskinen skal være en DHCP-klient ved oppstart eller om IP-adresse skal settes manuelt.

I siste delmeny kan du sette standard gateway (angir hvilken IP-adresse som skal brukes når man skal nå maskiner i andre nettverk), primær DNS-navneserver (løser opp domenenavnene dine til riktig IP-adresse), sekundær DNS-navneserver og tertiær DNS-navneserver.

I eksemplet under har Pcen min fått navnet dellwork.elboth.no. Den har IPv4-adressen 192.168.1.10 med ipv6-adressen Fe80::f8c8:454b:a071:7865%16. Domenenavnet er elboth.no. Mer om netmask (255.255.255.0), nettverk (192.168.1.0) og kringkastingsadresse (192.168.1.255) i kapittel 22. Default gateway er IP-adressen til den vertsmaskinen som har utgang mot Internett. I mitt tilfelle er det 192.168.1.1 og Fe80::f8c8:454b:a071:7860%16. Denne vertsmaskinen bruker videre IP-forwarding mot det reelle nettverkskortet jeg har mot Internett. De siste IP-adressene er DNS (Domain Name Server). Med DNS kan man bruke navn som www.linux.no i stedet for en IP-adresse. Jeg har satt opp 3 DNS-servere. Det kan være greit med flere hvis en skulle gå ned, kan man fortsatt surfe på Internett. 

{| border=&quot;1&quot; cellpadding=&quot;2&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
| '''Felt''' 
| '''Eksempel på verdi''' 
|-
| IP-adresse ipv4
| 192.168.1.10
|-
| IP-adresse ipv6
| Fe80::f8c8:454b:a071:7865%16
|-
| Netmask
| 255.255.255.0
|-
| Nettverk
| 192.168.1.0
|-
| Kringkasting
| 192.168.1.255
|-
| Vertsnavn
| dellwork.elboth.no
|-
| Gateway ipv4
| 192.168.1.1
|-
| Gateway ipv6
| Fe80::f8c8:454b:a071:7860%16
|-
| Primær DNS ipv4
| 217.118.32.12
|-
| Sekundær DNS
| 217.118.32.13
|-
| Tertiær DNS
| 193.216.69.12
|-
| Primær DNS ipv6
| 2001:4860:4860::8888
|-
| Tertiær DNS ipv6
| 2001:4860:4860::8844
|}
[[Image:Opensuserepoconfig.png|thumb|konfigurere repoer]]
Det er viktig du sjekker at nettverkkortet er satt til enten Fast IP\DHCP Da dette ikke blir satt automatisk,og må settes manuelt.

Etter det er gjort kan du installere nye programvare eller bruke maskinen på internett om du har trådløs\nettverk forbindelse, for mobil bredbånd må det settes opp.

Du bør passe på installasjonsplaten er deaktivert i pakkebønnen ellers kan du få spørsmål å sette platen i DVD stasjonen.

== Konfigurere skjermkortdrivere under OpenSuSE etter installasjon ==
Installere følgene for nvidia: Eller du kan besøke: http://opensuse-guide.org/3d.php Der installer du http://opensuse-community.org/nvidia.ymp enkelt.

[david@nittedal /home]# zypper install -t pattern devel_C_C++ devel_kernel

Logg deg på som root: [root@nittedal /root]# su -

Gå til nvidia pakken [root@nittedal /root]# sh /home/user/NVIDIA*.run

[root@nittedal /root]# mkinitrd

Svartelist nouveau: [root@nittedal /root]# echo &quot;blacklist nouveau&quot; &gt;&gt; /etc/modprobe.d/50-blacklist.conf &amp;&amp; mkinitrd &amp;&amp; reboot

Sett opp skjermkortet: [root@nittedal /root]# nvidia-settings

For AMD skjermkort:

Svartelist nouveau: [root@nittedal /root]# echo &quot;blacklist nouveau&quot; &gt;&gt; /etc/modprobe.d/50-blacklist.conf &amp;&amp; mkinitrd &amp;&amp; reboot

YaST2 &gt; Pakkebrønner &gt; Legg til &gt; Uoffisielle pakkebrønner &gt; velg AMD/ATI Graphic drivers og så OK

Her kan du også legge til flash, Packman repository som er en samling av Essentials og Multimedia &amp; Extra samt spill det funger både til AMD\Nvidia skjermkort i tillegg til intel.

Etter på YaST2 &gt; Programmer &gt; Tillegg &gt; Install all matching Recommended packages og så OK

Så burde du starte om maskinen så burde driverne være på plass.

== Starte Windows 10 og Linux ==

Ønsker du å ha muligheten til å både laste Windows (Windows 10 og eldre) og Linux, er det mer å passe på. Jeg anbefaler at for eksempel Windows installeres først. Vær klar over at oppstartsprogrammet i Windows ønsker at oppstartssektoren fra andre operativsystemer er tilgjengelig som egne filer. Ønsker du å benytte NTFS-partisjoner, bør du sjekke adressen:

http://linux-ntfs.sourceforge.net/.

Nedenfor har jeg hovedpunktene du må gjennom for at PCen din skal kunne håndtere &quot;dual boot&quot;. Senere går jeg i mer detalj:

    * Installere Windows
    * Installere Opensuse Linux
    * Verifisere Windows-oppstart
    * Opensuse Linux-oppstart
    * Omstart 

Installer Windows på vanlig måte. Husk bare på å ikke benytte hele disken til Windows. Når du er ferdig med installeringen av Windows, starter du installeringen av opensuse, slik jeg har beskrevet i begynnelsen av kapittel 3. I noen tilfeller kan Linux oppstartslasteren gjøre det umulig å laste opp Windows. I stedet for å installere oppstartslasteren i /dev/hda hvor MBR (Master Boot Record) er plassert, velger du derfor å installere oppstartslasteren i første sektor i oppstartspartisjonen, for eksempel /dev/hda1 eller /dev/hdb1 (installerer du MS Windows XP eller eldre brukes MBR (Master Boot Record) som vi har nevnt tidligere i dette kapitlet).

På noen eldre maskiner får man ikke lastet opp Windows (Windows XP) selv om man har fulgt den oppskriften som jeg har skissert med dual boot (Linux &amp; Windows). Er du så uheldig finner du en grei beskrivelse på hvordan du kommer i kontakt igjen med din Windows-partisjon på Opensuse sin hjemmeside https://www.opensuse.org/ eller i Linuxbladet lwn.net (http://lwn.net/Articles/86835/).

Får du ikke kontakt med din Linux-partisjon etter installasjon kan du bruke Live-DVD-en for å fikse grub2. Alternativet er skulle du få problemet med UEFI er rEFInd Boot Manager redningen som funger helt til Windows 10 og de fleste linux distribusjonene. Da det fremdeles er ikke alle maskiner UEFI\Bios boot funger optimalt med grub2 ennå.. Fra oppstartsprogrammet etter boot skriver du linux rescue (boot: linux rescue).

Når Opensuse Linux er installert, starter du maskinen på nytt for å bekrefte at maskinen starter Windows. Virker Windows feilfritt, starter du maskinen på nytt. Logg inn som systemadministrator (root) på en av de virtuelle konsollene (Ctrl-Alt-Fn). Når du er inne som systemadministrator, kopierer du oppstartssektoren fra Linux-root-partisjonen. Hvis root-partisjonen er satt opp på /dev/hda2, blir kommandoen:

For nyere UEFI 64 bits:

\EFI\BOOT\BOOTX64.EFI /sys/firmware/efi [-d/sys/firmware/efi]&amp;&amp;echo &quot;EFI boot on HDD&quot; || echo &quot;Legacy boot on HDD&quot; Sett opp: /boot/efi på enten 100\200 mb størrelse. Type: FAT32 med boot\oppstartpartion.

Eller prøv følgende kommando: grub2-mkconfig -o /boot/efi/EFI/Opensuse/grub.cfg

su lsblk blkid | grep -i efi grep -i efi /etc/fstab

ls -l /boot/efi/EFI/

SecureBoot Er en ny funsjon for sikkerhet i UEFI som gjør at operativsystemet er mindre sårbar for virus rettet mot bios skadevare.

== Konfigurere brannmur ==

I neste skjermbilde setter du opp brannveggen. Skal PCen din være tilgjengelig for andre på Internett, må sikkerhet tas med i betraktningen. Hvis Linux-PCen din bare skal brukes som arbeidsstasjon, og samtidig være tilknyttet Internett, vil middels sikkerhet være tilfredsstillende. Skal maskinen fungere som en server, bør du tilpasse de enkelte tjenestene (/etc/service). Er du på et lukket nettverk hvor du stoler på alle, kan du velge ingen brannmur.

== Konfigurere SELINUX ==

I neste skjermbilde definerer du om ønsker å utvide Linux operativsystemet med SELinux. Som er forkortelsen for Security Enhanced Linux. Dette betyr i praksis at du har høyere oppløsning på Linux-sikkerheten enn det som er normalt. For de fleste greier seg uten denne tilleggsfunksjonaliteten.

== Informasjon\hjelp ==

{| border=&quot;1&quot; cellpadding=&quot;2&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
| '''Informasjonsider  
| '''Beskrivelse            
|-
| https://news.opensuse.org/
| Opensuse news
|-
| https://forums.opensuse.org/forum.php
| Forum engelsk 
|-
| https://en.opensuse.org/Portal:Documentation
| Documentation
|-
| https://doc.opensuse.org/
| Official Documentation 
|-
|}

Bruker du IRC anbefaler vi webchat.freenode.net med kanalene #opensuse-project og (irc.freenode.net) #openSUSE-forums.

== Oppgaver til kapittel 3 ==

Oppgave 3.1 Hvilke verktøy finnes for å endre partisjonstabellen?

Oppgave 3.2 Hvorfor er det viktig med en oversikt over maskinvaren (type, I/U-parametere) før man installerer Linux?

Oppgave 3.3 Hvordan kan man sjekke opensuse ISO-imagene som man har lastet ned fra Internett for feil?

Oppgave 3.4 Installer Linux på tradisjonell måte. Lag et eget filsystem på 4 GB som du kaller Opensuse. Kopier installasjons-platen til filsystemet til opensuse. Bruk denne maskinen som server og installer 3 nye arbeidsstasjoner. Disse skal installeres via nettverket. Prøv de forskjellige installasjonsalternativene, for eksempel ftp, nfs og http.

Oppgave 3.5 Hvordan går du fram (Bios\UEFI) hvis du skal ha valgfri oppstart (dualboot) mellom Linux og Windows XP eller windows 10?

Oppgave 3.6 Hvilken kommando kan du kjøre under opensuse og Windows/DOS hvis du ønsker å gå tilbake til tidligere partisjonstabell?

{{navigasjon|Boken Om Linux/Kapittel 3/del 4|neste side}}</text>
      <sha1>nmlib6hf5nd0mrdtor0f9r5wl3iqwyf</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Boken Om Linux/Kapittel 3/del 4</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7554</id>
    <revision>
      <id>44469</id>
      <parentid>44468</parentid>
      <timestamp>2021-06-19T19:25:25Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Lmh1</username>
        <id>4075</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>/* Velge installeringsmetode */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="19318" xml:space="preserve">== Debian Installasjon ==

== Debian Nedlasting jigdo ==

Alternativ kan du bruke: Ubuntu\Debian: apt-get install jigdo-file

Du trenger: filnavn.jigdo filnavn.template For å laste ned filen. Fordelen med jido er at du slipper å lase ned alt på nytt. Ulempen er litt mere vanskelig for nybegynnere. Bruk ls kommandoen for å liste opp filer. Skriv f.eks jigdo-lite filnavn.jigdo i terminal for å starte nedlastingen.

F.eks: [root@nittedal /home/download]# ls debian-10.9.0-amd64-DLBD-1.jigdo debian-10.9.0-amd64-DLBD-2.jigdo debian-10.9.0-amd64-DLBD-1.template debian-10.9.0-amd64-DLBD-1.template

[root@nittedal /home/download]# jigdo-lite http://ftp.uninett.no/linux/debian-iso/10.9.0/amd64/jigdo-dlbd/debian-10.9.0-amd64-DLBD-1.jigdo

Så velger du nedlasting sted f.eks http://ftp.uninett.no/linux/debian-iso/10.9.0/amd64/jigdo-dlbd/

Så burde nedlastingen starte.

== Debian-operativsystemet ==

Debian startet i 1993 som hovedsak webserver\ftp server men har utvidet seg en del siden den tiden. I dag er debian en komplett distribusjon.

Les mere om debian på [https://www.debian.org/releases/stable/amd64/ Debian dokumentasjon engelsk]

== Debian Linux-distribusjon ==
Ønsker du siste versjon av , kan du laste den ned fra https://www.debian.org/support Har du bare Windows installert på PCen, kan du laste ned ISO-image filene enten med http (via nettleser) eller med ftp (ftp-protokollen). Har du Linux installert på PCen, har du muligheten til å bruke ftp eller ncftp til nedlastingen. Fordelen med ncftp er at du kan fortsette å laste ned etter brudd. Det er mest vanlig å laste ned ISO-imagene konvertere disse til komplette diskbilder (katalog-struktur) med DVD-brenneprogrammet. Det raskeste er å laste ned imagene &quot;lokalt&quot; fra for eksempel 

Når du har lastet ned ISO-imagene, bør de sjekkes. Det enkleste er å laste ned sjekksumfilen md5sums\sha256sum. Filen md5sums\sha256sum finner du i samme katalog som ISO-imagene. Ved å sjekke mot sjekksumfilen får du verifisert at ISO-imagene ikke er blitt ødelagt under nedlasting.Sha256sum gir større sikkerhet mot feil derfor anbefales det å bruke dette. For Linux distribusjonen gjøres dette slik:

[root@nittedal /root]# md5sum debian-10.9.0-amd64-DVD-1.iso

[root@nittedal /root]# sha256sum debian-10.9.0-amd64-DVD-1.iso

&lt;code&gt; -----BEGIN PGP SIGNED MESSAGE----- &lt;/code&gt; 

&lt;code&gt; Hash: MD5sum &lt;/code&gt; 

&lt;code&gt; 220b082ea0de3e74d33720a664fe5a1b *debian-10.9.0-amd64-DVD-1.iso f66246855e4c269779481e2b87fe3fdc *debian-10.9.0-amd64-DVD-2.iso &lt;/code&gt; 

&lt;code&gt; Hash: SHA256 &lt;/code&gt; 

&lt;code&gt; 0242a72c29ace7b5d52693c9427a9f6b56bc4de4d8d06ec3ed78893436af1679 *10.9.0-amd64-DVD-1.iso &lt;/code&gt;

&lt;code&gt; a491648896337a47fdb424dd42bcd55eb45a582d7371fe0bda3f50883f81e8b2 *10.9.0-amd64-DVD-2.iso &lt;/code&gt;


Disse kommandoene tar tid og du kan derfor ta deg en pause fra maskinen. Til slutt kommer det en kode på skjermen. Denne koden skal sjekkes mot sjekksumfilen md5sums\sha256sum. Ved hjelp av Linux cat-kommandoen (type under DOS) ser du innholdet i sjekksum filen.

Hvis du ønsker å laste ned dokumentasjon til kan du gjøre dette fra Dokumentasjonen

finnes også som en egen ISO-fil. Du finner en egen md5sums-fil til denne. Disse linjene skal være identiske med de enkelte sjekksummene. Hvis de ikke er identiske, er det ikke noe poeng å brenne ISO-imaget. Du må da laste ned imaget på nytt. Selve brenningen av CDen kan du gjøre under Linux eller Windows. For å sjekke ISO filen i Windows (Windows 10 eller eldre) kan du bruke: MD5 &amp; SHA-1 Checksum Utility https://raylin.wordpress.com/downloads/md5-sha-1-checksum-utility/

Du kan brenne platen med K3b (KDE) eller Brasero (Gnome)for linux. I Windows kan du bruke Nero eller CDBurnerXP: Free samt Free ISO Burner. Husk også på å brenne som iso fil det vil si filen må pakkes ut ved brenning.

For å lage en minnepenn med image (Windows) prøv Universal-USB-Installer Eller

Bruk kommandoen i linux:

Første er iso filen du skal bruke så kommer der minnepennen er plassert, bs står for blocksize som er 512 kb er anbefalt.

== Installeringsoversikt ==

I dette kapitlet skal jeg beskrive hvordan du installerer Debian Linux, men den generelle metoden for installasjon er den samme uansett hvilken Linux-distribusjon du bruker. Du skal:

    * identifisere maskinvarerepartisjonere harddisken(e) slik at det blir plass til Linux
    * starte opp Linux-installasjonen (CD, FTP, NFS, HTTP etc.)
    * definere Linux-partisjoner
    * definere filsystemer og veksellager (swap)
    * installere Linux-distribusjonen på de nye filsystemene
    * installere og konfigurere maskinvare
    * installere applikasjonsprogramvare på de nye filsystemene 

== Velge installeringsmetode ==
[[Fil:Debianinstall.png|miniatyr]]
[[Image:Debianespraak.png|thumb| ]]
[[Image:Debiantimezone.png|thumb| ]]
[[Image:Debiantastatur.png|thumb| ]]
[[Image:Debianlanname.png|thumb| ]]
[[Image:Debianserver.png|thumb| ]]
[[Image:Debianroot.png|thumb| ]]
Installeringsvalget &quot;Oppstart fra DVD-ROM eller CD-ROM samt Blueray&quot; bruker du når maskinen kan laste Linux-operativsystemet direkte fra en CD som har oppstartspor (boot-spor). Du har da en nyere PC (BIOS\UEFI) som støtter standarden for Blueray-ROM. Mediet brukes oppstartskjernen boot.iso under katalogen images på første plate. Har du eksterne lagringsenheter som er USB-basert brukes oppstartskjernen diskboot.iso i samme katalog som for intern DVD. 

Oppstart fra plate:

== Test av media (CD-plate) ==

== Velge språk ==


== Tidssone ==


== Tastatur ==


== Sett opp nettverket ==


== Opprett root passord ==
Installeringsprogrammet vil deretter spørre deg om root-passord (systemadministrator). Dette passordet bruker du senere når du skal logge deg inn for å konfigurere Linux-systemet, definere brukere og installere andre programpakker etc. Root-passordet må være minst 6 tegn langt, og passordet skrives inn to ganger. Bruk et passord som er enkelt for deg å huske, men vanskelig for andre å gjette.

Figur 3.9: Definere root-bruker

Passordet kan bestå av både bokstaver og tall. Du kan ikke bruke kontrolltegn i passordet. Systemet skiller mellom små og store bokstaver. Et godt passord er en blanding av bokstaver og tall. Ikke glem at konsekvensene av å glemme root-passordet kan være at det blir vanskelig å komme inn på systemet ditt. I alle fall hvis du ikke har fysisk tilgang til det. Hvis du har fysisk tilgang til maskinen, kan du imidlertid starte opp på nytt og skrive “linux single&quot; på GRUB eller LILO-kommandolinjen. Du vil da få opp et skall med root-privilegier, og kan sette et nytt passord for root hvis du ønsker dette. Når du logger deg inn som root, har du tilgang til alle tjenester. Vær derfor forsiktig. Ikke logg deg inn som root for å gjøre ting som ikke krever root-rettigheter, det skaper bare unødvendig stor risiko. Du kan senere endre root-passordet med passwd eller system-config-rootpassword.

== Opprett bruker ==
[[Image:Debianuser.png|thumb| ]]
[[Image:Debianuserpassord.png|thumb| ]]

Tilsvarende som Windows 10 kan du definere brukere. I praksis er det ingen begrensinger på antall brukere. Du kan også senere definere brukere med å kjøre programmene system-config-users eller useradd-programmet. Dette er også beskrevet i kapittel 19

== Partisjonering ==
[[Image:Debianpart.png|thumb| ]]
[[Image:Debiangui.png|thumb| ]]
[[Image:Debiangrafiskbehandler.png|thumb| ]]
== Valg av grafisk skrivebord miljø ==

== Grafisk behandler i oppstart ==


== Kopiere inn data ==

Du kan nå klikke på Neste for å starte installeringen av Debian Linux. Du vil finne en komplett logg over installeringen i filen /tmp/install.log etter omstart av systemet. Denne loggen er grei å ha som dokumentasjon på hva som er installert.

Installeringsprogrammet vil nå begynne å installere de enkelte pakkene. Installasjonsstatus vil hele veien gi deg en oversikt over innholdet i den enkelte pakken, samt hvor mye som gjenstår av installeringen de enkelte pakkene og av hele installasjonen.

Figur 3.11: Kopiere inn data

== Avslutte installeringen ==

Installeringsprogrammet gir deg nå beskjed om at systemet er klart for omstart av Linux-operativsystemet. Fjern platen fra maskinen. Du kan nå velge å kjøre systemet ned. Dette vil kunne ta noen minutter.

Blir PCen din automatisk avslått, slår du den på igjen. Når PCen din har kjørt en normal oppstartssekvens

== Etter installeringen ==

Etter installeringen av Debian Linux skal du gjennom følgende punkter:

* Konfigurere skjermkortdrivere under Debian etter installasjon 
* Oppsett av TCP/IP 
* Sette opp lydkort. 
* Sette opp brannvegg 
* Sette opp SELinux

== Konfigurere skjermkortdrivere under Debian etter installasjon ==

F.eks: Debian\ubuntu med nvidia drivere:

sudo apt-get install nvidia-current-updates

Figur 3.7: Nettverkskonfigurasjon (TCP/IP) 

== Oppsett av TCP/IP ==

Oppsett av TCP/IP består av 3 x 1/3 menysider. I øverste delmeny kan du definere om nettverkskortet(ene) skal startes opp ved normal oppstart. Her kan du også manuelt sette om du skal bruke IPv4 eller IPv6 etc. I neste meny definerer du om maskinen skal være en DHCP-klient ved oppstart eller om IP-adresse skal settes manuelt.

I siste delmeny kan du sette standard gateway (angir hvilken IP-adresse som skal brukes når man skal nå maskiner i andre nettverk), primær DNS-navneserver (løser opp domenenavnene dine til riktig IP-adresse), sekundær DNS-navneserver og tertiær DNS-navneserver.

I eksemplet under har Pcen min fått navnet dellwork.elboth.no. Den har IPv4-adressen 192.168.1.10 med ipv6-adressen Fe80::f8c8:454b:a071:7865%16. Domenenavnet er elboth.no. Mer om netmask (255.255.255.0), nettverk (192.168.1.0) og kringkastingsadresse (192.168.1.255) i kapittel 22. Default gateway er IP-adressen til den vertsmaskinen som har utgang mot Internett. I mitt tilfelle er det 192.168.1.1 og Fe80::f8c8:454b:a071:7860%16. Denne vertsmaskinen bruker videre IP-forwarding mot det reelle nettverkskortet jeg har mot Internett. De siste IP-adressene er DNS (Domain Name Server). Med DNS kan man bruke navn som www.linux.no i stedet for en IP-adresse. Jeg har satt opp 3 DNS-servere. Det kan være greit med flere hvis en skulle gå ned, kan man fortsatt surfe på Internett.

{| border=&quot;1&quot; cellpadding=&quot;2&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
| '''Felt''' 
| '''Eksempel på verdi''' 
|-
| IP-adresse ipv4
| 192.168.1.10
|-
| IP-adresse ipv6
| Fe80::f8c8:454b:a071:7865%16
|-
| Netmask
| 255.255.255.0
|-
| Nettverk
| 192.168.1.0
|-
| Kringkasting
| 192.168.1.255
|-
| Vertsnavn
| dellwork.elboth.no
|-
| Gateway ipv4
| 192.168.1.1
|-
| Gateway ipv6
| Fe80::f8c8:454b:a071:7860%16
|-
| Primær DNS ipv4
| 217.118.32.12
|-
| Sekundær DNS
| 217.118.32.13
|-
| Tertiær DNS
| 193.216.69.12
|-
| Primær DNS ipv6
| 2001:4860:4860::8888
|-
| Tertiær DNS ipv6
| 2001:4860:4860::8844
|} 

== Definere lydkort ==

Lydkortet blir automatisk funnet. I denne seksjonen kan du teste lyd og gjøre mindre justeringer på lydkortet. Etter at lydkortet er sjekket er du klar til å logge inn på systemet og bruke det. Skal du bruke Displayport\HDMI som lyd må du sette opp drivere og velge primærenheten avhengig av distribusjon.

== Konfigurere brannmur ==

I neste skjermbilde setter du opp brannveggen. Skal PCen din være tilgjengelig for andre på Internett, må sikkerhet tas med i betraktningen. Hvis Linux-PCen din bare skal brukes som arbeidsstasjon, og samtidig være tilknyttet Internett, vil middels sikkerhet være tilfredsstillende. Skal maskinen fungere som en server, bør du tilpasse de enkelte tjenestene (/etc/service). Er du på et lukket nettverk hvor du stoler på alle, kan du velge ingen brannmur.

== Konfigurere SELINUX ==

I neste skjermbilde definerer du om ønsker å utvide Linux operativsystemet med SELinux. Som er forkortelsen for Security Enhanced Linux. Dette betyr i praksis at du har høyere oppløsning på Linux-sikkerheten enn det som er normalt. For de fleste greier seg uten denne tilleggsfunksjonaliteten.

== Starte Windows 10 og Linux ==

Ønsker du å ha muligheten til å både laste Windows (Windows 10 og eldre) og Linux, er det mer å passe på. Jeg anbefaler at for eksempel Windows installeres først. Vær klar over at oppstartsprogrammet i Windows ønsker at oppstartssektoren fra andre operativsystemer er tilgjengelig som egne filer. Ønsker du å benytte NTFS-partisjoner, bør du sjekke adressen:

http://linux-ntfs.sourceforge.net/.

Nedenfor har jeg hovedpunktene du må gjennom for at PCen din skal kunne håndtere &quot;dual boot&quot;. Senere går jeg i mer detalj:

* Installere Windows 
* Installere Debian Linux 
* Verifisere Windows-oppstart 
* Debian Linux-oppstart

Installer Windows på vanlig måte. Husk bare på å ikke benytte hele disken til Windows. Når du er ferdig med installeringen av Windows, starter du installeringen av debian, slik jeg har beskrevet i begynnelsen av kapittel 3. I noen tilfeller kan Linux oppstartslasteren gjøre det umulig å laste opp Windows. I stedet for å installere oppstartslasteren i /dev/hda hvor MBR (Master Boot Record) er plassert, velger du derfor å installere oppstartslasteren i første sektor i oppstartspartisjonen, for eksempel /dev/hda1 eller /dev/hdb1 (installerer du MS Windows XP eller eldre brukes MBR (Master Boot Record) som vi har nevnt tidligere i dette kapitlet).

På noen eldre maskiner får man ikke lastet opp Windows (Windows XP) selv om man har fulgt den oppskriften som jeg har skissert med dual boot (Linux &amp; Windows).

Får du ikke kontakt med din Linux-partisjon etter installasjon kan du bruke Live-DVD-en for å fikse grub2. Alternativet er skulle du få problemet med UEFI er rEFInd Boot Manager redningen som funger helt til Windows 10 og de fleste linux distribusjonene. Da det fremdeles er ikke alle maskiner UEFI\Bios boot funger optimalt med grub2 ennå.. Fra oppstartsprogrammet etter boot skriver du linux rescue (boot: linux rescue).

Når Debian Linux er installert, starter du maskinen på nytt for å bekrefte at maskinen starter Windows. Virker Windows feilfritt, starter du maskinen på nytt. Logg inn som systemadministrator (root) på en av de virtuelle konsollene (Ctrl-Alt-Fn). Når du er inne som systemadministrator, kopierer du oppstartssektoren fra Linux-root-partisjonen. Hvis root-partisjonen er satt opp på /dev/hda2, blir kommandoen:

[root@nittedal /root]# dd if=/dev/hda2 of=/bootsect.lnx bs=512 count=1

Hvis root-partisjonen er satt opp på /dev/hdb1, blir kommandoen:

[root@nittedal /root]# dd if=/dev/hdb1 of=/bootsect.lnx bs=512 count=1

Du bør nå sjekke at filen bootsect.lnx ikke er større enn 512 bytes. Er den det, har du gjort en feil eller det er noe galt med root-partisjonen din. Hvis du nå ikke har montert opp Windows-diskene dine, må filen bootsect.lnx kopieres ut på en Windows (DOS)-diskett. Det gjør du enkelt med Mtools kommandoen mcopy.

For nyere UEFI 64 bits:

\EFI\BOOT\BOOTX64.EFI /sys/firmware/efi [-d/sys/firmware/efi]&amp;&amp;echo &quot;EFI boot on HDD&quot; || echo &quot;Legacy boot on HDD&quot; Sett opp: /boot/efi på enten 100\200 mb størrelse. Type: FAT32 med boot\oppstartpartion.

Eller prøv følgende kommando: grub2-mkconfig -o /boot/efi/EFI/debian/grub.cfg

su lsblk blkid | grep -i efi grep -i efi /etc/fstab

ls -l /boot/efi/EFI/

SecureBoot Er en ny funsjon for sikkerhet i UEFI som gjør at operativsystemet er mindre sårbar for virus rettet mot bios skadevare.

== Hjelp og informasjonssider ==
{| border=&quot;1&quot; cellpadding=&quot;2&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
| '''Informasjonsider  
| '''Beskrivelse            
|-
| http://forums.debian.net/
| Forum 
|-
| https://www.debian.org/doc/
| Debian documentation
|-
| https://wiki.debian.org/DebianDesktopHowTo 
| Debian desktop how to 
|-
| https://wiki.debian.org/IRC/
| Debian IRC 

|}

Bruker du IRC anbefaler vi irc.debian.org eller irc.oftc.net med kanalene #debian.

== Fjerne Linux ==

Hvis du ønsker å fjerne Linux-partisjonen, finnes det flere alternativer. Det mest drastiske alternativet er å lavformatere hele harddisken. De fleste harddiskleverandører kan i dag tilby lavformateringsprogrammer. Du finner også lavformateringsprogrammer på nettet. Når du lavformaterer harddisken din, forsvinner alt som er installert på maskinen. Alle partisjoner forsvinner uansett hva slags operativsystem de tilhører. Lavformateringsprogrammer leveres vanligvis på egne oppstartsdisketter. Disse er som regel basert på MS-DOS. Etter oppstarten er det bare å følge menyalternativene.

Ønsker du å bare å fjerne Linux, er lavformatering unødvendig. Fra Linux kan du fjerne GRUB fra MBR ved å kjøre grub-programmet (/sbin/grub). Hjelp gir deg opsjonene som du trenger bruke. Fra Linux kan du fjerne LILO fra MBR ved å kjøre LILO-programmet (/sbin/lilo).

Eksempel:

# /sbin/lilo -u

Ved å bruke opsjonen -u får du tilbake den opprinnelige MBR-konfigurasjonen. Ønsker du bare å fjerne enkelte Linux-partisjoner kan du også bruke Linux-kommandoene parted og rm.

# parted /dev/hda

Her fjernes Linux-partisjonen (med filsystem) /dev/hda. Hvis du vet sekundært (minor) nummer (prøv med print) til partisjonen kan du bruke rm-kommanoden.

# rm 4

Her fjerner vi partisjonen med minor nummer 4. Du kan også bruke Microsofts fdisk. Hvis du vil fjerne Linux fra en maskin som har både Linux og Windows, bør du forsikre deg om at du har en oppstartsdiskett for Windows 98. Du kan da starte maskinen fra denne og bruke fdisk-kommandoen med mbr-opsjonen. Dette er en udokumentert opsjon som virker både på GRUB og LILO.

Eksempel:

C&gt; fdisk /mbr

Her settes MBR til å peke til den primære DOS-partisjonen, og Windows vil på nytt starte normalt. Av og til kan det være problemer med å få fjernet en Linux-partisjon med Microsofts fdisk. Du kan da starte maskinen med en Linux-bootdiskett og bruke Linux' fdisk til å fjerne partisjonen. Etter omstart av maskinen kan du så bruke Microsofts fdisk til å lage en partisjon som Windows kan bruke.

For de som har installert Windows 10 eller Windows 8.1 med filsystemet NTFS og satt opp systemet med Dual boot, fjernes ikke oppstarten av Linux med fdisk-kommandoen. Gå til I386-katalogen på platen med Windows XP eller eldre. Fra denne katalogen kan du enten skrive fixboot eller mbrfix for å få tilbake den opprinnelige MBR-konfigurasjonen.

== Oppgaver til kapittel 3 ==

Oppgave 3.1 Hvilke verktøy finnes for å endre partisjonstabellen?

Oppgave 3.2 Hvorfor er det viktig med en oversikt over maskinvaren (type, I/U-parametere) før man installerer Linux?

Oppgave 3.3 Hvordan kan man sjekke Debian ISO-imagene som man har lastet ned fra Internett for feil?

Oppgave 3.4 Installer Linux på tradisjonell måte. Lag et eget filsystem på 4 GB som du kaller redhat. Kopier installasjons-platen til filsystemet til debian. Bruk denne maskinen som server og installer 3 nye arbeidsstasjoner. Disse skal installeres via nettverket. Prøv de forskjellige installasjonsalternativene, for eksempel ftp, nfs og http.

Oppgave 3.5 Hvordan går du fram (Bios\UEFI) hvis du skal ha valgfri oppstart (dualboot) mellom Linux og Windows XP eller Windows 10?

Oppgave 3.6 Hvilken kommando kan du kjøre under Debian og Windows/DOS hvis du ønsker å gå tilbake til tidligere partisjonstabell?
{{navigasjon|Boken Om Linux/Kapittel 3/del 5|neste side}}</text>
      <sha1>spj3owf5nrzvj60bxeuczb25zlzhtvt</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Boken Om Linux/Kapittel 3/del 5</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7555</id>
    <revision>
      <id>44467</id>
      <parentid>44452</parentid>
      <timestamp>2021-06-19T19:13:18Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Lmh1</username>
        <id>4075</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>/* Velge installeringsmetode */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="14958" xml:space="preserve">= Open Mandriva Installasjon =

== Open Mandriva historie ==
Som alle vet historien om Mandrake som måtte bytte navn til Mandriva på grunn av et blad som heter det samme, senere ble det til Mandriva siden (The Hearst Corporation saksøkte Mandrakesoft på bakgrunn av varmerket «Mandrake the Magician») Tidligere Mandrakesoft har flere ganger hatt økonomisk-problem, men dette ordnet seg i 2007 da investeringsfondet Occam gikk inn med 3 millioner euro. Samme år kjøpte Mandriva opp selskapet Linbox. I dag er Mandriva en betydelig aktør i utviklingen av Linux-programvare, blant annet KDE.

I Mandriva linux 2009 er KDE4 og GNOME standard.

På grunn av dette har aldri mandriva blitt noe suksess, selv om de prøvde seg på Mandrake Powerpack, som hadde flash\java og andre ting i selve distribusjonen for å kunne konkurrere. Men noe de aldri har klart. Selv i dag har Open Mandriva ganske utdatert grafisk grensesnitt mangler\dårlig UEFI støtte i kjernen etc. Selv om de har klart å få på plass norsk språk er de tilbake til sist nivå når Powerpack var ute. Det er noen år siden. 

== Openmandriva systemet ==
Du kan lese [https://doc.openmandriva.org/OpenMandriva-Lx-2014 Mandriva offentlige dokumentasjon installasjon på engelsk]

Eller hovedsiden [https://doc.openmandriva.org/English OM Dokumentasjon Engelsk]

Ønsker du siste versjon av , kan du laste den ned fra https://www.openmandriva.org/en/download

Har du bare Windows installert på PCen, kan du laste ned ISO-image filene enten med http (via nettleser) eller med ftp (ftp-protokollen). Har du Linux installert på PCen, har du muligheten til å bruke ftp eller ncftp til nedlastingen. Fordelen med ncftp er at du kan fortsette å laste ned etter brudd. Det er mest vanlig å laste ned ISO-imagene konvertere disse til komplette diskbilder (katalog-struktur) med DVD-brenneprogrammet. Det raskeste er å laste ned imagene &quot;lokalt&quot; fra for eksempel

Når du har lastet ned ISO-imagene, bør de sjekkes. Det enkleste er å laste ned sjekksumfilen md5sums\sha256sum. Filen md5sums\sha256sum finner du i samme katalog som ISO-imagene. Ved å sjekke mot sjekksumfilen får du verifisert at ISO-imagene ikke er blitt ødelagt under nedlasting.Sha256sum gir større sikkerhet mot feil derfor anbefales det å bruke dette. For Linux distribusjonen gjøres dette slik:

[root@nittedal /root]# md5sum OpenMandrivaLx.4.2-plasma.x86_64.iso

[root@nittedal /root]# sha256sum OpenMandrivaLx.4.2-plasma.x86_64.iso
&lt;code&gt; MD5 sum &lt;/code&gt;

&lt;code&gt; fa4b545425803f1f4e512a6a7e171792 OpenMandrivaLx.4.2-plasma.x86_64.iso  &lt;/code&gt;

&lt;code&gt; 811020370f73db2215dd6c546c9c517dffd9b6ea OpenMandrivaLx.4.2-plasma.x86_64.iso &lt;/code&gt;

Disse kommandoene tar tid og du kan derfor ta deg en pause fra maskinen. Til slutt kommer det en kode på skjermen. Denne koden skal sjekkes mot sjekksumfilen md5sums\sha256sum. Ved hjelp av Linux cat-kommandoen (type under DOS) ser du innholdet i sjekksum filen.

Hvis du ønsker å laste ned dokumentasjon til kan du gjøre dette fra Dokumentasjonen

finnes også som en egen ISO-fil. Du finner en egen md5sums-fil til denne. Disse linjene skal være identiske med de enkelte sjekksummene. Hvis de ikke er identiske, er det ikke noe poeng å brenne ISO-imaget. Du må da laste ned imaget på nytt. Selve brenningen av CDen kan du gjøre under Linux eller Windows. For å sjekke ISO filen i Windows (Windows 10 eller eldre) kan du bruke: MD5 &amp; SHA-1 Checksum Utility https://raylin.wordpress.com/downloads/md5-sha-1-checksum-utility/

Du kan brenne platen med K3b (KDE) eller Brasero (Gnome)for linux. I Windows kan du bruke Nero eller CDBurnerXP: Free samt Free ISO Burner. Husk også på å brenne som iso fil det vil si filen må pakkes ut ved brenning.

For å lage en minnepenn med image (Windows) prøv Universal-USB-Installer Eller

Bruk kommandoen i linux:

Første er iso filen du skal bruke så kommer der minnepennen er plassert, bs står for blocksize som er 512 kb er anbefalt.

== Openmandriva Installasjon ==

== Installeringsoversikt ==

I dette kapitlet skal jeg beskrive hvordan du installerer Openmandriva Linux, men den generelle metoden for installasjon er den samme uansett hvilken Linux-distribusjon du bruker. Du skal:

   * identifisere maskinvarerepartisjonere harddisken(e) slik at det blir plass til Linux
   * starte opp Linux-installasjonen (CD, FTP, NFS, HTTP etc.)
   * definere Linux-partisjoner
   * definere filsystemer og veksellager (swap)
   * installere Linux-distribusjonen på de nye filsystemene
   * installere og konfigurere maskinvare
   * installere applikasjonsprogramvare på de nye filsystemene 

== Velge installeringsmetode ==

Installeringsvalget &quot;Oppstart fra DVD-ROM eller CD-ROM&quot; bruker du når maskinen kan laste Linux-operativsystemet direkte fra en CD som har oppstartspor (boot-spor). Du har da en nyere PC (BIOS\UEFI) som støtter standarden for Blueray-ROM. Mediet brukes oppstartskjernen boot.iso under katalogen images på første plate. Har du eksterne lagringsenheter som er USB-basert brukes oppstartskjernen diskboot.iso i samme katalog som for intern DVD.

Oppstart fra plate:

[[Image:Openmandriva_install.png|600px|link=MediaWiki]]

Trobleshoothing = Feilsøk, her kan du teste rambrikkene for feil. Eller du kan starte fra harddisken i sikkermodus\feilsøking. Run super grub2 gjør det mulig å reparere feil på grub2 oppstartlasteren.

== Språk ==

[[Image:Mandrivalanguage.png|600px|link=MediaWiki]]

Velg språk

== Godta lisensen ==

[[Image:Mandrivalicense.png|600px|link=MediaWiki]]

Les gjennom lisensen hvis alt se greit ut velg godta.

== Tidssone ==
Sett tidsone velg f.eks oslo. 

[[Image:Mandrivatimezone.png|600px|link=MediaWiki]]

[[Image:Mandrivatimezone2.png|600px|link=MediaWiki]]

Nå får du spørsmål om du vil bruke UTC Universial Time (Universell tid) eller lokal tid.

== Tastatur ==

[[Image:Mandrivakeyboard.png|600px|link=MediaWiki]]

Velg tastatur, f.eks norsk.

== Oppstart programvare ==

[[Image:Mandrivabootapps.png|600px|link=MediaWiki]]

Her velger du prgorammer som skal starte opp med openmandriva

== Partisjonering ==

[[Image:Mandrivapartition.png|600px|link=MediaWiki]]

Velg riktig harddisk\SSD du vil installere på i tillegg partisjoner.

== Oppstartlaster ==

[[Image:Mandrivabootloader.png|600px|link=MediaWiki]]

Velg riktig disk for å starte mandriva, dette bør være disken du har satt bios til å starte fra.

== Opprett root passord ==

Installeringsprogrammet vil deretter spørre deg om root-passord (systemadministrator). Dette passordet bruker du senere når du skal logge deg inn for å konfigurere Linux-systemet, definere brukere og installere andre programpakker etc. Root-passordet må være minst 6 tegn langt, og passordet skrives inn to ganger. Bruk et passord som er enkelt for deg å huske, men vanskelig for andre å gjette.

[[Image:Mandrivaroot.png|600px|link=MediaWiki]]

Figur 3.9: Definere root-bruker

Passordet kan bestå av både bokstaver og tall. Du kan ikke bruke kontrolltegn i passordet. Systemet skiller mellom små og store bokstaver. Et godt passord er en blanding av bokstaver og tall. Ikke glem at konsekvensene av å glemme root-passordet kan være at det blir vanskelig å komme inn på systemet ditt. I alle fall hvis du ikke har fysisk tilgang til det. Hvis du har fysisk tilgang til maskinen, kan du imidlertid starte opp på nytt og skrive “linux single&quot; på GRUB eller LILO-kommandolinjen. Du vil da få opp et skall med root-privilegier, og kan sette et nytt passord for root hvis du ønsker dette. Når du logger deg inn som root, har du tilgang til alle tjenester. Vær derfor forsiktig. Ikke logg deg inn som root for å gjøre ting som ikke krever root-rettigheter, det skaper bare unødvendig stor risiko. Du kan senere endre root-passordet med passwd eller system-config-rootpassword.

== Opprett bruker ==

[[Image:Mandrivauser.png|600px|link=MediaWiki]]

Tilsvarende som Windows 10 kan du definere brukere. I praksis er det ingen begrensinger på antall brukere. Du kan også senere definere brukere med å kjøre programmene system-config-users eller useradd-programmet. Dette er også beskrevet i kapittel 19.

Du kan nå klikke på Neste for å starte installeringen av Open Mandriva Linux. Du vil finne en komplett logg over installeringen i filen /tmp/install.log etter omstart av systemet. Denne loggen er grei å ha som dokumentasjon på hva som er installert.

Installeringsprogrammet vil nå begynne å installere de enkelte pakkene. Installasjonsstatus vil hele veien gi deg en oversikt over innholdet i den enkelte pakken, samt hvor mye som gjenstår av installeringen de enkelte pakkene og av hele installasjonen.

== Ferdig satt opp mandriva ==

[[Image:Mandrivainstalled.png|600px|link=MediaWiki]]

== Konfigurere brannmur ==

I neste skjermbilde setter du opp brannveggen. Skal PCen din være tilgjengelig for andre på Internett, må sikkerhet tas med i betraktningen. Hvis Linux-PCen din bare skal brukes som arbeidsstasjon, og samtidig være tilknyttet Internett, vil middels sikkerhet være tilfredsstillende. Skal maskinen fungere som en server, bør du tilpasse de enkelte tjenestene (/etc/service). Er du på et lukket nettverk hvor du stoler på alle, kan du velge ingen brannmur.

== Definere lydkort ==

Lydkortet blir automatisk funnet. I denne seksjonen kan du teste lyd og gjøre mindre justeringer på lydkortet. Etter at lydkortet er sjekket er du klar til å logge inn på systemet og bruke det. Skal du bruke Displayport\HDMI som lyd må du sette opp drivere og velge primærenheten avhengig av distribusjon.

== Starte Windows 10 og Linux ==

Ønsker du å ha muligheten til å både laste Windows (Windows 10 og eldre) og Linux, er det mer å passe på. Jeg anbefaler at for eksempel Windows installeres først. Vær klar over at oppstartsprogrammet i Windows ønsker at oppstartssektoren fra andre operativsystemer er tilgjengelig som egne filer. Ønsker du å benytte NTFS-partisjoner, bør du sjekke adressen:

http://linux-ntfs.sourceforge.net/.

Nedenfor har jeg hovedpunktene du må gjennom for at PCen din skal kunne håndtere &quot;dual boot&quot;. Senere går jeg i mer detalj:

    * Installere Windows
    * Installere Openmandriva Linux
    * Verifisere Windows-oppstart
    * Open Mandriva Linux-oppstart 

Installer Windows på vanlig måte. Husk bare på å ikke benytte hele disken til Windows. Når du er ferdig med installeringen av Windows, starter du installeringen av Openmandriva, slik jeg har beskrevet i begynnelsen av kapittel 3. I noen tilfeller kan Linux oppstartslasteren gjøre det umulig å laste opp Windows. I stedet for å installere oppstartslasteren i /dev/hda hvor MBR (Master Boot Record) er plassert, velger du derfor å installere oppstartslasteren i første sektor i oppstartspartisjonen, for eksempel /dev/hda1 eller /dev/hdb1 (installerer du MS Windows XP eller eldre brukes MBR (Master Boot Record) som vi har nevnt tidligere i dette kapitlet).

Får du ikke kontakt med din Linux-partisjon etter installasjon prøv rEFInd Boot Manager redningen som funger helt til Windows 10 og de fleste linux distribusjonene. Da det fremdeles er ikke alle maskiner UEFI\Bios boot funger optimalt med grub2 ennå.

For nyere UEFI 64 bits:

\EFI\BOOT\BOOTX64.EFI /sys/firmware/efi [-d/sys/firmware/efi]&amp;&amp;echo &quot;EFI boot on HDD&quot; || echo &quot;Legacy boot on HDD&quot; Sett opp: /boot/efi på enten 100\200 mb størrelse. Type: FAT32 med boot\oppstartpartion.

Eller prøv følgende kommando: grub2-mkconfig -o /boot/efi/EFI/mandriva/grub.cfg

su lsblk blkid | grep -i efi grep -i efi /etc/fstab

ls -l /boot/efi/EFI/

SecureBoot Er en ny funsjon for sikkerhet i UEFI som gjør at operativsystemet er mindre sårbar for virus rettet mot bios skadevare.

Bruker du IRC anbefaler vi irc.freenode.net med kanalen #openmandriva.

== Hjelp og informasjonssider ==
{| border=&quot;1&quot; cellpadding=&quot;2&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
| '''Informasjonsider  
| '''Beskrivelse            
|-
| https://doc.openmandriva.org/OpenMandriva-Lx-2014
| Mandriva offentlige dokumentasjon installasjon på engelsk
|-
| https://doc.openmandriva.org/English
| OM Dokumentasjon Engelsk
|-
| https://wiki.openmandriva.org/en/Users/Contact
| IRC  
|-
| https://forum.openmandriva.org/
| forum 

|}

Bruker du IRC anbefaler vi irc.freenode.net med kanalen #openmandriva. 

== Fjerne Linux ==

Hvis du ønsker å fjerne Linux-partisjonen, finnes det flere alternativer. Det mest drastiske alternativet er å lavformatere hele harddisken. De fleste harddiskleverandører kan i dag tilby lavformateringsprogrammer. Du finner også lavformateringsprogrammer på nettet. Når du lavformaterer harddisken din, forsvinner alt som er installert på maskinen. Alle partisjoner forsvinner uansett hva slags operativsystem de tilhører. Lavformateringsprogrammer leveres vanligvis på egne oppstartsdisketter. Disse er som regel basert på MS-DOS. Etter oppstarten er det bare å følge menyalternativene.

Ønsker du å bare å fjerne Linux, er lavformatering unødvendig. Fra Linux kan du fjerne GRUB fra MBR ved å kjøre grub-programmet (/sbin/grub). Hjelp gir deg opsjonene som du trenger bruke. Fra Linux kan du fjerne LILO fra MBR ved å kjøre LILO-programmet (/sbin/lilo).

Eksempel:

# /sbin/lilo -u

Ved å bruke opsjonen -u får du tilbake den opprinnelige MBR-konfigurasjonen. Ønsker du bare å fjerne enkelte Linux-partisjoner kan du også bruke Linux-kommandoene parted og rm.

# parted /dev/hda

Her fjernes Linux-partisjonen (med filsystem) /dev/hda. Hvis du vet sekundært (minor) nummer (prøv med print) til partisjonen kan du bruke rm-kommanoden.

# rm 4

Her fjerner vi partisjonen med minor nummer 4. Du kan også bruke Microsofts fdisk. Hvis du vil fjerne Linux fra en maskin som har både Linux og Windows, bør du forsikre deg om at du har en oppstartsdiskett for Windows 98. Du kan da starte maskinen fra denne og bruke fdisk-kommandoen med mbr-opsjonen. Dette er en udokumentert opsjon som virker både på GRUB og LILO.

== Oppgaver til kapittel 3 ==

Oppgave 3.1 Hvilke verktøy finnes for å endre partisjonstabellen?

Oppgave 3.2 Hvorfor er det viktig med en oversikt over maskinvaren (type, I/U-parametere) før man installerer Linux?

Oppgave 3.3 Hvordan kan man sjekke Open mandriva ISO-imagene som man har lastet ned fra Internett for feil?

Oppgave 3.4 Installer Linux på tradisjonell måte. Lag et eget filsystem på 4 GB som du kaller mandriva. Kopier installasjons-platen til filsystemet til Mandriva. Bruk denne maskinen som server og installer 3 nye arbeidsstasjoner. Disse skal installeres via nettverket. Prøv de forskjellige installasjonsalternativene, for eksempel ftp, nfs og http.

Oppgave 3.5 Hvordan går du fram (Bios\UEFI) hvis du skal ha valgfri oppstart (dualboot) mellom Linux og Windows XP eller Windows 10?

Oppgave 3.6 Hvilken kommando kan du kjøre under Open Mandriva og Windows/DOS hvis du ønsker å gå tilbake til tidligere partisjonstabell?</text>
      <sha1>31sp96o6iblbzj1rkrfjw0r4xgx48ls</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Boken Om Linux/Kapittel 3/del 6</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7556</id>
    <revision>
      <id>44462</id>
      <parentid>44453</parentid>
      <timestamp>2021-06-19T18:49:59Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Lmh1</username>
        <id>4075</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>/* Velge installeringsmetode */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="16601" xml:space="preserve">= Linux Mint =

== Linux Mint historie ==

Linux mint er basert på Debian\Ubuntu som jobber aktivt for å bli morderne operativsystem. Ble startet i 2006 som Linux Mint 1.0 &quot;Ada&quot; basert på kubuntu kjerne.

Linux Mint 2.0 var basert på ubuntu 6.10 i 2006.

I 2008 droppet mint versjonsnummer.

I 2010 kom Linux Mint Debian Edition, som en del av LMDE (Linux Mint Debian Edition)

Linux mint har ut av boksen full støtte for multimedia.

Og utviklet av Clement Lefebvre 

== Programvarebehandler ==

* MintTools
* Software Manager (mintInstall) .mint filer 
* Update Manager (mintUpdate) 
* Main Menu (mintMenu) 
* Backup tool (mintBackup)
* Upload Manager (mintUpload) 
* Domain Blocker (mintNanny) 
* Welcome screen (mintWelcome) 
* Mint Gnome Shell Extensions (MGSE) 

== Linux Mint systemet ==

Du kan lese Linux mint dokumentasjon på engelsk

Eller hovedsiden Hjemmesiden til mint

Ønsker du siste versjon av , kan du laste den ned fra https://www.linuxmint.com/

Fordelen med mint er du får med Flash, java, videolan som ofte man må installere seperat på andre distribusjoner.

Har du bare Windows installert på PCen, kan du laste ned ISO-image filene enten med http (via nettleser) eller med ftp (ftp-protokollen). Har du Linux installert på PCen, har du muligheten til å bruke ftp eller ncftp til nedlastingen. Fordelen med ncftp er at du kan fortsette å laste ned etter brudd. Det er mest vanlig å laste ned ISO-imagene konvertere disse til komplette diskbilder (katalog-struktur) med DVD-brenneprogrammet. Det raskeste er å laste ned imagene &quot;lokalt&quot; fra for eksempel

Når du har lastet ned ISO-imagene, bør de sjekkes. Det enkleste er å laste ned sjekksumfilen md5sums\sha256sum. Filen md5sums\sha256sum finner du i samme katalog som ISO-imagene. Ved å sjekke mot sjekksumfilen får du verifisert at ISO-imagene ikke er blitt ødelagt under nedlasting.Sha256sum gir større sikkerhet mot feil derfor anbefales det å bruke dette. For Linux distribusjonen gjøres dette slik:

[root@nittedal /root]# sha256sum linuxmint-20.1-cinnamon-64bit.iso

[root@nittedal /root]# sha256sum linuxmint-20.1-mate-64bit.iso

&lt;code&gt; MD5 sum &lt;/code&gt;

&lt;code&gt; e71a2aad8b58605e906dbea444dc4983 linuxmint-20.1-cinnamon-64bit.iso &lt;/code&gt;

&lt;code&gt; 6e7f7e03500747c6c3bfece2c9c8394f linuxmint-20.1-cinnamon-32bit.iso &lt;/code&gt;

&lt;code&gt; Sha 256 sum &lt;/code&gt;

&lt;code&gt; 14f73c93f75e873f4ac70b6cddc83703755c2421135a8fbbfd6ccfeed107e971 linuxmint-20.1-cinnamon-64bit.iso &lt;/code&gt;

&lt;code&gt; 12ccfa2494acf761b2f5a3379ed770495d97051c3944571d5ad5e7c50d11c975 linuxmint-20.1-mate-64bit.iso &lt;/code&gt;

Disse kommandoene tar tid og du kan derfor ta deg en pause fra maskinen. Til slutt kommer det en kode på skjermen. Denne koden skal sjekkes mot sjekksumfilen md5sums\sha256sum. Ved hjelp av Linux cat-kommandoen (type under DOS) ser du innholdet i sjekksum filen.

Hvis du ønsker å laste ned dokumentasjon til kan du gjøre dette fra Dokumentasjonen

finnes også som en egen ISO-fil. Du finner en egen md5sums-fil til denne. Disse linjene skal være identiske med de enkelte sjekksummene. Hvis de ikke er identiske, er det ikke noe poeng å brenne ISO-imaget. Du må da laste ned imaget på nytt. Selve brenningen av CDen kan du gjøre under Linux eller Windows. For å sjekke ISO filen i Windows (Windows 10 eller eldre) kan du bruke: MD5 &amp; SHA-1 Checksum Utility https://raylin.wordpress.com/downloads/md5-sha-1-checksum-utility/

Du kan brenne platen med K3b (KDE) eller Brasero (Gnome)for linux. I Windows kan du bruke Nero eller CDBurnerXP: Free samt Free ISO Burner. Husk også på å brenne som iso fil det vil si filen må pakkes ut ved brenning.

For å lage en minnepenn med image (Windows) prøv Universal-USB-Installer Eller

Bruk kommandoen i linux:

Første er iso filen du skal bruke så kommer der minnepennen er plassert, bs står for blocksize som er 512 kb er anbefalt.

== Linux Mint Installasjon ==

== Installeringsoversikt ==

I dette kapitlet skal jeg beskrive hvordan du installerer Linux Mint, men den generelle metoden for installasjon er den samme uansett hvilken Linux-distribusjon du bruker. Du skal:

    * identifisere maskinvarerepartisjonere harddisken(e) slik at det blir plass til Linux
    * starte opp Linux-installasjonen (CD, FTP, NFS, HTTP etc.)
    * definere Linux-partisjoner
    * definere filsystemer og veksellager (swap)
    * installere Linux-distribusjonen på de nye filsystemene
    * installere og konfigurere maskinvare
    * installere applikasjonsprogramvare på de nye filsystemene 

== Velge installeringsmetode ==

Installeringsvalget &quot;Oppstart fra DVD-ROM eller CD-ROM&quot; bruker du når maskinen kan laste Linux-operativsystemet direkte fra en CD som har oppstartspor (boot-spor). Du har da en nyere PC (BIOS\UEFI) som støtter standarden for Blueray-ROM. Mediet brukes oppstartskjernen boot.iso under katalogen images på første plate. Har du eksterne lagringsenheter som er USB-basert brukes oppstartskjernen diskboot.iso i samme katalog som for intern DVD.

Oppstart fra plate:
[[Fil:Linux mint.png|miniatyr]]

[[Image:mint boot.png|600px|link=MediaWiki]]


Dette er første beskjeden du får når du forsøker å starte mint.

== Språk ==

[[Image:Mintlanguage.png|600px|link=MediaWiki]]

Velg språk f.eks norsk eller engelsk.

== Forbedelse av Linux Mint ==

[[Image:Mintprepare.png|600px|link=MediaWiki]]

Viser systemkrav, minst 9.4 GB ledig plass og internet tilkobling. Dessverre står det ikke noe om ram\cpu, men antar minst 512 mb ram og Pentium\Celeron 4 2 Ghz 64\32 bits er minste krav eller tilsvarende som dette, her burde man nok fint klare å bruke de fleste maskiner til denne.

== Partisjonering ==

[[Image:Mintpartition.png|600px|link=MediaWiki]]

Velg riktig harddisk\SSD du vil installere på i tillegg partisjoner. Her velger jeg kun å installere linux mint i virtual box. Skal du ha windows i tillegg bør du velge &quot;avansert&quot;

== Tidssone ==

[[Image:Minttimezone.png|600px|link=MediaWiki]]

Sett tidssone velg f.eks oslo.

== Tastatur ==

[[Image:Mintkeyboard.png|600px|link=MediaWiki]]

Velg tastatur, f.eks norsk.

== Opprett bruker ==

[[Image:Mintuser.png|600px|link=MediaWiki]]

Tilsvarende som Windows 10 kan du definere brukere. I praksis er det ingen begrensinger på antall brukere. Du kan også senere definere brukere med å kjøre programmene system-config-users eller useradd-programmet. Dette er også beskrevet i kapittel 19. 

Du kan nå klikke på Neste for å starte installeringen av Linux Mint. Du vil finne en komplett logg over installeringen i filen /tmp/install.log etter omstart av systemet. Denne loggen er grei å ha som dokumentasjon på hva som er installert.

Installeringsprogrammet vil nå begynne å installere de enkelte pakkene. Installasjonsstatus vil hele veien gi deg en oversikt over innholdet i den enkelte pakken, samt hvor mye som gjenstår av installeringen de enkelte pakkene og av hele installasjonen.

== Opprett root passord ==

Installeringsprogrammet vil deretter spørre deg om root-passord (systemadministrator). Dette passordet bruker du senere når du skal logge deg inn for å konfigurere Linux-systemet, definere brukere og installere andre programpakker etc. Root-passordet må være minst 6 tegn langt, og passordet skrives inn to ganger. Bruk et passord som er enkelt for deg å huske, men vanskelig for andre å gjette.

Figur 3.9: Definere root-bruker

Passordet kan bestå av både bokstaver og tall. Du kan ikke bruke kontrolltegn i passordet. Systemet skiller mellom små og store bokstaver. Et godt passord er en blanding av bokstaver og tall. Ikke glem at konsekvensene av å glemme root-passordet kan være at det blir vanskelig å komme inn på systemet ditt. I alle fall hvis du ikke har fysisk tilgang til det. Hvis du har fysisk tilgang til maskinen, kan du imidlertid starte opp på nytt og skrive “linux single&quot; på GRUB eller LILO-kommandolinjen. Du vil da få opp et skall med root-privilegier, og kan sette et nytt passord for root hvis du ønsker dette. Når du logger deg inn som root, har du tilgang til alle tjenester. Vær derfor forsiktig. Ikke logg deg inn som root for å gjøre ting som ikke krever root-rettigheter, det skaper bare unødvendig stor risiko. Du kan senere endre root-passordet med passwd eller system-config-rootpassword.

== Ferdig satt opp Mint ==

[[Image:Mintinstalled.png|600px|link=MediaWiki]]

== Konfigurere nettverk ==

Figur 3.7: Nettverkskonfigurasjon (TCP/IP)

== Oppsett av TCP/IP ==

Du bør sette enten fast ip (Som under eller statisk DHCP der routeren velger ip adresser) som er mest vanlig hjemme.

Oppsett av TCP/IP består av 3 x 1/3 menysider. I øverste delmeny kan du definere om nettverkskortet(ene) skal startes opp ved normal oppstart. Her kan du også manuelt sette om du skal bruke IPv4 eller IPv6 etc. I neste meny definerer du om maskinen skal være en DHCP-klient ved oppstart eller om IP-adresse skal settes manuelt.

I siste delmeny kan du sette standard gateway (angir hvilken IP-adresse som skal brukes når man skal nå maskiner i andre nettverk), primær DNS-navneserver (løser opp domenenavnene dine til riktig IP-adresse), sekundær DNS-navneserver og tertiær DNS-navneserver.

I eksemplet under har Pcen min fått navnet dellwork.elboth.no. Den har IPv4-adressen 192.168.1.10 med ipv6-adressen Fe80::f8c8:454b:a071:7865%16. Domenenavnet er elboth.no. Mer om netmask (255.255.255.0), nettverk (192.168.1.0) og kringkastingsadresse (192.168.1.255) i kapittel 22. Default gateway er IP-adressen til den vertsmaskinen som har utgang mot Internett. I mitt tilfelle er det 192.168.1.1 og Fe80::f8c8:454b:a071:7860%16. Denne vertsmaskinen bruker videre IP-forwarding mot det reelle nettverkskortet jeg har mot Internett. De siste IP-adressene er DNS (Domain Name Server). Med DNS kan man bruke navn som www.linux.no i stedet for en IP-adresse. Jeg har satt opp 3 DNS-servere. Det kan være greit med flere hvis en skulle gå ned, kan man fortsatt surfe på Internett.

{| border=&quot;1&quot; cellpadding=&quot;2&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
| '''Felt''' 
| '''Eksempel på verdi''' 
|-
| IP-adresse ipv4
| 192.168.1.10
|-
| IP-adresse ipv6
| Fe80::f8c8:454b:a071:7865%16
|-
| Netmask
| 255.255.255.0
|-
| Nettverk
| 192.168.1.0
|-
| Kringkasting
| 192.168.1.255
|-
| Vertsnavn
| dellwork.elboth.no
|-
| Gateway ipv4
| 192.168.1.1
|-
| Gateway ipv6
| Fe80::f8c8:454b:a071:7860%16
|-
| Primær DNS ipv4
| 217.118.32.12
|-
| Sekundær DNS
| 217.118.32.13
|-
| Tertiær DNS
| 193.216.69.12
|-
| Primær DNS ipv6
| 2001:4860:4860::8888
|-
| Tertiær DNS ipv6
| 2001:4860:4860::8844
|}

== Konfigurere brannmur ==

I neste skjermbilde setter du opp brannveggen. Skal PCen din være tilgjengelig for andre på Internett, må sikkerhet tas med i betraktningen. Hvis Linux-PCen din bare skal brukes som arbeidsstasjon, og samtidig være tilknyttet Internett, vil middels sikkerhet være tilfredsstillende. Skal maskinen fungere som en server, bør du tilpasse de enkelte tjenestene (/etc/service). Er du på et lukket nettverk hvor du stoler på alle, kan du velge ingen brannmur.

== Definere lydkort ==

Lydkortet blir automatisk funnet. I denne seksjonen kan du teste lyd og gjøre mindre justeringer på lydkortet. Etter at lydkortet er sjekket er du klar til å logge inn på systemet og bruke det. Skal du bruke Displayport\HDMI som lyd må du sette opp drivere og velge primærenheten avhengig av distribusjon.

== Starte Windows 10 og Linux ==

Ønsker du å ha muligheten til å både laste Windows (Windows 10 og eldre) og Linux, er det mer å passe på. Jeg anbefaler at for eksempel Windows installeres først. Vær klar over at oppstartsprogrammet i Windows ønsker at oppstartssektoren fra andre operativsystemer er tilgjengelig som egne filer. Ønsker du å benytte NTFS-partisjoner, bør du sjekke adressen:

http://linux-ntfs.sourceforge.net/.

Nedenfor har jeg hovedpunktene du må gjennom for at PCen din skal kunne håndtere &quot;dual boot&quot;. Senere går jeg i mer detalj:

    * Installere Windows
    * Installere Mint Linux
    * Verifisere Windows-oppstart
    * Fedora Linux-oppstart 

Installer Windows på vanlig måte. Husk bare på å ikke benytte hele disken til Windows. Når du er ferdig med installeringen av Windows, starter du installeringen av Openmandriva, slik jeg har beskrevet i begynnelsen av kapittel 3. I noen tilfeller kan Linux oppstartslasteren gjøre det umulig å laste opp Windows. I stedet for å installere oppstartslasteren i /dev/hda hvor MBR (Master Boot Record) er plassert, velger du derfor å installere oppstartslasteren i første sektor i oppstartspartisjonen, for eksempel /dev/hda1 eller /dev/hdb1 (installerer du MS Windows XP eller eldre brukes MBR (Master Boot Record) som vi har nevnt tidligere i dette kapitlet).

Får du ikke kontakt med din Linux-partisjon etter installasjon prøv rEFInd Boot Manager redningen som funger helt til Windows 10 og de fleste linux distribusjonene. Da det fremdeles er ikke alle maskiner UEFI\Bios boot funger optimalt med grub2 ennå.

For nyere UEFI 64 bits:

\EFI\BOOT\BOOTX64.EFI /sys/firmware/efi [-d/sys/firmware/efi]&amp;&amp;echo &quot;EFI boot on HDD&quot; || echo &quot;Legacy boot on HDD&quot; Sett opp: /boot/efi på enten 100\200 mb størrelse. Type: FAT32 med boot\oppstartpartion.

Eller prøv følgende kommando: grub2-mkconfig -o /boot/efi/EFI/fedora/grub.cfg

su lsblk blkid | grep -i efi grep -i efi /etc/fstab

ls -l /boot/efi/EFI/

SecureBoot Er en ny funsjon for sikkerhet i UEFI som gjør at operativsystemet er mindre sårbar for virus rettet mot bios skadevare.

== Hjelp og informasjonssider ==

{| border=&quot;1&quot; cellpadding=&quot;2&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
| '''Informasjonsider   
| '''Beskrivelse           
|-
|  https://www.linuxmint.com/documentation.php
|  Linux mint dokumentasjons på engelsk 
|-
|  https://forums.linuxmint.com/
| Linux mint engelsk forum 
|-
| https://no.wikipedia.org/wiki/Linux_Mint
| Linux mint wiki 
|}

Bruker du IRC anbefaler vi irc.spotchat.org med kanalen #linuxmint-help og #linuxmint-chat.

== Fjerne Linux ==

Hvis du ønsker å fjerne Linux-partisjonen, finnes det flere alternativer. Det mest drastiske alternativet er å lavformatere hele harddisken. De fleste harddiskleverandører kan i dag tilby lavformateringsprogrammer. Du finner også lavformateringsprogrammer på nettet. Når du lavformaterer harddisken din, forsvinner alt som er installert på maskinen. Alle partisjoner forsvinner uansett hva slags operativsystem de tilhører. Lavformateringsprogrammer leveres vanligvis på egne oppstartsdisketter. Disse er som regel basert på MS-DOS. Etter oppstarten er det bare å følge menyalternativene.

Ønsker du å bare å fjerne Linux, er lavformatering unødvendig. Fra Linux kan du fjerne GRUB fra MBR ved å kjøre grub-programmet (/sbin/grub). Hjelp gir deg opsjonene som du trenger bruke. Fra Linux kan du fjerne LILO fra MBR ved å kjøre LILO-programmet (/sbin/lilo).

Eksempel:

# /sbin/lilo -u

Ved å bruke opsjonen -u får du tilbake den opprinnelige MBR-konfigurasjonen. Ønsker du bare å fjerne enkelte Linux-partisjoner kan du også bruke Linux-kommandoene parted og rm.

# parted /dev/hda

Her fjernes Linux-partisjonen (med filsystem) /dev/hda. Hvis du vet sekundært (minor) nummer (prøv med print) til partisjonen kan du bruke rm-kommanoden.

# rm 4

Her fjerner vi partisjonen med minor nummer 4. Du kan også bruke Microsofts fdisk. Hvis du vil fjerne Linux fra en maskin som har både Linux og Windows, bør du forsikre deg om at du har en oppstartsdiskett for Windows 98. Du kan da starte maskinen fra denne og bruke fdisk-kommandoen med mbr-opsjonen. Dette er en udokumentert opsjon som virker både på GRUB og LILO.

== Oppgaver til kapittel 3 ==

Oppgave 3.1 Hvilke verktøy finnes for å endre partisjonstabellen?

Oppgave 3.2 Hvorfor er det viktig med en oversikt over maskinvaren (type, I/U-parametere) før man installerer Linux?

Oppgave 3.3 Hvordan kan man sjekke Linux mint ISO-imagene som man har lastet ned fra Internett for feil?

Oppgave 3.4 Installer Linux på tradisjonell måte. Lag et eget filsystem på 4 GB som du kaller mandriva. Kopier installasjons-platen til filsystemet til redhat fedora. Bruk denne maskinen som server og installer 3 nye arbeidsstasjoner. Disse skal installeres via nettverket. Prøv de forskjellige installasjonsalternativene, for eksempel ftp, nfs og http.

Oppgave 3.5 Hvordan går du fram (Bios\UEFI) hvis du skal ha valgfri oppstart (dualboot) mellom Linux og Windows XP eller Windows 10?

Oppgave 3.6 Hvilken kommando kan du kjøre under Linux mint og Windows/DOS hvis du ønsker å gå tilbake til tidligere partisjonstabell?</text>
      <sha1>geyzn3xfpze3cqisim8kxktly3asjbs</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Boken Om Linux/Kapittel 3/del 7</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7557</id>
    <revision>
      <id>42812</id>
      <timestamp>2021-02-02T05:51:35Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>flyttet til underside</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="15316" xml:space="preserve">= PearOS =

== PearOS historie ==

PearOS startet som Apple konkurerende OS basert på linux i 1992. Men ble avsluttet i 11.9.1-2014

Grunnen for jeg skriver om denne er fordi tidligere dreamlinux også ble avsluttet. Per dags dato finnes det kun http://lifehacker.com/5665765/macbuntu-makes-your-linux-desktop-look-like-mac-os-x måten i ubuntu å få til å bli mac ubuntu: http://www.noobslab.com/2015/11/macbuntu-1510-transformation-pack-for.html

Håper noen kan finne et alternativ prosjekt som kan erstatte denne.

== Programvarebehandler ==

Samme som ubuntu 

PearOS systemet

Du kan lese [https://pear.php.net/manual/en/installation.getting.php Pear OS dokumentasjon på engelsk]

Eller hovedsiden [http://linuxfreedom.com/pear/download.html Hjemmesiden til PearOS]

Ønsker du siste versjon av , kan du laste den ned fra http://linuxfreedom.com/pear/download.html

Har du bare Windows installert på PCen, kan du laste ned ISO-image filene enten med http (via nettleser) eller med ftp (ftp-protokollen). Har du Linux installert på PCen, har du muligheten til å bruke ftp eller ncftp til nedlastingen. Fordelen med ncftp er at du kan fortsette å laste ned etter brudd. Det er mest vanlig å laste ned ISO-imagene konvertere disse til komplette diskbilder (katalog-struktur) med DVD-brenneprogrammet. Det raskeste er å laste ned imagene &quot;lokalt&quot; fra for eksempel

Når du har lastet ned ISO-imagene, bør de sjekkes. Det enkleste er å laste ned sjekksumfilen md5sums\sha256sum. Filen md5sums\sha256sum finner du i samme katalog som ISO-imagene. Ved å sjekke mot sjekksumfilen får du verifisert at ISO-imagene ikke er blitt ødelagt under nedlasting.Sha256sum gir større sikkerhet mot feil derfor anbefales det å bruke dette. For Linux distribusjonen gjøres dette slik:

[root@nittedal /root]# md5sum pearos7-amd64.iso

[root@nittedal /root]# sha256sum pearos7-amd64.iso

&lt;code&gt; MD5 sum &lt;/code&gt;

&lt;code&gt; 72c16239c24c41e111909cdb65315fc3 pearos7-amd64.iso &lt;/code&gt;

Disse kommandoene tar tid og du kan derfor ta deg en pause fra maskinen. Til slutt kommer det en kode på skjermen. Denne koden skal sjekkes mot sjekksumfilen md5sums\sha256sum. Ved hjelp av Linux cat-kommandoen (type under DOS) ser du innholdet i sjekksum filen.

Hvis du ønsker å laste ned dokumentasjon til kan du gjøre dette fra Dokumentasjonen

finnes også som en egen ISO-fil. Du finner en egen md5sums-fil til denne. Disse linjene skal være identiske med de enkelte sjekksummene. Hvis de ikke er identiske, er det ikke noe poeng å brenne ISO-imaget. Du må da laste ned imaget på nytt. Selve brenningen av CDen kan du gjøre under Linux eller Windows. For å sjekke ISO filen i Windows (Windows 10 eller eldre) kan du bruke: MD5 &amp; SHA-1 Checksum Utility https://raylin.wordpress.com/downloads/md5-sha-1-checksum-utility/

Du kan brenne platen med K3b (KDE) eller Brasero (Gnome)for linux. I Windows kan du bruke Nero eller CDBurnerXP: Free samt Free ISO Burner. Husk også på å brenne som iso fil det vil si filen må pakkes ut ved brenning.

For å lage en minnepenn med image (Windows) prøv Universal-USB-Installer Eller

Bruk kommandoen i linux:

Første er iso filen du skal bruke så kommer der minnepennen er plassert, bs står for blocksize som er 512 kb er anbefalt.

== PearOS Installasjon ==

== Installeringsoversikt ==

I dette kapitlet skal jeg beskrive hvordan du installerer Pear OS Linux, men den generelle metoden for installasjon er den samme uansett hvilken Linux-distribusjon du bruker. Du skal:

    identifisere maskinvarerepartisjonere harddisken(e) slik at det blir plass til Linux
    starte opp Linux-installasjonen (CD, FTP, NFS, HTTP etc.)
    definere Linux-partisjoner
    definere filsystemer og veksellager (swap)
    installere Linux-distribusjonen på de nye filsystemene
    installere og konfigurere maskinvare
    installere applikasjonsprogramvare på de nye filsystemene 

== Velge installeringsmetode ==

Installeringsvalget &quot;Oppstart fra DVD-ROM eller CD-ROM&quot; bruker du når maskinen kan laste Linux-operativsystemet direkte fra en CD som har oppstartspor (boot-spor). Du har da en nyere PC (BIOS\UEFI) som støtter standarden for Blueray-ROM. Mediet brukes oppstartskjernen boot.iso under katalogen images på første plate. Har du eksterne lagringsenheter som er USB-basert brukes oppstartskjernen diskboot.iso i samme katalog som for intern DVD.

Oppstart fra plate:

[[Image:Pearosboot.png|600px|link=MediaWiki]]


Dette er første beskjeden du får når du forsøker å starte PearOS.

== Språk ==

[[Image:PearOSlanguage.png|600px|link=MediaWiki]]

Velg språk f.eks norsk eller engelsk.

== Forbedelse av PearOS ==

[[Image:Pearosprepare.png|600px|link=MediaWiki]]

== Partisjonering ==

[[Image:Pearospartition.png|600px|link=MediaWiki]]

Sett tidssone velg f.eks oslo.

[[Image:Pearostimezone.png|600px|link=MediaWiki]]

== Tastatur ==

[[Image:Pearoskeyboard.png|600px|link=MediaWiki]]

Velg tastatur, f.eks norsk.

== Opprett bruker ==

Tilsvarende som Windows 10 kan du definere brukere. I praksis er det ingen begrensinger på antall brukere. Du kan også senere definere brukere med å kjøre programmene system-config-users eller useradd-programmet. Dette er også beskrevet i kapittel 19. 

Du kan nå klikke på Neste for å starte installeringen av PearOS Linux. Du vil finne en komplett logg over installeringen i filen /tmp/install.log etter omstart av systemet. Denne loggen er grei å ha som dokumentasjon på hva som er installert.

Installeringsprogrammet vil nå begynne å installere de enkelte pakkene. Installasjonsstatus vil hele veien gi deg en oversikt over innholdet i den enkelte pakken, samt hvor mye som gjenstår av installeringen de enkelte pakkene og av hele installasjonen.

== Opprett root passord ==

Installeringsprogrammet vil deretter spørre deg om root-passord (systemadministrator). Dette passordet bruker du senere når du skal logge deg inn for å konfigurere Linux-systemet, definere brukere og installere andre programpakker etc. Root-passordet må være minst 6 tegn langt, og passordet skrives inn to ganger. Bruk et passord som er enkelt for deg å huske, men vanskelig for andre å gjette.

Figur 3.9: Definere root-bruker

Passordet kan bestå av både bokstaver og tall. Du kan ikke bruke kontrolltegn i passordet. Systemet skiller mellom små og store bokstaver. Et godt passord er en blanding av bokstaver og tall. Ikke glem at konsekvensene av å glemme root-passordet kan være at det blir vanskelig å komme inn på systemet ditt. I alle fall hvis du ikke har fysisk tilgang til det. Hvis du har fysisk tilgang til maskinen, kan du imidlertid starte opp på nytt og skrive “linux single&quot; på GRUB eller LILO-kommandolinjen. Du vil da få opp et skall med root-privilegier, og kan sette et nytt passord for root hvis du ønsker dette. Når du logger deg inn som root, har du tilgang til alle tjenester. Vær derfor forsiktig. Ikke logg deg inn som root for å gjøre ting som ikke krever root-rettigheter, det skaper bare unødvendig stor risiko. Du kan senere endre root-passordet med passwd eller system-config-rootpassword.

== Ferdig satt opp PearOS ==

[[Image:Pearosinstalled.png|600px|link=MediaWiki]]

== Konfigurere nettverk ==

Figur 3.7: Nettverkskonfigurasjon (TCP/IP)

== Oppsett av TCP/IP ==

Du bør sette enten fast ip (Som under eller statisk DHCP der routeren velger ip adresser) som er mest vanlig hjemme.

Oppsett av TCP/IP består av 3 x 1/3 menysider. I øverste delmeny kan du definere om nettverkskortet(ene) skal startes opp ved normal oppstart. Her kan du også manuelt sette om du skal bruke IPv4 eller IPv6 etc. I neste meny definerer du om maskinen skal være en DHCP-klient ved oppstart eller om IP-adresse skal settes manuelt.

I siste delmeny kan du sette standard gateway (angir hvilken IP-adresse som skal brukes når man skal nå maskiner i andre nettverk), primær DNS-navneserver (løser opp domenenavnene dine til riktig IP-adresse), sekundær DNS-navneserver og tertiær DNS-navneserver.

I eksemplet under har Pcen min fått navnet dellwork.elboth.no. Den har IPv4-adressen 192.168.1.10 med ipv6-adressen Fe80::f8c8:454b:a071:7865%16. Domenenavnet er elboth.no. Mer om netmask (255.255.255.0), nettverk (192.168.1.0) og kringkastingsadresse (192.168.1.255) i kapittel 22. Default gateway er IP-adressen til den vertsmaskinen som har utgang mot Internett. I mitt tilfelle er det 192.168.1.1 og Fe80::f8c8:454b:a071:7860%16. Denne vertsmaskinen bruker videre IP-forwarding mot det reelle nettverkskortet jeg har mot Internett. De siste IP-adressene er DNS (Domain Name Server). Med DNS kan man bruke navn som www.linux.no i stedet for en IP-adresse. Jeg har satt opp 3 DNS-servere. Det kan være greit med flere hvis en skulle gå ned, kan man fortsatt surfe på Internett.

{| border=&quot;1&quot; cellpadding=&quot;2&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
| '''Felt''' 
| '''Eksempel på verdi''' 
|-
| IP-adresse ipv4
| 192.168.1.10
|-
| IP-adresse ipv6
| Fe80::f8c8:454b:a071:7865%16
|-
| Netmask
| 255.255.255.0
|-
| Nettverk
| 192.168.1.0
|-
| Kringkasting
| 192.168.1.255
|-
| Vertsnavn
| dellwork.elboth.no
|-
| Gateway ipv4
| 192.168.1.1
|-
| Gateway ipv6
| Fe80::f8c8:454b:a071:7860%16
|-
| Primær DNS ipv4
| 217.118.32.12
|-
| Sekundær DNS
| 217.118.32.13
|-
| Tertiær DNS
| 193.216.69.12
|-
| Primær DNS ipv6
| 2001:4860:4860::8888
|-
| Tertiær DNS ipv6
| 2001:4860:4860::8844
|}

== Konfigurere brannmur ==

I neste skjermbilde setter du opp brannveggen. Skal PCen din være tilgjengelig for andre på Internett, må sikkerhet tas med i betraktningen. Hvis Linux-PCen din bare skal brukes som arbeidsstasjon, og samtidig være tilknyttet Internett, vil middels sikkerhet være tilfredsstillende. Skal maskinen fungere som en server, bør du tilpasse de enkelte tjenestene (/etc/service). Er du på et lukket nettverk hvor du stoler på alle, kan du velge ingen brannmur.

== Definere lydkort ==

Lydkortet blir automatisk funnet. I denne seksjonen kan du teste lyd og gjøre mindre justeringer på lydkortet. Etter at lydkortet er sjekket er du klar til å logge inn på systemet og bruke det. Skal du bruke Displayport\HDMI som lyd må du sette opp drivere og velge primærenheten avhengig av distribusjon.

== Starte Windows 10 og Linux ==

Ønsker du å ha muligheten til å både laste Windows (Windows 10 og eldre) og Linux, er det mer å passe på. Jeg anbefaler at for eksempel Windows installeres først. Vær klar over at oppstartsprogrammet i Windows ønsker at oppstartssektoren fra andre operativsystemer er tilgjengelig som egne filer. Ønsker du å benytte NTFS-partisjoner, bør du sjekke adressen:

http://linux-ntfs.sourceforge.net/.

Nedenfor har jeg hovedpunktene du må gjennom for at PCen din skal kunne håndtere &quot;dual boot&quot;. Senere går jeg i mer detalj:

   * Installere Windows
   * Installere Mint Linux
   * Verifisere Windows-oppstart
   * Fedora Linux-oppstart 

Installer Windows på vanlig måte. Husk bare på å ikke benytte hele disken til Windows. Når du er ferdig med installeringen av Windows, starter du installeringen av Openmandriva, slik jeg har beskrevet i begynnelsen av kapittel 3. I noen tilfeller kan Linux oppstartslasteren gjøre det umulig å laste opp Windows. I stedet for å installere oppstartslasteren i /dev/hda hvor MBR (Master Boot Record) er plassert, velger du derfor å installere oppstartslasteren i første sektor i oppstartspartisjonen, for eksempel /dev/hda1 eller /dev/hdb1 (installerer du MS Windows XP eller eldre brukes MBR (Master Boot Record) som vi har nevnt tidligere i dette kapitlet).

Får du ikke kontakt med din Linux-partisjon etter installasjon prøv rEFInd Boot Manager redningen som funger helt til Windows 10 og de fleste linux distribusjonene. Da det fremdeles er ikke alle maskiner UEFI\Bios boot funger optimalt med grub2 ennå.

For nyere UEFI 64 bits:

\EFI\BOOT\BOOTX64.EFI /sys/firmware/efi [-d/sys/firmware/efi]&amp;&amp;echo &quot;EFI boot on HDD&quot; || echo &quot;Legacy boot on HDD&quot; Sett opp: /boot/efi på enten 100\200 mb størrelse. Type: FAT32 med boot\oppstartpartion.

Eller prøv følgende kommando: grub2-mkconfig -o /boot/efi/EFI/pear/grub.cfg

su lsblk blkid | grep -i efi grep -i efi /etc/fstab

ls -l /boot/efi/EFI/

SecureBoot Er en ny funsjon for sikkerhet i UEFI som gjør at operativsystemet er mindre sårbar for virus rettet mot bios skadevare.

== Hjelp og informasjonssider ==

{| border=&quot;1&quot; cellpadding=&quot;2&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
| '''Informasjonsider 
| '''Beskrivelse             
|-
| http://linuxfreedom.com/pear/download.html 
| Pear OS hjemmeside
|-
| http://forum.pinguyos.com/Thread-Pear-OS-8
| Pear OS engelsk forum
|-
| https://sourceforge.net/projects/pearlinux/ 
| Pear OS 
|-
|}

== Fjerne Linux ==

Hvis du ønsker å fjerne Linux-partisjonen, finnes det flere alternativer. Det mest drastiske alternativet er å lavformatere hele harddisken. De fleste harddiskleverandører kan i dag tilby lavformateringsprogrammer. Du finner også lavformateringsprogrammer på nettet. Når du lavformaterer harddisken din, forsvinner alt som er installert på maskinen. Alle partisjoner forsvinner uansett hva slags operativsystem de tilhører. Lavformateringsprogrammer leveres vanligvis på egne oppstartsdisketter. Disse er som regel basert på MS-DOS. Etter oppstarten er det bare å følge menyalternativene.

Ønsker du å bare å fjerne Linux, er lavformatering unødvendig. Fra Linux kan du fjerne GRUB fra MBR ved å kjøre grub-programmet (/sbin/grub). Hjelp gir deg opsjonene som du trenger bruke. Fra Linux kan du fjerne LILO fra MBR ved å kjøre LILO-programmet (/sbin/lilo).

Eksempel:

# /sbin/lilo -u

Ved å bruke opsjonen -u får du tilbake den opprinnelige MBR-konfigurasjonen. Ønsker du bare å fjerne enkelte Linux-partisjoner kan du også bruke Linux-kommandoene parted og rm.

# parted /dev/hda

Her fjernes Linux-partisjonen (med filsystem) /dev/hda. Hvis du vet sekundært (minor) nummer (prøv med print) til partisjonen kan du bruke rm-kommanoden.

# rm 4

Her fjerner vi partisjonen med minor nummer 4. Du kan også bruke Microsofts fdisk. Hvis du vil fjerne Linux fra en maskin som har både Linux og Windows, bør du forsikre deg om at du har en oppstartsdiskett for Windows 98. Du kan da starte maskinen fra denne og bruke fdisk-kommandoen med mbr-opsjonen. Dette er en udokumentert opsjon som virker både på GRUB og LILO.

== Oppgaver til kapittel 3 ==

Oppgave 3.1 Hvilke verktøy finnes for å endre partisjonstabellen?

Oppgave 3.2 Hvorfor er det viktig med en oversikt over maskinvaren (type, I/U-parametere) før man installerer Linux?

Oppgave 3.3 Hvordan kan man sjekke PearOS ISO-imagene som man har lastet ned fra Internett for feil?

Oppgave 3.4 Installer Linux på tradisjonell måte. Lag et eget filsystem på 4 GB som du kaller PearOS. Kopier installasjons-platen til filsystemet til redhat fedora. Bruk denne maskinen som server og installer 3 nye arbeidsstasjoner. Disse skal installeres via nettverket. Prøv de forskjellige installasjonsalternativene, for eksempel ftp, nfs og http.

Oppgave 3.5 Hvordan går du fram (Bios\UEFI) hvis du skal ha valgfri oppstart (dualboot) mellom Linux og Windows XP eller Windows 10?

Oppgave 3.6 Hvilken kommando kan du kjøre under PearOS og Windows/DOS hvis du ønsker å gå tilbake til tidligere partisjonstabell?</text>
      <sha1>fy01a126o7s76g5kng58tb6hyzoelul</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Boken Om Linux/Kapittel 3/del 8</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7558</id>
    <revision>
      <id>44473</id>
      <parentid>44472</parentid>
      <timestamp>2021-06-19T19:49:59Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Lmh1</username>
        <id>4075</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>/* Ark Linux */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1121" xml:space="preserve">= Ark Linux =
[[Fil:Ark boot.png|miniatyr]]

Oversatt fra https://phoenixnap.com/kb/arch-linux-install
Sett opp tastatur
ls /usr/share/kbd/keymaps/**/*.map.gz
loadkeys no-latin1
loadkeys no  and loadkeys no-latin1 works 

[[Fil:Ark keyboard.png|miniatyr]]

Sett opp internett
ping -c 3 google.com

Sett opp NTP
timedatectl set-ntp true
timedatectl status

Sett opp harddisker
fdisk -l
Partisjoner
cfdisk /dev/sdX

Opprett filsystem 
mkfs.ext4 /dev/sdX1

Lag vekselområdet
mkswap /dev/sdX2

Monter lagring
mount /dev/sdX1 /mnt
swapon /dev/sdX2

Start packman oppsett
pacman -Syy
pacman -S reflector

Sikkerhetskopi av repolist
cp /etc/pacman.d/mirrorlist /etc/pacman.d/mirrorlist.ba

Installere arklinux
pacstrap /mnt base linux linux-firmware

Sett tidssone
timedatectl list-timezones

== Arch linux histore ==
== Arch linux installering ==

https://www.archlinux.org/ Dette er operativsystemet for utviklere. Derfor er det ganske gammeldags måte å installere på brukeren må ofte bruke youtube\kommandoer, https://wiki.archlinux.org/index.php/installation_guide

https://wiki.archlinux.org/index.php/beginners'_guide</text>
      <sha1>ougljhmll3jzypjt4qvio5y7im15ue3</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Boken Om Linux/Kapittel 3/del 9</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7559</id>
    <revision>
      <id>42816</id>
      <timestamp>2021-02-02T05:53:48Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>flyttet</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="739" xml:space="preserve">= Slackware =

== Slackware historie ==

== Slackware installering ==

http://www.slackware.com/install/

http://docs.slackware.com/slackware:install

Som dere ser her er installeringen ganske vanskelig du må være god på kommandoer for å klare dette. Selv foretrekker jeg grafisk installering selv det muligens krever litt mere ram\cpu så er det langt brukervennlig for de som ikke er detaljorientert nok å ha full kontroll over maskinen. Da installasjon av pakker f.eks kan velge alt selv, du kan sette firefox 46.01 som nettleser uten å måtte oppdatere under installasjon, ulempen du må kjenne avhening. Da særlig x.org\KDE\gnome eller andre må ha visse grunnpakker etc pakker før du kan installere programmet i installasjon.</text>
      <sha1>7483kct2cmxnoy88f0hyhtwkzndt360</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Boken Om Linux/Kapittel 3/del 10</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7560</id>
    <revision>
      <id>44478</id>
      <parentid>44477</parentid>
      <timestamp>2021-06-19T20:19:58Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Lmh1</username>
        <id>4075</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>/* FreeBSD */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="449" xml:space="preserve">= FreeBSD =
[[Fil:Freebsd2.png|miniatyr]]
[[Fil:Freebsdlive.png|miniatyr]]
[[Fil:Freebds language.png|miniatyr]]
[[Fil:Frebsd localhost.png|miniatyr]]
[[Fil:Frebsd programs.png|miniatyr]]
== FreeBSD Historie ==

== FreeBSD Installering ==

https://www.freebsd.org/docs.html https://www.freebsd.org/doc/en_US.ISO8859-1/books/handbook/ https://docs.freebsd.org/

Som dere ser her, er FreeBSD som er unix basert fremdeles ganske vanskelig å sette opp.</text>
      <sha1>oqlgigz1ztz1chg8534lujxlfz30ce5</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Boken Om Linux/Kapittel 3/del 11</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7561</id>
    <revision>
      <id>42820</id>
      <timestamp>2021-02-02T05:55:09Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>flyttet</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="13333" xml:space="preserve">= ReactOS =

== ReactOS historie ==

ReactOS er et prosjekt som har som mål å utvikle et fritt operativsystem som er binært kompatibelt med programvare og drivere for Windows NT versjon 5.1, dvs. Windows XP. ReactOS distribueres under GNU General Public License.

Prosjektet er per 2016 i en alfa-fase i utviklingen, men har allerede rukket å nå flere viktige mål. Utviklerne selv mener imidlertid at systemet ennå ikke egner seg i praktisk innsats for vanlige brukere.[1]

Utviklingen startet i 1996 som en Windows 95 klone prosjekt som var i 1998 fortsettelsen som en nyere utgave av ReactOS.

ReactOS er hovedsak skrevet i C men noen elementer f.eks ROS explorer altså filbehandleren er skrivet i C++. Det jobbes også med 64 bit støtte (AMD64) og ARM.

ReactOS er del av FOSS ecko-system som er en del av wine prosjektet

FreeWin95 til ReactOS

Ved 1996 var en gruppe av gratis og åpen kildekode programvare utviklene startet et prosjekt som heter FreeWin95, for å implementere et Klone av Windows 95. Prosjektet startet i diskusjon av utsendet til systemet.

Det ble ledet av kordinator Jason Filby som er en doplikat av Windows NT.

For senere å opprette nytt prosjekt som heter ReactOS.

Navnet kommer av Jeff Knox sin uttalse OS &quot;Operativsystem&quot; og react fra gruppens misliket microsoft sin monopol situasjon.

== Programvarebehandler ==

== ReactOS systemet ==

Du kan lese ReactOS dokumentasjon på engelsk

Eller hovedsiden Hjemmesiden til ReactOS

Ønsker du siste versjon av , kan du laste den ned fra http://reactos.org/

Har du bare Windows installert på PCen, kan du laste ned ISO-image filene enten med http (via nettleser) eller med ftp (ftp-protokollen). Har du Linux installert på PCen, har du muligheten til å bruke ftp eller ncftp til nedlastingen. Fordelen med ncftp er at du kan fortsette å laste ned etter brudd. Det er mest vanlig å laste ned ISO-imagene konvertere disse til komplette diskbilder (katalog-struktur) med DVD-brenneprogrammet. Det raskeste er å laste ned imagene &quot;lokalt&quot; fra for eksempel

Når du har lastet ned ISO-imagene, bør de sjekkes. Det enkleste er å laste ned sjekksumfilen md5sums\sha256sum. Filen md5sums\sha256sum finner du i samme katalog som ISO-imagene. Ved å sjekke mot sjekksumfilen får du verifisert at ISO-imagene ikke er blitt ødelagt under nedlasting.Sha256sum gir større sikkerhet mot feil derfor anbefales det å bruke dette. For Linux distribusjonen gjøres dette slik:

[root@nittedal /root]# md5sum ReactOS-0.4.0.iso

[root@nittedal /root]# sha256sum ReactOS-0.4.0.iso

MD5 sum

Bruk [root@nittedal /root]# wget -qO - https://sourceforge.net/projects/reactos/files/ReactOS/0.4.0/ReactOS-0.4.0-iso.zip/download | md5sum


Disse kommandoene tar tid og du kan derfor ta deg en pause fra maskinen. Til slutt kommer det en kode på skjermen. Denne koden skal sjekkes mot sjekksumfilen md5sums\sha256sum. Ved hjelp av Linux cat-kommandoen (type under DOS) ser du innholdet i sjekksum filen.

Hvis du ønsker å laste ned dokumentasjon til kan du gjøre dette fra Dokumentasjonen

finnes også som en egen ISO-fil. Du finner en egen md5sums-fil til denne. Disse linjene skal være identiske med de enkelte sjekksummene. Hvis de ikke er identiske, er det ikke noe poeng å brenne ISO-imaget. Du må da laste ned imaget på nytt. Selve brenningen av CDen kan du gjøre under Linux eller Windows. For å sjekke ISO filen i Windows (Windows 10 eller eldre) kan du bruke: MD5 &amp; SHA-1 Checksum Utility https://raylin.wordpress.com/downloads/md5-sha-1-checksum-utility/

Du kan brenne platen med Cdbuner XP Pro eller Nero. Husk også på å brenne som iso fil det vil si filen må pakkes ut ved brenning.

For å lage en minnepenn med image (Windows) prøv Universal-USB-Installer Eller

Bruk kommandoen i linux:

Første er iso filen du skal bruke så kommer der minnepennen er plassert, bs står for blocksize som er 512 kb er anbefalt.

== ReactOS Installasjon ==

== Installeringsoversikt ==

I dette kapitlet skal jeg beskrive hvordan du installerer ReactOS, men den generelle metoden for installasjon er den samme uansett hvilken Linux-distribusjon du bruker. Du skal:

   * identifisere maskinvarerepartisjonere harddisken(e) slik at det blir plass til Linux
   * starte opp Linux-installasjonen (CD, FTP, NFS, HTTP etc.)
   * definere Linux-partisjoner
   * definere filsystemer og veksellager (swap)
   * installere Linux-distribusjonen på de nye filsystemene
   * installere og konfigurere maskinvare
   * installere applikasjonsprogramvare på de nye filsystemene 

== Velge installeringsmetode ==

Installeringsvalget &quot;Oppstart fra DVD-ROM eller CD-ROM&quot; bruker du når maskinen kan laste Linux-operativsystemet direkte fra en CD som har oppstartspor (boot-spor). Du har da en nyere PC (BIOS\UEFI) som støtter standarden for Blueray-ROM. Mediet brukes oppstartskjernen boot.iso under katalogen images på første plate. Har du eksterne lagringsenheter som er USB-basert brukes oppstartskjernen diskboot.iso i samme katalog som for intern DVD.

== Språk ==
Dette er første beskjeden du får når du forsøker å starte ReactOS.

[[Image:Reactos_boot.png|600px|link=MediaWiki]]

Velg språk f.eks norsk eller engelsk.

== Bli ønsket velkommen ReactOS ==

[[Image:Reactosprepare.png|600px|link=MediaWiki]]

== Tastatur ==
[[Image:Reactoskeyboard.png|600px|link=MediaWiki]]

Velg tastatur, f.eks norsk.

== Partisjonering ==

Du kan nå klikke på Neste for å starte installeringen av ReactOS. Du vil finne en komplett logg over installeringen i filen etter omstart av systemet. Denne loggen er grei å ha som dokumentasjon på hva som er installert.

[[Image:Reactospartition.png|600px|link=MediaWiki]]

Installeringsprogrammet vil nå begynne å installere de enkelte pakkene. Installasjonsstatus vil hele veien gi deg en oversikt over innholdet i den enkelte pakken, samt hvor mye som gjenstår av installeringen de enkelte pakkene og av hele installasjonen.

== Opprett bruker ==

[[Image:Reactosuser.png|600px|link=MediaWiki]]

Tilsvarende som Windows 10 kan du definere brukere. I praksis er det ingen begrensinger på antall brukere. Du kan også senere definere brukere med å kjøre programmene User account (Brukerkonto).

== Opprett admin passord ==

Installeringsprogrammet vil deretter spørre deg om admin-passord (systemadministrator). Dette passordet bruker du senere når du skal logge deg inn for å konfigurere ReactOS-systemet, definere brukere og installere andre programpakker etc. Admin-passordet må være minst 6 tegn langt, og passordet skrives inn to ganger. Bruk et passord som er enkelt for deg å huske, men vanskelig for andre å gjette.

[[Image:Reactosadmin.png|600px|link=MediaWiki]]

Figur 3.9: Definere admin-bruker

Passordet kan bestå av både bokstaver og tall. Du kan ikke bruke kontrolltegn i passordet. Systemet skiller mellom små og store bokstaver. Et godt passord er en blanding av bokstaver og tall. Ikke glem at konsekvensene av å glemme admin-passordet kan være at det blir vanskelig å komme inn på systemet ditt. I alle fall hvis du ikke har fysisk tilgang til det. Hvis du har fysisk tilgang til maskinen. Når du logger deg inn som administrator, har du tilgang til alle tjenester. Vær derfor forsiktig. Ikke logg deg inn som administrator for å gjøre ting som ikke krever administrator-rettigheter, det skaper bare unødvendig stor risiko. Du kan senere endre administrator-passordet.

== Tidssone ==  

[[Image:Reactostimezone.png|600px|link=MediaWiki]]

Sett tidssone velg f.eks oslo.

== Ferdig satt opp ReactOS ==

[[Image:Reactosinstalled.png|600px|link=MediaWiki]]

Figur 3.7: Nettverkskonfigurasjon (TCP/IP)

== Oppsett av TCP/IP ==

Oppsett av TCP/IP består av 3 x 1/3 menysider. I øverste delmeny kan du definere om nettverkskortet(ene) skal startes opp ved normal oppstart. Her kan du også manuelt sette om du skal bruke IPv4 eller IPv6 etc. I neste meny definerer du om maskinen skal være en DHCP-klient ved oppstart eller om IP-adresse skal settes manuelt.

I siste delmeny kan du sette standard gateway (angir hvilken IP-adresse som skal brukes når man skal nå maskiner i andre nettverk), primær DNS-navneserver (løser opp domenenavnene dine til riktig IP-adresse), sekundær DNS-navneserver og tertiær DNS-navneserver.

I eksemplet under har Pcen min fått navnet dellwork.elboth.no. Den har IPv4-adressen 192.168.1.10 med ipv6-adressen Fe80::f8c8:454b:a071:7865%16. Domenenavnet er elboth.no. Mer om netmask (255.255.255.0), nettverk (192.168.1.0) og kringkastingsadresse (192.168.1.255) i kapittel 22. Default gateway er IP-adressen til den vertsmaskinen som har utgang mot Internett. I mitt tilfelle er det 192.168.1.1 og Fe80::f8c8:454b:a071:7860%16. Denne vertsmaskinen bruker videre IP-forwarding mot det reelle nettverkskortet jeg har mot Internett. De siste IP-adressene er DNS (Domain Name Server). Med DNS kan man bruke navn i stedet for en IP-adresse. Jeg har satt opp 3 DNS-servere. Det kan være greit med flere hvis en skulle gå ned, kan man fortsatt surfe på Internett. 

{| border=&quot;1&quot; cellpadding=&quot;2&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
| '''Felt''' 
| '''Eksempel på verdi''' 
|-
| IP-adresse ipv4
| 192.168.1.10
|-
| IP-adresse ipv6
| Fe80::f8c8:454b:a071:7865%16
|-
| Netmask
| 255.255.255.0
|-
| Nettverk
| 192.168.1.0
|-
| Kringkasting
| 192.168.1.255
|-
| Vertsnavn
| dellwork.elboth.no
|-
| Gateway ipv4
| 192.168.1.1
|-
| Gateway ipv6
| Fe80::f8c8:454b:a071:7860%16
|-
| Primær DNS ipv4
| 217.118.32.12
|-
| Sekundær DNS
| 217.118.32.13
|-
| Tertiær DNS
| 193.216.69.12
|-
| Primær DNS ipv6
| 2001:4860:4860::8888
|-
| Tertiær DNS ipv6
| 2001:4860:4860::8844
|}

== Konfigurere brannmur ==

I neste skjermbilde setter du opp brannveggen. Skal PCen din være tilgjengelig for andre på Internett, må sikkerhet tas med i betraktningen. Hvis ReactOS-PCen din bare skal brukes som arbeidsstasjon, og samtidig være tilknyttet Internett, vil middels sikkerhet være tilfredsstillende. Skal maskinen fungere som en server, bør du tilpasse de enkelte tjenestene . Er du på et lukket nettverk hvor du stoler på alle, kan du velge ingen brannmur.

== Definere lydkort ==

Lydkortet blir automatisk funnet. I denne seksjonen kan du teste ly og gjøre mindre justeringer på lydkortet. Etter at lydkortet er sjekket er du klar til å logge inn på systemet og bruke det. Skal du bruke Displayport\HDMI som lyd må du sette opp drivere og velge primærenheten avhengig av distribusjon.

== Starte Windows 10 og ReactOS ==

Ønsker du å ha muligheten til å både laste Windows (Windows 10 og eldre) og ReactOS, er det mer å passe på. Jeg anbefaler at for eksempel Windows installeres først. Vær klar over at oppstart-programmet i Windows ønsker at oppstart-sektoren fra andre operativsystemer er tilgjengelig som egne filer. Ønsker du å benytte NTFS-partisjoner, bør du sjekke adressen:

http://linux-ntfs.sourceforge.net/.

Nedenfor har jeg hovedpunktene du må gjennom for at PCen din skal kunne håndtere &quot;dual boot&quot;. Senere går jeg i mer detalj:

    * Installere Windows
    * Installere ReactOS
    * Verifisere Windows-oppstart
    * ReactOS-oppstart 

Installer Windows på vanlig måte. Husk bare på å ikke benytte hele disken til Windows. Når du er ferdig med installeringen av Windows, starter du installeringen av ReactOS, slik jeg har beskrevet i begynnelsen av kapittel 3. I noen tilfeller kan ReactOS oppstartslasteren gjøre det umulig å laste opp Windows. I stedet for å installere oppstart-lasteren i MBR (Master Boot Record) er plassert, velger du derfor å installere oppstart-lasteren i første sektor i oppstart-partisjonen (installerer du MS Windows XP eller eldre brukes MBR (Master Boot Record) som vi har nevnt tidligere i dette kapitlet).

Får du ikke kontakt med din Linux-partisjon etter installasjon prøv rEFInd Boot Manager redningen som funger helt til Windows 10 og de fleste linux distribusjonene.

SecureBoot Er en ny funsjon for sikkerhet i UEFI som gjør at operativsystemet er mindre sårbar for virus rettet mot bios skadevare.

== Hjelp og informasjonssider ==

{| border=&quot;1&quot; cellpadding=&quot;2&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
| '''Informasjonsider 
| '''Beskrivelse             
|-
| https://sourceforge.net/projects/reactos/?source=typ_redirect
| ReactOS Sourceforge
|-
| https://reactos.org/
| ReactOS Hjemmeside
|-
| https://www.reactos.org/forum/
| Pear OS 
|-
|}

== Oppgaver til kapittel 3 ==

Oppgave 3.1 Hvilke verktøy finnes for å endre partisjon-tabellen?

Oppgave 3.2 Hvorfor er det viktig med en oversikt over maskinvaren (type, I/U-parametere) før man installerer ReactOS?

Oppgave 3.3 Hvordan kan man sjekke ReactOS ISO-imagene som man har lastet ned fra Internett for feil?

Oppgave 3.4 Installer Linux på tradisjonell måte. Lag et eget filsystem på 4 GB som du kaller ReactOS. Kopier installasjons-platen til filsystemet til ReactOS. Bruk denne maskinen som server og installer 3 nye arbeidsstasjoner. Disse skal installeres via nettverket. Prøv de forskjellige installasjons-alternativene, for eksempel ftp, nfs og http.

Oppgave 3.5 Hvordan går du fram (Bios\UEFI) hvis du skal ha valgfri oppstart (dualboot) mellom Linux og Windows XP eller Windows 10?

Oppgave 3.6 Hvilken kommando kan du kjøre under ReactOS og Windows/DOS hvis du ønsker å gå tilbake til tidligere partisjon-tabell?</text>
      <sha1>qh7qch40rl9kaaionnvgyb60u2q2vg4</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Boken Om Linux/Kapittel 4</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7562</id>
    <revision>
      <id>44454</id>
      <parentid>42822</parentid>
      <timestamp>2021-06-19T16:44:13Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Lmh1</username>
        <id>4075</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>/* Kommentar til passordet */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="15617" xml:space="preserve">= Kap 4: Arbeidsøkt i Linux =
Etter installasjonen. For å kunne bruke Linux må du være registrert som Linux-bruker på en maskin som har installert Linux. Du har fått et brukernavn og ditt eget passord. Har du nettopp installert Linux selv på en PC, kan det være bare én Linux-bruker som er definert, og det er systemadministrator (root). Hvordan du definerer nye Linux-brukere er beskrevet i kapittel 19. NB! Jeg anbefaler sterkt at du definerer en vanlig bruker som noe av det første du gjør. Du bør bare bruke maskinen som root når du skal konfigurere systemet. Ellers bør du av sikkerhetsmessige grunner være logget på som en vanlig bruker. 

== Brukernavn og passord ==

Alle brukere som er registrert på en Linux-maskin, har et loginnavn/brukernavn og et hemmelig passord. Hver bruker har sitt eget område på disken som vi kaller brukerens hjemmekatalog. Standard hjemmekatalog i Linux er /home/loginnavn. Alle brukere er også medlem i én eller flere grupper. Loginnavn (kalles også bruker-id) er som regel navn som er knyttet til brukerens eget navn. Jeg pleier vanligvis å bruke fornavn, etternavn, prosjektnavn, initialer, firmanavn osv. Brukernavnet eller loginnavnet må som regel være minimum 5 tegn og maksimum 8 tegn (kan være lengre på noen systemer). Loginnavnet bør ikke bestå av store bokstaver og bør ikke begynne med et tall eller et spesialtegn. Passordet kan bestå av maksimalt 256 tegn med både små og store bokstaver, men ikke kontrolltegn. 

== Logge inn under Linux ==
For å logge deg inn på Linux-maskinen gjør du slik:

1. Slå på maskinen

2. Du får nå opp åpningsskjermbildet, som kan se slik ut: 

[[Image:Fedoraoppstart.png|250px|link=MediaWiki]]

Figur 4.1: Grafisk Innlogging under Fedora Linux Åpningsbildet kan også være tegnbasert.

== Kommentar til passordet ==

Passordet vises av sikkerhetsgrunner ikke på skjermen. For å hindre at uvedkommende kommer inn på systemet, kan det være lurt å skifte passord (passwd) med jevne mellomrom. Har du gjort en feil, får du en melding som dette:

    Fedora release 34

    Kernel 5.12-12 on an x86-64

    login: david{{{}}}H{{{{{{}}}}}}H{{{^}}}H

    Password:

    Login incorrect

    login: Du må da prøve å logge deg inn på nytt. Husk at hver gang du har skrevet en kommando, må du trykke Enter.

== Terminalvindu ==

Hvis du har logget deg inn i et grafisk grensesnitt, vil du kunne velge kommandoer via ikoner, menyer og museklikk. Jeg vil her ta videre utgangspunkt i det tegnbaserte grensesnittet. Fra det grafiske grensesnittet kan du få fram et tegnbasert grensesnitt på tre forskjellige måter:

        * Åpne et terminalvindu i det grafiske grensesnittet

        * Avslutte det grafiske grensesnittet med for eksempel Control-Alt-Backspace eller et menyvalg

Gå over i et skjermbasert konsoll med Control-Alt-F1 (til F6) 
I det tegnbaserte grensesnittet er du i Linux-skallet. Skallet er den programdelen som håndterer kommunikasjonen mellom deg som bruker og operativsystemet Linux. Terminalledeteksten (skall-ledeteksten) viser at Linux nå er klar til å ta i mot dine kommandoer. Hvordan ledeteksten ser ut, avhenger av skalltypen.

Ledeteksten [david@nittedal david]$ viser at jeg kjører Linux' bash-skall, som er det mest brukte skallet under Linux. Bourne-skall kan også indikeres med $. Er du systemadministrator (root), vil ledeteksten være #. Under Linux er det vanlig at både root og brukere har bash-skallet som standard. Men du kan selv velge andre skall, for eksempel tcsh (mer om de forskjellige skallene i kapitlene 16 og 18). 

== Kommandoer fra Linux-skallet ==

    * Når du har ledeteksten framme, kan du gi kommandoer. Det gjør du på denne måten:

    * Skriv kommandoen. Hvis du for eksempel ønsker en oversiktskalender for 2008, skriver du cal 2008.

    * Trykk Enter. Oversikts-kalenderen for 2008 kommer nå på skjermen. Videre i boken vil jeg ikke forklare så detaljert hva du skal gjøre for å gi en kommando. Jeg vil skrive kommandoen over slik:

    [david@nittedal david]$ cal 2008 Dette betyr da at du først skriver inn cal 2008 og så trykker Enter. 

== Redigeringstaster i skallet ==
Tastene som brukes til redigering, kan variere fra system til system. Følgende taster er mye brukt:

{| border=&quot;1&quot; cellpadding=&quot;2&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
| '''Redigeringstaster 
| '''Beskrivelse            
|-
| BACKSPACE
| Sletter tegnet foran markør
|-
| &quot;&lt;Ctrl-U&gt;&quot;
| Sletter en hel linje
|-
| &quot;&lt;Ctrl-C&gt;&quot;
| Avbryter kommando/program
|-
| DEL 
| Avbryter kommando/program
|-
| &quot;&lt;Ctrl-S&gt;&quot;
|Stopper midlertidig utføring av kommando/program
|-
| ENTER
| Skallet søker gjennom brukerens PATH etter kommando/program, og starter programmet hvis det finnes.
|}

== Hjelp under Linux ==

For å hjelpe deg å bruke de forskjellige Linux-kommandoene, har Linux flere hjelpesystemer. I dette avsnittet går jeg gjennom kommandoene man, whatis, help og info. Felles for alle disse kommandoene er at de kjøres i et terminalvindu. Vi ser også på hvordan du kan få hjelp i de grafiske grensesnittene GNOME og KDE. Til slutt viser jeg deg hvordan du kan finne informasjon i LDP (Linux Documentation Project) databasen. 

== Hjelp med man-kommandoen ==

Linux har et «manual»-system med et dokument pr. kommando. Du får tilgang til disse manualsidene med man-kommandoen. Skriver du man og navnet på en Linux-kommando, får du en full beskrivelse av de forskjellige opsjonene og argumentene som kan brukes til kommandoen. Med man kan du slå opp på en kommando i en seksjon eller slå opp på en side. Man er forkortelsen for manual. Syntaksen fra kommandolinjen er: man [kommando]

    Under viser jeg eksempler fra kommandolinjen.

    [david@nittedal david]$ man man Gir mer informasjon om man. Du trykker på q (quit) for å gå ut av man.

    [david@nittedal david]$ man ls Gir opplysninger om kommandoen ls.

    [david@nittedal david]$ man bash Gir opplysninger om bash-skallet (NB: Dette dokumentet er langt). Ønsker du en papirutgave, skriver du:

    [david@nittedal david]$ man -t bash | lpr Ønsker du å bruke dokumentasjonen i en tekstfil må den reformateres. Dette kan gjøres med følgende kommando:

    [david@nittedal david]$ man bash | col -b &gt; dokumentasjon.txt 

== Hjelp med whatis-kommandoen ==

Problemet med man er den kan presentere veldig mye informasjon. Dersom man bare ønsker å se et 1-linjes sammendrag av hva en kommando gjør, kan man bruke whatis-kommandoen. Ved hjelp av kommandoen makewhatis opprettes det en database på maskinen din over de mest brukte Linux-kommandoene. Disse kan du søke på ved bruke kommandoen whatis. Kjører du SuSE Linux er det unødvendige å kjøre makewhatis. Da databasen er allerede er på plass. Informasjonen du får med kommandoen whatis er på et overordnet nivå. For opprette denne database må du logge inn som systemadministrator.

    [root@nittedal /root]# makewhatis Det lages nå en database over alle man-dokumenter på din maskin. Denne kommandoen kan ta noen minutter. Nå er vi klar til prøve whatis:

    [david@nittedal david]$ whatis bash Her får jeg informasjon om bash-skallet.

    [david@nittedal david]$ whatis lpr Her får jeg informasjon om utskrift ved hjelp av lpr-kommandoen. 

== Hjelp med hjelp-kommandoen ==

Skallet har egne innebygde kommandoer. For å få litt hjelp hvordan disse brukes, må du bruke en egen kommando: help. . Denne kommandoen er nyttig hvis du ønsker å lage batch-programmer (mer om batch-programmer i kapittel 16) under for eksempel bash eller hvis du ønsker å optimalisere ditt bash-miljø. Du kan få hjelp om alle innebygde kommandoer og parametere som finnes i bash-skallet. Syntaksen er: help [kommando] Ønsker du hjelp om bash-skallet, kan du skrive:

    [david@nittedal david]$ help Her får du Linux' innebygde hjelp for bash-skall.

    [david@nittedal david]$ help history Gir opplysninger om kommandoen history i skallet bash. Skriver du bare help, får du en oversikt. 

== Hjelp med info-kommandoen ==

Linux har også et eget enkelt hypertekst-hjelpesystem, utviklet lenge før HTML og HTTP. Ønsker du mer omfattende informasjon enn hva kommandoene man (xman) og help (bare skallet) kan gi, bør du prøve dette hjelpesystemet ved å gi kommandoen info. Men for å ha nytte av systemet, må du lære deg de vanligste tastetrykkene inne i hjelpesystemet (se nedenfor, eller prøv «info info»). Syntaksen er: 

    info [infotekst/kommando] Skriver du bare info, starter du på toppen av informasjonstreet. 

[david@nittedal david]$ info

Her kan du bruke markør-, tab- og Enter-tastene til å flytte deg nedover eller oppover i informasjonstreet. Ønsker du for eksempel å vite mer om Linux-tar-kommandoen, kan du skrive direkte:

    [david@nittedal david]$ info tar 

Hjelp via LDP-databasenLinux Documetation Project (LDP) har påtatt seg å å dokumentere forskjellige løsninger under Linux i form av HOWTOer, Guider og FAQer. Mye av dette arbeidet tar Linux-distributørene å legger inn i sine distribusjoner. I nesten alle Linux-distribusjoner blir denne informasjonen lagt inn i /usr/share/doc-katalogen. Dokumentasjonsdatabasen kan du lese med Linux-kommandoene less, more eller cat. Mer oppdatert informasjon om LDP finner du på webadressen:

http://ldp.linux.no/ Du kan selv kopiere denne informasjonen til din /usr/share/doc-katalog. La oss si at du ønsker å vite mer om pakkede filer, ZIP:

[david@nittedal david]$ cd /usr/share/doc/zip-2.3 Her går jeg først ned på ZIP-dokumentasjonskatalogen.

[david@nittedal zip-2.3]$ less *

Den siste kommandoen sendes alle dokumentasjonsfilene som ligger i denne katalogen til skjermen. Nå kan du lese filene. Ønsker du dokumentasjonen i HTML-format, går du ned i katalogen /usr/share/doc/HTML. Populære spørsmål og svar finner du i katalogen /usr/share/doc/FAQ og /usr/share/doc/&quot;tema&quot;/FAQ. Du vil finne at noen Linux-distribusjoner har plassert populære spørsmål i katalogen /usr/doc/FAQ. 

I katalogene /usr/share/doc/HOWTO og /usr/share/doc/-&quot;tema&quot;/HOWTO finner du en beskrivelse av hvordan man setter opp de forskjellige Linux-tjenester og funksjoner. Filene her er pakket med programmet gzip. Ønsker du å lese HOWTO-filene direkte, kan du bruke Linux-kommandoen zless. Hvis du ønsker å vite hvordan du setter opp et lydkort, gjør du følgende:

[david@nittedal david]$ cd /usr/share/doc/HOWTO

[david@nittedal HOWTO]$ zless Sound-HOWTO.gz Den siste kommandoen pakker ut filen slik at du kan lese den på skjermen. Hvis filen ikke er pakket, kan du skrive:

[david@nittedal HOWTO]$ less Sound-HOWTO I katalogen /usr/share/doc/HOWTO/mini finner du en ASCII-versjon av HOWTO-dokumentasjonen. Den er ikke så omfattende som den orginale HOWTO-dokumentasjonen. I katalogen /usr/share/doc/HOWTO/other-formats/html finner du en komplett HTML-versjon av alle HOWTO-beskrivelsene, en omfattende beskrivelse av Linux-installasjonen, samt en forklaring på hvordan du lettest kommer igang når du er ferdig med installasjonen. Kjører du SuSE Linux finner du håndbøkene for brukeradministrasjon og systemadministrasjon i katalogen /usr/share/doc/packages/. Filene starter med tekststrengen suselinux*. Dokumentasjon vil du finne i enten PDF- eller HTML-format. 

== Hjelp fra GUI-grensesnittet ==

Fra GNOME og KDE kan du også få hjelp. Fra GNOME og KDE kan du trykke på GNOME/KDE-knappen og deretter velge hjelp fra menyen. Disse hjelpesystemene er HTML-baserte og dermed lettere å bruke, da du ikke trenger å huske masse kommandospesifikke taster (ls, less, cat). Ønsker du informasjon om kommandoer du kan kjøre fra terminalvinduet må du bruke hjelpesystemene man, info, whatis og hjelp.

[[Image:Gnome_help_fedora.png|250px|link=MediaWiki]]

Figur 4.3: Bruk av GNOME hjelp fra GNOME I figur 4.3 ser du hjelpesystemet under GNOME. I figur 4.2 ser du hjelpesystemet under KDE.  

[[Image:Fedora_kde_help.png|250px|link=MediaWiki]]

Figur 4.2: Bruk av KDE hjelp fra KDE

== Arbeidsøkt under Linux ==

Tidligere bestod en typisk arbeidsøkt i Linux å skrive kommandoer i et Linux-skall. I dag kan man velge et grafisk grensesnitt (X11) i stedet. Hvis du er logget inn i et tegnbasert grensesnitt, skriver du bare startx for å starte det grafiske miljøet X11:

    [david@nittedal david]$startx 

Ofte logger du deg inn på en Linux-maskin for å starte et brukerprogram, og ikke for å gi Linux-kommandoer. Hvis du for eksempel ønsker å starte databaseserveren sqlora, trenger du bare å skrive sqlora og trykke Enter. En rekke programmer kan bare kjøres direkte fra X Windows. 

[[Image:Gnome_fedora_menu.png|250px|link=MediaWiki]]

Figur 4.4: Eksempel på GNOME brukergrensesnittet 

Skal du kjøre en ekstern programpakke, forutsetter det selvfølgelig at du som systemadministrator har installert programpakken. Du som bruker må også ha en søkebane til hvor programpakken er plassert.

Når du har avsluttet ditt brukerprogram, kan du fortsette å arbeide med Linux, eller du kan logge deg ut.

== Logge ut fra Linux-systemet ==

Du logger det ut fra bash- , zsh- eller tcsh-skallved å trykke &lt;Ctrl-d&gt;:

    [david@nittedal david]$ &lt;Ctrl-d&gt; 

Trykk på kontrolltasten og hold den nede samtidig som du trykker på d (liten d). Dersom du kjører tcsh-skall, kan du bruke kommandoen logout:

    [david@nittedal david]$ logout 

Husk å trykke Enter når du har skrevet kommandoen. Du kan også logge deg ut med exit-kommandoen:

    [david@nittedal david]$ exit 

Du logges nå ut av systemet, og login-bildet kommer på skjermen. Skal du logge deg ut fra X Windows (GNOME), velger du System fra den øverste nedtrekksmenyen og Logg ut (Log out). Husk bruker-ident (brukernavnet) og passordet ditt for neste pålogging!

== Kjøre ned Linux-systemet ==

En Linux-maskin skal ikke bare slås av, den må stoppes kontrollert. Du må logge deg inn som systemadministrator (root) eller ha tilgang til nedkjøringsrutinene for å stoppe systemet. I kapittel 19 går jeg gjennom de forskjellige mulighetene du har til å stoppe operativsystemet. Ønsker du å stoppe systemet fra X Windows (GNOME), velger du først Logg ut. Deretter velger du &quot;Slå av&quot;. Alternativt kan du fra kommandomodus (du må her være systemadministrator dvs. root-bruker) skrive: [root@nittedal /root]# shutdown Når det bare står System halted eller System down, kan du slå av maskinen. Dette er siste melding som kommer på maskinen, og det kan ta fra 30 sekunder til 10 minutter før du får denne meldingen. Hvis du får en feilmelding når du skriver init 0, kan det bety at du ikke er inne som systemadministrator (root).

    [root@nittedal /root]#shutdown

Når det bare står System halted eller System down, kan du slå av maskinen. Dette er siste melding som kommer på maskinen, og det kan ta fra 30 sekunder til 10 minutter før du får denne meldingen. Hvis du får en feilmelding når du skriver init 0, kan det bety at du ikke er inne som systemadministrator (root). 

== Oppgaver til kapittel 4 ==
Oppgave 4.1 Når du har logget deg inn, starter du X Windows. Hva er forskjellen mellom X Windows og en tradisjonell terminaløkt?

Oppgave 4.2 Logg deg inn med det brukernavnet og passordet du har fått. Finn ut hvilket skall du bruker.

Oppgave 4.3 Hvilken redigeringstast kan du bruke for å midlertidig stoppe utføring av en kommando eller et program?

Oppgave 4.4 Hvordan kan du få hjelp angående de forskjellige Linux-kommandoene? Øv deg i å bruke de forskjellige hjelpefunksjonene.

Oppgave 4.5 Hvordan avslutter du en terminaløkt?

Oppgave 4.6 På hvilken ukedag ble du født (Tips: prøv cal.)?</text>
      <sha1>6xo1aeoijol5mc0hbuv8ij2j3q6485p</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Boken Om Linux/Kapittel 5</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7563</id>
    <revision>
      <id>42824</id>
      <timestamp>2021-02-02T05:56:23Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>flyttet</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="17300" xml:space="preserve">= 5: Informasjon fra Linux-systemet =

Linux-kommandoene jeg går igjennom i dette kapitlet, er lette å bruke. Selv om du skulle gjøre feil, er det ingen risiko for å gjøre noen skade. Alle kommandoene henter bare ut informasjon, de endrer ikke tilstanden på systemet. Når du bruker disse kommandoene får du øvelse i å bruke Linux, og du lærer litt mer om systemet.

== Kalender – cal ==

    cal-kommandoen gir en kalender for dag, måned og år. 

{| border=&quot;1&quot; cellpadding=&quot;2&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
| '''Kommandoen cal 
| '''viser kalender           
|-
| Kommando:
| cal [måned] [år]
|-
| Funksjon:
| enkelt Linux-program som gir deg en kalender; oversikt over dag, måned eller år
|-
| Argument:
| måned og/eller år
|-
| Opsjoner: 
| ingen
|-
|}

    Eksempler med Opensuse Linux:

        elboth@nittedal:~&gt; cal 

Mai 2016
{{CURRENTISOYEAR}} {{CURRENTISOWEEKDAY}}

    Gir kalenderen for forrige, inneværende og neste måned.

        elboth@nittedal:~&gt; cal 6 2016 

Juni 2016 
Gir kalenderen for mai i år 2016.

== Ekko til skjerm – echo ==

Med kommandoen echo kan du sende koder til skjermen. Kommandoen echo forventer et argument, som kan være tekst eller spesielle koder. Denne kommandoen er ikke spesielt nyttig i seg selv, men kan være en nyttig i et script med mange kommandolinjer. 

{| border=&quot;1&quot; cellpadding=&quot;2&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
| '''Kommandoen echo
| '''echo tegn til skjerm           
|-
| Kommando:
| echo [argument]
|-
| Funksjon:
| enkelt Linux-program som sender tekststreng eller koder til skjermen
|-
| Argument:
| tekst eller kontrollkode og/eller jokere
|-
| Opsjoner: 
| Se også Linux-man-sidene.
|-
|}

Kommandoen echo uten argumenter sender bare en tom streng til skjermen. Blant andre kan følgende koder settes inn i teksten: \b - ett tegn til venstre (backspace) \c - tar ikke linjeskift \f - blankettmating (formfeed) \n - ny linje \t - tabulator \n - hvor n er et oktalt siffer Eksempler:

    [david@nittedal david]$ echo Linux er gøy Sender tekststrengen &quot;Linux er gøy&quot; til skjermen. Du kan få sendt ut tegn fra ASCII- eller ISO-tabellen ved å gi koden for dette: 

[david@nittedal david]$ echo &quot;\07&quot;

    Sender koden &lt;Ctrl-g&gt; (kontroll g) til skjermen.

    [david@nittedal david]$ echo &quot;\063&quot; Sender tallet 3 til skjermen.

    [david@nittedal david]$ echo &quot;\0101&quot; Sender bokstaven A til skjermen.

    [david@nittedal david]$ echo &quot;Hei på deg!! \c&quot; Sender tekststrengen &quot;Hei på deg!!&quot; til skjermen, uten at den følges av et linjeskift.

    [david@nittedal david]$ echo * Har samme funksjon som ls-kommandoen, se nedenfor. Lister ut alle filene på den katalogen kommandoen blir utført fra. Hvis du har spesialtegn i teksten(Se kapittel 6), må du bruke anførselstegn:

    [david@nittedal david]$ echo &quot;*! er spesialtegn&quot; Se også: bash, ls

== Fil- og katalogoversikt – ls ==

ls skriver ut (lister) en oversikt over filer og kataloger. ls tilsvarer kommandoen DIR under MS-DOS/Windows. DIR-kommandoen finnes også under Linux, (Se kapittel 15) , men ls har flere muligheter enn DIR. Dessuten har ikke alle versjoner av Unix støtte for DIR, slik at hvis du kommer borti en annen Unix-versjon enn Linux, så er det greit å være fortrolig med ls.

{| border=&quot;1&quot; cellpadding=&quot;2&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
| '''Kommandoen ls 
| '''Fil-og katalogoversikt            
|-
| Kommando:
| ls [-aCilrRt] [argument]
|-
| Funksjon:
| Gir innholdsfortegnelse over filer og kataloger. Uten opsjoner får du en liste over filer sortert etter navn. Bruker du forskjellige opsjoner, får du med eier, gruppe, størrelse i antall tegn (byte), oppdateringsdato, m.m.
|-
| Argument:
| fil og/eller katalog med eller uten jokere
|-
| Opsjoner: 
| Se også Linux-man-sidene.
|-
| -a 	
| Viser alle filer, også systemfiler, som begynner med punktum, for eksempel .profile, .login, .cshrc, .mailrc etc.
|-
| -C
|Filene og katalogene blir listet ut i flere kolonner.
|-
| -i
|Skriver ut tilhørende inodenummer til filen
|-
| -l
|Gir et langt format med: tilgangstillatelse antall referanser til en fysisk fil eier størrelse dato
|-
| -r
|Sorterer i omvendt rekkefølge
|-
| -R
|Viser alle underliggende kataloger
|-
| -t
|Kronologisk rekkefølge
|-
| -Z
|Viser sikkerhets context
|-
| --scontext
|Viser kun sikkerhets context og filnavn
|-
|}

Argumentet kan være filer og/eller kataloger. Kommandoen ls uten opsjon skriver alle standard filer og kataloger i aktiv katalog til skjermen. 
[[Image:terminalfedoralsit.png|600px|link=MediaWiki]]

Figur 5.1: Bruk av Linux-kommandoen ls fra et terminalvindu Systemfiler i Linux har filnavn som begynner med punktum. Disse vises normalt ikke av ls-kommandoen. Men, tar du med opsjonen -a, vises også systemfilene. Det er en konvensjon i Linux at programmer som oppretter konfigurasjonsfiler knyttet til din Linux-bruker, legger disse på ditt hjemmeområde, og gir filene et filnavn med punktum først i navnet. Disse filene skal vanligvis ikke endres på av deg og skjules derfor av ls. Eksempler:

[david@nittedal david]$ ls -la Gir en liste over alle filer og kataloger, inkludert systemfiler. Listen kommer ut i langt format.

[david@nittedal david]$ ls -lt Her får jeg bare en liste over standard filer og kataloger. Siden jeg bruker opsjonen -t, får jeg lista ut i kronologisk rekkefølge.

[david@nittedal david]$ ls -Z Her får jeg med en tilhørende sikkerhets contex-liste. Denne listen får bare opp hvis du kjører SElinux med økt sikkerhet.

[david@nittedal david]$ ls --scontext Bruker du opsjonen --scontext får du kun med sikkerhets contexen og filenavn. Se også: dir, vdir, chmod og find

== Dato og klokkeslett – date ==
Med date kan du se eller endre dato og klokkeslett. 

{| border=&quot;1&quot; cellpadding=&quot;2&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
| '''Kommandoen date  
| '''Lese/sette dato og klokke            
|-
| Kommando:
| date [MMddhhmm[år]] [+format]
|-
| Funksjon:
| Viser dato og klokkeslett. Dato og klokkeslett som vises på skjermen, kan presenteres på ulike formater. Er du systemadministrator, kan du også endre dato og klokkeslett.
|-
| Argument:
| Dato og/eller klokkeslett
|-
|Opsjoner:
|Se også Linux-man-sidene.
|-
|}

Formatet defineres med et sett feltkoder. Forkortelsene for dato og klokkeslett er definert nedenfor: MM - måned dd - dato hh - timer mm - minutter år - årstall Format-feltet gir deg full kontroll på datoformatet ut fra kommandoen. Formatet, angis som fritekst ispedd passende feltkoder. Hver feltkode erstattes med del av dato, eller tidspunkt eller et spesialtegn. Feltkodene angis med en bokstav prefikset med et %-tegn.. Feltkoder: n - tvinger inn et linjeskift t - tvinger inn et tabulator-tegn m - måneden kommer i formatet 01 til 12 d - datoen kommer i formatet 01 til 31 y - bare de to siste sifrene i årstallet kommer med H - timene i klokkeslettet kommer i formatet 00 til 23 M - minuttene i klokkeslettet kommer i formatet 00 til 59 S - sekunder i klokkeslettet kommer i formatet 00 til 59 Hvis formatet begynner med +, blir utskriften styrt av bruker. Eksempel:

    elboth@dhcppc3:~&gt; date

    ma. 25. april 07:50:52 +0200 2016

    elboth@dhcppc3:~&gt; (CET står her for sentraleuropeisk tid.) Gir dagens dato og klokkeslett. Vanlige brukere kan bare se dagens dato og klokkeslett, mens systemadministrator kan sette ny dato og nytt klokkeslett for systemet:

    [root@nittedal /root]# date 07291545 

Her setter systemadministrator datoen til 29. juli og klokkeslettet til 15.45.

Hvis klokka i systemet går galt, vil det påvirke alle kommandoer som relaterer seg til tid. Systemadministrator må passe på at klokka er riktig. Ønsker du å stille dato/klokkeslett, kan du også bruke X Windows-programmet dateconfig (bare Red Hat og Fedora).

    Figur 5.2: Eksempel på bruk av Khrone fra SuSE Jeg tar til slutt med et eksempel på bruk av format til kommandoen date:

    [david@nittedal david]$ date '+Dagens dato: %m/%d/%y%nKlokkeslett: %H:%M:%S' Som gir: Dagens dato, for eksempel: 07/13/05
        Klokkeslett, for eksempel: 22:01:49 
        Se også: Kapittel 11, Prosesser, og kapittel 16, Skallprogrammering 

Det er også mulighet å hente klokke\tid basert på geografisk plasering. F.eks hvis du skal reise på ferie så slipper du å sette opp tidsone på nytt. Men dette kan gi noen problemer hvis du bruker VPN. Les mere om det på. https://github.com/cdown/tzupdate

== Hvem er på systemet? – who ==
Ønsker du å vite hvem som er pålogget systemet, kan du bruke who-kommandoen: 

    Kommandoen who uten opsjon viser navnene på brukere som er pålogget, og som er i aktivitet, samt når vedkommende ble pålogget. Velges opsjonen -u, får du listet opp prosessidentene assosiert med brukeren. (Se også kapittel 11.) Eksempler:

    [david@nittedal david]$ who

    david ttyp0 Nov 17 11:34

    root tty2 Nov 17 11:44

    erik tty6 Oct 9 00:46 Her ser vi navnene på brukere som er pålogget, og som er i aktivitet, samt når vedkommende ble pålogget.

    [david@nittedal david]$ who -u

    root tty1 Nov 27 10:48 00:04

    david tty6 Nov 27 12:21 .

    david ttyp0 Nov 27 11:00 . (207.117.119.220) De brukerne som har vært aktive det siste minuttet, er merket med punktum. Er ikke terminalen brukt de siste 24 timene, blir dette markert med old. Helt til høyre er IP-adressen (207.117.119.220) til den innloggede brukeren.

    [david@nittedal david]$ who -T

    root - tty1 Nov 27 10:48

    david + tty6 Nov 27 12:21

    david + ttyp0 Nov 27 11:00 (207.117.119.220) Med T-opsjonen får du status på terminalen. + betyr at du kan skrive til terminalen. (Se mesg-kommandoen.) Se også: date, login, who am i, ps, mesg 

== Hvem er jeg? – who am i ==

    Har du flere bruker-identer, kan det fort gå i surr. Kommandoen &quot;who am i&quot; gir deg klar beskjed om hvem du er.

== Brukerinformasjon – finger ==
Med kommandoen finger får du systeminformasjon om de forskjellige brukerne på systemet. 

[david@nittedal david]$ finger

Login Name Tty Idle Login Time Office Office Phone

david David Elboth 6 1:17 Nov 27 12:21 Nittedal 67075694

david David Elboth p0 Nov 27 11:00 (207.117.119.220)

root root *1 Nov 27 10:48 Nittedal 67078944 Utskriftene vil avhenge av blant annet sikkerhetsnivået for systemet. Her er et eksempel fra Fedora Linux. Fra utskriften kan jeg lese at jeg har 3 brukere inne på systemet. Jeg ser brukernes komplette navn, hvilken terminaldriver som brukes, brukt tid, når de logget seg inn på systemet, kontoradresse/plassering og telefon. 

[[Image:fingerfedoraterminal.png|600px|link=MediaWiki]]

Figur 5.3: Eksempel på bruk av Linux-kommandoen finger Her er et eksempel hvor jeg har brukt vertsnavn:

[david@nittedal david]$ finger david@nittedal.c2i.net

[nittedal.c2i.net]

Login: david Name: David Elboth

Directory: /home/david Shell: /bin/bash

Office: Nittedal, 22777696

On since Fri Nov 27 12:21 (CEST) on tty6 1 hour 29 minutes idle

On since Fri Nov 27 11:00 (CEST) on ttyp0 from 207.117.119.220

1 second idle

No mail.

No Plan. Programmet finger krever at en servertjeneste kjøres, og det har vært mye sikkerhetsproblemer med denne tjenesten - så det er ikke alltid den følger med alle Linux-distribusjoner. Se også: date, who, who am i, ps

== Aktuell filtype – file ==
Hvis du lurer på hva en bestemt fil inneholder, eller hvilket program som har laget den, kan du bruke file-kommandoen. Den utfører en serie tester. Er filen din en ASCII-fil, blir den første blokken testet for å se hvilket språk den er skrevet i. Finner den et 8-bits tegn, blir filen automatisk definert som 8-bits tekst. Flere forskjellige formater blir gjenkjent.

{| border=&quot;1&quot; cellpadding=&quot;2&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
| '''Kommandoen file   
| '''Hvilken type fil?          
|-
| Kommando:
| file [-f] fil/katalog [filnavn]
|-
| Funksjon:
| Gir informasjon om filtype (katalog)
|-
| Argument:
| File-kommandoen krever et argument, dvs enten et filnavn eller jokere. (Se kapittel 6 om bruk av jokere.) Brukes opsjonen -f, er filen en liste over filnavn.
|-
|Opsjoner:
|Se også Linux-man-sidene.
|-
| -f
| Neste argument er en fil med en liste over filnavn
|-
|}

{| border=&quot;1&quot; cellpadding=&quot;2&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
| '''Filtype   
| '''Beskrivelse       
|-
| ascii text
| Tekstfiler hvor mindre enn 20 % av kommandoene har blanke tegn eller linjeskift bak
|-
| cannot open
| Lesing er ikke tillatt
|-
| c program text
| c-kildekodeprogram
|-
|commands text
| Filen er et bash-skall-program (skript)
|-
| directory
| En katalog
|-
|empty
|En tom fil
|-
|data
|En standard datafil
|-
|}

Eksempel:
[[Image:fedoracdlist.png|600px|link=MediaWiki]]

[david@nittedal david]$ file *

batch: commands text

c‑files: directory

cls.bat: commands text

cls.c: c program text

convert.c: c program text

fil: empty

ifs: commands text

test: directory

uni.c: c program text

uniconv.c: c program text

== Figur 5.3: Eksempel på bruk av Linux-kommandoen fileTerminalnavnet – tty ==

Terminalen kontrollerer alle prosessene som startes av en bruker. Hver perifereenhet styres av en driver. Standard I/U (inndata/utdata) og feil blir automatisk koblet til brukerens terminal. Ønsker du å vite hvilken driver og hvilket navn din terminal har, kan du bruke kommandoen tty. 

{| border=&quot;1&quot; cellpadding=&quot;2&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
| '''Kommandoen tty 
| '''Hvilken terminaldriver?          
|-
| Kommando:
| tty [opsjon]
|-
| Funksjon:
| Gir navnet på terminaldriveren du bruker
|-
| Argument:
| Fil eller katalog
|-
|Opsjoner:
|Se også Linux-man-sidene.
|-
|}


Eksempel:

[david@nittedal david]$ tty

/dev/tty1

== Diskforbruk – du ==

Ved hjelp av kommandoen du (Disk Usage) får du en oversikt over hva en bruker eller hele systemet opptar av 512-byte (evt 1024 byte) blokker. Som systemadministrator kan du bruke denne kommandoen for å finne hvilke brukere eller programmer som tar mest plass på systemets harddisker. 

{| border=&quot;1&quot; cellpadding=&quot;2&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
| '''Kommandoen du   
| '''Diskforbruk per fil/katalog           
|-
| Kommando:
| du [-as] [argument]
|-
| Funksjon:
| Angir diskforbruket for hver fil, for hver katalog og katalogstruktur (totalt)
|-
| Argument:
| Fil eller katalog
|-
|Opsjoner:
|Se også Linux-man-sidene.
|-
| -a
| Antall blokker hver fil og katalog opptar
|-
| -s
| Viser bare totalt antall blokker brukt av de katalogene som angis som argument
|-
|}

Uten opsjoner får du antall blokker, kataloger og totalt blokk-forbruk på disken. Eksempel:

    [root@nittedal /usr/bin]# du -a /root

    1 /root/.prognet/RealServer50

    2 /root/.prognet

    2 /root/.Xdefaults

    …

    1 /root/.seyon/startup

    14 /root/.seyon

    3 /root/.bash_history

    1 /root/Xrootenv.0

    1 /root/.FVWM2-errors

    29 /root

    [root@nittedal /usr/bin]# Tallene representerer blokkforbruket for hver fil og katalog. Det siste tallet gir totalforbruket.

    [root@nittedal /usr/bin]# du -s /root

    29 /root

    [root@nittedal /usr/bin]# Her får jeg totalt blokkforbruk til katalogen /root. 

== Linux-versjon/-navn – uname ==

Med kommandoen uname finner du hva slags Linux- (eller Unix-) system du jobber mot. Dette er nyttig å vite ved system til system-kommunikasjon.
Bruker du ikke opsjoner, får du Linux-systemnavnet på terminalen. Eksempler:

{| border=&quot;1&quot; cellpadding=&quot;2&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
| '''Kommandoen uname  
| '''Linux-operativsystem/systemnavn          
|-
| Kommando:
| uname [-snrvma]
|-
| Funksjon:
| Viser maskinarkitektur, Linux-systemnavn og maskinnavnet på Linux-maskin
|-
| Argument:
| Ingen
|-
|Opsjoner:
|Se også Linux-man-sidene.
|-
| -s
| Skriver ut operativsystemnavnet
|-
| -s
| Skriver ut maskinnavnet, &quot;nodenavnet&quot;; dette navnet brukes som referanse ved nettverkskommunikasjon.
|-
| -r
|Skriver ut utgaven (releasen) av operativsystemet
|-
| -v
|Skriver ut versjonen av operativsystemet
|-
| -m
| Angir hvilken maskinvare som brukes, f.eks Pentium, MC68XXX, Alpha etc.
|-
| -a
| Skriver ut all informasjon
|-
|}

Bruker du ikke opsjoner, får du Linux-systemnavnet på terminalen. Eksempler:

[david@nittedal david]$ uname -s

Linux Dette betyr at systemnavnet er Linux.

[root@dhcppc6 ~]# uname -a

Linux dhcppc6 2.6.18-1.2798.fc6 #1 SMP Mon Oct 16 14:37:32 EDT 2006 i686 i686 i386 GNU/Linux

Her får jeg med operativsystem navnet (Linux), maskinnavnet, &quot;nodenavnet&quot; (dhcppc6), utgaven av operativsystemet (2.6.18-1.2798.fc6 #1 SMP), versjonen av operativsystemet (#1 SMP Mon Oct 16 14:37:32 EDT 2006) og maskinarkitektur (ii686 i686 i386 GNU/Linux). Ønsker du å endre maskinnavnet på maskinen din bruker du kommandoen hostname (Se kapittel 22). 

== Oppgaver til kapittel 5 ==

Oppgave 5.1
Lag en kalender for neste år. Skriv navnet ditt på skjermen med echo-kommandoen. Prøv flere av variantene til ls-kommandoen.

Oppgave 5.2 Er systemets systemtid riktig? Logg deg inn som systemadministrator(root) og sett systemets dato og klokke riktig.

Oppgave 5.3 Sjekk brukere og virtuelle terminaler med who-kommandoen. Er det noen som sover ved terminalene sine? Prøv forskjellige opsjoner til who-kommandoen.

Oppgave 5.4 Hva slags filer har du i katalogene /usr/bin og /usr/doc?

Oppgave 5.5 Hvilke to metoder kan du bruke for å finne driveren for terminalen din? Prøv begge to.

Oppgave 5.6 Hva er Linux-systemets totale blokkforbruk? Hva slags Linux-system kjører du, og hva slag maskinarkitektur kjører du på?</text>
      <sha1>t9to0kf5s00eg2rpmxucjdkpt1rqsxl</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Boken Om Linux/Kapittel 6</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7564</id>
    <revision>
      <id>42826</id>
      <timestamp>2021-02-02T05:57:19Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>flyttet</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="16877" xml:space="preserve">= 6: Filhåndtering =
Linux-kommandoene jeg går igjennom i dette kapitlet, brukes for å håndtere filer. Felles for alle disse kommandoene er at de er lette å bruke. 

[[Image:opensuse_kde_konqueror.png|600px|link=MediaWiki]]

Figur 6.1: KDE konqueror filemanager under OpenSuSE Linux

    De fleste kommandoene i dette kapitlet kan også utføres fra grensesnittet Nautilus filemanager ([david@nittedal david]$ nautilus &amp; ), GNOME filemanager GNU Midnight Commander ([david@nittedal david]$ gmc &amp; eller fra KDEs filemanager kfm 

([david@nittedal david]$ konqueror &amp; ). 

== Linux-filnavn ==

Et Linux-filnavn kan maksimalt bestå av 256 tegn. Men bare de første 64 tegnene er signifikante. Noen Unix-varianter håndterer bare 14 tegn. Har du tidligere brukt DOS eller Windows, er du vant til at de 3 siste tegnene i filnavnet beskriver filtype. I Linux er det mest vanlig å ha ett tegns haleheng, for eksempel program.c eller program.o. Det er tillatt å ha flere punktum i filnavnet.

Jeg understreker her at Linux ikke legger noen begrensning på filnavnene; navnene er helt opp til deg å bestemme. I motsetning til i Microsoft DOS eller Windows er ikke en fils kjørbarhet knyttet opp til filnfigavnet (exe, com og lignende), men om den er definert som kjørbar i filsystemet. Det er selvfølgelig også i Linux-miljøet vanlig å benytte seg av standard 3-4 tegns haleheng for filtyper som gif, jpg, pdf, html og lignende. (Se kapittel 7.) 

Figur 6.2: Markering av fil fra Nautilus under GNOME Linux har følgende regler for filnavn:

Filnavn kan bestå av maksimalt 256 tegn.

Følgende spesialtegn kan benyttes i Linux-kommandoer og bør (dette er avhengige av tegnsettet som brukes) derfor ikke brukes i filnavn: ( ) æ å ? [ ] &lt; &gt; ; ø ' {{{`}}} &quot; \ &amp;

Mellomromstegnet og kontrolltegn bør heller ikke benyttes i filnavn. Har du definert et filnavn med mellomrom kan du bruke tegnet ' (det er også mulig å bruke «») som separator, for eksempel [david@nittedal david]$ cat 'Filnavn med mellomrom'). Du kan som alternativt bruke backslash \ som separator når du har mellomrom (# cd /windows/C/My\ \Music) 
Linux skiller mellom store og små bokstaver. Det er mest vanlig å bruke små bokstaver i filnavn. Det er viktig å bruke filnavn med mening, da er det lettere å finne igjen filene. Skriv for eksempel brev.elboth.jul i stedet for brev. Alle innloggingsfiler har filnavn som begynner med punktum: for eksempel .bash_profile, .bashrc, profile, .login, .cshrc, .tcshrc og .kshrc. Ønsker du å gjøre en fil «usynlig», kan du innlede navnet på filen med punktum, for eksempel .brevanne. At filen er usynlig, betyr at den vises bare hvis du tar med -a som opsjon i kommandoen ls. 

== Linux-filtyper ==

Linux støtter flere forskjellige filtyper. Når du bruker GNOME Natutilus eller kommandoen ls, får du fram opplysninger om filen. Linux-kommandoen ls er mest omfattende og gir deg også informasjon om filens eier, hvilken gruppe filen tilhører og tilganger til filen eller katalogen. I listen fra «ls -l»-kommandoen angir første kolonneposisjonen filtype. De andre kolonneposisjonene gir tilgangskoder. Dette er en liste over forskjellige filtyper: - - standard Linux-fil d - katalog b - blokkdriver (device-driver) c - tegnbasertdriver (device-driver) For filtyper som gif, jpg, pdf, html og lignende, se kapittel 7. 

== Tilgang til filer og kataloger ==

Den som oppretter en fil/katalog, blir automatisk eier av filen/katalogen. Eieren av en fil/katalog kan bestemme tilgangen til filen/katalogen for seg selv, medlemmene i sin brukergruppe og alle de andre. Når du oppretter en fil eller katalog, blir det satt på tilgangskoder som bestemmer hvem som kan lese, skrive eller utføre filen. Hele kapittel 8 handler om tilgangskoder: hvordan du setter dem, endrer dem, osv. 

== Bruk av jokertegn ==

Linux bruker følgende spesialtegn som jokere (wildcharacters) i fil- eller katalognavn:
? [ ] Der du skriver et jokertegn, setter Linux inn andre tegn etter reglene under. Ved hjelp av jokertegnene kan du derfor navngi en fil/katalog eller en gruppe av filer/kataloger. Følgende regler gjelder for bruk av jokertegn: ? -et enkelt men vilkårlig tegn
-null eller flere vilkårlige tegn
[ ] -representerer tegn eller intervall (ved bruk av bindestrek) 
Jokertegnene kan kombineres med hverandre og med vanlige tegn.

{| border=&quot;1&quot; cellpadding=&quot;2&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
| '''Jokertegn  
| '''Beskrivelse          
|-
| *
| alle filer i angitt katalog
|-
| f*
| alle filer med filnavn som starter på f
|-
| *.o
| alle filer med filnavn som ender på o
|-
|????
|alle filer med filnavn som består av 4 tegn
|-
| Linux?
| alle filer med filnavn som starter med Linux og har ett tegn til, for eksempel Linuxa, Linuxb, Linux1 etc.
|-
| Linux[1-4]
| tilsvarende Linux1, Linux2, Linux3 etc.
|-
| [LU]inux
| enten Linux eller Unix
|-
|}

Disse eksemplene på jokertegn kan benyttes til de fleste kommandoene som behandler filer i Linux. Kommandoene behandler da filer med filnavn som passer med det mønsteret som er angitt. 

Bruk jokere med forsiktighet! Kommandoen rm * vil for eksempel fjerne alle filene i den aktuelle katalogen.

Eksempler på kommandoer med jokertegn: cat * ls -la t* cat /usr/u* rm 'øøøø' (fjerner filen øøøø) lp chap[1-20] ls -la chap??? ls -la .* rm del?.test ls ???S* ls f??g Hvis du bruker enkle apostrofer (' ') eller anførselstegn (&quot; &quot;), mister jokertegnene sin virkning. Jokertegnet oppfattes da som vanlig tekst.

== Skrive fil til skjerm – cat ==

Med cat-kommandoen kan du skrive tekstfilene dine til skjermen. cat er en forkortelse for &quot;concatenate&quot; og er opprinnelig konstruert for å kombinere flere filer til én fil. Skriver du cat uten parametere, forventer kommandoen data fra standard input-kanal, dvs. tastaturet. Du kan alltid avslutte med &lt;Ctrl-d&gt;. 

{| border=&quot;1&quot; cellpadding=&quot;2&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
| '''Kommandoen cat   
| '''skriver innhold av fil til skjerm          
|-
| Kommando:
| cat [-s] [-v] [argumenter ...]
|-
| Funksjon:
| Viser innholdet av en tekstfil på skjerm eller kopierer én eller flere filer til skjerm/fil
|-
| Argumenter:
| Fil, katalog og/eller jokere
|-
| Opsjoner:
| Se også Linux-man-sidene.
|-
| -s
| Ingen meldinger om ikke eksisterende filer
|-
| -v
| Kontrolltegn blir vist, for eksempel {{{}}}X, {{{{{{}}}}}}?
|-
|}

Bruker du cat-kommandoen uten opsjoner, vil du bare få listet opp filen(e) på skjermen. Argument kan være én eller flere filer. Argument er ikke nødvendig. Med cat-kommandoen kan du også skrive direkte til skjermen. Eksempel:

[david@nittedal david]$ cat

Dette er et eksempel på en tekst som er skrevet ved hjelp

Dette er et eksempel på en tekst som er skrevet ved hjelp

av cat-kommandoen.

av cat-kommandoen.

Her avslutter du med Control d.

Her avslutter du med Control d.

&lt;Ctrl-d&gt;

Figur 6.3: Eksempel på bruk av Linux-kommandoen cat Hver linje kommer to ganger, dvs. først en gang når du skriver teksten, og så en gang som utdata fra cat. Eksempel:

[david@nittedal david]$ cat -v davidtekst Skriver tekstfilen davidtekst med alle kontrolltegn til skjermen. Se også kapittel 7 og 8.

== Kopiere filer – cp ==

Med cp kan du kopiere enkeltfiler eller grupper av filer innenfor en katalog eller fra/til en katalog. Vil du kopiere en fil, må du ha lesetilgang til filen og skrivetilgang til katalogen du vil kopiere filen til. 

{| border=&quot;1&quot; cellpadding=&quot;2&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
| '''Kommandoen cp   
| '''kopiering av filer          
|-
| Kommando:
| cp fil1 fil2 eller cp filer katalog
|-
| Funksjon:
| Kopiering av enkeltfiler og grupper av filer
|-
| Argumenter:
| Fil, katalog og/eller jokere
|-
| Opsjoner:
| Se også Linux-man-sidene.
|-
| -f
| Tvinger overskriving av målfil(er)
|-
| -p
| Bevarer de originale attributtene, for eksempel eier, rettigheter og tidspunktet filen sist ble endret.
|-
| -r (-R)
| Kopierer også de underliggende katalogene
|-
| -v
| Verbose modus=vise; skriver navnet på de enkelte filene som blir kopiert
|-
| fil1:
| Navn på filen som skal kopieres (originalen)
|-
| fil2:
| Navn på filen det kopieres til (kopien)
|-
|}

Eksempler:

[david@nittedal david]$ cp rapport rapport1 Filen rapport blir kopiert til en ny fil som får navnet rapport1.

[david@nittedal david]$ cp *nrf tekst/ Alle filer som har endelsen nrf, blir kopiert til katalogen tekst/. De nye filene har samme filnavn, bruker-id, gruppe-id osv. Om kataloger, se kapittel 7.

[david@nittedal david]$ cp brev1 brev 2 /usr/brevkat Kopierer brevene brev1 og brev2 til katalogen /usr/brevkat. Se også: cpio, ln, mv, rm, chmod

== Flytte/endre navn på filer – mv ==
Med kommandoen mv kan du flytte en fil fra én katalog til en annen og samtidig gi filen et nytt navn. Er det en fil som har samme navn som målfilen, blir den slettet før filflyttingen skjer. Du kan også skifte navn på kataloger. 

{| border=&quot;1&quot; cellpadding=&quot;2&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
| '''Kommandoen mv    
| '''navneskifte av filer/kataloger          
|-
| Kommando:
| cmv [-f] fil1 fil2 eller mv [-f] katalog1 katalog2 eller mv [-f] fil ... katalog
|-
| Funksjon:
| Navneskifte og/eller flytting av filer; kataloger kan du bare skifte navn på.
|-
| Argumenter:
| Fil, katalog og/eller jokere
|-
| Opsjoner:
| Se også Linux-man-sidene.
|-
| -f
| Filflytting skjer selv om det eksisterer en fil med samme navn som kopifilen, og selv om denne er skrivebeskyttet.
|-
| fil1:
| Navn på filen som skal flyttes og/eller skifte navn (originalen)
|-
| fil2:
| Det nye navnet på filen
|-
|}

Eksempler:

[david@nittedal david]$ mv smb.conf smb Her skifter filen smb.conf navn til smb.

[david@nittedal david]$ mv linux* linuxbok Alle filer som begynner på linux flyttes til katalogen linuxbok.

[david@nittedal david]$ mv /tmp/brev /home/david/brev-kopi Her flytter jeg filen brev i katalogen /tmp til katalogen /home/david. Filen skifter samtidig navn til brev-kopi.

[david@nittedal david]$ mv /home/david/wp /home/david/corel Her skifter jeg navn på katalogen fra wp til corel. Hvis fil1 og fil2 er plassert på et annet filsystem, må mv-kommandoen først kopiere og fjerne originalen. I dette tilfellet blir eieren av filen den som kopierer, og tidligere linkreferanser går tapt. Se også: cp, chmod

== Slette filer og kataloger – rm ==

Med kommandoen rm fjerner du enkeltfiler eller grupper av filer, Du kan slette én eller flere filer, eller en hel katalogstruktur. Sletting av filer krever at du har skrivetilgang til katalogen. Er du eier av filen, kreves ingen andre rettigheter.

{| border=&quot;1&quot; cellpadding=&quot;2&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
| '''Kommandoen rm   
| '''fjerne én eller flere filer/kataloger          
|-
| Kommando:
| rm [-fri] [argument]
|-
| Funksjon:
| Fjerner én eller flere filer/kataloger
|-
| Argumenter:
| Fil, katalog og/eller jokere
|-
| Opsjoner:
| Se også Linux-man-sidene.
|-
| -f
| Sletter skrivebeskyttede filer uten advarsel
|-
| -r
| Sletter alle filer/kataloger og nedover (underkataloger); denne opsjonen må du bruke forsiktig.
|-
| -i
| Velger du interaktiv sletting, blir hvert filnavn som skal fjernes, vist på skjermen. Ønsker du å slette, må du svare bekreftende med y, i motsatt fall trykker du n.
|-
|} 

    NB! Når du har overflødige filer som du kjenner opphavet til, bør de fjernes.

    Figur 6.4: Eksempel på bruk av Linux-kommandoen rm Eksempler:

    [david@nittedal david]$ rm linux.fil Fjerner filen linux.fil.

    [david@nittedal david]$ rm /bin/test Fjerner filen test som er plassert i katalogen /bin.

    [david@nittedal david]$ rm -f mess* Fjerner uten advarsel alle filene som begynner på mess.

    [david@nittedal david]$ rm -i testdir Her får jeg spørsmål om jeg ønsker å fjerne filen testdir.

    [david@nittedal david]$ rm -r /home/david Fjerner katalogen /home/david og alle tilhørende underkataloger.

    [david@nittedal david]$ rm -r *

I det siste eksemplet fjernes alle filer i gjeldende katalog og alle underkataloger under gjeldende katalog.

r‑opsjonen kan være farlig å bruke. Bruker du r-opsjonen, vil den ikke fjerne mer enn 17 underkatalog-nivåer. (Om kataloger, se kapittel 7.) Se også: rmdir

== Flere navn på én fil – ln ==
Det kan av og til være nyttig å ha flere navn på én fil. Ett navn kan vise hvilket prosjekt filen tilhører, mens et annet sier noe om innholdet av filen. Man kaller dette å linke (knytte) flere referanser (filnavn) til den samme fysiske filen.

{| border=&quot;1&quot; cellpadding=&quot;2&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
| '''Kommandoen ln   
| '''lage en link til en fil/katalog         
|-
| Kommando:
| ln [opsjon] fil1 fil2 eller ln [opsjon] fil1 ... katalog
|-
| Funksjon:
| Lager en link til en fil, dvs. gjør det mulig å ha flere navn på en fysisk fil; filen med navnet fil1 får også navnet fil2. Det som logisk skjer er at du definerer to filnavn som refererer til samme inodenummer. Det er mulig å linke filer over forskjellige filsystemer. Det samme kan gjøres med kataloger.
|-
| Argumenter:
| Fil, katalog og/eller jokere
|-
| Opsjoner:
| Se også Linux-man-sidene.
|-
| -f
| Lager en link selv om det nye filnavnet eksisterer
|-
| -s
| Lager en symbolsk link; en symbolsk link kan gå over forskjellige filsystemer. Som standard (default) har man hardlink. Hardlink går bare over ett og samme filsystem.
|-
|} 

Når du bruker rm-kommandoen, blir ikke filen fjernet før du fjerner den siste referansen (filnavn) til filen. Eksempler:

[david@nittedal david]$ ln sfjord tekstsf Nå refererer filene sfjord og tekstsf til samme inode. (Se kapittel 7 og 8.)

[david@nittedal david]$ ln .profile /home/anne/.profile

Her har to brukere tilgang til samme systemfil. Linken går her over en annen katalog. Kommandoen ln kan være nyttige hvis du bruker OpenOffice under Linux og har alle tekstfilene på en Windows-partisjon. I eksemplet under linker jeg opp min Windows-partisjon under Linux mot katalogen books (home/david/books)

[david@nittedal david]$ ln -s /windows/C/data-new/de/boker/linux books Drivere kan ha lange navn. Her definerer jeg et kort navn som er lett å huske. I eksemplet under bruker jeg driveren til diskettstasjonen.

[david@nittedal root]# ln /dev/fd0H1440 /dev/A I dette siste eksemplet må du være systemadministrator.

Figur 6.5: Eksempel på bruk av Linux-kommandoen ln Du fjerner en link med rm-kommandoen, dvs. du fjerner et av filnavnene.

[david@nittedal david']'$ rm sfjord Fjerner navnet sfjord på filen og dermed linken. Kommandoen ln har svært mange bruksområder som ikke alltid er like innlysende for en som er vant til å bruke Microsoft DOS eller Windows. La meg nevne to praktiske eksempler.

Alle nye programmer som er laget ved hjelp av gtk (et verktøy for å lage grafiske grensesnitt under Linux (http://www.gtk.org), benytter seg av en fil som heter gtkrc for å bestemme utseendet på programmet. (Se http://gnome-look.org/?xcontentmode=100). Denne filen blir vanligvis opprettet i en underkatalogen. Hvis du har flere slike programmer, så vil det være uhensiktsmessig å redigere oppsettet for hvert av dem når du skal bytte utseende. Løsningen er å bruke ln til å sørge for at det er den samme filen som ligger i alle mappene. Når du så oppdaterer filen et sted, blir den oppdatert over hele linjen. 

Et annet eksempel som illustrerer hvordan ln kan benyttes, er følgende: Jeg skulle sette opp en bærbar maskin som ikke hadde CD-ROM med Linux. Det den derimot hadde, var en dokking-stasjon med innebygd ethernett-kort. Jeg koblet den bærbare maskinen sammen med min stasjonære maskin som hadde en FTP-server installert. Jeg lagde deretter en link fra CD-ROMen til FTP-katalogen ved hjelp av ln. Dermed ble hele CD-ROMen tilgjengelig via FTP uten at jeg måtte kopiere den inn på harddisken. Jeg kjørte deretter installering av Linux via FTP på den bærbare maskinen.

Se også: cp, rm, mv, inodenummer.

== Oppgaver til kapittel 6 ==

Oppgave 6.1 Bruk kommandoen ls og jokertegn for å finne ut følgende om ditt system: a) Hvilke filnavn har akkurat 14 tegn? b) Hvilke filnavn har akkurat 5 tegn? c) Hvilke filnavn ender på sss? d) Hvilke filnavn på 4 tegn begynner med d og ender på e? e) Hvilke filnavn på 3 tegn ender med en bokstav i intervallet [e-k]? f) List alle filnavn som slutter på ?. g) List alle filnavn som begynner på *.

Oppgave 6.2 Klarer du å lage ulovlige filnavn? Hvordan kan du bruke disse filene senere?

Oppgave 6.3 Hva slags filtype er dine filer?

Oppgave 6.4 Hvordan kan du representere filene under med jokertegn? a) abc abd abe b) rapp1 rapp2 rapp3 c) x1s xes d) Alle filer som begynner på bokstavene s til d.

Oppgave 6.5 Skriv ut alle dine tekstfiler til skjermen med og uten kontrolltegn.

Oppgave 6.6 Lag sikkerhetskopier av alle systemfilene dine.

Oppgave 6.7 Skift navn på sikkerhetskopiene.

Oppgave 6.8 Prøv å fjerne en tekstfil med opsjonen -f.

Oppgave 6.9 Lag flere navn på sikkerhetskopiene dine.</text>
      <sha1>oq3rclpt4eqkekvn76ufr43l7x4de9g</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Boken Om Linux/Kapittel 7</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7565</id>
    <revision>
      <id>42828</id>
      <timestamp>2021-02-02T05:58:04Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>flyttet</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="21896" xml:space="preserve">= 7: Kataloger og filsystemer =
I dette kapitlet går jeg gjennom begrepene kataloger og filsystemer. Jeg ser også på hvordan Linux-filsystemet er bygd opp, og hva du finner i de forskjellige katalogene. I siste del av kapitlet tar jeg opp hvordan du navigerer i katalogstrukturen, samt hvordan du oppretter og fjerner kataloger. 

Kataloger og filsystemer

    En fil er en samling av data. En slik samling har et filnavn. En katalog kan bestå av en liste filer og en liste over kataloger. En katalog blir av operativsystemet tolket som en fil, men uprivilegerte (dvs. programmet må ha bestemte rettigheter) programmer kan ikke skrive i den. Et filnavn blir spesifisert med et banenavn, for eksempel /home/david/perl-test. Søkebanen her er først root-filsystemet, så katalogene, home og david. Hvis søkebanen ikke innledes med / , vil systemet begynne å lete fra den katalogen brukeren står i (arbeidskatalogen). Hver katalog har minst to adresser sett fra et terminalvindu:

        . peker til arbeidskatalogen

        .. peker til arbeidskatalogens moderkatalog 

Filsystemet i Linux består av filer og kataloger, foruten nødvendig informasjon for å lokalisere og få tilgang til dem. Hvert filsystem er en selvstendig enhet. Kataloger behandles nøyaktig som andre filer, med ett unntak: Linux tillater ikke at du skriver direkte til kataloger. I katalogene finner du filnavnene. Hvert oppslag i katalogen består av to deler:

   * et filnavn på opptil 256 tegn (variabelt)

    * en peker som man kaller link 

Linken peker på inoden (informasjonsnoden), som holder på informasjon om filen for operativsystemet. Inoden har all informasjon om en fil, som lengde, opprettelsesdato, eierforhold, peker til første datablokk osv. Selve filen eksisterer derfor ikke fysisk i en katalog. Katalogoppslaget består bare av navnet på filen og en peker. Når Linux prøver å åpne en fil, finner den først filens inodenummer i den katalogen hvor filnavnet står. Deretter leser den inoden for å avgjøre filtype og tilgangsrettigheter. Er filen en standardfil eller en katalog, blir peker til første datablokkpeker brukt til å finne hvor innholdet i filen begynner. 

== Inoder ==

Alle filer har bare én inode. Det finnes ikke noe fast en-til-en forhold mellom filnavn og fysiske datafiler. To eller flere kataloger kan ha filnavn som peker til samme fil. Når du har en fysisk fil med flere navn, sier man at filnavnene er linket sammen (se også om ln-kommandoen i kapittel 6). Linux støtter også symbolsk linking, dermed kan du krysse filsystemer og linke kataloger. En symbolsk link får sin egen inode med tilhørende inodenummer. Når du bruker rm, blir ikke filen (og inoden) fjernet før du fjerner den siste referansen til filen. Inoder er Linux-systemets beskrivelse av filer, mens katalog-oppslag gjør at brukeren kan referere til en fysisk fil med et navn. Inodesystemet gjør at Linux-systemet kan lokalisere datablokkene meget raskt. I ytterligere detalj inneholder en inode blant annet følgende:

       * inodenummerfilens lengde

       * når filen ble laget

       * siste gang filen ble gitt tilgang til

       * siste gang filen ble endret

       * siste gang inoden ble endret

       * eier og gruppestørrelsetilgangsattributter

       * direkte pekere til datablokker

       * indirekte pekere til datablokker

       * dobbelt indirekte pekere til datablokker

       * trippelt indirekte pekere til datablokker 
Bruker du forskjellige opsjoner til ls-kommandoen, får du nesten all inodeinformasjon. Opsjonen -i gir deg for eksempel inodenummeret til de forskjellige filene. 

== Det fysiske filsystemet ==

Linux håndterer alle filer i blokker på 1 kB (noen Unix systemer har 512 byte, 1 kB, 2 kB, 4 kB eller 8 kB blokker) som nummereres fra 0, 1, 2, osv. Første blokk på disken er bootblokken (GRUB(2) eller (E)LILO), også kalt primærblokken. 

== Superblokk ==

Den andre blokken på disken er filsystemets superblokk. Her finner jeg størrelsen på filsystemet i antall blokker, fsize, som gir oss antall blokker som er reservert for inoder, og isize, som peker på første ledige blokk. Superblokken inneholder i tillegg generell statusinformasjon, som antall inoder i systemet, antall ledige inoder og datablokker osv. All statusinformasjon blir hentet fra superblokken. Superblokken blir oppdatert på harddisk ca. hvert 30. sekund.

Blokkene fra 2+isize til fsize er reservert for lagring av data. De ledige datablokkene blir kjedet sammen og danner en friliste. 

[[Image:Diskblokker.jpg|600px|link=MediaWiki]]

Figur 7.1: Fysisk organisering av Linux-filsystemet Isize er en peker som viser til begynnelsen av listen over ledige blokker. Blokkene fra isize+2 til fsize er reservert for lagring av data.

== Paging ==

Den gjenværende plassen på det fysiske filsystemet blir brukt til lagerutveksling (swapping/paging). Paging og swapping er beskrevet i kapittel 2 og 3. 

[[Image:paginglinux.png|250px|link=MediaWiki]]

Figur 7.2: Linux-filsystemet

== Indirekte adressering ==

Inoder har bare et begrenset antall blokkpekere, avhengig av størrelsen på filen. Er filen stor, bruker inoden tre pekere til indirekte blokker. 

== Maksimal filstørrelse ==

En inode kan maksimalt adressere 10 datablokker à 1 kB (noen systemer 2, 4 eller 8 kB, eller 512 byte). Hvis filen er større, bruker inoden tre pekere til indirekte blokker som hver inneholder 256 pekere til datablokker. Den maksimale filstørrelsen under Linux blir dermed:

1024 byte * (10+256+256**2+256**3)=17 247 250 432 byte

Dette gjelder når diskblokkene blir allokert i en fast størrelse på 1024 byte. Er diskblokkene à 4 kB, blir maksimal filstørrelse 68 GB. Er diskblokkene à 8 kB, blir den maksimale filstørrelsen 136 GB.

Linux-filsystemet Ext4 med 1 kB blokker er begrenset til en maksimal størrelse på 16 TB. Enkeltfiler under filsystemet Ext3 er begrenset til maksimalt 16 GB. Med versjon 2.6 av Linux-kjernen støttes i dag 16 TB med blant annet filsystemene ext3 (jfs.ext3) og reiserfs (standard filsystemet i SuSE). Filsystemet Ext2 kom i 1992 (Linux 0.96c). Dette er et solid filsystem med gode reperasjonsverktøy (e2fsck) men analyse/reperasjon av &quot;urene&quot; filsystemer tar lang tid. Ext3 filsystemet er basert på det stabile ext2-filsystemet og er journal basert. Man kan oppgradere fra ext2 (tune2fs -j). Ext3 har tre modes : journal = maksimal sikkerhet. Journal på data og metadata. Ordered = journal for kun metadata + data og metadata integritet (default) og writeback = best ytelse, men kun metadata journal.

Kjører du et Linux-filsystem med 1 kB blokker, bør du aldri ha flere enn 286 filer i en katalog. Har du under 30 filer, blir disksøk effektivt fordi forbruket bare blir én diskblokk.

== Forskjellige filsystemer ==

Hvert Linux-system har minst ett filsystem på den første harddisken. Dette filsystemet, som blir kalt root-filsystemet, er representert med symbolet /. Root-filsystemet består av programmer og kataloger som tilsammen utgjør operativsystemet. 

[[Image:fedoramontering.png|600px|link=MediaWiki]]

Figur 7.3: Mountering av filsystemet gnome

Det er mulig å ha opptil 16 filsystemer på en fysisk harddisk (gjelder PC-arkitektur). De mest benyttede navnene på filsystemene er /home, /usr, /bin, /var, /usr2 osv.

I mange tilfeller kan vedlikeholdet for deg som systemadministrator (root) bli enklere med flere filsystemer. Har du for eksempel et eget filsystem for brukere (/home), blir det enklere å ta sikkerhetskopier ved montering og avmontering. Har du ledig harddisk-kapasitet (med et filsystem), kan du montere et nytt filsystem med mount-kommandoen. Linux df-kommandoen gir deg oversikt over filsystemene. Figuren under viser deg filsystemadministrasjon fra GNOME med usermount (root@nittedal /root # usermount &amp;). 

[[Image:fedoradiskoppsett.png|600px|link=MediaWiki]]

eller:

[[Image:Gammelbok.jpg|600px|link=MediaWiki]]

Figur 7.3: Administrasjon av filsystemer fra usermount Linux støtter forskjellige filsystemer, de viktigste er:

        Linux-baserte

        * ext2\3 Eldre filsystemer som ikke lengere brukes så mye.

        * ext4 (standard filsystemet i Fedora og Red Hat)

        * Ext3cow

        * Btrfs (B-tree file system) Opensuse filsystem

        * reiserfs (standard filsystemet i SuSE)

        * jfs.ext3xfs (brukes også på Unix-baserte systemer)

        Andre

        * FATFAT32NTFS (bare lesing)

        * HFSISO 9660

        * Next3

        * ZFS (Ubuntu filsystem fra 16.04) 

Andre (Windows):

    * NTFS-3G

    * exfat-utils 

OSX:

    * hfsprogs 

Figur 7.4: Størrelsen på filsystemene

Standard filsystem som brukes av Fedora Linux er ext4. Ext4-filsystemet er nedoverkompatibelt med ext3-filsystemet. Den største forskjellen mellom disse to filsystemene er at ext4-filsystemet er journalførende. Linux rydder opp i et journalbasert filsystem som ext4 på noen sekunder, mens oppryddingen av et ext2basert (e2fsck) filsystem kan ta lang tid. Glemmer du å ta ned din Linux-maskin på normal måte vil filsystemet med forskjellige pekere bli feil. Har du et journal basert filsystemet går opprydningen alltid mye raskere.

Den interne strukturen av Linux- og Unix-filsystemet er noe forskjellig. Et av de mest brukte filsystemene for Unix-operativsystem er AFS, som er raskere enn ext3 og reiserfs som brukes av Linux. AFS støttes av SCO UnixWare. Solaris 2.x fra Sun benytter filsystemet UFS som standard.

== Katalogstrukturen i filsystemet ==

Linux bruker et hierarkisk filsystem (fil-tre) for organisering av sine egne systemfiler. I hver enkel katalog lagres de forskjellige komponentene av Linux-systemet. Linux-kjernen (kernel) er alltid lagret under katalogen boot og kjerne-navnet begynner som regel på vmlinuz-xxxx, for eksempel vmlinuz-4.2.2-2. Hver bruker har sitt eget brukerområde hvor alle brukerfilene og katalogene er lagret. Disse brukerkatalogene er som regel satt opp som kataloger under /home, /home1, /usr osv. Ofte er disse katalogene egne filsystemer. For eksempel hører Davids filer til i /home/david eller /usr/david og Vigdis' filer hører hjemme i /home/vigdis eller /usr/vigdis. Som sagt - en katalog kan inneholde én eller flere underkataloger eller filer. Fra root finner jeg følgende systemkataloger: /home -Linux-brukerens hjemmekataloger /bin -Linux-kommandoer /dev -drivere (device-drivere) /etc -administrasjon-katalog 

/boot/efi -UEFI boot katalogen

/lib -biblioteker brukt av Linux-operativsystemet /mnt -mount-katalog (mer om dette senere) /procs -består av virtuelle filer (Linux-kjernen) /sbin -systemprogrammer som kjøres ved boot /usr -brukerrutiner og brukerområde /tmp -bare midlertidige filer

Alle disse katalogene er nødvendige for systemet. Katalog og filstruktur standarden for Linux er definert på adressen: http://www.pathname.com/fhs/

[[Image:fedoradolphy.png|600px|link=MediaWiki]]

Figur 7.5: Kataloger (filsystemer) sett fra Dolphi i fedora. 

[[Image:fedorals.png|600px|link=MediaWiki]]

[[Image:fedoralsall.png|600px|link=MediaWiki]]

Figur 7.6: Kataloger (filsystemer) sett fra terminal ved hjelp av ls kommandoen 

/bin‑katalogen

I denne katalogen finner du systemkommandoer. Det kan være Linux-kommandoer og Linux-batch-rutiner. Eksempler på programmer du finner her er: basename echo passwd su cp expr rm sync date fsck sh tar dump login sleep restore 

/dev-katalogen

/dev-katalogen inneholder systemfiler for styring av harddisker, diskettstasjoner, båndstasjoner, skjermer osv. De fleste filene i denne katalogen brukes og må derfor ikke fjernes. Under /dev finner du egne underkataloger for bestemte enheter, for eksempel båndstasjoner, harddisker etc. 

/etc-katalogen

/etc-katalogen inneholder administrasjonsfiler og tabeller for systemadministrator. Ingen filer i denne katalogen kan fjernes. 

/boot/efi-katalogen

/boot/efi-katalogen innholder oppstartpartisjonen for UEFI\EFI systemet.

/lib-katalogen

I lib-katalogen finner du biblioteksfilene for forskjellige programmeringsspråk, for eksempel GNU C, C++, FORTRAN osv. 

/mnt-katalogen

 mnt-katalogen er en tom katalog som er reservert for tilkobling (montering) av eksterne filsystemer (NFS=Network File System) som senere kan frakobles. 

/tmp-katalogen

I /tmp-katalogen lagres bare midlertidige filer, det vil si filer som har en kort levetid. Levetiden tilsvarer som regel levetiden til det programmet filen hører til. Stoppes programmet på en unaturlig måte, kan midlertidige filer fortsatt eksistere. Midlertidige filer kan fjernes hvis de ikke tilhører et program som kjøres. Vanligvis tømmes denne katalogen når du starter Linux. 

/procs-katalogen

/procs er et virtuelt filsystem som består av virtuelle filer. Disse filene gir deg status på din Linux-kjernen i øyeblikket. Filsystemet blir automatisk montert opp når du slår på maskinen. I /etc/fstab vil følgende være definert:

none /proc proc defaults 0 0 Du finner ut mer om filsystemet ved å bare liste dataene i /proc. For systemadministrator er /proc en enkel metode for å finne status på individuelle prosesser, interrupts, meminfo, monteringer og partisjoner. Du vil finne at strukturen i /proc er logisk presentert for eksempel alt rundt ide (ide-kontroller) er plassert i katalogen /proc/ide. Mer om /proc finner du i kapittel 21. 

/usr-katalogen

I usr-katalogen finner du katalogene til brukerne i systemet og flere andre kataloger og brukerkommandoer. Viktige underkataloger er blant annet: 

{| border=&quot;1&quot; cellpadding=&quot;2&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
| '''Katalog  
| '''Beskrivelse         
|-
| /usr/X11
| Linux X-Windows
|-
| /usr/iP5-linux
| Linux-biblioteker
|-
| /usr/docs
| Linux-dokumentasjon
|-
| /usr/share/docs
| Linux-dokumentasjon
|-
| /usr/man
| Linux-man-sidene
|-
| /usr/games
| Linux-spill
|-
|} 

* Linux-filtyper
{| border=&quot;1&quot; cellpadding=&quot;2&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
| '''Katalog  
| '''Beskrivelse         
|-
| .Z
| Komprimert tfil
|-
| .tar
| Arkivert fil (tar-format)
|-
| .gz
| Komprimert (gzippet)fil
|-
| .tgz
| Tar- og gzippet-fil
|-
| .bz2
| Pakket med bzip2 (buzip2)
|-
| .txt
| Ren tekstfil
|-
| .html/htm
| HTML-fil
|-
| .ps
| PostScript-fil.au
|-
| .au
| Lydfil
|-
| .wav
| Lydfil ofte brukt i spill
|-
| .xpm
| Grafikkfil
|-
| .jpg
| Grafikkfil\Bildefil som er komprimert
|-
| .gif
| Grafikkfil
|-
| .png
| Bildefil ofte brukt på internett
|-
| .rpm
| Fedora/SuSE pakkefil
|-
| .conf
| Konfigurasjonsfil
|-
| .a
| Arkivfil
|-
| .lock
| Låsfil
|-
| .h
| C- eller C++-headerfil
|-
| .c
| C-kildekodefil
|-
| .cpp
| C++- kildekodefil
|-
| .o
| Objektfil.pl
|-
| .pl
| Perl-skriptfil
|-
|}

== Arbeidskatalog pwd ==
Hvilken katalog du jobber i, finner du ut med pwd-kommandoen. Denne kommandoen viser oss det fullstendige banenavnet, fra root og ned i katalogstrukturen. 

{| border=&quot;1&quot; cellpadding=&quot;2&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
| '''Kommandoen pwd   
| '''arbeidskatalog          
|-
| Kommando:
| pwd
|-
| Funksjon:
| Viser fullstendig banenavn
|-
| Argumenter:
| Ingen
|-
| Opsjoner:
| Ingen
|-
|}

Eksempler:

    [david@nittedal david]$ pwd

    /home/david Her er plasseringen i hjemmekatalogen /home/david.

    [david@nittedal david]$ pwd

    /u/hansen Her er plasseringen i hjemmekatalogen /u/hansen. 

[david@nittedal david]$ pwd

    /usr/spool/lp/interface 

Her er plasseringen i katalogen /usr/spool/lp/interface.

Se også: cd, mkdir, rmdir, Linux-dos 

[[Image:pwdkommando.png|600px|link=MediaWiki]]

Figur 7.7: Eksempel på bruk av pwd-kommandoen

== Skifte katalog – cd ==

Ved hjelp av Linux-kommandoen cd (change directory) kan du flytte mellom hjemmekatalogen og andre kataloger. (Forutsetter at du ikke er satt opp i versjoner av Linux med høy sikkerhet med Restricted skall, B1/B2 eller A1/A2 ) 

{| border=&quot;1&quot; cellpadding=&quot;2&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
| '''Kommandoen cd   
| '''endre arbeidskatalog         
|-
| Kommando:
| cd [katalog]
|-
| Funksjon:
| Endre arbeidskatalog
|-
| Argumenter:
| Banenavn/arbeidskatalog
|-
| Opsjoner:
| Ingen
|-
|}


Skriver du cd uten noen argumenter, kommer du automatisk til ditt hjemmeområde, for eksempel /home/david.

    cd /katalog1 -flytter til katalog1 

cd .. -flytter én katalog (node) opp cd ../../ -flytter to kataloger (noder) opp cd / -flytter til topp-nivå (root), uansett hvor du er cd ~/brev -går til underkatalogen brev under din hjemmekatalog cd ../katalog2 -går én node opp og derfra ned til katalog2 Eksempler:

[david@nittedal david]$ cd / Flytter deg opp i root, dvs. på toppen av fil-treet. Prøv her med pwd for å få en bekreftelse på at du er i root. Kommandoen ls -la vil her gi en oversikt over filer og kataloger i root.

[david@nittedal david]$ cd ../david Går ett hakk lenger opp og derfra ned til david.

[david@nittedal david]$ cd ../../etc Går to hakk opp og derfra ned til /etc. Det hadde vært lettere å skrive

[david@nittedal david]$ cd /etc I neste eksempel er plasseringen i katalogen /usr/david:

[david@nittedal david]$ cd wp Flytter ned i katalogen /home/david/wp. Alternativet er å skrive med full syntaks:

[david@nittedal david]$ cd /home/david/wp Ønsker du å flytte fra /home/david/wp/txt til nabokatalogen data, skriver du:

[david@nittedal david]$ cd ../data Skal du gå to katalognivåer opp til /home/david, skriver du:

[david@nittedal david]$ cd ../../ Du kan også skrive cd uten noe argument. Dette bringer deg alltid til hjemmekatalogen din ($HOME). Se også: pwd, mkdir, rmdir

== Lage katalog – mkdir ==

Hver gang du logger deg inn på en Linux-maskin, vil du havne på ditt brukerområde. Det betyr at du vil stå i din hjemmekatalog, for eksempel /home/david eller /usr/david. Din hjemmekatalog er der hvor mesteparten av ditt arbeid vil bli gjort. Fra hjemmekatalogen og dens underkataloger kan du bruke mkdir til å lage underkataloger. 

{| border=&quot;1&quot; cellpadding=&quot;2&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
| '''Kommandoen mkdir   
| '''lage katalog         
|-
| Kommando:
| mkdir [argument] ...
|-
| Funksjon:
| Lager en katalog
|-
| Argumenter:
| Katalognavn
|-
| Opsjoner:
| Se også Linux-man-sidene.
|-
|}

Jeg (/home/david) ønsker å opprette fire kataloger: wp, linux, c og bin. Ved hjelp av kommandoen mkdir (make directory) kan jeg opprette kataloger og dermed bygge opp min egen trestruktur. Opprettelsen av katalogene kan gjøres på følgende måte:

[david@nittedal david]$ mkdir wp Her opprettes katalogen wp. De andre katalogene kan opprettes på samme måte som jeg opprettet katalogen wp.

[david@nittedal david]$ mkdir linux

[david@nittedal david]$ mkdir c

[david@nittedal david]$ mkdir bin Kataloger kan alternativt opprettes med fullt veinavn (syntaks):

[david@nittedal david]$ mkdir /home/david/wp Det er bare nødvendig å bruke full syntaks hvis du ikke står i katalogen der du ønsker å opprette de nye katalogene. NB! Ønsker du å opprette en katalog, må du alltid ha skrivetillatelse fra den katalogen du skal opprette en ny katalog under. Se også: rmdir, umask

== Fjerne katalog – rmdir ==

Å slette tomme kataloger er like lett som å slette en fil. Skal du slette en katalog, stilles det følgende krav:
* Katalogen må være tom for filer.
* Katalogen må være tom for underkataloger.
* Du kan ikke stå i den katalogen du skal slette.

{| border=&quot;1&quot; cellpadding=&quot;2&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
| '''Kommandoen rmdir  
| '''fjerne katalog         
|-
| Kommando:
| rmdir [argument] ...
|-
| Funksjon:
| Fjerner katalog
|-
| Argumenter:
| Katalognavn
|-
| Opsjoner:
| Se også Linux-man-sidene.
|-
|}

Eksempler: For å fjerne katalogen /home/david/corel/wp skriver du:

[david@nittedal david]$ rmdir wp Hvis du ikke er plassert på moderkatalogen til wp, skriver du:

[david@nittedal david]$ rmdir /home/david/corel/wp Se også: mkdir, rm

== Ledig plass per filsystem – df ==

Ved hjelp av Linux-kommandoen df kan du få en oversikt over hvilke filsystemer du har og hvor mye ledige plass det er per filsystem. Hvilke filsystemer du har, kan du også få fra GNOME- eller KDE-grensesnittet. Du kan bruke “User Mount Tool&quot; (usermount). Med disse verktøyene kan du også montere (mount) og avmontere (umount) filsystemene. 

{| border=&quot;1&quot; cellpadding=&quot;2&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
| '''Kommandoen df   
| '''ledig plass per filsystem         
|-
| Kommando:
| df [-a] [-i] [-k]
|-
| Funksjon:
| Gir deg informasjon om hvilke filsystemer som er montert opp og hvor mye plass som er ledig.
|-
| Argumenter:
| Se også Linux-man-sidene
|-
| Opsjoner:
| Se også Linux-man-sidene
|-
| -a
| Viser alle filsystemer selv om de bare er på 0 blokker
|-
| -i
| Viser forbruk inoder
|-
| -k
| Viser forbruk i kilobytes (Kb)
|-
|}

Skriver du df uten noen opsjoner, får du opp alle monterte filsystemer. Du får informasjon om størrelsen på filsystemene i Kb blokker, forbruk i Kb blokker, ledig i Kb blokker, forbruk i % og hvor filsystemet er montert. Eksempel: [elboth@elboth elboth]$ df

[[Image:dfkommando.png|600px|link=MediaWiki]]

Figur 7.8: Eksempel på bruk av df-kommandoen

== Oppgaver til kapittel 7 ==

Oppgave 7.1 Hva er en inode?

Oppgave 7.2 Hva gjør superblokken?

Oppgave 7.3 Gi en beskrivelse av hvordan Linux-filsystemet er bygd opp på en Linux-maskin.

Oppgave 7.4 Hva betyr indirekte adressering?

Oppgave 7.5 Hvor stor fil kan du ha på et Linux-system?

Oppgave 7.6 Hva er forskjellen mellom filsystemene ext4 og ext2?

Oppgave 7.7 Hvor mange filsystemer (partisjoner) kan du ha på en og samme harddisk (PC-arkitektur)?

Oppgave 7.8 Hvor er Linux-kjernen plassert og hva begynner alltid kjernenavnet med?

Oppgave 7.9 Er det noe forskjell mellom Linux og Windows filtyper?

Oppgave 7.10 Gå til din hjemmekatalog; bruk absolutt veinavn. List ut de filene som ligger i root; bruk absolutt veinavn. Se på innholdsfortegnelsen på ditt Linux-filtre; benytt deg av ls-kommandoen. Hvor mange kataloger går ut fra root på ditt system? Hvor er alle brukerne plassert? List ut hva som ligger i root, nå med relativt veinavn.</text>
      <sha1>goj2gs8o2uryhog5ey0pid0o8wm2c0f</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Boken Om Linux/Kapittel 8</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7566</id>
    <revision>
      <id>42830</id>
      <timestamp>2021-02-02T05:58:44Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>flyttet</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="23665" xml:space="preserve">= 8: Passord og tilganger =
Linux-kommandoene jeg går igjennom i dette kapitlet har med passord og brukertilganger (tilgangsrettigheter) til fil og katalog å gjøre. Feil her kan gjøre at du mister tilgang til systemet. 

== Endre Linux-passord ==

Du bør skifte passord med jevne mellomrom for å hindre at uvedkommende kan komme inn i systemet. De som er opptatt av å velge sikre passord finner mye informasjon om dette på Internett, f.eks. «How to pick a safe password» av Eric Wolfram:

http://wolfram.org/writing/howto/password.html

{| border=&quot;1&quot; cellpadding=&quot;2&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
| '''Kommandoen passwd   
| '''endre brukerpassord       
|-
| Kommando:
| passwd [-u brukernavn]
|-
| Funksjon:
| Endrer ditt eller andres passord
|-
| Opsjoner:
| Se også Linux-man-sidene.
|-
| -u bruker
| Endring av passord til bruker; bare systemadministrator kan endre passord til andre brukere.
|-
|}

Skriver du bare passwd, kan du endre ditt passord på systemet

[[Image:fedoraendrepassorterminal.png|600px|link=MediaWiki]]

Figur 8.1: Endre passord fra GNOME- eller KDE- brukergrensesnittet. Eksempel: Du ønsker å endre passordet til deg selv (david):

[david@nittedal david]$ passwd

Changing password for david 

(current) UNIX password: dfhg657ui

New UNIX password: nmjklo9897

Retype new UNIX password: nmjklo9897

passwd: all authentication tokens updated successfully NB! Passordene vises ikke på skjermen. Husk å trykke Enter etter hver gang du har skrevet et passord. Av sikkerhetsgrunner blir passordene du skriver ikke synlige på skjermen. Klarer du å skrive det nye passordet riktig inn to ganger, får du et nytt passord. Det er viktig å huske passordet ditt. Uten passordet kommer du ikke inn i systemet. Hvis du har passordet til systemadministrator (root), kan du endre og fjerne alle andre passord. Har du ikke root-passordet, må du boote Linux-systemet fra diskett og montere root-filsystemet. Det er da relativt enkelt å endre nøkkelfilene /etc/passwd og /etc/group. Hvilke rettigheter(autorisering) du har i Linux, er avhengig av hva du valgte når du installerte Linux. Alternativene er SHA-256/512/MD5 password, Shadow password, LDAP-autentisering, Kerberos 5, SMB-autentisering og Windbind-autentisering . Informasjons om brukere kan lagres i en buffer eller man kan bruke Hesiod, LDAP, NIS eller Winbind. Både SMB- og Windbind autentisering brukes i forbindelse med integrasjon med Windows-miljø. Bruker du Windows share enheter eller Active Directory (AD) velges SMB- og Windbind autentisering. NIS velges hvis man ønsker integrasjon med et Unix-miljø. I alle valgene snakker vi om sentralstyring av brukerkonfigurasjonen (passord og gruppe). Snakk derfor med systemadministrator hvis du har spørsmål rundt autorisering på nettverket. Har du derimot valgt Shadow-passord, får du litt bedre sikkerhet på Linux-systemet ditt, da det krypterte passordet blir plassert i filen /etc/shadow i stedet for i /etc/password. Filen /etc/shadow-filen har du ikke muligheten til å lese som vanlig bruker. Derimot kan du lese /etc/password som vanlig bruker. Har du også valgt MD5-passord, kan passordet ditt bestå av opptil 256 tegn. Har du ikke valgt MD5, må passordet normalt bestå av minst 8 tegn. Det kan bestå av mer enn 14 tegn, men bare de 14 første tegnene (på noen Unix-dialekter er det 5 eller 8) er signifikante. Passordet kan aldri begynne med et tall eller et spesialtegn. Når du er root kan du bestemme antall dager før brukeren kan forandre passordet sitt. Du kan også tvinge brukerne til å skifte passord etter en vis tid. Passordet må bestå av minst ett spesialtegn (ikke kontrolltegn) eller tall. Du har ikke lov å velge et passord som er brukt tidligere. De forskjellige passordparameterne kan endres. Det finnes ingen begrensninger for root (systemadministrator). Root kan skifte passord for alle brukere. Root er den eneste brukeren som kan definere passord for både seg selv og andre brukere. Ønsker du å fjerne passordet til en bruker, kan u-opsjonen velges sammen med passwd-kommandoen:

[david@nittedal david]$ passwd -u nils Du trykker bare Enter når systemet spør etter det nye passordet. Det hemmelige (krypterte) passordet blir under Linux plassert i filen /etc/passwd. Er sikkerhetsnivået gradert til Shadow-password eller C2 eller B1, blir kodet passord plassert i en egen krypteringsfil /etc/shadow. Dette er også standard under Unix V.4. Passordparametere settes opp under Linux i filene /etc/passwd/etc/shadow/etc/pam.conf (Linux-PAM-fil) Se også: su, mask, chgrp, chown

== Endre aktiv bruker-id – su ==

Med kommandoen su kan du skifte bruker-id. Ønsker du å være en annen &quot;bruker-id&quot;, med forskjellige brukerrettigheter, tilganger og en annen hjemmekatalog, forutsettes det at du kjenner navnet og passordet til den andre brukeren. su er en meget grei kommando å bruke når du trenger å være systemadministrator (root) i en kort periode. 

{| border=&quot;1&quot; cellpadding=&quot;2&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
| '''Kommandoen su   
| '''endre aktiv bruker-id       
|-
| Kommando:
| su [-] [-c kommando] [-l] [brukernavn] [argument]
|-
| Funksjon:
| Skifter bruker-id
|-
| Opsjoner:
| Se også Linux-man-sidene.
|-
| -
| Lager et nytt skall som fungerer som et login-skall; alle miljøparametere blir endret. Unntaket er variablene TERM, HOME og SHELL. Skallet leser inn brukerens login-filer (.profile, .bashrc) og utfører det som står der, for eksempel flytte bruker-id til hjemmekatalog.
|-
| -c kommando
| Utfører bare kommandoen som den spesifiserte bruker
|-
| -l
| Samme funksjon som - ; her kan du operere som annen bruker med bestemte skall-argumenter.
|-
| bruker
| Bruker-id du ønsker å skifte til. Sjekk bruker-id fra filen /etc/passwd.
|-
| Argument:
| Her kan du for eksempel sette skall-variabler.
|-
|}

Eksempler:

[david@nittedal david]$ su vigdis Her endrer jeg bruker-id til vigdis uten å laste opp vigdis' skall-miljø.

[david@nittedal david]$ su - Her endrer jeg bruker-id til systemansvarlig (root). Jeg laster samtidig opp roots skall-miljø.

[david@nittedal david]$ su -c “init 2&quot;

Her har jeg bruker-id til systemadministrator (root) mens kommandoen “init 2&quot; kjøres (systemet kjører ned til kjørenivå 2). Passordparametre settes opp under Linux i filene /etc/passwd /etc/pam.conf (Linux-PAM-fil) Se også: passwd, mask, chgrp, chown

== Linux-tilgangskoder ==

Linux har tre typer tilganger (tilgangsrettigheter) til filer og kataloger:

tilgang til lesingtilgang til skrivingtilgang til kjøring av filen eller det som ligger i katalogen 
Tilgangskoder (tilgangsrettigheter) setter du for hver av de fire brukerkategoriene u, g, o og a. Brukerkategoriene er: u -eier (user) g -gruppe (group) o -andre (other) a -alle (all) Siste a (all) er bare en opsjon til chmod som betyr «ugo» - og ingen egen kategori. Eieren er som regel den som har opprettet filen. Gruppen er alle dem som tilhører samme gruppe som eieren av filen. Grupper blir definert av systemadministrator. Brukere som ikke tilhører eierens gruppe, blir definert som andre (other). En fil kan beskyttes på tre nivåer. Man har tilgangsrettigheter for eier, for medlemmer i gruppen og for alle de andre. Skal alle ha full tilgang, må du tildele lese- og skriverett til (u) eier, (g) gruppe, og (o) andre. Du ser hvilke tilgangskoder en fil eller katalog har med ls-kommandoen.

    [david@nittedal david]$ ls -la tekst

    total 20

    -rw-r--r-- 1 david Support 544 Oct 22 23:21 tekst

    Figur 8.2: Fra KDE Konqueror kan du se hvilke tilgangskoder som er satt 

Utskriften forteller oss:

    total 20 -totalt antall blokker som katalogen bruker 

    -rw-r--r-- -filtype og tilgangskoder
        1 -antall linker filen har (dvs. en fysisk fil kan ha flere navn) 
    david -navnet på eieren av filen Support -navnet på gruppen som filen er medlem av 544 -antall bytes (tegn) filen består av Oct 22 23:21 -tidspunktet for siste endring av filen tekst -filens navn Som nevnt i kapittel 6, angir første tegn filtypen. De 9 neste tegnene er tilgangskodene som beskrives nedenfor. Du kan gi følgende tilgangskoder:

        r, lese (read), dvs. rettighet til å lese innholdet i en fil til skjerm eller skriver. Har du en katalog, kan du lese innholdet.
        w, skrive (write), dvs. rettighet til å endre på filens innhold. Har du en katalog, kan én eller flere av filene i katalogen slettes, eller det kan opprettes nye filer.
        x, utføre (execute), dvs. tillatelse til å kjøre eller åpne en fil, eller søke i katalogen. 
    Du kan bruke alle mulige kombinasjoner av disse rettighetene. De tre første tegnene i tilgangskoden viser eierens rettigheter (u-user). De tre neste gjelder gruppen (g-group), og de tre siste viser rettighetene til alle andre (o-other). Vil du kjøre et program eller en kommandofil, kreves det at du har tilgangskode for å kjøre. Ønsker du å lese eller skrive en fil, må du ha tilgangskode til katalogen og lese- eller skrivetilgang til filen. Skal du forandre tilgangskoder til en fil, må du ha skrivetilgang til katalogen filen ligger på. Eksempel på tilgangsrettigheter:

    -rwxrw-r--- Vanligvis er tilgangskodene:

    rw for bruker

    r for gruppe

    r for andre Lager du en kommandofil (se kapittel 16) med vi eller emacs (se kapittel 12), må du derfor sette på x for å kunne kjøre programmet. Du må forandre tilgangskoden med kommandoen chmod. 

== Endre tilgangskoder – chmod ==

Kommandoen for å endre tilgangskodene er chmod. Med denne kommandoen kan du endre de forskjellige tilgangskodene til én eller flere filer, eller til en katalog. Det er som regel bare eier av filen og systemadministrator som kan endre tilgangskodene.

{| border=&quot;1&quot; cellpadding=&quot;2&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
| '''Kommandoen chmod   
| '''endre tilgangskoder     
|-
| Kommando:
| chmod [-R][modus] [argument] eller chmod [hvem]+ - =[tillatelse ...] fil/katalog ...
|-
| Funksjon:
| Endrer tilgangskoder til filer og kataloger; endrer lese-, skrive- og kjørerettighetene til filer og kataloger
|-
| Argument:
| Fil, katalog og/eller jokere
|-
| Opsjoner:
| Se også Linux-man-sidene.
|-
| -R
| Bruker du opsjonen -R, vil kommandoen utføres rekursivt, dvs. fra en spesifisert katalog og alle tilhørende underkataloger. Bruk denne opsjonen med forsiktighet!
|-
| Modus:
| Modus består av hvem tilgangen skal gjelde for, hvordan tilgangskoden skal endres, og hvilken tilgangskode som skal endres. Disse kodene kan angis oktalt eller i ASCII-kode. (Se også på kommandoen umask.)
|-
|} 

Tilgangen gjelder for:

    u user eier
    g gruppe eierens gruppe
    o other alle utenom gruppe og eier
    a alle alle inkludert eier 

Hvis ikke det blir spesifisert hvem tilgangen gjelder for, gjelder chmod-kommandoen for alle.

Hvordan tilgangen skal endres:

    + gir rettighet
    - fratar rettighet
    = setter rettighet 

Tilgangskoder som kan endres:

    r lese
    w skrive
    x utføre
    - ingen tilgang 

Spesielle tilgangskoder:

    s setter eier-id eller gruppe når filen blir utført
    t setter sticky bit (filen blir satt opp i RAM)
    l Lås ved tilgang; bare én bruker kan få tilgang til filen om gangen 

Tilgangskode s gjør det mulig å definere en bestemt eier og gruppe når filen blir utført. chmod u+s setter brukernavn for filen, og chmod g+s setter gruppenavn på filen. Alle andre kombinasjoner har ingen effekt. Programmer som har satt sticky bit blir automatisk plassert i internminnet. Derfor kalles det sticky bit (Sticky = klebrig, dvs. programmet &quot;klistrer&quot; seg fast i internminnet). Bare chmod u+t setter sticky bit. Ingen andre kombinasjoner med t har effekt. Utføringen av disse programmene vil derfor gå meget raskt. Hvor lønnsomt det er å ha sticky bit satt på noen programmer, er avhengig av internminnet, diskstørrelse, programstørrelse og maskinarkitektur. Bare systemadministrator kan sette sticky bit på bestemte programmer. NB! Det er ikke noe poeng å sette sticky bit på tekstfiler. Tilgangskoden l gjør at filen blir låst for alle andre når en bruker får tilgang til den; det betyr at bare én bruker kan bruke filen om gangen. Tegnene som angir opsjoner, må oppgis i rekkefølgen

Hvem Hvordan Hvilken For eksempel: g-r Alternativet til tilgangskodene r, w, x og - er å bruke et 3-sifret oktalt tall:

{| border=&quot;1&quot; cellpadding=&quot;3&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
| '''Kode  
| '''Betyr
| '''Tilsvarer     
|-
| 7
| lese-, skrive- og kjøretilgang
| rwx
|-
| 6
| lese- og skrivetilgang
| rx
|-
| 5
| lese‑ og kjøretilgang
| rx
|-
| 4
| lesetilgang
| r
|-
| 3
| skrive- og kjøretilgang
| wx
|-
| 2
| skrivetilgang
| w
|-
| 1
| kjøretilgang
| x
|-
| 0
| ingen tilgang
|  -
|-
|}
 

    Første siffer gjelder eier, andre siffer går på gruppe, mens det tredje sifferet går på andre brukere.

    Figur 8.4: Fra KDE Konqueror eller GNOME Nautilus kan du også endre på tilganger Eksempler:

    [david@nittedal david]$ chmod u+x program Eier gis rett (tilgang) til å utføre filen program.

    [david@nittedal david]$ chmod o+xw program Andre brukere gis rett (tilgang) til å utføre og skrive til katalogen program.

    [david@nittedal david]$ chmod a+rwx batch Alle gis rett til å lese, skrive og utføre filen batch.

    [david@nittedal david]$ chmod g-r brev Alle i din gruppe mister retten til å lese innholdet av filen brev.

    [david@nittedal david]$ chmod ug=rwx rapport Du og alle i din gruppe får alle rettighetene til filen rapport.

    [david@nittedal david]$ chmod g+r, o+r tekst Alle i gruppen og alle andre får lesetilgang til filen tekst.

    [david@nittedal david]$ chmod +x ikke.viktig Gir alle brukere muligheten til å utføre programmet ikke.viktig

    [david@nittedal david]$ chmod 777 ikke.viktig Gir alle brukere retten til å lese, skrive og utføre filen ikke.viktig.

    [david@nittedal david]$ chmod +l datafil Med en gang filen datafil er tatt i bruk, blir den låst for andre.

    [david@nittedal david]$ chmod u+t calc Her setter systemadministrator sticky bit på programmet calc. Dette programmet vil dermed bli plassert i maskinens internminne. Se også: ls, chgrp, chown

== Endre context koder – chcon ==

Kjører du SELinux modulen vil sikkerheten i ditt Linux system være mer omfattende. Kommandoen for å endre disse nye context kodene er chcon. Med denne kommandoen kan du endre de forskjellige context til én eller flere filer, eller til en katalog. Bruk kommandoene ls for å se innholdet i katalogen.

    [david@nittedal david]$ ls -Z

    [david@nittedal david]$ ls -scontext I eksemplet under endrer vi contexten til httpd_sys_content_t

    [david@nittedal david]$ chcon -t httpd_sys_content_t * Mer help får du ved å skrive:

    [david@nittedal david]$ chcon -- help 

== Endre på eier – chown ==

Med kommandoen chown kan du endre eierforholdet til filer og kataloger. Når du skifter eierforhold til en fil eller katalog, blir filen eller katalogen ikke flyttet.

{| border=&quot;1&quot; cellpadding=&quot;2&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
| '''Kommandoen chown   
| '''endre eier     
|-
| Kommando:
| chown [-R] [eier] [gruppe] [argument] ...
|-
| Funksjon:
| Endrer eierforhold til filer og kataloger
|-
| Eier:
| Eier kan være brukernummer eller brukernavn.
|-
| Eier/gruppe:
| Ny eier eller gruppe
|-
| Argument:
| Fil, katalog og/eller jokere
|-
| Opsjoner:
| Se også Linux-man-sidene.
|-
| -R
| Bruker du opsjonen -R, vil kommandoen utføres rekursivt, dvs. fra en spesifisert katalog og alle tilhørende underkataloger.
|-
|} 

    Eier kan enten være brukernavn eller brukernummer. Vanligvis kan bare eier eller systemadministrator endre på eier eller gruppe til en fil eller katalog. Eksempler:

    [david@nittedal david]$ chown erik * Her blir erik eier av alle filene i aktuell katalog (men ikke av systemfiler, for eksempel .profile).

    [david@nittedal david]$ chown david /usr/david/* Her blir david eier av alle filene i katalogen /usr/david.

    [david@nittedal david]$ chown 555 annes.fil Her endrer jeg eier av annes.fil til bruker-id nummer 555. Systemfiler: /etc/passwd, /etc/group Se også: chgrp og chown

== Endre gruppe-id – chgrp ==

Eieren av en fil kan endre gruppetilhørighet til filer og kataloger. De som er medlemmer av den nye gruppen, har tilgang hvis gruppetilgangsrettighetene er satt. 

{| border=&quot;1&quot; cellpadding=&quot;2&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
| '''Kommandoen chgrp  
| '''endre gruppe-id    
|-
| Kommando:
| chgrp [-R][gruppe] [argument] ...
|-
| Funksjon:
| Endrer gruppemedlemskap til filer og kataloger
|-
| Gruppe:
| Gruppenavn eller gruppenummer (gruppe-id)
|-
| Argument:
| Fil, katalog og/eller jokere
|-
| Opsjoner:
| Se også Linux-man-sidene.
|-
| -R
| Bruker du opsjonen -R, vil kommandoen utføres rekursivt, dvs. fra en spesifisert katalog og alle tilhørende underkataloger.
|-
|} 

Gruppe kan enten være gruppenavn eller gruppenummer. Vanligvis kan bare eier eller systemadministrator endre gruppen til en fil eller katalog.

    Figur 8.5: Fra GNOME Nautilus (Fedora) kan du også endre filgruppe Eksempler:

    [david@nittedal david]$ chgrp teknisk * Skifter gruppetilhørigheten for alle filer i den aktuelle katalogen til gruppen teknisk.

    [david@nittedal david]$ chgrp teknisk .* Skifter gruppetilhørighet til systemfilene.

    [david@nittedal david]$ chgrp Support * Skifter gruppetilhørighet for alle filene i den aktuelle katalogen til gruppen Support.

    [david@nittedal david]$ chgrp Support .* Skifter gruppetilhørighet til systemfilene.

    [david@nittedal david]$ chgrp 540 tekstfil I det siste eksempelet bruker jeg gruppenummer 540. Ved å se på filen /etc/group finner du ut hvilken gruppe 540 er. Se også: chown, chmod, mask

== Endre aktiv gruppe – newgrp ==

En bruker kan være medlem av flere grupper, men bare aktiv i en gruppe om gangen. Med newgrp-kommandoen kan du midlertidig skifte gruppetilhørighet til en annen gruppe som du er medlem av. Alle filer som du lager, får nå det nye gruppenavnet. 

{| border=&quot;1&quot; cellpadding=&quot;2&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
| '''Kommandoen newgrp  
| '''endre aktiv gruppe 
|-
| Kommando:
| newgrp [argument]
|-
| Funksjon:
| Skifter brukerens aktive gruppe
|-
| Gruppe:
| Gruppenavn eller gruppenummer
|-
| Argument:
| En gruppe du er medlem av, definert i /etc/group
|-
| Opsjoner:
| Se også Linux-man-sidene for bash og tcsh
|-
|} 

Ved gruppeskifte blir et nytt skall startet opp. For brukere som er satt opp i bash-skallet, vil forskjellige skall-parametere bli null når du skifter gruppe. Skifter du gruppe for eksempel i tcsh-skall, vil history-tabellen bli nullstilt, og du må trykke &lt;Ctrl-d&gt; for å logge deg ut. newgrp uten argumenter gjør at brukeren kommer tilbake til den gruppen som er definert i /etc/passwd. For å skifte over til en annen gruppe må du være definert i én eller flere grupper i filen /etc/group. Når du skifter gruppe, får du tilgang til filer og kataloger den nye gruppen har tilgang til. Eksempel:

    [david@nittedal david]$ newgrp Support Når denne kommandoen utføres, får alle filene som denne brukeren lager gruppenavnet Support. Brukeren vil også ha muligheten til å få tilgang til filer og kataloger som er gruppen Support har tilgang til. Se også: chgrp, chown

== Faste tilgangskoder – umask ==

Hver gang du oppretter en fil eller en katalog, brukes en fast verdi for tilgangsrettighetene til filen eller katalogen. Dette kombinasjonen av tilgangsrettigheter kalles brukerens umask-verdi. Verdien som settes, er som regel 022 (oktalt), som gir alle brukerne lesetilgang. Det første sifferet setter tilgangskoden for brukeren selv, det andre for gruppen og det tredje for alle andre brukere

Figur 8.6: Tilgangskoder på filer og kataloger fra Konqueror under SuSE Linux Kjører du bash-skallet, settes umask-kommandoen i filen .profile, som utføres av alle bash-brukere ved innlogging. Hvis du ikke finner umask-kommandoen i din lokale .profile er den med stor sannsynlighet satt opp globalt i /etc/profile. På min SuSE maskin finner jeg følgende i min lokale .profile.

    elboth@suselap:~&gt; more .profile

    # Sample .profile for SuSE Linux

    test -z &quot;$PROFILEREAD&quot; &amp;&amp; . /etc/profile

    ... I test sjekkes det om variabelen $PROFILEREAD er satt til null. Som standard er denne satt til null i SuSE Linux og derfor vil den globale /etc/profile-filen kjøres. Den har blant annet følgende innhold:

    elboth@suselap:~&gt; more /etc/profile

    #

    # The user file-creation mask

    #

    umask 022

    ... Vi ser her at umask 022 er satt som standard for alle bash-skall brukere som ikke har definert umask i noen lokal konfigurasjonsfil. Du kan også lage en $HOME/.bash_profile for hver bruker. Denne filen blir utført når brukeren logger inn som bash-bruker. Det kan også være lurt å ha konfigurasjonsfilen $HOME/.bashrc. Denne filen blir utført av alle ikke-innloggingskopier av bash. Dersom .bash_profile mangler, blir .profile brukt i stedet. Hvis du er definert som tcsh-skall bruker i stedet for bash-bruker, benyttes den globale konfigurasjonsfilen/etc/csh. Lokalt kan umask-kommandoen utføres i enten $HOME/.tcshrc ved innlogging, eller i alle nye kopier av tcsh. Har du ingen .tcshrc-fil, blir .cshrc brukt i stedet, hvis denne filen finnes. Bruker du Korn-skall, kan umask-kommandoen settes opp i .profile eller .kshrc. 

{| border=&quot;1&quot; cellpadding=&quot;2&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
| '''Kommandoen umask   
| '''faste tilgangskoder 
|-
| Kommando:
| umask [argument]
|-
| Funksjon:
| Setter tilgangskoden som automatisk blir satt på filer og kataloger du lager
|-
| Argument:
| 3 tall; maksimalverdi for hvert tall er 7.1 oktalt tall med 3 sifre; maksimalverdi for hvert siffer er 7.
|-
| Opsjoner:
| Se også Linux-man-sidene
|-
|} 

Skriver du umask uten argument, får du vite umask-verdien som er satt. Man bruker oktalverdier. Sammenhengen mellom desimal-, oktal- og binær-verdier ser du i tabellen under: 

{| border=&quot;1&quot; cellpadding=&quot;3&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
| '''Desimalverdi   
| '''Oktalverdi
| '''Binærverdi
|-
| 0
| 0
| 000
|-
| 1
| 1
| 001
|-
| 2
| 2
| 010
|-
| 3
| 3
| 011
|-
| 4
| 4
| 100
|-
| 5
| 5
| 101
|-
| 6
| 6
| 110
|-
| 7
| 7
| 111
|-
|} 

0 = tilgangskoden er slått på (fra den binære tabellen gir 000=rwx) 1 = tilgangskoden er slått av (fra den binære tabellen gir 111=---) Eksempel: 

[[Image:Umask.jpg|600px|link=MediaWiki]]

Figur 8.7: Eksempel på bruk av umask-kommandoen Med umask-verdi på 073 vil alle filene som du lager, ha tilgangskodene rwx for deg, ingen rettigheter for dem som er medlem i din gruppe, mens alle andre får leserettigheter til dine filer. umask uten noen argumenter viser hva umaskverdien er satt til i øyeblikket. Eksempler:

    [david@nittedal david]$ umask

    022 Du har som filens eier lese- og skriverettighet. Gruppen og andre har bare lesetilgang.

    [david@nittedal david]$ umask

    042 Medlemmer av gruppen har skriverettigheter og alle andre leserettigheter. Som filens eier får du lese- og skriverettighet. Se også: chmod, csh, sh

== Oppgaver til kapittel 8 ==

Oppgave 8.1 Hvem eier filen /usr/bin/who? Beskriv hvordan du finner det ut.

Oppgave 8.2 Hva er filbeskyttelsen på filen /boot/vmlinux? Beskriv hvordan du finner det ut.

Oppgave 8.3 Sett filbeskyttelsen på filen test slik at ingen fra din gruppe kan endre den. Må du gjøre noe med katalogen?

Oppgave 8.4 Har noen andre enn deg selv lov til å redigere på noen av dine filer?

Oppgave 8.5 Hva er forskjellen mellom o (other) og a (all)?

Oppgave 8.6 Hva skjer hvis du fratar deg selv alle rettigheter?

Oppgave 8.7 Opprett følgende tekstfiler med tilgangskoder: Filnavn Tilgangskoder datafil1 rwx rwx rwx datafil2 r-- --- --- datafil3 rwx --x --x datafil4 rw- r-- ---</text>
      <sha1>ffbsy46ry9lkxxj9xwjov3ywhzowjly</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Boken Om Linux/Kapittel 9</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7567</id>
    <revision>
      <id>42833</id>
      <timestamp>2021-02-02T06:00:07Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>flyttet</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="8070" xml:space="preserve">= 9: Omdirigering, rør og filtre =

== Standard inn-, ut- og feildata ==
Data til et program eller en kommando hentes fra inndata. Tastaturet er vanligvis standard inndata (0). Det betyr at hvis ikke noe annet er bestemt, hentes dataene fra tastaturet. Standard utdata (1) er som regel skjermen. Et program eller en kommando kan også sende dataene bl.a. til en harddisk, skriver, diskettstasjon eller magnetbånd (tape). Men hvis ikke annet er bestemt, sendes dataene til skjermen. Ved feil blir det skrevet ut en feilmelding, og om ikke noe annet er spesifisert, blir denne meldingen sendt til standard feildata (2). For å skille mellom standard inndata, utdata og feildata har man tildelt tre filindikatorer:

0 standard inndata (stdin)

1 standard utdata (stdout)

2 standard feildata (sterr) Filindikatorene kan betraktes som et siffer som du kan knytte til en datafil. Du kan omdirigere både inndata, utdata og feildata til forskjellige fysiske enheter. Utdata kan for eksempel omdirigeres en fil, en skriver, en annen terminal, etc. Jeg kan omdirigerer data til forskjellig forskjellige fysiske enheter (disk, bånd). Dette gjør jeg ved å dirigere dataene til spesielle filer som er tilknyttet de forskjellige enhetene. Man kaller disse filene for styreprogrammer (devicedrivere). De ligger i katalogen /dev. For eksempel representerer /dev/tty5a en terminal, og /dev/lp1 kan representere parallellporten på din Linux-maskin. Omdirigering kan også endre filindikatorene som en prosess har. Ved hjelp av rør (pipe) kan dataene fra en prosess sendes rett over til en annen prosess for viderebehandling. Jeg kommer tilbake til dette senere. 

{| border=&quot;1&quot; cellpadding=&quot;2&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
| '''Kommando/operasjon   
| '''Beskrivelse
|-
| kommando &gt; fil
| sender standard utdata til fil
|-
| kommando &gt;&gt;fil
| adderer standard utdata til fil
|-
| kommando 2&gt;fil
| sender standard feildata til fil
|-
| kommando 2&gt;&gt;fil
| adderer standard feildata til fil
|-
| kommando &lt; fil
| leser standard inndata fra fil
|-
| kommando &lt;&lt;ord
| leser standard inndata fra alle kommando- linjer inntil ord (Se også kapittel 16)
|-
| kommando.1 | kommando.2
| resultatet av kommando.1 blir videre- behandlet av kommando.2
|-
|} 

Figur 9.1: Standardenhetene 

[[Image:standardenheterlinux.png|600px|link=MediaWiki]]

Figur 9.2: Standarddirigering av data 

[[Image:standarddirigeringavdata.png|600px|link=MediaWiki]]

== Omdirigering av standard utdata ==

[[Image:omdirigeringavutdata.png|600px|link=MediaWiki]]

Symbolet &lt; omdirigerer et programs inngående data fra en spesifisert fil i stedet for fra terminalen. Den spesifiserte filen kan være en driver for skriver, terminal, båndstasjon eller diskettstasjon.

Skrivemåte: kommando/program [argument]&lt; fil Eksempel med cat og kommandokontroll:

[david@nittedal david]$ cat &lt; tekstfil

Dette er et eksempel på en tekst som er skrevet med cat-kommandoen. Du kan gjøre tilsvarende i MS-DOS ved å skrive COPY CON og filnavn. I MS-DOS avslutter du med &lt;Ctrl-z&gt;, her avslutter du med &lt;Ctrl-d&gt;. cat leser fra filen tekstfil i stedet for fra standard inndata (0) som er tastaturet. Innholdet av tekstfilen kommer ut på skjermen.

== Addere utdata til fil – &gt;&gt; ==

    Symbolet &gt;&gt; adderer informasjon på slutten av filen. De eksisterende data som ligger på filen forblir urørt.

    Skrivemåte: kommando/program [argument] &gt;&gt; fil Eksempel:

    [david@nittedal david]$ who &gt;&gt; data Resultatet av who-kommandoen kommer nå på slutten av filen data. 

== Omdirigering og feilmeldinger ==

    Når standard inndata er omdirigert til en fil, vil en eventuell feilmelding fremdeles komme på billedskjermen. For å omdirigere standard feildata, må jeg ta med filindikatoren i kommandoen.

    I de tilfellene hvor du ønsker å registrere feilmeldinger i egne filer, bruker du notasjonen 2&gt; for å omdirigere feilmeldingene. 1&gt; eller bare &gt; brukes for å fortelle hvor standard utdata skal omdirigeres. Eksempel: Jeg har to filer, minfil og superuser. Jeg har laget minfil, mens systemadministrator (root) er eier av filen /root/superuser. Jeg har ikke lese- eller skriverettigheter til denne filen. Innholdet av filen minfil består av teksten: “Her har jeg tekstfilen minfil.&quot; Jeg skriver følgende:

    [david@nittedal david]$ cat minfil /root/superuser 1&gt; filut 2&gt; filfeil Resultatet legges i filen filut og feilmeldinger i filen filfeil. Jeg har ikke leserettigheter til filen superuser. Derfor kommer det en feilmelding som lyder:

    cat: cannot open /root/superuser Denne blir lagt i filen filfeil. Filen minfil blir lagt i filut. Prøv også med kommandoen cat:

    [david@nittedal david]$ cat /root/superuser

    Ønsker du både standard utdata og feilmeldingen til samme fil, skriver du 2&gt;&amp;1. Eksempler:

    [david@nittedal david]$ cat minfil /root/superuser 1&gt; alledata 2&gt;&amp;1

    [david@nittedal david]$ cat alledata

    Her har jeg tekstfilen minfil

    cat: cannot open /root/superuser 

== Kombinere flere kommandoer ==

Ved hjelp av rør (pipe) kan du kombinere flere programmer. Resultatet fra et program sendes da til et annet program hvor det behandles videre. 

[[Image:omdirigeringavrør.png|600px|link=MediaWiki]]

Figur 9.4: Data omdirigeres Ved å bruke rør kan du kombinere mange små kommandoer til én kraftig kommando. Dermed kan du sette sammen kommandokonstruksjoner og lage egne programmer. Et rør har samme effekt som når du omdirigerer standard utdata fra et program til en fil, og deretter bruker filen igjen som standard inndata til et annet program. Man bruker symbolet | for rør. Rør er likt for alle Linux-skall.

Skrivemåte: program.1 [argumenter] | program.2 [argumenter] 
    Eksempler:

    [david@nittedal david]$ ls | lpr -P HPlaser ls lister ut filene i hjemmekatalogen. Utdata fra ls blir sendt videre til programmet lpr som skriver listen ut på skriveren.

    [david@nittedal david]$ ls &gt; tmp; lpr -P HPlaser tmp; rm tmp Alternativet til rør i dette eksemplet hadde vært de tre kommandoene over.

    [david@nittedal david]$ ls -la | wc -l Først får jeg listet opp innholdsfortegnelsen, deretter teller wc-kommandoen antall linjer.

    [david@nittedal david]$ cal | lpr Kalenderlisten blir sendt til skriver.

    [david@nittedal david]$ du | wc -w Antall ord fra du-kommandoen blir telt opp av wc-komandoen.

    [david@nittedal david]$ ls -la | more Denne kombinasjonen gir et filter som viser ett skjermbilde om gangen.

    [david@nittedal david]$ sort liste | uniq | lpr Her sorteres en fil med navnet liste. Alle unike linjer blir plukket ut og sendt til skriver. De forskjellige kommandoene er beskrevet i kapittel 12, 13 og 14.

    [david@nittedal david]$ ls -l /dev | sort -n +3 Her sorteres resultatet fra ls-kommandoen.

    [david@nittedal david]$ cat /etc/passwd | wc -l &gt; antall.brukere Her telles antall linjer i /etc/passwd-filen, og resultatet plasseres i filen antall.brukere. Alternativt kan du skrive:

    [david@nittedal david]$ wc -l &lt;/etc/passwd &gt;antall.brukere Her leser kommandoen wc -l fra standard inndata (0), som er /etc/passwd, og sender resultatet til standard utdata (1), som er filen antall.brukere. Du kan også skrive:

    [david@nittedal david]$ wc -l &gt;antall.brukere &lt;/etc/passwd

== Oppgaver til kapittel 9 ==

Oppgave 9.1

Hva skjer hvis du bare gir kommandoen cat? Opprett en fil ved hjelp av cat-kommandoen og bruk omdirigering av standard utdata (&gt;).

Oppgave 9.2 Prøv noen enkle Linux-kommandoer med omdirigering av standard inndata og utdata. Prøv omdirigering av data og feilmeldinger til forskjellige filer og til samme fil.

Oppgave 9.3 Kombiner kommandoene ls og wc med rør. Hva er det egentlig som skjer når du bruker rør (|)?

Oppgave 9.4 Hvorfor gir ikke de to eksemplene nedenfor det samme resultatet?

1) ls &gt; tmpfil; wc -l tmpfil; rm tmpfil 2) ls | wc -l

Oppgave 9.5 Foreslå en liten endring i oppgave 9.4 slik at begge eksemplene får det samme resultatet.

Oppgave 9.6

 Hvor mange normale filer finnes det i /dev-katalogen? (Tips: Se kapittel 13: ls -l /dev | grep {{{^}}}- | wc -l.)</text>
      <sha1>ihg3qgm9pox0j17zenj8eixjkt664aw</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Boken Om Linux/Kapittel 10</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7568</id>
    <revision>
      <id>42835</id>
      <timestamp>2021-02-02T06:00:48Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>flyttet</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="44339" xml:space="preserve">= 10: Det grafiske grensesnittet =
   * X Windows System
   * Fysisk plassering av XFree86
   * Konfigurere skjermkortdrivere under Fedora
   * Konfigurere skjermkortdrivere under SuSE
   * Oppstart av X
   * Spesialtaster i X
   * GNOME- eller KDE-brukergrensesnittet
   * GNOME med Fedora Linux
   * GNOME og bruk av mus
   * Alternativet med XFCE3
   * Standard X-applikasjoner
   * X-spill
   * X-kommandoer
   * Uten musen
   * Oppstart i GDM
   * 3D-akselerasjon og Linux
   * X Windows og referanser 

X Windows System. Når brukere diskuterer om Linux-operativsystemet kan brukes som arbeidsflate for vanlige brukere fokuseres det på egenskapene til skrivebordsmiljøene KDE eller GNOME. Dette er selvfølgelig ikke overraskende da det er i disse brukergrensesnittene man møter applikasjonene som bruker. For personer som kommer til Linux fra et Windows- eller Mac-miljø, kan oppbygningen av det grafiske grensesnittet i Linux virke forvirrende og fragmentert. Men de fleste som har brukt Linux en stund, begynner å sette pris på den fleksibiliteten som denne oppbygningen gir. De fleste av komponentene disse skrivebordsmiljøene består av finnes også i Microsoft Windows og Apple's MacOS, men siden de markedsføres som en enhet, så er de fleste ikke vant til å tenke på dem som selvstendige prosesser og systemer. Grafiske grensesnitt i Linux og Unix er basert på et system som heter X Windows System. Bak X Windows System står X.Org, et globalt konsortium av store leverandører som HP/Compaq, SGI, IBM, m.fl. X.Org's arbeid støttes også av The Open Group. X (X Windows System) er skrevet for maskinvare- og prosessor uavhengighet. X ble startet av MIT i 1984 med prosjektnavnet &quot;Athena&quot;. Målet var at studentene skulle få muligheten til å nå distribuerte ressurser på et lettvint måte. 

Programmene som lages blir derfor helt uavhengige av leverandørens maskinvarearkitektur. Det er mulig å laste ned en versjon av X fra X.Org, men dette er bare en referanse implementasjon som blant annet mangler støtte for skjermkort. Det er opp til andre å ta denne referanse implementasjonen og benytte den i sine egne løsninger. Det er dette alle de kommersielle Unix-produsentene gjør.

De fleste Linux-distribusjoner leveres med en implementasjon av X som kalles XFree86. Dette er en fri utgave av X, på samme måte som resten av Linux-systemet er fritt. XFree86 ble portert til Linux i 1992. Vi har i dag mange XFree86 baserte prosjekter, hvilket hovedsakelig skyldes den fantastiske veksten Linux har hatt de siste årene. Det finnes også tilgjengelige kommersielle versjoner av X for Linux, blant annet fra MetroLink og Xi.

X Windows System er basert på en enkel klient-/serverarkitektur, hvor X-klienten kjører selve applikasjonen, mens X-serveren rett og slett er en grafisk skjermbildeserver som bare genererer det grafiske bildet.

Kjører du Linux på en PC-boks, vil PCen fungere både som en X-klient og X-server. Men det er ikke noe i veien for at PCen kan fungere som X-server (skjermserver) for andre Linux/Unix-arbeidsstasjoner.

Med X er skjermoppløsningen bare begrenset til arbeidsstasjonens (PC) eller X-terminalens fysiske oppløsning. Hver terminalsesjon kan enten være et standard tegnbasert terminalbilde eller X Windows grafiske bilder og applikasjoner.

Siste versjon av XFree86 er 4.3 denne versjonen har mange nyheter med blant annet mange feilrettelser og driverforbedringer. Av nyheter kan vi blant annet nevne fontconfig som er et bibliotek for konfigurasjon og tilpasning av tilgang til skrifter. Fontconfig gjør det enklere å legge til nye skrifter da de vil oppdages automatisk ved installasjon og kan i tillegg finne alternative skrifter hvis forespurt skrift ikke er tilgjengelig på systemet. For utviklere har man blant annet fått oppdatert verktøyet Xft. Dette er et bibliotek som fungerer som et grensesnitt mellom FreeType rasteriseringsmotoren og det nye systemet for rendering av tekst og geometriske figurer. Ønsker du siste versjon av XFree86 må du installere den selv. De enkelte Linux-distribusjonene vil alltid henge etter med hensyn til siste versjon av Xfree86.

Men X er bare grunnmuren i det grafiske grensesnittet. Neste lag er vindusbehandleren. Mens X sørger for kontakt med maskinvaren og med en del grunnleggende grafiske biblioteker, så sørger vindusbehandleren for ting som utseende og oppførsel til vinduene i systemet. Det finnes en rekke vindusbehandlere (Window Managers) tilgjengelig for Linux. For eksempel:

    * OSF/Motif (Kommersiell implementasjon som er standard på de fleste Unix-versjoner.)
    * Fvwm (En rask og konfigurerbar vindusbehandler som lenge var De-facto standard under Linux.)
    * Qvwm (En vindusbehandler som tar sikte på å ligne mest mulig på Windows i utseende og oppførsel.)
    * Enlightenment (En vindusbehandler som har hatt som formål å være mest mulig tilpasningsbar og å se tøff ut.)

    * WindowMaker (En vindusbehandler som forsøker å etterligne NextStep, av mange ansett som et av de mest estetiske grafiske grensesnitt noensinne.)
    * Sawmill (En vindusbehandler som er lett å integrere og som bruker lite ressurser.)
    * Metacity (utviklet av Havoc Pennington og er en moderne vindusbehandler som tar lite ressurser. Ble standard vindusbehandler i Gnome fra versjon 2.2.x.) 

Det tredje laget i det grafiske grensesnittet er biblioteker, standarder og protokoller for programutvikling. I Unix-verdenen er dette sentrert rundt et sett med biblioteker kalt Motif. Problemet med Motif i Linux-miljøets øyne var at det bare var tilgjengelig kommersielt, og at det etter manges mening var dårlig konstruert. I tillegg manglet en del funksjonalitet som man mente burde være der. I Linux-miljøet har det derfor blitt utviklet en rekke frie biblioteker, samt en fri klone av Motif kalt Lesstif. Dette har ført til at Linux-programmer ikke har den samme grad av uniformt utseende som man er vant til fra Mac- og Windows-verdenen.

Som en konsekvens av dette, startet to ambisiøse prosjekter i Linux-miljøet som ønsker å skaffe Linux et integrert grafisk grensesnitt med egenskaper som er like bra som eller helst bedre enn dem man finner i Mac og Windows. Det første prosjektet som ble startet opp, heter KDE (K Desktop Environment). KDE ble utviklet med utgangspunkt i et sett kommersielle C++-biblioteker (Qt) fra et norsk firma kalt Troll Tech. Denne bindingen til et kommersielt produkt samt en del uenigheter om tekniske løsninger førte til at GNOME (Gnu Network Object Model Environment)-prosjektet ble startet opp. GNOME fikk raskt støtte fra viktige Linux-grupperinger som GNU (&quot;GNU is Not Unix&quot;), Debian, Suse og Red Hat. GNOME baserer seg på et C-bibliotek kalt GTK+, og som har bindinger for utvikling under en rekke språk bl.a C++, C#, python, perl og andre.

KDE og GNOME er nå begge tilgjengelig for nedlasting og leveres sammen med de fleste Linux-distribusjoner, inkludert Fedora. KDE var først ute i versjon 1.0, og har bygd seg opp en betydelig brukermasse i Linux-miljøet, men GNOME ser ut til å ha størst momentum og utviklerstøtte, og vil trolig bli standardgrensesnittet i Linux i fremtiden. Selv om lisensreglene på Qt-biblioteket har blitt modifisert i et forsøk på å komme kritikerne i Linux-miljøet i møte, så er det fortsatt en svært stor andel av Linux-miljøet som mener at bare bruk av Linux-miljøets &quot;egen&quot; biblioteklisens (LGPL) er bra nok for en så sentral del av operativsystemet. Qt er dobbeltlisensiert med GPL/QPL. Dette betyr at man kan utvikle fri programvare basert på Qt, men hvis man vil utvikle kommersielle applikasjoner må man betale lisens til Troll Tech. Det er ikke nødvendigvis slik at alle biblioteker må være LGPL, men det gjør det enklere å bruke dem i kommersielle applikasjoner da GPL lisensierte biblioteker ikke kan brukes på denne måten.

== Fysisk plassering av XFree86 ==
Fedora Linux er basert på XFree86 versjon 4, som er X Windows-systemet. XFree86 versjon 4 bruker forskjellige X-biblioteker, skrifter, hjelpeprogrammer, dokumentasjon og utviklingsverktøy. Fedora støtter også den gamle versjon av XFree86 versjon 3, slik at eldre maskinvare kan kjøres. Hvilken XFree86-versjon du bruker, kan du blant annet se fra loggfilene (gjelder de fleste distribusjonene som openmandriva, SuSE, Debian, Red Hat og Fedora) dine:

Du vil se at det stor forskjell mellom Xfree86 versjon 3 og Xfree86 versjon 4 både i konstruksjon og struktur. Du vil finne konfigurasjonsfilene til XFree86-serveren i /etc/X11-katalogen. Du bør være oppmerksom på at XFree86 versjon 4 og XFree86 versjon 3 bruker forskjellige konfigurasjonsfiler og syntaks. Konfigurasjonsfiler og syntaks er ikke kompatible med hverandre. Både XFree86 versjon 3 og 4 bruker konfigurasjons filen /etc/X11/ XF86Config (XF86Config-4 for det som er spesielt for versjon 4). Når du har installert Fedora Linux, vil konfigurasjonsfilene for begge versjoner av Xfree86 bli oppdatert. Tilsvarende skjer når du kjører programmet Xconfigurator senere for å redefinere skjermkortet ditt. Går du manuelt gjennom konfigurasjonsfilene XF86Config-4 og XF86Config, vil du finne noen likheter.

Du finner alle X Windows-systemfilene til XFree86 versjon 3 og XFree86 versjon 4 i to primærkataloger:

    /usr/include/X11 

/usr/lib64/X11

I denne katalogen finner du X-klientkatalogene (/usr/X11R6/bin-katalogen), X-headerfiler (/usr/X11R6-katalogen), biblioteker (/usr/X11R6/lib-katalogen), X-manualsidene (/usr/X11R6/man-katalogen) og forskjellig X-dokumentasjon (/usr/X11R6/doc-katalogen).

/etc/X11-vindusbehandlere (Window Managers)

I katalogen /etc/X11 finner du et hierarki av konfigurasjonsfiler til de forskjellige komponentene som utgjør X Windows-systemet. De viktigste konfigurasjonsfilene er selve X-serveren, fontserveren (xfs) og xdm. Her finner du også skjermbehandlere som gdm og kdm. De mest brukte vindusbehandlere (Window Managers) og X-verktøy lagrer sine konfigurasjonsfiler i denne katalogstrukturen.

Serveren XFree86 versjon 4 finner du som en enkel binærfil i katalogen /usr/X11R6/bin/XFree86. Serveren laster opp dynamisk de enkelte X-servermodulene fra katalogen:

/usr/X11R6/lib/modules

Eksempeler på moduler er skjermdrivere, skriftdrivere og andre spesialmoduler. Noen av modulene blir automatisk lastet opp, andre må du selv spesifisere i konfigurasjonsfilen XF86Config og XF86Config-4.

Du finner alle skjermdrivere til XFree86 versjon 4 i katalogen:

/etc/X11R6/lib/modules/drivers

Når det gjelder DRI-maskinvare er de lokalisert i katalogen:

/etc/X11R6/lib/modules/dri

Under XFree86 versjon 3 finner du egne X-serverbinærfiler som støtter et bibliotek av skjermmaskinvare. De installerte XFree86-serverbinærfilene finner du i katalogen /usr/X11R6/bin med navn som XF86_&lt;server-type&gt;, og hvor &lt;server-type&gt; er navnet på serveren som brukes. Du finner mange forskjellige XFree86 versjon 3-servere inkludert basisløsningene som XF86_VGA16 og XF86_SVGA. Eksempler på mer akselererte servere er XF86_Mach64, XF86_S3 og XF86_AGX.

== Konfigurere skjermkortdrivere under Fedora ==

Ønsker du å konfigurere X, er det viktig at du vet mest mulig om skjermkortet ditt. Det som er viktig er typen, modellen, og brikkesettet skjermkortet ditt har. X Windows settes opp ved å kjøre Xconfigurator (Fedora Linux), som jeg gikk gjennom ved installasjonen. Etter installasjonen har du to alternativer hvis du ønsker å gjøre endringer; du kan kjøre programmet system-config-display eller XFree86. Dette programmet trenger heller ikke noe forklaring. Det er bare å følge menyene.

Oppdatert bruk: # Xorg :1 -configure

Eller:

# cp /root/xorg.conf.new /etc/X11/xorg.conf 

[[Image:fedoraxorgconfigure.png|600px|link=MediaWiki]]

Produsenter av grafikkort (for eksempel NVIDIA med sin hjemmeside www.nvidia.com eller AMD http://www.amd.com/en-us og intel https://downloadcenter.intel.com/product/67709/Software)

https://getfedora.org eller www.redhat.com (www.suse.com, www.debian.org eller www.skolelinux.no) 

Nedenfor har jeg et eksempel hvor driverne er i kildekodeformat og filene er lagret i tar/gz-format. Jeg bruker kommandoen wget for å laste ned filene (NVIDIA-drivere og GLX-bibliotekene):

[root@nittedal /root]# wget -c http://us.download.nvidia.com/XFree86/Linux-x86_64/346.35/NVIDIA-Linux-x86_64-346.35.run

Her pakker jeg ut filene:

[root@nittedal /root]# sudo chmod +x NVIDIA-Linux-x86_64-346.35.run

Her går jeg ned i kildekodekatalogen og lager ferdige binærfiler:

[root@nittedal /root]# ./NVIDIA-Linux-x86_64-346.35.run

Først sjekk hva du har fra før: [root@nittedal /root]# lspci |grep -E &quot;VGA|3D&quot;

    NVIDIA Optimus Technology 

[root@nittedal /root]# lspci |grep -E &quot;VGA|3D&quot; 00:02.0 VGA compatible controller: Intel Corporation 2n Generation Core Processor Family Integrated Graphics Controller (rev 09) 01:00.0 VGA compatible controller: nVidia Corporation GM204 [GeForce GTX 980] (rev a1)

Husk å svarteliste: [root@nittedal /root]# echo &quot;blacklist nouveau&quot; &gt;&gt; /etc/modprobe.d/blacklist.conf

Fjern: xorg-x11-drv-nouveua

[root@nittedal /root]# dnf remove xorg-x11-drv-nouveau

Lag en initramfs:

[root@nittedal /root]# mv /boot/initramfs-$(uname -r).img /boot/initramfs-$(uname -r)-nouveau.img

Bios oppdatere grub2 [root@nittedal /root]# grub2-mkconfig -o /boot/grub2/grub.cfg

UEFI oppdatere grub2 [root@nittedal /root]# grub2-mkconfig -o /boot/efi/EFI/fedora/grub.cfg

Start på nytt i runlevel 3 [root@nittedal /root]# systemctl set-default multi-user.target

VDPAU/VAAPI støtte (for å få videoakselerasjon) [root@nittedal /root]# dnf install vdpauinfo libva-vdpau-driver libva-utils

For intel drivere prøv: [root@nittedal /root]# dnf search intel-linux

== Konfigurere skjermkortdrivere under OpenSuSE ==

Installere følgene for nvidia: Eller du kan besøke: http://opensuse-guide.org/3d.php Der installer du http://opensuse-community.org/nvidia.ymp enkelt.

[david@nittedal /home]# zypper install -t pattern devel_C_C++ devel_kernel

Logg deg på som root: [root@nittedal /root]# su -

Gå til nvidia pakken [root@nittedal /root]# sh /home/user/NVIDIA*.run

[root@nittedal /root]# mkinitrd

Svartelist nouveau: [root@nittedal /root]# echo &quot;blacklist nouveau&quot; &gt;&gt; /etc/modprobe.d/50-blacklist.conf &amp;&amp; mkinitrd &amp;&amp; reboot

Sett opp skjermkortet: [root@nittedal /root]# nvidia-settings

For AMD skjermkort:

Svartelist nouveau: [root@nittedal /root]# echo &quot;blacklist nouveau&quot; &gt;&gt; /etc/modprobe.d/50-blacklist.conf &amp;&amp; mkinitrd &amp;&amp; reboot

YaST2 &gt; Pakkebrønner &gt; Legg til &gt; Uoffisielle pakkebrønner &gt; velg AMD/ATI Graphic drivers og så OK

Her kan du også legge til flash, Packman repository som er en samling av Essentials og Multimedia &amp; Extra samt spill det funger både til AMD\Nvidia skjermkort i tillegg til intel.

Etter på YaST2 &gt; Programmer &gt; Tillegg &gt; Install all matching Recommended packages og så OK

Så burde du starte om maskinen så burde driverne være på plass.

== Oppstart av X ==

Når filen XF86Config er ferdig konfigurert, kan du starte opp X ved å skrive startx (starter opp xinit-prosessen). Hvis du ikke får startet opp X, sjekk om det er satt opp søkebane ($PATH) til /usr/X11R6/bin.

[david@nittedal david]$ startx

Når du starter opp X-serveren, vil den søke etter oppstartsfilen .xinitrc på din hjemmekatalog. Har du ingen lokal .xinitrc fil, vil systemet lese standardfilen, som er plassert på /usr/X11R6/lib/X11/xinit/xinitrc. Ønsker du å starte opp med 16 bits fargeoppløsning skriver du:

[david@nittedal david]$ startx - pixmap16

[[Image:fedorastartxlinux.png|600px|link=MediaWiki]]

Figur 10.4: Eksempel på oppsett med GNOME under Fedora Linux

Etter kort tid vil det dukke opp et grensesnitt som ligner det du kjenner fra Windows eller X Windows. Her bruker du musen til å navigere og aktivere vinduer og menyer. Du kan tilpasse det grafiske utseendet etter behov. Ønsker du å avslutte X, trykker du [ctrl]-[alt]-[backspace] i kombinasjon. X-serveren vil stoppe direkte, og vindus-systemet avsluttes.

== Spesialtaster i X ==

Hvis du i din XF86Config har definert forskjellige alternative oppløsning og fargedybde vil du ha muligheten til å skifte til de enkelte modusene ved hjelp egne kontrollkommandoer. Under har jeg laget en oversikt over de meste brukte skjermkommandoene: 

{| border=&quot;1&quot; cellpadding=&quot;3&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
| '''Skjerm  
| '''Taster
| '''Beskrivelse av skjermmodus
|-
| Tekst-skjerm[Alt]-[Fx]
| Hvor n er 1,2,3,4,5,6,8,9,10,11 eller 12 (de 4 siste skjermene må enables fra /etc/inittab)
| Grafisk-skjerm
|-
| [Alt]-[F7]
| Grafisk skjerm (X Windows)
|
|-
| Forover modi
| [Ctrl]-[Alt]-[+]
| Øker den fysiske oppløsningen og fargedybden (bruk numerisk tastatur)
|-
| Bakover modi
| [Ctrl]-[Alt]-[-]
| Reduserer den fysiske oppløsningen og fargedybden (bruk numerisk tastatur)
|-
|}

Tabell 14.1: Viktige kommandoer for å styre skjerm

Under har du to nyttige kommandoer for å restarte maskinen eller bare restarte X. 

{| border=&quot;1&quot; cellpadding=&quot;3&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
| '''Status  
| '''Taster
| '''Beskrivelse av status (modus)
|-
| Reboot
| [Ctrl]-[Alt]-[Del]
| Starter maskinen på nytt
|-
| Restart
| [Ctrl]-[Alt]-[Backspace]
| Starter X11 på nytt (nødløsning)
|-
|}


Tabell 14.2: Nyttige tastaturkommandoer

== GNOME- eller KDE- brukergrensesnittet ==
Under Fedora Core og Opensuse Leap Linux kan du velge mellom flere vindusbehandlere. Det er mulig å kjøre X Windows direkte fra en vindusbehandler (Metacity, Sawmill, OSF/Motif) uten brukergrensesnittet GNOME eller KDE, men du mister da de tilleggsfunksjonene som disse brukergrensesnittene kan gi. De fleste Linux-distribusjoner bruker GNOME eller KDE som grunnlag for sitt grafiske grensesnitt. Et viktig moment i den sammenheng er at den vindusbehandleren som brukes sammen med GNOME og KDE, støtter disse grensesnittene.

KDE leveres som standard med sin egen vindusbehandler kalt KWM, men også Blackbox og WindowMaker har noe KDE-støtte. GNOME har på sin side hele tiden siktet inn på å være mer uavhengig i forhold til vindusbehandlere. Enlightenment ble brukt som standard vindusbehandler frem til rundt versjon 1.0, og Sawmill/Sawfish tok over gjennom 1.2.x og 1.4.x. Den var også i bruk frem til versjon 2.0.x. Parallelt med dette startet Havoc Pennington utvikling av Metacity som ble standard vindusbehandler i 2.2.x. I tillegg har GNOME støtte for vindusbehandlere WindowMaker, Qvwm, Afterstep, Icewm, Fvwm, Sawmill og Flwm.

Det pågår stadig arbeid for å få KDE og GNOME til å kunne integreres bedre og tidlige 2004 ble det annonsert biblioteker som gjør det mulig for eksempel å bruke KDE teknologi og dialoger fra GNOME applikasjoner. Nå er det alså mulig å ha en KDE fildialog i en GNOME applikasjon, etc. I fremtiden vil også de fleste vindusbehandlere kunne benyttes sammen med begge de to systemene, fordi et felles prosjekt utarbeider en ny felles standard for vindusbehandlere.

GNOME tilbyr funksjonalitet på høyde med det du er vant til fra Windows 10. Dette omfatter kopiering til mellomlager, dra-og-slipp osv. GNOME 4.x tilbys i dag på over 30 språk, inkludert norsk. Ved siden av Linux kan GNOME kjøres på BSD, Solaris, HP-UX og Digital Unix. Flere Linux-distributører inkluderer GNOME, blant dem Fedora, Red Hat, Debian GNU/Linux, LinuxPPC og SuSE.

I dag har Debian, Fedora, Red Hat, Mint satser på GNOME, mens Openmandiva og SuSE\Opensuse er blant Linux-distributørene som satser på KDE. KDE 5.6.1 tilbys i dag på over 35 språk, inkludert norsk.

Ønsker du å laste ned en nyere versjon av KDE til din Fedora Linux, kan du besøke www.kde.org. Her finner du henvisninger videre.

GNOME og KDE skiller seg fra hverandre også på mange andre områder. Teknisk sett så ligger nok hovedforskjellen mellom valget av komponenter og arkitektur for CORBA (Common Object Request Broker Architecture). GNOME har her utviklet en arkitektur kalt Bonobo, men KDE har sin KOM/OpenParts. GNOME er også mer tilpasset utviklere som programmerer i andre språk enn C++, for eksempel Ada, C, Objective-C, TOM, Perl, Python og Guile.

GNOME ble startet av Miguel de Icaza og Federico Mena. Selve utviklingen av GNOME &quot;ledes&quot; av GNOME release team som består av et titalls mennesker. I dette teamet finner vi blant andre Kjartan Maraas fra Norge. Jobben til denne gruppen er å koordinere slipp av nye versjoner i tillegg til å vurdere nye moduler for de ulike delene av GNOME (developer platform, desktop, etc). Utover dette er det de enkelte ansvarlige sin modul og prioriteringer innenfor sin modul. Totalt sett er det over 350 programmerere spredt over hele kloden som bidrar til utviklingen av GNOME. De fleste av disse er frivillige. På utviklingssiden har blant annet Christian Fredrik Kalager Schaller fra Norge bidratt. I dag har GNOME flere tusen betatestere. Red Hat har støttet arbeidet. Prosjektet identifiseres med Free Software Foundation (FSF), som ledes av GNU-grunnleggeren Richard Stallman. GNU står for &quot;GNU is Not Unix&quot; og ble startet for å spre tanken om fritt tilgjengelig programvare. FSF har utarbeidet en lisens kjent som &quot;General Public License&quot; (GPL). Den innebærer full frihet til å kjøre, kopiere, distribuere, studere, endre og forbedre et hvert GPL-lisensiert program.

Ønsker du å laste ned en nyere versjon av GNOME til din Fedora eller SuSE Linux, kan du besøke www.gnome.org. Her finner du henvisninger videre.

== GNOME med Fedora Linux ==

I Fedora Core 24 kan du velge alternative grafiske brukergrensesnitt, for eksempel GNOME, KDE, WindowMaker og TWM. Har du installert Fedora Core, er GNOME det grafiske brukergrensesnittet som settes opp som standard.

Tilsvarende som under Microsoft Windows bruker du mus under GNOME. GNOME (X Windows) er egentlige basert på at du har en 3 knappers mus. Men de fleste Windows brukere sitter med 2 knappers mus. Bruker du 2 knappers mus emulerer du knappen på midten ved å trykke på venstre og høyre museknapp samtidig (må være definert under installasjon eller senere). Har du en mus med hjul kan du bruke hjulet som den tredje knappen. Ønsker du å gjøre endringer på oppsettet av musen går du bare inn på «Systeminnstillinger» og deretter inn på «Musekonfigurasjonen».

Når du trykker på noe med musa blir det uthevet. Du kan velge flere objekter samtidig ved å holde kontrolltasten nede. Når du dobbeltklikker på et objekt vil forvalgt handling for dette objektet utføres. Hvis det for eksempel er et dokument vil forvalgt applikasjon for denne typen dokumenter startes for å åpne dokumentet. Når du trykker på et objekt med høyre museknapp får du opp en kontekstmeny. Her kan du velge hvilken handling som skal utføres på objektet. Dette kan du også gjøre på gruppenivå dvs. du kan anmerke flere objekter ved hjelp av kontrolltasten og trykke høyre museknapp. Under finner du en tabell over greie snarveier.

I tabellen under har vi nyttige snarveier for å utføre forskjellige handlinger på GNOME-skrivebordet: 

{| border=&quot;1&quot; cellpadding=&quot;2&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
| '''Kommando 
| '''Beskrivelse av snarvei
|-
| Alt+F1
| Åpner GNOME meny
|-
| Alt+F2
| Viser &quot;kjør&quot; programdialogen
|-
| Print Screen
| Samme som Windows dvs. skjermdump av hele skjermen
|-
| Alt+Print Screen
| Skjermdump av aktivt vindu
|-
| Control+Alt+piltast
| Forflytter deg rundt i din virituelle desktop (standard er 4 skjermer)
|-
| Control+Alt+d
| Minimerer alle vinduene dine og fokus settes på bakgrunnen
|-
| F1
| Starter online hjelp
|-
|}

Tabell 14.3: Nyttige desktop snarveier

I tabellen under har vi nyttige snarveier når du er i en applikasjon: 

{| border=&quot;1&quot; cellpadding=&quot;2&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
| '''Kommando 
| '''Beskrivelse av snarvei
|-
| Control N
| Ny tekst
|-
| Ctrl + X
| Klipp
|-
| Ctrl + C
| Kopier
|-
| Ctrl + V
| Lim inn
|-
| Ctrl + S
| Lagre
|-
| Ctrl + Q
| Avslutt
|-
|}


Tabell 14.4: Nyttige snarveier

I tabellen under har vi nyttige snarveier for å forflytte seg i et GNOME vindu. 

{| border=&quot;1&quot; cellpadding=&quot;2&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
| '''Kommando 
| '''Beskrivelse av snarvei
|-
| Control+Alt+Tab
| Skifter fokus mellom de enkelte vinduene og desktop bakgrunnen
|-
| Control+F10
| Viser &quot;kjør&quot; programdialogen
|-
| Tab
| Flytter mellom objekter i et vindu
|-
| Return
| Utfører det valget som er anmerket
|-
| Skift F10
| Åpner opp popup menyen for det valgte vindu
|-
| Piltast
| Åpner opp popup menyen for det valgte vindu
|-
| Piltast
| Flytter fokus mellom de enkelte elementene i et vindu
|-
| Esc
| Avslutt vindu
|-
| F10
| Vil åpne applikasjonsmenyen hvis et ikon med meny vindu er valgt
|-
|}

Tabell 14.5: Nyttige vindu snarveier

Filkopiering og flytting er veldig analogt med Windows. Du gjør dette ved å starte opp flere Nautilus filbehandlere. På skjermens venstre side har du ikoner for Nautilus filbehandleren (Hjemmekatalogen) og et eget ikon for din søppelkurv. Ønsker du å se på innholdet av en CD-ROM, diskettstasjon eller nettverk, trykker du på fliken «Steder» som du finner øverst til venstre på skjermen her trykker du videre på « +Andre lokasjoner» og «datamaskin» eller «CD/DVD». 

[[Image:fedoradatamaskin.png|600px|link=MediaWiki]]

Figur 10.5: Fra fliken «Datamaskin»

Hvis du ikke har disse ikonene, kan du også nå disse enhetene fra terminalvinduet. Har du en Windows- eller MS DOS-diskett, kan du bruke Linux' m-kommandoer, for eksempel (Se kapittel 15):

[david@nittedal david]$ mdir a:

Den øverste linjen i ditt GNOME skjermbilde viser deg programmer du kan starte tilsvarende som i Windows. Her ser du alle applikasjonene som er operative som applikasjons -knapper. Til høyre er det en høyttaler, klokke og agent. Flytter du markøren over klokken vises dagens dato. Ved siden av klokken finner du Fedora sin nettverksagent. Fra Fedora har du muligheten til å få automatisk oppdatering av programvare. 

[[Image:fedoragnomemenu.png|600px|link=MediaWiki]]

Figur 10.6: GNOMEs programlinje

Fra midten av oppgavelinjen mot venstre finner du din trykknapper for OpenOffices regneark, OpenOffices presentasjonsverktøy, OpenOffices tekstbehandlingsystem, Evolution e-post og kalender og Mozilla nettleser. Videre til venstre finner du knapper for de forskjellige applikasjonsgrupper som System, Steder og Programmer.

Fra «Programmer» kan du velge: grafikk, internett, kontorstøtte, lyd og bilde, spill, systemverktøy, tilbehør, utvikling og legg til/fjern programvare.

Fra «steder» kan du velge: hjemmemappe, skrivebord, filsystem, datamaskin, CD/DVD, nettverkstasjon, koble til tjener, søk og siste dokumenter.

Fra «System» kan du velge: brukervalg, administrasjon, hjelp, om gnome, om fedora, lås skjerm, logout og avslutt.

Den nederste linjen på skjermen er oppgavelinjen den viser hvilke programmer som går i din virituelle desktop (du kan ha flere desktopper). 

[[Image:fedoragnomeoppgravelinje.png|600px|link=MediaWiki]]

Figur 10.7: Oppgavelinjen fra GNOME

Fra oppgavelinjen finner du også ikoner for søppelkasse (nederst til høyre) og for å fjerne oppgavelinjen (nederst til venstre).

Prøv å dra System-mappen opp ved å holde muse-markøren over mappen. Når du er over knappen, kommer det opp en ny programmappe med flere systeminnstillinger. Her finner du de viktigste mappene for systemadministrasjon. I tillegg bør du sjekke mappen Brukervalg. Fra Brukervalg kan du tilpasse maskinen til dine egne behov med hensyn til for eksempel pålogging, skjermsparer, tastatur, passord, lyd og bakgrunn.

Ønsker du et grafisk grensesnitt mot filene dine, finner du det i mappen Hjemmekatalog. Hjemmekatalog er også definert som ikonet hjemmekatalog (Hjem til &quot;navnet ditt&quot;- Home directory). Hjemmekatalog bruker Nautilus som filbehandler. 

[[Image:fedoranautilusikoner.png|600px|link=MediaWiki]]

Figur 10.8 Nautilus-ikonet (home) .

Med Nautilus-applikasjonen kan du manipulere filene dine. På vinduets venstre side ser du katalogene og på høyre side ser du innholdet i de valgte katalogene. Ønsker du å flytte en fil eller katalog, kan du bruke dra og slipp.

Når du skal kopiere en fil, merker du filen ved å klikke på den. Skal du kjøre et program, dobbeltklikker du på programikonet. Ønsker du å utføre andre operasjoner på en fil, for eksempel slette den eller gi den nytt navn, merker du først filen med høyre museknapp, deretter velger du ønsket alternativ. Skal du merke flere filer, holder du kontrolltasten eller skifttasten nede samtidig.

Figur 10.9: Nautilus-filbehandleren

Ønsker du å foreta operasjoner mellom flere kataloger, trenger du bare å starte flere Nautilus-filbehandlere. Du kan dra filer fra en Nautilus-filbehandler til en annen, eller til GNOME-skrivebordet.

Ønsker du hjelp om GNOME-brukergrensesnittet, trykker du på &quot;Aktivitetet&quot; og firkant med prikker og Hjelp-knappen som kommer opp som et valg etter at du har trykket på &quot;Aktivitetet&quot; må du søke etter hjelp.

Alle Linux-programmer kan kjøres direkte fra et terminal vindu. Du trykker på fliken «Programmer», «Tilbehør» og deretter «Terminal». Her skriver du bare navnet på programmet, for eksempel xboard. 

[[Image:dolphinfedora.png|600px|link=MediaWiki]]

Figur 10.9: Dolphy-filbehandleren

Kan installeres enkelt ved å prøve å skrive &quot;dolphin&quot; som root i fedora. Samme brukes &quot;dolphin&quot; for å starte fedora 24 filbehandleren. 

[[Image:fedorakjørkommando.png|600px|link=MediaWiki]]

Figur 10.10: Kjøre programmer fra GNOME (Kjør)

Fra fedora må dette installeres etterpå velg f.eks &quot;Kjør program ...&quot; i programvarebehandleren egentlig er dette for XFCE.

Ønsker du deg en ny oppgave-/programknapp er det greiest å ha bakgrunnsbildet oppe, klikke med høyre museknapp og definere en ny oppstarter (Opprett oppstarter). Her kan du lage dine egne trykk-knapper eller oppdatere nye programmer under programmer-mappen.

Figur 10.11: Definere oppstartsprogram fra Panel

Den siste og kanskje viktigste programmet er Logg ut (Log out); herfra kan du både logge deg ut og ta ned systemet. Du finner logout ved å trykke på «System» og deretter på «Logout».

Når du har bakgrunnsbildet oppe, kan du når som helst endre på skrivebordet ved å klikke med høyre museknapp. Da får du følgende valgmuligheter: opprette en ny mappe (katalog), opprette en ny oppstarter, opprette dokument, rydde opp etter navn, beholde justert oppsett, lime inn filer (tilsvarende Control V under Windows) og endre skrivebordsbakgrunn.

Ønsker du ditt eget fancy skrivebord med forskjellige X-applikasjoner, er det bare å lage din egen .xinitrc fil i din hjemmekatalog. Denne filen kan du automatisk få generert fra GNOME. Ønsker du å gjøre det manuelt, er det bare å sjekke syntaksen i filen /usr/X11R6/lib/X11/xinit/xinitrc. Mer informasjon finner du i håndboksidene under xterm, xclock og twm. 

[[Image:fedorabrukervalgforbakgrunn.png|600px|link=MediaWiki]]

Figur 10.12: Brukervalg for bakgrunn

Ønsker du å gjøre spesialtilpasninger til ditt GNOME brukergrensesnitt, går du inn på «System» og «Brukervalg». Her har du stor frihet til å endre det meste.

== GNOME og bruk av mus ==

Vær oppmerksom på at venstre museknapp brukes til å merke og flytte filer eller kataloger. Høyre museknapp brukes for å vise en meny for den opsjonen du har valgt. Dette gjelder bare hvis det eksisterer en meny for den opsjonen du har valgt. De fleste Unix-systemer er basert på 3-knappers mus og knappen i midten brukes vanligvis til å lime inn tekst eller grafikk. Har du bare 2-knappers mus kan du trykke venstre og høyre museknapp samtidig for å få samme effekt.

Har du 2-tasters mus som emulerer 3-tasters mus, (det er ikke musen som emulerer, men vindusystemet) har du en funksjon tilsvarende GNOME/KDE-startknappen ved å trykke samtidig på høyre og venstre museknapp når du bare har bakgrunnsbildet på skjermen.

== Alternativet med XFCE4 ==

Hvis du er vant til å bruke kommersielle utgaver av Unix, er du sikkert kjent med og trives med CDE-grensesnittet disse leveres med. CDE kan forøvrig også minne en del om grensesnittet til OS/2, for de som kjenner det. Det finnes et grensesnitt som ligner veldig mye på CDE under Linux kalt XFCE4. I sine siste versjoner har dette grensesnittet begynt å tilby kompatibilitet med GNOME, og begynner dermed å bli et godt alternativ. Xfce følger ikke i dag med som standard i Fedora Linux, men kan lastes fritt ned fra http://www.xfce.org. 

[[Image:fedoraxfce4.png|600px|link=MediaWiki]]

Figur 10.13: Eksempel på XFCE4s brukergrensesnitt

== Standard X-applikasjoner ==

Du finner mange applikasjoner i Linux som er beregnet på å gå under X. Jeg har her tatt med en samling programmer som jeg tror du kan ha nytte av. Alle X-applikasjonene kan du starte direkte fra en vindusbehandler (Window Manager) eller rett fra terminal-ledeteksten ved å skrive navnet på programmet og &amp;. &amp;-tegnet gjør at programmet vil kjøre i bakgrunnen. 

{| border=&quot;1&quot; cellpadding=&quot;2&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
| '''X program (nytteprogram) 
| '''Beskrivelse
|-
| gimp
| Grafisk program tilsvarende Adobe Photoshop
|-
| gv
| Greit hvis du ønsker å se på postscript-filer
|-
| ical
| En enkel avtalekalender
|-
| userinfo
| Brukerinfo
|-
| userpasswd
| Endre passord
|-
| usermount
| Montering og avmontering av filsystemer
|-
| usernet
| Sjekk av nettverksgrensesnitt
|-
| linuxconf
| Med dette programmet kan du stille inn det meste; kan sammenlignes med kontrollpanelet til windows og register applikasjonen
|-
| xcalc
| En enkel kalkulator
|-
|xclock
|En vanlig klokke
|-
|xdos
|DOS-emulator (kjør DOS-programmer)
|-
|xeyes
|Øyne som følger markøren din
|-
|xmag
|Forstørrelsesglass for synshemmede
|-
|xman
|Gir deg man-sidene (GUI-front mot man)
|-
|xpdf
|Gjør det mulig å se på dokumenter i forskjellige formater; bruker standardformatet til Adobe
|-
|xterm
|Gjør det mulig for deg å ha flere terminal-sesjoner
|-
|gdm (xdm)
|Styrer innlogging (X terminal)
|-
|xv
|Et enkelt grafikkprogram
|-
|xwd
|Greit å ha hvis du skal ha X11-skjermdumper i forbindelse med dokumentasjon
|-
|}

Den viktigste X-applikasjonen er xterm og gdm. Du finner flere X-applikasjoner for Linux enn de som er ramset opp her. Jeg har bare tatt med de mest populære.

== X-spill ==

Her er en oversikt for de som er interesserte i spill

{| border=&quot;1&quot; cellpadding=&quot;2&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
| '''X-spill
| '''Beskrivelse
|-
| acm
| En enkel luftspill-simulator
|-
| chromium
| Eksempel på arcade fly-/skytespill
|-
| paradise
| Nettverksbasert kampspill
|-
| FlightGear
| (Koster penger)X-Plane 10
|-
| Tuxracer
| Action spill
|-
| Supertux
| Action spill
|-
| xbill
| Et spill hvor du må stoppe et virusangrep fra &quot;Microsoft&quot;
|-
| xboard
| Et meget bra sjakkspill, kan brukes over internett
|-
|xchomp
|Det klassiske pac--man spillet
|-
|xdemineuer
|Et enkelt minesveiperspill
|-
|xjewel
|Det tradisjonelle Tetris-spillet med mange varianter
|-
|xeyes
|Øyne som følger markøren din
|-
|xlander
|Et enkelt månelandingsspill
|-
|xpilot
|Nettverkbasert kampspill
|-
|xpuzzles
|Nettverkbasert kampspill
|-
|DreamChess
|Et meget bra sjakkspill, kan brukes over Internett
|-
| Alien Arena| Nexuiz | OpenArena | Warsow | Tremulous| Sauerbraten |
|
|-
|vitetris
|Terminal basert Tetris
|-
|LINBALL (Linux Pinball)
|bakno pinball
|-
| Steam spill som koster penger
|  Half-Life| Counter-Strike: Global Offensive | Portal 1 &amp; 2 | ark survival evolved
|-
|}

[[Image:fedoragnomechess.png|600px|link=MediaWiki]]

Figur 10.14: Eksempel på sjakkspillet gnome.

{| border=&quot;1&quot; cellpadding=&quot;5&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
| '''X-spill
| '''en hel serie med puslespill
|-
| AisleRiot Solitaire
| Klotski
| Iagno
| Mines
| Sudoku
|-
|}

Du finner flere X-baserte spill for Linux enn de som er ramset opp her. Jeg har bare tatt med de mest populære.

X-kommandoer

De fleste X Windows-preferansene kan du sette fra GNOME, tilsvarende har du kontrollpanelet i Windows. Et alternativ kan være å skrive X-kommandoer direkte.

Eksempler:

Ønsker du informasjon om oppsettet til X Windows, prøv kommandoen xwininfo:

[david@nittedal david]$ xwininfo

Med X Windows kan man i prinsippet logge seg inn på en hvilken som helst maskin (vertsmaskiner som støtter X Windows) i nettverket og sende GUI-bilde (X Windows) til den skjermen du ønsker. For å få dette til må du ha riktige tilgangsrettigheter, og DISPLAY-parameteren må settes riktig. Man bør også ha bra båndbredde mellom maskinene; anbefalt minimum er 100 Mbps.

[david@nittedal david]$ xhost ftpnode.c2i.no

Her gir jeg ftpnode tilgang til skjermen på nittedal.

[david@nittedal david]$ rlogin ftpnode.c2i.no

Jeg logger inn på vertsmaskinens ftpnode.

[ftpnode]$ export DISPLAY= david.nittedal.no:0

Her definerer jeg at skjermen på vertsmaskinen david.nittedal.no skal brukes. Kjører du tcsh-skallet i stedet for bash-skallet, bruker du setenv-kommandoen for eksempel:

[ftpnode]$ setenv DISPLAY david.nittedal.no:0

[ftpnode]$ xboard

Til slutt starter jeg opp sjakkspillet xboard på maskinen ftpnode. Selve skjermbildet blir sendt til min skjerm (nittedal). All CPU-prosessering som sjakkspillet genererer blir overlatt til maskinen ftpnode.

Hver gang du skal skrive til en skjerm, må du be X-Serveren om lov. På din hjemmekatalog finner du filen .Xauthority. Hvis du har en kopi av denne på en ekstern vertsmaskin, for eksempel ftpnode, har du lov til å sende skjermbilder til den vertsmaskinen. Det blir dermed unødvendig å bruke xhosts-kommandoen.

I eksemplet under bytter jeg om venstre og høyre museknapp:

[david@nittedal david]$ xmodmap -e “pointer 3 2 1&quot;

Her øker jeg akselerasjonen på musen:

[david@nittedal david]$ xset m “50 5&quot;

Her kjører jeg akselerasjonen ned:

[david@nittedal david]$ xset m “4 8&quot;

Ønsker du å dumpe noen skjermbilder, kan du prøve xwd:

[david@nittedal david]$ xwd &gt; skriverbilde

Her dumper jeg skjermen til filen skriverbilde. Denne filen kan du for eksempel jobbe videre med i programmene xv eller gimp.

[david@nittedal david]$ xsetroot -solid blue

Her setter jeg bakgrunnen til blått.

[david@nittedal david]$ xclock &amp;

Her starter jeg opp xclock. X-applikasjonen xclock kjøres i bakgrunnen.

== Oppstart i GDM ==

Kjører du Fedora Core eller SuSE, vil du som standard komme opp i X Windows System. Kjører du derimot andre varianter, er det ikke sikkert at dette er tilfelle. Ønsker du da at GDM (X Display Manager) skal komme opp som standard hver gang du starter Linux-boksen din, er det bare én linje i filen /etc/inittab du trenger å endre. Du gjør følgende:

[root@nittedal /root]# vi /etc/inittab

#

# inittab This file describes how the INIT process should set up

# the system in a certain run-level.

#

# Author: Miquel van Smoorenburg, &lt;miquels@drinkel.nl.mugnet.org&gt;

# Modified for RHS Linux by Marc Ewing and Donnie Barnes

#

# Default runlevel. The runlevels used by RHS are:

# 0 - halt (Do NOT set initdefault to this)

# 1 - Single user mode

# 2 - Multiuser, without NFS (The same as 3, if you do not have networking)

# 3 - Full multiuser mode

# 4 - unused

# 5 - X11

# 6 - reboot (Do NOT set initdefault to this)

#

id:5:initdefault:

# System initialization.

si::sysinit:/etc/rc.d/rc.sysinit

l0:0:wait:/etc/rc.d/rc 0

l1:1:wait:/etc/rc.d/rc 1

l2:2:wait:/etc/rc.d/rc 2

l3:3:wait:/etc/rc.d/rc 3

l4:4:wait:/etc/rc.d/rc 4

l5:5:wait:/etc/rc.d/rc 5

l6:6:wait:/etc/rc.d/rc 6

# Trap CTRL-ALT-DELETE

ca::ctrlaltdel:/sbin/shutdown -t3 -r now

# When our UPS tells us power has failed, assume we have a few minutes

# of power left. Schedule a shutdown for 2 minutes from now.

# This does, of course, assume you have powerd installed and your

# UPS connected and working correctly.

pf::powerfail:/sbin/shutdown -f -h +2 &quot;Power Failure; System Shutting Down&quot;

# If power was restored before the shutdown kicked in, cancel it.

pr:12345:powerokwait:/sbin/shutdown -c &quot;Power Restored; Shutdown Cancelled&quot;

# Run gettys in standard runlevels

1:2345:respawn:/sbin/mingetty tty1

2:2345:respawn:/sbin/mingetty tty2

3:2345:respawn:/sbin/mingetty tty3

4:2345:respawn:/sbin/mingetty tty4

5:2345:respawn:/sbin/mingetty tty5

6:2345:respawn:/sbin/mingetty tty6

# Run xdm in runlevel 5

x:5:respawn:/etc/X11/prefdm -nodaemon

Finn linjen hvor det står initdefault. Her står det på noen Linux-distribusjoner som ikke har GUI:

id:3:initdefault:

Dette betyr at standard kjørenivå er 3. Dette endrer du til 5. Hvis du ønsker et GUI-grensesnitt mot operativsystemet dvs. til:

id:5:initdefault:

Oppdater de endringene du har gjort i /etc/inittab. Reboot systemet med for eksempel init 0, reboot, shutdown, eller tving init til å lese /etc/inittab ved å skrive:

[root@nittedal /root]# /sbin/telinit q

NB! Du må være sikker på at X Windows System kommer opp på normal måte før du endrer /etc/inittab. Dette kan du teste ved å skrive startx fra terminalledeteksten. Fra boot-ledeteksten ved oppstart av maskinen, kan du også velge hvilket kjørenivå Linux skal starte i. Linux 3 bringer deg i tekstmodus selv om systemet ellers er innstilt på å starte i grafisk modus. Dette kan være kjekt hvis du har fått problem med X-serverinnstillingene. Velg modus 5 hvis du ønsker å laste opp X11 (grafisk modus med).

Ønsker du flere virtuelle tegnbaserte terminal økter er det bare å slå dette på i /etc/inittab. I /etc/inittab-filen over har jeg slått på getty på fire ekstra terminal økter. Disse er satt opp fra funksjonstast F8, F9, F10 og F11. Gjør du andre endringer i /etc/inittab enn det som jeg har spesifisert, er det mulig at du aldri mer får kontakt med Linux-boksen. Les man-sidene hvis du er usikker.

== 3D-akselerasjon og Linux ==

Linux har lenge ligget litt etter når det gjelder støtte for 3D-akselerasjon. Riktignok har 3dfx vært støttet av Linux en stund. Det ble derfor for en tid tilbake startet et prosjekt med støtte fra bl.a. Red Hat og Silicon Graphics. Dette prosjektet ledes av et tredje firma kalt Precision Insight, som har som mål å kombinere Silicon Graphics' GLX-teknologi med den frie implementasjonen av OpenGL kalt, MesaGL.

Resultatet av dette arbeidet kan sees i Xfree 4.0 og er nå tilgjengelig. Allerede i dag har prosjektet fått støtte og drivere fra firmaer som 3dfx, Nvidia, Elsa og Matrox.

Det er allerede begynt å dukke opp flere nye titler for 3D-spill på Linux, blant annet Quake III Arena og Unreal Tournament.

Steam finnes til linux, GOG Galaxy klient for linux er på vei.

== X Windows og referanser ==

På Internett finner du mange referanser til X Windows. Nedenfor har jeg tatt med både internasjonale og nasjonale referanser.

Generelle beskrivelser av hvordan du setter opp X Windows, finner du blant annet på Linux-CDen under XFree86-HOWTO. Har du driver-problemer, kan du sjekke hjemmesiden til XFree86:

http://www.xfree86.org

For å sette opp nvidia 3d vision: (3d briller) https://www.talisman.org/~erlkonig/misc/nvidia-3d-vision-on-linux-opengl/

For kommersielt tilgjengelige drivere kan du sjekke:

http://www.xi.com eller

http://www.metrolink.com

For informasjon om 3dfx-kort og 3D under Linux, kan du prøve:

http://glide.xxedgexx.com

http://www.mesa3d.org og http://www.precisioninsight.com

For informasjon om kommersielle og frie spill med mer til Linux og X Windows:

http://www.linuxgames.com, http://www.happypenguin.org, http://www.lokigames.com

For mer informasjon om GNOME:

http://www.gnome.org

For mer informasjon om KDE:

http://www.kde.org

For mer informasjon om XFCE 3:

http://www.xfce.org

For informasjon om multimedia-applikasjoner:

Mp3 spiller:

http://www.xmms.org/ and http://www.mpg123.org

Mp3 til wav:

http://faceprint.com/software.phtml

http://nostatic.org/grip/

http://www.vorbis.com/

Xine (dekoding) :

http://xine.sourceforge.net/

Dvd plug-inn:

http://dvd.sourceforge.net/

Adobe Flash player:

https://get.adobe.com/flashplayer/

Real player:

http://www.real.com/

== Oppgaver til kapittel 10 ==

Oppgave 10.1

Hva er X Windows?

Oppgave 10.2

Hvilken vindusbehandleren bruker KDE?

Oppgave 10.3

Hva er forskjellen mellom GNOME og KDE?

Oppgave 10.4

Hvilke grafiske brukergrensesnitt finnes for Linux?

Oppgave 10.5

Logg deg inn som root og prøv forskjellige oppsett på det grafiske kortet og skjermen. Noter deg endringene. Har du den mest optimale innstillingen?</text>
      <sha1>3dkzppngc4zd7glxfg7vxreerots1xd</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Boken Om Linux/Kapittel 11</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7569</id>
    <revision>
      <id>42837</id>
      <timestamp>2021-02-02T06:01:29Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>flytter</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="22080" xml:space="preserve">= 11: Linux-prosesser =

== Foreldre- og barneprosesser ==
En prosess er et program som utføres. En prosess kan starte opp nye prosesser. Originalprosessen kaller man opphavet (foreldre), og den nye prosessen kalles barn. Når et program er utført, stopper tilhørende prosess. En foreldreprosess kan avsluttes før barnet. Barnet får da prosess 1 (/sbin/init under Linux og /etc/init under standard Unix V.4) som opphavsprosess.

Alle prosesser har et unikt prosessnummer som vanligvis kalles PID. PID-nummeret. For Linux-kjerner høyere enn 2.6 (# uname -a) kan PID-nummeret være mellom 0 og 4000000000. Har du en Linux-kjerne basert 2.4 kan PID-nummeret være mellom 0 og 65565.

Alle Linux-systemer har en grense for hvor mange prosesser som kan være aktive på systemet, og hvor mange prosesser en bruker kan ha. Disse grensene settes i Linux-kjernen.

Har du en Linux-kjerne som er lavere enn 2.5.34, er Linux-systemet ditt begrenset til totalt 32768-prosesser. I Linux-kjerner høyere eller lik 2,4, er totalt antall prosesser begrenset av systemets minne, som kan være maksimalt 512 GB (Intel socket 2011-3 Xeon dual cpu QPI).

Har du en Linux 4.5 kjerne er Linux-systemet ditt begrenset til totalt 4 billioner prosesser. I praksis er det systemets minne, som vil begrense det totale antall prosesser du kan kjøre.

Eieren av de forskjellige prosessene kan avslutte en prosess med Linux-kommandoen kill. Systemadministrator kan fjerne alle prosesser. Det er Linux-skallet som leser de kommandoene som tastes inn og utfører dem. Skallet setter i gang utførelsen, sender argumentene videre og venter til de er ferdig, før den gir deg en ny ledetekst (klarmelding).

Her skal jeg se på utførelsen av en enkel kommando som echo:

[david@nittedal david]$ echo &quot;Hei&quot;

Hei

Skallet (bash) leser linjen echo &quot;Hei&quot; og skiller ut kommandoen echo fra argumentet. Deretter skjer følgende: 

    * Prosessen deler seg i to eksakte kopier.
    * Foreldreprosessen venter på at barnet skal avsluttes.
    * Barnet bytter ut det gamle programmet (bash) med den nye (kommandoen echo &quot;Hei&quot;).
    * Barnet utfører programmet.
    * Barnet avsluttes.
    * Foreldreprosessen fortsetter, og du får ledeteksten tilbake. 

Prosessen deler seg i to eksakte kopier. For at en prosess skal kunne lage en kopi av seg selv, må funksjonskallet fork startes. Etter en fork har jeg to prosesser: en barneprosess og en foreldreprosess. Forskjellen mellom de to prosessene er at de har forskjellig PID-nummer. De to prosessene deler åpne filer, og hver prosess vet at den ene er foreldre eller barn til den andre. I vårt eksempel sier opphavet at det ønsker å vente på at barnet blir ferdig; derfor sender det funksjonskallet wait. Barnet bestemmer dermed den videre handlingen; det ønsker å utføre et nytt program og sender funksjonskallet execute. (Ved hjelp av execute kan du transformere prosessen som ble skapt med fork til et nytt program.) Barnet oppgir dermed en liste over nye argumenter til det nye programmet. Linux-kjernen frigjør hukommelse som var tildelt det gamle programmet og laster inn det nye programmet. Det nye programmet (echo) skriver ut sine argumenter på standard utdata (terminalen). Tilslutt utfører echo systemkallet exit og avsluttes. Etter barnets avslutning, våkner det ventende skallet. Foreldreprosessen fortsetter, og du får ledeteksten tilbake.

== Forgrunns- og bakgrunns- prosesser ==

Linux er et flerbruker- og flerprosesseringsoperativsystem. Du kan kjøre en prosess i forgrunnen eller i bakgrunnen. Kjører du prosessen i forgrunnen, kommer alle meldinger på skjermen. Du kan derfor bare ha én prosess i forgrunnen. 

Du kan kjøre mange bakgrunnsprosesser samtidig. Men husk at alle utdata bør omdirigeres til en fil. Hvis programmet skal gå i forgrunnen, venter skallet på at barneprosessen skal bli ferdig. Programmet som kjøres, kan være en menybasert applikasjon med forventet input fra brukeren eller uten forventet input fra brukeren. Når barneprosessen er ferdig, vil brukeren få Linux-ledeteksten tilbake. Når brukeren setter i gang en prosess som skal gå i bakgrunnen, venter ikke skallet på at barneprosessene skal bli ferdige, men skriver i stedet ut prosessiden til barneprosessen (PID) og gir brukeren ledeteksten tilbake. 

Figur 11.1: Eksempel på en forgrunnsprosess

Når du skal starte forgrunnsprosessering, skriver du bare navnet på programmet, og skjerm og tastatur er bundet til programmet. 

Figur 11.2: Eksempel på en bakgrunnsprosess

Men hvis du ønsker bakgrunnsprosessering, må du ha med &amp;-tegnet til slutt, etter kommando eller program. Når du har startet en bakgrunnsprosess, får du umiddelbart ledeteksten tilbake, og skallet er klart for nye kommandoer/program. Bakgrunnsprosessen kjøres samtidig med aktivitetene du har i forgrunnen. Den kan ikke kjøres interaktivt.

Eksempel:

[david@nittedal david]$ who &gt; datafil &amp;

Her starter jeg who-kommandoen, resultatet sender jeg til tekstfilen datafil. Siden jeg har tatt med &amp;, kjøres prosessen i bakgrunnen.

Eksempel:

[david@nittedal david]$ linuxprogram &amp;

Her starter jeg programmet linuxprogram, som settes til å kjøre i bakgrunnen.

Eksempler:

[david@nittedal david]$ gcc corelfilter.c &amp;

Her tar jeg en kompilering av C-kildekode i bakgrunnen.

[david@nittedal david]$ who | wc -l &gt; bruker.list &amp;

Resultat av who | wc -l blir sendt til filen bruker.list. Prosessen kjøres i bakgrunnen. Når du starter en prosess i bakgrunnen, får den en egen prosessID (PID) som kommer på skjermen når du har gitt kommandoen.

== Prosessoversikt – ps ==

En prosess er vanligvis assosiert med en kommando eller et program. Hver prosess får et unikt prosess-id nummer (PID) ved oppstarten. Prosess-status brukes av driftspersonell for å finne opplysninger om bestemte prosesser eller om alle prosesser i systemet.

[[Image:Prosessoversiktpsfedora.png|600px|link=MediaWiki]] 

Figur 11.3: KDE-programmet kpm med prosess-status

Figuren over viser KDEs prosessovervåkningsprogram (kpm). Her ser du alle prosessene som kjøres.

Enhver prosess har en status som kan endre seg under kjøring. Så lenge prosessen er i gang, vil den ha samme PID-nummer og kjøre fra det samme login-skallet. Eventuelle overflødige prosesser kan fjernes med kill-kommandoen. Med ps-kommandoen ser du hvilke prosesser som er aktive. 

{| border=&quot;1&quot; cellpadding=&quot;2&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
| '''Kommandoen ps
| '''prosessoversikt
|-
| Kommando:
| ps [a][e][f][l][m][u] ps help
|-
| Funksjon:
| Gir en prosessoroversikt
|-
| Argument:
| Ingen
|-
| Opsjoner:
| Se også Linux-man-sidene.
|-
| a
| Viser alle prosessene (ikke bare dine egne prosesser)
|-
| e
| Her får du også med miljøparametere (environment)
|-
| f
| Viser familietrerelasjoner.
|-
| l
| Viser deg langt format, som inkluderer mer informasjon
|-
| t
| Velg terminal device tty (ps -t5 sjekker tty5)
|-
|}

Eksempel:

[david@nittedal david]$ ps a

PID TTY STAT TIME COMMAND

420 1 S 0:02 /bin/login -- root

421 2 S 0:02 /bin/login -- root

422 3 S 0:00 /sbin/mingetty tty3

426 5 S 0:00 /sbin/mingetty tty5

427 6 S 0:00 /sbin/mingetty tty6

…

425 4 S 0:02 /bin/login -- david

685 4 S 0:00 -bash

696 4 S 0:00 sleep 10000

726 p0 S 0:02 /bin/login -h 207.117.119.10 -p

727 p0 S 0:00 -bash

[david@nittedal david]$

[[Image:programmetpsprosessstatus.png|600px|link=MediaWiki]] 

Figur 11.4: Eksempel med programmet ps (prosess-status) 

{| border=&quot;1&quot; cellpadding=&quot;2&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
| '''Kolonne fra ps
| '''Beskrivelse
|-
| UID
| Eier av prosessen
|-
| PID
| Prosessens prosess-id; vet du prosess-id kan du stoppe prosessen ved hjelp av kill-kommandoen.
|-
| PPID
| Moderprosess, eller også kalt Parent Prosess ID
|-
| TIME
| Systemtid brukt av prosessen
|-
| STAT
| Angir status for prosessen (S=sleeping/R=running)
|-
| TTY
| Kontrollerende terminal (enhetsnavn)
|-
| COMMAND
| Navnet på kommando/program
|-
| l
| Viser deg langt format, som inkluderer mer informasjon
|-
| t
| Velg terminal device tty (ps -t5 sjekker tty5)
|-
|}

Prosesstrukturen er hierarkisk bygd opp med foreldre og barn. Prosess nummer 0 er swapper og tilhører root. Dette er den første prosessen som blir startet av operativsystemet. Den neste prosessen er /sbin/init (nummer 1). Denne prosessen er mor til blant annet portmap. Men ser du på prosess 0, så ser du at den er moder (mor) for de fleste andre prosesser, som kflushd, kswapd, syslogd, crond, xinetd, named, lpd etc.

Eksempel:

[vigdis@nittedal david]$ ps ax

PID TTY STAT TIME COMMAND

1 ? S 0:03 init [3]

2 ? SW 0:00 (kflushd)

3 ? SW&lt; 0:00 (kswapd)

…

421 2 S 0:02 /bin/login -- root

422 3 S 0:00 /sbin/mingetty tty3

743 p0 S 0:02 su - vigdis

744 p0 S 0:01 -bash

822 p0 R 0:01 ps ax

823 p0 S 0:00 more

425 4 S 0:02 /bin/login -- david

685 4 S 0:00 -bash

696 4 S 0:00 sleep 10000

726 p0 S 0:02 /bin/login -h 207.117.119.10 -p

Bundet til terminalen ttyp0, har jeg prosessen su - vigdis. Ønsker du en komplett oversikt over prosesser med tilhørende barneprosesser på systemet som helhet, er kommandoen ps alx nyttig.

Ønsker du en komplett trestruktur over alle barneprosesser til en kjørende prosess kan du bruke kommandoen pstree.

[vigdis@nittedal david]$ pstree -cp 125

Resultatet av denne kommandoen viser alle barneprosessene til httpd-serverprosessen (på min maskin er 125 prosess-id til httpd).

Systemfiler: /dev/mem minne

    /dev/ttxx terminalnavn 

Se også: kill, nice, renice, pstree

== Fortsette prosesser etter utlogging – nohup ==
De bakgrunns- og forgrunnsprosesser du starter fra terminalen, stoppes automatisk når du logger deg ut. Har du jobber som skal fortsette når du er utlogget, må de startes med kommandoen nohup. 

{| border=&quot;1&quot; cellpadding=&quot;2&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
| '''Kommandoen nohup
| '''fortsette prosesser etter utlogging
|-
| Kommando:
| nohup kommando [argument]
|-
| Funksjon:
| Forhindre at prosesser dør når du har logget deg ut
|-
| Kommando
| programmet som skal kjøre i bakgrunnen
|-
| Argument:
| argumentet til kommando
|-
|}

Hvis resultatet av kommandoen ikke blir omdirigert, blir resultatet sendt til filen nohup.out. Har ikke brukeren skrivetillatelse til katalogen, blir resultatet sendt til $HOME/nohup.out, hvor $HOME refererer til brukerens hjemmekatalog, for eksempel /home/david.

Eksempel:

[david@nittedal david]$ nohup regnskap 2001 &gt; resultat &amp;

Her starter jeg programmet regnskap. Tallet 2001 er et argument til programmet regnskap. Eventuelle meldinger fra programmet regnskap blir sendt til filen resultat.

Eksempel: 
[david@nittedal david]$ nohup ps axl | grep httpd &gt; /tmp/antall.httpd &amp;

Kommandoen grep søker etter tekststrengen httpd fra resultatet av kommandoen ps. Resultatet blir plassert i filen /tmp/antall.httpd. Jeg kan logge meg direkte ut, uten å vente på resultatet av kommandoen.

Kommandoer du starter med nohup-kommandoen, kan du fjerne med kommandoen kill.

Se også: nice, kill, renice, pstree

== Stoppe en prosess – kill ==
Et program som startes fra terminalen som en forgrunnsprosess, kan alltid stoppes ved at du trykker på terminalens interrupttast delete eller &lt;Ctrl-C&gt; (PC-konsollet).

For prosesser som går i bakgrunnen, hjelper det ikke å trykke på &lt;Ctrl-C&gt;, du må finne prosessnummeret (PID) og fjerne prosessen med kill-kommandoen. Bare systemadministrator kan stoppe prosesser eid av andre. 

{| border=&quot;1&quot; cellpadding=&quot;2&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
| '''Kommandoen nohup
| '''fortsette prosesser etter utlogging
|-
| Kommandoen kill 
| avslutte prosesser
|-
| Kommando:
| kill [-s signal] pid
kill -l [signal]
|-
| Funksjon:
| Avslutte unødvendige prosesser
|-
| Opsjoner:
| Se også Linux-man-sidene.
|-
| -s signal
| Spesifiser hvilket signal som skal sendes; signalet kan være et nummer eller navn.
|-
| -l
| Skriver ut en liste over signalnavn
|-
| pid
| Prosess-id-nummeret til prosessen
|-
|}

Prosess-id-nummer (PID) er prosessens identifikasjonsnummer. Med ps-kommandoen kan du finne de forskjellige prosessnumrene. Signalnummer avhenger av hva slags prosessor (arkitektur) maskinen din har. Eksempel:

[david@nittedal david]$ kill -l

1) SIGHUP 2) SIGINT 3) SIGQUIT 4) SIGILL

5) SIGTRAP 6) SIGIOT 7) SIGBUS 8) SIGFPE

9) SIGKILL 10) SIGUSR1 11) SIGSEGV 12) SIGUSR2

13) SIGPIPE 14) SIGALRM 15) SIGTERM 17) SIGCHLD

18) SIGCONT 19) SIGSTOP 20) SIGTSTP 21) SIGTTIN

22) SIGTTOU 23) SIGURG 24) SIGXCPU 25) SIGXFSZ

26) SIGVTALRM 27) SIGPROF 28) SIGWINCH 29) SIGIO

30) SIGPWR

Et alternativ er å sjekke filen: /usr/include/linux/signal.h. Her er en forklaring på noen av signalnumrene: 

{| border=&quot;1&quot; cellpadding=&quot;4&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
| '''Signalnr.
| '''Beskrivelse 
| '''Signalnr.
| '''Beskrivelse 
|-
| 1
| hangup
| 2
| interrupt
|-
| 3
| quit
| 4
| illegal instruction
|-
| 5
| trace trap
| 6
| IOT instruction
|-
| 7
| EMT instruction
| 8
| floating point exception
|-
| 9
| kill
| 10
| bus error
|-
| 11
| segmentation violation
| 12
| bad argument to system call
|-
| 13
| write on a pipe with no one to read it
| 14
| alarm clock
|-
| 15
| software (soft kill)
| 16
| user defined signal 1
|-
| 17
| death of a child
| 18
| power-fail restart
|-
|}

I mange tilfeller kan det være nødvendig å avslutte en prosess. Det kan for eksempel være bakgrunnsprosesser som har blitt startet med &amp;-tegnet, og som aldri blir ferdig.

Den vanligste situasjonen er at du har en terminal som har hengt seg opp. Når en terminal har hengt seg, hjelper det ikke hva du enn trykker; terminalen tar ikke i mot tastetrykk.

Spesielt i forbindelse med kompleks skjermhåndtering kan en udefinert kontrollsekvens få terminalen til å henge seg opp. Har du en terminal som henger, kan du logge deg inn på en annen terminal (Ctrl, Alt og Funksjonstast&lt;n&gt;=gir deg et annet terminalvindu) med samme bruker-id og utføre ps-kommandoen. Kjenner du terminalnavnet på terminalen som henger, kan du for eksempel skrive

[david@nittedal david]$ ps t4

PID TTY STAT TIME COMMAND

425 4 S 0:02 /bin/login -- david

685 4 S 0:00 -bash

[david@nittedal david]$

Eller få en full status med:

[david@nittedal david]$ ps axl

Begge disse variantene vil gi deg prosess-id til den prosessen som henger. Prosessen avslutter du med kill-kommandoen.

Eksempler:

[david@nittedal david]$ kill -9 425

Avslutter prosess nummer 425. Du kan også avslutte brukerens skall:

[david@nittedal david]$ kill -9 685

Når du avslutter brukerens skall, må brukeren logge seg inn på nytt.

[david@nittedal david]$ kill -15 789

Avbryter prosess 789 med med signalnummer 15. Hvis signalnummer 15 ikke virker, prøv signalnummer 9:

[david@nittedal david]$ kill -9 1

Selv om du er systemadministrator (root), er det ikke mulig å drepe init-prosessen. Linux gir ingen feilmeldinger på denne kommandoen; det skjer rett og slett ikke noe som helst.

Se også: ps, bash, nice, renice, pstree

== Endre prioriteten på en prosess – nice ==
Ved å øke prioriten til en prosess, vil prosessen få en større del av CPU-fordelingen, og dermed går prosessen raskere. Redusert prioritert gjør at prosessen får en mindre del av CPU-fordelingen, og dermed går prosessen tregere.

Jo høyere prioritetsnummer, jo lavere blir prioriteten til prosessen. Prioriteten på en kommando angis med tall fra -20 (høyest) til 19 på alle Linux-baserte systemer. På større Unix-systemer angis prioriteten med tall fra -120 til 120. Standard prioritetsverdi er 0. 

Vanlige brukere kan bare minske prioriteten på et program og ikke øke den. For å minske prioriteten adderes en verdi til prioritetstallet. Systemadministrator kan kjøre programmer som har høyere prioritet enn normalt, ved å bruke to negative tegn, for eksempel vil --10 gi en nice-verdi på 10, som er en høyere pritoritet enn 0 som er standard. 

{| border=&quot;1&quot; cellpadding=&quot;2&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
| '''Kommandoen nice - 
| '''endring på prosessprioritet
|-
| Kommando:
| nice [-n justering] [-justering] [--justering] kommando [argument]
|-
| Funksjon:
| Forandrer prioriteten på en prosess ved å legge en verdi til prioritetsnummeret
|-
| Opsjoner:
| Se også Linux-man-sidene.
|-
| justering
|Her kan du skrive en differanseverdi eller en justering som er positiv eller negativ [-20..19]. -20 er høyeste prioritering og 19 er den laveste.
|-
| Kommando:
| Her skriver du navnet på programmet som skal endre prioritet.
|-
| Argument:
| Argument til programmet ditt
|-
|}

Eksempler:

[david@nittedal david]$ nice -15 /usr/bin/linux_machine

Systemet vil legge 15 til den opprinnelige verdien på prioritetsnummeret. Det nye prioritetsnummeret for programmet linux_machine blir 0+15=15.

[david@nittedal david]$ nice /bin/calc/numeric

Her angir du ikke noe tall, verdien blir da økt med 10. Den nye verdien blir 0+10=10.

[root@nittedal root]$ nice --10 /bin/c-make

Her starter systemansvarlig et program (c-make). Han trekker 10 fra den opprinnelige prioriteringsverdien på 0. Nytt prioritetsnummer blir dermed 0-10=-10. Programmet /bin/c-make vil dermed kjøres med høyere prioritet enn vanlig.

Med kommandoen renice har du muligheten til å endre prioriteten på en prosess som kjører. Du kan endre prioriteten fra -20 til +20. Syntaksen er lik nice-kommandoen. Under har jeg et eksempel.

[root@nittedal root]$ renice +20 230

I dette eksemplet reduserer jeg prioriteten på prosessen som har prosessnummer 230 med 20.

Se også: nohup, ps, pstree

== Tidsforbruk – time ==
Kommandoen time angir hvor lang tid Linux bruker på de forskjellige Linux-kommandoene og på dine egne programmer. 

{| border=&quot;1&quot; cellpadding=&quot;2&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
| '''Kommandoen time -
| '''tidsforbruk
|-
| Kommando:
| time [argument]
|-
| Funksjon:
| Finner ut hvor lang tid Linux-systemet bruker for å utføre en kommando
|-
| Argument:
| Programmet som skal kjøres
|-
| Opsjoner:
| Se også Linux-man-sidene.
|-
|}

Når kommandoen er utført, får du vite forbrukt tid i sekunder på selve kommandoen; det betyr fra du startet kommandoen til resultatet med ledeteksten kom tilbake til skjermen.

    tid i sekunder som programmet bruker i Linux-systemet
    programmets (overhead) utnyttelse av CPU i sekunder 

Eksempel:

[david@nittedal david]$ time du /home/david

1 /home/david/.tin/.mailidx

1 /home/david/.tin/.index

4 /home/david/.tin

10 /home/david

0.10user 0.07system 0:00.18elapsed 91%CPU (0avgtext+0avgdata 0maxresident)k

0inputs+0outputs (85major+14minor)pagefaults 0swaps

[david@nittedal david]$

Her får jeg vite det totale blokkforbruket fordelt per katalog og tidsforbruket på utføringen av kommandoen. Det første tallet gir brukerbelastningen (0,1 sekunder), andre tallet gir systembelastningen, det tredje tallet er totaltiden med CPU-belastningen (91 % i et intervall på 0,0018). De siste parameterene gir meg swap-belastingen (Linux bruker paging). Du kan se av tallene at swap-belastningen er lik null.

== Faste bakgrunnsjobber – crontab ==
Med Linux har du muligheten til å kjøre mange forskjellige typer bakgrunnsjobber som kan kjøres på bestemte tidspunkter. Jeg bruker her crontab-kommandoen til å manipulere mine faste jobber. Eksempler på jobber kan være oppdatering av loggfiler, fjerning av midlertidige filer, kjøring av bestemte e-post-lister, osv. 

Dine faste jobber blir lagret i din egen katalog under /var/spool/cron/crontabs. Det er cron-prosessen crond som leser disse faste jobbene og starter programmene på spesifisert tid. 

{| border=&quot;1&quot; cellpadding=&quot;2&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
| '''Kommandoen crontab
| '''oppdatere jobb-fil
|-
| Kommando:
| crontab [-l] [-r] [-e] [fil]
|-
| Funksjon:
| Oppdatere jobbfil (faste jobber)
|-
| Opsjoner:
| Se også Linux-man-sidene.
|-
| fil
|Navnet på jobb-filen som blir installert
|-
| -l
| Lister en crontab-fil
|-
| -r
| Fjerner din crontab-fil
|-
| -e
| Redigerer en crontab-fil ved å starte standard editor
|-
|}

Hver jobblinje i crontab-filen har seks felt. Alle feltene blir separert med mellomrom, taber eller begge deler. 

{| border=&quot;1&quot; cellpadding=&quot;2&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
| '''Felt
| '''Beskrivelse
|-
| 1
| minuttet programmet skal kjøres
|-
| 2
| Timen programmet skal kjøres
|-
| 3
| Dagen i måneden programmet skal kjøres
|-
| 4
| Måneden programmet skal kjøres
|-
| 5
| Ukedag programmet skal kjøres (søndag er 0, mandag 1, etc.)
|-
| 6
| Programmet som skal kjøres
|-
|}

Tidsfeltene kan bestå av en kommaseparert liste eller * for å indikere hver eneste periode, f.eks hver time, hver uke, hver måned etc. Du kan legge til kommentarlinjer til crontabs-filen din etter #.

Anta at du har et program (ftp_data_hjemmeside) som skal oppdatere hjemmesiden din på Internett med noen data (bilder, lyd etc.), fire ganger i døgnet alle hverdager. Har du skriptet ferdig, kan crontab enkelt settes opp til å løse den faste jobben.

Eksempel:.

55 6, 12, 18, 23 * * 1-5 ftp_data_hjemmeside

Du ønsker at det skal tas sikkerhetskopi på bånd av Linux-systemet hver natt hele uka. Se eksemplet under:

55 23 * * 0-6 backup_hverdag

Hvis programmet i crontab resulterer i tekst ut til skjerm, og du ikke har overstyrt det til fil eller skriver, vil du automatisk få resultatet i form av e-post.

Du vil finne alle crontab-filene i katalogen /var/spool/cron/crontabs. Er brukernavnet ditt olav, vil du finne crontab-filen din på /var/spool/cron/crontabs/olav.

Root er /var/spool/cron/crontabs/root. Er du logget inn som root, kan du lett addere, redigere eller fjerne bruker-id-er til crontab-kommandolisten.

Hvis du ønsker å sette opp faste bakgrunnsjobber fra GNOME eller KDE grensesnittet er det bare å starte opp kcron-programmet ([root@nittedal /root]# kcron &amp;). Eller du kan trykke på GNOME-knappen, Systemverktøy og Task Scheduler.

== Oppgaver til kapittel 11 ==

Oppgave 11.1

Hva er forskjellen mellom en forgrunnsprosess og en bakgrunnsprosess?

Oppgave 11.2

Hvilke prosesser går nå? Se hvilke prosesser du er eier av, og finn hvilke prosesser som er foreldre til dine prosesser.

Oppgave 11.3

Start en bakgrunnsprosess, for eksempel med: sleep 500 &amp;, og logg deg ut og deretter inn igjen. Går prosessen fortsatt? Prøv det samme med nohup sleep 500 &amp;.</text>
      <sha1>ane8cap26gn8z9jx75d2ufpbw6wqo19</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Boken Om Linux/Kapittel 12</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7570</id>
    <revision>
      <id>42839</id>
      <timestamp>2021-02-02T06:02:05Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>flyttet</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="19821" xml:space="preserve">= 12: Linux og editorer =

== Linux-editorer ==

Til Linux-maskinen finnes det mange forskjellige teksteditorer tilgjengelig, inkludert vi, ex, pico, jove, joe, GNU Emacs og Lucid Emacs. Denne siste varianten finnes også som en X-Window- applikasjon. Emacs støtter et komplett LISP-basert makrospråk og tolker en kraftig kommando-syntaks. Du vil finne Emacs-makropakker, som gir deg muligheten til å lese elektronisk post og nyheter fra Emacs.

Vi-editoren er den enkleste og finnes på alle Linux- og Unix-versjoner. Jeg har derfor i dette kapitlet konsentrert meg om den.

== Linux og tekstbehandling ==

Det finnes mange forskjellige tekstbehandlingssystemer tilgjengelig for Linux. Jeg kan blant annet nevne textinfo, TeX, groff GNU, AbiWord, KWord, Kile, OpenOffice (Writer), Open-Office/!StarOffice (Writer) og Corel Office (Wp) og Libreoffice.

I Linux-verdenen vil vi-editoren og Emacs-editoren bare brukes til å få teksten inn. Deretter må forfatteren selv sette på forskjellige type-settings-språk, som beskriver hvordan tekst skal formateres. Når kildeteksten er komplett, kan du formatere teksten med et separat program. Dette programmet konverterer orginalteksten til et format som passer for utskrift. Unntaket er derimot WP fra Corel, StarOffice og OpenOffice; her slipper du å bruke noe type-settingsspråk, teksten er ferdig formatert. Det du ser er det &quot;samme&quot; som du får ut på skriveren. (What you see is what you get.) WP fra Corel var tidligere markedsleder i PC-verden. I dag finner du den på flere Unix-dialekter. Den følger også med på mange Linux-demoCDer. Andre eksempler på moderne tekstbehandlingspakker under Linux er AbiWord, KWord, OpenOffice og StarOffice.

GNU versjonen Groff er basert på tekstformatereren nroff, som først ble utviklet av Bell Labs. I mine dager på Blindern brukte jeg det moderne og komplekse tekstbehandlingssystemet TeX. Dette systemet er utviklet av Donald Knuth. En annen dialekt av TeX, er LaTeX, som også er tilgjengelig for Linux.

Tekstbehandlingssystemet texinfo er en utvidelse av TeX, som brukes av Free Software Foundation til dokumentasjon av forskjellig Linux- og Unix-programvare.

== Editoren vi ==

=== Tekst og programfiler ===

Vi er en enkel teksteditor hvor du kan skrive, rette og redigere tekst. Du kan også bruke vi til å lage kommandofiler (batchfiler, skriptfiler). Kommandoene i vi kan deles i tre grupper: skjermmodus, innsettingsmodus (tekstmodus) og kommandomodus.

=== Skjermmodus ===

Når du starter vi, kommer du alltid i skjermmodus. Er du usikker på hvilken modus du er i, kan du trykke ESC som bringer deg tilbake til skjermmodus. Trykker du ESC når du er i skjermmodus, skjer ingenting. Du hører bare et pip. I denne modusen kan du flytte omkring i dokumentet, søke etter ord og bytte ut ord. Du kan også lagre et dokument eller avslutte vi.

=== Innsettingsmodus ===

For å skrive tekst eller gjøre endringer i filen må du være i innsettingsmodus. Innsettingsmodus kalles også ofte innskrivingsmodus, insertmodus eller tekstmodus. Du kan gå fra skjermmodus til innsettingsmodus med følgende kommandoer:

{| border=&quot;1&quot; cellpadding=&quot;2&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
| '''Innsettingskommando  
| '''Beskrivelse         
|-
| i (insert)
| Du kommer i innsettingsmodus der markøren står
|-
| I (insert)
| Går i innsettingsmodus i begynnelsen av linjen
|-
| a (append)
| Går i innsettingsmodus etter markørens posisjon
|-
| A (append)
| Går i innsettingsmodus i slutten av linjen
|-
| o (open)
| Går i innsettingsmodus på en åpen linje under den linjen der markøren står
|-
| O (open)
| Går i innsettingsmodus på en åpen linje over den linjen der markøren står
|-
| r (replace)
| Går i innsettingsmodus bare for det tegnet som står i markørposisjonen
|-
| R (replace)
| Går i innsettingsmodus (overskrivingsmodus) for resten av den linjen markøren står på
|-
|}

=== Kommandomodus ===

Du kommer fra skjermmodus til kommandomodus ved å trykke : (kolon). Det vil da stå et : nederst til venstre på skjermen. Dette er tegnet på at du er i kommandomodus. I kommandomodus kan du få utført følgende kommandoer:

{| border=&quot;1&quot; cellpadding=&quot;2&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
| '''Kommando 
| '''Beskrivelse         
|-
| x
| Oppdaterer filen og går ut av vi
|-
| w argument
| Lagrer filen med navnet argument; argument er et filnavn
|-
| q
| Avslutter uten å lagre
|-
| q!
| Avslutter uten å lagre selv om filen er endret
|-
| wq
| Lagrer filen og avslutter vi
|-
| n
| Går til linje nummer n
|-
| dn
| Fjerner n linjer fra der markøren sto
|-
| r filnavn
| Leser filen med navnet filnavn
|-
| w filnavn
| Skriver filen med navnet filnavn
|-
|}

Skal du addere tekst fra andre filer, kan du gjøre det i kommandomodus.

Eksempel:

: r Linuxbok-kap1

Figur 12.1: Forskjellige moduser i vi.

== Lage en tekstfil ==

=== Starte vi ===

Du starter vi ved å gi kommandoen vi med et filnavn som argument. For å opprette en tekstfil med navnet tekst1, gir du kommandoen

[david@nittedal david]$ vi tekst1

Du får nå en tom skjerm der du kan skrive inn tekst. En ~ (tilde) til venstre i skjermen viser at du er i skjermmodus.

=== Skrive tekst ===

Du kommer i innskrivingsmodus ved å gi kommandoen i.

Du kan nå skrive inn tekst. Skriv for eksempel:

Linux inneholder editorprogrammet vi. Denne kalles også en skjermeditor, fordi du kan arbeide med et dokument som kan fylle hele skjermen. Det kan også være så stort at det ikke får plass på skjermen.

Da vises bare en del av dokumentet.

=== Lagre filen ===

For å lagre filen og gå ut av vi, gjør du slik:

    Gå til skjermmodus ved å trykke ESC.
    Avslutt vi ved å trykke ZZ (husk stor Z). 

Filen blir nå lagret med navnet tekst1, og vi avsluttes. Du er tilbake i skallet og får skall-ledeteksten på skjermen. Et alternativ er å lagre filen med kommandoene x og w når du er i kommandomodus. Vil du ikke lagre, kan du bruke kommandoen q! når du er i kommandomodus.

== Starte vi ==

Du kan starte vi på flere måter. 

{| border=&quot;1&quot; cellpadding=&quot;2&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
| '''Kommandoen vi   
| '''skjermeditor         
|-
| Kommando:
| vi [opsjon] [argument]
|-
| Funksjon:
| Fullskjermseditor som brukes til å lage/endre tekstfiler
|-
| Argumenter:
| Navnet på filen som skal lages eller redigeres (redigeres)
|-
| Opsjoner:
| Se også Linux-man-sidene.
|-
|} 

Kommandoen vi uten opsjon eller argument gjør at du lager et nytt dokument. Teksten du skriver blir lagret i maskinens arbeidsminne. Når du har skrevet teksten, kan du lagre den med et filnavn som du gir når du lagrer.

Eksempler:

[david@nittedal david]$ vi TilBillGates

Henter inn filen TilBillGates slik at du kan redigere den. Hvis det ikke finnes noen fil med dette navnet, vil det bli opprettet en som heter TilBillGates når du lagrer teksten du har skrevet.

[david@nittedal david]$ vi +20 notat1

Filen notat1 blir hentet for editering. Markøren står på linje 20.

[david@nittedal david]$ vi + notat2

Filen notat2 blir hentet for editering. Markøren står på siste linje.

[david@nittedal david]$ vi +/mat notat3

Filen notat3 blir hentet for editering. Markøren står på den første linjen som inneholder teksten mat.

[david@nittedal david]$ vi -r notat4

Henter filen notat4 inn for editering. Opsjonen -r brukes når en tidligere editering er blitt avbrutt på ureglementert måte, for eksempel ved et strømbrudd.

== Flytte markøren ==

For å flytte markøren i en fil, må du først være i skjermmodus. Trykk ESC. Du kan bruke følgende kommandoer for å flytte markøren:

{| border=&quot;1&quot; cellpadding=&quot;2&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
| '''Flytte markøren 
| '''Beskrivelse         
|-
| h
| en posisjon til venstre
|-
| l
| en posisjon til høyre
|-
| j
| ned en linje
|-
| k
| opp en linje
|-
| 0
| til begynnelsen av linjen
|-
| $
| til slutten av linjen
|-
| b
| til ordet foran
|-
| w
| til ordet etter
|-
| e
| til slutten av ordet
|-
| (
| til begynnelsen av setningen
|-
| )
| til slutten av setningen
|-
| H
| til toppen av skjermen
|-
| L 
| til bunnen av skjermen
|-
| G
| til bunnen av filen
|-
| nG
| til linje nummer n
|-
| &quot;&lt;Ctrl-u&gt;&quot;
| et skjermbilde oppover (12 linjer)
|-
| &quot;&lt;Ctrl-d&gt;&quot;
| et skjermbilde nedover (12 linjer)
|-
| &quot;&lt;Ctrl-f&gt;&quot;
| en side ned (25 linjer)
|-
| &quot;&lt;Ctrl-b&gt;&quot;
| en side opp (25 linjer)
|-
|}

== Slette tekst ==

For å slette tekst må du være i skjermmodus. Plasser først markøren der du vil slette tekst. Du kan bruke følgende kommandoer til å slette tekst: 

{| border=&quot;1&quot; cellpadding=&quot;2&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
| '''Kommando   
| '''Beskrivelse        
|-
| x
| tegnet der markøren står
|-
| 2x
| tegnet der markøren står og tegnet til høyre
|-
| xxxx
| tegnet der markøren står og tre tegn til venstre
|-
| dw
| ordet markøren står i
|-
| 7dw
| ordet markøren står i og seks ord til høyre
|-
| dd
| linjen markøren står i
|-
| 3dd
| linjen markøren står i og to linjer under til høyre
|-
| D
| fra markøren og ut linjen
|-
|} 

I tre av kommandoene står det tall (2, 7 eller 3). Ved å sette inn andre tall, kan du slette et annet antall tegn, ord eller linjer.

== Gjenopprette sletting ==

Du kan gjenopprette siste sletting med kommandoen

u

Hvis du har gjort flere slettinger på en linje, kan du gjenopprette hele linjen med kommandoen

U 

Skrive mer tekst

For å skrive mer tekst i en fil, må du være i innsettingsmodus. Når du går fra skjermmodus til innsettingsmodus, kan du samtidig plassere markøren på et ønsket sted. Kommandoene for å gå til innsettingsmodus er forklart tidligere i dette kapitlet.

Nå kan du skrive den nye teksten. Det du skriver blir plassert der markøren står. Teksten til høyre for markøren forskyves.

For å skifte linje, trykk Enter.

Du går ut av innsettingsmodus ved å trykke ESC

Flytte tekst

Du flytter tekst ved først å slette teksten, og så gjenopprette teksten på et annet sted i dokumentet. Du har følgende kommandoer for å gjenopprette slettet tekst:

p Den sist slettede teksten blir plassert etter markøren.

P Den sist slettede teksten blir plassert før markøren.

Du kan bruke alle slettekommandoene som er gjennomgått tidligere i dette kapitlet. Som et eksempel viser jeg hvordan du flytter fem linjer fra og med den linjen der markøren står. Du gjør slik:

    Gå til skjermmodus ved å trykke ESC.
    Flytt markøren til den første av de fem linjene du skal flytte.

    Slett de fem linjene ved å taste 5dd.
    Flytt markøren til det stedet der du vil ha linjene inn igjen.

    Sett de fem linjene inn ved å taste p.
    Linjene blir plassert etter der markøren står. 

Hvis du i stedet skulle flyttet tre ord, ville du i punkt 3 brukt slettekommandoen 3dw

== Kopiere tekst ==

Du kopierer tekst ved å først kopiere den ønskede teksten inn i et mellomlager (buffer). Så flytter du markøren til det stedet teksten skal kopieres og henter den fram med kommandoene p eller P. Du har følgende kommandoer for å kopiere tekst inn i bufferen:

Y Linjen markøren står i kopieres.

    3Y Linjen markøren står i og de to etterfølgende linjene blir kopiert. På samme måte kan du kopiere et annet antall linjer ved å sette inn et annet tall i stedet for 3. 

Følgende eksempel viser hvordan du kopierer 2 linjer.

    Gå til skjermmodus ved å trykke ESC.
    Flytt markøren til den første av de linjene du vil kopiere.

    Lagre de 2 linjene i bufferen ved å taste 2y.
    Flytt markøren dit du vil sette inn de kopierte linjene.

    Sett inn linjene ved å taste p.
    De 2 linjene blir satt inn på stedet etter der markøren sto. 

== Søke etter tekst ==

Kommandoen for å søke etter tekst, er /argument

Argumentet er den teksten du skal søke etter. Du kan søke etter en tekst fra der markøren står og framover eller bakover i dokumentet. Husk at du må være i skjermmodus.

=== Søke framover ===

For å søke etter teksten Linux gjør du slik:

    Gå til skjermmodus ved å trykke ESC.

    Skriv /Linux.
    Trykk Enter.
    Markøren flytter seg til første forekomst av ordet Linux. 

Hvis du skal søke flere ganger etter samme tekst, kan du gjenta siste søking ved å trykke n.

=== Søke bakover ===

For å søke bakover bruker du kommandoen ? i stedet for /. Ellers gjør du på samme måte som når du søker forover i teksten; dvs. at du i punkt 2 i stedet for /Linux skal skrive ?Linux.

== Søk og erstatt ==

I kommandomodus kan du søke etter en bestemt tekst og erstatte den med en annen med følgende kommando: g/s1/s//s2/g

Den første g'en er selve kommandoen som forteller at vi skal bytte ut tekst, s1 er teksten som skal byttes ut og s2 er den nye teksten. Bokstaven s (som står for substitutes) forteller oss at teksten s1 skal byttes ut med teksten s2.

Den siste g'en betyr at teksten s1 skal byttes globalt gjennom hele dokumentet. Tar vi ikke med den siste g'en, vil bare den første tekststrengen s1 i dokumentet bli byttet ut med s2.

    Som et eksempel skal jeg vise hvordan du skifter ut ordet Linux med ordet Open. Du gjør slik:
    Gå til skjermmodus ved å trykke ESC.
    Gå til kommandomodus ved å trykke :

    Skriv g/Linux/s//Open/g.

    Trykk Enter.
    Søkingen og erstatningen gjennomføres, og alle forekomster av Linux blir erstattet med Open 

Ønsker du å se hvor det byttes ut tekst i dokumentet, kan du skrive:

g/data/s//edb/gp (p=page=side)

Husk at du må være i kommandomodus.

== Hente fil for editering ==

Når du har startet vi, kan du lese en fil for å redigere den. Du gjør slik:

    Gå til skjermmodus ved å trykke ESC.

    Skriv :e notat7.

    Trykk Enter.
    Filen notat7 hentes inn, og du kan redigere denne. 

Du kan også lese inn en fil med kommandoen r i stedet for e. Med r kan du sette en fil inn i en eksisterende tekst. Den innleste filen vil plassere seg fra der markøren står og utover. Teksten bak markøren vil forskyves. I eksemplet over vil da kommandoen i punkt 2 se slik ut:

:r notat7

== Lagre og avslutte ==

For å lagre og avslutte en fil må du være i kommandomodus. Du går til kommandomodus fra skjermmodus ved å trykke : (kolon). Du har følgende kommandoer til å lagre og/eller avslutte redigeringen av en fil: 

{| border=&quot;1&quot; cellpadding=&quot;2&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
| '''Kommando lagre/avslutt   
| '''Beskrivelse         
|-
| w
| Lagrer filen med samme navn som den ble lest inn med
|-
| w argument
| Lagrer filen med navnet argument; argument er et filnavn
|-
| q
| Avslutter uten å lagre
|-
| q!
| Avslutter uten å lagre selv om filen er endret
|-
| wq
| Lagrer filen og avslutter vi
|-
| ZZ
| Lagrer filen og avslutter vi
|-
|} 

Kommandoen ZZ kan bare gis fra skjermmodus.

== Utskrift ==

Du kan ta utskrift av en fil som er laget med vi, på den måten som forklares i kapittel 14. vi inneholder ingen spesielle kommandoer for utskrift.

== Makrodefinisjoner ==

For å lette editeringsarbeidet i vi kan du lage makroer i en oppstartsfil som man kaller .exrc. Makrodefinisjoner gjør det mulig å omdefinere en tast til en kommandosekvens eller tekststreng. Oppstartsfilen .exrc må ligge i brukeres hjemmekatalog eller i den katalogen hvor vi-programmet blir startet opp. Map-kommandoer kan også defineres direkte når du er i vi's kommandomodus.

map- og unmap-kommandoene

For å kunne omdefinere taster bruker vi map-kommandoen. Syntaksen er: map [tast] [kommando/tekststreng]

Eksempel på bruk fra vi-editoren:

:map #0 Linux er bedre enn WINDOWS

Hver gang du trykker på funksjonstast F1 (når du er i innsettingsmodus), vil teksten “Linux er bedre enn WINDOWS&quot; komme i dokumentet.

:map q &amp; w! temp&lt;Ctrl-v&gt;&lt;CR&gt;

Hver gang du trykker på tasten q, vil filen som er under redigering, lagres i filen temp.

Vil du nullstille en tast når du er i vi-editoren, kan dette gjøres med umap-kommandoen. For eksempel:

:unmap #0

nullstiller funksjonstast F1.

:unmap *

nullstiller tasten *.

Eksempel på .exrc-fil:

map #0 r F1 erstatter et tegn.

map #1 l F2 flytter markøren til høyre.

map #2 j F3 flytter markøren ned en linje.

map #3 k F4 flytter markøren opp en linje.

map #4 dd F5 fjerner linjen markøren peker på.

map #5 x F6 fjerner tegnet markøren peker på.

map #6 R F7 skriver over tekst.

map #7 i F8 er innsettingsmodus.

map #8 u F9 er angretast.

Skal du prøve eksemplet ovenfor, skriver du bare det som står i venstre kolonne, resten er kommentarer.

Første posisjon etter map-kommandoen peker til tasten som skal defineres. #0 til #8 refererer til funksjonstast F1 til F9 på et PC eller PS/2-tastatur. Trykker du på funksjonstast F1 når du er i skjermmodus, vil du gå inn i innsettingsmodus bare for det tegnet som står i markørposisjonen. Er du i innsettingsmodus og trykker på funksjonstast F1, vil du få inn en liten r på skjermen.Trykker du på funksjonstast F2 når du er i skjermmodus, vil markøren flytte til høyre osv. Skal du jobbe med programutvikling med språket C, kan følgende .exrc-fil passe i din $HOME/C-katalog.

map #1 #include &lt;stdio.h&gt;

map #2 #include &lt;curses.h&gt;

map #3 #include &lt;signal.h&gt;

map #4 main()

Når du her trykker på funksjonstast F2, vil teksten #include &lt;stdio.h&gt; komme inn på den linjen som markøren står på. Det forutsetter at du er i innsettingsmodus. På de andre funksjonstastene vil det komme andre tekststrenger.

== Forskjellige set-parametere ==

Forskjellige omgivelsesparametere kan også plasseres i .exrc-filen. De viktigste er:

set viser de parameterne som er satt i vi 

set ai setter autoinnrykk

set noai sletter autoinnrykk

set bf neglisjerer spesielle kontrolltegn

set nobf godtar alle kontrolltegn

set dir spesifiserer hvor vi's bufferområde skal ligge

set nu viser linjenummer på alle linjer

set nonu viser ikke linjenummer

set window=30 setter vindusstørrelsen til 30 linjer

set wm=8 setter høyremarg til 8 tegn

set wm=0 setter høyremarg til standard (0 tegn)

Alle disse set-parameterne kan også defineres direkte når du er i kommandomodus, for eksempel:

:set nu

Her får du linjenummer på alle linjene i filen, noe som er spesielt nyttig når du driver med programutvikling.

Eksempel på oppsett av .exrc med map og set:

set nu

set wm=4

map #0 r

map #1 l

map #2 j

map #3 #include &lt;signal.h&gt;

map #4 main()

map #5 Boken kommer fra IDG Norge Books AS

I dette eksempelet setter jeg først linjenummer på alle linjer. Deretter definerer jeg høyremargen til posisjon 4. Funksjonstast F1, F2 og F3 blir definert til forskjellige kommandoer i vi. F4 og F5 gir forskjellig tekststrenger som kan være nyttige i forbindelse med C-programmering. Siste linje (F6) gir oss tekststrengen “Boken kommer fra IDG Norge Books AS&quot;.

== Vi – en oppsummering ==
Figur 12.2 vi - en oppsummering

Ønsker du å vite mer om vi, kan du sjekke adressen:

ftp://ftp.uib.no/pub/vi/docs/innforing.Z

== Oppgaver til kapittel 12 ==

Oppgave 12.1

Bruk hjelpefunksjonen man til å finne ut mer om vi. Hvilke tre moduser kan du bruke i vi?

Oppgave 12.2

Start vi. Skriv inn teksten: Dette er mitt første forsøk på å bruke teksteditoren vi. Når du har skrevet teksten, skal du lagre den. Lagre denne teksten med navnet OppgaveVI og avslutt vi. Nevn tre måter å lagre et dokument i vi på. Nevn to måter å gå ut av vi på uten å lagre.

Oppgave 12.3

Hent inn teksten du laget i oppgave 12.3. Øv deg på å flytte markøren, slette tekst og sette inn ny tekst. Prøv så å flytte og kopiere tekst.

Oppgave 12.4

Skriv inn en lengre tekstfil med vi. Prøv deretter:

    a) Globalt søk både fremover og bakover i filen b) Globalt søk og erstatt på forskjellige ord 

Oppgave 12.5

Lag en .exrc-fil som definerer dine 6 mest brukte vi-kommandoer på funksjonstastene F1 til F6. Legg deretter til set-kommandoene

set window=10

set ai

set nu

i .exrc. Sjekk at .exrc-filen blir initiert når du starter opp vi.</text>
      <sha1>jhc7fohoojrr3iwdoiuwwlztyjzyq1a</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Boken Om Linux/Kapittel 13</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7571</id>
    <revision>
      <id>42841</id>
      <timestamp>2021-02-02T06:03:00Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>flyttet</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="35076" xml:space="preserve">= 13: Linux-verktøy =

Jeg kaller programmer som produserer et resultat for et verktøy. Det finnes to verktøytyper:

    * spesifikke verktøyprogrammer

    * fleksible verktøyprogrammer 

Videre i dette kapitlet skal vi se på de fleksible verktøyprogrammene. Disse kan utføre mange oppgaver som ligner hverandre. Verktøyprogrammene har et stort utvalg av opsjoner og kan brukes i forskjellige kombinasjoner. Ved å kombinere forskjellige verktøyprogrammer kan du utføre mange komplekse oppgaver.

De fleste verktøyprogrammene arbeider med tekst. En viktig egenskap er at verktøyprogrammene kan brukes som filtre.

I dette kapitlet har jeg tatt med noen eksempler på de mest populære verktøyprogrammene. 

== Innholdet i en fil – more ==

Linux-kommandoen more gjør nesten det samme som cat-kommandoen, med den forskjell at more stopper for hvert nytt skjermbilde og venter på at du skal gi en kommando for å gå videre. Kommandoen more er ikke noe fleksibelt verktøyprogram, men brukes i mange tilfeller sammen med forskjellige andre verktøyprogrammer. 

{| border=&quot;1&quot; cellpadding=&quot;2&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
| '''Kommandoen more   
| '''innhold i fil(er)         
|-
| Kommando:
| more [-an.l] [opsjon] [+linjenr] [+/&lt;mønster&gt;] fil …
|-
| Funksjon:
| Se på innholdet i én eller flere filer
|-
| -an.l
| (an.l = antall linjer) setter antall linjer i skjerm-bildet; dette er det samme som vindustørrelse
|-
| Linjenr:
| (linjenr = linjenummer) Her definerer du fra hvilken linje utskrivingen til skjermen skal begynne.
|-
| Fil:
| Kan være filer eller kataloger
|-
| Opsjoner:
| Se også Linux-man-sidene.
|-
| -c
| Forhindrer skrolling på skjermen, fjerner gammel linje når det skrives over med en ny linje
|-
|} 

Når du bruker more, vil det etter utskriving av et skjermbilde stå “more&quot; nederst på skjermen. Kommandoen more venter da på en kommando fra brukeren. Ønsker du å rulle skjermbildet videre, kan du trykke på mellomromstasten.

Nedenfor har jeg en oversikt over de mest brukte kommandoene i more:

{| border=&quot;1&quot; cellpadding=&quot;2&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
| '''Kommandoer i more   
| '''Beskrivelse        
|-
| h
| viser et hjelpebilde
|-
| mellomromstasten
| viser neste bilde
|-
| Enter-tasten
| viser neste linje
|-
| &quot;&lt;n&gt;f&quot;
| hopper n skjermbilder framover
|-
| &quot;&lt;n&gt;s&quot;
| hopper n linjer framover
|-
| /&lt;mønster&gt;
| søker etter teksten mønster
|-
| !&lt;kommando&gt;
| utfører Linux-kommando (starter et skall)
|-
| q
| går ut av more
|-
|} 

Eksempler:

[david@nittedal david]$ more /etc/termcap

Viser innholdet av filen /etc/termcap med ett skjermbilde om gangen. Ved å trykke på mellomromstasten, får du se det neste skjermbildet.

[david@nittedal david]$ more *.c

Viser alle filene som har endelse .c.

[david@nittedal david]$ ps ex | more

Viser prosessoversikt, med ett skjermbilde om gangen.

[david@nittedal david]$ more -12 /etc/passwd

Viser innholdet av filen /etc/passwd. Skjermen er satt til en vindustørrelse på 12 linjer.

[david@nittedal david]$ more +15 /etc/hosts

Her får jeg en utskrift av filen /etc/host fra linje 15.

[david@nittedal david]$ more -12 +25 datafil

Her vil utskriften begynne fra linje 25 i filen datafil, og vindustørrelse på hvert skjermbilde er satt til 12 linjer.

[david@nittedal david]$ more +/vt220 /etc/termcap

Her vil utskrivingen starte 2 linjer før linjen med teksten vt220 dukker opp første gang i filen /etc/termcap.

== Alternativ til more – less ==

Et annet Linux-filter som er en variant av more, er less. Denne kommandoen gjør det samme som more, men har noen flere opsjoner.

{| border=&quot;1&quot; cellpadding=&quot;2&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
| '''Kommandoen less   
| '''innhold av fil (er)       
|-
| Kommando:
| less -h [-p tekstmønster] fil …
|-
| Funksjon:
| Se på innholdet av én eller flere filer
|-
| Fil:
| Kan være én eller flere filer
|-
| Opsjoner:
| Se også Linux-man-sidene.
|-
| --help
| less' hjelpeside
|-
| -p tekstmønster
| Viser deg filen fra det spesifiserte tekstmønstret
|-
|} 

Eksempler:

[david@nittedal david]$ less -p Linux operativsystem_rapport

Her vil less vise siden hvor den finner første referanse til tekststrengen Linux i filen operativsystem_rapport.

[david@nittedal david]$ less --help

Her vil less gi deg en oversikt over alle opsjoner.

== Sortere data – sort ==

Hver linje som skal sorteres, kan bestå av tall, enkeltord eller en hel serie med ord og tall. Linjen er delt opp i felt som er atskilt med mellomrom, eller med andre tegn som du selv velger.

Sorteringen kan være i stigende eller synkende rekkefølge. Du kan fritt velge om sorteringen skal være numerisk eller alfanumerisk. Du bestemmer sorteringsfelt og hvilke felter sorteringen skal baseres på. Fordi det finnes mange opsjoner, krever sort-kommandoen en del øvelse før du blir godt kjent med den. 

{| border=&quot;1&quot; cellpadding=&quot;2&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
| '''Kommandoen sort  
| '''sortering av tekst/data        
|-
| Kommando:
| sort [-m] [-o fil] [-dfrnu] [-t separator] [+posisjon.1] [-posisjon.2] [filliste]
eller forenklet
sort [opsjon] filnavn
|-
| Funksjon:
| Sorterer innholdet i én eller flere filer
|-
| Opsjoner:
| Se også Linux-man-sidene.
|-
| -m
| Samsortering av inngående filer
|-
| -d
| Bare bokstaver, tall, mellomrom og tabulator er signifikante; alfanumerisk sortering.
|-
| -f
| Ingen forskjell på små og store bokstaver; med denne opsjonen blir det ikke noe forskjell mellom Kong Olav og kong olav.
|-
| -n
| Sorterer de spesifiserte feltene numerisk
|-
| -r
| Sorterer i synkende (reverse) rekkefølge
|-
| -t
| Omdefinerer feltseparatoren til et annet tegn, for eksempel definerer -t: kolon som feltseparator.
|-
| -u
|Overser gjentatte linjer
|-
| -o fil
| Brukes hvis du ønsker å angi en resultat-fil
|-
|} 


Eksempler:

[david@nittedal david]$ who | sort

david tty1 Jul 11 06:15

vigdis tty2 Jul 11 06:16

root ttyp0 Jul 11 06:15

Her blir resultatet av who-kommandoen sortert alfabetisk etter brukernavnet. Hvordan sort ordner rekkefølgen på bokstaver og tall, avhenger av tegnsettet på maskinen din.

Jeg lager en datafil for å vise mer bruk av sort-kommandoen:

[david@nittedal david]$ cat &gt; datafil

Per David:220759:Gutt:6072.55.34567:Kreditkassen

Anne:040545:Jente:9190.10.34566:Oslo Banken

Nils Erik:010356:Gutt:9190.10.56543:Oslo Banken

&lt;Ctrl-d&gt;

Filen datafil består av fornavn, fødselsdag, kjønn, kontonummer og bank. Denne skal nå sorteres. : er feltskilletegn (separator).

[david@nittedal david]$ sort -t: datafil Anne:040545:Jente:9190.10.34566:Oslo Banken

Nils Erik:010356:Gutt:9190.10.56543:Oslo Banken

Per David:220759:Gutt:6072.55.34567:Kreditkassen

Filen ble her sortert etter det første feltet. : var definert som feltseparator.

[david@nittedal david]$ sort -f -t: navnliste Anne:040545:Jente:9190.10.34566:Oslo Banken

Nils Erik:010356:Gutt:9190.10.56543:Oslo Banken

Per David:220759:Gutt:6072.55.34567:Kreditkassen

Her blir innholdet av filen navnliste sortert på basis av første kolonne, med hensyn til separatortegnet : og uten hensyn til forskjellen mellom stor og liten bokstav.

=== Posisjonsparametere ===

Notasjonen +posisjon.1 og -posisjon.2 begrenser sorteringsnøkkelen fra starten av posisjon 1 til slutten av posisjon 2. Tegnene i posisjon 1 og posisjon 2 er inkludert i sorteringsnøkkelen. Tar du ikke med sluttposisjonen (posisjon.2), blir sorteringsfeltet begrenset til feltet mellom posisjon.1 og slutten av den linjen som skal sorteres.

[david@nittedal david]$ sort -t: +2 datafil

Per David:220759:Gutt:6072.55.34567:Kreditkassen

Nils Erik:010356:Gutt:9190.10.56543:Oslo Banken

Anne:040545:Jente:9190.10.34566:Oslo Banken

Filen blir sortert etter det tredje feltet (kjønn).

[david@nittedal david]$ sort +1 -o sortdata datafil

[david@nittedal david]$ cat sortdata Anne:040545:Jente:9190.10.34566:Oslo Banken

Per David:220759:Gutt:6072.55.34567:Kreditkassen

Nils Erik:010356:Gutt:9190.10.56543:Oslo Banken

Her blir filen sortert etter det andre feltet. Feltet med mellomnavn blir felt nr. 2 fordi det ikke er angitt noen skilletegn. Resultatet blir lagt i filen sortdata.

[david@nittedal david]$ sort -n +1 -t: -o sortdata datafil

Nils Erik:010356:Gutt:9190.10.56543:Oslo Banken

Anne:040545:Jente:9190.10.34566:Oslo Banken

Per David:220759:Gutt:6072.55.34567:Kreditkassen

Filen blir sortert etter det andre feltet. Angitt skilletegn er : (kolon). Fordi jeg bruker n-opsjonen, får jeg en sortering basert på det numeriske innholdet i kolonne nummer 2. Resultat blir lagt i filen sortdata.

[david@nittedal david]$ sort -t: +1 -2 datafil

Her brukes det andre feltet til å sortere filen navnliste. Opsjonen +1 forteller oss at sorteringsfeltet er starten på andre felt i linjen. Tar du ikke med sluttposisjonen (posisjon.2) blir sorteringsfeltet begrenset til feltet mellom posisjon.1 og slutten av den linjen som skal sorteres

[david@nittedal david]$ sort -t: +2n -3 /etc/passwd

Her sorteres passordlisten (eksempel på passordliste). Det gir:

root:*:0:1:Superuser:/:

daemon:*:1:1:System daemons:/etc:

bin:*:2:2:Owner of system commands:/bin:

sys:*:3:3:Owner of system files:/usr/sys:

adm:*:4:4:System accounting:/usr/adm:

Passordfilen sorteres etter numerisk brukernavn, dette er tredje kolonne. Feltseparatorer er kolon.

== Finne tekstmønster – grep ==

Med grep-kommandoen kan du finne tegnmønstre i én eller flere filer. Er ikke annet angitt, blir resultatet sendt til skjermen. Kommandoen grep står for Global Regular Expression Print, den er egentlig en familie av kommandoer, bestående av grep, fgrep og egrep. Grunnen til at det finnes tre grep-kommandoer, er at hver av dem har sine fordeler og ulemper. Kommandoen grep bruker mindre plass enn egrep, men den er vanligvis også langsommere. Uttrykket fgrep står for fixed grep, og med denne kommandoen kan du bare finne faste strenger og ikke jokere. Uttrykket egrep står for extended grep; egrep er et mer avansert program enn de andre grep-kommandoene og kan ta mer komplekse uttrykk. Kommandoen grep trenger en del øvelse før du blir godt kjent med den. 

{| border=&quot;1&quot; cellpadding=&quot;2&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
| '''Kommandoen grep
| '''finner en streng i én eller flere filer        
|-
| Kommando:
| grep [-vcln] uttrykk [fil1 ...]
|-
| Funksjon:
| Finner en streng i én eller flere filer
|-
| Opsjoner:
| Se også Linux-man-sidene.
|-
| -c
| Angir antall linjer som inneholder tekststrengen
|-
| -i
| Store og små tegn får samme kode.
|-
| -l
| Bare navnet på filen(e) blir skrevet ut hvis tekststrengen finnes.
|-
| -n
| Alle linjer hvor grep finner tekststrengen, blir skrevet ut med linjenummer.
|-
| -v
| Skriver ut alle linjer som ikke inneholder tekststrengen
|-
| uttrykk:
| Tekststrengen du søker etter
|-
| fil1:
| Filnavn (ett eller flere) med eller uten jokere (*, ?, [ ])
|-
|} 

Bruker du ingen opsjoner, men spesifiserer bare en tekststreng og et filnavn, vil grep finne og skrive ut alle linjer som inneholder tekststrengen.

NB! Har strengen flere ord, må tekststrengen stå i anførselstegn.

Eksempler:

[david@nittedal david]$ grep david filnavn

Her blir alle linjer i filen filnavn som inneholder ordet david skrevet ut på skjermen.

[david@nittedal david]$ grep -n Olav datafil

I dette tilfellet finner grep-kommandoen nummeret på linjen som inneholder tekststrengen Olav.

[david@nittedal david]$ grep -c Olav datafil

Gir antall linjer i filen datafil som inneholder mønstret Olav.

[david@nittedal david]$ grep -v Olav datafil

Gir alle linjer som ikke innholder mønstret Olav.

[david@nittedal david]$ grep -i Olav datafil

Fordi jeg bruker i-opsjonen, er det her ikke gjort forskjell på små og store bokstaver.

[david@nittedal david]$ grep -l ansi /etc/termcap /etc/termcap.old /usr/lib/terminfo/a/ansi

Her blir alle filene som inneholder mønstret ansi skrevet ut på skjermen.

[david@nittedal david]$ grep -n set *

Her søkes det gjennom alle filer etter tekststrengen set. Søker du etter uttrykk med spesialtegnene [, ], }, {, \, |, $ osv, kan du slå av spesialfunksjonen med en ' (apostroftegnet) på hver side av spesialtegnet.

[david@nittedal david]$ grep -n '\|' *

Bruker du norsk 7-bits ASCII-tegnsett, er | mappet til ø, \ til stor Ø, [ til stor Æ, osv. Det vanligste er å bruke 8-bits ISO-tegnsett, som jeg anbefalte i forbindelse med Linux-installasjonen.

[david@nittedal david]$ grep 'Ole' fil

Gir de linjene hvor tekststrengen Ole står alene.

[david@nittedal david]$ grep 'O..' fil

Gir de linjene som består av 3 tegn, der det første tegnet er O.

[david@nittedal david]$ grep '[Oo]le' fil

Gir de linjene som består av både Ole og ole.

[david@nittedal david]$ grep '[^o-z]le' fil

Gir ord som består av 3 tegn, som ikke starter på bokstavene o til z, men ender på le.

[david@nittedal david]$ grep ',$' fil

Finner alle linjer som ender med komma (,).

[david@nittedal david]$ grep -n '^$' fil

Finner alle tomme linjer.

[david@nittedal david]$ fgrep &quot;david&quot; datafil

Her søkes det etter tekststrengen david i filen datafil. Jeg bruker her fgrep i stedet for grep ettersom jeg har en fast tekststreng.

Sammen med egrep kan du bruke følgende regulære uttrykk:

{| border=&quot;1&quot; cellpadding=&quot;2&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
| '''Tekststreng
| '''Forklaring      
|-
| tekststreng +
| En eller flere tekststrenger kan settes sammen.
|-
| tekststreng ?
| Tekststreng pluss et tegn
|-
| uttrykk1 | uttrykk2
| Søker enten uttrykk1 eller uttrykk2
|-
|} 

[david@nittedal david]$ egrep 'An+e' navnliste

Her søkes det gjennom filen navnliste etter tekststrengen Ane, Anne, Annne osv.

[david@nittedal david]$ egrep 'david | dave' navnliste

Her søkes det etter tekststrengen david eller dave i filen navnliste.

== Finne filer – find ==

Med find kan du finne en spesiell fil eller katalog i filsystemet. Med find kan du ha flere søkekriterier, blant annet navnet på filen (katalogen), inodenummer på filen, eieren av filen (katalogen), filens (katalogens) gruppetilhørighet, datoen, størrelsen etc. Er ikke noe annet angitt, blir resultatet sendt til skjermen. 

{| border=&quot;1&quot; cellpadding=&quot;2&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
| '''Kommandoen find
| '''finner én eller flere filer (kataloger)     
|-
| Kommando:
| find katalog kriteria [filnavn] kommando 
eller forenklet find 
hvor hva hva-gjør-vi
|-
| Funksjon:
| Finner én eller flere filer (kataloger) som oppfyller bestemte kriterier definert med de forskjellige uttrykkene du kan bruke
|-
| Beskrivelse:
| Se også Linux-man-sidene.
|-
| -name fil
| Sant hvis filen(e) er identisk med filnavn
|-
| -user bruker
| Sant hvis filen(e) tilhører bruker
|-
| -group gruppe
| Sant hvis filen(e) tilhører gruppe
|-
| -size n
| Sant hvis størrelsen er n; n er antall blokker (en blokk=512 bytes).
|-
| -atime n
| Sant hvis filen har vært brukt for n dager siden
|-
| -exec cmd
| Utfører skallkommandoen cmd
|-
| -print
| Viser søkebane på skjermen
|-
|} 

Bruker du ingen kriterier, vil ikke find-kommandoen gi noe resultat. 

[[Image:fedorasøketterfiler.png|600px|link=MediaWiki]]

Figur 13.1: Bruk av GNOMEs søkeverktøy (Søk etter filer …)

Eksempler:

[david@nittedal david]$ find . -name brev -print

Punktumet (.) gjør at jeg søker i den katalogen som kommandoen blir utført fra. Kommandoen -name brev gjør at jeg søker etter filen med navnet brev. Kommandoen print gjør at resultatet blir sendt til skjermen.

[david@nittedal david]$ find / name Linuxbok -print

Søker fra root / og nedover hele filstrukturen etter filen Linuxbok. Hvis Linuxbok blir funnet, blir resultatet vist på skjermen.

[david@nittedal david]$ find / -user david -print

Søker etter alle filer som tilhører david.

[david@nittedal david]$ find / -atime +2 -print

Søker etter alle filer som har vært i bruk de siste to dagene.

[david@nittedal david]$ find . -size 0 -print

Søker etter alle filer som har null størrelse i den katalogen kommandoen blir utført.

[david@nittedal david]$ find / -name wp -exec ls -l {} \;

Søker etter alle filer med navnet wp. Hvis en fil med wp blir funnet, skal dette vises via kommandoen ls -l. Det er exec som utfører den angitte kommandoen ls -l. Tegnet {} står for filen som er ettersøkt, mens tegnet \; står for kommandoens avslutning. (Mer om disse operatorene finner du i kapittel 16.)

Til slutt tar jeg med et mer sammensatt eksempel.

[david@nittedal david]$ find / \( -name core -o -name &quot;*.out&quot; \) -atime +7 -exec rm {} \;

Her sletter jeg alle filer som har navnet core, og alle filer som har endelsen .out. Bare de filene som det ikke er lest eller skrevet til de siste syv dagene, blir slettet.

== Finne filer - which &amp; locate ==

Med find kan du finne en spesiell fil eller katalog i filsystemet. Med find kan du bruke mange forskjellig søkekriterier. Ønsker du bare å lokalisere søkebanen til en fil eller katalog kan du bruke which-kommandoen

elboth@suselap:~/tmp&gt; which xine

/usr/bin/xine

Husker du bare deler av filnavnet eller katalogen er det kommandoen locate du skal bruke.

elboth@suselap:~/tmp&gt; locate cdroast

/opt/gnome/share/icons/gnome/32x32/apps/xcdroast.png

/opt/gnome/share/icons/gnome/48x48/apps/xcdroast.png

Denne kommandoen forutsetter at databasen updatedb er oppdatert på din Linux-maskin. Du har ikke 100% utbytte av denne kommandoen hvis du ikke oppdaterer databasen daglige eller på ukelig basis avhengig av hvor ofte du bruker PCen. Dette kan du løse ved at du har en cron-jobb (jobb som kjører i bakgrunnen på bestemte tidspunkter; se kapittel 11) som kjører dette automatisk for deg .

== Klippe fil – cut ==

Kommandoen cut brukes til å kutte ut vertikale deler av en fil. Denne kommandoen manipulerer på inputfiler og sender resultatet til terminalen. Du får mest bruk for cut ved behandling av data som er i tabulatorformat. Kommandoen cut er ikke standard i versjon 7 eller Berkeley-baserte Unix-systemer.

For å kunne bruke cut må du vite hvordan kolonnene er separert. Den greieste feltseparatoren er tab, men du kan også bruke andre tegn som separator, for eksempel : eller mellomrom. 

{| border=&quot;1&quot; cellpadding=&quot;2&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
| '''Kommandoen cut  
| '''kutter vertikalt i en tekstfil          
|-
| Kommando:
| cut -c liste [fil1 fil2 ...]
cut -f liste [fil1 fil2 ...]
eller
cut -f liste [-d separatortegn] [fil1 fil2 ...]
|-
| Funksjon:
| Kutter vertikalt i en tekstfil
|-
|Beskrivelse:
|Se også Linux-man-sidene.
|-
| -c liste
| Listen etter -c spesifiserer en tegnposisjon, for eksempel betyr -c1-72 at det bare blir kopiert fra tegnposisjon 1 til 72.
|-
| -f liste
| Feltliste, for eksempel -f1,7, betyr at bare første og syvende kolonne blir kopiert.
|-
| -d separatortegn
| Tegnet som etterfølger -d, er feltseparator.
|-
|}


Eksempler:

[david@nittedal david]$ cut -f2,5 -d&quot;:&quot; datafil

Tar ut felt 2 og 5 i filen datafil. Feltseparator er : (kolon).

Dette gir:

220759:Kreditkassen

040545:Oslo Banken

010356:Oslo Banken

[david@nittedal david]$ cut -c1-3 datafil

Gir de tre første tegnene i første kolonne i filen datafil.

Per

Ann

Nil

[david@nittedal david]$ cut -d: -f1,5 /etc/passwd

Her tar jeg ut brukernavn og bruker-id-nummer fra filen /etc/passwd.

[david@nittedal david]$ navn=who am i | cut -f1 -d&quot; &quot;

Her tar jeg ut brukernavnet mitt.

== Flette filer – paste ==

Kommandoen paste brukes til å manipulere vertikale deler av tekstfiler. Du får mest bruk paste ved behandling av data som er i tabulatorformat. Kommandoen paste brukes til å flette inn flere filer vertikalt i en fil; paste manipulerer inputfiler og sender resultatet til terminalen.

Kommandoen paste er ikke standard i versjon 7 eller Berkeley-baserte Unix-systemer. For å kunne bruke paste må du vite hvordan kolonnene er separert. Den greieste feltseparatoren er tab, men hva som helst kan brukes. 

{| border=&quot;1&quot; cellpadding=&quot;2&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
| '''Kommandoen paste
| '''flette filer        
|-
| Kommando:
| paste [-s] [-d separatortegn] fil1 fil2 ...
|-
| Funksjon:
| Fletter flere filer vertikalt ved siden av hverandre
|-
|Beskrivelse:
|Se også Linux-man-sidene.
|-
| -d separatortegn
| Tegnet som etterfølger -d er feltseparator.
|-
| -s
| Omformer enkeltlinjer fra en enkelt fil
|-
|}

Eksempel med både cut og paste:

La oss separere fornavnene fra telefonlisten telefon.

Først lager jeg listen:

[david@nittedal david]$ cat &gt;telefon

david 02453449

nils 02834896

ole 05749845

vigdis 07374758

geir 02549474

odne 02653433

Jeg bruker -f-opsjonen slik at det blir entydig hvilket felt det skal kuttes fra. Jeg kutter her ut første felt (fornavnene) i filen telefon og legger disse i filen fornavn:

[david@nittedal david]$ cut -f1 telefon &gt;fornavn

Jeg ser så på innholdet i filen fornavn.

[david@nittedal david]$ cat fornavn

david

nils

ole

vigdis

geir

odne

Nå kan jeg bruke paste-kommandoen til å kombinere de vertikale tabellene. Jeg lager en ny fil som jeg kaller nyliste, hvor telefonnumrene kommer før fornavnene på hver linje. Kommandoen paste separerer automatisk de to kolonnene med en tab-karakter.

[david@nittedal david]$ cut -f1 telefon &gt;navn

[david@nittedal david]$ cut -f2 telefon &gt;tall

[david@nittedal david]$ paste tall navn &gt;nyliste

[david@nittedal david]$ cat nyliste

02453449 david

02834896 nils

05749845 ole

07374758 vigdis

02549474 geir

02653433 odne

[david@nittedal david]$ rm tall navn

Fjerner filene tall og navn. Eksempler med paste-kommandoen:

[david@nittedal david]$ paste -d&quot;:&quot; data1 data2 &gt; data

Her setter jeg sammen kolonnene i filen data1 med kolonnene i filen data2. Den nye resultatfilen får navnet data. Jeg har definert : som kolonneseparator.

[david@nittedal david]$ ls | paste -d&quot; &quot; -

Lister innholdsfortegnelsen i én kolonne.

[david@nittedal david]$ ls | paste - - - -

Lister innholdsfortegnelsen i fire kolonner.

[david@nittedal david]$ paste -s -d&quot;\t\n&quot; navnfil

Her blir to linjer i filen navnfil til én enkel linje.

Se også: cut, grep, ls, rm

== Unike linjer – uniq ==

Ønsker du å fjerne gjentatte linjer i en fil, bruker du kommandoen uniq. Denne kommandoen leser fra innfil og sammenligner to linjer ved siden av hverandre. Hvis to linjer er like, blir den ene fjernet. Dette gjelder bare like linjer som ligger etter hverandre. I mange tilfeller kan jeg ha like linjer som er gjentatt forskjellige steder i en fil. For å ha muligheten til å fjerne alle like linjer, må jeg derfor først sortere filen. 

{| border=&quot;1&quot; cellpadding=&quot;2&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
| '''Kommandoen uniq
| '''finner unike linjer i en fil         
|-
| Kommando:
| uniq [-udc] [-felt] [+tegn] [innfil] [utfil]
|-
| Funksjon:
| Fjerner to like linjer som er plassert ved siden av hverandre i en fil
|-
|Opsjoner:
|Se også Linux-man-sidene.
|-
| -felt
| Her definerer du de første feltene som skal hoppes over før sammenligningen av linjer som kommer etter hverandre starter.
|-
| +tegn
| Her hoppes de første tegnene i hver linje over før sammenligningen av linjer som kommer etter hverandre starter. Har du først angitt et felt, vil uniq først hoppe over dette feltet før den hopper over enkelttegn.
|-
| -u
| Alle linjer som ikke er gjentatt, blir skrevet ut.
|-
| -d
| Alle de gjentatte linjene blir skrevet ut.
|-
| -c
| Opphever opsjonene -u og -d og viser antall gjentatte linjer
|-
|}

Uten opsjon vil uniq vise det samme resultat som om jeg hadde brukt både -u og -d.

Eksempler:

[david@nittedal david]$ sort datafil | uniq

Her blir filen datafil først sortert, deretter blir alle like linjer fjernet.

[david@nittedal david]$ sort datafil | uniq -c

Her blir antall gjentatte linjer vist på skjermen.

Se også: sort

== Konvertere tekst – tr ==

Med kommandoen tr kan du endre en tekst som er skrevet i en form til en annen form. Teksten leses inn fra standard inndata eller fra fil. Resultatet blir sendt til standard utdata hvis ikke annet er spesifisert. 

{| border=&quot;1&quot; cellpadding=&quot;2&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
| '''Kommandoen tr
| '''konvertere datatekst       
|-
| Kommando:
| tr [-cds] [streng1] [streng2]
|-
| Funksjon:
| bytter ut eller fjerner valgte tegn
|-
|Opsjoner:
|Se også Linux-man-sidene.
|-
| -c
| komplementer (inverterer) tegn gitt ved streng1 (complement)
|-
| -d
| Fjerner (delete) tegn gitt ved streng1.
|-
| -s
| Minsker (squeeze) et bestemt antall tegn som kommer etter hverandre til et tegn.
|-
|}

Inndata er spesifisert med streng1, og resultatet er streng2.

Eksempler:

[david@nittedal david]$ tr -s &quot;\012&quot; &lt; datafil

Her vil alle tomme linjer i filen datafil bli fjernet.

[david@nittedal david]$ tr &quot;[A-Z] [a-z]&quot; &lt; datafil

Her vil alle store bokstaver (her bruker jeg 7 bits; ved 8 bits ISO skriver du [A-Å]) i filen datafil bli omgjort til små bokstaver.

[david@nittedal david]$ echo &quot;Dette er Linux-verden&quot; | tr L U

Dette er Uinux-verden

I dette eksemplet bytter tr-kommandoen bokstaven L ut med U i tekststrengen “Dette er Linux-verden&quot;.

[david@nittedal david]$ tr -cs &quot;[A-Z][a-z]&quot; &quot;[\012*]&quot; &lt; datafil.1 &gt;resultat.fil

I dette eksemplet lager jeg en liste over ordene i filen datafil.1. Hvert av disse ordene blir en enkel linje i filen resultat.fil. Et ord er definert til å bestå av tegnene A-Z eller a-z. 012, som betyr linjeskift, er tatt med for å spesifisere linjeskift etter hvert ord i resultat.fil.

Se også: echo og koder

== Sideformatering – pr ==

Kommandoen pr brukes til å formatere tekst; pr kan brukes til formatering av tekst som skal ut på terminalen eller til en skriver. Kommandoen pr sender ikke det formaterte dokumentet direkte til skriver, men bare til standard utdata (skjerm). 

{| border=&quot;1&quot; cellpadding=&quot;2&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
| '''Kommandoen pr
| '''sideformatering av datatekst      
|-
| Kommando:
| pr [opsjon] [fil ...]
|-
| Funksjon:
| Formaterer én eller flere filer
|-
|Opsjoner:
|Se også Linux-man-sidene.
|-
| -(n)
| Du får utskriften fra fil(ene) i n-kolonner.
|-
| -h
| Bruker det neste argumentet som overskrift på toppen av hver side
|-
| -m
| Fletter de spesifiserte filene sammen til én fil. Hver fil blir plassert i en kolonne, dvs. fil1 blir plassert i kolonne 1, fil 2 blir plassert i kolonne 2, osv. 
|-
| -p
| Utskriften til terminalen stoppes etter hvert sideskift.
|-
| -t
| Skriver ikke ut de 5 første og 5 siste linjene i fil(ene)
|-
| -w(n)
| Setter bredden av linjen til n tegn
|-
|}

De forskjellige opsjonene bestemmer hvordan utskriften skal se ut. Den opprinnelige filen blir ikke endret.

Eksempler:

[david@nittedal david]$ pr -3 datafil

Lister ut filen datafil i tre kolonner.

[david@nittedal david]$ pr -w70 brev-tilbud

Linjebredden (siden) blir satt til 70 i stedet for 72 som er standard.

[david@nittedal david]$ pr -h &quot;Budsjett 2002&quot; bud1 -h &quot;Budsjett 2003&quot; bud2 bud3

Her blir filen bud1 skrevet ut med toppteksten Budsjett 2002, og filene bud2 og bud3 blir skrevet ut med toppteksten Budsjett 2003.

[david@nittedal david]$ pr -h &quot;Budsjett 2005&quot; bud1 bud2 bud3 | lpr -P laser-III

Her blir filene bud1, bud2 og bud3 satt sammen, og toppteksten Budsjett 2005 blir satt på toppen av hver side. Til slutt blir dokumentet sendt til skriver laser-III. Originalfilene blir ikke endret.

[david@nittedal david]$ pr -m -t -p -h &quot;IDG Forlag A/S&quot; Regn2002 Regn2003

Regn2002 og Regn2003 blir flettet sammen til to kolonner. Regn2002 blir satt i kolonne 1, og Regn2003 blir satt i kolonne 2. De 5 første og 5 siste linjene blir ikke tatt med i filene. Toppteksten IDG Forlag blir lagt til på hver side. Etter hver side stoppes utskriften til skjermen.

[david@nittedal david]$ ls /usr/ole | pr -8 -w132 | lpr -P laser-III

Her blir utskriften fra ls-kommandoen formatert i 8 kolonner, og utskriftslinjen(siden) er satt til 132 tegn. Tilslutt blir dokumentet sendt til skriverkø laser-III.

Se også: cat

== Andre nyttige GNU-verktøy ==

I dette avsnittet ser jeg på andre nyttige GNU-verktøy. Mange ganger har jeg problemer med å sende større filer som vedlegg til mine samarbeidspartnere. En løsning på problemet er å splitte filene opp i mindre enheter. Under har jeg eksempel på hvor jeg splitter opp en fil i størrelse a 1 MB.

[david@nittedal david]$ split -b 1024k boken.sxw del

Alle delfilene får navnet del.aa, del.ab, del.ac. Bruker jeg diskett som media kan jeg velge en filstørrelse på 1440k.

[david@nittedal david]$ split -b 1440k boken.sxw del

Ønsker du senere å lime alle filene sammen til en fil kan du bruke cat-kommandoen. Under har jeg eksempel:

[david@nittedal david]$ cat del?? &gt; storfil.sxw

Mange ganger får man patcher og oppdateringer og da kan være nyttige vite hva som er forskjellen mellom originalfilen og den nye filen. Jeg bruker kommandoen diff for å se forskjellen.

[david@nittedal david]$ diff -u orginal.c ny.c &gt; patch-1

Med denne kommandoen lager jeg filen patch-1 som er endringen i C-kildefilen. Når en bruker mottar patch-filen er det bare nødvendige å plassere den patchede filen i samme katalog og kjøre patch-kommanoden

[david@nittedal david]$ patch &lt; patch-1

patching file orginal.c

Du vil se at patch-kommandoen oppdateres endringene til orginal filen orginal.c. Patch-kommandoen er enkel kommando til å oppdatere endringer på tekstfiler.

Har du en stor tekstfil hvor du ønsker å konverter alle tab til mellomrom. Vi du finne expand nyttige.

[david@nittedal david]$ expand tab_fil &gt; mellom_fil

I eksemplet over konverter jeg alle taber til mellomrom fra filen tab_fil. Resultatfilen er mellom_fil. Ønsker du konvertere den andre veien bruker du kommandoen unexpand.

[david@nittedal david]$ unexpand mellom_fil &gt; tab_fil

Ønsker du at alle linjene i en tekstfil ikke skal ha mer enn et bestemt antall tegn per linje er kommandoen fold nyttige. Under har jeg et eksempel.

[david@nittedal david]$ fold -w8 datafil1 &gt; datafil2

I eksempelet over blir linjer i datafil1 konvertert til maksimalt 8 tegn i resultatfilen datafilen2.

I tabellen nedenfor har jeg laget en oversikt over andre nyttige GNU-programmer under Linux. 

{| border=&quot;1&quot; cellpadding=&quot;2&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
| '''Kommando 
| '''Beskrivelse      
|-
| cksum
| Sjekker CRC sjekksum og teller antall bytes i en fil. Nyttige kommando for sjekke om filen har blitt ødelagt i forbindelse med overføring (FTP).
|-
| md5sum
| Regner ut og sjekker om MD5 sjekksum basert 128 bit kryptering (MD5-algoritmen).
|-
| head
| Skriver bare ut første delen av fil.
|-
| nl
| Setter nummer på hver linje og sender resultatet til standard utdata.
|-
| od
| Skriver innholdet av filene til standard utdata i oktalt format eller andre formater.
|-
| ptx
| Lager en indeks av innholdet.
|-
| tac
| Skriver hver fil ut til standard utdata med de siste linjene først.
|-
| tsort
| Denne kommandoen lager en topologisk sortering (brukes til bibliotekshåndtering; sjekk kommandoene ar og ld).
|-
| * 
| Pakkeprogrammer
|-
|}

Akkurat som i Microsoft DOS og Windows, finner du mange pakkeprogrammer for Linux. Til hver enkel av disse kommandoene finner du mange opsjoner. (Se også Linux-man-sidene.) Her er noen eksempler:

[david@nittedal david]$ gzip -v *

Her får jeg en oversikt over hvor mye plass jeg sparer med å pakke de enkelte filene på den katalogen jeg utfører kommandoen.

[david@nittedal david]$ gzip Linuxbok

Her pakker jeg filen Linuxbok. Den gamle filen blir fjernet. Den nye pakkede filen får navnet Linuxbok.gz.

[david@nittedal david]$ gzip -d Linuxbok

Her blir filen Linuxbok pakket ut. Det nye filnavnet blir Linuxbok.

[david@nittedal david]$ zip -e bok.zip bok.sxw

Her pakker jeg filen bok.sxw (OpenOffice-format). Filen blir pakket inn i arkivet bok.zip. Fordi jeg har med opsjonen -e blir det satt passord på arkivet.

[david@nittedal david]$ unzip -d bok.zip

Her blir alt pakket ut av arkivet. Fra arkivet får vi bok.sxw.

I tabellen nedenfor har jeg laget en oversikt over de mest brukte pakkeprogrammene for Linux. 

{| border=&quot;1&quot; cellpadding=&quot;2&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
| '''Kommando 
| '''Beskrivelse      
|-
| compress
| Pakkeprogram som var mye benyttet tidligere. Filer som er komprimert med compress, har endelsen .Z. Filen Linux.Z er resultatet av compress, mens Linux.gz er resultatet av gzip.
|-
| uncompress
| Brukes for å dekomprimere filer laget med compress; gunzip kan også brukes.
|-
| gzip
| Pakkeprogram som bruker Lempel-Zip koding; med gzip kan du både pakke inn og ut.
|-
| gunzip
| Utpakkingsprogram for .gz-filer (gzip)
|-
| zcmp
| Pakker ut filene og sammenligner dem ved å bruke Linux-kommandoen cmp
|-
| zdiff
| Pakker ut filene og sammenligner dem ved å bruke Linux-kommandoen diff
|-
| zgrep
| Pakker ut filene og søker etter tekstmønstre ved å bruke Linux-kommandoen grep
|-
| zless
| Pakker ut filen og viser den på skjermen
|-
| unzip
| Tilsvarer programmet pkunzip for Microsoft DOS og Windows
|-
| bzip2 (buzip2)
| Dette er også et pakkeprogram som var mye benyttet tidligere. Filer som er komprimert med bzip2, har endelsen .bz2.
|-
|}

Kommandoen gunzip kan benyttes til å dekomprimere en fil som er pakket av gzip. Dette er det samme som å bruke &quot;gzip -d&quot;.

[david@nittedal david]$ gunzip Linuxbok

Her pakker jeg ut filen Linuxbok med utpakkingsprogrammet gunzip. Det nye filnavnet blir Linuxbok.

[david@nittedal david]$ zgrep Gnome *.gz

Her får jeg en oversikt over hvilke av mine pakkede tekstfiler som har tekststrengen “Gnome&quot;.

[david@nittedal david]$ unzip Linux.zip kap1 kap2

Her pakker jeg ut filene kap1 og kap2 fra arkivet Linux.zip.

== Oppgaver til kapittel 13 ==

Oppgave 13.1

Hva er forskjellen mellom verktøyene more og less?

Oppgave 13.2

Lag en alfabetisk liste over alle filene du har på ditt brukerområde.

Oppgave 13.3

Bruk grep-kommandoen til å finne ut om du er definert i /etc/passwd-filen.

Oppgave 13.4

Finn ut hvor mange underkataloger root har. (Tips: ls -F / | grep '/' | wc.)

Oppgave 13.5

Hvilke filer har vært i bruk på ditt arbeidsområde den siste uken? (Tips: find $HOME -name -atime +7 -print.) Plukk ut alle filene som er større enn 750 kB. (Tips: find og -size.) Plukk ut alle filene som tilhører deg. (Tips: find og -user.)

Oppgave 13.6

Hvordan kan du skrive ut alle filene som ligger under /usr-katalogen og heter test.data? Bruk find-kommandoen. (Tips: find /etc -name 'test.data' -exec ls -la {} \;)

Oppgave 13.7

Bruk cut-kommandoen til å klippe ut de brukerne som er definert i /etc/passwd. Navnelisten kan du plassere i en egen tekstfil.

Oppgave 13.8

Bruk cut-kommandoen og paste-kommandoen på /etc/passwd til å lage en liste som består av brukernavn og det tekstbeskrivende feltet i /etc/passwd.

Oppgave 13.9

Jeg har en fil som består av følgende:

ole 123456

nils 565467

anne 435674

petter 233453

kari 221209

Sorter filen ved hjelp av sort slik at den blir alfabetisk. Telefonnummeret skal deretter settes opp som første kolonne. Bruk kommandoene cut og paste.

Oppgave 13.10

Forklar hva følgende kommandoer gjør:

grep id-nummer &lt; navnbase &gt;&gt; resultat

ls /etc | grep hosts | wc -l

find / -name core -print

pr -m -t test1 test2 test3

tr a g &lt; testfil

Oppgave 13.11

Pakk alle filene på din hjemmekatalog. Du kan bruke gzip. Pakk ut filene et annet sted i Linux-strukturen. Gjør det tilsvarende med programmet zip (unzip).</text>
      <sha1>363jo9000yh7xsiv2cvoy6unm8ps95w</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Boken Om Linux/Kapittel 14</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7572</id>
    <revision>
      <id>42843</id>
      <timestamp>2021-02-02T06:03:34Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>flyttet</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="27829" xml:space="preserve">= 14: Utskrift fra Linux =
I dette kapitlet går jeg gjennom hvordan du setter opp utskriftssystemet i Linux, start/stopp av utskriftssystemet, hvordan du tar utskrift og hvordan du stopper utskrifter.

== Utskriftssystemet i Linux ==

Hver gang du sender utskrift til skriver i Linux, sendes filen til et spoolingområde. Spoolingsystemet administrerer samtlige utskrifter. SPOOL står for Simultaneous Peripheral Operations On Line. Hver fil blir behandlet sekvensielt etter hverandre. Utskriftssystemet gjør det mulig å sende flere jobber til utskrift samtidig. Dette systemet gir deg muligheten til å arbeide videre med noe annet når en jobb er sendt til utskrift.

== Definere utskriftssystemet ==

I Unix-verdenen hadde man tidligere to forskjellige utskriftssystemer AT&amp;T og BSD. Disse to systemene er noe forskjellige, men de gjør omtrent det samme for brukeren. AT&amp;Ts utskriftssystem er det mest fleksible utskriftssystemet. BSD er enklere å bruke og var det som fulgte med Linux som standard tidligere. Restene av både AT&amp;T og BSD utskriftssystemene finnes i dag i form av utskrifts-kommandoene som Linux benytter seg av. Noen av disse kommandoene går vi gjennom i dette kapittelet.

CUPS (Common Unix Printing System) er ny felles utskriftsstandard for både Linux og Unix. Mer informasjon på CUPS finner på http://www.cups.org. CUPS er basert på standarden IPP (Internet Printing Protocol) som i dag har blitt en De Jure basert standard. Med protokollen IPP har man laget et entydige grensesnitt mot skrivermiljøet som blant annet består utskriftsegenskaper, statusinformasjon på utskrift, opp/ned kjøring av kø, kansellering av skriverjobber etc. I tillegg til å støtte IPP har CUPS også støtte for lpd (Line Printer Daemon), SMB (Server Meassage Block), HP JetDirect og Novell NCP. CUPS støtter i dag de fleste av BSD og AT&amp;T (System V) sine gamle utskriftskommandoer. Det beste med CUPS er at du kan søke i nettverket etter skrivere. Dette gjør du enkelt med system-config-printer eller Yast2.

Etter en normal installasjon av Fedora, SuSE eller Red Hat vil CUPS utskriftssystemet automatisk starte opp. Dette kan du sjekke med kommandoen:

[elboth@nittedal elboth]$ ps ax | grep | cups

Hvis CUPS serverprosessen kjører vil du se den som cupsd. CUPS utskriftssystemet (/usr/bin/lpr.cups) kan du starte opp med kommandoen:

[root@nittedal /root]# /sbin/service cups start

Du kjører ned CUPS utskriftssystemet (/usr/bin/lpr.cups) med kommandoen:

[root@nittedal /root]# /sbin/service cups stop

CUPS har også støtte for lpd (Line Printer Daemon). Ønsker du denne støtten må du installer lpd og LPRng (LPRng - /usr/bin/lpr.LPRng). Til Fedora og Red Hat finnes LPRng som egen RPM-pakke som du kan laste ned fra Fedora eller Red Hat sine hjemmesider. Etter at rpm-pakken er installert. Starter du dette utskriftssystemet med:

[root@nittedal /root]# /sbin/service lpd start

Du vil finne applikasjoner som kan skrive direkte til en skriver uten å måtte gå igjennom utskriftssystemet, vi kaller disse &quot;print through&quot; utskriftsdrivere.

== Sette opp utskriftskø ==

Etter at du har installerer Fedora Linux eller SuSE er du klar til å sette opp dine skrivere. Under GNOME trykker du på «System», «Administrasjon» og «Skrivere». Eller fra terminalvinduet system-config-printer. Under KDE er det tilsvarende. Under SuSE starter du opp YaST2 og velger maskinvare (hardware) og skriver (printer). Du har også muligheten til konfigurere CUPS fra et web-grensesnitt. Du trenger kun å skrive http://localhost:631/admin fra din nettleser. Ønsker du å gjøre alt fra kommandolinjen setter opp nye utskriftskøer med kommandoen /usr/lib/lpadmin. 

[[Image:cups_fedora.png|600px|link=MediaWiki]] 

Figur 14.1: Hovedmenyen i system-config-printer

Følgende hovedpunkter er sentrale når du skal sette opp en skriver under Linux:

* driver mot port (serie eller parallell)

* skriverdefinisjoner (drivere)

* filtre (tegnkonvertering)

* opp/nedkjøring av spoolingsystem

* tilgangskontroll 

Under Linux kan du definere en lokal skriver eller eksterne skriverkøer. I tabellen under ser du en liste over utskriftsporter (serieporter og parallellporter) du kan bruke eller usb og nettverkskriver:

{| border=&quot;1&quot; cellpadding=&quot;5&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
| '''Enhet
| ''I/U
| '''Adresse
| '''IRQ 
| '''DMA
|-
| /dev/ttyS0
| COM1
| 3F8
| 4
| n/a
|-
| /dev/ttyS1
| COM2
| 2F8
| 3
| n/a
|-
| /dev/ttyS2
| COM3
| 3E8
| 4
| n/a
|-
| /dev/ttyS3
| COM4
| 2E8
| 3
| n/a
|-
| /dev/lp0
| LPT1
| 378-37F
| 7
| n/a
|-
| /dev/lp0
| LPT2
| 278-27F
| 5
| n/a
|-
| /dev/usb/lp0
| USB
| n/a
| n/a
| n/a
|-
| 192.168.0.250 shared name=HPColorL type 192.168.0.250/HPColorL
| LAN
| n/a
| n/a
| n/a
|-
|}

Virker ikke skriveren når du har knyttet skriveren til serieporten, parallellporten eller USB-porten må du sjekke om lp er satt opp i /proc/devices:

elboth@suselap:~&gt; cat /proc/devices

Du kan alternativt også sjekke dmesg-filen.

[root@nittedal /root]# dmesg | grep lp

elboth@suselap:~&gt; dmesg | grep lp

On node 0 totalpages: 131050

lp0: using parport0 (polling).

CUPS støtter følgende eksterne skriverkøer:

   * Nettverk med CUPS (IPP)Unix-nettverk (LPD)Windows-nettverk (SMB)

   * Novell-nettverk (NCP)

   * JetDirect (HP) i nettverk 

Har du problemer med nettverksbaserte skrivere er det greit å sjekke skriverne lokalt før man setter i gang å feilsøke nettverket.

Både lokale og nettverksbaserte skrivere kan styres og konfigureres fra system-config-printer. Lokale skrivere kan tilknyttes enten via parallellportene, serieportene eller USB-portene.

Figur 14.2: Valg av køtype i system-config-printer

Hva slags skriveremulering din skriver har velger du i system-config-printer. Se figuren under.

Figur 14.3: Valg av skriveremulering fra printconf-gui (system-config-printer) 

{| border=&quot;1&quot; cellpadding=&quot;2&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
| '''Skriverparametere
| '''Eksempel på input      
|-
| Printer type
| LOCAL
|-
| Queue
| hplaser
|-
|Spool directory
|/var/spool/cups
|-
|Printer device
| /dev/lp0
|-
| Printer driver
| HP LaserJet Plus
|-
| Paper size
| A4
|-
| Resolution
| 300x300
|-
| Bits per pixel
| Default
|-
|}

Tabellen over viser et eksempel på et oppsett med lokal skriver. Skal du bruke en ekstern-skriver via lpd, er det enklere; du trenger bare å spesifisere navnet (definert i din /etc/hosts-fil eller i DNS) på maskinen som skriveren er tilknyttet, og navnet på køen som allerede er definert på ekstern maskin. 

{| border=&quot;1&quot; cellpadding=&quot;2&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
| '''Skriverparametere
| '''Eksempel på input      
|-
| Remote host name
| ftp.powertech.no
|-
| Remote queue
| hplaser
|-
|}

Har du én eller flere Windows (Windows 98, Windows NT eller Samba)-styrte skrivere, er det greit å velge Windows (Samba/LAN Manager) som din tilknytningsform til skriver. Her må du vite Windows-vertsmaskin, IP-adresse, delt (share) skrivernavn, brukernavn og passord. Et eksempel på en løsning kan være: 

{| border=&quot;1&quot; cellpadding=&quot;2&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
| '''Skriverparametere
| '''Eksempel på input      
|-
| Windows server vertsmaskin
| regnskap.c2i.net
|-
| Windows server IP
| 207.117.119.40
|-
| Share name
| Windows
|-
| User name
| Guest
|-
| Password
| Guest0
|-
|}

Figur 14.4: Valg av kø-type (Samba/Windows) i YasT2 under opensuse

Har du en skriverkø som styres av Novells spooling system, kan du velge NetWare. Har du en skriverkø som styres av JetDirect spooling system trenger du bare å spesifisere IP-adresse og portnummer (Se figur 14.4). Har du en standardskriver, er det enklere å sette opp en skriver på PCen med Linux enn under Windows 98 eller Windows XP. De tekniske manuelle oppdateringene under er derfor i de fleste tilfellene unødvendige.

Figur 14.5: Konfigurasjon av JetDirect skriverkø fra system-config-printer

== Nøkkelfiler ==

{| border=&quot;1&quot; cellpadding=&quot;2&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
| '''Konfigurasjonsfiler 
| '''Beskrivelse  
|-
| /etc/cupsi
| denne katalogen finner du alle CUPS-konfigurasjonsfilene (se tabellen under)
|-
| /etc/printcap
| definisjonsfil for forskjellige skriverkøer
|-
| /usr/lib/cups/filter
| filterkatalogen (konvertering) til CUPS
|-
| /usr/lib/cups/backend
| resultatet fra filterprogrammet blir vidre behandlet av backend-programmet som sender dette videre til destinasjons-skriver.
|-
| /var/spool/*
| plassering av alle spoolkataloger
|-
| /var/spool/*/minfree
| antall ledige blokker som skal avsettes til spesifisert spoolkatalog.
|-
| /etc/hosts.equiv
| lister de maskinene (vertsmaskinene) som får lov til å benytte skriveren som er knyttet til denne maskinen
|-
| /etc/hosts.lpd
| For at utskriftssystemene skal virke, må brukernavnet lp være definert i /etc/passwd og /etc/group. Her har jeg et eksempel på definisjon i /etc/passwd
|-
|}

[root@nittedal /etc]# more passwd

root:tQ8pfxCWkCWA.:0:0:root, Nittedal, 67078944:/root:/bin/bash

..

lp:*:4:7:lp:/var/spool/lpd:

..

Her har jeg et eksempel på definisjon i /etc/group:

[root@nittedal /etc]# more group

..

lp::7:daemon,lp

..

I tillegg må katalogene /usr/lib, /usr/spool/lp og /usr/bin være oppdatert med de riktige systemfilene. Har du spesielle behov, må du manuelt oppdatere forskjellige nøkkelfiler som /etc/printcap, /etc/hosts.lpd og /etc/hosts.equiv. I tabellen under finner du en beskrivelse av CUPS-konfigurasjonsfilene. 

{| border=&quot;1&quot; cellpadding=&quot;2&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
| '''Konfigurasjonsfiler 
| '''Beskrivelse  
|-
| /etc/cups/cupsd.conf
| Konfigurasjonen for CUPS-systemet. Syntaksen på filen er lik konfigurasjons-filen til Apache.
|-
| /etc/cups/printers.conf
| skriverkonfigurasjonen for den enkelte skriver
|-
| /etc/cups/classes.conf
| Definsjons på alle skriverklassene. I en skriverklasse har vi en samling av skrivere.
|-
| /etc/cups/client.conf
| Her kan vi definere hva som skal gjøres med utskrifter som kommer fra bestemte klienter (dvs. vertsmaskiner).
|-
| /etc/cups/lpoptions
| standard parametere som skal gjelde for utskriftsjobber
|-
| /etc/cups/mime.types
| Definisjon av alle mimetypene (Multipu pose Internet Mail Extensions) som brukes. Hva slags fil har vi?
|-
| /etc/cups/mime.convs
| Det enkelte filterne er vil være mappet mot de enkelte mime typene avhengige av type?
|-
| /etc/cups/ppd-PPD
| Her har vi en katalog med Postscript (PPD) filer som blir håndtert av CUPS. Disse PPD-filene beskriver egenskapene til alle skrivere inkludert Postscript skrivere.
|-
|}

Du vil finne at /etc/printcap er en sentral nøkkelfil. I denne filen definerer du skriveremulering, filtre (selve filtere er plasssert i filen /usr/lib/cups/filter) og eksterne vertsmaskiner (hvis skriveren er tilknyttet en ekstern vertsmaskin). Bare systemadministrator (root) kan gjøre endringer på denne nøkkelfilen. Vi skal nå ta for oss noen eksempler på forskjellige oppsett. Nedenfor har jeg en skriver som bruker PCens lokale parallellport, og jeg har en skriver som bruker hplaserjet-emulering. Driveren til selve parallellporten er /dev/lp1 (/dev/lp0, /dev/lp1, /dev/lp2). Dette er på de fleste PCer første parallellport.

Eksempel basert på lpd:

[root@nittedal /etc]# more /etc/printcap

# /etc/printcap

hp|hp-postscript:\

:sh:\

:ml=0:\

:mx=0:\

:sd=/var/spool/lpd/hp:\

:lp=|/usr/share/printconf/jetdirectprint:\

:lpd_bounce=true:\

:if=/usr/share/printconf/mf_wrapper:

I eksemplet under ser du definisjonene på mine utskriftskøer. Den ene utskriftskøen går mot en Windows-skriver via SMB (HP OfficeJet R45) og den andre er satt opp mot en HP JetDirect-skriver (HP business inkjet 2250tn).

Eksempel basert på lpd:

[root@nittedal /etc]# more /etc/printcap

# /etc/printcap

officer45:\

:ml=0:\

:mx=0:\

:sd=/var/spool/lpd/officer45:\

:af=/var/spool/lpd/officer45/officer45.acct:\

:sh:\

:lp=|/usr/share/printconf/util/smbprint:\

:lpd_bounce=true:\

:if=/usr/share/printconf/util/mf_wrapper:

hpinkjet:\

:ml=0:\

:mx=0:\

:sd=/var/spool/lpd/hpinkjet:\

:af=/var/spool/lpd/hpinkjet/hpinkjet.acct:\

:sh:\

:lp=|/usr/share/printconf/util/jetdirectprint:\

:lpd_bounce=true:\

:if=/usr/share/printconf/util/mf_wrapper:

I eksempelet under har jeg definert de to samme skrivekøene uten lpd-støtte.

Eksempel:

[root@nittedal /etc]# more /etc/printcap

# This file was automatically generated by cupsd(8) from the

# /etc/cups/printers.conf file. All changes to this file

# will be lost.

OfficeJet|Created by redhat-config-printer 0.6.x:rm=dhcppc1:rp=OfficeJet:

HP_Business_Inkjet|HP_Business_Inkjet:rm=dhcppc1:rp=HP_Business_Inkjet:

Jeg vil anbefale at du bruker programmet printconf-gui til å lage et forslag til driverkonfigurasjon (utskriftsdriver og filter) og at du legger alle dine egne tilpassninger i filen /etc/printcap.local. 

{| border=&quot;1&quot; cellpadding=&quot;2&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
| '''Nøkkel 
| '''Beskrivelse av /etc/printcap-opsjoner
|-
| lp
| Driver eller fil som utskriften skal sendes til
|-
| ms
| spesielle skriveregenskaper, for eksempel XON/XOFF (slå opp på stty)
|-
| sd
| angir hvor utskriften (spoolingkatalog) blir plassert
|-
| lf
| angir hvor utskriftsfeilmeldinger skal plasseres
|-
| rm
| navnet på ekstern-maskinen du ønsker å sende utskriften til, for eksempel rm=pluto
|-
| mx
| Maksimal størrelse på utskriftsfilen (buffer)
|-
| if
| angir hvor utskriftsfilteret er plassert
|-
|}

Det er enklest å definere standard PostScript eller HP-Laserjet i /etc/printcap. Er mange av tekstfilene dine PostScript, er det mest hensiktsmessig å ha en PostScript-skriver. Har du ikke det, kan du bruke løsningen GhostScript.

Eksempel:

[root@davelin /etc]# more /etc/printcap

# /etc/printcap

#

# This file can be edited with the printtool in the control-panel.

lp|Generic dot-matrix printer:\

:lp=/dev/lp1:\

:sd=/var/spool/lp1/lp:sh:\

:if=/var/spool/lp1/filter.magic:\

:lf=/var/spool/lp1/lp-err:

[root@davelin /etc]#

Skriveren her er en standard matriseskriver som er koblet til PCens lokale parallellport. Jeg har i tillegg satt opp et filter, /var/spool/lp1/filter.magic. Mer om dette finner du i Printing HOWTO.

#!/bin/sh

if [ &quot;$1&quot; = -c ]; then

    cat 

else

    read first_line first_two_chars=$(dd bs=2 count=1)

    if [ &quot;$first_two_chars&quot; = &quot;%!&quot; ]; then # PostScript
        /usr/bin/gs -dSAFER -dNOPAUSE -q \ -sDEVICE=epsonF8 -dBitsPerPixel=1 -sOutputFile=- - 
    else # it's plain text, insert CRs
        echo -n &quot;$first_line&quot; printf &quot;\r\n&quot; 

    tr &quot;æøåÆØÅ&quot; &quot;$(printf &quot;\x91\x9b\x86\x92\x9b\x8f&quot;)&quot; | sed -e $(printf &quot;s/$/\r/&quot;)
        #formfeed.. printf &quot;\f&quot; 
        fi 

fi

Her har jeg satt opp epsonF8 som skrivertype. Dette skriptet håndterer både kontrolltegnkonvertering (cr/lf-lf) og PC-tegnsettkonvertering. Hvis du ikke har behov for tegnsett-konvertering (ISO8859 til CP 850/860), kan du fjerne tr-kommandoen.

Ønsker du å vite mer om hva som finnes av skriverdefinisjoner i Linux-systemet, kan du også først sjekke filen /etc/termcap. I denne filen vil du finne mange terminal- og skriverdefinisjoner. I den komprimerte terminal- og skriverdefinisjonskatalogen /usr/share/ terminfo er det lettere å finne fram, da definisjonene er lagret i alfabetisk rekkefølge; for eksempel ligger alle HP-definisjonene i systemet i katalogen /usr/share/terminfo/h.

== Tilgangskontroll over nettet og diskplass ==

Når du har satt opp utskriftssystemet på Linux-systemet, kan du styre tilgangskontrollen til denne skriveren over nettet, enten med filen /etc/hosts.equiv eller med filen /etc/hosts.lpd. Du bruker hosts.equiv bare hvis maskinene dine er knyttet opp via BSDs r-kommandoer (ekstern). Mer om dette finner du i kapittel 22. I filene /etc/hosts.equiv og /etc/hosts.lpd skal du bare liste navnene på de maskinene som du tillater tilgang til dine skrivere.

Eksempel:

[root@nittedal /etc]# cat /etc/hosts.lpd

pluto.frisurf.no

nittedal.c2i.net

boulder

Får du problemer med diskplassen på spoolingområdet, kan du sette opp filen minfree i hver spool-katalog. I minfree setter du bare hvor mange diskblokker som skal være ledige og tilgjengelige for det spesifiserte spoolområdet. Filen minfree kan du redigere med vi- eller emacs-editoren. Du bør være oppmerksom at minfree ikke støttes av alle Linux-distribusjoner inkludert Fedora.

== Fjernutskrift mot Unix ==

Har du behov for å bruke skrivere som er tilknyttet andre Unix-maskiner, kan du benytte deg av fjernutskrift fra Linux. Nedenfor har jeg en tabell som viser hvilke skallprogrammer du skal starte opp på de enkelte systemene for å få satt opp spoolingsystemet.

{| border=&quot;1&quot; cellpadding=&quot;2&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
| '''Unix-system
| '''Administrasjonsskall          
|-
| HP-UXsam
| IBM AIX
|-
| smitNCR Unix V.4
| sysadm
|-
|}

== Solaris ==

{| border=&quot;1&quot; cellpadding=&quot;2&quot; cellspacing=&quot;0&quot;      
|-
| hosts.lpd &amp; hosts.equiv
| SCO Xenix
|-
| sysadm, lpinit eller mkdev lpr
| SCO Unix
|-
| sysadmshSCO UnixWare
| sysadmsh
|-
|}

Under installasjonsprosessen på de fleste Unix-systemer, inkludert Linux, vil de fleste katalogene og nøkkelfilene automatisk bli oppdatert av skall-grensesnittene (sysadm, sam). I de fleste Unix-systemene, som Linux, vil du finne at /etc/printcap er en av de mest sentrale filene for de Unix-systemene som har BSD-baserte skriversystemer.

Nedenfor har jeg satt opp et eksempel hvor jeg får tilgang til en ekstern skriver som er koblet opp mot en annen Linux- eller Unix-maskin. Hvordan denne skriven er koblet opp med hensyn til serieport og parallellport, er ingen problemstilling her. Du trenger i utgangspunktet bare å vite navnet eller IP-adressen til maskinen og hva slags skriveremulering det dreier seg om.

[root@davelin /etc]# more /etc/printcap

# /etc/printcap

##PRINTTOOL3## REMOTE POSTSCRIPT 300x300 a4 {} PostScript Default {}

lp:\

:sd=/var/spool/lpd/lp:\

:mx#500:\

:sh:\

:rm=pluto:\

:rp=hplaser:\

:if=/var/spool/lpd/lp/filter:

[root@davelin /etc]#

== Skriverkontroll – lpc ==

Under Linux kan du styre de generelle utskriftstjenestene med Linux-kommandoen lpc. Denne kommandoen har mange opsjoner og argumentmuligheter. Skriver du bare lpc, kommer du inn i en egen kommandomodus. 

{| border=&quot;1&quot; cellpadding=&quot;2&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
| '''Kommandoen lpc
| '''utskriftskonfigurering           
|-
| Kommando:
| lpc [kommando] [argument…]
|-
| Funksjon:
| Konfigurering av utskriftskøer og generelle utskriftstjenester
|-
| Kommandoer:
| Se tabellen under.
|-
| Argument:
| Se Linux-man-sidene.
|}

{| border=&quot;1&quot; cellpadding=&quot;2&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
| '''lpc-kommandoer
| '''         
|-
| abort
| disable
| restart
| topq
|-
| clean
| down
| start
| up
|-
| enable
| help
| status
| ?
|-
| exit
| quit
| stop
|
|-
|}
Eksempel:

[root@nittedal /root]# lpc

lpc&gt; down all

lp:

printer and queuing disabled

lpc&gt; start all

lp:

printing enabled

daemon started

lpc&gt; status

lp:

queuing is disabled

printing is enabled

no entries

no daemon present

lpc&gt; quit

[root@nittedal /root]#

Fra lpc kan du:

    starte/stoppe en skriver

    starte/stoppe en tilhørende spoolingkø

    endre rekkefølgen på skriverjobber i en skriverkø

    finne status på skrivere og tilhørende spoolingkøer og prosesser 

Har du X-Window, er det lettere å administrere mange av disse tjenestene fra GNOME/KDE eller direkte fra printconf.

== Utskriftsproblemmer ==

Får du ikke utskrift kan det være flere årsaker til dette. Er skriveren koblet til nettverket? Får skriveren strøm? Bruker du det riktige styreprogrammet (f.eks. HP-laserjet)? Er skriverkabelen i orden? Har skriveren papir? Hvis du har satt opp et nytt system er det enkelt å sjekke om lp er definert i /proc/devices. Dette har jeg beskrevet i avsnittet «Sette opp utskriftskø». Mangler lp kan du manuelt legge inn lp-modulen med modprobe-programmet.

suselap:~ # /sbin/modprobe lp

Mer informasjon om moduler finner du i kapittel 21 Linux - overvåking og kjerne. Får du ikke lagt inn lp-programmet med modprobe-programmet har du med stor sannsynlighet installert Linux uten å ta med utskriftssystemet. Jeg anbefaler deg da å installere alt på nytt.

Har utskriftskøen virket tidligere men plutselige slutter å virke, kan du ha fått en skriverlås (lock). Låsfilen /var/spool/cups/* blir automatisk opprettet for køkontroll. Ved for eksempel større belastninger på spoolingsystemet eller ved strømbrudd kan det være nødvendig å fjerne låsen (lock). Låsfilen lock blir automatisk fjernet ved ny oppstart av maskinen. Dette skjer som regel i oppstartsfilen /etc/rc.d/rc2.d. Du kan lese mer om dette i kapittel 17.

== Utskrift – lpr ==

Du skriver ut med lpr-kommandoen. Hvis det er flere skrivere i systemet, kan du med P-opsjonen (under Unix AT&amp;T-spooling er dette d) velge hvilken skriver du vil sende til. Hvis ingen skriver er spesifisert, blir standardskriveren valgt.

Vanligvis får man ut en førsteside med dato, klokkeslett, navnet på skriver, navnet på utskriftsjobben, osv. Denne førstesiden kalles banner. Den kan fjernes ved å spesifisere nobanner ved utskrift. 

{| border=&quot;1&quot; cellpadding=&quot;2&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
| '''Kommandoen lpr
| '''utskrift til skriverkø       
|-
| Kommando:
| lpr [opsjon] argument
|-
| Funksjon:
| Plasserer innholdet av filen i skriverkø
|-
| Argument:
| En eller flere filer
|-
| Opsjoner:
| Se Linux-man-sidene.
|-
| -#num
| Skriver ut num kopier (antall kopier)
|-
| -h
| Skriver ikke ut førsteside
|-
| -m
| Sender deg en e-post når den er ferdig
|-
| -p
| Formaterer dokumentet ved å bruke pr-kommandoen
|-
| -P skriver
| Plasserer skriverjobben til &quot;skriver&quot;
|}


Eksempler:

[david@nittedal david]$ lpr brev1 brev2 brev3

Sender filene brev1, brev2 og brev2 til standardskriver (defaultskriver).

[david@nittedal david]$ lpr -P hpskriver2 .profile

Sender filen .profile til skriver med navnet hpskriver2.

[david@nittedal david]$ lpr -P skriver1 -m doc1.ps doc2.ps referat.ps

Her blir filene doc1.ps, doc2.ps og referat.ps sendt til skriveren skriver1. Når filene er blitt kjørt ut, blir det sendt en mail til bruker om at utskriften er avlevert til skriveren.

[david@nittedal david]$ lpr -#3 tilbud.txt

Her blir det kjørt ut 3 kopier av filen tilbud.txt. Utskriften kommer ut på den skriveren som er standardskriver (defaultskriver).

== Sjekke utskriftskø – lpq ==

Med kommandoen lpq har du muligheten til å sjekke status på dine egne eller andres utskrifter. Under standard AT&amp;T Unix V.4 kan du bruke kommandoen lpstat. 

{| border=&quot;1&quot; cellpadding=&quot;2&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
| '''Kommandoen lpq 
| '''utskrift til skriverkø       
|-
| Kommando:
| lpq [-l][-P skriver][bruker-id]
|-
| Funksjon:
| Angir status for utskriftsjobber
|-
| Opsjoner:
| Se også Linux-man-sidene.
|-
| -l
| Skriver ut detaljert informasjon om hver enkel fil som er plassert i en skriverjobb
|-
| -P skriver
| Viser informasjon om de enkelte filene som er plassert i en spesifisert skriverkø
|-
| bruker-id:
| Viser bare skriverjobber for spesifiserte brukere (uten brukeropsjonen blir alle skriverjobber vist)
|-
|}

Eksempler:

[david@nittedal david]$ lpq -l

Her får jeg detaljert informasjon om alle filene som er sendt til alle skriverkøer under Linux.

[david@nittedal david]$ lpq -P hplaser

Her får jeg detaljert informasjon om alle filene som er sendt til skriverkøen “hplaser&quot;.

[david@nittedal david]$ lpq david

Her får jeg detaljert informasjon om alle filene som brukeren “david&quot; har sendt til skriverkøer under Linux.

== Avbryte utskrift – lprm ==
Alle utskrifter som du selv har startet, kan stoppes ved hjelp av kommandoen lprm under Linux. (Under standard AT&amp;T Unix V.4 kan du bruke kommandoen cancel.) Bare systemadministrator (root) kan stoppe utskrifter andre brukere har satt i gang. 

{| border=&quot;1&quot; cellpadding=&quot;2&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
| '''Kommandoen lprm 
| '''avbryte utskriftsjobber      
|-
| Kommando:
| lprm [-P skriver] [jobbnummer] [bruker-id]
|-
| Funksjon:
| Fjerner en utskriftsjobb fra skriverkøen
|-
| Opsjoner:
| Se også Linux-man-sidene.
|-
| -P skriver
| Fjerner jobber fra den spesifiserte køen
|-
| Jobbnummer:
| Liste over jobbnummer som skal fjernes (bruk lpq hvis du ønsker jobbnummer)
|-
| bruker-id:
| Viser bare skriverjobber for spesifiserte brukere (uten brukeropsjonen blir alle skriverjobber vist)
|-
|}

Eksempler:

[david@nittedal david]$ lprm printer-233

Gjør at skriverjobb printer-233 fjernes fra skriverkøen (printer).

[david@nittedal david]$ lprm -P hplaser hplaser-22 hplaser-24

Her fjernes skriverjobb hplaser-22 og hplaser-24 fra skriverkø hplaser.

[david@nittedal david]$ lprm davide

Her fjerner jeg alle skriverkøene assosiert med bruker davide. Har du flere jobber som skal fjernes, kan du fjerne jobbene fra /usr/spool/lp/requests-katalogene.

== Status på utskriftssystemet - lpstat ==
Fra AT&amp;T Unix V.4 har vi fått kommandoen lpstat som gir deg en grei status på utskriftssystemet CUPS. 

{| border=&quot;1&quot; cellpadding=&quot;2&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
| '''Kommandoen lpstat
| '''status på utskriftsssystemet CUPS     
|-
| Kommando:
| lpstat [opsjoner] [skriver]
|-
| Funksjon:
| Status på CUPS
|-
| -d
| Hvilken skriver er satt opp som standard
|-
| -o
| Status på alle ut utskriftsjobber og destinasjoner
|-
| -p
| Hvilke skrivere er satt opp og hva er status?
|-
| Opsjoner:
| Se også Linux-man-sidene.
|-
|}


Denne kommandoen har mange opsjoner. Vi har under noen eksempler.

Eksempler:

[david@nittedal david]$ lpstat HP-skriver

Gir meg status på det som ligger i kø på skriver HP-skriver.

[david@nittedal david]$ lpstat -d

Gir meg status på hvilken skriver som er satt opp som standard (default).

[david@nittedal david]$ lpstat -p

Hvilke skrivere er satt opp og hva slags status har de?

== 3d-skriver i Linux ==
Man kan bruke f.eks OpenSCAD eller Blender for å lage objekter\figurer for å skrive ut slike. MeshLab er et eksempel. Skeinforge SFACT er andre programmer. For mere informasjon les:

https://fedoraproject.org/wiki/Features/3D_Printing

Ellers sjekk: http://www.openprinting.org/printers

3D-printing vokste raskt fram i løpet andre del av 2000-tallet med blant annet RepRap og MakerBot. 3D-printerne styres selvfølgerlig med fri programvare: https://en.wikipedia.org/wiki/RepRap_project https://en.wikipedia.org/wiki/MakerBot_Industries

Et eget miljø på bitraf i Oslo har flere 3D-printere tilgjengelig for medlemmer.

Det er betydelig entusiasme med 3D-printing på såkalte Makers Faire som jeg tror har oppstått i Carlifornia USA. I 2014 ble det arrangert i Oslo. I år arrangeres det i Trondheim: http://www.trondheimmakerfaire.no/forsiden/

For å finne scanner: https://help.ubuntu.com/community/ScanningHowTo

For fedora bruk: [david@nittedal david]$ dnf -v info simple-scan for å finne informasjon som skanner. 

== Oppgaver til kapittel 14 ==

Oppgave 14.1

Hva betyr SPOOL?

Oppgave 14.2

Hvilke utskriftsystemer bruker Fedora Linux?

Oppgave 14.3

Kjør utskrifter til forskjellige utskriftskøer (skrivere).

Oppgave 14.4

Kjør ut to kopier av et dokument uten banner på utskriften.

Oppgave 14.5

Hvilken opsjon må du bruke til lpr hvis du ønsker en tilbakemelding når utskriften er ferdig?

Oppgave 14.6

Send en utskrift til en avslått skriver. Sjekk status med lpq-kommandoen.

Oppgave 14.7

Hvordan finner du ut hvilken skriver som er satt opp som standardskriver?

Oppgave 14.8

Stopp dine egne utskrifter. Kan du stoppe utskriften til andre brukere?

Oppgave 14.9

Kan du nevne en enkel måte å sjekke at en skriverport er i orden på et Linux-system? (Tips: cat fil &gt; /dev/lp0)

Oppgave 14.10

Definer to skrivere på Linux-systemet. Den ene skriveren skal ha SMB-tilknytting og den andre skal være lokal. Kjører du Fedora Linux, kan du bruke X-Window-applikasjonen printconf (printconf-gui). Kjører du SuSE bruker du YasT2.

Oppgave 14.11

Hvordan tar du ned og opp et Linux spoolingsystem?

Oppgave 14.12

Hvordan kan du få spoolingsystemet til å starte igjen når det har gått i lås? Nevn to metoder.</text>
      <sha1>gn184cxzkbpk21014kfd1m6zdhjpmte</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Boken Om Linux/Kapittel 15</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7573</id>
    <revision>
      <id>44888</id>
      <parentid>42845</parentid>
      <timestamp>2021-10-14T17:45:42Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Lmh1</username>
        <id>4075</id>
      </contributor>
      <minor />
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3720" xml:space="preserve">= Kapittel 15: Integrering med Windows 11 eller eldre =

WINE er en Microsoft Windows-emulator for X-Window-systemet. WINE er basert på samme teknologi som Sunsofts WABI emulator. Med WINE vil du kunne kjøre Windows-applikasjoner direkte fra Linux, den kan du laste ned fra:

http://www.winehq.com

I dag er få Windows 11 eller eldre-applikasjoner som går under WINE. Du vil bare finne støtte for Windows 32 og et fåtall Windows (64bit) -applikasjoner. Du bør være klar over at selv om du for eksempel får Microsoft Word 2016 til å virke etter første gangs konfigurasjon, bør du teste applikasjonen grundig. Noe så enkelt som å lage en tabelldefinisjon i Word 2016 kan være nok til å få applikasjonen i heng under WINE. På WINEs hjemmesider finner du referanser til over 1000 eldre programmer under Windows som er gjennomtestet og virker.

Eller kan Cedega http://gametreelinux.com/cedega-technology være et alternativ.

WINE HQ krever minimum 32 MB RAM (anbefalt er 64 MB RAM) og minst 20 MB swapområde. Du bør sette av 60 MB til diskplass til Cedega-applikasjonen.

Alternativet til Wine er VMware (http://www.vmware.com) og Oracle VM VirtualBox (https://www.virtualbox.org/) eller Bochs IA-32 Emulator Project, som gjør det mulig for deg å kjøre mange virtuelle operativsystemer på PC samtidig. VMware støtter de fleste operativsystemene som Linux, Windows 9x, Windows helt opp til windows 10. Ulempen med VMware er at produktet koster penger for bedrifter men er gratis for private brukere og ikke er Open Source. Virtualbox er mest for Linux.

Bruker du i dag Macintosh eller har mange applikasjonser under dette operativsystemet, er det mulige å kjøre mange av disse programmene under Linux med emulatoren ARDI Executor. Mer informasjon om denne emulatoren finner på Internett https://github.com/shinh/maloader . Eller så finnes det http://openemu.org/ og http://kb.parallels.com/en/120327 og https://www.codeweavers.com/products/crossover-mac.

De beste alternativene for de som ønsker å kjøre Windows-applikasjoner under Linux er kanskje Codeweavers (www.codeweavers.com) sin Wine-implementasjon. Denne programpakken installere du fra nettet (koster $ 39.95).

[david@nittedal david]$ install-crossover-pro-3.0.0.sh

Endringer i oppsettet kan du gjøre senere ved å kjøre programmet cxsetup.

Figur 15.4: Konfigurasjon av Crossover Office Professional versjon 3.0

[david@nittedal david]$ /opt/cxoffice/bin/cxsetup

Hvis du kjører KDE eller GNOME får du automatisk link til brukerdokumentasjonen fra /opt/cxoffice/doc/index.html. Ønsker du mer support på denne Wine-implementasjon bør du sjekke webadressen:

http://www.codeweavers.com/support

SteamOS eller ReactOS blir nærmest å komme Windows kompaktibelt system i dag. Freespire ble erstattet Xandros og tidligere lindows men det ble slutt i 2007.

Ellers har vi Zorin OS http://zorinos.com/ .

Man kan installere: Paragon ExtFS for Windows https://www.paragon-software.com/home/extfs-windows/

Så er det mulig å få tilgang til Linux partisjonene fra Windows. Husk også windows 10 kan gi noe problemer med fildeling f.eks på grunn av krypering med passord for fildeling det bør slås av ved bruk av samba.

Siste nytt: http://www.digi.no/for_utviklere/2016/03/30/windows-10-far-omfattende-linux-funksjonalitet

Det vil bli mulig å få linux kommandoer fra windows 11 (insider preview build).

Men nok om Windows; dette er en Linux-bok!

== Kapittel 15 ==

Oppgave 15.1: Hva\hvordan funger wine?

Oppgave 15.2: Hva er forskjellen på Wine, crossover og Cedega?

Oppgave 15.3: Nevn noen virtuelle klienter programvare for de forskjellige operativsysteme?

Oppgave 15.4: Finnes det mulig å lese ext fra windows?</text>
      <sha1>hlv24gbflhikztulzuoo8bpq7p41vlx</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Boken Om Linux/Kapittel 16</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7574</id>
    <revision>
      <id>42847</id>
      <timestamp>2021-02-02T06:04:44Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>flyttet</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="51500" xml:space="preserve">= 16: Skallprogrammering =

== Kommandofiler ==

Skallet er en kommandotolker som tolker alle de kommandoene du skriver inn på systemledeteksten. Kommandoene blir utført interaktivt, dvs. kommando for kommando.

Det er også mulig å utføre programmer som består av flere kommandoer i rekkefølge. Dette får du til med en kommandofil som består av flere Linux-kommandoer. Du kan bruke teksteditorene vi eller emacs (kapittel 12) til å lage kommandofiler.

Et annet ord for kommandofil er batch-fil. En batch-fil kan i tillegg til de tradisjonelle Linux-kommandoene også inneholde kontrollstrukturer, variabler og argumenter. Det er ikke stor forskjell på å bruke tradisjonelle programmeringsspråk og å lage kommandofiler. Tilsvarende de forskjellige programmeringspråkene, har også skallene forskjellige kontrollstrukturer, variabler og argumenter.

De mest brukte skallene under Linux er:

* Bourne Again-skall (bash)

* T-skall (tcsh)

* A-skall (ash)

* B-skall (bsh)

* Z-skall (zsh) 

Men Linux støtter også skallene

* Bourne-skall (sh)

* C-skall (csh)

* Korn-skall (ksh) 

Disse 3 siste skallene følger med som standard under Unix V.4. Navnet på Bourne-skallet på de fleste UNIX-systemer er /bin/sh. Skallet har en BASIC-lignede syntaks. C-skallet bruker en annen syntaks, litt lik programmeringsspråket C, og på de fleste UNIX-system er navnet /bin/csh, Korn- og bash-skallet er utvidelser av Bourne-skallet og har mange av de avanserte egenskapene som du finner i zsh-skall. Korn og bash støtter et supersett av Bourne-skallets syntaks. Z-skallet er et supersett av ksh med mange forbedringer. Både A- og B-skallet er basert på sh-skallet med tilleggsegenskaper. For de som foretrekker å bruke C-skallsyntaks, er det nyttig å vite at Linux støtter tcsh, som er en utvidet versjon av det originale C-skallet.

Bourne- og C-skallene følger ikke med som standard i Linux, men disse skallene kan lastes ned gratis fra forskjellige steder på Internett (se kapittel 23).

Tcsh- og zsh-skallet bør brukes hvis du skal ha et interaktivt skall. Bruker du Tcsh- og zsh-skall, blir det meste av Bourne-skallsyntaksen godtatt. Men de fleste kontrollstrukturer, for eksempel if, for, while og case, har en egen syntaks under de to skallene.

Følgende momenter vil påvirke ditt valg av skall:

* Skal skriptet være portabelt (for andre Unix-systemer)?

* Hva skal gjøres? Programutvikling eller rene batch-jobber?

* Hva er greiest for deg?

* Smak og behag. 

De fleste foretrekker Bourne-skallets syntaks med avanserte egenskaper fra bash eller ksh. Fordi begge støtter et supersett av Bourne-skallets syntaks, burde de fleste skall-skript skrevet i standard Bourne-skall virke med bash eller ksh.

Bourne-skallet er mest benyttet på Unix. Bourne-skallet anbefales hvis du skal utvikle kommandofiler (batch-filer) som skal flyttes til andre Unix-systemer. Systemadministrator (root) er i Linux satt opp med bash-skallet.

I dette kapitlet har jeg konsentrert meg om Bourne-skallets (sh) syntaks, da både bash og ksh er nedover-“kompatibelt&quot; med dette. I stedet for å skrive bash-skall vil jeg videre i dette kapitlet bruke betegnelsen bash, som er navnet på skallet i Linux-verden. Alle kommandofilene i dette kapitlet vil virke både under Bourne-skall(sh) og bash-skall (bash).

== Lage og kjøre kommandofiler ==

Jeg har laget en kommandofil som heter test. Den inneholder flere skall-kommandoer som du kan utføre linje for linje fra kommandoledeteksten:

#!/bin/bash

# Kakespiseprogram

mat=&quot;kaker&quot;

echo &quot;Spiser du $mat&quot;

echo 'Spiser du $mat'

Første linje betyr at dette er en bash-skallkommandofil. Du kan bruke # til å sette kommentarer i kommandofilen din. Vær oppmerksom på at når filen begynner med #, betraktes den som en kommandofil i csh- eller tcsh-skall.

I tredje linje tilordner jeg variabelen mat til tekststrengen kaker. Man kan når som helst i programmet tilordne en variabel. Skal du bruke variablene senere, spesifiseres du $ foran variabelen.

I fjerde og femte linje bruker jeg kommandoen echo. Den sender tekststrenger til skjermen. I fjerde linje bruker jeg anførselstegn på høyre og venstre side av en tekststreng. Dette gjør at innholdet av variabelen blir vist på skjermen. I femte linje bruker jeg ' (apostrof). Alt mellom apostrof blir dermed tolket som en &quot;bokstavelig&quot; tekststreng, og variabelinnholdet blir derfor ikke vist på skjermen. Dette viser jeg senere i sammenheng med jokere.

== Skrive kommandofiler ==

For å kunne skrive en kommandofil (program) må du kunne lage en tekstfil. Dette kan du gjøre ved å bruke cat-kommandoen.

Eksempel:

[david@nittedal david]$ cat &gt; fil

Skal du lage større kommandofiler, er det best å bruke en editor. Du kan bruke vi eller emacs (kapittel 12), eller en eller annen editor som kan lagre filene i rent tekstformat uten koder (ASCII).

== Kjøre kommandofiler ==

Det finnes flere måter å kjøre en kommandofil på. Den enkleste er å la skallet gjøre det. Hvis du ønsker at sh- eller bash-skallet skal kjøre programmet test, skriver du: 

[david@nittedal david]$ bash test

En annen metode er ved omdirigering av standard inndata:

[david@nittedal david]$ bash &lt; test

Den vanligste måten å kjøre en kommandofil på er å gjøre den kjørbar. (Se kapittel 8.) Dette kan du gjøre ved å bruke kommandoen chmod:

[david@nittedal david]$ chmod u+x test

Deretter skriver du bare navnet på kommandofilen:

[david@nittedal david]$ test

Alle kommandofiler som har satt på x-bitet, kan kjøres direkte.

== Enkle kommandofiler ==

Jeg skal her vise eksempler på kommandofiler og hva de fører til. Den første kommandofilen, echosend, sender beskjed til andre brukere (terminalbilde/tty).

#!/bin/bash

echo &quot;Hei du&quot; &gt; /dev/pts/0

Her sender jeg tekststrengen &quot;Hei du&quot; til den terminalbrukeren som bruker driveren /dev/pts/0. Filen echosend lager du med editoren vi.

Du starter kommandofilen med:

[david@nittedal david]$ echosend (Husk å sette x-bitet på filen)

Kommandofilen diskuse:

#!/bin/bash

echo &quot;Diskforbruk&quot;

du /home/elboth

Her får du blokkforbruket til /home/elboth.

Kommandofilen sendterm:

#!/bin/bash

sh | tee /dev/pts/1

Her sender jeg mitt terminalbilde til terminalen som bruker driveren /dev/pts/1. Mer om tee-kommandoen finner du ved å bruke man-kommandoen.

Kommandofilen sendut:

#!/bin/bash

cu -ltty1a -s9600 dir

Sender ut terminalpolling på serieporten. Mer om cu-kommandoen finner du ved å bruke man-kommandoen (sjekk at programpakken uucp er installert).

Kommandofilen listsort:

#!/bin/bash

ls /bin | sort

Sjekker filene i katalogen /bin og sorterer innholdet. (Du finner mer om sort-kommandoen i kapittel 13.)

Kommandofilen fcount:

#!/bin/bash

ls -l | sed 1d | wc -l

Teller opp antall filer. Ønsker du å vite mer om sed-kommandoen, kan du bruke man-kommandoen.

== Variabler ==

   * Variablene er lagerområder for data. Dataene i en variabel kan endres. Det er fire måter å definere skallvariabler på:

   * vanlig tildeling

   * posisjonsparametere

   * tildeling av posisjonsparametere

   * lesing med read-kommandoen 

Du bestemmer selv hva variablene skal inneholde. Navnet på en variabel kan ikke begynne på et tall og kan ikke ha noen spesialtegn. (Se kapittel 6 og 7.)

== Vanlig tildeling av variabler ==

Man kan tildele såkalte midlertidige variabler og miljøvariabler. Miljøvariabler er permanente, men verdiene kan endres.

=== Midlertidige variabler ===

Midlertidige variabler blir skapt når du trenger dem. Ved hjelp av et likhetstegn kan du gjøre en tildeling.

Eksempler på midlertidige variabler:

datamaskin=DellPentumIII

nummer=3.14

mat=ost

pris=12

katalog=/home/david/c-filer

hjemmekatalog='pwd'

Ønsker du en nullverdi, skriver du:

prosent=

Du kan bruke variablene ved å legge til $ foran variabelen. Ønsker du å vite hva som er i variabelen, skriver du bare til skjermen med echo-kommandoen, for eksempel:

[david@nittedal david]$ echo $pris

[david@nittedal david]$ echo $hjemmekatalog

[david@nittedal david]$ cp prog.c $katalog

Her brukte jeg en variabel i en kopieringskommando.

Variabler som består av kontrollkarakterer, mellomrom eller skallkommandoer, må omringes med apostrofer, for eksempel:

[david@nittedal david]$ dato='date'

[david@nittedal david]$ bruker='who | wc -l'

=== Midlertidige variabler med apostrof ===

Hvis en variabel inneholder en apostrof, må den omringes med anførselstegn, for eksempel:

[david@nittedal david]$ tekst=&quot;Mange PC'er er solgt&quot;

=== Midlertidige variabler med anførselstegn ===

Hvis en variabel inneholder anførselstegn eller tekst med mellomrom, må den omringes med anførselstegn.

[david@nittedal david]$ tekst=&quot;&quot;Hei du&quot;&quot;

=== Miljøvariabler (Systemvariabler) ===

Miljøvariabler skrives alltid med store bokstaver og kjennetegnes ved at de har med ditt brukermiljø å gjøre. Eksempler på miljøvariabler i sh- og bash-skall er HOME, PATH og PS1. 

Den spesielle skallvariabelen PATH kontrollerer hvilke programmer som kan utføres. PATH forteller noe om søkebanen for skalltolkeren. Uten PATH-kommandoen får du bare kjørt de programmene og kommandoene som er plassert i din lokale katalog.

Miljøvariabler kan brukes på samme måte som de midlertidige variablene. Prøv med $HOME.

[david@nittedal david]$ echo $HOME

Hjemmekatalogen vises nå på skjermen.

Viktige systemvariabler i sh- og bash-skall:

    PATH En liste over kataloger som kan bli søkt av kommandotolkeren; katalogene blir gjennomsøkt i den rekkefølgen som er satt opp i PATH. LOGNAME Brukernavnet (login-navnet) ditt. TERM Når du ser beskjeden terminaltype på skjermen, har Linux brukt TERM-variabelen til å definere terminaltype. Det finnes flere typer terminaler. De mest brukte er xterm, ansi, at386, vt52, vt100 og vt220. De fleste programmer må vite hva slags terminal du kjører. Sitter du på hovedkonsollet (PC-enheten) får du ingen beskjed om terminaltype. Kobler du deg derimot opp via RS232-porten, må du bestemme terminaltype. HOME Navnet på brukerens hjemmekatalog. MAIL Navnet på brukerens elektroniske postkasse, vanligvis plassert på /var/spool/mail. MAIL-variabelen brukes vanligvis til å endre søkebane og filnavn til postkassen. MAILCHECK Denne parameteren spesifiserer hvor ofte (i sekunder) posten skal sjekkes. PS1 I bash-skall definerer denne variabelen ledeteksten din. Standardverdi på ledeteksten for en bash-skall-bruker er $-tegnet og for en tcsh-skall bruker %-tegnet, men Red Hat redefinerer ledetekstene til begge skallene. PS2 Denne ledeteksten ser du når skallet ditt forventer mer inndata; den er en sekundær ledetekst. PS2-ledeteksten brukes også ved kommandolinjer som er lengre enn 80 tegn. Da vises PS1-ledeteksten på første linje, mens PS2-ledeteksten viser fortsettelsen av linjen. IFS Bestemmer hvilken variabel som skal være feltseparator.

== Tildeling av posisjonsparametere ==

Når en kommandofil kjøres, oppretter skallet posisjonsparametere. $0 viser navnet på kommandoen. $1 er det første argumentet, $2 er det andre, osv. opp til $9.

Starter du en kommandofil med et argument, blir navnet på kommandofilen posisjonsparameter $0, og argumentet blir $1. Har du forskjellig argument hver gang du starter en kommandofil, blir innholdet i $1 også forskjellig. Eksempel på kommandofil med fire argumenter:

[david@nittedal david]$ start a b c d

Her blir kommandofilen tilordnet $0, a tilordnet $1, b tilordnet $2, c tilordnet $3 og d tilordnet $4.

Du kan også direkte tilordne verdier på posisjonsparametere ved å bruke set-kommandoen, for eksempel:

[david@nittedal david]$ set IDGBooks Best på EDB

Her vil $1 bli tilordnet tekststrengen &quot;IDGBooks&quot;, $2 tilordnet tekststrengen &quot;Best&quot;, $3 tekststrengen &quot;på&quot; og $4 tekststrengen &quot;EDB&quot;.

Prøver du med

[david@nittedal david]$ echo &quot;$2 $3 $4 $1&quot;

får du:

Best på EDB IDGBooks

Prøv med:

[david@nittedal david]$ set A B C

Parameterne får du ved å skrive:

[david@nittedal david]$ echo &quot;$1 $2 $3&quot;

A B C

== Forhåndsdefinerte variabler ==

Man har også forhåndsdefinerte variabler som kan brukes i kommandofiler til å konstruere forskjellige tester i kontrollstrukturer.

Forhåndsdefinerte variabler:

    $# gir antall argumenter som er gitt i en kommandolinje; har du kommandoen test A B C, så får $# verdien 3 $? gir status for den siste kommandoen som ble utført; er kommandoen feilfri, blir verdien null $n kommandoargumentet fra 1 til n $@ gir alle argumenter som er anbefalt, spesielt hvis quoting skal gjengis riktig: &quot;$@&quot; $* gir alle argumenter $$ gir prosessnummer på aktuell prosess $! gir prosessnummer på siste bakgrunnsprosess $- gir en liste over skallopsjoner som er brukt 

Forhåndsdefinerte variabler kommer i tillegg til posisjonsparametere.

Her kommer kommandofilen antall:

:

echo $#

Kommandofilen begynner med : for å indikere for skallet at det er et sh- eller bash-skall. Tegnet $# gir oss antall argumenter. Prøv å kjøre kommandofilen antall med argumentene a, b, c og d:

antall a b c d

4

Nå vil $0 være navnet på kommandoen (antall). $1 vil være a, $2 vil være b, osv. $1 til $9 varierer for hver gang antall kjøres.

Kommandofilen hvor:

:

who | grep $1

Eksempel på bruk av hvor-skriptet:

hvor else

else må da være en definert bruker.

Kommandofilen variabel:

#!/bin/bash

echo Antall argumenter er $#.

date &amp;

echo Prosess-id fra dato-kommandoen var $!.

wait

echo Prosess-id av dette skallet er $$.

grep vt100 /etc/termcap

echo Returkoden fra grep var $?.

echo Jeg hadde følgende set med opsjoner $-.

Her har jeg en kommandofil hvor jeg bruker alle de forhåndsdefinerte variablene. Legg merke til at jeg ikke har brukt anførselstegn. Resultatet blir det samme om du skriver echo: Uttrykkene antall argumenter er $# og echo &quot;Antall argumenter er $#&quot; er likestilt.

Eksempel på bruk av kommandofilen variabel:

bash -x variabel A B &gt; testfil

+ :

+ echo Antall argumenter er 2.

+ echo Prosess-id på dato‑kommandoen var 20719.

+ date

+ wait

+ echo Prosess id på dette skallet er 20718.

+ grep vt100 /etc/termcap

+ echo Returkoden fra grep var 0.

+ echo Jeg hadde følgende sett med opsjoner hx.

Mer informasjon om utføringsflagg (opsjoner) bash ‑x finner du senere i dette kapittelet (i avsnittet om skall-miljøet).

== Variabler med read-kommandoen ==

Ved hjelp av read‑kommandoen kan du lese en hel linje. Bruker du read i en programfil, leser skallet fra standard inndata og legger det i variabelen.

Eksempel:

#!/bin/bash

clear

echo &quot;Hei!&quot;

echo &quot;Hva heter du? &quot;

read svar

echo &quot;Morsomt å hilse på $svar&quot;

I dette eksemplet legger skallet input fra brukeren i variabelen svar og skriver teksten ut.

== Utskriftstyring ==

Ved omdirigering av standard utdata kan du bestemme hvor du vil legge resultatene fra en kommandofil. Standard utdata kan sendes til en terminal, en skriver eller en fil. Mer informasjon om omdirigering av standard inn- og utdata finner du i kapittel 9.

Bruker du echo-kommandoen, blir argumentet separert med et mellomrom og avsluttet med et linjeskift. Kommandoen echo forstår også spesielle koder, blant annet følgende:

-n forhindrer newline

-e tillater deg å bruke backslash/escape baserte tegn

    Følgende spesialtegn kan brukes: '\a' lyd '\b' backspace '\c' forhindrer ny linje '\f' formfeed '\n' newline '\r' carriage return '\t' horisontal tab '\v' vertikal tab '\\' backslash '\NNN' spesialkode 

NNN er en ASCII-kode som er oppgitt i oktalt-format.

Eksempel på bruk:

[david@nittedal david]$ echo -e '\a'

Gir en terminallyd.

[david@nittedal david]$ echo -e '\v'

Gir en vertikal tab.

[david@nittedal david]$ echo -e '\111'

Gir deg en stor &quot;I&quot; på skjermen.

Kjører du Bourn-skall, vil disse kodene virke med echo-kommandoen:

\b et tegn til venstre (backspace)

\c tar ikke linjeskift

\f sideskift (formfeed)

\r retur (carriage return)

\v vertikal tabulator

\t horisontal tabulator

\n hvor n er et oktalt nummer

Ønsker du et større utvalg terminalkoder, kan du bruke kommandoen tput. Denne kommandoen virker både under Bash-skall og Bourne-skall.

Syntaks: tput termkode

Termkode Funksjon

clear -renser skjermen (ren skjerm)

bel -klokkelyd fra terminalen

blink -blinking

dim -reduserer lysstyrken

smul -start av understreking

rmul -slutt på understreking

sgr0 -slår av alle koder

Eksempel på bruk:

[david@nittedal david]$ tput dim

Reduserer lysstyrken.

[david@nittedal david]$ tput clear

Setter opp en ren skjerm.

[david@nittedal david]$ tput sqr0

Slår av alle koder.

[david@nittedal david]$ echo &quot;tput smul &quot;Dette er tekst med understreking tput rmul&quot;

Her skriver jeg ut en tekst med understreking.

== Eksempler på variabler og utskriftsstyring ==

Kommandofilen info:

#!/bin/bash

echo &quot;Dagens dato og tid : \c&quot;

date

echo &quot;Antall brukere : \c&quot;

who | wc -l

echo &quot;Min personlige status : \c&quot;

who am i

Kommandofilen info gir oss dagens tid, antall brukere og din personlige status. Først sendes tekst til skjermen med echo-kommandoen. Koden \c forhindrer linjeskift. Resultatet av date-kommandoen plasseres på samme linje.

Kommandofilen info1:

#!/bin/bash

TID=&quot;Dagens dato og tid : \c&quot;

BRUKER=&quot;Antall brukere : \c&quot;

MEG=&quot;Personlig status : \c&quot;

echo &quot;$TID&quot;

date

echo &quot;$BRUKER&quot;

who | wc -l

echo &quot;$MEG&quot;

who am I

Kommandofilen info1 gjør akkurat det samme som info, men her definerer jeg først tre tekstvariabler. Disse variablene brukes igjen senere i echo-kommandoene.

== Betingelseskommandoer ==

Skallene har forskjellige logiske kontrollstrukturer. Jeg vil her gå igjennom de viktigste. Syntaksen er basert på sh-skall, som er veldig analogt med bash. I csh og tcsh er prinsippene de samme, men syntaksen noe forskjellig. Vil du programmere under andre skall, må du bruke man-sidene. Skallprosedyrer tar ofte for seg argumenter i en sløyfe og utfører betingede kommandoer for hvert argument. Sh-skallet har effektive hjelpemidler for flytkontroll. For eksempel for, case og while kan brukes i slike sammenhenger.

Kommandoene kan enten skrives direkte på skjermen eller kjøres i en kommandofil.

=== Test-kommandoen ===

Man har et hjelpeprogram i Linux som returnerer en utgangsstatus, en verdi som kan brukes i forbindelse med betingelseskommandoer. Kommandoen test er bare til for å brukes av kommandofiler, den gir ikke noe annet resultat enn en utgangsstatus.

test -f fil

Returnerer utgangsstatus null (sann) hvis fil eksisterer, og utgangspunkt forskjellig fra null (usann) hvis fil ikke eksisterer. Her er noen av de mest brukte argumentene:

test -s fil sann hvis filen eksisterer og ikke er tom

    test -f fil sann hvis filen finnes og er en vanlig fil (i
        motsetning til en katalog eller driver) 

test -r fil sann hvis filen kan leses fra

test -w fil sann hvis filen kan skrives på

test -x fil sann hvis filen eksisterer og kan kjøres

test -d fil sann hvis filen er en katalog

test -n s1 sann hvis lengden på strengen (s1) er

    forskjellige fra null 

test -z s1 sann hvis lengden på strengen (s1) er lik null

test s1 = s2 sann hvis streng1 og streng2 er like

test s1! = s2 sann hvis streng1 og streng2 ikke er like

test s1 sann hvis s1 ikke er en null-streng

test n1 -eq n2 sann hvis heltallene n1 og n2 er like

test n1 -ne n2 sann hvis heltallene n1 og n2 ikke er like

test n1 -gt n2 sann hvis heltallet n1 er større enn n2

test n1 -ge n2 sann hvis heltallet n1 er større eller lik n2

test n1 -lt n2 sann hvis heltallet n1 er mindre enn n2

test n1 -le n2 sann hvis heltallet n1 er mindre eller lik n2

Til alle strengtestene anbefaler jeg bruk av anførselstegn. Og spesielt til test -z &quot;s1&quot;, som ikke vil virke ellers.

Du kan også kombinere test med andre operatorer, for eksempel posisjonsparametere og expr-funksjonen.

Prøv eksemplet sjekkpass:

#!/bin/bash

if test $# -eq 0

then echo &quot;Du må skrive inn et brukernavn!&quot;

else grep $1 /etc/passwd

fi

I dette eksempelet har jeg brukt if-strukturen. Jeg har brukt test og posisjonsparameteren $#. Det blir testet om vedkommende som startet kommandofilen, har spesifisert noen argumenter. Hvis ingen argumenter er spesifisert, sendes echo-strengen til skjermen. Har du spesifisert argument, søkes det etter dette i /etc/passwd.

== For-strukturen ==

Med for-kommandoen kan du utføre en mengde operasjoner på hver fil, eller du kan utføre en kommando med flere argumenter. Den generelle notasjonen for en for-løkke er:

for variabel in ordliste

do

kommandoliste

done

Ordliste kan være en liste over variabler eller strenger som er separert med mellomrom. Kommandoene blir utført for hver enkel streng i ordlisten. Prøv eksemplet utskrifttall:

#!/bin/bash

for i in ls

do

pr -f $i | lpr;

done

Her tar jeg utskrift av alle filene i den katalogen jeg står i. Ordlisten vår her er ls-kommandoen som gir oss alle filene i den katalogen hvor kommandofilen blir startet. Hver enkel fil blir plassert i $i, formatert med pr-kommandoen og videresendt til skriver. Kommandoen pr er en Linux-formateringskommando. Utelater du ordlisten, kan du bruke samme kommando på alle argumenter, da benyttes bestemte posisjonsparametere som argument. Kommandofilen sjekketter:

#!/bin/bash

for i

do grep $i *.c

done

Prøv så:

sjekketter 'hash(`insert'

Alle c-filer med endelsen .c i den katalogen hvor kommandofilen sjekketter ble startet, blir her sjekket om de har tekststrengen hash(`insert.

== Case-strukturen ==

Notasjonen case gjør det mulig å hoppe til forskjellige steder i programmet; en tilsvarende kommando finner du i alle moderne programmeringsspråk. Den generelle syntaksen er:

case ord in

mønster1) kommandoliste1;;

mønster2) kommandoliste2;;

...

esac

Kommandofilen sammenligner ord mot alle mønstrene i case-setningen helt til den finner et ord som er identisk med et mønster. Hvis ordet er identisk med mønster1, vil kommandoliste1 utføres. Er ordet identisk med mønster2, vil kommandoliste2 utføres, osv. Hvis ordet ikke er identisk med noen av mønstrene, blir ingen av kommandolistene utført i casestrukturen.

;; fungerer som avslutning av case-løkken

;; avslutter hver kommandoliste

Bare ett mønster trenger å være identisk med ordet. Jeg får da et hopp ut av løkken, og de neste mønstersjekkene blir ikke utført.

Følgende eksempel kaller jeg case-valg:

#!/bin/bash

case $1 in

1) who;;

2) finger;;

3) who am i;;

0) exit;;

esac

Case-løkken bruker her den første posisjonsparameteren ($1) som variabel. Ønsker du å prøve, kan du for eksempel skrive:

[david@nittedal david]$ casevalg 3

Kommandoen who am i vil da bli utført.

Variabelen ord kan bare være identisk med ett mønster. Er * det første mønsteret, slår strengen alltid til der og ingen andre steder.

case $i in

*.c) cc $i

;;

*.h | *.sh)

echo &quot;Slapp av&quot;

;;

*) echo &quot;$i ukjent type&quot;

;;

esac

Her har jeg et eksempel på flere alternative mønstre. De forskjellige alternativene er atskilt med kombineringskommandoen |. Les mer om dette i kapittel 9 og i avsnittet &quot;Funksjoner og prosedyrer&quot; i dette kapitlet.

== If-strukturen ==

Den enkleste if-kommandoen har følgende form:

if kommandoliste

then kommandoliste

fi

Kommandoen eller kommandolisten som kommer etter if, blir utført. Dette er i de fleste tilfellene en test. Hvis den er sann (0=sann), så utføres kommandoen eller kommandolisten etter then. Slutten på if-testen markeres med fi.

Hvis du vil ha utført kommandoer når if-testen ikke er sann, kan du bruke else-setningen:

if kommandoliste

then kommandoliste

else kommandoliste

fi

Her har jeg et eksempel jeg kaller sjekkpass:

#!/bin/bash

for i

do

if grep $i /etc/passwd

then

echo &quot;$i er definert i /etc/passwd&quot;

else

echo &quot;$i er ikke definert i /etc/passwd&quot;

fi

done

Eksempel på bruk:

sjekkpass david

david:*:200:100:Tech. Writer:/usr/david:/bin/csh

david er definert i /etc/passwd

Kommandofilen filet:

#!/bin/bash

for FILE

do

echo $FILE er:

if test -r &quot;$FILE&quot;; then

echo &quot; lesbar,&quot;

fi

if test -w &quot;$FILE&quot;; then

echo &quot; skrivbar,&quot;

fi

if test -f &quot;$FILE&quot;; then

echo &quot; en normal fil,&quot;

fi

if test -d &quot;$FILE&quot;; then

echo &quot; en katalog,&quot;

fi

if test -s &quot;$FILE&quot;; then

echo &quot; og består av mer enn 0 tegn.&quot;

else

echo &quot; og består av 0 tegn.&quot;

fi

done

exit 0

Kommandofilen filet sjekker hva slags fil jeg har. Dette eksemplet illustrerer også hvor viktig test-rutinen er.

Kommandofilen passgruppe:

#!/bin/bash

BB=/dev/null

for NAME in $@; do

if grep $NAME /etc/passwd &gt; $BB 2&gt;$BB; then

echo $NAME finnes i passord fil

else

if grep $NAME /etc/group &gt;$BB 2&gt;$BB; then

echo $NAME finnes i gruppe filen

else

echo $NAME finnes hverken i

echo passord eller gruppe fil

fi

fi

done

Kommandofilen passgruppe forventer et brukernavn. Finnes brukernavnet i /etc/passwd eller /etc/group, blir det gitt beskjed om det. Variabelen BB blir først definert som /dev/null. Det vil si at BB er det samme som en driver som sender alt ut i det tomme intet. Flere if-strukturer blir brukt for å finne ut om brukernavnet bare finnes i /etc/passwd, bare i /etc/group, eller i begge filene.

== While-strukturen ==

While blir brukt til å lage sløyfer. Den har følgende form:

while kommandoliste

do

    kommandoliste 

done

For hver runde i sløyfen utfører while kommandolisten som hører til den selv, og hvis siste kommando på listen returnerer en status forskjellig fra null, blir kommandolisten etter do utført. I motsatt fall avsluttes sløyfen.

Kommandofilen innlesbar:

#!/bin/bash

while test -r *

do

ls -la *

done

Innlesbar lister alle filer som kan leses.

Følgende eksempel kaller jeg kopipar:

#!/bin/bash

while test &quot;$2&quot; != &quot;&quot;; do

cp $1 $2

shift; shift

done

if test &quot;$1&quot; != &quot;&quot;; then

echo &quot;$0: ulikt antall argumenter!&quot;

fi

Kommandofilen kopipar har som oppgave å kopiere filpar. Denne kommandofilen bruker skallkommandoen shift, som er beskrevet i avsnittet &quot;Flere kommandoer&quot; i dette kapitlet.

Eksempel:

[david@nittedal david]$ kopipar fil1 fil2 fil3 fil4

Vil kopiere fil1 til fil2, og fil3 til fil4.

== Until-løkken ==

While-strukturen går i sløyfen så lenge kommandolisten er sann (status=0). Until-løkken går bare så lenge kommandolisten er usann. Når kommandolisten er sann (status=0), hopper programmet ut av strukturen.

Følgende eksempel kaller jeg inntil.test:

#!/bin/bash

until test -f datafil

do

sleep 1000

done

Strukturen går i en løkke helt til filen datafil blir opprettet. Jeg tester for hver 1000 tidsenhet, det vil si ca. hvert 500 sekund.

== Flere kommandoer ==

=== Posisjonsparametere og shift-kommandoen ===

Når en kommandofil blir startet, skaper skallet automatisk posisjonsparameterne. Navnet på selve kommandofilen får variablen $0, mens det første argumentet blir satt til $1, det neste til $2, osv. til $9. Det ligger dermed en begrensning på ni posisjonsparametere.

Med skift-kommandoen kan jeg overkomme denne begrensningen. Skift-kommandoen flytter argumentene en posisjon til venstre.

Verdien til $1 blir kastet bort. $1 får dermed det som er plassert i $2, og $2 får det som var plassert i $3, osv.

Kommandofilen echoskift:

#!/bin/bash

while test $# !=0

do

echo $1 $2 $3 $4 $5 $6 $7 $8 $9

shift

done

Hver gang en ny runde i while-strukturen blir gjennomført, skifter argumentene plass én gang. Eksempel med kommandofilen echoskift:

echoskift a b c

a b c

b c

c

Følgende kommandofil kan brukes til å lese tolv navn:

#!/bin/bash

teller=1

while test $teller -le 12

do

echo &quot;Navn : $1&quot;

shift

done

NB! Du kan tvinge posisjonsparameterne i bestemte variabler $1 til $9 når du bruker set-kommandoen.

== Break og continue ==

Ved hjelp av kommandoen break kan du avbryte en for- eller while-løkke. Ønsker du å hoppe ut av strukturen bare i den omgangen du er inne i for øyeblikket, bruker du kommandoen continue. Både break og continue brukes mellom kommandoene do og done.

Har du flere løkker inni hverandre, vil break bare avslutte den innerste løkken. Ønsker du å gå ut av flere løkker, kan du bruke break n, hvor n er løkkenivået. Ettersom continue også bare påvirker den innerste løkken, må du bruke continue n hvis du skal avbryte flere løkker.

#!/bin/bash

while true

do

echo &quot;Skriv inn data&quot;

read inndata

case &quot;$inndata&quot; in

&quot;done&quot;) break

;;

&quot;&quot;)

continue

;;

*)

echo &quot;Hei&quot;

;;

esac

done

While true er en evig løkke. Skriver du teksten break, går programmet helt ut av strukturen. Trykker du bare på Enter-tasten, går programmet til begynnelsen av løkken, og inndata leses på nytt. Skriver du navnet ditt eller noe annet, blir teksten &quot;hei&quot; sendt til skjermen.

== Kommandoen exit ==

Med exit-kommandoen er det mulig å sende positive eller negative meldinger. Statusverdi 0 (null) gis ved feilfri utføring av en kommando, ellers blir statusverdien forskjellig fra null. Exit-kodene kan brukes som kommunikasjon mellom skallene.

Kommandoen exit simulerer en avslutning på en kommandofil. En kommandofil kan derfor termineres normalt ved å plassere exit 0 som siste linje i filen.

Kodebeskrivelse:

0 - feilfri utføring 1 - kommandofeil

2 - syntaksfeil 3 - får ikke tak i avbruddsignalet

Eksempel på bruk:

#!/bin/bash

if test $# -lt 2

then

echo &quot;To eller flere argumenter må jeg ha&quot;;exit 1

fi

Her tester jeg antall argumenter brukeren har skrevet. Hvis brukeren har spesifisert mindre enn to argumenter, hopper programmet ut med exit.

#!/bin/bash

if grep $var ordreliste

then

exit 0

else

echo &quot;Ikke i ordreliste&quot;

exit 1

fi

Her har jeg en test som gir enten exit 0 eller exit 1.

== Gruppering av kommandoer ==

I et skall finnes det to forskjellige måter å gruppere kommandoer på:

a) Du kan bruke vanlige parenteser &quot;( &quot;og &quot;)&quot;. Når du bruker disse, skaper du et subskall som leser gruppen av kommandoer. Venstre- og høyreparenteser kan plasseres fritt på linjen.

b) Du kan også få hjelp av { og }. Det dannes ikke noe subskall, men de grupperte kommandoene leses direkte av skallet. Jeg bruker gruppering med { og } når standard utdata skal brukes som standard inndata til en kommando.

Eksempel:

[david@nittedal david]$ (date; who | wc -l) &gt;&gt; datafil

Først blir kommandoen date utført, deretter teller jeg antall brukere pålogget. Begge resultatene blir addert til datafil.

[david@nittedal david]$ (gcc -o calc calc.c; strip calc; mv calc regn) &amp;

Her gjør jeg en kompilering og stripping av filen, og jeg skifter navn på filen calc til regn. Alle operasjonene går i bakgrunnen.

Jeg kan midlertidig flytte til en bestemt katalog og utføre en kommando på to måter:

[david@nittedal david]$ katalog='pwd'; cd /prog/c-kode/cf.d

[david@nittedal david]$ ./make_device; cd $katalog

eller

[david@nittedal david]$ (cd /prog/c-kode/cf.d; ./make_device)

I begge disse eksemplene gjøres det samme, men i det siste eksemplet har jeg opprettet et subskall. Jeg blir derfor plassert i min opprinnelige katalog.

[david@nittedal david]$ cp /etc/passwd /usr/david/passwd

[david@nittedal david]$ (cd /etc; cp passwd /usr/david/passwd)

I første linje kopieres filen /etc/passwd til /usr/david/passwd. I det andre eksemplet skifter jeg først til katalogen /etc, og deretter kopieres filen. Begge kommandolinjene har samme effekt.

[david@nittedal david]$ {ls /dev; ls /dev/fd} | tr [a-z] [A-Z]

Her blir alle filene i /dev og /dev/dsk standard inndata til tr-kommandoen.

Kommandoer i variabler

Alle kommandoer kan defineres i en variabel. Det eneste du må huske på, er å omslutte innholdet med apostrofer. Jeg kaller dette kommandosubstitusjon. En kommando som er avgrenset med apostrofer, blir utført av skallet; deretter erstatter et nytt skall kommandouttrykket. For eksempel:

[david@nittedal david]$ dato='date'

Her blir date-kommandoen plassert i skallvariabelen dato. Ønsker du å skrive ut variabelen dato, skriver du bare:

[david@nittedal david]$ echo $dato

Jeg kan avgrense flere kommandoer med apostrofer, for eksempel:

[david@nittedal david]$ antallfiler='ls | wc -l'

Antall filer blir plassert i variabelen antallfiler. Se også avsnittet &quot;Variabler&quot; i dette kapitlet.

=== Reserverte tegn ===

Her er en oppsummering av operatorer og uttrykk som kan brukes i en kommandofil.

Det har kommet noen nye reserverte ord. For repetisjon kan du lese kapittel 9, som tar for seg omdirigering, rør og filtre. Jokere er tatt opp i kapittel 6.

Referanser og definering av variabler er tatt opp i begynnelsen av dette kapitlet.

Reserverte ord

    | rør

    &amp;&amp; og-hvis-symbol (Hvis du skriver to kommandoer med &amp;&amp; imellom, utføres den siste bare hvis den første gikk bra.) ||

    eller-hvis-symbol (Hvis du skriver to kommandoer med || imellom, utføres den siste bare hvis den første feilet.) ; skiller kommandoer ;; avslutter case-løkke

    &amp; bakgrunnsprosessering () grupperer kommandoer med subskall { } grupperer kommandoer uten subskall

    &lt; omdirigering av standard inndata

    &lt;&lt; here-dokument

    &gt; omdirigering av standard utdata

    &gt;&gt; legger til standard utdata # kommentar i bash- og sh-kommandofiler 

&amp;&amp; og || er veldig nyttige når du skal teste flere ting på en gang, for eksempel if test -z “foo&quot; &amp;&amp; test -n “bar&quot;.

Mønstre (Jokere)

* erstatter ett eller flere tegn

? erstatter ett tegn

[...] enkelttegn eller tegnintervall

Substitusjon

$n bytter skallvariabler

p... utfører et program på linje

Referanse

    \ tolker neste tegn som tekst 

    '...' innleder og avslutter streng (tolktegnene) &quot;...&quot; innleder og avslutter streng (tolktegnene
        utenom $'\&quot;) 

Definere variabler

    navn=&quot;streng&quot; $navn har strengverdien 

=== Here-dokument ===

I stedet for å ha egne datafiler kan du samle data i en kommandofil. Dette brukes ved here-dokument.

for i

do

grep $i &lt;&lt;s

123.45 Oslo

124.50 Trondheim

156.60 Bergen

124.56 Stavanger

s

done

I eksemplet ovenfor tar skallet teksten mellom &lt;&lt; og s som standard inndata for kommandoen grep. Jeg har valgt tegnet s for avslutning av fil. Du står helt fritt til å velge avslutningstegn.

== Funksjoner og prosedyrer ==

Alle programmeringsspråk har både innebygde funksjoner og muligheten til å definere funksjoner. Prosedyrer gjør at jeg kan dele opp programmer i mindre deler. Grupper av kommandoer som gjentas flere steder, trenger heller ikke å redefineres.

=== Innebygde funksjoner - expr ===

Det finnes en innebygd funksjon (kommando) som heter expr. Den bruker du når du skal foreta beregninger. Med expr kan du foreta matematiske beregninger på skallvariabler. Følgende operatorer kan brukes i expr:

+ addisjon

- subtraksjon

* multiplikasjon

/ divisjon

% rest

Operatorer og operand har forskjellige argumenter til expr. Jeg må derfor ha et mellomrom mellom de forskjellige variablene.

Kommandofilen multi:

expr $1 * $2

Eksempel:

[david@nittedal david]$ multi 8 4

32

Kommandofilen pluss:

expr $1 + $2 + $3 + $4

Eksempel på bruk:

[david@nittedal david]$ pluss 2 3 6 7

18

=== Definere funksjoner ===

I skallet kan du definere funksjoner. Definerte funksjoner er analogt med prosedyrer, med det unntaket at funksjoner er i maskinens minne, mens prosedyrer ligger på disken som en separat kommandofil (program). Funksjoner blir dermed utført av skallets prosess, mens prosedyrer blir utført som en separat prosess.

Syntaksen for definerte funksjoner er:

navn () {

kommandoliste;

}

Du må definere et navn på funksjonen og lage en kommandoliste. Kommandolisten begynner på { og avsluttes med }.

En funksjon kan kalles opp så ofte du vil. Her har jeg et eksempel på en enkel funksjon:

standard_tekst ()

{

echo &quot;*********************************************&quot;

echo &quot; IDG Norge Books AS &quot;

echo &quot;*********************************************&quot;

}

Denne funksjonen kan du bruke hvor du vil i kommandofilen. Du kaller opp funksjonen ved å skrive navnet på funksjonen, i dette tilfellet standard_tekst.

Her har jeg et eksempel på en funksjon som leser om jeg skriver ja eller nei:

hent_ja_nei ()

while echo -n &quot;$* (J/N)?&quot; &gt;&amp; 2

do

read ja_nei

case $ja_nei in

[jJ]) return 0

[nN]) return 1

*) echo &quot;Svar ja eller nei&quot; &gt;&amp; 2

esac

done

}

Denne funksjonen legger til teksten (J/N) til standard utdata. Funksjonen godtar bare J, j, N, n som input og returnerer en kode 0 eller 1. Hvis inputen fra brukeren er noe annet, sender funksjonen teksten &quot;Svar ja eller nei&quot;. Løkken er evig hvis brukeren ikke svarer J, j, N eller n.

Eksempel på start av funksjonen hent_ja_nei:

hent_ja_nei &quot; Skal jeg avbryte kommandofil&quot; || exit

== Prosedyrer ===

Du lager en prosedyre som en separat kommandofil og setter på x-bitet. Deretter kaller du opp prosedyren fra hovedkommandofilen. Prosedyren er egentlig bare en vanlig kommandofil.

Husk at hovedprogrammet og prosedyrene bør ligge i samme katalog. Hvis de ikke gjør det, må søkebanen være riktig satt opp.

Eksempel:

Her lager jeg en prosedyre som jeg kaller brev_til_alle:

brev=$1

shift

for i in $*

do mail $i &lt; $brev

done

I hovedprogrammet kan jeg kalle opp prosedyren med for eksempel:

[david@nittedal david]$ brev_til_alle rapport ole nils per

Kan du lage en kommandofil, er det enkelt å lage prosedyrer.

== Skall-miljøet ==

Felles oppstartsfil for alle bash-brukere er /etc/profile. Denne filen kan bare settes opp av systemadministrator. Som standard innloggingsfil for de enkelte brukerne, brukte man tidligere $HOME/.profile. Denne konfigurasjonsfilen er nå forlatt men brukes fortsatt av blant annet Bourne-skall (sh). Filen $HOME/.profile blir bare utført en gang dvs. når du logger inn på systemet. Den tilsvarende filen under bash-skall er $HOME/.bash_profile. Denne filen blir bare utført når du logger inn første gang som bash-bruker. Hver gang du logger inn eller starter et skall blir innloggingsfilen $HOME/.bashrc utført.

Variabler i både $HOME/.bash_profile og $HOME/.bashrc blir eksportert til alle barn av hovedskallet. Ønsker du å endre miljøparametere, må du endre på enten $HOME/.bash_profile eller $HOME/.bashrc. Det er ikke nødvendig å logge deg inn og ut hvis du har gjort endringer på systemfilene. Skriv bare .bash_profile eller .bashrc fra systemledeteksten.

=== Skallets utføringsflagg ===

Med set-kommandoen kan jeg også endre skallets utføringsflagg (opsjoner) ved å sette forskjellige flagg.

     {attachment:Ramme48.png}  De mest brukte flaggene er -x og -v. De brukes ofte ved feilsøking av kommandofiler. For eksempel: 

[david@nittedal david]$ set -x

[david@nittedal david]$ set -v

De to flaggene har følgende betydning:

    -v Standard inndata blir skrevet ut etter hvert som de blir lest av skallet. Dette flagget brukes mest for å isolere feil.

    -x Kommandoer og dets argumenter blir skrevet ut etter hvert som de blir utført. Skallkommandoer som for, while osv. blir ikke skrevet ut. 

Det er viktig å merke seg at -x bare lager en trace av de kommandoer som blir utført, mens -v skriver ut hver linje.

Ønsker du å skru av disse flaggene, skriver du set +x eller bare set -.

Du kan bruke flaggene direkte, uten å bruke set-kommandoen først. Sett da bare opsjonen foran sh-skallet. For eksempel:

[david@nittedal david]$ bash -x batchfil

=== Skallets miljø ===

Alle variabler og deres verdier som er gitt ved kjøring av en kommandofil/kommando, utgjør skallets miljø (environment=env). Miljøet inkluderer variabler som kommandofilen arver fra foreldreprosessen. Nøkkelparametere som en kommandofil blir startet med, er selvfølgelig en del av miljøet til kommandofilen. 

Variablene som et skall plasserer i en barneprosess, er de som har blitt eksportert med export-kommandoen. Kommandoen export plasserer de spesifiserte variablene i både moderskallet og i andre barneprosesser av moderskallet.

En prosedyre kan få tilgang til en hvilken som helst variabel som er definert i dens miljø. Hvis en kommandofil endrer på en miljøparameter, gjelder denne endringen bare lokalt for denne prosedyren og ikke globalt for skallet. Skal endringen gjøres globalt for skallet, må variabelen eksporteres. Det gjøres ved å skrive export og variabelnavn.

Miljøvariabler ser du med env-kommando:

[david@nittedal david]$ env

BROWSER=/usr/bin/netscape

HISTSIZE=1000

HOSTNAME=nittedal.c2i.net

LOGNAME=david

HISTFILESIZE=1000

MAIL=/var/spool/mail/david

MACHTYPE=i386

TERMCAP=xterm|vs100|xterm terminal emulator (X11R6 Window System):am:km:mi:ms:xn

:xo:co#80:it#8:li#24:AL=\E[%dL:DC=\E[%dP:DL=\E[%dM:DO…

WINDOWID=20971533

PWD=/tmp

SHLVL=5

_=/usr/bin/env

[root@nittedal /tmp]#

Eksempel med set:

[david@nittedal david]$ set

BASH=/bin/bash

BASH_VERSION=1.14.7(1)

BROWSER=/usr/bin/netscape

…

[root@nittedal /tmp]#

Med set får du også med spesielle bash-, sh-, zsh- og tcsh-variabler.

== Et programeksempel ==

Til slutt har jeg laget en kommandofil som tar opp de fleste bash-skall-kommandoene vi har gått igjennom.

#!/bin/bash

clear

while test &quot;$answer&quot; != &quot;0&quot;

do

clear

echo &quot;&quot;

echo &quot; 1 - List files(directory) &quot;

echo &quot; 2 - Change catalog &quot;

echo &quot; 3 - File check &quot;

echo &quot; 4 - Copy file &quot;

echo &quot; 5 - Remove file &quot;

echo &quot; 6 - Change filename &quot;

echo &quot; 7 - Output file to screen &quot;

echo &quot; 8 - Output file to printer&quot;

echo &quot; 9 - Users logged in to the computer&quot;

echo &quot; 10 - Who am i&quot;

echo &quot; 11 - Current directory&quot;

echo &quot; 12 - Make a directory&quot;

echo &quot; 13 - Delete empty directory&quot;

echo &quot; 14 - Quit the menu&quot;

echo &quot;&quot;

echo -n &quot; Choose a function (1/../14) and press &lt;RETURN&gt; key :&quot;

read answer

cd $home

#

# 1 - List files(directory)

#

if test &quot;$answer&quot; = &quot;1&quot;;then

    clear echo &quot;&quot; echo &quot;Current/working directory is :&quot; pwd echo &quot;&quot; echo &quot;List files and directories&quot; ls -la | more echo &quot;&quot;

    echo -n &quot;Press &lt;RETURN&gt; to continue :&quot; read stop 

fi

#

# 2 - Change directory

#

if test &quot;$answer&quot; = &quot;2&quot;;then

    clear echo &quot;&quot; echo -n &quot;Current/working directory :&quot; pwd echo &quot;&quot; echo &quot;To continue in current/working directory answer with 

'.'(period) and press &lt;RETURN&gt;&quot;

    echo &quot;If you want to move one level up, answer with 

'..'(two periods) and press &lt;RETURN&gt;&quot;

    echo &quot;&quot;

    echo &quot;If you want to move back to your own home-directory you only need to press &lt;RETURN&gt;&quot; echo &quot;&quot;

    echo &quot;If you want to move to a child-directory just write the name of the directory and press &lt;RETURN&gt;&quot; echo &quot;&quot; echo -n &quot;Which directory would you like to use :&quot; read dir cd $dir echo &quot;&quot; echo -n &quot;New active directory is :&quot; pwd echo &quot;&quot;

    echo -n &quot;Press &lt;RETURN&gt; to continue :&quot; read stop 

fi

#

# 3 - File check

#

if test &quot;$answer&quot; = &quot;3&quot;;then

    clear echo &quot;&quot; echo -n &quot;Which file do you wish to check :&quot; read file if test -d &quot;$file&quot;;then
        echo &quot;&quot; echo &quot; &quot;$file&quot; is a directory&quot; echo &quot;&quot;

        echo -n &quot;Press &lt;RETURN&gt; to continue :&quot; read stop 
    fi if test -r &quot;$file&quot;;then
        echo &quot;&quot; echo &quot;We can read the file&quot; 
    fi if test -w &quot;$file&quot;;then
        echo &quot;&quot; echo &quot;We can write to the file&quot; 
    fi if test ! -f &quot;$file&quot;;then
        echo &quot;&quot; echo &quot;&quot;$file&quot; is not a sub-directory or a file in the specified directory&quot; 
    fi echo &quot;&quot;

    echo -n &quot;Press &lt;RETURN&gt; to continue :&quot; read stop 

fi

#

# 4 - Copy file

#

if test &quot;$answer&quot; = &quot;4&quot;;then

    clear echo &quot;&quot; echo &quot;&quot; echo -n &quot;You are now placed in directory :&quot; pwd echo &quot;&quot; echo -n &quot;Which file do you want to copy :&quot; read fromfile echo &quot;&quot; if test -s &quot;$fromfile&quot;;then
        echo -n &quot;Which directory/file would you like to copy to :&quot; read tofile if test ! -s &quot;$tofile&quot;;then
            cp &quot;$fromfile&quot; &quot;$tofile&quot; 
        else
            echo &quot;&quot; echo -n &quot;&quot;$tofile&quot; exist do you want overwrite (y/n) :&quot; read yes if test &quot;$yes&quot; = &quot;y&quot;;then
                cp &quot;$fromfile&quot; &quot;$tofile&quot; 
            fi 
        fi 
    else
        echo &quot;&quot;

        echo -n &quot;&quot;$fromfile&quot; do not exist - press &lt;RETURN&gt; :&quot; read stop 
    fi 

fi

#

# 5 - Delete file

#

if test &quot;$answer&quot; = &quot;5&quot;;then

    clear echo &quot;&quot; echo -n &quot;Which file do you want to delete :&quot; read file if test -f &quot;$file&quot;;then
        clear echo &quot;&quot; echo -n &quot;&quot;$file&quot; exists. Do you really want to delete the file (y/n) :&quot; read yes if test &quot;$yes&quot; = &quot;y&quot;;then
            rm $file 
        fi 

    else echo &quot;&quot;

        echo -n &quot;&quot;$file&quot; do not exists - press &lt;RETURN&gt;&quot; read stop 
        fi 

fi

#

# 6 - Change name on file

#

if test &quot;$answer&quot; = &quot;6&quot;;then

    clear echo &quot;&quot; echo -n &quot;You are now in directory :&quot; pwd echo &quot;&quot; echo -n &quot;Which filename would you like to change :&quot; read file if test -f &quot;$file&quot;;then
        clear echo &quot;&quot; echo -n &quot;&quot;$file&quot; exists. Please give a new name :&quot; read newname if test ! -f &quot;$newname&quot;;then
            mv &quot;$file&quot; &quot;$newname&quot; 
        else
            echo &quot;&quot;

            echo -n &quot;&quot;$newname&quot; exists - press &lt;RETURN&gt; :&quot; read stop 
        fi 
    else
        echo &quot;&quot;

        echo -n &quot;&quot;$file&quot; do not exists - press &lt;RETURN&gt; :&quot; read stop 
    fi 

fi

#

# 7 - Output file to monitor screen

#

if test &quot;$answer&quot; = &quot;7&quot;;then

    clear echo &quot;&quot;

    echo &quot;If the file is more than one page you may continue by pressing the &lt;RETURN&gt; key&quot; echo &quot;&quot; echo -n &quot;Which file would you like to see on your monitor screen :&quot; read file if test -s &quot;$file&quot;;then
        more &quot;$file&quot; echo &quot;&quot;

        echo -n &quot;Press &lt;RETURN&gt; to continue :&quot; read stop 
    else
        echo &quot;&quot; echo &quot;The file do not exists or is empty&quot; 
    echo &quot;&quot;

        echo -n &quot;Press &lt;RETURN&gt; to continue :&quot; read stop 
    fi 

fi

#

# 8 - Output file to printer

#

if test &quot;$answer&quot; = &quot;8&quot;;then

    clear echo &quot;&quot; echo -n &quot;Which file would you like to print :&quot; read file echo &quot;&quot; lpr $file 

    echo &quot;&quot; 

fi

#

# 9 - Users logged on the system

#

if test &quot;$answer&quot; = &quot;9&quot;;then

    clear echo &quot;&quot; echo -n &quot;Please, wait.....&quot;

        who &gt; /tmp/who-list clear echo &quot;&quot; echo &quot;Active users logged on the system :&quot; echo &quot;&quot; 
    cat /tmp/who-list echo &quot;&quot;
        echo -n &quot;Number of users logged on the system :&quot; 
    cat /tmp/who-list | wc -l echo &quot;&quot;

        echo -n &quot;Press &lt;RETURN&gt; to continue:&quot; read stop 

fi

#

# 10 - Who am I

#

if test &quot;$answer&quot; = &quot;10&quot;;then

    clear echo &quot;&quot; echo -n &quot;I am user :&quot; whoami echo &quot;&quot;

    echo -n &quot;Press &lt;RETURN&gt; to continue :&quot; read stop 

fi

#

# 11 - Current directory

#

if test &quot;$answer&quot; = &quot;11&quot;;then

    clear echo &quot;&quot; echo -n &quot;Current directory is :&quot; pwd 

    echo &quot;&quot;

        echo -n &quot;Press &lt;RETURN&gt; to continue :&quot; read stop 

fi

#

# 12 - Make a directory

#

if test &quot;$answer&quot; = &quot;12&quot;;then

    clear echo &quot;&quot; echo -n &quot;Current directory is :&quot; pwd echo &quot; &quot; echo -n &quot;Is this the right directory - would you like to continue (y/n) :&quot; read yes if test &quot;$yes&quot; = &quot;y&quot;;then
        echo &quot;&quot; echo -n &quot;What is the name of the new sub-directory :&quot; read subdir if test ! -d &quot;$subdir&quot;;then
            mkdir &quot;$subdir&quot; if test ! -d &quot;$subdir&quot;;then
                echo &quot;&quot; echo -n &quot;&quot;$subdir&quot; this directory do not exists :&quot; read stop 
            fi 
        else
            echo &quot;&quot;

            echo -n &quot;&quot;$subdir&quot; this directory do already exists - press &lt;RETURN&gt; :&quot; read stop 
        fi 
    fi 

fi

#

# 13 - Delete empty directory

#

if test &quot;$answer&quot; = &quot;13&quot;;then

    clear echo &quot;&quot; echo -n &quot;Current directory is :&quot; pwd echo &quot;&quot; echo -n &quot;Which empty directory would you like to delete :&quot; read file if test -d &quot;$file&quot;;then
        cd $file echo &quot;&quot; echo &quot;Checking directory&quot; ls -la cd .. echo &quot;&quot; echo -n &quot;Any files in that directory? - (y/n) :&quot; read yes if test &quot;$yes&quot; = &quot;y&quot;;then
            rmdir &quot;$file&quot; if test ! -d &quot;$file&quot;;then
                echo &quot;&quot;

                echo -n &quot;&quot;$file&quot; is deleted - press &lt;RETURN&gt; :&quot; read stop 
            fi 
        fi 
    else
        echo &quot;&quot;

        echo -n &quot;&quot;$file&quot; is not a directory - press &lt;RETURN&gt; :&quot; read stop 
    fi 

fi

#

# 14 - Quit the menu

#

if test &quot;$answer&quot; = &quot;14&quot;;then

    exit; 

fi

done

== Oppgaver til kapittel 16 ==

Oppgave 16.1

Lag en kommandofil som du kaller shell.1. Kommandofilen skal inneholde disse tre linjene:

echo &quot;Hva heter du? &quot;

read navn

echo &quot;Hei $navn&quot;

Utfør filen på de tre måtene som er mulig.

Oppgave 16.2

Lag en kommandofil som leser inn fornavn, etternavn, kjønn, høyde og vekt fra kommandolinjen. Når dataene er registert skal programmet skrive ut dataene med ledetekster. Kall kommandofilen for shell.2

Oppgave 16.3

Lag en kommandofil som gjemmer systemparameterne til din hjemmekatalog, skall og terminal i andre variabler. Disse nye variablene skal vises på skjermen. Kall kommandofilen for shell.3.

Oppgave 16.4

Hva gjør de neste tre kommandolinjene?

data='ls -la | grep &quot;*.txt&quot;'

(echo &quot;Hva er navnet ditt&quot;; read navn) || exit

{who; whoami; du;} | wc -l

Oppgave 16.5

Lag en kommandofil som skal kunne kalles opp på tre måter.

shell.4 list filnavn

shell.4 innhold filnavn

shell.4 print filnavn

Tips: (ls -la, cat, lpr -dskriver). Bruk case. Kommandofilen skal kalles shell.4.

Oppgave 16.6

a) Lag en kommandofil som viser følgende:

Dagens dato/klokke : Mon Apr 04 09:18:29 SCET 2005

Antall brukere : 2

Min status : david tty01 Apr 04 06:39

Min hjemmekatalog : /home/davide

Plassert i katalog : /home/davide/stk

Mine filer : total 10

drwxr-xr-x 2 david Support 64 Apr 04 09:18 .

drwxr-xr-x 8 david Support 416 Apr 04 08:37 ..

-rwxr--r-- 1 david Support 1220 Feb 22 06:21 stktore

-rw-r--r-- 1 david Support 305 Apr 04 09:18 test

Tips: (date, who, who am i, $home, pwd, ls -la | more)

b) Utvid kommandofilen med følgende. Det skal legges inn parametre som angir i hvilken katalog du ønsker å liste filene i. Du skal benytte deg av følgende regler:

    er det ikke spesifisert noen parametere, betyr det den katalogen brukeren står i.
    en parameter tolkes som katalog
    flere parametere skal gi feilmelding 

Oppgave 16.7

Hva gjør følgende kommandofil?

#!/bin/bash

for i in I D G N O R G E

do

echo &quot;Skriv inn bokstavene $i&quot;

echo -n &quot;$i &quot;

done

Oppgave 16.8

Lag et menysystem som gir brukeren muligheten til å definere terminaltype og starte forskjellige applikasjoner, for eksempel WordPerfect., StarOffice, sjakkprogram (xboard) etc. Det skal også være en egen opsjon for å avslutte.

Løsningsforslag

Oppgave 16.1

shell.1

sh shell.1

sh &lt; shell.1

chmod u+x shell.1;shell.1

Oppgave 16.2

#!/bin/bash

echo -n &quot;Angi fornavn: &quot;

read fn

echo -n &quot;Angi etternavn: &quot;

read en

echo -n &quot;Angi kjønn: &quot;

read kj

echo -n &quot;Angi høyde: &quot;

read hd

echo -n &quot;Angi vekt: &quot;

read vk

clear

echo &quot;Du er $kj og navnet ditt er $fn $en&quot;

echo &quot;Din høyde og vekt er $hd og $vk&quot;

Oppgave 16.3

#!/bin/bash

homenavn=$HOME

shellnavn=$SHELL

termnavn=$TERM

echo &quot;Din hjemmekatalog er :&quot; $homenavn

echo &quot;Ditt skall er :&quot; $shellnavn

echo &quot;Terminaltype er :&quot; $termnavn

Oppgave 16.5

#!/bin/bash

case $1 in

list) ls -la $2;;

innhold) more $2;;

print) lpr -Pskriver1 $2;;

*) echo &quot; Dette er ukjent?&quot;;;

esac

Oppgave 16.6 a)

#!/bin/bash

bind='---------'

echo -n &quot;$bind&quot; &quot;Dagens dato og klokke: &quot;

date

echo -n &quot;$bind&quot; &quot;Antall brukere : &quot;

who | wc -l

echo -n &quot;$bind&quot; &quot;Min status : &quot;

whoami

echo -n &quot;$bind&quot; &quot;Min hjemmekatalog : &quot;

echo $HOME

echo -n &quot;$bind&quot; &quot;Plassert i katalog : &quot;

pwd

echo -n &quot;$bind&quot; &quot;Mine filer : &quot;

ls -la | more

exit 0

Oppgave 16.6 b)

#!/bin/bash

bind='---------'

case $# in

0) katalog=pwd;;

1) katalog=$1;;

*) echo &quot;Bruk: Spesifiserer bare en katalog&quot;; exit 1;;

esac

echo -n &quot;$bind&quot; &quot;Dagens dato og klokke: &quot;

date

echo -n &quot;$bind&quot; &quot;Antall brukere : &quot;

who | wc -l

echo -n &quot;$bind&quot; &quot;Min status : &quot;

whoami

echo -n &quot;$bind&quot; &quot;Min hjemmekatalog : &quot;

echo $HOME

echo -n &quot;$bind&quot; &quot;Plassert i katalog : &quot;

pwd

echo -n &quot;$bind&quot; &quot;Mine filer : &quot;

ls -la $katalog | more

exit 0</text>
      <sha1>cur7uvnjyeydgi5hxukeifujn1c73u2</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Boken Om Linux/Kapittel 17</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7575</id>
    <revision>
      <id>42849</id>
      <timestamp>2021-02-02T06:05:44Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>flyttet</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="30474" xml:space="preserve">= 17: Starte Linux =

I dette kapitlet forklarer jeg hvordan du starter Linux på en PC. Detaljene avviker noe fra system til system. Jeg sammenligner oppstarten av Linux med tilsvarende prosess for både Unix, Windows 10 og Windows XP. Jeg forklarer samtidig hva operativsystemets oppgaver er, disse er svært like uansett hvilket system du bruker.

Det er enkelt å starte Linux på en PC. Du gjør som med ethvert annet operativsystem på en slik maskin: Slå først på maskinen!

== Starte Windows 10 ==

Siden jeg har konsentrert meg om PC-arkitektur, vil jeg først se på hva som skjer når jeg slår på en PC med operativsystemet Windows 10. Oppstart under Windows går gjennom følgende trinn: 

    * ROM (BIOS) (UEFI)
    * selvtest
        ** hovedkort
        ** I/U 
    * BIOS leser MBR (Master Boot Record) eller UEFI (GPT harddisk\SSD) som er første sektor på den aktive partisjonen (partisjonen kan være på stasjon A, C, D etc)
   * efibootmgr laster opp NVRAM variablene i EFI_DEVICE_PATH_PROTOCOL
   * Windows 10 

[root@system directory]# efibootmgr -v

BootCurrent: 0007 Timeout: 0 seconds BootOrder: 0007,0004,0003,0000,0001,0005,0006 Boot0000* Windows Boot Manager HD(2,GPT,6ce95998-08f5-4955-86e4-c84149e7dea9,0xe1800,0x32000)/File(\EFI\Microsoft\Boot\bootmgfw.efi)WINDOWS.........x...B.C.D.O.B.J.E.C.T.=.{.9.d.e.a.8.6.2.c.-.5.c.d.d.-.4.e.7.0.-.a.c.c.1.-.f.3.2.b.3.4.4.d.4.7.9.5.}...a................ Boot0001* Fedora HD(2,GPT,6ce95998-08f5-4955-86e4-c84149e7dea9,0xe1800,0x32000)/File(\EFI\fedora\shim.efi) Boot0003* fedora HD(1,GPT,62b5350b-f6ef-4537-b015-5e5f650cd465,0x800,0x64000)/File(\EFI\fedora\grubx64.efi) Boot0004* opensuse HD(1,GPT,0d24c770-baab-4c79-8db2-06de901c57be,0x800,0x32000)/File(\EFI\opensuse\grubx64.efi) Boot0005* CD/DVD Drive BBS(CDROM,,0x0)AMGOAMNO........o.M.A.T.S.H.I.T.A.D.V.D.-.R.A.M. .U.J.8.B.2....................A...........................&gt;..Gd-.;.A..MQ..L. . . . . . . . .M.W.6.8. . .1.0.1.7.5.8......AMBO Boot0006* Hard Drive BBS(HD,,0x0)AMGOAMNO........o.O.C.Z.-.V.E.R.T.E.X.4....................A...........................&gt;..Gd-.;.A..MQ..L.C.O.-.Z.7.9.6.Y.1.I.O.6.9.A.8.4.2.9.O.0......AMBO Boot0007* UEFI: MATSHITADVD-RAM UJ8B2 PciRoot(0x0)/Pci(0x1f,0x2)/Sata(4,65535,0)/CDROM(0,0x5c,0x28c0)AMBO

Det første som skjer når du slår på en PC, er at et program i ROM (Read Only Memory) starter. Dette programmet gjør en selvtest på maskinen. Selvtesten sjekker maskinens hovedkretskort samt I/U-enheter som usb, skjermkort, harddisker\SSD osv.

UEFI-boot under linux kan være litt trøblete særlig for nye brukere og funger dårlig mot windows, det anbefales å bruke rEFInd_0.10.2 (https://sourceforge.net/projects/refind/files/0.10.2/refind-cd-0.10.2.zip/download) for nybegynner brenne denne som iso fil til CD og starte fra CD da vil platen automatisk finne boot partisjonen.

Det er viktig å installere begge på lik måte, UEFI boot på både Windows\Linux. Da jeg selv har opplevet problemet med oppstartlasteren Grub2 ikke finner UEFI windows 10 installasjonen.

== Starte Windows XP ==

Oppstarten av Windows XP er mer komplisert enn Windows 98. Du vil se at kun første delen er identisk med Windows 98. Oppstart under Windows XP går gjennom følgende trinn:

   * ROM (BIOS)
   * selvtest
        ** hovedkort
        ** I/U 
* BIOS leser MBR (Master Boot Record) som er første sektor på den aktive partisjonen (partisjonen kan være på stasjon A, C, D etc)
    
* MBR leser starter opp NTLDR som er oppstartsprogrammet for Windows XP. Det første NTLDR gjør er følgende:

* starte minnesadressering

* lese filsystemene

* lese boot.ini

* laste opp oppstartsteksten 

Det er viktige at NTLDR er plassert i root / (fra windows). I root må filene NTDETECT.COM, BOOT.INI, BOOTSECT.DOS (ved dual oppstart) og NTBOOTDD.SYS (brukes av noen SCSI-kort) være plassert.

Fra menyen kan du nå velge XP. Etter at du har valgt XP vil NTLDR kjøre programmet NTDETECT.COM for å få informasjon om installert maskinvare.
NTLDR bruker søkeveien som er spesifisert i BOOT.INI til å finne oppstartspartisjonen, hvor XP er installert. Under har jeg et eksempel: 

default=multi (0)disk (0)partiton (2) \WINDOWS

[operating systems]

multi(0)disk(0)partiton(2)\WINDOWS=&quot;Microsoft Windows XP Home&quot; /fastdetect

    NTLDR laster opp de to filene som er kjernen i Windows XP (NTOSKRNL.EXE og HAL.DLL). Disse filene må være plassert i %SystemRoot%\System32-katalogen.
    NTLDR leser registry-filene, velger maskinvareprofil, gjør en kontrollsjekk og laster opp de styreprogrammene som er nødvendig.
    NTOSKRNL.EXE tar deretter over og starter Winlogon.exe som igjen starter opp programmet LSASS.EXE (Local Security Administration). Dette er programmet som ønsker deg velkommen. Hvis du kjører Windows XP Professional får du nå opp innloggingsbilde. 

== Starte Unix og Linux ==

Starten av Unix og Linux foregår på tilsvarende måte som for Windows 10 og Windows XP. Den går gjennom følgende trinn:

    * ROM (BIOS\UEFI\EFI)
    * selvtest
    * hovedkort
    * I/U 

Leser første sektor/track fra stasjon D: så, deretter eventuelt fra C (eller minnepenn). Så langt er oppstart under Window 10 og Windows XP identisk med en oppstart under Linux, ettersom maskinvaren er identisk. Første del av oppstarten foregår slik på de fleste mikro/mini-maskinene.

I Unix-verdenen har man et program som heter boot. I Linux heter boot-programmet LILO eller GRUB. Boot-programmene er et startprogram som er plassert på boot-blokken (MBR). MBR (master Boot Record) eller gjennomUEFI/SecureBoot /boot/efi er første sektor på den aktive partisjonen.

Programmene gir følgende ledetekst:

Unix System V Linux

boot: LILO boot: GRUB boot:

Her kan du spesifisere andre Unix- eller Linux-kjerner eller bruke opsjoner, for eksempel:

unix.old unix.SCSI linux linux single (opsjon)

unix.tape unix.clean linux.clean linux mem=256M (opsjon)

Har du en Windows 10-partisjon på harddisken, kan du spesifisere at du ønsker å få lastet opp operativsystemet Windows 10 ved å velge (eller skrive) Windows etter boot-kolonet. Har du en moderne variant av GRUB eller LILO vil du ved oppstart få et grafisk grensesnitt hvor du med tabtasten eller piltastene kan velge den partisjonen du ønsker å kjøre opp.

Det er også mulig å starte Linux-operativsystemet eller Unix-systemet fra en Minnepenn. Når Linux-kjernen er lastet opp, går den gjennom forskjellige systemfiler. Hvilke systemfiler den går gjennom, er avhengig av hvilke endringer du har gjort på oppstartsfilene. Init-prosessen starter opp når du starter opp et hvilket som helst Linux-system; du finner denne prosessen i standard Unix V.4 og i Linux. Init er ansvarlig for å starte alle andre normale prosesser du trenger, for eksempel smtp, ftp, news, http, nfs eller spesifikke rutiner som du selv har laget. Linux har tidligere vært basert på BSD-inits oppstartsprosedyre. I dag er Linux blitt mer og mer basert på System V, dermed har man ikke den store forskjellen mellom standard Unix V.4 og Linux.

De fleste aktører i markedet har gått over til system Vs oppstartsmetode, da den er enklere, kraftigere og mer fleksibel enn for eksempel en tradisjonell BSD-metode. Under oppstart av standard Unix System V plasseres alle konfig-filene i kataloger under /etc/rc.d, i motsetning til BSD som har det meste i katalogen /etc. 

{| border=&quot;1&quot; cellpadding=&quot;2&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
| '''Oppstart Unix 
| '''Oppstart Linux         
|-
| Unix
| Linux
|-
| Init
| /etc/rc.d/init.d
|-
| /etc/rc/etc/rc.d/rc
| /etc/rc2
|-
| /etc/rc.d/rc.local/etc/rc3 
| /etc/rc.d/rc.local
|-
| /etc/rc.d
| /etc/rc.d/rc.sysinit
|-
| /System/Library/CoreServices/
| /boot/efi
|-
| /etc/rc.d/0..9
| /etc/rc
|-
| /etc/rc.d/rcn(n=0,,6).d
| /etc/rc
|-
|}

Linux søker flere steder etter init og kjører den første den finner. Init kjører /etc/init.d/bcheckrc eller /etc/rc.d/rc.sysinit (gjelder Red Hat Linux), deretter kjøres alle skriptene som er nødvendige på det spesifiserte kjørenivået (0,1,2,3,4,5,6).

I disse systemstartfilene finner du kommandoer og data som blir satt ved de forskjellige kjørenivåene. Du vil se at strukturen i Linux ikke er entydig.

Under Red Hat Linux finner du katalogen /etc/rc.d/init.d, hvor de fleste oppstartsskriptene som startes opp ved de enkelte kjørenivåene (0,1,2,3,4,5,6) ligger. 

Figur 17.1: Innholdet av Linux-katalogen /etc/rc.d 

Figur 17.2: Innholdet av Linux-katalogen /etc/rc.d/rc2.d

Hvilket kjørenivå skriptene skal kjøre, ser du ved å gå inn i de enkelte katalogene /etc/rc.d/rc1.d, /etc/rc.d/rc2.d, /etc/rc.d/rc3.d etc. De enkelte filene er igjen linket til /etc/rc.d/init.d. På kjørenivå 2 (/etc/rc.d/rc2.d) finner du cron, lpd etc. På kjørenivå 3 (/etc/rc.d/rc3.d) finner du sendmail, rwalld, postgresql, sound, httpd etc. Sjekker du katalogene /etc/rc.d/rc2.d og /etc/rc.d/rc3.d, ser du hva som blir startet opp på kjørenivå 2 og 3.

Hvilket kjørenivå som skal være standard, blir bestemt av /etc/inittab. Standard under Linux er id:5:initdefault (Red Hat), dvs. kjørenivå 3. Operasjoner som bare skal kjøres én gang uansett kjørenivå, finner du under /etc/rc.d/rc.local. Systemadministrator står fritt til å endre systemoppstartsfilene.

Felles for alle systemene er at systeminformasjon blir vist til hovedkonsollet. Det blir kjørt et enkelt skall på hovedkonsollet. Dette skallet tilhører systemadministrator (root), og brukes for å kontrollere filsystemet. Hvis filsystemet er i orden, kan du velge å kjøre systemet opp i forskjellige kjørenivå. Er ikke filsystemet i orden, blir fsck-programmet startet automatisk. Dette programmet fikser filsystemet (se kapittel 19). Når filsystemet er fikset, er du klar til å kjøre systemet opp i valgt kjørenivå.

Når systemet er i kjørenivå 1, går systemet gjennom systemfilen /etc/rc og katalogen /etc/rc.d/rc1.d.. I kjørenivå 2 går systemet gjennom filene i katalogen /etc/rc.d/rc2.d.

Når du går fra et lavere kjørenivå, for eksempel 1, til et høyere kjørenivå, for eksempel 2, blir alle filer i /etc/rc.d/rc2.d (Unix går også gjennom rc2.d-katalogen) som begynner på S*, utført. Når man går fra et høyere kjørenivå, for eksempel 3, til et lavere kjørenivå, for eksempel 2, blir kommandofiler i /etc/rc.d/rc3.d som begynner på K*, utført med stop-opsjon. Alle andre filer som hverken begynner med S eller K, blir fullstendig neglisjert i katalogen /etc/rc.d/rc3.d. S*- og K*-filene blir bestandig utført i ASCII i sortert rekkefølge. 

De fleste skriptene du finner i katalogene under /etc/rc.d/, har start- og stop-opsjon. Du kan dermed manuelt starte og stoppe tjenester, for eksempel:

[root@nittedal /root]# /etc/rc.d/init.d/lpd stop

[root@nittedal /root]# /etc/rc.d/init.d/lpd start

Her stopper jeg lpd-prosessen. Init leser navn og argument. Hvis prosessen skal termineres, finner den &quot;K&quot;-skriptet, for eksempel K12lpd. Hvis prosessen skal startes, finner den &quot;S&quot;-skriptet, for eksempel S60lpd.

== Endring av oppstartsskript ==

Du finner forskjellige metoder for å legge til eller fjerne programmer som skal startes opp automatisk ved system oppstart. Den første metoden og den mest innlysende, er å manuelt fjerne de aktuelle symbolske linkene med rm-kommandoen. Ønsker du for eksempel at sendmail-tjenesten ikke skal kjøre på din maskin, gjør du følgende:

    1. Fjern filen S80sendmail (oppkjøring) fra katalogen (/etc/rc.d/rc2.d)

    2. Fjern filen S80sendmail (oppkjøring) fra katalogen (/etc/rc.d/rc3.d)

    3. Fjern filen S80sendmail (oppkjøring) fra katalogen (/etc/rc.d/rc4.d)

    4. Fjern filen S80sendmail (oppkjøring) fra katalogen (/etc/rc.d/rc5.d)

    5. Fjern filen K30sendmail (nedkjøring) fra katalogen (/etc/rc.d/rc0.d)

    6. Fjern filen K30sendmail (nedkjøring) fra katalogen (/etc/rc.d/rc1.d)

    7. Fjern filen K30sendmail (nedkjøring) fra katalogen (/etc/rc.d/rc6.d) 

Alle de aktuelle filene har symbolske linker til katalogen /etc/init.d. Ønsker du at sendmail-tjenesten (daemonen) bare skal kjøre i kjørenivå 2, er det bare å fjerne oppstartsreferansene fra katalogene /etc/rc.d/rc3.d, /etc/rc.d/rc4.d og /etc/rc.d/rc5.d. I mange tilfeller kan det være lurt å skifte navn i stedet for å fjerne de symbolske referansene. Da har du alltid muligheten til manuelt å komme tilbake til utgangspunktet med hensyn til din originale oppstartsprofil. Hvis du skifter navn på filene i stedet for å fjerne de symbolske referansene er det bare å passe på at filene ikke begynner på S (start) eller K (kill). Du må aldri fjerne eller endre oppstartsskript i katalogen /etc/init.d. Det er slik at ingen skript blir kjørt direkte fra /etc/init.d. Alle skriptenei denne katalogen blir gjort tilgjengelig som linker fra katalogene /etc/rcX.d {X=1..6}. Det spiller derfor ingen rolle om du har skript i denne katalogen som du ikke bruker. Husk, kanskje senere vil du ha bruk for dem. De originale linkene får du på plass ved å bruke Linux-kommandoen ln. Under har jeg et eksempel:

[root@nittedal /rc2.d]# ln -s S80sendmail /etc/init.d/sendmail

Tilsvarende må settes opp for alle S- og K-skript i de nødvendige katalogene. Hvilke kataloger er selvfølgelig avhengig av kjørenivå som skal inkluderes. La oss anta jeg har laget et styreprogram som heter dskstyre og et skript som heter scriptdskstyre. Programmet ønsker jeg skal kunne starte opp i kjørenivå 2,3,5 og avsluttes i kjørenivå 0,1,4,6. Under har jeg et eksempel på hvordan denne tjenesten kan settes opp. Først kopieres programmet og skriptet på plass. Jeg må også sette på de riktige rettighetene.

[root@nittedal /root]# cp /home/elboth/dskstyre /usr/sbin/dskstyre

[root@nittedal /sbin]# chmod u=rwx, g=x, o=x dskstyre

[root@nittedal /root]# cp /home/elboth/scriptdskstyre /etc/init.d/scriptdskstyre

[root@nittedal /init.d]# chmod u=rwx, g=rx, o=rx scriptdskstyre

Nå er det bare å sette opp de symbolske linkene på oppkjøring og nedkjøring.

[root@nittedal /rc2.d]# ln -s S97dskstyre /etc/init.d/dskstyre

[root@nittedal /rc3.d]# ln -s S97dskstyre /etc/init.d/dskstyre

[root@nittedal /rc5.d]# ln -s S97dskstyre /etc/init.d/dskstyre

[root@nittedal /rc0.d]# ln -s K38dskstyre /etc/init.d/dskstyre

[root@nittedal /rc1.d]# ln -s K38dskstyre /etc/init.d/dskstyre

[root@nittedal /rc4.d]# ln -s K38dskstyre /etc/init.d/dskstyre

[root@nittedal /rc6.d]# ln -s K38dskstyre /etc/init.d/dskstyre

Den enkleste metoden for å endre oppstartsskriptene er å kjøre GUI-programmet system-config-services. 

Figur 17.3: GUI-programmet Tjenestekonfigurasjon gir deg muligheten til å bestemme hvilke programmer som skal startes på de enkelte init-nivåene

Fra dette programmet er det enkelt å legge til, fjerne eller redigere et oppstartskript. Du har også muligheten til å starte et skript direkte.

[root@nittedal /root]# system-config-services

Du har også muligheten til å starte/endre oppstartskriptene ved å kjøre det tegnbaserte programmet ntsysv.

[root@nittedal /root]# ntsysv

Dette programmet kan du også starte opp fra setup-programmet ([root@nittedal /root]# setup). Her får du opp en liste over servertjenester. De tjenestene som kjøres er merket med stjerne. Ønsker du å starte opp en tjeneste, merker du dette med mellomromstasten. Deretter er det bare å trykke på tab-tasten og godkjenne med ok. 

Figur 17.4: Det tegnbaserte programmet ntsysv gir deg muligheten til å bestemme hvilke programmer som skal startes på de enkelte init-nivåene

Programmet ntsysv er begrenset til å fjerne en eksisterende tjeneste eller sette opp en tjeneste som er definert i katalogen /etc/init.d. Du har ikke muligheten til å redigere en tjeneste med hensyn til for eksempel oppstartsnummer.

== Kjørenivå infotjenester – chkconfig ==

chkconfig er en mye brukt kommando for å få en status på hvilket kjørenivå de enkelte tjenestene kjører under og hvilken status de har. Kommandoen gir også et enkelt verktøy for å vedlikeholde /etc/rc[0-6].d-katalogstrukturen uten å måtte håndtere de symbolske linkene. Kommandoen chkconfig er tatt fra IBMs AIX-operativsystem. 

{| border=&quot;1&quot; cellpadding=&quot;2&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
| '''Kommandoen chkconfig 
| '''oppdatere og spørring på kjørenivå       
|-
| Kommando:
| chkconfig -- list [argument]
chkconfig -- add argument
chkconfig -- del argument
chkconfig [-- level nivå] argument &lt;on|off|reset&gt;
chkconfig [-- level nivå] argument
|-
| Funksjon:
| Oppdaterer kjørenivå eller gir statusinformasjon
|-
| Argument:
| Navn på tjeneste
|-
| Opsjoner: 
| Se også Linux-man-sidene.
|-
|}

Ønsker du å se en liste over alle servertjenestene med status på om de er på (on) eller av (off) er det bare å skrive følgende:

[root@nittedal /root]# chkconfig --list | less

canna 0:av 1:av 2:på 3:på 4:på 5:på 6:av

atd 0:av 1:av 2:av 3:på 4:på 5:på 6:av

skriptstart 0:av 1:av 2:på 3:på 4:på 5:på 6:av

keytable 0:av 1:på 2:på 3:på 4:på 5:på 6:av

syslog 0:av 1:av 2:på 3:på 4:på 5:på 6:av

gpm 0:av 1:av 2:på 3:på 4:på 5:på 6:av

...

..

xinetd baserte tjenester:

chargen-udp: av

chargen: av

daytime-udp: av

daytime: av

echo-udp: av

echo: av

time-udp: av

time: av

dbskkd-cdb: av

sgi_fam: på

finger: av

rexec: av

rlogin: av

rsh: av

ntalk: av

talk: av

telnet: på

wu-ftpd: på

rsync: av

amanda: av

comsat: av

linuxconf-web:av

amandaidx: av

amidxtape: av

imap: av

imaps: av

ipop2: av

ipop3: av

pop3s: av

eklogin: av

gssftp: av

klogin: av

krb5-telnet: av

kshell: av

swat: på

tftp: av

Utskriften viser hvilke tjenester som er definert i /etc/init.d-katalogen. Noen av disse tjenestene vil du se er satt opp til å kjøre opp og ned på bestemte kjørenivåer. Ser du på for eksempel tjenesten kudzu (Kudzu lastes rett etter at du har slått på din PC, dvs. kjørenivå 3. Kudzu sjekker om du har installert ny maskinvare.), kjøres den ned i kjørenivå 0,1,2 og 6. Tjenesten kjøres opp i kjørenivå 3, 4 og 5. Du vil også se at du har tjenester som ikke er satt opp, disse vil ha av (off) på alle kjørenivåer. Eksempel på en slik tjeneste er servertjenesten nfs. Under har jeg et eksempel med Samba.

[root@nittedal /root]# chkconfig --list smb

smb 0:av 1:av 2:av 3:av 4:av 5:på 6:av

Kommandoen chkconfig er også mye brukt i forbindelse med nettverksbaserte tjenester, dvs. xinetd. Fra utskriften over ser du hvilke xinetd-baserte tjenester som er slått på. Hvilke portnummere de enkelte tjenester har, ser du fra /etc/services.

Nå kan du prøve å lage din egen serverprosess.

[root@nittedal /root]# vi skriptstart

# chkconfig: 2345 20 80

# description: Gjør ikke noe som helst

# processname: serverdavid

I vår konfigurasjonsfil har jeg definert at skriptet skal startes i kjørenivå 2,3,4 og 5. Startsprioriteten har jeg satt til 20, noe som betyr at skriptet starter tidlig i de enkelte kjørenivåene. I filnavnet til oppstartskriptet vil tallet 20 bli en del av filnavnet, dvs. S20skriptstart. På nedkjørings-skriptet har jeg satt 80, noe som betyr at skriptet vil kjøres sent i de enkelte kjørenivåene. Filnavnet på nedkjøringsskriptet blir K80skriptstart.

Server- eller klient-tjenesten, som her er serverdavid, må selvfølgelig være definert i form av en binær- eller skriptfil i for eksempel katalogen /usr/sbin. Når skriptet er ferdig, flyttes det til katalogen /etc/init.d.

[root@nittedal /root]# cp skriptstart /etc/init.d/.

Da er vi klare til å oppdatere alle de symbolske linkene med kommandoen chkconfig.

[root@nittedal /root]# chkconfig --add skriptstart

skriptstart 0:av 1:av 2:på 3:på 4:på 5:på 6:av

Sjekker du nå i katalogstrukturen, vil du se at de nødvendige linkene er på plass.

Figur 17.5: Etter at chkconfig-kommandoen er kjørt, er den nye katalogstrukturen på plass

Du finner mer om hvordan syntaksen på chkconfig skal være ved å lese Linux-man-sidene.

== Nettverkstjenester med xinetd ==

Du finner mange nettverkstjenester som ikke blir håndtert av egne oppstartskript. Disse blir i stedet kjørt under xinetd-serverprosessen (tidligere inetd). Xinetd kaller vi en superserverprosess, da det finnes så mange serverprosesser som er knyttet opp mot denne. For å sjekke om denne prosessen kjører, bruker du ps-kommandoen [root@nittedal /root]# ps ax).

Du vil ikke kunne se de enkelte nettverksjenestene. Ønsker du en oversikt over hvilke tjenester som går, kan du se dette med chkconfig-kommandoen. Oppsettet av de enkelte tjenestene er satt opp i filen /etc/xinetd.conf. Denne filen leser igjen konfigurasjonsfilene fra katalogen /etc/xinetd.d. Fra de enkelte konfigurasjonsfilene i katalogen /etc/xinetd.d vil du finne den spesifiserte tjeneste med tilhørende serverprogram. Du vil også finne at noen av disse tjenestene skriver til loggfilen /var/log/messages.

I tabellen på neste side finner du noen av de mest brukte tjenestene som går under xinetd. 

{| border=&quot;1&quot; cellpadding=&quot;3&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
| '''Tjeneste 
| '''Binærfil 
| '''Kommentar      
|-
| amanda
| /usr/lib/amanda/amandad
| Et avansert (automatisk) nettverksbasert diskarkiv (Maryland).
|-
| comsat
| /usr/sbin/in.comsat
| Biff-programmet gir beskjed om ny e-post.
|-
| eklogin
| /usr/kerberos/sbin/klogind
| Del av Kerberos-login-programmet.
|-
| finger 
| /usr/sbin/in.fingerd
| Alle innkommende finger-forespørsler blir håndtert av denne serverprosessen. Se finger-kommandoen.
|-
| gssftp
| /usr/kerberos/sbin/ ftpd
| En Kerberos-prosess som håndterer ftp.
|-
| imap
| /usr/sbin/imapd
| En prosess som håndterer eksterne postklienter slik at de kan lese e-post fra en IMAP-server.
|-
| linuxconf
| /sbin/linuxconf
| Gjør det mulig å kjøre linuxconf fra en nettleser.
|-
| ntalk
| /usr/sbin/in.talkd
| En serverprosess som setter talk mellom brukere. Se talk-kommandoen.
|-
| rlogin
| /usr/sbin/in.rlogind
| En serverprosess som håndterer eksterne påloggingsforespørsler. Se rlogin-kommandoen.
|-
| rsh
| /usr/sbin/in.rshd
| En serverprosess som gjør at du kan kjøre r-kommandoer på eksterne verter. Se r-kommandoer.
|-
| swat
| /usr/sbin/swat
| En serverprosess som gjør det mulig å administrere Samba fra en nettleser. Se Samba.
|-
| wu-ftpd
| /usr/sbin/in.ftpd
| En serverprosess som håndterer ftp-forespørsler. Se ftp-kommandoen.
|-
|}

I min tabell har jeg bare tatt med de viktigste tjenestene. Bruk kommandoen chkconfig ([root@nittedal /root]# chkconfig --list | less) hvis du ønsker en oversikt. Du vil se at tjenester som chargen-udp, chargen, daytime-udp, daytime, echo-udp, ipop2, ipop3, pop3s, klogin, krb5-telnet, kshell og Samba ikke er med i tabellen.

En serverprosess som er definert i /etc/xinetd.conf kan enten være enkelttråds- (singel-thread server) eller flerttrådsbasert (multithread server). Når du har en serverprosess som er enkelttrådsbasert, kan den bare håndtere en aktiv forespørsel om gangen, mens en flertrådsbasert serverprosess kan håndtere alle forespørsler som kommer. En enkelttrådsbasert server er oppe og går hele tiden mens en flertrådsserver går ned når det ikke er flere klienter som ønsker å bruke servertjenestene.

Går du gjennom katalogen /etc/xinetd.d, vil du se at de forskjellige tjenestene er basert på forskjellige protokoller (som for eksempel tcp og udp) og portnumre, noe som er viktig å vite og være klar over hvis disse tjenestene skal passere en brannmur eller en rute med filter. Forskjellig bruk av socket har bare interesse for hastigheten over nettverket og for de som skal utvikle socketapplikasjoner.

== Systemfilen /etc/inittab ==

Oppstarten av Linux er avhengig av et spesielt program som man kaller init (se også kapittel 11 og 21). Dette programmet startes opp som siste fase etter opplastningen av Linux-kjernen.

Init-prosessen er den “første&quot; (swapper er først med prosess-id 0) som startes på systemet og får prosess-id 1. Init-prosessen starter videre alle andre prosesser som er beskrevet i /etc/inittab. Denne filen inneholder instruksjoner til /etc/init (eller /sbin/init). Linux' init-prosess leser ved følgende tre tilfeller /etc/inittab-filen:

   * ved Linux-oppstart (boot)

   * når en prosess bruker init

   * når systemadministrator starter init (eller det beslektede programmet /bin/telinit) 

Uansett når systemet endrer kjørenivå, blir /etc/inittab analysert for instruksjoner. Filen /etc/inittab er satt sammen av fire felter:

Identifikasjon:init-modus:aksjon:prosess

Identifikasjonen består av en tekststreng på opptil fire karakterer. Med init-modus spesifiserer man hvilket kjørenivå prosessen skal starte på. Dette nivået varierer fra 1 til 6. Man kan også ha kombinasjoner av nivåer. Systemet er i enbrukermodus (kjørenivå 1) når init kjører i nivå 1 eller S. Aksjonsfeltet beskriver hva som skal gjøres. Kolonnefeltet &quot;prosess&quot; peker til den fysiske prosessen som skal kjøres. De vanligste aksjonene (kolonne nummer 3) finner du definert i tabellen nedenfor. 

{| border=&quot;1&quot; cellpadding=&quot;2&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
| '''Kolonne 3
| '''Beskrivelse         
|-
| Off
| Avslått.
|-
| Respawn
| Starter spesifisert prosess hvis den ikke er i gang. Hvis prosessen dør, skal den startes på nytt.
|-
| Wait
| Venter med oppstart av spesifisert prosess.
|-
| Once
| Starter den spesifiserte prosessen bare én gang. Hvis prosessen dør, blir den ikke startet på nytt.
|-
| Initdefault
| Her brukes det andre feltet (init-modus) som oppstartsnivå.
|-
|}

Nedenfor har jeg et eksempel på /etc/inittab-fil for Linux:

#

# inittab This file describes how the INIT process should set up

# the system in a certain run-level.

#

# Author: Miquel van Smoorenburg, &lt;miquels@drinkel.nl.mugnet.org&gt;

# Modified for RHS Linux by Marc Ewing and Donnie Barnes

#

# Default runlevel. The runlevels used by RHS are:

# 0 - halt (Do NOT set initdefault to this)

# 1 - Single user mode

# 2 - Multiuser, without NFS (The same as 3, if you do not have networking)

# 3 - Full multiuser mode

# 4 - unused

# 5 - X11

# 6 - reboot (Do NOT set initdefault to this)

#

id:5:initdefault:

# System initialization.

si::sysinit:/etc/rc.d/rc.sysinit

l0:0:wait:/etc/rc.d/rc 0

l1:1:wait:/etc/rc.d/rc 1

l2:2:wait:/etc/rc.d/rc 2

l3:3:wait:/etc/rc.d/rc 3

l4:4:wait:/etc/rc.d/rc 4

l5:5:wait:/etc/rc.d/rc 5

l6:6:wait:/etc/rc.d/rc 6

# Things to run in every runlevel.

ud::once:/sbin/update

# Trap CTRL-ALT-DELETE

ca::ctrlaltdel:/sbin/shutdown -t3 -r now

# When our UPS tells us power has failed, assume we have a few minutes

# of power left. Schedule a shutdown for 2 minutes from now.

# This does, of course, assume you have powerd installed and your

# UPS connected and working correctly.

pf::powerfail:/sbin/shutdown -f -h +2 &quot;Power Failure; System Shutting Down&quot;

# If power was restored before the shutdown kicked in, cancel it.

pr:12345:powerokwait:/sbin/shutdown -c &quot;Power Restored; Shutdown Cancelled&quot;

# Run gettys in standard runlevels

1:2345:respawn:/sbin/mingetty tty1

2:2345:respawn:/sbin/mingetty tty2

3:2345:respawn:/sbin/mingetty tty3

4:2345:respawn:/sbin/mingetty tty4

5:2345:respawn:/sbin/mingetty tty5

6:2345:respawn:/sbin/mingetty tty6

# Run xdm in runlevel 5

# xdm is now a separate service

x:5:respawn:/etc/X11/prefdm -nodaemon

I første aktive linje (id:5:initdefault:) ser du at Linux-maskinen starter opp som standard i kjørenivå 5. Her er det definert virtuelle terminalseksjoner på 6 forskjellige konsoller (tty1-tty6). Til slutt i filen ser du at i kjørenivå 5 skal xdm (gdm, kdm), det grafiske innloggingsprogrammet, startes.

== Terminalfilen /etc/termcap ==

I Linux finner du to databaser for definisjoner av terminaler. Man kan velge å bruke /etc/termcap eller /usr/lib/terminfo. Den siste databasen er kompilert og er raskere å bruke enn /etc/termcap.

Nedenfor har jeg et eksempel på en terminaldefinisjon tatt fra en /etc/termcap-fil. Terminaldefinisjonene gjelder for en Linux-terminal. Når du logger deg inn på en Linux-boks på hovedkonsollet før du starter X Windows, kjører de fleste med terminaldefinisjonen “linux&quot;. Nedenfor har jeg et eksmpel på kontrollkoder for flytting av markør, sletting av skjermbildet og definisjon av funksjonstaster. For nærmere beskrivelse, se også Linux-man-sidene. F1 til F9 er definisjon av funksjonstastene.

#

# From: Eric S. Raymond &lt;esr@snark.thyrsus.com&gt; 9 Nov 1995

#

# added linux-lat as an alias -- theline drawing

# characters aren't right, but

# I think everything which uses line-drawing chars uses terminfo anyway -- ewt

linux|linux-lat|linux console:\

:am:eo:mi:ms:ut:xn:xo:\

:co#80:it#8:li#25:\

…

Under /usr/lib/terminfo finner du en katalog for hver bokstav i alfabetet. Under bokstaven a finner du alle terminaldefinisjoner som begynner på a. Eksempler på terminaltype som begynner på a er ansi og adds. Kommandoene og kodene i den kompilerte terminaldatabasen er forskjellige fra /etc/termcap.

Skal du lage en terminaldefinisjon i /usr/lib/terminfo, lager du først en terminaldefinisjonsfil i form av en tekstfil. Denne tekstfilen kompileres med Linux-kommandoen tic. Til slutt flyttes filen til riktig kat­alog, for eksempel til /usr/lib/terminfo/a, hvis terminalen (og filen) heter ansi. Mer om terminaldefinisjoner finner du på Linux-man-sidene.

== Oppgaver til kapittel 17 ==

Oppgave 17.1

Hvorfor er den første delen av oppstarten identisk under Windows 10, Unix og Linux?

Oppgave 17.2

Nevn de to viktigste binærfilene som kreves for å laste opp Linux.

Oppgave 17.3

Hva er en Linux-partisjon og hva gjør oppstartblokken (boot-blokka)?

Oppgave 17.4

Hva skjer når Linux-systemet lastes opp?

Oppgave 17.5

Hvilken prosess er mor til alle andre?

Oppgave 17.6

Når blir skriptene under /etc/rc.d/rc2.d-katalogen kjørt?

Oppgave 17.7

Hva er forskjellen på K*- og S*-skriptene?

Oppgave 17.8

Nevn 3 metoder for å endre oppstart av en tjeneste.

Oppgave 17.9

Hvis du skal sette opp en tjeneste manuelt, hvilke filer/kataloger må da oppdateres?

Oppgave 17.10

Hva gjør chkconfig-kommandoen?

Oppgave 17.11

Hva gjør xinetd-prosessen?

Oppgave 17.12

Nevn noen viktige tjenester som går under xinetd, og hvor vi finner konfigurasjonsfilene for disse tjenestene.

Oppgave 17.13

Hva skal stå i /etc/inittab-filen hvis du bare ønsker systemet i full flerbrukermodus uten X11?

Oppgave 17.14

Hvilken funksjon har /etc/termcap- og /usr/lib/terminfo-filene?

Oppgave 17.15

Hvordan lager du terminaldefinisjon i /usr/lib/terminfo?</text>
      <sha1>i3j6qdi3jaxjc3ow0zf5xfnpu2q1j4n</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Boken Om Linux/Kapittel 18</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7576</id>
    <revision>
      <id>42851</id>
      <timestamp>2021-02-02T06:06:14Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>flyttet</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="25133" xml:space="preserve">= 18: Innlogging =

== Innlogging ==

Hvis du ikke har grafisk innlogging, er /etc/getty det første programmet som snakker med deg som bruker. Første melding fra Linux-systemet kommer alltid fra getty. Kjører du grafisk innlogging, er xdm (gdm eller kdm) det første programmet som snakker med deg som bruker. Ved hjelp av filen /etc/X11/xdm/Xsession ser Linux vindusbehandleren (WindowManager - WM) om du bruker kdm eller gdm. Når du får opp innloggingsboksen ser du om du kjører kdm eller gdm. 

[[Image:GNOME Display Manager (GDM) on Fedora--2016, 05.png|600px|link=MediaWiki]] 

Figur 18.1: Innlogging under GNOME

Når brukeren har skrevet brukernavnet sitt, blir det lest av login-programmet som videre sjekker om brukeren er definert i systemet. Dette sjekkes i filene /etc/passwd (/etc/shadow) og /etc/group. Har brukeren et passord, må dette skrives inn. Alle brukere bør ha passord, inkludert root, som er brukernavnet for systemadministrator.

Getty venter på ditt svar og starter deretter det virkelige innloggings-programmet med svaret som argument. Getty finner for eksempel ut om terminalen din kan håndtere store og små bokstaver. Håndterer ikke terminalen din små bokstaver, vil loginledeteksten komme i store bokstaver. Getty kan også foreta automatisk hastighetsbestemmelse. 

Skissen under viser oss at det er init som er foreldreprosessen til alle gettyene og gdmene. Kjører du grafisk innlogging, er forskjellige versjoner av xdm (som for eksempel gdm og kdm) det første programmet som snakker med deg som bruker. 

Figur 18.2: Innlogging via X Windows eller tegnbasert

Når du skriver brukernavnet og passordet ditt på terminalen, sjekker login-programmet at begge er gyldig.

Skjermbildet som kommer opp etter en tegnbasert innlogging, er definert i systemfilen /etc/motd. Er brukeren definert, kommer tekstfilen /etc/motd på skjermen med dagens velkomstmelding. 

== Filen /etc/passwd ==

Hvilken kommandotolk (skall) brukerne skal kjøre under, blir bestemt i /etc/passwd. Kolonnene i passordfilen har følgende felt:

* brukernavn (bruker-id som brukes ved innlogging)

* passord (passordet ditt)

* brukernummer (bruker-id er mappet mot et brukernummer)

* gruppenummer (gruppenummeret ditt)

* tekstfelt (tekstfelt som beskriver bruker)

* brukerområde (ditt hjemmeområde)

* skall (skallet som du bruker) 

Alle disse parameterene kan du definere når du lager en ny Linux-bruker. Nye Linux-brukere kan du definere fra Red Hat brukerkonfigurasjon (# system-config-users), som du starter fra startknappen. Under Red Hat/GNOME, Systeminnstillinger og Brukere og grupper (Users and Groups). 

[[Image:fedorabrukerkonfigurasjon.png|600px|link=MediaWiki]]

Figur 18.3: Editering av bruker fra Fedora brukerkonfigurasjon

Brukernavnet er det navnet systemadministrator har definert for bruker. Dette navnet skal som regel bare bestå av små bokstaver.

Neste felt er passordet. På de fleste systemer er dette feltet satt opp slik at det også skal ha flere andre funksjoner. Hvis brukeren må skifte passord ved neste innlogging, eller passordet har passert en bestemt dato, kan dette være spesifisert i dette feltet med en bestemt kode. På Linux-systemer kan du se at passordet er kryptert i dette feltet. Bruker Linux-systemet ditt filen /etc/shadow, blir det krypterte passordet flyttet til /etc/shadow. I din /etc/passwd-fil vil det da bare stå en stjerne i passordfeltet.

Brukernummeret er et unikt nummer som peker til brukernavnet. Gruppenummeret viser oss hvilke grupper brukeren er medlem av. Navnet på gruppene finner du i /etc/group.

Tekstfeltet kan på de fleste systemer være maksimalt 38 tegn. Her kan du gi en tekstbeskrivelse av bruker.

Brukerområdet angir hvor brukeren har sitt arbeidsområde. Arbeidsområdet kan for eksempel være /home/ole, /usr/anne, /u/nils, /usr2/petter, /home1/hansen osv.

Skallet (shell) er et interaktivt program som fungerer som en kommandotolk (interpreter). (Se også kapittel 7, 8 og 16.)

I /etc/passwd har vi følgende forkortelser: 

{| border=&quot;1&quot; cellpadding=&quot;2&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
| '''Skall  
| '''Navnet på skallet (shell)       
|-
| /bin/bash
| Bash-skall (standard)
|-
| /bin/bash2
| En variant av Bash-skall
|-
| /bin/bsh
| En variant av Bourne-skall
|-
| /bin/tcsh
| T-skall/bin/csh
|-
| C-skall
| Korn-skall
|-
| /bin/ksh
| Lagrer filen og avslutter vi
|-
| /bin/sh
| Bourne-skall (ikke standard i alle Linux-distribusjoner)
|-
| /bin/zsh
| Z-skall
|-
| /sbin/nologin
| Linux skall begrenset tilgang.
|-
| Skall som brukes ikke for brukere (prosesser)
| * Bash-skallet 
|-
|} 

Når du logger deg inn, har du bestemte nøkkelfiler som lastes opp. Du kan bruke skall og miljøvariabler. I bash-skall kjennetegnes miljøvariabler ved at de har store bokstaver, og de settes ved bruk av export-kommandoen.

== Miljøvariabler ==

Nedenfor finner du en tabell over de viktigste bash-miljøvariablene som det kan være lurt å få satt opp og definert i din egen .bashrc-fil. 

{| border=&quot;1&quot; cellpadding=&quot;2&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
| '''Bash-skall miljøvariabler  
| '''Beskrivelse    
|-
| BASH
| gir søkebane til bash-skallet
|-
| DISPLAY
| viser skjermøkt (X-Window)
|-
| HOME
|søkebane til din hjemmekatalog
|-
| HOSTNAME
| navn på maskin
|-
| HOSTTYPE
| type maskin
|-
| IPS
| definerer feltseparator
|-
| LOGNAME
| ditt login-navn
|-
| LANG
| valgt språk
|-
| MAIL
| søkebane til din e-POST fil
|-
| MAILCHECK
| sjekk av post
|-
| OSTYPE
| denne variabelen gir deg type operativsystem
|-
| PATH
| søkebane for kommando
|-
| PROMPT_COMMAND
| kommando som skal kjøres etter nytt linjeskift
|-
| PS1
| definerer ledeteksten din
|-
| PS2
| definerer sekundær ledetekst
|-
| PWD
| katalogen du er i for øyeblikket
|-
| SECONDS
| antall sekunder som har gått siden du startet skallet
|-
| SHELL
| søkebane til ditt skall
|-
| TERM
| din terminaltype
|-
| TMOUT
| automatisk utlogging etter en tidsperiode uten aktivitet
|-
|}

Eksempler på miljøvariabler er terminaltype, postkasse, om du har fått post, dagens dato osv. Standardrettigheter med umask-kommandoen kan du også sette opp her (mer om umask-kommandoen i kapittel 8). Skriver du printenv, får du de variablene du bruker i øyeblikket:

Eksempel:

[elboth@davidlin elboth]$ printenv | more

PWD=/home/elboth

HOSTNAME=davidlin.frisurf.no

PVM_RSH=/usr/bin/rsh

QTDIR=/usr/lib/qt-2.3.1

LESSOPEN=|/usr/bin/lesspipe.sh %s

XPVM_ROOT=/usr/share/pvm3/xpvm

KDEDIR=/usr

USER=elboth

LS_COLORS=no=00:fi=00:di=01;34:ln=01;36:pi=40;33:so=01;35:bd=40;33;01:cd=40;33;01:or=01;05;37;41:mi=01;05;37;41:ex=01;32:*.cmd=01;32:*.exe=01;32:*.com=01;32:*.btm=01;32:*.bat=01;32:*.sh=01;32:*.csh=01;32:*.tar=01;31:*.tgz=01;31:*.arj=01;31:*.taz=01;31:*.lzh=01;31:*.zip=01;31:*.z=01;31:*.Z=01;31:*.gz=01;31:*.bz2=01;31:*.bz=01;31:*.tz=01;31:*.rpm=01;31:*.cpio=01;31:*.jpg=01;35:*.gif=01;35:*.bmp=01;35:*.xbm=01;35:*.xpm=01;35:*.png=01;35:*.tif=01;35:

MACHTYPE=i386-redhat-linux-gnu

MAIL=/var/spool/mail/elboth

INPUTRC=/etc/inputrc

LANG=sv_SE

LOGNAME=elboth

SHLVL=1

SHELL=/bin/bash

HOSTTYPE=i386

OSTYPE=linux-gnu

HISTSIZE=1000

LAMHELPFILE=/etc/lam/lam-helpfile

PVM_ROOT=/usr/share/pvm3

HOME=/home/elboth

TERM=linux

SSH_ASKPASS=/usr/libexec/openssh/gnome-ssh-askpass

PATH=/usr/kerberos/bin:/usr/local/bin:/bin:/usr/bin:/usr/X11R6/bin:/usr/kerberos/bin:/usr/local/bin:/bin:/usr/bin:/usr/X11R6/bin:/home/elboth/bin:/home/elboth/c-source:/home/elboth/bin

_=/usr/bin/printenv

    Bash-skallet gir standardverdier for miljøvariablene PATH, PS1, PS2 og IFS hvis de ikke blir definert. Derimot blir HOME satt av login. MAIL har ingen verdi, den må settes. 

For at miljøvariabler skal bli aktivert, må du, når du har definert dem, utføre export-kommandoen. Den generelle syntaksen er: export variabel=verdi

Eksempler:

[david@nittedal /etc]$ export HOME=/home/david

Miljøvariabler skrives alltid med store bokstaver og kjennetegnes ved at de har med ditt brukermiljø å gjøre. Miljøvariabler settes opp ved at du definerer dem som vanlige variabler. Miljøvariabler arves av nye skall som settes opp senere.

BASH

BASH-variablen gir deg søkebanen til bash-tolkeren. Har du flyttet bash, kan du omdefinere søkebanen.

[david@nittedal david]$ BASH=/usr/bin/bash

Som standard peker bash til katalogen /bin/bash.

DISPLAY

Skal du kjøre X Windows, er det viktig å sette opp DISPLAY-variablen, for eksempel:

[david@nittedal david]$ export DISPLAY=elboth:0.0

Syntaksen til DISPLAY-variablen er: vertsmaskin:skjerm:skjermsesjon.

HOME

Navnet på brukerens hjemmekatalog er definert som en miljøvariabel man kaller HOME. Du kan for eksempel bruke HOME i miljøvariabelen PATH.

HOSTNAME

Navnet på maskinen din finner du i /etc/hostaname.

Eksempel:

[david@nittedal david]$ echo $HOSTNAME

nittedal.c2i.net

IPS

IPS bestemmer hvilken variabel som skal være feltseparator. Intern feltseparatorer er vanligvis mellomrom, tab og ny linje.

Eksempel:

[david@nittedal david]$ export IPS=,

Her har jeg definert , (komma) som feltseparator.

LOGNAME

Definerer login-navnet ditt.

Eksempel:

[david@nittedal david]$ echo $LOGNAME

david

[david@nittedal david]$

LANG

Definerer språk. Du finner mer om språk og tastatur layout i kapittel 3 og kapittel 19.

Eksempel:

[david@nittedal david]$ echo $LANG

en_US

MAIL

Navnet på brukerens elektroniske postkasse er vanligvis plassert på /usr/spool/mail. MAIL-variabelen brukes vanligvis til å endre søkebane og filnavn til postkassen.

Eksempel:

[elboth@nittedal david]$ export MAIL=/var/spool/mail/logname

MAILCHECK

Denne parameteren spesifiserer hvor ofte (i sekunder) posten skal sjekkes.

Eksempel:

[david@nittedal david]$ MAILCHECK=360

Her vil posten bli sjekket hvert 6. minutt (1 minutt = 60 sekunder). Standardverdien på MAILCHECK er 10 minutter (600 sekunder) hvis ikke noe annet er spesifisert. Setter du MAILCHECK=0, vil mailsystemet sjekke hver gang du får en ny ledetekst (dvs. hver gang du trykker enter).

OSTYPE

Ønsker du vite hva slags operativsystem du har, er OSTYPE-variabelen nyttig å lese.

Eksempel:

[david@nittedal david]$ echo $OSTYPE

linux-gnu

Har du applikasjoner som leser den variablen, og annen OSTYPE kreves, kan du definere hva du vil.

Eksempel:

[david@nittedal david]$ export OSTYPE=windows

PATH

Den spesielle skallvariabelen PATH kontrollerer hvilke programmer som kan utføres. PATH forteller noe om søkebanen for skalltolkeren. Uten PATH-kommandoen får du bare kjørt de programmene og kommandoene som er plassert i din lokale katalog. Får du feilmeldingen Command not found, kan det bety at bash-skallet ikke finner programmet i noen av de katalogene som er spesifisert i søkebanen (PATH).

Søkebanen med PATH settes vanligvis opp slik: .bash-profile eller .profile.

Eksempel:

[david@nittedal david]$ export PATH=/bin:/usr/bin: $HOME/bin:.

PROMPT_COMMAND

Med PROMPT_COMMAND har du muligheten til å kjøre en hvilken som helst Linux-kommando etter hver linjeskift.

Eksempel

[david@nittedal david]$ export PROMPT_COMMAND=hostname

Her kommer maskinnavnet etter hvert linjeskift.

PS1

I bash- og tcsh-skall definerer variabelen PS1 ledeteksten din. Standardverdi på ledeteksten for en bash-skallbruker er $-tegnet og for en tcsh-skallbruker %-tegnet.

Eksempel:

[david@nittedal david]$ export PS1='Gi kommando:'

Her definerer jeg ledeteksten til teksten Gi kommando.

[david@nittedal david]$ export PS1='Dato: \d Tid: \t-&gt;'

Dato: Sat Feb 27 Tid: 21:34:53-&gt;

Her definerer jeg ledeteksten til teksten med dagens dato og klokke. Du kan nå endre på systemvariabelen PS1 slik at du får en ledetekst C. Da kan brukeren innbille seg at han sitter ved en PC med Windows- og DOS-operativsystem.

PS2

PS2 er en sekundær ledetekst som du ser når skallet ditt forventer mer input. Denne miljøvariabelen er som standard satt til &gt;.

Eksempel:

[david@nittedal david]$ PS2=+

Her definerer jeg sekundærledeteksten til tegnet + (pluss).

Kommandoene i systemfilen .bash-profile og .profile blir utført når du logger deg inn som bash-skallbruker.

PWD

Gir deg din aktive katalog.

Eksempel:

[david@nittedal david]$ echo $PWD

/home/david

SECONDS

Denne variabelen gir deg antall sekunder som har gått siden skallet ble startet.

Eksempel:

[david@nittedal david]$ echo $SECONDS

393

SHELL

Med miljøvariabelen SHELL får du status på hvilket skall du har. Du kan også omdefinere skallet.

Eksempel:

[david@nittedal david]$ echo $SHELL

/bin/bash

TERM

Når du ser beskjeden terminaltype på skjermen, har Linux brukt TERM-variabelen til å definere terminaltype. Ønsker du å sette en fast terminaltype i filen .bash_profile eller .profile, kan du for eksempel skrive:

[david@nittedal david]$ export TERM=vt100

Her setter jeg terminaltype til vt100.

[david@nittedal david]$ export TERM=linux

Her setter jeg terminaltype til linux.

TMOUT

Med denne variabelen kan jeg sette hvor lenge skallet kan være inaktivt før bash automatisk logger meg ut. Verdien som settes er i sekunder. TMOUT er uunnværlig i miljøer hvor sikkerhet er viktig.

[david@nittedal david]$ export TMOUT=900

Her tillater jeg 15 minutter med ingen aktivitet før automatisk utlogging.

== Aliaser og skall-kommandoer ==

I dette avsnittet ser jeg på alias-definsjoner og andre nyttige kommandoer. 

{| border=&quot;1&quot; cellpadding=&quot;2&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
| '''Bash-skall-variabler
| '''Beskrivelse         
|-
| alias
| Definerer aliaser, dvs. du kan definere andre navn på kommandoer.
|-
| unalias
| Opphever aliaser
|-
| history
| Husker kommandoer
|-
| source
| Oppdatering av bash-miljø
|-
|}


Eksempel:

[david@nittedal david]$ alias l='ls -la'

Nedenfor har jeg eksempler på nyttige aliaser:

[david@nittedal david]$ alias rm='rm -i'

[david@nittedal david]$ alias cp='cp -i'

[david@nittedal david]$ alias mv='mv -i'

[david@nittedal david]$ alias lsf='ls -color'

I det siste eksemplet får jeg alltid farger på filnavnene.

unalias

Ønsker du å oppheve et alias, kan du bruke kommandoen unalias. Nedenfor har jeg noen eksempler:

[david@nittedal david]$ unalias lsf

[david@nittedal david]$ unalias print

Kjører du tcsh-skallet og ønsker å få med argumenter til et alias, kan du bruke tegnkombinasjonen \!*, men det er nødvendig å bruke enkle apostrofer (') rundt aliaser som bruker \!* eller andre spesialtegn.

Eksempel (tcsh-skallet):

[vigdis@delboth ~]% alias print 'pr -n \!:* | lpr '

Bruker du ingen argumenter til alias-kommandoen, blir alle aliasene som gjelder skallet, skrevet ut.

history

Setter du opp history-kommandoen, vil tcsh- og bash-skallet huske så mange kommandoer som du ønsker. I de fleste tilfeller setter jeg opp mellom 10 og 25 kommandoer. Kommandoen settes opp ved å skrive set history=n, hvor n er antall kommandoer som skal huskes.

Eksempel (tcsh-skallet):

[david@nittedal david]$ set history=20

Listen som history-kommandoen lager, kan du referere til når du ønsker å gjøre en kommando eller en del av en kommando om igjen.

Skriver du bare history, får du en liste over kommandoer som du har brukt. Alle referanser til history-listen begynner med et utropstegn (!).

source

Har du gjort endringer i .bash_profile, .bashrc, .profile, .tcshrc, .login eller .cshrc, kan du få oppdatert ditt miljø ved å skrive source og navnet på konfigurasjonsfilen. Du slipper dermed å logge ut og inn igjen.

Eksempel (tcsh- og csh-skallet):

[david@nittedal david]$ source .tcshrc

== Oppstartsfilene ==

Alle skallene under Linux er tolker tilsvarende de som finnes i batch-miljøet under MS-DOS (command) og Windows (command eller cmd). Sammenligner du batch-miljøet under Linux med tilsvarende miljø under DOS eller Windows, vil du fort se at de forskjellige batch-miljøene under Linux er meget avanserte. De enkelte skallene har komplette utviklingsmiljøer hvor du kan lage avanserte programmer.

I utgangspunktet blir alle nye Linux-brukere satt opp med standard innloggingsprofiler. Disse kan styres både sentralt og lokalt. Det er opp til deg å sette opp dine lokale oppstartsfiler. Vær klar over at noen oppstartsfiler kjøres gjennom bare når du logger deg inn på systemet, mens andre kjøres hver gang du starter et ny skall.

I dette avsnittet ser jeg på oppstartsfilene som brukes for skallene bash (Bash-skall) og tcsh (T-skall). Ønsker du å benytte andre skall, for eksempel zsh (Z-skall), sh (Bourne-skall) eller csh (C-skall), finner du mer informasjon under man-sidene.

== Bash-oppstartsfilene ==

Felles oppstartsfil for alle bash-brukere er /etc/profile. Denne filen kan bare settes opp av systemadministrator. Som standard innloggingsfil for de enkelte brukerne brukte man tidligere $HOME/.profile. Denne konfigurasjonsfilen er nå forlatt, men brukes fortsatt av blant annet Bourne-skall (sh). Filen $HOME/.profile blir bare utført en gang dvs. når du logger inn på systemet. Den tilsvarende filen under bash-skall er $HOME/.bash_profile. Denne filen blir bare utført når du logger inn som bash-bruker. Hver gang du logger inn eller starter et skall blir innloggingsfilen $HOME/.bashrc utført. Det er derfor lurt å ha en $HOME/.bashrc. Husk at denne filen blir utført av alle ikke-innloggingskopier av bash. 

{| border=&quot;1&quot; cellpadding=&quot;2&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
| '''Bash-skall
| '''Beskrivelse        
|-
| $HOME/.bash_profile
| Denne filen blir bare utført en gang, dvs. når du logger inn på systemet.
|-
| /etc/profile
| Dette er felles innloggingsfil for alle. Den setter standard miljøvariabel for alle. Denne filen blir bare utført en gang dvs. når du logger inn på systemet.
|-
| $HOME/.profile
| Denne filen brukes ved innlogging. Denne filen brukes mindre og mindre. Bruk isteden .bashrc.
|-
| $HOME/.bashrc
| Denne filen kjøres ved oppstart av et skall, for eksempel når du skriver bash. Siden denne filen inneholder bash-informasjon som er spesifikk for ditt skall, er det greit å bruke denne filen til dine miljøvariabler.
|-
| $HOME/.bash_logout
| Denne filen med innhold blir utført når du logger ut.
|-
|}

Eksempel på fellessystemfilen (/etc/profile) for alle bash-brukere på systemet.

[root@nittedal /root]# more /etc/profile

# /etc/bashrc

# System wide functions and aliases

# Environment stuff goes in /etc/profile

# by default, we want this to get set.

# Even for non-interactive, non-login shells.

if [ id -gn = id -un -a id -u -gt 99 ]; then

umask 002

else

umask 022

fi

# are we an interactive shell?

if [ &quot;$PS1&quot; ]; then

if [ -x /usr/bin/tput ]; then

if [ &quot;xtput kbs&quot; != &quot;x&quot; ]; then # We can't do this with &quot;dumb&quot; terminal

stty erase tput kbs

elif [ -x /usr/bin/wc ]; then

if [ &quot;tput kbs|wc -c &quot; -gt 0 ]; then # We can't do this with &quot;dumb&quot; terminal

stty erase tput kbs

fi

fi

fi

case $TERM in

xterm*)

if [ -e /etc/sysconfig/bash-prompt-xterm ]; then

PROMPT_COMMAND=/etc/sysconfig/bash-prompt-xterm

else

PROMPT_COMMAND='echo -ne &quot;\033]0;${USER}@${HOSTNAME%%.*}:${PWD/$HOME/~}\007&quot;'

fi

;;

*)

[ -e /etc/sysconfig/bash-prompt-default ] &amp;&amp; PROMPT_COMMAND=/etc/sysconfig/bash-prompt-default

;;

esac

[ &quot;$PS1&quot; = &quot;\\s-\\v\\\$ &quot; ] &amp;&amp; PS1=&quot;[\u@\h \W]\\$ &quot;

if [ &quot;x$SHLVL&quot; != &quot;x1&quot; ]; then # We're not a login shell

for i in /etc/profile.d/*.sh; do

if [ -x $i ]; then

. $i

fi

done

fi

fi

# vim:ts=4:sw=4

Ønsker du å se hvilke variabler som er definert i bash-skall, kan du skrive printenv, export eller env. I bash-skall kan du definere en miljøvariabel ved å tilordne den en verdi, og deretter eksportere variabelen med export-kommandoen.

Under er et eksempel på en enkel lokal $HOME/.bashrc-fil.

[david@nittedal david]$ cat .bashrc

# .bashrc

# User specific aliases and functions

alias d='dir'

alias rm='rm -i'

alias cp='cp -i'

alias mv='mv -i'

PATH=$PATH:/usr/kerberos/bin:/usr/local/bin:/bin:/usr/bin:/usr/X11R6/bin:/home/elboth/bin:/home/elboth/c-source

export PATH

# Source global definitions

if [ -f /etc/bashrc ]; then

. /etc/bashrc

fi

I vårt eksempel er de brukerspesifikke behovene som aliaser og søkebane definert lokalt i $HOME/.bashrc, mens felles funksjoner og andre globale definisjoner er definert i /etc/bashrc.

=== Tcsh-oppstartsfilene ===

Er du satt opp som en tcsh-bruker (tcsh) kjøres først den globale /etc/csh.cshrc-filen før din lokale $HOME/.cshrc eller $HOME/.tcshrc. Tcsh-skall søker først etter $HOME/.tcshrc ved innlogging og ved alle nye kopier av tcsh. Har du ingen lokal .tcshrc-fil, blir .cshrc-filen brukt hvis den eksisterer

{| border=&quot;1&quot; cellpadding=&quot;2&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
| '''Tcsh-skall
| '''Beskrivelse        
|-
| /etc/csh.cshrc
| Dette er felles innloggingsfil for alle. Som standard setter den bestemte miljøvariabler for alle. Denne filen blir bare utført en gang, dvs. når du logger inn på systemet.
|-
| $HOME/.cshrc
| Denne filen kjøres ved oppstart av et skall, for eksempel når du skriver tcsh (eller csh). Siden denne filen inneholder tcsh (eller csh)-informasjon som er spesifikk for ditt skall, er det greit å bruke denne filen til dine miljøvariabler. Kommentar: Denne filen brukes mindre og mindre. Bruk isteden .tcshrc
|-
| $HOME/.tcshrc
| Denne filen kjøres ved oppstart av et skall, for eksempel når du skriver tcsh. Siden denne filen inneholder tcsh-informasjon som er spesifikk for ditt skall, er det greit å bruke denne filen til dine miljøvariabler.
|-
| $HOME/.tcsh_logout
| Denne filen med innhold blir utført når du logger ut.
|-
|}

Nedenfor har jeg et eksempel på en felles innloggingsfil for alle tcsh-skall- brukere. Den setter standard miljøvariabler for alle. Denne filen blir bare utført en gang dvs. når du logger inn på systemet.

[root@nittedal /root]# more /etc/csh.cshrc

# /etc/cshrc

# csh configuration for all shell invocations.

# by default, we want this to get set.

# Even for non-interactive, non-login shells.

[ id -gn = id -un -a id -u -gt 99 ]

if $status then

umask 022

else

umask 002

endif

if ($?prompt) then

if ($?tcsh) then

set prompt='[%n@%m %c]$ '

else

set prompt=\[id -nu@hostname -s\]\$\

endif

endif

Nedenfor har et eksempel på en enkel lokal $HOME/.tcshrc-fil.

[julie@nittedal julie]$ cat .tcshrc

# .tcshrc

# User specific aliases and functions

alias d 'dir'

alias rm 'rm -i'

alias cp 'cp -i'

alias mv 'mv -i'

setenv PATH &quot;/usr/kerberos/bin:/usr/local/bin:/bin:/usr/bin:/usr/X11R6/bin:/home/julie/bin:/home/julie/c-source&quot;

set prompt='[%n@%m %c]# '

I vårt eksempel over har jeg definert aliaser, søkebane og venstre ledetekst i $HOME/.tshrc, mens felles funksjoner og andre globale definisjoner er definert i /etc/csh.cshrc. Du finner mer om tcsh på Linux-man-sidene.

== Utlogging ==

[[Image:logutfedora.png|600px|link=MediaWiki]]

Utlogging fra Gnome. Under bash (under tcsh $HOME/.tcsh_logout) blir det søkt etter en utloggingsfil $HOME/.logout når du logger deg ut. Du har derfor muligheten til å lage din egen sikkerhetsrutine. Hver gang du vil fjerne en fil, kan du flytte filen i stedet for å fjerne den.

I eksemplet nedenfor har jeg laget et alias for Linux-kommandoen rm. I stedet for å fjerne filen, flytter jeg filen ned på en katalog som jeg kaller tmp.

Eksempel på $HOME/.tcsh_logout-fil. for tcsh-skallet:

#

# .tcsh_logout-fil

#

clear

find $TRASH \( -mtime +2 -o -size +15 \) -exec /bin/rm -f {}

\;

Følgende må oppdateres i din $HOME/.tcshrc fil:

setenv TRASH $HOME/.Trash

alias rm 'mv \!* $TRASH'

== Innlogging eksternt ==

Ønsker du å ha muligheten til å logge inn på Linux-maskinen utenfra, har du to muligheter:

* via nettverket (for eksempel TCP/IP eller IPX/SPX)
* serieport (for eksempel COM1 eller COM2) 

Innlogging ved hjelp av for eksempel telnet er beskrevet i kapittel 22. Ønsker du å logge deg inn via en serieport, må serieporten du skal bruke settes opp. Serieportene dine kan du sette opp ved å bruke setserial-kommandoen. Setserial blir ofte kjørt ved oppstarten av en Linux-maskin for å sette maskinvareparametere som interupts og I/U-adresser. Sjekk man-siden på setserial og dokumentasjonen /usr/doc/setserial.../ eller /usr/share/doc/setserial. Denne kommandoen:

[root@nittedal /etc]# setserial -g '/dev/ttyS*'

gir deg informasjon om alle dine serieporter. Bruk stty-kommandoen for å endre kommunikasjonsparameterne på de enkelte portene du ønsker å bruke.

[root@nittedal /etc]# stty

speed 38400 baud; line = 0;

-brkint -imaxbel

Man stty gir deg hjelp til å sette de enkelte kommunikasjons-parameterene.

[root@nittedal /etc]# stty -F /dev/ttyS1 raw

I vårt siste eksempel setter jeg opp flere forskjellige kommunikasjonsparametere på COM1 (første serieport).

== Oppgaver til kapittel 18 ==

Oppgave 18.1

Hva gjør prosessene getty (/sbin/mingetty) og gdm? Hva er moderprosessene til getty og gdm?

Oppgave 18.2

Hvilket skall er du satt opp i hvis det står følgende i /etc/passwd: tcsh, bash, sh, ksh?

Oppgave 18.3

Hvilket skall er alltid systemadministrator satt opp i?

Oppgave 18.4

Hvilke innloggingsfiler har man i bash-skall?

Oppgave 18.5

Hva gjør PS1- og IFS-kommandoene under bash-skall?

Oppgave 18.6

Definerer noen nyttige aliaser.

Oppgave 18.7

Lag dine egne nøkkelfiler under bash. (.bash_profile og $HOME/.bashrc)</text>
      <sha1>n3astj3gxhs1v7kxrsogqzj7rtkdkbd</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Boken Om Linux/Kapittel 19</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7577</id>
    <revision>
      <id>44503</id>
      <parentid>42853</parentid>
      <timestamp>2021-06-22T08:01:47Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>David elboth</username>
        <id>4939</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="48050" xml:space="preserve">= 19: Linux-systemkommandoer =

I dette kapitlet ser jeg på forskjellige kommandoer og verktøy som hjelper deg med systemadministrasjonen. Å administrere et Linux-system er ikke ulikt det å administrere et Windows eller Unix-basert system. Har du X Windows, kan de fleste funksjoner nevnt i dette kapitlet utføres. Ønsker du bare å konfigurere nettverket kan du bruke Fedoras nettverkskonfigurasjonsverktøy neat.

Eksempel på bruk:

[root@nittedal /root]# neat &amp;

Brukeradministrasjon kan håndteres med Fedora brukerkonfigurasjon. Etter hvert kommer flere og flere produkter og tjenester under Nautilus. Dette produktet er derfor også et alterativ for administrasjon av mange Linux-tjenester.

[root@nittedal /root]# system-config-users &amp;

[root@nittedal /root]# nautilus &amp;

Kjører du SuSE Linux kan du administre systemet ditt med YaST. Den tegnbaserte versjon av YaST starter du med å skrive yast eller yast2 fra kommandolinjen.

myserver:~ # yast eller myserver:~ # yast2

GUI-versjonen av YaST starter du med trykke på KDE-knappen, velge &quot;System&quot; fra menyen og deretter &quot;YaST&quot; fra neste meny-vindu.

== Linux-nøkkelfiler ==

{| border=&quot;1&quot; cellpadding=&quot;2&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
| '''Nøkkelfiler
| '''Beskrivelse        
|-
| /etc/at.deny
| En liste over brukere som ikke får lov å bruke at-kommandoen (bakgrunnsjobber).
|-
| /etc/bashrc
| Oppstartsmiljø for Bash skallet
|-
| /etc/crontab
| En systemfelles crontab-fil (faste bakgrunnsjobber), gjelder bare Red Hat Linux
|-
| /etc/exports
| Ønsker du å dele dine filsystemer med andre Linux/UNIX-maskiner, settes denne filen opp
|-
| /etc/group
| Gruppedefinisjoner for brukere og system
|-
| /etc/inittab
| Styrer Linux' kjørenivå
|-
| /etc/issue
| Tekstfil som bestemmer hvilken tekst som skal komme før loginledeteksten
|-
| /etc/issue.net
| Tekstfil som bestemmer hvilken tekst som skal komme før loginledeteksten når du logger inn via nettverket (TCP/IP)
|-
| /etc/ld.so.conf 
| Filen spesifiserer hvor den dynamiske loaderen skal lete etter Linux-bibliotekene
|-
| /etc/motd
| Tekstmelding som du alltid får når du logger inn på systemet (ikke i X11)
|-
|}

I Linux vil du finne mange forskjellige filer som skal administreres og overvåkes. Disse filene kan overvåkes manuelt, eller du kan bruke egne verktøy. 

{| border=&quot;1&quot; cellpadding=&quot;2&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
| '''Nøkkelfiler
| '''Beskrivelse        
|-
| /etc/mtab
| Mtab blir oppdatert etter hvert som filsystemene monteres. mtab brukes til å lese opplysningene, mens /etc/fstab er den interessante nøkkelfilen til å konfigurere filsystemene.
|-
| /etc/passwd
| Bruker- og systempassordfil
|-
| /etc/shadow
| Her plassers det krypterte passordet hvis du ønsker økt sikkerhet. Dette er et krav hvis du skal ha sikkerhetsnivå shadow password eller C2
|-
| /etc/syslog.conf
| Denne filen spesifiserer hvor log-filene skal plasseres
|-
| /var/lock
| Katalog hvor låste filer havner
|-
| /var/log
| Katalog hvor alle loggfilene blir plassert
|-
| /var/spool/cron/crontabs/
| Her kan du ha en crontab-fil for hver enkelt bruker. Jeg anbefaler at du bruker /etc/crontab.
|-
| /var/spool/lpd
| Katalog hvor du finner skriverspoolingområde, kontrollfiler og skriverkøer
|-
| /var/spool/mail
| Katalog for innkommende e-post
|-
| /var/spool/mqueue/
| Katalog hvor sendmails-postkøer plasseres
|-
|}


Mange av disse nøkkelfilene har jeg allerede gått igjennom. Andre nøkkelfiler blir tatt opp i dette kapitlet eller senere i boken.

== Linux-systemoppsett ==

Ønsker du å omkonfigurere Fedora eller Red Hat er det ikke nødvendig å installere systemet på nytt. Man kan konfigurere deler av systemet fra det tegnbaserte setup-programmet og andre deler fra GUI-grensesnittene under GNOME eller KDE. Jeg går først igjennom setup-programmet. Med setup-programmet kan du endre:

* Autorisering

* Brannmur

* Nettverk

* Tastatur

* Tidssone

* X

* Programvaretjenester (Systemtjenester) 

Du velger selv om du ønsker å kjøre setup fra et X Windows-terminalvindu eller direkte fra et tegnbasert terminalvindu. Vi anbefaler at dette kjøres fra et tegnbasert terminalvindu.

[root@nittedal /root]# setup

Setup-programmet er menybasert og enkelt å bruke. 

[[Image:Fedorasetupterminal.png|600px|link=MediaWiki]]

Figur 19.1: Hovedmenyen i setup-programmet

{| border=&quot;1&quot; cellpadding=&quot;2&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
| '''Kommando 
| '''Beskrivelse        
|-
| /usr/sbin/authconfig
| Definerer hva slags autorisering Linux skal bruke på passord. Alternativene er blant annet NIS-passord, Shadow-passord og MD5-passord.
|-
| /usr/sbin/lokkit
| Her får du satt opp din egen brannmur.
|-
| /usr/sbin/mouse
config
| Denne kommandoen kan du bruke hvis du ønsker å endre musemulering. Kommandoen prøver å finne ut hva slags mus du har.
|-
| /usr/sbin/netconfig
| Her setter du opp nettverket (IP-adresse, netmask, DNS). Hvis du ikke har GUI.
|-
| /usr/sbin/printconf-tui
| Gruppedefinisjoner for brukere og system
|-
| /usr/share/system-config-keyboard
| Her velger du tastaturkonfigurasjon.
|-
| /usr/share/system-config-date/timeconfig
| Her setter du opp hvor Linux-PC-en din er lokalisert i verden (tidssone) og systemtiden.
|-
| /usr/share/system-config-display/system-config-display
| Her kan du konfigurere X11.
|-
| system-config-services
| Her bestemmer du hvilke tjenester som skal kjøres på maskinen din.
|-
|}

Over har jeg satt opp en tabelloversikt over kommandoene du kan bruke for å endre på de forskjellige delene av systemet. Vær oppmerksom på at alle kommandoene krever at du er inne som systemadministrator (root). Du vil finne at de fleste konfigurasjonene kan kjøres lettest fra GNOME eller KDE grensesnittet.

I første menyalternativ kan du definere hva slags autorisering Linux skal bruke på brukernavn og passord. Alternativene på brukerinformasjon er: Informasjonsbuffer, Hesiod, LDAP, NIS og Winbind. På autentisering kan du velge MD5-passord, Shadow-passord, LDAP, Kerberos, SMB og Winbind. 

Figur 19.2: Konfigurasjon autentisering fra setup-programmet

[[Image:fedorasetupterminalautentisering.png|600px|link=MediaWiki]]

Figur 19.3: Konfigurasjon av brannmur

I andre menyalternativ kan du definere hva slags brannmur du ønsker. Mer om brannmur finner du i kapittel 3 (installasjon).

I tredje menyalternativ kan du sette opp nettverkskort med TCP/IP (IP-adresse, nettmaske, navnserver). Dette er også beskrevet i kapittel 22. Dette alternativet er bare aktuelt å bruke hvis du ikke får kjørt programmet neat ([root@nittedal /root]# neat &amp; ) fra GNOME eller KDE.

Figur 19.4: Konfigurasjon av nettverk

I neste menyalternativ setter du opp hvilken språkdrakt du ønsker på tastaturet. Dette valget har du også når du installer Fedora, Red Hat eller SuSE Linux. 

Figur 19.5: Konfigurasjon av tastatur

[[Image:fedorasetupterminaltastatur.png|600px|link=MediaWiki]]

Neste menyalternativ gir deg muligheten til å bestemme hvilken tidssone du og din maskinen er plassert i. Dette valget har du også når du installer Fedora, Red Hat eller SuSE Linux.

Figur 19.6: Konfigurasjon av tidssone

Neste menyalternativ gir deg muligheten til å konfigurer X11. Finner den riktige driver kommer du automatisk opp i et eget grafisk grensesnitt hvor du kan bestemme fargedybde og oppløsning. Dette valget har du også når du installer Fedora, Red Hat eller SuSE Linux.

Figur 19.7: Konfigurasjon av X

Neste menyalternativ gir deg muligheten til å bestemme hvilke servertjenester du ønsker skal kjøre på maskinen din. 

Figur 19.8: Konfigurasjon av tjenertjenester

[[Image:fedorasetupterminaltjenertjenester.png|600px|link=MediaWiki]]

Etter installasjonen kan du alltid endre hvilke tjenester du ønsker å ha operative ved å kjøre system-config-services direkte:

[root@nittedal /root]# system-config-services

En mer komplisert variant, men raskere, er programmet /sbin/chkconfig. 

[[Image:Fedoratjenestekonfigurasjon.png|600px|link=MediaWiki]]

Figur 19.9: Administrasjon fra GNOME-grensesnittet

Fra systeminnstillinger under GNOME har du videre muligheten til å konfigurere tjener-innstillinger (DNS, HTTP, RIP, NFS, SAMBA), autentisering, brukere/grupper, dato/tid, innloggingsskjerm, legge til/fjerne applikasjoner, nettverk, NFS ressurser, oppsett av Red Hat Network, konfigurasjon av oppstartslasteren, root-passord, sikkerhetsnivå, skjerm, språk, lydkort, tastatur og utskrift.

== Opprette brukere ==

Under Linux kan du definere nye brukere med useradd, X Windows (system-config-users) eller du kan oppdatere nøkkelfilene manuelt. De filene som må oppdateres er /etc/passwd og /etc/group. I tillegg må du lage en hjemmekatalog, for eksempel /home/hansen. Har brukerne spesielle behov, må du også lage innloggingsfiler. Skal du definere en bruker, bør du vite følgende:

* brukerens bruker-id (login-navn) med tilhørende brukernummer

* brukerens passord gruppe-id med tilhørende gruppenummer

* hvilket brukerskall (tcsh, bash, zsh) som skal settes opp for brukeren

* beskrivelse av brukeren

* hvor brukeren skal plasseres (filsystem, katalog) 

Bruker- og gruppe-nummer kan under Linux gå fra 0 til 4.2 milliarder. I de fleste Linux-distribusjoner er bruker- og gruppenummer under 500 reservert til systemet. Maksimalt antall brukere og grupper er 4 milliarder.

Både brukernavn og gruppenavn er entydig definert (mappet) til brukernummer og gruppenummer. Før du kan fjerne en bruker, må

* alle filer og underkataloger fjernes fra brukerens område
* e-post-filen fjernes fra /var/spool/mail/&quot;usr&quot; 

I /etc/passwd-filen ser du relasjonen mellom brukernavn og brukernummer, for eksempel:

[root@nittedal /root]# more /etc/passwd

root:BDzbOHOS/sf76:0:0:root:/root:/bin/bash

bin:*:1:1:bin:/bin:

daemon:*:2:2:daemon:/sbin:

…

david:lhs2mCR4tlm/A:500:110::/home/david:/bin/bash

vigdis:nxJQBhoNTYqYA:502:114::/home/vigdis:/bin/bash

simon:hy43qBUeSJ/9s:504:112::/home/simon:/bin/bash

[root@nittedal /root]#

I /etc/group-filen ser du relasjonen mellom gruppenavn og gruppenummer, for eksempel:

[root@nittedal /root]# more /etc/group

root::0:root

bin::1:root,bin,daemon

…

postgres:x:233:

Support:x:110:

service:x:112:

regnskap:x:114:

[root@nittedal /root]#

== Brukeradministrasjon – useradd ==

Ønsker du å lage nye brukere, redigere eksisterende brukere eller fjerne brukere, kan du kjøre skriptet useradd eller bruke X Windows med system-config-users. Det er også mulig å oppdatere alle filene manuelt. Fra useradd og system-config-users kan du også definere minimum lengde på lovlig passord samt minimum og maksimum antall uker et passord kan brukes. Under SuSE kan du bruke useradd eller YaST.

Figur 19.10: Brukeradministrasjon under SuSE med YaST 

{| border=&quot;1&quot; cellpadding=&quot;2&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
| '''Kommandoen useradd
| '''brukeradministrasjon
|-
| Kommando:
| useradd [opsjoner…] [argument…]
|-
| Funksjon:
| Definere eller endre brukerdefinisjoner
|-
| Argument:
| Se også Linux-man-sidene.
|-
| Opsjoner:
| Se også Linux-man-sidene.
|-
|} 

Eksempler:

[root@nittedal /root]# useradd -u 502 -g regnskap -d /home/vigdis -s /bin/bash vigdis

[root@nittedal /root]# useradd -u 504 -g service -d /home/simon -s /bin/bash simon

Her definerer jeg to nye brukere, vigdis og simon, med tilhørende brukernummer 502 og 504. De er definert i hver sin gruppe: regnskap og service. Begge brukerne får hjemmekatalog under home. De er satt opp i det samme skallet bash.

[root@nittedal /root]# passwd vigdis

New UNIX password:

Retype new UNIX password:

passwd: all authentication tokens updated successfully

[root@nittedal /root]# passwd simon

New UNIX password:

Retype new UNIX password:

passwd: all authentication tokens updated successfully

[root@nittedal /root]#

[[Image:fedorabrukerkonfigurasjon.png|600px|link=MediaWiki]]

Figur 19.11: Definere bruker fra system-config-users

Når du har definert brukerne, definerer du passordet. Du kan også definere passordet fra useradd-kommandoen ved å bruke opsjonen passord. Ønsker du å gjøre det enkelt, kan du skrive:

[root@nittedal /root]# useradd nils

[[Image:fedorabrukerkonfigurasjon_vigdis.png|600px|link=MediaWiki]]

Figur 19.12: Definere passord for bruker vigdis

Her blir brukeren nils opprettet. Useradd vil definere alle nye brukere under /home, hvis ikke annet er spesifisert. Nils' nye hjemmekatalog blir /home/nils. Standardskallet er /bin/bash. Siden det nettopp er definert en bruker på id-nummer 504 (simon), vil neste id få nummeret 505. Nils' gruppe-id blir det samme som bruker-id. Passordet må for denne brukeren settes med passwd eller fra system-config-users. Sikkerheten styres enkelt fra system-config-users. 

[[Image:fedorabrukerkonfigurasjongruppermedlem.png|600px|link=MediaWiki]]

Figur 19.13: Konfigurasjon av brukersikkerhet fra system-config-users

== Gruppeadministrasjon – groupadd ==

Du kan kjøre skriptet groupadd, bruke X Windows system-config-users eller oppdatere alle filene manuelt hvis du ønsker å lage nye grupper, redigere eksisterende grupper eller fjerne grupper. 

{| border=&quot;1&quot; cellpadding=&quot;2&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
| '''Kommandoen groupadd
| '''gruppeadministrasjon
|-
| Kommando:
| groupadd [-g gruppenummer] [gruppenavn]
|-
| Funksjon:
| definere eller endre gruppedefinisjoner
|-
| -g gruppe-id
| nummeret på den nye gruppen
|-
| gruppenavn
| gruppenavnet på den nye gruppen
|-
|} 

Eksempel:

[root@nittedal /root]# groupadd -g 112 service

[root@nittedal /root]# groupadd -g 114 regnskap

[[Image:Brukerkonfigurasjongrupperogmedlem.png|600px|link=MediaWiki]]

Figur 19.14: Konfigurasjon av grupper fra system-config-users

Her definerer jeg to forskjellige grupper: service og regnskap. Disse gruppene har henholdsvis gruppenummer 112 og 114.

== Sjekke filsystemer – fsck ==

Hvert Linux-system har minst ett filsystem som blir kalt root-filsystemet, det er representert med symbolet /. Root-filsystemet består av programmer og kataloger som til sammen er operativsystemet.

Det er mulig å ha opptil 16 filsystemer på en fysisk harddisk (gjelder PC-arkitektur). De mest benyttede navnene på filsystemene er /usr, /usr/src, /usr/local, /var, /var/spool, /home osv. Linux-filsystemene bruker vanligvis en blokkstørrelse på 1 kB. 

{| border=&quot;1&quot; cellpadding=&quot;2&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
| '''Filsystem
| '''Type 
|-
| e2fsck (fsck.ext2)Standard i Linux
| e3fsck (fsck.ext3)
|-
| Journalbasert filsystem som er standard i Fedora (versjon 23 og høyere)
| Btrfs
|-
| Journalbasert filsystem som er standard under SuSE
| Btrfs filesystem
|-
| Minix-filsystemxfsck (fsck.xiafs)
| Xia-filsystem
|-
| Ext-FS
| Ext filsystem
|-
| Utvidet
| FS-filsystem
|-
| DOS/VFAT
| MS-DOS-filsystem
|-
| System V
| Unix System V-filsystem
|-
|} 

I mange tilfeller kan vedlikeholdet for systemadministrator bli enklere med flere filsystemer. Har du et eget filsystem for brukere, blir det enklere å ta sikkerhetskopier og rydde opp. Har du ledig harddisk-kapasitet (med et definert filsystem), kan du montere et nytt filsystem med mount-kommandoen.

På de fleste Unix-variantene kan man definere forskjellige filsystemer. Linux støtter i dag mange forskjellige filsystemer. I listen over ser du et lite utvalg.

Hver gang du starter Linux-systemet, sjekkes tilstandene i Linux-filsystemene. Filsystemet i Linux er en strukturert datasamling som bare virker når strukturen blir vedlikeholdt.

Under normale forhold holder operativsystemet vedlike filsystemet, men i tilfeller hvor det skjer en fysisk svikt i systemet, dvs. strømbrudd, harddiskfeil osv, er det nødvendig med en opprensing. I Linux vil fsck starte opp automatisk når du har hatt et strømbrudd.

For å kunne sjekke og reparere filsystemer, har du kommandoen /etc/fsck. Der det er mulig, vil fsck-kommandoen løse opp referanser og pekere og rense filsystemet. Før du kan reparerere filsystemet med fsck, må systemet tas ned og opp igjen i enbrukermodus (single user mode). Har du satt opp alle filsystemene til ext3 dvs. du kjører bare journalbaserte filsystemer er det i de fleste tilfeller unødvendige å kjøre fsck. 

{| border=&quot;1&quot; cellpadding=&quot;2&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
| '''Kommandoen fsck 
| '''rydde filsystem 
|-
| Kommando:
| /etc/fsck [opsjon] [filsystemtype] ...
|-
| Funksjon:
| Kommandoen fsck analyser filsystemet og kan interaktivt reparere ødelagte filsystemer. Hvis filsystemet er konsistent, blir antall filer, antall brukte blokker og antall frie blokker rapportert. Du bør være klar over at fsck ikke bestandig kan redde alle data. Denne kommandoen er i de fleste tilfellene unødvendige å bruke hvis du har et journal basert filsystem, for eksempel ext3 og reiserfs.
|-
| Argument:
| Se også Linux-man-sidene.
|-
| Opsjoner:
| Se også Linux-man-sidene.
|-
|} 

Det er viktig å huske på at du ikke kan rydde aktive filsystemer.

Eksempler:

[root@nittedal /root]# /etc/fsck -A

Her sjekker programmet alle filsystemene som er definert i /etc/fstab. Denne kommandoen blir vanligvis startet opp fra /etc/rc.d/rc.sysinit.

[root@nittedal /root]# /etc/fsck -R

Sjekker alle filsystemene utenom root.

[root@nittedal /root]# /etc/fsck -R -t e2fsck

Sjekker alle filsystemene som er av typen e2fsck. Filsystemet kan ikke være root. NB: Kjører du et journalbasert filsystem som ext3, skulle det være unødvendige å bruke fsck.

Når fsck-programmet startes, går det vanligvis gjennom flere faser. Jeg regner med 6 logiske faser.

Fase 1

I første fase blir blokker og størrelser sjekket. Det vil si at fsck leser inodelisten og finner de forskjellige filstørrelsene, samt hvor datablokkene er lokalisert.

Fase 2

I fase to blir veinavnene til de forskjellige filene sjekket. Filer med et dobbelt sett datablokker, blir fjernet av fsck. I denne fasen kan det være nyttig som systemadministrator å blande seg inn og bestemme hva som skal fjernes, og hva som ikke skal fjernes.

Fase 3

I fase tre blir filer som det ikke er referanser til, plassert i en egen katalog som man kaller lost+found. Siden katalogen hvor filen eksisterte tidligere, er skadet, har filen ikke noe filnavn. Filen får dermed bare et nummer i katalogen lost+found.

Fase 4

I fase fire blir link-referanser til filer som overlever de tidligere fasene, sjekket. I noen tilfeller får du fram filer som ikke ble pekt på av katalogstrukturen, men som likevel har en inode som kan kobles til filsystemet i lost+found-katalogen.

Fase 5

I fase fem blir listen med ledige blokker oppdatert. Kommandoen fsck analyserer listen med ledige blokker og setter sammen savnede og ubrukte blokker. Når fsck-kommandoen finner noe som ikke er i overenstemmelse, vil det genereres en ny liste over ledige blokker.

Fase 6

I fase seks lagres den nye listen med ledige og brukte blokker fra det endrede filsystemet. Det er mulig at du må kjøre fsck-kommandoen flere ganger før et komplett filsystem er renset for feil.

Systemfiler: /etc/fstab og filsystemer

== Lage filsystemer – mke2fs ==

Med mke2fs-kommandoen kan du lage filsystemer ved å skrive til et bestemt styreprogram. Styreprogrammet er avhengig av hvor du skal lage filsystemet. Du kan for eksempel generere et filsystem på en diskett eller en harddisk. Dette blir som å formatere en diskett under MS-DOS eller Windows.

{| border=&quot;1&quot; cellpadding=&quot;2&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
| '''Kommandoen mkfs
| '''lage filsystemer
|-
| Kommando:
| /etc/mke2fs [-V] [-Tfilsystemtype] [fs-opsjoner] [filsystem] [blokker]
|-
| Funksjon:
| Lager filsystemer
|-
| Argument:
| Se også Linux-man-sidene.
|-
| Opsjoner:
| Se også Linux-man-sidene.
|-
| -V
| Viser resultat av kommando
|-
| -T
| Spesifisere type filesystem som skal lages
|-
|} 

Eksempler:

[root@nittedal /root]# mke2fs /dev/fd0 1140

Jeg genererer her et filsystem på en 3.5&quot; 1.44 MB diskett. Jeg setter av 1400 blokker (à 1024 byte).

Se også: fsck, mkfs og filsystem

== Montere filsystemer – (u)mount ==

Med mount-kommandoen kan du koble opp lokale eller eksterne filsystemer. Du må spesifisere hva slags filsystem du tilkobler. Filsystemet kan plasseres på samme harddisk som du har ditt root-filsystem (du må da ha ledig plass på harddisken), på en annen harddisk eller på diskett.

For tilkobling bruker du mount-kommandoen, og for frakobling bruker du umount-kommandoen. Du kan også bruke X-Window (User Mount Tool; [root@nittedal /root]# usermount &amp;), som er betraktelig enklere å bruke.

Ønsker du automatisk montering, finnes det mange forskjellige løsninger. Red Hat har sin egen autofs RPM som gjør det mulig for deg for eksempel å skrive cd /misc/cd (CD-plata) eller cd /misc/fd (diskettstasjonen) uten å først måtte montere mediet.  

{| border=&quot;1&quot; cellpadding=&quot;2&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
| '''Kommandoen mount/umount
| '''(av) montere filsystemer
|-
| Kommando:
| mount [options] device | dir
umount [options] device | dir […]
|-
| Funksjon:
| Kobler til eller fra filstrukturer (filsystemer). Filstrukturen blir koblet til en katalog som må eksistere fra før. Denne katalogen blir root-katalogen for den nye filstrukturen. Katalogen bør være tom før den kobles til et filsystem. Hvis det eksisterer filer i katalogen, er ikke disse synlige så lenge en filstruktur er tilkoblet.
|-
| Argument:
| Se også Linux-man-sidene.
|-
| Opsjoner:
| Se også Linux-man-sidene.
|-
|} 

Figur 19.15: Montering/avmontering av filsystemer fra usermount

Både mount- og umount-kommandoene har egne tabeller over tilkoblede enheter. Skriver du mount uten å bruke noen argumenter, viser Linux-systemet deg alle enheter som er tilkoblet, hvilken katalog de er tilknyttet, om filstrukturen bare er lesbar eller om den også er skrivbar samt datoen enhetene ble tilknyttet.

Kommandoen umount fjerner filstrukturer som er tilknyttet bestemte kataloger. Ingen data i filstrukturene går tapt. Bare systemadministrator kan bruke mount- og umount-kommandoen.

Eksempler:

[root@nittedal /root]# mount /dev/cdrom /mnt/cdrom

Her tilkobler jeg /dev/cdrom til /mnt/cdrom. /mnt/cdrom må være en katalog (node).

Ønsker du å bevare dine private filer på diskett, kan du opprette et privat filsystem på diskett ved hjelp av mkfs. (Se også kapittel 15 og Linux-man-sidene.)

[root@nittedal /root]# mke2fs /dev/fd0 1440

[root@nittedal /root]# mount -t ext2 /dev/fd0 /mnt

Her kobler jeg til filsystemet. Nå kan dataene nås på vanlig måte ved hjelp av cd-kommandoen.

[root@nittedal /root]# cd /mnt

For å oppløse noden skriver du:

[root@nittedal /root]# umount /mnt

Disketten kan ikke være i bruk når du bruker umount-kommandoen. Du kan heller ikke være i diskettens struktur.

Følgende kommando monterer opp alle filsystemer utenom de filsystemene som er av typen msdos og ext:

[root@nittedal /root]# mount -a -t nomsdos,ext

Her har jeg et eksempel på montering av eksterne filsystemer:

[root@nittedal /root]# mount -t nfs pluto:/data/tmp /mnt

Maskinen pluto må være definert i din /etc/hosts-tabell. Systemadministrator (root) på maskin pluto må også ha gjort filsystemet /data/tmp tilgjengelig for deg via /etc/export-filen.

Se også: fsck, umount, mount og filsystemer

Systemfiler: /etc/mnttab mount-tabell

== Kjøre ned Linux-systemet ==

Skal du som systemadministrator ta ned systemet, er det ikke bare å slå av maskinen fysisk. Før du kan slå av maskinen, må åpne filer lukkes og prosesser avsluttes. Vi skal nå ta for oss de tre mest brukte metodene for å ta ned et Linux-system. Disse kommandoene kan bare benyttes av systemadministrator (root).

== Rask nedkjøring – reboot ==

Reboot-programmet lukker filsystemer, stopper CPU, låser harddisk-hodene og deretter lastes Linux-systemet opp på nytt. Reboot-kommandoen har øyeblikkelig effekt, derfor bør brukerne være utlogget. Reboot brukes bare når shutdown ikke kan brukes. Kommandoen anbefales bare på enbrukerarbeidsstasjoner. 

{| border=&quot;1&quot; cellpadding=&quot;2&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
| '''Kommandoen reboot 
| '''kjører ned/opp Linux-systemet
|-
| Kommando:
| reboot [opsjoner]
|-
| Funksjon:
| Oppdaterer superblokken (se kapittel 7 om inodesystemet), lukker filsystemet, stopper CPU, låser diskhodene og laster Linux-systemet opp på nytt.
|-
| Argument:
| Se også Linux-man-sidene.
|-
| Opsjoner:
| Se også Linux-man-sidene.
|-
|} 

[root@nittedal /root]# reboot

Med denne kommandoen blir systemet først tatt ned, for så å bli tatt opp igjen.

Se også: shutdown og inittab

== Normal nedkjøring – shutdown ==

Er det andre brukere på systemet, kan du ta systemet mykt ned med shutdownkommandoen. Kommandoen avslutter alle prosesser. Når du utfører shutdownkommandoen, skjer følgende:

    * Alle brukere som er logget på systemet får beskjed om at systemet er på vei ned.
    * Alle prosesser blir avsluttet.
    * Alle filsystemer og superblokker blir oppdatert. 

{| border=&quot;1&quot; cellpadding=&quot;2&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
| '''Kommandoen shutdown
| '''kjører ned Linux-systemet
|-
| Kommando:
| shutdown [-h] [-r] tid [melding]
|-
| Funksjon:
| Tar Linux-systemet mykt ned
|-
| Argument:
| Se også Linux-man-sidene.
|-
| Opsjoner:
| Se også Linux-man-sidene.
|-
| -h
| Låser Linux-systemet etter nedkjøring
|-
| -r
| Laster Linux-systemet opp etter nedkjøring (standard)
|-
| Tid:
| Du kan selv bestemme hvor lang tid Linux-systemet skal bruke før det er helt nede. Bruk syntaksen timer:minutter
|-
| Melding:
| Tekstmelding sendt til alle
|-
|} 

Eksempler:

[root@nittedal /root]# shutdown -h +10 Systemet er operativt igjen klokken 14:00

Her går systemet ned etter 10 minutter. Det er ikke tatt med noen automatisk oppstart. Det sendes en melding til alle brukere om at systemet er oppe igjen klokken 14:00.

[root@nittedal /root]# shutdown -r +0

Tar systemet øyeblikkelig ned. Linux-systemet kommer automatisk opp igjen siden opsjonen -r er brukt.

Se også: reboot og init

Andre systemfiler: /fastboot, /etc/inittab, /etc/init.d/halt, /etc/init.d/reboot, /etc/shutdown.allow

== Nedkjøring og kjørenivåer – init ==

Init-programmets primære rolle er å skape prosesser som er definert i /etc/inittab. Et Linux-system har åtte forskjellige kjørenivåer. I hvert kjørenivå kan bare en bestemt gruppe prosesser kjøres. De forskjellige kjørenivåene har betegnelsene 0, 1, 2, 3, 4, 5, 6, S og s, hvor S, s og 1 er identiske. 

Når du starter init-programmet, forteller det hvilket kjørenivå som kjøres. 

{| border=&quot;1&quot; cellpadding=&quot;2&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
| '''Kommandoen init 
| '''Linux-kjørenivå
|-
| Kommando:
| init [opsjon]
|-
| Funksjon:
| Kjører operativsystemet i forskjellige kjørenivåer.
|-
| Argument:
| Se også Linux-man-sidene.
|-
| Opsjoner:
| Se også Linux-man-sidene.
|-
| 0
| Tar ned systemet.
|-
| 1
| Tar ned systemet i enbrukermodus.
|-
| 2
| Tar ned systemet i flerbrukermodus.
|-
| 3
| Denne modusen er en utvidelse av flerbrukermoduser hvor man i tillegg får NFS (Network File System); blir ofte kalt NFS-modus.
|-
| 4
| Alternativ flerbrukermodus, kan spesialkonfigureres for ditt bruk, brukes normalt ikke.
|-
| 5
| Rar systemet opp i X11 (xdm)-modus.
|-
| 6
| Tar ned systemet og starter det på nytt (reboot), er ikke å anbefale.
|-
| s, S
| Tar systemet ned i enbrukermodus. Terminalen som utfører denne kommandoen, blir systemkonsollet. Alle tilknyttede filsystemer fortsetter å være aktive. Bare prosesser blir fjernet.
|-
| 7-9
| Eksisterer, men er ikke dokumentert.
|-
|} 

Eksempler:

[root@nittedal /root]# init 0

Her blir systemet tatt ned på normal måte. Denne kommandoen har samme virkning som shutdown -h.

[root@nittedal /root]# init s

Her blir systemet tatt ned i enbrukermodus.

[root@nittedal /root]# init 2

Her går systemet i flerbrukermodus. Ønsker du tjenermodus, skriver du init 3.

Se også : shutdown, reboot og inittab

Andre systemfiler : /fastboot, /etc/inittab, /etc/init.d/halt, /etc/init.d/reboot, /etc/shutdown.allow, /etc/initscript, /etc/ioctl.save /dev/console, /var/run/utmp, /var/log/wtmp, /dev/initctl

== Installasjonspakker – rpm ==

Rpm (står for Red Hat Packet Manager) er pakkeprogrammet til Red Hat. I dag finner du flere distribusjoner som bruker pakke-programmet rpm. Jeg kan blant annet navne Red Hat Linux, Fedora Linux, SuSE Linux og Mandrake Linux.

Rpm kan i prinsippet operere tre forskjellige modier:

* Lage rpm-pakker fra kildekodefiler
* Installere/avinstaller eller oppdatere programpakker
* Vise informasjon fra RPM-databasen om et bestemt rpm-arkiv 

Vi kommer her til bare å se på de 2 siste punktene. Rpm-programmet kan sjekke avhengigheter (dvs. bare mot andre RPM-pakker) men installerer ikke disse automatisk. Rpm sjekker ikke programmer som har blitt installert rett fra kildekode. Bare biblioteker og programmer som er installert og registrert i rpm-databasen godkjenner rpm som ferdig installert pakke. Du kan bare bruke rpm installasjons-programmet hvis programmet du skal installere kommer i rpm-format.

Under både Fedora og Red Hat kan du installere og avinstallere programpakker enten via det grafiske brukergrensesnittet eller ved å bruke rpm-kommandoen fra terminalen. Oppdaterte rpm-pakker til Fedora, Red Hat og SuSE finner du på hjemmesidene til de enkelte distributørene. Hvis du har X Windows, anbefaler jeg at du bruker det grafisk pakkeprogram som følger med din distribusjon. Under Fedora velger du først systeminnstillinger og så pakker. Programmet gir et elegant grafisk grensesnitt for installering, oppgradering, avinstallering og undersøking av programpakker. 

[[Image:Fedora-gnome-software.png|600px|link=MediaWiki]]

Figur 19.16: Hovedmenyen i Fedora pakkeprogram

[root@nittedal /root]# gnome-software

Eller du kan bruke:

[root@nittedal /root]# system-config-repo

For å finne repositories.

Programpakken gnorpm gir også et grafisk grensesnitt mot rpm baserte pakker.

[root@nittedal /root]# gnorpm &amp;

Fra kommandolinjen kan du også bruke rpm-kommandoen direkte slik det går fram av denne tabellen: 

{| border=&quot;1&quot; cellpadding=&quot;2&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
| '''Kommandoen rpm
| '''(av)installering av programpakker
|-
| Kommando:
| rpm [opsjon]
|-
| Funksjon:
| avansert pakkeprogram for Linux
|-
| Argument:
| Se også Linux-man-sidene.
|-
| Opsjoner:
| Se også Linux-man-sidene.
|-
|} 


{| border=&quot;1&quot; cellpadding=&quot;2&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
| '''Modus
| '''Beskrivelse
|-
| Installasjon
| rpm -ivh &lt;programfil.rpm&gt;
(i betyr installer, v betyr gi forståelige feilmeldinger, h betyr vis at du arbeider ved å vise # tegn etter hvert)
Å reinstallere et program som allerede er installert en gang:
rpm -ivh -replacepkgs &lt;programfil.rpm&gt;
Å reinstallere et program som allerede er installert på annen måte enn ved rpm (framtvinger overskriving av eksisterende filer)
rpm -ivh -replacefiles&lt;programfil.rpm&gt;
|-
| Avinstallering
| rpm -e &lt;programnavn&gt;
|-
| Oppgradering
| rpm -Uvh &lt;programfil.rpm&gt;
|-
| Verifisering
| Her blir alle programmer verifisert:
rpm -V &lt;programnavn&gt;
|-
| Spørringer
| Oversikt over alle rpm-pakker er som installert på systemet ditt:
rpm -qa
Spørring på et enkelt program:
rpm -qdf &lt;filnavn&gt;
(q betyr undersøk, d betyr vis dokumentasjonsfiler, f betyr undersøk den programpakken som &quot;eier&quot; denne filen)
for eksempel
[root@nittedal /root]# rpm -qdf /bin/bash
Konfigurasjonsfiler som er med i en bestemt programpakke:
rpm -qc &lt;programnavn&gt;
Sjekker om alle filene er med:
rpm -qs &lt;programnavn&gt;
Hvilke filer en rpm-pakke inneholder og hvor de vil bli installert:
rpm -qlp &lt;programfil.rpm&gt;
|-
|} 

Eksempler:

Ønsker du å installere Xfree86-Mach8, skriver du:

[root@nittedal /root]# rpm -ivh Xfree86-Mach8

Figur 19.17: Valg av programpakke i Red Hats pakkeprogram

Du må her stå i den katalogen der filen du skal installere ligger, i dette tilfellet /root. All informasjon om et installert program blir lagret i rpm-pakkedatabasen. Ved å bruke q opsjonen har du muligheten til å få ut denne informasjonen. Under har jeg et eksempel:

[root@nittedal /root]# rpm -q tuxracer

Resultatet av dette vil vise hvilken versjon av tuxracer du har installert f.eks. tuxracer-0.61-215. Opsjon f kan brukes hvis du har komplett søkevei. De eksemplet under:

[root@nittedal /root]# rpm -q -f /bin/rpm /usr/bin/wget

Resultatet av denne kommandoen skal gi informasjon om rpm-pakkene f.eks. rpm-3.0.1-1 og wget-2.4.5-2. Liste over alle installerte pakkene i systemet får man med &quot;rpm -qa&quot;. Under har jeg to eksempler til:

[root@nittedal /root]# rpm -q -f /bin/tcsh

[root@nittedal /root]# rpm -q Xfree86-Mach8

Ønsker du å vite hvilke filer som er inkludert i pakken doom-1.8.9.rpm, skriver du:

[root@nittedal /root]# rpm -qlp doom-1.8.9.rpm

Her betyr p at du har en pakkefil og l at du ønsker utlisting av resultatet. Du må da stå i den katalogen der rpm-pakken ligger eller angi full sti til rpm-pakken. Hvis du savner en fil, kan du verifisere dette med rpm-kommandoen, for eksempel:

[root@nittedal /root]# rpm -Vf /bin/bash

I eksemplet nedenfor fjerner jeg programpakken DOOM:

[root@nittedal /root]# rpm -e doom-1.8.9

I eksemplet nedenfor fjerner jeg den norske nettleseren Opera:

root@nittedal /root]# rpm -e opera

Nedenfor har jeg et eksempel på en oppgradering:

[root@nittedal /root]# rpm -Uvh Xfree86-Mach8.rpm

Under har jeg to eksempler med oppdatering av rpm-pakker på mine maskiner med SuSE Linux.

32 bits: suselap:/home/elboth/download # rpm -U http://download.opensuse.org/repositories/network:/samba:/STABLE/openSUSE_Leap_42.1/i586/samba-4.4.0-2.1.i586.rpm

64 bits: suselap:/home/elboth/download # rpm -U http://download.opensuse.org/repositories/network:/samba:/STABLE/openSUSE_Leap_42.1/x86_64/samba-4.4.0-2.1.x86_64.rpm

suselap:/home/elboth/download # rpm -U ftp://mirror.switch.ch/pool/4/mirror/opensuse/opensuse/distribution/leap/42.1/repo/oss/suse/x86_64/less-458-7.1.x86_64.rpm

Du vil finne alle oppdateringer for de enkelte SuSE-distribusjonene på SuSE sin FTP-tjener. SuSE selv anbefaler at du gjør alle oppdateringene gjennom YaST. Skal du bruke rpm er det anbefalt å bruke -U opsjonen. Bruker du ikke YaST bør etter at du har brukt rpm kjøre SuSEconfig.

suselap:/home/elboth/download # SuSEconfig

Dermed blir alle system endringer og oppgraderinger som påvirker f.eks. KDE eller GNOME oppdatert.

Ofte kan du ha problemmer med avhengigheter. Kjenner du til alle filene som må installeres er det bare å spesifisere alle rpm-filene med en kommando.

[root@nittedal /root]# rpm -ivh fil1.rpm fil2.rpm fil3.rpm fil4.rpm

Du kan alternativt bruke jokere:

[root@nittedal /root]# rpm -ivh *.rpm

Har du avhengigheter vil dette løse disse mellom pakkene som du har angitt på kommandolinjen. Noen ganger kan det være behov for å tvinge igjennom en installasjon (dvs. rpm ser ikke på avhengigheter). Dette gjør du ved å bruke parameteren nodeps:

[root@nittedal /root]# rpm -ihv --nodeps j2sdk-1_4_2_19.linux.rpm

Ønsker du mer informasjon om hvordan du skal bruke rpm, bør du prøve:

http://www.rpm.org

== Installasjonspakker – apt-get ==

Pakkesystemet APT (Advanced Package Tool) er et kjent verktøy for Debian brukere. APT (Advanced Package Tool) er en videre utvikling av dpkg pakkeverktøyet fra Debian. Verktøyet brukes for håndtering av programpakker under de forskjellige Linux-distribusjonene. Dette programmet vil automatrisk finne avhengigheter og installerer programmer som mangler eller som må oppdateres. Fra din Linux-distribusjon kan du installere og avinstallere programpakker enten via det grafiske brukergrensesnittet med apt-get sitt brukergrensesnitt synaptic eller ved å bruke kommandoen apt-get fra kommandolinjen.

Når det er mange avhengigheter kan det være tungt å installere standard pakker som Xine og Mplayer med rpm. Jeg anbefaler derfor at du installere apt-get. Den finner du som en ferdig rpm-pakke. Det fine er at både apt-get og rpm kan lese de samme metadatene (data om data). I linken under finner du den uoffisiell repositorie for APT:

http://www.apt-get.org/

I linken under finner du siste versjon av apt-get for din distribusjon:

http://apt.freshrpms.net/.

I dag finner du ferdige apt-get pakker for følgende distribusjoner:

    * Fedora Linux
    * Red Hat Enteprise
    * Yellow Dog Linux 

Til forskjellige versjoner av disse distribusjonene finner du apt-get ferdig konfigurert. Ønsker du tilgang til kildelistene uten å måtte trekke disse direkte fra pakkene bør du ta en titt apt-get sine «build» sider.

http://freshrpms.net/packages/builds/index.html?build=apt

Figur 19.18: Fra http://freshrpms.net/packages/builds/index.html?build=apt

Beskrivelse av alle opsjonene til apt-get-kommandoen finner på hjemmesiden eller ved skrive:

[root@nittedal /root]# man apt-get

Etter at du har lastet ned apt-get er du klar til å installere.

[root@nittedal /root]# rpm -ivh apt-1.2.8.fr.i386.rpm

Etter at du har installert apt-get for din plattform kan du kjøre følgende som root:

[root@nittedal /root]# apt-get update

På skjermen får du nå en liste over tilgjengelige pakker. Ønsker du nå å oppdatere Fedora-systemet gjør du følgende:

[root@nittedal /root]# apt-get dist-upgrade

Nå vil apt-get automatisk finne alle avhengigheter og laste ned og installere alle nødvendige filer. Med apt-get er det betraktelig enklere å installere pakker enn med standard rpm. Det bare veldig synd at apt-get ikke følger med som standard til Fedora og Red Hat.

Vi går videre med å installere det grafiske grensesnittet for apt-get. Dette installeres med:

[root@nittedal /root]# apt-get install synaptic

Figur 19.19: Valg av programpakke fra apt-get

Du kan nå bruke det grafiske brukergrensesnittet. Jeg holder meg til kommandoene.

Hvis nå ønsker å legge til eller fjerne fra APT sin repository liste må du editere /etc/apt/sources.list. Ved å se på innholdet av lista kan du se hvilke «repository servere» som bruke:

[root@nittedal /root]# cat /etc/apt/sources.list

# Fedora Linux 23

rpm http://ayo.freshrpms.net fedora/linux/23/i386 core updates freshrpms

rpm http://ayo.freshrpms.net fedora/linux/23/i386 tupdates

rpm http://ayo.freshrpms.net fedora/linux/23/i386 extras alternatives

#rpm-src http://ayo.freshrpms.net fedora/linux/23/i386 core updates freshrpms

#rpm-src http://ayo.freshrpms.net fedora/linux/23/i386 tupdates

#rpm-src http://ayo.freshrpms.net fedora/linux/23/i386 extras

...

..

.

Start opp et terminalvindu og bruk vi-editoren.

[root@nittedal /root]# vi /etc/apt/sources.list

Du finner repositoryer på listen som helt sikker kan bruke. Når du legger tjenere til repository-listen må du oppdatere APT sin lokale lokale database. Dette gjør du enten fra synaptic eller ved å kjøre: apt-get update som jeg viste over. Under har jeg noen flere eksempler på bruk av APT. Ønsker du nå å installere mplayer skriver du:

[root@nittedal /root]# apt-get install mplayer

Eller ønsker du å installere to programmer samtidige er det bare å skrive:

[root@nittedal /root]# apt-get install mms xine

Ønsker du å fjerne pakker og avhengigheter kan du for eksempel gjøre følgende:

[root@nittedal /root]# apt-get remove mplayer

Erstatt mplayer med ønsket pakkenavn. Hvis du kjører kommandoene apt-get update og apt-get dist-upgrade vil maskinen din være oppdatert med de siste drivere og programmer. Dette kan du også automatisere med kommandoen cron.

== Installasjonspakker – yum ==

Yum er et spennede pakkeverktøy som gjør det enkelt å automatisere og oppdatere rpm-pakker hvis du har et stort nettverk . Yum regner automatisk ut avhengigheter og finner ut hvordan og i hvilken rekkefølge rpm-pakkene skal installeres. Du finner mer informasjon på hjemmesiden:

http://www.linux.duke.edu/projects/yum/index.ptml

Husk java kan gi sikkerhetrisiko bør kun installeres hvis du trenger dette.

Under har jeg et eksempel installasjon av Java-runtime:

[root@nittedal /root]# yum install java-1.7.0-openjdk

Ønsker du å installere java utviklingsmiljøet skriver du:

[root@nittedal /root]# yum install java-1.4.2-gcj-compat-devel

== SuSE YaST og Kpackage ==

Kjører du SuSE Linux kan man i tillegg til å installere programpakker via rpm bruke YaST eller Kpackage. Den største fordelen med å bruke YaST er at avhengigheter til andre programpakker blir ivaretatt.

Tilsvarende som med rpm er det første du gjør å laste ned pakkefilene enten som rpm eller tar.gz format. Når du laster ned filene er det lurt å laste ned filene på ditt eget download-katalog under din hjemmme katalog f.eks. /home/elboth/download. Du trenger bare være systemansvarlig (root) når du skal gjøre selve installasjonen. Du finner mer informasjon rundt innleggelse av programvare i filen /usr/share/doc/packages/suselinux*.

I eksempelet under ser vi på hvordan du kan bruke YaST for installere en programpakke. Fra terminal går du over til root. Vi har på forhånd lastet ned speak 1.0-1.i386.rpm som kjør det mulig for maskien å snakke.

elboth@suselap:~&gt; sux -

Password:

suselap:~ #

suselap:~ # cd /home/elboth/download

suselap:/home/elboth/download #

Fra YaST har du 2 metoder for å installere rpm pakker:

1. Installere programvare fra media for eksempel, CD-ROM/DVD.

    Installere programvare fra en katalog 

Vi skal vårt eksempel installere programvaren fra en katalog. Vi kjører yast fra katalogen /home/elboth/download hvor vi har filen speak-1.0-1.i386.rpm.

suselap:/home/elboth/download # yast -i speak-1.0-1.i386

Ved å bruke YaST er du sikker på at alle pakke avhengigheter automatisk vil løst opp. YaST vil automatisk finne de pakkene som er nødvendige og installere disse. Det er ikke nødvendig å stå i katalogen hvor du har rpm-filen. Det er også mulig å skrive:

suselap:~ # yast -i /home/elboth/download/speak-1.0-1.i386

Med SuSE sin Kpackage har du et grafisk brukergrensesnitt ved installasjon eller avinstallering av programpakker. Du laster ned media ned på din downloadkatalog og starter opp Konqueror. Deretter fortsetter du med Kpackage. Du har også muligheten til å starte Kpackage direkte fra SuSE menyen

System -&gt; Configuration -&gt; Kpackage. Etter at Kpackage er har blitt startet opp kommer det opp et vindu som gir deg følgende muligheter,

* Upgrade

* Replace Files

* Replace Packages

* Check Dependencies

* Test (do not install)

Disse valgende er selvforklarende og vi går ikke inn på disse. Etter en installasjon med Kpackage vil du se i hvilke kategorier i RPM-databasen programpakken har blitt tilordnet til. Hvis du er i KDE Menu har du muligheten til å starte Kpackage med System -&gt; Kpackage. Er du på en jakt etter en spesifikk pakke kan velge File -&gt; Find Package.

== Terminalparametere – stty ==

Med kommandoen stty kan du sette forskjellige terminalparametere på din egen eller andres terminal. Du kan bruke mange forskjellige opsjoner til stty-kommandoen. Her skal vi bare se på et begrenset utvalg. 

{| border=&quot;1&quot; cellpadding=&quot;2&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
| '''Kommandoen stty
| '''vise/endre terminalparametere
|-
| Kommando:
| stty [-opsjoner]
|-
| Funksjon:
| Brukes for å sette opp forskjellige terminalparametere
|-
| Argument:
| Se også Linux-man-sidene.
|-
| Opsjoner:
| Se også Linux-man-sidene.
|-
| 50,,115000
| Hastighet (terminal baud-hastighet, for eksempel 1200 baud = 1200 bit per sekund)
|-
| echo 
| Skriver ut alle inntastede tegn til skjerm
|-
| istrip
| Starter stripping av alle inngående karakterer til 7 bit
|-
| istrip
| Avslutter stripping av inngående karakterer
|-
| ixoff
| Starter START/STOP-kontroll av mottakelse av data
|-
| -ixoff
| Svar slutter START/STOP-kontroll av mottakelse av data
|-
| lcase 
| Små bokstaver som blir skrevet inn, blir skrevet ut som store
|-
| -LCASE
| Store bokstaver som blir skrevet inn, blir skrevet ut som små
|-
| sane
| Nullstiller parameterne til standard (default)
|-
| tabs
| Erstatter tabulator med mellomromstegn
|-
|} 

Står det - foran en opsjon, blir den avslått eller invertert. Stty-kommandoen uten argumenter skriver ut terminaloppsettet på skjermen.

Eksempler:

[root@nittedal /root]# stty

speed 9600 baud; line = 0;

-brkint -imaxbel

[root@nittedal /root]#

[root@nittedal /root]# stty intr ^c

Her blir avbruddstasten satt til Control C.

[root@nittedal /root]# stty lcase

Alt som blir skrevet inn med små bokstaver, blir skrevet ut med store.

[root@nittedal /root]# stty sane

Stiller alle parametere til standard.

[root@nittedal /root]# stty tabs

Her blir tabulator erstattet med mellomromstegn.

[root@nittedal /root]# stty 9600

Her setter jeg hastigheten til 9600 bit/s.

== Linux og norsk tegnsett ==

Fedora, Red Hat og SuSE er basert på deler av tegnsettet fra Unicode, som er det samme tegnsettet som Microsoft Windows 2000 og Windows XP er basert på. I de fleste Linux-distribusjonene er det derfor viktig å spesifisere hvilke spesialtegn som skal være aktive på ditt PC-tastatur. Med Fedora Linux får du norsk tegnsett hvis du velger no-latin1 ved installasjonen. Det norske tegnsettet vil virke tilfredsstillende i mange X-applikasjoner, men ikke i alle.

Innlogging til et ISO 8859 basert system som for eksempel Red Hat Linux versjonene 5.x, 6.x og 7.x og mange andre forskjellige Linux-distribusjoner kan skape problemmer. Det samme gjelder innlogging til eldre Unix-systemer. Resultat er at du blant annet mister de norske spesialtegnene som Æ, Ø og Å.

Ønsker du å ha støtte for de norske tegnene i bash-skallet, må du sette opp noen linjer i din .bash_profile eller .bashrc-oppstartsfil. Du kan alternativt sette denne parameteren for alle bash-brukere ved å oppdatere din /etc/profile:

GTK_RC_FILES=/etc/gtk/gtkrc:/home/elboth/.gtkrc-1.2-gnome2

PATH=/usr/kerberos/bin:/usr/local/bin:/usr/bin:/bin:/usr/X11R6/bin:/home/elboth/bin

LANG=no_NO.UTF-8

LAMHELPFILE=/etc/lam/lam-helpfile

GDM_LANG=no_NO.UTF-8

GDMSESSION=GNOME

DISPLAY=:0

G_BROKEN_FILENAMES=1

COLORTERM=gnome-terminal

Tegnsettet kan også settes opp fra GNOME-grensesnittet ved å velge Systeminnstillinger og Språkvalg. Fra KDE velger du først Innstillinger, Inn-enheter og til slutt Internasjonalt tastatur. Har du fortsatt problemer med tastaturet, bør du sjekke /etc/X11/ XF86Config-4-filen. På XkbLayout-parameteren skal det stå “no&quot;!

Kjører du Emacs 20, skal du ha følgende i .emacs:

(standard-display-european t)

(require 'latin-1)

(set-input-mode nil nil 1)

Hvis du bruker irc, må du lage en ~/.ircrc-fil som består av følgende linjer:

set translation latin_1

set eight_bit_characters on

Ønsker du å bruke LaTEX med de norske tegnene, må du sette:

\usepackage[T1]{fontenc}

\usepackage[latin1]{inputenc}

== Oppgaver til kapittel 19 ==

Oppgave 19.1

Hvilken kommando må kjøres hvis du ønsker å sette opp et lydkort?

Oppgave 19.2

Hva brukes systemfilen /etc/shadow til?

Oppgave 19.3

Er det mulig for to brukere å ha samme bruker- og gruppenummer? Hvilke parametere må du vite før du kan definere en ny bruker? Hva må du huske på hvis du skal fjerne en bruker?

Oppgave 19.4

Logg deg inn som systemadministrator og definer to brukere som du kaller bruker1 og bruker2. Bruker1 skal settes opp i bash-skall og bruker2 skal settes opp i tcsh-skall. Analyser de forskjellige innloggingsfilene som blir generert av systemet for de forskjellige brukerne.

Oppgave 19.5

Hvilken kommando bruker du til å reparere et Linux-filsystem?

Oppgave 19.6

Hvorfor er det nødvendig med egne kommandoer før du kan slå av Linux-maskinen? Ta Linux-systemet ned med shutdown-kommandoen. Gi brukerne en mulighet til å logge ut, en pause på 10 minutter er bra nok. Send samtidig en beskjed til alle brukere om at systemet er på vei ned.

Oppgave 19.7

Kjør systemet fra flerbrukermodus (2) til enbrukermodus (1) og tilbake igjen med init-kommandoen.

Oppgave 19.8

Hva er forskjellen på kommandoene init 1 og init s?

Oppgave 19.9

Hvilken modus må du være i for å kunne kjøre NFS?

Oppgave 19.10

Lag et filsystem på en diskett og kopier alle datafilene dine på disketten med Linux-kommandoen cp.

Oppgave 19.11

Hva skriver du hvis programpakken ergosoft-2002-01.rpm skal installeres?

Oppgave 19.12

Hvilket tegnsettkode bør du velge under installering av Fedora Linux hvis du ønsker norsk 8 bit tegnsett basert på ISO 8859?</text>
      <sha1>b4m1116vduakf25qfq1p5ndwom40izh</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Boken Om Linux/Kapittel 20</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7578</id>
    <revision>
      <id>42855</id>
      <timestamp>2021-02-02T06:07:31Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>flyttet</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="45818" xml:space="preserve">= 20: Sikkerhetskopiering under Linux =
Sikkerhetskopiering er viktig. Skulle maskinvaren knekke sammen, kan det bli dyrt hvis du ikke har sikkerhetskopier av dataene.

Under Linux er det flere måter å ta sikkerhetskopier på. Det enkleste er å ta sikkerhetskopi fra det menystyrte programmet taper eller fra Linux X Windows-programmet BRU 2000.

Vi skal i dette kapitlet ta for oss kommandoer som tar, cpio og dd, som ligger bak disse enkle grensesnittene. Både tar- og cpio-programmet pakker alle filene sammen til en stor fil. Programmene har forskjellige opsjoner slik at du kan foreta en selektiv sikkerhetskopi basert på for eksempel dato og filnavn. Programmet cpio kan virke sammen med find-programmet. Det er derfor mer fleksibelt enn tar. Med både tar- og cpio-programmet er det enkelt å tilbakekopiere bare én enkel fil.

Programmet dd er et generelt konverteringsverktøy og sikkerhets­kopieringsprogram. Med dd kan du raskt kopiere et komplett filsystem fra en harddisk til en annen. Ønsker du å konvertere data fra et system til et annet, for eksempel fra EBCDIC til ASCII, er dd det riktige verktøyet. Etter dette kapitlet skal du kunne ta sikkerhetskopi på ulike medier med forskjellige Linux-kommandoer. 

== Formater og drivere ==

Driverne brukes for å kommunisere med de forskjellige enhetene som finnes i systemet, for eksempel harddisk, diskettstasjon, tastatur, skjerm og mus. Alle driverne finner du i katalogen /dev. Under /dev kan du finne noen egne kataloger for nettverksdriver (/dev/inet), diskettstasjonsdrivere (/dev/fd) etc.

Det er viktig å forstå hva de forskjellige navnene betyr for å kunne bruke dem. Navnstrukturen på drivere for diskettstasjoner som er plassert på /dev-katalogen, er definert i tabellen under. 

{| border=&quot;1&quot; cellpadding=&quot;2&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
| '''Beskrivelse
| '''(fd)(e)( h/H/d/D/E/C)(bbbb)
|-
| fd
| diskettstasjon (fd=floppy drive)
|-
| e
| enhetsnummer; 0, 1, 2 eller 3; 0=A, 1=B etc.
|-
| h/H/d/D/E/C
|  	
gir størrelse og tetthet på media:
h,d = 5,25 tommers diskett
H,D = 3,5 tommers diskett
E,C = 3,5 tommers diskett med spesialformat (meget høy datatetthet)
|-
| bbbb
| antall kilobytes
|-
|} 

    Vil du ha et kortere navn på enheten, kan du linke til en ny enhet. Ønsker du for eksempel å linke /dev/fd0H1440 til /dev/A, skriver du: 

[root@nittedal /root]# ln /dev/fd0H1440 /dev/A

Driveren /dev/fd0 korresponderer med første diskettstasjon (A: under MS-DOS) og /dev/fd1 med andre diskettstasjon (B:).

Nedenfor har jeg en liste over drivere for diskettstasjoner som automatisk blir gjenkjent. Listen viser også format og kapasitet på forskjellige typer disketter.

5,25 tommers drivere med dobbel tetthet:

Navn Kaps. Syl. Sekt. Hoder Base

------------------------------------------------------------------

fdnd360 360K 40 9 2 4

5,25 tommers drivere med høy kapasitet:

Navn Kaps. Syl. Sekt. Hoder Base

------------------------------------------------------------------

fdnh360 360K 40 9 2 20

fdnh410 410K 41 10 2 48

fdnh720 720K 80 9 2 24

fdnh880 880K 80 11 2 80

fdnh1200 1200K 80 15 2 8

fdnh1440 1440K 80 18 2 40

fdnh1476 1476K 82 18 2 56

fdnh1494 1494K 83 18 2 72

fdnh1600 1600K 80 20 2 92

3,5 tommers drivere med dobbel tetthet:

Navn Kaps. Syl. Sekt. Hoder Base

-------------------------------------------------------------------

fdnD360 360K 80 9 1 12

fdnD720 720K 80 9 2 16

fdnD800 800K 80 10 2 120

fdnD1040 1040K 80 13 2 84

fdnD1120 1120K 80 14 2 88

3,5 tommers drivere med høy tetthet (HD):

Navn Kaps. Syl. Sekt. Hoder Base

------------------------------------------------------------------

fdnH720 720K 80 9 2 16

fdnH820 820K 82 10 2 52

fdnH830 830K 83 10 2 68

fdnH1440 1440K 80 18 2 28

fdnH1600 1600K 80 20 2 124

fdnH1680 1680K 80 21 2 44

fdnH1722 1722K 82 21 2 60

fdnH1743 1743K 83 21 2 76

fdnH1760 1760K 80 22 2 96

fdnH1840 1840K 80 23 2 116

fdnH1920 1920K 80 24 2 100

3,5 tommers drivere med ekstra høy tetthet (HD):

Navn Kaps. Syl. Sekt. Hoder Base

-------------------------------------------------------------------

fdnE2880 2880K 80 36 2 32

fdnCompaQ 2880K 80 36 2 36

fdnE3200 3200K 80 40 2 104

fdnE3520 3520K 80 44 2 108

fdnE3840 3840K 80 48 2 112

Nedenfor har jeg en liste over harddiskdrivere som automatisk blir gjenkjent. Listen viser også format og kapasitet. Standard drivere til for eksempel IDE, MFM, og RLL får navnene /dev/hda, /dev/hdb etc. De forskjellige partisjonene på diskene får driverne /dev/hda, /dev/hda1, /dev/hda2 etc.

{| border=&quot;1&quot; cellpadding=&quot;2&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
| '''Beskrivelse
| '''Driver
|-
| Første harddisk (hele disken)
| /dev/hda
|-
| Første harddisk, primær partisjon 1
| /dev/hda1
|-
| Første harddisk, primær partisjon 2
| /dev/hda2
|-
| Første harddisk, primær partisjon 3
| /dev/hda3
|-
| Første harddisk, primær partisjon 4
| /dev/hda4
|-
| Første harddisk, logisk partisjon 1
| /dev/hda5
|-
| Første harddisk, logisk partisjon 2
| /dev/hda6
|-
| Andre harddisk (hele disken)
| /dev/hdb
|-
| Andre harddisk, primær partisjon 1
| /dev/hdb1
|-
|} 

Har du SCSI-harddisker, vil disse som regel ha fått andre drivere, for eksempel: 

{| border=&quot;1&quot; cellpadding=&quot;2&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
| '''Beskrivelse
| '''Driver
|-
| Første SCSI harddisk (hele disken)
| /dev/sda
|-
| Første SCSI harddisk, primær partisjon 1
| /dev/sda1
|-
| Andre SCSI harddisk (hele disken)
| /dev/sdb
|-
| Andre SCSI harddisk, primær partisjon 1
| /dev/sdb1
|-
|} 

SCSI-diskene får navnene /dev/sda, /dev/sdb etc. og partisjonsnavn som /dev/sda1, /dev/sda2 etc. SCSI-bånd-enheter har som regel navn som rmt0, nrmt0 osv. Hvis du ønsker det, kan du lage en symbolsk link fra rmt0 til tape (ln /dev/rmt0 /dev/tape).

== Formatere disketter – fdformat ==

Med kommandoen fdformat kan du formatere (klargjøre) disketter for Linux-bruk. Ønsker du å formatere flere disketter, kan dette gjøres fra kommandoledeteksten eller fra X Windows. Formatering kan du enkelt gjøre fra GNOME med gfloppy eller fra KDE med KFloppy. Standard diskettstasjon har som regel driveren /dev/fd0H1440. 

{| border=&quot;1&quot; cellpadding=&quot;2&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
| '''Kommandoen fdformat 
| '''formatere disketter
|-
| Kommando:
| fdformat [opsjoner] driver
|-
| Funksjon:
| Lavformatering av disketter
|-
| Opsjoner:
| Se også Linux-man-sidene.
|-
| -n
| Disketten blir ikke verifisert
|-
| Driver:
| Navnet på driveren som skal brukes. Hvis du ikke spesifiserer en driver, velger format-programmet det som er satt til standard (default), for eksempel /dev/fd0H1440. Oversikt over de forskjellige diskettparameterne finner du også i filen /etc/fdprm.
|-
|} 

Ønsker du at fdformat-programmet skal peke til samme driver hver gang du formaterer en diskett, setter du formatet en gang for alle med setfdprm-kommandoen.

Eksempler:

[root@nittedal /root]# setfdprm -p /dev/fd0 1440/1440

Hver gang du nå bruker driveren /dev/fd0, vil det peke til driveren /dev/fd0H1440. Denne driveren representerer det samme som diskettstasjon A med 3.5&quot; tommers format på diskettene og 1,44 MB lagringskapasitet.

[root@nittedal /root]# fdformat /dev/fd0

Her formaterer jeg disketten som er plassert i diskettstasjon A. Driveren peker her til driveren /dev/fd0, som er linket til /dev/fd0H1440 (1,44 MB).

[root@nittedal /root]# fdformat /dev/fd1h1200

Her formaterer jeg en 5 1/4&quot; diskett som er plassert i andre diskettstasjon (B). Disketten blir formatert til en kapasitet på 1,2 MB.

[root@nittedal /root]# fdformat -n /dev/fd0H720

Her formaterer jeg en 3,5&quot; diskett som er plassert i første diskettstasjon. Disketten blir formatert til en kapasitet på 720 kB. Siden jeg bruker n-opsjonen, blir ikke disketten verifisert.

Det er som regel ikke nødvendig å formatere bånd.

Se også: mformat (MS-DOS-filsystem)

== Lagre og kopiere filer – tar ==

Med kommandoen tar (tape archiver) kan du kopiere data fra et medium til et annet. tar er ikke et pakkeprogram i seg selv, men samler filer spesifisert på kommandolinjen sekvensielt. Som regel er lagringsmediet harddisk, diskett eller bånd. Mange bruker tar til å samle sammen mange filer i én fil på harddisken. Hvordan kopieringen skal forgå, hvilket format og styreenhet som skal brukes osv., bestemmes ved hjelp av nøkkelparametere. Hvilke filer som skal kopieres eller tilbakekopieres, bestemmes med filargumentet. 

{| border=&quot;1&quot; cellpadding=&quot;2&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
| '''Kommandoen tar 
| '''kopiere og tilbakekopiere til/fra media
|-
| Kommando:
| tar [opsjon] enhet [argument]
|-
| Funksjon:
| Brukes ved sikkerhetskopi til diskett eller bånd
|-
| Enhet:
| Driver eller enhetsnavn
|-
| Argument:
| Kan være fil(er) eller katalog(er)
|-
| Opsjoner:
| Se også Linux-man-sidene.
|-
| A
| Legger til filer (c) i det arkivet som er spesifisert eller kopierer ut filer (x) fra arkivet som er spesifisert.
|-
| b
|Gjør at tar bruker neste argument som blokkfaktor (b= blokk). Standard blokkfaktor er 20 (1 blokk = 512 bytes). Blokkfaktoren bestemmer hvor mye som blir lest og lagret om gangen på media. Denne opsjonen brukes som regel i forbindelse med magnetiske bånd. Når du bruker x og t, blir blokkstørrelsen avlest automatisk.
|-
| x
| De spesifiserte filene blir ekstrahert (x =eXtract), dvs. tilbakekopiert. Hvis et navn tilsvarer en katalog, blir den lest ut og plassert på disken rekursivt, dvs. i samme hierarkiske katalogstruktur som opprinnelig. Er ikke filnavnet angitt, blir hele båndet (mediet) lest tilbake til disk.
|-
| u
| De angitte filene blir lagt til hvis de ikke allerede er der, eller hvis filene har vært endret siden siste arkivering.
|-
| C katalog
| Flytter til katalogen som er angitt, f.eks -C /home/david.
|-
| c
| (c = create) Lager et nytt arkiv fra mediets begynnelse. Du bruker c første gang du kopierer til diskett eller bånd. Alle tidligere data på båndet blir fjernet.
|-
| v
|(v = verbose) All kopiering blir vist på skjermen. Vanligvis sier ikke tar ifra om hva den gjør. Bruk derfor v hvis du ønsker å se hva som blir kopiert.
|-
| o
| Filene som blir kopiert, blir eid av den som kjører tar-programmet, i stedet for av den som står registrert som eier av filene og katalogene på båndet.
|-
| p
| Filene blir ekstrahert med de originale eierattributtene.
|-
| t
| Innholdsfortegnelse og annen informasjon om alle filene på diskett eller bånd blir vist på skjermen. Formatet på utskriften er det samme som kommandoen ls -l. (t står for table.)
|-
| z
| Filtrer gjennom gzip-pakkeprogrammet
|-
|} 

Eksempler:

[david@nittedal david]$ tar cvf /dev/fd0 tekstfil

Her kopierer jeg filen tekstfil til diskett (diskettstasjon A). Hvis tekstfil er en katalog, blir hele katalogen kopiert til diskett. Opsjonen c betyr at jeg oppretter en ny fil på disketten, v betyr at selve kopieringen skal vises på skjermen, og f etterfulgt av driveren angir destinasjonen for tekstfil (filen eller katalogen), som er disketten (fd0).

[david@nittedal david]$ tar xvf /dev/fd0

Her kopieres alt fra diskett tilbake til harddisk. Katalogene og filene blir plassert slik som de var opprinnelig på harddisken. Opsjonen x forteller at det skal kopieres fra disketten.

[david@nittedal david]$ tar tvf /dev/fd0

Viser innholdet av en 1,44 MB diskett.

[elboth@nittedal elboth]$ tar -cvf Linuxdoc.tar /home/elboth/Linuxbok/*

Det som skjer her er at innholdet med alle katalogreferanser /home/elboth/Linuxbok/ blir samlet sammen i en fil Linuxdoc.tar.

Mange ganger er tar-filer ofte komprimert med andre komprimeringsprogram, som gzip eller compress. Til tar-kommandoen kan du bruke opsjonene z og Z. Bruker du z blir arkivfilter gzip. Bruker du Z blir arkivfilter compress. Jeg har noen eksempeler.

[elboth@nittedal elboth]$ tar -cvzf Linuxdoc.tar.gz /home/elboth/Linuxbok/*

Her pakker vi ned filer.

[elboth@nittedal elboth]$ tar -xvzf Linuxdoc.tar.gz

Her pakker vi opp filer. Ofte vil du se at filendelser som .tgz er brukt som filendelser for filer som er både pakket sammen og komprimert (gz=gzip-filer).

[david@nittedal david]$ tar -cvf /dev/fd0 -C /tmp testfil

Dette er et eksempel med flere opsjonsgrupper. Opsjonen -C gjør at jeg kopier fra katalogen /tmp. Filen som kopieres heter testfil.

[david@nittedal david]$ tar cvf /dev/fd0D360 *

Alle filer og kataloger blir kopiert til diskett. Jeg bruker en Linux-driver, denne driveren refererer til en diskett (diskettstasjon A) som har et format på 360 kB.

[david@nittedal david]$ tar cvf /dev/fd1H1440 corel

Tekstfilen eller katalogen corel blir kopiert til diskett (diskettstasjon B) med format 1,44 MB.

[david@nittedal david]$ tar cvf /dev/fd1

Alle filer og kataloger blir kopiert til diskett. Driveren refererer til en diskett som har et format på 1,44 MB.

[david@nittedal david]$ tar cvbf 20 /dev/fd0 *

Alle filer og kataloger blir kopiert til diskett. Bare 20 blokker blir allokert på disketten. En blokk er vanligvis 512 bytes. Nøkkelen b gjør at tar-kommandoen bruker neste argument som blokkfaktor, dvs. at 20 blokker (10 kB) avsettes.

[david@nittedal david]$ tar cvbf 140 /dev/fd0 /home/arne /home/david

Filene eller katalogene /home/arne og /home/david blir kopiert til diskett. Det blir avsatt 140 blokker à 512 bytes, dvs. 70 kB, til et område på disketten der du kan lagre.

[david@nittedal david]$ tar xvf /dev/fd0H720

Her spesifiserer jeg en annen driver (720 kB).

[david@nittedal david]$ tar xvAf /dev/fd1

Filene som blir kopiert fra diskett (diskettstasjon B; 1,44 MB) til disk, blir plassert i den katalogen du står i og utfører programmet tar. Blir ikke nøkkelen A brukt, blir dataene som kopieres fra diskett eller bånd, plassert i Linux-hierarkiet på samme måte som det ble spesifisert ved kopiering. Hvis søkebanen var /etc/termcap ved kopieringen ut til diskett eller bånd vil filen (termcap) bli kopiert til samme plass (/etc/termcap) ved tilbakekopiering uten A-opsjonen.

Skriver du tar cvf /dev/fd0 /usr/ole/brev og kopierer filen tilbake med tar xvf /dev/fd0, kommer selvfølgelig filen på samme hierarkiske plass som originalen, dvs. /usr/ole/brev. Hvis du står i katalogen /usr/nils og skriver tar xvAf /dev/fd0, blir filen brev plassert under /usr/nils/usr/ole.

[david@nittedal david]$ tar cvf /dev/tape /home/david /bin/prog

Sikkerhetskopi til bånd med tar-kommandoen. Filene eller katalogene /home/david og /bin/prog blir kopiert til bånd. Du må vite at /dev/tape er systemets båndstasjon. En båndstasjon har vanligvis navnet /dev/rmt0.

[david@nittedal david]$ tar cvf /dev/rmt0 ./corel

Katalogen corel blir kopiert til bånd.

[david@nittedal david]$ tar cvf /dev/rmt0 .

Her blir arbeidskatalogen kopiert til /dev/rmt0.

[david@nittedal david]$ tar xvf /dev/rmt0

Her foretar jeg en tilbakekopiering fra bånd til harddisk.

[root@nittedal download]# tar -xvzf mozilla-i686-pc-linux-gnu-2.0-installer.tar.gz

Her har jeg en komprimert fil av typen .gz. Jeg pakker den ut samtidige med en tilbakekopiering fra fil til harddisk. Jeg kunne alternativt brukt kommandoen gzip.

[root@nittedal download]# gzip -dc mozilla-i686-pc-linux-gnu-2.0-installer.tar.gz| tar -xvf

Noen ganger kan du mottat filer med endelse tar.bz2, da bruker du opsjonen j. Under har jeg eksempel hvor jeg pakker ut en fil som er komprimert i bz-format.

suselap:/home/elboth/download # tar xvfj blackhole.tar.bz2

Her har jeg en komprimert fil av typen .bz2. Jeg pakker den ut samtidige med en tilbakekopiering fra fil til harddisk. Jeg kunne alternativt brukt kommandoen bzip2 og tar.

suselap:/home/elboth/download # bzip2 -dc blackhole.tar.bz2| tar -xvf

Se også: cpio, cp, dd, gzip og bzip2 (buzip2)

== Kopiere og overføre data – cpio ==

Programmet cpio er like gammelt som tar-programmet, men det brukes ikke så mye i dag siden det har en litt vanskelig syntaks. Men ved overføring av data fra ett Linux- eller Unix-system til et annet, er det et glimrende verktøy. Med cpio- og find-kommandoen kan du ta sikkerhetskopi av hvilke data som helst på et Linux- eller UNIX-system.

{| border=&quot;1&quot; cellpadding=&quot;2&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
| '''Kommandoen cpio  
| '''kopiere og overføre data
|-
| Kommando:
| cpio -o [Bvc]
cpio -i [Bcdmvtu] [fil ...]
cpio -p [dmvu] katalog
|-
| Funksjon:
| Med cpio -o kan du kopiere kataloger og filer fra en styreenhet til en annen, for eksempel fra et root-filsystem til bånd. Kommandoen cpio -i (copy in) kopierer ut filer som ble arkivert med cpio -o. Ønsker du å kopiere kataloger, bruker du cpio -p. Kommandoen cpio brukes mye til sikkerhetskopi til bånd.
|-
| Enhet:
| Driver eller enhetsnavn
|-
| Argument:
| Kan være fil(er) eller katalog(er)
|-
| -B
| Setter blokkstørrelsen for inndata og utdata (standard blokkstørrelse i Linux er 512 byte)
|-
| -c
| Skriver headerinformasjon i ASCII-format for økt portabilitet. Bruk denne opsjonen når originalmaskin og målmaskin er forskjellig (Linux - Unix).
|-
| -d
| Kommandoen cpio lager automatisk kataloger når det er nødvendig
|-
| -m
| Brukes ikke denne opsjonen, endrer cpio-programmet &quot;sist endret&quot; dato til dagens dato.
|-
| -t
| Skriver ut en innholdsfortegnelse for de filene som blir lest som standard inndata. Bruker du t-opsjonen, blir ingen filer kopiert. Denne opsjonen brukes når du bare ønsker å se på det som er lagret på bånd.
|-
| -v
| Bruker du denne opsjonen, ser du hva kommandoen cpio gjør. Bruker du t-opsjonen samtidig, blir innholdet formatert tilsvarende kommandoen ls -l.
|-
|} 


Eksempler:

[david@nittedal david]$ ls | cpio -o &gt;&gt;/dev/fd0

Kopierer alle filene i katalogen du står i (med underkataloger) til diskett.

[david@nittedal david]$ ls | cpio -o &gt;&gt;/dev/rmt0

Hvis du står i katalogen /home/david vil denne kommandoen kopiere alle filene i katalogen /home/david (med underkataloger) til bånd.

[david@nittedal david]$ ls | cpio -oc &gt; klasse

Kopierer alle filene i katalogen du står i (med underkataloger) til filen klasse. Opsjonen c sikrer at filen er portabel til andre maskinsystemer. I stedet for ls-kommandoen kan du bruke for eksempel find, echo og cat.

[david@nittedal david]$ cpio -i &lt; klasse

Tilbakekopierer alle filene som er lagret i filen klasse.

[root@nittedal /root]# cpio -iBdm /etc/termcap &lt; /dev/tape

Filen /etc/termcap leses fra bånd.

[david@nittedal david]$ cpio -itvc &lt;/dev/fd1

Gir innholdsfortegnelsen på disketten (B).

[root@nittedal /root]# cpio -i &lt;/dev/fd0 wpterm

Kopierer filen wpterm fra diskett til disk.

[root@nittedal /root]# cpio -i &lt; /dev/rmt0 *

Kopierer alle filene fra bånd til katalogen du står i.

[root@nittedal /root]# cpio -itv &lt;/dev/rmt0

Skriver ut innholdet på båndet (dev/rmt0) og plasserer det på skjermen.

[root@nittedal /root]# find . -print | cpio -o &gt; /dev/fd0

Her kopieres innholdet av katalogen til et arkiv på diskettstasjonen.

[root@nittedal /root]# find / -depth -print | cpio -odv &gt; /dev/rmt0

Tar sikkerhetskopi av alle filer og plasserer dem på bånd. Ønsker du å hente alt inn igjen, skriver du bare:

[root@nittedal /root]# cpio -idmv /* &lt; /dev/rmt0

Se også: cp, filsystem, find, dd og tar

== Konvertere og kopiere – dd ==

Programmet dd kopierer data fra spesifisert innfil (driver) til spesifisert utfil (driver). Samtidig som du kopierer, kan du konvertere data. Du kan spesifisere størrelsen på inn- og utblokkene slik at du kan dra fordelen av de forskjellige fysiske enheter, for eksempel bånd. Når du kopierer data, står du fritt ved valg av styre-programmer.

Tidligere ble dd mye brukt til å kopiere filer mellom forskjellige filsystemer og mellom forskjellige bånd/diskettformater. 

{| border=&quot;1&quot; cellpadding=&quot;2&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
| '''Kommandoen dd 
| '''konvertere og kopiere
|-
| Kommando:
| dd [opsjon=verdi]
|-
| Argument:
| Kan være fil(er) eller katalog(er)
|-
| Opsjoner:
| Se også Linux-man-sidene.
|-
| if=fil
| Her skriver du inn input filnavn.
|-
| of=fil
| Her skriver du inn output filnavn.
|-
| ibs=n
| Inngående blokkstørrelse
|-
| obs=n
| Utgående blokkstørrelse
|-
| Opsjoner:
| Se også Linux-man-sidene.
|-
| bs=n
| Setter størrelsen på både inn- og utblokk. Denne parameteren overkjører både ibs- og obs-opsjonene.
|-
| seek=n
| Leser over n blokker før den begynner å kopiere
|-
| count=n
| Kopierer bare n blokker
|-
| conv=ascii
| Konverterer fra EBCDIC til ASCII
|-
| conv=ebcdic
| Konverterer fra ASCII til EBCDIC
|-
| conv=lcase
| Konverterer fra store til små bokstaver
|-
| conv=ucase
| Konverterer fra små til store bokstaver
|-
|} 

Eksempler:

[root@nittedal /root]# dd if=/dev/fd1h1200 of=/dev/fd0H1440

Kopierer alt fra en 1,2 MB kildediskett til en 1,44 MB måldiskett. Dette er den enkleste måten å konvertere programmer/data over på et annet diskettformat.

[root@nittedal /root]# dd if=/dev/fd0 of=/dev/rmt0

Kopierer fra A kildediskett (1,44 MB) direkte til bånd.

[root@nittedal /root]# dd if=/dev/rmt0 of=/dev/rmt1 ibs=20k

Kopierer fra båndstasjon /dev/rmt0 til båndstasjon /dev/rmt1. Blokkstørrelsen for inndata er satt til 20 kB.

[root@nittedal /root]# dd if=/dev/rmt0 of=datafil ibs=800 cbs=80 conv=ascii,lcase

Denne kommandoen leser fra et bånd som har dataene lagret i EBCDIC-format. Innblokkstørrelse er 800 byte og buffer-størrelsen er satt til 80 byte. Dataene fra bånd blir konvertert til ASCII, og alle store bokstaver blir konvertert til små bokstaver. På disken blir alt lagret som en fil (datafil).

Du kan spesifisere blokkstørrelsen som et multiplum av 1 kB. Ved 20 kB blokkstørrelse kan du skrive:

[root@nittedal /root]# dd if=file of=/dev/fd1h1200 bs=20K

I eksemplet ovenfor leser jeg fra en fil og plasserer dataene på en 1,2 MB diskett. Størrelsen på inn- og utblokker satt til 20 kB.

[root@nittedal /root]# dd if=/dev/hda1 of=/dev/rmt0 bs=1K count=400

Her kopieres 400 blokker fra et filsystem som ligger på /dev/hda1 til bånd /dev/rmt0. Blokkstørrelsen er satt til 1 kB (1024 byte) begge veier.

Se også: cpio, cp, filsystem og tar

== Menyprogram for sikkerhetskopiering – taper ==

Til mange Linux-distribusjoner følger det med et sikkerhetskopieringsprogram som heter taper. Dette programmet er utviklet av Yusaf Nagree og gjør det enkelt å ta sikkerhetskopi til bånd. 

{| border=&quot;1&quot; cellpadding=&quot;2&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
| '''Kommandoen taper 
| '''enkel sikkerhetskopi av data til bånd 
|-
| Kommando:
| taper -T [media] [opsjoner]
|-
| Funksjon:
| Med taper kan du enkelt kopiere kataloger og filer til bånd.
|-
| Opsjoner:
| Se også Linux-man-sidene.
|-
| Media:
| Type sikkerhetskopimedia (driver) som skal brukes
|-
|}

Nedenfor har jeg laget liste over hva slags båndstasjoner taper støtter. 

{| border=&quot;1&quot; cellpadding=&quot;2&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
| '''Beskrivelse 
| '''Mediestøtte
|-
| Standard diskettkontroller I
| tape
|-
| Standard diskettkontroller II
| ftape
|-
| Nyere kontroller til diskettstasjon
| ztape
|-
| Båndstasjon som bruker SCSI
| scsi
|-
| Båndstasjon som bruker IDE-kontrollere
| ide
|-
| Båndstasjon basert på diskkontrollere som støtter disker som kan fjernes/byttes
| removeable
|-
|}

Eksempler:

[root@nittedal /root]# taper -T ftape

Før selve sikkerhetskopieringsprosessen begynner, blir du spurt om hvilke filer det skal tas sikkerhetskopi av.

Figur 20.1: Hovedmeny til sikkerhetskopieringsprogrammet Amanda server amanda-server for fedora 24

amanda-client fedora 24

Har du ingen båndstasjon, kan du prøve med mediatype removable.

[root@nittedal /root]# taper -T removable

Her vil taper-programmet bruke standard diskettstasjon /dev/fd0 (A). Taper-programmet har mange opsjoner. Sjekk Linux-dokumentasjonen /usr/doc (TAPER.txt).

== Backup og restore med Amanda ==

Amanda er et klient/tjener-basert backupsystem som håndterer flere maskiner, disker og taper i rotasjon. Hjemmesiden til prosjektet finnes på www.amanda.org. På denne siden finner du ferdige binær filer for de mest brukte distribusjonene. Finner du ikke din distribusjon kan selv laste ned kildekoden og kompilere og installere den selv. På Amanda sin hjemmeside finner du separate pakker for henholdsvis klient- og tjenerdelen for de enkelte distribusjonene. Har du Fedora 24 må du installere RPM-pakkene «amanda», «amanda-client» og «amanda-server» for å få en full Amanda-installasjon. I SuSE holder det å installere pakken «amanda», mens Debian har delt opp på samme måte som Fedora.

Grensesnittet mot Amanda består av mange små programmer som har hver sin oppgave. En liste over disse programmene finer du på man-sidene: «man amanda». I dette avsnittet ser jeg bare på noen få av dem.

Amanda er laget for å kunne bruke flere taper i rotasjon. En veldig enkel form for slik rotasjon er å ha en tape for hver dag i uka. Mandagstapen på mandag, tirsdagstapen på tirsdag, og så videre. Dermed har man alltid backup en uke tilbake i tid. Hvis man oppdager på fredag at man ved en feiltagelse slettet en viktig fil på mandag kveld, har man fortsatt mulighet til å hente den tilbake.

For å spare plass på tapene kan man også bruke inkrementell backup. Det innebærer at man bare tar backup av filer som har endret seg siden forrige backupkjøring. For å komplisere enda mer kan man ta inkrementell backup i forskjellige nivåer («levels».) I Amanda betyr nivå 0 at det blir tatt full backup av alle filene på disken/partisjonen. Nivå 1 betyr at man tar backup av det som har endret seg siden forrige nivå 0-backup, nivå 2 at man tar backup av endringer siden forrige nivå 1-backup, og så videre.

Fordelen med inkrementell backup er at man sparer tape og tid fordi det blir mindre data å skrive til tape hver gang. En ulempe er at man fort kan trenge to eller flere taper for å hente tilbake en katalog med filer ifra backup.

== Konfigurasjon av Amanda ==

For å få Amanda til å ta backup av maskinen din må du editere noen tekstfiler. Plasseringen på disse filene kan variere noe; jeg har tatt utgangspunkt i Fedora, men de bør ikke være vanskelige å finne på andre distribusjoner. Utgangspunktet for konfigurasjonen er katalogen «/etc/amanda/». Man kan ha flere separate Amanda-konfigurasjoner på samme maskin, og for å skille disse lar man hver konfigurasjon ha en egen katalog med konfigurasjonsfiler i under /etc/amanda/. Jeg skal lage en eksempelkonfigurasjon som heter «HjemmeKontor», og starter med å lage konfigurasjonskatalogen. Dette kan som regel gjøres som backup-brukeren:

[root@nittedal /root]# mkdir /etc/amanda/HjemmeKontor

[root@nittedal /root]# cd /etc/amanda/HjemmeKontor

Den første filen jeg skal lage i denne katalogen er «amanda.conf». Vanligvis tar man utgangspunkt i et eksempel-oppsett og endrer det til å passe til sine behov. I Fedora og Debian ligger det et slikt eksempel i /etc/amanda/DailySet1, på en SuSE-maskin finner du det i /etc/amanda/example/. Jeg kopierer over filene herfra for å kunne tilpasse dem:

[root@nittedal /HjemmeKontor]# cp /etc/amanda/DailySet1/* /etc/amanda/HjemmeKontor/

Deretter åpner jeg «/etc/amanda/HjemmeKontor/amanda.conf» i en editor. Det er lurt å lese kommentarene i den grundig før man endrer på den, og som regel lønner det seg å slå opp i dokumentasjonen hvis det er noe man ikke skjønner. «#» er kommentartegn, det vil si at alt bak dette tegnet på en linje er en kommentar. Under finner du et minimalt, men fungerende, oppsett:

[root@nittedal /HjemmeKontor]# cat /etc/amanda/HjemmeKontor/amanda.conf

#

# amanda.conf for oppsettet HjemmeKontor

#

org &quot;HjemmeKontoret&quot; # your organization name for reports

mailto &quot;root&quot; # space separated list of operators at your site

dumpuser &quot;backup&quot; # the user to run dumps under

inparallel 4 # maximum dumpers that will run in parallel

netusage 600 # maximum net bandwidth for Amanda, in KB per sec

# a filesystem is due for a full backup once every &lt;dumpcycle&gt; days

dumpcycle 1 weeks # the number of days in the normal dump cycle

tapecycle 8 tapes # the number of tapes in rotation

bumpsize 20 MB # minimum savings (threshold) to bump level 1 -&gt; 2

bumpdays 1 # minimum days at each level

bumpmult 4 # threshold = bumpsize * (level-1)**bumpmult

tapedev &quot;/dev/nst0&quot; # Linux @ tuck, important: norewinding

tapetype HP-DAT # what kind of tape it is (see tapetypes below)

labelstr &quot;^HjemmeKontor[0-9]*$&quot; # label constraint regex

diskdir &quot;/var/tmp&quot; # where the holding disk is

disksize 1GB # how much space can we use on it

infofile &quot;/var/lib/amanda/HjemmeKontor/curinfo&quot; # database filename

logfile &quot;/var/log/amanda/HjemmeKontor/log&quot; # log filename

indexdir &quot;/var/lib/amanda/HjemmeKontor/index&quot; # index files

# tapetypes

define tapetype HP-DAT {

comment &quot;DAT tape drives&quot;

length 1900 mbytes # these numbers are not accurate

filemark 100 kbytes # but you get the idea

speed 500 kbytes

}

# dumptypes

define dumptype always-full {

comment &quot;Full dump of this filesystem always&quot;

options no-compress

index yes

program &quot;GNUTAR&quot;

priority high

dumpcycle 0

maxcycle 0

}

Noen av verdiene i konfigurasjonsfilen lar seg forklare i kommentaren til slutt på linjen. Her er en forklaring av de andre:

    mailto: Dette angir hvilke e-postadresser som skal få rapportene fra amdump.
    dumpuser: Dette angir hvilken bruker backupjobben (amdump) skal kjøre som. På Debian er dette «backup», på RedHat/Fedora er det «amanda».
    dumpcycle: Når man tar backup til flere taper i rotasjon, angir denne opsjonen hvor mange dager rotasjonen varer. Hvis man f.eks. har en tape for hver dag i uka, totalt sju taper, setter man dumpcycle til 7 days (som selvfølgelig tilsvarer «1 weeks».)
    tapecycle: Denne opsjonen angir hvor mange forskjellige taper som (minst) er tilgjengelige for Amanda. (Det er noen minimumsgrenser for dette tallet som avhenger av bl.a. dumpcycle - se «man amanda» for detaljer.)
    bumpsize, bumpdays og bumpmult: Disse har med inkrementell backup å gjøre, det vil si når Amanda velger å ta et nivå høyere i dag enn i går. Sannsynligvis kan du helt greit bruke default-verdiene her.
    tapedev: Dette er devicen som peker til tapestasjonen din. Hvis du har en enkelt SCSI-stasjon, vil den dukke opp i Linux som /dev/st0 og /dev/nst0. Forskjellen mellom dem er at /dev/st0 spoler tapen tilbake etter hver gang den har vært brukt, mens /dev/nst0 ikke gjør det. Her er det den som ikke spoler tilbake som skal oppgis.
    tapetype: Dette er en spesifikasjon av tapestasjonen din, sånn at Amanda vet omtrent hvor mye data hun kan regne med å få plass til på hver tape.
    dumptype: Backup kan tas på mange måter. Full eller inkrementell, komprimert eller ukomprimert, og så videre. Hver dumptype spesifiseres her, men brukes i disklist-filen. 

I konfigurasjonskatalogen til Amanda finnes det også en fil som heter «disklist». Denne inneholder omtrent det man skulle tro, nemlig en liste over hvilke disker det skal tas backup av. Amanda snakker om «disker» i konfigurasjonen og dokumentasjonen, men i denne sammenhengen er disker og partisjoner det samme. Formatet på denne filen er nokså enkelt. Hver linje inneholder i utgangspunktet tre ting, nemlig maskin, disk og dumptype. I vårt eksempeloppsett ser den slik ut:

[root@nittedal /HjemmeKontor]# cat /etc/amanda/HjemmeKontor/disklist

#

# disklist for HjemmeKontor

#

localhost /home always-full

localhost /data always-full

Når dette er gjort, er det bare en ting som gjenstår før jeg er klare til å teste oppsettet vårt. Amanda er somt sagt klient/tjener-basert. tjeneren får vite hvilke klienter den skal ta backup av ved hjelp av /etc/amanda/!HjemmeKontor/disklist, men klienten(e) må få vite hvilken maskin som skal ha lov til å ta backup av diskene deres. (Husk at backuptjeneren per definisjon må ha lesetilgang til alle diskene den skal ta backup av, så det er et sikkerhetsproblem hvis flere enn nødvendig har denne tilgangen.) Denne tilgangskontrollen ligger i filen .amandahosts på hjemmeområdet til den brukeren backupen kjøres som. På Debian brukes brukeren backup, med hjemmeområdet /var/backups, så der er det /var/backups/.amandahosts man skal se i. På Fedora heter brukeren amanda med hjemmeområde /var/lib/amanda, ergo /var/lib/amanda/.amandahosts. SuSE har denne filen i samme katalog som Fedora.

Amandahosts-filen ligger på klient-siden, og angir hvilke brukere på hvilke maskiner som skal få lov til å opprette forbindelser og hente data fra oss:

[root@nittedal /backups]# cat ~/.amandahosts

localhost backup

localhost root

I et oppsett hvor det er en enkelt maskin som tar backup av seg selv, trenger jeg bare å åpne for localhost.

Nå er jeg klare til å teste om oppsettet vårt er riktig. Til det bruker jeg amcheck. Dette programmet går gjennom konfigurasjonen og sjekker at ting ser riktige ut. Hvis den finner feil, merker den det tydelig med Error: først på linjen, fulgt av en feilbeskrivelse.

Før jeg kan ta backup til en tape, må jeg også la Amanda merke tapen. Amanda vil ha en «tape label» på begynnelsen av alle tapene hun skal skrive til. Denne inneholder bl.a. navnet på tapen, slik at Amanda kan kjenne den igjen fra gang til gang. For å generere en slik label bruker jeg programmet amlabel. Første argument er hvilken konfigurasjon som er i bruk, andre er navnet på tapen:

[root@nittedal /root]# amlabel HjemmeKontor Hjemmekontor1

Merk at label-strengen må stemme med det regulære uttrykket jeg anga i settingen labelstr i amanda.conf. Dette hindrer at Amanda overskriver taper fra andre backup-konfigurasjoner selv om man roter litt med hvilke taper man setter i hvor.

Nå kan jeg kjøre selve backup-jobben, amdump. Amdump er ikke et interaktivt program -- det legger seg i bakgrunnen og sender en backuprapport i epost til «mailto»-argumentet i amanda.conf når den er ferdig.

Rapporten fra Amanda («Amanda mail report») sier først hvilken tape (eller hvilke taper) denne sikkerhetskopien ble skrevet til, og hvilke taper hun regner med å bruke i neste kjøring. Hvis du bytter tape manuelt, får du med andre ord beskjed om hvilken tape som skal settes inn neste gang. Deretter kommer et avsnitt med statisikk: Hvor mye data som ble dumpet, hvor godt de ble komprimert, hvor lang tid det tok å skrive til tapen, og så videre. Til slutt i e-posten kommer en «Dump summary», som er en liste over alle diskene som ble dumpet, med informasjon om hver enkelt; hvilket nivå en evt. inkrementell backup ble tatt på, hvor mye data det var, hvor lang tid det tok, og så videre. En rapport fra en liten backupinstallasjon kan se omtrent slik ut:

These dumps were to tape HjemmeKontor03

The next tape Amanda expects to use is: HjemmeKontor04

STATISTICS:

Total Full Daily

--------   --------   --------

Estimate Time (hrs:min) 0:00

Run Time (hrs:min) 0:08

Dump Time (hrs:min) 0:07 0:07 0:00

Output Size (meg) 1075.5 1075.5 0.0

Original Size (meg) 2126.7 2126.7 0.0

Avg Compressed Size (%) 50.6 50.6 --

Filesystems Dumped 4 4 0

Avg Dump Rate (k/s) 2503.1 2503.1 --

Tape Time (hrs:min) 0:07 0:07 0:00

Tape Size (meg) 1075.6 1075.6 0.0

Tape Used (%) 2.6 2.6 0.0

Filesystems Taped 4 4 0

Avg Tp Write Rate (k/s) 2483.2 2483.2 --

NOTES:

taper: tape HjemmeKontor03 kb 1101440 fm 4 [OK]

DUMP SUMMARY:

DUMPER STATS TAPER STATS

HOSTNAME DISK L ORIG-KB OUT-KB COMP% MMM:SS KB/s MMM:SS KB/s

-------------------------- --------------------------------- ------------

localhost /data 0 87720 37120 42.3 0:201854.9 0:201833.8

localhost /home 0 110 32 29.1 0:00 274.7 0:03 19.2

Dersom det oppstod feil under backupkjøringen, vil rapporten inneholde to ekstra avsnitt: På begynnelsen vil det være et &quot;failure and strange dump summary&quot;, som er en liste over de diskene Amanda fikk feil på. Lenger nede kommer &quot;failed and strange dump details&quot;, som for hver disk viser hvilken feilmelding Amanda fikk da hun skulle hente ut dataene. Disse utskriftene er et godt utgangspunkt for feilsøking. Merk at man ikke sier noe i amanda.conf om når amdump skal kjøres. Dette legger man vanligvis inn i crontab eller lignende, eventuelt pakket inn i et enkelt skallscript.

== Når man skal hente ting tilbake ==

For at et backupsystem skal være nyttig, holder det ikke å skrive ting til tape; man må ha en måte å hente ting tilbake på også. Til dette bruker jeg programmet amrecover. Et enkelt kjøreeksempel er vist under:

[root@tol-brandir /root]# cd /tmp/recovertest/

[root@tol-brandir recovertest]# amrecover HjemmeKontor

AMRECOVER Version 2.4.2p2. Contacting server on localhost ...

220 tol-brandir AMANDA index server (2.4.2p2) ready.

200 Access OK

Setting restore date to today (2004-03-17)

200 Working date set to 2004-03-17.

200 Config set to HjemmeKontor.

amrecover&gt; sethost localhost

200 Dump host set to localhost.

amrecover&gt; setdisk /data

200 Disk set to /data.

amrecover&gt; ls

2004-03-17 .

2004-03-17 datafil1

2004-03-17 datafil2

2004-03-17 datakatalog1/

2004-03-17 datakatalog2/

amrecover&gt; add datafil2

Added /datafil2

amrecover&gt; extract

Extracting files using tape drive /dev/nst0 on host localhost.

The following tapes are needed: HjemmeKontor01

Restoring files into directory /tmp/recovertest

Continue? [Y/n]: y

Load tape HjemmeKontor01 now

Continue? [Y/n]: y

./datafil2

amrecover&gt; quit

200 Good bye.

[root@tol-brandir recovertest]# ls -l

total 4

-rw-r--r-- 1 root root 59 Oct 20 14:29 datafil2

[root@tol-brandir recovertest]#

Her kan du definerer hvilken disk, hvilken maskin og hvilket tidspunkt du vil hente tilbake backup kommandoene setdisk, sethost og setdate. Du kan bla deg rundt i filtreet med kommandoene cd og ls. I filtreet kan du definere hvilke filer eller kataloger du ønsker å hente tilbake med kommandoen add Til slutt i eksemplet henter jeg tilbake alle de filene jeg har oppgitt ved å kjøre «extract». Amrecover sier fra om hvilken tape den vil at du skal sette inn, og venter så til du trykker «y». Amrecover forutsetter at Amanda har laget index-filer for diskene! Det styres med opsjonen index yes, som settes i dumptype-avsnittet i amanda.conf. Man kan ta backup uten å lage index-filer, men restore av data fra tape (med «amrestore») blir mer kronglete.

Man har ikke tatt backup før man har testet at man får hentet tilbake dataene, sies det. Man bør alltid teste backupinstallasjoner man setter opp ved å sjekke at man faktisk klarer å hente data tilbake igjen som forventet. Imidlertid er det ikke særlig praktisk å sjekke det hver dag. Taper og tapestasjoner er bare maskinvare, og det hender som kjent at maskinvare feiler. Et nyttig program i Amanda-pakken er derfor amverify. Hensikten med amverify er ganske enkelt å sjekke at en tape som Amanda har tatt backup til lar seg lese tilbake igjen, og at de filene som ligger på tapen lar seg pakke ut. Dette kan f.eks. kjøres etter at amdump er ferdig, og gir en ekstra sikring mot defekte tapestasjoner.

== Restore uten Amanda ==

En problemstilling man risikerer å støte borti når man jobber med backup er at man må gjøre restore uten å ha backupsystemet selv tilgjengelig. Dette kan for eksempel bli nødvendig hvis man har tapene i en bankboks, mens både produksjonsmaskinen (som man har tatt backup av) og backupmaskinen (som stod på samme maskinrom) har brent opp. Det er mulig å hente tilbake data fra Amanda-taper uten å ha Amanda selv tilgjengelig, men det krever at man holder tunga rett i munnen. I tillegg blir det en del lettere hvis man har e-postrapportene tilgjengelig, fordi man da vet hvilke disker har blitt dumpet til hvilke taper når. Et tips for den som vil (eller må) utforske denne muligheten er å ta en titt på den første blokken på en Amanda-tape:

[root@tol-brandir /root]# dd if=/dev/st0 count=1 bs=32k | less

== Videre med Amanda ==

Amanda tilbyr mye mer enn det er plass til å vise i dette avsnittet. jeg har prøvd å vise enkel bruk av et enkelt oppsett, men sjansen er god for at du må gjøre ting som ikke er vist her dersom du skal sette opp Amanda til å passe dine behov. To gode steder å starte hvis du vil utforske Amanda videre er:

http://www.amanda.org/:

Hjemmesiden til Amanda-prosjektet. Her finnes linker til e-postlister (og arkiver!), dokumentasjon og andre ressurser. Et annet alternativ er:

[david@nittedal david]$ man amanda

Man-siden inneholder bl.a. en liste over alle de forskjellige programmene Amanda-pakken består av, med en kort introduksjon til hvert. Den forklarer også hva opsjonene i amanda.conf betyr. I tillegg har hvert program en egen man-side med mer utfyllende dokumentasjon av hva det kan gjøre og hvilke opsjoner det tar.

== Sikkerhetskopi med dump/restore ==

Har du en båndstasjon som bruker IDE-kontrollere, og du ønsker en komplett sikkerhetskopi av din Linux-maskin, kan Linux-kommandoen dump være et alternativ. Nedenfor har jeg et eksempel:

[root@nittedal /root]# dump -0u -f /dev/tape1 /home

Her tar jeg en komplett sikkerhetskopi av filsystemet /home. Opsjonen -0u spesifiserer en komplett sikkerhetskopi. Man starter alltid med en nullnivå sikkerhetskopi 0. Ved å bruke inkrementering (0..9) reduserer man forbruket av bånd/kassetter til et minimum. Med opsjonen -f kan jeg spesifisere fil eller driver som skal brukes.

[root@nittedal /root]# dump -1u -f /dev/st0 /usr

I dette eksemplet bruker jeg inkrementet 1. Sikkerhetskopieringsdriveren er ikke en IDE-kontroller, men en SCSI-enhet. Jeg tar sikkerhetskopi av filsystemet /usr. Ønsker du å kopiere tilbake, kan du bruke restore-kommandoen, for eksempel

[root@nittedal /root]# restore rf /dev/tape1

Sjekk Linux-man sidene for mer informasjon.

Tapestasjon er fremdeles brukt til bedrift sammeheng dette viser hvorfor:

http://www.overlandstorage.com/blog/?p=323

== Andre sikkerhetskopieringsmetoder ==

Det finnes mange alternative måter å ta sikkerhetskopier av dine data på. Har du en primær NFS-tjener (Network File Server=Linux filtjener for både Linux/UNIX og DOS/Windows) i ditt lokalnett, kan du kopiere dataene direkte til NFS-tjeneren. Har du en båndstasjon som bare virker i DOS, har du alltid muligheten til å kopiere Linux-filer til DOS-partisjonen. Neste gang du starter opp MS-DOS eller Windows, kan du ta sikkerhetskopi.

    Du kan også opprette egne Linux-filsystemer på en vanlig diskett. Dette gjøres på samme måte som på en harddisk. 

Eksempler:

[root@nittedal /root]# mke2fs /dev/fd0 1440

Her har jeg opprettet et filsystem på disketten /dev/fd0 (A) med en størrelse på 1400 kB (1,44 MB). Du kan opprette filsystemer av andre typer på disketten, i så fall må du spesifisere typen til mount-kommandoen. Ønsker du tilgang til disketten, monterer du filsystemet på tradisjonell måte.

[root@nittedal /root]# mkdir /diskett_a

[root@nittedal /root]# mount -t ext2 /dev/fd0 /diskett_a

Her lager jeg først den tomme katalogen /diskett_a, deretter monterer jeg disketten /dev/fd0 (A) under katalogen /diskett_a. Jeg kan nå kopiere mine Linux-filer til diskett.

[root@nittedal /root]# cp /home/david/* /diskett_a

Her kopierer jeg alle mine filer på /home/david til disketten.

[root@nittedal /root]# umount /diskett_a

eller

[root@nittedal /root]# umount /dev/fd0

De to siste kommandoene avmonterer disketten (A). Bare i DOS og Windows kan du bytte diskett uten å måtte skrive egne kommandoer. Ønsker du automatisk montering og avmontering kan du bruke automount-programmet under Fedora, Red Hat og SuSE.

== Kommersielle løsninger ==

Det finnes en Linux-versjon av de fleste leverandørers backup produkter. Ofte er det slik at noen deler av portfolion enda ikke er på Linux, men mesteparten er der. Av de største kan jeg nevne: BRU, ARCserv, OpenView Data Protector (tidligere Ominiback). Veritas med sin Netbackup, EMC med sin Legato, og IBM med sin Tivoli Storage Manager. Dette er de ledende 'Enterprise' backup systemene på Linux. I tillegg har du Hierarkiske Lagrings systemer (HSM) som også finnes etter hvert på Linux fra flere leverandører.

Har du installert Linux på din PC hjemme og kjører X Windows, er BRU 2000 (http://www.bru.com/) det enkleste sikkerhets-kopieringsprogrammet å bruke. Dette programmet er en miniversjon av originalpakken fra det amerikanske selskapet “Enhanced Software Technologies&quot;. Det er ikke nødvendig å kjøpe en komplett pakke hvis du ikke har de store sikkerhetskopi-kravene. Før du kan bruke BRU 2000, må du gå inn i menybilde BRU Configuration Utility og definere driveren til båndstasjonen som skal brukes. Du har over 100 forskjellige drivere å velge imellom. Finner du ikke den båndstasjonen som du har installert, kan du velge OTHER. Deretter spesifiserer du for eksempel /dev/rft0 som driver (med automatisk rewinding). Når du har valgt driver, lagrer du oppsettet; trykk SAVE i BRU Configuration-vinduet. For å starte en sikkerhetskopiering er det bare å dytte inn et kassettbånd i båndstasjonen og gå inn i BRU File Selection-vinduet. Fra dette vinduet kan du velge filsystemer, kataloger og/eller enkeltfiler. Du vil finne at BRU-programmet har mange forskjellige egenskaper, for eksempel datakomprimering, selektiv jobbkjøring og arkiv-verifisering.

Lagre ting i skyen (MegaSYNC) https://mega.nz/#sync!linux Last ned klient-installasjonen og bruk programmet. Eller finnes det: http://www.code42.com/crashplan/ https://github.com/frachop/hubic-backup

For å lage image av partisjoner sjekk:clonezilla.

== Oppgaver til kapittel 20 ==

Oppgave 20.1

Hva er driverne til diskettstasjonene og harddiskpartisjonene dine?

Oppgave 20.2

Ta sikkerhetskopi av ditt brukerområde på diskett eller bånd. Bruk tar-kommandoen. Logg deg inn som en annen bruker og kopier noen av dataene tilbake til den andre brukeren. Er det noe du spesielt må passe på? (Tips: Bruk o og A som opsjon.)

Oppgave 20.3

Ta en full sikkerhetskopi av systemet ditt med cpio. Ta deretter en kom­plett tilbakekopiering med samme kommando.

Oppgave 20.4 Hva bruker linux til sikkerhetkopiering til skyen</text>
      <sha1>jmhq7dyqjw6aa5he0fr4p2lnzq77h65</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Boken Om Linux/Kapittel 21</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7579</id>
    <revision>
      <id>42857</id>
      <timestamp>2021-02-02T06:08:07Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>flyttet</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="38672" xml:space="preserve">= 21: Linux – overvåking og kjerne =

I dette kapitlet skal jeg ta for oss kommandoer som gjør det mulig for deg å overvåke brukere, brukernes prosesser og tilstanden til Linux-operativsystemet ditt. Det finnes flere forskjellige kommandoer for dette formålet, men her skal jeg konsentrere meg om et fåtall. Jeg skal også se på hvordan du enkelt kan lage din egen Linux-kjerne.

== Meldinger fra systemet ==

[[Image:fedoradmesg.png|alt|text|width=400]]

For å se de siste system-meldingene kan du kjøre følgende kommando: 

[root@nittedal /root]# dmesg | less

Boot-meldinger og systemfeilmeldinger som blir sendt til systemkonsollet, blir også plassert i filen /var/log/messages.

[root@nittedal /root]# less /var/log/messages

Nov 14 22:13:57 nittedal kernel: Swansea University Computer Society TCP/IP for

Nov 14 22:13:54 nittedal syslogd 1.4.1#13: restart.

Nov 14 22:13:56 nittedal kernel: klogd 1.4.1#13, log source = /proc/kmsg started.

Nov 14 22:13:56 nittedal kernel: Cannot find map file.

Nov 14 22:13:56 nittedal kernel: No module symbols loaded.

Nov 14 22:13:56 nittedal kernel: Console: colour VGA+ 80x25

Systemadministrator kan se på denne filen ved hjelp av kommandoer som less, more, tail og cat, eller bruke vi-editoren. Når maskinen har kjørt lenge, kan filen etter hvert bli stor. Det kan derfor være lurt å slette innholdet av denne filen med jevne mellomrom. Hvis du har installert pakken Linux-logrotate, vil logfilen automatisk bli redusert i størrelse

== Aktive systemparametere ==

Det mest sentrale i en Linux-distribusjon er Linux-kjernen. Ønsker du å vite hvordan kjernen er definert med hensyn til aktive systemparametere, er det virtuelle filsystemet /proc sentralt. I 2.6-kjernen har man også implementert et annet virtuelt filsystem, /sys, der trestrukturen beskriver hvordan kjernen ser og kommuniserer med alle maskinens enheter. Via /proc og /sys i 2.6-kjernen kan du finne ut alt om systemet, for eksempel hvor mye minne og swap du har. I filsystemet /proc finner du spesifikk informasjon om hvordan kjernen oppfører seg og håndterer ulike operasjoner, for eksempel i forbindelse med nettverk og scsi-enheter. I /sys får man en detaljert oversikt over hvordan kjernen kommuniserer med maskinens enheter. Et nettverkskort vil typisk være å finne i /sys, mens håndteringen av TCP/IP er å finne i /proc.

[root@nittedal /root]# cd /sys

Oversikt over hvilke hovedgrupper av enheter som kjernen har kontakt med vises som kataloger. Tilkoblede enheter finner man ved å gå videre ut i trestrukturen.

[root@nittedal /sys]# cd bus/pci

[root@nittedal /pci]# ls devices/

Slik finner man ut hvilke drivere som blir brukt av PCI-enheter. Ved å bruke kommandoen lspci får du en grei oversikt hvilke chipsett som brukes:

suselap:~ # lspci

00:00.0 Host bridge: Intel Corp. 82815 815 Chipset Host Bridge and Memory Controller Hub (rev 04)

00:01.0 PCI bridge: Intel Corp. 82815 815 Chipset AGP Bridge (rev 04)

00:1e.0 PCI bridge: Intel Corp. 82801BAM/CAM PCI Bridge (rev 03)

00:1f.0 ISA bridge: Intel Corp. 82801BAM ISA Bridge (LPC) (rev 03)

00:1f.1 IDE interface: Intel Corp. 82801BAM IDE U100 (rev 03)

00:1f.2 USB Controller: Intel Corp. 82801BA/BAM USB (Hub #1) (rev 03)

01:00.0 VGA compatible controller: nVidia Corporation NV11GL [Quadro2 MXR/EX] (rev b2)

02:03.0 Multimedia audio controller: ESS Technology ES1983S Maestro-3i PCI Audio Accelerator (rev 10)

02:06.0 Ethernet controller: 3Com Corporation 3c556 Hurricane CardBus (rev 10)

02:06.1 Communication controller: 3Com Corporation Mini PCI 56k Winmodem (rev 10)

02:0f.0 CardBus bridge: Texas Instruments PCI4451 PC card Cardbus Controller

02:0f.1 CardBus bridge: Texas Instruments PCI4451 PC card Cardbus Controller

02:0f.2 FireWire (IEEE 1394): Texas Instruments PCI4451 IEEE-1394 Controller

suselap:~ #

For å se hvilke enheter som bruker driveren kan man gå enda lenger ned i trestrukturen.

[root@nittedal /pci]# cd drivers/eepro100/ &amp;&amp; ls -l

Man kan enkelt finne status for enhetene, som for eksempel statistikk for nettverkskort.

[root@nittedal /sys]# cd /sys/class/net/eth0/statistics/

[root@nittedal /statistics]# cat rx_bytes

[root@nittedal /statistics]# cat tx_bytes

Vi ser da en systemfil kalt new_id som brukes av kjernen for å knytte nye enheter opp mot driveren, og en liste over referanser til maskinvare som bruker driveren.

For visse kategorier av enheter i /sys er det også mulig å gi kjernen enkle kommandoer.

Man kan for eksempel eksplisitt be kjernen om å lete etter nye FireWire enheter.

[root@nittedal /statistics]# cd /sys/bus/ieee1394 &amp;&amp; cat rescan

[root@nittedal /ieee1394]# echo 1 &gt; rescan

VFS /proc :

[root@nittedal /root]# cd /proc

[root@nittedal /proc]#

Oversikt over CPU som brukes i maskinen din, som CPU-type, hastighet og CPU-familie, finner du ved å se på filen lscpu. Fra sysfs (/proc/cpuinfo).

[root@nittedal /home]# lscpu

Oversikt over aktive blokk- og karakterstyreenheter finner du ved å se på lsblk.

[root@nittedal /home]# lsblk

Oversikt over usb finner du ved å se på filen lsusb.

[root@nittedal /home]# lsusb

Oversikt over PCI-enheter finner du ved å se på filen lspci tool.

[root@nittedal /proc]# lspci

Oversikt over partisjonene finner du ved å se på filen fdisk.

[root@nittedal /proc]# sudo fdisk -l

Oversikt over systemets minne finner du ved å se på filen meminfo.

[root@nittedal /proc]# lshw -short

Oversikt over alle modulene som er installert i øyeblikket, finner du ved å se på filen modules.

[root@nittedal /proc]# less modules

Oversikt over alle filsystemene som i øyeblikket er montert opp, finner du ved å se på filen mounts.

[root@nittedal /proc]# less mounts

Oversikt over alle dine aktive nettverksgrensesnitt finner du ved å se på filene under /net/dev. Nedenfor har jeg et eksempel.

[root@nittedal /proc]# cd net

[root@nittedal /net]# less raw

Oversikt over informasjon som er relatert til debugging (debug), enheter (dev), filsystemer (fs), kjernen (kernel), nettverk (net) og prosesser (proc) finner du under katalogen sys/*. Nedenfor har jeg et eksempel.

[root@nittedal /proc]# cd sys/net/ipv4

[root@nittedal /ipv4]# less tcp_keepalive_time

I dette siste eksemplet ser jeg om tcp_keepalive pakken er satt eller ikke. Du kan nå bruke Linux-kommandoene cat, more eller less og se på alle de andre systemfilene i katalogen /proc. I det virtuelle filsystemet /proc kan man også gi kjernen enkle regler for hvordan du ønsker at den skal oppføre seg. I /proc/sys/net/ipv4 ligger det for eksempel en fil kalt ip_forward. Denne beskriver om kjernen vil videresende en IP-pakke eller ikke. Er denne filen satt til 0, blir ingen IP-pakker videresendt. Er den derimot satt til 1, vil IP-pakker kunne rutes videre til andre maskiner på nettet. Dette er blant annet nødvendig dersom man skal sette opp en ruter. I eksemplet under ser vi på status på ip_forward:

[root@nittedal /ipv4]# cat ip_forward

For å sette denne kjernefunksjonen til enten av(0) eller på(1), kan man gjøre dette med echo-kommandoen. Denne type endring av kjernens oppsett kan gjøres flere steder i /proc, men vær forsiktig! Hvis man ikke vet hva man gjør, kan man risikere å gjøre stor skade ved å endre disse verdiene.

[root@nittedal /ipv4]# echo 1 &gt; ip_forward

I tillegg til dette finner du i /proc en katalog for hver kjørende prosess på maskinen. Disse katalogene har samme navn som prosessens id og de inneholder informasjon om hvilke oppstartsvariabler prosessen hadde da den startet, hvilken kommando den ble startet med, hvilke filer den leser og skrver til, hvilke minneområder den bruker, osv.

Mer om /proc finner du også i kapittel 7.

== Overvåke brukere – accton ==

Som systemadministrator kan du overvåke Linux-systemets brukere og prosesser ved å starte opp programmet accton manuelt eller automatisk. Automatisk oppstart får du ved å sette opp accton i en oppstartfil (katalogen /etc/init.d). Neste gang du starter systemet, går accton-programmet automatisk. Skriver du accton uten filargument, slås overvåkingsprogrammet av. 

{| border=&quot;1&quot; cellpadding=&quot;2&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
| '''Kommandoen accton
| '''overvåke brukere og prosesser 
|-
| Kommando:
| accton [argument] eller acct [argument]
|-
| Funksjon:
| Starter overvåkingsprogrammet (accton/acct)
|-
| Argumenter:
| Filnavn (loggovervåkingsfil). Dataene som accton-programmet samler opp. Hvis ingen fil er spesifisert, blir dataene sendt til filen /var/log/pacct (under Unix V.4 brukes filen /usr/adm/pacct).
|-
| Opsjoner:
| Ingen opsjoner
|-
|}

Accton gir deg for eksempel hvilke kommandoer vedkommende bruker har kjørt, og hvilke belastinger dette har ført til med hensyn til prosessor og minneforbruk. Du kan også få analysert hvor stor belasting brukerens bevegelser har vært på en TCP/IP-port, terminalport eller parallellport.

Eksempler:

[root@nittedal /root]# accton /var/rapport/fil01

Starter overvåkingsprogrammet accton. En loggovervåkingsfil blir lagret på /var/rapport/fil01. Skriver du less /var/rapport/fil01, vil du se at filen vokser etter hvert som brukere logger seg inn og starter forskjellige programmer eller Linux-kommandoer.

[root@nittedal /root]# accton off

I dette siste eksemplet slår jeg av overvåkingsprogrammet.

Hvilke parametere du kan få ut, ser du ved å bruke sa-kommandoen. Du kan som et alternativ sjekke overvåkingsfilen /var/log/pacct og se hvilke data som ligger der.

== Summere loggdata – sa ==

Har du kjørt accton-programmet en stund, har du muligheten til å kjøre ut forskjellige statistikkdata. Du kan for eksempel finne ut hva slags kommandoer en bruker har brukt over tid, samt belastning på CPU og internminne. Du kan også se på I/U-enheter og for eksempel finne ut hvem som har brukt en terminal, hvilke programmer som har vært kjørt fra denne terminalen, CPU-belastningen og de forskjellige minnebelastningene.

Kommandoen sa leser fra en spesifisert fil eller fra /var/log/pacct hvis ingen ting er spesifisert. En utskrift fra sa-programmet består av blant annet: COMMAND, NAME, USER, TTYNAME, START TIME, END TIME, REAL (SEC), CPU (SEC) og MEAN SIZE (K) 

{| border=&quot;1&quot; cellpadding=&quot;2&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
| '''Kommandoen sa
| '''summere loggdata
|-
| Kommando:
| sa [opsjon] [bruker-id]
|-
| Funksjon:
| Viser deg en statisikk over data som er samlet inn av accton-programmet
|-
| Argumenter:
| Login-id
|-
| Opsjoner:
| Ingen opsjoner
|-
| -a
| Lister opp alle navn
|-
| -b
| Oversikt over system/bruker
|-
|}

Eksempler:

[root@nittedal /root]# sa -a

Lister opp alle brukernavn.

== Innloggingstid for bruker – ac ==

Som systemadministrator kan du overvåke Linux-systemet med hensyn til når brukere har logget seg inn, hvor lenge de var innlogget i dag, totalt for året eller bare totalt. Kommandoen ac er ikke avhengig av at det startes et eget bakgrunnsprogram, da ac bare leser /var/log/wtmp-filen. 

{| border=&quot;1&quot; cellpadding=&quot;2&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
| '''Kommandoen ac
| '''statistikk over brukerinnloggingstid
|-
| Kommando:
| ac [opsjon] [bruker-id]
|-
| Funksjon:
| Viser deg en statisikk over innloggingstid for de enkelte brukerne. Resultatene skrives ut i timer, basert på /var/log/wtmp.
|-
| Argumenter:
| Login-id
|-
| Opsjoner:
| Se også Linux-man-sidene.
|-
| -d
| Totalt forbruk per dag
|-
| -y
| Totalt forbruk i år
|-
| -p
| Totalt forbruk per bruker
|-
|}

Eksempler:

[root@nittedal /root]# ac -d root

Nov 15 total 20.45

Nov 21 total 7.24

Nov 22 total 6.49

Nov 24 total 0.21

Nov 26 total 13.69

…

Viser roots totalforbruk i timer per dag.

[root@nittedal /root]# ac -y david

total 225.67

[root@nittedal /root]#

Viser davids totalforbruk i timer i år.

== Status på CPU-prosesser – top ==

Som systemadministrator kan du ved å bruke Linux-kommandoen top, enkelt få en oversikt over hvilke prosesser som er i aktivitet i øyeblikket. Med top-kommandoen kan du enkelt sortere prosessene med hensyn til bruk av CPU, minne og status, du kan også få en oversikt over de mest prosessorintensive programmene som går på systemet ditt.

{| border=&quot;1&quot; cellpadding=&quot;2&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
| '''Kommandoen top
| '''Hvor går maskinressursene?
|-
| Kommando:
| top [-dX] [-q] [-c] [-s] [-S] [-i]
|-
| Funksjon:
| Gir informasjon om prosesser på systemet
|-
| Argumenter:
| Ingen
|-
| Opsjoner:
| Se også Linux-man-sidene.
|-
| -dX
| Her spesifiseres hvor ofte top skal oppdateres.
|-
| -q
| Realtime oppdatering av top. Hvis brukeren har administratorrettigheter (root), har top høyeste prioritet.
|-
| -c
| Viser full bane til programmene, ikke bare filnavnet.
|-
| -s
| Får top til å kjøre i sikkerhetsmodus, noe som begrenser mulighetene til å styre prosessene i programmet.
|-
| -u &lt;bruker&gt;
| Viser bare prosesser eid av en gitt bruker.
|-
| -p &lt;pid,...&gt;
| Viser bare prosesser med gitt process id.
|-
| -b
| Kjører i batch-mode dvs, skriver en liste til stdout fortløpende, i motsetning til å starte tops GUI.
|-
| -S
| Top viser total prosessortid brukt av programmet, inkl. underprosesser, i stedet for bare prosessorkraft brukt i øyeblikket.
|-
| -i
| Top ignorer programmer som ikke er aktive eller som er døde.
|-
|} 

Kommandoen top kan for eksempel gi følgende resultat:

55 processes, 53 sleeping, 2 running, 0 zombie, 0 stopped

CPU states: 10.2% user, 4.2% system, 0.0% nice, 85.7% idle

Mem: 30684K av, 29996K used, 688K free, 12172K shrd, 308K buff

Swap: 130748K av, 29348K, 101400K free

{| border=&quot;1&quot; cellpadding=&quot;13&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
|Pid
|User
|Pri
|Ni
|Size
|Rss
|Share
|Stat
|Lib
|%cpu
|%mem
|Time 
|Command
|-
| 141
| Root
| 19
| 0
| 10936
| 8236
| 696
| R
| 0
| 9.6
| 26.8
| 82.24
| X
|-
| 7635
| cschal
| 5
| 0
| 1416
| 1108
| 800
| S
| 0
| 2.3
| 3.6
| 10.23
| Wterm
|-
| 126
| Squid
| 0
| 0
| 60
| 0
| 0
| SW
| 0
| 0.0
| 0.1
| 0:00
| Dnsserver
|-
|} 

Her ser du et lite utdrag av listen med prosesser. PID er system-id til prosessen. Dette kan være nyttig å kjenne til hvis et program du forsøker å avslutte har hengt seg opp og legger beslag på systemressurser. Ved hjelp av kill-kommandoen og PID-nummeret kan du få Linux til å tvinge programmet ned.

Eksempel:

[root@nittedal /root]# top

top - 21:07:31 up 122 days, 2:56, 2 users, load average: 0.19, 0.11, 0.10

Tasks: 108 total, 1 running, 104 sleeping, 0 stopped, 3 zombie

Cpu(s): 6.4% us, 2.2% sy, 0.0% ni, 90.6% id, 0.8% wa, 0.0% hi, 0.0% si

Mem: 386460k total, 358348k used, 28112k free, 20040k buffers

Swap: 489932k total, 33372k used, 456560k free, 156488k cached

PID USER PR NI VIRT RES SHR S %CPU %MEM TIME+ COMMAND

Skriver du bare h når top har startet, får du en hjelpeliste. Nedenfor har jeg en tabelloversikt: 

{| border=&quot;1&quot; cellpadding=&quot;2&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
| '''Kommando
| '''Beskrivelse
|-
| uptime
| Beskriver hvor lenge systemet har vært oppe
|-
| processes
| Totalt antall prosesser som kjører i øyeblikket
|-
| CPU states
| CPU-belasting i bruker- og systemmodus. I praksis forteller den deg hvor stor andel av prosessoren programmet legger beslag på.
|-
| PID
| Prosess-id for hver prosess
|-
| PPID
| Foreldreprosess-id
|-
| UID
| Id-nummer til programeier
|-
| USER
| Brukernavnet til program/prosess-eier; det er viktig å huske at selv om det er du som har startet programmet, så er det ikke sikkert at du blir oppført som bruker.
|-
| PRI
| Prioriteten på programmet
|-
| NI
| NICE-verdi (prioriteten) på programmet (-20 er høyeste prioritering og 19 er den laveste prioriteringen)
|-
| TSIZE
| Kodestørrelsen på programmet
|-
| DSIZE
| Programmets data- og stakkstørrelse
|-
| TRS
| Resident størrelse på tekstkode
|-
| SWAP
| Størrelsen på programkode som swappes ut
|-
| D
| Pakker som er merket (minnepakker)
|-
| LIB Size
| Størrelsen på biblioteksidene som brukes
|-
| RSS
| Totalt antall fysisk minne programmet bruker
|-
| SHARE
| Fordeling av kode
|-
| STAT
| Status på programmet (S=sleeping, R=running, Z=zombies, T=stoppet, N=NICE&gt;0, W=swappet ut program)
|-
| WCHAN
| Hvilken kernelfunksjon programmet får tilgang til
|-
| TIME
| Total CPU-tid programmet har brukt siden det startet
|-
| %CPU
| CPU-del programmet tar i øyeblikket
|-
| %MEM
| Programmets del av det fysiske minnet
|-
| COMMAND
| Navnet på programmet/prosessen
|-
|} 

Se også : uptime, free, ps, vmstat, kill, pkill, pgrep og killall

Lag din egen Linux-kjerne

Programmer som du installerer på din Linux-maskin, kan deles i to kategorier; de som gjør endringer på Linux-kjernen, og de som ikke gjør det. Vanlige applikasjoner som OpenOffice, StarOffice, Acrobat Reader, Evolution, Gimp, Mozilla firefox, WordPerfect Office, Applixware, DBMaker og LinuxMail, krever ikke at Linux-kjernen genereres på nytt.

Applikasjoner som krever at ny maskinvare plasseres i Linux-maskinen, for eksempel videoredigeringskort, harddisk, intelligente I/U osv., kan kreve at Linux-kjernen genereres på nytt. Det kan også være behov for å lage en ny Linux-kjerne i forbindelse med endringer eller tuning av operativsystemet.

Du finner mer informasjon om Linux-kjerner på siden:

http://www.kernel.org/.

Har du alle de riktige komponentene installert?

Før vi starter å legge inn en ny Linux-kjerne eller endre på eksisterende Linux-kjerne, er det fornuftig å finne ut hva slags kjerne man bruker i øyeblikket. Kjør følgende kommando:

[root@nittedal /root]# uname -r

4.4.6-i686

For å lage en ny Linux-kjerne må du ha følgende installert:

    Programpakkene med Linux-kjerne-headers (kernel-headers)
    Programpakkene med Linux-kildekoden (kernel-source) 

Kommandoen nedenfor lister opp hva som er installert på din Fedora/Red Hat Linux:

[root@nittedal /root]# rpm -q kernel kernel-headers kernel-ibcs kernel-pcmcia-cs kernel-source | more

Hvis kildekoden til kjernen allerede er installert på ditt Linux-system vil du finne den plassert under /usr/src som for eksempel /usr/src/linux-4.4.6. Du finner kildekoden til Linux-kjernen på ulike Cder, på de ulike distribusjonenes websider eller du kan laste det ned direkte fra http://www.kernel.org. Ny SuSE Linux-kjerne finner du på ftp-tjeneren:

ftp://ftp.gwdg.de/pub/linux/suse/Y.X_update/kernel/

Hvor Y:X er kernel versjon. Ønsker du støtte for andre arkitekturer enn Intel for eksempel PPC, IA64, etc. Finner du også disse lenger ned i samme trestruktur. Oppdaterte kjerner for Fedora finner du på linken under:

https://archives.fedoraproject.org/pub/archive/fedora/linux/core/updates/

Kjører du Fedora eller Red Hat Linux finner du alltid Linux-kildekoden plassert i katalogen RPMS eller SRMPS.

I Debian kan man kjøre apt-get install kernel-image-4.4.6 for å automatisk installere ny, ferdig kompilert kjerne. Kjør apt-get source linux-image-$(uname -r) for å laste ned kildekoden. Som eksemplene under:

[root@nittedal /root]# sudo apt-get install linux-image-uname -r [root@nittedal /root]# sudo apt-get install linux-headers-uname -r`

[root@nittedal /root]# apt-get source linux-image-$(uname -r)

Ønsker du bare en oppdatert kjerne uten å tune den, kan du i SuSE gjøre følgende:

a) Last ned ny kjernen (ferdige RPM-pakker) fra SuSE.

Vi starter med å laste ned en ny kjerne fra SuSE sin ftp-tjener.

ftp://ftp.gwdg.de/pub/linux/suse/suse_update/Y.X/kernel/

b) Ta backup av kjerne og opplaster (ligger i /boot/)

Vi tar kopi av gammel kjerne og tilhørende opplaster.

[root@nittedal /root]# cp /boot/vmlinuz /boot/vmlinuz.old

[root@nittedal /root]# cp /boot/initrd /boot/initrd.old

c) Installer ny kjerne fra ferdige RPM

Deretter er det bare kjøre rpm-kommandoen:

[root@nittedal /root]# rpm -Uvh k_deflt-2.6.xxxxxx.rpm

Her kan versjonsnummeret (xxxxxx) variere. Endel distribusjoner bruker en RAM disk(initrd) til å starte. Dette gjør de for å sikre at alle nødvendige drivere til for eksempel SCSI-kontrollere blir lastet før kjernen trenger tilgang til harddisker og lignende. Til dette filsystemet brukes det en RAM disk. Vi får skrevet til initrd med kommandoen:

[root@nittedal /root]# mk_initrd

Nå trenger du bare å oppdatere LILO.

d) Oppdatere oppstartsprogram ditt (dette kan for eksempel være e-lilo eller grub2)

[root@nittedal /root]# /sbin/lilo

Nå er du klar til å restarte ditt SuSE-system. Kommer maskinen opp igjen uten feilmeldinger har du klart det!

e) Start maskinen opp på nytt (reboot)

[root@nittedal /root]# /sbin/shutdown -r

Hvilken Linux-kjerne du kjører i øyeblikket, ser du med uname-kommandoen.

[root@nittedal /root]# uname -s

Ta gjerne en lokal sikkerhetskopi av kjernen og kildekoden også.

Laste ned opensuse kernel. openSUSE Tumbleweed https://software.opensuse.org/package/xen

Direkte installasjon: https://software.opensuse.org/ymp/openSUSE:Leap:42.1:Update/standard/xen.ymp?base=openSUSE%3ALeap%3A42.1&amp;query=xen

Her kopierer jeg ut den nye Linux-kjernen. I dette tilfellet er det en linux-4.6-kjerne jeg har lastet ned fra nettet. Jeg er nå klar for å konfigurere min nye kjerne. Ønsker du alternativt en oppdatert Linux-kjerne fra Fedora, Red Hat SuSE eller Debian, kommer disse i standard pakkeformat (RPM/DEB) og kan lastes ned fra de enkelte distribusjoners hjemmesider. Komplett kildekode av Fedora, Red Hat eller SuSE (bare Linux-kjernen) tar i størrelsesorden 130-300 MB. Alle de 3 distribusjonene leverer oppdaterte Linux-kjerner i rpm-formatet. Debian bruker sitt eget deb-format og ligger på ca 300 MB kildekode for kjernen. Grunnen til at ulike distribusjoner har sine egne standardkjerner som er litt ulike er at de satser på ulike felt. Noen vil være 110% stabile og velger bare de funksjoner som de vet er kritiske for distribusjonen, mens andre distribusjoner vil ha den nyeste funksjonaliteten, selv om den av og til viser seg å være for fersk til å være stabil.

Fedora:

[root@nittedal /home]# curl -s https://repos.fedorapeople.org/repos/thl/kernel-vanilla.repo | sudo tee /etc/yum.repos.d/kernel-vanilla.repo

Aktiver nyeste repo kernel vanilla:

[root@nittedal david]$ sudo dnf --enablerepo=kernel-vanilla-mainline update

Etter installasjonen må du restarte maskinen også:

[root@nittedal david]$ uname -r

Da burde du få: 4.6.0-0.rc1.git0.1.vanilla.knurd.1.fc23.x86_64.

Hvis du har problemet med den nyeste\ eller vil deaktivere denne:

[root@nittedal david]$ sudo dnf --enablerepo=kernel-vanilla-stable update

4) Konfigurering av din nye kjerne

    Figur 21.1: Hovedmenyen fra make menuconfig 

Du må installere f.eks [root@nittedal david]$ yum groupinstall 'C Development Tools and Libraries

Reinstallere grub2 grub2-mkconfig -o /boot/efi/EFI/fedora/grub.cfg

mkinitrd /boot/initramfs-3.16.1.img 3.16.1

Det andre alternativet, make menuconfig, er et tegn-grafisk program som ligner på Red Hat Linux' tegnbaserte installasjonsprogram. Her merker du menyalternativene som du ønsker med: Y (yes), N (no) eller M (module). Det tredje alternativet, make oldconfig, brukes for å sette opp en standard kjerne. Med make xconfig får man et X Windows-program der man kan konfigurere kjernen med pek-og-klikk metoden. Opsjonene er de samme, dvs. Y (yes), N (no) eller M (module).

    Figur 21.2: Hovedmenyen fra make xconfig 

I tillegg er det mulig raskt å lage kjerner som inneholder enten alle driverne og funksjonene, alle driverne som moduler eller minimalt med drivere og funksjoner. Jeg foretrekker menuconfig, da config er veldig klønete og xconfig ikke bestandig er tilgjengelig, for eksempel dersom man har problem med å sette opp skjermkortet riktig i kjernen.

Når du er fornøyd med dine valgte kjerneparametere, lagrer du og konfigurasjonen havner da som standard i filen /usr/src/kernels/.config. Mange systemansvarlige tar også sikkerhetskopi av .config filen på minnpenn. Fra og med 4.6-kjernen er det også mulig å inkludere denne konfigurasjonsfilen i selve kjernen. På den måten kan man enkelt hente frem konfigurasjonen på en maskin som kjører, uten at man nødvendigvis har .config filen. Man finner denne informasjonen i /proc/config.gz og i /proc/built_with finner man også info om kompilatoren og maskinen kjernen ble kompilert på.

5) Kompilere kjernen

Når jeg har konfigurert kjernen og lagret konfigurasjonen min (/usr/src/linux-2.6.4/.config) med en av metodene nevnt ovenfor, er jeg klar til å starte kompileringen.

Men dersom jeg har flere kjerner som jeg vil ta vare på, kan det være smart å sette et kallenavn på kjernen jeg skal kompilere, ellers vil mine gamle bli overskrevet. Dette gjøres ved å sette variabelen EXTRAVERSION i filen /usr/src/linux-4.6/Makefile.

[root@nittedal /usr/src/linux-4.6]# vi /usr/src/linux-4.6/Makefile

Jeg setter EXTRAVERSION=-mytest1 og kompileringen kan begynne. Navnet på den nye kjernen vil nå bli linux-4.6-mytest1.

[root@nittedal /usr/src/linux-4.6]# make &amp;&amp; make modules_install

Denne kommandoen kjører i tur og orden det som tilsvarer make vmlinux, modules, bzImage og til slutt, modules_install. Merk at man med 4.6-kjernen ikke lenger trenger å kjøre make dep. Dette tar make seg av selv.

Merk: For Debian kan man isteden kjøre make-kpgk istedenfor make. Man vil da få en ferdig kompilert kjerne med moduler og alle konfigurasjoner skal være i orden. Det gjenstår bare å starte maskinen på nytt. En veldig nyttig sak dersom man liker å tune kjernen i ny og ne.

Ønsker du isteden å lage en bootdisk med den nye kjernen på må du kjøre følgende:

[root@nittedal /usr/src/linux-4.6]# make bzdisk

6) Lage et initrd-image

Det å lage et initrd-image kan de fleste hoppe over, da dette bare gjelder de med PC som trenger å laste drivere for å bruke basisenheter, som for eksempel drivere til SCSI-kontrollere og lignende. Du kan lett sjekke om du benytter SCSI ved å se på innholdet av filen /proc/scsi/scsi. Finner du der noen referanser til enheter i din maskin, bruker du et SCSI-grensesnitt. Eksempel på tekst i /etc/modules kan være:

root@nittedal /modules]# lsscsi

....

Attached devices:

Host: scsi0 Channel: 00 Id: 00 Lun: 00

Vendor: HP Model: 18.2GB C 68-D94N Rev: D94N

Type: Direct-Access ANSI SCSI revision: 02

Host: scsi0 Channel: 00 Id: 01 Lun: 00

Vendor: HP 18.2G Model: ST318406LW Rev: HP03

Type: Direct-Access ANSI SCSI revision: 02

Host: scsi0 Channel: 00 Id: 03 Lun: 00

Vendor: IBM Model: IC35L073UWD210-0 Rev: S5CQ

Type: Direct-Access ANSI SCSI revision: 03

Host: scsi0 Channel: 00 Id: 04 Lun: 00

Vendor: IBM Model: IC35L073UWD210-0 Rev: S5CQ

Type: Direct-Access ANSI SCSI revision: 03

I slike tilfeller må du lage et initrd image. Her er et eksempel:

[root@nittedal /usr/src/linux-4.6]# /sbin/mkinitrd -o /boot/initrd-4.6.img /lib/modules/2.6.4

I dette eksempelet er første argument /boot/initrd-4.6-686.img filnavnet på mitt nye initrd-image. Neste argument /lib/modules/4.6-686 er katalogen som inneholder alle kjernemodulene til kjernen du vil bruke. Deretter må du legge inn en linje i /etc/lilo.conf eller /boot/grub/grub.conf som forteller oppstarteren at den skal benytte RAM disken du har laget for å finne driverne sine. Her er et eksempel:

[root@nittedal /usr/src/linux-4.6]# vi /etc/lilo.conf

initrd=/boot/initrd-4.6-i686.img

Bruker du GRUB som oppstartsprogram, oppdaterer du filen /boot/grub/grub.con som vist under:

[root@nittedal /usr/src/linux-4.6]# vi /boot/grub2/grub.cfg

initrd /boot/initrd-4.6-686.img

7) Installasjon av ny Linux-kjerne

Med Fedora og Red Hat Linux kan du nå installere alle de nye kjerne-filene automatisk ved å skrive:

[root@nittedal /usr/src/linux-4.6]# make install

Under Debian kan man installere pakken kernel-package og bruke make-kpkg isteden for make i punkt 5. Da vil punkt 5, 6 og 7 bli utført automatisk.

Oppdatering av oppstartsprogram

I dag brukes to forskjellig oppstartsprogrammer (E)LILO (Linux Loader) og GRUB2 (GRand Unified Bootloader). Både make install og make-kpkg skal automatisk oppdatere oppstartsprogrammet, men en kjapp titt på enten /etc/lilo.conf eller /boot/grub2/grub.cfg for å se at alt er i orden skader ikke. Før vi ser på konfigurasjonsfilene under LILO og GRUB bør vi ta en rask igjennom gang av oppstartsprogrammene LILO og GRUB.

I utgangspunktet består LILO av 4 deler:

    LILO-konfigurasjonen med pekere i MBR (UEFI)
    Konfigurasjonsfilen /etc/elilo.conf
    Mapperfilen som gir informasjon på hvor kjernen er plassert
    Programmet /sbin/lilo som leser konfigurasjonsfilen (/etc/lilo.conf) og oppdatere mapperfilen (/etc/boot/map) 

Når du installerer Linux kan du selv bestemme hvilket oppstartprogram du ønsker å bruke. Velger du ELILO gjør du alle endringene i /etc/elilo.conf med for eksempel vi-editoren. Deretter er det bare å kjøre /sbin/lilo som vil oppdatere konfigurasjonen på MBR (hvis LILO er plassert der) og oppdatere mapperfilen /etc/boot/map. Syntaksen som skal brukes i lilo.conf finner du ved å bruke man- og info-kommandoene:

[root@nittedal /root]# man lilo.conf

[root@nittedal /root]# info lilo

Tidligere var det LILO som var mest brukt som oppstartsprogram. I dag bruker stadig flere Linux-aktører GRUB2 i steden for ELILO. GRUB2 er mer moderne og har flere muligheter enn hva du finner under ELILO. Den viktigste egenskapen GRUB2 har fremfor LILO er at den har støtte for LBA (Logical Block Address). Dette betyr at du kan ha støtte for større harddisker. Tidligere var det slik at Linux-kjernen ikke kunne plassers uten for sektor 1024. Med GRUB2 og LBA-støtte kan Linux-kjernen plasseres hvor som helst på en stor harddisk.Sammenliging av oppstartlastere:

* GRUB-konfigurasjonen med pekere i MBR
* GRUB- dobbel konfigurasjonsfil menu.1st og grub.conf
* GRUB2-Oppdater automatisk konfigurasjonen ved oppgraderinger.
* GRUB2- konfigurasjonsfil /boot/grub2/grub.cfg
* GRUB startet fra partion 0 mens Grub2 starter fra 1
* GRUB2- er ganske likt et fult skriptspråk.
* GRUB bruker fysisk og logiske adresser mens Grub2 bruker UUID og støtter Raid.
* Filen /boot/boot/grub/device.map som gir informasjon om hvilke hvilke lagringsenheter du har
* Programmet /sbin/grub for endre konfigurasjonsfilen (/boot/grub2/grub.cfg) og oppdatere
* Programmet grub-install for installere GRUB 

I steden for å gjøre alle endringer i filen /etc/elilo.conf under ELILO gjør du alle oppdateringer i filen /boot/grub/grub.conf. Du kan også endre konfigurasjon ved å kjøre programmet /sbin/grub. Syntaksen som skal brukes i grub.conf finner du ved å bruke info-kommandoen:

[root@nittedal /root]# info grub

Ved hjelp av programmet /sbin/grub-install har du muligheten til installere grub oppstartsprogrammet forskjellige steder. Under har jeg noen eksempler:

[root@nittedal /root]# grub-install /dev/hda

I eksempelet over installerer jeg GRUB i MBR-partisjonen til første Sata harddisk. I eksemplet antar jeg at GRUB bruker Linux-kjernen plassert under root-katalogen (/). Hvis du ønsker at GRUB skal bruke Linux-kjerner under andre kataloger må du samtidige spesifisere root-katalogen.

== GRUB fra oppstartsprompten ==

Når du laster opp grub på en Linux-maskin kan du med piltastene velge hvilket operativsystem du ønsker å laste opp. I tillegg kan du bruke e-kommandoen for editere kommandoene som skal kjøres ved oppstarten. Med a-kommandoen kan du endre argumentene til Linux-kjernen. Med c-kommandoen får du kommandolinjen. Hvis du for eksempel ved oppstart ikke ønsker kjøre maskinen opp til kjørenivå 5 men kjørenivå 3, velger du e-kommandoen når du er i grub ved oppstart. Nå må du velge «kernel-linjen». Trykker du nå på e igjen kan du på slutten av linjen skrive int=3. Nå er det bare å trykke enter (retur) og b for å laste opp operativsystemet. Maskinen vil nå bare lastes opp i kjørenivå 3 uten X11.

Du finner også mer informasjon om GRUB på hjemmesiden:

http://www.gnu.org/software/grub/manual/

== ELILO vs LILO-konfigurasjonsfil ==

Som et eksempel viser jeg standard-oppsettet på en av mine PCer før og etter at jeg har oppdatert med en ny Linux-kjerne. Du kan enkelt oppdatere /etc/lilo.conf selv med vi-editoren. I eksemplene nedenfor gjør vi alle oppdateringene manuelt med vi-editoren. Mitt første eksempel er basert på LILO dvs /etc/lilo.conf.

[root@nittedal /etc]# cat lilo.conf

prompt

timeout=50

default=linux

boot=/dev/hda

map=/boot/map

install=/boot/boot.b

message=/boot/message

linear

image=/boot/vmlinuz-4.6

label=linux

initrd=/boot/initrd-4.4.img

read-only

root=/dev/hda2

other=/dev/hda1

label=NT

table=/dev/hda

I dette oppsettet har jeg dual-boot med Windows og Linux. Linux-kjernen som lastes opp er Linux 4.4. Som standard (default=linux) laster jeg opp min linux.

[root@nittedal /etc]# cat elilo.conf prompt timeout=50 default=340 #chooser=textmenu #message=textmenu-message.msg

image=vmlinuz-4.6.0-generic

    label=linux initrd=initrd.img-4.6.0-generic 

    read-only root=/dev/sda4 append=&quot;&quot; 

image=/EFI/ubuntu/bzImage-4.4.0

    label=340 initrd=/EFI/ubuntu/initrd.img-4.4.0 

    read-only

        root=/dev/sda4 

        append=&quot;reboot=a,w&quot; 

Her har jeg oppdatert /etc/elilo.conf med seks nye linjer. Disse linjene er uthevet. Med dette oppsettet kan jeg velge mellom Windows (NT), Linux 4.4.0 og Linux 4.6.0.

Når du har oppdatert /etc/elilo.conf, kjører du /sbin/elilo. Dette er nødvendig for at ELILO skal oppdatere oppstarts-sektoren på harddisken din, noe som er nødvendig for å starte opp maskinen din riktig.

[root@nittedal /root]# /sbin/lilo

* Added linux *

* Added linux-old

* Added NT

Stjerne indikerer hvilken som er standard oppstart. Hvis du glemmer å gjøre dette, eller du opplever at /sbin/lilo feiler, er det ikke sikkert du får startet maskinen uten oppstartsdiskett. Lag derfor alltid en oppstartsdiskett dersom du opplever feil når du prøver å oppdatere oppstartsprogrammet (se punkt 2).

Alle dine endringer er nå aktivisert. Når Linux-systemet lastes opp neste gang, kommer LILO boot-ledeteksten opp. Ved å trykke TAB-tasten kan du nå velge de forskjellige kjernene.

LILO boot:

linux linux-old dos

Når du velger den nye kjernen, er det lurt å se etter eventuelle feilmeldinger. Virker ikke maskinen, må du laste opp den gamle kjernen.

[[Image:opensuseoppstartinstillinger.png|alt|text|width=400]]

Figur 21.3: Oppdateringer av startsprogrammet via yaST2 under SuSE

For de som ikke ønsker å oppdatere /etc/lilo.conf manuelt med vi-editoren, kan LILO-config-programmet kjøres. Det gir deg et grafisk grensesnitt mot mange av de forskjellige opsjonene som kan settes i /etc/lilo.conf. Programmet laster du opp under KDM fra startknappen ved å velge Preferanser, Filbehandling og til slutt Bootbehandler (LILO). Programmet kan også startes direkte fra terminalvindu (kdesu kcmshell lilo). Under SuSE kan du oppdatere både LILO og GRUB fra YaST2.

== GRUB-konfigurasjonsfil ==

Valgte du GRUB2 som ditt oppstartsprogram (boot loader), må filen /boot/grub2/grub.cfg oppdateres. Din standard GRUB2-konfigurasjonsfil kan for eksempel se slik ut:

I ubuntu\debian bruker du: root@nittedal /home]# cat /boot/grub/grub.cfg

Fedora: root@nittedal /home]# grep menuentry /boot/grub2/grub.cfg

if [ x&quot;${feature_menuentry_id}&quot; = xy ]; then

menuentry_id_option=&quot;&quot;

export menuentry_id_option menuentry 'Fedora (4.6.0-0.rc1.git0.1.vanilla.knurd.1.fc23.x86_64) 23 (Workstation Edition)' --class fedora --class gnu-linux --class gnu --class os --unrestricted $menuentry_id_option 'gnulinux-4.2.3-300.fc23.x86_64-advanced-11b5639e-2fcc-4c62-b44f-19c82ee4ee3a' { menuentry 'Fedora (4.4.6-300.fc23.x86_64) 23 (Workstation Edition)' --class fedora --class gnu-linux --class gnu --class os --unrestricted $menuentry_id_option 'gnulinux-4.2.3-300.fc23.x86_64-advanced-11b5639e-2fcc-4c62-b44f-19c82ee4ee3a' { menuentry 'Fedora (4.2.3-300.fc23.x86_64) 23 (Workstation Edition)' --class fedora --class gnu-linux --class gnu --class os --unrestricted $menuentry_id_option 'gnulinux- 4.2.3-300.fc23.x86_64-advanced-11b5639e-2fcc-4c62-b44f-19c82ee4ee3a' { menuentry 'Fedora (0-rescue-401617b426a24628b0e1584b6101e836) 23 (Workstation Edition)' --class fedora --class gnu-linux --class gnu --class os --unrestricted $menuentry_id_option 'gnulinux-0-rescue-401617b426a24628b0e1584b6101e836-advanced-11b5639e-2fcc-4c62-b44f-19c82ee4ee3a' {

Har du laget en separat /boot-partisjon, blir søkebanen til kjernen og initrd-filen relativ til /boot-partisjonen. Ønsker du å legge en ny kjerne til GRUB2, er det bare å kopiere den eksisterende tittel-seksjonen ('Fedora (4.4.6-300.fc23.x86_64) 23 (Workstation Edition)') og redigere denne. Du må bare huske å endre tittelnavnet og oppdatere riktige navn på Linux-kjernen og initrd-imaget hvis du har noen SCSI-enheter.

== Tune harddisk eller CD-spiller ==

Ved hjelp av hdparm har du muligheten til å tune harddiskene og CD-spillerne dine. Ulempen med hdparm er at den bare finnes som en kommandoapplikasjon. Denne kommandoen har mange opsjoner. Bruker du opsjonen hjelp (-h), får du en beskrivelse av de mest brukte opsjonene.

[root@nittedal /root]# hdparm -h

hdparm-kommandoen kan gi deg fantastisk ytelseforbedring, men bruk av feil opsjoner kan få drastiske konsekvenser.

[root@nittedal /root]# hdparm /dev/hda5

Her ber jeg om at hdparm identifiserer harddisk-enheten (partisjonen) /dev/hda5.

[root@nittedal /root]# hdparm -iI /dev/hda

Her ber jeg om å få se hva harddisken er i stand til å håndtere av opsjoner.

[root@nittedal /root]# hdparm -c1 -d1 -a8 -u1 /dev/hdd

I eksemplet over betyr opsjonen -c1 at jeg ønsker å slå på 32 bits I/O, -d1 slår på DMA-håndtering, -a8 setter filsystemet til les på forhånd og -u1 gjør at interrupt maskeflagget settes på. Driveren /dev/hdd peker her til min CD-spiller. I mitt tilfelle over peker /dev/hdd til /dev/dvd som igjen er linket til /dev/cdrom. Etter at hdparm-kommandoen har blitt kjørt har jeg fått en raskere CD-spiller.

Trim SSD disker: tune2fs -o discard /dev/sdaX sudo hdparm -I /dev/sda | grep &quot;TRIM supported&quot; sudo fstrim -v / gksu gedit /etc/crypttab

== Oppgaver til kapittel 21 ==

Oppgave 21.1

Hvilken fil kommer alle systemmeldinger til?

Oppgave 21.2

Hvis du ønsker omfattende overvåking av bruken av applikasjoner og ytelse, hvilket program starter du da?

Oppgave 21.3

Hvordan leser du data ut fra accton-databasen? Hva gjør ac-kommandoen?

Oppgave 21.4

Hvordan kan du enkelt få fram status på prosessene i systemet (ikke ps-kommandoen)?

Oppgave 21.5

Hva er trinnene for å generere en ny Linux-kjerne?

Oppgave 21.6

Hvilken kommando skal kjøres etter at du har oppdatert /etc/lilo.conf?

Oppgave 21.7

Last ned siste Linux-kjerne fra nettet og oppdater systemet ditt med den nye Linux-kjernen.

Oppgave 21.8

Hvilken kommando kan brukes for tune harddiskene dine?

Oppgave 21.9 Hvordan sjekke Trim SSD?</text>
      <sha1>2oa9ixol4da5bp0dkjvowuxnuqxo63p</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Boken Om Linux/Kapittel 22</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7580</id>
    <revision>
      <id>44492</id>
      <parentid>42904</parentid>
      <timestamp>2021-06-21T16:32:54Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Lmh1</username>
        <id>4075</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>/* G-fast/fiber eller coax/modem-tilknytting */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="51294" xml:space="preserve">{{Opprydning|Se [[Diskusjon:Boken Om Linux#22:Kommunikasjon]]}}
== 22: Kommunikasjon ==

Linux støtter nettverksprotokollene TCP/IP, IPX/SPX, Appletalk og DECnet. Vi skal i dette kapitlet konsentrere oss om nettverksprotokollen TCP/IP (Transmission Control Protocol/Internet Protocol). Internett er basert på nettverksprotokollen TCP/IP. Gjennom TCP/IP gjør Linux det mulig for deg å kommunisere med brukere og maskiner på Internett via elektronisk post, USENET-nyheter og telnet (terminalemulering). TCP/IP muliggjør også overføring av data mellom to maskiner med for eksempel FTP, NFS (Network File System) elektronisk post, world wide web og USENET news. 

== TCP/IP – nettverkslimet ==
TCP/IP er et nettverksprodukt som ble utviklet rundt 1970 av det amerikanske forsvaret. Hovedpoenget med TCP/IP har vært at brukerne skal ha mulighet til å utveksle informasjon med hverandre uansett hva slags datautstyr de har, eller hvor de er plassert. Blant viktige organisasjoner som har bidratt til TCP/IP-standarden, kan jeg nevne: 

Figur 22.1: Her ser du TCP/IP (DoD)-modellen i forhold til andre kommunikasjonsmodeller, for eksempel ISO og Novell Netware IPX/SPX.

* NASA (National Aeronautics and Space Administration)

* NSF (National Science Foundation)

* DoE (Department of Energy) 

Disse organisasjonene i samarbeid med det amerikanske forsvaret DoD (Department of Defense) arbeider i dag med WAN (Wide Area Network), kalt DARPA Internet, som blant annet er sammensatt av ARPANET, MILNET og NFSNET. 

== Begrepet Internett ==
ARPANET var nettverket som for 20 år siden bandt sammen de fleste universiteter og forskningssentra i USA og verden over, inkludert Norge. DARPA Internett er satt sammen av flere forskjellige nettverk. Internett er i dag en etterfølger til ARPANET og nettverkene MILNET (Department of Defense), NFSnet (National Science Foundation), CSNET (Computer Science Foundation) og Cypress Net (Purdue University). TCP/IP er grunnsteinen i nettverket. Med begrepet Internett mener man resultatet av alle nettverkene koblet sammen. Maskiner på Internett blir vanligvis referert til som vertsmaskiner eller noder.

TCP/IP ble fra starten av laget for bruk over telelinjer (X.25) i ARPANET. TCP/IP ble betraktet som for omfattende og tregt for bruk på lokalnett som ethernett og token ring. I dag kan du kjøre TCP/IP på de fleste typer nettverk: ethernett, token ring, ARCnet, StarLAN osv. Du kan i tillegg bruke oppringte linjer (SLIP og PPP), X.25 eller 2 Giga bit/s satellittsamband.

Linux støtter i dag TCP/IP både på nettverkskort og asynkron tilknytting (RS-232=serieporten). Linux støtter mange populære ethernettkort og grensesnitt mot PCer, inkludert alle kjente nettverkskort fra leverandører som 3COM, SMC, D-Link pocket ethernettadapter til bærbare maskiner etc. Asynkront støtter Linux PPP og SLIP. Med PPP eller SLIP kan du koble deg opp til Internett via modem eller ISDN. Ønsker du å kommunisere over serieporten, støtter Linux lavnivåprotokollene PPP, SLIP og UUCP. UUCP (UNIX-to-UNIX Copy) er brukt til å overføre filer, elektronisk post og elektroniske nyheter mellom Unix-maskiner. UUCP ble opprinnelig laget for at Unix-maskiner skal kunne snakke sammen over telefonlinjer via modem. I dag er det også mulige å kjøre UUCP over et TCP/IP-basert nettverk.

Man spekuler i fremtiden at å implementere Recursive InterNetwork Architecture-teknologien (RINA) ProtoRINA – versjon 1.0 – ble offentliggjort i oktober 2013. https://en.wikipedia.org/wiki/Recursive_InterNetwork_Architecture_%28RINA%29 http://www.digi.no/tele-kommunikasjon/2016/04/13/norsk-forsker--tcpip-protokollen-er-utdatert.-koden-er-et-eneste-rot

== Protokollene ==

TCP/IP er ikke bare protokollene TCP (Transmission Control Protocol) og IP (Internet Protocol), men en hel familie av serviceprotokoller og kommandoer.

Her er en beskrivelse av de mest brukte:

* TCP (Transmission Control Protocol) er ansvarlig for å brekke opp beskjedene i nettverksmeldinger og sette dem sammen igjen i den andre enden, samt eventuelt sende pakker som forsvinner på nytt. TCP passer også på at alt kommer i riktig rekkefølge.

* IP (Internet Protocol) er ansvarlig for å finne en vei for nettverksmeldinger. Det eneste IP vet, er IP-adressen til destinasjonsmaskinen. IP vet ikke noe om hvordan en nettverks-melding relateres til andre nettverksmeldinger. IP er rett og slett en pakkerutine, mens TCP sikrer en stabil dataoverføring.

* UDP (User Datagram Protocol) er en enkel transportprotokoll uten &quot;handshaking&quot;. Denne transportprotokollen brukes av blant annet NFTP og NFS.

* ARP (Address Resolution Protocol) konverterer IP-adressen til en fysisk ethernett-adresse.

* ICMP (Internet Control Message Protocol) samarbeider med IP og kontrollerer feilinformasjon. Vertssystemet kan ikke få tilgang til denne protokollen.

* SMTP (Simple Mail Transfer Protocol) sender beskjeder til en liste over destinasjoner (postkasser) på Internett. SMTP er best kjent som elektronisk post.

* RIP (Routing Information Protocol) er ansvarlig for å sende (rute) TCP/IP-pakker fra et nettverk til et annet.

* SLIP (Serial Line Internet Protocol) brukes når du ønsker å sende TCP/IP-pakker over serielle linjer (asynkront).

* PPP (Point-to-Point Protocol) brukes når du ønsker å sende TCP/IP-pakker over serielle linjer (asynkront). I dag har PPP tatt over i forhold til SLIP. Mens SLIP må være ferdig konfigurert i begge ender på forhånd, kan PPP &quot;forhandle&quot; om kommunikasjonsparametere under oppkobling. PPP gir også mulighet for å autentisere tilkoblingen, og dynamisk tildele IP-adresse ved oppkobling. PPP gjør det bl.a. mulig å koble seg opp mot Internett fra ulike tilknytningspunkter. Skal du bruke modem eller ISDN med Linux, anbefaler jeg at du bruker PPP. 

==(IPv4) ==

Hver node på et Internett (IPv4) har en 32-bits nettverksadresse, som inkluderer et nettverksnummer og et maskinnummer. Man har tre klasser nettverksadresser; små, mellomstore og store. Disse blir henholdsvis klassifisert som A, B og C. Jo større nettverk, jo flere noder. Nettverksadressene settes opp i filen hosts (på de fleste systemer /etc/hosts) eller styres av DNS-tjenere sentralt. Eksempel på en nettverksadresse er 89.0.0.2. Hvert desimalnummer tilsvarer et oktal nummer av en 32-bits adresse.

Det antas at Internett vil være tom for ledige adresser i 2005 hvis nettet skal baseres på 32 bits adresser (IPv4). Den rådende teknologien Internet Protocol versjon 4 (IPv4) har en kapasitet på ca. 4 milliarder adresser, ikke på langt nær nok til å støtte alle de forskjellige typene utstyr som etterhvert vil bli Internett-tilknyttet.

I dag er mer enn 400 millioner mennesker som er tilknyttet Internett, og prognosene tilsier at dette tallet vil øke til 1 milliard innen 2005, og til 3 milliarder innen 2010. Verdens 400 millioner mobiltelefoner vil samtidig øke til 1 milliard innen 2003. I tillegg vil utviklingen av kommunikasjon i den tredje verden i stor grad basere seg på bruk av Internett-tilknyttede mobiltelefoner.

Heldigvis forutså de menneskene som i sin tid skapte Internett, og som i dag administrerer de grunnleggende standardene dette problemet. For omkring 10 år siden ble det utviklet en ny standard, Internet Protocol versjon 6 (IPv6) som er basert på 128 bits adresser. Denne standarden ble deretter lansert for 6 år siden.

En av den første operativsystemene som inkluderte denne støtten var Linux-operativsystemet. Rett etter at du har lastet opp Linux-kjernen lastes nettverksstøtten i Linux. Her ser du at man har fullt støtte for IPv6.

== (IPv6) ==

IPv6 har kapasitet til utrolig mange flere adresser enn IPv4 (2 i 128 potens), og som det har vært uttalt adresser nok til å dekke hvert sandkorn på jordens overflate.

Adresseringsområdet på 128 bit reflekterer det faktum at IETF (Internet Engineering Task Force) med lanseringen av IPv6 én gang for alle ville løse problemene omkring adresseknapphet. Det er gjort praktiske beregninger på hvor mange IP-objekter IPv6 vil kunne adressere, og de mest konservative anslagene viser at adresseområdet i protokollen er tilstrekkelig til at en kan plassere over 1500 IP-objekter på hver kvadratmeter av jordens overflate.

Dette er jo et meningsløst høyt tall, men det IETF har tatt sikte på med det nye adresseringsformatet, er muligheten for å kunne &quot;sløse&quot; med ulike adressekonfigurasjoner. Dermed vil man kunne reflektere adressestrukturer på både organisasjoner, Internett-leverandører og hele land, noe som er svært vanskelig i IPv4.

== Den nye IPv6-pakken ==

Adresselengden i IPv6 er satt til 128 bit, hvorav de nederste 48 bitene skal brukes til MAC-adressering. 

Figur 22.2: Pakke-headeren i IPv6

I figuren på denne siden viser jeg hvordan headeren i den nye IPv6-pakken er oppbygget. Jeg vil ikke her komme inn på hvilken funksjonalitet de ulike feltene har, men nøye oss med å konstatere at selv om adressefeltets lengde er økt til det firedoble, er headeren i IPv6 bare dobbelt så stor som den i IPv4. Dette skyldes at man har fjernet felt i IPv4 som er foreldet, eller som rett og slett ikke virket etter hensikten. 

== IPv6 med prioritering ==

IPv6 har i tillegg tilleggsfunksjonalitet som støtter moderne kommunikasjon og teknologi som ikke en gang var påtenkt den gangen IPv4 ble utviklet. En av de viktigste tingene er muligheten for å kunne prioritere datastrømmer. Dette er en egenskap som er svært nyttig i bredbåndstjenester som video og audio. En kan for eksempel gi såkalt &quot;streaming&quot; video en høyere prioritet enn e-post og webtrafikk, og på den måten unngå det vi i dag blir plaget med når Internett-trafikken er stor. Enda viktigere er bruken av prioritering når det gjelder IP-basert taletrafikk. Mangelen på prioritering er en av de største problemene for VoIP (Voice over IP). Taletrafikk er nemlig enda mer følsom for &quot;pakkedropping&quot; enn video. Det skal ikke så mye til før tale blir uforståelig.

IPv6 vil også gi bedre støtte for portable datamaskiner og mobilt utstyr som f.eks mobiltelefoner. Videre vil rutingen over Internett bli mye mer effektiv, noe som vil øke hastigheten på nettet, og gi oss bedre tilgjengelighet. Samtidig er IPv6 i stand til å autokonfigurere konfigurasjoner mellom utstyr og nettverket. Mye av den funksjonaliteten som i dag finnes med Linux DHCP vil dermed være innebygget i protokollen.

Så, når IPv6 har eksistert i nærmere ti år, hvorfor bruker vi da ikke alle protokollen? Det største problemet er nok selve overgangen fra IPv4 til Ipv6. Denne overgangen krever en generell overhaling av hele infrastrukturen på Internett. En kan jo ikke bare ta ned hele Internett for å oppgradere det. Faktum er at vi i mange år fremover må leve med begge protokollene side om side, og de må kunne sameksistere. På den annen side vil vi måtte skrive om de fleste av de prosessprotokollene som i dag finnes i TCP/IP-hierarkiet (Se figur 22.1).

Løsningen på det første problemet kan være å kapsle inn protokollene i hverandre. Om en IPv6-basert host skal sende pakker gjennom en IPv4-basert ruter, kan IPv6-pakkene kapsles inn i IPv4-pakker. Den IPv6-baserte mottageren kan så &quot;skrelle&quot; av IPv4 innpakningen ved mottagelse. En annen metode er såkalt &quot;header translation&quot;, hvor ruteren for eksempel oversetter en IPv4-header til en IPv6-header, eller omvendt. 

== MTU: ==
Du kan endre: JumboFrames slik. ifconfig ${Interface} mtu ${SIZE} up ifconfig eth1 mtu 9000 up # vi /etc/sysconfig/network-scripts/ifcfg-eth0 MTU=&quot;9000&quot; service network restart IPV6_MTU=&quot;1280&quot; /sbin/ifconfig eth1 mtu 9000 up Ulempen å gjøre dette er alle utstyr (Router\ Pcer eller annen utstyr må bruke samme teknologi for ytelsen skal bli best mulig særlig over store overføringer.

== Ruting ==

De forskjellige nettverkene som er en del av Internett, blir koblet sammen via såkalte rutere; dette er maskiner som er koblet til ett eller flere nettverk. Rutere kan videresende TCP/IP-pakker fra et nettverk til et annet. Hvis destinasjonen er på kjent nettverk, blir pakken sendt direkte til den riktige noden (vertsmaskin). Er ikke destinasjonen på kjent nettverk, blir pakken sendt fra ruter til ruter inntil riktig nettverkssegment er funnet. De fleste av dagens ruter støtter også IPv6

== TCP/IP-applikasjoner ==

Med TCP/IP følger det alltid med mange standard brukerapplikasjoner, for eksempel ftp, telnet og et sett med kommandoer som kalles R (remote)-kommandoer. Disse er hentet fra Berkeley Unix. Linux leveres også med et standard socket programmeringsgrensesnitt, slik at for eksempel et C-program som bruker TCP/IP kan lese/skrive nettverksdata. Linux X-tjener bruker også TCP/IP, som tillater deg å vise applikasjoner som kjører på annet system enn på din Linux-skjerm. Mer om X-Window finner du i kapittel 10.

== TCP/IP-konfigurasjon ==

Før du kan oppdatere alle konfigurasjonsfilene, er det en del nøkkeldata som du må ha oversikt over, for eksempel IP-adresse, nettmaske, default gateway (rute) og DNS-tjener (navntjener). Disse nøkkeldataene blir du også spurt om når du installerer Linux (se kapittel 3). Du kan alltid oppdatere disse dataene senere i Linux nettverksadministrasjonsskallet neat (# neat &amp;). Dette programmet finner du med distribusjonene Fedora og Red Hat. 

[[Image:fedoranetwork.png|alt|text|width=600]] 

Figur 22.3: Konfigurasjon av TCP/IP fra neat

== Definere maskinnavn ==

I kapittel 5 lærte vi kommandoen uname, som gav oss systemets maskinnavn eller ofte kalt hostname. Maskinnavnet brukes for å identifisere PC din over nettverket (TCP/IP). Du bør være klar over at maskinnavnet blir lest av mange forskjellige programmer, blant annet av skallet ditt, for eksempel bash. Ønsker du å definere eller endre maskinnavn, bruker du Fedoras neat (# neat &amp;) eller du kan bruke hostname-kommandoen. I eksemplet nedenfor endrer jeg maskinnavnet til hakadal.

[root@nittedal /etc]# hostname hakadal

Figur 22.4: Konfigurasjon av TCP/IP fra YaST under SuSE Linux

Under SuSE Linux bruker du YaST til definere alle nettverksparameterene. Her kan du også definere hostname.

== Definere IP-adresse og nettmaske ==

Alle maskiner på Internett har en unik IP-adresse. Skal du bare teste TCP/IP-programvaren, kan du bruke loopback-adressen 127.0.0.1. Loopback-adressen er en testadresse som du finner på alle TCP/IP-noder. Adressen finner du i /etc/hosts-filen og er alltid den samme (127.0.0.1). Den Linux-arbeidsstasjonen som jeg bruker i øyeblikket, har IP-adressen 192.168.1.34.

Hvis du kobler maskinen din til internett med PPP (den vanligste protokollen for tilkobling til Internett ved oppringte samband), kan din IP-adresse tilordnes statisk eller dynamisk. Har du statisk tilordning, får du den samme IP-adressen hver gang du kobler deg opp til nettverket. Har du dynamisk tilordning, kan du få forskjellig IP-adresse (fra et intervall av IP-adresser) hver gang du knytter deg opp til nettet.

Nettverksmasken bestemmer hvilken del av IP-adressen som er satt av til nettverksnummeret, og hvilken del som er satt av til maskinadresse. Det er først og fremst en beskjed til ruterne på nettverket om at: “Denne delen av IP-adressen er en nettverksadresse. Se etter om denne pakken allerede er på riktig nettverk eller om den skal sendes over i et annet nettverk.&quot; Hvis ikke nettverksmasken er satt opp riktig, vil ikke TCP/IP-ruting virke. Vi snakker om 3 hovedklasser av nettverksadresser. Klasse A har nettverksmaske 255.0.0.0. Det vil si at det kan finnes maksimum 255 forskjellige klasse A nettverksnummer, og i hvert nett kan det finnes 255*255*255 (=16581375) forskjellige noder/vertsmaskiner (arbeidsstasjonsadresser). Klasse B har nettverksmaske 255.255.0.0. Det vil si at det kan finnes 255*255 (= 65025) forskjellige nettverksnummer og like mange forskjellige noder/vertsmaskiner. Klasse C har nettverksmaske 255.255.255.0. Det vil si at det kan finnes 255*255*255 (=16581375) forskjellige nettverksnummer med inntil 255 forskjellige noder/vertsmaskiner i hvert subnett.

Figur 22.5: Konfigurasjon av statiske maskinavn-til-IP-bindinger fra neat

ifconfig-kommandoen starter opp nettverkskortet og setter nettverksadresse. Denne kommandoen blir vanligvis utført som en del av oppstartsprosedyren til datamaskinen. Etter det blir den mest brukt ved feilsøk og finjustering av systemet. Fra kommandolinjen uten parametre gir den informasjon om status til de forskjellige nettverksgrensesnittene. Skal du sette ethernett-kortet opp på Unix-baserte systemer, vil du finne forskjellige navn på nettverksgrensesnittene. 

{| border=&quot;1&quot; cellpadding=&quot;3&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
| '''Leverandør
| '''Operativsystem
| '''Grensesnitt
|-
| Open Source
| Linux
| eth0/eth1/tr0/tr1
|-
| Sun
| Solaris
| le0
|-
| Compaq
| Ultrix/OSF/Unix 64
| ln0
|-
| HP
| HP-UX
| lan0
|-
| IBM
| AIX
| en0
|-
| SGI
| IRIX
| ec0
|-
|} 

Du finner at eth0 er det første ethernett-grensesnittet og eth1 det andre ethernett-grensesnittet under Linux. Bruker du token ring, er det tr0 og tr1. Nedenfor har jeg et eksempel fra min Red Hat Linux-maskin.

[root@nittedal /etc]# ifconfig eth0 207.117.119.15 netmask 255.255.255.0 broadcast 207.117.119.255

I eksemplet over setter jeg IP-adressen, netverksmasken og broadcastsadresse til ethernett-grensesnittet eth0. Kommandoen ifconfig finner du under distribusjonene Fedora, Red Hat, SuSE og Debian.

Drivere til nettverkskort

Hvis Linux-distribusjonen som du installerte ikke har funnet nettverks-, modem- eller ISDN-kortet ditt, har du muligheten til å velge kort manuelt fra neat eller YaST (SuSE). Du bør være oppmerksom på at driverstøtten ikke er lik mellom de enkelte distribusjonene, da disse er knyttet direkte til Linux-kjernen. Får du ikke tak i nettverkskortet bør du sjekk om kortet har blitt kjent for Linux:

[root@nittedal /root]# tail -f /var/messages

Har du problemer eller ikke finner nettverkskortet ditt, bør du ikke installere en annen Linux-distribusjon, men heller sjekke om du har siste versjon av Linux-kjernen med de tilhørende moduler. Prøve kommandoen lsmod for se listen med moduler som er lastet opp:

[root@nittedal /root]# lsmod

Hvis de riktige modulene er lastet opp kan du se nettverkskortet med kommandoene iwconfig og ifconfig. Er du usikker på hvilke moduler og opsjoner som skal brukes til de enkelte kortene, bør du lese filene under katalogene doc og src. Sjekk katalogreferansene for Fedora, Red Hat og SuSE under:

/usr/share/doc/

/usr/src/redhat eller /usr/src/linux (SuSE)

Kernel modulene til SuSE finner du under:

/usr/src/linux/kernel-modules

Dokumentasjonen til Fedora og Red Hat finner du i egne kataloger under /usr/share/doc som tekstfiler. Dokumentasjonen til SuSE finner du som egne pdf-filer i katalogen /usr/share/doc. Du bør også sjekke HOWTO-dokumentasjonen.

== Definere standard ruter ==

Default gateway er adressen for å nå fram til verden utenfor. Har du en egen ruter i huset, vil default gateway være ruterens IP-adresse. Default gateway-adresse har som regel tallet 1 i siste desimal. I mitt tilfelle er det 192.168.1.1. Benytter du deg av asynkron oppkopling med modem eller ISDN, vil din ISP gi deg standard (default) gateway-adresse.

I fedora 24 eller nyere må du installere: [root@nittedal /root]# yum install NetworkManager

[root@nittedal /root]# service NetworkManager status

[root@nittedal /root]# service NetworkManager start

[root@nittedal /root]# chkconfig NetworkManager on

Alt oppsett av nettverksparametere kan du gjøre fra X Windows (# nm-connection-editor &amp;) eller fra GNOME- eller KDE-grensesnittet. Ønsker du bare å sjekke nettverksgrensesnittene, kan du prøve (# nm-connection-editor &amp;).

Figur 22.6: Definere standard ruter fra neat

== Definere domenenavn og DNS ==

Ønsker du å surfe på Internett, må maskinen din ha en måte å oversette maskinnavn til maskinadresser på. For oss mennesker er det enklere å huske navn i stedet for noen tall. Ønsker du å registrere ditt eget domenenavn (for eksempel ski.gutta.no), henvender du deg til Internic på adressen rs.internic.net. For å registrere en .no adresse, henvender du deg til NORID, se www.uninett.no. Alle maskiner på nettet snakker med en navnetjener som oversetter domenenavn (vertsnavn) til IP-adresser. Din Internett-leverandør vil gi deg navnet på én eller flere navneservere.

Du bruker kommandoen dnsdomainname til å sjekke hva systemet ditt bruker av DNS-domenenavn.

[root@nittedal /etc]# dnsdomainname

DNS-servere som du ønsker å benytte, settes opp i /etc/resolv.conf. Nedenfor har jeg et eksempel:

[root@nittedal /etc]# more resolv.conf

search c2i.net

nameserver 193.216.1.10

nameserver 193.216.69.10

[root@nittedal /etc]#

Figur 22.7: Definere DNS og domene fra neat

Kjører du NIS, kan du bruke kommandoen domainname for sjekke hva systemet ditt bruker av NIS-domenenavn.

[root@nittedal /etc]# domainname

Mer om NIS finner du også i kapittel 3, Installasjon.

== Vertsnavn og aliaser ==

Viktige systemfiler på et TCP/IP-nettverk er /etc/hosts, /etc/hosts.equiv og $home/.rhosts. I filen /etc/hosts er alle andre TCP/IP-maskiner definert med en unik adresse, navn og aliasnavn. Ønsker du å snakke med en annen vertsmaskin (host), kan du bruke adressen, navnet, aliasnavnet eller komplett domenenavn.

I figuren 22.7 definerer vi vertsnavn og aliaser fra GUI-programmet neat. For de som ikke trives med et GUI er det bare manuelt å oppdatere /etc/hosts med vi-editoren.

I /etc/hosts.equiv-filen finner du en liste over hvilke maskiner som er såkalt betrodde. Denne filen fungerer bare når du bruker ekstern- kommandoer som rlogin, rcp og rsh. Dette er kommandoer som normalt bare kan brukes mellom maskiner som kjører operativsystemene Linux, Unix, VMS, Mac og Windows. I filen .rhosts, som plasseres i din hjemmekatalog, bestemmer du hvilke brukere som skal være betrodde på din konto. Filen har to kolonner. I første kolonne står maskinnavn (vertsmaskin), i neste navnet på den brukeren som kan logge seg inn uten passord.

Figur 22.8: Definere vertsnavn og aliaser fra neat

Forskjellen mellom /etc/hosts.equiv og $HOME/.rhosts er at $HOME/.rhosts er en lokal fil som tillater en bruker å koble sine forskjellige bruker-ider (en og samme bruker er definert på flere Linux-maskiner) sammen, mens /etc/hosts.equiv fungerer globalt for alle på den enkelte maskinen. Du bør være oppmerksom på at filene /etc/hosts.equiv og $HOME/.rhosts gjør at Linux-systemet ditt blir lettere å trenge inn i.

== TCP/IP-konfigurasjonsfiler ==

{| border=&quot;1&quot; cellpadding=&quot;2&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
| '''Nøkkelfiler
| '''Beskrivelse
|-
| /etc/exports
| filsystemeksportering (deling) via NFS
|-
| /etc/fstab
| styrer montering av filsystemer
|-
| /etc/ftpaccess
| styrer ftp-tilgangen til din ftp-tjener
|-
| /etc/ftpgroups
| definerte ftp-grupper
|-
| /etc/ftpusers
| definerte ftp-brukere
|-
| /etc/ftphosts
| definerte ftp-vertsmaskiner
|-
| /etc/hosts
| lokal mapping mellom vertsmaskinnavn og IP-adresse
|-
| /etc/hosts.lpd
| vertsmaskin-fil for ekstern skrivertilgang
|-
| /etc/hosts.equiv
| vertsmaskin-fil for ekstern-kommandoer. (Denne filen bør du helst ikke bruke!)
|-
| /etc/nsswitch.conf
| definerer TCP/IP-tjenester og plassering av nøkkelfiler
|-
| /etc/networks
| definerte nettverk (brukes i forbindelse med statistisk TCP/IP-ruting
|-
| /etc/resolv.conf
| oppsett av domenenavn og DNS-tjener
|-
| /etc/smb.conf
| oppsett av samba (filtjenerprogramvare)
|-
| /etc/services
| TCP/IP-tjenester knyttet til port- nummere
|-
| /etc/yp
| Yellow pages konfigurasjonsfil
|-
| /etc/ypserv.conf
| Yellow pages konfigurasjonsfil
|-
|}

== G-fast/fiber eller coax/modem-tilknytting ==

Med Fedora Linux er det enkelt å koble seg opp til Internett via gjennom kabel ofte RJ45. Eldre modemer hadde serie port (RJ11) men har for lengst gått over til ethernet (RJ45).

De fleste bruker trådløs\kabel (RJ45) så det burde holde å sette opp ipv4\ipv6 til DHCP så burde internet\nettverk fungere.
Med mindre du manuelt må sette opp drivere f.eks Killer LAN http://www.killernetworking.com/support/knowledge-base/17-linux .

Under GNOME og KDE finner du et eget konfigurasjonsverktøy for oppringing (internet-druid). Med dette verktøyet kan du sette opp bredbånd. Forskjellene mellom bredbånd og mobilt er bare chatskriptet.

Linux-navnene cua0, cua1, cua2 og cua3 er fra kjerne 2.2 i ferd med å utfases, bruk derfor ttySx-navnene. Internet-druid programmet kan du enkelt starte fra GNOME eller KDE-grensesnittet.

Figur 22.9: Endringer med neat

Har du behov for å sette spesielle kommuniksjonsparametere eller hvis det valgte oppsett ikke virker. Starter du bare opp neat direkte fra et terminalvindu ([root@digital /root]# neat). Du kan også starte neat ved å trykke på GNOME-foten i oppgavelinjen nederst på skjermen. Deretter velger du Systeminnstillinger og Nettverk (neat). Fra neat kan du fritt velge å oppdatere kontoinformasjon og modemkonfigurasjon.

Figur 22.10: Definere oppkobling mot UUNET under SuSE (YaST)

Kjører du SuSE Linux og ønsker å sette opp en Internett forbindelse starter du opp YaST. Fra YaST hovedmenyen velger du Network Devices. Her kan du gå videre å velge bredbånd (DSL). Det er bare å følge menyvalgene.

Med Fedora og SuSE vil du se at det er like enkelt å sette opp et ISDN-terminaladapter som et modem. Mer informasjon om ISDN på Linux finnes på www.linux.no og www.linuxnorge.com.

== Oppkobling til Internett-leverandører ==

Når du kobler deg opp til et nettverk for komme ut på Internett, er det en &quot;PPP dialup connection&quot; du bruker. Du kan bruke GNOME med RP3 eller KDE med Kppp for å sette opp en PPP-forbindelse. Når du bruker disse GUI-verktøyene, blir det i bakgrunnen automatisk satt opp en konfigurasjonsfil for PPP-grensesnittet. Du kan i prinsippet ha så mange forskjellige PPP-grensesnitt som du ønsker. Begrensningen er bare antall fysiske grensesnitt (serieporter eller kortplasser med for eksempel serieportkort, modemkort, ISDN-kort eller nettverkskort). Hvert enkelt PPP-grensesnitt har sin egen konfigurasjonsfil. Under har jeg et eksempel på ifcfg-ppp0-konfigurasjonsfil som er satt opp for modembruk:

DEVICE=ppp0

NAME=test

WVDIALSECT=test

MODEMPORT=/dev/modem

LINESPEED=115200

PAPNAME=test

USERCTL=true

ONBOOT=no

PERSIST=no

DEFROUTE=yes

PEERDNS=yes

DEMAND=no

IDLETIMEOUT=600

Hvis du ønsker større kontroll, kan du selv oppdatere denne filen med vi-editoren. Ønsker du å sette alle filer manuelt, er det viktig at TCP/IP-konfigurasjonsfilene blir satt opp riktig tilsvarende. Under har jeg laget en enkel sjekkliste.

1. Definere lokal vertsmaskin

I /etc/HOSTNAME må du definere din maskin internt

neptun.frisurf.no

2. Definere navntjener

I /etc/resolv.conf må du definere minst en navntjener

search .

nameserver 193.212.1.11

nameserver 193.212.1.10

3. I /etc/hosts må du definere en loopbackadresse og en hostsadresse

127.0.0.1 localhost

192.168.1.99. neptun.frisurf.no neptun

Kjører du ikke med en fast IP-adresse, setter du i stedet for IP-adressen (192.168.1.99 i vårt eksempel) 0.0.0.0.

4. Du må manuelt i /etc/ppp/pap-secrets sette opp ditt brukernavn og passord for PAP-innlogging.

5. Du må også lage et oppkoblingsscript for modemet: /etc/ppp/chatscript. Under har vi et eksempel med tilknytning mot Telenor Frisurf (www.frisurf.no).

TIMEOUT 5

&quot;&quot; ATZ

OK ATDT81545500

ABORT &quot;NO DIALTONE&quot;

ABORT BUSY

ABORT &quot;NO CARRIER&quot;

ABORT DELAYED

ABORT WAITING

TIMEOUT 60

CONNECT &quot;&quot;

6. Hvordan pppd skal fungere når det kobler seg opp. Defineres i filen /etc/ppp/options. Eksemplet er tatt fra Telenor Frisurf.

    -detach 

crtscts

modem

defaultroute

user ditt_brukernavn

/dev/modem 57600

Du kan koble deg til manuelt ved å skrive kommandoen:

[david@nittedal david]$ exec pppd connect 'chat -v -f /etc/ppp/chatscript'

Kvaleberg har laget en beskrivelse av hvordan du kobler deg opp mot de forskjellige norske tilbyderne:

    http://www.kvaleberg.com/no-isp.html

    ftp:://ftp.sol.no/user/egilk/no-isp.txt

    http://www.kvaleberg.com/no-linux.html 

David S.Lawyers HOW-TO for oppkobling med Linux gir deg også god hjelp.

== Konfigurere rutere og unødvendig trafikk ==

Har du flere PCer i huset eller et lite bedriftsnettverk, er den rimeligste løsningen en Coax\fiber bredbåndsruter er ikke noe annet enn en tradisjonell ruter med et fåtall antall nettverksporter (RJ45) eller SFP+. Du kan fint lage din egen ruterløsning selv. Det eneste du trenger er en gammel PC med to eller flere nettverkskort. Har du enkel maskinvare er det ikke nødvendig å installere en komplett Red Hat Linux.

En populær løsning er Smoothwall-distribusjonen som gir deg ruterfunksjonalitet, DNS proxy, WWW proxy (Squid), VPN og PPPoE. Linux-kjernen pluss alle tjenestene tar til sammen ca. 204 MB. Komplett ISO-image kan du laste ned fra Smoothwall (http://www.smoothwall.org/download/).

En annen løsning er å sette pfsense (https://www.pfsense.org/download/).

Med PPPoE får man samme funksjonalitet som NAT. Med NAT (Network Address Translation) har du muligheten til å ha ditt eget private nettverk med egne IP-adresser. Vær oppmerksom på at bare følgende IP-adresser er gyldige å bruke i forbindelse med NAT: 

{| border=&quot;1&quot; cellpadding=&quot;2&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
| '''Adresseklasse
| '''Intervall
|-
| A
| 10.0.0.0/8
|-
| B
| 172.16.0.0/12
|-
| C
| 192.168.0.0/16
|-
|}

Grunnen til at du kan benytte disse IP-adressene uten å lage kaos for alle andre på Internett, er fordi alle rutere er konfigurert slik at de ikke sender IP-pakker fra disse adresseområdene. NAT gir deg muligheten til å mappe flere TCP/IP-verter med forskjellige IP-adresser til en gyldig IP-adresse. Har du smb-trafikk (Windows PCer eller Linux SAMBA-tjener), bør du stoppe følgende trafikk ut fra din ruter: 

{| border=&quot;1&quot; cellpadding=&quot;2&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
| '''Protokoll
| '''Portnummer 
|-
| udp
| 137
|-
| udp
| 138
|-
| udp
| 139
|-
| tcp
| 139
|-
| tcp
| 42
|-
|}

Mesteparten av denne trafikken er netbios-ns og netbios-dgm. Setter du ikke på filtreringen, kan du risikere at ruteren aldri går ned, noe som kan bli dyrt hvis du kjører over ISDN.

== Oppstartsskriptene ==

I tabellen nedenfor finner du de viktigste oppstartsskriptene for TCP/IP-kommunikasjonstjenestene på en maskin som kjører Fedora Linux. Du finner tilsvarende under SuSE. 

{| border=&quot;1&quot; cellpadding=&quot;2&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
| '''Viktige nettverksprosesser
| '''Beskrivelse med konfigurasjon
|-
| /etc/rc.d/rc2.d/S10network [start] [stop]
| Kjører opp og ned LINUX' nettverkskort. Konfigurasjonsfiler: /etc/sysconfig/files=network..pcmica /proc/sys/net/ip4/files /etc/hosts,/etc/networks, etc
|-
| /etc/rc.d/rc2.d/K50inet [start] [stop]
| Kjører opp og ned TCP/IP. Konfigurasjonsfiler: /etc/sysconfig/network /etc/inetd.conf /etc/hosts,/etc/networks, etc
|-
| /etc/rc.d/rc2.d/K50snmp [start] [stop]
| Kjører opp og ned TCP/IP snmp. Konfigurasjonsfiler: /etc/snmp/snmpd.local.conf /etc/snmp/snmpd.conf, /usr/share/snmp/snmp.local.conf, /usr/share/snmp/snmp.conf, /etc/sysconfig/network, /etc/inetd.conf, /etc/hosts,/etc/networks, etc
|-
| /etc/rc.d/rc2.d/K55routed [start] [stop]
| Kjører opp og ned TCP/IP RIP. Konfigurasjonsfiler: /etc/sysconfig/routed, /etc/gateway, /etc/sysconfig/network, /etc/inetd.conf, /etc/hosts,/etc/networks, etc
|-
| /etc/rc.d/rc2.d/K85nfsfs [start] [stop]
| Kjører opp og ned NFS montering. Konfigurasjonsfiler: /etc/fstab, /etc/exports (remote hosts), /etc/sysconfig/network, /etc/inetd.conf, /etc/hosts,/etc/networks, etc
|-
| /etc/rc.d/rc2.d/S65dhcp [start] [stop]
| Kjører opp og ned dhcp. Konfigurasjonsfiler: /etc/sysconfig/network, /etc/dhcpd.conf
|-
| /etc/rc.d/rc2.d/K15http [start] [stop]
| Kjører opp og ned Apache WWB-tjener. Konfigurasjonsfiler: /etc/httpd/conf/access.conf, /etc/httpd/conf/httpd.conf, /etc/httpd/conf/srm.conf
|-
| /etc/rc.d/rc2.d/K20nfs [start] [stop]
| Kjører opp og ned nfs. Konfigurasjonsfiler: /etc/sysconfig/network, /etc/exports
|-
| /etc/rc.d/rc2.d/K20rusersd [start] [stop]
| Kjører opp og ned eksterne brukere. Konfigurasjonsfiler: /etc/sysconfig/network, /etc/hosts*
|-
| /etc/rc.d/rc2.d/K20rwall [start] [stop]
| Kjører opp og ned rwall. Konfigurasjonsfiler: /etc/sysconfig/network, /etc/hosts*
|-
| /etc/rc.d/rc2.d/K35smb [start] [stop]
| Kjører opp og ned smb SAMBA. Konfigurasjonsfiler: /etc/sysconfig/network, /etc/hosts*, /etc/smb.conf
|-
| /etc/rc.d/rc2.d/K45named [start] [stop]
| Kjører opp og ned DNS-tjener. Konfigurasjonsfiler: /etc/sysconfig/network, /etc/hosts*, /etc/named.conf
|-
|}

Alle skriptene er linker til /etc/rc.d/init.d. Mange av de samme skriptene vil du også finne linket til kjørenivå 3 dvs. /etc/rc.d/rc3.d. R*demonene er ofte ansett som sikkerhetsproblemer og kjøres ofte ikke. Routed skal vanligvis ikke kjøres.

== Sikkerhet ==

Er du på Internett, bør du begrense tilgangen til maskinen din. Oppdater /etc/hosts.deny med ALL: ALL. Her stopper du alt, inkludert deg selv. Din egen tilgang til maskinen får du ved å oppdatere /etc/hosts.allow med loopback-adressen med ALL: 127.0.0.1. Du bør også definere loopback-adressen og nettverket ditt i /etc/networks-filen, for eksempel:

[root@nittedal /root]# more /etc/networks

loopback 127.0.0.0

localnet 207.117.119.0

Du bør også sette opp ditt eksterne e-postdomene i /etc/mailname, for eksempel:

[root@nittedal /root]# more /etc/mailname

c2i.net

Hvis du vil tillate en viss ekstern tilgang til maskinen, kan du sjekke ut Tommy Larsens hjemmeside. Der finner du forskjellige sikkerhetstiltak:

http://mix.hive.no/~tommy/linux/SIL/

== Bruk av nettleser ==

Har du lav linjekapasitet, kan Lynx være et alternativ som browser. Lynx følger med Red Hat. De fleste ønsker å kjøre X Windows og vil derfor ha grafiske nettsurfeprogrammer. De vanligste alternativene er da Mozilla, Nestcape, Opera (norsk produkt), Chimera og Mosaic.

Mozilla firefox:

https://www.mozilla.org/nn-NO/firefox/products/

Chrome: https://www.google.com/chrome/browser/desktop/index.html

Opera:

http://www.opera.no/

Figur 22.11: Eksempel på bruk av nettleseren Mozilla firefox.

== Kontakt – ping ==

Er du koblet opp i et TCP/IP-nettverk, kan du sjekke om du har kontakt med andre aktive maskiner med kommandoen ping. Programmet ping sender en datapakke til en spesifisert vertsmaskin (vertsmaskin). Oppnås det kontakt med maskinen, blir datapakken sendt tilbake. Når du bruker ping, er det ICMP (Internet Control Message Protocol)-pakker som sendes. 

{| border=&quot;1&quot; cellpadding=&quot;2&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
| '''Kommandoen ping - 
| '''kontakt/grensesnittsjekk
|-
| Kommando:
| ping [-c antall] [-i intervall] [-s pakkestørrelse] vertsmaskin
|-
| Opsjoner:
| Se også Linux-man-sidene.
|-
| Funksjon:
| Sjekker om du har kontakt med ditt eget grensesnitt (nettverkskort, serieport) eller spesifisert vertsmaskin på nettverket 
|-
| -c antall
| Stopper etter antall pakker (Hvis du ikke spesifiser antall pakker, fortsetter ping å sende pakker.)
|-
| -i intervall
| Venter i antall sekunder (sek) før den sender en ny pakke
|-
| -s pakkestørrelse
| Her spesifiserer du antall bytes som skal sendes. 56 bytes er standard som i praksis er 64 byte ICMP data når man tar hensyn til 8 bytes med ICMP header data i hver pakke.
|-
| vertsmaskin
| Maskinnavnet er navnet på den maskinen du ønsker å snakke med. Du kan bruke vertsmaskinnavn, komplett domenenavn eller IP-adresse.
|-
|}

Eksempler:

[david@nittedal david]$ ping ftp.c2i.no

Her prøver jeg å få kontakt med maskinen ftp.c2i.no.

[david@nittedal david]$ ping -c 4 -i 2 207.117.119.9

PING 207.117.119.9 (207.117.119.9): 56 data bytes

64 bytes from 207.117.119.9: icmp_seq=0 ttl=64 time=2.7 ms

64 bytes from 207.117.119.9: icmp_seq=1 ttl=64 time=2.6 ms

64 bytes from 207.117.119.9: icmp_seq=2 ttl=64 time=2.6 ms

64 bytes from 207.117.119.9: icmp_seq=3 ttl=64 time=2.6 ms

--- 207.117.119.9 ping statistics ---

4 packets transmitted, 4 packets received, 0% packet loss

round-trip min/avg/max = 2.6/2.6/2.7 ms

[david@nittedal david]$

Her prøver jeg å få kontakt med maskinen som har IP-adresse 207.117.119.9. Jeg bruker opsjonen -s, slik at jeg samtidig får en statistikk over pakkene som blir sendt.

Andre systemfiler: /etc/hosts, /etc/hosts.equiv og $home/.rhosts

== Terminalemulering – telnet ==

Telnet er en brukerapplikasjon som gjør det mulig å koble seg til en annen maskin på nettverket. Det betyr at en hvilken som helst terminal, vt52, vt100, vt220, wyse60, 3270 osv., kan kobles til en nettvert. Ønsker du å arbeide på en annen maskin via terminalemulering, bruker du telnet. Du skriver bare telnet og navnet på maskinen du vil koble deg til. Når forbindelsen er oppnådd, virker skjermen som en terminal mot den andre maskinen. Du kan også kjøre terminalemulering mot maskiner som ikke kjører operativsystemet Linux.

{| border=&quot;1&quot; cellpadding=&quot;2&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
| '''Kommandoen telnet
| '''terminalemulering
|-
| Kommando:
| telnet [vertsmaskin] [port]
|-
| Funksjon:
| Setter opp terminalforbindelse mot en spesifisert maskin
|-
| Funksjon:
| Sjekker om du har kontakt med ditt eget grensesnitt (nettverkskort, serieport) eller spesifisert vertsmaskin på nettverket 
|-
| Opsjoner:
| Se også Linux-man-sidene.
|-
| vertsmaskin
| Vertsmaskin er navnet på den maskinen du ønsker å snakke med. Du kan bruke hostnavn, komplett domenenavn eller IP-adresse.
|-
| port
| Her kan du bestemme hvilket portnummer du ønsker å bruke i forbindelse med din telnet- oppkobling. Standardporten er 23. Portnummer- oversikt finner du i filen /etc/services.
|-
|}

Det er også mulig å bare skrive telnet. Du får da en ny ledetekst (telnet&gt;). Fra denne ledeteksten kan du gi forskjellige kommandoer, for eksempel:

telnet&gt; help

Her får du en komplett oversikt over hvilke kommandoer som finnes.

telnet&gt; open Tetra

Kobler deg opp til maskinen som er spesifisert med maskinnavnet.

telnet&gt; close

Avslutter en telnetøkt.

telnet&gt; quit

Avslutter telnetprogrammet.

Eksempler:

[david@nittedal david]$ telnet davelin

Trying 207.117.119.9...

Connected to davelin.c2i.net.

Escape character is '^]'.

Fedora Core release 2 (Tettnang)

Kernel 2.6.5-1.358 on an i686

login:

Starter terminalemulering mot maskinen davelin. Her logger du deg inn på den nye maskinen med brukernavn og eventuelt passord.

[david@nittedal david]$ telnet ftp.c2i.net 25

Telnetprogrammet er også nyttig å bruke hvis andre TCP/IP-tjenester skal sjekkes, for eksempel smtp som er portnummer 25. Virker ikke telnet mot ekstern vertsmaskin bør du sjekke telnet-tjenerprosessen. Den sjekkes ved å kjøre 

[root@nittedal /root]# netstat -nltp eller [root@nittedal /root]# netstat -a

Nyttig kommando er også:

[root@nittedal /root]# netstat -antp | grep 25

(sjekk port 23 som er telnet).

Se også: rlogin

Andre systemfiler: /etc/hosts, /etc/hosts.equiv og $home/.rhosts

== Filoverføring vertsmaskin til vertsmaskin – ftp ==

Den mest brukte metoden for overføring av data på et TCP/IP-nettverk, er via FTP (File Transfer Protocol). Programmet ftp brukes for å overføre filene mellom forskjellige maskiner (programmet ncftp er enklere å bruke og kulere). Programmet ftp bruker protokollen FTP. Du finner ftp-programmet på de fleste datamaskiner uansett hva slags operativsystem som brukes. Ftp har støtte for forskjellige overføringsformater, ASCII-, EBCDIC- og binær-filer.

{| border=&quot;1&quot; cellpadding=&quot;2&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
| '''Kommandoen ftp
| '''filoverføring mellom to maskiner
|-
| Kommando:
| ftp [-d] [-i] [-n] [-v][vertsmaskin]
|-
| Funksjon:
| Filoverføring mellom to maskiner som er tilknyttet via TCP/IP
|-
| Opsjoner:
| Se også Linux-man-sidene.
|-
| -d
| Slår på ftp-analysemodus
|-
| -i
| Slår av interaktive spørsmål ved filoverføring (y/n)
|-
| -n
| Forhindrer autologging ut fra loginnavnet ditt
|-
| -v
| Viser deg alle meldinger
|-
| vertsmaskin
| Vertsmaskin er navnet på den maskinen du ønsker å snakke med. Du kan bruke hostnavn, komplett domenenavn eller IP-adresse
|-
|}

Ftp er et interaktivt program. Du gir bare kommandoen ftp, så får du en ny ledetekst (ftp&gt;). 

[[Image:fedoraftpterminal.png|alt|text|width=400]] 

Eksempler:

[david@nittedal david]$ rsh linuxadm ps -ef

Tar en prosesstatus på Linux-maskinen linuxadm.

[david@nittedal david]$ rsh linuxadm stat &gt; lokal.fil

Sender resultatet av ekstern-kommandoen stat til den lokale filen lokal.fil.

[david@nittedal david]$ rsh linuxadm 'stat &gt; remote.fil

Sender resultatet av ekstern-kommandoen stat til remote.fil på ekstern vertsmaskin.

[david@nittedal david]$ rsh linuxadm lpr -P hpskriver2 &lt; /etc/hosts

Sender utskrift av filen /etc/hosts til en skriver som er styrt av spoolingsystemet på Linux-maskinen linuxadm.

[root@nittedal /home/data]# tar cf - . | rsh linuxadm &quot;(cd/home; tar xvpf -)&quot;

Her flytter jeg meg til katalogen /home på maskinen linuxadm. Data blir kopiert (ekstrahert) fra maskinen nittedal i katalogen /home/data til maskinen linuxadm i katalogen /home.

[root@nittedal /home/data]# rsh global1 dd if=/dev/rmt0 bs=20b | tar xvpBf

Her leser jeg fra bånd-enheten på maskinen global1. Dataene blir kopiert (ekstrahert) fra maskinen global1s bånd og pakket ut i katalogen /home/data til maskinen nittedal.

Se også : rlogin, rcp

Andre systemfiler : /etc/hosts, /etc/hosts.equiv og $home/.rhosts

== Kopiere eksternt – rcp ==

Den enkleste måten å kopiere filer mellom to Linux-maskiner som er knyttet sammen via TCP/IP på, er gjennom rcp. Denne kommandoen virker på samme måte som Linux-kommandoen cp, men nå oppgir du i tillegg navnet på Linux-maskinene. For at du skal kunne utføre en rcp-kommando, må filene /etc/hosts.equiv og/eller $home/.rhosts være oppdatert.

{| border=&quot;1&quot; cellpadding=&quot;2&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
| '''Kommandoen rcp
| '''kopiere eksternt
|-
| Kommando:
| rcp [-p] [fra_fil] [til_fil]
rcp [-p] -r [fra_filer] [til_katalog]
|-
| Funksjon:
| Filoverføring mellom to Linux-maskiner som er tilknyttet via TCP/IP 
|-
| Opsjoner:
| Se også Linux-man-sidene.
|-
| -p
| Bevarer originalbitene på tidspunktet for fil- endringer (klokke, dato)
|-
| -r
| Kopierer også underkatalogene
|-
| fra_fil
| Filen du skal kopiere fra
|-
| til_fil
| Filen du skal kopiere til
|-
| fra_filer
| Filer du skal kopiere fra
|-
| til_katalog
| Katalogen du skal kopiere til
|-
|}

Der det er nødvendig, må du inkludere vertsmaskinnavnet før filnavnet, for eksempel vertsmaskin:til_fil, rbruker@vertsmaskin:path] (fil som er plassert relativt til hjemmekatalogen til rbruker på vertsmaskinen), vertsmaskin:/home/david, vertsmaskin: ~søkebane (plassert relativt til din hjemmekatalog). Vertsmaskinnavnet finner du i din lokale /etc/hosts-fil.

Eksempler:

[david@nittedal david]$ rcp linuxadm:/home/david/brev

Her kopieres filen brev fra maskinen linuxadmin til den maskinen og katal­ogen hvor du utfører kommandoen fra.

[david@nittedal david]$ rcp tilbud linuxadm:/home/david/tilbud

Her kopieres filen tilbud fra den lokale maskinen til maskinen linuxadm.

[david@nittedal david]$ rcp applix.ag linserv.linux.no:~foredrag/linux.ag

Her kopierer jeg applix-filen applix.ag fra min aktive katalog (lokal maskin) til katalogen foredrag (som er en underkatalog i min hjemmekatalog) på ekstern-maskinen linuxserv.linux.no. Filen får navnet linux.ag på ekstern-maskinen.

Se også :rlogin, rsh

Andre systemfiler :/etc/hosts, /etc/hosts.equiv og

$home/.rhosts

== Ekstern innlogging – rlogin ==

Bruker du rlogin i stedet for telnet, kan du få en del fordeler. Kravet er at følgende er definert:

* Du er definert som bruker på den eksterne maskinen.
* Systemfilene /etc/hosts.equiv og/eller $home/.rhosts er oppdatert på ekstern maskin. 

Du har da muligheten til å logge deg inn på ekstern vertsmaskin (remote vertsmaskin) uten å spesifisere brukernavn og passord. Er du ikke definert i filene /etc/hosts.equiv og $home/.rhosts, blir du spurt om passord.  

{| border=&quot;1&quot; cellpadding=&quot;2&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
| '''Kommandoen rlogin
| '''ekstern terminalemulering
|-
| Kommando:
| rlogin [-8][-etegn] [-l loginnavn] vertsmaskin
|-
| Funksjon:
| Setter opp ekstern terminalforbindelse mot en spesifisert maskin. Maskinnavnet er navnet på den maskinen (vertsmaskin) du ønsker å snakke med. 
|-
| Opsjoner:
| Se også Linux-man-sidene.
|-
| -etegn
| Setter escape-tegnet til tegn.
|-
| -8/-7
| Tillater 8/7 bits karakter, unntaket er escape-tegnene. 8 bit er standard.
|-
| -l loginnavn
| Her setter du loginnavnet på ekstern-systemet.
|-
| vertsmaskin
| Vertsmaskin er navnet på den maskinen du ønsker å snakke med. Du kan bruke vertsmaskinnavn, komplett domenenavn eller IP-adresse.
|-
|}

Eksempler:

[david@nittedal david]$ rlogin -8 -eg linuxadm

Starter en terminalforbindelse mot maskinen linuxadm. Her har jeg 8 bits støtte. I tillegg er escape-tegnet satt til g.

Se også :telnet, rsh, rcp

Andre systemfiler :/etc/hosts, /etc/hosts.equiv og $home/.rhosts

== Hvilken vei? – traceroute ==

Med kommandoen traceroute har du mulighet til å finne veien som dine TCP/IP-pakker bruker for å nå sine tjenester. Hver gang pakkene dine passerer en ruter, blir de noe forsinket. Traceroute gir deg en oversikt over hvilke rutere du passerer. Ved hjelp av UDP og ICMP (Internet Control Message Protocol) klarer traceroute-programmet å finne veien TCP/IP-pakkene bruker. 

{| border=&quot;1&quot; cellpadding=&quot;2&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
| '''Kommandoen traceroute 
| '''hvilken vei?
|-
| Kommando:
| traceroute[-m maks] [-q pakker][-w tid] vertsmaskin
|-
| Funksjon:
| Finner veien til din TCP/IP-trafikk.
|-
| Opsjoner:
| Se også Linux-man-sidene.
|-
| -m maks
| Her setter du maksimalt antall hopp (1 hopp er en ruterpassering) som du tillater for å rekke ekstern vertsmaskin. Standard er 30.
|-
| -q pakker
| Her kan du sette antall pakker som skal sendes på hvert hopp.
|-
| -w tid
| Her kan du sette hvor lenge du skal vente på en analyse.
|-
| vertsmaskin
| Vertsmaskin er navnet på den maskinen du ønsker å snakke med. Du kan bruke vertsmaskinnavn, komplett domenenavn eller IP-adresse.
|-
|}

Eksempel:

[root@nittedal /root]# traceroute -m 20 ftp.powertech.no

Her ser du hvor mange hopp som kreves for å nå ftp.powertech.no fra der kommandoen traceroute utføres. Hver linje representer et hopp. Tiden i millisekunder er tiden det tar å komme fram fra der du er til det hoppet som vises. 

Her ser du hvor mange hopp som kreves for å nå mine hjemmesider fra der jeg utfører kommandoen traceroute. Hver linje representer et hopp. Tidene i millisekunder er tiden det tar å passere de enkelte ruter-grensesnittene.

Se også : rlogin, rcp

Andre systemfiler : /etc/hosts, DNS

== TCP/IP-trafikk – tcpdump ==

Kommandoen tcpdump gir informasjon om trafikken på nettet. Den er nyttig å bruke ved feil eller analyser av trafikkmønstre. 

{| border=&quot;1&quot; cellpadding=&quot;2&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
| '''Kommandoen tcpdump
| '''TCP/IP-trafikk
|-
| Kommando:
| tcpdump [-a] [-c antall] [-i grensesnitt] [-r fil] [-w fil] [argument]
|-
| Funksjon:
| Gir informasjon om TCP/IP-trafikken på nettet
|-
| Argument:
| Streng
|-
| Opsjoner:
| Se også Linux-man-sidene.
|-
| -a
| Forsøker å konvertere nettverk og broadcast- adresser til navn
|-
| -c antall
| Avslutter etter å ha mottatt antall TCP/IP-pakker
|-
| -i grensesnitt
| Lytter på grensesnitt. Det første ethernett-kortet i en maskin er for eksempel grensesnitt eth0
|-
| -r fil
| Leser informasjon fra fil i stedet for til skjerm
|-
| -w fil
| Skriver informasjon til fil i stedet for til skjerm
|-
|}

Ovenfor er bare noen av de viktigste opsjonene gjengitt; det finnes mange flere. Bruk kommandoen man tcpdump for mer informasjon.

[root@nittedal /root]# tcpdump -i tr0

Her får jeg informasjon om nettverkstrafikk på det første token ring- kortet.

[root@nittedal /root]# tcpdump -a -i eth0

Her får jeg informasjon om nettverkstrafikken på det første ethernett-kortet. Alle nettverk- og broadcast-adresser blir konvertert til navn.

Tcpdump har flere bruksområder for forskjellige typer Linux-brukere. Hvis du akkurat har begynt å bruke Linux, så kan tcpdump være et greit verktøy å bruke i forbindelse med å koble sammen et par maskiner i et nettverk. 

[[Image:fedoratcpdump.png|alt|text|width=400]] 

Figur 22.13: Eksempel på bruk av programmet tcpdump

For systemadministrator kan tcpdump være et verktøy for å finne ut hvorfor nettverksytelsen har sunket i det siste. Tcpdump kan da for eksempel vise at en maskin sender ut en mengde kall på nettet på grunn av en feil.

== Bruk av OpenSSH (Secure SHell) ==

Bruker du OpenSSH-verktøyene, får du bedre sikkerhet på din Linux-maskin. All kommunikasjon som bruker OpenSSH blir kryptert. OpenSSH er en fri open source-implementasjon av SSH-protokollen (Secure SHell). Den bytter ut telnet, ftp, rlogin, rsh og rcp med sikker kryptert nettverksforbindelse. OpenSSH støtter versjonene 1.3, 1.5 og 2 av SSH-protokollen. Fra versjon 2.9 av OpenSSH er standardprotokollen versjon 2 som bruker RSA-nøkler som standard. På adressen http://www.openssh.com finner du SSHs FAQ-side med bug-rapporter, post-lister og med beskrivelse av alle sikkerhetsegenskapene rundt SSH. På adressen http://www.freessh.org finner du SSH-klientprogramvare for forskjellige operativsystemplattformer. Mer om TCP/IP og sikkerhet finner du i boken &quot;LINUX tjener- og utviklingsmiljø&quot;.

== Andre TCP/IP-programmer ==

Her har jeg en liste over nyttige tegnbaserte og X Windows-baserte TCP/IP-programmer.

{| border=&quot;1&quot; cellpadding=&quot;2&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
| '''Kommando 
| '''Funksjon
|-
| ncftp
| Finnes både som tegnbasert og X- basert ftp-klient (ncftp er mer avansert og har flere muligheter enn den tradisjonelle ftp-klienten).
|-
| whois [-h vertsmaskin] navn
| Finner DNS-informasjon. Prøv whois help.
|-
| nslookup [opsjon] [vertsmaskin]
| Gir deg informasjon om Internett DNS-tjener (navntjener).
|-
| snmpwalk [argumenter] [Objekt-ID]
| Kommuniserer med nettverksgrensesnittene via SNMP
|-
| snmpwalk 134.47.141.170 . public | more GET.
| Greit verktøy for å analysere nettet for hackere.
|-
| rwho [-a] 
| Finner ut hvem som er innlogget på lokal maskin over nettet.
|-
| wget 
| Kopieringsprogram spesielt for WEB. Wget kan også brukes i stedet for ftp, for eksempel wget http://ftp.powertech.no/
|-
| Firefox Nettleser (browser)
| Nettleser (browser) , epost + mye annet Firefox
|-
| &gt;wget -q -O - http://go.ximian.com
| sh eller ved bruk av proxy env http_proxy=http://host:port/ wget -q -O - http://go.ximian.com |sh&lt;
|-
| Opera
| Nettleser
|-
| x3270
| X-basert 3270-emulator (emulering mot IBM stormaskin).
|-
| xgopher
| X-basert gopher (menybasert søkesystem).
|-
|}

== Oppgaver til kapittel 22 ==

Oppgave 22.1

Hva betyr TCP/IP?

Oppgave 22.2

Hva er definert i /etc/hosts-filen?

Oppgave 22.3

I hvilken fil definerer du dine DNS-tjenere?

Oppgave 22.4

Hvilken enkel kommando kan du bruke for å sjekke at TCP/IP virker tilfredsstillende på din maskin, og at du kommer ut på nettet?

Oppgave 22.5

Hvilke kommandoer krever at filene /etc/hosts.equiv og/eller $home/.rhosts er oppdatert for å kunne fungere tilfredsstillende?

Oppgave 22.6

Nevn to metoder for å kopiere filer fra en maskin til en annen.</text>
      <sha1>gf0i59ez1z1fn8szg67rn6jtlm1fvnx</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Boken Om Linux/Kapittel 23</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7581</id>
    <revision>
      <id>44474</id>
      <parentid>42861</parentid>
      <timestamp>2021-06-19T19:57:09Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Lmh1</username>
        <id>4075</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>/* Bruk av Yahoo og MSN */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="23683" xml:space="preserve">= 23: Meldinger =
I dette kapitlet skal vi se på kommandoer som gjør det mulig for deg å kommunisere med andre på samme maskin, over lokalnettet eller over Internett ved hjelp av tjenester som write, talk (xtalk), e-post, (Evolution) og news (pan og knode). Mange av disse tjenestene i dette kapitlet er avhengig av at du har satt opp nettverksforbindelsen (TCP/IP) mot Internett.

== Intern kommunikasjon – write ==

Med write-kommandoen kan du skrive en beskjed direkte til en annen bruker på samme maskin. Det du skriver på din skjerm, sendes til terminalen til den andre brukeren.

For at en bruker skal få beskjeden, må han være logget på og tillate at andre brukere kan sende beskjeder. Tillatelse til at andre kan sende beskjeder til din terminal, gir du med kommandoen mesg. 

{| border=&quot;1&quot; cellpadding=&quot;2&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
| '''Kommandoen write
| '''skrive til andre brukere
|-
| Kommando:
| write [bruker-id] [ttyport]
|-
| Funksjon:
| Skriver direkte til en annen brukers terminal; virker bare hvis den man skal snakke med er logget inn
|-
| Opsjoner:
| Se også Linux-man-sidene.
|-
| bruker-id:
| Her skriver du brukerens bruker-id.
|-
| ttyport:
| Angir hvilken skjermport du skal sende meldingen til (ps ax)
|-
|}

Hvis brukeren du skal skrive til, er logget inn på flere terminaler, kan du bruke både brukernavn og terminalnavn.

Brukernavnet er navnet som mottakeren bruker for å logge seg inn i systemet, og terminalnavnet er navnet på den styredriveren som styrer mottakerens terminalsesjon.

Eksempel:

[david@nittedal david]$ write nils

Systemet går ned om 20 minutter.

&lt;Ctrl-d&gt;

En kommunikasjonssesjon innledes alltid med en melding på mottakerens skjerm, for eksempel: Message from david ttyp.

Har man to brukere som kommuniserer med hverandre, for eksempel david og vigdis, vil alt som skrives inn på davids terminal også komme på vigdis' terminal og omvendt. Tekstlinjen blir ikke sendt før sender har trykket på Enter-tasten.

Hver bruker forteller at han er ferdig med teksten med å skrive o (over). Avslutning på samtalen uttrykkes med oo (over and out). Ønsker du å gå ut av write, trykker du på &lt;Ctrl-d&gt;.

Se også: mail, mesg, who og talk

== Melding til alle – wall ==

Er du systemadministrator (root), kan du skrive til alle brukere med kommandoen wall. 

{| border=&quot;1&quot; cellpadding=&quot;2&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
| '''Kommandoen wall
| '''melding til alle
|-
| Kommando:
| wall [melding]
|-
| Funksjon:
| Skriver til alle brukere som er logget inn
|-
| Opsjoner:
| Se også Linux-man-sidene.
|-
| Melding:
| Tekstmelding som skal sendes til alle
|-
|}

Eksempel:

[root@nittedal /root]# wall

System er på vei ned, log ut!!

oo

&lt;Ctrl-d&gt;

[root@nittedal /root]#

Her sender systemadministrator en melding til alle. Det er ikke mulig å unngå å motta meldinger som blir sendt fra wall-kommandoen.

== Tillate kommunikasjon – mesg ==

Ønsker du å hindre eller tillate at brukere sender beskjeder til din terminal, kan du bruke mesg-kommandoen.

{| border=&quot;1&quot; cellpadding=&quot;2&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
| '''Kommandoen mesg
| '''tillate meldinger fra andre brukere
|-
| Kommando:
| mesg [argument]
|-
| Funksjon:
| Tillater eller tillater ikke beskjeder til brukerens terminal
|-
| Opsjoner:
| Se også Linux-man-sidene.
|-
| Argument:
| y eller n (godtar eller godtar ikke mottakelse av meldinger til ditt konsoll)
|-
|}

Skriver du mesg-kommandoen uten opsjoner, får du vite om andre kan skrive til deg. Eksempler:

[david@nittedal david]$ mesg y

Kommandoen mesg y tillater alle meldinger å komme til din terminalsesjon.

[david@nittedal david]$ mesg n

mesg n stopper alle meldinger unntatt meldinger som kommer fra systemadministrator (root).

Kommandoen who -T gir deg beskjed om hvilke brukere du kan sende beskjed til. I kapittel 5 finner du mer om who-kommandoen. 

Se også: mail, who, write, talk, xchat, Gaim og Ekiga.

== Ekstern kommunikasjon - talk ==

I tillegg til write har vi talk-kommandoen. Dette er en kraftigere variant av write. Med talk kan du snakke med brukere på “alle&quot; maskiner på Internett, ikke bare med brukere på den maskinen du selv er logget inn på. Både write og talk er tegnbaserte og de fleste ønsker programmer med grafisk grensesnitt og her finnes det mange programmer å velge mellom. Begge distribusjonene Fedora og SuSE leveres med forskjellige kommunikasjonsprogrammer som virker under grenesnittene GNOME og KDE. I dag finner mange forskjellige kommunikasjonsprogrammer (IRC) under Linux jeg kan blant annet nevne: BitchX, Chatzilla, Gaim, Ekiga, Irssi, Xchat (IRC), Kit, Ksirc, Gabber, GnomeICU, Ksire, KVirc, KXicq2, Kinkatta, Konversation, Kopete og TalkSoup.

Under Fedora er følgende kommunikasjonsprogrammer med som standard: Gaim, GnomeMeeting, Xchat (IRC), Kit og Ksirc. Under SuSE finner du følgende programmer: Gabber, Gaim, GnomeICU, IRC (Kvirc), Ksire, KXicq2, Kinkatta, Kit, Konversation, Kopete og Xchat (IRC). 

[[Image:xchatfedora.png|600px|link=MediaWiki]] 

Figur 23.1: Hovedmenyen i programmet X-Chat

Det enkleste talk-klientprogrammet under X Windows er xchat ([david@nittedal david]$ xchat &amp;). Ekiga ([david@nittedal david]$ Ekiga &amp;). som har blitt mer og mer populært og blir inkludert i stadige flere Linux-distribusjoner. Både xchat og Ekiga følger med som standard med fleste Linux-distribusjonene. Begge programmene er basert på IRC, hvor man snakker igjennom forskjellige IRC-grupper.

Jeg har også tatt med en beskrivelse av den tegnbaserte talk som følger med alle Linux-distribusjonene. 

{| border=&quot;1&quot; cellpadding=&quot;2&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
| '''Kommandoen talk
| '''skrive til andre brukere
|-
| Kommando:
| talk bruker-id [ttyport]
|-
| Funksjon:
| Skriver direkte til en annen brukers terminal; virker bare hvis den man skal snakke med er logget inn
|-
| Opsjoner:
| Se også Linux-man-sidene.
|-
| bruker-id:
| Her skriver du brukerens bruker-id hvis det er en lokal bruker du ønsker å kontakte. Hvis du vil snakke med noen på nettet, bruker du syntaksen bruker@maskin. Maskinnavn kan du definere i din /etc/hosts-fil.
|-
| ttyport:
| Angir hvilken skjermport du skal sende meldingen til (ps ax)
|-
|}

Talk er en videreutvikling av write-kommandoen. Når du bruker talk-kommandoen, blir skjermbildet delt i to. Den teksten du skriver, kommer på den øvre delen, mens svaret kommer på den nedre delen. Eksempler:

[david@nittedal david]$ talk ole

Her er ole et brukernavn. For å få en toveiskommunikasjon må også ole starte programmet talk.

[david@nittedal david]$ talk ole@tjener

Her ønsker jeg å snakke med brukeren david som er logget inn på maskinen tjener.

[david@nittedal david]$ talk ole@tjener ttyp5

Her bruker jeg terminalnavnet ttyp5 i tillegg til brukernavn. Det kan være nyttig hvis brukeren du ønsker å snakke med er logget inn flere steder. Bruken av terminalnavn følger den samme syntaksen som du kjenner fra write-kommandoen.

Se også: mail, mesg, who, write xchat, Gaim, GnomeMeeting og GAIM

== Bruk av skype eller amsn og irc ==

Ønsker du bruke Gaim eller Amsn kan du laste den ned fra: Det beste alternativet er programmet GAIM som du finner på: https://pidgin.im/ https://sourceforge.net/projects/amsn/

GAIM støtter nesten alt av IRC-protokoller. Den støtter blant annet AIM Yahoo, Microsoft MSN og Jabber. Eller er Xchat http://xchat.org/  og hexchat https://hexchat.github.io/ også kjent.

Ellers har vi Messenger for Desktop og Skype: http://messengerfordesktop.com/#download http://www.skype.com/no/download-skype/skype-for-computer/

== Elektronisk post ==

Ønsker å du ha egne e-posttjenester på Linux-maskinen, må sendmail settes opp. Dette er et system for å sende og motta elektronisk post som bruker TCP/IP-protokollen smtp. Skal du bare lese og sende e-post fra din Internett-leverandør, kan du bruke POP-protokollen. En enkel og grei løsning kan da være å bruke nettleseren Netscape.

Linux har mange forskjellige programvareløsninger for e-post. Felles for alle e-postløsningene under Linux er at du som bruker får muligheten til å:

* lage post

* sende post

* motta post

* videresende post

* svare på post 

Du kan sende e-post til én eller flere samtidig. Selv om mottakeren ikke er logget inn, kan du sende post. Det betyr at du kan sende en beskjed som mottakeren mottar når han har logget seg inn. Ved innlogging får han beskjed om at han har fått e-post. Alle brukere i et Linux-system har sin elektroniske postkasse hvor det kommer inn brev fra andre brukere.

Den enkleste postløsningen på en Linux-maskin er lokal e-post. Du er da begrenset til å sende e-post bare til brukere på ditt system. Ønsker du å sende post til brukere utenfor din lokale maskin, må du sette opp TCP/IP eller UUCP. Hvordan du skal sende e-post til brukere på Internett, er avhengig av programvaren du bruker.

Det enkleste alternativet i forbindelse med e-post er å bruke din Internett-leverandør som e-posttjener. Da slipper du å sette opp sendmail, og du trenger bare å sette opp en POP-klient. Velger du å bruke en e-postleser (som bruker pop-protokollen), er dette betraktelig enklere enn å bruke en e-postsender. Sendmail være komplisert og tung å sette opp. Sendmail kan i prinsippet ta hånd om både lokal- og fjernpost. Ønsker du en egen e-posttjenste, er Smail en enklere løsning enn sendmail.

== E-post – mail ==

Det enkleste epost-programmet er mail som er en tegnbasert e-post-klient. Populære GUI baserte e-postklienter er kmail ([david@nittedal david]$ kmail &amp;) og Evolution ([david@nittedal david]$ evolution &amp;). Evolution har mange av de funksjonene som vi finner i Microsoft Outlook som for eksempel kalender.

Både kmail og Evolution følger med distribusjonene Fedora, Red Hat og SuSE som standard. Under SuSE finner du også i tillegg e-postklientprogrammene Kshowmail, Mutt og Pine. 

[[Image:Evolutionfedora.png|600px|link=MediaWiki]]

Figur 23.2: Hovedmenyen i e-post-programmet Evolution

Når du starter opp kmail og Evolution for første gang, blir du spurt om de viktigste konfigurasjonsparameterne (postadresse (epost), brukernavn, POP-tjener, SMTP-tjener). 

Figur 23.3: Fra innstillinger i e-post-programmet Evolution

[[Image:Evolutioninnstillingerfedora.png|600px|link=MediaWiki]]

Ønsker du senere å gjøre endringer går du inn på verktøy og &quot;Innstillinger for Evolution&quot;. Under &quot;kontoredigering&quot; definer du din epostadresse. Under fliken &quot;Mottak av e-post&quot; definerer du vert (POP-tjener), brukernavn og autentiseringstype. 

[[Image:poptjenerfedora.png|600px|link=MediaWiki]]

Figur 23.4: Kontorredigering i e-post-programmet Evolution

Fliken alternativer for mottak kan du i de fleste tilfeller la være. Det er viktige at neste flik &quot;utsending av e-post blir satt opp riktige med hensyn til din smtp-tjener.

Ønsker du en tegnbasert løsning, er mail-kommandoen løsningen.

{| border=&quot;1&quot; cellpadding=&quot;2&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
| '''Kommandoen mail
| '''e-post
|-
| Kommando:
| mail [opsjoner] [argument]
|-
| Funksjon:
| Sender elektronisk post til lokale brukere eller Internett-brukere
|-
| Opsjoner:
| Se også Linux-man-sidene.
|-
| -u bruker 
| Leser brukerens postkasse
|-
| -f postkasse
| Leser fra en fil (lokal postkasse) i stedet for fra din postkasse
|-
| -s tema 
| Spesifiserer en tekstoverskrift
|-
| Argument:
| Kan være et brukernavn eller et alias
|-
|}

Til opsjonen u må du ha brukernavn som argument, til f må du ha postkassenavn (en fil) som argument, til s må du ha en tekststreng som tema.

Eksempler:

[david@nittedal david]$ mail arne

Når du har skrevet mail og brukernavn, spør postsystemet om tema (subject). Her kan en gi en kort beskrivelse av beskjeden, for eksempel lunsjmøte, prosjekt, seminar o.l. Når tema er spesifisert, trykker du bare Enter og skriver brevet. Til slutt trykker du på &lt;Ctrl-d&gt;, som avslutter filen (brevet).

[david@nittedal david]$ mail trond else anne

Her sender jeg til tre brukere samtidig.

Du kan også sende dokumenter skrevet med andre tekstbehandlingssystemer enn det enkle systemet som finnes i mail.

Her sender jeg et brev til marit:

[david@nittedal david]$ mail marit &lt; brev.tilbud

Kommandoen mail har en meget nyttig opsjon

-s &quot;subject&quot;

som gjør at du kan spesifisere en postoverskrift i kommandomodus.

Eksempel:

[david@nittedal david]$ mail -s &quot;Linux tar over for Windows&quot; svein erik else &lt; rapport.ag

I dette siste eksemplet blir det sendt elektronisk post til svein, erik og else. Tema er definert ved å bruke s-opsjonen og brevet har navnet rapport.

Første gang du logger deg inn på et nytt system, får du post fra operativsystemet. Du kan få følgende beskjed:

You have mail! (ved innlogging)

You have new mail (mens du er pålogget)

Prøv kommandoen mail:

[david@nittedal david]$ mail

Når du har startet opp mail, lister den opp all post som du har mottatt, for eksempel:

Fedora release 23 (Tettnang)

Kernel 4.6.x on an i686

login: david

Password:

Last login: Thu Mar 4 21:18:46 from 207.117.119.10

You have new mail.

[david@nittedal david]$ mail

Mail version 8.1 6/6/93. Type ? for help.

&quot;/var/spool/mail/david&quot;: 3 messages 3 new

&gt;N 1 root@nittedal.c2i.ne Wed Mar 10 19:25 16/380 &quot;Linux nytt&quot;

N 2 root@nittedal.c2i.ne Wed Mar 10 19:26 18/384 &quot;tjener endringer&quot;

N 3 root@nittedal.c2i.ne Wed Mar 10 19:26 16/392 &quot;Driftsproblem&quot;

&amp;

For å få en oversikt over hvilke kommandoer du kan bruke, kan du trykke ? (spørsmålstegn).

De mest brukte kommandoene i selve e-postsystemet er:

n viser neste melding

d [list] fjerner neste melding eller spesifisert liste over meldinger

p viser samme melding igjen

- viser forrige melding

q avslutter og lagrer uleste brev

x avslutter uten endringer i postkasse, dvs. alle brev blir lagret

? hjelp

s [list] lagrer ett eller flere brev

w [list] lagrer én eller flere tekstoverskrifter til meldinger

Du kan nå trykke på n for å se på første melding. Trykker du n igjen, ser du neste melding. Slik kan du fortsette til du har lest all posten. Vil du lese forrige melding, trykker du på p. Ønsker du å lese et bestemt brev, skriver du bare t og nummeret på brevet du ønsker å se. Skal du sende post til brukere på Internett, er det ikke nok å oppgi vedkommendes brukernavn. Du må ha en komplett Internett-adresse, for eksempel ole.hansen@c2i.net.

== Sendmail og referanser ==

At sendmail er kompleks kan ikke illustreres bedre med at større bedrifter med sendmail har egne ansatte som har bare dette som ansvar. Jeg bruker sendmail på min webtjener www.elboth.no. Her sendes blant annet resultatene fra min gjestebok som e-post til meg.

Sendmail er et skript som er basert på smtp. Smtp bruker et forhåndsdefinert portnummer (se /etc/service-filen din). Har du brannvegger eller rutere mellom maskinen og Internett, bør du passe på at smtp'ens portnummer slipper igjennom. Sendmail er en daemon og er derfor mest interessant som løsning for de brukerne som har fast linje. Sendmail spooler post som ikke kan leveres og venter til den kan leveres. Alternativet er å starte sendmail når du har knyttet deg opp mot din Internett-leverandør.

I nyere versjoner av sendmail er det /etc/mail/sendmail.mc-filen som skal oppdateres og ikke /etc/sendmail.cf. Når du har gjort dine oppdateringer i filen /etc/mail/sendmail.mc oppdateres /etc/mail/sendmail.cf ved å kjøre m4-programmet. Under har jeg eksempel:

[root@nittedal /root]# m4 /etc/mail/sendmail.mc &gt; /etc/mail/sendmail.cf

I de fleste tilfellene greier du deg med standardoppsettet i sendmail.mc-filen. Har sendmail problemer med å få tak i domene ditt kan du sette opp dette på følgende måte.

Dj$w.elboth.no

Vanligvis er det fint å bruke Internett-leverandøren som mellomstasjon, fordi du da unngår lange telefonoppkoblinger i de tilfellene forbindelsen til mottakerens maskin er dårlig. Dette gjøres ved å sette DS-feltet:

DSmail.bluecom.no

DS-parameteren kan også brukes du for å unngå at din e-posttjener stopper opp fordi andre e-postservere er nede. Har du ingen offisiell adresse, bør du rette opp følgende linje:

DMmail.bluecom.no

Sendmail er nå satt opp til å sende direkte til mottaker. Mottaket av post vil være et problem når du ikke har en offentlig adresse. I tillegg til å oppdatere /etc/mail/sendmail.mc må du oppdatere 5 filer. Vi forutsetter at din host-fil er riktige satt opp og går ikke inn på den her. I filen /etc/mail/local/local-host-names oppdatere du dine lokale vertsmaskiner. Under har jeg et eksempel:

[root@nittedal /root]# cat/etc/mail/local-host-names

# local-host-names - include all aliases for your machine here.

elboth.no

Du må også spesifisere hvilke lokale maskiner du ønsker å motta e-post i fra.

[root@nittedal /root]# cat /etc/sendmail.cw

localhost

home.elboth.no

dell.elboth.no

suse9lap.elboth.no

Ønsker du at andre maskiner skal bruke din tjener med sendmail må du oppdatere filnen /etc/mail/relay_allow. Under har jeg et eksempel:

[root@nittedal /root]# cat /etc/mail/relay_allow

julie.elboth.no

havard.elboth.no

simon.elboth.no

I tillegg må du oppdatere /etc/mail/access med hvilke vertsmaskiner vi tillater e-post relay fra localhost.

[root@nittedal /root]# cat /etc/mail/access

# Check the /usr/share/doc/sendmail/README.cf file for a description

# of the format of this file. (search for access_db in that file)

# The /usr/share/doc/sendmail/README.cf is part of the sendmail-doc

# package. By default we allow relaying from localhost...

localhost.localdomain RELAY

localhost RELAY

127.0.0.1 RELAY

elboth.no RELAY

Nå mangler du bare database aksess filen /etc/mail/access.db til sendmail den oppretter du med kommandoen:

[root@nittedal /root]# makemap hash &lt; /etc/mail/access.db

Du oppdaterer nå /etc/mail/sendmail.cf filen ved å kjøre kommandoen m4:

[root@nittedal /root]# m4 /etc/mail/sendmail.mc &gt; /etc/mail/sendmail.cf

Etter at du er ferdig med oppsettet restarter du sendmail slik:

[root@nittedal /root]# /etc/rc.d/init.d/sendmail restart

Du kan også starte sendmail manuelt ved å kjøre skriptet: 

[root@nittedal /root]# /etc/rc.d/rc2.d/S80sendmail start

Du kan stoppe sendmail manuelt ved å kjøre skriptet:

[root@nittedal /root]# /etc/rc.d/init.d/sendmail stop

Du kan alternativt bruke kommandoen:

[root@nittedal /root]# /etc/rc.d/rc2.d/S80sendmail stop

Oppsettsparameterne i sendmail styres av konfigurasjonsfilen sendmail.mc (sendmail.cf). Konfigurasjonsfilen som følger med som standard, fungerer i mange tilfeller utmerket hvis du er tilknyttet Internett med en fast linje og du har en offisiell domeneadresse.

    Linux Mail HOWTO gir deg mer informasjon om forskjellig e-postprogramvare for Linux og hvordan disse settes opp. Hvis du planlegger å sende e-post eksternt, må du forstå hvordan TCP/IP eller UUCP fungerer og hva du skal bruke. 

== Nyheter fra newsserver – tin ==

Linux har to deler nyhetsprogramvare: tjener (tjener) og klient. Jobber du i en større bedrift, kan det være fornuftig med egne nyhetstjenere. Nyhetsleseren er programmet som kobles opp mot tjeneren slik at brukerne kan lese og poste nyheter. I dette avsnittet ser jeg bare på hvordan du kobler opp en nyhetsleser.

Noen sider du kan lese litt om test av epost klienter i linux: 

{| border=&quot;1&quot; cellpadding=&quot;2&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
| '''Sider du kan lese om epost tester
| '''e-post
|-
| http://www.techradar.com/news/software/applications/best-linux-email-client-5-reviewed-and-rated-1041236
| Best epost klient under Linux
|-
| https://www.linux.com/news/software/applications/832524-meet-geary-an-alternative-to-the-thunderbird-email-client-on-linux/
| Møt Geary: 'en Thunderbird epost klient alternativ for Linux
|-
|}

Figur 23.5: Hovedmenyen i newsklient-programmet pan

Hvis maskinen din er satt opp riktig med hensyn til TCP/IP, kan du lese nyheter fra forskjellige nyhetsservere. Det enkleste nyhetsklientprogrammet er pan ([david@nittedal david]$ pan &amp;), som følger med Fedora under GNOME eller knode ([david@nittedal david]$ knode &amp;), som følger med Fedora Linux under KDE. Både pan og knode følger med som standard under SuSE. Når du starter opp krn første gang, blir du spurt om de viktigste konfigurasjonsparameterne. Jeg har også tatt med en beskrivelse av nyhetsleseren tin som følger med alle Linux-distribusjonene. 

{| border=&quot;1&quot; cellpadding=&quot;2&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
| '''Kommandoen tin 
| '''Nyhetsleser (Internett)
|-
| Kommando:
| tin [-n] [-q] [-r] (ikke standard Unix V.4)
|-
| Funksjon:
| Viser nyheter fra de enkelte nyhetsgruppene. Tin er et tegnbasert nyhetsprogram som gjør det enkelt å lese dine nyhetsgrupper. Du bruker markør til å velge den nyhetsgruppen du ønsker å ha aktiv.
|-
| Argument:
| Fil, katalog og/eller jokere
|-
| Opsjoner:
| Prøv Linux-man.
|-
| -n
| Laster bare ned aktive nyhetsgrupper (.newsrc)
|-
| -q
| Leser nyheter raskt uten å sjekke etter nye grupper
|-
| -s
| Leser nyheter eksternt fra spesifisert nyhetsserver som er definert i /etc/nntpserver-filen eller i variabelen NNTPSERVER
|-
|}

Programmet tin leser de nyhetsgruppene som er definert i filen .newsrc på ditt hjemmeområde. Skal du få tilgang til en nyhetsgruppe, må den være støttet av din Internett-leverandør, for eksempel Powertech eller Telenor Nextel. De nyhetsgruppene du ønsker å benytte, må skrives opp i din lokale /home/&quot;bruker-id&quot;/.newsrc. I tillegg må navnet på din nyhetsserver hos din Internett-leverandør være oppdatert i filen /etc/nntpserver.

Eksempel:

[root@nittedal /root]# cat /etc/nntpserver

news.powertech.no

[root@nittedal /root]# cat /etc/nntpserver

news.c2i.net

I stedet for å bruke filen /etc/nntpserver, kan du bruke den globale variabelen NNTPSERVER. Du slipper da å logge deg inn som systemadministrator (root).

Eksempel:

[david@nittedal david]$ NNTPSERVER='news.c2i.net'

[david@nittedal david]$ export NNTPSERVER

[david@nittedal david]$ source /etc/profile

Når dette er gjort, kan du bruke nyhetsleseren tin:

[david@nittedal david]$ tin -nqr

Her får jeg lastet ned de nyhetsgruppene som jeg har definert i min .newsrc-fil.

Kommandoen tin kan være vanskelig å forstå hvis du ikke har satt opp Linux-boksen din mot Internett og du ikke har lest kapittel 3 og 22. Ønsker du mer informasjon, bør du sjekke Linux News HOWTO fra metalab.unc.edu i katalogen /pub/Linux/docs/HOWTO.

Systemfiler: /usr/lib/news/*, $HOME/.newsrc

Se også: Innloggingsfiler, env og slrn

== Sende og motta faks ==

I dag finnes det flere forskjellige faksløsninger for Linux. Med Fedora, Red Hat og SuSE følger det med faksprogramvare. Under Fedora og Red Hat velger du Red Hat-knappen, Grafikk og Faksfremviser (Fax Viewer). Under SuSE velger du KDE-knappen, Grafikk, Vis og Kfax.

Figur 23.6: Hovedmenyen i faksklientprogrammet kviewshell

Har du ikke KDE-grensesnittet, kan du laste ned en av de mest populære faksløsningene på Linux; HylaFAX. Den laster du ned fra: 

ftp://ftp.sgi.com/sgi/fax/binary/

Programvareløsningen HylaFAX kan settes opp til både mottak og sending av faks.

== Oppgaver til kapittel 23 ==

Oppgave 23.1

Hva brukes write- og talk-kommandoene til?

Oppgave 23.2

Hva er forskjellen mellom kommandoene write og talk? Når kan du bare bruke talk?

Oppgave 23.3

Kan du bruke write- eller talk-kommandoen mot en bruker som ikke er logget inn?

Oppgave 23.4

Skriv til andre brukere med write og talk.

Oppgave 23.5

Prøv å stoppe meldinger med mesg-kommandoen. Hva slags status får du med kommandoen who -T på brukere som har satt mesg n?

Oppgave 23.6

Hvis du er systemansvarlig: Prøv å skrive til alle med kommandoen wall. Hjelper det da for brukeren å skrive mesg n?

Oppgave 23.7

Send post til noen brukere og les din egen post.</text>
      <sha1>pwh8zxd5jvcfl98zavs8i2ao3rc84g1</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Boken Om Linux/Kapittel 24</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7582</id>
    <revision>
      <id>44885</id>
      <parentid>42863</parentid>
      <timestamp>2021-10-10T11:55:52Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>CommonsDelinker</username>
        <id>130</id>
      </contributor>
      <comment>Replacing Videolan.png with [[File:VLC_media_player_on_Fedora_Linux_23.png]] (by [[:c:User:CommonsDelinker|CommonsDelinker]] because: [[:c:COM:FR|File renamed]]:).</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="29749" xml:space="preserve">= 24: Multimedia og eksterne enheter =
Både Fedora og ubuntu\kubuntu og openmandriva har begrenset innebygd multimedia støtte. Mange verktøy må du derfor installere selv. Dette på grunn av pantenter\rettigheter til opensource\vs lukket kildekode og slike formater er avgiftsbelagt. Derimot kjører du SuSE Linux eller Debian (Skolelinux) følger det med mediaspillere. I dette kapitlet ser vi på mediaspillere, plugins og bruk av eksterne USB-enheter som for eksempel et digital kamera eller harddisk.

Under Linux kan du i dag bruke mange forskjellige mediaspillere. I utgangspunktet har disse mediaspillerne mer omfattende codec-støtte enn hva som følger med som standard i mediaspillerne Microsoft Windows Mediaplayer, Apple QuickTime og RealPlayer. Den største svakheten under Linux er installasjonen av mediaspillere. Hver enkelt mediaspiller krever at mange forskjellige programvare komponenter må installeres på forhand før eventuel mediaspiller kan installers. Mange syntest at der er for komplisert å sette opp en mediaspiller under Linux. Jeg håper derfor at du synes det er lettere å installere mediaspillere etter å lest dette kapittelet. 

== Installasjon av MP3-avspiller ==

Den medfølgende MP3-avspilleren (xmms-programmet) under Fedora og Red Hat har ikke støtte for MP3. Selv om formatet støtter sourrund er problemet med Mp3\OGG er disse er komprimert til langt lavere lydkvalitet ofte under 320 kb\s Fedora og Red Hat mangler bare en fil dvs. /usr/lib/xmms/Input/libmpg123.so. Dette har Fedora og Red Hat med vilje utelatt fordi filene (kildefilene) ikke er 100% GPL kode (Copyright). Det er viktige å understreke at både Fedora og Red Hat støtter formatet OGG Vorbis surround https://people.xiph.org/~xiphmont/demo/surround/demo.html som er betraktelig bedre enn formatet MP3. Problemet i dag er at det er MP3 som har blitt den etablerte standarden og ikke OGG Vorbis Sourround. Kjører du SuSE Linux følger det med støtte for MP3. Ønsker du støtte for MP3 i Fedora og Red Hat går du til Guru Labs: 

http://www.GuruLabs.com/downloads.html

For lyd-ekperter vil foretrekke Wimp Hifi eller FLAC som er &quot;loss-less&quot; ergo tapfri lydkvalitet sammenlignet mot HD\Hifi lyd.

https://xiph.org/flac/download.html

Men de ferreste hører forskjell i starten da er særlig detaljerne som er viktig. Er ikke all musikk som trenger høy bitrate for å låte bra.

Her laster du ned tilleggsmodulen XMMS MP3 for Fedora. Du finner filen i adressen under:

https://www.rpmfind.net/linux/RPM/rpmfusion/free/fedora/devel/x86_64/xmms-mp3-1.2.11-6.20071117cvs.fc22.i686.html

Eksemplet (xmms-mp3-1.2.11-6.20071117cvs.fc22.i686.rpm) over er basert på Fedora Linux har du en annen distribusjon må du velge en annen fil. Etter at du har lastet ned filen på ditt hjemmeområde, kan du starte et terminalvindu og kjøre kommandoen rpm:

[root@nittedal /root]# rpm -ivh xmms-mp3-1.2.11-6.20071117cvs.fc22.i686.rpm

Nå har programmet xmms støtte for MP3. Etter installasjonen er det bare å teste ut xmms-programmet finn fram noen MP3-filer og nyt musikken. Du finner xmms-programmet i katalogen /usr/bin/xmms.

Mp3 finnes i surrund https://en.wikipedia.org/wiki/MP3_Surround

== Hva er en codec? ==

En rekke forskjellige mediaspillere finnes, alle med forskjellige egenskaper og fokus. Den største forskjellen er ofte hvilke codecer som støttes av din mediaspiller, og ofte brukes forskjellige implementasjoner av samme codecer. Har du ikke jobbet med multimedia tidligere kan ordet codec være ukjent. Ordet «codec» er ganske enkelt satt sammen av «coder» og «decoder», som altså betyr en teknikk for å kode og dekode lyd (mp3,mp4, OGG) og bilde/video (mpeg, divx, etc). En mediaspiller trenger vanligvis bare dekoderen for å spille av en video, mens koderen brukes for å produsere den. Det finnes svært mange forskjellige codecer, alle med sine karakteristiske egenskaper. Enkelte gir spesielt god kvalitet, mens andre gir spesielt god kompresjon. Alle video-codecer må komprimere dataene, dette gjøres ved å fjerne billeddetaljer, og utfordringen blir da å gjøre dette slik at den helhetlige billedkvaliteten blir god i forhold til den plassen du har til rådighet. Uten kvalitetstap eller kompresjon vil en to timer lang spillefilm bruke i overkant av 10 TB lagringsplass i standard 4k kvalitet / i realistiske farger og 60 bilder per sekund), men med en god codec kan denne filmen få plass på en Archival Disc-plate eller harddisk. En typisk codec for dette er DivX HD eller en annen HEVC MPEG-5 variant. Dagens Blueray-plater benytter seg av MPEG-4 som codec, og med denne codecen vil samme film typisk bruke 25-50 GB, men kvaliteten blir generelt bedre enn DivX HD. 

== Forskjellige mediaspillere ==

Fedora og Red Hat har dårlig støtte for avspilling av DVD-filmer, avi og mpg, QuickTime, RealPlayer multimediafiler. Ønsker du denne støtten finnes det mange forskjellige alternativer. I tabellen under har jeg laget en oversikt på de mest brukte mediespillerne. 

{| border=&quot;1&quot; cellpadding=&quot;3&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
| '''Mediaspiller
| '''GUI
| '''CPU
|-
| Xinestandard
| 20%-40%
| Kaffeine (Xine)
|-
| standard
| 20%-40%
| Mplayer
|-
| standard
| -
| Ogle
|-
| tillegg 
| 20%-40%
| VideoLAN
|-
| standard
| 20%-30%
| Xanim
|-
| standard
| 40%-50%
| Mythbuntu
|-
| standard
| 40%-50%
| XBMC
|-
| standard
| 40%-50%
| OpenELEC
|-
|}

Tabell 24.1: Mediaspillere som kjører under Linux 

Første kolonne &quot;Mediaspiller&quot; gir deg navnet på mediespiller. Neste &quot;GUI&quot; kolonne viser om applikasjonen har GUI-grensesnitt. CPU-kolonnen gir deg CPU belastning relativ til de andre mediespillere. Du vil fra tabellen se at 5 av mediespillerne har grafisk grensesnitt som standard. Alle mediespillere har støtte for undertitteler (DVD), tastatur styring og er GPL baserte. Felles for alle disse mediespillere er de krever at bestemte biblioteker og binærfiler er installert på forhånd før du kan installere selve mediespilleren. Xine var tidligere meget populær. Movie Player, eller Mplayer prosjektet ble startet av ungarske Arpad Gereoffy. Tilsvarende som Xine takler Mplayer det meste av populære video- og audio-formater. I dag er det Mplayer som har størst markedsandel. Kaffeine er en mediespiller som er basert på Xine. Noatun har en aRts (Analog Real-Time Synthesizer) frontend med støtte for både MP3 og MPEG-1. Med SuSE Linux følger Kaffeine og Noatun med som standard. Ogle skiller seg fra de andre mediaspillerne da Ogle bare er en DVD-spiller. VideoLAN (VLC) er en del av prosjekt som prøver å lage en plattform uavhengige klient/tjener løsning for audio/video streaming for nettverk med høy båndbredde. Xanim mediaspilleren har en historie tilbake til begynnelsen av 1990 dvs. før Linux ble født. Tilsvarende som Mplayer og Xine støtter den mange forskjellige formater. I dag skjer det liten utvikling rundt Xanim.

VideoLAN Client (VLC) støtter de fleste codecer samt DVD\blueray, men er i første omgang et prosjekt med mål å lage en plattform uavhengig klient/tjener løsning for audio/video streaming over IP-nettverk. I tillegg finnes en VideoLAN tjener som kan benyttes i tillegg om en ønsker å sende f.eks. en DVD-film ut på lokalnettet slik at flere brukere kan se den samtidig.

For å spille av blueray i videolan: http://www.videolan.org/developers/libbluray.html

Slik setter du opp: MakeMKV: [root@nittedal /download]# sudo add-apt-repository ppa:heyarje/makemkv-beta [root@nittedal /download]# sudo apt-get update [root@nittedal /download]# sudo apt-get install makemkv-bin makemkv-oss

[root@nittedal /download]# sudo apt-get remove libaacs0

HandBrake https://handbrake.fr/downloads.php

[root@nittedal /download]# apt-get install handbrake-cli

== Installasjon av Xine ==

Xine støtter i dag flere formater, inkludert MPEG-1, MPEG-2, VCD, SVCD og DVD-plater eller blueray. I tillegg støtter den MPEG-5 og flere varianter av DivX-versjoner og XviD. Xine har ikke like god støtte for Windows Media Video som Mplayer. Mer informasjon på hva siste versjon av Xine støtter ser du på hjemmesiden til Xine. Du laster Xine ned frahttps://www.xine-project.org/home, Det er enkelt å installere Xine, men du er avhengige å installere mange andre komponenter for å få Xine til å virke. Mer omfattende beskrivelse finner du på nettet. Følgende programvare komponenter må du laste ned alsa-lib, aalib, libfame, flac, xvidcore, glut, libdvdcss, speex, xine-libs og xine.

Komponentene (hvis du kjører Fedora Linux) finner du på adressen:

https://admin.fedoraproject.org/pkgdb/package/rpms/plasma-mediacenter/

Alle disse komponentene kommer som ferdige apt-get eller rpm-pakker. Har du installert apt-get først trenger du bare å kjøre:

[root@nittedal /root]# apt-get install xine

Har du ikke muligheten til kjøre apt-get må du laste ned alle disse komponentene til en midlertidige katalog for eksempel /tmp/download. Under har jeg eksempel med manuell installasjon via rpm. Fra terminalvinduet kjører jeg rpm-kommandoen:

[root@nittedal /download]# rpm -ivh alsa-lib-1.1.0-4.fc24.i686.rpm

[root@nittedal /download]# rpm -ivh aalib-libs-1.4.0-0.27.rc5.fc23.i686.rpm

[root@nittedal /download]# rpm -ivh libfame-devel-0.9.1-17.fc22.i686.rpm

[root@nittedal /download]# rpm -ivh flac-1.3.1-5.fc23.i686.rpm

[root@nittedal /download]# rpm -ivh xvidcore-devel-1.3.4-2.fc23.i686.rpm

[root@nittedal /download]# rpm -ivh freeglut-3.0.0-2.fc23.rpm

[root@nittedal /download]# rpm -ivh llibdvdcss-1.4.0-1.fc24.remi.i686.rpm

[root@nittedal /download]# rpm -ivh speex-1.0.3-1.fr.i686.rpm

[root@nittedal /download]# rpm -ivh xxine-lib-extras-1.2.6-8.fc22.i686.rpm

[root@nittedal /download]# rpm -ivh xine-0.9.22-3.fr.i386

Slik oppdater\installere du flash for opensuse: [root@nittedal /download]# sudo zypper ar --check --refresh http://linuxdownload.adobe.com/linux/x86_64/ adobe

Nå er det bare å kjøre Xine direkte fra et terminalvindu eller du kan selv sette opp ditt eget Xine ikon ved å legge Xine til startknappen. Valget er ditt? Ønsker du også støtte for multimedia i din nettlos bør du ta en kikk i avsnittet &quot;Installasjon og oppsett av Mozilla Firefox&quot;

== Installasjon av Mplayer ==

Den mest populære mediespiller i dag er Mplayer. Mplayer støtter i dag flest formater, inkludert MPEG-1, MPEG-2, VCD, SVCD og DVD-plater. I tillegg støtter den MPEG-4 og flere varianter av DivX-versjoner og XviD. Mplayer har i dag den beste støtten for Windows Media Video med support fra versjon 7 til og med 9. Mplayer har også støtte for RealVideo versjon 1.0 til og med 4.0, rekke QuickTime-codecer, Intel Indeo 3.x, 4.x, 5.x, MJPEG, ASV2 etc. Når det gjelder lyd støtter Mplayer blant annet MPEG layer 1, 2 og 3 (MP3), AC3/A52 Dolby Digital, Windows Media Audio 9, RealAudio, QuickTime og Ogg Vorbis. Du kan laste ned Mplayer fra:

http://www6.mplayerhq.hu/design6/dload.html

Kjører du Fedora, Red Hat eller SuSE er det flere filer som trengs å oppdateres. Installer du apt-get først trenger du bare å kjøre:

[root@nittedal /root]# apt-get install mplayer

Mer informasjon finner du på hjemmesiden til Mplayer.

== Installasjon av VideoLAN ==

[[Image:VLC media player on Fedora Linux 23.png|600px|link=MediaWiki]]

VideoLAN kan lastes ned fra http://www.videolan.org/vlc/. Her finnes ferdig kompilerte pakker til de fleste Linux-distribusjoner samt andre operativsystemer. Alternativt kan du laste ned kildekoden og kompilere alt selv. Alle biblioteker du trenger ligger på dette stedet. Det enkleste er naturligvis å installere ferdig kompilerte pakker.

Bruker du Debian (Skolelinux) kan disse installeres med apt-get. For å få siste versjon bør du legge til følgende linjer i /etc/apt/sources.list:

[root@nittedal /root]# cat /etc/apt/sources.list

deb http://download.videolan.org/pub/videolan/debian woody main

deb-src http://download.videolan.org/pub/videolan/debian woody main

Deretter installeres dette som root ved å skrive:

[root@nittedal /root]# apt-get update

[root@nittedal /root]# apt-get install gnome-vlc libdvdcss2 libbluray

Bruker du Redhat eller Fedora:

[David@nittedal /home]# su -

[root@nittedal /root]# rpm -ivh http://download1.rpmfusion.org/free/fedora/rpmfusion-free-release-rawhide.noarch.rpm

[root@nittedal /root]# yum install vlc

[root@nittedal /root]# yum install mozilla-vlc

== Installasjon og oppsett av Mozilla Firefox ==

Det eneste problemet med nettleserene Mozilla Firefox, Chrome og Opera er at det kommer stadige nye versjoner av dem. Tilsvarende er det med pluginnene. I dette avsnittet ser vi bare på Mozilla firefox og de mest populære pluginnene. Du laster ned siste versjon av Mozilla firefox fra:

https://www.mozilla.org/nn-NO/firefox/products/

[[Image:firefoxlinux.png|600px|link=MediaWiki]]

Figur 24.1: Hjemmesiden til Mozilla firefox (https://www.mozilla.org/nn-NO/firefox/products/)

Under har jeg eksempel med Mozilla firefox versjon 46.1, Filen som er lastet ned er mozilla-i686-pc-linux-gnu-1.6-installer.tar.gz. Den pakker du ut med kommandoen gzip eller fra det grafiske grensesnittet kan du bare peke på den og velge pakk ut, valget er ditt. Jeg starter med å logge meg inn som root. Hvis X Windows ikke kjører, starter jeg X Windows fra terminalledeteksten med startx ([root@nittedal /download]# startx). Fra X Windows starter jeg et terminalvindu. Jeg laster ned Mozilla firefox til min midlertidige katalog /tmp/download. Nå er jeg klar til å pakke ut filene:

[root@nittedal download]# tar -xvzf firefox-46.1.tar.bz2

Du kunne alternativt brukt kommandoen gzip -dc firefox-46.1.tar.bz2| tar -xvf. Jeg flytter ned til Mozilla firefox-katalogen:

[root@nittedal download]# cd mozilla firefox-installer Her er det bare å svare på instruksjonene på skjermen. Du kan velge å installere deler av programmet eller den komplette pakken. Mozilla vil bli installert i /usr/local/mozilla-katalogen. Du starter (som vanlig bruker) den nye nettleseren ved å skrive inn følgende i et terminalvindu under X11:

[elboth@nittedal elboth]$ /usr/local/mozilla/mozilla firefox

Til nettleseren Mozilla firefox finner du en lang liste over pluginn som du kan installere. Til Mozilla firefox sin hjemmeside finner du blant annet følgende liste.

{| border=&quot;1&quot; cellpadding=&quot;2&quot; cellspacing=&quot;0&quot;
| '''Pluginn 
| '''Beskrivelse (fil)
|-
| Plugger
| Gjør det mulig å kjøre multimedia filer fra din Mozilla firefox.
|-
| Adobe Acrobat Reader
| Leser pdf-format (kopier nppdf.so til Mozilla pluginns)
|-
| Adobe SVG Viewer
| Leser SVG-format (Link libNPSVG3.so til Mozilla pluginns)
|-
| Gxine
| Multimedia filer (forutsetter at Xine er installert). Du må lage linker for filene gxineplugin.a, gxineplugin.la og gxineplugin.so til Mozilla firefox plugin
|-
| Java Runtime
| Gjør det mulig å kjøre Java applets i Mozilla firefox (Se beskrivelsen under)
|-
| Adobe Flash
| Gjør det mulig å kjøre flash
|-
| Mozplugger
| En annen variant av plugger.
|-
| libflashplayer
| en annen alternativ 
|-
| Mplayerplug-in
| Gjør det mulig å kjøre MPEG og QuickTime multimediaformat i din Mozilla firefox. Denne pluginnen krever at Mplayer er installert. Dette blir tilsvarende Gxine som bruker Xine.
|-
| RealPlayer
| Denne finnes i 2 varianter den ene har støtte for lyd den andre for RealPlayer video. Kjører du SuSE Linux følger RealPlayer versjon 8 med.
|-
|}

Jeg har i listen ikke tatt med plugg-ins som som ikke støttes i dag. Du må også være klar over at ikke alle disse plugg-insene vil kunne virke mot din versjon av Mozilla firefox. Noen pluginner virker bare mot eldre versjoner av Mozilla. Plugger er en konfigurerbar multimedia pluginn som gjør det mulig for deg i bakgrunnen kjøre lyder, videoer og vise bildeformater som normalt ikke støttet av Netscape, Mozilla og Opera. Plugger håndterer !Quicktime, MPEG, MP2, AVI, SGI-filmer, Tiff, DL, IFF-animasjoner, MIDI, Soundtracker, AU, WAV og Commodore 64 audio-filer. Plugger er en liten pluginn da den bruker eksterne programmer for vise og spille forskjellige formater.

Plugger støtter i dag følgende MIME typer audio/basic, audio/midi, audio/mod, audio/mpeg, audio/mpeg-url, audio/mpeg2, audio/mpeg3, audio/mpegurl, audio/psid, audio/wav, image/tiff, video/anim, video/dl, video/fli, video/mpeg, video/msvideo, video/quicktime, video/sgi-movie. Du finner mer informasjon på sidene: https://addons.mozilla.org/en-US/firefox/extensions/.

Skal du bruke pluginns kan man starte med å installere plugger som plugin. Den laster du ned fra:

https://addons.mozilla.org/en-US/firefox/extensions/

Vil anbefale Noscript, PDF download, youtube HD definition, Download Then All!.

Ønsker du mer enn pluginnstøtte i din nettleser men også muligheten til kjøre eksterne java applikasjoner og utvikle java applikasjoner må du først laste ned Linux-versjonen av Java; &quot;Java 2-plattformen Standard Edition&quot;. Nedenfor har jeg beskrevet hvordan du installerer Java runtime og utviklingsmiljø fra http://javadl.oracle.com. Java-filen kan du laste ned.

Før du setter i gang å installere bør du sjekke størrelsen på den filen du har lastet ned. Hvis filen ikke har korrekt filstørrelse, har filen sannsynligvis blitt ødelagt/korrumpert under nedlastning.

Husk java bør kun installeres hvis du virkelig trenger det, fleste nettbanker har sluttet å bruke det og bruker html5\css istedenfor da det er mye sikkerer da en del feil finnes i eldre java versjoner.

Filen du har lastet ned er kjørbar når du har satt på x-bitet. Det gjøres på følgende måte: Fedora:

[root@nittedal download]# su -c &quot;dnf install java-1.?.0-openjdk&quot;

Eller du kan laste ned filen direkte fra java.com Bruke pakkebehandleren for å installere filen.

32 bits os: [root@nittedal download]# sudo /usr/sbin/alternatives --install /usr/lib/mozilla/plugins/libjavaplugin.so \ libjavaplugin.so /usr/java/default/lib/i386/libnpjp2.so 200000

64 bits OS: [root@nittedal download]# sudo /usr/sbin/alternatives --install /usr/lib64/mozilla/plugins/libjavaplugin.so \ libjavaplugin.so.x86_64 /usr/java/default/lib/amd64/libnpjp2.so 200000

Der skal du velge nr 2: libjavaplugin.so.x86_64 /usr/java/default/lib/amd64/libnpjp2.so

Ønsker du støtte for Macromedia Shockwave Player i Mozilla firefox finner du den som ferdige pakker for Fedora, SuSE og Red Hat på webadressen: http://get.adobe.com/shockwave/otherversions/

Du finner også linken fra Adobe sin hjemmeside:

https://get.adobe.com/flashplayer/

Fedora: [root@nittedal download]# dnf install flash-plugin nspluginwrapper alsa-plugins-pulseaudio libcurl

[root@nittedal download]# sudo rpm -ivh http://linuxdownload.adobe.com/adobe-release/adobe-release-x86_64-1.0-1.noarch.rpm

[root@nittedal download]# sudo rpm --import /etc/pki/rpm-gpg/RPM-GPG-KEY-adobe-linux

Nå er det bare å følge menyene. Det er viktige her at du spesifiser riktige katalog hvor din Mozilla nettleser er installert. Har du spesifisert feil katalog er det bare å kjøre installasjonsprogrammet på nytt eller du bruke ln-kommandoen som jeg har spesifisert over med rpm-pakken. Etter at Flash Player installert kan du starte Mozilla nettleseren igjen.

Får kunne høre på Realaudio lydfiler må du installere RealAudio sin pluginn den finner på:

http://forms.real.com/real/player/unix/unix.html

Du finner også en peker til denne siden fra:

http://www.real.com

Fra denne siden velger du RealPlayer for Linux 2.x (libc6 i386) RPM. Etter at filen er lastet ned må du skifte navn på den

[root@nittedal download]# mv rp8_linux20_libc6_i386_cs2_rpm rp8.linux20.libc6.i386.cs2.rpm

Nå er du klar til å installere pakken. Fra kommandolinjen blir dette:

[root@nittedal download]# rpm -ivh rp8.linux20.libc6.i386.cs2.rpm

Nå trenger du bare å kopiere /usr/lib/RealPlayer8/rpnp.so til Mozilla sin pluginn katalog.

[root@nittedal download]# ln -s /usr/lib/RealPlayer8/rpnp.so /usr/local/mozilla/plugins/rpnp.so

Fra denne siden kan du også laste ned RealVideo 9 komponenter slik at du kan se på RealVideo i tillegg til lyd. Du laster ned filen Linux libc6 (i386) RealPlayer 8 (rv9_libc6_i386_cs2.tgz) og følger instruksene.

== Bruk av digitalt kamera ==

Når det gjelder digitale kameraer har de fleste kameraprodusentene basert seg på USB-teknologi. Dette betyr at man bruker USB grensesnittet og at man bruker Compact Flash og SmartMedia som lagring. Disse lagringsenheten ses som et Windows-filsystem. Denne type kameraer vil i de fleste tilfellene fungere utmerket under Linux.

Figur 24.3: Bruk av digitale kameraer under SuSE Linux

Unntaket er kameraer som bruker PTP-protokollen. Noen USB-kameraer bruker protokollen SIDP (Still Image Device Protocol) eller forkortet PTP (Picture Transfer Protocol) her vil finne at Linux ikke støtter alle typer kameraer. Den beste programvaren som støtter PTP-protokollen er gphoto (gtKam). Med gphoto får man støtte for PTP-protokollen og tilhørende biblioteker. Du kan laste ned siste versjon av biblioteket fra:

http://www.gphoto.org/

Med programmet gtKam kan du enkelt overføre bilder fra kamera og du kan se på bildene du har tatt. Skal du laste det ned må du også ha med protokollen og biblioteket (libgphoto2). Du finner peker til gtKam fra nettstedet til gphoto. Med gphoto og brukerprogrammet gtKam støttes det i dag over 400 forskjellige kameraer som bruker USB (Universal Serial Bus).

Figur 24.3: Bruk av digitale kameraer med programmet gtKam

Støtter ikke gtKam ditt digital kamera eller hvilken som helst annen enhet som knyttes mot usb-porten kan du prøve å montere dette på vanlig måte. I avsnittet under har jeg forklart dette.

== Bruk av USB-enheter ==

Støtter ikke gtKam-programmet ditt kamera eller du har en ekstern harddisk som knyttes opp via USB-porten kan du å manuelt montere opp kamera. Under har jeg eksempel med mitt digitale kamera (Creative Live! Cam Socialize HD 1080,Logitech HD Pro Webcam C910) som er knyttet til min PC via en USB-kabel. Jeg logger først inn som root og velger et terminalvindu:

[root@nittedal /root]# mkdir /mnt/camera

Jeg lager en tom katalog (node) som jeg kaller for /mnt/camera.

[root@nittedal /root]# /sbin/modprobe usb-storage

Her sjekker jeg for nye usb-enheter.

[root@nittedal /root]# mount /dev/sda1 -t vfat /mnt/camera

Her monteres i DOS-format (vfat) det nye kameraet til noden /mnt/camera. Nå kan jeg kopiere mine filer. Dette kan du gjøre med for eksempel din filbehandler under Gnome eller KDE. Et nyttig program for å se på bilder er gThumb. Du finner mer informasjon i linken under:

https://wiki.gnome.org/Apps/gthumb .

Med dette programmet har du også muligheten til kjøre lysbilde-visning. Du har også muligheten til å rotere og konvertere bilder. I dette programmet har du også organisering og søking av bilder.

[root@nittedal /root]# umount /mnt/camera

Til slutt etter bruk, fjerner jeg montering før usb-porten til kameraet fjernes. Dette er bare nødvendige hvis du ikke har programmet gtKam. Husk du kan ikke stå i noden når du skal avmontere denne.

Alle kommando over vil fungerer tilsvarende hvis du skulle ha brukt en usb-disk isteden for et digital kamera. Under har jeg eksempel med USB-basert harddisk. Jeg logger først inn som root og velger et terminalvindu:

[root@nittedal /root]# mkdir /media/sda1

[root@nittedal /root]# /sbin/modprobe usb-storage

Her sjekker jeg for nye usb-enheter.

[root@nittedal /root]# mount /dev/sda1 -t vfat /mnt/sda1

Nå kan jeg kjøre df-kommandoen for sjekke om jeg har fått et nytt filsystem.

[root@nittedal /root] df

Filesystem 1K-blocks Used Available Use% Mounted on

/dev/hda3 21502336 5537144 15965192 26% /

/dev/hda1 12277680 6801584 5476096 56% /windows/C

tmpfs 257432 0 257432 0% /dev/shm

/dev/hda2 11843820 8103404 3138784 73% /data1

/dev/hda6 505605 383631 95870 81% /data2

/dev/sda1 32128 23548 8580 74% /media/sda1

I siste linje ser du at jeg har fått montert en harddisk mot noden /media/sda1.

== Oppsett og bruk av internet-kamera ==

internett-kamera blir en stadig mer integrert del av vår hverdag. Disse små kamerane finnes integrert i alt fra mobiltelefoner til bærbare PCer. Dette har igjen gjenspeilt seg i en rekke Linux-prosjekter. Jeg har tidligere nevnt Ekiga (tidligere kjent som GnomeMeeting), et videokonferanseverktøy for Linux som blant annet er kompatibelt med Microsoft NetMeeting. Ekiga støtter en lang liste over forskjellige video-konferanseutstyr. Ekiga fungerer også uten kamera og kan blant annet brukes til å ringe som en IP-telefon, det er integrert støtte for PC-to-Phone fra MicroTelco som lar deg ringe hvor som helst i verden fra din egen PC. Selv om du ikke har videokamera kan du altså motta video fra andre som har video, og du kan i steden velge å sende et stillbilde. I tillegg finnes mange verktøy som lar deg laste opp stillbilder til en webtjener på noen sekunders intervall.

Maskinvarestøtten for webkamera er litt varierende fra kamera modell til modell. Det finnes noen nettsteder med tabeller over hvilke kamera som støttes og hvilken driver som må brukes til det enkelte kamera. Har du et Phillips kamera eller Logitech anbefaler jeg at du sjekker webadressene under:

http://www.linux-drivers.org/usb_webcams.html (Drivere for Phillips og Creative kamera)

http://qce-ga.sourceforge.net/ (Drivere for enkelte Logitech kameraer)

I mitt tilfelle har jeg plugget inn et (Creative Live! Cam Socialize HD 1080,Logitech HD Pro Webcam C910) USB-basert webkamera. Driveren lastes ned fra den første linken ovenfor. I de siste 4.4 og 4.6 kjernene er den allerede inkludert, men for akkurat dette kameraet bør man laste ned en ekstra driver for å få god kvalitet på videoen. Dette er en binær driver som dessverre ikke distribueres sammen med kjernen. I praksis betyr dette at den vanlige driveren får kameraet til å fungere, mens ekstramodulen får den til å fungere godt, og anbefales derfor på det sterkeste.

Siden driveren altså er inkludert i Linux-kjernen, kan vi starte med å kompilere ny kjerne først. Velg da å ta med støtte for Video4Linux samt USB-støtte. Under USB vil du også finne driver for Philips webkamera, velg denne og kompiler kjernen helst som en modul.

Når dette er gjort kan denne driveren lastes inn med modprobe.

[root@nittedal /root]# modprobe pwc

Kobler du nå inn kameraet vil du kunne se meldinger som ligner disse fra dmesg.

[root@nittedal /root]# dmesg

hub.c: new USB device 00:11.2-2, assigned address 4

pwc Cam Socialize HD 1080 USB webcam detected.

pwc Registered as /dev/video0.

usb.c: registered new driver audio

Dersom du ikke har /dev/video0 kan du lage denne ved å bruke mknod-kommandoen:

[root@nittedal /root]# mknod /dev/video0 c 81 0

Vi går videre til ekstradriveren, den kommer ferdigkompilert for 4.4 og 4.6 kjernen og er kompilert med gcc 2.95 og 3.2. Du må velge den driveren som passer ditt system med kommandoen:

[root@nittedal /root]# cat /proc/version

Denne viser hvilken kjerne du bruker samt hvilken kompilatorversjon denne var laget med. I mitt tilfelle bruker jeg kjerne 4.4 og gcc versjon 5.2 så jeg velger derfor å laste inn driveren som er kompilert for 4.4 med gcc 5.2.

[root@nittedal /root/pwcx-8.4]# cd 4.4

[root@nittedal /root/pwcx-8.4/2.4.23]# cd gcc-3.2

[root@nittedal /root/pwcx-8.4/2.4.23/gcc-3.2]# insmod -force pwcx.o

Kameraet er klart for bruk, så nå trenger jeg noen applikasjoner for å bruke kameraet. Jeg starter med ekiga. Den er enkel å installere ved hjelp av apt-get:

[root@nittedal /root]# apt-get install ekiga

Mer informasjon om hvordan du installerer den på din distribusjon, eller hvordan du kompilerer den selv kan du finne på

http://www.ekiga.org/.

Når du har installert denne kan du starte den fra skrivebordet eller terminalvindu og du vil første gang møte en konfigurasjonsveiviser. Når denne er fullført kan du ringe opp noen ved å taste inn IP-adresse eller ved å slå opp i en katalogtjeneste. Ekiga har en egen katalogtjener som du kan koble deg opp mot, hvor du kan se andre Ekiga brukere som er online. Du kan chatte, bruker mikrofon og se live video.

På freshmeat og sourceforge kan du finne flere titalls webkam-applikasjoner som lar deg bl.a. legge ut webkameraet ditt på hjemmesiden din osv.

Men jeg fortrekker heller skype\bria: http://www.counterpath.com/bria-for-linux/ https://www.skype.com/no/download-skype/skype-for-linux/

== Nyttige multimedia linker ==

Under finner du nyttige linker på mediaplayere:

* Avifile - http://avifile.sourceforge.net/

* VideoLAN Client - http://www.videolan.org/

* GStreamer - https://gstreamer.freedesktop.org/

* Smpeg - http://www.lokigames.com/development/smpeg.php3

* XMMS - http://www.xmms.org/

* Xine - http://xine.sourceforge.net/

* Ogle - http://freecode.com/projects/ogle

* DVDView - http://www.dirk-farin.net/software/dvdview/index.html

* Windows - http://windows.microsoft.com/nb-no/windows/windows-media

* QuickTime - http://www.apple.com/quicktime/

* RealPlayer spiller - http://www.real.com/player/?src=realplayer

* MpegTV - http://www.mpegtv.com/

* Mplayer - http://www.mplayerhq.hu/design7/news.html

* Noatun - http://noatun.kde.org/ eller http://mpeglib.sourceforge.net/

* Kaffeine - ¨https://www.kde.org/applications/multimedia/kaffeine/

* XMMP - http://www.frozenproductions.com/xmmp/

* XMPS - http://xmps.sourceforge.net/

* XAnim - http://xanim.polter.net/

* Xawtv - https://www.kraxel.org/blog/linux/xawtv/

* FFMpeg - http://ffmpeg.org/

* DivX 10 - http://www.divx.com/

* Xvid - https://www.xvid.com/

* Ekiga - http://www.ekiga.org/

* Videolan hevc 4k http://www.libde265.org/blog/2014/04/04/hevc-4k-ultra-hd-media-player-vlc-for-windows-available/?PageSpeed=noscript 

Du finner også nyttige pekere fra http://www.linux.no/ .</text>
      <sha1>lx9rmn15tzpucgz6ntki57tgkfkxv7x</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Boken Om Linux/Kapittel 25</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7583</id>
    <revision>
      <id>44470</id>
      <parentid>42865</parentid>
      <timestamp>2021-06-19T19:30:01Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Lmh1</username>
        <id>4075</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>/* 25: Skolelinux */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="71363" xml:space="preserve">= 25: DebianEdu tidligere Skolelinux =

Dette kapittelet tips gir praktiske råd om hvordan man enklest mulig kommer i gang med DebianEdu. Hovedpunktene i dette kapitlet er hentet fra lærer Klaus Ade Jonstad, tekniker og oversetter Harald Thingelstad, og Peder Karterud som nylig tok fagbrevet i IKT-driftsfag med Skolelinux. Nettgrupper er beskrevet av Alex Brasevik. Sammenstilling er gjort av Knut Yrvin. Endelige redigering og tilpassing av stoffet til denne boken er gjort av forfatteren av boken. Du finner en mer oppdatert versjon av dette stoffet på Skolelinux sin hjemmeside www.skolelinux.no. Først litt om prosjektet og mulighetene du har med Skolelinux.

Per dags dato finnes det: Edubuntu (http://www.ubuntu.com/desktop/education) eller DebianEdu (Skolelinux).

Oppdatert 09.04.2016.

Slik kan du laste ned skolelinux nyeste versjon:

wget http://ftp.skolelinux.no/skolelinux-cd/debian-edu-9+edu0-CD.iso eller http://ftp.skolelinux.no/skolelinux-cd/debian-edu-9+edu0-USB.iso

Dette gjør du i hovedoperativsystemet (ikke virtuell klient)

$ VBoxManage natnetwork add --netname skolelinux --network 10.0.0.0/8 --dhcp off

$ VBoxManage list natnets NetworkName: skolelinux IP: 10.0.0.1 Network: 10.0.0.0/8 IPv6 Enabled: No IPv6 Prefix: DHCP Enabled: No Enabled: Yes loopback mappings (ipv4)

    127.0.0.1=2 

$ VBoxManage modifyvm server --nic1 natnetwork

Dette gjør du i hovedoperativsystemet (ikke virtuell klient) $ VBoxManage natnetwork add --netname thinclient --network 192.168.0.0/24 --dhcp off

Vil anbefale å installere serveren (Skolelinux) først også sette opp 3d skjermkort\Intel® PRO/1000 MT i virtuelle klienten (Virtualbox) for å ungå problemet.

Så senere setter du Nat Networks i innstillinger for virtualbox og velger riktig thinclient\skolelinux profil.

Denne er henter fra: https://wiki.debian.org/DebianEdu/HowTo/TestInstallVirtualMachine

Det finnes 2 andre url som er mere oppdaterte: https://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Wheezy/GettingStarted

https://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Wheezy

https://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Wheezy/Architecture

Skriver: https://www:631
&lt;code&gt;
Oppretter GOsa Maskin for auto-mac-00-04-76-d3-28-b7.intern [10.0.16.21] id er 00:04:76:d3:28:b7.

root@tjener:~# sitesummary2ldapdhcp -a -i ether-00:04:76:d3:28:b7 -t workstations &lt;/code&gt;

== Skolelinux sin bakgrunn ==

Skolelinux er en tilpasset versjon av Debian for skoler og universiteter. Distribusjonen kommer på 11 forskjellige språk, herunder nynorsk, bokmål og nordsamisk. Den enkle installasjonen har tre spørsmål og gir et ferdig oppsatt datanett med 15 tjenester og 75 brukerprogram. Arkitekturen som følger med Skolelinux gjør at man nesten ikke trenger kunnskap om Linux eller nettverk. Det er enkelt å oppdatere programmer og administrere systemet over Internett.

Å komme i gang med Skolelinux tar 1 time gitt at skolen har på plass et fysisk datanettverk med brannmur, standard tjenermaskin, og like tynnklienter med PXE på nettverkskortet. Mangler du et program kan du velge mellom 8700 Debian-pakker som lett kan installeres over Internett.

Prosjektet har som mål at veiskiltene på den elektroniske landevei skal være på et språk elevene forstår. Man vil sikre effektiv tjenerdrift ved gjenbruk av kildekode. Skolen halverer tiden på drift og får dobbelt så mye utstyr for pengene forteller IKT-ansvarlige etter innføring av Skolelinux. Det er viktige å hindre skjult foreldrebetaling og piratkopiering når elevene gjør lekser på data. Skolelinux vil innføre programvare med brukervennlige lisenser for å fremme læring, kreativitet og skaperevne. Muligheten til å skape er verdt mye mer penger enn å konsumere alt fra ett sted.

Ved prosjektoppstart 2. juli 2001 var det 25 interesserte. Siste halvdel av 2003 bidrog over 120 prosjektdeltakere fra over 13 land til prosjektet. I løpet av perioden har det vært over 16500 oppdateringer av kildekode og dokumentasjon i vårt system for versjonshåndtering. Ved årsskiftet 2003/2004 var det over 60 skoler og kommuner som brukte Skolelinux for fullt, eller prøvde ut systemet.

Alle kan delta i Skolelinux-prosjektet. Det er nok av uløste oppgaver som ønskes løst. Det krever på ingen måte flere år på ingeniørhøgskolen. En rektor på over 60 har deltatt i arbeidet med oversetting. En elev på 16 år tilrettelegger nettløsningen til Skolelinux. Skolelinux trenger stadig hjelp til å oversette dataprogram, dokumentere ting, og - ikke minst - finne feil og rette dem. 

== Bussen på den elektroniske veien ==
Skolelinux kan sammenliknes med en buss. Bussen skal transportere mange passasjerer til og fra jobb, skole eller venner. Slik er det også med data i skolen. IKT-tjenestene i skolen brukes av mange elever og lærere. Det kan være til informasjonsinnhenting, e-post og skriving. Enten det er e-post eller Internett er det mange som bruker systemet samtidig. Det stiller helt andre krav til datautstyret enn det som er vanlig på mange skoler.

Mange bruker datamaskinen som om det var en personbil. Særlig gutter i 15-16 års alderen skaffer seg Ferrari-maskiner for å spille. Et topp moderne spill koster fort like mye som skolen har i IKT-budsjett for hver elev, i et helt år. Grafikk-kortet i spillmaskinen koster fort like mye som en ny datamaskin.

Selv om spill kan gi læring, så handler digital kompetanse om noe annet. Hvem var klar over at Internett ville bli en viktig læringsarena for 10 år siden? Elever og lærere må tørre å ta i bruk nye løsninger som dukker opp, løsninger vi enå ikke vet om kommer. IKT i skolen handler ikke om å kjøre BMW-en til sjåførlæreren fortest mulig. Læring med IKT handler om å ferdes trygt på den elektroniske landevei i et trafikkbilde i stadig endring.

Elever som vil ha Ferrari-datamaskiner i skolen fjerner fokus fra skolens innhold, og etterspurt kompetanse i arbeidslivet. I tillegg vil kostnadene ved å kjøpe slikt utstyr føre til at skolen ikke får penger til den bussen alle må ha for å komme seg ut på den elektroniske landevei.

Våren 2004 gjennomføres IKT-basert eksamen for avgangselevene i ungdomsskolen. Elevene skal ha tilbud om å bruke Internett i forberedelsene til eksamen. Skolelinux gir skolene den bussen de trenger for å tilby elevene sete på den elektroniske landevei. Alle elevene kan busse forbi Ferrarien som kjørte fort forbi bussen, fordi den ble for dyr å bruke. 

== Viktige å velge riktig maskinvare ==
 løpet av de siste to åra har Skolelinux-prosjektet vunnet mye erfaring med mangelfullt datautstyr i skolen. Mange skoler har bare 2.600,- til 3.000,- kroner i totalt årlig driftsbudsjett pr. maskin. bare 666,- kroner av dette er til utstyr, resten går med til brukerstøtte, drift og bredbånd. En skole med 60 elevmaskiner har kanskje 180.000,- kroner i året til IKT. Det er alt de har. Til sammenlikning er det vanlig at en kommune bruker 30.000,- kroner årlig i drift av hver kontordata-maskin. Telenor beregner 60.000,- for sine egne ansatte. Med bare en tiendedel av pengene er det forventet at skolen skal tilby det samme som kommunen. Med slike forskjeller er det forståelig at mange skoler har mye gammelt utstyr.

Flere typer bruktmaskiner virker ikke, eller må endres litt om de skal fungere med Skolelinux ut av boksen. Er maskinene eldre enn 7-8 år kan den avskrives med en gang. Det finnes skoler som bruker slike maskiner som tynnklienter, men det er ikke verdt arbeidet. Hovedgrunnen er tiden det tar å sette opp en så gammel maskin. Man må ha egne innstillinger for det meste. Det tar fort ta både 1 og 2 dager å få dette til. En IKT-ansvarlig har ikke tid til slikt med 1-4 timer til drift i uka. Det bør også nevnes at brukt-PC-leverandørene ofte kaster over halvparten av maskinene de får fra bedrifter på grunn av for dårlig kvalitet.

Når det er sagt er det svært få datamaskiner eldre enn 3-4 år som virker med programvaren Microsoft selger i dag. 7-8 år gamle Windows-maskiner på en skole i Nittedal fikk vi ikke til å virke med nettverkskortet som var i maskinen. Det lot seg rett og slett ikke gjøre selv om vi hadde de nyeste driverne til Windows XP. Å sette opp nyere brukte nettverkskort gikk heller ikke da det ikke fantes Windows-drivere. Etter at to svært Windows-kyndige personer hadde brukt to helger på dette, gav de opp. Maskinene ble heller brukt som tynnklienter med Skolelinux. Da kom de oppgraderte nettverkskortene til god nytte.

Gamle maskiner vil ta svært lang tid å få satt opp. Derfor anbefaler vi at man følger minstekravene i bruktutstyrsavtalen til Læringssenteret fra 2001. Det hører med at Læringssenteret har inngått en nye bruktutstyrsavtale i januar 2004, men utstyrskravene i avtalen fra 2001 fungerer også greit. Minstekravet var Pentium 133 MHz og 32 MB minne. Slike maskiner var vanlig i 1995-96. Minstekravet har økt til Pentium 200-266 MHz med 64 MB minne og 2 GB harddisk i den nye avtalen med Læringssenteret. Dette er maskiner som var vanlig i 1997. Dagens minstekrav til tynnklienter er Pentium 133 MHz med PCI nettverkskort som har PXE (Preboot eXecution Environment). tjenermaskinen(e) må være nye, og ferdig sammenskrudd tilpasset Skolelinux fra leverandør. Skal du koble på 30 tynnklienter er minstekravet 2 SCSI-disker, 2 GB minne, og dual Xeon-prosessor. Det kommer Opteron-støtte med Skolelinux om en stund, men det er ikke klart ennå. Til testformål klarer man seg utmerket med en brukt Pentium 500 MHz som testtjener. tjenermaskinen må ha to nettverkskort.

For de som vil bruke tida på å lære Skolelinux framfor å mase med utstyret kan kjøpe ferdig testpakke fra f.eks. In/Out: http://www.inout.no/skolelinux. Maskinene i testpakken kan gjenbrukes i datanettet på skolen etter testperioden. Utstyret kan også brukes som testbenk for å unngå overraskelser ved senere oppgradering av skolenettet. På den måten unngår man driftsforstyrrelser - noe som er sterkt å anbefale. 

== Lavest driftskostnader med fjerndrift ==
Vår erfaring er at mange skoler og IKT-staber er lite kjent med kravene til maskinvare, nettverk, og systemer som har reell støtte for fjerndrift. Det gir merkelige utslag på kostnadsberegningene. Linux settes opp på en kostnadsmessig ufordelaktig måte, samtidig som Windows blir satt opp på en tilsynelatende fordelaktig måte selv om teknologien har mangler som ikke lar seg rette opp.

Dette handler om uvettig bruk av bredbånd hvor teknologi laget for lokalt nettverk plutselig skal brukes fra sentralt plasserte maskiner. Rapporter fra skoler viser viser at Windows tynnklienter gir lav brukskvalitet selv om skolene har 100 Mbps bredbånd fra sentralt plasserte tjenermaskiner. Spesielt vanskelig blir det når elevene skal skrive. Ved plassering av musepekeren der det skal skrives, hopper programmet til et helt annet sted i dokumentet. Dette skyldes forsinkelser mellom tynnklienten og det sentralt plasserte tjenersystemet som for sent fanger opp bruken av rullefeltet. Også bruk av grafikk og bilder i det utmerkede programmet MS PowerPoint skaper problemer om tjenermaskinene for tynnklienter står lokalt. Ved bruk av 6-7 tynnklienter begynner systemet å stoppe opp, forteller driftsansvarlige på videregående skoler i Oppland.

Selv om blant annet Sarpsborg kommune har som mål å kjøre 1500 tynnklienter med Linux-teknologi (Multiframe fra Linpro), krever tynnklientteknologien solid båndbredde som er enkel å ta i bruk lokalt på hver skole. Selv om det finnes teknologier som gir store reduksjoner i behovet for båndbredde mellom tynnklientene og sentralt plasserte tjenermaskiner, så er det foreløpig snakk om propritære løsninger med en prislapp som ikke oppveier nytten.

I stedet for å plassere alle tjenerne sentralt er det mulig å sette tjeneren som håndterer brukere, filområder og infrastruktur sentralt mens alle brukerprogrammene kjøres lokalt på skolen. Dette fjerner mye av problemene knyttet til båndbredde og responstid, men kan fortsatt ikke anbefales. En grunn er at nettverket mellom skolene svikter oftere enn tjenerne og programmene som kjører på dem, en annen er at Skolelinux kan fjerndriftes like enkelt som om man satt ved maskinen. Manglende forbindelse til brukerdata over nettet fører til mer nedetid enn en solid tjenermaskin med stabile programmer, og en maskin med ferdig utviklet Skolelinux behøver man ikke ta på mer enn noen få ganger i året.

En analyse gjort av Hamar kommune illustrerer poenget. Skole-etaten i Hamar har laget en rapport som viser hva det koste å drifte IT-systemene i byens 12 skoler med bredbånd og det hele. De hentet inn tilbud på bredbånd med 2, 4, 6 og 9,2 Mbps. Beregningene viser at det er bredbåndsleverandøren som stikker av med betydelig del av driftskostnadene ved sentralt plasserte tjenere, enten det er Skolelinux eller Novell som brukes som driftsplattform. Med andre ord har bredbåndsleverandørene sterke interesse av å anbefale teknologi som krever høyere båndbredde hvor bredbånd fort koster like mye som resten av driften.

Selv om flere kommuner har fått svært lav pris på bredbånd ved å utnytte erfaringene fra Fiberskoleprosjektet, så anbefaler vi fjerndrift av Skolelinux-maskinene. Kurvene viser at dette ikke gir noen vesentlig økning av driftskostnadene. Vi tror heller at det vil gi en større reduksjon av driften som Hamar kommune ikke har tatt høyde for i sine forhåndsberegninger.

Figur 25.1: Kostnader blir her fordelt over 3 år

Til slutt bør det nevnes at det finnes personer som har fortalt at de kan redusere ulempene med sentraldriftede Microsoft-løsninger. Man kan finjustere oppsettet av tynnklientene. På den måten kan de reduserer ulempene med tidsforsinkelsene som naturlig ligger i bredbåndsnett hvor skolene ofte er både 1 og 5 km fra kommunehuset. De samme personene forteller at årlig drift koster 80.000,- kroner pr. PC. Selv om Microsoft-baserte tynnklienter bare koster 58% av tykke klienter, så må kommunen fortsatt ut med 46.000,- kroner å årlig drift. Dette er fort 8-15 ganger mer enn hva flere skoler bruker på et tynnklientopplegg med Skolelinux i dag. 

== Skolelinux sine maskinanbefalinger ==
Løpet av de 2 siste årene har vi vunnet mye erfaring med maskinvare. Det største hinderet for IKT-utbygging i skolen er budsjettsituasjonen. Det viktigste kravet er de faglig-pedagogiske forventningene hvor det skal gjennomføres IKT-basert eksamen for avgangselevene i grunnskolen våren 2004. Det skal gis tilgang til Internett som en del av forberedelsene til eksamen. Våren 2005 blir det sannsynligvis gjennomført eksamen på Internett. Med slike krav gjør vi David Elboth sine ord til våre:

Høye oppetider krever etablert teknologi

Desto høyere krav desto strengere blir kravene til de enkelte komponentene. Høye krav til oppetid resulterer også at valgene du står igjen med er gammel teknologi. Det er nemlig erfaringsmateriale over tid som kan si noe om nedetid. Vi har alle lagt merke til hvor lenge etter Red Hat og SuSE ligger på sine tjenerprodukter, skriver Elboth i LINUXmagasinet (1/2004)

Med skolens krav til stabilitet ved eksamen, og oppkobling til Internett, nytter det ikke å skaffe de dyreste arbeidsstasjonene, og flotteste skjermkort - eller nyeste utgaver av programmene. Skolene må skaffe solide og velprøvde tjenermaskiner som fungerer som driftsstabil buss som kan kjøre 1 million kilometer på den elektroniske landevei. Det holder ikke med flotte eller mindre flotte personlige datamaskiner som hver og en gir like mye vedlikehold som skolens tjenermaskin. En lærer med 1-4 timer til IKT-drift i uka har ikke tid til det omfattende vedlikehold av hver datamaskin som kjennetegner PC-driften i kommuneadministrasjonen. Derfor er våre anbefalinger svært konservative og nøkterne, både når det gjelder tjenermaskiner, tynnklienter, og arbeidsstasjoner. Man kan prøve ut andre løsninger hvis man har ressurser til det, men fokus her er løsninger som er godt utprøvd og som er enkle å få til å virke. 

{| class=&quot;wikitable&quot;
|-
! Klienter !! CPU !! Minne !! Harddisker !! Båndbredde !! tjenere
|-
| 30 || 2 x Xeon || 2 GB || 2 x SCSI || 60 MBit || 1
|-
| 45 || 2 x Xeon || 4 GB || 2 x SCSI (RAID1) || &gt;100 MBit || 1
|-
| 90 || 6 x Xeon || 10 GB || 3 x SCSI (RAID5), eller 4 x SCSI (2x RAID1) || 2x100 MBit || 2 x tk-tjener
1 x filtjener
|}

Tabell 25.1: Maskinvarekravene som funksjon av antall klienter

Det er fullt mulig å kjøre flere enn 48 tynnklienter på en tjenermaskin. Det er kostnadene knyttet til båndbredde til det lokale nettverket som begrenser antall klientmaskiner. Vi har målt at hver tynnklient krever ca. 2 Mbps i båndbredde.

Det finnes standard tjenermaskiner som kjører 8 GB med minne. Slike maskiner kan greit kjøre 100 tynnklienter. Da må man sette opp en svitsj som støtter 1 Gbps til tjenermaskinen i ene enden, og to 100 Mbps i andre enden. Dette er i all hovedsak en økonomisk vurdering. Større tjenermaskiner og bredbåndssvitsjer med høy hastighet koster fort mer penger enn mindre kompliserte maskiner. Behovet for spesialkompetanse øker også straks tjenermaskinene blir større. Altså får man en maskin med en driftsperson på kjøpet. Noe skolene ikke har budsjett til.

Man bør også vokte seg for å spare for mye på tjenermaskinene. Alminnelige arbeidsstasjoner er billige, men de er ikke laget for å kjøres hardt og kontinuerlig over tid med mange brukere. Kjøper man harddisker beregnet med kontordatamaskiner kan det fort gå galt. Enten fordi utstyret slites raskt, eller fordi utstyret er av for dårlig kvalitet når mange skal brukes systemet samtidig. Kostnadene kommer i tapt arbeidstid knyttet til vedlikehold. Dette ar kostnader som fort blir mye større enn hva man sparte ved innkjøp av utstyr.

Skolelinux anbefaler tynnklienter i skolen. Man kan også installere arbeidsstasjoner til multimedia og enklere tilgang for eksterne media som CD-er og disketter. Det største problemet med tynnklienter er at bilder som beveger seg på skjermen, slik som video, animasjoner og mange spill, krever mye av nettverksforbindelsen. Slikt går dårlig når man sparer på ressursene, uansett hvilket system man kjører, og resultatet blir gjerne hakkete og dårlig.

Kjøp like maskiner til hele skolen! Dette kan ikke sies for ofte da like maskiner gir store besparelser. Under har vi satt opp en tabell med anbefalinger. 

Tabell 25.2: Maskinvarekravene som funksjon av klienttype

{| class=&quot;wikitable&quot;
|-
! Type !! Læringssenteret bruktavtale !! Skolelinux Tynnklient !! Skolelinux Multimedia
|-
| Prosessor || 200-266 Mhz || 133 MHz || 2 GHz
|-
| Minne: || 64 Mb || 32 MB || 512 MB
|-
| Harddisk || 2 Gb || - || 40 GB
|-
| Display || 17&quot; ||  17&quot; ||  19&quot;
|-
| Nettkort || 10/100 mb/s || 100 Mbps m/PXE || 100 Mbps
|-
| Annet: || Tastatur || Tastatur || Tastatur
|-
| || Mus m/3 knapper || Mus m/3 knapper || Mus m/3 knapper
|-
| || CD/DVD || CD/DVD-brenner
|-
| Drifts-plattform || Windows XP/ Skolelinux || Skolelinux tynnklient || Skolelinux arbeidsstasjon
|}

== Hvordan kommer du i gang? ==

For at folk skal komme enklest mulig i gang har jeg samlet opp en rekke tips og triks i løpet av de siste to årene. Det er lurt å starte med et testoppsett før man går i gang med et større datanett. Å sette opp en tynnklient, er enkelt men man lykkes ikke første gangen. Brannmuren inngår ikke i Skolelinux, men må med. For de som ikke vil kaste bort tiden på lete fram passende bruktutstyr, finnes ferdige testpakker å få kjøpt. Ha en annen maskin i nærheten som er tilkoblet Internett. Den kan du bruke til å stille spørsmål på IRC og e-postlisten bruker@skolelinux.no.

Diagrammet under viser et enkelt testnett. tjenermaskinen har to nettverkskort. Det samme gjelder brannmuren. Tynnklienten kobles til med en kryssa kabel. Det samme gjelder mellom brannmuren og tjenermaskinen som brukes i testen. I produksjon byttes kryssa kabler til svitsjer. Som nevnt tidligere er det lurt å skaffe PXE-kort til tynnklienten. Snakk gjerne med noen som selger Skolelinux testpakker.

All administrasjon av Skolelinux gjøres gjennom Webmin som kjøres i nettleseren. Jeg mest vant til å bruke kommandoskallet, så jeg tar utgangspunkt i det flere steder i dette kapittelet.

== Konfigurasjon av tynnklient uten PXE ==

Som standard kommer Skolelinux med PXE «ut av boksen». Grunnet bedre funksjonalitet har vi byttet vekk versjon 2 av dhcp-tjeneren til versjon 3. Målet er å unngå endringer i oppsettsfilen: /etc/dhcpd.conf. Ved bruk av dhcp-tjener versjon 2 måtte man endre litt i oppsetsfilen ved bruk av floppy-disk:

    # Default LTSP configuration (for oppstart med floppy-disk)

    filename &quot;/tftpboot/lts/vmlinuz-2.4.19-ltsp-1&quot;;

    # Use the line below if *all* the thin clients use PXE

    # filename &quot;/tftpboot/lts/pxelinux.0&quot;; 

PXE ber om en Linux-kjerne gjennom dhcp. På den måten settes prosessen med å få i gang tynnklienten. Du kan også bruke Webmin til å redigere direkte i oppsettsfilen om du trenger det. Vi tar ikke dette her fordi det er bedre å bruke nettverkskort med PXE. 

== Omstart av dhcp-tjeneren ==

Dhcp-tjeneren kan du starte på nytt fra kommandolinjen eller i Webmin. Omstart er nødvendig de gangene man har justert på filen: /etc/dhcp.conf:

[root@tjener /root]# /etc/init.d/dhcp restart

Stopping DHCP tjener: dhcp.

Starting DHCP tjener: dhcp.

== Plassering og test av nettkabelen ==

Ved å bruke krysset kabel er det lettere å gjøre feilsøking. Kobler man på f.eks. 10 tynnklienter via en svitsj er det vanskelig å oppdage feil i nettverket. Vi har ofte oppdaget defekte kabler og annet nettverksutstyr som hindrer at tynnklienten kommer opp. Det vil være synd om man forkaster opplegget med tynnklienter på grunn av en dårlig nettverkskabel som koster under 50 kroner. Derfor er vår sterke anbefaling å hindre avansert feilsøking. Dette gjøres ved å starte enkelt. En eneste tynnklient er nok.

Det står to nettverkskort i testtjeneren. Et av kortene er beregnet på tynnklientnettet. Det andre brukes til privatnettet mellom brannmuren og testtjeneren. For å sjekke om du har plassert kryssa kabelen i riktig nettkort kan du overvåke trafikken på nettet i syslog-en.

[root@tjener /root]# tail -f /var/log/ syslog

Får du følgende i loggen er alt ok:

dhcpd-3.x: DHCPDISCOVER from 00:04:e2:5c:72:20 via eth1

dhcpd-3.x: DHCPOFFER on 192.168.0.201 to 00:04:e2:5c:72:20 via eth1

dhcpd-3.x: DHCPREQUEST for 192.168.0.201 from 00:04:e2:5c:72:20 via eth1

dhcpd-3.x: DHCPACK on 192.168.0.201 to 00:04:e2:5c:72:20 via eth1

== Konfigurasjon av brannmur ==

Brannmuren er ikke en del av Skolelinux. Likevel er dette viktig å sette opp. Brannmur muliggjør sterk forenkling av arkitekturen i nettverket. Det er fullt mulig å sette opp Skolelinux uten brannmur på et datanett med fast Internett-adresse. Du må da endre noen konfigurasjonsfiler. Skolelinux jobber med å forenkle oppsettet av faste Internett-adresser. Det er også lagt ut en oppskrift på dette på Skolelinux-tjeneren. Jeg anbefaler å følge arkitekturen slavisk. Bruk gjerne floppyfw (www.zelow.no/floppyfw/) til å gjøre jobben. Her kommer triksene for å gjøre dette enklest mulig.

Figur 25.2: Eksempel med brannmurløsning

Du laster ned floppy-bildet floppyfw-2.9.6.img (det ligger en kopi av denne på Skolelinux-CD-en). Installer bildet på en floppydisk. Følgende kommando gjør jobben:

[root@tjener /root]# dd if=floppyfw-2.0.3.img of=/dev/fd0

I Windows 98 må du bruke Rawrite3, eller NTrawrite om du har Windows NT/XP. Programmet rawrite3.zip finnes mange steder nedlastbart fra Internett.

Deretter må du redigere config-filen til brannmuren. Den heter rett og slett config og ligger på floppydisken. Har du dhcp på nettverket utenfor brannmuren endrer du &quot;#OUTSIDE_IP=&quot; til &quot;OUTSIDE_IP=DHCP&quot; i config-filen. Linjen befinner seg rett før linje 30. Jeg har lagt ved de andre detaljene som også skal ligge i config-filen, så her er det med linjenummer og det hele (linjenumrene skal selvsagt ikke med i config-filen):

27 #OUTSIDE_IP=

28 OUTSIDE_IP=DHCP

29 #OUTSIDE_IP=EXTERNAL

[...]

59 INSIDE_IP=10.0.2.1

60 INSIDE_DEV=eth1

61 INSIDE_NETWORK=10.0.2.0

62 INSIDE_NETMASK=255.255.254.0

63 INSIDE_BROADCAST=10.0.3.255

Hvordan aktiviser navnetjener (DNS)?

Dette grepet er ikke nødvendig annet enn i situasjoner hvor brannmuren tar imot automatisk nettadresse fra nettet utenfor.

Gå inn i Webmin i en passende nettleser:

https://www/gosa/main.php

Godta alle sertifikater og informasjonskapsler.

Gå til Servers-&gt;Bind DNS Server-&gt;Forwarding and transfers

Hvis brannmuren får opplysningene fra en dhcp-tjener på nettverket utenfor, kan vi derfor regne med å sette den første adressen til brannmuren. Står adressen «10.0.2.1» i adressefeltet er alt OK.

Om du derimot la inn fast adresse på utsiden av brannmuren, så må du legge inn en annen aktuell navnetjener i Webmin. Brannmuren kan også håndtere dette, men det kan være greit å legge det inn for sikkerhets skyld.

== Konfigurasjon av arbeidsstasjon ==

Selv om det er enkelt å installere arbeidsstasjoner i Skolelinux, er det greit å huske på et par ting. Skolelinux-CD-en har en arbeidsstasjon-profil. Dette er ikke det samme som en frittstående PC. Arbeids-stasjonen kobler seg automatisk til filtjeneren som følger med Skolelinux. Dette er en spesialtilpasning hvor IKT-ansvarlig skal slippe å bruke timer på å stille inn den minste ting for å få alt til og spille sammen.

Med andre ord er det store forskjeller på en arbeidsstasjon og en frittstående PC. En frittstående PC likner på hva de fleste har hjemme. Alle program kjører lokalt uten annen tilknytning til omverdenen enn Internett. Man laster ned e-post lokalt og ferdig med det. En arbeidsstasjon henter hjemmeområdet ditt fra filtjener ved pålogging. Du får dine datafiler, personlig profil og det meste annet fra filtjeneren. Det eneste som ligger lokalt er bruker-programmene. Man kan også kjøre brukerprogram på andre maskiner i Skolelinux-nettet. Vi forklarer ikke hvordan dette gjøres her. Ved bruk av arbeidsstasjon knyttet til filtjeneren er det lite hver bruker kan ødelegge for andre enn seg selv. Dette er en god ting. Det er IKT-ansvarlig på skolen som bestemmer hvilke program som skal ligge på arbeidsstasjonene akkurat som på tynnklienttjenerne.

== Konfigurasjon av X under Skolelinux ==

Det kan hende du ikke får opp X som vanligvis skal skje automatisk med Skolelinux. X er en tjener som brukers for å vise fram det grafiske brukergrensesnittet. Programpakken heter XFree86 som vi har beskrevet i kapittel 10 (Det grafiske grensesnittet). Det kan være flere årsaker til at ting svikter og du ender opp med en klassisk UNIX-terminal. Vanligvis skyldes dette at XFree86 kommer i den eldre versjonen 4.1.0 i Skolelinux. Det er svært sannsynlig at skjermkortet er støttet i nyere utgaver av XFree. Versjon 4.3.0 finnes kanskje i ustabil utgave av Debian. Kanskje er utgave 4.4.0 av XFree lansert når du leser dette.

Heldigvis kan du laste ned «ustabile» utgaver av Debian-pakker tilrettelagt for stabil utgave av Debian fra nettstedet www.backports.org. Det er viktig å vite at ustabile programpakker i Debian ikke følges opp med sikkerhetsfikser i samme grad som de stabile utgavene. Se nettsiden: www.debian.org/security/. For de fleste er dette ikke et stort problem i forhold til XFree. Nesten alle brukere av fri programvare bruker programpakken. Sikkerhetsfikser kommer fortløpende i den helt nyeste utgaven av systemet. Men da er du advart om forskjellene.

Først må du undersøke om skjermkortet er støttet av XFree versjon 4.2.1, 4.3.0 eller 4.4.0. Du kan finne skjermkortet ved å lese PCI- og AGP-bussen. Ved å sjekke pci-katalogen (Dette har vi også beskrevet i kapittel 21) finner du dette ut:

[root@tjener /root]# cat /proc/pci |less

Her finner jeg følgende for min maskin:

GA compatible controller: ATI Technologies Inc Radeon R100 QD [Radeon 7200]

Se om skjermkortet er støttet i versjon 4.2.1 eller 4.3.0 av XFree:

http://www.xfree86.org/4.2.1/Status.html

http://www.xfree86.org/4.3.0/RELNOTES3.html

Her ser jeg at R100 støttet og alle andre versjoner frem til R300. R300 er ingeniørnummeret til Radeon 9700PRO. Når dette skrives har det nok kommet en nyere utgaver av skjerm-tjeneren. For å finne om du får støtte til Radeon 9800 må du lete fram utgivelses-dokumentene på hjemmesidene til XFree eller freedesktop.org. Backports kommer etterhvert på www.backports.org.

http://www.xfree86.org

Vil du ha XFree86 versjon 4.2.1 legg følgende i filen (se avsnittet vi har om apt-get)/etc/apt/sources.list:

deb http://www.backports.org/debian stable xfree86

Du får automatisk konfigurasjon av X ved kjøre følgende kommando som root-bruker:

[root@tjener /root]# apt-get update; apt-get upgrade -y

Kjør deretter en tørrtrening ned x som parameter. Du kan også prøve h som parameter for hjelp:

[root@tjener /root]# xdebconfigurator -x

Om dette ser OK ut, kjør:

[root@tjener /root]# xdebconfigurator

Om alt går greit skal du kunne kjøre:

[root@tjener /root]# /etc/init.d/kdm restart

Forhåpentligvis har du lykkes. Mislykkes du må du velge manuell konfigurasjon. Prøve følgende som root-bruker. Skriv følgende kommando i terminalvinduet:

[root@tjener /root]# dpkg-reconfigure xserver-xfree86

Her får du en rekke menyer å velge mellom. Ikke velg de mest avanserte innstillingene. Velg enkelt eller middels vanskelighetsgrad. Velg også vekk vekk moduler du ikke trenger i tilhørende meny. Om alt går greit skal du kunne kjøre:

[root@tjener /root]# /etc/init.d/kdm restart

== Forenklet brukerforvaltning ==

En av hovedårsakene til at det har tatt lang tid å sette versjonsnummer 1.0 på Skolelinux skyldes systemet for brukerforvaltning. Allerede i september 2001 var det på plass en enkel løsning laget av Andreas Dahl. Dessverre manglet løsningen støtte for innlegging av mange brukere samtidig enten det var i brukergrensesnittet eller fra fil. I tillegg måtte man håndtere bruker-id og gruppe-id for hånd. En studentgruppe jobbet intenst med å forbedre grensesnittet våren 2003. Grensesnittet ble bra, men koden var ikke brukbar.

Sommeren 2003 tok Finn-Arne Johansen initiativ for å forbedre det første systemet med blant annet skikkelig støtte for gruppe-id og innlegging av mange brukere fra fil. Samtidig programmerte Andreas Shuldei hele den tekniske løsningen på ny med ryddig og oversiktlig kode og et sterkt forbedret brukergrensesnitt. Vi har også fått hjelp av Mathias Meisfjordskar med LDAP-skjemaet. Han jobber til daglig på Universitetets senter for informasjonsteknologi (Oslo) med liknende problemstillinger. Programmeringen krever mye kunnskap om datasikkerhet slik at ingen får urettmessig tilgang til Skolelinux-systemet. I motsetning til annen type programmering som ikke er rakettforskning, så er datasikkerhet nettopp det - rakettforskning.

Systemet har gjennomgått omfattende testing siden desember 2003. Det er denne løsningen som vil brukes i Skolelinux. Resultatet er et sterkt forenklet system for brukerforvaltning som er ferdig installert. Lærerne kan bruke systemet uten særlig forklaring. Samtidig kan man koble til nye tjenermaskiner, arbeidsstasjoner og tynnklienter uten å eksportere passordfiler osv. Systemet har fått navnet webmin-ldap-skolelinux med akronymet WLS.

== Definering av brukerkonti ==

Skolelinux brukerkonti er basert på en katalogtjener hvor brukerne forvaltes gjennom et program i konfigurasjonssystemet Webmin. Programmet kjører over en kryptert forbindelse for å forhindre at noen fanger opp passordet til andre brukere ved å sniffe på nettet. På samme måte som tilgangen til din egen konto i nettbanken - får brukerne tilgang til sitt eget personlige hjemmeområde, e-post, og profil med Skolelinux-konto. Dette skjer uavhengig av hvor på datanettet man logger seg inn. Statskonsult slår fast at Skolelinux fungerer best om elevene har egne brukernavn/brukerkonto på nettverket. Derfor er noe av det første du gjør å etablere noen brukere i systemet for brukerforvaltning. Dette kan gjøres fra fil eller gjennom nærmest et selvforklarende brukergrensesnitt.

Gå inn i Webmin i en passende nettleser:

https://www/gosa/main.php

Gå til System-&gt;Administer users in ldap 

[[Image:gosaskolelinux.png|600px|link=MediaWiki]]

figur 25.3: Administrasjon av LDAP-brukere 

Etter å ha valgt «Administer users in ldap» får du opp søkevinduet.

Velg «Add New Users».

Figur 25.4: Addering av brukere

Du får opp følgende vindu.

Figur 25.5: Innlegging av bruker Tone Henriksen brukere

Ved å legge til Tone Henriksen med rett root-passord og et passord du velger får du dette skjermbildet etter å ha trykket «Create users».

Figur 25.6: Som du ser får du opp en resultatmeldning som viser at alt har gått bra

Som du ser får du opp en resultatmelding som viser at alt har gått bra.

== Brukerkonti fra fil ==

Skolelinux har også skikkelig håndtering av grupper. Det betyr at systemansvarlig på skolen kan legge inn alle elevene i sine respektive klasser. Gruppetilhørighet i UNIX tillater at elever som går i samme klasse kan se hverandres filer gitt at eleven tillater det. Man kan fortelle mye om gruppehåndtering i et UNIX-filsystem. Vi begrenser oss til å vise hvordan man kan legge til elever og klasser fra fil, slik at IKT-ansvarlige enkelt kan gi brukerkonti til hele klasser og alle elevene på skolen. Det er også mulig å lage en felleskatalog for klassen. Man kan lese mer om dette på dokumentasjonssidene til Skolelinux på nettet.

Det bør nevnes at det er en fysisk sperre mot å opprette mange grupper i Nettverkfilsystemet (NFS). Elevene og lærere får brukerkonti, hjemmeområde og tilgang over 15 nett-tjenester med mange brukerprogram. Ønskes støtte til prosjektskriving og innleveringer med digitale mapper må man skaffe et læringsadministrativt system (LMS). Eksempler på slike system er Classfronter og It's learning.

Skolelinux er ikke et læringsadministrativt system. Ønsker du å utvikle e-læring løsninger under Skolelinux eller andre Linux-distribusjoner anbefaler jeg RapidBuilder som finnes for Linux (og Windows). Det er også mulig å bruke Lectora som i dag bare finnes under Windows. Lectora kan kjøres under Wine. Lectora er betraktelig rimeligere enn RapidBuilder. Fra Lectora-nyhetsgruppene får vi det inntrykket at det bare er et tidsspørsmål til at Lectora kommer under Linux.

Figur 25.7: Eksempel på innlesning fra fil

For å prøve ut innlegging fra fil har vi laget noen testdata. Legg merke til at det ikke er noe mellomrom mellom semikolon.

Grete;Knudtsen;gretek;students;04a;1234

Gro;Harlem Bruntland;groh;teachers;04a;1234

Grete;Fossum;gretef;students;04a;1234

Jens;Stoltenberg;jenss;students;04a;1234

Trond;Giske;trondg;students;04a;1234

Erna;Solberg;ernas;teachers;04a;1234

Karita;Bekkemelem Nordheim;karitab;students;04a;1234

Filen inneholder også noen «autoritetsgrupper». I systemet for brukerforvalning følger det med tre slike. Den ene er students, den andre er teatchers, og den siste er admin. Alle meldes inn i en av disse gruppene avhengig av hva slags rolle man har i systemet. I tillegg kan man melde elever og lærere inn i sine respektive klasser. Eksempeldataene gir følgende skjermbilde. Man må bestemme hvilke rolle dataene har i nedtreksmenyen for hver kolonne.

Figur 25.8: Eksempel på skjermbilde etter Create user

Etter du har slått inn passord, valg automatisk etablering av grupper, og trykket «Create users» burde du få skjermbilde i figur 25.9.

== Vedlikehold av programbiblioteket ==

Alle programmene i Skolelinux kan installeres direkte fra Internett. Siden Skolelinux er Debian beregnet på skoler er det tilgjengelig 8710 programmer. Programmene fyller opp hele 7 CD-er eller 1 DVD. Totalt er det over 12000 programpakker som ligger tilgjengelig i den ustabile utgaven av Debian. Man kan kjøpe en Skolelinux-CD av Jim Oksvold for 20 kroner, eller man kan få kjøpt alle Debian-CD-ene for 140 kroner (19.95 USD) i en nettbutikk. Se linkene:

http://www.linux-cd.com/ http://developer.skolelinux.no/cdcopy.html

Det finnes et par utmerkede program med grafisk brukergrensesnitt som enkelt lar deg finne, og installere programmer. kpackage er ett program, et annet er synaptic. kpackage følger med KDE. Det er enkelt å søke fram det programmet du trenger. Velg gjerne flippen «Alle» øverst til venstre over pakketreet.

Menyen «spesial» er den som skal brukes når man ønsker å installere et program. Kjør «oppdater» og deretter «oppgrader». Du må sannsynligvis skrive inn root-passordet og trykke 'Y' for å installere oppgraderingene. Dette gir deg de nyeste sikkerhetsfiksene og oversikten over nye pakker. Deretter finner du fram pakken du vil ha installert. Dette gjøres svært enkelt ved å søke etter pakker med hurtigtasten Ctrl+F eller trykk på ikonet med forstørrelsesglass og hundespor. Marker pakken med grønn hake i den lille rundingen til høyre for pakkenavnet. Trykk så «Installer merkede». Resten burde gå av seg selv.

== Hvor kommer pakkene fra (apt-get)? ==

Pakkene lastes ned og installeres med et program som heter apt-get (du finner mer om apt-get i kapittel 19). Ved å følge linker som ligger i filen «/etc/apt/sources.list» vil apt-get få tak i en pakkebeskrivelse på forskjellige nettsteder. Pakke-beskrivelsene ligger i respektive kataloger, og er nøyaktig den samme som står i høyre vindu i kpackage. Her er et eksempel på pakkelinkene i Skolelinux. Linkene merket med skigard (#) blir ikke brukt av apt-get.

# deb copy:///cdrom/ woody main local

# deb cdrom:[Debian GNU/Linux 3.0 skole pr44 _Woody_

deb http://security.debian.org/ stable/updates main contrib non-free

deb http://ftp.skolelinux.no/debian woody main non-free contrib

deb http://ftp.skolelinux.no/debian-non-US/ woody/non-US main contrib non-free

deb http://ftp.skolelinux.no/skolelinux/ woody local

# deb ftp://ftp.skolelinux.no/skolelinux/ woody-test local

Det er svært enkelt å legge til andre linker til uoffisielle Debian-pakker. Nettstedet www.apt-get.org har samlet en rekke uoffisielle pakker. Et eksempel er f.eks. utgave 1.3 av Java fra Blackdown tilpasset Woody, eller 1.4 av Java tilpasset unstable.

# deb http://www.tux.org/pub/java/debian woody non-free

deb http://www.tux.org/pub/java/debian sid main non-free

Som nevnt under avsnittet om «sort skjerm og X-oppsettet» kan det være hensiktsmessig å bruke www.backports.org. Her finner du nyere programpakker fra ustabil utgave av Debian som også virker på stabil utgave. Eksempelet over var knyttet til ny utgave av XFree86. Det finnes også andre pakker man ønsker i nyere utgave.

deb http://www.backports.org/debian stable xfree86

Kjør så følgende kommando som root-bruker:

[root@tjener /root]# apt-get update; apt-get dist-upgrade -y

== Automatisk oppdatering over nett ==

Under en driftssituasjon kan det være praktisk og gjøre sikkerhetsoppgraderingene automatisk. Mitt forslag er at du bare beholder sikkerhetslinken ved automatisk oppdatering, og «lukker» alle andre linker i «/etc/apt/sources.list»:

deb http://security.debian.org/ stable/updates main contrib non-free

Før du «lukker» linker til de andre 8710 pakkene i Debian, må du nettinstallere pakken: 'cron-apt'. Det gjøres med følgende kommando som root på den maskinen du vil at skal oppdateres automagisk (om natta mellom 4 og 5): apt-get update; apt-get install cron-apt. Det er greit å titte litt i log-filene for å vite om alt gikk bra med oppdateringene. Bruk gjerne 'shift-&gt;' inne i 'less' for å komme til den nyeste delen av loggen.

[root@tjener /root]# less /var/log/cron-apt/log

[root@tjener /root]# less /var/log/cron-apt/temp

== Skolelinux sin systemarkitektur ==

Et av de store poengene med Skolelinux er systemarkitekturen. I tillegg til 75 brukerprogram får man installert mer enn 18 nett-tjenester. Datanettet og tjenestene leveres rett ut av boksen.

Det er viktig å vite at man ikke kan installere mer enn en «Hovedtjener» i et Skolelinux-nett. Denne maskinen tar seg av tilgangen til datasystemet. Videre er det her alle brukerfilene havner. Installeres Hovedtjener allene vil du ikke få grafisk brukergrensesnitt. For å få dette må du installere Tynnklienttjener eller Arbeidsstasjon i tillegg. 

Figur 25.9: Eksempel på Skolelinux arkitektur

Du kan koble til en eller flere Tynnklienttjenere til Hovedtjener. Som nevnt kan man kjøre Tynnklienttjener og Hovedtjener på samme maskin. Dette gir god fleksibilitet og valgfrihet. De som vil starte med en tjenermaskin kan enkelt utvide siden ut fra behov og ønsker.

== Nett-tjenestene under Skolelinux ==

Her følger oversikt over alle nett-tjenestene som installeres om du velger Hovedtjener og Tynnklienttjener i kombinasjon.

{| class=&quot;wikitable&quot;
|-
! Tjenester !! Beskrivelse
|-
| Apache || Vevtjener gjør at alle brukere kan lage hjemmeside
|-
| CUPS || Utskriftstjener. Målet er at den også vil styre utskriftskvoter
|-
| DHCP ||Automatisk oppkobling av maskiner i nettverket
|-
| DNS || Navnetjener
|-
| LDAP || Katalogtjener som inneholder brukerdata for pålogging, fildeling og gruppeinformasjon
|-
| LTSP || Tynnklienttjener
|-
| NFS || Nettverksfordelt filsystem
|-
| NTP || Klokketjener slik at alle maskinene har riktig tid
|-
| SMTP/IMAP over SSL || E-post til alle lokalt på skolen
|-
| SSH || Fjernstyring over kryptert forbindelse
|-
| Squid || Mellomlager for nettsider (for å spare båndbredde)
|-
| Webmin || Systemadministrasjon via nettleser
|-
| User administration || Forenklet brukeradministrasjon
|-
| Backup || Sikkerhetskopi (bør gjøres på egen maskin)
|-
| SMB || Samba for tilkobling av Windows-maskiner
|-
| cfengine || Automatisk styring av systemoppsettet
|-
| Host and service monitoring || Overvåking av helsetilstanden på tjenermaskinen
|-
| Appletalk || Tilkobling av Mac-maskiner
|-
| SQL-tjener || Følger med (ikke satt opp)
|}
 

Tabell 25.3: tjenertjenester som følger med Skolelinux

== Skolelinuxer i andre land ==

I Danmark har en del skoler valgt å bruke RedHat Linux på skolen. Danske lærere har laget en bok på 134 sider som forklarer hvordan man setter opp en skoletjener med 17 nett-tjenester. 19 kapitler går igjennom hvordan man setter opp en tjenermaskin. Selv toppfolk med RedHat-sertifisering må bruke både 3 og 4 uker om de skal sette opp et slikt datanett for en skole. Mye av tiden med til forvaltning av system spesifikke ting.

Det er også laget noe som heter K12LTSP. Dette systemet bygger på den ustabile utgaven av RedHat som kalles Fedora. K12LTSP er laget i USA beregnet på amerikanske skoler. Man får med 4-5 nett-tjenester og de satser tungt på tynnklienter. Selv om K12LTSP er bedre enn Fedora må man belage seg på mer arbeide og høyere kunnskap enn med Skolelinux. En del lærere har denne kunnskapen.

Grunnen til at Skolelinux-prosjektet ikke satset på K12LTSP er at vi ønsket mer. Vi ville at våre endringer kom med som en obligatorisk del av Debian-distribusjonen hvor over 1000 personer bidrar til vedlikehold av systemet. Vi så behovet for flere tjenester og større stabilitet knyttet til programpakkene. Debian har svært høy driftsstabilitet, noe som gir mindre arbeide for IKT-ansvarlige på skolen. I tillegg har Debian et svært godt og gjennomtestet system for Internett-installasjon av programpakker og oppdateringer.

Andre har også forsøkt seg med et Skolelinux-liknende prosjekt. Høsten 2003 lanserte SuSE en et «åpen skoletjener-prosjekt» som et svar på innsatsen til Skolelinux. I februar 2004 annonserte SuSE at de hadde lagt ned prosjektet på kort og lang sikt.

Til slutt bør det nevnes at det tar tar rundt 150 timer å tilpasse Windows XP til en skole som har rundt 300 elever og 100 tynnklienter. Da tilbys 5 nett-tjenester. Det tar et årsverk å drifte et slikt system. Tallene er hentet fra en Microsoft-sertifisert ekspert med 3 års utdanning og flere års praksis med dette.

== Diskplass med LVM ==

Skolelinux kommer med et styringssystem som gjør det enkelt å øke lagringsplassen uten å flytte rundt på filer og partisjoner. Systemet heter Logical Volume Management (LVM) på engelsk. LVM er med for å slippe alt arbeidet som oppstår når disklageret går fullt. LVM sparer dagevis med arbeide man ellers må gjøre om man øker lagerplassen med flere disker.

Innledningsvis tildeler Skolelinux svært lite plass til hjemmeområdet til brukerne. En lærer oppdaget til sin store forferdelse at elevens «område» i utgangspunktet var på bare 350 MB på en tjener med 160 GB diskplass. Hvordan kan vi utvide dette området på en enkel måte, spurte læreren.

Du må logge ut alle brukerne som har sitt hjemmeområde på /skole/tjener/home0. Deretter må du logge på som root. Sjekk først hvor mye plass du har igjen på lageret.

[root@tjener /root]# vgdisplay

Da vil du se noe som:

Free PE / Size 231 / 7.22 GB

Linjen viser at det er 7.22 GB ledig diskplass. Da er det enkelt å øke lagringsplassen med 5 Gigabyte:

[root@tjener /root]# umount /skole/tjener/home0

[root@tjener /root]# e2fsadm -L +5G /dev/skole_vg/home0_lv

[root@tjener /root]# mount /skole/tjener/home0

Som du ser er det «+5G» som øker plassen. Du kan også bytte ut plusstegnet med et minustegn, dvs -5G (eller -5000M). Har du mye liggende på denne diskdelen, kan det ta noen minutter før operasjonen blir ferdig.

== Bruk av nettgrupper ==

Nettgrupper er en del av Network Information Services (NIS). NIS tillater kjøring av NIS-tjenester på en tjener. Vanligvis brukes dette ved deling av ressurser i et nettverk med flere maskiner. I Skolelinux brukes nettgrupper for å sikre brukere mot uautorisert innsyn i andres filer. Brukere av tjenermaskiner og arbeidsstasjoner får fullt innsyn i sine egne data fordi datamaskinene er innmeldt i en passende nettgruppe. Om man ikke brukte nettgrupper ville personer med root-bruker på en egen maskin, f.eks. en bærbar PC, kunne snike på andres filer. I et datanett må minst en datamaskin ha jobben som NIS-tjener.

Vi har skrudd på nettgrupper som standard, slik at folk må legge til maskiner. For mange av skolene som i dag ikke bruker nettgrupper i Skolelinux, vil de plutselig oppdage at noen av tynnklienttjeneren ikke tillater innlogging. Da må de legge tynnklienttjenerne inn i nettgruppa.

Installerer man Skolelinux med som filtjener kombinert med ltsp-tjener (tynnklienttjener) går alt bra. Kobler man derimot til en ekstra tynnklienttjener slik arkitekturen tillater, vil ikke den komme skikkelig på lufta før den er lagt inn i nettgruppen sin :-)

Her er guiden for dette:

http://developer.skolelinux.no/dokumentasjon/driftbok/netgroups.html

I Skolelinux er det enkelt å håndtere nettgrupper fordi det er ferdig satt opp «ut av boksen». Du kan administrere nettgrupper i Webmin. Jeg går ikke inn på hvordan dette gjøres her.

== Konfigurasjon av skriver ==

Skolelinux er satt opp med Common Unix Printing System også kjent som CUPS. CUPS brukes i alle nyere utgaver av UNIX enten det er Linux eller OS X fra Mac. I kapittel 14 gikk jeg gjennom Linux-SPOOLING og CUPS. Tilsvarende som i Fedora og SuSE er det enkelt å sette opp en skriver under Skolelinux. Før du prøver å legge til en skriver i Skolelinux, bør du faktisk først sjekke sidene til linuxprinting.org om din skriver er støttet ut-av-boksen med Linux.

Plugg i printeren i tynnklienten, jeg bruker i mitt eksempel en printer på parallellporten, derfor '/dev/lp0'. Legg inn en tynnklientens MAC-adresse i Webmin, for eksempel ltsp050.

Gå inn i /opt/ltsp/i386/etc/lts/lts.conf, og legg til disse linjene

[ltsp050]

PRINTER_0_DEVICE =/dev/lp0

PRINTER_0_TYPE =P

Hvis denne tynnklienten trenger andre konfigurasjonslinjer i tillegg, legg dem til her, kanskje dens skjermkort ikke lar seg autodetektere osv. Gå inn i K-meny-&gt;Kontrollsenter-&gt;system-&gt;utskrifts-styrer og trykk på &quot;tryllestav&quot;-ikonet for å legge til en printer. Velg &quot;Nettverksprinter(tcp)&quot; ved valg av bakgrunnsoppløsning. Trykk OK(eller neste). Trykk på knappen &quot;innstillinger&quot;. der hvor det står 10.2.0, skriver du 192.168.0 istedenfor, hvis den henger på en tynnklient, la de andre verdiene være som de er. Trykk OK. Trykk så på knappen &quot;let&quot;, den vil da lete etter din printer, det tar ca 30-60 sekunder. I den store ramma til venstre vil da informasjon om den tynnklienten som har en printer koblet til dukke opp, velg den, og resten med valg av printer og driver er da ganske greit, håper jeg :-)

Man kan oppleve ved utskrift av &quot;Test-side&quot; at printeren reagerer, men allikevel ikke vil skrive, da kan det være at printeren er stilt inn på for høy oppløsning, forsøk da først med 150 ppt.

== Rutiner for sikkerhetskopi ==

Backupsystemet er tilrettelagt og tilpasset av Morten Werner Olsen. Valget på rdiff-backup som et resultat av et halvårlig studentprosjekt med vurdering av mange forskjellige backup-systemer. Systemet betjenes gjennom i Webmin. Selve sikkerhetskopieringen skjer via en kryptert forbindelse. Sikkerhetskopiene lagres på selve Skolelinux-tjeneren eller på en egen maskin. Vi anbefaler at skolene bruker en egen maskin med mye harddisk til sikkerhetskopier.

Kostnadene ved å ha et backupsystem kan deles i to. Det er utstyr og arbeid. En del tenker fort at det går fint å brenne ut backup på en CD eller DVD. Tabellen over lagringsplassen som er nødvendig for backup med 10 elever viser at man ikke kan ta backup på CD. Dessuten vil CD-backup gjøre det svært kostbart å gjenskape data. Tallene i tabellen bygger på erfaring med diskplass brukt av elevene på Bryne ungdomsskole i Time kommune. 

{| class=&quot;wikitable&quot;
|-
! Antall brukere !! 3 mnd. !! 6 mnd. !! 12 mnd.
|-
| 10 || 0,8 GB || 1,4 GB || 2,6 GB
|-
| 100 || 7,8 GB || 14 GB || 26 GB
|-
| 500 || 40 GB || 70 GB || 130 GB
|-
|}

Tabell 25.4: Lagringsplass som funksjon av antall brukere

Brukerhåndboken til backup-systemet ligger på våre Skolelinux-sider.

== Bruk av e-post ==

Skolelinux er satt opp med lokal e-post-tjener. Alle på skolen kan sende e-post til hverandre, men ikke ut av skolen. Vedlikeholde en e-post-tjener er ingen enkel jobb grunnet virus, søppelpost og håndtering av store vedlegg. Selv om Skolelinux ikke er spesielt sårbart for virus, kan så mye som 2/3 av e-posten som kommer utenfra inneholde virus eller uønsket reklame (spam).

E-post-systemet i Skolelinux bruker Internet Message Access Protocol (IMAP). IMAP lar brukerprogram håndtere elektronisk post på en tjener. Fordelen med at e-posten ligger på en tjenermaskin er at den kan leses fra mange steder. En fagperson kan enkelt knytte Skolelinux til en ekstern IMAP-tjener. Dette kan gjøres direkte til en ekstern tjener, eller med Skolelinux sitt lokale e-postkontor som benytter seg av en ekstern mellomstasjon.

Mange skoler vil kanskje bruke e-post, og driftstjenester fra UNINETT, fra IT-tjenesten i kommunen, eller en privat nettleverandør.

== Framtidsplanene for Skolelinux ==

Skolelinux 1.0 bygger på Debian Woody som var to år gammel sommeren 2004. Skolelinux består av ca. 900 programpakker. Når dette skrives er det allerede laget en testutgave av neste Skolelinux som bygger på testutgaven av Debian. Den kalles Sid, og vil bli neste hovedversjon av Skolelinux. Det er ansatt en person som skal følge med i sikkerhetsoppgraderingene til disse pakkene når vi går over til Debian testing. Dette betyr at man snart kan ta i bruk nyere utgaver av OpenOffice, XFree og KDE.

Skolelinux er nå en formell del av Debian Linux gjennom Debian-edu. Debian-edu er det første praktiske eksemplet på Custom Debian Distributions (CDD). Hensikten med CDD er å lage en tilpasset løsning for spesielle behov for barn, advokater, medisinsk personale, spill og multimedia osv. Fordelen med å være en formell del av Debian er at Skolelinux drar veksler på over 1000 utviklere som jobber sammen mot et felles mål. Man unngår å gjøre samme jobb to eller flere ganger som er det vanlige i separate distribusjoner.

Utdannings- og forskningsdepartementet vil sikre gode driftskonsepter med Skolelinux. Dette handler om å høste erfaringer med systemet slik at skoler kan bruke disse erfaringene rundt i hele Norge. «Ressurssparing for skolene med åpen kildekodeløsninger» er en del av departementets tiltaksplan 2004. Det hele er en del av «Program for digital kompetanse 2004-2008».

Vi må også sikre lønn til flere av de som jobber med Skolelinux. Utviklere og oversettere har også studielån og familie og forsørge. Flere som har jobbet på dugnad har fått barn. Heldigvis betaler flere fylkeskommuner for oversetting av OpenOffice til nynorsk og bokmål. Noen får betalt gjennom stiftelsen SLX Debian labs. Andre får betalt gjennom sitt firma hvor de bruker hele eller deler av tiden sin på vedlikehold og forbedringer av Skolelinux.

Det er brukerorganisasjonene som i praksis betaler for arbeidet gjennom å lønne folk, eller frivillige som mener fri programvare er bedre for elevene. Målet er at flere får betalt for å jobbe med Skolelinux på denne måten.

== Innføring av Skolelinux ==

«Brukerterskelen til Skolelinux er relativt lav, lavere enn da man gikk fra win3x til win95» rapporterer Frode Stiansen som er lærer og IKT-ansvarlig på Birkenlund barneskole. «Jeg har vært overrasket over hvor lett det har vært å lære seg, så jeg tror ikke det er vanskelig å få resten av kollegiet med på det», forteller IT-veileder Marit Strømsøe på Holumskogen skole til NRK Økonominyhetene. Disse erfaringene bekreftes også i flere brukerundersøkelser. En av disse er laget av Statskonsult.

«Skolelinux har tatt handlingsplanen for IKT i skolen på alvor og laget et produkt som er tilpasset skolehverdagen og de ressursene skolen har»

«Skolene som har valgt Skolelinux er fornøyd med det valget de har gjort, og ville ha gjort det samme hvis de fikk velge på nytt»

Rapport (2003:24): Erfaringer fra bruk av Skolelinux

Økonomisk er det også mye å hente. På oppdrag for Nærings- og handelsdepartementet har Teleplan regnet på levetidskostnadene over 6 år for 60 datamaskiner i nett. Det fysiske datanettet er på plass. (Alle beløp er i 1000 kroner).

Teleplan viser at Skolelinux-nett med tynnklienter bare koster 40% sammenliknet med tykke Windows-klienter. Det er som oftest tykke Windows-klienter skolene bruker i dag. Sammenlikner man med Windows tynnklienter får skolen 500.000 kroner mer til utstyr med Skolelinux. For dette beløpet får skolene minst 2,3 ganger så mye utstyr for pengene. I tillegg rapporterer Teleplan:

Tabell 25.8: Forskjell i kostnader ved valg Windows eller Linux som tynnklientløsning

Flere Skolelinux-skoler rapporterte om positive pedagogiske effekter som følge av innføring av Skolelinux og tynnklienter. Årsakene til dette er særlig at elevene opplever mindre feil med PC-er og filbehandling som følge av høy oppetid, svært begrenset virus-problematikk, og bruk av e-post i stedet for disketter. Slike effekter er vanskelig å kvantifisere og ikke inkludert i estimatene.

== Brukermedvirkning ==

Kommunene som har kommet lengst og raskest i gang med Skolelinux har fulgt arbeidsmiljølovens krav om tilrettelegging av arbeidet:

Arbeidstakerne og deres tillitsvalgte skal holdes orientert om systemer som nyttes ved planlegging og gjennomføring av arbeidet, herunder om planlagte endringer i slike systemer. De skal gis den opplæring som er nødvendig for å sette seg inn i systemene, og de skal være med på å utforme dem. - Arbeidsmiljøloven §12.3

Ved innføring anbefales vår brukermedvirkede fempunktsplan med akronymet OPIOS. Planen består av:

== Opplæring ==

Følg arbeidsmiljølovens krav til brukermedvirkning. Gi kurs i Skolelinux-systemet (40t) og brukerkurs (6t) for utvalgte lærere og alle tillitsvalgte som blir berørt.

== Prosjektering ==

Planlegg innføringen av det nye datasystemet med de ansatte, de tillitsvalgte og rektor. Bygg fysisk datanett om dette mangler. Skaff nytt eller brukt utstyr. Flere leverandører leverer Skolelinux-pakker med like maskiner.

== Innføring ==

Sett på plass utstyret, installer herligheten. Gitt at man kjøper ferdig Skolelinux-pakke tar installasjon 2 timer. Det tar fort 6-12 timer å plassere ut maskinene rent fysisk.

== Opplæring ==

Kjør brukerkurs på 6 timer for alle lærere. Norsk nettskole og LærerIKT tilbyr skoletilpassede kurs over 40 timer i f.eks. OpenOffice. IKT-ansvarlig må ha et kurs i drift av Skolelinux.

== Støtte ==

Systemvedlikeholdet på Skolelinux kan ta fra ½ til 1 dag i uka om skolen har en tjenermaskin med 30-60 tynnklienter, noen arbeidsstasjoner og 140-400 brukere. Systemvedlikeholdet kan gjøres av IKT-ansvarlig, kommunen, eller et firma.

Dette ser kanskje mye og dyrt ut. Da er det greit å vite at en kommuneadministrasjon fort bruker 30.000.- kroner i årlig vedlikehold av en kontor-PC. Næringslivet brukes ofte 60.000,- på det samme. Til sammenlikning har skolene bare 2.600-10.000,- kroner til årlig drift av hver datamaskin. Til forskjell fra kommunen hvor det er en bruker pr. datamaskin, er det gjerne fra 5-10 brukere pr. PC i skolen. Det ikke teknologi og brukervennlighet som skaper de store problemene ved innføring av Skolelinux. Det er de som sitter på pengesekken.

== Konservativ kommuneadministrasjon ==

Å ta i bruk et nytt datasystem krever betydelig med innsats. Denne innsatsen har mange motstandere. Lærer og IKT-ansvarlig Frode Stiansen på Birkenlund barneskole beskriver situasjonen:

Størst kostnad ved innføring av Skolelinux ligger i tidsbruk til overtalelse av dem som sitter på pengesekken og andre i administrative ledd som rådgir dem

Ofte er det økonomiavdelingen i kommunen som er den sterkeste motstandere av fri programvare. Det hevdes at administrasjonen har komplekse fagsystemer som forutsetter bruk av Microsoft-programmer. Derfor forutsettes bruk av Microsoft-produkter i alle kommunens IKT-anbud, også i skolen. Ofte brukes noe Word-dokumenter som hovedgrunn til å fortsette monopolstøtten til Microsoft.

Siden kommuneadministrasjoner og kommunale IKT-sjefer systematisk motarbeider bruk av fri programvare, skulle man tro at de hadde spesiell innsikt vi andre ikke har. Statskonsult svart på dette i en større undersøkelsen av databruken i det offentlig (mai 2002):

Generelle administrative systemer som regnskap, lønns- og personalsystem og journal/arkiv er i stor grad i bruk i offentlige virksomheter. I all hovedsak benyttes standard programvare med enkelte tilpasninger for integrasjon med virksomhetsspesifikke fagsystemer. Disse systemene benyttes fortsatt mange steder bare av administrativt personale i virksomhetene. Det er i liten grad lagt til rette for at andre medarbeidere kan benytte systemene i forhold til egne behov. Dette gjelder f eks prosjektledere med behov for adgang til regnskaps-system for oppfølging av prosjekter og saksbehandlere som trenger adgang til journal/arkiv i forbindelse med saksoppfølging.

Kort sagt bruker de svært mange kommuneansatte i rundt fem-seks standard dataprogrammer uten avansert funksjonalitet. Det er sjeldent kompliserte sammenkoblinger mellom fagsystemene som brukes i administrasjonen. Det er heller ikke lagt til rette for at andre har tilgang, rapporterer Statskonsult. Selv om brukerundersøkelsen av Statskonsult avdekker stor forskjell mellom liv og lære, går det skikkelig galt av og til når kommunens IKT-avdeling gir råd til skolene.

I Arendal bestemte kommunens IKT-avdeling at alle lærerne skulle ha samme datasystem som de kommuneansatte. Alle de faglig-pedagogiske programmene ble slettet fra elevmaskinene. Dette var programmer som lærerne hadde brukt flere år på å få på plass. Lærerne fikk samme skrivebord som de kommuneansatte med over 80 administrative e-post i uka. Lærerne var sinte og fortvilte da de allerede hadde nok å gjøre med både 30 og 40 elever. At de måtte håndtere store menger administrativ e-post var en oppgave som før ble tatt hånd om av rektor.

I skolen skal elevene bruke IKT som læremiddel helt fra de første skoleårene til man er ferdig med videregående. Det er krav om bruk av IKT i 23 fag i grunnskolen, og enda flere fag i den videregående skolen. Det er behov for minst 40 skole aktuelle dataprogram om man følger skolens fagplaner i det 13-årlige skoleløpet. Elevene skal bruke data i alt fra prosjektbasert læring og skrivetrening til videoredigering og tegning. Alt skal skje i en faglig-pedagogisk ramme som gir elevene digital kompetanse. Dette skal forberede elevene på IKT-bruk i stadig endring.

Skolens fagplaner stiller krav om bruk av minst 10 ganger flere dataprogrammer i skolen sammenliknet med hva som er vanlig for de 80-90% av de kommunalt ansatte. Videre skal systemene i skolen støtte IKT-basert eksamen. IKT-basert eksamen vil stille strengere krav til IKT-systemene i skolen. Under eksamen kan man ikke tillate at hele skolen blir slått ut av virus i dager og uker slik som er vanlig i kommuneadministrasjonen.

Allikevel mener kommunene at det er for dyrt å bytte til f.eks. OpenOffice. Det er særlig kostnadene forbundet med opplæring som blir brukt som argument mot å bytte. Teknologi-rådet i Danmark har regnet på hva det vil koste å oppdatere eldre utgaver av MS Office på alle kontordatamaskinene i Århus fykeskommune.

Figur 25.10: Store besparelser ved å velge Linux med OpenOffice eller libreoffice (https://www.libreoffice.org/download/)

Beregningene fra Danmark viser at alt arbeidet med å konvertere dokumenter, opplæring, installasjon og prosjektledelse koster rundt 10 millioner, eller 1.430,- kroner for hver maskin. Dette er uavhengig av om kommunen velger å satse på OpenOffice\libreoffice eller Microsoft Office Professional 2016. Den virkelige forskjellen ligger i kravene til nye maskiner om kommunen velger Microsoft Office Professional 2016. Da må kommunen bytte ut 56,1% av datamaskinene tidligere enn nødvendig. Nærmere 28 millioner koster nye PC-er. I tillegg kommer lisenskostnader på 20 millioner om kommunen velger Microsoft Office Professional 2016. Med andre ord må kommunen betale 8.280,- kroner ved oppgradering av MS Office hvor 6.850,- kroner går til lisenser og maskiner. Velger kommunen OpenOffice\Libreoffice koster oppgraderingen 1.430,- kroner pr. PC.

Med slike forskjeller må man spørre hvorfor økonomiavdelingen i kommunen motarbeider innføring av fri programvare. En artikkel fra 6. januar 2003 i Nettavisen landbruk.no beskriver hva som skjer.

Man må forvente seg en del motstand mot åpen programvare, både fra egne ansatte og fra eksterne krefter. Bindinger mellom kjøper og selger finner man her som i forholdet mellom enkelte leger og deler av legemiddelindustrien. Staten måtte som kjent bruke mye press for å få legene til å skrive ut parallelle preparater med akkurat samme innhold og samme virkning til en lavere pris.

Med slike bindinger mellom ansatte og et eksternt foretak må man spørre om fri programvare vil vinne fram i det hele tatt. Fra rundt 2001 har det vært milliardkutt i kommunesektoren. Enkelte kommunestyrer har halvert kommunestaben. Antall lærestillinger er redusert med opptil 15-20% de to siste årene. Investeringsbudsjettet er kuttet med 40-70%.

Med slike kutt må IKT-sjefen velge mellom reell konkurranse, eller å gi folk sparken. Spørsmålet er ikke om kommunepolitikere vil kaste ut Microsoft. Spørsmålet er når Microsoft kastes ut, og om IKT-sjefen følger med på lasset når kommunepolitikere får kjennskap til alle som har lykkes med fri programvare. Det er budsjettkuttene som vil akselerere innføringen. Fri programvare vil tas først i bruk der budsjettkuttene er størst.

== Lite tid til IKT-drift ==

I grunnskolen er det gjerne «frikjøpt» en lærer med mellom 1 og 4 timer i nedsatt leseplikt. Dette er tid som skal brukes på IKT-relatert arbeide som systemdrift. I Nittedal er det i gjennomsnitt 280 elever på hver skole og over 20 lærere. IKT-konsulenter med Microsoft-sertifisering mener at det vil ta et årsverk å drifte så mange brukere på en skole.

Kommunen har også en IKT-koordinator i halv stilling med ansvar for 450 datamaskiner på 10 skoler. Maskinene brukes av rundt 3200 elever og lærere. Kommunen har da også 3,5 årsverk til drift av 400 kontordatamaskiner til administrasjonen. Situasjonen i den videregående skolen er «betydelig bedre». De har gjerne en IKT-ansvarlig med mellom 23 og 25 timer i uka til drift. Det er gjerne 600 elever på en videregående skole. Noen videregående skoler har 1000 elever uten mer tid til drift.

Med så lite tid har man ikke tid til noe tull. Datasystemet i skolen må virke på første forsøk, uten bruk av måneder på oppsett av delsystemer slik det legges opp til med halvfabrikata som RedHat, SuSE eller Windows XP. Dette er alle systemer som krever månedsverk for å sette opp. Lærer med 4 timer i uka til IKT-drift vil for bruke hele skoleåret på komme igang - om man har fagutdanning i systemene. Har man god nok faginnsikt i Windows XP eller SuSE-Linux vil hele årets driftsbudsjett brukes opp skoleårets første måned. Resten av skoleårets 9 måneder blir uten IKT-drift. Dette vil vi unngå med Skolelinux da systemet har en fiks ferdig arkitektur med 15 nett-tjenester.

== Fra tynnklienter til tjenermaskin ==

For å fungere som en buss må Skolelinux kjøres på en eller flere tjenermaskiner. Tjenermaskinen bør minst ha dobbel CPU, speilet SCSI harddisk, og 2 GB minne. Skal maskinen betjene 50 brukere må den ha 4 GB minne. En tjenermaskin er spesiallaget for å ta hånd om mange «passasjerer» på samme tid. Skal man få det til må man skaffe en buss, ikke en personlig datamaskin. Det er nesten litt synd amerikanerne ikke har laget et akronym for Group Computer (GC) på samme måte som de etablerte ordet Personal Computer (PC).

Vårt råd er at skolen kjøper ferdig Skolelinux-pakke fra en leverandør. Klientmaskinene må være identiske med like nettverkskort utstyrt med PXE. Det er ingen gave om skolen får 25 forskjellige datamaskiner i gave fra foreldre og lokalt næringsliv. Slike donasjoner er ikke gratis som mange tror. Rektor må fort ut med fra 400 til 600 i timen for å sette opp en PC. En lærer bruker raskt en arbeidsdag for å sette opp hver maskin. Med en slik arbeidsbelastning koster «gavene» fort 80.000,- kroner i merarbeide. For 80.000,- får man raskt 20-25 nye tynnklienter som ikke trenger ekstra arbeide å sette opp. En Skolelinux-pakke med ny tjenermaskin og 30 brukte tynnklienter koster 110.000,- kroner.

Vi vet at våre råd bryter med dagens situasjon i skolen. På Drengsrud barneskole har de 25 PC-er, forteller Simen Christofersen som er en av tre IT-ansvarlige lærere. bare tre er nye med nytt operativsystem. Resten er gamle Pentium-maskiner. «Vi er tvunget til å ha Windows 95 på en del av de svakeste, og det betyr at vi har en blanding av Windows 95, 98 og XP med dertil hørende forskjellige programversjoner. Skrivere og annet periferiutstyr er også forskjellig. I sum gir det jo et sammensurium av drivere og programmer som vi må forholde oss til», avslutter Christofersen i et intervju i Kommunal Rapport (26. juni 2003).

Med Skolelinux slipper skolene å bruke tre forskjellige operativsystem, tre forskjellige kontorprogram, nettleser og mye annet. Skolen kan alltid være oppdatert med den nyeste programvaren selv på eldre datamaskiner. Men med den lille tiden som er satt av til IKT-drift må man standardisere. Det er uholdbart at flertallet av skolens datamaskiner er av forskjellig type og merke. Dette gir uforholdsmessig store kostnader med å sette opp utstyret. Kostnader skolene ikke har penger til å dekke.

Skaffer man like maskiner med Windows vil man jo få til det samme, vil noen hevde. For å prøve ut dette testet vi ut en tjenermaskin med tynnklienter på Ulsrud videregående skole. Tjenermaskinen hadde 1 GB med minne. Med Windows NT krasjet tjenermaskinen ved oppstart av 13 tynnklienter. Skolelinux virket med 30 tynnklienter. Skolelinux var stabilt selv om det gikk svært tregt med mye mellomlagring på disk. Konklusjonene at skolene helt sikkert vil spare store beløp ved å standardisere maskinparken uavhengig av om det brukes Windows 2000 eller Skolelinux. Skolene får minst dobbelt så mye utstyr for pengene med Skolelinux, og man kan klare seg med halve budsjettet ved anskaffelse av tjenermaskiner.

Flere leverandører selger ferdige Skolelinux-pakker med alt skolen trenger «ut av boksen». Leverandører som In/Out, Linuxlabs, og Scribona har tilrettelagt passende maskiner og nettverksdeler. På den måten sparer skolen hundrevis av timer med å komme igang. Skolen kan selv velge om de vil ha utstyr fra HP, IBM, Fujitsu-Siemens eller Dell.

== Viktige momenter ved innføring ==

Erfaringene fra Holumskogen skole i Nittedal viser at det tar totalt 1000 timer å komme igang med data. Da mangler skolen så og si alt. De hadde ikke et fysisk nettverk. De hadde ikke tjenermaskiner. Skolen hadde rundt 280 elever og 11 datamaskiner hvorav 3 stykker var koblet til Internett via ISDN. Med dette som utgangspunkt bygde vi et datanett med 30 kontakter på dugnad. Vi skaffet nærmere 50 brukte datamaskiner, og kjøpte nye tjenermaskiner.

Rundt 1/3 av nærmere 1000 timer ble brukt på bygging av datanettet. 1/3 av tiden ble brukt til håndtering brukte datamaskiner. Den gjenstående tiden gikk med til opplæring. Å installere Skolelinux tar i dag mindre enn 1 time på hver tjenermaskin. Den gangen vi installerte Skolelinux på Holumskogen skole i oktober 2002 var ikke alt så ferdig som Skolelinux er nå. Blant annet ville skolen bruke Samba til utskrift fra Windows-maskiner. Derfor er tiden satt til 20 timer. Uansett gikk 2/3 av tiden med på håndtering av de fysiske sidene av skolens datanett.

Kolonnen merket Skolelinux oppsummerer vår innsats på Holumskogen skole. Erfaringene fra den gang gjør at man kan hente ut store tidsbesparelser ved anskaffelser, installasjon og bygging av datanett. Her følger våre erfaringsbaserte råd:

Tabell 25.4: Eksempel på ressurser som ble brukt i forbindelse med innføring av Linux på Holum skole i Nittedal.

    Ved innføring må det lages en realistisk brukermedvirket plan med kurs.
    Unngå underbudsjettering gjennom realistisk budsjettering.
    Øk innkjøpskompetansen.

    http://developer.skolelinux.no/driftskonsepter/krav_ikt-anbud.txt
    Bruk elektroniske fora for innhenting av erfaringer.
    Ikke bygg datanettet på dugnad. La fagfolk bygge det fysiske datanettet på skolen. Sørg for at hver nettverkskontakt blir skikkelig testet før overtakelse.
    Kjøp ferdig sammenskrudde maskiner som er testet med Skolelinux.
    Skaff like klientmaskiner som har PXE på nettverkskortet. Dette redusere kostnadene med oppsett både for nytt og brukt utstyr.
    Det er forskjell på en plan for IKT-utbredelse og en faglig-pedagogisk plan for bruk av IKT i skolen.</text>
      <sha1>ez7mqu92uyrcwbfxp5gs2oqvzhnmcn6</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Boken Om Linux/Kapittel 26</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7584</id>
    <revision>
      <id>44459</id>
      <parentid>42867</parentid>
      <timestamp>2021-06-19T18:09:50Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Lmh1</username>
        <id>4075</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>/* Forskjellen Linux og Windows */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="20957" xml:space="preserve">= 26: Kost og nytte ved valg av Linux =

I dette kapitlet har jeg noen teknologiske og økonomiske vurderinger i forbindelse av valg av Linux som operativsystem-plattform. Det er nemlig de teknologiske og økonomiske vurderingene som forsterker Linux' vekstprofil. Stadig flere og flere bedrifter vurderer kostnadskutt på IT-siden og ser de gode kost- og nytte-effektene med å velge Linux. Det må legges til at kostnadene for en IT-løsning i stor grad påvirkes av kostnader utover selve innkjøpskostnadene. For den enkelte bedrift kan support- og opplæringstilbudene fra leverandøren bety mye. Samarbeidsforholdene mellom de ulike leverandørene som inngår i IT-løsningen er et annet element som mange vil legge vekt på. Hvordan de forskjellige elementene vektlegges av den enkelte bedrift, vil være avhengig av nåværende situasjon og strategi. Betraktningene nedenfor vil i mange tilfeller ha størst relevans for bedrifter med sterkt fokus på IT og som besitter sentrale IT-ressurser. 

== Linux støtter tidligere investeringer ==

Linux er i dag det operativsystemet som støtter dine tidligere investeringer i maskinvare best. Linux vil kjøre effektivt på plattformer fra, Intel core i3 til i7. I tillegg støtter Linux andre prosessorarkitekturer, som for eksempel Alle AMD prosessorer, Cyrix (80386 kompatibel), SPARC, Alpha, PowerPC, MC68xxx, MC88XX og StrongARM. Bare Debian distribusjonen som er grunnsteinen i Skolelinux støtter 11 forskjellige prosessorarkitekturer.

Linux bruker standardkomponenter mye mer effektivt enn for eksempel Microsoft® Windows® 10 eller eldre. Dette kan ikke illustreres bedre enn med mitt eget nettverk. Jeg har blant annet en Dell bærbar maskin (XPS 13 Developer Edition). Maskinen er basert på en Intel i7-3537U 3.10 Gigahertz, 8 GB RAM og en 256 GB SSD. I dag brukes maskinen som en NFS-tjener for mine to arbeidsstasjoner (XPS 13 Developer Edition og Dell OptiPlex). Maskinen benyttes også som SAMBA-tjener for to Windows 10-maskiner. I tillegg er Linux-maskinen e-post-, proxy- og Apache-webtjener.

Min primære stasjonære arbeidsstasjon er en Dell OptiPlex og min bærbare kontorløsing er basert på en XPS 13 Developer Edition. I over to år har Dell posisjonert Linux som et &quot;Tier One&quot;-operativsystem, tilgjengelig på sine PowerEdge-tjenere og noen utvalgte Precision Workstations. Dells sterke allianse med SuSE og Red Hat og engasjement i fellesskapet gjør at Dell-PCer har mindre problemer med styreprogrammer (drivere) under SuSE og Fedora, Red Hat Linux. Dell er også i dag en av de få PC-leverandørene som har et aktivt engasjement mot åpne standarder. 

== Friheten til å tjene penger ==

Du kan ta fullt betalt for jobben du gjør med Linux. Siden det er fri programvare har du en eksplisitt rett til å tjene penger, både på den programvaren du har lastet ned, og tilpasningene du gjør. Denne rettigheten forutsetter at du ikke tar fra andre de samme mulighetene du selv har fått. Mange lever av dette i dag. Alt fra IBM, Trolltech, Linpro, Linuxlabs og eScienza jobber daglig med fri programvare. IBM tjente inn sin milliardinvestering på Linux på 13 måneder som var ny rekord i selskapets historie. Dette står i sterk kontrast til «Shared Source» fra Microsoft - den mest kjente leverandøren av proprietær programvare. Produsenter av for eksempel håndholdte datamaskiner kan tilpasse program til sitt utstyr uten å betale lisensavgift til Microsoft for selve tilpasningen. Programmet fra Microsoft må man fortsatt betale for. Produsentene kan tvinges til å levere endringene til Microsoft uten betaling. Microsoft selv har enerett til å selge endringene videre til andre. På den måten får selskapet tilgang til andres forskning og utvikling uten å betale for det. Teknisk direktør i Microsoft, Craig Mundie svinger pisken mot bruk av fri programvare i håndholdte systemer. GNU-lisensen tvinger utviklere til å publisere koden, noe han mener fører til tap av opphavsretten. Med Windows Embedded 8 kommersielle lisens har man ikke samme risiko mener Mundie. Analytikeren Roger Kay hos IDC sier at denne lisensen gjør at produsenter gjør arbeid for Microsoft uten betaling. I motsetning til hva Microsoft mener, sikrer GNU General Public License både opphavsretten, og muligheten til å ta seg betalt for programvaren. Opphavsretten følger utvikler. I tillegg kan man ta betalt for å gi garantier:

    You may charge a fee for the physical act of transferring a copy, and you may at your option offer warranty protection in exchange for a fee.

    -- General Public License version 2, June 1991 Med andre ord reduserer Microsoft muligheten andre har til å tjene penger på programutvikling. Går man med på vilkårene i Shared Source, gir du fra deg retten til å tjene penger på arbeidet du gjør. GNU-lisensen gir eksplisitt rett til å tjene penger på det arbeidet man gjør, enten det er ren kopiering, utvikling av programvare, eller begge deler. Man kan også ta betalt for å gi garantier med fri programvare. Med programvaren fra Microsoft gis det garanti:

    -- MICROSOFT SOFTWARE LICENSE TERMS WINDOWS OPERATING SYSTEM

Microsoft warrants that properly licensed software will perform substantially as described in any Microsoft materials that accompany the software. This limited warranty does not cover problems that you cause, that arise when you fail to follow instructions, or that are caused by events beyond Microsoft’s reasonable control. The limited warranty starts when the first user acquires the software, and lasts for one year. Any supplements, updates, or replacement software that you may receive from Microsoft during that year are also covered, but only for the remainder of that one-year period or for 30 days, whichever is longer. Transferring the software will not extend the limited warranty.

Microsoft gives no other express warranties, guarantees, or conditions. Microsoft excludes all implied warranties and conditions, including those of merchantability, fitness for a particular purpose, and non-infringement. If your local law does not allow the exclusion of implied warranties, then any implied warranties, guarantees, or conditions last only during the term of the limited warranty and are limited as much as your local law allows. If your local law requires a longer limited warranty term, despite this agreement, then that longer term will apply, but you can recover only the remedies this agreement allows.

Except for any repair, replacement, or refund Microsoft may provide, you may not recover under this limited warranty, under any other part of this agreement, or under any theory, any damages or other remedy, including lost profits or direct, consequential, special, indirect, or incidental damages. The damage exclusions and remedy limitations in this agreement apply even if repair, replacement or a refund does not fully compensate you for any losses, if Microsoft knew or should have known about the possibility of the damages, or if the remedy fails of its essential purpose. Some states and countries do not allow the exclusion or limitation of incidental, consequential, or other damages, so those limitations or exclusions may not apply to you. If your local law allows you to recover damages from Microsoft even though this agreement does not, you cannot recover more than you paid for the software (or up to $50 USD if you acquired the software for no charge).

-- Microsoft Windows 10 End User License Agreement 

Utvikling av fri programvare handler om retten til å tjene penger på jobben man gjør. Du har ingen rett til å frata andre den muligheten. Hvis andre har lyst å tjene penger på det de gjør, sett i gang! Hvordan folk tør satse på proprietær programvare som klart og tydelig begrenser retten til å tjene penger på arbeidet man gjør, er en gåte for mange av oss som jobber med fri programvare.

== Forskjellen Linux og Windows ==

Nedenfor har jeg satt opp en sammenligning mellom Microsoft® Windows® 10, Windows® 8.1 Pro og Linux. 

{| class=&quot;wikitable&quot;
|-
! Tjeneste/opsjon !!  Windows 10 !! Windows 8.1 !! Linux 5.12.12
|-
| Pris på tjener- operativsystem || kr. 1200,- || kr. 2900,- || Gratis
|-
| Pris på applikasjoner || 100% || 100% || Standard openoffice\libreoffice gratis
|-
| Pris på administrasjon || 100 % || noe lavere || 20 % lavere administrasjons-kostnader
|-
| Maskinkrav || 1 GHz 2 GB ram 16 GB HDD || 1 GHz 2 GB ram 16 GB HDD || 1 GHz 1 GB ram 6GB HDD 
|-
| Standard || Proprietær (har blitt &quot;De facto&quot;3) || Proprietær (har blitt &quot;De facto&quot;)|| Åpen (delvis &quot;De Jure4&quot;-standard) ||
|-
| Utviklings-plattform || Kan kjøpes fra Microsoft || Kan kjøpes fra Microsoft || Gratis (C, C++, Fortran, Perl, Python)
|-
| Stabilitet || Ustabilt i sammensatte DLL5-miljøer || Nyere og bedre sikkert || Mere åpen platform
|-
|Utviklingsmodell || Som regel lukket || Som regel lukket || Open Source
|-
| Protokollstøtte || TCP/IP, NetBEUI || TCP/IP, NetBEUI, IPX/SPX, AppleTalk || TCP/IP, NetBEUI, IPX/SPX, AppleTalk, DECnet
|-
| Fremtid ||  Windows 11 || Windows 10 || Oppgraderes kontinuerlig
|}

Reduserte drifts- og administrasjonskostnader er stikkord for Linux. De store kostnadsbesparelsene har aldri ligget på innkjøp av operativsystemer, men på drift og applikasjonskostnader. GartnerGroup sier at en oppgradering til Microsoft® Windows® 10 Pro minst vil koste kr 12.000,- kroner per arbeidsplass, men hva koster det ikke å drifte Windows-miljøet? Skolelinux-prosjektet i Norge har vist at det er enorme besparelser på drift og applikasjonskostnader ved å gå fra Windows til Linux. En av de største problemene med Microsoft-produktene er det kontinuerlige kravet til de forskjellige sikkerhetsoppdateringene (patch). Til Windows 7 finnes det over hundre filer tilgjengelig for nedlastning fra www.microsoft.com. Halvparten av disse er en sikkerhetsoppdateringer. Velger man Windows® 10 blir ting fort verre, med abonnementsavtalene som tvinger kunden til kontinuerlige oppgraderinger i tillegg til de ukentlige oppdateringer. Det er ikke rart at over 65 % av alle IT-ledere kontinuerlige ser etter andre alternativer enn Microsoft.

== Microsoft og lisenser ==

I dag bruker de fleste bedrifter Microsoft-produkter med tilhørende lisenser. De økonomiske lisensavtalene er mye styrt av størrelsen på bedriften. Microsoft sine avtaler kan grupperes i to typer avtaler openavtaler og selectavtaler.
Openavtaler begynner med Open NL neste er Open B og til slutt Open C. Openavtaler er basert på volum og poeng uten at man nødvendigvis har en bedriftsavtale.
Selectavtalene har igjen bokstavene A til D. Hvilken avtaletype en bedrift får er blant annet avhengig av bedriftens størrelse. SMB-bedrifter i Norge er som regel plassert i selectavtale A. De 10 største bedriftene i Norge finner du i selectavtale C. De to største bedriftene i Norge er plassert i selectavtale D. I USA finner du selvfølgelig mange flere bedrifter med selectavtale D enn i Norge. Forskjellen i pris mellom selectavtale A til selectavtale C utgjør i dag (kontakt Microsoft hvis du ønsker eksakt dagens prosenttall og priser) med Microsoft ca. 10-20%. Har du en selectavtale A vil du i forhold til Open NL ha rundt 35-40% lavere priser. I forhold til Open B/Open C vil en Select A avtale gi 30-35% lavere priser. I dag prøver Microsoft å få de store kundene til å gå fra de tradisjonelle selectavtalene til abonnementsavtale. Med en abonnementsavtale er det lettere å, få kundene til å oppgradere produktene sine kontinuerlig. Abonnementsavtalene binder kunden mer til Microsoft og øker inntektsstrømmen tilsvarende til Microsoft. En typisk norsk bedrift bruker store beløp både på klientsiden (Microsoft Windows 8.1® eller Microsoft® Windows® 10 Pro) og tjenerprodukter (Microsoft® Windows 2016® Server).

Hva vil det koste en norsk bedrift å ha automatiske oppdateringer på Windows-operativsystemer og Office-produkter hvert år? En større bedrift med 10 000 ansatte som har basert seg på Microsoft Office 2016 og Windows 10, vil kanskje hvert år bruke 3.000,- kroner (avhengig av selektavtale eller abonnentsavtale med Microsoft) per ansatt og totalt 30 millioner kroner hvert år på lisenser til Microsoft. Legger du til tjenerlisenser (Microsoft® Windows 2016® Server) og e-post-systemer (Exchange Server Enterprise Edition), kan resultatet bli over 50 millioner kroner. Jo mindre bedriften er, desto større blir de faste lisenskostnadene per bruker per år. Hvis bedriften i tillegg bytter ut alle sine PCer hvert tredje år, må du legge til ca kr. 2.000,- i operativsystemkostnader for hver PC. Denne kostnaden er som regel skjult i PC-prisen. 

== Kostnadsforskjellen ==

For å illustrere kostnadsforskjellen mellom en Microsoft-basert og en Linux-basert løsning, kan vi se på en bedrift med 100 ansatte som ønsker seg en komplett web-hotel-løsning internt og eksternt. Web-hotel-løsningen skal betjene de ansatte og kundene. Bedriften ønsker i tillegg en filtjener- og e-posttjener-løsning bare for sine ansatte. Fra Microsofts sine forhandlere i Norge har jeg funnet følgende løsninger med tilhørende priser i norske kroner. Alle priser er basert på et tilbud med Open NL. Større bedrifter vil kunne gå inn på en selektavtale og vil få noe lavere priser. Sjekk med Microsoft i USA eller Norge for å dagens priser. 

{| class=&quot;wikitable&quot;
|-
! Tjeneste !! Microsoft !! Kostnad kr.
|-
| Tjener- operativsystem || 1Windows Server CAL 2012 English MVL Device CAL(kr. 290,- per arbeidsmaskin)Windows Srv Std 2012 English MVL (kr. 7250,- per tjener) || 36250
|-
| Klient- operativsystem || Microsoft® Windows® 10 Pro Eng CD (kr. 2.900,- per arbeidsmaskin) || 29 0000
|-
| Web-tjener || Internet Information Server || Inkludert
|-
| E-post || 1Exchange CAL 2012 English MVL Device CAL (kr. 670,- per arbeidsstasjon) 2 Exchange Svr 2003 English MVL (kr. 7.000,- per tjener) || 74 000
|-
| Database || 1SQL Svr 2000 English MVL Device CAL (kr. 1470,- per arbeidsstasjon) 2SQL Svr 2000 Standard Edtn English MVL 1 Processor License (kr. 6720,- per tjener) || 15 3720
|-
| Proxy-tjener || Microsoft ISA Server Ent Edtn 2006 English MVL 1 Processor License || 57 570
|-
| Total kostnad || 611540
|-
| Kostnad per bruker || 6115
|}

Fra SuSE og andre Linux-aktører har jeg følgende løsninger med tilhørende priser:

{| class=&quot;wikitable&quot;
|-
! Tjeneste !! Linux !! Kostnad kr.
|-
|Tjener-operativsystem || Suse Enterprice server || 6615
|-
| Klient- operativsystem || OpenSUSE Leap 42.1  || Gratis
|-
| Web-tjener || Apache web-tjener || 0
|-
| E-post || Evolution e-postklient (Sendmail-tjener) || 0
|-
| Database || MySQL || 480
|-
| Proxy tjener || Squid Object Cache || 0
|-
| Total kostnad || 4080
|-
| Kostnad per bruker || 41
|}

Hvis du tror løsningene til SuSE er mindreverdige, tar du feil. Visste du at sendmail i dag er den mest benyttede e-postløsningen for Internett? Sendmail tillater aliaser, har multiprotokollstøtte og støtte for mange forskjellige filtreringsmekanismer. Kanskje tror du at sendmail ikke skalerer like bra som Exchange? De største e-post-installasjonene i verden i dag er basert på sendmail. Alle de største bruker det, for eksempel AOL og Compuserve. I Norge er Telenor Nextel et godt eksempel. I forslaget med en e-post-motor som sendmail, forutsetter jeg at du bruker en e-post frontend som for eksempel Mozilla firefox, Mozilla Thunderbird, Opera (e-post-klienten) eller Evolution og (følger med Fedora, Red Hat og SuSE). Har du behov for avanserte kalenderfunksjoner må du bruke alternative tjenerprodukter i steden for sendmail. Både SuSE Linux Openexchange Server og IPlanet Messaging Server har støtte for kalender. 

En del bruker Skype for Business (Tidligere microsoft Lync) i Windows.

Databasen MySQL http://www.mysql.com/ som jeg har valgt i eksemplet, er heller ikke noen miniløsning, men brukes av blant andre USAF, NEC og Compuserve. Web-tjeneren Apache er i dag markedsleder, ifølge Netcraft. I dag bruker over 55 % av bedriftene Apache, jeg kan blant annet nevne Telenor. Hvis bedriften i tillegg skal ha en komplett Office-pakke til hver bruker, vil forskjellen mellom en Microsoft-basert og en Linux-basert løsning bli enda større. En Microsoft Office Standard-løsning vil koste ca. kr. 3.000,- (ønsker du Microsoft Office Pro koster den ca. kr. 5.500,-) for en bruker. Velges derimot Linux, så ligger de fleste Office-pakkeløsningene på ca 1/5 av Microsoft sine priser.

Gratisvarianten av StarOffice er OpenOffice (GPL) eller libreoffice. Både StarOffice og OpenOffice er basert på samme kildekode. Forskjellen er at når du kjøper StarOffice følger både media, dokumentasjon og support med. OpenOffice er bare tilgjengelig for nedlastning fra nettet og det følger ikke med noe support. Spørsmålet for bedriften blir da om man har behov for å kjøpe support. For mange er nyhetsgruppene og tilgang til kildekoden godt nok. Dette ser vi spesielt i bedrifter med større IT-avdelinger hvor man har kompetanse på Open Source og Linux. I dag følger OpenOffice (www.openoffice.org) med Fedora, Red Hat og SuSE Linux. Pakken er gratis ved både personlig bruk og bedriftsbruk.

En pakke StarOffice for en bruker koster i dag $ 70 (prisen er avhengige av hvor du kjøper pakken). Skal du ha StarOffice eller Microsoft Office for 100 eller 1000 brukere med automatiske oppdateringer, blir dette et prisspørsmål du må ta opp med din distributør. Her er referansene hvis du ønsker mer informasjon:

    http://www.microsoft.com/office/

    http://www.staroffice.com/

    http://www.sun.com/products/staroffice/

    http://www.openoffice.org/ 

https://www.libreoffice.org/download/libreoffice-fresh/

Ser du på de siste tallene fra analyseselskapet IDC, vil du se at kombinasjonen Linux og Apache reduserer IT-kostnadene med 20-50 prosent. Ifølge IDC lå Linux på 27 prosent av alle WEB-tjenere som ble solgt i verden i fjor. Et av verdens største IT-selskaper, Amacon.com har ved å bytte til Linux redusert sine IT-kostnader i tredje kvartal 2001 med hele 25 prosent; til 475 millioner kroner. Kostnadsreduksjonene fikk Amazon etter å ha kastet ut en rekke, dyre Unix-tjenere. Selskapet bruker i stedet enklere, rack-monterte Intel-baserte tjenere fra Hewlett-Packard og Red Hat Linux-distribusjonen. Stort sett finner du at programvareløsningene under Linux er betraktelig rimeligere enn på en Windows- eller Unix-plattform. Men det er ikke bare der du skal spare penger. Et Linux-miljø er stabilt og enklere å administrere enn de tradisjonelle Microsoft Windows-baserte nettverkene. Dette er spesielt merkbart når du har store nettverk. Ved å redusere antall IT-ansatte i din bedrift, sparer også bedriften penger.

== Andre kommersielle løsninger ==

Det dukker opp stadige nye selskaper som kan tilby programvare løsninger under Linux. Et selskap som skiller seg ut her er Novell. Novell hadde tidligere varemerket Unix og leverte Unix-produktene UnixWare i tillegg til generelle nettverksprodukter. Varemerket Unix og Unixwareproduktene ble senere solgt til SCO (Santa Cruz Operation). I januar 2004 tok Novell nok ett kritisk steg med sin Linux-satsning ved oppkjøpet av SuSE LINUX, Europas ledende Linux-leverandører, med en av de største kommersielle Linux-distribusjonene på markedet. Novell kan nå tilby en lang rekke Linux-løsninger, fra tjener til arbeidsstasjon, med skalerbare nettverkstjenester for bedrifter og teknisk brukerstøtte. I dag er Novell den nest største Linux-distributøren med SuSE Linux og en av de største programvareleverandørene på nettverkstjenester. Novell kan i dag levere alle sine programvareprodukter under Linux. 

== Forskjellen Linux og Unix ==

I følge analysebyrået IDC er det opptil 80 prosent billigere å bruke Linux enn andre Unix-versjoner. IDC har gjennomført en tre måneders undersøkelse som viser at det er betydelig billigere å bruke Linux enn Unix-varianter som man må betale for, for eksempel Solaris (Sun), AIX (IBM), HP-UX (HP), Unix V.4 (NCR) etc. Over 140 bedrifter er tatt med i undersøkelsen. I rapporten kommer det fram at det er mellom 50 og 80 prosent å spare for den enkelte bedrift ved å velge Linux i stedet for Unix. I tillegg til å spare innkjøp av dyr maskinvare og programvarelisenser, kan også antall ansatte i større IT-avdelinger reduseres. Den største besparelsen for bedrifter med Unix-maskiner er at bedriften kan velge å bruke billig PC-maskinvare i stedet for leverandørspesifikk maskinvare. 

        Microsoft(r) Windows(r) 7 
    (1)

        Microsoft(r) Windows(r) XP Professional English North America CD Encryption Coded Software CD-ROM 
    (2)

        Velkjent og proprietaer (eies av et selskap) standard 
    (3)

        Ved lov - laget av en regjering eller en standard komite 
    (4)

        Dynamic-Link Libraries under Windows plattform 
    (5)</text>
      <sha1>rrwavh3nqegjzm7jzc7ecj4q88p0fh0</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Boken Om Linux/Kapittel 27</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7585</id>
    <revision>
      <id>42869</id>
      <timestamp>2021-02-02T06:11:37Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>flyttet</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="9578" xml:space="preserve">= 27: Ressurser via Internett =

== Informasjon via Internett ==

Ønsker du å vite mer? Du finner massevis av informasjon om Linux-operativsystemet på Internett. Med Internett-tilgang, har du muligheten til å laste ned forskjellige Linux-versjoner, og distribusjoner, Du har også muligheten til å lese forskjellige Linux-tidsskrifter, delta i forskjellige Linux-baserte nyhetsgrupper og mye mer.

== Informasjon fra bedrifter som kjører Linux ==

Ønsker du ikke å bruke nettet som medium kan du som alternativ kontakte en norsk bedrift eller en offentlig etat som kjører Linux. Du vil finne at Linux kjøres i alle større bedrifter og offentlig etater. Eksempler på mindre bedrifter, offentlig etater og skoler som kjører Linux er Bibliotek-Systemer, EDB Novit, Gule Sider, Handelshøyskolen BI, Høgskolen i Østfold, Høyskolen i Agder, Høyskolen i Oslo, NTNU, NIJOS, UNINETT, Norsk Polarinstitutt, AS Trondheim Trafikkselskap, Oslo Kommune og TeleCast Norge AS. Alle større bedrifter i Norge kjører Linux som for eksempel Statoil, Orkla, Telenor, TV2, Felleskjøpet, BBS, COOP, Elkjøp og Bohus. De største Linux klient-installasjonene har Universitet i Oslo, Posten, Sarpsborg kommune og Bergen kommune. Fra Skolelinux sine hjemmesider vil du se at mange skoler har valgt Linux både som serveroperativsystem og klientoperativsystem. 

== Norske Linux-brukergrupper ==

Nedenfor har jeg adresser som gir deg nyttig informasjon om norske Linux-brukergrupper og IRC-kanaler.

{| class=&quot;wikitable&quot;
|-
! WWW-adresse !! Type WWW-ressurs
|-
| http://blug.linux.no/ || Bergen Linux-brukergruppe
|-
| http://www.hobbits.no/trolug/ || Trondheim Linux-brukergruppe
|-
|}

== Norske forum ==
linux1.no Linux1 Norsk forum

== Engelske forum ==

linuxforums.org linuxforum

forums.opensuse.org forumet for opensuse

ubuntuforums.org ubuntu forum

== Generelle webressurser ==
På neste side har jeg adresser som gir deg nyttig informasjon om Linux-kjerneutvikling, brukergrupper og andre linker.

{| class=&quot;wikitable&quot;
|-
! WWW-adresse !! Type WWW-ressurs
|-
| http://www.linux.org/ || Linux Internasjonalt
|-
| https://slashdot.org/ || News for nerds and stuff that matters.
|-
| https://www.kernel.org/ || Her legger Linus Torvald ut de nyeste Linux-kjernene.
|-
| http://www.linuxjournal.com/ || Her finner du generell informasjon om hva du kan bruke Linux til, både på jobb og privat. Fra dette nettstedet finner du mange nye pekere.
|}

== Distributørenes webressurser ==

Hver Linux-distributør vedlikeholder sine egne webtjenere. Mange av disse har igjen andre webtjenere som fungerer som speiltjenere (kopier). Red Hat, Debian og Slackware web-&quot;sitene&quot; inkluderer komplette nedlastbare versjoner av egne Linux-distribusjoner. Prøv de forskjellige adressene hvis du ønsker mer informasjon.

==Maskinvare og leverandører ==

Du finner stadig flere maskinvare leverandører som støtter Linux. Under har jeg liste noen av de største.

{| class=&quot;wikitable&quot;
|-
! WWW-adresse !! Type WWW-ressurs
|-
| http://www.linux-on-laptops.com/hp.html || Linux informasjon fra HP
|-
| http://www-03.ibm.com/systems/no/linuxone/index.html?&amp;S_PKG=&amp;S_TACT=C473034W&amp;iio=BSWG&amp;jm=-&amp;cmp=STG+Nordics+DKIs&amp;ct=C473034W&amp;cm=k&amp;cr=google&amp;ck=linux&amp;ccy=no&amp;MAMID=566&amp;tm=s&amp;cs=p&amp;mkwid=s3ihzuFu3-dc_91340487972_4328nk2971 || Linux informasjon fra IBM
|-
| http://www.mac.linux-m68k.org || Linux på MC68K
|-
|http://www.macforum.org || Brukergruppe for Mac
|}

== Linux på bærbar maskin ==

Har du problemer med å installere Linux på bærbar maskin (laptop), gir følgende adresser nyttig informasjon: 

== Forskjellige FTP-ressurser ==

Her har jeg en liste over de mest populære FTP (File Transfer Protocol)-tjenerne som tilbyr gratis nedlastning av Linux-distribusjoner, programmer og dokumentasjon:

Du finner mange programmer for Linux på metalab.

ftp://metalab.unc.edu/pub/Linux/

Denne siten er meget hardt belastet. Derfor er det betraktelig bedre respons på:

ftp://sunsite.uio.no/pub/linux/

ftp://ftp.nvg.ntnu.no/mirrors/sunsite.unc.edu/pub/Linux

Begge disse sitene speiler Metalab. 

Linux-nytteprogrammer De forskjellige Linux-distributørene leverer i dag mye forskjellig programvare med sine pakker, alt fra tekstbehandlingspakker til spill. Under generell kontorbruk finner du StarOffice (http://www.staroffice.org/), som er en klone av Microsoft Office. Denne koster penger. Abiword (http://www.abiword.org/) er en open source tekstbehandlingspakke som kan lese Microsoft Word 97-format. GNU Image Manipulation Program (www.gimp.org) er en meget god Photoshop-klon som selvfølgelig er gratis. Gimp følger med de fleste Linux-distribusjonene. Ønsker du andre themes, skrifter og ikoner til ditt GNOME- eller KDE-miljø er KDE look (http://kde-look.org/) stedet for deg. Siste versjon av GNOME og KDE laster du ned fra http://www.gnome.org og http://www.kde.org. Disse har spesialisert seg på GNOME-programmer. Hjemmesiden til den verdenskjente nettleseren Mozilla firefox finner du på https://www.mozilla.org/nn-NO/firefox/products/. En egen nyhetsside med informasjon, nyheter og sladder finner du på www.mozillazine.org. Er du ute etter bare spill, 3D-drivere og annet, bør du sjekke adressene http://linuxgames.com og http://happypenguin.org . En komplett database over alle RPM-pakkene som finnes, finner du under http://rpmfind.net/. Er du ikke avhengig av RPM-formatet, finner du mange programvarelistinger for Linux under http://freshmeat.net, http://www.linux.com/directory/Software/applications, http://www.xnet.com.

== Linux-publikasjoner ==

Det kommer stadig nye Linux-publikasjoner på Internett. Nedenfor har jeg tatt med de mest populære: 

== Linux-relaterte nyhetsgrupper ==

Nedenfor har jeg tatt med en liste over de mest populære Linux-relaterte nyhetsgruppene. Du har muligheten til å finne flere Linux-grupper ved å sjekke nyhetstjeneren til din lokale Internett-leverandør. Er du ute etter informasjon, men vet ikke hvilken nyhetsgruppe du skal prøve deg på, kan webstedet http://searchlinux.com som drives av C|net, hjelpe deg.

Har du problemstillinger spesifikt rundt Red Hat Linux, kan disse nyhetsgruppene være til hjelp: 

Det finnes også norske nyhetsgrupper. 

Elektronisk dokumentasjon Nedenfor har jeg tatt med en liste over de mest populære sitene som kan tilby deg dokumentasjon rundt Linux. Du finner også komplette elektroniske bøker. Det eneste du trenger, er en skriver.

Open Source kildekode Hvis du er interessert i å bruke og/eller utvikle fri programvare bør du melde deg inn i Faggruppen for Fri Programvare. Formålet for Faggruppen For Fri Programvare (F3P) er å øke kompetansen innen fri programvare (&quot;Open Source&quot;), for eksempel GNU/Linux, både innad og utad. Dette omfatter både ren teknisk kompetanse (installasjon og bruk av programvare etc.) og organisatorisk, idemessig og politisk kompetanse (kjennskap til hvordan fri programvare fungerer økonomisk og organisatorisk, og hvordan den vil påvirke prosesser, organisasjonsstrukturer og miljø/kultur i en bedrift). De ønsker også å fremme Open Source-tenkning i informasjonspolitiske diskusjoner, og å bidra til økende utbredelse av kulturer og organisasjonsformer basert på fri programvare og åpne formater generelt i samfunnet. F3P vil regelmessig avholde møter, seminarer og workshoper om aktuelle temaer, for eksempel opplæring i GNU/Linux. Sjekk adressen:

== Forhandlere og kompetanse i Norge ==

I Norge får du kjøpt Linux fra Dell\HP. En av de som var først ute med å distribuere Linux i Norge, var Akademika på Blindern (også postordre). Akademisk Kvarter ved Universitetet i Tromsø fører mange Linux-bøker og CDer. CD-ROM Butikken selger Linux-produkter fra Red Hat og Walnut Creek, Vertech AS i Bergen er Caldera-forhandler. Av andre kjente bokhandlere kan jeg nevne: Norli i Oslo, Tapir i Trondheim og Universitetsbokhandelen i Bergen.

Det største selskapet i Norge som har spesialisert seg på åpne systemer og Linux er Linpro. Linpro utfører konsulenttjenester, holder kurs og kan leverere kundespesifiserte PCer med Linux forhåndsinstallert.

Linnet i Oslo tilbyr konsulenttjenester for Linux. De setter opp alt i fra klienter til større nettverk basert på Linux.

Connective AS i Oslo forhandler Red Hat og kan leverere kundespesifiserte PCer med Linux forhånds installert.

Troll Tech i Oslo utvikler programmer under Linux. De kan også tilby konsulenttjenester på Linux-plattform.

LinTech AS er SuSE-distributør og Gold Partner og selger mange SuSE-produkter foruten konsulenttjenester.

LinuxLabs AS i Oslo er Red Hat Linux-sertifisert. Holder Red Hat Linuxkurs, konsulenttjenester for de fleste løsninger som benytter fri programvare.

NorConnect i Oslo holder kurs og tilbyr konsulenttjenester.

Open Systems Consultants kan tilby konsulenttjenester på Linux, tilretteleggelse for bruk av Linux som tjenerplattform og Linux-støttetjenester.

Consilio Research i Oslo er et Linux-basert programvareutviklingsfirma som tilbyr konsulenttjenester på Linux.

DataGuard AS fra Bergen er en totalleverandør av IT/Internett- tjenester, konsulenttjenester, sikkerhet, overvåkning, webløsninger og kursing i Linux.

Eye Publish driver Linux-basert web-hotel og kan tilby Apache og forskjellige backend databaser.

De siste årene har også maskinvareprodusentene bygget opp sin Linux-kompetanse, de største er IBM, HP, DELL og Sun.

Slik kjøpe du linux fra dell: http://www.dell.com/learn/no/no/nobsdt1/campaigns/dell-linux-ubuntu-en http://www8.hp.com/us/en/campaigns/ubuntu/index.html</text>
      <sha1>8m51dhcvn9edbu6240ju33mahhzjubu</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Boken Om Linux/Kapittel 28</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7586</id>
    <revision>
      <id>42871</id>
      <timestamp>2021-02-02T06:12:13Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>flyttet</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="14979" xml:space="preserve">= 28: GNU GENERAL PUBLIC LICENSE =
Copies of these licenses are available in the this appendices section. See also the online versions:

Version 2, June 1991

Copyright (C) 1989, 1991 Free Software Foundation, Inc. 51 Franklin Street, Fifth Floor, Boston, MA 02110-1301, USA Everyone is permitted to copy and distribute verbatim copies of this license document, but changing it is not allowed.

Preamble

The licenses for most software are designed to take away your freedom to share and change it. By contrast, the GNU General Public License is intended to guarantee your freedom to share and change free software--to make sure the software is free for all its users. This General Public License applies to most of the Free Software Foundation's software and to any other program whose authors commit to using it. (Some other Free Software Foundation software is covered by the GNU Lesser General Public License instead.) You can apply it to your programs, too.

When we speak of free software, we are referring to freedom, not price. Our General Public Licenses are designed to make sure that you have the freedom to distribute copies of free software (and charge for this service if you wish), that you receive source code or can get it if you want it, that you can change the software or use pieces of it in new free programs; and that you know you can do these things. To protect your rights, we need to make restrictions that forbid anyone to deny you these rights or to ask you to surrender the rights. These restrictions translate to certain responsibilities for you if you distribute copies of the software, or if you modify it. For example, if you distribute copies of such a program, whether gratis or for a fee, you must give the recipients all the rights that you have. You must make sure that they, too, receive or can get the source code. And you must show them these terms so they know their rights.

We protect your rights with two steps: (1) copyright the software, and (2) offer you this license which gives you legal permission to copy, distribute and/or modify the software. Also, for each author's protection and ours, we want to make certain that everyone understands that there is no warranty for this free software. If the software is modified by someone else and passed on, we want its recipients to know that what they have is not the original, so that any problems introduced by others will not reflect on the original authors' reputations.

Finally, any free program is threatened constantly by software patents. We wish to avoid the danger that redistributors of a free program will individually obtain patent licenses, in effect making the program proprietary. To prevent this, we have made it clear that any patent must be licensed for everyone's free use or not licensed at all.

The precise terms and conditions for copying, distribution and modification follow.

TERMS AND CONDITIONS FOR COPYING, DISTRIBUTION AND MODIFICATION

0. This License applies to any program or other work which contains a notice placed by the copyright holder saying it may be distributed under the terms of this General Public License. The &quot;Program&quot;, below, refers to any such program or work, and a &quot;work based on the Program&quot; means either the Program or any derivative work under copyright law: that is to say, a work containing the Program or a portion of it, either verbatim or with modifications and/or translated into another language. (Hereinafter, translation is included without limitation in the term &quot;modification&quot;.) Each licensee is addressed as &quot;you&quot;.

Activities other than copying, distribution and modification are not covered by this License; they are outside its scope. The act of running the Program is not restricted, and the output from the Program is covered only if its contents constitute a work based on the Program (independent of having been made by running the Program). Whether that is true depends on what the Program does.

1. You may copy and distribute verbatim copies of the Program's source code as you receive it, in any medium, provided that you conspicuously and appropriately publish on each copy an appropriate copyright notice and disclaimer of warranty; keep intact all the notices that refer to this License and to the absence of any warranty; and give any other recipients of the Program a copy of this License along with the Program.

You may charge a fee for the physical act of transferring a copy, and you may at your option offer warranty protection in exchange for a fee.

2. You may modify your copy or copies of the Program or any portion of it, thus forming a work based on the Program, and copy and distribute such modifications or work under the terms of Section 1 above, provided that you also meet all of these conditions:

    a) You must cause the modified files to carry prominent notices stating that you changed the files and the date of any change.

    b) You must cause any work that you distribute or publish, that in whole or in part contains or is derived from the Program or any part thereof, to be licensed as a whole at no charge to all third parties under the terms of this License.

    c) If the modified program normally reads commands interactively when run, you must cause it, when started running for such interactive use in the most ordinary way, to print or display an announcement including an appropriate copyright notice and a notice that there is no warranty (or else, saying that you provide a warranty) and that users may redistribute the program under these conditions, and telling the user how to view a copy of this License. (Exception: if the Program itself is interactive but does not normally print such an announcement, your work based on the Program is not required to print an announcement.) 

These requirements apply to the modified work as a whole. If identifiable sections of that work are not derived from the Program, and can be reasonably considered independent and separate works in themselves, then this License, and its terms, do not apply to those sections when you distribute them as separate works. But when you distribute the same sections as part of a whole which is a work based on the Program, the distribution of the whole must be on the terms of this License, whose permissions for other licensees extend to the entire whole, and thus to each and every part regardless of who wrote it.

Thus, it is not the intent of this section to claim rights or contest your rights to work written entirely by you; rather, the intent is to exercise the right to control the distribution of derivative or collective works based on the Program.

In addition, mere aggregation of another work not based on the Program with the Program (or with a work based on the Program) on a volume of a storage or distribution medium does not bring the other work under the scope of this License.

3. You may copy and distribute the Program (or a work based on it, under Section 2) in object code or executable form under the terms of Sections 1 and 2 above provided that you also do one of the following:

    a) Accompany it with the complete corresponding machine-readable source code, which must be distributed under the terms of Sections 1 and 2 above on a medium customarily used for software interchange; or,

    b) Accompany it with a written offer, valid for at least three years, to give any third party, for a charge no more than your cost of physically performing source distribution, a complete machine-readable copy of the corresponding source code, to be distributed under the terms of Sections 1 and 2 above on a medium customarily used for software interchange; or,

    c) Accompany it with the information you received as to the offer to distribute corresponding source code. (This alternative is allowed only for noncommercial distribution and only if you received the program in object code or executable form with such an offer, in accord with Subsection b above.) 

The source code for a work means the preferred form of the work for making modifications to it. For an executable work, complete source code means all the source code for all modules it contains, plus any associated interface definition files, plus the scripts used to control compilation and installation of the executable. However, as a special exception, the source code distributed need not include anything that is normally distributed (in either source or binary form) with the major components (compiler, kernel, and so on) of the operating system on which the executable runs, unless that component itself accompanies the executable.

If distribution of executable or object code is made by offering access to copy from a designated place, then offering equivalent access to copy the source code from the same place counts as distribution of the source code, even though third parties are not compelled to copy the source along with the object code.

4. You may not copy, modify, sublicense, or distribute the Program except as expressly provided under this License. Any attempt otherwise to copy, modify, sublicense or distribute the Program is void, and will automatically terminate your rights under this License. However, parties who have received copies, or rights, from you under this License will not have their licenses terminated so long as such parties remain in full compliance.

5. You are not required to accept this License, since you have not signed it. However, nothing else grants you permission to modify or distribute the Program or its derivative works. These actions are prohibited by law if you do not accept this License. Therefore, by modifying or distributing the Program (or any work based on the Program), you indicate your acceptance of this License to do so, and all its terms and conditions for copying, distributing or modifying the Program or works based on it.

6. Each time you redistribute the Program (or any work based on the Program), the recipient automatically receives a license from the original licensor to copy, distribute or modify the Program subject to these terms and conditions. You may not impose any further restrictions on the recipients' exercise of the rights granted herein. You are not responsible for enforcing compliance by third parties to this License.

7. If, as a consequence of a court judgment or allegation of patent infringement or for any other reason (not limited to patent issues), conditions are imposed on you (whether by court order, agreement or otherwise) that contradict the conditions of this License, they do not excuse you from the conditions of this License. If you cannot distribute so as to satisfy simultaneously your obligations under this License and any other pertinent obligations, then as a consequence you may not distribute the Program at all. For example, if a patent license would not permit royalty-free redistribution of the Program by all those who receive copies directly or indirectly through you, then the only way you could satisfy both it and this License would be to refrain entirely from distribution of the Program.

If any portion of this section is held invalid or unenforceable under any particular circumstance, the balance of the section is intended to apply and the section as a whole is intended to apply in other circumstances.

It is not the purpose of this section to induce you to infringe any patents or other property right claims or to contest validity of any such claims; this section has the sole purpose of protecting the integrity of the free software distribution system, which is implemented by public license practices. Many people have made generous contributions to the wide range of software distributed through that system in reliance on consistent application of that system; it is up to the author/donor to decide if he or she is willing to distribute software through any other system and a licensee cannot impose that choice.

This section is intended to make thoroughly clear what is believed to be a consequence of the rest of this License.

8. If the distribution and/or use of the Program is restricted in certain countries either by patents or by copyrighted interfaces, the original copyright holder who places the Program under this License may add an explicit geographical distribution limitation excluding those countries, so that distribution is permitted only in or among countries not thus excluded. In such case, this License incorporates the limitation as if written in the body of this License.

9. The Free Software Foundation may publish revised and/or new versions of the General Public License from time to time. Such new versions will be similar in spirit to the present version, but may differ in detail to address new problems or concerns.

Each version is given a distinguishing version number. If the Program specifies a version number of this License which applies to it and &quot;any later version&quot;, you have the option of following the terms and conditions either of that version or of any later version published by the Free Software Foundation. If the Program does not specify a version number of this License, you may choose any version ever published by the Free Software Foundation.

10. If you wish to incorporate parts of the Program into other free programs whose distribution conditions are different, write to the author to ask for permission. For software which is copyrighted by the Free Software Foundation, write to the Free Software Foundation; we sometimes make exceptions for this. Our decision will be guided by the two goals of preserving the free status of all derivatives of our free software and of promoting the sharing and reuse of software generally.

NO WARRANTY

11. BECAUSE THE PROGRAM IS LICENSED FREE OF CHARGE, THERE IS NO WARRANTY FOR THE PROGRAM, TO THE EXTENT PERMITTED BY APPLICABLE LAW. EXCEPT WHEN OTHERWISE STATED IN WRITING THE COPYRIGHT HOLDERS AND/OR OTHER PARTIES PROVIDE THE PROGRAM &quot;AS IS&quot; WITHOUT WARRANTY OF ANY KIND, EITHER EXPRESSED OR IMPLIED, INCLUDING, BUT NOT LIMITED TO, THE IMPLIED WARRANTIES OF MERCHANTABILITY AND FITNESS FOR A PARTICULAR PURPOSE. THE ENTIRE RISK AS TO THE QUALITY AND PERFORMANCE OF THE PROGRAM IS WITH YOU. SHOULD THE PROGRAM PROVE DEFECTIVE, YOU ASSUME THE COST OF ALL NECESSARY SERVICING, REPAIR OR CORRECTION.

12. IN NO EVENT UNLESS REQUIRED BY APPLICABLE LAW OR AGREED TO IN WRITING WILL ANY COPYRIGHT HOLDER, OR ANY OTHER PARTY WHO MAY MODIFY AND/OR REDISTRIBUTE THE PROGRAM AS PERMITTED ABOVE, BE LIABLE TO YOU FOR DAMAGES, INCLUDING ANY GENERAL, SPECIAL, INCIDENTAL OR CONSEQUENTIAL DAMAGES ARISING OUT OF THE USE OR INABILITY TO USE THE PROGRAM (INCLUDING BUT NOT LIMITED TO LOSS OF DATA OR DATA BEING RENDERED INACCURATE OR LOSSES SUSTAINED BY YOU OR THIRD PARTIES OR A FAILURE OF THE PROGRAM TO OPERATE WITH ANY OTHER PROGRAMS), EVEN IF SUCH HOLDER OR OTHER PARTY HAS BEEN ADVISED OF THE POSSIBILITY OF SUCH DAMAGES.

END OF TERMS AND CONDITIONS</text>
      <sha1>6j4ecnzgjxzppwc4k1z48s5qwikt5tt</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Boken Om Linux/Kapittel 29</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7587</id>
    <revision>
      <id>42873</id>
      <timestamp>2021-02-02T06:12:52Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>flyttet</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="995" xml:space="preserve">= Kapittel 29 Linux nettbrett =
Siden nettbrett er så populær er det viktig å fremheve det finnes nettbrett både med windows 10 bing\Windows 10 mobile.

Så finnes det Android 5.0.x\6.0.1 Marshmallow\ Android N og ubuntu tablet:

BQ Aquaris M10

    10.1 tommers skjerm 16GB internminne met MicroSD kortleser Full HD video kamera 2GB RAM 

For mere informasjon: http://www.ubuntu.com/tablet

Fordelen med ubuntu nettbrett er støtte for touch skjerm, nærmere ubuntu distribusjon støtte for android apper.

Slik setter du opp Ubuntu SDK Release PPA:
&lt;code&gt;
sudo add-apt-repository ppa:ubuntu-sdk-team/ppa

sudo apt-get update 

Sette opp flash:

sudo apt-get install ubuntu-device-flash

man ubuntu-device-flash 

Sett opp usb støtte i nettbrettet:

sudo apt-get install phablet-tools &lt;/code&gt;

For mere informasjon:

https://developer.ubuntu.com/en/start/ubuntu-for-devices/installing-ubuntu-for-devices/

https://wiki.ubuntu.com/Touch/Devices

http://forum.xda-developers.com/ubuntu-touch</text>
      <sha1>bymiosjyopkdueyxhuz0eeicfywb791</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Boken Om Linux/Kapittel 30</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7588</id>
    <revision>
      <id>42875</id>
      <timestamp>2021-02-02T06:13:26Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>flyttet</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="12511" xml:space="preserve">= Kapittel 30 For de som trenger MS-dos =
Kapittel 29 MS Dos

Ønsker du å få kontakt med MS-DOS fra Linux, finnes det i dag mange forskjellige verktøy. Du kan bruke m-verktøyene (Mtools), montere MS-DOS-filsystemer eller bruke en Linux MS-DOS- eller Windows-emulator. Linux kan også lett integreres i Windows med serverprogramvaren SAMBA, som gjør at Linux-boksen ses som en tradisjonell Windows NT (SMB)-filserver. Linux' støtte til nettverksprotokollen IPX/SPX gir også en tett integrasjon med fil- og utskriftstjenester fra Novell NetWare.

For deg som har et Mac-miljø: Du finner verktøy tilsvarende m-verktøyene for MS-DOS for Mac. Disse verktøyene kalles h-verktøy (h for HFS-volumer).

Montere MS-DOS-filsystemer

Installerer du SuSE, SteamOS eller OpenMandriva Lx vil installasjonsprogrammet i vareta at du har en Windows-partisjon fra før. Dette betyr at du etter installasjonen vil se dine gamle Windows-partisjoner som monterte filsystemer. Derimot kjører du andre Linux-distribusjoner som Fedora, Red Hat eller Debian må du selv manuelt montere Windows-partisjonene. Jeg vil i dette avsnittet gå gjennom oppsettet av /etc/fstab for å få automatisk montering av Windows-partisjonene når du starter maskinen. Jeg ser også på hvordan du manuelt kan monterer Windows-filsystemer fra Linux.

Akkurat som du kan montere Linux-filsystemer, kan du også montere MS-DOS-filsystemer.

Du gjør følgende:

    Logg deg inn som root ([root@nittedal /root]#).
    Lag en tom katalog fra /(root) med kommandoen mkdir.
    Oppdater filen /etc/fstab (driver og tilknytningspunkt).
    Skriv kommandoen 

[root@nittedal /root]# mount -a

Slik at /etc/fstab-filen blir lest. Jeg forutsetter her at din andre partisjon på din første harddisk (/dev/hda2) er et MS-DOS-filsystem. Hvis du ønsker å få automatisk montering av filsystemet mot katalogen /msdos-c, oppdaterer du følgende i /etc/fstab-filen: 

Bruk vi- eller emacs-editoren, og gjør de nødvendige endringene. I første kolonne står navnet på driveren. Andre kolonne gir deg katalogen som filsystemet skal montere seg opp til. Neste kolonne angir filsystemtype (msdos, linux). I opsjon-kolonnen har du muligheten til å bestemme hvordan du ønsker å montere opp filsystemet. I kolonnen df kan du sette opp dump-frekvensen (se dump-kommandoen), dvs. på hvilket nivå du ønsker å ta sikkerhetskopi (bånd) av filsystemet. Har du valgt 0, blir det tatt full sikkerhetskopi av filsystemet første gang dump-programmet kjøres. Siste kolonne sier noe om når Linux-programmet fsck skal rydde opp det nye filsystemet. Det er her mest naturlig å bruke 0 (se fsck-kommandoen).

Følgende /etc/fstab finner du på min PC-arbeidsstasjon med Red Hat Linux:

[root@nittedal /root]# cat /etc/fstab /dev/hda5 / ext4 defaults 1 1

/dev/cdrom /mnt/cdrom iso9660 noauto,owner,ro 0 0

/dev/hda6 /usr ext2 defaults 1 2

/dev/hda1 /msdos-c msdos uid=0,gid=100,umask=007 0 0

/dev/hda7 swap swap defaults 0 0

/dev/fd0 /mnt/floppy ext2 noauto,owner 0 0

none /proc proc defaults 0 0

none /dev/pts devpts gid=5,mode=620 0 0

Her monterer jeg automatisk Windows-partisjonen /dev/hda1 mot noden /msdos-c. Siden dette er en FAT-partisjon monterer jeg dette med type msdos. Monteringen går via UID (brukerid)=0 (root) og GID (gruppeid)=100 og med umask 007.

Følgende /etc/fstab finner du på min PC-arbeidsstasjon med Fedora Linux:

[root@hagan /root]# cat /etc/fstab

LABEL=/ / ext4 defaults 1 1

LABEL=/boot /boot ext4 defaults 1 2

none /dev/pts devpts gid=5,mode=620 0 0

none /proc proc defaults 0 0

none /dev/shm tmpfs defaults 0 0

/dev/hda6 swap swap defaults 0 0

/dev/hda2 /home/elboth/windata msdos uid=500,gid=500,umask=007 0 0

/dev/cdrom /mnt/cdrom udf,iso9660 noauto,owner,kudzu,ro 0 0

/dev/cdrom1 /mnt/cdrom1 udf,iso9660 noauto,owner,kudzu,ro 0 0

/dev/fd0 /mnt/floppy auto noauto,owner,kudzu 0 0

Her monterer jeg automatisk Windows-partisjonen /dev/hda2 mot noden /home/elboth/windata. Siden dette er en FAT-partisjon monterer jeg dette med type msdos. Monteringen går vi UID (brukerid)=500 (root) og GID (gruppeid)=500 og med umask 007. Både brukeriden og gruppeiden til elboth (min brukerid) er mappet mot 500.

Følgende /etc/fstab finner du på min PC-arbeidsstasjon med SuSE Linux:

[root@hagan /root]# cat /etc/fstab

/dev/hda6 / reiserfs defaults 1 1

/dev/hda3 /data1 auto noauto,user 0 0

/dev/hda2 /windows/C ntfs ro,users,gid=users,umask=0002,nls=iso8859-1 0 0

/dev/hda5 swap swap pri=42 0 0

devpts /dev/pts devpts mode=0620,gid=5 0 0

proc /proc proc defaults 0 0

usbdevfs /proc/bus/usb usbdevfs noauto 0 0

/dev/cdrom /media/cdrom auto ro,noauto,user,exec 0 0

/dev/fd0 /media/floppy auto noauto,user,sync 0 0

Her monterer jeg automatisk Windows-partisjonen /dev/hda2 mot noden /windows/C. Siden dette er en NTFS-partisjon monterer jeg dette med type ntfs. Monteringen går vi UID (brukerid)=users og GID (gruppeid)=group og med umask 0002. Rettighetene er satt til den aktive bruker. Filsystemet er bare lesbart (ro). Tegnsettet her er satt til ISO 8859 (tilsvarende som Microsoft Windows 9X bruker med norske spesialtegn) og ikke Unicode som brukes av Windows XP og blant annet Fedora Linux.

Hvis Linux-systemet ditt har en enhet for sikkerhetskopiering (båndstasjon), kan den også ta sikkerhetskopi av MS-DOS-filsystemene dine så lenge disse er montert opp. Har du bare sikkerhetskopiering under MS-DOS, må du kopiere filene fra Linux-filsystemene dine til MS-DOS-partisjonene dine.

Du har også muligheten til å montere en MS-DOS-harddisk eller diskett-partisjon under Linux direkte. Hvis du for eksempel har en MS-DOS-diskettstasjon som har driveren /dev/fd0, kan du montere den med kommandoen:

Eksempel:

[root@nittedal /root]# mount -t msdos /dev/fd0 /msdos-a

Her blir disketten (A) montert under /msdos-a. Hvis /etc/fstab-filen er oppdatert holder det med å skrive:

[root@nittedal /root]# mount /mnt/floppy

Her blir disketten (A) montert under /mnt/floppy. Ønsker du å bruke en uformatert diskett må den først formateres. Dette kan du enkelt gjøre fra GNOME med gfloppy eller fra KDE med KFloppy.

Eksempel:

[root@nittedal /root]# mount -t msdos /dev/hda2 /msdos-c

Her blir MS-DOS-partisjonen (C) montert under /msdos-c.

Figur 15.1: Her bruker vi usermount (Fedora) for montere DOS-partisjoner

Det er viktig at du avmonterer (umount) partisjonene (filsystemene) når du ikke bruker dem.

Eksempel:

[root@nittedal /root]# umount /msdos-a

[root@nittedal /root]# umount /msdos-c

Her blir MS-DOS-partisjonene avmontert. Pass på at du ikke er plassert i det filsystemet som du ønsker å avmontere. Du må heller ikke ha prosesser som gir tilgang til filsystemet som skal avmonteres.

== Operasjoner mot MS-DOS-partisjoner ==

M-verktøyene er et sett med kommandoer som virker som de tradisjonelle MS-DOS-kommandoene. Navneforskjellen fra de tradisjonelle MS-DOS-kommandoene er bare at du har bokstaven m foran MS-DOS-kommandoen.

For eksempel virker kommandoene mcd, mdir, og mcopy på samme måte som de tilsvarende MS-DOS-kommandoene. Da du installerte Mtools, fulgte håndboksidene for disse kommandoene med.

Alle m-verktøyene støtter lange filnavn (VFAT). Fra m-verktøyene gis tilgang til MS-DOS-filsystemene med MS-DOS' navnekonvensjon, for eksempel er diskettstasjoner A og B, og harddiskenhetene er C, D etc. Ved bruk av m-verktøyene virker jokere på samme måte som i Linux-operativsystemet, dvs at *.* i MS-DOS er det samme som * i Linux. Fra m-verktøyene gis tilgang til en MS-DOS-fil eller MS-DOS-katalog med syntaksen MS-DOS [drive] (navn A…Z) og et kolon. M-verktøyene støtter både lav- og høykapasitetsdisketter.

Du vil finne at alle Mtools-programmene bruker konfigurasjons-filene /etc/mtools.conf og $HOME/.mtoolsrc. Sjekk ut Linux-man-sidene for komplett beskrivelse av konfigurasjonsfilene og de forskjellige m-verktøyene.

== Endre katalog – mcd ==

Med kommandoen mcd kan du endre katalog på MS-DOS-partisjonen. Informasjonen blir lagret i din hjemmekatalog $HOME/.mcwd.

Eksempel:

[david@nittedal david]$ mcd a:\win32

Her har jeg flyttet meg til MS-DOS-partisjonen A og ned i katalogen \win32.

== Kopiere filer – mcopy ==

Med kommandoen mcopy kan du kopiere fra en MS-DOS-partisjon til en annen. 

Eksempel:

[david@nittedal david]$ mcopy a:partno.txt .

Her kopierer jeg filen partno.txt fra MS-DOS-partisjonen (A) (diskettstasjonen) til den Linux-katalogen jeg står i.

== Fjerne MS-DOS-filer – mdel ==

Med kommandoen mdel kan du fjerne én eller flere MS-DOS-filer fra en MS-DOS-partisjon.

Eksempel:

[david@nittedal david]$ mdel c:license.txt

Her fjerner jeg filen license.txt fra MS-DOS-partisjonen C (harddisken).

[david@nittedal david]$ mcd a:\koder

Her flytter jeg til MS-DOS-partisjonen A og ned i katalogen \koder.

[david@nittedal david]$ mdel a:read.me

Her fjerner jeg MS-DOS-filen read.me fra MS-DOS-partisjonen A.

== Innholdsfortegnelse – mdir ==

Med kommandoen mdir får du samme funksjonalitet som MS-DOS- kommandoen DIR, dvs. innholdsfortegnelsen til en spesifisert MS-DOS-partisjon. 

Figur 15.2: Her ser vi DOS-disketten fra Nautilus-filbehandleren

Ønsker du å se Windows/DOS partisjon (A-Z) fra GNOME eller KDE (Se figuren over) er det bare å passe på å montere partisjonen først.

Eksempel:

[david@nittedal david]$ mdir a:

Her får jeg innholdsfortegnelsen til diskettstasjonen (A).

== Informasjon om bootsektor – minfo ==

Med kommandoen minfo får du bootsektorinformasjon om MS-DOS-partisjonene på diskett eller harddisk. 

Eksempel:

[david@nittedal david]$ minfo a:

Her får jeg bootsektorinformasjon om diskettpartisjonen i diskettstasjon A.

== Lage MS-DOS-kataloger – mmd ==

Med kommandoen mmd kan du lage MS-DOS-kataloger på en MS-DOS-partisjon. 

Eksempel:

[david@nittedal david]$ mmd a:datakatalog

Her lager jeg katalogen datakatalog på partisjon A (diskettstasjonen).

== Tekstinnhold av fil – mtype ==

Kommandoen mtype viser innholdet av en tekstfil på skjermen. Du har også muligheten til å bruke opsjoner for datakonvertering. 

Eksempel:

[david@nittedal david]$ mtype -t c:read.me | more

Her ser jeg på innholdet av MS-DOS-filen read.me. Jeg konverterer fra MS-DOS-format til Linux- (UNIX-) format.

== Forskjellige m-verktøy ==

I dette avsnittet lister jeg opp andre populære m-verktøy som du kan bruke.

== Tester m-verktøyene ==

== MS-DOS- og Windows-emulatorer ==

Bruker du en MS-DOS-emulator under Linux, er det begrenset hvilke MS-DOS-applikasjoner du kan kjøre. MS-DOS-emulatoren er ment først og fremst som en løsning for folk som bare trenger MS-DOS av og til. Ytelsen til en MS-DOS-emulator under Linux er altfor begrenset. Spesielt når bare native 8088-modus er støttet.

Eksempler på MS-DOS-applikasjoner som virker med MS-DOS-emulatoren under Linux, inkluderer Microsoft Windows 3.0 (i real-modus), cc-mail (DOS-baserte), Foxpro 2.0, Harvard Graphics, MathCad, Turbo Pascal, og WordPerfect 5.1, MS-DOS-kommandoer og standard DOS-hjelpeverktøy. Følgende MS-DOS-emulatorverktøy kan fås under Linux:

    dos eller dosemuxdosdosexecdosdebug 

Bare xdos er X-Windows-basert, alle de andre startes direkte fra den tegnbaserte terminalledeteksten. Ønsker du å kjøre DOS-emulatoren dosemu (dos, xdos) under Fedora Linux kan du laste den ned fra Fedora sin hjemmeside. Har du Red Hat Linux følger den med i PowerTools-Cden.

Figur 15.3: DOS-emulatoren xdos under Linux

Oppgaver til kapittel 29

Oppgave 29.1

Skal du gjøre en operasjon på en MS-DOS-partisjon, kan du adressere I/U-enhetene med MS-DOS- og Linux-syntaks. Hva er navnene på driverne som brukes under MS-DOS og Linux?

Oppgave 29.2

Hvordan kan du få Linux-boksen til å automatisk montere dine MS-DOS-partisjoner når du slår på maskinen din?

Oppgave 29.3

Hvordan monterer og avmonter du manuelt MS-DOS-filsystemer?

Oppgave 29.4

Hvilken Linux-kommando vil du bruke for å se på innholdet av en tekstfil på en MS-DOS-diskett?

Oppgave 29.5

Ta en kopi av Linux-systemfilene /etc/passwd og /etc/group til en MS-DOS-diskett.

Oppgave 29.6

Kopier MS-DOS-filene CONFIG.SYS og AUTOEXEC.BAT fra en MS-DOS-diskett til ditt Linux brukerområde.

Oppgave 29.7

Nevn to metoder for å se innholdsfortegnelsen på en MS-DOS-partisjon. Hva er forskjellen mellom de to metodene?

Oppgave 29.8

Prøv å fjerne en fil fra en MS-DOS-partisjon ved å bruke en m-kommando.

Oppgave 30.9

Er det mulig å opprette og fjerne underkataloger på en MS-DOS- partisjon?</text>
      <sha1>40fd1wga55dz2c5bij3hjl0curu554v</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Boken Om Linux/Kapittel 31</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7589</id>
    <revision>
      <id>42879</id>
      <timestamp>2021-02-02T06:17:24Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>flyttet</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3485" xml:space="preserve">= Kapittel 31 OpenGL vs Mantle vs Vulcan =
Som de fleste vet er OpenGL brukt i Linux primært.

I fremtiden blir Mantle\Vulcan noe å vurdere.

For å teste Vulcan må du ha: Vulkan SDK og AntTweakBar AssMode (assimp-devel for fedora)

Sider:

https://linuxgamecast.com/2016/02/installing-and-testing-vulkan-on-ubuntu/

https://www.opengl.org/wiki/Getting_Started

https://en.wikibooks.org/wiki/OpenGL_Programming/Installation/Linux

http://www.linuxjournal.com/content/introduction-opengl-programming

http://www.extremetech.com/gaming/200836-next-generation-vulkan-api-could-be-valves-killer-advantage-in-battling-microsoft

https://developer.nvidia.com/vulkan-driver

https://www.khronos.org/vulkan/

http://www.pcworld.com/article/2364760/amd-wants-to-improve-gaming-in-linux-and-steam-boxes-with-its-mantle-tools.html

== Terminal vs CMD\Windows Powershield ==

Terminal vs CMD\Windows Powershield I Linux er terminal ofte brukt i selve kjernen av Linux for administere POSIX (Portable Operating System Interface) som f.eks Linux From Scratch eller andre distribusjoner. Der man får mere tilgang til selve maskinvaren fra terminal.

Henter fra engelsk:

terminal = text input/output environment (Tekst inn\ut miljø) console = physical terminal (Fysisk terminal) shell = command line interpreter (Komando linje samarbeider) 

ioctl er input/output control i linux mens DeviceIoControl er i windows.

I Windows er det anderledes siden MS dos\windows ME Ble CMD\Powersheld bygdt oppå operativsystemet Powersheld er mere objektiv og litt vanskeligere.

For mere informasjon: https://en.wikipedia.org/wiki/Ioctl#Terminals http://www.howtogeek.com/163127/how-powershell-differs-from-the-windows-command-prompt/?PageSpeed=noscript


== Spørsmål ==
Trengs å migere over boken

== Linux CCleaner alternativ? ==

http://alternativeto.net/software/ccleaner/?platform=linux

    BleachBit 

BleachBit deletes unnecessary files to free valuable disk space, maintain privacy, and remove junk. Rid your system of old clutter...

    dupeGuru 

dupeGuru is a free and open source tool to find duplicate files on your computer. It can scan either filenames or contents. The...

    FSlint 

FSlint is a utility to find and clean various forms of lint on a filesystem. I.E. unwanted or problematic cruft in your files or file...

    Click&amp;Clean 

Click&amp;Clean is a free, fast and easy-to-use extension for Google Chrome and Mozilla Firefox that can...

    Sweeper 

Sweeper helps to clean unwanted traces the user leaves on the system and to regain disk space removing unused temporary files.

Noen av disse som trengs i linux særlig for nybegynnere?

== Antivirus for Linux ==

https://www.sophos.com/en-us/products/free-tools/sophos-antivirus-for-linux.aspx https://www.comodo.com/home/internet-security/antivirus-for-linux.php

Har det noe poeng med tanke nybegynnere som installerer ting uten om distribusjonen? Da opensource antivirus program som Clamav ikke gir økt sikkerhet i linux for nybegynnere.

Må innrømme selv jeg må installere en del uten om distribusjonens repo dermed mener jeg sikkerhet bør prioriteres i boken.

== Hvorfor så mange grafisk skrivebord grensesnitt? ==

Per dags dato finnes det KDE\Gnome XFCE\Mate\Fluxbox\Openbox\X Window System\SunView.

Eller langt flere, KDE\Gnome\XFCE\Mate er nok mest brukt. Konkuranse er vel og bra, men man kan jo spørre seg om det ville vært bedre å prioritere 3 og lage de gode en å prioritere mange mindre halvfedige?</text>
      <sha1>6yckpajxt6cxumtkn60r4z5qjnpr7lx</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Boken Om Linux/Kapittel 32</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7590</id>
    <revision>
      <id>44476</id>
      <parentid>44475</parentid>
      <timestamp>2021-06-19T20:04:00Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Lmh1</username>
        <id>4075</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>/* Kapittel 8: E-post, kalender, kontorprogrammer og videokonferanse */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="15532" xml:space="preserve">= Innledende kapitler: Linux fra mygg til elefant =
Større revisjon av bok:

Denne boken blir laget fordi vi mener det er mangel på bøker i Norge:

Da det finnes kun: Boken om linux (David Elboth) 1999 (Denne boken er en oppdatering av)

Praktisk Linux (Geir Maribu) 2009

Lær Linux på 24 timer (Ball, Bill) 2006

Ingen av disse bøkene er oppdaterte.

Innledende kapitler: Linux fra mygg til elefant

Beskrivelse av utviklingen siden starten fram til i dag. Linux ble i begynnelsen sett på som et hobby-system og ble motarbeidet med religiøs overbevisning av et enkelt selskap [1]. I dag er Linux verdens mest brukte operativsystem. Både for router\switcher\mobiler og nettbrett samt konsoller (Steam OS) Salget er 3,5-4 ganger større sammenlignet med Apple [2], som er selskapet som ligger som nummer to i salg av operativsystemer til folk flest[3]. Windows-salget er på nummer tre i 2015 i følge Gartner. Linux har fordelen det finnes automatiseringer f.eks i biler (https://www.linux.com/news/linux-leads-self-driving-car-movement) Eller hvis du vil ha smarthus (http://www.linuxha.com/) (http://www.linuxmce.com/) men det kommer vi tilbake til i boken.

Linux ble i første omgang basert på UNIX sin kjerne mens maskinvaren basert på (IBM). Samme kjerne som OSX (Apple) er bygd på mens lagt til darwin (NeXTSTEP, BSD).

Linus Torvalds er skaperen av Linux kjernen bare 2% av koden er skrevet av Linus selv. Derfor heter Operativsystemet Linux, han ønsket å kalle det for Freax men ble senere Linux (X) for unix.

Kernel er måten å kommunisere med maskinvare\boot lasteren (Grub2\elilo\Lilo) for (UEFI\EFI\BIOS). Nyeste stabile versjon er 4.5, mens 4.6 er Release candidate. https://www.kernel.org/

Et forsøk har blitt gjort med GNU Hurd 0.7 (https://www.gnu.org/software/hurd/) Men har aldri blitt noe suksess.

Ønsker man større forklaring på hvordan man bygger linux: (Ikke for nybegynnere) http://www.linuxfromscratch.org/

Hvis du skulle trenge hjelp med en distribusjon er ikke all håp ute det finnes flere forumer\epost-lister:

Hjelp og støtte: Opensuse epost liste support: opensuse@opensuse.org

Kubuntu: kubuntu-users@lists.ubuntu.com

Ubuntu: ubuntu-users@lists.ubuntu.com

Debian: debian-user@lists.debian.org

Mint: linuxmint@librelist.com

I tillegg har du linux1.no som er forhåndsvis stor forum i norge knyttet til linux.

Denne boken er laget av:

Lars Martin Hambro

Knut Yrvin

Petter Reinholdtsen

Kilde:

https://en.wikipedia.org/wiki/Linux

https://en.wikipedia.org/wiki/Darwin_%28operating_system%29

https://en.wikipedia.org/wiki/Kernel_%28operating_system%29

== Kapittel 1: Hvilken distribusjon? ==

DISTRIBUSJONER Som alle vet finnes det en rekke frie distribusjoner alt fra ubuntu\kubuntu xubuntu til fedora opensuse og openmandriva, Debian og Mint. Valget blir ditt.

Redhat\Debian er blandt de elste distribusjonene. Det Redhat bruker RPM mens Debian bruker DEB installasjonspakker.

Det finnes også versjoner for bedrifter i hovedsak Redhat Enterprice eller Suse Enterprice.

Linux er som kjent kjernen i operativsystemet det det er er samling av 32\64 bits programvare som utgjør en distribusjon (Samling) av små programmer til en.

Ubuntu\ mint har prioritert å tilgjengeliggjøre flash under installasjon så det ikke trengs å installere etterpå særlig ubuntu har gjort det enklere å installere skjermkortdrivere.

UEFI Må også nevne Ubuntu har særlig lagt vekt på UEFI bios (Unified Extensible Firmware Interface) som gjør grub2\elilo enkelere å starte Windows 10 som hovedsak er snakk om /boot/efi.

TASTATUR Når du bruker tastaturet oversetter linux alfabetet\tastatur utforming (Norsk tegnesett) til binære kode til maskinvaren som igjen blir til leslig tekst.

KJERNE Linux kjernen er det som lastes opp sammen med bootloaderen (Oppstartlasteren) for å starte KDE\Gnome eller XFCE skrivebord miljø.

== Kapittel 2: Kontor og nett ==
Nettleser: De fleste under linux i dag bruker Firefox, Opera, Chrome samt Chromium eller KDE sin egen Konqueror. Ellers bruker Gnome Epiphany. Men debian har valgt iceweasel som er basert på firefox sin egen kildekode. Det finnes også andre mindre kjente Vivaldi, Conkeror,Pale Moon ,Midori, QupZilla, Lynx som er tekstbasert.

Kontor De fleste kjenner til openoffice\Libreoffice og abiword. Som hovedsak er bygd på staroffice sin kjerne mens abiword er abisource sitt eget. Forskjellen med openoffice og libreoffice var openoffice fjerne .doc støtten altså Microsoft Word sitt format på grunn av pantenter.

Men det er et par betydelige forskjeller. F.eks. har LibreOffice flere applikasjoner enn den vanlige hjemme- og student-utgaven av MS Office 2016. LibreOffice har også tegneprogram, formelprogram og databaseprogram som en del av pakken. Microsoft har OneNote der Linux kan bruke EverNote med klienten Nixnote. EverNote er en vinner da den også virker greit på alle slags mulige enheter fra skrivebordet og nettbrett til mobiltelefoner (alle de store operativsystemene).

Sammenlingde Microsoft office mot libreoffice: https://wiki.documentfoundation.org/Feature_Comparison:_LibreOffice_-_Microsoft_Office

== Kapittel 2: Programvare\nettspill for spill Steam, orgin, gog.com uplay og &quot;steambox&quot; ==
Steam finnes som egen Linux Operativsystem: http://store.steampowered.com/steamos/download?l=norwegian

Du finner steam-mappen ved å bruke: ln -s -v ~/.local/share/Steam ~/

Det finnes også egen debian pakke: https://steamcdn-a.akamaihd.net/client/installer/steam.deb

Eller du kan installere slik på ubuntu: wget http://media.steampowered.com/client/installer/steam.deb sudo apt-get install gdebi-core sudo gdebi steam.deb

Fedora: sudo dnf install https://dl.dropboxusercontent.com/u/6907158/steam-1.0.0.50-2.fc22.i686.rpm

Orgin: Foreløpig er ikke linux klienten klar nok for å installere direkte: https://appdb.winehq.org/objectManager.php?sClass=version&amp;iId=26175

Foreløpig må man vurdere wine HQ i så fall.

GOG.com: Heller ikke https://www.gog.com/wishlist/galaxy/release_the_gog_galaxy_client_for_linux er helt klar. Men mulighen er Wine HQ også der: https://appdb.winehq.org/objectManager.php?sClass=application&amp;iId=16854

Uplay: https://appdb.winehq.org/objectManager.php?sClass=version&amp;iId=31215

For å finne informasjon om maskinvare bruk: http://askubuntu.com/questions/611217/does-ubuntu-14-04-have-something-like-windows-dxdiag

&quot;inxi&quot; eller &quot;lshw&quot; i terminal.

F.eks Linux svar på Microsoft Dxdiag. sudo lshw -html &gt;minpc.html

http://askubuntu.com/questions/100053/fraps-like-programs-for-ubuntu

== Kapittel 4: Raspberry Pi, Raspbian, Ubuntu MATE, Sugar Desktop, Scratch kildekode ==
Raspberry Pi ble først laget for skolene som mulighet å lage en pc for fattige land, men istedenfor ble det mye mere, da det er mulig å sette PI i cluster. Det er et kretskort på største som kredittkort Pico-ITX som ble laget av Raspberry Pi Foundation med tanke på å oppmuntre til å lære grunnleggende databehandling i skolen.

Den originale Raspberry Pien har en Broadcom BCM2835 SoC som består av en ARM1176JZF-S mikroprosessor med ARM arkitekturen, en VideoCore IV GPU, en DSP og SDRAM. På lik linje med mange smarttelefoner, er prosessoren klokket til 700 MHz (kan overklokkes til 1 GHz uten å miste garanti) og har minne på 256 MB (512 MB fra november 2012). Den er tilgjengelig i tre versjoner, Modell-A, Modell-B, og Modell-B+ hvor forskjellen er at Modell-B har et nettverkskort og en ekstra USB-port og prisen er ca. 220 kr[9], og Modell-B+ har tottalt 4 USB innganger, 1 Internett port. De har også gått over til MicroSD. så mens Modell-A trenger en USB-adapter for nettverkstilkobling til Internett og prisen er ukjent.

Den nyere Raspberry Pi 2-modellen har en bedre prosessor med fire kjerner, 1 GB RAM, men har mistet komposit-porten som var tilgjengelig på tidligere modeller.

29. februar 2016, på fireårsdagen til den første modellen, ble Raspberri Pi 3 sluppet. Den er fullstendig bakoverkompatibel til de eldre modellene, men trenger en ny Raspbian-kernel. Den har blitt utvidet med en ny brikke for WLAN og bluetooth. Prosessoren har skiftet fra ARMv7 til ARMv8 som har 64-bit arkitektur, den nye kernelen understøtter imidlertid bare 32-bit.

Det er en ARM type cpu som fleste erfarende bruker til flere ting f.eks hjemmeautomasjon\alarm\mediacenter etc

Men nok om maskinvare. Da dette kapittelet handler om programvare i hovedsak.

https://www.raspberrypi.org/

https://www.raspbian.org/

https://ubuntu-mate.org/

http://www.google-melange.com/gci/task/view/google/gci2014/5847329101840384

https://www.raspberrypi.org/documentation/usage/scratch/gpio/README.md

== Kapittel 4: Mediacenter (Kodibuntu) (OpenELEC Mediacenter) LinuxMCE GeeXboX ==
Kodibuntu

Denne kan også installeres i ubuntu\kubuntu:

sudo apt-get install software-properties-common sudo add-apt-repository ppa:team-xbmc/ppa sudo apt-get update sudo apt-get install kodi

Fordelen med mediacenter er du kan spille DVD\mp3 og ogg filer uten problemer.

OpenELEC Mediacenter Er en mediacenter som er mere retter for salg f.eks Raspberry Pi 3.

LinuxMCE Er et verktøy for hjemme automatisjon der du kan dimme lamper\aktivere kamera (Ip) Et eksempel på dette er Web Orbiter 2.0.

GeeXboX SolidRun's CuBoX er fint å bruke som dette tilpasset bruket. 

== Kapittel 6: Linux i nettverket ==
Open Wrt https://en.wikipedia.org/wiki/OpenWrt

== Prøv ut Linux i en klynge med Raspberry Pi ==

sudo raspi-config

Rediger host filen: /etc/hosts

% cat /etc/hosts

127.0.0.1 localhost ::1 localhost ip6-localhost ip6-loopback fe00::0 ip6-localnet ff00::0 ip6-mcastprefix ff02::1 ip6-allnodes ff02::2 ip6-allrouters 127.0.1.1 rpi0 192.168.1.173 rpi0 rpi0.local rpi0.lan 192.168.1.177 rpi1 rpi1.local rpi1.lan 192.168.1.178 rpi2 rpi2.local rpi2.lan 192.168.1.180 rpi3 rpi3.local rpi3.lan 

Legg til minnekort\harddisk: % mkdir /mnt/usb % sudo chown -R pi:pi /mnt/usb % sudo mount /dev/sda1 /mnt/usb -o uid=pi, gid=pi

Legg til: /dev/sda1 /mnt/usb auto defaults,user 0 1

Installere: % sudo apt-get install nfs-common

Legg til montering peker: % sudo mkdir /mnt/nfs % sudo chown -R pi:pi /mnt/nfs

Legg til NFS server: % sudo apt-get install nfs-server

Rediger: (/etc/exports) # /etc/exports: Tilgangkontrollen listen for filsystemet som har blitt exportert. /mnt/usb rpi1(rw,sync) /mnt/usb rpi2(rw,sync) /mnt/usb rpi3(rw,sync)

Oppdatere filene: % sudo update-rc.d rpcbind enable &amp;&amp; sudo update-rc.d nfs-common enable % sudo reboot

Installere: % sudo apt-get install autofs

Rediger: /etc/auto.master /mnt/nfs /etc/auto.nfs

Legg til på:

    /etc/auto.nfs på slutten av filen: 

rpi0 rpi0:/mnt/usb

Start programmet på nytt: % sudo /etc/init.d/autofs restart.

/mnt/nfs/rpi0/ df -h

Ellers kan du finne detaljene på: https://www.google.no/?gws_rd=ssl#q=linux+cluster+raspberry+pi

== Kapittel 8: E-post, kalender, kontorprogrammer og videokonferanse ==
Forslag Microsoft Outlook 2016\Windows live Mail\Mail windows 10 app\

Mot linux sine Sendmail, Evolution, KMail, (Mozilla Thunderbird på vei ut)

Skal man ha &quot;komplette&quot; nett-tjenester som konkurrerer med alle produktene til Microsoft, så skaffer man seg Google-konto med epost, kalender og Google Docs. Dokumenter synkroniserer man til lokal Linux-pc med insync: https://www.insynchq.com/

Nå er det en rekke personvern-hensyn Google og Microsoft ser bor fra, grunnet sammenkoblingen med NSAs verdensvide overvåking av folk flest. Dermed kan den såkalte FreedomBox være et alternativ for delt kalender, fildeling, lynmeldinger osv. Se video-presentasjon og mulige bokser: http://freedomboxfoundation.org/ https://wiki.debian.org/FreedomBox

Kalender: California,KOrganizer,Evolution,Sunbird

Office 2016 mot Openoffice\Libreoffice\Staroffice

Skype\Skype eller Bria SIP business mot AMSN\Gaim\Messenger for Desktop\Facebook Messenger

Microsoft har blitt mye bedre å inkludere visual code og skype til linux da Amsn og gain er utgått selv om de finnes msn messenger og yahoo messenger finnes knapt lengere. Støtten til Samba ble sabotert i mange år. Osv. Finnes også edge for linux https://www.microsoftedgeinsider.com/en-us/download?platform=linux-deb og https://www.skype.com/no/get-skype/download-skype-for-desktop/ samt https://www.makeuseof.com/tag/install-use-microsoft-office-linux/

== Kapittel 9: Tingenes Internett og programmering ==

Programmering: Større emulatorer for Windows: Microsoft Virtual basic express\studio C++\c# VB , Java Studio Enterprise 8.1

Linux: Monodevelop, Mono, kBasic Borland JBuilder 9 Enterprise (Java)

Ren tekst: Notepad++ (windows) vs

Jedit\Kate\Sublime\nano\Poedit (Oversetting)

Alle disse er gode editorer. Merk også fargelegging av tekst på bestemte nøkkelord og slike ting når man programmerer eller lager nettsider. Det kan være en fordel: http://www.hostingadvice.com/blog/5-popular-text-editors-linux/

Richard Stallman advarte mot bruk av .Net med C# og lignende språk fra Microsoft i 2009. Den gangen var det nesten ingen som benyttet C# på Linux. Stallman må sies å ha lykkes med å parkere .Net på Linux og annen fri programvare.

2. Nyere undersøkelsen av populariteten til forskjellige programmeringsspråk, viser at Python rangerer på topp, etterfulgt av C++, C, Perl og Java. Se undersøkelse fra 2014 i Linux Journal: http://www.linuxjournal.com/rc2014?page=19

3. Linux er enormt populært på ARM-prosessorer som er motoren i Tingenes Internett. Linux har i dag nærmere 98 prosent markedsandel på ARM- prosessorer fortalte ledelsen i ARM rundt 2011. Det produseres årlig over 10 milliarder ARM-prosessorer, 20 ganger mer en Intel. De foretrukne språkene på Tingenes Internett er C og C++ i følge IEEE, som er en av verdens ledende autoriteter på området. http://spectrum.ieee.org/computing/software/the-2015-top-ten-programming-languages

Når det gjelder å lære programmering, som fokuset er på Raspberry Pi. Så er anbefales Python og det &quot;grafiske&quot; programmeringsspråket Scratch fra MIT. Dette er mer for nybegynnere å gjøre enkle ting. Her er Python lettere å lære, fordi det ikke har så mye syntaktisk sukker som det kalles i programmering.

Syntaktisk sukker er ekstra bruk av tegn og symboler, som man &quot;egentlig ikke har brukt for&quot;. C og C++ har som Java og C# mye syntaktisk sukker. Python framstår dermed som enklere å lære for begynnere. Både fordi det ikke har samme grad av syntaktisk sukker, og fordi språket legger vekt på renhet. Det kan også kjøres i et interpretert kjøremiljø så man slipper kompilering.

Mange lærer programmering rett i en enkel teksbehandler. Man kan bruke f.eks. Kate til å programmere Python. Det er mer avanserte verktøy med Eclipse som en meget populær IDE eller Qt Creator.

Ønsker du å hjelpe debian: https://wiki.debian.org/how-can-i-help

Ubuntu: https://community.ubuntu.com/contribute/

== Kapittel 10: PHP\apache\MySQL ==
For å installere LAMP for linux (Ubuntu)

Oppdatere apt-get.

sudo apt-get update

Installere Lamp. sudo apt-get install lamp-server^

Kun apache: apache2

starte serveren på nytt:

sudo /etc/init.d/apache2 restart Eller sudo service apache2 restart

Gå til: http://localhost

Du finner filene på /var/www/index.html

For å installere PHP:

libapache2-mod-php5

sudo a2enmod php5

Installere: mysql-server libapache2-mod-auth-mysql php5-mysql

My SQL sudo nano /etc/mysql/my.cnf

mysql&gt; CREATE DATABASE database1;

== Kapittel 11 video-redigering  ==
kdenlive Blender. Lightworks

Professjonelle: Flowblade eller Cinelerra</text>
      <sha1>azxjbw5gojr7g2t1ddflk959mb97oa9</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Redigere Wikitekst</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7591</id>
    <revision>
      <id>44834</id>
      <parentid>44217</parentid>
      <timestamp>2021-09-19T08:56:59Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>bruker mal forside</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2288" xml:space="preserve">Denne siden gir en rask introduksjon til Wikitekst. Wikitekst brukes på alle sider på Wikibøker, men er også markeringsspråket som brukes for å redigere alle redigerbare sider på alle nettsider som kjører MediaWiki-programvaren, noe alle [[Redigere Wikitekst#Wikimedias prosjekter|Wikimedias prosjekter]] gjør. Wikitekst har som mål å være enklere i bruk enn andre alternativer. Markeringsspråket oversettes til HTML av programvare på serveren slik at nettlesere på dine enheter kan lese sideinnholdet. For dem som ikke ønsker å lære seg wikitekst finnes [[mw:Help:VisualEditor/User guide|VisualEditor]].

{{Forside
| innholdsoversikt = [[Redigere Wikitekst/Om boken|Om boken]]{{*}}[[Redigere Wikitekst/Stilmanual|Stilmanual]]{{*}}[[Redigere Wikitekst/Hjelp til|Hjelp til]]}}

Wikitekst kan blandes med HTML og CSS. At det i tillegg er mulig å legge inn bilder, tabeller og andre ting gjør at man enkelt kan lage pene og lettleste nettsider. Maler gjør bruk av noe som kalles transklusjon og kan lages av deg for å gjøre mye av arbeidet enklere, og mange av disse er allerede klar til bruk. Malene på de forskjellige prosjektene kan variere, men er vanligvis mulig å importere eller eksportere hvis man er villig til å flikke litt.

Arbeidet som gjøres blir kreditert bidragsytere med brukernavnet man lager seg ved registrering. Wikimedias wiki’er er åpne systemer, og kan benyttes gratis. Målet er å invitere brukere til samarbeid om å lage et godt innhold. Noen få tekster kan bare redigeres av mer erfarne brukere.
&lt;!--

--&gt;
== Grunnleggende formatering av tekst==
* [[/Eksempelside|/Eksempelside]]
* [[/Utheving av tekst|/Utheving av tekst]]
* [[/Legge inn lenker i teksten|/Legge inn lenker i teksten]]
* Innrykk og lister
* Gjengi uformatert tekst

== Plassere Bilder ==
* Grunnleggende plassering
* Bildefliser
* Bildesamlinger

== Tabeller ==
* Avanserte tabeller
* Klar-til-bruk tabeller

== Maler og Stiler ==
* Lage egne maler
* Klar-til-bruk-maler
* [[CSS/CSS i Wikitekst|CSS]] og [[HTML]]

== Kategorier ==
* Ryddige kategorier

== Wikimedias prosjekter ==
{{:Hovedside/Søsterprosjekter}}

== Kilder ==
*[[:en:Editing Wikitext|Editing Wikitext på engelske ''Wikibooks'']]
*[[mw:Help:Help:Lint errors/obsolete-tag]]

[[Kategori:Boktitler]]</text>
      <sha1>34qg8ervoxveqo84ebarq5jenm3046x</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Redigere Wikitekst/Utheving av tekst</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7592</id>
    <revision>
      <id>43069</id>
      <parentid>43068</parentid>
      <timestamp>2021-02-07T20:07:32Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>tabellfix</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2833" xml:space="preserve">&lt;!-- satt inn notoc for å unngå en innholdsfortegnelse som ser helt tullete ut --&gt;
__NOTOC__
Utheving av tekst kan gjøres på mange måter. I dette kapittelet får du lære hvordan du kan utheve tekst ved hjelp av fete typer, kursivere tekst, understreke tekst, bruke hevet og senket tekst, foruten et kjapt triks for å øke eller redusere fontstørrelsen med et hakk.

Den fremste måten å skape en ryddig tekst på er å gjøre fornuftig bruk av overskrifter. I wikitekst lages overskrifter i forskjellige nivåer ved å omslutte teksten med likhetstegnet &lt;code&gt;=&lt;/code&gt;. Det høyeste nivået brukes normalt bare i sidetitler. Overskrifter fanges opp av innholdsfortegnelsen slik at det blir lett for en leser å navigere til ønsket del av siden. Jo tydeligere overskriften veileder leseren jo bedre er det. Samtidig bør den være så kort at den ikke tar opp for mye av siden.

&lt;table style=&quot;width:100%;&quot;&gt;
&lt;td style=&quot;padding: 1em; border: solid 0.8px&quot;&gt;
&lt;pre&gt;
= Sidetittel (nivå én) =
== Underavsnitt (nivå to) ==
=== Underoverskrift (nivå tre) ===
==== Underoverskrift (nivå fire) ====
===== Underoverskrift (nivå fem) =====
====== Underoverskrift (nivå seks) ======
&lt;/pre&gt;

Gir følgende resultat:

= Sidetittel (nivå én) =
== Underavsnitt (nivå to) ==
=== Underoverskrift (nivå tre) ===
==== Underoverskrift (nivå fire) ====
===== Underoverskrift (nivå fem) =====
====== Underoverskrift (nivå seks) ======
&lt;/td&gt;
&lt;/table&gt;

== Fete typer og kursiv ==
Tekst kan i tillegg utheves med '''fete typer''' eller ''kursiv''. Det gjøres ved å omslutte ordet, eller ordene med apostrof av typen ''typewriter apostrophe''. For å være sikker på at det er det riktige tegnet kan det skrives med HTML slik: &lt;code&gt;&amp;&lt;/code&gt;&lt;code&gt;#&lt;/code&gt;&lt;code&gt;x&lt;/code&gt;&lt;code&gt;2&lt;/code&gt;&lt;code&gt;7&lt;/code&gt;&lt;code&gt;;&lt;/code&gt;

Wikitekst gir mulighet til å utheve tekst på flere måter:
* '''Fete typer'''
* ''Kursiv''
* '''''Kursiv og fete typer'''''
&lt;pre&gt;
&amp;#x27;&amp;#x27;&amp;#x27;tekst med fete typer&amp;#x27;&amp;#x27;&amp;#x27;

&amp;#x27;&amp;#x27;tekst i kursiv&amp;#x27;&amp;#x27;

&amp;#x27;&amp;#x27;&amp;#x27;&amp;#x27;&amp;#x27;tekst i fet og kursiv&amp;#x27;&amp;#x27;&amp;#x27;&amp;#x27;&amp;#x27;

&amp;#x27;&amp;#x27;tekst i kursiv &amp;#x27;&amp;#x27;&amp;#x27;tekst i kursiv og fet&amp;#x27;&amp;#x27;&amp;#x27;&amp;#x27;&amp;#x27;
&lt;/pre&gt;

== HTML ==
Siden programvaren som leser wikitekst forstår HTML er det også mulig å bruke HTML-tagger. Følgende metoder kan benyttes for å utheve tekst ved hjelp av HTML:
* &lt;s&gt;overstryke&lt;/s&gt;
* &lt;u&gt;understreke&lt;/u&gt;
* &lt;small&gt;tekst med en mindre font&lt;/small&gt;
* &lt;big&gt;tekst med en større font&lt;/big&gt;
* Tekst som er &lt;sup&gt;hevet&lt;/sup&gt;
* Tekst som er &lt;sub&gt;senket&lt;/sub&gt;
&lt;pre&gt;
&lt;s&gt;tekst som skal overstrykes&lt;/s&gt;

&lt;u&gt;tekst som skal understrekes&lt;/u&gt;

&lt;small&gt;tekst som skal ha en mindre font&lt;/small&gt;

&lt;big&gt;tekst som skal ha en større font&lt;/big&gt;

&lt;sup&gt;tekst som skal heves&lt;/sup&gt;

&lt;sub&gt;tekst som skal senkes&lt;/sub&gt;
&lt;/pre&gt;</text>
      <sha1>5izao96jndb7vp1mx5fgbnv2rk2ldqh</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Redigere Wikitekst/Legge inn lenker i teksten</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7593</id>
    <revision>
      <id>44835</id>
      <parentid>44240</parentid>
      <timestamp>2021-09-19T09:07:37Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>/* Prosjekter */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="6764" xml:space="preserve">Noe av det som gjør leseopplevelsen på nettet til så lærerik er at ord og uttrykk kan lenkes til andre ressurser som forklarer eller utdyper sammenhenger. Lenker kan deles inn i flere typer, og for å skrive dem trenger en å skjønne litt om strukturen på Wikimedias wiki’er.

== Wikimedias prosjekter ==
Wikimedias Foundation driver mange wiki-prosjekter. Selv om de kanskje er mest kjent for prosjektet Wikipedia, finnes det mange andre prosjekter også, slik som Wikibooks. Flere av disse prosjektene er delt inn i egne språkutgaver. I tillegg til eventuelle språkutgaver deles Alle prosjektene inn i navnerom, sider og undersider. For å lenke til andre sider innenfor Wikimedias prosjekter er det nyttig å kjenne til denne grunnleggende oppbyggingen. En typisk lenke er sammensatt av et eller flere av disse elementene i hierarkisk orden: {{mono|prosjekt:språkkode:navnerom:side/underside}}

=== Ordforklaring ===
* '''Prosjekt''', brukes om Wikimedia Foundation’s forskjellige prosjekter.
* '''Språkutgaver''' er selvstendige utgaver av et prosjekt med et eget språk.
* '''Navnerom''' er et avgrenset område på serveren hvor sider kan opprettes og lagres.
* '''Undersider''' er sider som er knyttet til en bestemt side i et navnerom.
* '''Wikilenker''' er lenker til sider innenfor en språkutgave av samme prosjekt.
*'''Interwiki-lenker''' er lenker til andre språkutgaver eller prosjekter. 
*'''Eksterne lenker''' er lenker til andre nettsteder.

=== Prosjekter ===
{| class=&quot;wikitable&quot;
|-
| {{mono|m:}} || Metawiki 
|-
| {{mono|mw:}} || MediaWiki
|-
| {{mono|c: || Wikimedia Commons
|-
| {{mono|b:}} || Wikibooks 
|-
| {{mono|d:}} || Wikidata
|-
| {{mono|w:}} || Wikipedia
|-
| {{mono|species:}} || Wikispecies
|-
| {{mono|wikt:}} || Wiktionary
|}

=== Navnerom ===

Denne siden skal forklare det mest grunnleggende om å legge inn lenker i en wiki. Under er det noen eksempler på lenker, med en forklaring på hvordan de er bygget opp:
----
{|
|-
| colspan=&quot;2&quot;|En '''wikilenke''' til hovedsiden på dette prosjektet. Hovednavnerommet behøver ikke å oppgis. 
|-
|&lt;pre&gt;[[hovedside]]&lt;/pre&gt; || style=&quot;text-align:center&quot; |{{mono|side}}
|-
| colspan=&quot;2&quot;|En '''wikilenke''' til dette prosjektets hjelpeside som ligger i et annet navnerom.
|-
|&lt;pre&gt;[[Wikibøker:Hjelp]]&lt;/pre&gt; ||  style=&quot;text-align:center&quot; |{{mono|navnerom:side}}
|-
| colspan=&quot;2&quot;| En '''wikilenke''' til denne siden. Den er en underside av en annen side i hovednavnerommet.
|-
|&lt;pre&gt;[[Redigere Wikitekst/Legge inn lenker i teksten]]&lt;/pre&gt; || style=&quot;text-align:center&quot; |{{mono|Side/underside}}
|-
| colspan=&quot;2&quot;| En '''interwiki-lenke''' til forsiden på ''norsk'' Wikipedia. Hovedsiden hører til hovednavnerommet som ikke behøver å oppgis.
|-
|&lt;pre&gt;[[w:no:forside]]&lt;/pre&gt; || style=&quot;text-align:center&quot; |{{mono|prosjekt:språk:side}}
|-
| colspan=&quot;2&quot;| En '''interwiki-lenke''' til forsiden på ''engelsk'' Wikipedia. Legg merke til at språkkoden er endret.
|-
|&lt;pre&gt;[[w:en:main_page]]&lt;/pre&gt; || style=&quot;text-align:center&quot; | {{mono|prosjekt:språk:side}}
|-
| colspan=&quot;2&quot;| En '''interwiki-lenke''' til forsiden på engelske Wikibooks. Legg merke til at et innledende kolon er alt som skal til for å oppgi samme søsterprosjekt på et annet språk.
|-
|&lt;pre&gt;[[:en:main_page]]&lt;/pre&gt; || style=&quot;text-align:center&quot; |{{mono|prosjekt:språk:side}}
|-
| colspan=&quot;2&quot;| En '''ekstern lenke'''. På denne måten kan man lenke til alle sider på internett. Etter første mellomrommet kan du oppgi navnet du vil lenken skal vise.
|-
|&lt;pre&gt;[https://www.no.wikipedia.org Wikipedia på norsk]&lt;/pre&gt; || style=&quot;text-align:center&quot; | {{mono|URL navn på lenke}}
|}
----

== Wikilenker ==
En wikilenke er som nevnt en lenke til sider innenfor det prosjektet du befinner deg på. Nå er du på den norske utgaven av Wikibøker. Innenfor et prosjekt eller mellom prosjekter må man ta hensyn til ''navnerommet'' en side befinner seg i for at lenkene skal føre til riktig side. Denne boken befinner seg i ''hovednavnerommet''. Andre navnerom er {{mono|Mal}}, {{mono|Kategori}} og {{mono|Wikibøker}}. Ved lenking til andre  prosjekter eller språk er det mulig å bruke de engelske navnene på navnerommet.

=== Lenker til hovednavnerommet ===
{| class=&quot;wikitable&quot; align=&quot;right&quot; style=&quot;margin:1em&quot;
!Symbol||Navn
|-
|style=&quot;text-align:center&quot;|&lt;code&gt;[]&lt;/code&gt;||hakeparantes
|-
|style=&quot;text-align:center&quot;|&lt;code&gt;&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt;&lt;/code&gt;||rør
|-
|style=&quot;text-align:center&quot;|&lt;code&gt;&lt;nowiki&gt;/&lt;/nowiki&gt;&lt;/code&gt;||forover skråstrek
|-
|style=&quot;text-align:center&quot;|&lt;code&gt;&lt;nowiki&gt;:&lt;/nowiki&gt;&lt;/code&gt;||kolon
|}
Under finner du noen eksempler på lenker til sider i hovednavnerommet. Alle sider etter en forover skråstrek er ''undersider'' av den siden som står foran skråstreken.

En wikilenke er enkelt å lage. En lenke vil vises med fete typer hvis den lenker til seg selv. For eksempel kan vi lenke til denne siden, som er en underside av boken du leser i: [[Redigere Wikitekst/Legge inn lenker i teksten]]. For å lenke til en side skriver man hele sidenavnet omsluttet av to hakeparantes på hver side.

&lt;pre&gt;
[[Redigere Wikitekst/Legge inn lenker i teksten]]
&lt;/pre&gt;

Ofte er det nødvendig å la lenken vise en bestemt tekst, i stedet for å vise hele sidenavnet. Da må man legge inn et ''rør'' etter selve sidenavnet, etterfulgt av teksten man ønsker skal vises. Du kan skrive hva du vil etter røret.

For eksempel kan en lenke til en [[Redigere Wikitekst|eksisterende side]]. Så lenge siden det lenkes til eksisterer vil den være blå. Hvis [[Redigere Wikitekst/lenken ikke eksisterer|lenken ikke eksisterer]] vil den være rød. Under ser du lenkene slik de synes i redigeringsmodus.

&lt;pre&gt;
[[Redigere Wikitekst|eksisterende side]]
[[Redigere Wikitekst/lenken ikke eksisterer|lenken ikke eksisterer]]
&lt;/pre&gt;

=== Lenker til andre navnerom ===
Når man lenker til et annet navnerom setter man navnerommet foran sidenavnet i lenken. Navnerommet og sidenavnet skilles fra hverandre med et kolon. Under vises et eksempel på en lenke til siden {{mono|Retningslinjer og fremgangsmåter}} i navnerommet {{mono|Wikibøker}}.

&lt;pre&gt;
[[Wikibøker:Retningslinjer og fremgangsmåter]]
&lt;/pre&gt;

== Interwiki-lenker ==
For å lenke til et annet prosjekt må lenke begynne med å angi hvilket prosjekt det er snakk om, etterfulgt av språkkode og eventuelt navnerom om det ikke befinner seg i hovednavnerommet. Under lenkes det til norsk Wikipedias side om wikitekst i navnerommet for hjelp. 
&lt;pre&gt;
[[w:no:Hjelp:Redigering]]
&lt;/pre&gt;

{{opprydning|''Lag en tabell med prefikset som lenker til de forskjellige prosjektene og en lenke til en oversikt med aktuelle språkkoder''}}

== Eksterne lenker ==

== Kilder ==
*[[m:Help:Link|MetaWikis hjelpeside om lenker]]
*[[mw:Help:Links|MediaWikis hjelpeside om lenker]]</text>
      <sha1>8s8wfwi75at38rfaqsguz08al02d1fv</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Mono</title>
    <ns>10</ns>
    <id>7594</id>
    <revision>
      <id>42941</id>
      <timestamp>2021-02-03T00:48:28Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Oppretter mal som erstatter avleggs html-tag &lt;/tt&gt;</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="102" xml:space="preserve">&lt;span style=&quot;font-family:monospace, Courier&quot;&gt;{{{1|}}}&lt;/span&gt;&lt;noinclude&gt;
{{Dokumentasjon}}
&lt;/noinclude&gt;</text>
      <sha1>htlyt7f6x1js49psqz0jvgbmwsbt2f7</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Mono/dok</title>
    <ns>10</ns>
    <id>7595</id>
    <revision>
      <id>42942</id>
      <timestamp>2021-02-03T00:51:40Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Oppretter dokumentasjon</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="111" xml:space="preserve">Denne malen brukes for å gjengi tekst i fast bredde. Den erstatter HTML-taggen {{mono|&lt;}}{{mono|tt}}{{mono|&gt;}}</text>
      <sha1>r8yo96ubasdpnhkaq6pb4xxz07itnzy</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Navigasjon</title>
    <ns>10</ns>
    <id>7596</id>
    <revision>
      <id>43014</id>
      <timestamp>2021-02-06T06:53:48Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>oppretter en enkel mal for å legge inn lenke til neste side i en bok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="129" xml:space="preserve">&lt;div style=&quot;width:100%; text-align:right&quot;&gt;
'''[[{{{1}}}|Fortsett til {{{2}}}]]'''
&lt;/div&gt;
&lt;noinclude&gt;{{dokumentasjon}}&lt;/noinclude&gt;</text>
      <sha1>j8dgle9zc3oev5rtx8xqsnmruqd80g1</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Navigasjon/dok</title>
    <ns>10</ns>
    <id>7597</id>
    <revision>
      <id>43017</id>
      <parentid>43016</parentid>
      <timestamp>2021-02-06T06:57:21Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>uthevet skrift</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="204" xml:space="preserve">Enkel mal for å lenke til neste side i en bok. Den vil vise: '''Fortsett til''' {{mono|parameter 2}}

Denne malen må få to parametre:

# Lenken til neste side
# sidenavnet, eller annen tekst du ønsker</text>
      <sha1>dwvrkqj6meevuq8vfmwff5d6sh12gpk</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Wkee4ager/vector.css</title>
    <ns>2</ns>
    <id>7598</id>
    <revision>
      <id>45007</id>
      <parentid>44211</parentid>
      <timestamp>2022-01-27T17:23:24Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Fitindia</username>
        <id>5015</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Fitindia flyttet siden [[Bruker:Abuluntu/vector.css]] til [[Bruker:Wkee4ager/vector.css]]: Flyttet siden automatisk under navneendring fra «[[Special:CentralAuth/Abuluntu|Abuluntu]]» til «[[Special:CentralAuth/Wkee4ager|Wkee4ager]]»</comment>
      <model>css</model>
      <format>text/css</format>
      <text bytes="160" xml:space="preserve">#kunadmins { display:block; }
#kunadminsinline { display:inline; }
@media only screen and (max-width: 640px){
    #hideonmobile {
        display: none;
    }
}</text>
      <sha1>qe5ufi6mcus0mgv8bzpy8p7zjsqcjvo</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Wikibøker:Administratorer/utkast</title>
    <ns>4</ns>
    <id>7599</id>
    <revision>
      <id>44184</id>
      <parentid>44183</parentid>
      <timestamp>2021-03-03T07:26:27Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>/* Byråkrater */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3412" xml:space="preserve">{{Foreslått retningslinje}}
{{snarvei|WB:A}}
{{Wikibooks:Administratorer/Liste}}
'''Administratorer''' er brukere med tilgang på utvidede brukerrettigheter. Med ekstra rettigheter følger det ekstra ansvar for å bevare tilliten man er blitt vist av andre brukere. Det bør ikke være vanskelig å få kontakt med en administrator. Man kan foreslå fjerning av en administrator som har vært inaktiv i mer enn én måned. For tiden er det {{tall|{{NUMBEROFADMINS}}}} administratorer på den norske Wikibøker.

== Administratorfunksjoner ==
:''se også:'' [[mw:Manual:Administrators|Mediawikis side om administratorer]] 
=== Beskyttelse av sider ===
Administratorer kan beskytte sider som utsettes for vandalisme og fjerne beskyttelsen når behovet har opphørt.
=== Sletting ===
Administratorer kan slette sider etter retningslinjene som er oppgitt på [[Wikibøker:Slette sider]]

=== Blokkering ===
Administratorer kan blokkere brukere som utøver vandalisme, og de kan fjerne blokkeringen etter at behovet har opphørt.

== Byråkrater ==
'''Byråkrater''' er brukere med flere rettigheter enn administratorer. Besøk spesialsidene for å se en oppdatert oversikt over lokale byråkrater. Wiki'er som mangler aktive byråkrater kan få hjelp på [[w:Steward requests/Miscellaneous|meta &lt;span style=&quot;color: grey;&quot;&gt;('''en''')&lt;/span&gt;]].

== Nominere administratorer ==
Du kan foreslå brukere du mener ville egne seg som administratorer, selv om det er deg selv du har i tankene. En forutsetning er at kandidaten viser vilje til å forbedre prosjektet, slik at andre bidragsytere støtter forslaget.

*Forslaget føyes til nederst på denne siden.
*Brukere gir sin stemme {{tlp|for}}, {{tlp|nøytral}} eller {{tlp|imot}}.
*Nominasjonsperioden er 7 dager.

Brukere med brukerkonto kan stemme hvis de har 5 bidrag i løpet av den siste måneden, og ikke har blitt advart som vandaler i den samme perioden. Uregistrerte brukere (IP-adresser) kan ikke nomineres. Administratorstatus innvilges etter nominasjonsperioden når 75% eller mer av stemmene er '''For'''. Nøytrale stemmer ''telles ikke'' i avstemningene.

=== Nominasjoner ===
Kopier teksten nedenfor og gå til redigeringsmodus. Lim inn nominasjonsforslaget på angitt plass og fyll ut ''kandidat'' og ''forklaring for nominasjon''. Det er ikke nødvendig med signaturen &lt;nowiki&gt;~~~~&lt;/nowiki&gt;.

&lt;pre&gt;
{{subst:administratornominasjon|kandidat|forklaring for nominasjon}}
&lt;/pre&gt;

=== til behandling ===
&lt;!-- NOMINASJONSFORSLAG ØVERST UNDER DENNE LINJEN --&gt;----


&lt;!-- NOMINASJONSFORSLAG ØVERST OVER DENNE LINJEN --&gt;
=== Godkjent ===
&lt;h4&gt; {{bruker|Abuluntu}} &lt;/h4&gt;
:''Nominert av'' – Mvh. [[Bruker:Abuluntu|Abuluntu]][[Brukerdiskusjon:Abuluntu| &lt;small&gt;( prate? :-)&lt;/small&gt;]] 20. jan. 2021 kl. 14:08 (CET)
&amp;rarr; Det er ingen andre her, og jeg kunne godt tenke meg og fortsette med litt vedlikehold her inne. Det er noen oppgaver jeg kunne ha gjort lettere med tilgang. Jeg vil være mer aktiv i noen perioder enn andre, men tror aktivitetsnivået her inne kan passe meg.

===== For =====
{{For}} Gjør nødvendig arbeid fort og greit. -- [[Bruker:Magnefl|Magnefl]] ([[Brukerdiskusjon:Magnefl|diskusjon]]) 26. jan. 2021 kl. 07:21 (CET)

===== Imot =====


----
'''Avgjørelse:''' 1 for + 0 imot = &lt;font color=&quot;green&quot;&gt;Godkjent&lt;/font&gt;
----

== Se også: ==
*[[m:Administrator]]
*[[m:Admin activity review]]

[[Kategori:Administratorer|Administratorer]]</text>
      <sha1>krtu1q0wrbl72521xrn60xb5qby05yp</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:מושך בשבט/WSign.js</title>
    <ns>2</ns>
    <id>7601</id>
    <revision>
      <id>43077</id>
      <timestamp>2021-02-08T22:32:20Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Pathoschild</username>
        <id>355</id>
      </contributor>
      <comment>global user pages ([[m:Synchbot|requested by מושך בשבט]])</comment>
      <model>javascript</model>
      <format>text/javascript</format>
      <text bytes="231" xml:space="preserve">&lt;span style=&quot;font-family:Cambria&quot;&gt;[[User:מושך בשבט|&lt;span style=&quot;color:#082567&quot;&gt;'''מושך בשבט'''&lt;/span&gt;]] &amp;nbsp;'''·'''&amp;nbsp; [[User talk:מושך בשבט|&lt;span style=&quot;color:#224C98&quot;&gt;'''Talk'''&lt;/span&gt;]]&lt;/span&gt;&amp;nbsp;</text>
      <sha1>79mtbvj3kmrb61d61i0aixm2gwort09</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Wikibøker:Retningslinjer og fremgangsmåter/utkast</title>
    <ns>4</ns>
    <id>7602</id>
    <revision>
      <id>45036</id>
      <parentid>45033</parentid>
      <timestamp>2022-02-08T15:45:45Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>«Founding principles» fra meta</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2171" xml:space="preserve">{{Foreslått retningslinje}}
&lt;div style=&quot;float:right;margin:1em&quot;&gt;__TOC__&lt;/div&gt;
'''Wikimedia Foundation''' har en [[m:Mission|misjonserklæring]] som er oversatt til norsk bokmål. Sammen med deres [[wmf:Universal Code of Conduct|Universal Code of Conduct]], [[m:Wikimedia Foundation Values|verdier]] og [[m:Vision|visjon]] utgjør disse dokumentene retningslinjer for prosjektet. I tillegg anses noen [[m:Special:Mylanguage/Founding principles|grunnleggende prinsipper]] som ledende for alle Wikimedias prosjekter. '''Denne siden''' skal være en veiviser til alle retningslinjer vi blir enige om utover disse. Andre ideér finnes hos [[:en:Wikibooks:Policies and guidelines|Wikibooks på engelsk]] eller på andre språk du behersker.

== Administratorer ==
&lt;!--Ikke gjør endringer her, denne delen transkluderes fra ingressen på Wikibøker:Administratorer. Hvis du ønsker at teksten her skal endres, bør endringene gjøres der, og vedtas på nytt. --&gt;{{Wikibøker:Administratorer}}&lt;ref group=&quot;n&quot;&gt;Det finnes utdypende retningslinjer på [[Wikibøker:Administratorer]]&lt;/ref&gt;

== Formulere nye retningslinjer ==
Endringer av offisielle retningslinjer bør gjøres på undersiden {{mono|&lt;nowiki&gt;/utkast&lt;/nowiki&gt;}} og diskuteres på utkastets diskusjonsside. Hvis ingen innvendinger er reist etter én uke betraktes retningslinjen som akseptert.

== Matoppskrifter ==
Navnerommet {{mono|Kokebok:}} skal brukes når det opprettes nye sider med matoppskrifter. [[Wikibøker:Stilmanual (kokebok)|Stilmanualen]] for kokeboken inneholder anbefalinger for utformingen av oppskriftene.

== Opprette bøker ==
Når man oppretter en ny bok skal alle boksider opprettes som undersider av bokens forside. Forsiden bør kategoriseres i [[:Kategori:Boktitler]], slik at den vises i «Bokhylla».

== Slette sider ==
&lt;!--Ikke gjør endringer her, denne delen transkluderes fra ingressen på Wikibøker:Slette sider. Hvis du ønsker at teksten her skal endres, bør endringene gjøres der, og vedtas på nytt. --&gt;{{Wikibøker:Slette sider}}&lt;ref group=&quot;n&quot;&gt;Det finnes utdypende retningslinjer på [[Wikibøker:Slette sider]]&lt;/ref&gt;

== Utdypende retningslinjer ==
&lt;references group=&quot;n&quot; /&gt;</text>
      <sha1>3hhrk0x6gtdgke3cn392iu2dg39c5jp</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Wikibøker-diskusjon:Retningslinjer og fremgangsmåter/utkast</title>
    <ns>5</ns>
    <id>7603</id>
    <revision>
      <id>45037</id>
      <parentid>45035</parentid>
      <timestamp>2022-02-08T15:48:01Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>/* Transkluderer ingressen fra utdypende retningslinjer */ Svar</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1094" xml:space="preserve">== Formulere nye retningslinjer ==
Jeg har føyd til hele innholdet i seksjonen med ovenstående ordlyd – Mvh. [[Bruker:Abuluntu|Abuluntu]][[Brukerdiskusjon:Abuluntu| &lt;small&gt;( prate? :-)&lt;/small&gt;]] 8. feb. 2021 kl. 23:38 (CET)

== Transkluderer ingressen fra utdypende retningslinjer ==

&lt;s&gt;[https://no.wikibooks.org/w/index.php?title=Wikib%C3%B8ker:Retningslinjer_og_fremgangsm%C3%A5ter/utkast&amp;oldid=45031 Denne versjonen]&lt;/s&gt; [https://no.wikibooks.org/w/index.php?title=Wikib%C3%B8ker:Retningslinjer_og_fremgangsm%C3%A5ter/utkast&amp;oldid=45033 Denne versjonen] transkluderer ingressen fra andre vedtatte utdypende retningslinjer – Mvh. [[Bruker:Wkee4ager|Wkee4ager]][[Brukerdiskusjon:Wkee4ager|👨🏼‍💻💬]] 8. feb. 2022 kl. 14:44 (CET) (endret 8.feb. 2022 kl. 14.55 (CET))

:I samme slengen virker det naturlig å legge til [https://no.wikibooks.org/w/index.php?title=Wikibøker:Retningslinjer_og_fremgangsmåter/utkast&amp;oldid=45036  metas «founding principles»] – Mvh. [[Bruker:Wkee4ager|Wkee4ager]][[Brukerdiskusjon:Wkee4ager|👨🏼‍💻💬]] 8. feb. 2022 kl. 16:48 (CET)</text>
      <sha1>es8o2wxcr7b1u6pa9r730uczu78oacy</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Wikibøker:Slette sider/utkast</title>
    <ns>4</ns>
    <id>7604</id>
    <revision>
      <id>44186</id>
      <parentid>44185</parentid>
      <timestamp>2021-03-03T07:59:35Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3443" xml:space="preserve">{{Foreslått retningslinje}}
Denne siden angir retningslinjer for når en side kan slettes og kriteriene som ligger til grunn for slettingen. En må ha [[Wikibøker:Administratorer|administratorrettigheter]] gjennomføre sletting av en side, men alle brukere kan foreslå det. Hvis ingen administratorer er aktive kan man be om hjelp på metas side for [[m:Steward requests/Miscellaneous|byråkratforespørsler]] når det er oppnådd enighet om å slette en side. Slettede sider kan også gjenopprettes av administratorer hvis det er blitt begått en feil.

== Aktuelle lenker ==
*[[Wikibøker:Slette sider/sletteforslag]]
*[[:Kategori:Sider som er foreslått slettet]]
*[[:Kategori:Sider som er foreslått raskt slettet]]
*[https://no.wikibooks.org/wiki/Spesial:Logg?type=delete&amp;user=&amp;page=&amp;wpdate=&amp;tagfilter=&amp;wpfilters%5B%5D=newusers Logg over slettede sider]
*[[m:Steward requests/Miscellaneous|Byråkratforespørsler på meta.&lt;span style=&quot;color:grey&quot;&gt;('''en''')&lt;/span&gt;]]

== Kriterier for å slette ==
Noen sider kan slettes umiddelbart. Hvis du mener en side passer til kriteriene for å slettes uten diskusjon kan du påføre malen {{mono|&lt;nowiki&gt;{{&lt;/nowiki&gt;[[Mal:hurtigslett|hurtigslett]]&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt;Grunnen til forslaget her&lt;nowiki&gt;}}&lt;/nowiki&gt;}} øverst på siden. Det kan oppgis en grunn til forslaget om å slette siden basert på kriteriene for hurtigsletting.

=== Sletting uten diskusjon ===
Basert på disse kriteriene kan administratorer slette sider uten at det har vært en foregående diskusjon om slettingen:
#Sjikane, hatefulle ytringer, grove grunnløse beskyldninger av navngitte personer eller minioriteter.
#Ubearbeidede tekstdumper fra andre nettsider.
#Brudd på lisensiering, eller plagiat  (''tvilstilfeller gjennomgår slettediskusjon'')
#Svært korte bidrag som kan oppfattes som mislykket testing.
#Unødvendige eller brutte omdirigeringer
#Eneste forfatter har bedt om sletting.
#Brukersider på brukerens oppfordring (''gjelder ikke diskusjonssider'')

=== Enighet om sletteforslag ===
Alle sider kan bli foreslått for sletting ved å skrive {{mono|&lt;nowiki&gt;{{&lt;/nowiki&gt;[[Mal:Slett|slett]]&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt;Grunnen til forslaget her&lt;nowiki&gt;}}&lt;/nowiki&gt;}}. Den påfølgende diskusjonen om artikkelen skal slettes eller ikke, baseres på offisielle [[Wikibøker:retningslinjer og fremgangsmåter|retningslinjer og fremgangsmåter]]. Diskusjonene skal være åpne minst én uke. Hvis noen motsetter seg sletting av siden bør argumentene deres vurderes grundig av en administrator før han sletter siden, selv om flertallet ønsker siden slettet. Gode argumenter basert på offisielle retningslinjer veier tyngre enn et eventuelt flertall. Hvis ingen bryr seg nok om siden til å motsi sletteforslaget vil den bli slettet etter utløpstiden.

Malen vil lenke til [[/sletteforslag|diskusjonssiden]] for slettediskusjoner og kategorisere siden i [[:Kategori:Sider som er foreslått slettet]]
#Den som påfører malen på en side innleder også diskusjonen på [[/sletteforslag|siden for sletteforslag]].
#De som deltar i diskusjonen kan innlede sin første kommentar med malen &lt;code&gt;{{tlp|For}}&lt;/code&gt; eller &lt;code&gt;{{tlp|Mot}}&lt;/code&gt; for å synliggjøre sitt standpunkt. 

Det vil se ut slik som under:

* {{For}} Gjør det tydelig at en bidragsyter støtter forslaget i diskusjonen, og han kan utdype det nærmere.
* {{Mot}} Gjør det tydelig at en bidragsyter avviser forslaget, og han kan utdype det nærmere.</text>
      <sha1>onj4s02pobi5b1hoqehezalw5r016o1</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Naturbase til GPX</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7605</id>
    <redirect title="Artsobservasjoner 2.0/Naturbase til GPX" />
    <revision>
      <id>43114</id>
      <timestamp>2021-02-10T08:25:49Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Naturbase til GPX]] til [[Artsobservasjoner 2.0/Naturbase til GPX]]: Bokside</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="57" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Artsobservasjoner 2.0/Naturbase til GPX]]</text>
      <sha1>sft7pk8sxmg4t3s3byhckign26t03zk</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Artsobservasjoner 2.0</title>
    <ns>1</ns>
    <id>7606</id>
    <revision>
      <id>43116</id>
      <timestamp>2021-02-10T08:34:36Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: == Tar meg friheter == Hei! {{ping|Magnefl}} Beklager så mye hvis jeg roter mens jeg rydder! Jeg har flyttet en foreldreløs side til [[Artsobservasjoner 2.0/Naturbase til GPX]] fordi d…</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="532" xml:space="preserve">== Tar meg friheter ==
Hei! {{ping|Magnefl}} Beklager så mye hvis jeg roter mens jeg rydder! Jeg har flyttet en foreldreløs side til [[Artsobservasjoner 2.0/Naturbase til GPX]] fordi den så ut til å høre sammen med temaet i denne boken. Deretter har jeg lenket til den under [[Artsobservasjoner 2.0#Effektiv registrering av artsdata ved bruk av GPS]] i den tro at det var riktig. Håper det falt i smak – Mvh. [[Bruker:Abuluntu|Abuluntu]][[Brukerdiskusjon:Abuluntu| &lt;small&gt;( prate? :-)&lt;/small&gt;]] 10. feb. 2021 kl. 09:34 (CET)</text>
      <sha1>2sjq110tgg1mpmao0f4wxxxn3y7m44h</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kokebok:Pizzabunn</title>
    <ns>102</ns>
    <id>7607</id>
    <revision>
      <id>43742</id>
      <parentid>43741</parentid>
      <timestamp>2021-02-13T11:33:25Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Grammatikk</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1357" xml:space="preserve">Denne oppskriften er for en '''pizzabunn''' med vanlig hvetemel.

== Ingredienser ==
''Til en pizzabunn i 30x40&amp;nbsp;cm langpanne''
* 450&amp;nbsp;g (650&amp;nbsp;ml) hvetemel
* 200&amp;nbsp;ml lunkent vann
* 25&amp;nbsp;g ferskgjær (0.5 pakke)
* 6&amp;nbsp;g (1 ts) salt
* 30&amp;nbsp;ml (2 ss) olivenolje

== Fremgangsmåte ==
#Bland alt i en bolle til en jevn masse.
##Begynn med litt vann og blant ut gjæren.
##Tilsett deretter resten av vann, salt og olje.
##Bland inn melet, og bland godt.
##Hvis deigen er for våt kan du blande til litt mer mel. (Hvis deigen er for tørr kan det kanskje være mulig å blande inn mer vann, men da blir det fort gris.)
#La deigen heve i 20 minutt
#Spre deigen utover et stekebrett. Bruk gjerne med bakepapir, eventuelt er et alternativ å smøre inn formen først.
#Legg på ønsket fyll
#Stek videre på ca 220-230&amp;nbsp;°C i ca. 15-20 min til pizzaen ser ferdig ut

Du kan også steke pizzabunnen uten fyll, og fryse ned for å bruke senere.

=== Fyll ===
Fyll til pizza er opp til den enkelte. En vanlig variant er å ha tomatsaus og ost, for så å legge på kjøtt eller grønnsaker. Det gir ofte best resultat med saus og ost under de andre ingrediensene.

== Se også ==
* [[Kokebok:Pizzabunn - Glutenfri|Glutenfri pizzabunn]]

==Eksterne lenker==
{{Wikipedia|Pizza}}
{{Navigasjon oppskrifter kokebok}}
[[Kategori:Pizza|Pizzabunn]]</text>
      <sha1>2xgq761z6zb9qguz1lm53te6w8brz3j</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kokebok</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7608</id>
    <redirect title="Kokebok:Kokebok" />
    <revision>
      <id>44933</id>
      <parentid>43171</parentid>
      <timestamp>2021-10-21T12:51:28Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>omdirigerer over dobbel omdirigering</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="33" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Kokebok:Kokebok]]</text>
      <sha1>g9e2hnp9xfs4bzkdf2ofpl5cjizw3xk</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kokebok/Innhold/Matlagingsmål</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7681</id>
    <redirect title="Kokebok:Forside/Matlagingsmål" />
    <revision>
      <id>43577</id>
      <parentid>43317</parentid>
      <timestamp>2021-02-12T02:19:06Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Lnkfx</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="48" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Kokebok:Forside/Matlagingsmål]]</text>
      <sha1>6gwxktfsmscfkg95xp5bc2q6xtrnt72</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Kokebok/Innhold/Rømmegrøt</title>
    <ns>1</ns>
    <id>7710</id>
    <redirect title="Kokebok-diskusjon:Rømmegrøt" />
    <revision>
      <id>43393</id>
      <timestamp>2021-02-11T21:21:19Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Diskusjon:Kokebok/Innhold/Rømmegrøt]] til [[Kokebok-diskusjon:Rømmegrøt]]: NS</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="47" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Kokebok-diskusjon:Rømmegrøt]]</text>
      <sha1>ngwem7pl1yp6hwhhuphmp8nbo4eehx1</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Kokebok/Koke pasta</title>
    <ns>1</ns>
    <id>7722</id>
    <redirect title="Kokebok-diskusjon:Koke pasta" />
    <revision>
      <id>43428</id>
      <timestamp>2021-02-11T21:47:01Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Diskusjon:Kokebok/Koke pasta]] til [[Kokebok-diskusjon:Koke pasta]]: Ns</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="46" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Kokebok-diskusjon:Koke pasta]]</text>
      <sha1>huo16q4c7um3m0a7l54l4dhj81b06j1</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Kokebok/Krydderkake</title>
    <ns>1</ns>
    <id>7725</id>
    <redirect title="Kokebok-diskusjon:Krydderkake" />
    <revision>
      <id>43434</id>
      <timestamp>2021-02-11T21:48:27Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Diskusjon:Kokebok/Krydderkake]] til [[Kokebok-diskusjon:Krydderkake]]: Ns</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="47" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Kokebok-diskusjon:Krydderkake]]</text>
      <sha1>g1zrnmvn2xptzavm5um5ylnstazlcuf</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Dyr</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7741</id>
    <redirect title="Naturfag/Dyr" />
    <revision>
      <id>43649</id>
      <timestamp>2021-02-12T22:06:02Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Dyr]] til [[Naturfag/Dyr]]: Bokside</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="30" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Naturfag/Dyr]]</text>
      <sha1>rymussb1jmpn0m5diwhbwiq334ww8f0</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Musisere for elever frem til 10.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7742</id>
    <redirect title="Musikk/Musisere for elever frem til 10.årstrinn" />
    <revision>
      <id>43689</id>
      <timestamp>2021-02-12T22:31:47Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Musisere for elever frem til 10.årstrinn]] til [[Musikk/Musisere for elever frem til 10.årstrinn]]: Bokside</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="66" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Musikk/Musisere for elever frem til 10.årstrinn]]</text>
      <sha1>1ztdyu56u801r5zmfw4ajnpwy5vhw5n</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Musisere for elever frem til 2.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7743</id>
    <redirect title="Musikk/Musisere for elever frem til 2.årstrinn" />
    <revision>
      <id>43691</id>
      <timestamp>2021-02-12T22:32:07Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Musisere for elever frem til 2.årstrinn]] til [[Musikk/Musisere for elever frem til 2.årstrinn]]: Bokside</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="65" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Musikk/Musisere for elever frem til 2.årstrinn]]</text>
      <sha1>lemy2cmw0k1rxuiqf70ewvse5i4ra80</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Musisere for elever frem til 7.årstrinn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7744</id>
    <redirect title="Musikk/Musisere for elever frem til 7.årstrinn" />
    <revision>
      <id>43693</id>
      <timestamp>2021-02-12T22:32:25Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Musisere for elever frem til 7.årstrinn]] til [[Musikk/Musisere for elever frem til 7.årstrinn]]: Bokside</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="65" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Musikk/Musisere for elever frem til 7.årstrinn]]</text>
      <sha1>17qmks75m6kjinw3tjhbacbmaw7nani</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Infoboks oppskrift/dok</title>
    <ns>10</ns>
    <id>7745</id>
    <revision>
      <id>43746</id>
      <parentid>43745</parentid>
      <timestamp>2021-02-13T15:49:46Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>/* Bruk */ pusset på dokumentasjonen</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="591" xml:space="preserve">Denne malen er laget for å kunne ha en '''infoboks på oppskriftene i kokeboken'''. Se eksempelet for informasjon om denne malens parametre.

{| 
| valign=&quot;top&quot; width=50% style=&quot;padding:0.5em;padding-top:0.5em;padding-bottom:0.5em;&quot;|
''Eksempel:''&lt;br /&gt;
&lt;pre&gt;
{{Infoboks oppskrift
|bilde= pizza.jpg
|navn= Eksempel
|porsjoner= 8
|tid= 35 min
|vanskelighetsgrad= 3
}}&lt;/pre&gt;
| valign=&quot;top&quot; width=50% style=&quot;padding:0.5em;padding-top:0.5em;padding-bottom:0.5em;&quot;|
''Resultat:''&lt;br /&gt;
{{Infoboks oppskrift
|bilde= pizza.jpg
|navn= Eksempel
|porsjoner= 8
|tid= 35 min
|vanskelighetsgrad= 3
}}
|}</text>
      <sha1>ek846pcvmtnp8he75gn0zuv78rxtttb</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Sankewiki fakta</title>
    <ns>10</ns>
    <id>7747</id>
    <revision>
      <id>45058</id>
      <parentid>44978</parentid>
      <timestamp>2022-03-02T09:59:00Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Rødliste</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1327" xml:space="preserve">{| class=&quot;wikitable&quot; style=&quot;text-align:center;float:right&quot;
!RASKE FAKTA
|- 
|[[{{{bilde|File:Wikidata-logo.svg}}}|center|250px]]{{#if: {{{bilde2}}}
{{!}}- 
{{!}}[[{{{bilde2|File:Wikidata-logo.svg}}}|center|250px]]|&lt;nowiki/&gt;}}
|-
! Vitenskapelig navn
|- 
| {{#if:{{{wd-item|}}}|''{{#property:P225|from={{{wd-item}}}}}''|''ingen verdi angitt''}}
|-
! Utbredelse
|-
|{{#if:{{{wd-item|}}}|[https://www.gbif.org/species/{{#property:P846|from={{{wd-item}}}}} Global utbredelse]|''ingen verdi angitt''}}
|-
|style=&quot;text-align:center&quot;|{{#if:{{{wd-item|}}}|[https://artsdatabanken.no/Taxon/_/{{#property:P8707|from={{{wd-item}}}}} Utbredelse i Norge]|''ingen verdi angitt''}}
|-
! Wikidata id
|-
| {{#if:{{{wd-item|}}}|[[d:{{{wd-item}}}|{{{wd-item}}}]]|''ingen verdi angitt''}}
{{#if: {{{rødliste|}}} | 
{{!}}-
! Rødliste
{{!}}-
{{!}}style=&quot;text-align:center;color:{{#switch:{{{rødliste|}}}|#default=darkred|lc=green|na=green|ne=green}};&quot;{{!}}'''{{#switch:{{lc:{{{rødliste|}}}}}|re=Regionalt utdødd|cr=Kritisk truet|en=Sterkt truet|vu=Sårbar|lc=Livskraftig|na=Ikke egnet|ne=Ikke vurdert}}'''}}
|}
&lt;noinclude&gt;
== Parametre ==
* {{mono|wd-item}} ''id’en til en enhet på wikidata''
* {{mono|bilde}} ''filnavn fra commons, inkludert prefikset''
* {{mono|rødliste}} ''rødlistevurdering på norsk rødliste for arter''
&lt;/noinclude&gt;</text>
      <sha1>jfstdwy3pj9a0v5y65ehq2zmzk9eky8</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Navboks</title>
    <ns>10</ns>
    <id>7748</id>
    <revision>
      <id>43921</id>
      <timestamp>2021-02-15T14:00:50Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>kopiert fra wikipedia mal:navboks</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="9121" xml:space="preserve">&lt;includeonly&gt;{{Navboks/kjerne
|innholdsklasse  = {{{innholdsklasse|{{{bodyclass|}}}}}}
|navn            = {{{navn|{{{name|&lt;noinclude&gt;{{PAGENAME}}&lt;/noinclude&gt;}}}}}}
|status          = {{#switch:{{{status|{{{state|}}}}}}|auto=autocollapse|lukket=collapsed|åpen=uncollapsed|vanlig=plain|av=off|#default={{{status|{{{state|}}}}}}}}
|tittel          = {{{tittel|{{{title|}}}}}}
|tittelklasse    = {{{tittelklasse|{{{titleclass|}}}}}}
|bilde           = {{{bilde|{{{image|}}}}}}
|bildevenstre    = {{{bildevenstre|{{{imageleft|}}}}}}
|navbar          = {{{navbar|}}}
|kantlinje       = {{{kantlinje|{{{1|{{{border|}}}}}}}}}
|tittelgruppe    = {{{tittelgruppe|{{{titlegroup|}}}}}}
|partalloddetall = {{{partalloddetall|{{{evenodd|}}}}}}

|stil            = {{{stil|{{{style|}}}}}}
|innholdsstil    = {{{innholdsstil|{{{bodystyle|}}}}}}
|tittelstil      = {{{tittelstil|{{{titlestyle|}}}}}}
|tittelgruppestil= {{{tittelgruppestil|{{{titlegroupstyle|}}}}}}
|indrestil       = {{{indrestil|{{{innerstyle|}}}}}}
|overstil        = {{{overstil|{{{abovestyle|}}}}}}
|bildestil       = {{{bildestil|{{{imagestyle|}}}}}}
|bildevenstrestil= {{{bildevenstrestil|{{{imageleftstyle|}}}}}}
|understil       = {{{understil|{{{belowstyle|}}}}}}
|gruppestil      = {{{gruppestil|{{{groupstyle|}}}}}}
|listestil       = {{{listestil|{{{liststyle|}}}}}}
|listeklasse     = {{{listeklasse|{{{listclass|}}}}}}
|basisstil       = {{{basisstil|{{{basestyle|}}}}}}
|partallsstil    = {{{partallsstil|{{{evenstyle|}}}}}}
|oddetallsstil   = {{{oddetallsstil|{{{oddstyle|}}}}}}
|listepadding    = {{{listepadding|{{{listpadding|0em 0.25em}}}}}}

|over            = {{{over|{{{above|}}}}}}

|gruppe1         = {{{gruppe1|{{{group1|}}}}}}
|gruppe1stil     = {{{gruppe1stil|{{{group1style|}}}}}}
|liste1          = {{{innhold|{{{body|}}}}}}{{{liste1|{{{list1|}}}}}}{{{kategori|{{{category|}}}}}}
|liste1stil      = {{{liste1stil|{{{list1style|}}}}}}
|liste1padding   = {{{liste1padding|{{{list1padding|0em 0.25em}}}}}}

|gruppe2         = {{{gruppe2|{{{group2|}}}}}}
|gruppe2stil     = {{{gruppe2stil|{{{group2style|}}}}}}
|liste2          = {{{liste2|{{{list2|}}}}}}
|liste2stil      = {{{liste2stil|{{{list2style|}}}}}}

|gruppe3         = {{{gruppe3|{{{group3|}}}}}}
|gruppe3stil     = {{{gruppe3stil|{{{group3style|}}}}}}
|liste3          = {{{liste3|{{{list3|}}}}}}
|liste3stil      = {{{liste3stil|{{{list3style|}}}}}}

|gruppe4         = {{{gruppe4|{{{group4|}}}}}}
|gruppe4stil     = {{{gruppe4stil|{{{group4style|}}}}}}
|liste4          = {{{liste4|{{{list4|}}}}}}
|liste4stil      = {{{liste4stil|{{{list4style|}}}}}}

|gruppe5         = {{{gruppe5|{{{group5|}}}}}}
|gruppe5stil     = {{{gruppe5stil|{{{group5style|}}}}}}
|liste5          = {{{liste5|{{{list5|}}}}}}
|liste5stil      = {{{liste5stil|{{{list5style|}}}}}}

|gruppe6         = {{{gruppe6|{{{group6|}}}}}}
|gruppe6stil     = {{{gruppe6stil|{{{group6style|}}}}}}
|liste6          = {{{liste6|{{{list6|}}}}}}
|liste6stil      = {{{liste6stil|{{{list6style|}}}}}}

|gruppe7         = {{{gruppe7|{{{group7|}}}}}}
|gruppe7stil     = {{{gruppe7stil|{{{group7style|}}}}}}
|liste7          = {{{liste7|{{{list7|}}}}}}
|liste7stil      = {{{liste7stil|{{{list7style|}}}}}}

|gruppe8         = {{{gruppe8|{{{group8|}}}}}}
|gruppe8stil     = {{{gruppe8stil|{{{group8style|}}}}}}
|liste8          = {{{liste8|{{{list8|}}}}}}
|liste8stil      = {{{liste8stil|{{{list8style|}}}}}}

|gruppe9         = {{{gruppe9|{{{group9|}}}}}}
|gruppe9stil     = {{{gruppe9stil|{{{group9style|}}}}}}
|liste9          = {{{liste9|{{{list9|}}}}}}
|liste9stil      = {{{liste9stil|{{{list9style|}}}}}}

|gruppe10        = {{{gruppe10|{{{group10|}}}}}}
|gruppe10stil    = {{{gruppe10stil|{{{group10style|}}}}}}
|liste10         = {{{liste10|{{{list10|}}}}}}
|liste10stil     = {{{liste10stil|{{{list10style|}}}}}}

|gruppe11        = {{{gruppe11|{{{group11|}}}}}}
|gruppe11stil    = {{{gruppe11stil|{{{group11style|}}}}}}
|liste11         = {{{liste11|{{{list11|}}}}}}
|liste11stil     = {{{liste11stil|{{{list11style|}}}}}}

|gruppe12        = {{{gruppe12|{{{group12|}}}}}}
|gruppe12stil    = {{{gruppe12stil|{{{group12style|}}}}}}
|liste12         = {{{liste12|{{{list12|}}}}}}
|liste12stil     = {{{liste12stil|{{{list12style|}}}}}}

|gruppe13        = {{{gruppe13|{{{group13|}}}}}}
|gruppe13stil    = {{{gruppe13stil|{{{group13style|}}}}}}
|liste13         = {{{liste13|{{{list13|}}}}}}
|liste13stil     = {{{liste13stil|{{{list13style|}}}}}}

|gruppe14        = {{{gruppe14|{{{group14|}}}}}}
|gruppe14stil    = {{{gruppe14stil|{{{group14style|}}}}}}
|liste14         = {{{liste14|{{{list14|}}}}}}
|liste14stil     = {{{liste14stil|{{{list14style|}}}}}}

|gruppe15        = {{{gruppe15|{{{group15|}}}}}}
|gruppe15stil    = {{{gruppe15stil|{{{group15style|}}}}}}
|liste15         = {{{liste15|{{{list15|}}}}}}
|liste15stil     = {{{liste15stil|{{{list15style|}}}}}}

|gruppe16        = {{{gruppe16|{{{group16|}}}}}}
|gruppe16stil    = {{{gruppe16stil|{{{group16style|}}}}}}
|liste16         = {{{liste16|{{{list16|}}}}}}
|liste16stil     = {{{liste16stil|{{{list16style|}}}}}}

|gruppe17        = {{{gruppe17|{{{group17|}}}}}}
|gruppe17stil    = {{{gruppe17stil|{{{group17style|}}}}}}
|liste17         = {{{liste17|{{{list17|}}}}}}
|liste17stil     = {{{liste17stil|{{{list17style|}}}}}}

|gruppe18        = {{{gruppe18|{{{group18|}}}}}}
|gruppe18stil    = {{{gruppe18stil|{{{group18style|}}}}}}
|liste18         = {{{liste18|{{{list18|}}}}}}
|liste18stil     = {{{liste18stil|{{{list18style|}}}}}}

|gruppe19        = {{{gruppe19|{{{group19|}}}}}}
|gruppe19stil    = {{{gruppe19stil|{{{group19style|}}}}}}
|liste19         = {{{liste19|{{{list19|}}}}}}
|liste19stil     = {{{liste19stil|{{{list19style|}}}}}}

|gruppe20        = {{{gruppe20|{{{group20|}}}}}}
|gruppe20stil    = {{{gruppe20stil|{{{group20style|}}}}}}
|liste20         = {{{liste20|{{{list20|}}}}}}
|liste20stil     = {{{liste20stil|{{{list20style|}}}}}}

|gruppe21        = {{{gruppe21|{{{group21|}}}}}}
|gruppe21stil    = {{{gruppe21stil|{{{group21style|}}}}}}
|liste21         = {{{liste21|{{{list21|}}}}}}
|liste21stil     = {{{liste21stil|{{{list21style|}}}}}}

|gruppe22        = {{{gruppe22|{{{group22|}}}}}}
|gruppe22stil    = {{{gruppe22stil|{{{group22style|}}}}}}
|liste22         = {{{liste22|{{{list22|}}}}}}
|liste22stil     = {{{liste22stil|{{{list22style|}}}}}}

|gruppe23        = {{{gruppe23|{{{group23|}}}}}}
|gruppe23stil    = {{{gruppe23stil|{{{group23style|}}}}}}
|liste23         = {{{liste23|{{{list23|}}}}}}
|liste23stil     = {{{liste23stil|{{{list23style|}}}}}}

|gruppe24        = {{{gruppe24|{{{group24|}}}}}}
|gruppe24stil    = {{{gruppe24stil|{{{group24style|}}}}}}
|liste24         = {{{liste24|{{{list24|}}}}}}
|liste24stil     = {{{liste24stil|{{{list24style|}}}}}}

|gruppe25        = {{{gruppe25|{{{group25|}}}}}}
|gruppe25stil    = {{{gruppe25stil|{{{group25style|}}}}}}
|liste25         = {{{liste25|{{{list25|}}}}}}
|liste25stil     = {{{liste25stil|{{{list25style|}}}}}}

|gruppe26        = {{{gruppe26|{{{group26|}}}}}}
|gruppe26stil    = {{{gruppe26stil|{{{group26style|}}}}}}
|liste26         = {{{liste26|{{{list26|}}}}}}
|liste26stil     = {{{liste26stil|{{{list26style|}}}}}}

|gruppe27        = {{{gruppe27|{{{group27|}}}}}}
|gruppe27stil    = {{{gruppe27stil|{{{group27style|}}}}}}
|liste27         = {{{liste27|{{{list27|}}}}}}
|liste27stil     = {{{liste27stil|{{{list27style|}}}}}}

|gruppe28        = {{{gruppe28|{{{group28|}}}}}}
|gruppe28stil    = {{{gruppe28stil|{{{group28style|}}}}}}
|liste28         = {{{liste28|{{{list28|}}}}}}
|liste28stil     = {{{liste28stil|{{{list28style|}}}}}}

|gruppe29        = {{{gruppe29|{{{group29|}}}}}}
|gruppe29stil    = {{{gruppe29stil|{{{group29style|}}}}}}
|liste29         = {{{liste29|{{{list29|}}}}}}
|liste29stil     = {{{liste29stil|{{{list29style|}}}}}}

|gruppe30        = {{{gruppe30|{{{group30|}}}}}}
|gruppe30stil    = {{{gruppe30stil|{{{group30style|}}}}}}
|liste30         = {{{liste30|{{{list30|}}}}}}
|liste30stil     = {{{liste30stil|{{{list30style|}}}}}}

|gruppe31        = {{{gruppe31|{{{group31|}}}}}}
|gruppe31stil    = {{{gruppe31stil|{{{group31style|}}}}}}
|liste31         = {{{liste31|{{{list31|}}}}}}
|liste31stil     = {{{liste31stil|{{{list31style|}}}}}}

|gruppe32        = {{{gruppe32|{{{group32|}}}}}}
|gruppe32stil    = {{{gruppe32stil|{{{group32style|}}}}}}
|liste32         = {{{liste32|{{{list32|}}}}}}
|liste32stil     = {{{liste32stil|{{{list32style|}}}}}}

|gruppe33        = {{{gruppe33|{{{group33|}}}}}}
|gruppe33stil    = {{{gruppe33stil|{{{group33style|}}}}}}
|liste33         = {{{liste33|{{{list33|}}}}}}
|liste33stil     = {{{liste33stil|{{{list33style|}}}}}}

|gruppe34        = {{{gruppe34|{{{group34|}}}}}}
|gruppe34stil    = {{{gruppe34stil|{{{group34style|}}}}}}
|liste34         = {{{liste34|{{{list34|}}}}}}
|liste34stil     = {{{liste34stil|{{{list34style|}}}}}}

|underklasse     = {{{underklasse|{{{belowclass|}}}}}}
|under           = {{{under|{{{below|}}}}}}
}}&lt;/includeonly&gt;&lt;noinclude&gt;

{{dokumentasjon}}
&lt;!-- Legg til kategorier og interwikilenker på /dok-undersiden, ikke her! --&gt;
&lt;/noinclude&gt;</text>
      <sha1>av2did2cdyv98a9lrsmk66f4ohnnl7p</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Navboks/dok</title>
    <ns>10</ns>
    <id>7749</id>
    <revision>
      <id>43956</id>
      <parentid>43955</parentid>
      <timestamp>2021-02-15T17:07:55Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>/* Ytterligere eksempler */ interwikilenker</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="27259" xml:space="preserve">{{Dokumentasjon underside}}

{{mboks|image=[[Fil:Crystal_Clear_app_ktip.png|36px]]|text=For en kortere veiledning, se [[Mal:Navboks/dok/innføring]]}}

Denne malen lar deg sette opp en [[Wikipedia:Navigasjonsmaler|navigasjonsmal]] forholdsvis raskt ved å legge inn en eller flere lister med lenker. Den er utstyrt med standardstiler som burde fungere for de fleste navigasjonsmaler. Det anbefales å ikke endre standardstilene, men det er mulig. Bruk av denne malen anbefales sterkt på grunn av standardisering av navigasjonsmaler, og fordi den er lett å bruke.

==Bruk==
Vennligst fjern parametre som er blanke.

&lt;pre style=&quot;overflow:scroll;&quot;&gt;{{Navboks
| innholdsklasse = hlist
| navn = {{subst:PAGENAME}}
| tittel = 
| tittelklasse =
| bilde = 
| over = 

| gruppe1 = 
| liste1 = 

| gruppe2 = 
| liste2 = 
 ...
| gruppe30 = 
| liste30 = 

| under = 
}}&lt;/pre&gt;

==Parameterliste==
{{Navboks
|navn = Navboks/dok
|status = uncollapsed
|bilde = {{{bilde}}}
|tittel = {{{tittel}}}
|over = {{{over}}}
|gruppe1 = {{{gruppe1}}}
|liste1 = {{{liste1}}}
|gruppe2 = {{{gruppe2}}}
|liste2 = {{{liste2}}}
|liste3 = {{{liste3}}} ''uten {{{gruppe3}}}''
|gruppe4 = {{{gruppe4}}}
|liste4 = {{{liste4}}}
|under = {{{under}}}&lt;br/&gt;Se alternative navboks-formater under [[#Tabellens utseende|Tabellens utseende]]
}}
Navboksen bruker parameternavn med små bokstaver, som vist i boksen. De obligatoriske ''navn'' og ''tittel'' vil lage en enlinjesboks hvis andre parametre er utelatt.
&lt;br/&gt;

Legg merke til at «gruppe1» (etc.) er valgfri, og det er også seksjonene «over/under».
{{-}}
De grunnleggende og vanligste parametrene er som følger (se under for den fulle listen):

:&lt;code&gt;innholdsklasse -&lt;/code&gt; legger på et HTML class-attributt for hele navboksen.
:&lt;code&gt;navn -&lt;/code&gt; navnet på malen (ikke tittelen). Hvis malen f.eks. heter Mal:Foo, blir navnet Foo.
:&lt;code&gt;tittel -&lt;/code&gt; tekst i tittelfeltet, som f.eks. &lt;nowiki&gt;[[Dingser]]&lt;/nowiki&gt;.
:&lt;code&gt;tittelklasse -&lt;/code&gt; legger på et HTML class-attributt for tittelfeltet.
:&lt;code&gt;status - autocollapse, uncollapsed, collapsed&lt;/code&gt;: om boksen skal være skjult eller ikke, der «autocollapse» skjuler stablede navbokser automatisk.

:&lt;code&gt;tittelstil - &lt;/code&gt;en CSS-stil for tittelfeltet, som f.eks. &lt;code&gt;background:gray;&lt;/code&gt;
:&lt;code&gt;gruppestil - &lt;/code&gt;en CSS-stil for gruppecellene, som f.eks. &lt;code&gt;background:#eee;&lt;/code&gt;

:&lt;code&gt;bilde - &lt;/code&gt;et valgfritt bilde på høyre side (kodet som en hel bilde-tagg: &lt;nowiki&gt;[[Fil:XX.jpg|90px]]&lt;/nowiki&gt; ).
:&lt;code&gt;bildevenstre - &lt;/code&gt;et valgfritt bilde på venstre side (kodes på samme måte som «bilde»-parameteren).

:&lt;code&gt;over - &lt;/code&gt; valgfri tekst som skal vises over gruppe-/listeseksjonen (kan være en liste med generelle lenker).

:&lt;code&gt;gruppe&lt;sub&gt;n&lt;/sub&gt; - &lt;/code&gt;teksten på venstre side før liste&lt;sub&gt;n&lt;/sub&gt; (hvis gruppe&lt;sub&gt;n&lt;/sub&gt; er utelatt, starter liste&lt;sub&gt;n&lt;/sub&gt; til venstre i boksen).
:&lt;code&gt;liste&lt;sub&gt;n&lt;/sub&gt; - &lt;/code&gt;tekst som lister opp lenker, ofte adskilt av middot-maler, som f.eks. [&lt;nowiki/&gt;[A]]&lt;code&gt;{&lt;nowiki/&gt;{,}}&lt;/code&gt; [&lt;nowiki/&gt;[B]]
:&lt;code&gt;under - &lt;/code&gt;valgfri tekst som skal vises under gruppe-/listeseksjonen.

Ytterligere detaljer, og kompliserte restriksjoner, er forklart under i avsnittet [[#Parameterbeskrivelser|Parameterbeskrivelser]]. Se noen alternative navboks-formater under [[#Tabellens utseende|Tabellens utseende]].

==Parameterbeskrivelser==
Følgende er en fullstendig liste over parametre for bruk i {{malinfo|Navboks}}. I de fleste tilfeller er &lt;code&gt;navn&lt;/code&gt;, &lt;code&gt;tittel&lt;/code&gt; og &lt;code&gt;liste1&lt;/code&gt; de eneste obligatoriske parametrene, men [[#Barnenavbokser (navbokser inni hverandre)|barnenavbokser]] trenger ikke at disse parametrene angis.

===Oppsettsparametre===
:; ''navn''
:: Navnet på malen; navnet trengs for at lenkene «v{{,}} d{{,}} r» («vis{{,}} diskusjon{{,}} rediger») skal fungere på alle sider der malen brukes. Du kan skrive snarveien &lt;code&gt;&lt;nowiki&gt;{{subst:PAGENAME}}&lt;/nowiki&gt;&lt;/code&gt; for denne verdien. Navnet er bare obligatorisk hvis en &lt;code&gt;tittel&lt;/code&gt; er angitt, og parameteren &lt;code&gt;kantlinje&lt;/code&gt; ikke er angitt. For å se «v{{,}} d{{,}} r» må man slå på det i «Tilleggsfunksjoner» på [[Spesial:Innstillinger]], grunnet å ikke gjøre det enklere for vandaler å finne maler som brukes på mange sider.

:; ''status'' &lt;span style=&quot;font-weight:normal;&quot;&gt;[&lt;code&gt;autocollapse, uncollapsed, collapsed, plain, off&lt;/code&gt;]&lt;/span&gt;
:*Standardverdien er &lt;code&gt;autocollapse&lt;/code&gt;. En navboks med &lt;code&gt;autocollapse&lt;/code&gt; vil begynne som skjult hvis det er to eller flere tabeller på den samme siden som bruker skjulbare tabeller. Ellers vil navboksen være utvidet. For de teknisk interesserte, se [[MediaWiki:Common.js]].
:*Hvis den settes til &lt;code&gt;lukket&lt;/code&gt;/&lt;code&gt;collapsed&lt;/code&gt;, vil navboksen alltid begynne som skjult.
:*Hvis den settes til &lt;code&gt;vanlig&lt;/code&gt;/&lt;code&gt;plain&lt;/code&gt;, vil navboksen alltid være utvidet, uten en [skjul]-lenke til høyre, og tittelen vil forbli midtstilt (ved å bruke padding til å flytte  &lt;small&gt;v • d • r&lt;/small&gt;-lenkene).
:*Hvis den settes til &lt;code&gt;av&lt;/code&gt;/&lt;code&gt;off&lt;/code&gt;, vil navboksen alltid være utvidet, uten en [skjul]-lenke til høyre, men det brukes ikke padding for å beholde tittelen midtstilt. Dette er bare for avansert bruk; alternativet «plain» burde være tilstrekkelig for de fleste formål der [vis]/[skjul]-knappen trenger å være skjult.
:*Hvis den settes til noe annet enn &lt;code&gt;auto&lt;/code&gt;/&lt;code&gt;autocollapse&lt;/code&gt;, &lt;code&gt;lukket&lt;/code&gt;/&lt;code&gt;collapsed&lt;/code&gt;, &lt;code&gt;vanlig&lt;/code&gt;/&lt;code&gt;plain&lt;/code&gt; eller &lt;code&gt;av&lt;/code&gt;/&lt;code&gt;off&lt;/code&gt; (som f.eks. «uncollapsed»), vil navboksen alltid begynne i en status der boksen er utvidet, men den har «skjul»-knappen.

: For å vise boksen når den er alenestående (ikke inkludert på en annen artikkel), men autoskjule boksen når den er i en artikkel, putt «autocollapse» inni &amp;lt;noinclude&gt;-tagger:
:* &lt;code&gt;status = &lt;/code&gt;&lt;nowiki&gt;&lt;noinclude&gt;uncollapsed&lt;/noinclude&gt;&lt;/nowiki&gt;
:* Den innstillingen vil tvinge boksen til å være synlig når den er alenestående (selv når den blir fulgt av andre bokser), og til å vise «[skjul]», men den blir autoskjult når den stables inni en artikkel.

: Personer som redigerer, ønsker ofte en standard startstatus for en navboks, som kan være overstyrt i en artikkel. Her er trikset for å gjøre det:
:*Lag en parameter som heter «status» som en pass-through på denne måten:
:*&lt;code&gt;&lt;nowiki&gt;| status = {{{status&lt;includeonly&gt;|din_ønskede_startstatus&lt;/includeonly&gt;}}}&lt;/nowiki&gt;&lt;/code&gt;
:*Her vil &lt;nowiki&gt;&lt;includeonly&gt;|&lt;/nowiki&gt; gjøre malen synlig når selve malen vises alene.

::*Eksempel: {{[http://en.wikipedia.org/w/index.php?title=Template:Peso&amp;oldid=186543013 en:Template:Peso]}} med autocollapse som standard startstatus. [[http://en.wikipedia.org/w/index.php?title=Bolivian_peso&amp;direction=prev&amp;oldid=167073595 en:Bolivian peso]] inkluderer den, og har bare en navboks. Så peso-navboksen vises. [[http://en.wikipedia.org/w/index.php?title=Chilean_peso&amp;oldid=147935350 en:Chilean peso]] har to navbokser. Så peso-navboksen skjules.

::*Eksempel: {{[http://en.wikipedia.org/w/index.php?title=Template:Historical_currencies_of_Hungary&amp;oldid=144872547 en:Template:Historical currencies of Hungary]}} med utvidet som standard startstatus. Alle inkluderende artikler viser innholdet som standard, unntatt hvis det var en hypotetisk artikkel som angir status = skjult ved inkludering.

:; ''navbar''
:: Standarden er &lt;code&gt;Tnavbar&lt;/code&gt;. Hvis den settes til &lt;code&gt;plain&lt;/code&gt;, vil ikke &lt;small&gt;v • d • r&lt;/small&gt;-lenkene på venstre side av tittelfeltet bli vist, og padding vil automatisk bli brukt for å beholde tittelen midtstilt. Bruk &lt;code&gt;av&lt;/code&gt; for å fjerne &lt;small&gt;v • d • r&lt;/small&gt;-lenkene, men ikke bruke padding (dette er bare for avansert bruk; alternativet «plain» burde være tilstrekkelig for de fleste formål der en navbar ikke er ønskelig). Legg merke til det anbefales sterkt at man ikke skjuler navbaren; dette er for å gjøre det enklere for brukere å redigere malen, og for å beholde en standard stil på tvers av sider.

:; ''kantlinje''
:: ''Se avsnittet nedenfor om bruk av [[#Barnenavbokser (navbokser inni hverandre)|navbokser inni hverandre]] for eksempler og en mer fullstendig beskrivelse.''
:: Hvis den settes til &lt;code&gt;child&lt;/code&gt; eller &lt;code&gt;subgroup&lt;/code&gt;, så kan navboksen brukes som et kantlinjeløst barn (barn = underordnet objekt) som passer inn i en annen navboks. Kantlinjen er skjult, og det er ingen padding på sidene av tabellen, så den passer inn i ''liste''-området i sin foreldrenavboks. Hvis den settes til &lt;code&gt;none&lt;/code&gt;, så er kantlinjen skjult og paddingen fjernes, og navboksen kan brukes som et barn av en annen container (ikke bruk alternativet &lt;code&gt;none&lt;/code&gt; inni en annen navboks; på samme måte skal alternativet &lt;code&gt;child&lt;/code&gt;/&lt;code&gt;subgroup&lt;/code&gt; bare brukes inni en annen navboks). Hvis den settes til hva som helst annet (standard), så blir en vanlig navboks med en kantlinje på 1 piksel vist. Her er en alternativ måte å angi at kantlinjen skal være en undergruppestil på (altså bruke den første unavngitte parameteren i stedet for den navngitte ''kantlinje''-parameteren).

:::&lt;code&gt;&lt;nowiki&gt;{{Navboks|child&lt;/nowiki&gt;&lt;/code&gt;
::::&lt;code&gt;...&lt;/code&gt;
:::&lt;code&gt;&lt;nowiki&gt;}}&lt;/nowiki&gt;&lt;/code&gt;

===Celler===
:; ''tittel''
:: Tekst som vises midtstilt i den øverste raden i tabellen. Denne teksten er vanligvis emnet for malen, dvs. en kortfattet beskrivelse av innholdet i boksen. Teksten bør være på en enkelt linje, men hvis det er behov for en andre linje, bruk &lt;code&gt;&lt;nowiki&gt;{{-}}&lt;/nowiki&gt;&lt;/code&gt; for å sikre riktig midtstilling. Denne parameteren er teknisk sett ikke obligatorisk, men å bruke {{malinfo|Navboks}} er ganske meningsløst uten en tittel.

:; ''gruppe&lt;sub&gt;n&lt;/sub&gt;''
:: (dvs. ''gruppe1'', ''gruppe2'', etc.) Hvis angitt, vises teksten i en overskriftscelle til venstre for ''liste&lt;sub&gt;n&lt;/sub&gt;''. Hvis utelatt, bruker ''liste&lt;sub&gt;n&lt;/sub&gt;'' tabellen i full bredde.

:; ''liste&lt;sub&gt;n&lt;/sub&gt;''
::  (dvs. ''liste1'', ''liste2'', etc.) Hovedinnholdet i malen, vanligvis en liste med lenker. Formatet er at de kommer etter hverandre på en linje; teksten kan imidlertid skrives på separate linjer hvis hele listen omgis av &lt;code&gt;&lt;nowiki&gt;&lt;div&gt; &lt;/div&gt;&lt;/nowiki&gt;&lt;/code&gt;. Minst en ''liste''-parameter er påkrevd; hver ekstra ''liste'' blir vist i en egen rad i tabellen. Hver ''liste&lt;sub&gt;n&lt;/sub&gt;'' kan settes etter en korresponderende ''gruppe&lt;sub&gt;n&lt;/sub&gt;''-parameter, hvis den er oppgitt (se nedenfor).

:; ''bilde''
:: Et bilde som skal vises i en celle under tittelen og til høyre for hovedinnholdet (gruppene/listene). For at bildet skal vises ordentlig må parameteren ''liste1'' være angitt. Parameteren ''bilde'' godtar standard wikikode for visning av et bilde, dvs.
::: &lt;code&gt;&lt;nowiki&gt;bilde = [[Bilde:Eksempel-no.jpg|100px]]&lt;/nowiki&gt;&lt;/code&gt;

:; ''bildevenstre''
:: Et bilde som skal vises i en celle under tittelen og til venstre for hovedinnholdet (listene). For at bildet skal vises ordentlig må parameteren ''liste1'' være angitt, og ingen grupper kan være angitt. Parameteren ''bildevenstre'' godtar standard wikikode for visning av et bilde, dvs.
::: &lt;code&gt;&lt;nowiki&gt;bildevenstre = [[Bilde:Eksempel-no.jpg|100px]]&lt;/nowiki&gt;&lt;/code&gt;

:; ''over''
:: En celle i full bredde som vises mellom tittelfeltet og den første gruppen/listen, dvs. ''over'' hovedinnholdet i malen (grupper, lister og bilde). I en mal uten et bilde oppfører ''over'' seg på samme måte som parameteren ''liste1'' uten parameteren ''gruppe1''.

:; ''under''
:: En celle i full bredde som vises ''under'' hovedinnholdet i malen (grupper, lister og bilde). I en mal uten et bilde, oppfører ''under'' seg på samme måte som malens siste ''liste&lt;sub&gt;n&lt;/sub&gt;''-parameter uten en ''gruppe&lt;sub&gt;n&lt;/sub&gt;''-parameter. For et eksempel på bruk av parameteren ''under'', se {{[http://en.wikipedia.org/w/index.php?title=Template:Lists_of_the_provinces_and_territories_of_Canada&amp;oldid=209856881 en:Template:Lists of the provinces and territories of Canada]}}.

===Stilparametre===
For å beholde en viss overensstemmelse blant maler og sider på Wikipedia, anbefales stiler generelt ikke. Muligheten til å endre stiler er imidlertid gitt. Hvis du vil angi flere stilegenskaper med den samme parameteren, må du skrive på denne måten:

: &lt;code&gt;stil = background:#''nnnnnn'';width:50em;&lt;/code&gt;

Hvis du skriver som vist nedenfor, vil det bare bli tatt hensyn til den siste linjen.

: &lt;code&gt;stil = background:#''nnnnnn'';&lt;/code&gt;
: &lt;code&gt;stil = width:50&amp;nbsp;em;&lt;/code&gt;

:; ''stil''
:: Angir [[Cascading Style Sheets|CSS]]-stiler som skal brukes på malens hovedinnhold. Parameteren ''innholdsstil'' gjør også det samme, og kan brukes i stedet for denne ''stil''-parameteren. Denne parameteren bør brukes med forsiktighet ettersom den kan føre til visuelle uoverensstemmelser. Eksempler:
::: &lt;code&gt;stil = background:#''nnnnnn'';&lt;/code&gt;
::: &lt;code&gt;stil = width:''N''&amp;nbsp;[em/%/px eller width:auto];&lt;/code&gt;
::: &lt;code&gt;stil = float:[''left/right/none''];&lt;/code&gt;
::: &lt;code&gt;stil = clear:[''right/left/both/none''];&lt;/code&gt;

:; ''basisstil''
:: CSS-stiler som skal brukes på alle cellene ''tittel'', ''over'', ''under'' og ''gruppe'' på en gang. Stilen er ikke brukt på ''liste''-cellene. Dette er praktisk for enkel endring av hovedfargen på navboksen uten å måtte gjenta stilangivelsene for de forskjellige delene av navboksen. Eksempler:
::: &lt;code&gt;basisstil = background:lightskyblue;&lt;/code&gt;

:; ''tittelstil''
:: [[Cascading Style Sheets|CSS]]-stiler som skal brukes på ''tittel'', oftest tittelfeltets bakgrunnsfarge:
::: &lt;code&gt;&lt;nowiki&gt;tittelstil = background:&lt;/nowiki&gt;''#nnnnnn'';&lt;/code&gt;
::: &lt;code&gt;&lt;nowiki&gt;tittelstil = background:&lt;/nowiki&gt;''name'';&lt;/code&gt;

:; ''gruppestil''
:: CSS-stiler som skal brukes på ''gruppe&lt;sub&gt;n&lt;/sub&gt;''-cellene. Dette alternativet overstyrer alle stiler som er brukt på hele tabellen. Eksempler:
::: &lt;code&gt;gruppestil = background:#''nnnnnn'';&lt;/code&gt;
::: &lt;code&gt;gruppestil = text-align:[''left/center/right''];&lt;/code&gt;
::: &lt;code&gt;gruppestil = vertical-align:[''top/middle/bottom''];&lt;/code&gt;

:; ''gruppe&lt;sub&gt;n&lt;/sub&gt;stil''
:: CSS-stiler som skal brukes på en bestemt gruppe, i tillegg til alle stiler som er angitt av parameteren ''gruppestil''. Denne parameteren bør bare brukes når det er absolutt nødvendig for å opprettholde standardisering og enkelhet. Eksempler:
::: &lt;code&gt;gruppe3stil = background:red;color:white;&lt;/code&gt;

:; ''listestil''
:: CSS-stiler som skal brukes på alle lister. Overstyres av parametrene ''oddetallsstil'' og ''partallsstil'' (hvis de er angitt) nedenfor.

:; ''liste&lt;sub&gt;n&lt;/sub&gt;stil''
:: CSS-stiler som skal brukes på en bestemt liste, i tillegg til alle stiler som er angitt med parameteren ''listestil''. Denne parameteren bør bare brukes nå det er absolutt nødvendig for å opprettholde standardisering og enkelhet. Eksempler:
::: &lt;code&gt;liste5stil = background:#ddddff;&lt;/code&gt;

:; ''listepadding''
:: Et tall og en enhet som angir paddingen i hver ''liste''-celle. ''liste''-cellene er utstyrt med en standardpadding på 0.25em på venstre og høyre side, og 0em over og under. På grunn av kompliserte, tekniske grunner virker det ikke å ganske enkelt angi ''listestil=padding:0.5em;'' (eller en hvilken som helst annen padding). Eksempler:
::: &lt;code&gt;listepadding = 0.5em 0em; &lt;/code&gt; (angir 0.5em padding for venstre og høyre, og 0em padding over/under.)
::: &lt;code&gt;listepadding = 0em; &lt;/code&gt; (fjerner all listepadding.)

:; ''oddetallsstil''
:; ''partallsstil''
::Brukes på oddetalls-/partallslistenummer. Overstyrer stiler definert av ''listestil''. Standardoppførselen er å legge på striper, henholdsvis hvit og grå, på oddetalls- og partallsrader for å øke lesbarheten. Disse bør ikke endres, bortsett fra i helt spesielle tilfeller.

:; ''partalloddetall'' &lt;span style=&quot;font-weight:normal;&quot;&gt;&lt;code&gt;[swap, even, odd, off]&lt;/code&gt;&lt;/span&gt;
:: Hvis den settes til &lt;code&gt;swap&lt;/code&gt;, blir de automatiske stripene for partalls- og oddetallsrader gjort omvendt. Vanligvis får partallsrader en lys grå bakgrunn; når denne parameteren brukes, får oddetallsradene den grå fargen i stedet. Hvis du setter parameteren til &lt;code&gt;even&lt;/code&gt; eller &lt;code&gt;odd&lt;/code&gt;, får alle radene den stripefargen. Hvis du setter parameteren til &lt;code&gt;off&lt;/code&gt;, slår du av automatiske radstriper. Denne avanserte parameteren bør bare brukes for å fikse problemer når navboksen brukes som barn av en annen navboks, og stripene ikke stemmer. Eksempler og en nærmere beskrivelse finnes i [[#Barnenavbokser (navbokser inni hverandre)|avnsittet om barnenavbokser]] nedenfor.

:; ''overstil''
:; ''understil''
:: CSS-stiler som skal brukes på toppcellen (angitt med parameteren ''over'') og bunncellen (angitt med parameteren ''under''). Brukes vanligvis til å angi bakgrunnsfarge eller tekstjustering:
::: &lt;code&gt;overstil = background:#''nnnnnn'';&lt;/code&gt;
::: &lt;code&gt;overstil = text-align:[''left/center/right''];&lt;/code&gt;

:; ''bildestil''
:; ''bildevenstrestil''
:: CSS-stiler som skal brukes på cellene der bildet som er angitt med ''bilde'' eller ''bildevenstre'' er plassert. Disse stilene bør bare brukes unntaksvis, vanligvis for å fikse breddeproblemer hvis breddene på gruppene er angitt og bredden av bildecellen blir for stor. Eksempler:
::: &lt;code&gt;bildestil = width:5em;&lt;/code&gt;

===== Standardstiler =====
Her er det listet opp stilinnstillingene som de fleste brukerne av navboksen oftest endrer. For å holde listen enkel er mer kompliserte stilinnstillinger er ikke tatt med. De fleste stilene er definert i norsk wikipedias [[w:no:MediaWiki:Common.css|MediaWiki:Common.css]]. Ved behov kan vi spørre om hjelp av en interface-admin for å redigere filen på wikibøker.

:&lt;code&gt;innholdsstil&amp;nbsp; = background:#fdfdfd; width:100%; vertical-align:middle;&lt;/code&gt;
:&lt;code&gt;tittelstil&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp; = background:#ccccff; padding-left:1em; padding-right:1em; text-align:center;&lt;/code&gt;
:&lt;code&gt;overstil&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp; = background:#ddddff; padding-left:1em; padding-right:1em; text-align:center;&lt;/code&gt;
:&lt;code&gt;understil&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp; = background:#ddddff; padding-left:1em; padding-right:1em; text-align:center;&lt;/code&gt;
:&lt;code&gt;gruppestil&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp; = background:#ddddff; padding-left:1em; padding-right:1em; text-align:right;&lt;/code&gt;
:&lt;code&gt;listestil&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp; = background:transparent; text-align:left/center;&lt;/code&gt;
:&lt;code&gt;oddetallsstil = background:transparent;&lt;/code&gt;
:&lt;code&gt;partallsstil&amp;nbsp; = background:#f7f7f7;&lt;/code&gt;

Siden ''listestil'' og ''oddetallsstil'' er transparente, har oddetallslister fargen definert i ''innholdsstil'', som er satt til #fdfdfd (hvit med en anelse grå) som standard. En liste har &lt;code&gt;text-align:left;&lt;/code&gt; hvis den har en gruppe, hvis ikke har den &lt;code&gt;text-align:center;&lt;/code&gt;. Siden bare ''innholdsstil'' har en vertical-align (justering i høyderetningen), arver alle andre dens &lt;code&gt;vertical-align:middle;&lt;/code&gt;.

===Avanserte parametre===
:; ''tittelgruppe''
:: Denne putter en gruppe i tittelfeltet, med samme standardstiler som ''gruppe&lt;sub&gt;n&lt;/sub&gt;''.  Den bør bare brukes unntaksvis (vanligvis i avanserte metamaler) og bruken krever noe kunnskap om den indre koden i {{malinfo|Navboks}}; du bør være klar til å manuelt sette opp CSS-stiler for å få alt til å virke ordentlig hvis du ønsker å bruke den. Hvis du tror du har bruk for denne parameteren, kan det være best å ombestemme seg, eller konsultere diskusjonssiden først.

:; ''tittelgruppestil''
:: Stilene for tittelgruppecellen.

:; ''indrestil''
:: En meget avansert parameter som ''bare'' skal brukes på avanserte metamaler som bruker navboksen. Internt bruker navboksen en ytre tabell for å tegne kantlinjen, og så en indre tabell for alt annet (tittel/over/grupper/lister/under/bilder etc.). Parametrene ''stil''/''innholdsstil'' angir parametrene for den ytre tabellen, som den indre tabellen arver, men i avanserte tilfeller (metamaler) kan det være nødvendig å direkte angi stilene for den indre tabellen. Denne parameteren gir tilgang til den indre tabellen så stiler kan angis. Brukes på eget ansvar.

====Mikroformater====

;innholdsklasse : Denne parameteren settes inn i «class»-attributtet for hele navboksen.
;tittelklasse : Denne parameteren settes inn i «class»-attributtet for navboksens tittelfelt.

Denne malen støtter innlegging av mikroformatinformasjon. Dette gjøres ved å legge til «class»-attributter til forskjellige dataceller for å indikere hva slags informasjon som befinner seg der. For å merke en navboks med at den inneholder [[hCard]]-informasjon om en person, for eksempel, legg til følgende parameter:

&lt;pre&gt;
| innholdsklasse = vcard
&lt;/pre&gt;

''og''

&lt;pre&gt;
| tittelklasse = fn
&lt;/pre&gt;

''eller'' (for eksempel):

&lt;pre&gt;&lt;nowiki&gt;
| tittel = &lt;span class=&quot;fn&quot;&gt;[[Iain Banks]]&lt;/span&gt;' bøker
&lt;/nowiki&gt;&lt;/pre&gt;

...og så videre.

Se det engelske underprosjektet [[:en:Wikipedia:WikiProject Microformats]] for mer informasjon om innlegging av mikroformatinformasjon på Wikipedia og [[:en:microformat]] (norsk [[mikroformat]]) for mer informasjon om mikroformater generelt.

== Tabellens utseende ==
Tabell generert av {{malinfo|Navboks}} '''uten''' parametrene ''bilde'', ''over'' og ''under'' (grå listebakgrunnsceller er tatt med bare for illustrasjon):
{{Navboks
|navn = Navboks/dok
|status = uncollapsed
|listestil = background:silver;
|tittel = {{{tittel}}}
|gruppe1 = {{{gruppe1}}}
|liste1 = {{{liste1}}}
|gruppe2 = {{{gruppe2}}}
|liste2 = {{{liste2}}}
|liste3 = {{{liste3}}} ''uten {{{gruppe3}}}''
|gruppe4 = {{{gruppe4}}}
|liste4 = {{{liste4}}}
}}


Tabell generert av {{malinfo|Navboks}} '''med''' parametrene ''bilde'', ''over'' og ''under'' (grå listebakgrunnsceller er tatt med bare for illustrasjon):
{{Navboks
|navn = Navboks/dok
|status = uncollapsed
|listestil = background:silver;
|bilde = {{{bilde}}}
|tittel = {{{tittel}}}
|over = {{{over}}}
|gruppe1 = {{{gruppe1}}}
|liste1 = {{{liste1}}}
|gruppe2 = {{{gruppe2}}}
|liste2 = {{{liste2}}}
|liste3 = {{{liste3}}} ''uten {{{gruppe3}}}''
|gruppe4 = {{{gruppe4}}}
|liste4 = {{{liste4}}}
|under = {{{under}}}
}}


Tabell generert av {{malinfo|Navboks}} '''med''' ''bilde'', ''bildevenstre'', ''lister'', og '''uten''' ''grupper'', ''over'', ''under'' (grå listebakgrunnsceller er tatt med bare for illustrasjon):
{{Navboks
|navn = Navboks/dok
|status = uncollapsed
|listestil = background:silver;
|bilde = {{{bilde}}}
|bildevenstre = {{{bildevenstre}}}
|tittel = {{{tittel}}}
|liste1 = {{{liste1}}}
|liste2 = {{{liste2}}}
|liste3 = {{{liste3}}}
|liste4 = {{{liste4}}}
}}

==Barnenavbokser (navbokser inni hverandre)==
Det er mulig å plassere flere navbokser innenfor en enkelt kantlinje ved å bruke parameteren ''kantlinje'', eller ved å sette den første unavngitte parameteren til ''child''. Basiskoden for å gjøre dette er som følger (som legger til en undergruppe for det første gruppe/liste-feltet):
&lt;pre style=&quot;overflow:scroll;&quot;&gt;
{{Navboks
| navn = {{subst:PAGENAME}}
| tittel = Tittel

| gruppe1 = [valgfri]
| liste1 = {{Navboks|child
   ...parametre for barnenavboks...
 }}

...
}}
&lt;/pre&gt;

===Flere vis/skjul i en enkelt container===

Eksemplet under er generert med en vanlig navboks for hovedcontaineren. Parametrene liste1 og liste2 inneholder hver en annen navboks, med &lt;code&gt;kantlinje = child&lt;/code&gt; angitt. Legg merke til at hver av barnenavboksene har sin egen VDR-navigasjonslinje; disse kan skjules med &lt;code&gt;navbar = plain&lt;/code&gt; for hver av dem, eller ved bare å utelate parameteren ''navn'' (barnenavbokser trenger ikke, i motsetning til vanlige navbokser, å ha navn-parameteren angitt).

===Ytterligere eksempler===
Du kan finne tilleggseksempler på kompliserte undergrupper og barnenavbokser på [[w:no:Mal:Navboks/dok/Avanserte eksempler|siden med avanserte navboks-eksempler]] og [[w:no:Mal:Navboks/eksempel|siden med eksempler på navboks-kode]].

== Tekniske detaljer ==
*Denne malen bruker CSS-klasser for de fleste av sine detaljer ved utseendet; derfor er den fullt mulig å tilpasse med skins (egendefinerte utseender).

*Internt bruker denne metamalen HTML-kode i stedet for wikikode for tabellkoden. Det er den vanlige måten vi lager metamaler på siden wikikode har mange ulemper. For eksempel gjør den det vanskeligere å bruke [[m:Help:ParserFunctions|parserfunksjoner]] og spesialtegn i parametrene.

*For flere tekniske detaljer, se [[{{TALKPAGENAME}}|diskusjonssiden]], CSS-klassene i [[MediaWiki:Common.css]] og den skjulbare tabellen som brukes til å skjule boksen i [[MediaWiki:Common.js]].

===Vanskeligheter===
*Den 2 piksler brede linjen mellom grupper og lister er tegnet ved hjelp av egenskapen border-left til listecellen. Derfor må du sette border-left-color lik bakgrunnsfargen (dvs. &lt;code&gt;listestil = border-left-color:purple;&lt;/code&gt;) hvis du vil endre bakgrunnsfargen til malen (f.eks. &lt;code&gt;innholdsstil = background:purple;&lt;/code&gt;). Hvis du vil ha en kantlinje rundt hver listecelle, så vil den 2 piksler brede linjen mellom listecellene og gruppecellene forsvinne; du må finne din egen løsning.

*Listecellebredden er i utgangspunktet satt til 100%. Derfor må du også sette listestil til å ha width:auto hvis du vil sette bredden på gruppeceller manuelt. Hvis du vil sette gruppebredden og bruke bilder, er det opp til deg å tenke ut CSS-koden i parametrene gruppestil, listestil, bildestil og bildevenstrestil for å få alt til å fungere riktig. Eksempel på å sette gruppebredde:
::&lt;code&gt;gruppestil = width:10em;&lt;/code&gt;
::&lt;code&gt;listestil = width:auto;&lt;/code&gt;

*Tilstøtende navbokser har bare en 1 piksel bred kantlinje mellom dem (unntatt i IE6, som ikke støtter den nødvendige CSS). Hvis du setter topp- eller bunnmargen for &lt;code&gt;stil/innholdsstil&lt;/code&gt;, vil ikke dette fungere.

*Standardverdiene for margin-left og margin-right for den ytre navbokstabellen er satt til «auto;». Hvis du vil bruke navboksen som en float, må du manuelt sette verdiene for margin-left og margin-right fordi automargene «forstyrrer» float-innstillingen. For eksempel, legg til følgende kode for å bruke navboksen som en float:
::&lt;code&gt;stil = width:22em;float:right;margin-left:1em;margin-right:0em;&lt;/code&gt;

== Se også ==
* {{tl|Navboks vedlikehold}} sjekker bruk av en navboks. Anbefales å inkludere på dokumentasjonssiden til navbokser.
* [[:en:Wikipedia:Line break handling|Wikipedia:Line break handling]] (engelsk) &amp;ndash; Et veiledning om hvordan linjeskift (tekstbryting) skal håndteres på Wikipedia, slik som tekstbryting av lenkelister brukt i navbokser.
* {{malinfo|Nowrap begin}} &amp;ndash; Det anbefalte formatet for å legge punkter, loddrette streker eller tankestreker mellom listeelementer. Denne siden beskriver hvordan man skal bruke dem med riktig tekstbryting.
* {{malinfo|Nobold}} &amp;ndash; For å vise teksten som en vanlig font i en sammenheng der standarden er fet, f.eks. overskriftsceller i tabeller.
* {{tn|,}} og {{tn|*}} &amp;ndash; Punktene som vanligvis brukes til å adskille elementer i navbokslister.
* {{malinfo|Navboks/kjerne}}&lt;includeonly&gt;
[[Kategori:Grunnmaler|{{PAGENAME}}]]
[[Kategori:Navigasjonsmaler| ]]
&lt;/includeonly&gt;</text>
      <sha1>65o9o2dutaq5oopuw7uffick4tg51v7</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Navboks/dok/innføring</title>
    <ns>10</ns>
    <id>7750</id>
    <revision>
      <id>43957</id>
      <parentid>43923</parentid>
      <timestamp>2021-02-15T17:10:46Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>/* Eksempel */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="4574" xml:space="preserve">{{Dokumentasjon underside}}
&lt;!-- LEGG TIL KATEGORIER AND INTERWIKIER PÅ BUNNEN AV DENNE SIDEN --&gt;
Denne malen lager en navigasjonsmal som kan brukes på bunnen av sider som går inn under samme tema, f.eks. land i Sør-Amerika. Man legger inn lenker i malen, i dette tilfellet til hvert av landene, for hurtig navigering. Bokser som derimot står øverst til høyre på artikler, kalles navigasjonsbokser, og kan lages ved å benytte [[Mal:Navigasjonsboks]].

=== Bruk ===

Her er en tom mal. Kopier og lim inn i redigeringsvinduet for navboksen du vil lage og fyll ut. Forklaring på parametrene står under denne listen. Fjern parametre du ikke bruker.

&lt;pre&gt;
{{Navboks
|navn         = {{subst:PAGENAME}}
|status       = 
|tittel       = 
|bilde        = 
|bildevenstre = 
|overstil     = 
|understil    = 
|listeklasse  = hlist

|over         = 
|under        = 

|gruppestil   =
|listestil    =

|gruppe1      =
|liste1       =

|gruppe2      =
|liste2       =

 ...

|gruppe20     =
|liste20      =

|innhold      =
}}
&lt;/pre&gt;

=== Forklaring på parametrene ===
*''navn'' fylles ut automatisk
*''status'' settes lik ''ja'' om en ønsker at navboksen skal være skjult som standard
*''tittel'' er overskriften i navboksen
*''bilde'' er et valgfritt bilde på høyre side. Kodes som en vanlig bilde-tag, f.eks. &lt;nowiki&gt;[[Fil:XX.jpg|40px]]&lt;/nowiki&gt;
*''bildevenstre'' er et valgfritt bilde på venstre side. Kodes på samme måte


*''over'' og ''under'' er valgfrie linjer som står henholdsvis over og under hoveddelen (gruppene og listene)
*''overstil'' og ''understil'' er [[Cascading Style Sheets|CSS]]-stiler for ''over'' og ''under''
*''gruppe''&lt;sub&gt;n&lt;/sub&gt; og ''liste''&lt;sub&gt;n&lt;/sub&gt; er gruppecellene (valgfrie kategorier til venstre i boksen) og listecellene (lenkene for hver kategori/linje). Disse skrives som vanlig tekst med lenker. I kategoriene kan det være naturlig å ha eller å ikke ha lenker, avhengig av situasjonen. For å adskille lenkene i listene, kan man skrive {{tl|,}} uten mellomrom før, og med mellomrom etter. Denne malen lager et punkt som «klistrer seg» til lenken foran. Hvis en lenkeliste går over flere linjer, vil da en linje ikke begynne med et punkt. Et mellomrom før vil oppheve «klister»-egenskapen, mens mellomrommet som bør være etter, gjør at teksten brytes hensiktsmessig i redigeringsvinduet.
*''gruppestil'' og ''listestil'' er CSS-stiler for gruppecellene og listecellene
*''listeklasse'' setter CSS-klasse for alle lister. listeklasse = hlist lager punktlister. Se eksempel under.

*''innhold'' kan brukes om man ikke ønsker grupper og lister. Den blir da teksten i navboksen i tillegg til overskriften

=== Eksempel ===

&lt;pre&gt;
{{Navboks
|navn    = Navboks/doc
|tittel  = [[Norsk]]e [[ordbok|ordbøker]]

|bilde   = [[Fil:Books 001a.jpg|41px]]
|over    = ''over'' kommer her
|listeklasse = hlist

|gruppe1 = [[Riksmål]]
|liste1  = 
*[[Norsk Riksmålsordbok]]
*[[Norsk ordbok]]
*[[Riksmålsordlisten]]

|gruppe2 = [[Bokmål]]
|liste2  = 
*[[Bokmålsordboka]]
*[[Norsk ordbok]]
*[[Tanums store rettskrivningsordbok]]

|gruppe3 = [[Nynorsk]]
|liste3  =
*[[Nynorskordboka]]
*[[Norsk Ordbok]]

|gruppe4 = [[Ordbok#Elektroniske ordbøker|Elektroniske]]
|liste4  = 
*[[Clue Norge]]
*[[Ordnett]]

|under   = ''under'' kommer her
}}
&lt;/pre&gt;

=== Se også ===
* {{tl|Navboks vedlikehold}} sjekker bruk av en navboks. Anbefales å inkludere på dokumentasjonssiden til navbokser.
* [[Mal:Navigasjonsboks]]
* [[Mal:Infoboks]]

&lt;includeonly&gt;
&lt;!-- KATEGORIER OG INTERWIKIER UNDER DENNE LINJEN --&gt;
[[Kategori:Grunnmaler|{{PAGENAME}}]]
[[en:Template:Navbox]]
[[af:Sjabloon:Navbox]]
[[ar:قالب:Navbox]]
[[bg:Шаблон:Навигационен шаблон]]
[[bs:Šablon:Navkutija]]
[[ca:Plantilla:Navbox]]
[[cs:Šablona:Navbox]]
[[da:Skabelon:Navbox]]
[[et:Mall:Navmall]]
[[eo:Ŝablono:Navigilo2]]
[[es:Plantilla:Navbox]]
[[fa:الگو:جعبه گشتن]]
[[fr:Modèle:Méta palette de navigation]]
[[gu:ઢાંચો:Navbox]]
[[ko:틀:안내]]
[[hi:साँचा:Navbox]]
[[hr:Predložak:Navigacija]]
[[hy:Կաղապար:Navbox]]
[[id:Templat:Navbox]]
[[is:Snið:Navbox]]
[[it:Template:Navbox]]
[[ka:თარგი:ნავდაფა]]
[[lmo:Template:Navbox]]
[[mk:Шаблон:Navbox]]
[[ms:Templat:Navbox]]
[[ja:Template:Navbox]]
[[pl:Szablon:Navbox]]
[[pt:Predefinição:Navbox]]
[[ro:Format:Casetă de navigare simplă]]
[[ru:Шаблон:Navbox]]
[[sl:Predloga:Navpolje]]
[[sv:Mall:Navbox]]
[[th:แม่แบบ:Navbox]]
[[tr:Şablon:Navbox]]
[[uk:Шаблон:Navbox]]
[[zh:模板:Navbox]]

&lt;/includeonly&gt;</text>
      <sha1>ht22yhwr9so51yumligzahgg5y998mk</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Navboks/kjerne</title>
    <ns>10</ns>
    <id>7751</id>
    <revision>
      <id>43924</id>
      <timestamp>2021-02-15T14:06:42Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Kopiert fra wikipedia Mal:Navboks/kjerne</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="27786" xml:space="preserve">&lt;!--

Please do not edit without discussion first as this is a VERY complex template.

--&gt;{{#switch:{{{kantlinje|{{{1|}}}}}}|subgroup|child=&lt;/div&gt;|none=|#default=&lt;table class=&quot;navbox {{{innholdsklasse|}}}&quot; cellspacing=&quot;0&quot; &lt;!--
 --&gt;style=&quot;{{{innholdsstil|}}};{{{stil|}}}&quot;&gt;&lt;tr&gt;&lt;td style=&quot;padding:2px;&quot;&gt;}}&lt;!--

--&gt;&lt;table cellspacing=&quot;0&quot; class=&quot;nowraplinks {{#if:{{{tittel|}}}|{{#switch:{{{status|}}}|plain|off=|&lt;!--
 --&gt;#default=collapsible {{#if:{{{status|}}}|{{{status|}}}|autocollapse}}}}}} {{#switch:{{{kantlinje|{{{1|}}}}}}|&lt;!--
 --&gt;subgroup|child|none=navbox-subgroup&quot; style=&quot;width:100%;{{{innholdsstil|}}};{{{stil|}}}|&lt;!--
 --&gt;#default=&quot; style=&quot;width:100%;background:transparent;color:inherit}};{{{indrestil|}}};&quot;&gt;&lt;!--

---Tittel og navbar---
--&gt;{{#if:{{{tittel|}}}|&lt;tr&gt;{{#if:{{{tittelgruppe|}}}|&lt;!--
 --&gt;&lt;td class=&quot;navbox-group&quot; style=&quot;{{{basisstil|}}};{{{gruppestil|}}};{{{tittelgruppestil|}}}&quot;&gt;{{{tittelgruppe|}}}&lt;/td&gt;&lt;!--
 --&gt;&lt;th style=&quot;border-left:2px solid #fdfdfd;width:100%;|&lt;th style=&quot;}}{{{basisstil|}}};{{{tittelstil|}}}&quot; &lt;!--
 --&gt;colspan={{#expr:2{{#if:{{{bildevenstre|}}}|+1}}{{#if:{{{bilde|}}}|+1}}{{#if:{{{tittelgruppe|}}}|-1}}}} &lt;!--
 --&gt;class=&quot;navbox-title&quot;&gt;&lt;!--

--&gt;{{#if:{{#switch:{{{navbar|}}}|plain|off=1}}&lt;!--
 --&gt;{{#if:{{{navn|}}}||{{#switch:{{{kantlinje|{{{1|}}}}}}|subgroup|child|none=1}}}}|&lt;!--
 --&gt;{{#ifeq:{{{navbar|}}}|off|{{#ifeq:{{{status|}}}|plain|&lt;div style=&quot;float:right;width:6em;&quot;&gt;&amp;nbsp;&lt;/div&gt;}}|&lt;!--
 --&gt;{{#ifeq:{{{status|}}}|plain||&lt;div style=&quot;float:left; width:6em;text-align:left;&quot;&gt;&amp;nbsp;&lt;/div&gt;}}}}|&lt;!--
 --&gt;&lt;div style=&quot;float:left; width:6em;text-align:left;&quot;&gt;&lt;!--
 --&gt;{{Navbar|{{{navn}}}|fontstyle={{{basisstil|}}};{{{tittelstil|}}};border:none;|mini=1}}&lt;!--
 --&gt;&lt;/div&gt;{{#ifeq:{{{status|}}}|plain|&lt;div style=&quot;float:right;width:6em;&quot;&gt;&amp;nbsp;&lt;/div&gt;}}}}&lt;!--

 --&gt;{{#if:{{{tittel|}}}|&lt;div class=&quot;{{{tittelklasse|}}}&quot; style=&quot;font-size:{{#switch:{{{kantlinje|{{{1|}}}}}}|subgroup|child|none=100|#default=110}}%;&quot;&gt;
{{{tittel}}}&lt;/div&gt;}}&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;}}&lt;!--

---Over---
--&gt;{{#if:{{{over|}}}|&lt;!--
 --&gt;{{#if:{{{tittel|}}}|&lt;tr style=&quot;height:2px;&quot;&gt;&lt;td&gt;&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;}}&lt;!--
 --&gt;&lt;tr&gt;&lt;td class=&quot;navbox-abovebelow&quot; style=&quot;{{{basisstil|}}};{{{overstil|}}}&quot; &lt;!--
 --&gt;colspan=&quot;{{#expr:2{{#if:{{{bildevenstre|}}}|+1}}{{#if:{{{bilde|}}}|+1}}}}&quot;&gt;
{{{over}}}&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;}}&lt;!--

---Innholdsdel (body)---

---Første gruppe/liste og bilder---
--&gt;{{#if:{{{liste1|}}}|{{#if:{{{tittel|}}}{{{over|}}}|&lt;tr style=&quot;height:2px;&quot;&gt;&lt;td&gt;&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;}}&lt;tr&gt;&lt;!--

--&gt;{{#if:{{{bildevenstre|}}}|&lt;!--
 --&gt;&lt;td style=&quot;width:1%;padding:0px 2px 0px 0px;{{{bildevenstrestil|}}}&quot; &lt;!--
 --&gt;rowspan={{#expr:1{{#if:{{{liste2|}}}|+2}}{{#if:{{{liste3|}}}|+2}}{{#if:{{{liste4|}}}|+2}}&lt;!--
 --&gt;{{#if:{{{liste5|}}}|+2}}{{#if:{{{liste6|}}}|+2}}{{#if:{{{liste7|}}}|+2}}{{#if:{{{liste8|}}}|+2}}&lt;!--
 --&gt;{{#if:{{{liste9|}}}|+2}}{{#if:{{{liste10|}}}|+2}}{{#if:{{{liste11|}}}|+2}}{{#if:{{{liste12|}}}|+2}}&lt;!--
 --&gt;{{#if:{{{liste13|}}}|+2}}{{#if:{{{liste14|}}}|+2}}{{#if:{{{liste15|}}}|+2}}{{#if:{{{liste16|}}}|+2}}&lt;!--
 --&gt;{{#if:{{{liste17|}}}|+2}}{{#if:{{{liste18|}}}|+2}}{{#if:{{{liste19|}}}|+2}}{{#if:{{{liste20|}}}|+2}}}}&gt;&lt;!--
 --&gt;{{{bildevenstre}}}&lt;/td&gt;}}&lt;!--

 --&gt;{{#if:{{{gruppe1|}}}|&lt;td class=&quot;navbox-group&quot; style=&quot;{{{basisstil|}}};{{{gruppestil|}}};{{{gruppe1stil|}}}&quot;&gt;&lt;!--
 --&gt;{{{gruppe1}}}&lt;/td&gt;&lt;td style=&quot;text-align:left;border-left-width:2px;border-left-style:solid;|&lt;td colspan=2 style=&quot;}}&lt;!--
 --&gt;width:100%;padding:0px;{{{listestil|}}};{{{oddetallsstil|}}};{{{liste1stil|}}}&quot; &lt;!--
 --&gt;class=&quot;navbox-list navbox-{{#ifeq:{{{partalloddetall|}}}|swap|even|{{#if:{{{partalloddetall|}}}|{{{partalloddetall}}}|odd}}}} {{{listeklasse|}}}&quot;&gt;&lt;!--
 --&gt;&lt;div style=&quot;padding:{{#if:{{{liste1padding|}}}|{{{liste1padding}}}|{{#if:{{{listepadding|}}}|{{{listepadding}}}|0em 0.25em}}}}&quot;&gt;
{{{liste1}}}
&lt;/div&gt;&lt;/td&gt;&lt;!--

--&gt;{{#if:{{{bilde|}}}|&lt;!--
 --&gt;&lt;td style=&quot;width:1%;padding:0px 0px 0px 2px;{{{bildestil|}}}&quot; &lt;!--
 --&gt;rowspan={{#expr:1{{#if:{{{liste2|}}}|+2}}{{#if:{{{liste3|}}}|+2}}{{#if:{{{liste4|}}}|+2}}&lt;!--
 --&gt;{{#if:{{{liste5|}}}|+2}}{{#if:{{{liste6|}}}|+2}}{{#if:{{{liste7|}}}|+2}}{{#if:{{{liste8|}}}|+2}}&lt;!--
 --&gt;{{#if:{{{liste9|}}}|+2}}{{#if:{{{liste10|}}}|+2}}{{#if:{{{liste11|}}}|+2}}{{#if:{{{liste12|}}}|+2}}&lt;!--
 --&gt;{{#if:{{{liste13|}}}|+2}}{{#if:{{{liste14|}}}|+2}}{{#if:{{{liste15|}}}|+2}}{{#if:{{{liste16|}}}|+2}}&lt;!--
 --&gt;{{#if:{{{liste17|}}}|+2}}{{#if:{{{liste18|}}}|+2}}{{#if:{{{liste19|}}}|+2}}{{#if:{{{liste20|}}}|+2}}}}&gt;&lt;!--
 --&gt;{{{bilde}}}&lt;/td&gt;}}&lt;!--

--&gt;&lt;/tr&gt;}}&lt;!--


---Resten av gruppene/listene---

--&gt;{{#if:{{{liste2|}}}|&lt;!--
 --&gt;{{#if:{{{tittel|}}}{{{over|}}}{{{liste1|}}}|&lt;tr style=&quot;height:2px&quot;&gt;&lt;td&gt;&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;}}&lt;tr&gt;&lt;!--
 --&gt;{{#if:{{{gruppe2|}}}|&lt;td class=&quot;navbox-group&quot; style=&quot;{{{basisstil|}}};{{{gruppestil|}}};{{{gruppe2stil|}}}&quot;&gt;&lt;!--
 --&gt;{{{gruppe2}}}&lt;/td&gt;&lt;td style=&quot;text-align:left;border-left-width:2px;border-left-style:solid;|&lt;td colspan=2 style=&quot;}}&lt;!--
 --&gt;width:100%;padding:0px;{{{listestil|}}};{{{partallsstil|}}};{{{liste2stil|}}}&quot; &lt;!--
 --&gt;class=&quot;navbox-list navbox-{{#ifeq:{{{partalloddetall|}}}|swap|odd|{{#if:{{{partalloddetall|}}}|{{{partalloddetall}}}|even}}}} {{{listeklasse|}}}&quot;&gt;&lt;!--
 --&gt;&lt;div style=&quot;padding:{{#if:{{{listepadding|}}}|{{{listepadding}}}|0em 0.25em}}&quot;&gt;
{{{liste2}}}
&lt;/div&gt;&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;}}&lt;!--

--&gt;{{#if:{{{liste3|}}}|&lt;!--
 --&gt;{{#if:{{{tittel|}}}{{{over|}}}{{{liste1|}}}{{{liste2|}}}|&lt;tr style=&quot;height:2px&quot;&gt;&lt;td&gt;&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;}}&lt;tr&gt;&lt;!--
 --&gt;{{#if:{{{gruppe3|}}}|&lt;td class=&quot;navbox-group&quot; style=&quot;{{{basisstil|}}};{{{gruppestil|}}};{{{gruppe3stil|}}}&quot;&gt;&lt;!--
 --&gt;{{{gruppe3}}}&lt;/td&gt;&lt;td style=&quot;text-align:left;border-left-width:2px;border-left-style:solid;|&lt;td colspan=2 style=&quot;}}&lt;!--
 --&gt;width:100%;padding:0px;{{{listestil|}}};{{{oddetallsstil|}}};{{{liste3stil|}}}&quot; &lt;!--
 --&gt;class=&quot;navbox-list navbox-{{#ifeq:{{{partalloddetall|}}}|swap|even|{{#if:{{{partalloddetall|}}}|{{{partalloddetall}}}|odd}}}} {{{listeklasse|}}}&quot;&gt;&lt;!--
 --&gt;&lt;div style=&quot;padding:{{#if:{{{listepadding|}}}|{{{listepadding}}}|0em 0.25em}}&quot;&gt;
{{{liste3}}}
&lt;/div&gt;&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;}}&lt;!--

--&gt;{{#if:{{{liste4|}}}|&lt;!--
 --&gt;&lt;tr style=&quot;height:2px&quot;&gt;&lt;td&gt;&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;&lt;tr&gt;&lt;!--
 --&gt;{{#if:{{{gruppe4|}}}|&lt;td class=&quot;navbox-group&quot; style=&quot;{{{basisstil|}}};{{{gruppestil|}}};{{{gruppe4stil|}}}&quot;&gt;&lt;!--
 --&gt;{{{gruppe4}}}&lt;/td&gt;&lt;td style=&quot;text-align:left;border-left-width:2px;border-left-style:solid;|&lt;td colspan=2 style=&quot;}}&lt;!--
 --&gt;width:100%;padding:0px;{{{listestil|}}};{{{partallsstil|}}};{{{liste4stil|}}}&quot; &lt;!--
 --&gt;class=&quot;navbox-list navbox-{{#ifeq:{{{partalloddetall|}}}|swap|odd|{{#if:{{{partalloddetall|}}}|{{{partalloddetall}}}|even}}}} {{{listeklasse|}}}&quot;&gt;&lt;!--
 --&gt;&lt;div style=&quot;padding:{{#if:{{{listepadding|}}}|{{{listepadding}}}|0em 0.25em}}&quot;&gt;
{{{liste4}}}
&lt;/div&gt;&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;}}&lt;!--

--&gt;{{#if:{{{liste5|}}}|&lt;!--
 --&gt;&lt;tr style=&quot;height:2px&quot;&gt;&lt;td&gt;&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;&lt;tr&gt;&lt;!--
 --&gt;{{#if:{{{gruppe5|}}}|&lt;td class=&quot;navbox-group&quot; style=&quot;{{{basisstil|}}};{{{gruppestil|}}};{{{gruppe5stil|}}}&quot;&gt;&lt;!--
 --&gt;{{{gruppe5}}}&lt;/td&gt;&lt;td style=&quot;text-align:left;border-left-width:2px;border-left-style:solid;|&lt;td colspan=2 style=&quot;}}&lt;!--
 --&gt;width:100%;padding:0px;{{{listestil|}}};{{{oddetallsstil|}}};{{{liste5stil|}}}&quot; &lt;!--
 --&gt;class=&quot;navbox-list navbox-{{#ifeq:{{{partalloddetall|}}}|swap|even|{{#if:{{{partalloddetall|}}}|{{{partalloddetall}}}|odd}}}} {{{listeklasse|}}}&quot;&gt;&lt;!--
 --&gt;&lt;div style=&quot;padding:{{#if:{{{listepadding|}}}|{{{listepadding}}}|0em 0.25em}}&quot;&gt;
{{{liste5}}}
&lt;/div&gt;&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;}}&lt;!--

--&gt;{{#if:{{{liste6|}}}|&lt;!--
 --&gt;&lt;tr style=&quot;height:2px&quot;&gt;&lt;td&gt;&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;&lt;tr&gt;&lt;!--
 --&gt;{{#if:{{{gruppe6|}}}|&lt;td class=&quot;navbox-group&quot; style=&quot;{{{basisstil|}}};{{{gruppestil|}}};{{{gruppe6stil|}}}&quot;&gt;&lt;!--
 --&gt;{{{gruppe6}}}&lt;/td&gt;&lt;td style=&quot;text-align:left;border-left-width:2px;border-left-style:solid;|&lt;td colspan=2 style=&quot;}}&lt;!--
 --&gt;width:100%;padding:0px;{{{listestil|}}};{{{partallsstil|}}};{{{liste6stil|}}}&quot; &lt;!--
 --&gt;class=&quot;navbox-list navbox-{{#ifeq:{{{partalloddetall|}}}|swap|odd|{{#if:{{{partalloddetall|}}}|{{{partalloddetall}}}|even}}}} {{{listeklasse|}}}&quot;&gt;&lt;!--
 --&gt;&lt;div style=&quot;padding:{{#if:{{{listepadding|}}}|{{{listepadding}}}|0em 0.25em}}&quot;&gt;
{{{liste6}}}
&lt;/div&gt;&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;}}&lt;!--

--&gt;{{#if:{{{liste7|}}}|&lt;!--
 --&gt;&lt;tr style=&quot;height:2px&quot;&gt;&lt;td&gt;&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;&lt;tr&gt;&lt;!--
 --&gt;{{#if:{{{gruppe7|}}}|&lt;td class=&quot;navbox-group&quot; style=&quot;{{{basisstil|}}};{{{gruppestil|}}};{{{gruppe7stil|}}}&quot;&gt;&lt;!--
 --&gt;{{{gruppe7}}}&lt;/td&gt;&lt;td style=&quot;text-align:left;border-left-width:2px;border-left-style:solid;|&lt;td colspan=2 style=&quot;}}&lt;!--
 --&gt;width:100%;padding:0px;{{{listestil|}}};{{{oddetallsstil|}}};{{{liste7stil|}}}&quot; &lt;!--
 --&gt;class=&quot;navbox-list navbox-{{#ifeq:{{{partalloddetall|}}}|swap|even|{{#if:{{{partalloddetall|}}}|{{{partalloddetall}}}|odd}}}} {{{listeklasse|}}}&quot;&gt;&lt;!--
 --&gt;&lt;div style=&quot;padding:{{#if:{{{listepadding|}}}|{{{listepadding}}}|0em 0.25em}}&quot;&gt;
{{{liste7}}}
&lt;/div&gt;&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;}}&lt;!--

--&gt;{{#if:{{{liste8|}}}|&lt;!--
 --&gt;&lt;tr style=&quot;height:2px&quot;&gt;&lt;td&gt;&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;&lt;tr&gt;&lt;!--
 --&gt;{{#if:{{{gruppe8|}}}|&lt;td class=&quot;navbox-group&quot; style=&quot;{{{basisstil|}}};{{{gruppestil|}}};{{{gruppe8stil|}}}&quot;&gt;&lt;!--
 --&gt;{{{gruppe8}}}&lt;/td&gt;&lt;td style=&quot;text-align:left;border-left-width:2px;border-left-style:solid;|&lt;td colspan=2 style=&quot;}}&lt;!--
 --&gt;width:100%;padding:0px;{{{listestil|}}};{{{partallsstil|}}};{{{liste8stil|}}}&quot; &lt;!--
 --&gt;class=&quot;navbox-list navbox-{{#ifeq:{{{partalloddetall|}}}|swap|odd|{{#if:{{{partalloddetall|}}}|{{{partalloddetall}}}|even}}}} {{{listeklasse|}}}&quot;&gt;&lt;!--
 --&gt;&lt;div style=&quot;padding:{{#if:{{{listepadding|}}}|{{{listepadding}}}|0em 0.25em}}&quot;&gt;
{{{liste8}}}
&lt;/div&gt;&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;}}&lt;!--

--&gt;{{#if:{{{liste9|}}}|&lt;!--
 --&gt;&lt;tr style=&quot;height:2px&quot;&gt;&lt;td&gt;&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;&lt;tr&gt;&lt;!--
 --&gt;{{#if:{{{gruppe9|}}}|&lt;td class=&quot;navbox-group&quot; style=&quot;{{{basisstil|}}};{{{gruppestil|}}};{{{gruppe9stil|}}}&quot;&gt;&lt;!--
 --&gt;{{{gruppe9}}}&lt;/td&gt;&lt;td style=&quot;text-align:left;border-left-width:2px;border-left-style:solid;|&lt;td colspan=2 style=&quot;}}&lt;!--
 --&gt;width:100%;padding:0px;{{{listestil|}}};{{{oddetallsstil|}}};{{{liste9stil|}}}&quot; &lt;!--
 --&gt;class=&quot;navbox-list navbox-{{#ifeq:{{{partalloddetall|}}}|swap|even|{{#if:{{{partalloddetall|}}}|{{{partalloddetall}}}|odd}}}} {{{listeklasse|}}}&quot;&gt;&lt;!--
 --&gt;&lt;div style=&quot;padding:{{#if:{{{listepadding|}}}|{{{listepadding}}}|0em 0.25em}}&quot;&gt;
{{{liste9}}}
&lt;/div&gt;&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;}}&lt;!--

--&gt;{{#if:{{{liste10|}}}|&lt;!--
 --&gt;&lt;tr style=&quot;height:2px&quot;&gt;&lt;td&gt;&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;&lt;tr&gt;&lt;!--
 --&gt;{{#if:{{{gruppe10|}}}|&lt;td class=&quot;navbox-group&quot; style=&quot;{{{basisstil|}}};{{{gruppestil|}}};{{{gruppe10stil|}}}&quot;&gt;&lt;!--
 --&gt;{{{gruppe10}}}&lt;/td&gt;&lt;td style=&quot;text-align:left;border-left-width:2px;border-left-style:solid;|&lt;td colspan=2 style=&quot;}}&lt;!--
 --&gt;width:100%;padding:0px;{{{listestil|}}};{{{partallsstil|}}};{{{liste10stil|}}}&quot; &lt;!--
 --&gt;class=&quot;navbox-list navbox-{{#ifeq:{{{partalloddetall|}}}|swap|odd|{{#if:{{{partalloddetall|}}}|{{{partalloddetall}}}|even}}}} {{{listeklasse|}}}&quot;&gt;&lt;!--
 --&gt;&lt;div style=&quot;padding:{{#if:{{{listepadding|}}}|{{{listepadding}}}|0em 0.25em}}&quot;&gt;
{{{liste10}}}
&lt;/div&gt;&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;}}&lt;!--

--&gt;{{#if:{{{liste11|}}}|&lt;!--
 --&gt;&lt;tr style=&quot;height:2px&quot;&gt;&lt;td&gt;&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;&lt;tr&gt;&lt;!--
 --&gt;{{#if:{{{gruppe11|}}}|&lt;td class=&quot;navbox-group&quot; style=&quot;{{{basisstil|}}};{{{gruppestil|}}};{{{gruppe11stil|}}}&quot;&gt;&lt;!--
 --&gt;{{{gruppe11}}}&lt;/td&gt;&lt;td style=&quot;text-align:left;border-left-width:2px;border-left-style:solid;|&lt;td colspan=2 style=&quot;}}&lt;!--
 --&gt;width:100%;padding:0px;{{{listestil|}}};{{{oddetallsstil|}}};{{{liste11stil|}}}&quot; &lt;!--
 --&gt;class=&quot;navbox-list navbox-{{#ifeq:{{{partalloddetall|}}}|swap|even|{{#if:{{{partalloddetall|}}}|{{{partalloddetall}}}|odd}}}} {{{listeklasse|}}}&quot;&gt;&lt;!--
 --&gt;&lt;div style=&quot;padding:{{#if:{{{listepadding|}}}|{{{listepadding}}}|0em 0.25em}}&quot;&gt;
{{{liste11}}}
&lt;/div&gt;&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;}}&lt;!--

--&gt;{{#if:{{{liste12|}}}|&lt;!--
 --&gt;&lt;tr style=&quot;height:2px&quot;&gt;&lt;td&gt;&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;&lt;tr&gt;&lt;!--
 --&gt;{{#if:{{{gruppe12|}}}|&lt;td class=&quot;navbox-group&quot; style=&quot;{{{basisstil|}}};{{{gruppestil|}}};{{{gruppe12stil|}}}&quot;&gt;&lt;!--
 --&gt;{{{gruppe12}}}&lt;/td&gt;&lt;td style=&quot;text-align:left;border-left-width:2px;border-left-style:solid;|&lt;td colspan=2 style=&quot;}}&lt;!--
 --&gt;width:100%;padding:0px;{{{listestil|}}};{{{partallsstil|}}};{{{liste12stil|}}}&quot; &lt;!--
 --&gt;class=&quot;navbox-list navbox-{{#ifeq:{{{partalloddetall|}}}|swap|odd|{{#if:{{{partalloddetall|}}}|{{{partalloddetall}}}|even}}}} {{{listeklasse|}}}&quot;&gt;&lt;!--
 --&gt;&lt;div style=&quot;padding:{{#if:{{{listepadding|}}}|{{{listepadding}}}|0em 0.25em}}&quot;&gt;
{{{liste12}}}
&lt;/div&gt;&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;}}&lt;!--

--&gt;{{#if:{{{liste13|}}}|&lt;!--
 --&gt;&lt;tr style=&quot;height:2px&quot;&gt;&lt;td&gt;&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;&lt;tr&gt;&lt;!--
 --&gt;{{#if:{{{gruppe13|}}}|&lt;td class=&quot;navbox-group&quot; style=&quot;{{{basisstil|}}};{{{gruppestil|}}};{{{gruppe13stil|}}}&quot;&gt;&lt;!--
 --&gt;{{{gruppe13}}}&lt;/td&gt;&lt;td style=&quot;text-align:left;border-left-width:2px;border-left-style:solid;|&lt;td colspan=2 style=&quot;}}&lt;!--
 --&gt;width:100%;padding:0px;{{{listestil|}}};{{{oddetallsstil|}}};{{{liste13stil|}}}&quot; &lt;!--
 --&gt;class=&quot;navbox-list navbox-{{#ifeq:{{{partalloddetall|}}}|swap|even|{{#if:{{{partalloddetall|}}}|{{{partalloddetall}}}|odd}}}} {{{listeklasse|}}}&quot;&gt;&lt;!--
 --&gt;&lt;div style=&quot;padding:{{#if:{{{listepadding|}}}|{{{listepadding}}}|0em 0.25em}}&quot;&gt;
{{{liste13}}}
&lt;/div&gt;&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;}}&lt;!--

--&gt;{{#if:{{{liste14|}}}|&lt;!--
 --&gt;&lt;tr style=&quot;height:2px&quot;&gt;&lt;td&gt;&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;&lt;tr&gt;&lt;!--
 --&gt;{{#if:{{{gruppe14|}}}|&lt;td class=&quot;navbox-group&quot; style=&quot;{{{basisstil|}}};{{{gruppestil|}}};{{{gruppe14stil|}}}&quot;&gt;&lt;!--
 --&gt;{{{gruppe14}}}&lt;/td&gt;&lt;td style=&quot;text-align:left;border-left-width:2px;border-left-style:solid;|&lt;td colspan=2 style=&quot;}}&lt;!--
 --&gt;width:100%;padding:0px;{{{listestil|}}};{{{partallsstil|}}};{{{liste14stil|}}}&quot; &lt;!--
 --&gt;class=&quot;navbox-list navbox-{{#ifeq:{{{partalloddetall|}}}|swap|odd|{{#if:{{{partalloddetall|}}}|{{{partalloddetall}}}|even}}}} {{{listeklasse|}}}&quot;&gt;&lt;!--
 --&gt;&lt;div style=&quot;padding:{{#if:{{{listepadding|}}}|{{{listepadding}}}|0em 0.25em}}&quot;&gt;
{{{liste14}}}
&lt;/div&gt;&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;}}&lt;!--

--&gt;{{#if:{{{liste15|}}}|&lt;!--
 --&gt;&lt;tr style=&quot;height:2px&quot;&gt;&lt;td&gt;&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;&lt;tr&gt;&lt;!--
 --&gt;{{#if:{{{gruppe15|}}}|&lt;td class=&quot;navbox-group&quot; style=&quot;{{{basisstil|}}};{{{gruppestil|}}};{{{gruppe15stil|}}}&quot;&gt;&lt;!--
 --&gt;{{{gruppe15}}}&lt;/td&gt;&lt;td style=&quot;text-align:left;border-left-width:2px;border-left-style:solid;|&lt;td colspan=2 style=&quot;}}&lt;!--
 --&gt;width:100%;padding:0px;{{{listestil|}}};{{{oddetallsstil|}}};{{{liste15stil|}}}&quot; &lt;!--
 --&gt;class=&quot;navbox-list navbox-{{#ifeq:{{{partalloddetall|}}}|swap|even|{{#if:{{{partalloddetall|}}}|{{{partalloddetall}}}|odd}}}} {{{listeklasse|}}}&quot;&gt;&lt;!--
 --&gt;&lt;div style=&quot;padding:{{#if:{{{listepadding|}}}|{{{listepadding}}}|0em 0.25em}}&quot;&gt;
{{{liste15}}}
&lt;/div&gt;&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;}}&lt;!--

--&gt;{{#if:{{{liste16|}}}|&lt;!--
 --&gt;&lt;tr style=&quot;height:2px&quot;&gt;&lt;td&gt;&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;&lt;tr&gt;&lt;!--
 --&gt;{{#if:{{{gruppe16|}}}|&lt;td class=&quot;navbox-group&quot; style=&quot;{{{basisstil|}}};{{{gruppestil|}}};{{{gruppe16stil|}}}&quot;&gt;&lt;!--
 --&gt;{{{gruppe16}}}&lt;/td&gt;&lt;td style=&quot;text-align:left;border-left-width:2px;border-left-style:solid;|&lt;td colspan=2 style=&quot;}}&lt;!--
 --&gt;width:100%;padding:0px;{{{listestil|}}};{{{partallsstil|}}};{{{liste16stil|}}}&quot; &lt;!--
 --&gt;class=&quot;navbox-list navbox-{{#ifeq:{{{partalloddetall|}}}|swap|odd|{{#if:{{{partalloddetall|}}}|{{{partalloddetall}}}|even}}}} {{{listeklasse|}}}&quot;&gt;&lt;!--
 --&gt;&lt;div style=&quot;padding:{{#if:{{{listepadding|}}}|{{{listepadding}}}|0em 0.25em}}&quot;&gt;
{{{liste16}}}
&lt;/div&gt;&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;}}&lt;!--

--&gt;{{#if:{{{liste17|}}}|&lt;!--
 --&gt;&lt;tr style=&quot;height:2px&quot;&gt;&lt;td&gt;&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;&lt;tr&gt;&lt;!--
 --&gt;{{#if:{{{gruppe17|}}}|&lt;td class=&quot;navbox-group&quot; style=&quot;{{{basisstil|}}};{{{gruppestil|}}};{{{gruppe17stil|}}}&quot;&gt;&lt;!--
 --&gt;{{{gruppe17}}}&lt;/td&gt;&lt;td style=&quot;text-align:left;border-left-width:2px;border-left-style:solid;|&lt;td colspan=2 style=&quot;}}&lt;!--
 --&gt;width:100%;padding:0px;{{{listestil|}}};{{{oddetallsstil|}}};{{{liste17stil|}}}&quot; &lt;!--
 --&gt;class=&quot;navbox-list navbox-{{#ifeq:{{{partalloddetall|}}}|swap|even|{{#if:{{{partalloddetall|}}}|{{{partalloddetall}}}|odd}}}} {{{listeklasse|}}}&quot;&gt;&lt;!--
 --&gt;&lt;div style=&quot;padding:{{#if:{{{listepadding|}}}|{{{listepadding}}}|0em 0.25em}}&quot;&gt;
{{{liste17}}}
&lt;/div&gt;&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;}}&lt;!--

--&gt;{{#if:{{{liste18|}}}|&lt;!--
 --&gt;&lt;tr style=&quot;height:2px&quot;&gt;&lt;td&gt;&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;&lt;tr&gt;&lt;!--
 --&gt;{{#if:{{{gruppe18|}}}|&lt;td class=&quot;navbox-group&quot; style=&quot;{{{basisstil|}}};{{{gruppestil|}}};{{{gruppe18stil|}}}&quot;&gt;&lt;!--
 --&gt;{{{gruppe18}}}&lt;/td&gt;&lt;td style=&quot;text-align:left;border-left-width:2px;border-left-style:solid;|&lt;td colspan=2 style=&quot;}}&lt;!--
 --&gt;width:100%;padding:0px;{{{listestil|}}};{{{partallsstil|}}};{{{liste18stil|}}}&quot; &lt;!--
 --&gt;class=&quot;navbox-list navbox-{{#ifeq:{{{partalloddetall|}}}|swap|odd|{{#if:{{{partalloddetall|}}}|{{{partalloddetall}}}|even}}}} {{{listeklasse|}}}&quot;&gt;&lt;!--
 --&gt;&lt;div style=&quot;padding:{{#if:{{{listepadding|}}}|{{{listepadding}}}|0em 0.25em}}&quot;&gt;
{{{liste18}}}
&lt;/div&gt;&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;}}&lt;!--

--&gt;{{#if:{{{liste19|}}}|&lt;!--
 --&gt;&lt;tr style=&quot;height:2px&quot;&gt;&lt;td&gt;&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;&lt;tr&gt;&lt;!--
 --&gt;{{#if:{{{gruppe19|}}}|&lt;td class=&quot;navbox-group&quot; style=&quot;{{{basisstil|}}};{{{gruppestil|}}};{{{gruppe19stil|}}}&quot;&gt;&lt;!--
 --&gt;{{{gruppe19}}}&lt;/td&gt;&lt;td style=&quot;text-align:left;border-left-width:2px;border-left-style:solid;|&lt;td colspan=2 style=&quot;}}&lt;!--
 --&gt;width:100%;padding:0px;{{{listestil|}}};{{{oddetallsstil|}}};{{{liste19stil|}}}&quot; &lt;!--
 --&gt;class=&quot;navbox-list navbox-{{#ifeq:{{{partalloddetall|}}}|swap|even|{{#if:{{{partalloddetall|}}}|{{{partalloddetall}}}|odd}}}} {{{listeklasse|}}}&quot;&gt;&lt;!--
 --&gt;&lt;div style=&quot;padding:{{#if:{{{listepadding|}}}|{{{listepadding}}}|0em 0.25em}}&quot;&gt;
{{{liste19}}}
&lt;/div&gt;&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;}}&lt;!--

--&gt;{{#if:{{{liste20|}}}|&lt;!--
 --&gt;&lt;tr style=&quot;height:2px&quot;&gt;&lt;td&gt;&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;&lt;tr&gt;&lt;!--
 --&gt;{{#if:{{{gruppe20|}}}|&lt;td class=&quot;navbox-group&quot; style=&quot;{{{basisstil|}}};{{{gruppestil|}}};{{{gruppe20stil|}}}&quot;&gt;&lt;!--
 --&gt;{{{gruppe20}}}&lt;/td&gt;&lt;td style=&quot;text-align:left;border-left-width:2px;border-left-style:solid;|&lt;td colspan=2 style=&quot;}}&lt;!--
 --&gt;width:100%;padding:0px;{{{listestil|}}};{{{partallsstil|}}};{{{liste20stil|}}}&quot; &lt;!--
 --&gt;class=&quot;navbox-list navbox-{{#ifeq:{{{partalloddetall|}}}|swap|odd|{{#if:{{{partalloddetall|}}}|{{{partalloddetall}}}|even}}}} {{{listeklasse|}}}&quot;&gt;&lt;!--
 --&gt;&lt;div style=&quot;padding:{{#if:{{{listepadding|}}}|{{{listepadding}}}|0em 0.25em}}&quot;&gt;
{{{liste20}}}
&lt;/div&gt;&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;}}&lt;!--

--&gt;{{#if:{{{liste21|}}}|&lt;!--
 --&gt;&lt;tr style=&quot;height:2px&quot;&gt;&lt;td&gt;&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;&lt;tr&gt;&lt;!--
 --&gt;{{#if:{{{gruppe21|}}}|&lt;td class=&quot;navbox-group&quot; style=&quot;{{{basisstil|}}};{{{gruppestil|}}};{{{gruppe21stil|}}}&quot;&gt;&lt;!--
 --&gt;{{{gruppe21}}}&lt;/td&gt;&lt;td style=&quot;text-align:left;border-left-width:2px;border-left-style:solid;|&lt;td colspan=2 style=&quot;}}&lt;!--
 --&gt;width:100%;padding:0px;{{{listestil|}}};{{{partallsstil|}}};{{{liste21stil|}}}&quot; &lt;!--
 --&gt;class=&quot;navbox-list navbox-{{#ifeq:{{{partalloddetall|}}}|swap|odd|{{#if:{{{partalloddetall|}}}|{{{partalloddetall}}}|even}}}} {{{listeklasse|}}}&quot;&gt;&lt;!--
 --&gt;&lt;div style=&quot;padding:{{#if:{{{listepadding|}}}|{{{listepadding}}}|0em 0.25em}}&quot;&gt;
{{{liste21}}}
&lt;/div&gt;&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;}}&lt;!--

--&gt;{{#if:{{{liste22|}}}|&lt;!--
 --&gt;&lt;tr style=&quot;height:2px&quot;&gt;&lt;td&gt;&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;&lt;tr&gt;&lt;!--
 --&gt;{{#if:{{{gruppe22|}}}|&lt;td class=&quot;navbox-group&quot; style=&quot;{{{basisstil|}}};{{{gruppestil|}}};{{{gruppe22stil|}}}&quot;&gt;&lt;!--
 --&gt;{{{gruppe22}}}&lt;/td&gt;&lt;td style=&quot;text-align:left;border-left-width:2px;border-left-style:solid;|&lt;td colspan=2 style=&quot;}}&lt;!--
 --&gt;width:100%;padding:0px;{{{listestil|}}};{{{partallsstil|}}};{{{liste22stil|}}}&quot; &lt;!--
 --&gt;class=&quot;navbox-list navbox-{{#ifeq:{{{partalloddetall|}}}|swap|odd|{{#if:{{{partalloddetall|}}}|{{{partalloddetall}}}|even}}}} {{{listeklasse|}}}&quot;&gt;&lt;!--
 --&gt;&lt;div style=&quot;padding:{{#if:{{{listepadding|}}}|{{{listepadding}}}|0em 0.25em}}&quot;&gt;
{{{liste22}}}
&lt;/div&gt;&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;}}&lt;!--

--&gt;{{#if:{{{liste23|}}}|&lt;!--
 --&gt;&lt;tr style=&quot;height:2px&quot;&gt;&lt;td&gt;&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;&lt;tr&gt;&lt;!--
 --&gt;{{#if:{{{gruppe23|}}}|&lt;td class=&quot;navbox-group&quot; style=&quot;{{{basisstil|}}};{{{gruppestil|}}};{{{gruppe23stil|}}}&quot;&gt;&lt;!--
 --&gt;{{{gruppe23}}}&lt;/td&gt;&lt;td style=&quot;text-align:left;border-left-width:2px;border-left-style:solid;|&lt;td colspan=2 style=&quot;}}&lt;!--
 --&gt;width:100%;padding:0px;{{{listestil|}}};{{{partallsstil|}}};{{{liste23stil|}}}&quot; &lt;!--
 --&gt;class=&quot;navbox-list navbox-{{#ifeq:{{{partalloddetall|}}}|swap|odd|{{#if:{{{partalloddetall|}}}|{{{partalloddetall}}}|even}}}} {{{listeklasse|}}}&quot;&gt;&lt;!--
 --&gt;&lt;div style=&quot;padding:{{#if:{{{listepadding|}}}|{{{listepadding}}}|0em 0.25em}}&quot;&gt;
{{{liste23}}}
&lt;/div&gt;&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;}}&lt;!--

--&gt;{{#if:{{{liste24|}}}|&lt;!--
 --&gt;&lt;tr style=&quot;height:2px&quot;&gt;&lt;td&gt;&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;&lt;tr&gt;&lt;!--
 --&gt;{{#if:{{{gruppe24|}}}|&lt;td class=&quot;navbox-group&quot; style=&quot;{{{basisstil|}}};{{{gruppestil|}}};{{{gruppe24stil|}}}&quot;&gt;&lt;!--
 --&gt;{{{gruppe24}}}&lt;/td&gt;&lt;td style=&quot;text-align:left;border-left-width:2px;border-left-style:solid;|&lt;td colspan=2 style=&quot;}}&lt;!--
 --&gt;width:100%;padding:0px;{{{listestil|}}};{{{partallsstil|}}};{{{liste24stil|}}}&quot; &lt;!--
 --&gt;class=&quot;navbox-list navbox-{{#ifeq:{{{partalloddetall|}}}|swap|odd|{{#if:{{{partalloddetall|}}}|{{{partalloddetall}}}|even}}}} {{{listeklasse|}}}&quot;&gt;&lt;!--
 --&gt;&lt;div style=&quot;padding:{{#if:{{{listepadding|}}}|{{{listepadding}}}|0em 0.25em}}&quot;&gt;
{{{liste24}}}
&lt;/div&gt;&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;}}&lt;!--

--&gt;{{#if:{{{liste25|}}}|&lt;!--
 --&gt;&lt;tr style=&quot;height:2px&quot;&gt;&lt;td&gt;&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;&lt;tr&gt;&lt;!--
 --&gt;{{#if:{{{gruppe25|}}}|&lt;td class=&quot;navbox-group&quot; style=&quot;{{{basisstil|}}};{{{gruppestil|}}};{{{gruppe25stil|}}}&quot;&gt;&lt;!--
 --&gt;{{{gruppe25}}}&lt;/td&gt;&lt;td style=&quot;text-align:left;border-left-width:2px;border-left-style:solid;|&lt;td colspan=2 style=&quot;}}&lt;!--
 --&gt;width:100%;padding:0px;{{{listestil|}}};{{{partallsstil|}}};{{{liste25stil|}}}&quot; &lt;!--
 --&gt;class=&quot;navbox-list navbox-{{#ifeq:{{{partalloddetall|}}}|swap|odd|{{#if:{{{partalloddetall|}}}|{{{partalloddetall}}}|even}}}} {{{listeklasse|}}}&quot;&gt;&lt;!--
 --&gt;&lt;div style=&quot;padding:{{#if:{{{listepadding|}}}|{{{listepadding}}}|0em 0.25em}}&quot;&gt;
{{{liste25}}}
&lt;/div&gt;&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;}}&lt;!--

--&gt;{{#if:{{{liste26|}}}|&lt;!--
 --&gt;&lt;tr style=&quot;height:2px&quot;&gt;&lt;td&gt;&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;&lt;tr&gt;&lt;!--
 --&gt;{{#if:{{{gruppe26|}}}|&lt;td class=&quot;navbox-group&quot; style=&quot;{{{basisstil|}}};{{{gruppestil|}}};{{{gruppe26stil|}}}&quot;&gt;&lt;!--
 --&gt;{{{gruppe26}}}&lt;/td&gt;&lt;td style=&quot;text-align:left;border-left-width:2px;border-left-style:solid;|&lt;td colspan=2 style=&quot;}}&lt;!--
 --&gt;width:100%;padding:0px;{{{listestil|}}};{{{partallsstil|}}};{{{liste26stil|}}}&quot; &lt;!--
 --&gt;class=&quot;navbox-list navbox-{{#ifeq:{{{partalloddetall|}}}|swap|odd|{{#if:{{{partalloddetall|}}}|{{{partalloddetall}}}|even}}}} {{{listeklasse|}}}&quot;&gt;&lt;!--
 --&gt;&lt;div style=&quot;padding:{{#if:{{{listepadding|}}}|{{{listepadding}}}|0em 0.25em}}&quot;&gt;
{{{liste26}}}
&lt;/div&gt;&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;}}&lt;!--

--&gt;{{#if:{{{liste27|}}}|&lt;!--
 --&gt;&lt;tr style=&quot;height:2px&quot;&gt;&lt;td&gt;&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;&lt;tr&gt;&lt;!--
 --&gt;{{#if:{{{gruppe27|}}}|&lt;td class=&quot;navbox-group&quot; style=&quot;{{{basisstil|}}};{{{gruppestil|}}};{{{gruppe27stil|}}}&quot;&gt;&lt;!--
 --&gt;{{{gruppe27}}}&lt;/td&gt;&lt;td style=&quot;text-align:left;border-left-width:2px;border-left-style:solid;|&lt;td colspan=2 style=&quot;}}&lt;!--
 --&gt;width:100%;padding:0px;{{{listestil|}}};{{{partallsstil|}}};{{{liste27stil|}}}&quot; &lt;!--
 --&gt;class=&quot;navbox-list navbox-{{#ifeq:{{{partalloddetall|}}}|swap|odd|{{#if:{{{partalloddetall|}}}|{{{partalloddetall}}}|even}}}} {{{listeklasse|}}}&quot;&gt;&lt;!--
 --&gt;&lt;div style=&quot;padding:{{#if:{{{listepadding|}}}|{{{listepadding}}}|0em 0.25em}}&quot;&gt;
{{{liste27}}}
&lt;/div&gt;&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;}}&lt;!--

--&gt;{{#if:{{{liste28|}}}|&lt;!--
 --&gt;&lt;tr style=&quot;height:2px&quot;&gt;&lt;td&gt;&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;&lt;tr&gt;&lt;!--
 --&gt;{{#if:{{{gruppe28|}}}|&lt;td class=&quot;navbox-group&quot; style=&quot;{{{basisstil|}}};{{{gruppestil|}}};{{{gruppe28stil|}}}&quot;&gt;&lt;!--
 --&gt;{{{gruppe28}}}&lt;/td&gt;&lt;td style=&quot;text-align:left;border-left-width:2px;border-left-style:solid;|&lt;td colspan=2 style=&quot;}}&lt;!--
 --&gt;width:100%;padding:0px;{{{listestil|}}};{{{partallsstil|}}};{{{liste28stil|}}}&quot; &lt;!--
 --&gt;class=&quot;navbox-list navbox-{{#ifeq:{{{partalloddetall|}}}|swap|odd|{{#if:{{{partalloddetall|}}}|{{{partalloddetall}}}|even}}}} {{{listeklasse|}}}&quot;&gt;&lt;!--
 --&gt;&lt;div style=&quot;padding:{{#if:{{{listepadding|}}}|{{{listepadding}}}|0em 0.25em}}&quot;&gt;
{{{liste28}}}
&lt;/div&gt;&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;}}&lt;!--

--&gt;{{#if:{{{liste29|}}}|&lt;!--
 --&gt;&lt;tr style=&quot;height:2px&quot;&gt;&lt;td&gt;&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;&lt;tr&gt;&lt;!--
 --&gt;{{#if:{{{gruppe29|}}}|&lt;td class=&quot;navbox-group&quot; style=&quot;{{{basisstil|}}};{{{gruppestil|}}};{{{gruppe29stil|}}}&quot;&gt;&lt;!--
 --&gt;{{{gruppe29}}}&lt;/td&gt;&lt;td style=&quot;text-align:left;border-left-width:2px;border-left-style:solid;|&lt;td colspan=2 style=&quot;}}&lt;!--
 --&gt;width:100%;padding:0px;{{{listestil|}}};{{{partallsstil|}}};{{{liste29stil|}}}&quot; &lt;!--
 --&gt;class=&quot;navbox-list navbox-{{#ifeq:{{{partalloddetall|}}}|swap|odd|{{#if:{{{partalloddetall|}}}|{{{partalloddetall}}}|even}}}} {{{listeklasse|}}}&quot;&gt;&lt;!--
 --&gt;&lt;div style=&quot;padding:{{#if:{{{listepadding|}}}|{{{listepadding}}}|0em 0.25em}}&quot;&gt;
{{{liste29}}}
&lt;/div&gt;&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;}}&lt;!--

--&gt;{{#if:{{{liste30|}}}|&lt;!--
 --&gt;&lt;tr style=&quot;height:2px&quot;&gt;&lt;td&gt;&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;&lt;tr&gt;&lt;!--
 --&gt;{{#if:{{{gruppe30|}}}|&lt;td class=&quot;navbox-group&quot; style=&quot;{{{basisstil|}}};{{{gruppestil|}}};{{{gruppe30stil|}}}&quot;&gt;&lt;!--
 --&gt;{{{gruppe30}}}&lt;/td&gt;&lt;td style=&quot;text-align:left;border-left-width:2px;border-left-style:solid;|&lt;td colspan=2 style=&quot;}}&lt;!--
 --&gt;width:100%;padding:0px;{{{listestil|}}};{{{partallsstil|}}};{{{liste30stil|}}}&quot; &lt;!--
 --&gt;class=&quot;navbox-list navbox-{{#ifeq:{{{partalloddetall|}}}|swap|odd|{{#if:{{{partalloddetall|}}}|{{{partalloddetall}}}|even}}}} {{{listeklasse|}}}&quot;&gt;&lt;!--
 --&gt;&lt;div style=&quot;padding:{{#if:{{{listepadding|}}}|{{{listepadding}}}|0em 0.25em}}&quot;&gt;
{{{liste30}}}
&lt;/div&gt;&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;}}&lt;!--

--&gt;{{#if:{{{liste31|}}}|&lt;!--
 --&gt;&lt;tr style=&quot;height:2px&quot;&gt;&lt;td&gt;&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;&lt;tr&gt;&lt;!--
 --&gt;{{#if:{{{gruppe31|}}}|&lt;td class=&quot;navbox-group&quot; style=&quot;{{{basisstil|}}};{{{gruppestil|}}};{{{gruppe31stil|}}}&quot;&gt;&lt;!--
 --&gt;{{{gruppe31}}}&lt;/td&gt;&lt;td style=&quot;text-align:left;border-left-width:2px;border-left-style:solid;|&lt;td colspan=2 style=&quot;}}&lt;!--
 --&gt;width:100%;padding:0px;{{{listestil|}}};{{{partallsstil|}}};{{{liste31stil|}}}&quot; &lt;!--
 --&gt;class=&quot;navbox-list navbox-{{#ifeq:{{{partalloddetall|}}}|swap|odd|{{#if:{{{partalloddetall|}}}|{{{partalloddetall}}}|even}}}} {{{listeklasse|}}}&quot;&gt;&lt;!--
 --&gt;&lt;div style=&quot;padding:{{#if:{{{listepadding|}}}|{{{listepadding}}}|0em 0.25em}}&quot;&gt;
{{{liste31}}}
&lt;/div&gt;&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;}}&lt;!--

--&gt;{{#if:{{{liste32|}}}|&lt;!--
 --&gt;&lt;tr style=&quot;height:2px&quot;&gt;&lt;td&gt;&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;&lt;tr&gt;&lt;!--
 --&gt;{{#if:{{{gruppe32|}}}|&lt;td class=&quot;navbox-group&quot; style=&quot;{{{basisstil|}}};{{{gruppestil|}}};{{{gruppe32stil|}}}&quot;&gt;&lt;!--
 --&gt;{{{gruppe32}}}&lt;/td&gt;&lt;td style=&quot;text-align:left;border-left-width:2px;border-left-style:solid;|&lt;td colspan=2 style=&quot;}}&lt;!--
 --&gt;width:100%;padding:0px;{{{listestil|}}};{{{partallsstil|}}};{{{liste32stil|}}}&quot; &lt;!--
 --&gt;class=&quot;navbox-list navbox-{{#ifeq:{{{partalloddetall|}}}|swap|odd|{{#if:{{{partalloddetall|}}}|{{{partalloddetall}}}|even}}}} {{{listeklasse|}}}&quot;&gt;&lt;!--
 --&gt;&lt;div style=&quot;padding:{{#if:{{{listepadding|}}}|{{{listepadding}}}|0em 0.25em}}&quot;&gt;
{{{liste32}}}
&lt;/div&gt;&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;}}&lt;!--

--&gt;{{#if:{{{liste33|}}}|&lt;!--
 --&gt;&lt;tr style=&quot;height:2px&quot;&gt;&lt;td&gt;&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;&lt;tr&gt;&lt;!--
 --&gt;{{#if:{{{gruppe33|}}}|&lt;td class=&quot;navbox-group&quot; style=&quot;{{{basisstil|}}};{{{gruppestil|}}};{{{gruppe33stil|}}}&quot;&gt;&lt;!--
 --&gt;{{{gruppe33}}}&lt;/td&gt;&lt;td style=&quot;text-align:left;border-left-width:2px;border-left-style:solid;|&lt;td colspan=2 style=&quot;}}&lt;!--
 --&gt;width:100%;padding:0px;{{{listestil|}}};{{{partallsstil|}}};{{{liste33stil|}}}&quot; &lt;!--
 --&gt;class=&quot;navbox-list navbox-{{#ifeq:{{{partalloddetall|}}}|swap|odd|{{#if:{{{partalloddetall|}}}|{{{partalloddetall}}}|even}}}} {{{listeklasse|}}}&quot;&gt;&lt;!--
 --&gt;&lt;div style=&quot;padding:{{#if:{{{listepadding|}}}|{{{listepadding}}}|0em 0.25em}}&quot;&gt;
{{{liste33}}}
&lt;/div&gt;&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;}}&lt;!--

--&gt;{{#if:{{{liste34|}}}|&lt;!--
 --&gt;&lt;tr style=&quot;height:2px&quot;&gt;&lt;td&gt;&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;&lt;tr&gt;&lt;!--
 --&gt;{{#if:{{{gruppe34|}}}|&lt;td class=&quot;navbox-group&quot; style=&quot;{{{basisstil|}}};{{{gruppestil|}}};{{{gruppe34stil|}}}&quot;&gt;&lt;!--
 --&gt;{{{gruppe34}}}&lt;/td&gt;&lt;td style=&quot;text-align:left;border-left-width:2px;border-left-style:solid;|&lt;td colspan=2 style=&quot;}}&lt;!--
 --&gt;width:100%;padding:0px;{{{listestil|}}};{{{partallsstil|}}};{{{liste34stil|}}}&quot; &lt;!--
 --&gt;class=&quot;navbox-list navbox-{{#ifeq:{{{partalloddetall|}}}|swap|odd|{{#if:{{{partalloddetall|}}}|{{{partalloddetall}}}|even}}}} {{{listeklasse|}}}&quot;&gt;&lt;!--
 --&gt;&lt;div style=&quot;padding:{{#if:{{{listepadding|}}}|{{{listepadding}}}|0em 0.25em}}&quot;&gt;
{{{liste34}}}
&lt;/div&gt;&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;}}&lt;!--

---Under---
--&gt;{{#if:{{{under|}}}|&lt;!--
 --&gt;{{#if:{{{tittel|}}}{{{over|}}}{{{liste1|}}}{{{liste2|}}}{{{liste3|}}}|&lt;tr style=&quot;height:2px;&quot;&gt;&lt;td&gt;&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;}}&lt;!--
 --&gt;&lt;tr&gt;&lt;td class=&quot;navbox-abovebelow {{{underklasse|}}}&quot; style=&quot;{{{basisstil|}}};{{{understil|}}}&quot; &lt;!--
 --&gt;colspan=&quot;{{#expr:2{{#if:{{{bildevenstre|}}}|+1}}{{#if:{{{bilde|}}}|+1}}}}&quot;&gt;&lt;div&gt;
{{{under}}}&lt;/div&gt;&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;}}&lt;!--


--&gt;&lt;/table&gt;{{#switch:{{{kantlinje|{{{1|}}}}}}|subgroup|child=&lt;div&gt;|none=|#default=&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;&lt;/table&gt;}}&lt;!--

--&gt;</text>
      <sha1>7anide1qg37o96dzvd2a2fp2csd6a0s</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Navbar</title>
    <ns>10</ns>
    <id>7752</id>
    <revision>
      <id>43925</id>
      <timestamp>2021-02-15T14:11:00Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Kopiert fra wikipedia Mal:Navbar</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1105" xml:space="preserve">&lt;includeonly&gt;{{#if:{{{nodiv|}}}|&amp;nbsp;&lt;span|&lt;div}} class=&quot;noprint plainlinks navbar&quot;&gt;&lt;!--

--&gt;{{#if:{{{1|}}}|&lt;!--

--&gt;{{#ifeq:{{NAMESPACE}}|{{ns:template}}|{{#ifeq:{{{1}}}|{{PAGENAME}}||[[Kategori:Navbar med navn som avviker fra malens|{{PAGENAME}}]]}}}}&lt;!--

--&gt;{{#if:{{{mini|}}}{{{plain|}}}|&lt;!--nothing--&gt;|&lt;!--else:
--&gt;Denne boksen:&amp;#32;}}&lt;!--

--&gt;{{#if:{{{brackets|}}}|&amp;#91;}}&lt;!--

--&gt;[[{{transclude|{{{1}}}}}|&lt;span title=&quot;Vis denne malen&quot;&gt;&lt;!--
--&gt;{{#if:{{{mini|}}}|V|Vis}}&lt;/span&gt;]]&lt;!--

--&gt;&amp;nbsp;&lt;small&gt;•&lt;/small&gt;&amp;nbsp;[[{{TALKPAGENAME:{{transclude|{{{1}}}}}}}|&lt;span title=&quot;Diskuter denne malen&quot;&gt;{{#if:{{{mini|}}}|D|Diskusjon}}&lt;/span&gt;]]&lt;!--

--&gt;{{#if:{{{noedit|}}}|&lt;!--nothing--&gt;|&lt;!--else:
--&gt;&amp;nbsp;&lt;small&gt;•&lt;/small&gt;&amp;nbsp;[{{fullurl:{{transclude|{{{1}}}}}|action=edit}}&lt;span title=&quot;Rediger denne malen&quot;&gt;{{#if:{{{mini|}}}|R|Rediger}}&lt;/span&gt;]&lt;!--
--&gt;}}&lt;!--

--&gt;{{#if:{{{brackets|}}}|]}}&lt;!--

--&gt;|[[Kategori:Navbar uten navn|{{#ifeq:{{NAMESPACE}}|Mal|*}}{{PAGENAME}}]]}}&lt;!--

--&gt;{{#if:{{{nodiv|}}}|&lt;!--then:
--&gt;&lt;/span&gt;&amp;nbsp;|&lt;!--else:
--&gt;&lt;/div&gt;}}&lt;/includeonly&gt;&lt;noinclude&gt;
{{dokumentasjon}}
&lt;/noinclude&gt;</text>
      <sha1>08u00cvvufgaoeu3hk7uz5nakfmxbku</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Navbar/dok</title>
    <ns>10</ns>
    <id>7753</id>
    <revision>
      <id>43927</id>
      <parentid>43926</parentid>
      <timestamp>2021-02-15T14:11:51Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>rettet til lokal dokumentasjonsunderside</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1825" xml:space="preserve">{{Dokumentasjon underside}}
&lt;!-- LEGG TIL KATEGORIER PÅ BUNNEN AV DENNE SIDEN --&gt;
== Formål ==
Setter inn en navbar i en navboks. Malen er en grunnmal og brukes ikke direkte i artikler, men brukes som en byggesten av andre maler. F.eks. {{tl|Navboks/kjerne}}.

== Bruk ==
&lt;templatedata&gt;
{
	&quot;params&quot;: {
		&quot;1&quot;: {
			&quot;description&quot;: &quot;Navn&quot;,
			&quot;type&quot;: &quot;string&quot;,
			&quot;required&quot;: true
		},
		&quot;nodiv&quot;: {
			&quot;description&quot;: &quot;Dersom angitt brukes HTML-elementet span, ellers brukes div&quot;,
			&quot;type&quot;: &quot;boolean&quot;,
			&quot;default&quot;: &quot;Nei&quot;
		},
		&quot;mini&quot;: {
			&quot;description&quot;: &quot;Angir at lenkenavnene til navboksen forkortes&quot;,
			&quot;type&quot;: &quot;boolean&quot;,
			&quot;default&quot;: &quot;Nei&quot;,
			&quot;suggested&quot;: true
		},
		&quot;plain&quot;: {
			&quot;description&quot;: &quot;Fjerner ledeteksten \&quot;Denne boksen\&quot;&quot;,
			&quot;type&quot;: &quot;boolean&quot;,
			&quot;default&quot;: &quot;Nei&quot;,
			&quot;suggested&quot;: true
		},
		&quot;brackets&quot;: {
			&quot;description&quot;: &quot;Setter inn hakeparantes rundt lenkene&quot;,
			&quot;type&quot;: &quot;boolean&quot;,
			&quot;default&quot;: &quot;Nei&quot;
		},
		&quot;noedit&quot;: {
			&quot;description&quot;: &quot;Fjerner redigeringslenken&quot;,
			&quot;type&quot;: &quot;boolean&quot;,
			&quot;default&quot;: &quot;Nei&quot;
		}
	},
	&quot;description&quot;: &quot;Setter inn en lenker i en navboks til navboksmalen.&quot;,
	&quot;paramOrder&quot;: [
		&quot;1&quot;,
		&quot;mini&quot;,
		&quot;plain&quot;,
		&quot;brackets&quot;,
		&quot;noedit&quot;,
		&quot;nodiv&quot;
	]
}
&lt;/templatedata&gt;

== Eksempler ==
&lt;code&gt;&lt;nowiki&gt;{{Navbar|Navn}}&lt;/nowiki&gt;&lt;/code&gt; gir:
{{Navbar|Navn}}
&lt;code&gt;&lt;nowiki&gt;{{Navbar|Navn|mini=1}}&lt;/nowiki&gt;&lt;/code&gt; gir:
{{Navbar|Navn|mini=1}}
&lt;code&gt;&lt;nowiki&gt;{{Navbar|Navn|mini=1|brackets=1}}&lt;/nowiki&gt;&lt;/code&gt; gir:
{{Navbar|Navn|mini=1|brackets=1}}
&lt;code&gt;&lt;nowiki&gt;{{Navbar|Navn|noedit=1|brackets=1}}&lt;/nowiki&gt;&lt;/code&gt; gir:
{{Navbar|Navn|noedit=1|brackets=1}}
&lt;code&gt;&lt;nowiki&gt;{{Navbar|Navn|plain=1|brackets=1}}&lt;/nowiki&gt;&lt;/code&gt; gir:
{{Navbar|Navn|plain=1|brackets=1}}

== Se også ==
* {{tl|Navboks}}

&lt;includeonly&gt;
&lt;!-- KATEGORIER UNDER DENNE LINJEN --&gt;
[[Kategori:Grunnmaler]]
&lt;/includeonly&gt;</text>
      <sha1>jhqvm23gbr2qamnf660rcs2a7s5vx15</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Transclude</title>
    <ns>10</ns>
    <id>7754</id>
    <revision>
      <id>43928</id>
      <timestamp>2021-02-15T14:13:01Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>kopiert fra wikipedia Mal:Transclude</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="418" xml:space="preserve">{{#switch: {{NAMESPACE: {{{1}}} }}
 |#default = {{FULLPAGENAME: {{{1}}} }} &lt;!-- f.eks. &quot;Bruker:Foo&quot; --&gt;
 |{{ns:0}} = 
    {{#ifeq: {{NAMESPACE: {{{1}}} }} | {{NAMESPACE: Mal{{{1}}} }}
      | Mal:{{{1}}}            &lt;!-- ikke noe innledende kolon, f.eks. &quot;Foo&quot; --&gt;
      | {{PAGENAME: {{{1}}} }}      &lt;!-- innledende kolon, f.eks. &quot;:Foo&quot;, så vi vil ha artikkelen --&gt;
    }}
}}&lt;noinclude&gt;
{{dokumentasjon}}
&lt;/noinclude&gt;</text>
      <sha1>rg2ll2z5ibw9b7px79w1u5o0lh2kj32</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Transclude/dok</title>
    <ns>10</ns>
    <id>7755</id>
    <revision>
      <id>43929</id>
      <timestamp>2021-02-15T14:14:01Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>kopiert dokumentasjonsside fra wikipedia</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1260" xml:space="preserve">{{Dokumentasjon underside}}
&lt;!-- LEGG TIL KATEGORIER PÅ BUNNEN AV DENNE SIDEN --&gt;
== Formål ==
Malen gir sidenavn tilsvarende MediaWikis maltransklusjonsprosess. Malen er tenkt brukt fra andre maler, ikke direkte fra artikler.

== Bruk ==
&lt;templatedata&gt;
{
	&quot;params&quot;: {
		&quot;1&quot;: {
			&quot;description&quot;: &quot;Sidenavn. Dersom man ikke angir navnerom blir navnerommet \&quot;Mal\&quot; brukt. Dersom man angir siden uten navnerom, men med et innledende kolon, brukes hovednavnerommet.&quot;,
			&quot;type&quot;: &quot;string&quot;,
			&quot;required&quot;: true
		}
	},
	&quot;description&quot;: &quot;&quot;
}
&lt;/templatedata&gt;

== Eksempler ==
&lt;code&gt;&lt;nowiki&gt;{{Transclude|Side}}&lt;/nowiki&gt;&lt;/code&gt; gir: {{Transclude|Side}}&lt;br/&gt;
&lt;code&gt;&lt;nowiki&gt;{{Transclude|user:Side}}&lt;/nowiki&gt;&lt;/code&gt; gir: {{Transclude|user:Side}}&lt;br/&gt;
&lt;code&gt;&lt;nowiki&gt;{{Transclude|bruker:Side}}&lt;/nowiki&gt;&lt;/code&gt; gir: {{Transclude|bruker:Side}}&lt;br/&gt;
&lt;code&gt;&lt;nowiki&gt;{{Transclude|:Side}}&lt;/nowiki&gt;&lt;/code&gt; gir: {{Transclude|:Side}}&lt;br/&gt;
&lt;code&gt;&lt;nowiki&gt;{{Transclude|:Category:Side}}&lt;/nowiki&gt;&lt;/code&gt; gir: {{Transclude|:Category:Side}}&lt;br/&gt;
&lt;code&gt;&lt;nowiki&gt;{{Transclude|Kategori:Side}}&lt;/nowiki&gt;&lt;/code&gt; gir: {{Transclude|Kategori:Side}}&lt;br/&gt;
Se f.eks. {{tl|Navbar}} for eksempler.

== Se også ==

&lt;includeonly&gt;
&lt;!-- KATEGORIER UNDER DENNE LINJEN --&gt;
[[Kategori:Grunnmaler]]
&lt;/includeonly&gt;</text>
      <sha1>2murxji1l5qqd49srgdcd7tgc1jc8we</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Malinfo</title>
    <ns>10</ns>
    <id>7756</id>
    <revision>
      <id>43930</id>
      <timestamp>2021-02-15T14:17:42Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>kopiert fra wikipedia Mal:Malinfo</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="249" xml:space="preserve">&lt;includeonly&gt;&lt;nowiki&gt;{{&lt;/nowiki&gt;[[Mal:{{{Mal|{{{1}}}}}}|{{{Mal|{{{1}}}}}}]]&lt;nowiki&gt;}}&lt;/nowiki&gt;&lt;/includeonly&gt;&lt;noinclude&gt;
{{[[Mal:{{{Mal}}}|{{{Mal}}}]]}}

''eller''

{{[[Mal:{{{1}}}|{{{1}}}]]}}
[[Kategori:Formateringsmaler|{{PAGENAME}}]]

&lt;/noinclude&gt;</text>
      <sha1>05ewcwv57xw67xvpj2g1lgfrzeosc9t</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Maldiskusjon:Navboks/dok</title>
    <ns>11</ns>
    <id>7757</id>
    <revision>
      <id>43932</id>
      <timestamp>2021-02-15T14:26:12Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: == Kopi fra Wikipedia == Hvis det er noe som virker litt honkytonk med denne malen så er det fordi jeg har kopiert den over fra Wikipedia. Den har en del komplekse strukturer bak i «bo…</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="362" xml:space="preserve">== Kopi fra Wikipedia ==
Hvis det er noe som virker litt honkytonk med denne malen så er det fordi jeg har kopiert den over fra Wikipedia. Den har en del komplekse strukturer bak i «boden», men jeg skal forsøke å få den opp og gå. – Mvh. [[Bruker:Abuluntu|Abuluntu]][[Brukerdiskusjon:Abuluntu| &lt;small&gt;( prate? :-)&lt;/small&gt;]] 15. feb. 2021 kl. 15:26 (CET)</text>
      <sha1>0ir7csqi7r970v0n48c85hqod40d01k</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:-</title>
    <ns>10</ns>
    <id>7758</id>
    <revision>
      <id>44614</id>
      <parentid>43933</parentid>
      <timestamp>2021-08-30T01:20:12Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>legger til #default i siste «case»</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="126" xml:space="preserve">&lt;div style=&quot;clear:{{#switch:{{{1|}}}
|left=left
|right=right
|#default=both
}}&quot;&gt;&lt;/div&gt;&lt;noinclude&gt;{{Dokumentasjon}}&lt;/noinclude&gt;</text>
      <sha1>g833po646uwebe80vykc5lovfgrnvv5</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:-/dok</title>
    <ns>10</ns>
    <id>7759</id>
    <revision>
      <id>44615</id>
      <parentid>44054</parentid>
      <timestamp>2021-08-30T01:35:54Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>forbedret dokumentasjon</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3625" xml:space="preserve">{{Dokumentasjon underside}}
&lt;!-- LEGG TIL KATEGORIER PÅ BUNNEN AV DENNE SIDEN --&gt;
Denne malen tilsvarer malen [[:en:Template:Clear]] på engelske Wikipedia. Den legger inn en css-attributt som sørger for at en ny paragraf ikke fortsetter før den går helt klar av et bilde. Standardverdien er {{mono|both}}, men ved å skrive {{mono|&lt;nowiki&gt;|left&lt;/nowiki&gt;}} eller {{mono|&lt;nowiki&gt;|right&lt;/nowiki&gt;}} kan man bestemme om det skal gjelde et bilde på venstre eller høyre side.

&lt;pre&gt;&amp;lt;div style=&quot;clear:{{{1}}};&quot;&amp;gt;&amp;lt;/div&amp;gt;&lt;/pre&gt;

==Eksempel==
=== uten ===
[[Fil:wikibooks-logo.svg|thumb]]Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit, sed do eiusmod tempor incididunt ut labore et dolore magna aliqua. Magna ac placerat vestibulum lectus mauris ultrices eros in cursus. Massa massa ultricies mi quis hendrerit dolor magna. Sem integer vitae justo eget magna fermentum iaculis eu non. Nisl suscipit adipiscing bibendum est ultricies integer quis auctor. Purus semper eget duis at tellus at urna condimentum mattis. Nisl purus in mollis nunc sed. Sodales neque sodales ut etiam sit. Ac felis donec et odio. Massa enim nec dui nunc. Platea dictumst quisque sagittis purus sit amet volutpat consequat mauris. At risus viverra adipiscing at.

Elit duis tristique sollicitudin nibh sit amet commodo nulla facilisi. Pellentesque id nibh tortor id aliquet lectus proin nibh. Libero justo laoreet sit amet. Nunc id cursus metus aliquam. Tellus rutrum tellus pellentesque eu tincidunt tortor aliquam nulla. Tincidunt augue interdum velit euismod. Nunc mattis enim ut tellus elementum sagittis vitae et. Condimentum id venenatis a condimentum vitae sapien pellentesque habitant. Auctor augue mauris augue neque gravida in fermentum. Nunc eget lorem dolor sed viverra ipsum nunc aliquet. Odio euismod lacinia at quis risus sed vulputate odio. Amet consectetur adipiscing elit ut aliquam purus sit. Scelerisque mauris pellentesque pulvinar pellentesque.

=== med ===
[[Fil:wikibooks-logo.svg|thumb]]Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit, sed do eiusmod tempor incididunt ut labore et dolore magna aliqua. Magna ac placerat vestibulum lectus mauris ultrices eros in cursus. Massa massa ultricies mi quis hendrerit dolor magna. Sem integer vitae justo eget magna fermentum iaculis eu non. Nisl suscipit adipiscing bibendum est ultricies integer quis auctor. Purus semper eget duis at tellus at urna condimentum mattis. Nisl purus in mollis nunc sed. Sodales neque sodales ut etiam sit. Ac felis donec et odio. Massa enim nec dui nunc. Platea dictumst quisque sagittis purus sit amet volutpat consequat mauris. At risus viverra adipiscing at.{{mono|&lt;nowiki&gt;{{-}}&lt;/nowiki&gt;}} {{-}}

Elit duis tristique sollicitudin nibh sit amet commodo nulla facilisi. Pellentesque id nibh tortor id aliquet lectus proin nibh. Libero justo laoreet sit amet. Nunc id cursus metus aliquam. Tellus rutrum tellus pellentesque eu tincidunt tortor aliquam nulla. Tincidunt augue interdum velit euismod. Nunc mattis enim ut tellus elementum sagittis vitae et. Condimentum id venenatis a condimentum vitae sapien pellentesque habitant. Auctor augue mauris augue neque gravida in fermentum. Nunc eget lorem dolor sed viverra ipsum nunc aliquet. Odio euismod lacinia at quis risus sed vulputate odio. Amet consectetur adipiscing elit ut aliquam purus sit. Scelerisque mauris pellentesque pulvinar pellentesque.

== TemplateData ==
{{TemplateDataHeader}}
&lt;templatedata&gt;
{
	&quot;params&quot;: {}
}
&lt;/templatedata&gt;

&lt;includeonly&gt;
&lt;!-- KATEGORIER UNDER DENNE LINJEN --&gt;
[[Kategori:Maler]]
[[Kategori:Formateringsmaler|{{PAGENAME}}]]
&lt;/includeonly&gt;</text>
      <sha1>8vtw8robssrmhh1m16p616n97xlxarx</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Malsnarvei</title>
    <ns>10</ns>
    <id>7760</id>
    <revision>
      <id>43935</id>
      <timestamp>2021-02-15T14:30:01Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>kopiert fra wikipedia Mal:Malsnarvei</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1143" xml:space="preserve">&lt;table class=&quot;shortcutbox shortcutbox-template plainlinks noprint&quot; style=&quot; 
{{#ifeq:{{{float|}}}|left
| float:left; margin: .3em 1em .3em .3em; clear:left;
| float:right; margin: .3em .3em .3em 1em; clear:right;
}} 
border:1px solid #aaa; background:#fff; padding:3px; text-align:center;&quot;&gt;&lt;tr&gt;&lt;th style=&quot;border:none; background:transparent;&quot;&gt;&lt;small&gt;Snarvei{{#if:{{{2|}}}|er}}:&lt;!--
--&gt;&lt;br&gt; &amp;#123;&amp;#123;{{{pre|}}}[{{fullurl:Template:{{{1|{{PAGENAME}}}}}|redirect=no}} {{{1|{{PAGENAME}}}}}]&amp;#125;&amp;#125;&lt;!--
--&gt;{{#if:{{{2|}}}|&lt;br&gt; &amp;#123;&amp;#123;{{{pre2|}}}[{{fullurl:Template:{{{2}}}|redirect=no}} {{{2}}}]&amp;#125;&amp;#125;}}&lt;!--
--&gt;{{#if:{{{3|}}}|&lt;br&gt; &amp;#123;&amp;#123;{{{pre3|}}}[{{fullurl:Template:{{{3}}}|redirect=no}} {{{3}}}]&amp;#125;&amp;#125;}}&lt;!--
--&gt;{{#if:{{{4|}}}|&lt;br&gt; &amp;#123;&amp;#123;{{{pre4|}}}[{{fullurl:Template:{{{4}}}|redirect=no}} {{{4}}}]&amp;#125;&amp;#125;}}&lt;!--
--&gt;{{#if:{{{5|}}}|&lt;br&gt; &amp;#123;&amp;#123;{{{pre5|}}}[{{fullurl:Template:{{{5}}}|redirect=no}} {{{5}}}]&amp;#125;&amp;#125;}}&lt;!--
--&gt;{{#if:{{{6|}}}|&lt;br&gt; &amp;#123;&amp;#123;{{{pre6|}}}[{{fullurl:Template:{{{6}}}|redirect=no}} {{{6}}}]&amp;#125;&amp;#125;}}&lt;/small&gt;&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;&lt;/table&gt;&lt;noinclude&gt;

{{Dokumentasjon}}
&lt;/noinclude&gt;</text>
      <sha1>k62h5wfz1gtk2wok31946ucao8jm0qc</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Malsnarvei/dok</title>
    <ns>10</ns>
    <id>7761</id>
    <revision>
      <id>43936</id>
      <timestamp>2021-02-15T14:30:29Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>kopiert fra wikipedia</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1338" xml:space="preserve">{{Dokumentasjon underside}}
&lt;!-- LEGG TIL KATEGORIER OG INTERWIKIER PÅ BUNNEN AV DENNE SIDEN --&gt;

== Formål ==

{{tl|Malsnarvei}} er ment for bruk i dokumentasjonssider for maler, for å liste opp snarveier til den aktuelle malen.
Opptil seks snarveier kan oppgis som parametere.

== Eksempler ==

For å vise at {{tl|Død lenke}} har snarveiene {{tl|Død}} og {{tl|404}}, bruk
{{Malsnarvei|Død|404}}
{{tlc|Malsnarvei|Død|404}}
{{clear}}

== Se også ==
* {{tl|Snarvei}}

&lt;includeonly&gt;
&lt;!-- KATEGORIER OG INTERWIKIER UNDER DENNE LINJEN --&gt;
[[Kategori:Metamaler]]

[[as:সাঁচ:Template shortcut]]
[[be-x-old:Шаблён:Скарачэньне шаблёну]]
[[diq:Şablon:Template shortcut]]
[[en:Template:Template shortcut]]
[[fa:الگو:میانبر الگو]]
[[mzn:شابلون:شابلون میانبر]]
[[ne:ढाँचा:Template shortcut]]
[[gu:ઢાંચો:Template shortcut]]
[[ja:Template:Template shortcut]]
[[ka:თარგი:თარგის მალხმობა]]
[[km:ទំព័រគំរូ:Template shortcut]]
[[mk:Шаблон:Кратенка за шаблон]]
[[or:ଟେମ୍ପଲେଟ:Template shortcut]]
[[simple:Template:Template shortcut]]
[[sl:Predloga:Bližnjica predloge]]
[[th:แม่แบบ:Template shortcut]]
[[ur:سانچہ:اختصار سانچہ]]
&lt;/includeonly&gt;</text>
      <sha1>i6nm449k78wl9y7m10wixncbnufotoz</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Tn</title>
    <ns>10</ns>
    <id>7762</id>
    <revision>
      <id>43937</id>
      <timestamp>2021-02-15T14:32:58Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>kopiert fra wikipedia Mal:Tn</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="244" xml:space="preserve">&lt;includeonly&gt;&lt;nowiki&gt;{&lt;/nowiki&gt;[[Mal:{{{1}}}|&lt;nowiki&gt;{&lt;/nowiki&gt;{{{1}}}&lt;nowiki&gt;}&lt;/nowiki&gt;]]&lt;nowiki&gt;}&lt;/nowiki&gt;&lt;/includeonly&gt;&lt;noinclude&gt;

{{dokumentasjon}}
&lt;!-- Legg til kategorier og interwikilenker på /doc-undersiden, ikke her! --&gt;
&lt;/noinclude&gt;</text>
      <sha1>dpvmhyh95hrgzie7vi9hii8yucxytxr</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Tn/dok</title>
    <ns>10</ns>
    <id>7763</id>
    <revision>
      <id>43938</id>
      <timestamp>2021-02-15T14:33:27Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>kopi fra wp</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="545" xml:space="preserve">{{Dokumentasjon underside}}
&lt;!-- LEGG TIL KATEGORIER OG INTERWIKIER PÅ BUNNEN AV DENNE SIDEN --&gt;

== Formål ==

Malen lager en mallenke beregnet på maler med smale navn, som , eller * eller lignende. De to innerste parentesene er en del av lenken slik at det blir lettere å treffe lenken med musa.

== Bruk ==

&lt;code&gt;&lt;nowiki&gt;{{tn|&lt;malnavn&gt;}}&lt;/nowiki&gt;&lt;/code&gt;
== Eksempler ==

&lt;code&gt;&lt;nowiki&gt;{{tn|,}}&lt;/nowiki&gt;&lt;/code&gt; gir {{tn|,}}

&lt;includeonly&gt;
&lt;!-- KATEGORIER OG INTERWIKIER UNDER DENNE LINJEN --&gt;
[[Kategori:Formateringsmaler]]
&lt;/includeonly&gt;</text>
      <sha1>0husc1pcrlb282pryxrlo9dmo6a3f42</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:,</title>
    <ns>10</ns>
    <id>7764</id>
    <revision>
      <id>43939</id>
      <timestamp>2021-02-15T14:34:31Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>kopi fra Mal:, wp</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="137" xml:space="preserve">&amp;nbsp;'''·''' &lt;noinclude&gt;

{{dokumentasjon}}
&lt;!-- Legg til kategorier og interwikilenker på /doc-undersiden, ikke her! --&gt;
&lt;/noinclude&gt;</text>
      <sha1>hkcmfi4f6ydlabkritn0vtlz6r63ma3</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:,/dok</title>
    <ns>10</ns>
    <id>7765</id>
    <revision>
      <id>44617</id>
      <parentid>44053</parentid>
      <timestamp>2021-08-30T01:47:21Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>oppdaterer dokumentasjonen</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="963" xml:space="preserve">{{Dokumentasjon underside}}
&lt;!-- LEGG TIL KATEGORIER AND INTERWIKIER PÅ BUNNEN AV DENNE SIDEN --&gt;

Lager et punkt for å skille lenker fra hverandre i en liste med lenker. Den kan for eksempel brukes i navigasjonsmaler.

Når tekst går over flere linjer brytes den ved mellomrom. Malen bør derfor brukes uten mellomrom foran, men med mellomrom etter, slik som i eksempelet under. Da oppnår man at en lenke på en ny linje aldri begynner med et punkt, samtidig som teksten brytes noenlunde naturlig.

== Eksempel ==
&lt;pre&gt;[[Sankewikiboken]]{{,}} [[Boken Om Linux]]{{,}} [[MacOS – Tips og triks]]{{,}} [[Kokebok:Forside|Kokeboka]]{{,}} o.s.v.&lt;/pre&gt;

[[Sankewikiboken]]{{,}} [[Boken Om Linux]]{{,}} [[MacOS – Tips og triks]]{{,}} [[Kokebok:Forside|Kokeboka]]{{,}} o.s.v.

== Se også == 
* {{tl|*}} lager et større punkt.

&lt;includeonly&gt;
&lt;!-- KATEGORIER OG INTERWIKIER UNDER DENNE LINJEN --&gt;
[[Kategori:Maler]]
[[Kategori:Formateringsmaler|·]]
&lt;/includeonly&gt;</text>
      <sha1>aynrnk7j3o4y4wb9p9247hlopzw1c97</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:*</title>
    <ns>10</ns>
    <id>7766</id>
    <revision>
      <id>43941</id>
      <timestamp>2021-02-15T14:36:17Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Kopi fra wp Mal:*</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="131" xml:space="preserve">&amp;nbsp;&amp;bull; &lt;noinclude&gt;

{{dokumentasjon}}
&lt;!-- Legg til kategorier og interwikier på /doc-undersiden, ikke her! --&gt;
&lt;/noinclude&gt;</text>
      <sha1>jetrvjubiqrpv8fnfrqkxjltic1s1pw</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:*/dok</title>
    <ns>10</ns>
    <id>7767</id>
    <revision>
      <id>44612</id>
      <parentid>43942</parentid>
      <timestamp>2021-08-29T21:33:50Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Forbedret dokumentasjon</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="952" xml:space="preserve">{{Dokumentasjon underside|[[Mal:*]]}}
&lt;!-- LEGG TIL KATEGORIER OG INTERWIKIER PÅ BUNNEN AV DENNE SIDEN --&gt;
Lager et punkt for å skille lenker fra hverandre i en liste med lenker. Den kan for eksempel brukes i navigasjonsmaler.

Når tekst går over flere linjer brytes den ved mellomrom. Malen bør derfor brukes uten mellomrom foran, men med mellomrom etter, slik som i eksempelet under. Da oppnår man at en lenke på en ny linje aldri begynner med et punkt, samtidig som teksten brytes noenlunde naturlig.

== Eksempel ==
&lt;pre&gt;[[Sankewikiboken]]{{*}} [[Boken Om Linux]]{{*}} [[MacOS – Tips og triks]]{{*}} [[Kokebok:Forside|Kokeboka]]{{*}} o.s.v.&lt;/pre&gt;

[[Sankewikiboken]]{{*}} [[Boken Om Linux]]{{*}} [[MacOS – Tips og triks]]{{*}} [[Kokebok:Forside|Kokeboka]]{{*}} o.s.v.

== Se også == 
* {{tl|,}} lager et mindre punkt.

&lt;includeonly&gt;
&lt;!-- KATEGORIER OG INTERWIKIER UNDER DENNE LINJEN --&gt;
[[Kategori:Formateringsmaler|•]]
&lt;/includeonly&gt;</text>
      <sha1>m7shh0n0pe6dlrhpuozi4udrpcmikgx</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Navbar uten navn</title>
    <ns>14</ns>
    <id>7768</id>
    <revision>
      <id>43946</id>
      <parentid>43945</parentid>
      <timestamp>2021-02-15T15:02:23Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>endret kategori</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="172" xml:space="preserve">Denne kategorien inneholder sider hvor [[Mal:Navbar]] overstyres slik at tittelen i [[Mal:Navboks]] ikke tilsvarer sidens tittel slik standardverdien er.
[[Kategori:Maler]]</text>
      <sha1>j474pou9yjgiluwanrgsg61l1da9ifr</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Grunnmaler</title>
    <ns>14</ns>
    <id>7769</id>
    <revision>
      <id>43947</id>
      <timestamp>2021-02-15T15:03:43Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>oppretter kategori</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="82" xml:space="preserve">'''Grunnmaler''' er maler som brukes for å bygge andre maler.

[[Kategori:Maler]]</text>
      <sha1>l9bwejleca73gbvayrwgi1yswwt9hxz</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>CSS/CSS i Wikitekst</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7770</id>
    <revision>
      <id>44051</id>
      <parentid>43968</parentid>
      <timestamp>2021-02-17T08:15:34Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Lenker tilbake til boken redigere wikitekst</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2191" xml:space="preserve">'''Cascading Style Sheets''' eller '''CSS''' kan brukes for å endre utseendet i wikitekst også. Denne siden er en underside av boken [[CSS]], men utdyper spesielt '''CSS i Wikitekst'''.

:''Tilbake til [[Redigere Wikitekst]]''

== Farger ==
Det er mulig å legge farge på tekst, bakgrunn, i tabeller og så videre. Farger oppgis med en heksadesimal kode etter en firkant, altså ({{mono|#}}). For eksempel skrives svart som {{mono|#000000}} og {{mono|#ffffff}} blir hvit. CSS-syntaksen for å style HTML-elementet {{mono|span}} slik at en får hvit tekst på svart bakgrunn blir for eksempel.
&lt;pre&gt;
&lt;span style=&quot;background-color:#000000; color:#ffffff&quot;&gt;hvit tekst på svart bakgrunn&lt;/span&gt;
&lt;/pre&gt;
Elementer som {{mono|div}}, {{mono|table}} og så videre kan også styles på samme måte.
=== Wikibøker fargepalett ===
{|style=&quot;&quot;
|-
|style=&quot;color:#000000;background-color:#E9F3F9;&quot;|E9F3F9||Faneknapper, mørkest
|-
|style=&quot;color:#ffffff;background-color:#A7D7F9;&quot;|A7D7F9||Lyseblå kantlinjer
|-
|style=&quot;color:#ffffff;background-color:#142180;&quot;|142180||Tekstfargen i «Wikibøker»
|-
|style=&quot;color:#000000;background-color:#FEF6E7;&quot;|FEF6E7||Gul varselboks
|-
|style=&quot;color:#ffffff;background-color:#DD4133;&quot;|DD4133||Røde lenker
|-
|style=&quot;color:#ffffff;background-color:#0745AD;&quot;|0745AD||Blå lenker
|-
|style=&quot;color:#000000;background-color:#F9F9FA;&quot;|F9F9FA||Sidepanelet
|-
|style=&quot;color:#ffffff;background-color:#A2A9B1;&quot;|A2A9B1||Grå kantlinjer
|-
|style=&quot;color:#ffffff;background-color:#7D7D7D;&quot;|7D7D7D||Varsel og meldinger
|-
|style=&quot;color:#ffffff;background-color:#54595D;&quot;|54595D||Bruker
|-
|style=&quot;color:#ffffff;background-color:#15304F;&quot;|15304F||Mørkeste kantlinje i Wikibøker-logoen
|-
|style=&quot;color:#ffffff;background-color:#2A62A1;&quot;|2A62A1||Mellomste kantlinje i Wikibøker-logoen
|-
|style=&quot;color:#ffffff;background-color:#5F96D3;&quot;|5F96D3||Lyseste kantlinje i Wikibøker-logoen
|-
|style=&quot;color:#000000;background-color:#E9DDAF;&quot;|E9DDAF||Mørkeste bokside i Wikibøker-logoen
|-
|style=&quot;color:#000000;background-color:#F4EED7;&quot;|F4EED7||Mellomste bokside i Wikibøker-logoen
|-
|style=&quot;color:#000000;background-color:#FDFCF8;&quot;|FDFCF8||Lyseste bokside i Wikibøker-logoen
|}</text>
      <sha1>pnj7z5hlymcfo8kxhveg8vyykp96auv</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Wikibøker:Patruljering</title>
    <ns>4</ns>
    <id>7771</id>
    <redirect title="Wikibøker:Retningslinjer og fremgangsmåter" />
    <revision>
      <id>43969</id>
      <timestamp>2021-02-15T19:41:29Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Omdirigerer inntil videre</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="62" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Wikibøker:Retningslinjer og fremgangsmåter]]</text>
      <sha1>jzyyfxwdz60if7ctvncvce6t7x6pxrc</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bibelen – et sammendrag/Gamle håndskrifter og oversettelser</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7772</id>
    <revision>
      <id>43998</id>
      <parentid>43997</parentid>
      <timestamp>2021-02-16T08:57:11Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Muratoris fragment</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="505" xml:space="preserve">== Viktige kilder ==
*Det eldste komplette massoretiske håndskriftet(HS), [[w:no:Codex Leningradensis|Leningrad-kodeksen]], fra 1008/1009 e.kr.
*Codex Sinaiticus, et gresk bibelhåndskrift fra 300-tallet. (Store deler av HS og hele GS) Håndskriftet er et av de eldste kjente komplette eksemplarene av GS. Det er utstilt på ''British Museum''.
*[[w:no:Det muratoriske fragment|Det muratoriske fragment]]. En tekst som nevner mange av bibelens bøker. Den dateres av en del forskere til det 2. århundre.</text>
      <sha1>rnx02dgpbwl4btjtqepp4vxsb46cuy9</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MacOS – Tips og triks</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7773</id>
    <revision>
      <id>45050</id>
      <parentid>45049</parentid>
      <timestamp>2022-02-24T06:04:25Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Stang</username>
        <id>3895</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>revert edits by [[Special:Contributions/2001:FB1:18E:3134:B6B2:91FF:FE2A:57F8|2001:FB1:18E:3134:B6B2:91FF:FE2A:57F8]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1812" xml:space="preserve">{{Forside
|bilde = High-contrast utilities console.svg
|innholdsoversikt = Dette er et veldig ferskt prosjekt, og inneholder nyttige tips og triks for brukere av apples operativsystem macOS. Noen er sikkert fornøyd med å bruke macOS utelukkende med tips og råd fra dem, andre liker å prøve seg litt fram med kyndige råd fra forskjellige kilder rundt om kring på nettet. Siden macOS er bygget på unix kan mye av fri og åpen programvare laget for Linux eller BSD også fungere godt sammen med macOS.}}

== Stilmanual ==
Noen maler og annen informasjon som kan være nyttig i denne boken:
=== Tekst i fast bredde ===
* {{mono|{{tl|mono}}}}
=== Oppgi tastekombinasjoner ===
* {{mono|{{tl|tastekombinasjon}}}}
=== Bruke syntaksutheving ===
* [[mw:extension:SyntaxHighlight]].
&lt;syntaxhighlight lang=&quot;html+handlebars&quot;&gt;
&lt;syntaxhighlight lang=&quot;programmeringsspråket&quot;&gt;
    skriv kode her …
&lt;syntaxhighlight&gt;
&lt;/syntaxhighlight&gt;

== Innhold ==
*[[/AppleScript|/AppleScript]]
** Apples plist-format
*[[/Arbeide med JSON|/Arbeide med JSON]]
** Bruke json-tool med kommandolinjeverktøyet python3

*[[/GNU Privacy Guard|/GNU Privacy Guard]]
** Bygge gnuPG fra kildekode
** Signere meldinger i ren tekst

*[[/Homebrew|/Homebrew]]
** Pakkebehandler for fri og åpen programvare.

*[[/Installere kildekode|/Installere kildekode]]
** Installere fri og åpen programvare fra kildekode

*[[/Konfigurasjonsfiler|/Konfigurasjonsfiler]]
** Opprette symbolske lenker til en mappe med versjonskontroll

*[[/Notater|/Notater]]
** Lenke fra ett notat til et annet

*[[/Privat git-repo|/Privat git-repo]]
** Opprette git-repo i iCloud Drive

*[[/Sikkerhetskopiering|/Sikkerhetskopiering]]
** Sikkerhetskopiere iOS- og iPadOS-enheter til ekstern harddisk

*[[/Tastekombinasjoner|/Tastekombinasjoner]]
** Nyttige tastekombinasjoner</text>
      <sha1>c36v3woqldstw3g4wdsfcdhy1mli49d</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MacOS – Tips og triks/Notater</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7774</id>
    <revision>
      <id>44136</id>
      <parentid>44135</parentid>
      <timestamp>2021-02-21T12:02:09Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>/* Notatet du lenker fra */ tastekombinasjon</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2112" xml:space="preserve">Notater er appen for raske notater som er integrert i operativsystemet. Her samles nyttige tips og triks.

== Nyttige tastekombinasjoner ==
{|
|1.||Et innrykk mot høyre || {{Tastekombinasjon|cmd}} + {{Tastekombinasjon|opt}} + 9
|-
|2.||Et innrykk mot venstre || {{Tastekombinasjon|cmd}} + {{Tastekombinasjon|opt}} + 8
|}
== Lenke fra ett notat til et annet ==
I notater er det mulig å lenke en tekst til en URL ''(uniform resource locator)''. Et delt notat i iCloud gis en egen URL slik at det kan lenkes til notatet fra et annet notat.&lt;ref&gt;[https://apple.stackexchange.com/questions/332100/link-to-a-note-in-apple-notes-from-another-note#333017 Ask Different StackExchange] «Link to a note in Apple Notes, from another note» &lt;span style=&quot;color:grey&quot;&gt;&lt;b&gt;(en)&lt;/b&gt;&lt;/span&gt;&lt;/ref&gt; For å lenke fra ett notat til et annet kan du følge denne framgangsmåten.
=== Notatet du lenker til ===
[[Fil:Abuluntu add user.png|thumb|Knappen «del med andre personer» ligner på denne.]]
Disse fem skrittene må bare gjennomføres første gangen du deler et notat. Deler du det samme notatet på nytt er det bare skritt 5 som må gjøres i notatet du lenker til.
# Åpne notatet du ønsker å dele.
# Trykk på «del med andre personer».
# Velg delefunksjonen «melding» eller «e-post». Trykk «del». 
# Velg deg selv som mottaker og trykk «send». 
# Trykk på «del med andre personer» på nytt og velg «kopier lenke».

=== Notatet du lenker fra ===
# Åpne det notatet du ønsker å lenke fra. Lenken er kopiert til utklippstavlen og kan limes inn i notatet du ønsker skal lenke til det.
# Merk teksten du vil endre til en lenke trykk {{Tastekombinasjon|cmd}} + {{Tastekombinasjon|K}}. Lim inn fra utklippstavlen i vinduet som åpnes og trykk {{Tastekombinasjon|Enter}}.

Som en avslutning kan det nevnes at det også er mulig å dele en hel mappe med notater og ellers følge samme fremgangsmåten som over. Fordelen, eller ulempen, ved det er at lenken som da kopieres i hvert enkelt notat vil føre til mappen, og det første notatet i mappen, i stedet for det bestemte  notatet.

== Kilder ==
&lt;references /&gt;</text>
      <sha1>4ighowoeweujagll0npvj26tqplpkhe</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MacOS – Tips og triks/Tastekombinasjoner</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7775</id>
    <revision>
      <id>44138</id>
      <parentid>44021</parentid>
      <timestamp>2021-02-21T12:11:01Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>byttet mono med tastekombinasjon</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="13006" xml:space="preserve">For å få til forskjellige '''tastekombinasjoner''' brukes en eller flere av knappene {{tastekombinasjon|alt}}, {{tastekombinasjon|fn}}, {{tastekombinasjon|ctrl}} eller {{tastekombinasjon|cmd}} i forskjellige kombinasjoner med en eller flere andre taster. I oversikten nedenfor skilles knappene fra hverandre med plusstegnet {{tastekombinasjon|+}}. Denne siden skal inneholde en oversikt nyttige tastekombinasjoner på en mac med norsk tastaturoppsett.

{| class=&quot;wikitable&quot;
|-
|style=&quot;font-size:25px; text-align:center;&quot;|…||[[w:no:ellipse (skrift)|ellipsetegnet]]||{{tastekombinasjon|alt}} + {{tastekombinasjon| .}}
|-
|style=&quot;font-size:25px; text-align:center;&quot;|«||[[w:no:anførselstegn|sjevroner]]||{{tastekombinasjon|alt}} + {{tastekombinasjon| shift}} + {{tastekombinasjon| v}}
|-
|style=&quot;font-size:25px; text-align:center;&quot;|»||[[w:no:anførselstegn|sjevroner]]||{{tastekombinasjon|alt}} + {{tastekombinasjon| shift}} + {{tastekombinasjon| b}}
|-
|style=&quot;font-size:25px; text-align:center;&quot;|~||[[w:no:tilde|tilde]]||{{tastekombinasjon|alt}} + {{tastekombinasjon| ¨}}
|-
|style=&quot;font-size:25px; text-align:center;&quot;|\||[[w:no:backslash|omvendt skråstrek]]||{{tastekombinasjon|alt}} + {{tastekombinasjon| shift}} + {{tastekombinasjon| 7}}
|-
|style=&quot;font-size:25px; text-align:center;&quot;|[||[[w:no:Parantes|Hakeparantes]]||{{tastekombinasjon|alt}} + {{tastekombinasjon| 8}}
|-
|style=&quot;font-size:25px; text-align:center;&quot;|]||[[w:no:Parantes|Hakeparantes]]||{{tastekombinasjon|alt}} + {{tastekombinasjon| 9}}
|-
|style=&quot;font-size:25px; text-align:center;&quot;|{||[[w:no:Parantes|Klammeparantes]]||{{tastekombinasjon|alt}} + {{tastekombinasjon| shift}} + {{tastekombinasjon| 8}}
|-
|style=&quot;font-size:25px; text-align:center;&quot;|}||[[w:no:Parantes|Klammeparantes]]||{{tastekombinasjon|alt}} + {{tastekombinasjon| shift}} + {{tastekombinasjon| 9}}
|-
|style=&quot;font-size:25px; text-align:center;&quot;|–||[[w:no:tankestrek|Tankestrek]]||{{tastekombinasjon|alt}} + {{tastekombinasjon| -}}
|-
|style=&quot;font-size:25px; text-align:center;&quot;|—||[[w:no:tankestrek|Lang tankestrek]]||{{tastekombinasjon|alt}} + {{tastekombinasjon| shift}} + {{tastekombinasjon| -}}
|-
|style=&quot;font-size:25px; text-align:center;&quot;|€||[[w:no:|no:]]||{{tastekombinasjon|alt}} + {{tastekombinasjon| '}} ''eller'' {{tastekombinasjon|alt}} + {{tastekombinasjon| 4}}
|-
|style=&quot;font-size:25px; text-align:center;&quot;|©||[[w:no:|no:]]||{{tastekombinasjon|alt}} + {{tastekombinasjon| 1}}
|-
|style=&quot;font-size:25px; text-align:center;&quot;|™||[[w:no:|no:]]||{{tastekombinasjon|alt}} + {{tastekombinasjon| 2}}
|-
|style=&quot;font-size:25px; text-align:center;&quot;|£||[[w:no:|no:]]||{{tastekombinasjon|alt}} + {{tastekombinasjon| 3}}
|-
|style=&quot;font-size:25px; text-align:center;&quot;|∞||[[w:no:|no:]]||{{tastekombinasjon|alt}} + {{tastekombinasjon| 5}}
|-
|style=&quot;font-size:25px; text-align:center;&quot;|§||[[w:no:|no:]]||{{tastekombinasjon|alt}} + {{tastekombinasjon| 6}}
|-
|style=&quot;font-size:25px; text-align:center;&quot;|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt;||[[w:no:|no:]]||{{tastekombinasjon|alt}} + {{tastekombinasjon| 7}}
|-
|style=&quot;font-size:25px; text-align:center;&quot;|≈||[[w:no:|no:]]||{{tastekombinasjon|alt}} + {{tastekombinasjon| 0}} ''eller'' {{tastekombinasjon|alt}} + {{tastekombinasjon| x}}
|-
|style=&quot;font-size:25px; text-align:center;&quot;|±||[[w:no:|no:]]||{{tastekombinasjon|alt}} + {{tastekombinasjon| +}}
|-
|style=&quot;font-size:25px; text-align:center;&quot;|•||[[w:no:|no:]]||{{tastekombinasjon|alt}} + {{tastekombinasjon| q}}
|-
|style=&quot;font-size:25px; text-align:center;&quot;|Ω||[[w:no:|no:]]||{{tastekombinasjon|alt}} + {{tastekombinasjon| w}}
|-
|style=&quot;font-size:25px; text-align:center;&quot;|é||[[w:no:|no:]]||{{tastekombinasjon|alt}} + {{tastekombinasjon| e}}
|-
|style=&quot;font-size:25px; text-align:center;&quot;|†||[[w:no:|no:]]||{{tastekombinasjon|alt}} + {{tastekombinasjon| t}}
|-
|style=&quot;font-size:25px; text-align:center;&quot;|µ||[[w:no:|no:]]||{{tastekombinasjon|alt}} + {{tastekombinasjon| y}}
|-
|style=&quot;font-size:25px; text-align:center;&quot;|ü||[[w:no:|no:]]||{{tastekombinasjon|alt}} + {{tastekombinasjon| u}}
|-
|style=&quot;font-size:25px; text-align:center;&quot;|ı||[[w:no:|no:]]||{{tastekombinasjon|alt}} + {{tastekombinasjon| i}}
|-
|style=&quot;font-size:25px; text-align:center;&quot;|œ||[[w:no:|no:]]||{{tastekombinasjon|alt}} + {{tastekombinasjon| o}}
|-
|style=&quot;font-size:25px; text-align:center;&quot;|π||[[w:no:|no:]]||{{tastekombinasjon|alt}} + {{tastekombinasjon| p}}
|-
|style=&quot;font-size:25px; text-align:center;&quot;|˙||[[w:no:|no:]]||{{tastekombinasjon|alt}} + {{tastekombinasjon| å}}
|-
|style=&quot;font-size:25px; text-align:center;&quot;|||[[w:no:|no:]]||{{tastekombinasjon|alt}} + {{tastekombinasjon| a}}
|-
|style=&quot;font-size:25px; text-align:center;&quot;|ß||[[w:no:|no:]]||{{tastekombinasjon|alt}} + {{tastekombinasjon| s}}
|-
|style=&quot;font-size:25px; text-align:center;&quot;|∂||[[w:no:|no:]]||{{tastekombinasjon|alt}} + {{tastekombinasjon| d}}
|-
|style=&quot;font-size:25px; text-align:center;&quot;|ƒ||[[w:no:|no:]]||{{tastekombinasjon|alt}} + {{tastekombinasjon| f}}
|-
|style=&quot;font-size:25px; text-align:center;&quot;|¸||[[w:no:|no:]]||{{tastekombinasjon|alt}} + {{tastekombinasjon| g}}
|-
|style=&quot;font-size:25px; text-align:center;&quot;|˛||[[w:no:|no:]]||{{tastekombinasjon|alt}} + {{tastekombinasjon| h}}
|-
|style=&quot;font-size:25px; text-align:center;&quot;|√||[[w:no:|no:]]||{{tastekombinasjon|alt}} + {{tastekombinasjon| j}}
|-
|style=&quot;font-size:25px; text-align:center;&quot;|ª||[[w:no:|no:]]||{{tastekombinasjon|alt}} + {{tastekombinasjon| k}}
|-
|style=&quot;font-size:25px; text-align:center;&quot;|ﬁ||[[w:no:|no:]]||{{tastekombinasjon|alt}} + {{tastekombinasjon| l}}
|-
|style=&quot;font-size:25px; text-align:center;&quot;|ö||[[w:no:|no:]]||{{tastekombinasjon|alt}} + {{tastekombinasjon| ø}}
|-
|style=&quot;font-size:25px; text-align:center;&quot;|ä||[[w:no:|no:]]||{{tastekombinasjon|alt}} + {{tastekombinasjon| æ}}
|-
|style=&quot;font-size:25px; text-align:center;&quot;|'||[[w:no:|no:]]||{{tastekombinasjon|alt}} + {{tastekombinasjon| @}}
|-
|style=&quot;font-size:25px; text-align:center;&quot;|≤||[[w:no:|no:]]||{{tastekombinasjon|alt}} + {{tastekombinasjon| &lt;}}
|-
|style=&quot;font-size:25px; text-align:center;&quot;|÷||[[w:no:|no:]]||{{tastekombinasjon|alt}} + {{tastekombinasjon| z}}
|-
|style=&quot;font-size:25px; text-align:center;&quot;|ç||[[w:no:|no:]]||{{tastekombinasjon|alt}} + {{tastekombinasjon| c}}
|-
|style=&quot;font-size:25px; text-align:center;&quot;|‹||[[w:no:|no:]]||{{tastekombinasjon|alt}} + {{tastekombinasjon| v}}
|-
|style=&quot;font-size:25px; text-align:center;&quot;|›||[[w:no:|no:]]||{{tastekombinasjon|alt}} + {{tastekombinasjon| b}}
|-
|style=&quot;font-size:25px; text-align:center;&quot;|‘||[[w:no:|no:]]||{{tastekombinasjon|alt}} + {{tastekombinasjon| n}}
|-
|style=&quot;font-size:25px; text-align:center;&quot;|’||[[w:no:|no:]]||{{tastekombinasjon|alt}} + {{tastekombinasjon| m}}
|-
|style=&quot;font-size:25px; text-align:center;&quot;|Ÿ||[[w:no:|no:]]||{{tastekombinasjon|alt}} + {{tastekombinasjon| shift}} + {{tastekombinasjon| '}}
|-
|style=&quot;font-size:25px; text-align:center;&quot;|¡||[[w:no:|no:]]||{{tastekombinasjon|alt}} + {{tastekombinasjon| shift}} + {{tastekombinasjon| 1}}
|-
|style=&quot;font-size:25px; text-align:center;&quot;|®||[[w:no:|no:]]||{{tastekombinasjon|alt}} + {{tastekombinasjon| shift}} + {{tastekombinasjon| 2}}
|-
|style=&quot;font-size:25px; text-align:center;&quot;|¥||[[w:no:|no:]]||{{tastekombinasjon|alt}} + {{tastekombinasjon| shift}} + {{tastekombinasjon| 3}}
|-
|style=&quot;font-size:25px; text-align:center;&quot;|¢||[[w:no:|no:]]||{{tastekombinasjon|alt}} + {{tastekombinasjon| shift}} + {{tastekombinasjon| 4}}
|-
|style=&quot;font-size:25px; text-align:center;&quot;|‰||[[w:no:|no:]]||{{tastekombinasjon|alt}} + {{tastekombinasjon| shift}} + {{tastekombinasjon| 5}}
|-
|style=&quot;font-size:25px; text-align:center;&quot;|¶||[[w:no:|no:]]||{{tastekombinasjon|alt}} + {{tastekombinasjon| shift}} + {{tastekombinasjon| 6}}
|-
|style=&quot;font-size:25px; text-align:center;&quot;|≠||[[w:no:|no:]]||{{tastekombinasjon|alt}} + {{tastekombinasjon| shift}} + {{tastekombinasjon| 0}}
|-
|style=&quot;font-size:25px; text-align:center;&quot;|¿||[[w:no:|no:]]||{{tastekombinasjon|alt}} + {{tastekombinasjon| shift}} + {{tastekombinasjon| +}}
|-
|style=&quot;font-size:25px; text-align:center;&quot;|°||[[w:no:|no:]]||{{tastekombinasjon|alt}} + {{tastekombinasjon| shift}} + {{tastekombinasjon| q}}
|-
|style=&quot;font-size:25px; text-align:center;&quot;|˝||[[w:no:|no:]]||{{tastekombinasjon|alt}} + {{tastekombinasjon| shift}} + {{tastekombinasjon| w}}
|-
|style=&quot;font-size:25px; text-align:center;&quot;|É||[[w:no:|no:]]||{{tastekombinasjon|alt}} + {{tastekombinasjon| shift}} + {{tastekombinasjon| e}}
|-
|style=&quot;font-size:25px; text-align:center;&quot;|‡||[[w:no:|no:]]||{{tastekombinasjon|alt}} + {{tastekombinasjon| shift}} + {{tastekombinasjon| t}}
|-
|style=&quot;font-size:25px; text-align:center;&quot;|˜||[[w:no:|no:]]||{{tastekombinasjon|alt}} + {{tastekombinasjon| shift}} + {{tastekombinasjon| y}}
|-
|style=&quot;font-size:25px; text-align:center;&quot;|Ü||[[w:no:|no:]]||{{tastekombinasjon|alt}} + {{tastekombinasjon| shift}} + {{tastekombinasjon| u}}
|-
|style=&quot;font-size:25px; text-align:center;&quot;|ˆ||[[w:no:|no:]]||{{tastekombinasjon|alt}} + {{tastekombinasjon| shift}} + {{tastekombinasjon| i}}
|-
|style=&quot;font-size:25px; text-align:center;&quot;|Œ||[[w:no:|no:]]||{{tastekombinasjon|alt}} + {{tastekombinasjon| shift}} + {{tastekombinasjon| o}}
|-
|style=&quot;font-size:25px; text-align:center;&quot;|∏||[[w:no:|no:]]||{{tastekombinasjon|alt}} + {{tastekombinasjon| shift}} + {{tastekombinasjon| p}}
|-
|style=&quot;font-size:25px; text-align:center;&quot;|˚||[[w:no:|no:]]||{{tastekombinasjon|alt}} + {{tastekombinasjon| shift}} + {{tastekombinasjon| å}}
|-
|style=&quot;font-size:25px; text-align:center;&quot;|◊||[[w:no:|no:]]||{{tastekombinasjon|alt}} + {{tastekombinasjon| shift}} + {{tastekombinasjon| a}}
|-
|style=&quot;font-size:25px; text-align:center;&quot;|∑||[[w:no:|no:]]||{{tastekombinasjon|alt}} + {{tastekombinasjon| shift}} + {{tastekombinasjon| s}}
|-
|style=&quot;font-size:25px; text-align:center;&quot;|∆||[[w:no:|no:]]||{{tastekombinasjon|alt}} + {{tastekombinasjon| shift}} + {{tastekombinasjon| d}}
|-
|style=&quot;font-size:25px; text-align:center;&quot;|∫||[[w:no:|no:]]||{{tastekombinasjon|alt}} + {{tastekombinasjon| shift}} + {{tastekombinasjon| f}}
|-
|style=&quot;font-size:25px; text-align:center;&quot;|¯||[[w:no:|no:]]||{{tastekombinasjon|alt}} + {{tastekombinasjon| shift}} + {{tastekombinasjon| g}}
|-
|style=&quot;font-size:25px; text-align:center;&quot;|˘||[[w:no:|no:]]||{{tastekombinasjon|alt}} + {{tastekombinasjon| shift}} + {{tastekombinasjon| h}}
|-
|style=&quot;font-size:25px; text-align:center;&quot;|¬||[[w:no:|no:]]||{{tastekombinasjon|alt}} + {{tastekombinasjon| shift}} + {{tastekombinasjon| j}}
|-
|style=&quot;font-size:25px; text-align:center;&quot;|º||[[w:no:|no:]]||{{tastekombinasjon|alt}} + {{tastekombinasjon| shift}} + {{tastekombinasjon| k}}
|-
|style=&quot;font-size:25px; text-align:center;&quot;|ﬂ||[[w:no:|no:]]||{{tastekombinasjon|alt}} + {{tastekombinasjon| shift}} + {{tastekombinasjon| l}}
|-
|style=&quot;font-size:25px; text-align:center;&quot;|Ö||[[w:no:|no:]]||{{tastekombinasjon|alt}} + {{tastekombinasjon| shift}} + {{tastekombinasjon| ø}}
|-
|style=&quot;font-size:25px; text-align:center;&quot;|Ä||[[w:no:|no:]]||{{tastekombinasjon|alt}} + {{tastekombinasjon| shift}} + {{tastekombinasjon| æ}}
|-
|style=&quot;font-size:25px; text-align:center;&quot;|≥||[[w:no:|no:]]||{{tastekombinasjon|alt}} + {{tastekombinasjon| shift}} + {{tastekombinasjon| &lt;}}
|-
|style=&quot;font-size:25px; text-align:center;&quot;|⁄||[[w:no:|no:]]||{{tastekombinasjon|alt}} + {{tastekombinasjon| shift}} + {{tastekombinasjon| z}}
|-
|style=&quot;font-size:25px; text-align:center;&quot;|Ç||[[w:no:|no:]]||{{tastekombinasjon|alt}} + {{tastekombinasjon| shift}} + {{tastekombinasjon| c}}
|-
|style=&quot;font-size:25px; text-align:center;&quot;|“||[[w:no:|no:]]||{{tastekombinasjon|alt}} + {{tastekombinasjon| shift}} + {{tastekombinasjon| n}}
|-
|style=&quot;font-size:25px; text-align:center;&quot;|”||[[w:no:|no:]]||{{tastekombinasjon|alt}} + {{tastekombinasjon| shift}} + {{tastekombinasjon| m}}
|-
|style=&quot;font-size:25px; text-align:center;&quot;|„||[[w:no:|no:]]||{{tastekombinasjon|alt}} + {{tastekombinasjon| shift}} + {{tastekombinasjon| ,}}
|-
|style=&quot;font-size:25px; text-align:center;&quot;|·||[[w:no:|no:]]||{{tastekombinasjon|alt}} + {{tastekombinasjon| shift}} + {{tastekombinasjon| .}}
|}


&lt;!-- Klipp og lim for ny tabellrad:
|-
|style=&quot;font-size:25px; text-align:center;&quot;|||[[w:no:|]]||{{tastekombinasjon|alt}} + {{tastekombinasjon| shift}} + {{tastekombinasjon| }}
|-
|style=&quot;font-size:25px; text-align:center;&quot;|||[[w:no:|]]||{{tastekombinasjon|alt}} + {{tastekombinasjon| }}
|-
|style=&quot;font-size:25px; text-align:center;&quot;|||[[w:no:|]]||{{tastekombinasjon|ctrl}} + {{tastekombinasjon| }}
|-
|style=&quot;font-size:25px; text-align:center;&quot;|||[[w:no:|]]||{{tastekombinasjon|ctrl}} + {{tastekombinasjon| shift}} + {{tastekombinasjon| }}
|-
|style=&quot;font-size:25px; text-align:center;&quot;|||[[w:no:|]]||{{tastekombinasjon|fn}} + {{tastekombinasjon| }}
|-
|style=&quot;font-size:25px; text-align:center;&quot;|||[[w:no:|]]||{{tastekombinasjon|fn}} + {{tastekombinasjon| shift}} + {{tastekombinasjon| }}
--&gt;</text>
      <sha1>jfr62hzxlo4slfwc0ncrepvo1hm28u9</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Tastekombinasjon</title>
    <ns>10</ns>
    <id>7776</id>
    <revision>
      <id>44032</id>
      <parentid>44031</parentid>
      <timestamp>2021-02-16T16:38:34Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Tastekombo &gt; Tastekombinasjon</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="388" xml:space="preserve">{{Tastekombinasjon/kjerne|{{{1}}}}}&lt;!--
--&gt;{{#if:{{{2|}}}|+{{Tastekombinasjon/kjerne|{{{2}}}}}}}&lt;!--
--&gt;{{#if:{{{3|}}}|+{{Tastekombinasjon/kjerne|{{{3}}}}}}}&lt;!--
--&gt;{{#if:{{{4|}}}|+{{Tastekombinasjon/kjerne|{{{4}}}}}}}&lt;!--
--&gt;{{#if:{{{5|}}}|+{{Tastekombinasjon/kjerne|{{{5}}}}}}}&lt;!--
--&gt;&lt;noinclude&gt;
{{Dokumentasjon}}
&lt;!-- ADD CATEGORIES AND INTERWIKIS TO THE /doc SUBPAGE --&gt;
&lt;/noinclude&gt;</text>
      <sha1>gzmdtuuurp6uzm0mm13jzw3t6ntyspp</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Tastekombinasjon/kjerne</title>
    <ns>10</ns>
    <id>7777</id>
    <revision>
      <id>44027</id>
      <parentid>44026</parentid>
      <timestamp>2021-02-16T16:33:25Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1771" xml:space="preserve">&lt;templatestyles src=&quot;Tastekombinasjon/stil.css&quot; /&gt;&lt;kbd class=&quot;keyboard-key&quot;&gt;{{#switch:{{lc:{{{1}}}}}
| caps lock           = {{Unicode|⇪}} Caps Lock
| [[caps lock]]       = {{Unicode|⇪}} [[Caps Lock]]
| shift               = {{Unicode|⇧}} Shift
| [[shift key|shift]] = {{Unicode|⇧}} [[Shift key|Shift]]
| enter               = {{Unicode|↵}} Enter 
| [[enter key|enter]] = {{Unicode|↵}} [[Enter key|Enter]]
| cmd                 = {{Unicode|⌘}} Cmd
| [[cmd key|cmd]]
| [[command key|cmd]] = {{Unicode|⌘}} [[Command key|Cmd]]
| opt                 = {{Unicode|⌥}} Opt
| [[opt key|opt]]
| [[option key|opt]]  = {{Unicode|⌥}} [[Option key|Opt]]
| tab                 = Tab {{Unicode|⇆}}
| [[tab key|tab]]     = [[Tab key|Tab]] {{Unicode|⇆}}
| backspace           = ← Backspace
| [[backspace]]       = ← [[Backspace]]
| win                 = {{Unicode|⊞}} Win
| [[win key|win]]
| [[windows key|win]] = {{Unicode|⊞}} [[Windows key|Win]]
| menu                = {{Unicode|≣}} Menu
| [[menu key|menu]]   = {{Unicode|≣}} [[Menu key|Menu]]
| up                  = ↑
| [[arrow keys|up]]   = [[Arrow keys|↑]]
| down                = ↓
| [[arrow keys|down]] = [[Arrow keys|↓]]
| left                = ←
| [[arrow keys|left]] = [[Arrow keys|←]]
| right               = →
| [[arrow keys|right]]= [[Arrow keys|→]]
| *                   = &lt;nowiki&gt;*&lt;/nowiki&gt;
| #                   = &lt;nowiki&gt;#&lt;/nowiki&gt;
| [[#]]               = [[Number sign|#]]
| :                   = &lt;nowiki&gt;:&lt;/nowiki&gt;
| [[:]]               = [[Colon (punctuation)|:]]
| [[|]]               = [[Pipe symbol|{{!}}]]

| #default            = {{{1}}}
}}&lt;/kbd&gt;&lt;noinclude&gt;

{{Dokumentasjon}}
&lt;!-- Add categories and interwikis to the /doc subpage, not here! --&gt;
&lt;/noinclude&gt;</text>
      <sha1>qu94p6emrzpzy44zy86ygn941fjoahe</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Tastekombinasjon/stil.css</title>
    <ns>10</ns>
    <id>7778</id>
    <revision>
      <id>44028</id>
      <timestamp>2021-02-16T16:33:38Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>kopiert fra no.wp</comment>
      <model>sanitized-css</model>
      <format>text/css</format>
      <text bytes="236" xml:space="preserve">kbd.keyboard-key {
	border: 1px solid;
	border-color: #ddd #bbb #bbb #ddd;
	border-bottom-width: 2px;
	border-radius: 3px;
	background-color: #f9f9f9;
	padding: 1px 3px;
	font-family: inherit;
	font-size: 0.85em;
	white-space: nowrap;
}</text>
      <sha1>h2t3a36jf9wyub47iy3e36gnaw5w4u6</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Tastekombinasjon/dok</title>
    <ns>10</ns>
    <id>7779</id>
    <revision>
      <id>44037</id>
      <parentid>44036</parentid>
      <timestamp>2021-02-16T16:54:24Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>/* Eksempler */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3832" xml:space="preserve">{{Dokumentasjon underside}}
&lt;!-- LEGG TIL KATEGORIER OG INTERWIKIER PÅ BUNNEN AV DENNE SIDEN --&gt;
__NOTOC__
== Formål ==

Malen {{tl|Tastekombinasjon}} brukes for å illustrere tastekombinasjoner. 

== Bruk ==

Malen bør brukes med forsiktighet for å unngå at den stjeler for mye fokus. Typografisk fungerer den best i eksempler som er adskilt fra normal tekstflyt, for eksempel i tabellceller og lister, men den kan også brukes innad i vanlig tekst (bare husk å sjekke hvordan det blir seende ut).

== Eksempler ==

Eksempel
:&lt;code&gt;&lt;nowiki&gt;{{Tastekombinasjon|Ctrl|Shift|S}}&lt;/nowiki&gt;&lt;/code&gt; gir {{Tastekombinasjon|Ctrl|Shift|S}}

For å illustrere numeriske Alt-koder for Windows, kan det være en idé å dele opp tallene slik:
:&lt;code&gt;&lt;nowiki&gt;{{Tastekombinasjon|Alt|0}}{{key press|1}}{{Tastekombinasjon|7}}{{Tastekombinasjon|7}}&lt;/nowiki&gt;&lt;/code&gt; som gir {{Tastekombinasjon|Alt|0}}{{Tastekombinasjon|1}}{{Tastekombinasjon|7}}{{Tastekombinasjon|7}}

Hvis det finnes en artikkel om tasten, kan den interwiki-lenkes til wikipedia som vanlig:
:&lt;code&gt;&lt;nowiki&gt;{{Tastekombinasjon|[[w:no:Alt (tast)|Alt]]}}&lt;/nowiki&gt;&lt;/code&gt; gir {{Tastekombinasjon|[[w:no:Alt (tast)|Alt]]}}

Noen taster som brukes i Wiki markup, som loddrett strek, semikolon og likhetstegn må settes innenfor &lt;code&gt;nowiki&lt;/code&gt;-tagger

Det finnes Unicode-symboler for enkelte av spesialtastene. Malen setter disse automatisk inn som «ikoner»:

:&lt;code&gt;&lt;nowiki&gt;{{Tastekombinasjon|Caps Lock}}&lt;/nowiki&gt;&lt;/code&gt; gir {{Tastekombinasjon|Caps Lock}}

:&lt;code&gt;&lt;nowiki&gt;{{Tastekombinasjon|Shift}}&lt;/nowiki&gt;&lt;/code&gt; gir {{Tastekombinasjon|Shift}}

:&lt;code&gt;&lt;nowiki&gt;{{Tastekombinasjon|Enter}}&lt;/nowiki&gt;&lt;/code&gt; gir {{Tastekombinasjon|Enter}}

:&lt;code&gt;&lt;nowiki&gt;{{Tastekombinasjon|Tab}}&lt;/nowiki&gt;&lt;/code&gt; gir {{Tastekombinasjon|Tab}}

:&lt;code&gt;&lt;nowiki&gt;{{Tastekombinasjon|Backspace}}&lt;/nowiki&gt;&lt;/code&gt; gir {{Tastekombinasjon|Backspace}}

:&lt;code&gt;&lt;nowiki&gt;{{Tastekombinasjon|Cmd}}&lt;/nowiki&gt;&lt;/code&gt; gir {{Tastekombinasjon|Cmd}}

:&lt;code&gt;&lt;nowiki&gt;{{Tastekombinasjon|Opt}}&lt;/nowiki&gt;&lt;/code&gt; gir {{Tastekombinasjon|Opt}}

:&lt;code&gt;&lt;nowiki&gt;{{Tastekombinasjon|Up}}&lt;/nowiki&gt;&lt;/code&gt; gir {{Tastekombinasjon|Up}}

:&lt;code&gt;&lt;nowiki&gt;{{Tastekombinasjon|Down}}&lt;/nowiki&gt;&lt;/code&gt; gir {{Tastekombinasjon|Down}}

:&lt;code&gt;&lt;nowiki&gt;{{Tastekombinasjon|Left}}&lt;/nowiki&gt;&lt;/code&gt; gir {{Tastekombinasjon|Left}}

:&lt;code&gt;&lt;nowiki&gt;{{Tastekombinasjon|Right}}&lt;/nowiki&gt;&lt;/code&gt; gir {{Tastekombinasjon|Right}}

[[File:AltGr Win Menu Ctrl key.jpg|thumb|200px|Windows key and Menu key]]
[[File:Ctl wndws alt.jpg|thumb|200px|Old-style Windows key]]

Det er ikke symboler for [[Windowstast]]en og [[Menytast]]en. Windows-logoen er dessuten [[varemerke]]beskyttet. Denne malen viser approksimative symboler for disse tastene slik:

:&lt;code&gt;&lt;nowiki&gt;{{Tastekombinasjon|Win}}&lt;/nowiki&gt;&lt;/code&gt; gir {{Tastekombinasjon|Win}}

:&lt;code&gt;&lt;nowiki&gt;{{Tastekombinasjon|Menu}}&lt;/nowiki&gt;&lt;/code&gt; gir {{Tastekombinasjon|Menu}}
{{clear}}

&lt;includeonly&gt;
&lt;!-- KATEGORIER OG INTERWIKIER UNDER DENNE LINJEN --&gt;
[[Kategori:Formateringsmaler]]

[[ar:قالب:ضغط زر]]
[[az:Şablon:Düymə]]
[[be-x-old:Шаблён:Клявіша]]
[[bg:Шаблон:Клавиш]]
[[bar:Vorlage:Taste]]
[[ca:Plantilla:Tecla]]
[[cs:Šablona:Klávesa]]
[[de:Vorlage:Taste]]
[[dsb:Pśedłoga:Tasta]]
[[en:Template:Key press]]
[[es:Plantilla:Tecla]]
[[eo:Ŝablono:Klavo]]
[[fr:Modèle:Touche]]
[[km:ទំព័រគំរូ:Key press]]
[[ko:틀:키눌림]]
[[hsb:Předłoha:Tasta]]
[[hu:Sablon:Billentyű]]
[[it:Template:Tasto]]
[[ne:ढाँचा:Key press]]
[[ja:Template:Keypress]]
[[or:ଛାଞ୍ଚ:Key press]]
[[pl:Szablon:Klawisz]]
[[pt:Predefinição:Tecla]]
[[ru:Шаблон:Клавиша]]
[[fa:الگو:Key press]]
[[fi:Malline:Näppäin]]
[[th:แม่แบบ:ปุ่ม]]
[[tr:Şablon:Tuş]]
[[uk:Шаблон:Клавіша]]
[[zh:Template:键盘按钮]]
&lt;/includeonly&gt;</text>
      <sha1>f7cohnlg6qmidg5q144fuloa63u5qbd</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Unicode</title>
    <ns>10</ns>
    <id>7780</id>
    <revision>
      <id>44033</id>
      <timestamp>2021-02-16T16:39:48Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>kopiert fra no.wp</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="344" xml:space="preserve">&lt;span class=&quot;Unicode&quot; style=&quot;font-family:DejaVu Sans, Arial Unicode MS, Lucida Sans Unicode, Lucida Grande, TITUS Cyberbit Basic, Code2000, Code2001, MV Boli, MS Mincho, Arial, sans-serif; text-decoration:none!important&quot;&gt;{{{1}}}&lt;/span&gt;&lt;noinclude&gt;
{{DEFAULTSORT:{{PAGENAME}}}}
[[Kategori:Språkmaler]]
[[Kategori:Formateringsmaler]]
&lt;/noinclude&gt;</text>
      <sha1>iolpcfxfe8gmtdt808co8e727hls5op</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Redigere Wikitekst/Eksempelside</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7781</id>
    <revision>
      <id>44222</id>
      <parentid>44042</parentid>
      <timestamp>2021-03-08T01:52:41Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Mellomrom</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2808" xml:space="preserve">[[Fil:Wikibooks-logo.svg|thumb|Wikibooks-logoen ligger på fra commons]]
Denne siden er et '''eksempel''' på en kort side som er formatert med med funksjoner i ''wikitekst, html og css''. Den viser hvordan du kan sette opp siden med overskrifter, utheving av tekst og et bilde med bildetekst. I tillegg er det vanlig å ha en seksjon med kilder, referanser eller lignende, men behovet for det kan variere fra prosjekt til prosjekt.

== Overskrift nivå 2 ==
De vanligste overskriftene tilhører nivå to, nivået under sidetittelen.&lt;ref&gt;Du kan skrive hva som helst innenfor en ref-tag. Men den vil vises nederst på siden. I dette tilfellet vises den der taggen &lt;nowiki&gt;&lt;&lt;/nowiki&gt;references&lt;nowiki&gt;/&gt;&lt;/nowiki&gt; er satt inn&lt;/ref&gt; En overskrift etterfølges av knappen [&lt;span style=&quot;color:blue&quot;&gt;&amp;nbsp;rediger&amp;nbsp;&lt;/span&gt;], for at du skal kunne redigere én seksjon i stedet for hele siden. En seksjon er all wikitekst fram til neste overskrift med samme nivå eller høyere.

=== Overskrift nivå 3 ===
I tråd med det som er skrevet i forrige avsnitt vil denne seksjonen også omfattes av redigeringsvinduet når du klikker på [&lt;span style=&quot;color:blue&quot;&gt;&amp;nbsp;rediger&amp;nbsp;&lt;/span&gt;] til høyre for «Overskrift nivå 2». Hvis du trykker [&lt;span style=&quot;color:blue&quot;&gt;&amp;nbsp;rediger&amp;nbsp;&lt;/span&gt;] til høyre for «Overskrift nivå 3» vil bare den seksjonen vises.

== Kilder ==
&lt;references /&gt;

== Wikiteksten i eksempelet ==
&lt;pre&gt;
[[Fil:Wikibooks-logo.svg|thumb|Wikibooks-logoen ligger på fra commons]]
Denne siden er et '''eksempel''' på en kort side som er formatert med med funksjoner i ''wikitekst, html og css''. Den viser hvordan du kan sette opp siden med overskrifter, utheving av tekst og et bilde med bildetekst. I tillegg er det vanlig å ha en seksjon med kilder, referanser eller lignende, men behovet for det kan variere fra prosjekt til prosjekt.

== Overskrift nivå 2 ==
De vanligste overskriftene tilhører nivå to, nivået under sidetittelen.&lt;ref&gt;Du kan skrive hva som helst innenfor en ref-tag. Men den vil vises nederst på siden. I dette tilfellet vises den der taggen &lt;nowiki&gt;&lt;&lt;/nowiki&gt;references&lt;nowiki&gt;/&gt;&lt;/nowiki&gt; er satt inn&lt;/ref&gt; En overskrift etterfølges av knappen [&lt;span style=&quot;color:blue&quot;&gt;&amp;nbsp;rediger&amp;nbsp;&lt;/span&gt;], for at du skal kunne redigere én seksjon i stedet for hele siden. En seksjon er all wikitekst fram til neste overskrift med samme nivå eller høyere.

=== Overskrift nivå 3 ===
I tråd med det som er skrevet i forrige avsnitt vil denne seksjonen også omfattes av redigeringsvinduet når du klikker på [&lt;span style=&quot;color:blue&quot;&gt;&amp;nbsp;rediger&amp;nbsp;&lt;/span&gt;] til høyre for «Overskrift nivå 2». Hvis du trykker [&lt;span style=&quot;color:blue&quot;&gt;rediger&lt;/span&gt;] til høyre for «Overskrift nivå 3» vil bare den seksjonen vises.

== Kilder ==
&lt;references /&gt;
&lt;/pre&gt;</text>
      <sha1>l7fhkk5s8tl6i8ognpe78uev5pj75jz</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Redigere Wikitekst/Eksempelside</title>
    <ns>1</ns>
    <id>7782</id>
    <revision>
      <id>44043</id>
      <timestamp>2021-02-17T06:12:27Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Oppretter siden</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="37" xml:space="preserve">== Har siden med det du forventer? ==</text>
      <sha1>m1mg8y7lugdjydbig6uciiorn41gsm2</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Dokumentasjon underside/dok</title>
    <ns>10</ns>
    <id>7783</id>
    <revision>
      <id>44081</id>
      <parentid>44080</parentid>
      <timestamp>2021-02-17T10:15:54Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>tag fz</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="79" xml:space="preserve">
[[Kategori:Mal-dokumentasjon]]
&lt;includeonly&gt;
[[Kategori:Maler]]
&lt;/includeonly&gt;</text>
      <sha1>pucqvhdgfgajmt1qx5fcisqxoajv6sb</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Maldiskusjon:Opprydning</title>
    <ns>11</ns>
    <id>7784</id>
    <revision>
      <id>44094</id>
      <timestamp>2021-02-17T10:28:18Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>forslag til endringer</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="506" xml:space="preserve">== Forbedringer av denne malen ==
Denne malen trenger navnerom-oppdagelse. Slik den fungerer nå vil lenken som oppmuntrer til forbedringer opprette en ny side i hovedrommet uavhengig av hvilket navnerom den brukes i. Foreløpig fix kan være å fjerne lenken, og satse på at en som tror han kan forbedre siden vet at man kan trykke på &lt;span style=&quot;color:darkblue&quot;&gt;rediger&lt;/span&gt; – Mvh. [[Bruker:Abuluntu|Abuluntu]][[Brukerdiskusjon:Abuluntu| &lt;small&gt;( prate? :-)&lt;/small&gt;]] 17. feb. 2021 kl. 11:28 (CET)</text>
      <sha1>fd2vculxuo9amipikiga2a2vtaiowoz</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Outdent</title>
    <ns>10</ns>
    <id>7785</id>
    <revision>
      <id>44098</id>
      <timestamp>2021-02-17T13:52:14Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>kopiert fra no.wikipedia</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1265" xml:space="preserve">&lt;span class=&quot;outdent-template&quot; style=&quot;display:block; margin-top:-0.5em; color:#AAA;&quot;&gt;&lt;!--
--&gt;&lt;span style=&quot;display:inline-block; overflow:hidden;&quot;&gt;{{#if:{{{reverse|}}}|└|┌}}&lt;/span&gt;&lt;!--
--&gt;&lt;span style=&quot;display:inline-block; overflow:hidden; word-wrap:normal; width:{{{{{|safesubst:}}}#switch:{{{1|}}}
|:=0.8
|::=2.4
|:::=4.0
|::::=5.6
|:::::=7.2
|::::::=9
|:::::::=10.6
|::::::::=12
|:::::::::=13.6
|::::::::::=15.2
|:::::::::::=16.8
|::::::::::::=18.4
|:::::::::::::=20
|::::::::::::::=21.6
|:::::::::::::::=23.2
|::::::::::::::::=24.8
|:::::::::::::::::=26.4
|::::::::::::::::::=28
|:::::::::::::::::::=29.6
|::::::::::::::::::::=31.2
|#default={{#expr: {{{1|10}}} * 1.6 - 0.8}}}}em;&quot;&gt;&lt;!--
--&gt;────────────────────────────────────────────────────────────────────────────────────────────────────&lt;/span&gt;&lt;!--
--&gt;&lt;span style=&quot;display:inline-block; overflow:hidden;&quot;&gt;{{#if:{{{reverse|}}}|┐|┘}}&lt;/span&gt;&lt;!--
--&gt;&lt;/span&gt;&lt;!--
--&gt;&lt;span&gt;{{{{{|safesubst:}}}#if:{{{2|}}}|([[Wikipedia:Indentation#Outdenting|outdent]])&amp;#32;}}&lt;/span&gt;&lt;noinclude&gt;
{{Dokumentasjon}}
&lt;/noinclude&gt;</text>
      <sha1>pwobr8ckoeogx40cvik9kxhsfwbhe75</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Outdent/dok</title>
    <ns>10</ns>
    <id>7786</id>
    <revision>
      <id>44297</id>
      <parentid>44102</parentid>
      <timestamp>2021-03-19T00:31:10Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Kommentert ut for å unngå noe muffens</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="7535" xml:space="preserve">{{Dokumentasjon underside}}

{{tl|outdent}} brukes først og fremst på diskusjonssider når antallet innrykk gjør lesningen vanskelig, men det fortsatt er behov for å vise at man svarer på innlegget over. Uformatert tekst med påfølgende gjengivelse finner du nedenfor. 
&lt;pre&gt;
Eksempel på diskusjon 
:Svarer
::Svarer
:::Svarer
::::Svarer
{{outdent|::::}}Svarer
&lt;/pre&gt;
Eksempel på diskusjon 
:Svarer
::Svarer
:::Svarer
::::Svarer
{{outdent|::::}}Svarer

{{Opprydning|
*Oversette dokumentasjonen fra engelsk
*Kopiere over eventuelle andre maler som denne bruker
*Fikse eventuelle småtterier etterpå}}
&lt;!--
== Engelsk kopi av dokumentasjon (en.wp&gt;no.wp&gt;hit) ==
For outdenting a reply on a talk page when indention gets too deep.  

Indenting on talk pages is done using a colon character (:) to produce &quot;tabs&quot;; this template produces a connector bar and (optionally) initial text to indicate an outdent, with the length of the bar specified by the number of colons used in the template. The left margin is sent to the position of the template. &quot;&lt;nowiki&gt;::{{outdent}}&lt;/nowiki&gt;&quot; produces:
::{{outdent}}

The template also has a named parameter to reverse the direction of the bar to indicate deeper indentation- see indendt below. &quot;&lt;nowiki&gt;::{{outdent|reverse=x}}&lt;/nowiki&gt;&quot; produces:
::{{outdent|reverse=x}}

== Usage ==
'''&lt;nowiki&gt;{{ Outdent / outdent / od | optional param1 | optional param2 }} &lt;/nowiki&gt;'''
:param1: 
:*If the first parameter is not used, the left margin is reset to the position of the template, and the default value of 10 is used for the length of the bar.
:*If used, its value specifies the length of the connector bar to be used. The value may be specified as a string of tab characters, or as an integer.
:*A value of null causes an error. A value of zero produces a very long bar. 
:param2: 
:*If used, specifies that the string (outdent) is to be placed at the start of the new line's text. (Note: When param2 is used, param1 may not be null.)

The template supports up to 20 colons as a parameter, but supports any given integer. Values above 40 may result in the bar appearing over more than one line.

The default number of colons is 10.

The template also recognizes the named parameter &quot;reverse&quot; - see indendt below.

===Examples===
To outdent posts, insert the number of colons that were used for indenting in the previous post, or use an integer value for that number. 

&lt;div style=&quot;border:thin blue solid; padding:8px; margin:4px&quot;&gt;
&lt;pre&gt;::::This is the previous post, indented 4 levels
{{Outdent|::::}} Start of a new post&lt;/pre&gt;

displays as

::::This is the previous post, indented 4 levels
{{Outdent|::::}} Start of a new post
&lt;/div&gt;

&lt;div style=&quot;border:thin blue solid; padding:8px; margin:4px&quot;&gt;
&lt;pre&gt;::::::This is the previous post, indented 6 levels
{{Outdent|6}} Start of a new post&lt;/pre&gt;

displays as 

::::::This is the previous post, indented 6 levels
{{Outdent|6}} Start of a new post
&lt;/div&gt;

&lt;div style=&quot;border:thin blue solid; padding:8px; margin:4px&quot;&gt;
&lt;pre&gt;Alternatively:
::::::This is the previous post, indented 6 levels
{{Outdent}} Start of a new post. ''(Note that the bar is longer - it is using the default value of 10.)''&lt;/pre&gt;

displays as 

::::::This is the previous post, indented 6 levels
{{Outdent}} Start of a new post. ''(Note that the bar is longer - it is using the default value of 10.)''
&lt;/div&gt;

You can also have the template automatically add a linked tag, by adding any second parameter (its specific value is discarded):

&lt;div style=&quot;border:thin blue solid; padding:8px; margin:4px&quot;&gt;
&lt;pre&gt;::::::This is the previous post, indented 6 levels
{{Outdent|6|link}} Start of a new post&lt;/pre&gt;

displays as 

::::::This is the previous post, indented 6 levels
{{Outdent|6|link}} Start of a new post
&lt;/div&gt;

To not outdent all the way to the left margin, the outdent template itself can be indented using one or more colons:
&lt;div style=&quot;border:thin blue solid; padding:8px; margin:4px&quot;&gt;
&lt;pre&gt;::::::This is the previous post, indented 6 levels
::{{Outdent|4}} Start of a new post&lt;/pre&gt;

displays as

::::::This is the previous post, indented 6 levels
::{{Outdent|4}} Start of a new post
&lt;/div&gt;

;More examples
&lt;div style=&quot;border:thin blue solid; padding:8px; margin:4px&quot;&gt;
&lt;nowiki&gt;{{Outdent}}xxx   &lt;/nowiki&gt;{{Outdent}}xxx&lt;br&gt;
&lt;/div&gt;
&lt;div style=&quot;border:thin blue solid; padding:8px; margin:4px&quot;&gt;
&lt;nowiki&gt;{{outdent|1}}xxx &lt;/nowiki&gt;{{outdent|1}}xxx&lt;br&gt;
&lt;/div&gt;
&lt;div style=&quot;border:thin blue solid; padding:8px; margin:4px&quot;&gt;
&lt;nowiki&gt;{{outdent|2}}xxx      &lt;/nowiki&gt;{{outdent|2}}xxx
&lt;/div&gt;
&lt;div style=&quot;border:thin blue solid; padding:8px; margin:4px&quot;&gt;
&lt;nowiki&gt;{{outdent|6}}xxx      &lt;/nowiki&gt;{{outdent|6}}xxx
&lt;/div&gt;
&lt;div style=&quot;border:thin blue solid; padding:8px; margin:4px&quot;&gt;
:::&lt;nowiki&gt;{{outdent|1|anything}}xxx&lt;/nowiki&gt;{{outdent|1|anything}}xxx
&lt;/div&gt;
&lt;div style=&quot;border:thin blue solid; padding:8px; margin:4px&quot;&gt;
:::&lt;nowiki&gt;{{outdent|6|xxx}}xxx     &lt;/nowiki&gt;{{outdent|6|xxx}}xxx
&lt;/div&gt;

===Indent===
The named parameter &quot;reverse&quot; can be set so: &lt;nowiki&gt;{{&lt;/nowiki&gt;Outdent|reverse=''string''}} where string can be any character or string of characters. It will also work with the optional unnamed parameters described previously. Its purpose is to allow for indention. For example:

&lt;div style=&quot;border:thin blue solid; padding:8px; margin:4px&quot;&gt;
&lt;pre&gt;::::::This is the previous post, indented 6 levels
::{{Outdent|4}} Start of a new post indented 2 levels using a bar of length 6-2=4.
::{{Outdent|5|reverse=yes}}
:::::::Indent 7 levels using a reversed bar of length 7-2=5.&lt;/pre&gt;

displays as

::::::This is the previous post, indented 6 levels
::{{Outdent|4}} Start of a new post indented 2 levels using a bar of length 6-2=4. 
::{{Outdent|5|reverse=yes}}
:::::::Indent 7 levels using a reversed bar of length 7-2=5.
&lt;/div&gt;

&lt;div style=&quot;border:thin blue solid; padding:8px; margin:4px&quot;&gt;
&lt;pre&gt;
::::::Original conversation.
::::::{{outdent|3|reverse=x}} 
:::::::::Afterthought. 
:::::::{{outdent|2}}
:::::::Continuation of original conversation.&lt;/pre&gt;

displays as

::::::Original conversation.
::::::{{outdent|3|reverse=x}} 
:::::::::Afterthought. 
:::::::{{outdent|2}}
:::::::Continuation of original conversation.
&lt;/div&gt;

===CSS and hide===
This template is contained in the CSS class &quot;outdent-template&quot;. Users who would prefer not to see the template can add the following line to their custom CSS ([[Special:MyPage/common.css]]):

:&lt;code&gt;span.outdent-template { display: none; }&lt;/code&gt;

==Errors and unexpected behaviours==
* param1 = 0 gives a long bar:
&lt;div style=&quot;border:thin blue solid; padding:8px; margin:4px&quot;&gt;
&lt;nowiki&gt;{{outdent|0}}xxx     &lt;/nowiki&gt;{{outdent|0}}xxx
&lt;/div&gt;
* param1 &gt; 40 places the bar over several lines:
&lt;div style=&quot;border:thin blue solid; padding:8px; margin:4px&quot;&gt;
::&lt;nowiki&gt;{{outdent|99}}xxx    &lt;/nowiki&gt;{{outdent|99}}xxx
&lt;pre&gt;
* param1 may not be null:
&lt;div style=&quot;border:thin blue solid; padding:8px; margin:4px&quot;&gt;
&lt;nowiki&gt;{{outdent|}}xxx      &lt;/nowiki&gt;{{outdent|}}xxx      
&lt;/div&gt;
&lt;div style=&quot;border:thin blue solid; padding:8px; margin:4px&quot;&gt;
&lt;nowiki&gt;{{outdent||label}}xxx&lt;/nowiki&gt;{{outdent||label}}xxx
&lt;/div&gt;
==Other formats==
&quot;&lt;nowiki&gt;::{{outdent}}xxx&lt;/nowiki&gt;&quot; produces:
::{{outdent}}xxx
&quot;&lt;nowiki&gt;::{{outdent|10|xxx}}xxx&lt;/nowiki&gt;&quot; produces:
::{{outdent|10|xxx}}xxx
----

Kommentert ut på grunn av noe muffens --&gt;

&lt;includeonly&gt;{{#ifeq:{{SUBPAGENAME}}|sandbox | |
&lt;!--Categories below this line, please; interwikis at Wikidata--&gt;
&lt;!-- [[Category:Talk namespace templates]] --&gt;
}}[[Kategori:Maler]][[Kategori:Diskusjonssidemaler]]&lt;/includeonly&gt;</text>
      <sha1>o4ojylwkpm9fmuly2dpowowosqe0pul</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Estoretisk</title>
    <ns>10</ns>
    <id>7787</id>
    <redirect title="Mal:Kompleks" />
    <revision>
      <id>44105</id>
      <timestamp>2021-02-17T14:30:10Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Mal:Estoretisk]] til [[Mal:Kompleks]]: navnebytte til noe forståelig</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="30" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Mal:Kompleks]]</text>
      <sha1>misaxce6ui237mpx9vcfzlv7p8ywp62</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Kommentar</title>
    <ns>10</ns>
    <id>7789</id>
    <revision>
      <id>44127</id>
      <timestamp>2021-02-18T16:36:54Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>kopiert fra meta, endret til norsk, fjernet manglende switch</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="181" xml:space="preserve">&lt;onlyinclude&gt;*[[File:Symbol comment vote.svg|15px|link=|class=noviewer|Comment]]&amp;nbsp;'''Kommentar'''&amp;nbsp;&lt;/onlyinclude&gt;&lt;noinclude&gt;[[Kategori:Stemmemaler|{{PAGENAME}}]]&lt;/noinclude&gt;</text>
      <sha1>pr3k2ikq40v03mp63t6f7j3jl13epir</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Førerkortet/Kapittel1</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7790</id>
    <redirect title="Førerkortet/Kapittel 1" />
    <revision>
      <id>44152</id>
      <timestamp>2021-02-23T14:51:08Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Førerkortet/Kapittel1]] til [[Førerkortet/Kapittel 1]]: Manglende mellomrom, retter før jeg lenker til siden</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="41" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Førerkortet/Kapittel 1]]</text>
      <sha1>is8j06o31oml8bcfo9u1imqvf3jic0f</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MacOS – Tips og triks/GNU Privacy Guard</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7791</id>
    <revision>
      <id>44762</id>
      <parentid>44761</parentid>
      <timestamp>2021-09-02T09:43:17Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>/* Installere med make */ Om inntasting av admin passord</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="4489" xml:space="preserve">'''GNU Privacy Guard''' er en kryptografisk programvare som er kompatibel med RFC 4880, Internet Engineering Task Force-spesifikasjonen for Pretty Good Privacy. Hvis du er komfortabel med å bruke terminalen kan du installere den for å signere og kryptere med dine personlige PGP-nøkler.

== Kort introduksjon ==
GnuPG installeres med {{mono|&lt;nowiki&gt;/usr/local/bin&lt;/nowiki&gt;}} som standardplassering. For å kunne installere GnuPG og annen programvare i brukerens egen hjem-plassering må visse mapper legges til i variablene {{mono|PATH}} og {{mono|LD_LIBRARY_PATH}}. Dette må gjøres hvis ikke {{mono|&lt;nowiki&gt;/Users/dittbrukernavn/bin&lt;/nowiki&gt;}} finnes som utdata fra kommandoen {{mono|echo $PATH}} og {{mono|echo $LD_LIBRARY_PATH}}.

&lt;pre&gt;
PATH=&quot;$HOME/bin:$PATH&quot;
LD_LIBRARY_PATH=&quot;$HOME/lib:${LD_LIBRARY_PATH}&quot;
export PATH LD_LIBRARY_PATH
&lt;/pre&gt;

Her følger en beskrivelse av hvordan man kan bygge nødvendige programmer og biblioteker fra kildekoden som publiseres på www.gnupg.org. Følgende pakker er et minimum og bør bygges i den rekkefølgen de er listet opp.
#{{mono|libgpg-error}}
#{{mono|npth}}
#{{mono|libgcrypt}}
#{{mono|libassuan}}
#{{mono|libksba}}
#{{mono|ntbtls}} &lt;small&gt;gir støtte for TLS dvs. https, hkps o.s.v.&lt;/small&gt;
#{{mono|gnupg}}
#{{mono|pinentry}}

== Laste ned kildekoden ==
Naviger til ønsket mappe i terminal og last ned kildekoden. Det kan også gjøres via [https://www.gnupg.org/download/index.html «Download»] på GnuPGs nettside.
&lt;pre&gt;
curl -o libgpg-error-x.x.x.tar.bz2 https://gnupg.org/ftp/gcrypt/libgpg-error/libgpg-error-x.x.x.tar.bz2
curl -o npth-x.x.tar.bz2 https://gnupg.org/ftp/gcrypt/npth/npth-x.x.tar.bz2
curl -o libgcrypt-x.x.x.tar.bz2 https://gnupg.org/ftp/gcrypt/libgcrypt/libgcrypt-x.x.x.tar.bz2
curl -o libksba-x.x.x.tar.bz2 https://gnupg.org/ftp/gcrypt/libksba/libksba-x.x.x.tar.bz2
curl -o libassuan-x.x.x.tar.bz2 https://gnupg.org/ftp/gcrypt/libassuan/libassuan-x.x.x.tar.bz2
curl -o ntbtls-x.x.x.tar.bz2 https://gnupg.org/ftp/gcrypt/ntbtls/ntbtls-x.x.x.tar.bz2
curl -o gnupg-x.x.x.tar.bz2 https://gnupg.org/ftp/gcrypt/gnupg/gnupg-x.x.x.tar.bz2
curl -o pinentry-x.x.x.tar.bz2 https://gnupg.org/ftp/gcrypt/pinentry/pinentry-x.x.x.tar.bz2
&lt;/pre&gt;

Etter å ha sjekket [https://www.gnupg.org/download/integrity_check.html dataintegriteten] på arkivene kan de pakkes ut.

== Pakke ut arkivene ==
Fra mappen arkivene er lastet ned til kan en bruke kommandoen {{mono|tar}}. Alternativet er å dobbelklikke på arkivet i et åpent vindu i appen «Finder». Da bruker MacOS arkivverktøyet for å pakke den ut i samme mappe som arkivet.

&lt;pre&gt;
tar -xvzf arkivetsnavn.x.x.x.tar.bz2
&lt;/pre&gt;

== Installere med make ==
For hver enkelt pakke må man navigere til den utpakkede mappen med kildekoden og utføre følgende kommandoer:

&lt;pre&gt;
./configure
make
make check
make install
&lt;/pre&gt;

Hvis man installerer til standard plassering {{mono|/usr/local/bin/}}, vil man måtte skrive {{mono|sudo make install}} i den siste kommandoen, etterfulgt av passordet til en bruker med rettigheter som administrator. Siden det kan være delte meninger om hvorvidt det er fornuftig å gi et skript tilgang til systemmappene, er det opp til leseren å vurdere risikoen. Det er ihvertfall avgjørende at man sjekker de nedlastede arkivenes signatur før man setter igang, slik at man forsikrer seg om at kildekoden ikke er tuklet med etter publisering.

=== Spesielt for GnuPG-pakken ===
Det kan være nødvendig med følgende tilleggsvalg til skriptet {{mono|./configure}} når GnuPG skal bygges:

&lt;pre&gt;
./configure gl_cv_absolute_stdint_h=/usr/include/stdint.h
make
make check
make install
&lt;/pre&gt;

== Signere en tekst ==
Kopier en tekst du ønsker å signere til utklippstavlen. Åpne terminal og skriv.

&lt;pre&gt;
pbpaste | gpg --clearsign | pbcopy
&lt;/pre&gt;

Kommandoen {{mono|pbpaste}} henter teksten fra utklippstavlen og leverer den som inndata til {{mono|gpg --clearsign}} som signerer teksten med en signatur i ren tekst deretter leveres den signerte teksten som inndata til {{mono|pbcopy}} som kopierer den signerte teksten til utklippstavlen.

Lim inn teksten fra utklippstavlen hvor du vil. En som vil sjekke at den virkelig kommer fra deg vil kunne kopiere teksten og skrive:
&lt;pre&gt;
pbpaste | gpg --verify
&lt;/pre&gt;

== Kilder ==
* Wiki på GnuPG – [https://wiki.gnupg.org/Build2.1_Unix?highlight=%28Pinentry%29 Build2.1_Unix]
* Bloggartikkel – [https://carreno.me/articles/how-to-build-gnupg-2-from-source-on-os-x Build GnuPG 2 from source on OS X]</text>
      <sha1>jxjkyeo7dbqbfxtxe4ko3nh2bcs12q7</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MacOS – Tips og triks/Konfigurasjonsfiler</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7792</id>
    <revision>
      <id>44160</id>
      <timestamp>2021-02-25T10:47:15Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>om versjonskontroll på konfigurasjonsfiler med ett eksempel</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="983" xml:space="preserve">'''Konfigurasjonsfiler''' er rene tekstfiler som angir konfigurasjonen forskjellige programmer. For eksempel er {{mono|gpg.conf}} en fil man bruker for å konfigurere GnuPG. For å gjøre det lettere å ha en backup av slike filer og kunne underlegge dem versjonskontroll kan man opprette symbolske lenker på de plasseringene man vanligvis ville hatt konfigurasjonsfilene. Under er et eksempel på hvordan man kan opprette en symbolsk lenke til gpg.conf i {{mono|~/.gnupg/}}.  I eksempelet under vil ditt brukernavn erstatte {{mono|brukernavn}} i filbanen.
&lt;pre&gt;
$ pwd
&gt; /Users/brukernavn/.gnupg
$ ln -s ~/configfiler/gpg.conf gpg.conf
&lt;/pre&gt;

Etter at lenken er opprettet vil endringer du foretar i mappen {{mono|~/configfiler/}} også være tilgjengelig for programvaren selv om den leter etter {{mono|gpg.conf}} i mappen {{mono|~/.gnupg/}}. Du trenger altså bare å gjøre endringer ett sted, og du kan legge {{mono|~/configfiler}} under versjonskontroll med git eller lignende.</text>
      <sha1>5gfyskf9qp4ndoet15425zkmffsx76d</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MacOS – Tips og triks/Homebrew</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7793</id>
    <revision>
      <id>44170</id>
      <parentid>44163</parentid>
      <timestamp>2021-03-01T13:43:24Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>viktige lenker, og kort forklaring av innholdet</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="906" xml:space="preserve">Hvis man stoler på utviklerne av Homebrew kan man la et installasjonsskript installere Homebrew i mappen {{mono|/usr/local/}} på maskinen. Noen påpeker at dette er et alvorlig sikkerhetshull fordi skriptet endrer tilgangskontrollen til mapper som krever administratorpassord for å kunne endres. Andre mener at det er en akseptabel risiko.

== Eksterne lenker ==
*[https://docs.brew.sh/Installation Installasjonsveiledning] og lenke til avinstallasjonsskriptet.
* [https://github.com/homebrew/install#uninstall-homebrew Installasjon og avinstallasjon] på Homebrews  Git-repo 
*[https://applehelpwriter.com/2018/03/21/how-homebrew-invites-users-to-get-pwned/ Innvendinger] mot å installere Homebrew i system-mapper.
*[https://security.stackexchange.com/questions/191364/what-are-the-security-implications-of-homebrew-and-macports/191614#191614 Delte meninger] om å installere Homebrew i system-mapper.</text>
      <sha1>by9ueqdsq6hsgcg4k5wqxika0d807kp</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MacOS – Tips og triks/Installere kildekode</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7794</id>
    <revision>
      <id>44174</id>
      <parentid>44173</parentid>
      <timestamp>2021-03-01T15:21:45Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>/* Verifisere nedlastinger med shasum */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2154" xml:space="preserve">Før du kan installere programvare fra kildekode må du installere utviklerverktøy på maskinen. Det gjøres enkelt ved å kjøre en kommando i «Terminal».

&lt;pre&gt;
xcode-select --install
&lt;/pre&gt;

Når installasjonen er fullført har du installert noen utvalgte utviklerverktøy som kan brukes på kommandolinjen.

For å installere kildekode må følgende skritt gjennomføres:
# Laste ned et arkiv som inneholder kildekoden.
# Verifisere arkivets integritet
# Pakke ut kildekoden til en ønsket plassering
# Lese README for eventuelle spesialiteter.
# Konfigurere og installere på kommandolinjen.

== Laste ned kildekode ==
Mange nettsteder tilbyr nedlasting av forskjellige programmer og programvare. Programvare med fri og åpen kildekode ligger vanligvis åpent tilgjengelig på nettsteder som github, sourceforge og lignende. Formatene de kan lastes ned i varierer, men det er vanligvis i et arkivformat av typen tar, zip eller noe i den duren. Sammen med arkivet bør det finnes en shasum, eller en streng med symboler generert av arkivet du har lastet ned. Den vil kunne se slik ut:

{{mono|da39a3ee5e6b4b0d3255bfef95601890afd80709  nedlastetarkiv.tar.bz2}}

== Verifisere nedlastinger med shasum ==
Kopier den tilhørende sha-strengen til utklippstavlen og bruk {{mono|echo}} for å skrive den til en fil i mappen {{mono|~/Nedlastinger}}. Filen kan du for eksempel kalle {{mono|SHASUM}}. Bruk deretter {{mono|echo}} for å skrive en shasum du generer av det nedlastede arkivet til den samme filen. Legg merke til de to {{mono|&gt;&gt;}} i dette tilfellet slik at du ikke overskriver den forrige strengen som ble skrevet til filen. Så kan du bare vise innholdet på kommandolinjen med {{mono|cat}}. Kommandoene du skriver i terminal er teksten som etterfølger {{mono|~ %}}, og de to siste linjene er utdataene fra den siste kommandoen.
&lt;pre&gt;
~ % cd ~/Nedlastinger
~ % echo &quot;da39a3ee5e6b4b0d3255bfef95601890afd80709 nedlastetarkiv.tar.bz2&quot; &gt; SHASUM
~ % echo $(shasum nedlastetarkiv.tar.bz2) &gt;&gt; SHASUM
~ % cat SHASUM
da39a3ee5e6b4b0d3255bfef95601890afd80709 nedlastetarkiv.tar.bz2
da39a3ee5e6b4b0d3255bfef95601890afd80709 nedlastetarkiv.tar.bz2
&lt;/pre&gt;</text>
      <sha1>1xzygvps37mngmf6pdfj1vuqxe16drr</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MacOS – Tips og triks/Privat git-repo</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7795</id>
    <revision>
      <id>44269</id>
      <parentid>44176</parentid>
      <timestamp>2021-03-18T09:43:35Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1572" xml:space="preserve">Det er mulig å lagre sine git-repoer i skyen for backup, uten å bruke noen tredjeparts-løsninger. Det kan gjøres på følgende måte. (Erstatt ord i kapiteler med egne valg):

== Oversikt over kommandoer ==
&lt;pre&gt;
mkdir ~/icloud

mkdir ~/projects

ln -s /Users/BRUKERNAVN/Library/Mobile\ Documents/com~apple~CloudDocs/ ~/icloud

mkdir ~/icloud/git-repos

cd ~/icloud/git-repos/ &amp;&amp; git init --bare PROSJEKTNAVN.git

cd ~/projects/ &amp;&amp; mkdir PROSJEKTNAVN &amp;&amp; cd $_ &amp;&amp; echo &quot;.DS_Store&quot; &gt; .gitignore&quot; &amp; &quot; &amp;&amp; echo &quot;PROSJEKTNAVN.scpt \nVERSION: v0.1.0 \nDESCRIPTION: \nNEWS: &quot; &gt; README

cd ~/projects &amp;&amp; git init &amp;&amp; git add . &amp;&amp; git commit -m &quot;Initial commit&quot; &amp;&amp; git remote add origin ~/icloud/git-repos/PROSJEKTNAVN.git &amp;&amp; git push -u origin master
&lt;/pre&gt;

== Nærmere forklaring av kommandoene ==
Filbanenavnet på brukerens iCloud-dokumenter er litt avansert å skrive helt ut. Det kan løses på flere måter. Man kan for eksempel opprette en mappe i brukerens mappe som heter {{mono|icloud}} og deretter opprette en symbolsk lenke til den. Under er en sammenligning av filbanenavnet som kan oppgis før og etter. Den siste sammenligningen bruker absolutt filbanenavn.

&lt;pre&gt;
~/Library/Mobile\ Documents/com~apple~CloudDocs/
~/icloud

/Users/BRUKERNAVN/Library/Mobile\ Documents/com~apple~CloudDocs/
/Users/BRUKERNAVN/icloud/
&lt;/pre&gt;

Denne mappen opprettes for å kunne inneholde en mappe med git-repoer i iCloud Drive. Siden det finnes mye annet i skyen kan det være nyttig å ha en egen mappe til git-repoer. Denne mappen kan da deles med andre hvis det er av interesse.</text>
      <sha1>1fxky97h123hxi60j8yqktqwfo2dj99</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Wikibøker:Generelle forbehold</title>
    <ns>4</ns>
    <id>7796</id>
    <revision>
      <id>44191</id>
      <timestamp>2021-03-03T15:57:00Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Oppretter med lenke til engelsk wikimedias side</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2117" xml:space="preserve">:''Denne siden finnes ikke på dette prosjektet. Du kan lese den engelske versjonen på «General disclaimer» på [https://foundation.wikimedia.org/wiki/Wikimedia:General_disclaimer foundation.wikimedia.org]''

&lt;!-- ENGELSK TEKST FRA https://foundation.wikimedia.org/wiki/Wikimedia:General_disclaimer

This is an informational website of the Wikimedia Foundation (hereafter &quot;Wikimedia&quot;). The content of this site is being provided freely, and no kind of agreement or contract is created between you and the owners or users of this site, the owners of the servers upon which it is housed, individual contributors to these pages, or project administrators, sysops or anyone else connected with this project subject to your claims against them directly. You are granted a limited license to copy anything from this site; it does not create or imply any contractual or extracontractual liability on the part of Wikimedia or any of its agents, members, organizers or other users.

Any of the trademarks, service marks, collective marks, design rights, personality rights or similar rights that are mentioned, used or cited on this site are the property of their respective owners. Unless otherwise stated, Wikimedia sites are neither endorsed by nor affiliated with any of the holders of such rights, nor can Wikimedia grant rights to use otherwise protected materials. Your use of any such incorporeal property is at your own risk.

Please note that the information found here may be in violation of the laws of the country or jurisdiction from where you are viewing this information. Wikimedia does not encourage the violation of any laws, but this information is stored on servers in the United States of America, and is maintained in reference to the protections afforded to content providers and readers in that jurisdiction. The laws in your country may not recognize a similarly broad protection of free speech; Wikimedia cannot be responsible for potential violations of such laws, should you link to this domain or reuse any of the information contained herein.

For further information, please contact us. 

--&gt;</text>
      <sha1>1m9uchuae9nrbvsgy5mxf6zbl2876r4</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Redigere Wikitekst/Om boken</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7797</id>
    <revision>
      <id>44218</id>
      <timestamp>2021-03-08T01:40:49Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>La til topptekst</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="885" xml:space="preserve">&lt;table style=&quot;border-collapse:collapse&quot; align=&quot;center&quot; width=&quot;100%&quot;&gt;
&lt;tr style=&quot;height:30px&quot;&gt;
&lt;td style=&quot;text-align: center; background-color: #EAF3F9;&quot;&gt;[[Redigere Wikitekst|Hjem]]&lt;/td&gt;&lt;td style=&quot;text-align: center; background-color: #F8F9FA; border-left: 1px solid #A7D7F9; border-right: 1px solid #A7D7F9;&quot;&gt;[[Redigere Wikitekst/Om boken|Om boken]]&lt;/td&gt;&lt;td style=&quot;text-align: center; background-color: #EAF3F9; border-right: 1px solid #A7D7F9;&quot;&gt;[[Redigere Wikitekst/Stilmanual|Stilmanual]]&lt;/td&gt;&lt;td style=&quot;text-align: center; background-color: #EAF3F9;&quot;&gt;[[Redigere Wikitekst/Hjelp til|Hjelp til]]&lt;/td&gt;
&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;
&lt;td style=&quot;min-width: 120px; width:120px; height:120px; background-color: #F8F9FA;&quot;&gt;[[File:Wikibooks-logo-no.svg|120px]]&lt;/td&gt;&lt;td colspan=&quot;3&quot; style=&quot;text-align: center; font-size: 4em; color: #0B0080; background-color: #F8F9FA;&quot;&gt;'''Redigere Wikitekst'''&lt;/td&gt;
&lt;/tr&gt;
&lt;/table&gt;</text>
      <sha1>f942isqteitpfbar6054aw28547asjo</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Redigere Wikitekst/Stilmanual</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7798</id>
    <revision>
      <id>44219</id>
      <timestamp>2021-03-08T01:41:24Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>La til topptekst</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="885" xml:space="preserve">&lt;table style=&quot;border-collapse:collapse&quot; align=&quot;center&quot; width=&quot;100%&quot;&gt;
&lt;tr style=&quot;height:30px&quot;&gt;
&lt;td style=&quot;text-align: center; background-color: #EAF3F9;&quot;&gt;[[Redigere Wikitekst|Hjem]]&lt;/td&gt;&lt;td style=&quot;text-align: center; background-color: #EAF3F9; border-left: 1px solid #A7D7F9; border-right: 1px solid #A7D7F9;&quot;&gt;[[Redigere Wikitekst/Om boken|Om boken]]&lt;/td&gt;&lt;td style=&quot;text-align: center; background-color: #F8F9FA; border-right: 1px solid #A7D7F9;&quot;&gt;[[Redigere Wikitekst/Stilmanual|Stilmanual]]&lt;/td&gt;&lt;td style=&quot;text-align: center; background-color: #EAF3F9;&quot;&gt;[[Redigere Wikitekst/Hjelp til|Hjelp til]]&lt;/td&gt;
&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;
&lt;td style=&quot;min-width: 120px; width:120px; height:120px; background-color: #F8F9FA;&quot;&gt;[[File:Wikibooks-logo-no.svg|120px]]&lt;/td&gt;&lt;td colspan=&quot;3&quot; style=&quot;text-align: center; font-size: 4em; color: #0B0080; background-color: #F8F9FA;&quot;&gt;'''Redigere Wikitekst'''&lt;/td&gt;
&lt;/tr&gt;
&lt;/table&gt;</text>
      <sha1>9azpluhu8ej9a36tn247r5xghhpby5n</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Redigere Wikitekst/Hjelp til</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7799</id>
    <revision>
      <id>44220</id>
      <timestamp>2021-03-08T01:42:04Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>La til topptekst</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="885" xml:space="preserve">&lt;table style=&quot;border-collapse:collapse&quot; align=&quot;center&quot; width=&quot;100%&quot;&gt;
&lt;tr style=&quot;height:30px&quot;&gt;
&lt;td style=&quot;text-align: center; background-color: #EAF3F9;&quot;&gt;[[Redigere Wikitekst|Hjem]]&lt;/td&gt;&lt;td style=&quot;text-align: center; background-color: #EAF3F9; border-left: 1px solid #A7D7F9; border-right: 1px solid #A7D7F9;&quot;&gt;[[Redigere Wikitekst/Om boken|Om boken]]&lt;/td&gt;&lt;td style=&quot;text-align: center; background-color: #EAF3F9; border-right: 1px solid #A7D7F9;&quot;&gt;[[Redigere Wikitekst/Stilmanual|Stilmanual]]&lt;/td&gt;&lt;td style=&quot;text-align: center; background-color: #F8F9FA;&quot;&gt;[[Redigere Wikitekst/Hjelp til|Hjelp til]]&lt;/td&gt;
&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;
&lt;td style=&quot;min-width: 120px; width:120px; height:120px; background-color: #F8F9FA;&quot;&gt;[[File:Wikibooks-logo-no.svg|120px]]&lt;/td&gt;&lt;td colspan=&quot;3&quot; style=&quot;text-align: center; font-size: 4em; color: #0B0080; background-color: #F8F9FA;&quot;&gt;'''Redigere Wikitekst'''&lt;/td&gt;
&lt;/tr&gt;
&lt;/table&gt;</text>
      <sha1>fbcceuqgkwisg30uf0gt5eta9ne3a93</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker</title>
    <ns>14</ns>
    <id>7800</id>
    <revision>
      <id>44234</id>
      <timestamp>2021-03-09T14:58:07Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>oppretter skjult kategori</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="91" xml:space="preserve">Denne skjulte kategorien fanger opp sider som inneholder magiske ISBN-lenker

__HIDDENCAT__</text>
      <sha1>4lg7r9498gql2xl8cax7b3a9reshmy2</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Wkee4ager/Prosjekt</title>
    <ns>2</ns>
    <id>7802</id>
    <revision>
      <id>45005</id>
      <parentid>44258</parentid>
      <timestamp>2022-01-27T17:23:24Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Fitindia</username>
        <id>5015</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Fitindia flyttet siden [[Bruker:Abuluntu/Prosjekt]] til [[Bruker:Wkee4ager/Prosjekt]]: Flyttet siden automatisk under navneendring fra «[[Special:CentralAuth/Abuluntu|Abuluntu]]» til «[[Special:CentralAuth/Wkee4ager|Wkee4ager]]»</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1470" xml:space="preserve">&lt;!-- This is the background table with three rows containg the entire page --&gt;
&lt;table bgcolor=&quot;#F8F9FA&quot; style=&quot;margin: 0; width: 100%; border-collapse: collapse&quot;&gt;
&lt;tr&gt;&lt;!--

This is the first row of the background table. It contains 6 table cells tabs with links to conceived subpages.

--&gt;&lt;td&gt;&lt;table style=&quot;margin: 0; width: 100%; border-collapse: collapse;&quot;&gt;&lt;tr height=&quot;30&quot; style=&quot;text-align: center; &quot;&gt;
&lt;td style=&quot;border-right: 2px solid #A7D7F9; background-color: #F8F9FA;&quot;&gt;[[Bruker:Abuluntu/Prosjekt|Prosjekt]]&lt;/td&gt;
&lt;td style=&quot;border-right: 2px solid #A7D7F9; background-color: #EAF3F9; border-bottom: solid 1px #A7D7F9;&quot;&gt;[[Bruker:Abuluntu/Planter|Planter]]&lt;/td&gt;
&lt;td style=&quot;border-right: 2px solid #A7D7F9; background-color: #EAF3F9; border-bottom: solid 1px #A7D7F9;&quot;&gt;[[Bruker:Abuluntu/Sopp|Sopp]]&lt;/td&gt;
&lt;td style=&quot;background-color: #EAF3F9; border-bottom: solid 1px #A7D7F9;&quot;&gt;[[Bruker:Abuluntu/Alger|Alger]]&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;&lt;/table&gt;&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;!--

This is the second row of the background table. It contains 2 table rows with an image in the top row and a header text in the second.

--&gt;&lt;td&gt;&lt;table style=&quot;margin: 0; heigth: auto; width: 100%; border-collapse: collapse&quot;&gt;&lt;tr&gt;
&lt;td style=&quot;text-align: center; padding-top: 30px;&quot;&gt;[[File:Wikibooks-logo-no.svg|120px]]&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td style=&quot;text-align: center; font-size: 4em; color: #0B0080; background-color: #F8F9FA; padding-bottom: 30px;&quot;&gt;'''Spise ute&lt;br /&gt;Gratis mat i naturen'''&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;&lt;/table&gt;&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;&lt;/table&gt;</text>
      <sha1>l9z50ndkboekvnwjq6co5ax8e5x7j8h</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Wkee4ager/Planter</title>
    <ns>2</ns>
    <id>7803</id>
    <revision>
      <id>45012</id>
      <parentid>44265</parentid>
      <timestamp>2022-01-27T17:23:24Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Fitindia</username>
        <id>5015</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Fitindia flyttet siden [[Bruker:Abuluntu/Planter]] til [[Bruker:Wkee4ager/Planter]]: Flyttet siden automatisk under navneendring fra «[[Special:CentralAuth/Abuluntu|Abuluntu]]» til «[[Special:CentralAuth/Wkee4ager|Wkee4ager]]»</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1662" xml:space="preserve">&lt;!-- This is the background table with three rows containg the entire page --&gt;
&lt;table bgcolor=&quot;#F8F9FA&quot; style=&quot;margin: 0; width: 100%; border-collapse: collapse&quot;&gt;
&lt;tr&gt;&lt;!--

This is the first row of the background table. It contains 6 table cells tabs with links to conceived subpages.

--&gt;&lt;td&gt;&lt;table style=&quot;margin: 0; width: 100%; border-collapse: collapse;&quot;&gt;&lt;tr height=&quot;30&quot; style=&quot;text-align: center; &quot;&gt;
&lt;td style=&quot;border-right: 2px solid #A7D7F9; background-color: #EAF3F9; border-bottom: solid 1px #A7D7F9;&quot;&gt;[[Bruker:Abuluntu/Prosjekt|Prosjekt]]&lt;/td&gt;
&lt;td style=&quot;border-right: 2px solid #A7D7F9; background-color: #F8F9FA;&quot;&gt;[[Bruker:Abuluntu/Planter|Planter]]&lt;/td&gt;
&lt;td style=&quot;border-right: 2px solid #A7D7F9; background-color: #EAF3F9; border-bottom: solid 1px #A7D7F9;&quot;&gt;[[Bruker:Abuluntu/Sopp|Sopp]]&lt;/td&gt;
&lt;td style=&quot;background-color: #EAF3F9; border-bottom: solid 1px #A7D7F9;&quot;&gt;[[Bruker:Abuluntu/Alger|Alger]]&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;&lt;/table&gt;&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;!--

This is the second row of the background table. It contains 2 table rows with an image in the top row and a header text in the second.

--&gt;&lt;td&gt;&lt;table style=&quot;margin: 0; heigth: auto; width: 100%; border-collapse: collapse&quot;&gt;&lt;tr&gt;
&lt;td style=&quot;text-align: center; padding-top: 30px;&quot;&gt;[[File:Wikibooks-logo-no.svg|120px]]&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td style=&quot;text-align: center; font-size: 4em; color: #0B0080; background-color: #F8F9FA; padding-bottom: 30px;&quot;&gt;'''Spise ute&lt;br /&gt;Gratis mat i naturen'''&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;&lt;/table&gt;&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;&lt;/table&gt;

== Gode artikler på Wikipedia ==
*[[w:no:Bergmynte|Bergmynte]]
*[[w:no:Blokkebær|Blokkebær]]
*[[w:no:Blåbær|Blåbær]]
*[[w:no:Vanlig Løvetann|Løvetann]]
*[[w:no:Tyttebær|Tyttebær]]</text>
      <sha1>bzw4lddqs2zksjysoia9eccf4e97q5n</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Wkee4ager/Sopp</title>
    <ns>2</ns>
    <id>7804</id>
    <revision>
      <id>45013</id>
      <parentid>44263</parentid>
      <timestamp>2022-01-27T17:23:24Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Fitindia</username>
        <id>5015</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Fitindia flyttet siden [[Bruker:Abuluntu/Sopp]] til [[Bruker:Wkee4ager/Sopp]]: Flyttet siden automatisk under navneendring fra «[[Special:CentralAuth/Abuluntu|Abuluntu]]» til «[[Special:CentralAuth/Wkee4ager|Wkee4ager]]»</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1462" xml:space="preserve">&lt;!-- This is the background table with three rows containg the entire page --&gt;
&lt;table bgcolor=&quot;#F8F9FA&quot; style=&quot;margin: 0; width: 100%; border-collapse: collapse&quot;&gt;
&lt;tr&gt;&lt;!--

This is the first row of the background table. It contains 6 table cells tabs with links to conceived subpages.

--&gt;&lt;td&gt;&lt;table style=&quot;margin: 0; width: 100%; border-collapse: collapse;&quot;&gt;&lt;tr height=&quot;30&quot; style=&quot;text-align: center; &quot;&gt;
&lt;td style=&quot;border-right: 2px solid #A7D7F9; background-color: #EAF3F9; border-bottom: solid 1px #A7D7F9;&quot;&gt;[[Bruker:Abuluntu/Prosjekt|Prosjekt]]&lt;/td&gt;
&lt;td style=&quot;border-right: 2px solid #A7D7F9; background-color: #EAF3F9; border-bottom: solid 1px #A7D7F9;&quot;&gt;[[Bruker:Abuluntu/Planter|Planter]]&lt;/td&gt;
&lt;td style=&quot;border-right: 2px solid #A7D7F9; background-color: #F8F9FA;&quot;&gt;[[Bruker:Abuluntu/Sopp|Sopp]]&lt;/td&gt;
&lt;td style=&quot;background-color: #EAF3F9; border-bottom: solid 1px #A7D7F9;&quot;&gt;[[Bruker:Abuluntu/Alger|Alger]]&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;&lt;/table&gt;&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;!--

This is the second row of the background table. It contains 2 table rows with an image in the top row and a header text in the second.

--&gt;&lt;td&gt;&lt;table style=&quot;margin: 0; heigth: auto; width: 100%; border-collapse: collapse&quot;&gt;&lt;tr&gt;
&lt;td style=&quot;text-align: center; padding-top: 30px;&quot;&gt;[[File:Wikibooks-logo-no.svg|120px]]&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td style=&quot;text-align: center; font-size: 4em; color: #0B0080; background-color: #F8F9FA; padding-bottom: 30px;&quot;&gt;'''Spise ute&lt;br /&gt;Gratis mat i naturen'''&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;&lt;/table&gt;&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;</text>
      <sha1>lwn7q237w8sxb13wrwhr8wbnnhnu1fb</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Wkee4ager/Alger</title>
    <ns>2</ns>
    <id>7805</id>
    <revision>
      <id>45010</id>
      <parentid>44264</parentid>
      <timestamp>2022-01-27T17:23:24Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Fitindia</username>
        <id>5015</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Fitindia flyttet siden [[Bruker:Abuluntu/Alger]] til [[Bruker:Wkee4ager/Alger]]: Flyttet siden automatisk under navneendring fra «[[Special:CentralAuth/Abuluntu|Abuluntu]]» til «[[Special:CentralAuth/Wkee4ager|Wkee4ager]]»</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1462" xml:space="preserve">&lt;!-- This is the background table with three rows containg the entire page --&gt;
&lt;table bgcolor=&quot;#F8F9FA&quot; style=&quot;margin: 0; width: 100%; border-collapse: collapse&quot;&gt;
&lt;tr&gt;&lt;!--

This is the first row of the background table. It contains 6 table cells tabs with links to conceived subpages.

--&gt;&lt;td&gt;&lt;table style=&quot;margin: 0; width: 100%; border-collapse: collapse;&quot;&gt;&lt;tr height=&quot;30&quot; style=&quot;text-align: center; &quot;&gt;
&lt;td style=&quot;border-right: 2px solid #A7D7F9; background-color: #EAF3F9; border-bottom: solid 1px #A7D7F9;&quot;&gt;[[Bruker:Abuluntu/Prosjekt|Prosjekt]]&lt;/td&gt;
&lt;td style=&quot;border-right: 2px solid #A7D7F9; background-color: #EAF3F9; border-bottom: solid 1px #A7D7F9;&quot;&gt;[[Bruker:Abuluntu/Planter|Planter]]&lt;/td&gt;
&lt;td style=&quot;border-right: 2px solid #A7D7F9; background-color: #EAF3F9; border-bottom: solid 1px #A7D7F9;&quot;&gt;[[Bruker:Abuluntu/Sopp|Sopp]]&lt;/td&gt;
&lt;td style=&quot;background-color: #F8F9FA;&quot;&gt;[[Bruker:Abuluntu/Alger|Alger]]&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;&lt;/table&gt;&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;!--

This is the second row of the background table. It contains 2 table rows with an image in the top row and a header text in the second.

--&gt;&lt;td&gt;&lt;table style=&quot;margin: 0; heigth: auto; width: 100%; border-collapse: collapse&quot;&gt;&lt;tr&gt;
&lt;td style=&quot;text-align: center; padding-top: 30px;&quot;&gt;[[File:Wikibooks-logo-no.svg|120px]]&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td style=&quot;text-align: center; font-size: 4em; color: #0B0080; background-color: #F8F9FA; padding-bottom: 30px;&quot;&gt;'''Spise ute&lt;br /&gt;Gratis mat i naturen'''&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;&lt;/table&gt;&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;</text>
      <sha1>e8p9lhtvurdswfa7v97cjcslpkzyg2k</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MacOS – Tips og triks/Sikkerhetskopiering</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7806</id>
    <revision>
      <id>44267</id>
      <timestamp>2021-03-16T09:11:36Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Sikkerhetskopiere apple-enheter til en ekstern harddisk</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1077" xml:space="preserve">Ved å opprette en symbolsk lenke fra standardplasseringen for sikkerhetskopier av apple-enheter kan man sørge for at sikkerhetskopieringen overføres til en ekstern enhet. I eksempelet som følger har jeg en disk som heter iOSbackups koblet til via datamaskinens USB-port. Hvis den eksterne disken ikke er koblet til vil det selvfølgelig oppstå problemer.

== Framgangsmåte ==
* Naviger til standardplasseringen for sikkerhetskopier:
&lt;pre&gt;
~ % cd ~/Library/Application\ Support/MobileSync
&lt;/pre&gt;
* Opprett en symbolsk lenke til disken iOSbackups
&lt;pre&gt;
~ % ln -s /Volumes/iOSbackups/MobileSync/Backup Backup
&lt;/pre&gt;
* Sjekk at lenken er blitt opprettet
&lt;pre&gt;
~ % ls -l
total 0
lrwxr-xr-x  1 501  20  38 Mar 21  2020 Backup -&gt; /Volumes/iOSbackups/MobileSync/Backup/
&lt;/pre&gt;

Legg merke til at det er en innledende {{mono|l}}. Det betyr at det er blitt opprettet en lenke. Bare gjennomfør sikkerhetskopi av enhetene som normalt så vil sikkerhetskopien lagres til {{mono|/Volumes/iOSbackups/MobileSync/Backup/…}} i stedet for å oppta lagringsplass på standardplasseringen.</text>
      <sha1>4q40axeng2te8csytr8abogr68u6v5e</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:?</title>
    <ns>10</ns>
    <id>7807</id>
    <revision>
      <id>44283</id>
      <parentid>44282</parentid>
      <timestamp>2021-03-18T10:52:01Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Bruker:Abuluntu/Mal:?]] til [[Mal:?]] uten å etterlate en omdirigering: Flytter ferdig mal til mal-navnerommet</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="114" xml:space="preserve">&lt;nowiki&gt;[&lt;/nowiki&gt;&amp;nbsp;[[{{TALKPAGENAME}} |?]]&amp;nbsp;&lt;nowiki&gt;]&lt;/nowiki&gt;
&lt;noinclude&gt;
{{Dokumentasjon}}
&lt;/noinclude&gt;</text>
      <sha1>ftgtetl9d07l237kqypwjgbzqvcraum</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Wkee4ager/Sandkasse</title>
    <ns>3</ns>
    <id>7808</id>
    <revision>
      <id>45009</id>
      <parentid>44281</parentid>
      <timestamp>2022-01-27T17:23:24Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Fitindia</username>
        <id>5015</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Fitindia flyttet siden [[Brukerdiskusjon:Abuluntu/Sandkasse]] til [[Brukerdiskusjon:Wkee4ager/Sandkasse]]: Flyttet siden automatisk under navneendring fra «[[Special:CentralAuth/Abuluntu|Abuluntu]]» til «[[Special:CentralAuth/Wkee4ager|Wkee4ager]]»</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="10" xml:space="preserve">== test ==</text>
      <sha1>pin79h0kxjlt1xq52jebkk4om2qxxjs</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:?/dok</title>
    <ns>10</ns>
    <id>7809</id>
    <revision>
      <id>44620</id>
      <parentid>44284</parentid>
      <timestamp>2021-08-30T01:53:44Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>kategoriseres</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="496" xml:space="preserve">Denne malen kan brukes for å signalisere at det har oppstått spørsmål knyttet til et utsagn i en tekst på en side.

'''Eksempel:''' Denne setningen kan diskuteres.{{?}}

Spørsmålstegnet lenker til diskusjonssiden. Det må lages en overskrift på diskusjonssiden som skiller eventuelle diskusjoner fra hverandre. For eksempel kan det skrives følgende i overskriften på diskusjonssiden.

&lt;pre&gt;
== Denne setningen kan diskuteres ==
&lt;/pre&gt;

&lt;noinclude&gt;[[Kategori:Artikkelmerker]]&lt;/noinclude&gt;</text>
      <sha1>nxgrwpubx18g4b36enugk8513bn870g</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kokebok:Varmrøkt fisk</title>
    <ns>102</ns>
    <id>7810</id>
    <revision>
      <id>44955</id>
      <parentid>44347</parentid>
      <timestamp>2021-10-21T20:28:56Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>{{Navigasjon oppskrifter kokebok}}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1752" xml:space="preserve">== Ingredienser ==
* Fisk
* Spon av løvtre eller einer
*Salt
*Pepper
*Cayennepepper
*Paprikakrydder

== Framgangsmåte ==
Mange foretrekker fete fisker som for eksempel makrell, laks, ørret eller røye. Stor fisk kan fileteres, men behold skinnet på, fisken kokes i skinnet. Varmrøkt fisk har ikke lang holdbarhet. Vær nøye med rensing av fisken, og salt den godt. Store fiskestykker kan tørrsaltes eller legges i saltlake en stund for at saltet skal trekke godt inn i kjøttet. Røykspon eller røykflis kan lages av løvtre, men einer fungerer også godt. Styr unna tennvæske siden den setter smak. Hvis man skal røyke under lokk på grillen kan det fyres opp, og når det er brent ned til varme glør kan glørne skyves til ene siden i grillen ved behov for å tilpasse varmen. Deretter kan røyksponet eller flisene legges over. Det skal bare ulme, ikke brenne. Hvis man legger en tynn metallplate på glørne kan sponet eller flisene strøs over.

Hvis det røykes for lenge blir fisken tørr, og hvis det røykes for kort, eller for kaldt blir fisken rå. Når fiskekjøttet slipper beina lett, eller er lett å dele, er den ferdig.

=== Varmrøkte «torsketunger» ===
«Filetér» tungene. Eller for å si det med rene ord, skjær bort tunga, og ta bort skinnet fra hakemusklene. Hakemusklene kan legges i saltlake eller tørrsaltes, krydres med pepper, paprikakrydder og litt cayennepepper. Deretter røykes de i 15&amp;mdash;20&amp;nbsp;minutter.

&lt;gallery&gt;
Fil:Abuluntu cod tounge 2.jpg|thumb|Pent fileterte tunger i saltlake
Fil:Abuluntu cod tounge.jpg|thumb|Røkte torsketunger
&lt;/gallery&gt;

== Kilder ==
[https://www.nrk.no/mat/varmroykt-fisk-1.6795984 Varmrøkt fisk på nrk.no]
{{Navigasjon oppskrifter kokebok}}
[[Kategori:Fiskeretter]]</text>
      <sha1>jujfnmoaolq5jxk749pd5x5xl3l025e</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Wikibøker:Slette sider/2021</title>
    <ns>4</ns>
    <id>7811</id>
    <revision>
      <id>44981</id>
      <parentid>44340</parentid>
      <timestamp>2021-11-13T18:50:37Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Arkivert</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="11204" xml:space="preserve">{{amboks|text=Dette er et arkiv. Slettediskusjonene er for lengst inaktive og oppbevares bare av historisk interesse.}}
==[[Kokebok:Forside/Innhold]] ==
Unødvendig fortegnelse dekket av kategorisystemet – Mvh. [[Bruker:Abuluntu|Abuluntu]][[Brukerdiskusjon:Abuluntu|👨🏼‍💻💬]] 21. okt. 2021 kl. 13:24 (CEST)
== [[Kokebok:Forside/Ønskeliste]] ==
Utdatert – Mvh. [[Bruker:Abuluntu|Abuluntu]][[Brukerdiskusjon:Abuluntu|👨🏼‍💻💬]] 21. okt. 2021 kl. 13:17 (CEST)
==[[Mal:Admin-obs]]==
Mal for administratorer som ikke er i bruk– Mvh. [[Bruker:Abuluntu|Abuluntu]][[Brukerdiskusjon:Abuluntu|👨🏼‍💻💬]] 30. aug. 2021 kl. 04:06 (CEST)

==[[Mal:Administrator]]==
Unødvendig, uferdig og utdatert brukerboks – Mvh. [[Bruker:Abuluntu|Abuluntu]][[Brukerdiskusjon:Abuluntu|👨🏼‍💻💬]] 30. aug. 2021 kl. 03:58 (CEST)

==[[mal:+/-]]==
Utdatert – Mvh. [[Bruker:Abuluntu|Abuluntu]][[Brukerdiskusjon:Abuluntu|👨🏼‍💻💬]] 30. aug. 2021 kl. 03:50 (CEST)
== [[IKT i utdanning/boktema jeg vil jobbe med]] ==
Åpenbart forlatt – Mvh. [[Bruker:Abuluntu|Abuluntu]][[Brukerdiskusjon:Abuluntu|👨🏼‍💻💬]] 19. mar. 2021 kl. 21:45 (CET)
== [[Den andre verdenskrigen/Norge]] ==
Uferdig og gammelt skoleprosjekt – Mvh. [[Bruker:Abuluntu|Abuluntu]][[Brukerdiskusjon:Abuluntu|👨🏼‍💻💬]] 3. mar. 2021 kl. 09:06 (CET)
== [[Veiledning. En teoretisk og praktisk innføring/Case: Nyutdannet lærer som skal ha sin første foreldresamtale]] ==
Unødvendig omdirigering.– Mvh. [[Bruker:Abuluntu|Abuluntu]][[Brukerdiskusjon:Abuluntu| &lt;small&gt;( prate? :-)&lt;/small&gt;]] 15. feb. 2021 kl. 22:29 (CET)

== [[Opplevelsesnotat 2]] ==
Unødvendig omdirigering. – Mvh. [[Bruker:Abuluntu|Abuluntu]][[Brukerdiskusjon:Abuluntu| &lt;small&gt;( prate? :-)&lt;/small&gt;]] 15. feb. 2021 kl. 22:27 (CET)

== [[Case: Arbeidsroller i barnehagen. Beskrivelse av problem og situasjonen som er løst]] ==
Unødvendig omdirigering. – Mvh. [[Bruker:Abuluntu|Abuluntu]][[Brukerdiskusjon:Abuluntu| &lt;small&gt;( prate? :-)&lt;/small&gt;]] 15. feb. 2021 kl. 21:58 (CET)

== [[Opplevelsesnotat 1]] ==
Unødvendig omdirigering.– Mvh. [[Bruker:Abuluntu|Abuluntu]][[Brukerdiskusjon:Abuluntu| &lt;small&gt;( prate? :-)&lt;/small&gt;]] 15. feb. 2021 kl. 21:54 (CET)

== [[Døgnvill]] ==
enkeltside som ikke er ment som en bok, med innslag av reklame. – Mvh. [[Bruker:Abuluntu|Abuluntu]][[Brukerdiskusjon:Abuluntu| &lt;small&gt;( prate? :-)&lt;/small&gt;]] 14. feb. 2021 kl. 23:55 (CET)

== [[Drittunge]] ==
Wikibøker er ikke ment for bokomtaler.– Mvh. [[Bruker:Abuluntu|Abuluntu]][[Brukerdiskusjon:Abuluntu| &lt;small&gt;( prate? :-)&lt;/small&gt;]] 14. feb. 2021 kl. 23:50 (CET)

== [[Dammskolen]] ==
Evalueringsskjema for oppgitt nettressurs. – Mvh. [[Bruker:Abuluntu|Abuluntu]][[Brukerdiskusjon:Abuluntu| &lt;small&gt;( prate? :-)&lt;/small&gt;]] 14. feb. 2021 kl. 23:45 (CET)

== [[Barokkhistorie]] ==
Påbegynt forside, uutviklet tekst som er tydelig forlatt. – Mvh. [[Bruker:Abuluntu|Abuluntu]][[Brukerdiskusjon:Abuluntu| &lt;small&gt;( prate? :-)&lt;/small&gt;]] 14. feb. 2021 kl. 23:36 (CET)

== [[HTML/Grunnleggende HTML]] ==
Slått sammen to dårlige bøker, for om mulig å inspirere til å jobbe på samme sted. Denne innholdsfortegnelsen er utdatert. – Mvh. [[Bruker:Abuluntu|Abuluntu]][[Brukerdiskusjon:Abuluntu| &lt;small&gt;( prate? :-)&lt;/small&gt;]] 1. feb. 2021 kl. 13:38 (CET)

== [[Teori norske folkeinstrumenter]] ==
Duplikat av [[Musikk/Teori om norske folkeinstrumenter]]– Mvh. [[Bruker:Abuluntu|Abuluntu]][[Brukerdiskusjon:Abuluntu| &lt;small&gt;( prate? :-)&lt;/small&gt;]] 30. jan. 2021 kl. 08:22 (CET)

== [[Norge]] ==
Minner om en framføring av et skoleprosjekt, ikke en lærebok, brukerhåndbok eller veiledende tekst.– Mvh. [[Bruker:Abuluntu|Abuluntu]][[Brukerdiskusjon:Abuluntu| &lt;small&gt;( prate? :-)&lt;/small&gt;]] 30. jan. 2021 kl. 08:08 (CET)

== [[Ddddd]] ==
Det ville skape kaos om alle disse lenkene ble brukt for å opprette sider. Hver side burde i så fall være en underside av denne boken med det noe underlige navnet.
:Slettet i fravær av innvendinger – Mvh. [[Bruker:Abuluntu|Abuluntu]][[Brukerdiskusjon:Abuluntu| &lt;small&gt;( prate? :-)&lt;/small&gt;]] 14. feb. 2021 kl. 23:47 (CET)

== [[IKT i utdanning/Pedagogisk bruk av screencast]] ==
Muliggjør flytting av [[Pedagogisk bruk av screencast]]– Mvh. [[Bruker:Abuluntu|Abuluntu]][[Brukerdiskusjon:Abuluntu| &lt;small&gt;( prate? :-)&lt;/small&gt;]] 27. jan. 2021 kl. 19:26 (CET)
:OK! Slettet og flyttet – Mvh. [[Bruker:Abuluntu|Abuluntu]][[Brukerdiskusjon:Abuluntu| &lt;small&gt;( prate? :-)&lt;/small&gt;]] 28. jan. 2021 kl. 06:55 (CET)

== [[IKT i utdanning/Eksempler på digital mobbing]] ==
Muliggjør flytting av [[Eksempler på digital mobbing]]– Mvh. [[Bruker:Abuluntu|Abuluntu]][[Brukerdiskusjon:Abuluntu| &lt;small&gt;( prate? :-)&lt;/small&gt;]] 27. jan. 2021 kl. 19:17 (CET)
:OK! Slettet, flyttet– Mvh. [[Bruker:Abuluntu|Abuluntu]][[Brukerdiskusjon:Abuluntu| &lt;small&gt;( prate? :-)&lt;/small&gt;]] 28. jan. 2021 kl. 06:34 (CET)

== [[IKT i utdanning/Eksempler på pedagogisk bruk av dataspill]]==
Muliggjør flytting av [[Eksempler på pedagogisk bruk av dataspill]]– Mvh. [[Bruker:Abuluntu|Abuluntu]][[Brukerdiskusjon:Abuluntu| &lt;small&gt;( prate? :-)&lt;/small&gt;]] 27. jan. 2021 kl. 19:12 (CET)
:OK! Slettet og flyttet– Mvh. [[Bruker:Abuluntu|Abuluntu]][[Brukerdiskusjon:Abuluntu| &lt;small&gt;( prate? :-)&lt;/small&gt;]] 28. jan. 2021 kl. 06:31 (CET)

==[[IKT i utdanning/Effekter av dataspill]]==
Muliggjør flytting av [[IKT i utdanning/Effekter av dataspill]] – Mvh. [[Bruker:Abuluntu|Abuluntu]][[Brukerdiskusjon:Abuluntu| &lt;small&gt;( prate? :-)&lt;/small&gt;]] 27. jan. 2021 kl. 19:06 (CET)
:OK, slettet og flyttet med tilhørende diskusjonssider (semi-flettet) – Mvh. [[Bruker:Abuluntu|Abuluntu]][[Brukerdiskusjon:Abuluntu| &lt;small&gt;( prate? :-)&lt;/small&gt;]] 28. jan. 2021 kl. 06:27 (CET)

==[[IKT i utdanning/Barn og unges digitale hverdag]]==
Muliggjør flytting av [[Digital oppvekst]] – Mvh. [[Bruker:Abuluntu|Abuluntu]][[Brukerdiskusjon:Abuluntu| &lt;small&gt;( prate? :-)&lt;/small&gt;]] 27. jan. 2021 kl. 17:33 (CET)
:Beholdt! Flyttet til [[IKT i utdanning/Digital oppvekst]] i stedet– Mvh. [[Bruker:Abuluntu|Abuluntu]][[Brukerdiskusjon:Abuluntu| &lt;small&gt;( prate? :-)&lt;/small&gt;]] 28. jan. 2021 kl. 06:09 (CET)

==[[IKT i utdanning/Barnetrinnet/IKT i norsk/Bruk av animasjon]]==
Muliggjør flytting av [[Animasjon i skolen]]– Mvh. [[Bruker:Abuluntu|Abuluntu]][[Brukerdiskusjon:Abuluntu| &lt;small&gt;( prate? :-)&lt;/small&gt;]] 27. jan. 2021 kl. 17:23 (CET)
:Beholdt! Flyttet til [[IKT i utdanning/Animasjon i skolen]] fikset et par omdirigeringer – Mvh. [[Bruker:Abuluntu|Abuluntu]][[Brukerdiskusjon:Abuluntu| &lt;small&gt;( prate? :-)&lt;/small&gt;]] 28. jan. 2021 kl. 06:06 (CET)

==[[IKT i utdanning/Pedagogisk bruk av blogg]]==
Muligjjør flytting av [[Pedagogisk bruk av blogg]]– Mvh. [[Bruker:Abuluntu|Abuluntu]][[Brukerdiskusjon:Abuluntu| &lt;small&gt;( prate? :-)&lt;/small&gt;]] 27. jan. 2021 kl. 17:08 (CET)
:OK, slettet, og flyttet – Mvh. [[Bruker:Abuluntu|Abuluntu]][[Brukerdiskusjon:Abuluntu| &lt;small&gt;( prate? :-)&lt;/small&gt;]] 28. jan. 2021 kl. 06:01 (CET)

== [[IKT i utdanning/Pedagogisk bruk av wiki]] ==
Muliggjør flytting av [[Pedagogisk bruk av wiki]]– Mvh. [[Bruker:Abuluntu|Abuluntu]][[Brukerdiskusjon:Abuluntu| &lt;small&gt;( prate? :-)&lt;/small&gt;]] 27. jan. 2021 kl. 17:06 (CET)
:OK! Flytting gjennomført – Mvh. [[Bruker:Abuluntu|Abuluntu]][[Brukerdiskusjon:Abuluntu| &lt;small&gt;( prate? :-)&lt;/small&gt;]] 28. jan. 2021 kl. 05:59 (CET)

==[[Eldre musikkhistorie]]==
Tidlig påbegynt versjon av [[Eldre Musikkhistorie]] – Mvh. [[Bruker:Abuluntu|Abuluntu]][[Brukerdiskusjon:Abuluntu| &lt;small&gt;( prate? :-)&lt;/small&gt;]] 25. jan. 2021 kl. 18:29 (CET)
==[[IKT i samfunnsfag]]==
Tidlig duplikat av [[IKT i utdanning/Bruk av IKT i fagene/IKT i samfunnsfag]] – Mvh. [[Bruker:Abuluntu|Abuluntu]][[Brukerdiskusjon:Abuluntu| &lt;small&gt;( prate? :-)&lt;/small&gt;]] 25. jan. 2021 kl. 18:12 (CET)

==[[IKT i norsk]]==
Tidlig duplikat av [[IKT i utdanning/Bruk av IKT i fagene/IKT i norsk]] – Mvh. [[Bruker:Abuluntu|Abuluntu]][[Brukerdiskusjon:Abuluntu| &lt;small&gt;( prate? :-)&lt;/small&gt;]] 25. jan. 2021 kl. 18:10 (CET)

== [[kokeboka:Ynskjeliste]]==
Duplikat – Mvh. [[Bruker:Abuluntu|Abuluntu]][[Brukerdiskusjon:Abuluntu| &lt;small&gt;( prate? :-)&lt;/small&gt;]] 25. jan. 2021 kl. 16:06 (CET)

== [[Gammel forside]] ==
Gammel forside, erstattet av en ny – Mvh. [[Bruker:Abuluntu|Abuluntu]][[Brukerdiskusjon:Abuluntu| &lt;small&gt;( prate? :-)&lt;/small&gt;]] 22. jan. 2021 kl. 09:44 (CET)
== [[Wikibøker:Månedens oppskrift]] ==
Denne siden er utdatert, og brukes ikke lengre. Verken på hovedsiden eller i kokeboken. Den kan slettes sammen med alle sine undersider – Mvh. [[Bruker:Abuluntu|Abuluntu]][[Brukerdiskusjon:Abuluntu| &lt;small&gt;( prate? :-)&lt;/small&gt;]] 21. jan. 2021 kl. 19:11 (CET)
== [[:kategori:Wikipedia Babel]] ==
Dette er wikibøker, kategorien er erstattet med riktig navn og tømt – Mvh. [[Bruker:Abuluntu|Abuluntu]][[Brukerdiskusjon:Abuluntu| &lt;small&gt;( prate? :-)&lt;/small&gt;]] 20. jan. 2021 kl. 16:02 (CET)
== [[:kategori:Wikipedia-brukere etter språk]] ==
Ser ut til å være laget av en mal overført fra wikipedia. Dette er wikibøker.– Mvh. [[Bruker:Abuluntu|Abuluntu]][[Brukerdiskusjon:Abuluntu| &lt;small&gt;( prate? :-)&lt;/small&gt;]] 20. jan. 2021 kl. 15:58 (CET)

== [[:kategori:Wikibooks-brukere]] ==
Kategorien er tømt, og er erstattet med en kategori med tilsvarende norsk navn. – Mvh. [[Bruker:Abuluntu|Abuluntu]][[Brukerdiskusjon:Abuluntu| &lt;small&gt;( prate? :-)&lt;/small&gt;]] 20. jan. 2021 kl. 15:54 (CET)
== [[:kategori:Wikibooks]] ==
Kategorien er utdatert, og erstattet med norsk navn. Når den ene siden som gjenstår er flyttet av en som har rettighetene til det, da kan den slettes. – Mvh. [[Bruker:Abuluntu|Abuluntu]][[Brukerdiskusjon:Abuluntu| &lt;small&gt;( prate? :-)&lt;/small&gt;]] 20. jan. 2021 kl. 09:12 (CET)
== [[Vilje Viser Vei]] ==
Det er én side med reklame for et gammelt prosjekt om tilbakeføring i arbeidslivet. Viser til et kurs eksternt og er ikke en lærebok til bruk i et slikt kurs. – Mvh. [[Bruker:Abuluntu|Abuluntu]][[Brukerdiskusjon:Abuluntu| &lt;small&gt;( prate? :-)&lt;/small&gt;]] 20. jan. 2021 kl. 07:41 (CET)
:Beholdt i denne omgang, prosjektet eksisterer, men det virker forlatt her– Mvh. [[Bruker:Abuluntu|Abuluntu]][[Brukerdiskusjon:Abuluntu| &lt;small&gt;( prate? :-)&lt;/small&gt;]] 27. jan. 2021 kl. 22:00 (CET)
== [[Sikkerhetskopiering]] ==
Det er en enkelt tynn side fra begynnelsen av 2000–tallet som minner mer om en annonse i en avis enn den minner om en bok – Mvh. [[Bruker:Abuluntu|Abuluntu]][[Brukerdiskusjon:Abuluntu| &lt;small&gt;( prate? :-)&lt;/small&gt;]] 20. jan. 2021 kl. 07:35 (CET)
== [[Wikibøker:Hvordan redigere]] ==
Siden er et duplikat av siden [[Hjelp:Hvordan man redigerer en side]]. Det er forvirrende med for mange hjelpesider og gjøre det vanskelig å vedlikeholde dem. – Mvh. [[Bruker:Abuluntu|Abuluntu]][[Brukerdiskusjon:Abuluntu| &lt;small&gt;( prate? :-)&lt;/small&gt;]] 20. jan. 2021 kl. 06:55 (CET)

== [[Wikibøker:Attenderulling]] ==
Siden er på nynorsk, og oppsummerer bare innholdet i [[Wikibøker:Administratorer]] og [[Hjelp:Administratorer]]. Det er forvirrende med for mange hjelpesider og vanskelig å vedlikeholde dem. – Mvh. [[Bruker:Abuluntu|Abuluntu]][[Brukerdiskusjon:Abuluntu| &lt;small&gt;( prate? :-)&lt;/small&gt;]] 20. jan. 2021 kl. 06:43 (CET)</text>
      <sha1>0lkkipv0hs5ftgxlyc5y5zm4l32dy6n</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Spise ute – Gratis mat i naturen</title>
    <ns>1</ns>
    <id>7824</id>
    <redirect title="Diskusjon:Sankewikiboken" />
    <revision>
      <id>44373</id>
      <timestamp>2021-03-27T16:15:55Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Diskusjon:Spise ute – Gratis mat i naturen]] til [[Diskusjon:Sankewikiboken]]: Endrer navn på boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="42" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Diskusjon:Sankewikiboken]]</text>
      <sha1>spz7vlwl8pjjuf7nfq7cdfwfmfzskcw</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Sereptine</title>
    <ns>3</ns>
    <id>7826</id>
    <revision>
      <id>44395</id>
      <timestamp>2021-04-09T20:33:02Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: == Velkommen == Hei, og velkommen! Håper du vil trives. Bare spør om hjelp hvis du lurer på noe. ~~~~</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="215" xml:space="preserve">== Velkommen ==
Hei, og velkommen! Håper du vil trives. Bare spør om hjelp hvis du lurer på noe. – Mvh. [[Bruker:Abuluntu|Abuluntu]][[Brukerdiskusjon:Abuluntu|👨🏼‍💻💬]] 9. apr. 2021 kl. 22:32 (CEST)</text>
      <sha1>9oebhtzmglp55owwtlul5yxsejw2nv5</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Sankewikiboken</title>
    <ns>14</ns>
    <id>7827</id>
    <revision>
      <id>44400</id>
      <timestamp>2021-04-20T08:03:18Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Oppretter kategori som skal erstatte en utgående kategori</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="114" xml:space="preserve">Denne kategorien skal erstatte [[:Kategori:Spise ute – Gratis mat i naturen]].

[[Kategori:Boksider etter emne]]</text>
      <sha1>8c6hiinc84vvffi91amimhlff2pjhol</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:InternetArchiveBot</title>
    <ns>3</ns>
    <id>7828</id>
    <redirect title="meta:User talk:InternetArchiveBot" />
    <revision>
      <id>44430</id>
      <parentid>44404</parentid>
      <timestamp>2021-06-16T01:38:05Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>24.21.78.216</ip>
      </contributor>
      <comment>Endret omdirigeringsmål fra [[en:User talk:InternetArchiveBot]] til [[meta:User talk:InternetArchiveBot]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="46" xml:space="preserve">#REDIRECT[[meta:User talk:InternetArchiveBot]]</text>
      <sha1>ihe6s1lbzqd8gasxnoewu85gshqim7x</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:ZI Jony/minerva.js</title>
    <ns>2</ns>
    <id>7829</id>
    <revision>
      <id>44405</id>
      <timestamp>2021-05-01T16:38:40Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Pathoschild</username>
        <id>355</id>
      </contributor>
      <comment>global user pages ([[m:Synchbot|requested by ZI Jony]])</comment>
      <model>javascript</model>
      <format>text/javascript</format>
      <text bytes="120" xml:space="preserve">mw.loader.load('//meta.wikimedia.org/w/index.php?title=User:ZI_Jony/mobile-global.js&amp;action=raw&amp;ctype=text/javascript');</text>
      <sha1>1ud4suvkeq8qtlm36a2g10cfg17vxfa</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Wp-beskrivelse</title>
    <ns>10</ns>
    <id>7830</id>
    <revision>
      <id>45184</id>
      <parentid>44610</parentid>
      <timestamp>2022-03-18T11:38:41Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Fjerner feilaktige linjeskift</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="685" xml:space="preserve">=== På Wikipedia ===
* Artikkel om ''[[w:{{{1}}}:{{{2}}}|{{{2}}}]]'' på {{wp-utg|{{{1}}}}}.{{#if: {{{ekstra|}}}
|* Artikkel om ''[[w:{{{1}}}:{{{ekstra}}}|{{{ekstra}}}]]'' på {{wp-utg|{{{1}}}}}.}}{{#if: {{{ekstra2|}}}
|* Artikkel om ''[[w:{{{1}}}:{{{ekstra2}}}|{{{ekstra2}}}]]'' på {{wp-utg|{{{1}}}}}.}}{{#if: {{{ekstra3|}}}
|* Artikkel om ''[[w:{{{1}}}:{{{ekstra3}}}|{{{ekstra3}}}]]'' på {{wp-utg|{{{1}}}}}.}}{{#if: {{{ekstra4|}}}
|* Artikkel om ''[[w:{{{1}}}:{{{ekstra4}}}|{{{ekstra4}}}]]'' på {{wp-utg|{{{1}}}}}.|{{{ekstra4|}}}}}{{#if: {{{ekstra5|}}}
|* Artikkel om ''[[w:{{{1}}}:{{{ekstra5}}}|{{{ekstra5}}}]]'' på {{wp-utg|{{{1}}}}}.}}&lt;noinclude&gt;{{dokumentasjon}}&lt;/noinclude&gt;</text>
      <sha1>8u2gbn8qrjnmhwgofwdi0frbqb3a3c8</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Wp-utg</title>
    <ns>10</ns>
    <id>7831</id>
    <revision>
      <id>44411</id>
      <timestamp>2021-05-23T02:03:36Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>oppretter mal</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="763" xml:space="preserve">&lt;includeonly&gt;{{#switch: {{{1|}}}
| af = Wikipedia på afrikans
| da = Wikipedia på dansk
| de = Wikipedia på tysk 
| en = Wikipedia på engelsk  
| es = Wikipedia på spansk 
| et = Wikipedia på estisk 
| fi = Wikipedia på finsk 
| fo = Wikipedia på færøysk 
| fr = Wikipedia på fransk 
| is = Wikipedia på islandsk 
| it = Wikipedia på italiensk 
| ka = Wikipedia på Georgisk 
| nb = Wikipedia på bokmål 
| nl = Wikipedia på nederlandsk 
| nn = Wikipedia på nynorsk 
| no = Wikipedia på bokmål 
| pl = Wikiedia på polsk 
| pt = Wikipedia på portugisisk 
| ru = Wikipedia på russisk 
| sv = Wikipedia på svensk 
| tr = Wikipedia på tyrkisk 
| uk = Wikipedia på ukrainsk 
| {{{1|}}}
}}&lt;/includeonly&gt;&lt;noinclude&gt;
{{dokumentasjon}}
&lt;/noinclude&gt;</text>
      <sha1>5jw5mi9kia39u25vlrc7u237sf33iii</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Wp-beskrivelse/dok</title>
    <ns>10</ns>
    <id>7832</id>
    <revision>
      <id>44611</id>
      <parentid>44413</parentid>
      <timestamp>2021-08-29T21:17:46Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Oppdatert dokumentasjon til nyeste endringer</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="864" xml:space="preserve">{{dokumentasjon underside}}
== Nødvendige parametre ==
Denne malen er opprettet for å kunne legge inn en standardisert lenke til plantebeskrivelser i [[Sankewikiboken]]. Den tar to nødvendige parametre. 
&lt;nowiki&gt;{{{1}}}&lt;/nowiki&gt; Språkkoden til wikipedia-utgaven det skal lenkes til og
&lt;nowiki&gt;{{{2}}}&lt;/nowiki&gt; artikkelnavnet det skal lenkes til. 

&lt;pre&gt;{{wp-beskrivelse|{{{1}}}|{{{2}}}}}
{{wp-beskrivelse|no|vanlig løvetann}}&lt;/pre&gt;
{{wp-beskrivelse|no|vanlig løvetann}}

== Andre parametre ==
&lt;pre&gt;
{{wp-beskrivelse |no |sløke |ekstra = vanlig løvetann |ekstra2 = tyttebær |ekstra3 = blåbær |ekstra4 = kvann |ekstra5 = storkremle}}
&lt;/pre&gt;

{{wp-beskrivelse|no |sløke |ekstra = vanlig løvetann |ekstra2 = tyttebær |ekstra3 = blåbær |ekstra4 = kvann |ekstra5 = storkremle}}

&lt;includeonly&gt;
[[Kategori:Maler]]
[[Kategori:Sankewikiboken]]
&lt;/includeonly&gt;</text>
      <sha1>brsam5ozbrli9sxhskltbbv18tcrczm</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Sankewikiboken/Under arbeid</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7833</id>
    <revision>
      <id>45108</id>
      <parentid>45102</parentid>
      <timestamp>2022-03-06T21:10:48Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>/* Løvetann */  Lagt inn mal</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="14088" xml:space="preserve">{{ambox|type = move |text = Her finner du inntil videre alle artene omtalt i denne boken. Planen er å flytte de enkelte omtalene til egne deler av boken etterhvert som det blir tydelig hva som er den beste strukturen. Du vil finne artene alfabetisk ordnet etter deres normerte norske navn.}}
{| align=&quot;right&quot;
| __TOC__
|}
Det er et mål at alle de omtalte artene, eller aktuelle grupper av arter, omfatter tips til innhøstning, bruk og passende konservering for senere bruk. Hvis du føler deg tilskyndt til å bidra til boken er du velkommen til det. Noe så enkelt som korrekturlesning er nyttig. Hvis du selv har noen nyttige erfaringer du ønsker å dele er det fint å være oppmerksom på behovet for å kunne etterprøve nøyaktigheten av informasjonen. Særlig spørsmålet om noe er spiselig bør ikke tas med i denne boken uten at det finnes en pålitelig kilde til informasjonen. Hvis det finnes delte meninger om en slik opplysning bør det også tas med, slik at leseren kan gjøres oppmerksom på behovet for å vurdere kildene til opplysningene selv. For at ikke denne boken skal bli vanskelig å lese, foretrekkes det at referanser legges til de aktuelle artiklene på wikipedia, og at det lenkes til artikkelen herfra.

== Blåbær ==
{{Sankewiki bokside
|bilde=Heidelbeeren auf dem Ast IMG 3415WI2.jpg
|banner=[[Sankewikiboken|Tilbake]]{{*}}[[Sankewikiboken/Blokkebær|Blokkebær]]{{*}}[[Sankewikiboken/Krekling|Krekling]]{{*}}[[Sankewikiboken/Tyttebær|Tyttebær]]
|1=
'''Blåbær''' er et allsidig og godt kjent bær som vokser over hele landet. Blåbær som selges i butikken er en annen art i bærlyngslekta. Blåbærsyltetøy finnes i butikkhyllene, men hvorfor ikke plukke dem gratis, og få trimmen med på kjøpet. Bærene finnes gjerne tørket som tilsetning i kornblandinger og er tilgjengelig som blåbærsaft. De smaker relativt søtt, men kan også være litt syrlige.
|2=
&lt;!-- Om innhøsting av arten --&gt;
Blåbær vokser pratisk talt over alt hvor jordsmonnet er litt fuktig og surt. De tåler skygge, men vokser også i åpen skog og mark. Det finnes bærplukkere som skal øke tempoet på plukkingen, men da blir det ofte litt mer rensing når en kommer hjem. Hvis en plukker for hånd går det gjerne litt saktere, men så gjør en også ferdig rensing av blader og lyng ute i skogen.
|3=
=== Bruk ===
&lt;!-- Om bruken av arten --&gt;
Det er vanlig å bruke blåbær til syltetøy. Det finnes utallige andre måter å bruke dem på. De kan ganske enkelt kokes inn til en suppe. Da tilsetter en bare litt vann til rensede bær slik at de ikke svir seg før saften begynner å komme ut. Hvis en siler saften, kan den kokes videre slik at en reduserer vanninnholdet. Jo lengre en koker jo mer minner det om sirup i konsistensen. Saften kan også siles av og tilsettes sukker for å la den stivne til gelé. 
|4=
=== Konservering ===
&lt;!-- Om konservering av arten --&gt;
Hvis bærene ikke skal brukes med en gang kan de fryses eller tørkes. Sylting, safting og andre former for varmebehandling bidrar også til konservering. Det brukes også.
|lenker={{wp-beskrivelse|no|blåbær}}
}}
== Bringebær ==
Prøv bringebærsyltetøy krydret med stjerneanis. Kjempegodt!
{{wp-beskrivelse|no|bringebær}}

== Grisetangdokke ==
Grisetangdokke, også kalt trøffeltang, er en rødalge som vokser på brunalgen grisetang. Den kan minne om en liten rødbrun til svart ulldott som forgrener seg ut på begge sider fra stilken (''tallus'') på grisetangen, særlig der tangen har fått sår og skader. Derfor er det vanlig at den forekommer hyppigst der grisetangen får hard medfart av bølgene.


Tørket får den en kraftig smak som de fleste synes minner om svart trøffel.

For at den skal bli delikat bør den renses og skylles godt for å få bort andre sjøgress, vekster og kryp. Om den høstes på våren er dette arbeidet enklere.

{{wp-beskrivelse|no|grisetangdokke}}

== Hyll ==

{{wp-beskrivelse|no|hylleslekta}}
== Kantareller ==

{{wp-beskrivelse|no|kantareller|ekstra= kantarell}}
== Karve ==
I beskrivelsen opplyses det også om noen vanlige forvekslingsarter. Karve er spesielt kjent for frøene som omsettes som krydder. Den er en toårig plante som frør seg i det andre året. Mot slutten av har blomstene blitt byttet ut med små frø. Hele skjermer kan høstes inn og henges til tørk. Frøene er et tradisjonelt krydder i pultost, brennevin og surkål.

&lt;gallery mode=&quot;nolines&quot; &gt;
Fil:Illustration Carum carvi retuschiert.jpg|Karvens kjennetegn
&lt;/gallery&gt;

På våren kan det høstes «karvekål». Det er det vi kaller en ung bladrosett med rot som skal brukes som en grønnsak. Unge og friske karveblader kan minne om smaken på det grønne på en gulrot og roten smaker også godt, men kanskje ikke like søtt som en gulrot. De tilhører faktisk samme plantefamilie. 

Karvens rosett ber om å bli plukket til karvekålsuppe samme år som den blomstrer. Før i tiden ble det kalt «å stikke karvekål» fordi det er praktisk å stikke en kniv eller lignende ned langs roten slik at den slipper taket i jorden. Når man høster planter med rot kan det være verdt å minne seg om at det er mulig å utrydde planten lokalt ved å plukke den med roten før den rekker å spre frøene sine. La det stå noen igjen hvis du ønsker å finne den på samme sted neste år.

{{wp-beskrivelse|no|karve}}
== Krekling ==
Krekling vokser i enorme mengder overalt. Det er liten konkurranse om disse bærene, men de kan nyttes på lik linje med andre bær. De kan for eksempel brukes til saft, sirup eller til gelé.

Prøv kreklingsirup krydret med kanel, kardemomme, nellik og stjerneanis. Kjempegodt!!

&lt;gallery mode=&quot;nolines&quot; &gt;
File:Abuluntu Empetrum nigrum.jpg|Krekling
&lt;/gallery&gt;

{{wp-beskrivelse|no|krekling}}

== Kremler ==

Vær oppmerksom på at den kan forveksles med giftkremle. Man bør generelt sett ikke smake på sopp i skogen, men det er trygt å smake på kremler for å avgjøre om de er milde eller skarpe. Alle milde kremler er spiselige. Hvis man ikke vet hva en kremle er bør man sette seg godt inn i kjennetegnene på kremler først. For et utrent øye kan noen kremler forveksles med svært giftige sopper.

&lt;gallery mode=&quot;nolines&quot; &gt;
Fil:Russula paludosa steak done.jpg|Soppstek av storkremle
&lt;/gallery&gt;

Når du har lært deg hva en storkremle er, er den en opplagt kandidat til [[kokebok:soppstek|soppstek]].

{{wp-beskrivelse|no|kremler|ekstra = storkremle}}
== Kvannslekta ==
Den kan [[kokebok:kandisert sløke|kandiseres]] og brukes som kakepynt, eller rett og slett spises som godteri. Det er blomsterstengelen eller tykke bladstengler som brukes. Det er ikke opplagt at planten kan spises når man ser den ettersom den er nokså trevlete. Under tilberedning bør det ytterste trevlete laget skrelles bort.

{{wp-beskrivelse|no|kvann |ekstra = sløke}}
== Løvetann ==
{{Sankewiki bokside
|1='''Løvetann''' har lenge vært en tradisjonsrik nyttevekst. Det er i virkeligheten mange arter i Løvetannslekten de fleste ville kalle løvetann. Noen av artene i denne slekten er rødlistet og bør derfor ikke sankes. Det kan være vanskelig å skille mellom de forskjellige artene, noe som gjør det verdt en innsats å sette seg inn i noen kjennetegn og likhetstrekk ved artene.

En rå løvetann inneholder store mengder vitamin A, C og K, inkludert kalsium og jern. Innholdet er vanligvis 86 % vann, 9 % karbohydrater, 3 % protein og 1 % fett. 100 gram gir 45 kalorier. Alle grønne deler av planten inneholder bitter eller besk melkesaft. Når planten setter knopp, tiltar bitterheten. 
|2=
=== Innhøsting ===
Det er mulig å begrense bittersmaken ved å dekke til bladrosettene tidlig på våren eller før snøen faller på høsten. I Frankrike dyrkes og selges løvetann etter å ha benyttet forskjellige metoder for å «dyrke» bladrosettene i mørke.
|banner=[[Sankewikiboken/Skvallerkål|Skvallerkål]]{{*}}[[Sankewikiboken/Nesleslekta|Nesleslekta]]{{*}}[[Sankewikiboken/Marikåpeslekta|Marikåpeslekta]]
|3=For å kunne høste blader om vinteren må man «dyrke» planten under de rette forhold. Røtter fulle av næring kan spas opp omkring oktober, plantes i kasser, kar eller poser i kjelleren, dekkes til med omkring 10 cm jord og la stå til slutten av desember. Gulbleke blader kan høstes av og spises etter at jorden er skylt av.
|4=
=== Bruk ===
Roten har blitt tørket, hakket og ristet for å kunne brukes som kaffeerstatning. I så fall bør den høstes omkring august da den er rikest på inulin, eller i hvert fall så tidlig på våren at den er full av opplagsnæring. Den kan også males til mel eller spises som en rotgrønnsak. De gule blomstene, eller kurvene, kan brukes til å lage saft og vin. De grønne kurvdekkbladene må i så fall unngås siden de inneholder bitter melkesaft.
|lenker={{wp-beskrivelse|no|vanlig løvetann}}
}}

== Matblekksopp ==

{{wp-beskrivelse|no|matblekksopp}}
== Matpiggsopper ==

{{wp-beskrivelse|no|blek piggsopp |ekstra = rødgul piggsopp}}
== Matrisker ==
Matrisker omfatter fire arter i Norge. Alle har en gulrotfarget melkesaft som siver ut av soppkjøttet når soppen får kutt eller brudd. Sopper med sprøtt kjøtt, skiver under hatten og melkesaft er alltid risker. Kremler har også sprøtt kjøtt, men ikke melkesaft. Mange risker er ikke matsopper, men alle som har gulrotfarget melkesaft kan trygt spises. Dette tydelige kjennetegnet sørger for at disse soppene får sin plass blant de «fem sikre» soppene.

&lt;gallery mode=&quot;nolines&quot; &gt;
File:Abuluntu Lactarius deterrimus gills.jpg|Gulrotfarget melkesaft siver ut av snittet i skivene
File:Abuluntu Lactarius deterrimus cap.jpg|Fra oversiden
&lt;/gallery&gt;

Når en plukker matrisker og renser dem i skogen er det nyttig å skjære gjennom soppen minst en gang slik at stilken og hatten deles vertikalt. Da vil man fort legge merke til det hvis den er markspist. Det er dessverre andre skapninger enn mennesker som har fått med seg at matrisker er god mat.
{{wp-beskrivelse|no|granmatriske|ekstra=furumatriske}}

== Sisselrot ==
Rotstenglene av sisselrot har en smak som kan minne om lakris. Smaken er sterkest om høsten og svekkes gjennom vinteren.

{{wp-beskrivelse|no|sisselrot|ekstra=myk sisselrot}}

== Skvallerkål ==
Det er de unge og skinnende grønne skuddene som smaker best ubehandlet. Siden skvallerkål ofte brer seg i store tepper der den vokser kan den by på en rikholdig kilde til grønt som en erstatning for spinatvekster pakket i plast. Når den klippes ned vil nye skudd sprette opp gjennom hele sommeren.

&lt;gallery mode=&quot;nolines&quot; &gt;
Fil:Aegopodium podagraria young leaf 2.jpg|Friskt skinnende skudd
&lt;/gallery&gt;

{{wp-beskrivelse|no|skvallerkål}}

== Steinsopper ==

{{wp-beskrivelse|no|steinsopper |ekstra = steinsopp |ekstra2 = bleklodden steinsopp}}
== Stornesle ==
Sammen med smånesle går den ofte under navnet «brennesle», fordi man kan «brenne» seg på de små hårene den er dekket av. De fleste skiller nok ikke på de to artene, men det nødvendig siden smånesle i 2015 ble vurdert som en sårbar art på norsk rødliste for arter. 

&lt;gallery mode=&quot;nolines&quot; &gt;
Fil:Urtica dioica - common nettle.jpg|Stornesle, ''Urtica dioica''
Fil:Urtica urens 109618311.jpg|Smånesle, ''Urtica urens''
&lt;/gallery&gt;

Hansker er en effektiv beskyttelse mot brennhårene når man sanker stornesle og de uskadeliggjøres ved forvelling eller tørking. Når man ved sanking klipper planten helt ned vil man sørge for at det spretter opp nye skudd som kan sankes gjennom hele sommeren. Det man ikke bruker med én gang kan konserveres ved frysing og tørking.

{{wp-beskrivelse|no|stornesle}}
== Trompetsopp ==

{{wp-beskrivelse|no|trompetsopper|ekstra = gul trompetsopp}}
== Tyttebær ==
'''Tyttebær''' er velkjent for de fleste. Det er vanlig å spise tyttebærsyltetøy, eller rørte bær som tilbehør til kjøttretter, spesielt vilt. Trollkrem er en kjent dessert som inneholder tyttebær. Bærene er nokså syrlige, og de fleste vil nok smake dem til med en del sukker.

&lt;gallery mode=&quot;nolines&quot; &gt;
Fil:Abuluntu Vaccinium vitis-idaea.jpg|{{Byline|Abuluntu}}
Fil:Abuluntu vaccinium vitis-idaea tea.jpg|«Te» av tørkede, ristede tyttebærblader. {{Byline|Abuluntu}}
&lt;/gallery&gt;

=== Innhøsting ===
Siden lyngen er vintergrønn, og den ikke feller løv, kan bladene høstes året rundt. De kan forveksles med melbær. Blader av melbær inneholder vesentlige mengder av stoffet arbutin, som omdannes til et giftstoff om de spises. Det kan gi forgiftninger. Tyttebærbladene inneholder mye mindre av stoffet, så de kan trygt nytes i moderate mengder. Tyttebærbladenes tykke, læraktige og blanke utseende skiller dem fra melbær. De har tydelige fjærnerver i motsetning til melbærbladene som er nettnervet. Tyttebærbladene har dessuten små mørke «kjertelprikker» på undersiden og en noe innrullet kant.

Bærene sankes om høsten. De modnes til forskjellig tid fra sør til nord i landet, og fra kyst til fjell. Avhengig av hva de skal brukes til kan en sanke dem i varierende modenhetsgrad.

=== Bruk ===
Friske bær kan røres med sukker. De kan kokes til syltetøy, gelé, og kompott. Ved å safte bærene kan en få saft, og saften kan kokes inn til suppe, sirup eller saus. Det er også mulig å framstille vin av saften. Knuste bær som blir til overs etter safting kan utnyttes til grøt, eller brukes i brød.

Bladene kan tørkes, og ristes i en stekeovn eller i en stekepanne for trekkes som en velsmakende «grønn te». De bør trekke mellom 10 til 15 minutter i vann, eller kanskje enda lengre etter hvor mye smak en ønsker å trekke ut.

=== Konservering ===
Bærene inneholder benzoesyre som gir dem god holdbarhet. Hele, friske bær kan oppbevares lenge i vann på glass. Kok opp vannet, og la det kjøle seg ned. Desinfiser glass og lokk. Ha bærene på glassene og hell over det nedkjølte vannet til det dekker bærene. Ha på lokket å sett bort. Hvis en knuser dem, legger dem over andre frukt på glass og topper det hele med saften av knusingen så bidrar de til å konservere innholdet i glasset.

{{wp-beskrivelse|no|tyttebær}}
[[Kategori:Sankewikiboken]]</text>
      <sha1>19e0t7yoqujomp6d135j11i10sbivv0</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Sansesystemer</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7834</id>
    <revision>
      <id>44427</id>
      <parentid>44422</parentid>
      <timestamp>2021-06-08T15:46:22Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Lloffen</username>
        <id>4929</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2294" xml:space="preserve">{{forside}}


== Innhold ==
[[File:Biological_machines_cover.jpg|right|250px]]

== Sansesystemer ==
*[[Sansesystemer/Introduksjon|Introduksjon]]

== Menneskelig anatomi og fysiologi ==
*[[Sansesystemer/Hørselssystemet|Hørselssystemet]]
*[[Sansesystemer/Vestibulærsystemet|Vestibulærsystemet]]
*[[Sansesystemer/Det Visuelle Systemet|Det Visuelle Systemet]]
*[[Sansesystemer/Det Somatosensorielle Systemet|Det Somatosensorielle Systemet]]

== Teknologiske aspekter ==
*[[Sansesystemer/Nevrosensorielle Implantater|Nevrosensorielle Implantater]]

== Andre dyr ==
*[[Sansesystemer/Ikke-primater|Ikke-primater]]

== Ekstrainformasjon ==

== Prolog ==
Bare menneskehjernen gjør oss til dem vi er, men sansesystemene våre er våre vinduer og dører til verden. De er faktisk våre eneste vinduer og dører til verden. Så når et av disse systemene feiler, vil den delen av verden som hører til forbli utilgjengelig. Nye framskritt i forskningsverden har gjort det mulig å bytte ut sansesystemer med mekaniske og elektriske sensorer, og koble disse sensorene elektronisk til nervesystemet. Selv om det for mange høres futuristisk og kanskje litt skummelt ut, kan det fungere på magisk vis. For hørselssystemet, har såkalte &quot;cochlea-implantater&quot; gitt tusenvis av totalt døve pasienter hørselen tilbake, så de kan interreagere og kommunisere med familie og venner. Mange forskningsgrupper utforsker også muligheter for retinaleimplantater, for å få tilbake synet hos blinde. Og i 2010 fikk vi det første vestibulære implantatet, som hjelper mot balanseproblemer.

Wikiboken &quot;Sansesystemer&quot; vil presentere sansesystemene våre fra et ingeniør- og informasjonsprosesseringsperspektiv. Boken vil gi et innblikk i den noen ganger spektakulære oppfinnsomheten og utførelsen av sansene våre. Du vil også få en forståelse av hvordan sansene våre transduserer ekstern informasjon om til signaler som sentralnervesystemet kan jobbe med, og hvordan - og hvor godt - denne prosessen kan bli byttet ut med tekniske komponenter.


[[Kategori:Boktitler]]

__NOTOC__ __NOEDITSECTION__
[[en:Sensory Systems]]
[[de:Sensorische Systeme]]
[[el:Αισθητήρια Συστήματα]]
[[fr:Systèmes sensoriels]]
[[pt:Sistemas Sensoriais]]
[[es:Sistemas Sensoriales]]
[[it:Sistemi sensoriali]]</text>
      <sha1>rduovnrulvjbzf2p3gzadzn5nrsmu1i</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Sansesystemer/Introduksjon</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7835</id>
    <revision>
      <id>44424</id>
      <parentid>44423</parentid>
      <timestamp>2021-06-08T15:24:09Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Lloffen</username>
        <id>4929</id>
      </contributor>
      <comment>/* Nevroner */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="10282" xml:space="preserve">For å overleve – i det minste på artsnivå – trenger man å ta beslutninger kontinuerlig:
*«Burde jeg krysse veien?»
*«Burde jeg løpe vekk fra vesenet foran meg?»
*«Burde jeg prøve å spise den som står foran meg?»
*«Burde jeg parre meg med den?»

For å hjelpe oss å ta det rette valget, og ta det raskt, har vi utviklet et innfløkt system: et sansesystem for å legge merke til hva som skjer rundt oss, og et nervøst system for å behandle informasjonen. Dette systemet er stort – veldig stort! Nervesystemet inneholder omtrent &lt;math&gt;10^{11}&lt;/math&gt; nerveceller (eller nevroner), og ca. 10-50 ganger så mange støtteceller. Disse støttecellene, kalt gliaceller, inkluderer oligodendrocytter, Schwann-celler og astrocytter. Men trenger vi virkelig alle disse cellene?

== Hold det enkelt: encellede vesener == 

Svaret er “Nei!». Vi trenger egentlig ikke så mange celler for å overleve. Vesener som består av en eneste celle kan være store, svare på forskjellig stimuli, og være utrolig smarte!

{|
| [[Image:Xenophyophore.jpg|thumb|150px|Xenophyophorer er de største kjente encellede organismene, og kan bli opptil 20 cm i diameter!]]
| [[Image:Paramecium.jpg|thumb|150px|Paramecium, eller &quot;tøffeldyr&quot;, responderer på lys og berøring.]]
|}

Vi tenker ofte på celler som veldig små, men Xenophyophorer (se bilde) er encellede organismer som kan finnes i alle verdens hav, og kan bli så store som 20 cm i diameter. Med bare en celle kan disse organismene respondere på flere stimuli. For eksempel: Paramecium er en gruppe encellede protozoiske ciliater, bedre kjent som tøffeldyr, på grunn av sin karakteristiske tøffel-form (på tysk heter de Pantoffeltierchen). Tøffeldyr kan, på tross av sin encellethet, respondere på forskjellige miljørelaterte stimuli, som lys og berøring. 

[[File:Physarum polycephalum &amp; Armillariella mellea.jpg|thumbnail|Physarum polycephalum (left)]]

Disse organismene kan også overraske i intelligens: plasmodium, fra slimsoppen Physarum polycephalum, er en stor amøbelignende celle bestående av et dendrittisk nettverk av tubeformede strukturer. Denne organismen klarer å koble kilder sammen for å finne de raskeste strekningene (Nagasaki et al., 2000), og kan til og med bygge effektive, robuste og optimerte nettverksstrukturer som ligner på Tokyos undergrunnssystem. (Tero et al., 2010). I tillegg har slimsoppen klart å utvikle muligheten til å forstå at den har vært på et spesifikt sted før – på denne måten kan den spare energi og slippe å gå gjennom områder der innsats har blitt lagt inn allerede (Reid et al., 2012).
Denne fremgangsmåten må til en viss grad være funksjonell, siden slimsoppen har kunnet eksistere lenge. På den annen side mangler en encellet organisme fleksibilitet og nøyaktighet i sine reaksjoner til omgivelsene, sammenlignet med vesener som har et spesialisert system dedikert til registrering av miljøet rundt dem – et sansesystem.

== Ikke så enkelt: 302 nevroner ==

Mens mennesket har hundrevis av millioner av nerveceller, har andre organismer mange færre. Et kjent eksempel er Caenorhabditis elegans en nematode (rundorm) med totalt 302 nevroner. 

[[Image:Adult Caenorhabditis elegans.jpg|300px|Krypende C. elegans, en hermaphroditt-mark med nøyaktig 302 nevroner.]]

C. elegans er en av de enkleste levende vesenene som har et nervesystem, og var den første multicellulære organismen til å få helet genomet sitt sekvensert (sekvensen ble publisert i 1998). Ikke bare kjenner vi til det fullstendige genomet, vi har også koblingene mellom alle 302 nevronene - hver eneste kroppscelle (959 for en hermafroditisk voksen, 1031 for en maskulin voksen) og dens utvikling har blitt kartlagt. Vi vet, for eksempel, at bare to av 302 nevroner er ansvarlige for kjemotaksis («bevegelse ledet av kjemiske indikasjoner», f.eks. luktesans). Likevel blir det fortsatt gjennomført mye forskning på området – også når det gjelder luktesansen – for å forstå hvordan nervesystemet dets fungerer.

== Generelle prinsipper i sansesystemer ==

Menneskets nevro-sensorielle system, eksemplifisert gjennom det visuelle systemet, kan oppsummeres på følgende vis:

[[Image:SensoryProcessing.png|center|690]]

Alle sansesystemer er basert på:
*Et signal (fysisk stimuli), som gir informasjon om omgivelsene
*Innsammlingen av dette signalet (f.eks. via øret eller linsen i øyet)
*Transduksjonen av dette stimuliet til et nervesignal
*Behandlingen av denne informasjonen av nervesystemet, som resulterer i et aksjonspotensial 

Selv om dens underliggende fysiologi begrenser nervecellenes maksimale frekvens til omtrent 1kHz (mer enn en million ganger tregere enn moderne datamaskiner), klarer nervesystemet likevel å gjennomføre utrolig vanskelige oppgaver uten store problemer. Trikset ligger i antallet nerveceller (rundt &lt;math&gt;10^{11}&lt;/math&gt;), og at de er massivt sammenkoblet – en nervecelle kan ha opp til 150 000 koblinger til andre nerveceller.

== Transduksjon ==

Sansesystemet blir ofte ansett som en del av nervesystemet, men her vil de holdes adskilt. Vi vil bruke «sansesystemet» om stimuli-transduksjon, og «nervesystemet» om den påfølgende signalbehandlingen. Sansenes rolle i systemet er derfor å omgjøre relevant informasjon fra omverdenen til en type signal som kan forstås av nervesystemet (cellene som mottar signalet). Det er viktig at bare den relevante informasjonen tas opp av sansesystemet. Sansenes oppgave er ikke å vise oss alt som skjer rundt oss, men å filtrere ut den viktigste informasjonen – av elektromagnetiske, kjemiske og mekaniske signaler. Det er denne informasjonen som nervesystemet sender videre, slik at vi kan ta de riktige beslutningene for å maksimere overlevelse og muligheten til å spre genene våre.

=== Forskjellige sansetransduktorer ===
# '''Mekaniske reseptorer'''
#* Balanse (vestibulærsystemet)
#* Hørsel 
#* Trykk
#** Rask tilpasning (Meissners korpuskel, Pacinisk korpuskel)
#** Treg tilpasning (Merkels disker, Ruffini-endinger)
#* Muskelspoler
#* Golgi-organer (i senene)
#* Ledd-reseptorer
# '''Kjemiske reseptorer'''
#* Lukt
#* Smak
# '''Lys-reseptorer (visuelt system)'''
#* Lys-mørke (stavceller)
#* Farge (3 forskjellige kjegleformede celler)
# '''Termoreseptorer'''
#* Varmereseptorer (maksimum sensitivitet er rundt 45 °C, signaltemperatur &lt; 50 °C )
#* Kuldereseptorer (maksimum sensitivitet er rundt 25 °C, signaltemperatur &gt; 5 °C)
#* Kommentar: Informasjonsbehandling ligner på den som utføres på det visuelle systemet, og er trege. For temperaturer utenfor signaltemperatur blir smertereseptoren aktivert. 
# '''Elektro-reseptorer (f.eks. i nebbet til et nebbdyr)'''
# '''Magnet-reseptorer'''
# '''Smertereseptorer (nosioseptorer)'''
Trege signal, som også er ansvarlige for kløe.

== Nevroner ==

Hva er forskjellen mellom nevroner og andre kroppsceller, som lever- og fettceller? Nevroner er unike, fordi de kan:

* Raskt bytte mellom to tilstander (også mulig for muskelceller)
* Videreføre dette byttet i en spesifikk retning over lengre distanser
* Informere tilkoblede nevroner om tilstandsbyttet

Selv om det finnes mer enn 50 forskjellige typer nevroner, har de alle samme struktur:

[[Image:Neuron, LangNeutral.svg‎|thumb|400px| a) Dendritter, b) Soma, c) Kjerne, d) Akson-hillokk, e) Mantelakson, f) Myelincelle, g) Ranvier-node, h) Synapse]]

* Et '''tilførselsstadium''', i dendritten (som har form som grenene på et tre). Input kan komme fra sanseceller eller andre nevroner – fra en celle (f.eks. hos en bipolar celle i netthinnen) eller opptil 15 000 (f.eks. Purkinje-celler i Cerebellum). Signalet kan være positivt (eksiterende) eller negativt (inhiberende).
* Et '''integrativt stadium''', i cellekroppen. Her gjøres ”husarbeidet”, dvs. nødvendig energi- og kjemikalie-generering, og opprydningen etterpå.
* Et '''konduktivt stadium''', i aksonet. Når cellekroppen har bestemte seg for å sende ut et signal, sendes et aksjonspotensial ut langs aksonet, vekk fra cellekroppen. Et aksjonspotensial er en rask endring in nevronets tilstand, som varer omtrent 1 millisekund. Denne endringens utsending har en klar retning. 
* Et '''utgangsstadium''', i synapsen. Dette stadiet er ansvarlig for å kommunisere informasjonen i aksjonspotensialet, gjennom nevrotransmittere (kjemiske stoffer som påvirker tilkoblede nevroner). Disse nevrotransmitterene er utgangspunktet for tilførselsstadiet til de tilkoblede nevronene.
Informasjonsbehandling i nervesystemet

=== Parallelbehandling ===

Et viktig prinsipp for behandling av nervesignaler er parallelisme. Signaler fra forskjellige steder har forskjellige betydninger – denne prosessen, kalt «merking», blir brukt av:

* Hørselssystemet: for å signalisere frekvens
* Smakssystemet: for å signalisere søt eller sur smak
* Synssystemet: for å signalisere plasseringen av et visuelt signal
* Vestibulærsystemet: for å signalisere orientering og bevegelse

=== Befolkningskoding ===

Sanseinformasjon er sjelden funnet i signalnervene, den blir ofte kodet av forskjellige aktivitetsmønstre i en gruppe nevroner. Dette prinsippet kan bli funnet i hele sansesystemet.

===Læring===

Koblingsstrukturen mellom nerveceller er ikke statisk – den kan bli endret til å inkorporere erfaring vi har fått. Naturen går derfor en fin balansegang. 

[[File:Bird lore (1913) (14562557107).jpg|thumbnail|Eskimospova]]

Hvis vi lærer for sakte, overlever vi kanskje ikke. Et eksempel er «Eskimospova», en amerikansk fugl som kan være utdødd nå. I forrige århundre (og århundret før det) ble spova jaktet på og massivt skutt ned. Feilen de ikke rettet opp i tide var å snu seg etter lyden av skuddet da en annen fugl ble skutt. Slik ble de også et enkelt bytte for jegeren. Leksen: hvis man ikke lærer fort nok (f.eks. å rømme når en artsfrende blir drept), vil ikke arten din overleve.

På den annen side må man ikke lære for fort heller. Monarksommerfuglen, for eksempel, migrerer – men strekningen er så lang at ett sommerfuglliv ikke rekker til. Likevel vet de hvor de skal gå, og når de er fremme, ved hjelp av genetisk disposisjon. Hvis de hadde lært fortere, ville de ikke kunnet lagre den nødvendige informasjonen i genene.</text>
      <sha1>928hoj2uuazabtvqr35ejyec472y0nw</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Sansesystemer/Ikke-primater</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7836</id>
    <revision>
      <id>44425</id>
      <timestamp>2021-06-08T15:29:19Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Lloffen</username>
        <id>4929</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: == Introduksjon ==  Primater er dyr som tilhører den «høyeste» ordenen av pattedyr- som mennesker, menneskeaper, aper, lemurer, trespissmus, loriser, galagoer og spøkelsesaper. Diss…</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1782" xml:space="preserve">== Introduksjon ==

Primater er dyr som tilhører den «høyeste» ordenen av pattedyr- som mennesker, menneskeaper, aper, lemurer, trespissmus, loriser, galagoer og spøkelsesaper. Disse utmerker seg med en voluminøs og komplisert hjerne, har veldig godt syn og er godt tilpasset et liv blant trær, noen ganger med en gripeferdig hale. Ikke-primater derimot, har mye mindre utviklet hjerne. Likevel viser det seg, jo mer vi lærer om dyreriket, at disse også er intelligente. Noen eksempler på smarte ikke-primater er griser, blekkspruter og kråker[ref1].
I mange typer mytologi har kråker ofte rollen som den slue lurendreieren. Dette viser seg å ikke være helt galt – kråker kan være ganske smarte. Det har blitt observert kråker som bruker verktøy og personlig erfaring til å forutse fremtidige forhold, gjemmer mat til neste årstid, og med episodisk minne.
Det er heller ikke så verst å være grisen: de er blitt kåret til verdens mest intelligente husdyr. Selv om deres «bruttointelligens» er på linje med en katt eller en hund, har de problemløsningsevner som overgår de andre husdyrene.
Blekksprutene vinner kåringen for virvelløse dyr. Eksperimenter som bruker labyrinter og andre problemløsningsutfordringer viser at de både har langtids- og korttidsminne. Blekkspruter kan åpne lokk, klemme seg gjennom små åpninger, og hoppe fra bur til bur mot betaling i matbiter. De kan også trenes opp til å se forskjellen mellom forskjellige former og mønstre. Man har observert blekkspruter som kaster flasker eller leker inn i sirkulære strømmer i vannet, for så å fange dem igjen – en form som lek (et kjennetegn på arter med høyere intelligens).

== Forskjellige ikke-primater ==

* [[Sansesystemer/Ikke-primater/Blekksprut|Blekksprut]]</text>
      <sha1>d2x14k32m5ba5fh8ro0sal7f8z9mwmf</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Sansesystemer/Ikke-primater/Blekksprut</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7837</id>
    <revision>
      <id>44426</id>
      <timestamp>2021-06-08T15:39:41Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Lloffen</username>
        <id>4929</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: == Introduksjon ==  En av de mest interessante ikke-primatene er blekkspruten, særlig når det gjelder armbevegelsene. I disse virvelløse dyrene er kontroll av armer spesielt kompleks,…</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="9934" xml:space="preserve">== Introduksjon ==

En av de mest interessante ikke-primatene er blekkspruten, særlig når det gjelder armbevegelsene. I disse virvelløse dyrene er kontroll av armer spesielt kompleks, fordi armen kan beveges i alle retninger, med en så å si uendelig stor frihetsgrad. Hos blekkspruten trenger hjernen bare å sende ordren om bevegelse – oppskriften ligger i selve armen. Observasjoner indikerer at blekksprut kan regulere hvor kompleks armbevegelsen kan være ved å ha fastsatte, stereotypiske bevegelsesmønstre. For å finne ut om blekksprutarmer har egen vilje, har forskere skåret av nervene i blekksprutarmen som er koblet til resten av kroppens nerver. Deretter stimulerte de huden på armene. Dette resulterte i samme reaksjon som i en frisk blekksprut, noe som gjorde at forskerne konkluderte med at armene bare trenger ordren fra hjernen, men ikke noe mer.

I dette kapittelet vil vi diskutere blekksprutens sansesystem i detalj, og fokusere på motorikken i denne ikke-primaten.

[[File:Octopus2.jpg|thumb|Vanlig Blekksprut, ''Octopus vulgaris''.]]

Blekkspruten har to øyne og fire par armer som er bilateralt symmetriske. Den har et hardt nebb, med en munn i midtpunktet mellom armene. Blekkspruten har hverken et internt eller eksternt skjelett (selv om noen arter har restene etter et skjell på innsiden av kappen), noe som gjør det enkelt å bevege seg i trange omgivelser. De er regnet blant de mest intelligente og oppførselsmessig fleksible virvelløse dyrene.

Det mest interessante aspektet ved blekkspruten er armbevegelsene. For bevegelser med et klart mål, generer blekksprutens nervesystem en sekvens av motoriske kommandoer som sender armen mot målet. Det basiske motorikk-programmet for frivillig bevegelse er lagt inn i armens eget nervesystem &lt;ref&gt;G. S. et al., Control of Octopus Arm Extension by a Peripheral Motor Program . Science 293, 1845, 2001. &lt;/ref&gt;.

== Armbevegelse ==

Blekkspruten er hierarkisk organisert – derfor trenger hjerne bare å sende en ordre til armen for å få den til å utføre en ønsket handling. Hele oppskriften på «hvordan» ligger i selve armen. Ved hjelp av armene kan blekkspruten gå, fange bytte eller frastøte uønskede objekter, og den kan også få diverse mekanisk og kjemisk informasjon om miljøet rundt den.

Blekksprutarmer er, i motsetning til menneskearmer, ikke bevegelig begrenset av albuer, håndledd og skulderledd. For å utføre handlinger som å strekke seg etter et potensielt måltid eller å svømme, må blekkspruten likevel ha kontroll over alle åtte armene – hver og en av de med omtrent uendelig stor frihetsgrad. Denne evnen kommer fra tettpakkede muskelfibre langs blekksprutens armer.

Observasjoner indikerer at blekksprut kan regulere hvor kompleks armbevegelsen kan være ved å ha fastsatte, stereotypiske bevegelsesmønstre &lt;ref&gt;Y. Gutfreund, Organization of octopus arm movements: a model system for study- ing the control of flexible arms. Journal of Neuroscience 16, 7297, 1996. &lt;/ref&gt;. For eksempel vil en bevegelse som strekker armen alltid inneholde en bøyning som forplanter seg langs armen mot tuppen. Derfor kan «oppskriften» lagres i armen og ikke i det sentrale nervesystemet i hjernen. Armene er kontrollert av et innfløkt perifert nervesystem som inneholder 5.&lt;math&gt;10^{7}&lt;/math&gt; nevroner som er fordelt over armene. 4.&lt;math&gt;10^{5}&lt;/math&gt; er motor-nevroner, som lokalt styrer muskelbevegelse via kontakt med de intrinsiske armmusklene.

Når det er nødvendig, vil blekksprutens nervesystem genere en sekvens av motoriske kommandoer, som produserer krefter (og dermed fart) som får kroppsdelen til å nå målet. Bevegelsene er forenklet av bruken av optimale baner, laget via vektorsummer og superposisjoner av basiske bevegelser. Dette krever at musklene er svært fleksible.

== Armenes nervesystem ==

Blekksprutens åtte armer er langstrakte, avsmalnende muskelorganer som stammer fra hodet og er regelmessig fordelt rundt blekksprutmunnen. Den indre overflaten på hver arm har en dobbel rad av sugere som alternerer langs armen. Totalt har hver arm rundt 300 sugere &lt;ref&gt;P. Graziadei, The anatomy of the nervous system of Octopus vulgaris, J. Z. Young. Clarendon, Oxford, 1971. &lt;/ref&gt;.

Armene kan både utføre motor- og sansefunksjoner. Nervesystemet i armene på blekkspruten er representert av nervegangliaen, med innebygde motor- og sammenkoblede funksjoner. De perifere nervecellene representerer sansesystemet. Det er et tett funksjonelt samarbeid mellom nervegangliaen og de perifere nervecellene. 

=== Armens generelle anatomi ===

Blekksprutens armmuskler kan deles opp i tre forskjellige grupper, hvor hver har en viss grad av anatomisk og funksjonell uavhengighet:

# Intrinsiske armmuskler
# Intrinsiske sugemuskler
# Acetabulo-brakiale muskler (som kobler sugerne til armmusklene)

Hver av disse gruppene inneholder tre «muskel-bunter» som ligger i en 90-graders vinkel til hverandre. Hver bunt er innervet separat fra de andre to, og er overraskende autonom. Selv om den hverken har et bein- eller bruskskjelett, kan blekkspruten fortsatt bevege armene ved å trekke sammen eller slippe opp forskjellige muskler. De langsgående musklene gjør armen kortere og spiller en viktig rolle i å fange objekter og frakte dem til munnen, og de skrå og tverrgående musklene strekker ut armen og brukes til å frastøte seg uønskede objekter.

[[File:OctopusArm CrossSection.jpg|thumb|Transversalt kutt av en blekksprutarm: De laterale røttene innerver de intrinsiske musklene, de ventrale røttene og sugerne.]]

Seks hoved-nervesentre ligger i armen og er ansvarlig for ytelsen av disse muskelsettene. Den aksiale nervestrengen er det aller viktigste motor- og integrasjonssenteret i armen. Hver arm har åtte strenger som til sammen inneholder 3,5.&lt;math&gt;10^{8}&lt;/math&gt; nevroner. Hver aksiale nervestreng er, gjennom konnektive nervebunter, koblet til fem eller flere sett perifere nervesentre, de fire intramuskulære nervestrengene (som ligger mellom de intrinsiske armmusklene), og suge-gangliaene (som ligger i pedunklen under sugerens acetabulære kopp).

Alle disse små perifere nervene inneholder motor-nevroner og mottar sansefibre fra dype muskelreseptorer som jobber som lokale reflekssentre. Armmuskelens motor-innervering er derfor forsynt ikke bare av den aksiale nervestrengens motor-nevron (som mottar pre-ganglioniske fibre fra hjernen), men også av disse perifere motor-sentrene.

=== Det sensorielle nervesystemet ===

Armene inneholder et komplekst og omfattende sansesystem. Dype reseptorer i de tre hoved-muskelsystemene i armene, er ansvarlige for et utspredt sanseapparat som samler informasjon fra musklene. Mange primær-reseptorer ligger i epitelvevet, som dekker armens overflate. Sugeren, og særlig sugekanten, har flest av disse sansecellene, mens selvet huden på armen er mindre sensitiv. Flere titusener av reseptorer ligger i hver suger.

Det er hovedsakelig tre morfologiske typer reseptorer i blekksprutarmen. Dette er runde celler, irregulære multipolare celler, og koniske vippe-celler. Alle disse elementene sender prosessene sine sentripetalt mot gangliaen. Vi kjenner ennå ikke godt nok til akkurat hvordan disse tre typene reseptorer fungerer i forhold til hverandre. Det har likevel blitt foreslått at de runde og multipolare reseptorene fanger mekanisk stimuli og vippe-cellene sannsynligvis er kjemiske reseptorer. 
Vippe-cellene sender ikke aksonene sine direkte til gangliaen – de møter innkapslede nevroner under epitelvevet og får synoptisk kontakt gjennom dennes dendritt-prosesser. Runde og multipolare celler, derimot, sender aksonene direkte til gangliaen, der motor-nevronene ligger.

== Hvordan armenes perifere nervesystem fungerer ==

Atferdseksperimenter viser at informasjon som har med muskelbevegelse å gjøre ikke kommer frem til læringssentrene i hjernen, og morfologiske observasjoner beviser at de dype reseptorene sender aksonene sine til perifere sentre som suge-ganglionen eller de intramuskulære nervestrengene &lt;ref&gt;M. J. Wells, The orientation of octopus. Ergeb. Biol. 26, 40-54, 1963. &lt;/ref&gt;. Informasjon om muskelbevegelse blir derfor bare brukt i lokale reflekser.

Når den bakre delen av den aksiale nervestrengen som inneholder hjernens aksonale trakt blir stimulert av elektriske signaler, kan man fortsatt registrere bevegelser i hele armen. Bevegelsene blir utløst av de elektrisk tilførte stimuliene, ikke fra hjernens stimuli. Derfor kan man si at armens utstrekking kommer fra den bakre delen av den aksiale nervestrengen. Motsetningsvis vil stimuli av musklene i samme område, eller den ganglioniske delen av strenger bare utløse lokale muskelsammentrekninger. 

En bøy som er orientert mot den bakre delen vil forplante seg gjennom armen, som får sugerene til å peke i retning av bevegelsen. Mens bøyen forplanter seg, vil den delen av armen som er nærmest bøyen forbli utstrukket. Når man kutter nervene i en blekksprutarm fra resten av kroppen (inkludert hjernen), kan man fortsatt se armbevegelser som ligner normalen hvis man elektrisk stimulerer nervestrengen eller rører huden og/eller sugerne.

Det har blitt observert at bøyen forplanter seg lettere hvis denne manuelt blir formet før stimuli. Hvis en totalt avslappet arm blir stimulert, vil denne også følge bøyen, men ikke like sterkt. Derfor kan man si at armenes nervesystem både driver lokale reflekser og komplekse bevegelser som involverer hele armen.

Disse bevegelsene er kinematisk nesten identiske med bevegelser gjennomført av blekkspruters normale, frie bevegelser. For eksempel, når en avskåret arm blir stimulert, vil den vise tegn til aktiv forplantning av muskelaktivitet. Bevegelser som blir stimulert frem i like armposisjoner vil lede til samme forplantningsbane. Dette tilsier at bevegelsene blir kontrollert av et underliggende motorprogram som ikke behøver sentral kontroll.</text>
      <sha1>6g3b6xa1zcmy0l15r6ctycjz706iydg</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Lloffen</title>
    <ns>3</ns>
    <id>7838</id>
    <revision>
      <id>44428</id>
      <timestamp>2021-06-09T11:59:06Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>velkommen</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="294" xml:space="preserve">== Velkommen til Wikibøker ==
Hei! Så hyggelig å se at andre bidrar til prosjektet. Jeg er midlertidig admin på prosjektet og kan hjelpe til med forskjellig om det blir behov – Mvh. [[Bruker:Abuluntu|Abuluntu]][[Brukerdiskusjon:Abuluntu|👨🏼‍💻💬]] 9. jun. 2021 kl. 13:58 (CEST)</text>
      <sha1>psngydw1saotvcryncxsmpmovuz6mju</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Lmh1</title>
    <ns>3</ns>
    <id>7839</id>
    <revision>
      <id>44502</id>
      <parentid>44491</parentid>
      <timestamp>2021-06-21T19:13:59Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Svarer, bruker malen usignert for å gjøre usignerte kommentarer lettere å skille fra andres kommentarer</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="5247" xml:space="preserve">== Velkommen ==
Hei! Velkommen hit. Takk for bidragene til [[Boken Om Linux]]! Hvis du skulle trenge noe hjelp med noe admin-aktig stiller jeg gjerne opp👍🏼 – Mvh. [[Bruker:Abuluntu|Abuluntu]][[Brukerdiskusjon:Abuluntu|👨🏼‍💻💬]] 19. jun. 2021 kl. 20:46 (CEST)

:Kunne ønske det var mye enklere å endre bilder, hvordan løser man når bilde er lastet opp og ikke lagt til (Openmandriva) klarer du å finne det?

:Prøvd å høre med generert kode php f.eks kan hente inn checksum på ISO navn på isoer og diverse så man slipper å redigere manuelt.{{usignert| 19. jun. 2021 kl. 20:53‎| Lmh1}} 

::bilder hentes fra [[commons:main_page|wikimedia commons]]. Har du lagt til et bilde der? – Mvh. [[Bruker:Abuluntu|Abuluntu]][[Brukerdiskusjon:Abuluntu|👨🏼‍💻💬]] 19. jun. 2021 kl. 20:56 (CEST)

:::[https://imgur.com/sttJQFG bilde]
:::Hvorfor blir man ikke spurt om man vil erstatte bildet eller legge til?
:::Mistenker dette er feil?{{usignert| 19. jun. 2021 kl. 21:00‎ |Lmh1 }}

::::Erstatt {{mono|image:}} med {{mono|fil:}} – Mvh. [[Bruker:Abuluntu|Abuluntu]][[Brukerdiskusjon:Abuluntu|👨🏼‍💻💬]] 19. jun. 2021 kl. 21:09 (CEST)

::::[[Fil:Openmandriva_install.png|160px]]
== Hjelp ==
===  til opplasting av bilder på Commons ===
Hei kan du sjekke https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Fedoralanguage.png
current	04:48, 20 June 2021	Thumbnail for version as of 04:48, 20 June 2021	795 × 603 (92 KB)	Lmh1 (talk | contribs)	fedoralanguage
revert	11:01, 9 June 2016	Thumbnail for version as of 11:01, 9 June 2016	797 × 599 (90 KB)	Lars martin4 (talk | contribs)	User created page with UploadWizard

Virker ikke ut som nyeste fil blir oppdatert så må laste opp på nytt med annet navn blir frustert hvor vanskelig enkelte ting er.
https://i.postimg.cc/bNmSy6HP/wikibooks.png {{usignert| 20. jun. 2021 kl. 06:55‎ |Lmh1 }}

Vil anbefale å gjøre endringer hvordan systemet funger når jeg laster opp ny fil ser den lik ut som forrige. Så er ikke mye motivasjon å bruke morgen og kvelden på slikt ellers får jeg heller bruke tiden på noe annet.{{usignert| 20. jun. 2021 kl. 07:08‎ |Lmh1}}

:God morgen! Takk for innspill. Jeg er litt usikker på hva du mener med å endre måten «systemet fungerer». Hvis du sikter til opplasting av bilder til commons kan det være litt utfordrende, men det er et selvstendig prosjekt,så jeg får ikke gjort noe med det dessverre. Har du prøvd å gå utenom «Upload Wizard?» Her er lenke: [https://commons.wikimedia.org/w/index.php?title=Special:Upload&amp;wp Upload file]. – Mvh. [[Bruker:Abuluntu|Abuluntu]][[Brukerdiskusjon:Abuluntu|👨🏼‍💻💬]] 20. jun. 2021 kl. 09:08 (CEST)

::Ja er vanskeligere å oppdatere og laste opp flere bilder, ting er knotete så man får lyst å gi opp.
::andre ting som er vanskelig å lage system som gjør man kan oppdatere automatisk så man slipper dobbel jobb github og ligdene SVN løsninger er mulig eller onedrive\google disk, men vet ikke om du har så mye råd hvordan du ville gjort ting siden virker ut som er meningen man skal gi opp.{{usignert|Lmh1}}

:::Det er litt vanskelig å gi råd før jeg skjønner hva det er du prøver å gjøre, og hva som er vanskelig. – Mvh. [[Bruker:Abuluntu|Abuluntu]][[Brukerdiskusjon:Abuluntu|👨🏼‍💻💬]] 20. jun. 2021 kl. 09:29 (CEST)

:::Kanskje du er på utkikk etter noen verktøy som kan gjøre opplastinger lettere. Det er vanskelig å komme unna det å måtte lære seg et system man skal bruke, men [[commons:commons:Tools|commons:Tools]] inneholder en liste med verktøy som er laget for å få ting til å gå litt greiere. – Mvh. [[Bruker:Abuluntu|Abuluntu]][[Brukerdiskusjon:Abuluntu|👨🏼‍💻💬]] 20. jun. 2021 kl. 10:42 (CEST)

=== Hjelp til signatur og diverse ===
Men hvordan lager man signatur slik som du gjør? at det kommer automatisk?
Hvordan lager man design modus på bilder slik man enkelt kan redigere tekst etc? for openoffice\libreoffice er vel mulig å bruke til slik men er vanskelig, siden er ikke gjort enkelt for nybegynnere er fort gjort å gjøre feil, samme med layers og slik og ikke stekke bilder etc så er ikke gode vertøy man har man man vel ikke forvente all verdens av gratis programvare men hadde håpet det ville spart tiden noe vertfall.{{usignert | 20. jun. 2021 kl. 10:57‎ |Lmh1 }}
:Man signerer ved å skrive &lt;nowiki&gt;~~~~&lt;/nowiki&gt; på slutten av meldingen. Når det gjelder bilderedigering er ikke det min sterke side. Det avhenger vel av formatet. {{mono|svg}}-filer er vel mulig å redigere teksten på. Inkscape er et gratis program som kan konvertere til det formatet fra en del andre filformater tror jeg. – Mvh. [[Bruker:Abuluntu|Abuluntu]][[Brukerdiskusjon:Abuluntu|👨🏼‍💻💬]] 20. jun. 2021 kl. 11:14 (CEST)

== Tilbakestilling ==
Men hvorfor ble kapitel 1 tilbakestilt?

https://fedoramagazine.org/contribute-to-fedora-kernel-5-12-test-week/
Selv om jeg ikke er sikker hva som er korrekt vei å gjøre ting på men den var mest oppdatert {{usignert| 21. jun. 2021 kl. 18:24‎ |Lmh1}}
:Jeg har svart på [[Diskusjon:Boken Om Linux/Kapittel 1]]😅 – Mvh. [[Bruker:Abuluntu|Abuluntu]][[Brukerdiskusjon:Abuluntu|👨🏼‍💻💬]] 21. jun. 2021 kl. 21:13 (CEST)</text>
      <sha1>40g3rw70zld9dihjr83duny9ib8k45k</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Boken Om Linux/Kapittel 1</title>
    <ns>1</ns>
    <id>7840</id>
    <revision>
      <id>44501</id>
      <timestamp>2021-06-21T19:02:17Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Om tilbakestilling</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="676" xml:space="preserve">== Tilbakestilt endring ==
{{ping|Lmh1}} Angående tilbakestilling. Terminalkommandoene som sto på siden er ikke utdatert, og de nye kommandoene installerer en programvare for å gjøre jobben uten å forklare det nærmere. Det er ikke sikkert alle brukere av linux ønsker å bruke den oppgitte programvaren. (Se https://fedoraproject.org/wiki/Kernel_Vanilla_Repositories som foreslår den opprinnelige varianten). Det er ikke noen big deal😊, men jeg mener vi må være litt nøye med å forklare hva terminalkommandoer gjør siden det er potente greier. – Mvh. [[Bruker:Abuluntu|Abuluntu]][[Brukerdiskusjon:Abuluntu|👨🏼‍💻💬]] 21. jun. 2021 kl. 21:02 (CEST)</text>
      <sha1>ttj4s4wck5s3jtey1005y5lat7yk146</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:David elboth</title>
    <ns>3</ns>
    <id>7841</id>
    <revision>
      <id>44505</id>
      <timestamp>2021-06-22T20:19:47Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Velkommen til ny bruker</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="349" xml:space="preserve">== Velkommen til Wikibøker ==
Hei! Hyggelig at du viser interesse for en av bøkene som finnes på Wikibøker på norsk. Skulle det være behov for noe gjør jeg gjerne mitt beste for å bidra til at samarbeidet glir godt her inne. – Mvh. [[Bruker:Abuluntu|Abuluntu]][[Brukerdiskusjon:Abuluntu|👨🏼‍💻💬]] 22. jun. 2021 kl. 22:19 (CEST)</text>
      <sha1>tw4cfcxpzijqz3xggdjk5vgzks9mkog</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Hvem gjør hva i naturfaglæreboka</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7842</id>
    <redirect title="Naturfag/Hvem gjør hva i naturfaglæreboka" />
    <revision>
      <id>44526</id>
      <timestamp>2021-06-30T14:13:57Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Hvem gjør hva i naturfaglæreboka]] til [[Naturfag/Hvem gjør hva i naturfaglæreboka]]: Underside av boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="61" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Naturfag/Hvem gjør hva i naturfaglæreboka]]</text>
      <sha1>42m0c38knwz5br1rpa5wjq14k3fi581</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Ullaheggelund</title>
    <ns>3</ns>
    <id>7843</id>
    <revision>
      <id>44539</id>
      <timestamp>2021-08-02T07:50:58Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Oppretter side, med velkomsthilsen</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="225" xml:space="preserve">== Velkommen ==
Hei, og velkommen til Wikibøker! Håper du vil trives. Bare spør her hvis du lurer på noe. – Mvh. [[Bruker:Abuluntu|Abuluntu]][[Brukerdiskusjon:Abuluntu|👨🏼‍💻💬]] 2. aug. 2021 kl. 09:50 (CEST)</text>
      <sha1>7zd9h6breuagbspejp3xiyx1emutbfv</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:SHB2000</title>
    <ns>3</ns>
    <id>7844</id>
    <revision>
      <id>44542</id>
      <timestamp>2021-08-08T01:41:10Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Pathoschild</username>
        <id>355</id>
      </contributor>
      <comment>global user pages ([[m:Synchbot|requested by SHB2000]])</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="182" xml:space="preserve">&lt;div style=&quot;border: 1rem #dd0000 ridge; padding: 0.5em;&quot;&gt;Hello! Please message me on [[m:User talk:SHB2000|meta.wikimedia.org]] instead. I may not notice messages on this page.&lt;/div&gt;</text>
      <sha1>ojy2vkqs676esjrcfi79dwyt0tjr5xc</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kokebok:Kandisert sløke</title>
    <ns>102</ns>
    <id>7845</id>
    <revision>
      <id>44945</id>
      <parentid>44550</parentid>
      <timestamp>2021-10-21T20:15:33Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>{{Navigasjon oppskrifter kokebok}}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1238" xml:space="preserve">Kandisert sløke brukes i England og Frankrike som kakepynt og kan fint nytes som godteri. Man finner en stengel i løpet av sommeren eller høsten, kapper den i passende biter. Bitene kokes i et par minutter for å gjøre dem myke, kjøles raskt ned i isvann for å ta vare på fargen og skrelles før varm sirup helles over dem. Neste dag varmes sukkerlaken opp igjen, helles over bitene på nytt og settes bort igjen. På den tredje dagen kan man gjenta prosessen. Man kan gjøre det en fjerde gang osv. poenget er at de skal bli gjennomtrukket av sirupen.

Når denne prosessen er gjennomført kan man ta bitene ut av sukkerlaken, la de renne av seg litt før man ruller dem i sukker. Deretter kan de plasseres på et nytt glass. Sukkerlaken kan man sikkert finne et aktuelt bruksområde til.

== Galleri ==
&lt;gallery mode=&quot;packed&quot;&gt;
Angelica sylvestris boiling in syrup.jpg
Angelica sylvestris shocked in ice water.jpg
Peeling angelica sylvestris.jpg
Angelica sylvestris in syrup.jpg
&lt;/gallery&gt;

== Noter ==
* [https://www.botanical.com/botanical/mgmh/a/anegl037.html A Modern Herbal] på ''botanical.com''. Gjengivelse av teksten i boken ''A Modern Herbal'' av Mrs M. Grieve (utgitt på 1930-tallet.
{{Navigasjon oppskrifter kokebok}}</text>
      <sha1>704wy5rlgdikx0b2fg26ypi9dn46pui</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kokebok:Soppstek</title>
    <ns>102</ns>
    <id>7847</id>
    <revision>
      <id>44951</id>
      <parentid>44555</parentid>
      <timestamp>2021-10-21T20:22:51Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="748" xml:space="preserve">Muligens den enkleste turmaten som finnes. Finn en [[:w:Storkremle|storkremle]], legg den med hatthuden ned i panna og forvell den til vannet er så godt som borte. Den kan gjerne saltes allerede på dette tidspunktet. Etter en stund kan den snus for å forvelle siden med skiver også. 

Når vannet har fordampet tilsettes smør, pepper og salt etter behov. For at det skal bli en ordentlig soppstek bør den stekes lenge. Når skivene og hattkanten begynner å bli sprøstekt er det på tide å nyte den. 

Spis med fingrene, eller gjør det litt mer sofistikert. Det er opp til deg.

== Galleri ==
&lt;gallery mode=&quot;packed&quot;&gt;
Russula paludosa steak.jpg
Russula paludosa steak done.jpg
&lt;/gallery&gt;
{{Navigasjon oppskrifter kokebok}}
[[Kategori:Sopp]]</text>
      <sha1>e2ytb4bm86jyqblxqxme81gotp75f1x</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Forside/forsider.css</title>
    <ns>10</ns>
    <id>7848</id>
    <revision>
      <id>44601</id>
      <parentid>44590</parentid>
      <timestamp>2021-08-28T23:27:08Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Seperate classes for font-size</comment>
      <model>sanitized-css</model>
      <format>text/css</format>
      <text bytes="180" xml:space="preserve">.centered {
    margin:2em 0em 2em 0em;
    width:100%;
	text-align:center;
}
.largerFont {
	font-size:1.5em;
}
.evenLargerFont {
	font-size:2em;
}
.largeFont {
	font-size:2.5em;
}</text>
      <sha1>o9mbicdp8ux6fhhn96rzflcuhgw4y3s</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Formateringsmaler</title>
    <ns>14</ns>
    <id>7849</id>
    <revision>
      <id>44616</id>
      <timestamp>2021-08-30T01:45:00Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Oppretter kategori</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="301" xml:space="preserve">'''Formateringsmalene''' forenkler vanlige tilpasninger av utseendet på tekst og layout. I vanlige skriveprogrammer gjøres slike justeringer med et tastetrykk, men her må en som kjenner forholdene «bak forhenget» hos en nettleser først lage en mal, som deretter kan benyttes.

[[Kategori:Maler]]</text>
      <sha1>8zakge8jc0qx9rxrc1xrqfssdil94nd</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Utdaterte maler</title>
    <ns>14</ns>
    <id>7850</id>
    <revision>
      <id>44634</id>
      <parentid>44628</parentid>
      <timestamp>2021-08-30T02:26:43Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="532" xml:space="preserve">Malene i denne kategorien er utdatert på forskjellige måter. Det ønskes faset ut, og bør derfor ikke brukes. Hvis du er uenig i at en mal er utdatert kan det diskuteres på diskusjonssiden for den enkelte malen.

Det kan være mange grunner til at en mal blir utdatert, men en vanlig grunn er at layout ikke passer med mobile enheters varierende skjermstørrelse.

Enkelte av disse malene er kanskje i alminnelig bruk på søsterprosjekter, og da kan de muligens repareres eller byttes ut med nyere versjoner.
[[Kategori:Maler]]</text>
      <sha1>b4y7azfoffenglk3a27rgh4vqr8xof9</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Modul:Message box</title>
    <ns>828</ns>
    <id>7851</id>
    <revision>
      <id>44642</id>
      <timestamp>2021-08-30T03:37:36Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Oppretter modul fra meta https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Module:Message_box&amp;oldid=18957703</comment>
      <model>Scribunto</model>
      <format>text/plain</format>
      <text bytes="17776" xml:space="preserve">-- This is a meta-module for producing message box templates, including
-- {{mbox}}, {{ambox}}, {{imbox}}, {{tmbox}}, {{ombox}}, {{cmbox}} and {{fmbox}}.

-- Load necessary modules.
require('Module:No globals')
local getArgs
local yesno = require('Module:Yesno')

-- Get a language object for formatDate and ucfirst.
local lang = mw.language.getContentLanguage()

-- Define constants
local CONFIG_MODULE = 'Module:Message box/configuration'
local DEMOSPACES = {talk = 'tmbox', image = 'imbox', file = 'imbox', category = 'cmbox', article = 'ambox', main = 'ambox'}

--------------------------------------------------------------------------------
-- Helper functions
--------------------------------------------------------------------------------

local function getTitleObject(...)
	-- Get the title object, passing the function through pcall
	-- in case we are over the expensive function count limit.
	local success, title = pcall(mw.title.new, ...)
	if success then
		return title
	end
end

local function union(t1, t2)
	-- Returns the union of two arrays.
	local vals = {}
	for i, v in ipairs(t1) do
		vals[v] = true
	end
	for i, v in ipairs(t2) do
		vals[v] = true
	end
	local ret = {}
	for k in pairs(vals) do
		table.insert(ret, k)
	end
	table.sort(ret)
	return ret
end

local function getArgNums(args, prefix)
	local nums = {}
	for k, v in pairs(args) do
		local num = mw.ustring.match(tostring(k), '^' .. prefix .. '([1-9]%d*)$')
		if num then
			table.insert(nums, tonumber(num))
		end
	end
	table.sort(nums)
	return nums
end

--------------------------------------------------------------------------------
-- Box class definition
--------------------------------------------------------------------------------

local MessageBox = {}
MessageBox.__index = MessageBox

function MessageBox.new(boxType, args, cfg)
	args = args or {}
	local obj = {}

	-- Set the title object and the namespace.
	obj.title = getTitleObject(args.page) or mw.title.getCurrentTitle()

	-- Set the config for our box type.
	obj.cfg = cfg[boxType]
	if not obj.cfg then
		local ns = obj.title.namespace
		-- boxType is &quot;mbox&quot; or invalid input
		if args.demospace and args.demospace ~= '' then
			-- implement demospace parameter of mbox
			local demospace = string.lower(args.demospace)
			if DEMOSPACES[demospace] then
				-- use template from DEMOSPACES
				obj.cfg = cfg[DEMOSPACES[demospace]]
			elseif string.find( demospace, 'talk' ) then
				-- demo as a talk page
				obj.cfg = cfg.tmbox
			else
				-- default to ombox
				obj.cfg = cfg.ombox
			end
		elseif ns == 0 then
			obj.cfg = cfg.ambox -- main namespace
		elseif ns == 6 then
			obj.cfg = cfg.imbox -- file namespace
		elseif ns == 14 then
			obj.cfg = cfg.cmbox -- category namespace
		else
			local nsTable = mw.site.namespaces[ns]
			if nsTable and nsTable.isTalk then
				obj.cfg = cfg.tmbox -- any talk namespace
			else
				obj.cfg = cfg.ombox -- other namespaces or invalid input
			end
		end
	end

	-- Set the arguments, and remove all blank arguments except for the ones
	-- listed in cfg.allowBlankParams.
	do
		local newArgs = {}
		for k, v in pairs(args) do
			if v ~= '' then
				newArgs[k] = v
			end
		end
		for i, param in ipairs(obj.cfg.allowBlankParams or {}) do
			newArgs[param] = args[param]
		end
		obj.args = newArgs
	end

	-- Define internal data structure.
	obj.categories = {}
	obj.classes = {}
	-- For lazy loading of [[Module:Category handler]].
	obj.hasCategories = false

	return setmetatable(obj, MessageBox)
end

function MessageBox:addCat(ns, cat, sort)
	if not cat then
		return nil
	end
	if sort then
		cat = string.format('[[Category:%s|%s]]', cat, sort)
	else
		cat = string.format('[[Category:%s]]', cat)
	end
	self.hasCategories = true
	self.categories[ns] = self.categories[ns] or {}
	table.insert(self.categories[ns], cat)
end

function MessageBox:addClass(class)
	if not class then
		return nil
	end
	table.insert(self.classes, class)
end

function MessageBox:setParameters()
	local args = self.args
	local cfg = self.cfg

	-- Get type data.
	self.type = args.type
	local typeData = cfg.types[self.type]
	self.invalidTypeError = cfg.showInvalidTypeError
		and self.type
		and not typeData
	typeData = typeData or cfg.types[cfg.default]
	self.typeClass = typeData.class
	self.typeImage = typeData.image

	-- Find if the box has been wrongly substituted.
	self.isSubstituted = cfg.substCheck and args.subst == 'SUBST'

	-- Find whether we are using a small message box.
	self.isSmall = cfg.allowSmall and (
		cfg.smallParam and args.small == cfg.smallParam
		or not cfg.smallParam and yesno(args.small)
	)

	-- Add attributes, classes and styles.
	self.id = args.id
	self.name = args.name
	if self.name then
		self:addClass('box-' .. string.gsub(self.name,' ','_'))
	end
	if yesno(args.plainlinks) ~= false then
		self:addClass('plainlinks')
	end
	for _, class in ipairs(cfg.classes or {}) do
		self:addClass(class)
	end
	if self.isSmall then
		self:addClass(cfg.smallClass or 'mbox-small')
	end
	self:addClass(self.typeClass)
	self:addClass(args.class)
	self.style = args.style
	self.attrs = args.attrs

	-- Set text style.
	self.textstyle = args.textstyle

	-- Find if we are on the template page or not. This functionality is only
	-- used if useCollapsibleTextFields is set, or if both cfg.templateCategory
	-- and cfg.templateCategoryRequireName are set.
	self.useCollapsibleTextFields = cfg.useCollapsibleTextFields
	if self.useCollapsibleTextFields
		or cfg.templateCategory
		and cfg.templateCategoryRequireName
	then
		if self.name then
			local templateName = mw.ustring.match(
				self.name,
				'^[tT][eE][mM][pP][lL][aA][tT][eE][%s_]*:[%s_]*(.*)$'
			) or self.name
			templateName = 'Template:' .. templateName
			self.templateTitle = getTitleObject(templateName)
		end
		self.isTemplatePage = self.templateTitle
			and mw.title.equals(self.title, self.templateTitle)
	end
	
	-- Process data for collapsible text fields. At the moment these are only
	-- used in {{ambox}}.
	if self.useCollapsibleTextFields then
		-- Get the self.issue value.
		if self.isSmall and args.smalltext then
			self.issue = args.smalltext
		else
			local sect
			if args.sect == '' then
				sect = 'This ' .. (cfg.sectionDefault or 'page')
			elseif type(args.sect) == 'string' then
				sect = 'This ' .. args.sect
			end
			local issue = args.issue
			issue = type(issue) == 'string' and issue ~= '' and issue or nil
			local text = args.text
			text = type(text) == 'string' and text or nil
			local issues = {}
			table.insert(issues, sect)
			table.insert(issues, issue)
			table.insert(issues, text)
			self.issue = table.concat(issues, ' ')
		end

		-- Get the self.talk value.
		local talk = args.talk
		-- Show talk links on the template page or template subpages if the talk
		-- parameter is blank.
		if talk == ''
			and self.templateTitle
			and (
				mw.title.equals(self.templateTitle, self.title)
				or self.title:isSubpageOf(self.templateTitle)
			)
		then
			talk = '#'
		elseif talk == '' then
			talk = nil
		end
		if talk then
			-- If the talk value is a talk page, make a link to that page. Else
			-- assume that it's a section heading, and make a link to the talk
			-- page of the current page with that section heading.
			local talkTitle = getTitleObject(talk)
			local talkArgIsTalkPage = true
			if not talkTitle or not talkTitle.isTalkPage then
				talkArgIsTalkPage = false
				talkTitle = getTitleObject(
					self.title.text,
					mw.site.namespaces[self.title.namespace].talk.id
				)
			end
			if talkTitle and talkTitle.exists then
				local talkText = 'Relevant discussion may be found on'
				if talkArgIsTalkPage then
					talkText = string.format(
						'%s [[%s|%s]].',
						talkText,
						talk,
						talkTitle.prefixedText
					)
				else
					talkText = string.format(
						'%s the [[%s#%s|talk page]].',
						talkText,
						talkTitle.prefixedText,
						talk
					)
				end
				self.talk = talkText
			end
		end

		-- Get other values.
		self.fix = args.fix ~= '' and args.fix or nil
		local date
		if args.date and args.date ~= '' then
			date = args.date
		elseif args.date == '' and self.isTemplatePage then
			date = lang:formatDate('F Y')
		end
		if date then
			self.date = string.format(&quot; &lt;small class='date-container'&gt;''(&lt;span class='date'&gt;%s&lt;/span&gt;)''&lt;/small&gt;&quot;, date)
		end
		self.info = args.info
		if yesno(args.removalnotice) then
			self.removalNotice = cfg.removalNotice
		end
	end

	-- Set the non-collapsible text field. At the moment this is used by all box
	-- types other than ambox, and also by ambox when small=yes.
	if self.isSmall then
		self.text = args.smalltext or args.text
	else
		self.text = args.text
	end

	-- Set the below row.
	self.below = cfg.below and args.below

	-- General image settings.
	self.imageCellDiv = not self.isSmall and cfg.imageCellDiv
	self.imageEmptyCell = cfg.imageEmptyCell
	if cfg.imageEmptyCellStyle then
		self.imageEmptyCellStyle = 'border:none;padding:0px;width:1px'
	end

	-- Left image settings.
	local imageLeft = self.isSmall and args.smallimage or args.image
	if cfg.imageCheckBlank and imageLeft ~= 'blank' and imageLeft ~= 'none'
		or not cfg.imageCheckBlank and imageLeft ~= 'none'
	then
		self.imageLeft = imageLeft
		if not imageLeft then
			local imageSize = self.isSmall
				and (cfg.imageSmallSize or '30x30px')
				or '40x40px'
			self.imageLeft = string.format('[[File:%s|%s|link=|alt=]]', self.typeImage
				or 'Imbox notice.png', imageSize)
		end
	end

	-- Right image settings.
	local imageRight = self.isSmall and args.smallimageright or args.imageright
	if not (cfg.imageRightNone and imageRight == 'none') then
		self.imageRight = imageRight
	end
end

function MessageBox:setMainspaceCategories()
	local args = self.args
	local cfg = self.cfg

	if not cfg.allowMainspaceCategories then
		return nil
	end

	local nums = {}
	for _, prefix in ipairs{'cat', 'category', 'all'} do
		args[prefix .. '1'] = args[prefix]
		nums = union(nums, getArgNums(args, prefix))
	end

	-- The following is roughly equivalent to the old {{Ambox/category}}.
	local date = args.date
	date = type(date) == 'string' and date
	local preposition = 'from'
	for _, num in ipairs(nums) do
		local mainCat = args['cat' .. tostring(num)]
			or args['category' .. tostring(num)]
		local allCat = args['all' .. tostring(num)]
		mainCat = type(mainCat) == 'string' and mainCat
		allCat = type(allCat) == 'string' and allCat
		if mainCat and date and date ~= '' then
			local catTitle = string.format('%s %s %s', mainCat, preposition, date)
			self:addCat(0, catTitle)
			catTitle = getTitleObject('Category:' .. catTitle)
			if not catTitle or not catTitle.exists then
				self:addCat(0, 'Articles with invalid date parameter in template')
			end
		elseif mainCat and (not date or date == '') then
			self:addCat(0, mainCat)
		end
		if allCat then
			self:addCat(0, allCat)
		end
	end
end

function MessageBox:setTemplateCategories()
	local args = self.args
	local cfg = self.cfg

	-- Add template categories.
	if cfg.templateCategory then
		if cfg.templateCategoryRequireName then
			if self.isTemplatePage then
				self:addCat(10, cfg.templateCategory)
			end
		elseif not self.title.isSubpage then
			self:addCat(10, cfg.templateCategory)
		end
	end

	-- Add template error categories.
	if cfg.templateErrorCategory then
		local templateErrorCategory = cfg.templateErrorCategory
		local templateCat, templateSort
		if not self.name and not self.title.isSubpage then
			templateCat = templateErrorCategory
		elseif self.isTemplatePage then
			local paramsToCheck = cfg.templateErrorParamsToCheck or {}
			local count = 0
			for i, param in ipairs(paramsToCheck) do
				if not args[param] then
					count = count + 1
				end
			end
			if count &gt; 0 then
				templateCat = templateErrorCategory
				templateSort = tostring(count)
			end
			if self.categoryNums and #self.categoryNums &gt; 0 then
				templateCat = templateErrorCategory
				templateSort = 'C'
			end
		end
		self:addCat(10, templateCat, templateSort)
	end
end

function MessageBox:setAllNamespaceCategories()
	-- Set categories for all namespaces.
	if self.invalidTypeError then
		local allSort = (self.title.namespace == 0 and 'Main:' or '') .. self.title.prefixedText
		self:addCat('all', 'Wikipedia message box parameter needs fixing', allSort)
	end
	if self.isSubstituted then
		self:addCat('all', 'Pages with incorrectly substituted templates')
	end
end

function MessageBox:setCategories()
	if self.title.namespace == 0 then
		self:setMainspaceCategories()
	elseif self.title.namespace == 10 then
		self:setTemplateCategories()
	end
	self:setAllNamespaceCategories()
end

function MessageBox:renderCategories()
	if not self.hasCategories then
		-- No categories added, no need to pass them to Category handler so,
		-- if it was invoked, it would return the empty string.
		-- So we shortcut and return the empty string.
		return &quot;&quot;
	end
	-- Convert category tables to strings and pass them through
	-- [[Module:Category handler]].
	return require('Module:Category handler')._main{
		main = table.concat(self.categories[0] or {}),
		template = table.concat(self.categories[10] or {}),
		all = table.concat(self.categories.all or {}),
		nocat = self.args.nocat,
		page = self.args.page
	}
end

function MessageBox:export()
	local root = mw.html.create()

	-- Add the subst check error.
	if self.isSubstituted and self.name then
		root:tag('b')
			:addClass('error')
			:wikitext(string.format(
				'Template &lt;code&gt;%s[[Template:%s|%s]]%s&lt;/code&gt; has been incorrectly substituted.',
				mw.text.nowiki('{{'), self.name, self.name, mw.text.nowiki('}}')
			))
	end

	-- Create the box table.
	local boxTable = root:tag('table')
	boxTable:attr('id', self.id or nil)
	for i, class in ipairs(self.classes or {}) do
		boxTable:addClass(class or nil)
	end
	boxTable
		:cssText(self.style or nil)
		:attr('role', 'presentation')

	if self.attrs then
		boxTable:attr(self.attrs)
	end

	-- Add the left-hand image.
	local row = boxTable:tag('tr')
	if self.imageLeft then
		local imageLeftCell = row:tag('td'):addClass('mbox-image')
		if self.imageCellDiv then
			-- If we are using a div, redefine imageLeftCell so that the image
			-- is inside it. Divs use style=&quot;width: 52px;&quot;, which limits the
			-- image width to 52px. If any images in a div are wider than that,
			-- they may overlap with the text or cause other display problems.
			imageLeftCell = imageLeftCell:tag('div'):css('width', '52px')
		end
		imageLeftCell:wikitext(self.imageLeft or nil)
	elseif self.imageEmptyCell then
		-- Some message boxes define an empty cell if no image is specified, and
		-- some don't. The old template code in templates where empty cells are
		-- specified gives the following hint: &quot;No image. Cell with some width
		-- or padding necessary for text cell to have 100% width.&quot;
		row:tag('td')
			:addClass('mbox-empty-cell')
			:cssText(self.imageEmptyCellStyle or nil)
	end

	-- Add the text.
	local textCell = row:tag('td'):addClass('mbox-text')
	if self.useCollapsibleTextFields then
		-- The message box uses advanced text parameters that allow things to be
		-- collapsible. At the moment, only ambox uses this.
		textCell:cssText(self.textstyle or nil)
		local textCellDiv = textCell:tag('div')
		textCellDiv
			:addClass('mbox-text-span')
			:wikitext(self.issue or nil)
		if (self.talk or self.fix) and not self.isSmall then
			textCellDiv:tag('span')
				:addClass('hide-when-compact')
				:wikitext(self.talk and (' ' .. self.talk) or nil)
				:wikitext(self.fix and (' ' .. self.fix) or nil)
		end
		textCellDiv:wikitext(self.date and (' ' .. self.date) or nil)
		if self.info and not self.isSmall then
			textCellDiv
				:tag('span')
				:addClass('hide-when-compact')
				:wikitext(self.info and (' ' .. self.info) or nil)
		end
		if self.removalNotice then
			textCellDiv:tag('small')
				:addClass('hide-when-compact')
				:tag('i')
					:wikitext(string.format(&quot; (%s)&quot;, self.removalNotice))
		end
	else
		-- Default text formatting - anything goes.
		textCell
			:cssText(self.textstyle or nil)
			:wikitext(self.text or nil)
	end

	-- Add the right-hand image.
	if self.imageRight then
		local imageRightCell = row:tag('td'):addClass('mbox-imageright')
		if self.imageCellDiv then
			-- If we are using a div, redefine imageRightCell so that the image
			-- is inside it.
			imageRightCell = imageRightCell:tag('div'):css('width', '52px')
		end
		imageRightCell
			:wikitext(self.imageRight or nil)
	end

	-- Add the below row.
	if self.below then
		boxTable:tag('tr')
			:tag('td')
				:attr('colspan', self.imageRight and '3' or '2')
				:addClass('mbox-text')
				:cssText(self.textstyle or nil)
				:wikitext(self.below or nil)
	end

	-- Add error message for invalid type parameters.
	if self.invalidTypeError then
		root:tag('div')
			:css('text-align', 'center')
			:wikitext(string.format(
				'This message box is using an invalid &quot;type=%s&quot; parameter and needs fixing.',
				self.type or ''
			))
	end

	-- Add categories.
	root:wikitext(self:renderCategories() or nil)

	return tostring(root)
end

--------------------------------------------------------------------------------
-- Exports
--------------------------------------------------------------------------------

local p, mt = {}, {}

function p._exportClasses()
	-- For testing.
	return {
		MessageBox = MessageBox
	}
end

function p.main(boxType, args, cfgTables)
	local box = MessageBox.new(boxType, args, cfgTables or mw.loadData(CONFIG_MODULE))
	box:setParameters()
	box:setCategories()
	return box:export()
end

function mt.__index(t, k)
	return function (frame)
		if not getArgs then
			getArgs = require('Module:Arguments').getArgs
		end
		return t.main(k, getArgs(frame, {trim = false, removeBlanks = false}))
	end
end

return setmetatable(p, mt)</text>
      <sha1>jxxabz8imuheyjlrvf8pyk1zbhdiz42</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Modul:Message box/dok</title>
    <ns>828</ns>
    <id>7852</id>
    <revision>
      <id>44643</id>
      <timestamp>2021-08-30T03:39:03Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Oppretter dokumentasjon https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Module:Message_box/doc&amp;oldid=20005726</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="5118" xml:space="preserve">This is a meta-module that implements the message box templates {{tl|mbox}}, {{tl|ambox}}, {{tl|cmbox}}, {{tl|fmbox}}, {{tl|imbox}}, {{tl|ombox}}, and {{tl|tmbox}}. It is intended to be used from Lua modules, and should not be used directly from wiki pages. If you want to use this module's functionality from a wiki page, please use the individual message box templates instead.

== Usage ==

To use this module from another Lua module, first you need to load it.

&lt;syntaxhighlight lang=&quot;lua&quot;&gt;
local messageBox = require('Module:Message box')
&lt;/syntaxhighlight&gt;

To create a message box, use the &lt;code&gt;main&lt;/code&gt; function. It takes two parameters: the first is the box type (as a string), and the second is a table containing the message box parameters.

&lt;syntaxhighlight lang=&quot;lua&quot;&gt;
local box = messageBox.main( boxType, {
    param1 = param1,
    param2 = param2,
    -- More parameters...
})
&lt;/syntaxhighlight&gt;

There are seven available box types:

{| class=&quot;wikitable&quot;
! Box type !! Template !! Purpose
|-
| &lt;code&gt;mbox&lt;/code&gt; || {{tl|mbox}} || For message boxes to be used in multiple namespaces
|-
| &lt;code&gt;ambox&lt;/code&gt; || {{tl|ambox}} || For article message boxes
|-
| &lt;code&gt;cmbox&lt;/code&gt; || {{tl|cmbox}} || For category message boxes
|-
| &lt;code&gt;fmbox&lt;/code&gt; || {{tl|fmbox}} || For interface message boxes
|-
| &lt;code&gt;imbox&lt;/code&gt; || {{tl|imbox}} || For file namespace message boxes
|-
| &lt;code&gt;tmbox&lt;/code&gt; || {{tl|tmbox}} || For talk page message boxes
|-
| &lt;code&gt;ombox&lt;/code&gt; || {{tl|ombox}} || For message boxes in other namespaces
|}

See the template page of each box type for the available parameters.

== Usage from #invoke ==

As well as the &lt;code&gt;main&lt;/code&gt; function, this module has separate functions for each box type. They are accessed using the code &lt;code&gt;&lt;nowiki&gt;{{#invoke:Message box|mbox|...}}&lt;/nowiki&gt;&lt;/code&gt;, &lt;code&gt;&lt;nowiki&gt;{{#invoke:Message box|ambox|...}}&lt;/nowiki&gt;&lt;/code&gt;, etc. These will work when called from other modules, but they access code used to process arguments passed from #invoke, and so calling them will be less efficient than calling &lt;code&gt;main&lt;/code&gt;.

== Technical details ==

The module uses the same basic code for each of the templates listed above; the differences between each of them are configured using the data at [[Module:Message box/configuration]]. Here are the various configuration options and what they mean:

* &lt;code&gt;types&lt;/code&gt; - a table containing data used by the type parameter of the message box. The table keys are the values that can be passed to the type parameter, and the table values are tables containing the class and the image used by that type.
* &lt;code&gt;default&lt;/code&gt; - the type to use if no value was passed to the type parameter, or if an invalid value was specified.
* &lt;code&gt;showInvalidTypeError&lt;/code&gt; - whether to show an error if the value passed to the type parameter was invalid.
* &lt;code&gt;allowBlankParams&lt;/code&gt; - usually blank values are stripped from parameters passed to the module. However, whitespace is preserved for the parameters included in the allowBlankParams table.
* &lt;code&gt;allowSmall&lt;/code&gt; - whether a small version of the message box can be produced with &quot;small=yes&quot;.
* &lt;code&gt;smallParam&lt;/code&gt; - a custom name for the small parameter. For example, if set to &quot;left&quot; you can produce a small message box using &quot;small=left&quot;.
* &lt;code&gt;smallClass&lt;/code&gt; - the class to use for small message boxes.
* &lt;code&gt;substCheck&lt;/code&gt; - whether to perform a subst check or not.
* &lt;code&gt;classes&lt;/code&gt; - an array of classes to use with the message box.
* &lt;code&gt;imageEmptyCell&lt;/code&gt; - whether to use an empty td cell if there is no image set. This is used to preserve spacing for message boxes with a width of less than 100% of the screen.
* &lt;code&gt;imageEmptyCellStyle&lt;/code&gt; - whether empty image cells should be styled.
* &lt;code&gt;imageCheckBlank&lt;/code&gt; - whether &quot;image=blank&quot; results in no image being displayed.
* &lt;code&gt;imageSmallSize&lt;/code&gt; - usually, images used in small message boxes are set to 30x30px. This sets a custom size.
* &lt;code&gt;imageCellDiv&lt;/code&gt; - whether to enclose the image in a div enforcing a maximum image size.
* &lt;code&gt;useCollapsibleTextFields&lt;/code&gt; - whether to use text fields that can be collapsed, i.e. &quot;issue&quot;, &quot;fix&quot;, &quot;talk&quot;, etc. Currently only used in ambox.
* &lt;code&gt;imageRightNone&lt;/code&gt; - whether imageright=none results in no image being displayed on the right-hand side of the message box.
* &lt;code&gt;sectionDefault&lt;/code&gt; - the default name for the &quot;section&quot; parameter. Depends on &lt;code&gt;useCollapsibleTextFields&lt;/code&gt;.
* &lt;code&gt;allowMainspaceCategories&lt;/code&gt; - allow categorisation in the main namespace.
* &lt;code&gt;templateCategory&lt;/code&gt; - the name of a category to be placed on the template page.
* &lt;code&gt;templateCategoryRequireName&lt;/code&gt; - whether the &lt;code&gt;name&lt;/code&gt; parameter is required to display the template category.
* &lt;code&gt;templateErrorCategory&lt;/code&gt; - the name of the error category to be used on the template page.
* &lt;code&gt;templateErrorParamsToCheck&lt;/code&gt; - an array of parameter names to check. If any are absent, the &lt;code&gt;templateErrorCategory&lt;/code&gt; is applied to the template page.</text>
      <sha1>dv2lq0dasjg3apfolxk63vtmmlij395</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Mbox</title>
    <ns>10</ns>
    <id>7853</id>
    <revision>
      <id>44652</id>
      <parentid>44644</parentid>
      <timestamp>2021-08-30T03:57:54Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Tilpasset lokale malnavn</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="145" xml:space="preserve">{{#invoke:Message box|mbox}}&lt;noinclude&gt;
{{Dokumentasjon}}
&lt;!-- Categories go on the /doc subpage, and interwikis go on Wikidata. --&gt;
&lt;/noinclude&gt;</text>
      <sha1>m26cwlnoloidhqf81319ujjk10ts5zv</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Modul:No globals</title>
    <ns>828</ns>
    <id>7854</id>
    <revision>
      <id>44645</id>
      <timestamp>2021-08-30T03:43:38Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Oppretter modul fra https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Module:No_globals&amp;oldid=21925152</comment>
      <model>Scribunto</model>
      <format>text/plain</format>
      <text bytes="458" xml:space="preserve">local mt = getmetatable(_G) or {}
function mt.__index (t, k)
	if k ~= 'arg' then
		-- perf optimization here and below: do not load Module:TNT unless there is an error
		error(require('Module:TNT').format('I18n/No globals', 'err-read', tostring(k)), 2)
	end
	return nil
end
function mt.__newindex(t, k, v)
	if k ~= 'arg' then
		error(require('Module:TNT').format('I18n/No globals', 'err-write', tostring(k)), 2)
	end
	rawset(t, k, v)
end
setmetatable(_G, mt)</text>
      <sha1>s0drk5a3gn0y3tu3a6ay5f8w1mc8lqo</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Modul:No globals/dok</title>
    <ns>828</ns>
    <id>7855</id>
    <revision>
      <id>44646</id>
      <timestamp>2021-08-30T03:45:22Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Oppretter dokumentasjonsside med permanent lenke til kilde</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="124" xml:space="preserve">Opprettet fra [https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Module:No_globals&amp;oldid=21925152 versjon] på Wikimedia metawiki</text>
      <sha1>tpqr3l8qwccayg6hbnygsfrgb4hb7cc</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Modul:Yesno</title>
    <ns>828</ns>
    <id>7856</id>
    <revision>
      <id>44647</id>
      <timestamp>2021-08-30T03:47:02Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Oppretter modul fra https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Module:Yesno&amp;oldid=18957710</comment>
      <model>Scribunto</model>
      <format>text/plain</format>
      <text bytes="710" xml:space="preserve">-- Function allowing for consistent treatment of boolean-like wikitext input.
-- It works similarly to the template {{yesno}}.

return function (val, default)
	-- If your wiki uses non-ascii characters for any of &quot;yes&quot;, &quot;no&quot;, etc., you
	-- should replace &quot;val:lower()&quot; with &quot;mw.ustring.lower(val)&quot; in the
	-- following line.
	val = type(val) == 'string' and val:lower() or val
	if val == nil then
		return nil
	elseif val == true 
		or val == 'yes'
		or val == 'y'
		or val == 'true'
		or val == 't'
		or tonumber(val) == 1
	then
		return true
	elseif val == false
		or val == 'no'
		or val == 'n'
		or val == 'false'
		or val == 'f'
		or tonumber(val) == 0
	then
		return false
	else
		return default
	end
end</text>
      <sha1>266x81qzpz9iq1b5gft4zsdy5qzbnwi</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Modul:Yesno/dok</title>
    <ns>828</ns>
    <id>7857</id>
    <revision>
      <id>44648</id>
      <timestamp>2021-08-30T03:49:05Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Oppretter dokumentasjonsside fra https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Module:Yesno/doc&amp;oldid=21325795</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3423" xml:space="preserve">{{Dokumentasjon underside}}

This module provides a consistent interface for processing boolean or boolean-style string input. While Lua allows the &lt;code&gt;true&lt;/code&gt; and &lt;code&gt;false&lt;/code&gt; boolean values, wikicode templates can only express boolean values through strings such as &quot;yes&quot;, &quot;no&quot;, etc. This module processes these kinds of strings and turns them into boolean input for Lua to process. It also returns &lt;code&gt;nil&lt;/code&gt; values as &lt;code&gt;nil&lt;/code&gt;, to allow for distinctions between &lt;code&gt;nil&lt;/code&gt; and &lt;code&gt;false&lt;/code&gt;. The module also accepts other Lua structures as input, i.e. booleans, numbers, tables, and functions. If it is passed input that it does not recognise as boolean or &lt;code&gt;nil&lt;/code&gt;, it is possible to specify a default value to return.

== Syntax ==

&lt;div class=&quot;mw-code&quot;&gt;[[Module:Yesno|yesno]](&lt;var&gt;value&lt;/var&gt;, &lt;var&gt;default&lt;/var&gt;)&lt;/div&gt;

&lt;code&gt;value&lt;/code&gt; is the value to be tested. Boolean input or boolean-style input (see below) always evaluates to either &lt;code&gt;true&lt;/code&gt; or &lt;code&gt;false&lt;/code&gt;, and &lt;code&gt;nil&lt;/code&gt; always evaluates to &lt;code&gt;nil&lt;/code&gt;. Other values evaluate to &lt;code&gt;default&lt;/code&gt;.

== Usage ==

First, load the module. Note that it can only be loaded from other Lua modules, not from normal wiki pages. For normal wiki pages you can use {{tlx|yesno}} instead.

&lt;syntaxhighlight lang=&quot;lua&quot;&gt;
local yesno = require('Module:Yesno')
&lt;/syntaxhighlight&gt;

Some input values always return &lt;code&gt;true&lt;/code&gt;, and some always return &lt;code&gt;false&lt;/code&gt;. &lt;code&gt;nil&lt;/code&gt; values always return &lt;code&gt;nil&lt;/code&gt;.

&lt;syntaxhighlight lang=&quot;lua&quot;&gt;
-- These always return true:
yesno('yes')
yesno('y')
yesno('true')
yesno('t')
yesno('1')
yesno(1)
yesno(true)

-- These always return false:
yesno('no')
yesno('n')
yesno('false')
yesno('f')
yesno('0')
yesno(0)
yesno(false)

-- A nil value always returns nil:
yesno(nil)
&lt;/syntaxhighlight&gt;

String values are converted to lower case before they are matched:

&lt;syntaxhighlight lang=&quot;lua&quot;&gt;
-- These always return true:
yesno('Yes')
yesno('YES')
yesno('yEs')
yesno('Y')
yesno('tRuE')

-- These always return false:
yesno('No')
yesno('NO')
yesno('nO')
yesno('N')
yesno('fALsE')
&lt;/syntaxhighlight&gt;

You can specify a default value if yesno receives input other than that listed above. If you don't supply a default, the module will return &lt;code&gt;nil&lt;/code&gt; for these inputs.

&lt;syntaxhighlight lang=&quot;lua&quot;&gt;
-- These return nil:
yesno('foo')
yesno({})
yesno(5)
yesno(function() return 'This is a function.' end)

-- These return true:
yesno('foo', true)
yesno({}, true)
yesno(5, true)
yesno(function() return 'This is a function.' end, true)

-- These return &quot;bar&quot;:
yesno('foo', 'bar')
yesno({}, 'bar')
yesno(5, 'bar')
yesno(function() return 'This is a function.' end, 'bar')
&lt;/syntaxhighlight&gt;

Note that the blank string also functions this way:
&lt;syntaxhighlight lang=&quot;lua&quot;&gt;
yesno('')        -- Returns nil.
yesno('', true)  -- Returns true.
yesno('', 'bar') -- Returns &quot;bar&quot;.
&lt;/syntaxhighlight&gt;

Although the blank string usually evaluates to false in wikitext, it evaluates to true in Lua. This module prefers the Lua behaviour over the wikitext behaviour. If treating the blank string as false is important for your module, you will need to remove blank arguments at an earlier stage of processing.

&lt;includeonly&gt;
{{Sandbox other||
&lt;!-- Categories below this line; interwikis at Wikidata --&gt;
[[Category:Lua metamodules]]
}}
&lt;/includeonly&gt;</text>
      <sha1>ja5nivhw3dwz8hp44ffzf28aqyuyk59</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Modul:Arguments</title>
    <ns>828</ns>
    <id>7858</id>
    <revision>
      <id>44649</id>
      <timestamp>2021-08-30T03:51:27Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Oppretter modul fra https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Module:Arguments&amp;oldid=18876535</comment>
      <model>Scribunto</model>
      <format>text/plain</format>
      <text bytes="10054" xml:space="preserve">-- This module provides easy processing of arguments passed to Scribunto from
-- #invoke. It is intended for use by other Lua modules, and should not be
-- called from #invoke directly.

local libraryUtil = require('libraryUtil')
local checkType = libraryUtil.checkType

local arguments = {}

-- Generate four different tidyVal functions, so that we don't have to check the
-- options every time we call it.

local function tidyValDefault(key, val)
	if type(val) == 'string' then
		val = val:match('^%s*(.-)%s*$')
		if val == '' then
			return nil
		else
			return val
		end
	else
		return val
	end
end

local function tidyValTrimOnly(key, val)
	if type(val) == 'string' then
		return val:match('^%s*(.-)%s*$')
	else
		return val
	end
end

local function tidyValRemoveBlanksOnly(key, val)
	if type(val) == 'string' then
		if val:find('%S') then
			return val
		else
			return nil
		end
	else
		return val
	end
end

local function tidyValNoChange(key, val)
	return val
end

local function matchesTitle(given, title)
	local tp = type( given )
	return (tp == 'string' or tp == 'number') and mw.title.new( given ).prefixedText == title
end

local translate_mt = { __index = function(t, k) return k end }

function arguments.getArgs(frame, options)
	checkType('getArgs', 1, frame, 'table', true)
	checkType('getArgs', 2, options, 'table', true)
	frame = frame or {}
	options = options or {}

	--[[
	-- Set up argument translation.
	--]]
	options.translate = options.translate or {}
	if getmetatable(options.translate) == nil then
		setmetatable(options.translate, translate_mt)
	end
	if options.backtranslate == nil then
		options.backtranslate = {}
		for k,v in pairs(options.translate) do
			options.backtranslate[v] = k
		end
	end
	if options.backtranslate and getmetatable(options.backtranslate) == nil then
		setmetatable(options.backtranslate, {
			__index = function(t, k)
				if options.translate[k] ~= k then
					return nil
				else
					return k
				end
			end
		})
	end

	--[[
	-- Get the argument tables. If we were passed a valid frame object, get the
	-- frame arguments (fargs) and the parent frame arguments (pargs), depending
	-- on the options set and on the parent frame's availability. If we weren't
	-- passed a valid frame object, we are being called from another Lua module
	-- or from the debug console, so assume that we were passed a table of args
	-- directly, and assign it to a new variable (luaArgs).
	--]]
	local fargs, pargs, luaArgs
	if type(frame.args) == 'table' and type(frame.getParent) == 'function' then
		if options.wrappers then
			--[[
			-- The wrappers option makes Module:Arguments look up arguments in
			-- either the frame argument table or the parent argument table, but
			-- not both. This means that users can use either the #invoke syntax
			-- or a wrapper template without the loss of performance associated
			-- with looking arguments up in both the frame and the parent frame.
			-- Module:Arguments will look up arguments in the parent frame
			-- if it finds the parent frame's title in options.wrapper;
			-- otherwise it will look up arguments in the frame object passed
			-- to getArgs.
			--]]
			local parent = frame:getParent()
			if not parent then
				fargs = frame.args
			else
				local title = parent:getTitle():gsub('/sandbox$', '')
				local found = false
				if matchesTitle(options.wrappers, title) then
					found = true
				elseif type(options.wrappers) == 'table' then
					for _,v in pairs(options.wrappers) do
						if matchesTitle(v, title) then
							found = true
							break
						end
					end
				end

				-- We test for false specifically here so that nil (the default) acts like true.
				if found or options.frameOnly == false then
					pargs = parent.args
				end
				if not found or options.parentOnly == false then
					fargs = frame.args
				end
			end
		else
			-- options.wrapper isn't set, so check the other options.
			if not options.parentOnly then
				fargs = frame.args
			end
			if not options.frameOnly then
				local parent = frame:getParent()
				pargs = parent and parent.args or nil
			end
		end
		if options.parentFirst then
			fargs, pargs = pargs, fargs
		end
	else
		luaArgs = frame
	end

	-- Set the order of precedence of the argument tables. If the variables are
	-- nil, nothing will be added to the table, which is how we avoid clashes
	-- between the frame/parent args and the Lua args.
	local argTables = {fargs}
	argTables[#argTables + 1] = pargs
	argTables[#argTables + 1] = luaArgs

	--[[
	-- Generate the tidyVal function. If it has been specified by the user, we
	-- use that; if not, we choose one of four functions depending on the
	-- options chosen. This is so that we don't have to call the options table
	-- every time the function is called.
	--]]
	local tidyVal = options.valueFunc
	if tidyVal then
		if type(tidyVal) ~= 'function' then
			error(
				&quot;bad value assigned to option 'valueFunc'&quot;
					.. '(function expected, got '
					.. type(tidyVal)
					.. ')',
				2
			)
		end
	elseif options.trim ~= false then
		if options.removeBlanks ~= false then
			tidyVal = tidyValDefault
		else
			tidyVal = tidyValTrimOnly
		end
	else
		if options.removeBlanks ~= false then
			tidyVal = tidyValRemoveBlanksOnly
		else
			tidyVal = tidyValNoChange
		end
	end

	--[[
	-- Set up the args, metaArgs and nilArgs tables. args will be the one
	-- accessed from functions, and metaArgs will hold the actual arguments. Nil
	-- arguments are memoized in nilArgs, and the metatable connects all of them
	-- together.
	--]]
	local args, metaArgs, nilArgs, metatable = {}, {}, {}, {}
	setmetatable(args, metatable)

	local function mergeArgs(tables)
		--[[
		-- Accepts multiple tables as input and merges their keys and values
		-- into one table. If a value is already present it is not overwritten;
		-- tables listed earlier have precedence. We are also memoizing nil
		-- values, which can be overwritten if they are 's' (soft).
		--]]
		for _, t in ipairs(tables) do
			for key, val in pairs(t) do
				if metaArgs[key] == nil and nilArgs[key] ~= 'h' then
					local tidiedVal = tidyVal(key, val)
					if tidiedVal == nil then
						nilArgs[key] = 's'
					else
						metaArgs[key] = tidiedVal
					end
				end
			end
		end
	end

	--[[
	-- Define metatable behaviour. Arguments are memoized in the metaArgs table,
	-- and are only fetched from the argument tables once. Fetching arguments
	-- from the argument tables is the most resource-intensive step in this
	-- module, so we try and avoid it where possible. For this reason, nil
	-- arguments are also memoized, in the nilArgs table. Also, we keep a record
	-- in the metatable of when pairs and ipairs have been called, so we do not
	-- run pairs and ipairs on the argument tables more than once. We also do
	-- not run ipairs on fargs and pargs if pairs has already been run, as all
	-- the arguments will already have been copied over.
	--]]

	metatable.__index = function (t, key)
		--[[
		-- Fetches an argument when the args table is indexed. First we check
		-- to see if the value is memoized, and if not we try and fetch it from
		-- the argument tables. When we check memoization, we need to check
		-- metaArgs before nilArgs, as both can be non-nil at the same time.
		-- If the argument is not present in metaArgs, we also check whether
		-- pairs has been run yet. If pairs has already been run, we return nil.
		-- This is because all the arguments will have already been copied into
		-- metaArgs by the mergeArgs function, meaning that any other arguments
		-- must be nil.
		--]]
		if type(key) == 'string' then
			key = options.translate[key]
		end
		local val = metaArgs[key]
		if val ~= nil then
			return val
		elseif metatable.donePairs or nilArgs[key] then
			return nil
		end
		for _, argTable in ipairs(argTables) do
			local argTableVal = tidyVal(key, argTable[key])
			if argTableVal ~= nil then
				metaArgs[key] = argTableVal
				return argTableVal
			end
		end
		nilArgs[key] = 'h'
		return nil
	end

	metatable.__newindex = function (t, key, val)
		-- This function is called when a module tries to add a new value to the
		-- args table, or tries to change an existing value.
		if type(key) == 'string' then
			key = options.translate[key]
		end
		if options.readOnly then
			error(
				'could not write to argument table key &quot;'
					.. tostring(key)
					.. '&quot;; the table is read-only',
				2
			)
		elseif options.noOverwrite and args[key] ~= nil then
			error(
				'could not write to argument table key &quot;'
					.. tostring(key)
					.. '&quot;; overwriting existing arguments is not permitted',
				2
			)
		elseif val == nil then
			--[[
			-- If the argument is to be overwritten with nil, we need to erase
			-- the value in metaArgs, so that __index, __pairs and __ipairs do
			-- not use a previous existing value, if present; and we also need
			-- to memoize the nil in nilArgs, so that the value isn't looked
			-- up in the argument tables if it is accessed again.
			--]]
			metaArgs[key] = nil
			nilArgs[key] = 'h'
		else
			metaArgs[key] = val
		end
	end

	local function translatenext(invariant)
		local k, v = next(invariant.t, invariant.k)
		invariant.k = k
		if k == nil then
			return nil
		elseif type(k) ~= 'string' or not options.backtranslate then
			return k, v
		else
			local backtranslate = options.backtranslate[k]
			if backtranslate == nil then
				-- Skip this one. This is a tail call, so this won't cause stack overflow
				return translatenext(invariant)
			else
				return backtranslate, v
			end
		end
	end

	metatable.__pairs = function ()
		-- Called when pairs is run on the args table.
		if not metatable.donePairs then
			mergeArgs(argTables)
			metatable.donePairs = true
		end
		return translatenext, { t = metaArgs }
	end

	local function inext(t, i)
		-- This uses our __index metamethod
		local v = t[i + 1]
		if v ~= nil then
			return i + 1, v
		end
	end

	metatable.__ipairs = function (t)
		-- Called when ipairs is run on the args table.
		return inext, t, 0
	end

	return args
end

return arguments</text>
      <sha1>5qx9tzlul9ser30uxj9nbasjt92cevn</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Modul:Arguments/dok</title>
    <ns>828</ns>
    <id>7859</id>
    <revision>
      <id>44650</id>
      <timestamp>2021-08-30T03:52:22Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Oppretter dokumentasjonside fra</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="15851" xml:space="preserve">This module provides easy processing of arguments passed from #invoke. It is a meta-module, meant for use by other modules, and should not be called from #invoke directly. Its features include:
* Easy trimming of arguments and removal of blank arguments.
* Arguments can be passed by both the current frame and by the parent frame at the same time. (More details below.)
* Arguments can be passed in directly from another Lua module or from the debug console.
* Arguments are fetched as needed, which can help avoid (some) problems with &lt;nowiki&gt;&lt;ref&gt;...&lt;/ref&gt;&lt;/nowiki&gt; tags.
* Most features can be customized.

== Basic use ==

First, you need to load the module. It contains one function, named &lt;code&gt;getArgs&lt;/code&gt;.

&lt;syntaxhighlight lang=&quot;lua&quot;&gt;
local getArgs = require('Module:Arguments').getArgs
&lt;/syntaxhighlight&gt;

In the most basic scenario, you can use getArgs inside your main function. The variable &lt;code&gt;args&lt;/code&gt; is a table containing the arguments from #invoke. (See below for details.)

&lt;syntaxhighlight lang=&quot;lua&quot;&gt;
local getArgs = require('Module:Arguments').getArgs
local p = {}

function p.main(frame)
	local args = getArgs(frame)
	-- Main module code goes here.
end

return p
&lt;/syntaxhighlight&gt;

However, the recommended practice is to use a function just for processing arguments from #invoke. This means that if someone calls your module from another Lua module you don't have to have a frame object available, which improves performance.

&lt;syntaxhighlight lang=&quot;lua&quot;&gt;
local getArgs = require('Module:Arguments').getArgs
local p = {}

function p.main(frame)
	local args = getArgs(frame)
	return p._main(args)
end

function p._main(args)
	-- Main module code goes here.
end

return p
&lt;/syntaxhighlight&gt;

If you want multiple functions to use the arguments, and you also want them to be accessible from #invoke, you can use a wrapper function.

&lt;syntaxhighlight lang=&quot;lua&quot;&gt;
local getArgs = require('Module:Arguments').getArgs

local function makeInvokeFunc(funcName)
	return function (frame)
		local args = getArgs(frame)
		return p[funcName](args)
	end
end

local p = {}

p.func1 = makeInvokeFunc('_func1')

function p._func1(args)
	-- Code for the first function goes here.
end

p.func2 = makeInvokeFunc('_func2')

function p._func2(args)
	-- Code for the second function goes here.
end

return p
&lt;/syntaxhighlight&gt;

=== Options ===

The following options are available. They are explained in the sections below.

&lt;syntaxhighlight lang=&quot;lua&quot;&gt;
local args = getArgs(frame, {
	trim = false,
	removeBlanks = false,
	valueFunc = function (key, value)
		-- Code for processing one argument
	end,
	frameOnly = true,
	parentOnly = true,
	parentFirst = true,
	wrappers = {
		'Template:A wrapper template',
		'Template:Another wrapper template'
	},
	readOnly = true,
	noOverwrite = true
})
&lt;/syntaxhighlight&gt;

=== Trimming and removing blanks ===

Blank arguments often trip up coders new to converting MediaWiki templates to Lua. In template syntax, blank strings and strings consisting only of whitespace are considered false. However, in Lua, blank strings and strings consisting of whitespace are considered true. This means that if you don't pay attention to such arguments when you write your Lua modules, you might treat something as true that should actually be treated as false. To avoid this, by default this module removes all blank arguments.

Similarly, whitespace can cause problems when dealing with positional arguments. Although whitespace is trimmed for named arguments coming from #invoke, it is preserved for positional arguments. Most of the time this additional whitespace is not desired, so this module trims it off by default.

However, sometimes you want to use blank arguments as input, and sometimes you want to keep additional whitespace. This can be necessary to convert some templates exactly as they were written. If you want to do this, you can set the &lt;code&gt;trim&lt;/code&gt; and &lt;code&gt;removeBlanks&lt;/code&gt; arguments to &lt;code&gt;false&lt;/code&gt;.

&lt;syntaxhighlight lang=&quot;lua&quot;&gt;
local args = getArgs(frame, {
	trim = false,
	removeBlanks = false
})
&lt;/syntaxhighlight&gt;

=== Custom formatting of arguments ===

Sometimes you want to remove some blank arguments but not others, or perhaps you might want to put all of the positional arguments in lower case. To do things like this you can use the &lt;code&gt;valueFunc&lt;/code&gt; option. The input to this option must be a function that takes two parameters, &lt;code&gt;key&lt;/code&gt; and &lt;code&gt;value&lt;/code&gt;, and returns a single value. This value is what you will get when you access the field &lt;code&gt;key&lt;/code&gt; in the &lt;code&gt;args&lt;/code&gt; table.

Example 1: this function preserves whitespace for the first positional argument, but trims all other arguments and removes all other blank arguments.
&lt;syntaxhighlight lang=&quot;lua&quot;&gt;
local args = getArgs(frame, {
	valueFunc = function (key, value)
		if key == 1 then
			return value
		elseif value then
			value = mw.text.trim(value)
			if value ~= '' then
				return value
			end
		end
		return nil
	end
})
&lt;/syntaxhighlight&gt;

Example 2: this function removes blank arguments and converts all arguments to lower case, but doesn't trim whitespace from positional parameters.
&lt;syntaxhighlight lang=&quot;lua&quot;&gt;
local args = getArgs(frame, {
	valueFunc = function (key, value)
		if not value then
			return nil
		end
		value = mw.ustring.lower(value)
		if mw.ustring.find(value, '%S') then
			return value
		end
		return nil
	end
})
&lt;/syntaxhighlight&gt;

Note: the above functions will fail if passed input that is not of type &lt;code&gt;string&lt;/code&gt; or &lt;code&gt;nil&lt;/code&gt;. This might be the case if you use the &lt;code&gt;getArgs&lt;/code&gt; function in the main function of your module, and that function is called by another Lua module. In this case, you will need to check the type of your input. This is not a problem if you are using a function specially for arguments from #invoke (i.e. you have &lt;code&gt;p.main&lt;/code&gt; and &lt;code&gt;p._main&lt;/code&gt; functions, or something similar).

{{cot|Examples 1 and 2 with type checking}}
Example 1:
&lt;syntaxhighlight lang=&quot;lua&quot;&gt;
local args = getArgs(frame, {
	valueFunc = function (key, value)
		if key == 1 then
			return value
		elseif type(value) == 'string' then
			value = mw.text.trim(value)
			if value ~= '' then
				return value
			else
				return nil
			end
		else
			return value
		end
	end
})
&lt;/syntaxhighlight&gt;

Example 2:
&lt;syntaxhighlight lang=&quot;lua&quot;&gt;
local args = getArgs(frame, {
	valueFunc = function (key, value)
		if type(value) == 'string' then
			value = mw.ustring.lower(value)
			if mw.ustring.find(value, '%S') then
				return value
			else
				return nil
			end
		else
			return value
		end
	end
})
&lt;/syntaxhighlight&gt;
{{cob}}

Also, please note that the &lt;code&gt;valueFunc&lt;/code&gt; function is called more or less every time an argument is requested from the &lt;code&gt;args&lt;/code&gt; table, so if you care about performance you should make sure you aren't doing anything inefficient with your code.

=== Frames and parent frames ===

Arguments in the &lt;code&gt;args&lt;/code&gt; table can be passed from the current frame or from its parent frame at the same time. To understand what this means, it is easiest to give an example. Let's say that we have a module called &lt;code&gt;Module:ExampleArgs&lt;/code&gt;. This module prints the first two positional arguments that it is passed.

{{cot|Module:ExampleArgs code}}
&lt;syntaxhighlight lang=&quot;lua&quot;&gt;
local getArgs = require('Module:Arguments').getArgs
local p = {}

function p.main(frame)
	local args = getArgs(frame)
	return p._main(args)
end

function p._main(args)
	local first = args[1] or ''
	local second = args[2] or ''
	return first .. ' ' .. second
end

return p
&lt;/syntaxhighlight&gt;
{{cob}}

&lt;code&gt;Module:ExampleArgs&lt;/code&gt; is then called by &lt;code&gt;Template:ExampleArgs&lt;/code&gt;, which contains the code &lt;code&gt;&lt;nowiki&gt;{{#invoke:ExampleArgs|main|firstInvokeArg}}&lt;/nowiki&gt;&lt;/code&gt;. This produces the result &quot;firstInvokeArg&quot;.

Now if we were to call &lt;code&gt;Template:ExampleArgs&lt;/code&gt;, the following would happen:

{| class=&quot;wikitable&quot; style=&quot;width: 50em; max-width: 100%;&quot;
|-
! style=&quot;width: 60%;&quot; | Code
! style=&quot;width: 40%;&quot; | Result
|-
| &lt;code&gt;&lt;nowiki&gt;{{ExampleArgs}}&lt;/nowiki&gt;&lt;/code&gt;
| firstInvokeArg
|-
| &lt;code&gt;&lt;nowiki&gt;{{ExampleArgs|firstTemplateArg}}&lt;/nowiki&gt;&lt;/code&gt;
| firstInvokeArg
|-
| &lt;code&gt;&lt;nowiki&gt;{{ExampleArgs|firstTemplateArg|secondTemplateArg}}&lt;/nowiki&gt;&lt;/code&gt;
| firstInvokeArg secondTemplateArg
|}

There are three options you can set to change this behaviour: &lt;code&gt;frameOnly&lt;/code&gt;, &lt;code&gt;parentOnly&lt;/code&gt; and &lt;code&gt;parentFirst&lt;/code&gt;. If you set &lt;code&gt;frameOnly&lt;/code&gt; then only arguments passed from the current frame will be accepted; if you set &lt;code&gt;parentOnly&lt;/code&gt; then only arguments passed from the parent frame will be accepted; and if you set &lt;code&gt;parentFirst&lt;/code&gt; then arguments will be passed from both the current and parent frames, but the parent frame will have priority over the current frame. Here are the results in terms of &lt;code&gt;Template:ExampleArgs&lt;/code&gt;:

; frameOnly
{| class=&quot;wikitable&quot; style=&quot;width: 50em; max-width: 100%;&quot;
|-
! style=&quot;width: 60%;&quot; | Code
! style=&quot;width: 40%;&quot; | Result
|-
| &lt;code&gt;&lt;nowiki&gt;{{ExampleArgs}}&lt;/nowiki&gt;&lt;/code&gt;
| firstInvokeArg
|-
| &lt;code&gt;&lt;nowiki&gt;{{ExampleArgs|firstTemplateArg}}&lt;/nowiki&gt;&lt;/code&gt;
| firstInvokeArg
|-
| &lt;code&gt;&lt;nowiki&gt;{{ExampleArgs|firstTemplateArg|secondTemplateArg}}&lt;/nowiki&gt;&lt;/code&gt;
| firstInvokeArg
|}

; parentOnly
{| class=&quot;wikitable&quot; style=&quot;width: 50em; max-width: 100%;&quot;
|-
! style=&quot;width: 60%;&quot; | Code
! style=&quot;width: 40%;&quot; | Result
|-
| &lt;code&gt;&lt;nowiki&gt;{{ExampleArgs}}&lt;/nowiki&gt;&lt;/code&gt;
| 
|-
| &lt;code&gt;&lt;nowiki&gt;{{ExampleArgs|firstTemplateArg}}&lt;/nowiki&gt;&lt;/code&gt;
| firstTemplateArg
|-
| &lt;code&gt;&lt;nowiki&gt;{{ExampleArgs|firstTemplateArg|secondTemplateArg}}&lt;/nowiki&gt;&lt;/code&gt;
| firstTemplateArg secondTemplateArg
|}

; parentFirst
{| class=&quot;wikitable&quot; style=&quot;width: 50em; max-width: 100%;&quot;
|-
! style=&quot;width: 60%;&quot; | Code
! style=&quot;width: 40%;&quot; | Result
|-
| &lt;code&gt;&lt;nowiki&gt;{{ExampleArgs}}&lt;/nowiki&gt;&lt;/code&gt;
| firstInvokeArg
|-
| &lt;code&gt;&lt;nowiki&gt;{{ExampleArgs|firstTemplateArg}}&lt;/nowiki&gt;&lt;/code&gt;
| firstTemplateArg
|-
| &lt;code&gt;&lt;nowiki&gt;{{ExampleArgs|firstTemplateArg|secondTemplateArg}}&lt;/nowiki&gt;&lt;/code&gt;
| firstTemplateArg secondTemplateArg
|}

Notes:
# If you set both the &lt;code&gt;frameOnly&lt;/code&gt; and &lt;code&gt;parentOnly&lt;/code&gt; options, the module won't fetch any arguments at all from #invoke. This is probably not what you want.
# In some situations a parent frame may not be available, e.g. if getArgs is passed the parent frame rather than the current frame. In this case, only the frame arguments will be used (unless parentOnly is set, in which case no arguments will be used) and the &lt;code&gt;parentFirst&lt;/code&gt; and &lt;code&gt;frameOnly&lt;/code&gt; options will have no effect.

=== Wrappers ===

The ''wrappers'' option is used to specify a limited number of templates as ''wrapper templates'', that is, templates whose only purpose is to call a module. If the module detects that it is being called from a wrapper template, it will only check for arguments in the parent frame; otherwise it will only check for arguments in the frame passed to getArgs. This allows modules to be called by either #invoke or through a wrapper template without the loss of performance associated with having to check both the frame and the parent frame for each argument lookup.

For example, the only content of [[Template:Side box]] (excluding content in {{tag|noinclude}} tags) is &lt;code&gt;&lt;nowiki&gt;{{#invoke:Side box|main}}&lt;/nowiki&gt;&lt;/code&gt;. There is no point in checking the arguments passed directly to the #invoke statement for this template, as no arguments will ever be specified there. We can avoid checking arguments passed to #invoke by using the ''parentOnly'' option, but if we do this then #invoke will not work from other pages either. If this were the case, the {{para|text|Some text}} in the code &lt;code&gt;&lt;nowiki&gt;{{#invoke:Side box|main|text=Some text}}&lt;/nowiki&gt;&lt;/code&gt; would be ignored completely, no matter what page it was used from. By using the &lt;code&gt;wrappers&lt;/code&gt; option to specify 'Template:Side box' as a wrapper, we can make &lt;code&gt;&lt;nowiki&gt;{{#invoke:Side box|main|text=Some text}}&lt;/nowiki&gt;&lt;/code&gt; work from most pages, while still not requiring that the module check for arguments on the [[Template:Side box]] page itself.

Wrappers can be specified either as a string, or as an array of strings.

&lt;syntaxhighlight lang=&quot;lua&quot;&gt;
local args = getArgs(frame, {
	wrappers = 'Template:Wrapper template'
})
&lt;/syntaxhighlight&gt;


&lt;syntaxhighlight lang=&quot;lua&quot;&gt;
local args = getArgs(frame, {
	wrappers = {
		'Template:Wrapper 1',
		'Template:Wrapper 2',
		-- Any number of wrapper templates can be added here.
	}
})
&lt;/syntaxhighlight&gt;

Notes:
# The module will automatically detect if it is being called from a wrapper template's /sandbox subpage, so there is no need to specify sandbox pages explicitly.
# The ''wrappers'' option effectively changes the default of the ''frameOnly'' and ''parentOnly'' options. If, for example, ''parentOnly'' were explicitly set to false with ''wrappers'' set, calls via wrapper templates would result in both frame and parent arguments being loaded, though calls not via wrapper templates would result in only frame arguments being loaded.
# If the ''wrappers'' option is set and no parent frame is available, the module will always get the arguments from the frame passed to &lt;code&gt;getArgs&lt;/code&gt;.

=== Writing to the args table ===

Sometimes it can be useful to write new values to the args table. This is possible with the default settings of this module. (However, bear in mind that it is usually better coding style to create a new table with your new values and copy arguments from the args table as needed.)

&lt;syntaxhighlight lang=&quot;lua&quot;&gt;
args.foo = 'some value'
&lt;/syntaxhighlight&gt;

It is possible to alter this behaviour with the &lt;code&gt;readOnly&lt;/code&gt; and &lt;code&gt;noOverwrite&lt;/code&gt; options. If &lt;code&gt;readOnly&lt;/code&gt; is set then it is not possible to write any values to the args table at all. If &lt;code&gt;noOverwrite&lt;/code&gt; is set, then it is possible to add new values to the table, but it is not possible to add a value if it would overwrite any arguments that are passed from #invoke.

=== Ref tags ===

This module uses [[mw:Extension:Scribunto/Lua reference manual#Metatables|metatables]] to fetch arguments from #invoke. This allows access to both the frame arguments and the parent frame arguments without using the &lt;code&gt;pairs()&lt;/code&gt; function. This can help if your module might be passed {{tag|ref}} tags as input.

As soon as {{tag|ref}} tags are accessed from Lua, they are processed by the MediaWiki software and the reference will appear in the reference list at the bottom of the article. If your module proceeds to omit the reference tag from the output, you will end up with a phantom reference - a reference that appears in the reference list, but no number that links to it. This has been a problem with modules that use &lt;code&gt;pairs()&lt;/code&gt; to detect whether to use the arguments from the frame or the parent frame, as those modules automatically process every available argument.

This module solves this problem by allowing access to both frame and parent frame arguments, while still only fetching those arguments when it is necessary. The problem will still occur if you use &lt;code&gt;pairs(args)&lt;/code&gt; elsewhere in your module, however.

=== Known limitations ===

The use of metatables also has its downsides. Most of the normal Lua table tools won't work properly on the args table, including the &lt;code&gt;#&lt;/code&gt; operator, the &lt;code&gt;next()&lt;/code&gt; function, and the functions in the table library. If using these is important for your module, you should use your own argument processing function instead of this module.&lt;includeonly&gt;{{#ifeq:{{SUBPAGENAME}}|sandbox||
&lt;!-- This was the enwp cat, I can't find a corresponding one for Meta
[[Category:Lua metamodules]]
--&gt;
}}&lt;/includeonly&gt;</text>
      <sha1>ac8ev7eiy0z5ai41yxq6y647pe2io7x</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Modul:Message box/configuration</title>
    <ns>828</ns>
    <id>7860</id>
    <revision>
      <id>44651</id>
      <timestamp>2021-08-30T03:56:13Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Opprettet fra https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Module:Message_box/configuration&amp;oldid=18957706</comment>
      <model>Scribunto</model>
      <format>text/plain</format>
      <text bytes="6141" xml:space="preserve">--------------------------------------------------------------------------------
--                          Message box configuration                         --
--                                                                            --
-- This module contains configuration data for [[Module:Message box]].        --
--------------------------------------------------------------------------------

return {
	ambox = {
		types = {
			speedy = {
				class = 'ambox-speedy',
				image = 'Ambox warning pn.svg'
			},
			delete = {
				class = 'ambox-delete',
				image = 'Ambox warning pn.svg'
			},
			content = {
				class = 'ambox-content',
				image = 'Ambox important.svg'
			},
			style = {
				class = 'ambox-style',
				image = 'Edit-clear.svg'
			},
			move = {
				class = 'ambox-move',
				image = 'Merge-split-transwiki default.svg'
			},
			protection = {
				class = 'ambox-protection',
				image = 'Semi-protection-shackle-keyhole.svg'
			},
			notice = {
				class = 'ambox-notice',
				image = 'Information icon4.svg'
			}
		},
		default                     = 'notice',
		allowBlankParams            = {'talk', 'sect', 'date', 'issue', 'fix', 'subst', 'hidden'},
		allowSmall                  = true,
		smallParam                  = 'left',
		smallClass                  = 'mbox-small-left',
		substCheck                  = true,
		classes                     = {'metadata', 'ambox'},
		imageEmptyCell              = true,
		imageCheckBlank             = true,
		imageSmallSize              = '20x20px',
		imageCellDiv                = true,
		useCollapsibleTextFields    = true,
		imageRightNone              = true,
		sectionDefault              = 'article',
		allowMainspaceCategories    = true,
		templateCategory            = 'Article message templates',
	        templateCategoryRequireName = true,
		templateErrorCategory       = 'Article message templates with missing parameters',
		templateErrorParamsToCheck  = {'issue', 'fix', 'subst'},
		removalNotice               = '[[Help:Maintenance template removal|Learn how and when to remove this template message]]'
	},
	
	cmbox = {
		types = {
			speedy = {
				class = 'cmbox-speedy',
				image = 'Ambox warning pn.svg'
			},
			delete = {
				class = 'cmbox-delete',
				image = 'Ambox warning pn.svg'
			},
			content = {
				class = 'cmbox-content',
				image = 'Ambox important.svg'
			},
			style = {
				class = 'cmbox-style',
				image = 'Edit-clear.svg'
			},
			move = {
				class = 'cmbox-move',
				image = 'Merge-split-transwiki default.svg'
			},
			protection = {
				class = 'cmbox-protection',
				image = 'Semi-protection-shackle-keyhole.svg'
			},
			notice = {
				class = 'cmbox-notice',
				image = 'Information icon4.svg'
			}
		},
		default              = 'notice',
		showInvalidTypeError = true,
		classes              = {'cmbox'},
		imageEmptyCell       = true
	},
	
	fmbox = {
		types = {
			warning = {
				class = 'fmbox-warning',
				image = 'Ambox warning pn.svg'
			},
			editnotice = {
				class = 'fmbox-editnotice',
				image = 'Information icon4.svg'
			},
			system = {
				class = 'fmbox-system',
				image = 'Information icon4.svg'
			}
		},
		default              = 'system',
		showInvalidTypeError = true,
		classes              = {'fmbox'},
		imageEmptyCell       = false,
		imageRightNone       = false
	},
	
	imbox = {
		types = {
			speedy = {
				class = 'imbox-speedy',
				image = 'Ambox warning pn.svg'
			},
			delete = {
				class = 'imbox-delete',
				image = 'Ambox warning pn.svg'
			},
			content = {
				class = 'imbox-content',
				image = 'Ambox important.svg'
			},
			style = {
				class = 'imbox-style',
				image = 'Edit-clear.svg'
			},
			move = {
				class = 'imbox-move',
				image = 'Merge-split-transwiki default.svg'
			},
			protection = {
				class = 'imbox-protection',
				image = 'Semi-protection-shackle-keyhole.svg'
			},
			license = {
				class = 'imbox-license licensetpl',
				image = 'Imbox license.png' -- @todo We need an SVG version of this
			},
			featured = {
				class = 'imbox-featured',
				image = 'Cscr-featured.svg'
			},
			notice = {
				class = 'imbox-notice',
				image = 'Information icon4.svg'
			}
		},
		default              = 'notice',
		showInvalidTypeError = true,
		classes              = {'imbox'},
		imageEmptyCell       = true,
		below                = true,
		templateCategory     = 'File message boxes'
	},
	
	ombox = {
		types = {
			speedy = {
				class = 'ombox-speedy',
				image = 'Ambox warning pn.svg'
			},
			delete = {
				class = 'ombox-delete',
				image = 'Ambox warning pn.svg'
			},
			content = {
				class = 'ombox-content',
				image = 'Ambox important.svg'
			},
			style = {
				class = 'ombox-style',
				image = 'Edit-clear.svg'
			},
			move = {
				class = 'ombox-move',
				image = 'Merge-split-transwiki default.svg'
			},
			protection = {
				class = 'ombox-protection',
				image = 'Semi-protection-shackle-keyhole.svg'
			},
			notice = {
				class = 'ombox-notice',
				image = 'Information icon4.svg'
			}
		},
		default              = 'notice',
		showInvalidTypeError = true,
		classes              = {'ombox'},
		allowSmall           = true,
		imageEmptyCell       = true,
		imageRightNone       = true
	},
	
	tmbox = {
		types = {
			speedy = {
				class = 'tmbox-speedy',
				image = 'Ambox warning pn.svg'
			},
			delete = {
				class = 'tmbox-delete',
				image = 'Ambox warning pn.svg'
			},
			content = {
				class = 'tmbox-content',
				image = 'Ambox important.svg'
			},
			style = {
				class = 'tmbox-style',
				image = 'Edit-clear.svg'
			},
			move = {
				class = 'tmbox-move',
				image = 'Merge-split-transwiki default.svg'
			},
			protection = {
				class = 'tmbox-protection',
				image = 'Semi-protection-shackle-keyhole.svg'
			},
			notice = {
				class = 'tmbox-notice',
				image = 'Information icon4.svg'
			}
		},
		default              = 'notice',
		showInvalidTypeError = true,
		classes              = {'tmbox'},
		allowSmall           = true,
		imageRightNone       = true,
		imageEmptyCell       = true,
		imageEmptyCellStyle  = true,
		templateCategory     = 'Talk message boxes'
	}
}</text>
      <sha1>rz63o9789otb966y0k5pcntqf0bl6te</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Mbox/dok</title>
    <ns>10</ns>
    <id>7861</id>
    <revision>
      <id>44710</id>
      <parentid>44682</parentid>
      <timestamp>2021-08-31T06:30:27Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Lagt til en setning om hvorfor denne metamalen bør brukes framfor andre lokale løsninger</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3708" xml:space="preserve">{{Dokumentasjon underside}}
&lt;!-- PLEASE ADD CATEGORIES AND INTERWIKIS AT THE BOTTOM OF THIS PAGE --&gt;
This is the {{tl|mbox}} or '''multi namespace message box''' meta-template.

This meta-template is used to build message box templates that are used on several types of pages and thus need to change style depending on what page they are used on. Based on page type detected it uses one of 
{{tl|ambox}}, {{tl|tmbox}}, {{tl|imbox}}, {{tl|cmbox}} and {{tl|ombox}}. It is used globally to deal with [[Reading/Web/Projects/Mobile Page Issues issues] regarding responsive design on mobile devices.

Note that this template should only be used for message boxes that really need to adapt their style. Most message boxes do not need this and should use one of {{tl|ambox}}, {{tl|tmbox}}, {{tl|imbox}}, {{tl|cmbox}} or {{tl|ombox}} directly. Using those templates directly means that your template will look the same on its template page and at any other place you show it, which makes it clear on what kind of pages it is supposed to be used. It also gives you access to any extra features those templates offer, and it saves some server load.

=== Usage ===
This template takes the same parameters as {{tl|ambox}} and {{tl|imbox}} etc. See full documentation there. 

Some of the boxes this template calls only handles images of max 52px width, thus that limitation also applies to this template or you will get ugly padding problems.

=== Demospace ===
This template optionally takes the &quot;demospace&quot; parameter as described at {{tl|namespace detect}}. That parameter is only for testing and demonstration purposes. If you want to lock your message box to one style then instead use one of the other mboxes directly.

Namespace &quot;Image:&quot; was renamed to &quot;File:&quot; on 11 December 2008. This template was updated to understand both names well before that, thus it still works fine. For backwards compatibility it still understands &quot;demospace = image&quot; which means the same thing as &quot;demospace = file&quot;. But using &quot;demospace = image&quot; is now deprecated.

Namespace &quot;Book:&quot; was added to the English Wikipedia on 28 December 2009. This template uses the {{tl|ombox}} style on &quot;Book:&quot; pages or when &quot;demospace=book&quot;. And it uses the {{tl|tmbox}} style on &quot;Book talk:&quot; pages or when &quot;demospace=talk&quot;. Note that &quot;demospace=talk&quot; means any talk space, there is no &quot;demospace=book talk&quot;.

=== Parameters ===
List of all parameters:

&lt;pre&gt;
{{mbox
| demospace = {{{demospace|}}} / main / talk / file / category / other
| type  = speedy / delete / content / style / notice / move / protection
| image = none / [[Image:Some image.svg|40px]]
| imageright = [[Image:Some image.svg|40px]]
| style = CSS values
| textstyle  = CSS values
| text  = The message body text. 
| small = {{{small|}}} / left / yes
| smallimage = none / [[Image:Some image.svg|30px]]
| smallimageright = none / [[Image:Some image.svg|30px]]
| smalltext  = A shorter message body text.
}}
&lt;/pre&gt;

Note: The small parameters only have effect when the template is on an article, talk page or an &quot;other&quot; page. For documentation on the small parameters see {{tl|ambox}}, {{tl|tmbox}} and {{tl|ombox}}. Using the small parameters when they are not valid has no effect, but also does no harm.

==== Types ====

; speedy
{{mbox|type=speedy}}

; delete
{{mbox|type=delete}}

; content
{{mbox|type=content}}

; style
{{mbox|type=style}}

; notice
{{mbox|type=notice}}

; move
{{mbox|type=move}}

; protection
{{mbox|type=protection}}

&lt;includeonly&gt;{{#ifeq:{{SUBPAGENAME}}|sandbox||
&lt;!-- CATEGORIES AND INTERWIKIS HERE, THANKS --&gt;
[[Category:Wikipedia metatemplates|{{PAGENAME}}]]
[[Category:Exclude in print|{{PAGENAME}}]]
[[Category:Message box templates]]
}}&lt;/includeonly&gt;</text>
      <sha1>6ldhow92u8efelskmm4k1zi5gzxabbo</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Ambox</title>
    <ns>10</ns>
    <id>7862</id>
    <revision>
      <id>44654</id>
      <timestamp>2021-08-30T07:03:19Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>basert på https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Template:Ambox&amp;oldid=15532880</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="146" xml:space="preserve">{{#invoke:Message box|ambox}}&lt;noinclude&gt;
{{Dokumentasjon}}
&lt;!-- Categories go on the /doc subpage, and interwikis go on Wikidata. --&gt;
&lt;/noinclude&gt;</text>
      <sha1>gxrfbozj55bj1y2e7ez3f9l3qjla7ex</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Sider med skriptfeil</title>
    <ns>14</ns>
    <id>7863</id>
    <revision>
      <id>44655</id>
      <timestamp>2021-08-30T07:06:44Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Oppretter</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="45" xml:space="preserve">__HIDDENCAT__
[[Kategori:Skjulte kategorier]]</text>
      <sha1>2p0gn6shldggkys5775w5vn8ql1gmya</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Tmbox</title>
    <ns>10</ns>
    <id>7864</id>
    <revision>
      <id>44656</id>
      <timestamp>2021-08-30T07:07:58Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>basert på https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Template:Tmbox&amp;oldid=15533102</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="146" xml:space="preserve">{{#invoke:Message box|tmbox}}&lt;noinclude&gt;
{{Dokumentasjon}}
&lt;!-- Categories go on the /doc subpage, and interwikis go on Wikidata. --&gt;
&lt;/noinclude&gt;</text>
      <sha1>mik76e3slh10kk7adktui61vlyxl0f9</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Imbox</title>
    <ns>10</ns>
    <id>7865</id>
    <revision>
      <id>44657</id>
      <timestamp>2021-08-30T07:08:43Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>basert på https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Template:Imbox&amp;oldid=15533104</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="146" xml:space="preserve">{{#invoke:Message box|imbox}}&lt;noinclude&gt;
{{Dokumentasjon}}
&lt;!-- Categories go on the /doc subpage, and interwikis go on Wikidata. --&gt;
&lt;/noinclude&gt;</text>
      <sha1>fn9c26svzqmn8ffwvqtia2ijmpj2whj</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Cmbox</title>
    <ns>10</ns>
    <id>7866</id>
    <revision>
      <id>44658</id>
      <timestamp>2021-08-30T07:09:22Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>basert på https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Template:Cmbox&amp;oldid=15533105</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="146" xml:space="preserve">{{#invoke:Message box|cmbox}}&lt;noinclude&gt;
{{Dokumentasjon}}
&lt;!-- Categories go on the /doc subpage, and interwikis go on Wikidata. --&gt;
&lt;/noinclude&gt;</text>
      <sha1>e9uzchg0qp46s3ds7dzreks7dhgfj95</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Ombox</title>
    <ns>10</ns>
    <id>7867</id>
    <revision>
      <id>44659</id>
      <timestamp>2021-08-30T07:10:06Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>basert på https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Template:Ombox&amp;oldid=21925111</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="146" xml:space="preserve">{{#invoke:Message box|ombox}}&lt;noinclude&gt;
{{Dokumentasjon}}
&lt;!-- Categories go on the /doc subpage, and interwikis go on Wikidata. --&gt;
&lt;/noinclude&gt;</text>
      <sha1>87ho5z80yguwz9s58fufms5tpy9co8f</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Modul:Namespace detect</title>
    <ns>828</ns>
    <id>7868</id>
    <revision>
      <id>44660</id>
      <timestamp>2021-08-30T07:51:59Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Oppretter fra https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Module:Namespace_detect&amp;oldid=15533124</comment>
      <model>Scribunto</model>
      <format>text/plain</format>
      <text bytes="5992" xml:space="preserve">--[[
--------------------------------------------------------------------------------
--                                                                            --
--                            NAMESPACE DETECT                                --
--                                                                            --
-- This module implements the {{namespace detect}} template in Lua, with a    --
-- few improvements: all namespaces and all namespace aliases are supported,  --
-- and namespace names are detected automatically for the local wiki. The     --
-- module can also use the corresponding subject namespace value if it is     --
-- used on a talk page. Parameter names can be configured for different wikis --
-- by altering the values in the &quot;cfg&quot; table in                               --
-- Module:Namespace detect/config.                                            --
--                                                                            --
--------------------------------------------------------------------------------
--]]

local data = mw.loadData('Module:Namespace detect/data')
local argKeys = data.argKeys
local cfg = data.cfg
local mappings = data.mappings

local yesno = require('Module:Yesno')
local mArguments -- Lazily initialise Module:Arguments
local mTableTools -- Lazily initilalise Module:TableTools
local ustringLower = mw.ustring.lower

local p = {}

local function fetchValue(t1, t2)
	-- Fetches a value from the table t1 for the first key in array t2 where
	-- a non-nil value of t1 exists.
	for i, key in ipairs(t2) do
		local value = t1[key]
		if value ~= nil then
			return value
		end
	end
	return nil
end

local function equalsArrayValue(t, value)
	-- Returns true if value equals a value in the array t. Otherwise
	-- returns false.
	for i, arrayValue in ipairs(t) do
		if value == arrayValue then
			return true
		end
	end
	return false
end

function p.getPageObject(page)
	-- Get the page object, passing the function through pcall in case of
	-- errors, e.g. being over the expensive function count limit.
	if page then
		local success, pageObject = pcall(mw.title.new, page)
		if success then
			return pageObject
		else
			return nil
		end
	else
		return mw.title.getCurrentTitle()
	end
end

-- Provided for backward compatibility with other modules
function p.getParamMappings()
	return mappings
end

local function getNamespace(args)
	-- This function gets the namespace name from the page object.
	local page = fetchValue(args, argKeys.demopage)
	if page == '' then
		page = nil
	end
	local demospace = fetchValue(args, argKeys.demospace)
	if demospace == '' then
		demospace = nil
	end
	local subjectns = fetchValue(args, argKeys.subjectns)
	local ret
	if demospace then
		-- Handle &quot;demospace = main&quot; properly.
		if equalsArrayValue(argKeys.main, ustringLower(demospace)) then
			ret = mw.site.namespaces[0].name
		else
			ret = demospace
		end
	else
		local pageObject = p.getPageObject(page)
		if pageObject then
			if pageObject.isTalkPage then
				-- Get the subject namespace if the option is set,
				-- otherwise use &quot;talk&quot;.
				if yesno(subjectns) then
					ret = mw.site.namespaces[pageObject.namespace].subject.name
				else
					ret = 'talk'
				end
			else
				ret = pageObject.nsText
			end
		else
			return nil -- return nil if the page object doesn't exist.
		end
	end
	ret = ret:gsub('_', ' ')
	return ustringLower(ret)
end

function p._main(args)
	-- Check the parameters stored in the mappings table for any matches.
	local namespace = getNamespace(args) or 'other' -- &quot;other&quot; avoids nil table keys
	local params = mappings[namespace] or {}
	local ret = fetchValue(args, params)
	--[[
	-- If there were no matches, return parameters for other namespaces.
	-- This happens if there was no text specified for the namespace that
	-- was detected or if the demospace parameter is not a valid
	-- namespace. Note that the parameter for the detected namespace must be
	-- completely absent for this to happen, not merely blank.
	--]]
	if ret == nil then
		ret = fetchValue(args, argKeys.other)
	end
	return ret
end

function p.main(frame)
	mArguments = require('Module:Arguments')
	local args = mArguments.getArgs(frame, {removeBlanks = false})
	local ret = p._main(args)
	return ret or ''
end

function p.table(frame)
	--[[
	-- Create a wikitable of all subject namespace parameters, for
	-- documentation purposes. The talk parameter is optional, in case it
	-- needs to be excluded in the documentation.
	--]]
	
	-- Load modules and initialise variables.
	mTableTools = require('Module:TableTools')
	local namespaces = mw.site.namespaces
	local cfg = data.cfg
	local useTalk = type(frame) == 'table' 
		and type(frame.args) == 'table' 
		and yesno(frame.args.talk) -- Whether to use the talk parameter.
	
	-- Get the header names.
	local function checkValue(value, default)
		if type(value) == 'string' then
			return value
		else
			return default
		end
	end
	local nsHeader = checkValue(cfg.wikitableNamespaceHeader, 'Namespace')
	local aliasesHeader = checkValue(cfg.wikitableAliasesHeader, 'Aliases')

	-- Put the namespaces in order.
	local mappingsOrdered = {}
	for nsname, params in pairs(mappings) do
		if useTalk or nsname ~= 'talk' then
			local nsid = namespaces[nsname].id
			-- Add 1, as the array must start with 1; nsid 0 would be lost otherwise.
			nsid = nsid + 1 
			mappingsOrdered[nsid] = params
		end
	end
	mappingsOrdered = mTableTools.compressSparseArray(mappingsOrdered)

	-- Build the table.
	local ret = '{| class=&quot;wikitable&quot;'
		.. '\n|-'
		.. '\n! ' .. nsHeader
		.. '\n! ' .. aliasesHeader
	for i, params in ipairs(mappingsOrdered) do
		for j, param in ipairs(params) do
			if j == 1 then
				ret = ret .. '\n|-'
					.. '\n| &lt;code&gt;' .. param .. '&lt;/code&gt;'
					.. '\n| '
			elseif j == 2 then
				ret = ret .. '&lt;code&gt;' .. param .. '&lt;/code&gt;'
			else
				ret = ret .. ', &lt;code&gt;' .. param .. '&lt;/code&gt;'
			end
		end
	end
	ret = ret .. '\n|-'
		.. '\n|}'
	return ret
end

return p</text>
      <sha1>j7kygz1y56jpz4doq0m2c6x1td5d8ar</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Modul:Namespace detect/config</title>
    <ns>828</ns>
    <id>7869</id>
    <revision>
      <id>44661</id>
      <timestamp>2021-08-30T07:54:39Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>oppretter fra https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Module:Namespace_detect/config&amp;oldid=18876548</comment>
      <model>Scribunto</model>
      <format>text/plain</format>
      <text bytes="3545" xml:space="preserve">--------------------------------------------------------------------------------
--                    Namespace detect configuration data                     --
--                                                                            --
-- This module stores configuration data for Module:Namespace detect. Here    --
-- you can localise the module to your wiki's language.                       --
--                                                                            --
-- To activate a configuration item, you need to uncomment it. This means     --
-- that you need to remove the text &quot;-- &quot; at the start of the line.           --
--------------------------------------------------------------------------------

local cfg = {} -- Don't edit this line.

--------------------------------------------------------------------------------
--                              Parameter names                               --
-- These configuration items specify custom parameter names. Values added     --
-- here will work in addition to the default English parameter names.         --
-- To add one extra name, you can use this format:                            --
--                                                                            --
-- cfg.foo = 'parameter name'                                                 --
--                                                                            --
-- To add multiple names, you can use this format:                            --
--                                                                            --
-- cfg.foo = {'parameter name 1', 'parameter name 2', 'parameter name 3'}     --
--------------------------------------------------------------------------------

---- This parameter displays content for the main namespace:
-- cfg.main = 'main'

---- This parameter displays in talk namespaces:
-- cfg.talk = 'talk'

---- This parameter displays content for &quot;other&quot; namespaces (namespaces for which
---- parameters have not been specified):
-- cfg.other = 'other'

---- This parameter makes talk pages behave as though they are the corresponding
---- subject namespace. Note that this parameter is used with [[Module:Yesno]].
---- Edit that module to change the default values of &quot;yes&quot;, &quot;no&quot;, etc.
-- cfg.subjectns = 'subjectns'

---- This parameter sets a demonstration namespace:
-- cfg.demospace = 'demospace'

---- This parameter sets a specific page to compare:
cfg.demopage = 'page'

--------------------------------------------------------------------------------
--                           Table configuration                              --
-- These configuration items allow customisation of the &quot;table&quot; function,     --
-- used to generate a table of possible parameters in the module              --
-- documentation.                                                             --
--------------------------------------------------------------------------------

---- The header for the namespace column in the wikitable containing the list of
---- possible subject-space parameters.
-- cfg.wikitableNamespaceHeader = 'Namespace'

---- The header for the wikitable containing the list of possible subject-space
---- parameters.
-- cfg.wikitableAliasesHeader = 'Aliases'

--------------------------------------------------------------------------------
--                        End of configuration data                           --
--------------------------------------------------------------------------------

return cfg -- Don't edit this line.</text>
      <sha1>1o6ozz56i8q0xgyl6xa41n2v7kelhli</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Modul:Namespace detect/data</title>
    <ns>828</ns>
    <id>7870</id>
    <revision>
      <id>44662</id>
      <timestamp>2021-08-30T07:56:38Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>opprettet fra https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Module:Namespace_detect/data&amp;oldid=18876549</comment>
      <model>Scribunto</model>
      <format>text/plain</format>
      <text bytes="2569" xml:space="preserve">--------------------------------------------------------------------------------
--                          Namespace detect data                             --
-- This module holds data for [[Module:Namespace detect]] to be loaded per    --
-- page, rather than per #invoke, for performance reasons.                    --
--------------------------------------------------------------------------------

local cfg = require('Module:Namespace detect/config')

local function addKey(t, key, defaultKey)
	if key ~= defaultKey then
		t[#t + 1] = key
	end
end

-- Get a table of parameters to query for each default parameter name.
-- This allows wikis to customise parameter names in the cfg table while
-- ensuring that default parameter names will always work. The cfg table
-- values can be added as a string, or as an array of strings.

local defaultKeys = {
	'main',
	'talk',
	'other',
	'subjectns',
	'demospace',
	'demopage'
}

local argKeys = {}
for i, defaultKey in ipairs(defaultKeys) do
	argKeys[defaultKey] = {defaultKey}
end

for defaultKey, t in pairs(argKeys) do
	local cfgValue = cfg[defaultKey]
	local cfgValueType = type(cfgValue)
	if cfgValueType == 'string' then
		addKey(t, cfgValue, defaultKey)
	elseif cfgValueType == 'table' then
		for i, key in ipairs(cfgValue) do
			addKey(t, key, defaultKey)
		end
	end
	cfg[defaultKey] = nil -- Free the cfg value as we don't need it any more.
end

local function getParamMappings()
	--[[
	-- Returns a table of how parameter names map to namespace names. The keys
	-- are the actual namespace names, in lower case, and the values are the
	-- possible parameter names for that namespace, also in lower case. The
	-- table entries are structured like this:
	-- {
	--   [''] = {'main'},
	--   ['wikipedia'] = {'wikipedia', 'project', 'wp'},
	--   ...
	-- }
	--]]
	local mappings = {}
	local mainNsName = mw.site.subjectNamespaces[0].name
	mainNsName = mw.ustring.lower(mainNsName)
	mappings[mainNsName] = mw.clone(argKeys.main)
	mappings['talk'] = mw.clone(argKeys.talk)
	for nsid, ns in pairs(mw.site.subjectNamespaces) do
		if nsid ~= 0 then -- Exclude main namespace.
			local nsname = mw.ustring.lower(ns.name)
			local canonicalName = mw.ustring.lower(ns.canonicalName)
			mappings[nsname] = {nsname}
			if canonicalName ~= nsname then
				table.insert(mappings[nsname], canonicalName)
			end
			for _, alias in ipairs(ns.aliases) do
				table.insert(mappings[nsname], mw.ustring.lower(alias))
			end
		end
	end
	return mappings
end

return {
	argKeys = argKeys,
	cfg = cfg,
	mappings = getParamMappings()
}</text>
      <sha1>ojp6d3pc8mql5nufaqdg576c9so3479</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Namespace detect</title>
    <ns>10</ns>
    <id>7871</id>
    <revision>
      <id>44663</id>
      <timestamp>2021-08-30T08:01:22Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>basert på https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Template:Namespace_detect&amp;oldid=15533134</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="151" xml:space="preserve">{{#invoke:Namespace detect|main}}&lt;noinclude&gt;

{{dokumentasjon}}
&lt;!-- Categories go on the /doc subpage, and interwikis go on Wikidata. --&gt;
&lt;/noinclude&gt;</text>
      <sha1>71prtlqmevqmmum8am338qxd1agitr9</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Navnerom oppdagelse/dok</title>
    <ns>10</ns>
    <id>7872</id>
    <revision>
      <id>44670</id>
      <timestamp>2021-08-30T10:13:51Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: {{Dokumentasjon underside}} &lt;includeonly&gt; [[Kategori:Utdaterte maler]] &lt;/includeonly&gt;</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="85" xml:space="preserve">{{Dokumentasjon underside}}
&lt;includeonly&gt;
[[Kategori:Utdaterte maler]]
&lt;/includeonly&gt;</text>
      <sha1>cfja1dw686q0xabmwhksc267ca93r0x</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Modul:Documentation</title>
    <ns>828</ns>
    <id>7873</id>
    <revision>
      <id>44671</id>
      <timestamp>2021-08-30T10:16:37Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>opprettet fra https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Module:Documentation&amp;oldid=21925143</comment>
      <model>Scribunto</model>
      <format>text/plain</format>
      <text bytes="35523" xml:space="preserve">-- This module implements {{documentation}}.

-- Get required modules.
local getArgs = require('Module:Arguments').getArgs
local messageBox = require('Module:Message box')

-- Get the config table.
local cfg = mw.loadData('Module:Documentation/config')
local i18n = mw.loadData('Module:Documentation/i18n')
local p = {}

-- Often-used functions.
local ugsub = mw.ustring.gsub

----------------------------------------------------------------------------
-- Helper functions
--
-- These are defined as local functions, but are made available in the p
-- table for testing purposes.
----------------------------------------------------------------------------

local function message(cfgKey, valArray, expectType)
	--[[
	-- Gets a message from the cfg table and formats it if appropriate.
	-- The function raises an error if the value from the cfg table is not
	-- of the type expectType. The default type for expectType is 'string'.
	-- If the table valArray is present, strings such as $1, $2 etc. in the
	-- message are substituted with values from the table keys [1], [2] etc.
	-- For example, if the message &quot;foo-message&quot; had the value 'Foo $2 bar $1.',
	-- message('foo-message', {'baz', 'qux'}) would return &quot;Foo qux bar baz.&quot;
	--]]
	local msg = cfg[cfgKey]
	expectType = expectType or 'string'
	if type(msg) ~= expectType then
		error(require('Module:TNT').format('I18n/Documentation', 'cfg-error-msg-type', cfgKey, expectType, type(msg)), 2)
	end
	if not valArray then
		return msg
	end

	local function getMessageVal(match)
		match = tonumber(match)
		return valArray[match] or error(require('Module:TNT').format('I18n/Documentation', 'cfg-error-msg-empty', '$' .. match, cfgKey), 4)
	end

	local ret = ugsub(msg, '$([1-9][0-9]*)', getMessageVal)
	return ret
end

p.message = message

local function makeWikilink(page, display)
	if display then
		return mw.ustring.format('[[%s|%s]]', page, display)
	else
		return mw.ustring.format('[[%s]]', page)
	end
end

p.makeWikilink = makeWikilink

local function makeCategoryLink(cat, sort)
	local catns = mw.site.namespaces[14].name
	return makeWikilink(catns .. ':' .. cat, sort)
end

p.makeCategoryLink = makeCategoryLink

local function makeUrlLink(url, display)
	return mw.ustring.format('[%s %s]', url, display)
end

p.makeUrlLink = makeUrlLink

local function makeToolbar(...)
	local ret = {}
	local lim = select('#', ...)
	if lim &lt; 1 then
		return nil
	end
	for i = 1, lim do
		ret[#ret + 1] = select(i, ...)
	end
	return '&lt;small&gt;(' .. table.concat(ret, ' &amp;#124; ') .. ')&lt;/small&gt;'
end	

p.makeToolbar = makeToolbar

----------------------------------------------------------------------------
-- Argument processing
----------------------------------------------------------------------------

local function makeInvokeFunc(funcName)
	return function (frame)
		local args = getArgs(frame, {
			valueFunc = function (key, value)
				if type(value) == 'string' then
					value = value:match('^%s*(.-)%s*$') -- Remove whitespace.
					if key == 'heading' or value ~= '' then
						return value
					else
						return nil
					end
				else
					return value
				end
			end
		})
		return p[funcName](args)
	end
end

----------------------------------------------------------------------------
-- Load TemplateStyles
----------------------------------------------------------------------------

p.main = function(frame)
	local parent = frame.getParent(frame)
	local output = p._main(parent.args)
	return frame:extensionTag{ name='templatestyles', args = { src= message('templatestyles-scr') } } .. output
end

----------------------------------------------------------------------------
-- Main function
----------------------------------------------------------------------------

function p._main(args)
	--[[
	-- This function defines logic flow for the module.
	-- @args - table of arguments passed by the user
	-- 
	-- Messages:
	-- 'main-div-id' --&gt; 'template-documentation'
	-- 'main-div-classes' --&gt; 'template-documentation iezoomfix'
	--]]
	local env = p.getEnvironment(args)
	local root = mw.html.create()
	root
		:wikitext(p.protectionTemplate(env))
		:wikitext(p.sandboxNotice(args, env))
		 -- This div tag is from {{documentation/start box}}, but moving it here
		 -- so that we don't have to worry about unclosed tags.
		:tag('div')
			:attr('id', message('main-div-id'))
			:addClass(message('main-div-class'))
			:wikitext(p._startBox(args, env))
			:wikitext(p._content(args, env))
			:done()
		:wikitext(p._endBox(args, env))
		:wikitext(p.addTrackingCategories(env))
	return tostring(root)
end

----------------------------------------------------------------------------
-- Environment settings
----------------------------------------------------------------------------

function p.getEnvironment(args)
	--[[
	-- Returns a table with information about the environment, including title objects and other namespace- or
	-- path-related data.
	-- @args - table of arguments passed by the user
	--
	-- Title objects include:
	-- env.title - the page we are making documentation for (usually the current title)
	-- env.templateTitle - the template (or module, file, etc.)
	-- env.docTitle - the /doc subpage.
	-- env.sandboxTitle - the /sandbox subpage.
	-- env.testcasesTitle - the /testcases subpage.
	-- env.printTitle - the print version of the template, located at the /Print subpage.
	--
	-- Data includes:
	-- env.protectionLevels - the protection levels table of the title object.
	-- env.subjectSpace - the number of the title's subject namespace.
	-- env.docSpace - the number of the namespace the title puts its documentation in.
	-- env.docpageBase - the text of the base page of the /doc, /sandbox and /testcases pages, with namespace.
	-- env.compareUrl - URL of the Special:ComparePages page comparing the sandbox with the template.
	-- 
	-- All table lookups are passed through pcall so that errors are caught. If an error occurs, the value
	-- returned will be nil.
	--]]
	
	local env, envFuncs = {}, {}

	-- Set up the metatable. If triggered we call the corresponding function in the envFuncs table. The value
	-- returned by that function is memoized in the env table so that we don't call any of the functions
	-- more than once. (Nils won't be memoized.)
	setmetatable(env, {
		__index = function (t, key)
			local envFunc = envFuncs[key]
			if envFunc then
				local success, val = pcall(envFunc)
				if success then
					env[key] = val -- Memoise the value.
					return val
				end
			end
			return nil
		end
	})	

	function envFuncs.title()
		-- The title object for the current page, or a test page passed with args.page.
		local title
		local titleArg = args.page
		if titleArg then
			title = mw.title.new(titleArg)
		else
			title = mw.title.getCurrentTitle()
		end
		return title
	end

	function envFuncs.templateTitle()
		--[[
		-- The template (or module, etc.) title object.
		-- Messages:
		-- 'sandbox-subpage' --&gt; 'sandbox'
		-- 'testcases-subpage' --&gt; 'testcases'
		--]]
		local subjectSpace = env.subjectSpace
		local title = env.title
		local subpage = title.subpageText
		if subpage == message('sandbox-subpage') or subpage == message('testcases-subpage') then
			return mw.title.makeTitle(subjectSpace, title.baseText)
		else
			return mw.title.makeTitle(subjectSpace, title.text)
		end
	end

	function envFuncs.docTitle()
		--[[
		-- Title object of the /doc subpage.
		-- Messages:
		-- 'doc-subpage' --&gt; 'doc'
		--]]
		local title = env.title
		local docname = args[1] -- User-specified doc page.
		local docpage
		if docname then
			docpage = docname
		else
			docpage = env.docpageBase .. '/' .. message('doc-subpage')
		end
		return mw.title.new(docpage)
	end
	
	function envFuncs.sandboxTitle()
		--[[
		-- Title object for the /sandbox subpage.
		-- Messages:
		-- 'sandbox-subpage' --&gt; 'sandbox'
		--]]
		return mw.title.new(env.docpageBase .. '/' .. message('sandbox-subpage'))
	end
	
	function envFuncs.testcasesTitle()
		--[[
		-- Title object for the /testcases subpage.
		-- Messages:
		-- 'testcases-subpage' --&gt; 'testcases'
		--]]
		return mw.title.new(env.docpageBase .. '/' .. message('testcases-subpage'))
	end
	
	function envFuncs.printTitle()
		--[[
		-- Title object for the /Print subpage.
		-- Messages:
		-- 'print-subpage' --&gt; 'Print'
		--]]
		return env.templateTitle:subPageTitle(message('print-subpage'))
	end

	function envFuncs.protectionLevels()
		-- The protection levels table of the title object.
		return env.title.protectionLevels
	end

	function envFuncs.subjectSpace()
		-- The subject namespace number.
		return mw.site.namespaces[env.title.namespace].subject.id
	end

	function envFuncs.docSpace()
		-- The documentation namespace number. For most namespaces this is the same as the
		-- subject namespace. However, pages in the Article, File, MediaWiki or Category
		-- namespaces must have their /doc, /sandbox and /testcases pages in talk space.
		local subjectSpace = env.subjectSpace
		if subjectSpace == 0 or subjectSpace == 6 or subjectSpace == 8 or subjectSpace == 14 then
			return subjectSpace + 1
		else
			return subjectSpace
		end
	end

	function envFuncs.docpageBase()
		-- The base page of the /doc, /sandbox, and /testcases subpages.
		-- For some namespaces this is the talk page, rather than the template page.
		local templateTitle = env.templateTitle
		local docSpace = env.docSpace
		local docSpaceText = mw.site.namespaces[docSpace].name
		-- Assemble the link. docSpace is never the main namespace, so we can hardcode the colon.
		return docSpaceText .. ':' .. templateTitle.text
	end
	
	function envFuncs.compareUrl()
		-- Diff link between the sandbox and the main template using [[Special:ComparePages]].
		local templateTitle = env.templateTitle
		local sandboxTitle = env.sandboxTitle
		if templateTitle.exists and sandboxTitle.exists then
			local compareUrl = mw.uri.fullUrl(
				'Special:ComparePages',
				{page1 = templateTitle.prefixedText, page2 = sandboxTitle.prefixedText}
			)
			return tostring(compareUrl)
		else
			return nil
		end
	end		

	return env
end	

----------------------------------------------------------------------------
-- Auxiliary templates
----------------------------------------------------------------------------

function p.sandboxNotice(args, env)
	--[=[
	-- Generates a sandbox notice for display above sandbox pages.
	-- @args - a table of arguments passed by the user
	-- @env - environment table containing title objects, etc., generated with p.getEnvironment
	-- 
	-- Messages:
	-- 'sandbox-notice-image' --&gt; '[[Image:Sandbox.svg|50px|alt=|link=]]'
	-- 'sandbox-notice-blurb' --&gt; 'This is the $1 for $2.'
	-- 'sandbox-notice-diff-blurb' --&gt; 'This is the $1 for $2 ($3).'
	-- 'sandbox-notice-pagetype-template' --&gt; '[[w:Wikipedia:Template test cases|template sandbox]] page'
	-- 'sandbox-notice-pagetype-module' --&gt; '[[w:Wikipedia:Template test cases|module sandbox]] page'
	-- 'sandbox-notice-pagetype-other' --&gt; 'sandbox page'
	-- 'sandbox-notice-compare-link-display' --&gt; 'diff'
	-- 'sandbox-notice-testcases-blurb' --&gt; 'See also the companion subpage for $1.'
	-- 'sandbox-notice-testcases-link-display' --&gt; 'test cases'
	-- 'sandbox-category' --&gt; 'Template sandboxes'
	--]=]
	local title = env.title
	local sandboxTitle = env.sandboxTitle
	local templateTitle = env.templateTitle
	local subjectSpace = env.subjectSpace
	if not (subjectSpace and title and sandboxTitle and templateTitle and mw.title.equals(title, sandboxTitle)) then
		return nil
	end
	-- Build the table of arguments to pass to {{ombox}}. We need just two fields, &quot;image&quot; and &quot;text&quot;.
	local omargs = {}
	omargs.image = message('sandbox-notice-image')
	-- Get the text. We start with the opening blurb, which is something like
	-- &quot;This is the template sandbox for [[Template:Foo]] (diff).&quot;
	local text = ''
	local frame = mw.getCurrentFrame()
	local isPreviewing = frame:preprocess('{{REVISIONID}}') == '' -- True if the page is being previewed.
	local pagetype
	if subjectSpace == 10 then
		pagetype = message('sandbox-notice-pagetype-template')
	elseif subjectSpace == 828 then
		pagetype = message('sandbox-notice-pagetype-module')
	else
		pagetype = message('sandbox-notice-pagetype-other')
	end
	local templateLink = makeWikilink(templateTitle.prefixedText)
	local compareUrl = env.compareUrl
	if isPreviewing or not compareUrl then
		text = text .. message('sandbox-notice-blurb', {pagetype, templateLink})
	else
		local compareDisplay = message('sandbox-notice-compare-link-display')
		local compareLink = makeUrlLink(compareUrl, compareDisplay)
		text = text .. message('sandbox-notice-diff-blurb', {pagetype, templateLink, compareLink})
	end
	-- Get the test cases page blurb if the page exists. This is something like
	-- &quot;See also the companion subpage for [[Template:Foo/testcases|test cases]].&quot;
	local testcasesTitle = env.testcasesTitle
	if testcasesTitle and testcasesTitle.exists then
		if testcasesTitle.contentModel == &quot;Scribunto&quot; then
			local testcasesLinkDisplay = message('sandbox-notice-testcases-link-display')
			local testcasesRunLinkDisplay = message('sandbox-notice-testcases-run-link-display')
			local testcasesLink = makeWikilink(testcasesTitle.prefixedText, testcasesLinkDisplay)
			local testcasesRunLink = makeWikilink(testcasesTitle.talkPageTitle.prefixedText, testcasesRunLinkDisplay)
			text = text .. '&lt;br /&gt;' .. message('sandbox-notice-testcases-run-blurb', {testcasesLink, testcasesRunLink})
		else
			local testcasesLinkDisplay = message('sandbox-notice-testcases-link-display')
			local testcasesLink = makeWikilink(testcasesTitle.prefixedText, testcasesLinkDisplay)
			text = text .. '&lt;br /&gt;' .. message('sandbox-notice-testcases-blurb', {testcasesLink})
		end
	end
	-- Add the sandbox to the sandbox category.
	text = text .. makeCategoryLink(message('sandbox-category'))
	omargs.text = text
	omargs.class = message('sandbox-class')
	return messageBox.main('ombox', omargs)
end

function p.protectionTemplate(env)
	-- Generates the padlock icon in the top right.
	-- @env - environment table containing title objects, etc., generated with p.getEnvironment
	-- Messages:
	-- 'protection-template' --&gt; 'pp-template'
	-- 'protection-template-args' --&gt; {docusage = 'yes'}
	local title = env.title
	local protectionLevels
	local protectionTemplate = message('protection-template')
	local namespace = title.namespace
	if not (protectionTemplate and (namespace == 10 or namespace == 828)) then
		-- Don't display the protection template if we are not in the template or module namespaces.
		return nil
	end
	protectionLevels = env.protectionLevels
	if not protectionLevels then
		return nil
	end
	local editLevels = protectionLevels.edit
	local moveLevels = protectionLevels.move
	if moveLevels and moveLevels[1] == 'sysop' or editLevels and editLevels[1] then
		-- The page is full-move protected, or full, template, or semi-protected.
		local frame = mw.getCurrentFrame()
		return frame:expandTemplate{title = protectionTemplate, args = message('protection-template-args', nil, 'table')}
	else
		return nil
	end
end

----------------------------------------------------------------------------
-- Start box
----------------------------------------------------------------------------

p.startBox = makeInvokeFunc('_startBox')

function p._startBox(args, env)
	--[[
	-- This function generates the start box.
	-- @args - a table of arguments passed by the user
	-- @env - environment table containing title objects, etc., generated with p.getEnvironment
	-- 
	-- The actual work is done by p.makeStartBoxLinksData and p.renderStartBoxLinks which make
	-- the [view] [edit] [history] [purge] links, and by p.makeStartBoxData and p.renderStartBox
	-- which generate the box HTML.
	--]]
	env = env or p.getEnvironment(args)
	local links
	local content = args.content
	if not content then
		-- No need to include the links if the documentation is on the template page itself.
		local linksData = p.makeStartBoxLinksData(args, env)
		if linksData then
			links = p.renderStartBoxLinks(linksData)
		end
	end
	-- Generate the start box html.
	local data = p.makeStartBoxData(args, env, links)
	if data then
		return p.renderStartBox(data)
	else
		-- User specified no heading.
		return nil
	end
end

function p.makeStartBoxLinksData(args, env)
	--[[
	-- Does initial processing of data to make the [view] [edit] [history] [purge] links.
	-- @args - a table of arguments passed by the user
	-- @env - environment table containing title objects, etc., generated with p.getEnvironment
	-- 
	-- Messages:
	-- 'view-link-display' --&gt; 'view'
	-- 'edit-link-display' --&gt; 'edit'
	-- 'history-link-display' --&gt; 'history'
	-- 'purge-link-display' --&gt; 'purge'
	-- 'file-docpage-preload' --&gt; 'Template:Documentation/preload-filespace'
	-- 'module-preload' --&gt; 'Template:Documentation/preload-module-doc'
	-- 'docpage-preload' --&gt; 'Template:Documentation/preload'
	-- 'create-link-display' --&gt; 'create'
	--]]
	local subjectSpace = env.subjectSpace
	local title = env.title
	local docTitle = env.docTitle
	if not title or not docTitle then
		return nil
	end
	if docTitle.isRedirect then 
		docTitle = docTitle.redirectTarget
	end

	local data = {}
	data.title = title
	data.docTitle = docTitle
	-- View, display, edit, and purge links if /doc exists.
	data.viewLinkDisplay = i18n['view-link-display']
	data.editLinkDisplay = i18n['edit-link-display']
	data.historyLinkDisplay = i18n['history-link-display']
	data.purgeLinkDisplay = i18n['purge-link-display']
	-- Create link if /doc doesn't exist.
	local preload = args.preload
	if not preload then
		if subjectSpace == 6 then -- File namespace
			preload = message('file-docpage-preload')
		elseif subjectSpace == 828 then -- Module namespace
			preload = message('module-preload')
		else
			preload = message('docpage-preload')
		end
	end
	data.preload = preload
	data.createLinkDisplay = i18n['create-link-display']
	return data
end

function p.renderStartBoxLinks(data)
	--[[
	-- Generates the [view][edit][history][purge] or [create] links from the data table.
	-- @data - a table of data generated by p.makeStartBoxLinksData
	--]]
	
	local function escapeBrackets(s)
		-- Escapes square brackets with HTML entities.
		return s
		    :gsub('%[', '&amp;#91;') -- Replace square brackets with HTML entities.
		    :gsub('%]', '&amp;#93;')
	end

	local ret
	local docTitle = data.docTitle
	local title = data.title
	if docTitle.exists then
		local viewLink = makeWikilink(docTitle.prefixedText, data.viewLinkDisplay)
		local editLink = makeUrlLink(docTitle:fullUrl{action = 'edit'}, data.editLinkDisplay)
		local historyLink = makeUrlLink(docTitle:fullUrl{action = 'history'}, data.historyLinkDisplay)
		local purgeLink = makeUrlLink(title:fullUrl{action = 'purge'}, data.purgeLinkDisplay)
		ret = '[%s] [%s] [%s] [%s]'
		ret = escapeBrackets(ret)
		ret = mw.ustring.format(ret, viewLink, editLink, historyLink, purgeLink)
	else
		local createLink = makeUrlLink(docTitle:fullUrl{action = 'edit', preload = data.preload}, data.createLinkDisplay)
		ret = '[%s]'
		ret = escapeBrackets(ret)
		ret = mw.ustring.format(ret, createLink)
	end
	return ret
end

function p.makeStartBoxData(args, env, links)
	--[=[
	-- Does initial processing of data to pass to the start-box render function, p.renderStartBox.
	-- @args - a table of arguments passed by the user
	-- @env - environment table containing title objects, etc., generated with p.getEnvironment
	-- @links - a string containing the [view][edit][history][purge] links - could be nil if there's an error.
	--
	-- Messages:
	-- 'documentation-icon-wikitext' --&gt; '[[File:Test Template Info-Icon - Version (2).svg|50px|link=|alt=Documentation icon]]'
	-- 'template-namespace-heading' --&gt; 'Template documentation'
	-- 'module-namespace-heading' --&gt; 'Module documentation'
	-- 'file-namespace-heading' --&gt; 'Summary'
	-- 'other-namespaces-heading' --&gt; 'Documentation'
	-- 'start-box-linkclasses' --&gt; 'mw-editsection-like plainlinks'
	-- 'start-box-link-id' --&gt; 'doc_editlinks'
	-- 'testcases-create-link-display' --&gt; 'create'
	--]=]
	local subjectSpace = env.subjectSpace
	if not subjectSpace then
		-- Default to an &quot;other namespaces&quot; namespace, so that we get at least some output
		-- if an error occurs.
		subjectSpace = 2
	end
	local data = {}
	
	-- Heading
	local heading = args.heading -- Blank values are not removed.
	if heading == '' then
		-- Don't display the start box if the heading arg is defined but blank.
		return nil
	end
	if heading then
		data.heading = heading
	elseif subjectSpace == 10 then -- Template namespace
		data.heading = i18n['template-namespace-heading']
	elseif subjectSpace == 828 then -- Module namespace
		data.heading = i18n['module-namespace-heading']
	elseif subjectSpace == 6 then -- File namespace
		data.heading = i18n['file-namespace-heading']
	else
		data.heading = i18n['other-namespaces-heading']
	end
	
	-- Data for the [view][edit][history][purge] or [create] links.
	if links then
		data.linksClass = message('start-box-linkclasses')
		data.linksId = message('start-box-link-id')
		data.links = links
	end
	
	return data
end

function p.renderStartBox(data)
	-- Renders the start box html.
	-- @data - a table of data generated by p.makeStartBoxData.
	local sbox = mw.html.create('div')
	sbox
		:addClass(message('header-div-class'))
		:tag('div')
			:addClass(message('heading-div-class'))
			:wikitext(data.heading)
	local links = data.links
	if links then
		sbox
			:tag('div')
				:addClass(data.linksClass)
				:attr('id', data.linksId)
				:wikitext(links)
	end
	return tostring(sbox)
end

----------------------------------------------------------------------------
-- Documentation content
----------------------------------------------------------------------------

p.content = makeInvokeFunc('_content')

function p._content(args, env)
	-- Displays the documentation contents
	-- @args - a table of arguments passed by the user
	-- @env - environment table containing title objects, etc., generated with p.getEnvironment
	env = env or p.getEnvironment(args)
	local docTitle = env.docTitle
	local content = args.content
	if not content and docTitle and docTitle.exists then
		content = args._content or mw.getCurrentFrame():expandTemplate{title = docTitle}
	end
	-- The line breaks below are necessary so that &quot;=== Headings ===&quot; at the start and end
	-- of docs are interpreted correctly.
	local cbox = mw.html.create('div')
	cbox
		:addClass(message('content-div-class'))
		:wikitext('\n' .. (content or '') .. '\n')
	return tostring(cbox)
end

p.contentTitle = makeInvokeFunc('_contentTitle')

function p._contentTitle(args, env)
	env = env or p.getEnvironment(args)
	local docTitle = env.docTitle
	if not args.content and docTitle and docTitle.exists then
		return docTitle.prefixedText
	else
		return ''
	end
end

----------------------------------------------------------------------------
-- End box
----------------------------------------------------------------------------

p.endBox = makeInvokeFunc('_endBox')

function p._endBox(args, env)
	--[=[
	-- This function generates the end box (also known as the link box).
	-- @args - a table of arguments passed by the user
	-- @env - environment table containing title objects, etc., generated with p.getEnvironment
	--]=]
	
	-- Get environment data.
	env = env or p.getEnvironment(args)
	local subjectSpace = env.subjectSpace
	local docTitle = env.docTitle
	if not subjectSpace or not docTitle then
		return nil
	end
		
	-- Check whether we should output the end box at all. Add the end
	-- box by default if the documentation exists or if we are in the
	-- user, module or template namespaces.
	local linkBox = args['link box']
	if linkBox == 'off'
		or not (
			docTitle.exists
			or subjectSpace == 2
			or subjectSpace == 828
			or subjectSpace == 10
		)
	then
		return nil
	end

	-- Assemble the footer text field.
	local text = ''
	if linkBox then
		text = text .. linkBox
	else
		text = text .. (p.makeDocPageBlurb(args, env) or '') -- &quot;This documentation is transcluded from [[Foo]].&quot; 
		if subjectSpace == 2 or subjectSpace == 10 or subjectSpace == 828 then
			-- We are in the user, template or module namespaces.
			-- Add sandbox and testcases links.
			-- &quot;Editors can experiment in this template's sandbox and testcases pages.&quot;
			text = text .. (p.makeExperimentBlurb(args, env) or '')
			text = text .. '&lt;br /&gt;'
			if not args.content and not args[1] then
				-- &quot;Please add categories to the /doc subpage.&quot;
				-- Don't show this message with inline docs or with an explicitly specified doc page,
				-- as then it is unclear where to add the categories.
				text = text .. (p.makeCategoriesBlurb(args, env) or '')
			end
			text = text .. ' ' .. (p.makeSubpagesBlurb(args, env) or '') --&quot;Subpages of this template&quot;
			local printBlurb = p.makePrintBlurb(args, env) -- Two-line blurb about print versions of templates.
			if printBlurb then
				text = text .. '&lt;br /&gt;' .. printBlurb
			end
		end
	end

	local ebox = mw.html.create('div')
	ebox
		:addClass(message('footer-div-class'))
		:wikitext(text)
	return tostring(ebox)
end

function p.makeDocPageBlurb(args, env)
	--[=[
	-- Makes the blurb &quot;This documentation is transcluded from [[Template:Foo]] (edit, history)&quot;.
	-- @args - a table of arguments passed by the user
	-- @env - environment table containing title objects, etc., generated with p.getEnvironment
	-- 
	-- Messages:
	-- 'edit-link-display' --&gt; 'edit'
	-- 'history-link-display' --&gt; 'history'
	-- 'transcluded-from-blurb' --&gt; 
	-- 'The above [[w:Wikipedia:Template documentation|documentation]] 
	-- is [[w:Wikipedia:Transclusion|transcluded]] from $1.'
	-- 'module-preload' --&gt; 'Template:Documentation/preload-module-doc'
	-- 'create-link-display' --&gt; 'create'
	-- 'create-module-doc-blurb' --&gt;
	-- 'You might want to $1 a documentation page for this [[w:Wikipedia:Lua|Scribunto module]].'
	--]=]
	local docTitle = env.docTitle
	if not docTitle or args.content then
		return nil
	end
	local ret
	if docTitle.exists then
		-- /doc exists; link to it.
		local docLink = makeWikilink(docTitle.prefixedText)
		local editUrl = docTitle:fullUrl{action = 'edit'}
		local editDisplay = i18n['edit-link-display']
		local editLink = makeUrlLink(editUrl, editDisplay)
		local historyUrl = docTitle:fullUrl{action = 'history'}
		local historyDisplay = i18n['history-link-display']
		local historyLink = makeUrlLink(historyUrl, historyDisplay)
		ret = message('transcluded-from-blurb', {docLink})
			.. ' '
			.. makeToolbar(editLink, historyLink)
			.. '&lt;br /&gt;'
	elseif env.subjectSpace == 828 then
		-- /doc does not exist; ask to create it.
		local createUrl = docTitle:fullUrl{action = 'edit', preload = message('module-preload')}
		local createDisplay = i18n['create-link-display']
		local createLink = makeUrlLink(createUrl, createDisplay)
		ret = message('create-module-doc-blurb', {createLink})
			.. '&lt;br /&gt;'
	end
	return ret
end

function p.makeExperimentBlurb(args, env)
	--[[
	-- Renders the text &quot;Editors can experiment in this template's sandbox (edit | diff) and testcases (edit) pages.&quot;
	-- @args - a table of arguments passed by the user
	-- @env - environment table containing title objects, etc., generated with p.getEnvironment
	-- 
	-- Messages:
	-- 'sandbox-link-display' --&gt; 'sandbox'
	-- 'sandbox-edit-link-display' --&gt; 'edit'
	-- 'compare-link-display' --&gt; 'diff'
	-- 'module-sandbox-preload' --&gt; 'Template:Documentation/preload-module-sandbox'
	-- 'template-sandbox-preload' --&gt; 'Template:Documentation/preload-sandbox'
	-- 'sandbox-create-link-display' --&gt; 'create'
	-- 'mirror-edit-summary' --&gt; 'Create sandbox version of $1'
	-- 'mirror-link-display' --&gt; 'mirror'
	-- 'mirror-link-preload' --&gt; 'Template:Documentation/mirror'
	-- 'sandbox-link-display' --&gt; 'sandbox'
	-- 'testcases-link-display' --&gt; 'testcases'
	-- 'testcases-edit-link-display'--&gt; 'edit'
	-- 'template-sandbox-preload' --&gt; 'Template:Documentation/preload-sandbox'
	-- 'testcases-create-link-display' --&gt; 'create'
	-- 'testcases-link-display' --&gt; 'testcases'
	-- 'testcases-edit-link-display' --&gt; 'edit'
	-- 'module-testcases-preload' --&gt; 'Template:Documentation/preload-module-testcases'
	-- 'template-testcases-preload' --&gt; 'Template:Documentation/preload-testcases'
	-- 'experiment-blurb-module' --&gt; 'Editors can experiment in this module's $1 and $2 pages.'
	-- 'experiment-blurb-template' --&gt; 'Editors can experiment in this template's $1 and $2 pages.'
	--]]
	local subjectSpace = env.subjectSpace
	local templateTitle = env.templateTitle
	local sandboxTitle = env.sandboxTitle
	local testcasesTitle = env.testcasesTitle
	local templatePage = templateTitle.prefixedText
	if not subjectSpace or not templateTitle or not sandboxTitle or not testcasesTitle then
		return nil
	end
	-- Make links.
	local sandboxLinks, testcasesLinks
	if sandboxTitle.exists then
		local sandboxPage = sandboxTitle.prefixedText
		local sandboxDisplay = message('sandbox-link-display')
		local sandboxLink = makeWikilink(sandboxPage, sandboxDisplay)
		local sandboxEditUrl = sandboxTitle:fullUrl{action = 'edit'}
		local sandboxEditDisplay = message('sandbox-edit-link-display')
		local sandboxEditLink = makeUrlLink(sandboxEditUrl, sandboxEditDisplay)
		local compareUrl = env.compareUrl
		local compareLink
		if compareUrl then
			local compareDisplay = message('compare-link-display')
			compareLink = makeUrlLink(compareUrl, compareDisplay)
		end
		sandboxLinks = sandboxLink .. ' ' .. makeToolbar(sandboxEditLink, compareLink)
	else
		local sandboxPreload
		if subjectSpace == 828 then
			sandboxPreload = message('module-sandbox-preload')
		else
			sandboxPreload = message('template-sandbox-preload')
		end
		local sandboxCreateUrl = sandboxTitle:fullUrl{action = 'edit', preload = sandboxPreload}
		local sandboxCreateDisplay = message('sandbox-create-link-display')
		local sandboxCreateLink = makeUrlLink(sandboxCreateUrl, sandboxCreateDisplay)
		local mirrorSummary = message('mirror-edit-summary', {makeWikilink(templatePage)})
		local mirrorPreload = message('mirror-link-preload')
		local mirrorUrl = sandboxTitle:fullUrl{action = 'edit', preload = mirrorPreload, summary = mirrorSummary}
		local mirrorDisplay = message('mirror-link-display')
		local mirrorLink = makeUrlLink(mirrorUrl, mirrorDisplay)
		sandboxLinks = message('sandbox-link-display') .. ' ' .. makeToolbar(sandboxCreateLink, mirrorLink)
	end
	if testcasesTitle.exists then
		local testcasesPage = testcasesTitle.prefixedText
		local testcasesDisplay = message('testcases-link-display')
		local testcasesLink = makeWikilink(testcasesPage, testcasesDisplay)
		local testcasesEditUrl = testcasesTitle:fullUrl{action = 'edit'}
		local testcasesEditDisplay = message('testcases-edit-link-display')
		local testcasesEditLink = makeUrlLink(testcasesEditUrl, testcasesEditDisplay)
		testcasesLinks = testcasesLink .. ' ' .. makeToolbar(testcasesEditLink)
	else
		local testcasesPreload
		if subjectSpace == 828 then
			testcasesPreload = message('module-testcases-preload')
		else
			testcasesPreload = message('template-testcases-preload')
		end
		local testcasesCreateUrl = testcasesTitle:fullUrl{action = 'edit', preload = testcasesPreload}
		local testcasesCreateDisplay = message('testcases-create-link-display')
		local testcasesCreateLink = makeUrlLink(testcasesCreateUrl, testcasesCreateDisplay)
		testcasesLinks = message('testcases-link-display') .. ' ' .. makeToolbar(testcasesCreateLink)
	end
	local messageName
	if subjectSpace == 828 then
		messageName = 'experiment-blurb-module'
	else
		messageName = 'experiment-blurb-template'
	end
	return message(messageName, {sandboxLinks, testcasesLinks})
end

function p.makeCategoriesBlurb(args, env)
	--[[
	-- Generates the text &quot;Please add categories to the /doc subpage.&quot;
	-- @args - a table of arguments passed by the user
	-- @env - environment table containing title objects, etc., generated with p.getEnvironment
	-- Messages:
	-- 'doc-link-display' --&gt; '/doc'
	-- 'add-categories-blurb' --&gt; 'Please add categories to the $1 subpage.'
	--]]
	local docTitle = env.docTitle
	if not docTitle then
		return nil
	end
	local docPathLink = makeWikilink(docTitle.prefixedText, message('doc-link-display'))
	return message('add-categories-blurb', {docPathLink})
end

function p.makeSubpagesBlurb(args, env)
	--[[
	-- Generates the &quot;Subpages of this template&quot; link.
	-- @args - a table of arguments passed by the user
	-- @env - environment table containing title objects, etc., generated with p.getEnvironment
	
	-- Messages:
	-- 'template-pagetype' --&gt; 'template'
	-- 'module-pagetype' --&gt; 'module'
	-- 'default-pagetype' --&gt; 'page'
	-- 'subpages-link-display' --&gt; 'Subpages of this $1'
	--]]
	local subjectSpace = env.subjectSpace
	local templateTitle = env.templateTitle
	if not subjectSpace or not templateTitle then
		return nil
	end
	local pagetype
	if subjectSpace == 10 then
		pagetype = message('template-pagetype')
	elseif subjectSpace == 828 then
		pagetype = message('module-pagetype')
	else
		pagetype = message('default-pagetype')
	end
	local subpagesLink = makeWikilink(
		'Special:PrefixIndex/' .. templateTitle.prefixedText .. '/',
		message('subpages-link-display', {pagetype})
	)
	return message('subpages-blurb', {subpagesLink})
end

function p.makePrintBlurb(args, env)
	--[=[
	-- Generates the blurb displayed when there is a print version of the template available.
	-- @args - a table of arguments passed by the user
	-- @env - environment table containing title objects, etc., generated with p.getEnvironment
	--
	-- Messages:
	-- 'print-link-display' --&gt; '/Print'
	-- 'print-blurb' --&gt; 'A [[Help:Books/for experts#Improving the book layout|print version]]'
	--		.. ' of this template exists at $1.'
	--		.. ' If you make a change to this template, please update the print version as well.'
	-- 'display-print-category' --&gt; true
	-- 'print-category' --&gt; 'Templates with print versions'
	--]=]
	local printTitle = env.printTitle
	if not printTitle then
		return nil
	end
	local ret
	if printTitle.exists then
		local printLink = makeWikilink(printTitle.prefixedText, message('print-link-display'))
		ret = message('print-blurb', {printLink})
		local displayPrintCategory = message('display-print-category', nil, 'boolean')
		if displayPrintCategory then
			ret = ret .. makeCategoryLink(message('print-category'))
		end
	end
	return ret
end

----------------------------------------------------------------------------
-- Tracking categories
----------------------------------------------------------------------------

function p.addTrackingCategories(env)
	--[[
	-- Check if {{documentation}} is transcluded on a /doc or /testcases page.
	-- @env - environment table containing title objects, etc., generated with p.getEnvironment
	
	-- Messages:
	-- 'display-strange-usage-category' --&gt; true
	-- 'doc-subpage' --&gt; 'doc'
	-- 'testcases-subpage' --&gt; 'testcases'
	-- 'strange-usage-category' --&gt; 'Wikipedia pages with strange ((documentation)) usage'
	-- 
	-- /testcases pages in the module namespace are not categorised, as they may have
	-- {{documentation}} transcluded automatically.
	--]]
	local title = env.title
	local subjectSpace = env.subjectSpace
	if not title or not subjectSpace then
		return nil
	end
	local subpage = title.subpageText
	local ret = ''
	if message('display-strange-usage-category', nil, 'boolean')
		and (
			subpage == message('doc-subpage')
			or subjectSpace ~= 828 and subpage == message('testcases-subpage')
		)
	then
		ret = ret .. makeCategoryLink(message('strange-usage-category'))
	end
	return ret
end

return p</text>
      <sha1>ipifue7o4dwp0z7aatm5slve0pn9n4t</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Modul:Documentation/config</title>
    <ns>828</ns>
    <id>7874</id>
    <revision>
      <id>44672</id>
      <timestamp>2021-08-30T10:17:52Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>opprettet fra https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Module:Documentation/config&amp;oldid=21925144</comment>
      <model>Scribunto</model>
      <format>text/plain</format>
      <text bytes="17778" xml:space="preserve">----------------------------------------------------------------------------------------------------
--
--                               Configuration for Module:Documentation
--
-- Here you can set the values of the parameters and messages used in Module:Documentation to
-- localise it to your wiki and your language. Unless specified otherwise, values given here
-- should be string values.
----------------------------------------------------------------------------------------------------

local _format = require('Module:TNT').format
local function format(id)
	return _format('I18n/Documentation', id)
end

local cfg = {} -- Do not edit this line.

cfg['templatestyles-scr'] = 'Module:Documentation/styles.css'

----------------------------------------------------------------------------------------------------
-- Protection template configuration
----------------------------------------------------------------------------------------------------

-- cfg['protection-template']
-- The name of the template that displays the protection icon (a padlock on enwiki).
cfg['protection-template'] = 'PP-template'

-- cfg['protection-reason-edit']
-- The protection reason for edit-protected templates to pass to
-- [[Module:Protection banner]].
cfg['protection-reason-edit'] = 'template'

--[[
-- cfg['protection-template-args']
-- Any arguments to send to the protection template. This should be a Lua table.
-- For example, if the protection template is &quot;pp-template&quot;, and the wikitext template invocation
-- looks like &quot;{{pp-template|docusage=yes}}&quot;, then this table should look like &quot;{docusage = 'yes'}&quot;.
 --]]
 cfg['protection-template-args'] = {docusage = 'yes'}

--[[
----------------------------------------------------------------------------------------------------
-- Sandbox notice configuration
--
-- On sandbox pages the module can display a template notifying users that the current page is a
-- sandbox, and the location of test cases pages, etc. The module decides whether the page is a
-- sandbox or not based on the value of cfg['sandbox-subpage']. The following settings configure the
-- messages that the notices contains.
----------------------------------------------------------------------------------------------------
--]]

-- cfg['sandbox-notice-image']
-- The image displayed in the sandbox notice.
cfg['sandbox-notice-image'] = '[[Image:Edit In Sandbox Icon - Color.svg|40px|alt=|link=]]'

--[[
-- cfg['sandbox-notice-pagetype-template']
-- cfg['sandbox-notice-pagetype-module']
-- cfg['sandbox-notice-pagetype-other']
-- The page type of the sandbox page. The message that is displayed depends on the current subject
-- namespace. This message is used in either cfg['sandbox-notice-blurb'] or
-- cfg['sandbox-notice-diff-blurb'].
--]]
cfg['sandbox-notice-pagetype-template'] = format('sandbox-notice-pagetype-template')
cfg['sandbox-notice-pagetype-module'] = format('sandbox-notice-pagetype-module')
cfg['sandbox-notice-pagetype-other'] = format('sandbox-notice-pagetype-other')

--[[
-- cfg['sandbox-notice-blurb']
-- cfg['sandbox-notice-diff-blurb']
-- cfg['sandbox-notice-diff-display']
-- Either cfg['sandbox-notice-blurb'] or cfg['sandbox-notice-diff-blurb'] is the opening sentence
-- of the sandbox notice. The latter has a diff link, but the former does not. $1 is the page
-- type, which is either cfg['sandbox-notice-pagetype-template'],
-- cfg['sandbox-notice-pagetype-module'] or cfg['sandbox-notice-pagetype-other'] depending what
-- namespace we are in. $2 is a link to the main template page, and $3 is a diff link between
-- the sandbox and the main template. The display value of the diff link is set by 
-- cfg['sandbox-notice-compare-link-display'].
--]]
cfg['sandbox-notice-blurb'] = format('sandbox-notice-blurb')
cfg['sandbox-notice-diff-blurb'] = format('sandbox-notice-diff-blurb')
cfg['sandbox-notice-compare-link-display'] = format('sandbox-notice-compare-link-display')

--[[
-- cfg['sandbox-notice-testcases-blurb']
-- cfg['sandbox-notice-testcases-link-display']
-- cfg['sandbox-notice-testcases-run-blurb']
-- cfg['sandbox-notice-testcases-run-link-display']
-- cfg['sandbox-notice-testcases-blurb'] is a sentence notifying the user that there is a test cases page
-- corresponding to this sandbox that they can edit. $1 is a link to the test cases page.
-- cfg['sandbox-notice-testcases-link-display'] is the display value for that link.
-- cfg['sandbox-notice-testcases-run-blurb'] is a sentence notifying the user that there is a test cases page
-- corresponding to this sandbox that they can edit, along with a link to run it. $1 is a link to the test
-- cases page, and $2 is a link to the page to run it.
-- cfg['sandbox-notice-testcases-run-link-display'] is the display value for the link to run the test
-- cases.
--]]
cfg['sandbox-notice-testcases-blurb'] = format('sandbox-notice-testcases-blurb')
cfg['sandbox-notice-testcases-link-display'] = format('sandbox-notice-testcases-link-display')
cfg['sandbox-notice-testcases-run-blurb'] = format('sandbox-notice-testcases-run-blurb')
cfg['sandbox-notice-testcases-run-link-display'] = format('sandbox-notice-testcases-run-link-display')

-- cfg['sandbox-category']
-- A category to add to all template sandboxes.
cfg['sandbox-category'] = 'Template sandboxes'

----------------------------------------------------------------------------------------------------
-- Start box configuration
----------------------------------------------------------------------------------------------------

-- cfg['documentation-icon-wikitext']
-- The wikitext for the icon shown at the top of the template.
cfg['documentation-icon-wikitext'] = '[[File:Test Template Info-Icon - Version (2).svg|50px|link=|alt=Documentation icon]]'

----------------------------------------------------------------------------------------------------
-- Link box (end box) configuration
----------------------------------------------------------------------------------------------------

-- cfg['transcluded-from-blurb']
-- Notice displayed when the docs are transcluded from another page. $1 is a wikilink to that page.
cfg['transcluded-from-blurb'] = format('transcluded-from-blurb')

--[[
-- cfg['create-module-doc-blurb']
-- Notice displayed in the module namespace when the documentation subpage does not exist.
-- $1 is a link to create the documentation page with the preload cfg['module-preload'] and the
-- display cfg['create-link-display'].
--]]
cfg['create-module-doc-blurb'] = format('create-module-doc-blurb')

----------------------------------------------------------------------------------------------------
-- Experiment blurb configuration
----------------------------------------------------------------------------------------------------

--[[
-- cfg['experiment-blurb-template']
-- cfg['experiment-blurb-module']
-- The experiment blurb is the text inviting editors to experiment in sandbox and test cases pages.
-- It is only shown in the template and module namespaces. With the default English settings, it
-- might look like this:
--
-- Editors can experiment in this template's sandbox (edit | diff) and testcases (edit) pages.
--
-- In this example, &quot;sandbox&quot;, &quot;edit&quot;, &quot;diff&quot;, &quot;testcases&quot;, and &quot;edit&quot; would all be links.
--
-- There are two versions, cfg['experiment-blurb-template'] and cfg['experiment-blurb-module'], depending
-- on what namespace we are in.
-- 
-- Parameters:
--
-- $1 is a link to the sandbox page. If the sandbox exists, it is in the following format:
--
--     cfg['sandbox-link-display'] (cfg['sandbox-edit-link-display'] | cfg['compare-link-display'])
-- 
-- If the sandbox doesn't exist, it is in the format:
--
--     cfg['sandbox-link-display'] (cfg['sandbox-create-link-display'] | cfg['mirror-link-display'])
-- 
-- The link for cfg['sandbox-create-link-display'] link preloads the page with cfg['template-sandbox-preload']
-- or cfg['module-sandbox-preload'], depending on the current namespace. The link for cfg['mirror-link-display']
-- loads a default edit summary of cfg['mirror-edit-summary'].
--
-- $2 is a link to the test cases page. If the test cases page exists, it is in the following format:
--
--     cfg['testcases-link-display'] (cfg['testcases-edit-link-display'])
--
-- If the test cases page doesn't exist, it is in the format:
-- 
--     cfg['testcases-link-display'] (cfg['testcases-create-link-display'])
--
-- If the test cases page doesn't exist, the link for cfg['testcases-create-link-display'] preloads the
-- page with cfg['template-testcases-preload'] or cfg['module-testcases-preload'], depending on the current
-- namespace.
--]]
cfg['experiment-blurb-template'] = format('experiment-blurb-template')
cfg['experiment-blurb-module'] = format('experiment-blurb-module')

----------------------------------------------------------------------------------------------------
-- Sandbox link configuration
----------------------------------------------------------------------------------------------------

-- cfg['sandbox-subpage']
-- The name of the template subpage typically used for sandboxes.
cfg['sandbox-subpage'] = 'sandbox'

-- cfg['template-sandbox-preload']
-- Preload file for template sandbox pages.
cfg['template-sandbox-preload'] = 'Template:Documentation/preload-sandbox'

-- cfg['module-sandbox-preload']
-- Preload file for Lua module sandbox pages.
cfg['module-sandbox-preload'] = 'Template:Documentation/preload-module-sandbox'

-- cfg['sandbox-link-display']
-- The text to display for &quot;sandbox&quot; links.
cfg['sandbox-link-display'] = format('sandbox-link-display')

-- cfg['sandbox-edit-link-display']
-- The text to display for sandbox &quot;edit&quot; links.
cfg['sandbox-edit-link-display'] = format('sandbox-edit-link-display')

-- cfg['sandbox-create-link-display']
-- The text to display for sandbox &quot;create&quot; links.
cfg['sandbox-create-link-display'] = format('sandbox-create-link-display')

-- cfg['compare-link-display']
-- The text to display for &quot;compare&quot; links.
cfg['compare-link-display'] = format('compare-link-display')

-- cfg['mirror-edit-summary']
-- The default edit summary to use when a user clicks the &quot;mirror&quot; link. $1 is a wikilink to the
-- template page.
cfg['mirror-edit-summary'] = 'Create sandbox version of $1'

-- cfg['mirror-link-display']
-- The text to display for &quot;mirror&quot; links.
cfg['mirror-link-display'] = format('mirror-link-display')

-- cfg['mirror-link-preload']
-- The page to preload when a user clicks the &quot;mirror&quot; link.
cfg['mirror-link-preload'] = 'Template:Documentation/mirror'

----------------------------------------------------------------------------------------------------
-- Test cases link configuration
----------------------------------------------------------------------------------------------------

-- cfg['testcases-subpage']
-- The name of the template subpage typically used for test cases.
cfg['testcases-subpage'] = 'testcases'

-- cfg['template-testcases-preload']
-- Preload file for template test cases pages.
cfg['template-testcases-preload'] = 'Template:Documentation/preload-testcases'

-- cfg['module-testcases-preload']
-- Preload file for Lua module test cases pages.
cfg['module-testcases-preload'] = 'Template:Documentation/preload-module-testcases'

-- cfg['testcases-link-display']
-- The text to display for &quot;testcases&quot; links.
cfg['testcases-link-display'] = format('testcases-link-display')

-- cfg['testcases-edit-link-display']
-- The text to display for test cases &quot;edit&quot; links.
cfg['testcases-edit-link-display'] = format('testcases-edit-link-display')

-- cfg['testcases-create-link-display']
-- The text to display for test cases &quot;create&quot; links.
cfg['testcases-create-link-display'] = format('testcases-create-link-display')

----------------------------------------------------------------------------------------------------
-- Add categories blurb configuration
----------------------------------------------------------------------------------------------------

--[[
-- cfg['add-categories-blurb']
-- Text to direct users to add categories to the /doc subpage. Not used if the &quot;content&quot; or
-- &quot;docname fed&quot; arguments are set, as then it is not clear where to add the categories. $1 is a
-- link to the /doc subpage with a display value of cfg['doc-link-display'].
--]]
cfg['add-categories-blurb'] = format('add-categories-blurb')

-- cfg['doc-link-display']
-- The text to display when linking to the /doc subpage.
cfg['doc-link-display'] = '/doc'

----------------------------------------------------------------------------------------------------
-- Subpages link configuration
----------------------------------------------------------------------------------------------------

--[[
-- cfg['subpages-blurb']
-- The &quot;Subpages of this template&quot; blurb. $1 is a link to the main template's subpages with a
-- display value of cfg['subpages-link-display']. In the English version this blurb is simply
-- the link followed by a period, and the link display provides the actual text.
--]]
cfg['subpages-blurb'] = format('subpages-blurb')

--[[
-- cfg['subpages-link-display']
-- The text to display for the &quot;subpages of this page&quot; link. $1 is cfg['template-pagetype'],
-- cfg['module-pagetype'] or cfg['default-pagetype'], depending on whether the current page is in
-- the template namespace, the module namespace, or another namespace.
--]]
cfg['subpages-link-display'] = format('subpages-link-display')

-- cfg['template-pagetype']
-- The pagetype to display for template pages.
cfg['template-pagetype'] = format('template-pagetype')

-- cfg['module-pagetype']
-- The pagetype to display for Lua module pages.
cfg['module-pagetype'] = format('module-pagetype')

-- cfg['default-pagetype']
-- The pagetype to display for pages other than templates or Lua modules.
cfg['default-pagetype'] = format('default-pagetype')

----------------------------------------------------------------------------------------------------
-- Doc link configuration
----------------------------------------------------------------------------------------------------

-- cfg['doc-subpage']
-- The name of the subpage typically used for documentation pages.
cfg['doc-subpage'] = 'doc'

-- cfg['file-docpage-preload']
-- Preload file for documentation page in the file namespace.
cfg['file-docpage-preload'] = 'Template:Documentation/preload-filespace'

-- cfg['docpage-preload']
-- Preload file for template documentation pages in all namespaces.
cfg['docpage-preload'] = 'Template:Documentation/preload'

-- cfg['module-preload']
-- Preload file for Lua module documentation pages.
cfg['module-preload'] = 'Template:Documentation/preload-module-doc'

----------------------------------------------------------------------------------------------------
-- Print version configuration
----------------------------------------------------------------------------------------------------

-- cfg['print-subpage']
-- The name of the template subpage used for print versions.
cfg['print-subpage'] = 'Print'

-- cfg['print-link-display']
-- The text to display when linking to the /Print subpage.
cfg['print-link-display'] = '/Print'

-- cfg['print-blurb']
-- Text to display if a /Print subpage exists. $1 is a link to the subpage with a display value of cfg['print-link-display'].
cfg['print-blurb'] = format('print-blurb')

-- cfg['display-print-category']
-- Set to true to enable output of cfg['print-category'] if a /Print subpage exists.
-- This should be a boolean value (either true or false).
cfg['display-print-category'] = true

-- cfg['print-category']
-- Category to output if cfg['display-print-category'] is set to true, and a /Print subpage exists.
cfg['print-category'] = 'Templates with print versions'

----------------------------------------------------------------------------------------------------
-- HTML and CSS configuration
----------------------------------------------------------------------------------------------------

-- cfg['main-div-id']
-- The &quot;id&quot; attribute of the main HTML &quot;div&quot; tag.
cfg['main-div-id'] = 'template-documentation'

-- cfg['main-div-classes']
-- The CSS classes added to the main HTML &quot;div&quot; tag.
cfg['main-div-class'] = 'ts-doc-doc'
cfg['header-div-class'] = 'ts-doc-header'
cfg['heading-div-class'] = 'ts-doc-heading'
cfg['content-div-class'] = 'ts-doc-content'
cfg['footer-div-class'] = 'ts-doc-footer plainlinks'

cfg['sandbox-class'] = 'ts-doc-sandbox'

-- cfg['start-box-linkclasses']
-- The CSS classes used for the [view][edit][history] or [create] links in the start box.
cfg['start-box-linkclasses'] = 'ts-tlinks-tlinks mw-editsection-like plainlinks'

-- cfg['start-box-link-id']
-- The HTML &quot;id&quot; attribute for the links in the start box.
cfg['start-box-link-id'] = 'doc_editlinks'

----------------------------------------------------------------------------------------------------
-- Tracking category configuration
----------------------------------------------------------------------------------------------------

-- cfg['display-strange-usage-category']
-- Set to true to enable output of cfg['strange-usage-category'] if the module is used on a /doc subpage
-- or a /testcases subpage. This should be a boolean value (either true or false).
cfg['display-strange-usage-category'] = true

-- cfg['strange-usage-category']
-- Category to output if cfg['display-strange-usage-category'] is set to true and the module is used on a
-- /doc subpage or a /testcases subpage.
cfg['strange-usage-category'] = 'Wikipedia pages with strange ((documentation)) usage'

--[[
----------------------------------------------------------------------------------------------------
-- End configuration
--
-- Don't edit anything below this line.
----------------------------------------------------------------------------------------------------
--]]

return cfg</text>
      <sha1>e7xdme3uqwcjgezxr743bcpa2m6992d</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Modul:Documentation/i18n</title>
    <ns>828</ns>
    <id>7875</id>
    <revision>
      <id>44673</id>
      <timestamp>2021-08-30T10:19:16Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>opprettet fra https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Module:Documentation/i18n&amp;oldid=21925145</comment>
      <model>Scribunto</model>
      <format>text/plain</format>
      <text bytes="1691" xml:space="preserve">local format = require('Module:TNT').format
local i18n = {}

i18n['cfg-error-msg-type'] = format('I18n/Documentation', 'cfg-error-msg-type')
i18n['cfg-error-msg-empty'] = format('I18n/Documentation', 'cfg-error-msg-empty')

-- cfg['template-namespace-heading']
-- The heading shown in the template namespace.
i18n['template-namespace-heading'] = format('I18n/Documentation', 'template-namespace-heading')

-- cfg['module-namespace-heading']
-- The heading shown in the module namespace.
i18n['module-namespace-heading'] = format('I18n/Documentation', 'module-namespace-heading')

-- cfg['file-namespace-heading']
-- The heading shown in the file namespace.
i18n['file-namespace-heading'] = format('I18n/Documentation', 'file-namespace-heading')

-- cfg['other-namespaces-heading']
-- The heading shown in other namespaces.
i18n['other-namespaces-heading'] = format('I18n/Documentation', 'other-namespaces-heading')

-- cfg['view-link-display']
-- The text to display for &quot;view&quot; links.
i18n['view-link-display'] = format('I18n/Documentation', 'view-link-display')

-- cfg['edit-link-display']
-- The text to display for &quot;edit&quot; links.
i18n['edit-link-display'] = format('I18n/Documentation', 'edit-link-display')

-- cfg['history-link-display']
-- The text to display for &quot;history&quot; links.
i18n['history-link-display'] = format('I18n/Documentation', 'history-link-display')

-- cfg['purge-link-display']
-- The text to display for &quot;purge&quot; links.
i18n['purge-link-display'] = format('I18n/Documentation', 'purge-link-display')

-- cfg['create-link-display']
-- The text to display for &quot;create&quot; links.
i18n['create-link-display'] = format('I18n/Documentation', 'create-link-display')

return i18n</text>
      <sha1>i27qt76cptbbpjtsh3j4x87t48x7xds</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Modul:Documentation/styles.css</title>
    <ns>828</ns>
    <id>7876</id>
    <revision>
      <id>44676</id>
      <timestamp>2021-08-30T10:20:42Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>opprettet fra https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Module:Documentation/styles.css&amp;oldid=21925146</comment>
      <model>sanitized-css</model>
      <format>text/css</format>
      <text bytes="1516" xml:space="preserve">/* {{PP-template}} */
.ts-doc-sandbox .mbox-image {
	padding:.75em 0 .75em .75em;
}

.ts-doc-doc {
	clear: both;
	background-color: #ecfcf4;
	border: 1px solid #a2a9b1;
	margin-top: 1em;
	padding: 5px;
}

.ts-doc-header {
	padding-bottom: 3px;
	border-bottom: 1px solid #a2a9b1;
	margin-bottom: 1ex;
}

.ts-doc-header .ts-tlinks-tlinks {
	display: inline-block;
	line-height: 24px;
	margin-left: 1em;
}

.ts-doc-header .ts-tlinks-tlinks a.external {
	color: #0645ad;
}

.ts-doc-header .ts-tlinks-tlinks a.external:visited {
	color: #0b0080;
}

.ts-doc-header .ts-tlinks-tlinks a.external:active {
	color: #faa700;
}

.ts-doc-content:after {
	content: '';
	clear: both;
	display: block;
}

.ts-doc-heading {
	display: inline-block;
	padding-left: 55px;
	background: center left/50px no-repeat;
	background-image: url(https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/43/Test_Template_Info-Icon_-_Version_%282%29.svg/50px-Test_Template_Info-Icon_-_Version_%282%29.svg.png);
	background-image: url(https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/4/43/Test_Template_Info-Icon_-_Version_%282%29.svg);
	font-size: 1.5em;
}

.ts-doc-content &gt; *:first-child,
.ts-doc-footer &gt; *:first-child {
	margin-top: .5em;
}

.ts-doc-content &gt; *:last-child,
.ts-doc-footer &gt; *:last-child {
	margin-bottom: .5em;
}

.ts-doc-footer {
	background-color: #ecfcf4;
	border: 1px solid #a2a9b1;
	padding: .25em 1em;
	margin-top: .2em;
	font-style: italic;
}

.ts-doc-footer small {
	font-style: normal;
}

.ts-doc-sandbox {
	clear: both;
}</text>
      <sha1>mu1a80xdnghq39ltcslzc31oz59i7zz</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Modul:Category handler</title>
    <ns>828</ns>
    <id>7877</id>
    <revision>
      <id>44677</id>
      <timestamp>2021-08-30T10:24:16Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>opprettet fra https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Module:Category_handler&amp;oldid=21925141</comment>
      <model>Scribunto</model>
      <format>text/plain</format>
      <text bytes="7871" xml:space="preserve">--------------------------------------------------------------------------------
--                                                                            --
--                              CATEGORY HANDLER                              --
--                                                                            --
--      This module implements the {{category handler}} template in Lua,      --
--      with a few improvements: all namespaces and all namespace aliases     --
--      are supported, and namespace names are detected automatically for     --
--      the local wiki. This module requires [[Module:Namespace detect]]      --
--      and [[Module:Yesno]] to be available on the local wiki. It can be     --
--      configured for different wikis by altering the values in              --
--      [[Module:Category handler/config]], and pages can be blacklisted      --
--      from categorisation by using [[Module:Category handler/blacklist]].   --
--                                                                            --
--------------------------------------------------------------------------------

-- Load required modules
local yesno = require('Module:Yesno')

-- Lazily load things we don't always need
local mShared, mappings

local p = {}

--------------------------------------------------------------------------------
-- Helper functions
--------------------------------------------------------------------------------

local function trimWhitespace(s, removeBlanks)
	if type(s) ~= 'string' then
		return s
	end
	s = s:match('^%s*(.-)%s*$')
	if removeBlanks then
		if s ~= '' then
			return s
		else
			return nil
		end
	else
		return s
	end
end

--------------------------------------------------------------------------------
-- CategoryHandler class
--------------------------------------------------------------------------------

local CategoryHandler = {}
CategoryHandler.__index = CategoryHandler

function CategoryHandler.new(data, args)
	local obj = setmetatable({ _data = data, _args = args }, CategoryHandler)
	
	-- Set the title object
	do
		local pagename = obj:parameter('demopage')
		local success, titleObj
		if pagename then
			success, titleObj = pcall(mw.title.new, pagename)
		end
		if success and titleObj then
			obj.title = titleObj
			if titleObj == mw.title.getCurrentTitle() then
				obj._usesCurrentTitle = true
			end
		else
			obj.title = mw.title.getCurrentTitle()
			obj._usesCurrentTitle = true
		end
	end

	-- Set suppression parameter values
	for _, key in ipairs{'nocat', 'categories'} do
		local value = obj:parameter(key)
		value = trimWhitespace(value, true)
		obj['_' .. key] = yesno(value)
	end
	do
		local subpage = obj:parameter('subpage')
		local category2 = obj:parameter('category2')
		if type(subpage) == 'string' then
			subpage = mw.ustring.lower(subpage)
		end
		if type(category2) == 'string' then
			subpage = mw.ustring.lower(category2)
		end
		obj._subpage = trimWhitespace(subpage, true)
		obj._category2 = trimWhitespace(category2) -- don't remove blank values
	end
	return obj
end

function CategoryHandler:parameter(key)
	local parameterNames = self._data.parameters[key]
	local pntype = type(parameterNames)
	if pntype == 'string' or pntype == 'number' then
		return self._args[parameterNames]
	elseif pntype == 'table' then
		for _, name in ipairs(parameterNames) do
			local value = self._args[name]
			if value ~= nil then
				return value
			end
		end
		return nil
	else
		error(string.format(
			'invalid config key &quot;%s&quot;',
			tostring(key)
		), 2)
	end
end

function CategoryHandler:isSuppressedByArguments()
	return
		-- See if a category suppression argument has been set.
		self._nocat == true
		or self._categories == false
		or (
			self._category2
			and self._category2 ~= self._data.category2Yes
			and self._category2 ~= self._data.category2Negative
		)

		-- Check whether we are on a subpage, and see if categories are
		-- suppressed based on our subpage status.
		or self._subpage == self._data.subpageNo and self.title.isSubpage
		or self._subpage == self._data.subpageOnly and not self.title.isSubpage
end

function CategoryHandler:shouldSkipBlacklistCheck()
	-- Check whether the category suppression arguments indicate we
	-- should skip the blacklist check.
	return self._nocat == false
		or self._categories == true
		or self._category2 == self._data.category2Yes
end

function CategoryHandler:matchesBlacklist()
	if self._usesCurrentTitle then
		return self._data.currentTitleMatchesBlacklist
	else
		mShared = mShared or require('Module:Category handler/shared')
		return mShared.matchesBlacklist(
			self.title.prefixedText,
			mw.loadData('Module:Category handler/blacklist')
		)
	end
end

function CategoryHandler:isSuppressed()
	-- Find if categories are suppressed by either the arguments or by
	-- matching the blacklist.
	return self:isSuppressedByArguments()
		or not self:shouldSkipBlacklistCheck() and self:matchesBlacklist()
end

function CategoryHandler:getNamespaceParameters()
	if self._usesCurrentTitle then
		return self._data.currentTitleNamespaceParameters
	else
		if not mappings then
			mShared = mShared or require('Module:Category handler/shared')
			mappings = mShared.getParamMappings(true) -- gets mappings with mw.loadData
		end
		return mShared.getNamespaceParameters(
			self.title,
			mappings
		)
	end
end

function CategoryHandler:namespaceParametersExist()
	-- Find whether any namespace parameters have been specified.
	-- We use the order &quot;all&quot; --&gt; namespace params --&gt; &quot;other&quot; as this is what
	-- the old template did.
	if self:parameter('all') then
		return true
	end
	if not mappings then
		mShared = mShared or require('Module:Category handler/shared')
		mappings = mShared.getParamMappings(true) -- gets mappings with mw.loadData
	end
	for ns, params in pairs(mappings) do
		for i, param in ipairs(params) do
			if self._args[param] then
				return true
			end
		end
	end
	if self:parameter('other') then
		return true
	end
	return false
end

function CategoryHandler:getCategories()
	local params = self:getNamespaceParameters()
	local nsCategory
	for i, param in ipairs(params) do
		local value = self._args[param]
		if value ~= nil then
			nsCategory = value
			break
		end
	end
	if nsCategory ~= nil or self:namespaceParametersExist() then
		-- Namespace parameters exist - advanced usage.
		if nsCategory == nil then
			nsCategory = self:parameter('other')
		end
		local ret = {self:parameter('all')}
		local numParam = tonumber(nsCategory)
		if numParam and numParam &gt;= 1 and math.floor(numParam) == numParam then
			-- nsCategory is an integer
			ret[#ret + 1] = self._args[numParam]
		else
			ret[#ret + 1] = nsCategory
		end
		if #ret &lt; 1 then
			return nil
		else
			return table.concat(ret)
		end
	elseif self._data.defaultNamespaces[self.title.namespace] then
		-- Namespace parameters don't exist, simple usage.
		return self._args[1]
	end
	return nil
end

--------------------------------------------------------------------------------
-- Exports
--------------------------------------------------------------------------------

local p = {}

function p._exportClasses()
	-- Used for testing purposes.
	return {
		CategoryHandler = CategoryHandler
	}
end

function p._main(args, data)
	data = data or mw.loadData('Module:Category handler/data')
	local handler = CategoryHandler.new(data, args)
	if handler:isSuppressed() then
		return nil
	end
	return handler:getCategories()
end

function p.main(frame, data)
	data = data or mw.loadData('Module:Category handler/data')
	local args = require('Module:Arguments').getArgs(frame, {
		wrappers = data.wrappers,
		valueFunc = function (k, v)
			v = trimWhitespace(v)
			if type(k) == 'number' then
				if v ~= '' then
					return v
				else
					return nil
				end
			else
				return v
			end
		end
	})
	return p._main(args, data)
end

return p</text>
      <sha1>letwavu3yvlayfzew66uuwixmwebq5b</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Modul:Category handler/blacklist</title>
    <ns>828</ns>
    <id>7878</id>
    <revision>
      <id>44678</id>
      <timestamp>2021-08-30T10:25:33Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>opprettet fra https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Module:Category_handler/blacklist&amp;oldid=18876539</comment>
      <model>Scribunto</model>
      <format>text/plain</format>
      <text bytes="764" xml:space="preserve">-- This module contains the blacklist used by [[Module:Category handler]].
-- Pages that match Lua patterns in this list will not be categorised unless
-- categorisation is explicitly requested.

return {
	'^Main Page$', -- don't categorise the main page.

	-- Don't categorise the following pages or their subpages.
	-- &quot;%f[/\0]&quot; matches if the next character is &quot;/&quot; or the end of the string.
	'^Wikipedia:Cascade%-protected items%f[/\0]',
	'^User:UBX%f[/\0]', -- The userbox &quot;template&quot; space.
	'^User talk:UBX%f[/\0]',

	-- Don't categorise subpages of these pages, but allow
	-- categorisation of the base page.
	'^Wikipedia:Template messages/.*$',

	-- Don't categorise archives.
	'/[aA]rchive',
	&quot;^Wikipedia:Administrators' noticeboard/IncidentArchive%d+$&quot;,
}</text>
      <sha1>hwue3i1eua4tsdxlsbcs4f5syudywbe</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Modul:Category handler/config</title>
    <ns>828</ns>
    <id>7879</id>
    <revision>
      <id>44679</id>
      <timestamp>2021-08-30T10:26:26Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>opprettet fra https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Module:Category_handler/config&amp;oldid=18932252</comment>
      <model>Scribunto</model>
      <format>text/plain</format>
      <text bytes="5814" xml:space="preserve">--------------------------------------------------------------------------------
--            [[Module:Category handler]] configuration data                  --
--       Language-specific parameter names and values can be set here.        --
--       For blacklist config, see [[Module:Category handler/blacklist]].     --
--------------------------------------------------------------------------------

local cfg = {} -- Don't edit this line.

--------------------------------------------------------------------------------
--                       Start configuration data                             --
--------------------------------------------------------------------------------

--------------------------------------------------------------------------------
--                              Parameter names                               --
-- These configuration items specify custom parameter names.                  --
-- To add one extra name, you can use this format:                            --
--                                                                            --
-- foo = 'parameter name',                                                    --
--                                                                            --
-- To add multiple names, you can use this format:                            --
--                                                                            --
-- foo = {'parameter name 1', 'parameter name 2', 'parameter name 3'},        --
--------------------------------------------------------------------------------

cfg.parameters = {
	
	-- The nocat and categories parameter suppress
	-- categorisation. They are used with Module:Yesno, and work as follows:
	--
	-- cfg.nocat:
	-- Result of yesno()                        Effect
	-- true                                     Categorisation is suppressed
	-- false                                    Categorisation is allowed, and
	--                                          the blacklist check is skipped
	-- nil                                      Categorisation is allowed
	--
	-- cfg.categories:
	-- Result of yesno()                        Effect
	-- true                                     Categorisation is allowed, and
	--                                          the blacklist check is skipped
	-- false                                    Categorisation is suppressed
	-- nil                                      Categorisation is allowed
	nocat = 'nocat',
	categories = 'categories',
	
	-- The parameter name for the legacy &quot;category2&quot; parameter. This skips the
	-- blacklist if set to the cfg.category2Yes value, and suppresses
	-- categorisation if present but equal to anything other than
	-- cfg.category2Yes or cfg.category2Negative.
	category2 = 'category2',
	
	-- cfg.subpage is the parameter name to specify how to behave on subpages.
	subpage = 'subpage',
	
	-- The parameter for data to return in all namespaces.
	all = 'all',
	
	-- The parameter name for data to return if no data is specified for the
	-- namespace that is detected.
	other = 'other',
	
	-- The parameter name used to specify a page other than the current page;
	-- used for testing and demonstration.
	demopage = 'page',
}

--------------------------------------------------------------------------------
--                              Parameter values                              --
-- These are set values that can be used with certain parameters. Only one    --
-- value can be specified, like this:                                         --
--                                                                            --
-- cfg.foo = 'value name'                                                     --                                               --
--------------------------------------------------------------------------------

-- The following settings are used with the cfg.category2 parameter. Setting
-- cfg.category2 to cfg.category2Yes skips the blacklist, and if cfg.category2
-- is present but equal to anything other than cfg.category2Yes or
-- cfg.category2Negative then it supresses cateogrisation.
cfg.category2Yes = 'yes'
cfg.category2Negative = '¬'

-- The following settings are used with the cfg.subpage parameter.
-- cfg.subpageNo is the value to specify to not categorise on subpages;
-- cfg.subpageOnly is the value to specify to only categorise on subpages.
cfg.subpageNo = 'no'
cfg.subpageOnly = 'only'

--------------------------------------------------------------------------------
--                           Default namespaces                               --
-- This is a table of namespaces to categorise by default. The keys are the   --
-- namespace numbers.                                                         --
--------------------------------------------------------------------------------

cfg.defaultNamespaces = {
	[  0] = true, -- main
	[  6] = true, -- file
	[ 12] = true, -- help
	[ 14] = true, -- category
	[100] = true, -- portal
	[108] = true, -- book
	[866] = true, -- CNBanner
	[1198] = true, -- translations
}

--------------------------------------------------------------------------------
--                                Wrappers                                    --
-- This is a wrapper template or a list of wrapper templates to be passed to  --
-- [[Module:Arguments]].                                                      --
--------------------------------------------------------------------------------

cfg.wrappers = 'Template:Category handler'

--------------------------------------------------------------------------------
--                           End configuration data                           --
--------------------------------------------------------------------------------

return cfg -- Don't edit this line.</text>
      <sha1>6crj8smghdo742lerxwumvuip2neme0</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Modul:Category handler/data</title>
    <ns>828</ns>
    <id>7880</id>
    <revision>
      <id>44680</id>
      <timestamp>2021-08-30T10:27:16Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>opprettet fra https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Module:Category_handler/data&amp;oldid=18876542</comment>
      <model>Scribunto</model>
      <format>text/plain</format>
      <text bytes="631" xml:space="preserve">-- This module assembles data to be passed to [[Module:Category handler]] using
-- mw.loadData. This includes the configuration data and whether the current
-- page matches the title blacklist.

local data = require('Module:Category handler/config')
local mShared = require('Module:Category handler/shared')
local blacklist = require('Module:Category handler/blacklist')
local title = mw.title.getCurrentTitle()

data.currentTitleMatchesBlacklist = mShared.matchesBlacklist(
	title.prefixedText,
	blacklist
)

data.currentTitleNamespaceParameters = mShared.getNamespaceParameters(
	title,
	mShared.getParamMappings()
)

return data</text>
      <sha1>k26mwixuaeijisfddb0sxkg82iux8v4</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Modul:Category handler/shared</title>
    <ns>828</ns>
    <id>7881</id>
    <revision>
      <id>44681</id>
      <timestamp>2021-08-30T10:28:12Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>opprettet fra https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Module:Category_handler/shared&amp;oldid=18876543</comment>
      <model>Scribunto</model>
      <format>text/plain</format>
      <text bytes="888" xml:space="preserve">-- This module contains shared functions used by [[Module:Category handler]]
-- and its submodules.

local p = {}

function p.matchesBlacklist(page, blacklist)
	for i, pattern in ipairs(blacklist) do
		local match = mw.ustring.match(page, pattern)
		if match then
			return true
		end
	end
	return false
end

function p.getParamMappings(useLoadData)
	local dataPage = 'Module:Namespace detect/data'
	if useLoadData then
		return mw.loadData(dataPage).mappings
	else
		return require(dataPage).mappings
	end
end

function p.getNamespaceParameters(titleObj, mappings)
	-- We don't use title.nsText for the namespace name because it adds
	-- underscores.
	local mappingsKey
	if titleObj.isTalkPage then
		mappingsKey = 'talk'
	else
		mappingsKey = mw.site.namespaces[titleObj.namespace].name
	end
	mappingsKey = mw.ustring.lower(mappingsKey)
	return mappings[mappingsKey] or {}
end

return p</text>
      <sha1>omlsnhudxz6juptvtxz7ns97jutbzc5</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Modul:Lua banner</title>
    <ns>828</ns>
    <id>7882</id>
    <revision>
      <id>44684</id>
      <timestamp>2021-08-30T10:44:43Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Opprettet fra https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Module:Lua_banner&amp;oldid=20359626</comment>
      <model>Scribunto</model>
      <format>text/plain</format>
      <text bytes="2665" xml:space="preserve">-- This module implements the {{lua}} template.

local yesno = require('Module:Yesno')
local mList = require('Module:List')
local mTableTools = require('Module:TableTools')
local mMessageBox = require('Module:Message box')
local TNT = require('Module:TNT')

local p = {}

local function format(msg)
	return TNT.format('I18n/Lua banner', msg)
end

local function getConfig()
	return mw.loadData('Module:Lua banner/config')
end

function p.main(frame)
	local origArgs = frame:getParent().args
	local args = {}
	for k, v in pairs(origArgs) do
		v = v:match('^%s*(.-)%s*$')
		if v ~= '' then
			args[k] = v
		end
	end
	return p._main(args)
end

function p._main(args, cfg)
	local modules = mTableTools.compressSparseArray(args)
	local box = p.renderBox(modules, cfg)
	local trackingCategories = p.renderTrackingCategories(args, modules, nil, cfg)
	return box .. trackingCategories
end

function p.renderBox(modules, cfg)
	local boxArgs = {}
	if #modules &lt; 1 then
		cfg = cfg or getConfig()
		if cfg['allow_wishes'] then
			boxArgs.text = format('wishtext')
		else
			boxArgs.text = string.format('&lt;strong class=&quot;error&quot;&gt;%s&lt;/strong&gt;', format('error_emptylist'))
		end
	else
		local moduleLinks = {}
		for i, module in ipairs(modules) do
			moduleLinks[i] = string.format('[[:%s]]', module)
		end
		local moduleList = mList.makeList('bulleted', moduleLinks)
		boxArgs.text = format('header') .. '\n' .. moduleList
	end
	boxArgs.type = 'notice'
	boxArgs.small = true
	boxArgs.image = string.format(
		'[[File:Lua-logo-nolabel.svg|30px|alt=%s|link=%s]]',
		format('logo_alt'),
		format('logo_link')
	)
	return mMessageBox.main('mbox', boxArgs)
end

function p.renderTrackingCategories(args, modules, titleObj, cfg)
	if yesno(args.nocat) then
		return ''
	end
	
	cfg = cfg or getConfig()
	
	local cats = {}
	
	-- Error category
	if #modules &lt; 1 and not cfg['allow_wishes'] and cfg['error_category'] then
		cats[#cats + 1] = cfg['error_category']
	end
	
	-- Lua templates category
	titleObj = titleObj or mw.title.getCurrentTitle()
	if titleObj.namespace == 10 
		and not cfg['subpage_blacklist'][titleObj.subpageText]
	then
		local category = args.category
		if not category then
			local pagename = modules[1] and mw.title.new(modules[1])
			category = pagename and cfg['module_categories'][pagename.text]
			if not category then
				if cfg['allow_wishes'] and #modules &lt; 1 then
					category = cfg['wish_category']
				else
					category = cfg['default_category']
				end
			end
		end
		if category then
			cats[#cats + 1] = category
		end
	end
	
	for i, cat in ipairs(cats) do
		cats[i] = string.format('[[Category:%s]]', cat)
	end
	return table.concat(cats)
end

return p</text>
      <sha1>1tstij12z19v4yeqsr5m1rjlp95bn7c</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Lua</title>
    <ns>10</ns>
    <id>7883</id>
    <revision>
      <id>44685</id>
      <timestamp>2021-08-30T10:45:41Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Opprettet fra https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Template:Lua&amp;oldid=20615905</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="170" xml:space="preserve">&lt;includeonly&gt;{{#invoke:Lua banner|main}}&lt;/includeonly&gt;&lt;noinclude&gt;
{{dokumentasjon}}
&lt;!-- Categories go on the /doc subpage and interwikis go on Wikidata. --&gt;
&lt;/noinclude&gt;</text>
      <sha1>dr7cdc6mwacdszz8eje4t5t3fp67pjf</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Lua/dok</title>
    <ns>10</ns>
    <id>7884</id>
    <revision>
      <id>44686</id>
      <timestamp>2021-08-30T10:48:01Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>opprettet fra https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Template:Lua/doc&amp;oldid=21878550</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="330" xml:space="preserve">{{Dokumentasjon underside}}
&lt;!-- Add categories where indicated at the bottom of this page and interwikis at Wikidata --&gt;
{{Lua|Module:Lua banner}}
== TemplateData ==
{{TemplateData header}}
{{#invoke:TNT|doc|Lua banner}}
&lt;includeonly&gt;{{Sandbox other||
&lt;!-- Categories below this line; interwikis at Wikidata --&gt;

}}&lt;/includeonly&gt;</text>
      <sha1>pwdd9bxvwzcr1x1v9x03zan6wsr7gjv</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Modul:List</title>
    <ns>828</ns>
    <id>7885</id>
    <revision>
      <id>44687</id>
      <timestamp>2021-08-30T10:49:01Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>opprettet fra https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Module:List&amp;oldid=21698213</comment>
      <model>Scribunto</model>
      <format>text/plain</format>
      <text bytes="5722" xml:space="preserve">-- This module outputs different kinds of lists. At the moment, bulleted,
-- unbulleted, horizontal, ordered, and horizontal ordered lists are supported.

local libUtil = require('libraryUtil')
local checkType = libUtil.checkType
local mTableTools = require('Module:TableTools')

local p = {}

local listTypes = {
	['bulleted'] = true,
	['unbulleted'] = true,
	['horizontal'] = true,
	['ordered'] = true,
	['horizontal_ordered'] = true
}

function p.makeListData(listType, args)
	-- Constructs a data table to be passed to p.renderList.
	local data = {}

	-- Classes
	data.classes = {}
	data.templatestyles = ''
	if listType == 'horizontal' or listType == 'horizontal_ordered' then
		table.insert(data.classes, 'hlist')
		data.templatestyles = mw.getCurrentFrame():extensionTag{
			name = 'templatestyles', args = { src = 'Template:Flatlist/styles.css' }
		}
	elseif listType == 'unbulleted' then
		table.insert(data.classes, 'plainlist')
		data.templatestyles = mw.getCurrentFrame():extensionTag{
			name = 'templatestyles', args = { src = 'Template:Plainlist/styles.css' }
		}
	end
	table.insert(data.classes, args.class)

	-- Main div style
	data.style = args.style

	-- Indent for horizontal lists
	if listType == 'horizontal' or listType == 'horizontal_ordered' then
		local indent = tonumber(args.indent)
		indent = indent and indent * 1.6 or 0
		if indent &gt; 0 then
			data.marginLeft = indent .. 'em'
		end
	end
	
	-- List style types for ordered lists
	-- This could be &quot;1, 2, 3&quot;, &quot;a, b, c&quot;, or a number of others. The list style
	-- type is either set by the &quot;type&quot; attribute or the &quot;list-style-type&quot; CSS
	-- property.
	if listType == 'ordered' or listType == 'horizontal_ordered' then 
		data.listStyleType = args.list_style_type or args['list-style-type']
		data.type = args['type']

		-- Detect invalid type attributes and attempt to convert them to
		-- list-style-type CSS properties.
		if data.type 
			and not data.listStyleType
			and not tostring(data.type):find('^%s*[1AaIi]%s*$')
		then
			data.listStyleType = data.type
			data.type = nil
		end
	end
	
	-- List tag type
	if listType == 'ordered' or listType == 'horizontal_ordered' then
		data.listTag = 'ol'
	else
		data.listTag = 'ul'
	end

	-- Start number for ordered lists
	data.start = args.start
	if listType == 'horizontal_ordered' then
		-- Apply fix to get start numbers working with horizontal ordered lists.
		local startNum = tonumber(data.start)
		if startNum then
			data.counterReset = 'listitem ' .. tostring(startNum - 1)
		end
	end

	-- List style
	 -- ul_style and ol_style are included for backwards compatibility. No
	 -- distinction is made for ordered or unordered lists.
	data.listStyle = args.list_style

	-- List items
	-- li_style is included for backwards compatibility. item_style was included
	-- to be easier to understand for non-coders.
	data.itemStyle = args.item_style or args.li_style
	data.items = {}
	for i, num in ipairs(mTableTools.numKeys(args)) do
		local item = {}
		item.content = args[num]
		item.style = args['item' .. tostring(num) .. '_style']
			or args['item_style' .. tostring(num)]
		item.value = args['item' .. tostring(num) .. '_value']
			or args['item_value' .. tostring(num)]
		table.insert(data.items, item)
	end
	
	return data
end

function p.renderList(data)
	-- Renders the list HTML.
	
	-- Return the blank string if there are no list items.
	if type(data.items) ~= 'table' or #data.items &lt; 1 then
		return ''
	end
	
	-- Render the main div tag.
	local root = mw.html.create('div')
	for i, class in ipairs(data.classes or {}) do
		root:addClass(class)
	end
	root:css{['margin-left'] = data.marginLeft}
	if data.style then
		root:cssText(data.style)
	end

	-- Render the list tag.
	local list = root:tag(data.listTag or 'ul')
	list
		:attr{start = data.start, type = data.type}
		:css{
			['counter-reset'] = data.counterReset,
			['list-style-type'] = data.listStyleType
		}
	if data.listStyle then
		list:cssText(data.listStyle)
	end

	-- Render the list items
	for i, t in ipairs(data.items or {}) do
		local item = list:tag('li')
		if data.itemStyle then
			item:cssText(data.itemStyle)
		end
		if t.style then
			item:cssText(t.style)
		end
		item
			:attr{value = t.value}
			:wikitext(t.content)
	end

	return data.templatestyles .. tostring(root)
end

function p.renderTrackingCategories(args)
	local isDeprecated = false -- Tracks deprecated parameters.
	for k, v in pairs(args) do
		k = tostring(k)
		if k:find('^item_style%d+$') or k:find('^item_value%d+$') then
			isDeprecated = true
			break
		end
	end
	local ret = ''
	if isDeprecated then
		ret = ret .. '[[Category:List templates with deprecated parameters]]'
	end
	return ret
end

function p.makeList(listType, args)
	if not listType or not listTypes[listType] then
		error(string.format(
			&quot;bad argument #1 to 'makeList' ('%s' is not a valid list type)&quot;,
			tostring(listType)
		), 2)
	end
	checkType('makeList', 2, args, 'table')
	local data = p.makeListData(listType, args)
	local list = p.renderList(data)
	local trackingCategories = p.renderTrackingCategories(args)
	return list .. trackingCategories
end

for listType in pairs(listTypes) do
	p[listType] = function (frame)
		local mArguments = require('Module:Arguments')
		local origArgs = mArguments.getArgs(frame, {
			valueFunc = function (key, value)
			if not value or not mw.ustring.find(value, '%S') then return nil end
			if mw.ustring.find(value, '^%s*[%*#;:]') then
				return value
			else
				return value:match('^%s*(.-)%s*$')
			end
			return nil
		end
		})
		-- Copy all the arguments to a new table, for faster indexing.
		local args = {}
		for k, v in pairs(origArgs) do
			args[k] = v
		end
		return p.makeList(listType, args)
	end
end

return p</text>
      <sha1>l9k05rs6xii5eho8vsyi4z47nuledc6</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Modul:TableTools</title>
    <ns>828</ns>
    <id>7886</id>
    <revision>
      <id>44688</id>
      <timestamp>2021-08-30T10:52:03Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>opprettet fra https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Module:TableTools&amp;oldid=21925155</comment>
      <model>Scribunto</model>
      <format>text/plain</format>
      <text bytes="12326" xml:space="preserve">--[[
------------------------------------------------------------------------------------
--                               TableTools                                       --
--                                                                                --
-- This module includes a number of functions for dealing with Lua tables.        --
-- It is a meta-module, meant to be called from other Lua modules, and should     --
-- not be called directly from #invoke.                                           --
------------------------------------------------------------------------------------
--]]

local libraryUtil = require('libraryUtil')

local p = {}

-- Define often-used variables and functions.
local floor = math.floor
local infinity = math.huge
local checkType = libraryUtil.checkType
local checkTypeMulti = libraryUtil.checkTypeMulti

--[[
------------------------------------------------------------------------------------
-- isPositiveInteger
--
-- This function returns true if the given value is a positive integer, and false
-- if not. Although it doesn't operate on tables, it is included here as it is
-- useful for determining whether a given table key is in the array part or the
-- hash part of a table.
------------------------------------------------------------------------------------
--]]
function p.isPositiveInteger(v)
	if type(v) == 'number' and v &gt;= 1 and floor(v) == v and v &lt; infinity then
		return true
	else
		return false
	end
end

--[[
------------------------------------------------------------------------------------
-- isNan
--
-- This function returns true if the given number is a NaN value, and false
-- if not. Although it doesn't operate on tables, it is included here as it is
-- useful for determining whether a value can be a valid table key. Lua will
-- generate an error if a NaN is used as a table key.
------------------------------------------------------------------------------------
--]]
function p.isNan(v)
	if type(v) == 'number' and tostring(v) == '-nan' then
		return true
	else
		return false
	end
end

--[[
------------------------------------------------------------------------------------
-- shallowClone
--
-- This returns a clone of a table. The value returned is a new table, but all
-- subtables and functions are shared. Metamethods are respected, but the returned
-- table will have no metatable of its own.
------------------------------------------------------------------------------------
--]]
function p.shallowClone(t)
	local ret = {}
	for k, v in pairs(t) do
		ret[k] = v
	end
	return ret
end

--[[
------------------------------------------------------------------------------------
-- removeDuplicates
--
-- This removes duplicate values from an array. Non-positive-integer keys are
-- ignored. The earliest value is kept, and all subsequent duplicate values are
-- removed, but otherwise the array order is unchanged.
------------------------------------------------------------------------------------
--]]
function p.removeDuplicates(t)
	checkType('removeDuplicates', 1, t, 'table')
	local isNan = p.isNan
	local ret, exists = {}, {}
	for i, v in ipairs(t) do
		if isNan(v) then
			-- NaNs can't be table keys, and they are also unique, so we don't need to check existence.
			ret[#ret + 1] = v
		else
			if not exists[v] then
				ret[#ret + 1] = v
				exists[v] = true
			end
		end	
	end
	return ret
end			

--[[
------------------------------------------------------------------------------------
-- numKeys
--
-- This takes a table and returns an array containing the numbers of any numerical
-- keys that have non-nil values, sorted in numerical order.
------------------------------------------------------------------------------------
--]]
function p.numKeys(t)
	checkType('numKeys', 1, t, 'table')
	local isPositiveInteger = p.isPositiveInteger
	local nums = {}
	for k, v in pairs(t) do
		if isPositiveInteger(k) then
			nums[#nums + 1] = k
		end
	end
	table.sort(nums)
	return nums
end

--[[
------------------------------------------------------------------------------------
-- affixNums
--
-- This takes a table and returns an array containing the numbers of keys with the
-- specified prefix and suffix. For example, for the table
-- {a1 = 'foo', a3 = 'bar', a6 = 'baz'} and the prefix &quot;a&quot;, affixNums will
-- return {1, 3, 6}.
------------------------------------------------------------------------------------
--]]
function p.affixNums(t, prefix, suffix)
	checkType('affixNums', 1, t, 'table')
	checkType('affixNums', 2, prefix, 'string', true)
	checkType('affixNums', 3, suffix, 'string', true)

	local function cleanPattern(s)
		-- Cleans a pattern so that the magic characters ()%.[]*+-?^$ are interpreted literally.
		s = s:gsub('([%(%)%%%.%[%]%*%+%-%?%^%$])', '%%%1')
		return s
	end

	prefix = prefix or ''
	suffix = suffix or ''
	prefix = cleanPattern(prefix)
	suffix = cleanPattern(suffix)
	local pattern = '^' .. prefix .. '([1-9]%d*)' .. suffix .. '$'

	local nums = {}
	for k, v in pairs(t) do
		if type(k) == 'string' then			
			local num = mw.ustring.match(k, pattern)
			if num then
				nums[#nums + 1] = tonumber(num)
			end
		end
	end
	table.sort(nums)
	return nums
end

--[[
------------------------------------------------------------------------------------
-- numData
--
-- Given a table with keys like (&quot;foo1&quot;, &quot;bar1&quot;, &quot;foo2&quot;, &quot;baz2&quot;), returns a table
-- of subtables in the format 
-- { [1] = {foo = 'text', bar = 'text'}, [2] = {foo = 'text', baz = 'text'} }
-- Keys that don't end with an integer are stored in a subtable named &quot;other&quot;.
-- The compress option compresses the table so that it can be iterated over with
-- ipairs.
------------------------------------------------------------------------------------
--]]
function p.numData(t, compress)
	checkType('numData', 1, t, 'table')
	checkType('numData', 2, compress, 'boolean', true)
	local ret = {}
	for k, v in pairs(t) do
		local prefix, num = mw.ustring.match(tostring(k), '^([^0-9]*)([1-9][0-9]*)$')
		if num then
			num = tonumber(num)
			local subtable = ret[num] or {}
			if prefix == '' then
				-- Positional parameters match the blank string; put them at the start of the subtable instead.
				prefix = 1
			end
			subtable[prefix] = v
			ret[num] = subtable
		else
			local subtable = ret.other or {}
			subtable[k] = v
			ret.other = subtable
		end
	end
	if compress then
		local other = ret.other
		ret = p.compressSparseArray(ret)
		ret.other = other
	end
	return ret
end

--[[
------------------------------------------------------------------------------------
-- compressSparseArray
--
-- This takes an array with one or more nil values, and removes the nil values
-- while preserving the order, so that the array can be safely traversed with
-- ipairs.
------------------------------------------------------------------------------------
--]]
function p.compressSparseArray(t)
	checkType('compressSparseArray', 1, t, 'table')
	local ret = {}
	local nums = p.numKeys(t)
	for _, num in ipairs(nums) do
		ret[#ret + 1] = t[num]
	end
	return ret
end

--[[
------------------------------------------------------------------------------------
-- sparseIpairs
--
-- This is an iterator for sparse arrays. It can be used like ipairs, but can
-- handle nil values.
------------------------------------------------------------------------------------
--]]
function p.sparseIpairs(t)
	checkType('sparseIpairs', 1, t, 'table')
	local nums = p.numKeys(t)
	local i = 0
	local lim = #nums
	return function ()
		i = i + 1
		if i &lt;= lim then
			local key = nums[i]
			return key, t[key]
		else
			return nil, nil
		end
	end
end

--[[
------------------------------------------------------------------------------------
-- size
--
-- This returns the size of a key/value pair table. It will also work on arrays,
-- but for arrays it is more efficient to use the # operator.
------------------------------------------------------------------------------------
--]]

function p.size(t)
	checkType('size', 1, t, 'table')
	local i = 0
	for k in pairs(t) do
		i = i + 1
	end
	return i
end


local function defaultKeySort(item1, item2)
	-- &quot;number&quot; &lt; &quot;string&quot;, so numbers will be sorted before strings.
	local type1, type2 = type(item1), type(item2)
	if type1 ~= type2 then
		return type1 &lt; type2
	else -- This will fail with table, boolean, function.
		return item1 &lt; item2
	end
end

--[[
	Returns a list of the keys in a table, sorted using either a default
	comparison function or a custom keySort function.
]]
function p.keysToList(t, keySort, checked)
	if not checked then
		checkType('keysToList', 1, t, 'table')
		checkTypeMulti('keysToList', 2, keySort, { 'function', 'boolean', 'nil' })
	end
	
	local list = {}
	local index = 1
	for key, value in pairs(t) do
		list[index] = key
		index = index + 1
	end
	
	if keySort ~= false then
		keySort = type(keySort) == 'function' and keySort or defaultKeySort
		
		table.sort(list, keySort)
	end
	
	return list
end

--[[
	Iterates through a table, with the keys sorted using the keysToList function.
	If there are only numerical keys, sparseIpairs is probably more efficient.
]]
function p.sortedPairs(t, keySort)
	checkType('sortedPairs', 1, t, 'table')
	checkType('sortedPairs', 2, keySort, 'function', true)
	
	local list = p.keysToList(t, keySort, true)
	
	local i = 0
	return function()
		i = i + 1
		local key = list[i]
		if key ~= nil then
			return key, t[key]
		else
			return nil, nil
		end
	end
end

--[[
	Returns true if all keys in the table are consecutive integers starting at 1.
--]]
function p.isArray(t)
	checkType(&quot;isArray&quot;, 1, t, &quot;table&quot;)
	
	local i = 0
	for k, v in pairs(t) do
		i = i + 1
		if t[i] == nil then
			return false
		end
	end
	return true
end

-- { &quot;a&quot;, &quot;b&quot;, &quot;c&quot; } -&gt; { a = 1, b = 2, c = 3 }
function p.invert(array)
	checkType(&quot;invert&quot;, 1, array, &quot;table&quot;)
	
	local map = {}
	for i, v in ipairs(array) do
		map[v] = i
	end
	
	return map
end

--[[
	{ &quot;a&quot;, &quot;b&quot;, &quot;c&quot; } -&gt; { [&quot;a&quot;] = true, [&quot;b&quot;] = true, [&quot;c&quot;] = true }
--]]
function p.listToSet(t)
	checkType(&quot;listToSet&quot;, 1, t, &quot;table&quot;)
	
	local set = {}
	for _, item in ipairs(t) do
		set[item] = true
	end
	
	return set
end

--[[
	Recursive deep copy function.
	Preserves identities of subtables.
	
]]
local function _deepCopy(orig, includeMetatable, already_seen)
	-- Stores copies of tables indexed by the original table.
	already_seen = already_seen or {}
	
	local copy = already_seen[orig]
	if copy ~= nil then
		return copy
	end
	
	if type(orig) == 'table' then
		copy = {}
		for orig_key, orig_value in pairs(orig) do
			copy[deepcopy(orig_key, includeMetatable, already_seen)] = deepcopy(orig_value, includeMetatable, already_seen)
		end
		already_seen[orig] = copy
		
		if includeMetatable then
			local mt = getmetatable(orig)
			if mt ~= nil then
				local mt_copy = deepcopy(mt, includeMetatable, already_seen)
				setmetatable(copy, mt_copy)
				already_seen[mt] = mt_copy
			end
		end
	else -- number, string, boolean, etc
		copy = orig
	end
	return copy
end

function p.deepCopy(orig, noMetatable, already_seen)
	checkType(&quot;deepCopy&quot;, 3, already_seen, &quot;table&quot;, true)
	
	return _deepCopy(orig, not noMetatable, already_seen)
end

--[[
	Concatenates all values in the table that are indexed by a number, in order.
	sparseConcat{ a, nil, c, d }  =&gt;  &quot;acd&quot;
	sparseConcat{ nil, b, c, d }  =&gt;  &quot;bcd&quot;
]]
function p.sparseConcat(t, sep, i, j)
	local list = {}
	
	local list_i = 0
	for _, v in p.sparseIpairs(t) do
		list_i = list_i + 1
		list[list_i] = v
	end
	
	return table.concat(list, sep, i, j)
end

--[[
-- This returns the length of a table, or the first integer key n counting from
-- 1 such that t[n + 1] is nil. It is similar to the operator #, but may return
-- a different value when there are gaps in the array portion of the table.
-- Intended to be used on data loaded with mw.loadData. For other tables, use #.
-- Note: #frame.args in frame object always be set to 0, regardless of 
-- the number of unnamed template parameters, so use this function for
-- frame.args.
--]]
function p.length(t)
	local i = 1
	while t[i] ~= nil do
		i = i + 1
	end
	return i - 1
end

function p.inArray(arr, valueToFind)
	checkType(&quot;inArray&quot;, 1, arr, &quot;table&quot;)
	
	-- if valueToFind is nil, error?
	
	for _, v in ipairs(arr) do
		if v == valueToFind then
			return true
		end
	end
	
	return false
end

return p</text>
      <sha1>tqif0qe0lu98pj8cuq70kgi6evye5t3</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Modul:TNT</title>
    <ns>828</ns>
    <id>7887</id>
    <revision>
      <id>44689</id>
      <timestamp>2021-08-30T10:53:58Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>opprettet fra https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Module:TNT&amp;oldid=21925154</comment>
      <model>Scribunto</model>
      <format>text/plain</format>
      <text bytes="6203" xml:space="preserve">--
-- INTRO:   (!!! DO NOT RENAME THIS PAGE !!!)
--    This module allows any template or module to be copy/pasted between
--    wikis without any translation changes. All translation text is stored
--    in the global  Data:*.tab  pages on Commons, and used everywhere.
--
-- SEE:   https://www.mediawiki.org/wiki/Multilingual_Templates_and_Modules
--
-- ATTENTION:
--    Please do NOT rename this module - it has to be identical on all wikis.
--    This code is maintained at https://www.mediawiki.org/wiki/Module:TNT
--    Please do not modify it anywhere else, as it may get copied and override your changes.
--    Suggestions can be made at https://www.mediawiki.org/wiki/Module_talk:TNT
--
-- DESCRIPTION:
--    The &quot;msg&quot; function uses a Commons dataset to translate a message
--    with a given key (e.g. source-table), plus optional arguments
--    to the wiki markup in the current content language.
--    Use lang=xx to set language.  Example:
--
--    {{#invoke:TNT | msg
--     | I18n/Template:Graphs.tab  &lt;!-- https://commons.wikimedia.org/wiki/Data:I18n/Template:Graphs.tab --&gt;
--     | source-table              &lt;!-- uses a translation message with id = &quot;source-table&quot; --&gt;
--     | param1 }}                 &lt;!-- optional parameter --&gt;
--
--
--    The &quot;doc&quot; function will generate the &lt;templatedata&gt; parameter documentation for templates.
--    This way all template parameters can be stored and localized in a single Commons dataset.
--    NOTE: &quot;doc&quot; assumes that all documentation is located in Data:Templatedata/* on Commons.
--
--    {{#invoke:TNT | doc | Graph:Lines }}
--        uses https://commons.wikimedia.org/wiki/Data:Templatedata/Graph:Lines.tab
--        if the current page is Template:Graph:Lines/doc
--

local p = {}
local i18nDataset = 'I18n/Module:TNT.tab'

-- Forward declaration of the local functions
local sanitizeDataset, loadData, link, formatMessage

function p.msg(frame)
	local dataset, id
	local params = {}
	local lang = nil
	for k, v in pairs(frame.args) do
		if k == 1 then
			dataset = mw.text.trim(v)
		elseif k == 2 then
			id = mw.text.trim(v)
		elseif type(k) == 'number' then
			params[k - 2] = mw.text.trim(v)
		elseif k == 'lang' and v ~= '_' then
			lang = mw.text.trim(v)
		end
	end
	return formatMessage(dataset, id, params, lang)
end

-- Identical to p.msg() above, but used from other lua modules
-- Parameters:  name of dataset, message key, optional arguments
-- Example with 2 params:  format('I18n/Module:TNT', 'error_bad_msgkey', 'my-key', 'my-dataset')
function p.format(dataset, key, ...)
	local checkType = require('libraryUtil').checkType
	checkType('format', 1, dataset, 'string')
	checkType('format', 2, key, 'string')
	return formatMessage(dataset, key, {...})
end


-- Identical to p.msg() above, but used from other lua modules with the language param
-- Parameters:  language code, name of dataset, message key, optional arguments
-- Example with 2 params:  formatInLanguage('es', I18n/Module:TNT', 'error_bad_msgkey', 'my-key', 'my-dataset')
function p.formatInLanguage(lang, dataset, key, ...)
	local checkType = require('libraryUtil').checkType
	checkType('formatInLanguage', 1, lang, 'string')
	checkType('formatInLanguage', 2, dataset, 'string')
	checkType('formatInLanguage', 3, key, 'string')
	return formatMessage(dataset, key, {...}, lang)
end

-- Obsolete function that adds a 'c:' prefix to the first param.
-- &quot;Sandbox/Sample.tab&quot; -&gt; 'c:Data:Sandbox/Sample.tab'
function p.link(frame)
	return link(frame.args[1])
end

function p.doc(frame)
	local dataset = 'Templatedata/' .. sanitizeDataset(frame.args[1])
	return frame:extensionTag('templatedata', p.getTemplateData(dataset)) ..
		   formatMessage(i18nDataset, 'edit_doc', {link(dataset)})
end

function p.getTemplateData(dataset)
	-- TODO: add '_' parameter once lua starts reindexing properly for &quot;all&quot; languages
	local data = loadData(dataset)
	local names = {}
	for _, field in ipairs(data.schema.fields) do
		table.insert(names, field.name)
	end

	local params = {}
	local paramOrder = {}
	for _, row in ipairs(data.data) do
		local newVal = {}
		local name = nil
		for pos, columnName in ipairs(names) do
			if columnName == 'name' then
				name = row[pos]
			else
				newVal[columnName] = row[pos]
			end
		end
		if name then
			params[name] = newVal
			table.insert(paramOrder, name)
		end
	end

	-- Work around json encoding treating {&quot;1&quot;:{...}} as an [{...}]
	params['zzz123']=''

	local json = mw.text.jsonEncode({
		params=params,
		paramOrder=paramOrder,
		description=data.description
	})

	json = string.gsub(json,'&quot;zzz123&quot;:&quot;&quot;,?', &quot;&quot;)

	return json
end

-- Local functions

sanitizeDataset = function(dataset)
	if not dataset then
		return nil
	end
	dataset = mw.text.trim(dataset)
	if dataset == '' then
		return nil
	elseif string.sub(dataset,-4) ~= '.tab' then
		return dataset .. '.tab'
	else
		return dataset
	end
end

loadData = function(dataset, lang)
	dataset = sanitizeDataset(dataset)
	if not dataset then
		error(formatMessage(i18nDataset, 'error_no_dataset', {}))
	end

	-- Give helpful error to thirdparties who try and copy this module.
	if not mw.ext or not mw.ext.data or not mw.ext.data.get then
		error('Missing JsonConfig extension; Cannot load https://commons.wikimedia.org/wiki/Data:' .. dataset)
	end

	local data = mw.ext.data.get(dataset, lang)

	if data == false then
		if dataset == i18nDataset then
			-- Prevent cyclical calls
			error('Missing Commons dataset ' .. i18nDataset)
		else
			error(formatMessage(i18nDataset, 'error_bad_dataset', {link(dataset)}))
		end
	end
	return data
end

-- Given a dataset name, convert it to a title with the 'commons:data:' prefix
link = function(dataset)
	return 'c:Data:' .. mw.text.trim(dataset or '')
end

formatMessage = function(dataset, key, params, lang)
	for _, row in pairs(loadData(dataset, lang).data) do
		local id, msg = unpack(row)
		if id == key then
			local result = mw.message.newRawMessage(msg, unpack(params or {}))
			return result:plain()
		end
	end
	if dataset == i18nDataset then
		-- Prevent cyclical calls
		error('Invalid message key &quot;' .. key .. '&quot;')
	else
		error(formatMessage(i18nDataset, 'error_bad_msgkey', {key, link(dataset)}))
	end
end

return p</text>
      <sha1>56ghtrvxue5rlnc69vbw0zp890rsrx9</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Modul:Lua banner/config</title>
    <ns>828</ns>
    <id>7888</id>
    <revision>
      <id>44690</id>
      <timestamp>2021-08-30T10:55:43Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>opprettet fra https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Module:Lua_banner/config&amp;oldid=20359619</comment>
      <model>Scribunto</model>
      <format>text/plain</format>
      <text bytes="2234" xml:space="preserve">local cfg = {} -- Don’t touch this line.

-- Subpage blacklist: these subpages will not be categorized (except for the
-- error category, which is always added if there is an error).
-- For example “Template:Foo/doc” matches the `doc = true` rule, so it will have
-- no categories. “Template:Foo” and “Template:Foo/documentation” match no rules,
-- so they *will* have categories. All rules should be in the
--   ['&lt;subpage name&gt;'] = true,
-- format.
cfg['subpage_blacklist'] = {
	['doc'] = true,
	['sandbox'] = true,
	['sandbox2'] = true,
	['testcases'] = true,
}

-- Allow wishes: whether wishes for conversion to Lua are allowed.
-- If true, calls with zero parameters are valid, and considered to be wishes:
-- The box’s text is “This template should use Lua”, and cfg['wish_category'] is
-- added. If false, such calls are invalid, an error message appears, and
-- cfg['error_category'] is added.
cfg['allow_wishes'] = false

-- Default category: this category is added if the module call contains errors
-- (e.g. no module listed). A category name without namespace, or nil
-- to disable categorization (not recommended).
cfg['error_category'] = 'Lua templates with errors'

-- Wish category: this category is added if no module is listed, and wishes are
-- allowed. (Not used if wishes are not allowed.) A category name without
-- namespace, or nil to disable categorization.
cfg['wish_category'] = nil

-- Default category: this category is added if none of the below module_categories
-- matches the first module listed. A category name without namespace, or nil
-- to disable categorization.
cfg['default_category'] = 'Lua-based templates'

-- Module categories: one of these categories is added if the first listed module
-- is the listed module (e.g. {{Lua|Module:String}} adds
-- [[Category:Lua String-based templates]].) Format:
--   ['&lt;module name&gt;'] = '&lt;category name&gt;'
-- where neither &lt;module name&gt; nor &lt;category name&gt; contains namespace. An empty
-- table (i.e. no module-based categorization) will suffice on smaller wikis.
cfg['module_categories'] = {
	['Citation'] = 'Lua-based citation templates',
	['Citation/CS1'] = 'Lua-based citation templates',
}

return cfg -- Don’t touch this line.</text>
      <sha1>hmyys4dogcx9tsm85bmy1m3tdl6qizv</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:TemplateData header</title>
    <ns>10</ns>
    <id>7889</id>
    <revision>
      <id>44691</id>
      <timestamp>2021-08-30T10:58:32Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>opprettet fra https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Template:TemplateData_header&amp;oldid=21524225 og justert til norsk tekst</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="294" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;templatedata-header&quot;&gt;{{#if:{{{noheader|}}}| |Dette er [[Wikipedia:TemplateData|TemplateData]]s dokumentasjon av denne malen slik den brukes av [[Wikipedia:VisualEditor|VisualEditor]] og andre verktøy.}}

'''{{{1|{{BASEPAGENAME}}}}}'''
&lt;/div&gt;&lt;noinclude&gt;{{Dokumentasjon}}&lt;/noinclude&gt;</text>
      <sha1>lyja6qbmch3dzgjmbygkq5fcc4at7r8</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Prefixindex-namespace</title>
    <ns>8</ns>
    <id>7890</id>
    <revision>
      <id>44694</id>
      <timestamp>2021-08-30T11:39:38Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>rettet skrivefeil</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="39" xml:space="preserve">Alle sider med prefiks (navnerommet $1)</text>
      <sha1>o2vaom7ck3e403yjv5fib2qc2cnjv9k</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Wikibøker:Samfunnshuset/Header</title>
    <ns>4</ns>
    <id>7891</id>
    <revision>
      <id>44697</id>
      <timestamp>2021-08-30T14:15:15Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: Her kommer nytt samfunnshus</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="27" xml:space="preserve">Her kommer nytt samfunnshus</text>
      <sha1>37fk70s4pp5m2qsh1aiyo3k5ik5i571</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Samfunnshuset-topp/styles.css</title>
    <ns>10</ns>
    <id>7893</id>
    <revision>
      <id>44701</id>
      <timestamp>2021-08-30T15:37:53Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>oppretter https://en.wikipedia.org/w/index.php?title=Wikipedia:Teahouse/Header/styles.css&amp;oldid=968774228</comment>
      <model>sanitized-css</model>
      <format>text/css</format>
      <text bytes="1250" xml:space="preserve">#teahouseheader .main {
	border: 3px solid #758c00;
	background-color: #e1e6db;
	border-radius:1em;
	box-shadow:0.1em 0.1em 0.5em rgba(0,0,0,0.75);
	padding: 1em;
}
#teahouseheader .host {
	min-width: 170px;
	max-width: 230px;
	margin-top: 2em;
	clear: right;
}
#teahouseheader .action {
	padding: 5px;
	display: inline-block;
}
#teahouseheader .mainaction {
	font-size: 2em;
	display: block;
}
#teahouseheader .announcements {
	text-align: center;
	color: #525563;
	font-size: 1.2em;
	padding: .5em;
	border: 3px double #CCC;
}
#teahouseheader .footer {
	border: 1px solid #a9a9a9;
	background: #fff;
	font-size:85%;
	width:auto;
	margin-left:auto;
	margin-right:auto;
}
.thh-toc {
	background: none;
	width: 30%;
	clear: right;
	float: right;
	margin-left: 5px;
	margin-top: 5px;
}
@media (max-width: 720px) {
	#teahouseheader .mainaction, #teahouseheader .action {
		width: 100%;
		display: block;
		box-sizing: border-box;
	}
	#teahouseheader .action .mw-ui-button {
		width: 100%;
		max-width: 30em;
	}
	#teahouseheader .mainaction .mw-ui-button {
		max-width: 15em;
	}
}
@media (max-width: 1200px) {
	#teahouseheader .nosmall {
		display: none !important;
	}
}
@media (min-width: 1201px) {
	#teahouseheader .mainaction {
		margin-top: 2em;
	}
}</text>
      <sha1>8rbcnw7hqgfquptw2p86dpwlbvna5dv</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Imbox/dok</title>
    <ns>10</ns>
    <id>7894</id>
    <revision>
      <id>44709</id>
      <parentid>44708</parentid>
      <timestamp>2021-08-31T05:17:31Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>/* Technical details */ retter lenke til engelsk wikipedia</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="9625" xml:space="preserve">{{Dokumentasjon underside}}
&lt;!-- PLEASE ADD CATEGORIES AND INTERWIKIS AT THE BOTTOM OF THIS PAGE --&gt;
{{Lua|Module:Message box}}

This is the {{tl|Imbox}} (['''I''']mage ['''m''']essage ['''box''']) metatemplate.

It is used to build message box templates for file (image) pages, such as. It offers several different colours, uses default images if no image parameter is given and it has some other features.

This template works almost exactly like {{tl|Ambox}} and uses the same parameters.
&lt;!--
===We are deploying!===
After long discussion on the [[w:en:Template talk:Imbox|talk page]] of this template and at other places we are finally deploying this template. Feel free to convert any message boxes used on file pages to use this meta-template. If you find any tricky cases then list them on the talk page of this template and you'll get help.

When this template is used to build image message boxes those boxes should contain explanatory texts just like before. (The same texts as before or new improved texts.) If there are more specific images in the boxes or you know a better image, then use them instead of the default images shown here.
--&gt;

===Usage===
Simple usage example:
&lt;pre&gt;
{{Imbox |text=Some text.}}
&lt;/pre&gt;
{{Imbox |text=Some text.}}

Complex example:
&lt;pre&gt;
{{Imbox
| type = style
| style = width:400px;
| image = [[File:Emblem-question-yellow.svg|40px]]
| textstyle = font-style:italic; font-weight:bold; color:red; 
| text = The message body text.
}}
&lt;/pre&gt;
{{Imbox
| type = style
| style = width:400px;
| image = [[File:Emblem-question-yellow.svg|40px]]
| textstyle = font-style:italic; font-weight:bold; color:red; 
| text = The message body text.
}}

===Image message box types===
The following examples use different '''type''' parameters but use no image parameters thus they use the default images for each type.

{{Imbox
| type = speedy
| text = type=&lt;u&gt;speedy&lt;/u&gt; – Speedy deletion templates such as {{tl|isd}}.
}}
{{Imbox
| type = delete
| text = type=&lt;u&gt;delete&lt;/u&gt; – Deletion templates such as {{tl|ifd}}.
}}
{{Imbox
| type = content
| text = type=&lt;u&gt;content&lt;/u&gt; – Major warnings and problems, such as {{tl|non-free reduce}}.
}}
{{Imbox
| type = style
| text = type=&lt;u&gt;style&lt;/u&gt; – Minor warnings and problems, such as {{tl|cleanup-image}}.
}}
{{Imbox
| type = notice
| text = type=&lt;u&gt;notice&lt;/u&gt; – Notices and messages of any kind, both permanent and temporary.
}}
{{Imbox
| type = move
| text = type=&lt;u&gt;move&lt;/u&gt; – Move and rename messages and proposals, such as {{tl|Requested move}}.
}}
{{Imbox
| type = protection
| text = type=&lt;u&gt;protection&lt;/u&gt; – Protection templates such as {{tl|pp-protected}} when shown on an image page.
}}
{{Imbox
| type = license
| text = type=&lt;u&gt;license&lt;/u&gt; – License templates such as {{tl|GFDL}}.
}}
{{Imbox
| type = featured
| text = type=&lt;u&gt;featured&lt;/u&gt; – Featured image templates such as {{tl|FeaturedPicture}}.
}}

===Other images===
The default images shown above are mostly for convenience. In many cases it is more appropriate to use more specific images. These examples use the '''image''' parameter to specify an image other than the default images.

{{Imbox
| type = style
| image = [[File:Camera-photo.svg|40px]]
| text = type = style&lt;br/&gt;image = &lt;nowiki&gt;[[File:Gnome-dev-camera.svg|42px]]&lt;/nowiki&gt;&lt;br/&gt;This image is used for {{tl|cleanup-image}}.
}}
{{Imbox
| type = move
| image = [[File:To Commons.svg|52px]]
| text = type = move&lt;br/&gt;image = &lt;nowiki&gt;[[File:To Commons.svg|52px]]&lt;/nowiki&gt;&lt;br/&gt;This image is used for {{tl|copy to Wikimedia Commons}}.
}}
{{Imbox
| type = license
| image = [[File:Heckert GNU white.svg|48px]]
| text = type = license&lt;br/&gt;image = &lt;nowiki&gt;[[File:Heckert GNU white.svg|48px]]&lt;/nowiki&gt;&lt;br/&gt;This image is used for the GFDL license templates such as {{tl|GFDL}}.
}}

===Special===
Some other parameter combinations.

{{Imbox
| text = No type and no image given ('''default''')
}}
{{Imbox
| image = none
| text = No type and '''image=none''' – No image is used and the '''text''' uses the whole message box area.
}}
{{Imbox
| type = license
| image = [[File:Imbox license.svg|40px]]&lt;br/&gt;[[File:Ambox warning yellow.svg|40px]]
| imageright = [[File:Shuttle.svg|30px]]
| text = type = license&lt;br/&gt;image = &lt;nowiki&gt;[[File:Imbox license.svg|40px]]&amp;lt;br/&gt;[[File:Ambox warning yellow.svg|40px]]&lt;/nowiki&gt;&lt;br/&gt;imageright = &lt;nowiki&gt;[[File:Shuttle.svg|30px]]&lt;/nowiki&gt;
}}
{{Imbox
| type = license
| image = [[File:Imbox license.svg|40px]]&lt;br/&gt;[[File:Ambox warning yellow.svg|40px]]
| imageright = [[File:Shuttle.svg|30px]]
| text = '''This file is in the [[public domain]] because it was created by [[NASA]].'''&lt;br/&gt;Note that use of NASA logos, insignia and emblems are restricted per US law.
}}
{{Imbox
| type = license
| image = [[File:Imbox license.svg|40px]]
| text =
type = license&lt;br/&gt;image = &lt;nowiki&gt;[[File:Imbox license.svg|40px]]&lt;/nowiki&gt;&lt;br/&gt;below = &lt;nowiki&gt;{{Imbox |type=content |text='''This license tag is deprecated!'''}}&lt;/nowiki&gt;
| below = {{Imbox |type=content |text='''This license tag is deprecated!'''}}
}}

===Parameters===
List of all parameters:

&lt;pre&gt;
{{Imbox
| name = name of the template
| type  = speedy / delete / content / style / notice / 
          move / protection / license / featured
| image = none / [[File:Some image.svg|40px]]
| imageright = [[File:Some image.svg|40px]]
| style = CSS value
| textstyle = CSS value
| text  = The message body text.
| below = More text or another imbox.
| plainlinks = no
}}
&lt;/pre&gt;

'''name'''
:(Optional) Name of the template. This adds a CSS class with name &lt;code&gt;box-''name''&lt;/code&gt; to the HTML element, for use by bots or scripts.

'''type'''
:If no '''type''' parameter is given the template defaults to type '''notice'''. That means it gets a blue border.

'''image'''
:'''No parameter''' = If no '''image''' parameter is given the template uses a default image. Which default image it uses depends on the '''type''' parameter.
:'''An image''' = Should be an image with usual wiki notation. 40px - 50px width are usually about right depending on the image height to width ratio. (But the message box can handle images of any size.) For example:
::&lt;code&gt;&lt;nowiki&gt;image = [[File:Gnome-dev-camera.svg|40px]]&lt;/nowiki&gt;&lt;/code&gt;
:'''none''' = Means that no image is used.

'''imageright'''
:'''No parameter''' = If no '''imageright''' parameter is given then no image is shown on the right side.
:'''An image''' = Should be an image with usual wiki notation. 40px - 50px width are usually about right depending on the image height to width ratio. (But the message box can handle images of any size.) For example:
::&lt;code&gt;&lt;nowiki&gt;imageright = [[File:Nuvola apps bookcase.png|40px]]&lt;/nowiki&gt;&lt;/code&gt;
:'''Anything''' = Any other object that you want to show on the right side.

'''style'''
:An optional [[Cascading Style Sheets|CSS]] value used by the entire message box table. Without quotation marks &lt;code&gt;&quot; &quot;&lt;/code&gt;. For example:
::&lt;code&gt;style = margin-bottom: 0.5em;&lt;/code&gt;

'''textstyle'''
:An optional [[Cascading Style Sheets|CSS]] value used by the text cell. For example:
::&lt;code&gt;textstyle = text-align: center;&lt;/code&gt;

'''text'''
:The message body text.

'''below'''
:A full width area below the images and text area. Can take a text or any kind of object, for instance another imbox:
::&lt;code&gt;&lt;nowiki&gt;below = {{Imbox |type=content |text=This license tag is deprecated.}}&lt;/nowiki&gt;&lt;/code&gt;

'''plainlinks'''
:Defaults to yes. If external link arrows - [[File:External.svg|10px]] - are desired, specify:
::&lt;code&gt;&lt;nowiki&gt;plainlinks = no&lt;/nowiki&gt;&lt;/code&gt;

===Technical details===
Namespace &quot;Image:&quot; was renamed to &quot;File:&quot; on 11 December 2008. This template was created long before that, and that is why it is named &quot;imbox&quot; as in &quot;image message box&quot;.

If you need to use special characters in the text parameter then you need to escape them like this:
&lt;pre&gt;
{{Imbox
| text = &lt;div&gt;
Equal sign = and a start and end brace { } work fine as they are. 
But here is a pipe {{!}} and two end braces &amp;lt;nowiki&gt;}}&amp;lt;/nowiki&gt;. 
And now a pipe and end braces &amp;lt;nowiki&gt;|}}&amp;lt;/nowiki&gt;.
&lt;/div&gt;
}}
&lt;/pre&gt;
{{Imbox
| text = &lt;div&gt;
Equal sign = and a start and end brace { } work fine as they are. 
But here is a pipe {{!}} and two end braces &lt;nowiki&gt;}}&lt;/nowiki&gt;. 
And now a pipe and end braces &lt;nowiki&gt;|}}&lt;/nowiki&gt;.
&lt;/div&gt;
}}

This template uses the imbox CSS classes in [[MediaWiki:Common.css]] for most of its looks, thus it is fully skinnable.

Internally this meta-template uses HTML markup instead of wiki markup for the table code. That is the usual way we make meta-templates since wiki markup has several drawbacks. For instance it makes it harder to use [[m:Help:ParserFunctions|parser functions]] and special characters in parameters.

The default images for this meta-template are in png format instead of svg format. The main reason is that some older web browsers have trouble with the transparent png images. For those older browsers these png images have been modified so that the color of their default backgrounds match the background color of the template. The default background that MediaWiki renders for svg images is always white. This creates a white box around the images when displayed in older browsers.

For more technical details see the [[w:en:Template talk:Imbox|talk page]]. Since this template works almost exactly like the other mboxes their talk pages and related pages might also contain more details, see the &quot;See also&quot; section below.

===See also===


&lt;includeonly&gt;{{Sandbox other|
| &lt;!-- CATEGORIES BELOW THIS LINE, PLEASE --&gt;
[[Category:Mbox and messagebox templates]]
[[Category:File namespace templates|*]]
}}&lt;/includeonly&gt;</text>
      <sha1>p2835fb3nfikmjgrcw18ou60nls1jcm</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Ambox/dok</title>
    <ns>10</ns>
    <id>7895</id>
    <revision>
      <id>44712</id>
      <parentid>44711</parentid>
      <timestamp>2021-08-31T08:02:39Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Rettet noen lenker og angitt lokal info</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="13958" xml:space="preserve">{{Dokumentasjon underside}}
&lt;!-- PLEASE ADD CATEGORIES AND INTERWIKIS AT THE BOTTOM OF THIS PAGE --&gt;
{{Lua|Module:Message box}}
This is the {{tl|ambox}} or '''article message box''' meta-template.

It is used to build ''article message box'' templates. It offers several different colours, uses default images if no image parameter is given and it has some other features.

This meta-template uses the ambox CSS classes in [[MediaWiki:Common.css]]. The classes can also be used directly in a [[Help:Table|wikitable]] if special functionality is needed. See the [[w:en:Wikipedia:Ambox CSS classes|how-to guide]] for that.

=== Usage ===

Simple usage example:

&lt;pre&gt;
{{Ambox | text = Some text.}}
&lt;/pre&gt;

{{Ambox | text = Some text.}}

=== Article message box types ===

The following examples use different '''type''' parameters but use no image parameters thus they use the default images for each type.

{{Ambox
| type  = speedy
| text  = type=&lt;u&gt;speedy&lt;/u&gt; Speedy deletion
}}
{{Ambox
| type  = delete
| text  = type=&lt;u&gt;delete&lt;/u&gt; – Deletion
}}
{{Ambox
| type  = content
| text  = type=&lt;u&gt;content&lt;/u&gt; – Content issues
}}
{{Ambox
| type  = style
| text  = type=&lt;u&gt;style&lt;/u&gt; – Style issues
}}
{{ambox
| type  = notice
| text  = type=&lt;u&gt;notice&lt;/u&gt; – Article notices
}}
{{Ambox
| type  = move
| text  = type=&lt;u&gt;move&lt;/u&gt; – Merge, split and transwiki proposals
}}
{{Ambox
| type  = protection
| text  = type=&lt;u&gt;protection&lt;/u&gt; – Protection notices
}}

=== Other images ===

The default images shown above are mostly for convenience. In many cases it is more appropriate to use more specific images. These examples use the '''image''' parameter to specify an image other than the default images.

{{Ambox
| type  = content
| image = [[File:Unbalanced scales.svg|40px|link=|alt=]]
| text  = type = content &lt;br&gt; image = &lt;nowiki&gt;[[File:Unbalanced scales.svg|40px|link=|alt=]]&lt;/nowiki&gt; &lt;br&gt; This image is often used for {{tl|POV}} and similar issues.
}}
{{Ambox
| type  = style
| image = [[File:Wikitext.svg|50px|link=|alt=]]
| text  = type = style &lt;br&gt; image = &lt;nowiki&gt;[[File:Wikitext.svg|50px|link=|alt=]]&lt;/nowiki&gt; &lt;br&gt; This image is often used for {{tl|wikify}} etc.
}}
{{Ambox
| type  = move
| image = [[File:Merge-arrows.svg|50px|link=|alt=]]
| text  = type = move &lt;br&gt; image = &lt;nowiki&gt;[[File:Merge-arrows.svg|50px|link=|alt=]]&lt;/nowiki&gt; &lt;br&gt; This image is used for {{tl|merge}} etc.
}}

=== More examples ===

Some other parameter combinations.

{{Ambox
| text  = No type and no image given ('''default''')
}}
{{Ambox
| image = none
| text  = No type and '''image=none''' – No image is used and the '''text''' uses the whole message box area.
}}

{{Ambox
| image = [[File:Gnome globe current event.svg|42px|alt=Clock over a larger globe]]
| imageright = [[File:Twemoji2 1f4da.svg|40px|alt=Three stacked books]]
| text  = image = &lt;nowiki&gt;[[File:Gnome globe current event.svg|42px|alt=Clock over a larger globe]]&lt;/nowiki&gt; &lt;br&gt; imageright = &lt;nowiki&gt;[[File:Twemoji2 1f4da.svg|40px|alt=Three stacked books]]&lt;/nowiki&gt;
}}

{{Ambox
| image = [[File:Gnome globe current event.svg|42px|alt=Clock over a larger globe]]
| imageright = [[File:Shuttle.svg|20px|link=|alt=]]
| text  = '''This article or section documents a current [[spaceflight]].'''
&lt;br&gt;Content may change as the mission progresses.
}}

=== Parameters ===

List of all parameters:

&lt;pre&gt;
{{Ambox
| name        = Name of template without the Template: part
| subst       = &lt;includeonly&gt;{{subst:&lt;/includeonly&gt;&lt;includeonly&gt;substcheck}}&lt;/includeonly&gt;
| type        = speedy / delete / content / style / notice / move / protection
| image       = none / [[File:...|40px|...]]
| imageright  = [[File:...|40px|...]]
| class       = A custom CSS class to apply to the box
| style       = CSS values
| textstyle   = CSS values
| text        = The message body text.
| small       = {{{small|}}} / left
| smallimage  = none / [[File:...|20px|...]]
| smallimageright = none / [[File:...|20px|...]]
| smalltext   = A shorter message body text.
| preposition = Preposition between category name and month (defaults to &quot;from&quot;)
| date        = {{{date|}}}
| category    = Prefix for monthly categories
| all         = Category which all articles will be placed in, if any
| category2   = Second prefix for monthly categories
| all2        = Second category which all articles will be placed in, if any
| category3   = Third prefix for monthly categories
| all3        = Third category which all articles will be placed in, if any
}}
&lt;/pre&gt;

'''subst'''
This should be used in order to detect when the template has been incorrectly substituted. Such pages will be placed in [[m:Category:Pages with incorrectly substituted templates]]

'''type'''
:If no '''type''' parameter is given the template defaults to type '''notice'''. That means it gets a blue side bar.

'''image'''
:'''No parameter''' = If no '''image''' parameter is given the template uses a default image. Which default image it uses depends on the '''type''' parameter.
:'''An image''' = Should be an image with usual wiki notation. Widths of 40px - 50px are usually about right. (Images over 52 pixels wide will cause padding problems.)
:: Often an icon is [[Wikipedia:Alternative text for images#Purely decorative images|purely decorative]] in the W3C sense that it repeats the text. To improve [[Wikipedia:Accessibility|accessibility]], it is desirable to not have it be announced by [[screen reader]]s, as well as to avoid it linking to an irrelevant page. If (and only if) the image license allows this, it can be marked with &quot;{{para|link}}{{para|alt}}&quot;. For example:
:::&lt;code&gt;&lt;nowiki&gt;image = [[File:Unbalanced scales.svg|40px|link=|alt=]]&lt;/nowiki&gt;&lt;/code&gt;
:: Conversely, an icon that does not use &quot;{{para|link}}{{para|alt}}&quot;, and which therefore is announced to visually impaired readers, should use an &quot;{{para|alt|&lt;var&gt;[[Wikipedia:Alternative text for images|alt text]]&lt;/var&gt;}}&quot; parameter that describes the icon. With no {{para|link}} parameter (using the default link), the alt text should describe the icon's visual appearance. For example:
:::&lt;code&gt;&lt;nowiki&gt;image = [[File:Gnome globe current event.svg|40px|alt=Clock over a larger globe]]&lt;/nowiki&gt;&lt;/code&gt;
:: With a nonempty &quot;{{para|link|&lt;var&gt;Page&lt;/var&gt;}}&quot; the alt text should describe the icon's function. For example:
:::&lt;code&gt;&lt;nowiki&gt;image = [[File:Purple question mark.svg|40px|link=Special:Random|alt=Random article]]&lt;/nowiki&gt;&lt;/code&gt;
:: An icon whose license requires attribution may have alt text, but ''must keep the default link''. Although public domain images do not require a link, many licenses do require one. Please see ''[[w:en:Wikipedia:Alternative text for images#Purely decorative images|Purely decorative images]]'' for more information about licensing.
:'''none''' = Means that no image is used.
:&lt;s&gt;'''blank'''&lt;/s&gt; = This parameter is now deprecated. If you see it in use, change it to &quot;image=none&quot;.

'''imageright'''
:'''No parameter''' = If no '''imageright''' parameter is given then no image is shown on the right side.
:'''An image''' = Should be an image with usual wiki notation. 40px - 50px width are usually about right depending on the image height to width ratio. (Images over 52 pixels width will cause padding problems.) For example:
::&lt;code&gt;&lt;nowiki&gt;imageright = [[File:Twemoji2 1f4da.svg|40px|alt=Three stacked books]]&lt;/nowiki&gt;&lt;/code&gt;
:'''Anything''' = Any other object that you want to show on the right side.

'''style'''
:Optional [[Cascading Style Sheets|CSS]] values used by the entire message box table. Without quotation marks &lt;code&gt;&quot; &quot;&lt;/code&gt; but with the ending semicolons &lt;code&gt;;&lt;/code&gt;. For example:
::&lt;code&gt;style = margin-bottom: 0.5em;&lt;/code&gt;

'''textstyle'''
:Optional [[Cascading Style Sheets|CSS]] values used by the text cell. For example:
::&lt;code&gt;textstyle = text-align: center;&lt;/code&gt;

'''text'''

==== Categorisation parameters ====

* '''date'''= {{{date|}}} - pass through the date parameter when using monthly cleanup categories
* '''category''' / '''cat''' - prefix for monthly categories, e.g. ''Wikipedia articles needing style editing''
* '''preposition''' - preposition between category name and month; the default is ''from''
* '''all''' - category which all articles will be placed in, e.g. ''All articles needing style editing''

==== The small parameters ====

The small article message boxes are meant for the top of sections. Normally they should only contain one or two lines of text.

'''small'''
:'''left''' = Makes it a smaller left aligned message box. This also makes the default images smaller. Note that any data fed to the '''smallimage''', '''smallimageright''' and '''smalltext''' parameters is only used if &quot;small=left&quot;. To make it so your template also understands the small parameter you can use this code:
::&lt;code&gt;&lt;nowiki&gt;small = {{{small|}}}&lt;/nowiki&gt;&lt;/code&gt;
{{Ambox
| small = left
| text = small = left
}}
{{Ambox
| type = style
| small = left
| text = type = style &lt;br&gt; small = left
}}
:'''any other value, including blank and no parameter''' = Default-sized inlined message box. Ignores '''smallimage''', '''smallimageright''' and '''smalltext'''.
'''smallimage'''
:'''No parameter''' = If no '''smallimage''' parameter is given then this template falls back to use the '''image''' parameter. If the '''image''' parameter also is empty then a small default image is used.
:'''An image''' = Should be an image with usual wiki notation. 20px width is usually about right for boxes with one line of text, while 25px width is usually about right for boxes with two lines of text. For example:
::&lt;code&gt;&lt;nowiki&gt;smallimage = [[File:Gnome globe current event.svg|20px|alt=Clock over a larger globe]]&lt;/nowiki&gt;&lt;/code&gt;
:'''none''' = Means that no image is used. This overrides any image fed to '''image''', when &quot;small=left&quot;.
{{Ambox
| small = left
| image      = [[File:Replacement filing cabinet.svg|50px|link=|alt=]]
| smallimage = [[File:Replacement filing cabinet.svg|25px|link=|alt=]]
| text =
small = left &lt;br&gt; image = &lt;nowiki&gt;[[File:Replacement filing cabinet.svg|50px|link=|alt=]]&lt;/nowiki&gt; &lt;br&gt; smallimage = &lt;nowiki&gt;[[File:Replacement filing cabinet.svg|25px|link=|alt=]]&lt;/nowiki&gt;
}}

'''smallimageright'''
:'''No parameter''' = If no '''smallimageright''' parameter is given then this template falls back to use the '''imageright''' parameter. If the '''imageright''' parameter also is empty then no image is shown on the right side.
:'''An image''' = Should be an image with usual wiki notation. 20px - 25px width is usually about right. For example:
::&lt;code&gt;&lt;nowiki&gt;smallimageright = [[File:Twemoji2 1f4da.svg|20px|alt=Three stacked books]]&lt;/nowiki&gt;&lt;/code&gt;
:'''Anything''' = Any other object that you want to show on the right side.
:'''none''' = Means that no right side image is used. This overrides any image fed to '''imageright''', when &quot;small=left&quot;.
{{ambox
| small = left
| imageright = [[File:Gnome globe current event.svg|50px|alt=Clock over a larger globe]]
| smallimageright = none
| text =
small = left &lt;br&gt; imageright = &lt;nowiki&gt;[[File:Gnome globe current event.svg|50px|alt=Clock over a larger globe]]&lt;/nowiki&gt; &lt;br&gt; smallimageright = none
}}

'''smalltext'''
:A shorter version of the message body text. If no '''smalltext''' parameter is given then this template falls back to use the '''text''' parameter.

=== Technical details ===

If you need to use special characters in the text parameter then you need to escape them like this:

&lt;pre&gt;
{{Ambox
| text  = &lt;div&gt;
Equal sign = and a start and end brace { } work fine as they are.
But here is a pipe &amp;amp;#124; and two end braces &amp;lt;nowiki&gt;}}&amp;lt;/nowiki&gt;.
And now a pipe and end braces &amp;lt;nowiki&gt;|}}&amp;lt;/nowiki&gt;.
&lt;/div&gt;
}}
&lt;/pre&gt;

{{Ambox
| text  = &lt;div&gt;
Equal sign = and a start and end brace { } work fine as they are.
But here is a pipe &amp;#124; and two end braces &lt;nowiki&gt;}}&lt;/nowiki&gt;.
And now a pipe and end braces &lt;nowiki&gt;|}}&lt;/nowiki&gt;.
&lt;/div&gt;
}}

The &lt;code&gt;&amp;lt;div&gt;&lt;/code&gt; tags that surround the text in the example above are usually not needed. But if the text contains line breaks then sometimes we get weird line spacing. This especially happens when using vertical dotted lists. Then use the div tags to fix that.

This template uses CSS classes in [[MediaWiki:Common.css]] for most of its looks, thus it is fully skinnable.

This template calls {{tl|Ambox/core}} which holds most of the code for {{tl|ambox}}, while {{tl|ambox}} itself does parameter preprocessing.

Internally this meta-template uses HTML markup instead of wikimarkup for the table code. That is the usual way we make meta-templates since wikimarkup has several drawbacks. For instance it makes it harder to use [[m:Help:ParserFunctions|parser functions]] and some special characters in parameters.

The default images for this meta-template are in png format instead of svg format. The main reason is that some older web browsers have trouble with the transparent background that MediaWiki renders for svg images. The png images here have hand optimised transparent background colour so they look good in all browsers. Note that svg icons only look somewhat bad in the old browsers, thus such hand optimisation is only worth the trouble for very widely used icons.

For more technical details see the [[w:en:Template talk:Ambox|talk page]] and the &quot;See also&quot; links below. Since this template works almost exactly like {{Tl|Tmbox}}, {{Tl|Imbox}}, {{Tl|Cmbox}} and {{Tl|Ombox}} their talk pages and related pages might also contain more details.

=== See also ===
* [[w:en:Wikipedia:Ambox CSS classes]] – Describes how to use the ambox CSS classes directly in [[m:Help:Table|wikitable]]s and [[m:HTML element#Tables|HTML tables]].
* [[w:en:Wikipedia:Article message boxes]] – The style guideline for creating article message boxes.
* [[w:en:Wikipedia talk:Article message boxes]] – For discussion about these matters.
&lt;includeonly&gt;
&lt;!-- CATEGORIES AND INTERWIKIS HERE, THANKS --&gt;
[[Category:Metamaler|Ambox]]
[[Category:Meldingsbokser]]
&lt;/includeonly&gt;</text>
      <sha1>cmvarndipwbux8ht9ungtiouqdgnzi3</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Kategori-forside</title>
    <ns>10</ns>
    <id>7896</id>
    <revision>
      <id>44996</id>
      <parentid>44731</parentid>
      <timestamp>2022-01-10T21:42:04Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>endrer layout</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="519" xml:space="preserve">&lt;templatestyles src=&quot;Forside/forsider.css&quot;/&gt;
&lt;div class=&quot;centered&quot;&gt;
[[Fil:Bookshelf-40x20.svg|320px]]

&lt;span class=&quot;largeFont&quot;&gt;'''{{lc:{{PAGENAME}}}}'''&lt;/span&gt;

Her er en oversikt over alle {{{kategoriserer|{{lc:{{PAGENAME}}}}}}} i alfabetisk rekkefølge. {{{begrensning|}}} Hvis du ser noe som mangler, eller ønsker å foreslå en endring kan du bare gå i gang med oppgaven, eller skrive en melding på [[Wikibøker:Samfunnshuset|Samfunnshuset]]. 

----

&lt;/div&gt;

{{{info|}}}

&lt;noinclude&gt;{{Dokumentasjon}}&lt;/noinclude&gt;</text>
      <sha1>oxty8mx1hq7pdu948lm3gvdd4qxl1sm</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Kategori-forside/dok</title>
    <ns>10</ns>
    <id>7897</id>
    <revision>
      <id>44732</id>
      <parentid>44726</parentid>
      <timestamp>2021-09-01T00:53:25Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>beskriver parameteren kategoriserer</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="733" xml:space="preserve">Fordelen ved å bruke denne malen på alle sider i kategori-navnerommet, er at det blir lett å få et enhetlig utseende, og gjøre omfattende justeringer ved få tastetrykk. 

Hvis den automatiske første setningen faller gjennom grammatisk, kan en bruke parameteren {{mono|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; kategoriserer &lt;nowiki&gt;=&lt;/nowiki&gt;}} for å rette bøyningen av sidetittelen.

Det er mulig å føye til en kortfattet begrensning for hva kategorien er ment å omfatte over bildet ved å benytte den valgfrie parameteren {{mono|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; begrensning &lt;nowiki&gt;=&lt;/nowiki&gt;}}.

I et avsnitt under den nederste horisontale streken kan det skrives hva som helst ved å bruke parameteren {{mono|&lt;nowiki&gt;|&lt;/nowiki&gt; info &lt;nowiki&gt;=&lt;/nowiki&gt;}}.</text>
      <sha1>bucw68w7ma4rhwvbqv32d799mcqi6r2</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Modul:Portal navigation</title>
    <ns>828</ns>
    <id>7898</id>
    <revision>
      <id>44739</id>
      <timestamp>2021-09-01T19:27:56Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>kopiert fra https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Module:Portal_navigation&amp;oldid=21914186</comment>
      <model>Scribunto</model>
      <format>text/plain</format>
      <text bytes="5939" xml:space="preserve">local p = {}

local function is_rtl(lang)
	lang = lang or mw.getCurrentFrame():preprocess('{{int:lang}}')
	return require('Module:Is rtl')[lang] == true
end

function get_portalicon(portalicon)
	if portalicon == nil then
		return ''
	else
		return '&lt;span class=&quot;portal-navigation-portalicon&quot;&gt;' .. portalicon .. '&lt;/span&gt;'
	end
end

function converttolinearrgb(c)
	c = tonumber(c, 16)
	c = c / 255.0
	if c &lt;= 0.03928 then
		c = c/12.92
	else
		c = ((c+0.055)/1.055) ^ 2.4
	end
	
	return c
end

function p.render(frame)
	-- Default values
	portalname = 'Portal'
	tabs = {}
	subtabs = {}
	wrc = 0

	-- Default values (customizations)
	themecolor = '#54595d'
	headerstyle = ''
	tabsicons = {}
	ff = nil
	lang = nil
	wrcadditional = nil
	
	-- Populating variables
	for key, value in pairs(frame:getParent().args) do
		if key == 'portalname' then
			portalname = value
		elseif key == 'portalicon' then
			portalicon = value
		elseif key == 'active' then
			active = tonumber(value)
		elseif key == 'wrc' then
			wrc = value
		elseif key == 'themecolor' then
			themecolor = value
		elseif key == 'headerstyle' then
			headerstyle = value
		elseif key == 'forceflip' then
			ff = value
		elseif key == 'lang' then
			lang = value
		elseif key == 'hidenav' then
			hidenav = value
		elseif key == 'hidesubnav' then
			hidesubnav = value
		elseif key == 'wrcadditional' then
			wrcadditional = value
		elseif string.find(key, 'tab') ~= nil
		and string.find(key, 'subtab') == nil then  -- matches tab1, tab2, ...
    		id = string.gsub(key, 'tab', '')
    		id = tonumber(id)
    		tabs[id] = value
    	elseif string.find(key, 'icon') ~= nil then -- matches icon1, icon2, etc.
    		id = string.gsub(key, 'icon', '')
    		id = tonumber(id)
    		tabsicons[id] = value
    	elseif string.find(key, 'subtab') ~= nil then -- matches subtab1-1, etc.
    		id = string.gsub(key, 'subtab', '')
    		-- Subtab params take the form [prime tab]-[sub tab]
    		id = mw.text.split(id, '-')
    		primetab = tonumber(id[1])
    		subtab = tonumber(id[2])
    		if subtabs[primetab] == nil then
    			subtabs[primetab] = {}
    		end
    		subtabs[primetab][subtab] = value
    	end
	end
	
	if ff == 'yes' or ff == 'true' or ff == '1' then
		ff = true
	end
	
	if hidenav == 'yes' or hidenav == 'true' or hidenav == '1' then
		hidenav = true
	end
	
	if hidesubnav == 'yes' or hidesubnav == 'true' or hidesubnav == '1' then
		hidesubnav = true
	end

	-- Constructing header
	-- Relevant variables: portalname, wrc, themecolor, headerstyle
	
	-- The text color in the header is automatically chosen based on the best contrast
	-- https://stackoverflow.com/questions/3942878/how-to-decide-font-color-in-white-or-black-depending-on-background-color
	headertextcolor = '#fff'
	
	rgb = string.gsub(themecolor, '#', '')
	rgb = mw.text.split(rgb, '')
	if #rgb == 6 then
		r = rgb[1] .. rgb[2]
		g = rgb[3] .. rgb[4]
		b = rgb[5] .. rgb[6]
	elseif #rgb == 3 then
		r = rgb[1] .. rgb[1]
		g = rgb[2] .. rgb[2]
		b = rgb[3] .. rgb[3]
	end
	r = converttolinearrgb(r)
	g = converttolinearrgb(g)
	b = converttolinearrgb(b)
	
	luminance = 0.2126 * r + 0.7152 * g + 0.0722 * b
	
	if luminance &gt; 0.179 then
		headertextcolor = '#000'
	end

	-- Applying customizations to headerstyle
	headerstyle = 'background:' .. themecolor .. '; color:' .. headertextcolor .. ';'
		.. headerstyle
	
	header = '&lt;div class=&quot;portal-navigation-header&quot; style=&quot;' .. headerstyle .. '&quot;&gt;'

	if ff ~= true or (ff == true and not is_rtl()) then
		header = header .. get_portalicon(portalicon) .. portalname .. '&lt;/div&gt;'
	else
		header = header .. portalname .. get_portalicon(portalicon) .. '&lt;/div&gt;'
	end

	if wrc == '1' or wrc == 1 or wrc == 'true' or wrc == true or wrc == 'yes' then
		badgeargs = {}
		if ff == true then
			badgeargs['forceflip'] = ff
		end
		if wrcadditional ~= nil then
			badgeargs['additional'] = wrcadditional
		end

		header = frame:expandTemplate{
			title = 'Wikimedia Resource Center badge',
			args = badgeargs }
			.. '\n\n' .. header
	end
	
	-- Constructing the rest
	-- Relevant variables: themecolor tabs tabsicons active subtabs

	body = ''

	if hidenav ~= true then
		body = body .. '&lt;ul class=&quot;portal-navigation-body&quot;&gt;'

		for index, pagelink in ipairs(tabs) do
			-- Open TOC entry container
			body = body .. '&lt;li&gt;'
			
			-- Create the tab itself
			local entryclass = 'portal-navigation-entry'
			local entrystyle = ''
			if index == active then
				if subtabs[index] == nil or hidesubnav == true then
					entrystyle = ' style=&quot;border-bottom-color:' .. themecolor .. ';&quot;'
				else
					entryclass = entryclass .. ' portal-navigation-entry-has-subtabs'
				end
			end
			
			icon = ''
			if tabsicons[index] ~= nil then
				icon = '&lt;span class=&quot;portal-navigation-tabicon&quot;&gt;' .. tabsicons[index] .. '&lt;/span&gt;'
			end
			
			body = body
				.. '&lt;span class=&quot;' .. entryclass .. '&quot;' .. entrystyle .. '&gt;'
				.. icon .. pagelink
				.. '&lt;/span&gt;'
			
			-- If the tab is active, show the subnav if there is any
			
			if index == active and subtabs[index] ~= nil and hidesubnav ~= true then
				body = body .. '&lt;ul class=&quot;portal-navigation-subtabs&quot; style=&quot;border-color:' .. themecolor .. ';&quot;&gt;'
				
				for _, subpagelink in ipairs(subtabs[index]) do
					body = body .. '&lt;li&gt;' .. subpagelink .. '&lt;/li&gt;'
				end
				
				body = body .. '&lt;/ul&gt;'
			end
			
			-- Close TOC entry container
			body = body .. '&lt;/li&gt;'
		end
	
		body = body .. '&lt;/ul&gt;'
	end

	local templatestyles = frame:extensionTag('templatestyles', '', {src = 'Module:Portal navigation/styles.css'})

	local classes = 'portal-navigation'
	local attributes = ''
	if lang then
		attributes = ' lang=&quot;' .. lang .. '&quot; dir=&quot;' .. (is_rtl(lang) and 'rtl' or 'ltr') .. '&quot;'
	end
	if ff == true then
		classes = classes .. ' portal-navigation-force-' .. (is_rtl() and 'rtl' or 'ltr')
	end

	return '&lt;div class=&quot;' .. classes .. '&quot;' .. attributes .. '&gt;' .. templatestyles .. header .. body .. '&lt;/div&gt;'
end

return p</text>
      <sha1>ewes1pvodbgq1tzamlzx5ppbju8ceyq</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Modul:Portal navigation/dok</title>
    <ns>828</ns>
    <id>7899</id>
    <revision>
      <id>44740</id>
      <timestamp>2021-09-01T19:29:17Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Kopiert fra https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Module:Portal_navigation/doc&amp;oldid=21161304</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="552" xml:space="preserve">{{Dokumentasjon underside}}
&lt;!-- Please place categories where indicated at the bottom of this page and interwikis at Wikidata (see [[Wikipedia:Wikidata]]) --&gt;
{{Uses TemplateStyles|Module:Portal navigation/styles.css}}
== {{int Usage}} ==

This module has one method, '''render''': &lt;code&gt;&lt;nowiki&gt;{{#invoke:Portal navigation|render| ... }}&lt;/nowiki&gt;&lt;/code&gt;.

For more information, see [[Template:Portal navigation/doc]].
&lt;includeonly&gt;{{#ifeq:{{SUBPAGENAME}}|sandbox||
&lt;!-- Categories below this line, please; interwikis at Wikidata --&gt;

}}&lt;/includeonly&gt;</text>
      <sha1>pymw7sy3ae89dq8u56hpqtuq780cfs8</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Modul:Portal navigation/styles.css</title>
    <ns>828</ns>
    <id>7900</id>
    <revision>
      <id>44741</id>
      <timestamp>2021-09-01T19:30:55Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Kopiert fra https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Module:Portal_navigation/styles.css&amp;oldid=21914187</comment>
      <model>sanitized-css</model>
      <format>text/css</format>
      <text bytes="2420" xml:space="preserve">.portal-navigation::after {
	content: &quot;&quot;;
	display: block;
	clear: both;
}
.portal-navigation-header {
	font-size: 1.6875em;
	border-radius: 2px;
	font-weight: bold;
	padding: .25em;
}
.portal-navigation-portalicon {
	display: inline-block;
	padding: .3em;
	margin: 0 0 0 .5em;
}
.portal-navigation[dir=&quot;ltr&quot;] .portal-navigation-portalicon,
.portal-navigation-force-ltr .portal-navigation-portalicon {
	/* @noflip */
	margin: 0 0 0 .5em;
}
.portal-navigation[dir=&quot;rtl&quot;] .portal-navigation-portalicon,
.portal-navigation-force-rtl .portal-navigation-portalicon {
	/* @noflip */
	margin: 0 .5em 0 0;
}
ul.portal-navigation-body {
	font-size: 1.125em;
	margin: 0 0 1.125em;
}
.portal-navigation[dir=&quot;ltr&quot;] .portal-navigation-header,
.portal-navigation-force-ltr .portal-navigation-header,
.portal-navigation[dir=&quot;ltr&quot;] .portal-navigation-body,
.portal-navigation-force-ltr .portal-navigation-body {
	/* @noflip */
	text-align: left;
}
.portal-navigation[dir=&quot;rtl&quot;] .portal-navigation-header,
.portal-navigation-force-rtl .portal-navigation-header,
.portal-navigation[dir=&quot;rtl&quot;] .portal-navigation-body,
.portal-navigation-force-rtl .portal-navigation-body {
	/* @noflip */
	text-align: right;
}
.portal-navigation-body &gt; li {
	display: inline-block;
	position: relative;
	vertical-align: top;
}
.portal-navigation[dir=&quot;ltr&quot;] .portal-navigation-body &gt; li,
.portal-navigation-force-ltr .portal-navigation-body &gt; li {
	/* @noflip */
	float: left;
}
.portal-navigation[dir=&quot;rtl&quot;] .portal-navigation-body &gt; li,
.portal-navigation-force-rtl .portal-navigation-body &gt; li {
	/* @noflip */
	float: right;
}
.portal-navigation-entry {
	display: inline-block;
	margin: 1em;
	padding-bottom: .5em;
	font-weight: bold;
	border-bottom: .3em solid #c8ccd1;
}
.portal-navigation-entry-has-subtabs {
	margin-bottom: 0;
	border-bottom: none;
}
.portal-navigation-tabicon {
	margin: 0 .75em 0 0;
}
.portal-navigation[dir=&quot;ltr&quot;] .portal-navigation-tabicon,
.portal-navigation-force-ltr .portal-navigation-tabicon {
	/* @noflip */
	margin: 0 .75em 0 0;
}
.portal-navigation[dir=&quot;rtl&quot;] .portal-navigation-tabicon,
.portal-navigation-force-rtl .portal-navigation-tabicon {
	/* @noflip */
	margin: 0 0 0 .75em;
}
ul.portal-navigation-subtabs {
	list-style: none;
	font-size: 95%;
	margin: 0 1em;
	padding: 1.125em 0;
	border-style: solid;
	border-width: .35em 0;
}
.portal-navigation-subtabs &gt; li {
	margin: 0;
	padding: 0;
}
/* {{PP-template}} */</text>
      <sha1>dvb8v0mau2g24uzj57xbsssnwgyoejo</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Portal navigation</title>
    <ns>10</ns>
    <id>7901</id>
    <revision>
      <id>44742</id>
      <timestamp>2021-09-01T19:34:36Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Kopiert fra https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Template:Portal_navigation&amp;oldid=19611946</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="78" xml:space="preserve">{{#invoke:Portal navigation|render}}&lt;noinclude&gt;
{{Dokumentasjon}}
&lt;/noinclude&gt;</text>
      <sha1>lbfa59qmi8do9b2qj5w3n3j4zs3geuv</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Portal navigation/dok</title>
    <ns>10</ns>
    <id>7902</id>
    <revision>
      <id>44744</id>
      <parentid>44743</parentid>
      <timestamp>2021-09-01T19:36:23Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Norsk mal</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="5278" xml:space="preserve">{{Dokumentasjon underside}}
{{lua|Module:Portal navigation}}
&lt;!-- Please place categories where indicated at the bottom of this page and interwikis at Wikidata (see [[Wikipedia:Wikidata]]) --&gt;
The '''portal navigation''' template is a meta-template for creating consistent, responsive navigation headers for portals.

It is meant to be reasonably customizable, allowing different portals to &quot;brand&quot; themselves as they see fit, while maintaining consistent functionality so that different teams do not need to re-invent the wheel.

== {{int Usage}} ==
=== Basic ===
&lt;pre&gt;
{{Portal navigation
| lang = 
| portalname =
| wrc =
| themecolor =
| tab1 =
| tab2 =
| tab3 =
| active =
}}
&lt;/pre&gt;

* '''lang''' – Language of the navigation bar. Should be a language tag like &lt;code&gt;en&lt;/code&gt; or &lt;code&gt;fr&lt;/code&gt;. Leave blank/omit if you can’t determine it (e.g. the content is given as a parameter and no language parameter is passed alongside with it).
* '''portalname''' – The name of the portal. Accepts any and all wikitext, so feel free to add links, images, what have you.
* '''wrc''' – Is this portal part of the Wikimedia Resource Center? If you specify &lt;code&gt;yes&lt;/code&gt;, &lt;code&gt;true&lt;/code&gt;, or &lt;code&gt;1&lt;/code&gt;, {{tl|WRC badge}} will be added atop your navigation header. Otherwise, nothing will happen.
* '''themecolor''' – the primary color, used for the background color of the header bar and the color used to highlight the active tab. Must be a three- or six-digit hexadecimal code such as &lt;code&gt;#abcdef&lt;/code&gt; or &lt;code&gt;#999&lt;/code&gt;.
** Note that you don't need to specify the text color. Black or white is automatically chosen based on whichever gets more contrast. You can manually set the color however; see below.
** Please consider checking your color for [http://webaim.org/resources/contrastchecker/ contrast] with black (#000) and white (#fff).
* '''tab''N''''' – wikitext for each tab. Accepts wikitext; remember, it won't create your link for you. Each tab is numbered, e.g. &lt;code&gt;tab1&lt;/code&gt;, &lt;code&gt;tab2&lt;/code&gt;, etc. You can have as many or as few tabs as you would like.
* '''active''' – which tab is the active tab. Use the number of the tab, and that number tab will be highlighted. If you are creating a template using this template, it is recommended you set &lt;code&gt;active = {{{active|}}}&lt;/code&gt; so that the other template can then define the value. See {{tl|Learning and Evaluation portal navigation}} as an example of this in action.

&lt;pre&gt;
{{Portal navigation
| portalname = Meta-Wiki!
| wrc = no
| themecolor = #abcdef
| tab1 = [[Home]]
| tab2 = [[Wikimedia News]]
| tab3 = [[Meta:Babel|Babel]]
| active = 2
}}
&lt;/pre&gt;

{{Portal navigation
| portalname = Meta-Wiki!
| wrc = no
| themecolor = #abcdef
| tab1 = [[Home]]
| tab2 = [[Wikimedia News]]
| tab3 = [[Meta:Babel|Babel]]
| active = 2
}}

=== Subtabs ===
It is possible under each tab to have subtabs. These are represented as listed links. Note that the '''active''' parameter only applies to whichever ''main'' tab is active. Subtabs do not indicate active state, other than being bolded text instead of a plain link.

Subtabs are defined like this: '''subtab''N''-''X''''', where ''N'' is the number tab, and ''X'' is the number subtab.

'''Note''' that subtab navigation is not shown unless the applicable tab is active. In other words, if you are on tab 2, the subnavigation for tab 1 will be invisible.

&lt;pre&gt;
{{Portal navigation
| portalname = Meta-Wiki!
| wrc = no
| themecolor = #abcdef
| tab1 = [[Home]]
| subtab1-1 = [[Meta:About]]
| tab2 = [[Wikimedia News]]
| subtab2-1 = [[Tech/News]]
| subtab2-2  = [[VisualEditor/Newsletter]]
| subtab2-3 = [[Reports]]
| tab3 = [[Meta:Babel|Babel]]
| active = 2
}}
&lt;/pre&gt;

{{Portal navigation
| portalname = Meta-Wiki!
| wrc = no
| themecolor = #abcdef
| tab1 = [[Home]]
| subtab1-1 = [[Meta:About]]
| tab2 = [[Wikimedia News]]
| subtab2-1 = [[Tech/News]]
| subtab2-2  = [[VisualEditor/Newsletter]]
| subtab2-3 = [[Reports]]
| tab3 = [[Meta:Babel|Babel]]
| active = 2
}}

=== Tab icons ===
You can specify icons through '''icon1''', '''icon2''', etc. Be sure to use full image syntax; i.e., not just the name of the image.

&lt;pre&gt;
{{Portal navigation
| portalname = Meta-Wiki!
| wrc = no
| themecolor = #333
| icon1 = [[File:Home font awesome.svg|x25px|link=]]
| tab1 = [[Home]]
| active = 1
}}
&lt;/pre&gt;

{{Portal navigation
| portalname = Meta-Wiki!
| wrc = no
| themecolor = #333
| icon1 = [[File:Home font awesome.svg|x25px|link=]]
| tab1 = [[Home]]
| active = 1
}}

=== Custom header styles ===
You can specify custom CSS styles using the '''headerstyle''' parameter. Accepts CSS-type style parameters, separated by semicolons.

&lt;pre&gt;
{{Portal navigation
| portalname=This is an abomination
| themecolor=#ff0000
| headerstyle = font-family:'Comic Sans MS', monotype; color: turquoise;
| tab1 = [[Home]]
| active = 1
}}
&lt;/pre&gt;

{{Portal navigation
| portalname=This is an abomination
| themecolor=#ff0000
| headerstyle = font-family:'Comic Sans MS', monotype; color: turquoise;
| tab1 = [[Home]]
| tab2 = [[Meta:About|About]]
| tab3 = [[Wikimedia News|News]]
| active = 1
}}

(Please do not abuse this feature.)

&lt;includeonly&gt;{{#ifeq:{{SUBPAGENAME}}|sandbox||
&lt;!-- Categories below this line, please; interwikis at Wikidata --&gt;

}}&lt;/includeonly&gt;</text>
      <sha1>gjej9z6okkuvrtljop3qiag0t7f7qsz</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Modul:Is rtl</title>
    <ns>828</ns>
    <id>7903</id>
    <revision>
      <id>44745</id>
      <timestamp>2021-09-01T19:42:37Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Kopiert fra https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Module:Is_rtl&amp;oldid=19531461</comment>
      <model>Scribunto</model>
      <format>text/plain</format>
      <text bytes="441" xml:space="preserve">return {
	-- If a language is RTL, include its language code here and set it to true
	ar = true,
	arc = true,
	arz = true,
	azb = true,
	bcc = true,
	ckb = true,
	bqi = true,
	dv = true,
	fa = true,
	['fa-af'] = true,
	glk = true,
	ha = true,
	he = true,
	['kk-arab'] = true,
	['kk-cn'] = true,
	ks = true,
	['ku-arab'] = true,
	mzn = true,
	pnb = true,
	prd = true,
	ps = true,
	sd = true,
	ug = true,
	ur = true,
	ydd = true,
	yi = true,
}</text>
      <sha1>k6343d5i7j78jfub9nn7g6fxyrrdsq2</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Responsive two-column</title>
    <ns>10</ns>
    <id>7904</id>
    <revision>
      <id>45101</id>
      <parentid>44746</parentid>
      <timestamp>2022-03-06T06:56:10Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Fjerner bruk av manglende mal ettersom den ikke er nødvendig</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="288" xml:space="preserve">&lt;templatestyles src=&quot;Template:Responsive two-column/styles.css&quot; /&gt;&lt;div class=&quot;restwocol-container&quot;&gt;
&lt;div class=&quot;restwocol-main&quot;&gt;
{{{main|{{Lorem ipsum}}}}}
&lt;/div&gt;
&lt;div class=&quot;restwocol-additional&quot;&gt;
{{{additional|''{{Lorem ipsum}}''}}}
&lt;/div&gt;
&lt;/div&gt;&lt;noinclude&gt;{{dokumentasjon}}&lt;/noinclude&gt;</text>
      <sha1>6tfuf0s4nqu2xhvcfxxrkh5pqnlse7v</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Responsive two-column/styles.css</title>
    <ns>10</ns>
    <id>7905</id>
    <revision>
      <id>44747</id>
      <timestamp>2021-09-01T20:01:05Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Kopiert fra https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Template:Responsive_two-column/styles.css&amp;oldid=21665177</comment>
      <model>sanitized-css</model>
      <format>text/css</format>
      <text bytes="673" xml:space="preserve">.restwocol-container {
	display: flex;
	flex-direction: row;
	flex-wrap: wrap;
	margin-bottom: 1.125em;
}

@media screen and (max-width: 999px) {
	.restwocol-main {
		/* lots of existing usages define their own right margin for side to side. this is almost always wrong, but i'm too lazy to go back and change every usage */
		margin-right: 0 !important; 
	}
}
@media screen and (min-width: 1000px) {
	.restwocol-container {
		flex-direction: row;
	}
	.restwocol-main {
		/* this is a very common value used, but a lot of places define this with inline style already */
		margin-right: 2.8075em;
		flex: 3;
	}
	.restwocol-additional {
		flex: 2;
	}
}

/* {{PP-template}} */</text>
      <sha1>nektz62x1ak0c9mmrtjpi1yedxe2owm</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Lorem ipsum</title>
    <ns>10</ns>
    <id>7906</id>
    <revision>
      <id>44749</id>
      <parentid>44748</parentid>
      <timestamp>2021-09-01T20:03:59Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Dok</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="5648" xml:space="preserve">{{#switch: {{lc:{{{1|}}}}}
| date = 7 Decembris 43 a.C.n.
| user = [[:w:la:Marcus Tullius Cicero|Orator:Marcus Tullius Cicero Imperator]]
| link = s:Lorem ipsum
| url = {{FULLURL:s:Lorem ipsum}}
| name = Lorem ipsum
| short = Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipisicing elit.
| 1 | line = Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipisicing elit, sed do eiusmod tempor incididunt ut labore et dolore magna aliqua.
| 2 = Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipisicing elit, sed do eiusmod tempor incididunt ut labore et dolore magna aliqua.&lt;br /&gt; Ut enim ad minim veniam, quis nostrud exercitation ullamco laboris nisi ut aliquip ex ea commodo consequat.
| 3 = Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipisicing elit, sed do eiusmod tempor incididunt ut labore et dolore magna aliqua.&lt;br /&gt; Ut enim ad minim veniam, quis nostrud exercitation ullamco laboris nisi ut aliquip ex ea commodo consequat.&lt;br /&gt; Duis aute irure dolor in reprehenderit in voluptate velit esse cillum dolore eu fugiat nulla pariatur.
| 4 = Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipisicing elit, sed do eiusmod tempor incididunt ut labore et dolore magna aliqua.&lt;br /&gt; Ut enim ad minim veniam, quis nostrud exercitation ullamco laboris nisi ut aliquip ex ea commodo consequat.&lt;br /&gt; Duis aute irure dolor in reprehenderit in voluptate velit esse cillum dolore eu fugiat nulla pariatur.&lt;br /&gt; Excepteur sint occaecat cupidatat non proident, sunt in culpa qui officia deserunt mollit anim id est laborum.
| p | #default = Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipisicing elit, sed do eiusmod tempor incididunt ut labore et dolore magna aliqua. Ut enim ad minim veniam, quis nostrud exercitation ullamco laboris nisi ut aliquip ex ea commodo consequat. Duis aute irure dolor in reprehenderit in voluptate velit esse cillum dolore eu fugiat nulla pariatur. Excepteur sint occaecat cupidatat non proident, sunt in culpa qui officia deserunt mollit anim id est laborum.
| text   = '''[[:s:Lorem ipsum|Lorem ipsum]]''' dolor sit amet, consectetur adipisici elit, sed eiusmod tempor incidunt ut labore et dolore magna aliqua. Ut enim ad minim veniam, quis nostrud exercitation ullamco laboris nisi ut aliquid ex ea commodi consequat. Quis aute iure reprehenderit in voluptate velit esse cillum dolore eu fugiat nulla pariatur. Excepteur sint obcaecat cupiditat non proident, sunt in culpa qui officia deserunt mollit anim id est laborum.

―――

Duis autem vel eum iriure dolor in hendrerit in vulputate velit esse molestie consequat, vel illum dolore eu feugiat nulla facilisis at vero eros et accumsan et iusto odio dignissim qui blandit praesent luptatum zzril delenit augue duis dolore te feugait nulla facilisi. Lorem ipsum dolor sit amet, consectetuer adipiscing elit, sed diam nonummy nibh euismod tincidunt ut laoreet dolore magna aliquam erat volutpat.

Ut wisi enim ad minim veniam, quis nostrud exerci tation ullamcorper suscipit lobortis nisl ut aliquip ex ea commodo consequat. Duis autem vel eum iriure dolor in hendrerit in vulputate velit esse molestie consequat, vel illum dolore eu feugiat nulla facilisis at vero eros et accumsan et iusto odio dignissim qui blandit praesent luptatum zzril delenit augue duis dolore te feugait nulla facilisi.

Nam liber tempor cum soluta nobis eleifend option congue nihil imperdiet doming id quod mazim placerat facer possim assum. Lorem ipsum dolor sit amet, consectetuer adipiscing elit, sed diam nonummy nibh euismod tincidunt ut laoreet dolore magna aliquam erat volutpat. Ut wisi enim ad minim veniam, quis nostrud exerci tation ullamcorper suscipit lobortis nisl ut aliquip ex ea commodo consequat.
Duis autem vel eum iriure dolor in hendrerit in vulputate velit esse molestie consequat, vel illum dolore eu feugiat nulla facilisis.

At vero eos et accusam et justo duo dolores et ea rebum. Stet clita kasd gubergren, no sea takimata sanctus est Lorem ipsum dolor sit amet. Lorem ipsum dolor sit amet, consetetur sadipscing elitr, sed diam nonumy eirmod tempor invidunt ut labore et dolore magna aliquyam erat, sed diam voluptua. At vero eos et accusam et justo duo dolores et ea rebum. Stet clita kasd gubergren, no sea takimata sanctus est Lorem ipsum dolor sit amet. Lorem ipsum dolor sit amet, consetetur sadipscing elitr, At accusam aliquyam diam diam dolore dolores duo eirmod eos erat, et nonumy sed tempor et et invidunt justo labore Stet clita ea et gubergren, kasd magna no rebum. sanctus sea sed takimata ut vero voluptua. est Lorem ipsum dolor sit amet. Lorem ipsum dolor sit amet, consetetur sadipscing elitr, sed diam nonumy eirmod tempor invidunt ut labore et dolore magna aliquyam erat.

Consetetur sadipscing elitr, sed diam nonumy eirmod tempor invidunt ut labore et dolore magna aliquyam erat, sed diam voluptua. At vero eos et accusam et justo duo dolores et ea rebum. Stet clita kasd gubergren, no sea takimata sanctus est Lorem ipsum dolor sit amet. Lorem ipsum dolor sit amet, consetetur sadipscing elitr, sed diam nonumy eirmod tempor invidunt ut labore et dolore magna aliquyam erat, sed diam voluptua. At vero eos et accusam et justo duo dolores et ea rebum. Stet clita kasd gubergren, no sea takimata sanctus est Lorem ipsum dolor sit amet. Lorem ipsum dolor sit amet, consetetur sadipscing elitr, sed diam nonumy eirmod tempor invidunt ut labore et dolore magna aliquyam erat, sed diam voluptua. At vero eos et accusam et justo duo dolores et ea rebum. Stet clita kasd gubergren, no sea takimata sanctus est Lorem ipsum dolor sit amet.
: — ''Opera sine nomine scripta'', [[:w:la:Cicero|Orator:Marcus Tullius Cicero Imperator]].
}}&lt;noinclude&gt;{{dokumentasjon}}&lt;/noinclude&gt;</text>
      <sha1>bkx384k1u4ilwz77rf4lpcyeybpg0vu</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Wikibøker:Hjelp/Utkast</title>
    <ns>4</ns>
    <id>7907</id>
    <revision>
      <id>44775</id>
      <parentid>44766</parentid>
      <timestamp>2021-09-03T14:29:23Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2267" xml:space="preserve">{{Portal navigation
|portalname = Veiviser til hjelp og dokumentasjon
|tab1 = [[Wikibøker:Hjelp/Om|Om]]
|subtab1-1 = [[mw:Wikibooks|Wikibøker]]
|subtab1-2 = [[mw:MediaWiki|Programvaren]]
|subtab1-3 = [https://foundation.wikimedia.org/wiki/Resolution:Licensing_policy Lisensiering]
|tab2 = [[Wikibøker:Hjelp/Lese|Lese]]
|subtab2-1 = [[mw:help:Navigation/nb|Navigere]]
|subtab2-2 = [[mw:help:Searching/nb|Søke]]
|subtab2-3 = [[mw:help:Tracking_changes/nb|Overvåke endringer]]
|subtab2-4 = [[mw:help:Watchlist/nb|Overvåkningsliste]]
|tab3 = [[Wikibøker:Hjelp/Grunnleggende redigering|Grunnleggende redigering]]
|subtab3-1 = [[mw:help:Editing_pages/nb|Redigere sider]]
|subtab3-2 = [[mw:help:Starting_a_new_page/nb|Opprette en side]]
|subtab3-3 = [[mw:help:Formatting/nb|Formatere tekst]]
|subtab3-4 = [[mw:help:Links/nb|Opprette lenker]]
|subtab3-5 = [[mw:help:User_page/nb|Brukersider]]
|subtab3-6 = [[mw:help:Talk_pages/nb|Diskusjonssider]]
|subtab3-7 = [[mw:help:Signatures/nb|Signere innlegg]]
|subtab3-8 = [[mw:help:VisualEditor/User_guide/nb|Redigere uten wikitekst]]
|tab4 = [[Wikibøker:Hjelp/Avansert redigering|Avansert redigering]]
|subtab4-1 = [[mw:help:Images/nb|Bilder]]
|subtab4-2 = [[mw:help:Lists/nb|Lister]]
|subtab4-3 = [[mw:help:Tables/nb|Tabeller]]
|subtab4-4 = [[mw:help:Categories/nb|Kategorier]]
|subtab4-5 = [[mw:help:Subpages/nb|Undersider]]
|subtab4-6 = [[mw:help:Moving a page/nb|Flytte en side]]
|subtab4-7 = [[mw:help:Redirects/nb|Omdirigeringer]]
|subtab4-8 = [[mw:help:Protected pages/nb|Beskyttede sider]]
|subtab4-9 = [[mw:help:Templates/nb|Maler]]
|subtab4-10 = [[mw:help:Magic words/nb|Magiske ord]]
|subtab4-11 = [[mw:help:Namespaces/nb|Navnerom]]
|subtab4-12 = [[mw:help:Cite/nb|Lage referanser]]
|subtab4-13 = [[mw:help:Special pages/nb|Spesialsider]]
|subtab4-14 = [[mw:help:External searches/nb|Eksterne søk]]
|subtab4-15 = [[mw:help:Bots/nb|Automatisere redigering]]
|tab5 = [[Wikibøker:Hjelp/Samarbeid|Samarbeid]]
|subtab5-1 = [[mw:help:Notifications/nb|Varslinger]]
|subtab5-2 = [[mw:help:Structured Discussions/nb|Strukturerte diskusjoner]]
|tab6 = [[Wikibøker:Hjelp/Tilpasninger|Tilpasninger]]
|subtab6-1 = [[mw:help:Preferences/nb|Personlige innstillinger]]
|subtab6-2 = [[mw:help:Skins/nb|Drakter]]
|active = 6}}</text>
      <sha1>7689w9mq2iiom781h4cy72a9tygrvmh</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Wikibøker:Hjelp/Om</title>
    <ns>4</ns>
    <id>7908</id>
    <revision>
      <id>44857</id>
      <parentid>44776</parentid>
      <timestamp>2021-09-21T19:47:07Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="526" xml:space="preserve">{{Portaler hjelpesider|1}}
Her finner du lenke til siden om prosjektet Wikibøker og dets historie. Trykk på lenke ''om'' for å lese mer om Wikibøker. Wikibøker er basert på programvaren MediaWiki og eies av Wikimedia Foundation. Lenken ''programvaren'' fører til en side med grunnleggende informasjon om MediaWiki. 

Alt som publiseres på Wikimedia Foundations prosjekter er underlagt to frie lisenser og valget av lisenser og innholdet i dem utdypes på siden du kan besøke ved å klikke på lenken ''lisensiering''.</text>
      <sha1>37oh03ajrxxggcougigl0elvbpww2ya</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Wikibøker:Hjelp/Lese</title>
    <ns>4</ns>
    <id>7909</id>
    <revision>
      <id>44777</id>
      <parentid>44768</parentid>
      <timestamp>2021-09-03T14:30:58Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>mal</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="26" xml:space="preserve">{{Portaler hjelpesider|2}}</text>
      <sha1>3uyfkh31geiwhvepl6qjfj03m45avge</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Wikibøker:Hjelp/Grunnleggende redigering</title>
    <ns>4</ns>
    <id>7910</id>
    <revision>
      <id>44778</id>
      <parentid>44769</parentid>
      <timestamp>2021-09-03T14:31:24Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>mal</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="26" xml:space="preserve">{{Portaler hjelpesider|3}}</text>
      <sha1>mq423z8r9i83hivhgn08lr5ngub9s9h</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Wikibøker:Hjelp/Avansert redigering</title>
    <ns>4</ns>
    <id>7911</id>
    <revision>
      <id>44779</id>
      <parentid>44770</parentid>
      <timestamp>2021-09-03T14:31:51Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Mal</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="26" xml:space="preserve">{{Portaler hjelpesider|4}}</text>
      <sha1>86tf53ataqch1t9q40dwu0bk47o39e1</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Wikibøker:Hjelp/Samarbeid</title>
    <ns>4</ns>
    <id>7912</id>
    <revision>
      <id>44780</id>
      <parentid>44771</parentid>
      <timestamp>2021-09-03T14:32:19Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Mal</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="26" xml:space="preserve">{{Portaler hjelpesider|5}}</text>
      <sha1>iz9iqacqnjrbts9k3qerloe8rhrrm43</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Wikibøker:Hjelp/Tilpasninger</title>
    <ns>4</ns>
    <id>7913</id>
    <revision>
      <id>44781</id>
      <parentid>44772</parentid>
      <timestamp>2021-09-03T14:32:45Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Mal</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="26" xml:space="preserve">{{Portaler hjelpesider|6}}</text>
      <sha1>rxeumjeyiv0a9e113rm6y6aub9k5zhp</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Portaler hjelpesider</title>
    <ns>10</ns>
    <id>7914</id>
    <revision>
      <id>44854</id>
      <parentid>44783</parentid>
      <timestamp>2021-09-21T12:45:45Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Flytte lenkemål for søk til utvidelsen som brukes av WMF</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2859" xml:space="preserve">{{Portal navigation
|portalname = Veiviser til hjelp og dokumentasjon
|tab1 = [[Wikibøker:Hjelp/Om|Om]]
|subtab1-1 = [[m:Special:MyLanguage/Wikibooks|Wikibøker]]
|subtab1-2 = [[mw:special:MyLanguage/What is MediaWiki?|Programvaren]]
|subtab1-3 = [https://foundation.Wikimedia.org/wiki/Resolution:Licensing_policy Lisensiering]
|tab2 = [[Wikibøker:Hjelp/Lese|Lese]]
|subtab2-1 = [[mw:special:MyLanguage/help:Navigation|Navigere]]
|subtab2-2 = [[mw:special:MyLanguage/help:CirrusSearch|Søke]]
|subtab2-3 = [[mw:special:MyLanguage/help:Tracking_changes|Overvåke endringer]]
|subtab2-4 = [[mw:special:MyLanguage/help:Watchlist|Overvåkningsliste]]
|tab3 = [[Wikibøker:Hjelp/Grunnleggende redigering|Grunnleggende redigering]]
|subtab3-1 = [[mw:special:MyLanguage/help:Editing_pages|Redigere sider]]
|subtab3-2 = [[mw:special:MyLanguage/help:Starting_a_new_page|Opprette en side]]
|subtab3-3 = [[mw:special:MyLanguage/help:Formatting|Formatere tekst]]
|subtab3-4 = [[mw:special:MyLanguage/help:Links|Opprette lenker]]
|subtab3-5 = [[mw:special:MyLanguage/help:User_page|Brukersider]]
|subtab3-6 = [[mw:special:MyLanguage/help:Talk_pages|Diskusjonssider]]
|subtab3-7 = [[mw:special:MyLanguage/help:Signatures|Signere innlegg]]
|subtab3-8 = [[mw:special:MyLanguage/help:VisualEditor/User_guide|Redigere uten wikitekst]]
|tab4 = [[Wikibøker:Hjelp/Avansert redigering|Avansert redigering]]
|subtab4-1 = [[mw:special:MyLanguage/help:Images|Bilder]]
|subtab4-2 = [[mw:special:MyLanguage/help:Lists|Lister]]
|subtab4-3 = [[mw:special:MyLanguage/help:Tables|Tabeller]]
|subtab4-4 = [[mw:special:MyLanguage/help:Categories|Kategorier]]
|subtab4-5 = [[mw:special:MyLanguage/help:Subpages|Undersider]]
|subtab4-6 = [[mw:special:MyLanguage/help:Moving a page|Flytte en side]]
|subtab4-7 = [[mw:special:MyLanguage/help:Redirects|Omdirigeringer]]
|subtab4-8 = [[mw:special:MyLanguage/help:Protected pages|Beskyttede sider]]
|subtab4-9 = [[mw:special:MyLanguage/help:Templates|Maler]]
|subtab4-10 = [[mw:special:MyLanguage/help:Magic words|Magiske ord]]
|subtab4-11 = [[mw:special:MyLanguage/help:Namespaces|Navnerom]]
|subtab4-12 = [[mw:special:MyLanguage/help:Cite|Lage referanser]]
|subtab4-13 = [[mw:special:MyLanguage/help:Special pages|Spesialsider]]
|subtab4-14 = [[mw:special:MyLanguage/help:External searches|Eksterne søk]]
|subtab4-15 = [[mw:special:MyLanguage/help:Bots|Automatisere redigering]]
|tab5 = [[Wikibøker:Hjelp/Samarbeid|Samarbeid]]
|subtab5-1 = [[mw:special:MyLanguage/help:Notifications|Varslinger]]
|subtab5-2 = [[mw:special:MyLanguage/help:Structured Discussions|Strukturerte diskusjoner]]
|tab6 = [[Wikibøker:Hjelp/Tilpasninger|Tilpasninger]]
|subtab6-1 = [[mw:special:MyLanguage/help:Preferences|Personlige innstillinger]]
|subtab6-2 = [[mw:special:MyLanguage/help:Skins|Drakter]]
|active = {{{1}}}}}
&lt;noinclude&gt;{{Dokumentasjon}}&lt;/noinclude&gt;</text>
      <sha1>2l4109wiohx05pv37w3h4axpg0hh88j</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Portaler hjelpesider/dok</title>
    <ns>10</ns>
    <id>7915</id>
    <revision>
      <id>44774</id>
      <timestamp>2021-09-03T14:28:38Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Enkel start</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="111" xml:space="preserve">Brukes på undersider av Wikibøker hjelp. Tar ett parameter fra 1 til 6 som avgjør hvilken fane som er aktiv.</text>
      <sha1>tpeu5hfnc8lsrmtjazrcxihcjxgxpkv</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Yahya</title>
    <ns>3</ns>
    <id>7916</id>
    <revision>
      <id>44789</id>
      <timestamp>2021-09-05T18:29:42Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Pathoschild</username>
        <id>355</id>
      </contributor>
      <comment>global user pages ([[m:Synchbot|requested by Yahya]])</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="273" xml:space="preserve">&lt;div style=&quot;font-size:130%;font-family:Roboto,Arial; border-top:5px solid lightblue; border-bottom:5px solid lightblue; padding:5px;margin-top:20px;&quot;&gt;Hello! Please message me on [[m:User talk:Yahya|meta.wikimedia.org]] instead. I may not notice messages on this page.&lt;/div&gt;</text>
      <sha1>c4ypm7wbt5rvjqqxzie5ujk3hmhcrrp</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MacOS – Tips og triks/Arbeide med JSON</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7917</id>
    <revision>
      <id>44890</id>
      <parentid>44791</parentid>
      <timestamp>2021-10-18T07:56:32Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>konvertere plist til json</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1388" xml:space="preserve">[[w:no:JSON|JSON]] ('''J'''ava'''S'''cript '''O'''bject '''N'''otation) er en enkel tekstbasert standard for å formatere ren tekst-dokumenter for bruk i datautveksling. Informasjonen ordnes i nøkkel : verdi-par.

'''Eksempel:''' {{mono|&lt;nowiki&gt;'{&lt;/nowiki&gt;&quot;nøkkel&quot; : verdi&lt;nowiki&gt;}'&lt;/nowiki&gt;}}

Nøklene skrives alltid innenfor doble sittattegn ({{mono|&quot;}}), som oppnås med {{tastekombinasjon|shift + 2}} på norske tastaturer. Verdiene kan skrives uten doble sitattegn bortsett fra når verdien er av [[w:no:JSON#Datatyper|datatypen]] tekst.

== python3 på kommandolinjen ==
Etter å ha installert macOSs kommandolinjeverktøy for utviklere kan man bruke verktøyet python3 til å validere og standardisere innholdet i json-filer. Kommandoen {{mono|python3 -m json.tool}} vil gi en standardisert utskrift (eng. ''pretty-print'') av en fil som har en gyldig syntaks.

Ved å føye til {{mono|python3 -m json.tool --sort-keys}} vil utdataene sorteres alfabetisk basert på nøklene.

== Konvertere .plist til json ==

Verktøyet {{mono|plutil}}, som følger med apples utvikler-verktøy for kommandolinjen, konverterer {{mono|plist}}-filer til {{mono|json}} med følgende kommando:

&lt;syntaxhighlight lang=&quot;bash&quot;&gt;
plutil -convert json inndata.plist -o utdata.json
&lt;/syntaxhighlight&gt;

== Kilder ==
* [https://docs.python.org/3.7/library/json.html JSON encoder and decoder] på Python.org</text>
      <sha1>lnuejra2udf8awbk6tl2fxaj13a12sp</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Wikibøker:Oppslagstavlen/Arkiv/2021</title>
    <ns>4</ns>
    <id>7918</id>
    <revision>
      <id>44805</id>
      <timestamp>2021-09-15T05:29:11Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Arkivert</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1277" xml:space="preserve">== Opprettet prosjektportalen ==
Jeg har opprettet [[Wikibøker:Samfunnshuset/Prosjektportal]] for å få et felles utgangspunkt for eventuelle prosjekter for å forbedre og strømlinjeforme Wikibøker. Velkommen innom. – Mvh. [[Bruker:Abuluntu|Abuluntu]][[Brukerdiskusjon:Abuluntu| &lt;small&gt;( prate? :-)&lt;/small&gt;]] 23. jan. 2021 kl. 13:58 (CET)

== Kategoriseringsarbeid ==
Et tidligere prosjekt, [[IKT i utdanning]], ser ut til å være forlatt nå. Det er opprettet en del kategorier i forbindelse med dette prosjektet og deres lærebøker. Alle disse kategoriene bør kategoriseres i [[:Kategori:IKT i utdanning]]. Hvem som helst kan hjelpe til med dette, ved å skrive &lt;code&gt;&lt;nowiki&gt;[[Kategori:IKT i utdanning]]&lt;/nowiki&gt;&lt;/code&gt; nederst på kategorisiden som skal kategoriseres. – Mvh. [[Bruker:Abuluntu|Abuluntu]][[Brukerdiskusjon:Abuluntu| &lt;small&gt;( prate? :-)&lt;/small&gt;]] 21. jan. 2021 kl. 09:37 (CET)

== Nylig påbegynt prosjekt ==
Jeg jobber med [[Spise ute – Gratis mat i naturen]], samtidig som jeg utfører noe vedlikehold og jobber med hjelpeartikler og retningslinjer. Jeg har bedt om [[Wikibøker:Administratorer|Administratortilgang]]. – Mvh. [[Bruker:Abuluntu|Abuluntu]][[Brukerdiskusjon:Abuluntu| &lt;small&gt;( prate? :-)&lt;/small&gt;]] 21. jan. 2021 kl. 07:39 (CET)</text>
      <sha1>5yc0iszvs0zt3fiwpd0crqchqgjnr02</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Sankewiki bokside</title>
    <ns>10</ns>
    <id>7919</id>
    <revision>
      <id>45182</id>
      <parentid>45111</parentid>
      <timestamp>2022-03-18T11:32:09Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Lagt til register som en fast lenke i banneret</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1232" xml:space="preserve">&lt;templatestyles src=&quot;Sankewiki bokside/boksider.css&quot;/&gt;
&lt;div class=&quot;container&quot;&gt;{{Responsive two-column
|main={{{1}}}
|additional={{{2}}}
}}&lt;/div&gt;&lt;div class=&quot;banner&quot;&gt;[[Sankewikiboken/Register|Register]]{{#if:{{{banner|}}}|{{*}}&amp;nbsp;}}{{{banner}}}&lt;/div&gt;
&lt;div class=&quot;container&quot;&gt;&lt;div class=&quot;gallery-container-wide&quot;&gt;{{#ifexist: {{PAGENAME}}/galleri |
{{:{{PAGENAME}}/galleri}}}}&lt;/div&gt;&lt;div class=&quot;gallery-container-narrow&quot;&gt;{{#if:{{{bilde|}}}|
[[Fil:{{{bilde|}}}|center|thumb]]}}{{#if:{{{bilde2|}}}|
[[Fil:{{{bilde2|}}}|center|thumb]]}}{{#if:{{{bilde3|}}}|
[[Fil:{{{bilde3|}}}|center|thumb]]}}{{#if:{{{bilde4|}}}|
[[Fil:{{{bilde4|}}}|center|thumb]]}}{{#if:{{{bilde5|}}}|
[[Fil:{{{bilde5|}}}|center|thumb]]}}&lt;/div&gt;{{Responsive two-column
|main={{{3}}}
|additional={{{4}}}
}}
== Nyttige lenker ==
{{{lenker}}}
=== Artsbestemmelse ===
*[https://www.sporenbiolog.no/ Spør en biolog], forum.
*[https://artsdatabanken.no/arter-pa-nett Arter på nett], Artsdatabanken.
*[https://orakel.artsdatabanken.no/ Artsorakel], hjelp til artsbestemmelse.
*[https://app.soppkontroll.no/ Digital soppkontroll], Norges sopp- og nyttevekstforbund.
&lt;/div&gt;
&lt;includeonly&gt;[[Kategori:Sankewikiboken]]
__NOTOC__&lt;/includeonly&gt;&lt;noinclude&gt;{{dokumentasjon}}&lt;/noinclude&gt;</text>
      <sha1>ruqp95hqzer105zbsf3kftes0kubdpl</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Sankewiki bokside/boksider.css</title>
    <ns>10</ns>
    <id>7920</id>
    <revision>
      <id>45125</id>
      <parentid>45110</parentid>
      <timestamp>2022-03-14T20:21:42Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Sticky banner</comment>
      <model>sanitized-css</model>
      <format>text/css</format>
      <text bytes="907" xml:space="preserve">/* CSS styles Sankewikiboken

The container class containes the rules for the top and bottom text-area while the banner class contains the rules for the banner across the middle of the page.

*/


.container {

    background-color:#f2ffe6;
    padding:1em;

}
/* Hides gallery with slideshow on mobile */
@media screen and (max-width: 720px){
    
    .gallery-container-wide {

    display:none;

    }

    .banner {
        position:sticky;
        top:0;
        text-align:center;
        font-size:larger;
        background-color:#ffcc66;
        padding:1em;

    }

}

/* Hides {{{bilde}}} on screen resoloutions above 600px */
@media screen and (min-width: 721px){
    .banner {
        position:sticky;
        top:45px;
        text-align:center;
        font-size:larger;
        background-color:#ffcc66;
        padding:1em;

    }
    .gallery-container-narrow {

    display:none;

    }
}</text>
      <sha1>phuuxrb1vb5ab6rj7m4563tmlov6xio</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Collapse-mobile</title>
    <ns>10</ns>
    <id>7921</id>
    <revision>
      <id>44841</id>
      <parentid>44837</parentid>
      <timestamp>2021-09-19T18:29:13Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Fornorsket</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2281" xml:space="preserve">&lt;div class=&quot;mw-collapsible {{#ifeq:{{{collapsed|}}}|no||mw-collapsed}}&quot;&gt;&lt;div class=&quot;mw-collapsible-toggle toccolours&quot; style=&quot;&lt;!--
--&gt;background:{{#if:{{{barBackground|}}}|{{{barBackground|}}}|#EFEFEF}}; &lt;!--
--&gt;float:{{#if:{{{barFloat|}}}|{{{barFloat|}}}|none}}; &lt;!--
--&gt;{{#if:{{{barFont|}}}|font-family:{{{barFont|}}};|}}&lt;!--
--&gt;text-align:{{#if:{{{barTextAlign|}}}|{{{barTextAlign|}}}|left}}; &lt;!--
--&gt;font-size:{{#if:{{{barFontSize|}}}|{{{barFontSize|}}}|1.2em}};&lt;!--
--&gt;color:{{#if:{{{barFontColor|}}}|{{{barFontColor|}}}|black}};&lt;!--
--&gt;border:{{#if:{{{barBorder|}}}|{{{barBorder|}}}|2px solid #FFFFFF}};&lt;!--
--&gt;{{#if:{{{barRadius|}}}|border-radius:{{{barRadius|}}};|}}&lt;!--
--&gt;border-bottom:{{#if:{{{barBorderBottom|}}}|{{{barBorderBottom|}}}|1px solid outset #3366bb}};&lt;!--
--&gt;{{#if:{{{barMargin|}}}|margin:{{{barMargin|}}};|}}&lt;!--
!!barMore will be any further CSS you want to add that's not already a parameter of this template. Write this parameter in standard CSS syntax, including necessary semicolons, etc
--&gt;{{#if:{{{barMore|}}}|{{{barMore|}}}|}};&lt;!--
--&gt;&quot;&gt;
{{{Headline|Overskrift}}} &lt;span style=&quot;float:right;&quot;&gt;&lt;small&gt;{{{toggletext|vis/skjul&amp;nbsp;}}}&lt;/small&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt; &lt;div class=&quot;mw-collapsible-content&quot;&gt;
&lt;div style=&quot;&lt;!--
--&gt;background:{{#if:{{{boxBackground|}}}|{{{boxBackground|}}}|#F7F7F7}}; &lt;!--
--&gt;border:{{#if:{{{boxBorder|}}}|{{{boxBorder|}}}|4px solid #FFFFFF}};&lt;!--
--&gt;{{#if:{{{boxRadius|}}}|border-radius:{{{boxRadius|}}};|}}&lt;!--
--&gt;{{#if:{{{boxFont|}}}|font-family:{{{boxFont|}}};|}}&lt;!--
--&gt;font-size:{{#if:{{{boxFontSize|}}}|{{{boxFontSize|}}}|1.2em}};&lt;!--
--&gt;color:{{#if:{{{boxFontColor|}}}|{{{boxFontColor|}}}|black}};&lt;!--
--&gt;padding:{{#if:{{{boxPadding|}}}|{{{boxPadding|}}}|10px}};&lt;!--
--&gt;margin-top:{{#if:{{{boxMarginTop|}}}|{{{boxMarginTop|}}}|-3px&lt;!-- to make sure no gap with white background--&gt;}};&lt;!--
--&gt;border-top:{{#if:{{{boxBorderTop|}}}|{{{boxBorderTop|}}}|inset}};&lt;!--
!!boxMore will be any further CSS you want to add that's not already a parameter of this template. Write this parameter in standard CSS syntax, including necessary semicolons, etc
--&gt;{{#if:{{{boxMore|}}}|{{{boxMore|}}}|}};&lt;!--
--&gt;clear:right&lt;!-- in case the float goes next line--&gt;&quot;&gt;{{{Content|Lorem ipsum}}}
&lt;/div&gt;&lt;/div&gt;&lt;/div&gt;&lt;noinclude&gt;
{{dokumentasjon}}
&lt;/noinclude&gt;</text>
      <sha1>30rbqn34987smtynobqj8q4bx76jwgb</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Collapse-mobile/dok</title>
    <ns>10</ns>
    <id>7922</id>
    <revision>
      <id>44844</id>
      <parentid>44839</parentid>
      <timestamp>2021-09-19T20:07:58Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>/* See also */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="6802" xml:space="preserve">{{Dokumentasjon underside}}

The {{tl|collapse-mobile|&lt;nowiki&gt;Headline=headline|Content=folding text&lt;/nowiki&gt;}} template is used for placing collapse boxes around text in a context where mobile readers may need to access the content - standard collapse templates such as &lt;nowiki&gt;{{&lt;/nowiki&gt;[[m:template:collapse top|collapse top]]&lt;nowiki&gt;}}&lt;/nowiki&gt; and &lt;nowiki&gt;{{&lt;/nowiki&gt;[[m:template:collapse bottom|collapse bottom]]&lt;nowiki&gt;}}&lt;/nowiki&gt; often do not display on mobile devices, or display with errors. {{tl|collapse-mobile}} will display by default as expanded text on mobile devices.

==Usage==
This template is customizable with regard to content and styling. Most customizable values will default to a basic/standard value if not defined.

===Content===
Its most basic usage, with only collapsed content defined, this template would be called as:

{{mono|&lt;nowiki&gt;{{collapse-mobile|Content=This is my text!}}&lt;/nowiki&gt;}}

and display as (click to display in full):
{{collapse-mobile|Content=This is my text!}}

Users can also define a &lt;code&gt;Headline&lt;/code&gt; value, which will replace &quot;Expand&quot; as the above-the-fold text to display:

{{mono|&lt;nowiki&gt;{{collapse-mobile|Headline=This is my headline|Content=This is my text!}}&lt;/nowiki&gt;}}

and display as:
{{collapse-mobile|Headline=This is my headline|Content=This is my text!}}

===Styling===
This template also accepts optional CSS styling. The following parameters are defined for this template:
*Top (&quot;Headline&quot;) bar:
**&lt;code&gt;barBackground&lt;/code&gt;: a background color for the headline bar. If not defined by the user, this will default to #EFEFEF
**&lt;code&gt;barFloat&lt;/code&gt;: defines the positioning of the bar horizontally on the page (see [[w:Cascading_Style_Sheets#Float_and_clear]]). If not defined, this will default to &lt;code&gt;none&lt;/code&gt;, letting the positioning be determined by whatever the default is for the page where the template is called.
**&lt;code&gt;barFont&lt;/code&gt;: defines the font of the headline text. If not defined, this will default to the page's/user's default font.
**&lt;code&gt;barTextAlign&lt;/code&gt;: defines the positioning of the headline text within the headline bar. If not defined, this will default to &lt;code&gt;left&lt;/code&gt;.
**&lt;code&gt;barFontSize&lt;/code&gt;: defines the size of the headline text. Can be defined in terms of pixels (px) or [[w:Em (typography)|em]]s. If not defined, this will default to &lt;code&gt;1.2em&lt;/code&gt;.
**&lt;code&gt;barBorder&lt;/code&gt;: defines one or more characteristics of the border that will surround the headline bar (see [http://www.w3schools.com/css/css_border.asp W3Schools tutorial page on borders]). Characteristics that are covered in this can include border line style, width, and color. If not defined, this will default to &lt;code&gt;2px solid #FFFFFF&lt;/code&gt;.
**&lt;code&gt;barBorderBottom&lt;/code&gt; defines one or more of the characteristics of specifically the ''bottom'' border of the headline box (i.e. the border that separates it from the text the collapse box contains). If not defined, this will default to &lt;code&gt;1px solid #3366bb&lt;/code&gt;.
*Bottom (&quot;Content&quot;) box:
**&lt;code&gt;boxBackground&lt;/code&gt;: a background color for the content box. If not defined by the user, this will default to #F7F7F7.
**&lt;code&gt;boxBorder&lt;/code&gt;: defines one or more characteristics of the border that will surround the content box (see [http://www.w3schools.com/css/css_border.asp W3Schools tutorial page on borders]). Characteristics that are covered in this can include border line style, width, and color. If not defined, this will default to &lt;code&gt;4px solid #FFFFFF&lt;/code&gt;.
**&lt;code&gt;boxFont&lt;/code&gt;: defines the font of the content text. If not defined, this will default to the page's/user's default font.
**&lt;code&gt;boxPadding&lt;/code&gt;: defines the amount of space between the inside of the box's border and the start of the text the box contains. If not defined, this will default to &lt;code&gt;10px&lt;/code&gt;.
**&lt;code&gt;boxMarginTop&lt;/code&gt;: defines the margin between the bottom border of the headline bar and the top border of the content box. If not defined, this will default to &lt;code&gt;2px&lt;/code&gt;.
**&lt;code&gt;boxBorderTop&lt;/code&gt;: defines one or more of the characteristics of specifically the ''top'' border of the content box (note that this overlaps the ''bottom'' border of the headline box). If not defined, this will default to &lt;code&gt;inset&lt;/code&gt;.&lt;br&gt;

===Example===
A very complex (and not particularly attractive) usage of {{tl|collapse-mobile}} might then look like:&lt;br&gt;
&lt;pre&gt;
{{collapse-mobile
|Headline=This is my headline
|Content=This is my text
|barBackground=#A9D0F5
|barFloat=right
|barFont=Verdana
|barTextAlign=center
|barFontSize=1.5em
|barBorder=2px dashed #585858
|barBorderBottom=2px solid #CEE3F6
|boxBackground=#E0F2F7
|boxBorder=2px dotted #0A0A2A
|boxFont=monospace
|boxFontSize=2em
|boxPadding=25px
|boxmarginTop=5px
|boxBorderTop=none
}}&lt;/pre&gt;&lt;br&gt;

and would display as:&lt;br&gt;
{{collapse-mobile
|Headline=This is my headline
|Content=This is my text
|barBackground=#A9D0F5
|barFloat=none
|barFont=Verdana
|barTextAlign=center
|barFontSize=1.5em
|barBorder=2px dashed #585858
|barBorderBottom=2px solid #CEE3F6
|boxBackground=#E0F2F7
|boxBorder=2px dotted #0A0A2A
|boxFont=monospace
|boxFontSize=3em
|boxMarginTop=5px
|boxPadding=25px
}}

===Another example===
A more realistic example actually used is:
&lt;pre&gt;
{{collapse-mobile
|Headline=&lt;h2&gt;This is my header level 2 headline&lt;/h2&gt;
|Content=This is my text
|barBackground=
|barFloat=
|barFont=
|barTextAlign=
|barFontSize= 1.0em
|barBorder=
|barBorderBottom= 
|boxBackground= #FaFaFa
|boxBorder=
|boxFont=
|boxFontSize= 1.0em
|boxMarginTop= 
|boxPadding=
}}
&lt;/pre&gt;

and would display as:
{{collapse-mobile
|Headline=&lt;h2&gt;This is my header level 2 headline&lt;/h2&gt;
|Content=This is my text
|barBackground=
|barFloat=
|barFont=
|barTextAlign=
|barFontSize= 1.0em
|barBorder=
|barBorderBottom= 
|boxBackground= #FaFaFa
|boxBorder=
|boxFont=
|boxFontSize= 1.0em
|boxMarginTop= 
|boxPadding=
}}

==Full blank syntax==
&lt;pre style=&quot;overflow:auto;&quot;&gt;
{{collapse-mobile
|Headline=
|Content=
|barBackground=
|barFloat=
|barFont=
|barTextAlign=
|barFontSize=
|barBorder=
|barBorderBottom=
|boxBackground=
|boxBorder=
|boxFont=
|boxFontSize=
|boxMarginTop=
|boxPadding=
}}
&lt;/pre&gt;

==External links==
*[http://html-color-codes.info/ HTML color picker]
*[http://www.w3schools.com/cssref/default.asp CSS styling reference sheet]

==See also==
* &lt;nowiki&gt;{{&lt;/nowiki&gt;[[m:template:collapse top|collapse top]]&lt;nowiki&gt;}}&lt;/nowiki&gt;
* &lt;nowiki&gt;{{&lt;/nowiki&gt;[[m:template:collapse bottom|collapse bottom]]&lt;nowiki&gt;}}&lt;/nowiki&gt;
* &lt;nowiki&gt;{{&lt;/nowiki&gt;[[m:template:new collapse|new collapse]]&lt;nowiki&gt;}}&lt;/nowiki&gt;
* [[w:Cascading Style Sheets|Wikipedia article on CSS styling]]
* [[mw:Manual:Collapsible elements]]
&lt;includeonly&gt;
[[Category:Utility templates]]
[[Category:Box templates]]
[[Category:Collapse templates]]
&lt;/includeonly&gt;</text>
      <sha1>cccm5andsec15vkn1jwxa0dcy61cpnz</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MacOS – Tips og triks/AppleScript</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7924</id>
    <revision>
      <id>45190</id>
      <parentid>44874</parentid>
      <timestamp>2022-03-21T18:58:17Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>/* Property List */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="5608" xml:space="preserve">'''AppleScript''' er Apples eget skriptspråk som kan brukes for å automatisere oppgaver på macOS plattformen. Her er noen enkle skript som utfører viktige funksjoner.

== Property List ==
{{Collapse-mobile|Headline=Ordliste|Content=
'''pliste'''&lt;br/&gt;
:Oversatt fra ''plist'', en forkortelse for ''property list''. Enhver fil med filendelsen {{mono|.plist}} er en pliste. Det er en liste over egenskaper i et tilpasset xml-format som tilsvarer datatypen {{mono|record}} i applescript. Hver egenskap gis en etikett innenfor taggen {{mono|&lt;key&gt;}} og en verdi med en av de tillatte datatypene.
;
}}
En fil med filendelsen {{mono|.plist}} er et tilpasset xml-format kalt ''Property List''.&lt;ref group=&quot;n&quot;&gt;Heretter kalles den bare '''Pliste'''.&lt;/ref&gt; En pliste kan lagre det samme innholdet som datatypen ''record'' i AppleScript. Enhver xml-fil er hiearkisk oppbygget, med ett rotelement. I en pliste er rotelementet {{mono|&lt;plist&gt;}}. Rotelementet kan inneholde elementer av datatypene {{mono|&lt;dict&gt;}} eller {{mono|&lt;array&gt;}}.&lt;ref group=&quot;n&quot;&gt;Det førstnevnte elementet har navn etter det engelske ordet ''dictionary'', en samling av '''oppføringer'''.&lt;/ref&gt;

For å kunne arbeide med oppføringene i plisten gjør man følgende:
&lt;syntaxhighlight lang=&quot;applescript&quot;&gt;
tell application &quot;system events&quot;

   set propertyListFile to property list file &quot;disknavn:Users:brukernavn:filbane:filnavn&quot;
   
      tell property list items of propertyListFile
         (* 
         her kommer koden
         *)
      end tell
      
end tell
&lt;/syntaxhighlight&gt;
=== Tom pliste ===
En tom pliste ser slik ut:
&lt;syntaxhighlight lang=&quot;xml&quot;&gt;
&lt;?xml version=&quot;1.0&quot; encoding=&quot;UTF-8&quot;?&gt;
&lt;!DOCTYPE plist PUBLIC &quot;-//Apple//DTD PLIST 1.0//EN&quot; &quot;http://www.apple.com/DTDs/PropertyList-1.0.dtd&quot;&gt;
&lt;plist version=&quot;1.0&quot;&gt;
&lt;dict&gt;

   &lt;!-- innholdet vil komme her --&gt;

&lt;/dict&gt;
&lt;/plist&gt;
&lt;/syntaxhighlight&gt;

=== Datatyper ===
{| class=&quot;wikitable&quot; style=&quot;float:right;&quot;
!datatype
!xml-element
|-
|''booleean'': boolsk verdi
|{{mono|&lt;true/&gt;}} eller {{mono|&lt;false/&gt;}}
|-
|''date'': dato
|{{mono|&lt;date&gt;&lt;/date&gt;}}
|-
|''number'': heltall
|{{mono|&lt;integer&gt;&lt;/integer&gt;}}
|-
|''list'': liste
|{{mono|&lt;array&gt;&lt;/array&gt;}}
|-
|''record'': oppføring
|{{mono|&lt;dict&gt;&lt;/dict&gt;}}
|-
|''string'': tekst
|{{mono|&lt;string&gt;&lt;/string&gt;}}
|}
&lt;br style=&quot;clear:bottom;&quot;/&gt;
Som du kan se åpnes eller innledes de lagrede oppføringene med taggen {{mono|&lt;dict&gt;}} og avsluttes eller lukkes med taggen {{mono|&lt;/dict&gt;}}. Innenfor denne taggen vil alt innholdet i en oppføring lagres.

Datatypene som kan benyttes i en oppføring er {{mono|booleean}}, {{mono|date}}, {{mono|list}}, {{mono|number}}, {{mono|record}} og {{mono|string}}. Hvis du fortsetter å lese finner du ett eksempel på hver datatype i et eksempel. De ville bli satt inn i plisten der hvor kommentaren vises i eksempelet på en tom pliste. {{mono|&lt;key&gt;&lt;/key&gt;}} er navnet på verdien du lagrer i listen. Hvilket navn er valgfritt, og vil vanligvis tilsvare en eller annen variabel du ønsker å lagre til senere bruk.

====booleean====
I dette eksempelet kan du merke deg at verdien er et tomt xml-element med navnet {{mono|true}} eller {{mono|false}}.
&lt;syntaxhighlight lang=&quot;xml&quot;&gt;
&lt;!-- innenfor det øverste dict-elementet --&gt;
   &lt;key&gt;boolskNavn&lt;/key&gt;
   &lt;true/&gt;
   &lt;key&gt;etBolskNavnTil&lt;/key&gt;
   &lt;false/&gt;
&lt;!-- innenfor det øverste dict-elementet --&gt;
&lt;/syntaxhighlight&gt;

====date====
Her er datoformatet nødvendig å merke seg. Det er i formatet {{mono|yyyy-mm-ddThh:mm:ssZ}}. {{mono|T}} skille datoen fra klokkeslettet og {{mono|Z}} angir tidssonen eller {{mono|UTC}}.
&lt;syntaxhighlight lang=&quot;xml&quot;&gt;
&lt;!-- innenfor det øverste dict-elementet --&gt;
   &lt;key&gt;datoNavn&lt;/key&gt;
   &lt;date&gt;2021-09-30T10:27:00Z&lt;/date&gt;
&lt;!-- innenfor det øverste dict-elementet --&gt;
&lt;/syntaxhighlight&gt;


====list====
Lister kan inneholde alle andre elementer. Men i motsetning til en oppføring kan de ikke navngi hvert enkelt element. Legg merke til at det mangler {{mono|key}}-element. I dette eksempelet er det satt inn et tomt liste-element ({{mono|&lt;array/&gt;}}) og et tomt oppførings-element ({{mono|&lt;dict/&gt;}}) i listen. 
&lt;syntaxhighlight lang=&quot;xml&quot;&gt;
&lt;!-- innenfor det øverste dict-elementet --&gt;
   &lt;key&gt;datoNavn&lt;/key&gt;
   &lt;array&gt;
      &lt;true/&gt;
      &lt;false/&gt;
      &lt;date&gt;2021-09-30T10:27:00Z&lt;/date&gt;
      &lt;array/&gt;
      &lt;integer&gt;4&lt;/integer&gt;
      &lt;dict/&gt;
      &lt;string&gt;eksempel på tekst&lt;/string&gt;
   &lt;/array&gt;
&lt;!-- innenfor det øverste dict-elementet --&gt;
&lt;/syntaxhighlight&gt;


====number====
&lt;syntaxhighlight lang=&quot;xml&quot;&gt;
&lt;!-- innenfor det øverste dict-elementet --&gt;
   &lt;key&gt;nummerNavn&lt;/key&gt;
   &lt;integer&gt;4&lt;/integer&gt;
&lt;!-- innenfor det øverste dict-elementet --&gt;
&lt;/syntaxhighlight&gt;


====record====
Akkurat som med en liste kan en oppføring inneholde alle andre datatyper. I dette eksempelet er det satt inn et tomt liste-element ({{mono|&lt;array/&gt;}}) og et tomt oppførings-element ({{mono|&lt;dict/&gt;}}) blant de lagrede oppføringene.
&lt;syntaxhighlight lang=&quot;xml&quot;&gt;
&lt;!-- innenfor det øverste dict-elementet --&gt;
   &lt;dict&gt;
      &lt;key&gt;boolskNavn&lt;/key&gt;
      &lt;true/&gt;
      &lt;key&gt;etBolskNavnTil&lt;/key&gt;
      &lt;false/&gt;
      &lt;key&gt;datoNavn&lt;/key&gt;
      &lt;date&gt;2021-09-30T10:27:00Z&lt;/date&gt;
      &lt;array/&gt;
      &lt;key&gt;nummerNavn&lt;/key&gt;
      &lt;integer&gt;4&lt;/integer&gt;
      &lt;dict/&gt;
      &lt;key&gt;tekstNavn&lt;/key&gt;
      &lt;string&gt;eksempel på tekst&lt;/string&gt;
   &lt;/dict&gt;
&lt;!-- innenfor det øverste dict-elementet --&gt;
&lt;/syntaxhighlight&gt;


====string====
&lt;syntaxhighlight lang=&quot;xml&quot;&gt;
&lt;!-- innenfor det øverste dict-elementet --&gt;
   &lt;key&gt;tekstNavn&lt;/key&gt;
   &lt;string&gt;eksempel på tekst&lt;/string&gt;
&lt;!-- innenfor det øverste dict-elementet --&gt;
&lt;/syntaxhighlight&gt;

== Fotnoter ==
&lt;references/&gt;</text>
      <sha1>q1byad5bkapscuxnhym5c0i3pjj6ohe</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:MAJIAFAN</title>
    <ns>3</ns>
    <id>7926</id>
    <revision>
      <id>44891</id>
      <timestamp>2021-10-19T15:57:58Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>/* Velkommen */ Nytt avsnitt</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="251" xml:space="preserve">== Velkommen ==

Hei! Du er hjertelig velkommen hit. Det er et stille sted, men du må gjerne gi en lyd om jeg kan hjelpe deg med noe. – Mvh. [[Bruker:Abuluntu|Abuluntu]][[Brukerdiskusjon:Abuluntu|👨🏼‍💻💬]] 19. okt. 2021 kl. 17:57 (CEST)</text>
      <sha1>63ivu5bx80ncynj77evq38jkhih6qdb</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Pannekaker</title>
    <ns>14</ns>
    <id>7927</id>
    <revision>
      <id>44908</id>
      <timestamp>2021-10-21T10:16:31Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Oppretter kategori</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="22" xml:space="preserve">{{navigasjon kokebok}}</text>
      <sha1>jccnf2p7au4k2y2rh6d82vro98739io</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kokebok:Forside</title>
    <ns>102</ns>
    <id>7928</id>
    <redirect title="Kokebok:Kokebok" />
    <revision>
      <id>44916</id>
      <timestamp>2021-10-21T11:36:02Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Kokebok:Forside]] til [[Kokebok:Kokebok]]: Forside er en intetsigende tittel når navnerommet ikke vises</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="33" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Kokebok:Kokebok]]</text>
      <sha1>g9e2hnp9xfs4bzkdf2ofpl5cjizw3xk</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kokebok:Forside/Matlagingsmål</title>
    <ns>102</ns>
    <id>7930</id>
    <redirect title="Kokebok:Kokebok/Matlagingsmål" />
    <revision>
      <id>44920</id>
      <timestamp>2021-10-21T11:36:02Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Kokebok:Forside/Matlagingsmål]] til [[Kokebok:Kokebok/Matlagingsmål]]: Forside er en intetsigende tittel når navnerommet ikke vises</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="48" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Kokebok:Kokebok/Matlagingsmål]]</text>
      <sha1>0oy8uba0mrm723jajc59ta0jti5ydl5</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Kokebok-maler</title>
    <ns>14</ns>
    <id>7932</id>
    <revision>
      <id>44927</id>
      <timestamp>2021-10-21T12:02:23Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Oppretter kategori</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="52" xml:space="preserve">{{navigasjon kokebok}}

[[Kategori:Kokebok|Kokebok]]</text>
      <sha1>kh4pndqfyycz5tf158urij8kfk8nm9h</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Navigasjon kokebok/liste</title>
    <ns>10</ns>
    <id>7933</id>
    <revision>
      <id>44966</id>
      <parentid>44964</parentid>
      <timestamp>2021-10-30T22:33:40Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Bytter navn på kategori</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1238" xml:space="preserve">[[Wikibøker:Stilmanual (kokebok)|Stilmanual]]&amp;nbsp;&amp;bull; [[:Kategori:Kokebok|Innholdsregister]]&amp;nbsp;&amp;bull;
[[:Kategori:Råvarer|Råvarer]]&amp;nbsp;&amp;bull;
[[Kokebok:Kokebok/Matlagingsmål|Matlagingsmål]]&amp;nbsp;&amp;bull; [[:Kategori:Bakst|Bakst]]&amp;nbsp;&amp;bull; [[:Kategori:Desserter|Desserter]]&amp;nbsp;&amp;bull; [[:Kategori:Drikke|Drikke]]&amp;nbsp;&amp;bull; [[:Kategori:Fiskeretter|Fiskeretter]]&amp;nbsp;&amp;bull; [[:Kategori:Fjærkre|Fjærkre]]&amp;nbsp;&amp;bull; [[:Kategori:Glutenfri|Glutenfri]]&amp;nbsp;&amp;bull; [[:Kategori:Godteri|Godteri]]&amp;nbsp;&amp;bull; [[:Kategori:Grunnoppskrifter|Grunnoppskrifter]]&amp;nbsp;&amp;bull; [[:Kategori:Grønnsaker|Grønnsaker]]&amp;nbsp;&amp;bull;  
[[:Kategori:Grøt|Grøt]]&amp;nbsp;&amp;bull;  [[:Kategori:Jul|Jul]]&amp;nbsp;&amp;bull;  [[:Kategori:Kjøttretter|Kjøttretter]]&amp;nbsp;&amp;bull;  [[:Kategori:Melkemat|Melkemat]]&amp;nbsp;&amp;bull; [[:Kategori:Pannekaker|Pannekaker]]&amp;nbsp;&amp;bull; [[:Kategori:Pasta|Pasta]]&amp;nbsp;&amp;bull;  [[:Kategori:Pizza|Pizza]]&amp;nbsp;&amp;bull;  [[:Kategori:Sauser|Sauser]]&amp;nbsp;&amp;bull; [[:Kategori:Småretter|Småretter]]&amp;nbsp;&amp;bull; [[:Kategori:Smørbrød|Smørbrød]]&amp;nbsp;&amp;bull; [[:Kategori:Sopp|Sopp]]&amp;nbsp;&amp;bull; [[:Kategori:Supper|Supper]]&amp;nbsp;&amp;bull; [[:Kategori:Tilbehør|Tilbehør]]&amp;nbsp;&amp;bull;
&lt;noinclude&gt;[[Kategori:Kokebok-maler]]&lt;/noinclude&gt;</text>
      <sha1>np5a2ncoq3gzavtkxbusqoc6prd2wt5</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Sopp</title>
    <ns>14</ns>
    <id>7935</id>
    <revision>
      <id>44952</id>
      <timestamp>2021-10-21T20:23:22Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Oppretter kategori</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="22" xml:space="preserve">{{Navigasjon kokebok}}</text>
      <sha1>q1cjwbme6i90w96uc9a6be4cxm8uml9</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Råvarer</title>
    <ns>14</ns>
    <id>7936</id>
    <revision>
      <id>44965</id>
      <parentid>44963</parentid>
      <timestamp>2021-10-30T22:32:50Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Abuluntu flyttet siden [[Kategori:Ingredienser]] til [[Kategori:Råvarer]] uten å etterlate en omdirigering: Nytt navn</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="44" xml:space="preserve">{{navigasjon kokebok}}

[[Kategori:Kokebok]]</text>
      <sha1>eob5zn1ltakp5zfo2ti6rkrb4idgbry</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kokebok:Jevning</title>
    <ns>102</ns>
    <id>7937</id>
    <revision>
      <id>44971</id>
      <parentid>44969</parentid>
      <timestamp>2021-10-31T13:02:39Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Puréer og eggeplommer</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2216" xml:space="preserve">'''Jevning''' kan brukes for å tykne saus, supper, grøt, stuing og lignende. Den lages av mel og væske eller fett, men det kan også brukes puréer av stivelsesrike grønnsaker eller eggeplommer. Metodene kan variere, men vil kunne avhenge av hvilken meltype og hvilken væske, fett eller fortykningsmidler som brukes.

== Mel og væske ==
Mel og væske kan blandes kaldt. I kald jevning er det ofte en fordel å ta utgangspunkt i like deler mel og væske, og spe ut jevningen til ønsket konsistens etter at den er rørt eller ristet helt jevn. Maismel, potetmel, og lignende meltyper egner seg godt til slike jevninger.
===Ingredienser===
* 1:1 mel og væske (ofte vann)

===Framgangsmåte===
Rist eller rør blandingen jevn. Tilsett den i det du ønsker å tykne under omrøring.

== Mel og fett ==
Mel tilsettes i blandingsforholdet 1:1 i oppvarmet fett og spes ut med ønsket væske til ønsket konsistens.
===Ingredienser===
* 1:1 mel og fett (ofte smør)

===Framgangsmåte===
Tilsett melet i oppvarmet (smeltet) fett, og rør det jevnt. Spe ut med ønsket væske litt og litt under omrøring, pass på å få blandingen helt jevn mellom hver gang det tilsettes mer væske. Det bør tilsettes under 1/3 av den totale mengden for å unngå at det klumper seg.

== Puréer  ==
Godt kokte grønnsaker som inneholder rikelig med stivelse egner seg til jevning, spesielt sammen med kraft. De moses fint med stavmikser, kjøkkenmaskin eller ved å presses gjennom en finmasket rist.

== Eggeplommer ==
Eggeplommene vispes og deretter tilsettes oppvarmet væske i eggeplommene under omrøring. Deretter kan jevningen helles i blandingen som skal jevnes og røres inn. Hvis det kokes etter at eggeplommene er tilsatt vil det skille seg.

== Kilder ==
* {{ Kilde bok | forfatter = Annfelt, Trine | utgivelsesår = 1981 | tittel = Mat | isbn = 8202019141 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009062200046 | side = }}
* {{ Kilde bok | utgivelsesår = 1980 | tittel = Supper og sauser | isbn = 8270017027 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Hjemmets bokforl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015042348092 | side = }}

[[Kategori:Grunnoppskrifter]]</text>
      <sha1>parqtv33auikyq9ytdvgk5c44b3dzud</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kokebok:Panna Cotta</title>
    <ns>102</ns>
    <id>7938</id>
    <revision>
      <id>44973</id>
      <timestamp>2021-11-02T16:44:13Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Oppretter grunnoppskrift</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1025" xml:space="preserve">'''Panna Cotta''' er en dessert basert på melk, fløte, sukker og gelatin. Ut over dette er det opp til fantasien å smakssette den.

== Ingredienser ==
* Gelatin
** 1 teskje gelatinpulver per deciliter væske.&lt;ref&gt;[https://www.oetker.no/no-no/vaare-produkter/gelatin/gelatinpulver Dr. Oetkers] gelatinpulver. Juster etter ønsket konsistens.&lt;/ref&gt;
** 2 gelatinplater per deciliter væske
* Sukker etter smak
* Melk og fløte i det blandingsforholdet en foretrekker.

== Fremgangsmåte ==
Løs opp gelatinen i lunken melk og sett til side. Hell fløte, melk og sukker i en annen kjele og la det koke opp mens sukkeret løses opp. 

Ta kjelen bort fra platen og la den kjøle seg litt. Gelatinen må ikke koke, da kan den miste evnen til å stivne. Hell den oppløste gelatinen over i kjelen under omrøring. Hell innholdet i kjelen over i egnede serveringskar og la det stivne i kjøleskapstemperatur. Det tar minst 4 timer.

== Bemerkninger ==
&lt;references/&gt;

{{Navigasjon oppskrifter kokebok}}
[[Kategori:Grunnoppskrifter]]</text>
      <sha1>2qk96tmv7xy71swh0tx5rpmp7jfgu63</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Wikibøker:SF</title>
    <ns>4</ns>
    <id>7939</id>
    <redirect title="Wikibøker:Slette sider/sletteforslag" />
    <revision>
      <id>44976</id>
      <timestamp>2021-11-09T20:28:10Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Oppretter snarvei</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="55" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Wikibøker:Slette sider/sletteforslag]]</text>
      <sha1>gib5xs077epswiai1g6rlfr79mkc6md</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Gadgetssai</title>
    <ns>3</ns>
    <id>7941</id>
    <revision>
      <id>44984</id>
      <timestamp>2021-11-30T07:40:04Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>/* Welcome */ Nytt avsnitt</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="194" xml:space="preserve">== Welcome ==

I noticed you’ve created a new user on this project. Welcome! – Mvh. [[Bruker:Abuluntu|Abuluntu]][[Brukerdiskusjon:Abuluntu|👨🏼‍💻💬]] 30. nov. 2021 kl. 08:40 (CET)</text>
      <sha1>feqvg2h86x25061mmkojuuuohe9fk71</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:QuiteUnusual</title>
    <ns>3</ns>
    <id>7942</id>
    <redirect title="Brukerdiskusjon:MarcGarver" />
    <revision>
      <id>44989</id>
      <timestamp>2021-12-23T10:14:36Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ternarius</username>
        <id>4090</id>
      </contributor>
      <comment>Ternarius flyttet siden [[Brukerdiskusjon:QuiteUnusual]] til [[Brukerdiskusjon:MarcGarver]]: Flyttet siden automatisk under navneendring fra «[[Special:CentralAuth/QuiteUnusual|QuiteUnusual]]» til «[[Special:CentralAuth/MarcGarver|MarcGarver]]»</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="44" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Brukerdiskusjon:MarcGarver]]</text>
      <sha1>b0vwd1tg0peao9l9bk5t3sx8e6znuxj</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:QuiteUnusual</title>
    <ns>2</ns>
    <id>7943</id>
    <redirect title="Bruker:MarcGarver" />
    <revision>
      <id>44990</id>
      <timestamp>2021-12-23T10:14:36Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ternarius</username>
        <id>4090</id>
      </contributor>
      <comment>Ternarius flyttet siden [[Bruker:QuiteUnusual]] til [[Bruker:MarcGarver]]: Flyttet siden automatisk under navneendring fra «[[Special:CentralAuth/QuiteUnusual|QuiteUnusual]]» til «[[Special:CentralAuth/MarcGarver|MarcGarver]]»</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="35" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Bruker:MarcGarver]]</text>
      <sha1>15ot7wevnzglcycc4rxf9p8h8rlfv5c</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Redigeringsfilter</title>
    <ns>3</ns>
    <id>7944</id>
    <revision>
      <id>44994</id>
      <timestamp>2022-01-04T18:18:36Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>MediaWiki message delivery</username>
        <id>3243</id>
      </contributor>
      <comment>/* How we will see unregistered users */ Nytt avsnitt</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2098" xml:space="preserve">== How we will see unregistered users ==

&lt;section begin=content/&gt;
Hei!

Du mottar denne beskjeden fordi du er administrator på en Wikimedia-wiki.

Når noen redigerer en Wikimedia-wiki uten å være logga inn viser vi i dag IP-adressen deres. Som du kanskje allerede veit, vil vi ikke lenger kunne gjøre dette i framtida. Denne avgjørelsen er tatt av Wikimedia Foundations juridiske avdeling fordi normer og bestemmelser rundt personvern online har endra seg.

I stedet for IP-adresser vil vi vise en maskert identitet. Som administrator '''vil du fortsatt ha tilgang til IP-adressene'''. Det vil også komme en ny brukerrettighet for de som trenger å se hele IP-adressa til uregistrerte brukere for å bekjempe hærverk, trakassering og spam uten å være administrator. Patruljører vil også se deler av IP-adressa uten denne brukerrettigheten. Vi jobber også med å utvikle [[m:IP Editing: Privacy Enhancement and Abuse Mitigation/Improving tools|bedre verktøy]] for å hjelpe til med dette.

Hvis du ikke har sett dette før kan du [[m:IP Editing: Privacy Enhancement and Abuse Mitigation|lese mer på Meta]]. Hvis du ikke vil gå glipp av tekniske endringer på Wikimedia-wikiene kan du [[m:Global message delivery/Targets/Tech ambassadors|abonnere]] på [[m:Tech/News|det ukentlige tekniske nyhetsbrevet]].

Vi har [[m:IP Editing: Privacy Enhancement and Abuse Mitigation#IP Masking Implementation Approaches (FAQ)|to forslag]] til hvordan denne identiteten kan fungere. '''Vi ønsker tilbakemelding''' på hvilket forslag du syns funker best for deg og din wiki, nå og i framtida. Du kan [[m:Talk:IP Editing: Privacy Enhancement and Abuse Mitigation|komme med tilbakemeldinger på diskusjonssida]] på et hvilket som helst språk. Forslagene ble posta i oktober, og vi vil konkludere diskusjonen etter 17. januar.

Tusen takk. 
/[[m:User:Johan (WMF)|Johan (WMF)]]&lt;section end=content/&gt;

4. jan. 2022 kl. 19:18 (CET)
&lt;!-- Melding sendt av User:Johan (WMF)@metawiki via listen https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=User:Johan_(WMF)/Target_lists/Admins2022(6)&amp;oldid=22532666 --&gt;</text>
      <sha1>3gmo8tkm46msz8wgepnqukl4nb287rb</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Vit Koz</title>
    <ns>2</ns>
    <id>7945</id>
    <redirect title="Bruker:Vanished user jfyedt7" />
    <revision>
      <id>45002</id>
      <timestamp>2022-01-21T19:57:50Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Mykola7</username>
        <id>5003</id>
      </contributor>
      <comment>Mykola7 flyttet siden [[Bruker:Vit Koz]] til [[Bruker:Vanished user jfyedt7]]: Flyttet siden automatisk under navneendring fra «[[Special:CentralAuth/Vit Koz|Vit Koz]]» til «[[Special:CentralAuth/Vanished user jfyedt7|Vanished user jfyedt7]]»</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="46" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Bruker:Vanished user jfyedt7]]</text>
      <sha1>6tqlha77bk167fujqsalv3m4qln9w8x</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Abuluntu/Prosjekt</title>
    <ns>2</ns>
    <id>7946</id>
    <redirect title="Bruker:Wkee4ager/Prosjekt" />
    <revision>
      <id>45020</id>
      <timestamp>2022-01-27T17:23:24Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Fitindia</username>
        <id>5015</id>
      </contributor>
      <comment>Fitindia flyttet siden [[Bruker:Abuluntu/Prosjekt]] til [[Bruker:Wkee4ager/Prosjekt]]: Flyttet siden automatisk under navneendring fra «[[Special:CentralAuth/Abuluntu|Abuluntu]]» til «[[Special:CentralAuth/Wkee4ager|Wkee4ager]]»</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="43" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Bruker:Wkee4ager/Prosjekt]]</text>
      <sha1>fpwc1p0kj3bl804xeg4j2f3zyfs06gg</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Abuluntu/Sopp</title>
    <ns>2</ns>
    <id>7947</id>
    <redirect title="Bruker:Wkee4ager/Sopp" />
    <revision>
      <id>45018</id>
      <timestamp>2022-01-27T17:23:24Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Fitindia</username>
        <id>5015</id>
      </contributor>
      <comment>Fitindia flyttet siden [[Bruker:Abuluntu/Sopp]] til [[Bruker:Wkee4ager/Sopp]]: Flyttet siden automatisk under navneendring fra «[[Special:CentralAuth/Abuluntu|Abuluntu]]» til «[[Special:CentralAuth/Wkee4ager|Wkee4ager]]»</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="39" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Bruker:Wkee4ager/Sopp]]</text>
      <sha1>a0e1f6s7g8nrv7pf9282awcmth7uzpg</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Abuluntu/Hjelp</title>
    <ns>2</ns>
    <id>7948</id>
    <redirect title="Bruker:Wkee4ager/Hjelp" />
    <revision>
      <id>45023</id>
      <timestamp>2022-01-27T17:23:24Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Fitindia</username>
        <id>5015</id>
      </contributor>
      <comment>Fitindia flyttet siden [[Bruker:Abuluntu/Hjelp]] til [[Bruker:Wkee4ager/Hjelp]]: Flyttet siden automatisk under navneendring fra «[[Special:CentralAuth/Abuluntu|Abuluntu]]» til «[[Special:CentralAuth/Wkee4ager|Wkee4ager]]»</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="40" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Bruker:Wkee4ager/Hjelp]]</text>
      <sha1>4gqzabhiiv1c8otq6smg0ma9dwxvf5u</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Abuluntu/Planter</title>
    <ns>2</ns>
    <id>7949</id>
    <redirect title="Bruker:Wkee4ager/Planter" />
    <revision>
      <id>45021</id>
      <timestamp>2022-01-27T17:23:24Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Fitindia</username>
        <id>5015</id>
      </contributor>
      <comment>Fitindia flyttet siden [[Bruker:Abuluntu/Planter]] til [[Bruker:Wkee4ager/Planter]]: Flyttet siden automatisk under navneendring fra «[[Special:CentralAuth/Abuluntu|Abuluntu]]» til «[[Special:CentralAuth/Wkee4ager|Wkee4ager]]»</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="42" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Bruker:Wkee4ager/Planter]]</text>
      <sha1>hwfkjlxr1y5boxsgnou4d4bvtuufn0e</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Abuluntu/Alger</title>
    <ns>2</ns>
    <id>7950</id>
    <redirect title="Bruker:Wkee4ager/Alger" />
    <revision>
      <id>45024</id>
      <timestamp>2022-01-27T17:23:24Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Fitindia</username>
        <id>5015</id>
      </contributor>
      <comment>Fitindia flyttet siden [[Bruker:Abuluntu/Alger]] til [[Bruker:Wkee4ager/Alger]]: Flyttet siden automatisk under navneendring fra «[[Special:CentralAuth/Abuluntu|Abuluntu]]» til «[[Special:CentralAuth/Wkee4ager|Wkee4ager]]»</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="40" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Bruker:Wkee4ager/Alger]]</text>
      <sha1>l4b7jfjsrk6jjmc3rb8nrcvz7uxo18r</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Abuluntu/Sandkasse</title>
    <ns>3</ns>
    <id>7951</id>
    <redirect title="Brukerdiskusjon:Wkee4ager/Sandkasse" />
    <revision>
      <id>45015</id>
      <timestamp>2022-01-27T17:23:24Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Fitindia</username>
        <id>5015</id>
      </contributor>
      <comment>Fitindia flyttet siden [[Brukerdiskusjon:Abuluntu/Sandkasse]] til [[Brukerdiskusjon:Wkee4ager/Sandkasse]]: Flyttet siden automatisk under navneendring fra «[[Special:CentralAuth/Abuluntu|Abuluntu]]» til «[[Special:CentralAuth/Wkee4ager|Wkee4ager]]»</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="53" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Brukerdiskusjon:Wkee4ager/Sandkasse]]</text>
      <sha1>k52s241balv17qa8xo943hdufzz61ql</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Abuluntu/Mal:Ping</title>
    <ns>2</ns>
    <id>7952</id>
    <redirect title="Bruker:Wkee4ager/Mal:Ping" />
    <revision>
      <id>45022</id>
      <timestamp>2022-01-27T17:23:24Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Fitindia</username>
        <id>5015</id>
      </contributor>
      <comment>Fitindia flyttet siden [[Bruker:Abuluntu/Mal:Ping]] til [[Bruker:Wkee4ager/Mal:Ping]]: Flyttet siden automatisk under navneendring fra «[[Special:CentralAuth/Abuluntu|Abuluntu]]» til «[[Special:CentralAuth/Wkee4ager|Wkee4ager]]»</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="43" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Bruker:Wkee4ager/Mal:Ping]]</text>
      <sha1>1z0dtityapkoirebp2n58cg50bdbyws</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukerdiskusjon:Abuluntu</title>
    <ns>3</ns>
    <id>7953</id>
    <redirect title="Brukerdiskusjon:Wkee4ager" />
    <revision>
      <id>45016</id>
      <timestamp>2022-01-27T17:23:24Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Fitindia</username>
        <id>5015</id>
      </contributor>
      <comment>Fitindia flyttet siden [[Brukerdiskusjon:Abuluntu]] til [[Brukerdiskusjon:Wkee4ager]]: Flyttet siden automatisk under navneendring fra «[[Special:CentralAuth/Abuluntu|Abuluntu]]» til «[[Special:CentralAuth/Wkee4ager|Wkee4ager]]»</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="43" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Brukerdiskusjon:Wkee4ager]]</text>
      <sha1>00mmx7dnsoqcpvyw02xqm50chw8ekfi</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Abuluntu/Sandkasse</title>
    <ns>2</ns>
    <id>7954</id>
    <redirect title="Bruker:Wkee4ager/Sandkasse" />
    <revision>
      <id>45019</id>
      <timestamp>2022-01-27T17:23:24Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Fitindia</username>
        <id>5015</id>
      </contributor>
      <comment>Fitindia flyttet siden [[Bruker:Abuluntu/Sandkasse]] til [[Bruker:Wkee4ager/Sandkasse]]: Flyttet siden automatisk under navneendring fra «[[Special:CentralAuth/Abuluntu|Abuluntu]]» til «[[Special:CentralAuth/Wkee4ager|Wkee4ager]]»</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="44" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING [[Bruker:Wkee4ager/Sandkasse]]</text>
      <sha1>f9qrql4u7qrzubt8u6d82of6kdrcifj</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bruker:Abuluntu/vector.css</title>
    <ns>2</ns>
    <id>7955</id>
    <redirect title="Bruker:Wkee4ager/vector.css" />
    <revision>
      <id>45017</id>
      <timestamp>2022-01-27T17:23:24Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Fitindia</username>
        <id>5015</id>
      </contributor>
      <comment>Fitindia flyttet siden [[Bruker:Abuluntu/vector.css]] til [[Bruker:Wkee4ager/vector.css]]: Flyttet siden automatisk under navneendring fra «[[Special:CentralAuth/Abuluntu|Abuluntu]]» til «[[Special:CentralAuth/Wkee4ager|Wkee4ager]]»</comment>
      <model>css</model>
      <format>text/css</format>
      <text bytes="119" xml:space="preserve">/* #REDIRECT */@import url(//no.wikibooks.org/w/index.php?title=Bruker:Wkee4ager/vector.css&amp;action=raw&amp;ctype=text/css);</text>
      <sha1>ijo2jr3p3eptwp7w3lp1fphxlouo0nm</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Responsive two-column/dok</title>
    <ns>10</ns>
    <id>7956</id>
    <revision>
      <id>45038</id>
      <timestamp>2022-02-08T15:53:30Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Oppretter lenke til stilark</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="69" xml:space="preserve">Denne malen har eget [[Mal:Responsive two-column/styles.css|stilark]]</text>
      <sha1>0j70hzqbbu5leiitwwu9e1h8v4v2pas</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Sankewikiside</title>
    <ns>10</ns>
    <id>7958</id>
    <revision>
      <id>45093</id>
      <parentid>45091</parentid>
      <timestamp>2022-03-04T22:18:30Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="188" xml:space="preserve">&lt;templatestyles src=&quot;Sankewikiside/styles.css&quot;/&gt;
&lt;div class=&quot;container&quot;&gt;&lt;div class=&quot;column-1&quot;&gt;{{{1}}}&lt;/div&gt;&lt;div class=&quot;column-2&quot;&gt;{{{2}}}&lt;/div&gt;&lt;/div&gt;&lt;noinclude&gt;{{dokumentasjon}}&lt;/noinclude&gt;</text>
      <sha1>alresec6aht21dlm36xhh6xj3ltf4fr</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Sankewikiside/styles.css</title>
    <ns>10</ns>
    <id>7959</id>
    <revision>
      <id>45092</id>
      <parentid>45065</parentid>
      <timestamp>2022-03-04T22:07:15Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Wkee4ager flyttet siden [[Mal:Sankewiki forside/styles.css]] til [[Mal:Sankewikiside/styles.css]] uten å etterlate en omdirigering</comment>
      <model>sanitized-css</model>
      <format>text/css</format>
      <text bytes="318" xml:space="preserve">.container {
	display:flex;
    flex-wrap:wrap;
}

.column-1 {
    flex:58%;
    padding-right:2%;
}
.column-2 {
    flex:38%;
    padding-left:2%;
}

@media (max-width: 700px) {
    .container, .column-1, .column-2 {
         flex-direction:column;
         padding:0;
    }
    .hide {
         display:none;
    }
}</text>
      <sha1>2f4a0uo67y3e8notsx2b8fare6ehlrv</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Sankewikiboken/galleri</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7960</id>
    <revision>
      <id>45113</id>
      <parentid>45107</parentid>
      <timestamp>2022-03-07T06:56:12Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="389" xml:space="preserve">&lt;gallery mode=&quot;slideshow&quot; caption=&quot;Noen smakebiter&quot;&gt;
Collage forage wikibooks.jpg|[[Sankewikiboken/Register|Register]]
Norwegian blueberry.jpg|[[Sankewikiboken/Blåbær|Blåbær]]
Russula paludosa steak.jpg|[[Sankewikiboken/Kremler|Kremler]]
Abuluntu nettle soup.jpg|[[Sankewikiboken/Nesleslekta|Nesler]]
Abuluntu Vaccinium vitis-idaea.jpg|[[Sankewikiboken/Tyttebær|Tyttebær]]
&lt;/gallery&gt;</text>
      <sha1>3acmw4paz1psdysx35uuj2nqzreb4rk</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Sankewikiside/dok</title>
    <ns>10</ns>
    <id>7961</id>
    <revision>
      <id>45094</id>
      <timestamp>2022-03-04T22:19:04Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: [[Mal:Sankewikiside/styles.css]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="32" xml:space="preserve">[[Mal:Sankewikiside/styles.css]]</text>
      <sha1>3k4ebatb29dptwwsn05zpxqm5ylamdx</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Sankewiki bokside/dok</title>
    <ns>10</ns>
    <id>7962</id>
    <revision>
      <id>45121</id>
      <parentid>45120</parentid>
      <timestamp>2022-03-14T07:43:12Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>fix syntaxhighlight</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="951" xml:space="preserve">[[Mal:Sankewiki bokside/boksider.css]]
&lt;syntaxhighlight lang=&quot;html+handlebars&quot;&gt;
{{sankewiki bokside
|1=
|2=
|banner=
|3=
|4=
|lenker=
|bilde=
|bilde1=
|bilde2=
|bilde3=
|bilde4=
|bilde5=
}}
&lt;/syntaxhighlight&gt;
== Bruk ==
Parametrene 1–4 er tekstinnholdet. Tekstretningen ved vid visning er 1 og 2 øverst, henholdsvis venstre og høyre. Tilsvarende er 3 og 4 venstre og høyre under banneret. 

Under lenker oppgis en punktliste med ønskede lenker til relevant informasjon. Den mest relevante artikkelen på Wikipedia på bokmål og riksmål er et godt valg i alle tilfeller. 

Parametrene bilde–bilde5 brukes for å velge bilder som vises på nettbrett og mobil. De vil ikke vises når skjermbredden går over 720px, siden de bare benyttes for å omgå en feil i visning av gallery-taggen i mediawiki. For å vise et galleri med bilder opprettes bare en underside kalt /galleri med galleriet, så vil malen transkludere den der den hører hjemme.</text>
      <sha1>cv4el8qwbgud7bnhh4ys7h7ljdbpuzi</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Sankewikiboken/Blåbær</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7963</id>
    <revision>
      <id>45232</id>
      <parentid>45183</parentid>
      <timestamp>2022-07-12T09:47:06Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3265" xml:space="preserve">{{Sankewiki bokside
|bilde=Versailles, France (Unsplash P8Bx9w0wF4o).jpg
|bilde2=Norwegian blueberry.jpg
|bilde3=Vaccinium myrtillus liście 15.07.2012 p.jpg
|bilde4=Bilberry bush and moss in Gullmarsskogen ravine.jpg
|bilde5=Blåbærsanker i tre.JPG
|banner=[[Sankewikiboken/Blokkebær|Blokkebær]]{{*}}[[Sankewikiboken/Krekling|Krekling]]{{*}}[[Sankewikiboken/Tyttebær|Tyttebær]]
|1=
Hva er ditt forhold til '''blåbær'''? De blå til blåsvarte bærene er godt kjent for de fleste. Planten de vokser på kalles også blåbær, men har fått det vitenskapelige navnet ''Vaccinium myrtillus'' for å utveksle kunnskap på tvers av språk og landegrenser, og for å skille den fra andre lignende arter. I Norge er det ikke mange andre arter som kan forveksles med blåbær, men kanskje [[Sankewikiboken/Blokkebær|blokkebær]] er en mulig kandidat. Blåbær som selges i butikken er en annen art i bærlyngslekta fra Nord-Amerika.

Det er ikke vanskelig å finne blåbær i norsk natur. De vokser fra havnivå og helt opp i høyfjellet, fra helt sør og helt nord i landet. De tåler skygge, men vokser også i åpen skog og mark.
|2=
 I et godt år kan én enkelt busk bære 25 til 40 bær, selv om det vanligvis vil være noe mer sparsomt. Det finnes bærplukkere som skal øke tempoet på plukkingen, men de vil ofte ta med litt greiner, blader og rusk, foruten umodne og overmodne bær. Hvis en plukker for hånd går det gjerne litt saktere, men så er man ferdig med rensingen når man kommer hjem fra skogen.
|3=
Det første bruksområdet som naturligvis faller en inn når en tenker på blåbær må være det å plukke en håndfull ute i naturen og putte dem rett i munnen. [[Sankewikiboken/Krekling|Krekling]] vokser ofte like ved, og passer godt å ta med i samme munnfull.

Hvis man får med seg noe hjem fra skogen etter at man har spist seg mett og er blå på hender og i ansiktet, er syltetøy, kompott, saft, sirup, gele, likør og vin også fristende måter å nyte dem på. Som flytende væske kan de tilsettes til drinker. De kan også tørkes, enten i stekeovnen på lav varme, gjerne med viften på, eller i en dehydrator. Frysing er et tredje alternativ.

Tradisjonelt har man brukt omkring halvt om halvt med sukker og bær i konservering fordi det gir ugunstige forhold for mikrorganismer. Hvis man ikke har planer om å oppbevare produktet så lenge, kan en fint redusere sukkermengden betraktelig hvis massen eller væsken varmebehandles godt.
|4=Saft kan enkelt kokes i en kjele eller en saftkoker, og settes på glass etter at væskeinnholdet er redusert til ønsket konsentrasjon. Avhengig av reduksjonen vil saften etterhvert bli sirup. For å lage gele kan det naturlige innholdet av pektin i umodne bær bidra til at geléen stivner. Saft som skal brukes til gelé vil man vanligvis sile gjennom et rent klede, og tilsette sukker og pektin etter behov. 

Ferske eller fryste bær kan brukes i forskjellige desserter, smoothie, paier og annet bakverk. Tørkede bær finnes å få kjøpt i kornblandinger, som selvfølgelig også kan lages hjemme.
|lenker=
{{wp-beskrivelse|no|blåbær}}
=== Oppskrifter ===
*[[Kokebok:Syltetøy|Syltetøy]]
*[[Kokebok:Sommerbær i champagne|Sommerbær i champagne]]
*[[Kokebok:Pavlova|Pavlova]]
}}</text>
      <sha1>o1z7jk5t4snroj3ka1ltazj7ywx4ha6</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Sankewikiboken/Blåbær/galleri</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7964</id>
    <revision>
      <id>45104</id>
      <timestamp>2022-03-06T07:14:41Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Oppretter galleri</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="561" xml:space="preserve">&lt;gallery mode=&quot;slideshow&quot;&gt;
Versailles, France (Unsplash P8Bx9w0wF4o).jpg
Norwegian blueberry.jpg
Vaccinium myrtillus liście 15.07.2012 p.jpg
2020. Herbarium. Vaccinium myrtillus. img-041.jpg|Fargevariasjoner på bladene
Sankt Blasien - Köpfle - Heidelbeere (Vaccinium myrtillus).jpg
Vaccinium myrtillus uoga, 2006-07-25.JPG|Det lyse vokslaget intakt
Vaccinium myrtillus - Bilberry - Maviyemiş 07.jpg|Bærets farge når vokslaget er borte
Bilberry bush and moss in Gullmarsskogen ravine.jpg|Vanlig voksested
Blåbærsanker i tre.JPG|Blåbærplukker
&lt;/gallery&gt;</text>
      <sha1>n8g0acc9kaxrosal5h5b4w8h00mnh0g</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Sankewikiboken/Tyttebær</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7965</id>
    <revision>
      <id>45122</id>
      <timestamp>2022-03-14T08:15:55Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Oppretter side</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1073" xml:space="preserve">{{sankewiki bokside
|1='''Tyttebær''' er velkjente bær i norsk natur hos arten ''Vaccinium vitis-idaea'' i bærlyngslekta. Planten er eviggrønn og holder på bladene gjennom vinteren.
|2=De kan forveksles med melbær.
|banner=[[Sankewikiboken/Blåbær|Blåbær]]{{*}}[[Sankewikiboken/Krekling|Krekling]]{{*}}[[Sankewikiboken/Blokkebær|Blokkebær]]
|3=
=== Bruk ===
Tyttebær brukes mye rørt eller som syltetøy og gele til middagsretter. Bladene kan høstes, ristes i tørr stekepanne og trekkes i vann for å lage en søt «te». Likevel bør en være forsiktig siden innholdet av arbutin i bladene kan nå giftige konsentrasjoner ved høyt inntak.
|4=
=== Konservering ===
Bærene inneholder benzosyre, et effektivt konserveringsmiddel, og i gamle dager ble de ganske enkelt oppbevart i vann gjennom vinteren.
|lenker=
{{wp-beskrivelse|no|tyttebær}}
|bilde=Abuluntu Vaccinium vitis-idaea.jpg
|bilde1=Abuluntu vaccinium vitis-idaea tea.jpg
|bilde2=Vaccinium vitis-idaea kz4.jpg
|bilde4=Vaccinium vitis-idaea kz07.jpg
|bilde5=Vaccinium vitis-idaea (4377422066).jpg
}}</text>
      <sha1>f7vu2pa12h3e51ie4dq6bzlbbt28zhf</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Sankewikiboken/Tyttebær/galleri</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7966</id>
    <revision>
      <id>45123</id>
      <timestamp>2022-03-14T08:18:41Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: &lt;gallery mode=&quot;slideshow&quot;&gt; Abuluntu Vaccinium vitis-idaea.jpg Abuluntu vaccinium vitis-idaea tea.jpg|«Te» av tyttebærblader Vaccinium vitis-idaea kz4.jpg|Blader Vaccinium vitis-idaea kz07.jpg|Blomster Vaccinium vitis-idaea (4377422066).jpg|Tyttebær Arctostaphylos-uva-ursi.JPG|Forvekslingsarten melbær &lt;/gallery&gt;</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="317" xml:space="preserve">&lt;gallery mode=&quot;slideshow&quot;&gt;
Abuluntu Vaccinium vitis-idaea.jpg
Abuluntu vaccinium vitis-idaea tea.jpg|«Te» av tyttebærblader
Vaccinium vitis-idaea kz4.jpg|Blader
Vaccinium vitis-idaea kz07.jpg|Blomster
Vaccinium vitis-idaea (4377422066).jpg|Tyttebær
Arctostaphylos-uva-ursi.JPG|Forvekslingsarten melbær
&lt;/gallery&gt;</text>
      <sha1>c1uwjt33g1dhwbja8lrgo022uveiyqi</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Kokebok bokside</title>
    <ns>10</ns>
    <id>7967</id>
    <revision>
      <id>45140</id>
      <parentid>45135</parentid>
      <timestamp>2022-03-17T07:30:48Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Navnerommet lagt til for visning av trenskludert galleri</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="884" xml:space="preserve">&lt;templatestyles src=&quot;Kokebok bokside/boksider.css&quot;/&gt;
&lt;div class=&quot;container&quot;&gt;{{Responsive two-column
|main={{{1}}}
|additional={{{2}}}
}}&lt;/div&gt;&lt;div class=&quot;banner&quot;&gt;{{{banner}}}&lt;/div&gt;
&lt;div class=&quot;container&quot;&gt;&lt;div class=&quot;gallery-container-wide&quot;&gt;{{#ifexist: Kokebok:{{PAGENAME}}/galleri |
{{Kokebok:{{PAGENAME}}/galleri}}}}&lt;/div&gt;&lt;div class=&quot;gallery-container-narrow&quot;&gt;{{#if:{{{bilde|}}}|
[[Fil:{{{bilde|}}}|center|thumb]]}}{{#if:{{{bilde2|}}}|
[[Fil:{{{bilde2|}}}|center|thumb]]}}{{#if:{{{bilde3|}}}|
[[Fil:{{{bilde3|}}}|center|thumb]]}}{{#if:{{{bilde4|}}}|
[[Fil:{{{bilde4|}}}|center|thumb]]}}{{#if:{{{bilde5|}}}|
[[Fil:{{{bilde5|}}}|center|thumb]]}}&lt;/div&gt;{{Responsive two-column
|main={{{3}}}
|additional={{{4}}}
}}
== Nyttige lenker ==
{{{lenker}}}
&lt;/div&gt;
{{Navigasjon oppskrifter kokebok}}
&lt;includeonly&gt;[[Kategori:Kokebok]]
__NOTOC__&lt;/includeonly&gt;&lt;noinclude&gt;{{dokumentasjon}}&lt;/noinclude&gt;</text>
      <sha1>su3u9t8bdv9mueg5h2gn4ejmeswigha</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Kokebok bokside/boksider.css</title>
    <ns>10</ns>
    <id>7968</id>
    <revision>
      <id>45132</id>
      <timestamp>2022-03-16T11:05:52Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>overfører stiler</comment>
      <model>sanitized-css</model>
      <format>text/css</format>
      <text bytes="895" xml:space="preserve">/* CSS styles Sankewikiboken

The container class containes the rules for the top and bottom text-area while the banner class contains the rules for the banner across the middle of the page.

*/


.container {

    padding:1em;

}
/* Hides gallery with slideshow on mobile */
@media screen and (max-width: 720px){
    
    .gallery-container-wide {

    display:none;

    }

    .banner {
        position:sticky;
        top:0;
        text-align:center;
        font-size:larger;
        background-color:rgb(224,224,224);
        padding:1em;

    }

}

/* Hides {{{bilde}}} on screen resoloutions above 600px */
@media screen and (min-width: 721px){
    .banner {
        position:sticky;
        top:45px;
        text-align:center;
        font-size:larger;
        background-color:rgb(224,224,224);
        padding:1em;

    }
    .gallery-container-narrow {

    display:none;

    }
}</text>
      <sha1>g0kij10yc7y6otxnu6li7sa6vvcm2v9</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Kokebok bokside/dok</title>
    <ns>10</ns>
    <id>7969</id>
    <revision>
      <id>45133</id>
      <timestamp>2022-03-16T11:07:02Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>oppretter dokumentasjon</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="845" xml:space="preserve">[[Mal:Kokebok bokside/boksider.css]]
&lt;syntaxhighlight lang=&quot;html+handlebars&quot;&gt;
{{kokebok bokside
|1=
|2=
|banner=
|3=
|4=
|lenker=
|bilde=
|bilde1=
|bilde2=
|bilde3=
|bilde4=
|bilde5=
}}
&lt;/syntaxhighlight&gt;
== Bruk ==
Parametrene 1–4 er tekstinnholdet. Tekstretningen ved vid visning er 1 og 2 øverst, henholdsvis venstre og høyre. Tilsvarende er 3 og 4 venstre og høyre under banneret. 

Under lenker oppgis en punktliste med ønskede lenker til relevant informasjon. 

Parametrene bilde–bilde5 brukes for å velge bilder som vises på nettbrett og mobil. De vil ikke vises når skjermbredden går over 720px, siden de bare benyttes for å omgå en feil i visning av gallery-taggen i mediawiki. For å vise et galleri med bilder opprettes bare en underside kalt /galleri med galleriet, så vil malen transkludere den der den hører hjemme.</text>
      <sha1>74t1us3ro54eag0dl1eiwckw5vobnuw</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kokebok:Pavlova/galleri</title>
    <ns>102</ns>
    <id>7970</id>
    <revision>
      <id>45139</id>
      <timestamp>2022-03-17T07:29:10Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: &lt;gallery mode=&quot;slideshow&quot;&gt; File:Pavlova cake 2.jpg &lt;/gallery&gt;</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="61" xml:space="preserve">&lt;gallery mode=&quot;slideshow&quot;&gt;
File:Pavlova cake 2.jpg
&lt;/gallery&gt;</text>
      <sha1>4tl9a7tcpt5lew77cmwqph8hibouk0z</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Sankewikiboken/Register</title>
    <ns>1</ns>
    <id>7971</id>
    <revision>
      <id>45177</id>
      <parentid>45141</parentid>
      <timestamp>2022-03-18T07:13:32Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>/* Kobling til wikidata */  la spørringen returnere en kolonne med taksonet</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="978" xml:space="preserve">== Kobling til wikidata ==

For å holde en oversikt over koblinger til Wikidata har jeg laget denne spørringen. Det vil kunne gjøre det mulig å bruke en wikidataliste for å vedlikeholde et register over artikler som er opprettet i boken.
&lt;syntaxhighlight lang=&quot;sparql&quot;&gt;
SELECT ?item ?itemLabel ?takson WHERE {
  ?item wdt:P8707 [] . # Elementet er påført Artsdatabankens takson-ID
  ?item wdt:P225 ?takson . # Returnerer elementets vitenskapelige navn
  # Elementet er koblet til en side på den norske språkutgaven av Wikibøker
  ?sitelink schema:isPartOf &lt;https://no.wikibooks.org/&gt;;
     schema:about ?item;
  
  SERVICE wikibase:label { bd:serviceParam wikibase:language &quot;[AUTO_LANGUAGE], en&quot;. }
  
  # URLen til siden som er koblet til elementet inneholder &quot;Sankewikiboken&quot;
  FILTER regex(str(?sitelink), &quot;Sankewikiboken&quot;)
  }
&lt;/syntaxhighlight&gt; – Mvh. [[Bruker:Wkee4ager|Wkee4ager]][[Brukerdiskusjon:Wkee4ager|👨🏼‍💻💬]] 17. mar. 2022 kl. 15:42 (CET)</text>
      <sha1>ngbk2f8f5242ir2uy55o3j3wua3iej1</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Sankewikiboken/Bjørnebær</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7972</id>
    <revision>
      <id>45142</id>
      <timestamp>2022-03-17T21:09:44Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>oppretter</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="126" xml:space="preserve">{{sankewiki bokside
|1='''Bjørnebær'''
|2=
|banner=
|3=
|4=
|lenker=
|bilde=
|bilde1=
|bilde2=
|bilde3=
|bilde4=
|bilde5=
}}</text>
      <sha1>3r64224dtihor9uw3hn27tvpw60bo1e</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Sankewikiboken/Blokkebær</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7973</id>
    <revision>
      <id>45143</id>
      <timestamp>2022-03-17T21:10:21Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>oppretter</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="125" xml:space="preserve">{{sankewiki bokside
|1='''Blokkebær'''
|2=
|banner=
|3=
|4=
|lenker=
|bilde=
|bilde1=
|bilde2=
|bilde3=
|bilde4=
|bilde5=
}}</text>
      <sha1>9t8lor810d5gdeu4gyrkkextpid5geu</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Sankewikiboken/Bringebær</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7974</id>
    <revision>
      <id>45144</id>
      <timestamp>2022-03-17T21:10:44Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>oppretter</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="125" xml:space="preserve">{{sankewiki bokside
|1='''Bringebær'''
|2=
|banner=
|3=
|4=
|lenker=
|bilde=
|bilde1=
|bilde2=
|bilde3=
|bilde4=
|bilde5=
}}</text>
      <sha1>pbi545lw9hds3jskpsmr1cri82msrlt</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Sankewikiboken/Bulmeurt</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7975</id>
    <revision>
      <id>45145</id>
      <timestamp>2022-03-17T21:11:17Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>oppretter</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="155" xml:space="preserve">{{sankewiki bokside
|1='''Bulmeurt''' er en ''svært giftig'' plante.
|2=
|banner=
|3=
|4=
|lenker=
|bilde=
|bilde1=
|bilde2=
|bilde3=
|bilde4=
|bilde5=
}}</text>
      <sha1>nhzi5zp9fr8awweqj1gvhxvtmur3532</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Sankewikiboken/Fluesopper</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7976</id>
    <revision>
      <id>45146</id>
      <timestamp>2022-03-17T21:12:16Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>oppretter</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="248" xml:space="preserve">{{sankewiki bokside
|1='''Fluesopper''' omfatter noen svært giftige sopper, og det anbefales ikke at nybegynnere høster de få spiselige artene i denne gruppen.
|2=
|banner=
|3=
|4=
|lenker=
|bilde=
|bilde1=
|bilde2=
|bilde3=
|bilde4=
|bilde5=
}}</text>
      <sha1>i9tfk14anm17hslo6grk5rw6qissxah</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Sankewikiboken/Hassel</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7977</id>
    <revision>
      <id>45147</id>
      <timestamp>2022-03-17T21:13:15Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>oppretter</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="204" xml:space="preserve">{{sankewiki bokside
|1='''Hassel''' bærer hasselnøtter. Vær oppmerksom på at høstingsretten ikke gjelder nøtter.
|2=
|banner=
|3=
|4=
|lenker=
|bilde=
|bilde1=
|bilde2=
|bilde3=
|bilde4=
|bilde5=
}}</text>
      <sha1>i7w4ofixkojchs9j84t9crabavg5tju</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Sankewikiboken/Hegg</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7978</id>
    <revision>
      <id>45148</id>
      <timestamp>2022-03-17T21:13:35Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>oppretter</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="119" xml:space="preserve">{{sankewiki bokside
|1='''Hegg'''
|2=
|banner=
|3=
|4=
|lenker=
|bilde=
|bilde1=
|bilde2=
|bilde3=
|bilde4=
|bilde5=
}}</text>
      <sha1>j1y7gbzhvb5srn0ggettqp1kcxj1kb8</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Sankewikiboken/Kantareller</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7979</id>
    <revision>
      <id>45149</id>
      <timestamp>2022-03-17T21:14:25Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>oppretter</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="126" xml:space="preserve">{{sankewiki bokside
|1='''Kantareller'''
|2=
|banner=
|3=
|4=
|lenker=
|bilde=
|bilde1=
|bilde2=
|bilde3=
|bilde4=
|bilde5=
}}</text>
      <sha1>r48mywta20b8znepf0dy7w4vbisyp0t</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Sankewikiboken/Karve</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7980</id>
    <revision>
      <id>45150</id>
      <timestamp>2022-03-17T21:14:41Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: {{sankewiki bokside |1='''Karve''' |2= |banner= |3= |4= |lenker= |bilde= |bilde1= |bilde2= |bilde3= |bilde4= |bilde5= }}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="120" xml:space="preserve">{{sankewiki bokside
|1='''Karve'''
|2=
|banner=
|3=
|4=
|lenker=
|bilde=
|bilde1=
|bilde2=
|bilde3=
|bilde4=
|bilde5=
}}</text>
      <sha1>0ntvn1gyd9sk49k3qy2tluf9n8oh2bo</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Sankewikiboken/Krekling</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7981</id>
    <revision>
      <id>45151</id>
      <timestamp>2022-03-17T21:14:55Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: {{sankewiki bokside |1='''Krekling''' |2= |banner= |3= |4= |lenker= |bilde= |bilde1= |bilde2= |bilde3= |bilde4= |bilde5= }}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="123" xml:space="preserve">{{sankewiki bokside
|1='''Krekling'''
|2=
|banner=
|3=
|4=
|lenker=
|bilde=
|bilde1=
|bilde2=
|bilde3=
|bilde4=
|bilde5=
}}</text>
      <sha1>gd39cmr8c3utzx0jdqklq5bcnt0oey1</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Sankewikiboken/Kremler</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7982</id>
    <revision>
      <id>45152</id>
      <timestamp>2022-03-17T21:15:29Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: {{sankewiki bokside |1='''Kremler''' omfatter både spiselige, uspiselige ''og giftige'' sopper. |2= |banner= |3= |4= |lenker= |bilde= |bilde1= |bilde2= |bilde3= |bilde4= |bilde5= }}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="182" xml:space="preserve">{{sankewiki bokside
|1='''Kremler''' omfatter både spiselige, uspiselige ''og giftige'' sopper.
|2=
|banner=
|3=
|4=
|lenker=
|bilde=
|bilde1=
|bilde2=
|bilde3=
|bilde4=
|bilde5=
}}</text>
      <sha1>quqrgxgtnkg9ci8t3fi81krpftvh4y8</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Sankewikiboken/Kvannslekta</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7983</id>
    <revision>
      <id>45153</id>
      <timestamp>2022-03-17T21:15:46Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: {{sankewiki bokside |1='''Kvannslekta''' |2= |banner= |3= |4= |lenker= |bilde= |bilde1= |bilde2= |bilde3= |bilde4= |bilde5= }}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="126" xml:space="preserve">{{sankewiki bokside
|1='''Kvannslekta'''
|2=
|banner=
|3=
|4=
|lenker=
|bilde=
|bilde1=
|bilde2=
|bilde3=
|bilde4=
|bilde5=
}}</text>
      <sha1>ea7psj82nu9n5b9abli8t02tvdz2dp2</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Sankewikiboken/Løvetannslekta</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7984</id>
    <revision>
      <id>45154</id>
      <timestamp>2022-03-17T21:16:01Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: {{sankewiki bokside |1='''Løvetann''' |2= |banner= |3= |4= |lenker= |bilde= |bilde1= |bilde2= |bilde3= |bilde4= |bilde5= }}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="124" xml:space="preserve">{{sankewiki bokside
|1='''Løvetann'''
|2=
|banner=
|3=
|4=
|lenker=
|bilde=
|bilde1=
|bilde2=
|bilde3=
|bilde4=
|bilde5=
}}</text>
      <sha1>cmrrchrf1uvl0l3anjwyg8wdvp3u1ke</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Sankewikiboken/Marikåpeslekta</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7985</id>
    <revision>
      <id>45155</id>
      <timestamp>2022-03-17T21:16:15Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: {{sankewiki bokside |1='''Marikåpe''' |2= |banner= |3= |4= |lenker= |bilde= |bilde1= |bilde2= |bilde3= |bilde4= |bilde5= }}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="124" xml:space="preserve">{{sankewiki bokside
|1='''Marikåpe'''
|2=
|banner=
|3=
|4=
|lenker=
|bilde=
|bilde1=
|bilde2=
|bilde3=
|bilde4=
|bilde5=
}}</text>
      <sha1>23i3yq1e3gfnjm88ksx78ycfubph3us</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Sankewikiboken/Molter</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7986</id>
    <revision>
      <id>45156</id>
      <timestamp>2022-03-17T21:16:31Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: {{sankewiki bokside |1='''Molter''' |2= |banner= |3= |4= |lenker= |bilde= |bilde1= |bilde2= |bilde3= |bilde4= |bilde5= }}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="121" xml:space="preserve">{{sankewiki bokside
|1='''Molter'''
|2=
|banner=
|3=
|4=
|lenker=
|bilde=
|bilde1=
|bilde2=
|bilde3=
|bilde4=
|bilde5=
}}</text>
      <sha1>oz6wtim0lr7tbsa5kakou8bm1q7ch6v</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Sankewikiboken/Nesleslekta</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7987</id>
    <revision>
      <id>45157</id>
      <timestamp>2022-03-17T21:16:47Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: {{sankewiki bokside |1='''Brennesler''' |2= |banner= |3= |4= |lenker= |bilde= |bilde1= |bilde2= |bilde3= |bilde4= |bilde5= }}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="125" xml:space="preserve">{{sankewiki bokside
|1='''Brennesler'''
|2=
|banner=
|3=
|4=
|lenker=
|bilde=
|bilde1=
|bilde2=
|bilde3=
|bilde4=
|bilde5=
}}</text>
      <sha1>k043z7zobvlb63b2afzjzwho5vzebng</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Sankewikiboken/Matpiggsopper</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7988</id>
    <revision>
      <id>45187</id>
      <parentid>45158</parentid>
      <timestamp>2022-03-18T20:39:37Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>kopierer over tekst fra artikkelen blek piggsopp</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3184" xml:space="preserve">{{sankewiki bokside
|1='''Matpiggsopper''' omfatter tre arter i Norge. '''Blek piggsopp''' regnes som en av de bedre matsoppene, noe som mer enn antydes i slektsnavnet matpiggsopper. Blant norske soppkontrollører, som utdannes av Norges sopp- og nyttevekstforbund, regnes den blant de «fem sikre» soppene som ikke bør kunne forveksles med noen giftige sopper. Den selges på markeder rundt om i Europa. 

Alle spiselige piggsopper vokser på bakken, ikke på trær. Det finnes andre piggsopper som vokser på bakken, men som ikke regnes som god matsopp, men de er mørkere i fargen enn de lysere artene som regnes blant matsoppene. I norsk natur er det bare tre lysere arter, og en norsk lettvintregel sier at alle lyse sopper med pigger under hatten er spiselige.
|2=Blek piggsopp skiller seg fra '''rødgul piggsopp''' ved at den er lysere og mer hvit i fargen. Piggene hos rødgul piggsopp er sjeldent nedløpende på stilken. Begge er spiselige. I rå tilstand er smaken litt skarp, men etter varmebehandling får den en mild smak og en behagelig konsistens. På Ringerike og på Malmøya i Oslo er det forekomster av arten '''hvit piggsopp''' (''Hydnum albidum'') som er vurdert som ''sterkt truet'' på [[:w:Norsk rødliste for arter|Norsk rødliste for arter]] 2021. Den er helt hvit, men er så lik blek piggsopp at det vil være lett å ta feil av de to.
|banner=[[Sankewikiboken/Kantareller|Kantareller]]{{*}}[[Sankewikiboken/Steinsopper|Steinsopper]]
|3=
===Beskrivelse===
Sopphatten hos blek piggsopp er blek til gul, noen ganger litt blek rosa til rødoransje i fargen. Formen på hattkanten er ofte noe innrullet på unge eksemplarer og etterhvert nokså uregelmessig bølgete. Formen på hatten i sin helhet kan vise seg å være både konkav og konveks. Det er typisk at uregelmessigheten i formen forsterkes av at flere fruktlegemer vokser tett sammen i klynger.

Hattens overflate er vanligvis glatt og tørr, men eldre eksemplarer kan begynne å sprikke opp. Sporene finnes i det sporebærende laget som er formet som pigger mellom 2 og 7 millimeter lange. Sporelaget er nedløpende, noe som i denne sammenhengen vil si at piggene vokser litt nedover stilken. Det er vanligvis ikke tilfellet for rødgul piggsopp. Piggene faller lett av ved berøring, noe som er felles for alle spiselige piggsopper.
|4=
Stilken er vanligvis ikke helt midstilt under hatten. Den kan være relativt tykk og kjøttfull, uregelmessig i formen og har stort sett samme fargen som piggene og hatten. Kjøttet er sprøtt og endrer ikke fargen noe særlig etter gjennomskjæring, selv om det kan mørkne noe. Sporeavtrykket vil bli blekt kremfarget.

Selv om det kan være vanskelig å skille mellom de lyseste artene av matpiggsopper, kan følgende trekk kjennetegne blek piggsopp: den kan bli nokså stor, de bleke fargenyansene som ikke endres nevneverdig ved trykk og berøring og til slutt, sporenes form og størrelse.
|lenker={{wp-beskrivelse|no|blek piggsopp|ekstra=rødgul piggsopp}}
=== Andre oppslag ===
* Hvit piggsopp på [https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/32595 Norsk rødliste for arter 2021].
|bilde=
|bilde1=
|bilde2=
|bilde3=
|bilde4=
|bilde5=
}}</text>
      <sha1>nw37gauicer9n2y1jq89mq4qja7daq2</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Sankewikiboken/Risker</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7989</id>
    <revision>
      <id>45159</id>
      <timestamp>2022-03-17T21:17:42Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: {{sankewiki bokside |1='''Risker''' omfatter både spiselige, uspiselige ''og giftige'' sopper. |2= |banner= |3= |4= |lenker= |bilde= |bilde1= |bilde2= |bilde3= |bilde4= |bilde5= }}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="181" xml:space="preserve">{{sankewiki bokside
|1='''Risker''' omfatter både spiselige, uspiselige ''og giftige'' sopper.
|2=
|banner=
|3=
|4=
|lenker=
|bilde=
|bilde1=
|bilde2=
|bilde3=
|bilde4=
|bilde5=
}}</text>
      <sha1>qerss43x0bzsrn61k4mjgox1tklkp8w</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Sankewikiboken/Selsnepe</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7990</id>
    <revision>
      <id>45160</id>
      <timestamp>2022-03-17T21:18:05Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: {{sankewiki bokside |1='''Selsnepe''' er en svært giftig plante. |2= |banner= |3= |4= |lenker= |bilde= |bilde1= |bilde2= |bilde3= |bilde4= |bilde5= }}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="151" xml:space="preserve">{{sankewiki bokside
|1='''Selsnepe''' er en svært giftig plante.
|2=
|banner=
|3=
|4=
|lenker=
|bilde=
|bilde1=
|bilde2=
|bilde3=
|bilde4=
|bilde5=
}}</text>
      <sha1>d8m4jha9we18x37z7n0ffsydb6uazwe</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Sankewikiboken/Skrubber</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7991</id>
    <revision>
      <id>45161</id>
      <timestamp>2022-03-17T21:18:22Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: {{sankewiki bokside |1='''Skrubber''' |2= |banner= |3= |4= |lenker= |bilde= |bilde1= |bilde2= |bilde3= |bilde4= |bilde5= }}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="123" xml:space="preserve">{{sankewiki bokside
|1='''Skrubber'''
|2=
|banner=
|3=
|4=
|lenker=
|bilde=
|bilde1=
|bilde2=
|bilde3=
|bilde4=
|bilde5=
}}</text>
      <sha1>o1790yr68f2utqawkblq181yipjrwhu</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Sankewikiboken/Skvallerkål</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7992</id>
    <revision>
      <id>45227</id>
      <parentid>45189</parentid>
      <timestamp>2022-06-30T08:47:11Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Lenke til pesto</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3547" xml:space="preserve">{{sankewiki bokside
|1='''Skvallerkål''', er også kjent som «grisekål» eller «svinkål», noe som vitner om at mange har sett på den som godt dyrefôr. Men mennesker kan også nyttiggjøre seg dette ugresset i matlaging. I eldre engelsk litteratur fortelles det at den ble brukt som grønt i Sverige og Sveits. De unge bladene er gode i salater, supper og stuinger. Idag er det vanlig å bruke blader i varianter av den italienske sausen [[Kokebok:Pesto|pesto]].

Botanikeren Ove Arbo Høeg skrev at den ble brukt til supper og stuinger i Norge under andre verdenskrig, og at det kan dokumenteres slik bruk i Danmark tilbake til 1600-tallet. De unge bladene er best på smak og kan fint spises som råkost. Etterhvert egner de seg bedre etter tilberedning.
|2=Det er lett å kjenne igjen skvallerkål, spesielt på bladplatens småblader. Likevel kan skjermplantene være snarlike for en som sanker den for første gang.

Den kan skilles fra den sjeldnere mesterrot ved at den mangler en svært aromatisk duft. Hvis man velger å høste skvallerkål til bruk i mat må man være helt sikker på at det man har funnet ikke er skjermplantene [[Sankewikiboken/Giftkjeks|giftkjeks]], [[Sankewikiboken/Hundepersille|hundepersille]], [[Sankewikiboken/Hestekjørvel|hestekjørvel]] eller [[Sankewikiboken/Selsnepe|selsnepe]]. De er ikke spesielt like på skvallerkål, men alle disse plantene har blomster i skjerm, og er ''svært giftige''. 
|banner=[[Sankewikiboken/Mesterrot|Mesterrot]]
|3=Planten kan vokse seg mellom 30 centimeter og 1 meter høy. I Norden vil den vanligvis blomstre mellom juli og august. Som hos andre planter i skjermplantefamilien sitter de små blomstene på stråler som går ut fra ett og samme punkt på stengelen, og hos skvallerkål kan det vokse ut mellom 15 og 25 slike stråler. Slik formes en tett storskjerm, som kan bli mellom 6 og 12 centimeter i diameter.

Strålene i storskjermen ender i småskjermer med små blomster med fem kronblader. Fargen på blomstene hos skvallerkål er vanligvis hvite, men kan i sjeldne tilfeller få nyanser av rosa. Skjermene er uten svøp, noe som vil si at de mangler blader ved basis av strålene i skjermen. De enkelte blomstene er tvekjønnet (hermafroditter), det vil si at de har både hannlige og hunnlige deler. Hver enkelt blomst har fem støvbærere og ett fruktemne.Frukten som dannes er en brun til rødbrun spaltefrukt, som deles i to deler og slipper ut to «frø» som er nøtter i botanisk forstand. Når frøene modnes, er de omkring 4 millimeter brede, brune i fargen, med lyse ribber.
|4=Stengelen er glatt, hul innvendig, og har langsgående furer. Små underjordiske jordstengler bidrar til at den lett sprer seg. De sammensatte stengelbladene sitter på lange bladskaft som ender i dobbelt trekoblede bladplater. På unge planter har omrisset av bladplaten, det vil si det sammensatte bladet, en form som har gitt opphav til flere av dialektnavnene. De enkelte småbladene kan bli opptil 3 centimeter brede, og får en eggefasong som ender i en spiss. Kanten på småbladene er spisst tannet. Hos sorten Variegatum som er en dyrket prydplante, kan fargen på bladene veksle mellom hvit og grønn, men ellers er de dypt grønne. Friske skudd er til og begynne med blanke, men blir matte og grovere etterhvert. 
|lenker=
*[https://www.helsenorge.no/giftinformasjon/planter-og-bar-a-a/identifikasjon-av-noen-skjermplanter-i-norge/ Identifikasjon av giftige skjermplanter i Norge], Giftinformasjonen.
|bilde=
|bilde1=
|bilde2=
|bilde3=
|bilde4=
|bilde5=
}}</text>
      <sha1>a12d5eq6h629u74y9v3lrpu896rfavu</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Sankewikiboken/Steinsopper</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7993</id>
    <revision>
      <id>45163</id>
      <timestamp>2022-03-17T21:18:49Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: {{sankewiki bokside |1='''Steinsopper''' |2= |banner= |3= |4= |lenker= |bilde= |bilde1= |bilde2= |bilde3= |bilde4= |bilde5= }}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="126" xml:space="preserve">{{sankewiki bokside
|1='''Steinsopper'''
|2=
|banner=
|3=
|4=
|lenker=
|bilde=
|bilde1=
|bilde2=
|bilde3=
|bilde4=
|bilde5=
}}</text>
      <sha1>j2i725os8qekn5bzjodcjttdnbtx355</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Sankewikiboken/Syreslekta</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7994</id>
    <revision>
      <id>45164</id>
      <timestamp>2022-03-17T21:19:01Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: {{sankewiki bokside |1='''Syreslekta''' |2= |banner= |3= |4= |lenker= |bilde= |bilde1= |bilde2= |bilde3= |bilde4= |bilde5= }}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="125" xml:space="preserve">{{sankewiki bokside
|1='''Syreslekta'''
|2=
|banner=
|3=
|4=
|lenker=
|bilde=
|bilde1=
|bilde2=
|bilde3=
|bilde4=
|bilde5=
}}</text>
      <sha1>91ftd2habvnn7ufiu6mvtpitivqkviu</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Sankewikiboken/Tangmeldeslekta</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7995</id>
    <revision>
      <id>45165</id>
      <timestamp>2022-03-17T21:19:19Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: {{sankewiki bokside |1='''Tangmeldeslekta''' |2= |banner= |3= |4= |lenker= |bilde= |bilde1= |bilde2= |bilde3= |bilde4= |bilde5= }}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="130" xml:space="preserve">{{sankewiki bokside
|1='''Tangmeldeslekta'''
|2=
|banner=
|3=
|4=
|lenker=
|bilde=
|bilde1=
|bilde2=
|bilde3=
|bilde4=
|bilde5=
}}</text>
      <sha1>qcuxzjhs78pz8hlfq5yxgzr3dcwylu1</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Sankewikiboken/Teiebær</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7996</id>
    <revision>
      <id>45166</id>
      <timestamp>2022-03-17T21:19:31Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: {{sankewiki bokside |1='''Teiebær''' |2= |banner= |3= |4= |lenker= |bilde= |bilde1= |bilde2= |bilde3= |bilde4= |bilde5= }}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="123" xml:space="preserve">{{sankewiki bokside
|1='''Teiebær'''
|2=
|banner=
|3=
|4=
|lenker=
|bilde=
|bilde1=
|bilde2=
|bilde3=
|bilde4=
|bilde5=
}}</text>
      <sha1>gl0sbajb6eg0ithedc7g9l5myamninn</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Sankewikiboken/Tindved</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7997</id>
    <revision>
      <id>45167</id>
      <timestamp>2022-03-17T21:19:43Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: {{sankewiki bokside |1='''Tindved''' |2= |banner= |3= |4= |lenker= |bilde= |bilde1= |bilde2= |bilde3= |bilde4= |bilde5= }}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="122" xml:space="preserve">{{sankewiki bokside
|1='''Tindved'''
|2=
|banner=
|3=
|4=
|lenker=
|bilde=
|bilde1=
|bilde2=
|bilde3=
|bilde4=
|bilde5=
}}</text>
      <sha1>gw7uf6ju2cudjvdl3l4g83qec4bk6rh</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Sankewikiboken/Trompetsopper</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7998</id>
    <revision>
      <id>45168</id>
      <timestamp>2022-03-17T21:19:58Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: {{sankewiki bokside |1='''Trompetsopper''' |2= |banner= |3= |4= |lenker= |bilde= |bilde1= |bilde2= |bilde3= |bilde4= |bilde5= }}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="128" xml:space="preserve">{{sankewiki bokside
|1='''Trompetsopper'''
|2=
|banner=
|3=
|4=
|lenker=
|bilde=
|bilde1=
|bilde2=
|bilde3=
|bilde4=
|bilde5=
}}</text>
      <sha1>hrj17bblw15ccu2rc6gvet4jlq4jo3y</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Sankewikiboken/Åkerbær</title>
    <ns>0</ns>
    <id>7999</id>
    <revision>
      <id>45169</id>
      <timestamp>2022-03-17T21:20:17Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: {{sankewiki bokside |1='''Åkerbær''' |2= |banner= |3= |4= |lenker= |bilde= |bilde1= |bilde2= |bilde3= |bilde4= |bilde5= }}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="124" xml:space="preserve">{{sankewiki bokside
|1='''Åkerbær'''
|2=
|banner=
|3=
|4=
|lenker=
|bilde=
|bilde1=
|bilde2=
|bilde3=
|bilde4=
|bilde5=
}}</text>
      <sha1>0mx2zrq99alpcqjsc03ppj9jr759dsk</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Sankewikiboken/Asalslekta</title>
    <ns>0</ns>
    <id>8000</id>
    <revision>
      <id>45173</id>
      <timestamp>2022-03-17T22:28:02Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Ny side: {{sankewiki bokside |1='''Asalslekta''' |2= |banner= |3= |4= |lenker= |bilde= |bilde1= |bilde2= |bilde3= |bilde4= |bilde5= }}</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="125" xml:space="preserve">{{sankewiki bokside
|1='''Asalslekta'''
|2=
|banner=
|3=
|4=
|lenker=
|bilde=
|bilde1=
|bilde2=
|bilde3=
|bilde4=
|bilde5=
}}</text>
      <sha1>4q7g6atvetauh2pavpdbnrhtkjyglhb</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Sankewikiboken/Løkslekta</title>
    <ns>0</ns>
    <id>8001</id>
    <revision>
      <id>45179</id>
      <parentid>45174</parentid>
      <timestamp>2022-03-18T08:12:50Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>ramsløk, rødlistevurdering 2021 og forvekslingsfare</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1664" xml:space="preserve">{{sankewiki bokside
|1='''Løkslekta''' (''Allium'') inneholder flere spiselige arter. '''Ramsløk''' (''A. ursinum'') i har nylig blitt rødlistet, og den rangeres som ''nær truet'' på [[:w:Norsk rødliste for arter|Norsk rødliste for arter]] 2021. 

Ekspertkomitéen for karplanter, som har utarbeidet vurderingen, uttrykker bekymring på grunn av at økt fokus på ville matplanter har ført til en svært intensiv høsting i enkelte bynære områder, særlig ved Oslofjorden. Ramsløk sankes flere steder i sekkevis (og kilovis), og forekomster ribbes for alt av blad og stengler som stikker opp, til salg til restauranter og på grønnsaktorg. Til og med forekomster i naturreservater, slik som Ekebergskråninga i Oslo ribbes nå for ramsløk.
|2=
Når man høster inn ville ressurser fra naturen, vil en måtte bruke sunn fornuft for å unngå å utrydde artsbestander lokalt. La det alltid stå igjen noe!

Siden den giftige liljekonvallens (''Convallaria majalis'') blader ligner på ramsløkens blader er det dessuten spesielt viktig å være sikker på hva man plukker.
|banner=
|3=
|4=
|lenker=
* Søk på [https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021?Name=allium&amp;SortBy=ScientificName&amp;Meta=Visited&amp;Meta=scroll_485&amp;IsCheck=Area&amp;IsCheck=Category&amp;Category=RE&amp;Category=CR&amp;Category=EN&amp;Category=VU&amp;Category=NT&amp;Category=DD&amp;Redlisted=true&amp;IsCheck=Insects&amp;Redlisted=false&amp;Endangered=false&amp;PresumedExtinct=false rødlistede arter i løkslekta] i Norsk rødliste for arter 2021.
* [https://www.helsenorge.no/giftinformasjon/planter-og-bar-a-a/liljekonvall/ Liljekonvall] hos Giftinformasjonen.
|bilde=
|bilde1=
|bilde2=
|bilde3=
|bilde4=
|bilde5=
}}</text>
      <sha1>1723t6bgyczm0kieqdl23amj2cpu1nl</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Sankewikiboken/Matpiggsopper/galleri</title>
    <ns>0</ns>
    <id>8002</id>
    <revision>
      <id>45188</id>
      <timestamp>2022-03-18T20:54:53Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>oppretter galleri</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="268" xml:space="preserve">&lt;gallery mode=&quot;slideshow&quot;&gt;
Hedgehog fungi2 cropped.jpg|''Hydnum repandum'', blek piggsopp
Hydnum rufescens 2.jpg|''Hydnum rufescens'', rødgul piggsopp
Hydnum albinum.jpg|''Hydnum albidum'', hvit piggsopp
Pieds-de-mouton.jpg|Piggsopp til salgs på et marked
&lt;/gallery&gt;</text>
      <sha1>qpa6ss6yyzkii8k5vsqmzh62tn4y1fl</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kokebok:Pesto</title>
    <ns>102</ns>
    <id>8003</id>
    <revision>
      <id>45226</id>
      <timestamp>2022-06-30T08:44:14Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Opprettet</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="543" xml:space="preserve">'''Pesto''' er en italiensk saus. Den er kjent, i ulike former, siden romertiden, og kommer fra Liguria, Italia.

En av de vanligste variantene, den genovesiske pestoen, består av basilikum, hvitløk, pinjekjerner, olivenolje og like deler av ostene parmesan og pecorino. En annen vanlig variant har persille eller basilikum som hovedingrediens. Sausen brukes mye til brød og pasta. Det finnes også kreative varianter som bruker ville planter som [[Sankewikiboken/Skvallerkål|skvallerkål]] eller granskudd.


[[Kategori:Grunnoppskrifter]]</text>
      <sha1>gt9nm6khsm0jmuhxf8bj3mmuwsa9uyn</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Sankewikiboken/Kilder</title>
    <ns>0</ns>
    <id>8004</id>
    <revision>
      <id>45230</id>
      <timestamp>2022-07-12T09:41:42Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Wkee4ager</username>
        <id>4794</id>
      </contributor>
      <comment>Oppretter oversikt over kilder som kan brukes til å utarbeide boken</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2755" xml:space="preserve">&lt;div style=&quot;padding:1em;margin:0 auto;background-color:#f2ffe6;&quot;&gt;Dette er et register over kilder som er lett tilgjengelige på nett, og som kan være til hjelp i utarbeidelsen av bokens sider.
{| class=&quot;wikitable sortable&quot; style=&quot;width:100%;background-color:#f2ffe6;&quot;
|- 
!style=&quot;background-color:#ffcc66;&quot;|kilde
!style=&quot;width:5em;background-color:#ffcc66;&quot;|wikidata
|-
|[https://www.plantevernleksikonet.no/ plantevernleksikonet]
|''NA''
|-
|[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017021748611 Våre medisinske planter : trollskap, tradisjon og legekunst]
|''NA''
|-
|[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007021901116 Våre ville planter – bind III]
|''NA''
|-
|[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007073001021 Norges planter – bind I (Fægri)]
|''NA''
|-
|[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014120307548 Norges planter – bind 1]
|''NA''
|-
|[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007021901138 Våre ville planter – bind IV]
|''NA''
|-
|[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013112738003 Norges planter – bind 3]
|''NA''
|-
|[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008052600013 Planter og tradisjon : floraen i levende tale og tradisjon i Norge Planter og tradisjon : floraen i levende tale og tradisjon i Norge 1925–1973]
|''NA''
|-
|[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007022101110 Våre ville planter – bind V]
|''NA''
|-
|[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011060108049 Norges planter – bind II (Fægri)]
|''NA''
|-
|[https://denvirtuellafloran.se/flora/welcome.html Den virtuella floran]
|[[d:Q28062285|Q28062285]]
|-
|[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007031301032 Våre ville planter – bind VI.1]
|''NA''
|-
|[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007072604080 Norges planter – bind III (Fægri)]
|''NA''
|-
|[https://snl.no/ Store Norske Leksikon]
|[[d:Q746368|Q746368]]
|-
|[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018022807024 Våre ville planter – bind VIII]
|''NA''
|-
|[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009011900019 Hildegard av Bingens urtehage]
|''NA''
|-
|[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014120307549 Norges planter – bind 2]
|''NA''
|-
|[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015091506095 Naturen som spiskammer]
|''NA''
|-
|[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008042204109 Våre ville planter – bind I]
|''NA''
|-
|[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007031301032 Våre ville planter – bind VI.2]
|''NA''
|-
|[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013091638046 Norges planter – bind 4]
|''NA''
|-
|[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007010501028 Våre ville planter – bind II]
|''NA''
|-
|[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014111808082 Gratis mat av ville planter]
|''NA''
|}
&lt;/div&gt;

[[Kategori:Sankewikiboken]]</text>
      <sha1>dm2hl5zkauog0yufe43hrhe7viyqh91</sha1>
    </revision>
  </page>
</mediawiki>